asdf

10 millioner til samisk kultur siden november / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget 10 millijovnh saemien kultuvrese gålkoen mænngan / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget 10 millioner til samisk kultur siden november 10 millijovnh saemien kultuvrese gålkoen mænngan Sametingsrådet har til sammen bevilget 21,9 millioner i tilskudd innenfor tradisjonell kunnskap, helse, næring, språk og kunnskap i perioden mellom november 2014 og februar i år. Saemiedigkieraerie lea tjåanghkan 21,9 millijovnh kråvnah dåårjeme aerpievuekien daajroen, healsoen, jielemen, gïelen jïh daajroen sisnjeli boelhken gålkoen 2014 jïh goevten daan jaepien. Omtrent 10 millioner er tildelt feltet kultur, herunder støtte til en rekke CD- og bokutgivelser. Dah leah ovrehte 10 millijovnh kultuvresuarkan vadteme, daan nuelesne dåarjoe geellide CD- jïh gærjabæjhkoehtimmide. Dette fremkommer i Sametingsrådets rapportering om hva de har gjort siden forrige plenumsmøte i desember. Daam maahta vuejnedh Saemiedigkieraerien reektemisnie dan bïjre maam dah leah dorjeme dan evteben stoerretjåanghkoen mænngan goeven. - Vi har innvilget støtte til hele 18 nye CD-utgivelser. - Mijjieh dåarjoem vadteme 18 orre CD-bæjhkoehtimmide. Blant mottakerne finner vi blant annet velkjent navn som Felgen Orkester og Elin Kåven, men også flere spennende utgivelser innen tradisjonell joik, uttaler sametingsråd Ann-Mari Thomassen. Dåastoji gaskem gaavnebe åehpies nommh goh Felgen Orkester jïh Elin Kåven, men aaj jïjnjh gieltegs bæjhkoehtimmieh aerpievuekien vuelien sisnjelen, saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen jeahta. Det er også gitt støtte til 31 bokutgivelser på nord-, lule- og sørsamisk. Dåarjoe aaj vadtasovveme 31 gærjabæjhkoehtimmide noerhte-, julev - jïh åarjelsaemien. Støtte til UiT Dåarjoe Uit:se Videre har Finnmarksfakultetet ved Universitetet i Tromsø mottatt støtte til tre ulike prosjekter som tar for seg vold i nære relasjoner, urfolk og sosialt arbeid, samt kartlegging av de livsutfordringer en reindriftsutøver med helseproblemer møter i kontakt med NAV. Finnmarksfakultetet Tromsøen Universiteetesne aaj dåarjoem dååsteme golme joekehts prosjektide mah bæjjese vaeltieh vædtsoesvoetem lïhke fuelhkine, aalkoealmetjh jïh sosijaale barkoe, jïh goerehtalleme dejstie jieledehaestiemijstie mejtie akte båatsoealmetje healsoedåeriesmoerigujmie dååste gosse NAV:ine gaskesadta. Sametingsrådet ønsker å styrke åpenheten rundt Sametingets tilskuddsforvaltning, og vil derfor offentliggjøre bruk av tilskuddsmidler ved hver beretning fra sametingsrådet til Sametingets plenum. Saemiedigkieraerie sæjhta vielie ræhpas årrodh Saemiedigkien dåarjoereeremen bïjre, jïh sæjhta dan åvteste åtnoem dåarjoevierhtijste bæjhkoehtidh fïerhtene reektestimmesne saemiedigkieraereste Saemiedigkien stoerretjåanghkose. Oversikt over alle tildelinger finnes her Bijjieguvvie gaajhki dåarjoejgujmie daesnie. Kontakt: Govlehtallije: Sametingsråd Ann-Mari Thomassen, tlf, +47 900 57 123 Saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen, tell, +47 900 57 123 1000 kulturminner registrert mellom Balsfjord og Hammerfest / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget 1000 kultuvremojhtesh vïhtesjadteme Balsfjorden jïh Hammerfesten gaskesne / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget 1000 kulturminner registrert mellom Balsfjord og Hammerfest 1000 kultuvremojhtesh vïhtesjadteme Balsfjorden jïh Hammerfesten gaskesne Sametinget har funnet boplasser, offerplasser, graver, fangstgroper, reingjerder av stein og flere andre samiske kulturminner langs Balsfjord-Hammerfest-linjen. Saemiedigkie lea årromesijjieh, sjïeledimmiesijjieh, gaelmieh, vijremesvaalkh, giedtieh gierkijste jïh jienebh jeatjah saemien kultuvremojhtesh gaavneme Balsfjord-Hammerfest-linja-bealam. Det viser Sametinget s registreringer. Daate Saemiedigkien vïhtesjadtemh vuesehte. Mange av kulturminnene kan bli ødelagt ved en utbygging. Jïjnjh dejstie kultuvremojhtesijstie maehtieh arhkenidh aktene bigkememisnie. I forbindelse med Statnetts konsesjonssøknad for ny 420 kV-kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest ble det i 2010 satt i gang et prosjekt i Sametinget for å avklare om og i hvilken grad en eventuell utbygging vil berøre automatisk fredete samiske kulturminner. Statsnetten konsesjovneohtsemen sjïekenisnie akten orre 420 kV-faamoeledningese Balsfjorden jïh Hammerfesten gaskesne, dle aktem prosjektem Saemiedigkesne nïerki 2010, juktie tjïelkestidh mejtie jïh guktie akte bigkeme sæjhta jïjtsistie vaarjelamme saemien kultuvremojhtesh leajmoedidh. Mange kulturminner Jïjnjh kultuvremojhtesh Den planlagte linjen går gjennom områder der det har vært lite eller ingen kulturminneregistreringer tidligere. Dïhte soejkesjamme linja dajvi tjïrrh jåhta gusnie vaenie jallh ij naan kultuvremojhtesh aarebi vïhtesjamme. Sametinget har derfor gjennomført befaringer og registreringer langs linjetraseen i 2010, 2011 og 2012. Det er funnet nærmere 1000 kulturminner som i varierende grav vil bli berørt ødelagt hvis linjen bygges. Saemiedigkie lea dannasinie goerehtimmieh jïh vïhtesjadtemh tjïrrehtamme linjalaajroebealam jaepiej 2010, 2011 jïh 2012. Gaavneme mahte 1000 kultuvremojhtesh mah joekehtslaakan sijhtieh arhkenidh jis linja bigkesåvva. -Antall kulturminner er oppsiktsvekkende stort, sier Kjersti Schanche, Sametingets prosjektleder for kulturminneregistreringene. - Nov lea ålvoes jïjnjh kultuvremojhtesh, Kjersti Schanche jeahta, Saemiedigkien prosjekten åvtehke kultuvremojhtesevïhtesjadtemidie. At kulturminnene ligger på rekke og rad langs linjetraseen er en indikasjon på at det i disse områdene finnes mange flere spor fra fortidig aktivitet og bosetning, og at de har vært viktige samiske bruksområder langt tilbake i tid, sier Schanche. Dan åvteste kultuvremojhtesh leah dan gellie linjalaajroebealam, dle dïhte vuesehte daejnie dajvine dle jïjnjh gïejh dejpeli darjoemijstie jïh årroejijstie gååvnesieh, jïh dah vihkeles saemien åtnoedajvh orreme guhkede gietjeste, Schanche jeahta. Hver tredje kulturminne er definert som automatisk fredet ifølge lov. Fïerhte gåalmede kultuvremojhtese lea tjïertestamme goh jïjtsistie vaarjelamme laaken mietie. Resten har enten uavklart vernestatus eller de er fra nyere tid. Ij leah vaarjelimmiestatusem dejtie jeatjabidie vadteme, jallh dah leah urrebe tïjjeste. Også kulturminner med uavklart vernestatus kan ved nærmere undersøkelse vise seg å være automatisk fredet. Aaj kultuvremojhtesh mejtie eah leah vaarjelimmiestatusem åådtjeme, maehtieh jïjtsistie vaarjelamme sjïdtedh aktene lïhkebe goerehtimmesne. Offerplasser Sjïeledimmiesijjieh Av kulturminnetyper kan nevnes ildsteder – hvorav de aller fleste representerer teltboplasser, varder, skyteskjul/bogastiller, reingjerder av stein, hellere og vindskjul, melkegjemmer gravd ned i bakken, steinovner, fangstgroper, graver, gammetufter, tjæremiler (i lavereliggende skogsområder), sieidier og offerplasser. Kultuvremojhtesh maehtieh årrodh dållesijjieh – gusnie dah ellen jeanatjommes leah låavthgåetine orreme, vaartoeh, tjeakoes vuetjemesijjieh, giedtieh gierkijste, aallijh jïh faasoeh, mielhkiekrogkh, gierkievuebnieh, vijremesvaalkh, gaelmieh, gåetiesijjieh, derviemæjlah (vuelege skåajjedajvine), siejtieh jïh sjïeledimmiesijjieh. Flere steder er det registrert steinkonstruksjoner der funksjonen er uviss. Gellene lehkesne dle vïhtesjadteme maam akt gierkijste, men ij funksjovnem daejrieh dejtie. Mange av de registrerte kulturminnene, særlig i høyfjellet, er spor etter reindriftsamiske sesongboplasser eller aktiviteter knyttet til reindrift fra ulik tid. Jïjnjh dejstie vïhtesjadteme kultuvremojhtesijstie, joekoen doedterisnie, maahta årromesijjieh vuejnedh gusnie båatosesaemieh orreme boelhki, jallh vuejnedh desnie lin bovtsigujmie gïehtelamme aarebi. -Ett av de mer oppsiktsvekkende funnene er en offerplass ved en stor, splittet kampestein, der det var lagt inn en hodeskalle av bjørn i et hulrom under steinen. -Akte dejstie murredsåbpoe gaavnojste lea akte sjïeledimmiesijjie akten stoerre gierhkien lïhke, desnie lij akte åejjienskuvhrie duvreste aktene haevtesne gierkien nuelesne. Dette funnet ligger på god avstand fra linja, og trues ikke av utbyggingen, sier prosjektleder Kjersti Schanche. Daate gaavnoe lea naa guhkede linjeste, jïh ij leah bigkemistie håvhtadamme, prosjekten åvtehke Kjersti Schanche jeahta. Kan bli ødelagt Maahta arhkenidh Sametinget har påvist flere områder der en utbygging kan skade eller ødelegge kulturminner. Saemiedigkie lea gellie dajvh gaavneme gusnie akte bigkeme maahta skaaroehtidh jallh irhkedh kultuvremojhtesidie. -Vi er nå i en god prosess med Statnett der vi forsøker å fine løsninger på hvordan en evt. utbygging skal berøre færrest mulig kulturminner, sier Schanche. - Daelie libie aktene hijven prosessesne Statsnettine gusnie mijjieh pryövebe raerieh gaavnedh guktie akte bigkeme edtja dan vaenie kultuvremojhtesh irhkedh goh gåarede, Schanche jeahta. Dette fordrer bl.a. at utbygger må videreformidle informasjon om kulturminnene og gi klare retningslinjer for hvordan disse skal bevares til alle de som utfører arbeidet i marka. Men dellie bigkije tjuara kultuvremojhtesi bïjre bïevnedh, jïh tjïelke bïhkedassh vedtedh guktie dah edtjieh gorresovvedh, gaajhkide dejtie mah eatnamisnie barkeminie. Men i noen tilfeller vil det være vanskelig å komme utenom en dispensasjonssøknad, som skal fremmes for Riksantikvaren. Men muvhti veajkoej sæjhta geerve årrodh aktem dispensajsovneohtsemem slyöhpedh, maam edtja Riksantikvaren gåajkoe seedtedh. I disse tilfellene vil det være aktuelt med nærmere undersøkelser/arkeologiske utgravninger. Daej veajkoej sæjhta sjyöhtehke årrroh lïhkebe goerehtimmiejgujmie/ arkeologeles kroehkemigujmie. Per i dag ligger det an til at dette i det minste vil gjelde for 4 områder, sier Schanche. Daan biejjien dle vååjnoe goh 4 sijjieh lea sjyöhtehke, Schanche jeahta. For mer informasjon: Prosjektleder Kjersti Schanche 784 74 011 Jis vielie bïevnesh sïjhth: Prosjekten åvtehke Kjersti Schanche 784 74 011. Rapporten er vedlagt. Reektehtse baalte. 11,1 millioner til samiske formål siden februar / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget 11,1 millijovnh saemien åssjelidie goevten mænngan / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget 11,1 millioner til samiske formål siden februar 11,1 millijovnh saemien åssjelidie goevten mænngan Sametingsrådet har i perioden 03.februar til 05.mai innvilget 11,1 millioner til samiske formål. Saemiedigkieraerie lea boelhken goevten 3.b. raejeste suehpeden 5.b raajan 11,1 millijovnh kråvnah dåårjeme saemien åssjelidie. Et nytt gründerforum i Nord-Salten, samt internasjonalisering av samisk kunst og kultur er noen av tiltakene som har mottatt støtte. Akte orre gründereforume dajvesne Noerhte-Salten, jïh gaskenasjovnaliseradimmie saemien kåansteste jïh kultuvreste leah naaken dejstie råajvarimmijste mah dåarjoem åådtjeme. Dette fremkommer i Sametingsrådets rapportering om hva de har gjort siden forrige plenumsmøte i mars. Daate våajnoes sjædta Saemiedigkieraerien reektemisnie maam dah leah dorjeme evteben stoerretjåanghkoen mænngan njoktjen. - Attraktive lokalsamfunn, hvor folk ønsker å bo, trenger engasjerte entreprenører og gode lokale miljøer for næringsutvikling. - Fryöjstehke voenges siebriedahkh, gusnie almetjh sijhtieh årrodh, eadtjohke entreprenöörh jïh hijven voenges byjresh leah daerpies jis edtja jielemem evtiedidh. Gründerne bak Rággo ønsker å tilrettelegge for nettopp dette i Nord-Salten og prosjektet er etter vår menig svært spennende. Doh gründerh Rággon duekesne sijhtieh raaktan dïsse sjïehteladtedh Noerhte-Saltesne, jïh mijjen mïelen mietie daate prosjekte joekoen gieltege. Spesielt viktig er fokuset på ungt entreprenørskap. Joekoen vihkeles lea fokuse noere entreprenöörskapese. Thomassen mener Rággos fokus på ungt entreprenørskap i Nord-Salten kan bli en særskilt styrke for prosjektet, da det kan hjelpe og snu trenden med unge som søker seg til de store byene. Thomassen veanhta Rággon fokuse noere entreprenöörskapese Noerhte-Saltesne maahta akte sjïere faamoe sjïdtedh prosjektese, dan åvteste dïhte maahta viehkiehtidh otnjegem jarkedh dej noerigujmie mah dejtie stoerre staaride juhtieh. Samisk kunst og kultur ut i verden Saemien kåanste jïh kultuvre veartenasse Videre har sametingsrådet innvilget støtte til flere prosjekter som tar for seg å promotere samisk kunst og kultur i utlandet. Saemiedigkieraerie aaj jienebh prosjekth dåårjeme mah edtjieh saemien kåanstem jïh kultuvrem ålkoelaantesne åehpiedehtedh. Samisk Kunstnerråd har mottatt støtte til prosjektet Sámi Contemporary in Berlin, Sámi Teáhtersearvi har mottatt støtte til Sami Performing Arts Festival in NYC og Audioland AS har mottatt støtte til Sami Culture in Cuba. Saemien tjiehpiedæjjaraerie lea dåarjoem dååsteme prosjektese Sámi Contemporary in Berlin, Sámi Teáhtersearvi lea dåarjoem dååsteme prosjektese Sami Performing Arts Festival in NYC jïh Audioland As lea dåarjoem dååsteme prosjektese Sami Culture in Cuba. Oversikt over alle tildelinger finnes her Bijjieguvvie gaajhki dåarjomigujmie lea daesnie Sametingsrådets beretning Saemiedigkieraerien reektestimmie Udir.no - Nivå 8-10 Udir.no - Daltese 8-10 Nivå 8-10 Daltese 8-10 Nivå Daltese 1-4 1-4 Nivå 1 Daltese 1 Nivå 2 Daltese 2 Nivå 3 Daltese 3 Nivå 4 Daltese 4 5-7 5-7 Nivå 5 Daltese 5 Nivå 6 Daltese 6 Nivå 7 Daltese 7 8-10 8-10 Nivå 8 Daltese 8 Nivå 9 Daltese 9 Nivå 10 Daltese 10 Kompetansemål fra læreplanen på http://www.udir.no/grep Maahtoeulmieh learoesoejkesjistie daesnie, http://www.udir.no/grep Eksempler på undervisningsopplegg Vuesiehtimmieh lohkehtimmiesoejkesjidie Undervisningsopplegg: Nivå 8 Ööhpehtimmiesoejkesje: Daltese 8 Undervisningsopplegg: Nivå 9 Ööhpehtimmiesoejkesje: Daltese 9 Undervisningsopplegg: Nivå 10 Ööhpehtimmiesoejkesje: Daltese 10 Røyrvik kommune Raarvihken tjïelte Røyrvik kommune er en tospråklig kommune hvor utvikling av sørsamisk språk og kultur står sentralt. Raarvihken tjïelte lea akten guektien gïelen tjïelte, gusnie evtiedimmie åarjelsaemien gïeleste jïh kultuvreste jarngesne. Røyrvik kommune har en god skole - kulturskole og barnehage - med ledige plasser! Raarvihken tjïelten hijven skuvle - kultuvreskuvle jïh maanagïerte - gusnie sijjieh åabrelen. Vi har også et romslig omso rgsenter. Mijjen aaj tjaekeds håksoejarnge. Røyrvik er ei levende bygd - med et rikt kulturliv. Raarvihke lea akte jielijes voene ræjhkoes kultuvrejieliemistie. Her er store muligheter for friluftsliv. inkl. tilrettelagt tilbud i lyslø yper/alpinanlegg, og for jakt. Daesnie nuepieh ålkone vearadidh, tjoevkelaategh / alpinlaategh, jïh nuepie vijredh jïh gööledh. Røyrvik er innfallsport til Børgefjell nasjonalpark Raarvihke lea aalkoe Byrkijen vijrenohkese ! Ledige stillinger ved Helse- og omsorgsetaten i Røyrvik kommune Barkoe gaavnoes Healsoe- jïh håksoegoevtesisnie Raarvihken tjïeltesne. Helsestasjon: Healsoejarngesne: Helsesøster 60 % stilling fast. Healsoesåjhtere 60% ihkuven barkoe. Røyrv ik Helse- og omsorgssenter: Raarvihken Healsoe - jïh håksoejarngesne: Sykepleier 100 % fast avdeling, turnus – med arbeid hver 3. helg Skïemtjesåjhtere 100 % ihkuven barkoe, goevtesne, turnuse- barkoe fïernhten gåalmeden hïeljen. Søknadsfrist 12. desember Minngemes syökemebiejjie lea goeven 1 b. Søknad sendes elektronisk, Seedth elektronihkeles syökemem. søknadsskjema finner du på Røyrvik kommunes hjemmeside. Syökemegoerem Raarvihken tjïelten hïejmebielesne gaavnh. www.royrvik.kommune.no www. Royrvik.kommune.no For nærmere opplysninger om stillingen kontakt Jïjnjebh bïevnesh barkoej bïjre, bïeljelh: Helse og omsorgsleder Hugo Ingemar Hanssen tlf: 74 33 63 53 mob 99 22 37 58 Healsoe jïh håksoejarngen åvtehkem, Hugo Ingemar Hanssen, tel: 74 33 63 53, mob 99 22 37 58 Avdelingssykepleier Kjetil Selægg tlf 74 33 63 54 Goevtesen skïemtjesåjhtere, Kjetil Sellæg, tel: 74 33 63 54 Ansettelse i henhold til gjeldende lovverk, reglement og tariffavtale med 2 % innskudd i KLP. Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Tiltredelse: Snarest etter avtale Aalkoe: Dallegh, latjkebe dan bïjre. Attester og vitnemål sendes ikke nå men tas med til evt. jobbintervju. Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoerehtallese båatah. Søkerliste kan bli offentliggjort selv om søker ber om unntak jfr. off.loven § 25. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syökije vaajtele tjeakosne dam utnedh. Vuartesjh, off.laake §25. 15 millioner kroner til samiske tiltak siden januar / Variert næringsliv / Næringer / Forsiden - Sametinget 15 millijovnh kråvnah saemien råajvarimmide tsïengelen raejeste / Gellielaaketje jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget 15 millioner kroner til samiske tiltak siden januar 15 millijovnh kråvnah saemien råajvarimmide tsïengelen raejeste Sametingsrådet har til sammen bevilget 15 millioner kroner i tilskudd innenfor helse, kultur, næring og opplæring siden januar 2014. Saemiedigkieraerie lea tjåanghkan dåårjeme 15 millijovnh kråvnah dåarjojne healsoen, kultuvren, jielemen jïh lïerehtimmien sisnjeli tsïengelen 2014 raejeste. 4,5 millioner kroner er bevilget næringstiltak, mens 4,9 millioner kroner er bevilget ulike kulturtiltak. 4,5 millijovnh kråvnah leah dåårjeme jielemeråajvarimmide, mearan 4,9 millijovnh kråvnah leah dåårjeme ovmessie kultuvreråajvarimmide. – Vi har også 1,2 millioner kroner til ulike tiltak i kommuner som har samarbeidsavtale med Sametinget. – Mijjieh aaj 1,2 millijovnh kråvnah ovmessie råajvarimmide tjïeltine vadteme mah laavenjostoelatjkoem Saemiedigkine utnieh. 200.000 er gitt Finnmark fylkeskommunes prosjekt med merking og gradering av stier og turløyper i Finnmark. 200.000 kråvnah leah vadtasovveme Finnmarhken fylhketjïelten prosjektese mij baalka jïh feelemelaajroeh Finnmarhkesne mïerhkesje jïh graderede. Jeg vil også trekke fram Bolyst-prosjektet i Karasjok kommune, som har fått 400.000 kroner. Sïjhtem aaj åvtese lutnjedh Bolyst-prosjektem Karasjohken tjïeltesne, mij lea 400.000 kråvnah åådtjeme. Økt innsats på å utvikle og synliggjøre de samiske distriktenes kvaliteter, er svært viktig, sier sametingsråd Ann-Mari Thomassen. Lissiehtamme barkoe juktie evtiedidh jïh våajnoes darjodh mah kvaliteeth doh saemien dajvh utnieh leah joekoen vihkeles, saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen jeahta. Andre bevilgninger til kommunale prosjekt er 55.000 kroner til oppstart av samisk museumsaktivitet i Ballangen, og 400.000 kroner til Prosjekt Nordlysattraksjon i Alta kommune. Jeatjah dåarjoeh tjïelten prosjektide leah 55.000 kråvnah juktie saemien museumedarjoeminie Ballangesne aelkedh, jïh 400.000 kråvnah Prosjektese Nordlysattraksjon Altan tjïeltesne. Størstdelen av tilskuddene, 4,9 millioner kroner, har gått til ulike tiltak innen kultur. Dïhte stööremes bielie dåarjojste, 4,9 millijovnh kråvnah, lea jåhteme ovmessie kultuvreråajvarimmide. Herunder støtte til samiske forlag, avvikling av 6. februar og andre samiske arrangement, teater, film, Sámi Grand Prix og tiltak til barn og unge. Daan nuelesne dåarjoe saemien bertemidie, heevehtimmie goevten 6. biejjeste jïh jeatjah saemien öörnedimmieh, teaterh, filmh, Sámi Grand Prix jïh råajvarimmieh maanide jïh noeride. 4,6 millioner kroner er gitt som tilskudd til samiske barnehager og stipender til elever som leser samisk i videregående skole. 4,6 millijovnh kråvnah lea vadtasovveme goh dåarjoe saemien maanagiertide jïh stipendide learoehkidie mah saemien luhkieh jåarhkeskuvlesne. – På næringssiden har vi prioritert støtte til oppkjøp av fiskebåter og ulike tiltak for mottaks- og servicet på land for kystfiskeflåten. – Jielemebielesne libie dåarjoem våaroehtamme juktie göölemevïnhtsh åestedh jïh ovmessie råajvarimmieh juktie gueliem dåastodh jïh hoksehtimmiem vedtedh mearoegaedtievïnhtside. Men vi har også bidratt til finansiering av utviklingstiltak for landbruket, reiselivsnæringen og investeringer innen tjenestesektoren, sier Ann-Mari Thomassen. Men mijjieh aaj viehkiehtamme evtiedimmieråajvarimmieh finansieradidh laantebårran, fealadassejieliemasse jïh skåårvemidie dïenesjesuerkien sisnjelen, Ann-Mari Thomassen jeahta. Sametingsrådet ønsker å styrke åpenheten rundt Sametingets tilskuddsforvaltning, og vil derfor offentliggjøre bruk av tilskuddsmidler ved hver beretning fra sametingsrådet til Sametingets plenum. Saemiedigkieraerie sæjhta Saemiedigkien dåarjoereereme edtja vielie gaahpode sjïdtedh jïh sæjhta dan åvteste bæjhkoehtidh guktie dåarjoevierhtieh leah åtnasovveme fïerhtene reektemisnie saemiedigkieraereste Saemiedigkien stoerretjåanghkose. Kontakt Sametingsråd Ann-Mari Thomassen, tlf, +47 900 57 123 Govlehtallije Saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen, tell., +47 900 57 123 150 000 kroner til Bivdi / Marine næringer / Næringer / Forsiden - Sametinget 150 000 kråvnah Bivdise / Marijne jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget 150 000 kroner til Bivdi 150 000 kråvnah Bivdise Sametingsrådet bevilger 150 tusen kroner til Bivdi, sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon, til utvikling og organisasjonsbygging. Saemiedigkieraerie 150 tåvsenh kråvnah Bivdise dåårje, mearoesaemien bivteme- jïh göölijesiebrie, evtiedæmman jïh siebriebigkemasse. Bivdi er en fangst- og fiskeriorganisasjon som skal fremme og ivareta sjøsamenes interesser og rettigheter i sjøen. Bivdi akte bivteme- jïh göölijesiebrie mij edtja mearoesaemiej ïedtjh jïh reaktah mearosne eevtjedh jïh gorredidh. Organisasjonen ble stiftet i 2005. Siebrie tseegkesovvi jaepien 2005. Sametingsråd Silje Karine Muotka sier at sjøsamiske fiskere og lokalsamfunn behøver sterke organisasjoner som arbeider for å ivareta samiske rettigheter for den enkelte fisker, lokalsamfunn og for samene som et folk, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta mearoesaemien göölijh jïh voenges siebriedahkh nænnoes siebrieh daarpesjieh mah saemien reaktah gorredieh fïerhten göölijasse, voenges siebriedahkide jïh saemide goh akte almetje, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Bivdi skriver i søknaden at organisasjonen vil være en viktig bidragsyter på Sametingets politikkområder hvor sjøsamiske rettigheter i næringsliv og samfunn står i fokus. Bivdi ohtsemisnie tjaala siebrie sæjhta akte vihkeles dåarjoehtæjja årrodh Saemiedigkien politihkesuerkine gusnie mearoesaemien reaktah jieliemisnie jïh siebriedahkesne leah jarngesne. Det nye styret har en fått i oppdrag å dra organisasjonen over på en plattform bort fra og bli i stand til å organisere sitt daglige virke for kontinuerlig å kunne levere politikk og høringer i fremme av kultur- og næringsinteresser til sjøsamiske fiskere, fangere og næringskombinasjonsutøvere. Dïhte orre ståvroe lea barkojne åådtjeme siebriem akten orre sæjjan giesedh «tjöövkebienghken» luvhtie, guktie buektehte sov biejjieladtje barkoem öörnedidh naemhtie dïhte ahkedh buektehte politihkem jïh govlehtimmieh deelledh kultuvre- jïh jielemeïedtjine mearoesaemien göölijidie, bivtiejidie jïh dejtie mah jienebi jielemigujmie gïehtelieh. -Sametingsrådet ønsker Bivdi lykke til i jobben for å bli en sterk og tydelig stemme for sjøsamiske interesser, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. -Saemiedigkieraerie Bivdim barkojne læhkohte juktie akte nænnoes jïh tjïelke gïele sjïdtedh mearoesaemien ïedtjide, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. For mer informasjon: Sametingsråd Silje Karine Muotka, 984 87 576 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka, 984 87 576 LEDIG 100 % FAST STILLING LEDIG 100 % FAST STILLING AVDELINGSLEDER KULTUR OG SAMISK SPRÅK GOEVTESEÅVTEHKE KULTUVRESNE JIH SAEMIEN GIELESN Ledig stilling som avdelingsleder Kultur og samisk språk i Røyrvik kommune. Barkoe gaavnoes goh goevteseåvtehke Kultuvresne jïh saemien gielesne Raarvihken tjïeltesne. Avdelingslederen er direkte underlagt rådmannen og inngår i rådmannens ledergruppe. Goevteseåvtehke lea Raerieålman nuelesne jïh raerieålman åvtehkedåehkesne. Arbeidsområde; Barkoedajve: * Overordnet ansvar for tjenestene innen kultur, museum, ungdom/ fritid, tro og sørsamisk kultur og språk i kommunen Dam jollemes barkoedïedtem tjïeltesne åtna, kultuvresne, museeumisnie, noere/eejehtimmesne, jaahkosne jïh åarjelsaemien kultuvresne jïh gielesne. * Utviklings- og omstillingsarbeid Øøvtiedimmie- jïh jorkestimmiebarkoe * Personell-, økonomi- og resultatansvar Barkije- ealamadtje- jïh vaestiedassedïedte. * Personalledelse Åvtehkemaahtoem barkijidie utnedh * Teamarbeid internt og ekstern innenfor tildelt ansvar og ulike nettverk Aamhtesebarkoe sjisjnjelh jïh bæjngolen sov barkoedïedtesne jïh joekehth viermievierhkine * Saksbehandling til politiske beslutningsorgan Saakedorjemasse politihke nænnoestimmieorgaanine. Ønskede kvalifikasjoner: Vaajteles åtnoeh: * Søkere må ha høyskole- / universitetsutdanning innenfor relevant fagområder Syøkijh tjuerieh jillieskuvlem-/ universiteeteööhpehtimmiem daej faagine utnedh. * Ønsket utdanning innen ledelse, økonomi og administrasjon. Stivreme, ealamadtje jïh reeremeøøhpehtimmiem utnedh. * Erfaring fra tjenesteområdet Dååjrehts barkoedajveste. * Erfaring fra utviklings- og endringsprosesser Maahtoem laaki bïjre jïh barkoeøvtiedimmeste. * God kunnskap om saksbehandling Hijven maahtoem saakebarkojne. * Kreativ Tjiehpies. * Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt ved ansettelse. Vuartasjibie guktie leah jïh mejtie leah sjiehteles daan barkose. Vi ønsker en kreativ, positiv person med gode samarbeidsevner. Mijjieh vaajtelibie tjiehpies barkijem mij lea væjkeles jeatjebi barkijigujmie barkedh. Det er viktig å være resultatorientert, ha gjennomføringsevne, evne til å tenke helhetlig og strategisk. Vihkeles leah barkijes, sïjhth vaestiedassh barkojne gaavnedh, jïh maahtah vijrieslaakan ussjiedidh. God samhandlingsvilje- og evne, samt lojalitet til politiske vedtak og gode kommunikasjonsevner vil være viktige suksesskriterier. Jaahkoeluvregs politihke nænnoestimmine jïh soptsestimmiemaahtoeh lea vihkeles tsiehkieh daennie barkosne. Vi tilbyr: Mijjieh faalebe: * Utfordrende arbeid i et bredt og nytt fagmiljø Haesteles barkoeh vijries jïh orre faagebyjresisnie * Fleksibel arbeidstid Barkoetijje maahta sjïehtesjadtedh * Lønn etter avtale Latjkoes baalhka Nærmere opplysninger gis av rådmannen, tlf 74 33 63 02/48 04 13 30 Jïjnjebe bïevnesh raerieålmeste åadtjah, tel. 74 33 63 02/48 04 13 Ansettelse i henhold til gjeldende lovverk, reglement og tariffavtale med 2 % innskudd i KLP. Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Elektronisk søknad via kommunen hjemmeside eller Nav Elektronihke-syøkeme tjïelten åejviebielesne jallh Navesne gååvnese. Søknadsfrist: 29. Minngemes syøkemebiejjie: 29.11.2013 Attester og vitnemål sendes ikke nå men tas med til evt. jobbintervju. Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoerehtallese båatah. Søkerliste kan bli offentliggjort selv om søker ber om unntak jfr. off.loven § 25. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syøkije vaajtele tjeakosne dam utnedh, off.laake §25. 291 millioner til ekstrakostnader i Regjeringskvartalet 291 millijovnh kråvnah lissiemaaksojde Reerenassekvartaalesne I statsbudsjettet foreslår Regjeringen store bevilgninger knyttet til bombeangrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011. Staatebudsjedtesne Reerenasse stoerre dåarjoeh raereste mah leah ektiedamme bombadæmman reerenassekvartaalese snjaltjen 22. b. 2011. På budsjettet er det foreslått bevilgninger på 250 millioner kroner til byggekostnader og aktiviteter knyttet til reetablering og gjenreisning av Regjeringskvartalet. Budsjedtesne lea raeriestamme dåarjoeh 250 millijovnh kråvnine bigkememaaksojde jïh darjoemidie mah leah ektiedamme Reerenassekvartaalem vihth bæjjese tseegkedh jïh bigkedh. Det er også foreslått bevilgninger til nye sikringstiltak i Regjeringskvartalet på til sammen 26,6 millioner kroner, samt 15 millioner til oppgradering av strømforsyningen. Aaj raeriestamme dåarjoeh orre tjïrkemeråajvarimmide Reerenassekvartaalesne, tjåanghkan 26, 6 millijovnh kråvnine, jïh 15 millijovnh kråvnah juktie straejmiefasseldimmiem bueriedidh. I Statsbudsjettet får Statsbygg og DSS til sammen 250 millioner kroner for å dekke ekstraordinære behov: Staatebudsjedtesne dle Statsbygg jïh DSS tjåanghkan 250 millijovnh kråvnah åadtjoeh juktie lissiedaerpiesvoeth maeksedh: Statsbyggs driftsbudsjett i 2012 foreslås styrket med 130 millioner kroner for å ivareta arbeidet med å skaffe tilfredsstillende erstatningslokaler til departementer som ikke lenger kan benytte sine lokaler etter terroranslaget. Raereste Statsbyggen gïehteldimmiebudsjedtem nænnoestidh 130 millijovnh kråvnajgujmie juktie sjïehteles jeatjah gåetieh skååffedh dejtie departementide mah eah vielie maehtieh sijjen gåetieh nåhtadidh daaresjimmien mænngan. Det er også nødvendig å foreta ombygninger i de innleide lokalene for å ivareta sikkerhetsmessige og funksjonelle behov. Aaj daerpies jeatjahlaakan bigkedh dejnie leejjeme gåetine juktie jearsoesvoetem jïh funksjovnelle daerpiesvoeth gorredidh. Det vil også bli utført omfattende sikringsarbeider i de skadede bygningene, både de som er tatt i bruk og de som ikke lenger benyttes som følge av omfattende skader. Sæjhta aaj stoerre tjïrkemebarkoeh darjodh dejnie smalhtjaramme gåetine, dovne dejnie mah leah åtnose vaalteme, jïh dejnie mah eah vielie åtnasovvh stoerre skaaraj gaavhtan. Departementenes Servicesenter (DSS) får 100 millioner kroner for å dekke merutgifter til fellestjenester i hele 2012. DSS 100 millijovnh åådtje juktie lissiemaaksoeh maeksedh ektiedïenesjidie abpe 2012. Det dreier seg om økt bemanning for å ivareta vakt- og sikringsbehovet i Regjeringskvartalet og de andre lokalene departementene nå disponerer, samt anskaffelser og erstatning av helt nødvendig driftsutstyr. Daate lea stuerebe barkoedåehkien bïjre juktie vaeptie-jih tjierkemedaerpiesvoetem Reerenassekvartaalesne gorredidh jïh dejnie jeatjah gåetine mejtie departemente daelie nuhtjie, jïh skåårvemh jïh eevre orre daerpies dahlketjh gïehteldæmman. Behovene fordeler seg med 75,4 millioner kroner til drift, og 24,6 millioner kroner til større utstyrsanskaffelser. Dah daerpiesvoeth leah 75, 4 millijovnh kråvnah gïehteldæmman jïh 24.6 millijovnh kråvnah stuerebe skåårvemidie dalhketjijstie. I tillegg foreslås det bevilget 20 millioner kroner til Statsbygg for å gjennomføre diverse prosjekteringsarbeider etter terroranslaget. Lissine dle raereste 20 millijovnh kråvnah Statsbyggese dåarjodh juktie joekehts prosjekteringebarkoeh tjirrehtidh daaresjimmien mænngan. I Statsbudsjettet er det foreslått følgende sikringstiltak i Regjeringskvartalet: Staatebudsjedtesne dle raeriestamme daejtie tjïrkemeråajvarimmide Reerenassekvartaalesne: 15,1 millioner kroner til ny vaktsentral. 15,1 millijovnh kråvnah akten orre vaeptiesentraalese. Planene for ny vaktsentral er som følge av ødeleggelsene 22. juli 2011 noe endret og medfører dessuten ny lokalisering. Dah soejkesjh akten orre vaeptiesentraalese leah dannasinie dan jïjnje smalhtjari snjaltjen 22.b. 2011 ånnetji jarkelamme, jïh baaltese akte orre sijjie aaj sentraalese sjædta. 11,5 millioner kroner til vakt og sikring på grunn av økt antall tekniske installasjoner i regjeringskvartalet og i Utenriksdepartementet. 11,5 millijovnh kråvnah vaeptiestæmman jïh tjïrkemasse dannasinie jienebh teknihken installasjovnh sjïdteme reeremekvartaalesne jïh Ålkoerijhkedepartementesne. Det er også fremmet forslag om å bevilge 15 millioner kroner til oppgradering av strømforsyningen i Regjeringskvartalet. Aaj raeriestimmine båateme juktie 15 millijovnh kråvnah dåarjodh juktie straejmiefasseldimmiem Reerenassekvartaalesne bueriedidh. - Sikringsarbeidene i Regjeringskvartalet knyttet til ny vaktsentral og oppgradering av strømforsyningen er viktige tiltak som har vært planlagt lenge. - Dah tjïrkemebarkoeh Reerenassekvartaalesne ektiedamme orre vaeptiesentraalese jïh bueriedæmman straejmiefasseldæmman leah vihkeles råajvarimmieh mejtie guhkiem soejkesjamme. I tillegg får vi store ekstraordinære utgifter som følge av bombeangrepet mot Regjeringskvartalet. Lissine stoerre lissiemaaksoeh åadtjobe daaresjimmien mænngan Reerenassekvartaalen vøøste. Både Statsbygg og DSS trenger økte midler for blant annet å sikre vakthold i regjeringskvartalet, erstatningslokaler for berørte departementer og ombygningen av midlertidige lokaler, sier statsråd Rigmor Aasrud i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet. Dovne Statsbygg jïh DSS læssanamme vierhtieh daarpesjieh, gaskem jeatjah vaeptiestimmiem tjïrkedh reerenassekvartaalesne, jeatjah sijjieh dejtie gïetedamme departementide, jïh jarkelimmie annjebodts sijjijste, staateraerije Rigmor Aasrud jeahta gosse staatebudsjedtem bæjhkohte. Statsråden understreker også at det fortsatt er usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser terroranslaget har for 2012-budsjettet. Staateraerije aaj tjïerteste annje dle lij rikti daejrieh mah konsekvensh daaresjimmie åtna dan 2012-budsjedtese. Det kan derfor bli aktuelt å komme tilbake i løpet av året, når man har bedre oversikt over disse utgiftene. Dannasinie maahta sjyøhtehke sjïdtedh disse vihth bååstede båetedh mænngan daan jaepien, gosse buerebelaakan daejtie maaksojde daajra. - Det er også foreslått at Statsbygg får 20 millioner til ulike prosjekteringsoppgaver i forbindelse med bombeangrepet og bygging av det nye regjeringskvartalet. - Aaj raeriestamme Statsbygg 20 millijovnh kråvnah åådtje ovmessie prosjekteringebarkojde mah leah ektiedamme bombadæmman jïh bigkemasse dehtie orre reerenassekvartaaleste. Jeg vil understreke at det vil ta noe tid før regjeringen tar en beslutning om hvordan Regjeringskvartalet skal se ut i framtida, sier Aasrud. Manne sïjhtem tjïertestidh ånnetji sæjhta ryøhkedh goske reerenasse sjæjsjele guktie Reerenassekvartaale edtja vååjnedh båetijen aejkien, Aasrud jeahta. 300 000 kr til å utrede samisk hus i Røros / Arenaer for samisk kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget 300 000 kr juktie saemien gåetiem Röörosne salkehtidh / Sijjieh saemien kultuvrebarkose / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget 300 000 kr til å utrede samisk hus i Røros 300 000 kr juktie saemien gåetiem Röörosne salkehtidh Sametingsrådet bevilger 300 tusen kroner til å Aajege - samisk språk- og kompetansesenter for å utrede muligheten for å etablere et samisk hus i Røros regionen. Saemiedigkieraerie 300 000 kråvnah dåårje Aajegasse – saemien gïele- jïh maahtoejarnge - juktie salkehtidh mejtie lea nuepie saemien gåetiem Röörosendajvesne tseegkedh. Tidlig på 1970-tallet startet arbeidet med å etablere et samisk kultursenter på Røros. 1970-låhkoen aalkoelisnie barkoem eelki juktie pryövedh aktem saemien kultuvrejarngem Röörosne tseegkedh. Det samiske miljøet i området ønsket å etablere en arena for samene i regionen. Saemien byjrese dajvesne sïjhti aktem sijjiem tseegkedh saemide dajvesne. Arbeidet ble drevet av det samiske miljøet i området. Dïhte saemien byjrese dajvesne daam barkoem juhti. I 1996 ble det oppnevnt et nytt utvalg til formål å opprette en stiftelse med medlemmer fra samtlige lokale samiske organisasjoner i det Rørossamiske området. Jaepien 1996 aktem orre moenehtsem nammoehti mij edtji aktem stiftelsem tseegkedh lïhtsegigujmie dejstie saemien siebrijste Röörosensaemien dajvesne. Etter dette blir arbeidet med etablering av eget hus til sørsamisk kultursenter på Røros lagt ned, og innsatsen blir i stede tiltaksrettet. Dan mænngan barkoem heejhtin juktie aktem jïjtse åarjelsaemien kultuvrejarngem tseegkedh, jïh sijjeste eelkin barkoem stuvredh råajvarimmiej vööste. Et direkte resultat at den videre innsatsen ble etableringen av «Raasten rastah – Sørsamisk kulturfestival som ble etablert i 2002. Festivalen har som hovedmål å skape en kulturell og sosial møteplass for samer på norsk og svensk side i den sørligste sørsamiske regionen. Akte ryöktesth illedahke dehtie vijriesåbpoe barkoste lea ”Raasten rastah- åarjelsaemien kultuvrefestivaale” mij tseegkesovvi jaepien 2002. Festivaalen åejvieulmie lea aktem kultuvrelle jïh sosijaale tjåanghkoesijjiem sjugniedidh saemide nöörjen jïh sveerjen bielesne dennie åarjemes dajvesne. -Røros er et viktig kraftsenter i den sørsamiske kulturen. -Röörose akte vihkeles faamoejarnge åarjelsaemien kultuvresne. Det er derfor viktig å videreutvikle og styrke den samiske infrastrukturen som er etablert gjennom å samle kompetansen under et tak, samt gi rom for en større arena for gjennomføring av aktiviteter og tiltak, sier sametingsråd Thomas Åhren. Dan åvteste vihkeles vijriesåbpoe evtiedidh jïh nænnoestehtedh dam saemien infrastruktuvrem mij lea tseegkeme, jïh maahtoem tjöönghkedh akten rehpien nualan, jïh aaj nuepieh vedtedh akten stuerebe sæjjan gusnie maahta darjomh jïh råajvarimmieh tjïrrehtidh, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. Sametinget samfinansierer prosjektet sammen med fylket og kommuner, sier sametingsråd Ann-Mari Thomassen. Saemiedigkie beetnegh prosjektese vadta fylhkine jïh tjïeltigujmie ektine, saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen jeahta. Det skal opprettes en styringsgruppe for prosjektet bestående av personer fra Røros kommune, Sør-Trøndelag og Hedemark Saemiej Saervie og Aajege. Akte stuvremedåehkie edtja prosjektese tseegkesovvedh gusnie tjirkijh Röörosen tjïelteste, Åarjel-Trööndelagen jïh Hedmaarhken Saemiej Saerviste jïh Aajegistie leah meatan. Aajege skal være prosjekteier, og skal lede prosjektet. Aajege edtja prosjekten aajhterinie årrodh jïh prosjektem stuvredh. Sametingsrådene Ann-Mari Thomassen og Thomas Åhren sier at samiske møteplasser er viktige for å styrke og synliggjøre samiske språk og kultur, og derfor bevilger sametingsrådet penger til å utrede muligheten til å etablere et samisk hus i Røros. Saemiedigkieraerieh Ann-Mari Thomassen jïh Thomas Åhrén jiehtieh saemien tjåanghkoesijjieh leah vihkeles juktie nænnoestehtedh jïh vuesiehtidh dam saemien gïelem jïh kultuvrem, jïh dan åvteste saemiedigkieraerie beetnegh dåårje juktie salkehtidh mejtie lea nuepie saemien gåetiem Röörosne tseegkedh. Mer informasjon: Vielie bïevnesh: Sametingsråd Ann-Mari Thomassen, 900 57 123 Saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen, 900 57 123 Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 3 Sysselsetting i STN-området 3 Fasseldimmie SDJ-dajvesne Gunnar Claus, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå, Oslo Gunnar Claus, Barkoemaarkedestatistihken seksjovne, Statistisk sentralbyrå, Oslo Sammendrag Åeniedasse Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra 4. kvartal 2012 viser at sysselsettingen i STN-områdene fordeler seg annerledes enn sysselsettingen ellers i landet. Fasseldimmiestatstihke maam registerijstie åtna 4. njealjehtsjaepeste 2012 vuesehte fasseldimmie SDJ-dajvesne joekehtslaakan juakasåvva goh dïhte sïejhme fasseldimmie laantesne. Vi har her forsøkt å vise særtrekk i STN-området ved å fordele sysselsetting etter næring, kjønn, alder, utdanning og ulike andre kriterier. Daesnie libie pryöveme sjïere væhtah SDJ-dajvesne vuesiehtidh viehkine fasseldimmiem joekedidh jielemen, kaarri jïh nyjsenæjjaj, aalteren, ööhpehtimmien jïh jeatjah ovmessie væhtaj mietie. Hovedtrekkene er at sysselsettingsprosenten i STN-området er lavere enn landsgjennomsnittet, men varierer. Åejvievæhtah vuesiehtieh fasseldimmieprosente SDJ-dajvesne lea vueliehkåbpoe goh laanten gaskemedtie, men jeerehte. Den lå over landsgjennomsnittet for eldre personer i STN-området, og markant lavere for yngre grupper i befolkningen. Dïhte lij laanten gaskemedtien bijjelen båarasåbpoe almetjidie SDJ-dajvesne, jïh sagki vueliehkåbpoe dejtie nuerebe årrojedåehkide. Det var en høyere andel i STN-området som jobbet i primærnæringene, og andelen med høyere utdanning var lavere enn landsgjennomsnittet. Jienebh almetjh SDJ-dajvesne mah aalkoejielieminie barkin, jïh låhkoe jollebe ööhpehtimmine lij vueliehkåbpoe goh laanten gaskemedtie. I STN-området var andelen sysselsatte med høyere utdanning omtrent dobbelt så høy blant kvinner som blant menn. Låhkoe fasseldamme almetjijstie jollebe ööhpehtimmine, lij medtie guektiengïerth dan stoerre nyjsenæjjaj luvnie goh kaarri luvnie SDJ-dajvesne. Fordelt på de ulike områdene innenfor Norge nord for Saltfjellet ser man at det var store variasjoner i de ulike variablene, og STN-delområdene viser ikke like entydige tendenser. Joekedamme dejnie ovmessie dajvine Nöörjen sisnjelen Saltfjellet noerhtelen, dellie vuajna stoerre jeeredh lin dejnie ovmessie variabelinie, jïh SDJ-bieliedajvh eah seamma aktelaaketje tendensh vuesehth. 3.1 STN-området 3.1 SDJ-dajve Denne artikkelen omhandler litt av grunnlaget som finnes av sysselsettingsstatistikk for ulike geografiske områder. Daate artihkele lea ånnetji dan våaromen bïjre mij fasseldimmiestatistihken bïjre gååvnese dejtie ovmessie geografeles dajvide. Bosatte og sysselsatte personer i alderen 15–74 år i virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet (STN) er det geografiske området vi skal se nærmere på. Årrojh jïh fasseldamme almetjh aaltarisnie 15-74 jaepieh gïehtelimsdajvesne Saemiedigkien dåarjoeöörnegidie jieliemasse (SDJ) (daaroen STN) lea dïhte geografeles dajve maam mijjieh edtjebe veelebe vuartasjidh. STN-området omfatter lokalsamfunn som vurderes som betydningsfulle for å bevare og videreutvikle samisk kultur og næringsliv, og Sametinget disponerer særskilte virkemidler for disse områdene. SDJ-dajve voenges siebriedahkh feerhmie mejtie vuarjesjeminie goh joekoen vihkeles juktie saemien kultuvrem jïh jieliemassem vaarjelidh jïh vijriesåbpoe evtiedidh, jïh Saemiedigkie sjïere viehkiedïrregh åtna daejtie dajvide. Området har fra og med 1.1.2012 omfattet 21 hele kommuner og deler av 10 kommuner nord for Saltfjellet. 1/1-2012 raejeste 21 ellies tjïelth jïh bielieh 10 tjïeltijste Saltfjellet noerhtelen leah dajvesne. STN-området utgjør nesten 60 prosent av Norges areal nord for Saltfjellet og litt over 14 prosent av befolkningen i det samme området. SDJ-dajve lea mahte 60 prosenth Nöörjen dajveste Saltfjellet noerhtelen, jïh ånnetji vielie goh 14 prosenth årroejijstie leah seamma dajvesne. En omfattende presentasjon av STN-området med kart, tabeller, endringer over tid, hvilke kommuner og områder som er med, og mye annet finnes i SSB-publikasjonen 2014/1 «Samisk statistikk 2014». Akte vijries åehpiedehteme SDJ-dajveste kaarhtigujmie, tabelligujmie, jarkelimmiejgujmie tïjje doekoe, mah tjïelth jïh dajvh mah leah meatan jïh jïjnje jeatjah leah SSB-bæjhkoehtimmesne 2014/1 ”Samisk statistikk 2014”. I tabeller og figurer vil STN-området bli sammenlignet med to andre områder. Tabelline jïh figuvrine SDJ-dajve viertiestamme sjædta göökte jeatjah dajvigujmie. Det ene er et område som skal representere lignende bosetning. Dïhte akte lea akte dajve mij edtja goh akte plearoeh årromedajve årrodh. Det omfatter alle områder nord for Saltfjellet, men ikke STN-området, og heller ikke de fire folkerike kommunene Tromsø, Bodø, Harstad og Alta. Dïhte gaajhkide dajvide feerhmie Saltfjellet noerhtelen, bielelen SDJ-dajve, jïh ij darhkh doh njieljie tjïelth jïjnjh årrojigujmie, gïdtjh Tromsø, Bådåddjo, Harstad jïh Alta. Det andre sammenligningsområdet er «hele landet». Dïhte mubpie viertiestimmiedajve lea ”abpe laante”. Dette området inkluderer STN-området og «nord for Saltfjellet» -området. Daate dajve dovne SDJ-dajvem jïh ”Saltfjellet noerhtelen” -dajvem meatan åtna. Norge nord for Saltfjellet deles inn i ti geografiske områder fordelt på de tre nordligste fylkene. Nöörje Saltfjellet noerhtelen 10 geografeles dajvine juakasåvva, joekedamme dejnie golme noerhtemes fylhkine. Seks av disse er STN-områder. Govhte dejstie leah SDJ-dajvh. Fordelt fylkesvis er det fem områder i Finnmark (tre STN-områder), tre i Troms (to STN-områder) og to i Nordland (ett STN-område). Joekedamme fylhki mietie dle vïjhte dajvh Finnmaarhkesne (golme SDJ-dajvh), golme Tromsesne (göökte SDJ-dajvh) jïh göökte Nordlaantesne (akte SDJ-dajve). 3.2 Sysselsetting 3.2 Fasseldimmie Tabell 3.1 viser noen generelle trekk ved sysselsettingen i de ulike områdene. Tabelle 3.1. såemies sïejhme væhtah fasseldimmesne vuesehte dejnie ovmessie dajvine. Kort kan man si at STN-området samlet hadde lavere sysselsettingsprosent, litt lavere sysselsetting blant kvinner, flere sysselsatte innen primærnæringene, færre med universitet/høyskole, færre pendlere, færre innvandrere, og at de sysselsatte var litt eldre sammenlignet med landet sett under ett. Åenehkslaakan maahta jiehtedh SDJ-dajve ektesne aktem vueliehkåbpoe fasseldimmieprosentem utni, ånnetji vueliehkåbpoe fasseldimmiem nyjsenæjjaj luvnie, jienebh fasseldamme almetjh aalkoejielemi sisnjeli, vaenebh universiteetine/jïlleskuvline, vaenebh pendlerh, vaenebh sis-juhtijh jïh dah mah lin fasseldamme lin ånnetji båarasåbpoe viertiestamme abpe laantine. STN-området samlet målt mot øvrige områder nord for Saltfjellet viste de samme tendensene, med unntak av pendlerandelen. Abpe SDJ-dajve, viertiestamme jeatjah dajvigujmie Saltfjellet noerhtelen, doh seamma tendensh vuesiehti, bielelen pendlerelåhkoe. Andelen som var sysselsatt i STN-området, er lavere enn i Norge sett under ett, og også lavere enn sammenligningsområdet nord for Saltfjellet i 2012. Dette gjelder også når vi sammenligner kvinner og menn hver for seg. Låhkoe dejstie fasseldamme almetjijstie SDJ-dajvesne lea vueliehkåbpoe goh abpe Nöörjesne, jïh aaj vueliehkåbpoe goh viertiestimmiedajve Saltfjellet noerhtelen jaepien 2012. Naemhtie aaj gosse mijjieh nyjsenæjjah jïh kaarrh fïereguhtene haeresne viertiestibie. Ser vi på de enkelte delområdene innenfor STNområdet, varierte det ganske mye. Jis mijjieh dejtie sjïere bieliedajvide vuartasjibie SDJ-dajven sisnjelen, dellie dïhte naa jïjnjem jeerehti. For eksempel var sysselsettingsprosenten blant kvinner i STN-området i nordre Nordland 57,7 prosent, noe som var åtte prosentpoeng lavere enn sysselsettingsprosenten for Norge sett under ett. Vuesiehtimmien gaavhtan lij fasseldimmieprosente nyjsenæjjaj luvnie SDJ-dajvesne noerhte Nordlaantesne 57,7 prosenth, mij lij gaektsie prosentepoengh vueliehkåbpoe goh fasseldimmieprosente abpe Nöörjese. Kvinner i STN-området i indre Finnmark, derimot, hadde en sysselsettingsprosent på 67,6. Dette var nesten to prosentpoeng høyere enn landstallet. Nyjsenæjjah SDJ-dajvesne sisnjelds Finnmaarhkesne vuestelen, aktem fasseldimmieprosentem 67,6 prosentine utnin. Daate lij mahte göökte prosentepoengh jollebe goh laanten taale. Indre Finnmark var også det eneste av de viste områdene der kvinner hadde høyere sysselsettingsprosent enn menn i 2012. Sisnjelds Finnmaarhke lij aaj dïhte aajnehke dejstie vuesiehtamme dajvijste gusnie nyjsenæjjah aktem jollebe fasseldimmieprosentem utnin goh kaarrh jaepien 2012. Differansene i sysselsettingsprosentene mellom de tre områdene var relativt stabile i perioden 2002 til 2012. Doh joekehtsh fasseldimmieprosentine dej golme dajvi gaskem lin naa tjåadtjoen boelhken 2002 raejeste 2012 raajan. Verdien for STN-området samlet har ligget cirka fem prosentpoeng under landstallet i denne tiårsperioden. Aarvoe abpe SDJ-dajvese lea medtie vïjhte prosentepoengh vueliehkåbpoe orreme goh laanten taale daan luhkiejaepieboelhken. Dette kan tyde på at hendelser som påvirker den nasjonale sysselsettingen, også ser ut til å slå ut tilsvarende i STN-området. Maahta vååjnedh goh heannadimmieh mah dam nasjovnaale fasseldimmiem tsevtsieh aaj SDJ-dajvem seammalaakan tsevtsieh. 3.3 Sysselsetting – næringsfordeling og gjennomsnittsalder 3.3 Fasseldimmie – joekedimmie jielemi mietie jïh gaskemedtien aaltere Sysselsettingen i Norge har økt med tre prosent fra 2008 til 2012. I samme periode har Norges befolkning økt mer. Fasseldimmie Nöörjesne lea golme prosentigujmie læssanamme 2008 raejeste 2012 raajan. Seamma boelhken Nöörjen årrojh leah vielie læssanamme. For STN-området har ikke antall bosatte personer endret seg nevneverdig i samme periode, men antall sysselsatte personer har gått ned med to prosent. SDJ-dajvese dle årrojelåhkoe ij leah dan jïjnjem jorkesamme seamma boelhken, men låhkoe fasseldamme almetjijstie lea vaananamme göökte prosentigujmie. Primærnæringene Aalkoejielemh Sysselsettingen i jordbruk og fiske utgjorde omkring 10 prosent av de sysselsatte i STN- området i 2012, og for landet samlet utgjorde disse næringene noe over to prosent. Fasseldimmie jåartaburresne jïh göölemisnie lij medtie 10 prosenth dejstie fasseldamme almetjijstie SDJ-dajvesne jaepien 2012, jïh abpe laantese doh jielemh lin ånnetji vielie goh göökte prosenth. Primærnæringenes andel har sunket fra 2008 til 2012 både for STN-området og landet som helhet. Aalkoejielemi låhkoe lea vaananamme 2008 raejeste 2012 raajan, dovne SDJ-dajvese jïh abpe laantese. Offentlig administrasjon Byögkeles reereme Prosentandelen av de sysselsatte som i 2012 jobbet innen offentlig administrasjon, var høyere i STN-området enn i landet som helhet. Prosentelåhkoe dejstie fasseldamme almetjijstie mah byögkeles reeremen sisnjelen barkin jaepien 2012 lij jollebe SDJ-dajvesne goh abpe laantesne. Fra 2008 til 2012 har antall sysselsatte innen offentlig administrasjon økt både i STN-området (6 prosent) og landet som helhet (12 prosent). 2008 raejeste 2012 raajan dïhte låhkoe fasseldamme almetjijstie byögkeles reeremen sisnjelen lea læssanamme dovne SDJdajvesne (6 prosenth) jïh abpe laantesne (12 prosenth). Det samme gjelder to andre næringer der det offentlige er en betydelig arbeidsgiver: undervisning og helse/omsorg. Seammalaakan lea göökte jeatjah jielemigujmie gusnie byögkelesvoete lea akte stoerre barkoevedtije, ööhpehtimmie jïh healsoe/hokse. Offentlig ansatte utgjør en høyere prosentandel av de sysselsatte i STN-området, og det er lavere vekst i antall sysselsatte i STN-området enn for landet som helhet. Jollebe prosentelåhkoe dejstie fasseldamme almetjijstie SDJ-dajvesne, jïh vueliehkåbpoe lissiehtimmie fasseldamme almetjijstie SDJdajvesne goh abpe laantesne. Industri og fiske/fangst/fiskeoppdrett Industrije jïh gööleme/lidteme/gueliebïepmehtimmie Tabell 3.3 viser at STN-området hadde en oppgang i sysselsettingen i industrien. Tabelle 3.3 vuesehte SDJ-dajve aktem lissiehtimmiem utni fasseldimmesne industrijesne. Denne oppgangen skyldes sannsynligvis endret definisjon av de ansatte innen «slakting av fisk». Daate lissiehtimmie lij hævvi vienth dan åvteste doh barkijh ”guelieleekedimmien” sisnjelen aktem jeatjah dïejvesen nualan böötin. Før 2012 var disse plassert under «Fiske, fangst og fiskeoppdrett» (eller mer presist «produksjon av matfisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i hav- og kystbasert akvakultur», næringskode 03.211). Jaepien 2012 åvtelen dah lin bïejesovveme ”Gööleme, lidteme jïh gueliebïepmehtimmien” nualan (jallh veelebe tjïertestimmie ”dorjemasse beapmoegueleste, myövhkeskreekh, krepsekreekh jïh naaloeskinnh mearoe- jïh mearoegaedtien akvakultuvresne”, jielemekode 03.211). Fra og med 2012 er sysselsatte innen «slakting av fisk» flyttet til industri, innenfor undergruppen «slakting, bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer ellers» (næringskode 10.209). 2012 raejeste fasseldamme almetjh ”guelieleekedimmien” sisnjelen leah industrijese sertiestamme, vueliedåehkien nualan man nomme ”leekedimmie, gïetedimmie jïh konserveradimmie gueleste jïh jeatjahsåarhts gueliebeapmoeh” (jielemekode 10.209). Denne definisjonsendringen gjør det vanskelig å tolke endringstallene. Daan dïejvesejarkelimmien gaavhtan lea geerve jarkelimmietaalide toelhkestidh. Sysselsattes alder Fasseldamme almetji aaltere Gjennomsnittsalderen for sysselsatte i STN-området i 2012 var 43,4 år. Gaskemedtien aaltere dejtie mah leah fasseldamme SDJ-dajvesne jaepien 2012 lij 43.4 jaepieh. Det er nesten to år høyere enn landsgjennomsnittet. Daate mahte göökte jaepieh jollebe goh laanten gaskemedtie. Gjennomsnittsalderen i STN-området var høyest for sysselsatte innen fiske, fangst og fiskeoppdrett, og lavest innen detaljhandelen. Gaskemedtien aaltere SDJ-dajvesne lij jollemes göölemen, lidtemen jïh gueliebïepmehtimmien sisnjeli, jïh vueliehkommes detaljeåesiestimmien sisnjelen. I disse to næringene var gjennomsnittsalderen henholdsvis 46,5 og 35,8 år. Daejnie göökte jielieminie gaskemedtien aaltere lij fïereguhte 46,5 jïh 35,8 jaepieh. Innen jordbruk var gjennomsnittsalderen lavere i STN-området enn i de to andre geografiske områdene. Jåartaburrien sisnjelen gaskemedtien aaltere lij vueliehkåbpoe -dajvesne goh dejnie göökte jeatjah geografeles dajvine. I denne næringen var gjennomsnittsalderen 46,2 år, noe som var 1,6 år lavere enn landsgjennomsnittet. Daennie jieliemisnie gaskemedtien aaltere lij 46,2 jaepieh, mij lij 1,6 jaepieh vueliehkåbpoe goh laanten gaskemedtie. For nesten alle næringer har gjennomsnittsalderen økt fra 2008 til 2012. Dette gjelder for alle de tre geografiske områdene. Mahte gaajhkide jieliemidie dle gaskemedtien aaltere lea læssanamme 2008 raejeste 2012 raajan. Seammalaakan gaajhkide dejtie golme geografeles dajvide. Unntaket er fiske, fangst og fiskeoppdrett og delvis offentlig administrasjon og forsvar, der gjennomsnittsalderen har gått ned med noen måneder. Bielelen gööleme, lidteme jïh gueliebïepmehtimmie jïh ånnetji dehtie byögkeles reeremistie jïh vaarjelimmeste, gusnie gaskemedtien aaltere lea ånnanamme naan askigujmie. Pensjonsreformen som ble innført fra 1. januar 2011, har blant annet som formål å stimulere folk til å stå lenger i arbeid, og kan være en viktig årsak til at gjennomsnittsalderen har gått opp. Pensjovnereforme mij eelki juhtedh tsïengelen 1. b. 2011 raejeste, gaskem jeatjah åssjalommesinie åtna almetjidie skreejredh guhkebem barkosne årrodh, jïh maahta akte vihkeles fåantoe årrodh. Bedre helse, høyere utdanning og økt kvinneandel har også på ulike måter påvirket gjennomsnittsalderen blant de sysselsatte. Buerebe healsoe, jollebe ööhpehtimmie, læssanamme nyjsenæjjalåhkoe leah aaj dam gaskemedtien aalterem joekehtslaakan tsevtseme dej fasseldamme almetji luvnie. Figur 3.2 viser andelen sysselsatte personer fordelt på femårige alderstrinn for de tre geografiske områdene i 2012. Den viser for eksempel at 7,7 prosent av de sysselsatte i STNområdet var i alderen 30–34 år. Figuvre 3.2 fasseldimmielåhkoem vuesehte joekedamme vïjhtenjaepien aalteredaltesidie dejtie golme geografeles dajvide jaepien 2012. Vuesiehtimmien gaavhtan dïhte vuesehte 7,7 prosenth dejstie fasseldamme almetjijstie SDJ-dajvesne lin aaltarisnie 30-34 jaepieh. For landet samlet sett var 10,5 prosent av de sysselsatte i alderen 30–34 år. Abpe laantese dle 10,5 prosenth dejstie fasseldamme almetjijstie lin 30-34 jaepieh. Hovedtrekkene i figuren viser at STN/Norge nord for Saltfjellet hadde høyere andel av de sysselsatte i den yngste aldersgruppen (15–19 år) og de eldste aldersgruppene (over 45 år). Åejvievæhtah figuvresne vuesiehtieh SDJ/Nöörje Saltfjellet noerhtelen aktem jollebe låhkoem dejstie fasseldamme almetjijstie utnin dennie nööremes aalteredåehkesne (15-19 jaepieh) jïh dejnie båarasommes aalteredåehkine (bijjelen 45 jaepieh). I aldersgruppen 20–44 år lå andelene i hovedsak under tilsvarende andeler for Norge samlet sett. Aalteredåehkesne 20-44 jaepieh doh låhkoeh lin åajvahkommes seamma låhkoej nuelesne abpe Nöörjese. STN-området skiller seg ut med at de hadde lavest andel av de sysselsatte i de to aldersgruppene fra 25–34 år, og høyest andel sysselsatte i de tre aldersgruppene over 55 år, sammenlignet med de to andre områdene. SDJ-dajve lea joekehts, dan åvteste dah dam vueliehkommes låhkoem dejstie fasseldamme almetjijstie utni dejnie göökte aalteredåehkine aaltarisnie 25-34 jaepieh, jïh jollemes fasseldimmielåhkoem utni dejnie golme aalteredåehkine bijjelen 55 jaepieh, viertiestamme dej göökte jeatjah dajvigujmie. 3.4 Sysselsetting og utdanning 3.4 Fasseldimmie jïh ööhpehtimmie Utdanningsnivået hos sysselsatte varierer i de tre geografiske områdene. Ööhpehtimmiedaltese fasseldamme almetji luvnie jeerehte dejnie golme geografeles dajvine. Andelen av de sysselsatte i Norge som hadde universitets-/høyskoleutdanning, var 36 prosent for fjerde kvartal 2012. I STN-området var tilsvarende andel 25 prosent. Fasseldimmielåhkoe Nöörjesne mij universiteete/jïlleskuvleööhpehtimmiem utni lij 36 prosenth njealjeden njealjehtsjaapan 2012. SDJ-dajvesne seamma låhkoe lij 25 prosenth. Andelen som hadde videregående skole som høyeste utdanning, var relativt lik i de tre områdene, og lå på 42 til 45 prosent, der øvrige områder nord for Saltfjellet hadde den høyeste andelen. Låhkoe mij jåarhkeskuvlem utni goh jollemes ööhpehtimmie lij naa seamma dejnie golme dajvine, jïh lij gaskem 42 jïh 45 prosenth, gusnie jeatjah dajvh Saltfjellet noerhtelen dam jollemes låhkoem utnin. Figur 3.3 viser samlet andel kvinner og menn med høyere utdanning, og hvordan disse fordeler seg etter aldersgrupper. Figuvre 3.3. vuesehte dam ållesth låhkoem nyjsenæjjijste jïh kaarrijste jollebe ööhpehtimmine, jïh guktie dah aalteredåehkiej mietie juakasuvvieh. Den røde heltrukne linjen viser hvordan de 4 327 kvinnene i STN-området med høyere utdanning i tabell 3.5 fordeler seg etter alder. Dïhte rööpses ellies sïeve vuesehte guktie doh 4 327 nyjsenæjjah SDJ-dajvesne jollebe ööhpehtimmine tabellesne 3.5, aalteren mietie juakasuvvieh. Ut fra figuren kan vi se at litt over 14 prosent av kvinnene med høyere utdanning i STN-området var i alderen 35– 39 år. Figuvren mietie maehtebe vuejnedh ånnetji bijjelen 14 prosenth nyjsenæjjijste jollebe ööhpehtimmine SDJ-dajvesne lin aaltarisnie 35-39 jaepieh. Tilsvarende var det bare litt over 10 prosent av mennene med høyere utdanning som var i samme aldersgruppe. Seammalaakan dle ajve ånnetji 10 prosenth dejstie kaarrijste jollebe ööhpehtimmine mah lin seamma aalteredåehkesne. I figuren ser vi videre at i de eldre aldersgruppene er fordelingen motsatt. Figuvresne aaj vuejnebe dejnie båarasåbpoe aalteredåehkine dellie joekedimmie båastolen. Nesten 12 prosent av mennene i STN-området med høyere utdanning var i alderen 60 til 64 år. Mahte 12 prosenth dejstie kaarrijste SDJ-dajvesne jollebe ööhpehtimmine lin aaltarisnie 60-64 jaepieh. Tilsvarende for kvinner var litt over seks prosent. Seamma låhkoe nyjsenæjjide lij ånnetji bijjelen govhte prosenth. Generelt ser vi at kvinner med høyere utdanning hadde høyere andeler i unge aldersgrupper enn tilsvarende for menn. Sïejhmelaakan vuejnebe nyjsenæjjah jollebe ööhpehtimmine jollebe låhkoeh noere aalteredåehkine utnin, goh seamma låhkoeh kaarride. For landet sett under ett var det tilsvarende tendenser, men forskjellen mellom kjønnene var mindre. Abpe laantese lij plearoeh tendensh, men joekehtse kaarri jïh nyjsenæjjaj gaskem lij unnebe. 3.5 Om statistikkgrunnlaget 3.5 Statistihkevåaromen bïjre Grunnlaget for tabeller og figurer er Statistisk sentralbyrås registerbaserte sysselsettingsstatistikk for 4. kvartal det enkelte år. Dïhte våarome tabellide jïh figuvride lea Statistisk sentralbyråen registerebaseradamme fasseldimmiestatistihke 4. njealjehtsjaapan fïereguhten jaepien. Populasjonen omfatter bosatte personer 15–74 år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Årrojelåhkoe lea almetjh mah dajvesne årroeh aaltarisnie 15-74 jaepieh, mah unnemes aktem tæjmoem barkeme referansevåhkoen, jallh mah lin båarhte dagkaristie barkoste akten vihties tïjjen. Denne statistikken er basert på flere ulike registre med ulik presisjon. Daate statistihke våaromem åtna jieniebistie registerijstie joekehts presisjovnine. For personer i små jobber, frilansere, ordførere, en del næringsdrivende og noen andre grupper kan tallene være litt upresise. Doh taalh maehtieh ånnetji ov-veele årrodh dejtie almetjidie smaave barkojne, frijjebarkijidie, tjïelten åejvide, såemies jielemebarkijidie jïh naan jeatjah dåehkide. Om og hvordan dette slår ut i forhold til tabeller og figurer i denne artikkelen, er ikke undersøkt. Ij leah goerehtamme mejtie jïh guktie daate våajnoes sjædta tabelline jïh figuvrine daennie artihkelisnie. Mer statistikk om sysselsatte, og mer om datagrunnlaget finnes på ssb.no/regsys. Vielie statistihke fasseldamme almetji bïjre, jïh vielie daatavåaromen bïjre gååvnese daesnie, ssb.no/regsys. Opplysninger om STN-området og annet som ikke er hentet fra sysselsettingsstatistikken, er i hovedsak hentet fra ssb.no/befolkning/statistikker/samisk. Bïevnesh SDJ-dajven bïjre jïh jeatjah bïevnesh mah eah leah veedtjeme fasseldimmiestatistihkeste leah åajvahkommes veedtjeme daehtie sijjeste: ssb.no/befolkning/statistikker/samisk. Definisjon av høyere utdanning Tjïelkestimmie jollebe ööhpehtimmeste Universitets-/høyskoleutdannelse, lavere nivå – Alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdannelse av en varighet på inntil fire år fram til 1997/98. Universiteete/jïlleskuvleööhpehtimmie, vuelebe daltese - Gaajhkesh mah aktem universiteete- jïh jïlleskuvleööhpehtimmie tjïrrehtamme, mij raajan njieljie jaepieh ryöhkoe jaepien 1997/1998 raajan. – Alle som har fullført 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet fra og med 1998/99, men som ikke har fullført en høyere gradsutdannelse. - Gaajhkesh mah 120 studijepoengh tjïrrehtamme jallh vielie universiteete- jïh jïlleskuvlesystemesne 1998/99 raejeste, men eah leah aktem jollebe graadeööhpehtimmiem tjïrrehtamme. Universitets-/høyskoleutdannelse, høyere nivå – Alle som har fullført en universitets- og høyskoleutdannelse på mer enn fire år. Universiteete/jïlleskuvleööhpehtimmie, jollebe daltese - Gaajhkesh mah aktem universiteete- jïh jïlleskuvleööhpehtimmiem tjïrrehtamme mij vielie goh 4 jaepieh ryöhkoe. – Alle som har fullført en forskerutdannelse uansett periode. - Gaajhkesh mah aktem dotkijeööhpehtimmiem tjïrrehtamme saaht man boelhken. Mer utdanningsstatistikk og definisjoner knyttet til utdanningsstatistikk finnes på www.ssb.no/utdanning/statistikker/utniv/aar/. Vielie ööhpehtimmiestatistihke jïh tjïelkestimmieh ektiedamme ööhpehtimmiestatistihken bïjre gååvnese daesnie: www.ssb.no/utdanning/statistikker/utniv/aar/. 3.6 Flere tilnærminger basert på sysselsettingsstatistikken 3.6 Jienebh fåantoeh mah våaromem utnieh fasseldimmiestatistihkesne I denne artikkelen er det valgt figurer og tabeller for å belyse noen få utvalgte temaer ved hjelp av SSBs sysselsettingsstatistikk. Daennie artihkelisnie goerh jïh tabellh leah veeljesovveme juktie tjoevkesem bïejedh naan gille vaeljehke teemide viehkine SSB:n fasseldimmiestatistihkeste. Underveis har mange ideer blitt lagt til side. Mearan daejnie barkeme jïjnjh åssjalommesh leah svïegkesasse bïejesovveme. De omtalte temaene kan beskrives grundigere ved å ta med flere dimensjoner, som yrke, arbeidstid, utdanningstype, antall ansatte hos arbeidsgiver, sivilstatus osv. For å danne seg et mer omfattende bilde av utviklingen av sysselsettingen i STN-området kan man også gå videre på noen av områdene nevnt nedenfor. Maahta daejtie ållermaahteme teemide veelebe buerkiestidh jis jienebh biehkieh meatan vaaltasuvvieh, goh barkoe, barkoetïjje, ööhpehtimmiesåarhte, barkijelåhkoe barkoevedtijen luvnie, sivijle statuse jnv. Juktie aktem elliesåbpoe guvviem åadtjodh guktie fasseldimmie evtiesovveme SDJ-dajvesne, maahta aaj såemies dejstie suerkijste guhkiebasse vuartasjidh mah leah neebneme vuelielisnie. Analyser av enkeltnæringer Finnes det næringer som går bra i STN-området? Analyjsh sjïere jieliemijstie Jielemh gååvnesieh mejgujmie hijven gåarede SDJ-dajvesne? Hvor er disse? Gusnie dah? Er det næringer som forsvinner? Mah jielemh mah gaarveneminie? Hvor blir det av de sysselsatte? Gåabph fasseldamme almetjh haajpanieh? Enkeltnæringer/områder som er satsningsområder Er det næringer/områder som har fått særskilt støtte/oppfølging? Sjïere jielemh /dajvh mah leah råajvarimmiedajve Mah jielemh/dajvh mah sjïere dåarjoem/dåarjoehtimmiem åådtjeme? Hvordan har det gått med disse? Guktie dejgujmie gåaradamme? Øker sysselsettingen? Fasseldimmie læssene? Man kan se på utviklingen i sysselsettingen i enkeltnæringen over tid fordelt på ulike geografiske områder. Vuartesjh evtiedimmiem fasseldimmesne sjïerejieliemisnie tïjje doekoe, joekedamme dejnie ovmessie geografeles dajvine. Sysselsetting innen offentlig sektor Hvor stor er offentlig sektor? Fasseldimmie byögkeles suerkien sisnjelen Man stoerre byögkeles sektovre? Har andelen endret seg? Låhkoe jarkesamme? Hvem jobber der? Gïeh desnie berkieh? Hvordan er utviklingen i antall arbeidsplasser i STN-området? Guktie evtiedimmie barkoesijjielåhkosne SDJ-dajvesne? Denne artikkelen viser sysselsatte personer som er bosatt i STN-området. Daate artihkele vuesehte man gellie almetjh mah SDJ-dajvesne årroeminie. Men det sier ikke noe om hvor de jobber. Men ij maamkh jiehtieh gusnie berkieh. Det er mulig å fordele alle jobber (inkludert bijobb og personer på korttidsoppdrag) etter arbeidssted og å se på pendling til/fra STN-området. Gåarede gaajhkh barkoeh joekedidh (aaj lijkiebarkoe jïh almetjh åenebe barkojne) barkoesijjien mietie. jïh pendeldimmiem vuartasjidh SDJ-dajvese jïh dajveste. Sysselsetting og utdanning Man kan se på utdanningsnivå i ulike næringer. Fasseldimmie jïh ööhpehtimmie Ööhpehtimmiedaltese ovmessie jielieminie. Hva er alder ved fullført utdanning, antall som tar videreutdanning som voksen? Aaltere gosse ööhpehtimmiem tjïrrehtamme, - låhkoe mah jåarhkeööhpehtimmie vaeltieh goh geerve almetje? Sammenhengen mellom utdanning og jobb, sysselsettingsandeler fordelt etter utdanning er også interessant. Ektiedimmie ööhpehtimmien jïh barkoen gaskem, fasseldimmielåhkoeh joekedamme ööhpehtimmien mietie: Status til de ikke-sysselsatte Hvem er de? Staatuse dejtie mah eah leah fasseldamme Gïeh dah? Er de under utdanning? Ööhpehtimmesne? Er de sesongarbeidere (disse kommer stort sett ikke med i statistikken)? Jaepieboelhkebarkijh (dah åajvahkommes eah meatan båetieh statistihkesne)? Arbeidsledige? Svihtjemeheaptoes? Folk i jobb som flytter Hvor blir de av, hvem er de? Almetjh barkosne mah juhtieh, gåabph haajpanieh, gïeh dah? Flytter de til andre STN-områder? Jeatjah SDJ-dajvide juhtieh? Flytter de til byene i nord? Staaride noerhtene juhtieh? Eller i sør? Jallh åarjene? Flytter kvinnene? Nyjsenæjjah juhtieh? Flytter menn? Kaarrh juhtieh? Flytter de som har høy/lav utdanning? Dah juhtieh mej jolle/vuelege ööhpehtimmie? Sysselsatte personer i STN-området, hvor kommer de fra? Fasseldamme almetjh SDJ-dajvesne, gubpede båetieh? Hvor bodde de da de gikk på ungdomsskolen. Gusnie årroejin gosse noereskuvlem veedtsin. Er det noen næringer som har høy andel sysselsatte som kommer fra nærområdet? Mah såemies jielemh mah jolle låhkoem fasseldamme almetjijstie utnieh, mah voengeste båetieh? Er det ulike utdanningsnivå avhengig av oppvekststed? Joekehts ööhpehtimmiedaltese jearohke byjjenimmiesijjeste? Personer på korttidsopphold i landet Øker andelen i STN-området? Almetjh mah åenehks tïjjen laantesne årroeh Låhkoe læssene SDJ-dajvesne? Er det ulike andeler i ulike STN-områder? Joekehts låhkoeh ovmessie SDJ-dajvine? I hvilke næringer er de sysselsatt? Mejnie jielieminie dah leah fasseldamme? Flere jobber, deltidsarbeid? Jienebh barkoeh, bielietïjjenbarkoe? Er dette mer utbredt i STN-området enn i andre områder? Destie vielie SDJ-dajvesne goh jeatjah dajvine? 3 Teater og scenekunst som aktører i identitets- og nasjonsbygging 3 Teatere jïh scenetjeahpoe goh aktöörh identiteete- jïh nasjovnebigkemisnie Ada Einmo Jürgensen, frilans koreograf, sceneinstruktør, og pedagog Ada Einmo Jürgensen, frijjebarkije svihtjemehammoedæjja, scenebïhkedæjja jïh pedagoge. Sammendrag: Scenekunst er en av grunnsteinene i nasjons- og identitetsbygging hos alle verdens folk og nasjoner. Scenetjeahpoe lea akte dejstie maadthgierkijste nasjovne- jïh identiteetebigkemisnie gaajhki veartenen åålmegi jïh nasjovni luvnie. Her er det tatt eksempler og sammenligninger fra norsk nasjons- og identitetsbygging i en norsk postkolonialistisk tid, sammenlignet med den samiske situasjonen på norsk side av Sàpmi fra 1970-tallet. Daesnie leam vuesiehtimmieh jïh viertiestimmieh vaalteme nöörjen nasjovne- jïh identiteetebigkemistie akten nöörjen postkolonialisteles tïjjen, viertiestamme dejnie saemien tsiehkine 1970-låhkoen raejeste Saepmien nöörjen bielesne. Her er det kun de samiske teaterinstitusjonene som er faste på Sametingets budsjett, som er med. Daesnie ajve doh saemien teatereinstitusjovnh mah leah ihkuve saemiedigkien budsjedtesne mah leah meatan. Deres situasjon, økonomi, rekkevidde og ståsted er diskutert gjennom statistikk fra teatrene og Sametingets bevilginger. Dej tsiehkie, ekonomije, jaksoemierie jïh våarome leah digkiedamme statistihken tjïrrh teaterijstie jïh Saemiedigkien dåarjoej tjïrrh. Til slutt legges det fram noen forslag til tankesett og handling vedrørende framtiden for samisk scenekunst, rettet til nasjonalstaten Norge og Sametinget i Norge. Minngemosth såemies raeriestimmieh båetieh vuajnojde jïh dahkojde saemien scenetjeahpoen båetijen aejkien bïjre, mejtie leam tjuvtjiedamme nasjonaalestaatese Nöörje jïh Saemiedægkan Nöörjesne. 3.1 Teater, musikk, kunst, kunstnere og kultur i norsk identitets- 3.1 Teatere, musihke, tjeahpoe, tjiehpiedæjjah jïh kultuvre nöörjen identiteete- jïh nasjovnebigkemisnie Etter 400 år i union/koloni med Danmark var det grunnleggende for staten Norge å finne sin egen identitet som norsk. Mænngan ektiedimmesne/kolonijesne orreme Danmaarhkine 400 jaepieh dellie lij vihkeles staatese Nöörje jïjtse nöörjen identiteetem gaavnedh. Et eget teater ble straks en viktig kampsak, og med Ibsen, Bjørnson, mfl. i spissen ble det første norske teatret, Den Nasjonale Scene i Bergen, startet i 1876. Den sørnorske bonden ble da valgt som den «typisk» norske, i tillegg til det urbane borgerskapet. Jïjtse teatere varke akte vihkeles gæmhpoeaamhtese sjïdti, jïh tjaelijigujmie goh Ibsen, Bjørnson jïh jienebh njueniehkisnie dïhte voestes nöörjen teatere, Den Nasjonale Scene Bergenisnie eelki 1876. Dellie dïhte åarjelnöörjen båanta veeljesovvi goh dïhte ”sïejhme” nöörjen, lissine dan urbaane borgerskaapese. Det ekskluderte mesteparten av befolkningen i landet. Gosse dah veeljesovvin dellie aaj jienebelåhkoem dejstie laanten årroejijstie ålkoesti. Det ble fra samme tid stifta flere bondeungdomslag som også hadde teateroppsetninger som en viktig del av sitt arbeid i selvidentifisering og selvfølelse for den norske bonden. Seamma boelhken jienebh båantanoeresiebrieh tseegkesovvin mah aaj teaterestuhtjh utnin goh vihkeles bielie sijjen barkoste jïjtjeidentifiseradimmesne jïh jïjtjedomtesisnie don nöörjen båantese. På 1900- tallet vokste arbeiderrørsla, og også her ble teateroppsetninger brukt både didaktisk og politisk. 1900låhkoen barkijesiebrie sjïdtedi jïh daesnie aaj teaterestuhtjh åtnasovvin dovne didakteles jïh politihkeles. Eksempler på personer som var aktive i revitaliseringen/rekonstruksjonen av norsk kultur i Sør- og Vest-Norge, er Hulda Garborg, Ivar Aasen, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Hulda Garborg (1862–1934) gjenopplivet norsk folkedans og festbunader, og hun var med å stiftet Det Norske Teatret. Såemies almetjh jïh heannadimmieh jieliehtimmesne/rekonstruksjovnesne nöörjen kultuvreste Åarjel- jïh Jillie-Nöörjesne: Hulda Garborg 1862-1934, almetjedaanhtsoeh-, vaajesh jïh nöörjen åålmegegaarvoeh sïjse tjöönghki, dïhte lij meatan Det norske Teaterem tseegki. Ivar Aasen (1813–1896) var språkforsker og dikter, og opphavsmann til nynorsk som skriftspråk. Ivar Aasen – 1813-1896, gïeledotkije jïh tjaelije, dïhte mij orrenöörjen tseegki goh tjaelemegïele. Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson var sterke medaktører for etablering av Norges første nasjonale teater, Den Nationale Scene i Bergen i 1876. Henrik Ibsen jïh Bjørnstjerne Bjørnson lin veaksehks meatanaktöörh juktie Nöörjen voestes nasjonaale teaterem, Den Nationale Scene Bergenisnie tseegkedh jaepien1876. Samtidig ble den virkelig store kolonialiseringen av Sápmi intensivert – den store fornorskingsprosessen: «Glem alt og bli som oss. Seamma tïjjen dïhte eensi stoerre kolonialiseradimmie Saepmeste læssani – dïhte stoerre daaroedehtemeprosesse: „åajaldidie gaajhkem jïh sjïdtede goh mijjieh”. » Dette har ennå ikke helt sluppet taket. Ij leah daate annje eevre nåhkeme. Mye er tapt, og klokka er snart tolv på flere områder – ikke minst språklig og kulturelt. Jïjnje lea gaarvanamme jïh tsåahka lea varke 12 gelline suerkine. Ij goh unnemes gïelen jïh kultuvren bïjre. 3.1.1 Regionteatre og avkolonialisering 3.1.1 Regijovneteaterh jïh lutniestimmmie kolonialiseradimmeste På 1970–1980-tallet ble regionteatre opprettet i Norge. 1970/80-låhkoen regijovneteaterh tseegkesovvin Nöörjesne. Nå skulle regionene selv fortelle historiene om seg selv, på egen dialekt. Daelie regijovnh jïjtjh edtjin histovrijem jïjtse bïjre soptsestidh jïh jïjtse smaaregïelesne. I Nord-Norge skulle vi utfylle begrepet om nordnorsk identitet og starte den mentale avkolonialiseringen av Nord-Norge, ved selv å fortelle historiene om oss selv, i nordnorsk språkdrakt. Noerhte-Nöörjesne edtjimh dïejvesem noerhtenöörjen identiteeten bïjre nåhkehtidh jïh dam mentaale kolonijelutniestimmiem Noerhte-Nöörjeste aelkedh, viehkine histovrijidie jïjtjene bïjre soptsestidh, noerhtenöörjen gïelehammosne. 3.1.2 Kolonisering av Sápmi 3.1.2 Kolonialiseradimmie Saepmeste Sápmi ble kolonisert av nasjoner med helt andre språklige, kulturelle og religiøse tradisjoner. Kolonialiseradimmei Saepmeste lij dejstie nasjovnijste aktine eevre jeatjah gïeline, kultuvrine jïh religijööse aerpievuekine. Fornorsking av samer er resultatet av det kulturpresset og den aktive norske assimileringspolitikken som det samiske folk, med sin kultur og levesett, opplevde fra den norske staten og majoritetssamfunnet i Norge fra tidlig på 1700-tallet og fram til moderne tid, gjennom kirke, skole og andre virkemidler. Daaroedehteme saemijste lea illedahke dehtie kultuvrebehtjiedimmeste jïh dehtie eadtjohke nöörjen assimileradimmiepolitihkeste maam saemien åålmege, sov kultuvrine jïh jieledevuekine, dååjri dehtie nöörjen staateste jïh jienebelåhkoesiebriedahkeste Nöörjesne aareh 1700-låhkoen raejeste jïh daajbaaletje tïjjen raajan, gærhkoen, skuvlen jïh jeatjah viehkievierhtiej tjïrrh. Mer snevert brukes begrepet «fornorsking» om den aktive assimileringspolitikken som ble vedtatt fra 1851 og gjennomført på ulike samfunnsområder fram til 1980-årene. Vielie traegkiesåbpoe dle dïejvese ”daaroedehteme” åtnasåvva dan eadtjohke assimilieradimmiepolitihken bïjre mij nænnoestamme sjïdti jaepien 1851 raejeste, jïh tjïrrehtamme ovmessie siebriedahkesuerkine 1980jaepiej raajan. 3.2 Teater, musikk, kunst, kunstnere og kultur i samisk nasjons- og identitetsbygging 3.2 Teatere, musihke, tjeahpoe, tjiehpiedæjjah jïh kultuvre saemien nasjovne- jïh identiteetebigkemisnie”(.. Også for det samiske folket er det sceniske uttrykket en viktig del av hvordan vi definerer oss og forteller historiene om oss selv. ) Aaj dan nöörjen åålmegasse dïhte sceniske vuekie akte vihkeles bielie guktie mijjieh jïjtjemem tjïelkeste jïh histovrijidie jïjtjene bïjre soptsestibie. Teateret utgjør rammeverket for utviklingen av ny og kritisk litteratur og dramatikk. Teatere mierievierhkine sjædta juktie orre jïh laejhtehks lidteratuvrem jïh dramatihkem evtiedidh. Den samiske scenen er en viktig del av den offentlige samtalen, både innad i det samiske samfunnet, men i like stor grad som en del av den norske offentligheten. Saemien scene lea akte vihkeles bielie dehtie byögkeles soptsestimmeste, dovne saemien siebriedahken sisnjelen, men seamma jïjnje goh akte bielie dehtie nöörjen byögkelesvoeteste.(…) (Sametingspresident Aili Keskitalo – i kronikk av 29. mai 2014) Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo – kronihke suehpeden 29. b. 2014 I Sápmi har vi nå tre offentlige samiske teatre, Beaivváš Sámi Teáhter stiftet i 1981, (Nå Sámi Nationala Teahter Beaivvas) Åarjelhsaemien Teatere stiftet i 1986, og Giron Sámi Teáhter (GST) stiftet i 1992. Sistnevnte ligger i svensk del av Sápmi. Daelie mijjen leah golme byögkeles saemien teaterh Saepmesne, Beaivváš Sámi Našunálateáhter tseegkesovvi 1981, Åarjelhsaemien Teatere tseegkesovvi 1986 jïh Giron Sámi Teahter (GST) tseegkesovvi 1992. Dïhte minngemes neebneme Saepmien sveerjen raedtesne. Alle er stiftet i kjølvannet av politisk kamp og identitetsoppvakning. Gaajhkh tseegkesovveme akten politihkeles gæmhpoen jïh identiteetegåhtsajimmien mænngan. Jeg utdyper her litt mer om de samiske teatrene på norsk side. Daesnie ånnetji vielie dej saemien teateri bïjre nöörjen raedtesne tjaalam. 3.2.1 Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk Teater (ÅST) 3.2.1 Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk Teater (ÅST) Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk Teater ble startet av amatører fra svensk og norsk side i 1985. Det første stykket, Boengeste / Opp av lomma, var satt sammen av egne fortellinger som var overlevert i tradisjon, samt dikt av Gustav Kappfjell. Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk Teater, tseegkesovvi amatöörijste sveerjen jïh nöörjen raedteste jaepien 1885. Dïhte voestes stuhtje, ”Boengeste”, lij tjåanghkan bïejesovveme jïjtsh soptsesijstie mah lin soptsesovveme aerpievuekien mietie, jïh dikth Gaebpien Gåsteste. Utøvere var Gustav Kappfjell, Jåvva Barruk, Sigrid/Sagka Stångberg, Paul Vesterfjell og Anna Jacobsen (f. Kappfjell). Sistnevnte i samarbeid med Sagka Stångberg fra svensk side var styreledere gjennom mange år, og pådrivere for teatrets fødsel og eksistens. Dorjehtæjjah lin Gustav Kappfjell, Jåvva Barruk, Sagka Stångberg, Paul Vesterfjell jïh Anna Jacobsen (r. Kappfjell) Dïhte minngemes neebneme, laavenjostosne Sagka Stångbergine sveerjen raedtesne ligan ståvroeåvtehkh gellie jaepieh, tsevtsiedæjjah teateren baersieldæmman jïh veasoemasse. Teatret arbeidet som prosjektteater uten noen fast offentlige tilskudd til 2002. Fra 2002 til 2012 hadde teatret, under ledelse av Ada Einmo Jürgensen, prosjektbaserte driftstilskudd. Teatere prosjekteteaterinie barki bielelen naan ihkuve byögkeles dåarjoe 2002 raajan. Jaepien 2002 raejeste 2012 raajan, mearan Ada Einmo Jürgensen teaterem stuvri, teatere prosjektebaseradamme gïehtelimsdåarjoeh utni jïh Saemiedigkien ihkuve budsjedten sïjse bööti jaepien 2012 raejeste. Beaivváš ble etablert i 1981 som ei fri teatergruppe. Beaivváš tseegkesovvi 1981 goh akte frijje teateredåehkie. Gruppas første forestilling var Min duoddarat / Våre vidder, som var en musikalsk satire over begivenheter rundt Alta-kampen. Dåehkien voestes teaterevuesiehtimmie lij (Mijjen doedterh) mij lij akte musihkales satijre heannadimmiejgujmie Alta-gæmhposte. Stykket hadde manus av journalist og forfatter Ailo Gaup (1944–2014) og ble satt opp i samarbeid med regissør Knut Walle. Journaliste jïh tjaelije Ailo Gaup (1944-2014) lij manusem tjaaleme daan stuhtjese jïh dïhte bæjjese bïejesovvi aktene laavenjostosne scenebïhkedæjjine Knut Walle. Andre sentrale aktører i opprettelse av teatergruppen var Svein Birger Olsen, Sverre Hjelseth og Ingor Ánte Áilu Gaup. Jeatjah vihkeles aktöörh gosse teateredåehkie tseegkesovvi lin Svein Birger Olsen, Sverre Hjelseth jïh Ingor Ánte Áilo Gaup. Fra 1987 fikk Beaivváš statsstøtte i en prøveperiode, og fra 1990 fast statsstøtte. Jaepien 1987 raejeste Beaivváš staatedåarjoem åadtjoeji akten pryöveboelhken, jïh 1990 raejeste ihkuve staatedåarjoe. Statsstøtten ble i 2002 overført til Sametinget, som fra da av forvalter Beaivváš sine faste tilskudd i samarbeid med vertskapskommunen Kautokeino. Staatedåarjoe sertesovvi Saemiedægkan jaepien 2002 mij daan jaepien raejeste Beaivvášen ihkuve dåarjoem reerie lissine veertetjïeltese Guovdageaidnu. 3.2.2.1 Samisk pioner 3.2.2.1 Saemien pijoneere Vi hadde på 1970–1980-tallet ennå ingen profesjonelle samiske scenekunstnere, unntatt Nils Utsi, som var den første samen som var utdannet ved Statens teaterhøgskole (nå Kunsthøgskolen i Oslo) i 1964–1967. I dag har Sápmi et mangfold av profesjonelle fast ansatte og frie scenekunstnere innenfor alle sjangere. 1970-80-låhkoen idtjimh annje naan profesjonelle saemien scenetjiehpiedæjjah utnieh, bielelen Nils Utsi mij lij dïhte voestes saemie mij ööhpehtimmiem vaalteme Staaten Teaterejïlleskuvlesne (daelie KIO) jaepiej 1964-1967. Daan biejjien Saepmien leah gellie profesjonelle ihkuve barkijh jïh frijje scenetjiehpiedæjjah gaajhki sjangeri sisnjeli. Stort sett alle har vestlig utdanning, da det ikke finnes samisk scenekunstutdanning. Åajvahkommes gaajhkesh jalletje ööhpehtimmiem utnieh, dan åvteste ij naan saemien scenetjeahpoeööhpehtimmie gååvnesh. Mange har i tillegg gjort scenekunststudier i kulturer som det er naturlig å sammenligne oss med. Jeenjesh leah lissine scenetjeahpoestudijh kultuvrine dorjeme mejgujmie iemie mijjem viertiestidh. 3.2.3 Teater versus scenekunst 3.2.3 Teatere scenetjeahpoen vööste Det er etter hvert blitt vanlig å bruke begrepet scenekunst for utøvende teatervirksomhet. Tïjje doekoe dle sïejhme sjïdteme dïejvesem scenetjeahpoe nuhtjedh dan barkose mij teaterisnie dorjesåvva. Teater er institusjonene, scenekunst er det som framføres i og av teatrene, og av frie scenekunstnere og scenekunstgrupper. Teatere lea institusjovnh, scenetjeahpoe lea dïhte mij vuesiehtamme sjædta teaterisnie jïh teateristie, jïh frijje scenetjiehpiedæjjijste jïh scenetjeahpoedåehkijste. Scenekunst er en fellesbetegnelse på flere kunstarter og har mange ulike finansieringsformer. Scenetjeahpoe lea akte ektienomme jieniebidie tjeahpoesåarhtide, jïh gellie ovmessie finansieradimmiehammoeh utnieh. Scenekunst er fysisk eller visuell utførelse i kunstnerisk form, gjerne på en scene. Scenetjeahpoe lea fysiske jallh våajnoes darjome aktene tjiehpeles hammosne, maaje aktene scenesne. Sentralt for begrepet scenekunst er sjangeroverskridelse og tverrfaglighet i kunstprosessen. Dïhte mij jarngesne dïejvesasse scenetjeahpoe lea dïhte sjangeri jïh faagi dåaresth jåhta tjeahpoeprosessesne. Scenekunst kan være i form av teater, dans, opera, ballett, musikk, sirkus eller annen kunst på en scene. Scenetjeahpoe maahta årrodh teatere, daanhtsoe, opera, balledte, musihke, sirkuse jallh jeatjah tjeahpoe aktene scenesne. Samisk scenekunst er veldig nytt sett i global, norsk og samisk sammenheng. Saemien scenetjeahpoe lea joekoen orre gosse dam aktene abpeveartenen, nöörjen jïh saemien ektiedimmesne vuajna. Vi har ingen lang litterær tradisjon. Ibie mijjieh naan guhkies lidterære aerpievuekiem utnieh. Våre fortellinger og joiken er ikke performative i seg selv, men utviklet i kontekst i sosialt samvær, som gjerne ikke besto av flere enn familien/slekta. Mijjen soptsesh jïh vuelieh eah leah performatijve jïjtsisnie, men evtiedamme aktene ektiedimmesne mubpiejgujmie, gusnie maaje ij lij jienebh goh fuelhkie/maadtoe. Vi har heller ingen sterke offentlige ritualer som er overført i tradisjon som mange andre, også arktiske urfolk har. Vaallah mijjen naan veaksehks byögkeles vuekieh mah leah boelveste boelvese sertiestamme aerpievuekien mietie, goh jïjnjh jeatjebh, aaj arktihkeles aalkoealmetjh darjoeh. Den samiske dansen er det få eller ingen spor etter. Ij leah naan gïejh jallh ajve gille gïejh don saemien daanhtsoen minngesne. Kort sagt, vi må utvikle vår scenekunst fra bunnen av. Åenehkslaakan jeahteme, mijjieh tjoerebe mijjen scenetjeahpoem betnien raejeste evtiedidh. Samiske scenekunstnere har gjort og gjør fortsatt et stort og grunnleggende pionérarbeid i utvikling, bruk og formidling av vår rike kultur og kulturelle uttrykk i et samtidig scenisk uttrykk. Saemien scenetjiehpiedæjjah leah dorjeme jïh annje aktem stoerre jïh vihkeles pijoneerebarkoem darjoeh evtiedimmesne, åtnosne jïh beagkoehtimmesne mijjen ræjhkoes kultuvreste jïh kultuvrelle vuekijste aktene ektietïjjen scenevuekesne. Med teatre i denne sammenhengen menes samiske teatre i Norge som på ulike måter har fast finansiering fra Sametinget i Norge. Teaterigujmie aktene vijriesåbpoe ektiedimmesne utnebe saemien teaterh Nöörjesne mah joekehtslaakan ihkuve beetnehdåarjoem utnieh Saemiedigkeste Nöörjesne. Dette er de profesjonelle teatrene: Beaivváš Sámi Našunálateáhter (BST) og Åarjelhsaemien Teatere (ÅST). Doh profesjonelle teaterh leah: Beaivváš Sámi Našunálateáhter (BST) jïh Åarjelhsaemien Teatere (ÅST). Tana kulturskole driver Sámi Mánáid Teáhter (TMT). Tana Kulturskole Mánáid Teahter. Barne- og ungdomsteater er også fast inne på Sametingets budsjett. (TMT) Maana- jïh noereteatere lea aaj ihkuve Saemiedigkien budsjedtesne. Sistnevnte har ikke den type statistikk og de samme søknadsmuligheter som de profesjonelle teatrene, og vil ikke inngå i det senere tabellmaterialet unntatt for forestillingen under Tråante 2017. Dïhte minngemes neebneme ij daan såarhts statistihkem jïh dejtie seamma ohtsemenuepide utnieh goh doh profesjonelle teaterh, jïh ij sïjhth meatan årrodh dennie minngiebisnie tabellematerijellesne bielelen akte teaterestuhtje Tråante 2017- heevehtimmesne. 3.2.4 Hva og hvem består teatret av – hvem arbeider i teatret? 3.2.4 Mestie – giejstie teatere – gïeh teaterisnie berkieh? Innenfor scenekunst bruker vi to hovedbegreper om kunstnere. Scenetjeahpoen sisnjelen göökte åejviedïejvesh tjiehpiedæjjaj bïjre nuhtjebe.  Utøvende kunstnere: musikere, dansere, sangere og skuespillere  Darjoje tjiehpiedæjjah: musihkerh, daanhtsojh, laavlojh jïh dorjehtæjjah  Skapende kunstnere: manusforfattere, komponister, koreografer, regissører, kostymedesignere, scenografer, lyddesignere.  Sjugneden tjiehpiedæjjah: manusetjaelijh, musihkedarjojh, svihtjemehammoedæjjah, scenebïhkedæjjah, vaarjoehammoedæjjah, scenehammoedæjjah, tjoejehammoedæjjah. For å skape en ferdig forestilling har vi i tillegg behov for: Juktie gaervies teaterestuhtjem sjugniedidh aaj daarpesjibie: Teknisk og annet personell som: snekkere, malere, rekvisitører, syere, lys- og lydteknikere, sminkører, inspisienter, tekniske scenearbeidere. Teknihkeles jïh jeatjah barkijh goh: Kluhtierdæjjah, måaladæjjah, rekvisitöörh, gåarojh, tjoevkese- jïh tjoejeteknihkerh, sminkadæjjah, inspisienth, teknihkeles scenebarkijh. Administrativt personell: produksjonsteam som står for salg-/markedsføring, produksjonsplanlegging og ledelse, turnéplanlegging og gjennomføring, kontraktinngåelse, transport- og hotellbestillinger, økonomi, regnskap, rapporter. Reereles barkijh: Produksjovnedåehkie: doekeme-/maarhkededoekeme, produksjovnesoejkesjimmie jïh stuvreme, feelemesoejkesjimmie jïh tjïrrehtimmie, latjkoeh darjodh, skovhte- jïh hotelledongkeme, ekonomije, reeknehlåhkoe, reektehtsh. I Sápmi har vi nå et stort, profesjonelt felt av alle kategorier scenekunstnere og scenearbeidere som består av i all hovedsak frilansere. Saepmesne aktem stoerre, profesjonelle suerkiem utnebe gaajhkesåarhts scenetjiehpiedæjjijste jïh scenebarkijijstie mah åajvahkommes leah frijjebarkijh. Disse arbeider i egne produksjoner og prosjekter, med frie scenekunstgrupper, og engasjeres pr. produksjon av institusjonsteatre. Daah jïjtsh produksjovnine jïh prosjektine berkieh, frijje scenetjeahpoedåehkiejgujmie jïh engasjementem åadtjoeh institusjovneteaterijstie produksjovneste produksjovnese. 3.2.5 Hva er en teaterproduksjon? 3.2.5 Mij akte teatereproduksjovne? En teaterproduksjon kan være alt fra en enkel monolog til en større forestilling med mange aktører. Akte teatereproduksjovne maahta gaajhke årrodh, aktede aelhkie monologeste akten stuerebe teaterevuesiehtæmman gelliej aktöörigujmie. Teatrene har ofte en produksjon hvert år som regnes som årets «hovedproduksjon». Teaterh daamtaj aktem produksjovnem utnieh fierhten jaepien mij ryöknesåvva goh daan jaepien ”åejvieproduksjovne”. Det betyr ikke nødvendigvis at den involverer så mange utøvere. Ij sïjhth læjhkan jiehtedh dïhte produksjovne dan gellie dorjehtæjjah meatan åtna. ÅST og Nord-Trøndelag Teater (NTT) sin hovedproduksjon i 2012, forestillingen Elsa Laula, har for eksempel kun en skuespiller på scenen, men her gikk teatrene inn med store ressurser til research og innsamling av bakgrunnsmateriale for utvikling og ferdigstilling av manus, samt til nykomponert musikk. V.g. ÅST/NTT:n åejvieproduksjovne jaepien 2012, Elsa Laula-teatere ajve aktem dorjehtæjjam scenesne åtna, men daesnie teaterh stoerre vierhtieh nuhtjin goerehtæmman, jïh duekiematerijellem sïjse tjöönghki juktie manusem evtiedidh jïh geervehtidh jïh orre musihkem darjodh. Setter man opp en klassiker av for eksempel Ibsen, så er jo manus ferdigskrevet, og det kan brukes lite eller mye ressurser på å lage den sceniske produksjonen, alt etter hvilke kunstneriske valg teatersjefen ønsker å ta. Jis aktem klassihkerem bæjjese beaja, vuesiehtimmien gaavhtan Ibsen, dellie hov manuse gaervies jïh vaenie jallh gellie vierhtieh maehtieh åtnasovvedh juktie produksjovnem scenese darjodh, jearohke dejstie tjiehpeles veeljemijstie teaterenåejvie sæjhta vaeltedh. Disse beslutningene har både indre og ytre rammer. Daah sjæjsjalimmieh dovne sisnjelds jïh bæjngolds mierieh utnieh. Indre rammer er hvilket kunstnerisk personell med hvilken kompetanse man har til rådighet på alle plan. Sisnjelds mierieh, magkerh tjiehpeles barkijh teatere åtna jïh magkeres maahtoem dah gaajhkine suerkine utnieh. Ytre rammer er så som økonomi, hvilke spillesteder man skal besøke, med hvilke størrelser på scener, tekniske muligheter på turné, m.m 3.3 Tråante 2017 – en politisk, kunstnerisk og kulturell manifestasjon av Sápmi Bæjngolds mierieh leah vuesiehtimmien gaavhtan ekonomije, mah spïelesijjieh jïh man stoerre scene dej, teknihkeles nuepieh feelemisnie, jïh jienebh. 3.3 Tråante 2017 –akte politihkeles, tjiehpeles jïh kultuvrelle manifestasjovne Saepmeste Gjennom uka 6.–11. februar 2017 ble 100-årsjubileet for samenes første landsmøte markert i Tråante (Trondheim). Abpe våhkoen goevten 06.-11.b. 2017 lij 100-jaepienheevehtimmie saemiej voestes rijhketjåanghkose Tråantesne. Der var utrolig mange konserter, utstillinger, filmframvisninger, performancer og teaterforestillinger. Desnie dan joekoen gellie konserth, vuasahtallemh, filmevuesiehtimmieh, performance jïh teatervuesiehtimmieh. Det er ikke utarbeidet tall for antall arrangement, antall utøvere og skapere, eller antall publikum ennå. Annje ij naan taale gååvnesh man gellie öörnedimmieh mah lin desnie dan våhkoen, man gellie scenetjiehpiedæjjah jallh sjugniedæjjah, jallh man gellie vuartasjæjjah. I tillegg kommer eksponeringen via TV- og annen mediedekning, hvor det heller ikke er gjort målinger ennå. Lissine aaj gaajhke mij TV:n jïh jeatjah meediji tjïrrh bööti, jïh ij akt desnie naan möölemh dorjeme annje. Men også uten eksakte tall i ryggen kan man trygt si at det var en massiv manifestasjon av det samiske og samisk kultur som en av bærebjelkene i nasjonen Norge. Men, bielelen naan eevre seekere taalh sov duekesne utnedh, maahta badth jiehtedh daate lij akte stoerre manifestasjovne destie mij lea saemien jïh saemien kultuvreste goh akte dejstie guedtije deakahkijstie nasjovnesne Nöörje. Av programmet for uka er det tydelig at det er sterke politiske uttrykk og tema som framføres scenisk, musikalsk, billedlig og i film (Sameblod v/Amanda Kernell). Våhkoen programme hov tjïelkelaakan vuesehte nænnoes politihkeles vuekieh jïh teemah lin vuesiehtamme scenesne, musihken, guvviej jïh filmen tjïrrh (Saemien vïrre, Amanda Kernellen baaktoe). Kunstnerne i alle kategorier, herunder teatrene, definerer sterkt sitt samfunnsoppdrag ved å være fyrtårn for synliggjøring av samisk gjenerobring av tapt historie, taus historie, for ståsted i nåtiden, og muligheter for framtiden. Tjiehpiedæjjah gaajhkine kategorijine, daan nuelesne teaterh, tjarkelaakan sijjen siebriedahkestillemem tjïertestieh gosse vuesiehtieh saemieh sijjen dasseme, sjeavohth histovrijem vihth bååstede vitneme, gusnie saemieh leah daelie jïh nuepieh båetijen aajkan. Vi kommer her inn på termen politisk kunst, men det skal ikke debatteres her. Daesnie teermese politihkeles tjeahpoe båetebe, men ibie edtjh dam daesnie digkiedidh. For mer om Tråante 2017, se: Maahtah vielie Tråanten bïjre daesnie lohkedh: http://www. http://www. tråante2017. tråante2017. no/aktiviteter/jubileumsuken/ I jubileumsuka var det flere samiske teater- og performanceforestillinger. no/aktiviteter/jubileumsuken/ Heevehtimmievåhkoen jienebh saemien teatere- jïh performance-vuesiehtimmieh. Blant annet var også Giron Sámi Teáhter (svensk side av Sápmi) der med sin forestilling CO2lonialNATION. Dej gaskem aaj Giron Sámi Teáhtere (Saepmien sveerjen bielesne) lij desnie sov teaterevuesiehtimmine. Da denne artikkelen skal begrense seg til tall for samiske teatre på norsk side som har grunnfinansiering fra Sametinget i Norge, tar jeg her eksempel fra ÅST og BST sine tall for Tråante 2017. Det er et i tid nært eksempel for å synliggjøre kompleksiteten i og konglomeratene av samarbeidspartnere og eksterne finansieringer som er nødvendige for å produsere og gjennomføre sceniske produksjoner for de samiske teatrene. Dan åvteste daate tjaalege edtja ajve taalh dejtie saemien teateridie nöörjen raedtesne gïetedidh, mah maadthdåarjoem Saemiedigkeste Nöörjesne utnieh, vuesehtem daesnie ÅST:n jïh BST:n taalh heevehtæmman Tråante 2017. Akte aadtjen vuesiehtimmie juktie vuesiehtidh man gellielaaketje jïh mah gelliesåarhts laavenjostoeguejmieh jïh byjngetje beetnehdåarjoeh mah leah daerpies juktie sceneproduksjovnh darjodh jïh tjïrrehtidh dejtie saemien teateridie. 3.3.3 Hva viser disse eksemplene? 3.3.3 Maam daah vuesiehtimmieh vuesiehtieh? Først og fremst viser de at kunstnerne og teatrene tar sitt samfunnsoppdrag på alvor. Uvtemes dah vuesiehtieh tjiehpiedæjjah jïh teaterh sijjen siebriedahkestillemem itjmieslaakan vaeltieh. Det er de skapende kunstnerne – manusforfattere, filmskapere, komponister, koreografer – som selv tar opp viktige temaer i samisk historie og kultur. Gjennom iscenesettelsen sammen med de utøvende kunstnere skaper de det sceniske uttrykket som gir oss formidlingen. Doh sjugneden tjiehpiedæjjah, manusetjaelijh, filmesjugniedæjjah, musihkedarjojh, svihtjemehammoedæjjah jïjtjh bæjjese vaeltieh vihkeles teemah saemien histovrijisnie jïh kultuvresne, jïh scenehammoedimmien tjïrrh dej darjoje tjiehpiedæjjajgujmie ektine, dïhte sceniske vuekie sjugniesåvva mij mijjese histovrijen vadta. I tillegg er det teatersjefene som kunstneriske ledere som initierer og tar avgjørelsene, og som med sine administrasjoner arbeider for å skaffe ressurser til dette kunstneriske arbeidet og formidlingen. Lissine teaterenåejvieh goh tjiehpeles åvtehkeh mah nierhkieh jïh sjæjsjalimmide vaeltieh, jïh sijjen reeremigujmie ektine vierhtieh riblieh daan tjiehpeles barkose jïh vuesiehtæmman. Eksemplene ovenfor er ikke spesielle for Tråante 2017. Å arbeide på denne måten for å skaffe samarbeidspartnere, eksterne midler og sponsorer er teatrenes hverdag. Doh bijjielisnie neebneme vuesiehtimmieh eah leah sjïere heevehtæmman Tråante 2017. Naemhtie barkedh, goh laavenjostoeguejmieh, byjngetje vierhtieh jïh sponsovrh ribledh lea teateri aarkebiejjie. Spesielt gjelder det for ÅST, som er fast inne på Sametingets budsjett, men kun med grunnfinansiering. Joekoen naemhtie ÅST:se mij lea ihkuve Saemiedigkien budsjedtesne, men ajve maadthdåarjojne. Teatret må drive det meste av sin forestillingsproduksjon og turnéer på prosjektbasis. Teatere tjuara jeanatjommesem sov teaterestuhtjeproduksjovneste jïh feelemijstie darjodh goh prosjektebarkoe. Det vil si at det må søke eksterne midler for produksjon, deretter eksterne midler for turné. Daate sæjhta jiehtedh byjngetje vierhtieh produksjovnese ohtsedh, dan mænngan byjngetje vierhtieh feelemasse ohtsedh. Det er ressurskrevende. Daate barkoe vierhtieh kreava. I tillegg kommer arbeidet med å skaffe eksterne samarbeidspartnere. Lissine tjuara byjngetje laavenjostoeguejmieh skååffedh. BST har produksjons- og turnémidler innbakt i sine direkte tilskudd. BST produksjovne- jïh feelemevierhtieh meatan åtna sov ryöktesth dåarjojne. BST regnes som en fast institusjon og har da heller ikke de muligheter til å søke offentlige frie scenekunstmidler som ÅST. BST ryöknesåvva goh akte ihkuve institusjovne jïh dan gaavhtan ij nuepieh utnieh byögkeles frijje scenetjeahpoevierhtieh ohtsedh goh ÅST. BST kan søke offentlige frie scenekunstmidler til helt spesielle prosjekter, som Tråante2017. BST maahta byögkeles frijje scenetjeahpoevierhtieh eevre sjïere prosjektide ohtsedh, goh Tråante 2017. Tabellen overfor viser at teatrene bruker store administrative ressurser på å søke midler til kunstneriske produksjoner, søke samarbeidspartnere og forhandle avtaler. Tabelle bijjielisnie vuesehte teaterh stoerre reereles vierhtieh nuhtjieh juktie vierhtieh ohtsedh sijjen tjiehpeles produksjovnide, laavenjostoeguejmieh ohtsedh jïh latjkoej bïjre råårestalledh. Det som ikke er målt, er alle søknader som får avslag, alle avtaler som ikke kommer i mål, og hva disse koster av ressurser for teatrene å arbeide med. Ij leah mööleme gaajhkh ohtsemh mah nyöjhkesuvvieh, jïh gaajhkh latjkoeh mah eah måalese båetieh jïh man jïjnjh vierhtieh teaterh nuhtjieh juktie daej latjkoejgujmie barkedh. 3.3.4 Teatrene og eksternt personell 3.3.4 Teaterh jïh byjngetje barkijh Bruk av eksternt kunstnerisk og teknisk personell regnes ofte som en fordel avteatrene. Åtnoe byjngetje tjiehpeles jïh teknihkeles barkijijstie daamtaj ryöknesåvva goh akte aevhkie teaterijstie. Med dette bindes det ikke opp faste driftsmidler på lønnskostnader for personell. Gosse byjngetje barkijh åtnasuvvieh dellie teaterh eah daarpesjh ihkuve giïhtelimsvierhtieh barkiji baalhkide dibrehtidh. Har man for eksempel ti fast ansatte skuespillere, så har også teatersjefen ansvar for at de til enhver tid er sysselsatt. Jïh vuesiehtimmien gaavhtan akte teatere 10 dorjehtæjjah åtna mah ihkuve seehtemem utnieh, dellie aaj teaterenåejvien dïedte dah iktegisth barkoem utnieh. Enhver scenekunstner kan ikke passe inn i alle sceneroller, og repertoaret må da legges mye i forhold til hvilket ensemble man rår over. Fïerhte scenetjiehpiedæjja ij maehtieh gaajhkine sceneråålline sjïehtedh, jïh dellie teatere uvtemes tjuara teaterevuesiehtimmieh veeljedh mah dorjehtæjjide sjiehtieh. Det vanlige er at man har en mindre fast stab av skuespillere og supplerer med eksterne etter kunstnerisk behov. Siejhme akte unnebe faaste staabem utnedh jïh lissiehtidh byjngetje dorjehtæjjijste tjiehpeles daerpiesvoeten mietie. Beaivvas har i dag, 2017, 3 fast ansatte skuespillere, Åarjelhsaemien Teatere ingen. Daelie 2017, Beaivvas 3 faaste dorjehtæjjah åtna, Åarjelhsaemien teateren ij naan utnieh. Det gir større kunstnerisk frihet i valg av repertoar og kunstneriske uttrykk for teatret og teatersjefen som kunstnerisk leder at man kan hente inn utøvere fra ulike scenekunstgrener etter behov. Teatere jïh teaterenåejvie goh tjiehpeles åvtehke aktem stuerebe tjiehpeles frijjevoetem utnieh gosse maehtieh dorjehtæjjah jïh scenebarkijh veedtjedh ovmessie scneetjeahpoesuerkijste daerpiesvoeten mietie. Men det er diskusjoner gjennom fagforeningene om teatrene ikke burde ha flere faste stillinger, ikke minst av hensyn til scenekunstnere som ønsker forutsigbarhet i sitt yrkesliv. Men, digkiedimmieh gååvnesieh faagesiebrine mejtie teaterh eah lin byöreme jienebh ihkuve barkoesijjieh utnedh, ij goh unnemes scenetjiehpiedæjjaj gaavhtan mah veanhtadihksvoetem sijjen barkoejieliedisnie sijhtieh. Samtidig er det også flere scenekunstnere som foretrekker å engasjeres av ulike teatre og prosjekter for å utvikle sine kunstneriske uttrykk og ikke bli stående «fast» i et lite ensemble. Seamma tïjjen aaj jienebh scenetjiehpiedæjjah mah tuhtjieh bööremes engasjementem åadtjodh ovmessie teaterijstie jïh prosjektijste juktie sijjen tjiehpeles vuekieh evtiedidh, jïh olles aktene onne teateredåehkesne dabrenh. 3.4 Teatrenes organisering og oppdrag i 2017 3.4 Teateri öörnedimmie jïh stilleme 2017 3.4.1 Åarjelhsaemien Teatere 3.4.1 Åarjelhsaemien Teatere Åarjelhsaemien Teatere er et prosjektteater for det sørsamiske området i Norge. Prosjekteteatere joekoen dan åarjelsaemien dajvese Nöörjesne. Det turnerer også på svensk side, i hele Sápmi og på festivaler/arrangment utenfor kjerneområdene. Aaj sveerjen bielesne, abpe Saepmesne jïh festivaaline/öörnedimmine åejviejarngi ålkoli feeleminie. Formål § 3 i vedtektene: Teateret skal arbeide for å fremme og utvikle sørsamisk scenekunst, sørsamisk språk og kultur skal stå sentralt i arbeidet. Åssjele § 3 nænnoestimmine: Gaajhkh aajhterh teateren gïehtelimmiem ihkuve dåarjojne finansieradieh fïerhten jaepien, jïh Saemiedigkie dam stööremes dåarjoem gaajhkijste vadta. I tillegg er Sør-Trøndelag fylkeskommune inne med fast årlig tilskudd etter søknad. Lissine Åarjel-Tröndelaagen fylhkentjïelte ihkuve dåarjoem vadta fïerhten jaepien ohtsemen mietie. Faste tilskudd skal dekke administrasjon og prosjektplanlegging. Ihkuve dåarjoe edtja reeremem jïh prosjektesoejkesjimmiem maeksedh. Det må søkes både til produksjon og turné for alle forestillinger. Tjuara ohtsedh dovne produksjovnese jïh feelemasse gaajhkide teaterevuesiehtimmide. Teatret kan søke på frie scenekunstmidler fra både Sametinget, Norsk kulturråd, fylker og andre på samme premisser som frie scenekunstnere, enkeltkunstnere og grupper. Teatere maahta frijje scenetjeahpoevierhtieh ohtsedh dovne Saemiedigkeste, Nöörjen Kultuvreraereste, fylhkijste jïh jeatjabistie seamma premissine goh frijje scenetjiehpiedæjjah, aktegstjiehpiedæjjah jïh dåehkieh. Lokalisering: Åarjelhsaemien Teatere er samlokalisert med Nordland Teater, Mo i Rana og betaler husleie til dem. Lokaliseradimmie: Åarjelhsaemien Teatere lea lokaliseradamme Nordlaanten Teaterinie ektine, Måehvesne jïh gåetieleejjemem dejtie maaksa. Beaivváš Sámi Našunalateáhter er et nasjonalt samisk teater for hele Sápmi i Norge. Nasjonaale saemien teatere abpe Saapman Nöörjesne. Dïhte aaj feeleminie abpe Saepmesne; Det turnerer også i resten av Sápmi: Sverige og Finland, og også i Russland, samt gjestespill nasjonalt og internasjonalt. Sveerje jïh Såevmie jïh aaj Russlaantesne, jïh aaj guessiespielh åtna daennie laantesne jïh ålkoelaantesne.. Sámi Našunálateáhter Beaivváš har som formål å drive og fremme teatervirksomhet på samisk språk og å formidle samisk kultur gjennom teaterarbeid og lignende virksomhet. Teateren åssjele: ” Sámi Našunálateáhter, Beaivváš åssjelinie åtna teaterebarkojne gïehtelidh jïh teaterebarkoem eevtjedh saemien gïelesne, jïh saemien kultuvrem beagkoehtidh teaterebarkoen jïh plearoeh barkoen tjïrrh. Teateret skal arbeide innen de samiske områdene i Norge. Teatere edtja barkedh dej saemien dajvi sisnjeli Nöörjesne. Teateret skal også kunne gi forestillinger andre steder i landet og i de samiske områdene i Norden samt ellers i utlandet, dersom det er budsjettmessig dekning for det. Teatere edtja aaj maehtedh teaterevuesiehtimmieh vedtedh jeatjah sijjide laantesne jïh dejnie saemien dajvine Noerhtelaantine jïh aaj ålkoelaantesne dastegh budsjedte dam luhpede”. Lokalisering: Sámi Našunálateáhter Beaivváš holder til i Kautokeino kulturhus. Lokaliseradimmie: Sámi Našunálateáhter, Beaivváš Guovdageaidnun Kultuvregåetesne höölleste. Lokalet er nedslitt og har vært stengt av Arbeidstilsynet. Lokaale lea tjarke napkeme jïh Barkoevaaksjome lea lokaalem steegkeme aarebi. Teatret har i flere år arbeidet for eget bygg, og planene er i 2017 klare. Teatere lea akten jïjtse gåetien åvteste barkeme gellie jaepieh, jïh soejkesjh leah gaervies 2017. Det er en politisk avgjørelse på regjeringsnivå som må til for å iverksette dette arbeidet. Daerpies aktine politihkeles sjæjsjalimmine reerenassesne juktie daejnie barkojne nïerhkedh. 3.4.3 Tana kulturskole – Barne- og ungdomsteater / Mánáid Teáhter (TKM) 3.4.3 Deatnun Kultuvreskuvle – Maana jïh noereteatere. Sámi Mánáid Teáhter spiller for områder og skoler i nærheten, deltar på relevante festivaler og arrangement. Spealede dajvine jïh skuvlide lïhkebisnie, lea meatan sjyöhtehke festivaaline jïh öörnedimmine. Utøverne er unge amatører. Dorjehtæjjah leah noere amatöörh. Det er ansatt en kunstnerisk, pedagogisk og administrativ leder, for øvrig ligger administrasjon under Tana kommune, kulturskolen. Akte tjiehpeles, pedagogeles jïh reereles åvtehke lea teaterisnie seehteme, dïhte jeatjah reereme lea Deatnun tjïelten kultuvreskuvlen nuelesne. Øvrig profesjonell bistand i forbindelse med konkrete prosjekter engasjeres pr. prosjekt. Jeatjah profesjonelle viehkie leejjesåvva fïerhten prosjektese gosse vihties prosjekth. Teatret er inne fast på Sametingets budsjett og kan søke prosjektmidler fra dem, fra kommunen, Finnmark fylkeskommune og diverse amatørteaterorganisasjoner. Teatere lea ihkuve Saemiedigkien budsjedtesne jïh maahta prosjektevierhtieh ohtsedh Saemiedigkeste, tjïelteste, Finnmaarhken fylhkeste jïh ovmessie amatöörteateresiebrijste. Kulturskole- og teaterleder Ebba Joks sier i sitt innspill til budsjettsøknaden til Sametinget for 2018: Kultuvreskuvle- jïh teaterenåejvie Ebba Joks sov lahtestimmesne budsjedteohtsemasse 2018 Saemiedægkan jeahta: Sámi Mánáid Teáhter har blitt et viktig prosjekt for samiskspråklige barn i Sápmi. ”Sámi Mánáid Teáhter akte vihkeles prosjekte sjïdteme saemiengïeleldh maanide Saepmesne. Da Sámi Mánáid Teáhter fikk besøke Oslo med Ronja Røverdatter på Samefolkets dag 2016 på Riksscenen, der sametingspresidenten var på besøk, viste vi at vi igjen leverer teater av en verdi som er større en egen produksjon og pedagogikk. Gosse Sámi Mánáid Teáhter åadtjoeji Oslosne mïnnedh stuhtjine ”Ronja Rapmerenïejte” Saemiej åålmegebiejjien 2016 Rijhkescenesne, gusnie Saemiedigkiepresidente lij guessine, mijjieh vuesiehtimh mijjieh vihth teaterem deellebe aktede aarvoste mij lea stuerebe goh jïjtse produksjovne jïh pedagogihke. Vi produserer profesjonelt, med alle teaterets virkemidler. Mijjieh teaterem profesjovnellelaakan darjobe, teateren gaajhki viehkievierhtiejgujmie. Vi bruker lys, musikk, kostymer. Mijjieh tjoevkesem, musihkem jïh gaarvoeh nuhtjebe. Vi kan levere vel så bra som de i hovedstaden. Maehtebe seamma hijven deelledh goh dah mah åejviestaaresne. Vi viser at vi kan, selv om vi befinner oss langt fra både samiske og nasjonale fagmiljøer. Mijjieh vuesiehtibie mijjieh maehtebe, jalhts mijjieh libie guhkede dovne saemien jïh nasjonaale faagebyjresijstie. Vi er en institusjon som skaper vinnere, samiske vinnere, både på scenen og hos publikum. Mijjieh akte institusjovne mij vitnijh sjugniedibie, saemien vitnijh, dovne scenesne jïh vuartasjæjjaj luvnie. Vi skaper gleden av å høre til i et samfunnsfelleskap og i et historisk felleskap. Mijjieh aavoem sjugniedibie meatan årrodh aktene siebriedahken ektievoetesne jïh aktene histovrijes ektievoetesne. Vi forteller historiene som gjør en forskjell, som utvikler mennesket, og vi gjør det på samisk. Mijjieh soptsesidie soptsestibie mah joekehtsem darjoeh, mah almetjem evtiedieh jïh mijjieh dam saemiengïelesne darjobe.(…). 3.4.4 Sametinget om teater og scenekunst i Sametingsmeldingen om kunst og kultur av 2013 3.4.4 Saemiedigkie teateren jïh scenetjeahpoen bïjre Saemiedigkiebïevnesisnie tjeahpoen jïh kultuvren bïjre 2013 Sametinget gir årlig direkte tilskudd til to samiske teatre over Sametingets budsjett, Beaivváš Sámi Našunálateáhter og Årajelhsaemien Teatere (Tana kulturskole barneteater fra 2014, red. anm.). ”Saemiedigkie dåarjoem vadta göökte saemien teateridie Saemiedigkien budsjedten bijjelen fïerhten jaepien, Beaivváš Sámi Našunálateáhter jïh Åarnelhsaemien Teatere. (Deatnun Kultuvreskuvlen maanateatere jaepien 2014 raejeste (red. mïerhk). Tilskuddet skal bidra til at de etablerte samiske teatrene kan utvikle seg kunstnerisk, produsere scenekunst på høyt nivå og kan turnere med scenekunst slik at de fungerer som arenaer for kulturopplevelser og kulturformidling, og til bruk og synliggjøring av samiske språk. Dåarjoe edtja viehkiehtidh guktie doh tseegkeme saemien teaterh maehtieh jïjtjemse tjiehpeles evtiedidh, scenetjeahpoem jolle daltesisnie darjodh jïh maahta scenetjeahpojne feeledh guktie dah goh areenah kultuvredååjresidie jïh kultuvrebeagkoehtæmman sjidtieh, jïh ihke gïele åtnasåvva jïh våajnoes dorjesåvva. I de samiske samfunn er teater som uttrykk på en moderne scene et relativt ungt fenomen. Teatere aktene daajbaaletje scenesne lea akte naa noere fenomeene dejnie saemien siebriedahkine. Samisk scenekunst og teatervirksomhet er viktig for opplevelse, synliggjøring og formidling av samisk kunst, kultur, språk og identitet. Saemien scenetjeahpoe jïh teaterebarkoe leah vihkeles dååjremen, vååjnedehtemen jïh beagkoehtimmien gaavhtan saemien tjeahposte, kultuvreste, gïeleste jïh identiteeteste. Teater er en kunstform som sysselsetter kunstnere fra flere sjangre: skuespillere, dansere, dramatikere, designere, musikere, scenografer med mer. Teatere akte tjeahpoehammoe mij tjiehpiedæjjah fasselde jieniebistie sjangerijstie. Dorjehtæjjah, daanhtsojh, dramatihkerh, hammoedæjjah, musihkerh, scenehammoedæjjah jïh jïjnjh jeatjebh. Sametinget arbeider for å opprettholde og utvikle samisk teatervirksomhet både i de etablerte teatrene og amatørteatervirksomheten. Saemiedigkie barka juktie saemien teaterebarkoem tjåadtjoehtidh jïh evtiedidh, dovne doh tseegkeme teaterh jïh amatööreteaterebarkoe. Teatervirksomhet for og med barn og unge er et prioritert område. Teaterebarkoe maanide jïh maanajgujmie jïh noerigujmie lea akte prioriteradamme suerkie. (Både ÅST og BST gjør prosjekter med amatører, barn og unge, red. anm.) Sametinget arbeider sammen med Beaivváš Sámi Našunálateáhter for et nytt teaterbygg for det samiske nasjonalteateret. (Dovne ÅST jïh BST prosjekth darjoeh amatöörigujmie, maanajgujmie jïh noerigujmie (red. mïerh.) Saemiedigkie Beaivváš Sámi Našunálateáhterine ektine akten orre teateregåetien åvteste barka dan saemien nasjonaaleteaterasse. Sametinget har gitt Statsbygg i oppdrag å forestå planlegging av nybygget. Saemiedigkie lea Statsbyggem stilleme dam orre gåetiem soejkesjidh. Programmeringsarbeidet med rom- og funksjonsprogram er ferdigstilt, og det er gjennomført konsultasjoner med Kulturdepartementet om husleiefinansieringsordning for nye samiske kulturbygg. Programmeradimmiebarkoe tjiehtjele- jïh funksjovneprogrammine lea gaervies, jïh rååresjimmieh leah tjïrrehtamme Kultuvredepartemeentine gåetieleejjemefinansieradimmieöörnegem bïjre orre saemien kultuvregåetide. Den videre framdriften i prosjektet vil følge prosedyrene i husleiefinansieringsordningen. Dïhte guhkiebasse barkoe prosjektesne sæjhta prosedyride fulkedh gåetieleejjemefinansieradimmieöörnegisnie.” I meldingen har Sametinget som hovedmålsetting: Bïevnesisnie Saemiedigkie åejvieulmine åtna: Et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet som er tilgjengelig for alle. ”Akte jielije jïh gellielaaketje saemien tjeahpoe- jïh kultuvrejielede hijven kvaliteeteste maam gaajhkesh dovnesh maehtieh dååjredh.” For å nå denne målsettingen har Sametinget prioritert fire innsatsområder: Juktie daam ulmiem jaksedh Saemiedigkie lea njieljie barkoesuerkieh prioriteradamme: 1. Tydelig ansvar for samisk kultur 2. Bedre rammevilkår for samiske kunstnere 3. Samiske kulturinstitusjoner som arena for formidling og opplevelse av samisk kultur 4. Verdiskaping og vekst i kulturnæringer 1. Tjïelke dïedte saemien kultuvren åvteste 2. Buerebe mieriekrïevenassh saemien tjiehpiedæjjide 3. Saemien kultuvreinstitusjovnh goh areena juktie saemien kultuvrem beagkoehtidh jïh dååjredh 4. Aarvoesjugniedimmie jïh sjïdtedimmie kultuvrejielieminie Punkt 3 er da det som går direkte inn på teatrene som satsingsområde. 3. tsiehkie lea dïhte mij ryöktesth teateridie gïetede goh barkoesuerkieh. 3.5 Statistikk – problematisering 3.5 Statistihke - dåeriesmoeretjoelmh Det spennende er det som skjuler seg bak det. Med innledningens oversikt over produksjoner til Tråante 2017 som gjennomgående eksempel på konglomeratet av samarbeidsproduksjoner og eksterne bidragsytere tar jeg nå for meg tall fra Sametingets bevilgninger til BST og ÅST, og setter samtidig opp teatrenes publikumstall og antall forestillinger samme året. Aalkoven bijjieguvvine dejstie produksjovnijste Tråante 2017-heevehtæmman goh vuesiehtimmie dejtie gellielaaketje jïh gelliesåarhts laavenjostoeproduksjovnide jïh byjngetje beetnehvierhtiedåarjojde, edtjem daelie taalh gïehtjedidh Saemiedigkien dåarjojste BST:se jïh ÅST:se, jïh seamma tïjjen bæjjese bïejem man gellie vuartasjæjjah jïh man gellie vuasahtallemh teaterh utnin seamma jaepien. Alle tall er hentet fra teatrenes årsstatistikker, som er å finne i årsmeldinger og årsregnskap med noter. Gaajhkh taalh leah veedtjeme teateri jaepie-statistihkijste mejtie maahta gaavnedh jaepiebïevnesinie jïh jaepiereeknehlåhkojne notajgujmie. Dette blir dog ikke en sammenstilling man kan trekke absolutter slutninger fra, til det er det for mange andre faktorer som spiller inn på forholdet mellom bevilgning og produksjonsvirksomhet. Men ij gujht naan bijjieguvvie sjïdth mestie maahta eevre vihties konklusjovnh vaeltedh, dan åvteste daesnie jïjnjh jeatjah faktovrh mah tsiehkiem tsevtsieh dåarjoen jïh produksjovnebarkoen gaskem. Grunnbevilgningen har størst betydning for teatrenes forutsigbarhet og gir økonomi for solid grunnarbeid i forhold til utvikling av nye prosjekter og søknader om ekstern finansiering og sponsorer. Maadthdåarjoe stööremes ulmiem åtna dan åvteste dellie teatere daajra maam åådtje, jïh ekonomijem vadta akten nænnoes maadthbarkose juktie orre prosjekth evtiedidh jïh ohtsemh darjodh byjngetje finansieradimmien jïh sponsovri bïjre. 3.5.1 Registrering av publikumstall – årsrapporter 3.5.1 Registreradimmie vuartasjæjjataaleste - jaepiereektehtsh Andre faktorer som spiller inn i lesing av års-tabeller nedenfor, er at enkelte produksjoner kan gå over år, eller i tillegg er samarbeidsproduksjoner, og de turnerer kanskje i andre tettere befolkede områder enn de «vanlige» turnéområdene. Jeatjah faktovrh mah leah stïeresne gosse jaepie-tabellide vuelielisnie låhka, lea såemies produksjovnh maehtieh gellie jaepieh juhtedh, jallh lissine, leah laavenjostoeproduksjovnh jïh dagke jeatjah dajvine jienebh årrojigujmie feeleminie goh doh ”sïejhme” feelemedajvine. Et eksempel her er BST, Rogaland Teater og Stadsteaterns samproduksjon 1814 – en western fra vidda. Akte vuesiehtimmie daesnie lea gosse BST, Rogaland Teatere jïh Stadsteateret aktem ektie produksjovnem utnin. Den ble spilt i hele den norske delen av Sápmi, samt i Oslo og på Rogaland Teater i Stavanger i tillegg til på festivaler rundt om i landet. Daam stuhtjem spealadin abpe nöörjen bielesne Saepmeste jïh Oslosne jïh Rogaland Teaterisnie Stavangerisnie, lissine festivaaline bïjre jarkan laantesne. Se BST årsmelding 2014 og 15. Publikumstall for denne blir også registrert i Stadsteaterns og Rogaland Teaters publikumsstatistikk. Vuartesjh BST:n jaepiebïevnesem jaepide 2014 jïh 2015. Vuartasjæjjataalh dan teaterevuesiehtæmman aaj registreradamme sjædta Stadsteateren jïh Rogaland Teateren vuartasjæjjastatistihkesne. 3.5.2 Eksempler på samproduksjoner 3.5.2 Såemies ektieproduksjovnh En samproduksjon kan være alt fra at man låner ut en skuespiller eller annet personell, eller teknisk utrustning kostnadsfritt til en samarbeidspartner. Akte ektieproduksjovne maahta gaajhke årrodh, goh dorjehtæjjam jallh jeatjah barkijh jallh teknihkeles dïrregh namhtah akten lååjkedidh laavenjostoeguajman. For produksjonen Elsa Laula gikk ÅST sammen med Nord-Trøndelag Teater. Produksjovnese ”Elsa Laula” Åarjelhsaemien teatere Noerhte-Tröndelaagen Teaterinie laavenjosti. Begge parter dekket egne personellkostnader. Gåabpatjahkh jïjtsh barkijeåasah meeksin. Kostnader ut over det hadde en fordelingsnøkkel 60/40. Det samme gjaldt for eventuelt overskudd. Doh jeatjah maaksoeh juakasovvin 60/40. Seammalaakan juekiejin dastegh dïeneste sjïdti. Avtaler for samproduksjoner forhandles fram fra prosjekt til prosjekt. Latjkoeh ektieproduksjovnide rååresjamme sjidtieh prosjekteste prosjektese. Der er ingen på hvordan det skal foregå. Ij naan ”maalle” gååvnesh guktie edtja dam darjodh. 3.5.3. Konsekvenser av kostnader versus publikumstall 3.5.3 Konsekvensh åasah vuartasjæjjataalen vööste Eksempelvis søkte og fikk ÅST i 2015 søkbare midler til «Arenautvikling» fra Sametinget, kr 150 000. Tilskuddet var gitt for å lønne og å dekke reisekostnad for ekstern instruktør til Klemetspelet. Vuesiehtimmien gaavhtan dle ÅST jaepien 2015 ohtsemebaseradamme vierhtieh ohtsi jïh åadtjoeji öörnegistie ”Areenaevtiedimmie” Saemiedigkeste, 150 000 kråvnah. Dåarjoe lij vadtasovveme juktie baalhkam jïh vuelkemeåasam maeksedh byjngetje bïhkedæjjese teaterestuhtjese ”Klemetspelet”. Teatret lånte også ut av egne kostymer og noe egen administrasjon. Teatere aaj jïjtse gaarvoeh jïh såemies jïjtse reeremem lååjkedi. Med det er Klemetspelet, helt korrekt, registrert som en samproduksjon hos ÅST. Daejnie Klemetspelet eevre reaktoelaakan lea registreradamme goh akte ektieproduksjovne ÅST:n luvnie. Publikumstallet for Klemetspelet i 2015: 2 920 er registrert både hos Klemetspelet og hos ÅST. Klemetspeleten vuartasjæjjataale jaepien 2015: 2 920 leah registreradamme dovne Klemetspeleten jïh ÅST:n luvnie. Dermed, for en investering på kr 150 000 og noen tjenester, fikk ÅST et publikum på 2 920. Hele produksjonen Klemetspelet endte på direkte kostnader 1 300 000,- + dugnad til en verdi av ca. 500 000, totalt kr 1 800 000. Dan åvteste, akten skåårvemen åvteste 150 000 kråvnine + såemies dïenesjh, ÅST 2 920 vuartasjæjjah åadtjoeji. Abpe produksjovne ”Klemetspelet” minngemosth ryöktesth maaksoeh lin 1 300 000 kråvnah + ektiebarkoe, man aarvoe lij medtie 500 000 kråvnah. Sammenstilt «kostet» hver publikummer av de 2920 i ÅST sin statistikk kr 51,37. I statistikken til Klemetspelet «kostet» hver av de samme 2920 publikummere kr 616,44. Tjåanghkan bïejeme dle fïerhten vuartasjæjjan åasa dejstie 2920 vuartasjæjjijste ÅST:n statistihkesne lij 51, 37 kråvnah. Klemetspeleten statistihkesne fïerhten vuartasjæjjan åasa dejstie seamma 2920 vuartasjæjjijste lij 616, 44 kråvnah. Forholdet kostnad og antall kroner pr. publikum blir dermed ikke relevant som generell praksis for beregning (kilder: Årsmeldinger ÅST og Klemetspelet 2015). Tsiehkie maaksoen jïh kråvnaj gaskem fïerhten vuartasjæjjan åvteste ij dan åvteste sjyöhtehke sjïdth goh sïejhme praksise ryöknemasse (gaaltijh: Jaepiebïevnesh ÅST jïh Klemetspelet 2015). 3.5.4 Gjestespill 3.5.4 Guessiespïelh Et gjestespill er når man er vertskap i eget teaterbygg for et annet teater eller andre scenekunstgruppers forestilling. Akte guessiespïele lea gosse akte teatere lea veerte jïjtse teateregåetesne akten jeatjah teateren jallh scenetjeahpoedåehkiej teaterevuesiehtæmman. Man er medarrangør for gjestespillet og bidrar for eksempel med gratis lokalleie, markedsføring i eget nettverk, billettsalg. Også annet kan avtales. Man gellie vuartasjæjjah mah guessiespïelese båetieh registreradamme sjædta statistihkesne dovne veerteteateren luvnie jïh don teateren/teateredåehkien luvnie mij lea guessie. 3.5.5 Den kulturelle skolesekken (DKS) 3.5.5 Kultuvrelle Skuvlevoesse - KSV DKS-produksjoner gir stort utslag på publikumsstatistikk. KSV-produksjovnh stoerre taalh vedtieh vuartasjæjjastatistihkese. Dette er ofte små, ikke så kostbare produksjoner rent teknisk, da de skal passe inn i gymsaler rundt om på store og små steder, samt pakkes opp og ned, bygges og rives opp til to ganger pr. dag ved forflytning mellom skoler. Daate daamtaj smaave, eah dan dovres produksjovnh teknihkeles, dan åvteste dah edtjieh vitnedimmiesavkine tjaakanidh bïjre jarkan laantesne, stoerre jïh smaave sijjine, mejtie edtja bæjjese bïejedh jïh rïjvedh dagke 2 aejkieh fïerhten biejjien gosse skuvleste skuvlese mïnneminie. Det kan være ulike avtaleformer mellom DKS og teatrene. Maahta ovmessie latjkoehammoeh årrodh KSV:n jïh teateri gaskem.  For ÅST som prosjektteater har det vært vanlig at DKS «kjøper» hele turnéen, dvs. betaler alle lønns-, reise- og overnattingskostnader for personell.  ÅST:se goh prosjekteteatere lea sïejhme orreme KSV abpe feelemem ”åasta”, daate sæjhta jiehtedh gaajhkh baalhka-, vuelkeme- jïh jïjjedimmiemaaksoeh barkiji åvteste maaksa. Skolene betaler da en symbolsk sum direkte til DKS for forestillingen. Dellie skuvlh aktem symbovleles summem maaksa ryöktesth KSV:se vuasahtallemen åvteste.  For BST (og ÅST) kan det være at man selger direkte til skolene og de betaler en symbolsk liten sum for hver forestilling. BST:se (jïh ÅST:se) maahta årrodh dah ryöktesth skuvlide duekieh jïh dah aktem symbovleles onne summem fïerhten vuasahtallemen åvteste maeksieh. Disse beløpene dekker ikke på langt nær hva det koster å reise og lønne personell til forestillingen. Daah maaksoeh eah gujht gaptjh dejtie åaside mah leah baalhkaj jïh vuelkemen åvteste barkijidie vuasahtallemasse. DKS betaler ikke for produksjonskostnader til en turnéforestilling– altså hva det koster for innstudering, kostymer, manus, musikk, etc. Det kan og søkes egne midler til å produsere en DKS-forestilling. KSV ij produksjovneåasaj åvteste maeksieh akten feelemevuesiehtæmman– amma doh åasah lohkemasse, gaarvojde, manusasse, musihkese jïh vielie. Dïhte maahta aaj jijtsh vierhtieh ohtsedh juktie KSV-vuesiehtimmiem darjodh. For mer se: http://www.kulturtanken.no/ Vuartesjh: http://www.kulturtanken.no/ Med statistikk kan man bevise alt – også det motsatte. Statistihkine maahta gaajhkem vihtiestidh – aaj gåapmoehbieliem. 3.6 Sametingets faste tilskudd til teatrene 3.8 Problematiseringer som ikke diskuteres – eller er de relevante? 3.6 Saemiedigkien ihkuve dåarjoe teateridie 3.8 Dåeriesmoeretjoelmh mejtie ij digkedh - jallh dah leah sjyöhtehke? Satt på spissen kan man si: Hvor mange kvadratkilometer skal vi dekke? Juktie dam ånnetji tjïertestidh maahta jiehtedh: Man gellie kvadraatekilomeeterh edtjebe gaptjedh? Hvor mange lengdekilometer skal teatrene dekke? Man gellie kilomeeterh teaterh edtjieh gaptjedh? Hvor mye publikum skal teatrene nå? Man gellie vuartasjæjjah edtjebe jaksedh? Er publikumstall viktigst? Vuartasjæjjataale vihkielommes? Hva er viktigst ved oppdraget med å spille i de samiske områdene, der det er store avstander og lav befolkningstetthet, er det flest mulig kilometer pr. forestilling og pr. publikummer, eller er det antall publikum de når i forhold til befolkningen? Saemien dajvine spealadidh, stoerre gåhkoeh, vaenie almetjh fïerhtene sijjesne årroeminie, d.s.j gellie kilomeeterh fïerhten vuasahtallemasse jïh fïerhten vuartasjæjjese, jallh vuartasjæjjalåhkoe viertiestamme årrojigujmie? Fullt hus er en stor variabel for turnéteatre som den ene dagen spiller på Hålogaland Teater, med 330 sitteplasser, og dagen etter på et lite samfunnshus som kanskje har plass til 120 stoler. Dïeves gåetie – akte stoerre variaabele feelemeteateridie mah akten biejjien Hålogaland Teaterisnie spealadieh gusnie 330 stovlh tjaakanieh jïh mubpien biejjien aktene onne siebriedahkegåetesne gusnie dagke 200 stovlh tjaakanieh. Her kan det lekes med regneeksempel hvis vi bruker prosentberegning av befolkningen for å regne ut publikumstallet. Maahtam daesnie tjovnedidh ryöknemevuesiehtimmine jis % -ryöknedimmiem nuhtjem gaajhkijste årroejijstie goh vuartasjæjjah. ÅST har Hattfjelldal og Trondheim som sine kjernespillesteder. ÅST Aarbortem jïh Tråantem åtna goh åejviespealadimmiesijjieh. Hattfjelldal: 605 innbyggere, 100 publikummere på forestilling = 16,53 % av befolkningen Trondheim: 187 000 innbyggere. Aarborte: 605 årrojh, 100 vuartasjæjja vuasahtallemisnie = 16.53% årroejijstie Tråante: 187 000 årrojh. Dersom 16,53 % kom på forestillingen, ville det ha vært 30 911 publikummere. Jis 16,53% teaterevuesiehtæmman böötin: = 30 911 vuartasjæjjah Dette blir meningsløs bruk av statistikk. Daate statistihkeåtnoe ij naan mïelem mijjese utnieh. Teatrene skal turnere, og skal primært spille for publikum der de bor. Teaterh edtjieh feeledh, jïh edtjieh uvtemes vuartasjæjjide spealadidh desnie gusnie dah årroeminie. Den samiske bosettingen, særlig i det sørsamiske området, er veldig spredt. Saemien årrojh, joekoen åarjelsaemien dajvesne joekoen bårrode årroeh. Statistikk = tall brukt som argumenter. Statistihke – taalh åtnasovveme goh argumeenth. 3.8.1 Egeninntjening 3.8.1 Jïjtsedïeneste Finansiering med eksterne søkbare tilskudd kan regnes som teatrenes egeninntjening. Finasieradimmie byjngetje ohtsemebaseradamme dåarjoejgujmie maahta ryöknesovvedh goh teateri jïjtsedïeneste. Her blir det også en del variabler som gjør måling av forhold inntekter/utgifter lite relevant ut fra kun å lese årstabeller. Daesnie aaj såemies jeerehtsh sjædta man åvteste ij leah sjyöhtehke dïenesth maaksoej vööste mööledh viehkine ajve jaepietabellide lohkedh. Her blir Tråante 2017 eksempel igjen. Daesnie Tråante 2017 vihth akte vuesiehtimmie sjædta. Det meste av det forberedende produksjonsarbeidet for forestillingene ble gjort senhøstes 2016, dermed er mye av kostnadene påløpt og bokført i 2016. Arrangementet Tråante 2017 i Trondheim gikk av stabelen 6.–11. februar 2017. Billett-/salgsinntektene kommer da på 2017-regnskapet. Jeenjemes dehtie åvtelhbodti produksjovnebarkoste teaterevuesiehtimmide, dorjesovvi seenhte tjakten 2016, jïh dan åvteste gellie dejstie maaksojste båateme jïh reeknehlåhkose tjaalasovveme jaepien 2016. Öörnedimmie Tråante 2017 Tråantesne lij goevten 6.–11.b. 2017. Leahpadïenesth-/doekemedïenesth dan åvteste 2017-reeknehlåhkose båetieh. Tilskuddsinntekter inntektsføres regnskapsmessig det året tilsagnet er gitt, så de eksterne tilskuddene er med på 2016-regnskapet, men de er samtidig motpostert som gjeld i balansen. Dåarjoedïenesth tjaalasuvvieh reeknehlåhkose dan jaepien dåarjoe vadtasåvva, guktie doh byjngetje dåarjoeh leah 2016-reeknehlåhkosne, men seamma tïjjen vuestieposteradamme goh laajkoe balansesne. Tilskudd utbetales ikke i sin helhet før prosjektet er ferdigstilt og godkjent rapport tilsendt. Abpe dåarjoe ij maaksasovvh åvtelen abpe prosjekte lea gaervies jïh jååhkesjamme reektehtse lea sïjse seedteme. Det samme regner jeg med gjelder sponsorinntekter, uten at jeg kjenner til den enkelte sponsoravtale mellom teatrene og sponsorer. Manne aervedem seammalaakan sponsovredïenesti bïjre, bielelen manne daajram fïerhtem sponsovrelatjkoem teateri jïh sponsovri gaskem. Teatrene har egne prosjektregnskap for hver teaterproduksjon. Teateri leah jïjtsh prosjektereeknehlåhkoe fïerhten teatereproduksjovnese. Disse følger produksjonens «levetid». Daah produksjovnen ”jieledetïjjem” fulkieh. Jeg har ikke tatt for meg disse i denne artikkelen. Im daejtie daennie tjaalegisnie gïetedh. På tross av sittende regjering (2017) sin kulturpolitikk med at næringslivet skal sponse kunst og kultur, er det vanskeligere enn noen gang å få sponsormidler fra private aktører. Jalhts tjahkan reerenassen (2017) kultuvrepolitihke veanhta jieleme edtja tjeahpoem jïh kultuvrem sponsadidh, dellie læjhkan gïervebe goh gåessie gænnah sponsovrevierhtieh privaate aktöörijste åadtjodh. Sponsorene gir ikke utelukkende av veldedighet, men vil ha en verdi av profilering tilbake. Sponsovrh eah ajve vedtieh juktie gïemhpe årrodh, men sijhtieh aarvoem profileringeste bååstede utnedh. Scenekunstnere kan ikke stå på scenen med logo på kostymet. Scenetjiehpiedæjjah eah maehtieh scenesne tjåadtjodh aktine logo’ine gaarvojne. Scenekunsten er som annen kunst, også fri, en sponsor kan ikke påvirke repertoarvalg eller annet kunstnerisk innhold. Scenetjeahpoe lea goh jeatjah tjeahpoe aaj frijje, akte sponsovre ij maehtieh veeljedh mah teaterevuesiehtimmieh teatere edtja vuesiehtidh jallh jeatjah tjiehpeles sisvegem tsevtsedh. De som ønsker sponsormidler, må «selge» seg og produktet/forestillingen. Dah mah sponsovrevierhtieh sijhtieh tjuerieh jïjtjemse jïh dorjesem/teaterevuesiehtimmiem ”doekedh”. Dette kan være et meget omfattende, tidkrevende og til tider resultatløst arbeide. Daate barkoe maahta gïerve årrodh, fïnkesidh jïh muvhtine ij illedahkh vedtieh.(… Kulturlivet er for dårlig forberedt når de går i møte med næringslivet. ) Kultuvrejielede lea fer nåake ryöjredamme gosse tjåanghkoem jielieminie åtna. De store norske aktørene skal ha inntjeningsmuligheter ved sponsing. Doh stoerre nöörjen aktöörh edtjieh dïenestenuepieh utnedh sponsadimmesne. De vil ha mer enn å bare hente femti billetter til en åpningskonsert. Dah vielie sijhtieh goh ajve vïjhteluhkie tjaangemeleahpah veedtjedh akten rïhpestimmiekonsertese. (sponsorkonsulent Jacob Lund i SponsorInsight til NRK 2015) Mange bedrifter vil sponse deler av kulturlivet fordi de vil bli assosiert med nytenkning og kreativitet. (sponsovrekonsulente Jacob Lund sïeltesne SponsorInsight NRK:se 2015)(…)Gellie sïelth sijhtieh bielieh kultuvrejieliedistie sponsadidh dan åvteste dah sijhtieh ektiedamme sjïdtedh orreussjedimmine jïh sjugnedihksvoetine. Bedrifter går direkte inn og hjelper ofte fordi de vil bli assosiert med verdiskapning. Sïelth ryöktesth sponsadieh jïh daamtaj viehkiehtieh dan åvteste dah sijhtieh ektiedamme sjïdtedh aarvoesjugniedimmine. Ingen bedrifter sponser fordi de vil bruke penger. Ij naan sïelth sponsedh dan åvteste dah sijhtieh beetnegh nuhtjedh. De sponser fordi de vil bli assosiert med visse verdier, men da må de vite at de faktisk blir det. Dah sponsadieh dan åvteste dah sijhtieh ektiedamme sjïdtedh vihties aarvoejgujmie, men dellie tjuerieh daejredh dah raaktan dam sjidtieh. All sponsing handler om å knytte seg opp mot et verdisett. Abpe sponsadimmie lea raaktan jïjtjemse akten aarvoevuakan gårredidh.(… (kilde:Apeland, www.apeland.no) )(gaaltije:Apeland, www.apeland.no) 3.8.3 Hvem er samisk teater sitt publikum? 3.8.3 Gïeh leah saemien teateren vuartasjæjjah? Publikum refererer til en gruppe mennesker, slik som fysiske tilskuere ved en konsert, et teater, idrettsarrangement eller en TV-innspilling, men også grupper som igjennom massemedier hører på radio, ser på TV, eller leser en avis. (wikipedia) ”Vuartasjæjjah leah akte dåehkie almetjijstie, goh almetjh stïeresne aktene konsertesne, aktene teaterisnie, gaarsjelimmieöörnedimmesne jallh aktene TV-sïjsespealadimmie, men aaj dåehkieh mah maassemeediji tjïrrh raadijovem goltelieh, TV:m vuartasjieh jallh plaeriem luhkieh (wikipedia) Er samisk teater kun for samisk publikum – og hvem er nå det? Saemien teatere ajve saemien vuartasjæjjide - jïh gïeh amma dah? I ÅST har det fra styrets side i flere år tidligere ligget et oppdrag til teatersjefen om at teatret også skal være en brobygger overfor storsamfunnet. ÅST:sne dle ståvroen bieleste akte stilleme gællasjamme teaterenåajvan gellie jaepieh mij jeahta teatere aaj edtja pruvviebigkijinie årrodh stoerresiebriedahken vööste. Teatret skal synliggjøre og levendegjøre samisk kultur som opplysende og spennende. Saemien kultuvrem våajnoes jïh jielije darjodh goh bievnije jïh gïeltege. Dette arbeidet gjøres ofte ved at teatret reiser på skoleturnéer for DKS med ulike produksjoner. Daate barkoe daamtaj dorjesåvva gosse skuvlefeeleminie vualka KSV:n åvteste ovmessie produksjovnigujmie. Blant annet ble forestillingen Elsa Laula vist som DKS- forestilling for videregående skoler i Finnmark, i et samarbeide med Scene Finnmark og BST. Gaskem jeatjah dle teaterestuhtje Elsa Laulan bïjre lij vuesiehtamme goh KSV-vuesiehtimmie jåarhkeskuvlide Finnmaarhkesne, aktene laavenjostosne Scene Finnmaarhkine jïh BST:ine. Samtidig sitter det langt inne for mange norske å fatte at samisk kultur er en del av Skandinavias og vår felles historie. Seamma tïjjen dle gellie daaroeh eah buektehth guarkedh saemien kultuvre lea akte bielie skandinavijen jïh mijjen ektie histovrijistie. Da ÅST og Nord-Trøndelag Teater hadde pressekonferanse for å presentere forestillingen om Elsa Laula, presiserte vi at historien om Elsa Laula er norsk, nordisk og global historie. Gosse ÅST jïh Noerhte-Tröndelaagen Teatere preessekonferansem utnin juktie teaterevuesiehtimmiem åehpiedehtedh Elsa Laulan bïjre, tjïertestimh soptsese Elsa Laulan bïjre lea nöörjen, noerhtelaanti jïh abpeveartenen histovrije. Det var møtet med storsamfunnet som satte i gang Elsa Laulas aktivisme. Gosse Elsa Laula stoerresiebriedahkem gaavnedi dellie dïhte altese eadtjohkevoetem skreejrehti. Likevel kom en av journalistene med følgende avslutningsspørsmål: «Kor bor da all de saman som ska se detta stykket?» Læjhkan akte dejstie journalistijste daejnie galhkuvegyhtjelassine bööti: ”Gusnie maa gaajhkh doh saemieh årroeminie mah edtjieh daam stuhtjem vuartasjidh?” Aili Keskitalo sier i sin kronikk av 29. mai 2014: Aili Keskitalo jeahta sov kronihkesne suehpeden 29. b. 2014:(… Teateret utgjør rammeverket for utviklingen av ny og kritisk litteratur og dramatikk. )Teatere lea mierievierhkie juktie orre jïh laejhtehks lidteratuvrem jïh dramatihkem evtiedidh. Den samiske scenen er en viktig del av den offentlige samtalen, både innad i det samiske samfunnet, men i like stor grad som en del av den norske offentligheten. Dïhte saemien scene lea akte vihkeles bielie dehtie byögkeles soptsestimmeste, dovne saemien siebriedahken sisnjelen, men seamma jïjnje goh akte bielie dehtie nöörjen byögkelesvoeteste.(…) Som teaterarbeider i mange år vil jeg av erfaring si at få nordmenn opplever at samisk teater angår dem. Goh teaterebarkije gellie jaepieh, sïjhtem mov dååjrehtimmien mietie jiehtedh vaenie daaroeh dååjroeh saemien teatere lea mij akt maam dah byöroeh pryjjedh. Nordmenn generelt går ikke på samisk teater – det samiske er noe fremmed, det virker fremmedgjørende på det norske publikum, de kan ikke identifisere seg med at samiske historier og hendelser er en del av vår felles fortid, nåtid og fremtid i nasjonalstaten Norge. Sïejhmelaakan ij daaroeh saemien teaterisnie mïnnh – dïhte saemien lea mij akt ammes, nöörjen vuartasjæjjah tuhtjieh daate ammes vååjnoe jïh govloe, dah eah maehtieh damtedh jïh guarkedh saemien soptsesh jïh heannadimmieh leah akte bielie mijjen ektie åvtetïjjeste, daaletje tïjjeste jïh båetije tïjjeste nasjonaalestaatesne Nöörje. Dette ser jeg som en strukturell utfordring, relatert til fornorskingsprosessens virkninger som ennå tilstedeværende i samfunnet. Manne daam åtnam goh akte struktuvrelle haesteme, ektiedamme daaroedehtemeprosessen konsekvensh mah annje leah stieresne siebriedahkesne. I hvilken grad tar styringsorganene i storsamfunnet innover seg i praksis at samisk scenekunst er en del av det flerkulturelle Norge? Mennie mieresne stoerresiebriedahken stuvremeårgaanh rïektesisnie meatoeh saemien scenetjeahpoe lea akte bielie dehtie jienebekultuvrelle Nöörjeste? Hvordan kan de samiske teatrene bli en del av den norske majoritetsnasjonens historiefortellere? Guktie doh saemien teaterh maehtieh akte bielie sjïdtedh dejstie nöörjen soptsestæjjijste jienebelåhkoenasjovnesne? Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. (Kong Harald 1997.) ”Nöörjen staate lea tseegkesovveme dajvide göökte åålmegidie – daaroeh jïh saemieh” (Gånka Harald 1997.) Vi er nok fortsatt her: Mijjieh gujht annje daesnie: 3.8.4 Den norske stat og samisk scenekunst i dag 3.8.4 Nöörjen staate jïh saemien scenetjeahpoe daan biejjien Det nytter ikke bare å si Halleluja, man må gjøre det og. «Ij gåaredh ajve Halleluja jiehtedh, tjuara dam darjodh aaj". Kulturløftet ble lansert i 2004 av Sosialistisk Venstreparti (SV), Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp), og var det første store samarbeidet mellom de rødgrønne partiene. Kultuvrelutnjeme bæjhkoehtamme sjïdti jaepien 2004 Sosialisteles Gårroehkrirreste (SG), Barkijekrirreste /BK) jïh Gaskoehkrirreste (GK) jïh lij dïhte voestes stoerre laavenjostoe dej rööpseskruana krirriej gaskem. Kulturløftet besto av 15 konkrete løfter, blant annet et løfte om at 1 % av statsbudsjettet skal brukes p å kultur in nen 2014. Kultuvrelutnjeme 15 vihties dååjvehtassh utni, gaskem jeatjah akte dååjvehtasse mij jeehti 1 % staatebudsjedteste edtja kultuvrese åtnasovvedh åvtelen 2014. Norsk scenekunst fikk en økning på 430 millioner i denne perioden. Nöörjen scenetjeahpoe akte lissiehtassem åadtjoeji 430 millijovnh kråvnine daan boelhken. For alle samiske kulturformål ble det i perioden 2005–2009 en økning på 38 mill. Disse økningene gikk for en stor del til gode formål som Ája Samiske senter, Samisk Arkiv og Østsamisk Museum i Neiden, samt Riddu Riđđu Festivála og samiske aviser. Gaajhkide saemien kultuvreåssjelidie akte lissiehtimmie sjïdti boelhken 2005-2009, 38 millijovnh kråvnine. Daah lissiehtimmieh åajvahkommes juhtin såemies hijven åssjelidie goh Àja Saemien jarnge, Saemien våarhkoe jïh Luvliesaemien Museume Neidenisnie, jïh Riddu festivaale jïh saemien plaerieh. Det står i rapporten om Kulturløftet 1: (… Reektehtsisnie aaj tjåådtje Kultuvrelutnjemen 1 bïjre: (… ) For det første vil regjeringen legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk ved å forvalte en rekke samiske institusjoner og ordninger på kulturfeltet. ) Voestegas reerenasse sæjhta sjïehteladtedh ihke Saemiedigkie maahta aktem jïjtjeraarehke kultuvrepolitihkem juhtedh jïh dan gaavhtan gellie saemien institusjovnh jïh öörnegh kultuvresuerkesne reeredh. For det andre vil regjeringen ivareta et selvstendig statlig ansvar for samisk kultur gjennom en overordnet, nasjonal kulturpolitikk, som også omfatter samisk kultur, (… Mubpesth reerenasse sæjhta aktem jïjtjeraarehke staateles dïedtem saemien kultuvren åvteste gorredidh akten bijjemes, nasjonaale kultuvrepolitihken tjïrrh, mij aaj saemien kultuvrem feerhmie, (… ) (red. utheving) (Rapport Kulturløftet 1, s. 69) ) (red. mïerhk.) (Reektehtse Kultuvrelutnjeme 1 sæjroe 69) Jeg savner dette nevnte nasjonale perspektivet og ansvaret spesielt i forhold til de samiske teatrene. Manne daam neebneme nasjonaale perspektijvem jïh dïedtem ohtselem, joekoen dej saemien teateri muhteste. 3.8.5. Hva er samisk teater? 3.8.5. Mij saemien teatere? For å kunne rettferdiggjøre at man er et arktisk urfolk med kulturell identitet, må vi kreve og forvente noe mer enn fremvisning av kåte sprett med sjamantromme, stilisert dans, kopierende folklorisme og hjemmesydde ravnekostymer. Juktie maehtedh rïektes darjodh mijjieh akte arktihkeles aalkoealmetje kultuvrelle identiteetine, tjoerebe maam akt vielie krïevedh jïh veanhtadidh goh akte teaterevuesiehtimmie kleenghkes njulhtjemijstie gievrine, aelhkebe daanhtsoe, heerije folklorisme jïh hïejmegååreme gaarenassevaarjoeh. (Teaterviter Jon Nygaard, Spillerom 1–4/98) (Teateredaejrije Jon Nygaard, Spillerom 1-4/98) Som tidligere nevnt er samisk teater et nytt tilskudd til samisk kunst og kulturliv fra 1970-tallet og har dermed ingen lang tradisjon bak seg – jf. indisk, japansk og kinesisk teaterkunst med 1000-årige tradisjoner. Goh aarebi neebneme saemien teatere akte orre dåarjoe saemien tjeahpose jïh kultuvrejieliedasse 1970-låhkoen raejeste, jïh dan åvteste ij naan guhkies aerpievuekiem utnieh sov duekesne. Maahtam aerpievuekide Indijisnie, Japanisnie jïh Kinesne vuesiehtidh mah leah vielie goh 1000 jaepieh. Hva samisk teater er, er nok ikke helt avklart, og blir det heller ikke, det er en evig prosess. Ij leah sån annje tjïelkestamme mij mijjieh libie, jïh ij sån gåessie gih sjïdth, daate akte ihkuve prosesse. Noen vil si at samisk teater er bygd på vestlig tradisjon og tankesett, men gjort med samisk språk med visuelle samiske attributter og samisk musikk. Naakenh sijhtieh jiehtedh saemien teatere lea bigkeme aktene jalletje aerpievuekesne jïh vuajnosne, men dorjeme saemien gïeline jïh våajnoes saemien daeverigujmie jïh saemien musihkine. Andre mener noe annet. Mubpiej akte jeatjah mïele. Det er bra, man skal ha meninger, og diskusjoner gir utvikling. Daate hijven, edtjebe mïelh jïh digkiedimmieh utnedh, dellie evtiedimmie sjædta. Det har vært gjort forsøk på å få i gang en egen samisk teaterutdanning, men det har ikke lykkes. Nov lea aaj pryöveme aktine jïjtse saemien teatereööhpehtimmine nïerhkedh, men ij leah dejnie lyhkesamme. Det er skrevet bøker og masteroppgaver om samisk teater, men disse blir stående for seg og har ingen felles arena for debatt. Gærjah jïh maasterelaavenjassh leah tjaalasovveme saemien teateren bïjre, men dah oktegh tjåadtjoen sjidtieh jïh eah naan ektie digkiedimmiesijjiem utnieh. Se mer i kap. 3.9.2 og 3.9.3. Vuartesjh vielie kap. 3.9.2 jïh 3.9.3. 3.9 Samisk scenekunst og teater inn i framtida 3.9 Saemien scenetjeahpoe jïh teatere båetijen aejkien sïjse Jeg vil avslutte med et tilpasset utdrag fra en artikkel jeg skrev for Norsk kulturråd i forbindelse med deres UNESCO-kartlegging «Immateriell kulturarv» i 2013. Sïjhtem galhkedh aktine sjïehtedamme biehkine aktede tjaalegistie manne Nöörjen Kultuvreraaran tjeelim gosse dah sijjen Unesco-goerehtalleminie gïehtelin ”Immaterijelle Kultuvreaerpie” 2023. Jeg var da teatersjef for ÅST og skrev om et teater som er en samler, ivaretaker, formidler, skaper og utvikler av samisk immateriell kulturarv. Dellie lim ÅST:n teaterenåejvie jïh akten teateren bïjre tjeelim mij tjöönghkie, vaarjele, beagkohte, sjugnede jïh evtede dam saemien immaterijelle kultuvreaerpiem. Artikkelen ble skrevet med referanser til de muligheter som da fantes innen søkbare midler og prosjekter innenfor det nasjonale, og UNESCOs rammer for vern og utvikling av immateriell kulturarv. Daate tjaalasovvi referansigujmie dejtie nuepide mah dellie dej ohtsemebaseradamme vierhtiej sisnjeli gååvnesin jïh dejtie prosjektide nasjonaale jïh Unescon mieriej sisnjeli juktie vaarjelidh jïh evtiedidh dam immaterijelle kultuvreaerpiem. Jeg lar følgende være en veiviser og mitt anbefalte krav til Sametinget og den norske stat for samisk teater i framtida. Manne baajem daam tsïegline årrodh, jïh mov juvnehtamme krïevenasse Saemiedægkan jïh nöörjen staatese saemien teaterasse båetijen aejkien. 3.9.1 Samisk teater og scenekunst som aktør i vern og utvikling av samiske immaterielle kulturarv 3.9.1 Saemien teatere jïh scenetjeahpoe goh aktöörh vaarjelimmesne jïh evtiedimmesne saemien immaterijelle kultuvreaerpeste Følgende ble vedtatt i aktivitetsplan for ÅST i 2012: Åarjelhsaemien Teatere skal: Daate nænnoestamme sjïdti ÅST:n darjomesoejkesjisnie 2012: Åarjelhsaemien Teatere (ÅST) edtja: a være framtidsrettet og nyskapende b arbeide for å fremme og utvikle samisk scenekunst – sørsamisk språk og kultur skal stå sentralt i arbeidet c være en medvirkende identitetsskapende arena for barn og ungdom d virke for amatørteater i hele området, med kunstnerisk, teaterpedagogisk og kulturfaglig bistand e formidle samisk scenekunst av høg kvalitet for alt publikum både i og utenfor de samiske områder f med sine forannevnte aktiviteter virke som en kulturell brobygger i vårt flerkulturelle samfunn. a Åvtese vuartasjidh jïh orresjugniedihks årrodh b Barkedh juktie saemien scenetjeahpoem eevtjedh jïh evtiedidh – åarjelsaemien gïele jïh kultuvre edtjieh barkoen jarngesne årrodh. c Akte sijjie årrodh mij viehkehte identiteetem sjugniedidh maanide jïh noeride. d Amatööreteateridie barkedh abpe dajvesne, tjiehpeles- teaterepedagogeles jïh kultuvrefaageles dåarjojne. e Saemien scenetjeahpoem beagkoehtidh jolle kvaliteeteste gaajhkide vuartasjæjjide dovne saemien dajvine jïh saemien dajvi ålkoli f Sov bijjielisnie neebneme darjomigujmie akte kultuvrelle pruvviebigkije årrodh mijjen jienebekultuvrelle siebriedahkesne. Mantra: Kunnskap om fortiden – trygg i nåtiden – med visjoner for framtiden. Mantra: Daajroe åvtetje tïjjen bïjre – jearsoes daaletje tïjjen – visjovnigujmie båetijen aajkan. 3.9.1.1 Områder teatrene arbeider innenfor 3.9.1.1 Suerkieh mej sisnjeli teaterh berkieh Teatrene arbeider med joik, musikk, fortelling, språk, historie, tankesett, filosofi, kulturelle koder og kontekster. Joejke – musihke – soptsese – gïele – histovrije – vuajnoe – filosofije – kultuvrelle kodah jïh konteksth. I tillegg anvendes og utvikles også materiell kulturarv som søm, duodji og annet håndverk. Lissine materijelle kultuvreaerpie åtnasåvva jïh evtiesåvva, goh gåarome, duedtie jïh jeatjah vætnoe. 3.9.1. Begrepsavklaring «vern» i teatrenes tankesett 3.9.1.2 Dïejvesetjïelkestimmie ”vaarjelimmie” teateri åssjaldahkevuekien mietie  Vern innebærer å sikre traderingsprosessens videre livsbetingelser  Vaarjelimmie sæjhta jiehtedh traderadimmieprosessen jieledekrïevenassh gorredidh  Vern innebærer å styrke, gjenopplive og videreutvikle våre kulturelle uttrykk  Vaarjelimmie sæjhta jiehtedh, nænnoestehtedh, jieliehtidh jïh guhkiebasse evtiedidh mijjen kultuvrelle vuekieh  Vern innebærer å synliggjøre, formidle og å gi våre kulturelle uttrykk innhold, mening og plass i en nåtidig og framtidig kontekst  Vaarjelimmie sæjhta jiehtedh våajnoes darjodh, beagkoehtidh jïh sisvegem, mïelem jïh sijjiem vedtedh mijjen kultuvrelle vuekide, akten daaletje jïh båetijen aejkien kontekstesne. 3.9.1.3 Utfordringer i arbeidet 3.9.1.3 Haestemh barkosne Joiken var aldri ment for en scene, joiken er et sett å omgås på, et sett å kommunisere på. Joejke ij lij gåessie gih ussjedamme akten scenese, joejke akte vuekie ektesne årrodh, akte vuekie govlesadtedh.. Norsk og annet vestlig teater har utgangspunkt i en litterær tradisjon. Østlig teater og urfolksteater har utgangspunkt i tusenårige rituelle tradisjoner innenfor dans, sang og fortelling og har derigjennom utviklet en performativ form innenfor sitt teater. Nöörjen jïh jeatjah jalletje teatere sijjen våaromem utnieh aktene lidterære aerpievuekesne. Luvlie-jïh aalkoealmetjeteateren våarome lea rituelle aerpievuekieh daanhtsoen, laavlomen jïh soptsesen sisnjeli mah gellie stoerretjuetie jaepieh ryöhkeme, jïh dan tjïrrh aktem performatijve hammoem evtiedamme sov teateren sisnjelen. Samisk teater er verken helt a eller b fordi: a. Samisk kultur og språk har ingen lang litterær tradisjon, den er basert på muntlig overføring. b. Samiske kulturelle uttrykk og ritualer har vært bannlyst og forsøkt utryddet – på grunn av kristningen av samene og fornorskingen. Saemien teatere ij leah eevre a jallh b, dan åvteste: a. Saemien kultuvre jïh gïele eah naan guhkies lidterære aerpievuekiem utnieh, dej aerpievuekie lea njaalmeldh sertiestimmie b. Saemien kultuvrelle vuekieh jïh ritualh leah luhpehts orreme jïh voejhkelamme nåhkehtidh – kristedehtemen jïh daaroedehtemen gaavhtan saemijste. 3.9.1.4 Tilskuddsordninger til samisk teater og til frie grupper gis til konkrete forestillinger/prosjekter med visningsdato 3.9.1.4 Dåarjoeöörnegh saemien teaterasse jïh frijje dåehkide vadtasuvvieh vihties teaterevuesiehtimmide/prosjektide aktine vihties daatovinie Samisk teater og scenekunst mangler: Saemien teatere jïh scenetjeahpoe eah utnieh:  arenaer for eksperimentering, erfaringsutvekslinger og visjoner  Sijjieh gusnie maahta eksperimenteradidh, dååjrehtimmieh juekedh jïh visjovnh evtiedidh  økonomi til eksperimentering, erfaringsutvekslinger og utvikling av visjoner  Ekonomijem eksperimenterdæmman, dååjrehtimmieh juekedh jïh visjovnh evtiedidh 3.9.2 Hvordan kan dette arbeidet videreføres 3.9.2 Guktie maahta daam barkoem jåerhkedh Vern og videreutvikling av samisk kulturarv må løftes opp på et nasjonalt og internasjonalt forvaltningsnivå. Vaarjelimmie jïh guhkiebasse evtiedimmie saemien kultuvreaerpeste tjuara bæjjese lokngesovvedh akten nasjonaale jïh gaskenasjonaale reeremedaltesasse  Vi er ett folk i fire land: Russland, Finland, Sverige og Norge.  mijjieh akte åålmege njieljie laantine, Russlaante, Såevmie, Sveerje jïh Nöörje  I alle fire land har den samiske kulturen, fra statlig hold, blitt utsatt for kolonialisering, aktiv utrydding, aktiv assimilering og aktiv undertrykking.  gaajhkine njieljie laantine saemien kultuvre lea staaten bieleste, kolonialiseradimmiem, eadtjohke nåhkehtimmiem, eadtjohke assimileradimmem jïh eadtjohke dïedtelgimmiem dååjreme.  Vi har mistet mye, og klokken er «ett minutt på tolv» for enda mer av vår kulturelle arv.  Mijjieh jïjnjem dasseme jïh daelie varke fer seenhte enn jieniebasse mijjen kultuvrelle aerpeste  Vi har en arv som vi vil ta med oss og videreutvikle inn i vår tid og inn i framtiden.  Akte aerpie maam sïjhtebe meatan vaeltedh jïh guhkiebasse evtiedidh mijjen tïjjen sïjse jïh båetijen aejkien sïjse Vi har felles samisk kulturarv i våre fire land – vi må arbeide sammen. Mijjen akte ektie saemien kultuvreaerpie mijjen njieljie laantine – tjoerebe ektesne barkedh Vi må ha ressurspersoner som kan iverksette: Tjoerebe vierhtiealmetjh utnedh mah maehtieh daejnie nïerhkedh:  handling i praksis – innsamling, kartlegging, oversikt over tradisjonsbærere innen samiske immaterielle kulturuttrykk  Maam akt praktihkeles darjodh – sïjse tjöönghkedh, goerehtalledh, bijjieguvviem åadtjodh dejstie aerpievuekien guedtiejijstie dej saemien immaterijelle kultuvrevuekiej sisnjeli  samhandling med teatrene, pionerene innen samisk scenekunst og alle øvrige  Ektiedahkoe teaterigujmie, pionerigujmie saemien scenetjeahpoen sisnjelen jïh gaajhki mubpiejgujmie  i første ledd: personer som er praktisk rettet i forhold til arbeidet – altså scenekunstnere, dansere, musikere i samhandling med tradisjonsbærere  Voestes raajrosne; almetjh mah praktihkeles berkieh – amma scenetjiehpiedæjjah, daanhtsojh, musihkerh ektiedahkosne aerpievuekien guedtijigujmie  rask handling  Varke dahkoe  samarbeid med akademia Hvem kan best følge opp det videre arbeidet:  Laavenjostoe akademijine Gïeh maehtieh bööremeslaakan dam guhkiebasse barkoem bæjjese fulkedh: I Norge er det Norsk kulturråd og Sametinget som best kan føre arbeidet videre, som kan arbeide oppover i nasjonale og internasjonale systemer og samtidig nå inn til ulike grupper og institusjoner. Grasrota, den enkelte kunstner, teatrene, Samisk Kunstnerråd / Sámi Daiddaraddi, skoler, høgskoler, universitet, museer, nasjonal og internasjonal forvaltning i hele Sápmi og nasjonalstatene må involveres i samarbeid. Nöörjesne; Nöörjen Kultuvreraerie jïh Saemiedigkie, mah maehtieh nasjonaale jïh gaskenasjonaale systeemine bæjjese barkedh jïh seamma tïjjen: Sïejhme almetjh, fïerhte tjiehpiedæjja, teaterh, Saemien Tjiehpiedæjjaraerie, skuvlh, jïlleskuvlh, universiteeth, museumh, nasjonaale jïh gaskenasjonaale reeremh abpe Saepmesne jïh nasjonaalestaath tjuerieh meatan vaaltasovvedh laavenjostosne. 3.9.3 Forventninger til Norge og Sametinget 3.9.3 Veanhtadimmieh Nöörjese jïh Saemiedægkan Første generasjon skapende og utøvende scenekunstnere i Sápmi er nå i 60–70-årene. Voestes boelve sjugneden jïh darjoje scenetjiehpiedæjjah Saepmesne lea daelie 60 - 70 jaepien båeries. De besitter mye erfaring, kunnskap og historie i sitt arbeid med immaterielle kunstformer og utvikling av samisk scenekunst. Dej leah jïjnje dååjrehtimmie, daajroe jïh histovrije sijjen barkosne immaterijelle tjeahpoehammoejgujmie, jïh evtiedimmie saemien scenetjeahposte. Hvem tar vare på, samler og utvikler denne kunnskapen og erfaringen til beste for og til utvikling av samisk scenekunst, hvem har det overordnede ansvaret? Gïeh vaarjelieh, tjöönghkieh jïh evtiedieh daam daajroem jïh dååjrehtimmiem dan buaratjommesasse jïh evtiedæmman saemien scenetjeahposte, gïeh dam bijjemes dïedtem utnieh? En ting er forsking innen de etablerte universitet og høgskoler, en annen er den kunstfaglige og praktiske scenekunstutviklingen. Akte bielie lea dotkeme dej tseegkeme universiteeti jïh jïlleskuvli sisnjeli, akte mubpie bielie lea dïhte tjeahpoefaageles jïh praktihkeles scenetjeahpoeevtiedimmie. Det må arbeides med forskning og utvikling både av praktikere, skuespillere, dansere, musikere og akademia. Tjuara dotkeminie jïh evtiedimmine barkedh dovne praktihkerijstie: dorjehtæjjah, daanhtsojh, musihkerh jïh akademija. Det må være arenaer for dette arbeidet, teatrene har mer enn nok med å produsere innenfor de økonomiske rammer de har, og innenfor sine oppdrag. Tjuara sijjieh gååvnesidh daan barkose, teateri lea nuekie barkoe produseradidh sijjen ekonomeles mieriej sisnjeli, jïh sijjen stillemi sisnjeli. Teatrenes oppdrag kan utvides til også ta ansvar for ovenstående, men jeg ser for meg egne «scenekunstlaboratorier» med nær tilknytning til både akademia og det praktiske teatret med sine skapere og utøvere. Teateri stilleme maahta væjranidh guktie dah aaj dïedtem vaeltieh dan åvteste mij lea bijjielisnie neebneme, men manne mov uvte vuajnam sjïere ”scenetjeahpoe-laboratovrijh” aktine lïhke ektiedimmine dovne akademijese jïh dan praktihkeles teaterasse sov sjugniedæjjajgujmie jïh dorjehtæjjajgujmie. Her viser jeg til hva et annet langtidskolonialisert land, India, blant annet har gjort: De opprettet Sanget Natak Akadmi (http://www.sangeetnatak.gov.in/) (…) Daesnie vuesehtem maam akte jeatjah laante, Indije, mij guhkiem kolonialiseradamme orreme, lea dorjeme, gidtjh akademijem tseegkeme man nomme Sanget Naak Akademi. (http://www.sangeetnatak.gov.in/) 3.9.4. Handling 3.9.4. Dahkoe * Et teaterbygg som kan være et kraftsenter for utvikling av samisk scenekunst. * Akte teateregåetie maahta faamoejarngine årrodh juktie saemien scenetjeahpoem evtiedidh. * Forsterket økonomi til teatrenes utvikling av scenekunst og formidling. De samiske teatrene er små, med liten basisfinansiering. * Nænnoesåbpoe ekonomije teateri evtiedæmman scenetjeahposte jïh beagkoehtæmman Doh saemien teaterh leah smaave, aktine onne betniefinansieradimmine. Samiske teatre må i større grad få konsentrere seg om det kunstneriske utviklingsarbeidet med forestillinger og formidlingen av disse. Saemien teaterh tjuerieh åadtjodh stuerebe fokusem utnedh tjiehpeles evtiedimmiebarkose, goh teaterevuesiehtimmieh jïh beagkoehtimmie dejstie. Man skal søke eksterne samarbeidspartnere og midler, men det går en forholdsvis for stor del av de faste ressursene til dette arbeidet, og statistikken viser ikke noe om de tilskudd og samarbeid teatrene ikke fikk. Edtja byjngetje laavenjostoeguejmieh jïh vierhtieh syökedh, men akte fer stoerre bielie dejstie ihkuve vierhtijste daan barkose jåhta, jïh statistihke ij maam gænnah vuesehth dej dåarjoej jïh laavenjostoej bïjre mejtie teaterh IDTJIN åadtjoeh. * I tillegg: * Lissine: Planer for og økonomi til: 1. Overordnede rednings- og verneplaner av vår immaterielle kulturarv på pansamisk nivå 2. Innsamlinger på grasrotnivå fra realkompetansen – tradisjonsbærerne 3. Innsamlinger på kunstner- og forskernivå 4. Tilgjengelighet til innsamlet materiale 5. Tilgjengelighet til forskningsmateriale 6. Utviklingsmidler for skapende og utøvende kunstnere, som ikke nødvendigvis må munne ut i en forestilling, men en tilgjengelighet for andre kunstnere (for eksempel nettbasert, visuelt eller tekst) – scenekunstlaboratorier. Soejkesjh jïh ekonomije daejtie: 1. Bijjemes beerkeme- jïh vaarjelimmiesoejkesjh mijjen immaterijelle kultuvreaerpeste abpesaemien daltesisnie 2. Sïjsetjöönghkemh sïejhme almetji realmaahtoste – aerpievuekien guedtijh 3. Sïjsetjöönghkemh tjiehpiedæjja- jïh dotkijedaltesisnie 4. Gåarede vuejnedh dam mij lea sïjse tjöönghkesovveme 5. Dotkemematerijaalem åehpies darjodh 6. Evtiedimmievierhtieh sjugneden jïh darjoje tjiehpiedæjjide, mah eah tjoerh ulmine utnedh aktem taeterevuesiehtimmiem men maam jeatjah tjiehpiedæjjah maehtieh vuejnedh (v.. g nedtesne, våajnoes jallh teekste) Scenetjeahpoelaboratovrijh. 7. Samhandlingsarenaer fysisk og på nett 8. Verksteder for praktisk utforsking: pansamisk og internasjonalt – scenekunstlaboratorier 9. Økonomi som åpner for visjoner og ikke er så detaljstyrt i premisser for bruk at den låser for det frie visjonære arbeidet. 7. Ektiedahkoesijjieh, fysiske jïh nedtesne 8. Vierhkiesijjieh praktihkeles dotkemasse; abpesaemien jïh gaskenasjonaale - scenetjeahpoelaboratorivjh 9. Ekonomije mij visjovnh luhpede, jïh ij leah dan stuvreme åtnoen bïjre guktie dam frijje visjonære barkoem steegkie. 10. Forskning på det arbeidet som er gjort fra starten og til nå av samiske scenekunstnere 10. Dotkeme dan barkose mij lea dorjeme aalkoen raejeste daan raajan saemien scenetjiehpiedæjjijste 3.9.4.1 Det samiske perspektiv og tankesett 3.9.4.1 Saemien perspektijve jïh vuajnoe «Skal vi nå tenke og analysere på norsk vis igjen», kom som et hjertesukk fra en scenekunstner da de fikk beskjed om at de skulle ha norsk instruktør. ”Edtjebe daelie vihth ussjedidh jïh analyseradidh nöörjenlaaketje” –vaajmoesjoehkenasse aktede scenetjiehpiedæjjeste gosse dah bïevnesem åadtjoejin dah edtjin nöörjen bïhkedæjjam utnedh. Å dele scenekunst inn i «båsene» sanger, skuespiller, danser er en vestlig form som ble utviklet i renessansen. Scenetjeahpoem juekedh «burhtji» sïjse laavloje, dorjehtæjja, daanhtsoje lea akte jalletje hammoe mij evtiesovvi renessansesne. Antikken og senere renessansen regnes som nåtidens vestlige teaters «vugge». Antihke jïh mænngan renessanse ryöknesuvvieh goh daaletje jalletje teateren ”aalkoe”. Det samiske perspektivet og det helhetlige tankesettet må med i grunnmodellen i det videre arbeidet. Saemien perspektijve jïh ellies vuajnoe tjuerieh meatan årrodh maadthmaallesne dennie guhkiebasse barkosne. Nasjonal og internasjonal kunnskap om og forståelse av at samisk kultur i alle former og tankesett også er den enkelte nasjons kulturarv og med dette verdens kulturarv i dag og i framtiden. Nasjonaale jïh gaskenasjonaale daajroe jïh goerkese saemien kultuvren bïjre gaajhkine hammojne jïh vuajnojne leah aaj fïereguhten nasjovnen kultuvreaerpie jïh dan åvteste veartenen kultuvreaerpie daelie jïh båetijen aejkien. Hva hadde Tråante 2017-markeringen vært uten kunstnere og kunstnerinstitusjonene? Mij Tråante 2017-heevehtimmie orreme bielelen tjiehpiedæjjah jïh tjiehpiedæjjainstitusjovnh? Noen møter og taler. Såemies tjåanghkoeh jïh håalemh 400.000 til unge fiskere / Marine næringer / Næringer / Forsiden - Sametinget Dåarjoe noere göölijidie / Marijne jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget 400.000 til unge fiskere Dåarjoe noere göölijidie Sametingsrådet har bevilget 400.000 kroner til unge etablerere i fiskerinæringen. Saemiedigkieraerie lea 400.000 kråvnah dåårjeme noere tseegkijidie göölemisnie. Fisker Magnus Olsen fra Kvænangen og Stjernøy Kystfiske AS er tildelt 200.000 kroner hver. Göölije Magnus Olsen Kvænangeste jïh Stjernøy Kystfiske AS leah fïereguhte 200.000 kråvnah åådtjeme. - Det er gledelig at nordnorsk ungdom ser for seg en yrkeskarriere som fiskere. - Sjollehke noerhtenöörjen noerh ïedtjem utnieh göölijinie sjïdtedh. De siste års utvikling har gjort fiskeryrket svært kapitalkrevende, spesielt for unge i oppstartsfasen. Dej minngemes jaepiej evtiedimmie lea dorjeme guktie göölijebarkoe jïjnjem kapitaalem daarpesje, joekoen doh noerh mah edtjieh aelkedh. Vi håper tilskudd fra på sikt skal bedre rekrutteringen i næringen, sier Silje Karine Muotka. Mijjieh gegkiestibie dåarjoe edtja skreejrehtidh jienebh noerh gööleminie nierhkieh, Silje Karine Muotka jeahta. Sametingsrådet har i denne omgang bevilget midler til fartøyinvesteringer. Saemiedigkieraerie lea daan aejkien vierhtieh dåårjeme vïnhtseåestiemasse. Muotka understreker at Sametingsrådet ønsker å styrke hele næringens infrastruktur, og påpeker at aktører i næringen også kan søke tilskudd til mottaksanlegg og serviceanlegg for lokale kyst- og fjordfiskere. Muotka tjïerteste Saemiedigkieraerie sæjhta abpe jieleden infrastruktuvrem nænnoestehtedh, jïh tjïerteste aktöörh göölemisnie aaj maehtieh dåarjoem ohtsedh tseegkeldahkide mah gueliem dåastoeh jïh hoksehtimmiem vedtieh voenges mearoe- jïh fjovlegöölijidie. – Vårt mål er å styrke fiskerinæringen i kystsamfunnene, og da er det avgjørende for oss å sikre nyrekruttering til yrket. – Mijjen ulmie lea göölemejielemem nænnoestehtedh mearoegaedtien siebriedahkine, jïh dellie eevre vihkeles mijjese orre göölijh barkose dåårrehtidh. Men det er krevende for unge etablerere å sikre finansiering til både fartøy og kvoter. Men dejtie noere tseegkijidie lea krïevije dovne skïhph jïh kvotah finansieradidh. 4 Fysiske inngrep i samiske reinbeiteområder: Beregning av påvirkningssoner 4 Fysiske skilkemedahkoeh saemien båatsoedajvine: Aerviedimmie tsevtsemedajvijste Erik Engelien, seniorrådgiver, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Iulie Aslaksen, forsker, Statistisk sentralbyrå (SSB) Erik Engelien, seniorraeriestæjja, Statistisk sentralbyrå (SSB) jïh Julie Aslaksen, dotkije, Statistisk sentralbyrå (SSB) Sammendrag Inngrep i reinbeiteområder har økt betydelig de siste tiårene. Iktedimmie Skilkemedahkoeh båatsoedajvine leah tjarke læssanamme dej minngemes luhkiejaepiej. Denne studien gir tall for påvirkning av reinbeite fra bygninger og infrastruktur, for reinbeiteområdene og fordelt på årstidsbeiter og flyttlei. Daate goerehtimmie taalh vadta guktie gåetieh jïh infrastruktuvre båatsoedajvi gåatomem tsevtsieh jïh leah joekedamme jaepieboelhki gåatomelaantide jïh juhtemegeajnojde. Metoden innebærer å beregne en påvirkningssone rundt bebyggelse og infrastruktur, basert på kunnskap om hvor store områder rundt et fysisk inngrep som reinen unngår, dvs. hvordan den reduserer bruken av områdene. Vuekie sæjhta jiehtedh aktem tsevtsemedajvem gåetiej jïh infrastruktuvren bïjre aerviedidh, dan daajroen mietie man stoerre dajvi bïjre bovtse reava akten fysiske skilkemen bïjre, daate sæjhta jiehtedh bovtse åtnoem dajvijste giehpede. Forskning viser at området der reinen blir påvirket, kan ha forskjellig størrelse for forskjellige typer inngrep i naturen, som bygninger, veier, høyspentledninger, vannkraftanlegg, vindturbiner, gruver, m.m. Beregningene kan tolkes som sum-virkning (kumulativ effekt) av alle typer fysiske påvirkninger. Dotkeme vuesehte dajve gusnie bovtse tsavtseme sjædta maahta joekehts stoeredahkem utnedh dejtie ovmessie såarhts skilkemedahkojde eatnamisnie, goh gåetieh, geajnoeh, høyspentledningh, tjaetsiefaamoevierhkieh, bïegketurbijnh, gruvah jïh vielie. Maahta aerviedimmide toelhkestidh goh dïhte ållesth illedahke (kumulatijve effekte) gaajhke såarhts fysiske tsevtsiemijstie. Påvirkning fra turisme inngår ikke i datagrunnlaget for denne studien. Tsevtseme turismeste ij leah meatan daatavåaroemisnie daan goerehtæmman. Resultatene viser hvor stor prosentandel av reinbeite som er påvirket av alle typer inngrep, og beregningen er gjennomført for forskjellige avstander til inngrep, regnet i luftlinje. Illedahkh vuesiehtieh man stoerre prosentelåhkoe gåatoemistie mij lea tsavtseme gaajhkesåarhts skilkemedahkojste, jïh aerviedimmie lea tjïrrehtamme joekehts gåhkaldahkigujmie skilkemedahkose, ryöknedamme elmien tjïrrh. Innenfor en sone på 5 kilometer fra bygninger og infrastruktur, slik det er avgrenset her, er om lag 89 prosent av alt årstidsbeite og flyttlei påvirket av inngrep. Akten 5 kilomeeterh guhkies dajven sisnjelen gåetijste jïh infrastruktuvreste, guktie lea daesnie gaertjiedamme, medtie 89 prosenth abpe jaepieboelhkegåatoemistie jïh juhtemegeajnojste leah tsavtseme skilkemedahkojste. Selv om beregningene synliggjør at beiteområder, særlig vårbeite, blir påvirket så langt unna som 5 kilometer fra inngrep, innebærer ikke dette at området er ødelagt som reinbeite og kan tas i bruk til andre formål. Jalhts aerviedimmieh sån maehtieh vuesiehtidh gåatomedajvh, joekoen gïjregåatome, tsavtseme sjædta dan gåhkese goh 5 kilomeeterh skilkemedahkoste, ij badth sïjhth jiehtedh dajve lea beajsteme goh gåatome jïh maahta åtnose vaeltedh jeatjah åssjelidie. Studien av påvirkning av årstidsbeite er kombinert med data fra Miljødirektoratet for endring i inngrepsfrie naturområder (INON) fra 1988 til 2013. Goerehtimmie tsevtsiemistie jaepieboelhkegåatoemistie lea aktanamme daatajgujmie Byjresedirektoraateste jarkelimmien bïjre skilkemefrijje eatnemedajvine (INON) jaepien 1988 raejeste 2013 raajan. I denne perioden ble andelen inngrepsfrie årstidsbeiter redusert med om lag et halvt til halvannet prosentpoeng. Daan boelhken låhkoe skilkemefrijje jaepieboelhkegåatoemistie geahpani medtie bielie – bieliemubpie prosentepoengine. Metoden for å beregne påvirkning av årstidsbeite kan være nyttig for arealplanlegging og konsekvensutredninger (KU) av planlagt utbygging i reinbeiteområder. Vuekie juktie tsevtsemem jaepieboelhkegåatoemistie aerviedidh maahta nuhteligs årrodh areaalesoejkesjimmesne jïh konsekvensesalkehtimmine (KS) dennie soejkesjamme bigkemisnie båatsoedajvine. Veileder for KU for reindrift peker på behovet for en helhetlig vurdering av reindriftens tradisjonelle bruk av området som blir berørt, inklusive reindriftens kritiske faktorer og samvirke mellom dem, og at KU skal redegjøre for de samlede effektene av inngrep (kumulativ effekt). KS:n bïhkedæjja båatsose tjïerteste daerpies aktine ellies vuarjasjimmine båatsoen aerpievuekien dajveåtnoste man bïjre lea, aaj båatsoen laejhtehks faktovrh jïh ektiedimmie dej gaskem, jïh KS edtja dejtie tjåenghkies effektide skilkemedahkojste tjïelkestidh (kumulatijve effekte). Tall for arealpåvirkning, sammen med reindriftens tradisjonelle kunnskap om beiteområdene, bør anvendes som del av kunnskapsgrunnlaget for å sikre reindriftens arealer, en grunnleggende forutsetning for å opprettholde reindriften og følge opp Norges nasjonale og internasjonale forpliktelser til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur. Taalh areaaletsevtiemasse, båatsoen aerpievuekien daajrojne ektine gåatomedajvi bïjre, byöroe åtnasovvedh goh bielie daajroevåaroemistie juktie båatsoen areaalh gorredidh, akte vihkeles krïevenasse juktie båatsoem tjåadtjoehtidh jïh Nöörjen nasjonaale jïh gaskenasjonaale åeliedimmieh bæjjese fulkedh juktie saemien kultuvren materijelle våaromem gorredidh. Figur 4.1. Reinbeiteområder i samisk reindrift Figuvre 4.1. Båatsoedajvh saemien båatsosne 4.1. Innledning 4.1. Aalkoe 4.1.1 Bakgrunn 4.1.1 Våarome Reinbeiteområdene hvor det drives samisk reindrift, omfatter om lag 40 prosent av Norges landareal fra Finnmark i nord til Engerdal i Hedmark i sør. Båatsoedajvh gusnie saemien båatsojne gïehtele leah medtie 40 prosenth Nöörjen laanteareaaleste, Finnmaarhken luvhtie noerhtene Engerdalen gåajkoe Hedmaarhkesne åarjene. Det samiske reinbeiteområdet er inndelt i seks regioner: Nuorta-Finnmárku/Øst-Finnmark, Oarje-Finnmárku/VestFinnmark, Romsa/Tromsa/Troms, Nordlánda/Nordlaanden/Nordland, NoerhteTrøndelagen/Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark, se figur x.1. I Trollheimen, som er utenfor det administrativt fastsatte samiske reinbeiteområdet, er det samisk reindrift på konsesjon (avtaleområde, vist i figur x.1). Saemien båatsoedajvh leah juakeme govhte regijovnine: Luvlie-Finnmaarhke, Jillie-Finnmaarhke, Romsa, Nordlaante, Noerhte-Trööndelage, Åarjel-Trööndelage jïh Hedmaarhke, vuartesjh figuvrem x.1. Trollheimesne, mij lea dan reereles vihtiestamme saemien båatsoedajven ålkolen, saemien båatsoe lea konsesjovnen mietie (latjkoedajve, vuesiehtamme figuvresne x.1). Datagrunnlaget for denne studien inkluderte ikke Trollheimen, og de videre beregningene omfatter de seks reinbeiteregionene. Daatavåarome daan goerehtæmman idtji Trollheimen meatan vaeltieh, jïh doh guhkiebasse aerviedimmieh dejtie govhte båatsoeregijovnide feerhmieh. I tillegg til samisk reindrift er det tamreinlag i fjellområder i Sør-Norge, basert på særskilt tillatelse gjennom reindriftsloven. Lissine dan saemien båatsose dellie aaj båatsoesiebrieh vaerine Åarjel-Nöörjesne, akten sjïere luhpien mietie båatsoelaaken tjïrrh. I Norge er det om lag 213 000 tamrein i vårflokk (Landbruksdirektoratet 2018). Nöörjesne ovrehte 213 000 låemties bovtsh gïjrekrievvesne (Laanteburriedirektoraate 2018). Reinbeiteregionene er delt inn i 72 sommer- og helårs reinbeitedistrikter, samt 10 reinbeitedistrikter som brukes til høst- og vinterbeiter for norsk reindrift og/eller beiter for svensk reindrift. Båatsoeregijovnh leah juakeme 72 giesie- jïh elliesjaepien båatsoesïjtine, jïh 10 båatsoesïjth mah åtnasuvvieh tjaktje- jïh daelviegåatoemidie nöörjen båatsose, jïh/jallh gåatoemidie sveerjen båatsose. Innen hvert reinbeitedistrikt samarbeider grupper av reineiere i drifts Fïerhten båatsoesïjten sisnjelen dåehkieh båatsoeburrijste sïjtine laavenjostoeh. 4.1.1.1 Reindrift er det materielle grunnlaget for samisk kultur 4.1.1.1 Båatsoe lea materijelle våarome saemien kultuvrese Reindrift er den kulturbærende næringen for samisk kultur og samfunnsliv. Båatsoe lea dïhte kultuvreguedtije jieleme saemien kultuvrese jïh siebriedahkejieliedasse. Reindrift er en ressursutnyttelse som bygger på reinens tilpasning til nordlige fjell- og utmarksområder. Båatsoe akte vierhtienuhteme mij lea bovtsese sjïehtedamme vaerie- jïh miehtjiedajvine noerhtene. Reineierne følger reinen gjennom årstidene, med flytting av reinflokkene mellom ulike årstidsbeiter. Båatsoeburrieh bovtsem dåeriedieh jaepieboelhki tjïrrh, jïh krievviejgujmie juhtieh ovmessie jaepieboelhkegåatomi gaskem. Reinens naturlige forflytting og den nomadiske driftsformen er grunnlaget for langsiktig fornybar ressursutnyttelse i disse områdene og for reindriftskulturen. Bovtsen iemie baalkerdimmie jïh juhtijealmetji gïehtelimsvuekie leah våarome akten guhkies orrestimmeles vierhtienuhtemasse daejnie dajvine jïh båatsoekultuvrese. Reindriften er basert på tradisjonell kunnskap, overlevert mellom generasjonene, om samspillet i naturen og bruk av beiteområdene. Båatsoe aerpievuekien daajroem våaroeminie åtna, mij lea sertiestamme boelveste boelvese, ektiespïelen bïjre eatnamisnie jïh åtnoen bïjre gåatomedajvijste. Reindriften er regulert av reindriftsloven av 15. juni 2007 nr. 40. Betydningen av arealene omtales i lovens formålsparagraf: «Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv. Båatsoe lea reguleradamme båatsoelaakeste ruffien 15. biejjeste 2007 nr. 40. Man vihkeles areaalh leah, lea ållermaahteme laaken åssjeleparagraafesne: ”Edtja båatsoem gorredidh goh akte vihkeles våarome saemien kultuvrese jïh siebriedahkejieliedasse. Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag. Laake edtja viehkiehtidh båatsoeareaalide gorredidh saemien gåatomedajvesne goh båatsoen vihkielommes vierhtievåarome. Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene. Dovne aajhterh båatsoereakteste, jeatjah reakta-aajhterh jïh åejvieladtjh dïedtem utnieh areaalide gorredidh. » Grunnloven § 108 forplikter statlige, regionale og kommunale myndigheter til å ivareta hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. ” Maadthlaaken § 108 dïedtem vadta staateles, regijonaale jïh tjïelten åejvieladtjide saemien kultuvrem, jielemeåtnoem jïh siebriedahkejieledem krööhkestidh 4.1.1.2 Reindrift er en arealavhengig næring 4.1.1.2 Båatsoe akte jieleme mij areaalh daarpesje Reindriften er avhengig av store og sammenhengende områder. Båatsoe stoerre jïh iktemierien dajvh daarpesje. Inngrep i reinbeiteområdene har økt betydelig de siste tiårene. Skilkemedahkoeh båatsoedajvine leah tjarke læssanamme dej minngemes luhkiejaepiej. Mange studier peker på at arealtap er den største trusselen mot reindriften (Danell 2005, Pape og Loeffler 2012). Gellie goerehtimmieh vuesiehtieh areaaleteehpeme lea dïhte stööremes aajhtoe båatsoen vööste (Danell 2005, Pape jïh Loeffler 2012). Det grønne skiftet, med behov for fornybar energi som vannkraft og vindkraft, og gruvedrift for å dekke behov for metaller, medfører inngrep med store konsekvenser for reinbeite. Kruana jarkelimmie, gusnie daerpies orrestimmeles energijine goh tjaetsiefaamoe jïh bïegkefaamoe, jïh gruvagïehtelimmie juktie daerpiesvoetem gaptjedh metallide, skilkemedahkoeh vedtieh stoerre konsekvensigujmie bovtsen gåatoemasse. I tillegg kan rovvilt begrense bruk av gjenværende arealer, og klimaendring påvirker reindriften i økende grad. Lissine juvrh maehtieh åtnoem gaertjiedidh dejstie aajmene areaalijste, jïh klijmajarkelimmie båatsoem jiene jienebem tsavtsa. Milde vintre med regn og påfølgende frost kan i perioder gjøre store deler av beitet utilgjengelig under is. Lïemkeds daelvieh ebrine jïh dan mænngan galmadahke, maehtieh stoerre bielieh gåatoemistie jïengen nualan bïejedh såemies boelhkine. Dette reduserer fleksibiliteten i reindriftsnæringen. Daate fleksibiliteetem båatsosne giehpede. Det er behov for reservebeiter, dvs. områder som ikke benyttes årvisst, men som reinen er avhengig av når for eksempel tilfrysing av beite etter mildvær gjør at standard-beitene ikke kan brukes. Daerpies lissie gåatoeminie, daate sæjhta jiehtedh dajvh mah eah åtnasovvh fïerhten jaepien, men mejtie bovtse daarpesje gosse v.g gåatome galma lïemkedahken mænngan, jïh sïejhme gåatomedajvh eah maehtieh åtnasovvedh. 4.1.2 Utbygging og konsekvenser for reinbeite 4.1.2 Bigkeme jïh konsekvensh båatsose Rein reagerer negativt på forstyrrelser og vil ofte ikke benytte selv gode beiteområder fordi forstyrrelsene er for store. Bovtse nåakelaakan reagerede sturremidie jïh sæjhta daamtaj ij hijven gåatomedajvh nuhtjedh dan åvteste sturremh leah fer stoerre. Selv om tamrein er et semi-domestisert eller halvtamt dyr, lever de fritt i naturen og kan reagere som villrein på forstyrrelser. Jalhts låemties bovtsh lea akte semidomestiseradamme jallh bielielåemties kreeke, dah frijjelaakan eatnamisnie jielieh jïh maehtieh reageradidh goh gedtieh gosse sturremh. Simler, reinkalver og reinokser kan reagere ulikt på forstyrrelser, og simler er spesielt sårbare i forbindelse med kalvingen om våren. Joekehts såarhts bovtsh joekehtslaakan reageradieh sturremidie, jïh aaltoeh leah joekoen prååsehke suehpiedahkesne gïjrege. 4.1.2.1 Direkte, indirekte og kumulative effekter 4.1.2.1 Ryöktesth, ovryöktesth jïh kumulatijve effekth Konsekvensene for reindriften av inngrep og forstyrrende aktivitet, som vannkraftanlegg, kraftlinjer, vindkraftanlegg, gruver, veier, hyttebygging og bruk av hytter, kan deles i tre typer (Vistnes, Nellemann og Bull 2004, UNEP 2001): direkte, indirekte og kumulative effekter. Direkte effekter av inngrep og forstyrrende aktivitet omfatter permanente tap av beiteland og stengsler i reinens trekk- eller flyttleier. Konsekvensh båatsose skilkemedahkojste jïh darjoemijstie mah sturrieh, goh tjaetsiefaamoetseegkeldahkh, faamoelinjah, bïegkefaamoetseegkeldahkh, gruvah, geajnoeh, hæhtjoebigkeme jïh åtnoe hæhtjojste, maehtieh golme såarhts konsekvensine juakasovvedh (Vistnes, Nellemann jïh Bull 2004, UNEP 2001): ryöktesth, ovryöktesth jïh kumulatijve effekth: Ryöktesth effekth skilkemedahkojste jïh darjoemijstie mah sturrieh, leah ihkuve teehpemh gåatomelaanteste jïh geerestahkh bovtsen baalkerdimmie- jallh juhtemegeajnojne. Indirekte effekter innebærer at reinflokkene reduserer bruken av beiteområder nær inngrep og forstyrrelser, og at trekk og flytting på tvers av inngrep blir hindret, noe som også fører til merarbeid for reineiere. Ovryöktesh effekth sæjhta jiehtedh krievvieh åtnoem gåatomedajvijste giehpiedieh mah leah skilkemedahkoej jïh sturremi lïhke, jïh baalkerdimmie jïh juhteme skilkemedahkoej dåaresth hööptesuvvieh, mestie vielie barkoe båatsoeburride sjædta. Kumulative effekter er totaleffekten av nye inngrep og eksisterende inngrep. Kumulatijve effekth leah ållesth effekte orre skilkemedahkojste jïh skilkemedahkojste mah joe gååvnesieh. I tillegg til selve inngrepet kan støy, økt trafikk og motorisert ferdsel knyttet til inngrep i reinbeiteland medføre at reinen unngår eller reduserer bruken av beiteområder. Lissine jïjtjehke skilkemedahkose, bovtse maahta gåatomedajvh rïevedh jallh åtnoem gåatomedajvijste giehpiedidh stujmien, lissiehtamme valkesen jïh motovrefealadimmien gaavhtan mah leah skilkemedahkose ektiedamme båatsoen gåatomelaantesne. Dette kan føre til at viktige arealer blir utnyttet i mindre grad eller går ut av bruk. Dellie illedahke maahta sjïdtedh vihkeles areaalh eah dan jïjnjem åtnasovvh jallh eah gåessie gih vielie åtnasovvh. Oppstykking (fragmentering) av reinbeiteland er en av de alvorligste truslene mot reindriftens arealgrunnlag. Gåatomedajvh bieline juekedh (fragmenteradimmie) lea akte dejstie itjmiesommes aajhtojste båatsoen areaalevåaromen vööste. Inngrep i reinbeiteland forstyrrer derfor langt større områder enn dem som fysisk blir utbygd av bygninger og infrastruktur. Skilkemedahkoeh gåatomelaantesne dan åvteste sagke stuerebh dajvh sturrieh goh dah mah fysiskelaakan gåetijste jïh infrastruktuvreste bigkesuvvieh. Inngrep kan medføre overbelastning på gjenværende beiteområder, overbeite på enkelte områder, svekkelse av reinenes kondisjon, økt tap til rovdyr og reduserte slaktevekter, dvs. forhold som alt i alt og på lang sikt kan svekke grunnlaget for reindriftens framtid (Vistnes, Nellemann og Bull 2004). Skilkemedahkoej gaavhtan maahta dejtie aajmene gåatomedajvide fer jïjnjem nuhtjedh, fer jïjnjem gåatodh såemies dajvine, bovtse maahta nåakebe kondisjovnem åadtjodh, maahta stuerebe teehpemh juvride sjïdtedh jïh giehpiedamme leekedimsvæktoeh sjïdtedh, dsj. tsiehkieh mah tjåanghkan jallh guhkiebasse maehtieh våaromem giehpiedidh båatsoen båetijen aajkan (Vistnes, Nellemann jïh Bull 2004). 4.1.2.2 Påvirkning på reinens atferd 4.1.2.2 Tsevtseme bovtsen dåemiedæmman Reinen kan redusere bruken av beiteområder i flere kilometers avstand fra fysiske inngrep og ferdsel. Bovtse maahta åtnoem gåatomedajveste giehpiedidh gellie kilomeeterh fysiske skilkemedahkojste jïh fealadimmeste. Særlig gjelder dette simler med kalv. Joekoen aaltoeh miesiejgujmie dam darjoeh. Basert på en gjennomgang av forskningsresultater oppsummerte Vistnes og Nellemann (2007) at rein og caribou reduserte bruken av områder innen 5 kilometer fra infrastruktur og menneskelig aktivitet med fra 50 til 95 prosent, avhengig av type forstyrrelse, type landskap, årstid og flokkens sammensetning på kjønn og alder. Mænngan dotkemeilledahkh goerehtamme, Vistnes jïh Nellemann (2007) iktedigan bovtse jïh caribou åtnoem dajvijste giehpiedin 5 kilomeeterh infrastruktuvreste, jïh almetji darjoemijstie 50 prosenth raejeste 95 prosenth raajan, jearohke mehtie såarhts sturremistie, magkeres eatneme lea, jaepieboelhke jïh krievvien aaltere jïh tjoele. Vistnes og Nellemann (2007) pekte på at lokale studier av atferden til rein som var direkte utsatt for påvirkning fra menneskelig aktivitet, ofte fant få og kortvarige effekter, mens regionale landskaps-økologiske studier av større reinbeiteområder ofte fant større effekter. Vistnes jïh Nellemann (2007) vuesiehtin voenges goerehtimmieh bovtsen dåemiedimmeste mij lij ryöktesth tsavtseme almetji darjoemijstie, daamtaj vaenie jïh åenehks effekth gaavnin, mearan regijonaale eatneme-ekologeles goerehtimmieh stuerebe gåatomedajvijste daamtaj stuerebe effekth gaavnin. Seinere studier, som Skarin og Åhman (2014) og Skarin og Alam (2017), framhever at lokale studier av enkeltdyrs atferd gir utfyllende kunnskap, men vil isolert sett i betydelig grad undervurdere effekten for hele området, med redusert bruk av beiteområder på regionalt nivå. Minngebe goerehtimmieh, goh Skarin jïh Åhman (2014) jïh Skarin jïh Alam (2017), tjïertestieh voenges goerehtimmieh aktegskreeki dåemiedimmeste elliesåbpoe daajroem vedtieh, men sijhtieh oktegimse effektem abpe dajveste fer nåakelaakan vuarjasjidh, giehpiedamme åtnojne gåatomedajvijste regijonaale daltesisnie. Skarin og Åhman (2014) peker på at tamrein ikke er spesielt tam, og at den ekstensive beiteformen over store områder innebærer at det ikke er stor forskjell mellom tamrein og villrein på hvordan de reagerer på inngrep og forstyrrelser. Skarin jïh Åhman (2014) tjïertestieh låemties bovtse ij leah sjïere låemtie, jïh dïhte ekstensijve gåatomevuekie stoerre dajvine sæjhta jiehtedh ij lea stoerre joekehtse låemties bovtsen jïh gedtien gaskem guktie dah skilkemedahkoej jïh sturremi vööste reageradieh. Studier av hvordan villrein og caribou påvirkes, kan derfor i stor grad overføres til tamrein. Goerehtimmieh guktie gedtieh jïh caribou tsavtseme sjidtieh maehtieh dan åvteste jeenjemasth låemties bovtside sertedh. I perioder av året, spesielt under kalving og brunst, er det svært viktig at det er ro i reinens omgivelser. Såemies boelhkh jaepesne, joekoen suehpiedahkesne jïh skïeredahkesne lea joekoen vihkeles raeffie bovtsi bïjre. Rundt hyttefelt er det observert påvirkningssoner på 4 til 10 kilometer, avhengig av størrelsen på hyttefeltet (Vistnes og Nellemann 2001). Hæhtjoedajvi bïjre lea vïhtesjamme tsevtsemedajvh mah leah 4 – 10 kilomeeterh, jearohke hæhtjoedajven stoeredahkeste (Vistnes jïh Nellemann 2001). Lie, Vistnes og Nellemann (2006) observerte påvirkningssoner på 0,5 til 1 kilometer for enkeltstående hytter og 2 til 2,5 kilometer for hytteområder med mer enn 10–20 hytter. Lie, Vistnes jïh Nellemann (2006) tsevtsemedajvh vïhtesjin 0,5 – 1 kilomeeterisnie hæhtjojde mah oktegh tjåadtjoejin jïh 2 – 2,5 kilomeeterh hæhtjoedajvide jieniebinie goh 10-20 hæhtjoeh. En studie av Skarin og Åhman (2014) gjennomgår en rekke undersøkelser av lokale og regionale effekter. Akte goerehtimmie maam Skarin jïh Åhman (2014) lægan dorjeme, gellie goerehtimmieh voenges jïh regijonaale effektijste gïehtjede. Det er stor forskjell på hvordan rein påvirkes av ulike typer inngrep. Stoerre joekehtse guktie bovtse tsavtseme sjædta joekehts såarhts skilkemedahkojste. Hyttefelt har noen av de største påvirkningssonene. Hæhtjoedajvh naakenh dejstie stööremes tsevtsemesovnijste utnieh. Det har vært observert påvirkningssoner på opptil 15 kilometer for turistanlegg, 15 kilometer for vindkraftanlegg og så mye som 30 km for tur-stier. Lea tsevtsemedajvh vïhtesjamme mah leah raajan 15 kilomeeterh turistetseegkeldahkijste, 15 kilomeeterh bïegkefaamoetseegkeldahkeste, jïh dan jïjnje goh km tuvrebaalkide. En studie viste at aktiviteten i et skianlegg påvirket rein i en avstand på 8 til 12 kilometer fra anlegget, men etter tiltak for å redusere forstyrrelsen ble påvirkningssonen redusert til 4 kilometer (Helle et al. 2012). Akte goerehtimmie vuesiehti darjomh aktene tjoejkemetseegkeldahkesne bovtsem tsevtsin 8-12 kilomeeterh tseegkeldahkeste, men mænngan råajvarimmieh tjïrrehtamme juktie sturremem giehpiedidh, tsevtsemedajve geahpani jïh 4 kilomeeterh sjïdti (Helle et al. 2012). Sandström ofl. (2012) har utviklet bruk av analyseverktøyet Ren-GIS for å dokumentere hvordan reinen beveger seg i terrenget og unngår områder som er påvirket av utbygging og forstyrrelser. Sandström jïh jienebh (2012) lea åtnoem evtiedamme anslyjsedïrregistie RenGIS juktie vihtiestidh guktie bovtse eatnamisnie baalkerde jïh dajvh reava mah leah tsavtseme bigkemistie jïh sturremijstie. Strand mfl. (2017) har gjennomgått en rekke nordiske studier av hvordan vindkraftutbygging kan påvirke reinens atferd. Strand jïh jienebh (2017) leah gellie noerhtelaanti goerehtimmieh gïehtjedamme guktie bigkeme bïegkefaamoste maahta bovtsen dåemiedimmiem tsevtsedh. Studiene viser store forskjeller, avhengig av type påvirkning, type beiteområde, hvor utbygd området er fra før, og aktiviteten i området. Goerehtimmie stoerre joekehtsh vuesehte, jearohke mehtie såarhts tsevtsiemistie, magkeres gåatomedajve, man jïjnje dajve lea bigkesovveme aarebi jïh darjome dajvesne. Veier vil være til hinder for reinens naturlige bevegelse i landskapet, med unntak av veier i områder som allerede har mye infrastruktur, eller veier som har svært lite trafikk. Geajnoeh sijhtieh heaptojne årrodh guktie bovtse iemielaakan eatnamisnie baalkerde, bielelen geajnoeh dejnie dajvine mah joe jïjnjem infrastruktuvrem utnieh, jallh geajnoeh mah joekoen vaenie valkesem utnieh. Effektene av kraftledninger er uklare. Effekth faamoeledningijstie leah mujvies. Studier av vindkraftanlegg i Norge og Sverige har funnet at reinen har redusert bruken av områdene innenfor en sone på 3 til 5 kilometer fra anlegget. Goerehtimmieh giehpiedamme åtnoem dajvijste åtna mah leah 3-5 kilomeeterh guhkies dajven sisnjelen tseegkeldahkeste. Det er behov for langsiktige studier av samlet effekt av vindkraftanlegg og samlet belastning innen reinbeiteområdet, og det pekes på at studiene bør integrere reindriftens tradisjonelle kunnskap. Daerpies guhkies goerehtimmiejgujmie bïegkefaamoetseegkeldahken tjåenghkies effekteste jïh dehtie tjåenghkies leavloste gåatomedajven sisnjelen, jïh gusnie tjïerteste goerehtimmieh byöroeh båatsoen aerpievuekien daajroem meatan vaeltedh. En studie av Skarin mfl. (2018) viste at i områder med vindkraftanlegg søkte reinen til områder der vindkraftanlegget var skjult av terrenget, istedenfor til områder der de var synlige. Akte goerehtimmie maam Skarin jïh jienebh leah dorjeme (2018) vuesiehti dajvine bïegkefaamoetseegkeldahkigujmie bovtse dajvi gåajkoe baalkerdi gusnie bïegkefaamoetseegkeldahke lij tjïekeme eatnamistie, sijjeste dajvi gåajkoe gusnie lin våajnoes. I en avstand på 5 kilometer fra vindkraftanlegg var det en økning på 79 prosent i bruken av området der vindkraftanlegget ikke var synlig. Aktene 5 kilomeeterh guhkies gåhkaldahkesne bïegkefaamoetseegkeldahkeste lij akte lissiehtimmie 79 prosentigujmie dajveåtnosne gusnie bïegkefaamoetseegkeldahke ij lij våajnoes. Undersøkelsen viste også at reinen ble sterkere påvirket i driftsfasen enn i anleggsfasen, og lyden fra vindturbinene ser ut til å ha forstyrret reinen mer enn menneskelig aktivitet i anleggsfasen. Goerehtimmie aaj vuesiehti bovtse tjerkebe tsavtseme sjïdti gïehtelimsboelhken goh tseegkemeboelhken, jïh vååjnoe goh tjoeje bïegketurbinijste bovtsem vielie hearaldahta goh almetji darjomh tseegkemeboelhken. 4.2. Datagrunnlag 4.2. Daatavåarome 4.2.1 Reinbeiteinformasjon som er benyttet i studien 4.2.1 Båatsoebïevnesh mah leah åtnasovveme goerehtimmesne 4.2.1.1 Reinbeiteområder (Landbruksdirektoratet via geonorge.no) 4.2.1.1 Båatsoedajvh (Laanteburriedirektoraate geonorge.no:n baaktoe) Datasettet avgrenser de seks regionale reinbeiteområdene som til sammen utgjør det samiske reinbeiteområdet. Daatavåarhkoe doh govhte regijonaale båatsoedajvh gaertjede mah tjåanghkan leah saemien båatsoedajve. Retten til å utøve reindrift innenfor disse områdene er eksklusiv for den samiske befolkningen. Reaktah bovtsigujmie gïehtelidh daej dajvi sisnjeli lea sjïere saemien årroejidie. Denne samiske særretten gjelder ikke utenfor disse områdene, hvor det kreves særskilt tillatelse for å utøve reindrift på egne og leide arealer. Daate saemien sjïerereakta ij leah faamosne daej dajvi ålkoli, gusnie sjïere luhpie daerpies juktie bovtsigujmie gïehtelidh jïjtse jallh leejjeme areaaline. Årstidsbeite utenfor de administrativt fastsatte reinbeiteområdene, dvs. samisk reindrift i Trollheimen og tamreinlag i fjellområder i Sør-Norge, er ikke tatt med i denne studien. Jaepieboelhkegåatome dej reereles vihtiestamme båatsoedajvi ålkoli, dsj. saemien båatsoe Trollheimesne jïh båatsoesiebrine vaerine Åarjel-Nöörjesne eah leah meatan vaaltasovveme daennie goerehtimmesne. Data over inndelingen av reinbeiteområder og de ulike årstidsbeitene er hentet fra Landbruksdirektoratet via geonorge.no. Daatah mah vuesiehtieh guktie bovtsen gåatomedajvh leah juakeme jïh dej ovmessie jaepieboelhkegåatomi bijjeli leah veedtjeme Laanteburriedirektoraateste nedtesijjien tjïrrh geonorge.no. De beskriver datasettene slik: «Reindriftens arealbruk er tilpasset skiftende naturgitte forhold og også samfunnsmessige endringer. Dah daatavåarhkoem numhtie buerkiestieh: ”Båatsoen areaaleåtnoe lea tsiehkiej mietie eatnamisnie sjïehtedamme jïh aaj siebriedahkeligke jarkelimmiej mietie. Det lar seg derfor ikke gjøre å kartfeste alle sider ved arealbruken på en eksakt måte. Dan åvteste ij gåaredh kaarhtese bïejedh gaajhkh bielieh areaaleåtnoen bïjre eevre veelelaakan. Reindriftskart er en illustrasjon av hvordan reinbeitedistriktene normalt og i hovedsak bruker områdene, og en slik illustrasjon må suppleres med reindriftsutøverens mer detaljerte kunnskap. Båatsoekaarhth leah illustrasjovne guktie båatsoesïjth iemielaakan jïh åajvahkommes dajvide nuhtjieh, jïh tjuara dagkeres illustrasjovnem lissiehtidh båatsoeburriej veelebe maahtojne. Kartene er utarbeidet som et samarbeid mellom Landbruksdirektoratet, Fylkesmannen og det enkelte reinbeitedistrikt.» Kaarhth leah dorjesovveme goh akte laavenjostoe Laanteburriedirektoraaten, Fylhkenålman jïh fïereguhten båatsoesïjten gaskem.” Årstidsbeiter (sesongbeiter) Jaepieboelhkegåatomh Statistikkene for arealbruk og påvirket areal er presentert for type årstidsbeite og reinbeiteområder. Statistihkh areaaleåtnose jïh tsavtseme areaalese leah åehpiedahteme jaepieboelhkegåatomesåarhten jïh båatsoesïjti mietie. Den sesongmessige arealbruken er delt inn i fem årstider, som igjen er delt inn i to kategorier etter funksjon og beite-intensitet, dvs. følgende ti årstidsbeiter: Areaaleåtnoe jaepieboelhki mietie lea vïjhte jaepieboelhkine juakeme, mah vihth lea juakeme göökte kategoriji sïjse funksjovnen jïh gåatomeåtnoen mietie, dsj. daah minngebe luhkie jaepieboelhkegåatomh: 1 – Vårbeite I. Kalvingsland og tidlig vårbeiteland, de deler av vårområdet som beites tidligst og hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg i kalvings- og pregningsperioden. 1 – Gïjregåatome I. Suehpedslaante jïh aareh gïjrelaante, doh bielieh gïjredajveste gusnie aaremes gååte jïh gusnie åejviebielie miesiehkistie lea suehpeds- jïh pregningsboelhken. Reserve-kalvingsland er inkludert. Reserve-suehpedslaante aaj meatan. 2 – Vårbeite II. Oksebeiteland og øvrig vårbeiteland, der okserein og fjorårskalver oppholder seg i kalvingstida. 2 – Gïjregåatomelaante II. Gåatomelaante sarvide jïh jeatjah gïjrelaante, gusnie sarvah jïh tjormh hööllestieh suehpeden. Hit kan også kalver med simler trekke seinere på våren. Daesnie aaj miesieh aaltoejgujmie maehtieh rahtjedh mænngan gïjrege. 3 – Sommerbeite I. Høysommerland, som regel over skoggrensa, og luftingsland, vindutsatte høyder eller høydedrag som ikke blir snøfrie i løpet av sommeren, der reinen oppholder seg midtsommers og får dekket sitt behov for beite, ro og avkjøling og minst mulig insektplage. 3 – Giesiegåatome I. Giesielaante gaskoeh giesien, åajvahkommes boelteraedtien bijjelen, jïh luftingslaante, jalladahkh gusnie jïjnje beagka jallh jalladahkh gusnie ij lopme sjalkoeh giesege, gusnie bovtse lea gaskoeh giesien jïh sov daerpies gåatomem, raeffiem jïh galmes sijjieh åådtje jïh dan vaenie åhtehtsh goh gåarede. 4 – Sommerbeite II. Lavereliggende sommerland, mindre sentrale og/eller mindre intensivt brukte områder. 4 – Giesielaante II. Vualadahkh giesege, dajvh mah eah leah dan vihkeles jïh /jallh dajvh mah eah dan jïjnje åtnasovvh. 5 – Høstbeite I. Paringsland (brunstland), de deler av høstområdet der oksereinen samler simleflokken til paring under brunsten, fra slutten av september til midten av november. 5 – Tjaktjegåatome I. Laante rïhkedahken, doh bielieh tjaktjedajveste gusnie sarvah aaltojde tjööngkieh rïhkedahkese skïeredahken, skïereden minngiegietjien raejeste gaskoeh gålkoen raajan. 6 – Høstbeite II. Tidlig høstland, områder der reinen bygger seg opp etter insektplagen og flokken sprer seg på leting etter sopp. 6 –Tjaktjegåatome II. Aareh tjaktjelaante, dajvh gusnie bovtse starnegåata åhtoesuhtiehtimmien mænngan jïh krievvie goebperde jïh bårrene. 7 – Høstvinterbeite I. Intensivt brukte områder, som ofte pakkes til med snø og blir utilgjengelige for reinen utover vinteren. 7 – Tjaktjedaelviegåatome I. Dajvh mah jïjnjem åtnasuvvieh, mah daamtaj jïjnjem lopmem åadtjoeh jïh bovtse ij gåatomem jaksh daelvie doekoe. 8 – Høstvinterbeite II. Mindre intensivt brukte områder for samme periode som Høstvinterbeite I. 9 – Vinterbeite I. Seinvinterland, intensivt brukte områder som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og senvinteren. 8 – Tjaktjedaelviegåatome II. Dajvh mah eah dan jïjnje åtnasovvh seamma boelhken goh Tjaktjedaelviegåatome I. 9 – Daelviegåatome I. Seenhte daelvielaante, dajvh mah jïjnje åtnasuvvieh jïh mah iemielaakan eah dan jïjnjem lopmem åadtjoeh jïh gåatome ij galmh gaskoeh jïh seenhte daelvege. 10 – Vinterbeite II. Tidlig benyttede og ofte lavereliggende vinterbeiter, som regel mindre intensivt brukt. 10 –Daelviegåatome II. Aareh åtnasovveme jïh daamtaj daelviegåatomh vualadahkesne, åajvahkommes dajvh mah eah dan jïjnje åtnasovvh. 4.2.1.3 Årstidsflytting og flyttlei 4.2.1.3 Jaepieboelhkejuhteme jïh juhtemegeajnoe Reinen er avhengig av å kunne flytte mellom ulike årstidsbeiter og ha fri passasje til de ulike delene av hvert enkelt årstidsbeite. Bovtsese daerpies juhtedh dej ovmessie jaepieboelhkegåatomi gaskem, jïh maehtedh frijjelaakan vaesedh dejtie ovmessie bielide fïereguhtede jaepieboelhkegåatoemistie. Årstidsbeitene kan befinne seg langt fra hverandre, og det er derfor behov for flyttleier. Maahta stoerre gåhkaldahkh årrodh jaepieboelhkegåatomi gaskem jïh dan åvteste daerpies juhtemegeajnoejgujmie. Slike leier følger villreinens eldgamle spor bestemt av topografi, sjøer og vassdrag, og inngrep i disse kan få alvorlige konsekvenser. Daagkerh juhtemegeajnoeh gedtien dïpmebaaletje gïejh dåeriedieh, mah leah nænnoestamme topografijeste, jaevrijste jïh tjaetsieåerijste, jïh skilkemedahkoeh daejnie dajvine maehtieh itjmies konsekvensh åadtjodh. Datasettet beskriver lengre flyttleier eller traséer i terrenget der reinen enten drives eller trekker selv mellom årstidsbeitene. Daatavåarhkoe guhkebe juhtemegeajnoeh jallh laajroeh eatnamisnie buerkeste gusnie bovtsem vuejehte jallh dïhte jïjtje rahtja jaepieboelhkegåatomi gaskem. Reindriftslovens § 22 fastslår retten til fritt og uhindret å drive og forflytte rein og nedlegger forbud mot stenging av flyttlei. Båatsoelaaken § 22 reaktam vihteste frijje jïh bielelen heaptoeh bovtsem vuejiehtidh jïh sertiestidh, jïh nyöjhkoe juhtemegeajnoeh steegkedh. Bredden på flyttleier vil variere, blant annet etter terrenget og snøforholdene samt størrelsen på flokken. Juhtemegeajnoej gamtoe sæjhta jeerehtidh, gaskem jeatjah eatnemen jïh lopmetsiehkiej mietie, jïh krievvien stoeredahken mietie. Beitelommer og overnattingsbeite er markert som utvidelser av flyttleia. Gåatomelåammah jïh jïjjedimmiegåatome leah mïerhkesjamme goh vijriedimmieh juhtemegeajnoste. Høst-flyttingen foregår som oftest mer spredt og over adskillig lenger tid enn vår-flyttingen. Tjaktjejuhteme lea daamtajommes vielie bårrode jïh sagke guhkebem vaasa goh gïjrejuhteme. Derfor er ofte høstleia bredere. Dan åvteste tjaktjen juhtemegeajnoe gemtebe. I store deler av Finnmark er det til dels lange flyttinger fra sommerbeiter ved kysten og øyene til vinterbeiter i innlandet. Stoerre bieline Finnmaarhkeste lea såemiesmearan guhkies juhtemh giesiegåatomelaanteste duvvene jïh såålijste daelviegåatomelaantese sislaantesne. Det samme flyttemønsteret finner en i Nordland, der de fleste har vinterbeite ved kysten. Seamma juhtememöönstere Nordlaantesne gaavna gusnie doh jeanatjommesh daelviegåatomem duvvene utnieh. I Troms er reindriften ofte basert på helårsbeite på øyer. Romsesne båatsoe daamtaj gåatomem åtna sååline abpe jaepien. I Trøndelag og Hedmark er det ofte kortere avstand mellom sommerbeiter og vinterbeiter. Trööndelagesne jïh Hedmaarhkesne daamtaj åenebe gåhkaldahke giesiegåatomelaanten jïh daelviegåatomelaanten gaskem. 4.2.2 Påvirket areal: Beregning av areal etter avstand fra bebyggelse og infrastruktur 4.2.2 Tsavtseme areaale: Aerviedimmie areaaleste gåhkaldahken mietie gåetijste jïh infrastruktuvreste Denne studien viser hvor stor andel av reinbeitet som er påvirket av bygninger og infrastruktur, fordelt på de ulike reinbeiteområdene i Norge. Daate goerehtimmie vuesehte man stoerre låhkoe bovtsegåatoemistie mij lea tsavtseme gåetijste jïh infrastruktuvreste, joekedamme dejtie ovmessie båatsoedajvide Nöörjesne. Det er benyttet data over bygninger og infrastruktur slik dette er kartlagt og tilgjengelig i nasjonalt tilgjengelige databaser. Daatah leah åtnasovveme gåetiej jïh infrastruktuvren bijjeli guktie daate lea goerehtalleme jïh gååvnese nasjonaale daatabaasine. Følgende data og datakilder er benyttet i beregning av areal etter avstand fra bebyggelse og infrastruktur: Daah minngebe daatah jïh daatagaaltijh leah åtnasovveme aerviedimmesne areaaleste gåhkaldahken mietie gåetijste jïh infrastruktuvreste: • Bygninger: Matrikkelen (Kartverket og kommunene) • Gåetieh: Matrihkele (Kaarhtevierhkie jïh tjïelth) • Veger: Nasjonal vegdatabank (NVDB) • Geajnoeh: Nasjonaale geajnoedaatabaanghke (daaroen NVDB) • Høgspentlinjer: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og supplert med data fra Felles kartdatabase (FKB) • Høgspentlinjah: Nöörjen tjaetsie jïh energijedirektoraate (daaroen NVE) jïh lissiehtamme daatajgujmie Ektie kaarhtedaatabaaseste (daaroen FKB) • Rørgate og damkant: FKB • Rööjregaatoe jïh deepmesjimmieraedtie: FKB • Skyte- og øvingsområde: Forsvaret • Vuetjeme- jïh haarjanimmiedajve: Vaarjelimmie • Vindkraftanlegg: NVE • Bïegke-faamoetseegkeldahkh: NVE • Vannkraftverk: NVE • Tjaetsiefaamoevierhkieh: NVE • Gruvedrift, steinbrudd, grustak, steintipp: FKB • Gruvagïehtelimmie, gierkiespealhkoe, gearketjesijjie, gierkiegupmiestahke: FKB For flere av påvirkningsfaktorene finnes det ikke kartgrunnlag som gir god og pålitelig informasjon om når de enkelte delene av bebyggelse og infrastruktur er satt opp. Jieniebidie dejstie tsevtsemefaktovrijste ij leah kaarhtevåarome mij hijven jïh leajhtadihks bïevnesh vadta gåessie fïereguhte gåetie jïh infrastruktuvre leah tseegkesovveme. De kartgrunnlagene som er benyttet, er imidlertid antatt å gi en god beskrivelse av status per 2018. Doh kaarhtevåaromh mah leah åtnasovveme maehtieh læjhkan hijven buerkiestimmiem vedtedh guktie tsiehkie lea 2018. 4.3 Metode 4.3 Vuekie Hovedtilnærmingen i dette arbeidet er å beregne en påvirkningssone (avstandssone, influensareal) rundt bebyggelse og infrastruktur, basert på vitenskapelig og tradisjonell kunnskap om hvor store områder rundt et fysisk inngrep som reinen unngår. Åejviegyhtjelasse daennie barkosne lea aktem tsevtsemedajvem (gåhkaldahkedajve, influense-areaale) aerviedidh gåetiej jïh infrastruktuvren bïjre, vitenskapeles jïh aerpievuekien daajroen mietie man stoerre dajvh akten fysiske skilkemedahkoen bïjre mejtie bovtse reava. 4.3.1 Påvirkningssone rundt bebyggelse og infrastruktur 4.3.1 Tsevtsemedajve gåetiej jïh infrastruktuvren bïjre Det er gjort flere studier av reinbeite som påviser at inngrep fører til redusert beitebruk nær inngrepene (noen kilometer unna), mens beitebruken øker tilsvarende lenger unna inngrepene. Jienebh goerehtimmieh leah dorjesovveme bovtsegåatoemistie mah vuesiehtieh skilkemedahkoej gaavhtan dellie gåatomeåtnoe geahpene skilkemedahkoej lïhke (såemies kilomeeterh guhkene), mearan gåatomeåtnoe seamma jïjnje læssene miehtjiebasse skilkemedahkojste. Dette vil kunne ha langt større betydning enn arealbeslaget av selve inngrepene. Daate gujht maahta sagke stuerebe vihkelesvoetem utnedh goh areaaleåtnoe dehtie sjïere skilkemedahkoste. Med dette som grunnlag er det utarbeidet statistikk over areal rundt de viktigste bebyggelseselementer og infrastruktur. Daejnie goh våarome akte statistihke lea dorjesovveme areaalen bijjelen dej vihkielommes gåetiedajvi jïh infrastruktuvren bïjre. Det er beregnet hvor stor andel av hver type årstidsbeite (samt arealet av flyttlei) innen reinbeiteområdene som er påvirket. Lea aerviedamme man stoerre låhkoe fïerhtede såarhts jaepieboelhkegåatoemistie (jïh areaale juhtemegeajnoste) båatsoedajvi sisnjeli mah leah tsavtseme. Studien er gjennomført med forskjellige forutsetninger om påvirkningssonen, dvs. avstanden fra inngrepet. Goerehtimmie lea tjïrrehtamme joekehts tsiehkiejgujmie tsevtsemedajven bïjre, dsj. gåhkaldahke skilkemedahkoste. På grunn av de komplekse sammenhengene mellom ulike typer påvirkning på reinbeite er det utarbeidet statistikk ikke bare for én avstand, men for et sett intervaller: innen 500 meter, 1 kilometer, 2 kilometer, 3 kilometer og 5 kilometer fra inngrep. Dej gellielaaketje ektiedimmiej gaavhtan ovmessie såarhts tsevtsemen gaskem gåatoemasse, statistihke lea dorjesovveme ij ajve akten gåhkaldahken åvteste, men jienebi gåhkaldahki åvteste; 500 meeterh, 1 kilomeetere, 2 kilomeeterh, 3 kilomeeterh jïh 5 kilomeeterh skilkemedahkoste. I denne studien er avstand til påvirkning regnet i luftlinje. Daennie goerehtimmesne gåhkaldahke tsevtsiemasse ryöknedamme elmien tjïrrh. Man kan også ta hensyn til markslag, terreng og annet i avgrensningen av påvirkningssoner. Maahta aaj krööhkedh magkeres deava lea, guktie eatneme vååjnoe jïh jeatjah aath gosse tsevtsemedajvh gaertjede. Hvor langt unna inngrep det blir redusert beiting, avhenger av lokale forhold som terreng og markslag, hva slags type inngrep, og hvor stor aktivitet det er rundt og i forbindelse med inngrepet. Man guhkene skilkemedahkoste giehpiedamme gåatome sjædta, lea jearohke dejstie voenges tsiehkijste goh guktie eatneme vååjnoe jïh deavasåarhteste, magkeres skilkemedahkoe lea jïh man gellie darjomh mah sjugniehtuvvieh skilkemedahkoen bïjre. Metoden er forklart med et eksempel, se figur 4.2 til 4.4. Figur 4.2 viser areal av en type årstidsbeite (grønn farge) i et reinbeiteområde. Vuekie lea tjïelkestamme aktine vuesiehtimmine, vuartesjh figuvrem 4.2 - 4.4. Figuvre 4.2 areaalem vuesehte aktede såarhts jaepieboelhkegåatoemistie (kruana klaerie) aktene båatsoedajvesne. Figur 4.3 viser påvirkningssoner (avstandssoner) for hele reinbeiteområdet, beregnet ved å trekke linjer (for hver avstand) rundt bygninger og infrastruktur, i et geografisk informasjonssystem (GIS). Figuvre 4.3 tsevtsemedajvh vuesehte (gåhkaldahkedajvh) abpe båatsoedajvese, ryöknedamme viehkine linjah giesedh (fïerhten gåhkaldahken åvteste) gåetiej jïh infrastruktuvren bïjre, akten geografeles bïevnesesysteemesne (GIS). Påvirkningssonene har sterkere rød farge jo kortere avstand det er til påvirkningen. Tsevtsemedajvh tjerkebe rööpses klaeriem utnieh dan åenebe gåhkaldahke lea tsevtsiemasse. Figur 4.4 viser kombinasjonen av påvirket areal for hele reinbeiteområdet (figur 4.3) og en type årstidsbeite (figur 4.2), og viser dermed hvor mye av en type årstidsbeite som er innenfor hver avstand fra påvirkningen. Figuvre 4.4. kombinasjovnem vuesehte tsavtseme areaaleste abpe båatsoedajvese (figuvre 4.3) jïh akte såarhts jaepieboelhkegåatome (figuvre 4.2), jïh vuesehte dan åvteste man jïjnje aktede såarhts jaepieboelhkegåatoemistie mij lea fïerhten gåhkaldahken sisnjelen sevtiemistie. Tilsvarende beregning gjøres for hver type årstidsbeite. Seamma aerviedimmie dorjesåvva fïerhten såarhts jaepieboelhkegåatoemasse. Til slutt kan alle påvirkningssonene for hver type årstidsbeite summeres til statistikk over hvor mye av hver type årstidsbeite som er innenfor hver avstand fra bygninger og infrastruktur, dvs. hvor stor prosentandel av arealet som er påvirket. Minngemosth maahta gaajhkh tsevtsemedajvh fïerhten såarhts jaepieboelhkegåatoemasse tjåanghkan bïejedh statistihkese, mij vuesehte man jïjnje fïerhtede såarhts jaepieboelhkegåatoemistie mij lea fïerhten gåhkaldahken sisnjelen gåetijste jïh infrastruktuvreste, dsj. man stoerre prosentelåhkoe areaaleste mij lea tsavtseme. Figur 4.2 Eksempel: Areal av en type årstidsbeite i et reinbeiteområde Figuvre 4.2 Vuesiehtimmie: Areaale aktede såarhts jaepieboelhkegåatoemistie aktene båatsoedajvesne Figur 4.3 Eksempel: Avstandssoner fra bygninger og infrastruktur i et reinbeiteområde Figuvre 4.3 Vuesiehtimmie: Gåhkaldahkedajvh gåetijste jïh infrastruktuvreste aktene båatsoedajvesne Figur 4.4 Eksempel: Avstandssoner fra bygninger og infrastruktur kombinert med areal av en type årstidsbeite Figuvre 4.4 Vuesiehtimmie: Gåhkaldahkedajvh gåetijste jïh infrastruktuvreste areaaline ektine aktede såarhts jaepieboelhkegåatoemistie 4.4. Resultater 4.4. Illedahkh Studien gir tall for påvirkning fra bygninger og infrastruktur av reinbeite, fordelt på reinbeiteområdene og fordelt på årstidsbeiter og flyttlei. Goerehtimmie tsevtsemetaalh vadta gåetijste jïh infrastruktuvreste bovtsegåatoemistie, joekedamme båatsoedajvide jïh joekedamme jaepieboelhkegåatoemidie jïh juhtemegeajnojde. Beregningen er gjennomført for forskjellige avstander til inngrepet, regnet i luftlinje. Aerviedimmie lea tjïrrehtamme joekehts gåhkaldahkide skilkemedahkose, ryöknedamme elmien tjïrrh. 4.4.1 Statistikk over areal etter avstand fra bebyggelse og infrastruktur 4.4.1 Statistihke areaalen bijjelen gåhkaldahken mietie gåetijste jïh infrastruktuvreste Årstidsbeitearealene kan delvis overlappe hverandre, men i figur 4.5 er alle årstidsbeitene og arealet av flyttlei satt sammen til en heldekkende avgrensning for å kunne lage statistikk for beiteareal og flyttlei i alt, for det samiske reinbeiteområdet, som vist i de følgende figurene. Gåatomeareaalh jaepieboelhki mietie maehtieh såemiesmearan sinsitniem gaptjedh, men figuvresne 4.5 gaajhkh jaepieboelhkegåatomh jïh areaale juhtemegeajnojste leah tjåanghkan bïejesovveme akten elliesgaptjeldh gaertjiedæmman juktie maehtedh statistihkem gåatomeareaalese jïh juhtemegeajnojde saemien båatsoedajvese tjåanghkan darjodh, goh vuesiehtamme minngiebinie figuvrine. Innenfor det samiske reinbeiteområdet omfatter dette norsk reinbeite i Norge (ikke norsk reinbeite i Sverige eller svensk reinbeite i Norge). Saemien båatsoedajven sisnjelen, daate nöörjen bovtsegåatomem Nöörjesne feerhmie (ij nöörjen bovtsegåatome Sveerjesne jallh sveerjen gåatome Nöörjesne). Figur 4.5 Årstidsbeite og flyttlei i alt Om lag 22 prosent av alt beitearealet (årstidsbeite og flyttlei) er innenfor 500 meter fra bygninger og infrastruktur, mens ytterligere 15 prosent er mellom 0,5 og 1 kilometer (figur 4.6). Figuvre 4.5 Jaepieboelhkegåatome jïh juhtemegeajnoe ektesne Ovrehte 22 prosenth abpe gåatomeareaaleste (jaepieboelhkegåatome jïh juhtemegeajnoeh) leah sisnjelen 500 meeterh gåetijste jïh infrastruktuvreste, mearan 15 prosenth leah gaskem 0,5 jïh 1 km gåetijste jïh infrastruktuvreste (figuvre 4.6). Det vil si at om lag 37 prosent av alt årstidsbeite og flyttlei er innen 1 kilometer fra bygninger og infrastruktur. Daate sæjhta jiehtedh ovrehte 37 prosenth abpe jaepieboelhkegåatoemistie jïh juhtemegeajnojste lea 1 kilomeeteren sisnjelen gåetijste jïh infrastruktuvreste. Videre er om lag 22 prosent av beitearealet innenfor 2 kilometer, 14 prosent innenfor 3 kilometer og 16 prosent mellom 3 og 5 kilometer. Lissine ovrehte 22 prosenth gåatomeareaaleste sisnjelen 2 kilomeeterh, 14 prosenth sisnjelen 3 kilomeeterh jïh 16 prosenth sisnjelen 3 jïh 5 kilomeeterh. Alt i alt innebærer dette at om lag 89 prosent av alt årstidsbeite og flyttlei er innen 5 km fra bygninger og infrastruktur slik det er avgrenset her. Tjåanghkan daate sæjhta jiehtedh ovrehte prosenth abpe jaepieboelhkegåatoemistie jïh juhtemegeajnojste leah sisnjelen 5 km gåetijste jïh infrastruktuvreste guktie lea gaertjiedamme daesnie. Selv om beiteområder blir påvirket så langt unna som 5 kilometer fra inngrep, innebærer ikke dette at området er ødelagt som reinbeite og kan tas i bruk til andre formål. Jalhts gåatomedajvh tsavtseme sjidtieh dan guhkene goh 5 kilomeeterh skilkemedahkoste, ij sïjhth jiehtedh daate dajve lea beajsteme goh bovtsegåatome jïh dan gaavhtan maahta åtnose vaaltasovvedh jeatjah åssjelidie. Beregningen illustrerer at selv om 40 prosent av det norske landarealet administrativt sett er lagt ut til reinbeiteområder, er den reelle andelen av tilgjengelig beite betydelig mindre. Aerviedimmie vuesehte jalhts 40 prosenth nöörjen laanteareaaleste reereleslaakan leah olkese bïejesovveme båatsoedajvide, dïhte tjïelke prosente gåatomedajveste lea sagke unnebe. Beregning av påvirkningssoner kan synliggjøre konsekvenser av fysiske inngrep for tilgjengelig beiteareal, i form av mer trengsel, beitekonflikter og problemer med å holde reinen innenfor tildelte beitearealer m.v. Aerviedimmie tsevtsemesovnijste maahta konsekvensh vuesiehtidh dan gåatomeareaalese mij gååvnese dejstie fysiske skilkemedahkojste, goh vielie tjihtedimmie, gåatomevigkieh jïh dåeriesmoerh bovtsem hööltedh dan vadteme gåatomeareaalen sisnjelen jïh vielie. De mest intensivt brukte vinterbeitene som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og seinvinteren (vinterbeite I), er mest påvirket av bygninger og infrastruktur innen 1 km (figur 4.8). Doh gåatomedajvh mah jeenjemes åtnasuvvieh jïh mah iemielaakan leah bööremes vaarjelamme stoerre lopmeveahkaj jïh jïengedimmien vööste gaskoeh jïh seenhte daelvien (daelviegåatome I), leah jeenjemes tsavtseme gåetijste jïh infrastruktuvreste 1 kilomeeteren sisnjelen (figuvre 4.8). Oksebeiteland og øvrig vårbeiteland, der okserein og fjorårskalver oppholder seg i kalvingstida (vårbeite II), følger etter vinterbeite I som nest mest påvirket. Gåatomelaanth sarvide jïh jeatjah gïjrelaante, gusnie sarvah jïh tjormh hööllestieh suehpeden (gïjregåatome II) lea daelviegåatomen mænngan dïhte mubpie jeenjemes tsavtseme dajvh. Sommerbeite I er i minst grad influert av bygninger og infrastruktur. Giesiegåatome I lea vaenemes tsavtseme gåetijste jïh infrastruktuvreste. Dette er sentrale høysommerbeiter, som regel over skoggrensa, der reinen oppholder seg midtsommers og får dekket sitt behov for beite, ro og avkjøling og minst mulig insektplage innenfor korte avstander. Daate lea vihkeles gåatomedajvh gaskoeh giesien, åajvahkommes boelteraedtien bijjelen, gusnie bovtse lea gaskoeh giesien jïh sijjen daerpiesvoeth åadtjoeh gåatoemasse, dah raeffiem jïh tjåatskoedimmiem åadtjoeh jïh slyöhpoeh åhtojste plaakenidh åenehks gåhkaldahki sisnjeli. Siden arealene delvis er lokalisert på slike steder, er det også naturlig at en mindre andel av arealet havner i nærheten av bebyggelse. Juktie areaalh såemiesmearan leah dagkerh sijjine lea aaj iemie akte unnebe låhkoe areaaleste lea gåetiej lïhke. Årstidsbeite som er lokalisert nede i daler og langs fjorder, vil i større grad være i nærheten av for eksempel bygninger og veier sammenliknet med beiteareal som ligger høyere til fjells eller i mer perifere strøk. Jaepieboelhkegåatome mij lea vuelnie vuemine jïh voeni mietie, sæjhta enn vielie gåetiej jïh geajnoej lïhke årrodh viertiestamme gåatomeareaaline mij lea bijjene vaerine jallh miehtjesne. 4.4.2 Areal av vårbeite I etter avstand fra bebyggelse og infrastruktur 4.4.2 Areaale gïjregåatoemistie I gåhkaldahken mietie gåetijste jïh infrastruktuvreste Kalvingsland og tidlig vårbeiteland er de delene av vårområdet som beites tidligst og hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg i kalvings- og pregningsperioden. Suehpedslaante jïh aareh gïjrelaante leah doh bielieh gïjredajveste gusnie bovtse aaremes gååte jïh gusnie åejviebielie aaltojste lea suehpeds- jïh pregningsboelhken. Reservekalvingsland er inkludert. Lissie suehpedslaante lea meatan. Dette beitearealet er klassifisert som «vårbeite I», se figur 4.9. Daate gåatomeareaale lea klassifiseradamme goh ”gïjregåatome I”, vuartesjh figuvrem 4.9. Figur 9.9 Vårbeite I (kalvingsland og tidlig vårbeiteland) Figuvre 9.9 Gïjregåatomelaante I (suehpedslaante jïh aareh gïjregåatomelaante) Romsa/Tromsa/Troms reinbeiteområde har størst andel av kalvingsland og tidlig vårbeiteland innen 1 kilometer fra bygninger og infrastruktur, med over 20 prosent innen 500 meter, mens Oarje-Finnmárku/Vest-Finnmark reinbeiteområde har tilsvarende lavest andel (figur 4.10). Romsa båatsoedajve stööremes låhkoem suehpedslaanteste jïh aareh gïjrelaanteste sisnjelen 1 kilomeeteren gåetijste jïh infrastruktuvreste åtna, vielie goh 20 prosenth sisnjelen 500 meeterh, mearan Jillie-Finnmaarhken båatsoedajve seamma vuelege låhkoem åtna (figuvre 4.10). Figur 4.13 Vinterbeite I Figuvre 4.13 Daelviegåatome I 4.4.4 Areal av flyttlei etter avstand fra bebyggelse og infrastruktur 4.4.4 Areaale juhtemegeajnojste gåhkaldahken mietie gåetijste jïh infrastruktuvreste Flyttlei er lengre leier eller traséer i terrenget der reinen enten drives eller trekker selv mellom årstidsbeitene. Juhtemegeajnoeh leah guhkebe geajnoeh jallh laajroeh eatnamisnie gusnie bovtsem vuejehte jallh jïjtje rahtja jaepieboelhkegåatomi gaskem. Figur 4.14 viser utbredelsen av slike arealer. Figuvre 4.14 vuesehte man vijries areaale lea. Figur 4.14 Flyttlei Figuvre 4.14 Juhtemegeajnoeh Flyttleier er fordelt ut over reinbeiteområdene, naturlig nok siden de er traseer mellom årstidsbeitene. Juhtemegeajnoeh leah joekedamme båatsoedajvi bijjeli, iemielaakan dan åvteste dah leah laajroeh jaepieboelhkegåatomi gaskem. I gjennomsnitt er noe under 20 prosent av arealet nær bebyggelse (innen 500 m). Gaskemedtien dellie mahte 20 prosente areaaleste gåetiej lïhke (sisnjelen 500 m). Imidlertid er det større forskjeller mellom reinbeiteområdene (figur 4.15). Læjhkan stuerebe joekehtsh båatsoedajvi gaskem (figuvre 4.15). Romsa/Tromsa/Troms har størst andel innen 500 m (noe under 40 prosent), mens OarjeFinnmárku/Vest-Finnmark har lavest andel innen 500 m (drøyt 10 prosent). Romsa stööremes låhkoem åtna sisnjelen 500 m (ånnetji vaenebe goh 40 prosenth) mearan Jillie-Finnmaarhke vöölemes låhkoem åtna sisnjelen 500 m (ovrehte 10 prosenth). 4.4.5 Endring over tid 4.4.5 Jarkelimmie tïjje doekoe 4.4.5.1 INON 2013. 4.4.5.1 INON 2013. Reinbeiteareal og endring 1988–2013 Gåatomeareaale jïh jarkelimmie 1988-2013 For å studere endring over tid er kart over årstidsbeitene kombinert med inngrepsfrie naturområder (INON) slik disse er avgrenset av Miljødirektoratet for 2013. Juktie jarkelimmiem goerehtidh tïjje doekoe, dellie kaarhte jaepieboelhkegåatomi bijjeli lea skilkemedahkoefrijje eatnemedajvigujmie ektine, (INON) naemhtie dah leah gaertjiedamme Byjresedirektoraateste jaapan 2013. I 2013- avgrensningen av INON er det også avgrenset endring fra 1988 til 2013. 2013-gaertjiedimmesne INON:ste aaj akte gaertjiedamme jarkelimmie jaepeste 1988 jaapan 2013 raajan. INON-metoden beregner områder 1 km, 3 km og 5 km fra inngrep. INON-vuekie dajvh aervede 1 km, 3 km jïh 5 km skilkemedahkoste. I dette kapittelet er det 5 km som er benyttet. Daennie kapihtelisnie nuhtjeme 5 km. Andelen inngrepsfrie årstidsbeiter i alt har blitt ett prosentpoeng mindre fra 1988 til 2013 (figur 4.16). Låhkoe skilkemefrijje jaepieboelhkegåatoemijstie tjåanghkan, lea aktem prosentepoengem unnebe sjïdteme 1988 raejeste 2013 raajan (figuvre 4.16). Det er tilsvarende liten endring også når man ser på kalvingsland og tidlig vårbeiteland i alt, dvs. drøyt ett prosentpoeng nedgang. Seamma onne jarkelimmie aaj gosse suehpedslaantese jïh aareh gïjregåatomelaantese vuartesje tjåanghkan, dsj. ånnetji vielie goh akte prosentpoenge giehpiedimmie. 4.4.5.2 Sammenlikning med tidligere undersøkelse i Finnmark 4.4.5.2 Viertiestimmie aarebi goerehtimmine Finnmaarhkesne I en rapport fra Riksrevisjonen (2012) om arealstatus og arealutvikling i reinbeiteområdene i Finnmark ble det gjennomført en GIS-analyse av reinbeitearealer som ligger mindre enn 2 km fra bebyggelse og infrastruktur (påvirkningssonen). Reektehtsisnie Rijhkerevisjovneste (2012), araalestatusen jïh areaaleevtiedimmien bïjre båatsoedajvine Finnmaarhkesne, aktem GIS-analyjsem tjïrrehti bovtsen gåatomeareaalijste mah leah vaenebe goh 2 km gåetijste jïh infrastruktuvreste (tsevtsemedajve). Resultatene viste at 45 prosent av arealet i Oarje-Finnmárku/Vest-Finnmark og Nuorta-Finnmárku/Øst-Finnmark reinbeiteområder var innenfor påvirkningssonen i 2011. Illedahkh vuesiehtin 45 prosenth areaaleste Jillie-Finnmaarhken jïh Luvlie-Finnmaarhken båatsoedajvine lin tsevtsemedajven sisnjelen jaepien 2011. I enkelte av de intensivt brukte årstidsbeitene var andelen påvirket areal større og utgjorde eksempelvis 68 prosent av arealet for høstvinterbeite. Muvhtine dejstie jaepieboelhkegåatoemijstie mah jeenjemes åtnasovvin, låhkoe tsavtseme areaaleste lij stuerebe, jïh lij vuesiehtimmien gaavhtan 68 prosenth tjaktjedaelviegåatomen areaaleste. Enkelte områder er mer sensitive for påvirkning fra bebyggelse og infrastruktur enn andre, slik som kalvingsland og tidlig vårbeiteland. Såemies dajvh eah dan jïjnjem tsevtsemen tööllh gåetijste jïh infrastruktuvreste goh mubpieh, goh suehpedslaante jïh aareh gïjregåatomelaante. Undersøkelsen viser at i enkelte distrikt var over 60 prosent av dette området innenfor påvirkningssonen i 2011. Goerehtimmie vuesehte såemies dajvine dellie bijjelen 60 prosenth daehtie dajveste leah tsevtsemedajven sisnjelen jaepien 2011. GIS-analysen viste at det var liten endring i påvirket areal fra 2001 til 2011 når det gjelder bygninger og veier. GIS-analyjse aktem onne jarkelimmiem vuesiehti tsavtseme areaaleste 2001 raejeste 2011 raajan gosse lea gåetiej jïh geajnoej bïjre. Endringstallene fra 2001 til 2011 ble imidlertid kun basert på bygg og veier, siden det ikke finnes god statistikk for utviklingen over tid for annen infrastruktur. Jarkelimmietaalh 2001 raejeste 2011 raajan ajve gåetieh jïh geajnoeh våaroeminie utnin, dan åvteste ij leah naan hijven statistihke evtiedimmien bïjre tïjje doekoe jeatjah infrastruktuvrese. 4.4.5.3 Svensk undersøkelse 4.4.5.3 Sveerjen goerehtimmie I en svensk undersøkelse har Larsen et al. Aktene sveerjen goerehtimmesne Larsen et. Al (2016) foretatt en analyse av endring over tid, basert på gamle kart og kunnskap om tidligere bruk og inngrep, og anslått hvor stor reduksjon av beiteareal det har vært siden 1900. (2016) leah aktem analyjsem dorjeme jarkelimmeste tïjje doekoe, båeries kaarhti mietie jïh daajroej aarebi skilkemedahkoej bïjre, jïh aerviedamme man stoerre giehpiedimmie gåatomeareaaleste lea orreme 1900 raejeste. For Vilhelmina norra sameby utgjør nå påvirket areal 30 prosent av samebyens beiteområder (sammenliknet med 1900). Vualtjeren noerhte sïjten gaavhtan tsavtseme areaale lea daelie 30 prosenth sïjten gåatomedajvijste (viertiestamme jaepine 1900). For vinterbeite er 54 prosent av arealet påvirket. Daelviegåatoemasse 54 prosenth areaaleste leah tsavtseme. I et beregnet scenario for 2050 er påvirket areal økt til 39 prosent av samebyens beiteområder og redusert til 50 prosent av vinterbeite. Aktene ussjedamme tsiehkesne jaapan 2050, tsavtseme areaale lea læssanamme 39 prosentese sïjten gåatomedajvijste, jïh giehpiedamme 50 prosentese daelviegåatoemistie. Påvirkningen på vinterbeite kan dermed reduseres gjennom strategiske tiltak i landskapet, i dette tilfellet bygging av gjerde og rein-overganger langs jernbanen. Tsevtseme daelviegåatoemasse maahta dan åvteste geahpanidh strategeles råajvarimmiej tjïrrh eatnamisnie, daennie tsiehkesne giedtieh jïh pruvvieh bovtsese bigkedh ruevtieraajroen mietie. 4.5 Bedre kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging og konsekvensutredninger 4.5 Buerebe daajroevåarome areaalesoejkesjæmman jïh konsekvensesalkehtimmide 4.5.1 Veileder for konsekvensutredninger 4.5.1 Bïhkedæjja konsekvensesalkehtimmide Tall for påvirket areal, sammen med reindriftens tradisjonelle kunnskap om beiteområdene, bør anvendes som del av kunnskapsgrunnlaget for å sikre reindriftens arealer. Taalh tsavtseme areaalese, båatsoen aerpievuekien daajrojne ektine gåatomedajvi bïjre, byöroeh åtnasovvedh goh akte bielie daajroevåaroemistie juktie båatsoen areaalh gorredidh. Plan- og bygningsloven gir mulighet til å følge opp nasjonale mål for å sikre det materielle grunnlaget for samisk reindrift, gjennom konsekvensutredninger. Soejkesje- jïh bigkemelaake nuepiem vadta nasjonaale ulmieh bæjjese fulkedh juktie dam materijelle våaromem saemien båatsose gorredidh, konsekvensesalkehtimmiej tjïrrh. Veilederen «Reindrift – Konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven» gir oversikt over særlige forhold ved reindrift som må vurderes, og peker på behovet for en helhetlig vurdering av reindriftens tradisjonelle bruk av området, inklusive reindriftens kritiske faktorer og samvirke mellom dem, og av de samlede effektene (kumulativ effekt). Bïhkedæjja ”Reindrift – Konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven” bijjieguvviem vadta sjïere tsiehkiej bijjeli båatsosne mejtie tjuara vuarjasjidh, jïh dah daerpiesvoetese tjuvtjiedieh akten ellies vuarjasjimmien bïjre båatsoen aerpievuekien åtnoste dajveste, aaj båatsoen laejhtehks faktovrh jïh aktivyöki barkoe dej gaskem, jïh dejstie tjåenghkies effektijste (kumulatijve effekte). Kritiske faktorer er det som til sammen danner grunnlaget for å utøve reindrift i et område, først og fremst kalvingsland, flyttleier, brunstland, sentrale luftingsområder, minimumsbeiter og reindriftens anlegg. Laejhtehks faktovrh leah gaajhke mij tjåanghkan våaromem vadta bovtsigujmie gïehtelidh aktene dajvesne, uvtemes suehpedslaante, juhtemegeajnoeh, skïeredahkelaante, vihkeles dajvh, unnemes gåatomelaanth jïh båatsoen tseegkeldahkh. Veileder til forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven krever at: «Dersom en plan eller et tiltak helt eller delvis er lokalisert innenfor reinbeiteområder, områder som utgjør minimumsbeiter og særverdiområder, særlig flyttleier, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, områder for merking, skilling og slakting, kan dette også utløse konsekvensutredning dersom områdene har stor betydning for samisk utmarksnæring og reindrift. Bïhkedæjja mieriedæmman konsekvensesalkehtimmien bïjre soejkesje- jïh bigkemelaaken mietie kreava: ”Jis akte soejkesje jallh råajvarimmie ellieslaakan jallh såemieslaakan lea båatsoedajvi sisnjeli, dajvh mah leah unnemes gåatomelaanth jïh dajvh sjïere aarvojne, joekoen juhtemegeajnoeh, skïeredahkelaante, suehpedslaante, vihkeles dajvh, dajvh gusnie mïerhkesje, raarhkoe jïh leekede, daate maahta konsekvensesalkehtimmieh krïevedh jis daah dajvh lea joekoen vihkeles saemien miehtjiejieliemasse jïh båatsose. » Dersom arealplaner medfører omfattende naturinngrep i viktige reindriftsområder, kan det være behov for vurdering etter folkeretten, ILOkonvensjon nr. 169 artikkel 7 nr. 3 og FNs konvensjon for sivile- og politiske rettigheter artikkel 27, samt naturmangfoldloven § 8. ” Jis areaalesoejkesjen gaavhtan stoerre skilkemedahkoeh eatnamisnie sjædta, maahta daerpies årrodh almatjereaktan muhteste vuarjasjidh, ILO- konvensjovne nr. 169 artihkele 7 nr. 3 jïh EN:n konvensjovne sivijle- jïh politihkeles reaktide artihkele 27, jïh eatnemegellievoetelaake § 8. Virkningen av et inngrep i reinbeiteland kan ikke vurderes uten kjennskap til den helhetlige bruken til reindriften i området. Ij maehtieh vuarjasjidh guktie illedahke sjædta aktede skilkemedahkoste bovtsen gåatomelaantesne bielelen ellieslaakan daejredh guktie båatsoe dajvem nuhtjie. Hvert enkelt årstidsbeite har naturkvaliteter som gjør det spesielt egnet til reinens bruk. Fïerhte jaepieboelhkegåatomelaante eatnemekvaliteeth åtna mij lea sjïerelaakan sjïehtedamme bovtsen åtnose. De fleste reinbeitedistriktene har vinterbeite som minimumsbeite. Doh jeanatjommes båatsoesïjth daelviegåatomem utnieh goh unnemes gåatome. Reinen går på sparebluss om vinteren, og forstyrrelser fører til økt aktivitet hos reinen og høyere energiforbruk. Bovtse energijem spååroe daelvege, jïh sturremi gaavhtan bovtse vielie baalkerde jïh vielie energijem nuhtjie. Reinen blir så tappet for energi på vårvinteren at sjansen for å overleve svekkes, og den vil også være mer utsatt for rovvilt. Bovtse maahta dan jïjnjem energijem dassedh gïjredaelvien guktie nåakebe hille sjædta gïjren bijjelen jieledh, jïh sæjhta aaj vielie håvhtadamme årrodh juvrijste vaaltasovvedh. 4.5.2 Klimaendringer og sosiale konsekvenser 4.5.2 Klijmajarkelimmieh jïh sosijaale konsekvensh Samtidig medfører klimaendringer større usikkerhet om konsekvenser av inngrep i arealene. Seamma tïjjen klijmajarkelimmieh stuerebe ovseekerevoetem vedtieh konsekvensi bïjre skilkemedahkojste areaaline. Klimaendringene skjer fortere, og reindriften vil være mer avhengig av fleksibilitet i beiteområder for å kunne tilpasse seg en mer ustabil beite- og klimasituasjon (Tyler et al. 2007). Klijmajarkelimmieh spaajhtebe juhtieh, jïh båatsoe sæjhta vielie jearohke årrodh fleksibiliteeteste gåatomedajvine juktie maehtedh jïjtjemse sjïehtedidh akten vielie ov-stabijle gåatome- jïh klijmatseahkan (Tyler et al. 2007). Beregning av påvirket areal, som gjennomført i denne studien, kan brukes til å videreutvikle analyseverktøy for å studere påvirkning av både infrastruktur og klimaendring på naturmangfold i reinbeiteområder, slik som GLOBIO-modellen (UNEP 2001, Degteva et al. 2017, Glomsrød (red.) 2017, van Rooij et al. 2017). Aerviedimmie tsavtseme areaaleste, mij lea tjïrrehtamme daennie goerehtimmesne, maahta åtnasovvedh juktie analyjsedïrregh guhkiebasse evtiedidh, juktie tsevtsemem goerehtidh dovne infrastruktuvreste jïh klijmajarkelimmeste eatnemen gellievoetese båatsoedajvine, goh GLOBIO-maalle (UNEP 2001, Degteva et al. 2017, Glomsrød (red.) 2017, van Rooij et al. 2017). Arealinngrep kan ha store konsekvenser for sosiale og kulturelle forhold. Skilkemedahkoeh areaaline maehtieh stoerre konsekvensh utnedh sosijaale jïh kultuvrelle fåantoej gaavhtan. En undersøkelse i sørsamisk reindriftsområde viser at de fleste reineiere ble påført merarbeid og stress på grunn av opphopning av flere typer inngrep som innskrenker beiteland, stenger flyttveier og gir store tap av rein (Møllersen 2018). Akte goerehtimmie åarjelsaemien båatsoedajvesne vuesehte doh jeanatjommes båatsoeburrieh vieliebarkoem jïh raessiem åadtjoejin gelliej såarhts skilkemedahkoej gaavhtan mah gåatomelaanten giehpiedieh, juhtemegeajnoeh steegkieh jïh stoerre teehpemh bovtseste vedtieh (Møllersen 2018). Dersom reineiere gir opp reindrift som følge av arealinngrep, medfører det en reduksjon i arbeidskraften som øker belastningen for andre i samme siida, spesielt i arbeidsintensive perioder med samling, flytting, merking og skilling av rein. Jis båatsoeburrieh eah vielie bovtsigujmie gïehtelidh araaleskilkemedahkoej gaavhtan, barkoefaamoe unnebe sjædta jïh vielie barkoe sjædta dejtie mubpide seamma sïjtesne, joekoen dej boelhki gosse jïjnje barkoe goh gosse tjöönghkeminie, juhtieminie, mïerhkesjeminie jïh raerhkieminie. Inngrep som er uheldig plassert, kan skape barrierer og fragmentere reinbeitelandet slik at uforstyrrede områder ikke kan benyttes fordi det blir umulig å flytte reinen dit. Skilkemedahkoeh mah leah ovvaajteles sijjine maehtieh dåeriesmoerh sjugniedidh jïh gåatomelaantem smaave dajvine juekedh guktie dajvh gusnie sturremh eah gååvnesh eah maehtieh åtnasovvedh dan åvteste ij gåaredh dohkoe juhtedh bovtsigujmie. Stengte flyttleier kan også føre til at rein må transporteres med bil, som medfører ekstra arbeid og mer utgifter for reineieren og større påkjenning for reinen. Steegkeme juhtemegeajnoej gaavhtan maahta aaj daerpies sjïdtedh bovtside bïjligujmie foeresjidh, mij lissie barkoem jïh vielie maaksoeh vadta båatsoeburride jïh vielie slæjhtoes sjædta bovtside. Økende omfang av inngrep og press på beiteressursene kan også medføre konflikter mellom reindriftsutøvere og lokalsamfunn, og det kan være vanskelig med samarbeid på tvers av kommuner (når et reinbeitedistrikt har sine beiteområder i flere kommuner), da hver kommune vurderer konsekvenser etter plan- og bygningsloven i forhold til eget myndighetsområde. Ahkedh jienebh skilkemedahkoeh jïh deadtove gåatomevierhtide maahta vigkieh båatsoeburriej jïh voenges siebriedahki gaskem sjugniedidh, jïh maahta geerve årrodh tjïelti dåaresth laavenjostedh (gosse akte sïjte sov gåatomedajvh jieniebinie tjïeltine åtna), gosse fïerhte tjïelte konsekvensh vuarjesje soejkesje- jïh bigkemelaaken mietie jïjtse dajven muhteste. 4.5.3 Reindriftens tradisjonelle kunnskap 4.5.3 Båatsoen aerpievuekien daajroe Flere studier av arealpåvirkning peker på at reindriftens tradisjonelle og rikholdige kunnskap om drifts- og beiteforhold er avgjørende når en skal tolke data fra undersøkelser om effekter av inngrep og forstyrrelser, og framtidig forskning bør bygge på denne kunnskapen for å få et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag for arealforvaltning (Vistnes og Nellemann 2007, Strand mfl. 2017). Jienebh goerehtimmieh areaaletsevtsiemistie tjïertestieh båatsoen aerpievuekien jïh ræjhkoes daajroe gïehtelimmie- jïh gåatometsiehkiej bïjre lea joekoen vihkeles gosse edtja daatah toelhkestidh goerehtimmijste effekti bïjre skilkemedahkojste jïh sturremijstie, jïh båetijen aejkien dotkeme byöroe daan daajrose bigkedh juktie elliesåbpoe daajroevåaromem åadtjodh areaalereeremasse (Vistnes jïh Nellemann 2007, Strand jïh jienebh 2017). Samisk tradisjonskunnskap fokuserer på betydningen av en robust reinflokk og kunnskap om reinens bevegelser i landskapet (Turi 2017, Tyler et al. 2007). Saemien aerpievuekien daajroe vihkelesvoetem tjïerteste aktede nænnoes krievveste jïh daajroe bovtsen baalkerdimmien bïjre eatnamisnie (Turi 2017, Tyler et al. 2007). Turi (2016, 2017) og Turi og Eira (2016) peker på betydningen av å integrere reindriftens tradisjonelle kunnskap på ulike forvaltningsnivå. Turi (2016, 2017) jïh Turi jïh Eira (2016) tjïertestieh vihkeles båatsoen aerpievuekien daajroem meatan vaeltedh ovmessie reeremedaltesisnie. Til sammen danner ressursgrunnlag og kunnskapsgrunnlag et rettsgrunnlag for Norges ansvar for reindrift som samisk kulturbærende næring (Skogvang 2009). Tjåanghkan dellie vierhtievåarome jïh daajroevåarome aktem reaktavåaromem sjugniedieh Nöörjen dïedtese båatsoen åvteste goh saemien kultuvreguedtije jieleme (Skogvang 2009). Landbruksdirektoratets selvstyrerapport foreslår at tradisjonskunnskapen i større grad bør inkluderes i reindriftsforvaltningen (Landbruksdirektoratet 2016). Laanteburriedirektoraaten jïjtjeståvroereektehtse raereste aerpievuekien daajroe enn vielie byöroe meatan vaaltasovvedh båatsoereeremasse (Laanteburriedirektoraate 2016). Winge (2016) peker på at det er avgjørende at reindriftens tradisjonelle kunnskap blir integrert når det planlegges arealbruksendringer, i konsekvensutredninger og i konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter, slik at det kan oppstilles mer presise regler for hvordan reindriftsinteresser blir synliggjort og hensyntatt i utbyggingssaker. Winge (2016) tjïerteste lea joekoen vihkeles båatsoen aerpievuekien daajroe meatan vaaltasåvva gosse jarkelimmieh areaaleste soejkesjeminie, konsekvensesalkehtimmine jïh konsultasjovnelatjkosne Saemiedigkien jïh staateles åejvieladtji gaskem, guktie veelebe njoelkedassh maehtieh dorjesovvedh guktie båatsoen ïedtjh vååjnesasse båetieh jïh krööhkeme sjidtieh bigkeme-aamhtesinie. Metoden for å beregne påvirket areal, som er presentert her, må anvendes sammen med reindriftens tradisjonelle kunnskap. Tjuara dam vuekiem juktie tsavtseme areaalem aerviedidh, mij lea daesnie åehpiedahteme, båatsoen aerpievuekien daajrojne ektine nuhtjedh. 4.6. Tilrådninger 4.6. Juvnehtimmieh Studien av fysiske inngrep i det samiske reinbeiteområdet viser at innenfor en sone på 5 kilometer i luftlinje fra bygninger og infrastruktur, slik det er avgrenset her, er om lag 89 prosent av alt årstidsbeite og flyttlei påvirket av inngrep. Goerehtimmie fysiske skilkemedahkojste saemien båatsoedajvesne vuesehte akten dajven sisnjelen 5 km elmielinjesne gåetijste jïh infrastruktuvreste, guktie lea daesnie gaertjiedamme, medtie 89 prosenth abpe jaepieboelhkegåatoemistie jïh juhtemegeajnojste leah tsavtseme skilkemedahkojste. Selv om beregningene synliggjør at beiteområder, særlig vårbeite, blir påvirket så langt unna som 5 kilometer fra inngrep, innebærer ikke dette at området er ødelagt som reinbeite og kan tas i bruk til andre formål. Jalhts aerviedimmieh vuesiehtieh gåatomedajvh, joekoen gïjregåatome, tsavtseme sjædta dan gåhkese goh 5 kilomeeterh skilkemedahkoste, ij sïjhth jiehtedh daate dajve lea beajsteme goh gåatoemasse bovtsese jïh dan gaavhtan maahta åtnose vaaltasovvedh jeatjah åssjelidie. Totaleffekten av inngrep og forstyrrende aktiviteter er større enn hva summen av de enkelte inngrep skulle tilsi. Dïhte ållesth effekte skilkemedahkojste jïh sturrije darjomijstie lea stuerebe goh summe fïerhtede skilkemedahkoste edtji årrodh. Det er behov for mer forskning om hvordan forskjellige typer inngrep i naturen, som bygninger, veier, høyspentledninger, vannkraftanlegg, vindturbiner, gruver, m.m. kan gi ulik påvirkning på reinen. Daerpies vielie dotkeminie guktie joekehts såarhts skilkemedahkoeh eatnamisnie, goh gåetieh, geajnoeh, straejmieledningh, tjaetsiefaamoetseegkeldahkh, bïegketurbijnh, gruvah, jïh vielie maehtieh bovtsem joekehtslaakan tsevtsedh. Det er også behov for mer kunnskap om påvirkning fra turisme. Aaj daerpies vielie daajroem åadtjodh tsevtsemen bïjre turismeste. Det enkelte inngrep må også vurderes i lys av tidligere inngrep, slik at endringer over tid synliggjøres for hvert område. Tjuara fïerhtem skilkemedahkoem aaj vuarjasjidh tjoevkesisnie aarebi skilkemedahkojste guktie jarkelimmieh tïjje doekoe vååjnesasse båetieh fïerhten dajvese. Videre er det behov for mer kunnskap om hvordan fysiske inngrep kan svekke muligheten for tilpasning til klimaendringer, da det blant annet blir mindre rom for å finne reserve-beiteområder. Daerpies vielie daejredh guktie båatsoen gåatome dennie areaalesne mij lea aajmene lea bigkemistie jïh maehtieh nuepiem giehpiedidh sjïehtedimmieh darjodh klijmajarkelimmide, dan åvteste gaskem jeatjah nåakebe sjædta reservegåatomedajvh gaavnedh. Beregning av påvirket areal bør anvendes som del av kunnskapsgrunnlaget for arealplanlegging og konsekvensutredninger for reindrift og for å belyse sum-virkning (kumulativ effekt) av inngrep. Byöroe aerviedimmiem tsavtseme areaaleste goh akte bielie daajroevåaroemistie areaalesoejkesjæmman jïh konsekvensesalkehtimmide båatsose nuhtjedh, jïh tjoevkesem bïejedh dan tjåenghkies illedahkese (kumulatijve effekte) skilkemedahkojste. Veileder for konsekvensutredning for reindrift peker på behovet for helhetlig vurdering av reindriftens tradisjonelle bruk av området som blir berørt, inklusive reindriftens kritiske faktorer og samvirke mellom dem. Bïhkedæjja konsekvensesalkehtæmman båatsose tjïerteste daerpies aktem ellies vuarjasjimmiem båatsoen aerpievuekien dajveåtnoste darjodh man bïjre lea, dan sisnie båatsoen laejhtehks faktovrh jïh ektiespïele dej gaskem. Tilrådingene i Samiske tall forteller 7 pekte på betydningen av å vektlegge reindriftens bidrag til bærekraftig utvikling, utforme bruksregler basert på reindriftens tradisjonelle kunnskap og utvikle en rovdyrpolitikk som tar hensyn til reindrift og annet utmarksbeite (Riseth 2014). Juvnehtimmieh gærjesne Saemien taalh soptsestieh 7 vuesiehti man vihkeles lea tjïertestidh båatsoen dåarjoem akten monnehke evtiedæmman, åtnoenjoelkedassh hammoedidh mah leah båatsoen aerpievuekien daajroen mietie jïh juvrepolitihkem evtiedidh mij båatsoem jïh jeatjah gåatomem miehtjesne krööhkeste (Riseth 2014). Beregning av påvirket areal vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget på disse områdene. Aerviedimmie tsavtseme areaaleste sæjhta viehkiehtidh daajroevåaromem daejnie suerkine nænnoestehtedh. Beregning av påvirket areal, sammen med reindriftens tradisjonelle kunnskap om beiteområdene, bør anvendes som del av kunnskapsgrunnlaget for å sikre reindriftens arealer, en grunnleggende forutsetning for å opprettholde reindriften og følge opp Norges nasjonale og internasjonale forpliktelser til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur. Aerviedimmie tsavtseme areaaleste, båatsoen aerpievuekien daajrojne ektine gåatomedajvi bïjre, byöroe åtnasovvedh goh bielie daajroevåaroemistie juktie båatsoen areaalh gorredidh, naakede mij lea eevre daerpies juktie båatsoem tjåadtjoehtidh jïh Nöörjen nasjonaale jïh gaskenasjonaale åeliedimmieh bæjjese fulkedh juktie dam materijelle våaromem saemien kultuvrese gorredidh. 4 Helserelaterte leve- og arbeidsforhold for reindriftssamisk befolkning i sørsamisk område 4 Healsoeektiedamme jielede- jïh barkoetsiehkieh båatsoesaemien årroejidie åarjelsaemien dajvesne Snefrid Møllersen, psykologspesialist, dr.psychol., Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus, Finnmarkssykehuset HF. Snefrid Møllersen, psykologespesialiste, dr, psychol., Saemien nasjonaale maahtoedïenesje psykiske healsoevaarjelæmman jïh geeruvevoetese, Finnmaarhkeskïemtjegåetie. Sammendrag Ivaretakelse av god folkehelse forutsetter kunnskap om de materielle, praktiske og sosiale rammebetingelser som innvirker på helse. Iktedimmie Jis edtja hijven almetjehealsoem gorredidh dellie eevre daerpies daajroem utnedh dej materijelle, praktihkeles jïh sosijaale mieriekrïevenassi bïjre mah healsoem tsevtsieh. Mobile pastoralister er en gruppe som både myndigheter og forskere verden over har vist liten oppmerksomhet når det gjelder helsemessige forhold. Mobijle pastoralisth leah akte dåehkie mej åvteste dovne åejvieladtjh jïh dotkijh abpe veartenisnie vaenie tsåatskelesvoetem vuesiehtamme gosse lea healsoetsiehkiej bïjre. Kunnskap om livs- og arbeidsforhold i reindriftssamisk befolkning er intet unntak. Jïh naemhtie aaj daajrojne jielede- jïh barkoetsiehkiej bïjre båatsoealmetji luvnie. Denne artikkelen beskriver helserelaterte leve- og arbeidskår for samisk reindriftsbefolkning i det sørsamiske området, en befolkningsgruppe som ofte blir usynliggjort på grunn av størrelsen, og hvor de historisk-politiske, arbeidsmessige og sosiale livsbetingelsene blir oversett. Daate tjaalege healsoeektiedamme jielede- jïh barkoetsiehkieh buerkeste saemien båatsoeårroejidie åarjelsaemien dajvesne, akte årrojedåehkie mij daamtaj ov-våajnoes dorjesåvva sov stoeredahken gaavhtan, jïh gusnie doh historihkeles-polithkeles, barkoeektiedamme jïh sosijaale jieledekrïevenassh eah vuajnalgamme sjïdth. Tallmaterialet er hentet fra en nasjonal undersøkelse av leve- og arbeidskår med betydning for psykisk helse og livskvalitet i samisk reindriftsbefolkning (Reindriftas hverdag). Taalematerijaale lea veedtjeme aktede nasjonaale goerehtimmeste jielede- jïh barkoetsiehkijste mah leah vihkeles dan psykiske healsoen jïh jieledekvaliteeten gaavhtan saemien båatsoeårroji luvnie (Båatsoen aarkebiejjie). 151 reindriftsutøvere fra det sørsamiske området deltok i undersøkelsen. 151 båatsoealmetjh åarjelsaemien dajveste lin meatan goerehtimmesne. Resultatene viser at reindriftsarbeidet utsetter en uforholdsmessig høy andel av samiske reindriftsutøvere i sørområdet for kroppslige belastninger i form av støy, støv/gasser, kulde, fysisk anstrengelse og ulykker/skader, sammenliknet med andre eksponeringsutsatte yrkesgrupper i Norge. Illedahkh vuesiehtieh båatsoen barkoen gaavhtan akte joekoen stoere låhkoe båatsoealmetjijstie åarjeldajvesne kråahpeles maajsoeh åådtje goh gijjie, ïbje/gaasse, tjåetskeme, fysiske stradtjoe jïh ovlæhkoeh/haevieh, viertiestamme jeatjah barkoedåehkiejgujmie Nöörjesne mah plearoeh barkoem utnieh. Mange har ikke anledning til å ta ferie eller være hjemme fra arbeidet ved sykdom/skade. Jeenjesh eah nuepiem utnieh eejehtalledh jallh gåetesne årrodh barkoste gosse skïemtjine/haeviem åådtjeme. Det er en samstemt oppfatning blant reindriftsutøvere i sørområdet at myndighetene mangler kunnskap om reindrift, gir reindrifta negativ forskjellsbehandling og innfører krav og pålegg som ikke er tilpasset reindriftsfaglig praksis. Akte jååhkesjamme vuajnoe båatsoealmetji luvnie åarjeldajvesne lea åejvieladtjh daajroem båatsoen bïjre fååtesieh, båatsoem nåakelaakan gïetedieh jïh krïevenassh jïh stillemh vedtieh mah eah leah sjïehtedamme dan båatsoefaageles barkose. De fleste påføres merarbeid og stress på grunn av opphopning av inngrep som innskrenker beiteland, stenger flytteveier og gir store tap av reinen. Doh jeanatjommesh lissiebarkoem jïh raessiem åadtjoeh akten ahkedh stuerebe låhkoen gaavhtan darjoemijstie eatnamisnie mah gåatomelaantem giehpiedieh, juhtemegeajnoeh steegkieh jïh stoerre teehpemh krïevveste vedtieh. Nesten alle rapporterer erfaring med negative holdninger fra folk utenfor reindrifta og fra media. Mahte gaajhkesh dovnesh dååjrehtimmiem nåake vuajnoejgujmie reektieh almetjijstie båatsoen ålkolen jïh meedijeste. En urovekkende stor andel rapporterer at de utsettes for diskriminering og kriminelle handlinger på grunn av sin reindriftssamiske tilhørighet. Akte håvhtadihks stoerre låhkoe reektie dah sïerredimmiem jïh miedteles dahkoeh dååjroeh sijjen båatsoealmetjen ektiedimmien gaavhtan. Samtidig oppgir reindriftsutøverne svært høy arbeidstrivsel og at arbeidet er en læringsarena med rom for selvbestemmelse. Seamma tïjjen båatsoealmetjh soptsestieh dah joekoen hijvenlaakan barkosne tråjjadieh, jïh barkoe lea akte lïeremesijjie gusnie sijjie gååvnese jïjtje nænnoestidh. Resultatene viser at redusert livskvalitet og svekket psykisk helse er mer vanlig for dem som har mest erfaringer med diskriminering og med negative holdninger fra offentlige myndigheter. Illedahkh vuesiehtieh giehpiedamme jieledekvaliteete jïh geahpanamme psykiske healsoe leah sïejhmebe dej luvnie mah jeenjemes dååjrehtimmieh utnieh sïerredimmine jïh nåake vuajnoejgujmie byögkeles åejvieladtjijste. Dette indikerer at det er sosial og samfunnsmessig eksklusjon som først og fremst er en risiko for den psykisk helsa til den samiske reindriftsbefolkninga i det sørsamiske området. Daate vuesehte sosijaale jïh siebriedahkeektiedamme ålkoestimmie lea dïhte mij uvtemes lea vaahrine dan psykiske healsose saemien båatsoealmetjidie åarjelsaemien dajvesne. Undersøkelser av samisk reindrift i Norge har vært mest opptatt av rein, produktivitet og organisatoriske forhold. Goerehtimmieh saemien båatsoste Nöörjesne leah åejviefokusem åtneme bovtsese, produktiviteetese jïh dejtie organisatovreles tsiehkide. Reindriftsutøvernes helse, velferd og arbeidskår har fått lite oppmerksomhet. Båatsoealmetji healsoe, tråjje jïh barkoetsiehkie leah vaenie tsåatskelesvoetem åådtjeme. Dette til tross for at «Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge» allerede i 1995 konkluderte med at de helsemessige belastningene i reindriftsnæringa er alvorlige og trenger raske tiltak (HOD,1995). Jalhts ”Soejkesje healsoe- jïh sosijaaledïenesjidie saemien årroejidie Nöörjesne” joe jaepien 1995 vihtiesti doh healsoeektiedamme maajsoeh båatsosne leah itjmies jïh varke råajvarimmieh daarpesjieh (HOD,1995). Helsefremmende tiltak må forankres i kunnskap om de praktiske, sosiale og kulturelle forhold som definerer folks liv, og må avstemmes etter de samfunnsmessige rammebetingelsene som regulerer folks muligheter til å nyttiggjøre seg slike tiltak. Råajvarimmieh mah healsoem eevtjieh tjuerieh vïedteldahkesne årrodh daajrosne dej praktihkeles, sosijaale jïh kultuvrelle tsiehkiej bïjre mah almetji jieledem tjïelkestieh, jïh tjuerieh sjïehtedh dej siebriedahkeektiedamme mieriekrïevenassi mietie mah almetji nuepieh stuvrieh dagkerh råajvarimmieh nåhtose vaeltedh. De historiske, sosiale og ressursmessige rammebetingelsene for samisk reindrift varierer mellom ulike deler av landet. Doh historihkeles, sosijaale jïh vierhtieektiedamme mieriekrïevenassh saemien båatsose jeerehtieh laanten ovmessie bieliej gaskem. Kunnskapen om helserelaterte forhold i samisk befolkning i sørområdene er høyst mangelfull. Daajroe tjarke fååtese dej healsoeektiedamme tsiehkiej bïjre saemien årroji luvnie åarjeldajvine. Denne artikkelen presenterer tall som beskriver noen sider ved helserelaterte leve- og arbeidskår for reindriftsbefolkninga i sørsamisk område. Daate tjaalege taalh åehpiedahta mah såemies bielieh dejstie healsoeektiedamme jielede- jïh barkoetsiehkijste buerkiestieh båatsoesaemide åarjelsaemien dajvesne. Tallmaterialet er hentet fra undersøkelsen. Taalematerijaale leah veedtjeme goerehtimmeste ”Båatsoen aarkebiejjie”. 4.1.1 Samisk reindrift, livsform og næring 4.1.1 Saemien båatsoe, jieledevuekie jïh jieleme Dagens intensive samiske reindriftsnomadisme, med gjeting av en tamreinflokk gjennom årssyklusen, etablerte seg som livsform på 1600- og 1700-tallet, og ble første gang lovregulert i Lappekodisillen av 2. oktober 1751. Næringen er organisatorisk og økonomisk regulert av reindriftsloven (LMD, 2007) og reindriftsavtalen. Daan beajjetje jihtseles saemien båatsoejuhtije almetjh mah krievviem ryöjnesjeminie jaepieboelhki tjïrrh, jieledevuekine tseegkesovvi 1600- jïh 1700-låhkoen, jïh voestes aejkien stuvresovvi Lappekodisillesne rïhkeden 2. biejjeste 1751. Båatsoe lea organisatovreles jïh ekonomeles stuvresovveme Båatsoelaakeste (LBD, 2007) jïh Båatsoelatjkoste. Landbruksdirektoratet er forvaltningsorgan. Laanteburriedirektoraate lea reeremeårgaane. I 2017 var det 541 siida-andeler i samisk reindrift i Norge, med 3 233 registrerte personer og 213 913 livdyr (Landbruksdirektoratet, 2017). Jaepien 2017 lij 541 sïjtebielieh saemien båatsosne Nöörjesne, 3233 registreradamme almetjigujmie jïh 213 913 aalebovtsigujmie (Laanteburriedirektoraate, 2017). Reindrift er en type mobil pastoralisme som anvender komplekse fleksible strategier for maksimert bruk av naturressurser. Båatsoe akte såarhts mobijle pastoralisme, mij gellielaaketje fleksijbele vuekieh nuhtjie juktie eatnemevierhtide bööremeslaakan nuhtjedh. Denne formen for tilpasningsstrategi gjør det mulig å drifte et husdyrhold under uforutsigbare forhold i et tøft klima, og med til dels skrinne beitelandskaper (Mulder, Fazzio, Irons, McElreath, Bowles, Bell et al. Daan såarhts sjïehtedimmievuekien gaavhtan gåarede bovtsigujmie gïehtelidh ov-veanhtadamme tsiehkiej nuelesne aktene garre klijmesne, jïh såemiesmearan nåake gåatomelaantigujmie. (Mulder, Fazzio, Irons, McElreath, Bowles, Bell et al., 2010). Reinen, beitearealene og menneskene er de grunnleggende ressursene i reindrifta. Bovtse, gåatomedajvh jïh almetjh leah doh vihkielommes vierhtieh båatsosne. God reindrift forutsetter et tett samspill mellom ressursene. Hijven båatsoe aktem lïhke ektiespïelem vierhtiej gaskem tsihkestahta. Reinens bevegelser og aktiviteter gjennom årssyklusen er resultat av tilpasninger mellom reinens behov, klima og beitelandskapets beskaffenhet. Guktie bovtse vaanterde jïh guktie bovtsigujmie barka jaepieboelhken tjïrrh leah illedahke dejstie sjïehtedimmijste bovtsen daerpiesvoeten jïh klijman gaskem, jïh guktie gåatomelaante lea. Reindriftsutøveren har ansvaret for å gjete reinen innenfor de tilviste beitearealer, sørge for opphold i områder som gir tilstrekkelig føde, og beskytte mot farer. Båatsoealmetjen lea dïedte krievviem ryöjnesjidh dej vadteme gåatomedajvi sisnjeli, hoksedh krievvie årroeminie dejnie dajvine mah nuekie gåatomem vedtieh, jïh vaahraj vööste vaarjelidh. Reindriftsutøveren skal organisere og fordele arbeidsinnsats, oppgaver og materiell, og samordne flokkens bevegelsesmønstre med naboens. Båatsoealmetje edtja barkoem, laavenjassh jïh materijellem öörnedh jïh joekedidh, jïh krievvien svihtjemevuekiem sov kraannan svihtjemevuekine iktedidh. Samfunnsmessige endringer, offentlige reguleringer, teknologiske nyvinninger, eksterne aktørers inngrep i landskapet må også integreres i arbeidet med å ivareta balanse i det komplekse samspillet rein-landskap-reineier. Tjuara aaj siebriedahkeektiedamme jarkelimmieh, byögkeles stuvrehtimmieh, teknologeles orre aath, byjngetje aktööri darjomh eatnamisnie barkoen sïjse sjïehtesjidh, juktie balansem gorredidh dennie gellielaaketje ektiespïelesne bovtse-eatneme-båatsoealmetje. Opphopninger av krav om tilpasninger er en alvorlig påkjenning for både reinflokken og reineierne. Ahkedh jienebh krïevenassh sjïehtedimmiej bïjre leah akte itjmies maajsoe dovne kreavvan jïh båatsoealmetjidie. I norsk forvaltning fremstår reindrifta som en spesialisert produsent av reinkjøtt med krav om effektiv produksjon og økt økonomisk avkastning. Nöörjen reeremisnie båatsoe vååjnoe goh akte spesialiseradamme produsente bovtsenbearkoste mij krïevenassh åtna akten radtjoes produksjovnen jïh lissiehtamme ekonomeles dïenesten bïjre. I samisk reindrift har reinens velferd en egenverdi, uavhengig av hvilken avkastning den gir. Saemien båatsosne bovtsen tråjje aktem jïjtseaarvoem åtna, mij ij leah jearohke dehtie dïenestistie maam dïhte vadta. Reindriftsutøverens identitet og selvfølelse er knyttet til evnen og innsatsen som ligger i å holde og drifte «en pen flokk», i opplevelsen av tilhørighet til siidaen og forholdet til nabosiidaer (Sara, 2003). Båatsoealmetji identiteete jïh jïjtjedomtese leah maahtose jïh barkose ektiedamme, mij sæjhta jiehtedh aktem ”tjaebpies krievviem”, utnedh, dååjredh satne sïjtesne govlesåvva jïh guktie tsiehkie kraannasïjtide lea (Sara, 2003). Når reindrifta ikke gir et utkomme det går an å leve av, velger derfor mange å ta lønnet ekstraarbeid fremfor å slutte med reindrift (Bostedt, 2001). Gosse båatsoe ij aktem jieliemassem vedtieh mestie gåarede jieledh, jeenjesh dan åvteste veeljieh lissiebarkoem vaeltedh mij baalhkam vadta, sijjeste båatsojne orrijidh (Bostedt, 2001). Reindrift er en helhetlig tilværelse der det sosiale, det yrkesmessige og det kulturelle er tett sammenvevd. Båatsoe akte ållesth jielede gusnie dïhte sosijaale jïh kultuvrelle jïh gaajhke mij lea barkoen bïjre leah lïhke gårreldahkesne. Endringer og tilpasninger tar den tid reinen og reindriftsutøveren bruker på å forandre og justere alle de sider ved tilværelsen og drifta som påvirkes ved naturgitte eller menneskeskapte inngrep. Jarkelimmieh jïh sjïehtedimmieh dan guhkiem ryöhkoeh goh bovtse jïh båatsoealmetje nuhtjieh gaajhkh bielieh jieliedistie jïh gïehtelimmeste jarkelidh jïh sjïehtesjidh mah tsavtseme sjidtieh dejstie darjoemijstie mah eatnamisnie jallh almetjijstie sjugniehtuvvieh. Innskrenking av beiteland, stengte flytteveier, eller store tap til rovvilt kan bety lang tilpasningstid for å gjenoppbygge funksjonell drift og en drivverdig flokk, og mistolkes ofte av omverdenen som uvilje mot endring (Kalstad & Brantenberg, 1987). Giehpiedimmie gåatomelaanteste, steegkeldh juhtemegeajnoeh, jallh stoerre juvreteehpemh maehtieh guhkies sjïehtedimmietïjjem daarpesjidh juktie orresistie bæjjese bigkedh aktem funksjonelle båatsoem jïh krievviem mestie jieliemassem åådtje, jïh daamtaj byjreske dam båajhtoehlaakan toelhkeste goh vuestievæljoe jarkelimmiej vööste (Kalstad & Brantenberg, 1987). I forvaltningen er det liten tradisjon for å integrere reindriftskunnskap ved utforming av nye ordninger. Reeremisnie vaenie aerpievuekie båatsoedaajroem meatan vaeltedh gosse edtja orre öörnegh hammoedidh. Viktige sider ved den kompleksiteten av momenter som spiller inn ved reindrift, kan bli oversett (Eira, 2014). Vihkeles bielieh dej gellielaaketje bieliejgujmie mah båatsosne gååvnesieh, maehtieh pruskiehtamme sjïdtedh. (Eira, 2014). Statlig initierte ordninger med intensjon om å få næringa på fote kan komme i konflikt med andre utfordringer reindriftsutøverne står overfor, men som myndighetene ikke forstår betydningen av. Öörnegh mejgujmie staate lea nïerhkeme dejnie aajkojne båatsoem viehkiehtidh, maehtieh ov-vaantojne båetedh jeatjah haestemigujmie mej uvte båatsoealmetjh tjåadtjoeh, men mah åejvieladtjh eah guarkah. I Samiske tall forteller 7 fins en detaljert beskrivelse av økonomiske og produksjonsmessige forhold ved dagens reindriftsnæring (Riseth, 2014). Gærjesne ”Saemien låhkoeh soptsestieh 7” akte veele buerkiestimmie gååvnese dejstie ekonomeles jïh produksjovneektiedamme tsiehkijste daan beajjetje båatsosne (Riseth, 2014). 4.1.2 Samisk reindrift i sørsamisk område 4.1.2 Saemien båatsoe åarjelsaemien dajvesne De sørsamiske reinbeiteområdene – Nordland, Nord-Trøndelag samt Sør-Trøndelag og Hedmark – strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør, fra Trollheimen i vest og til svenskegrensen i øst over et areal på ca. 63 500 kvkm. Åarjelsaemien gåatomedajvh, - Nordlaante, Noerhte-Trööndelage jïh Åarjel-Trööndelage jïh Hedmaarhke-, ryöhkoe Saltoduottaren luvhtie noerhtene Engerdalen gåajkoe åarjene, Trollheimen luvhtie jillene jïh sveerjen raasten gåajkoe luvlene, aktine areaaline medtie 63.500 kvkm. Den samiske befolkninga i sørområdet er beregnet til anslagsvis 800 mennesker, og antallet personer registrert i sørsamisk reindrift er 577 (Kuperus 2001; Aerviedimmien mietie saemien årrojh åarjeldajvesne leah ovrehte 800 almetjh, jïh låhkoe almetjijstie mah leah registreradamme åarjelsaemien båatsosne lea 577 (Kuperus 2001; Landbruksdirektoratet, 2017b). Laanteburriedirektoraate, 2017b). Allerede på 1500–1600-tallet, da sørsamene gikk fra fangstbasert levevei til nomadisk reindrift, og bondesamfunnet samtidig utvidet sin utmarksbruk (seterdrift), oppstod det konflikter mellom reindrift og jordbruk. Joe 1500-1600-låhkoen gosse åarjelsaemieh orrijin vijremesvaalkh nuhtjedh jïh eelkin juhtije almetjinie årrodh, jïh båantasiebriedahke seamma tïjjen sov åtnoem miehtjiesdajvijste vijriedin (sïeterh), ov-vaantoeh båatsoen jïh jåartaburrien gaskem jijhtin. Reindrifta ble fratatt betydelige og viktige beitearealer og flytteveier i løpet av 1700–1800tallet: Setre og høyslåtter ble lagt på samenes trøområder, der reinen hadde tråkket opp og gjødslet jorda og gresset vokste frodig. Båatsoe stoerre jïh vihkeles gåatomedajvh jïh juhtemegeajnoeh dassin 1700- jïh 1800-låhkoen. Sïeterh jïh suejnieslaajoeh saemiej giedtiedajvide bïejesovvin, gusnie bovtse lij jåartam tröörehtamme jïh desnie bajhkeme guktie jïjnje kraesie desnie sjïdti. Jordbruksnæringas politiske betydning for nasjonsbygginga i siste halvdel av 1800-tallet intensiverte konfliktene mellom reindriftsutøverne og nybyggerne, godt hjulpet av datidens sosialdarwinistiske ånd. Jåartaburrien politihkeles ulmie nasjovnebigkemasse minngemes bielien 1800-låhkoste ovvaantojde lissiehtin båatsoealmetji jïh spidtjeburriej gaskem, hijvenlaakan viehkiehtamme don baelien sosijaaledarwinisteles åssjaldahkeste. Med fremrykkingsteorien til historieprofessor Yngvar Nilsen (1891) ble samene definert som en laverestående folkegruppe som hadde trengt seg inn i området nordfra (Bergstøl & Reitan, 2008). Histovrijeprofessovre Yngvar Nielsenen fremrykkingsteorijesne (1891), saemieh tjïelkestamme sjïdtin goh akte vueliehkåbpoe almetjedåehkie mah lin dajven sïjse tjihtedamme noerhtede (Bergstøl & Reitan, 2008). I tilleggslappeloven av 1897 gav Stortinget den enkelte kommune selvråderett til å bestemme om det skulle utøves reindrift, og det ble forbud mot reindrift i 33 kommuner i Sør-Norge (Braseth, 2014). Laakesne Tilleggslappeloven jaepeste Stoerredigkie fïerhten tjïeltese jïjtjeraarehkereaktam vedti jïjtjh nænnoestidh mejtie båatsoe edtji årrodh sijjen tjïeltine, jïh luhpehts båatsojne sjïdti 33 tjïeltine Åarjel-Nöörjesne (Braseth, 2014). Presset mot den sørsamiske reindrifta var massivt og drev mange reineiere til fattigdom. Deadtove dan åarjelsaemien båatsoen vööste lij tjarke jïh gellie båatsoealmetjh giefiesvoeten sïjse seedti. Samene i Norge organiserte seg politisk. Saemieh Nöörjesne jïjtjemse politihkeles öörnedin. I nord var denne bevegelsen drevet frem av motstanden mot fornorskingspolitikken, i sør av presset mot reindriftsnæringa. Noerhtene daate barkoe lij eevtjeme vuastalimmien gaavhtan daaroedehtemepolitihken vööste, åarjene deadtoven gaavhtan båatsoen vööste. Reinens flyttemønster går mot høyfjellet om sommeren og lavlandet om vinteren. Det betyr at mens flytteveien er nord–sør i Finnmark, er den øst–vest i sørområdet. Krievvien juhtememöönstere lea bæjjese vaaran giesege jïh vuelielaantese daelvege, daate sæjhta jiehtedh mearan juhtemegeajnoe lea noerhte-åarjel Finnmaarhkesne, juhtemegeajnoe lea luvlie-jillie åarjeldajvesne. Etter unionsoppløsningen ble det lagt betydelige restriksjoner på bruken av flytteveiene i grensetraktene (den norsk-svenske grensekonvensjonen av 1919). Unijovneloetedimmien mænngan stoerre restriksjovnh bïejesovvin åtnoen bïjre juhtemegeajnojste raastedajvine (nöörjen- sveerjen raastekonvensjovne jaepeste 1919). Ved siste reforhandling av denne avtalen i 2005 ble det ikke oppnådd enighet. Dennie minngemes orre rååresjimmesne daehtie latjkoste jaepien 2005, idtjin sïemes sjïdth daan latjkoen bïjre. De samiske reindriftsutøverne i sørområdet lever i dag spredt i utkantbygder over et stort geografisk område, og utgjør i alle samfunnsmessige sammenhenger et svært lite, ofte usynlig mindretall. Saemien båatsoealmetjh åarjeldajvesne daan biejjien bårras voenine årroeminie aktene stoerre geografeles dajvesne, jïh leah gaajhkene siebriedahkeektiedimmesne akte naa onne, daamtaj ov-våajnoes unnebelåhkoe. Det er langt mellom de sørsamiske møteplassene, og risikoen for sosial isolasjon og marginalisering er betydelig. Gåhkoe lea guhkie dej åarjelsaemien gaavnedimmiesijjiej gaskem, jïh akte joekoen stoerre vaahra dah oktegimsh jïh ålkoestamme sjidtieh. Sørområdenes beitearealer og flytteveier er på grunn av kombinasjonen av topografi og eksterne inngrep mer sårbare enn i nord. Åarjeldajvi gåatomedajvh jïh juhtemegeajnoeh leah dovne topografijen jïh byjngetje darjomi gaavhtan eatnamisnie prååsehkåbpoe goh noerhtene. Beitearealene er i langt større grad blitt innskrenket og oppdelt av ekstern virksomhet (kraftproduksjon, vei og jernbane, hyttefelt osv.). Gåatomedajvh leah sagke vielie geahpanamme jïh juakeme byjngetje gïehtelimmijste (el-faamoeproduksjovne, geajnoeh jïh ruevtieraajroe, hæhtjoesijjieh j.n.v). Kjøttproduksjon og gjenvekst av reinflokkene har gjennom flere år vært alvorlig truet på grunn av store tap til rovvilt. Bearkoeproduksjovne jïh sjïdtedehteme krïevvijste leah gellie jaepiej tjïrrh tjarke håvhtadamme orreme dej stoerre teehpemi gaavhtan juvride. I moderne tid har reindriftsnæringen vært en sammenbindende kulturfaktor for den sørsamiske befolkninga. Daajbaaletje tïjjen båatsoe akte kultuvrefaktovre orreme mij ektiedimmine orreme åarjelsaemien årrojidie. Ikke minst har den gjort sitt til at sørsamene har opprettholdt det sørsamiske språket og samiske kulturtradisjoner, og den har synliggjort utfordringer og behov når det gjelder livsbetingelser og rettighetsproblematikk. Ij goh unnemes juktie åarjelsaemien gïelem jïh saemien kultuvrelle aerpievuekieh tjåadtjoehtidh, lissine haestemh jïh daerpiesvoeth våajnoes darjodh jieledetsiehkiej jïh reaktadåeriesmoeri bïjre. Imidlertid har Y. Nilsens fremrykkingsteori hatt juridisk gjennomslag helt frem til 2001 (Selbu-saken), og i 2005-utgaven av Trøndelags historie ble den fortsatt presentert som gyldig. Læjhkan gujht Y. Nielsenen fremrykkingsteorije juridihkeles aktem dåarjoem åtneme eevre jaepien 2001 raajan (Selbu-aamhtese), jïh 2005låhkosne Trööndelagen histovrijeste dam annje åehpiedehti goh faamosne. Den historiske ballasten og den uttalte minoritetsposisjonen preger enkeltmenneskenes selvoppfattelse, og deres muligheter til innflytelse på egne levekår. Dïhte histovrijes leavloe jïh jååhkesjamme unnebelåhkoeposisjovne aktegsalmetjen jïjtsedomtesem tsevtsieh, jïh dej nuepieh tsevtsemefaamoem jïjtsh jieledetsiehkide utnedh. 4.2 Kunnskap om helserelaterte forhold for samisk befolkning i sørsamisk område 4.2 Daajroe healsoeektiedamme tsiehkiej bïjre saemien årroejidie åarjelsaemien dajvesne En viktig forutsetning for å kunne vurdere behovet for helsefremmende tiltak for en befolkningsgruppe er kunnskap om de levekår som styrker og de levekår som svekker forutsetningene for god helse. Akte vihkeles krïevenasse juktie maehtedh daerpiesvoetem healsoe-eevtjije råajvarimmide vuarjasjidh akten årrojedåahkan, lea daajroe dej jieledetsiehkiej bïjre mah nuepide akten hijven healsose nænnoestehtieh, jïh dej jieledetsiehkiej bïjre mah nuepide akten hijven healsose giehpiedieh. Å leve som minoritet er en livslang stressfaktor som det koster krefter å håndtere, og som således reduserer kapasiteten til å tåle andre typer påkjenninger i livet (Thoit, 2010). Unnebelåhkojne jieledh lea akte raessiefaktovre mij abpe jieledem ryöhkoe jïh mïsse faamoeh leah daerpies juktie dam gïetedidh, jïh naemhtie dïhte kapasiteetem giehpede jeatjah såarhts maajsoeh töölledh jieliedisnie (Thoit, 2010). Forskjeller i kultur kan føre til at regler og krav fra myndigheter kolliderer med verdier, normer og praksiser. Joekehtsi gaavhtan kultuvrine, njoelkedassh jïh krïevenassh åejvieladtjijste maehtieh ov-vantojne båetedh aarvoejgujmie, njoelkedassigujmie jïh vuekiejgujmie. Tilpasninger til krav som er enkle å gjennomføre for en bofast befolkning, kan bli svært kompliserte å integrere i liv og arbeid for en mobil gruppe. Sjïehtedimmieh krïevenasside mah leah aelhkie tjïrrehtidh dejtie årroejidie mah aktene sijjesne årroeminie, maehtieh joekoen geerve sjïdtedh jieliedasse jïh barkose sjïehtesjidh akten dåahkan mij sijjeste sæjjan jåhta. De siste to–tre tiår har forskningsbasert kunnskap om helse og helserelaterte forhold for samisk befolkning økt betydelig. Dej minngemes göökte-golme jaepiej dotkemebaseradamme daajroe healsoe- jïh healsoeektiedamme tsiehkiej bïjre saemien årroejidie tjarke læssanamme. Datagrunnlaget for denne kunnskapen er i all hovedsak hentet fra samisk befolkning i nordsamisk område, først og fremst Finnmark. Daatavåarome daan daajrose lea åajvahkommes veedtjeme saemien årroejijstie noerhtesaemien dajvesne, uvtemes Finnmaarhke. Reindriftssamisk befolkning har vært dårlig representert eller ikke synliggjort i slike undersøkelser. Ij leah dan jeenjesh meatan orreme båatsoealmetjijstie, jallh dah eah leah våajnoes orreme dagkerh goerehtimmine. Det er for øvrig et globalt fenomen at nasjonale myndigheter, så vel som forskere, viser liten oppmerksomhet for helserelaterte forhold til mobile pastoralister. Lissine gujht akte veartenevijries fenomeene nasjonaale åejvieladtjh, jïh aaj dotkijh, eah dan stoerre tsåatskelesvoetem vuesehth healsoeektiedamme tsiehkiej bïjre mobijle pastoralijstide. Et litteratursøk gav 11 treff på helsetema for samisk befolkning i sørsamisk område i Norge (tabell 4.1). Hovedtemaet i publikasjonene er helse- og sosialtjenester, mens helserelaterte livsbetingelser kun berøres i to av publikasjonene. Gosse lidteratuvresne ohtsedamme dellie 11 aath gaavna healsoeteemine saemien årroejidie åarjelsaemien dajvesne Nöörjesne (tabelle 4.1.) Åejvieteema bæjhkoehtimmine lea healsoe- jïh sosijaaledïenesjh, mearan healsoeektiedamme jieledetsiehkieh ajve gööktine dejstie bæjhkoehtimmijste gïetesuvvieh. Med denne artikkelen ønsker vi å bidra til å øke kunnskap om helserelaterte leve- og arbeidskår for reindriftsamisk befolkning i sørsamisk område. Daejnie tjaaleginie sïjhtebe viehkiehtidh daajroem lissiehtidh healsoeektiedamme jielede- jïh barkoetsiehkiej bïjre båatsoesaemide åarjelsaemien dajvesne. Leve- og arbeidskår er rammebetingelser for helse, og et nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne tilrettelegge for livsbetingelser som styrker helse og for å kunne gi effektiv helsehjelp. Jielede- jïh barkoetsiehkieh leah mieriekrïevenassh healsose, jïh akte daerpies daajroevåarome juktie maehtedh jieledetsiehkide sjïehteladtedh mah healsoem nænnoestehtieh, jïh juktie maehtedh hijven healsoeviehkiem vedtedh. 4.3 En undersøkelse av arbeids- og levekår med betydning for psykisk helse og livskvalitet 4.3 Goerehtimmie barkoe- jïh jieledetsiehkijste mah ulmiem utnieh psykiske healsose jïh jieledekvaliteetese Tallmaterialet er hentet fra en nasjonal undersøkelse,, som har kartlagt en rekke faktorer av betydning for psykisk helse og livskvalitet i samisk reindriftsbefolkning i Norge. Taalematerijaale leah veedtjeme aktede nasjonaale goerehtimmeste, «Båatsoen aarkebiejjie», mij lea goerehtalleme gellie faktovrh mah ulmiem utnieh dan psykiske healsose jïh jieledekvaliteetese saemien båatsoealmetji luvnie Nöörjesne. Datamaterialet ble samlet inn i 2013–2014, og 151 av de totalt 633 besvarelser kom fra personer i samisk reindrift i det sørsamiske området. Daatamaterijaale sïjse tjöönghkesovvi 2012 – 2013, jïh 151 dejstie 633 vaestiedimmijste almetjijstie böötin saemien båatsosne åarjelsaemien dajvesne. Undersøkelsen er finansiert av Reindriftens utviklingsfond (RUF), Helse Nord RHF, Sametinget, Finnmarkssykehuset HF, Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus (SANKS), samt SANKS FoU-fond. Båatsoen evtiedimmiefoente (BEF), Healsoe Noerhte DHG, Saemiedigkie, Finnmaarhkeskïemtjegåetie HF, Nöörjen Båatsoesaemiej Rijhkesiebrie (NBR), Saemien nasjonaale maahtoedïenesje psykiske healsoevaarjelæmman jïh geeruvevoetese (SANKS), jïh SANKS DjE-foente leah goerehtimmiem maakseme. 4.3.1 Forskningsprosjektet 4.3.1 Dotkemeprosjekte ”Båatsoen aarkebiejjie” Gjennom historien har urfolk blitt brukt som passive objekt for forskning. Histovrijen tjïrrh aalkoealmetjh leah passijve objektine dotkemasse åtnasovveme. Forskningsresultatene har i mange tilfeller hatt liten nytteverdi for urfolket, har ofte ført til bekreftelse av gamle fordommer, og har fått negative konsekvenser når de er blitt brukt som dokumentasjon i politiske eller juridiske beslutningsprosesser. Gellien aejkien dotkemeilledahkh vaenie nåhtoem aalkoealmetjidie åtneme, daamtaj dejtie båeries vaanesovmide vihtiestamme, jïh nåake konsekvensh åådtjeme gosse dah leah dokumentasjovnine åtnasovveme politihkeles jallh juridihkeles sjæjsjalimmieprosessine. I Canada, Alaska, New Zealand og Australia har man i flere tiår gjort positive erfaringer med forskning som gjøres i et nært samarbeid mellom forskere og urfolksgruppen etter etiske retningslinjer for urfolksforskning (LaVeaux & Christopher, 2009). Laantine goh Canada, Alaska, New Zealand jïh Australije lea gellie luhkie jaepieh positijve dååjrehtimmieh dotkeminie dorjeme mah aktene lïhke laavenjostosne dorjesåvva dotkiji jïh aalkoealmetjedåehkien gaskem, etihkeles njoelkedassi mietie aalkoealmetjedotkemasse (LaVeaux & Christopher, 2009). er resultat av et samarbeid mellom reindriftsutøvere og forskere, mellom Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus (SANKS). «Båatsoen aarkebiejjie» lea illedahke aktede laavenjostoste gaskem båatsoealmetjh jïh dotkijh, gaskem Nöörjen Båatsoesaemiej Rijhkesiebrie (NBR) jïh Saemien nasjonaale maahtoedïenesje psykiske healsoevaarjelæmman jïh geeruvevoetese (SANKS). Undersøkelsen hadde som mål å dokumentere reindriftshverdagen på en forståelige og anvendbar måte for reindrifta, gjennom å ta utgangspunkt i den reindriftssamiske livsverden og integrere reindriftsutøvernes kunnskap, verdier, normer og praksiser i forskningsarbeidet. Goerehtimmie ulmine utni båatsoen aarkebiejjiem vihtiestidh guktie båatsoe meehti dam guarkedh jïh nuhtjedh, viehkine våaromem vaeltedh båatsoesaemien jieledeveartenisnie jïh båatsoealmetji daajroem, aarvoeh, njoelkedassh jïh barkoeh meatan vaeltedh dotkemebarkoen sïjse. har benyttet kanadiske retningslinjer for helseforskning med urfolk (CIHR, 2007) fordi Norge og Norden ikke har hatt slike retningslinjer. «Båatsoen aarkebiejjie» lea kanadiske njoelkedassh nuhtjeme healsoedotkemasse aalkoealmetjigujmie (CIHR, 2007) dan åvteste Nöörje jïh Noerhtelaanth eah leah dagkerh njoelkedassh åtneme. Arbeidsmodellen bygger på et likeverdig samarbeid/partnerskap, en omforent forståelse av forskningsoppdraget, hvordan arbeidet skal gjennomføres, og hvordan produktet skal forvaltes. Barkoemaalle akten seammavyörtegs laavenjostose/guejmievoetese bigkie, akte akteraeresne goerkese dotkemestillemistie, guktie edtja barkoem tjïrrehtidh jïh guktie edtja dorjesem reeredh. Urfolkets innflytelse på forskningsprosessen, eierskap til egne data/kunnskap og kontroll med hvordan forskerne forvalter (bl.a. tolker) materialet som samles inn, er viktige prinsipper i de etiske retningslinjene. Aalkoealmetji tsevtsemefaamoe dotkemeprosessese, aajhterevoete jïjtsh daatide/daajrose, jïh gïehtjedimmiem utnedh guktie dotkijh reerieh (g.j. toelhkestieh) materijaalem mij sïjse tjöönghkesåvva, leah vihkeles prinsihph dejnie etihkeles njoelkedassine. Arbeidsmodellen er et navigeringsverktøy som integrerer urfolkskunnskap og forskningsfaglig kunnskap på en måte som både ivaretar urfolksgruppas selvdefinerte utfordringer og forskningsfaglig kvalitet. Barkoemaalle akte stuvremedïrrege, mij aalkoealmetji daajroem jïh dotkemefaageles daajroem meatan vaalta naemhtie guktie dïhte dovne aalkoealmetjedåehkien jïjtjetjïelkestamme haestemh jïh dotkemefaageles kvaliteetem gorrede. NRL og SANKS inngikk en juridisk bindende kontrakt om forskningssamarbeidet, og etablerte en prosjektorganisasjon med styringsgruppe, referansegruppe/ekspertpanel, et forskerteam og flere fokusgrupper. NBR jïh SANKS aktem juridihkeles viedteldihkie sjïehtedimmiem darjoejin dotkemelaavenjostoen bïjre, jïh aktem prosjekteårganisasjovnem tseegkin stuvremedåehkine, referaansedåehkine/maehtehtjedåehkine, akte dotkijedåehkie jïh jienebh fokusedåehkieh. På alle nivåer deltok representanter fra både NRL og SANKS. Gaajhkine njieptjine tjirkijh lin meatan, dovne NBR:ste jïh SANKS:ste. Datamaterialet ble samlet inn gjennom en nasjonal spørreundersøkelse. Daatamaterijaale sïjse tjöönghkesovvi aktene nasjonaale gihtjemegoerehtimmesne. Spørreskjemaet var konstruert med utgangspunkt i de tema og utfordringer reindriftsutøverne beskrev som sentrale for reindriftslivet. Gihtjemegoere lij dorjesovveme dej teemaj jïh haestemi mietie mejtie båatsoealmetjh buerkiestin goh vihkeles båatsoejieliedasse. Deler av tallmaterialet er derfor ikke egnet til å sammenliknes med undersøkelser av befolkningsgrupper der levesett og kultur er annerledes, for eksempel med norsk majoritetsbefolkning. Dan åvteste bielieh taalematerijaaleste eah leah sjiehteles juktie viertiestimmieh darjodh jeatjah årrojedåehkiejgujmie gusnie jieledevuekie jïh kultuvre leah jeatjahlaakan, vuesiehtimmien gaavhtan nöörjen jienebelåhkoen årrojigujmie. 4.3.2 Svargruppa fra samisk reindrift i sørsamisk område. 4.3.2 Vaastoedåehkie saemien båatsoste åarjelsaemien dajvesne. Svargruppa består av 151 personer. Vaastoedåehkesne 151 almetjh. Tabell 4.2 viser prosentvis fordeling av karakteristika ved svargruppa. Tabelle 4.2 vuesehte joekedimmiem prosentesne dejstie sjïere væhtijste vaastoedåehkesne. Det er noe høyere representasjon av menn enn kvinner. Ånnetji jienebh ålmah goh gujnh meatan goerehtimmesne. Kvinnene er i overvekt i den yngre gruppen (56,3 %), mens det er flest menn blant de eldre (60,5 %). Jeenjemes gujnh dennie nuerebe dåehkesne (56,3 %) mearan jeenjemes ålmah dej båeries ålmaj gaskem (60,5 %). Gjennomsnittsalder på deltakerne er 36–45 år. Gaskemedtien aaltere dej gaskem mah lin meatan lea 36 – 45 jaepieh. Sammenholdt med tall over den geografiske fordelingen av reindriftssamisk befolkning er deltakelsen fra Nordland reinbeiteområde relativt sett noe høyere enn deltakelsen fra de to sørligste reinbeiteområdene. Viertiestamme taaligujmie båatsoealmetji geografeles joekedimmien bijjelen dle ånnetji jienebh meatan Nordlaanten båatsoedajveste goh dah mah meatan dejstie göökte åarjemes båatsoedajvijste. Utdanning innen reindrifts- eller reindriftsrelaterte fag er vanskelig å tallfeste fordi man tilegner seg kunnskap og ferdighet gjennom å delta i drifta fra barnsben av. Ij leah aelhkie taalh ööhpehtæmman bïejedh båatsoe- jallh båatsoeektiedamme faagi sisnjeli dan åvteste båatsoealmetjh daajroem jïh tjiehpiesvoetem vejtiestieh gosse meatan båatsosne maanabaelien raejeste. Tallene på utdanningsnivået gjelder kun Ööhpehtimmiedaltesen taalh leah ajve «lissieööhpehtimmien» bïjre nasjonaale ööhpehtimmiesysteemesne. I reindriftsbefolkninga er det imidlertid store forskjeller i utdanningsnivå mellom kjønnene, også vesentlig større kjønnsforskjeller enn i den samiske befolkninga generelt (SSB, 2014, kildetabell 07585). Båatsoen årroji gaskem lea læjhkan stoerre joekehtsh ööhpehtimmiedaltesisnie tjoeli gaskem, aaj sagke stuerebe tjoelejoekehtsh goh saemien årroji luvnie sïejhmelaakan (SSB, 2014, gaaltijetabelle 07585). Hele 60 % av reindriftskvinnene i sørområdet har utdanning på høgskole/universitetsnivå. Abpe 60 % båatsoegujnijste åarjeldajvesne ööhpehtimmiem utnieh jïlleskuvle/universiteetedaltesisnie. For en familiebasert driftsform som reindrift er det familiens samlede kunnskap og ferdigheter som teller. Akten fuelhkiebaseradamme gïehtelimsvuakan goh båatsoe lea, dellie lea fuelhkien tjåenghkies daajroe jïh tjiehpiesvoeth mah ryöknesuvvieh. Både i samisk reindrift og hos andre mobile pastoralister ses en kjønnsbasert rollefordeling av oppgaver, der mennene i hovedsak opparbeider ferdigheter og kunnskap rundt gjeting og arbeid i direkte kontakt med dyra, mens kvinnenes kompetanse er knyttet til praktiske og administrative oppgaver for husholdet. Dovne saemien båatsosne jïh jeatjah mobijle pastoralisti luvnie, aktem tjoelebaseradamme råållajoekedimmiem laavenjassijste vuajna gusnie ålmah åajvahkommes tjiehpiesvoeth jïh daajroem vejtiestieh ryöjnesjimmien bïjre jïh dan barkoen bïjre gusnie ryöktesth gaskesem bovtsigujmie åtna, mearan gujni maahtoe lea gåetieguntien praktihkeles jïh reereles laavenjasside ektiedamme. Det høye utdanningsnivået blant kvinnene avspeiler også reindriftskvinnenes rolle med å bringe eksterne inntekter til familien og drifta gjennom lønnsarbeid (Møllersen, 2018). Dïhte jolle ööhpehtimmiedaltese gujni gaskem aaj vuesehte båatsoegujni råållam byjngetje sïjsebaalhkah fualhkan jïh gïehtelæmman buektedh akten barkoen tjïrrh mij sïjsebaalhkam vadta. (Møllersen, 2018). Som forventet i en familiebasert næring er andelen aleneboende relativt lav (12,8 %) sammenliknet med 18 % aleneboere på nasjonal basis (SSB, 2011). Goh veanhtadamme, aktene fuelhkiebaseradamme jieliemisnie dellie låhkoe dej gaskem mah oktegh årroeminie naa vuelege (12, 8 %) jïh viertiestamme 18 % okteghårrojigujmie nasjonaale sijjesne (SSB, 2011). Tabell 4.3 gir en oversikt over svargruppas tilknytning til reindrifta, roller, arbeidsområde og økonomisk avhengighet. Tabelle 4.3 aktem bijjieguvviem vadta vaastoedåehkien ektiedimmien bijjelen båatsose, råållah, barkoesuerkie jïh ekonomeles jearohkevoete. Siida-andelsinnehaverne er overrepresentert i svargruppa med 34,4 % mot 19,5 % av reindriftsbefolkninga (Økonomisk utvalg, 2012, tabell 7.2.4). Sïjtebielien aajhterh leah jienebh goh jeatjebh vaastoedåehkesne 34,4 %, viertiestamme 19,5 % båatsoesaemijste (Ekonomeles moenehtse, 2012, tabelle7. 91,5 % av svarpersonene jobber hel- eller deltid i reindrifta, og 80,6 % har hoved- eller biinntekter fra reindrifta. 91,5 % vaastoealmetjijstie abpe- jallh bielietïjjen båatsosne barkeminie, jïh 80,6 % åejvie- jallh lissie sïjsebaalhkah båatsoste utnieh. I henhold til Økonomisk utvalg (2012, tabell 7.2.3) var det 573 personer i samisk reindrift i sørområdet, og det ble utført 165 årsverk. Ekonomeles moenehtsen mietie (2012, tabelle 7.2.3) lij 573 almetjh saemien båatsosne åarjeldajvesne, jïh 165 jaepiebarkoeh dorjesovvin. Vår undersøkelse har ikke målt arbeidsdeltakelse i årsverk, men en rapportert heltidsdeltakelse på 46,1 %, samt deltidsdeltakelse på 45,4 %, tilsier at svarene i denne undersøkelsen i all hovedsak kommer fra den gruppen reineiere som har betydelig arbeidsmessig tilknytning til reindrifta. Mijjen goerehtimmie ij leah mööleme man gellie jaepiebarkoeh lea, men dan åvteste reekteme 46,1 % lin meatan ellies tïjjen jïh 45, 4 % lin meatan bielietïjjen, dellie sån daate sæjhta jiehtedh vaestiedassh daennie goerehtimmesne åajvahkommes båetieh dehtie dåehkeste gusnie båatsoealmetjh aktem stoerre barkoeektiedimmiem båatsose utnieh. I henhold til totalregnskapet for reindriften (Økonomisk utvalg, 2012, tabell 7.1.4) utgjør inntekten fra arbeid utenfor reindrifta brorparten av siida-andelens samlede inntekter, og kvinnene står for den største andelen av eksterne inntekter. Dan ållesth reeknehlåhkoen mietie båatsose (Ekonomeles moenehtse, 2012, tabelle 7.1.4) sïjsebaalhka barkoste båatsoen ålkolen lea guektiengïerth dan stoerre goh sïjtebielien tjåenghkies sïjsebaalhka, jïh gujnh dam stööremes låhkoem daejstie byjngetje sïjsebaalhkijste dåastoeh. I vår svargruppe bidrar 87,3 % av kvinnene og 68,6 % av mennene med eksterne inntekter. Mijjen vaastoedåehkesne 87,3 % gujnijste jïh 68,6 % ålmijste byjngetje sïjsebaalhkah dåastoeh. Av figur 4.1 ser vi at 14 % av dem som jobber heltid eller deltid i reindrifta, ikke har inntekter fra reindrifta. Figuvreste 4.1 vuejnebe 14 % dejstie mah elliestïjjen jallh bielietïjjen båatsosne berkieh eah sïjsebaalhkah båatsoste utnieh. I fokusgruppene redegjorde reindriftsutøverne for hvilke forhold ved arbeidet og tilværelsen som gir psykisk slitasje. Fokusedåehkine båatsoealmetjh buerkiestin magkerh tsiehkieh barkosne jïh jieliedisnie mah psykiske napkemem vedtieh. Det å leve som en minoritet, forholdet til eksterne aktører, offentlige myndigheter og medier, det å være ekskludert fra beslutningsprosesser som gjelder eget liv, arealinngrep og andre inngrep var blant de mest sentrale tema. Unnebelåhkojne jieledh, tsiehkie byjngetje aktööride, byögkeles åejvieladtjide jïh meedijasse, ålkoestamme årrodh sjæsjsalimmieprosessijste mah leah jïjtse jieleden bïjre, darjomh dajvine jïh jeatjah darjomh eatnamisnie lin dej vihkielommes teemaj gaskem. Fysiske belastninger og behov for fritid og rekreasjon ble ikke vektlagt fra reindriftsutøvernes side. Fysiske maajsoeh jïh daerpies astoeaejkiem utnedh eah lin tjïertestamme båatsoealmetji bieleste. I spørreskjemaet ble disse forhold likevel tatt med, fordi det dreier seg om arbeidsforhold med kjent betydning for helse. Gihtjemegoeresne læjhkan dah tsiehkieh meatan vaaltasovvin, dan åvteste dah leah barkoetsiehkiej bïjre mejtie daajra lea vihkeles akten hijven healsose. Arbeid i primærnæringer innebærer ulike fysiske belastninger fordi arbeidsforholdene påvirkes av naturkreftene og fordi helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet ikke har holdt tritt med den teknologiske utviklinga. Barkoe aalkoejielieminie sæjhta jiehtedh ovmessie fysiske maajsoeh dan åvteste barkoetsiehkieh leah tsavtseme eatnemefaamojste jïh dan åvteste healsoe- byjrese jïh jearsoesvoete barkoejieliedisnie eah leah seamma drïektesne jåhteme goh dïhte teknologeles evtiedimmie. Tabell 4.4 viser hvor stor andel av reindriftsutøverne som utsettes for fysiske/kroppslige belastninger med kjent helserisiko. Tabelle 4.4. vuesehte man stoerre låhkoe båatsoealmetjijstie mah fysiske/kråahpeles maajsoeh åehpies healsoevaahrine dååjroeh. Støy er et velkjent arbeidsmiljøproblem. Gijjie akte åehpies barkoebyjresedåeriesmoere. Eksponering for støy kan føre til fysiologiske og psykologiske stressreaksjoner og øke risiko for ulykker (Lie, Skogstad, Tynes, Johannessen, et al. 2013). Jïjnjem gijjem dååjredh maahta fysiologeles jïh psykologeles raessiereaksjovnh vedtedh jïh vaahram ovlæhkojde lissiehtidh. (Lie, Skogstad, Tynes, Johannessen, et al.2013). Hele 57 % av reindriftsutøverne er mer eller mindre støybelastet under arbeidet. Abpe 57 % båatsoealmetjijstie jïjnjem jallh vaeniem gijjem barkosne dååjroeh. Til sammenlikning er 10–15 % av gårdbrukere, fiskere og håndverkere utsatt for høyt støynivå (Vrålstad, 2011). Goh viertiestimmie 10 – 15 % båantah, göölijh jïh vytnesjæjjah tjarke gijjiem dååjroeh (Vrålstad, 2011). Mens 67 % av reindriftsutøverne eksponeres for støv og/eller gasser, er det kun 13 % av arbeidstakerne i Norge som eksponeres for støv, gasser eller damp (NOA, 2007). Mearan 67 % båatsoealmetjijstie ïbjem jïh/jallh gaassem dååjroeh, ajve 13 % barkijijstie Nöörjesne ïbjem, gaassem jallh goevem dååjroeh (NOA, 2007). Kulde påvirker både oppmerksomhet og motorisk yteevne. Tjåetskeme dovne tsåatskelesvoetem jïh motorihkeles barkoem tsavtsa. Man vet lite om hvordan langvarig opphold i kulde virker på helse og yteevne i kombinasjon med andre fysiske påkjenninger, f.eks. vibrasjoner fra kjøretøy (Knardahl, Medbø, Strøm, & Jebens, 2010). Ij dan jïjnjem daajroem utnieh guktie healsoe jïh barkoefaamoe sjædta gosse guhkiem tjåetskiemisnie jeatjah fysiske maajsoejgujmie, v.g. vibrasjovnh vuajastahkijste (Knardahl, Medbø, Strøm, & Jebens, 2010). I sørsamisk område utsettes 75 % av reindriftssamisk befolkning for nedkjøling i reindriftsarbeidet sitt. Åarjelsaemien dajvesne 75 % båatsoealmetjijstie dååjroeh dah tjarke gåaloeminie gosse bovtsigujmie berkieh. Arbeidet innebærer fysisk tunge tak for 85 % av dem som svarte. 85 % dejstie mah vaestiedin fysiske leevles barkoem utnieh. Dette samsvarer med svensk forskning som viser at forekomsten av fysiske belastningslidelser i reindriftsbefolkninga er klart høyere enn for kroppsarbeidere i industri, bygg, transport og landbruk (Södra Lapplands forskningsenhet, 2009). Daate lea akteraeresne sveerjen dotkeminie mij vuesehte fysiske vaejvieh leevles maajsojste båatsoealmetji luvnie leah sagke jienebh goh dejtie mah kråahpine berkieh industrijesne, bigkemisnie, skovhtesne jïh laanteburresne. (Södra Lapplands forskningsenhet, 2009). Risikoen for fysiske påkjenninger er størst blant siidaandelsinnehaverne. Vaahra fysiske maajsojse lea stööremes sïjtebielien aajhteri luvnie. Hele 61 %, med en overvekt av dem som jobber i flokken, svarer at de gjentatte ganger er blitt skadet i arbeidet med rein, under bruk av redskap og kjøretøy. Abpe 61 %, jïh jeenjemes dejstie mah krïevvesne berkieh, vaestiedieh dah gellien aejkien haevieh åådtjeme gosse bovtsigujmie barkeme, jïh gosse dïrregh jïh vuajastahkh nuhtjeme. Det er et bilde som samsvarer med tidligere undersøkelser fra både svensk og finsk reindrift (Södra Lapplands Forskningsenhet, 2009; Daate akte guvvie mij lea akteraeresne aarebi goerehtimmiejgujmie dovne sveerjen jïh såevmien båatsoste (Södra Lapplands forskningsenhet, 2009). 48,8 % har aldri klart å skaffe stedfortreder i arbeidet ved behov, og 39 % av reindriftsutøverne i sørområdet har ikke hatt ferie, eller kun feriert én gang siste tre år. 48,8 % eah leah gåessie gænnah buektiehtamme sæjjasadtjem skååffedh gosse daerpies orreme barkosne, jïh 39 % båatsoealmetjijstie åarjeldajvesne eah leah eejehtalleme, jallh ajve eejehtalleme ikth dej minngemes 3 jaepiej. De som oftest går på arbeid ved sykdom/skade, tar relativt sett minst ferie, – uavhengig av type arbeid eller økonomisk avhengighet av reindrifta (figur 4.2). Dah mah daamtajommes berkieh gosse skïemtjine/haeviem åådtjeme vaenemes eejehtellieh – ovjearohke magkeres barkoste jallh magkeres ekonomeles jearohkevoetem dah båatsoste utnieh. (Figuvre 4.2) Resultatene gir et bilde av en arbeidssituasjon med begrensede muligheter til å kunne legge inn nødvendig rekreasjon for å dempe negative helsemessige konsekvenser av påkjenninger, slitasje, skader og sykdom. Illedahkh aktem guvviem vedtieh aktede barkoetsiehkeste gaertjies nuepiejgujmie daerpies lïegkedimmiem vaeltedh juktie nåake healsoeektiedamme konsekvensh maajsojste, napkemistie, haevijste jïh skïemtjelassijste giehpiedidh. Utførelse av manuelt krevende arbeid ved fysisk sykdom/skade kan gjøre det vanskeligere å bli frisk igjen, og øker i tillegg risikoen for nye skader på grunn av svekket reaksjonsevne og oppmerksomhet. Krïevije kråahpebarkoem darjodh gosse fysiske skïemtjelassem/haeviem åtna maahta starnedehtemem giehpiedidh, jïh vaahram lissehte orre haevieh åadtjodh akten giehpiedamme reaksjovnemaahtoen jïh tsåatskelesvoeten gaavhtan. 4.4.2 Stress og krav i arbeidet 4.4.2 Raessie jïh krïevenassh barkosne Når man står overfor motstridende krav eller krav som overskrider de ressursene man har til rådighet, øker risikoen for et helseskadelig stressnivå. Gosse krïevenassi uvte tjåådtje mah sinsitnien vööste strijrieh, jallh krïevenassh åtna mah leah stuerebe goh dejtie vierhtide mej bijjelen reerie, dellie vaahra læssene akten raessienjeaptjan mij lea skaarine healsose. Motstridende krav kan eksempelvis være når rammebetingelser og pålegg kommer i konflikt med krav til dyrevelferd (rovviltangrep, togpåkjørsler). Krïevenassh mah sinsitnien vööste strijrieh maehtieh vuesiehtimmien gaavhtan årrodh gosse mieriekrïevenassh jïh stillemh ov-vaantosne båetieh krïevenassigujmie bovtsi tråjjesvoetese (juvrh, ruevtieraajroe). Krav som overskrider ressursene, kan være regler som forutsetter arbeidskraft, tid, utstyr, kompetanse som man ikke har tilgang til, og som derfor skaper bekymring og problem, og en vedvarende usikkerhet når det gjelder konsekvensen av å ikke kunne oppfylle kravet. Krïevenassh mah leah sagke stuerebe vierhtijste maehtieh njoelkedassh årrodh mah barkoefaamoem, tïjjem, dalhketjh jïh faatoes maahtoem tsihkestehtieh, jïh mah dan åvteste tjoeperdimmiem jïh dåeriesmoerem sjugniedieh, jïh ahkedh jueriedisnie årrodh gosse lea konsekvensen bïjre ij maehtedh krïevenasside illedh. Tabell 4.5 viser hvordan reineierne rapporterer tidspress, bekymring og regelbelastning i arbeidet sitt. Tabelle 4.5 vuesehte guktie båatsoealmetjh tïjjedeadtovem, tjoeperdimmiem jïh njoelkedasseleavloem reektieh sijjen barkosne. Det er fremfor alt regler og pålegg fra myndighetene som er en stressfaktor for reineierne (88 %) i svargruppa. Uvtemes njoelkedassh jïh stillemh åejvieladtjijste mah leah raessiefaktovre båatsoealmetjidie (88 %) vaastoedåehkesne. Det ses ingen forskjell mellom menn og kvinner, aldersgrupper, roller eller arbeidsoppgaver når det gjelder stress og regelbelastning. Ij naan joekehtsem vuejnieh ålmaj jïh gujni gaskem, jallh aalteredåehkiej, råållaj jallh barkoelaavenjassi gaskem gosse lea raessien jïh njoelkedasseleavloen bïjre. 4.4.3 Forholdet til myndighetene 4.4.3 Tsiehkie åejvieladtjide Tabell 4.6 gir eksempler på reineiernes oppfatning av hvordan det offentlige forholder seg til reindrifta. Tabelle 4.6 vuesiehtimmieh vadta guktie båatsoealmetjh tuhtjieh byögkelesvoete båatsose vuartesje. Det fremgår av tabellen at ca. 2 % av reindriftsbefolkninga mener at det offentlige/staten har god kunnskap om reindrifta, ser på reindrifta som viktig for dagens samfunn, og gir reindrifta en rettferdig behandling sammenliknet med andre næringer. Tabellesne våajnoes medtie 2 % båatsoealmetjijstie vienhtieh byögkelesvoete/staate hijven daajroem båatsoen bïjre åtna, båatsoem vuartesje goh vihkeles daan beajjetje siebriedahkese, jïh båatsose aktem reaktoe gïetedimmiem vadta viertiestamme jeatjah jielemigujmie. Det er betydelig forskjell på tilliten til den sentrale og lokale reindriftsforvaltningen. Stoerre joekehtse leajhtadimmesne dan staateles jïh voenges båatsoereeremasse. Undersøkelsen ble gjennomført i forkant av at sentrale myndigheter i 2014 omorganiserte den lokale reindriftsforvaltningen. Goerehtimmie dorjesovvi åvtelen staateles åejvieladtjh aktem jarkelimmiem tjïrrehtin dennie voenges båatsoereeremisnie 2014. Reindrifta protesterte på dette, blant annet fordi det innebar at reindriftskunnskapen ville bli svekket når områdekontorene/områdestyrenes funksjoner ble overført til Fylkesmannen. Båatsoe disse gïrri, gaskem jeatjah dan åvteste dellie båatsoedaajroe sïjhti nåakebe sjïdtedh, gosse dajvekontovri/dajveståvroej funksjovnh sertiestamme sjïdtin Fylhkenålmese. Tillit er avhengig av hvilke forventninger man har til at systemet forstår dine behov, hvilke erfaringer man har med systemets holdninger til og ivaretakelse av disse behovene, nærhet til og innflytelse på beslutningsprosessene. Leajhtadimmie lea jearohke dejstie veanhtadimmijste mejtie åtna ihke systeeme dov daerpiesvoeth guarkoe, mah dååjrehtimmieh mejtie systeemen vuajnoejgujmie åtna daejtie daerpiesvoetide, jïh guktie systeeme daejtie daerpiesvoetide gorrede, lïhkesvoete jïh tsevtsemefaamoe sjæjsjalimmieprosesside. Dette gjelder spesielt der man i utgangspunktet er i en utsatt eller sårbar posisjon (Grosse, 2012). Numhtie joekoen faamosne desnie gusnie aalkoelisnie aktene nåake jïh prååsehke tsiehkesne (Grosse, 2012). Reindriftssamisk befolkning i sørsamisk område er en liten urfolksgruppe som er helt avhengig av at myndighetene har kunnskap om utfordringene i reindrifta for å kunne ta hensyn til næring og levesett ved utforming av politikk og regelverk som berører reindriftsbefolkninga. Båatsoealmetjh åarjelsaemien dajvesne leah aktene onne aalkoealmetjedåehkesne mij leah eevre jearohke åevieladtjh daajroem båatsoen haestemi bïjre utnieh juktie maehtedh jielemem jïh jieledevuekiem krööhkestidh gosse politihkem jïh njoelkedassh hammoedieh mah leah båatsoealmetji bïjre. Resultatene fra undersøkelsen gir sterke indikasjoner på at norske myndigheter ikke har maktet å opptre på en måte som gir de samiske reindriftsutøverne i sørområdet tiltro til at dette er tilfellet. Illedahkh goerehtimmeste tjarkelaakan daejriehtieh doh nöörjen åejvieladtjh eah leah buektiehtamme dåemiedidh naemhtie guktie båatsoealmetjh åarjeldajvesne leajhtadieh numhtie lea. I undersøkelser av majoritetsbefolkninga finner man at personer med høyere utdanning har høyest tillit til myndigheter, antakelig fordi kjennskap til systemet gjør det lettere å identifisere seg med beslutningstakerne i samfunnet (Grosse, 2012). Goerehtimmine jienebelåhkoen årroejijstie gaavna doh almetjh jollebe ööhpehtimmine stööremes leajhtadimmiem åejvieladtjide utnieh, nov sån dan åvteste daajroen gaavhtan systeemese dellie aelhkebe jïjtjemse identifiseradidh dejgujmie mah sjæjsjalimmieh vaeltieh siebriedahkesne (Grosse, 2012). I reindriftsbefolkninga er det omvendt, tilliten til myndighetene er lavest i gruppa med høyest utdannelse. Båatsoealmetji luvnie lea båastode, leajhtadimmie åejvieladtjide lea vueliehkommes dennie dåehkesne mah jollemes ööhpehtimmiem åtna. Det kan synes som om negative erfaringer med beslutningsprosessene overstyrer kjennskap til systemet. Maahta vååjnedh goh nåake dååjrehtimmieh sjæjsjalimmieprosessigujmie daajroen bijjelen stuvrie systeemese. Uttalelser fra reindrifta og intervju med byråkrater i andre sammenhenger tilsier også at myndighetenes kunnskap er mangelfull, kanskje fordi reindrifta er lite synlig i samfunnet og heller ikke oppfattes som økonomisk viktig (Jernsletten 2002). Lahtestimmieh båatsoste jïh gihtjehtimmieh byråkraatigujmie jeatjah ektiedimmine aaj vuesiehtieh åejvieladtji daajroe lea faatoes, dagke dan åvteste båatsoe ij leah dan våajnoes siebriedahkesne jïh vaallah vuajnelgh goh ekonomeles vihkeles (Jernsletten 2002). Reindriftsutøverne sier at folk vet lite om og er mistroiske til reindrifta og reindriftsutøvere (tabell 4.7). Båatsoealmetjh jiehtieh almetjh vaenie båatsoen bïjre daejrieh jïh båatsoem jïh båatsoesaemide sohtehtieh. (Tabelle 4.7). 99 % er bekymret for omtalen av reindrifta i media, og for 79 % har dette vært direkte belastende. 99 % tjoeperdieh ållermaehtiemistie båatsoste meedijesne, jïh 79 % daam dååjreme goh akte ryöktesth leavloe. En undersøkelse av hvordan samiske saker fremstilles i norske aviser, viste at mediene tegnet et gjennomgående negativt bilde av reindrifta, mens andre samiske tema fikk mer variert omtale. Akte goerehtimmie mij vuesehte guktie nöörjen plaerieh saemien aamhtesi bïjre tjaelieh vuesiehti meedijah aktem ellies nåake guvviem båatsoste guvviedin, mearan jeatjah saemien teemah aktem vielie jeereldihkie ållermaehtemem åadtjoejin. Mediene videreformidler informasjon og holdninger fra både det offentlige og allmennheten, og synspunkter og fakta som er dannet på grunnlag av dårlig kunnskap og forståelse, blir bekreftet og forsterket (Berg, 2001). Meedija bïevnesh jïh vuajnoeh buektieh dovne byögkelesvoeteste jïh sïejhme almetjijstie, jïh vuajnoeh jïh faaktah mah nåake daajroste jïh goerkesistie båetieh, vihtiestimmiem jïh nænnoestehtemem åadtjoeh. (Berg, 2001). 69 % angir at de selv og/eller familien har vært utsatt for trakassering fordi de er i reindrifta. 69 % soptsestieh dah jïjtjh jïh/jallh fuelhkie leah trïegkenassem dååjreme dan åvteste dah leah båatsosne. 49 % har vært utsatt for trusler, skadeverk eller vold fra personer utenfor reindrifta. 49 % leah håvhtadimmieh, skaarah jallh vædtsoesvoetem dååjreme almetjijstie båatsoen ålkolen. Tallene sier ikke noe om hvor alvorlig fysisk og psykisk krenkelse har vært, men indikerer at erfaring med diskriminering og kriminell aggressivitet fra omverdenen er skremmende høy. Taalh eah maam jiehtieh man itjmies dïhte fysiske jïh psykiske trïegkenasse lea, men daejriehtieh dååjrehtimmie sïerredimmine jïh miedteles hatsves dahkoejgujmie byjreskistie lea ïskeres jolle. En tidligere norsk undersøkelse av diskriminering blant samer og ikke-samer viste at 35 % av samene hadde opplevd diskriminering, mens 3,5 % av de norske rapporterte diskriminering (Hansen & Sørlie, 2012). Akte aarebi nöörjen goerehtimmie sïerredimmeste saemiej jïh daaroej gaskem vuesiehti 35 % saemijste lin sïerredimmiem dååjreme, mearan 3,5 % dejstie daarojste lin sïerredimmiem dååjreme (Hansen & Sørlie, 2012). Resultatene våre tyder derfor på at den reindriftssamiske befolkninga er ekstremt utsatt for diskriminerende handlinger. Mijjen illedahkh dan åvteste daejriehtieh doh båatsoesaemien årrojh sïerreden dahkoeh gaajh jïjnjem dååjroeh. Erfaringer med marginalisering og diskriminering fordeler seg ganske jevnt mellom kjønn, aldersgrupper, rolle og arbeidsmessig tilknytning til reindrifta. Dååjrehtimmieh ålkoestimmine jïh sïerredimmine leah naa jïebnelaakan joekedamme tjoeli, aalteredåehkiej, råållaj jïh barkoeektiedimmien gaskem båatsose. I tabell 4.8 presenteres de typer eksterne inngrep som står for de mest omfattende negative konsekvensene når det gjelder tap av beite, økonomisk tap, merarbeid og stress. Tabellesne 4.8 mijjieh dagkerh såarhts darjomh eatnamisnie åehpiedahteme mah dejtie stööremes nåake konsekvenside sjugniedieh gosse lea teehpemen bïjre gåatoemistie, ekonomeles teehpeme, vieliebarkoe jïh raessie. Én type inngrep kan bestå av flere enkeltinngrep. Akte såarhts bigkemedarjome maahta gellie aktegs bigkemedarjomh årrodh. For eksempel kan kraftutbygging eller gruvevirksomhet vise til flere anlegg i samme reinbeitedistrikt, inklusive fremføring av veier. Vuesiehtimmien gaavhtan el-faamoebigkeme jallh gruvagïehtelimmie maahta jienebh tseegkeldahkh tseegkedh seamma båatsoesïjtesne, lissine geajnoeh. Hyttefelt og turisme kan være etablert i flere deler av beitelandet med ulike aktiviteter til forskjellige tider av året. Hæhtjoesijjieh jïh turisme maehtieh jieniebinie bieline gåatomelaanteste årrodh ovmessie darjomigujmie abpe jaepien. Det fremgår av tabellen at rovvilt er det inngrepet som er desidert mest belastende for reindrifta i sørområdet. Tabellen mietie maahta vuejnedh juvrh leah dïhte fåantoe mij stööremes tjoeperdimmiem båatsose vadta åarjeldajvesne. De aller fleste reineiere må tåle både økonomiske tap, merarbeid og stress på grunn av trusler og angrep fra rovvilt. Doh ellen jeanatjommes båatsoealmetjh tjuerieh dovne ekonomeles teehpemem, vieliebarkoem jïh raessiem töölledh håvhtadimmiej jïh juvri gaavhtan. Sammenliknet med samisk reindrift i nordområdet er jordbruk, naturvern og jernbanen inngrepstyper som har klart større konsekvenser for den sørsamiske reindrifta. Viertiestamme saemien båatsojne noerhtedajvesne dellie jåartaburrie, eatnemevaarjelimmie jïh ruevtieraajroe dagkerh darjomh mah hævvi stuerebe konsekvensh utnieh åarjelsaemien båatsose. Hyttebygging og kraftvirksomhet har hver især redusert beitearealene for nesten 80 % av reineierne. Hæhtjoebigkeme jïh el-faamoebarkoe leah fïereguhtelaakan gåatomedajvide mahte 80 % båatsoealmetjidie giehpiedamme. Det er et tankekors at hytter, turisme og barmarks- og scooterløyper som skal gi rekreasjon, avstressing og fremme folkehelsa til majoritetsbefolkninga, påfører reineierne helserisiko gjennom overarbeid og psykisk stress. Maahta hov ierielimmesne måjhtajidh hæhtjoeh, turisme, jïh laajroeh eatnamisnie mah edtjieh lïegkedimmiem, raessiem nåhkehtidh jïh almetjehealsoem eevtjedh jienebelåhkoen årroejidie, båatsoesaemide healsoevaahram vedtieh vieliebarkoen jïh psykiske raessien tjïrrh. Det er også et tankekors at naturvern som skal beskytte naturen mot forstyrrende og irreversible inngrep, kommer i et motsetningsforhold til reindriftssamisk bruk av områdene. Maahta aaj ierielimmesne måjhtajidh eatnemevaarjelimmie mij edtja eatnemem vaarjelidh darjomi vööste mah hearaldehtieh jïh mejtie ij gåaredh bååstede darjodh, vuestiebieline båetieh båatsoesaemien åtnose dajvijste. Selv om tabellen ikke omfatter alle typer inngrep, viser den med all tydelighet at de fleste reineieren skal integrere i det komplekse samspillet rein–landskap–reineier. Jalhts tabelle ij gaajhke såarhts darjomh feermh dïhte tjïelkelaakan vuesehte doh jeanatjommes båatsoealmetjh ovmessie såarhts darjomh seamma tïjjen dååjroeh. Darjomi gaavhtan båatsoealmetje tjuara båatsoem sjïehtesjidh dan gellielaaketje ektiespïelen sïjse bovtse- eatneme-båatsoealmetje. Det som kan være en hensiktsmessig løsning for å gjennomføre én type tilpasning, kan fort komme i konflikt med tilpasningskrav utløst av andre typer inngrep. Dïhte mij maahta akte maereles vuekie årrodh aktem såarhts sjïehtedimmiem tjïrrehtidh, maahta varke ov-vaantose båetedh sjïehtedimmiekrïevenassigujmie jeatjah såarhts bigkemedarjoemijstie. Tilpasningsprosessene krever ekstrainnsats og er forbundet med usikkerhet når det gjelder utfallet (Kalstad & Brantenberg, 1987). Sjïehtedimmieprosessh lissie barkoem krievieh jïh daamtaj jueriedisnie guktie illedahke sjædta (Kalstad & Brantenberg, 1987). Tabell 4.9 viser at 95 % av reineierne lever med inngrep som innebærer stress og merarbeid, og henholdsvis 67 % og 71 % lever med minst fire ulike typer stress- og arbeidsbelastende inngrep. Tabelle 4.9 vuesehte 95 % båatsoealmetjijstie darjomigujmie jielieminie mah raessiem jïh vieliebarkoem vedtieh, jïh fïereguhte 67 % jïh 71 % jielieminie unnemes 4 ovmessie såarhts bigkemedarjomigujmie mah raessiem jïh vieliebarkoem vedtieh. Ved opphopning av tilpasningskrav øker risikoen for skadelig stress og sykdom (Gerrig & Zimbardo, 2002, Mark & Smith, 2008). Gosse stoerre sjïehtedimmiekrïevenassh båetieh dellie vaahra læssene raessiem jïh skïemtjelassh åadtjodh mah skaarine sjidtieh (Gerrig & Zimbardo, 2002, Mark & Smith, 2008). 92 % av reineierne har angitt inngrep som medfører beitetap og økonomisk tap. 92 % båatsoealmetjijstie leah bigkemedaarjomi bïjre soptsestamme mah gåatometeehpemem jïh ekonomijeles teehpemem vedtieh. Økonomisk tap og tap av beiteland kan måles og dokumenteres, og i en viss utstrekning kompenseres for. Maahta ekonomeles teehpemem jïh teehpemem gåatomelaanteste mööledh jïh vihtiestidh, jïh såemiesmearan dej åvteste maeksedh guktie akt. Stress og merarbeid er vanskelig å dokumentere. Geerve raessiem jïh vieliebarkoem vihtiestidh. Tap av livskvalitet, yteevne og helse utvikles over tid, og årsaksforholdene ligger ikke alltid opp i dagen. Teehpeme jieledekvaliteeteste, barkoefaamoste jïh healsoste evtiesuvvieh tïjje doekoe, jïh ij leah iktesth aelhkie fåantojde gaavnedh. Når familiens arbeidskapasitet er oppbrukt, når man trenger ekstrahjelp eller hvile, har mange vansker med å finne en vikar med reindriftsfaglige kvalifikasjoner (jf. s. 11). Gosse abpe fuelhkien barkoefaamoe lea nåhkeme, gosse lissieviehkiem jallh lïegkedimmiem daarpesje, dellie jeenjesh dåeriesmoerh utnieh sæjjasadtjem gaavnedh mij båatsoefaageles maahtoem åtna (jvnf. s. 11). Lavaktivitetsperiodene som tradisjonelt har gitt rom for rekreasjon, skrumper inn eller forsvinner i merarbeid på grunn av vedvarende opphopninger av krav om tilpasninger. Dejnie boelhkine gusnie ij leah dan jïjnje barkoe, lea aerpievuekien mietie nuepie orreme ånnetji lïegkedidh, men dah åenebe sjidtieh jallh vieliebarkosne gaarvanieh dej ahkedh stuerebe krïevenassi gaavhtan sjïehtedimmiej bïjre. 4.4.6 Livskvalitet og psykisk helse 4.4.6 Jieledekvaliteete jïh psykiske healsoe 4.4.6.1 Trivsel med arbeidet 4.4.6.1 Tråjje barkojne Den reindriftssamiske befolkninga i sørsamisk område har svært høy trivsel (98 %) og arbeidsglede (95 %), selv om også mange (74 %) sier at de opplever at arbeidsgleden periodevis kan forsvinne. Båatsoealmetjh åarjelsaemien dajvesne stoerre tråjjem utnieh (98 %) jïh barkoefaamoem (95 %), jalhts jeenjesh (74 %) aaj jiehtieh muvhtine barkoe-aavoe maahta gaarvanidh. Så vidt det har vært mulig å bringe i erfaring, er det bare rapportert samme høye trivselsnivå i én annen næringsvei her til lands, nemlig blant fiskere (Amundsen, 2015). Til sammenlikning angir 90 % av de yrkesaktive i Norge tilfredshet med jobben (STAMI, 2011), og 79 % av ansatte i privat sektor er mer eller mindre fornøyde med arbeidsdagen sin (NTBinfo, 2014). Dan gåhkese mijjieh daam dååjrehtamme lea ajve seamma stoerre tråjjen bïjre reekteme aktene jeatjah jieliemisnie daennie laantesne, gidtjh gööliji luvnie (Amundsen, 2015) Goh viertiestimmie dle 90 % dejstie mah Nöörjesne barkeminie soptsestieh sijjieh leah madtjeles barkojne (STAMI, 2011), jïh 79 % dejstie barkijijstie privaate suerkesne leah vielie jïh vaenebe madtjeles sijjen barkoebiejjine. Nesten alle (94 %) oppgir at de har tilstrekkelig kompetanse for arbeidet sitt, at de stadig lærer nye ting (94 %) og har frihet til å bestemme hvordan arbeidet utføres (91 %). Mahte gaajhkesh (94 %) soptsestieh dah nuekies maahtoem utnieh sijjen barkose, dah ahkedh orre aath lierieh (94 %) jïh frijjevoetem utnieh nænnoestidh guktie edtja barkoem darjodh (91 %). Dette er kvaliteter ved et arbeid og en arbeidsplass som styrker kapasiteten til å mestre utfordringer, problemer og høye krav, og som hever tålegrensen for helseskadelig stress (Karasek & Theorell, 1990). I den yrkesaktive befolkninga i Norge er det 63 % som angir selvbestemmelse i arbeidet (Vrålstad, 2011). Daate lea kvaliteeth aktene barkosne jïh barkoesijjesne mij barkoefaamoem nænnoestahta haestemh, dåeriesmoerh jïh jolle krïevenassh haalvedh, jïh mah tööllemeraastem raassan lissiehtieh mij lea skaarine healsose (Karasek & Theorell, 1990) Dej barkije årroji luvnie Nöörjesne lea 63 % mah jïjtjenænnoestimmiem barkosne neebnieh (Vrålstad, 2011). Livskvalitet handler om humør, engasjement og aktivitet i hverdagen, og ble målt med spørreskjemaet WHO-5. Høye skårer tilsier høy livskvalitet. Jieledekvaliteete lea lustesvoeten, eadtjohkevoeten jïh darjomi bïjre aarkebiejjien, jïh möölesovvi gihtjemegoerine WHO-5. Jolle skåårah sijhtieh jiehtedh jolle jieledekvaliteete. Svarene viser at de fleste har en moderat til god livskvalitet, men for 5 % er skåren så lav at det kan bety svekket psykisk helse. Vaestiedassh vuesiehtieh doh jeanatjommesh aktem naa hijven – hijven jieledekvaliteetem utnieh, men 5 % almetjijstie aktem dan vuelege skåårem utnieh guktie dïhte maahta aktem nåakebe psykiske healsoem daejriehtidh. Livskvalitet fordeler seg jevnt mellom kjønn, aldersgrupper, utdanningsnivå, så vel som roller og arbeidsoppgaver. Jieledekvaliteete lea jïebnelaakan joekedamme tjoeli, aalteredåehkiej, ööhpehtimmiedaltesen, råållaj jïh barkoelaavenjassi gaskem. Fysiske påkjenninger i arbeidet øker ikke risikoen for svekket livskvalitet. Fysiske maajsoeh barkosne eah vaahram giehpiedamme jieledekvaliteetese lissehth. Imidlertid ser vi at livskvaliteten er gjennomgående lavere hos dem som jobber under tidspress, hos dem som har hatt problemer på grunn av medieomtale av reindrifta, hos dem som har opplevd diskriminerende overgrep fra folk utenfor reindrifta, samt hos dem som har sterkest opplevelse av negative holdninger fra offentlige myndigheter. Læjhkan vuejnebe jieledekvaliteete lea vueliehkåbpoe dej luvnie mah tïjjedeadtoven nuelesne berkieh, dah mah dåeriesmoerh åtneme meedijaållermaehtemen gaavhtan båatsoste, mah sïerreden daaresjimmieh dååjreme almetjijstie båatsoen ålkolen, jïh dah mah nåakemes dååjresh åtneme nåake vuajnoejgujmie byögkeles åejvieladtjijste. Figur 4.3 og 4.4 illustrerer hvordan skåren på livskvalitet beveger seg i forhold til negative erfaringer med offentlige myndigheter, og erfaringer med at medieomtale av reindrifta har ført til vanskeligheter. Figuvre 4.3 jïh 4.4. vuesiehtieh guktie skååre jieledekvaliteetese svæhtja negatijve dååjrehtimmiej mietie byögkeles åejvieladtjigujmie, jïh dååjrehtimmieh mah vuesiehtieh meedijållermaehteme båatsoste lea dåeriesmoerh vadteme. Sammenholdt med den meget høye arbeidstrivselen er generell livskvalitet klart lavere. Viertiestamme dejnie gaajh jolle barkoetråjjine dellie siejhme jieledekvaliteete sagke vueliehkåbpoe. Deltakelsen i reindriftslivet betyr for de fleste å måtte leve med sosial eksklusjon, krenkelse, marginalisering og diskriminering. Meatan årrodh båatsosne sæjhta dejtie jeanatjommesidie jiehtedh dah tjuerieh sosijaale eksklusjovnine, narrahtimmine, ålkoestimmine jïh sïerredimmine jieledh. Mangel på aksept for reindrift som liv og næring, de ferdigheter og den innsatsen som ligger i å drifte reinflokken, er et angrep på reineierens identitet og en trussel mot selve livsgrunnlaget. Jååhkesjimmiefaatoe båatsose goh jielede jïh jieleme, doh tjiehpiesvoeth jïh barkoe mah leah vihkeles juktie bovtsigujmie giehtelidh, båatsoealmetjen identieetem håasoeh jïh jïjtjehke jieledevåaromem håvhtadieh. Holdninger til samisk reindrift gjenfinnes i politiske prioriteringer der reindriftas ressursgrunnlag, beiteland og flytteveier må vike for andre samfunnsinteresser (jf. tabell 4.8). Vuajnoeh saemien båatsoen bïjre politihkeles prioriteradimmine gaavna gusnie båatsoen reaktavåarome, gåatomelaante jïh juhtemegeajnoeh tjuerieh jeatjah siebriedahkeiedtjijste antanadtedh (v. e. tabelle 4.8). Mer enn halvparten av svargruppa (57 %) sier da også at de er engstelige for å bli tvunget til å forlate reindrifta. Vielie goh akte lehkie vaastoedåehkeste (57 %) jiehtieh dah aaj strerkiestieh dah tjuerieh båatsoem laehpedh. 4.4.6.3 Psykisk helse 4.4.6.3 Psykiske healsoe Psykisk helse ble målt med måleinstrumentet HADS, som registrerer reaksjoner og symptomer på angst og depresjon. Psykiske healsoe möölesovvi möölegeintstrumeentine HADS mij reaksjovnh jïh symptomh registrerede asvese jïh depresjovnese. Høye skårer indikerer svekket psykisk helse. Jolle skåårah sijhtieh jiehtedh giehpiedamme psykiske healsoe. Resultatene viser at 27,2 % av reindriftssamene i sørområdet sliter med psykiske symptomer/reaksjoner som kan innebære svekket sosial, jobbmessig eller personlig fungering. Illedahkh vuesiehtieh 27,2 % båatsoealmetjijstie åarjeldajvesne psykiske symptomigujmie/reaksjovnigujmie tjabreminie mah maehtieh giehpiedamme sosijaale, barkoeektiedamme jallh persovneles fungeradimmiem vedtedh. Psykisk slitasje er jevnt fordelt mellom kvinner og menn, ulike aldersgrupper og ulike utdannelsesnivå. Psykiske napkeme lea seammalaakan juakeme gaskem gujnh jïh ålmah, ovmessie aalteredåehkieh jïh ovmessie ööhpehtimmiedaltesh. Den psykiske slitasjen er gjennomsnittlig høyere hos dem som er siida-andelsinnehavere enn hos dem som ikke har siida-andel. Dïhte psykiske napkeme lea gaskemedtien jollebe dej luvnie mah leah sïjtebielieaajhterh, goh dej luvnie mah eah sïjtebieliem utnieh. Blant dem som har erfaring med eksklusjon og diskriminering fra offentlige myndigheter, medier eller folk utenfor reindrifta, er sjansen for psykisk slitasje større enn blant dem som rapporterer mindre eller ingen negative holdninger fra omverdenen. Dej gaskem mah dååjrehtimmiem utnieh eksklusjovnine jïh sïerredimmine byögkeles åejvieladtjijste, meedijeste jallh almetjijstie båatsoen ålkolen, stuerebh nuepieh utnieh psykiske napkemem dååjredh, goh dej gaskem mah unnebe jallh ij naan nåake vuajnoeh byjreskistie reektieh. For dem som er bekymret for å bli tvunget ut av næringa, er den psykiske slitasjen klart høyere enn for dem uten slik bekymring. Dejtie mah tjoeperdeminie dah tjuerieh jielemem laehpedh, dïhte psykiske napkeme hævvi jollebe goh dejtie mah eah destie tjoeperdh. Ikke overraskende følger den psykiske helsa til reindriftsbefolkninga i sørsamisk område samme mønster som livskvaliteten, når det gjelder hvilke levekår som synes å være en helserisiko, direkte eller indirekte. Ij leah naan ierielimmie dïhte psykiske healsoe båatsoealmetjidie åarjelsaemien dajvesne seamma möönsterem dåerede goh jieledekvaliteete, gosse lea jieledenuepiej bïjre mah healsoevaahrine vååjnoeh, ryöktesth jallh ovryöktesth. Tallmaterialet i vår undersøkelse tyder på at det i høy grad er diskriminerende holdninger og handlinger som storsamfunnet, representert ved myndigheter, medier og folk utenfor reindrifta, tar i bruk i møte med reindriftsutøverne, som medfører psykisk slitasje. Taalematerijaale mijjen goerehtimmesne daejrehte jeenjemasth dle åajvahkommes sïerreden vuajnoeh jïh dahkoeh, mejtie åejvieladtjh, meedijah jïh almetjh båatsoen ålkolen åtnose vaeltieh gosse båatsoealmetjigujmie gaskesedtieh, mah psykiske napkemem sjugniedieh. Det er bred enighet om at diskriminering, hvis det foregår relativt ofte og over tid og spesielt hvis det starter tidlig i livet, utsetter helsa for slitasje som kan føre til både psykisk og fysisk sykdom senere i livet (Shepherd, 2017; Gaajhkesh dovnesh hov leah sïemes sïerredimmie, jis dïhte daamtaj jïh guhkiem sjugniehtåvva, jïh joekoen jis aareh jieliedisnie aalka, healsoem napkoe mij maahta psykiske jïh fysiske skïemtjelassem vedtedh mænngan jieliedisnie (Shepherd, 2017; Pascoe & Richman, 2009). Pascoe & Richman, 2009). Dette er også sammenfallende med de hypotesene som reindriftsutøverne presenterte i fokusgruppene, nemlig at livslang minoritetsstatus kombinert med konflikter med offentlige og andre aktørers interesser i beiteområdene, opplevd forskjellsbehandling og degradering av reindriftskunnskap i beslutningsprosesser er forhold som tærer alvorlig på psykisk velbefinnende. Daate aaj akteraeresne dej hypoteesigujmie mejtie båatsoealmetjh fokusedåehkine åehpiedehtin, gidtjh akte jieledeguhkies unnebelåhkoestatuse ovvaantoejgujmie ektine byögkeles jïh jeatjah aktööri ïedtjigujmie gåatomedajvine, joekehtsgïetedimmiem jïh degraderadimmie båatsoedaajroste sjæjsjalimmieprosessine dååjreme leah tsiehkieh mah psykiske healsoem tjarkelaakan tsevtsieh. 4.4.6.4 Bruk av rusmidler 4.4.6.4 Åtnoe geeruvevierhtijste Overdrevent alkoholbruk har særskilt negative konsekvenser i et arbeid der man har ansvar for dyrevelferd, anvender motoriserte fremkomstmidler og der arbeidsoppgaver stiller krav til oppmerksomhet og reaksjonsevne og et smidig sosialt samspill. Fer jïjnjem alkohovlem jovkedh joekoen nåake konsekvensh åtna aktene barkosne gusnie dïedtem åtna bovtsi tråjjesvoeten åvteste, vuajastahkh movtovrine nuhtjie jïh gusnie barkoelaavenjassh krïevenassh tsåatskelesvoetese biejieh jïh gusnie tjuara maehtedh reageradidh jïh mubpiejgujmie barkedh hijvenlaakan. Tabell 4.11 gir en oversikt over hvordan alkoholkonsumet i den sørsamiske reindriftsbefolkninga, sammenliknet med øvrig befolkning i Norge, fordeler seg med tanke på hvor ofte man inntar alkohol, og hvor ofte man inntar større mengder alkohol. Tabelle 4.11 aktem bijjieguvviem vadta guktie alkohovleåtnoe lea åarjelsaemien båatsoealmetji luvnie, viertiestamme jeatjah årrojigujmie Nöörjesne, jïh vuesehte man daamtaj alkohovlem jåvka jïh man daamtaj stuerebe veahkah alkohovleste jåvka. Tabellen viser at alkoholbruken i den reindriftssamiske befolkninga i sørsamisk område er nokså lik alkoholbruken ellers i landet når det gjelder hyppighet av alkoholkonsum. Tabelle vuesehte alkohovleåtnoe båatsoealmetji luvnie åarjelsaemien dajvesne lea naa seamma goh alkohovleåtnoe jeatjah almetji luvnie laantesne gosse lea man daamtaj alkohovle jovkesåvva. Når det gjelder inntak av større mengder alkohol, er imidlertid hyppigheten noe sjeldnere hos reindriftsbefolkninga. Gosse lea stuerebe veahkaj bïjre alkohovleste dellie båatsoealmetjh eah dan daamtaj alkohovlem jovkh. I nasjonal befolkning er alkoholkonsumet høyest for menn og i yngre aldersgruppe. Nasjonaale årroji luvnie alkohovleåtnoe lea stööremes ålmide jïh nuerebe aalteredåehkesne. I svargruppa vår var det bare 2 % av dem i etableringsfasen som benyttet alkohol ukentlig eller oftere, mens henholdsvis 13 % og 16 % av svarpersonene i driftsfasen og seniorfasen hadde dette drikkemønsteret. Mijjen vaastoedåehkesne lij ajve 2 % dejstie mah lin tseegkemeboelhkesne mah alkohovlem jovkin fïerhten våhkoen jallh daamtajåbpoe, mearan fïereguhte 3 % jïh 16 % vaastoealmetjijstie barkoeboelhkesne jïh seniorboelhkesne daam jovkememöönsterem utnin. Alkoholkonsumet varierer med kjønn, men ikke med roller eller arbeidsoppgaver i reindrifta, eller med fysiske belastninger, livskvalitet og psykisk helse. Åtnoe alkohovleste tjoeline jeerehte, men ij råållajgujmie jallh barkoelaavenjassigujmie båatsosne, jallh fysiske leavloejgujmie, jieledekvaliteetine jïh psykiske healsojne. De få (5,7 %) som har benyttet andre rusmidler, har samtidig et relativt høyt alkoholkonsum. Dah gille (5,7 %) mah leah jeatjah geeruvevoetevierhtieh nuhtjeme, seamma tïjjen aktem jolle alkohovleåtnoem utnieh. Det er ingen grunn til å anta at sørsamisk reindriftsbefolkning har større alkoholkonsum enn befolkninga ellers. Ij leah naan fåantoe aerviedidh åarjelsaemien båatsoealmetjh stuerebe alkohovleåtnoem utnieh goh jeatjah årrojh laantesne. Imidlertid, på grunn av arbeidets karakter og den gjensidige avhengigheten av hverandres ytelser innenfor siidaen, er det nærliggende å anta at overdreven alkoholbruk hos enkeltpersoner betyr merarbeid for kollegaene og engstelse for økt risiko for skader på dyr og mennesker, og således kan ha store konsekvenser for et reinbeitedistrikt. Læjhkan, barkoevuekien gaavhtan jïh dan åvteste dah leah sinsitnide jearohks sïjten sisnjelen, maahta sån aerviedidh jis akte almetje fer jïjnjem alkohovlem jåvka dellie vielie barkoe sjædta barkoevoelpide jïh dah asvem demtieh bovtsh jïh almetjh stuerebe vaahram utnieh haevieh åadtjodh, jïh naemhtie alkohovleåtnoe maahta stoerre konsekvensh utnedh akten sïjtese. I henhold til WHO (Ottawacharteret, 1986) er helsefremmende arbeid å skape de rammene som gir enkeltindividet mulighet til å ta kontroll over egen helse. WHO:n mietie (Ottawacharteret, 1986) healsoe-eevtjije barkoe lea dejtie mieride sjugniedidh mah nuepiem vedtieh dan aktegs almetjasse jïjtse healsoen bijjelen reeredh. Sosial ulikhet og forskjellsbehandling er stressfaktorer som utgjør helserisiko. Sosijaale joekehtsvoete jïh joekehtsgïetedimmie lea raessiefaktovrh mah healsoevaahram sjugniedieh. Imidlertid, sosial ulikhet (klasse, etnisitet, mulighet for innflytelse m.m.) blir ofte tatt for gitt, både av dem som rammes av ulikhet, og av dem som ikke rammes. Læjhkan, sosijaale joekehtsvoete (klaasse, etnisiteete, nuepie tsevtsedh jïh vielie) daamtaj buajhkoesvoetine vaaltasåvva, dovne dejstie mah joekehtsvoetem dååjroeh jïh dah mah eah dam dååjrh. Forskjellsbehandling blir ofte fortiet eller forklart ved egenskaper hos den gruppen som rammes negativt. Daamtaj sjaevehts joekehtsgïetedimmien bïjre jallh dam tjïelkeste jïjtsevoetigujmie dan dåehkien luvnie mij dam nåakelaakan dååjroe. Det bidrar til at de strukturene som opprettholder ulik behandling av grupper i samfunnet, forblir uuttalte og usynlige. Daate viehkehte dejtie struktuvride mah joekehts gïetedimmiem dåehkijste siebriedahkesne tjåadtjoehtieh jåerhkieh tjeakoes jïh ovvåajnoes årrodh. Den menneskelige tålegrensen for belastninger påvirkes av samspillet mellom de kravene som stilles, hvilken innflytelse man har på valg av løsninger, og om man får sosial støtte for å mestre utfordringene (Karasek & Theorell, 1990). Man jïjnjem almetjh tööllieh dejstie leavlojste lea ektiespïeleste tsavtseme dej krïevenassi gaskem mah bïejesuvvieh, maam tsevtsemefaamojde almetjh utnieh veeljemen bïjre raerijste, jïh mejtie sosiaale dåarjoem åådtje haestiemidie haalvedh (Karasek & Theorell, 1990). Man kan tåle høyere stressnivåer når man gis et brukbart handlingsrom og får sosial støtte under mestringsprosessen. Maahta jollebe raessiem töölledh gosse aktem maereles dahkoesijjiem åådtje jïh sosijaale dåarjoem åådtje haalvemeprosessesne. Forventning om at innsats gir forbedring, øker også tålegrensen. Jis veanhtede barkoe bueriedimmiem vadta dellie aaj tööllemeraaste læssene. Samtidig svekkes tålegrensen når varigheten, omfanget og opphopning av belastende krav øker, fordi ekstrainnsats tapper krefter og innskrenker mulighetene for hvile. Seamma tïjjen tööllemeraaste nåakebe sjædta gosse gåhkoe, stoeredahke jïh ahkedh stuerebe leevles krïevenassh læssanieh, dan åvteste lissiebarkoe gaarkh nåhkehte jïh lïegkedimmienuepieh gaertjede. Den reindriftssamiske befolkninga i sørsamisk område er en liten minoritet både i nasjonal, i samisk og i reindriftssamisk sammenheng. Båatsoealmetjh åarjelsaemien dajvesne leah akte onne unnebelåhkoe dovne nasjonaale, saemien jïh båatsoesaemien ektiedimmesne. Den historiske ballasten og den uttalte minoritetsposisjonen har innskrenket mulighetene for innflytelse på egne levekår. Dïhte histovrijes væktoe jïh dïhte tjïelke unnebelåhkoeposisjovne leah nuepide gaertjiedamme jïjtsh jieledevuekieh tsevtsedh. Reindrifta i Norge har gått fra å være en familiebasert levemåte og næringsvei regulert av samisk sedvane og skikker, til å være en lovregulert produksjonsbedrift organisert etter privatrettslige prinsipper innenfor det moderne norske samfunn. Båatsoe Nöörjesne lea jarkelamme aktede fuelhkiebaseradamme jieledevuekeste jïh jieliemistie stuvreme saemien provhkeste jïh vuekijste, akten laakestuvreme produksjovnesïeltese öörnedamme privaaterïekteles prinsihpi mietie dan daajbaaletje nöörjen siebriedahken sisnjelen. Regelverk og eksterne inngrep har innskrenket den iboende bærekraft-mekanismen i reindrifta: det fleksible samspillet rein–landskap–menneske. Njoelkedassh jïh byjngetje darjomh leah dam monnehke mekanismem gaertjiedamme mij lea båatsosne: dïhte fleksijbele ektiespïele bovtse- eatneme-almetje. Denne artikkelen har, med utgangspunkt i befolkningas egen erfaring og kunnskap om psykisk belastende livsbetingelser, presentert noen av de leve- og arbeidsforholdene som setter rammebetingelser for den enkelte reindriftsutøvers muligheter til å ivareta egen helse. Daate tjaalege lea, våaroeminie årroji jïjtsh dååjrehtimmesne jïh daajrosne psykiske leevles jieledetsiehkiej bïjre, åehpiedahteme såemies dejstie jielede- jïh barkoetsiehkijste mah mieriekrïevenassh biejieh fïerhten båatsoealmetjen nuepide jïjtsh healsoem gorredidh. I tillegg til en rekke fysiske belastninger viser undersøkelsen at den reindriftssamiske befolkninga i sørsamisk område utsettes for massiv diskriminering, og at myndighetene ikke har maktet å vise forståelse for og ta hensyn til de problem, behov og utfordringer den reindriftssamiske befolkninga står overfor i sitt liv og virke. Lissine gellide fysiske maajsojde, goerehtimmie vuesehte båatsoealmetjh åarjelsaemien dajvesne leah tjarke sïerredamme, jïh åejvieladtjh eah leah buektiehtamme goerkesem vuesiehtidh jïh krööhkestidh dejtie dåeriesmoeride, daerpiesvoetide jïh haestiemidie båatsoealmetjh sijjen jieliedisnie jïh barkosne utnieh. Risikoen for redusert psykisk helse og livskvalitet øker parallelt med grad av negative holdninger og handlinger fra myndigheter, medier og de sosiale omgivelsene. Vaahra akten giehpiedamme psykiske healsose jïh meedijeste jïh dejstie sosijaale byjreskijstie. På bakgrunn av disse funnene er det nærliggende å anta at stressnivået i den reindriftssamiske befolkninga i sørsamisk område utgjør en betydelig helserisiko både for dagens voksne og for den oppvoksende generasjon. Daej gaavnoej gaavhtan maahta sån tjïelkelaakan aerviedidh raessiedaltese båatsoealmetji luvnie åarjelsaemien dajvesne lea akte stoerre healsoevaahra dovne daan beajjetje geerve almetjidie jïh dan boelvese mij byjjeneminie. Helsestandarden i befolkninga i Norge er høy, og forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i arbeidslivet har stått sentralt i flere tiår. Healsoestandarde årroji luvnie Nöörjesne lea jolle, jïh heerreden healsoe-, byjrese- jïh jearsoesvoetebarkoe barkoejieliedisnie leah jarngesne orreme gellie luhkiejaepieh. Helsedirektoratet (2010) fremhever hvor viktig det er å følge opp de grupper i samfunnet som er utsatt for hyppige eller mange risikofaktorer. Healsoedirektoraate (2010) tjïerteste man vihkeles lea dejtie dåehkide bæjjese fulkedh siebriedahkesne mah daamtaj jallh gellie vaahrafaktovrh dååjroeh. Det kan gjøres ved å fjerne eller dempe årsaken til helsebelastningen, eller ved at man tilfører ressurser eller styrker eksisterende ressurser. Daate maahta dorjesovvedh jis fåantoem healsoeleavlose båarhte vaalta jallh dam giehpede, jallh vierhtieh vadta jallh daaletje vierhtieh nænnoestahta. Stortingets folkehelsemelding påpeker nødvendigheten av samarbeid på tvers av sektorene i samfunnet, og fremhever betydninga av å bekjempe diskriminering og utenforskap/sosial eksklusjon, spesielt for den psykiske helsas skyld (HOD, 2015). Stoerredigkien almetjehealsoebïevnese tjïerteste man daerpies lea laavenjostoem utnedh suerkiej dåaresth siebriedahkesne, jïh tjïerteste man vihkeles lea sïerredimmien jïh ålkoestimmien/sosijaale eksklusjovnen vööste gæmhpodh, joekoen dan psykiske healsoen gaavhtan. (HOD, 2015). Nasjonale føringer oppfordrer således til at man skal legge vekt på helserelaterte leve- og arbeidskår for den reindriftssamiske befolkninga i sørområdet. Nasjonaale bïhkedassh leah dan åvteste hijvenlaakan stïeresne juktie fokusem bïejedh healsoeektiedamme jielede- jïh barkoetsiehkide båatsoealmetjidie åarjeldajvesne. Når oppmerksomheta allikevel har vært minimal, kan det ha sammenheng med de strukturene som usynliggjør og opprettholder sosial ulikhet og forskjellsbehandling. Gosse tsåatskelesvoete læjhkan lea naa onne orreme, dïhte maahta dej struktuvri gaavhtan årrodh mah sosijaale joekehtsvoetem jïh joekehtsgïetedimmiem ov-våajnoes darjoeh jïh tjåadtjoehtieh. Ved utbygginger og andre inngrep, så vel som ved utforming av regelverk og politiske vedtak, mangler konsekvensutredninger av om og hvordan livskvaliteten og helsa til den reindriftssamiske befolkninga blir berørt. Bigkeminie jïh jeatjah darjoeminie, jïh aaj gosse njoelkedassh hammode jïh politihkeles nænnoestimmieh dorje, dellie konsekvensesalkehtimmieh fååtesieh guktie jieledekvaliteete jïh healsoe båatsoesaemide gïetedamme sjædta. For vindkraftutbygging vurderes eksempelvis helsemessige konsekvenser i forhold til tap av rekreasjonsområder og støynivå i nærområdet, mens det ikke fremkommer vurderinger av hvordan helsa til reindriftssamene i området berøres. Bïegkefaamoebigkemisnie vuarjesje vuesiehtimmien gaavhtan healsoeektiedamme konsekvensh teehpemen bïjre rekreasjovnedajvijste jïh gijjenjieptjeste lïhkemes dajvesne, men ij leah naan vuarjasjimmieh mah vuesiehtieh guktie båatsoealmetji healsoe lea tsavtseme. Tillit bygger på de forventningene man har til at systemet forstår ens egne behov, hvilke erfaringer man har med systemets holdninger til og ivaretakelse av disse behovene, og hvorvidt man har nærhet til og innflytelse på beslutningsprosessene (Grosse, 2012). Leajhtadimmie bigkie dejtie veanhtadimmide almetje åtna ihke systeeme guarkoe sov daerpiesvoeth, mah dååjrehtimmieh almetjh åtna systeemen vuajnojde jïh daejtie daerpiesvoetide gorredidh, jïh mejtie lïhkesvoetem jïh tsevtsemefaamoem sjæjsjalimmieprosesside åtna (Grosse, 2012). Sentrale myndigheter oppleves ikke som støttespillere av reindriftsutøverne. Båatsoesaemieh eah doh staateles åejvieladtjh dåarjoehtæjjine vuejnieh. De menneskelige og materielle kostnadene som påføres reindrifta ved krav om tilpasninger, blir ikke oppfattet, forstått eller vurdert som viktige. Doh almetjeligke jïh materijelle maaksoeh mejtie båatsoe åådtje krïevenassine sjïehtedimmiej bïjre eah leah krööhkestamme, guarkeme jallh vuarjasjamme goh vihkeles. Holdninger og handlinger fra sentrale myndigheter legger normer for hva som er sosialt akseptabelt i samfunnet, noe som reflekteres i omfanget av ydmykende eksponering i media og negative holdninger og aggressive handlinger fra folk utenfor reindrifta. Vuajnoeh jïh dahkoeh staateles åejvieladtjijste njoelkedassh biejieh disse mij lea sosijaale jååhkesjamme siebriedahkesne, naakede mij vååjnesasse båata dennie laavsije ållermaehtiemistie meedijesne, jïh nåake vuajnoeh jïh hatsves dahkoeh almetjijstie båatsoen ålkolen. Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (Barne- og likestillingsdepartementet, 2017) pålegger offentlige myndigheter å tilegne seg nødvendig kunnskap om brukergruppenes utfordringer, behov og synspunkter, og utforme tjenester/tilbud/regler for å møte disse utfordringene og behovene. Laake mïrrestallemen bïjre jïh nihteme sïerredimmien vööste (Maana- jïh mïrrestallemedepartemeente, 2017) stillieh byögkeles åejvieladtjh daerpies daajroem vejtiestidh utnijedåehkiej haestemi, daerpiesvoeti jïh vuajnoej bïjre, jïh dåastodh. En oppfølging av denne lovpålagte forpliktelsen overfor den reindriftssamiske brukergruppa i sørsamisk område vil bidra til at kunnskap om de materielle, praktiske og sosiale rammebetingelsene som innvirker på helsa til reindriftssamene, blir del av premissgrunnlaget ved forvaltningsmessige og politiske vedtak som berører reindriftsbefolkninga. Akte guhkiebasse barkoe daejnie laakestilleme åeliedimmine båatsoealmetji bïjre åarjelsaemien dajvesne sæjhta viehkiehtidh guktie daajroe dej materijelle, praktihkeles jïh sosijaale mieriekrïevenassi bïjre mah healsoem båatsoesaemide tsevtsieh, akte bielie sjædta premissevåaroemistie reeremeektiedamme jïh politihkeles nænnoestimmine mah leah båatsoesaemiej bïjre. Resultatene viser betydelige arbeidsrelaterte fysiske påkjenninger og høy skade/ulykkesfrekvens som tilsier at det trengs mer detaljert kunnskap om risikosituasjoner og skadereduserende tiltak eller hjelpemidler som er tilpasset reindrifta. Illedahkh vuesiehtieh stoerre barkoeektiedamme fysiske maajsoeh jïh jolle haevie-/ovlæhkoefrekvensem mij sæjhta jiehtedh vielie veele daajroe daerpies vaahratsiehkiej jïh råajvarimmiej bïjre mah haevieh giehpiedieh,jallh viehkiedïrregi bïjre mah leah båatsose sjïehtedamme. Tradisjonelt har rolige driftsperioder gitt reindriftsutøveren rom for rekreasjon, men opphopning av krav om tilpasninger gir merarbeid på bekostning av hvileperiodene. Aerpievuekien mietie dle raeffies barkoeboelhkh båatsoealmetjasse nuepiem vadteme lïegkedidh, men ahkedh jienebh krïevenassh sjïehtedimmiej bïjre vieliebarkoem vedtieh mah lïegkedimmieboelhkide hearaldehtieh. Ordninger med tilgjengelig og kvalifisert reindriftsvikar bør utredes. Byöroe öörnegh aktine stïeresne jïh maehteles båatsoesæjjasadtjine salkehtidh. Alle mennesker har en tålegrense for belastninger, et sted der krav om ytelse og mestring overskrider den kapasitet og de ressurser man har til rådighet. Gaajhkh almetjh aktem raastem utnieh man stoerre maajsoeh sijjieh tööllieh, akte sijjie gusnie krïevenasse barkoefaamoen jïh haalvemen bïjre lea stuerebe barkoefaamoste jïh vierhtijste mah gååvnesieh. Samfunnet har et ansvar for å tilrettelegge slik at leve- og arbeidskårene, også for reindriftssamisk befolkning i sørsamisk område, er forenlige med god helse. Siebriedahke aktem dïedtem åtna sjïehteladtedh guktie jielede- jïh barkoetsiehkieh, aaj båatsoesaemide åarjelsaemien dajvesne, leah akteraeresne aktine hijven healsojne. 4 Samisk fjernundervisning 3 Saemien maajhööhpehtimmie Kevin Johansen, Cand.polit. fra Universitetet i Tromsø / Universidad de Granada. Kevin Johansen, Cand. polit. Tromsøen Universiteeteste / Universidad de Granada. Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nordland Seniorraeriestæjja Nordlaanten Fylhkenålma Sammendrag: Iktedasse: Etter at opplæringslova blei innført i Norge har alle samiske elever individuell rett til opplæring i samisk i skulen. Mænngan goh ööhpehtimmielaakem Nöörjesne sjïehtesji, gaajhkh saemien learohkh aktem jïjtse reaktam utnieh saemien lïerehtimmiem skuvlesne åadtjodh. Mange samiskelever er busatt i områder der det ikke finnes stedlige samisklærere. Jïjnjh saemienlearohkh leah dajvine årroeminie gusnie stïeres saemienlohkehtæjjah eah gååvnesh. I slike tilfeller må skoleeier tilby alternative opplæringsformer i samisk. Daagkeri veajkoej skuvleaajhtere tjuara jeatjah lïerehtimmiehammoeh saemiengïelesne faalehtidh. Den mest utbredte av disse er fjernundervisning. Dïhte mij jeenjemes åtnasåvva lea maajhööhpehtimmie. «Samiske tall forteller» har tidligere dokumentert økt urbanisering blant samer i Norge. Gærja ”Samiske tall forteller” lea aarebi vihtiestamme ahkedh jienebh saemieh Nöörjesne staaride juhtieh. Dette bidrar til at behovet for samisk fjernundervisning vil øke i åra som kommer. Dan åvteste dle saemien maajhööhpehtimmie sæjhta daerpiesåbpoe sjïdtedh jaepiej åvtese. Dette kapitlet tar for seg samisk fjernundervisning i et historisk perspektiv og ser elevtallsutviklinga de ti siste åra både i sør-, lule- og nordsamisk. Daate kapihtele saemien maajhööhpehtimmiem gïehtjede aktene histovreles perspektijvesne, jïh evtiedimmiem learohkelåhkoste vuartesje dej minngemes luhkie jaepiej, dovne åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïelesne. For å få fram fjernundervisningas andel av det totale elevtallet i samisk ses tallene også opp mot det samiske elevtallet i alt. Juktie maajhööhpehtimmien låhkoem dehtie ållesth learohkelåhkoste saemien gïelesne daejriehtidh, dle taalide aaj dejnie ållesth saemien learohkelåhkojne vierteste. I enkelte fagmiljøer hersker det ei holdning om at fjernundervisning er en annenrangs opplæringsmetode. Muvhtine faagebyjresinie maajhööhpehtimmiem utnieh goh akte nåakebe lïerehtimmievuekie. Dette har sin bakgrunn mer i myter enn fakta. Jïh daesnie fåantoe lea jienebh mytah goh faaktah. Fjernundervisning kan være nøyaktig like god (eller mindre god) som annen opplæring. Maajhööhpehtimmie maahta eevre seamma hijven (jallh ij dan hijven) goh jeatjah lïerehtimmie. Elevene som får sin samiskopplæring via fjernundervisning skal også oppnå de samme kompetansemålene i læreplanen som andre samiskelever og de skal vurderes på samme måte. Learohkh mah sijjen saemienlïerehtimmiem åadtjoeh maajhööhpehtimmien tjïrrh, edtjieh aaj dejtie seamma maahtoeulmide haalvedh learoesoejkesjisnie goh jeatjah saemienlearohkh, jïh seammalaakan vuarjasjamme sjïdtedh. Derfor er det viktig at samisk fjernundervisning er likeverdig med anna samiskopplæring, og all anna språkopplæring for den saks skyld. Dan åvteste vihkeles saemien maajhööhpehtimmie lea seammavyörtegs jeatjah saemienlïerehtimmine, jïh dan gaavhtan aaj goh gaajhke jeatjah gïelelïerehtimmie. Fjernundervisning har i stor grad vært et urfolksinitiativ der urbanisering har medført krav om innovative opplæringsformer. Maajhööhpehtimmie lea jeenjemasth akte råajvarimmie aalkoealmetjijstie orreme, gosse juhteme staaride lea innovatijve lïerehtimmiehammoeh krïeveme. Kanada har vært blant de første som begynte med denne opplæringsformen for First Nations som bodde i byer og tettsteder uten stedlige lærere i indianerspråk. Kanada lea dej voestes gaskem orreme mij daejnie lïerehtimmievuekine eelki dejtie First Nations-almetjidie mah staarine jïh stuerebe sijjine årroejin, jïh idtjin stïeres lohkehtæjjam indianeregïelesne utnieh. I Norge er det i all hovedsak samer som får opplæring via fjernundervisning så også her er urfolksdimensjonen tydelig. Nöörjesne åajvahkommes saemieh mah lïerehtimmiem maajhööhpehtimmien tjïrrh åadtjoeh, guktie aaj daesnie dle akte tjïelke aalkoealmetjedimensjovne. 4.1 Innledning 4.1 Aalkoe I 2014 var det ti år siden organisert samisk fjernundervisning blei oppretta i Norge. Jaepien 2014 lij luhkie jaepieh mænngan öörnedamme saemien maajhööhpehtimmie tseegkesovvi Nöörjesne. Bakgrunnen for dette var et økt behov for alternative opplæringsformer i samisk etter at de fleste samiske internatskoler blei nedlagt. Våarome dan åvteste lij akte stuerebe daerpiesvoete jeatjah lïerehtimmievuekieh utnedh saemien gïelesne, mænngan doh jeanatjommes internaateskuvlh orrijadtin. Det blei igangsatt et prosjekt i sørsamisk område – Sørsamisk ved hjemmeskoler, der man la om opplæringen slik at eleven kunne bo heime og samtidig fikk rettighetsfestet samiskopplæring. Aktine prosjektine nïerhki åarjelsaemien dajvesne – Åarjelsaemien hïejmeskuvline, gusnie lïerehtimmiem jeatjahtehti naemhtie guktie learohke meehti gåetesne årrodh jïh seamma tïjjen saemienlïerehtimmiem åadtjodh mij lij nænnoestamme reaktan tjïrrh. Definisjoner: Fjernundervisning kan defineres på følgende måte: «Fjernundervisning er en måte å organisere undervisning på der eleven eller studenten helt eller delvis har kontakt med lærestedet uten å behøve å være til stede fysisk på dette stedet». Tjïelkestimmieh: Maahta maajhööhpehtimmiem naemhtie tjïelkestidh: «Maajhööhpehtimmie lea akte vuekie ööhpehtimmiem öörnedidh gusnie learohke jallh studente ellies jallh ånnetji gaskesem learoesijjine åtna bielelen jïjtje daarpesjidh stïeresne årrodh daennie sijjesne». Denne formen for opplæring kan også kalles fleksibel opplæring, nettstudier, IKT-støttet læring, fleksibel opplæringsmodell, osv. Daam lïerehtimmievuekiem maahta aaj gohtjesovvedh fleksijbele lïerehtimmie, nedtelearoeh, IKT-dåårjeme lïerehtimmie, fleksijbele lïerehtimmievuekie jnv.. 4.1.1 Juridisk forankring 4.1.1 Juridihkeles vïedteldimmie Samisk fjernundervisning er en alternativ opplæringsform der man bruker lyd og bilde via skype, lyd og bilde-studio eller ved hjelp av andre tekniske løsninger. Saemien maajhööhpehtimmie lea akte jeatjahlaakan lïerehtimmievuekie gusnie tjoejem jïh guvviem nuhtjie skypen tjïrrh, tjoeje jïh guvvie-studijoven tjïrrh jallh viehkine jeatjah teknihkeles vuekijste. Retten til opplæring i samisk er hjemlet i opplæringslova § 6 og i forskrift til opplæringsloven § 7-1 som omtaler alternative opplæringsformer. Daate reakta lïerehtimmiem saemien gïelesne åadtjodh lea nænnoestamme ööhpehtimmielaakesne § 6, jïh mieriedimmesne ööhpehtimmielaakese § 7-1 mah jeatjah lïerehtimmievuekieh ållermaehtieh. Opplæringslova § 13-1 sier at det er kommunen og skoleeier som har plikt til å oppfylle opplæringa, også samisk opplæring. Ööhpehtimmielaake § 13-1 jeahta tjïelte jïh skuvleaajhtere dah mah dïedtem utnieh lïerehtimmiem illedh, aaj saemien lïerehtimmie. Samiske elever fikk sine rettigheter vesentlig styrket etter innføringen av opplæringslova i 1998. Uten denne loven ville samisk språkopplæring stått langt svakere i dag. Saemien learohki reaktah sagke nænnoesåbpoe sjïdtin mænngan ööhpehtimmielaake sjïehtesjamme sjïdti jaepien 1998. Bielelen daate laake saemien gïelelïerehtimmie lij sån gaajh viesjiehtåbpoe orreme daan biejjien. 4.1.2 Fjernundervisningas historie 4.1.2 Maajhööhpehtimmien histovrije Fjernundervisning har internasjonalt i stor grad vært et urfolksinitiativ der First Nations i Kanada og American Indians i USA var blant de som først begynte å tilby opplæring med denne metoden (Lindberg m.fl. 2003). Maajhööhpehtimmie lea gaskenasjovnaale bielesne, åajvahkommes akte råajvarimmie orreme aalkoealmetjijstie gusnie First Nations Kanadasne jïh American Indian USA:sne lin dej voestes gaskem mah eelkin lïerehtimmiem faalehtidh daejnie vuekine (Lindberg jïh jienebh 2003). Metoden blei utvikla på bakgrunn av et behov om opplæring i områder med store avstander der det var mangel på kvalifiserte lærere. Daam vuekiem evtiedin dan åvteste lij daerpies lïerehtimmine dejnie dajvine gusnie stoerre gåhkoeh, jïh gusnie maehteles lohkehtæjjah fååtesin. Delvis på bakgrunn av at dette var et urfolksinitiativ blei fjernundervisning som metode av mange innafor vestlige utdanningsmiljøer sett på som kvalitativt dårligere enn tradisjonell klasseromsundervisning (op.cit. s.2). Ånnetji dan åvteste daate lij akte råajvarimmie aalkoealmetjijstie dle utnin maajhööhpehtimmiem goh vuekie, goh akte ööhpehtimmie nåakebe kvaliteeteste goh aerpievuekien ööhpehtimmie klaassetjiehtjielisnie (op.cit s.2). I Norge ble den organiserte fjernundervisninga som tidligere nevnt oppretta i 2004 etter gjennomføringer av prosjekter som hadde som formål at samiske elever skulle motta samisk språkopplæring og samtidig kunne bo heime. Goh aarebi neebneme lea dihte öörnedamme maajhööhpehtimmie tseegkesovvi jaepien 2004 Nöörjesne, mænngan prosjekth lin tjirrehtamme mah ulmine utnin saemien learohkh edtjin saemien gïelelïerehtimmiem dåastodh jïh seamma tïjjen maehtedh gåetesne årrodh.. Innføringa av opplæringslova medførte også at man innså at mange skoleeiere utenfor samiske kjerneområder ville ha store vanskeligheter med å tilby stedlig opplæring i samisk (Rønning, s. 9). Juktie ööhpehtimmielaakem sjïehtesji dellie aaj buajhkaji jïjnjh skuvleaajhterh saemien jarngedajvi ålkoli sïjhtin stoerre dåeriesmoerh utnedh stïeres lïerehtimmiem saemien gïelesne faalehtidh (Rønning, s.9). Modellen for alternativ opplæringsform som blei utvikla besto av tre dimensjoner: Dïhte maalle mij evtiesovvi akten jeatjahlaakan lïerehtimmievuakan, golme dimensjovnh utni: 1. Fjernundervisning 2. Ambulerende lærer 3. Språksamlinger 1. Maajhööhpehtimmie 2. Mïnneden lohkehtæjja 3. Gïeletjåanghkoeh Opplæringsmodellen blei utvikla gjennom nær dialog med samiske opplæringsmiljøer og sentrale myndigheter så nødvendigheten av at institusjoner med nær kontakt med samiske opplæringsmiljøer hadde koordineringsansvaret for samisk fjernundervisning. Lïerehtimmiemaalle evtiesovvi aktene lïhke govlesadtemisnie saemien lïerehtimmiebyjresigujmie jïh staateles åejvieladtjh vööjnin daerpies institusjovnh mej lïhke gaskese saemien lïerehtimmiebyjresigujmie, iktedimmiedïedtem utnin saemien maajhööhpehtimmien åvteste. Fylkesmennene i Finnmark og Nordland blei forespurt om å påta seg dette koordineringsansvaret av sentrale myndigheter. Fylhkenålmah Finnmaarhkesne jïh Nordlaantesne gihtjesovvin mejtie dah sïjhtin daam iktedimmiedïedtem vaeltedh staateles åejvieladtjijste. Fylkesmennene var positive, men svarte at det kun var aktuelt å påta seg et slikt ansvar om samiske opplæringsmiljøer mente dette var hensiktsmessig og ønskelig. Fylhkenålmah lin positijve, men vaestiedin dah ajve sïjhtin aktem dagkeres dïedtem vaeltedh jis saemien lïerehtimmiebyjresh vïenhtin daate lij maereles jïh vaajteles. Departementet gikk i dialog med samiske miljøer som støttet ideen. Departemeente saemien byjresigujmie govlesadtin mah åssjaldahkem dåarjoehtin. Dermed fikk Fylkesmannen i Finnmark koordineringsansvaret for nordsamisk fjernundervisning og Fylkesmannen i Nordland koordineringsansvaret for sørsamisk fjernundervisning. Dan åvteste Finnmaarhken fylhkenålma iktedimmiedïedtem åadtjoeji noerhtesaemien maajhööhpehtimmien åvteste jïh Nordlaanten fylhkenålma iktedimmiedïedtem åadtjoeji åarjelsaemien maajhööhpehtimmien åvteste. På dette tidspunktet blei det ikke vurdert et tilsvarende koordineringsansvar for lulesamisk fjernundervisning, men etter en dialog med lulesamiske kompetansemiljøer på et seinere tidspunkt fikk Fylkesmannen i Nordland også koordineringsansvaret for lulesamisk fjernundervisning. Dan baelien idtjin aktem seammaplieres iktedimmiedïedtem vuarjesjh julevsaemien maajhööhpehtimmien åvteste, men mænngan julevsaemien maahtoebyjresigujmie govlesadteme dubpiebasse, Nordlaanten fylhkenålma aaj iktedimmiedïedtem åadtjoeji julevsaemien maajhööhpehtimmien åvteste. 4.1.3 Samisk fjernundervisning i dag 4.1.3 Saemien maajhööhpehtimmie daanbiejjien Samisk fjernundervisning er et relativt komplekst fagområde der opp mot 20 enheter tilbyr fjernundervisning til samiske barn og unge, både i grunnskolen og for videregående opplæring. Saemien maajhööhpehtimmie akte naa gelliesåarhts faagesuerkie, gusnie mahte 20 ektievoeth maajhööhpehtimmiem saemien maanide jïh noeride faalehtieh, dovne maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne. Det undervises i nord-, lule og sørsamisk og for første- og andrespråk. Ööhpehtimmie vadtasåvva noerhte-, julev jïh åarjelsaemien gïelesne jïh voestes Institusjonene som tilbyr opplæringa er både kommunale skoler, kommunale skoler med statlig finansiering, fylkeskommunale skoler, statlige skoler og private språksentre. Institusjovnh mah lïerehtimmiem faalehtieh leah dovne tjïelten skuvlh, tjïelten skuvlh staaten finansieradimmine, fylhkentjïelten skuvlh, staaten skuvlh jïh privaate gïelejarngh. Koordinering og informasjon er viktig for at systemet derfor fungerer. Iktedimmie jïh bïevnesh leah vihkeles ihke systeeme dan åvteste fungerede. 4.1.4 Behovet for fjernundervisningstilbud 4.1.4 Maajhööhpehtimmiefaalenassen daerpiesvoete Tidligere utgaver av Samiske tall forteller viser at det er økende urbaniseringsgrad blant samer. Aarebi låhkoeh gærjeste Samiske tall forteller, vuesiehtieh ahkedh jienebh saemieh staaride juhtieh. I tillegg ønsker samer som flytter til byer og større tettsteder i større grad at deres barn skal fortsette med samiskopplæring etter flytting. Lissine saemieh sijhtieh mah staaride jïh stuerebe sijjide juhtieh, dej maanah edtjieh saemienlierehtimmine jåerhkedh juhtemen mænngan. Det er stor mangel på lærere med samisk språkkompetanse og det betyr at mange kommuner vil ha store utfordringer med å skaffe samisklærere. Gellie lohkehtæjjah saemien gïelemaahtojne fååtesieh jïh daate sæjhta jiehtedh jïjnjh tjïelth sijhtieh stoerre haestemh utnedh saemienlohkehtæjjah skååffedh. Til sammen betyr dette at samisk fjernundervisning vil ha økende etterspørsel i framtida og flere barn vil få sin samiskopplæring som fjernundervisning, eventuelt kombinert med for eksempel språksamlinger. Tjåanghkan daate sæjhta jiehtedh ahkedh jienebh sijhtieh saemien maajhööhpehtimmien mietie gihtjedh båetijen aejkien, jïh jienebh maanah sijhtieh sijjen saemienlïerehtimmiem åadtjodh goh maajhööhpehtimmie, dagke vuesiehtimmien gaavhtan gïeletjåanghkojne ektine. 4.1.5 Strategisk plan for samisk fjernundervisning: 4.1.5 Strategeles soejkesje saemien maajhööhpehtæmman: Fra sentrale myndigheter har det vært et ønske om en noe mer lik gjennomføring av fjernundervisninga for de ulike språkområdene. Staaten åejvieladtjh jïh ovmessie faagebyjresh leah sïjhteme aktem ellies vuekiem evtiedidh guktie maahta saemien maajhööhpehtimmiem faalehtidh, saaht man saemien gïele lea bïjre. Det blei nedsatt ei arbeidsgruppe som skulle gi innspill til Utdanningsdirektoratet om en strategisk plan for samisk fjernundervisning. Jaepien 2012 Ööhpehtimmiedirektovraate aktem barkoedåehkiem tseegki mij laavenjosti evtiedimmien bïjre aktede strategeles soejkesjistie saemien maajhööhpehtæmman. Utdanningsdirektoratet sammenfattet deretter planen slik de ønsket den skulle være. Ööhpehtimmiedirektovraate dan mænngan soejkesjem tjåanghkan geesi jïh dam åehpiedehti sjyöhtehke byjresidie. Sentrale punkter i planen var oppretting av en samisk fjernundervisningsenhet som skulle tilby samisk fjernundervisning, ei delvis omlegging til asynkrone opplæringsleksjoner og et sterkere juridisk grunnlag for språksamlinger. Akte vihkeles mearhketje soejkesjisnie lij raeriestidh aktem saemien maajhööhpehtimmiedïenesjem tseegkedh mij gaskem jeatjah edtji saemien maajhööhpehtimmiem faalehtidh dejnie ovmessie gïeline, aktem aktivyöki barkoem sjïehtesjidh saetniestïjjeste jïh nedtebaseradamme ööhpehtimmeste jïh digitaale boelhkh faalehtidh. Det blei gjennomført ei begrenset høring av utkastet der enkelte aktører innafor fjernundervisning, spesielt i sørsamisk område reagerte på utkastet. Learohki reakta gïeletjåanghkoeh åadtjodh aaj vuartasjamme sjïdti soejkesjisnie. Jienebh dejstie aktöörijste saemien maajhööhpehtimmien sisnjelen jeehtin dah lin ovgeahpan soejkesjisnie. Kunnskapsdepartementet ba Utdanningsdirektoratet utarbeide et noe revidert utkast til rammeverk basert på innspillene som kom fram under høringa. Maahtoedepartemeente mænngan Ööhpehtimmiedirektovraatem stilli dam strategeles soejkesjem tjïelkestidh jïh soejkesjen åasam aerviedidh. Utdanningsdirektoratet samarbeidet da med Fylkesmennene om et utkast som legger opp til å beholde fjernundervisningstilbyderne man har i dag under forutsetning om at de oppfyller kvalitets- og kvalifiseringskriterier basert på pedagogisk og språklig kompetanse samt kompetanse i fjernundervisningsdidaktikk. Lissine Maahtoedepartemeente ööhpehtimmiedirektovraatem birri aktem mierievierhkem evtiedidh saemien maajhööhpehtæmman aktene lïhke laavenjostosne Finnmarhken fylhkenålmine jïh Nordlaanten fylhkeålmine. Daate mierievierhkie edtja dïrreginie årrodh Fylhkenålmide guktie lissiehtamme kvaliteete jïh seammavyörtegsvoete faalenassine sjidtieh, jïh bïevnesh vadta skuvle- aajhteridie, eejhtegidie jïh learoehkidie. 4.1.6 Behovet for kompetanse i fjernundervisningsmetodikk 4.1.6 Maahtoedaerpiesvoete maajhööhpehtimmiemetodihkesne Selv i dag er det mange som mener fjernundervisning ikke er en fullgod metode for språkopplæring og at den derfor kun er ei nødløysing der tradisjonell opplæring ikke kan tilbys. Aaj daan biejjien dle jeenjesh mah vienhtieh maajhööhpehtimmie ij leah akte geesjeles vuekie gïelelïerehtæmman, jïh dan åvteste dihte ajve akte vuekie maam maahta nuhtjedh gosse aerpievuekien lïerehtimmie ij maehtieh faalesovvedh. Athabasca University i Kanada, som er en av de institusjonene som har arbeidet mest med fjernundervisning i et urfolksperspektiv, påpeker at fjernundervisning kan holde minst like høyt nivå som tradisjonelle opplæringsformer (Lindberg m.fl. 2003, s. 2). Athabasca University Kanadasne, mij lea akte dejstie institusjovnijste mij lea jeenjemes maajhööhpehtimmine barkeme aktene aalkoealmetjeperspektijvesne, tjïerteste maajhööhpehtimmie maahta unnemes seamma jolle njieptjiem utnedh goh aerpievuekien lïerehtimmievuekieh (Lindberg jïh jienebh 2003, s.2). 4.2 Innholdet i samisk fjernundervisning 4.2 Sisvege saemien maajhööhpehtimmesne Som nevnt tidligere har fjernundervisningstilbudet vært noe ulikt i de ulike språkområdene. Goh aarebi neebneme dle maajhööhpehtimmiefaalenasse ånnetji joekehts orreme dejnie ovmessie gïeledajvine. Dette kan det være gode årsaker til, da språksituasjonen er så vidt ulik. Maahta hijven fåantoe årrodh man åvteste naemhtie, juktie gïeletsiehkie dan joekehts. Under beskrives kort de ulike modellene. Vuelielisnie akte åenehks buerkiestimmie dejstie ovmessie maallijste. Fjernundervisningselevene har ulikt timetall basert på om de velger samisk som første- eller andrespråk og ut fra hvilket årstrinn de er på. Maajhööhpehtimmielearohkh joekehts tæjmoelåhkoem utnieh, jïh fåantoe lea mejtie saemien gïelem voestes- jallh mubpiengïeline veeljieh, jïh mennie jaepiedaltesisnie dah leah. I tabellen under framkommer gjennomsnittlig årstimetall i samisk som førstespråk og andrespråk. Tabellesne vuelielisnie gaskemedtien jaepietæjmoelåhkoe tjåådtje saemien gïelesne voestesgïeline jïh mubpiengïeline.. Elever som har opplæring i samisk er fritatt fra vurdering i sidemål og fritatt for opplæring i andre fremmedspråk, hvis de ønsker det. Learohkh mah lïerehtimmiem utnieh saemien gïelesne slyöhpoeh vuarjasjimmiem baategïelesne åadtjodh jïh slyöhpoeh lïerehtimmiem utnedh jeatjah ammesgïeline, jis sijhtieh. Det er viktig å presisere at samiske elever kan velge å ha både norsk og samisk som førstespråk. Vihkeles tjïertestidh saemien learohkh maehtieh veeljedh dovne nöörjen jïh saemien gïelem voestesgïeline. Da legges timetallet i førstespråk og andrespråk sammen og så deler man likt mellom språkene eller vekter det språket eleven ønsker å styrke. Dellie tæjmoelåhkoe voestesgïelesne jïh mubpiengïelesne tjåanghkan bïejesåvva, jïh dan mænngan seammalaakan juaka gïeli gaskem, jallh leavloe bïejesåvva dan gïelese maam learohke sæjhta nænnoestehtedh. Foreløpig er det ikke lagt opp til at elevene kan velge å få opplæring i to samiske språk i skolen. Annjebodts ij leah sjïehteladteme learohkh maehtieh veeljedh lïerehtimmiem åadtjodh göökte saemien gïeline skuvlesne. De fleste elevene som mottar fjernundervisning har valgt å ha samisk som andrespråk. Doh jeanatjommes learohkh mah maajhööhpehtimmiem dåastoeh leah saemien mubpiengïeline veeljeme. Nordsamisk: Nordsamisk er det språket flertallet av fjernundervisningselevene har. Noerhtesaemien: Noerhtesaemien lea dihte gïele maam jienebelåhkoe maajhööhpehtimmielearoehkijstie åtna. Modellen går ut på at elevene får en andel fjernundervisning og i mange tilfeller kombineres dette med hospitering i en samiskklasse deler av timetallet eleven får tildelt. Maallen mietie dle learohkh aktem låhkoem maajhööhpehtimmeste åadtjoeh, jïh gelliej veajkoej dle dam hospiteradimmine ektede aktene saemienklaassesne naakeninie dejstie tæjmojste mejtie learohke åådtje. Med andre ord er deler av opplæring fjernundervisning og deler er som elev i en samiskklasse. Jeatjah baakoejgujmie dle bielieh lïerehtimmeste maajhööhpehtimmie, jïh bielieh leah goh learohke aktene saemienklaassesne. Enkelte elever får imidlertid kun fjernundervisning og ikke hospitering. Muvhth learohkh læjhkan ajve maajhööhpehtimmiem åadtjoeh jïh eah hospiteradimmiem åadtjoeh. Dette kan ha flere årsaker, men en er at spesielt for de yngste kan man ikke reise alene til hospiteringsopphold, og det at foresatte eller andre må reise som ledsager kan gjøre det praktisk vanskelig. Maahta jienebh fåantoeh årrodh dïsse, men akte fåantoe lea joekoen doh nööremes learohkh eah maehtieh oktegh vuelkedh hospiteradæmman, jïh gosse eejhtegh jallh mubpieh tjuerieh learohkem dåeriedidh, dellie maahta geerve sjïdtedh dam buektiehtidh. Lulesamisk: Lulesamisk har hatt få fjernundervisningselever i grunnskolen, noe som blant annet skyldes ei vesentlig mer konsentrert bosetting enn for eksempel i sørsamisk område. Julevsaemien: Vaenie maajhööhpehtimmielearohkh julevsaemien gïelem maadthskuvlesne åtneme, mij joekoen lea dan åvteste jienebh seamma sijjine årroeh goh vuesiehtimmien gaavhtan åarjelsaemien dajvesne. I videregående opplæring er elevtallene vesentlig høyere, noe som blant annet skyldes at samtlige lulesamiske elever i videregående får sin opplæring i form av fjernundervisning. Jåarhkeööhpehtimmesne sagke jienebh learohkh, mij gaskem jeatjah lea dan åvteste gaajhkh julevsaemien learohkh jåarhkeööhpehtimmesne sijjen lïerehtimmiem åadtjoeh goh maajhööhpehtimmie. Sørsamisk: Sørsamisk område har spredt bosetting og tradisjonelt mange fjernundervisningselever. Åarjelsaemien: Åarjelsaemien dajvesne almetjh bårrode årroeh jïh aerpievuekien mietie jïjnjh maajhööhpehtimmielearohkh. Elevene får hele timetallet som fjernundervisning og mange av eleven får språksamlinger i tillegg. Learohkh abpe tæjmoelåhkoem åadtjoeh goh maajhööhpehtimmie jïh jïjnjh dejstie learoehkijstie gïeletjåanghkoeh åadtjoeh lissine. De ulike fjernundervisningstilbyderne har forskjellige ordninger rundt dette. Doh ovmessie maajhööhpehtimmiefaalehtæjjah joekehts öörnegh dan bïjre utnieh. Sameskolen for Midt-Norge tilbyr seks uker språksamling, Sameskolen i Snåsa fire uker og Brekken oppvekst- og lokalsenter to-tre uker. Gaske-Nöörjen saemieskovle govhte våhkoeh gïeletjåanghkojste faalehte. Åarjel-saemiej skuvle Snåasesne njieljie våhkoeh faalehte jïh Praahken byjjenimmie- jïh voengejarnge göökte-golme våhkoeh. I videregående opplæring har de kortere samlinger. Jåarhkeööhpehtimmesne åeniehkåbpoe tjåanghkoeh utnieh. Noen av elevene kombinerer fjernundervisning med ambulerende lærer. Muvhth dejstie learoehkijstie maajhööhpehtimmiem aktanieh mïnneden lohkehtæjjine. 4.3 Utvikling samisk fjernundervisning siste ti år 4.3 Evtiedimmie saemien maajhööhpehtimmeste dej minngemes luhkie jaepiej Under er elevtallsutviklinga beskrevet for de ti siste åra. Vuelielisnie evtiedimmiem learohkelåhkoste buerkiestamme dejtie minngemes luhkie jaepide. Tallene i parentes viser hvor mange av elevene som har hatt samisk som førstespråk. Doh taalh parentesesne vuesiehtieh man gallesh learoehkijstie mah saemien voestesgïeline åtneme. For videregående opplæring er det noen få elever som har fått opplæring i samisk som fremmedspråk. Jåarhkeööhpehtimmesne naan gille learohkh lïerehtimmiem åådtjeme saemien gïelesne ammesgïeline. Disse er her inkludert i tallene for andrespråk. Daah leah daesnie meatan vaaltasovveme taaline mubpiengïelese. Figur 4.2 viser at elevtallet for lulesamisk fjernundervisning i videregående går i bølger og akkurat nå er på veg oppover. Figuvre 4.2 vuesehte learohkelåhkoe julevsaemien maajhööhpehtæmman jåarhkedaltesisnie baarojne jåhta jïh raaktan daelie læsseneminie. Et slikt svingende elevtall gir store utfordringer for fjernundervisningstilbyderne når det gjelder langsiktig planlegging av bemanningssituasjonen. Akte dagkeres learohkelåhkoe mij dan jïjnjem gajva stoerre haestemh vadta dejtie mah maajhööhpehtimmiem faalehtieh gosse edtjieh soejkesjidh tïjjen åvtese man jïjnjh lohkehtæjjah daerpies. Når man ikke vet elevtallet fra år til år er det vanskelig å forsvare for eksempel store satsinger med hensyn til målrettet kompetanseheving for fjernundervisningslærerne. Gosse ij learohkelåhkoem daejrieh jaepeste jaapan dellie geerve vuesiehtimmien gaavhtan stoerre råajvarimmieh voebnesjidh akten ulmiestuvreldh maahtoelutnjemen bïjre maajhööhpehtimmielohkehtæjjide. For grunnskolen viser figuren at elevtallene er små, men stabile. Maadthskuvlese figuvre vuesehte learohkelåhkoe lea onne, men jïebne. Potensialet for økte elevtall innafor lulesamisk fjernundervisning i grunnskolen må anses å være betydelig. Tjuara aerviedidh stoerre nuepie gååvnese learohkelåhkoem lissiehtidh julevsaemien maajhööhpehtimmien sisnjelen. 4.4 Avslutning 4.4 Galhkuve Artikkelen har sett på samisk fjernundervisning i et tiårsperspektiv. Tjaalege lea saemien maajhööhpehtimmiem gïehtjedamme aktene perspektijvesne luhkie jaepiej tjirrh. Vi har sett at utviklingen har gått noe i bølger når det gjelder elevtall. Mijjieh libie vuajneme evtiedimmie lea ånnetji baarojne jåhteme gosse lea learohkelåhkoen bïjre. Utviklingen for fjernundervisning sammenfaller i stor grad med den totale elevtallsutviklingen i samisk. Evtiedimmie maajhööhpehtæmman lea jeenjemasth seammalaakan goh dihte ållesth learohkelåhkoeevtiedimmie saemien gïelesne. Imidlertid viser statistikken også at det for enkelte år, og for enkelte samiske språk at fjernundervisning har vært helt avgjørende for at samiskelever har fått sin språkopplæring. Statistihke læjhkan aaj vuesehte muvhtide jaepide, jïh muvhtide saemien gïelide, dle maajhööhpehtimmie eevre vihkeles orreme ihke saemienlearohkh sijjen gïelelïerehtimmiem åådtjeme. Derfor er samisk fjernundervisning svært viktig, og det er sannsynlig at med økende urbanisering vil fjernundervisning bli stadig viktigere for at nasjonale målsettinger om satsing på samisk språk kan oppfylles. Dan åvteste saemien maajhööhpehtimmie joekoen vihkeles, jïh nov amma buajhkoes gosse dan jeenjesh staaride juhtieh, maajhööhpehtimmie ahkedh vihkielåbpoe sjædta ihke nasjovnaale ulmieh dåarjoehtimmien bïjre saemien gïelese, maahta illesovvedh. 4.5 Tilrådinger 4.5 Raerieh Fylkesmannen i Finnmark og Fylkesmannen i Nordland må fortsette kompetansehevingsarbeidet for samiske fjernundervisningslærere. Finnmaarhken fylhkenålma jïh Nordlaanten fylhkenålma tjuerieh maahtoelutnjemebarkojne jåerhkedh saemien maajhööhpehtimmielohkehtæjjide. Arbeidet må fokusere både på fjernundervisningsdidaktikk, bruk av tekniske verktøy, samisk språk og man må sikre urfolksdimensjonen i fjernundervisninga. Barkoe tjuara fokusinie utnedh dovne maajhööhpehtimmiedidaktihkem, åtnoem teknihkeles dïrregijstie jïh saemien gïelem, jïh tjuara aaj aalkoealmetjedimensjovnem gorredidh maajhööhpehtimmesne. Det må stilles ressurser til rådighet for kompetansehevinga. Vierhtieh tjuerieh maahtoelutnjemasse gååvnesidh. Det vil være berikende å se til gode eksempler fra utlandet på god fjernundervisning. Sæjhta nuhteligs årrodh ålkoelaantese vuartasjidh gusnie hijven vuesiehtimmieh gååvnesieh guktie hijven maajhööhpehtimmiem tjïrrehte. Fjernundervisningstilbydere må sikres rammevilkår som bidrar til at de kan planlegge langsiktig i forbindelse med tilsettinger av FU-personell. Tjuara mieriekrïevenasside gorredidh dejtie mah maajhööhpehtimmiem faalehtieh guktie dah maehtieh guhkiebasse soejkesjidh gosse edtjieh MØ-barkijh seehtedh. Informasjonen om fjernundervisning som opplæringsmodell må informeres om til både skoleeiere og foreldre. Bïevnesh maajhööhpehtimmien bïjre goh lïerehtimmiemaalle tjuerieh båetedh dovne skuvleaajhteridie jïh slïektide. Refusjonssatsen til skoleeiere for samisk fjernundervisning må økes vesentlig. Refusjovneåesie skuvleaajhteridie saemien maajhööhpehtæmman tjuara tjarke læssanidh. Ved samisk fjernundervisning for de aller yngste elevene bør en assistent bistå i opplæringa hos mottakerskolen. Saemien maajhööhpehtimmesne dejtie ellen nööremes learoehkidie akte klahke byöroe viehkine årrodh lïerehtimmesne dåastojeskuvlen luvnie. Ei målrettet kompetanseheving for samiske fjernundervisningslærere må gjennomføres, ikke minst fordi det er få eller ingen kurstilbud i fjernundervisningsdidaktikk i lærerutdanningene. Tjuara aktem ulmiestuvreldh maahtoelutnjemem tjïrrehtidh saemien maajhööhpehtimmie- lohkehtæjjide, ij goh unnemes dan åvteste vaenie jallh ij naan kuvsjefaalenassh maajhööhpehtimmiedidaktihkesne lohkehtæjjaööhpehtimmine. Samiske elever bosatt i utlandet bør ha samme rett til komplementær samiskopplæring slik norske elever bosatt i utlandet har rett til komplementær norskopplæring. Saemien learohkh mah ålkoelaantesne årroeminie byöroe seamma reaktam utnedh lissie saemienlïerehtimmiem åadtjodh naemhtie goh nöörjen learohkh mah ålkoelaantesne årroeh reaktam utnieh lissie nöörjenlïerehtimmiem åadtjodh. 4 Studiepoengproduksjon i samisk i høgere utdanning 4 Studijepoengedorjemasse saemien jollebe ööhpehtimmesne Kevin Johansen, Cand.polit. fra Universitetet i Tromsø / Universidad de Granada. Kevin Johansen, Cand. polit. Tromsøn Universiteeteste/Universidad de Granada. Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nordland Senijovreraeriestæjja Nordlaanten Fylhkenålma Sammendrag: Åeniedimmie Fagpersoner med kompetanse i samisk på høgere nivå er nødvendig for å sikre at samfunnets behov for samisk kompetanse blir dekket. Faagealmetjh mah maahtoem saemien gïelesne jollebe daltesisnie utnieh, leah daerpies jis edtja gorredidh siebriedahke dam daerpies saemien maahtoem åtna. I ei tid der behov for høgere samisk kompetanse er økende, er det viktig å få et bilde av om studiepoengproduksjonen i samisk, basert på avlagte eksamener i språket ved høgere utdanningsinstitusjoner, er økende eller går ned. Akten baelien gosse jollebe saemien maahtoe læsseneminie, dle vihkeles vuartasjidh mejtie studijepoengedorjemasse saemien gïelesne, mij våaromem åtna illesovveme eksamenh saemiengïelesne jollebe ööhpehtimmieinstitusjovnine, læsseneminie jallh vaaneneminie. Studieprogrammer i samisk på høgere nivå vil være med på å styrke samiske språks status både i samiske samfunn, og i storsamfunnet. Studijeprogrammh saemien gïelesne jollebe daltesisnie sijhtieh meatan årrodh statusem nænnoestehtedh dejtie saemien gïelide, dovne saemien siebriedahkesne, men aaj stoerresiebriedahkesne. Artikkelen ser på tendensen i høgere utdanning i samisk de siste fem årene, både for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Tjaalege evtiedimmiem jollebe ööhpehtimmesne saemien gïelesne vuartesje dej minngemes vïjhte jaepiej, dovne åarjelsaemien, julevsaemien jïh noerhtesaemien gïelese. Eksamener i samisk språk er i denne perioden avlagt ved Samisk høgskole, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Daan boelhken eksamenh saemien gïelesne leah illesovveme Saemien jolleskuvlesne, Tromsøn universiteetesne, Nordlaanten universiteetesne jïh Noerhte-Trööndelagen jolleskuvlesne. 4.1 Innledning 4.1 Aalkoe Det har i en årrekke vært mye oppmerksomhet rundt samiske elevtall i skolen og i hvilken grad disse går opp eller ned. Gellie jaepieh dle akte stoerre ïedtje orreme dejtie saemien learohketaallide skuvlesne, jïh mennnie mieresne dah bæjjese jallh våålese juhtieh. Høgere samisk språkutdanning har det derimot vært mindre interesse for. Dennie mubpene bielesne dle unnebe ïedtje orreme dan jollebe saemien gïeleööhpehtæmman. Høgere utdanning i samiske språk er av stor betydning for at samisk skal være et språk som brukes på alle arenaer i samfunnet. Jollebe ööhpehtimmie saemien gïeline lea joekoen vihkeles jis saemien edtja gïeline årrodh mah siebriedahken gaajhkine suerkine åtnasuvvieh. En av verdens fremste lingvister, amerikansk-jødiske Joshua Fishman, opererer med åtte stadier for språkbruk ut fra hvor og på hvilket nivå språket brukes: Som vi ser av kategoriseringen, er det øverste nivået av språkbruk at språket brukes overalt og på et høgt nivå. Akte dejstie veartenen uvtemes lingvistijste, amerijhkanen-juvden Joshua Fishman, gaektsie daltesh gïeleåtnose nuhtjie, mestie jïh mennie daltesisnie gïele åtnasåvva: Guktie vuajnebe kategoriseradimmeste dle gïeleåtnoen jollemes daltese gosse gïele gaajhkene lehkesne jïh aktene jolle daltesisnie åtnasåvva. Jo nærmere et språk befinner seg kategori 8, jo sterkere vil språket stå. Van lïhkebe akte gïele lea 8. daltesasse, van nænnoesåbpoe gïele sæjhta årrodh. For at samiske språk skal være levende samfunnsspråk og ikke bare nettverksspråk, må de altså helst brukes på de fleste domener i samfunnet, og samisktalende må være i stand til å bruke språket på disse arenaene. Ihke saemien gïelh edtjieh jielije gïeline årrodh siebriedahkesne jïh eah ajve viermiegïeline, dah tjuerieh amma bööremes åtnasovvedh dejnie jeanatjommes sijjine siebriedahkesne, jïh dah mah saemiestieh tjuerieh buektiehtidh gïelem nuhtjedh daejnie sijjine. Terminologiutvikling og bruk av samisk i høgere utdanning og forskning er sentrale momenter for å sikre at samisk kan brukes overalt og på et høgt nivå. Terminologijeevtiedimmie jïh åtnoe saemien gïeleste jollebe ööhpehtimmesne jïh dotkemisnie lea vihkeles biehkieh ihke gorredidh saemien maahta gaajhkene lehkesne åtnasovvedh, jïh aktene jolle daltesisnie. Derfor er det betydningsfullt å ha kunnskap om studiepoengproduksjonen i samisk og se utviklinga av den over tid. Dan åvteste gaajh vihkeles daajroem utnedh studijepoengedorjemassen bïjre saemien gïelesne, jïh evtiedimmiem destie guhkiem vuejnedh. Dette kan bidra til at myndighetene treffer beslutninger om målrettede tiltak for å styrke bruken av samisk på høgt nivå, og for å vurdere hvor behovet for differensierte virkemidler er nødvendige. Daate maahta viehkiehtidh sjæjsjalimmieh vaeltedh råajvarimmiej bïjre mah leah tjïelke ulmiej vööste stuvreme, juktie åtnoem saemien gïeleste nænnoestehtedh jollebe daltesisnie, jïh vuarjasjidh gusnie daerpies joekehtamme tsavtsvierhtiejgujmie. Artikkelen omhandler studieproduksjonen ved høgere utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr studier i samisk språk i høgere utdanning. Daate tjaalege sæjhta studijedorjemassen bïjre jollebe ööhpehtimmieinstitusjovnine årrodh, mah studijh faalehtieh saemien gïelesne jollebe ööhpehtimmesne. Tidsperspektivet vil være de fem foregående studieårene. Tïjjemierie sæjhta årrodh daej vïjhte evtebi studijejaepiej. Avlagte doktorgrader tas ikke med i denne framstillinga. Illesovveme dåakteregraadh eah meatan vaaltasovvh daennie vuesiehtimmesne. Her vises det til Samiske tall forteller 4. Daesnie vuesiehtibie dan gærjese Samiske tall forteller 4. 4.2 Samisk høgere utdanning i et historisk perspektiv 4.2 Saemien jollebe ööhpehtimmie aktene histovreles Universitetet i Oslo var den første institusjonen som tilbydde samisk høgere utdanning i Norge. Universiteete Oslosne lij dïhte voestes institusjovne mij saemien jollebe ööhpehtimmiem Nöörjesne faalehti. Der var det et professorat i samisk så langt tilbake som på 1870-tallet. Dah professovratem saemien gïelesne utni eevre bååstede 1870-låhkose. Etter hvert ble det også utvikla samiske kurs ved Universitetet i Tromsø. Mænngan aaj kuvsjh saemien gïelesne evtiedin Tromsøn universiteetesne. I en periode var det dessuten samiske kurs ved blant annet lærerutdanninga i Alta. Akten boelhken saemien kuvsjh aaj gaskem jeatjah lohkehtæjjaööhpehtimmesne Altesne. Samisk høgskole ble oppretta i 1989. Formålet var å dekke det samiske samfunnets behov og styrke samisk kompetanse. Saemien jolleskuvle tseegkesovvi 1989. Aajkoe lij saemien siebriedahken daerpiesvoeth hoksedh, jïh saemien maahtoem nænnoestehtedh. Under opprettinga av Universitetet i Tromsø i 1972 ble det påpekt at institusjonen hadde en rekke oppgaver å ivareta i Nord-Norge når det gjaldt å tjene landsdelens behov innenfor samfunnslivet i vid forstand. Gosse Tromsøn Universiteetem tseegki 1972, dle tjïertesti institusjovnen lin jïjnjh laavenjassh mejtie edtji Noerhte-Nöörjesne gorredidh, juktie siebriedahkejieleden daerpiesvoeth hoksedh aktene vijries goerkesisnie. Særlig ble behovene til den samiske befolkning understreket, og utdanning i samisk språk har vært gitt ved UiT siden starten av. Joekoen daerpiesvoetide dejtie saemien årroejidie tjïertesti, jïh ööhpehtimmie saemien gïelesne lea vadtasovveme UiT’sne aalkovistie. Som en følge av Stortingets behandling av St.meld. 34 (2001–2002) Kvalitetsreformen om høyere samisk utdanning og forskning ble universitetet tillagt et nasjonalt ansvar for samisk og urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling. Stoerredigkien gïetedimmien gaavhtan St.bïevnesistie 34 (2001-2002) Kvalitetsreformen om høyere samiske utdanning og forskning, dle universiteetese aktem nasjovnaale dïedtem vedti saemien jïh aalkoealmetjen dotkemen, ööhpehtimmien jïh vuesiehtimmien åvteste. Styrking av samisk språk ble videre et av de viktigste tiltakene i realiseringen av universitetets egen samiske strategiplan. Akte dejstie vihkielommes råajvarimmijste, gosse universiteete edtji sov jïjtse saemien strategijesoejkesjem saetniedehtedh, lij saemien gïelem nænnoestehtedh. Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø tilbød i hovedsak kurs i nordsamisk. Saemien jolleskuvle jïh Tromsøn universiteete åajvahkommes kuvsjh noerhtesaemien gïelesne faalehti. Studenter som ønsket høgere utdanning i lulesamisk og sørsamisk, reiste ofte til svenske universiteter for å gjennomføre språkstudiene der. Studenth mah jollebe ööhpehtimmiem sïjhtin julev- jïh åarjelsaemien gïelesne daamtaj sveerjen universiteetide vöölkin juktie gïelestudijh desnie tjïrrehtidh. I 1980 tok Lærerutdanningsrådet kontakt med Levanger lærerhøgskole (som ble en del av Høgskolen i Nord-Trøndelag etter høgskolereformen i 1994), med ønske om at Levanger lærerhøgskole skulle ta ansvar for å opprette en halvårsenhet i sørsamisk. Jaepien 1980 Lærerutdanningsrådet govlesadti Levanger lærerhøgskole’ine (mij akte bielie Noerhte-Trööndelagen Jolleskuvleste sjïdti jolleskuvlereformen mænngan 1994), jïh vaajteli Levanger lærerhøgskole edtji dïedtem vaeltedh juktie bieliejaepieektievoetem åarjelsaemien gïelesne tseegkedh. Studiet starta opp høsten 1981, og i 1988 ble det tilsatt en stipendiat i sørsamisk. Studije eelki tjaktjen 1981, jïh 1988 aktem stipendijatem seehti åarjelsaemien gïelesne. Bodø lærerhøgskole (som seinere ble Høgskolen i Bodø og så Universitetet i Nordland) oppretta et artiumkurs i lulesamisk tidlig på åttitallet. Bodø lærerhøgskole (mij mænngan Bådåddjon Jilleskuvline sjïdti jïh dan mænngan Nordlaanten Universiteete) aktem artiumkuvsjem julevsaemien gïelesne tseegki 1980-låhkoen aalkoelisnie. I 1985 starta lulesamisk 1 på 30 studiepoeng. Jaepien 1985 julevsaemien 1 eelki 30 studijepoengine. En stipendiat i lulesamisk ble tilsatt i 1985, og i 1999 ble det tilsatt høgskolelektor. Jaepien 1985 aktem stipendijaatem seehtin julevsaemien gïelesne, jïh jolleskuvlelektovrem seehtin jaepien 1999. Høgskolelektoren var et konkret resultat av stipendiatstillingen ved at den første hovedfagseksamenen i lulesamisk ble avlagt i 1999. Jolleskuvlelektovre lij akte tjïelke illedahke stipendijaatebarkoste dan åvteste dïhte voestes åejvefaageeksamene julevesaemien gïelesne illesovvi 1999. I 2000 ble en professor II i lulesamisk tilsatt. Jaepien 2000 aktem professovrem II julevsaemien gïelesne seehtin. I 2012 ble det første kullet på bachelor i lulesamisk tatt opp ved Universitetet i Nordland med hele 21 studenter. Jaepien 2012 dïhte voestes bachelordåehkie julevsaemien gïelesne bæjjese vaaltasovvi Nordlaanten universiteetesne, abpe 21 studentigujmie. 4.3 Betydningen av samisk språk ved universiteter og høgskoler 4.3 Saemien gïelen ulmie universtiteetine jïh jolleskuvline For at samiske språk skal være levende samfunnsspråk, er det viktig at de kan brukes på de fleste domener i samfunnet, slik Fishman påpeker. Ihke saemien gïelh edtjieh jielije siebriedahkegïeline årrodh dellie vihkeles dah maehtieh dejnie jeanatjommes sijjine siebriedahkesne åtnasovvedh, naemhtie Fishman tjïerteste. Derfor er det nødvendig at enkelte innehar høgere formalkompetanse i samiske språk. Dan åvteste daerpies såemies jollebe byjjes maahtoem saemien gïeline utnieh. Høgere utdanningstilbud i samisk er med på å øke samiske språks status både hos samer og i storsamfunnet. Jollebe ööhpehtimmiefaalenassh saemien gïelesne viehkehteminie saemien gïeli staatusem lutnjedh, dovne saemiej luvnie, men aaj stoerresiebriedahkesne. En rekke studier har vist at å ta tilbake språket er en viktig del av selvbestemmelsen for urfolk og minoriteter. Gellie goerehtimmieh leah vuesiehtamme gïelem bååstede vaeltedh lea akte vihkeles bielie aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej jïjtjenænnoestimmeste. I samfunnet er det en stadig økende etterspørsel etter kandidater med høg samiskspråklig kompetanse, både innenfor utdanning, i byråkratiet, som språkarbeidere og i medier, for å nevne enkelte institusjoner. Siebriedahkesne dle ahkedh jienebh jienebh mah almetji mietie gihtjieh, mej jollebe saemiengïelen maahtoe, dovne ööhpehtimmesne, byråkratijesne, goh gïelebarkijh jïh meedijesne, juktie ajve naan institusjovnh neebnedh. Høgere utdanningstilbud i samisk er også avgjørende for at samisk skal kunne brukes som forskningsspråk. Jollebe ööhpehtimmiefaalenassh saemien gïelesne leah aaj eevre vihkeles ihke saemien edtja maehtedh dotkemegïeline åtnasovvedh. 4.4 Ansvarsfordeling for samisk i høyere utdanning 4.4 Dïedtejoekedimmie saemien gïelese jollebe ööhpehtimmesne Samisk høgskole er i en helt spesiell posisjon ved at den har samisk som både undervisnings-, forsknings- og administrasjonsspråk og også har et overordna ansvar for all samisk høgere utdanning i Norge. Saemien jolleskuvle aktene eevre sjïere sijjesne dan åvteste dah saemien dovne ööhpehtimmie-, dotkeme- jïh reeremegïeline åtna, jïh aaj dam bijjemes dïedtem åtna abpe saemien jollebe ööhpehtimmien åvteste Nöörjesne. Sammen med universitetet i Tromsø står skolen for den største studiepoengproduksjonen i samisk, og det er i hovedsak i nordsamisk. Tromsøn universiteetine ektine dah dam stööremes studijepoengedorjemassem utnieh saemien gïelesne, åajvahkommes noerhtesaemien gïelesne. Høgskolen i Nord-Trøndelag (som på det aktuelle tidspunktet het Levanger lærerhøgskole) fikk det formelle ansvaret for sørsamisk høgere utdanning i 1986. Universitetet i Nordland (som på det aktuelle tidspunktet het Høgskolen i Bodø) ble av Utdannings- og forskningsdepartementet tildelt ansvaret for lulesamisk høgere utdanning i 1989. Som jeg har vist ovenfor, var det imidlertid høgere språkstudier i Nordland og Nord-Trøndelag også før de nevnte institusjonene fikk det formelle ansvaret fra departementet. Nordlaanten universiteete (don baelien nomme lij Høgskolen i Bodø) dïedtem julevsaemien jollebe ööhpehtimmien åvteste åadtjoeji Ööhpehtimmie- jïh dotkemedepartemeenteste jaepien 1989. Goh manne leam bijjielisnie vuestiehtamme dle lij aaj jollebe gïelestudijh Nordlaantesne jïh Noerhte-Trööndelagesne åvtelen dah neebneme institusjovnh dam byjjes dïedtem departemeenteste åadtjoejin. I noen tilfeller har kursene blitt utvikla i samarbeid mellom flere høgere utdanningsinstitusjoner, for eksempel tilbys sørsamisk 3 som et samarbeid mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Tromsø. Akti veajkoej dle jienebh jollebe ööhpehtimmieinstitusjovnh laavenjosteme juktie kuvsjide evtiedidh, åarjelsaemien 3 lea vuesiehtimmien gaavhtan akte laavenjostoe Noerhte-Trööndelagen jïh Tromsøn Universiteeten gaskem. Samisk høgskole tilbyr i 2012–2013 kurs gjennom voksenopplæringsprogrammet i flere samiske språk. I sørsamisk tilbys kursene i samarbeid med Aajege – sørsamisk språk- og kompetansesenter i Røros. Saemiedigkien geervelïerehtimmieprogramme saemien gïelesne, Saemien jolleskuvlesne, kuvsjh geervelïerehtimmieprogrammen tjïrrh jieniebinie gïeline faalehte 2012-13. Åarjelsaemien gïelesne daejtie kuvsjide faalehte Aajeginie ektine – åarjelsaemien gïele- jïh maahtoejarnge Röörosne. 4.5 Studiepoengproduksjon i sørsamisk 4.5 Studijepoengedorjemasse åarjelsaemien gïelesne Som nevnt i innledningen har Høgskolen i Nord-Trøndelag ansvaret for sørsamisk i høgere utdanning, men det tilbys også kurs i samarbeid med Universitetet i Tromsø, og Samisk høgskole tilbyr kurs i samarbeid med Aajege. Goh neebneme aalkolisnie dle Noerhte-Trööndelagen jolleskuvle dïedtem åtna åarjelsaemien jollebe ööhpehtimmien åvteste, men kuvsjh aaj faalehte Tromsøn Universtiteetine ektine, jïh Saemien jolleskuvle kuvsjh Aajeginie ektine faalehte. Den totale studiepoengproduksjonen i sørsamisk viser her en prosentvis svært klar framgang, 418 prosent på fem år! Dïhte ållesth studijepoengedorjemasse åarjelsaemien gïelesne aktem joekoen tjïelke evtiedimmiem prosentine vuesehte, 418 prosenth vïjhte jaepine! Samtidig var det en sped begynnelse med bare 102 studiepoeng totalt i 2008. Deretter øker antall avlagte studiepoeng sterkt i 2009 og øker litt for 2010. I 2011 får vi en nedgang før 2012 blir et rekordår med hele 426 studiepoeng. Seamma tïjjen lij akte viesjies aalkoe ajve 102 studijepoengigujmie ållesth, jaepien 2008. Dan mænngan studijepoengh tjarke læssanieh jaepien 2009, jïh ånnetji læssanieh jaepien 2010. Jaepien 2011 aktem vueliedimmiem åadtjobe åvtelen akte joekoen hijven jaepie sjædta 2012, 426 studijepoengigujmie. Noe av forklaringa på den klare framgangen i studiepoengproduksjonen i sørsamisk språk er at det har blitt en økende bevissthet og interesse for sørsamisk høgere utdanning. Akte fåantoe man åvteste akte tjïelke evtiedimmie studijepoengedorjemassesne åarjelsaemien gïelesne lea dan åvteste akte sjïdtije voerkesvoete jïh ïedtje åarjelsaemien jollebe ööhpehtæmman sjïdteme. En annen forklaring er at det er et økende studietilbud i sørsamisk. Akte jeatjah fåantoe lea dan åvteste studijefaalenassh åarjelsaemien gïelesne læsseneminie. Tidligere studerte mange sørsamisk på svensk side, men nå har man mer å velge i ved norske læresteder. Aarebi jïjnjh studenth åarjelsaemien Sveerjesne lohkin, daelie vielie åtna mej gaskem maahta veeljedh nöörjen learoesijjine. I 2012 ble det avlagt eksamener i fem ulike sørsamiske fag, mens det i 2008 bare ble avlagt eksamen i ett kurs. Jaepien 2012 eksamenh vïjhte joekehts åarjelsaemien faagine illesovvin, mearan jaepien 2008 eksamene ajve aktene kuvsjesne illesovvi. Det ser derfor ut til at et større mangfold i studieporteføljen øker interessen for å studere samisk. Vååjnoe goh akte stuerebe gellievoete studijefaalenassinie ïedtjem skreejrie saemien lohkedh. Tabellen viser også at det er varierende kontinuitet i kurstilbud. Tabelle aaj vuesehte dah kuvsjefaalenassh jeerehtieh jaepeste jaapan. Mens det har vært produsert studiepoeng i sørsamisk 2 i tre av fem år, har det bare vært avlagt eksamen i sørsamisk 1 ved ett tilfelle. Mearan studijepoengh lea dorjesovveme åarjelsaemien 2 golmine vïjhte jaepijste, dle ajve eksamenem illeme åarjelsaemien 1 ikth. Noe overraskende er det at det bare er produsert totalt 90 studiepoeng i sørsamisk begynneropplæring. Ånnetji ierielimmeste ajve 90 studijepoengh leah ållesth dorjesovveme åarjelsaemien aalkoelïerehtimmesne. Dette kurset krever ikke forkunnskaper i samisk språk på samme måte som sørsamisk 1 og sørsamisk 2. Fra andre steder har man observert en betydelig interesse for samiskkurs for nybegynnere, ikke minst ved Universitetet i Tromsø med bachelor og master i samisk som fremmedspråk. Daate kuvsje ij åvtedaajroeh åarjelsaemien gïelesne tsïhkestehtieh, seammalaakan goh åarjelsaemien 1 jïh åarjelsaemien 2. Jeatjah lehkeste aktem gaajh stoerre ïedtjem vihtesjamme saemien aalkoekuvsjide, ij goh unnemes Tromsøn Universiteetesne bachelorine jïh maasterinie saemien gïelesne goh ammesgïele. Trolig vil en noe større kontinuitet kunne sikre større studentkull for sørsamisk. Seapan dle akte ånnetji stuerebe kontinuiteete maahta stuerebe studentelåhkoem åarjelsaemien gïelese gorredidh. Samtidig tilsier både få lærekrefter og et begrenset rekrutteringsgrunnlag at det neppe vil være hensiktsmessig å tilby alle kurs hvert år, selv om det hadde vært praktisk mulig. Seamma tïjjen dle vaenie lohkehtæjjah jïh akte gaertjiedamme låhkoe dejstie maehtieh saemien lohkedh, jeahta ij sïjhth maereles årrodh gaajhkide kuvsjide faalehtidh fïerhten jaepien, jis dam buektiehtamme. 426 studiepoeng i toppåret 2012 tilsvarer 7,1 ekvivalenter eller studentenheter, slik at det fortsatt er relativt få studenter det er snakk om. 426 studijepoengh dan ellen bööremes jaepien 2012, leah seamma goh 7.1 ekvivalenth jallh studenteektievoeth, guktie annje dle naa gille studenth mej bïjre soptsestibie. Uansett er det positivt at studiepoengproduksjonen i sørsamisk øker. Saaht guktie, dle hijven studijepoengedorjemasse åarjelsaemien gïelesne læssene. Hvis dette er en tendens som vedvarer, vil det ha stor betydning for språklig kompetanseoppbygging i sørsamisk. Jis daate akte evtiedimmie mij jåarhka, dle sæjhta joekoen vihkeles årrodh juktie gïelemaahtoem åarjelsaemien gïelesne bæjjese bigkedh. Tabellen viser et kurs det har vært avlagt studiepoeng i ved en anledning. Tabelle aktem kuvsjem vuesehte gusnie studijepoengh dorjesovveme ikth. Samisk høgskole har et allsamisk perspektiv og slik sett et ansvar for alle samiske språk i hele Sápmi. Saemien jolleskuvle akte gaajhkesaemien perspektijvem åtna, jïh naemhtie dïedtem åtna gaajhki saemien gïeli åvteste abpe Saepmesne. Som vi så i tabell 1.1, har Høgskolen i Nord-Trøndelag hoveddelen av sørsamiske språkstudenter, i og med at de har et særskilt ansvar for sørsamisk. Guktie tabellesne 1.1. vööjnimh dle Noerhte-Trööndelagen jolleskuvle dah jeanatjommes åarjelsaemien gïelestudenth åtna, dan åvteste dah aktem sjïere dïedtem utnieh åarjelsaemien gïelen åvteste. 4.6 Studiepoengproduksjon i lulesamisk 4.6 Studijepoengedorjemasse julevsaemien gïelesne Universitetet i Nordland har ansvar for lulesamisk høgere utdanning i Norge. Nordlaanten Universiteete dïedtem åtna julevsaemien jollebe ööhpehtimmien åvteste Nöörjesne. Kursene tilbys i stor grad som fleksible forelesninger med studiesamlinger ved Árran lulesamisk senter på Drag og ved campus i Bodø. Jeenjemasth kuvsjide faalehte goh fleksijbele håalemh studijetjåanghkoejgujmie Árran julevsaemien jarngesne Dragesne, jïh campusesne Bådåddojsne. Også i lulesamisk ser vi en positiv framgang i studiepoengproduksjonen. Aaj julevsaemien gïelesne aktem hijven evtiedimmiem studijepoengedorjemassesne vuejnebe. I 2008 ble det ikke produsert et eneste studiepoeng i lulesamisk. Jaepien 2008 idtji akte studijepoenge julevsaemien gïelesne dorjesovvh. I 2009 kom man i gang med 138 studiepoeng. Jaepien 2009 138 studijepoengigujmie eelki. På de fire årene fra 2009 til 2012 har økningen vært på 222 prosent! Dej njieljie jaepiej, 2009 raejeste 2012 raajan dle lissiehtimmie 222 prosenth orreme! For lulesamisk ser vi at 2010 er toppåret. Dïhte bööremes jaepie lij 2010. Vi ser at for 2010 var det lulesamisk 1 som hadde en betydelig produksjon, 288 studiepoeng, mens lulesamisk 2 hadde en nesten like stor produksjon året etter. Mijjieh vuejnebe jaapan 2010, dellie lij julevsaemien 1 mij aktem storre dorjemassem utni, 288 studijepoengh, mearan julevsaemien 2 aktem mahte seamma stoerre dorjemassem utni jaepien mænngan. Dette kan tyde på at det har vært samla opp en relativt stor gruppe studenter som har fulgt disse to kursene og så starta på bachelor i lulesamisk da det studietilbudet ble oppretta. Maahta vååjnedh goh akte naa stoerre dåehkie studentijste orreme mah dejtie göökte kuvsjide vaadtseme, jïh dan mænngan bachelorine julevsaemien gïelesne aalkeme gosse dïhte studijefaalenasse tseegkesovvi. På den ene siden kan man frykte at lulesamisk dermed har brukt mye av potensialet, ved at det vil være få nye studenter å rekruttere når denne gruppa er ferdig med bachelor. Dennie aktene bielesne maahta billedh julevsaemien dan åvteste lea jïjnjh dejstie nuepijste nåhtadamme, juktie gosse daate dåehkie lea bachelorine orreme dle sæjhta vaenie orre studenth årrodh dåårrehtidh. At det ikke har vært studiepoengproduksjon i lulesamisk 1 og lulesamisk 2 i 2012, betyr imidlertid ikke at ingen studenter har vært interessert i disse kursene, men at de ikke ble tilbudt dette året. Men læjhkan ij sïjhth jiehtedh ij leah studijepoengedorjemasse julevsaemien 1 jïh julevsaemien 2 jaepien 2012 dan åvteste ij naan studenth ïedtjem åtneme daejnie kuvsjine, men juktie dah eah faalasovvh daan jaepien. Når kurs avvikles med jevne mellomrom i stedet for årlig, kan man ikke alltid si noe sikkert om etterspørselen øker eller minker. Gosse kuvsjh jaabnan tjïrrehtamme sjidtieh, sijjeste fïerhten jaepien, ij gåaredh iktesth jiehtedh mejtie jienebh jallh vaenbh daej mietie gihtjieh. Men med hele 21 studenter på bachelorprogrammet i lulesamisk ved Universitetet i Nordland kan man vente stor studiepoengproduksjon i lulesamisk i flere år framover. Ållesth 21 studentigujmie bachelorprogrammesne julevsaemien gïelesne Nordlaanten Universiteetesne maahta stoerre studijepoengedorjemassem veanhtadih julevsaemien gïelesne gelliej jaepiej åvtese. 4.7 Studiepoengproduksjon i nordsamisk 4.7 Studijepoengedorjemasse noerhtesaemien gïelesne Ved Samisk høgskole er praktisk talt alle kurs på samisk. Saemien jilleskuvlesne åajvahkommes gaajhkh kuvsjh saemien gïelesne. I denne tabellen er det kun valgt ut kurs i samisk språk og ikke kurs på samisk eller kurs med samisk innhold. Daennie tabellesne ajve saemien gïelekuvsjh veeljeme, jïh ij jeatjah kuvsjh mah leah saemien gïelesne jallh kuvsjh saemien sisveginie. Når det gjelder kurstilbud på samisk, er Samisk høgskole i ei særstilling ved at de tilbyr nesten 100 kurs på samisk. Gosse lea saemien gïelekuvsjefaalenassi bïjre, dle Saemien jilleskuvle aktene sjïere tsiehkesne dan åvteste dah mahte 100 kuvsjh faalehte saemien gïelesne. Dette utgjør omtrent tre firedeler av alle kurs som tilbys på samisk ved høgere læresteder i Norge. Daate lea medtie golme njealjehtsh gaajhkijste saemien gïelekuvsjijste mejtie jollebe learoesijjine Nöörjesne faalehtieh. Tabell 4.5 viser at Samisk høgskole er den institusjonen som har produsert flest studiepoeng i samisk språk i perioden, med totalt 4752. I og med at Samisk høgskole også har flest studietilbud, ser vi en klar sammenheng mellom studietilbud og studiepoengproduksjon ved at jo flere studietilbud et lærested tilbyr i samisk, jo større blir studiepoengproduksjonen. Tabelle 4.5 vuesehte Saemien jolleskuvle lea dïhte institusjovne mij dah jeanatjommes studijepoengh dorjeme saemien gïelesne boelhken, ållesth 4752. Dan åvteste Saemien jolleskuvle aaj jeenjemes studijefaalenassh åtna, dle aktem tjïelke ektiedimmiem studijefaalenassen jïh studijepoengedorjemassen gaskem vuejnebe, juktie van jienebh studijefaalenassh akte learoesijjie saemiengïelesne faalehte, van stuerebe studijepoengedorjemasse sjædta. Innføringskurs i samisk har ikke like stor andel av studiepoengproduksjonen ved Samisk høgskole som ved andre læresteder, fordi en større andel av studentene her er morsmålbrukere i samisk. Aalkoekuvjsh saemien gïelesne eah seamma stoerre låhkoem studijepoengedorjemasseste Saemien jolleskuvlesne utnieh goh jeatjah learoesijjine, dan åvteste daesnie akte stuerebe låhkoe studentijste mij saemien ietniengïeline åtna. Tabellen viser også at 2009 var toppåret for studiepoengproduksjonen ved Samisk høgskole i denne perioden, og at tallene har gått opp og ned i perioden. Tabelle aaj vuesehte jaepien lij dïhte bööremes jaepie studijepoengedorjemassese Saemien jolleskuvlesne daan boelhken, jïh taallh bæjjese jïh våålese jåhteme boelhken. Dette skiller seg fra de andre lærestedene som tilbyr kurs i samisk på høgere nivå, ved at de har hatt økning stort sett hele tida. Daate lea jeatjahlaakan goh dejnie jeatjah learoesijjine mah saemien gïelekuvsjh jollebe daltesisnie faalehtieh, mah lissiehtimmiem åtneme mahte abpe tïjjen. Det kan være ulike årsaker til denne forskjellen. Maahta joekehts fåantoeh årrodh man åvteste naemhtie. I andre artikler ses det på elevtallet som har samisk i grunnskolen og i videregående opplæring. Jeatjah tjaaleginie learohkelåhkoem vuartesjeminie mij saemien maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne åtna. Her kan man se at i byer og større tettsteder velger elever i større grad samisk nå, mens elevtallet ikke har økt i tradisjonelle samiske områder. Daesnie maahta vuejnedh staarine jïh stuerebe sijjine daelie jienebh learohkh saemien veeljieh, mearan learohkelåhkoe ij leah læssanamme dejnie aerpievuekien saemien dajvine. Det kan tyde på at elevtallet i samisk til en viss grad har maksimalisert potensialet i samiske områder, men at det har vært et ubenyttet potensial i byer. Maahta vååjnedh learohkelåhkosne saemien gïelesne saemien dajvine, mahte gaajhkh learohkh meatan mah lin maahteme saemien veeljedh, mearan staarine dle jienebh orreme mah lin maahteme saemien veeljedh. Når den totale studiepoengproduksjonen i samisk øker, medfører det likevel at det samiske samfunnet er vinneren, uavhengig av ved hvilken institusjon studiepoengene produseres. Gosse dïhte ållesth studijepoengedorjemasse saemien gïelesne læssene, dle saemien siebriedahke læjhkan vitnije, saaht mennie institusjovnesne studijepoengh dorjesuvvieh. Det er en styrke for samiske samfunn og for samiske studenter at de kan velge å studere samisk ved flere institusjoner, og det må også antas å være en kvalitativ styrke at flere institusjoner tilbyr kurs i samisk. Akte vieksiesvoete saemien siebriedahkese jïh saemien studentidie dah maehtieh veeljedh saemien lohkedh jieniebinie institusjovnine, jïh tjuara aaj aerviedidh akte kvalitatijve vieksiesvoete gosse jienebh institusjovnh saemien gïelekuvsjem faalehtieh. Som vi ser av tabellen, står Universitetet i Tromsø for den største studiepoengproduksjonen i samisk siste år, og institusjonen har også veldig mange ulike kurs å tilby. Guktie tabelleste vuejnebe dle Tromsøn Universiteete dam stööremes studijepoengedorjemassem åtna saemien gïelesne dej minngemes jaepiej, jïh institusjovne aaj joekoen jïjnjh ovmessie kuvsjh faalehte. Universitetet i Tromsø har økning i studiepoengproduksjonen hvert år. Tromsøn Universiteete aktem lissiehtimmiem åtna studijepoengedorjemassesne fïerhten jaepien. Fra 2009 til 2010 mer enn dobler de studiepoengproduksjonen. Økninga avtar noe etter det, men det er hele tida ei økning i produksjonen. Jaepien 2009 raejeste 2010 raajan studijepoengedorjemasse vielie goh guektiengïerth desnie sjædta, lissiehtimmie dan mænngan ånnetji geahpene, men abpe tïjjen akte lissiehtimmie dorjemassesne. Hvis vi ser nærmere på hvilke kurs i samisk det avlegges flest studiepoeng i ved Universitetet i Tromsø, er nordsamisk som fremmedspråk klart størst. Jis vuejnebe mennie saemien gïelekuvsjine mah jeenjemes studijepoengh dorjesuvvieh Tromsøn Universiteetesne, dle noerhtesaemien ammesgïeline dïhte stööremes. De ulike kursene i nordsamisk som fremmedspråk står for over halvparten av den totale studiepoengproduksjonen de tre siste årene. Dah ovmessie noerhtesaemien gïelekuvsjh ammesgïeline bijjelen aktem lehkiem dehtie ållesth studijepoengedorjemasseste utnieh, dej minngemes golme jaepiej. Denne produksjonen øker også for hvert år fra 2010 til 2012. Gjennom hele 2000-tallet har det vært ei bevisst strategisk satsing ved Universitetet i Tromsø på samisk begynneropplæring. Daate dorjemasse aaj læssene fïerhten jaepien 2010 raejeste 2012 raajan. Abpe 2000-låhkoen akte tjïelke strategeles barkoe Tromsøn Universiteetesne saemien aalkoelïerehtimmesne. Og nå starter UiT et nytt masterfag på lærerutdanningen som skal utdanne flere lærere til elever som ønsker samisk som andrespråk. Jïh daelie UiT akte orre maasterefaagem aalka lohkehtæjjaööhpehtimmesne mij edtja jienebh lohkehtæjjah ööhpehtidh learoehkidie mah saemien 2. gïeline sijhtieh. Tabellen viser en betydelig interesse for å lære samisk blant dem som ikke har samisk som morsmål og blant ikke-samer. Tabelle aktem stoerre ïedtjem saemien lïeredh vuesehte dej gaskem mah eah saemien ietniengïeline utnieh jïh laedtiej luvnie. Det må kunne sies å være positivt, og det bidrar til å bygge tverrkulturell forståelse, et poeng som ble påpekt av FNs spesialutsending for urfolks rettigheter, James Anaya, i diskusjonen i etterkant av hans framlegging av FN-rapporten om samenes situasjon i Norden. Tjuara badth jiehtedh daate hijven, jïh viehkehte aktem dåaresthkultuvrelle goerkesem bigkedh, akte poenge maam ENn sjïeresaadtesæjja aalkoealmetji reaktide James Anaya akten digkiedimmesne tjiertesti, mænngan FN-reektehtsem böökti saemiej tsiehkien bïjre Noerhtlaantine. Det finnes flere eksempler fra andre minoritetsspråkområder på at det har hatt en positiv effekt for språket at andre også lærer og bruker det. Jienebh vuesiehtimmieh jeatjah unnebelåhkoegïeledajvijste vuesiehtieh ihke hijven orreme gïelese gosse mubpieh aaj dam lierieh jïh dam nuhtjieh. For at samisk skal kunne brukes på høgere nivå, er det viktig at det ikke bare avlegges studiepoeng i samisk som fremmedspråk, men at også morsmålbrukere tar høgere utdanning i samisk. Ihke saemien edtja maehtedh åtnasovvedh jollebe daltesisnie, dellie vihkeles ij ajve studijepoengh illesovvh saemien ammesgïelesne, men ietniengïeleutnijh aaj jollebe ööhpehtimmiem saemien gïelesne vaeltieh. Hvis vi ser bort fra samisk som fremmedspråk, får man denne tabellen for nordsamisk studiepoengproduksjon ved Universitetet i Tromsø: Tabell 4.7 viser at det er ei jevn stigning i avlagte studiepoeng i samiskspråklige kurs som ikke kan defineres som fremmedspråk/begynneropplæring. Jis ibie meatan vaeltieh saemien ammesgïeline, dle daam tabellem åådtje noerhtesaemien studijepoengedorjemassese Tromsøn Universiteetesne: Tabelle 4.7 aktem jiebne lissiehtimmiem vuesehte illesovveme studijepoengine saemiengïelen kuvsjine, mejtie ij maehtieh tjïelkestidh goh ammesgïele /aalkoelïerehtimmie. Det betyr at interessen for å ta høgere utdanning i samisk øker omtrent like mye for morsmålbrukere som for andre, og viser at UiT har en sentral posisjon når det gjelder å sikre samisk språkutdanning i Norge og Norden. Daate sæjhta jiehtedh ïedtje juktie jollebe ööhpehtimmiem saemien gïelesne vaeltedh, ovrehte seamma jïjnje læssene ietniengïeleutnijidie goh mubpide, jïh vuesehte UiT aktem vihkeles sijjiem åtna juktie saemien gïeleööhpehtimmiem gorredidh Nöörjesne jïh Noerhtelaantine. Som vi ser av tabell 4.8, har det vært en markant økning i studiepoengproduksjonen i nordsamisk fra 2008 til 2011, mens det er en nedgang for 2012. Slik Jon Todal har vist i Samiske tall forteller 4, har det de siste årene vært en nedgang i elevtallet i samisk som andrespråk i grunnskolen, etter at det i en periode var en markant oppgang i det samme elevtallet. Guktie tabelleste 4.8 vuejnebe dle akte stoerre lissiehtimmie orreme studijepoengedorjemassesne noerhtesaemien gïelesne 2008 raejeste 2011 raajan, mearan akte vueliedimmie jaepien 2012. Naemhtie guktie Jon Todal lea vuesiehtamme gærjesne «Samiske tall forteller 4» dle akte vueliedimmie orreme learohkelåhkoste dej minngemes jaepiej mij saemien mubpiengïeline åtna maadthskuvlesne, mænngan akten boelhken lij akte naa stoerre lissiehtimmie dennie seamma learohkelåhkosne. Kanskje kan dette gi utslag videre i utdanningsløpet ved at det er færre som er motivert for høgere utdanning i samisk, eller at det er strømninger i samfunnet som påvirker samisk både i grunnskolen, i videregående opplæring og i høgere utdanning som gjør at elevtallene øker eller minker på alle nivåer samtidig? Mejtie daate våajnoes sjædta dennie guhkiebasse ööhpehtimmesne, juktie vaenebh mah skraejriem utnieh jollebe ööhpehtimmiem saemien gïelesne vaeltedh, jallh vuajnoeh siebriedahkesne mah saemien gïelem tsevtsieh dovne maadthskuvlesne, jåarhkeööhpehtimmesne jïh jollebe ööhpehtimmesne mah darjoeh guktie learohkelåhkoeh læssanieh jallh vaananieh gaajhkine daltesinie seamma aejkien? Vi vet at språkfag generelt har hatt en alvorlig nedgang i flere år både innenfor videregående opplæring og innen høgere utdanning der flere språkretninger har vært lagt ned de siste årene. Mijjieh daejrebe sïejhme gïelefaagh aktem stoerre vueliedimmiem åtneme gellie jaepieh, dovne jåarhkeööhpehtimmesne jïh jollebe ööhpehtimmesne, gusnie jienebh gïeleotnjegh leah hiejhtesovveme dej minngemes jaepiej. Dette viser at ungdom i mindre grad velger språk som studievalg. Daate vuesehte noerh eah gïelefaagh veeljh sijjen studijesne. Også dette kan ha mange årsaker, men da regjeringa fjernet kravet om obligatorisk opplæring i andrespråk i videregående opplæring, ga de kanskje samtidig signaler om at språk ikke var veldig viktig ? Aaj daate maahta gelliej fåantoej gaavhtan årrodh, men gosse reerenasse krievenassem obligatovreles lïerehtimmien bïjre mubpiengïelesne jåarhkeööhpehtimmesne laahpehti, dellie kanne vååjni goh gïele læjhkan ij lij dan vihkeles ? Likevel, hvis for eksempel spansk i mindre grad studeres ved norske læresteder, kan det være en ulempe for Norge, men spansk er fortsatt ikke et truet språk. Læjhkan, jis vuesiehtimmien gaavhtan vaenebh spaanske gïelem luhkieh nöörjen learoesijjine dle dïhte maahta nåake årrodh Nöörjese, men spaanske gïele ij leah annje akte håvhtadihks gïele. Hvis færre velger å studere samisk, kan det få store konsekvenser for samiske språk, som faktisk er truet. Jis vaenebh veeljieh saemien lohkedh, dle dïhte maahta nåake årrodh dejtie saemien gïelide mah raaktan leah håvhtadihks. Tabell 4.9 viser økning i studiepoengproduksjonen i samisk fra 2008 til i dag. Tabelle 4.9 aktem lissiehtimmiem studijepoengedorjemassesne saemien gïelesne vuesehte 2008 raejeste daan mearan. 2012 er toppåret, men 2010 har også en høg produksjon. 2012 lea dïhte ellen bööremes jaepie, men 2010 aaj stoerre dorjemassem åtan. Det betyr at stadig flere studerer samisk, og stadig flere avlegger eksamen i samiskspråklige studier. Daate sæjhta jiehtedh jienebh jienebh saemien luhkieh jïh jienebh jienebh eksamenem illieh saemiengïelen studijinie. Dette er svært positivt og har vært et uttalt ønske både fra Sametinget og fra statlige myndigheter. Daate joekoen hijven, jïh akte tjielke vaajtelasse orreme dovne Saemiedigkeste jïh staaten åejvieladtjijste. Ikke overraskende er studiepoengproduksjonen signifikant større for nordsamisk enn for lule- og sørsamisk, men sett i forhold til hvor mange språkbrukere de ulike samiske språkene har, er ikke studiepoengproduksjonen i lule- og sørsamisk mindre. Ij leah ierielimmeste studijepoengedorjemasse sagke stuerebe noerhtesaemien gïelesne, goh julev- jïh åarjelsaemien, men viertiestamme låhkojne gïeleåtnojste dejnie ovmessie saemien gïeline dle studijepoengedorjemasse julev- jïh åarjelsaemien gïelesne ij leah unnebe. 4.8 Tilrådinger 4.8 Raeriestimmieh Denne artikkelen har sett på studiepoengproduksjonen i samisk språk ved høgere utdanningsinstitusjoner i Norge. Daate tjaalege lea vuartasjamme studijepoengedorjemassem saemien gïeline jollebe ööhpehtimmieinstitusjovnine Nöörjesne. Fire institusjoner tilbyr i dag slike kurs: Samisk høgskole, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø. Njieljie institusjovnh dagkerh kuvsjh faalehtieh daelie, Saemien jolleskuvle, Noerhte-Trööndelagen Jolleskuvle, Nordlaanten Universiteete jïh Tromsøn Universiteete. Som statistikken viser, har det vært økning i studiepoengproduksjonen i samisk, mens mange andre språkfag har lavere søkertall og lavere studiepoengproduksjon enn for fem år siden. Goh statistihke vuesehte dle akte lissiehtimmie orreme studijepoengedorjemassesne saemien gïelesne, mearan jijnjh jeatjah gïelefaagh vueliehkåbpoe ohtsijelåhkoem jïh vueliehkåbpoe studijepoengedorjemassem utnieh goh vijhten jaepien gietjeste. Slik sett må man kunne si at studiepoengproduksjonen i samisk bidrar til å oppnå høgere nivåer i Fishman sine stadier for språkbruk. Dan gaavhtan gujht tjuara maehtedh jiehtedh studijepoengedorjemasse viehkehte jollebe daltesidie båetedh Fishmanen gïeleåtnoedaltesinie. For å dekke et økende behov for høg kompetanse i samisk er det nødvendig å opprettholde studiepoengproduksjonen i alle samiske språk. Juktie aktem sjidtije jolle maahtoedaerpiesvoetem saemien gïelesne hoksedh, dle daerpies studijepoengedorjemassem tjåadtjoehtidh gaajhkine saemien gïeline. Butenschøn-utvalget påpeker at rekrutteringen til høgere utdanning i samisk starter allerede i barnehagen. Det må altså jobbes med rekruttering til samiskspråklige tilbud både i barnehagen, grunnskolen, videregående opplæring og til universitet og høgskole. Butenschøn-moenehtse tjierteste dåårrehtimmie saemien jollebe ööhpehtæmman aalka joe maanagiertesne, guktie daerpies dåårrehtimmine barkedh saemiegïelen faalenasside dovne maanagiertesne, maadthskuvlesne, jåarhkeööhpehtimmesne jïh universiteetese jïh jolleskuvlese. Det er viktig at ulike institusjoner har et hovedansvar for kurs i ulike samiske språk, men det bør ikke medføre at andre institusjoner ikke også skal kunne bidra til studiepoengproduksjon i faget. Vihkeles ovmessie institusjovnh aktem åejviediedtem kuvsji åvteste utnieh dejnie ovmessie saemien gïeline, men læjhkan daate ij edtjh heerredidh jeatjah institusjovnh aaj maehtieh viehkiehtidh studijepoengedorjemassine faagesne. Samarbeid mellom institusjonene er i denne sammenhengen viktig. Laavenjostoe institusjovni gaskem lea daesnie vihkeles. SAK 7-samarbeidet bør derfor styrkes ytterligere. Byöroe dan åvteste SAK 7-laavenjostoem tjerkebe nænnoestehtedh. Sjøl om studiepoengproduksjonen i alle tre samiske språk må sies å være god, er tallene sammenliknet med andre språk fortsatt relativt små. Jalhts maahta jiehtedh studijepoengedorjemasse gaajhkine saemien gïeline lea hijven, dle taallh viertiestamme jeatjah gïeligujmie annje naa smaave. Dette betyr at flere av kursene kan være i fare for å bli nedlagt fordi de ikke bidrar til inntjening for lærestedet. Daate sæjhta jiehtedh jienebh dejstie kuvsjijste maehtieh vaahresne årrodh hiejhtesovvedh dan åvteste dah eah dienestem learoesæjjan vedtieh. Fordi samiske språk er definert som definitivt truet og alvorlig truet av UNESCO, må disse ses i ei særstilling. Juktie saemien gïelh leah tjiertestamme goh eevre håvhtadihks jïh itjmies håvhtadihks UNESCOste, tjuara dejtie aktene sjïere vuajnosne vuejnedh. Praksis ved Universitetet i Tromsø bør derfor framstå som et eksempel til etterfølgelse for andre høyere utdanningsinstitusjoner som Universitetet i Nordland og Høgskolen i NordTrøndelag. Naemhtie guktie Tromsøn Universiteetesne dorje, byöroe dan åveste åvteguvvine årrodh dejtie jeatjah jollebe ööhpehtimmieinstitusjovnide, goh Nordlaanten universiteete jïh Noerhte-Trööndelagen jolleskuvle. Til tross for lavere rekruttering og studiepoengproduksjon sammenlignet med andre fag, opprettholdes og satses det videre på de samiskspråklige studieretningene ved UiT. Jalhts vuelege dåårrehtimmie jïh studijepoengedorjemasse viertiestamme jeatjah faagigujmie, dle UiT tjåadtjohte jïh nænnoestahta dejtie saemiengïelen studijeotnjegidie. Statistikken påviser også at det er klar sammenheng mellom antall samiske kurs en institusjon tilbyr og den samlede studiepoengproduksjonen i samisk. Statistihke aaj aktem tjielke ektiedimmiem vuesehte gaskem låhkoem saemien kuvsjijste mejtie akte institusjovne faalehte, jïh dam tjåenghkies studijepoenge-dorjemassem saemien gïelesne. Derfor bør sentrale myndigheter og Sametinget vurdere incitamenter slik at institusjonene motiveres til å tilby flere samiskspråklige kurs. Dan åvteste staaten åejvieladtjh jïh Saemiedigkie byöroe skraejrieh vuarjasjidh, guktie institusjovnh skreejresuvvieh jienebh saemiengïelen kuvsjh faalehtidh. NOKUT stiller kvantitative og kvalitative krav til institusjoner som skal tilby høgere utdanning, også for samisk. NOKUT krievenassh kvantiteeten jïh kvaliteeten bïjre beaja dejtie institusjovnide mah edtjieh jollebe ööhpehtimmiem faalehtidh, aaj saemien gïelese. De kvalitative kravene må være de samme for samisk som for andre fag. Dah kvaliteetekrievenassh tjuerieh seamma årrodh saemien gïelide, goh jeatjah faagide. Samisk utdanning skal holde høg kvalitet. Saemien ööhpehtimmie edtja jolle kvaliteetem utnedh. Derimot bidrar de kvantitative kravene til at enkelte institusjoner ikke oppretter kurs fordi de ikke oppfyller de formelle kvantitetskravene. Men dej kvantitatijve krievenassi gaavhtan dle såemies institusjovnh eah buektehth kuvsjh tseegkedh juktie dah eah dejtie byjjes kvantiteetekrievenasside steerh. Flere av de kvantitative kravene vil i overskuelig framtid være umulig å oppfylle for samiske kurs. Jienebh dejstie kvantitatijve krievenassijste eah gåaredh steeredh dejtie saemien kuvsjide. Her bør Sametinget gå i dialog med NOKUT og Kunnskapsdepartementet for å finne hensiktsmessige løsninger på situasjonen. Daesnie Saemiedigkie byöroe NOKUTine jïh Maahtoedepartemeentine rååresjidh juktie maereles vuekieh gaavnedh daan aamhtesen bïjre. Mediesituasjonen for samisk opplæring og utdanning er ofte preget av negative enkelthenvendelser og spådommer om at samiske språk er i ferd med å dø ut. Meedija daamtaj saemien lïerehtimmiem jïh ööhpehtimmiem ållermaahta gosse nåake heannadimmiej bïjre jïh gosse mievreste saemien gïele lea nåhkedeminie daelie. For å sikre gode elevtall for samisk og en god studiepoengproduksjon i språket er det viktig å presentere samiske språk som nyttige og viktige. Juktie hijven learoehkelåhkoem jïh hijven studijepoengedorjemassem gorredidh gïelesne dle vihkeles saemien gïelh åehpiedehtedh goh nuhteligs jïh vihkeles. Da Universitetet i Nordland fikk 21 studenter på første år av bachelorutdanninga i lulesamisk, var dette langt bedre enn forventet. Gosse Nordlaanten Universiteete 21 studenth åadtjoeji dam voestes jaepiem bachelorööhpehtimmeste tjirrehti, dellie dïhte lij buerebe goh lin veanhtadamme. Universitetet i Nordland valgte å promotere lulesamisk som et språk i framgang og et verktøy for interessante jobbmuligheter. Dellie Nordlaanten Universiteete veelji julevsaemien gïelem åvtese buektedh goh akte gïele mij lij læsseneminie, jïh akte dïrrege murreds barkoenuepiejgujmie. Dette hadde uten tvil en positiv effekt. Ij lea naan juerie daate lij joekoen hijven. Med få lærekrefter i samisk ved de norske institusjonene er det hensiktsmessig å samarbeide over riksgrensa om samiske studietilbud. Vaenie lohkehtæjjajgujmie saemien gïelesne nöörjen institusjovnine, dle maereles rïjhkeraasten rastah laavenjostedh saemien studijefaalenassi bïjre. Imidlertid møter man her på problemer ved at høgskoleloven i Sverige ikke tillater felles kurs der eksamen avlegges ved ulike institusjoner. Men daesnie akte dåeriesmoere sjædta dan åvteste jolleskuvlelaake Sveerjesne ij tjåenghkies kuvsjh luhpehth gusnie eksamene dorjesåvva joekehts institusjovnine. Sametinget bør spille inn til Kunnskapsdepartementet at det utarbeides ordninger som gjør at man kan tilby samiske kurs i samarbeid med svenske og finske institusjoner og fortsatt avlegge eksamen ved eget lærested. Saemiedigkie byöroe Maahtoedepartemeentese raeriestidh öörnegh evtiedidh, guktie gåarede saemien kuvsjh faalehtidh sveerjen jïh såevmien institusjovnigujmie ektine, jïh læjhkan eksamenem illedh jïjtse learoesijjesne. Mangel på lærekrefter i samisk medfører at lærestedene ikke alltid kan tilby de samme kursene hvert studieår. Dan åvteste lohkehtæjjah saemien gïelesne fååtesieh dle learoesijjieh eah iktesth maehtieh dejtie seamma kuvsjide faalehtidh fierhten studijejaepien. Da er det viktig med forutsigbare ordninger som gjør at studentene kan planlegge utdanninga ved at det gis lett tilgjengelig informasjon om når de ulike samiskspråklige studietilbudene starter opp. Dellie vihkeles åehpies öörnegigujmie guktie guhkiebasse sjædta, ihke studenth maehtieh sijjen ööhpehtimmien soejkesjidh viehkine dejstie bievnesijste mah soptsestieh gåessie dah ovmessie saemiengïelen studijefaalenassh aelkieh. Lærestedene bør legge slike planer for flere studieår fram i tid. Learoesijjieh byöroeh daagkerh soejkesjh biejedh gellide jaepide åvtese. Felles samiske kurs for lærerstudenter og andre studenter er ikke tillatt i dag. Tjåenghkies saemien kuvsjh lohkehtæjjastudentide jïh jeatjah studentide eah leah luhpie daan biejjien. Det bør sikres muligheter for at lærerstudenter kan følge kurs som egentlig er tilegnet andre studenter, da det ofte ikke er kapasitet til å holde to parallelle kurstilbud i samisk. Byöroe nuepieh gorredidh ihke lohkehtæjjastudenth maehtieh kuvsjh dåeriedidh mah raaktan leah jeatjah studentide sjiehtedamme, juktie daamtaj ij gåaredh guektiengierth kuvsjefaalenassh vedtedh saemien gïelesne barkoefaamoen gaavhtan. For å sikre ei ytterligere økning i studiepoengproduksjonen vil det spesielt for sørsamisk og lulesamisk være et stor ubenyttet potensial i begynnerkurs som kan kvalifisere til opptak på bachelorutdanning i samisk. Juktie aktem stuerebe lissiehtimmiem studijepoengedorjemassesne gorredidh, sæjhta joekoen åarjelsaemien jïh julevsaemien gïelen gaavhtan, annje nuepie årrodh jienebh aalkoekuvsjh aelkedh mah maehtieh maahtoem vedtedh juktie bæjjese vaaltasovvedh bachelorööhpehtæmman saemien gïelesne. Studiepoengproduksjon i samisk vil fortsatt være viktig for å dekke samfunnsbehov og styrke statusen for samiske språk. Studijepoengedorjemasse saemien gïelesne sæjhta annje vihkeles årrodh juktie siebriedahken daerpiesvoetide hoksedh, jïh statusem nænnoestehtedh saemien gïelide. Derfor bør det om noen år på nytt ses på utviklinga i studiepoengproduksjonen i samisk. Dan åvteste byöroe vihth naan jaepine vuartasjidh guktie studijepoengedorjemasse saemien gïelesne lea evtiesovveme. 56 millioner til samiske tiltak siden mai / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget 56 millijovnh saemien råajvarimmide suehpeden raejeste / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget 56 millioner til samiske tiltak siden mai 56 millijovnh saemien råajvarimmide suehpeden raejeste Sametingsrådet har til sammen bevilget 55 992 900,- i tilskudd innenfor helse, næring, språk, kulturminnevern, kultur og kunnskap i perioden 13.05 til 19.09 i år. Saemiedigkieraerie lea tjåanghkan 55 992 900,- kråvnah dåarjojne dåårjeme healsoen, jielemen, gïelen, kultuvremojhtesevaarjelimmien, kultuvren jïh daajroen sisnjeli boelhken 13.05 – 19.09 daan jaepien. Omtrentlig 25 000 000,- er tildelt feltet kunnskap, herunder tilskudd til samiske barnehager, samisk språkopplæring og utvikling av nye læremidler. Ovrehte 25 000 000,- kråvnah leah daajroesuarkan vadteme, daan nuelesne dåarjoe saemien maanagïertide, saemien gïelelïerehtæmman jïh evtiedæmman orre learoevierhtijste. - Det har kommet inn et stort antall tilskuddsskøknader i perioden og alt i alt har hele 261 søknader blitt innvilget. - Gellie dåarjoeohtsemh leah båateme daan boelhken, jïh abpe 261 ohtsemh leah dåarjoem åådtjeme. Vi har blant annet bevilget 7 997 500,- til næringsutvikling. Gaskem jeatjah libie 7 997 500,- kråvnah jielemeevtiedæmman dåårjeme. Dette er midler som kommer det samiske samfunnet direkte til gode, uttaler rådsmedlem Ann-Mari Thomassen. Daate lea vierhtieh mah ryöktesth aevhkine sjidtieh dan saemien siebriedahkese, raerielïhtsege Ann-Mari Thomassen jeahta. Sametingsrådet har blant annet deltatt med betydelig finansiering for å utvikle snuhavnprosjektet for cruiseskip lokalisert til Hamnbukt i Porsanger kommune. Saemiedigkieraerie lea gaskem gaskem jeatjah jïjnjh beetnehvierhtieh dåårjeme juktie prosjektem jarkemesïelkedahkine evtiedidh cruise-skïhpide mij edtja Hamnbuktesne årrodh Porsangeren tjïeltesne. Snuhavna blir første og siste destinasjon for turister på Nord-Norge cruise. Jarkemesïelkedahke dïhte voestes jïh minngemes sijjie sjædta dejtie turistide mah leah cruisesne Noerhte-Nöörjesne. - Dette prosjektet har et avgjort potensial for nyskaping, vekst og fornying av reiselivet i Finnmark og Samisk reiseliv. - Daate prosjekte hævvi nuepieh åtna fealadassem Finnmaarhkesne jïh Saemien fealadassesne orresistie sjugniedidh, sjïdtedehtedh jïh orrestidh. Derfor har vi sett det som viktig å prioritere støtte til realisering av dette nyskapende reiselivsprosjektet, uttaler rådsmedlem Thomassen. Dan åvteste libie vuajneme vihkeles dåarjoem prioriteradidh juktie daam orresjugneden fealadasseprosjektem saetniedehtedh, raerielïhtsege Thomassen jeahta. Også Djupvik Camp og Maskin AS, Naked North Events AS, Arctic cruise in Norway AS, Kjetil Larsen og Løkvollstranda Camping AS har mottatt midler for investeringer som skal styrke nordnorsk og samisk reiseliv. Aaj Djupvik Camp jïh Maskin AS, Naked North Events AS, Arctic cruise in Norway AS, Kjetil Larsen jïh Løkvollstranda Camping AS leah vierhtieh dååsteme skåårvemi åvteste mah edtjieh noerhtenöörjen jïh saemien fealadassem nænnoestehtedh. Sametingsrådet ønsker å styrke åpenheten rundt Sametingets tilskuddsforvaltning, og vil derfor offentliggjøre bruk av tilskuddsmidler ved hver beretning fra sametingsrådet til Sametingets plenum. Saemiedigkieraerie sæjhta eerlegevoetem nænnoestehtedh Saemiedigkien dåarjoereeremen bïjre, jïh sæjhta dan åvteste åtnoem dåarjoevierhtijste bæjhkoehtidh fïerhtene reektemisnie saemiedigkieraereste Saemiedigkien stoerretjåanghkose. Kontakt: Sametingsråd Ann-Mari Thomassen, tlf, +47 900 57 123 Saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen, tell, +47 900 57 123 Les mer: Lohkh vielie: Læremidler: Prioriterer samisk som andrespråk Learoevierhtieh: Saemien mubpiengïeline prioriterede Språk: Med samisk språk i lomma Gïele: Saemien gïele låammesne 5 Samisk lærertetthet 5 Saemien lohkehtæjjaveahka Kevin Johansen, cand.polit. UiT / Universidad de Granada. Kevin Johansen, Cand. polit. UiT / Universidad de Granada. Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Nordland Seniorraeriestæjja Nordlaanten fylhkenålma Sammendrag: Det har i liten grad eksistert kvantitativ kunnskap om samisk lærertetthet i Norge. Iktedimmie: Vaenie kvantitatijve daajroe saemien lohkehtæjjaveahkan bïjre gååvnesamme Nöörjesne. Fra mange hold har det vært hevdet at det er en sterk mangel på samisklærere, og andre har hevdet at samisklærere ikke alltid er formelt kvalifisert til å undervise. Gellede lehkeste lea jeahtasovveme gellie saemien lohkehtæjjah fååtesieh, jïh mubpieh leah jeahteme saemienlohkehtæjjah eah iktesth dam byjjes ööhpehtimmiemaahtoem utnieh. I artikkelen kartlegges antall samisklærere i Norge i alle samiske språk det undervises i, både for grunnskolen og videregående opplæring. Tjaalegisnie goerehtalla låhkoem saemienlohkehtæjjijste Nöörjesne gaajhkine gïeline mejnie ööhpehtimmie vadtasåvva, dovne maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne. Artikkelen har også registrert formalkompetansen til samtlige samisklærere, både deres pedagogiske kompetanse og formalkompetansen i samisk språk. Tjaalege aaj formalmaahtoem gaajhkide saemienlohkehtæjjide vïhtesjadteme, dovne dej pedagogeles maahtoe jïh formalmaahtoe saemien gïelesne. Undersøkelsen viser at flere samisklærere mangler pedagogisk kompetanse sammenliknet med gjennomsnittet for lærere for øvrig i Norge. Goerehtimmie vuesehte jienebh dejstie saemienlohkehtæjjijste pedagogeles maahtoem fååtesieh viertiestamme mubpiej lohkehtæjjaj gaskemedtine Nöörjesne. Samtidig ser vi at formalkompetansen i samisk språk er svært høg. Seamma tïjjen vuejnebe formalmaahtoe saemien gïelesne lea joekoen jolle. Det er mange elever for hver lulesamiske lærer, elevtettheten her er den samme som for Nordland for øvrig og faktisk høgere en elevtettheten i Bodø. Jïjnjh learohkh fïerhten julevsaemien lohkehtæjjese, learohkeveahka daesnie lea seamma goh jeatjah lehkesne Nordlaantese jïh raaktan jollebe goh learohkeveahka Bådåddjosne. Dette viser at det er en klar mangel på lærere med lulesamisk språkkompetanse. Daate vuesehte joekoen jïjnjh lohkehtæjjah julevsaemien gïelemaahtojne fååtesieh. For nordsamisk og sørsamisk er elevtettheten vesentlig lavere, slik at lærermangelen ikke er like prekær her på kort sikt. Noerhtesaemien jïh åarjelsaemien gïelese learohkeveahka lea sagke vueliehkåbpoe, guktie lohkehtæjjavaanoe ij leah seamma nåake daesnie dan lïhke båetijen aejkien. Imidlertid viser aldersgjennomsnittet at det er en betydelig mengde samisklærere som går av de neste ti årene, og søkingen til samisk lærerutdanning har vært svært lav. Men læjhkan aalteren gaskemedtie vuesehte jïjnjh saemienlohkehtæjjah sijhtieh barkosne orrijidh dej minngebi luhkie jaepiej, jïh joekoen vaenie ohtsijh orreme saemien lohkehtæjjaööhpehtæmman. Derfor risikerer vi å ha langt færre samisklærere om ti og tjue år enn i dag, om ikke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger økes betraktelig. Dan åvteste libie vaahresne sagke vaenebh saemienlohkehtæjjah utnedh luhkie jïh göökteluhkie jaepiej minngelen goh daan biejjien, jis dåårrehtimmie saemien lohkehtæjjaööhpehtimmide ij tjarke læssenh. 5.1 Innledning 5.1 Aalkoe Samiskopplæring i skole og barnehage er blant de aller viktigste tiltakene for at det skal bli flere samisktalende personer i Norge i framtida. Saemienlïerehtimmie skuvlesne jïh maanagïertesne lea dej ellen vihkielommes råajvarimmiej gaskem, ihke edtja jienebh saamastallije almetjh Nöörjesne sjïdtedh båetijen aejkien. For at denne målsettingen skal oppfylles, er det imidlertid helt avgjørende at det finnes tilstrekkelige lærerkrefter i samisk, slik at skoleeierne kan gi et samisk språktilbud til alle som har rett til det. Jis edtja daam ulmiem jaksedh dle ojhte eevre vihkeles nuekies lohkehtæjjah saemiengïelesne gååvnesieh, ihke skuvleaajhterh maehtieh saemien gïelefaalenassem vedtedh gaajhkesidie mah reaktam dïsse utnieh. Lærerne bør ha både pedagogisk og samiskspråklig kompetanse på et nivå som man forventer i øvrige språkfag. Lohkehtæjjah byöroeh dovne pedagogeles jïh saemiengïeleldh maahtoem utnedh aktene njieptjesne goh jeatjah gïelefaagine veanhtede. Det har i liten grad vært gjennomført omfattende kartlegginger av antall samisktalende lærere i Norge. Vaenie goerehtallemh dorjesovveme låhkoste saamastallije lohkehtæjjijste Nöörjesne. Dette til tross for at kunnskap om antall lærere, deres kompetanse og prognoser over behovet for samisktalende lærere i årene som kommer, er av helt essensiell betydning for å kunne avgjøre hvilke tiltak som må settes i verk for at samiske elever får sine rettigheter og behov oppfylt når det gjelder samisk språkopplæring. Jalhts daajroe låhkoen bïjre lohkehtæjjijste, dej maahtoe jïh aarvehtsh daerpiesvoeten bïjre saamastallije lohkehtæjjijste jaepiej åvtese leah eevre vihkeles jis edtja maehtedh sjæjsjalidh mah råajvarimmieh mah tjuerieh aelkedh ihke saemien learohkh sijjen reaktah jïh daerpiesvoeth åadtjoeh saemien gïelelïerehtimmien bïjre. I denne artikkelen er samtlige samisklærere i skolen i Norge med. Daennie tjaalegisnie gaajhkh saemienlohkehtæjjah skuvlesne Nöörjesne meatan. Vi har sett på hvilken kompetanse de har pedagogisk og språklig. Mijjieh libie gïehtjedamme maam maahtojde dah utnieh, pedagogeles jïh gïeleldh. Med andre ord gir denne artikkelen oversikt over alle samisklærere i Norge i alle de tre språkene. Jeatjah baakoejgujmie daate tjaalege bijjieguvviem vadta gaajhkijste saemienlohkehtæjjijste Nöörjesne, gaajhkine golme gïeline. For lulesamisk og sørsamisk har vi i tillegg til de lærerne som underviser i samisk, også egne tall for alle samisktalende med pedagogisk utdanning som ikke arbeider som samisklærere, for å beregne omfanget av frafall fra læreryrket. Julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelese libie lissine dejtie lohkehtæjjide mah saemiengïelesne ööhpehtieh, aaj jïjtsh taalh gaajhkide saamastallije lohkehtæjjide pedagogeles ööhpehtimmine mah eah saemienlohkehtæjjine barkh, juktie ryöknedidh man gellie lohkehtæjjah mah lohkehtæjjabarkoem laehpieh. Sist i artikkelen har vi tatt med en utarbeidet prognose for hvor mange samisklærere det er behov for å utdanne i årene som kommer, samt tilrådinger om tiltak som er nødvendige for å sikre rekruttering av samiske lærekrefter. Tjaalegen minngiegietjesne akte aarvehtse mij vuesehte man gellie saemienlohkehtæjjah mah tjuerieh ööhpehtimmiem vaeltedh jaepiej åvtese, jïh aaj raeriestimmieh dej råajvarimmiej bïjre mah leah daerpies, juktie dåårrehtimmiem saemien lohkehtæjjijste gorredidh. 5.1.1 Avgrensing 5.1.1 Gaertjiedimmie Artikkelen legger vekt på lærere i samisk, det vil si dem som underviser i samisk etter læreplanene i første- eller andrespråk i grunnopplæringa. Tjaalege fokusem åtna lohkehtæjjide saemien gïelesne, dah mah saemiengïelesne learoesoejkesji mietie ööhpehtieh voestes- jallh mubpiengïelesne maadthlïerehtimmesne. I denne sammenhengen ser vi altså ikke på barnehagelærere og lektorer, amanuenser og professorer på høgskole og universitet. Daan sjïekenisnie ij fokusem utnieh maanagïertelohkehtæjjide jïh lektovridie, amanuenseridie jïh professovride jïlleskuvlesne jïh universiteetine. Årsaken til denne avgrensinga er at det er i grunnopplæringa at rettighetene til samisk opplæring er hjemlet på en måte som gjør at lokale myndigheter er helt avhengige av å ha et tilstrekkelig antall samisklærere for å oppfylle sine rettslige forpliktelser. Daan gaertjiedimmien fåantoe lea dan åvteste maadthlïerehtimmesne doh reaktah saemien lïerehtæmman aktem reaktavåaromem utnieh, guktie voenges åejvieladtjh leah eevre jearohke nuekies saemienlohkehtæjjah utnedh juktie sijjen rïekteles åeliedimmieh illedh. 5.2 Lærerutdanning i et historisk perspektiv 5.2 Lohkehtæjjaööhpehtimmie aktene histovrijes perspektijvesne De som i dag er samisklærere, har fulgt en rekke ulike utdanningsløp for å komme dit. Dah mah daan biejjien leah saemienlohkehtæjjah leah gellie ovmessie ööhpehtimmielaajroeh dåeriedamme juktie dohkoe båetedh. Opprinnelig ble lærer-begrepet kun brukt om personer som underviste på grunnskolenivå (og forløpere som folkeskolen osv.), mens de som underviste på gymnaser og videregående skoler, ble titulert lektorer eller overlærere. Aalkoelisnie lohkehtæjjadïejvese ajve åtnasovvi almetji bïjre mah maadthskuvlen daltesisnie ööhpehtin (jïh dah mah lin almetjeskuvlen åvtelen jnv) mearan dah mah gymnasine jïh jåarhkeskuvline ööhpehtin nommh åadtjoejin goh lektovrh jallh bijjielohkehtæjjah. Adjunkter ble her en mellomting (Wikipedia.org). Adjunkte akte gaskedïejvese sjïdti (Wikipedia.org). De første kursene for lærerutdanning ble gjennomført allerede på slutten av 1700-tallet. Doh voestes kuvsjh lohkehtæjjaööhpehtæmman tjïrrehtamme sjïdtin joe 1700-låhkoen minngiegietjesne. Slike kurs økte i omfang etter at lov om allmueskolen ble vedtatt i 1860. I 1826 ble den første offentlige lærerutdanninga, seminar, opprettet i Trondenes. Dagkerh kuvsjh tjarke læssanin mænngan laake åålmehskuvlen bïjre nænnoestamme sjïdti 1860. Jaepien 1826 dïhte voestes byögkeles lohkehtæjjaööhpehtimmie, seminaare, tseegkesovvi Trondenesne. Seminarene var toårige. Daah seminaarh göökte jaepieh ryöhkin. Den første loven om lærerutdanning kom i 1890. I 1902 ble utdanninga treårig, i 1938 fireårig. Dïhte voestes laake lohkehtæjjaööhpehtimmien bïjre bööti 1890. 1902 ööhpehtimmie golme jaepieh sjïdti, jïh 1938 njieljie jaepieh. Så gikk det tilbake til treårig lærerutdanning i 1973 (allmennlærerutdanninga), og fra 1992 ble den igjen fireårig (Store Norske leksikon). Mænngan vihth bååstede golmenjaepien lohkehtæjjaööhpehtæmman jaepien 1973 (sïejhmelohkehtæjjaööhpehtimmie), jïh 1992 raejeste ööhpehtimmie vihth njieljie jaepieh sjïdti (Store Norske leksikon). Samisklærere i dag har altså hatt ulike utdanningsløp. Saemienlohkehtæjjah daan biejjien amma ovmessie ööhpehtimmielaajroeh åtneme. Det er grunn til å anta at de eldste samisklærerne er allmennlærere etter utdanninga som ble etablert i 1973. Seinere har vi fått grunnskolelærere fordelt på grunnskoleløpene 1.–7. klasse og 5.–10. klasse, lektorutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og faglærere, som er ei ettårig pedagogisk utdanning for undervisning i enkeltfag i grunnskolen og videregående opplæring. Maahta gujht aerviedidh doh båarasommes saemienlohkehtæjjah leah sïejhmelohkehtæjjah dan ööhpehtimmien mietie mij tseegkesovvi 1973. Mænngan libie maadthskuvlelohkehtæjjah åådtjeme joekedamme MLØ:se (daaroen GLU) 1. -7. klaasse jïh 5. – 10. klaasse, lektovreööhpehtimmie, praktihkeles pedagogeles ööhpehtimmie (daaroen PPU) jïh faagelohkehtæjjah, mij akte pedagogeles ööhpehtimmie juktie aktegsfaagine ööhpehtidh maadthskuvlesne jïh jåarhkelïerehtimmesne. Fra 2017 omlegges grunnskolelærerutdanningene til et femårig masterløp. Jaepien 2017 raejeste maadthskuvlelohketæjjaj ööhpehtimmie jorkese akten vïjhtenjaepien maasterelaajrose. Forsøksordninger har allerede vært etablert ved enkelte læresteder. Pryövenasseöörnegh joe orreme såemies learoesijjine. Det vil bli strengere kvalitetskrav og krav om høgere kompetanse ved lærerutdanningsinstitusjonene. Sæjhta striengkiesåbpoe kvaliteetekrïevenassh jïh krïevenassh jollebe maahtoen bïjre sjïdtedh lohkehtæjjaööhpehtimmieinstitusjovnine. Flere av institusjonene oppfyller i dag ikke NOKUTs krav som vil gjelde fra 2017 for lærerutdanninger (Valle og Nilsen 2016). I 1999 ledet professor Jens-Ivar Nergård et utvalg som utarbeidet en NOU om samisk lærerutdanning, Samisk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner. Jienebh dejstie instistusjovnijste eah NOKUT:n krïevenassem illh mah sijhtieh faamosne årrodh lohkehtæjjaööhpehtimmide 2017 raejeste (Valle jïh Nilsen 2016) Jaepien 1999 professovre Jens-Ivar Nergård aktem moenehtsem stuvri mij NOU:m saemien lohkehtæjjaööhpehtimmien bïjre darjoeji. Her ble det foreslått å utarbeide en egen rammeplan for samisk lærerutdanning. Daesnie raeriestin aktem jïjtse mieriesoejkesjem saemien lohkehtæjjaööhpehtæmman darjodh. 5.3 Pedagogisk kompetanse 5.3 Pedagogeles maahtoe I denne artikkelen skiller vi ikke mellom disse ulike utdanningene, men samler alle under betegnelsen pedagogisk utdanning. Daennie tjaalegisnie ibie doh ovmessie ööhpehtimmieh joekehth, men gaajhkide tjöönghkebe dan dïejvesen nualan pedagogeles ööhpehtimmie. I alle de gjeldende lærerutdanningene har Sametinget oppnevnt samiske fagpersoner som medlemmer av rammeplanutvalgene som har utarbeidet rammeplanene. Gaajhkine daaletje lohkehtæjjaööhpehtimmine, Saemiedigkie lea saemien faagealmetjh nammoehtamme goh lïhtsegh mieriesoejkesjemoenehtsijstie, mah mieriesoejkesjidie dorjeme. Det er nylig også utarbeidet en egen rammeplan for ei femårig samisk lærerutdanning på masternivå. Aadtjen aaj akte jïjtse mieriesoejkesje lea dorjesovveme akten vïjhtenjaepien saemien lohkehtæjjaööhpehtæmman maasterenjieptjesne. 5.4 Kompetanse i samisk 5.4 Maahtoe saemien gïelesne Det andre hovedpunktet i denne artikkelen er å kartlegge omfanget av formell samisk språkkompetanse blant samisklærere. Dïhte mubpie åejviemearhketje daennie tjaalegisnie lea goerehtalledh man gellie mah byjjes saemien gïelemaahtoem utnieh saemienlohkehtæjjijste. I dag er kravene for å undervise i samisk at man har minimum 30 studiepoeng (tilsvarer halvårsstudium) i samisk for å undervise på barneskolen og 60 studiepoeng (årsstudium) for å undervise på ungdomsskolen og i videregående opplæring. Daan biejjien krïevenasse jeahta jis edtja saemiengïelesne ööhpehtidh dle tjuara unnemes 30 studijepoengh utnedh saemiengïelesne (seamma goh bieliejaepienstudijume) juktie maanaskuvlesne ööhpehtidh, jïh 60 studijepoengh (jaepiestudijume) juktie noereskuvlesne jïh jåarhkelïerehtimmesne ööhpehtidh. I utgangspunktet er det altså ikke nok å ha realkompetanse i samisk, sjøl om samisk skulle være morsmålet til læreren, på samme måte som man ikke kan være norsklærer kun ved å kunne snakke norsk. Amma ij leah nuekies realmaahtoem saemiengïelesne utnedh, jalhts saemien lea lohkehtæjjan ietniengïele, seammalaakan goh naaken ij maehtieh nöörjenlohkehtæjjine årrodh jis ajve nöörjen soptseste. Nå legges formalkravene om slik at kompetansekravene ikke bare gjelder nytilsatte lærere, men alle som skal gi opplæring i de såkalte undervisningsfagene som samisk, norsk, matte og engelsk, jf. opplæringslova § 10-2 og forskrift til opplæringsloven kapittel 14. Tidligere var det tilstrekkelig å være allmennlærer for å undervise i alle fag i grunnskolen, slik at man paradoksalt nok formelt sett kunne være samisklærer uten å snakke et ord samisk. Daelie edtja dejtie byjjes krïevenasside jeatjahtehtedh guktie maahtoekrïevenassh eah leah ajve faamosne dejtie aadtjen seehteme lohkehtæjjide, men faamosne gaajhkesidie mah edtjieh lïerehtimmiem vedtedh dejnie ööhpehtimmiefaagine goh saemien, nöörjen, maadte jïh eengelske, v. ööhpehtimmielaakine § 10-2 jïh mieriedimmine ööhpehtimmielaakese kapihtele 14. Aarebi lij nuekies sïejhmelohkehtæjjine årrodh juktie gaajhkine faagine ööhpehtidh maadthskuvlesne, guktie meehti ojhte saemienlohkehtæjjine årrodh bielelen aktem baakoem saemiengïelesne jiehtedh. Fram til 2025 kan det gis dispensasjoner slik at de som ble tilsatt i skolen før den nye loven trådte i kraft, har ei viss tid på seg for å tilegne seg den formalkompetansen det er behov for i undervisningsfag som samisk. Jaepien 2025 raajan maahta dispensasjovnh vedtedh, guktie dah mah seehtemem skuvlesne åadtjoeji åvtelen dïhte orre laake faamoem åadtjoeji, såemies astoem utnieh dom byjjes maahtoem vejtiestidh mij lea daerpies juktie maehtedh aktene faagesne ööhpehtidh goh saemien. Dette siste er riktignok ikke nedfelt i opplæringslova, men er hjemla i Lærerløftet, dette er en reform som skal sikre at elevene lærer mer (Regjeringen.no). Daate minngemes ij leah gujht ööhpehtimmielaakesne vihtiestamme, men reaktavåaromem åtna Lohkehtæjjalutnjiemisnie, daate akte reforme mij edtja hoksedh learohkh vielie lierieh (Regjeringen.no). Samiske fjernundervisningslærere har i tillegg kompetansekrav knyttet til fjernundervisningsdidaktikk og bruk av tekniske verktøy i opplæringsøyemed. Saemien maajhööhpehtimmielohkehtæjjah lissine maahtoekrïevenassh utnieh mah leah ektiedamme maajhööhpehtimmiedidaktihkese jïh åtnoe teknihkeles dïrregijstie lïerehtimmesne. Disse kompetansekravene er nedfelt i Rammeverk for samisk fjernundervisning, og alle fjernundervisningslærere må ha tilegnet seg denne kompetansen innen (Utdanningsdirektoratet.no). Daah maahtoekrïevenassh leah vihtiestamme Mierievierhkine saemien maajhööhpehtæmman, jïh gaajhkh maajhööhpehtimmielohkehtæjjah leah tjoereme daam maahtoem vejtiestamme jaepien 2020 åvtelen (Utdanningsdirektoratet.no) 5.5 Ansvar for samisk i lærerutdanningene 5.5 Dïedte saemien åvteste lohkehtæjjaööhpehtimmine Det er flere institusjoner som har en rolle for å sikre at det utdannes samiskspråklige lærere. Jienebh institusjovnh råålline utnieh gorredidh saemiengïeleldh lohkehtæjjah ööhpehtimmiem vaeltieh. Samisk høgskole er svært sentral med sin samiske lærerutdanning. Saemien jïlleskuvle lea badth jarngesne sov saemien lohkehtæjjaööhpehtimmine. Uten deres studietilbud ville det vært vanskelig for skoleeierne å kunne tilby ei ansvarlig og kvalitativt god samiskopplæring til elever som har rett til det. Dej studijefaalenassh bielelen lij sïjhteme joekoen geerve årrodh skuvleaajhteridie aktem eensi jïh kvalitatijve hijven saemienlïerehtimmiem faalehtidh dejtie learoehkidie mah reaktam dïsse utnieh. UiT Norges arktiske universitet har etter hvert også blitt en viktig aktør for å utdanne lærere med samisk språkkompetanse. UiT Nöörjen noerhtelisnie universiteete (Norges arktiske universitet) lea ånnetji ånnetji aaj akte vihkeles aktööre sjïdteme juktie lohkehtæjjah saemien gïelemaahtojne ööhpehtidh. Nord universitet, som ble til gjennom en fusjon mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag, har nå ansvar for både lulesamisk og sørsamisk i lærerutdanningene (de tidligere institusjonene Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag hadde nasjonalt ansvar for henholdsvis lulesamisk og sørsamisk i lærerutdanningene). Nord universiteete mij sjugniesovvi aktene fusjovnesne Nordlaanten universiteeten, Nesnan Jïlleskuvlen jïh Noerhte-Trööndelagen jïlleskuvlen gaskem, daelie dïedtem åtna dovne julev- jïh åarjelsaemien åvteste lohkehtæjjaööhpehtimmine (doh aarebi institusjovnh Nordlaanten universiteete jïh Noerhte-Trööndelagen jïlleskuvle aktem nasjonaale dïedtem utnin fïereguhten julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelen åvteste lohkehtæjjaööhpehtimmine). Hvis vi kort ser på historikken for for eksempel lulesamisk, ble de første språkkursene tilbudt ved daværende Bodø Lærerhøgskole på åttitallet, mens det første 30 studiepoengs-kurset ble startet opp høsten 1989. Jis mijjieh varke historihkem vuesiehtimmien gaavhtan julevsaemien gïelese vuartasjibie, dellie don baelien Bodø Lærerhøgskole dejtie voestes gïelekuvsjide faalehti 1980-låhkoen, mearan dïhte voestes 30-studijepoengekuvsje eelki tjaktjen 1989. 5.5.1 Dagens samiske lærerutdanningstilbud 5.5.1 Daan beajjetje saemien lohkehtæjjaööhpehtimmiefaalenasse Samisk høgskole tilbyr allmennlærerutdanninger og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Saemien jïlleskuvle sïejhmelohkehtæjjaööhpehtimmieh jïh praktihkeles pedagogeles ööhpehtimmiem (PPU) faalehte. UiT Norges arktiske universitet tilbyr nordsamisk som fremmedspråk i lærerutdanningen 5.–10. klasse og lektorutdanning for dem med samisk som morsmål. UiT Nöörjen noerhtelisnie universiteete noerhtesaemien faalehte goh ammesgïele lohkehtæjjaööhpehtimmesne 5.- 10. klaasse, jïh lektovreööhpehtimmiem dejtie mej saemien ietniengïeline. Nord universitet tilbyr grunnskolelærerutdanninger for 1.–7. klasse og 5.–10. klasse og PPU som kan kombineres med kompetansegivende kurs i lulesamisk eller sørsamisk. Nord universiteete maadthskuvlelohkehtæjjaööhpehtimmieh faalehte 1. – 7. klaassese jïh 5. – 10. klaassese jïh PPU maam maahta maahtoevedtije kuvsjine aktanidh julevsaemien jallh åarjelsaemien gïelesne. Hvis vi ser på søkertallene til samiske lærerutdanninger, er disse tidvis svært lave. Jis ohtsijetaalide saemien lohkehtæjjaööhpehtimmide vuartasjibie dah leah muvhten aejkien joekoen vuelege. Studieåret 2015–2016 hadde UiT Norges arktiske universitet ingen søkere til sin femårige lærerutdanning integrert med master i samisk (Altaposten, 24.2.16), og samisk lærerutdanning ved Samisk høgskole har også slitt med svært lave studenttall i flere år. Studijejaepien 2015-2016 UiT Nöörjen noerhtelisnie universiteete idtji naan ohtsijh utnieh sov vïjhtenjaepien lohkehtæjjaööhpehtæmman integreradamme maasterinie saemien gïelesne (Altaposten 24.2.16), jïh saemien lohkehtæjjaööhpehtimmie Saemien jïlleskuvlesne aaj joekoen vuelege studentetaaligujmie baaverdamme gellie jaepieh. Når det gjelder lulesamisk og sørsamisk, er ikke de samiske språkkursene integrert i lærerutdanningene, og derfor kan ikke offentlig statistikk som dbh.no brukes for å hente tallene. Julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelesne doh saemien gïelekuvsjh eah leah integreradamme lohkehtæjjaööhpehtimmine, jïh dan åvteste ij maehtieh byögkeles statistihkem goh dbh.no. nuhtjedh, juktie taalide veedtjedh. 5.5.2 Omfanget av samisk lærerutdanning 5.5.2 Veahka saemien lohkehtæjjaööhpehtimmeste I nordsamisk vil det være vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange samisktalende som har gjennomført lærerutdanning og fortsatt er i arbeidsdyktig alder. Noerhtesaemien gïelesne sæjhta geerve årrodh eevre veele vihtiestidh man gellie saamastallijh mah lohkehtæjjaööhpehtimmiem tjïrrehtamme, jïh annje leah barkoeaaltarisnie. Som nevnt tidligere i artikkelen anslår vi at de aller fleste samisktalende som har lærerutdanning, og som fortsatt står i arbeid, er utdannet etter at treårig allmennlærerutdanning ble innført i 1973. Egne samiske lærerutdanninger ble etablert på et langt seinere tidspunkt, og Samisk høgskole ble som kjent etablert i 1989. En rekke samisktalende personer tok imidlertid lærerutdanning lenge før den tid, og noen kombinerte det med samiske språkkurs ved for eksempel Universitetet i Oslo mens de hadde samiske studietilbud. Goh aarebi neebneme tjaalegisnie dle mijjieh aerviedibie doh ellen jeanatjommes saamastallije lohkehtæjjah lohkehtæjjaööhpehtimmine mah annje barkeminie, leah ööhpehtimmiem åådtjeme mænngan goh golmenjaepien sïejhmelohkehtæjjaööhpehtimmie sjïehtesjamme sjïdti jaepien 1973. Jïjtsh saemien lohkehtæjjaööhpehtimmieh tseegkesovvin sagke dubpiebasse, jïh Saemien jïlleskuvle tseegkesovvi jaepien 1989. Gellie saamastallije almetjh badth lohkehtæjjaööhpehtimmiem veeltin guhkiem dan åvtelen, jïh naakenh lohkehtæjjaööhpehtimmiem veeltin seamma tïjjen goh saemien gïelekuvsjh veeltin, vuesiehtimmien gaavhtan Oslon Universiteetesne, mearan dïhte universiteete saemien studijefaalenassh faalehti. I tillegg til dem som de seinere år er utdannet ved Samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet med samisk lærerutdanning, kan kandidater ha gjennomført lærerutdanning ved andre læresteder på samme måte som tidligere beskrevet. Lissine dejtie mah leah ööhpehtimmiem vaalteme Saemien jïlleskuvlesne jïh UiT Nöörjen noerhtelisnie universiteetesne saemien lohkehtæjjaööhpehtimmine dej minngemes jaepiej, kandidaath lin maahteme lohkehtæjjaööhpehtimmiem tjïrrehtamme jeatjah learoesijjine seammalaakan goh aarebi buerkiestamme. Her vil det være vanskelig å hente ut tall, eller gjøre beregninger av omfang. Daesnie sæjhta geerve årrodh taalh veedtjedh, jallh aerviedimmieh veahkan bïjre darjodh. Derfor vil statistikken for nordsamisk basere seg på hvor mange som i dag arbeider som lærere i grunnopplæringa, samt tall for dem som er utdannet ved Samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet, og ikke hvor mange som opprinnelig ble utdannet totalt ved de vel 20 lærestedene som tilbyr lærerutdanning i Norge. Dan åvteste statistihke noerhtesaemien gïelese sæjhta våaroeminie utnedh man gellie mah lohkehtæjjine berkieh maadthlïerehtimmesne daan biejjien, jïh taalh dejtie mah leah ööhpehtamme Saemien jïlleskuvlesne jïh UiT Nöörjen noerhtelisnie universiteetene, jïh ij man gellie mah aalkoelisnie ööhpehtimmiem åadtjoejin ållesth dejnie ovrehte 20 learoesijjine mah lohkehtæjjaööhpehtimmiem Nöörjesne faalehtieh. For lulesamisk og sørsamisk er antallet lærere noe lavere, og artikkelforfatteren kjenner kompetansemiljøene godt. Julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelese lohkehtæjjalåhkoe lea ånnetji vueliehkåbpoe, jïh tjaalegen tjaelije maahtoebyjresidie hijvenlaakan damta. Her vet vi nøyaktig hvor mange lulesamisktalende og sørsamisktalende som har lærerutdanning, og hvor mange som arbeider som lærere. Daesnie veele daajroem utnebe man gellie julev- jïh åarjelsaemien saamastallijh mah lohkehtæjjaööhpehtimmiem utnieh, jïh man gellie mah lohkehtæjjine berkieh. 5.4.3 Kjønnsfordeling 5.4.3 Joekedimmie kaarri jïh nyjseni gaskem Læreryrket er et kvinnedominert yrke. Lohkehtæjjabarkoe akte barkoe jïjnjh nyjsenigujmie. Jo lavere klassetrinn, jo færre mannlige lærere både under utdanning og blant dem som jobber som lærere. Man vuelhkiekåbpoe klaassedaltese man vaeniehkåbpoe kaarrh dovne ööhpehtimmesne jïh dej gaskem mah lohkehtæjjine berkieh. På landsbasis er 80 prosent av lærerne på klassetrinn 1.–7. kvinner, mens prosentdelen er noe lavere for klassetrinn 5.–10. Kjønnsfordelingen blant samisklærere er enda skeivere. Abpe laantesne 80 prosenth dejstie lohkehtæjjijste 1. – 7. klaassesne leah nyjsenh, mearan ånnetji vueliehkåbpoe klaassedaltesidie 5. - 10. Figur 5.1 viser at det er store svingninger i antall kandidater som har fullført samisk lærerutdanning fra år til år. Figuvre 5.1 stoerre jeerehtsh kandidaatelåhkosne vuesehte mah saemien lohkehtæjjaööhpehtimmiem illeme jaepeste jaapan. UiT Norges arktiske universitet har enda ikke kandidater med fullført samisk lærerutdanning, da studieprogrammet ikke har vært tilbudt i et tilstrekkelig antall år enda. UiT Nöörjen noerhtelisnie universiteete ij annje kandidaath utnieh illeme saemien lohkehtæjjaööhpehtimmine dan åvteste studijeprogramme ij leah gååvnesamme nuekies jaepieh annje. Nord universitet har eksistert i under ett år, og deres tidligere institusjoner, Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag, har alle hatt lærerutdanninger, men ikke spesifikke samiske lærerutdanninger. Nord universiteete ij leah aktem jaepiem gååvnesamme annje, jïh dej aarebi institusjovnh, Universiteete Nordlaantesne, Nesnan jïlleskuvle jïh Noerhte-Trööndelagen jïlleskuvle, leah lohkehtæjjaööhpehtimmieh åtneme gaajhkesh dovnesh, men eah sjïere saemien lohkehtæjjaööhpehtimmieh. Når vi går inn i de ulike språkgruppene, vil antall utdannede lærere i lulesamisk og sørsamisk framkomme. Gosse mijjieh dejtie ovmessie gïeledåehkide vuartasjibie sïjhtebe vuejnedh man gellie ööhpehtamme lohkehtæjjah mah gååvnesieh julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelesne. 5.5.5 Elevtall 5.5.5 Learohketaale For skoleåret 2015–2016 har 2164 elever i Norge samiskopplæring i grunnskolen. Skuvlejaepien 2015-2016 learohkh Nöörjesne saemienlïerehtimmiem utnin maadthskuvlesne. Av disse har 1935 nordsamisk som førstespråk eller andrespråk. Daejstie 1935 noerhtesaemien utnin voestes- jïh mubpiengïelesne. For lulesamisk har 113 elever opplæring. Julevsaemien gïelesne 113 learohkh lïerehtimmiem utnin. I sørsamisk er elevtallet 116 på førstespråk og andrespråk. Åarjelsaemien gïelesne learohketaale lea 116 voestesgïelesne jïh mubpiengïelesne. Til sammen har 86 kommuner samt fire friskoler og tre statlige skoler elever med samiskopplæring i Norge. Tjåanghkan 86 tjïelth jïh njieljie frijjeskuvlh jïh golme staateles skuvlh saemienlïerehtimmiem utnieh Nöörjesne. Dette er 21 prosent av Norges kommuner, og antall kommuner med elever med samisk i fagkretsen har økt kontinuerlig i Norge. Daate lea 21 prosenth Nöörjen tjïeltijste jïh låhkoe skuvlijste learohkigujmie saemien gïeline faagegievelsne lea læssanamme iktemearan Nöörjesne. 5.5.6 Lærerkrefter 5.5.6 Lohkehtæjjafaamoeh I dette avsnittet ser vi på antall lærere som underviser i samisk i grunnskolen og i videregående opplæring. Daennie boelhkesne låhkoem lohkehtæjjijste vuartasjibie mah saemien gïelesne ööhpehtieh maadthskuvlesne jïh jåarhkelïerehtimmesne. En del lærere arbeider deltid, men vi skiller ikke mellom dem som er tilsatt i heltidsstillinger, og dem som har deltidsstillinger. Muvhth lohkehtæjjah bielietïjjen berkieh, men ibie dej gaskem joekehth mah barkoem utnieh ellies- jallh bielietïjjen. Det betyr at antall årsverk er noe lavere enn antall lærertilsettinger. Daate sæjhta jiehtedh jaepiebarkoelåhkoe lea ånnetji vueliehkåbpoe goh låhkoe lohkehtæjjaseehtemijstie. Her vil vi også se på hvor mange av disse som har pedagogisk utdanning, og hvor mange som er ufaglærte lærere. Sïjhtebe aaj daesnie vuartasjidh man gellie daejstie mah pedagogeles ööhpehtimmiem utnieh jïh man gellie lohkehtæjjah mah eah byjjes ööhpehtimmiem utnieh. Vi vil også beskrive lærernes kompetanse i samisk. Sïjhtebe aaj lohkehtæjjaj maahtoem saemiengïelesne buerkiestidh. Her legger vi vekt på hvor mange av lærerne som har videreutdanning i samisk. Daesnie fokusem bïejebe man gellie daejstie lohkehtæjjijste mah jåarhkeööhpehtimmiem saemiengïelesne utnieh. Videreutdanning er kompetansegivende, det er kurs som gir studiepoeng, i motsetning til etterutdanning, som ikke gir studiepoeng. Jåarhkeööhpehtimmie maahtoem vadta, dïhte lea kuvsjh mah studijepoengem vedtieh, mohte minngieööhpehtimmie mij ij studijepoengem vedtieh. Her ser vi kun på videreutdanning i samisk. Daesnie ajve jåarhkeööhpehtæmman saemiengïelesne vuartasjibie. Vi vet at samisklæreres kompetanse er etterspurt fra mange hold, og hvis vi skal utarbeide en prognose for hvor mange samisklærere det er behov for i framtida, må vi også ha et anslag på hvor stort frafallet er fra yrket. Mijjieh daejrebe jeenjesh saemienlohkehtæjjaj maahtoen mietie gihtjie gellede lehkeste, jïh jis edtjebe aktem aarvehtsem darjodh man gellie saemienlohkehtæjjah mah leah daerpies båetijen aejkien, tjoerebe aaj aktem aarvehtsem utnedh man jeenjesh mah lohkehtæjjine orrijieh. 5.5.7 Feilkilder 5.5.7 Fiejliegaaltijh Statistikken som kommenteres i denne artikkelen, er ikke tidligere publisert. Dïhte statistihke maam lahtestibie daennie tjaalegisnie ij leah aarebi bæjhkoehtamme. Artikkelforfatteren har sjøl vært nødt til å hente inn tallene og har i den sammenhengen vært i kontakt med over 80 kommuner og utdanningsinstitusjoner. Tjaalegen tjaelije lea jïjtje tjoereme taalide veedtjedh jïh daan sjïekenisnie ovrehte bijjelen 80 tjïeltigujmie jïh ööhpehtimmieinstitusjovnigujmie gaskesadteme. Vi vet med sikkerhet hvor mange som er utdannet i samiske lærerutdanninger. Daejrebe hov man gellie mah ööhpehtimmiem utnieh saemien lohkehtæjjainstitusjovnijste. Dette baserer seg på offentlig statistikk fra dbh. Byögkeles statistihke dbh:ste dam vuesehte. Vi vet også hvor mange kommuner som tilbyr samiskopplæring. Mijjieh aaj daejrebe man gellie tjïelth mah saemienlïerehtimmiem faalehtieh. Det er tall som hentes fra de tre nordligste Fylkesmennene. Daah taalh leah veedtjeme dejstie golme noerhtemes Fylhkenålmijste. Fylkesmennene i Troms og Nordland tildeler timer til samiskopplæring i sine kommuner, mens Fylkesmannen i Finnmark tildeler både til sitt fylke og til alle kommuner utenfor Nord-Norge. Tromsen jïh Nordlaanten fylhkenålmah tæjmoeh vedtieh saemienlïerehtæmman sijjen tjïeltine, mearan Finnmaarhken fylhkenålma tæjmoeh vadta dovne sov fylhkese jïh gaajhkide tjïeltide Noerhte-Nöörjen ålkolen. Imidlertid finnes det ingen pålitelig måte å beregne hvor mange som har tatt lærerutdanning ved andre læresteder og samiske språkkurs ved ett av stedene som tilbyr det. Ij leah naan reliabele ryöknedimmievuekie mij vuesehte man gellie mah lohkehtæjjaööhpehtimmiem vaalteme jeatjah learoesijjine jïh saemien gïelekuvsjine aktene dejstie sijjijste mah dam faalehtieh. En lærer kan ha tatt sin pedagogiske utdanning i Stavanger og språkkurs i Tromsø, for eksempel. Akte lohkehtæjja lij gujht maahteme sov pedagogeles ööhpehtimmiem vaeltedh Stavangerisnie jïh gïelekuvsjem vaadtseme Tromsesne vuesiehtimmien gaavhtan. For lulesamisk og sørsamisk har artikkelforfatteren skaffet full oversikt. Julev- jïh åarjelsaemien gïelese tjaalegen tjaelije lea ellies bijjieguvviem ribleme. Her kjenner undertegnede personlig de fleste samisklærerne. Daesnie tjaelije doh jeanatjommes saemienlohkehtæjjah damta. Det nordsamiske lærermiljøet inkluderer langt flere. Dïhte noerhtesaemien lohkehtæjjabyjrese sagke jienebh åtna. Her er de nøyaktige tallene umulige å fastslå. Daesnie ij gåaredh dejtie veele taalide vihtiestidh. Derfor vil vi for nordsamisk kun se på dem som faktisk arbeider som lærere i dag, og beskrive deres pedagogiske og språklige kompetanse. Dan åvteste sïjhtebe noerhtesaemien gïelese ajve vuartasjidh dejtie mah raaktan lohkehtæjjine berkieh daan biejjien, jïh dej pedagogeles jïh gïeleldh maahtoem buerkiestidh. Prosentvis kan det være mulig å anta at frafallet fra yrket er omtrent det samme som for lulesamisk og sørsamisk. Prosenten mietie maahta sån aerviedidh ovrehte seamma jïjnjh lohkehtæjjah barkosne orrijieh goh julevsaemien jïh åarjelsaemien dajvesne. I tillegg til dem som underviser i samisk, er det i nordsamisk en rekke samisktalende lærere som kun underviser i andre fag. Lissine dejtie mah saemiengïelesne ööhpehtieh, dle noerhtesaemien gïelesne gellie saamastallije lohkehtæjjah mah ajve jeatjah faagine ööhpehtieh. Spesielt gjelder dette Kautokeino og Karasjok kommuner, som til sammen har omtrent seksti samisktalende lærere som ikke underviser i samisk. Joekoen Guovdageaidnun jïh Karasjohken tjïeltine mah tjåanghkan ovrehte govhteluhkieh saamastallije lohkehtæjjah utnieh mah eah saemiengïelesne ööhpehth. Her regnes de ikke inn i statistikken over dem som underviser i språket. Dah eah meatan ryöknesovvh daennie statistihkesne goh ööhpehtæjja gïelesne. 5.6 Sørsamisk 5.6 Åarjelsaemien Sørsamisk opplæring i Norge tilbys i hovedsak fra seks skoler: Sameskolen for Midt-Norge, Sameskolen i Snåsa, Brekken oppvekst- og lokalsenter, Røyrvik skole, Røros videregående skole (Aajege) og Grong videregående skole. Åarjelsaemien lïerehtimmie Nöörjesne faalasåvva åajvahkommes govhte skuvlijste, GaskeNöörjen saemieskovle, Åarjel-saemiej skuvle Snåasesne, Praahken byjjenimmie- jïh voengejarnge, Raarvihken skuvle, Röörosen jåarhkeskuvle (Aajege) jïh Kråangken jåarhkeskuvle. De fleste har både stedlig opplæring, fjernundervisning, språksamlinger og ambulerende lærer. Doh jeanatjommes dovne lïerehtimmiem skuvlesne, maajhööhpehtimmiem, gïelebiesieh jïh mïnneden lohkehtæjjam vedtieh. Ut over dette har to skoler stedlige lærere i sørsamisk. Lissine daejtie skuvlide, göökte skuvlh lohkehtæjjah åarjelsaemien gïelesne utnieh skuvlesne. På grunnskolenivå gir 22 lærere samisk språkopplæring. Maadthskuvledaltesisnie 22 lohkehtæjjah saemien gïelelïerehtimmiem vedtieh. 16 av disse har pedagogisk utdanning, og samme antall, altså 16, har videreutdanning i samisk. 16 dejstie pedagogeles ööhpehtimmiem utnieh jïh seamma låhkoe, amma 16 jåarhkeööhpehtimmiem utnieh saemien gïelesne. Ut over disse tallene er det tre sørsamisktalende personer som har lærerutdanning, men som ikke arbeider som lærere i dag. Lissine daejtie taalide golme åarjelsaemien saamastallije almetjh mah lohkehtæjjaööhpehtimmiem utnieh, men eah lohkehtæjjine barkh daan biejjien. Snittalderen for sørsamiske lærere i grunnskolen er 44 år. Gaskemedtien aaltere maadthskuvlen lohkehtæjjide lea 44 jaepieh. I videregående opplæring underviser åtte lærere i sørsamisk. Jåarhkelïerehtimmesne gaektsie lohkehtæjjah åarjelsaemien gïelesne ööhpehtieh. Samtlige har pedagogisk utdanning, og alle har også videreutdanning i sørsamisk. Gaajhkesh pedagogeles ööhpehtimmiem utnieh jïh gaajhkesh aaj jåarhkeööhpehtimmiem utnieh åarjelsaemien gïelesne. Det er med andre ord svært høg kompetanse blant sørsamiske lærere innenfor videregående opplæring. Jeatjah baakoejgujmie joekoen jolle maahtoe åarjelsaemien lohkehtæjjaj gaskem jåarhkelïerehtimmien sisnjelen. Snittalder for sørsamiske lærere totalt er 45 år. Gaskemedtien aaltere åarjelsaemien lohkehtæjjide lea 45 jaepieh. Det er få lærere i sørsamisk som går av for aldersgrensen de neste par årene, men det vil være mange som gjør det de neste ti årene. Gaajh vaenie lohkehtæjjah åarjelsaemien gïelesne mah aaltereraastem jeksieh dej minngebi jaepiej, men sæjhta joekoen jïjnjh årrodh mah dam darjoeh dej mubpiej luhkie jaepiej. Vi vil komme tilbake til rekrutteringsbehov seinere i artikkelen. Mijjieh sïjhtebe bååstede båetedh dåårrehtimmiedaerpiesvoetese mænngan daennie tjaalegisnie. 5.7 Lulesamisk 5.7 Julevsaemien I grunnskolen underviser i dag åtte lærere i lulesamisk. Maadthskuvlesne gaektsie lohkehtæjjah julevsaemien gïelesne ööhpehtieh. Seks av disse har pedagogisk kompetanse, og seks har også videreutdanning i lulesamisk språk. Govhte dejstie pedagogeles maahtoem utnieh jïh govhte aaj jåarhkeööhpehtimmiem utnieh julevsaemien gïelesne. Snittalderen for lulesamiske lærere i grunnskolen er 49 år. Gaskemedtien aaltere julevsaemien lohkehtæjjide maadthskuvlesne lea 49 jaepieh. Her er det enkelte lærere som er nesten nyutdannet, mens mange lærere er over 60 år. Daesnie såemies lohkehtæjjah mah mahte aadtjen ööhpehtimmiem illeme, mearan jïjnjh lohkehtæjjah leah bijjelen 60 jaepieh. Det vil derfor være et betydelig rekrutteringsbehov for lærere med lulesamisk språkkompetanse i de kommende årene. Sæjhta dan åvteste akte stoerre daerpiesvoete årrodh lohkehtæjjah julevsaemien gïelemaahtojne dåårrehtidh dej båetiji jaepiej. Innenfor videregående opplæring underviser sju lærere i lulesamisk. Jåarhkelïerehtimmien sisnjelen tjïjhtje lohkehtæjjah julevsaemien gïelesne ööhpehtieh. Tre av disse har pedagogisk utdanning, seks har videreutdanning i lulesamisk språk. Golme dejstie pedagogeles ööhpehtimmiem utnieh, govhte jåarhkeööhpehtimmiem julevsaemien gïelesne utnieh. Snittalder for lulesamiske lærere i videregående opplæring er 39,25 år. Gaskemedtien aaltere julevsaemien lohkehtæjjide jåarhkelïerehtimmesne lea 39,25 jaepieh. Dette er vesentlig lavere enn for grunnskolen, noe som blant annet kan forklares med at flere av dem ikke har pedagogisk utdanning. Daate vueliehkåbpoe goh maadthskuvlese, jïh dïhte dan åvteste jienebh dejstie eah pedagogeles ööhpehtimmiem utnieh. Hele ti lulesamisktalende personer har pedagogisk kompetanse, men jobber ikke som samisklærere i dag. Abpe luhkie julevsaemien almetjh pedagogeles maahtoem utnieh, men eah saemienlohkehtæjjine barkh dan biejjien. Det er altså flere som har pedagogisk utdanning og ikke underviser, enn det er personer som gjør det. Amma jienebh mah pedagogeles ööhpehtimmiem utnieh jïh eah ööhpehth goh dah mah ööhpehtieh. Dette kommer vi også tilbake til seinere i artikkelen. Mijjieh bååstede båetede dïsse aaj mænngan tjaalegisnie. 5.8 Nordsamisk 5.8 Noerhtesaemien I grunnskolen er det 189 lærere som underviser i nordsamisk. Maadthskuvlesne 189 lohkehtæjjah mah noerhtesaemien gïelesne ööhpehtieh. Av disse har 91 prosent pedagogisk utdanning. Dejstie 91 prosenth pedagogeles ööhpehtimmiem utnieh. 124 (65 prosent) har videreutdanning i samisk. 124 (65 prosenth) jåarhkeööhpehtimmiem saemien gïelesne utnieh. I forvaltningsområdet har de aller fleste lærerne både pedagogisk utdanning og videreutdanning i samisk. Reeremedajvesne doh ellen jeanatjommes lohkehtæjjah dovne pedagogeles ööhpehtimmiem jïh jåarhkeööhpehtimmiem utnieh saemien gïelesne. For videregående opplæring ser vi at det er langt flere yngre lærere. Jåarhkelïerehtimmesne jienebh nuerebe lohkehtæjjah vuejnebe. Over 40 prosent er under 40 år, noe som betyr at en stor andel av lærerne sannsynligvis har flere tiår igjen i læreryrket. Bijjelen 40 % prosenth leah nuerebe goh 40 jaepieh, mij sæjhta jiehtedh akte stoerre låhkoe lohkehtæjjijste nov sån gellie luhkie jaepieh aajmene utnieh lohkehtæjjabarkosne. Samtidig er nesten halvparten av lærerne over 50 år, noe som medfører at det likevel vil være et betydelig rekrutteringsbehov for nordsamiske lærere i videregående opplæring. Seamma tïjjen mahte akte lehkie lohkehtæjjijste bijjelen 50 jaepieh, mij sæjhta jiehtedh læjhkan sæjhta akte stoerre dåårrehtimmiedaerpiesvoete årrodh noerhtesaemien lohkehtæjjijste jåarhkelïerehtimmesne. Som vi ser av figurene over, har nordsamiske lærere høgest andel lærere med pedagogisk kompetanse. Goh mijjieh figuvrijste bijjielisnie vuejnebe noerhtesaemien lohkehtæjjah leah dah mej jollemes pedagogeles maahtoe. Dette kan ha en rekke årsaker. Daate maahta gelliej fåantoej gaavhtan årrodh. For det første er det langt flere nordsamisktalende personer i Norge, slik at det i utgangspunktet er enklere å rekruttere nordsamisktalende lærere. Voestegh dle sagke jienebh noerhtesaemien almetjh Nöörjesne guktie aalkoelisnie sæjhta aelhkebe årrodh noerhtesaemien lohkehtæjjah dåårrehtidh. I tillegg har det vært egne nordsamiske lærerutdanninger, mens man i lulesamiske og sørsamiske områder har vært nødt til å studere samisk språk i tillegg til lærerutdanning om man ønsker å bli samisklærer. Lissine jïjtsh noerhtesaemien lohkehtæjjaööhpehtimmieh orreme, mearan julev- jïh åarjelsaemien dajvesne dle daerpies orreme saemien gïelem lohkedh lissine lohkehtæjjaööhpehtæmman jis sæjhta saemienlohkehtæjjine sjïdtedh. 5.9 Stor forskjell mellom kommunene 5.9 Stoerre joekehtse tjïelti gaskem Det er en klar forskjell mellom ulike kommuner når det gjelder tilgang på samisklærere. Akte tjïelke joekehtse ovmessie tjïelti gaskem gosse lea dåårrehtimmien bïjre saemien lohkehtæjjijste. Ikke overraskende er det flere samiskspråklige lærere i forvaltningskommunene, og det er naturlig, da det er her behovet for flere lærere er størst. Ij leah naan ierielimmie jienebh saemiengïeleldh lohkehtæjjah reeremetjïeltine, jïh iemie daerpiesvoete lea stööremes daesnie. Det ser også ut til at forvaltningskommunene har færre utfordringer med å rekruttere nye lærere enn andre kommuner har. Aaj vååjnoe goh reeremetjïelth vaenebh haestemh utnieh orre lohkehtæjjah dåårrehtidh goh jeatjah tjïelth utnieh. Dette gjelder spesielt i det nordsamiske området. Naemhtie joekoen noerhtesaemien dajvesne. Kautokeino og Karasjok kommuner har flest lærere som underviser i samisk, med minst 35 lærere i hver av de to kommunene. Guovdageaidnun jïh Karasjohken tjïelth jeenjemes lohkehtæjjah utnieh mah saemiengïelesne ööhpehtieh, unnemes 35 lohkehtæjjajgujmie fïerhtene daejstie tjïeltijste. Som nevnt tidligere har disse kommunene i tillegg en rekke samisktalende lærere som ikke underviser i samisk språk, men i andre fag. Goh aarebi neebneme dah tjïelth lissine gellie saamastallije lohkehtæjjah utnieh mah eah saemiengïelesne ööhpehth. I den andre enden er det 16 kommuner som kun har en samisklærer. Dennie mubpene gietjesne dle 16 tjïelth mah ajve aktem saemienlohkehtæjjam utnieh. Dette er et overraskende lavt tall. Det er en styrke for samiskopplæringen at de fleste kommunene har mer enn en samisklærer, fordi det gjør opplæringstilbudet mindre sårbart. Daate akte vuelege taale mij ierele, jïh saemienlïerehtimmien gaavhtan dle hijven doh jeanatjommes tjïelth vielie goh aktem saemienlohkehtæjjam utnieh dan åvteste dellie lïerehtimmiefaalenasse ij dan prååsehke sjïdth. Jo lengre unna en kommune er en forvaltningskommune, jo større utfordringer er det med å rekruttere lærere. Man guhkebe akte tjïelte lea aktede reeremetjïelteste man stuerebe haestemh leah lohkehtæjjah dåårrehtidh. Samtidig finnes det eksempler på kommuner utenfor forvaltningsområdet som lykkes godt i å rekruttere lærere fordi de har en klar strategi for rekruttering og benytter ulike incitamenter for å tiltrekke seg lærere. Seamma tïjjen vuesiehtimmieh gååvnesieh tjïeltine reeremedajven ålkolen mah hijvenlaakan lyhkesamme lohkehtæjjah dåårrehtidh dan åvteste dej akte tjïelke strategije dåårrehtæmman, jïh ovmessie skraejrieh nuhtjieh juktie lohkehtæjjah jïjtsasse giesedh. Tidligere undersøkelser viser at kommuner som inkluderer samisklærere i det øvrige pedagogiske personellet ved skolen, i større grad beholder sine samisklærere enn kommuner der samisklærerne arbeider kun på egen hånd. Aarebi goerehtimmieh vuesiehtieh tjïelth mah saemienlohkehtæjjah inkluderadieh dennie sïejhme pedagogeles barkijedåehkesne skuvlesne, buerebelaakan sijjen saemienlohkehtæjjah utniehtieh goh tjïeltine gusnie saemienlohkehtæjjah ajve oktemierien berkieh. 5.10 Lærertetthet 5.10 Lohkehtæjjaveahka Fra mange hold hevdes det at lærertetthet og kvalitet i skolen henger nøye sammen. Gellede lehkeste jeahtasåvva lohkehtæjjaveahka jïh kvaliteete skuvlesne leah lïhke gårreldihkesne. Det betyr at kvaliteten i skolen nødvendigvis øker hvis det tilsettes flere lærere. Daate sæjhta jiehtedh kvaliteete skuvlesne hov læssene jis jienebh lohkehtæjjah seehtesuvvieh. I realiteten kan det nok være mer komplisert enn som så, for Norge har relativt høg lærertetthet og har ikke vært fremragende på resultater i PISA-undersøkelsene. Rïektesisnie maahta sån geervebe årrodh goh naemhtie, dan åvteste Nöörje naa jolle lohkehtæjjaveahkam åtna, jïh ij leah njueniehkisnie orreme hijven illedahkigujmie PISAgoerehtimmine. Her har vi også sett at Nord-Norge har høgere lærertetthet enn landsgjennomsnittet. Mijjieh aaj daesnie vuajneme Noerhte-Nöörjen akte jollebe lohkehtæjjaveahka goh laanten gaskemedtie. I en fersk undersøkelse for videregående opplæring har Senter for økonomisk forskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet sett på kvaliteten i videregående skole, etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Aktene fïerske goerehtimmesne jåarhkelïerehtæmman dle Ekonomeles dotkemejarnge Nöörjen teknihkeles eatnemedaejremes universiteetesne kvaliteetem jåarhkeskuvlesne vuartasjamme, stillemen mietie Maahtoedepartemeenteste. Dette er målt ved sju indikatorer som skolepoeng fra grunnskolen, gjennomstrømming, karakterer osv. Her kommer Nord-Norge dårlig ut kvalitetsmessig sammenliknet med resten av landet. Dam mööleme viehkine tjïjhtje indikatovrijste goh skuvlepoengh maadthskuvleste, tjïrrhstraejmie, karakteerh jnv. Daesnie Noerhte-Nöörje nåake illedahkh kvaliteeten bïjre åådtje viertiestamme dejnie jeatjah laantine. Likevel kan man med god grunn hevde at lærertetthet sier mye om ressurssituasjonen i skolen, og uten ressurser vil det være krevende å oppnå gode læringsresultater. Læjhkan maahta hov jiehtedh lohkehtæjjaveahka jïjnjem soptseste vierhtietsiehkien bïjre skuvlesne, jïh bielelen vierhtieh sæjhta krïevije årrodh hijven lïerehtimmieilledahkh jaksedh. Mange kommuner, spesielt utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, sier at de sliter mye med å skaffe tilstrekkelig antall lærerkrefter i samisk. Jïjnjh tjïelth, joekoen saemien gïelen reeremedajven ålkolen, jiehtieh dah jïjnjem tjabreminie nuekies lohkehtæjjah skååffedh saemiengïelesne. I NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning står det:«… NOU 2000:3 Saemien lohkehtæjja-ööhpehtimmie jeahta:”… samisk skole må benytte lærere som mangler formell pedagogisk utdanning. saemien skuvle tjuara lohkehtæjjah nuhtjedh mah byjjes pedagogeles ööhpehtimmiem fååtesieh. Når en slik situasjon er vedvarende, representerer det en ond sirkel for samisk skole. Gosse akte dagkeres tsiehkie guhkiem vaasa, dellie dïhte akte nåake gievlie sjædta saemien skuvlese. De pedagogene som har formell utdanning utsettes for ekstraslitasje gjennom den merbelastning veiledning av lærere uten formell utdanning krever. Doh pedagogh byjjes ööhpehtimmine aktem lissie nipkemem åadtjoeh dan åvteste dah tjuerieh lohkehtæjjah bïhkedidh mah eah byjjes ööhpehtimmiem utnieh. » (s. 149) ” (s.149) Som vi har sett i denne artikkelen, er det fortsatt slik at den samiske skolen har en større andel ufaglærte. Likevel kan man anta at dette nå er et mindre problem enn tidligere; Goh mijjieh libie vuajneme daennie tjaalegisnie dle annje dïhte saemien skuvle aktem stuerebe låhkoem lohkehtæjjijste åtna bielelen faageööhpehtimmie, men læjhkan maahta aerviedidh daate akte unnebe dåeriesmoere goh aarebi, joekoen noerhtesaemien dajvesne låhkoe lea vuelege. Som vi også vil se, er det samtidig grunn til å frykte at andelen ufaglærte i den samiske skolen igjen vil øke om det ikke utdannes samisklærere i et høgere tempo enn det har vært gjort de seinere år. Goh mijjieh aaj sïjhtebe vuejnedh dle seamma tïjjen maehtebe bïlledh låhkoe lohkehtæjjijste bielelen byjjes ööhpehtimmie saemien skuvlesne vihth sæjhta læssanidh jis ibie saemienlohkehtæjjah verkebe ööhpehth goh mijjieh dorjeme dej minngemes jaepiej. Tabell 5.8 viser at det totale antall lærere som underviser i samisk, er 278. Av disse er 84 prosent lærere i nordsamisk. Tabelle 5.8 vuesehte dïhte ållesth låhkoe lohkehtæjjijste mah saemiengïelesne ööhpehtieh lea 278. Daejstie 84 prosenth lohkehtæjjah noerhtesaemien gïelesne. Fem prosent er lærere i lulesamisk og 11 prosent i sørsamisk. Vïjhte prosenth leah lohkehtæjjah julevsaemien gïelesne jïh 11 prosenth åarjelsaemien gïelesne. 79 prosent av lærerne underviser i grunnskolen. 79 prosenth lohkehtæjjijste maadthskuvlesne ööhpehtieh. 5.11 Rekrutteringsbehov 5.11 Dåårrehtimmiedaerpiesvoeth Å fastsette eksakt rekrutteringsbehovet for samisklærere de neste ti–tjue år vil være en umulig oppgave. Aktem eevre vihties dåårrehtimmiedaerpiesvoetem vihtiestidh saemienlohkehtæjjide dej minngebi luhkie-göökteluhkie jaepiej ij gåaredh darjodh. Ei eventuell beregning måtte ta høyde for en rekke usikre faktorer som elevtallsutvikling, avgang av lærere før aldergrensen, utdanning av lærere, organisering av samiskopplæring framover osv. Akte aerviedimmie tjuara gellie mujvies faktovrh krööhkestidh goh learohketaaleevtiedimmie, man gellie lohkehtæjja mah barkoem orrijieh aaltereraasten åvtelen, ööhpehtimmie lohkehtæjjijste, öörnedimmie saemienlïerehtimmeste åvtese jnv. Likevel er det mulig å antyde en prognose basert på hva vi ser i elevtallet, samt urbaniseringsgrad blant samer. Læjhkan gåarede aktem prognosem aerviedidh mij våaroeminie åtna maam mijjieh vuejnebe learohketjaalen sisnie, jïh man gellie saemieh mah staaride juhtieh. I tillegg vet vi at både Lærerløftet og rammeverket for samisk fjernundervisning vil øke behovet for pedagogisk utdanning for samisklærere og videreutdanningsbehovet i samisk. Lissine daejrebe dovne Lohkehtæjjalutnjeme jïh mierievierhkie saemien maajhööhpehtæmman sijhtieh daerpiesvoetem lissiehtidh pedagogeles ööhpehtæmman saemienlohkehtæjjide, jïh jåarhkeööhpehtimmiedaerpiesvoetese saemien gïelesne. Vi har også påvist grad av frafall blant lærere i lulesamisk og sørsamisk område og det gir signaler for om det må utdannes flere lærere enn det nominelle behovet skulle tilsi. Mijjieh aaj vuesiehtamme man gellie mah lohkehtæjjine orrijieh julev- jïh åarjelsaemien dajvesne jïh daate mijjese jeahta mijjieh tjoerebe jienebh lohkehtæjjah ööhpehtidh goh dïhte nominelle daerpiesvoete jeahta. Vi har også en pekepinn på alderssammensetningen blant samisklærere. Den kan si noe om hvorvidt vi etter hvert står overfor generasjonsskifter blant samiske lærere. Mijjieh aaj aktem ohtje daajroem utnebe aalteren bïjre saemienlohkehtæjjaj gaskem, mij maahta maam akt jiehtedh mejtie mijjieh boelvemålsomi uvte tjåadtjobe saemien lohkehtæjjaj gaskem. Hvorfor er rekruttering av samisklærere viktig? Man åvteste dåårrehtimmie saemienlohkehtæjjijste vihkeles? Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 6-2 slår fast: Laake maadthskuvlen jïh jåarhkelïerehtimmien bïjre (ööhpehtimmielaake) § 6-2 vihteste: «I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. «Saemien dajvine gaajhkesh maadthskuvleaaltarinie reaktam utnieh lïerehtæmman saemien gïelesne jïh saemien gïelen tjïrrh. Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa.» Saemien dajvi ålkoli unnemes luhkie learohkh aktene tjïeltesne mah lïerehtimmiem saemien gïelesne jïh saemien gïelen tjïrrh sijhtieh, reaktam utnieh dagkeres lïerehtæmman dan guhkie unnemes govhte learohkh aajmene dåehkesne» § 6-3 sier: § 6-3 jeahta: «Samar i vidaregåande opplæring har rett til opplæring i samisk. «Saemieh jåarhkelïerehtimmesne reaktam lïerehtæmman saemien gïelesne utnieh. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen.» Departemeente maahta mieriedimmieh vedtedh jeatjah vuekiej bïjre dagkeres lïerehtæmman gosse lïerehtimmie ij maehtieh vadtasovvedh sjiehteles ööhpehtimmiebarkijigujmie skuvlesne.» Som vi ser, har alle samiske elever en individuell rett til samiskopplæring, og de som bor i samiske distrikt, har også rett til opplæring på samisk. Goh mijjieh vuejnebe dle gaajhkh saemien learohkh aktem sjïere reaktam saemienlïerehtæmman utnieh, jïh dah mah saemien dajvine årroeminie aaj reaktam lïerehtæmman utnieh saemien gïelen tjïrrh. For å sikre at skoleeierne kan gi lovpålagt opplæring til rettighetselever og slik oppfylle det offentliges forpliktelser overfor samiske elever, er det helt nødvendig å sikre tilstrekkelig rekruttering av samiskspråklige lærere. Juktie gorredidh skuvleaajhterh maehtieh lïerehtimmiem laaken mietie vedtedh reakta-learoehkidie, jïh naemhtie byögkelesvoeten åeliedimmieh illedh saemien learohki vööste, dle eevre daerpies nuekies dåårrehtimmiem gorredidh saemiengïeleldh lohkehtæjjijste. Ser man bort fra det reint juridiske, er det en rekke andre argumenter for hvorfor det også er viktig. Jis ij dam juridihkeles bieliem krööhkesth dle jïjnjh jeatjah argumeenth man åvteste aaj vihkeles. Todal og Øzerk peker på at det er viktig av både pedagogiske, psykologiske og historiske grunner (Todal og Øzerk 1996 s. 17 ff.). Todal jïh Öözerk tjïertestieh lea vihkeles dovne pedagogeles, psykologeles jïh histovrijes fåantoej gaavhtan (Todal jïh Öözerk 1996, s. 17 ff). Blant annet sikrer tospråklig opplæring elevenes kognitive språkbeherskelse, ei positiv sjøloppfatning og kulturell utvikling. Gaskem jeatjah guektiengïeleldh lïerehtimmie learohki kognitijve gïelehaalvemem gorrede, akte positijve vuajnoe jïjtsistie jïh kultuvrelle evtiedimmie. Å rekruttere samiskspråklige kandidater til lærerutdanningene har vært utfordrende. Saemiengïeleldh kandidaath lohkehtæjjaööhpehtimmide dåårrehtidh lea akte stoerre haesteme orreme. Ved flere opptak har det ikke vært søkere til samisk lærerutdanning ved Samisk høgskole. Jieniebinie sïjsetsaekieminie ij leah ohtsijh orreme saemien lohkehtæjjaööhpehtæmman Saemien jïlleskuvlesne. UiT Norges arktiske universitet har i tre år tilbudt femårig lærerutdanning med master i samisk. Golme jaepieh UiT Nöörjen noerhtelisnie universiteete lea vïjhtenjaepien lohkehtæjjaööhpehtimmiem faalehtamme maasterinie saemien gïelesne. De har heller ikke hatt søkere til studiet. Ij akt dah leah ohtsijh studijasse åtneme. På sikt er samiske elevers rett til opplæring i samisk definitivt truet om rekrutteringen til samiske lærerutdanninger ikke styrkes. Tïjjen åvtese dle saemien learohki reaktah lïerehtæmman saemien gïelesne tjarke håvhtadamme, jis dåårrehtimmie saemien lohkehtæjjaööhpehtimmide ij læssenh. Under tilrådinger i slutten av artikkelen pekes det på tiltak som kan gjøres for å styrke samisk i lærerutdanningene. Raeriestimmiej nuelesne tjaalegen minngiegietjesne sæjhta råajvarimmide tjuvtjiedidh mah maehtieh dorjesovvedh juktie saemien nænnoestehtedh lohkehtæjjaööhpehtimmine. I lulesamisk og sørsamisk område er det ikke tilstrekkelig med samiskspråklige fagfolk ved lærestedene til å tilby reine samiskspråklige lærerutdanninger. Julev- jïh åarjelsaemien dajvesne ij leah nuekies saemiengïeleldh faagealmetjigujmie learoesijjine juktie tjïelke saemiengïeleldh lohkehtæjjaööhpehtimmieh faalehtidh. Det ville etter all sannsynlighet også vært for få søkere til ei eventuell samiskspråklig lærerutdanning. Sæjhta sån aaj fer vaenie ohtsijh årrodh akten eventuelle saemiengïeleldh lohkehtæjjaööhpehtæmman. Rammeplanene for samiske lærerutdanninger har heller ikke vært spesielt godt tilrettelagt for ei eventuell lulesamisk og sørsamisk lærerutdanning. Vaallah mieriesoejkesjh saemien lohkehtæjjaööhpehtimmide leah dan hijvenlaakan sjïehteladteme orreme akten eventuelle julev- jïh åarjelsaemien lohkehtæjjaööhpehtæmman. Nå er det utarbeidet ny rammeplan for femårig samisk lærerutdanning. Daelie orre mieriesoejkesjem dorjeme akten vïjhtenjaepien saemien lohkehtæjjaööhpehtæmman. Her er det kommet inn ei formulering som skal gi fleksibilitet for en mulig opprettelse av ei lulesamisk og sørsamisk lærerutdanning: Daesnie akte raajese båateme mij edtja fleksibiliteetem vedtedh juktie julev- jïh åarjelsaemien lohkehtæjjaööhpehtimmiem tseegkedh. «Hovedundervisningsspråk i samisk grunnskolelærerutdanning er samisk. " Åejvieööhpehtimmiegïele saemien maadthskuvlelohkehtæjjaööhpehtimmesne lea saemien. Det kan gjøres unntak fra [dette] dersom det foreligger praktiske eller andre viktige grunner for det.» Maahta daam njoelkedassem hiejhtedh dastegh praktihkeles jallh jeatjah vihkeles fåantoeh gååvnesieh” Slik står det i utkastet til rammeplanen. raeriestimmesne mieriesoejkesjasse tjåådtje. Ut over dette vil det være slik at også i framtida vil en betydelig del av samisklærerne kunne ta sin lærerutdanning ved andre læresteder. Lissine dle gujht jïjnjh saemienlohkehtæjjah sijhtieh sijjen lohkehtæjjaööhpehtimmiem vaeltedh jeatjah learoesijjine båetijen aejkien. Derfor er det positivt at Sametinget har hatt mulighet til å foreslå samiske representanter til de ulike nasjonale rammeplanutvalgene for lærerutdanningene. Dan åvteste hijven Saemiedigkie nuepiem åtneme saemien tjirkijh raeriestidh dejtie ovmessie nasjonaale mieriesoejkesjemoenehtsidie lohkehtæjjaööhpehtimmide. Ut fra lærertallene vi har sett i denne artikkelen, kan vi trekke den slutningen at det er en betydelig mangel på samisklærere i Norge. Dej lohkehtæjjataali mietie mejtie mijjieh daennie tjaalegisnie vuajneme, dle maehtebe guarkedh akte stoerre låhkoe saemienlohkehtæjjijste fååtese Nöörjesne. Slik situasjonen er, er det egentlig utrolig at alle elever som ønsker samiskopplæring, så vidt vi vet får det i sin kommune eller ved fjernundervisning. Guktie tsiehkie lea, dle raaktan eevre geerve guarkedh dan gåhkese mijjieh daejrebe dle gaajhkh learohkh mah saemienlïerehtimmiem sijhtieh, dam sijjen tjïeltesne jallh maajhööhpehtimmien tjïrrh åadtjoeh. Det har vært et klart etterslep når det gjelder rekruttering av nye samiske lærere. Hvis ikke noe snur, vil lærermangelen øke i styrke i årene som kommer. Akte tjïelke suajmanimmie orreme gosse lea dåårrehtimmien bïjre orre saemien lohkehtæjjijste, guktie jis dïhte ij jarkh dellie lohkehtæjjavaanoe sæjhta læssanidh jaepiej åvtese. Verst er situasjonen for lulesamisk, der lærermangelen allerede er prekær og kan antas å bli enda verre. Tsiehkie lea vïerremes julevsaemien gïelese gusnie lohkehtæjjavaanoe joe lea geerve, jïh maahta aerviedidh dïhte sagke vïerrebe sjædta. En del av årsaken til det er det store frafallet fra læreryrket i lulesamisk område. Dïhte dan åvteste dan jïjnjh lohkehtæjjah barkosne orrijieh julevsaemien dajvesne. Hvis en slik lærermangel hadde vært gjeldende for et annet fag i skolen, ville det trolig vært gjennomført store nasjonale satsinger for å sikre at rekrutteringen av lærere ble styrket. Jis akte dagkeres lohkehtæjjavaanoe lij gååvnesamme akten jeatjah faagese skuvlesne dellie seapan stoerre nasjonaale barkoeh orreme juktie hoksedh dåårrehtimmie lohkehtæjjijste læssani. I dag er det ingen nasjonal strategi for å øke rekrutteringen av samiskspråklige lærere. Daan biejjien ij leah naan nasjonaale strategije juktie dåårrehtimmiem lissiehtidh saemiengïeleldh lohkehtæjjijste. Det betyr at det er mer tilfeldigheter og flaks som avgjør om man har lærerkrefter til å oppfylle alle samiske elevers rett til opplæring i samisk. Daate sæjhta jiehtedh daelie vielie saahtlaaketje jïh flaks mah muenieh mejtie lohkehtæjjah åtna, juktie learohki reaktah lïerehtæmman illedh. Det er lite trolig at myndighetene vil kunne oppfylle samiske elevers rett til opplæring i samisk i, om ikke rekrutteringen av samiskspråklige lærere øker vesentlig. Ibie maehtieh veanhtadidh åejvieladtjh buektiehtieh saemien learohki reaktam lïerehtæmman saemiengïelesne illedh båetijen aejkien jis dåårrehtimmie saemiengïeleldh lohkehtæjjijste ij tjarke læssenh. I absolutte tall må det i sørsamisk område utdannes en og en halv lærer i året de neste ti–tjue år om man skal kunne ha det samme antall lærere som i dag. Taali mietie tjuara ööhpehtidh 1,5 lohkehtæjjah fïerhten jaepien åarjelsaemien dajvesne dej minngebi luhkie- göökteluhkie jaepiej jis edtja seamma lohkehtæjjalåhkoem utnedh goh daan biejjien. I lulesamisk område må det utdannes en lærer annethvert år. Julevsaemien dajvesne tjuara aktem lohkehtæjjam ööhpehtidh fïerhten mubpien jaepien. Imidlertid er mangelen på lærere allerede prekær i dag, slik at det i lulesamisk område sannsynligvis må utdannes omtrent like mange som i sørsamisk. Men dan jïjnjh lohkehtæjjah joe daan biejjien fååtesieh, guktie julevsaemien dajvesne tjuara sån ovrehte seamma jïjnjh lohkehtæjjah ööhpehtidh goh åarjelsaemien gïelesne. Dette har også å gjøre med det tidligere nevnte betydelige frafallet av lulesamiske lærere fra yrket. Daate aaj dan åvteste dan joekoen jïjnjh julevsaemien lohkehtæjjah lohkehtæjjine orrijieh. I nordsamisk må det utdannes 90 lærere for grunnskolen de neste 20 årene. Noerhtesaemien gïelesne tjuara 90 lohkehtæjjah ööhpehtidh maadthskuvlese dej minngebi 20 jaepiej. For videregående opplæring i nordsamisk må det utdannes omkring 25 lærere de neste 20 årene for å opprettholde dagens lærertall. Jåarhkelïerehtæmman noerhtesaemien gïelesne tjuara ovrehte 25 lohkehtæjjah ööhpehtidh dej minngebi 20 jaepiej juktie daan beajjetje lohkehtæjjataalem tjåadtjoehtidh. Samtidig er det viktig å påpeke at dette er prognoser som baserer seg på at elevtallet i samisk holder seg stabilt. Seamma tïjjen vihkeles tjïertestidh daate lea prognosh mah våaroeminie utnieh learohketaale saemien gïelesne lea naa jïebne. Det er store muligheter for at elevtallet vil øke i årene som kommer, og da vil behovet for samisklærere øke tilsvarende. Stoerre nuepieh ihke learohketaale sæjhta læssanidh jaepiej åvtese, jïh dellie daerpiesvoete saemienlohkehtæjjide seamma jïjnje læssene. I tillegg kan det bli endringer i opplæringsloven. Lissine maahta jarkelimmieh sjïdtedh ööhpehtimmielaakesne. Noen kommuner/fylkeskommuner vurderer å gi alle elever tilbud om samiskopplæring. Naan tjïelth/fylhkentjïelth vuarjesjeminie faalenassem vedtedh gaajhkide learoehkidie saemienlïerehtimmien bïjre. Det vil skape enda større etterspørsel etter samisklærere. Daate sæjhta jienebh saemienlohkehtæjjah krïevedh. Samisk språkutvalg foreslår at hvis tre elever ønsker opplæring på samisk utenfor forvaltningsområdet, skal de ha rett til det. Saemien gïelemoenehtse raereste jis golme learohkh lïerehtimmiem saemiengïelesne sijhtieh reeremedajven ålkolen, dah edtjieh reaktam dïsse utnedh. Det vil også nødvendigvis øke behovet for flere samiskspråklige lærere. Daate sæjhta aaj daerpiesvoetem lissiehtidh jieniebidie lohkehtæjjide. Samiskspråklige lærere har en kompetanse som er etterspurt mange flere steder enn kun i skoleverket. Saemiengïeleldh lohkehtæjjah aktem maahtoem utnieh man mietie gihtjie jieniebinie sijjine goh ajve skuvlevierhkesne. Når ei lærerutdanning i dag tar fem år og vi har sjekket hvor mange samiskspråklige som er inne i utdanningene, ser vi at det ikke er i nærheten av de tallene som behøves for å ha minst samme omfang på lærerkreftene i årene som kommer. Gosse akte lohkehtæjjaööhpehtimmie daan biejjien vïjhte jaepieh vaasa jïh mijjieh libie gïehtjedamme man gellie saemiengïeleldh kandidaath mah leah ööhpehtimmesne daelie, dellie vuejnebe mijjieh ibie lïhkebisnie dejstie taalijste mah leah daerpies juktie seamma veahkam utnedh jaepiej åvteste. Derfor bør man parallelt med satsing på å rekruttere samiskspråklige kandidater til lærerutdanningene også styrke mulighetene for at utdannede lærere i større grad kan tilegne seg tilstrekkelig kompetanse i samisk til å undervise i språket. Dan åvteste byöroe seamma tïjjen goh saemiengïeleldh kandidaath lohkehtæjjaööhpehtimmide dåårrehteminie aaj nuepide nænnoestehtedh ihke ööhpehtamme lohkehtæjjah buerebelaakan maehtieh nuekies maahtoem saemiengïelesne vejtiestidh guktie dah maehtieh gïelesne ööhpehtidh. 5.12 Visjonen om ei lulesamisk og sørsamisk lærerutdanning 5.12 Visjovne akten julev- jïh åarjelsaemien lohkehtæjjaööhpehtimmien bïjre Ovenfor er det nevnt premisser for ei eventuell lulesamisk og sørsamisk lærerutdanning. Bijjielisnie premissh leah neebnesovveme akten eventuelle julev- jïh åarjelsaemien lohkehtæjjaööhpehtæmman. Spesielt i sørsamisk område har det i en årrekke vært ønske om ei egen lærerutdanning. Joekoen åarjelsaemien dajvesne dle gellie jaepieh aktem jïjtse lohkehtæjjaööhpehtimmiem sïjhteme. Av flere årsaker har dette ikke latt seg realisere hittil. Gelliej fåantoej gaavhtan dle ij dam buektiehtamme daan mearan. Da Universitetet i Nordland og høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag fusjonerte ved årsskiftet til Nord universitet, hadde alle de tre institusjonene lærerutdanninger, slik at det pedagogiske fagmiljøet ved det nye universitetet ble vesentlig styrket. Gosse Nordlaanten universiteete jïh Nesnan jïh Noerhte-Trööndelagen jïlleskuvlh fusjoneradin Nord Universiteetese orrejaepien, gaajhkh golme institusjovnh lohkehtæjjaööhpehtimmieh utnin guktie dïhte pedagogeles faagebyjrese dennie orre universiteetesne tjarke læssani. Man fikk nå også nasjonalt ansvar for både lulesamisk og sørsamisk i lærerutdanningene. Daelie aaj aktem nasjonaale dïedtem åadtjoeji dovne julevsaemien jïh åarjelsaemien åvteste lohkehtæjjaööhpehtimmine. Formuleringene i ny rammeplan for samisk femårig grunnskolelærerutdanning åpner for at det opprettes ei egen lulesamisk og sørsamisk lærerutdanning ved Nord universitet. Guktie jeahtasåvva orre mieriesoejkesjisnie saemien vïjhtenjaepien maadthskuvlelohkehtæjjaööhpehtæmman dle dïhte rïhpeste ihke akte jïjtse julev- jïh åarjelsaemien lohkehtæjjaööhpehtimmie tseegkesåvva Nord universiteetesne. Ei slik utdanning kunne i hvert fall som en begynnelse hatt en studiemodell der man gjennomfører mye av studiene på norsk og i tillegg velger enten lulesamisk eller sørsamisk med 30 eller 60 studiepoeng, avhengig av om man vil undervise på 1.–7. trinn eller på ungdomstrinnet. Akte dagkeres ööhpehtimmie lij gujht maahteme aktem studijemaallem aalkoelisnie utnedh gusnie jïjnjh dejstie studijijstie nöörjen gïelesne tjïrrehte, jïh lissine julev-jallh åarjelsaemien gïelem veeljie 30 jallh 60 studijepoengigujmie, mejtie sæjhta 1. – 7. daltesisnie jallh noeredaltesisnie ööhpehtidh. I tillegg kan utdanninga inneholde samisk kulturkunnskap som skolerelevant fag. Lissine ööhpehtimmie maahta saemien kultuvredaajroem utnedh goh akte skuvlerelevaante faage. Samisk pedagogikk og didaktikk må vektlegges i ei slik utdanning. Tjuara leavloem bïejedh saemien pedagogihkese jïh didaktihkese dagkeres ööhpehtimmesne. Det er liten tvil om at ei slik utdanning ville styrket lulesamisk og sørsamisk opplæring både kvalitativt og kvantitativt. Ij leah naan juerie akte dagkeres ööhpehtimmie lij sïjhteme julev- jïh åarjelsaemien lïerehtimmiem nænnoestehtedh dovne kvaliteeten jïh kvantiteeten bïjre. Årlige opptak ville vært vanskelig, men man kunne tenke seg en treårssyklus der de samiske språktilbudene ble synkronisert med lærerutdanninga for å sikre normert progresjon. Learohkh sïjse tsaekedh fïerhten jaepien lij sïjhteme geerve årrodh, men lij gåaradamme aktem golmenjaepien syklusem utnedh, gusnie doh saemien gïelefaalenassh synkroniseradamme sjïdtin lohkehtæjjaööhpehtimmine juktie normeradamme progresjovnem gorredidh. Vi kommer tilbake til dette under tilrådinger. Mijjieh bååstede disse båetebe raeriestimmiej nuelesne. 5.13 Avslutning 5.13 Galhkuve I denne artikkelen har vi sett på lærertetthet i samiskopplæringa og kartlagt pedagogisk og språklig kompetanse for samisklærerne. Daennie tjaalegisnie libie vuartasjamme lohkehtæjjaveahkese saemienlïerehtimmesne jïh dam pedagogeles jïh gïeleldh maahtoem saemienlohkehtæjjide goerehtalleme. Vi har også utarbeidet en prognose på hvordan lærertettheten kan antas å bli i kommende år, og hvilke tiltak som bør iverksettes for å styrke og utvikle samisk opplæring. Mijjieh aaj aktem prognosem dorjeme gusnie aervede guktie lohkehtæjjaveahka maahta sjïdtedh båetiji jaepiej, jïh mej råajvarimmiejgujmie daerpies nïerhkedh juktie saemien lïerehtimmiem nænnoestehtedh jïh evtiedidh. Grovt sett er det noe høgere lærertetthet innenfor samisk opplæring enn i øvrig opplæring i Norge, men det er betydelige variasjoner mellom de samiske språkgruppene. Kruepieslaakan vuajneme dle ånnetji jollebe lohkehtæjjaveahka saemien lïerehtimmien sisnjelen goh jeatjah lïerehtimmesne Nöörjesne, men stoerre jeerehtsh dej saemien gïeledåehkiej gaskem. Det store flertallet av samisklærere har høg kompetanse både pedagogisk og samiskfaglig, men det er fortsatt noe lavere pedagogisk kompetanse blant samisklærere enn i læreryrket for øvrig. Dïhte stoerre jienebelåhkoe saemienlohkehtæjjijste jolle maahtoem utnieh dovne pedagogeles jïh saemienfaageles, men annje ånnetji vueliehkåbpoe pedagogeles maahtoe goh jeatjah lohkehtæjjabarkosne. En betydelig del av samisklærerne har videreutdanning i samisk. Akte joekoen stoerre bielie saemienlohkehtæjjijste jåarhkeööhpehtimmiem utnieh saemiengïelesne. På kort sikt kan man ikke hevde at snittalderen på samisklærere er faretruende høg, men samtidig har det over flere år vært altfor lav rekruttering av samiskspråklige til lærerutdanningene. Om dette ikke bedres, vil det etter hvert bli prekær mangel på samisklærere, noe som igjen vil medføre at det blir vanskeligere for skoleeierne å innfri rettighetene til samiske elevers språkopplæring. Åeniebasse ij maehtieh jiehtedh gaskemedtien aaltere saemienlohkehtæjjide lea ååpsen jolle, men seamma tïjjen dle gellie jaepieh ååpsen vuelege dåårrehtimmie saemiengïeleldh saemienlohkehtæjjijste, mah vihth sijhtieh darjodh skuvleaajhterh geervebe nuepieh åadtjoeh reaktide saemien learoehkidie illedh. 5.14 Tilrådinger 5.14 Raeriestimmieh  Det bør initieres økt søkning til samiske lærerutdanninger. Byöroe buektiehtidh guktie jienebh syökoeh lohkehtæjjaööhpehtimmide.  Uteksaminering av samiskspråklige lærere bør premieres langt bedre for universiteter og høgskoler enn i dag. Byöroe eksamineradimmiem saemiengïeleldh lohkehtæjjijste sagke buerebe premijeradidh universiteetide jïh jïlleskuvlide goh daan biejjien.  Mulighetene for utdannede lærere til å tilegne seg kompetanse i samisk språk bør styrkes. Byöroe nuepide nænnoestehtedh maahtoem saemien gïelesne vejtiestidh dejtie lohkehtæjjide mah ööhpehtimmiem utnieh.  Mer gunstige stipendordninger bør vurderes for samiskspråklige lærerstudenter. Byöroe buerebe stipendeöörnegh vuarjasjidh saemiengïeleldh lohkehtæjjastudentide.  Nord universitet bør opprette ei lulesamisk og sørsamisk lærerutdanning. Nord universiteete byöroe julev- jïh åarjelsaemien lohkehtæjjaööhpehtimmiem tseegkedh. Samiske fjernundervisningslærere bør få kompetanseheving i flerpartsopplæring, slik at man sikrer at alle samiske elever får samiskopplæring sjøl om det er mangel på samiske lærekrefter. Saemien maajhööhpehtimmielohkehtæjjah byöroeh maahtoelutnjemem åadtjodh jienebeguejmielïerehtimmesne, guktie gorrede gaajhkh saemien learohkh saemienlïerehtimmiem åadtjoeh jalhts saemien lohkehtæjjah fååtesieh. Skoleeiere og Fylkesmenn bør utvikle strategiske planer for å sikre at alle samisklærere oppfyller formelle kompetansekrav innen 2025 (og innen 2020 for fjernundervisningslærere iflg. Rammeplan for samisk fjernundervisning). Skuvleaajhterh jïh Fylhkenålmah byöroeh strategeles soejkesjh evtiedidh juktie gorredidh gaajhkh saemienlohkehtæjjah byjjes maahtoekrïevenassh illieh 2025 åvtelen (jïh 2020 åvtelen maajhööhpehtimmielohkehtæjjide, Mieriesoejkesjen mietie saemien maajhööhpehtæmman). Samiske læremidler må gjøres lett tilgjengelige slik at samisklærere har alle tilgjengelige ressurser for å tilby best mulig språkopplæring. Tjuara learoevierhtieh våajnoes darjodh guktie saemienlohkehtæjjah gaajhkh gaavnoes vierhtieh utnieh juktie bööremes gïelelïerehtimmiem faalehtidh. Det bør vurderes om det kan utarbeides to læreplaner i samisk som førstespråk, en for elever i forvaltningsområdet og en for elever utenfor forvaltningsområdet, da dagens plan ikke nødvendigvis passer alle uavhengig av bosted. Byöroe vuarjasjidh mejtie gåarede göökte learoesoejkesjh evtiedidh voestesgïeline, akte learoehkidie reeremedajvesne jïh akte learoehkidie reeremedajven ålkolen dan åvteste daan beajjetje soejkesje ij daarpesjh gaajhkesidie sjïehtedh, goh årromesijjie. Refusjonssatsen for samiskopplæring bør økes til et nivå som gjenspeiler de reelle utgiftene til opplæringa. Byöroe refusjovneåasam saemienlïerehtæmman lissiehtidh akten njeaptjan mij doh tjïelke maaksoeh lïerehtæmman vuesehte. Da vil kommuner i større grad kunne planlegge langsiktig og sjøl ta grep for utdanning av samisklærere til kommunen. Dellie tjïelth buerebelaakan maehtieh guhkiebasse soejkesjidh, jïh jïjtje råajvarimmiejgujmie aelkedh juktie saemienlohkehtæjjah tjïeltese ööhpehtidh. Organisasjon Åårganisasjovne Snåsa kommunes administrasjon er fra og med 01.01.03 organisert i en 2 nivå modell, med resultatenhetsledere direkte underlagt administrasjonssjefen (Rådmannen). Snåasen tjïelten reereme lea 01.01.03 raejeste øørnedamme aktene 2-daltesemaalline gusnie doh ektievoeten åvtehkh fïereguhten goevtesasse leah riekte reeremeåvtehken nuelesne (raerieålma). Målene med organisasjonsmodellen er å gi kortere kommandolinjer, raskere saksbehandling, sterkere medbestemmelse og mer myndighet og ansvarliggjøring i det daglige til resultatenhetene. Doh vuepsieh dejnie årganisasjovnemaalline leah åenebe stuvremegeajnoeh, verkebe aamhtesegietedimmie, buerebelaakan meatan årrodh moenedh jïh vielie faamoe jïh dïedte dejnie biejjieladtjesne dejtie ektievoetide. De administrative lederfora består av Staben og Lederforum. Doh reereldh åvtehkedåehkieh leah Staabe jïh Åvtehkedåehkie. Staben består av assisterende rådmann, organisasjons- og personalsjef, kommunekasserer/økonomisjef og 3 rådgivere innenfor fagområdene oppvekst, helse og næring. Staabesne leah raerieålman sæjjasadtje, åårganisasjovnen-jïh barkiji åvtehke, tjïelten øøkonomijen åvtehke/beetnehreerije jïh golme raeriestæjjah daej faagesuerkiej sisnjeli; byjjenimmie, starne jïh jieleme. Staben har ukentlige møter hver mandag morgen. Staabe tjåanghkoem åtna måantan aereden, fïerhten våhkoen. Lederforum består av staben og samtlige resultatenhetsledere. Åvtehkedåehkesne leah staabe jïh gaajhkh ektievoeten åvtehkh. Det er èn ansvarlig resultatenhetsleder for hver resultatenhet. Akte ektievoeten åvtehke mij diedtem åtna fïereguhten ektievoetese. Lederforum har månedlige møter. Åvtehkedåehkie tjåanghkoem åtna fïerhten asken. Sametingspresident Aili Keskitalo var en av innlederne under åpningen av FNs generalforsamlings verdenskonferanse om urfolks rettigheter 22. september. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo lij akte dejstie aalkoehåalijijstie rïhpestimmesne EN:n generaalekrirrien veartenekonferanseste aalkoealmetji reaktaj bïjre skïereden 22.b. Her kan du lese presidentens innlegg (finnes kun på engelsk). Daesnie maahtah presidentem håalemem lohkedh (ajve eengelsken gïelesne). Om du ønsker å se innlegget i opptak kan dette gjøres på FNs nett-tv. Jis sïjhth håalemem vuartasjidh maahtah dam darjodh EN:n nedte-tv:sne. Innlegget er omtrentlig halvannen time ut i opptaket. Håaleme lea medtie bieliemubpien tæjmoen saadtegisnie. Nyeste normeringer på sørsamisk Åa rjelsaemien gïelen orremes normeremh Sørsamisk termgruppe har behandlet normeringsspørsmål om hvordan låneord skal skrive og bøyes på sørsamisk. Åarjelsaemien gïelen dïejvesedåehkie lea normeremeaamhtesh goerehtalleme guktie löönemebaakoeh galka tjaeledh jih guktie dejtie sojjehtidh. Termgruppen har bestemt at normeringene godtas slik de er foreslått. Dïejvesedåehkie lea nännoestamme normeremh dååhkasjehtedh guktie lea raeriestamme. I filen nedenfor ser man hvilke termer som er normert. Vuelelen maahta fijlesne vuejnedh magkeres baakoeh leah normeremine sjeahtasovveme. Nye normeringer om låneord i sørsamisk er gjort. Åarjelsaemien gïelesne orre normeremh leah dorjesovveme löönemebaakojne. Her er det snakk om substantiver og adjektiver son har -hk- lyden, og ellers er andre låneord i blitt normert alt etter som hvilken endelse ordet har. Daesnie sopstestimmie substantijvi jih adjektijvi bïjre maj -hk-tjoeje, jih guktie jeatjah löönemeabaakoeh leah normeremine sjeahtasovveme baakoen gietjien gaavhtan. Aili Keskitalo ba om urfolks deltakelse i WCIP / Internasjonalt urfolkssamarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Veartenekonferanse aalkoealmetjidie / Gaskenasjovnaale aalkoealmetjelaavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Aili Keskitalo ba om urfolks deltakelse i WCIP Veartenekonferanse aalkoealmetjidie President Aili Keskitalo var den første taleren i FNs Permanente forum for urfolk da Verdenskonferansen for urfolk (WCIP2014) ble drøftet på mandag den 19. mai i New York. Presidente Aili Keskitalo lij dïhte voestes håalije EN:n Ihkuve forumisnie aalkoealmetjidie gosse Veartenekonferansem aalkoealmetjidie digkiedin måantan suehpeden 19. b. New Yorkesne. Keskitalo viste til at Sametinget har deltatt i aktivt forberedelsene til høstens verdenskonferanse om urfolks rettigheter (WCIP 2014) i regi av FNs generalforsamling. Keskitalo soptsesti Saemiedigkie lea eadtjohkelaakan meatan orreme ryöjredimmine daan tjaktjen veartenekonferansese aalkoealmetji reaktaj bïjre (WCIP 2014) maam EN:n generaalekrirrie öörnede. – Urfolkenes posisjoner framkommer i sluttdokumentet fra Alta 2013 dokumentet. – Aalkoealmetji sijjieh vååjnesasse båetieh galhkuvetjaatsegisnie Alta 2013. Jeg mener dette utgjør et godt grunnlag for reelle diskusjoner mellom urfolk og stater, sa Keskitalo. Manne vïenhtem daate lea akte hijven våarome juktie tjïelke digkiedimmieh utnedh aalkoealmetji jïh staati gaskem, Keskitalo jeehti. Keskitalo understreket at forberedelsene må være åpne og inkluderende og forutsetter at verdens urfolk får delta i forkant og under verdenskonferansen. Keskitalo tjïertesti doh ryöjredimmieh tjuerieh gaahpoeh jïh feerhmeles årrodh, jïh tsihkestahta veartenen aalkoealmetjh åadtjoeh meatan årrodh åvtesne jïh jïjtjehke veartenekonferansesne. Áltá 2013: info til pressen / Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Alta 2013: bïevnesh preessese / Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Áltá 2013: info til pressen Alta 2013: bïevnesh preessese Alle journalister som ønsker adgang til den internasjonale, forberedende urfolkskonferansen i Finnmarkshallen, Áltá 2013, må akkrediteres. Gaajhkh journalisth mah luhpiem sijhtieh dan gaskenasjovnaale, ryöjreden aalkoealmetjekonferansese FinnmarhkehaallesneAlta 2013tjuerieh akkrediteringem utnedh. Deltakelse er gratis og akkreditering gis fortløpende så langt det er kapasitet, dog med en begrensning på inntil fire representanter fra hvert medium. Namhtah meatan årrodh jïh akkrediteringe ikte-mearan vaadtasåvva dan gåhkese sijjie gååvnese, men ajve raajan njieljie tjirkijh fïerhtede medijumeste sijjiem åadtjoeh. Presserom Det settes opp et eget presserom med adgang til trådløst nettverk, arbeidsstasjoner og direktesendinger fra konferansesenteret. Preessetjiehtjele Akte jïjtse preessetjiehtjele tseegkesåvva gusnie frijje nedtevierhkie, barkoestasjovnh jïh ryöktesth saadtegh konferansejarngeste. Det gis også adgang til reserverte plasser i selve konferansesalen. Luhpie aaj vadtasåvva mïerhkesjamme sijjide jïjtjehke konferansesavkesne. Presserommet er åpent fra søndag 9. juni kl 12.00. og deretter hver dag under konferansen mellom 08.00 og 07.00. Preessetjiehtjele gaahpode aejlegen, ruffien 9. b. ts.12.00 raejeste jïh dan mænngan fïerhten biejjien konferansesne 08.00-07.00. Pressekontakter Se oversikt over pressekontakter i Sametinget og den globale koordineringsgruppen. Preessegovlehtallijh Vuartesjh læstoem gusnie Saemiedigkien jïh iktedimmiedåehkien preessegovlehtallijh. Tilbud på nett Hele konferansen streames live på nett, og opptak blir lagt ut forløpende. Faalenasse nedtesne Abpe konferanse streamine seedtesåvva nedtesne, bæjjese vaaltasåvva jïh iktemearan olke bïejesåvva. Dokumenter, resolusjoner og annet skriftlig som utarbeides underveis legges tilgjengelig på nett. Tjaatsegh, resolusjovnh jïh jeatjah tjaalaldahkh mah konferansesne dorjesuvvieh nedtesne bïejesuvvieh guktie aelhkie sjædta dejtie gaavnedh. Assistanse og bistand Sametingets kommunikasjonsavdeling er tilgjengelig under hele konferansen for assistanse og bistand til pressens medlemmer. Viehkiehtæjjah jïh viehkie Saemiedigkien kommunikasjovnegoevtese lea stïeresne abpe konferansesne goh viehkie preessen lïhtsegidie. Nett og sosiale medier Nedte jïh sosijaale meedijah Alta 2013 avvikles i Finnmarkshallen i Alta. Alta 2013 öörnesåvva Finnmarhkehaallesne Altesne. Ytterligere informasjon om hallen og fasiliteter der fåes ved henvendelse til daglig leder Tommy Hæggernæs, tel. Vielie bïevnesh haallen bïjre jïh mij desnie gååvnese åådtje jis biejjieladtje åvtehkinie soptsesth Tommy Hæggernæs, tell. +47 908 77 868 eller Sametingets kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby, tel. +47 908 77 868 jallh Saemiedigkien kommunikasjovnedirektöörine Jan Roger Østby, tell. + 47 481 44 696. + 47 481 44 696. Áltá 2013: viktige lenker / Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Alta 2013: vihkeles svaalhtesh / Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Áltá 2013: viktige lenker Alta 2013: vihkeles svaalhtesh Nedenfor finner du lenker til bakgrunn og annen nyttig informasjon for urfolkskonferansen Áltá 2013 og FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014. Vuelielisnie svaalhtesh våaroemasse gaavnh jïh jeatjah nuhteligs bïevnesh aalkoealmetjekonferansese Alta 2013 jïh ENn veartenekonferansese aalkoealmetji bïjre 2014. Forberedende urfolkskonferanse i Áltá 2013 Ryöjreden aalkoealmetjekonferanse Alta 2013 Sametinget Praktisk informasjon om urfolkskonferansen Áltá 2013. Saemiedigkie Dæjpeles bïevnesh aalkoealmetjekonferansen Alta 2013 bïjre. Finnmarkshallen Arenaen for urfolkskonferansen Áltá 2013. Finnmarkshallen Sijjie aalkoealmetjekonferansese Alta 2013. WCIP2014 Urfolkenes nettsted før FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014. WCIP2014 Aalkoealmetji nedtesijjie ENn veartenekonferansen åvtelen aalkoealmetji bïjre 2014. Facebook.com/wcip2014 Urfolkenes side på Facebook før FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014. Facebook.com/wcip2014 Aalkoealmetj Facebook-sæjroe ENn veartenekonferansen åvtelen aalkoealmetji bïjre 2014. Twitter.com/wcip2014 Urfolkenes Twitter-kanal før FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014. Twitter.com/wcip2014 Aalkoealmetji Twitter-kanaale ENn veartenekonferansen åvtelen aalkoealmetji bïjre 2014. De forente nasjoner/ Verdenskonferansen i 2014 Ektiedamme nasjovnh/Veartenekonferanse 2014 FN-erklæring om urfolks rettigheter FNs generalforsamling vedtok i 2007 en felles erklæring om urfolks rettigheter. EN-bæjhkoehtimmie aalkoealmetji reaktaj bïjre ENn generaalekrirrie aktem tjåenghkies bæjhkoehtimmiem aalkoealmetji reaktaj bïjre nænnoesti jaepien 2007. FNs permanente forum for urfolkssaker Et rådgivende og koordinerende organ for urfolksspørsmål i FN. ENn ihkuve forume aalkoealmetjen aamhtesidie Akte raeriestæjja jïh iktedæjja åårgane aalkoealmetjegyhtjelasside ENsne FNs generalforsamling FNs generalforsamling (hovedforsamling) er et av hovedorganene i De forente nasjoner og består av alle FNs medlemsland. ENn generaalekrirrie ENn generaalekrirrie (åejviekrirrie) lea akte dejstie åejvieåårganijste Ektiedamme nasjovnine, jïh desnie gaajhkh ENn lïhtsegelaanth meatan. FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014 FNs generalforsamlings vedtak om verdenskonferansen om urfolk i 2014. ENn veartenekonferanse aalkoealmetji bïjre 2014 ENn generaalekrirrien nænnoestimmie veartenekonferansen bïjre aalkoealmetji bïjre 2014. Viktige dokumenter Ulike dokumenter er utarbeidet i ulike urfolksfora som ledd i forberedelsene til verdenskonferansen i 2014. Vihkeles tjaatsegh Ovmessie tjaatsegh leah dorjesovveme ovmessie aalkoealmetjeforine goh akte bielie ryöjredimmesne veartenekonferansese 2014. Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe Áltá 2013 Áltá 2013 Sametinget har invitert urfolksrepresentanter fra hele verden til en internasjonal og forberedende urfolkskonferanse i Alta, Finnmark, 8. til 12. juni 2013. Saemiedigkie lea aalkoealmetjetjirkijh abpe veartenistie bööredamme akten gaskenasjovnaale jïh ryöjreden aalkoealmetjekonferansese Altesne, Finnmarhke, ruffien 8.- 12. b. 2013. Omkring 800 urfolksdelegater, -rådgivere, ulike observatører og representanter for presse fra hele verden er ventet til Alta i juni 2013 for å forberede FNs generalforsamlings verdenskonferanse om urfolk i New York i 2014. Vuertieminie medtie 800 aalkoealmetjen saadthalmetjh, -raeriestæjjah, ovmessie vïhtesjæjjah jïh tjirkijh preesseste abpe veartenistie Altese båetieh ruffien 2013, juktie ENn generaalekrirrien veartenekonferansese ryöjredidh aalkoealmetji bïjre New York’sne 2014. Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh * Kl. * Ts. 12. 00: Åpning av «Åpen dag», med tale, offentliggjøring av barnehagens nye navn og kåring av vinner av navnekonkurransen. 12.00: Rïhpestimmie ”Gaahpoe biejjie”, håalome, bæjhkoehtimmie maanagïerten orre nommeste jïh nommegaahtjemen vitnijem bæjhkoehtidh. Sang v/ barnehagebarna. Laavlome maanagïertemaanijste. * Konsert v/ Charlotta Kappfjell * Konserte, Charlotta Kappfjell * Lesestund på sørsamisk v/ Jonhild Joma * Åarjelsaemien lohkemeboelhke, Jonhild Joma * Utstilling av barnehagens prosjekt: Den samiske stjernehimmelen * Vuasahtalleme maanagïerten prosjekteste: Saemien naestieelmie * Utstilling av historiske bilder fra de 10 årene barnehagen har vært. * Vuasahtalleme histovreles guvvijste maanagïerten 10 jaepijste. * Bildekavalkade fra ett år i maanagïerte. * Guvvieraajroe aktede jaepeste maanagïertesne. * Fingermat og drikke. * Beapmoebualah jïh jovkemes. * Ute: Bål og svartkjelkaffe. * Ålkone: Dålle jïh prïhtjege. Lassokasting. Åådtjedimmie Velkommen! Buerie båeteme! For mer informasjon: Snåsa kommunes hjemmeside www.snasa.kommune.no Vielie bïevnesh: Snåasen tjïelten gåetiesæjroe www.snasa.kommune.no Statsminister Jens Stoltenberg åpnet mandag 7. mai verdens største og mest avanserte senter for forskning på rensing av CO 2. Måantan, suehpeden 7.b. staateministere Jens Stoltenberg veartenen stööremes jïh bööremes evtiedamme dotkemejarngem CO 2- reejnemasse rïhpesti. CO 2 Technology Centre Mongstad (TCM) skal forske på rensing av CO 2 fra raffineriet og varmekraftverket på Mongstad. CO 2 Technology Centre Mongstad (TCM) edtja reejnemasse CO 2 ’ste dotkedh raffijnerijeste jïh baahkoefaamoevierhkeste Mongstadesne. Formålet med testanlegget er å finne de beste og billigste metodene for slik rensing. Teestetseegkeldahken åssjele lea dejtie bööremes jïh liehtemes vuekide dagkeres reejnemasse gaavnedh. Åpningstale Ungdomskonferansen Mikkel Eskil Mikkelsen Rïhpestimmiehåalome Noerekonferansesne Mikkel Eskil Mikkelsen Tjaktjen Tjåanghkoe Tjaktjen Tjåanghkoe Kjære alle sammen, Gieries gaajhkesh dovnesh Takk for at jeg får være med på å åpne denne ungdomskonferansen og også holde ett innlegg til dere litt senere. Gæjhtoe ihke åadtjoem meatan årrodh daam noerekonferansem rïhpestidh, jïh aaj håalomem dijjese hööltedh ånnetji mænngan. I år er FNs internasjonale år for urfolksspråk. Daan jaepien EN:n gaskenasjonaale jaepie aalkoealmetjegïelide. I dette året ønsker FN å synliggjøre og fremme urfolksspråkenes situasjon, og invitere til partnerskap for å sikre språkenes fremtid. Daan jaepien EN sæjhta aalkoealmetjegïeli tsiehkiem våajnoes darjodh jïh eevtjedh, jïh guemievoetese bööredidh juktie gïeli båetijem aejkiem gorredidh. Unesco har uttalt at halvparten av alle språkene i verden vil forsvinne om det ikke settes i gang tiltak for å bevare språkene. Unesco lea jeahteme akte bielie gaajhkijste gïelijste veartenisnie sæjhta gaarvanidh jis ij råajvarimmiejgujmie nïerhkh juktie gïelide vaarjelidh. Av verdens om lag 6-7000 forskjellige språk, kan flere tusen av disse språkene forsvinne og mange språk er dessverre allerede borte. Veartenen ovrehte 6-7000 joekehts gïelijste, jienebh stoerretjuetie daejstie gïelijste maehtieh gaarvanidh, jïh gellie gïelh leah gaatesjen joe gaarvanamme. Urfolksspråk er i spesielt utsatt - cirka 2680 språk er truede språk i henhold til Unescos liste over truede språk, og alle de samiske språkene er å finne på denne listen. Aalkoealmetji gïelh leah joekoen prååsehke - Unescon læstoen mietie håvhtadamme gïeli bijjeli medtie 2680 gïelh leah håvhtadamme, jïh gaajhkh saemien gïelh leah daennie læstosne. Sametinget ser at språk er en grunnleggende ferdighet hos oss mennesker. Saemiedigkie vuajna gïele lea maadthtjiehpiesvoete almetji luvnie. Språk utvikles fra vi blir født og følger oss gjennom hele livet. Gïele evtiesåvva reakadimmien raejeste jïh mijjem abpe jieledem dåerede. Gjennom språk kan vi kommunisere med omverden, utrykke følelser, tanker og drømmer, skape samhandling og forstå verden omkring oss. Gïelen tjïrrh maehtebe mubpiejgujmie gaskesadtedh, domtesi, åssjaldahki jïh nïekedassi bïjre soptsestidh, laavenjostoem sjugniedidh jïh veartenem mijjen bïjre guarkedh. Språket har betydning for vår identitetsutvikling og identitetsfølelse, og sier noe om hvem vi er som menneske. Gïele lea vihkeles juktie mijjen identiteetem evtiedidh jïh damtedh, jïh maam akt jeahta gïeh mijjieh goh almetjh. Språk vil også ha betydning for vår motoriske, sosiale og emosjonelle utvikling. Gïele aaj sæjhta vihkeles årrodh mijjen motorihkeles, sosijaale jïh emosjonelle evtiedimmesne. Språk er med andre ord avgjørende for oss mennesker. Jeatjah baakoejgujmie gïele joekoen daerpies mijjese almetjidie. Vi ser også at samiske språk er viktig for den enkelte språkbruker, for den samiske befolkningen og for utviklingen av det samiske samfunnet. Aaj vuejnebe saemien gïelh leah vihkeles fïereguhten gïeleutniejasse, saemien årroejidie jïh evtiedæmman saemien siebriedahkeste. Samiske språk handler ikke bare om kommunikasjon, men er nært knyttet til samisk identitet, kulturarv og tilhørighet. Saemien gïelh eah leah ajve govlesadtemen bïjre, men lïhke ektiedamme saemien identiteetese, kultuvreaarpan jïh ektiedæmman mubpide. Samiske språk er et symbol på vårt felleskap, vår arv og vårt bånd til våre forfedre. Saemien gïelh leah symbovle mijjen ektievoetese, mijjen aarpan jïh mijjen baante mijjen maadtojde. Gjennom språket vokser det frem en tilhørighet, uavhengig av hvilket samisk språk man behersker eller hvor lite eller hvor mye man behersker språket. Gïelen tjïrrh akte ektiedimmie mubpide sjïdtede, saaht maam gïelide mijjieh haalvebe jallh man vaeniem jallh jïjnjem gïelem haalvebe. Derfor jobber Sametinget med å bevare og revitalisere de samiske språkene, og styrke språkenes status i samfunnet. Dan gaavhtan Saemiedigkie vaarjelimmine jïh jieliehtimmine saemien gïelijste barka, jïh gïeli statusem siebriedahkesne nænnoestidh. Sametinget har i år satt i gang Gïelelutnjeme - Sametingets språkstrategi. Daan jaepien Saemiedigkie lea Saemiedigkien gïelestrategijine nïerhkeme - Gïelelutnjeme. Det er veldig passende at dette skjer i det internasjonale året for urfolksspråk. Daate joekoen hijven sjeahta gaskenasjonaale jaepien aalkoealmetjegïelide. Gïelelutnjeme legger fokus på synliggjøring, utvikling, rekruttering og kompetanseheving på alle nivå. Gïelelutnjemen fokuse lea våajnoes darjodh, evtiedidh, dåårrehtidh jïh maahtoem lutnjedh gaajhkine daltesinie. Det vil være en særlig satsning på språktilbud til barn og unge, da det er barn og unge som er fremtidens språkbærere. Sæjhta joekoen gïelefaalenassi åvteste barkedh maanide jïh noeride, juktie maanah jïh noerh leah båetijen aejkien gïeleguedtijh. Gïelelutnjeme er Sametingets langvarige satsning på samiske språk, og er tenkt gjennomført over flere år. Gïelelutnjeme lea Saemiedigkien guhkiebasse barkoe saemien gïeli åvteste, jïh åssjaldahke lea dam gellie jaepieh tjïrrehtidh. Sametingets visjon med Gïelelutnjeme er at samiske språk skal være en naturlig del av samfunnet og at alle skal gis mulighet til å høre, se og bruke samiske språk på alle samfunnsområder. Saemiedigkien visjovne Gïelelutnjeminie lea saemien edtja iemie bieline årrodh siebriedahkeste, jïh gaajhkesh edtjieh nuepiem åadtjodh saemien govledh, vuejnedh jïh nuhtjedh gaajhkine siebriedahkesuerkine. Tanken er at samiske språk skal være en naturlig del av hverdagen for både samisk- og norskspråklige. Åssjaldahke lea saemien edtja iemie bieline årrodh aarkebiejjeste dovne dejtie mah saemiestieh jïh daaroestieh. Gïelelutnjeme bygger på et langsiktig arbeid og på oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket. Gïelelutnjeme aktem guhkies barkoem våaroeminie åtna, jïh dam guhkiebasse barkoem NBS:ste 2016:18 Vaajmoegïele. Strategiene i Gïelelutnjeme vil være Sametingets styringsdokument for det videre arbeidet for oppfølging av Hjertespråket. Strategijh Gïelelutnjemisnie sijhtieh Saemiedigkien stuvremetjaatseginie årrodh dan guhkiebasse barkose juktie Vaajmoegïelem bæjjese fulkedh. For å få til et helhetlig og samstemt løft av samiske språk og samisk språkpolitikk er det avgjørende at nasjonale, regionale og kommunale myndigheter spiller på lag. Juktie ellies jïh akteraeresne lutnjemem saemien gïelijste jïh saemien gïelepolitihkeste åadtjodh, lea eevre daerpies nasjonaale, regijonaale jïh tjïelten åejvieladtjh leah meatan daennie barkosne. På denne måten kan vi legge til rette for at de samiske språkene blir naturlige og levende språk i samfunnet. Naemhtie maehtebe sjïehteladtedh ihke saemien iemie jïh jielije gïeline sjædta siebriedahkesne. Dere kan også være med på å løfte samiske språk. Maehtede aaj meatan årrodh saemien gïelh lutnjedh. Dere unge er språkenes fremtid! Dijjieh noerh lidie gïeli båetijem aejkiem! Det er dere som skal føre språkene videre. Dijjieh edtjede gïelide guhkiebasse jåerhkedh. Hvordan kan du bidra til at de samiske språkene også har en framtid? Mejnie datne maahtah viehkiehtidh guktie saemien gïelh aaj båetijem aejkiem utnieh? I dag høres ikke samiske språk så ofte som vi kunne ha ønsket. Daan biejjien saemien gïelh eah govlh dan daamtaj maam limh sïjhteme. Vi håper at flere vil snakke samisk, og det kan være vanskelig, og et stort steg, å endre kommunikasjonsspråket med noen man er vant til å snakke norsk med. Jeg vil utfordre dere til å lage en avtale med en annen om å begynne å snakke samisk med hverandre. Mijjen håhkoe lea jienebh sijhtieh saemiestidh, jïh maahta geerve årrodh, jïh akte stoerre sïlle, gïelem naakenigujmie jarkelidh mejgujmie vaane daaroestidh. Sïjhtem dijjem haestedh latjkoem darjodh aktine jeatjah almetjinie, dåtnoeh edtjeden aelkedh sinsitnine saemiestidh. Prøv å begynne i det små om du ikke har et sterkt språkgrunnlag. Pryövh ajve ånnetji jis dov gïelevåarome ij leah dan nænnoes. I begynnelsen kan man avtale å snakke samisk i noen spesifikke sammenhenger, for så å utvide til flere sammenhenger etter hvert. Aalkoelisnie maehteden aelkedh saemiestidh såemies sjïere ektiedimmine, jïh dan mænngan jieniebinie ektiedimmine. Kanskje kan dere avtale at det i matpausene skal snakkes samisk. Dagke maehteden latjkedh dåtnoeh edtjeden aelkedh saemiestidh mearan beapmoeståante. Det trenger ikke å være et stort steg å begynne å snakke samisk litt etter litt, selv om samisk ikke er hovedspråket ditt. Ij daarpesjh dan stoerre sïlle årrodh aelkedh saemiestidh ånnetji ånnetji, jalhts saemien ij leah dov åejviegïele. Og til dere som snakker samisk; Jïh dijjese mah saemiestieh; selv om noen snakker norsk til deg, så skal du ikke gi opp, men du skal fortsette å snakke samisk og på den måten utfordre din omgangskrets til å bruke samisk. jalhts gie akt dutnjien daaroste, ih edtjh aajhpehtovvedh, men jåerhkedh saemiestidh jïh naemhtie haestedh almetjidie dov bïjre saemiestidh. Det er på den måten vi kan være med å løfte språkene. Naemhtie maehtebe meatan årrodh gïelide lutnjedh. Tenk så bra om vi klarer å få flere språkbrukere i år når vi feirer det internasjonale året for urfolksspråk. Man hijven lea jis buektiehtibie jienebh gïeleutnijh åadtjodh gosse aalkoealmetjegïeli gaskenasjonaale jaepiem aavoedibie. Det er også viktig at samiske språk synes i hverdagen. Aaj vihkeles saemien gïelh vååjnoeh aarkebiejjien. Synliggjøring av språk vil løfte språkenes status i samfunnet. Gosse gïelh leah våajnoes dellie dïhte gïeli statusem siebriedahkesne lutnjie. For unge, så er det kanskje på sosiale media som er riktig kanal for å synliggjøre språket. Dijjese noeride, dagke sosijaale meedijah leah reaktoe sijjie gïelem våajnoes darjodh. Her i sørsamisk område har vi et kjempefint eksempel på hvordan vise fram og promotere samiske språk på sosiale media. Daesnie åarjelsaemien dajvesne akte joekoen hijven vuesiehtimmie guktie maahta saemien vuesiehtidh jïh eevtjedh sosijaale meedijinie. Instagramkontoen GIELEVIEHKIE! Instagramkontoe GÏELEVIEHKIE! Gieleviehkie gjør en fantastisk jobb, og gir oss muligheten til å se og høre et språk som ikke så ofte vises på sosiale media. Gïeleviehkie aktem joekoen hijven barkoem dorje, jïh mijjese nuepiem vadta gïelem vuejnedh jïh govledh mij ij dan daamtaj sosijaale meedijinie vååjnh. Alle kan være med på å synliggjøre samiske språk på sosiale media. Gaajhkesh maehtieh meatan årrodh saemien gïelh våajnoes darjodh sosijaale meedijinie. Vi alle kan skrive en status på samisk, bruke noen samiske ord, eller i alle fall like og dele videoer med samiskspråklig innhold. Maehtebe statusem saemien gïelesne tjaeledh, såemies saemien baakoeh nuhtjedh, jallh amma lyjhkedh jïh videovh saemiengïeleldh sisveginie juekedh. Vi alle kan gjøre litt for at språkene skal synes. Gaajhkesh mijjieh maehtebe ånnetji darjodh ihke gïelh edtjieh vååjnedh. Jeg må også nevne Samisk språkuke, som er et av tiltakene i Gïelelutnjeme og som også er Sametingets hovedmarkering av FNs internasjonale år for urfolksspråk. Tjoerem aaj Gïelevåhkoem neebnedh, mij lea akte dejstie råajvarimmijste Gïelelutnjemisnie, jïh aaj Saemiedigkien åejviemïerhkesjimmie EN:n gaskenasjonaale jaepeste aalkoealmetjegïelide. Samisk språkuke arrangeres for første gang 21. -27. oktober 2019 (uke 43) i hele landet. Golken 21. - 27. b. 2019 (våhkoe 43) lea voestes aejkien gïelevåhkoe öörnesåvva abpe laantesne. Målet med Samisk språkuke er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet. Ulmie Gïelevåhkojne lea saemien gïeli statusem lutnjedh, jïh daajroem lissiehtidh saemien gïeli jïh kultuvren bïjre abpe siebriedahkesne. Nettopp denne uka skal de samiske språkene høres og synes over alt. Raaktan daan våhkoen saemien edtja govledh jïh vååjnedh gaajhkem lehkiem. Samisk språkuke er en felles dugnad for å synliggjøre og øke kunnskapen om de samiske språkene i hele samfunnet. Gïelevåhkoe akte ektie barkoe juktie saemien gïelh våajnoes darjodh, jïh daajroem gïeli bïjre lissiehtidh. Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk nettopp denne uka. Privaate jïh byögkeles institusjovnh, jieleme, årganisasjovnh jïh jeatjah aktöörh bööresuvvieh saemien våajnoes darjodh raaktan dan våhkoen. Sammen tar vi et større ansvar for at samiske språk høres, synes og brukes på alle samfunnsområder. Ektesne stuerebe dïedtem vaeltebe ihke saemien govloe, vååjnoe jïh åtnasåvva gaajhkine siebriedahkesuerkine. På tross av stemplet som utrydningstruet, fortsetter de samiske språkene å klore seg fast. Jalhts saemien lea håvhtadamme nåhkedh, saemien gïelh jåerhkieh kreeptjedidh. Det er håp. Håhkoe lea. Det er en økende bevissthet blant samer om språk og språkvalg, og flere og flere velger å delta på kurs for å ta tilbake språket som generasjoner før dem mistet. Akte sjïdtije voerkesvoete saemiej gaskem gïelen jïh gïeleveeljemen bïjre, jïh ahkedh jienebh almetjh veeljieh meatan årrodh kuvsjine juktie gïelem bååstede vaeltedh maam boelvh dej åvtelen leah dasseme. I områder hvor samisk ikke har vært brukt på en generasjon eller to, tar nå unge voksne samisk tilbake og forsøker forsiktig å gi det videre til sine barn. Dejnie dajvine gusnie akte jallh göökte boelvh eah leah saemien nuhtjeme, noere geerve saemieh saemien bååstede vaeltieh jïh vååregelaakan pryövoeh dam sijjen maanide vedtedh. En ny generasjon med samisktalende barn vokser frem. Orre boelve maanajgujmie mah saemiestieh sjïdtedeminie. Det norske samfunnet har også trykket den samiske kulturen til seg, og samer i hele landet opplever større aksept for sin kultur og sine språk. Nöörjen siebriedahke aaj saemien kultuvrem jïjtsasse vaalteme, jïh saemieh abpe laantesne stuerebe jååhkesjimmiem sijjen kultuvren jïh sijjen gïeli åvteste dååjroeh. Interessen for samisk samfunn er stort, og tidspunktet for en felles språkdugnad kunne ikke vært bedre. Daelie stoerre ïedtje saemien siebriedahkese jïh tïjje ij leah maahteme buerebe årrodh akten ektie barkose gïelen åvteste. Jeg håper at dere vil være med å bidra til at språkuka blir det løftet samiske språk trenger. Gegkestem dijjieh sïjhtede meatan årrodh guktie gïelevåhkoe dïhte lutnjeme sjædta maam saemien daarpesje. Jeg vil anbefale dere å følge med på språkukas nettside og på sosiale media. Sïjhtem dijjem juvnehtidh meatan fulkedh gïelevåhkoen nedtesæjrosne jïh sosijaale meedijinie. Der kan man blant annet sjekke om det er noen arrangementer i nærheten av deg i løpet av språkuka. Desnie maahtah gaskem jeatjah gïehtjedidh mejtie naan öörnedimmieh dov lïhke gïelevåhkoen. Jeg håper dere vil være med på samisk språkuke. Gegkestem dijjieh sïjhtede meatan årrodh gïelevåhkosne. Dere kan også bidra til å spre språkuka på sosiale medier med å bruke hashtagene #giellavahkku #giellavahkko og #gielevåhkoe. Maehtede aaj viehkiehtidh gïelevåhkoem geerjehtidh sosijaale meedijidie viehkine ïebnetsegkijste #giellavahkku #giellavahkko jïh #gielevåhkoe. Med hjelp fra dere alle, vil vi kunne få et løft for samisk språkbruk og språklig status! Viehkine gaajhkijste dijjeste gïeleåtnoem jïh gïeleldh statusem lutnjebe! Dere kan se mer om se mer om språkuka på sametingets nettside eller søke etter Giellavahkko på facebook. Maehtede vielie gïelevåhkoen bïjre vuejnedh saemiedigkien nedtesæjrosne jallh Gïelevåhkoe ohtsedidh facebookesne. Jeg ønsker dere en fortsatt fin konferanse og takk for meg. Vaajtelem dijjieh hijven konferansem åadtjode jïh gæjhtoe mov åvteste. Applikasjonen «Saemesth!» lanseres Bæjhkoehtimmie applikasjovneste «Saemesth» Fredag 25. oktober kl. 13:10 lanserer Sametinget «Saemesth! Bearjadahken golken 25. b. ts. 13.10 Saemiedigkie applikasjovnem «Saemesth! » applikasjonen på Samisk Videregående skole i Karasjok. » bæjhkohte Saemien Jåarhkeskuvlesne Kárášjohkesne. Sametingspresident Aili Keskitalo og statssekretær for samiske saker, Anne Karin Olli deltar på arrangementet, samt elever fra Samisk videregående skole i Karasjok. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jih staatetjaelije Anne Karin Olli lægan öörnedimmesne, learohkigujmie Saemien Jåarhkeskuvleste Kárášjohkesne. » om til en applikasjon, med navnet «Saemesth!». Gïelevåhkoen sjïekenisnie Saemiedigkie lea evtiedamme Baakoegærjetjem «Saemesth munnjien» akten applikasjovnese, nommine «Saemesth! Denne parløren er ment som en hyggelig invitasjon til å snakke samisk ved første møte, i hverdagen og på fest. » Daate gærja edtja goh murreds bööredimmie årrodh aelkedh saemiestidh voestes gaavnedimmesne, aarkebiejjien jih feestesne. Her er ingen tung grammatikk, bare mer eller mindre nyttige fraser. Daesnie ij naan leevles grammatihke, ajve nuhteligs jïh ij dan nuhteligs jiehtegh. Det er bare å hoppe ut i det. Ajve aelkedh saemiestidh. Parløren ble laget i forbindelse med kampanjen «Snakk samisk te’ mæ!», men er fortsatt svært populær og etterspurt. Baakoegærjetje dorjesovvi kampanjen sjïekenisnie «Saemesth munnjien», men annje jeenjesh dan mietie gihtjieh. Sametinget har derfor valgt å digitalisere denne, slik at den skal være lettere tilgjengelig. Saemiedigkie lea veeljeme dam digitaliseradidh, guktie edtja aelhkie årrodh dam nuhtjedh. Nå kan du ha den med deg hvor enn du går, så lenge du har med deg en smarttelefon. Daelie maahtah dam meatan utnedh saaht gusnie leah, dan guhkiem dov lea smarttellefovne. Ordene og frasene er på sør-, lule- og nordsamisk og noen av disse inneholder også lydfiler. Baakoeh jïh jiehtegh leah åarjel-, julev- jih noerhtesaemien gïelesne jïh naakenh dejstie aaj tjoejefijlh. Arbeidet mot mobbing Manifeeste irhkemen vööste Vi mener alle barn og unge har en rett til oppvekst- og læringsmiljøer fri for mobbing og trakassering. Derfor arbeider vi for økt innsats mot mobbing i skoler, barnehager, fritidsarenaer og nabolag. Gaajhkh tjïelth, fylhkentjïelth jïh åvtehkh byögkeles darjoeminie aktem bööredimmieprieviem åadtjoejin voerhtjen, juktie eadtjohkelaakan meatan årrodh daan jaepien kampanjesne Geerve almetjh vïenevoetem sjugniedieh - ektesne, maam Manifeeste irhkemen vööste öörnede. Nedenfor finner du mer informasjon om hvordan du kan delta i arbeidet. Mij heannede dov tjïeltesne, dov skuvlesne jallh barkoesijjesne? Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Mobbing - vi må starte med oss selv Plakaategaahtjemen vitnije lea nommehtamme Mobbing er et stort samfunnsproblem, også i samiske samfunn. Kampanjen sjïekenisnie Manifeeste irhkemen vööste Saemiedigkie heesti saemie... Les mer Lohkh jienebh Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Areal Areale Sametinget her et overordnet ansvar for generell oppfølging og veiledning for at alle planer, konsekvensutredninger og vedtak som følger plan- og bygningslovens plandel sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Saemiedigkie aktem bijjemes diedtem åtna sïejhmelaakan vaaksjoestidh jïh bïhkedidh, ihke gaajhkh soejkesjh, konsekvensesalkehtimmieh jïh nænnoestimmieh, mah leah soejkesje- jïh bigkemelaaken soejkebielien mietie, eatnemevåaromem gorredieh saemien kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse. Dette følger av plan- og bygningsloven. Daate lea soejkesje-jïh bigkemelaaken mietie. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Kom med innspill til fremtidig areal og miljøpolitikk Båetieh raeriejgujmie båetijen aejkien areale- jïh byjresepolitihkese Sametingsrådet skal besøke ulike lokal samfunnfor å få innspill til Sameting... Saemiedigkieraerie edtja guessine mïnnedh ovmessie voenges siebriedahkine ju... Les mer Lohkh jienebh Åpningsinnlegg areal og miljøkonferanse Saemiedigkiebïevnese areale- jïh byjresepolitihken bïjre - Bööredimmie raeriejgujmie båetedh Sametingsråd Thomas Åhren åpnet Sametingets areal og miljøkonferanse i Troms... Saemiedigkieraerie raerieh sæjhta saemiedigkiebïevnesasse arealen jïh byjres... Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Arenaer for samisk kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Sijjieh saemien kultuvrebarkose / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Arenaer for samisk kulturutøvelse Sijjieh saemien kultuvrebarkose De samiske kulturhusene, teatrene, festivalene og museene er viktige arenaer for å synliggjøre, ivareta og utvikle samisk kunst, kultur og kulturarv. Saemien kultuvregåetieh, teaterh, festivaalh jïh museumh leah vihkeles sijjieh juktie saemien kåanstem, kultuvrem jïh kultuvreaerpiem vuesiehtidh, gorredidh jïh evtiedidh. Disse institusjonene er samiske fyrtårn i sine lokalsamfunn, de tilbyr kulturnæringsarbeidsplasser i distriktene. Daah institusjovnh leah saemien tjoevkesetjoelth sijjen voenges siebriedahkine, dah barkoesijjieh faalehtieh kultuvrejielemi sisnjeli dajvine. Institusjonsbyggingen og institusjonsutviklingen er derfor grunnleggende for ivaretakelse og utvikling av det samiske samfunnet og det samiske demokratiet. Institusjovnebigkeme jïh institusjovneevtiedimmie leah dan åvteste dïhte vihkielommes, juktie gorredidh jïh evtiedidh dam saemien siebriedahkem jïh dam saemien demokratijem. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte NSR NSR Gáisi Gáisi Aktuelt Daaletje Logokonkurranse for Tråante 2017 Logo-gaahtjeme Tråantese 2017 Prosjektledelsen og styringsgruppa for Tråante 2017 inviterer til logokonkur. Logo-gaahtjeme Tråantese 2017 - nasjovnaale aavoedimmie jïh tjåenghkies saem. Les mer Lohkh jienebh 300 000,- til sikring av samiske kunstskatter 300 000 kr juktie saemien gåetiem Röörosne salkehtidh Sametingsrådet har bevilget 300 000,- til RiddoDuottarMuseat for oppgraderin. Saemiedigkieraerie 300 000 kråvnah dåårje Aajegasse – saemien gïele- jïh maa. Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Sametinget jobber for: Saemiedigkie sæjhta: Gode rammevilkår for samiske institusjoner slik at de kan bidra til utvikling og formidling av samisk kunst- og kulturliv Hijven mierietsiehkieh buektiehtidh saemien institusjovnide, guktie dah maehtieh viehkiehtidh saemien kåanste- jïh kultuvrejieledem evtiedidh jïh daajroes darjodh. Være tydeligere i våre forventninger til samiske institusjoners ansvar i utviklingen av samisk kunst og kultur Tjyölkehkåbpoe årrodh guktie mijjieh veanhtadibie saemien institusjovnh dïedtem vaeltieh saemien kåanstem jïh kultuvrem evtiedidh Ha en tettere oppfølging av og dialog med institusjonene gjennom styreoppnevninger og tilskudd Institusjovnigujmie lïhkebe barkedh, jïh dejgujmie govlesadtedh gosse edtja ståvroeh nammoehtidh jïh dåarjoej bïjre Et enda bedre samarbeid og en bedre faglig ansvarsfordeling mellom institusjonene Aktem sagki buerebe laavenjostoem evtiedidh, jïh aktem buerebe faageles dïedtejoekedimmiem utnedh institusjovni gaskem Bidra til et enda bedre samarbeid mellom samiske kunstnere og samiske kulturinstitusjoner Viehkiehtidh guktie buerebe laavenjostoe sjædta saemien tjiehpiedæjjaj jïh saemien kultuvreinstitusjovni gaskem Videre oppbygging og omorganisering av samiske kulturinstitusjoner Vijriesåbpoe bæjjese bigkedh jïh öörnedimmiem målsodh saemien kultuvreinstitusjovnijste Økonomiske virkemidler Ekonomeles viehkiedïrregh Målet for Sametingets virkemidler til arenaer for samisk kulturutøvelse er samiske institusjoner og arenaer for kunst- og kulturformidling som er sentrale aktører og premissleverandører for samisk samfunns- og demokratiutvikling. Dïhte ulmie Saemiedigkien viehkiedïrregidie, dejtie sijjide gusnie saemien kultuvrine barka, lea saemien institusjovnh jïh sijjieh gusnie kåanste- jïh kultuvrem vuesiehtieh mah leah vihkeles aktöörh jïh premissedeallahtæjjah dan saemien siebriedahke- jïh demokratijeevtiedæmman. Delmålene er aktive samiske arenaer for kunst- og kulturformidling, kulturinstitusjoner og museer med høy faglig standard. Bielieulmieh leah eadtjohke saemien sijjieh gusnie kåanste- jïh kultuvrem vuesehte, kultuvreinstitusjovnh jïh museumh jolle faageles kvaliteetine. Sametinget gir direktetilskudd til 27 ulike arenaer for kulturutøvelse i 2013: Samiske kulturhus og kulturformidlingsinstitusjoner (12), samiske festivaler (7), samiske teatre (2) og samiske museer (6). Saemiedigkie ryöktesth dåarjoem vadta 27 ovmessie sijjide gusnie kultuvrine berkieh 2013: Saemien kultuvregåetieh jïh kultuvrevuesiehtimmieinstitusjovnh (12), saemien festivaalh (7), saemien teaterh (2) jïh saemien museumh (6). Direktetilskuddene til arenaer for samisk kulturutøvelse skal bidra til: Dah ryöktesth dåarjoeh sijjide gusnie saemien kultuvrine barka edtjieh: Samiske kulturformidlingsinstitusjoner som synliggjør samisk kulturliv og fungerer som arenaer for utvikling av samisk kultur Saemien kultuvreinstitusjovnh dåarjoehtidh mah kultuvrejieledem daajroes jïh våajnoes darjoeh, jïh leah goh sijjieh gusnie saemien kultuvre evtiesåvva Festivaler som synliggjør, formidler og utvikler samisk kultur Festivaalh dåarjoehtidh mah saemien kultuvrem våajnoes jïh daajroes darjoeh, jïh saemien kultuvrem evtiedieh At de samiske teatrene kan utvikle seg kunstnerisk, produsere scenekunst på høyt nivå og kan turnere med scenekunst, slik at de fungerer som arenaer for kulturopplevelse og kulturformidling, og til bruk og synliggjøring av samisk språk Dåarjoehtidh guktie dah saemien teaterh maehtieh jïjtjemse kåanstevuekien mietie evtiedidh, scenekåanstem jolle daltesisnie darjodh, jïh maehtedh scenekåanstine bïjre jarkan mïnnedidh, guktie dah leah goh sijjieh gusnie kultuvrem dååjre jïh kultuvrem daajroes darjoeh, jïh gusnie saemien gïele åtnasåvva jïh våajnoes dorjesåvva At samisk kulturhistorie bevares, forvaltes og formidles Nytt i 2013 er en søkerbasert ordning "Arenaer for kunst- og kulturformidling". Dïhte mij lea orre 2013 lea akte öörnege «Arenaer for kunst- og kulturformidling/ Sijjieh gusnie kåanstem jïh kultuvrem daajroes darjoeh». Den nye ordningen øker satsningen på samiske kunstnere, i tråd med kulturmeldingen. Dïhte orre öörnege råajvarimmide dejtie saemien tjiehpiedæjjide lissehte, naemhtie guktie kultuvrebïevnesisnie tjåådtje. Blant prioriteringene i denne ordningen finnes et større fokus på nyskapende aktiviteter som skal bidra til utvikling av samiske institusjoner og arenaer for kunst- og kulturformidling. Dej prijoriteradimmiej gaskem daennie öörnegisnie lea akte stuerebe fokuse dejtie orresjugneden darjoemidie, mah edtjieh viehkiehtidh saemien institusjovnh evtiedidh, jïh sijjieh gusnie kåanste- jïh kultuvrem vuesehte. Ordningen støtter også arenaer, nettverk og samarbeidsprosjekter som bidrar til økt internasjonal promotering og eksport av samisk kunst og samiske kunstnere til et internasjonalt marked, samt etableringsstipend for unge samiske kunstnere Öörnege aaj sijjieh, viermieh jïh laavenjostoeprosjekth dåårje, mah viehkiehtieh aktine lissiehtamme gaskenasjovnaale vuesiehtimmine, jïh eksporte saemien kåansteste jïh saemien tjiehpiedæjjijste akten gaskenasjovnaale maarkedese, jïh tseegkemedåarjoe noere saemien tjiehpiedæjjide. De samiske kulturhusene, teatrene, festivalene og museene er viktige arenaer for å synliggjøre, ivareta og utvikle samisk kunst, kultur og kulturarv. Saemien kultuvregåetieh, teaterh, festivaalh jïh museumh leah vihkeles sijjieh juktie saemien kåanstem, kultuvrem jïh kultuvreaerpiem vuesiehtidh, gorredidh jïh evtiedidh. Arkitektonisk uttrykk / Sametingsbygningen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Arkitektovneles guelmie / Saemiedigkiegåetie / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Arkitektonisk uttrykk Arkitektovneles guelmie De enorme viddene uten de romdannende formasjoner var utgangspunktet for å bruke innhegningen som tema. Dah gaajh stoerre doedterh bielelen dah haemieh mah tjiehtjelh skaepiedieh, lij dïhte våarome juktie giedtiem teemine nåhtadidh. Huden eller veggen begrenser og beskytter alle funksjoner i bygningen, veggene hegner om og samler menneskene. Njaltja jallh vïedtje gaajhkide funksjovnide gåetesne gaertjede jïh vaarjele, dah vïedtjh geehtieh jïh almetjidie tjöönghkieh. Mens lufta dirrer av kulde i det iskalde lyset skal menneskene oppleve varme og beskyttelse innendørs. Mearan elmie tjåetskemistie lanka dennie gaajh galmes tjoevkesisnie, dle almetjh edtjieh baahkem jïh vaarjelimmiem dååjredh gåetien sisnie. Hele huset skal gi signaler om et interiør krystallklart avgrenset fra den robuste naturen, fra kulda, fra snøen. Abpe gåetie edtja akten sisbielien bïjre prierkiehtidh, mij tjïelkelaakan vååjnoe goh mij akt jeatjah goh dïhte fååmijes eatneme, tjåetskeme, lopme. Den matematiske geometrien er entydig og gir bygningen en fortjent verdighet og monumentalitet. Dïhte matematihken geometrije lea tjïelke jïh gåatan aktem rïektes vyörtegsvoetem jïh göögkelesvoetem vadta. Den skråstilte ytterveggen, innhegningen, reiser seg direkte fra lyngen, den luftige spaltekledningen gir assosiasjoner til huden, eller duken som trekkes rundt. Dïhte vælnjoeh ålkoevïedtje, giedtie, ryöktesth hïngseste tjuedtjele, dïhte njeerpes-ligke spaarravïedtje åssjaldahkh njaltjese vadta, jallh låavtegasse mij njåatseståvva. Det klare sjiktet mellom ute og inne er forsøkt forsterket ved at man går inn i bygningen direkte, overgangen mellom ute og inne er like entydig som i lavvoen. Voejhkelamme dam tjïelke giertiem ålkoebielien jïh sisbielien gaskem veaksahkåbpoe darjodh, dannasinie ryöktesth gåetien sïjse tjaanga, dïhte giertie gaskem ålkone jïh gåetesne lea seamma aktelaaketje goh låavhtgåetesne. Vel innenfor åpner interiøret seg, og man fornemmer rommet like klart og entydig som man oppfatter rommet inne i lavvoen. Gosse gåetien sïjse tjaanga dle sisbielie gaahpode, jïh damta tjiehtjele lea seamma tjïelke jïh aktelaaketje goh aktene låavthgåetesne. Plenumssalen, biblioteket, vandrehallen, møterommene eksponeres, selv deler av eksteriøret inne i atriet oppfattes som en del av interiøret. Stoerretjåanghkoesavka, gærjagåetie, vaanterdimmiehaalle jïh tjåanhgkoetjiehtjelh vååjnesasse båetieh, jïh aaj bielieh dehtie ålkoebieleste atrijesne vååjnoeh goh akte bielie sisbieleste. Vandrehallen Vaanterdimmiehaalle Vandrehallen knytter de ulike funksjoner sammen, samtidig som vandrehallen er husets viktigste rom. Vaanterdimmiehaalle dejtie ovmessie darjomesidie ektede, seamma tïjjen goh vaanterdimmiehaalle lea gåetien vihkielommes tjiehtjele. Herfra ser man alle andre funksjoner, alle andre mennesker og har kontakt med naturen. Daestie dejtie jeatjah darjomesidie vuajna, gaajhkide jeatjah almetjidie jïh ektiedimmiem eatneminie åtna. De uformelle, men viktige samtalene kan utfolde seg i dette rommet, som grunnet geometrien oppfattes som en gangsone i den ene enden, mens jo mer man nærmer seg plenumssalen jo mer utvides bredden, og gangen blir til et luftig og vennlig rom med plass til større ansamlinger av mennesker. Maahta dejtie ovbyjjes, bene vihkeles soptsestallemidie darjodh daennie tjiehtjelisnie, mij geometrijen gaavhtan goh akte vaedtsemesijjie vååjnoe dennie aktene gietjesne, jïh gosse stoerretjåanghkoesavkan lïhkebasse båetieminie dle gemtebe sjædta, jïh dïhte sijjie vietseles tjiehtjielinie sjædta, gusnie steurebe almetjekrirrieh tjaakanieh. Parallelt med vandrehallen løper et åpent galleri i 2. etasje, herfra er utsikt mot det åpne utendørsatriet, mot viddene, mot biblioteket og plenumssalen. Vaanterdimmiehaallen baalte akte gaahpoeh gallerije 2. laptesne, daestie maahta vuejnedh dan gaahpoeh atrijese ålkone, doedteri, gærjagåetien jïh stoerretjåanghkoesavkan vööste. Sametinget har for tiden plenumsmøter fire uker i året, under disse ukene kommer representanter fra alle regioner sammen og bærer hver sine karakteristiske fargerike kofter. Daan baelien dle Saemiedigkie stoerretjåanghkoeh åtna njieljie våhkoeh fïerhten jaepien, jïh dej våhkoej dle tjirkijh gaajhkijste dajvijste gaavnesjieh, gåårveldihkie sijjen klaeriedihks gaptajgujmie. Den sirkulære vandrehallen og de åpne interiørene er som en åpen scene, alle ser hverandre og de - i dobbel forstand - fargerike menneskene forandrer huset til en fargerik og pulserende scene i kontrast til de store viddene på utsiden. Dïhte jorpe vaanterdimmiehaalle, jïh ihke gåetie dan gaahpode sisnjelde, dle goh akte gaahpoeh scene vååjnoe, gaajhkesh sinsitniem vuejnieh jïh dah – guektiengïerth goerkesisnie – klaeriedihks almetjh gåetiem jeatjatehtieh akten klaeriedihks jïh svihtjije scenese, akte vuestiebielie dejtie stoerre doedteridie ålkone. På skivene langs vandrehallen har kunstneren Kristin Ytreberg på en raffinert og elegant måte satt igjen samiske ordspråk i tinntråd og metall-nagler. Vaanterdimmiehaallen mietie dle tjiehpiedæjja Kristin Ytreberg tjaebpieslaakan jïh hïervenlaakan saemien dïejvesh dorjeme ditnine jïh metalle-naevliejgujmie. Disse står som rolige relieffer mot furupanelen, og skifter karakter ettersom solen vandrer rundt det sirkulære huset, og lyset på ulik vis sleper langs veggen. Dah goh seadtoes relieffh bietsievïedtjen vööste tjåadtjoeh, jïh jeatjahlaakan vååjnoeh mearan biejjie dan jorpe gåetien bïjre vaanterde, jïh tjoevkese joekehtslaakan vïedtjen vööste guaka. Man får med seg visdomsordene, som er viktige i den samiske kulturen, før man trer inn i plenumssalen og sindig og klart sier sin mening. Daesne åådtje dejtie vijsies baakojde lohkedh, mah leah vihkeles saemien kultuvresne, eannan stoerretjåanghkoesavkan sïjse tjaanga, jïh ussjedihks jïh tjyölkehke sov mïelem jeahta. Plenumssalen er eksponert som et eget volum knyttet sammen med hovedhuset via en innelukket bro. Stoerretjåanghkoesavka lea goh akte jïjtse bielie, åejviegåetine ektine ektiedamme akten måskoes pruvvien baaktoe. Sametingets hellige rom, plenumssalen, framtrer som det genuine rommet det bør være, avsondret fra all annen støy - også visuell. Saemiedigkien aejlies gåetie, stoerretjåanghkoesavka, vååjnoe goh dïhte tjïelke tjiehtjele mij byöroe årrodh, jeatjah gijjijste geerestammme - aaj visuelle. Rommet er fullstendig uten vinduer hvor man kan se naturen omkring, et høytsittende glass bringer derimot det til enhver tid karakteristiske lyset inn i salen, og setter stemning til denne, enten det er midnattssol eller bekmørkt med nordlyset flimrende over. Tjiehtjielisnie eah leah naan klaash mej tjïrrh lïj maahteme eatnemem ålkone vuejnedh, akte klaase guhkene bijjene baaja dam fïerhten tïjjen sjïere tjoevkesem båetedh savkan sïjse, jïh murriedimmiem buakta, mejtie lea gaskejijjebiejjie jallh jemhkelde buelije goeksegigujmie. Små leselamper ved hvert representantbord definerer de intime, små rommene i dette voluminøse rommet. Smaave lohkemetjoevkesh fïerhten tjirkijen buertesne dejtie murreds, smaave tjiehtjielidie tjïertestieh daennie gaajh stoerre tjiehtjielisnie. Selve bygningskroppen er en skjev kjegle som er ytterligere abstrahert ved et dypt kutt som danner foaje og flater for lysinnslipp. Dïhte jïjtjehke gåetie lea goh akte vælnjoeh tjeegla maam lea vielie nagkeme juktie foaje’m darjodh jïh baaja tjoevkesem gåetien sïjse båetedh. Spor Gïejh Kunstneren Hilde Schanke Pedersen har dekorert den store betongskiven med et mektig abstrakt bilde hvor emalje og bladgull er lagt på store sinkplater. Tjiehpiedæjja Hilde Schanke Pedersen lea dam stoerre betongeheallam feegreme aktine fååmijes abstrakte guvvine, gusnie emalje jïh lastegullie leah bïejesovveme stoerre sinkehealline. Bildet gir klare assosiasjoner til den samiske kultur, og selv om det er mektig, er det ikke overdramatisk i rommet, men gir tvert imot rommet retning og en ytterligere magisk dimensjon. Guvvie tjïelke ektiedimmieh dan saemien kultuvrese vadta, jïh jalhts fååmijes, ij leah læjhkan fer ipmerijhken tjiehtjielisnie, bene otnjegem jïh aktem stuerebe magiske dimensjovnem tjiehtjielasse vadta. Biblioteket Gærjagåetie Biblioteket terrasseres og knytter seg til uterommet via store glassåpninger mot syd, på galleriet over finnes en masse bokhyller fylt med bøker. Gærjagåetie lea klihtine dorjeme, jïh ålkoetjiehtjielinie gårrelge dej stoerre klaaseraejkiejgujmie åerjielasse, jïh gallerijesne bijjielisnie dle jïjnjh hælloeh dieves gærjijste. Når man entrer bygningen åpner dette veldige rommet seg, bøkene fyller rommet, mens plenumssalen sees gjennom en stor glassåpning. Gosse gåetien sïjse tjaanga dle daate stoerre tjiehtjele vååjnesasse båata, dah gærjah tjiehtjelem dievhtieh, mearan maahta stoerretjåanghkoesavkam vuejnedh akten stoerre klaaseraejkien tjïrrh. Leseplasser langs vinduene inviterer til studier som i åpne munkeceller. Lohkemesijjieh klaasi lïhke lohkemasse bööredieh goh gaahpoeh celline munkide. Øyet får hvile på den rolige naturen, mer lukkede munkeceller for studier er lokalisert i jevn rytme på galleriet. Dah tjelmieh åadtjoeh liegkedidh dennie seadtoes eatnamisnie, vielie måskoes munkecellah lohkemasse gallerijesne gååvnesieh. Arkiv / Forsiden - Sametinget Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Les mer Lohkh jienebh Arktiske region forbereder seg mot verdenskonferansen om urfolk / Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Arktiske dajve veartenekonferansese aalkoealmetji bïjre ryöjrede / Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Arktiske region forbereder seg mot verdenskonferansen om urfolk Arktiske dajve veartenekonferansese aalkoealmetji bïjre ryöjrede De øverste lederne for inuitter og samer deltar i neste uke på arktiske regions forberedelsesmøte mot FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014. Møtet vil resultere i et sluttdokument der inuitters og samers prioriteringer mot verdenskonferansen samles. Dah bijjemes åvtehkh inuihtide jïh saemide leah meatan arktiske dajven ryöjredimmietjåanghkosne EN’en veartenekonferansese aalkoealmetji bïjre 2014 mubpien våhkoen. Illedahke tjåanghkoste sæjhta akte galhkuvetjaatsege årrodh gusnie inuihti jïh saemiej prijoriteeth veartenekonferansen vööste leah tjöönghkeldihkie. Bakgrunnen for arktiske regions møte er at FN vil holde en verdenskonferanse om urfolk den 22. og 23. september 2014 i New York. EN’en veartenekonferanse aalkoealmetji bïjre Dïhte våarome daan arktiske dajven tjåanghkose lea dan åvteste EN sæjhta aktem veartenekonferansem tjïrrehtidh aalkoealmetji bïjre skiereden 22. jïh 23. b 2014 New York’sne. Siden FNs generalforsamlingens resolusjon besluttet i 2010 å holde et høynivå møte, som vil gå under navnet ”verdenskonferanse om urfolk”, så har det vært usikkert på hvilken måte urfolks deltakelse ville sikres i både forberedelsene til verdenskonferansen, under selve konferansen og ved oppfølgingen av verdenskonferansens resultater. Mænngan EN’en generalekrirrien bæjhkoehtimmie sjæjsjali aktem jolledaltese-tjåanghkoem hööltedh, man nomme lij «veartenekonferanse aalkoealmetji bïjre», dle jueriedisnie orreme guktie edtjin gorredidh aalkoealmetjh meatan sjïdtin dovne ryöjredimmine veartenekonferansese, jïjtjehke konferansesne jïh dennie vijriesåbpoe barkosne veartenekonferansen illedahkijste. Urfolkene har derfor på internasjonalt nivå opprettet et samarbeid der de i lag jobber for å sikre urfolks deltakelse på en god måte. Dannasinie aalkoealmetjh gaskenasjovnale daltesisnie aktem laavenjostoem tseegkeme gusnie ektesne barkeminie guktie aalkoealmetjh maehtieh meatan årrodh hijvenlaakan. Dette samarbeidet har sitt utspring fra det åpne og upartiske idédugnadsmøte i København om nettopp FNs verdenskonferanse om urfolk, der København-resolusjonen ble vedtatt. Daate laavenjostoe eelki dennie gaahpode jïh ov-partiske tjåanghkosne Københavnesne gusnie åssjaldahkh jöökin raaktan EN’en veartenekonferansen bïjre aalkoealmetji bïjre, gusnie Københavnbæjhkoehtimmiem nænnoesti. København resolusjonen beslutter å opprette en global koordineringsgruppe. København-resolusjovne sjæjsjele aktem abpeveartenem iktedimmiedåehkiem tseegkedh. Den globale koordineringsgruppa holdt sitt første møte i mars i år i New York. Daate abpeveartenen iktedimmiedåehkie sov voestes tjåanghkoem höölti New York’sne njoktjen daan jaepien. Arktiske region er først ute Arktiske dajve dïhte voestes Et av urfolkenes strategier er å gjennomføre regionale forberedelsesmøter mot verdenskonferansen. Akte dejstie aalkoealmetji strategijijste lea regijovnale ryöjredimmietjåanghkoeh tjïrrehtidh veartenekonferansen vööste. Urfolkene i hele verden forbereder seg mot verdenskonferansen, og alle 7 regioner vil innen april 2013 avholde sine regionale forberedelsesmøter. Aalkoealmetjh abpe veartenisnie veartenekonferansese ryöjredemnie, jïh gaajhkh 7 regijovnh sijhtieh voerhtjen 2013 åvtelen sijjen regijovnale ryöjredimmietjåanghkoeh tjïrrehtidh. Arktiske region vil den 23. og 24. oktober holde sitt regionale urfolksforberedelsesmøte i Nuuk i Grønland. Arktiske dajve sæjhta rïhkeden 23. jïh 24. b. sov regijovnale aalkoealmetji ryöjredimmietjåanghkoem Nuuk’sne Kruanalaantesne hööltedh. Den arktiske region er den første, av alle 7 regionene, til å gjennomføre sitt forberedelsesmøte mot verdenskonferansen i 2014. Dïhte arktiske dajve lea dïhte voestes gaajhkijste 7 regijovnijste, mij sov ryöjredimmietjåanghkoem tjïrrehte veartenekonferansen vööste 2014. Arktiske urfolksledere deltar bredt i Nuuk Gellie arktiske aalkoealmetji åvtehkh leah stieresne Nuuk’sne Ved Nuuk møtet deltar de fleste av inuitters og samers ledere. Nuuk-tjåanghkosne dah jeanatjommes inuihti jïh saemiej åvtehkh stïeresne. Blant annet vil landsstyreformann for Grønlands selvstyre, Kuupik Kleist, åpne det arktiske forberedelsesmøtet. Gaskem jeatjah dle laanteståvroen åvtehke Kruanalaanten jitjeståvrose, Kuupik Kleist, dam arktiske ryöjredimmietjåanghkoem rïhpestidh. Også Grønlands selvstyres landstingsformann, Josef Motzfeldt, borgermester for Sermersooq kommune, Asii Chemnitz Narup, og Grønlandsk president for Inuit Circumpolar Council (ICC) Carl Christian Olsen og Alaskas president for ICC James Stotts deltar fra inuittisk side. Aaj Kruanalaanten jïjtjeståvroen laantedigkieåvtehke Josef Motzfeldt, Sermersooq’en tjïelten borgermïestere Asii Chemnitz Narup jïh Kruanalaanten presidente Inuit Circumpolar Council (ICC) Carl Christian Olsen jïh Alaskan presidente ICC’se James Stotts leah meatan inuihten bieleste. Fra samisk side deltar man fra Samis parlamentarisk råd (SPR), ved president Egil Olli, SPR representant Aili Keskitalo og SPRs representant i prosessen mot verdenskonferansen, John B. Henriksen. Saemien bieleste dle tjïrkijh Saemien parlamentarihkeles raereste (SPR), presidente Egil Ollin baaktoe, SPR-tjïrkije Aili Keskitalo jïh SPR-tjïrkije prosessesne veartenekonferansen vööste, John B. Henriksen. Samerådet er også bredt representert og blant annet president Olav Mathis Eira deltar derfra. Saemieraereste aaj gellie tjïrkijh, dej gaskem presidente Olav Mathis Eira meatan. 51,29 kB Arktiske erklæring om verdenskonferansen om urfolk 2014 Arktiske bæjhkoehtimmie veartenekonferansen bïjre aalkoealmetji bïjre 2014 Det foreligger et utkast til arktisk erklæring om verdenskonferansen om urfolk. Akte raeriestimmie akten arktiske bæjhkoehtæmman veartenekonferansen bïjre aalkoealmetji bïjre gååvnese. Dette utkastet er skrevet i lag med representanter fra inuittisk og samisk side. Daate raeriestimmie lea tjaalasovveme dovne inuihten jïh saemien tjïrkijigujmie ektine. Møtet legger opp til diskusjoner om utkastet til Arktiske erklærings innhold. Tjåanghkoe edtja raeriestimmiem sisvegen bïjre Arktiske bæjhkoehtimmesne digkiedidh. Andre saker på programmet til Nuuk-møtet er bakgrunnsinformasjon om FNs verdenskonferanse om urfolk 2014, informasjon om arbeidet til den globale koordineringsgruppa, presentasjon om Inarierklæringen om verdenskonferansen om urfolk 2014 og informasjon om den internasjonale forberedende urfolkskonferanse i Alta 2013. Jeatjah aamhtesh programmesne Nuuk-tjåanghkose leah våaromebïevnesh EN’en veartenekonferansen bïjre aalkoealmetji bïjre 2014, bïevnesh abpeveartenen iktedimmiedåehkien barkoen bïjre, åehpiedehteme Inaribæjhkoehtimmeste veartenekonferansen bïjre aalkoealmetji bïjre 2014 jïh bïevnesh dan gaskenasjovnale ryöjreden aalkoealmetjekonferansen bïjre Altesne 2013. 208,22 kB Neste møtested blir Alta 2013 Alta mubpie tjåangkoesijjie sjædta 2013 Sametingspresident Egil Olli inviterte under fjorårets FNs permanente forum om urfolkssaker til en internasjonale forberedende urfolkskonferanse i Alta. Saemiedigkiepresidente Egil Olli bööredi dæjmetje jaepien EN’en ihkuve forumisnie aalkoealmetji bïjre akten gaskenasjovnale ryöjreden aalkoealmetjekonferansese Altesne. Denne invitasjonen har mottatt bred støtte av både urfolksmekanismer innenfor FN, som permanente forum og ekspertmekanismen for urfolksrettigheter, og også blant urfolk verden over. Daam bööredimmiem dovne aalkoealmetjesuerkieh EN’en sisnjelen, goh ihkuve forume jïh ekspertesuerkie aalkoealmetjereaktide, jïh aaj aalkoealmetjh abpe veartenem hijvenlaakan dååsteme. Sametinget i Norge er godt i gang med forberedelsene til å ta i mot urfolksdelegater til Alta i perioden 8. til 13. juni 2013. Saemiedigkie lea gåhkese båateme soejkesjimmiejgujmie juktie aalkoealmetji saadthalmetjh dåastoehtidh Altese ruffien 8.-13. b. 2013. Resultatet fra arktiske regions forberedelsesmøte i Nuuk den 23. og 24. oktober 2012 er ved siden av å være et viktig bidrag til forberedelsen mot selve verdenskonferansen i 2014, også et svært sentralt bidrag til forberedelsen mot urfolkskonferansen i Alta 2013. Illedahke arktiske dajven ryöjredimmietjåanghkoste Nuuk’sne rïhkeden 23. jïh 24. b. 2012 lea baaltele vihkeles dåarjojne årrodh ryöjredæmman jïjtjehke veartenekonferansen vööste 2014, aaj akte joekoen vihkeles dåarjoe ryöjredæmman aalkoealmetjekonferansen vööste Altesne 2103. Arktiske region vil også måtte planlegge sin deltakelse under den internasjonale forberedende urfolkskonferansen i Alta i juni 2013. Neste møtested for arktiske urfolksledere vil være nettopp i Alta i perioden 8. til 13. juni 2013. Arktiske dajve tjuara aaj soejkesjidh guktie satne edtja meatan årrodh dennie gaskenasjovnale ryöjreden aalkoealmetjekonferansesne Altesne ruffien 2013. Dïhte mubpie tjåanghkoesijjie arktiske aalkoealmetjeåvtehkidie sæjhta ojhte Altesne årrodh ruffien 2.-13. b. 2013. Bååstede - å ta tilbake historien / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Bååstede - å ta tilbake historien / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Kronikk av sametingsråd Henrik Olsen. Henrik Olsen, saemiedigkieraerie. I århundrer samlet forskere og misjonærer inn samiske kulturgjenstander. Gellie tjuetiejaepieh dotkijh jïh misjovnæærh saemien kultuvredaeverh tjöönghkin. Nå ønsker norske museer å tilbakeføre halvparten av disse til samiske museer. Daelie nöörjen museumh sijhtieh lehkiem dejstie bååstede sertedh saemien museumidie. Det er umulig så lenge norske myndigheter nekter å finansiere det. Ij dïhte gåaredh dan guhkiem nöörjen åejvieladtjh nyöjhkoeh dam maeksedh. Vi kaller det Bååstede. Mijjieh dam gohtjebe Bååstede. Bååstede er et sørsamisk begrep, som betyr ”tilbake”. 2000 ulike historiske gjenstander i norske samlinger har siden 2012 stått på vent for å tilbakeføres til det samiske samfunnet og samiske museer. 2000 joekehts histovrijes daeverh nöörjen våarhkojne leah 2012 raejeste vuertiemisnie orreme juktie bååstede båetedh dan saemien siebriedahkese jïh saemien museumidie. Norske myndigheter ønsker ikke å finansiere denne prosessen. Nöörjen åejvieladtjh eah sïjhth daam prosessem maeksedh. Og så lenge de samiske museene ikke har forsvarlige magasiner, utstillingsmuligheter og nødvendig kompetanse til å forvalte gjenstandene på en forsvarlig måte, må tilbakeføringen utsettes. Jïh dan guhkiem doh saemien museumh eah eensi magasijnh, vuasahtallemenuepieh jïh daerpies maahtoem utnieh juktie daeveridie eensilaakan reeredh, tjuara bååstedesertieminie vuertedh. Museumsreformen på 2000-tallet medførte et økonomisk løft for museene i Norge. Museumereforme 2000-låhkoen aktem ekonomeles lutnjemem vedti dejtie Nöörjen museumidie. For de samiske museene har reformen blitt et stort tilbakeskritt. Dejtie saemien museumidie daate reforme akte stoerre sïlle bååstede sjïdteme. De samiske museene er små og sårbare sammenliknet med det norske museumslandskapet. Doh saemien museumh leah smaave jïh prååsehke viertiestamme dejnie nöörjen museume-eatnaminie. Norske museer har muligheter til å inngå avtaler om sponsing og private donasjoner, og støttes gjerne også gjennom tilskudd fra lokale og regionale myndigheter. Nöörjen museumh nuepieh utnieh latjkoeh darjodh ekonomeles dåarjoen jïh privaate donasjovni bïjre, jïh maaje aaj dåarjoem åadtjoeh voenges jïh regijovnaale åejvieladtjijste. I praksis er det ingen private eller andre offentlige myndigheter som viser interesse for de samiske museenes rammer. Rïektesisnie ij leah naan privaate jallh jeatjah byögkeles åejvieladtjh mah ïedtjem vuesiehtieh dejtie saemien museumi mieride. De statlige bevilgningene over Sametingets budsjett er derfor avgjørende for utviklingsmulighetene til de samiske museene. Staaten dåarjoeh Saemiedigkien budsjedten bijjelen leah dan åvteste eevre vihkeles saemien museumi evtiedimmienuepiej gaavhtan. Bååstede-prosjektet er et resultat av en underskrevet avtale mellom Kulturhistorisk museum, Norsk folkemuseum og Sametinget i 2012. Avtalen omhandler tilbakeføring av samiske kulturhistoriske gjenstander fra Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk Museum til seks samiske museer. Bååstede-prosjekte akte illedahke aktede jååhkesjamme latjkoste dej museumi gaskem Kulturhistorisk museum jïh Norske folkemuseum jïh Saemiedigkie jaepien 2012. Latjkoe lea bååstedesertemen bïjre saemien kultuvrehistovrijes daeverijstie Norsk folkemuseumistie jïh Kulturhistorisk Museumistie govhte saemien museumidie. Gjenstandene skal tilbake til den kulturen og det folket de hører hjemme. Daeverh edtjieh bååstede dan kultuvrese jïh dejtie almetjidie gubpede båetieh. De utgjør en viktig del av fortellingene om samisk liv, kultur og historie ulike steder i landet. Dah leah akte vihkeles bielie dejstie soptsesijstie saemien jieleden, kultuvren jïh histovrijen bïjre ovmessie bieline laantesne. Det fåtall gjenstander fra denne tidsepoken som fortsatt er bevarte, er derfor av stor betydning for samene. Dah gille daeverh daehtie boelhkeste mah annje gååvnesieh leah dan åvteste joekoen vihkeles saemide. Bååstede er i utgangspunktet gode nyheter for de samiske museene og det samiske samfunnet. Bååstede lea aalkoelisnie hijven saernieh dejtie saemien museumidie jïh saemien siebriedahkese. Men én utfordring gjenstår før repatrieringen av de historiske gjenstandene kan gjennomføres. Men akte haesteme aajmene åvtelen maahta dejtie histovrijes daeveridie bååstede sertedh. Det finnes ikke penger til gjennomføringen. Eah beetnegh gååvnesh juktie dam tjïrrehtidh. Konservering, lagring og formidling av kulturhistoriske gjenstander er kostbart. Konserveradimmie, vöörhkeme jïh bievneme kultuvrehistovrijen daeverijstie leah dovres. Det krever bygninger som oppfyller museumsfaglige krav til magasiner og formidlingslokaler, og det krever økt kompetanse og personale for konservering og forvaltning. Gåetieh magasijnigujmie jïh bievnemetjiehtjeligujmie mah leah museumefaageles krïevenassi mietie leah daerpies, jïh barkijh tjuerieh lissiehtamme maahtoem utnedh juktie daeveridie konserveradidh jïh reeredh. Sametinget har over flere år bedt norske myndigheter om et økonomisk løft for å få dette til. Saemiedigkie lea gellie jaepieh nöörjen åejvieladtjh birreme akten ekonomeles lutnjemen bïjre juktie dam buektiehtidh. Vi møtes med argumenter om at det er for kostbart. Mijjieh argumenth åadtjobe daate fer dovres. Det er uheldig dersom det etableres et inntrykk nasjonalt og internasjonalt at myndigheter som i historisk tid tillot konfiskering og ødeleggelse av deler av den samiske kulturen, nå mener at det er for kostbart å levere gjenstandene tilbake til eieren. Akte goerpe dastegh akte nasjovnaale jïh gaskenasjovnaale vuajnoe tseegkesåvva, åejvieladtjh mah dejbeeli konfiskeradimmiem jïh irhkemem bielijste dehtie saemien kultuvreste luhpiedin, daelie vienhtieh fer dovres daeveridie bååstede deelledh aajhterasse. Dette er ingen særnorsk problemstilling. Ij leah daate naan sjïere nöörjen dåeriesmoeretjoelme. Tilbakeføring av kunst-, kulturhistoriske- og arkeologiske gjenstander skjer over store deler av verden. Bååstedeserteme kåanste-, kultuvrehistovrijes- jïh arkeologeles daeverijstie heannede stoerre bieline veartenistie. I noen tilfeller er det kun snakk om et bergrenset antall gjenstander, mens i andre saker er det store samlinger. Muvhti veajkoej ajve akte gaertjiedamme låhkoe daeverijstie, mearan jeatjah aamhtesinie stoerre våarhkoeh. Den mest nærliggende og vellykkede eksempel er tilbakeføringen av ca 35 000 gjenstander fra København til Nuuk på Grønland (1984-2001). Dïhte geetskemes jïh bööremes vuesiehtimmie lea bååstedeserteme medtie 35 000 daeverijstie Københavneste Nuukese Kruanalaantesne (1984-2001). Den danske stat finansierte denne tilbakeføringen. Daanske staate daam bååstedesertemen maeksieji. De samiske museene er seks i antall, og er spredt fra Kirkenes i nord til Snåsa i sør. Govhte saemien museumh, jïh dah leah Kirkeneseste noerhtene Snåasese åarjene. De har få egne gjenstander i samlingene i dag, og museene har uegnede magasiner og utstillingslokaler. Dej leah vaenie daeverh våarhkojne daelie, jïh museumh eah sjiehteles magasijnh jïh vuasahtallemesijjieh utnieh. Hele det norske samfunnet og samiske samfunnet vil tjene på at også den nasjonale samiske kulturarven blir formidlet. Abpe nöörjen siebriedahke jïh saemien siebriedahke sijhtieh aevhkieh åadtjodh jis aaj dïhte nasjovnaale saemien kultuvreaerpie beavneme sjidtieh. Elever i grunn- og videregående skole bruker ofte tjenestene som de samiske museene tilbyr fordi de er et godt supplement til den undervisningen de får i skolen. Learohkh maadth- jïh jåarhkeskuvlesne daamtaj dïenesjidie nuhtjieh mejtie doh saemien museumh faalehtidh dan åvteste dïhte akte åajvoeh lissiehtasse dan ööhpehtæmman maam skuvlesne åadtjoeh. Jeg håper at vi om noen få år kan vise allmennheten den flotte samiske kulturarven som har kommet tilbake fra hovedstaden. Manne gegkestem mijjieh naan gille jaepiej minngelen maehtebe gaajhkide almetjidie dam åajvoeh saemien kultuvreaerpiem vuesiehtidh mij lea bååstede båateme åejviestaareste. Det hadde passet spesielt bra nå når vi nærmer oss det samiske 100 års jubileet. Lij joekoen hijven sjïehteme gosse mijjieh daelie geatskanibie dam saemien 100-jaepien heevehtimmiem. Den 6.februar i 2017 vil vi feire og markere at det er 100 år siden Elsa Laula Renberg samlet samene til det aller første møtet i Trondheim, der målet var å styrke samers rettigheter. Goevten 6. b. 2017 sïjhtebe heevehtidh jïh mïerhkesjidh daelie 100 jaepieh mænngan Elsa Laula Renberg saemide tjöönghki dan ellen voestes tjåanghkose Tråantesne, gusnie ulmie lij saemiej reaktide nænnoestehtedh. Hva hadde passet bedre enn å kunne markere at samene endelig har fått muligheten til å forvalte en del av sin egen kulturarv? Mij lij buerebe sjïehteme goh maehtedh mïerhkesjidh saemieh minngemosth leah nuepiem åådtjeme aktem bieliem sijjen kultuvreaerpeste reeredh? For å få dette til er vi avhengig av at norske myndigheter finansierer dette flotte og viktige tiltaket. Jis edtjebe dam buektiehtidh libie jearohke nöörjen åejvieladtjh daam åajvoeh jïh vihkeles råajvarimmiem maeksieh. Fordi det er vår kultur, og våre gjenstander. Juktie lea mijjen kultuvre, jïh mijjen daeverh. Vår fortid, vår framtid. Mijjen åvtetje aejkie, mijjen båetije aejkie. Vi kaller det Bååstede. Mijjieh dam gohtjebe Bååstede. Bakgrunn / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Sjïeke / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Bakgrunn Sjïeke Opprettelsen av Sametinget i 1989 bygger i stor grad på erkjennelsen av en undertrykkende fornorskningspolitikk som strekker seg helt tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Mannasinie Saemiedigkie tseegksovvi jaepien 1989 lea jeenjemasth dan åvteste dam dïebles daaroedehtemepolitihkem byjhkeme mij eelki joe 1800-låhkoen aalkovisnie. Samene har vært utsatt for et statlig overgrep som nesten har utryddet en hel kultur, men framveksten av samiske rettigheter og opprettelsen av Sametinget er ikke kun et resultat av en forfeilet statlig politikk. Staate lea saemide miedtelamme jïh daate meadtoe mahte abpe kultuvrem nåhkehtamme, bene jienebh saemien reaktah jïh Saemiedigkie eah leah ajve illedahke aktede båastoeh politihkeste staaten bieleste. Sametinget og samiske rettigheter er også et resultat av at samene har vært og er et eget folk med sine egne tradisjoner og institusjoner, som i et lengre historisk perspektiv har vært selvstendig. Saemidigkie jïh saemien reaktah aaj akte illedahke ihke saemieh orreme, jïh leah akte jïjtse åålmege jïjtsh aerpievuekiejgujmie jïh institusjovnigujmie, mij aktene guhkebe histovrijen perspektijvesne jïjtjeraarehkinie orreme. Samene er en minoritet i Norge og når dermed ikke fram i ordinære demokratiske organer basert på flertallsdemokrati. Saemieh akte unnebelåhkoe Nöörjesne jïh dannasinie eah govlehtoevh dejnie sïejhme demokrateles åårganine mah våaromem utnieh aktene jienebelåhkoedemokratijesne. Samtidig har samene som urfolk rett til innflytelse over sin framtid ved å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Seamma aejkien dle saemieh goh aalkoealmetjh reaktam utnieh sov båetije biejjiem tsevtsedh, gorredimmien jïh evtiedimmien tjïrrh sov gïeleste, sov kultuvreste jïh sov siebriedahkejieliemistie. I Grunnlovens § 108 heter det:" Maadthlaaken § 108 tjåådtje: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»" «Staaten åejvieladtjh dïedtem utnieh sjïehteladtedh ihke saemien almetjedåehkie maahta gorredidh jïh evtiedidh jïjtse gïelem, jïjtse kultuvrem jïh jïjtse siebriedahkejieledem.» Videre har Norge forpliktelser overfor samene blant annet gjennom: Sameloven, Finnmarkloven, Plan og bygningsloven, Kulturminneloven, Reindriftsloven, Opplæringsloven og Stedsnavnsloven. Nöörje aaj åeliedimmieh saemiej åvteste åtna gaskem jeatjah daej laaki tjïrrh: Saemielaake, Finnmaarhkelaake, Soejkesje- jïh bigkemelaake, Kultuvremojhteselaake, Båatsoeburriejlaake, Ööhpehtimmielaake jïh Sijjienommelaake. Sametinget 25 år Saemiedigkie 25 jaepieh Det første sameting ble åpnet av Hans Majestet Kong Olav V den 9. oktober 1989. Majesteete Gånka Olav V dam voestes saemiedigkiem rïhpesti rïhkeden 9.b. 1989. 9. oktober 2014 markerte Sametinget sitt 25 års jubileum på et eget jubileumsseminar i forbindelse med Sametingets ordinære møter i komitéer og plenumsmøte 6. til 10. oktober 2014. Rïhkeden 9.b. 2014 Saemiedigkie sov 25 jaepien heevehtimmiem mïerhkesji aktine jïjtse heevehtimmieseminaarine gosse Saemiedigkie sov sïejhme tjåanghkoeh moenehtsinie jïh stoerretjåanghkosne utni rïhkeden 6.b.- 10. b. 2014. Les mer Lohkh jienebh Historikk Histovrije På Nordkalotten har samene eksistert som et folk med eget språk, egne tradisjoner og næringstilpassninger lenge før etableringen av nasjonalstatene. Noerhtekalottesne saemieh vyöseme goh akte åålmege, jïjtsh gïeline, jïjtsh aerpievuekiejgujmie jïh jielemesjïehtedimmiejgujmie guhkiem åvtelen dah nasjovnaalestaath tseegkesovvin. Etter grensetrekkingen i 1751 ble samene ett folk med bosettingsområder i fire stater: Norge, Sverige, Finland og Russland. Mænngan raaste bïejesovvi jaepien 1751, dle saemieh akte åålmege sjïdti årromedajvigujmie njieljine staatine: Nöörje, Sveerje, Såevmie jïh Russlaante. Samenes tradisjonelle område strekker seg fra Kola-halvøya i nordøst til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige. Saemiej aerpievuekien dajvh leah Kolanjaarken luvhtie noerhteluvlene, Engerdaelien gåajkoe Åarjel-Nöörjesne, jïh Eajran gåajkoe Åarjel-Sveerjesne. Dette området kalles på samisk Sápmi. Daan dajven saemien nomme lea Saepmie/Saemien eatneme. Les mer Lohkh jienebh Rettigheter" Reaktah ”Som et viktig grunnlag for sin samepolitikk legger regjeringen til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. "Goh akte vihkeles våarome sov politihkese dle reerenasse våaroemasse beaja staate Nöörje aalkovistie lea göökte åålmegi dajvesne tseegkesovveme – saemieh jïh nöörjen almetjh – jïh gåabpegh åålmegh dam seamma reaktam jïh seamma krievemem utnieh sov kultuvrem jïh sov gïelem evtiedidh. Denne prinsipielle likeverdigheten er slått fast i Grunnlovens § 110A.” Daate prinsihpeles seammavyörtegsvoete Maadthlaaken § 110A tjåådtje." Les mer Lohkh jienebh Konsultasjonsavtalen Konsultasjovnelatjkoe Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Goh aalkoealmetjh dle saemieh reaktam utnieh råårestalleme sjïdtedh aamhtesinie mah maehtieh ryöktesth ulmiem dejtie åadtjodh. Formålet med konsultasjonsavtalen er å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser. Konsultasjovnelatjkoen åssjele lea sïemesvoetem buektiehtidh staaten åejvieladtji jïh Saemiedigkien gaskem gosse eajhnadåvva latjkoeh jallh råajvarimmieh sjïehtesjidh mah maehtieh saemien iedtjh tsevtsedh. Sametinget har også mulighet til å ta opp egne saker. Saemiedigkie aaj nuepiem åtna jïjtsh aamhtesh bæjjese vaeltedh. Les mer Lohkh jienebh Nasjonaldag og nasjonale symboler Åålmegebiejjie jïh nasjovnaale symbovlh Den 6.februar er offisiell flaggdag i Norge og markeres over hele landet som samenes nasjonaldag. Goevten 6.b. lea byögkeles saevegebiejjie Nöörjesne jïh abpe laantesne heevehte dam biejjiem goh saemiej åålmegebiejjie. Det er mange begivenheter og symboler knyttet til dagen. Jïjnjh heannadimmieh jïh symbovlh leah ektiedamme daan beajjan. Sametingsrådet markerer dagen med sin tilstedeværelse over hele landet. Saemiedigkieraerie biejjiem heevehte juktie dah leah stïeresne gellene lehkesne laantesne. Se nederst på siden for nyttige lenker til mer informasjon om nasjonaldagen. Vuartesjh vöölemes sæjrosne juktie nuhteligs svaalhtesh gaavnedh åålmegebiejjien bïjre. Les mer Lohkh jienebh Barnehager / Opplæring / Forsiden - Sametinget Maanagïerte / Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Barnehager Maanagïerte Hovedmål for barnehagepolitikken i Sametinget er å skape gode oppvekstvilkår gjennom samisk barnehagetilbud. Maanagïertepolitihken åejvieulmie Saemiedigkesne lea hijven byjjenimmietsiehkieh sjugniedidh saemien maanagïertefaalenassen tjïrrh. Det samiske barnehagetilbudet er et åpent tilbud til alle barn og foreldre som måtte ønske det. Saemien maanagïertefaalenasse lea akte gaahpoeh faalenasse gaajhkide maanide jïh eejhtegidie mah dam sijhtieh. Samisk språk og kultur er viktig å vektlegge i et samisk barnehagetilbud. Vihkeles saemien gïelem jïh kultuvrem åvtese lutnjedh aktene saemien maanagïertefaalenassesne. Det handler om arv og tradisjoner, men samtidig og vedlikeholde, skape og fornye. Daate lea aerpien jïh aerpievuekiej bïjre, men seamma tïjjen gorredidh, sjugniedidh jïh orrestidh. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Bevilgninger til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager i 2015 Saemien sisvege maanagïertelohkehtæjjaööhpehtimmesne Forprosjekt for etablering av sørsamisk barnehage i Røros, samiske mattradi... Gaajhkesh mah dam orre maanagïertelohkehtæjjaööhpehtimmiem aelkieh edtjieh s... Les mer Lohkh jienebh Les mer Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh I følge Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud skal Sametinget arbeide for: Saemiedigkiebïevnesen mietie saemien maanagïertefaalenassen bïjre Saemiedigkie edtja hoksedh: at innholdet i barnehagene fremmer utvikling, læring og danning sisvege maanagïertine evtiedimmiem, lïerehtimmiem jïh skearkagimmiem eevtjie at barn får styrket sin språkstimulering på nord-, lule- og sørsamisk maanah lissiehtamme gïeleskreejremem åadtjoeh noerhte- julev jïh åarjelsaemien at det utvikles språkbadmodeller i barnehagene gïelebiesiemaallh maanagïertine evtiesuvvieh at barnehagene har tilstrekkelig med samiskspråklige ansatte maanagïerth nuekies saemiengïelen barkijh utnieh at barnehagene har tilstrekkelig med pedagogisk materiell og leker maanagïerth nuekies pedagogeles dalhketjh jïh stååkegaevnieh utnieh at barn har sammenhengende progresjon i læringsinnholdet fra barnehage til skole maanah iktemearan evtiedimmiem lïerehtimmiesisvegisnie utnieh maanagïerteste skuvlese Sametinget legger følgende definisjon til grunn for hva et samisk barnehagetilbud er: Medsamisk barnehagetilbudmenes et tilbud der barnehagedriften bygger på samisk språk og kultur. Saemiedigkie naemhtie tjïelkeste mij akte saemien maanagïertefaalenasse lea:Saemien maanagïertefaalenasseakte faalenasse gusnie maanagïerten barkoevåarome lea saemien gïele jïh kultuvre. Barnehagen skal styrke barnas identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og ved å formidle samisk kultur. Maanagïerte edtja maanaj saemien identiteetem nænnoestehtedh viehkine saemien gïelem nuhtjedh jïh saemien kultuvren bïjre bievnedh. Barnehagen ledes av samiskspråklige pedagogisk personalet. Saemiengïelen pedagogeles barkijh maanagïertem stuvrieh. Det samiske barnehagetilbudet kan deles inn i følgende kategorier: a) samiske barnehager og norske barnehager med samisk avdeling b) barnehager med tilbud om samisk språkopplæring. Maahta saemien maanagïertefaalenassem daejnie såarhtine juekedh: a) saemien maanagïerth jïh nöörjen maanagïerth saemien goevtesinie b) maanagïerth faalenassine saemien gïelelïerehtimmien bïjre. Sametinget legger til rette for samisk barnehagetilbud gjennom forvaltning av tilskudd til barnehagene. Saemiedigkie saemien maanagïertefaalenassese sjïehteladta viehkine dåarjoem reeredh maanagïertide. Barnehager som gir et samisk barnehagetilbud kan søke på de ulike tilskuddsordningene. Maanagïerth mah aktem saemien maanagïertefaalenassem vedtieh maehtieh dej joekehts dåarjoeöörnegi bïjre syökedh. Tilskuddsordningene er beskrevet i Sametingets budsjett. Saemiedigkien budsjedtedejtie dåarjoeöörnegidie buerkeste. For å støtte barnehagenes arbeid medRammeplan for barnehagens innhold og oppgaverer det utarbeidet en serie temahefter. Juktie maanagïerten barkoem dåarjoehtidhMieriesoejkesjinie maanagïerten sisvegasse jïh laavenjassinejienebh teemagærjetjh leah dorjesovveme. Temaheftene er ment som inspirasjon og grunnlag for refleksjon i arbeidet med ulike temaer knyttet til barnehagens innhold og oppgaver. Teemagærjetjh edtjieh skraejrine årrodh jïh våaroeminie årrodh ussjedæmman gosse ovmessie teemajgujmie barka mah leah ektiedamme maanagïerten sisvegasse jïh laavenjasside. Det er også utarbeidet enveileder for barnehager med samiske barn. Aktebïhkedæjja maanagïertide saemien maanajgujmielea dorjesovveme. Sametinget har flere samarbeidspartnere som jobber sammen med oss for å nå våre mål. Saemiedigkien leah jienebh laavenjostoeguejmieh mah mijjine berkieh juktie mijjen ulmieh jaksedh. Kunnskapsdepartementet Maahtoedepartemente Utdanningsdirektoratet Ööhpehtimmiedirektovrate Fylkesmannen Fylhkenålma Foreldreutvalget for barnehager Maanagïerti eejhtegemoenehtse Eksterne resursser: Byjngetje vierhtieh: Barnehageloven (Lovdata) Maanagïertelaake (Lovdata) Det samiske barnehagetilbudet er et åpent tilbud til alle barn og foreldre som måtte ønske det. Saemien maanagïertefaalenasse akte gaahpoeh faalenasse gaajhkide maanide jïh eejhtegidie mah dam sijhtieh. Barnevern / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Maanavaarjelimmie / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Barnevern Maanavaarjelimmie Sametinget er opptatt av barns rettigheter og behov for ivaretakelse av samisk språk og kultur under barnevernets omsorg. Saemiedigkie maanaj reaktah jïh daerpiesvoeth ååktoe gosse lea gorredimmien bïjre saemien gïeleste jïh kultuvreste, maanavaarjelimmien hoksen nuelesne. Det er nasjonale myndigheter som har ansvaret for å legge sentrale føringer for å sørge for at samiske barn kan få ivaretatt sitt språk og sin kultur under barnevernets omsorg. Nasjovnale åejvieladtjh diedtem utnieh voernges bihkedassh buektedh, ihke saemien maanah edtjieh sov gïelem jïh sov kultuvrem åadtjodh maanavaarjelimmien hoksen nuelesne. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Inngår samarbeidsavtale med Norsk fosterhjemsforening. Laavenjostoelatjkoem dorje Nöörjen foestehïejmesiebrine. Sametinget underskriver samarbeidsavtale med Norsk fosterhjemsforening. Saemiedigkie laavenjostoelatjkoem dorje Nöörjen foestehïejmesiebrine. Form... Latjko... Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Det er kommunen som har ansvaret for barnevernstjenesten. Tjïelte diedtem åtna maanavaarjelimmiedïenesjen åvteste. Barnevernstjenesten skal blant annet gi råd og veiledning til familier, foreta undersøkelser etter meldinger om forhold hos barn, treffe vedtak etter barnevernloven og forberede saker for behandling i fylkesnemnda. Maanavaarjelimmiedïenesje edtja gaskem jeatjah raerieh jïh bïhkedimmiem vedtedh fuelhkide, goerehtimmieh darjodh mænngan bïevnesh åådtjeme tsiehkiej bïjre maanaj luvnie, nænnoestimmieh darjodh maanavaarjelimmie-laaken mietie. jïh aamhtesh soejkesjidh mejtie fylhkenmoenehtse edtja gïetedidh. Staten ved Bufetat har ansvaret for fosterhjem, beredskapshjem og barnevernsinstitusjoner Staate Bufetaten baaktoe lea tjåadtjoehtæjja foestegåetide, beredskapgåetide jïh maanavaarjelimmieinstitusjovnide. Sametinget jobber for at: Saemiedigkie sæjhta: Samiske barn rettigheter og behov for ivaretakelse av samisk språk og kultur ivaretas under barnevernets omsorg Saemien maanaj reaktah jïh daerpiesvoeth juktie saemien gïelem jïh kultuvrem gorredidh, maanavaarjelimmien hoksen nuelesne gorresåvva. En økt kompetanse og kunnskap i og om samisk språk og kultur på alle nivå i barnevernstjenesten. Vielie maahtoe jïh daajroe saemien gïelesne jïh saemien gïelen jïh kultuvren bïjre gaajhkine daltesinie maanavaarjelimmiedïenesjisnie. Ansvaret for dette ligger på et overordnet nivå. Tjåadtjoehtæjja dan åvteste lea aktene bijjemes daltesisnie. Sametinget er opptatt av barns rettigheter og behov for ivaretakelse av samisk språk og kultur under barnevernets omsorg. Saemiedigkie maanaj reaktah jïh daerpiesvoeth ååktoe gosse lea gorredimmien bïjre saemien gïeleste jïh kultuvreste, maanavaarjelimmien hoksen nuelesne. Bedre soning for samiske innsatte Buerebe sovnedimmie saemien faangkide Sametingsråd Silje Karine Muotka tror samiske innsatte vil få en bedre soningshverdag etter at den nye tiltaksplanen for god og likeverdig soning kom på plass. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka veanhta dah saemieh mah faangkegåetine tjahkasjieh sijhtieh aktem buerebe sovnedimmiem åadtjodh mænngan goh dïhte orre råajvarimmiesoejkesje bööti akten hijven jïh seammavyörtegs sovnedimmien bïjre. Tiltaksplanen sikrer at innsatte får informasjon på samisk og gjør det enklere å bruke samisk under soning. Råajvarimmiesoejkesje gorrede dah faangkh hijven bïevnesh saemiengielesne åadtjoeh, jïh edtja aelhkebe sjïdtedh saemien nuhtjedh gosse faangkegåetesne tjahkesjeminie. Flere tidligere innsatte har tatt kontakt med Sametinget og rapportert om dårlige forhold under soning. Jienebh aarebi faangkh leah Saemiedigkine govlesadteme, jïh nåake sovnedimmien bïjre reekteme. Blant annet at de ikke får snakke samisk under soningen. Gaskem jeatjah dah eah åadtjoeh saemiestidh mearan sovnedeminie. Mange oppfatter dermed soningen som tyngre. Jeenjesh dan åvteste tuhtjieh sovnedimmie lievlebe sjædta. Arbeidsgruppe opprettet Barkoedåehkie tseegkesovveme På oppdrag fra Justisdepartementet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har en arbeidsgruppe foretatt en gjennomgang av soningsforholdene for samiske innsatte og domfelte. Stillemen mietie Justijsedepartemeenteste jïh Kriminaalehoksen byögkeles reeremistie (daaroen KSF) akte barkoedåehkie lea vuartasjamme guktie sovnedimmie lea dejtie saemien faangkide jïh dejtie mah dåapmoem åådtjeme. Konkusjonen var meget klar; Konklusjovne lij joekoen tjïelke; samiske innsatte må få oppfylt sine rettigheter. saemien faangkh tjuerieh sijjien reaktah åadtjodh. Fokus på samisk språk og kultur Fokuse saemien gïelese jïh kultuvrese I etterkant av rapporten utarbeidet Sametinget i samarbeid med Kriminalomsorgen en tiltaksplan med sikte på å bedre situasjonen. Reektehtsen mænngan Saemiedigkie aktene laavenjostosne Kriminaalehoksine aktem råajvarimmiesoejkesjem darjoeji juktie sovnedimmiem bueriedidh. Les tiltaksplanen for samiske innsatte og domfelte: Tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte. Lohkh tiltaksplanen for samiske innsatte og domfelte (råajvarimmiesoejkesjem saemien faangkide jïh dejtie mah dåapmoem åådtjeme) (nöörjen) I første omgang har kriminalomsorgen prioritert informasjon til innsatte før straffegjennomføring, informasjon til innsatte under straffegjennomføring og informasjon til de besøkende. Aalkovisnie kriminaalehokse lea våaroehtamme bïevnesh faangkide åvtelen dah bysvehtsem tjirrehtieh, bïevnesh faangkide mearan bysvehtsem tjïrrehteminie jïh bïevnesh guesside. Oversettelsene er lagt ut på nettsidene til Tromsø og Vadsø fengsel. Dah jarkoestimmieh leah gåetiesæjrojne Tromsøen jïh Vadsøen faangkegåetine. Likeverdige soningsforhold seammavyörtegs sovnedimmienuepieh Sametingsråd Silje KarineMuotkaer fornøyd med det gode samarbeidet med kriminalomsorgen region nord. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka lea madtjeles dejnie hijven laavenjostojne kriminaalehoksen regijovnine noerhte. -Det er viktig at samiske innsatte ikke føler at de blir utsatt for en dobbel straff. -Vihkeles saemien faangkh eah damth dah guektiengierts bysvehtsem åadtjoeh. Tiltakene er med på å skape likeverdige soningsforhold, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Dah råajvarimmieh viehkiehtieh seammavyörtegs sovnedimmievuekieh sjugniedidh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta, I Vadsø fengsel er det en utstilling i samarbeid med Varanger samiske museum, som synliggjør samisk historie og kultur på en god måte. Vadsøen faangkegåetesne akte vuasahtalleme aktene laavenjostosne Varangeren saemien museuminie, mij saemien histovrijem jïh kultuvrem hijvenlaakan vuesehte. -Dette er et godt eksempel på hvordan samisk språk og kultur kan synliggjøres også under soning, sier Muotka. -Daate hijvenlaakan vuesehte guktie saemien gïele jïh kultuvre maehtieh våajnoes dorjesovvedh aaj sovnedimmesne, Muotka jeahta. Ler mer om Kriminalomsorgen: http://www.kriminalomsorgen.no/ Lohkh vielie Kriminaalehoksen bïjre: http://www.kriminalomsorgen.no/ Mer informasjon: Vielie bïevnesh: Bekymret for tilbudet til sørsamiske pasienter / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Tjoeperde faalenasseste åarjelsaemien skïemtjijidie / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Bekymret for tilbudet til sørsamiske pasienter Tjoeperde faalenasseste åarjelsaemien skïemtjijidie 16. oktober 2012 Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma er bekymret for tilbudet innen psykisk helsevern til pasienter i det sørsamiske området og ber Helse Nord ta inn over seg at de har et nasjonalt ansvar for alle samer i Norge, også i sørsamisk område. Raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma faalenasseste psykiske healsoevaarjelimmien sisnjelen tjoeperde skïemtjijidie åarjelsaemien dajvesne, jïh birrie Healsoe Noerhte måjhtelidh dah aktem nasjovnale dïedtem gaajhki saemiej åvteste Nöörjesne utnieh, aaj åarjelsaemien dajvesne. - SANKS har bygd opp en unik språklig og kulturell kompetanse i samiske spørsmål, som også bør komme sørsamene til gode, påpeker rådsmedlem Jåma videre. - SANKS aktem sjïere gïeleldh jïh kultuvrelle maahtoem bæjjese bigkeme saemien gyhtjelassi sisnjeli, mij aaj byöroe nåhtojne båetedh åarjelsaemide, raerieslïhtsege Jåma vihth tjïerteste. I følge urfolksforpliktelsene har alle samer i Norge krav på et tilrettelagt helsetilbud med språk og kulturkompetanse. Aalkoealmetji åeliedimmiej mietie dle gaajhkh saemieh Nöörjesne edtjieh sjïehteladteme healsoefaalenassem utnedh gïele- jïh kultuvremaahtojne. Det er på dette grunnlag SANKS i sin tid ble opprettet. Daennie våaroemisnie dle SANKS akten baelien tseegkesovvi. - Sametingsrådet vil aldri akseptere et kvalitativt dårligere tilbud fra SANKS til sørsamiske pasienter. - Saemiedigkieraerie ij gåessie gænnah sïjhth aktem nåakebe faalenassem SANKS’este jååhkesjidh åarjelsaemien skïemtjijidie. Jeg vil ta denne saken opp med Regjeringen gjennom konsultasjoner, og ber Helse Nord bidra til en løsning hvor også sørsamiske pasienter får et behandlingstilbud gjennom SANKS, uttaler Ellinor Marita Jåma. Manne sïjhtem daam aamhtesem bæjjese vaeltedh Reerenassinie rååresjimmiej tjïrrh, jïh bïrrem Healsoe Noerhtem viehkiehtidh raerieh gaavnedh guktie aaj åarjelsaemien skïemtjijh aktem båehtjierdimmiefaalenassem SANKS’en tjïrrh åadtjoeh, Ellinor Marita Jåma jeahta. Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma påpeker avslutningsvis at Helse Nord bør opptre som en støttespiller for SANKS i dette arbeidet, og se betydningen av et behandlingstilbud også til sørsamiske pasienter. Minngemosth dle raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma tjïerteste Healsoe Noerhte byöroe dåarjoehtæjjine årrodh SANKS’ese daennie barkosne, jïh vuejnedh man vihkeles akte båehtjierdimmiefaalenasse lea aaj åarjelsaemien skïemtjijidie. Kontaktperson: Govlehtallije: Ber om styrket beredskap for dyrehelse i nord / Jordbruk / Næringer / Forsiden - Sametinget Nænnoesåbpoe riejriesvoeten bïjre birrie kreekehealsose noerhtene / Jåartaburrie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Ber om styrket beredskap for dyrehelse i nord Nænnoesåbpoe riejriesvoeten bïjre birrie kreekehealsose noerhtene Sametingsråd Silje Karine Muotka ønsker styrket dyrehelseberedskap i nord. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka nænnoesåbpoe kreekehealsoeriejriesvoetem sæjhta noerhtene. Nå anmoder hun landbruksminister Sylvi Listhaug om bidrag til å styrke Veterinærinstituttets aktivitet i nord. Daelie dïhte laanteburrieministere Sylvi Listhaugem dåarjoen bïjre maadta juktie Veterinærinstituhten darjomem noerhtene nænnoestehtedh. – Regjeringens nordområdepolitikk og klimaendringer tilsier økt behov for beredskap rundt dyrehelse og mattrygghet i nord. – Reerenassen noerhtedajvepolitihken jïh klijmajarkelimmiej gaavhtan leah daerpies lissiehtamme riejriesvoetine kreekehealsoen jïh beapmoejearsoesvoeten bïjre noerhtene. Norges grenser mot Finland, Sverige og Russland i nord, og den økte grensetrafikken medfører ytterligere utfordringer, understreker Muotka. Nöörjen raasth Såevmien, Sveerjen jïh Russlaanten vööste noerhtene, jïh dïhte lissiehtamme valkese raasti rastah stuerebe haestemh sjugnede, Muotka tjïerteste. Muotka frykter at redusert kompetanse og kapasitet ved Veterinærinstituttets avdeling i Tromsø vil ramme Mattilsynets aktivitet i nord, som bruker av instituttets tjenester. Muotka bælla giehpiedamme maahtoe jïh barkoefaamoe Veteninærinstituhten goevtesisnie Tromsøesne sæjhta nåake sjïdtedh Beapmoevaaksjomen darjoemasse noerhtene, goh utnije instituhten dïenesjijstie. Hun frykter konsekvensen blir redusert mattrygghet. Dïhte bælla konsekvense giehpiedamme beapmoejearsoesvoete sjædta. Styret i Veterinærinstituttet besluttet i mars å legge ned avdelingen i Tromsø og redusere virksomheten i Harstad. Njoktjen Veterinærinstituhten ståvroe sjæjsjali goevtesem orrijidh Tromsøesne jïh barkoem giehpiedidh Harstadesne. – Veterinærinstituttet i Tromsø har opparbeidet viktig kompetanse knyttet til reindriften og det arktiske landbruket. – Veterinærinstituhte Tromsøesne lea vihkeles maahtoem båatsoen jïh arktiske laanteburrien bïjre bæjjese bigkeme. Spesielt i forhold til reindriften ser vi allerede at klimaendringene skaper utfordringer i form av nye plante- og insektsarter. Joekoen båatsoen bïjre joe daelie vuejnebe doh klijmajarkelimmieh haestemh sjugniedieh orre sjædtoe- jïh åhtehtsh-aarhtigujmie. Det er derfor av stor betydning for landsdelen at Veterinærinstituttets aktivitet styrkes. Laantebielien gaavhtan dle dan åvteste joekoen vihkeles Veterinærinstituhten darjomh læssanieh. Besøke Sametinget / Sametingsbygningen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Guessine mïnnedh Saemiedigkesne / Saemiedigkiegåetie / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Besøke Sametinget Omvisning i Sametingsbygningen skjer daglig kl. 13.00. Omvisningsspråk er norsk, samisk og engelsk. Vuesiehtimmie bïjre jarkan Saemiedigkiegåetesne lea biejjieladtje ts. 13.00. Vuesiehtimmie lea nöörjen, saemien jïh eengelsken gïelesne. I sommersesongen (20.06 - 15.08) er det omvisning på følgende tidspunkt: 8.30, 9.30,10.30, 12.30, 13.30 og 14.30. Giesege (20.05 – 15.08) lea vuesiehtimmie fïerhten tæjmoen ts. kl:8.30, 9.30, 10.30, 12.30, 13.30, 14.30. Tilpasset tilbud for grupper Sjïehtedamme faalenasse dåehkide For skoleelever og -klasser i ungdomstrinnet og videregående skoler, organisasjoner, institusjoner og medier tilbys tilpasset omvisning, inkludert korte foredrag om Sametinget, samepolitikk eller andre relevante tema. Learoehkidie jïh klaasside noeredaltesisnie jïh jåarhkeskuvlesne, siebride, institusjovnide jïh meedijidie faalehtibie sjïehtedamme vuesiehtimmiem, jïh dellie aaj ånnetji Saemiedigkien, saemiepolitihken jallh jeatjah sjyöhtehke teemaj bïjre soptsestibie. Tilbudet tilpasses til enhver tid kapasiteten i administrasjonen og den politiske aktiviteten i bygningen. Mijjieh faalenassem sjïehtedibie barkoefaamoen mietie reeremisnie jïh dej politihkeles darjomi mietie gåetesne. Kontakt Kommunikasjonsavdelingen om du har særskilte behov. Govlehtallh Govlesadtemegoevtesinie jis dov lea sjïere daerpiesvoeth. Åpne møter Møtene i Sametingets plenum og komitéer er åpne for publikum. Tjåanghkoeh Saemiedigkien stoerretjåanghkosne jïh moenehtsinie leah ræhpas almetjidie. Plenum og komitéene har rundt fire møter i året hver. Stoerretjåanghkoe jïh moenehtsh ovrehte njieljie tjåanghkoeh utnieh fïerhten jaepien. Under møtene er Sametingets kantine også åpen for publikum. Mearan tjåanghkoeh daesnie aaj Saemiedigkien beapmoesijjie ræhpas guesside. Sametingets bibliotek Saemiedigkien gærjagåetie Sametingets bibliotek med lese- og studeplasser er åpent mellom 09.00 og 15.30, og kan benyttes av publikum. Saemiedigkien gærjagåetie lohkeme- jïh goeremesijjiejgujmie lea ræhpas ts. 09.00 – 15.00, jïh guessieh maehtieh dejtie nuhtjedh. Kontakt Sametinget Govlehtallh Saemiedigkine Mandag - fredag 08.00-15.30 Måanta - bearjadahke 08.00-15.30 Beste plakat mot mobbing verdt 10.000 kroner / Arbeidet mot mobbing / Opplæring / Forsiden - Sametinget Bööremes plakaate irhkemen vööste man aarvoe 10 000 kråvnah / Manifeeste irhkemen vööste / Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Beste plakat mot mobbing verdt 10.000 kroner Bööremes plakaate irhkemen vööste man aarvoe 10 000 kråvnah Ta til orde mot mobbing, og vinn 10.000 kroner! Soptsesth irhkemen vööste jïh vitnh 10 000 kråvnah! Sametinget gir 10.000 kroner til den skolen eller skoleklassen som lager den beste plakaten mot mobbing. Saemiedigkie 10 000 kråvnah vadta dan skuvlese jallh skuvleklaassese mij dam bööremes plakaatem irhkemen vööste dorje. Plakaten må sendes inn innen 24. oktober. Plakaate tjuara mijjese seedtesovvedh rïhkeden/golken 24. Plakaten vil bli brukt i Sametingets anti-mobbearbeid. Plakaate sæjhta åtnasovvedh Saemiedigkien barkosne irhkemen vööste. – Sametinget er partner i den nasjonale kampanjen Manifest mot mobbing og deltar i år for andre året på rad. – Saemiedigkie lea guejmie dennie nasjovnaale kampanjesne Manifeeste irhkemen vööste, jïh daate lea mubpien jaepien Saemiedigkie lea meatan. I år ønsker vi å utfordre samiske barn og ungdom til å bidra i kampanjen. Daan jaepien sïjhtebe saemien maanide jïh noeride haestedh meatan årrodh kampanjesne. Å si nei til mobbing må bli en del av oss, en del av hvem vi er, understreker sametingsråd Silje Karine Muotka. Ijje irhkemasse jiehtedh tjuara akte bielie mijjeste sjïdtedh, akte bielie giejstie libie, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka tjïerteste. Hun mener at det ikke er tilstrekkelig med kampanjer og prosjekter for å bekjempe mobbing og trakassering. Dïhte veanhta ij leah nuekies kampanjigujmie jïh prosjektigujmie juktie irhkemem jïh trakasseradimmiem heerredidh. Muotka understreker at anti-mobbearbeidet må gjenspeiles i hverdagen på skolene og på fritidsarenaer. Muotka tjïerteste anti-irhkemebarkoe tjuara våajnoes årrodh aarkebiejjien skuvline jïh jeatjah lehkesne. Derfor ønsker hun å engasjere barn og unge i årets kampanje. Dan åvteste sæjhta maanide jïh noeride skreejrehtidh daan jaepien kampanjesne. Vinneren av premien på 10.000 kroner går til den skoleklassen som innen 24. oktober lager den mest inspirerende plakaten. Vitnije baalhkeste, mij lea 10.000 kråvnah, lea dïhte skuvleklaasse mij rïhkeden/golken 24. b. åvtelen dam eadtjajommes plakaatem dorje. – Vinnerplakaten vil bli brukt i Sametingets arbeid mot mobbing nasjonalt og lokalt. – Vitnjieplaakate sæjhta åtnasovvedh Saemiedigkien barkosne irhkemen vööste abpe laantesne jïh voengesne. I år som tidligere år deltar vi i den nasjonale kampanjen Manifest mot mobbing, og vi ønsker egne aktiviteter på skoler med samiske elever. Daan jaepien goh aarebi jaepiej libie meatan dennie nasjovnaale kampanjesne Manifeeste irhkemen vööste, jïh mijjieh jïjtsh darjomh sïjhtebe skuvline saemien learohkigujmie. Vinnerplakaten vil bli et viktig markedsføringselement i den forbindelse, understreker Muotka. Vitnijeplakaate sæjhta akte vihkeles biehkie sjïdtedh juktie kampanjem våajnoes darjodh, Muotka tjïerteste. – Vi oppfordrer skoleklasser til å delta i dette arbeidet. – Mijjieh skuvleklaassh haestebe meatan årrodh daennie barkosne. Å arbeide mot mobbing er et viktig arbeid, og dette er en flott måte for skoleklasser å ta opp dette temaet. Irhkemen vööste barkedh lea akte vihkeles barkoe, jïh daate akte hijven vuekie skuvleklaasside daam aamhtesem bæjjese vaeltedh. Vi må jobbe mot mobbing hver dag, sier Ánná Káisá Partapuoli, leder for Sametingets ungdomspolitiske utvalg. Tjoerebe irhkemen vööste barkedh fïerhten biejjien, Ánná Káisá Partapuoli jeahta, Saemiedigkien noerepolitihkeles moenehtsen åvtehke. Manifest mot mobbing er et nasjonal innsats mot mobbing i perioden 2011-2014. Kampanjen er et samarbeid mellom Regjeringen, KS, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager, som alle har undertegnet manifestet. Manifeeste irhkemen vööste lea akte nasjovnaale barkoe irhkemen vööste boelhken 2011-2014. Kampanje akte laavenjostoe daej gaskem, Reerenasse, KS, Ööhpehtimmiesiebrie, Skuvli laantesiebrie, Eejhtegemoenehtse maadthlïerehtæmman jïh Eejhtegemoenehtse maanagiertide, mah gaajhkesh leah manifeetem jååhkesjamme. De har alle forpliktet seg til å arbeide for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Gaajhkh dovnesh lea dïedtem vaalteme juktie akten hijven jïh feerhmeles byjjenimmie- jïh lïerehtimmiebyjresen åvteste barkedh gusnie ij leah naan goerkesadteme irhkemasse. Kontaktpersoner: Govlehtallijh: Inger Anne Pulk. Inger Anne Pulk. Tlf: 78 48 42 07 Anne Jannok Eira. Tlf: 78 48 42 07 Anne Jannok Eira. Tlf: 78 47 40 48 Tlf: 78 47 40 48 Bestill gratis lommeparlør, armbånd og buttons / Snakk samisk te' mæ / Språk / Forsiden - Sametinget Åadtjoeh namhtah gïetebaantem, båaloem jïh baakoegærjetjem / Saemesth munnjien / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Bestilingsskjema Dongkemegoere Velg produkt Veeljh dorjesem Navn og adresse Nomme jïh adresse Bekrefte bestilling Nænnosth dongkemem Takk for bestillingen! Gæjhtoe Baakoegærjetje Nordsamisk buttons Noerhtesaemien båaloe Nordsamisk armbånd liten størrelse Noerhtesaemien gïetebaante stoeredahke onne Nordsamisk armbånd stor størrelse Noerhtesaemien gïetebaante stoeredahke stoerre Sørsamisk buttons Åarjelsaemien båaloe Sørsamisk armbånd liten størrelse Åarjelsaemien gïetebaante stoeredahke onne Sørsamisk armbånd stor størrelse Åarjelsaemien gïetebaante stoeredahke stoerre Lulesamisk buttons Julevsaemien båaloe Lulesamisk armbånd liten størrelse Julevsaemien gïetebaante stoeredahke onne Lulesamisk armbånd stor størrelse Julevsaemien gïetebaante stoeredahke stoerre Dersom du ønsker mer enn ett eksemplar av valgt(e) produkt(er), fyll inn antall for hvert produkt her. Dastegh datne sïjhth vielie goh aktem utnedh dehtie veeljeme dorjesistie/dejstie veeljeme dorjesijstie, dievhtieh man gellie daesnie. Bevilger støtte til sørsamisk fagbok i duodji / Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Dåarjoem dåårje åarjelsaemien faagegærjese duedtien bïjre / Duedtie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Bevilger støtte til sørsamisk fagbok i duodji Dåarjoem dåårje åarjelsaemien faagegærjese duedtien bïjre Sametingsrådet bevilger 225 tusen i støtte til en sørsamisk fagbok i duodji. Saemiedigkieraerie 225 stoerretjuetie kråvnah dåarjojne dåårje akten åarjelsaemien faagegærjese duedtesne. Sametingsråd Thomas Åhren sier at boken vil være med å styrke sørsamisk duodji og tradisjonell kunnskap. Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta gærja sæjhta viehkiehtidh åarjelsaemien duedtiem jïh aerpievuekien daajroem nænnoestehtedh. Det er Sijti Jarnge i Hattfjelldal som planlegger å utgi en fagbok i sørsamisk duodji-terminologi. Sijti Jarnge Aarbortesne dïhte mij soejkesjeminie faagegærjam bæjhkoehtidh åarjelsaemien duedtie-teermi bïjre. Boken inneholder termer, illustrasjoner som beskriver ulike materialer, teknikker og ferdige produkter. Gærjesne teermh, guvvieh mah ovmessie materijaalh buerkiestieh, vuekieh jïh gaervies dorjesh. Terminologien skal også inngå i den sørsamisk digitale ordboka på nett - http://www.baakoe.org, som er et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Sametinget. Terminologije edtja aaj meatan årrodh dennie åarjelsaemien digitaale baakoegærjesne nedtesne – http://www.baakoe.org mij lea akte laavenjostoe Tromsøen universiteeten jïh Saemiedigkien gaskem. Sametingsråd Thomas Åhren håper at fagboken vil være med å skape interesse for sørsamisk duodji spesielt blant unge. Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén gegkeste faagegærja sæjhta meatan årrodh ïedtjem sjugniedidh åarjelsaemien duedtien bïjre, joekoen noeri luvnie. -Det er mange termer og uttrykk som ikke er i daglig bruk, og derfor er det viktig å samle disse i en bok med gode illustrasjoner, sier Åhren. -Jïjnjh teermh jïh dïejvesh mah eah lea åtnosne aarkebiejjien, jïh dan åvteste vihkeles dejtie aktene gærjesne tjöönghkedh hijven guvviejgujmie, Åhrén jeahta. Vielie bïevnesh: Mer info: http://sijtijarnge.no/ Sametingsråd Thomas Åhren, +47 908 39 663 Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, +47 908 39 663 Bevilgninger til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager i 2015 / Barnehager / Opplæring / Forsiden - Sametinget Dåarjoeh prosjektide jïh evtiedimmiebarkose maanagiertine 2015 / Maanagïerte / Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Bevilgninger til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager i 2015 Dåarjoeh prosjektide jïh evtiedimmiebarkose maanagiertine 2015 Forprosjekt for etablering av sørsamisk barnehage i Røros, samiske mattradisjoner, språkutvikling og joik i barnehagen er noen prosjekter som har fått støtte fra sametingsrådet. Åvteprosjekte juktie åarjelsaemien maanagïertem tseegkedh Röörosne, saemien beapmoe-aerpievuekieh, gïeleevtiedimmie jïh joejke maanagiertesne leah naaken dejstie prosjektijste mah dåarjoem åådtjeme saemiedigkieraereste. -Det store mangfoldet i det samiske samfunnet gjør at de ulike barnehagene må legge til grunn den lokale kulturen for sin barnehage. -Dan åvteste saemien siebriedahke dan gellielaaketje dellie doh ovmessie maanagïerth tjuerieh våaroemasse bïejedh dam voenges kultuvrem sov maanagiertesne. Det finnes en rekke variasjoner i dagens barnehager for hvilket språktilbud det gis, og hvorvidt den lokale samiske kulturen kan legges til grunn i barnehagenes arbeid. Gellie jeerehtsh gååvnesieh daan beajjetje maanagiertine magkeres gïelefaalenasse maanagïerte vadta, jïh mejtie dïhte voengen saemien kultuvre maahta våaroemasse bïejesovvedh maanagïerten barkosne. Prosjektsøknadene viser mangfoldet og lokale behov i barnehagene, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Prosjekteohtsemh gellievoetem jïh voenges daerpiesvoeth maanagiertine vuesiehtieh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Sametinget har bevilget tilskudd til seks prosjekter. Saemiedigkie lea govhte prosjekth dåårjeme. Árran mánájgárdde er bevilget midler på 150 000 til et prosjektet som har som mål å å styrke barnas muntlige språkutvikling. Árran mánájgárdde lea 150 000 kråvnah åådtjeme akten prosjektese man ulmie lea maanaj njaalmeldh gïeleevtiedimmiem nænnoestehtedh. Dette gjennom at barnehagen har en giellatjiehppe på toppen av ordinær bemanning. Dam edtja darjodh viehkine aktede gïeletjiehpiedæjjeste mij lissine båata dejtie sïejhme barkijidie. Ástávuona sámi mánáidgárdi er bevilget midler på 150 000 kroner til et prosjekt som har som mål å øke samisk språkinnlæring hos barna, samt implemenntere språkbadsmetodikken i hele barnehagen. Ástávuona sámi mánáidgárdi lea 150 000 kråvnah åådtjeme akten prosjektese man ulmie lea saemien gïelelïerehtimmiem maanaj luvnie lissiehtidh, jïh gïelebiesiemetodihkem abpe maanagïertesne sjïehtesjidh. Aajege samisk språk – og kompetansesenter har fått midler til et forprosjekt for etablering av sørsamisk barnehage i Røros, og er bevilget 110 000 kroner. Aajege saemien gïele- jïh maahtoejarnge lea vierhtieh åådtjeme akten åvteprosjektese juktie åarjelsaemien maanagïertem tseegkedh Röörosne, jïh 110 000 kråvnah åådtjeme. Det er videre bevilget midler til mindre prosjekter som går på at det skal jobbes med fremming av den lokale samiske kulturen i lule- og sørsamiske områder. Vierhtieh aaj vadtasovveme unnebe prosjektide mah edtjieh dam saemien voenges kultuvrem eevtjedh julev- jïh åarjelsaemien dajvine. Snåsa montessori barnehage er bevilget til to mindre prosjekter. Snåasen montessorimaanagïerte lea dåarjoem åådtjeme göökte prosjektide. Prosjektet samisk mat i Snåsa montessori barnehage har som formål å lære om samiske mattradisjoner og å utvikle samisk språk knyttet til denne tradisjonen. Prosjekte saemien beapmoe Snåasen montessorimaanagïertesne edtja ulmine utnedh saemien beapmoe-aerpievuekiej bïjre lïeredh jïh saemien gïelem lïeredh daan aerpievuekien sisnjelen. Med prosjektet joik i barnehagen ønsker de bidra til at barn blir mer kjent med sørsamisk musikktradisjon og sørsamisk språk ved bruk av joik/vuelie. Prosjektine joejke maanagïertesne dah sijhtieh viehkiehtidh guktie maanah vielie åahpenieh åarjelsaemien musihkeaerpievuekiejgujmie jïh åarjelsaemien gïeline viehkine joejkeste/vueleste. Holtet barnehage er bevilget 32 000 kroner til gjennomføring av prosjektet tradisjonell låvddagoahte som språkarena, som har som formål å skape en arena for samisk språk og kultur i barnehagen. Holtet maanagïerte lea 32 000 kråvnah åådtjeme juktie prosjektem aerpievuekien låavthgåetie gïelesijjine tjïrrehtidh, man ulmie lea aktem sijjiem sjugniedidh saemien gïelese jïh kultuvrese maanagïertesne. Bevilgninger til pedagogisk materiell og leker Dåarjoeh pedagogeles materijellese jïh stååkegaevnide Målet med tilskuddsordningen er at det utvikles pedagogisk materiell og leker til bruk i barnehager med samisk barnehagetilbud. Dåarjoeöörnegen ulmie lea pedagogeles materijellem jïh stååkegaevnieh evtiedidh mah åtnasuvvieh maanagiertine saemien maanagïertefaalenassine. Tilskuddsmottakere for denne tilskuddsordning er forlag og fagmiljøer i samarbeid med barnehager. Dåarjoedåastojh daan dåarjoeöörnegasse leah bertemh jïh faagebyjresh maanagïertigujmie ektine. Prosjekter som prioriteres er språkstimulerende materiell, som trykte spill og puslespill og applikasjoner som er egnet for barn i alderen 0-3år. Prosjekth mah våaroehtamme sjidtieh leah gïeleskreejrije materijelle, goh trygkeme spïelh jïh nossemespïelh jïh applikasjovnh mah leah sjiehteles maanide aaltarisnie 0-3 jaepieh. Søknadssummen var over 5,8 millioner og det er bevilget i overkant av 3 millioner til utvikling av språkstimuleringsmateriell. Ohtsemesumme lij bijjelen 5,8 millijovnh kråvnah jïh daelie dåårjeme ånnetji vielie goh 3 millijovnh juktie gïeleskreejremematerijellem evtiedidh. Midlene er fordelt på fire prosjekter: Vierhtieh leah joekedamme njieljie prosjektide: ČálliidLágádus as: Puslespill- tall og farger for de minste på nord-,lule- og sørsamisk ČálliidLágádus as: Nossemespïele - taalh jïh klaerieh dejtie unnemesidie noerhte-, julev- jïh åarjelsaemien Intempo AS: Bravoleken oversatt og tilpasset samisk språk – forenklet applikasjon for smarttelefoner på nord-,lule –og sørsamisk Intempo AS: Bravo-stååkedimmie jarkoestamme jïh sjïehtedamme saemien gïelese - aelhkiehtamme applikasjovne smarttellefovnide noerhte-, julev - jïh åarjel GROM as: Troll i ord – samisk eventyreske på nord-,lule- og sørsamisk GROM as: Troll i ord – saemien heamtureaeskie noerhte-, julev- jïh åarjelsaemien -De store variasjonene i barnas språkkompetanse gir utfordringer i å tilrettelegge for språkstimulering. -Dej stoerre jeerehtsi gaavhtan maanaj gïelemaahtosne dellie akte haesteme sjædta gïeleskreejremasse sjïehteladtedh. Barnehagene må derfor bygge tilbudet ut fra barnas språklige utvikling og bakgrunn. Maanagïerth tjuerieh dan åvteste faalenassem evtiedidh maanaj gïeleevtiedimmien jïh maadtoen mietie. Det er avgjørende at pedagogisk materiell og leker er lett tilgjengelig i barnehagene. Eevre vihkeles pedagogeles materijelle jïh stååkegaevnieh gååvnesieh maanagiertine aelhkieslaakan. Dette for å skape grunnlag for barns lek og aktiviteter, og også for organisering av ulike læringssituasjoner, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Daate lea vihkeles juktie våaromem bïejedh maanaj stååkedimmide jïh darjoemidie, jïh aaj öörnedimmien gaavhtan ovmessie lïerehtimmietsiehkide, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. - Pedagogisk materiell og leker skal bidra til at de ansatte og barna sammen tar i bruk samisk som lekespråk, lærespråk og velger å bruke samisk når de er sammen med andre samiskspråklige, sier Muotka -Pedagogeles materijelle jïh stååkegaevnieh edtjieh viehkiehtidh guktie barkijh jïh maanah ektesne saemien nuhtjieh goh stååkedimmiegïele, lïerehtimmiegïele jïh veeljieh saemien nuhtjedh gosse jeatjah saemiengïelen almetjigujmie ektine, Muotka jeahta. Tilskudd til samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling til barnehager Dåarjoe saemien maanagïertide jïh maanagïertide saemien goevtesinie Det er tildelt 6 604 700 i tilskudd over ordningen tilskudd til samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling til barnehager. Öörnegen bijjelen 6 604 700 kråvnah leah dåarjojne vadtasovveme saemien maanagïertide jïh maanagïertide saemien goevtesinie maanagïertide. Tilskuddene er beregnet etter antall samiske avdelinger i barnehagen og antall samiskspråklige ansatte i avdelingene (begrenset oppad til to samiskspråklige ansatte pr. avdeling). Dåarjoe lea aerviedamme mestie man gellie saemien goevtesh leah maanagïertesne jïh man gellie saemiengïelen barkijh goevtesinie (gaertjiedamme bæjjese göökte saemiengïelen barkijidie fïerhtene goevtesisnie). Det er tildelt tilskudd til både private og kommunale samiske barnehager. Dåarjoe lea vadtasovveme dovne privaate jïh tjïelten saemien maanagïertide. Alta kommune: kr 650 000 er fordelt til 3 barnehager. Altan tjïelte: 650 000 kråvnah leah joekedamme 3 maanagïertide Kautokeino kommune: kr 2 156 000 er fordelt til 7 barnehager Guovdageaidnun tjïelte: 2 156 000 kr leah joekedamme 7 maanagïertide Karasjok kommune: 968 700 er fordelt til 3 barnehager Karasjohken tjïelte: 968 700 kr leah joekedamme 3 maanagïertide Nesseby kommune: kr 520 000 er tildelt en barnehage Nesseby tjïelte: 520 000 kr leah vadteme akten maanagiertese Porsanger kommune: kr 390 000 er fordelt til 3 barnehager Porsangeren tjïelte: 390 000 kr leah joekedamme 3 maanagïertide Tana kommune: kr 520 000 er fordelt 3 barnehager Deatnun tjïelte: 520 000 kr leah joekedamme 3 maanagïertide Lavangen kommune: kr 130 000 er tildelt til en barnehage Lavangen tjïelte: 130 000 kr leah vadteme akten maanagïertese Målselv kommune: kr 130 000 er tildelt til en barnehage Målselv tjïelte: 130 000 kr leah vadteme akten maanagïertese Nordreisa kommune: kr 130 000 er tildelt til en barnehage Nordreisa tjïelte: 130 000 kr vadteme akten maanagïertese Evenes kommune: kr 260 000 er tildelt til en barnehage Evenes tjïelte: 260 000 kr leah vadteme akten maanagiertese Tromsø kommune: kr 390 000 er tildelt til to barnehager Tromsø tjïelte 390 000 kr lea vadteme göökte maanagïertide Oslo kommune: kr 260 000 er tildelt til en barnehage Oslo tjïelte: 260 000 kr lea vadteme akten maanagïertese For mer informasjon: Sametingsråd Silje Karine Muotka, 984 87 576 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka, 984 87 576 Bevilgninger til samisk kulturminnevern / Kulturminner / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Dåarjoeh saemien kultuvremojhtesevaarjelæmman / Kultuvremojhtesh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Bevilgninger til samisk kulturminnevern Dåarjoeh saemien kultuvremojhtesevaarjelæmman Formidling av samisk krigshistorie, kartlegging av samiske kulturspor i furutrær og istandsetting av stabbur i de tre nordligste fylkene. Vuesiehtimmie saemien dåaroehistovrijistie, goerehtalleme saemien kultuvregïejeste bietsine jïh dåvvome buvrijste dejnie golme noerhtemes fylhkine. Sametingsrådet har bevilget 2, 7 millioner til ulike kulturminneprosjekter. Saemiedigkieraerie lea 2,7 millijovnh dåårjeme ovmessie kultuvremojhteseprosjektide. Prosjektene spenner fra registreringer av kulturminner i terrenget, tilrettelegging av kulturstier, immaterielle kulturminner, krigshistorie og til istandsetting av fredete bygninger. Prosjekth leah gaajhki bïjre, goh kultuvremojhtesh eatnamisnie, sjïehteladteme kultuvrebaalkijste, immaterijelle kultuvremojhtesh, dåaroehistovrije jïh bueriedimmie vaarjelamme gåetijste. Dessuten har Sametinget fordelt to millioner i tilskuddsmidler til søknader til bygningsvern. Baaltele dle reereme göökte millijovnh dåarjoevierhtine joekedamme ohtsemidie gåetievaarjelæmman. Dette er midler som ledsager Sametingets flerårige prosjekt ”Identifisering og registrering av samiske bygninger”, og som bevilges gjennom Riksantikvaren. Daate lea vierhtieh mah Saemiedigkien prosjektem "Damtijimmie jïh vïhtesjadteme saemien gåetijste" dåeriedieh, jïh maam Rïjhkeantikvaare dåårje. Som eksempler på kulturminneregistreringsprosjekter er Saemien Sijte’s kulturminneregistrering ved området Kalvvatnan i Grane, Bindal og Namskogan kommuner og Senter for nordlige folk sin registrering og formidling av samiske kulturminner på Årøya i Lyngen. Goh vuesiehtimmieh kultuvremojhteseprosjektide leah Saemien Sïjten kultuvremojhtesevïhtesjadteme Gaejsienjaevrien dajvesne Gaalan, Bindalen jïh Namsskogan tjïeltine, jïh Noerhtealmetji jarngen vïhtesjadteme jïh vuesiehtimmie saemien kultuvremojhtesijstie Årøyesne Lyngesne. I tillegg til Árrans flerårige prosjekt om dokumentasjon og formidling av krigsminner i Nord-Salten, ble det også bevilget midler til Aajege samisk språk- og kompetansesenter for å dokumentere historie og minner knyttet til andre verdenskrig i Rørosområdet. Lissine Árranan prosjekte mij gellie jaepieh jåhta vihtiestimmien jïh vuesiehtimmien bïjre dåaroemojhtesijstie Noerhte-Saltenisnie, dåarjoe aaj vadtasovvi Aajege saemien gïele- jïh maahtoejarngese juktie histovrijem jïh mojhtesh vihtiestidh mah leah ektiedamme mubpien veartenedåarose Röörosendajvesne. -Dette er et interessant prosjekt, og meg bekjent har ingen sett på den samiske dimensjonen ved krigshistoria i disse områdene tidligere, sier Sametingsråd Thomas Åhren. -Daate akte gieltegs prosjekte, jïh guktie manne daajram dellie ij guhte gænnah dam saemien bieliem vuartasjamme dåaroehistovrijisnie daejnie dajvine aarebi, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. Det mange som ser verdien av å tilrettelegge kulturstier, og Kvikne utmarksråd i Sør-Trøndelag har fått midler til kultursti i Forollhogna. Jeenjesh aarvoem vuejnieh kultuvrebaalkah sjïehteladtedh, jïh Kvikne miehtjieraerie Åarjel-Trööndelagesne lea vierhtieh åådtjeme akten kultuvrebaalkese Forolhognesne. Et større kulturstiprosjekt er Spildra grendelag i Kvænangen kommune sin tilrettelegging av kulturminner på Spildra, som fikk tildelt 400 000 kroner. Akte stuerebe kultuvrebaalkaprosjekte lea Spildra grendelaagen prosjekte Kvænangen tjïeltesne mij edtja kultuvremojhtesh sjïehteladtedh Spildrasne, mij 400 000 kråvnah åadtjoeji. Videre ble det også gitt midler til Tana og Varanger museumssiida til skjøtsel og sikring i Skoltebyen, til Nasjonalparkstyret Øvre Pasvik til kartlegging av samiske kulturspor i furutrær, samt til Kvalsund kommune til minnetavle over den samiske læreren og forfatteren Anders Larsen. Vierhtieh aaj vadtasovvin Deatnun jïh Varangeren museumesïjtese juktie Skoltestaaresne dåvvodh jïh gorredidh, Nasjonalpaarhkeståvrose Øvre Pasvik juktie goerehtalledh saemien kultuvregïejh bietsine, jïh Kvalsunden tjïeltese akten mojhtesetaavlese dan saemien lohkehtæjjese jïh tjaeliejasse Anders Larsen. Larsen var lærer i mange samiske områder i Troms og Finnmark. Larsen lij lohkehtæjja gelline saemien dajvine Tromsesne jïh Finnmaarhkesne. Like før han døde i 1949 sendte han et manuskript til Just Qvigstad, som oversatte det til norsk og publiserte det med tittelen ”Om sjøsamene”. Ånnetji åvtelen sealadi jaepien 1949 aktem manuskriptem seedti Just Qvigstadese, mij dam nöörjengielese jarkoesti jïh dam bæjhkoehti nommine / "Mearoesaemiej bïjre" Eldre samiske bygninger Båarasåbpoe saemien gåetieh Av bygningsvernprosjekter ble det blant annet bevilget midler til private eiere av automatisk fredete bygninger, og det ble gitt til istandsetting av flere stabbur i de tre nordligste fylkene, til fredete våningshus, fjøsbygninger, jordkjellere. Dej gåetievaarjelimmieprosjekti gaskem mah dåarjoem åadtjoejin lin privaate aajhterh jïjtsistie vaarjelamme gåetijste, vierhtieh vadtasovvin buvrieh dåvvodh dejnie golme noerhtemes fylhkine, vaarjelamme årromegåetide, fievside, jåartatjeallaridie. Det ble også bevilget midler til Nord-Troms Museum for kompetansekurs i skjelterbygging, en svært gammel byggeteknologi i Norge og som synes å ha vært spesielt utbredt i samiske områder. Dåarjoe aaj vadtasovvi Noerhte-Tromsen Museumasse akten maahtoekuvsjese skjelter-bigkemisnie, akte gaajh båeries bigkemevuekie Nöörjesne maam joekoen jïjnjem nuhtjeme saemien dajvine. Tilskuddene til kulturminnevern er gitt både til samiske institusjoner, lag og foreninger, privatpersoner, eiere av fredete bygninger, samt enkelte andre private eller offentlige aktører. Dåarjoe kultuvremojhtesevaarjelæmman lea vadtasovveme dovne saemien institusjovnide, tjïertide jïh siebride, privaate almetjidie, aajhteridie vaarjelamme gåetijste, jïh såemies jeatjah privaate jallh byögkeles aktööride. Sametingsråd Thomas Åhren sier at samiske kulturminner er spor etter vår bruk og tilstedeværelse i samiske områder. Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta saemien kultuvremojhtesh leah gïejh mijjen åtnoste jïh baeleste saemien dajvine. For Sametinget er det viktig å verne, bevare og formidle vår kulturarv til kommende genereasjoner. Saemiedigkieraerien gaavhtan lea vihkeles vaarjelidh, gorredidh jïh vuesiehtidh mijjen kultuvreaerpiem båetije boelvide. For mer informasjon om prosjektene: Lars Børge Myklevold, 784 74 000 Vielie bïevnesh prosjekti bïjre: Lars Børge Myklevold, 784 74 000 For intervjuer: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Gihtjehtimmieh: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 Les mer om samiske kulturminner: Lohkh vielie saemien kultuvremojhtesi bïjre: Les mer om samisk bygningsvern: Lohkh vielie saemien gåetievaarjelimmien bïjre: Bevilgninger til samiske formål Dåarjoeh saemien aamhtesidie Regjeringen foreslår å bevilge totalt 843 millioner kroner til samiske formål for 2012, en økning på rundt 17 millioner kroner. Reerenasse raereste ållesth 843 millijovnh kråvnah dåarjodh saemien aamhtesidie jaepien 2012, akte lissiehtasse ovrehte 17 millijovnh kråvnine. Sametinget vil i 2012 forvalte bevilgninger fra ulike departementer på om lag 371 millioner kroner, en økning på cirka 11 millioner kroner fra 2011. Jaepien 2012 dle Saemiedigkie sæjhta dåarjoeh reeredh ovmessie departementijste ovrehte 371 millijovnh kråvnine, akte lissiehtasse medtie 11 millijovnh kråvnine jaepien 2011 raejeste. - Regjeringen har de siste tre årene sørget for en økning på til sammen 23 millioner kroner til samisk språk over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. - Reerenasse lea dej minngemes golme jaepiej aktem lissiehtassem hokseme ållesth 23 millijovnh kråvnine saemien gïelide Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemen budsjedten bijjelen. Av økningen til Sametinget siden 2008 har 12 millioner kroner vært begrunnet med Sametingets viktige rolle i arbeidet med samiske språk. Dehtie lissiehtasseste Saemiedægkan mænngan 2008, dle 12 millijovnh kråvnah buerkiestamme dejnie Saemiedigkien vihkeles råålline juktie saemien gïeligujmie barkedh. Jeg er tilfreds med at Sametinget tilføres ytterligere 1 million kroner til dette arbeidet for 2012, sier statsråd Rigmor Aasrud. Manne madtjeles ihke Saemiedigkie 1 milljovnh kråvnah vielie åådtje jaepien 2012, staateraerije Rigmor Aasrud jeahta. Regjeringen har i sitt budsjettforslag for 2012 foreslått en bevilgning på 5,246 millioner kroner til Divvun-prosjektet, 1 million kroner til Sametingets arbeid med informasjon overfor samisk ungdom og arbeid med samiske språk og 9,446 millioner kroner til tilskuddsordningen for styrking av samisk språk. Reerenasse lea sov budsjedteraeriestimmesne jaapan 2012, aktem dåarjoem raeriestamme 5,246 millijovnh kråvnine Divvun-prosjektese, 1 millijovnh kråvnah Saemiedigkien barkose juktie saemien noerh bievnedh jïh saemien gïeligujmie barkedh, jïh 9,446 millijovnh kråvnah dan dåarjoeøørnegasse juktie saemien gïelh nænnoestidh. Divvun har blant annet utviklet stavekontroll og korrekturprogram for nord-, lule- og sørsamisk og digitale pedagogiske verktøy. Divvun gaskem jeatjah staavadimmiegïehtjedimmiem jïh staeriedimmieprogrammem evtiedamme noerhte-, julev-jïh åarjelsaemien, jïh digitaale pedagogijen dïrregh. Moderne språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i dagens samfunn. Daaj baaletje gïeleteknologije akte krieveme jis saemien gïelh edtjieh maehtedh åtnoegïeline jieledh guhkiebasse daan beajjetje siebriedahkesne. 2012 er det første året med full drift av Divvun ved Universitetet i Tromsø. Jaepien 2012 dïhte voestes jaepie gosse ellies tijjen Divvunine barka Romsen Universiteetesne. For 2012 foreslås det bevilgninger på 233,650 millioner kroner til Sametinget over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. Jaapan 2012 dle raereste 233,650 millijovnh kråvnah dåarjojne Saemiedægkan, Orrestehteme-, reereme- jih gærhkoedepartementen budsjedten bijjelen. I tillegg kommer den årlige avkastningen fra Samefolkets fond. Lissine dïhte fierhten jaepien dïeneste båata Saemiealmetji foenteste. Over Kulturdepartementets budsjett foreslås det bevilget 70,4 millioner kroner til Sametinget til kulturformål for 2012, en økning på 3 millioner kroner fra 2011. Kultuvredepartementen budsjedten bijjelen dle raereste 70,4 millijovnh kråvnah Saemiedægkan dåarjodh, mah edtjieh kultuvreaamhtesidie årrodh jaepien 2012, akte lissiehtasse 3 millijovnh kråvnine jaepien 2011 raejeste. Bevilgningen til Sametinget til kulturformål er dermed økt med over 38 millioner kroner siden 2005. Dïhte dåarjoe Saemiedægkan mij edtja kultuvreaamhtesidie årrodh lea læssanamme bijjelen 38 millijovnh kråvnajgujmie mænngan 2005. Det er også foreslått et tilskudd til samiske aviser på 23,4 millioner kroner. Aaj raeriestamme aktem dåarjoem saemien plaeride 23,4 millijovnh kråvnine. Tilskuddet går til produksjon av samiske aviser og til produksjon av avissider på lulesamisk og sørsamisk. Dåarjoe dorjemassese saemien plaeride jåhta, jïh dorjemassese julevsaemien jïh åarjelsaemien plaeriesæjrojde. Siden 2005 er støtten til samiske aviser økt med over 10 millioner kroner. Mænngan 2005 dle dïhte dåarjoe saemien plaeride læssanamme bijjelen 10 millijovnh kråvnajgujmie. Bibliotek og kulturbussen i Nord-Troms / Bokbusser / Vi anbefaler / Bibliotek / Forsiden - Sametinget Gærjagåetie- jïh kultuvrebusse Noerhte-Tromsesne / Saemien gærjabussh / Mijjieh juvnehtibie / Gærjagåetie / Saemiedigkie - Sametinget Bibliotek og kulturbussen i Nord-Troms Gærjagåetie- jïh kultuvrebusse Noerhte-Tromsesne Bibliotek og kulturbussen i Nord-Troms Gærjagåetie- jïh kultuvrebusse Noerhte-Tromsesne Bibliotek / Forsiden - Sametinget Gærjagåetie / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, samt jobbe for å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Saemiedigkie edtja saemiej politihkeles sijjiem veaksahbåbpoe darjodh jïh saemiej iedtjh skreejredh Nöörjesne jïh sjïehteladtedh guktie saemieh maehtieh sov gïelem, sov kultuvrem jïh sov siebriedahkejieledem gorredidh jïh evtiedidh. Valg og manntall Saemiedigkien bïjre Stipend og tilskudd Stipendh jïh dåarjoeh Web-tv Web-tv Logg inn BIBSYS Tjaangh BIBSYS Bibsys Bibsys Om biblioteket Gærjagåetien bïjre Sametingets bibliotek har Norges største samling av bøker og annet materiell på samisk språk og o... Saemiedigkien gærjagåetie dam stööremes våarhkoem gærjijste jïh jeatjah materijelleste saemien gï... Historikk// Histovrije// Ansatte// Barkijh// Kontakt Govlehtallh Tjenester Dïenesjh For å reservere eller låne fra Sametingets bibliotek må du være registrert som låner ved bibliote... Jis edtja dongkedh jallh löönedh Saemiedigkien gærjagåeteste tjoerh tjaalasovveme löönijinie årro... Bli låner// Slik fornyer du dine lån// Naemhtie datne dov löönemem orresth// Min side/Hvordan lage passord// Bokpakke utlån Mov sæjroe/Guktie tjeakoesbaakoem darjodh// Samlinger Våarhkoeh Sametingets bibliotek har både åpne og lukkede samlinger. Saemiedigkien gærjagåetien dovne ræhpas jïh steegkeldh våarhkoeh. Vi har et stort magasin i kjelleren og... Mijjen akte stoerre magasijne t... Spesialsamlinger// Sjïerevåarhkoeh// Aviser og tidsskrifter// Plaerieh jïh boelhkeplaerieh// Databaser Daatabaash Søk på forfatterstudium Saemien tjaelijelearoe tseegkesåvva Samiske lesere ønsker flere bøker på samisk som engasjerer unge. Saemien lohkijh jienebh gærjah saemiengïelesne sijhtieh mejstie noerh eadtjalduvvieh. Derfor setter Sametinget, Samisk forfatterforening (SGS) og Samisk kunstnerråd (SDR) igang et forfatterstudie som skal rekruttere unge forfattere som skriver på samisk. Dan åvteste Saemiedigkie, Saemien tjaelijesiebreste (SGS), jïh Saemien tjiehpiedæjjaraerie (SDR) aktem tjaelijelearoem nierhkieh mij edtja noere tjaelijh dåårrehtidh mah saemiengïelesne tjaelieh. Vi anbefaler Mijjieh juvnehtibie Samisk bibliografi Saemien bibliografije Norsk samisk bibliografi Svensk samisk bibliografi Finsk samisk bibliografi Nöörjen saemien bibliografije Sveerjen saemien bibliografije Såevmien saemien bibliografije Norsk samisk bibliografi Nöörjen saemien bibliografije Svensk samisk bibliografi Sveerjen saemien bibliografije Finsk samisk bibliografi Såevmien saemien bibliografije Bokbusser Saemien gærjabussh Bokbussen Tana/Nesseby Bibliotek og kulturbussen i Nord-Troms Bokbussen Karasjok, Utsjok og Porsanger Bok- og kulturbussen i Sør-Troms Lulesamisk bokbuss Sørsamisk bok- og kultrbuss Den samnordiske bokbussen Gærjagåetiebusse Deatnu/ Unjárga Gærjagåetie- jïh kultuvrebusse Noerhte-Tromsesne Gærjabusse Kárásjohka/Utsjok/Porsanger Gærja- jïh kultuvrebusse Tromsesne Julevsaemien gærjabusse Åarjelsaemien gærjabusse/Gærjah Ektienoerhtelaanti gærjabusse Bokbussen Tana/Nesseby Gærjagåetiebusse Deatnu/ Unjárga Bibliotek og kulturbussen i Nord-Troms Gærjagåetie- jïh kultuvrebusse Noerhte-Tromsesne Bokbussen Karasjok, Utsjok og Porsanger Gærjabusse Kárásjohka/Utsjok/Porsanger Bok- og kulturbussen i Sør-Troms Gærja- jïh kultuvrebusse Tromsesne Lulesamisk bokbuss Julevsaemien gærjabusse Sørsamisk bok- og kultrbuss Åarjelsaemien gærjabusse/Gærjah Den samnordiske bokbussen Ektienoerhtelaanti gærjabusse Blogger Blogga Samisk bibliotektjeneste Saemien gærjagåetiedïenesje Samisk bibliotektjeneste Saemien gærjagåetiedïenesje Bjørn Olav Megard skal lede Same- og minoritetspolitisk avdeling Bjørn Olav Megard edtja Saemie-jïh unnebelåhkoepolitihkeles goevtesem stuvredh I statsråd i dag ble avdelingsdirektør Bjørn Olav Megard utnevnt som ny ekspedisjonssjef i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Staateraeresne daan biejjien dle goevtesedirektööre Bjørn Olav Megardem nammoehti goh orre ekspedisjovnen åvtehke Orrestehteme,-reereme- jïh gærhkoedepartementesne. Megard overtar som leder for Same- og minoritetspolitisk avdeling etter Petter Drefvelin som har gått av med pensjon. Megard åvtehkinie sjædta Saemie-jïh unnebelåhkoepolitihkeles goevtesisnie mænngan goh Petter Drefvelin lea pensjovnistine sjïdteme. Bjørn Olav Megard(40)er utdannet cand.polit. med hovedfag i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo. Bjørn Olav Megard (40) lea ööhpehtamme goh cand.polit, åejviefaagine sosijaleantropologijesne Oslon Universiteteste. Han avla i 2009 mastereksamen i Public Administration ved Harvard University. Jaepien 2009 maastereeksamenem veelti faagesne Public Administration, Harvard University’sne. Megard har erfaring som rådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet og politisk rådgiver for KrFs storingsgruppe. Megard dååjrehtimmiem åtna goh raeriestæjja Tjïelte-jïh regijovnaledepartementesne jïh politihkeles raeriestæjja KrF’en stoerredigkiedåahkan. Fra 2004 har Megard vært avdelingsdirektør i same- og minoritetspolitisk avdeling. Jaepien 2004 raejeste dle Megard goevtesedirektöörine orreme saemie-jïh unnebelåhkoepolitihkeles goevtesisnie. Same- og minoritetspolitisk avdeling er ansvarlig for samordningen og utviklingen av regjeringens politikk i forhold til samene og de nasjonale minoritetene (rom, romani, kvener, jøder og skogfinner). Saemie-jïh unnebelåhkoepolitihkeles goevtese dïedtem åtna reerenassen poltihkem iktedidh jïh evtiedidh mah leah saemiej jïh dej nasjovnale unnebelåhkoej bïjre (rovme, romanije, kveenh, juvdelassjh jïh skåajjefinnh). Avdelingen har en bred kontaktflate mot andre departementer og offentlige myndigheter på ulike nivåer, blant annet for å sikre at de samepolitiske og minoritetspolitiske målene blir ivaretatt når politikk og tiltak utformes og iverksettes. Goevtesen akte gamte ektiedimmie jeatjah departementi jïh byøgkeles åejvieladtji vøøste ovmessie daltesinie, juktie gorredidh dah saemiepolitihkeles jïh unnebelåhkoepolitihkeles ulmieh gorresuvvieh gosse edtja politihkem jïh råajvarimmieh hammoedidh jïh dejtie aalka. Bli med å skape sammen med barn og unge fra hele verden / Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Årroeh meatan sjugnedh maanaj-jih noerigujmie ektine abpe veartenistie / Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Bli med å skape sammen med barn og unge fra hele verden Årroeh meatan sjugnedh maanaj-jih noerigujmie ektine abpe veartenistie Barn og unge i de syv urfolkregioner inviteres til å sende inn et bilde av sin drømmehytte. Maanah jïh noerh dejnie tjïjhtje aalkoealmetjeregijovnine bööresuvvieh aktem guvviem seedtedh sijjen nïekedshæhtjoste. Fellesverket vises i juni under konferansen Áltá 2013 i arktis. Dïhte tjåenghkies vierhkie vååjnoe aalkoealmetje-konferansesne Arktisesne: ÁLTÁ 2013 ruffien. 800 besøkende fra hele verden kommer nordover for å delta i "Global Preparatory Indigenous Peoples’ Conference on the World Conference on Indigenous Peoples" 800 guessieh abpe veartenistie noerhtese båetieh juktie meatan årrodh “Gaskenasjovnaale ryöjreden aalkoealmetjekonferansesne veartenekonferansese aalkoealmetji bïjre” Bakgrunn Våarome 800 barn og ungdom fra Finnmark og Frankrike har allerede sendt inn bilder til kunst prosjektet som tidligere har vært i Frankrike i regi av kunstnerne Josée Coquelin og Laila Kolostyák. 800 maanah jïh noerh Finnmarhkeste jïh Frankrijhkeste joe guvvieh seedteme kåansteprosjektese mij aarebi Frankrijhkesne orreme, öörneme tjiehpiedæjjijste Josée Coquelin jïh Laila Kolostyák. Prosjektet videreføres nå ved å invitere inn barn og unge fra hele verden. Daelie prosjekte jåarhka jïh maanah jïh noerh abpe veartenistie bööresuvvieh. Innsendte bilder vil bli satt sammen til en felles installasjon som ønsker urfolkskonferansens delegater velkommen. Dah seedteme guvvieh sijhtieh tjåanghkan bïejesovvedh akten tjåenghkies vearhkan mij aalkoealmetjekonferansen saadthalmetjidie buerie båeteme vaajtele. Tema Teemah Vi har alle behov for beskyttelse, trygghet, aksept og felleskap. Gaajhkh mijjieh vaarjelimmiem, jearsoesvoetem, jååhkesjimmiem jïh ektievoetem daarpesjibie Et ly dekker våre grunnleggende behov. Akte suaja mijjen vihkielommes daerpiesvoeth vaarjele Et foreløpig skjul for dårlig vær. Akte åvtelhbodti faasoe nåake vearolden vööste En konstruksjon fra vår barndom. Akte tseegkeldahke mijjen maanabaeleste Laget av tilgjengelige materialer. Dorjeme iebnijste mah gååvnesieh I alle klima. Gaajhkine klijmine I alle omgivelser. Gaajhkine byjreskinie Vår første idé av et hjem. Mijjen voestes åssjaldahke aktede gåeteste Hytta får oss til å drømme. Hæhtjoe baaja mijjem nïekedidh Barn og unge i alle aldre inviteres til å skape sine bilder rundt tema. Maanah jïh noerh gaajhkine aalterinie bööresuvvieh sijjen guvvieh teemaj bïjre sjugniedidh Fritt valg av materiale og teknikk. Åadtjoeh jïjtje materijalh jïh teknihkem veeljedh. Alle bilder må ha størrelse 15 cm x 15 cm. Frist for innsendelse er 26. april 2013 Gaajhkh guvvieh tjuerieh stoeredahkesne 15 cm x 15 cm årrodh Seedtememierie lea voerhtjen 26.b. 2013 Blogger / Vi anbefaler / Bibliotek / Forsiden - Sametinget Blogga / Mijjieh juvnehtibie / Gærjagåetie / Saemiedigkie - Sametinget Dette nettstedet er opprettet av Troms fylkesbibliotek som en informasjonstjeneste som skal gjøre det lettere for bibliotek i Troms å orientere seg i og holde seg oppdatert på nye utgivelser om samer og samiske forhold, og samisk litteratur, musikk og film. Tromsen fylhkengærjagåetie lea daam nedtesijjiem tseegkeme goh akte bïevnesedïenesje mij edtja gærjagåetide Tromsesne viehkiehtidh vaaksjoehtidh jïh orre saernieh åadtjodh orre bæjhkoehtimmiej bïjre saemiej jïh saemien tsiehkiej, saemien lidteratuvren, musihken jïh filmi bïjre. Les mer Lohkh jienebb Samisk bibliotektjeneste Saemien gærjagåetiedïenesje Bok- og kulturbussen i Sør-Troms / Bokbusser / Vi anbefaler / Bibliotek / Forsiden - Sametinget Gærja- jïh kultuvrebusse Tromsesne / Saemien gærjabussh / Mijjieh juvnehtibie / Gærjagåetie / Saemiedigkie - Sametinget Bok- og kulturbussen i Sør-Troms Gærja- jïh kultuvrebusse Tromsesne Bok- og kulturbussen i Sør-Troms Gærja- jïh kultuvrebusse Tromsesne Bokbussen Karasjok, Utsjok og Porsanger / Bokbusser / Vi anbefaler / Bibliotek / Forsiden - Sametinget Gærjabusse Kárásjohka/Utsjok/Porsanger / Saemien gærjabussh / Mijjieh juvnehtibie / Gærjagåetie / Saemiedigkie - Sametinget Bred satsning på samisk språk / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Vijries råajvarimmie saemien gïelide / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Bred satsning på samisk språk Vijries råajvarimmie saemien gïelide Sametingsrådet har behandlet språksøknader for 2012. Det komm inn søknader for nærmere 16 millioner kr, mens budsjettrammen var på ca 9 mill. - Sametingsrådet er svært fornøyd med at så mange har søkt om midler til ulike språkprosjekter, og dette viser et stort engasjement rundt styrking og utvikling av de samiske språkene, uttaler sametingsråd Ellinor Marita Jåma. Saemiedigkieraerie lea gïeleohtsemh gïetedamme 2012:n åvteste. Ohtsemh båateme medtie 16 milljobnh kr åvteste, læjhkan dïhte budsjettemïerie orreme medtie 9 mill. – Saemiedigkieraerie lea joekoen madtjeles goh daan soe jeenjesh leah dåarjoem ohtseme ovmessie gïeleprosjektide, jïh dïhte stoerre eadtjohkevoetem vuesehte saemiengïelide nænnoestidh jïh evtiedidh, saemiedigkieraerie Ellinor Marita Jåma jeahta. - Siden søknadsmassen var så stor, har det vært en tøff jobb å prioritere blant mange gode søknader. - Lij geerve barkoe veeljedh daejstie buerie ohtsemijistie, dan dïehre goh daan soe jeenh ohtsemh. Sametingsrådet har sett det som viktig å prioritere tiltak som bidrar til aktiv bruk av de samiske språkene, og tiltak som spesielt kommer barn og unge til gode, utdyper sametingsråd Jåma videre. Saemiedigkieraerien mielen mietie vihkeles råajvarimmieh veeljedh mah darjoeh juktie saemiengïelide utnedh, jïh råajvarimmieh mah leah hijven maanide jïh noeride, saemiedigkieraerie Jåma vijrebe buerkeste. Fokus på sørsamisk språk og lulesamisk språk Åarjelsaemien jïh julevsaemien jarngesne Sametingsråd Ellinor Marita Jåma synes det er svært gledelig at det kom inn søknader om midler til språkarbeid fra de fleste områder i Sapmi. Saemiedigkieraerie Ellinor Marita Jåma tuhtjie dihte luste goh jeenh ohtsemh båateme gïelebarkoen gaavhtan jeenemes lehkijste Saepmeste. - Sametingsrådet har fokus på sørsamisk språk og lulesamisk språk. Det er derfor gledelig at stadig flere søknader kommer fra sørsamisk og lulesamisk område, uttaler rådsmedlem Jåma. - Goh saemiedigkieraerie åarjelsaemien jïh julevsaemien vihkeles åtna dillie sjollehke govledh jeenebh ohtsemh båetieh åarjelsaemien jïh julevsaemien dajveste, raerielihtsege Jåma jeahta. Bruk av ny teknologi for å fremme og styrke samisk språk Orre teknolåågijem utnedh juktie saemien gïelide evtiediedh jïh nænnoestidh I år at det er gitt tilskudd til flere prosjekter som skal utvikle apps (applikasjoner) for alle 3 samiske språk som kan brukes på mobiltelefoner og nettbrett. Daan jaepien dåarjoem vadteme jeenh prosjektide mah gelkieh apps:h (applikasjovnh)evtiedidh gaajhkide 3 saemien gïelide mejtie utnedh mobijletelefovnine jïh nedtepreejrine. Med applikasjonene på mobilen og lesebrettet kan man lære seg nye ord og teste seg selv i samisk språk. Gåessie applikasjovnh utnedh mobijline jïh nedtepreejrine dle maahta orre baakoeh lïeredh jïh jïjtse maahtoem gïehtjedidh saemien gïeli muhteste. - Sametingsrådet ser viktigheten av å ta i bruk ny teknologi for å styrke og bevare de samiske språkene. - Saemiedigkieraerie vuajna dïhte joekoen vihkeles årre teknolåågijem utnedh guktie saemien gïelide nænnoestidh jïh tjirkedh. Applikasjoner som brukes til språkopplæring har vist seg å være populære verktøy. Applikasjovnh mejtie utnedh gïeleööhpehtimmien muhteste leah dïrregh mah leah aelhkie utnedh. At det nå skal utvikles applikasjoner for samiske språk er noe vi gledelig støtter, sier sametingsråd Ellinor Marita Jåma. Daelie goh galka applikasjovnh evtiedidh saemien gïelide dle mijjieh daam dåarjobe hævvi, saemiedigkieraerie Ellinor Marita Jåma jeahta. Det er også gitt støtte til å utvikle lydordliste-applikasjoner, disse er på norsk og sørsamisk, norsk og lulesamisk og norsk og nordsamisk. Libie aaj dåarjoem vadteme tjoejebaakoelæsoe-applikasjovh evtiedidh, dah leah daaroen jïh åarjelsaemien, daaroen jïh julevsaemien jïh daaroen jïh noerhtesaemien. Ordlistene skal lages for mobiltelefon og nettbrett, og de er tilpasset flere grupper. Galka baakoelæstoeh darjodh mobijletelefovnen jïh nedtepreejren åvteste, jïh daejtie sjiehtjesjidh ovmessie dåehkide. Disse vil være til hjelp for de som vil lære seg samisk. Dah leah aevhkie daejtie mah sïjhtieh saemien lïeredh. Ordlistene innholder ord og betydningen av ord. Baakoelæstoej baakoeh jïh baakoej sisvege. Kan også brukes til hjelp for rettskrivning på alle 3 samiske språk. Maahta aaj daejtie viehkine utnedh staaran tjaeledh gaajhkine 3 saemien gïeline. Språkarenaer og språkleire Gïelarenah jïh gïelebiesie I år som i fjor er det søkt om midler til nybegynnerkurs i samisk, videregående kurs, språkbad og språkleir som er tilpasset både unge og voksne. Daen jaepien lea dåarjoem ohtseme saemien alkoekuvsjide, jåarkhkekuvsjide, gïelelaavkose jïh gïelebeasan metjie sjiehtesjamme dovne noeride jïh geerve almetjidie. Det har også blitt tildelt midler til ulike søknader som har som mål å fremme de samiske språkene på flere og nye språkarenaer. Lea aaj dåarjoem vadteme ovmessie ohtsemidie mah gelkieh saemien gïelide evtiedidh jeenh jïh orre gïelearenine. - Språkarenaer er en viktig del av arbeidet med å styrke og utvikle de samiske språkene. - Gïelarenah leah vihkeles stuhtje barkoste saemien gïelide evtiedidh jïh nænnoestdih. Barn, unge og voksne har behov for arenaer hvor språket høres, og brukes, særlig gjelder dette i områder hvor språket har stått svakt. Maanah, noereh jïh geerve almetjh arenah daarpesjieh gusnie gïele govloe, jïh utnesåvva, dïhte joekoen vihkeles dajvine gåessie gïele hiejjies tsiehkesne orreme. Sametinget har hatt språkbad og språkleir som prioriterte områder innenfor språk og det er gledelig å se at stadig flere søker om støtte til denne typen leire. Saemiedigkie gïelelavkoeh jïh gïelebiesieh åtna vihkeles gïelen gaavhtan jïh sjollehke vuejnedh ahte jiene-jienebe dåarjoem ohtsieh dagkeres biesiem utnedh. Denne typen tiltak har vist seg å gi god effekt og Sametingsrådet er derfor svært fornøyd med økningen av søknader, uttaler sametingsråd Ellinor Marita Jåma avslutningsvis. Dagkeres råajvarimmieh hijvenlaakan juhtien jïh Saemiedigkieraerie dannasinie fejjene gåessie ohtsemh læssanamme, saemiedigkieraerie Ellinor Marita Jåma jeahta. Kontaktperson: Govlehtallijh: Plan-, drift- og eiendomsavdelingen Med hilsen / Jijnjh heelsegh Alle lag og organisasjoner i Røyrvik kommune Gaajhkh laagide jïh organisasjovnide Raarvihken tjïeltesne. Vår ref: L.nr. Arkiv: Deres ref: Dato: 14/57-26-TST 1165/15 16.01.2015 Mijjen vues: L.nr. Våarhkoe: Dijjen vues: Biejjie: 14/57-26-TST 1165/15 141 16.01.2015 Røyrvik kommune arbeider med å utarbeide en samfunnsdel i kommuneplanen og ønsker at så mange som mulig av innbyggere og organisasjoner kommer med innspill i prosessen. Raarvihken tjïelte gïehtele aktem siebriedahkedajvem/åesiem dennie tjïelte soejkesjisnie öörnedh, jïh vaajtele gallesh voenen almetjistie jïh organisasjovnh sijhtieh båetedh goltelidh jïh dijjen vuajnoeh jiehtedh. Kommunestyre har vedtatt visjon: «- ei levende fjellbygd», og fokusområder for planen. Tjïelten ståvroe lea nænnoestamme: “ aktem jielijes voengem” jïh jeatjah vihkeles tsiehkieh soejkesjisnie nænnoestamme. Fokusområde er de områdene som er viktig for kommunen og Kommunestyre ønsker innspill på hva innbyggere og organisasjoner legger i de fokusområdene som er vedtatt. Dah tsiehkieh mah jarngesne lea vihkeles tsiehkieh tjïeltesne jïh tjïelten ståvroe vaajtele voenen almetjh jïh organisasjovnh sijhtieh båetedh jiehtedh guktie dej vuajnoeh dejtie nænnoestimmide maam tjïelte nænnoestamme. Fokusområder: 1. Kultur, livskvalitet og trivsel 2. Næring og arbeidsplasser 3. Oppvekst 4. Infrastruktur 5. Helse og sikkerhet. Dah tsiehkieh mah leah jarngesne: 1. Kultuvre, veasome jïh tryjjeme 2. Jieleme jïh barkoesijjieh 3. Byjjenimmie 4. Infra-tseegkeme5. Healsoe jïh sikkerhete Invitasjon ligger vedlagt. Bøøreme lea lissine njimkehtamme. Frist for å komme med innspill til planen er 6.februar. Minngemes biejjien lahtestidh lea soejkesjen mietie Goevten 6 b. Innspillene sendes til Røyrvik kommune, 7898 Limingen eller til Seedth lahtestimmide Raarvihken tjïeltese, 7898 Lyjmede jallh Med hilsen Jïjnjh heelsegh Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Tjïelteståvroe- jïh fylhkendigkieveeljeme 2015 Ved valget velger vi representanter til kommunestyret og fylkestinget. Veeljemisnie lïhtsegh tjïelteståvrose jïh fylhkendægkan veeljebe. Kommunestyret er kommunens øverste organ. Tjïelteståvroe lea tjïelten bijjemes åårgane. Her blir det tatt beslutninger i lokale saker som barnehager, barnevern, plan- og arealspørsmål, grunnskole, helse- og omsorgstjenester, kulturtiltak og renovasjon. Daesnie sjæjsjalimmieh vaaltasuvvieh voenges aamhtesinie goh maanagïerth, maanavaarjelimmie, soejkesje- jïh areaalegyhtjelassh, maadthskuvle, healsoe- jïh hoksedïenesjh, kultuvreråajvarimmieh jïh sjïekedimmie. Fylkestinget er fylkeskommunens øverste organ. Fylhkendigkie lea fylhkendigkien bijjemes åårgane. Fylkestinget tar beslutninger om blant annet videregående opplæring, fylkesveier med tilhørende fergestrekninger, lokal kollektivtransport og kulturtiltak. Fylhkendigkie sjæjsjele gaskem jeatjah jåarhkeööhpehtimmien bïjre, fylhkengeajnoeh jïh dej feerjalaajroeh, voenges ektieskovhte jïh kultuvreråajvarimmieh. I Oslo er det kommunestyrevalg og valg til bydelsutvalg, men ikke fylkestingsvalg. Oslosne lea tjïelteståvroeveeljeme jïh veeljeme staarebieliemoenehtsidie, bene ij fylhkendigkieveeljeme. I 20 kommuner kan 16- og 17-åringene stemme ved kommunestyrevalget. 20 tjïeltine maehtieh 16- jïh 17-jaepieh noerh steemmadidh tjïelteståvroeveeljemisnie. Dette gjelder for kommunene Austevoll, Eid, Gausdal, Hamar, Horten, Hå, Klæbu, Kautokeino, Kristiansund, Lillesand, Luster, Mandal, Marker, Målselv, Namdalseid, Oppegård, Porsgrunn, Stavanger, Tysfjord og Vadsø. Dïhte tjïeltine Austevoll, Eid, Gausdal, Hamar, Horten, Hå, Klæbu, Guovdageajnoe, Kristiansund, Lillesand, Luster, Mandal, Marker, Målselv, Namdalseid, Oppegård, Porsgrunn, Stavanger, Divtasvuodna jïh Vadsø. Det er de lokale sakene som påvirker hverdagen din mest. Dah voenges aamhtesh dah, mah dov aarkebiejjiem jeenjemes tsevtsieh. Når du stemmer, er du med og bestemmer hvem som skal representere deg og dine interesser i kommunestyret og fylkestinget. Gosse steemmedh, dle datne meatan moenh gie edtja dov sijjeste årrodh jïh dov ïedtjh vuesiehtidh tjïelteståvrosne jïh fylhkendigkesne. I denne brosjyren får du informasjon om hvordan du går fram. Daennie tjaalegisnie datne bïevnesh åadtjodh guktie edtjh dåemiedidh. Valgdagen er mandag 14. september 2015 Veeljemebiejjie måanta skïereden 14.b. 2015 Mange kommuner holder også valg søndag 13. september. Kommunen informerer om det er valg en eller to dager. Gelline tjïeltine aaj veeljeme aejlegen skïereden 13.b. Tjïelte beavna mejtie lea veeljeme akte jallh göökte biejjieh. Husk legitimasjon når du stemmer! Mujhtieh legitimasjovnem gosse datne steemmedh! Valgloven krever at en velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg. Veeljemelaake kreava akte veeljije, guhte lea ovnohkens steemmedåastoejasse, edtja jïjtjemse legitimeradidh. Legitimasjon kan for eksempel være pass, førerkort eller bankkort med bilde, men du kan også bruke annen type legitimasjon. Legitimasjovne maahta vuesiehtimmien gaavhtan årrodh paasse, vuejemeleahpa jallh baanghkekåarhte guvvine, men maahtah aaj jeatjah såarhts legitimasjovnem nåhtadidh. Kravet til legitimasjon er at den inneholder velgerens navn, fødselsdato og bilde. Legitimasjovne tjuara veeljijen nommem, reakedsbiejjiem jïh guvviem utnedh. Hvis du oppholder deg på en institusjon som sykehjem, sykehus eller fengsel, kan du få en ansatt ved institusjonen til å bekrefte din identitet. Jis datne aktene institusjovnesne årroeh, goh skïemtjegåetie jallh faangkegåetie, maahtah aktem barkijem birredh dov identiteetem jååhkesjidh. Alle velgere får tilsendt valgkort Gaajhkh veeljijh veeljemekåarhtem åadtjoeh På forsiden av valgkortet finner du informasjon om hvilket valglokale du er registrert ved og lokalets åpningstid på valgdagen. Veeljemekåarhten åvtesæjrosne bïevnesh gaavnh gusnie jïh gåessie datne maahtah steemmadidh veeljemebiejjien. Du trenger ikke valgkortet for å stemme, men det sparer deg for tid. Ih veeljemekåarhtem daarpesjh gosse edtjh steemmadidh, men dellie verkebe jåhta. Valgkortet gjelder ikke som legitimasjon. Ij gåaredh veeljemekåarhtem legitimasjovnine nåhtadidh. Hvem kan stemme? Gie maahta steemmadidh? • Norske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av 2015 og som er, eller har vært, registrert bosatt i Norge. • Nöörjen staatenårrojh mah 18 jaepieh illeme eannan 2015 nåhkeme jïh leah, jallh vïhtesjamme orreme goh årroje Nöörjesne. • Statsborgere i andre nordiske land som har fylt 18 år innen utgangen av 2015, og som har vært registrert bosatt i Norge senest 30. juni 2015. • Staatenårrojh jeatjah noerhtelaantine mah 18 jaepieh illeme eannan 2015 nåhkeme, jïh mah leah vïhtesjamme orreme goh årroje Nöörjesne, minngemes biejjien ruffien 30.b. 2015. • Øvrige utenlandske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av 2015, og som har vært registrert bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen. • Jeatjah ålkoelaanten staatenårrojh mah 18 jaepieh illeme eannan 2015 nåhkeme, jïh mah leah vïhtesjamme orreme goh årroje Nöörjesne iktemearan dej golme minngemes jaepiej, veeljemebiejjien åvtelen. • I 20 kommuner kan de som har fylt 16 år innen utgangen av 2015 stemme ved kommunestyrevalget. • Dejnie 20 tjïeltine maehtieh dah mah 16 jaepieh illeme eannan 2015 nåhkeme steemmadidh tjïelteståvroeveeljemisnie. De må oppfylle bosettingsvilkårene som nevnt over. Dah tjuerieh orremetsiehkide, mah dan bijjelen neebneme, dievhtedh. Når og hvor kan du stemme? På valgdagen må du stemme i kommunen du er registrert bosatt i per 30. juni 2015. Gåessie jïh gusnie maahtah steemmadidh? Veeljemebiejjien tjoerh steemmadidh dennie tjïeltesne gusnie datne leah vïhtesjamme årroejinie ruffien 30.b. 2015. Du kan stemme i hvilket som helst valglokale i kommunen. Datne maahtah steemmadidh saaht mennie steemmemegåetesne tjïeltesne. Forhåndsstemme kan du gjøre fra 1. juli til og med 11. september i hvilken som helst kommune. Åvtelhbodti steemmadidh maahtah darjodh snjaltjen 1.b. raejeste skïereden 11.b. raajan, saaht mennie tjïeltesne. Se illustrasjoner på neste side som viser hvordan du stemmer i hjemkommunen din. Vuartesjh illustrasjovnide båetije sæjrosne mah vuesiehtieh guktie dov hïejmetjïeltesne steemmedh. Hvis du stemmer utenfor egen kommune, blir fremgangsmåten litt annerledes. Jis datne dov jïjtse tjïelten ålkolen steemmedh, dellie ånnetji jeatjhlaakan sjædta. Da får du utdelt en stemmeseddel som er påført de registrerte politiske partienes navn, uten kandidatnavn. Aktem steemmeleahpam åadtjoeh gusnie dah tjaalasovveme politihkeles krirriej nommh, bielelen kandidaati nommh. Du må da krysse av for eller skrive på hvilket parti/gruppe du vil stemme på. Dellie tjoerh kroessem bïejedh jallh tjaeledh man krærran/dåahkan datne sïjhth steemmadidh. Du kan også selv skaffe stemmeseddel fra din kommune og bruke den hvis du ønsker å gi personstemmer til kandidater. Datne maahtah aaj jïjtje steemmeleahpam dov tjïelteste skååffedh jïh dam nåhtadidh jis sïjhth persovnesteemmh kandidaatide vedtedh. Det samme gjelder hvis du stemmer utenfor fylket ditt ved fylkestingsvalget. Seammalaakan aaj, jis datne dov fylhken ålkolen steemmedh fylhkendigkieveeljemisnie. Stemmer du utenfor egen kommune, skal du få en valgfunksjonær til å stemple stemmesedlene før du legger dem ned i en stemmeseddelkonvolutt. Jis dov jïjtse tjïelten ålkolen steemmedh, tjuara veeljemebarkije steemmeleahpide steempeldidh åvtelen datne dejtie steemmeleahpaskuahpese bïejedh. Denne konvolutten og valgkortet blir så lagt ned i en omslagskonvolutt, som deretter legges i valgurnen. Dam skuahpam jïh veeljemekåarhtem akten stuerebe skuahpan sïjse beaja, mij dan mænngan veeljemegeegken sïjse bïejesåvva. Stemmen blir sendt til din hjemkommune for opptelling. Dov steemme seedtesåvva dov hïejmetjïelten gåajkoe ryöknemasse. Er du syk eller ufør, kan du søke kommunen om å få forhåndsstemme hjemme. Jis skïemtjije jallh svïhtjemeheaptoes, maahtah tjïeltem ohtsedh mejtie åadtjoeh gåetesne åvtelhbodti steemmadidh. Kommunen informerer om søknadsfrist. Tjïelte ohtsememieriem beavna. Kommunen informerer om hvor valglokalene er og åpningstider. Tjïelte beavna gåessie jïh gusnie datne maahtah steemmadidh. Fra august kan du også finne ditt valglokale på mobiltelefonen: Mïetsken raejeste maahtah aaj dov veeljemesijjiem mobijletelefovnesne gaavnedh: Hvordan stemmer du i din hjemkommune? Guktie dov hïejmetjïeltesne steemmedh? 1) Ta stemmesedlene du vil bruke: en for kommunestyrevalget og en for fylkestingsvalget. 1) Vaeltieh dah steemmeleahpah datne sïjhth nåhtadidh: aktem tjïelteståvroeveeljemasse jïh aktem fylhkendigkieveeljemasse. 2) Gjør eventuelle endringer på stemmesedlene (se veiledning neste side). 2) Jis sïjhth jarkelidh dle dam steemmeleahpine darjoeh (vuartesjh bïhkedimmiem mubpene bielesne). 3) Brett hver av stemmesedlene med partinavnet inn og feltet for stempling ut – da kan ingen se hva du stemmer. 3) Mårhtjoeh fïereguhte steemmeleahpam krirrienommine sisbielesne, jïh steempelesijjiem ålkoebieliesne – dellie ij guhte maehtieh vuejnedh maam datne steemmadih. Det skal ikke brukes konvolutt eller annet omslag rundt stemmesedlene. Ih edtjh prievieskuhpam jallh jeatjah skuahpam steemmeleahpaj bïjre utnedh. 4) Gå til en valgfunksjonær og få et stempel på utsiden av stemmesedlene. 4) Vaedtsieh akten veeljemebarkijasse jïh åadtjoeh aktem steempelem steemmeleahpan ålkoebielesne. Begge stemmesedlene må ha stempel for å bli godkjent! Gåabpegh steemmeleahpah tjuerieh steempelem utnedh jis dah edtjieh jååhkesjamme sjïdtedh! 5) Legg de stemplede stemmesedlene i valgurnen. 5) Bïejh dejtie steempeldamme steemmeleahpide veeljemegeegken sïjse. Hvordan endrer du på stemmeseddelen? Guktie jarkelimmieh steemmeleahpesne darjoeh? Dersom du ønsker å påvirke hvilke kandidater som blir valgt, må du gi personstemme til disse kandidatene. Jis datne sïjhth meatan årrodh tsevtsedh mah kandidaath mah veeljesuvvieh, tjoerh persovnesteemmem dejtie kandidaatide vedtedh. Det er opp til deg om du vil endre på stemmeseddelen ved å gi personstemme. Datne dïhte mij tjuara moenedh mejtie sæjhta steemmeleahpam jarkelidh, jïh persovnesteemmem vedtedh. Ikke vær redd for å gjøre endringer. Aellieh bïllh jarkelimmieh darjodh. Fremgangsmåten står også på stemmeseddelen. Guktie edtjh darjodh steemmeleahpesne tjåådtje. Stemmen din blir ikke forkastet selv om du gjør feil! Dov steemme ij hiejhtesovvh jalhts datne båajhtode darjoeh! Slik gir du personstemme: Naemhtie persovnesteemmem vadtah: Ved kommunestyrevalget: 1) Sett et kryss i ruten ved navnet til kandidatene du vil stemme på. Tjïelteståvroeveeljemisnie: 1) Bïejh kroessem ruvtesne nommen lïhke dejtie kandidaatide mejtie sïjhth steemmadidh. Du kan gi personstemme til så mange kandidater du vil. Datne maahtah persovnesteemmem vedtedh dan gellie kandidaatide datne sïjhth Hvem blir valgt? Gïeh veeljesuvvieh? Først finner valgstyret ut hvor mange representanter de forskjellige partiene eller gruppene får i kommunestyret eller fylkestinget. Voestegh veeljemeståvroe gaavnehte man gellie tjirkijh dah ovmessie krirrieh jallh dåehkieh åadtjoeh tjïelteståvrosne jallh fylhkendigkesne. Deretter teller valgstyret opp personstemmene for å finne ut hvilke kandidater som blir valgt fra hvert parti eller gruppe. Dan mænngan veeljemeståvroe persovnesteemmide ryöknoe juktie gaavnehtidh mah kandidaath mah veeljesuvvieh fïerhtede krirreste jallh dåehkeste. Du finner mer informasjon på www.valg.no Datne vielie bïevnesh gaavnh daesnie www.valg.no Utgitt 2015 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet Publikasjonen finnes også på nynorsk, samisk og ti fremmedspråk Bæjhkoehtamme 2015 Tjïelte- jïh orrestimmiedepartementeste Tjaalege aaj daaroen, orredaaroen jïh luhkie ammesgïeline For mer informasjon om valget, se www.valg.no Vielie bïevnesh veeljemen bïjre, vuartesjh www.valg.no Dáhttu – en satsing på samisk kulturnæring / Kulturnæring / Næringer / Forsiden - Sametinget Dáhttu –akte dåarjelimmie saemien kultuvrejieliemasse / Kulturejieleme / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Dáhttu – en satsing på samisk kulturnæring Dáhttu –akte dåarjelimmie saemien kultuvrejieliemasse Kunst og kultur er unik i sin måte å tenke på, og vanlig bedriftstenking passer ikke alltid for denne næringen. Kåanste jïh kultuvre leah gaajh sjïere guktie dah ussjedieh, jïh naemhtie guktie sïeltine sïejhmelaakan ussjedieh ij iktesth daan jieliemasse sjïehth. Sametinget har på bakgrunn av dette iverksatt en egen satsing på kulturnæring (jf. handlingsplan for samisk kulturnæring) Som en del av denne satsingen er det utviklet eget bedriftsutviklingsprogram spesielt for samisk kulturnæring. Saemiedigkie lea daan sjïeken gaavhtan aktine dåarjelimmine nïerhkeme kultuvrejieliemasse. Goh akte bielie daehtie dåarjelimmeste akte jïjtse sïelteevtiedimmieprogramme lea evtiesovveme, joekoen saemien kultuvrejieliemasse. Programmet heter Dáhttu og ledes Kreativ Industri på oppdrag fra Sametinget. Programmen nomme lea Dáhttu jïh stuvresåvva Kreative Industrijeste stillemen mietie Saemiedigkeste. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Sørsamiske sider Åarjelsaemien sæjroe Den samnordiske bokbussen / Bokbusser / Vi anbefaler / Bibliotek / Forsiden - Sametinget Ektienoerhtelaanti gærjabusse / Saemien gærjabussh / Mijjieh juvnehtibie / Gærjagåetie / Saemiedigkie - Sametinget Den samnordiske bokbussen Ektienoerhtelaanti gærjabusse Den samnordiske bokbussen Ektienoerhtelaanti gærjabusse Dialogmøte om samisk nødmeldetjeneste / Helse / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Rååresjimmietjåanghkoe saemien neavroebievnemedïenesjen bïjre / Healsoe / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Dialogmøte om samisk nødmeldetjeneste Rååresjimmietjåanghkoe saemien neavroebievnemedïenesjen bïjre Tirsdag 29.april møter Sametingsråd Henrik Olsen representanter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 110-sentralen i Hammerfest, Tromsø og Salten, samt kommunene innefor forvaltningsområdet for samisk språk. Dæjstan voerhtjen 29. b. saemiedigkieraerie Henrik Olsen tjirkijh gaavnesje Siebriedahkejearsoesvoeten jïh riejriesvoeten direktovraateste, Hammerfesten,Tromsøen jïh Lyngen 110-sentraaleste, jïh tjirkijh tjïeltijste saemien gïelen reeremedajvesne. Tema for møte er etableringen av en samisk nødmeldetjeneste. Tjåanghkoen aamhtese lea aktem saemien neavroebievnemedïenesjem tseegkedh. - Det er et stort problem at samisktalende innringere til nødsentralene ikke blir forstått, eller at samiske stedsnavn blir misforstått slik at brannmannskap sendes til feil adresse. - Akte stoerre dåeriesmoere gosse neavroesentraalh eah guarkah gosse saemiestæjjah ringkijh neavroesentraalide ringkieh, jallh neavroesentraalh eah saemien sijjienommh reaktoe guarkah guktie dah jamhkelæjjide båajhtoeh adressese seedtieh. Dette har skap usikkerhet blant befolkningen, og oppfattes som en risiko for liv og helse, uttaler sametingsråd Henrik Olsen. Daate lea ovseekerevoetem sjugniedamme årroji luvnie, mah tuhtjieh daate akte vaahra jieliedasse jïh healsose, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Slik Sametinget ser det fungerer ikke nødmelding og varsling tilfredsstillende for samiske brukere i dag, så lenge det ikke er mulighet til å varsle på samisk, eller at varsling på samisk medfører større tidsbruk mellom varsling og utrykking. Saemiedigkien mïelen mietie dle neavroebievneme jïh bïeljelimmie eah leah nuekies hijven dejtie saemien utniejidie daan biejjien, dan guhkiem ij gåaredh saemien gïelesne bïeljelidh, jallh bïeljelimmie saemiengielesne dorje guktie guhkebem vaasa bïeljelimmien jïh vualkajimmien gaskem. En utfordrende jobb Akte haestiedihks barkoe På Tirsdagens møtet med kommunene og nødsentralene har de ulike aktørene mulighet til å legge frem utfordringer og eventuelle tiltak både fra 110 sentralenes side og kommunenes side. Tjåanghkosne dæjstan tjïeltigujmie jïh neavroesentraaligujmie doh ovmessie aktöörh nuepiem utnieh haestemh jïh råajvarimmieh buektedh dovne 110-sentaali bieleste jïh tjïelti bieleste. - Vi er opptatt av å ha en nasjonal beredskap som også tar høyde for samiske behov og rettigheter. - Mijjieh tuhtjebe vihkeles aktem nasjovnaale riejriesvoetem utnedh mij aaj saemien daerpiesvoeth jïh reaktah krööhkeste. Det er viktig å sikre en forsvarlig og god tjeneste for den samiske befolkning, uttaler Henrik Olsen. Vihkeles aktem eensi jïh hijven dïenesjem gorredidh dejtie saemien årroejidie, Henrik Olsen jeahta Han medgir at dette kan være utfordrende. Dïhte mietehte daate maahta haestiedihks årrodh - Etablering og drift av brann og redningsvesenet, inkludert nødmeldesentralene er et kommunalt ansvar, og alt tyder på at slik vil det være i fremover også. - Praedtie- jïh åabpemesuerkiem tseegkedh jïh juhtedh, aaj neavroebievnemesentraalh, lea akte dïedte tjïeltide, jïh vååjnoe goh naemhtie sjædta aaj båetijen aejkien. Det innebærer at alle nødsentralene hvor kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk er representert, er forpliktet til å ta i mot samisktalende innringere. Daate sæjhta jiehtedh gaajhkh neavroesentraalh gusnie tjïelth saemien gïelen reeremedajven sisnjelen leah meatan, dïedtem utnieh saemiestæjjah ringkijh dåastoehtidh. En fremtidig organisering av nødmeldetjenesten må også ivareta dette, selv om det kan virke som en utfordrende jobb. Akte öörnedimmie båetijen aajkan neavroebievnemedïenesjistie tjuara aaj dam gorredidh, jalhts vååjnoe goh akte haestiedihks barkoe. Dialogmøter med reindriftsnæringen / Reindrift / Næringer / Forsiden - Sametinget Dialogetjåanghkoeh båatsojne / Båatsoe / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Dialogmøter med reindriftsnæringen Dialogetjåanghkoeh båatsojne Sametingsrådet inviterer reinbeitedistriktene til dialogmøter for å diskutere og informere om Sametingets arbeid med reindriftssaker og få innspill til Sametingets arbeid reindriftssaker. Saemiedigkieraerie båatsoesïjtide dialogetjåanghkojde böörede juktie digkiedidh jïh bievnedh guktie Saemiedigkie båatsoe-aamhtesigujmie barka, jïh raerieh åadtjodh Saemiedigkien barkose båatsoe-aamhtesigujmie. Det siste årene har vært preget av mange store og utfordrende saker for reindriftsnæringen i Norge. Dej minngemes jaepiej jïjnjh stoerre jïh haestiedihks aamhtesh orreme båatsose Nöörjesne. Endringen av reindriftsforvaltningen, rovviltsituasjonen, forhandlingene om reinbeitekonvensjonen, togpåkjørsler og debatter om arealforvaltningen er noen av sakene som utfordrer både Sametinget og næringen. Jarkelimmie båatsoeburriej reeremistie, juvredåeriesmoerh, rååresjimmieh båatsoekonvensjovnen bïjre, ovlæhkoe ruevtieraajrosne jïh digkiedimmieh dajvereeremen bïjre lea naaken dejstie aamhtesijstie mah dovne Saemiedigkiem jïh båatsoem haestieh. -Sametingets arbeid med reindriftssaker må bygge på et godt samarbeid med næringen. -Saemiedigkien barkoe båatsoe-aamhtesigujmie tjuara betnesne utnedh aktem hijven laavenjostoem båatsojne. Det at Sametinget skal innta en tydeligere rolle forutsetter at det skjer i tett samarbeid med reindriften selv. Jis Saemiedigkie edtja aktem tjïelkebe råållam utnedh dle tjuara aktem lïhke laavenjostoem utnedh båatsojne. Det er bakgrunnen til at Sametinget nå inviterer alle reinbeitedistrikter til dialogmøter, sier sametingsråd Thomas Åhren som har ansvaret for reindriftssaker i sametingsrådet. Dan åvteste dle Saemiedigkie gaajhkide sïjtide dialogetjåanghkojde böörede, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta, guhte dïedtem åtna båatsoeaamhtesi åvteste saemiedigkieraeresne. Samarbeid med næringa Laavenjostoe båatsojne Sametinget har et politisk ansvar for reindriften som en hjørnestein i den samiske kulturen og i det samiske samfunnet. Saemiedigkien akte politihkeles dïedte båatsoen åvteste goh akte roenegierkie saemien kultuvresne jïh saemien siebriedahkesne. Sametinget ønsker å være en premissleverandør for reindriftspolitikken, men dette betinger at reindriften selv bidrar til Sametingets politikkutvikling. Saemiedigkie sæjhta premissedeallahtæjjine årrodh båatsoepolitihkese, men dellie båatsoe jïjtje tjuara viehkiehtidh Saemiedigkien politihkem evtiedidh. -Vi ønsker å drøfte sentrale utfordringer med reindriftsnæringen, men også hvilke muligheter reindriften har for å utvikles som en bærekraftig næring,samtidig som man holder fast på de dype røttene reindriften har i den samiske kulturen, sier Åhren. -Mijjieh sïjhtebe vihkeles haestemh digkiedidh båatsojne, men aaj mah nuepieh båatsoe åtna juktie evtiesovvedh akten monnehke jieliemasse, seamma tïjjen goh dejtie gïengeles roehtside utnehte mejtie båatsoe saemien kultuvresne åtna, Åhrén jeahta. Sikre fremtiden Båetijen aejkien gorredidh Sametingsrådet vil legge fram en sametingsmelding om reindrift hvor man vil gjøre en helhetlig gjennomgang og tydeliggjøre Sametingets politiske ståsted i reindriftssaker. Saemiedigkieraerie sæjhta aktem saemiedigkiebïevnesem buektedh båatsoen bïjre gusnie sæjhta ellieslaahkan båatsoem vuartasjidh, jïh tjïelkestidh gusnie Saemiedigkien politihkeles sijjie lea båatsoe-aamhtesinie. Sametingets målsetting er at vårt arbeid skal bidra til: Saemiedigkien ulmie lea mijjen barkoe sæjhta: Sikre reindrifta gode og forutsigbare rammebetingelser Hoksedh båatsoe hijven jïh daajroes mierietsiehkieh åådtje Sikre reindriftas arealgrunnlag Båatsoen dajvevåaromem gorredidh Styrke reindrifta som næring Båatsoem nænnoestehtedh goh jieleme Rammebetingelser Mierietsiehkieh Sametinget er opptatt av at reindriftaen har gode rammebetingelser. Saemiedigkie tuhtjie joekoen vihkeles båatsoen leah hijven mierietsiehkieh. Sametinget har i dag ingen formell myndighet i reindriftssaker, men har konsultasjonsrett i saker som angår det samiske samfunnet gjennom konsultasjonsavtalen med regjeringen. Daan biejjien ij Saemiedigkie naan byjjes faamoem båatsoe-aamhtesinie utnieh, men rååresjimmiereaktam åtna aamhtesisnie dan saemien siebriedahken bïjre rååresjimmielatjkoen tjïrrh reerenassine. -Sametingsrådet har registrert at mange er bekymret for ivaretakelsen av reindrifta interesser i den nye regionale forvaltningen av reindriftsnæringen, og da spesielt i forhold til arealsaker. -Saemiedigkieraerie lea vuajneme jeenjesh tjoeperdeminie gorredimmien åvteste båatsoen ïedtjijste dennie orre regijovnaale reeremisnie båatsoste, jïh joekoen dajve-aamhtesinie. Vi er opptatt av at næringens medvirkning i den nye forvaltningen sikres, og vil følge med på dette i framtiden. Mijjieh ååntjestallebe jielemen dennie orre reeremisnie gorresåvva, jïh sæjhta daam båetijen aejkien. Vi hører gjerne fra reinbeitedistriktene om deres erfaringer i den nye forvaltningen etter hvert som den nå trer i kraft, sier Åhren. Mijjieh maaje sïjtijste govlebe dej dååjrehtimmiej bïjre dennie orre reeremisnie gosse dïhte aalka juhtedh daelie, Åhrén jeahta. Mer info: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 Diskriminering og vold mot urfolkskvinner må stoppes / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Sïerredimmie jïh vædtsoesvoete aalkoealmetjenyjseni vööste tjuara nåhkedh / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Diskriminering og vold mot urfolkskvinner må stoppes Sïerredimmie jïh vædtsoesvoete aalkoealmetjenyjseni vööste tjuara nåhkedh Rådsmedlem Silje Karine Muotka vil i perioden 10.-14. mars delta på FNs kvinnekommisjon (CSW) i New York. Raerielïhtsege Silje Karine Muotka sæjhta boelhken njoktjen 10.-14. b. meatan årrodh EN:n nyjsenekommisjovnesne (CSW) New Yorkesne. Med deltakelsen ønsker Sametinget å bidra til økt internasjonalt fokus på vold mot og diskriminering av urfolkskvinner verden over. Gosse stïeresne desnie dle Saemiedigkie sæjhta lissiehtamme gaskenasjovnaale fokusem utnedh vædtsoesvoetese jïh sïerredæmman aalkoealmetje-nyjsenijstie abpe veartenisnie. FNs Kvinnekommisjon arrangeres hvert år er et av de viktigste internasjonale møteplassene for å diskutere kvinners rettigheter og likestilling. EN:n Nyjsenekommisjovne mij fïerhten jaepien öörnesåvva, lea akte dejstie vihkielommes gaskenasjovnaale tjåanghkoesijjijste juktie nyjseni reaktah jïh mïrrestallemem digkiedidh. - Sametingsrådet er opptatt av å sette søkelyset på urfolkskvinners situasjon i arbeidet med oppnåelse av FNs tusenårsmål for jenter og kvinner. - Saemiedigkieraerie tuhtjie joekoen vihkeles vuartasjidh guktie aalkoealmetjenyjsenæjjah jielieminie gosse barkeminie EN:n stoerretjuetieulmiem nïejtide jïh nyjsenæjjide jaksedh. Vi vil gjennom vår deltakelse i den norske delegasjonen fremheve en rekke forhold vi bekymrer oss for, uttaler rådsmedlem Muotka. Gosse stïeresne dennie nöörjen delegasjovnesne sïjhtebe jïjnjem åvtese buektedh mejstie tjoeperdeminie, raerielïhtsege Muotka jeahta. Vold og dobbel diskriminering Vædtsoesvoete jïh guektiengïerth sïerredimmie Mange urfolkskvinner lever under uholdbare forhold hvor de verken har muligheter til utdanning, god mødrehelse, beskyttelse mot smittsomme sykdommer eller voldelige overgrep. Jïjnjh aalkoealmetjenyjsenæjjah nåake tsiehkiej nuelesne jielieminie gusnie vaallah nuepiem utnieh ööhpehtimmiem vaeltedh, hijven ietniehealsoem åadtjodh, jallh vaarjelimmiem åadtjodh sohti jallh tjuerpies daaresjimmiej vööste. Videre opplever urfolkskvinner diskriminering både i forhold til sin etnisitet og i forhold til sitt kjønn. Jïjnjh aalkoealmetjenyjsenh aaj sïerredimmiem dååjroeh dovne sijjen jïjtse etnisiteeten bïjre jïh ihke dah leah nyjsenæjjah. - Vold og dobbel diskriminering av urfolkskvinner gjør situasjonen uhyre vanskelig å endre til det bedre, uten ekstraordinære tiltak. - Vædtsoesvoete jïh guektiengïerth sïerredimmie aalkoealmetjenyjsenæjjijste darjoeh guktie gaajh gïerve sjædta dan buaratjommesasse jarkelidh, bielelen naan sjïere råajvarimmieh. Slik jeg ser det er det viktig at kampen for kvinners rettigheter intensiveres. Mov mïelen mietie dle vihkeles gæmhpoem nyjsenæjjaj reaktaj åvteste lissiehtidh. Dette er noe jeg ønsker å fremheve i New York, uttaler Silje Karine Muotka. Daate lea mij akt maam sïjhtem åvtese buektedh New Yorkesne, Silje Karine Muotka jeahta. Fattigdomsbekjempelse vil også være et av temaene på FNs kvinnekommisjon. Gæmhpoe giefiesvoeten vööste sæjhta aaj akte dejstie aamhtesijstie årrodh EN:n nyjsenekommisjovnesne. Urfolk utgjør omkring 5 prosent av verdens befolkning, men utgjør 33 prosent blant verdens aller fattigste 900 millioner mennesker. Aalkoealmetjh leah medtie 5 prosenth veartenen almetjijstie, men leah 33 prosenth dejstie veartenen ellen giefiesommes 900 millijovnh almetjijstie. Av disse 900 millioner mennesker utgjør kvinner og unge jenter 70 prosent av de som lever i ekstrem fattigdom. Dejstie 900 millijovnh almetjijstie dle nyjsenæjjah jïh noere nïejth 70 prosenth dejstie mah tjarke giefiesvoeten nuelesne jielieh. - Tallenes tale er klar; - Dah taalh leah tjïelke; Urfolkskvinner er overrepresentert blant verdens fattigste. Ååpsen jïjnjh aalkoealmetjenyjsenæjjah dej giefiesommes gaskem veartenisnie. Disse må løftes ut av fattigdom, håpløshet og det stramme grepet som frykt for vold utgjør. Dah tjuerieh viehkiem åadtjodh giefiesvoeteste, håjnoesvoeteste jïh vædtsoesvoeten asveste båetedh. Dette kan oppnås gjennom økte muligheter for utdanning, sterkere vern av rettigheter, økt politisk innflytelse og en større respekt for kvinners rolle både innenfor arbeids- og familieliv, avslutter rådsmedlem Muotka. Dam maahta buektiehtidh jis stuerebe nuepieh vadta ööhpehtæmman, nænnoesåbpoe vaarjelimmie reaktijste, lissiehtamme politihkeles faamoe jïh nyjsenæjjaj råållam tjerkebelaakan seahkaridh dovne barkoejieleden jïh fuelhkien sisnjeli, raerielïhtsege Muotka minngemosth jeahta. Om Sametinget Saemiedigkien bïjre Sametinget er et folkevalgt organ for samene i Norge. Saemiedigkie akte almetjeveeljeme åårgane saemide Nöörjesne. 39 representanter velges fra 7 valgkretser hvert fjerde år. 39 tjirkijh veeljesuvvieh 7 veeljemegievlijste fïerhten njealjeden jaepien. Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Saemiedigkie edtja saemiej politihkeles sijjiem nænnoestehtedh jïh saemiej ïedtjh skreejredh Nöörjesne, viehkiehtidh guktie saemieh seammavyörtegs jïh seammaligke gïetedimmiem åadtjoeh, jïh sjïehteladtedh guktie saemieh maehtieh sijjen gïelem, sijjen kultuvrem jïh sijjen siebriedahkejieledem gorredidh jïh evtiedidh. Drag Ájluokta Árran lulesamiske senter, 8270 Drag Árran julevsaemien jarnge, 8270 Ájluokta/Drag +47 78 47 40 00 +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no samediggi@samediggi.no Åpningstider, mandag-fredag: 08.00-15.30 Rïhpeldihkie, måantan-bearjadahken: 08.00-15.30 Ansatte Ansatte Vis flere Vis flere Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Duedtie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Duodji er en viktig identitetsskapende virksomhet som er av stor betydning for den samiske kulturen og språket. Duedtie akte vihkeles darjome mij identiteetem sjugnede, jïh lea joekoen vihkeles saemien kultuvren jïh gïelen gaavhtan. Mange kvinner har duodji som hovednæring eller som et tillegg til andre virksomheter. Jïjnjh nyjsenæjjah duedtiem åejviebarkojne utnieh jallh lissine jeatjah darjoemidie. Sametingets overordnete mål er å bidra til å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer. Saemiedigkien bijjemes ulmie lea viehkiehtidh guktie gåarede duedtiem jielieminie utnedh, læssanamme dïenestinie jïh åesiestimmine jïjtsedorjeme vaarojste. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Sametinget inviterer til duodjikonferanse 27. - 28.januar 2016 Saemiedigkie duedtiekonferansese böörede tsïengelen 27. – 28.b. 2016 I forbindelse med Sametingets kommende duodjimelding inviteres næringsaktøre... Saemiedigkien båetije duedtiebïevnesen sjïekenisnie jielemeaktöörh jïh jeatj... Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Sametinget jobber for å: Saemiedigkie sæjhta: Øke omsetningen av egenproduserte varer Åesiestimmiem lissiehtidh jïjtsedorjeme vaarojste Rekruttere unge til duodjinæringen Noerh dåårrehtidh duedtiejieliemasse For å nå våre målsetninger bidra Sametinget til faglig veiledning overfor duodjiutøverne, realisere næringsavtalen for duodji og finansiering av tiltak som bidrar til å utvikle en næringsrettet duodji. Juktie mijjen ulmide jaksedh dle Saemiedigkie edtja faageles bihkedimmieh vedtedh vytnesjæjjide, duedtien jielemelatjkoem realiseradidh, jïh beetnehdåarjoem vedtedh råajvarimmide mah viehkiehtieh aktem duedtiejielemem evtiedidh. Sametinget forhandler årlig om en næringsavtale for duodjinæringen. Fïerhten jaepien Saemiedigkie akten jielemelatjkoen bïjre duedtiejieliemasse rååresje. Sametinget forvalter også midler til tiltak i duodjinæringen Saemiedigkie aaj vierhtieh reerie mah edtjieh råajvarimmide årrodh duedtiejieliemisnie. Innovasjon Norge forvalter midler til bedriftsrettede tiltak i duodjinæringen. Innovasjovne Nöörje vierhtieh reerieh sïelteråajvarimmide duedtiejieliemisnie. Kommunale næringsfond kan finansiere mindre tiltak og prosjekter. Tjïelten jielemefoenth maehtieh beetnehvierhtieh dåarjodh unnebe råajvarimmide jïh prosjektide. I henhold til næringsavtalen for duodji deler Sametinget ut følgende tilskudd: Duedtien jielemelatjkoen mietie dle Saemiedigkie daejtie dåarjojde joekede: Drifttilskudd Gïehteldimmedåarjoe Investerings- og utviklingstilskudd Skåårveme- jïh evtiedimmiedåarjoe Velferdsordninger Velferdeöörnegh Fag – og økonomisk utvalg Faage- jïh ekonomeles moenehtse Salgsfremmende tiltak (søkerbasert) Råajvarimmieh doekemasse (ohtsemen mietie) Faste overføringer Tjåadtjoen sertiestimmieh Duodjeinstituhtta får hvert år over tre millioner til sin virksomhet. Fïerhten jaepien Duodtjeinstituhtta bijjelen golme mill. kråvnah åådtje sov barkose. Det har som mål å drive med å utvikle duodjinæringen Dan ulmie lea duedtiejielemem evtiedidh. Opplæringskontoret for reindrift og duodji får 1,5 millioner kroner i årlig støtte til lærlingordning i duodji. Båatsoen jïh duedtien lïerehtimmiekontovre 1,5 mill. kråvnah åådtje duedtien lïerehtæjjaöörnegasse fïerhten jaepien. Det skal ta opp 10 lærlinger slik at disse kan ta fagbrev i duodji Kontovre edtja 10 lïerehtæjjah tsaekedh, guktie dah maehtieh faageprieviem duedtesne vaeltedh. Duodjiorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi får årlig driftsstøtte for å ivareta duodjiutøvernes interesser Duedtiesiebrieh Sámiid duodji jïh Duojárriid ealáhussearvi gïehteldimmiedåarjoem åadtjoeh fïerhten jaepien juktie vytnesjæjjaj iedtjh gorredidh Duodjiutsalg kan søke om prosjektstøtte for å sikre omsetning av duodji produsert av andre duodjiutøvere Duedtiebovrh maehtieh prosjektedåarjoem ohtsedh juktie åesiestimmiem duedteste gorredidh, maam jeatjah vytnesjæjjah dorjeme Duodji er en viktig identitetsskapende virksomhet som er av stor betydning for den samiske kulturen og språket. Duedtie akte vihkeles darjome mij identiteetem sjugnede, jïh lea joekoen vihkeles saemien kultuvren jïh gïelen gaavhtan. Duodjiavtalen i havn / Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Duedtielatjkoe gaervies / Duedtie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Partene i duodjiforhandlingene er kommet til enighet, og avtalen for 2015 har en ramme på 8,1 millioner kroner. Guejmieh duedtierååresjimmide leah seamadamme, jïh latjkoen mierie jaapan 2015 lea 8,1 millijovnh kråvnah. Det er Sametinget og duodjiorganisasjonene Sámiid Duodji og Duojáriid ealáhussearvi som forhandler om næringsavtalen for duodji, og Sametingsrådets Silje Karine Muotka er fornøyd med avtalen. Saemiedigkie jïh duedtiesiebrieh Sámiid Duodji og Duojáriid ealáhussearvi jielemelatjkoen bïjre duadtan rååresjieh, jïh Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka lea madtjeles latjkojne. - Jeg er veldig glad for at vi relativt raskt kom til enighet. - Manne joekoen geerjene mijjieh dan naa varke sïemes sjïdtimh. Målet er å utvikle duodji som næring med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer. Ulmie lea duedtiem evtiedidh goh akte jieleme lissiehtamme dïenestinie jïh doekeme jïjtsedorjeme vaarojste. Her sikres duodjiutøverne økonomisk forutsigbarhet, forteller Muotka. Daesnie vytnesjæjjaj ekonomeles jearsoesvoete åvtese gorresåvva, Muotka soptseste. Duodjiorganisasjonene ønsker å overta ordningen med driftstilskudd selv, men før det kan skje vil avtalepartene vurdere konsekvensene av en slik overtakelse fra 1.1.2016. Duedtiesiebrieh sijhtieh öörnegem gïehtelimsdåarjojne jïjtje vaeltedh, men åvtelen numhtie sjædta dellie latjkoeguejmieh sijhtieh konsekvenside vuarjasjidh dastegh dïedtem dan åvteste åadtjoeh 1.1.2016 raejeste. - Sametingsrådet ser fram til resultatet av dette viktige arbeidet, og er glad for at organisasjonen ønsker å påta seg ansvaret, sier Muotka. - Saemiedigkieraerie aavode illedahkem vuejnedh dagkaristie vihkeles barkoste, jïh lea geerjene ihke siebrie sæjhta dïedtem vaeltedh, Muotka jeahta. - Organisasjonene har etterlyst en satsning på duodji som kulturnæring. - Siebrieh leah råajvarimmiej mietie gihtjeme mah duedtiem kultuvrejielieminie darjoeh. En del av avtalen er at Sametinget vil sette i gang et kulturnæringsprosjekt der duodji og samisk kultur er sentrale elementer, avslutter Muotka. Akte bielie latjkoste lea Saemiedigkie sæjhta kultuvrejielemeprosjektem aelkedh gusnie duedtie jïh saemien kultuvre leah vihkeles biehkieh, Muotka minngemosth jeahta. Sametingsråd Silje Karine Muotka, tlf. 984 87 576. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka, tlf. 984 87 576. Oppsummering Iktedimmie Funksjonell morfologi har vært en utfordring for meg som andrespråkstaler, og som lærer så ser jeg at elevene har utfordringer når funksjonell morfologi skal læres og brukes. Funksjonelle morfologije haastadihks munnjien orreme mubpiengïelen soptsestæjjine. Lohkehtæjjine leam vueptiestamme learohkh aaj seamma haestemh vuesehteminie gosse funksjonelle morfologijem lierieh jïh utnieh. I denne mastereksamensoppgaven spør jeg om Flaskehalshypotesen, presentert av Slabakova (2016), kan gi oss svar på disse utfordringene i andrespråksopplæringen, når sørsamisk har rik funksjonell morfologi i motsetning til førstespråket norsk. Daennie mastereksamenetjaalegisnie gihtjem mejtie Bottleneckhypotese, Slabakova:n (2016) mietie, daejtie haestiemidie vaestede mubpiengïelen lohkehtimmesne, gosse saemien veljie morfologije mohte daaroen goh voestesgïele. Jeg har avgrenset oppgaven til markering av direkte objekt, og samsvarsbøyning mellom subjekt og verbal i sørsamisk. Daennie tjaalegisnie sïjhtem vuartasjidh guktie mubpiengïelen soptsestæjjah objeektem mïerhkesjieh jïh guktie verbaalem subjeekten mietie sojjehtieh. Da Flaskehalshypotesen spør om hva som er vanskelig i andrespråksopplæringen og hva som er lett, så har jeg valgt markering av direkte objekt og samsvarsbøyning, for å se om dette er like utfordrende eller om noe er enklere enn det andre. Bottleneckhypotese gihtjie mah aelhkie mubpiengïelen lohkehtimmesne jïh mah geerve. Dan gaavhtan gihtjem mejtie aelhkemes subjeekte-verbaale kongruensem darjodh jallh objeektem mïerhkesjidh. For å få svar på dette så har jeg gjort en undersøkelse blant andrespråkstalere av sørsamisk både på norsk og svensk side. Manne goerehtimmiem dorjeme, guktie pryövem vaastoeh dïsse åadtjodh. Manne mubpiengïelen soptsestæjjah nöörjen jïh sveerjen raedtesne gihtjeme. Deres resultater er målt mot en referansegruppe av morsmålstalere, som per definisjon også er arvspråkstalere. Dej illeldahkh leah referansedåehkien illeldahki vööste viertiestamme. Referansedåehkesne feadtagïelen soptsestæjjah, gïeh aaj aerpiegïelen soptsestæjjah. Da det er få sørsamiske talere og få sørsamiske elever i skolen, så blir utvalget lite. Men likevel gir undersøkelsens resultater støtte til Flaskehalshypotesen. Dan gaavhtan vaenie åarjelsaemien soptsestæjjah jïh vaenie åarjelsaemien learohkh skuvline, dle vaenie goerehtimmielïhtsegh aaj sjïdti mov goerehtæmman. Der førstespråket og andrespråket skiller seg ad, så oppstår det større utfordringer i språkopplæringen. Stuerebh haestemh lohkehtimmesne jijhtieh gusnie voestesgïele jïh mubpiengïele joekehtedtieh duhtie mubpeste. Det skaper lite eller mindre utfordringer for elevene der språkene skiller seg lite. Vaenebh haestemh jijhtieh gosse vaenie joekehtassh gïeli gaskem. Slabakova (2016) er opptatt av å finne utfordringene i andrespråksopplæringen, og hun gir en klar anbefaling om at det er her vi må bruke størsteparten av tiden i klasserommet. Slabakova (2016) jeahta dle vihkeles dejtie haestiemidie mubpiengïelen lohkehtimmesne gaavnedh, jïh Slabakova juvnehte mijjieh tjiehtebe dej haestemigujmie skuvlesne barkedh jeanatjommes tïjjen. Ut i fra gruppenes gjennomsnittlige resultater så er det liten tvil om at markering av direkte objekt er blant de større utfordringene i andrespråksopplæringen, i motsetning til bruk av nominativ hvor norsk og samisk ikke skiller seg nevneverdig fra hverandre. Ij badth goerehtimmiedåehkide haastadihks nominatijvem utnedh, dan gaavhtan mahte seammalaakan gåabpaginie gïeline nominatijvem utnedh. Om markering av objektskasus er vanskeligere enn samsvarsbøyning mellom subjekt og verbal er ikke like entydig, selv om det langt på vei viser det i denne undersøkelsen. Ij leah seamma kreajnas mejtie aelhkebe verbh subjeekti mietie sojjehtidh goh objeekth mïerhkesjidh, jalhts nemhtie aaj muvhtene våajnoes. Dette funnet støttes av Montrul (2016), som har sammenfattet arvspråkstalernes utfordringer med å produsere arvspråkets morfologi når arvspråket har rik morfologi, og andrespråket, som er majoritetsspråket, har lite funksjonell morfologi. Montrul (2016) aaj dam illeldahkem dåarjele gosse aerpiegïelen veljie morfologije jïh mubpiengïelen, goh jienebelåhkoegïele, dle vaenie funksjonelle morfologije. Hun påpeker at det er vanskeligere å få den nominale morfologien på plass enn den verbale morfologien. Montrul aerpiegïelen soptsestæjjaj haestemh iktedamme, jïh jeahta dle geervebe dam nominaale morfologijem haalvedh enn verbaale morfologijem. Denne undersøkelsen viser at referansegruppen med de sørsamiske arvspråkstalerne ikke oppviser samme resultater som arvspråkstalere generelt sett. De ligger på nivå med innfødte talere. Daate goerehtimmie vuesehte referansedåehkie, åarjelsaemien aerpiegïelen soptsestæjjajgujmie, ij badth seamma illeldahkh vuesiehtieh goh jeatjah aerpiegïelen soptsestæjjah veartanisnie. Dette er interessant, og en viktig faktor kan være at sørsamisk språk har stått sterkt i båatsoeh/reindriften, en viktig del av vår livsform og kultur. Daan goerehtimmien referansedåehkien illeldahkh feadtagïelen daltesisnie. Daate murreds, kaanna dan åvteste saemien gïele båatsose veadtaldihkie jïh båatsoe vihkeles mijjen jieliemisnie jïh kultuvresne. Men det ligger utenfor denne oppgaven å gi svar på det. Men im leah daan bïjre goerehtamme. En artig måte å lære samisk på – samisk lommeparlør lansert / Fakta om samiske språk / Språk / Forsiden - Sametinget Saemien lusteslaakan lïeredh – saemien låammegærjetje bæjhkoehtamme / Bïevnesh saemien gïeli bïjre / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget En artig måte å lære samisk på – samisk lommeparlør lansert Saemien lusteslaakan lïeredh – saemien låammegærjetje bæjhkoehtamme Har du lyst å lære deg noen ord på samisk? Sïjhth såemies saemien baakoeh lïeredh? Eller har du kanskje lyst til å gi et kompliment på ett annet samisk språk enn det du snakker? Jallh dagke sïjhth naan åajvoehbaakoeh jiehtedh aktene jeatjah saemien gïelesne goh jïjtje soptsesth? Da kan denne lommeparløren med hverdagslige ord og setninger både på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk være til hjelp. Dellie daate låammegærjetje biejjieladtje baakoejgujmie jïh raajesigujmie dovne noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelesne maahta viehkine årrodh. Språkkampanjen ”Snakk samisk te mæ” lanserer nå sin egen lille samling av ord og setninger til bruk i ulike sammenhenger. Gïelekampanje ”Saemesth munnjien” sov jïjtse ohtje våarhkoem baakojste jïh raajesijstie bæjhkohte daelie maam maahta nuhtjedh ovmessie ektiedimmine. Lommepaløren inneholder hverdagslige ord og fraser, noen nyttige sjekketriks og setninger for å komme i gang. Låammegærjetjisnie biejjieladtje baakoeh jïh raajesh, såemies nuhteligs sjekkadimmieraerieh jïh raajesh mejtie nuhtjedh aalkoelisnie. -Dette er ingen lærebok, men en artig måte å bli kjent med det samiske språket på. -Ij leah daate naan learoegærja, men akte lustes vuekie saemien gïeline åahpenidh. Her er ingen tung grammatikk, bare mer eller mindre nyttige fraser, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Daesnie ij naan leevles grammatihke, ajve nuhteligs jïh ij dan nuhteligs raajesh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Lommeparløren er spesielt rettet mot ungdom, og gir deg ord og fraser både til bruk på skolen, i hjemmet, sammen med venner, i naturen og på fest. Låammegærjetje lea joekoen sjïehtesjamme noeride, jïh dutnjien baakoeh jïh raajesh vadta mejtie maahtah nuhtjedh skuvlesne, hïejmesne, voelpigujmie ektine, eatnamisnie jïh feestesne. Sametinget håper denne kommer til nytte for både deg som allerede snakker ett eller flere samiske språk og for deg som ønsker å lære samisk Saemiedigkie gegkeste daate aevhkine sjædta dovne dutnjien mij joe aktem jallh jienebh saemien gïelh soptsesth jïh dutnjien mij sæjhta saemien lïeredh -Bruk ett ord hver dag, skriv en setning og send til en venn eller post på din instagram. -Nuhtjh aktem baakoem fïerhten biejjien, tjaelieh aktem raajesem jïh seedth dam dov voelpese jallh påastese dov instagramesne. Bli med å bidra til at samisk språk synes og høres mer både i hverdagen og på sosiale medier, oppfordrer sametingpresident Aili Keskitalo Årroeh meatan viehkiehtidh guktie saemien gïele vielie våajnoes jïh govloes sjædta dovne aarkebiejjien jïh sosijaale meedijinie, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo haasta. Lommeparlør_Sametinget. Daesnie låammegærjetje: Her kan du bestille lommeparløren: http://www.sametinget.no/Snakk-samisk-te-mae/Bestill-gratis-lommeparloer-armbaand-og-buttons Daesnie maahtah låammegærjetjem dongkedh: http://www.sametinget.no/Snakk-samisk-te-mae/Bestill-gratis-lommeparloer-armbaand-og-buttons En reindriftsforvaltning uten legitimitet / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Akte båatsoeburriejreereme bielelen luhpiesvoete / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget En reindriftsforvaltning uten legitimitet Akte båatsoeburriejreereme bielelen luhpiesvoete Landbruks- og matdepartementet tar ingen hensyn til innvendingen fra Sametinget og Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) om avvikling av reindriftsforvaltningas områdestyrer og Fylkesmannens overtaking av forvaltningskontorene. Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeente ij lahtestimmiem Saemiedigkeste jïh Nöörjen båatsoesaemiej rijhkesiebreste (NBR) krööhkesth, hiejhtemen bïjre båatsoeburriejreeremen dajveståvrojste jïh reeremekontovride Fylhkenålman nualan bïejedh. - Den overkjøringen Sametinget og NRL nå blir utsatt for ser jeg på som svært alvorlig. - Daate nåake dååsverimmie Saemiedigkie jïh NBR daelie dååjrieh, manne åtnam goh gaajh itjmies. Endringene vil skje uten Sametingets samtykke, sier medlem i sametingsrådet Ellinor Marita Jåma. Jarkelimmieh sijhtieh dorjesovvedh bielelen Saemiedigkien jååhkesjimmie, saemiedigkieraerien lïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta. Uten forvarsel fastslo Landbruks- og matdepartementet i en nyhetsmelding i april 2011 hvordan reindriftsforvaltninga skulle endres. Bielelen åvtelhbodti bïeljelidh dle Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeente vihtiesti aktene saerniesaadtegisnie voerhtjen 2011 guktie båatsoeburriejreereme edtji jorkesidh. Konsultasjoner om organiseringsendring tok først til i mars 2012 etter at departementet sa seg villig til å drøfte alternative løsninger. Rååresjimmieh öörnedimmiejarkelimmien bïjre eelki easkah njoktjen 2012, mænngan goh departemeente jeehti dah lin vyljehke jeatjah raerieh digkiedidh. - Sametinget og NRL har spilt inn gjennomarbeidede kompromissforslag, men departementet har ikke vist vilje til å komme oss i møte. - Saemiedigkie jïh NBR leah gellie raeriestimmieh buakteme mej bïjre dan lin maahteme seamadidh, men departemeente ij leah væljoem vuesiehtamme mijjen gaavnefedtie båetedh. Jeg mener det kan stilles spørsmål ved om departementet har konsultert med sin beste vilje og med mål om å oppnå enighet slik de er pliktig til, sier Ellinor Marita Jåma. Manne vienhtem mijjieh maehtebe gihtjedh mejtie departemeente lea sov bööremes væljojne rååresjamme, jïh dejnie ulmine sïemes sjïdtedh naemhtie dej dïedte lea, Ellinor Marita Jåma jeahta. Reindrifta er den eneste kulturspesifikke samiske næringa, og er en hjørnestein i samisk kultur. Båatsoe lea dïhte aajnehke kultuvresjïere saemien jieleme, jïh akte roenegierkie saemien kultuvresne. Stortinget har i over 20 år og ved flere anledninger gitt uttrykk fora at det er en samepolitisk målsetting å overføre størst mulig grad av avgjørelsesmyndighet i saker som i særlig grad berører det samiske folk til det samiske samfunnet. Stoerredigkie lea bijjelen 20 jaepieh jïh gellien aejkien jeahteme akte saemiepolitihkeles ulmie dam jeanatjommesem sjæjsjalimmiefaamoste aamhtesisnie sertiestidh mah joekoen leah saemiej bïjre, dan saemien siebriedahkese. Staten er også folkerettslig pliktig til å sikre at samene selv bestemmer i forvaltningen av egne næringer. Staate aaj almetjerïekteles dïedtem åtna hoksedh saemieh jïjtje åadtjoeh sijjen jïjtsh jielemh reeredh. - Departementet velger å utforme en reindriftsforvaltning som bryter med gjeldende samepolitikk og folkerettslige forpliktelser. - Departemeente veeljie aktem båatoeburriejreeremen hammoedidh mah sïejhme saemiepolitihken jïh almetjerïekteles dïedti vööste strijrieh. Vi får en reindriftsforvaltning uten legitimitet. Mijjieh aktem båatsoeburriejreeremen åadtjobe bielelen luhpiesvoete. En konsekvens vil blant annet være at Sametinget må trekke sine oppnevnte representanter fra Reindriftsstyret. Akte illedahke sæjhta gaskem jeatjah årrodh Saemiedigkie tjuara sov nommedahteme tjïrkijh Båatsoeståvroste vaeltedh. En forvaltning uten legitimitet er en forvaltning uten effektivitet. Akte reereme bielelen luhpiesvoete lea akte reereme bielelen barkoefaamoe. Denne endringen vil derfor virke mot sin hensikt, sier Ellinor Marita Jåma. Daate jarkelimmie sæjhta dan åvteste aajkoen vööste årrodh, Ellinor Marita Jåma jeahta. Landbruks- og matdepartementets forslag til endring av reindriftsloven for avvikling av områdestyret, samt underlegging av reindriftsadministrasjonen til Fylkesmannen skal behandles av Sametingets plenum før lovforlaget legges fram for Stortinget. Saemiedigkie edtja Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeenten raeriestimmiem jarkelimmien bïjre båatoslaakeste, juktie dajveståvroem hiejhtedh, jïh båatsoereeremem Fylhkenålman nualan bïejedh, gïetedidh åvtelen laakeraeriestimmie Stoerredægkan bïejesåvva. Kontaktperson: Govlehtallije: En viktig oppnevnelse for verdens urfolk / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Akte vihkeles nammoehtimmie veartenen aalkoealmetjidie / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget En viktig oppnevnelse for verdens urfolk 10. april 2012 Akte vihkeles nammoehtimmie veartenen aalkoealmetjidie Presidenten for FNs generalforsamling, Ambassadør Nassir Abdulaziz Al-Nassar (Qatar), har besluttet å be Sametingets internasjonale representant John B. Henriksen, og Mexicos FN-ambassadør Luis Alfonso de Alba, om å gjennomføre konsultasjoner på hans vegne med FNs medlemsstater og urfolk om gjennomføringen av FNs verdenskonferanse om urfolk. EN’n generalekrirrien presidente, Ambassadööre Nassir Abdulaziz Al-Nassar (Qatar), lea sjæjsjalamme birredh Saemiedigkien gaskenasjovnale tjïrkijem John B. Henriksen, jïh Mexicon EN-ambassadöörem Luis Alfonso de Alba, rååresjimmieh sov åvteste tjïrrehtidh EN’n lïhtsegestaatigujmie jïh aalkoealmetjigujmie, juktie EN’n veartenekonferansem aalkoealmetji bïjre tjïrrehtidh. Verdenskonferansen avholdes i 2014. Veartenekonferanse lea jaepien 2014. FNs generalforsamling besluttet i desember 2010 å avholde en verdenskonferanse om urfolk i 2014, med målsetting om å fremme realiseringen av urfolks rettigheter, herunder i samsvar med bestemmelsene i FNs erklæring om urfolks rettigheter (urfolkserklæringen). EN’n generalekrirrie sjæjsjalin goeven 2010 aktem veartenekonferansem tjïrrehtidh aalkoealmetji bïjre jaepien 2014, gusnie ulmie edtja årrodh aalkoealmetji reaktijste, mah leah akteraeresne moenemigujmie EN’n bæjhkoehtimmine aalkoealmetji reaktaj bïjre (aalkoealmetjebæjhkoehtimmie). FNs generalforsamling anmodet presidenten for generalforsamlingen til å gjennomføre konsultasjoner med medlemsstater og urfolk om konferansens gjennomføring, herunder urfolks deltakelse i prosessen. EN’n generalekrirrie generalekrirrien presidentem meedti rååresjimmieh tjïrrehtidh lïhtsegestaatigujmie jïh aalkoealmetjigujmie konferansen tjïrrehtimmien bïjre, daan nuelesne guktie aallkoealmetjh edtjieh meatan årrodh prosessesne. Generalforsamlingens president har gjennom brev av 5. april 2012, til medlemsstatenes ambassadører i New York, informert medlemsstatene om at han har bedt Ambassadør Luis Alfonso de Alba, og John B. Henriksen om å gjennomføre slike konsultasjoner på hans vegne. Generalekrirrien presidente lea prievien tjïrrh, voerhtjen 5. biejjeste 2012, lïhtesegestaati ambassadööride New York’sne, ïihtsegestaatide beavneme satne lea birreme Ambassadöörem Luis Alfonso de Alba, jïh John B. Henriksen dagkerh rååresjimmieh tjïrrehtidh sov åvteste. Les oppnevnelsesbrevet her. Lohkh nammoehtimmieprieviem daesnie. Forberedelser til Verdenskonferansen Soejkesjimmieh Veartenekonferansese Sametingspresident Egil Olli inviterte, under sesjonen i FNs permanente forum for urfolk i 2011, verdens urfolk til en forberedende konferanse i Alta i juni 2013. Saemiedigkiepresidente Egil Olli bööredi, gosse EN’n ihkuve forume aalkoealmetjidie gaavnedi 2011, veartenen aalkoealmetjidie akten soejkesjien konferansese Altesne ruffien 2013. Målsettingen med den forberedende urfolkskonferansen i Alta er å bidra til at verdens urfolk er best mulig forberedt til denne viktige verdenskonferansen og gjennomføringen av urfolks rettigheter. Åssjele dejnie soejkesjien aalkoealmetjekonferansine Altesne lea viehkiehtidh guktie veartenen aalkoealmetjh åadtjoeh bööremeslaakan soejkesjidh dan vihkeles veartenekonferansese, jïh tjïrrehtimmine aalkoealmetji reaktijste. Verdens urfolk har anmodet presidenten for FNs generalforsamling til å oppnevne to med-tilretteleggere for verdenskonferansen – en som representerer medlemsstater og en som representerer urfolk. Veartenen aalkoealmetjh leah EN’n generalekrirrien presidentem maadteme, göökte vielie lïhtsegh nammoehtidh mah edtjieh meatan årrodh sjïehteladtedh veartenekonferansese – akte tjïrkije lïhtsegestaatijste jïh akte tjïrkije aalkoealmetjijstie. Presidenten for FNs generalforsamling har fulgt opp denne anbefalingen gjennom å oppnevne Sametingets internasjonale representant John B. Henriksen og Mexicos FN-ambassadør Luis Alfonso de Alba som med-tilretteleggere for de forestående forhandlingene. EN’n generalekrirrie presidente lea daam juvnehtimmiem dåarjelamme, jïh Saemiedigkien gaskenasjovnale tjïrkijem John B. Henriksen jïh Mexicon EN’-ambassadöörem Luis Alfonso de Alba, nammoehtamme meatan årrodh sjïehteladtedh dejtie båetije rååresjimmide. Sametingspresident Egil Olli, som for tiden også er President for Samisk parlamentarisk råd, sier seg meget fornøyd med denne oppnevningen. Saemiedigkiepresidente Egil Olli, guhte aaj lea Presidente Saemien parlamentarihkeles raeresne daelie, jeahta satne lea joekoen madtjeles daejnie nammoehtimmine. - Dette er en viktig og historisk politisk utvikling fordi det er første gang at en urfolkrepresentant er tilkjent en offisiell rolle innenfor rammen av FNs generalforsamling, uttaler president Egil Olli. - Daate akte vihkeles jïh histovreles politihkeles evtiedimmie, juktie daate lea voestes aejkien akte aalkoealmetjetjïrkije aktem byögkeles råållem åådtjeme EN’n generalekrirrien mierien sisnjelen, presidente Egil Olli jeahta. President Olli sier videre at presidenten for FNs generalforsamling, Ambassadør Nassir Abdulaziz Al-Nassar, gjennom sin beslutning viser at han og medlemsstatene aktivt søker å sikre at urfolks rettigheter gjennomføres. Vijriesåbpoe dle presidente Olli jeahta EN’n generalekrirrien presidente Ambassadööre Nassir Abdulaziz Al-Nassar, sov sjæjsjalimmien tjïrrh vuesehte satne jïh doh lïhtsegestaath eadtjohkelaakan pryövoeh tjïrrehtimmien aalkoealmetji reaktijste gorredidh. - Denne oppnevningen er et viktig skritt i retning av anerkjennelse av urfolks kollektive rettigheter, blant annet slik disse kommer til uttrykk i FNs erklæring om urfolks rettigheter. - Daate nammoehtimmie akte vihkeles sille jååhkesjimmien vööste aalkoealmetji tjåenghkies reaktijste, gaskem jeatjah guktie dah leah våajnoes EN’n bæjhkoehtimmesne aalkoealmetji reaktaj bïjre. Jeg er - som Sametingspresident i Norge og President i Samisk parlamentarisk råd – meget stolt av at samenes internasjonale representant i denne prosessen er oppnevnt til å inneha denne viktige og historiske posisjonen, avlutter Egil Olli. Manne leam – goh Saemiedigkiepresidente Nöörjesne jïh Presidente Saemien parlamentarihkeles raeresne- joekoen garmeres ihke saemiej gaskenasjovnale tjirkije daennie prosessesne lea nammoehtamme daam vihkeles jïh histovreles sijjiem utnedh, Egil Olli minngemosth jeahta. Kontaktperson: Govlehtallijh: Sametingest Internasjonale representant John B. Henriksen, tlf. (+1) 917 915 9564 (+1) 917 915 9564 Energi og mineraler / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Energije jïh mineraalh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Energi og mineraler Energije jïh mineraalh Sametinget har ingen forvaltningsmyndighet for konsesjonsavgjørelser for energiutbygginger og mineralvirksomhet. Saemiedigkie ij naan reeremefaamoem utnieh sjæjsjalimmieh vaeltedh konsesjovni bïjre energijelissiebigkemidie jïh mineraaledarjoemasse. Lovene som regulerer slik virksomhet er vassdragsreguleringsloven, energiloven, vannressursloven og mineralloven. Dah laakh mah dagkeres darjomem sjïehtesjieh leah tjaetsiestuvrehtimmielaake, energijelaake, tjaetsievierhtielaake jïh mineraalelaake. Forvaltningsmyndighetene for disse lovene er Norges Vassdrag og Energidirektorat og Direktoratet for mineralforvaltning. Dah reeremeåejvieladtjh daejtie laakide leah Norges Vassdrag og Energidirektorat jïh Direktoratet for mineralforvaltning. Disse lovene er viktige fordi de regulerer virksomhet som har potensielt stor virkning for naturgrunnlaget for samisk kultur Daah laakh leah vihkeles ihke dah darjomh stuvrehtieh mah maehtieh stoerre ulmiem utnedh saemien kultuvren eatnemevåaroemasse. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Les mer Lohkh jienebh Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Sametinget arbeider nå med: Daelie Saemiedigkie daejnie barka: Sametingets energistrategier Saemiedigkien energijestrategijh Deltakelse i fylkedelplanarbeid for vindkraft i Finnmark fylke Meatan årrodh fylhkenbieliesoejkesjebarkosne biegkefaamose Finnmaarhken fylhkesne Høringer og konsultasjoner om småkraftverk og vinkraftutbygginger Govlehtimmieh jïh konsultasjovnh smaavefaamoevierhki jïh biegkefaamoebigkemi bïjre Høringer og konsultasjoner om utbygging av kraftnettet Govlehtimmieh jïh konsultasjovnh lissiebigkemen bïjre faamoenedteste Forhandlinger om søknad om driftskonsesjon for gruvedrift i Kvalsund kommune Rååresjimmieh ohtsemen bïjre gïehteldimmiekonsesjovnen bïjre jienemehaevtiegïehteldæmman Kvalsunden tjïeltesne Oppfølging av avtale om undersøkelsesarbeider for gruvedrift i Kautokeino kommune Latjkoem fulkesidh goerehtimmiebarkoej bïjre jienemehaevtiegiehteldæmmam Guovdageaidnun tjïeltesne Avtalte om undersøkelser av gull og kobberforekomster i Karasjok kommune Latjkoe goerehtimmiej bïjre gullie - jïh kåahperegaavnojste Kárásjohken tjïeltesne Deltakelse i Finnmark mineralforum Meatan årrodh Finnmaarhken mineraaleforumisnie Sametinget ansvar: Saemiedigkien diedte Sametinget er ikke forvaltningsmyndighet etter vassdragsreguleringsloven, energiloven, vannressursloven og mineralloven. Saemiedigkie ij leah reeremeåejvieladtje tjaetsiestuvrehtimmielaaken, energijelaaken, tjaetsievierhtielaaken jïh mineraalelaaken mietie. Beslutninger etter disse lovene kan likevel ikke fattes før det er gjennomført konsultasjoner med Sametinget. Læjhkan ij maehtieh sjæjsjalimmieh daej laaki mietie darjodh åvtelen konsultasjovnh Saemiedigkine tjïrrehtamme. I mineralsaker har Sametinget egne prosesser direkte med mineralaktørene og forventer at det gjennomføres forhandlinger før det eventuelt kan søkes driftskonsesjoner. Mineraale-aamhtesinie dle Saemiedigkie jïjtsh prosessh åtna ryöktesth mineraaleaktöörigujmie, jïh veanhtede rååresjimmieh dorjesuvvieh åvtelen maahta gïehteldimmiekonsensjovni bïjre syökedh. Din påvirkning: Dov tsevtseme Samiske rettighetshavere og lokalsamfunn sine interesser og rettigheter er viktig å ivareta i beslutningsprosessen. Saemien reaktaaajhteri jïh voenges siebriedahki iedtjh jïh reaktah leah vihkeles gorredidh sjæjsjalimmieprosessesne. Sametinget arbeider derfor for at det gjennomføres reelle konsultasjoner med dem, og at disse involveres i eventuelle forhandlinger med utbyggingsselskaper. Dannasinie Saemiedigkie barka ihke vihties konsultasjovnh dejgujmie dorjesuvvieh, jïh dah meatan vaaltasuvvieh rååresjimmine lissiebigkemesïeltigujmie. Enighet om en ny næringsavtale for duodji for 2014 / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Sïemes akten orre jielemelatjkoen bïjre duadtan 2014 / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Enighet om en ny næringsavtale for duodji for 2014 Sïemes akten orre jielemelatjkoen bïjre duadtan 2014 Det er oppnådd enighet om ny næringsavtale for duodji for 2014. Daelie seamadamme akten orre jielemelatjkoen bïjre duadtan jaapan 2014. Avtalen for 2014 er på 9,4 millioner kroner. Latjkoe jaapan 2014 lea 9,4 millijovnh kråvnine. Profilen er endret fra passive driftsstøtteordninger til mer utviklingsrettet duodji - en slik dreining er jeg veldig glad for, sier sametingsråd Marianne Balto. Profijle lea jarkelamme passijve gïehtelimsdåarjoeöörnegijstie vielie evtiedimmiestuvreme duadtan –manne joekoen geerjene akten dagkeres jarkelimmien åvteste, saemiedigkieraerie Marianne Balto jeahta. -Jeg er fornøyd med at duodjiorganisasjonen er positive til å prioritere salgs- og markedsføringstiltak, sier sametingsråd Marianne Balto. -Manne madtjeles ihke duedtiesiebrie tuhtjie hijven doekeme- jïh maarkedoekemeråajvarimmieh prijoriteradidh, saemiedigkieraerie Marianne Balto jeahta. Det kan åpne for nye markeder og nye produkter, sier Balto. Dïhte maahta orre maarkedh rïhpestidh jïh orre dorjesh sjugniedidh, Balto jeahta. I 2014 har duodjiutøvere mulighet til å hospitere hos andre utøvere som har spesialkompetanse innenfor duodjiproduksjon. Jaepien 2014 vytnesjæjja nuepiem utnieh jeatjah vytnjesjæjjaj luvnie årrodh mej sjïere maahtoe duedtiedorjemassen sisnjelen. Sametingsrådet har i flere år prioritert kompetanseheving innenfor duodjinæringen. Saemiedigkieraerie lea gellie jaepieh maahtoelutnjemem duedtiejielemen sisnjelen prijoriteradamme. Kontaktperson: Sametingsråd Marianne Balto, tlf. 480 63358 Govlehtallije: Raerielïhtsege Marianne Balto, tell. 480 63358 Et budsjett for fremtiden / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Akte budsjedte båetijen aajkan / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Et budsjett for fremtiden Akte budsjedte båetijen aajkan Sametingets budsjett for 2015 ble vedtatt i plenum, fredag 5. desember. Saemiedigkien budsjedte 2015 nænnoestamme sjïdti stoerretjåanghkosne bearjadahken, goeven 5. b. Rådsmedlem Ann-Mari Thomassen er fornøyd med at Sametinget har vedtatt et budsjett som vil løfte det samiske samfunnet for fremtiden Raerielïhtsege Ann-Mari Thomassen lea madtjeles ihke Saemiedigkie aktem budsjedtem nænnoestamme mij sæjhta saemien siebriedahkem lutnjedh båetijen aajkan. - Sametinget vil i 2015 prioritere samiske barns skolemateriell og vår felles kulturarv ved å legge til rette for videreutvikling samiske museer., uttaler rådsmedlem Thomassen. - Saemiedigkie sæjhta saemien maanaj skuvlematerijellem jïh mijjen tjåenghkies kultuvreaerpiem prioriteradidh viehkine sjïehteladtedh vijriesåbpoe evtiedæmman saemien museumijstie, raerielïhtsege Thomassen jeahta. I budsjettet for 2015 den søkerbaserte potten til utvikling av læremidler 21 025 000,-, dette er en økning på 3 400 000,- fra 2014. Budsjedtesne 2015 dellie dïhte ohtsijebaseradamme beetnehveahka juktie learoevierhtieh evtiedidh, 21 025 000,-, daate lissiehtimmie lea 3 400 000,- kråvnah jaepeste 2014. - Ved å prioritere barns skolemateriell ønsker vi å bidra til at flere samiske barn skal få bruke samiske skolebøker. - Gosse maanaj skuvlematerijellem prioriteradibie sïjhtebe viehkiehtidh ihke jienebh saemien maanah åadtjoeh saemien skuvlegærjah nuhtjedh. Dette er svært viktig for språkets fremtid, og for barnas utvikling, sier rådsmedlem Ann-Mari Thomassen. Daate lea joekoen vihkeles gïelen båetijen aejkien gaavhtan, jïh maanaj skearkagimmien gaavhtan, raerielïhtsege Ann-Mari Thomassen jeahta. Også bevilgningen til samiske museer er økt. Aaj dåarjoe saemien museumidie lea læssanamme. Fra 27 752 000,- i 2014 til 31 970 000,- i 2015. Dette utgjør en økning på 4 218 000,-. 27 752 000,-kråvnaj raejeste jaepien 2014, 31 970 000,- kråvnaj raajan 2015. Daate lissiehtimmie lea 4 218 000,- kråvnah. Rådsmedlem Thomassen påpeker at de samiske museene ligger langt bak de norske museene i økonomisk utvikling og at denne tildelingen vil være med på å rette opp skjevheten, samt tilgjengeliggjøre den samiske kulturarven. Raerielïhtsege Thomassen tjïerteste dah saemien museumh leah guhkene minngesne doh nöörjen museumh ekonomeles evtiedimmesne jïh daate dåarjoe sæjhta meatan årrodh daam joekehtsem staeriedidh, jïh aaj dam saemien kultuvreaerpiem vielie våajnoes darjodh gaajhkesidie. - Den felles samiske kulturarven er rik, men veldig mye av den ligger gjemt i arkiver og kjellere. - Saemien kultuvreaerpie lea ræjhkoes, men joekoen jïjnje destie lea våarhkojne jïh tjeallarinie våårhkedamme. Vi vil prioritere de samiske museene fordi det er ekstremt viktig at våre kulturskatter får verdige hjem og blir tilgjengelige for alle. Mijjieh sïjhtebe dejtie saemien museumidie prioriteradidh dan åvteste joekoen vihkeles mijjen kultuvreskaehtieh vyörtegs gåetieh åadtjoeh, jïh gaajhkesh åadtjoeh dejtie vuejnedh. Gjennom kulturarven bygger vi opp Sápmi for fremtiden. Kultuvreaerpien tjïrrh mijjieh Saepmiem båetijen aajkan bigkebe. Den totale rammen til virkemidler, faste og søkerbaserte, er i budsjettet for 2015 på 270 722 000,-. Dïhte ållesth mierie viehkiedïrregidie, tjåadtjoen jïh ohtsijebaseradamme, lea budsjedtesne 2015 270 722 00,-kråvnah. Det er en økning på 1 897 000,- fra 2014. Daate lissiehtimmie lea 1 897 000,-kråvnah jaepeste 2014. Kontaktperson: Govlehtallije: Sametingets budsjett 2015 Saemiedigkien budsjedte 2015 Et godt verktøy for den grenseoverskridende reindriften / Reindrift / Næringer / Forsiden - Sametinget Akte hijven dïrrege dan raastendåaresth båatsose / Båatsoe / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Et godt verktøy for den grenseoverskridende reindriften Akte hijven dïrrege dan raastendåaresth båatsose Sametingets plenum skal behandle forslag til endringer av norsk-svensk reinbeitekonvensjon i begynnelsen av desember. Saemiedigkien stoerretjåanghkoe edtja raeriestimmiem jarkelimmide nöörjen-sveerjen båatsoekonvensjovneste digkiedidh goeven aalkoelisnie. Sametingspresident Aili Keskitalo sier at arbeidsgruppens forslag er et godt verktøy for å utvikle den grenseoverskridende reindriften i Norge og Sverige. Saemiedigkiepresidente jeahta barkoedåehkien raeriestimmie lea akte hijven dïrrege juktie dam raastendåaresth båatsoem evtiedidh Nöörjesne jïh Sveerjesne. I 2012 etablerte Sametingene i Norge og Sverige, Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) og Svenske samers riksforbund (SSR) en arbeidsgruppe som skulle arbeide frem et forslag til endringer i reinbeitekonvensjonen. Jaepien 2012 dah Saemiedigkieh Nöörjesne jïh Sveerjesne, Nöörjen båatsoesaemiej rijhkesiebrie (NBR) jïh Sveerjen saemiej rijhkesiebrie (SSR) aktem barkoedåehkiem tseegkin mij edtji aktem raeriestimmiem buektedh jarkelimmide båatsoekonvensjovnesne. Sametinget i Norge har ledet arbeidet. Saemiedigkie Nöörjesne lea barkoem stuvreme. Gruppens leder ertidligere sametingsråd Ellinor Marita Jåma fra Åarjel-Saemiej Gïelh. Dåehkien aarebi saemiedigkieraerie Ellinor Marita Jåma, Åarjel-Saemiej Gïelh lea dåehkien åvtehke. Tett kontakt med alle Lïhke gaskese gaajhkesigujmie Alle berørte reinbeitedistrikt på norsk og svensk har vært invitert til å komme med innspill til arbeidet. Gaajhkh sjyöhtehke båatsoesïjth nöörjen jïh sveerjen bielesne leah bööresovveme raeriestimmiejgujmie båetedh daan barkose. Informasjon om fremdriften og referatene har blitt lagt ut på nettsidene til Sametinget i Norge. Bïevnesh guktie barkoe jåhta jïh bïevnesh tjåanghkojste leah olkese bïejesovveme Nöörjen Saemiedigkien nedtesæjrojne. I tillegg ble det arrangert et seminar i Stjørdal for berørte reinbeitedistrikt og samebyer. Lissine akte seminaare öörnesovvi Skierdesne dejtie sjyöhtehke båatsoesïjtide Nöörjesne jïh Sveerjesne. På seminaret ble arbeidsgruppens forslag diskutert. Seminaaresne barkoedåehkien raeriestimmiem digkiedin. Reinbeitedistrikt og samebyer med geografisk nærhet ble inndelt i grupper og samarbeidet om utfordringer og samarbeidsmuligheter i sitt område. Båatsoesïjth Sveerjesne jïh Nöörjesne mah leah sinsitnien lïhke, dåehkine juakasovvin jïh haestemi jïh laavenjostoenuepiej bïjre laavenjostin sijjen dajvesne. -Arbeidsgruppen har hatt som mål å ivareta den samiske reindriften i grenseområdene, og derfor har det vært viktig å involvere alle parter i arbeidet, sier sametingspresident Aili Keskitalo. -Barkoedåehkien ulmie lea orreme dam saemien båatsoem vaarjelidh raastedajvine, jïh dan åvteste lea vihkeles orreme gaajhkide guejmide meatan vaeltedh barkosne, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Uten bred samisk deltakelser vil det ikke være mulig å løse utfordringene i grenseområdene, sier Keskitalo. Jis eah gaajhkesh leah meatan dle ij gåaredh dejtie haestiemidie raastedajvine loetedh, Keskitalo jeahta. Mange utfordringer Jïjnjh haestemh Gjennom arbeidsgruppens arbeid har det blitt tydelig at den grenseoverskridende reindriften i Norge og Sverige står overfor flere store utfordringer, som f.eks manglende rettighetsavklaringer, rovvilttap, arealinngrep og nye konvensjonområder. Barkoedåehkien barkoen tjïrrh dle tjyölkehke sjïdteme dïhte raastendåaresth båatsoe Nöörjesne jïh Sveerjesne jïjnjh haestemi uvte tjåådtje, v.g. faatoes reaktatjïelkestimmieh, juvreteehpeme, arealegoerpedahkh jïh orre konvensjovnedajvh. -Konvensjonen løser på ingen måte alle de utfordringene som reindriften står overfor i grenseområdene. -Konvensjovne ij badth gaajhkide haestiemidie loeth mej uvte båatsoe tjåådtje raastedajvine. Det er derfor viktig å sette søkelys på disse utfordringene overfor statlige myndigheter i Norge og Sverige, og det vil vi gjøre, sier Keskitalo. Dan åvteste vihkeles tjoevkesem bïejedh daejtie haestiemidie staateles åejvieladtjide Nöörjesne jïh Sveerjesne, jïh dam sïjhtebe darjodh, Keskitalo jeahta. Styrker samarbeidet. Laavenjostoem nænnoestahta Arbeidsgruppen foreslår at reinbeitedistriktene og samebyene har anledning til å etablere samarbeidsavtaler som kan ivareta de praktiske utfordringene i den grenseoverskridende reindriften, som for eksempel arealbruk. Barkoedåehkie raereste båatsoesïjth gåabpaginie laantine nuepiem utnieh laavenjostoelatjkoej bïjre seamadidh mah maehtieh dejtie praktihkeles haestiemidie vaarjelidh dennie raastendåaresth båatsosne, vuesiehtimmien gaavhtan arealeåtnoe. Arbeidsgruppen foreslår også tvisteløsningsmekanismer mellom norske og svenske reinbeitedistrikt og samebyer. Barkoedåehkie aaj raereste vuekieh guktie edtja ovvaantoeh loetedh nöörjen jïh sveerjen båatsoesïjti gaskem. -Den samiske arbeidsgruppens forslag et et godt og konstruktivt innspill til regjeringene i Norge og Sverige, avslutter Keskitalo. -Raeriestimmie dehtie saemien barkoedåehkeste lea akte hijven jïh eensi raeriestimmie reerenasside Nöörjesne jïh Sveerjesne, Keskitalo minngemosth jeahta. Et samisk verdensarvsted i Varanger / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Akte saemien vearteneaerpiesijjie Varangerisnie / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Et samisk verdensarvsted i Varanger Akte saemien vearteneaerpiesijjie Varangerisnie Den samiske historien, og den forhistorien den hviler på, er nedfelt i det landskapet vi lever i og bruker. Dïhte saemien histovrije, jïh dïhte dejpeli histovrije mij lea dan våarome, dennie eatnamisnie gååvnese gusnie veasobe jïh maam nuhtjebe. I blant kan den være vanskelig å få øye på, da sporene etter fortidens mennesker hos oss ofte fremstår som en del av naturen. Muvhten aejkien maahta geerve årrodh dam vueptiestidh, dan åvteste dah gïejh dejstie dejpelistie almetjijstie mijjen luvnie daamtaj vååjnoeh akte bielie eatnamistie. Med kunnskap om hvordan landskap kan leses, åpnes en historiebok som alle kan få del i. Gosse daajroem åtna guktie maahta eatnemem lohkedh, dle akte histovrijegærja rïhpelge mejnie gaajhkesh dovnesh maehtieh åahpenidh. Noen steder er sporene etter mennesker før oss mer tydelig og rikholdig enn andre. Muvhtene lehkesne dle gïejh almetjijstie mijjen åvtelen tjyölkehkåbpoe jïh ræjhkoesåbpoe mubpijste. Og i sjeldne tilfelle har menneskene før oss, i samvirke med natur og hverandre, skapt kulturminner og landskap som fortjener en plass på UNESCOs verdensarvliste fordi de har ”fremragende og universell verdi”. Jïh akti veajkoej dle almetjh mijjen åvtelen, eatnaminie jïh sinsitnine ektine, kultuvremojhtesh jïh eatnemh sjugniedamme mah leah vyörtegs aktem sijjiem UNESCO’n vearteneaerpielæstosne åadtjodh, dan åvteste dah «åajvoeh jïh universelle aarvoem» utnieh. Et eksempel er hellerisningene i Alta, som oppnådde verdensarvstatus i 1985. Akte vuesiehtimmie lea baektietjaalehtjimmieh Altesne, mah vearteneaerpiestatusem åadtjoejin 1985. Et annet enestående sted er Ceavccageađgi/Mortensnes i Nesseby kommune. Akte jeatjah sjïere sijjie lea Ceavccageađgi/Mortensnes Unjargan tjïeltesne. Her er spor etter bosetning gjennom 12000 år, her ligger det uten sammenligning største samiske gravfeltet fra førkristen tid, her er offerplasser og hellige naturformasjoner, og herfra stammer en rik samisk fortellertradisjon. Daesnie gïejh årroejijstie mah desnie orreme 12000 jaepieh, jïh daesnie aaj, bielelen viertiestimmie, dïhte stööremes saemien gaelmiedajve åvtekristeles tïjjeste, daesnie sjïelesijjieh jïh aejlies eatnemehammoedimmieh, jïh daestie akte ræjhkoes saemien soptsestimmievuekie båata. På Ceavccageađgi/Mortensnes er samisk fortid og det sterke samspillet mellom natur og kultur komprimert til en sammenhengende fortelling. Ceavccageađgi’sne/Mortensnes saemien åvtetïjje jïh dïhte nænnoes ektiedimmie eatnemen jïh kultuvren gaskem leah tjåanghkan vïeveme akten ellies soptsesasse. Området forvaltes av Sametinget i samarbeid med Varanger Samiske Museum, og er tilrettelagt for publikum. Saemiedigkie dajvem reerie aktene laavenjostosne Varangeren Saemien museuminie, jïh sjïehteladteme guktie gaajhkh almetjh maehtieh desnie mïnnedh. Sametinget har sammen med Nesseby kommune, og med støtte av Finnmark fylkeskommune og Samisk parlamentarisk råd, i flere år samarbeidet for å få Ceavccageađgi/Mortensnes vurdert for nominasjon til verdensarvlista. Saemiedigkie lea Unjargan tjïeltine ektine, jïh dåarjojne Finnmarhken fylhkentjïelteste jïh Saemien parlamentarihkeles raereste, gellie jaepieh laavenjosteme juktie Ceavccageađgim/Mortensnes vuarjasjamme åadtjodh, juktie dam vearteneaerpielæstose nommehtidh. Siden 2011 har en gruppe oppnevnte eksperter hatt som oppgave å drive dette arbeidet framover. Jaapien 2011 raejeste dle akte dåehkie nommedahteme maehteles almetjijstie laavenjostojne åtneme daam barkoem åvtese juhtiehtidh. Gruppen er nå i ferd med å avslutte sitt oppdrag. Daelie dåehkie sov barkoem orrijeminie. Den har konkludert med at Ceavccageađgi/Mortensnes bør sees i sammenheng med tre andre unike kulturminnefelt i Varanger. Dïhte vihtiestamme Ceavccageađgi/Mortensnes byöroe vuajnalgidh dej golme jeatjah sjïere kultuvremojhtesedajvigujmie ektine Varangerisnie. Disse bidrar på hver sin måte til å utdype ressursmessige forutsetninger og for Varangers rike forhistorie. Fïereguhtelaakan dle daah vierhtieligke krievemh tjïelkestieh jïh Varangeren ræjhkoes åvtehistovrijem. Varangerhalvøya og eidet mellom Varangerfjorden og Tanaelva er eksepsjonelt rike på spor etter villreinfangsten, både i form av fangstgravsystemer og ledegjerder. Varangerenjaarkesne jïh aejresne Varangerfjovlen jïh Deatnu-jeanoen gaskesne gaajh jïjnjh gïejh gedtiebivtemistie, dovne goh vijremesvaalkh jïh bååreldahkh. Blant disse står Gollevárri i Tana kommune og Noidiidčearru/Kjøpmannskjølen i Båtsfjord kommune i en særstilling. Dej gaskem Gollevárri Deatnun tjïeltesne jïh Noidiidčearru/Kjøpmannskjølen Båtsfjorden tjïeltesne aktene sjïere sijjesne. På Gollevárri er hundrevis av fallgraver i et sammenhengende system. Gollevárrisne gellie tjuetie vijremesvaalkh aktene vihties öörnegisnie. Her ligger også tuftene etter varangersamenes høstjaktboplass, datert til mellom 12- og 1400 e.Kr.. På Noiddiidčearru/Kjøpmannskjølen leder kilometer etter kilometer med ledegjerder av stein opp mot sirkelformede innhegninger. Daesnie aaj gåetiesijjieh varangeresaemiej årromesijjijste tjaktjege, medtie 12- jïh 1400 Kr.m. Noidiidčearrusne/Kjøpmannskjølen gellie kilomeeterh bååreldahkigujmie gierkijste mah orrijieh jorpeligke giedtine. I begge områder er også svært mange skyteskjul (bogestiller) og kjøttgjemmer. Gåabpaginie dajvine aaj gellie vuetjemesijjieh jïh bearkoevåarhkoeh. Formen på ledegjerdene, som kan ha vært brukt over lange tidsperioder i forhistorien, peker framover i tid og til spennende sammenhenger mellomvillreinjakt og tamreindrift. Guktie bååreldahkh vååjnoeh, mah maehtieh åtnosne orreme guhkiem åvtehistovrijesne, dah tïjjen åvtese jïh murreds ektiedimmide tjuvtjiedieh gedtievijremen jïh båatsoen gaskem. I tillegg til disse to fangstområdene er det store tuftefeltet på Ruovdenjunlovta/Gropbakkengen i Nesseby kommune, med hele 90 tufter fra mellom 3 og 4000 f. Kr., foreslått tatt med. Lissine dejtie göökte vijremedajvide dle stoerre gåetiesijjieh Ruovdenjunlovtesne/Gropbakkengen Unjargan tjïeltesne, ållesth 90 gåetiesijjiejgujmie ovrehte 3 jïh 4000 jaepien raejeste Kr.å, mejtie raeriestamme meatan vaeltedh. Disse tre områdene ligger sammen med Ceavccageađgi/Mortensnes innenfor varangersamenes gamle bruks- og bosetningsområde, derav fellesnavnetVárjjat Siidaverdensarvsted. Daah golme dajvh leah Ceavccageađgine/Mortensnes ektine, varangeresaemiej båeries åtnoe- jïh årromedajven sisnjelen, destie dïhte ektienommeVárjjat Siidaveartneaerpiesijjie. Underveis i arbeidet er det holdt folkemøter i de berørte kommunene, og kommunenes politiske ledelse har gitt positive tilbakemeldinger. Gosse daejnie barkeme dle almetjetjåanghkoeh tjïrrehtamme dejnie sjyöhtehke tjïeltine, jïh tjïelti politihkeles stuvreme lea hijven bïevnesh bååstede vadteme. Også fra de aktuelle reinbeitedistriktene er signalene positive. Aaj dejstie sjyöhtehke båatsoesïjtijste hijven bïevnesh båateme. Det forventes atVárjjat Siidakommer med på Norges tentative liste i år, og at arbeidet med nominasjonsprosessen opp mot verdensarvlista kommer raskt i gang. VeanhtedeVárjjat Siidameatan sjædta Nöörjen tentatijve læstosne daan jaepien, jïh dïhte barkoe nommehtimmieprosessine vearteneaerpielæstoen vööste varke aalka. Da vil også tiden være inne for at kommunene og andre fatter formelle vedtak om at de støtter prosjektet. Dellie dah tjïelth jïh mubpieh aaj dejtie byjjes nænnoestimmide darjoeh mah prosjektem dåarjoeh. Várjjat Siidaer en fortelling om den livskraften jakt, fangst og fiske i Varanger har hatt gjennom 12 000 år, om overgangen mellom villreinjakt og reindrift, om da småskala jordbruk ble tatt opp som tilleggsnæring, og om sammenhenger og samhandling mellom mennesker og natur. Várjjat Siidaakte soptsese jieledefaamoen bïjre maam vijreme, bivteme jöh gööleme Varangerisnie åtneme 12 000 jaepiej tjïrrh, gosse orrijin gedtiem vijredh jïh båatsojne eelkin, dan tïjjen bïjre gosse jåartaburrie lissiejielieminie sjïdti, jïh ektiedimmiej jïh ektiedahkoen bïjre almetji jïh eatnemen gaskem. Det er også en fortelling om religion og kosmologi, om endringer over tid og om det som knytter sammen fortid og nåtid. Daate aaj akte soptsese religijovnen jïh kosmologijen bïjre, jarkelimmiej bïjre mah guhkiem ryöhkeme jïh dan bijre mij åvtetijjen jïh daaletje tijjen tjåanghkan gårrede. Bak initiativet til en plass på verdensarvlista ligger et ønske om at verden skal få del i de kulturhistoriske verdier vi setter så høyt, og at en slik oppmerksomhet skal gi positive ringvirkninger for lokalsamfunn og brukere. Skraerjien duekesne akten sæjjan vearteneaerpielæstosne lea akte vaajtele abpe veartene edtja åehpies sjïdtedh dej kultuvrehistovreles aarvoejgujmie mejtie mijjieh tjarke ååktebe, jïh akte dagkeres tsåatskelesvoete edtja hijven årrodh dan voenges siebriedahkese jïh utnijijidie. Sametinget har store forventninger til hva et samisk verdensarvsted i Varanger kan bety, både når det gjelder kunnskap, forståelse, opplevelse, kulturutøvelse og næringsutvikling. Saemiedigkie stoerre vuartoeh åtna maam ulmide akte saemien vearteneaerpiesijjie Varangerisnie åådtje, dovne daajroen, goerkesen, dååjresen, kultuvreåtnoen jïh jielemeevtiedimmien bïjre. Innskriving på verdensarvista gir høy status, men innebærer også forpliktelser. Gosse vearteneaerpielæstosne tjåådtje dle jolle staatusem åådtje, men aaj dïedth åådtje. Hensyn til brukerinteresser og brukerkunnskaper samt godt samarbeid med kommunene, næringsinteresser, brukerorganisasjoner og andre kulturminnemyndigheter er grunnleggende. Tjuara utniji iedtjh jïh utniji daajroeh krööhkestidh jïh vihkeles aaj tjïeltigujmie, jielemeiedtjijigujmie, utnijesiebriejgujmie jïh jeatjah kultuvremojhteseåejvieladtjigujmie hijvenlaakan laavenjostedh. Sametinget ser fram til de positive konsekvensene av at Ceavccageađgi/Mortensnes kommer på UNESCOs verdensarvliste. Saemiedigkie aavodeminie dejtie hijven konsekvenside mah sjidtieh gosse Ceavccageađgi/Mortensnes UNESCO’n vearteneaerpielæstose båata. Egil Olli, sametingspresident Egil Olli, saemiedigkiepresidente Etiske retningslinjer for samisk human biologisk materiale / Helse / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Etihkeles njoelkedassh saemien humane biologeles materijalese / Healsoe / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Etiske retningslinjer for samisk human biologisk materiale Etihkeles njoelkedassh saemien humane biologeles materijalese Sametinget nedsetter en arbeidsgruppe som skal utarbeide etiske retningslinjer for bruk ogforvaltning av samisk human biologisk materiale. Saemiedigkie aktem barkoedåehkiem tseegkie mij edtja etihkeles njoelkedassh åtnoen jïh reeremen bïjre darjodh saemien humane biologeles materijaleste. Arbeidsgruppen skal også vurdere om det er mulig å lage en oversikt over samisk human biologisk materiale som ligger lagret på ulike steder. Barkoedåehkie edtja aaj vuarjasjidh mejtie gåarede bijjieguvviem darjodh saemien humane biologeles materijaleste mij lea vöörhkeme ovmessie sijjine. -Den bioteknologiske utviklingen stiller det samiske samfunn over for mange nye utfordringer. -Dïhte bioteknologeles evtiedimmie jïjnjh orre haestemh saemien siebriedahkese vadta. Utviklingen åpner for muligheter både innenfor pasientbehandling, kunnskapsutvikling og forskning. Evtiedimmie nuepieh vadta dovne skïemtjijebåehtjierdimmien, daajroeevtiedimmien jïh dotkemen sisnjeli. Satsningen vil gi viktige bidrag til fremtidens helsetjeneste, men det er avgjørende at den gjennomføres på en juridisk og etisk forsvarlig måte, sier sametingsråd Henrik Olsen. Dïhte barkoe sæjhta vihkeles årrodh båetijen aejkien healsoedïenesjen gaavhtan, men eevre vihkeles dam juridihkeles- jïh etihkeleslaakan darjodh, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. -Vi selv må forvalte og eie kunnskapen omvårteget arvestoff (DNA), og at det samiske folk fortløpende må være i dialog med statlige myndigheter og forskningsmiljø for å følge og påvirke denne utviklinga, sier Olsen. -Mijjieh tjoerebe jïjtje reeredh jïh daajroem eekedh mijjen jïjtse aerpie-aamhten (DNA) bïjre, jïh saemieh iktemearan tjuerieh staaten åejvieladtjigujmie jïh dotkemebyjresigujmie råårestalledh juktie maehtedh daam evtiedimmiem fulkesidh jïh tsevtsedh, Olsen jeahta. Arbeidsgruppen skal bestå av representanter fra samisk helsefaglig forskningsmiljø og juridisk ekspertise. Barkoedåehkie edtja tjirkijh utnedh saemien healsoefaageles dotkemebyjresistie jïh juridihkeles maahtoste. Arbeidsgruppa skal levere sitt arbeid innen 1 år til Sametingsrådet. Barkoedåehkie edtja sov barkoem Saemiedigkieraaran deelledh aerebi goh 1 jaepien. Arbeidsgruppas mandat er: Barkoedåehkien mandaate lea: Å vurdere om det er mulig å lage en oversikt over hvilket samisk humant biologisk materiale som i dag er lagret. Vuarjasjidh mejtie gåarede aktem bijjieguvviem darjodh dehtie saemien humane biologeles materijaleste mij lea vöörhkeme daan biejjien. Videre identifiseres og problematiseres ulike utfordringer ved lagring og råderett over dette materialet. Vijriesåbpoe damtijidh jïh digkiedidh ovmessie haestemh vöörhkeminie jïh nuhtjemevoetine daehtie materijaleste. Oversikten må inneholde drøftinger av hvilke etiske problemstillinger som må omfattes i retningslinjene. Bijjieguvvesne tjuara digkiedidh mah etihkeles dåeriesmoeretjoelmh mah tjuerieh meatan årrodh njoelkedassine. Gruppa må også drøfte hvilken juridisk status slike retningslinjer bør ha. Dåehkie tjuara aaj digkiedidh maam juridihkeles staatusidie dagkerh njoelkedassh byöroeh utnedh. Videre behandling i regjering, de andre sametingene og internasjonale urfolkforum må også omtales. Tjuara aaj dam vijriesåbpoe gïetedimmiem reerenassesne, dejnie jeatjah saemiedigkine jïh gaskenasjovnaale aalkoealmetjeforuminie ållermaehtedh. Kontaktperson: Sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 Govlehtallije: Saemiedigkieraerie Henrik Olsen, 907 75 219 Etterlyser politifolk med kompetanse på samisk språk og kultur / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Pollisealmetjh ohtsede saemien gïele jïh kultuvremaahtojne / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Etterlyser politifolk med kompetanse på samisk språk og kultur Pollisealmetjh ohtsede saemien gïele jïh kultuvremaahtojne Sametingsrådet har lenge vært bekymret for at manglende språk- og kulturkompetanse i politiet kan svekke samers rettssikkerhet. Saemiedigkieraerie lea guhkiem tjoeperdamme ihke faeties gïele- jïh kultuvremaahtoe pollisesne maahta saemiej reaktajearsoesvoetem gïehpiedidh. Problemstillingen er nå tatt opp med Justis- og beredskapsdepartementet. Daelie dam dåeriesmoerem bæjjese vaalteme Justise- jïh riejriesvoetedepartemeentine. - Selv der det finnes kvalifiserte folk med samisk språk- og kulturkompetanse har det vært en utfordring å få disse tilsatt i samiske områder. - Aaj desnie gusnie maehteles almetjh saemien gïele- jïh kultuvremaahtojne gååvnesieh dle akte haesteme orreme daejtie barkojde seehtedh saemien dajvine. En av grunnene til dette er at det har vært uklart hvordan disse skal kunne prioriteres i ansettelsesprosessene, forklarer sametingspresident Egil Olli. Akte dejstie fåantojste mannasinie naemhtie lea dannasinie mujvies orreme guktie edtja dejtie barkoeseehtemisnie prijoriteradidh, saemiedigkiepresidente Egil Olli jeahta. Olli uttaler videre at Sametingsrådet har ønsket at det snarest mulig kommer på plass retningslinjer for prioritering av kvalifiserte samisktalende personer og personer med kulturkompetanse til stillinger i samiske områder. Olli aaj jeahta Saemiedigkieraerie lea vaajtelamme bïhkedassh varke båetieh guktie edtja maehteles saemiestæjja almetjh jïh almetjh kultuvremaahtojne barkojde prijoriteradidh saemien dajvine. Justis- og beredskapsdepartementet har nå kommet med en avklaring der de sier at det er anledning til både å vektlegge, og også mulighet til å kreve kompetanse på samisk språk og kultur i samiske områder etter en behovsanalyse. Justise-jïh riejriesvoetedepartemeente lea daelie aktine tjïelkestimmine båateme gusnie jiehtieh nuepieh dovne leavloem bïejedh, jïh aaj maahtoem saemien gïelesne jïh kultuvresne krïevedh saemien dajvine akten daerpiesvoeteanalysen mænngan. - Det er svært gledelig at Justis- og beredskapsdepartementet har tatt problemstillingen på alvor og mener kompetanse på samisk språk og kultur både kan vektlegges og kreves i samiske områder, uttaler president Egil Olli. - Joekoen sjollehke Justise-jïh riejriesvoetedepartemeente lea daam dåeriesmoerem itjmieslaakan vaalteme jïh veanhta saemien dajvine dle maahta saemien gïele- jïh kultuvremaahtose dovne leavloem bïejedh jïh aaj dam krïevedh, presidente Egil Olli jeahta. Kunnskap om samfunnene politifolkene jobber i er sentralt for å tolke situasjoner, få innpass i lokalsamfunnene og for å få korrekt informasjon. Daajroe dej siebriedahki bïjre gusnie pollisealmetjh berkieh lea eevre vihkeles juktie tsiehkieh toelhkestidh, åehpies sjïdtedh voenges siebriedahkine jïh reaktoe bïevnesh åadtjodh. - Å ha politifolk i samiske områder med kompetanse på samisk språk og kultur er dermed viktig for å bevare samers rettsikkerhet, sier president Egil Olli avslutningsvis. - Pollisealmetjh saemien dajvine utnedh, saemien gïele- jïh kultuvremaahtojne lea dan åvteste vihkeles juktie saemiej reaktajearsoesvoetem vaarjelidh, presidente Egil Olli minngemosth jeahta. Kontaktperson: Govlehtallije: Sametingspresident Egil Olli, tlf. 900 26 880 900 26 880 Fakta om samiske språk / Språk / Forsiden - Sametinget Bïevnesh saemien gïeli bïjre / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Fakta om samiske språk Bïevnesh saemien gïeli bïjre Tradisjonelt har samiske språk blitt klassifisert som en del av den finsk-ugriske språkgruppen, men de har vært adskilt fra sine nærmeste slektninger (balto-finsk) i mer enn 3.000 år. Aerpievuekien mietie dle saemien gïele akte bielie dehtie såevmien-ugrihken gïeletjïerteste mij lea dennie uralen gïelefuelhkesne, men dah leah juehkelde orreme sijjen lïhkemes slïektijste (balto-såevmien) vielie goh 3000 jaepieh. Etter nyere forskning viser det seg at den samiske språkgruppen er minst like gammel som den germanske språkgruppen og minst dobbelt så gammel som den romanske språkgruppen. Urrebe dotkemen mietie dle badth dïhte saemien gïeletjïerte unnemes seamma båeries goh dïhte germanen gïeletjïerte, jïh unnemes guektiengierth dan båeries goh dïhte rovmanen gïeletjïerte. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Fornøyd med språkutvalget Kapteejne Sabeltann-appe saemien gïelesne Sametingsråd Ann-Mari Thomassen er fornøyd med at Språkutvalget følger Samet... Saemiedigkieraerie 300 000 kråvnah dåårje Ravn Studio AS:se prosjektese Kapt... Les mer Lohkh jienebh Håper på en god debatt Gïelegaaltije beetnehvierhtieh åådtje Sametingspresident Aili Keskitalo er glad for at språkutvalgets delrapport e... Saemien Parlamentarihkeles Raerien åvtehke, Tiina Sanila-Aikio lea madtjeles... Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh I internasjonal sammenheng er alle samiske språk karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk. Gaskenasjovnaale ektiedimmesne dle tjïelkestamme gaajhkh gïelh leah håvhtadihks, ietjmies håvhtadihks jallh mahte nåhkehtamme gïelh. Kl.09.00 Flaggheising ved Røyrvik skole Saevegetjoelte Raarvihken skuvlesne Maurtua barnehage Maurtua maanagïerte - feirer dagen med baking av laejpie/sekkebrød og spiser reinskav - tema om flagg, farger og samisk drakt - daan biejjien tjahken-laejpieh bååhkesjieh jïh bijreme-bearkoem byöpmedieh - aamhtese: saevege, klaerieh jïh saemiej vaarjoeh. Røyrvik skole Kl.11.15 – 12.00 11.15-12.00 Raarvihken skuvle - felles lunsj i kantina - framføring av sang og dikt - U-trinn baker og serverer kake - tema samer - fokus på samisk litteratur på biblioteket 4. februar kommer de samiske veiviserne på besøk - ektesne beapmoesavkesne/kantijnesne byøpmedidh - laavlome jïh tjiehtese - noeredaltese bååhkesjieh jïh laajpetjh bøørieh - aamhtese: saemieh - saemien litteratuvrh jarngesne gærjagåetesne - goevten 4.b dah saemien tsïeglh guessine båetieh Røyrvik omsorgssenter Raarvihken håksoejarnge. og 2. trinn fra Røyrvik skole underholder med sang -Velkommen til kaffe og kake for ansatte, beboere og besøkende - servering av samisk mat for beboere 10.45 -1 jïh 2 klaasse Raarvihken skuvleste laavloeh Ts. 12.00 - buerie båeteme barkijh, årrojh jïh guessieh prïhtjegasse jïh laajpatjasse - saemien beapmoeh årroejidie Kommunehuset -Servering av bløtkake og kaffe - Lovves-laejpieh jïh prïhtjege Joker -inviterer på kaffe og kake til sine kunder Jokere (bovre) - Lovves-laejpiem jïh prïhtjegem åadtjode gåassodh Limingen Gjestegård Lyjmede Gjestegård. I anledning Samefolkets dag serveres det finnbiff, dessert og kaffe til kr. 195,- - Daan biejjien bijremebearkoeh, sietiebeapmoeh jïh prïhtjegh doekesåvva, 195 kråvnah. Felles nordisk læreplan for samiske elever / Grunnskole og VGS / Opplæring / Forsiden - Sametinget Tjåenghkies noerhtelaanti learoesoejkesje saemien learoehkidie / Maadthskuvle jïh Jåa / Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Felles nordisk læreplan for samiske elever Tjåenghkies noerhtelaanti learoesoejkesje saemien learoehkidie Sametingsåd Silje Karine Muotka har skrevet en kronikk om felles nordiske læreplaner. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka lea kronihkem tjaaleme tjåenghkies noerhtelaanti learoesoejkesji bïjre. Samiske elever i Norge, Sverige og Finland opplever de samme utfordringene. Saemien learohkh Nöörjesne, Sveerjesne jïh Såevmesne dejtie seamma haestiemidie dååjroeh. Det mangler lærere som behersker samisk og samiske læremidler, og i alle landene er det utfordringer med organisering av opplæringen. Lohkehtæjjah fååtesieh mah saemien haalvoeh jïh saemien learoevierhtieh, jïh gaajhkine laantine haestemh guktie edtja lïerehtimmiem öörnedidh. En felles samisk læreplan ville kunne være en del av løsningen, men vi har noen hindre som å forsere før den kan være en realitet. Akte tjåenghkies saemien learoesoejkesje lij maahteme akte bielie årrodh dehtie vaestiedasseste, men mijjen såemies heaptoeh mejtie tjoerebe rastanidh åvtelen dam buektiehtamme. Fordi det er store forskjeller mellom de nordiske landenes skolesystemer får samiske elever i Norge, Finland og Sverige forskjellige tilbud, og opplæringen vektlegger forskjellige ting. Dan åvteste stoerre joekehtsh dej noerhtelaanti skuvlesysteemi gaskem, saemien learohkh Nöörjesne, Såevmesne jïh Sveerjesne joekehtsh faalenassh åadtjoeh, jïh lïerehtimmie leavloem beaja joekehts aatide. En del elever lar være å velge samisk på skolen fordi organiseringen av opplæringen gjør det vanskelig, og det er i alle landene en mangel på samisklærere og samiske læremidler. Såemies learohkh eah saemien skuvlesne veeljh dan åvteste lïerehtimmie lea öörnedamme naemhtie guktie geerve sjædta dam darjodh, jïh gaajhkine laantine saemienlohkehtæjjah jïh saemien learoevierhtieh fååtesieh. En felles tenkning rundt organisering og læreplaner vil kunne bidra til å løse mange utfordringer siden vi kunne delt og nyttiggjort oss ressursene bedre over landegrensene. Akte tjåenghkies ussjedimmie öörnedimmien jïh learoesoejkesji bïjre lij maahteme viehkiehtidh jïjnjh haestemh loetedh dan åvteste mijjieh limh maahteme juekedh jïh nåhtoem vierhtijste buerebelaakan nuhtedh laanteraastaj rastah. Samarbeid mellom skoler i de tre landene ville bli lettere, og vi kunne ha samarbeidet om å utvikle læremidler, og spart både menneskelige og økonomiske ressurser. Laavenjostoe skuvli gaskem dejnie golme laantine sæjhta aelkebe sjïdtedh, jïh mijjieh limh maahteme laavenjostedh learoevierhtieh evtiedidh, jïh dovne almetjen jïh ekonomeles vierhtieh spååreme. Dette krever imidlertid at myndighetene i de tre landene er villige til å se på samiskspråklig opplæring som et gode, og at vi i fellesskap overkommer byråkratiske hindre. Daate amma kreava åejvieladtjh dejnie golme laantine leah vyljehke saemiengïelenlïerehtæmman vuartasjidh goh akte aevhkie, jïh mijjieh ektesne åejvieladtji heaptoej bijjelen vitnebe. La meg også avklare det først som sist. Baajede mannem aaj dam dallatjinie tjïelkestidh. Dette er også et anliggende for Russland, siden det er samer på russisk side også. Daate aaj akte aamhtese Russlaantese, dan åvteste saemieh aaj Russlaanten bielesne. Likevel skal jeg i denne sammenhengen konsentrere meg om mulighetene som ligger i samarbeid i den nordiske dimensjonen, da dette etter min vurdering ligger nærmere innen rekkevidde i første omgang. Læjhkan sïjhtem daennie ektiedimmesne dej nuepiej bïjre soptsestidh mah leah aktene laavenjostosne dennie noerhtelaanti bielesne, dan åvteste mov vuarjasjimmien mietie lea gehtiebasse jaksoemieriem daelie aalkoelisnie. Ulike lover, forskrifter og læreplaner Joekehts laakh, mieriedimmieh jïh learoesoejkesjh Lover, forskrifter og læreplaner for opplæring i samisk språk er ulike i de tre landene. Laakh, mieriedimmieh jïh learoesoejkesjh lïerehtæmman saemien gïelesne leah joekehts dejnie golme laantine. Elevenes rettigheter, organisering av fagene, timetall, lovbegreper og læreplaner er alle ulike, og på toppen av det hele starter man i forskjellig alder og går ikke like mange år i grunnskolen. Learohki reaktah, öörnedimmie faagijste, tæjmoelåhkoe, laakedïejvesh jïh learoesoejkesjh leah gaajhkh joekehts, jïh lissine dle maanah joekehts aaltarisnie aelkieh jïh eah seamma jïjnjh jaepieh maadthskuvlesne vaedtsieh. Der elever i Norge starter som seksåringer på sin tiårige grunnskoleutdanning, tar de i Finland og Sverige som syvåringer fatt på en niårig utdanning. Learohkh Nöörjesne aelkieh sijjen maadthskuvleööhpehtimmine govhten jaepien båeries mij vaasa luhkie jaepieh, mearan learohkh Såevmesne jïh Sveerjesne aelkieh tjïjhtjen jaepien båeries jïh vaedtsieh uktsieh jaepieh. Skoleeiere er forpliktet til å gi opplæring som er i samsvar med landets skolesystem og godkjente læreplaner. Skuvleaajhteri lea dïedte lïerehtimmiem vedtedh mij lea aarvoej mietie laanten skuvlesysteemine jïh jååhkesjamme learoesoejkesjigujmie. Felles nordiske læreplaner må dermed være i samsvar med lover og skolesystem i Norge, Sverige og Finland. Tjåenghkies noerhtelaanti learoesoejkesjh tjuerieh dan åvteste aarvoej mietie årrodh laakigujmie jïh skuvlesysteemigujmie Nöörjesne, Sveerjesne jïh Såevmesne. Ulike rettigheter og ulike språk Joekehts reaktah jïh joekehts gïelh I Norge har samiske elever individuell rett til opplæring i samisk, uavhengig av hvor i landet de bor. Nöörjesne saemien learohkh jïjtsh reaktam utnieh lïerehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne saaht gusnie dah laantesne årroeminie. Dersom skolene ikke har samisklærer, så kan opplæringen gis ved fjernundervisning. Dastegh skuvlh eah saemienlohkehtæjjam utnieh, maehtieh lïerehtimmiem vedtedh maajhööhpehtimmien tjïrrh. I de ti kommunene som er innenfor forvaltningsområdet for samisk språk har alle elever i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Dejnie luhkie tjïeltine saemien gïelen reeremedajvesne gaajhkh learohkh maadthskuvleaaltarisnie reaktoem utnieh lïerehtimmiem åadtjodh saemiengïelesne jïh saemien gïelen tjïrrh. Enkelte kommuner innenfor forvaltningsområdet har fattet vedtak om at opplæring i samisk språk skal være obligatorisk for alle elever i kommunen. Muvhth tjïelth reeremedajven sisnjelen leah nænnoestamme lïerehtimmie saemien gïelesne edtja obligatovreles årrodh gaajhkide learoehkidie tjïeltesne. I Finland og Sverige får elever som bor i samiske kommuner opplæring i samisk noen timer i uka, og i de samiske skolene går undervisningen på samisk. Såevmesne jïh Sveerjesne learohkh mah saemien tjïeltine årroeminie lïerehtimmiem åadtjoeh såemies tæjmoeh våhkoen, jïh saemien skuvline lïerehtimmie lea saemiengïelesne. Samiske elever som bor utenfor de samiske kommunene er utenfor samisk opplæring. Saemien learohkh mah saemien tjïeltiålkoli årroeh leah dan åvteste saemien lïerehtimmien ålkolen. Språkgrensene følger ikke landegrensene, men går på tvers av dem. Gïeleraasth eah laanti raasth dåeredh, men leah raasti dåaresth. I Norge og Sverige har vi nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Nöörjesne jïh Sveerjesne utnebe noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien. I Finland har man nordsamisk, enaresamisk og østsamisk. Såevmesne utnieh noerhtesaemien, enaresaemien jïh luvliesaemien. Det betyr at landene har ett eller flere fellesspråk, noe jeg mener bør gjøre samarbeid mulig. Daate sæjhta jiehtedh doh laanth aktem jallh jienebh tjåenghkies gïelh utnieh, jïh dan åvteste vïenhtem mijjieh byörebe maehtedh laavenjostedh. I opplæringsloven i Norge er det understreket at med samisk mener man nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Ööhpehtimmielaakesne Nöörjesne lea tjïertestamme saemien lea noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien. Elevene i Norge kan ha samisk som førstespråk eller samisk som andrespråk. Learohkh Nöörjesne maehtieh saemien voestesgïeline jallh saemien mubpiengïeline utnedh. Elever som snakker samisk velger som regel samisk som førstespråk. Learohkh mah saemiestieh veeljieh åajvahkommes saemien voestesgïeline. Elever som ikke kan samisk, kan velge å starte på samiskopplæring når som helst i skoleløpet. Learohkh mah eah saemien maehtieh, maehtieh veeljedh saemienlïerehtimmine aelkedh saaht gåessie skuvletïjjen. I Sverige brukes begrepet samisk om samiskopplæringen i de samiske skolene. Sveerjesne dïejvese saemien åtnasåvva saemienlïerehtimmien bïjre dejnie saemien skuvline. Ellers brukes begrepet morsmål både i Sverige og Finland. Jeatjah gaavhtan dïejvese ietniengïele åtnasåvva dovne Sveerjesne jïh Såevmesne. Der har man ikke samisk som andrespråk, men kan få opplæring i samisk som fremmedspråk. Desnie eah saemien mubpiengïeline utnieh, men maehtieh lïerehtimmiem saemien ammesgïelesne åadtjodh. Noe som er felles for alle samiske elever uavhengig av land er at de har tospråklig opplæring, der nasjonalspråket er obligatorisk. Naakede mij lea tjåenghkies gaajhkide saemien learoehkidie saaht mennie laantesne, dah guektiengïelen lïerehtimmiem utnieh, desnie gusnie nasjovnaalegïele lea obligatovreles. Læreplanene i samisk må forholde seg til læreplanen i nasjonalspråket. Learoesoejkesjh saemiengïelesne tjuerieh learoesoejkesjen aarvoej mietie årrodh nasjovnaalegïelesne. I Norge har samiskfaget og norskfaget sammen ansvaret for å utvikle samiske elevers tospråklighet, og opplæringen er forankret også i norskfagets læreplaner. Nöörjesne saemienfaage jïh nöörjenfaage ektesne dïedtem utnieh saemien learohki guektiengïelevoetem evtiedidh, jïh lïerehtimmie lea aaj viedteldihkie nöörjenfaagen learoesoejkesjinie. I Sverige og Finland kommer samiskopplæringen i tillegg til ordinær opplæring. Sveerjesne jïh Såevmesne saemienlïerehtimmie goh akte lissie båata dan sïejhme lïerehtæmman. Jeg tar til orde for at vi skal utvikle en felles mal og grunntenkning i nordiske førstespråkslæreplanene i norsk, finsk, svensk og samisk. Manne vïenhtem mijjieh edtjebe aktem tjåenghkies maallem jïh maadthussjedimmiem evtiedidh dejnie noerhtelaanti voestesgïelen learoesoejkesjinie nöörjen, såevmien, sveerjen jïh saemien gïelesne. Alle de tre landene har en felles plikt til å forme skolehverdagen slik at samiskopplæringen blir attraktiv og ansett som en berikelse. Gaajhkh doh golme laanth aktem tjåenghkies dïedtem utnieh skuvlen aarkebiejjiem hammoedidh naemhtie guktie saemienlïerehtimmie fryöjstehke sjædta jïh vuajnalgamme goh akte ræjhkoesvoete. Dette må være det ultimate målet i arbeidet med en felles læreplan. Daate tjuara dïhte bijjemes ulmie årrodh dennie barkosne aktine tjåenghkies learoesoejkesjinie. Jeg har tro på at slike utfordringer som er beskrevet kan løses når viljen er tilstede. Manne jaahkam dagkerh haestemh mah leah buerkiestamme maehtieh loetesovvedh gosse væljoe lea stïeresne. Ved at Sametingene og myndighetene i de tre landene setter seg sammen for å finne løsningene vil vi kunne få en satsning på samisk som vil føre til bedringer og fellesløsninger. Gosse Saemiedigkieh jïh åejvieladtjh dejnie golme laantine ektesne tjihkedieh dejtie raeride gaavnedh dellie sïjhtebe gujht aktem nænnoestimmiem saemien gïeleste åadtjodh mij bueriedimmieh jïh tjåenghkies raerieh sjugnede. Når viljen til å svinge forbi byråkratiske og tekniske hindre er tilstede, finner vi løsningene. Gosse væljoe gååvnese åejvieladtji jïh teknihkeles heaptoej baaktoe gaajvedh, dellie raeride gaavnebe. Da vil tilpasning av timetall og aldersgrupper ikke være en så stor utfordring som det kan høres ut som i utgangspunktet. Dellie sjïehtedimmie tæjmoelåhkoste jïh aalteredåehkijste ij sïjhth dan stoerre haesteme årrodh mij aalkoelisnie govlesåvva. Resultatet til slutt vil være bedret tilgang på undervisning, læremidler og lærere - og styrket samiskundervisning gjennom å ta i bruk den grenseløse kompetansen. Illedahke minngemosth sæjhta årrodh ööhpehtimmiem aelhkebelaakan åadtjodh, vielie learoevierhtieh jïh lohkehtæjjah – jïh nænnoestehteme saemienööhpehtimmie viehkine åtnose vaeltedh dam joekoen stoerre maahtoem. Rett og slett en bedre skolehverdag og læringssituasjon for elevene, og det er vår jobb å legge til rette for det. Raaktan akte buerebe skuvleaarkebiejjie jïh lïerehtimmietsiehkie learoehkidie, jïh mijjen barkoe lea dïssesjïehteladtedh. Finnmarkskommisjonen Finnmaarhkekommisjovne Utmarksdomstolen for Finnmark Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovle 16.01.2012 Tvister om rettigheter som oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har utredet felt bringes inn for en egen særdomstol, kalt utmarksdomstolen. Edtja ræjhtoeh reaktaj bïjre, mah jijhtieh mænngan Finnmaarhkekommisjovne feelth salkehtamme, akten jïjtse sjïeredåapmestovlese buektedh, man nomme miehtjiesdajvedåapmestovle. Utmarksdomstolen oppnevnes av regjeringen etter konsultasjoner med Sametinget, og består av en leder med fire faste medlemmer og to varamedlemmer. Reerenasse Miehtjiesdajvedåapmestovlem nammohte mænngan Saemiedigkine rååresjamme, jïh desnie akte åvtehke njieljie ihkuve lïhtsegigujmie jïh göökte sæjjasadtjigujmie. Kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter i Finnmark. Goerehtalleme jïh jååhkesjimmie daaletje reaktijste Finnmaarhkesne. Etter finnmarksloven er det opprettet en kommisjon, kalt Finnmarkskommisjonen, som skal utrede eier- og bruksrettigheter til den grunnen Finnmarkseiendommen forvalter. Finnmaarhkelaaken mietie dle aktem kommisjovnem tseegkeme, gohtjeme Finnmaarhkekommisjovne, mij edtja aajhtere-jïh åtnoereaktah salkehtidh dan laantese maam Finnmaarhkeneeke reerie. Virksomheten til Finnmarkskommisjonen er regulert i egen forskrift. Finnmaarhkekommisjovnen joekehts barkoeh leah jïjtse mieriedimmesne struvrehtamme. Fiskerettigheter / Land og ressursrettigheter / Forsiden - Sametinget Göölemereakta / Laante jïh vierhtiereaktah / Saemiedigkie - Sametinget Fiskerettigheter Göölemereakta En lovfesting og anerkjennelse av samenes rettigheter til de viltlevende marine ressurser har vært en viktig sak for Sametinget fra Sametingets opprettelse. Akte laakenænnoestimmie jïh jååhkesjimmie saemiej reaktijste dejtie jielije marijne vierhtide akte vihkeles aamhtese orreme Saemiedægkan, dehtie miereste Saemiedigkie tseegkesovvi. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Sametinget arbeider for: Saemiedigkie sæjhta: Retten til fiske basert på folkeretten og historisk bruk fullt ut anerkjennes i lovgivingen Reakta mij våaromem åtna almetjereaktesne jïh histovrijen åtnosne, ållesth jååhkesjimmiem åådtje laakine Deltakelse ved beslutninger i forvaltningen av fiskeressursene Edtja meatan årrodh gosse sjæjsjalimmieh vaaltasuvvieh reeremisnie guelievierhtijste Kartlegging av rettigheter til fiske også kan skje utenfor Finnmark Maahta aaj goerehtallemem göölemereaktijste darjodh Finnmaarhken ålkolen Sametinget arbeider nå med: Daelie Saemiedigkie daejnie barka: Tilslutningen Sametinget har gitt til forslag til lovbestemmelser om retten til og sikring av fiske som ressursgrunnlag for samisk kultur følges opp med lovproposisjon i Stortinget, og at Stortinget anerkjenner retten til fiske basert på folkeretten og historisk bruk. Dïhte jååhkesjimmie maam Saemiedigkie lea raeriestimmine laakenænnoestimmide vadteme, göölemereaktan bïjre jïh gorredimmien bïjre göölemistie goh vierhtievåarome saemien kultuvrese, aktine laakeproposisjovnine fulkesamme sjædta Stoerredigkesne, jïh Stoerredigkie göölemereaktam jååhkesje mij våaromem åtna almetjereaktesne jïh histovrijen åtnosne. Forskrifter i oppfølgingen av lovproposisjonen om retten til fiske Mieriedimmieh laakeproposisjovnesne göölemereaktan bïjre. I arbeidet med finnmarksloven var konkrete fiskeribestemmelser et viktig tema under konsultasjonene med justiskomiteen. Gosse Finnmaarhkelaakine barki dle vihties göölemenænnoestimmieh lin akte vihkeles teema rååresjimmine justisemoenehtsinie. Resultatet av behandlingen av finnmarksloven var at Stortinget fattet vedtak om at: Dïhte illedahke gïetedimmeste Finnmaarhkelaakeste lij Stoerredigkie nænnoesti: ”Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget.” "Stoerredigkie Reerenassem birrie aktem salkehtimmiem darjodh dan varke gåarede saemiej jïh mubpiej reakteste mearosne gööledh Finnmaarhken ålkolen, dan nuelesne akte unnebe kvote vinhtside unnebe goh luhkie meeterh, jïh aktem minngebe aamhtesem dan bïjre Stoerredægkan buektedh" I Innst.O. nr.80 (2004-2005) bemerket flertallet at ” spørsmålet om retten til og forvaltning av saltvannsfisket i samiske bosettingsområder har vært gjenstand for atskillig utredning, særlig i perioden 1990-2001”. Innst.O.nr.80 (2004-2005) dle jienebelåhkoe tjïertesti "gyhtjelasse reaktan bïjre jïh reereme mearoegöölemistie saemien årromedajvine leah gelline salkehtimmine orreme, joekoen boelhken 1990-2001". Flertallet viste videre til at det ” etter flertallets mening ikke [kan] utelukkes at det foreligger føringer både i folkeretten og i norsk rett for å ta særlig hensyn til fisket i sjøsamiske områder i utformingen og praktiseringen av fiskeriforvaltningen. Jienebelåhkoe vijriesåbpoe vuesiehti "jienebelåhkoen mielen mietie ij [maehtieh] nyöjhkedh raerieh gååvnesieh, dovne almetjereaktesne jïh nöörjen reaktesne, joekoen göölemem mearoesaemien dajvine krööhkedh gosse göölemereeremem evtede, jïh guktie dïhte dorjesåvva. I forhold til dagens aktuelle situasjon er det imidlertid ikke utredet konkret hvordan disse hensyn mest effektivt og hensiktsmessig kan ivaretas i den løpende fiskeriforvaltningen”. Gosse daan beajjetje sjyöhtehke tsiehkine vierteste, dle ij leah læjhkan vihtieslaakan salkehtamme guktie maahta daejtie krööhkemidie bööremeslaakan jïh radtjoesommes gorredidh dennie juhtije göölemereeremisnie". Regjeringen ga Fiskeri- og kystdepartementet i oppdrag å sørge for at Stortingets anmodningsvedtak ble fulgt opp. Reerenasse Gööleme-jïh mearoedepartementem stilli hoksehtidh ihke Stoerredigkien maedteme-nænnoestimmie fulkesamme sjïdti. Etter konsultasjoner med Sametinget nedsatte Fiskeri- og kystdepartementet et ekspertutvalg – Kystfiskeutvalgets – til å på prinsipielt grunnlag å utrede samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Konsultasjovni mænngan Saemiedigkine, dle Gööleme- jïh mearoedepartemente aktem ekspertemoenehtsem tseegki – Mearoegaedtiemoenehtse – juktie prinsihpen våaroemisnie salkehtidh saemiej jïh mubpiej reaktam mearosne gööledh Finnmaarhken ålkolen. Kystfiskeutvlaget la fram sin utredning, NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Mearoegaedtiemoenehtse sov salkehtimmiem böökti, NOU 2008: 5 Reakta göölemasse mearosne Finnmaarhken ålkolen. Lovfesting og anerkjennelse av samenes rettigheter til de viltlevende marine ressurser er en viktig sak for Sametinget. Akte laakenænnoestimmie jïh jååhkesjimmie saemiej reaktijste dejtie jielije marijne vierhtide akte vihkeles aamhtese orreme Saemiedægkan. Kystfiskeutvalget Mearoegaedtiemoenehtsistie Les mer Lohkh jienebh Lokal forvaltning av fiske i Tana Voenges reereme göölemistie Deatnusne Les mer Lohkh jienebh Lokal forvaltning av fiske i Tana Voenges reereme göölemistie Deatnusne Les mer Lohkh jienebh Første lærer på reindriftsskolen Voestes lohkehtæjja båatsoeburrie-skuvlesne Artikkel i boka Samisk skolehistorie 2. Tjaalege gærjeste Saemien skuvle-vaajese 2. Davvi Girji 2007. Davvi Girji 2007. Paul Fjellheim: Paul Fjellheim: Første lærer på reindriftsskolen Voestes lohkehtæjja båatsoeburrie-skuvlesne Fortalt til Svein Lund Daam lea Svein Lundese soptsestammed Paul Fjellheim, Røros 2003 (Foto: Basia Głowacka) Paul Fjellheim, Røros 2003 (Guvvie: Basia Głowacka) Paul Fjellheim er født i 1931 og vokste opp på Fjellheim i daværende Brekken kommune, nord for Røros, der foreldra dreiv reindrift i kombinasjon med småbruk. Paul Fjellheime reakasovvi 1931, jih byjjeni Fjellheimesne, Prahken tjieltesne Plassjen (Rørosen) noerhtelen, gusnie eejhtegh jieliejigan spidtjebarkojste jih båatsoejieliemistie. Han gikk folkeskolen i Brekken, realskole på Røros, landsgymnas på Orkdal og veterinærhøgskolen i Oslo. Dihte maana-skuvlem Prahkesne veedtsi, realskuvlem Rørosesne, laante-gymnasem Orkdaellesne jih veterinær-jilleskuvlem Oslovesne. Før han i 1968/69 var den første overlæreren på reindriftsskolen, arbeida Fjellheim som veterinær i Lardal i Vestfold, ambulerende distriktsveterinær for Nord-Norge, og ved Statens veterinærlaboratorium i Harstad. Aerebi goh voestes lohkehtæjja båatsoeburrie-skuvlesne 1968/69 sjidti, Fjellheime barki goh veterinære Lardalesne Vestfoldesne, fealadimmie byjrese-veterinære Noerhte-Nøørjesne jih Staaten veterinær- laboratoriumesne Harstadesne. Ei tid var han vitenskapelig assistent ved veterinærhøgskolen og fra 1976 distriktsveterinær på Røros til han blei pensjonert. Dan mænngan lij viehkiehtæjja veterinær-jilleskuvlesne jih jaepien 1976 byjrese-veterinære Rørosesne sjidti. Desnie barki gosk voerese-maaksoem dåastoeji. Paul Fjellheim var leder av Norske Reindriftssamers Landsforbund 1965-73. I 2001 blei han oppnevnt som medlem av Samerettsutvalget. Paul Fjellheime lij åvtehke Nøørjen Båatsoesaemiej Rijhkesaerviesne (NBR) jaepiej 1965-73. Jaepien 2001 lihtsege Saemiej-reaktaj-moenehtsisnie sjidti. Ingen kan være bedre til å fortelle om oppstarten av reindriftsskolen enn Paul Fjellheim. Paul Fjellheime dihte bøøremes maahta alkoelistie soptsestidh båatsoeburrie-skuvlen bijre. Først var han ei drivkraft i å få skolen starta, seinere blei han skolens første overlærer. Voestegh eadtjohke laakan barki guktie skuvle juhtiemasse bøøti jih mænngan voestes åejvie-lohkehtæjja sjidti. Vi har oppsøkt han i heimen på Røros for å få han til å fortelle om hvordan skolen kom i gang og om forholda på skolen det første skoleåret. Mijjieh libie Rørosesne minneme jih dam gåetesne råakeme guktie dihte maahta soptsestidh guktie skuvle juhtiehtasse bøøti jih guktie siepmieh lin skuvlesne voestes jaepien. – Før Statens reindriftsskole blei danna hadde det ikke vært noen organisert opplæring i reindrift i Norge, med unntak av noen korte kurs og noen få år med reindriftslinje ved framhaldsskolen og seinere den linjedelte ungdomsskolen i Karasjok. – Aerebi goh Staaten båatsoeburrie-skuvle tseegksovvi ij lij naan øøhpehtimmie båatsoejielemen bijre Nøørjesne – jis ibie neebnh såemies åenehks kuvsjh jih naan jaepieh jåarhke-skuvlesne gusnie båatsoejieleme-daltese jih mænngan naan jaepieh noereskuvlesne Karasjokesne. Opplæringa av ungdom til reindrift hadde utelukkende foregått gjennom deltaking i familiens reindrift. Lierehtimmieh båatsoejielemen bijre lin noere almetjh åådtjeme gåetesne fuelhkien tjirrh. Etter hvert som skoleplikten blei utvida, blei det mindre og mindre tid for barn og ungdom til å lære praktisk reindrift hjemme. Gosse skuvle-diedte væjreni, dellie åenebe jih åenebe tijje maanide jih noeride gåetesne sjidti båatsoejieliemisnie meatan årrodh. Det blei derfor større behov for at skolen skulle overta deler av opplæringa i reindrift. Nimhtie daerpies skuvle dihte diedtem åadtjoeji båatsoejielemen bijre maahtoem vedtedh. Samtidig blei det større og større krav til å kjenne til lovverket, føre regnskap og annet papirarbeid og til å organisere reinflokkene på en måte som ga størst mulig utbytte. Stoerre jih stuerebh kriebpesjimmieh aaj sjidtin laaken nualan båetedh, øøkonomiem stuvredh guktie vierhtieh støøremes sjidtin jih jeatja paehperebarkoejgujmie øørnedh. I denne tida var reindrifta dominert av en generasjon med svært dårlig skolebakgrunn, blant annet hadde mange tapt skolegang under krigen. Dåaroen gaavhtan lin gallesh båatsoeburrie-almetjh nuepiem dasseme skuvlh vaedtsedh. NRL krever fagutvikling NBR-e faage-øvtiedimmiem kriebpesje – Samtidig var det behov for å styrke den faglige sida ved statens reindriftsforvaltning. – Seammea tijjen lij aaj daerpies faage-tsiehkiem båatsoejieliemisnie nænnoestidh. Det var ennå ikke oppretta en sjølstendig reindriftsadministrasjon, men det var et reindriftskontor i Landbruksdepartementet. Ij lij ennje naan jijtjh-reereme båatsoejielemasse tseegkesovveme, mohte båatsoeburrie kontovre Laantedepartementesne. Dette lå i departementets lovavdeling, noe som viser at man så på reindrifta mer som et problem som skulle styres enn som ei næring som skulle utvikles. Dihte lij departementen laaken nuelesne mij vuesehti båatsoejieleme lij tsagkese maam tjoeverin stuvredh jih ij jieleme mij edtji øvtiedimmien nualan båetedh. Fra reindrifta si side ønska vi ei mer fagbasert forvaltning som kunne være til nytte for utviklinga av drifta. Båatsoejielemen bieleste lin vaajtelimmieh faage-reeremasse mij meehti båatsoejielemem øvtiedæmman juhtiehtidh. I Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) så vi styrking av forskning, fagbasert vegledning og utdanning som tre saker som hang nært sammen. Goh tjåangkoe Nøørjen Båatsoesaemiej Rijhkesaerviesne (NBR), dellie golme aamhtsh joekoen vihkeles: giehtjedimmie, faage-bihkedimmieh jih øøhpehtimmieh. På landsmøtet i 1967 fatta vi et vedtak om fagutviklinga i reindrifta, der vi bl.a. krevde oppretting av stillinger som forsøksleder og statskonsulent for reindrift og egen reindriftsskole. Nænnoestimmieh mah faage-øvtiedæmman veadtaldihkie, lin vihkeles aamhtsh laantetjåangkosne 1967. Desnie kriebpesjimh orre barkoesijjieh goh åvtehke gie edtji orre aamhtsh juhtiehtidh, staaten-konsulentem båatsoejielemen gaavhtan jih sjiere båatsoeburrie-skuvlem. Midt på 50-tallet fikk Statens veterinærlaboratorium i Harstad veterinær med reinsjukdommer som spesialitet. Gaskoe 50-taalesne Staate veterinær-laboratoriumem Harstadesnie rihpesti gusnie veterinære gien jijnjh maahtoeh bovtsi-heavoj bijre. Sven Skjenneberg blei tilsatt i denne stillingen, og da han hadde permisjon 1966-68, var jeg vikar for han. Sven Skjenneberge dennie barkojsne sijjiem åadtjoeji jih gosse dihte liegkesem utnieji 1966-68, lim manne dennie sijjesne. I 1954 var det oppretta en forsøksstasjon for reindrift i Lødingen. Jaepien 1968 akte giehtjedimmie-stasjovne (forsøksstasjon) båatsoejielemen gaavhtan, Lodegisnie tseegkesovvi. I 1968 blei forsøksstasjonen skilt ut fra veterinærlaboratoriet, og Skjenneberg blei forsøksleder for reindrift. Jaepien 1968 dihte stasjovne veterinærlaboratorien bæjngolen bøøti jih Skjenneberge åvtehke desnie sjidti. Fra krav til praktisk gjennomføring Kriebpesjimmieh jih guktie barkoem juhtiehtidh – Som leder av NRL blei det jeg som fikk ansvaret for å arbeide for å få kravet gjennomført. – Goh åvtehke NBR-esne, manne dihte diedtem åadtjoejim barkedh guktie dah kriebpesjimmieh juhtiehmasse bøøtin. I tillegg til kravet fra næringa brukte vi Samekomiteens innstilling som brekkstang. Lissine kriebpesjimmijstie båatsoejielemistie, mijjieh aaj Saemie-moenehtsen jiehtsidie åtnose veeltimh. Nå var det så heldig at den daværende statssekretæren i Landbruksdepartementet, Johan Kleppe, var veldig interessert i reindrift. Aavrehke limh, juktie staaten sekretære guhth dellie Laanteburrie-departementesne tjaahkan, Johan Kleppe, lij våårehke laakan båatsoejielemasse giehtjedamme. Vi kjente hverandre fra veterinærhøgskolen og da jeg tok opp saka med han, var han med en gang interessert i å få i gang en reindriftsskole. Monnoeh limen ektesne veterinær-skuvlesne vaadtseme jih gosse manne dam aamhtsem dan åvtese juhtihtim, dellie dihte dallah edtjohke båatsoeburrie-skuvlem øørnedh. På Borkenes utafor Harstad var det den gang en liten hagebruksskole. Denne hadde de siste åra hatt liten elevsøkning og var trua av nedlegging. Borkenesesne, Harstaden bæjngoelisnie lij ikt akte onne haakeneburrie-skuvle jih disse lij dej minngemes jaepiej geerve orreme learohkh åadtjodh guktie nimhtie aajhtaldihkie. Der var derfor ledig kapasitet og det gjorde det lett å få starta reindriftsskolen raskt. Desnie buerie sijjie guktie båatsoeburrie-skuvle meehti disse juhtedh. Det blei lyst ut stilling som lærer i reindrift, men det kom ingen søkere. Sijjie lohkehtæjjan guhth meehti båatsoejielemen bijre øøhpehtidh lij staeries, mohte idtji guhte dam ohtsh. Da fikk jeg klar beskjed om at jeg måtte ta jobben hvis skolen skulle komme i gang. Dellie munnjan dijre bøøti jis edtjti skuvle juhtiehtasse båetedh, dellie manne dam sijjiem tjoeverim ohtsedh. Det var ingen lett sak å bygge opp ei reindriftsutdanning fra grunnen av. Ij lij aelhkie båatsoeburrie-øøhpehtimmiem alkoelistie tseegkedh. Jeg hadde en stor fordel med at jeg kjente omtrent hele reindrifts-Norge gjennom arbeidet som veterinær og med NRL. Læjhkan lij munnjien buerie juktie åehpies lim abpe båatsoejieleme-Nøørjine mov barkoen tjirrh goh veterinære, jih goh lihtsege NBR-esne. På den andre sida hadde jeg ingen pedagogisk utdanning eller lærererfaring. Tsagkese lij læjhkan juktie ij lij mov naan øøhpehtimmie pedagogike-faagigujmie jallh dååjrehtsh goh lohkehtæjja. Vi hadde svært lite lærebøker. Mijjen lin aaj vaenieh learoevierhtieh. Med unntak av Sven Skjennebergs bok «Rein og reindrift» måtte alt annet lages for dagen. Sven Skjennebergen gærja (Bovtsh jih båatsoeburrie) lij staeries, mohte dejtie jeatja tjaalegidie mejtie sijhtim åtnose vaeltedh, tjoeverim jijtje tjaeledh. Fagplanene måtte vi lage samtidig som vi underviste. Faagplaanh dejtie sjiere faagidie, tjoeverimh tjaeledh mearan faagh lin juhtiemisnie. I fagplanutvalget var det utenom meg bare statskonsulent Loyd Villmo som hadde noen form for reindriftsfaglig bakgrunn. Faagplaane-moenehtsisnie mov baalte, lij Loyd Villmo guhth utnieji daajroem båatsoejielemem bijre. Ellers var det helst landbrukslærere. Dah jeatjebh dennie moenehtsisnie lin laanteburrie-lohkehtæjjah. I fagplanarbeidet tok vi utgangspunkt i fagplanene for landbruksskolene, som vi så forsøkte å tilpasse til reindrift. Aelkiemisnie laanteburrie-plaanide vååjnesasse veeltimh jih dejtie voejhkelimh båatsoejielemasse sjiehtesjahtedh. Men det var jo virkelig et pionerarbeid, det var ingen som hadde gjort noe slikt før og vi hadde ingen å spørre. Daate hov joekoen vihkeles barkoe, mohte ij lij gie aerebi dagkarinie barkojne giehtelamme. Idtimh giejtie gænnah maehtieh man bijre gihtjedh. Vi hadde 9 elever det første året. Mijjen lin uktsie learohkh voestes jaepien. 2 var fra Finnmark, 2 fra Troms, 3 fra Nordland, 1 fra Nord-Trøndelag og 1 fra Sør-Trøndelag. Gøøkte ligan Finnmarkeste, gøøkte Tromseste, golme Noerhtelaanteste, akte Noerhte- jih akte Åarjelh-Trøndelageste. Det var mest gutter, bare ei jente. Jijnjemesh lin påajhkh, ajve akte niejte. Sjøl underviste jeg i reindriftslære, blant annet om beiteforhold, flokksammensetning og reinsjukdommer. Manne jijtje maahtoem vedtiejim båatsoejielemen learoen bijre, v.g. gåatomen – jih bovtsi haerpij bijre, jih guktie bovtsh ektesne dåehkine. Villmo hadde reindriftsøkonomi. Villmoe dihte båatsoejielemen økonomien bijre øøhpehti. I andre fag, som norsk, matematikk og maskinlære, brukte vi lærere fra hagebruksskolen. Lohkehtæjjah haakeneburrie-skuvleste dejtie jeatja faagide øøhpehtin goh nøørjen giele, matematigke jih learoeh maskinaj bijre. (Foto: Loyd Villmo) (Guvvie: Loyd Villmo) Ingen dårlig skole Ij lij daate naan madtan skuvle – Ved sida av klasseromsundervisninga hadde vi mye ekskursjoner. – Lissine øøhpehtimmide klaassetjiehtjielisnie lin aaj vaanterdimmieh. Vi var mye på forsøksstasjonen i Lødingen og vi var med på reinsamling hos reindriftssamer på Hinnøya. Mijjieh limh gellien aejkien Lodegisnie gusnie pryøvemestasjovne jih mijjieh limh aaj meatan båatsoesaemiej ektine gosse Iidnesne tjøønghkeminie. Vi var på ei lengre rundreise i Finnmark, der elevene bl.a. fikk være med på reinslakting og partering. Mijjieh aaj Finnmarkesne vaanterdimh gusnie learohkh åadtjoejin meatan gosse slaaterdimmieh jih iervemh. Så hadde vi ekskursjoner med beitekunnskap og botanisering. Lissine lin vaanterdimmieh gusnie maahtoeh åadtjoejimh gåatomen- jih sjædtoej bijre. Det var Dag Lenvik som hadde ansvaret for det. Dag Lenviken lij diedte dejtie vuepside jaksedh. På ekskursjonene jobba elevene mye, de måtte skrive dagbøker og notere ned alt de lærte. Gosse vaanterdimmieh, dellie learohkh tjoeverin eadtjohke laakan barkedh, gærjide fierhten biejjien tjaeledh jih aaj jeatja tjaalegh darjodh mah vuesiehtin maam lin liereme. Til å være en nystarta skole, er jeg ikke sikker på at den var så dårlig. Daate lij skuvle mij adtjegh juhtiemasse båateme,mohte mov vierhtiedimmien mietie, ij lij daate naan madtan skuvle. I alle fall var det praktisk relevans i det meste av det elevene lærte. Learohkh jijtje-darjoemisnie lierin. Jeg husker at en av elevene, Anne Margrethe Oskal, sa at reindriftsskolen var den beste skolen hun hadde gått på, fordi de lærte både praktisk arbeid og nyttig teori. Manne måjhtam, akte dejtie learohkijstie, Anne Margrethe Oskale jeehti daate dihte bøøremes skuvle sutnjien, juktie desnie åadtjoejin jijtje barkedh maahtoeh tjøønghkedh jih aaj gærjijste learoem viedtjedh. Sjøl om flertallet av elevene hadde samisk som morsmål, var det ingen som reiste krav om samisk språkundervisning. Jalhts jeenemes dejstie learohkijstie saemien utniejin goh gåetie-giele, idtji gieh øøhpehtimmiem saemien gielesne kriebpesjh. Samisk kulturkunnskap var heller ikke eget fag den gang, men vi trakk det jo inn i forskjellige fag der det passa. Ij lij maahtoeh saemiej kultuvren bijre naan faage dej beeli, mohte voejhkelimh læjhkan jeatja faagine maahtoeh vedtedh jis nimhtie sjiehti. Hagebruk + reindrift = konflikt Haakeneburrie + båatsoeburrie = tsagkese – Tidligere elever har fortalt om mye konflikter det første året. – Learohkh aeriebistie leah soptsestamme tsagkesi bijre destie voestes jaepeste. – Hagebruksskolen og reindriftsskolen blei jo to skoler under samme tak, og reindriftsskolen blei underlagt hagebruksskolens rektor. – Haakeneburrie- jih båatsoeburrie-skuvle seamma ræhpien nuelesne sjidtin jih båatsoeburrie-skuvle aaj seamma åvtehkem åadtoeji goh laanteburrien-skuvle. De skulle delvis ha de samme lærerne og elevene skulle bo på samme internat. Learohkh seamma lohkehtæjjah åadtjoejin jih dah maanah edtjin aaj ektesne seamma internatesne årrodh. Men skolene representerte to vidt forskjellige miljøer og kulturer, både blant elever og lærere. Mohte dah gøøkte skuvlh sjiere byjresh jih kultuvrh vuesiehtin dovne learohki jih lohkehtæjjaj gaskems. Mens elevene på hagebruksskolen var unge og ofte dårlig motiverte for å lære, var reindriftselevene eldre og svært motiverte. Learohkh haakeneburrie-skuvlesne lin nuerebh saemiej learohkijstie jih eah lin dah seamma eadtjohke lierehtæmman goh dah saemiej learohkh. Mistenksomhet og fordommer mot samer var jo utbredt i den tida, og fantest nok både blant elever og hagebrukskolens personale. Dej beeli lin sohtehtimmieh jih laavsomh daamhtetje saemide veadtaldihkie, jih dovne learohkh jih lohkehtæjjah sih lin dagkerh åssjalommesh guedtieminie. Til sammen gjorde dette at det blei en del konflikter. Nimhtie jijnjh tsagkesh gaskems sjidtin. I den grad det var disiplinproblemer på skolen skyldtes det nok mer elevene på hagebruksskolen enn på reindriftsskolen. Jis lin krøøhkestimmie-tsagkesh skuvlesne, dellie dah lin daamhts haakeneburrie-skuvlen learohkide veadtaldihkie. – Var det slik at det blei skrevet en forskningsrapport om skolen? – Guktie mejtie giehtjedimmie-tjaalege skuvlen bijre tjaalasovvi? – Den rapporten, ja. – Dihte tjaalege, bist. Det hadde seg slik at ho som seinere blei kona mi på den tida arbeida ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Dihte mij mov gåmmebe mænngan sjidti, lij dellie barkeminie Oslovesne, Instituttesne mij edtji ektievuekie-jielemem giehtjedidh. Der hadde ho en samisk student, Johan Albert Kalstad fra Hamarøy. Desnie saemien studentem utnieji, man nomme Johan Albert Kalstad, Hábmereste. Så ordna ho det slik at han fikk penger fra forskningsrådet for å studere miljøet på skolen. Øørnege tseegkesovvi guktie dihte beetneh-vierhtieh giehtjedimmie-raereste åadtjoeji guktie meehti byjresem skuvlesne giehtjedidh. Og Johan Albert kom og observerte, på skolen og med ungdommene på fritida. Jih Johan Alberte bøøti, skuvlesne giehtjedi jih aaj learohkidie skuvlebiejjiej mænngan, skuvlen bæjngoelisnie. Jeg må si han var en god observatør. Tjoeverem jiehtedh, væjkeles lij. Konfliktene var etter mi oppfatning i første rekke innafor skolen. Tsagkesh lin mov aarvoen mietie skuvlesne. På bygda var reindriftsungdommen stort sett velsett. Voenesne buerie laakan dej noere saemiejgujmie gåaredi. Jeg vil i det hele tatt skryte av reindriftselevene. Tjoeverem dejtie båatsoe-jieleme noeride garmerdidh. Det var arbeidsomme og interesserte elever. Dah lin jihtseles jih barkose eadtjohke. Jeg er imponert over både dem og også mye ungdom fra reindriftsmiljø som jeg har møtt seinere. Mov vuajnoen mietie lin dah saemien noerh skuvlesne aajmohke jih nimhtie leah aaj gallesh orreme mejtie leam båatsoejielemen bæjngoelisnie mænngan råakeme. De første åra hadde det vært god plass til reindriftsskolen, men etter få år tok søkninga til hagebruksskolen seg opp igjen og det begynte å bli trangt om plassen. Dej voestes jaepiej lij buerie sijjie båatsoeburrie-skuvlesne. Naan jaepiej mænngan stoerre ohtseme haakeneburrie-skuvlese sjidti jih nimhtie gåårtjehke desnie. Det var en medvirkende årsak til at man i 1981 flytta skolen til Kautokeino. Dan sjieken skuvle Goevtegeajnose bøøti jaepien 1981. Men det var lenge etter mi tid, så det får andre fortelle om. Mohte daate lij mov barkoen mænngan, guktie gieh jeatjebh tjoeverieh dan bijre soptsestidh. Andre artikler i Samisk skolehistorie 2 Jeatjah tjaalegh gærjeste Saemien skuvle-vaajese 2 Fjordfiskenemda oppnevnt / Marine næringer / Næringer / Forsiden - Sametinget Fjovlegöölememoenehtse nammoehtamme / Marijne jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Fjordfiskenemda oppnevnt Fjovlegöölememoenehtse nammoehtamme Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommune og Sametinget oppnevnte i dag sine medlemmer til Fjordfiskenemnda. Finnmarhke, Tromse jïh Nordlaanten fylhkentjïelth jïh Saemiedigkie nammoehtin sijjen lïhtsegh Fjovlegöölememoenehtsasse daan biejjien. - Vi er veldig fornøyd med sammensetningen i Fjordfiskenemnda. - Mijjieh joekoen madtjeles lïhtsegigujmie Fjovlegöölememoenehtsisnie. En sammensetning vi har oppnådd gjennom mange innspill og et godt samråd med hverandre, sier fylkesordfører i Finnmark Runar Sjåstad, fylkesråd i Troms Line Miriam Sandberg, fylkesråd i Nordland Arve Knutsen og sametingsråd Silje Muotka i Sametinget. Akte illedahke mijjieh åådtjeme jïjnjh raeriej tjïrrh jïh hijven rååresjimmine sinsitnine, Finnmarhken fylhkentjïelten åejvie Runar Sjåstad jeahta, fylhkenraerie Tromsesne Line Miriam Sandberg, fylhkenraerie Nordlaantesne Arve Knutsen jïh saemiedigkieraerie Silje Muotka Saemiedigkesne. Fjordfiskenemnda skal styrke forvaltningen av fjordfiskeriene med særlig vekt på samisk bruk. Fjovlegöölememoenehtse edtja reeremem nænnoestehtedh fjovlegöölemistie,joekoen dïhte saemien åtnoe. Den skal arbeide med saker som fiskereguleringer, tiltak for å styrke kyst- og fjordfiske, plassering av fjordlinjer, samt størrelse og fordeling på tilleggskvantum for torsk i åpen gruppe. Dïhte edtja aamhtesigujmie barkedh goh göölemestuvrehtimmieh, råajvarimmieh juktie mearoegaedtie- jïh fjovlegöölemem nænnoestehtedh, fjovleraedtieh bïejedh jïh aaj stoeredahkem jïh joekedimmiem lissieveahkese doerskese gaahpoeh dåehkesne. - Fjordfiskenemndas medlemmer representerer enkeltvis og samlet en god og viktig kompetanse om fiske, forvaltning og samfunn. - Fjovlegöölememoenehtsen lïhtsegh fïereguhte jïh ektesne aktem hijven jïh vihkeles maahtoem göölemen, reeremen jïh siebriedahken bïjre utnieh. Vi har derfor stor tro på at Fjordfiskenemnda vil gi et viktig bidrag for en positiv utvikling av kyst- og fjordfiske i nord, avslutter Sjåstad, Sandberg, Knutsen og Muotka. Dan åvteste jaehkebe Fjovlegöölememoenehtse sæjhta akte vihkeles dåarjoe årrodh akten positijve evtiedæmman mearoegaedtie- jïh fjovlegöölemistie noerhtene, Sjåstad, Sandberg, Knutsen jïh Muotka minngemosth jiehtieh. Fjordfiskenemndas medlemmer oppnevnes for inntil to år av gangen og de velger selv leder. Fjovlegöölememoenehtsen lïhtsegh leah nammoehtamme göökte jaepide, jïh dah jïjtje åvtehkem veeljieh. Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark har sekretariatsfunksjonen. Göölemedirektovraaten dajvekontovre Finnmarhke lea tjaelemesijjie. Kontaktinformasjon Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka, tlf. 984 87 576 Fylkesordfører Runar Sjåstad, Finnmark fylkeskommune, tlf. 415 52 985 Finnmarhken fylhkentjïelten åejvie Runar Sjåstad, tlf. 415 52 985 Fylkesråd Line Miriam Sandberg, Troms fylkeskommune, tlf. 911 30 242 Fylhkenraerie Tromsesne, Line Miriam Sandberg, tlf. 911 30 242 Fylkesråd Arve Knutsen, Nordland fylkeskommune, tlf. 952 97 148 Fylhkenraerie Nordlaantesne, Arve Knutsen, tlf. 952 97 148 Medlemmer i fjordfiskenemda Fjovlegöölememoenehtse Oppnevnt av: Nammoehtæjja: Medlemmer Lïhtsege Varamedlemmer Sæjjasadtje Finnmark fylkeskommune Finnmarhken fylhketjïelte: Troms fylkeskommune Troms fylhkentjïelte: Nordland fylkeskommune Nordlaanten fylhketjïelte: Sametinget Saemiedigkie: FN undersøker etnisk diskriminering i Norge / Internasjonalt urfolkssamarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget EN etnihkeles sïerredimmiem Nöörjesne goerehte / Gaskenasjovnaale aalkoealmetjelaavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget FN undersøker etnisk diskriminering i Norge EN etnihkeles sïerredimmiem Nöörjesne goerehte Situasjonen til samene i Norge er ett av temaene som blir særskilt belyst når FNs rasediskrimineringskomité (CERD) skal utspørre Norge den 17-18. august i Genève. Guktie tsiehkie lea saemide Nöörjesne lea akte dejstie aamhtesijstie mïsse sjïerelaakan vuartesje gosse EN:n raasesïerredimmiemoenehtse (CERD) edtja Nöörjem byjrehtidh mïetsken 17.-18.b. Genevesne. Da må staten svare for arbeidet med å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Dellie staate tjuara vaestiedidh guktie barkeme juktie mïrrestallemem evtiedidh, seamma nuepieh jïh reaktah gorredidh jïh sïerredimmiem heerredidh dej fåantoej gaavhtan goh etnisiteete, nasjovnaale maadtoe, maadtoe, njaltjaklaerie, gïele, religijovne jïh jieledevuajnoe. FNs rasediskrimineringskomité har bedt om oppdatert informasjon om samiske landrettigheter fra Troms fylke og sørover, om endringer i minerallovgivningen, og hvordan samene blir konsultert i alle saker om gruvedrift. EN:n raasesïerredimmiemoenehtse lea birreme orrestahteme bïevnesi bïjre saemien laantereaktaj bïjre Tromsen fylhkeste jïh åarjese, jarkelimmiej bïjre mineraalelaakine, jïh guktie saemiejgujmie råårestalla gaajhkine aamhtesinie gruvagïehtelimmien bïjre. Videre ber komiteen Norge svare for hvilke tiltak som gjøres for at østsamene i Neiden og Pasvik kan settes i stand til å bevare sine reinbeite rettigheter og andre kulturelle aktiviteter. Moenehtse aaj Nöörjem birrie vaestiedidh mah råajvarimmieh mah dorjesuvvieh ihke luvliesaemieh Neidenisnie jïh Pasvikesne maehtieh buektiehtidh sijjen bovtsegåatomereaktah jïh jeatjah kultuvrelle darjomh gorredidh. Det stilles også spørsmål om implementeringen av Handlingsplanen for samisk språk, og hvilke tiltak som gjøres for å forbedre opplæringen i de samiske språkene. Gyhtjelassh aaj gihtjesuvvieh sjïehtesjimmien bïjre Dahkoesoejkesjistie saemien gïelese, jïh mah råajvarimmieh mah dorjesuvvieh juktie lïerehtimmiem saemien gïeline bueriedidh. Sametinget har sendt inn en egen skyggerapport til CERD, og vil være tilstedet Genève for å ha egne samtaler med FNsRasediskrimineringskomité, og møter med andre organer som jobber med urfolks rettigheter. Saemiedigkie aktem jïjtse lissiereektehtsem sïjse seedteme CERD:se, jïh sæjhta stïeresne årrodh Genevesne juktie jïjtse soptsestimmieh utnedh EN:n Sïerredimmiemoenehtsinie, jïh tjåanghkoeh utnedh jeatjah åårganigujmie mah aalkoealmetji reaktajgujmie berkieh. Sametinget deltar som observatør når Norge eksamineres av CERD. Saemiedigkie lea stïeresne goh vïhtesjæjja gosse Nöörje byjrehtamme sjædta CERD:ste. Politisk rådgiver Runar Myrnes Balto: +47 977 73 778 Link til CERDs saksdokumenter: Politihkeles raeriestæjja Runar Myrnes Balto: +47 977 73 778 Svaalhtese CERD:n aamhtesetjaatsegidie: Norges gjennomføring av FNs Rasediskrimineringskonvensjonovervåkes av FNs Rasediskrimineringskomité (CERD). Nöörjen tjïrrehtimmie EN:n Raasesïerredimmiekonvensjovneste vaaksjoedamme sjædta EN:n Sïerredimmiemoenehtsistie (CERD). CERD består av 18 uavhengige eksperter på menneskerettigheter. CERD:sne 18 ovjearohke eksperth almetjereaktaj bïjre. Norge rapporterer til CERD hvert fjerde år. Nöörje CERD:se reektie fïerhten njealjeden jaepien. FNs klimatoppmøtet i Paris – COP 21 / Internasjonalt urfolkssamarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget EN:n klijmaåvtehketjåanghkosne Parisesne – COP 21 / Gaskenasjovnaale aalkoealmetjelaavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget FNs klimatoppmøtet i Paris – COP 21 EN:n klijmaåvtehketjåanghkosne Parisesne – COP 21 Hovedfokuset i klimaforhandlingene vil være å oppnå enighet om tiltak for å motvirke klimaendringer og å sikre tilpasninger til klimaendringer. Åejviefokuse klijmarååresjimmine sæjhta årrodh råajvarimmiej bïjre seamadidh juktie klijmajarkelimmieh heerredidh, jïh sjïehtedimmieh klijmajarkelimmide gorredidh. Målsettingen er å vedta en ny global klimaavtale, Paris-avtalen. Ulmie lea aktem orre veartenevijries klijmalatjkoem nænnoestidh, Parise-latjkoe. Sametinget deltar gjennom Norges delegasjon på klimatoppmøtet i Paris. Saemiedigkie lea meatan Nöörjen delegasjovnesne klijmaåvtehketjåanghkosne Parisesne. President Aili Keskitalo og parlamentarisk leder i Arbeiderpartiets Sametingsgruppe, Vibeke Larsen, er tilstede under høynivådelen som finner sted 7. og 8. desember. Presidente Aili Keskitalo jïh parlamentarihkeles åvtehke Barkijekrirrien Saemiedigkiedåehkesne Vibeke Larsen leah stïeresne åejviesuerkiebielesne mij lea goeven 7. jïh 8.b. Statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og utenriksminister Børge Brende vil representere den norske regjeringen. Staateministere Erna Solberg, klijma- jïh byjreseministere Tine Sundtoft jïh ålkoerijhkeministere Børge Brende sijhtieh nöörjen reerenassen åvteste årrodh. Urfolksdeltakelse og samisk artister Aalkoealmetjh jïh saemien artisth leah meatan Urfolk fra alle FNs 7 urfolksregioner er sterkt representert i Paris. Jïjnjh aalkoealmetjh gaajhkijste EN:n 7 aalkoealmetjeregijovnijste leah stïeresne Parisesne. Samene og inuittene utgjør den arktiske regionen, og har vertskapsrolle for verdens urfolk denne gangen. Saemieh jïh inuidth leah ektesne dïhte arktiske regijovne, jïh gåassoehtæjjaråållam veartenen aalkoealmetjidie utnieh daan aejkien. Urfolksforumet, International Indigenous Peoples Forum on Climate Change (IIPFCC), koordinere innsatsen og Samerådet er medlem i styringskomiteen. Aalkoealmetjeforume, International Indigenous Peoples Forum on Climate Change (IIPFCC), barkoem iktede jïh Saemieraerie lea lïhtsege stuvrememoenehtsisnie. Det er en egen urfolkspaviljong i tilknytning til COP21, The Indigenous Peoples’ Pavilion: Akte jïjtse aalkoealmetjepaviljonge ektiedamme COP21, The Indigenous Peoples’ Pavilion: Tirsdag den 8. desember er det arktisk dag på urfolkspaviljongen. Dæjstan goeven 8.b. lea arktiske biejjie aalkoealmetjepaviljongesne. Sametinget har gitt økonomisk støtte for at de samiske artistene Elle Márja Eira, og Sofia Jannok opptrer. Saemiedigkie lea ekonomeles dåarjoem vadteme ihke doh saemien artisth Elle Márja Eira jïh Sofia Janno edtjieh desnie laavlodh. Sametinget har deltatt aktivt i de allsamiske forberedelsene til klimaforhandlingene, og vi vil sammen med urfolksforumet forsøke å påvirke statene sånn at de vedtar en rettferdig klimaavtale som ivaretar urfolks interesser. Saemiedigkie lea eadtjohkelaakan meatan orreme dejnie gaajhkesaemien ryöjredimmine klijmarååresjimmide, jïh mijjieh sïjhtebe aalkoealmetjeforuminie ektine pryövedh staatide tsevtsiehtidh guktie dah aktem reaktoe klijmalatjkoem nænnoestieh mah aalkoealmetji ïedtjh gorredieh. Sametinget har gitt innspill til norske posisjoner om at urfolks rettigheter må respekteres når klimapolitikk og klimatiltak utformes, og at urfolks tradisjonelle kunnskaper, levemåter og økosystemer er en viktig del av den helhetlige klimaløsningen. Saemiedigkie lea raerieh buakteme nöörjen posisjovnide ihke aalkoealmetji reaktah tjuerieh seahkaramme sjïdtedh gosse klijmapolitihkem jïh klijmaråajvarimmieh hammoedieh, jïh aalkoealmetji daajroeh, jieledevuekieh jïh ekosysteemh leah akte vihkeles bielie dehtie ållesth klijmaloetemistie. FNs miljøprogram (UNEP) deler ut den prestisjetunge Equator-prisen i Paris. EN:n byjreseprogramme (UNEP) dam joekoen åajvoeh Equator-åasam vadta Parisesne. Prisen går til urfolk og lokalsamfunn for sin innsats knyttet til bevaring av skog, klimatilpasning, bærekraftig levemåter og sin kamp for landrettigheter. Åasa aalkoealmetjidie jïh voenges siebriedahkide jåhta sijjen barkoen åvteste ektiedamme skåajjevaarjelæmman, klijmasjïehtedimmie, monnehke jieledevuekieh jïh sijjen gæmhpoen åvteste laantereaktaj åvteste. Prisvinnerne hedres i en seremoni som ledes av Hollywood skuespiller Alec Baldwin, sammen med flere andre kjente fjes. Åasavitnijh earoehtamme sjidtieh aktene seremonijesne maam Hollywood-dorjehtæjja Alec Baldwin stuvrie, jienebi åehpies ååredæjjajgujmie ektine. Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft er til stede her som er en av hovedsponsorene til prisen. Klijma- jïh byjreseministere Tine Sundtoft lea stïeresne daesnie goh akte dejstie åejviesponsorijste åasese. Norge arbeider også for økt klimafinansiering til urfolk og lokalsamfunn i tropisk skog. Nöörje aaj eadtjohkelaakan barka lissiehtamme klijmafinansieradimmien åvteste aalkoealmetjidie jïh voenges siebriedahkide tropiske skåajjesne. Dette initiativet vil bli løftet fram under utdelingen av Equator Prize på Theatre Mogador den 7. desember 19.30 - 22.00. Daam skraejriem sæjhta åvtese lutnjedh gosse Equator-Prize-åasa vadtasåvva sijjesne Theatre Mogador goeven 7.b. ts. 19.30 – 22.00. Wapichan-folket i Guyana i Sør-Amerika er en av åres vinnere. Wapichan-almetjh Guyanesne Åarjel-Amerijhkesne leah akte dejstie daan jaepien vitnijijstie. De mottar prisen blant annet for sin kamp for å beskytte sine landområder mot motorveibygging, snauhogst, landbruk og gruvedrift. Dah åasam åadtjoeh gaskem jeatjah sijjen gæmhpoen åvteste juktie sijjen laantedajvh vaarjelidh motovregeajnoebigkemen, eevhremen, laanteburrien jïh gruvagïehtelimmien vööste. I begrunnelsen fra FN sies det at gruvedrift forårsaker vannforurensing, avskoging, sosiale forstyrrelser og ødeleggelse av jaktområder og fiskefelt i Wapichan folkes tradisjonelle leveområder. Buerkiestimmesne EN:ste jeahtasåvva gruvagïehtelimmie tjaetsiedearjoem, eevhremem jïh sosijaale hearaldehtemh sjugnede jïh vijremedajvh jïh göölemesijjieh goerpedahta Wapichan-almetji aerpievuekien jielededajvine. -Jeg er fornøyd med at regjeringen i Norge har som en uttrykt målsetting at respekt for urfolks rettigheter skal være en del av Paris-avtalen, og at urfolkshensyn skal vektlegges og prioriteres ved beslutninger om klimatilpasning og finansiering. -Manne madtjeles ihke reerenasse Nöörjesne ulmine åtna seahkarimmie aalkoealmetji reaktaj åvteste edtja akte bielie årrodh Parise-latjkoste, jïh aalkoealmetjh edtjieh krööhkestamme jïh våaroehtamme sjïdtedh gosse edtja sjæjsjalimmieh vaeltedh klijmasjïehtedimmien jïh finansieradimmien bïjre. Det er viktig at Norge går i bresjen for verdens urfolk. Vihkeles Nöörje lea njueniehkisnie veartenen aalkoealmetjidie. Men det vi sier ute må vi også gjøre her hjemme. Men dam maam ålkone jiehtebe tjoerebe aaj daesnie gåetesne darjodh. De samme spillereglene for å respektere urfolks kultur og rettigheter i møte med store industriutbygginger gjelder for Norge overfor oss samer. Doh seamma spïelenjoelkedassh juktie aalkoealmetji kultuvrem jïh reaktah seahkaridh stoerre industrijebigkeminie, leah faamosne Nöörjesne mijjen saemide. Dette gjelder for eksempel i forhold til gruvedrift i samiske områder, sier president Aili Keskitalo. Daate faamosne vuesiehtimmien gaavhtan gruvagïehtelimmine saemien dajvine, presidente Aili Keskitalo jeahta. FNs klimakonvensjon utgjør rammeverket for internasjonalt klimasamarbeid. EN:n klijmakonvensjovne lea dïhte mierievierhkie gaskenasjovnaale klijmalaavenjostose. Forhandlingene under konvensjonen styres av årlige partsmøter, COP. Rååresjimmieh konvensjovnesne stuvresuvvieh fïerhten jaepien guejmietjåanghkojste, COP. På COP 21 er hovedmålsettingen å vedta en ny global klimaavtale som skal gjelde fra 2020 og en beslutning om utslippskutt før 2020. COP 21 åejvieulmine åtna aktem orre veartenevijries klijmalatjkoem nænnoestidh mij edtja faamosne årrodh jaepien 2020 raejeste, jïh akte sjæjsjalimmie luejhtemegiehpiedimmien bïjre jaepien 2020 åvtelen. Forhandlingene i Paris starter på mandag den 30. november og avsluttes fredag 11. desember. Rååresjimmieh Parisesne aalka måantan gålkoen 30.b. jïh orrije bearjadahken goeven 11.b. Tid: Mandag 2. FEBRUAR KL 1900 Tïjje: Goevten 2 b. Ts 19.00 Sted: SAMFUNNSHUSET Stiellie: SIEBREDAHKESGÅETESNE Tema: «Hvordan vil vi ha det i Røyrvik i framtida ?» Aamhtese: “ Guktie sïjhtebe Raarvihkesne båetije beajjan utnedh ?” «Ei levende fjellbygd» - “ Akte jielijes voenge ” Kultur, livskvalitet og trivsel - Kultuvre, veasome jïh tryjjeme Næring og arbeidsplasser - Jieleme jïh barkoesijjieh Oppvekst - Byjjenimmie Infrastruktur - Infratseegkeme Helse og sikkerhet - Healsoe jïh sikkerhete Introduksjon av Fylkesmann Inge Ryan. Fylhkeålma Inge Ryan aalka håalodh. Røyrvik kommune arbeider med «Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026» og «Kommunereformen». Raarvihken tjïelte “Tjïeltesoejkesjen siebriedahkedajvine 2015-2026” jïh “Tjïelterefomine” barka. I dette arbeidet er det viktig å få fram meninger blant innbyggerne. Daennie barkosne lea joekoen vihkeles voenen almetjh jiehtieh maam dah tuhtjieh jïh guktie sijhtieh utnedh. Elevrådet står for salg av kaffe og vaffel. Learohken raerie prïhtjegem jïh våfflah duekieh Med hilsen Jïjnjh heelsegh Forebygging av selvmord drøftes på FNs Permanente forum for urfolkssaker / Internasjonalt urfolkssamarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Heerredimmie aemielueseste digkiedamme sjædta EN:n forumisnie aalkoealmetjeaamhtesidie / Gaskenasjovnaale aalkoealmetjelaavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Forebygging av selvmord drøftes på FNs Permanente forum for urfolkssaker Heerredimmie aemielueseste digkiedamme sjædta EN:n forumisnie aalkoealmetjeaamhtesidie Sametingspresident Aili Keskitalo deltar på permanent forum for urfolkssaker New York i slutten av april. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo lea meatan ihkuve forumisnie aalkoealmetjeaamhtesidie New Yorkesne voerhtjen minngiegietjesne. Ungdom, selvskading og selvmord er et av temaene som engasjerer Sametinget spesielt i år. Noerh, jïjtjeirhkeme ïh aemielueseme lea akte dejstie aamhtesijstie mejnie Saemiedigkie ååntjestallajoekoen daan jaepien. Hvert år arrangeres FNs permanente forum for urfolkssaker i New York. Fïerhten jaepien EN:n ihkuve forume aalkoealmetjeaamhtsidie New Yorkesne öörnesåvva. I år er sesjonen i tidsrommet 20. april til 1. mai 2015. Daan jaepien sesjovne lea voerhtjen 20.b. raejeste suehpeden 1.b. 2015 raajan. Fra sametingsrådet deltar Sametingspresident Aili Keskitalo, politiskrådgiver Runar Myrnes Balto og Sametingets internasjonale representant John Bernhard Henriksen. Saemiedigkieraereste presidente Aili Keskitalo jïh raerien göökte politihkeles raeriestæjjah Runar Myrnes Balto jïh John Bernhard Henriksen leah meatan. Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) representeres i år av Ida Ristiinna Hætta Ophaug. Saemiedigkien noerepolitihkeles moenehtsistie (SUPU) Ida Ristiinna Hætta Ophaug meatan daan jaepien. Relevant for samer Sjyöhtehke saemide Det er flere temaer som opptar Sametinget. Jienebh aamhtesh mejgujmie Saemiedigkie ååntjestalla. Oppfølgingen av verdenskonferansen om urfolk og dets sluttdokument fra 2014. Dïhte guhkiebasse barkoe veartenekonferanseste aalkoealmetji bïjre jïh dan galhkuvetjaalege jaepeste 2014. Temaet behandles på forumets første dag. Edtja aamhtesem gïetedidh forumen voestes biejjien. Samtidig holdes et seminar på Columbia Univeristy i tidsrommet 24-26 april om verdenskonferansens sluttdokuments innhold som Sametinget vil delta på. Seamma tïjjen akte seminaare öörnesåvva Columbia University'sne boelhken voerhtjen 24.-26. b. sisvegen bïjre veartenekonferansen galhkuvetjaalegisnie, gusnie Saemiedigkie sæjhta meatan årrodh. I andre uke behandles gjennomføringen av FNs erklæring om urfolks rettigheter som alltid er relevant for Sametinget å overvære. Mubpien våhkoen edtja tjïrrehtimmiem EN:n bæjhkoehtimmeste aalkoealmetji reaktaj bïjre gïetedidh, jïh iktesth leah sjyöhtehke Saemiedægkan dam goltelidh. -Sametinget ser også frem til å få innsikt i hva som tenkes om forumets fremtidige arbeid, da det i fjor ble annonsert at de ville se på måter og muligheter til å reformere forumet, sier sametingspresident Aili Keskitalo. - Saemiedigkie aaj aavode daajroem åadtjodh mah åssjaldahkh mah gååvnesieh forumen båetijen barkoen bïjre, dan åvteste dæjman bïeljelin dah sïjhtin vuartasjidh mejtie jeatjah vuekieh jïh nuepieh gååvnesieh forumem orrestidh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Selvmord og selvskading Aemielueseme jïh jïjtjeirhkeme Permanente forum har ungdom, selvskading og selvmord som tema under sesjonen. Aamhtese daennie sesjovnesne lea noerh, jïjtjeirhkeme jïh aemielueseme. -Dette er et stort problem som særlig rammer mange urfolkssamfunn, og som krever en rask handling for å hindre en slik negativ utvikling. -Daate akte stoerre dåeriesmoere maam joekoen jïjnjh aalkoealmetjesiebriedahkh dååjroeh, jïh mij varke råajvarimmieh kreava juktie nåake evtiedimmiem heerredidh. Tapte liv er også et samfunnsproblem og en stor smerte for de etterlatte i de samiske områdene, sier sametingspresident Aili Keskitalo Gosse jielede nåhka dellie dïhte aaj akte siebriedahkedåeriesmoere, jïh akte stoerre vaejvie dejtie mah baetsieh saemien dajvine, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. -Temaet berører oss og vi vil fortelle om våre erfaringer med forebygging av selvskading og selvmord, sier Keskitalo. -Aamhtese vihkeles mijjese jïh mijjieh sïjhtebe mijjen dååjrehtimmiej bïjre soptsestidh juktie jïjtjeirhkemem jïh aemieluesemem heerredidh, Keskitalo jeahta. Les mer: Lohkh vielie: Informasjon til barnehageforeldre Før barnehagene ble stengt i Norge ble det ikke registrert noe kjent smittespredning blant barn i barnehager. Bïevnesh maanagïerte-eejhtegidie Åvtelen maanagïerth Nöörjesne steegkesovvin ij lij naan åehpies suetiegeerjehtimmie maanaj gaskem maanagïertine. Sammenliknet med voksne er få barn identifisert som smittet i Norge og verden for øvrig. Viertiestamme geerve almetjigujmie vaenie maanah mah suetiem åådtjeme Nöörjesne jïh abpe veartenisnie. Barn og unge har så langt vist å ha svært lav risiko for alvorlig sykdom med koronavirus. Daan mearan vååjnoe goh maanah jïh noerh joekoen vuelege vaahram utnieh skïemtjelassem koronavijrusinie åadtjodh. Dette er lavere enn for andre luftveissykdommer som barn kan rammes av, for eksempel influensa og RS-virus. Daate lea vueliegåbpoe goh jeatjah voejngehtasseskïemtjelasside voejngehtassine mejtie maanah maehtieh åadtjodh, vuesiehtimmien gaavhtan influensa jïh RS-vijruse. Det er trygt for barn å gå i barnehagen For å begrense smitte har vi nå satt i gang en rekke tiltak i barnehagen. Jearsoe maanide maanagïertesne årrodh Juktie suetiem gaertjiedidh libie daelie gelliej råajvarimmiejgujmie nïerhkeme maanagïertesne. I perioden framover vil vi være ekstra nøye med å sikre godt smittevern. Boelhken åvtese sïjhtebe lissie veele årrodh hijven suetievaarjelimmiem gorredidh. Dette avhenger av at vi alle gjør en innsats og følger de nye rådene. Men dellie gaajhkesh mijjieh tjoerebe dejnie viehkiehtidh jïh dejtie orre raeride fulkedh. I barnehagen vil vi være spesielt opptatt av å: Maanagïertesne sïjhtebe joekoen ååntjestalledh: • vaske hender og følge opp barna slik at de lærer gode rutiner for håndvask • gïeth bïssedh jïh maanide viehkiehtidh guktie dah hijven gïetebïssemerutijnh lierieh • ha godt renhold i barnehagen • hijvenlaakan sjïekedidh maanagïertesne • vaske leker jevnlig • stååkegaevnieh jaabnan bïssedh • være ekstra mye ute med barna i tiden framover • lissie jïjnjem ålkone årrodh maanajgujmie tïjjen åvtese • ha mindre grupper av barn som er sammen med faste ansatte Barnehagen skal fremdeles gi omsorg til barna Vi skal fremdeles ivareta barnas behov for fysisk omsorg og sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen. • unnebe maanadåehkieh utnedh mah leah vihties barkijigujmie ektine Maanagïerte edtja annje hoksem maanide vedtedh Edtjebe annje maanaj fysiske hoksedaerpiesvoetem gorredidh jïh hoksedh gaajhkh maanah jearsoesvoetem, ektiedimmiem jïh tråjjem dååjroeh maanagïertesne. Kos og trøst er fortsatt viktig for barna. Murriedimmie jïh soelkedasse lea annje vihkeles maanide. Hvis barnet ditt ikke føler seg bra Har barnet ditt symptomer på sykdom, også milde symptomer, skal dere ikke møte i barnehagen. Jis dov maana mådtan domtoe Jis maanan leah skïemtjelassesymptomh, aaj viesjies symptomh, idie edtjh maanagïertese båetedh. Det er ekstra viktig nå at barna er hjemme i minst ett døgn etter at de har blitt symptomfrie. Daelie lissie vihkeles maanah leah gåetesne unnemes aktem dygnem mænngan dej eah vielie symptomh. Foreldre som har luftveissymptomer, skal ikke følge eller hente barn i barnehagen. Eejhtegh mej voejngehtassesymptomh, eah edtjh maanide maanagïertese dåeriedidh jallh dejtie veedtjedh. Har foreldre eller noen andre i husstanden fått påvist sykdom med koronavirus, skal dere heller ikke møte i barnehagen. Vaallah gosse eejhtegh jallh naan jeatjebh gåetieguntesne skïemtjelassem koronavijrusinie åådtjeme, edtjede maanagïertese båetedh. Hvis barnet blir dårlig i barnehagen, må dere hente barnet så fort det lar seg gjøre. Jis maana skiemtjine sjædta maanagïertesne, tjoerede maanam veedtjedh dan varke gåarede. Foreldre skal helst ikke bli med inn i barnehagen Vi prøver så langt det lar seg gjøre å ta imot barna ute. Eejhtegh eah byörh maanagïerten sïjse dåeriedidh Mijjieh pryövebe dan gåhkese gåarede maanide ålkone dåastoehtidh. Barn bør ha uteklær når de møter i barnehagen. Maanah byöroeh ålkoevaarjoeh utnedh gosse maanagïertese båetieh. Ikke ta med leker hjemmefra Barna skal ikke ta med egne leker hjemmefra. Aellede stååkegaevnieh meatan vaeltieh gåeteste Maanah eah edtjh jïjtsh stååkegaevnieh meatan vaeltedh gåeteste. Hvis barnet ditt har en egen kosebamse for å sove, kan dere ta med denne. Jis dov maana jïjtse murredskreekem åtna gosse edtja åeredh, maehtede dam meatan vaeltedh. Men det er ekstra viktig at denne ikke deles med andre barn i barnehagen. Men lissie vihkeles maana ij dam jeatjah maanagujmie maanagïertesne juekieh. Håndvask er like viktig hjemme som i barnehagen. Gïeth bïssedh lea seamma vihkeles gåetesne goh maanagïertesne. Vask hendene før dere kommer i barnehagen, og med en gang dere kommer hjem. Bïssh gïeth åvtelen maanagïertese båetede, jïh dallatjinie gosse gåatan båetede. Vi oppfordrer at barna omgås få andre barn på fritiden, og at lek helst foregår ute. Mijjieh haestebe maanah leah vaenie jeatjah maanajgujmie ektine astoeaejkien, jïh byöroeh eeremasth ålkone stååkedidh. Foreslå vinner av språkprisen! Moenh gïelesjïelen vitnijem! / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Foreslå vinner av språkprisen! Moenh gïelesjïelen vitnijem! Hvem eller hva mener du bør få Sametingets språkmotiveringspris i år? Gie jallh mij galka Saemiedigkien gïeleskreejremesjïelem åadtjodh dan jaepien? Prisen blir delt ut hvert 4. år av Sametinget, og den kan gis til et enkeltmenneske eller en bedrift, prosjekt eller organisasjon, som har lagt mye arbeid i styrking, utvikling og bevaring av samisk språk. Saemiedigkie sjïelem juaka fearhnen njealjede jaepien. Sjïere almetje jallh sïelte, prosjekte jallh organisasjovne maehtieh daam åadtjodh, mij/gie lea jeenem barkeme saemien gïelem nænnoestidh, evtiedidh jïh vaarjelidh. Prisen kan ikke deles ut til Sametingets representanter eller administrasjon. Ih gåaredh sjïelem vedtedh Saemiedigkien lïhtsegidie jallh reeremasse. Prisen består av kr. 50.000,- og et kunstdiplom. Sjïele r. 50.000,- jïh kåanstediplovmem åtna. Alle kan komme med forslag om hvem som bør vinne språkmotiveringsprisen. Gaajhkesh maehtieh raeriem juhtedh gie jallh mij byöroe gïeleskreejremesjïelem vitnedh. Skriv en kort begrunnelse for forslaget ditt og send den til Sametingets språkavdeling innen 15.mars. Tjaelieh åenehks tjaalegem uvtelassi muhteste jïh seedth dam Saemiedigkien gïelegoevtesasse eannan njoktjen 15. b. Det er sametingsrådet som bestemmer hvem prisen skal gå til. Saemiedigkieraerie mierede gie galka sjïelem åadtjodh. Prisen vil bli delt ut i forbindelse med Sametingets plenum i juni. Galka gïeleskreejremesjïelem juekedh Saemiedigkien dïevestjåanghkosne ruffien. Fornying av Sámi Duodji merket / Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Orrestimmie Sámi Duodji-mïerhkeste / Duedtie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget -Nå skal det skje ett fellessamisk arbeid for å fornye Sámi Duodji merket, og det er jeg veldig positiv til, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. - Daelie edtja aktem ektiesaemien barkoem darjodh juktie Sámi Duodji-mïerhkem orrestidh, jïh manne tuhtjem daate gaajh hijven, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Sametingsrådet har bevilget 500.000 kroner til ett arbeid som Samerådet har iverksatt for å fornye vare- og kvalitetsmerket Sámi Duodji. Saemiedigkieraerie lea 500.000 kråvnah dåårjeme akten barkose mejnie Saemieraerie lea nïerhkeme juktie vaaroe- jïh. kvaliteetemïerhkem Sámi Duodji orrestidh. Duodjemerket er et merke som skal fungere som dokumentasjon på at produktet er produsert etter tradisjonelle samiske metoder (sámi duodji). Duedtiemïerhke akte mïerhke mij edtja vihtiestimmine årrodh daate dorjese lea dorjeme aerpievuekien saemien vuekiej mietie (saemien duedtie). Hensikten med merket er å veilede kjøperen om at produktet er duodji. Mïerhken aajkoe lea åestijem vuesiehtidh daate dorjese lea duedtie. Merket skal også vise at produktet holder kvalitetsmessige mål. Mïerhke edtja aaj vuesiehtidh dorjese lea hijven kvaliteeten mietie. Samerådet skal i prosjektet blant annet klarlegge hvordan duodjimerket har fungert hittil for å anbefale hvilke tiltak som nå er viktig å iverksette for at merket skal fornyes og at markedet skal vite hva merket betyr. Saemieraerie edtja prosjektesne gaskem jeatjah tjïelkestidh guktie duedtiemïerhke lea fungeradamme daan raajan juktie juvnehtidh mej råajvarimmiejgujmie lea vihkeles nierhkedh ihke mïerhke edtja orrestamme sjïdtedh, jïh maarkede edtja daejredh mïerhken mïelem. -Jeg er særlig opptatt av, og positiv til, at dette arbeidet nå skal skje i tett dialog med samiske organisasjoner og duodjinæringen i hele Sápmi, det vil si i regi av samer på norsk, svensk, finsk og russisk side sier Muotka. -Manne joekoen ååntjestallem, jïh tuhtjem joekoen hijven, daate barkoe daelie dorjesåvva aktene lïhke govlesadtemisnie saemien siebriejgujmie jïh duedtiejielieminie abpe Saepmesne, daate sæjhta jiehtedh saemijste nöörjen, sveerjen, såevmien jïh russlaanten bielesne Muotka jeahta. Sámi Duodji merket har vært i funksjon i 35 år allerede, og at dette merket har vært brukt i hele det samiske området, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Sámi Duodji-mïerhke lea joe gååvnesamme 35 jaepieh, jïh daate mïerhke lea åtnasovveme abpe saemien dajvesne, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. -Vi håper at selvsagt at dette prosjektet vil styrke og fremme duodjimerket i hele Sápmi, og på den måten være med på å gjøre heve statusen for kvalitetsmessig duodji enda mer - og dermed også lønnsomheten i duodjinæringen gjennom dette, sier Muotka. -Mijjieh hævvi gegkiestibie daate prosjekte sæjhta duedtiemïerhkem nænnoestehtedh jïh eevtjedh abpe Saepmesne, jïh naemhtie meatan årrodh staatusem vielie lutnjedh duadtan hijven kvaliteeteste - jïh destie aaj dïenestem duedtiejieliemisnie, Muotka jeahta. For mer informasjon: Sametingsråd Silje Karine Muotka, 984 87 576 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka, 984 87 576 Sametingets arbeidsorden Saemiedigkien barkoeöörnege Forretningsorden og grunnregler Tjåanghkoeöörnege jïh maadthnjoelkedassh Vedtatt i Sametinget 29.05.1990. Nænnoestamme Saemiedigkesne 29.05.1990. Grunnreglene er sist endret 02.12.2009 Maadthnjoelkedassh minngemes aejkien jarkelamme 02.12.2009 og forretningsorden 01.06.2017 jïh tjåanghkoeöörnege 01.06.2017 SAMETINGETS FORRETNINGSORDEN SAEMIEDIGKIEN TJÅANGHKOEÖÖRNEGE KAPITTEL 1 SAMETINGETS PLENUMSMØTER KAPIHTELE 1 SAEMIEDIGKIEN STOERRETJÅANGHKOEH § 1 Åpning av det første ordinære plenumsmøte etter valget § 1 Rïhpestimmie voestes sïejhme stoerretjåanghkoste veeljemen mænngan Sametingets første ordinære plenumsmøte etter valget åpnes av den Kongen utpeker. Saemiedigkien voestes sïejhme stoerretjåanghkoe veeljemen mænngan rïhpesåvva destie maam Gånka nammohte. § 2 Representantenes plassering § 2 Tjirkiji sijjie I det samlede sameting tar representantene plass etter nummerorden av valgkretsene. Gosse Saemiedigkie lea tjåanghkenamme tjirkijh sijjiem vaeltieh veeljemegievliej nummereöörnegen mietie § 3 Antall møter § 3 Man gellie tjåanghkoeh Sametinget holder minst 3 plenumsmøter i løpet av kalenderåret. Saemiedigkie unnemes 3 stoerretjåanghkoeh hööltie aktene kalenderejaepesne. § 4 Møteledelse og beslutningsdyktighet § 4 Tjåanghkoestuvreme jïh sjæjsjalimmiefaamoe Plenumsledelsen fremmer forslag til saksliste og tidsplan for forhandlinger i plenum. Stoerretjåanghkoeståvroe raeriestimmiem buakta aamhteselæstose jïh tïjjesoejkesjasse rååresjimmide stoerretjåanghkosne. Disse godkjennes av plenum i begynnelsen av hvert plenumsmøte. Stoerretjåanghkoe edtja dejtie jååhkesjidh fïerhten stoerretjåanghkoen aalkoelisnie. Forslag og merknader til konstitueringen skal forha ̊ ndsvarsles ved innlevering til plenumsledelsen gjennom Sametingets administrasjon senest kl. 16.00 dagen før konstituering. Edtja raeriestimmieh jïh lahtestimmieh konstitueradæmman åvtelhbodti bïeljelidh jïh buektedh stoerretjåanghkoen åvtehkasse Saemiedigkien reeremen baaktoe minngemes ts. 16.00 biejjien konstitueradimmien åvtelen. Plenum er beslutningsdyktig na ̊ r minst halvparten av representantene deltar i voteringen. Stoerretjåanghkoen lea sjæjsjalimmiefaamoe gosse unnemes bielie tjirkijijstie lea meatan voteradimmesne. § 5 Permisjoner og fritak fra verv § 5 Permisjovnh jïh lutniestimmie tjirkijebarkoste Permisjoner til det enkelte møtet refereres i plenum. Fïerhten tjåanghkoen permisjovnh soptsesuvvieh stoerretjåanghkosne. Søknader om permisjon av lengre varighet og fritak fra verv i Sametinget avgjøres av plenum etter innstilling fra plenumsledelsen. Stoerretjåanghkoe ohtsemh guhkebe permisjovni bïjre jïh lutniestimmiem tjirkijebarkoste Saemiedigkesne sjæjsjele, juvnehtimmien mietie stoerretjåanghkoeståvroste. Vervet som sametingsrepresentant er et ombud som en plikter å utføre. Saemiedigkietjirkijinie årrodh lea akte tjirkijebarkoe maam dïedtem åtna darjodh. S øknader om permisjon innvilges kun når det foreligger tungtveiende grunner. Ohtsemh permisjovni bïjre ajve vadtasuvvieh gosse joekoen vihkeles fåantoeh gååvnesieh. KAPITTEL 2 ORGANISERING OG OPPGAVER KAPIHTELE 2 ÖÖRNEDIMMIE JÏH LAAVENJASSH § 6 Valg av komiteer, fagråd og utvalg § 6 Veeljeme moenehtsijstie, faageraerijste jïh moenehtsijstie Valg til komiteer, fagråd og utvalg som foretas i sametinget, gjøres ut fra forholdstallsprinsippet der ikke annet er nevnt. Veeljeme moenehtsidie, faageraeride jïh raeride mij Saemiedigkesne dorjesåvva, forholdstallprinsihpen mietie dorjesåvva jis mij akt jeatjah ij leah neebnesovveme. § 7 Sametingets faste organer § 7 Saemiedigkien staeries årgaanh Sametingets høyeste organ er Sametinget i plenum. Saemiedigkien bijjemes årgaane lea Saemiedigkien stoerretjåanghkoe. I tillegg består Sametinget av en plenumsledelse, en valgkomité, et kontrollutvalg, 3 fagkomiteer og et sametingsråd. Lissine Saemiedigkien akte stoerretjåanghkoeståvroe, veeljememoenehtse, gïehtjedimmiemoenehtse, 3 faagemoenehtsh jïh akte saemiedigkieraerie. Plenumsledelsen og sametingsrådet fungerer til ny plenumsledelse og nytt sametingsråd er valgt. Stoerretjåanghkoe jïh saemiedigkieraerie leah faamosne goske orre stoerretjåanghkoeståvroe jïh orre saemiedigkieraerie leah veeljesovveme. § 8 Plenumsledelsen § 8 Stoerretjåanghkoeståvroe Plenum velger blant sine representanter en plenumsledelse. Stoerretjåanghkoe stoerretjåanghkoeståvroem sov tjirkiji gaskem veeljie. Plenumsledelsen besta ̊ r av plenumsleder, nestleder og tre medlemmer og personlige varamedlemmer. Stoerretjåanghkoeståvrosne akte stoerretjåanghkoen åvtehke, mubpieåvtehke jïh golme lïhtsegh jïh persovneles sæjjasadtjh. Valget skjer etter forholdstallsprinsippet. Veeljeme dorjesåvva forholdstallprinsihpen mietie. Plenum velger blant plenumsledelsens medlemmer en plenumsleder og en nestleder. Stoerretjåanghkoe stoerretjåanghkoeståvroen lïhtsegi gaskem aktem stoerretjåanghkoen åvtehkem jïh aktem mubpieåvtehkem veeljie. Plenumsleder innkaller plenumsledelsens medlemmer til møte. Stoerretjåanghkoen åvtehke stoerretjåanghkoeståvroen lïhtsegh tjåanghkose gohtje. Plenumsledelsen er beslutningsdyktig na ̊ r tre medlemmer er samlet. Stoerretjåanghkoeståvroe sjæjsjalimmiefaamoem åtna gosse golme lïhtsegh leah tjåanghkenamme. Plenumsledelsen kan delegere avgj ø relsesmyndighet til plenumslederen. Stoerretjåanghkoeståvroe maahta sjæjsjalimmiefaamoem stoerretjåanghkoen åvtehkasse delegeradidh. § 9 Plenumsledelsens oppgaver § 9 Stoerretjåanghkoeståvroen laavenjassh Plenumsledelsens oppgaver er: Stoerretjåanghkoeståvroen laavenjassh leah: å forestå forvaltning av Sametingets valgmanntall og valg til sameting, reeremem utnedh Saemiedigkien veeljemelåhkoste jïh saemiedigkieveeljemistie, å innkalle til og lede forhandlingene i plenum, stoerretjåanghkose gåhtjodh jïh rååresjimmide stoerretjåanghkosne stuvredh, å forestå oversendelse av saker til fagkomiteene og plenumsmøtet, aamhtesh seedtedh faagemoenehtsidie jïh stoerretjåanghkose, å avgjøre søknader om permisjon til fagkomiteene og det enkelte plenum, ohtsemh permisjovni bïjre faagemoenehtsidie jïh fïerhten stoerretjåanghkose moenedh, å fremme innstilling til plenum i spørsmål vedrørende Sametingets arbeidsorden, øvrige retningslinjer og regler for saksbehandlingen i Sametinget, og reglement for Sametingets politiske nivå. juvnehtimmiem buektedh stoerretjåanghkose gyhtjelassine mah leah Saemiedigkien barkoeöörnegen bïjre, jeatjah njoelkedassh jïh njoelkedassh aamhtesegïetedimmien bïjre Saemiedigkesne, jïh njoelkedassh Saemiedigkien politihkeles daltesasse. Når plenumsledelsen anser det som hensiktsmessig, kan forslag til innstilling fremmes overfor en av fagkomiteene, Gosse stoerretjåanghkoen åvtehke åtna lea maereles, maahta raeriestimmiem juvnehtimmien bïjre buektedh akten dejstie faagemoenehtsijstie, å fatte nødvendige bestemmelser for Sametingets saksforberedelser og avgjøre spørsmål i tolkning av regulativ og reglement, daerpies nænnoestimmieh darjodh Saemiedigkien aamhteseryöjredimmide jïh gyhtjelassh sjæjsjalidh toelhkestimmesne regulatijvijste jïh njoelkedassijste, å ivareta representasjonsoppgaver på vegne av Sametingets plenum, eventuelt utpeke andre til slike oppgaver, og utpeke Sametingets deltakere til møter, konferanser med mer, representasjovnelaavenjassh Saemiedigkien stoerretjåanghkoen bieleste gorredidh, mejtie aaj jeatjebh dagkerh laavenjasside nammoehtidh, jïh nammoehtidh gïeh edtjieh meatan årrodh tjåanghkojne, konferansine jïh vielie Saemiedigkien bieleste, å utføre andre oppgaver plenum overdrar til plenumsledelsen. jeatjah laavenjassh darjodh mejtie stoerretjåanghkoe stoerretjåanghkoeståvrose læjkode. § 10 Valgkomiteen § 10 Veeljememoenehtse Valgkomiteen består av en representant fra hver gruppe, leder og nestleder velges av plenum. Veeljememoenehtsisnie akte tjirkije fïerhtede dåehkeste jïh åvtehke jïh mubpieåvtehke stoerretjåanghkoste veeljesuvvieh. § 11 Valg av president og utnevning av sametingsråd § 11 Veeljeme presidenteste jïh nammoehtimmie saemiedigkieraereste Plenum velger blant sine representanter en president som er leder for sametingsrådet. Stoerretjåanghkoe aktem presidentem sov tjirkiji gaskem veeljie mij lea saemiedigkieraerien åejvie. Presidenten er valgt dersom vedkommende oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer ved første votering. Presidente lea veeljesovveme jis satne vielie goh bieliem åådtje dejstie vadteme steemmijste voestes voteradimmesne. Oppnås ikke mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas en ny votering. Jis ij vielie goh bieliem åådtje dejstie vadteme steemmijste, akte orre voteradimmie dorjesåvva. Her regnes den som valgt som har fått flest stemmer. Daesnie dïhte ryöknesåvva goh veeljesovveme mij jeenjemes steemmah åådtjeme. Har to kandidater fått samme stemmetall, foretas ny votering blant disse to. Jis göökte kandidaath seamma gellie steemmah åådtjeme, orre voteradimmie dorjesåvva dej guaktaj gaskem. Presidenten utnevner blant representantene fire medlemmer til sametingsrådet og orienterer plenum om utnevningen. Presidente njieljie lïhtsegh tjirkiji gaskem saemiedigkieraaran nammohte, jïh stoerretjåanghkose beavna nammoehtimmien bïjre. Presidenten og de fire representantene som blir utnevnt til medlemmer i sametingsrådet, trer ut av plenum og vararepresentantene tar sete som representanter. Presidente jïh doh njieljie tjirkijh mah lihtseginie nammoehtamme sjidtieh saemiedigkieraeresne, stoerretjåanghkoem laehpieh jïh sæjjasadtjh sijjiem åadtjoeh goh tjirkijh. Har et flertall i plenum uttrykt mistillit til sametingsrådet, meddeler presidenten sametingsrådets avgang. Jis akte jienebelåhkoe stoerretjåanghkosne lea sohtehtihksraeriestimmiem buakteme saemiedigkieraerien vööste, presidente saemiedigkieraerien laehpemem bïeljele. Fratrer presidenten, fratrer hele sametingsrådet. Gosse presidente laahpa dellie abpe saemiedigkieraerie laahpa. Ny president velges og nytt sametingsråd utnevnes etter reglene i denne paragraf. Orre presidente veeljesåvva jïh orre saemiedigkieraerie nammoehtamme sjædta njoelkedassi mietie daennie paragraafesne. Presidenten kan til enhver tid endre på sametingsrådets sammensetning. Presidente maahta iktegisth jarkelidh gie meatan saemiedigkieraeresne. § 12 Sametingsrådets oppgaver § 12 Saemiedigkieraerien laavenjassh Sametingsrådet står for den daglige utøvende politikken i Sametinget. Saemiedigkieraerie lea tjåadtjoehtæjja dan biejjieladtje politihken åvteste Saemiedigkesne. Sametingsrådet forvalter Sametingets budsjett og kan utnevne styrer, råd og utvalg til forvaltning av Sametingets virkemidler. Saemiedigkieraerie Saemiedigkien budsjedtem reerie jïh maahta ståvroeh, raerieh jïh moenehtsh nammoehtidh juktie Saemiedigkien vierhkievierhtieh reeredh. Sametingsrådet skal fremme følgende saker for plenum: Saemiedigkieraerie edtja daejtie aamhtesidie buektedh stoerretjåanghkose: Sametingets årlige budsjett. Saemiedigkien fïerhtenjaepien budsjedte. Budsjettet behandles i fagkomiteen. Faagemoenehtse budsjedtem gïetede. Fagkomiteen kan i sin innstilling fremme forslag og merknader. Faagemoenehtse maahta sov juvnehtimmesne raeriestimmieh jïh lahtestimmieh buektedh. Plenum behandler innstillingen fra fagkomiteen og gjør vedtak i saken. Stoerretjåanghkoe juvnehtimmiem faagemoenehtsistie gïetede jïh nænnoestimmiem aamhtesisnie dorje. Sametingets årsmelding. Saemiedigkien jaepiebïevnese. Årsmeldingen behandles i fagkomiteen. Faagemoenehtse jaepiebïevnesem gïetede. Fagkomiteen kan i sin innstilling fremme forslag og merknader til saken. Faagemoenehtse maahta sov juvnehtimmesne raeriestimmieh jïh lahtestimmieh aamhtesasse buektedh. Plenum behandler innstillingen fra fagkomiteen og gjør vedtak i saken. Stoerretjåanghkoe juvnehtimmiem faagemoenehtsistie gïetede jïh nænnoestimmiem aamhtesisnie dorje. Sametingsrådets beretning om sin virksomhet. Saemiedigkieraerien reektestimmie sov barkoen bïjre. Beretningen om virksomheten legges frem for plenum på plenumsmøtets første dag ved ordinære plenumsmøter. Saemiedigkieraerie reektestimmiem barkoen bïjre stoerretjåanghkose buakta stoerretjåanghkoen voestes biejjien sïejhme stoerretjåanghkojne. Plenum viser sitt syn på beretningen gjennom merknader. Stoerretjåanghkoe sov vuajnoem reektestæmman buakta lahtestimmiej tjïrrh. Det kan fremmes forslag om mistillit til sametingsrådet. Maahta sohtehtihksraeriestimmiem saemiedigkieraaran buektedh. I tillegg kan sametingsrådet fremme følgende type saker for plenum: Lissine saemiedigkieraerie maahta dagkerh aamhtesh stoerretjåanghkose buektedh: Vedtak om forskrifter og retningslinjer i henhold til lov Sametinget er overført myndighet til å fatte. Nænnoestimmieh mieriedimmiej jïh njoelkedassi bïjre mejtie Saemiedigkie laaken mietie lea faamoem åådtjeme nænnoestidh. Saken behandles av fagkomiteen. Faagemoenehtse aamhtesem gïetede. Fagkomiteen kan i sin innstilling fremme forslag og merknader til saken. Faagemoenehtse maahta sov juvnehtimmesne raeriestimmiem jïh lahtestimmieh aamhtesasse buektedh. Plenum behandler innstillingen fra fagkomiteen og gjør vedtak i saken. Stoerretjåanghkoe juvnehtimmiem faagemoenehtsistie gïetede jïh nænnoestimmiem aamhtesisnie dorje. Saker om behandling av Sametingets samtykke til beslutninger om lover, forskrifter og tiltak eller andre beslutninger, som er av prinsipiell eller vesentlig betydning for det samiske samfunnet, så langt det er mulig. Aamhtesh gïetedimmien bïjre Saemiedigkien jååhkesjimmeste sjæjsjalimmide laaki, mieriedimmiej jïh råajvarimmiej bïjre jallh jeatjah sjæjsjalimmiej bïjre, mah leah prinsihpeles jallh vihkeles saemien siebriedahkese, dan gåhkese gåarede. Saken behandles av fagkomiteen. Faagemoenehtse aamhtesem gïetede. Fagkomiteen kan i sin innstilling fremme forslag og merknader til saken. Faagemoenehtse maahta sov juvnehtimmesne raeriestimmiem jïh lahtestimmieh aamhtesasse buektedh. Plenum behandler innstillingen fra fagkomiteen og gjør vedtak i saken. Stoerretjåanghkoe juvnehtimmiem faagemoenehtsistie gïetede jïh nænnoestimmiem aamhtesisnie dorje. Meldinger på ulike politikkområder. Bïevnesh ovmessie politihkesuerkine. Sametingsmeldingen behandles i fagkomiteen. Faagemoenehtse saemiedigkiebïevnesem gïetede. Fagkomiteen kan i sin innstilling til plenum fremme forslag og merknader til meldingen. Faagemoenehtse maahta sov juvnehtimmesne stoerretjåanghkose raeriestimmieh jïh lahtestimmieh bïevnesasse buektedh. Plenum behandler innstillingen fra fagkomiteen og gjør vedtak i saken. Stoerretjåanghkoe juvnehtimmiem gïetede jïh nænnoestimmiem aamhtesisnie dorje. Sametingsrådets redegjørelser innenfor ulike saksområder. Saemiedigkieraerien reektestimmieh ovmessie aamhtesesuerkiej sisnjeli. Redegjørelsen fremmes direkte for plenum på plenumsmøtets første dag, og settes opp til debatt senere på møtet. Saemiedigkieraerie reektestimmiem ryöktesth stoerretjåanghkose buakta stoerretjåanghkoen voestes biejjien, jïh reektestimmie digkiedæmman bïejesåvva mænngan tjåanghkosne. Plenum viser sitt syn på redegjørelsen gjennom merknader. Stoerretjåanghkoe sov vuajnoem reektestæmman vuesehte lahtestimmiej tjïrrh. Drøftingssaker innenfor ulike saksområder. Digkiedimmieaamhtesh ovmessie aamhtesesuerkiej sisnjeli. Drøftingssaken fremmes direkte for plenum. Saemiedigkieraerie digkiedimmieaamhtesem ryöktesth stoerretjåanghkose buakta. Andre saker etter en selvstendig vurdering i sametingsrådet. Jeatjah aamhtesh akten jïjtjeraarehke vuarjasjimmien mietie saemiedigkieraeresne. Sakene behandles i en av fagkomiteene. Akte dejstie faagemoenehtsijstie aamhtesh gïetede. Fagkomiteen kan i sin innstilling fremme forslag og merknader til saken. Faagemoenehtsh maehtieh sijjen juvnehtimmesne raeriestimmiem jïh lahtestimmieh buektedh aamhtesasse. Plenum behandler innstillingen fra fagkomiteen og gjør vedtak i saken. Stoerretjåanghkoe juvnehtimmiem faagemoenehtsistie gïetede jïh nænnoestimmiem aamhtesisnie dorje. Sametingsrådets møter er lukkede dersom ikke rådet selv bestemmer noe annet. Saemiedigkieraerien tjåanghkoeh eah leah ræhpas jis raerie jïjtje ij maam akt jeatjah nænnosth. Sametingsrådets har møteplikt i Sametingets plenum. Saemiedigkieraerie tjåanghkoedïedtem åtna Saemiedigkien stoerretjåanghkosne. § 13 Valg av fagkomiteer § 13 Veeljeme faagemoenehtsijstie Plenum velger følgende 3 fagkomiteer: plan- og finanskomiteen, oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen og nærings- og kulturkomiteen. Stoerretjåanghkoe daah 3 faagemoenehtsh veeljie: soejkesje- jïh finansemoenehtse, byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse jïh jieleme- jïh kultuvremoenehtse. Fagkomiteene settes sammen av alle sametingsrepresentantene. Gaajhkh saemiedigkietjirkijh edtjieh meatan årrodh faagemoenehtsinie. Det velges en leder og en nestleder til komiteene. Akte åvtehke jïh akte mubpieåvtehke veeljesuvvieh moenehtsidie. Når leder velges fra posisjonen, velges nestleder fra opposisjonen. Gosse åvtehke posisjovneste veeljesåvva, mubpieåvtehke opposisjovneste veeljesåvva. Når leder velges fra opposisjonen, velges nestleder fra posisjonen. Gosse åvtehke opposisjovneste veeljesåvva mubpieåvtehke posisjovneste veeljesåvva. § 14 Fagkomiteenes arbeid § 14 Faagemoenehtsi barkoe Fagkomiteene fremmer innstilling til plenum i saker som plenumsledelsen oversender komiteene. Faagemoenehtsh juvnehtimmiem stoerretjåanghkose buakta aamhtesinie mejtie stoerretjåanghkoeståvroe moenehtsidie seedtie. I hver sak velger komiteene en saksordfører. Fïerhtene aamhtesisnie moenehtsh aktem aamhtesereerijem veeljieh. Fagkomiteene kan avholde møte når minst halvparten av medlemmene er til stede. Faagemoenehtsh maehtieh tjåanghkoeh hööltedh gosse unnemes bielie lïhtsegijstie lea stïeresne. Møtene i fagkomiteene er åpne så lenge komiteene selv ikke bestemmer noe annet. Tjåanghkoeh faagemoenehtsinie leah ræhpas dan guhkiem moenehtsh jïjtjh eah maam akt jeatjah nænnosth. Ved stemmelikhet i eventuelle voteringer i komiteene gjør komitélederens stemme utslaget. Jis steemmahedtie såemies voteradimmine dellie moenehtseåvtehken steemma mij illedahkem nænnoste. Plenum kan fastsette kjøreregler for fagkomiteenes arbeid etter innstilling fra plenumsledelsen. Stoerretjåanghkoe maahta njoelkedassh vihtiestidh faagemoenehtsi barkose juvnehtimmien mietie stoerretjåanghkoeståvroste. § 15 Valg av kontrollutvalg § 15 Veeljeme gïehtjedimmiemoenehtsistie Plenum velger et kontrollutvalg på 5 medlemmer der både leder og nestleder velges fra opposisjonen. Stoerretjåanghkoe aktem gïehtjedimmiemoenehtsem veeljie 5 lïhtsegigujmie gusnie dovne åvtehke jïh mubpieåvtehke opposisjovneste veeljesuvvieh. Flertallet i kontrollutvalget skal velges fra opposisjonen. Jienebelåhkoe gïehtjedimmiemoenehtsisnie edtja opposisjovneste veeljesovvedh. Kontrollutvalgets medlemmer kan ikke sitte i den fagkomiteen som behandler Sametingets budsjetter og regnskap. Gïehtjedimmiemoenehtsen lïhtsegh eah maehtieh lïhtseginie årrodh dennie faagemoenehtsisnie mij Saemiedigkien budsjedth jïh reeknehlåhkoem gïetede. § 16 Kontrollutvalgets oppgaver § 16 Gïehtjedimmiemoenehtsen laavenjassh Kontrollutvalgets oppgaver er: Gïehtjedimmiemoenehtsen laavenjassh leah: å utøve den parlamentariske kontroll over virksomheten som finansieres via Sametingets budsjett, og gïehtjedimmiem darjodh gïehtelimmien bijjelen mij beetnehvierhtieh Saemiedigkien budsjedten tjïrrh åådtje jïh å kontrollere Sametingets årsregnskap og gjennomgå eventuelle merknader vedrørende disse fra Riksrevisjonen. Saemiedigkien jaepiereeknehlåhkoem gïehtjedidh jïh eventuelle lahtestimmieh Rijhkerevisjovneste jaepiereeknehlåhkoen bïjre gïetedidh Utvalget kan foreta de undersøkelser i Sametingets administrasjon som det anser som nødvendig for Sametingets kontroll. Moenehtse maahta goerehtimmieh Saemiedigkien reeremisnie darjodh mejtie dïhte åtna goh daerpies Saemiedigkien gïehtjedimmien gaavhtan. Før utvalget selv foretar slike undersøkelser, underrettes sametingsrådet, eventuelt plenumsledelsen, som plikter å framskaffe ønskede opplysninger. Åvtelen moenehtse jïjtje dagkerh goerehtimmieh dorje, saemiedigkieraerie, eventuelle stoerretjåanghkoeståvroe bïeljelimmien dan bïjre åådtje, mij dïedtem åtna dejtie vaajteles bïevnesidie skååffedh. Utvalget kan avgi innstilling til Sametingets plenum om de saker den tar opp til behandling. Moenehtse maahta juvnehtimmiem Saemiedigkien stoerretjåanghkose vedtedh dej aamhtesi bïjre mejtie dïhte bæjjese vaalta gïetedæmman. Et mindretall på to av utvalgets medlemmer kan kreve at en sak blir tatt opp til behandling i utvalget. Akte unnebelåhkoe göökte almetjigujmie moenehtsen lïhtsegijstie maahta krïevedh akte aamhtese bæjjese gïetedæmman vaaltasåvva moenehtsisnie. Plenum kan fastsette særskilte regler for kontrollutvalgets ansvars- og arbeidsområde. Stoerretjåanghkoe maahta sjïere njoelkedassh gïehtjedimmiemoenehtsen dïedte- jïh barkoesuarkan vihtiestidh. KAPITTEL 3 FORHANDLINGER I PLENUM KAPIHTELE 3 RÅÅRESJIMMIEH STOERRETJÅANGHKOSNE § 17 Tale- og forslagsrett § 17 Håalome- jïh raeriestimmiereakta Møtende representanter har tale- og forslagsrett under Sametingets forhandlinger. Tjirkijh mah leah stïeresne stoerretjåanghkosne håalome- jïh raeriestimmiereaktam utnieh Saemiedigkien rååresjimmine. Sametingsrådet har talerett under forhandlingene. Saemiedigkieraerie håalomereaktam åtna rååresjimmine. Representantene taler fra Sametingets talerstol. Tjirkijh Saemiedigkien håalomestovleste håaloeh. Anmodning om ordet til en sak skjer fra representantens plass. Tjirkije baakoen bïjre maadta sov sijjeste. Taleren retter ordet til møteleder, og holder seg strengt til den sak som er under behandling. Håaloje baakoem stuvrie tjåanghkoeåvtehkasse, jïh jïjtjemse striengkieslaakan hööltie dan aamhtesasse maam gïetedeminie. § 18 Taletid og debatt § 18 Håalometïjje jïh digkiedimmie Etter forslag fra plenumsledelsen kan plenum vedta a ̊ begrense taletiden, samt a ̊ fordele taletiden mellom gruppene. Raeriestimmien mietie stoerretjåanghkoeståvroste stoerretjåanghkoe maahta nænnoestidh håalometïjjem gaertjiedidh, jïh aaj håalometïjjem dåehkiej gaskem joekedidh. Taletiden fordeles forholdsmessig etter de forskjellige gruppenes st ø rrelse, dog slik at grupper med fa ̊ representanter fa ̊ r mer taletid enn det de forholdsmessig skulle fa ̊ tt. Gåalometïjje juakasåvva seamma stoeredahken mietie goh dej ovmessie dåehkiej stoeredahke lea, men læjhkan guktie dåehkieh vaenie tjirkijigujmie vielie håalometïjjem åadtjoeh goh lin sïjhteme åadtjodh stoeredahken mietie. M ø teleder kan gi tillatelse til bytte av taletid mellom gruppene. Tjåanghkoeåvtehke maahta luhpiem vedtedh håalometïjjem målsodh dåehkiej gaskem. Dersom gruppene pa ̊ forha ̊ nd har levert plenumsledelsen en liste over representanter som ø nsker a ̊ delta i debatten, kan plenumsledelsen pa ̊ dette grunnlag sette opp liste over rekkefølgen av talene. Jis dåehkieh åvtelhbodti leah læstoem deelleme dej tjirkiji bijjeli mah sijhtieh meatan årrodh digkiedimmesne, stoerretjåanghkoen åvtehke maahta daan sjïeken gaavhtan aktem læstoem darjodh mennie öörnegisnie gaajhkesh åadtjoeh håalodh. Én innleder fra hver gruppe skal sta ̊ blant de ø verste pa ̊ talelisten. Akte aalkoehåaloje fïerhtede dåehkeste edtja dej gaskem årrodh mah leah bijjemes håalomelæstosne. Saksordf ø rer kan fa ̊ inntil 15 minutter taletid. Aamhtesereerije maahta gossege 15 minudth håalometïjjem åadtjodh. Gruppenes innledere gis inntil 10 minutter taletid. Dåehkiej aalkoehåalojh maehtieh gossege 10 minuhth håalometïjjem åadtjodh. De ulike gruppene fa ̊ r ordet i rekkefølge etter gruppenes størrelse. Doh ovmessie dåehkieh baakoem fïereguhten aejkien åadtjoeh dåehkien stoeredahken mietie. Representanter som velger å bruke samisk fra Sametingets talerstol gis et tillegg på 20 sekunder pr. minutt. Tjirkijh mah veeljieh saemiestidh Saemiedigkien håalomestovleste maehtieh lissine 20 sekundh åadtjodh fïerhten minudtese. Saksordføreren og de ulike gruppenes innledere kan i tillegg til hovedinnlegget ta ordet inntil 2 ganger, første gang inntil 10 minutter og andre gang inntil 5 minutter. Aamhtesereerije jïh doh ovmessie dåehkieh maehtieh lissine åeviehåaloemasse baakoem vaeltedh gossege 2 aejkieh, voestes aejkien gossege 10 minudth jïh mubpien aejkien gossege 5 minudth. Øvrige representanter har rett til a ̊ fa ̊ ordet inntil to ganger. Jeatjah tjirkijh reaktam utnieh baakoem åadtjodh gossege göökth. F ø rste gang inntil 10 minutter og andre gang inntil 5 minutter. Voestes aejkien gossege 10 minudth jïh mubpien aejkien gossege 5 minudth. Saksordf ø reren i en sak fa ̊ r ordet f ø rst, og sa ̊ fa ̊ r skyggesaksordføreren ordet. Aamhtesereerije aktene aamhtesisnie baakoem voestegh åådtje, jïh dan mænngan skugkiereerije baakoem åådtje. Deretter ber de som ønsker a ̊ fremme forslag og eller merknader til saken om ordet. Dan mænngan dah baakoen bïjre birrieh mah sijhtieh raeriestimmiem jallh lahtestimmieh aamhtesasse buektedh. Sametingsra ̊ dets taletid innga ̊ r i posisjonens taletid. Saemiedigkieraerien håalometïjje lea meatan posisjovnen håalometïjjesne. I sametingsra ̊ dets beretning om sin virksomhet settes det av egen taletid til sametingsra ̊ det. Saemiedigkieraerie jïjtse håalometïjjem åtna juktie reektestimmiem sov barkoen bïjre buektedh. Møteleder kan foresla ̊ a ̊ fravike begrensningene om taletid. Tjåanghkoeåvtehke maahta raeriestidh gaertjiedimmieh håalometïjjen bïjre hiejhtedh. M ø telederen eller representantene kan foresla ̊ satt strek i debatten. Tjåanghkoeåvtehke jallh tjirkijh maehtieh raeriestidh sïevem bïejedh digkiedimmesne. Na ̊ r plenum har vedtatt a ̊ sette strek, kan det ikke fremmes nye forslag i saken. Gosse stoerretjåanghkoe lea nænnoestamme sïevem bïejedh, ij gåaredh orre raeriestimmieh aamhtesasse buektedh. Møtelederen kan foresla ̊ at taletiden blir innskrenket i alminnelighet. Tjåanghkoeåvtehke maahta raeriestidh håalometïjjem gaertjiedidh sïejhmelaakan. Etter forslag fra møtelederen kan det gjøres unntak for saksordfører for den sak som er under behandling. Raeriestimmien mietie tjåanghkoeåvtehkistie maahta dispensasjovnem vedtedh aamhtesereerijasse dan aamhtesasse mij lea gïetedimmesne. Ordet til forretningsorden pa ̊ inntil 1 min rettes direkte til saksbehandlingen, og m ø teleder kan avgrense dette til en representant fra hver gruppe, fortrinnsvis gruppelederen. Baakoe tjåanghkoeöörnegasse gossege 1 minudtem ryöktesth aamhtesereeremasse stuvresåvva, jïh tjåanghkoeåvtehke maahta dam gaertjiedidh akten tjirkijasse fïerhtede dåehkeste, uvtemes dåehkieåvtehke. § 19 Replikkordskifte § 19 Replihkedigkiedimmie Møtelederen kan gi adgang til replikkordskifte. Tjåanghkoeåvtehke maahta luhpiem vedtedh replihkedigkiedæmman. Til ett innlegg kan det gis inntil 3 replikker. Akten håaloemasse maahta gossege 3 replihkh vedtedh. En replikk kan ikke overstige 2 minutter og svaret kan vare i inntil 2 minutter. Akte replihke ij maehtieh guhkebe årrodh goh 2 minudth jïh vaestiedasse maahta gossege 2 minudth ryöhkedh. Møtelederen kan begrense replikktiden. Tjåanghkoeåvtehke maahta replihketïjjem gaertjiedidh. § 20 Utilbørlig adferd § 20 Ovsjiehteles dåemiedimmie Upassende eller fornærmelig atferd eller tale er ikke tillatt. Ij leah luhpie dååsveridh, prarrohkelaakan dåemiedidh jallh gupmierdidh. Støyende uttrykk for misnøye eller bifall under forhandlingene er heller ikke tillatt. Vaallah luhpie plonterdidh jallh reegkesligke garmerdimmiem vuesiehtidh rååresjimmine. Slik atferd eller tale skal påtales av møtelederen. Tjåanghkoeåvtehke edtja dagkeres dåemiedimmiem jallh soptsestallemeplïerem bïedtedh. Dersom noen representanter setter seg ut over reglene i denne forretningsorden, kan møtelederen gi vedkommende en advarsel som gjentas dersom det er nødvendig. Jis tjirkije ij læjhkan njoelkedassi mietie dåemedh daennie tjåanghkoeöörnegisnie, tjåanghkoeåvtehke maahta dïsse vaatnoem vedtedh mij mubpesth jeahtasåvva jis daerpies. Hvis representanten likevel ikke retter seg etter møtelederen, setter møtelederen under votering om vedkommende skal fratas ordet eller vises bort fra forhandlingene i den angjeldende sak eller for resten av dagen. Jis tjirkije læjhkan ij tjåanghkoeåvtehkem goltelh, tjåanghkoeåvtehke baaja tjirkijidie nænnoestidh voteradimmien tjïrrh mejtie dïhte edtja baakoem dassedh jallh rååresjimmijste beelhkesovvedh dennie vihties aamhtesisnie jallh dam tïjjem mij lea aajmene biejjeste. KAPITTEL 4 SAKSBEHANDLINGEN KAPIHTELE 4 AAMHTESEREEREME § 21 Frister for saker som fremmes for plenum § 21 Mierieh aamhtesidie mejtie stoerretjåanghkose buakta Saker som sametingsrådet fremmer for plenum meldes plenumsledelsen senest 4 uker før plenumsmøtet. Saemiedigkieraerie edtja aamhtesh mejtie stoerretjåanghkose buakta stoerretjåanghkoeståvrose bïeljelidh minngemes 4 våhkoeh stoerretjåanghkoen åvtelen. Plenumsledelsen fordeler saker til fagkomiteene og innkaller til komitémøter og plenumsmøte. Stoerretjåanghkoeståvroe aamhtesh faagemoenehtsidie joekede jïh moenehtsetjåanghkojde jïh stoerretjåanghkose gohtje. Saker som fremmes for plenum gjøres kjent for representantene minimum 3 uker før plenumsmøtet. Aamhtesh mejtie stoerretjåanghkose buakta åehpies dorjesuvvieh tjirkijidie unnemes 3 våhkoeh stoerretjåanghkoen åvtelen. Tilsvarende frist gjelder for saker fra kontrollutvalget og plenumsledelsen. Seamma mierie lea faamosne aamhtesidie gïehtjedimmiemoenehtsistie jïh stoerretjåanghkoeståvroste. Sametingsrådets beretning om virksomheten gjøres kjent for representantene senest kl. 16 fredag en uke før plenumsmøte starter. Saemiedigkieraerien reektestimmie barkoen bïjre åehpies dorjesåvva tjirkijidie minngemes ts. 16 bearjadahken akten våhkoen åvtelen stoerretjåanghkoe aalka. Innstillinger fra komiteene gjøres kjent for representantene minst 36 timer før saken behandles i plenum. Juvnehtimmieh moenehtsijstie åehpies dorjesuvvieh tjirkijidie unnemes 36 tæjmoeh åvtelen aamhtese gïetesåvva stoerretjåanghkosne. § 22 Spørsmål til sametingsrådet § 22 Gyhtjelassh saemiedigkieraaran Det er adgang for representantene å rette spørsmål til sametingsrådet enten i den muntlige spørretimen under plenumsmøtet eller som skriftlige spørsmål. Tjirkijh luhpiem utnieh gyhtjelassh gihtjedh saemiedigkieraaran dennie njaalmeldh gihtjemetæjmosne stoerretjåanghkosne jallh goh tjaaleldh gyhtjelassh. De skriftlige spørsmålene kan sendes til sametingsrådet gjennom hele året og skal besvares skriftlig innen to uker. Tjirkijh maehtieh tjaaleldh gyhtjelassh saemiedigkieraaran seedtedh abpe jaepien jïh saemiedigkieraerie edtja dejtie tjaaleldh vaestiedidh eannan göökte våhkoeh. I den muntlige spørretimen svarer sametingsrådet på spørsmål som representantene stiller. Dennie njaalmeldh gihtjemetæjmosne saemiedigkieraerie gyhtjelassh vaestede mejtie tjirkijh gihtjieh. Representantene kan stille korte, aktuelle spørsmål, der taletiden er begrenset til to minutter. Tjirkijh maehtieh åenehks, sjyöhtehke gyhtjelassh gihtjedh, gusnie håalometïjje lea gaertjiedamme göökte minudti raajan. Sametingsrådet får inntil tre minutter til å svare på spørsmålet. Saemiedigkieraerie åådtje gossege golme minudth gyhtjelassem vaestiedidh. Møteleder kan gi andre representanter ordet én gang til den saken som er tatt opp i spørsmålet, med en taletid begrenset til ett minutt. Tjåanghkoeåvtehke maahta jeatjah tjirkijidie baakoem vedtedh ikth don aamhtesasse mij lea bæjjese vaaltasovveme gyhtjelassesne, aktine håalometïjjine gaertjiedamme akten minudtese. Representanten kan stille ett oppfølgingsspørsmål, der taletiden er begrenset til ett minutt. Tjirkije maahta aktem jåarhkegyhtjelassem gihtjedh, gusnie håalometijje lea gaertjiedamme akten minudtese. Sametingsrådet får inntil to minutter til å svare på spørsmålet. Saemiedigkieraerie gossege göökte minudth åådtje gyhtjelassem vaestiedidh. Én representant kan ikke stille mer enn ett hovedspørsmål i en muntlig spørretime. Akte tjirkije ij maehtieh vielie goh aktem åejviegyhtjelassem gihtjedh aktene njaalmeldh gihtjemetæjmosne. Spørsmålene skal meldes inn til plenumsledelsen via administrasjonen innen kl. 12.00 samme dag som spørretimen foregår i plenum. Tjirkijh edtjieh gyhtjelasside bïeljelidh stoerretjåanghkoeståvrose reeremen baaktoe åvtelen ts. 12.00 seamma biejjien goh gihtjemetæjmoe lea stoerretjåanghkosne. Plenumsledelsen avgjør hvilke spørsmål som kan stilles og rekkefølgen på spørsmålene. Stoerretjåanghkoeståvroe nænnoste mah gyhtjelassh tjirkijh maehtieh gihtjedh jïh mennie öörnegisnie gyhtjelassh edtjieh årrodh. Møteleder bestemmer når spørretimen slutter. Tjåanghkoeåvtehke nænnoste gåessie gihtjemetæjmoe galhkoe. § 23 Kunngjøring av nye saker § 23 Bæjhkoehtimmie orre aamhtesijstie. Saker som reises i plenum reises under Kunngjøring av nye saker på plenumsmøtets første dag. Aamhtesh mejtie stoerretjåanghkose buakta edtja buektedh Bæjhkoehtimmesne orre aamhtesijstie stoerretjåanghkoen voestes biejjien. Dette skjer innen samme frist og med samme behandling som for Forslag og merknader. Daate sjugniehtåvva seamma mierien sisnjelen jïh seamma gïetedimmine goh Raeriestimmieh jïh lahtestimmieh. Den som reiser saken får inntil 3 minutter taletid til å fremføre saken. Dïhte guhte aamhtesem buakta gossege 3 minudth håalometijjem åådtje juktie aamhtesem åehpiedehtedh. Inntil 3 representanter får adgang til spørsmål og replikker, begrenset til 1 minutt hver. Gossege 3 tjirkijh luhpiem åadtjoeh gyhtjelassh gihtjedh jïh replihkh vaeltedh, gaertjiedamme 1 minudtese fïereguhtese. Den som reiser saken får inntil 2 minutter til å svare. Dïhte guhte aamhtesem buakta gossege 2 minuhth åådtje vaestiedidh. Plenum beslutter, etter innstilling fra plenumsledelsen, hvordan saken skal behandles: Stoerretjåanghkoe sjæjsjele, juvnehtimmien mietie stoerretjåanghkoeståvrojste, guktie aamhtese edtja gïetesovvedh: sendes til sametingsrådet for behandling, saemiedigkieraaran seedtesåvva gïetedæmman, føres opp på sakskartet på gjeldene plenum og sendes til sametingsrådet for saksbehandling. aamhtesekaarhtese bïejesåvva stoerretjåanghkosne mij juhtieminie, jïh seedtesåvva saemiedigkieraaran aamhtesereeremasse. Saken krever 2/3 flertall. Aamhtese 2/3 jienebelåhkoem kreava. Sametingsrådets innstilling gjøres kjent for representantene senest kl. 12.00 dagen før saken behandles i plenum. Saemiedigkieraerien juvnehtimmie åehpies dorjesåvva tjirkijidie minngemes ts. 12.00 biejjien åvtelen aamhtese gïetesåvva stoerretjåanghkosne. Det kan fremmes forslag og merknader til innstillingen med samme frist og behandling som for Forslag og merknader, eller Maahta raeriestimmiem jïh lahtestimmieh buektedh juvnehtæmman seamma mierine jïh gïetedimmine goh Raeriestimmie jïh lahtestimmieh, jallh avvises og tas ikke til behandling. aamhtesem hiejhtedh jïh ij dam gïetedæmman vaeltedh. Plenumsledelsen kan foreslå for plenum å begrense antallet nye saker§ 24 Forslag og merknader Stoerretjåanghkoeståvroe maahta stoerretjåanghkose raeriestidh låhkoem orre aamhtesijstie gaertjiedidh§ 24 Raeriestimmie jïh lahtestimmieh På plenumsmøtet fremmes forslag til vedtak i sakene i følgende rekkefølge fra Sametingets talerstol: Det innstillende organ og deretter representantene. Saemiedigkien håalomestovle raeriestimmiem nænnoestimmide aamhtesinie stoerretjåanghkosne buakta daennie öörnegisnie: Juvnehten årgaane jïh dan mænngan tjirkijh. Forslag og merknader fremmes i samsvar med følgende bestemmelser: Edtja raeriestimmieh jïh lahtestimmieh buektedh daej nænnoestimmiej mietie: Forslag som er omhandlet og utformet i innstillingen tas opp til behandling når forslagsstilleren fremmer det. Raeriestimmieh mej bïjre rååresjamme jïh hammoedamme juvnehtimmesne, bæjjese vaaltasuvvieh gïetedæmman gosse dïhte mij raeriestimmiem åtneme dam buakta. Merknader følger saken. Lahtestimmieh aamhtesem fulkieh. Forslag og merknader som er forhåndsvarslet ved innlevering til plenumsledelsen gjennom Sametingets administrasjon senest kl. 16.00 dagen før saken skal tas opp i plenum, behandles som forslag og merknader i a). Raeriestimmieh jïh lahtestimmieh mah leah åvtelhbodti bïeljelamme deellemen tjïrrh stoerretjåanghkoeåvtehkasse Saemiedigkien reeremen baaktoe minngemes ts. 16.00 biejjien åvtelen aamhtese edtja bæjjese vaaltasovvedh stoerretjåanghkosne, gïetesuvvieh goh raeriestimmieh jïh lahtestimmieh tsiehkesne a). Eventuelle endringer av fremlagte forslag skjer før debatten i den enkelte sak er avsluttet. Jis jarkelimmieh dejnie buakteme raeriestimmine dellie dah edtjieh dorjesovvedh åvtelen digkiedimmie fïereguhtene aamhtesisnie lea galhkeme. I særskilte tilfeller kan Sametinget med to-tredjedels flertall godta å behandle forslag og merknader som ikke er levert innen fristen i b). Sjïere veajkoej Saemiedigkie maahta 2/3 jienebelåhkojne jååhkesjidh raeriestimmieh jïh lahtestimmieh gïetedidh mah eah leah deelleme mierien åvtelen tsiehkesne b). Alle forslag og merknader leveres skriftlig til plenumsledelsen. Tjirkijh edtjieh gaajhkh raeriestimmieh jïh lahtestimmieh tjaaleldh deelledh stoerretjåanghkoeståvrose. § 25 Protokolltilførsler § 25 Tjåanghkoegærjalissiehtimmieh I hver sak gis det adgang til protokolltilførsel. Fïerhtene aamhtesisnie luhpie vadtasåvva lissiehtimmieh darjodh tjåanghkoegærjese. Denne fremmes skriftlig til møtelederen under forhandlingene. Lissiehtimmiem edtja tjaaleldh tjåanghkoeåvtehkasse buektedh mearan rååresjimmieh juhtieminie. Protokolltilførsler kan kun gi anmerkninger til saksbehandlingen eller redegjøre for stemmegivningen. Tjåanghkoelissiehtimmieh maehtieh ajve mïerhkesjimmieh aamhtesereeremasse vedtedh jallh reektestimmiem vedtedh steemmadimmien bïjre. Det er ikke anledning å referere eller sitere nedstemte forslag som allerede forefinnes i protokollen. Ij leah nuepie refereradidh jallh siteradidh raeriestimmieh mah leah våålese steemmadamme mah joe tjåanghkoegærjesne gååvnesieh. KAPITTEL 5 VOTERING KAPIHTELE 5 VOTERADIMMIE § 26 Voteringsordningen § 26 Voteradimmieöörnege Når de talere som har tegnet seg har hatt ordet, erklærer møtelederen debatten for avsluttet. Gosse gaajhkh håalojh mah leah baakoen bïjre birreme leah hååleme, tjåanghkoeåvtehke vihteste digkiedimmie lea nåhkeme. Saken tas opp til votering. Aamhtese bæjjese vaaltasåvva voteradæmman. Foreligger det flere forslag i en sak, setter møtelederen hvert av dem under votering i logisk rekkefølge. Jis jienebh raeriestimmieh aktene aamhtesisnie, tjåanghkoeåvtehke fïerhtem dejstie voteradimmien nuala beaja logiske öörnegen mietie. Voteringsmåten må være oppgitt og godtatt på forhånd. Tjåanghkoeåvtehke lea åvtelhbodti bïeljelamme guktie voteradimmievuekie edtja årrodh jïh stoerretjåanghkoe lea dam vuekiem jååhkesjamme. Det enkelte forslag kan også tas opp til votering etter hvert som det fremmes. Maahta aaj fïerhtem raeriestimmiem bæjjese vaeltedh voteradæmman dallatjinie raeriestimmie båata. Alle tilstedeværende representanter har plikt til å stemme for eller imot ved voteringen. Gaajhkh tjirkijh mah leah stïeresne dïedtem utnieh mietie jallh vööste steemmadidh. En representant som ikke er til stede i salen når møteleder erklærer at en sak er tatt opp til votering, deltar ikke i voteringen. Akte tjirkije mij ij leah stïeresne savkesne gosse tjåanghkoeåvtehke bæjhkohte akte aamhtese lea bæjjese vaaltasovveme voteradæmman, ij leah meatan voteradimmesne. De representanter som er til stede, må ikke forlate salen før voteringen er ferdig. Tjirkijh mah leah stïeresne eah tjoerh savkam laehpedh åvtelen voteradimmie lea gaervies. Voteringen gjennomføres på en av følgende måter: Voteradimmie aktene daejstie vuekijste dorjesåvva. Ved bruk av voteringsanlegg, og ved at møtelederen oppfordrer de representanter som er imot et forslag, om å reise seg. Voteradimmiedalhketjh nuhtjedh jïh tjåanghkoeåvtehke haasta dejstie tjirkijidie mah leah akten raeriestimmien vööste, tjuedtjielidh. Møtelederen kan foreta kontravotering. Tjåanghkoeåvtehke maahta vööstevoteradimmiem tjïrrehtidh. Ved at møtelederen oppfordrer de representanter som er imot et forslag å vise det ved å reise seg. Tjåanghkoeåvtehke haasta doh tjirkijh mah leah akten raeriestimmien vööste dam vuesiehtidh viehkine tjuedtjielidh. Møtelederen kan foreta kontravotering. Tjåanghkoeåvtehke maahta vööstevoteradimmiem tjïrrehtidh. Ved navneopprop. Nommetjåarvoeminie. Finner møtelederen at det må være unødvendig med navneopprop, men en representant setter fram krav om opprop, avgjør plenum voteringsmåten uten debatt. Jis tjåanghkoeåvtehke gaavnehte ij leah daerpies nommetjåarvoeminie men akte tjirkije nommetjåarvomem kreava, stoerretjåanghkoe voteradimmiem muana bielelen digkiedimmie. Sametingets president kan kreve navneopprop i betydningsfulle voteringer. Saemiedigkien presidente maahta nommetjåarvomem krïevedh joekoen vihkeles voteradimmine. Oppropet i plenum begynner med den valgkrets og den representant hvis nummer er trukket ut ved loddtrekning på forhånd. Nommetjåarvome stoerretjåanghkosne aalka dejnie veeljemegievline jïh dejnie tjirkijinie man nommere lea olkese sigkelgamme åvtelhbodti. § 27 Voteringens gyldighet § 27 Voteradimmien luhpiesvoete For at et vedtak i plenum skal være gyldig, kreves det at det er vedtatt med flertall av de stemmer som er avgitt, hvis ikke annet er bestemt i denne forretningsorden. Juktie akte nænnoestimmie stoerretjåanghkosne edtja luhpies årrodh, edtja nænnoestamme årrodh jienebelåhkojne dejstie steemmijste mah leah vadtasovveme, jis mij akt jeatjah ij leah nænnoestamme daennie tjåanghkoeöörnegisnie. Står stemmene likt, gjør møteleders stemme utslaget, hvis ikke annet er bestemt i denne forretningsorden. Jis seamma jïjnjh steemmah, tjåanghkoeåvtehken steemma muana, jis mij akt jeatjah ij leah nænnoestamme daennie tjåanghkoeöörnegisnie. KAPITTEL 6 PROTOKOLLFØRING OG EKSPEDERING AV SAKER KAPIHTELE 6 TJÅANGHKOEGÆRJATJAELEME JÏH EKSPEDERADIMMIE AAMHTESIJSTIE § 28 Protokollføring § 28 Tjåanghkoegærjatjaeleme Sametingets plenumsledelse sørger for at det føres protokoll fra forhandlingene i plenum, der forslag, merknader, taleliste, voteringer og vedtak registreres. Saemiedigkien stoerretjåanghkoeståvroe håksa tjåanghkoegærja tjaalasåvva rååresjimmijste stoerretjåanghkosne, gusnie raeriestimmieh, lahtestimmieh, håalomelæstoe, voteradimmieh jïh nænnoestimmieh tjaalasuvvieh. Plenumsledelsen underskriver protokollen for hvert møte. Stoerretjåanghkoeståvroe tjåanghkoegærjam vuelietjaala fïerhten tjåanghkose. Det foretas fullstendige opptak av forhandlingene i plenumsmøtet. Ållesth baantedimmieh dorjesuvvieh rååresjimmijste stoerretjåanghkosne. Plenum fastsetter nærmere regler for utskrift av forhandlingene. Stoerretjåanghkoe veelebe njoelkedassh vihteste juktie rååresjimmide olkese tjaeledh. § 29 Underretning om vedtak § 29 Bïeljelimmie nænnoestimmiej bïjre Sametingets møteprotokoller er offentlige og skal være tilgjengelige for allmennheten. Saemiedigkien tjåanghkoegærjah leah byögkeles jïh edtjieh ræhpas årrodh gaajhkesidie. Presidenten, eventuelt plenumsleder, sørger for at underretning om vedtak blir sendt rette vedkommende uten unødig opphold. Presidente, jallh stoerretjåanghkoen åvtehke, håksa bïeljelimmie nænnoestimmien bïjre seedtesåvva reaktoe almetjasse bielelen ovdaerpies gaatoe. Plenum kan fastsette nærmere regler for omfanget av underretning om vedtak. Stoerretjåanghkoe maahta veelebe njoelkedassh vihtiestidh man vijries bïeljelimmie nænnoestimmien bïjre edtja årrodh. § 30 Oppbevaring av dokumenter § 30 Vöörhkeme tjaatsegijstie Presidenten sørger for at Sametingets og sametingsrådets protokoller og dokumenter holdes forsvarlig oppbevart og ordnet. Presidente håksa Saemiedigkien jïh saemiedigkieraerien tjåanghkoegærjah jïh tjaatsegh eensilaakan jïh öörneldihkie vöörhkesuvvieh. KAPITTEL 7 ANDRE BESTEMMELSER KAPIHTELE 7 JEATJAH NÆNNOESTIMMIEH § 31 Taushetsplikt § 31 Sjaevehtsvoetedïedte Sametingets representanter har taushetsplikt i saker som er unntatt fra offentlighet. Saemiedigkien tjirkijh sjaevehtsvoetedïedtem utnieh aamhtesinie mah leah geerestamme byögkelesvoeteste. § 32 Protokollære bestemmelser § 32 Protokollære nænnoestimmieh Ved Sametingets representasjoner følges følgende orden: plenumsleder, president, plenumsledelsens medlemmer og sametingsrådets medlemmer. Saemiedigkien representasjovnh leah daennie öörnegisnie: stoerretjåanghkoen åvtehke, presidente, stoerretjåanghkoeståvroen lïhtsegh jïh saemiedigkieraerien lïhtsegh. § 33 Administrasjon § 33 Reereme Sametinget har en egen administrasjon. Saemiedigkien akte jïjtse reereme. Personalet tilsettes etter gjeldende personalreglement godkjent av sametingsrådet. Barkijh seehtemem åadtjoeh sïejhme barkijenjoelkedassi mietie mejtie saemiedigkieraerie lea jååhkesjamme. Endringer gjort i reglementet gjøres kjent for Sametingets plenum. Jarkelimmieh mah leah njoelkedassine dorjesovveme åehpies dorjesuvvieh Saemiedigkien stoerretjåanghkose. Sametinget velger et utvalg på fem personer for tilsetting av Sametingets direktør. Saemiedigkie aktem moenehtsem veeljie vïjhte almetjigujmie juktie Saemiedigkien direktöörem seehtedh. Utvalget velges blant Sametingets representanter etter forholdstallsprinsippet. Moenehtse veeljesåvva Saemiedigkien tjirkiji gaskem forholdstallprinsihpen mietie. Det skal foretas loddtrekning ved en eventuell stemmelikhet. Jis steemmahedtie edtja illedahkem vuerpiesigkeminie nænnoestidh. Tilsettingen skjer på bakgrunn av en innstilling fra sametingsrådet. Seehteme sjugniehtåvva akten juvnehtimmien mietie saemiedigkieraereste. §34 Unntak fra forretningsorden §34 Tjåanghkoeöörnegem svïegkesasse bïejedh Under Sametingets plenumsmøte kan Sametinget, i særskilte tilfelle, bestemme a ̊ sette reglene i Sametingets forretningsorden til side med to-tredjedels flertall. Saemiedigkien stoerretjåanghkosne Saemiedigkie maahta, sjiere veajkoej, nænnoestidh njoelkedassh Saemiedigkien tjåanghkoeöörnegisnie svïegkesasse bïejedh 2/3 jienebelåhkojne. § 35 Endringer i forretningsorden § 35 Jarkelimmieh tjåanghkoeöörnegisnie Plenum kan vedta endringer i forretningsordenen. Stoerretjåanghkoe maahta jarkelimmieh darjodh tjåanghkoeöörnegisnie. Endring av forretningsordenen gjøres gjeldende fra 01.10 2017 Jarkelimmie tjåanghkoeöörnegistie faamoem åådtje 01.10.2017 raejeste. SAMETINGETS GRUNNREGLER SAEMIEDIGKIEN MAADTHNJOELKEDASSH § 1 Sametingets organer § 1 Saemiedigkien årgaanh Sametinget høyeste organ er Sametingets plenum. Saemiedigkien bijjemes årgaane lea Saemiedigkien stoerretjåanghkoe. Sametinget velger av og blant Sametingets representanter en president og en plenumsledelse. Saemiedigkie aktem presidentem jïh aktem stoerretjåanghkoeståvroem veeljie Saemiedigkien tjirkijijstie jïh tjirkiji gaskem. Sametinget fastsetter den øvrige organiseringen i sin forretningsorden. Saemiedigkie dam bæjjan öörnedimmiem sov tjåanghkoeöörnegisnie vihteste. § 2 Første ordinære plenumsmøte § 2 Voestes sïejhme stoerretjåanghkoe Det første plenumsmøte i Sametinget etter valg til sameting holdes innen utgangen av oktober måned det året valget foretas, dog ikke før første oktober. Voestes stoerretjåanghkoe Saemiedigkesne saemiedigkieveeljemen mænngan hööltesåvva rïhkeden galhkuven åvtelen dan jaepien veeljeme dorjesåvva, men ij rïhkeden 1. b. åvtelen. Sametingets plenumsmøte skal gjøres alminnelig kjent med høvelig varsel ved kunngjøring. Saemiedigkien stoerretjåanghkoe edtja åehpies dorjesovvedh sjiehteles bïeljelimmine bæjhkoehtimmien tjïrrh. § 3 Sametingsvalget § 3 Saemiedigkieveeljeme Sametinget velges etter bestemmelsene i Sameloven. Saemiedigkie veeljesåvva Saemielaaken nænnoestimmiej mietie. § 4 Møteplikt § 4 Tjåanghkoedïedte Personer som er valgt som medlem av Sametinget eller organ nedsatt av Sametinget plikter å delta i Sametingets eller respektive organs møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Almetjh mah leah lïhtseginie veeljesovveme Saemiedigkeste jallh årgaaneste maam Saemiedigkie lea tseegkeme dïedtem utnieh meatan årrodh Saemiedigkien jallh dan årgaanen tjåanghkojne jis ij luhpies fåantoe gååvnesh. § 5 Forhandlingsspråk § 5 Reeremegïele Sametingets hovedspråk er samisk. Saemiedigkien åejviegïele lea saemien. Under plenumsmøtene i Sametinget har alle rett til å tale samisk eller norsk etter eget ønske. Stoerretjåanghkojne Saemiedigkesne gaajhkesh dovnesh reaktam utnieh saemiestidh jallh daaroestidh jïjtsh sjaavnjoen mietie. § 6 Midlertidig ledelse § 6 Annjebodts stuvreme Sametingets første ordinære plenumsmøte etter valget kunngjøres og ledes av plenumsleder i det foregående Sametinget inntil plenumsledelsen i det nye Sametinget er valgt. Stoerretjåanghkoen åvtehke dennie evtebe Saemiedigkesne Saemiedigkien voestes sïejhme stoerretjåanghkoem veeljemen mænngan bæjhkohte jïh stoerretjåanghkoem stuvrie goske dïhte orre Saemiedigkie lea veeljesovveme. Hvis plenumsleder ikke kan møte, ledes møtet av nestleder i plenumsledelsen. Jis stoerretjåanghkoen åvtehke ij maehtieh båetedh, tjåanghkoe stuvresåvva stoerretjåanghkoeståvroen mubpieåvtehkistie. Møtets leder foretar navneopprop og mottar representantenes og vararepresentantenes fullmakter. Tjåanghkoen åvtehke nommetjåarvomem dorje jïh tjirkiji jïh sæjjasadtji luhpiedimmiem dååste. § 7 Fullmaktskomiteen § 7 Luhpiedimmiemoenehtse Sametinget velger blant sine representanter en fullmaktskomité på 5 medlemmer til prøving av fullmaktene for representanter og vararepresentanter i det nye Sametinget. Saemiedigkie sov tjirkiji gaskem aktem luhpiedimmiemoenehtsem veeljie 5 lïhtsegigujmie juktie luhpiedimmide tjirkijidie jïh sæjjasadtjide dennie orre Saemiedigkesne gïehtjedidh. Samtidig velger Sametinget komiteens leder og nestleder. Seamma tïjjen Saemiedigkie moenehtsen åvtehkem jïh mubpieåvtehkem veeljie. § 8 Godkjenning av fullmaktene § 8 Jååhkesjimmie luhpiedimmijste Representantenes fullmakter godkjennes ved avstemning. Tjirkiji luhpiedimmieh jååhkesjamme sjidtieh steemmadimmien tjïrrh. Den enkelte representant deltar ikke i avstemningen om godkjenning av sin egen fullmakt. Ij guhte tjirkijijstie leah meatan steemmadimmesne jååhkesjimmien bïjre jïjtse luhpiedimmeste. Mangler det nødvendige opplysninger for godkjenning av en representant, kan denne gis en midlertidig godkjenning inntil endelig godkjenning kan avgjøres. Jis daerpies bïevnesh fååtesieh juktie aktem tjirkijem jååhkesjidh, dïhte maahta aktem annjebodts jååhkesjimmiem åadtjodh goske maahta minngemosth jååhkesjimmiem vihtiestidh. § 9 Beslutningsdyktighet § 9 Sjæsjsalimmiefaamoe Sametinget kan ikke konstitueres før minst halvparten av representantene er til stede. Ij maehtieh Saemiedigkiem konstitueradidh åvtelen unnemes bielie tjirkijijstie lea stïeresne. Sametinget er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene deltar i avstemningen. Saemiedigkie sjæjsjalimmiefaamoem åtna gosse unnemes bielie tjirkijijstie lea meatan steemmadimmesne. Ved avstemning i forslag til endringer i Sametingets grunnregler er Sametinget beslutningsdyktig når minst to-tredjedeler av representantene deltar i avstemningen. Juktie raeriestimmiej bïjre steemmadidh jarkelimmiej bïjre Saemiedigkien maadthnjoelkedassine, Saemiedigkien lea sjæjsjalimmiefaamoe gosse unnemes 2/3 tjirkijijstie leah meatan steemmadimmesne. Behandlingen av slike forslag kan ikke ta til før minst to-tredjedeler av representantene har tatt sete i plenumssalen. Gïetedimmie dagkerh raeriestimmijste ij maehtieh aelkedh åvtelen unnemes 2/3 tjirkijijstie leah sijjiem vaalteme stoerretjåanghkoesavkesne. § 10 Tale- og forslagsrett § 10 Håalome- jïh raeriestimmiereakta Kun møtende representanter har forslagsrett under forhandlingene i Sametinget. Ajve tjirkijh mah stoerretjåanghkose båateme raeriestimmiereaktam utnieh rååresjimmine Saemiedigkesne. Møtende representanter og sametingsrådets medlemmer har talerett under forhandlingene i Sametinget. Tjirkijh mah leah stïeresne jïh saemiedigkieraerien lïhtsegh håalomereaktam utnieh rååresjimmine Saemiedigkesne. § 11 Møteoffentlighet § 11 Tjåanghkoebyögkelesvoete Sametingets plenumsmøter holdes for åpne dører. Saemiedigkien stoerretjåanghkoeh leah ræhpas gaajhkesidie. I særlige tilfeller kan dog Sametinget med to-tredjedels flertall vedta at en sak skal behandles for lukkede dører. Sjïere veajkoej Saemiedigkie læjhkan maahta 2/3 jienebelåhkojne nænnoestidh aktem aamhtesem gïetedidh steegkeldh oksigujmie. § 12 Forberedende fullmaktskomité § 12 Ryöjreden luhpiedimmiemoenehtse På siste plenumsmøte i valgperioden velges av og blant Sametingets representanter en fullmaktskomité på 5 medlemmer med like mange varamedlemmer til foreløpig prøving av fullmaktene for representantene og vararepresentantene i det nye Sametinget. Minngemes stoerretjåanghkosne veeljemeboelhken akte luhpiedimmiemoenehtse Saemiedigkien tjirkijijstie jïh Saemiedigkien tjirkiji gaskem veeljesåvva 5 lïhtsegigujmie jïh seamma gellie sæjjasadtjigujmie juktie tjirkiji jïh sæjjasadtji annjebodts luhpiedimmieh gïehtjedidh dennie orre Saemiedigkesne. Samtidig velges leder og nestleder. Seamma tïjjen åvtehke jïh mubpieåvtehke veeljesuvvieh. Den foreløpige fullmaktskomiteen skal, så langt det er nødvendig, gjennomgå og gjøre rede for innholdet i de dokumenter som gjelder valget og for alle klager og ankemål som er sendt inn i rett tid, dersom de har noe å si for fullmaktsavgjørelsen. Dïhte annjebodts luhpiedimmiemoenehtse edtja dan gåhkese daerpies, gïehtjedidh jïh tjïelkestidh sisvegem dejnie tjaatseginie mah leah veeljemen bïjre jïh gaajhkide laejhtiemidie jïh klååkemidie mah leah sijse seedteme reaktoe tijjen åvtelen, jis dah ulmiem utnieh luhpiedimmiesjæjsjalæmman. Komiteen har på vegne av Sametinget fullmakt til å skaffe fram alle opplysninger som den finner nødvendig i denne sammenheng. Moenehtse, Saemiedigkien åvteste, reaktam åtna gaajhkh bievnesh reebledh mejtie gaavna daerpies daennie ektiedimmesne. § 13 Forretningsorden § 13 Tjåanghkoeöörnege Sametinget fastsetter en egen forretningsorden med bestemmelser for Sametingets organisering, forhandlinger og saksbehandling. Saemiedigkie jïjtse tjåanghkoeöörnegem vihteste nænnoestimmiejgujmie Saemiedigkien öörnedimmien, rååresjimmiej jïh aamhtesereeremen bijre. § 14 Endring av grunnreglene § 14 Jarkelimmie maadthnjoelkedassijste Forslag til endringer i grunnreglene må behandles av to påfølgende sameting. Göökte iktemierien saemiedigkieh tjuerieh raeriestimmiem jarkelimmiej bijre maadthnjoelkedassine gietedidh. Et vedtak om endring kan ikke settes i verk før det er vedtatt i begge de to påfølgende sametingene. Akte nænnoestimmie jarkelimmien bijre maadthnjoelkedassine ij maehtieh faamoem åadtjodh åvtelen gåabpatjahkh göökte iktemierien saemiedigkieh leah dam nænnoestamme. Vedtak om endring i grunnreglene fattes med flertall av de stemmer som avgis. Nænnoestimmie jarkelimmien bijre maadthnjoelkedassine dorjesåvva jienebelåhkojne dejstie steemmijste mah vadtasuvvieh. Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke eventuelle endringer av grunnreglene som følger av endringer i samelovens bestemmelser. Nænnoestimmieh voestes lihtsesne eah leah faamosne jis eventuelle jarkelimmieh maadthnjoelkedassine mah leah jarkelimmiej gaavhtan saemielaaken nænnoestimmine. I slike tilfeller legges saken fram for Sametinget på ordinær måte. Dagkeri veajkoj aamhtese Saemiedigkien uvte bïejesåvva sïejhmelaakan. Forskning og høyere utdanning / Opplæring / Forsiden - Sametinget Dotkeme jïh jollebe ööhpehtimmie / Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Forskning og høyere utdanning Dotkeme jïh jollebe ööhpehtimmie Forskning og satsing på høyere utdanning er viktig for bevaring, styrking og utvikling av det samiske samfunn. Dotkeme jïh jollebe ööhpehtimmie leah vihkeles gorredimmien, nænnoestimmien jïh evtiedimmien gaavhtan dehtie saemien siebriedahkeste. Sametinget ser behov for forskningsbasert kunnskap i forvaltning og politisk utvikling. Saemiedigkie vuajna daerpies daajroem dotkemistie utnedh gosse byjjenimmie- jïh lïerehtimmiepolitihkine barka. Det er viktig å videreutvikle samisk som forskningsspråk. Vihkeles saemien dotkemegïeline evtiedidh. Det er også viktig å legge til rette for og motivere flere samer til å bli forskere og forske i eget samfunn, samt å få innhold om samiske forhold/på samisk i eksisterende profesjonsutdanninger. Aaj vihkeles sjïehteladtedh jïh jienebh saemieh skreejrehtidh dotkijinie sjïdtedh, jïh jïjtse siebriedahkesne dotkedh. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Verdens mest kjente urfolksforsker kommer til Sápmi Veartenen damtasommes aalkoealmetjedotkije Saepmien gåajkoe båata AIEC2016, Arktiske urfolks udanningskonferanse arrangeres i Kautokeino 14.-1... AIEC2016, Arktiske aalkoealmetji ööhpehtimmiekonferanse Guovdageaidnusne öör... Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Vi ser også viktigheten av å utvikle større og mer stabile fagmiljøer for samisk forskning og høyere utdanning, der et samisk helhetsperspektiv blir ivaretatt. Mijjieh aaj vuejnebe vihkeles stuerebe jïh vielie staabijle faagebyjresh evtiedidh saemien dotkemasse jïh jollebe ööhpehtæmman, gusnie akte saemien ållesth perspektijve gorresåvva. At Samisk høgskole utvikles til et urfolksuniversitet vil være et ledd i denne prosessen. Akte bielie daennie prosessesne sæjhta årrodh Saemien jilleskuvlem aalkoealmetjeuniversiteetine evtiedidh. Det vil samtidig stå sentralt å jobbe videre for at det samiske perspektivet kommer inn i all høyere utdanning i Norge. Seamma tïjjen sæjhta vihkeles årrodh dam saemien perspektijvem sjïehtesjidh gaajhkine jollebe ööhpehtimmine Nöörjesne. Sametinget driver ikke selv med forskning, men ser viktigheten av den kunnskapen forskning både i og utenfor det samiske samfunnet vil gi. Saemiedigkie ij jïjtse dotkeminie gïehtelh, men vuajna dïhte daajroe maam dotkeme vadta lea vihkeles dovne saemien siebriedahkesne jïh ålkolen. Sametinget jobber for: Saemiedigkie sæjhta: Fortsatt målrettet innsats for de samiske språkene / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Edtja annje tjïelke ulmine barkedh dejtie saemien gïelide / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Fortsatt målrettet innsats for de samiske språkene Edtja annje tjïelke ulmine barkedh dejtie saemien gïelide Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget legger i dag fram den andre rapporten om gjennomføringen av Handlingsplan for samiske språk. Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente jïh Saemiedigkie dam mubpiem reektehtsem buektieh tjïrrehtimmien bïjre Dahkoesoejkesjistie saemien gïelide daan biejjien. Rapporten ligger på nettsidene regjeringen.no og samediggi.no. Reektehtse lea nedtesæjrojne regjeringen.no jïh samediggi.no. De samiske språkene er i en positiv utvikling. Dah saemien gïelh leah aktene hijven evtiedimmesne. Den samiske språkundersøkelsen fra 2012 viser at bruken av samisk språk øker blant lulesamisk og sørsamisk ungdom. Dïhte saemien gïelegoerehtimmie jaepeste 2012 vuesehte åtnoe saemien gïeleste læsseneminie julevsaemien jïh åarjelsaemien noeri gaskem. Den viser også at det er stor interesse for å lære seg samisk språk blant voksne samer. Dïhte aaj vuesehte stoerre ïedtje gååvnese saemien lïeredh geerve saemiej gaskem. - Jeg er glad for at vi nå ser at arbeidet for og synliggjøringen av de samiske språkene bærer frukter. - Manne geerjene ihke mijjieh daelie vuejnebe dïhte barkoe saemien gïeli gaavhtan jïh saemien gïelide våajnoes darjodh lea illedahkh vadteme. En fortsatt positiv utvikling krever målrettet innsats. Jis daate hijven evtiedimmie edtja jåerhkedh dle daerpies ulmiestuvreldh barkojne. Regjeringen vil derfor også i fortsettelsen samarbeide tett med Sametinget for å verne om og styrke de samiske språkene, sier Rigmor Aasrud. Reerenasse sæjhta dan åvteste aaj båetijen biejjien lïhke Saemiedigkine barkedh juktie vaarjelidh jïh nænnoestehtedh dejtie saemien gïelide, Rigmor Aasrud jeahta. Sametinget spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke og utvikle de samiske språkene. Saemiedigkie aktem vihkeles råållam åtna juktie saemien gïelide nænnoestehtedh jïh evtiedidh. Det viktigste arbeidet skjer likevel i lokalsamfunnene. Dïhte vihkielommes barkoe læjhkan voenges siebriedahkine dorjesåvva. Mange ildsjeler arbeider utrettelig for å bevare og utvikle samisk språk. Jïjnjh ïedtjeburrieh iktemearan barkeminie juktie saemien gïelem vaarjelidh jïh evtiedidh. - Sametingets hovedmål for utvikling av samisk språk er å øke antall språkbrukere og øke bruken av samisk språk. - Saemiedigkien åejvieulmie evtiedæmman saemien gïelese lea låhkoem gïeleutnijijistie lissiehtidh jïh åtnoem saemien gïeleste lissiehtidh. Rapporten viser at vi er på riktig vei, men at det fortsatt er behov for å styrke økonomisk og menneskelige ressurser for samisk språk. Reektehtse vuesehte mijjieh libie reaktoe geajnosne, men annje daerpies beetnehvierhtieh jïh almetjevierhtieh nænnoestehtedh saemien gïelese. Dette er noe Sametinget fortsatt vil arbeidet for i dialog med regjeringen, sier sametingspresident Egil Olli. Daate lea mij akt mejnie Saemiedigkie sæjhta jåerhkedh barkedh rååresjimmesne reerenassine, saemiedigkiepresidente Egil Olli jeahta. Handlingsplan for samiske språk ble lagt frem i 2009. Dahkoesoejkesje saemien gïelide fraamme bïejesovvi jaepien 2009. Målet med handlingsplanen er å få flere samiske språkbrukere. Dahkoesoejkesjen ulmie lea jienebh åadtjodh mah saemien nuhtjieh. Målet skal nås ved å styrke innsatsen for de samiske språkene på ulike samfunnsområder, særlig innenfor opplæring og utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting og bruk og synliggjøring av samiske språk i offentlig sammenheng. Edtja ulmiem jaksedh viehkine saemien gïelebarkoem nænnoestehtedh ovmessie siebriedahkesuerkine, joekoen lïerehtimmien jïh ööhpehtimmien sisnjeli, byögkeles dïenesje- jïh hoksedïenesji sisnjeli, jïh saemien gïelem nuhtjedh jïh våajnoes darjodh byögkeles ektiedimmine. Kontakt Sametingspresident Egil Olli, tel. +47 900 26 880--- Govlehtallije Saemiedigkiepresidente Egil Olli, tel. +47 900 26 880 Les rapporten: Lohkh reektehtsem: Forvaltningsområde / Språk / Forsiden - Sametinget Reeremedajve saemien gïelide / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Forvaltningsområde Reeremedajve saemien gïelide I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Reeremedajvesne saemien gïelide saemien jïh nöörjen seammavyörtegs gïelh. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk. Dïhte sæjhta jiehtedh gaajhkesh reaktoem utnieh saemiestidh jïh vaestiedassem åadtjodh saemiengïelesne gosse byögkeles etaatigujmie govlehtellieh, mah leah reeremedajvesne saemien gïelide. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Presidenten besøker forvaltningskommunene Presidente guessine mænna reeremetjïeltine I perioden januar/februar vil president Aili Keskitalo besøke kommuner i spr... Boelhken tsïengelen/goevten presidente Aili Keskitalo sæjhta guessine mïnned... Les mer Lohkh jienebh Hattfjelldal kommune har vedtatt om å søke om innlemming i forvaltningsområde for samisk språk. Aarborten tjïelte lea nænnoestamme syökedh mejtie åådtje akte bielie sjïdtedh saemien gïelen reeremedajveste Sametinget har fått den gledelige beskjeden at Hattfjelldal kommunestyre ha... Saemiedigkie dam sjollehke bïevnesem åådtjeme ihke Aarborten tjïelteståvroe... Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter kommunene Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Deatnu/Tana, Unjárga/Nesseby, Porsáŋggu/Porsanger kommuner i Finnmark, Gáivuotna/Kåfjord og Lavangen kommuner i Troms, Tysfjord kommune i Nordland, Snåasen/Snåsa og Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag. Reeremedajve saemien gïelide lea dah tjïelth Guovdageaidnu, Kárášjohka, Deatnu, Unjárga, Porsáŋggu Finnmaarhkesne, Gáivuotna og Lavangen tjïelth Tromsesne, Divtasvuodnan tjïelte Nordlaantesne, Snåasen jïh Raavrevijhkentjïelte Noerhte-Trööndelagesne. De fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, er også omfattet av forvaltningsområdet. Dah njieljie noerhtemes fylhkentjïelth, Finnmaarhke, Troms, Nordlaante jïh Noerhte-Trööndelage aaj meatan reeremedajvesne. Forvaltningsområde: Reeremedajve saemien gïelide: I forvaltningsområdet for samisk språk skal samelovens språkregler sikre retten til å: Reeremedajvesne saemien gïelese saemielaaken gïelenjoelkedassh edtjieh reaktam gorredidh: bruke samisk språk i kontakt med offentlige organ saemien nåhtadidh gosse byögkeles åårganigujmie govlehtalla møte samisk språk i offentlig sammenheng saemien gïelem dåastodh byögkeles ektiedimmesne I forvaltningsområdet for samisk språk gjelder følgende krav for offentlige virksomheter: Reeremedajvesne saemien gïelese dah krievemh gååvnesieh byögkeles darjoemidie: Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Bæjhkoehtimmieh byögkeles åårganijstie mah leah ussjedamme gaajhkide jallh naakenidie dejstie årroejijstie reermedajvesne, edtjieh dovne saemien jïh nöörjen gïelesne årrodh. Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk (§ 3-2). Goerh, mejtie akte gietskene jallh regijovnale byögkeles åårgane reeremedajvesne nåhtede, edtjieh dovne saemien jïh nöörjen gïelesne årrodh (§ 3-2). Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk (§ 3-3). Dïhte guhte saemeste jallh saemien tjaala akten voenges byögkeles åårganese reeremedajvesne, reaktam åtna vaestiedassem åadtjodh saemiengïelesne. Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk (§ 3-5). Dïhte guhte sæjhta saemiestidh juktie jïjtsh ïedtjh voebnesjidh, gietskene jïh regijovnale byögkeles healsoe- jïh sosijaaleinstitusjovnine reeremedajvesne, reaktam åtna vaestiedassem åadtjodh saemiengïelesne (§ 3-5). Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap (§ 3-7). Barkijh aktene voenges jallh regijovnale byögkeles åårganesne reeremedajvesne reaktam utnieh permisjovnem baalhkine åadtjodh juktie daajroem saemiengïelesne skååffedh gosse åårgane dagkeres daajroem daarpesje. Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk hele eller deler av den kommunale forvaltning (§ 3-7). (§ 3-7). Tjïelteståvroe maahta nænnoestidh saemien edtja seammavyörtegs nöörjen gïeline årrodh abpe jallh bielieh dehtie tjïelten reeremistie (§3-9). Opplæringsloven, barnehageloven, og stadnamnlova stiller også særlige krav til kommunene i forvaltningsområdet: Ööhpehtimmielaake, maanagïertelaake jïh sijjienommelaake aaj sjïere krïevenassh bïejieh tjïeltide reeremedajvesne: Kommunen har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur (barnehageloven § 8) Tjïelte dïedtem åtna ihke maanagïertefaalenasse saemien maanide saemien gïelese jïh kultuvrese bigkie (maanagïertelaake § 8) Den samiske læreplanen – Kunnskapsløftet-Samisk – skal brukes i skolen i kommunen (forskrifter til opplæringsloven, § 1-1) Dïhte saemien learoesoejkesje – Maahtoelutnjeme – Saemien - edtja skuvlesne åtnasovvedh tjïeltesne (mieriedimmieh ööhpehtimmielaakese, § 1-1) Ved veiskilting der flerspråklige stedsnavn benyttes, skal det samiske navnet stå først (forskrifter til stadnamnlova, § 7) Desnie gusnie gelliegïelen sijjienommh åtnasuvvieh geajnoesjiltine, desnie dïhte saemien nomme edtja voestegh tjåadtjodh (mieriedimmieh sijjienommelaakese, § 7). Tilskudd til tospråklige kommuner og fylkeskommuner Dåarjoe guektiengïelen tjïeltide jïh fylhkentjïeltide Sametinget har i 2011 fordelt 46 mill. kroner i tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samelovens språkregler. Jaepien 2011 dle Saemiedigkie 46 mill. kråvnah joekedamme guektiengïelevoetedåarjojne tjïeltide jïh fylhkentjïeltide reeremedajvesne saemielaaken gïelenjoelkedasside. Kommunene får mellom 3 mill. kroner og 7,5 mill. kroner i tilskudd i 2011, mens fylkeskommunene får opp til 1,4 mill. kroner. Dah tjïelth gaskem 3 mill. kråvnah jïh 7,5 mill. kråvnah dåarjojne åadtjoehjaepien 2011, mearan fylhkentjïelth mahte 1,4 mill. kråvnah åadtjoeh. I tillegg fordeler Sametinget midler til ti språksentre (5,7 mill. kroner i 2011), og til språktiltak i og utenfor forvaltningsområdet etter søknad (til sammen 7,6 mill. kroner i 2011). Lissine dle Saemiedigkie vierhtieh joekede luhkie gïelejarngide (5,7 mill. kråvnah jaepien 2011), jïh gïeleråajvarimmide reeremedajvesne jïh reeremedajven ålkolen ohtsemen mietie (tjåanghkan 7,6 mill. kråvnah jaepien 2011). Sett i en språksammenheng er også Sametingets tilskudd til opplæring – dvs. læremidler, barnehager og stipend – svært viktige virkemidler for å nå de målene som er satt for utviklingen av samiske språk. Gïeleektiedimmesne vuajneme, dle aaj Saemiedigkien dåarjoe ööhpehtæmman – dsj. learoevierhtieh, maanagïerth jïh stipendh – gaajh vihkeles viehkiedïrregh juktie dejtie ulmide jaksedh mejtie bïejeme evtiedæmman saemien gïelijste. Sametinget har i 2010 satt av til sammen 31,3 mill. kroner til tilskudd til samisk opplæring. Jaepien 2010 dle Saemiedigkie tjåanghkan 31,3 mill. kråvnah dåarjojne lyjkeme saemien ööhpehtæmman. I tillegg gir Sametinget tilskudd til museum, kultursentre og kulturhus, og tilskudd til tiltak innen helseområdet, som også har stor betydning for å skape de beste rammevilkårene for samisk språk. Lissine Saemiedigkie dåarjoem vadta museumidie, kultuvrejarngide jïh kultuvregåetide, jïh dåarjoe råajvarimmide healsoesuerkien sisnjelen, mah aaj stoerre ulmiem utnieh juktie dejtie bööremes mieriekrïevenasside sjugniedidh saemien gïelese. Sametinget har i 2010 gjennomført en evaluering av tilskuddet for tospråklighet til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samelovens språkregler. Jaepien 2010 dle Saemiedigkie aktem evalueringem tjïrrehtamme guektiengïeledåarjoste tjïeltide jïh fylhkentjïeltide reeremedajvesne saemielaaken gïelenjoelkedasside. Evalueringen skal være en del av grunnlaget for vurdering av blant annet beregningsregler og rapporteringskrav for tilskuddet. Evalueringe edtja akte bielie våaroemistie årrodh juktie vuarjasjidh gaskem jeatjah guktie edtja dåarjoen stoeredahkem ryöknedh jïh reektemekrïevenassi bïjre. Sametinget har løpende dialog med kommuner og de samiske språksentrene gjennom møter, seminarer og konferanser i arbeidet for bevaring og utvikling av samiske språk. Saemiedigkie iktemearan tjïeltigujmie jïh dej saemien gïelejarngigujmie rååresje tjåanghkoej tjïrrh, seminaarine jïh konferansine, juktie saemien gïelh vaarjelidh jïh evtiedidh. Disse er svært viktige aktører for Sametinget å samarbeide med. Saemiedigkien gaavhtan dle joekoen vihkeles dejgujmie laavenjostedh. Fordelingen av Sametingets tospråklighetstilskudd for 2011 framkommer av Sametingets budsjett 2011 punkt 5.2.1. Joekedimmie Saemiedigkien guektiengïeledåarjoste jaapan 2011 lea våajnoes Saemiedigkien budsjedtesne 2011, mearhketje 5.2.1. Prosessen for innlemmelse i forvaltningsområdet Guktie meatan sjïdtedh reeremedajvesne Hvilke kommuner som er med i forvaltningsområdet for samisk språk, er fastsatt i en forskrift til sameloven. Mah tjïelth mah leah meatan reeremedajvesne saemien gïelide, lea saemielaaken mieriedimmesne nænnoestamme. Da samelovens språkregler ble vedtatt i 1990, var det seks nordsamiske kommuner som var med. Gosse saemielaaken gïelenjoelkedasside nænnoesti jaepien 1990, dellie govhte noerhtesaemien tjïelth lin meatan. I 2005 ble Tysfjord i Nordland innlemmet, i 2008 Snåsa i Nord-Trøndelag, og i 2009 Lavangen i Troms. Jaepien 2005 Divtasvuodna meatan sjïdti, jaepien 2008 Snåase Noerhte-Trööndelagesne, jïh 2009 Lavangen Tromsesne. Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag gjorde i juni 2010 vedtak om å søke om å bli innlemmet i forvaltningsormådet. Ruffien 2010 dle Raavrevijhken tjïelte Noerhte-Trööndelagesne nænnoesti syökedh meatan sjïdtedh reeremedajvesne. Når en kommune søker om innlemmelse i forvaltningsområdet, skjer dette gjennom følgende prosess: Gosse akte tjïelte syökoe meatan sjïdtedh reeremedajvesne, dellie prosesse naemhtie jåhta: Kommunen gjør et vedtak om å søke om innlemmelse. Tjïelte nænnoste syökedh meatan sjïdtedh. Kommunene sender søknad til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Tjïelte ohtsemem Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeentese seedtie Departementet kontakter Sametinget som uttaler seg om kommunens søknad, også om størrelsen på tospråklighetstilskudd Departemeente Saemiedigkine govlehtalla mij lahtestimmine båata tjïelten ohtsemen bïjre, aaj guektiengïeledåarjoen stoeredahken bïjre Departementet gjør administrative og økonomiske vurderinger, og utarbeider høringssak Departemeente reereles jïh ekonomeles vuarjasjimmieh dorje, jïh govlehtimmieaamhtesem dorje Et forslag til forskriftsendring sendes på høring til aktuelle høringsinstanser (høringsperioden er i utgangspunktet 3 måneder) Akte raeriestimmie mieriedimmiejarkelimmien bïjre sjyöhtehke govlehtimmieinstanside seedtesåvva (govlehtimmieboelhke lea aalkovisnie 3 askh) Departementet foretar en forskriftsendring som fastsettes ved kongelig resolusjon, det vil si at saken behandles i statsråd. Departemeente aktem mieriedimmiejarkelimmiem dorje maam gånkan resolusjovnesne nænnoste, dïhte sæjhta jiehtedh aamhtese staateraeresne gïetesåvva. Sametinget har som mål at samisk språk styrkes og at det blir en naturlig del av den norske offentligheten. Saemiedigkien ulmie lea saemien gïelem nænnoestehtedh guktie gïele akte iemie bielie dehtie nöörjen byögkelesvoeteste sjædta. Framforhandlet egen resolusjon om urfolkskvinner / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Aalkoealmetji nyjsenæjjaj bïjre jijtse resolusjovnen raarastalleme / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Framforhandlet egen resolusjon om urfolkskvinner 09. mars 2012 Aalkoealmetji nyjsenæjjaj bïjre jijtse resolusjovnen raarastalleme - Forhandlingene om resolusjonen ble avsluttet tirsdag 6. mars, og nå har statene blitt enige om en resolusjonstekst om situasjonen for urfolkskvinner, sier rådsmedlem Vibeke Larsen. - Dah raarastallemh resolusjovnen bïjre galhkajin dæjstan, njoktjen 6.biejjien, jïh daelie dah staath seamadamme akten resolusjovnetjaalegen bïjre mij lea aalkoealmetji nyjsenæjjaj tsiehkien bïjre, raerielïhtsege Vibeke Larsen jeahta. Dette er første gang at man innenfor FNs kvinnekommisjon har framforhandlet en egen resolusjon om urfolkskvinners situasjon. Daate lea voestes aejkien dah akten jïjtse resolusjovnen bïjre raarastalleme EN’n nyjsenekommisjovnen sisnjelen aalkoealmetji nyjsenæjjaj tsiehkien bïjre. Dette er i seg selv et viktig skritt i riktig retning. Daate lea ojhte akte vihkeles sïlle reaktoe otnjegasse. Sametinget arbeidet aktivt i forhold til resolusjonsteksten. Saemiedigkie eadtjohkelaakan resolusjovnetjaaleginie barki. Det var få urfolkskvinner som deltok under kvinnekommisjonen, og kun et fåtall hadde tilgang til og innflytelse i forhold til forhandlingene. Vaenie aalkoealmetji nyjsenæjjah lin meatan nyjsenekommisjovnesne, jïh ajve naan gille åadtjoeji meatan årrodh raarastallemidie tsevtsedh. Sametinget tok til ordet for behovet for å styrke urfolks kvinners tilstedeværelse og innflytelse i kvinnekommisjonen, og har overfor statene anført at det er behov for å styrke urfolkskvinners tilstedeværelse og innflytelse i kommisjonen. Saemiedigkie tjïertesti lea daerpies aalkoealmetji nyjsenæjjaj lïhkesvoetem jïh faamoem nænnoesåbpoe darjodh nyjsenekommisjovnesne, jïh lea staatide bieljelamme dan daerpievoeten bïjre. - Resolusjonen framhever videre viktigheten av å fullt ut gjennomføre urfolks kvinners og jenters rettigheter, herunder til opplæring, og til å fremme flerkulturell tilnærming i opplæringssystemet - på en måte som tar hensyn til urfolks kvinners særlige målsettinger og behov, sier Larsen. - Resolusjovne vijriesåbpoe tjïelkeste man vihkeles lea aalkoealmetji nyjsenæjjaj jïh nïejti reaktah ållesth tjïrrehtidh, daan nuelesne aaj lïerehtimmie, jïh jienebekultuvrelle geatskanimmiem eadtjoestidh lïerehtimmiesystemesne – naemhtie guktie dïhte aalkoealmetji nyjsenæjjaj sjïere ulmieh jïh daerpiesvoeth krööhkie, Larsen jeahta. Urfolks kvinners tradisjonelle kunnskap framheves som viktig i utviklingen av urfolkssamfunn. Aalkoealmetji nyjsenæjjaj aerpievuekien daajroem åvtese buakta goh vihkeles gosse aalkoealmetji siebriedahkem evtede. Resolusjonen understreker at urfolkskvinner har krav på respekt og full gjennomføring av deres menneskerettigheter. Resolusjovne tjïerteste edtja aalkoealmetji nyjsenæjjah ååktedh jïh dej almetjereaktah ållesth tjïrrehtidh. Vold mot urfolkskvinner er et av flere forhold som framheves i resolusjonen, og statene oppfordres til å iverksette tiltak for å bekjempe slik vold, på nasjonalt og lokalt nivå. Vædtsoesvoete aalkoealmetji nyjsenæjjaj vööste lea akte gellijste tsiehkijste maam åvtese buakta resolusjovnesne, jïh desnie staatide haasta råajvarimmiejgujmie nïerhkedh juktie dagkeres vædtsoesvoeten vööste gæmhpodh, nasjovnale jïh voenges daltesisnie. Resolusjonen oppfordrer statene til å støtte urfolkskvinners deltakelse i den forestående verdenskonferansen om urfolk, som skal avholdes i 2014. Resolusjovne haasta staatide aalkoealmetji nyjsenæjjide dåarjodh guktie dah åadtjoeh meatan årrodh båetije veartenekonferansesne aalkoealmetji bïjre, mij edtja årrodh jaepien 2014. - Sametinget vil i framtiden arbeide aktivt for å etablere og styrke nettverket for urfolkskvinner i FNs kvinnekommisjon, avslutter rådsmedlem Vibeke Larsen. - Saemiedigkie sæjhta båetijen aejkien eadtjohkelaakan barkedh juktie tseegkedh jïh nænnoesåbpoe darjodh aalkoealmetji nyjsenæjjaj viermiem EN’n nyjsenekommisjovnesne, raerielïhtsege Vibeke Larsen minngedsgeatjan jeahta. Det endelige resolusjonsutkastet anmoder blant annet statene til å iverksette særskilte tiltak for å fremme og styrke politikk og programmer for å sikre urfolks kvinners deltakelse i offentlige beslutningsprosesser. Dïhte minngemosth resolusjovneraeriestimmie maadta gaskem jeatjah staatide sjïere råajvarimmiejgujmie nïerhkedh juktie politihkem jïh programmh eadtjoestidh jïh nænnoesåbpoe darjodh, juktie gorredidh aalkoealmetji nyjsenæjjah åadtjoeh meatan årrodh byögkeles sjæjsjalimmieprosessine. Kontaktperson: rådsmedlem Vibeke Larsen, tlf. 941 30 116 Govlehtallije: raerielïhtsege Vibeke Larsen, tell. 941 30 116 Sametinget på toppmøte om likestilling Saemiedigkie bijjietjåanghkosne mïrrestallemen bïjre Sametinget ønsker å få innspill fra kunstnere og kulturarbeidere, for arbeidet med å forme kulturpolitikken er i gang. Saemiedigkie sæjhta raerieh åadjodh tjiehpiedæjjijste jïh kultuvrebarkijijstie, juktie dïhte barkoe kultuvrepolitihkem hammoedidh joe aalkeme. Til høsten arrangerer Sametinget en Kunstnerkonferanse som blir et møtested for innspill, debatter og kunstneriske bidrag. Tjaktjese dle Saemiedigkie aktem Tjiehpiedæjjakonferansem öörnede mij akte sijjie sjædta raeriejgujmie båetedh, digkiedidh, jïh tjiehpiedæjjah åadtjoeh tjeahpoem vuesiehtidh. Sametinget har gått i gang med å utforme kulturmeldingen som skal bli retningsgivende for sametingets kulturpolitikk. Saemiedigkie lea aalkeme kultuvrebïevnesem hammoedidh mij edtja otnjegem bïejedh saemiedigkien kultuvrepolitihkese. I forbindelse med det arbeidet arrangeres det innspillsmøter. Daan barkoen sjïekenisnie dle tjåanghkoeh öörnesuvvieh gusnie maahta raeriejgujmie båetedh. Den største møteplassen blir Kunstnerkonferansen som avholdes i sametingsbygningen i Karasjok i september. Dïhte stööremes tjåanghkoesijjie Tjiehpiedæjjakonferanse sjædta, mij Saemiedigkien gåetesne Karasjohkesne öörnesåvva skiereden. - Det er første gang Sametinget arrangerer en kunstnerkonferanse, sier Larsen som mener det er veldig viktig å få innspill fra de profesjonelle kunstutøverne. - Daate lea voestes aejkien Saemiedigkie aktem tjiehpiedæjjakonferansem öörnede, Larsen jeahta, guhte veanhta joekoen vihkeles raerieh åadtjodh dejstie profesjovnelle tjiehpiedæjjijste. Til dette viktige arbeidet ønsker Sametinget å få innspill fra så mange som mulig, fra kulturinteresserte, arrangører, og kulturarbeidere. Daan vihkeles barkose dle Saemiedigkie sæjhta raerieh åadtjodh dan jeenjesistie goh gåarede, kultuvreiedtjeladtjijste, öörnedæjjijste jïh kultuvrebarkijijstie. - Vi kommer også til å drive oppsøkende virksomhet, holde mindre møter for å få innspill fra flest mulig, avslutter rådsmedlem Vibeke Larsen - Mijjieh sïjhtebe aaj bïjre jarkan mïnnedidh, unnebe tjåanghkoeh hööltedh juktie raerieh åadtjodh dan jeenjesistie goh gåarede, raerielïhtsege Vibeke Larsen minngemosth jeahta. Fremdeles nedgang i de samiske områdene / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Annje vueliedimmie saemien dajvine / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Fremdeles nedgang i de samiske områdene Annje vueliedimmie saemien dajvine De samiske områdene har fremdeles store utfordringer i forhold til fraflytting og nyetableringer. Saemien dajvh annje stoerre haestemh utnieh juhtemen bïjre dajvijste jïh orre tseegkeldahki bïjre. Det viser en rapport som Telemarksforskning har utført for Sametinget. Daate akte reektehtse vuesehte maam Telemarksforskning dorjeme Saemiedigkien åvteste. Rapporten er en videreføring av tidligere næringsanalyser som Telemarkforskning har utført for Sametinget. Saemien dajve) akte vijriesåbpoe barkoe dejstie aarebi jielemeanalysijste mejtie Telemarksforskning dorjeme Saemiedigkien åvteste. Denne rapporten beskriver utviklingen i samisk område med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, utdanningsnivå, næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Daate reektehtse evtiedimmiem buerkeste saemien dajvesne, gosse årrojh, barkoesijjieh, ööhpehtimmiedaltesem, jielemeevtiedimmiem, innovasjovnem jïh fryöjstehkevoetem måjhtele. Samisk område består av 24 kommuner i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Saemien dajvesne 24 tjïelth Noerhte-Trööndelagesne, Nordlaantesne, Tromsesne jïh Finnmaarhkesne. Analysen viser at kommunene i det samiske området har nedgang i befolkningen, også i 2010, ett år hvor de fleste kommunene i Norge har befolkningsvekst. Analyse vuesehte tjïelth dennie saemien dajvesne aktem vueliedimmiem almetjelåhkosne utnieh, aaj jaepien 2010, akte jaepie gusnie dah jeanatjommes tjïelth Nöörjesne aktem sjïdtedimmiem almetjeåhkosne utnieh. Økt innvandring har dempet nedgangen i samisk område de siste årene, men ikke nok til å kompensere for fødselsunderskudd og utflytting. Læssanamme vaanterdimmie almetjijste jeatjah laantijste leah vueliedimmiem giehpiedamme saemien dajvesne dej minngemes jaepiej, men ij nuekies juktie reakadimmievueliedimmiem jïh juhtemem dajveste jalkesjidh. Den delen av Nord-Norge som er utenfor samisk område har vekst i folketallet. Dennie bielesne Noerhte-Nöörjeste mij lea saemien dajven ålkolen, desnie almetjelåhkoe sjïdtede. Færre arbeidsplasser Vaenebh barkoesijjieh Den negative befolkningsutviklingen henger sammen med nedgang i antall arbeidsplasser. Daate nåake evtiedimmie almetjelåhkosne lea dannasinie akte vueliedimmie sjïdteme barkoesijjielåhkosne. Der er færre arbeidsplasser i det samiske området i 2010 enn i 2000, i en periode der antall arbeidsplasser på landsbasis har økt med mer enn 11 prosent. Vaenebh barkoesijjieh saemien dajvesne jaepien 2010 goh 2000, akten boelhken gusnie barkoesijjielåhkoe laantesne lea læssanamme vielie goh 11 prosentigujmie. Fylkene i Nord-Norge, utenom de samiske kommunene, har hatt en økning på mellom seks og 14 prosent i samme periode. Fylhkh Noerhte-Nöörjesne, bielelen dah saemien tjïelth, aktem lissiehtimmiem åtneme govhte jïh 14 prosenti gaskem seamma boelhken. Det samiske området har en næringsstruktur med mye primærnæring og industri. Dïhte saemien dajve aktem jielemestruktuvrem åtna jïjnjh voestesjielemigujmie jïh industrijine. De siste to årene har antall arbeidsplasser i disse næringene sunket med mer enn 400. Dej göökte minngemes jaepiej dle barkoesijjielåhkoe daejnie jielieminie vaananamme vielie goh 400 barkoesijjiejgujmie. -Sametinget har vedtatt en ny næringsmelding i 2011. Hovedmålet er å skape et sterkt og allsidig næringsliv som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø, og danner grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bo, sier sametingsråd Marianne Balto. -Saemiedigkie aktem orre jielemebïevnesem nænnoestamme 2011. Åejvieulmie lea aktem nænnoes jïh gellielaaketje jielemem sjugniedidh mij våaromem åtna saemien kultuvresne, dam saemien kultuvrem, eatnemem jïh byjresem krööhkeste, jïh våaromem beaja jielije voenges siebriedahkide, gusnie almetjh sijhtieh årrodh, saemiedigkieraerije Marianne Balto jeahta. Vi må snu den negative utviklingen i de samiske områdene, sier Balto. Mijjieh tjoerebe dam nåake evtiedimmiem jarkelidh dejnie saemien dajvine, Balto jeahta. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer samt næringslivets størrelse. NæringsNM sïelti evtiedimmiem analyserede, jïh sïelti dïenestem, sjïdtedimmien jïh orre tseegkeldahkh möölie, jïh jielemen stoeredahkem. Mange av de samiske kommunene har lite næringsliv i forhold til folketallet, og har lite nyetableringer og svak lønnsomhet. Jïjnjh dejstie saemien tjïeltijste vaenie jielemh utnieh viertiestamme almetjelåhkojne, vaenie orre tseegkeldahkh jïh viesjies dïenestem utnieh. Mange kommuner har imidlertid en høy andel bedrifter med omsetningsvekst i 2010. De fleste av de samiske kommunene kommer samlet sett dårlig ut i NæringsNM. Jïjnjh tjïelth læjhkan aktem stoerre låhkoem sïeltijste utnieh, mah sjïdtedimmiem åtneme åesiestimmesne jaepien 2010. Dah jeanatjommes dejstie saemien tjïeltijste tjåanghkan nåake illedahkh vuesiehtieh NæringsNM’sne. Analysen viser at enkelte kommuner gjør det imidlertid bra, som Tana og Evenes. Analyse vuesehte såemies tjïelth ojhte hijvenlaakan darjoeh, goh Deatnu (Tana) jïh Evenássi (Evenes). Undersøkelsen viser også at de samiske samiske områdene er kjennetegnet av lite innovasjon. Goerehtimmie aaj vuesehte dah saemien dajvh vaenie innovasjovnem utnieh. Telemarksforskning bruker en attraktivitetspyramide for å beskrive utviklingen. Telemarksforskning aktem fryöjstehkepyramijdem nåhtede juktie evtiedimmiem buerkiestidh. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Fryöjstehkepyramijdesne sijjiej evtiedimmiem buerkeste dej fryöjstehkevoeten tjïrrh, golme dimensjovni mietie: 1) Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer. 1) Fryöjstehkevoete sïeltide maadthjielieminie. 2) Attraktivitet for besøkende 2) Fryöjstehkevoete guesside. 3) Attraktivitet som bosted. 3) Fryöjstehkevoete goh årromesijjie. Det samiske området har hatt sterk nedgang i basisnæringene. Saemien dajve aktem tjarke vueliedimmiem åtneme maadthjielieminie. Basisnæringer er primærnæringer, industri og teknologiske tjenester. Maadthjielemh leah aalkoejielemh, industrije jïh teknologeles dïenesjh. Kjennetegnet for disse næringene er at produktene selges på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Dïhte mij lea væhtine daejtie jieliemidie lea dah dorjesh aktene nasjovnale jallh gaskenasjovnale maarkedesne duakasuvvieh. Det samiske området har svært få arbeidsplasser i teknologiske tjenester, som er en basisnæring i vekst. Saemien dajve joekoen vaenie barkoesijjieh åtna teknologeles dïenesjigujmie, mij lea akte sjïdtije maadthjieleme. Noen kommuner i det samiske området har likevel vekst i basisnæringene, som Tysfjord, Kvalsund, Lyngen og Nesseby. Såemies tjïelth saemien dajvesne læjhkan sjïdtedimmiem maadthjielieminie utnieh, goh Divtasvuodna (Tysfjord), Fálesnuorri (Kvalsund), Lyngen jïh Unjárga (Nesseby). Det samiske området har tradisjonelt hatt lite besøksnæringer. Aerpievuekien mietie dle saemien dajve vaenie guessiejielemh åtneme. Det er stor samlet handelslekkasje fra de samiske områdene. Akte stoerre tjåenghkies åesiesleakadimmie dejstie saemien dajvijste. Denne handelslekkasjen har imidlertid blitt mindre, og mange samiske kommuner har vekst i besøksnæringene, som Røyrvik, Loppa, Nesseby, Hamarøy, Snåsa m fl. Daate åesiesleakadimmie ojhte unnebe sjïdteme, jïh jïjnjh saemien tjïelth aktem sjïdtedimmiem utnieh guessiejielieminie, goh Raavrevijhke, Láhppie (Loppa), Unjárga (Nesseby), Hábmer (Hamarøy), Snåase jïh jienebh. Et stort problem for veksten i samiske kommuner er bostedsattraktiviteten. Akte stoerre dåeriesmoere sjïdtedæmman saemien tjïeltine lea årromesijjiej fryöjstehkevoete. Mange av de samiske kommunene har stor utflytting, og større utflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Akte stoerre almetjelåhkoe saemien tjïeltijste jåhta, jïh stuerebe juhteme dajveste goh barkoesijjiesjïdtedimmie edtji årrodh. Det tyder på lav bostedsattraktivitet. Daate aktem vuelege fryöjstehkevoetem årromesijjide vuesehte. Igjen er det noen av de samiske kommunene som går mot strømmen og har høy bostedsattraktivitet, som Lebesby, Sørreisa og Nesseby. Vihth dle såemies dejstie saemien tjïeltijste mah njuvvien vööste vaedtsieh, jïh jolle fryöjstehkevoetem årromesijjide utnieh, goh Lebesby, Ráisavuotna (Sørreisa) jïh Unjárga (Nesseby). -De samiske områdene har et potensial for verdiskaping med basis i samisk kultur og tradisjoner, men behovet for gode ramme betingelser, forskning, nyetableringer og nyskapning er stort, sier sametingsråd Marianne Balto. -Saemien dajvh nuepieh utnieh aarvoesjugniedimmiem buektiehtidh mij våaromem åtna saemien kultuvresne jïh aerpievuekine, men gaajh daerpies hijven mierietsiehkiejgujmie, dotkeminie jïh orre tseegkeldahkigujmie, saemiedigkieraerije Marianne Balto jeahta. For mer informasjon: Ta kontakt med prosjektleder i Telemarkforskning Knut Vareide + 47 98 22 00 04 eller Sametingsråd Marianne Balto + 47 480 63 358 Sïjhth vielie bïevnesh: Soptsesth prosjekten åvtehkinie Telemarksforskningesne Knut Vareide + 47 98 22 00 04 jallh Saemiedigkieraerije Marianne Balto +47 480 63 358. Fremmer Várjjat Siida som Norges forslag til UNESCOs verdensarvliste / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Várjjat Siidam buakta goh Nöörjen raeriestimmieh UNESCOn vearteneaerpielæstose / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Fremmer Várjjat Siida som Norges forslag til UNESCOs verdensarvliste Várjjat Siidam buakta goh Nöörjen raeriestimmieh UNESCOn vearteneaerpielæstose Sametinget foreslår at det fredete Ceavccageađgi/Mortensnes i Nesseby kommune, sammen med fangstanlegg for villrein på Noidiidčearru/Kjøpmannskjølen i Båtsfjord kommune og Gollevárri i Tana kommune, samt steinalderlokaliteten Ruovdenjunlovta/Gropbakkengen i Nesseby kommune, vurderes nominert som et kombinert verdensarvsted på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List). Saemiedigkie raereste vuarjasjidh daejtie sijjide nammoedehtedh goh akte tjåenghkies vearteneaerpiesijjie UNESCOn vearteneaerpielæstose (World Heritage List); Ceavccageađgi/Mortensnes Unjárgan tjïeltesne, vijremesvaalkh gedtie bovtside Noidiidčearru/Kjøpmannskjølesne Båtsfjorden tjïeltesne, Gollevárri Deatnun tjïeltesne, jïh gierkieaalteresijjie Ruovdenjunlovta/Gropbakkengen Unjárgan tjïeltesne. I 2011 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med deltakelse av uavhengige eksperter, Finnmark fylkeskommune, Nesseby kommune og Sametinget. Jaepien 2011 akte barkoedåehkie tseegkesovvi gusnie ovjearohke eksperth lin meatan, Finnmarhken fylhkentjïelte, Unjargan tjïelte jïh Saemiedigkie. Riksantikvaren har deltatt med en observatør. Rijhkeantikvare lea meatan orreme aktine vïhtesjæjjine. Arbeidsgruppen har, i samarbeid med Nesseby kommune, gjennomført møter med berørte parter og folkemøter i kommunene. Barkoedåehkie lea, laavenjostosne Unjárgan tjïeltine, tjåanghkoeh tjïrrehtamme dej sjyöhtehke guejmiejgujmie, jïh almetjetjåanghkoeh tjïeltine åtneme. Både de aktuelle kommunene og Finnmark fylkeskommune har uttalt seg positivt til prosjektet. Dovne dah sjyöhtehke tjïelth jïh Finnmarhken fylhkentjïelte leah jeahteme dah tuhtjieh daate prosjekte lea hijven. Fremragende universell verdi Åajvoeh universelle aarvoe De fire områdene ligger alle innenfor varangersamenes gamle bruks- og bosetningsområde, derav navnet Várjjat Siida verdensarvsted. Gaajhkh njieljie dajvh leah varangerensaemiej båeries åtnoe- jïh årromedajvi sisnjeli, dan åvteste dïhte nomme Várjjat Siida vearteneaerpiesijjie. Ved siden av å komplettere og gi ytterligere dybde til den bosetnings- og religionshistorien som er nedfelt på Ceavccageađgi/Mortensnes, har de tre andre områdene i seg selv fremragende kulturhistoriske kvaliteter. Baaltele lissiehtidh jïh vielie leavloem vedtedh dan årrome- jïh religijovnehistovrijese mij Ceavccageađgi/Mortensnesne gååvnese, dle dah golme jeatjah dajvh jïjtje åajvoeh kultuvrehistovreles kvaliteeth utnieh. Til sammen er de fire valgte stedene, med Ceavccageađgi/Mortensnes som hovedsted, spektakulære eksempler på bosetning, jakt og religion i Arktis gjennom 12000 år. Tjåanghkan daah njieljie veeljeme sijjieh, jïh dej gaskem Ceavccageađgi/Mortensnes goh åejviesijjie, gaajh åajvoehlaakan vuesiehtieh guktie årroejin, vijrin jïh guktie religijovne lij 12 000 jaepieh. De er unike i forhold til kulturminnetetthet, tilstand, variasjon og kronologisk dybde, samtidig som de er representative for områdets forhistorie og samiske historie som helhet. Dah leah gaajh sjïere dan åvteste kultuvremojhtesh dan sååkehke, jïh vuekien, variasjovnen jïh kronologeles gïengelesvoeten gaavhtan, seamma tïjjen goh hijvenlaakan dajven ållesth åvtehistovrijem jïh saemien histovrijem vuesiehtieh. Norges forslagsliste Nöörjen raeriestimmielæstoe Første steg på veien er å få områdene ført opp på Norges forslag til verdensarvlisten (tentativ liste). Voestes sïlle geajnosne lea daejtie dajvide åadtjodh Nöörjen raeriestimmesne vearteneaerpielæstose (tentatijve læstoe). Sametingets forslag, der originaldokumentet er på engelsk, er derfor utformet etter UNESCOS mal for oppføring på forslagslisten. Saemiedigkien raeriestimmie, gusnie maadthtjaatsege lea eengelsken gïelesne, lea dan åvteste hammoedamme UNESCO’n maallen mietie juktie raeriestimmielæstose båetedh. Norge har i dag seks steder som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste: Daan biejjien Nöörjen govhte sijjieh mah lea tjaalasovveme UNESCOn vearteneaerpielæstosne: For mer informasjon: Seniorrådgiver Audhild Schanche, + 47 481 99 656 Jis vielie bievnesh sïjhth: Senijovreraeriestæjja Audhild Schanche, + 47 481 99 656 Fremtidig areal- og miljøpolitikk i Sápmi / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Båetijen aejkien dajve-jïh byjresepolitihke Saepmesne / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Fremtidig areal- og miljøpolitikk i Sápmi Båetijen aejkien dajve-jïh byjresepolitihke Saepmesne Sametingsrådet ønsker innspill fra det samiske samfunnet til en fremtidig areal- og miljøpolitikk. Saemiedigkieraerie raerieh saemien siebriedahkeste sæjhta akten båetijen aejkien dajve-jïh byjresepolitihkese. Rådet legger frem en redegjørelse for Sametingets plenum i desember. Saemiedigkieraerie aktem tjïelkestimmiem buakta Saemiedigkien stoerretjåanghkose goeven. Samisk kultur og næringsutøvelse er under press. Saemien kultuvre jïh jieleme lea behtjiedimmien nuelesne. Det er økende etterspørsel etter naturresursser som mineraler, vann- og vindkraft, samtidig som det er minskende forståelse for tradisjonell samisk levemåte og høsting av naturressurser. Daelie ahkedh jienebh mah eatnemevierhtiej mietie gihtjieh goh mineraalh, tjaetsie- jïh bïegkefaamoe, seamma tïjjen goh ahkedh vaenebh mah goerkesem utnieh aerpievuekien saemien jieledevuekiej åvteste jïh nuhteme eatnemevierhtijste. Tydelig stemme Tjïelke gïele -Sametinget må ha en tydelig stemme i areal- og miljøpolitikken. - Saemiedigkie tjuara aktem tjïelke gïelem utnedh dajve- jïh byjresepolitihkesne. Det er derfor behov for en gjennomgang og vurdering av politikkområdet, og utforming av tydelige mål og rammer for Sametingets politikk for årene fremover, sier sametingsråd Thomas Åhren. Dan åvteste daerpies politihkesuerkiem gïehtjedidh jïh vuarjasjidh, jïh tjïelke ulmieh jïh mierieh Saemiedigkien politihkese hammoedidh jaepiej åvtese, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. Åhren sier at Sametinget må være en viktig premissleverandør, myndighetsutøver og konsultasjonspart i spørsmål om areal- og miljømessige utfordringer som det samiske samfunnet står ovenfor på kort og lang sikt. Åhrén jeahta Saemiedigkie tjuara akte vihkeles premissedeallahtæjja, faamoereerije jïh rååresjimmieguejmie årrodh dejnie gyhtjelassine dajve- jïh byrjeseligke haestemi bïjre mej uvte saemien siebriedahke tjåådtje dovne åeniebasse jïh guhkiebasse. -Vi skal delta i beslutninger om hvordan våre tradisjonelle områder skal forvaltes i fremtiden, fordi det handler om vår fremtid, sier sametingsråd Thomas Åhren. - Mijjieh edtjebe meatan årrodh sjæjsjalimmieh vaeltedh guktie mijjen aerpievuekien dajvh edtjieh reeresovvedh båetijen aejkien, dan åvteste daate lea mijjen båetijen aejkien bïjre, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. Inviterer til bred medvirkning Böörede jeenjesh meatan årrodh Sametingsrådets redegjørelse om areal og miljø som fremmes for plenum i desember er et ledd i arbeidet med å utarbeide en ny areal- og miljømelding, en melding som skal legge overordnete og langsiktige prioriteringer for Sametingets politikk i areal og miljøspørsmål. Saemiedigkieraerien tjïelkestimmie dajven jïh byjresen bïjre maam stoerretjåanghkose buakta goeven lea akte bielie dehtie barkoste aktine orre dajve- jïh byjresebïevnesinie, Akte bïevnese mij edtja bijjemes jïh guhkiebasse våaroehtimmieh bïejedh Saemiedigkien politihkese dajve- jïh byjresegyhtjelassine. -Sametingsrådet ønsker å invitere både lokalsamfunn, organisasjoner, forskningsmiljøer, kommuner og statlige myndigheter i diskusjoner om utfordringer og løsninger i areal- og miljøpolitikken, sier Åhren. - Saemiedigkieraerie sæjhta dovne voenges siebriedahkh, siebrieh, dotkemebyjresh, tjïelth jïh staateles åejvieladtjh bööredidh meatan årrodh haestemi jïh vaastoej bïjre dajve- jïh byjresepolitihkesne digkiedidh, Åhrén jeahta. -Vi har nedsatt en ressursgruppe som skal se på hvordan dagens forvaltnig av utmarksresurser er tilpasset utmarksutøvernes behov, sier Åhren. -Mijjieh aktem vierhtiedåehkiem tseegkeme mij edtja gïehtjedidh guktie daan beajjetje reereme miehtjiesdajvijste lea daerpiesvoetide sjïehtedamme dejtie mah miehtjiesdajvide nuhtjieh, Åhrén jeahta. Som ledd i arbeidet har sametingsrådet også invitert ulike forskere og kunnskapsmiljøer til å skrive artikler om ulike temaer. Goh akte bielie daehtie barkoste saemiedigkieraerie aaj ovmessie dotkijh jïh daajroebyjresh bööredamme tjaalegh ovmessie aamhtesi bïjre tjaeledh. Kunnskapsgrunnlaget fra ressursgruppen og forskerne skal fungere som bakgrunn og utgangspunkt for dialogmøter mellom Sametinget og samiske lokalsamfunn og organisasjoner. Daajroevåarome vierhtiedåehkeste jïh dotkijijstie edtja goh våarome årrodh rååresjimmietjåanghkojde Saemiedigkien jïh saemien voenges siebriedahki jïh siebriej gaskem. Sametinget holder et fagseminar i Tromsø 25. og 26. november hvor forskerne legger frem sine artikler. Saemiedigkie aktem faageseminaarem hööltie Tromsøesne gålkoen 25. jïh 26. b gusnie dotkijh sijjen tjaalegh buektieh. Sametingsrådet ønsker innspill til tema som bør drøftes i meldingen. Saemiedigkieraerie sæjhta raerieh aamhtesi bïjre utnedh mejtie byöroe digkiedidh bïevnesisnie. Alle kan komme med innspill. Gaajhkesh maehtieh raeriejgujmie båetedh. Innspillene kan sendes til: biras@samediggi.no Maehtede raeride diekie seedtedh: biras@samediggi.no Etter planen skal meldingen legges fram for Sametingets behandling i 2016. Soejkesjen mietie edtja bïevnesem Saemiedigkien gïetedæmman buektedh jaepien 2016. For mer informasjon: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 Frykter for jordbruket i samiske områder / Jordbruk / Næringer / Forsiden - Sametinget Jåartaburreste bælla saemien dajvine / Jåartaburrie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Frykter for jordbruket i samiske områder Jåartaburreste bælla saemien dajvine I statens tilbud til jordbruksforhandlingene foreslås det å kutte overføringene til Sametinget med fire millioner kroner. Staaten faalenassesne jåartaburrierååresjimmide raeresteminie dåarjoesertiestimmide Saemiedægkan njieljie millijovnh kråvnajgujmie giehpiedidh. Sametingsråd Silje Karine Muotka frykter et slikt kutt kan få store konsekvenser for jordbruket i samiske områder. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka bælla akte dagkeres giehpiedimmie maahta stoerre konsekvensh vedtedh jåartabårran saemien dajvine. - Et kutt på fire millioner vil få store konsekvenser for Sametingets innsats mot det samiske jordbruket, sier en skuffet sametingsråd Silje Karine Muotka. - Akte giehpiedimmie njieljie millijovnigujmie sæjhta stoerre konsekvensh åadtjodh Saemiedigkien råajvarimmide dan saemien jåartaburrien vööste, akte håjnoes saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Sametinget var kommet godt i gang med å ruste opp driftsbygningene, og Muotka frykter dette arbeidet vil stoppe opp om det foreslåtte kuttet gjennomføres. Saemiedigkie lij hijvenlaakan aalkeme fievside bueriedidh, jïh Muotka bælla daate barkoe sæjhta tjöödtjestidh jis dïhte raeriestamme giehpiedimmie tjïrrehtamme sjædta. Hun understreker videre at statens tilbud ikke er i samsvar med den gjeldende nordområdepolitikken. Dïhte aaj tjïerteste staaten faalenasse ij leah dan sïejhme noerhtedajvepolitihken mietie. - I tillegg til kutt i bevilgninger til Sametinget foreslår staten også kutt i satsningen på arktisk landbruk. - Lissine dåarjojde Saemiedægkan giehpiedidh, staate aaj raereste råajvarimmide arktiske laanteburresne giehpiedidh. Det vil få negative konsekvenser for jordbruk i samiske områder. Daate sæjhta negatijve konsekvensh åadtjodh jåartabårran saemien dajvine. Nedprioritering av arktisk landbruk vil heller ikke være i samsvar med den vedtatte nordområdepolitikken, sier Muotka. Vaallah arktiske laanteburriem våålese prioriteradidh sïjhth dan nænnoestamme noerhtedajvepolitihken mietie årrodh, Muotka jeahta. Jordbruk har lenge vært en av de solide næringene i samiske områder. Jåartaburrie lea akte dejstie nænnoes jieliemijstie orreme guhkiem saemien dajvine guhkiem. Spesielt småbruk er viktig for opprettholdelsen av grunnlaget for samisk kultur og samiske bygder. Joekoen smaave gaertenh leah vihkeles jis edtja våaromem saemien kultuvrese jïh saemien voenide tjåadtjoehtidh. Staten vil åpne for større gårdsbruk ved å heve konsesjonsgrensene blant annet for melkeproduksjonsbruk. Staate sæjhta stuerebe gaertenh luhpiedidh viehkine konsesjovneraastide lutnjedh gaskem jeatjah mielhkiedorjemassegaertienidie. Staten går med dette tilbudet bort fra et familiejordbruk og over til et industrijordbruk. Staate, daejnie faalenassine, jarka aktede fuelhkiejåartaburrese akten industrijejåartabårran. Sametingsråd Silje Karine Muotka mener dette kan ramme samisk jordbruk hardt, ikke bare i år, men mange år framover. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka veanhta daate maahta gaajh nåake årrodh saemien jåartabårran, ij ajve daan jaepien, men gelliej jaepiej åvtese. - Men en slik dreining kan Nord-Norge ende opp som taperne i årets landbruksoppgjør. - Aktine dagkarinie jarkelimmine Noerhte-Nöörje maahta teehpijinie sjïdtedh daan jaepien laanteburresne. Jeg frykter for at jordbruk i samiske områder ikke vil klare seg i denne konkurransen, avslutter Muotka. Manne bïllem jåartaburrie saemien dajvine ij sïjhth bïerkenidh daennie gaahtjemisnie, Muotka minngemosth jeahta. Tilbudet er her: http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/Statens_tilbud_2014.pdf Faalenasse daesnie: http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/Statens_tilbud_2014.pdf Kontaktperson: Govlehtallije: Familiedag på Røyrvik bygdatun Fuelhkiebiejjie Raarvihken voenesijjesne Museumsdag på bygdatunet søndag den 22. september fra kl 12 - 16 Museeumebiejjie voenesijjesne aejlegen 22.b skïereden asken Demonstrasjon av fangstmetoder Bïhkedimmie vijreme-vuekiej bïjre Eventyrfortellinger i gamma Heamturesoptsestimmie derhvie-gåetesne Kinnning av smør Voejem darjodh Salg av rømmegrøt og spekemat, kaffe og sveler. Gïhpekraavhtsem, saelhtiesbearkoeh, prïhtjegem jïh laajpetjh doekesåvva Velkommen til en museumsdag for hele familien!! Buerie båeteme museeumebeajjan Går for gull i Alaska / Idrett / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Gullien åvteste tjuejkieh Alaskesne / Gaarsjelimmie / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Går for gull i Alaska 16. mars 2014 Gullien åvteste tjuejkieh Alaskesne Søndag 16.mars går avsparket for Arctic Winter Games (AWG) i Fairbanks, Alaska. Aejlegen njoktjen 16.b. Arctic Winter Games (AWG) aalka Fairbankesne, Alaska. Sametingspresident Aili Keskitalo vil være til stede under hele arrangementet for å heie fram delegasjonen med samisk idretts- og kulturungdom. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo sæjhta stïeresne årrodh abpe öörnedimmesne juktie delegasjovnem saemien gaarsjelimmie- jïh kultuvrenoerigujmie åvtese heejjadidh. - Arctic Winter Games er et storslått arrangement som fremmer idrettslig konkurranse, kulturell utfoldelse og sosial utveksling. - Arctic Winter Games akte gaajh åajvoeh öörnedimmie mij gaarsjelimmiem, kultuvrem jïh sosijaale ektiedimmiem eevtjie. Jeg gleder meg svært mye til å få være med å heie fram de flotte ungdommene som utgjør Team Sápmi, uttaler president Aili Keskitalo. Manne tjarke aavodem meatan årrodh dejtie tjaebpies noeride åvtese heejjadidh mah leah Team Saepmesne, presidente Aili Keskitalo jeahta. Idrettsgrener Team Sápmi skal delta i under årets leker, som er de tjuefjerde i historien, er langrenn og innendørs fotball (Five-A-Side) for jenter. Doh gaarsjelimmiesuerkieh mej sisnie Team Saepmie edtja meatan årrodh daan jaepien gaahtjemisnie, mij lea dïhte göökteluhkienjealjede histovrijisnie, leah tjoejkeme jïh juelkietjengkere gåetesne (Five-A-Side) nïejtide. I tillegg vil troppen delta på en rekke kulturarrangementer. Lissine dåehkie sæjhta meatan årrodh gelline kultuvreöörnedimmine. Søndag starter jakten på gull for fotballjentene og åpningskampen er mot hjemmefavoritten Alaska. Aejlegen doh juelkietjengkerenïejth aelkieminie gulliem vijredh, jïh rïhpestimmiegæmhpoe lea hïejmefavorihten vööste, Alaska. Mandag starter skikonkurransene. Måantan tjoejkemegaahtjemh aelkieh. Da skal også de samiske kulturdelegatene ha sin første opptreden. Dellie aaj doh saemien kultuvresaadthalmetjh edtjieh sijjen voestes vuesiehtimmiem utnedh. Alt i alt består den samiske troppen av 24 skiløpere, ni fotballspillere, to kulturutøvere og ti ledere. Ållesth 24 tjoejkijh, uktsie juelkietjengkeretjïektjijh, göökte kultuvrealmetjh jïh uktsie åvtehkh meatan dåehkesne. Les mer om Arctic Winter Games på deres offisielle hjemmeside. Lohkh vielie Arctic Winter Games’n bïjre dej byögkeles gåetiesæjrosne. I perioden Aili Keskitalo deltar på Arctic Winter Games vil rådsmedlem Henrik Olsen være fungerende president. Dan boelhken Aili Keskitalo lea Arctic Winter Games’ne raerielïhtsege Henrik Olsen sæjhta presidentine årrodh. Kontaktforum for samiske saker i Nord-Trøndelag: Govlesadtemesijjie saemien aamhtesidie Noerhte-Trøøndelagesne: Fylkesrådet i Nord-Trøndelag opprettet i 2008 Kontaktforum for samiske saker i Nord-Trøndelag - et dialogforum som har fungert som en møteplass og informasjonsarena for arbeidet med sørsamisk språk og kultur i fylket. Fylhkenraerie Noerhte-Trøøndelagesne Govlesadtemesijjiem saemien aamhtesidie Noerhte-Trøøndelagesne tseegki jaepien 2008 - akte digkiedimmiesijjie mij lea goh gaavnesjimmiesijjie jïh bïevnesesijjie orreme dan åarjelsaemien gïele- jïh kultuvrebarkose fylhkesne. Kontaktforumet ledes av Fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen og består forøvrig av representanter fra - Sametinget - Saemien Sijte - Nord-Trøndelag Reinsamelag - Åarjel Saemiej skuvle - Samisk menighet - Luvlie Nåamesjen Dajve / Samisk kulturforening - Prosjekt Gielem Nastedh, Snåsa - Snåsa kommune - Røyrvik kommune - Fylkesmannen i NT, Utdanningsdirektøren - Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) - Grong videregående skole - Utviklingsprosjekt for styrking av sørsamisk språk og kultur, NTFK Govlesadtemesijjien åvtehke lea fylhkenraerije Annikken Kjær Haraldsen jïh desnie aaj tjïrkijh daejstie meatan - Saemiedigkie - Saemien Sijte - Gaskedajven båatsoetjïelte - Åarjel Saemiej skuvle - Saemien åålmege - Luvlie Nåamesjen Dajve - Prosjekte Gielem Nastedh, Snåase - Snåasen tjïelte - Raavrevijhken tjïelte - Fylhkenålma Noerhte-Trøøndelagesne, Øøhpehtimmiedirektøøre - Jilleskuvle Noerhte-Trøøndelagesne (HiNT) - Kråangken jåarhkeskuvle - Evtiedimmieprosjekte juktie åarjelsaemien gïelem jïh kultuvrem nænnoestidh, NTFT Nord-Trøndelag Fylkeskommune ved Regional Utviklingsavdeling er sekretariat for kontaktforumet. Noerhte-Trøøndelagen Fylhkentjielte, Regijovnale Evtiedimmiegoevtesen baaktoe lea govlesadtemesijjien tjaelijesijjie. Kontaktforum for samiske saker i Nord-Trøndelag fungerer som et uformelt møtested og diskusjonsforum hvor alle tema av interesse for arbeidet med sørsamisk språk og kultur kan presenteres og diskuteres. Govlesadtemesijjie saemien aamhtesidie Noerhte-Trøøndelagesne lea goh akte ovbyjjes gaavnesjimmiesijjie jïh digkiedimmiesijjie gusnie maahta gaajhkh aamhtesh åehpiedehtedh jïh digkiedidh mah ulmiem utnieh dan åarjelsaemien gïele jïh kultvurebarkose. Giellagáldu får finansiering / Fakta om samiske språk / Språk / Forsiden - Sametinget Gïelegaaltije beetnehvierhtieh åådtje / Bïevnesh saemien gïeli bïjre / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Leder for Samisk Parlamentarisk Råd, Tiina Sanila-Aikio, er fornøyd over at Sámi Giellagáldu får finansieringa via Interreg. Saemien Parlamentarihkeles Raerien åvtehke, Tiina Sanila-Aikio lea madtjeles ihke Saemien Gïelegaaltije beetnehvierhtieh åådtje Interregen tjïrrh. Denne finansieringen gjør det grenseoverskridende språksamarbeidet mulig, sier Sanila-Aikio. Daej beetnehvierhtiejgujmie gåarede dam raastendåareste gïelelaavenjostoem tjïrrehtidh, Sanila-Aikio jeahta. Nye termer er en forutsetning for bruk av samisk i daglig tale, i skriftlig språk, i media, i sosiale media og på alle andre språkarenaer. Orre teermh leah eevre daerpies jis edtja saemien nuhtjedh aarkebiejjien, tjaaleldh gïelesne, meedijinie, sosijaale meedijinie jïh gaajhkine jeatjah gïelesijjine. Giellagáldu jobber først og fremst med terminologi og normering. Gïelegaaltije uvtemes teermigujmie jïh normeradimmine barka. Språkseksjonene for sør-, lule-, nord-, enare-, og østsamisk skal godkjenne ny terminologi og gi råd i bruken av disse. Gïeleseksjovnh åarjel-, julev-, noerhte-, enare-, jïh luvliesaemien gïelide edtjieh orre teermh jååhkesjidh jïh raerieh vedtedh guktie dejtie nuhtjedh. Giellagáldu er et samarbeidsprosjekt for sametingene i Sverige, Finland og Norge. Gïelegaaltije akte laavenjostoeprosjekte saemiedigkide Sveerjesne, Såevmesne jïh Nöörjesne. - Når nye termer utvikler seg og slår rot i språket, er det mulig å gjennomføre også andre språktiltak, som for eksempel å produsere lærebøker og andre læremidler på de forskjellige samiske språkene, sier presidenten for det norske sametinget Aili Keskitalo. -Gosse orre teermh evtiesuvvieh jïh roehtsem åadtjoeh gïelesne, dellie gåarede aaj jeatjah gïeleråajvarimmieh tjïrrehtidh, goh learoegærjah jïh jeatjah learoevierhtieh darjodh dejnie ovmessie gïeline, nöörjen saemiedigkien presidente Aili Keskitalo jeahta. Språkgrensene for de samiske språkene følger ikke riksgrensene. Saemien gïeleraasth eah rïjhkeraastide dåeredh. En helhetlig språkpolitikk krever godt samarbeid over riksgrensene. Akte ållesth gïelepolitihke aktem hijven laavenjostoem kreava rïjhkeraasti dåaresth. Sør- og lulesamisk snakkes både i Norge og Sverige, nordsamisk i tillegg også i Finland, enaresamisk snakkes kun i Finland, men østsamisk snakkes både i Finland og Russland, og til en viss grad også i Norge. Åarjel- jïh julevsaemien dovne Nöörjesne jïh Sveerjesne soptsesuvvieh, noerhtesaemien aaj lissine Såevmesne, enaresaemien ajve Såevmesne soptsesåvva, men luvliesaemien soptsesåvva dovne Såevmesne jïh Russlaantesne, jïh ånnetji aaj Nöörjesne. Målet for Giellagáldu er å rotfeste slike termer som eksempler i lulesamisk som også blir forstått i Norge og Sverige. Gïelegaaltijen ulmie lea dagkerh teermh roehtsine tseegkedh vuesiehtimmien gaavhtan julevsaemien gïelesne, mejtie aaj dovne Nöörjesne jïh Sveerjesne guarka. -D et nordiske språksamarbeidet er viktig for bevaring av felles grunnlag for de samiske språkene slik at de samiske språkene kan brukes overs landegrensene og at grensene ikke skal være hinder for kommunikasjonen mellom de samiske språkene, uttaler styreleder Håkan Jonsson for sametinget i Sverige. -Noerhtelaanti gïelelaavenjostoe lea vihkeles jis edtja aktem tjåenghkies våaromem gorredidh dejtie saemien gïelide, guktie saemien gïelh maehtieh åtnasovvedh laanteraasti rastah, jïh raasth eah edtjh heaptojne årrodh govlesadtemasse dej saemien gïeli gaskem, Sveerjen saemiedigkien ståvroen åvtehke Håkan Jonsson jeahta. Tilfredsstillelse av språkbegjær Gïelelastoem madtjeldehtedh Giellagáldu er et sakkyndig fagorgan som både tilbyr språkhjelp og gir veiledning i spørsmål som vedrører bruken av de samiske språkene. Gïelegaaltije akte faageårgaane aamhtesemaahtojne mij dovne gïeleviehkiem faalehte jïh gyhtjelassine saemien gïeleåtnoen bïjre bihkede. Det betyr at språkbrukerne for eksempel kan be Giellagáldu om veiledning i hvordan det og det skal skrives på samisk. Daate sæjhta jiehtedh gïeleutnijh vuesiehtimmien gaavhtan maehtieh Gïelegaaltijem gihtjedh bïhkedimmien bïjre guktie dïhte jïh dïhte saemiengïelesne tjaalasåvva. I tillegg til terminologiarbeid og normering jobber institusjonen også med språkrøkt. Lissine dan barkose teermigujmie jïh normeradimmine institusjovne aaj gïelegorredimmine barka. Giellagáldu skal i tillegg gi informasjon om de samiske språkene og i samisk faglige spørsmål, og offentliggjøre språksaker. Lissine Gïelegaaltije edtja bïevnesh vedtedh saemien gïeli jïh saemienfaageles gyhtjelassi bïjre, jïh gïele-aamhtesh beagkoehtidh. Permanent nordisk språksamarbeidsorgan Ihkuve noerhtelaanti gïelelaavenjoestoeårgaane Det øverste vedtaksorganet for de samiske språkene kan ikke bare være et prosjekt. Dïhte bijjemes nænnoestimmieårgaane saemien gïelide ij maehtieh ajve akte prosjekte årrodh. Prosjektet gir sametingene tre år på å tilrettelegge for permanent finansiering av Sámi Giellagáldu. prosjekte saemiedigkide golme jaepieh vadta akten ihkuve finansieradæmman sjïehteladtedh Saemien Gïelegaaltijistie. - De samiske språkene er ennå i en utsatt situasjon. -Doh saemien gïelh leah annje akten geerve tsiehkesne. Derfor kan ikke samisk bare være et prosjekt. Dan åvteste saemien ij maehtieh ajve akte prosjekte årrodh. Nå har vi en unik mulighet for å jobbe politisk iherdig i forhold til de statlige myndighetene og regjeringene for å få foretaket til å bli permanent, lover lederen for Samisk Parlamentarisk Råd, Tiina Sanila-Aikio. Daelie aktem sjïere nuepiem utnebe politihkeles tjarke barkedh dej staaten åejvieladtji jïh reerenasside vööste ihke gïelegaaltije ihkuve sjædta, Saemien Parlamentarihkeles Raerien åvtehke, Tiina Sanila-Aikio jeahta. Budsjettet for det treårige prosjektet er på om lag 25,5 millioner kroner (3,1 millioner euro). Budsjedte daan golmenjaepien prosjektese lea ovrehte 25,5 millijovnh kråvnah (3,1 millijovnh euro). I forrige uke ble det klart at sametingene i Finland, Sverige og Norge får om lag 7,5 millioner norske kroner (922.439 euro) i Interreg støtte til prosjektet og litt over 1,3 millioner norske kroner (163.415 euro) i statlig IR-støtte fra den norske staten. Evteben våhkoen daajroes sjïdti saemiedigkie Såevmesne, Sveerjesne jïh Nöörjesne åadtjoeh medtie 7,5 millijovnh nöörjen kråvnah (922,439 euro) Interreg-dåarjojne prosjektese, jïh ånnetji vielie goh 1.3 millijovnh kråvnah (165.415 euro) staaten IR-dåarjojne nöörjen staateste. Prosjektet finansieres i tillegg til delprogrammet for Interreg V A Nord Sápmi av Lapin liitto, Troms fylkeskommune og sametingene i Norge, Sverige og Finland. Prosjekte beetnehvierhtie åådtje lissine dan bielieprogrammese Interreg V A Noerhte Saepmie, Lapin liittoste, Tromsen fylhketjïelteste jïh saemiedigkijste Nöörjesne, Sveerjesne jïh Såevmesne. Prosjektet varer i tre år ledes av det finske sametinget. Prosjekte golme jaepieh vaasa jïh såevmien saemiedigkie prosjektem stuvrie. Giellagáldu trer i funksjon fra 3. august 2015. Gïelegaaltije aalka juhtedh mïetsken 3.b. 2015 raejeste. Mer informasjon kan fås av: Vielie bïevnesh maahtah åadtjodh daejstie: Tiina Sanila-Aikio, leder for Samisk Parlamentarisk Råd/ordfører for sametinget i Finland +358 50 300 1780 Tiina Sanila-Aikio, Saemien Parlamentarihkeles Raerien/Såevmien saemiedigkien åvtehke +358 50 300 1780 Aili Keskitalo, president for sametinget i Norge +47 971 29 305 Aili Keskitalo, Nöörjen saemiedigkien presidente +47 971 29 305 Håkan Jonsson, leder for styret i sametinget i Sverige +46 70-322 83 01 Håkan Jonsson, Sveerjen saemiedigkien ståvroeåvtehke +46 70-322 83 01 Grenseoverskridende regionalt samarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Raastendåaresth regijovnaale laavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Grenseoverskridende regionalt samarbeid Raastendåaresth regijovnaale laavenjostoe Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Sametinget jobber for: Saemiedigkie sæjhta: Å delta aktivt gjennom SPR i EUs arbeid med urfolksspørsmål. Eadtjohklaakan meatan årrodh SPR’en tjïrrh EU’n barkosne aalkoealmetjegyhtjelassigujmie. En styrket deltakelse fra Sametinget i det arktiske samarbeidet. Saemiedigkie edtja tjarki meatan årrodh arktiske laavenjostosne. En fast urfolksrepresentasjon i Barentsrådet, og for at de ulike urfolksgruppene har faste medlemmer i Barents regionråd. Staeries aalkoealmetjetjirkijh Barentsraeresne utnedh, jïh dah joekehts aalkoealmetjedåehkieh staeries lïhtsegh Barentsen regijovneraeresne utnieh. Arktisk råd Arktisk raerie Det arktiske samarbeidet involverer åtte stater i det sirkumpolare området, og omfatter både et samarbeid mellom de respektive statenes regjeringer og parlamentariske forsamlinger. Arktiske laavenjostosne gaektsie staath leah meatan dennie sirkumpolare dajvesne, jïh dovne akte laavenjostoem feerhmie staati fïereguhten reerenassi gaskem, jïh parlamentarihkeles krirriej gaskem. Arktisk råd, som er et regionalt samarbeidsorgan, er etablert for å fremme samarbeid, koordinering og samhandling mellom de arktiske stater i felles arktiske saker, spesielt bærekraftig utvikling og miljøvern. Arktisk raerie, mij lea akte regijovnale laavenjostoeåårgane, lea tseegkesovveme juktie laavenjostoem, iktedimmien jïh ektiebarkoem eadtjoestidh dej arktiske staati gaskem, tjåenghkies arktiske aamhtesinie, joekoen monnehke evtiedimmie jïh byjresevaarjelimmie. I dette samarbeidet har seks urfolksorganisasjoner status som permanente deltakere. Daennie laavenjostosne govhte aalkoealmetjesiebrieh staatusem utnieh goh ihkuve meatanårrojh. Arktisk råd består av Norge, Danmark/Grønland/Færøyene, Sverige, Finland, Island, USA, Canada og Russland. Arktisk raeresne Nöörje, Danmaarhke/Kruanalaante/Færøyene, Sveerje, Såevmie, Islaante, USA, Canada jïh Russlaante. I tillegg deltar representanter for arktiske urfolk som permanente deltakere i rådet. Lissine dle tjirkijh dejstie arktiske aalkoealmetjijstie meatan goh ihkuve meatanårrojh raeresne. Blant disse er Samerådet som representerer samene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dej gaskem Saemieraerie mij lea saemiej åvteste Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne. De seks urfolksorganisasjoner som sitter rundt bordet sammen de åtte medlemsstatene med status som permanente deltakere er: Dah govhte aalkoealmetjesiebrieh mah buertiebealesne tjahkasjieh dej gaektsie lïhtsegestaatigujmie ektine mah staatusem ihkuve meatanårroejinie utnieh leah: Arktisk Råd er et konsensusorgan der de seks urfolksorganisasjonene som permanente deltakere har tale- og forslagsrett på linje med de åtte medlemsstatene, men de har ikke stemmerett. Arktiske Raerie akte konsensusåårgane gusnie dah govhte aalkoealmetjesiebrieh goh ihkuve meatanårrojh luhpiem utnieh soptsestidh jïh raeriestimmiejgujmie båetedh seammalaakan goh dah gaektsie lïhtsegestaath, men dah eah steemmereaktam utnieh. Urfolksorganisasjonene, de seks permanente deltakerne støttes av et eget sekretariat som er lokalisert i København: Indigenous Peoples Secretariat (IPS). Akte jïjtse tjaelijesijjie mij lea Københavnesne dejtie aalkoealmetjesiebride, dah govhte ihkuve åårganisasjovnh, dåarjele: Indigenous Peoples Secretariat (IPS) Frankrike, Tyskland, Nederland, Polen, Spania og Storbritannia har per november 2011 status som observatørstater. Gålkoen 2011 dle Frankrijhke, Tysklaante, Nederlaante, Polen, Spanije jïh Stoerrebritannije staatusem utnieh goh vuartasjæjjastaath. Arktisk råd ble opprettet i 1996 som en utvidelse av det arktiske miljøvernsamarbeidet (Arctic Environmental Protection Strategy, AEPS) fra 1991. Arktisk raerie tseegkesovvi jaepien 1996 goh akte vijriedimmie dehtie arktiske byjresevaarjelimmielaavenjostoste (Arctic Environmental Protection Strategy, AEPS) jaepeste 1991. Formannskapet i rådet rullerer blant de åtte medlemslandene og varer normalt i to år. Raerien åejvieladtjeraerie jårrele dej gaektsie lïhtsegelaanti gaskem, jïh iemielaakan göökte jaepieh vaasa. Norge hadde sist formannskapet i perioden 2007-2009, Danmark i perioden 2009-2011, og Sverige har formannskapet i perioden 2011-2013. Minngemes aejkien Nöörje åejvieladtjeraeriem utni lij boelhken 2007-2009, Danmaarhke boelhken 2009-2011, jïh Sveerje åejvieladtjeraeriem utni boelhken 2011-2013. Det er Ministermøtet som vedtar programmene og prosjektene som skal gjennomføres i regi av Arktisk råd. Ministeretjåanghkoe programmide jïh prosjektide nænnoste, mejtie edtja Arktisk raerien tjïrrh tjïrrehtidh. Ministermøtet avholdes annen hvert år. Ministeretjåanghkoe lea fïerhten mubpien jaepien. I perioden mellom ministermøtene avholdes det statssekretærmøter og møter mellom ledende embetsmenn (Senior Arctic officials, SAO). Daan boelhken ministeretjåanghkoej gaskem, dle staatetjaelijetjåanghkoeh jïh tjåanghkoeh embetsåvtehki gaskem (Senior Arctic officials, SAO). Selve arbeidet foregår i de seks permanente arbeidsgruppene som dekker følgende programområder: Jïjtjehke barkoe lea dejnie govhte ihkuve barkoedåehkine, mah daejtie programmesuerkide feerhmieh: Handlingsprogram mot forurensing i Arktis (ACAP) Dahkoeprogramme dearjoen vööste Arktisesne (ACAP) Overvåkning av det arktiske miljø (AMAP) Vaaksjome dehtie arktiske byjresistie (AMAP) Bevaring av arktisk fauna og flora (CAFF) Gorredimmie arktiske kreekijste jïh sjædtojste (CAFF) Beredskap mot akutt forurensning (EPPR) Beredskape faahketji dearjoen vööste (EPPR) Beskyttelse av det marine miljø (PAME) Vaarjelimmie dehtie marijne byjresistie (PAME) Bærekraftig utvikling (SDWG) Monnehke evtiedimmie (SDWG) Sametinget inngår i den norske delegasjonen til Arktisk råd og deltar på SAO-møter og på ministermøter. Saemiedigkie lea meatan Arktiske raerien nöörjen delegasjovnesne, jïh lea meatan SAO-tjåanghkojne jïh ministeretjåanghkojne. Det er etablert en praksis der Sametingspresidenten holder en del av det norske innlegget på ministermøter i Arktisk råd. Akte vihties vuekie tseegkeme gusnie Saemiedigkiepresidente aktem bieliem dehtie nöörjen håalemistie hööltie ministeretjåanghkojne Arktiske raeresne. Forurensning har vært og er et viktig tema i arbeidet i Arktisk råd. Dearjoe orreme, jïh lea akte vihkeles teema Arktiske raerien barkosne. I 1997 ble tilstandsrapporten om det arktiske miljøet presentert etter seks års samarbeid i AMAP. Jaepien 1997 dle reektehtsem tsiehkien bïjre dan arktiske byjresen bïjre åehpiedahti, mænngan AMAP’sne laavenjosteme govhte jaepieh. Det ble dokumentert uakseptable nivåer av miljøgifter og tungmetaller i Arktis på tross av avstanden fra industrialiserte områder. Desnie vihtiesti fer stoerre veahkah byjresedaalhkesijstie jïh leevlesmetallijste Arktisesne, jalhts guhkede dejstie dajvijste gusnie jïjnje industrije. Rapporten påviste blant annet at noen av miljøgiftene ender i Arktisk via langtransport og akkumuleres i dyr som blir brukt i tradisjonelt kosthold til urfolk. Reektehtse vuesiehti gaskem jeatjah naakede dejstie byjresedaalhkesijstie Arktisen gåajkoe båetieh guhkeles-maajeste, jïh kreeki sïjse båetieh mah aerpievuekien beapmojne åtnasuvvieh aalkoealmtji luvnie. På 2000-tallet tok Arktisk råd også fatt i klimaendringer, og de omfangsrike rapportene rådets ulike arbeidsgrupper har produsert, har vært av stor betydning for å fremheve effekten av klimaendringer og hvor fort de finner sted. 2000-låhkoen dle Arktisk raerie aaj eelki klijmajarkelimmide vuartasjidh, jïh dah vijries reektehtsh mejtie raerien ovmessie barkoedåehkieh dorjeme, stoerre ulmiem åtneme juktie effektem klijmajarkelimmijste vååjnesasse buektedh, jïh man varke dah heannadieh. Klimastudien fra Arktisk Råd; Klijmastudije Arktiske Raereste; Arctic Climate Impact Assessment (ACIA), ble lagt frem i november 2004. Arctic Climate Impact Assessment (ACIA), bööti gålkoen 2004. ACIA er en utredning der de åtte arktiske landene – Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA – har gjennomført en omfattende vurdering og analyse av hvilke konsekvenser klimaendringer vil kunne ha for miljø og samfunn i Arktis. ACIA lea akte salkehtimmie gusnie dah gaektsie arktiske laanth – Canada, Danmaarhke, Såevmie, Islaante, Nöörje, Russlaante, Sveerje jïh USA – aktem vijries vuarjasjimmiem jïh gïehtjedimmiem dorjeme dejstie konsekvensijstie mah klijmajarkelimmieh sijhtieh utnedh byjresasse jïh siebriedahkide Arktisesne. Det er en omfattende vitenskapelig sammenstilling av tilgjengelig kunnskap om klimaendringer i Arktis og dens virkninger for regionen og verden for øvrig. Dïhte akte vijries vitenskapeles tjaatsege dej daajroejgujmie klijmajarkelimmiej bïjre Arktisesne, jïh maam ulmide dïhte åtna regijovnese jïh dan mubpien veartenasse. Studien består av tre dokumenter – en omfattende vitenskapelig rapport, en sammendragsrapport og et policy dokument. Studijesne golme tjaatsegh – akte vijries vitenskapeles reektehtse, akte åeniedimmiereektehtse jïh akte policy tjaatsege. Hovedfunnene i ACIA-studien er at Arktis nå gjennomgår noen av de raskeste og kraftigste klimaendringer på jorden. Dïhte vihkielommes maam gaavneme ACIA-goerehtimmesne lea Arktise såemies dejstie verkemes jïh tjerkemes klijmajarkelimmijstie eatnamisnie dååjre. Arktis er hjem for mange urfolk som har en kultur og levemåte tilpasset det arktiske miljøet. Arktise akte hïejme gellide aalkoealmetjidie mah aktem kultuvrem jïh jieledevuekiem utnieh mah leah dan arktise byjresasse sjïehtedamme. ACIA-utredningen har lagt vekt på å bruke urfolks kunnskaper, og kombinere disse med forskningsresultater. ACIA-salkehtimmie lea leavloem bïejeme aalkoealmetji daajrojde nåhtadidh, jïh dejtie aktanidh dotkemeilledahkigujmie. I forhold til klimaendringer uttrykker urfolk bekymringer på internasjonale arenaer som Arktisk råd og under FNs klimakonvensjon. Klijmajarkelimmiej sjïekenisnie dle aalkoealmetjh tjoeperdimmiejgujmie båetieh gaskenasjovnale sijjine, goh Arktiske raeresne jïh EN’i klijmakonvensjovnesne. Det oppleves som et stort paradoks for urfolk at forbrenningen av olje, gass og kull fører til global oppvarming, som igjen fører til økt tilgjengelighet for petroleums- og gruvedriftsaktiviteter i urfolks land- og havområder. Aalkoealmetjidie dle vååjnoe goh akte stoerre paradokse daate båelteme åljeste, gaasseste jïh tjïrreste dorje guktie abpe veartene baahkene, jïh dellie aaj aelhkebe sjædta petroleum- jïh jienemehaevtiedarjomigujmie nïerhkedh aalkoealmetji laante- jïh mearoedajvine. Samt til avbøtende tiltak mot klimaendringer som utstrakt utbygging i urfolksområder av fornybar energi som vannkraft og vindkraft som gir ulemper for tradisjonelle urfolks næringer som fiske, fangst og reindrift. Jïh aaj dåvvoden råajvarimmide klijmajarkelimmiej vööste, goh jïjnje bigkeme aalkoealmetji dajvine orrestimmeles energijeste, goh tjaetsiefaamoe jïh biegkefaamoe, mah dåeriesmoerh vedtieh aerpievuekien almetji jieliemidie goh gööleme, bivteme jïh båatsoe. I tillegg kommer ulike former klimatilpasninger som kan gi negative effekter for berørte urfolk. Lissine gelliesåarhts klijmasjïehtesjimmieh båetieh, mah maehtieh nåake årrodh aalkoealmetjidie. Så risikerer urfolkene i neste omgang at mange av negative konsekvenser (økt forurensning, ny økonomi, samfunnsendringer, osv) som følger i kjølvannet av bedre arbeidsklima/temperatur for multinasjonale selskaper som skal utvinne naturressursene i området. Aalkoealmetjh voestegh dåeriesmoerh åadtjoeh globale baahkenimmine (jienge nåhka, orre aarhth båetieh, vearolde ij vielie dan jiebne, mearoen bijjieskierie læssene, årromesijjieh mearose hajpanieh, j.v. Minngeben aejkien dle aalkoealmetjh jïjnjh nåake konsekvensh åadtjoeh (læssanamme dearjoe, orre ekonomije, siebriedahkejarkelimmieh j.n.v.), mah minngesne båetieh aktede buerebe barkoeklijmeste/ temperatuvreste dejtie mulitnasjovnale sïeltide, mah edtjieh eatnemevierhtide evtiedidh dajvesne. Det er derfor viktig å sikre urfolkene reell medbestemmelse og en rimelig andel av de fordeler som den økte tilgangen til ressursene medfører. Dannasinie vihkeles gorredidh dah aalkoealmetjh åadtjoeh meatan årrodh nænnoestidh, jïh aktem hijven låhkoem dejstie aevhkijste åadtjoeh goh dah læssanamme vierhtieh vedtieh. I den senere tid har Arktisk råd - i tillegg til å håndtere forurensning og klimaendringer - snudd oppmerksomheten mot hvordan samfunnet kan tilpasse seg endringene som finner sted. Dan minngemes tïjjen dle Arktisk raerie - lissine dearjoem jïh klijmajarkelimmieh gïetedidh – voerkesvoetem jarkelamme guktie siebriedahke maahta jïjtjemse jarkelimmide sjïehtesjdih mah heannede. I mai 2011 undertegnet medlemslandene den første juridisk bindende avtalen fremforhandlet i regi av Arktisk råd. Suehpeden 2011 dah lïhtsegelaanth dan voestes juridihkeles latjkoen bïjre seamadin maam Arktiske raerie buakteme. Avtalen etablerer et forpliktende rammeverk for samarbeid mellom medlemsstatene i Arktisk råd om søk og redning. Latjkoe aktem åeliedihks mieriem laavenjostose tseegkie lïhtsegelaanti gaskem Arktiske raeresne, ohtsedimmien jïh beerkemen bïjre. Videre har det blitt besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som skal utvikle et internasjonalt samarbeidsinstrument for beredskap mot oljeforurensning til havs i Arktis. Vijriesåbpoe dle sjæjsjalamme aktem barkoedåehkiem tseegkedh mij edtja aktem gaskenasjovnale laavenjostoedïrregem evtiedidh, mij edtja åljadearjoen vööste årrodh Arktisen mearosne. Rådet har også foretatt omfattende vitenskapelige og miljømessige studier av skipsfart, olje- og gassvirksomheten og havforvaltning i Arktis. Raerie aaj vijries vitenskapeles jïh byjresen gaavhtan studijh tjïrrehtamme skihpevalkesistie, ålja- jïh gaassegïehteldimmeste jïh mearoereeremistie Arktisesne. På ministermøtet i Nuuk på Grønland i 2011 ble besluttet å opprette et permanent sekretariat for Arktisk råd i Tromsø. Ministertjåanghkosne Nuukesne Kruanalaantesne jaepien 2011, dle sjæjsjalin aktem ihkuve tjaelijesijjiem tseegkedh Arktiske raaran Tromsøsne. Sekretariatet skal være operativt fra 2013. Tjaelijesijjie edtja aelkedh juhtedh jaepeste 2013. Inntil da fungerer det midlertidige sekretariatet (2006-2013) som er samlokalisert med Norsk Polarinstitutt på Framsenteret i Tromsø. Daan raajan dle dïhte åvtelhbodti tjaelijesijjie jåhta (2006-2013), mij lea seamma sijjesne goh Nöörjen Polarinstituhte Fram-senterisnie Tromsøsne. Les mer om Arktisk Råd her. Lohkh vielie Arktisk Raerien bïjre daesnie. Barentsrådet og Regionrådet Barentseraerie jïh Regijovneraerie Barentsrådets 15. sesjon ble avholdt i Oulu 15.oktober 2015. Barentsraerien 15. sesjovne lij Oulusne rïhkeden 15.b. 2015. Finland overlot formannskapet til Russland. Såevmie åejvieladtjeraeriem Russlaantese vedti. Barentsrådet vedtok felles kommuniké der følgende saksområder vektlegges; økonomisk samarbeid, transport, miljø og klimaendringer. Barentsraerie aktem tjåenghkies bæjhkoehtimmiem nænnoesti gusnie daejtie aamhtesesuerkide tjïertestin, ekonomeles laavenjostoe, foeresjimmie, byjrese jïh klijmajarkelimmieh. Felles kommuniké finnes her. Tjåenghkies bæjhkoehtimmie lea daesnie. Russlands formannskap vil bl.a. prioritere bærekraftig utvikling ved å etablere moderne infrastruktur, styrke regionens konkurransekraft og investerings attraktivitet, samtidig som man vektlegger rasjonell bruk av ressurser som oppfyller miljøkrav og som tar fullt ut hensyn til urfolkenes behov og interesser. Russlaanten åejvieladtjeraerie sæjhta gaskem jeatjah monnehke evtiedimmiem våaroehtidh viehkine daajbaaletje infrastruktuvrem tseegkedh, dajven gaahtjemefaamoem jïh skåårvemelastoem nænnoestehtedh, seamma tïjjen goh leavloem beaja eensi åtnose vierhtijste mah byjresen krïevenassh illieh, jïh ellieslaakan aalkoealmetji daerpiesvoeth jïh ïedtjh krööhkeste. Det russiske formannskapet ønsker også velkommen ideen om å holde toppmøte for Barentssamarbeidets urfolk, under det russiske formannskapet, og at Russland vil være klar til å diskutere dette med arbeidsgruppen for urfolk og andre kolleger. Russlaanten åejvieladtjeraerie tuhtjie aaj akte hijven åssjaldahke njuenehketjåanghkoem Barentslaavenjostoen aalkoealmetjidie hööltedh, dan russiske åejvieladtjeraerien nuelesne, jïh Russlaante sæjhta riejries årrodh daam digkiedidh aalkoealmetji barkoedåehkine jïh jeatjah barkoeguejmiejgujmie. Utenriksministerens tale kan lastes ned her. Maahtah ålkoerijhkeministeren håalemem våålese leessedh daesnie. Barentsrådet/Barents Euro-Arctic Council (BEAC) er et forum for mellomstatlig samarbeid i Barents Region. Barentsraerien/Barents Euro-Arctic Council (BEAC) lea akte forume gaskestaateles laavenjostose Barents Regijovnesne. Samene, nenetsere og vepsere er urfolkene i Barentssamarbeidet. Saemieh, nenetserh jïh vepserh leah aalkoealmetjh Barentslaavenjostosne. Arbeidsgruppen for urfolk (WGIP) deltar på møtene i Barentsrådet og møtene i embetsmannskomiteen. Aalkoealmetji Barkoedåehkie (WGIP) lea meatan tjåanghkojne Barentsraeresne jïh tjåanghkojne embetsmannmoenehtsisnie. Samisk parlamentarisk råd oppnevner samiske medlemmer fra Finland, Norge og Sverige til WGIP. Saemien parlamentarihkeles raerie saemien lïhtsegh nammohte Såevmeste, Nöörjeste jïh Sveerjeste WGIP:se. Neste sesjon avholdes i Russland i 2017. Mubpie sesjovne lea Russlaantesne jaepien 2017. Dagen før Barentsrådets møte, 14. oktober, avholdt Barents Regionråd (BRC) sitt møte. Biejjien Barentsraerien tjåanghkoen åvtelen, rïhkeden 14.b., Barents Regijovneraerie (BRC) sov tjåanghkoem höölti. Kainuu regionen, Finland, tok over lederskapet i Regionrådet etter Arkhangelsk Oblast (Russia). Kainuu vil lede BRC til slutten av 2017. Kainuu regijovne, Såevmie, åvtehkinie sjïdti Regijovneraeresne Arkhangelsk Oblasten mænngan (Russlaante) Kainuu sæjhta BRC:m stuvredh 2017 minngiegietjien raajan. Barents Regionråd er et interregionalt samarbeidsforum for fylkeskommuner, len, oblast fra de nordlige delene i Finland, Norge and Sverige og nord-vest Russland samt for urfolkene i Barentssamarbeidet. Barents Regijovneraerie lea akte gaskeregiojvnaale laavenjostoeforume fylhkentjïeltide, lenide, oblastide dejstie noerhtege bielijste Såevmesne, Nöörjesne jïh Sveerjesne jïh noerhte-jillie Russlaanteste, jïh aalkoealmetjdie Barentslaavenjostosne. Barentsprogrammet 2014-2018, vedtatt av BRC 2. juni 2013, legger føringer for arbeidet i BRC. Barentsprogramme 2014-2018, nænnoestamme BRC:ste ruffien 2.b. 2013, barkoem BRC:se bihkede. Programmet finner du her. Programmem daesnie gaavnh. Arbeidsgruppen for urfolk i BEAR (WGIP) er oppnevnt av Regionrådet og ble etablert på permanent basis i 1995. Aalkoealmetji barkoedåehkie BEAR:sne (WGIP) lea nammoehtamme Regijovneraereste jïh tseegkesovvi goh akte ihkuve dåehkie jaepien 1995. WGIP har rådgivende status overfor Regionrådet og Barentsrådet (Barents Euro-Arctic Council – BEAC), og har dermed en særskilt politisk status innenfor den formelle strukturen i Barentssamarbeidet. WGIP raeriestæjjastaatusem åtna Regijovneraaran jïh Berentsen-raaran (Barents Euro-Arctic Council – BEAC), jïh dan åvteste aktem sjïere staatusem åtna dan byjjes struktuvren sisnjelen Barentselaavenjostosne. Representantene fra finsk, svensk og norsk side oppnevnes av Samisk Parlamentarisk Råd for fire år. Dah tjirkijh såevmien, sveerjen jïh nöörjen bieleste nammoehtamme sjidtieh Saemien Parlamentarihkeles Raereste akten boelhkese mij njieljie jaepieh ryöhkoe. Representantene for samene, nenetserne og vepserne på russisk side velges for tre år etter forslag fra deres egne organisasjoner. Tjirkijh saemiej, nenetseri jïh vepseri åvteste russlaanten bielesne veeljesuvvieh golme jaepide, raeriestimmiej mietie dej jïjtsh siebrijste. Arbeidsgruppens handlingsplan 2013-2016. Barkoedåehkien dahkoesoejkesje 2013-2016. Arbeidsgruppen for urfolk fra 2014: Aalkoealmetji barkoedåehkie jaepien 2014 raejeste: Christina Henriksen, for samene i Norge. Christina Henriksen, saemiej åvteste Nöörjesne. Hun er også valgt som leder for Arbeidsgruppen. Dïhte aaj Barkoedåehkien åvtehkinie veeljesovvi. Tiina Sanila-Aikio, for samene i Finland Tiina Sanila-Aikio, saemiej åvteste Såevmesne Kristina Nordling, for samene i Sverige Kristine Nordling, saemiej åvteste Sveerjesne Valentina Sovkina, for samene i Russland Valentina Sovkina, saemiej åvteste Russlaantesne Urfolksrådgiver i Barentssekretariatet, Anja Salo, er sekretær for Arbeidsgruppen. Aalkoealmetji raeriestæjja Barentstjaelemesijjesne, Anja Salo, lea Barkoedåehkien tjaelije. Samisk parlamentarisk råd har oppnevnt Christina Henriksen som observatør til Barents Regionråd. Saemien parlamentarihkeles raerie lea Christina Henriksen nammoehtamme goh vïhtesjæjja Barents Regijovneraeresne. Hun representerer samene fra Finland, Norge og Sverige. Dïhte lea tjirkije saemiej åvteste Såevmesne, Nöörjesne jïh Sveerjesne. Urfolk fra Russland velger urfolkenes faste felles representant til Regionrådet for neste periode, fra høsten 2013 til høsten 2015. Aalkoealmetjh Russlaantesne aalkoealmetji ihkuve tjåenghkies tjirkijem Regijovneraaran veeljieh mubpien boelhkese, tjaktjen 2013 raejeste jïh tjaktjen 2015 raajan. Barents Indigenous Peoples Office (BIPO) etablert i 2003 Barents Indigenous Peoples Office (BIPO) tseegkeme jaepien 2013 Barents Urfolkskontor (Barents Indigenous Peoples’ Office – BIPO) ble opprettet i 2003. Barents Aalkoealmetjekontovre (Barents Indigenous Peoples’ Office – BIPO) tseegkesovvi 2003. Kontoret finansieres av Sametinget i Norge og administreres av Barentssekretariatet. Saemiedigkie Nöörjesne beetnehvierhtieh vadta kontovrese jïh Barentstjaelemesijjie dam reerie. Kontoret skal være et bindeledd mellom urfolkene i Barentssamarbeidet og mellom urfolk og andre aktører i Barentssamarbeidet, og skal spesielt bistå urfolkene fra russisk side med hensyn til prosjektsøknader og informasjon. Kontovre edtja akte lïhtse årrodh aalkoealmetji gaskem Barentslaavenjostosne, jïh aalkoealmetji jïh jeatjah aktööri gaskem Barentslaavenjostosne, jïh edtja joekoen aalkoealmetjidie russlaanten bielesne viehkiehtidh prosjekteohtsemigujmie jïh bïevnesigujmie. BIPO ble i 2007 flyttet fra Murmansk by til Lovozero. Jaepien 2007 BIPO Murmansken staareste Lovozerose juhti. I 2012 ble kontoret flyttet til Murmansk. Jaepien 2012 kontovre Murmansken gåajkoe vihth juhti. Kontoret ledes av Tatiana Egorova. Tatiana Egorova kontovrem stuvrie. Mer informasjon her. Vielie bïevnesh daesnie. Nordisk samisk samarbeid Noerhtelaanti saemien laavenjostoe Myndighetene i Sverige, Finland og Norge har hatt et samarbeid om samiske spørsmål siden Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ble opprettet ved Kgl. res. i 1964. Dah åejvieladtjh Sveerjesne, Såevmesne jïh Nöörjesne aktem laavenjostoem åtneme saemien gyhtjelassi bïjre mænngan laavenjostoeåårgane saemie- jïh båatsoeburriejgyhtjelasside tseegkesovvi Gånkan resolusjovnesne jaepien 1964. Dette samarbeidsorganet har vært et kontaktorgan på embetsnivå mellom de tre landenes regjeringer for informasjon og diskusjon. Daate laavenjostoeåårgane akte govlehtimmieåårgane embetedaltesisnie dej golme laanti reerenassi gaskem, bïevnesi jïh digkiedimmien gaavhtan. Samarbeidsutvalget ble i 2001 erstattet av Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål som også har representasjon fra sametingene. Jaepien 2001 dle laavenjostoeåårganen sijjeste Noerhtelaanti embetsmannsåårgane saemien gyhtjelasside bööti, gusnie aaj tjirkijh saemiedigkijste. I 2000 ble det etablert et fast samarbeid mellom sametingspresidentene og ministrene som har ansvaret for samiske saker i Finland, Sverige og Norge. Jaepien 2001 dle akte vihties laavenjostoe tseegkesovvi saemiedigkiepresidenti jïh ministeri gaskem, mah diedtem utnieh saemien aamhtesi åvteste Såevmesne, Sveerjesne jïh Nöörjesne. Ministrene og sametingspresidentene møtes regelmessig for å orientere om, drøfte og behandle samiske spørsmål av felles interesse. Dah ministerh jïh saemiedigkiepresidenth jaabnan gaavnesjieh juktie saemien gyhtjelassh bievnedh, digkiedidh jïh gïetedidh, mej åvteste gaajhkesh iedtjem utnieh. Målsettingen med det nye nordiske samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Dïhte ulmie dejnie orre noerhtelaanti laavenjostojne lea veaksahkåbpoe darjodh jïh evtiedidh saemiej gïelem, kultuvrem, jielemh jïh siebriedahkejieledem. Samarbeidet har uformell, men nær tilknytning til Nordisk Ministerråd. Laavenjostoe aktem ovbyjjes, men lihke ektiedimmiem åtna Noerhtelaanti Ministereraaran. Forberedelse og oppfølging av saker ivaretas av Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål. Noerhtelaanti embetsmannsåårgane saemien aamhtesidie soejkesje jïh fulkese. Ansvaret for sammenkalling og ledelse av møtene går på omgang mellom de tre landene Dah golme laanth diedtem utnieh fïereguhten aejkien tjåanghkojde gohtjedidh jïh tjåanghkojde stuvredh. Grunnskole og VGS / Opplæring / Forsiden - Sametinget Maadthskuvle jïh Jåa / Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Grunnskole og VGS Maadthskuvle jïh Jåa Skolen er en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner. Skuvle lea akte mijjen vihkielommes institusjovnijste siebriedahkesne. Den er forankret i fortiden og skal ruste oss for fremtiden. Dïhte lea viedteldihkie dejpelasse jïh edtja mijjem ryöjredidh båetijen beajjan. Skolen og læreren overfører kunnskap, kultur og verdier fra et slektsledd til det neste. Skuvle jïh lohkehtæjja daajroem, kultuvrem jïh aarvoeh boelveste boelvese sertiestieh. Kompetanse- máhttu - er samfunnets primære ressurs. Maahtoe lea sibriedahken aalkoevierhtie. Satsning på skole og utdanning er derfor avgjørende for at det samiske samfunnet skal utvikles i tråd med det samiske folks egne visjoner, egne prioriteringer og premisser Jis dïhte saemien siebriedahke edtja evtiesovvedh saemiej jïjtsh visjovnigujmie, prijoritetigujmie jïh premissigujmie, dle skuvle jïh ööhpehtimmie dïhte ellen vihkielommes. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Les mer Lohkh jienebh Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Sametinget arbeider for: Saemiedigkie sæjhta: å utarbeide en helhetlig samisk utdanningspolitikk for grunnopplæring og videregående opplæring aktem ållesth saemienööhpehtimmiepolitihkem maadthlïerehtæmman jïh jåarhkeööhpehtæmman evtiedidh at refusjonssatsen til samisk språkundervisning justeres slik at de reelle kostnadene dekkes refusjovnemaaksoe saemien gïelelïerehtæmman staeriesåvva guktie dah riektes maaksoeh maaksasuvvieh at grendeskoler i samiske områder opprettholdes gaerteneskuvlh saemien dajvine tjåadtjoehtidh å øke antall elever som fullfører videregående learohkelåhkoem lissiehtidh mah jåarhkeskuvlem illehtieh Dette jobber vi med nå: Daelie daejnie barkebe: Sametingsmelding om opplæring og utdanning. Saemiedigkien bïevnese lïerehtimmien jïh ööhpehtimmien bïjre. Sametinget i Norge har inntil nå ikke utviklet overordnede målsettinger for en helhetlig utdanningspolitikk. Saemiedigkie Nöörjesne lea daan raajan ij naan bijjemes ulmieh evtiedamme akten ållesth ööhpehtimmiepolitihkese. Med Sametingsmelding om opplæring og utdanning vil Sametinget gjøre noe med dette. Saemiedigkien bïevnesinie lïerehtimmien jïh ööhpehtimmien bïjre, Saemiedigkie sæjhta maam akt daejnie darjodh. Først og fremst fordi utdanningspolitikk er av stor betydning for det samiske samfunnet og samfunns- og kompetansebygging i nåtid og i fremtid. Uvtemes dan åvteste ööhpehtimmiepolitihke lea joekoen vihkeles dan saemien siebriedahkese, jïh siebriedahke- jïh maahtoebigkemen gaavhtan, daelie jïh båetijen biejjien. Medvirke til refusjon av opplæringsloven, voksenopplæringsloven, privatskoleloven og tilhørende forskrifter vedrørende samisk opplæring Meatan årrodh guktie refusjovne sjædta ööhpehtimmielaakesne, geerveööhpehtimmielaakesne, privaateskuvlelaakesne jïh mieriedimmine saemien lïerehtimmien bïjre Revidere læreplaner fastsatt av Sametinget. Learoesoejkesh staeriedidh mejtie Saemiedigkie jååhkesjamme Sametinget gir informasjon og veiledning om samisk opplæring innenfor grunnopplæring. Saemiedigkie beavna jïh bïhkede saemien lïerehtimmien bïjre maadthlïerehtimmien sisnjelen Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Saemien lïerehtimmie – reaktah jïh dïedth Fjernundervisning: Maajhööhpehtimmie: Fjernundervisning og hospitering er en alternativ opplæringsform som kun skal benyttes i de tilfeller hvor vanlig opplæring ikke er mulig. Maajhööhpehtimmie jïh viesehtimmie leah akte alternatijve lïerehtimmievuekie maam edtja ajve nåhtadidh dej veajkoej gosse ij maehtieh sïejhme lïerehtimmiem vedtedh. Skoleeier som ikke har lærer som kan gi opplæring i samisk, må da tilby sine elever opplæring i samisk ved bruk av slike alternative opplæringsformer Skuvleaajhtere, mij ij naan lohkehtæjjam utnieh guhte maahta lïerehtimmiem vedtedh saemiengïelesne, tjuerieh sijjen learohkh lïerehtimmiem saemiengïelesne faalehtidh, viehkine alternatijve lïerehtimmievuekijste. Det tilbys i dag fjernundervisning i samiske språk både på grunnskolen og i videregående skole. Daan biejjien maajhööhpehtimmiem faalehte saemien gïeline dovne maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne. I forskrift til opplæringsloven § 7-1 om alternative opplæringsformer, er fjernundervisning ett av flere alternativer. Mieriedimmesne ööhpehtimmielaakese § 7 -1 alternatijve lïerehtimmievuekiej bïjre, dle maajhööhpehtimmie akte gellijste alternatijvijste. Fylkesmannen i Nordland har koordineringsansvar for sør- og lulesamisk fjernundervisning. Fylhkenålma Nordlaantesne iktedimmiedïedtem åtna åarjel-jïh julevsaemien maajhööhpehtimmien åvteste. Fylkesmannen i Finnmark har koordineringsansvar for nordsamisk fjernundervisning. Fylhkenålma Finnmaarhkesne iktedimmiedïedtem åtna noerhtesaemien maajhööhpehtimmien åvteste. Satsning på skole og utdanning er avgjørende for at det samiske samfunnet skal utvikles i tråd med det samiske folks egne visjoner, egne prioriteringer og premisser Jis dïhte saemien siebriedahke edtja evtiesovvedh saemiej jïjtsh visjovnigujmie, prijoritetigujmie jïh premissigujmie, dle skuvle jïh ööhpehtimmie dïhte ellen vihkielommes. Tospråklighetsmidler sørsamisk Guektiengïelevoete - vierhtieh åarjelsaemien Tospråklighetsmidler sørsamisk: Nord-Trøndelag fylkeskommune fordeler årlig midler til utvikling og synliggjøring av sørsamisk språk og kultur i Nord-Trøndelag. Guektiengïelevoetevierhtieh åarjelsaemien: Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte vierhtieh joekede fïerhten jaepien juktie åarjelsaemien gïelem jïh kultuvrem evtiedidh jïh våajnoes darjodh Noerhte-Trööndelagesne. Hovedformålet med midlene er å bidra til funksjonell tospråklighet for brukere av sørsamisk i møtet med det offentlige. Vierhtiej åejvieåssjele lea funksjovnelle guektiengïelevoetem utnijidie åarjelsaemien gïeline buektiehtidh gosse byögkelesvoetine govlehtellieh. Det gis også støtte til prosjekter som på en god måte synliggjør sørsamisk språk og kultur i en bredere sammenheng. Dåarjoe aaj prosjektide vaadtasåvva mah åarjelsaemien gïelem jïh kultuvrem hijvenlaakan våajnoes darjoeh aktene gemtebe ektiedimmesne. Det er ingen faste søknadsfrister eller søknadsskjema for denne tilskuddsordningen. Eah leah naan vihties ohtsememierieh jallh ohtsemegoerh daan dåarjoeöörnegasse. For nærmere informasjon om tospråklighetsmidlene, ta kontakt med Lïhkebe bïevnesnh guektiengïelevoetevierhtiej bïjre, govlehtallh: H. M. Kong Harald deltar i markering av samisk språkuke i Karasjok 24. oktober Altese Majesteete Gånka Harald lea meatan mïerhkesjimmesne saemien gïelevåhkoste Karasjohkesne golken 24. b. – Det varmer mitt hjerte at nettopp Kongen var en av de første som viste interesse for vår oppfordring om å bli med på å markere samisk språkuke, og vi gleder oss stort til å få vise Kongen det arbeidet som gjøres lokalt i Karasjok for å synliggjøre og styrke samisk språk, sier sametingspresident Aili Keskitalo. – Mov vaajmoe baahkene gosse raaktan Gånka lij akte dejstie voestes mah ïedtjem vuesiehti mijjen haestiemasse meatan sjïdtedh gïelevåhkoem mïerhkesjidh, jïh mijjieh tjarke aavoedibie Gånkese vuesiehtidh dam barkoem mij daesnie Karasjohkesne dorjesåvva juktie saemien gïelh våajnoes darjodh jïh dejtie nænnoestehtedh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Sametinget kan med stor glede meddele at Kongehuset har ønsket å delta i markering av samisk språkuke. Saemiedigkie maahta stoerre aavojne bievnedh Gånkangåetie lea sïjhteme meatan årrodh mïerhkesjimmesne gïelevåhkoste. Hans Majestet Kong Harald vil delta på arrangement i forbindelse med samisk språkuke i Karasjok 24. oktober. Under arrangementet vil Kongen blant annet besøke Karasjok grunnskole, og dele ut Språkløftets språkpris. Altese Majesteete Gånka Harald sæjhta meatan årrodh öörnedimmesne gïelevåhkoen sjïekenisnie Karasjohkesne golken 24. b. Öörnedimmesne Gånka sæjhta gaskem jeatjah Karasjohken maadthskuvlesne mïnnedh jïh Gïelelutnjemen gïeleåasam vitnijasse deelledh. Dette er en helt ny språkpris, hvor Sametinget ønsker å hedre aktører, næringsliv eller foreninger som bidrar til synliggjøring av samiske språk lokalt og nasjonalt. Daate akte eevre orre gïeleåasa, gusnie Saemiedigkie sæjhta aktöörh, jielemem jallh siebrieh earoehtidh mah viehkiehtieh saemien gïelh våajnoes darjodh voengesne jïh nasjonaale daltesisnie. – Jeg håper at alle, slik som Hans Majestet Kong Harald, blir med å markerer og deltar på arrangement i forbindelse med samisk språkuke, sier sametingspresident Aili Keskitalo. – Manne gegkestem gaajhkesh dovnesh, goh Altese Majesteete Gånka Harald, meatan sjidtieh gïelevåhkoem mïerhkesjieh ovmessie öörnedimmine gïelevåhkoen, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Sametinget tatt initiativ til en nasjonal samisk språkuke 21.–27.oktober. Samisk språkuke er en del av Sametingets langsiktige språksatsning – Giellalokten, og er også en del av Sametingets markering av FNs internasjonale år for urfolksspråk – IYIL19. Saemiedigkie skraejriem vaalteme akten nasjonaale saemien gïelevåhkose golken 21. – 27. b. Gïelevåhkoe akte bielie Saemiedigkien guhkiebasse gïelebarkoste – Gïelelutnjeme, jïh aaj bielie Saemiedigkien mïerhkesjimmeste EN:n gaskenasjonaale jaepeste aalkoealmetjegielide – ILYL19. – Samisk språk er majoritetsspråk i Karasjok, men vi synes likevel det er svært viktig å synliggjøre samisk språk både i butikker, i barnehager, i skolen og ellers i kommunen vår. – Saemien lea jienebelåhkoengïele Karasjohkesne, men tuhtjebe læjhkan joekoen vihkeles saemien våajnoes darjodh dovne bovrine, maanagiertine, skuvlesne jïh jeatjah sijjine mijjen tjïeltesne. Vi gleder oss til å vise Hans Majestet Kongen det arbeidet vi gjør for samisk språk i Karasjok, sier ordfører Svein Atle Somby. Mijjieh aavoedibie Altese Majesteete Gånkese dam barkoem vuesiehtidh maam darjobe saemien gïelen åvteste Karasjohkesne, tjïelten åejvie Svein Atle Somby jeahta. Bakgrunnen for en samisk språkuke er å synliggjøre de samiske språkene i hele samfunnet. Gïelevåhkoen våarome lea saemien gïelh våajnoes darjodh abpe siebriedahkesne. Sametinget har oppfordret private og offentlige aktører, næringsliv, organisasjoner og lokale aktører til å bli med på dette spennende arbeidet. Saemiedigkie lea privaate jïh byögkeles aktöörh, jielemem, siebrieh jïh voenges aktöörh haasteme meatan sjïdtedh daennie gieltegs barkosne. Vi har oppfordret til at det arrangeres markeringer, aktiviteter og andre tiltak for å synliggjøre samiske språk. Mijjieh libie haasteme mïerhkesjimmieh, darjomh jïh jeatjah råajvarimmieh tjïrrehtidh juktie saemien gïelh våajnoes darjodh. Samisk språkuke vil bestå av mange ulike arrangement og aktiviteter rundt om i landet, og også på finsk side av Sápmi. Gïelevåhkosne sæjhta gellie ovmessie öörnedimmieh jïh darjomh årrodh bïjre jarkan laantesne, jïh aaj Saepmien såevmien bielesne. – Program for de ulike markeringene rundt om i landet er ikke ferdige enda, men det ser ut som interessen for å markere samisk språkuke er stor, og det forventes en rekke arrangementer. – Programmh dejtie ovmessie mïerhkesjimmide bïjre jarkan laantesne eah leah gaervies annje, men vååjnoe goh stoerre ïedtje gïelevåhkoem mïerhkesjidh, jïh mijjieh gellie öörnedimmieh veanhtadibie. Jeg gleder meg veldig, og sametingsrådet vil delta på så mange arrangement som mulig denne uka, sier Keskitalo. Manne tjarke aavodem, jïh saemiedigkieraerie sæjhta meatan årrodh dan gelline öörnedimmine goh gåarede dan våhkoen, Aili Keskitalo jeahta. Fylkesmannen i Troms og Finnmark sender ut informasjon om akkreditering i slutten av september. Romsan jïh Finnmaarhken fylhkenålma bïevnesh akkrediteradimmien bïjre olkese seedtie skïereden minngemossesne. Handlingsplan Dahkoesoejkesje Handlingsplan for samiske språk - status 2011 – 2013 Dahkoesoejkesje saemien gïelide – staatuse 2011 – 2013 Innhold Sisvege Handlingsplan for samiske språk... Dahkoesoejkesje saemien gïelide... 4 Dagens situasjon for de samiske språkene... 4 Daan beajjetje tsiehkie dejtie saemien gïelide... 4 Status 2011– 2013 på Handlingsplan for samiske språk... 4 Dahkoesoejkesje saemien gïelide - staatuse 2011 – 2013... 7 Lære – styrke opplæringen i og på nord-, lule- og sørsamisk på alle nivå... 8 Lïeredh – lïerehtimmiem nænnoestehtedh noerhte-, julev- jïh åarjelsaemien gïelesne gaajhkine daltesisnie. 7 Tiltak 1 Informasjon om etablering av barnehagetilbud til samiske barn... 8 Råajvarimmie 1 Bïevnesh tseegkemen bïjre maanagïertefaalenassijste saemien maanide... 7 Tiltak 2 Kompetanseutvikling med fokus på språk... 8 Råajvarimmie 2 Maahtoeevtiedimmie fokusinie gïelese... 7 Tiltak 3 Språkmotiveringsseminar... 8 Råajvarimmie 3 Gïeleskreejremeseminaare... 8 Tiltak 4 Utvikling av pedagogisk materiell... 9 Råajvarimmie 4 Evtiedimmie pedagogeles materijelleste... 8 Tiltak 5 Senter for samisk i opplæringen... 9 Råajvarimmie 5 Saemien lohkemejarnge... 8 Tiltak 6 Kartlegging av elevenes vurdering av samiskopplæringen... 10 Råajvarimmie 6 Goerehtalleme learohki vuarjasjimmeste saemienlïerehtimmeste... 9 Tiltak 7 Veiledninger til læreplaner... 10 Råajvarimmieh 7 Bihkedimmieh learoesoejkesjidie... 9 Tiltak 8 Informasjon om videre utdannings- og jobbmuligheter rettet mot ungdom... 10 Råajvarimmie 8 Bïevnesh minngebe ööhpehtimmie- jïh barkoenuepiej bïjre noeride ussjedamme... 9 Tiltak 9 Utarbeide statistikk for samiskopplæringa i den videregående skolen... 10 Råajvarimmie 9 Statistihkem saemienlïerehtæmman jåarhkeskuvlesne darjodh... 9 Tiltak 10 Oversette og tilpasse kartleggingsprøve i lesing til samisk... 11 Råajvarimmie 10 Goerehtallemepryövenassem lohkemisnie jarkoestidh jïh sjïehtedidh saemien gïelese... 9 Tiltak 11 Tilsyn med kommunenes og fylkeskommunenes gjennomføring av retten til undervisning i samisk... 11 Råajvarimmie 11 Vaaksjome tjïelti jïh fylhkentjïelti tjïrrehtimmine ööhpehtimmie-reakteste saemien gïelesne... 10 Tiltak 12 Justering av fag- og timefordeling... 11 Råajvarimmie 12 Staeriedimmie faage- jïh tæjmoejoekedimmeste... 10 Tiltak 13 Nettverk for fjernundervisning... 12 Råajvarimmieh 13 Viermie maajhööhpehtæmman... 10 Tiltak 14 Samarbeid med Sverige om samiskundervisning... 12 Råajvarimmie 14 Laavenjostoe Sveerjine saemienööhpehtimmien bïjre... 10 Tiltak 15 Prosjektsamarbeid om samisk-undervisning over grensene... 12 Råajvarimmie 15 Prosjektelaavenjostoe saemienööhpehtimmien bïjre raasti rastah... 11 Tiltak 16 Samiske læremidler – produksjon, distribusjon og oversettelse... 12 Råajvarimmie 16 Saemien learoevierhtieh – dorjemasse, deallahtimmie jïh jarkoestimmie. 11 Tiltak 17 Informasjonstiltak om rett og plikt til samiskopplæring... 13 Råajvarimmie 17 Bïevneseråajvarimmie reaktoen jïh dïedten bïjre saemienlïerehtæmman. 11 Tiltak 18 Femårig voksenopplæringsprogram i samisk... 13 Råajvarimmie 18 Vïjhten-jaepien geervelïerehtimmie-programme saemien gïelesne... 11 Tiltak 19 Samisk voksenopplæringsprosjekt... 13 Råajvarimmie 19 Saemien geervelïerehtimmieprosjekte... 12 Tiltak 20 Sørsamisk språkopplæring for voksne... 13 Råajvarimmie 20 Åarjelsaemien gïelelïerehtimmie geerve almetjidie... 12 Tiltak 21 Alfabetiseringsprogram for voksne i Troms... 14 Råajvarimmie 21 Alfabetaseradimmieprogramme geerve almetjidie Tromsesne... 12 Tiltak 22 Samisk lærerutdanning... 14 Råajvarimmie 22 Saemien lohkehtæjjaööhpehtimmie... 12 Tiltak 23 Rekrutteringstiltak til samisk lærerutdanning og lærerutdanning med samisk i fagkretsen... 14 Råajvarimmie 23 Råajvarimmie juktie dårrehtidh saemien lohkehtæjjaööhpehtæmman jïh lohkehtæjjaööhpehtæmman saemien gïeline faagegievlesne... 12 Tiltak 24 Kartlegging av behov for samiskpråklige lærere... 14 Råajvarimmie 24 Goerehtalledh man jïjnjh saemiengïelen lohkehtæjjah daerpies... 13 Tiltak 25 Ettergivelse av deler av studielån... 15 Råajvarimmie 25 Tjeavadimmie bielijste studijelaajkoste... 13 Tiltak 26 Sørsamiske barnehagetiltak... 15 Råajvarimmie 26 Åarjelsaemien maanagïerteråajvarimmieh... 13 Tiltak 27 Lulesamiske barnehagetiltak... Råajvarimmie 27 Julevsaemien maanagïerteråajvarimmie... 13 Tiltak 28 Samiske språktiltak i barnehagen... 15 Råajvarimmie 28 Saemien gïeleråajvarimmieh maanagïertesne... 13 Tiltak 29 Sørsamisk språkleir... 16 Råajvarimmie 29 Åarjelsaemien gïelebiesie... 14 Tiltak 30 Lulesamisk språkleir... 16 Råajvarimmie 30 Julevsaemien gïelebiesie... 14 Tiltak 32 Kurs i fjernundervisningspedagogikk... 16 Råajvarimmie 32 Kuvsje maajhööhpehtimmiepedagogihkesne... 14 Tiltak 33 Utviklingsprosjekt i Nord-Trøndelag fylkeskommune... 16 Råajvarimmie 33 Evtiedimmieprosjekte Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïeltesne... 14 Tiltak 34 Rådgivning på videregående skoler i sørsamiske områder... 17 Råajvarimmie 34 Raeriestimmie jåarhkeskuvline åarjelsaemien dajvine... 15 Tiltak 35 Revitalisering av samisk språk i markasamiske områder i Sør-Troms og Nordre Nordland... 17 Råajvarimmie 35 Jealajimmie saemien gïeleste marhkesaemien dajvine Åarjel-Tromsesne jïh Noerhte Nordlaantesne... 15 Tiltak 36 Revitalisering av østsamisk språk og kultur... 17 Råajvarimmie 36 Jealajimmie luvliesaemien gïeleste jïh kultuvreste... 15 Tiltak 37 Revitalisering av pitesamisk språk og kultur... 17 Råajvarimmie 37 Jealajimmie pijtesaemien gïeleste jïh kultuvreste... 16 Bruke – øke det offentliges tilbud på samisk til brukere på alle samfunnsarenaer... 18 Nuhtjedh – byögkelesvoeten faalenassem saemiengïelesne lissiehtidh utnijidie gaajhkine siebriedahkesijjine... 16 Tiltak 38 Gjennomgang av samelovens språkregler... 19 Råajvarimmie 38 Saemielaaken gïelenjoelkedassh vuartasjidh... 16 Tiltak 39 Tolkeutdanning og autorisasjon av tolker... 19 Råajvarimmie 39 Toelhkeööhpehtimmie jïh autorisasjovne toelhkijste... 16 Tiltak 40 Evaluering av videreutdanning... 19 Råajvarimmie 40 Evalueringe jåarhkeööhpehtimmeste... 17 Tiltak 41 Forskriftsfesting av tilsynsordningen... 19 Råajvarimmie 41 Vaaksjomeöörnegen mieriedimmieh vihtiestidh... 17 Tiltak 42 Tolketjenester i helseforetakene... 19 Råajvarimmie 42 Toelhkedïenesjh healsoesïeltine... 17 Tiltak 43 Tilsyn... 20 Råajvarimmie 43 Vaaksjome... 17 Tiltak 44 Likeverdige tjenester i lule- og sørsamiske områder... 20 Råajvarimmie 44 Seammavyörtegs dïenesjh julev- jïh åarjelsaemien dajvine... 17 Tiltak 45 Frasehåndbok til bruk i helse- og omsorgstjenesten... 18 Tiltak 46 Informasjon på samisk i NAV... 20 Råajvarimmie 45 Jiehtegegïetegærja maam edtja healsoe- jïh hoksedïenesjisnie nåhtadidh 20 Råajvarimmie 46 Bïevnesh saemiengïelesne NAVsne... 18 Tiltak 47 Brukerundersøkelser... 21 Råajvarimmie 47 Utnijegoerehtimmieh... 18 Tiltak 48 Tilskudd til bibeloversettelse... 21 Råajvarimmie 48 Dåarjoe bijbelejarkoestæmman... 18 Tiltak 49 Forsøk med samisk menighet i sørsamisk språkområde (2009–2012)... 21 Råajvarimmie 49 Voejhkelimmie saemien åålmeginie åarjelsaemien gïeledajvesne (20092012)... 18 Tiltak 50 Oversettelse/tilpasning av tekster til gudstjenesten... 21 Råajvarimmie 50 Jarkoestimmie/sjïehtedimmie tjaalegijstie gyrhkesjæmman... 19 Tiltak 51 Skatteetaten – utvidet tilbud på samisk... 22 Råajvarimmie 51 Skaehtieetaate – vijriedamme faalenasse saemiengïelesne... 19 Tiltak 52 Rekruttering av samiskspråklig fengselspersonale... 22 Råajvarimmie 52 Dåårrehtimmie saemiengïelen faangkegåetiebarkijijstie... 19 Tiltak 53 Kriminalomsorgssenter med kompetanse på samisk språk og kultur... 22 Råajvarimmie 53 Kriminaalehoksen jarnge mij maahtoem åtna saemien gïelen jïh kultuvren bïjre... 19 Tiltak 54 Samisk språk i konfliktrådene... 22 Råajvarimmie 54 Saemien gïele ovvaantoeraerine... 20 Tiltak 55 Økt samisk språk og kulturforståelse i politiet... 23 Råajvarimmie 55 Vielie saemien gïele jïh kultuvregoerkese pollisesne... 20 Tiltak 56 Styrking av samisk språk i politiet... 23 Råajvarimmie 56 Nænnoestehteme saemien gïeleste pollisesne... 20 Tiltak 57 Innarbeide de samiske språkene i elektronisk programvare... 23 Råajvarimmie 57 Saemien gïelh sjïehtesjidh elektroveneles programmvaarosne... 20 Tiltak 58 Rekruttering av personer med samisk bakgrunn til Politihøgskolen... 23 Råajvarimmie 58 Dårrehtimmie almetjijstie saemien maadtojne Pollisejolleskuvlese... 20 Tiltak 59 Økt utgivelse av regjeringens dokumenter på samisk... 24 Råajvarimmie 59 Jienebh reerenassen tjaatsegijstie saemiengïelesne bæjhkoehtidh... 21 Tiltak 60 Forvaltningstermer... 24 Råajvarimmie 60 Reeremeteermh... 21 Tiltak 61 Prosjekt samiske lovtermer... 24 Råajvarimmie 61 Prosjekte saemien laaketeermh... 21 Tiltak 62 Godkjenningsordning for samiske lovoversettelser... 24 Råajvarimmie 62 Jååhkesjimmieöörnege saemien laakejarkoestimmide... 21 Tiltak 63 Krav til bruk av felles tegnsett for offentlige virksomheter... 24 Råajvarimmie 63 Krïevenasse tjåenghkies væhtaåtnoen bïjre byögkeles darjoemidie... 21 Tiltak 64 Samiske rettskrivingsverktøy – permanent drifts- og utviklings-organisasjon for Divvun... 25 Råajvarimmie 64 Saemien staeriedimmiedïrregh – ihkuve gïehtelimmie- jïh evtiedimmiesiebrie Divvunese... 22 Tiltak 65 Kartlegging og utvikling av samiske ordbøker... 25 Råajvarimmie 65 Goerehtalleme jïh evtiedimmie saemien baakoegærjijste... 22 Se – synliggjøring av samiske språk i det offentlige rom... 25 Vuejnedh – saemien gïelem våajnoes darjodh dennie byögkeles tjiehtjielisnie... 23 Tiltak 66 Kartlegging av vegskilting på samisk... 26 Råajvarimmie 66 Goerehtalleme geajnoesjiltadimmeste saemien gïelesne... 23 Tiltak 67 Samiskspråklige møteplasser for barn og ungdom... 26 Råajvarimmie 67 Saemiegïelen gaavnedimmieesijjieh maanide jïh noeride... 23 Tiltak 68 Styrking av samiske språk gjennom sosiale medier. 26 Råajvarimmie 68 Nænnoestehteme saemien gïeleste sosijaale meediji tjïrrh... 23 Tiltak 69 Informasjon på samisk til ungdom... 26 Råajvarimmie 69 Bïevnesh saemiengïelesne noeride... 23 Tiltak 70 Samiske aviser – økt bruk av lulesamisk og sørsamisk... 27 Råajvarimmie 70 Saemien plaerieh – lissiehtamme åtnoe julevsaemien jïh åarjelsaemien gïeleste... 24 Tiltak 71 Sørsamisk mediesenter... 27 Råajvarimmie 71 Åarjelsaemien meedijejarnge... 24 Tiltak 72 Innkjøpsordning for samisk litteratur... 27 Råajvarimmie 72 Åestemeöörnege saemien lidteratuvrese... 24 Tiltak 73 Litteraturstipend for samisk ungdom... 27 Råajvarimmie 73 Lidteratuvrestipende saemien noeride... 24 Tiltak 74 Utvikling av samisk forskning og høyere utdanning... 28 Råajvarimmie 74 Evtiedimmie saemien dotkemistie jïh jollebe ööhpehtimmeste... 24 Tiltak 75 Bygge opp forskningskompetanse på sørsamisk og lulesamisk språk... 28 Råajvarimmie 75 Dotkememaahtoem bæjjese bigkedh åarjelsaemien jïh julevsaemien gïelesne... 25 Tiltak 76 Kartlegging av bruk av samiske språk... 28 Råajvarimmie 76 Åtnoem goerehtalledh saemien gïeleste... 25 Tiltak 77 Nordisk samisk fag- og ressurssenter... 28 Råajvarimmie 77 Noerhtelaanti saemien faage- jïh vierhtiejarnge... 25 Tiltak 78 Konferanse om samisk skoleforskning... 29 Råajvarimmie 78 Konferanse saemien skuvledotkemen bïjre... 26 29 Innledning Aalkoe Handlingsplan for samiske språk Dahkoesoejkesje saemien gïelide Regjeringens femårige handlingsplan for samiske språk ble lagt frem i 2009. Reerenassen 5-jaepien dahkoesoejkesje saemien gïelide bæjhkoehtamme sjïdti jaepien 2009. Målet med handlingsplanen er å legge grunnlag for en sterkere innsats for de samiske språkene – nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk på ulike samfunnsområder. Dahkoesoejkesjen ulmie lea våaromem bïejedh akten veaksahkåbpoe barkose dejtie saemien gïelide – noerhtesamien, julevsaemien jïh åarjelsaemien, ovmessie siebriedahkesuerkine. Innsatsen retter seg særlig mot opplæring, utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting og bruk og synliggjøring av samiske språk i offentlig sammenheng. Daate barkoe lea joekoen stuvreme lïerehtimmien, ööhpehtimmien, byögkeles dïenesje- jïh hoksedïenesji vööste, jïh saemien gïelem nuhtjedh jïh våajnoes darjodh byögkeles ektiedimmine. Handlingsplanen består av tre deler: Dahkoesoejkesje lea golme bieline juakeme:  Lære - styrke opplæringen i og på nord-, lule- og sørsamisk på alle nivåer.  Lïeredh – lïerehtimmiem nænnoestehtedh noerhte-, julev- jïh åarjelsaemien gïelesne gaajhkine daltesinie  Bruke - øke det offentliges tilbud på samisk til brukere på alle samfunns-arenaer.  Nuhtjedh – byögkelesvoeten faalenassem saemiengïelesne lissiehtidh utnijidie gaajhkine siebriedahkesuerkine  Se - synliggjøre samiske språk i det offentlige rom.  Vuejnedh- saemien gïelh våajnoes darjodh byögkeles tjiehtjielisnie Videre inneholder handlingsplanen et eget kapittel om behov for forskning og kunnskapsutvikling. Vijriesåbpoe dahkoesoejkesje aaj aktem jïjtse kapihtelem åtna dotkemedaerpiesvoeten jïh daajroeevtiedimmien bïjre. Første rapportering på gjennomføringen av tiltakene og revidering av handlingsplanen ble lagt frem i 2011 - Handlingsplan for samiske språk – status 2010 og videre innsats 2011. Voestes reektemem tjïrrehtimmien bïjre råajvarimmijste, jïh staeriedimmie dahkoesoejkesjistie böökti 2011 – Dahkoesoejkesje saemien gïelide – staatuse 2010 jïh vijriesåbpoe barkoe 2011. Regjeringen og Sametinget legger med dette frem den andre rapporten om gjennomføring av tiltak i Handlingsplan for samiske språk. Reerenasse daejnie sov mubpiem reektehtsem buakta tjïrrehtimmien bïjre råajvarimmijste Dahkoesoejkesjisnie saemien gïelide. Num Handlingsplan for samiske språk – status 2010 og videre innsats 2011. Dah nommerh råajvarimmiej nommeridie dåeriedieh reektehtsisnie jaepeste 2011 – Dahkoesoejkesje saemien gïelide – staatuse 2010 jïh virjiesåbpoe barkoe 2011. Mål, utfordringer og strategier som er omtalt i rapporten fra 2011, ligger i homereringen på tiltakene følger nummereringen på tiltakene i rapporten fra 2011 – vedsak fast og vil ikke gjentas i sin helhet her. Ulmieh, haestemh jïh strategijh mah leah ållermaahteme reektehtsisnie jaepeste 2011, leah åajvahkommes tjåadtjoen, jïh eah sïjhth ellieslaakan ikth vielie daesnie neebnesovvedh. Handlingsplanens virkeperiode utløper våren 2014. Dahkoesoejkesjen barkoeboelhke nåhkele gïjren 2014. Ved utløp av planperioden vil regjeringen, i samarbeid med Sametinget, utarbeide en sluttrapport om gjennomføringen av Handlingsplan for samiske språk. Soejkesjeboelhken nåhkelimmesne reerenasse sæjhta, Saemiedigkine ektine, aktem galhkuvereektehtsem darjodh tjïrrehtimmien bïjre Dahkoesoejkesjistie saemien gïelide. Sluttrapporten vil også kunne skissere satsingsområder for det videre arbeidet med de samiske språkene. Galhkuvereektehtse sæjhta sån aaj dejtie sjïere barkoesuerkide buerkiestidh dan vijriesåbpoe barkose saemien gïeligujmie. Dagens situasjon for de samiske språkene Daan beajjetje tsiehkie dejtie saemien gïelide De samiske språkene er ett av grunnelementene i samisk kultur. Dah saemien gïelh leah akte dejstie betniegierkijste saemien kultuvresne. Gjennom språkene skapes identitet, kunnskap og kulturell og sosial tilhørighet. Gïeli tjïrrh identiteete, daajroe jïh kultuvrelle jïh sosijaale ektievoete sjugniesuvvieh. Som en følge av statens fornorsknings- og assimileringspolitikk, som pågikk inntil slutten av 1960-tallet, har mange samer ikke hatt samisk som hjemmespråk. Staaten daaroedehteme- jïh assimileradimmiepolitihken gaavhtan, mij 1960-låhkoen minngiegietjien raajan ryöhki, jïjnjh saemieh eah leah saemien hïejmegïeline åtneme. Mange voksne samer har heller ikke fått mulighet til å få samiskopplæring i skolen. Jïjnjh geerve saemieh eah darhkh nuepiem åådtjeme saemien lïerehtimmiem skuvlesne åadtjodh. Siden ikrafttredelsen av opplæringsloven i 1998 har enhver samisk elev i grunnutdanningen i Norge krav på undervisning i samisk. Mænngan ööhpehtimmielaake faamoem åadtjoeji 1998, fïerhte saemien learohke maadthööhpehtimmesne Nöörjesne maahta ööhpehtimmiem saemien gïelesne krïevedh. Videre ga barnehageloven fra 2005 kommuner i samiske distrikt ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur. Vijriebasse dle maanagïertelaake jaepeste 2005, tjïeltide saemien dajvine dïedtem vedti ihke maanagïertefaalenasse saemien maanide saemien gïelem jïh kultuvrem betnesne åtna. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Jeatjah tjïeltine edtja sjïehteladtedh naemhtie guktie saemien maanah maehtieh sijjen gïelem jïh sijjen kultuvrem gorredidh jïh evtiedidh. For mange samiske barn er opplæring i samisk i barnehagen og skolen det første møtet med samisk språk. Gellide saemien maanide dle lïerehtimmie saemien gïelesne maanagïertesne jïh skuvlesne, dïhte voestes aejkien dah saemien gïelem gaavnjesjieh. Gode opplærings- og utdanningsmuligheter gjennom barnehage, skole og høyere utdanning er av-gjørende for å sikre at flere får kompetanse i språket. Hijven lïerehtimmie- jïh ööhpehtimmienuepieh maanagïerten, skuvlen jïh jollebe ööhpehtimmien tjïrrh, leah eevre vihkeles juktie tjïrkedh jienebh maahtoem gïelesne åadtjoeh. Møtesteder for bruk av samisk språk som f.eks. språkleire og språksamlinger bidrar til at samiske elever lærer å bruke språket i kontakt med jevnaldrende. Gaavnesjimmiesijjieh gusnie åådtje saemien nuhtjedh v.g. gïelebiesieh jïh gïeletjåanghkoeh, darjoeh guktie saemien learohkh lïerieh gïelem nuhtjedh jeatjah jïemmehkigujmie. Voksenopplæring i samisk er viktig for å gjøre voksne samer i stand til bruke samisk språk sammen med sine barn og i samfunnet for øvrig. Geervelïerehtimmie saemien gïelesne lea vihkeles jis geerve almetjh edtjieh buektiehtidh saemien gïelem nuhtjedh sijjen maanajgujmie jïh siebriedahkesne. Videre er gode og forutsig-bare utdanningsmuligheter på de samiske språkene avgjørende for å kunne møte samfunnets behov for kompetanse i språkene. Vijriesåbpoe dle hijven jïh daajroes ööhpehtimmienuepieh åvtese dejnie saemien gïeline eevre vihkeles juktie siebriedahken maahtoedaerpiesvoeth gïeline dåastodh. Språkforskning er viktig for å bygge opp en kunnskapsbase for språkutviklingen. Gïeledotkeme lea vihkeles juktie aktem daajroebetniem gïeleevtiedæmman tseegkedh. De samiske språkene er alle klassifisert som truede eller utdødde språk på UNESCOs røde liste over truede språk. Gaajhkh saemien gïelh leah klassifiseradamme goh håvhtadihks jallh jaameme gïelh UNESCOn rööpses læstosne håvhtadihks gïeligujmie. Nordsamisk er klassifisert som et truet språk, mens lule- og sørsamisk misk/skoltesamisk og pitesamisk er klassifisert som utryddet i Norge. Noerhtesaemien lea klassifiseradamme goh håvhtadihks gïele, mearan julev- jïh åarjelsaemien gïelh leah klassifiseradamme goh itjmies håvhtadihks gïelh. Et truet språk defineres som språk med nedgang i antallet barn som kan snakke språket, mens et alvorlig truet språk forstås som et språk som nesten bare voksne bruker. Akte håvhtadihks gïele tjïelkestamme sjædta goh gïele maam vaenebh vaenebh maanah soptsestieh, mearan akte itjmies håvhtadihks gïele lea gïele maam mahte ajve geerve almetjh soptsestieh. For regjeringen er det viktig at de tre samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal bevares og utvikles som levende språk i Norge. Reerenassese vihkeles dah golme saemien gïelh noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien edtjieh gorresovvedh jïh evtiesovvedh goh jielije gïelh Nöörjesne. Videre er det viktig å sikre kunnskap om østsamisk/skoltesamisk og pitesamisk språk. Vijriesåbpoe aaj vihkeles daajroem luvliesaemien/skoltesaemien jïh pijtesaemien bïjre gorredidh. For at de samiske språkene i Norge skal bevares og videreutvikles, må de få et sikkert fundament. Ihke dah saemien gïelh Nöörjesne edtjieh gorresovvedh jïh vijriesåbpoe evtiesovvedh, dah tjuerieh aktem nænnoes betniem åadtjodh. Språket må kunne brukes på alle samfunnsarenaer. Tjuara maehtedh gïelem nuhtjedh gaajhkine siebriedahkesijjine. Institusjoner hvor de samiske språkene brukes må styrkes. Tjuara dejtie institusjovnide nænnoestehtedh gusnie saemien gïelh åtnasuvvieh. Utvikling av terminologi er avgjørende for å kunne bruke de samiske språkene på flest mulig samfunnsarenaer. Terminologijeevtiedimmie lea vihkeles juktie maehtedh dejtie saemien gïelide nuhtjedh dejnie jeanatjommes siebriedahkesijjine. De samiske språkene må også være synlige i samfunnet. Saemien gïelh tjuerieh aaj våajnoes årrodh siebriedahkesne. Nordsamisk språk står i dag i en sterkere stilling enn lulesamisk og sørsamisk. Noerhtesaemien gïele lea sagke nænnoesåbpoe goh julevsaemien jïh åarjelsaemien. Hovedgrunnen til dette er at det spesielt i kommunene Kautokeino og Karasjok, men også i andre kommuner i Finnmark, har vært en sammenhengende bruk av nordsamisk som kommunikasjonsspråk gjennom mange generasjoner. Dïhte stööremes fåantoe man åvteste naemhtie, lea dan åvteste joekoen tjïeltine Guovdageaidnu jïh Karasjohke, men aaj jeatjah tjïeltine Finnmarhkesne, desnie noerhtesaemien iktemearan govlesadtemegïeline åtnasovveme, gelline boelvine. Samisk språk er dagligspråk for majoriteten av befolkningen i disse kommunene, og du møter samisk språk i mange sammenhenger i lokalsamfunnet. Saemien gïele akte biejjieladtje gïele jeanatjommesidie daejnie tjïeltine, jïh datne saemien gïelem dåastoeh gellene lehkesne voenges siebriedahkesne. En annen viktig grunn til at nordsamisk har fått en tryggere stilling er oppbygging av institusjoner i nordsamiske områder. Akte jeatjah vihkeles fåantoe man åvteste noerhtesaemien aktem jearsoesåbpoe sijjiem åådtjeme, lea dan åvteste jïjnjh institusjovnh leah tseegkesovveme noerhtesaemien dajvine. Disse institusjonene har spilt en viktig rolle i utviklingen og bruken av nordsamisk. Daah institusjovnh leah aktem vihkeles råållam åtneme ihke noerhtesaemien gïele lea evtiesovveme jïh åtnasovveme. Institusjonsbyggingen har også gitt nordsamisk språk styrket status i samfunnet generelt. Institusjovnetseegkeme aaj noerhtesaemien gïelese nænnoesåbpoe staatusem vadteme dennie sïejhme siebriedahkesne. NRK Sápmi og avisen Ávvir spiller en viktig rolle i språkutviklingen. NRK Sápmi jïh plaerie Ávvir aktem vihkeles råållam utnieh gïeleevtiedimmesne. Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø tilbyr høyere utdanning i nordsamisk språk opptil mastergrad. Saemien jolleskuvle jïh Tromsøn Universiteete jollebe ööhpehtimmiem noerhtesaemien gïelesne faalehtieh maasteregraaden raajan. Begge institusjonene bedriver også forskning, bl.a. om samisk språk. Gåabpegh institusjovnh aaj dotkeminie gïehtelieh, g.j. saemien gïelen bïjre. Mange utfordringer står likevel foran oss når det gjelder sikring av nordsamisk språk som bruks- og samhandlingsspråk i fremtiden. Læjhkan jïjnjh haestemh mijjen uvte tjåadtjoeh gosse lea gorredimmien bïjre noerhtesaemien gïeleste goh åtnoe- jïh ektiebarkoegïele båetijen aejkien. Mens språkutviklingen i de nordsamiske områdene i forvaltningsområdet for samelovens språkregler har hatt en fremgang, gjelder dette i mindre grad områdene utenfor forvaltningsområdet. Mearan gïeleevtiedimmie dejnie noerhtesaemien dajvine reeremedajvesne saemielaaken gïelenjoelkedasside aktem lissiehtassem åtneme, dle ij leah dan hijven reeremedajven ålkolen. Også i forvaltningsområdet for samisk språk i Finnmark går bruken av nordsamisk som dagligspråk ned. Aaj reeremedajvesne saemien gïelide Finnmarhkesne dle åtnoe noerhtesaemien gïeleste vaanene goh biejjieladtje gïele. Samisk språkundersøkelse, foretatt av Nordlandsforskning i 2012, viser at det blant de eldre aldersgruppene er mange flere som forstår og snakker nordsamisk enn blant de yngre aldersgruppene. Saemien gïelegoerehtimmie, maam Nordlandsforskning darjoeji jaepien 2012, vuesehte dej båarasåbpoe aalteredåehkiej luvnie, desnie sagke jienebh mah noerhtesamien guarkah jïh soptsestieh goh dej nuerebe aalteredåehkiej luvnie. Man ser samtidig at det blant de yngre aldersgruppene er flere som kan lese og skrive nordsamisk enn blant eldre aldersgrupper. Men seamma tïjjen vuajna dej nuerebe aalteredåehkiej luvnie, desnie jienebh mah maehtieh noerhtesaemien lohkedh jïh tjaeledh goh dej båarasåbpoe aalteredåehkiej luvnie. Dette viser at mens færre bruker språklig muntlig, er det flere som behersker det skriftlig. Daate vuesehte, mearan vaenebh gïelem njaalmeldh nuhtjieh, dellie jienebh mah gïelem tjaaleldh maehtieh. Undersøkelsen viser også at en fjerdedel av de som kan snakke nordsamisk godt, i liten grad velger å bruke samisk med sine samtalepartnere, selv om disse kan samisk. Goerehtimmie aaj vuesehte akte njealjehtse dejstie mah maehtieh noerhtesaemien hijvenlaakan soptsestidh, ajve ånnetjilaakan veeljieh saemien nuhtjedh gosse naakenigujmie soptsestieh, jalhts dah aaj saemien maehtieh. Noen av grunnene som oppgis, er at man mangler ord på samisk, at de er usikre på om de kan samisk godt nok, eller at de tar hensyn til noen som ikke kan samisk. Naaken dejstie fåantojste mah neebnesuvvieh leah baakoeh saemiengïelesne fååtesieh, dah leah jueriedisnie mejtie dah saemien nuekies hijven maehtieh, jallh dah naakenem krööhkestieh mij ij saemien maehtieh. I Samiske tall forteller 4 fra 2011 vises det til at tallet på elever i nordsamisk som andrespråk har gått drastisk ned siden 2006. Gærjesne Samiske tall forteller 4 jaepeste 2011 vuesehteminie daate learohketaalle noerhtesaemien 2.gïeline lea tjarke vaananamme 2006 raejeste. Det kommer også frem i språkundersøkelsen fra 2012 at en tredjedel av elevene i grunnskolen som har rett til samiskopplæring, ikke får slik opplæring. Aaj våajnoes sjædta gïelegoerehtimmesne jaepeste 2012, akte gåalmehtse learoehkijste maadthskuvlesne mah reaktam utnieh saemienlïerehtimmiem åadtjodh, eah daagkeres lïerehtimmiem åadtjoeh. Mangel på kvalifiserte lærere er en av de viktigste årsakene. Akte dejstie vihkielommes fåantojste lea maehteles lohkehtæjjah fååtesieh. For lulesamisk og sørsamisk språk er situasjonen enda mer utfordrende. Julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelide dle sagke stuerebe haestemh. Både sørsamisk og lulesamisk språk er minoritetsspråk – også i samisk sammenheng. Dovne åarjelsaemien jïh julevsaemien gïelh leah unnebelåhkoegïelh – aaj saemien ektiedimmesne. Lulesamisk og sørsamisk er derfor ekstra utsatte språk. Julevsaemien jïh åarjelsaemien leah dan åvteste gïelh mah leah vaahresne. Både den sørsamiske og den lulesamiske befolkningen er liten, og det finnes få språkbrukere. Dovne dïhte åarjelsaemien jïh dïhte julevsaemien almetjelåhkoe lea onne, jïh vaenie gïeleutnijh gååvnesieh. Den lulesamiske befolkningen er stort sett konsentrert rundt et mindre område. Dah julevsaemien årrojh åajvahkommes aktene unnebe dajvesne årroeh. Det lulesamiske senteret Árran har spilt en viktig rolle i arbeidet med vitalisering av lulesamisk språk, bl.a. gjennom barnehagen tilknyttet senteret. Dïhte julevsaemien jarnge Árran aktem vihkeles råållam åtneme dennie julevsaemien jealajehtemebarkosne, gaskem jeatjah maanagïerten tjïrrh mij lea akte bielie jarngeste. Videre har opplæring i lulesamisk i skolen spilt en viktig rolle. Vijriesåbpoe dle lïerehtimmie julevsaemien gïelesne skuvlesne aktem vihkeles råållam åtneme. I dag er det mulighet for å studere lulesamisk språk opp til bachelorgrad ved Universitetet i Nordland. Daan biejjien maahta julevsaemien gïelem lohkedh bacherlorgraaden raajan Nordlaanten Universiteetesne. Den sørsamiske befolkningen bor svært spredt over et stort område. Åarjelsaemieh bårrode årroeh aktene stoerre dajvesne. Språkvitaliseringen i dette store området møter derfor særlige utfordringer. Gïelejealajehteme daennie stoerre dajvesne dan åvteste sjïere haestemh dåastoeh. For å sikre god samiskopplæring i det sørsamiske området har det, på grunn av avstandene, vært nødvendig å etablere flere sentra. Juktie aktem hijven saemienlïerehtimmiem åarjelsaemien dajvesne gorredidh, dej stoerre gåhkoej gaavhtan, dle daerpies orreme jienebh jarngh tseegkedh. I dag er Snåsa, Hattfjelldal, Røyrvik, Røros og Engerdal viktige sentra for sørsamisk språk. Daan biejjien Snåase, Aarborte, Raavrevijhke, Röörose jïh Engerdaelie vihkeles jarngh åarjelsaemien gïelese. De sørsamiske skolene på Snåsa og Hattfjelldal har spilt en sentral rolle i vitaliseringen av sørsamisk. Dah åarjelsaemien skuvlh Snåasesne jïh Aarbortesne aktem vihkeles råållam åtneme juktie åarjelsaemien gïelem jealajehtedh. Det samme har språkbadmodellen som ble gjennomført på Elgå skole i Engerdal. Seamma aaj gïelebiesiemaalle åtneme, maam Elgåen skuvlesne Engerdaelesne tjïrrehti. Samarbeidet mellom Brekken skole og Aajege sørsamisk språksenter er sentralt for revitalisetringsarbeidet i Rørosregionen. Dïhte laavenjostoe Praahken skuvlen jïh Aajegen åarjelsaemien gïelejarngen gaskem lea vihkeles jealajehtemebarkoen gaavhtan Röörosen dajvesne. Mange sørsamiske elever har imidlertid samiskopplæring på hjemmeskolen gjennom fjernundervisning. Jïjnjh åarjelsaemien learohkh amma lïerehtimmiem saemien gïelesne hïejmeskuvlesne åådtjeme, maajhööhpehtimmien tjïrrh. Språksamlinger i sammenheng med fjernundervisningen, og sørsamisk språkleir i samarbeid med svenske utdanningsmyndigheter, er av stor betydning for at disse elevene skal kunne utvikle språket til samhandlingsspråk. Gïeletjåanghkoeh maajhööhpehtimmien sjïekenisnie jïh åarjelsaemien gïelebiesieh, aktene laavenjostosne svienske ööhpehtimmieåejvieladtjigujmie, leah joekoen vihkeles ihke daah learohkh edtjieh maehtedh sijjen gïelem evtiedidh akten gïelese maam maehtieh nuhtjedh gosse sinsitnine soptsestieh. Det er nå også etablert samisk språksenter på Snåsa og i Røyrvik. Daelie aaj gïelejarngh tseegkesovveme Snåasesne jïh Raavrevijhkesne. Innlemmelsen i forvaltningsområdet for samisk språk av Tysfjord kommune i det lulesamiske språkområdet og Snåsa og Røyrvik kommune i det sørsamiske språkområdet, er viktige elementer i vitaliseringen av språkene. Juktie Divtasvuonan tjïelte julevsaemien gïeledajvesne, jïh Snåasen jïh Raavrevijhken tjïelth åarjelsaemien dajvesne leah meatan vaaltasovveme saemien gïelen reeremedajvesne, dle dïhte vihkeles gïelejealajehtemen gaavhtan. Innlemmelsen har ført til større aktivitet rundt samisk språk i disse kommunene. Gosse meatan sjïdteme dle aaj stuerebe eadtjohkevoete saemien gïelen bïjre sjïdteme daejnie tjïeltine. Kommunalt ansatte har fått tilbud om samisk språkkurs. Tjïelten barkijh faalenassem åådtjeme saemien gïelekuvsji bïjre. Innlemmelsen har også ført til større synliggjøring av samisk språk, blant annet gjennom skilting på samisk. Juktie dah leah meatan, dle saemien gïele aaj vielie våajnoes sjïdteme, gaskem jeatjah sjiltadimmien tjïrrh saemien gïelesne. Oppbyggingen av institusjoner i områdene er av stor betydning for å sikre et fundament for språkutviklingen og utviklingen av terminologi. Institusjovnh dajvine tseegkedh lea aaj joekoen vihkeles juktie aktem betniem gorredidh gïeleevtiedæmman, jïh evtiedæmman teerminologijeste. Media er viktig for å stimulere befolkningen til å lære språket og utvide sitt ordforråd. Meedija lea vihkeles juktie årroejidie skreejrehtidh gïelem lïeredh, jïh sijjen baakoevåarhkoem virjiedidh. Synliggjøring av språket i det offentlige rom, blant annet på ulike skilt, bekrefter språkets status og anvendelighet. Gïelem våajnoes darjodh byögkeles tjiehtjielisnie, gaskem jeatjah ovmessie sjiltine, gïelem staatusem jïh nåhtoem nænnoste. De siste årenes utvikling i de lulesamiske og de sørsamiske områdene har vist at det er mulig å snu språkutviklingen ved hjelp av målrettet innsats. Dej minngemes jaepiej evtiedimmie dejnie julevsaemien jïh åarjelsaemien dajvine lea vuesiehtamme ihke gåarede gïeleevtiedimmiem jarkelidh viehkine sjïere barkoste mij lea akten ulmien vööste stuvreme. Den samiske språkundersøkelsen fra 2012 viser at unge mennesker både i det sørsamiske og det lulesamiske området behersker språket bedre enn foreldregenerasjonen. Dïhte saemien gïelegoerehtimmie jaepeste 2012 vuesehte noere almetjh dovne åarjelsaemien jïh julevsaemien dajvesne, gïelem buerebelaakan haalvoeh eejhtegeboelveste. Denne positive utviklingen må bygges videre på. Tjuara daan hijven evtiedæmman vijriesåbpoe bigkedh. Utviklingen viser at vi – gjennom langsiktig og planlagt innsats – kan bygge et sikkert språkfundament også i disse områdene. Evtiedimmie vuesehte mijjieh – akten guhkies jïh soejkesjamme barkoen tjïrrh – maehtebe aktem nænnoes gïelebetniem tseegkedh aaj daejnie dajvine. Ref.: Nordlandsforskning NF-rapport nr.7/2012 Samisk Ref.: NF-reektehtse nr.7/2012 Samisk språkunder Status 2011– 2013 på Handlingsplan for samiske språk Dahkoesoejkesje saemien gïelide - staatuse 2011 – 2013 Lære – styrke opplæringen i og på nord-, lule- og sørsamisk på alle nivå Lïeredh – lïerehtimmiem nænnoestehtedh noerhte-, julev- jïh åarjelsaemien gïelesne gaajhkine daltesisnie. Tiltak 1 Informasjon om etablering av barnehagetilbud til samiske barn Råajvarimmie 1 Bïevnesh tseegkemen bïjre maanagïertefaalenassijste saemien maanide Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet/ fylkesmenn og Sametinget Tjåadtjoehtæjjah: Maahtoedepartemeente/fylhkenålmah jïh Saemiedigkie Sametingets informasjonsfolder om barnehagetilbud til samiske barn er distribuert til kommuner og barnehager. Saemiedigkien bïevnesetjaalege maanagïertefaalenassen bïjre saemien maanide lea deallahtamme tjïeltide jïh maanagïertide. I tillegg er den gjort tilgjengelig på Sametingets og Utdanningsdirektoratets hjemmesider. Lissine Saemiedigkien jïh Ööhpehtimmie-direktovraaten hïejmesæjrojne gååvnese. Det tas sikte på å revidere folderen i 2013. Ussjede tjaalegem staeriedidh jaepien 2013. Tiltak 2 Kompetanseutvikling med fokus på språk Råajvarimmie 2 Maahtoeevtiedimmie fokusinie gïelese Ansvarlig: a) Kunnskapsdepartementet/Sametinget b) Kunnskapsdepartementet. Tjåadtjoehtæjjah: a) Maahtoedepartemeente/Saemiedigkie b) Maahtoedepartemeente. Utgår etter 2012. Nåhka mænngan 2012. c) Utdanningsdirektoratet/ fylkesmennene/ Sametinget d) Utdanningsdirektoratet/Sametinget e) Sametinget c) Ööhpehtimmiedirektovraate/fylhkenålmah/Saemiedigkie d) Ööhpehtimmiedirektovraate/Saemiedigkie e) Saemiedigkie a) Kunnskapsdepartementet iverksatte re krutteringskampanjen Verdens fineste stilling ledig i 2012. a) Maahtoedepartemeente dåårrehtimmiekampanjem Veartenen bööremes barkoe gååvnese eelki jaepien 2012. Kampanjen har som mål å rekruttere til barnehagelærerutdanningen, og er videreført i 2013. Kampanjen ulmie lea maanagïertelohkehtæjjaööhpehtæmman dåårrehtidh, jïh leah guhkiedamme jaepien 2013. Sametinget og Samisk høgskole er invitert med og har deltatt på ulike utdanningsmesser. Saemiedigkie jïh Saemien jolleskuvle leah bööresovveme meatan årrodh, jïh leah meatan orreme ovmessie ööhpehtimmiemeessine. b) I Kunnskapsdepartementets kompetansestrategi 2007–2010 ble det blant annet, gjennom Fylkesmannen i Troms, gitt tilskudd til Lavangen kommune til et språkutviklingsprosjekt. b) Maahtoedepartemeenten maahtoestrategijesne 2007-2010 gaskem jeatjah, Tromsen Fylhkenålman tjïrrh, dåarjoe vadtasovvi Lavangen tjïeltese akten gïeleevtiedimmieprosjektese. I tillegg har de fem nordligste fylkesmennene og Sametinget gitt tilskudd til regionale og lokale tiltak for å stimulere til samisk språkutvikling. Lissine dah vïjhte noerhtemes fylhkenålmah jïh Saemiedigkie dåarjoem vadteme regijovnaale jïh voenges råajvarimmide, juktie saemien gïeleevtiedæmman skreejredh. c) Fylkesmannen i Nordland har siden 2009 hatt en knutepunktfunksjon for lule- og sørsamisk språkutvikling. c) Nordlaanten fylhkenålma lea jaepien 2009 raejeste aktem tjoelmefunksjovnem åtneme julev- jïh åarjelsaemien gïeleevtiedimmien åvteste. Fylkesmannen startet høsten 2009 en kursrekke for ansatte i samiske barnehager og barnehager med samiske barn. Fylhkenålma aktem kuvsjeraajroem eelki tjaktjen 2009 dejtie barkijidie saemien maanagïertine, jïh maanagïertine saemien maanajgujmie. Kursrekken som hadde hovedfokus på sørsamisk, ble avholdt i samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Kuvsjeraajroe, mij åejviefokusem utni åarjelsaemien gïelese, tjïrrehtamme sjïdti NoerhteTrööndelagen fylhkenålmine jïh Noerhte-Trööndelagen Jolleskuvline ektine. Det er også arrangert større konferanser. Aaj stuerebe konferansh öörnesovveme. Fra kursrekke to ble også Fylkesmannen i Sør-Trøndelag samarbeidspart. Mubpede kuvsjeraajroste ÅarjelTrööndelagen fylhkenålma aaj laavenjostoeguejmine sjïdti. Siden 2009 er det gjennomført fire kursrekker og elleve samlinger. 2009 raejeste dah njieljie kuvsjeraajroeh tjïrrehtamme jïh luhkieakte tjåanghkoeh. Fylkesmannen i Nordland får også for 2013 tildelt midler fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til kurstilbudet. Aaj jaepien 2013 Nordlaanten fylhkenålma vierhtieh åådtje daan kuvsjefaalenassese Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeenteste. Fylkesmennene i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og SørTrøndelag har fått i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å følge opp tiltak i Handlingsplan for samiske språk. Fylhkenålmah Finnmarhkesne, Tromsesne, Nordlaantesne, NoerhteTrööndelagesne jïh ÅarjelTrööndelagesne aktem sjïere stillemem åådtjeme Ööhpehtimmiedirektovraateste juktie vijriesåbpoe barkedh råajvarimmiejgujmie Dahkoesoejkesjisnie saemien gïelide. d) Folderen Barnehagetilbud for samiske barn er oversatt til alle tre samiske språk. d) Tjaalege Maanagïertefaalenasse saemien maanide lea jarkoestamme gaajhkide golme saemien gïelide. Folderen er beregnet på foreldre og ligger tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets og Sametingets nettsider. Tjaalege lea ussjedamme eejhtegidie, jïh Ööhpehtimmiedirektovraaten jïh Saemiedigkien nedtesæjrojne gååvnese. e) Sametinget planlegger å ha et nettverksmøte for barnehageansatte i sørsamiske områder. e) Saemiedigkie soejkesje aktem viermietjåangkoem utnedh maanagïertebarkijdie åarjelsaemien dajvine. I tillegg skal det gjennomføres et nettverksmøte for barnehageansatte der tema er fokus på språk og språkbadmodeller. Lissine edtja viermietjåanghkoem tjïrrehtidh maanagïertebarkijidie, gusnie aamhtese lea gïele jïh gïelebiesiemaallh. Tiltak 3 Språkmotiveringsseminar Råajvarimmie 3 Gïeleskreejremeseminaare Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet og Sametinget Tjåadtjoehtæjja: Maahtoedepartemeente jïh Saemiedigkie Sametinget planlegger et språkmotiveringsseminar sammen med Fylkesmannen i Finnmark og Troms og Sámi lohkan-guovddáš (Senter for samisk i opplæringen). Saemiedigkie aktem gïeleskreejremeseminaarem soejkesjeminie Finnmarhken jïh Tromsen Fylhkenålmine jïh Saemien lohkemejarngine ektine. Tiltak 4 Utvikling av pedagogisk materiell Råajvarimmie 4 Evtiedimmie pedagogeles materijelleste Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene Tjåadtjoehtæjjah: Ööhpehtimmiedirektovraate jïh fylhkenålmah a) Temaheftet om språkmiljø og språkstimulering ble oversatt til nordsamisk i 2011 og til sørsamisk i 2012. a) Teematjaalege gïelebyjresen jïh gïeleskreejremen bïjre jarkoestamme sjïdti noerhtesaemien gïelese 2011, jïh åarjelsaemien gïelese 2012. Målet var også å få oversatt heftet til lulesamisk i 2012, men det har ikke lyktes å få tak i oversetter. Ulmie lij tjaalegem aaj julevsaemien gïelese jarkoestidh japien 2012, men ibie buektiehtamme jarkoestæjjam gaavnedh. Utdanningsdirektoratet skal følge opp tiltaket i 2013. Ööhpehtimmiedirektovraate edtja råajvarimmine vijriesåbpoe barkedh 2013. Nord- og sørsamiske versjoner av temaheftene er distribuert til aktuelle barnehager og kommuner og ligger tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets og Sametingets nettsider. Noerhte- jïh åarjelsaemien låhkoeh teematjaalegijstie leah sjyöhtehke maanagïertide jïh tjïeltide deallahtamme jïh Ööhpehtimmiedirektovraaten jïh Saemiedigkien nedtesæjrojne gååvnesieh. b) Det ble utarbeidet en veileder om samisk innhold i barnehagen. b) Akte bïhkedæjja saemien sisvegen bïjre maanagïertesne dorjesovvi. Sametinget og Kunnskapsdepartementet samarbeidet om tiltaket. Saemiedigkie jïh Maahtoedepartemeente råajvarimmien bïjre laavenjostin. Utdanningsdirektoratet vurderer behov for nyopptrykk og/eller revidering, i samarbeid med Sametinget. Ööhpehtimmiedirektovraate vuarjesje mejtie daerpies orre trygkedh/jïh jallh dejtie staeriedidh, Saemiedigkine ektine. c) Ny formålsbestemmelse for barnehagen medførte at rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver måtte revideres noe. c) Orre aajkoenænnoestimmie maanagïertese darjoeji guktie mieriesoejkesje maanagïerten sisvegasse jïh laavenjasside tjoeri ånnetji staeriesovvedh. Oppdatert rammeplan forelå sommeren 2011. Orrestamme mieriesoejkesje lij gaervies giesien 2011. Det ble samtidig igangsatt et oversettelsesarbeid til nordsamisk. Seamma tïjjen akte jarkoestimmiebarkoe eelki noerhtesaemien gïelese. Arbeidet ble svært forsinket, og det er nå bestemt at oppdraget må settes ut på nytt. Dïhte barkoe tjarke suajmani, jïh daelie sjæjsjalamme daam barkoem vihth olkese bïejesovvedh. I Meld. Bïevn. St. 24 (2012 – 2013) Framtidens barnehage foreslår regjeringen å nedsette en rammeplangruppe som får i oppdrag å komme med forslag til revidert rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 24 (2012-2013) Framtidens barnehage (Båetijen aejkien maanagïerte) reerenasse raereste aktem mieriesoejkesjedåehkiem tseegkedh mij stillemem åådtje raeriestimmiejgujmie båetedh staeriedamme mieriesoejkesjasse maanagïerten sisvegasse jïh laavenjasside. Sametinget og Kunnskapsdepartementet har tidligere blitt enige om at oversettelse av rammeplan til sør- og lulesamisk utsettes til ny revidert rammeplan skal utarbeides. Saemiedigkie jïh Maahtoedepartemeente leah aarebi seamadamme vuertedh mieriesoejkesjem åarjel- jïh julevsaemien gïelese jarkoestidh, goske edtja orre staeriedamme mieriesoejkesjem darjodh. d) Veilederen om overgang barnehage til skole (Fra eldst til yngst) er oversatt til nord- og sørsamisk. d) Bïhkedæjja sertiestimmien bïjre maanagïerteste skuvlese (Båarasåbposte nööremassese) lea jarkoestamme noerhte- jïh åarjelsaemien gïelese. Målet var også å få oversatt veilederen til lulesamisk i 2012, men det har ikke lyktes å få tak i oversetter. Ulmie lij bïhkedimmiem aaj julevsaemien gïelese jarkoestidh 2012, men ij leah buektiehtamme jarkoestæjjam gaavnedh. Utdanningsdirektoratet skal følge opp tiltaket i 2013. Ööhpehtimmiedirektovraate edtja råajvarimmine vijriesåbpoe barkedh 2013. Nord- og sørsamiske versjoner av temaheftene er distribuert til aktuelle barnehager og kommuner og ligger tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets og Sametingets nettsider. Noerhte- jïh åarjelsaemien låhkoeh teematjaalegijstie leah sjyöhtehke maanagïertide jïh tjïeltide deallahtamme, jïh Ööhpehtimmiedirektovraaten jïh Saemiedigkien nedtesæjrojne gååvnesieh. e) Fylkesmennene, Sametinget og Utdanningsdirektoratet bidrar gjennom konferanser, samlinger og nettsider med informasjon og erfaringsspredning om gode språkutviklingstiltak. e) Fylhkenålmah, Saemiedigkie jïh Ööhpehtimmiedirektovraate viehkiehtieh bïevnesh jïh dååjrehtimmieh geerjehtidh konferansine, tjåanghkojne jïh nedtesæjrojne hijven råajvarimmiej bïjre mah gïelem evtiedieh. f) Sametinget har i 2012 gitt tilskudd på ca. 1,8 mill. kroner til læremiddelutvikling. f) Jaepien 2012 dle Saemiedigkie dåarjoem vadteme learoevierhtieevtiedæmman, ovrehte 1,8 mill. kråvnajgujmie. Tilskuddet er gitt til elleve prosjekter i barnehager. Dåarjoe lea vadtasovveme 11 prosjektide maanagïertine. Mange av prosjektene er utvikling av “samiske snakkepakker”. Jïjnjh dejstie prosjektijste lea evtiedimmie «saemien soptsestimmiepaahkijste». I 2013 har Sametinget en egen tilskuddsordning for utvikling av samiske leker og pedagogisk materiell til barnehager. Jaepien 2013 Saemiedigkie aktem jïjtse dåarjoeöörnegem åtna juktie saemien stååkegaevnieh jïh pedagogeles materijellem evtiedidh maanagïertide. Midler til læremiddelutvikling for barnehager er videreført i 2013-budsjettet. Vierhtieh juktie learoevierhtieh maanagïertide evtiedidh, leah guhkiedamme 2013-budsjedtesne. Tiltak 5 Senter for samisk i opplæringen Råajvarimmie 5 Saemien lohkemejarnge Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Maahtoedepartemeente Samisk høgskole opprettet i mai 2007 Sámi lohkanguovddás – Senter for samisk i opplæringen. Saemien jolleskuvle Saemien lohkemejarngem tseegki suehpeden 2007. Senteret arbeider for å fremme grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og muntlig fremstilling på de samiske språkene, og har som mål å delta og initiere til forskning. Jarnge vihkeles maehtelesvoeth lohkemisnie, tjaeliemisnie jïh njaalmeldh buektiemisnie evtedeminie dejnie saemien gïeline, jïh ulmine åtna meatan årrodh dotkemasse skreejredh. Senteret er lokalisert til Samisk høgskole i Kautokeino. Jarnge lea Saemien jolleskuvlesne Guovdageaidnusne. Fra våren 2013 har senteret opprettet en egen avdeling med ansvar for sørsamisk i Engerdal kommune. Gïjren 2013 raejeste jarnge aktem jïjtse goevtesem tseegkeme mij dïedtem åtna åarjelsaemien gïelen åvteste Engerdaelien tjïeltesne. Kunnskapsdepartementet har lagt sin finansiering av Senter for samisk i opplæringen som fast bevilgning innenfor Samisk høgskoles ordinære budsjettramme. Maahtoedepartemeente lea sov beetnehdåarjoem Saemien lohkemejarngese bïejeme goh akte tjåadtjoen dåarjoe Saemien jolleskuvlen sïejhme budsjedtemierien sisnjelen. Fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bevilges midlene til senteret over en 50-post til Samisk høgskole. Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente dåarjoeh jarngese vadta 50-påasten bijjelen Saemien jolleskuvlese. Tiltak 6 Kartlegging av elevenes vurdering av samiskopplæringen Råajvarimmie 6 Goerehtalleme learohki vuarjasjimmeste saemienlïerehtimmeste Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet Tjåadtjoehtæjja: Ööhpehtimmiedirektovraate Nordlandsforskning har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet foretatt en kartlegging av i hvilken grad elevene får innfridd sine rettigheter til opplæring i samisk – Rett til samiskopplæring – ideal eller realitet. Nordlandsforskning lea stillemen mietie Ööhpehtimmiedirektovraateste aktem goerehtallemem dorjeme juktie vuejnedh mennie mieresne learohkh sijjen reaktah åadtjoeh lïerehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne – Rett til samiskopplæring – ideal eller realitet. Kartleggingen har også fokus på hvordan elevene selv vurderer opplæringen. Goerehtalleme aaj gïehtjede guktie learohkh jïjtje lïerehtimmiem vuarjasjieh. Målet med kartleggingen er å få bedre bakgrunnskunnskap om opplæringen. Goerehtallemen ulmie lea buerebe maadthdaajroem lïerehtimmien bïjre åadtjodh. Rapporten viser at elevene i hovedsak ser samiskopplæringen som interessant og viktig. Reektehtse vuesehte learohkh åajvahkommes saemienlïerehtimmiem utnieh goh ïedtjije jïh vihkeles. Rapporten påpeker samtidig vansker med å innfri elevenes rett til å få den samiskopplæringen de har krav på. Reektehtse seamma tïjjen dåeriesmoerh tjïerteste learohki reaktam illedh juktie dam saemienlïerehtimmiem åadtjodh maam edtjieh utnedh. Utarbeiding av strategisk plan for tilrettelegging av samisk fjernundervisning er en viktig del av oppfølgingen av rapporten. Aktem strategeles soejkesjem darjodh juktie saemien maajhööhpehtimmiem sjïehteladtedh, lea akte vihkeles bielie dejnie vijriesåbpoe barkojne reektehtsistie. Bedre kvalitet på fjernundervisningen vil gi større likhet i tilbudene om opplæring i de tre samiske språkene. Buerebe kvaliteete maajhööhpehtimmesne sæjhta stuerebe hedtiem lïerehtimmiefaalenassine vedtedh dejnie golme saemien gïeline. Tiltak 7 Veiledninger til læreplaner Råajvarimmieh 7 Bihkedimmieh learoesoejkesjidie Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Sametinget Tjåadtjoehtæjja: Ööhpehtimmiedirektovraate laavenjostosne Saemiedigkine Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledninger til læreplaner for gjennomgående fag i Kunnskapsløftet (LK06) og Kunnskapsløftet – Samisk (LKOG-S). Ööhpehtimmiedirektovraate lea bïhkedimmieh dorjeme learoesoejkesjidie dejtie sïejhme faagide Maahtoelutnjemisnie (ML06) jïh Maahtoelutnjeme – Saemien (ML06-S). Veiledninger til samisk som førstespråk og samisk som andrespråk foreligger på alle de tre samiske språkene. Bïhkedimmieh saemien gïelese voestesgïeline jïh saemien mubpiengïeline leah gaajhkine golme saemien gïeline. Veiledningene viser eksempler på hvordan læreplanene kan tolkes og settes ut i praksis, og er ment som støtte og inspirasjon i det lokale arbeidet med læreplanene. Bïhkedimmieh vuesiehtieh guktie maahta learoesoejkesjidie toelhkestidh jïh rïektesisnie åtnasovvedh, jïh edtja dåarjojne jïh skraejrine årrodh dennie voenges barkosne learoesoejkesjigujmie. I sammenheng med justering av læreplaner for gjennomgående fag vil enkelte av veiledningene blir revidert i 2013. Staeriedimmien sjïekenisnie learoesoejkesjijstie sïejhme faagide, dle såemies dejstie bïhkedimmijste staeriesuvvieh jaepien 2013. Tiltak 8 Informasjon om videre utdannings- og jobbmuligheter rettet mot ungdom Råajvarimmie 8 Bïevnesh minngebe ööhpehtimmie- jïh barkoenuepiej bïjre noeride ussjedamme Ansvarlig: Sametinget Tjåadtjoehtæjja: Saemiedigkie Sametinget har på sin hjemmeside lagt ut informasjon fra Statens Lånekasse om at de som tar 60 studiepoeng samisk som en del av sin lærerutdanning, får nedskrevet studielånet sitt med inntil kr 50 000, se tiltak 25. Det er i regi av SAK 7 – Samisk lærerutdanningsregion, opprettet en egen nett side www.samiskutdanning.no med link til høgskoler, Universitet og Sameting et. Saemiedigkie lea sov hïejmesæjrosne bïevnesh Statens Lånekasseste bïejeme, gusnie tjåådtje dah mah 60 studijepoengh saemien gïelesne vaeltieh goh akte bielie sov lohkehtæjjaööhpehtimmeste, sov studijelaajkoem åeniedamme åadtjoeh 50 000 kråvnaj raajan, vuartesjh 25. råajvarimmiem. Sak7 öörnegen sjïekenisnie – Saemien lohkehtæjjaööhpehtimmieregijovne, akte jïjtse nedtesæjroe tseegkesovveme www.samiskutdanning.no, svaa lhtesigujmie jolleskuvlide, Universiteetide jïh Saemiedægkan. Tiltak 9 Utarbeide statistikk for samiskopplæringa i den videregående skolen Råajvarimmie 9 Statistihkem saemienlïerehtæmman jåarhkeskuvlesne darjodh Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet Tjåadtjoehtæjja: Ööhpehtimmiedirektovraate Sametinget og Utdanningsdirektoratet har drøftet hvordan man kan utarbeide og presentere en best mulig oversikt over antall elever som får opplæring i samisk i videregående opplæring, og som også tar hensyn til personvernet. Saemiedigkie jïh Ööhpehtimmiedirektovraate leah digkiedamme guktie maahta aktem bööremesligke bijjieguvviem darjodh jïh åehpiedehtedh, mij vuesehte man gellie learohkh mah lïerehtimmiem saemiengïelesne jåarhkelïerehtimmesne åadtjoeh, jïh mij aaj almetjevaarjelimmiem krööhkeste. Utdanningsdirektoratet skal publisere egne tabeller med statistikk over antall elever i videregående opplæring som får opplæring i samisk. Ööhpehtimmiedirektovraate edtja jïjtsh tabellh statistihkine bæjhkoehtidh, mah vuesiehtieh man gellie learohkh jåarhkelïerehtimmesne, mah lïerehtimmiem saemien gïelesne åadtjoeh. Elevtallene kan brytes ned på for eksempel samiske språk, fylke, skole, kjønn og trinn. Maahta learohketaallide tsööpkedh vuesiehtimmien gaavhtan saemien gïelide, fylhkide, skuvlide, baernide/nïejtide jïh daltesidie. På grunn av små elevtall er det i praksis vanskelig å bryte ned elevtallene på skole og i noen tilfeller også fylke for samiske språk. Dej smaave learohketaalli gaavhtan dle rïektesisnie geerve learohketaallide tsööpkedh skuvlide, jïh muvhten aejkien aaj fylhkide saemien gïeline. Utdanningsdirektoratet leverer årlig statistikk om grunnopplæring, inkludert videregående opplæring, til Samiske tall forteller. Ööhpehtimmiedirektovraate statistihkem deallehte maadthlïerehtimmien bïjre fïerhten jaepien, aaj jåarhkelïerehtimmien bïjre, gærjese Samiske tall forteller. Utdanningsdirektoratet tar sikte på å publisere årlig statistikk over samisk i videregående opplæring på sine nettsider. Ööpehtimmiedirektovraate ussjede statistihkem bæjhkoehtidh saemien bïjre jåarhkelïerehtimmesne sijjen nedtesæjrojne. Tiltak 10 Oversette og tilpasse kartleggingsprøve i lesing til samisk Råajvarimmie 10 Goerehtallemepryövenassem lohkemisnie jarkoestidh jïh sjïehtedidh saemien gïelese Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet Tjåadtjoehtæjja: Ööhpehtimmiedirektovraate Kartleggingsprøvene i lesing for 1., 2. og 3. trinn er oversatt og omarbeidet til samisk av Senter for samisk i opplæringen, Samisk høgskole. Dah goerehtallemepryövenassh lohkemisnie 1., 2. jïh 3. daltesasse leah jarkoestamme jïh sjïehtedamme saemien gïelese Saemien lohkemejarngeste, Saemien jolleskuvle. Disse kartleggingsprøvene er obligatoriske for alle elever med samisk som førstespråk. Daah goerehtallemepryövenassh leah obligatovreles gaajhkide learoehkidie mej saemien voestesgïeline. Kartleggingsprøven i lesing for Vg I er oversatt til alle tre samiske språk. Goerehtallemepryövenasse lohkemisnie Jåa I lea gaajhkide golme saemien gïelide jarkoestamme. Denne prøven er obligatorisk for alle elever på Vg I. Daate pryövenasse lea obligatovreles gaajhkide learoehkidie Jåa I’sne. Tiltak 11 Tilsyn med kommunenes og fylkeskommunenes gjennomføring av retten til undervisning i samisk Råajvarimmie 11 Vaaksjome tjïelti jïh fylhkentjïelti tjïrrehtimmine ööhpehtimmie-reakteste saemien gïelesne Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet Tjåadtjoehtæjja: Ööhpehtimmiedirektovraate Kunnskapsdepartementet har siden 2009 bedt Utdanningsdirektoratet om å føre tilsyn med hvordan kommunene og fylkeskommunene følger opp samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven. Maahtoedepartemeente lea jaepien 2009 raejeste Ööhpehtimmiedirektovraatem birreme vaaksjodh guktie tjïelth jïh fylhkentjïelth learohki reaktah gïehtjedieh ööhpehtimmielaaken mietie. Tilsynet med samiske elevers rettigheter ble i 2011 gjennomført av Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark. Fylhkenålmah Nordlaantesne, Tromsesne jïh Finnmarhkesne vaaksjomem saemien learohki reaktajgujmie tjïrrehtin jaepien 2011. I embetsoppdraget for 2011 ble det stilt krav til at det skulle gjennomføres minimum ni tilsyn med samiske elevers rettigheter i regionen. Embeetestillemisnie jaapan 2011 krïevi unnemes uktsie vaaksjomh tjïrrehtidh saemien learohki reaktajgujmie regijovnesne. Utdanningsdirektoratet ble bedt om at tilsynet skulle videreføres i 2012. Ööhpehtimmiedirektovraatem birri vaaksjomem jåerhkedh 2012. Det var da Fylkesmannen i Oslo og Akershus som videreførte tilsynet med samiske elevers rettigheter. Dellie lij Fylhkenålma Oslosne jïh Akershusesne mij vaaksjomem tjïrrehti saemien learohki reaktajgujmie. Fylkesmennene hadde frist til å rapportere tilsynsresultatene til Utdanningsdirektoratet innen 28. februar 2013. Fylhkenålmah edtjin illedahkide vaaksjoemijstie reektedh Ööhpehtimmiedirektovraatese goevten 28.b. 2013 åvtelen. Tidligere tilsyn viser at avvikene i stor grad blir knyttet til manglende forsvarlig system for de pliktene kommunene har til å gi samiske elever opplæring i eller på samisk. Aarebi vaaksjomh vuesiehtieh dah joekehtsh jeenjemasth sjïdtieh dan åvteste akte eensi vuekie fååtese tjïelten dïedtide, juktie saemien learoehkidie lïerehtimmiem vedtedh saemien gïelesne. Det er også rapportert at manglede tilgang til læremidler er en utfordring for opplæring i eller på samisk. Aaj reekteme faatoes learoevierhtieh leah akte haesteme lïerehtæmman saemien gïelesne. I tillegg viser resultatet at det kan være tilfeller der elever med rett til opplæring i og på samisk ikke får korrekt timetall i alle fag, etter fag- og timefordelingen i Kunnskapsløftet. Lissine illedahke vuesehte akti veajkoej dle learohkh lïerehtimmiereaktine saemien gïelesne eah reaktoe tæjmoetaallem åadtjoeh, faage- jïh tæjmoejoekedimmien mietie Maahtoelutnjemisnie. Det ser ut til å være variasjoner i praksis mellom skoleeierne knyttet til timetall for samiskopplæringen. Vååjnoe goh skuvleaajhterh joekehtslaakan tæjmoetaallide saemienlïerehtæmman gïetedieh. Den særskilte tilsynssatsingen med dette temaet er ikke videreført som et prioritert område for 2013. Dïhte sjïere vaaksjomebarkoe daejnie teemine ij leah jåarhkeme goh akte prijoriteradamme suerkie jaepien 2013. Enkelte embeter har likevel valgt å føre tilsyn med samiske elevers rettigheter også i 2013. Såemies embeeth leah læjhkan veeljeme vaaksjomem tjïrrehtidh saemien learohki reaktajgujmie aaj 2013. Tiltak 12 Justering av fag- og timefordeling Råajvarimmie 12 Staeriedimmie faage- jïh tæjmoejoekedimmeste Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet, Sametinget, Utdanningsdirektoratet Tjåadtjoehtæjjah: Maahtoedepartemeente, Saemiedigkie, Ööhpehtimmiedirektovraate En arbeidsgruppe med representanter for Sametinget, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har levert rapport om fag- og timefordeling for elever som har opplæring i eller på samisk. Akte barkoedåehkie tjirkijigujmie Saemiedigkeste, Ööhpehtimmiedirektovraateste jïh Maahtoedepartemeenteste leah reektehtsem deallahtamme faage- jïh tæjmoejoekedimmien bïjre learoehkidie mah lïerehtimmiem saemien gïelesne utnieh. Utdanningsdirektoratet har gjennomført en todelt høring om nye modeller for fag- og timefordeling og sendt sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet. Ööhpehtimmiedirektovraate lea aktem gööktejuakeme govlehtimmiem tjïrrehtamme orre maalli bïjre faage- jïh tæjmoejoekedæmman, jïh sov juvnehtimmieh Maahtoedepartemeentese seedteme. Sametingsrådet behandlet saken i februar 2013. Saemiedigkieraerie aamhtesem gïetedi goevten 2013. Våren 2013 har Kunnskapsdepartementet gjennomført konsultasjon med Sametinget for å få fastsatt ny fag- og timefordeling fra skoleåret 2013/2014. Gïjren 2013 Maahtoedepartemeente Saemiedigkine råårestalleme juktie orre faage- jïh tæjmoejoekedimmiem vihtiestidh skuvlejaepien 2013/2014 raejeste. Tiltak 13 Nettverk for fjernundervisning Råajvarimmieh 13 Viermie maajhööhpehtæmman Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet/fylkesmennene/høgskoler Tjåadtjoehtæjjah: Ööhpehtimmiedirektovraate/fylhkenålmah/jolles kuvlh Fylkesmannen i Finnmark arrangerer hvert år nettverkssamlinger for lærere som gir fjernundervisning innad i eget fylke. Fïerhten jaepien Finnmarhken fylhkenålma viermietjåanghkoeh öörnede lohkehtæjjide mah maajööhpehtimmiem jïjtse fylhkesne vedtieh. Fylkesmannen samarbeider med høyskoler og aktuelle samarbeidspartnere innenfor fagfeltet. Fylhkenålma jolleskuvligujmie jïh sjyöhtehke laavenjostoeguejmiejgujmie laavenjostoe faagesuerkien sisnjelen. Lærergruppen består av lærere fra grunnskole og videregående skoler fra Troms og Finnmark. Lohkehtæjjadåehkesne lohkehtæjjah maadthskuvlijste jïh jåarhkeskuvlijste Tromseste jïh Finnmarhkeste. Tiltak 14 Samarbeid med Sverige om samiskundervisning Råajvarimmie 14 Laavenjostoe Sveerjine saemienööhpehtimmien bïjre Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Maahtoedepartemeente Rapporten "Forslag til tiltak for å øke samarbeidet mellom Norge og Sverige for å styrke samiskopplæringen - med særlig vekt på sør- og lulesamisk” ble overlevert Utbildningsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i januar 2012. Reektehtse "Forslag til tiltak for å øke samarbeidet mellom Norge og Sverige for å styrke samiskopplæringen - med særlig vekt på sør- og lulesamisk” (Raeriestimmie råajvarimmide juktie laavenjostoem Nöörjen jïh Sveerjen gaskem lissiehtidh juktie saemienlïerehtimmiem nænnoestehtedh – joekoen åarjel- jïh julevsaemien) deallahtamme sjïdti Sveerjen Ööhpehtimmiedepartemeentese jïh Nöörjen Maahtoedepartemeentese tsïengelen 2012. I rapporten kommer det frem at landene mener det er viktig å fortsette samarbeidet, og at nordsamisk bør inkluderes sammen med sør- og lulesamisk. Reektehtsisnie våajnoes sjædta dah laanth vienhtieh vihkeles laavenjostoem jåerhkedh, jïh noerhtesaemien byöroe meatan vaaltasovvedh åarjelsaemien jïh julevsaemien gïeline ektine. Det skal arbeides videre i ulike nordiske kanaler for å få Finland med i samarbeidet. Edtja aaj barkedh ovmessie noerhtelaanti kanaaline, guktie Såevmie aaj meatan sjædta laavenjostosne. Rapporten slår fast at det bør arrangeres årlige/halvårlige møter for å holde hverandre orientert om arbeidet i de respektive land. Reektehtse vïhteste fïerhten jaepien/bieliejaepien tjåanghkoeh byöroeh öörnesovvedh, juktie sinsitniem bïevnedh barkoen bïjre fïere guhtene laantesne. På møtet i Stockholm i juni 2013 deltok også representanter fra Finland. Tjåanghkosne Stuehkesne ruffien 2013 tjirkijh Såevmeste aaj lin meatan. Alle tre landene har uttrykt stor interesse for videre samarbeid. Gaajhkh golme laanth leah tjarke tjïertestamme dah sïjhtieh laavenjostoem jåerhkedh. Tiltak 15 Prosjektsamarbeid om samiskundervisning over grensene Råajvarimmie 15 Prosjektelaavenjostoe saemienööhpehtimmien bïjre raasti rastah Ansvarlig: Tana Kommune Tjåadtjoehtæjja: Deatnun tjïelte Utsjok skole på finsk side og Sirma skole på norsk side samarbeider om opplæring i samisk og kulturkunnskap. Utsjoken skuvle Såevmesne jïh Sirman skuvle Nöörjesne lïerehtimmien bïjre laavenjostoeh saemien gïelesne jïh kultuvredaajrosne. Skolene har en del felles undervisning. Skuvlh såemies ööhpehtimmiem ektesne utnieh. De samme læremidlene brukes på begge sider av grensen. Dah seamma learoevierhtieh åtnasuvvieh raasten gåabpaginie bieline. Prosjektet driver også veiledning av lærere. Prosjekte aaj lohkehtæjjah bïhkede. Utsjok og Tana kommune samarbeider også om samiskopplæringen i barnehagen. Utsjoken tjïelte jïh Deatnun tjïelte aaj saemienlïerehtimmien bïjre maanagïertesne laavenjostoeh. Prosjektet arrangerer bl.a. kurs for barnehage- og skoleansatte i kommunene og utvikler læremidler i samisk språk og naturfag. Prosjekte gaskem jeatjah kuvsjh öörnede maanagïerte- jïh skuvlebarkijdie tjïeltine, jïh learoevierhtieh saemien gïelesne jïh eatnemefaagesne evtiedieh. Prosjektet er finansiert av Lapplands förbund, Nordkalottrådet, INTERREG IVA, Davvin Sapmi, Utsjok kommune, Sametinget i Norge, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Tana kommune og Tana samiske språksenter. Prosjekte beetnehdåarjoem åådtje gellijste, Lapplands förbund, Nordkalottrådet, INTERREG IVA, Davvin Sapmi, Utsjoken tjïelte, Saemiedigkie Nöörjesne, Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente, Deatnun tjïelte jïh Deatnu saemien gïelejarnge. Prosjektet ble evaluert i 2011 og avsluttes i oktober 2013. Prosjekte evalueradamme sjïdti 2011, jïh orrije rïhkeden 2013. Evalueringen viser at skole- og barnehagesamarbeidet er viktig både for foreldre, lærere og elever. Evalueradimmie vuesehte skuvle- jïh maanagïertelaavenjostoe lea vihkeles dovne eejhtegidie, lohkehtæjjide jïh learoehkidie. Samarbeidet er positivt for barn og unges bruk av samisk språk, og fører til at språkkunnskapene styrkes. Laavenjostoe lea hijven maanaj jïh noeri saemien gïeleåtnoen gaavhtan, jïh gïeledaajroeh nænnoesåbpoe sjïdtieh. Evalueringen anbefaler at skole- og barnehagesamarbeidet styrkes. Evalueradimmie juvnehte skuvle- jïh maanagïertelaavenjostoem nænnoestehtedh. Tiltak 16 Samiske læremidler – produksjon, distribusjon og oversettelse Råajvarimmie 16 Saemien learoevierhtieh – dorjemasse, deallahtimmie jïh jarkoestimmie Ansvarlig: Sametinget Tjåadtjoehtæjja: Saemiedigkie Tilgang til samiske læringsressurser er en forutsetning for god språkutvikling og for å sikre et godt opplæringstilbud for samiske elever. Saemien lïerehtimmievierhtieh utnedh lea eevre daerpies jis gïele edtja hijvenlaakan evtiesovvedh, jïh aktem hijven lïerehtimmiefaalenassem gorredidh saemien learoehkidie. Det er et stort behov for samiske læringsressurser, og i den senere tid har også behovet for digitale læringsressurser meldt seg. Gaajh daerpies saemien lïerehtimmievierhtiejgujmie, jïh dan minngemes tïjjen dle aaj daerpies sjïdteme digitaale lïerehtimmievierhtiejgujmie. Samiske barn og unge ligger langt etter etnisk norske barn og unge når det gjelder tilgangen på digitale læringsressurser på morsmålet og andre læringsressurser på morsmålet - med de konsekvenser dette medfører. Saemien maanah jïh noerh leah guhkene minngielisnie etnihken nöörjen maanah jïh noerh, gosse veahkan bïjre digitaale lïerehtimmievierhtijste ietniengïelesne, jïh jeatjah lïerehtimmievierhtie ietniengïelesne - dej konsekvensigujmie daate sjugnede. Kunnskapsdepartementet overfører årlige avsetninger til Sametinget til utvikling av læringsressurser. Maahtoedepartemeente vierhtieh Saemiedægkan lyjke fïerhten jaepien juktie lïerehtimmievierhtieh evtiedidh. Sametinget har ansvar for samisk læringsressursutvikling, de årlige prioriteringene fremkommer i Sametingets budsjett. Saemiedigkie dïedtem åtna saemien lïerehtimmievierhtieevtiedimmien åvteste, dah fïerhten jaepien prijoriteradimmieh leah våajnoes Saemiedigkien budsjedtesne. Tiltak 17 Informasjonstiltak om rett og plikt til samiskopplæring Råajvarimmie 17 Bïevneseråajvarimmie reaktoen jïh dïedten bïjre saemienlïerehtæmman Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet/fylkesmenn/Sametinget Tjåadtjoehtæjja: Ööhpehtimmiedirektovraate/ fylhkenålmah/Saemiedigkie Informasjon om samisk opplæring ligger i dag på ulike steder på udir.no. Daelie bïevnesh saemien lïerehtimmien bïjre ovmessie sijjine gååvnesieh nedtesijjesne udir.no. I løpet av første halvår 2013 skal informasjon om samisk opplæring samles på nettsiden. Voestes bieliejaepien 2013 bïevnesh saemien lïerehtimmien bïjre edtjieh tjöönghkesovvedh nedtesæjrosne. På denne måten blir det lettere for skolen og skoleeiere å finne fram relevant stoff om samisk opplæring. Naemhtie aelhkebe sjædta skuvlese jïh skuvleaajhteridie, sjïehteles aamhtesh gaavnedh saemien lïerehtimmien bïjre. Sametinget har informasjon på egen nettside om samiske barns rettigheter til opplæring i og på samisk. Saemiedigkie bïevnesh jïjtse nedtesæjrosne åtna saemien maanaj lïerehtimmiereaktaj bïjre saemien gïelesne. Sametinget informerer også fortløpende om rettighetene og hvordan man skal gå fram for å få oppfylt rettighetene ved henvendelser fra foreldre og andre. Saemiedigkie aaj iktemearan reaktaj bïjre beavna, jïh guktie edtja darjodh juktie reaktide åadtjodh gosse eejhtegh jïh mubpieh dan bïjre gihtjieh. I Sametingets arbeid med kommuneplaner gjør Sametinget kommuner oppmerksom på den plikten kommunene har til å informere om samiske barns rettigheter i barnehage og skole. Saemiedigkien barkosne tjïeltesoejkesjigujmie, dle Saemiedigkie tjïeltide voerkele dan dïedten bïjre tjïelth utnieh saemien maanaj reaktaj bïjre bïevnedh maanagïertesne jïh skuvlesne. Sametinget oppfordrer kommuner til å inkludere informasjon om rettighetene til samiske barn i sitt ordinære informasjonsarbeid om kommunalt barnehage- og skoletilbud. Saemiedigkie haasta tjïeltide bïevnesh saemien maanaj reaktaj bïjre meatan vaeltedh dej sïejhme bïevnesebarkosne tjïelten maanagïerte- jïh skuvlefaalenassen bïjre. Tiltak 18 Femårig voksenopplæringsprogram i samisk Råajvarimmie 18 Vïjhten-jaepien geervelïerehtimmieprogramme saemien gïelesne Ansvarlig: Sametinget Tjåadtjoehtæjja: Saemiedigkie Det femårige kvalifiserings- og rekrutteringsprogrammet i samisk språk for høyere utdanning, er inne i sitt siste år. Dïhte vïjhtenjaepien kvalifiseradimmie- jïh dåårrehtimmieprogramme saemien gïelesne jollebe ööhpehtæmman lea sov minngemes jaepesne. Sametinget har i budsjettet for 2013 satt av 800 000 kroner til programmet. Saemiedigkie lea budsjedtesne jaapan 2013 lyjkeme 800000 kråvnah programmese. Kvalifiserings- og rekrutteringsprogrammet i samisk språk for høyere utdanning har, i samarbeid med samiske språk- og kultursentre, lyktes meget godt i å gi et fleksibelt opplæringstilbud i samisk språk. Kvalifiseradimmie- jïh dåårrehtimmieprogramme saemien gïelese jollebe ööhpehtæmman lea, laavenjostosne saemien gïele- jïh kultuvrejarngigujmie, hijven lyhkesamme aktem fleksijbele lïerehtimmiefaalenassem vedtedh saemien gïelesne. Rapporten for 2012 viste at over hundre personer har begynt på samiskopplæring, og mange av dem har gått videre i for eksempel semesteremne i nordsamisk. Reektehtse jaapan 2012 vuesiehti vielie goh tjuetie almetjh leah saemienlïerehtimmiem aalkeme, jïh jeenjesh dejstie leah guhkiebasse lohkeme, vuesiehtimmien gaavhtan semesteraamhte noerhtesaemien gïelesne. Tiltak 19 Samisk voksenopplæringsprosjekt Råajvarimmie 19 Saemien geervelïerehtimmieprosjekte Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland Tjåadtjoehtæjja: Fylkesmannen i Nordland Lavangen kommune har i samarbeid med Universitetet i Nordland sett på Ulpan-metoden og vurdert dens relevans for samisk opplæring. Lavangen tjïelte lea Nordlaanten Universiteetine ektine Ulpan-vuekiem vuartasjamme, jïh vuarjasjamme mejtie saemienlïerehtæmman sjeahta. Metoden er vurdert ut fra resultatoppnåelse, faglige krav til samisklærere som ønsker å benytte metoden, og mulighet for tilpassing til samiske forhold. Vuekiem vuarjasjamme illedahki mietie mejtie jakseme, faageles krïevenassh samienlohkehtæjjide mah sïjhtieh vuekiem nuhtjedh, jïh mejtie gåarede dam vuekiem sjïehtedidh saemien tsiehkide. Spesielt for lule- og sørsamisk kan denne metoden være svært nyttig for økning i antall språkbrukere. Joekoen julev- jïh åarjelsaemien gïelese daate vuekie maahta gaajh nuhteligs årrodh, juktie gïeleutnjijidie lissiehtidh. Universitetet i Nordland har foretatt en faglig vurdering av metoden og konkludert med at den vil kunne være svært nyttig for effektiv samiskopplæring. Nordlaanten Universiteete aktem faageles vuarjasjimmiem vuekeste dorjeme, jïh vihtiestamme dïhte sæjhta gaajh nuhteligs årrodh juktie saemienlïerehtimmiem radtjoes darjodh. Lavangen kommune tar i bruk metoden i barnehagen, og Fylkesmannen i Nordland vil tilby sør- og lulesamiske lærere kurs i metoden for å sikre enda bedre resultater i samiskopplæringen. Lavangen tjïelte aalka dam vuekiem maanagïertesne nuhtjedh, jïh Nordlaanten fylhkenålma sæjhta kuvsjem faalehtidh åarjel- jïh julevsaemien lohkehtæjjide, juktie vuekien bïjre lïeredh, jïh naemhtie sagke buerebe illedahkh hoksedh saemien lïerehtimmesne. Tiltak 20 Sørsamisk språkopplæring for voksne Råajvarimmie 20 Åarjelsaemien gïelelïerehtimmie geerve almetjidie Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland Tjåadtjoehtæjja: Nordlaanten fylhkenålma Dette tiltaket har vært implementert i tiltak 19, da man først hadde fokus på kun samiskopplæring for voksne. Daate råajvarimmie lea meatan orreme råajvarimmesne 19, gosse voestegh fokusem utni ajve saemienlïerehtæmman geerve almetjidie. Etter hvert har man sett på resultater fra blant annet Wales og Skottland at Ulpan-metoden kan være like effektiv for yngre målgrupper. Mænngan aaj illedahkh vuartasjamme gaskem jeatjah Wales’te jïh Skottlaanteste, daate Ulpanvuekie maahta seamma hijven årrodh nuerebe ulmiedåehkide. De som nå tilbys kompetanseheving, vil derfor kunne bruke kompetansen til samiskkurs både for voksne og ungdom. Dah mah daelie maahtoelutnjemem faalasuvvieh, sïjhtieh dan åvteste maehtedh daam maahtoem nuhtjedh saemienkuvsjide dovne geerve jïh noere almetjidie. Tiltak 21 Alfabetiseringsprogram for voksne i Troms Råajvarimmie 21 Alfabetaseradimmieprogramme geerve almetjidie Tromsesne Ansvarlig: Troms fylkeskommune Tjåadtjoehtæjja: Tromsen fylhkentjïelte Prosjektet ble tildelt midler fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2009 og 2010. Prosjekte vierhtieh åadtjoeji Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeenteste jaepien 2009 jïh 2010. På grunn av manglende finansiering fra andre instanser er ikke prosjektet gjennomført. Faatoes beetnehdåarjoen gaavhtan jeatjah suerkijste, prosjekte ij leah tjïrrehtamme. Midlene er derfor trukket tilbake. Vierhtide dan åvteste bååstede gieseme. Tiltak 22 Samisk lærerutdanning Råajvarimmie 22 Saemien lohkehtæjjaööhpehtimmie Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Maahtoedepartemeente Samisk høgskole tilbyr samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1.–7. og trinn 5.–10. ut fra egen nasjonal rammeplan. Saemien jolleskuvle saemien maadthskuvlelohkehtæjja-ööhpehtimmiem faalehte daltesidie 1-7 jïh 5-10, akten jïjtse nasjovnaale mieriesoejkesjen mietie. Rammeplanen er fastsatt av Kunnskapsdepartementet og gir de overordnede nasjonale bestemmelser om lengde og hovedkomponenter i utdanningene. Mieriesoejkesje lea vihtiestamme Maahtoedepartemeenteste, jïh dejtie bijjemes nasjovnaale nænnoestimmide vadta gåhkoen jïh åejviebiehkiej bïjre ööhpehtimmine. Det er for tiden kun Samisk høgskole som tilbyr slik utdanning. Daelie ajve Saemien jolleskuvle mah dagkeres ööhpehtimmiem faalehte. En egen rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning er også utviklet. Akte jïjtse mieriesoejkesje saemien maanagïertelohkehtæjja ööhpehtæmmam aaj evtiesovveme. Denne er til behandling og vil fastsettes så raskt som mulig. Daelie dam gietedeminie, jïh sæjhta dam vihtiestidh dan varke gåarede. Universitetet i Nordland tilbyr studier i lulesamisk opp til bachelorgrad. Nordlaanten universiteete studijh julevsaemien gïelesne faalehte bachelorgraaden raajan. Studiene i lulesamisk henvender seg bl.a. til lærerstudenter. Dah studijh julevsaemien gïelesne edtjieh gaskem jeatjah lohkehtæjjastudentide årrodh. Høgskolen i Nord Trøndelag tilbyr studier i sørsamisk 1, 2 og 3. Studiene henvender seg bl.a. til lærere som ønsker undervisningskompetanse i sørsamisk. Noerhte-Trööndelagen jolleskuvle studijh åarjelsaemien gïelesne 1, 2 jïh 3 faalehte. Dah studijh leah g.j lohkehtæjjide mah ööhpehtimmiemaahtoem åarjelsaemien gïelesne sïjhtieh. Kunnskapsdepartementet etablerte i juni 2010 en særskilt lærerutdanningsregion for samisk lærerutdanning. Ruffien 2010 Maahtoedepartemeente aktem sjïere lohkehtæjjaööhpehtimmieregijovnem saemien lohkehtæjjaööhpehtæmman tseegki. Regionen består av Samisk høgskole, Høgskolen i Finnmark, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Regijovnesne Saemien jolleskuvle, Finnmarhken jolleskuvle, Tromsøn Universiteete, Nordlaanten universiteete jïh NoerhteTrööndelagen jolleskuvle. Regionen arbeider med ulike spørsmål rundt samisk lærerutdanning. Regijovne ovmessie gyhtjelassigujmie barka saemien lohkehtæjjaööhpehtimmien bïjre. Tiltak 23 Rekrutteringstiltak til samisk lærerutdanning og lærerutdanning med samisk i fagkretsen Råajvarimmie 23 Råajvarimmie juktie dårrehtidh saemien lohkehtæjjaööhpehtæmman jïh lohkehtæjjaööhpehtæmman saemien gïeline faagegievlesne Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Maahtoedepartemeente Kunnskapsdepartementet har siden 2011 utarbeidet årlige tiltaksplaner for rekruttering til samisk lærerutdanning. Maahtoedepartemeente lea 2011 raejeste fïerhten jaepien råajvarimmiesoejkesjh evtiedamme, juktie saemien lohkehtæjjaööhpehtæmman dåårrehtidh. Tiltaksplanene er hjemlet i nasjonal rekrutteringsstrategi for Samisk høyere utdanning. Råajvarimmiesoejkesjh reaktavåaromem utnieh nasjovnaale dåårrehtimmiestrategijesne Saemien jollebe ööhpehtæmman. Strategien er aktiv i perioden 2011–2014. Strategije jåhta boelhken 2011-2014. Samisk lærerutdanningsregion, med Høgskolen i Nord-Trøndelag i spissen, leder implementering av rekrutteringsstrategien. Saemien lohkehtæjjaööhpehtimmieregijovne, Noerhte-Trööndelagen jolleskuvlesne åvtegietjesne, sjïehtesjimmiem dåårrehtimmiestrategijeste stuvrie. Det rapporteres om positiv utvikling. Reekteminie akten hijven evtiedimmien bïjre. Kunnskapsdepartementet følger arbeidet tett. Maahtoedepartemeente barkoem gietskies mieresne giehtjede. Tiltak 24 Kartlegging av behov for samiskpråklige lærere Råajvarimmie 24 Goerehtalledh man jïjnjh saemiengïelen lohkehtæjjah daerpies Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Maahtoedepartemeente I oppdragsbrevet i 2009 ble Utdanningsdirektoratet bedt om å gjennomføre en kartlegging av rekrutteringsgrunnlaget og behovet for samiskspråklige lærere, bl.a. fordelt på de tre samiske språkene. Stillemeprievesne jaepien 2009, Ööhpehtimmiedirektovraate bïrresovvi aktem goerehtallemem dåårrehtimmievåaroemistie tjïrrehtidh jïh man jïjnjh saemiengïelen lohkehtæjjah daerpies, g.j. joekedamme dejtie golme saemien gïelide. Utdanningsdirektoratet har rapportert at en slik kartlegging vil bli uforsvarlig tidkrevende og kostbar. Ööhpehtimmiedirektovraate lea reekteme akte dagkeres goerehtalleme sæjhta fer guhkiem ryöhkedh jïh fer dovres sjïdtedh. I rapporten Kunnskapsløftet 2006. Reektehtsisnie Kunnskapsløftet 2006. Samisk —Mot en likeverdig skole? Samisk – Mot en likeverdig skole? er det gjort et stort arbeid med å kartlegge lærerkompetanse. ) akte stoerre barkoe dorjesovveme juktie lohkehtæjjamaahtoem goerehtalledh. I sin årsrapport for 2012 sier direktoratet at indikasjonene på mangel på lærere med samisk kompetanse er så mange at direktoratet mener det ikke er behov for ytterligere kartlegging. Sov jaepiereektehtsisnie jaapan 2012, direktovraate jeahta dah aerviedimmieh lohkehtæjjavaanoen bïjre saemien maahtojne, leah dan jeenjesh, ihke direktovraate veanhta ij leah daerpies dam vielie goerehtalledh. Kunnskapsdepartementet slutter seg til direktoratets vurdering. Maahtoedeparatemeente lea sïemes direktovraaten vuarjasjimmine. Tiltak 25 Ettergivelse av deler av studielån Råajvarimmie 25 Tjeavadimmie bielijste studijelaajkoste Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Maahtoedepartemeente Fra og med 2010 ble det innført en ordning for ettergivelse av studielånet med inntil 50 000 kroner for studenter som fullfører 60 studiepoeng eller mer i samisk språk, som del av følgende utdanninger: 2010 raejeste aktem öörnegem sjïehtesji tjeavadimmien bïjre studijelaajkoste 50 000 kråvnaj raajan, dejtie studentidie mah 60 studijepoengh jallh vielie saemien gïelesne illieh, goh akte bielie daejstie ööhpehtimmijste:  Samisk allmennlærerutdanning (Samisk høgskole)  Saemien sïejhmelohkehtæjjaööhpehtimmie (Saemien jolleskuvle)  Samisk førskolelærerutdanning (Samisk høgskole)  Saemien aarhskuvlelohkehtæjjaööhpehtimmie (Saemien jolleskuvle)  60 studiepoeng samisk språk (alle samiske språk) som del av allmennlærerutdanning  60 studijepoengh saemien gïele (gaajhkh saemien gïelh) goh akte bielie sïejhmelohkehtæjjaööhpehtimmeste Ordningen omfatter også låntakere som tar følgende utdanninger: Öörnege aaj lååjkedæjjah feerhmie mah daejtie ööhpehtimmide vaeltieh:  60 studiepoeng samisk språk (alle samiske språk) dersom låntaker tidligere har fullført praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).  60 studijepoengh saemien gïele (gaajhkh saemien gïelh) dastegh lååjkedæjja aarebi lea praktisk-pedagogeles ööhpehtimmiem illeme (daaroen PPU)  Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) dersom låntakeren tidligere har avlagt 60 studiepoeng i samisk språk (alle samiske språk).  Praktisk-pedagogeles ööhpehtimme (daaroen PPU) dastegh lååjkedæjja aarebi lea 60 studijepoengh illeme saemien gïelesne (gaajhkh saemien gïelh)  60 studiepoeng samisk språk (alle samiske språk) dersom låntaker tidligere har fullført førskolelærerutdanning.  60 studijepoengh saemien gïele (gaajhkh saemien gïelh) dastegh lååjkedæjja aarebi lea aarhskuvlelohkehtæjjaööhpehtimmiem illeme  Fullført førskolelærerutdanning dersom låntakeren tidligere har avlagt 60 studiepoeng samisk språk (alle samiske språk).  Illeme aarhskuvlelohkehtæjjaööhpehtimmie dastegh lååjkedæjja aarebi lea 60 studijepoengh illeme saemien gïelesne (gaajhkh saemien gïelh) Forskrift om tilbakebetaling finnes på Lånekassens nettsider www.lanekassen.no. Mieriedimmie bååstedemaaksoen bïjre lea Lånekassen nedtesæjrojne www.lanekassen.no. Tiltak 26 Sørsamiske barnehagetiltak Råajvarimmie 26 Åarjelsaemien maanagïerteråajvarimmieh Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland Tjåadtjoehtæjja: Nordlaanten fylhkenålma Tiltaket har som mål å styrke barnehageansattes språklige og kulturelle kompetanse i samisk i lule- og sørsamiske områder. Råajvarimmien ulmie lea maanagïertebarkiji gïelemaahtoem jïh kultuvrelle maahtoem saemien gïelesne nænnoestehtedh julev- jïh åarjelsaemien dajvine. Tiltaket har pågått siden 2009 med tre årlige samlinger både i lulesamisk og sørsamisk område. Råajvarimmie lea jåhteme 2009 raejeste, golme fïerhtenjaepien tjåanghkoejgujmie dovne julevsaemien jïh åarjelsaemien dajvesne. Både Sametinget, Fylkesmannen i Nordland, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag og samiske fagpersoner har bidratt i prosjektet. Dovne Saemiedigkie, Nordlaanten fylhkenålma, Nordlaanten Universiteete jïh Noerhte-Trööndelagen jolleskvule jïh saemien faagealmetjh leah meatan orreme prosjektesne. Det har vært stor oppslutning om prosjektet både fra sørsamisk og fra lulesamisk område. Jeenjesh prosjektem dåarjoehtamme dovne åarjelsaemien jïh julevsaemien dajvijste. Tiltak 27 Lulesamiske barnehagetiltak Råajvarimmie 27 Julevsaemien maanagïerteråajvarimmie Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland Tjåadtjoehtæjja: Nordlaanten Fylhkenålma Se rapportering på tiltak 26 over. Vuartesjh reektemem 26.råajvarimmeste bijjielisnie. Tiltak 28 Samiske språktiltak i barnehagen Råajvarimmie 28 Saemien gïeleråajvarimmieh maanagïertesne Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland Det finnes kun én lulesamisk barnehage i Nordland, og én barnehage som har en lulesamisk avdeling. Tjåadtjoehtæjja: Nordlaanten fylhkenålma Ajve akte julevsaemien maanagïerte gååvnese Nordlaantesne, jïh akte maanagïerte julevsaemien goevtesinie. I tillegg har fylket stor mangel på barnehageansatte som behersker lulesamisk. Lissine jïjnjh maanagïertebarkijh fylhkesne fååtesieh, mah julevsaemien maehtieh. Árran og Jentoftsletta barnehager har samarbeidet om utvikling av lulesamiske læremidler og oversetting av sanger til lulesamisk. Árran jïh Jentoftsletta maanagïerth leah laavenjosteme juktie julevsaemien learoevierhtieh evtiedidh, jïh laavlomh julevsaemien gïelese jarkoestidh. Barnehagene og enkeltansatte har vært på besøk og ofte hatt kontakt med hverandre. Maanagïerth jïh aktegsbarkijh leah sinsætnan guessine mïnneme, jïh daamtaj sinsitnine gaskesadteme. De har samarbeidet om å oversette, produsere og bruke materiale som har vært til stor nytte for personale som ikke behersker lulesamisk. Dah leah jarkoestimmien, dorjemassen jïh åtnoen bïjre materijelleste laavenjosteme, mah leah stoerre aevhkine orreme barkijidie mah eah julevsaemien haalvoeh. De ansatte har også deltatt og samarbeidet om dette på samlinger som har vært i regi av tiltak 26 og 27 beskrevet ovenfor. Dah barkijh leah aaj meatan orreme jïh dan bïjre laavenjosteme tjåanghkojne, mah leah 26. jïh 27. råajvarimmien sjiekenisnie orreme, buerkiestamme bijjielisnie. Tiltak 29 Sørsamisk språkleir Råajvarimmie 29 Åarjelsaemien gïelebiesie Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland Tjåadtjoehtæjja: Nordlaanten fylhkenålma Fylkesmannen i Nordland har fra 2008 til 2011 avholdt to årlige sørsamiske språkleire i samarbeid med Sameskolestyrelsen i Sverige, til sammen åtte språkleire. Nordlaanten fylhkenålma lea 2008 raejeste 2011 raajan göökte fïerhtenjaepien åarjelsaemien gïelebiesieh tjïrrehtamme Sveerjen Saemieskuvleståvrojne ektine, tjåanghkan gaektsie gïelebiesieh. Det har vært stor deltakelse på disse leirene, og erfaringen har vist at språkleirene er et viktig bidrag for at elevene får utviklet samisk som bruks- og samhandlingsspråk. Jïjnjh learohkh meatan orreme daejnie gïelebiesine, jïh dååjrehtimmie vuesehte dah gïelebiesieh leah vihkeles orreme ihke learohkh åadtjoeh saemien nåhtadidh mubpiejgujmie ektine. Finansieringen har vært gjennom Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Interreg. Dah beetnehdåarjoeh leah Orrestehteme, reereme- jïh gærhkoedepartemeenteste jïh Interregeste båateme. Interregfinansieringen ble avsluttet i 2011. Beetnehdåarjoeh Interregeste orriji jaepien 2011. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har uttrykt at de ønsker at språkleirene skal fortsette. Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente lea jeahteme dah sïjhtieh gïelebiesieh edtjieh jåerhkedh. Fylkesmannen i Nordland har kontakt med svenske utdanningsmyndigheter om videreføring av språkleirene. Nordlaanten fylhkenålma svienske ööhpehtimmieåejvieladtjigujmie govlesadta juktie gïelebieside guhkiedidh. Tiltak 30 Lulesamisk språkleir Råajvarimmie 30 Julevsaemien gïelebiesie Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland Tjåadtjoehtæjja: Nordlaanten fylhkenålma Lulesamisk språkleir ble avholdt i 2012 i Jokkmokk. Julevsaemien gïelebiesie öörnesovvi 2012 Johkemehkesne. Språkleiren var et samarbeid mellom Drag skole og sameskolene i Gällivarre og Jokkmokk. Gïelebiesie lij akte laavenjostoe Dragen skuvlen jïh saemieskuvli gaskem Gällivarresne jïh Johkemehkesne. Fra norsk side deltok cirka ti elever. Nöörjen bieleste medtie luhkie learohkh lin meatan. Det skal avholdes lulesamisk språkleir på norsk side i 2013. Edtja julevsaemien gïelebiesiem öörnedidh nöörjen bielesne jaepien 2013. Tiltaket skal utvides til å gjelde flere lulesamiske elever på norsk side. Edtja råajvarimmiem virjiedidh guktie jienebh julevsaemien learohkh nöörjen bieleste maehtieh meatan årrodh. Tiltaket er viktig for å styrke det grenseoverskridende lulesamiske samarbeidet. Råajvarimmie lea vihkeles juktie dam raasten dåaresth julevsaemien laavenjostoem nænnoestehtedh. Det vurderes også andre samarbeidsformer mellom lulesamer på norsk og svensk side. Vuarjesjeminie aaj jeatjah laavenjostoevuekieh julevsaemiej gaskem nöörjen jïh sveerjen bielesne. Tiltak 31 Karriereveildning til samiske elever og kandidater Råajvarimmie 31 Karrijeerebïhkedimmie saemien learoehkidie jïh kandidaatide Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland Universitetet i Nordland har satset betydelig på å rekruttere studenter til bachelorutdanningen i lulesamisk. Tjåadtjoehtæjja: Nordlaanten fylhkenålma Nordlaanten universiteete lea tjarke barkeme juktie studenth dåårrehtidh bachelorööhpehtæmman julevsaemien gïelesne. Det ble avholdt motivasjonstiltak for potensielle studenter i februar og juni 2012. Akte skreejremeråajvarimmie öörnesovvi dejtie studentidie mejtie vienhti sïjhtin aelkedh, goevten jïh ruffien 2012. I tillegg ble det gjennomført en aviskampanje med samme formål. Lissine aktem plaeriekampanjem tjïrrehti dejnie seamma aajkojne. Det er også satt i gang tiltak for å rekruttere svenske studenter til studiet. Aaj råajvarimmieh aalkeme juktie svienske studenth studijese dåårrehtidh. I alt 21 elever har startet på bachelorutdanningen, flere av disse er fra svensk side. Ållesth 21 learohkh leah bachelorööhpehtimmiem aalkeme, jïh jienebh dejstie Sveerjeste båetieh. Tiltaket har styrket statusen til lulesamisk språk og gitt mye positiv omtale av lulesamisk i mediene. Råajvarimmie lea statusem nænnoestahteme julevsaemien gïelese, jïh julevsaemien gïele jïjnjem hijven ållermaehtemem åådtjeme meedijinie. Det jobbes nå videre med å rekruttere enda flere lulesamer til høyere utdanning. Daelie barkeminie sagke jienebh julevsaemieh jollebe ööhpehtæmman dåårrehtidh. Universitetet i Nordland har også tilsatt en lulesamisk kandidat for å jobbe konkret med rekruttering av studenter til lulesamiske språkstudier. Nordlaanten universiteete lea aaj aktem julevsaemien kandidaatem seehteme juktie vihtieslaakan studentedåårrehtimmine barkedh julevsamien gïelestudijidie. Tiltak 32 Kurs i fjernundervisningspedagogikk Råajvarimmie 32 Kuvsje maajhööhpehtimmiepedagogihkesne Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland Tjåadtjoehtæjja: Nordlaanten fylhkenålma Mange sørsamiske lærere har ikke formell lærerutdanning, og få lærere har formalkompetanse i fjernundervisningsdidaktikk. Jïjnjh åarjelsaemien lohkehtæjjah eah byjjes lohkehtæjjaööhpehtimmiem utnieh, jïh vaenie lohkehtæjjah byjjes maahtoem maajhööhpehtimmiedidaktihkesne utnieh. Fylkesmannen i Nordland har derfor sett behov for å tilby kurs i fjernundervisningsdidaktikk for samisklærere i grunnskolen og videregående opplæring. Nordlaanten fylhkenålma lea dan åvteste vuajneme daerpies kuvsjem faalehtidh maajhööhpehtimmiedidaktihkesne saemienlohkehtæjjide maadthskuvlesne jïh jåarhkeööhpehtimmesne. Kursingen er gjennomført i regi av Norsk nettskole. Kuvsjem tjïrrehtamme Norsk nettskole’n tjïrrh. Det har vært avholdt to samlinger og et seminar med deltakelse av cirka 20 sørsamiske lærere. Göökte tjåanghkoeh orreme jïh akte seminaare gusnie medtie 20 åarjelsaemien lohkehtæjjah lin meatan. Tilbakemeldingen fra lærerne er at tiltaket har styrket lærernes evne til å drive kvalitativt god opplæring via fjernundervisning. Dah lohkehtæjjah leah beavneme daate råajvarimmie lea dej maahtoem nænnoestahteme juktie kvalitatijve hijven lïerehtimmiem vedtedh maajhööhpehtimmien tjïrrh. Tiltak 33 Utviklingsprosjekt i Nord-Trøndelag fylkeskommune Råajvarimmie 33 Evtiedimmieprosjekte NoerhteTrööndelagen fylhkentjïeltesne Ansvarlig: Nord-Trøndelag fylkeskommune Tjåadtjoehtæjja: Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte Nord-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet en regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013 – 2017. Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte aktem regijovnaale dahkoesoejkesjem åarjelsaemien gïelese jïh kultuvrese 2013-2017 dorjeme. Planens hovedmål er bl.a. å ivareta og styrke Nord-Trøndelag fylkeskommunes regionale ansvar ved å utvikle modeller for samordning av opplæring i samisk språk i det 13-årige skoleløpet og høyere utdanning. Soejkesjen åejvieulmie lea g.j. gorredidh jïh nænnoestehtedh Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelten regijovnaale dïedtem, viehkine iktedimmiemaallh saemien gïelelïerehtæmman dennie 13-jaepien skuvlebaelien jïh jollebe ööhpehtimmesne. Planen inneholder en tiltaksdel 1 for tiltak i egen virksomhet og en tiltaksdel 2 for regionale samordningstiltak for samisk språkopplæring i hele utdanningsløpet. Soejkesjen akte råajvarimmiebielie 1 dejtie råajvarimmide jïjtse gïehtelimmesne, jïh akte råajvarimmiebielie 2 dejtie regijovnaale iktedimmieråajvarimmide saemien gïelelïerehtæmman abpe ööhpehtimmesne. Tiltak 34 Rådgivning på videregående skoler i sørsamiske områder Råajvarimmie 34 Raeriestimmie jåarhkeskuvline åarjelsaemien dajvine Ansvarlig: Sametinget og aktuelle fylkeskommuner Tjåadtjoehtæjja: Saemiedigkie jïh sjyöhtehke fylhkentjïelth Nord-Trøndelag fylkeskommune har i sin regionale handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013 – 2017 uttrykt at de, i rollen som regional aktør, vil være initiativtaker og samarbeidspart opp mot andre ansvarsaktører. Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte lea sov regijovnaale dahkoesoejkesjisne åarjelsaemien gïelese jïh kultuvrese 2013 -2017 jeahteme dah, dennie råållesne goh regijovnaale aktööre, sïjhtieh skraejriem vaeltedh jïh laavenjostedh jeatjah aktöörigujmie mah dïedtem utnieh. Et av tiltakene i handlingsplanen er regional rådgivningstjeneste for sørsamisk opplæring. Akte dejstie råajvarimmijste dahkoesoejkesjisnie lea regijovnaale raeriestimmiedïenesje åarjelsaemien lïerehtæmman. Rådgivningstjenesten er blant annet ment å skulle omfatte overgangsfaser og brudd i språkopplæringsprosessen, utvikling og strukturering av samarbeidet med sørsamiske språksentra, og rekruttering til høyere utdanning. Ussjedamme raeriestimmiedïenesje gaskem jeatjah edtja sertiestimmieboelhkide jïh tsoepkenasside gïelelïerehtimmieprosessesne feerhmedh, laavenjostoem åarjelsaemien gïelejarngigujmie evtiedidh jïh struktuvreradidh, jïh jollebe ööhpehtæmman dårrehtidh. Det er igangsatt et samarbeid mellom Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner og Sametinget for å få etablert en regional rådgivningstjeneste for sørsamisk opplæring. Akte laavenjostoe lea aalkeme Noerhte- jïh Åarjel-Trööndelagen fylhkentjïelti jïh Saemiedigkien gaskem, juktie regijovnaale raeriestimmiedïenesjem tseegkedh åarjelsaemien lïerehtæmman. Tiltak 35 Revitalisering av samisk språk i markasamiske områder i Sør-Troms og Nordre Nordland Råajvarimmie 35 Jealajimmie saemien gïeleste marhkesaemien dajvine Åarjel-Tromsesne jïh Noerhte Nordlaantesne Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Fylkesmannen i Nordland Tjåadtjoehtæjjah: Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente jïh Nordlaanten fylhkenålma Várdobáiki – samisk senter har fått ansvar for å sette i gang et pilotprosjekt for vitalisering av samisk språk i markasamiske områder. Várdobáiki - saemien jarnge, lea dïedtem åådtjeme piloteprosjektine nïerhkedh, juktie saemien gïelem marhkesaemien dajvine jealajidh. Várdobáiki arbeider med å få etablert et samarbeid med språkressurser på svensk side. Várdobáiki barkeminie juktie laavenjostoem gïelevierhtiejgujmie tseegkedh Sveerjen bielesne. De ønsker å knytte kontakter med samisktalende som kan brukes som ressurser på språkbad, leirskoler, tiltak i samisk barnehage og andre arrangementer med fokus på språk. Dah sïjhtieh gaskesem tseegkedh saemiestæjjajgujmie mah maehtieh vierhtine årrodh gïelebiesine, råajvarimmieh saemien maanagïertesne jïh jeatjah öörnedimmieh gusnie fokuse lea gïele. Det har allerede vært foretatt rekognosering på svensk side, og det er avholdt samlinger for å bygge nettverk over grensen. Dah joe Sveerjesne orreme juktie vaaksjoehtidh, jïh tjåanghkoeh orreme juktie viermieh bigkedh raasten rastah. Tiltak 36 Revitalisering av østsamisk språk og kultur Råajvarimmie 36 Jealajimmie luvliesaemien gïeleste jïh kultuvreste Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Skoltesamisk kultur over grenser er et samarbeidsprosjekt mellom tre land, Finland, Norge og Russland. Skoltesamisk kultur over grenser (Skoltesaemien kultuvre raasti rastah) lea akte laavenjostoeprosjekte golme laanti gaskem, Såevmie, Nöörje jïh Russlaante. Prosjektperioden startet 1. april 2010, og prosjektrapport ble fremlagt 20. desember 2012. Prosjekte eelki voerhtjen 1.b. 2010, jïh prosjektereektehtsem böökti goeven 20.b. 2012. Prosjektets hovedpartner var Sameområdets utdanningssenter i Inari, Finland. Prosjekten åejvieguejmie lij Saemiedajven ööhpehtimmiejarnge Inarisne, Såevmesne. I Norge var samarbeidspartneren Østsamisk museum i Neiden, som også var ansvarlig for den russiske delen av prosjektet. Nöörjesne laavenjostoeguejmie lij Østsamisk museum Neidenisnie, mij aaj lij tjåadtjoehtæjja dan russiske prosjektebielien åvteste. Hele prosjektet er finansiert av INTERREG IV A Nord-Sápmi programmet, en del av det Europeiske Regionalutviklingsfondet. Abpe prosjekte beetnehdåarjoeh åådtjeme INTERREG IV A Noerhte-Sápmi programmeste, akte bielie dehtie Europeejen Regijovnaale-evtiedimmiefoenteste. I tillegg har Barentssekretariatet og Fornyings-, administrasjon- og kirkedepartement gitt finansiering til Østsamisk museums prosjektkontor. Lissine Barentssekretariate jïh Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente beetnehdåarjoem vadteme Østsamisk museumen prosjektekontovrese. Prosjektets hovedmål var å bidra til styrking og utvikling av østsamisk/skoltesamisk kultur, språk og identitet i et grenseoverskridende perspektiv i Finland, Norge og Russland. Prosjekten åejvieulmie lij luvliesaemien /skoltesaemien kultuvrem, gïelem jïh identiteetem nænnoestehtedh jïh evtiedidh aktene raastendåaresth perspektijvesne Såevmesne, Nöörjesne jïh Russlaantesne. Et viktig mål med prosjektet var å styrke samarbeidet mellom aktører på ulike nivåer i disse landene samt å skape et grenseoverskridende nettverk og forutsetninger for overføring av kulturtradisjoner mellom generasjonene. Akte vihkeles ulmie prosjektine lij laavenjostoem nænnoestehtedh aktööri gaskem ovmessie daltesinie daejnie laantine, jïh aktem raastendåaresth viermiem jïh krïevenassh sjugniedidh juktie kultuvren aerpievuekieh sertiestidh boelvi gaskem. Det var over 350 deltakere fra Norge og Russland i prosjektets aktiviteter rettet direkte mot det østsamiske/skoltesamiske samfunnet. Vielie goh 350 almetjh lin meatan Nöörjeste jïh Russlaanteste prosjekten darjoeminie mah lin ryöktesth stuvreme dan luvliesaemien/skoltesaemien siebriedahken vööste. Informasjon om østsamer/skoltesamer, kulturarven og det pågående prosjektet ble formidlet regionalt, nasjonalt og internasjonalt i åpne arrangementer. Bïevnesh luvliesaemiej/skoltesaemiej, kultuvreaerpien jïh dan juhtije prosjekten bïjre, regijovnaale, nasjovnaale jïh gaskenasjovnaale sijjine, gaahpoeh öörnedimmine böökti. Styrking og revitalisering av det østsamiske/skoltesamiske språket stod sentralt i prosjektet. Nænnoestehteme jïh jealajimmie dehtie luvliesaemien/skoltesaemien gïeleste lij jarngesne prosjektesne. Målet var å starte språkopplæring på nybegynnernivå samt å øke kunnskapen og interessen for språket i Norge og Russland. Ulmie lij aalkoegïelelïerehtimmine nïerhkedh, jïh daajroem jïh ïedtjem lissiehtidh gïelese Nöörjesne jïh Russlaantesne. Det var sju deltakere på det første østsamiske/skoltesamiske språkkurset som noensinne er arrangert i Norge. Tjïjhtje almetjh lin meatan dennie voestes luvliesaemien /skoltesaemien gïelekuvsjesne mij gåess’akt lea öörnesovveme Nöörjesne. Østsamisk/skoltesamisk undervisningsmateriell er nå tilgjengelig på norsk og russisk samt digitalt. Luvliesaemien/skoltesaemien ööhpehtimmiematerijelle daelie nöörjen jïh russiske gïelesne gååvnese jïh digitaalelaakan. Det digitale materiellet og lydmateriell er universelt utformet slik at det kan brukes i undervisning i alle tre land. Dïhte digitaale materijelle jïh tjoejematerijelle leah universellelaakan hammoedamme, guktie dïhte maahta åtnasovvedh gaajhkine golme laantine. Østsamisk museum planlegger videreføring av språkarbeidet med språkkurs i Norge og Russland i 2013 i samarbeid med Samisk kunnskapssenter i Lovozero. Østsamisk museum soejkesjeminie gïelebarkoem jåerhkedh gïelekuvsjigujmie Nöörjesne jïh Russlaantesne Saemien maahtoejarngine ektine Lovozerosne. Tiltak 37 Revitalisering av pitesamisk språk og kultur Råajvarimmie 37 Jealajimmie pijtesaemien gïeleste jïh kultuvreste Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Tjåadtjoehtæjja: Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente Árran – lulesamisk senter gjennomførte våren 2010 et forprosjekt om stedsnavn i pitesamisk område. Árran – julevsaemien jarnge, aktem åvteprosjektem tjïrrehti sijjienommi bïjre pijtesaemien dajvesne gïjren 2010. Hovedprosjektet startet opp i januar 2011. Åejvieprosjekte eelki tsïengelen 2011. Prosjektet har som mål å: Prosjekten ulmieh leah: Bruke stedsnavn som innfallsvinkel for å: Sijjienommh skraejrine nåhtadidh juktie:  Bidra til synliggjøring av, og til å spre kunnskap om, samisk kultur, språk og historie.  Vuesiehtidh jïh daajroem geerjehtidh saemien kultuvren, gïelen jïh histovrijen bïjre  Stimulere til økt interesse for samisk kultur, språk og historie.  Skreejredh guktie ïedtje læssene saemien kultuvren, gïelen jïh histovrijen bïjre  Legge til rette for å styrke samisk tilhørighet og identitet.  Sjïehteladtedh juktie saemien ektievoetem jïh identiteetem nænnoestehtedh Nå følgende målgrupper gjennom ulike formidlingstiltak: Daejtie ulmiedåehkide jaksedh ovmessie vuesiehtimmieråajvarimmiej tjïrrh:  Samiske miljøer i og utenfor det pitesamiske området.  Saemien byjresh pijtesaemien dajven sisnie jïh ålkolen  Innbyggere i de aktuelle kommunene som mangler kunnskaper om det samiske i sitt nærmiljø.  Årrojh dejnie sjyöhtehke tjïeltine mah daajroeh fååtesieh dan saemien bïjre sijjen voengesne  Forskere, museumsansatte og lokalhistorikere med interesse for språk- og kulturhistorien i det pitesamiske området.  Dotkijh, museumebarkijh jïh voenges histovrihkerh mah ïedtjem utnieh gïelejïh kultuvrehistovrijese dennie pijtesaemien dajvesne Første hoveddel av stedsnavnprosjektet, dokumentasjonen av stedsnavn, er avsluttet og rapport foreligger. Voestes åejviebielie sijjienommeprosjekteste, vihtiestimmie sijjienommijste, lea orrijamme jïh reektehtse gååvnese. Andre delen av hovedprosjektet, formidlingen av stedsnavn, skal ferdigstilles i løpet av 2013. Mubpie bielie åejvieprosjekteste, vuesiehtimmie sijjienommijste, edtjieh gaervies årrodh jaepien 2013. Første del av prosjektet er finansiert av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget. Voestes bielie prosjekteste lea maakseme Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeenteste jïh Saemiedigkeste. Nordland fylkeskommune og Sametinget har gitt tilskudd til formidlingsdelen av prosjektet. Nordlaanten fylhkentjïelte jïh Saemiedigkie leah beetnehdåarjoem vadteme prosjekten vuesiehtimmiebealan. Bruke – øke det offentliges tilbud på samisk til brukere på alle samfunnsarenaer Nuhtjedh – byögkelesvoeten faalenassem saemiengïelesne lissiehtidh utnijidie gaajhkine siebriedahkesijjine Tiltak 38 Gjennomgang av samelovens språkregler Råajvarimmie 38 Saemielaaken gïelenjoelkedassh vuartasjidh Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Tjåadtjoehtæjja: Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har foretatt en gjennomgang av samelovens språkregler, i lys av nasjonale og internasjonale forpliktelser for samiske språk. Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente lea saemielaaken gïelenjoelkedasside gïehtjedamme, tjoevkesisnie dejstie nasjovnaale jïh gaskenasjovnaale dïedtijste mejtie åtna saemien gïeli åvteste. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har oversendt en rapport fra gjennomgangen til Sametinget, som utgangspunkt for drøftinger og konsultasjoner om problemstillinger knyttet til språkreglene. Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoe-departemeente aktem reektehtsem Saemiedægkan seedteme daehtie gïehtjedimmeste, goh akte våarome juktie digkiedidh jïh råårestalledh dåeriesmoeretjoelmi bïjre mah leah ektiedamme gïelenjoelkedasside. Tiltak 39 Tolkeutdanning og autorisasjon av tolker Råajvarimmie 39 Toelhkeööhpehtimmie jïh autorisasjovne toelhkijste Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet Tjåadtjoehtæjjah: Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente jïh Maahtoedepartemeente Samisk høgskole har, i samarbeid med Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Oslo, gjennomgått dagens tolkeutdanningstilbud og kommet med forslag om hvordan tolkeutdanningen til samiske språk kan styrkes. Saemien jolleskuvle lea, laavenjostosne Nordlaanten Universiteetine, NoerhteTrööndelagen Jolleskuvline jïh Oslon Jolleskuvline, daan beajjetje toelhkeööhpehtimmiefaalenassem vuartasjamme, jïh raeriestimmiejgujmie båateme guktie maahta toelhkeööhpehtimmiem saemien gïelide nænnoestehtedh. Høgskolen i Oslo har tilbud om tolkeutdanning. Oslon Jolleskuvle faalenassem åtna toelhkeööhpehtimmien bïjre. Skolen tilbyr nettbasert tolkeutdanning på flere språk – ”tolking i offentlig sektor”. Skuvle toelhkeööhpehtimmiem nedtesne faalehte jieniebinie gïeline – ”tolking i offentlig sektor” (toelhkestimmie byögkeles suerkesne). Samisk språk prioriteres årlig, men igangsetting av studiene er avhengig av antall studenter. Prijoriterede saemien gïelem fïerhten jaepien, men jis edtja studijidie aelkedh dle tjuara aktem vihties låhkoem studentijste utnedh. I Meld. St. 6 (2012-1013) En helhetlig integreringspolitikk. Bïevnesisnie St. 6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap har regjeringen varslet en gjennomgang av hvordan tolketjenesten bør organiseres. Mangfold og fellesskap, dle reerenasse aktem vuartasjimmiem bieljelamme, guktie toelhkedïenesje byöroe öörnesovvedh. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har nedsatt et offentlig utvalg som skal gå gjennom dagens tjenester og foreslå løsninger for å heve kvaliteten på tolketjenesten, herunder tolketjeneste på de samiske språkene. Maana-, mïrrestalleme- jïh ektiedimmiedepartemeente aktem byögkeles moenehtsem nammoehtamme mij edtja daanbeajjetje dïenesjh vuartasjidh jïh raerieh raeriestidh juktie kvaliteetem lissiehtidh toelhkedïenesjisnie. Kompetanse på samiske språk er representert i utvalget. Maahtoe saemien gïelen bïjre moenehtsisnie gååvnese. Tiltak 40 Evaluering av videreutdanning Råajvarimmie 40 Evalueringe jåarhkeööhpehtimmeste Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Maana-, mïrrestalleme- jïh ektiedimmiedepartemeente Videreutdanningen ”Barnevern i et minoritetsperspektiv” er evaluert og ble fra høsten 2012 igjen tilbudt ved høgskolene i Finnmark, Lillehammer, Oslo og Telemark. Jåarhkeööhpehtimmie «Barnevern i et minoritetsperspektiv» lea evalueradamme, jïh tjaktjen 2012 raejeste vihth faalesovvi jolleskuvline Finnmarhkesne, Lillehammerisnie, Oslosne jïh Telemarhkesne. Tiltak 41 Forskriftsfesting av tilsynsordningen Råajvarimmie 41 Vaaksjomeöörnegen mieriedimmieh vihtiestidh Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Maana-, mïrrestalleme- jïh ektiedimmiedepartemeente Barnevernet skal ta hensyn til samiske barns språklige og kulturelle tilhørighet ved omsorgsovertakelse og plassering. Maanavaarjelimmie edtja saemien gïelen jïh kultuvrelle ektievoetem krööhkedh gosse hoksem mubpide vadta jïh maanah orre sæjjan båetieh. Det er vedtatt endringer i forskrift om tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling og forskrift om fosterhjem. Jarkelimmieh leah nænnoestamme mieriedimmesne vaaksjomen bïjre maanajgujmie maanavaarjelimmieinstitusjovnine hoksen jïh båehtjierdimmien gaavhtan, jïh mieriedimmesne foestehïejmen bïjre. Formålet med endringene er å tydeliggjøre at det skal føres tilsyn med at samiske barns rett til å ivareta språk og kultur følges opp i fosterhjem og barneverninstitusjoner. Aajkoe daej jarkelimmiejgujmie lea tjyölkehkåbpoe darjodh vaaksjome edtja dorjesovvedh guktie saemien maanaj reakta gïelem jïh kultuvrem gorredidh, tusjovnine illesuvvieh. Endringene trådte i kraft 1. mai 2012. Dah jarkelimmieh eelkin juhtedh suehpeden 1.b. 2012. Tiltak 42 Tolketjenester i helseforetakene Råajvarimmie 42 Toelhkedïenesjh healsoesïeltine Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene er det stilt krav om at det skal etableres tolketjenester til pasienter som har behov for dette. Tjåadtjoehtæjja: Healsoe- jïh hoksedepartemeente Stillemetjaatsegisnie dejtie regijovnaale healsoesïeltide lea krïeveme toelhkedïenesjh tseegkedh dejtie skïemtjijidie mah dam daarpesjieh. Videre er det stilt krav om at det skal iverksettes tiltak for å styrke ansattes språk og kulturkompetanse knyttet til samisk befolkning. Vijriesåbpoe aaj krïeveme råajvarimmiejgujmie nïerhkedh juktie barkiji gïele- jïh kultuvremaahtoem nænnoestehtedh ektiedamme dejtie saemien årroejidie. Helse Nord RHF fikk i 2010 i oppdrag å finansiere og gjennomføre et 2-årig tolkeprosjekt for å bedre tolketjenesten til den samiske befolkningen. Healsoe Noerhte RHF stillemem åadtjoeji 2010 juktie finaniseradidh jïh tjïrrehtidh aktem 2jaepien toelhkeprosjektem, juktie toelhkedïenesjem dejtie saemien årroejidie bueriedidh. Det er rapportert på prosjektet i årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet. Reekteme prosjekten bïjre aktene fïerhten jaepien bïevnesisnie Healsoe- jïh hoksedepartemeentese. Avslutningskonferansen for prosjektet ble holdt i Sametinget 23. april 2013. Galhkuvekonferanse prosjektese lij Saemiedigkesne voerhtjen 23.b. 2013. Ferdig rapport ble presentert på konferansen. Konferansesne dam gaervies reektehtsem åehpiedehti. Følgende visjon ble presentert: Daam visjovnem åehpiedehti: Planen og håpet fremover er å få satt i verk videobasert samisk tolketjeneste i fire trinn: 1. Tilgjengelig samisk tolk i Helse Finnmark på dagtid. Soejkesje jïh håhkoe åvtese lea aktine saemien toelhkestimmiedïenesjine nïerhkedh videoen tjïrrh njieljie daltesinie: 1. Saemien toelhke stïeresne Healsoe Finnmarhkesne biejjege. 2. Døgnkontinuerlig tilbud i foretaket. 2. Faalenasse abpe dygnem sïeltesne. 3. Innføre samisk tolking som en betalt tjeneste på landsbasis, også med sørsamisk og lulesamisk. 3. Saemien toelhkestimmiem sjïehtesjidh goh akte maaksoedïenesje laantesne, aaj åarjelsaemien jïh julevesaemien gïelesne. Først med aktiv vakt kl. 07-22 og tilkallingsvakt resten av døgnet. Voestegh eadtjohke vaeptine ts. 07-22, jïh dan mænngan gohtjedimmievaeptie. 4. Døgnkontinuerlig tjeneste for hele landet, på alle tre samiske språk. 4. Dïenesje abpe dygnem abpe laantesne, gaajhkine golme saemien gïeline. Tiltak 43 Tilsyn Råajvarimmie 43 Vaaksjome Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Statens helsetilsyn vurdere hvordan tilsynet ivaretar den samiske befolkningens rett til helsehjelp, samt hvordan retten til nødvendig helsehjelp etterleves. Tjåadtjoehtæjja: Healsoe- jïh hoksedepartemeente Healsoe- jïh hoksedepartemeente sæjhta Staaten healsoevaaksjoeminie ektine, vuarjasjidh guktie vaaksjome saemiej reaktam gorrede healsoeviehkiem åadtjodh, jïh guktie reaktam daerpies healsoeveahkan illesåvva. Departementet har tatt opp to problemstillinger: Tilsyn med tjenestetilbud til demente og tilsyn med medikamenthåndtering for eldre. Departemeente lea göökte dåeriesmoeretjoelmh bæjjese vaalteme: Vaaksjome dïenesjefaalenassine demente almetjidie, jïh vaaksjome bådtjagïetedimmine dejtie båarasåbpoe almetjidie. Tilsynet vil være en del av oppfølgingen av eldrepakken. Vaaksjome sæjhta akte bielie årrodh dehtie vijriesåbpoe barkoste voeresepaahkeste. Saken er drøftet med Sametinget. Aamhtese lea Saemiedigkine digkiedamme. Statens helsetilsyn arbeider med en veileder til bruk for fylkesmennene i arbeidet med å foreta tilsyn. Staaten healsoevaaksjome aktine bïhkedæjjine barkeminie, maam fylhkenålmah edtjieh nuhtjedh gosse vaaksjomem tjïrrehte. Denne skal kunne benyttes overfor primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Edtja maehtedh dam nuhtjedh dovne aalkoehealsoedïenesjasse jïh sjïerehealsoedïenesjasse. Veilderen vil bli ferdigstilt før sommeren 2013. Bihkedæjja sæjhta gaervies årrodh giesien 2013 åvtelen. Tiltak 44 Likeverdige tjenester i lule- og sørsamiske områder Råajvarimmie 44 Seammavyörtegs dïenesjh julev- jïh åarjelsaemien dajvine Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Healsoe- jïh hoksedepartemeente Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Sametinget utrede nærmere hvordan likeverdighet i helsetjenesten kan bli ivaretatt i de lulesamiske og sørsamiske områdene. Healsoe- jïh hoksedepartemeente sæjhta Saemiedigkine ektine lïhkebe salkehtidh guktie seammavyörtegsvoete healsoedïenesjisnie maahta gorresovvedh julevsaemien jïh åarjelsaemien dajvine. Saken er drøftet med Sametinget. Aamhtese lea Saemiedigkine digkiedamme. Departementet og Sametinget vil følge opp saken videre. Departemeente jïh Saemiedigkie sïjhtieh aamhtesinie vijriesåbpoe barkedh. Tiltak 45 Frasehåndbok til bruk i helse- og omsorgstjenesten Råajvarimmie 45 Jiehtegegïetegærja maam edtja healsoe- jïh hoksedïenesjisnie nåhtadidh Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet/Helsedirektoratet Tjåadtjoehtæjja: Healsoe- jïh hoksedepartemeente/-Healsoedirektovraate På bakgrunn av prosjektmidler fra Sametinget er det utviklet en frasehåndbok til bruk ved sykehjemmet i Porsanger. Prosjektevierhtiej gaavhtan Saemiedigkeste, dle akte jiehtegegïetegærja dorjesovveme maam skïemtjegåetesne Porsangerisnie nuhtjie. Håndboken er ment å lette kommunikasjonen mellom pleiere og samiske pasienter/pårørende ved institusjoner og i kommunehelsetjenesten. Gïetegærjan aajkoe lea viehkine årrodh gosse sujhtijh jïh saemien skïemtjijh/skïemtjiji lïhke fuelhkie institusjovnine jïh tjieltehealsodïenesjisnie edtjieh sinsitnine soptsestidh. Håndboken er lagt ut på helsedir.no. Gïetegærja nedtesne gååvnese daesnie, helsedir.no. Det er trykket opp nytt opplag av håndboken. Orre låhkoe gïetegærjeste lea trygkesovveme. Andre kommuner har kopiert ideen og laget tilsvarende håndbok, bl.a. på lulesamisk. Jeatjah tjïelth lea åssjaldahkem kopijeradamme, jïh seammaplïeres gïetegærjam dorjeme, g.j. julevsaemien gïelesne. Tiltak 46 Informasjon på samisk i NAV Råajvarimmie 46 Bïevnesh saemiengïelesne NAVsne Ansvarlig: Arbeids- og velferdsdirektoratet Tjåadtjoehtæjja: Barkoe- jïh tryjjesdepartemeente Arbeids- og velferdsdirektoratet oversetter informasjon til nordsamisk. Barkoe- jïh tryjjesdepartemeente bïevnesh noerhtesaemien gïelese jarkoste. Direktoratet har opprettet et eget samiskspråklig menypunkt på forsiden av nav.no. Direktovraate aktem jïjtse saemiengïelen menymearhketjem tseegkeme nav.no’en åvtesæjrosne. Fra den samiske hovedsiden lenkes all samiskspråklig informasjon. Dehtie saemien åejviesæjroste båata gaajhkide saemiengïelen bïevnesidie. Direktoratet opplyser at de har startet arbeidet med å fornye porteføljen av informasjonsplakater til bruk på NAV-kontorene. Direktovraate beavna dah aalkeme bïevneseplakatide orrestehtedh mah NAV-kontovrine åtnasuvvieh. Samiskspråklig matriell med utgangspunkt i samisk kultur vil inngå i den nye porteføljen. Saemiengïelen materijelle mij våaromem åtna saemien kultuvresne sæjhta akte bielie sjïdtedh daejstie orre plakaatijste. NAV har oversatt en rekke brosjyrer, skjemaer mv. til nordsamisk. NAV lea jïjnjh tjaalegh, goerh j.v. noerhtesaemien gïelese jarkoestamme. NAV har videre etablert en veiledningstjeneste på nordsamisk på kontaktsentertelefonen. NAV aaj bïhkedimmiedïenesjem tseegkeme noerhtesaemien gïelesne govlehtallijetellefovnesne. Tiltak 47 Brukerundersøkelser Råajvarimmie 47 Utnijegoerehtimmieh Ansvarlig: Arbeids- og velferdsdirektoratet Tjåadtjoehtæjja: Barkoe- jïh tryjjesdepartemeente Våren 2012 ble det gjennomført en brukerundersøkelse på samisk språk i Finnmark. Gïjren 2012 aktem utnjiegoerehtimmiem saemien gïelesne tjïrrehti Finnmarhkesne. Undersøkelsen var en del av den lokale brukerundersøkelsen som ble gjennomført ved alle NAVkontor i fylket. Goerehtimmie lij akte bielie dehtie voenges utnijegoerehtimmeste maam gaajhkine NAVkontovrine fylhkesne tjïrrehti. Undersøkelsen, som var utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, inneholdt en samisk del. Goerehtimmie, maam Barkoe- jïh tryjjesdepartemeente lij dorjeme, aktem saemien bieliem utni. Brukerne ble bedt om å ta stilling til en del påstander som omhandlet det samiskspråklige tilbudet i arbeids- og velferdsforvaltningen. Utnijh birresovvin sijjen mieligujmie båetedh såemies jiehtegidie, mah lin dan saemiengïelen faalenassen bïjre barkoe- jïh tryjjesreeremisnie. Spørsmålene ble stilt i kommunene lokalisert i det samiske forvaltningsområdet. Dah gyhtjelassh gihtjesovvin dejnie tjïeltine mah leah saemien reeremedajvesne. 26 prosent av de 315 respondentene oppga at de ønsker å bruke samisk i sitt møte med arbeids- og velferdsforvaltningen. 26 prosenth dejstie 315 vaestiedæjjijste jeehtin dah sïjhtieh saemien nuhtjedh gosse barkoe-jïh tryjjesreereminie soptsestieh. 34 prosent oppga at de kan henvende seg og få svar på samisk når de ringer til NAV. 34 prosenth jeehtin dah maehtieh saemiestidh jïh vaestiedassem saemiengïelesne åadtjodh gosse NAVse ringkieh. 55 prosent oppga at de kan avtale et møte med en veileder/ saksbehandler som snakker samisk. 55 prosenth jeehtin dah maehtieh aktine bihkedæjjine/aamhtesegïetedæjjine nååhtedidh, mij saemeste. 48 prosent oppga at de kan henvende seg og få svar på samisk når de møter opp i ekspedisjonen på NAV-kontoret. 48 prosenth jeehtin dah maehtieh saemiestidh jïh vaestiedassem saemiengïelesne åadtjodh gosse dåastoevasse båetieh NAV-kontovresne. Tiltak 48 Tilskudd til bibeloversettelse Råajvarimmie 48 Dåarjoe bijbelejarkoestæmman Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet/Det norske bibelselskap Tjåadtjoehtæjja: Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente/-Det norske bibelselskap Det er gjennom lang tid gitt tilskudd til Det norske Bibelselskap til oversettelse og revisjon av bibelske tekster på nord-, sør- og lulesamisk. Det norske bibelselskap lea dåarjoem guhkiem åådtjeme juktie bijbelen tjaalegh jarkoestidh jïh staeriedidh noerhte-, åarjel jïh julevsaemien gïelese. Arbeidet er konsentrert rundt ny nordsamisk oversettelse av Det gamle testamentet. Barkoe lea åajvahkommes orre jarkoestimmie Dehtie båeries testameenteste noerhtesaemiengïelese. Prosjektet utføres i samarbeid med Bibelselskapene i Finland og Sverige. Prosjekte dorjesåvva laavenjostosne Bijbelesieltigujmie Såevmesne jïh Sveerjesne. Målet er at oversettelsene skal kunne brukes over landegrensene. Ulmie lea dah jarkoestimmieh edtjieh laanteraasti rastah åtnasovvedh. Det pågår i tillegg et mindre sørsamisk prosjekt med oversettelse av utvalgte bibeltekster. Lissine akte unnebe åarjelsaemien jarkoestimmieprosjekte jåhta vaeljehke bijbeletjaalegigujmie. Departementet har fra 2012 overført forvaltningen av tilskuddet til Kirkerådet. Jaepien 2012 raejeste Departemeente lea dåarjoreeeremem Gærhkoeraaran sertiestamme. Tiltak 49 Forsøk med samisk menighet i sørsamisk språkområde (2009–2012) Råajvarimmie 49 Voejhkelimmie saemien åålmeginie åarjelsaemien gïeledajvesne (2009-2012) Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet/ Nidaros bispedømme Tjåadtjoehtæjja: Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente /Nidarosen bispedajve Forsøket med samisk menighet i sørsamisk språkområde har som formål å fremme sørsamisk kirkeliv og revitalisere sørsamisk språk i kirken. Dïhte voejhkelimmie saemien åålmeginie åarjelsaemien gïeledajvesne ulmine åtna åarjelsaemien gærhkoejieledem evtiedidh, jïh åarjelsaemien gïelem gærhkosne jealajidh. Menigheten hadde ved utgangen av 2011 registrert 322 medlemmer. Åålmege 322 lïhtsegh utni jaepien 2011 minngiegietjesne. Forsøket ble evaluert våren 2012 av Nidaros bispedømmeråd i samarbeid med Saemien åålmegenrarie/Samisk menighetsråd i sørsamisk område. Nidarosen bispedajveraerie Saemien åålmegeraerine ektine voejhkelimmiem vuarjasjin gïjren 2012. I evalueringen er det foreslått at ordningen gjøres permanent. Vuarjasjimmesne lea raeriestamme öörnegem ihkuve darjodh. Forsøket er foreløpig forlenget til 1. januar 2014. Voejhkelimmie lea annjebodts guhkiedamme tsiengelen 1.b. 2014 raajan. Tiltak 50 Oversettelse/tilpasning av tekster til gudstjenesten Råajvarimmie 50 Jarkoestimmie/sjïehtedimmie tjaalegijstie gyrhkesjæmman Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Tjåadtjoehtæjja: Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente Arbeidet med samiske oversettelser og tilpasning av tekster til gudstjenesten er lagt til Kirkerådet/Samisk kirkeråd. Dïhte barkoe saemien jarkoestimmiejgujmie jïh sjïehtedimmine tjaalegijstie gyrhkesjæmman, lea Gærhkoeraaran/Saemien gærhkoeraaran bïejesovveme. Nordsamisk liturgibok ble utgitt i mai 2011. Noerhtesaemien liturgijegærja bæjhkoehtamme sjïdti suehpeden 2011. Liturgier på lulesamisk er gjort tilgjengelig på nett. Liturgijh julevsaemien gïelesne nedtesne gååvnesieh. Det foreligger forsøksliturgier på sørsamisk (høymesseliturgi, dåp, vigsel og gravferd). Voejhkelimmieliturgijh åarjelsaemien gïelesne gååvnesieh (åejviemeassoeliturgije, kristeme, pruvreme jïh juvleme). Målsettingen er at disse godkjennes i 2014 med utgivelse i 2014/2015. Ulmie lea dejtie jååhkesjidh 2014, jïh dejtie olkese vedtedh 2014/2015. Liturgiarbeidet tilpasses liturgiene vedtatt i gudstjenestereformen i Den norske kirke. Liturgijebarkoem liturgijide sjïehtede mah leah nænnoestamme gyrhkesjimmiereformesne Nöörjen gærhkosne. Salmer på nord-, sør- og lulesamisk vil være en del av ny, norsk salmebok for Den norske kirke når denne utgis. Saalmh noerhte-, åarjel- jïh julevsaemien gïelesne sïjhtieh akte bielie årrodh aktede orre, nöörjen saalmegærjeste Nöörjen gærhkose, gosse dïhte olkese båata. Tiltak 51 Skatteetaten – utvidet tilbud på samisk Råajvarimmie 51 Skaehtieetaate – vijriedamme faalenasse saemiengïelesne Ansvarlig: Skatteetaten Tjåadtjoehtæjja: Skaehtieetaate De mest benyttede skjemaer og blanketter er oversatt til nordsamisk og leveres til de skattyterne som ber om det. Dah jeenjemes nåhtadamme goerh jïh blankehth leah noerhtesaemien gïelese jarkoestamme, jïh dah skaehtiemaeksijh mah dej mietie gihtjieh, dejtie åadtjoeh. Skjema og informasjon på samisk blir også gjort tilgjengelig på skatteetatens nettsider. Goerh jïh bïevnesh saemiengïelesne aaj skaehtieetaaten nedtesæjrojne gååvnesieh. I juni 2010 ble det innført ny søkefunksjonalitet på skatteetatens nettsider som gjør det enklere å finne fram til samiskspråklige dokumenter. Ruffien 2010 aktem orre ohtsemevuekiem sjïehtesji skaehtieetaaten nedtesæjrojne, guktie aelhkebe sjædta saemiengïelen tjaatsegh gaavnedh. Skatteetaten vil arbeide videre med å tilrettelegge skjema og informasjon på samisk, og gjøre dette lett tilgjengelig på etatens nettside. Skaehtieetaate sæjhta jåerhkedh goerh jïh bïevnesh saemiengïelesne sjïehteladtedh, jïh dejtie etaaten nedtesæjrose bïejedh. Etaten startet i 2010 et arbeid med å vurdere om mer av innholdet på nettsidene skal gjøres tilgjengelig på flere språk. Jaepien 2010 etaate eelki vuarjasjidh mejtie vielie dehtie sisvegistie nedtesæjrojne, edtja jieniebinie gïeline årrodh. Ytterligere oversettelser til samisk vil bli vurdert i denne sammenheng. Daan sjiekenisnie sæjhta vuarjasjidh mejtie edtja vielie saemiengïelese jarkoestidh. Skattytere kan velge samisk ved henvendelse til Skatteopplysningen, og vil da bli vist til en samiskspråklig saksbehandler. Skaehtiemaeksijh maehtieh saemien veeljedh gosse Skaehtiebïevnesinie soptsestieh, jïh dellie åadtjoeh aktine saemiengïelen aamhtesegietedæjjine soptsestidh. Etaten har etablert rutiner for oversettelse av dokumenter til samisk og ajourhold av disse. Etaate lea vuekie tseegkeme juktie tjaatsegh saemiengïelese jarkoestidh jïh dejtie orrestehtedh. Både skjema som generelt er mye benyttet (som for eksempel navnevalg, flytting, skattekort), og skjema som anses relevante for den samiske befolkningen (for eksempel skjema knyttet til primærnæringene, reindrift mv.), er oversatt. Dovne goerh mah daamtaj åtnasuvvieh (vuesiehtimmien gaavhtan nommeveeljeme, juhteme, skaehtiekåarhte), jïh goerh mejtie aervede lea sjyöhtehke dejtie saemien årroejidie (vuesiehtimmien gaavhtan goerh mah leah ektiedamme aalkoejieliemidie, båatsose jv.) leah jarkoestamme. Skjemaene ajourføres årlig. Orrestahta goeride fïerhten jaepien. Skjema på samisk kan ikke sendes inn elektronisk. Ij gåaredh goerh saemiengïelesne elektrovneleslaakan seedtedh. Årsaken til dette er den manglende støtten for samisk tegnsett i Oppgaveregisteret. Dïhte dan åvteste dïhte dåarjoe noerhtesaemien tjaelemevæhtide Oppgaveregisterisnie fååtese. De som mottar selvangivelsen på papir på samisk, vil også motta dokumenter i PDF-format på samisk i Altinn. Dah mah selvangivelsen dåastoeh paehpierisnie saemiengïelesne, sïjhtieh aaj tjaatsegh dåastodh PDFformaatesne saemiengïelesne Altinn’sne. Det er et mål at det på sikt blir mulig å levere selvangivelsen elektronisk også på samisk. Guhkiebasse akte ulmie sjïehteladtedh guktie maahta selvangivelsem aaj elektrovneleslaakan deelledh saemiengïelesne. Tiltak 52 Rekruttering av samiskspråklig fengselspersonale Råajvarimmie 52 Dåårrehtimmie saemiengïelen faangkegåetiebarkijijstie Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Justijse- jïh riejriesvoetedepartemeente Vadsø fengsel har én samisktalende ansatt. Vadsøn faangkegåetie aktem barkijem åtna mij saemeste. Vedkommende er i gang med et desentralisert samisk språkkurs (skriftspråk) gjennom Universitetet i Tromsø. Dïhte barkije aktem desentraliseradamme saemien gïelekuvsjem (tjaelemegïele) aalkeme Tromsøn Universiteetesne. Tromsø fengsel har to samisktalende ansatte. Tromsøn faangkegåetie göökte barkijh åtna mah saemiestieh. Ved opptak til etatsutdanning ved Kriminalomsorgens utdanningssenter høsten 2012 var det 19 samisktalende søkere. Gosse studenth bæjjese veelti Kriminaalehoksen ööhpehtimmiejarngese tjaktjen 2012, dellie lij 19 ohtsijh mah saemiestin. Fem av disse ble innkalt til intervju, og tre ble tatt opp som aspiranter. Vïjhte dejstie byjrehtæmman bööresovvin, jïh golme bæjjese vaaltasovvin aspiraantine. Tiltak 53 Kriminalomsorgssenter med kompetanse på samisk språk og kultur Råajvarimmie 53 Kriminaalehoksen jarnge mij maahtoem åtna saemien gïelen jïh kultuvren bïjre Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet Som ledd i oppfølgingen av tiltakene som er skissert i St. meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn, nedsatte Justis- og beredskapsdepartementet en arbeidsgruppe som skulle kartlegge behovet for ressurser og spesielle tiltak utover tilrettelegging for bruk av samisk språk. Tjåadtjoehtæjja: Justijse- jïh riejriesvoetedepartemeente Goh akte bielie dehtie vijriesåbpoe barkoste dej råajvarimmiejgujmie mah leah vuesiehtamme St.bïevn. nr 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet- tryggere samfunn, Justijse- jïh riejriesvoetedepartemeente aktem barkoedåehkiem tseegki mij edtji vierhtiedaerpiesvoetem jïh sjïere råajvarimmieh goerehtalledh, lissine sjïehteladtedh saemien gïelem nuhtjedh. Arbeidsgruppen skulle også vurdere om det innenfor kriminalomsorgens organisasjonsstruktur burde etableres et eget kompetansesenter med særlig kompetanse på samisk språk og kultur. Barkoedåehkie edtji aaj vuarjasjidh mejtie akte jïjtse maahtoejarnge lij byöreme tseegkesovvedh, mij sjiere maahtoem saemien gïelen jïh kultuvren bïjre åtna, kriminaalehoksen åårganisasjovnestruktuvren sisnjelen. Arbeidsgruppen leverte sin rapport den 31. desember 2011, og det ble avholdt en hørings- og samarbeidskonferanse i mai 2012. Barkoedåehkie sov reektehtsem deelli goeven 31.b. 2011, jïh akte govlehtimmie- jïh laavenjostoekonferanse öörnesovvi suehpeden 2012. Kriminalomsorgen har, i likhet med andre statlige myndigheter, konsultasjonsplikt overfor Sametinget i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Kriminaalehokse, goh jeatjah staaten åejvieladtjh, konsultasjovnedïedtem Saemiedigkine åtna dejnie aamhtesinie mah sïjhtieh maehtedh saemien ïedtjide ryöktesth tsevtsedh. Konsultasjonsplikten vil bli beskrevet i en rammeavtale mellom departementet og Sametinget. Sæjhta konsultasjovnedïedtem aktene mierielatjkosne buerkiestidh departemeenten jïh Saemiedigkien gaskem. En slik rammeavtale, som skal forankres i departementet, er under utarbeidelse. Daelie barkeminie aktine daagkarinie mierielatjkojne, maam edtja departemeentesne dibrehtidh. Det foreligger også utkast til en handlingsplan om soningsforhold for samiske innsatte, der en rekke tiltak på området er beskrevet. Akte raeriestimmie aaj gååvnese akten dahkoesoejkesjasse soninge-tsiehkiej bïjre saemien faangkide, gusnie jïjnjh råajvarimmieh suerkesne buerkiestamme. Oppfølgingen av tiltakene i planen er i gang. Daelie soejkesjen råajvarimmiejgujmie virjiesåbpoe barkeminie. Tiltak 54 Samisk språk i konfliktrådene Råajvarimmie 54 Saemien gïele ovvaantoeraerine Ansvarlig: Sekretariatet for konfliktrådene Tjåadtjoehtæjja: Ovvaantoeraeriej tjaelemesijjie Arbeidet med oppfølging av tiltakene er av forskjellige årsaker foreløpig ikke fullført. Dïhte barkoe juktie råajvarimmiejgujmie vijriesåbpoe barkedh lea joekehts fåantoej gaavhtan ij annjebodts illeme. Sekretariatet for konfliktrådene kommer til å gjenoppta arbeidet med det første. Ovvaantoeraeriej tjaelemesijjie sæjhta varke daejnie barkojne vihth nïerhkedh. Tiltak 55 Økt samisk språk og kulturforståelse i politiet Råajvarimmie 55 Vielie saemien gïele jïh kultuvregoerkese pollisesne Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Justijse- jïh riejriesvoetedepartemeente Det er nylig vedtatt retningslinjer for ansettelser i politiet i samiske områder. Aadtjen orre bïhkedassh nænnoestamme polliseseehtemidie saemien dajvine. De viktigste presiseringene i de nye retningslinjene er at det skal foretas en behovsvurdering før det utlyses stillinger, og at samisk språkkompetanse kan vektlegges i utlysningsteksten når arbeidsoppgavene tilsier det. Dah vihkielommes tjiertestimmieh dejnie orre bihkedassine leah; edtja aktem vuarjasjimmiem daerpiesvoeteste darjodh åvtelen barkoeh olkese bïeljelamme sjïdtieh, jïh maahta saemien gïelemaahtose leavloem bïejedh bieljelimmieteekstesne, gosse barkoen gaavhtan lea daerpies. Dersom det fremkommer av utlysningsteksten at det kreves kunnskap om samisk språk og kultur, skal dette vektlegges ved tilsettinger, noe som betyr at søkere uten denne kompetansen ikke er aktuelle kandidater til stillingen. Dastegh bïeljelimmieteekstesne tjåådtje daajroe saemien gïelen jïh kultuvren bïjre lea daerpies, edtja disse leavloem bïejedh seehteminie, mij sæjhta jiehtedh ohtsijh mah eah dam maahtoem utnieh, eah leah sjyöhtehke kandidaath barkose. Politidirektoratet etablerte i 2011 en referansegruppe for tilsatte i politiet med samisk språk og kulturbakgrunn. Jaepien 2011 Pollisedirektovraate aktem referansedåehkiem barkijidie pollisesne tseegki mah saemien gïele- jïh kultuvremaadtoem utnieh. Gruppen har jevnlige møter for å diskutere utfordringer knyttet til samisk språk i politiet, og for å gi innspill til Politidirektoratets oppfølging av blant annet regjeringens handlingsplan for samiske språk. Dåehkie jaabnan tjåanghkoeh åtna, juktie haestemh digkiedidh mah leah ektiedamme saemien gïelese pollisesne, jïh raerieh buektedh Pollisedirektovraaten virjiesåbpoe barkose, gaskem jeatjah reereneassen dahkoesoejkesjistie saemien gïelide. Referansegruppen behandler også temaer hvor det er behov for utvikling av nye tiltak, som f.eks. kurs for tjenestemenn ved operasjonssentralene, språkopplæring, deltakelse på internasjonale møter o.l. Referansedåehkie aaj aamhtesh gïetede gusnie daerpies orre råajvarimmieh evtiedidh, goh kuvsjh dïenesjealmetjidie operasjovnejarngine, gïelelïerehtimmie, meatan årrodh gaskenasjovnaale tjåanghkojne jïh plearoeh. Tiltak 56 Styrking av samisk språk i politiet Råajvarimmie 56 Nænnoestehteme saemien gïeleste pollisesne Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Justijse- jïh riejriesvoetedepartemeenteste Se tiltak 55 over. Vuartesjeh 55. råajvarimmiem bijjielisnie. Tiltak 57 Innarbeide de samiske språkene i elektronisk programvare Råajvarimmie 57 Saemien gïelh sjïehtesjidh elektroveneles programmvaarosne Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Justijse- jïh riejriesvoetedepartemeente Politidirektoratet har startet arbeidet med å inkludere samisk språk i politiets elektroniske saksbehandlingsverktøy. Pollisedirektovraate lea aalkeme saemien gïelem sjïehtesjidh pollisen elektrovneles aamhtesegïetedimmiedïrreginie. I første omgang lages det ledetekst på samisk i politiets faste skjemaer, mens det på lengre sikt tas sikte på å innarbeide samisk språk som "valgt språk" i de nye IKT-systemene som er under utvikling i politiet. Aalkovisnie stuvremeteekste saemien gïelesne pollisen sïejhme goerine dorjesåvva, mearan guhkiebasse ussjede saemien gïelem sjïehtesjidh goh ”veeljeme gïele” dejnie orre IKT-systeminie mejtie evtedeminie pollisesne daelie. Tiltak 58 Rekruttering av personer med samisk bakgrunn til Politihøgskolen Råajvarimmie 58 Dårrehtimmie almetjijstie saemien maadtojne Pollisejolleskuvlese Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Justijse- jïh riejriesvoetedepartemeente Politihøgskolen har gjennom sin kommunikasjons- og rekrutteringsstrategi fokus på rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn, herunder personer med samisk bakgrunn. Pollisejolleskuvle, sov govlesadteme- jïh dåårrehtimmiestrategijen tjïrrh, eajhnadåvva almetjh unnebelåhkoemaadtojne dåårrehtidh, daan nuelesne almetjh saemien maadtoste. Tiltak 59 Økt utgivelse av regjeringens dokumenter på samisk Råajvarimmie 59 Jienebh reerenassen tjaatsegijstie saemiengïelesne bæjhkoehtidh Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Tjåadtjoehtæjja: Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente Som et ledd i å oppfylle regjeringens mål om å øke mengden nyheter på samiske språk på regjeringen.no ble det opprettet en formidlingstjeneste av oversettelser til samisk ved Departementenes servicesenter i 2010. Goh akte bielie reerenassen ulmeste mij lij veahkam saernijste lissiehtidh saemien gïeline nedtesæjrosne regjeringen.no, dle akte dïenesje tseegkesovvi jarkoestimmide saemiengïelesne Departementenes servicesenterisnie jaepien 2010. Som en følge av dette er antall nyhetssaker på de samiske språkene mer enn fordoblet fra 2011 til 2012. Dan gaavhtan dle saemiengïelen saernieaamhtesh vielie goh guektiengïerth sjïdteme, 2011 raejeste 2012 raajan. I 2012 var det totalt 399 oversettelser til de samiske språkene, av disse var cirka 290 til nordsamisk og de øvrige jevnt fordelt mellom sør- og lulesamisk. Jaepien 2012 lij ållesth 399 jarkoestimmieh dejtie saemien gïelide, dejstie 290 noerhtesaemien jïh doh jeatjah jiebnelaakan joekedamme åarjel- jïh julevsaemien gaskem. Tiltak 60 Forvaltningstermer Råajvarimmie 60 Reeremeteermh Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Tjåadtjoehtæjja: Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente Giellatekno ved Universitetet i Tromsø har fått støtte fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til å utvikle ordlister med forvaltningstermer på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Gïellatekno Tromsøn Universiteetesne lea dåarjoem åådtjeme Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeenteste juktie baakoelæstoeh reeremeteermigujmie evtiedidh noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelesne. Når det gjelder lulesamisk og sørsamisk, er det mindre tilgang på termer og tekster enn på nordsamisk. Julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelesne vaenebh teermh jïh teeksth gååvnesieh goh noerhtesaemien gïelesne. Disse ordbøkene blir derfor mindre omfattende. Daah baakoegærjah dan åvteste unnebe sjïdtieh. Arbeidet med ordlistene må gå over tid etter hvert som oversettingen av tekster på de samiske språkene øker. Dïhte barkoe baakoelæstoejgujmie tjuerieh guhkiem ryöhkedh mearan jarkoestimmie tjaalegijstie dejnie saemien gïeline læsseneminie. Tana kommune er ansvarlig for prosjektet ”Samisk lovspråk”. Deatnun tjïelte lea tjåadtjoehtæjja prosjekten åvteste ”Samisk lovspråk”. Formålet er å utvikle juridisk terminologi på nordsamisk. Aajkoe lea juridihkeles terminologijem evtiedidh noerhtesaemien gïelesne. Prosjektet prioriterer termer som Indre Finnmark tingrett trenger i sitt daglige arbeid. Prosjekte teermh prijoriterede mejtie Sisnjelds Finnmarhken digkiereakta sov biejjieladtje barkosne daarpesje. Prosjektet har utarbeidet en egen liste med juridiske fraser, og arbeider systematisk med straffeprosessloven. Prosjekte aktem jïjtse læstoem dorjeme juridihkeles jiehtegigujmie, jïh öörnegen mietie bysvehtsprosesselaakine barka. I overkant av 700 termer er godkjent av Sametingets språksty Vielie goh 700 teermh leah jååhkesjamme Saemiedigkien gïeleståvroste. Prosjektet er finansiert av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Sametinget og Tana kommune. Orrestehteme -, reereme- jïh gærhkoedepartemeente, Saemiedigkie jïh Deatnun tjïelte leah prosjektese beetnehdåarjoem dåårjeme. Prosjektet ble avsluttet med et seminar i 2013. Prosjekte aktine seminaarine orriji 2013. Tiltak 62 Godkjenningsordning for samiske lovoversettelser Råajvarimmie 62 Jååhkesjimmieöörnege saemien laakejarkoestimmide Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Tjåadtjoehtæjja: Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente Hvert enkelt departement har ansvar for å oversette aktuelle lover og forskrifter til de samiske språkene på sine ansvarsområder. Fïereguhte departemeente dïedtem åtna sjyöhtehke laakh jïh mieriedimmieh saemien gïelide jarkoestidh jïjtsinie dïedtesuerkine. Sameloven § 3-2 har også regler om når kunngjøringer og skjema skal foreligge på både samisk og norsk. Saemielaaken § 3-2 aaj njoelkedassh åtna gåessie bæjhkoehtimmieh jïh goerh edtjieh dovne saemien jïh nöörjen gïelesne årrodh. Ansvaret for å oppdatere oversettelser ved nye endringer ligger hos det enkelte organet. Dïhte dïedte, juktie jarkoestimmieh orrestidh orre jarkelimmine, fïereguhte åårgane åtna. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har vurdert om det bør innføres en godkjenningsordning for samiske lovoversettelser. Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente lea vuarjasjamme mejtie byöroe aktem jååhkesjimmieöörnegem sjïehtesjidh saemien laakejarkoestimmide. En forutsetning er at det foreligger godkjente lovtermer. Men dellie daerpies jååhkesjamme laaketeermigujmie. Sámi Giellagáldu, tidligere Samisk språknemnd, har ansvar for godkjenning av terminologi. Saemien Gïelegaaltije, aarebi Saemien gïelemoenehtse, dïedtem åtna terminologijem jååhkesjidh. Dersom en instans skal få som oppgave å godkjenne lovoversettelser, må instansen ha kompetanse i samisk lovspråk og juridisk kompetanse. Dastegh akte instanse edtja laavenjassine åadtjodh laakejarkoestimmieh jååhkesjidh, instanse aaj tjuara maahtoem utnedh saemien laakegïelen bïjre, jïh juridihkeles maahtoem utnedh. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har kontaktet Domstolsadministrasjonen, Indre Finnmark tingrett og Juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø om en eventuell godkjenningsordning. Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente lea govlesadteme Dåapmestovlereereminie, Sisnjelds Finnmarhken digkiereaktine jïh Juridisk fakulteetine Tromsøn Universiteetine akten eventuelle jååhkesjimmieöörnegen bïjre. Departementet har ikke lyktes i å finne noen som kan påta seg denne oppgaven. Departemeente ij leah lyhkesamme naakenem gaavnedh mij maahta daam barkoem vaeltedh. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget vil vurdere alternative løsninger for å kvalitetssikre oversettelser av offentlige dokumenter, lover og regelverk. Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente jïh Saemiedigkie sïjhtieh jeatjah vuekieh vuarjasjidh, juktie kvaliteetem tjïrkedh jarkoestimmide byögkeles tjaatsegijstie, laakijste jïh njoelkedassijste. Tiltak 63 Krav til bruk av felles tegnsett for offentlige virksomheter Råajvarimmie 63 Krïevenasse tjåenghkies væhtaåtnoen bïjre byögkeles darjoemidie Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Tjåadtjoehtæjja: Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet har siden 1. juli 2011, gjennom forskrift om obligatoriske IT-standarder i offentlig forvaltning, stilt krav til alle offentlige virksomheter om full støtte for tegnsettstandarden UTF-8 i interne systemer ved større omlegginger eller nyetablering. Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente lea snjaltjen 1.b 2011 raejeste, mieriedimmien tjïrrh obligatovreles IT-standardi bïjre byögkeles reeremisnie, krïevenassh bïejeme gaajhkide byögkeles darjoemidie ellies dåarjoen bïjre væhtavuekiestandardese UTF-8 dejnie sisnjelds systeminie stuerebe jarkelimmine jallh orretseegkeminie. Tegnsettstandarden UTF-8 dekker behovene for samiske skrifttegn. Væhtavuekiestandarde UTF-8 daerpiesvoetide feerhmie saemien tjaelemevæhtide. Utskiftning av IT-systemer tar tid. IT-systemh målsodh fïnkese. Derfor er det også innført et krav om at offentlige virksomheter ved utveksling av informasjon skal implementere begrenset støtte for ISO 8859-1 supplert med seks nordsamiske tegn i store og små representasjoner. Dan åvteste aaj krïeveme byögkeles darjomh, gosse bïevnesh låtnoeh, edtjieh gaertjiedamme dåarjoem sjïehtesjidh dan standardese ISO 8859-1, lissiehtamme 6 noerhtesaemien væhtajgujmie, stoerre jïh smaave låhkoejgujmie. For staten har dette vært et krav siden 1. januar 2012, mens det for kommunal sektor har vært et krav siden 1. januar 2013. Staatese daate akte krïevenasse orreme tsiengelen 1.b. 2012 raejeste, mearan tjïeltesuarkan akte krïevenasse orreme tsiengelen 1.b. 2013 raejeste. For å bidra til raskere og mer koordinert implementering av UTF-8 har Difi opprettet et prosjekt for å bistå offentlige virksomheter. Juktie viehkiehtidh sjïehtesjimmie destie UTF-8 verkebe jïh vielie iktedamme sjædta, dle Difi aktem prosjektem tseegkeme juktie byögkeles darjomh viehkiehtidh. I 2012 ble det gjennomført et forprosjekt med kartlegging, identifikasjon av potensielle tiltak og evaluering av ulike prosjekttilnærminger. Jaepien 2012 aktem åvteprosjektem tjïrrehti juktie goerehtalledh, potensijelle råajvarimmieh damtijidh jïh ovmessie prosjektegeatskanimmieh evalueradidh. Det er gjennomført ulike pilotprosjekter, og det er utarbeidet et første utkast til veileder basert på pilotarbeidet. Ovmessie piloteprosjekth tjïrrehtamme, jïh pilotebarkoen sjïekenisnie akte voestes raeriestimmie dorjesovveme akten bïhkedæjjese. Hovedprosjektet ble påbegynt mot slutten av 2012 og skal fullføres i løpet av året. Åejvieprosjekte eelki jaepien 2012 minnigiemossesne, jïh edtja orrijidh daan jaepien. Tiltak 64 Samiske rettskrivingsverktøy – permanent drifts- og utviklingsorganisasjon for Divvun Råajvarimmie 64 Saemien staeriedimmiedïrregh – ihkuve gïehtelimmie- jïh evtiedimmiesiebrie Divvunese Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Kunnskapsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget har siden 2004 finansiert Divvun-prosjektet. Tjåadtjoehtæjja: Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente Maahtoedepartemeente, Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente jïh Saemiedigkie leah 2004 raejeste Divvun-prosjektem finansieradamme. Divvun har utviklet språkverktøy i form av elektronisk stavekontroll, korrekturprogram og pedagogisk programvare. Divvun lea gïeledïrregh evtiedamme goh elektrovneles staavadimmieviehkie, staeriedimmieprogramme jïh pedagogeles programmevaaroe. Divvun er fra 2011 tilknyttet Senter for samisk språkteknologi – Giellatekno – ved Universitetet i Tromsø. 2011 raejeste Divvun lea Gïellateknose ektiedamme, Saemien gïeleteknologijen jarnge –Tromsøn Universiteetesne. Drift og utviklingsorganisasjonen Divvun er fra 2011 oppført som en egen post på statsbudsjettet over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. Gïehtelimmie jïh evtiedimmiesiebrie Divvun lea 2011 raejeste bïejesovveme goh akte jïjtse påaste staatebudsjedtese Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeenten budsjedtesne. Tiltak 65 Kartlegging og utvikling av samiske ordbøker Råajvarimmie 65 Goerehtalleme jïh evtiedimmie saemien baakoegærjijste Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet/Sametinget Tjåadtjoehtæjjah: Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente/Saemiedigkie Samisk språknemnd har hatt ansvaret for språknormering innen samisk språk. Saemien gïelemoenehtse dïedtem åtneme gïelenormeradimmien åvteste saemien gïelen sisnjelen. Normeringer skjer vanligvis når nye ord kommer til språket, og avgjør hvordan ordet skal skrives og bøyes. Normeradimmieh sïejhmemes dorjesuvvieh gosse orre baakoeh gïelese båetieh, jïh sjæjsjalieh guktie edtja baakoem tjaeledh jïh sojjehtidh. Normeringer skjer i dag gjennom de ulike samiske språkseksjonene som er sør-, lule-, nord-, enare- og skoltesamiske seksjoner. Daan biejjien normeradimmieh dorjesuvieh dejnie ovmessie gïeleseksjovnine, mah leah åarjel-, julev-, noerhte-, enare- jïh skoltesaemien seksjovnh. Fra 1. januar 2013 har prosjektet Sámi Giellagáldu overtatt dette ansvaret. Tsïengelen 1.b. raejeste prosjekte Saemien Gïelegaaltije daam dïedtem åådtjeme. Giella.org har publisert ordlister på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk som er godkjent i Samisk språkråd, Sametingets språkstyre eller Samisk språknemnd. org lea baakoelæstoeh bæjhkoehtamme noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelesne mah leah jååhkesjamme Saemien gïeleraereste, Saemiedigkien gïeleståvroste jallh Saemien gïelemoenehtsistie. Giellatekno.uit.no publiserer termlister på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Giellatekno.uit.no teermelæstoeh bæjhkohte noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelesne. Giellatekno har også web-ordbøker på disse språkene, i tillegg til andre samiske språk og kvensk. Gïellatekno aaj web-baakoegærjah åtna daejnie gïeline, lissine jeatjah saemien gïelh jïh kveenen gïele. Se – synliggjøring av samiske språk i det offentlige rom Vuejnedh – saemien gïelem våajnoes darjodh dennie byögkeles tjiehtjielisnie Tiltak 66 Kartlegging av vegskilting på samisk Råajvarimmie 66 Goerehtalleme geajnoesjiltadimmeste saemien gïelesne Ansvarlig: Samferdselsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Fealadimmiedepartemeente Region nord opprettet i 2011 et eget register for nye trafikkskilt på samisk og kvensk. Jaepien 2011 Regijovne noerhte aktem jïjtse registerem orre trafihkesjiltide tseegki saemien jïh kveenen gïelesne. Her skal alle nye skilt føres inn med vedtak og referanse til Statens vegvesens arkivsystem Sveis. Registerisne edtja gaajhkh orre sjilth sïjse tjaeledh nænnoestimmiegujmie jïh referansine Staaten geajnoesuerkien /Statens vegvesen våarhkoesystemese Sveis. Skilt settes først og fremst opp etter anmodning fra den enkelte kommune. Uvtemes sjilth bæjjese bïejesuvvieh gosse akte tjïelte dam maadteme. På denne måten får sakene først en vurdering og behandling i kommunene før de kommer til Statens vegvesen. Naemhtie aamhtesh voestegh aktem vuarjasjimmiem jïh gïetedimmiem tjïeltine åadtjoeh, åvtelen Staaten geajnoesuarkan båetieh. Skilt blir så satt opp fortløpende i henhold til budsjettmidler. Daelie sjilth iktemearan bæjjese bïejesuvvieh budsjedtevierhtiej mietie. Vegdirektoratet har vært i kontakt med Region nord angående status for 2012. Geajnoedirektovraate lea Regijovnine noerhte govlesadteme staatusen bïjre jaapan 2012. Det ble også i fjor satt opp en god del nye skilt på både samisk og kvensk, og flere saker er for tiden på høring. Dæjman aaj naa jïjnjh sjilth bæjjese bïejesovvin dovne saemien jïh kveenen gïelesne, jïh jienebh aamhtesh leah govlehtimmesne daelie. Tiltak 67 Samiskspråklige møteplasser for barn og ungdom Råajvarimmie 67 Saemiegïelen gaavnedimmieesijjieh maanide jïh noeride Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med berørte departementer Tjåadtjoehtæjjah: Maana-, mïrrestalleme- jïh ektiedimmiedepartemeente laavenjostosne sjyöhtehke departemeentigujmie Noereh! er en partipolitisk uavhengig organisasjon for samisk ungdom. Noereh! akte krirriepolitihkeles jïjtjeraarehke siebrie saemien noeride. Sametinget ga reisestøtte til Noereh!, slik at de kunne samle deltakere fra hele Norges land til sitt landsmøte i Snåsa i 2012. Saemiedigkie vuelkemedåarjoem Noereh’se vedti guktie dah meehtin noerh abpe Nöörjeste tjööngkedh sov laantetjåanghkose Snåasesne 2012. Landsmøtet hadde samisk språk som tema, hvor de aktivt jobbet med språktrening. Laantetjåanghkoe saemien gïelem teemine utni, gusnie eadtjohke gïelehaarjanimmine gïehtelin. Sametinget har gitt støtte til Noereh! for å gjennomføre prosjektet Sopstesth - Snakk. Saemiedigkie lea dåarjoem vadteme Noereh’se juktie prosjektem Soptsesth - Snakk tjïrrehtidh. Prosjektets formål var å motivere og oppmuntre ungdom til å snakke samisk. Prosjekten aajkoe lij noeride skreejredh jïh madtjeldehtedh saemiestidh. Prosjektet ble gjennomført i 2011-2012. Prosjektem tjïrrehti 2011-2012. Sametinget arrangerte i mai 2013 en ungdomskonferanse med temaet "hverdagsrasisme". Saemiedigkie aktem noerekonferansem öörnedi suehpeden 2013 gusnie teema lij «aarkebiejjien raasisme». Her fikk ungdom lære om konsekvenser av hverdagsrasisme og metoder for å håndtere dette. Daesnie noerh åadtjoejin lïeredh konskvensi bïjre aarkebiejjien raasismeste, jïh guktie edtja dejtie gïetedidh. Det var omlag 50 samiske ungdommer fra Norge, Sverige og Finland som deltok på konfe Medtie 50 saemien noerh Nöörjeste, Sveerjeste jïh Såevmeste lin meatan konferansesne. Tiltak 68 Styrking av samiske språk gjennom sosiale medier. Råajvarimmie 68 Nænnoestehteme saemien gïeleste sosijaale meediji tjïrrh Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland Tjåadtjoehtæjja: Nordlaanten fylhkenålma NourajTV er et internettbasert TV drevet av lulesamiske ungdommer for lulesamisk ungdom på lulesamisk. Nuoraj-TV akte gaskeviermie TV maam julevsaemien noerh juhtieh julevsaemien noeride julevesaemien gïelesne. Formålet med NuorajTV er å skape en arena der lulesamisk blir hørt på en uformell og annerledes måte blant ungdom. Nuoraj-TV’en aajkoe lea aktem sijjiem sjugniedidh gusnie julevsaemien gïele ovbyjjeslaakan jïh jeatjahlaakan govlelge noeri gaskem. Redaksjonen produserer aktuelle videoer for lulesamisk ungdom, og tilbyr utlån av utstyr til ungdommer som ønsker å lage egne filmer som publiseres på hjemmesiden til NuorajTV (www.nuorajtv.no) ved hjelp av redaksjonen. Redaksjovne sjyöhtehke videoh dorje julevsaemien noeride, jïh noeride faalehte dalhketjh löönedh mah sïjhtieh jïjtsh filmh darjodh, jïh mah bæjhkoehtamme sjïdtieh NuorajTVn gåetiesæjrosne (www.nuorajtv.no) vie hkine redaksjovneste. Tilbudet er aktualitets- og magasinbasert. Faalenasse sjyöhtehke aamhtesh magasijnine buakta. Målet er at lulesamisk ungdom skal lage fortellinger for hverandre, og motiveres til aktiv bruk av språket sitt. Ulmie lea julevsaemien noerh edtjieh soptsesh sinsætnan darjodh, jïh skraejriem åadtjodh sijjen gïelem eadtjohkelaakan nuhtjedh. NuorajTV er finansiert av Sametinget og Fylkesmannen i Nordland. Nuoraj-TV beetnehdåarjoem åådtje Saemiedigkeste jïh Nordlaanten Fylhkenålmeste. Tiltak 69 Informasjon på samisk til ungdom Råajvarimmie 69 Bïevnesh saemiengïelesne noeride Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i dialog med Sametinget og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente govlesadtemisnie Saemiedigkine jïh Maana-, mïrrestalleme- jïh ektiedimmiedepartemeentine Fornyings,- administrasjons og kirkedepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Sametinget arrangerte i desember 2010 et miniseminar hvor man diskuterte løsninger for opprettelse av et felles samisk nettsted for samisk ungdom. Orrestehteme,- reereme- jïh gærhkoedepartemeente, Maana-, mïrrestalleme jïh ektiedimmiedepartemeente jïh Saemiedigkie aktem ohtjeseminaarem öörnedin goeven 2010, gusnie vuekieh digkiedin juktie aktem tjåenghkies saemien nedtesijjiem tseegkedh saemien noeride. De samiske ungdomsorganisasjonene var invitert til miniseminaret. Dah saemien noeresiebrieh lin bööresovveme ohtjeseminaarese. De samiske ungdomsorganisasjonene ble i forkant av seminaret bedt om å forberede innlegg hvor de fortalte om sine ønsker og behov ved et slikt nettsted. Seminaaren åvtelen dah saemien noeresiebrieh bïrresovvin aktem håalemem soejkesjidh gusnie sijjen vaajtelassi jïh daerpiesvoeti soptsestin akten dagkeres nedtesæjjan. Oppfølgingen etter miniseminaret har blitt forsinket. Dïhte vijriesåbpoe barkoe ohtjeseminaaren mænngan lea suajmanamme. Se forøvrige rapportering på tiltak 67. Vuartesjh aaj reektemem råajvarimmesne 67. Tiltak 70 Samiske aviser – økt bruk av lulesamisk og sørsamisk Råajvarimmie 70 Saemien plaerieh – lissiehtamme åtnoe julevsaemien jïh åarjelsaemien gïeleste Ansvarlig: Kulturdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Kultuvredepartemeente Mulighetene for større språklig differensiering i tilskuddsordningen for samiske aviser ble utredet av Medietilsynet, og en rapport ble sendt på høring 25. august 2009. Meedijevaaksjome salkehti mejtie gåarede aktem stuerebe gïelejoekehtassem utnedh dåarjoeöörnegisnie saemien plaeride, jïh akte reektehtse govlehtæmman seedtesovvi mïetsken 25.b. 2009. I rapporten gikk tilsynet imot språklig differensiert beregning av støtte eller andre språkkrav. Reektehtsisnie vaaksjome aktem gïelejoekehtamme aerviedimmiem dåarjoste vuastalesti, jallh jeatjah gïelekrïevenassh. Tilsynet foreslo imidlertid at de språkpolitisk begrunnede elementene i støtteordningen (i praksis tilskuddet til produksjon av avissider på lule- eller sørsamisk i norske lokalaviser) skulle tas ut av pressestøtten og overføres til Sametinget. Vaaksjome jeatjah gaavhtan raeriesti dah gïelepolitihkeles buerkiestamme biehkieh dåarjoeöörnegisnie (rïektesisnie dåarjoe juktie plaeriesæjroeh darjodh julev- jïh åarjelsaemien gïelesne nöörjen voenges plaerine) edtjin preessedåarjoste vaaltasovvedh, jïh dejtie Saemiedægkan sertiestidh. Forslaget fikk bred støtte i høringen. Raeriestimmie gamte dåarjoem govlehtimmesne åadtjoeji. I brev til departementet 27. oktober 2010 meldte Sametinget at de, bl.a. på bakgrunn av drøft-inger med de samiske avisene, likevel ikke ønsket endringer i regelverket, jf. også Sametingets årsmelding for 2010 kap. 4.15 Medietilbud. Prievesne departemeentese rïhkeden 27.b. 2010 Saemiedigkie bïeljeli, gaskem jeatjah digkiedimmiej mænngan saemien plaeriejgujmie, dïhte idtji læjhkan jarkelimmieh njoelkedassine sïjhth, v. aaj Saemiedigkien jaepiebïevnesinie jaapan 2010 kap, 4.15 Meedijefaalenasse/Medietilbud. Departementet har etter dette lagt til grunn at det ikke er grunnlag for å gå videre med dette konkrete tiltaket. Departemeente lea dan åvteste sjæjsjalamme ij leah naan aajkoe daejnie råajvarimmine vielie barkedh. Kulturdepartementet viser likevel til at det innenfor tilskuddsordningen for samiske aviser er innført et særlig tilskudd til produksjon av avissider på lule- og sørsamisk. Kultuvredepartemeente læjhkan vuesehte dåarjoeöörnegen sisnjelen saemien plaeride, akte sjïere dåarjoe lea sjïehtesjamme juktie plaeriesæjroeh julev- jïh åarjelsaemen gïelesne darjodh. Ordningen er begrunnet nettopp i et ønske om å styrke medietilbudet på disse språkene. Öörnege raaktan dan åvteste akte vaajtelasse meedijefaalenassem nænnoestehtedh daejnie gïeline. I 2011 mottok Lokalavisa NordSalten (lulesamisk) og Snåsningen (sørsamisk) henholdsvis 546 000 og 374 400 kroner i tilskudd etter denne ordningen. Jaepien 2011 Lokalavisa NordSalten (julevsaemien) 546 000 kråvnah, jïh Snåsningen (åarjelsaemien) 374 400 kråvnah dåarjojne åadtjoejin daan öörnegen mietie. Tiltak 71 Sørsamisk mediesenter Råajvarimmie 71 Åarjelsaemien meedijejarnge Ansvarlig: Sametinget En kartlegging ble gjennomført i 2010, med formål å utarbeide en strategi for å opprette et sørsamisk medietilbud. Aktem goerehtallemem tjïrrehti 2010, dejnie aajkojne aktem strategijem evtiedidh juktie åarjelsaemien meedijefaalenassem tseegkedh. Etter kartleggingen har arbeidet stoppet opp, men dette vil bli fulgt opp i 2013. Goerehtallemen mænngan barkoe tjöödtjestamme, men sæjhta vihth aelkedh daejnie barkedh 2013. Tiltak 72 Innkjøpsordning for samisk litteratur Råajvarimmie 72 Åestemeöörnege saemien lidteratuvrese Ansvarlig: Sametinget Tjåadtjoehtæjja: Saemiedigkie Sametinget har i samisk kunstneravtale for 2013 (en avtale mellom Sametinget og Samisk kunstnerråd) avsatt 300 000 kroner til innkjøpsordning for samisk skjønnlitteratur, samisk musikk og joik. Saemiedigkie lea saemien tjiehpiedæjjalatjkosne jaapan 2013 (akte latjkoe Saemiedigkien jïh Saemien tjiehpiedæjjaraerien gaskem) 300 000 kr lyjkeme åestemeöörnegasse saemien tjiehpieslidteratuvrese, saemien musihkese jïh joejkese. Tilsvarende beløp er også avsatt i 2011 og 2012, slik at man samlet har 900 000 kroner til formålet. Seamma jïjnjh beetnegh aaj lyjkeme 2011 jïh 2012, guktie tjåanghkan 900 000 kråvnah åtna åssjelasse. Ordningen har vært forsinket, men innkjøpsprosessen er nå i gang, og utvelgelsen av bøker og distribusjons-oversikt, er nå utført. Öörnege lea suajmanamme, men daelie åestemeöörnege jåhta, jïh daelie gærjah veeljeme jïh aktem bijjieguvviem deallahtimmeste dorjeme. Første distribusjon av innkjøpt musikk og litteratur er gjennomført i juni 2013. Voestes deallahtimmie åesteme musihkeste jïh lidteratuvreste lea tjirrehtamme ruffien 2013. Prosjektet holder fram i samarbeid med Samisk kunstnerråd for årene 2012 og 2013. Prosjekte jåarhka laavenjostosne Saemien tjiehpiedæjjaraerine jaepiej 2012 jïh 2013. Tiltak 73 Litteraturstipend for samisk ungdom Råajvarimmie 73 Lidteratuvrestipende saemien noeride Ansvarlig: Sametinget Tjåadtjoehtæjja: Saemiedigkie Sametinget er i dialog med Samisk kunstnerråd/Samisk forfatterforening med tanke på å gjennomføre er litteraturstipendprosjekt for samisk ungdom. Saemiedigkie govlesadta Saemien tjiehpiedæjjaraerine /Saemien tjaelijesiebrine ektine juktie aktem lidteratuvrestipendeprosjektem saemien noeride tjïrrehtidh. Prosjektet er tenkt gjennomført som skrivekurs der deltakerne skal gjennomføre et opplærings- og stimuleringsprogram parallelt med den praktiske skrivingen. Ussjedamme prosjektem tjïrrehtidh goh tjaelemekuvsje, gusnie dah mah meatan edtjieh aktem lïerehtimmie- jïh skreerjemeprogrammem tjïrrehtidh baalte dejnie dæjpeles tjaelieminie. Sametinget tar sikte på å gjennomføre prosjektet i 2014. Saemiedigkie ussjede prosjektem tjïrrehtidh 2014. Tiltak 74 Utvikling av samisk forskning og høyere utdanning Råajvarimmie 74 Evtiedimmie saemien dotkemistie jïh jollebe ööhpehtimmeste Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet Tjåadtjoehtæjja: Maahtoedepartemeente Utvalget for samisk forskning og høyere utdanning (Butenschøn-utvalget) ble nedsatt i 2010 av Kunnskapsdepartementet i samråd med Sametinget. Moenehtse saemien dotkemasse jïh jollebe ööhpehtæmman (Butenschøn-moenehtse) nammoehtamme sjïdti Maahtoedepartemeenteste akteraeresne Saemiedigkine jaepien 2010. Utvalget overleverte sin utredning "Langs lange spor – om samisk forskning og høyere utdanning" til kunnskapsministeren 20. juni 2012. Moenehtse sov salkehtimmiem deelli «Langs lange spor – om samisk forskning og høyere utdanning» maahtoeministerese ruffien 20.b. 2012. Utvalget har samlet seg om følgende mål: Moenehtse lea seamadamme daej ulmiej bïjre:  Å sikre best mulig vilkår for samisk forskning og høyere utdanning som en  uavhengig kunnskapsproduserende og kunnskapsformidlende virksomhet.  Hoksedh saemien dotkeme jïh jollebe ööhpehtimmie goh akte jïjtjeraarehke darjome mij daarjoem sjugnede jïh daajroem buakta, dan hijven nuepieh åadtjoeh goh gåarede  Å sikre og fremme forskning og høyere utdanning spesielt på områder av stor  betydning for utviklingen av det samiske samfunnet.  Dotkemem jïh jollebe ööhpehtimmiem gorredidh jïh evtiedidh, joekoen dejnie suerkine mah leah joekoen vihkeles saemien siebriedahken evtiedimmien gaavhtan  Å drøfte en organisering av samisk forskning og høyere utdanning både innenfor det samiske samfunnet, og i forhold til det øvrige nasjonale og nordiske utdanningssystemet.  Aktem öörnedimmiem saemien dotkemistie jïh jollebe ööhpehtimmeste digkiedidh dovne saemien siebriedahken sisnjelen, jïh dan jeatjah nasjovnaale jïh noerhtelaanti ööhpehtimmiesystemen vööste Utredningen inneholder en rekke tiltak som i hovedsak er inndelt i følgende grupperinger: Språkrøkt og revitalisering av samisk språk, forskningsspråk, forskning, høyere utdanning og rollefordeling, samarbeid og koordinering. Salkehtimmesne jïjnjh råajvarimmieh mah åajvahkommes leah joekedamme daejnie dåehkine: Gïelegorredimmie jïh jealajimmie saemien gïeleste, dotkemegïele, dotkeme, jollebe ööhpehtimmie jïh råållajoekedimmie, laavenjostoe jïh iktedimmie. Utredningen har vært på høring, og arbeidet med oppfølging har startet. Salkehtimmie lea govlehtimmesne orreme, jïh daelie dejnie vijriesåbpoe barkojne aalkeme. Kunnskapsdepartementet og Sametinget har innledet en dialog om oppfølgingen av utredningen. Maahtoedepartemeente jïh Saemiedigkie leah aalkeme govlesadtedh salkehtimmien vijriesåbpoe barkoen bïjre. Tiltak 75 Bygge opp forskningskompetanse på sørsamisk og lulesamisk språk Råajvarimmie 75 Dotkememaahtoem bæjjese bigkedh åarjelsaemien jïh julevsaemien gïelesne Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Tjåadtjoehtæjja: Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet økte i 2009 midlene til Forskningsrådets program for samisk forskning II med 1,179 mill. kroner øremerket forskningsinnsats for lulesamisk og sørsamisk språk. Jaepien 2009 Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente vierhtide lissiehti Dotkemeraerien programmese saemien dotkemasse II 1,179 mill.kråvnajgujmie, mah lin sjïerelaakan mïerhkesjamme dotkemebarkose julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelide. Midlene til lulesamisk og sørsamisk ble i 2010 økt til om lag 1,6 mill. kroner. Jaepien 2010 dah vierhtieh julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelese læssanin medtie 1,6 mill. kråvnide. Midlene til forskningsrådet er i årene etter blitt videreført. Dah vierhtieh dotkemeraaran leah jaepiej mænngan guhkiedamme. Tiltak 76 Kartlegging av bruk av samiske språk Råajvarimmie 76 Åtnoem goerehtalledh saemien gïeleste Ansvarlig: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet og Sametinget Tjåadtjoehtæjjah: Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente, Maahtoedepartemeente jïh Saemiedigkie Nordlandsforskning foretok våren 2012 en undersøkelse om bruk av de samiske språkene – nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Nordlandsforskning aktem goerehtimmiem åtnoen bïjre dejstie saemien gïelijste – noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien darjoeji gïjren 2012. Målet med undersøkelsen var å se på ferdigheter i samisk språk, bruken av språket på ulike arenaer, og med ulike personer. Goerehtimmien ulmie lij maehtelesvoetide vuartasjidh saemien gïelesne, gïeleåtnoem ovmessie sijjine jïh ovmessie almetjigujmie. Undersøkelsen er basert på et utvalg av personer som er registrert i samemanntallet. Goerehtimmie dorjesovveme naan almetjigujmie mah leah saemielåhkose tjaalasovveme. Rapporten fra undersøkelsen ble lagt frem i juni 2012. Reektehtsem goerehtimmeste böökti ruffien 2012. http://nordlandsforskning.no/files/Rapporter_20 12/Rapport_07_12. http://nordlandsforskning.no/files/Rapporter_20 12/Rapport_07_12. Tiltak 77 Nordisk samisk fag- og ressurssenter pdf Råajvarimmie 77 Noerhtelaanti saemien faage- jïh vierhtiejarnge Ansvarlig: Sametinget Tjåadtjoehtæjja: Saemiedigkie Styret for Samisk parlamentarisk råd (SPR-S) vedtok i 2012 å sette i gang et SáFá2-prosjekt for etablering av Nordisk samisk fag- og ressurssenter. Jaepien 2012 Saemien parlamentarihkeles raerien ståvroe (SPR-S) nænnoesti aktem SáFá2-prosjektem aelkedh, juktie aktem Noerhtelaanti saemien faage- jïh vierhtiejarngem tseegkedh. SáFá2-prosjektet ble igangsatt 1.januar 2013. SáFá2-prosjekte eelki tsïengelen 1.b. 2013. Senteret fikk navnet Sámi giellagáldu. Jarngen nomme lea Saemien gïelegaaltije. Senteret får i første omgang ikke en fysisk lokalisering, men de ansatte vil utføre sin virksomhet i tilknytning til administrasjonen til sine respektive sameting. Aalkovistie jarnge ij aktem fysiske sijjiem åadtjoeh, men barkijh åadtjoeh sijjen barkoem darjodh fïereguhten saemiedigkien reeremisnie. Sekretariatet i Sámi giellagáldu består av administrasjonsstillinger og språkfaglige stillinger for nordsamisk, enaresamisk, sørsamisk, lulesamisk og østsamisk. Tjaelemesijjie Saemien gïelegaaltijesne reeremebarkoeh jïh gïelefaageles barkijh åtna noerhtesaemien, enaresaemien, åarjelsaemien, julevsaemien jïh luvliesaemien gïelide. Sámi giellagáldus hovedansvarsområder er samisk språksamarbeid, språkfaglig arbeid og å tilby språktjenester til språkbrukere i Finland, Sverige og Norge. Saemien gïelegaaltijen åejviedïedtesuerkieh leah saemien gïelelaavenjostoe, gïelefaageles barkoeh jïh gïeledïenesjh faalehtidh gïeleutnijidie Såevmesne, Sveerjesne jïh Nöörjesne. Senteret har sammen med sametingene ansvar for å styrke og utvikle det nordiske språksamarbeidet, styrke og utvikle samisk ved å ivareta hver språkgruppes behov, utfordringer og ressurser, og berike språket og sikre dets framtid. Jarnge dïedtem åtna saemiedigkine ektine, nænnoestehtedh jïh evtiedidh dam noerhtelaanti gïelelaavenjostoem, saemien nænnoestehtedh jïh evtiedidh viehkine fïerhten gïeledåehkien daerpiesvoetem, haestemh jïh vierhtieh gorredidh, jïh gïelem vyörtegssåbpoe darjodh jïh gïelen båetije aekjiem gorredidh. Sámi giellagáldu skal følge opp spørsmål fra alle språkområdene, og koordinere disse i samarbeid med sametingene og andre språkinstitusjoner. Saemien gïelegaaltije edtja gyhtjelassh vaestiedidh gaajhkijste gïeledajvijste, jïh dejtie saemiedigkine jïh jeatjah gïeleinstitusjovnigujmie ektine iktedidh. Senterets arbeidsoppgaver er bl.a. språkrøkt, språkutvikling, terminologiarbeid, språknormering, navnetjeneste, arbeid med stedsnavn og informasjon om samiske språkfaglige saker. Jarngen barkoeh leah gaskem jeatjah gïelegorredimmie, gïeleevtiedimmie, terminologijebarkoe, gïelenormaderadimmie, nommedïenesje, sijjienommigujmie barkedh jïh saemien gïelefaageles aamhtesi bïjre bïevnedh. Dette arbeidet er viktig for at samisk språk skal bli et fullverdig bruksspråk i hverdagen. Daate barkoe vihkeles ihke saemien gïele edtja ållesth åtnoegïeline sjïdtedh aarkebiejjien. Sámi giellagáldus arbeidsoppgaver og ansvarsområder er dynamiske. Saemien gïelegaaltijen barkoeh jïh dïedtesuerkieh leah dynamihkeles. Dette betyr at det er mulig å utvikle og tilpasse senterets virksomhet etter det samiske språkets språkfaglige stilling og behov tilenhver tid. Daate sæjhta jiehtedh gåarede jarngen barkoem evtiedidh jïh sjïehtedidh saemien gïelen gïelefaageles sijjien jïh daerpiesvoeten mietie fïerhten aejkien. Sametinget i Norge har fått bevilget regionale utviklingsmidler til prosjektet fra Troms fylkeskommune og Nordland fylkeskommune, i tillegg til den statlige Interregstøtten. Saemiedigkie Nöörjesne lea regijovnaale evtiedimmievierhtieh åådtjeme prosjektese Tromsøn fylhkentjïelteste jïh Nordlaanten fylhkentjïelteste, lissine dan staateles Interregdåarjose. Sametinget har også avsatt midler i eget budsjett til prosjek Saemiedigkie aaj vierhtieh lyjkeme jïjtse budsjedtesne prosjektese. Det er Sametinget i Finland som leder etableringsprosjektet for samisk fag- og ressurssenter. Saemiedigkie Såevmesne tseegkemeprosjektem stuvrie saemien faage- jïh vierhtiejarngese. Under prosjektperioden jobbes det for å sikre fast finansiering, slik at senteret kan bli en fast ordning. Prosjekteboelhken barkeminie ihkuve beetnehdåarjoem gorredidh, guktie jarnge maahta ihkuve öörneginie sjïdtedh. Prosjektet varer til slutten av juni 2014. Prosjekte vaasa ruffien 2013 minngiegeatjan. Tiltak 78 Konferanse om samisk skoleforskning Råajvarimmie 78 Konferanse saemien skuvledotkemen bïjre Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland Tjåadtjoehtæjja: Nordlaanten fylhkenålma Sametinget har tidligere spilt inn til Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet at det er behov for mer forskning på samisk barnehage og skole, og at kunnskapen bør gjøres mer tilgjengelig. Saemiedigkie lea aarebi raeriestamme Maahtoedepartemeentese jïh Dotkemeraaran ihke daerpies vielie dotkeminie saemien maanagïertesne jïh skuvlesne, jïh daam daajroem byöroe vielie åehpies darjodh. Universitetet i Nordland avholdt en konferanse om temaet der sentrale forskere på området presenterte sin forskning. Nordlaanten Universiteete aktem konferansem teeman bïjre öörnedi, gusnie vihkeles dotkijh suerkesne sijjen dotkemem åehpiedehtin. Konferansen hadde stor oppslutning. Konferansesne jïjnjh almtjh meatan. Hattfjelldal kommune har vedtatt om å søke om innlemming i forvaltningsområde for samisk språk. / Forvaltningsområde / Språk / Forsiden - Sametinget Aarborten tjïelte lea nænnoestamme syökedh mejtie åådtje akte bielie sjïdtedh saemien gïelen reeremedajveste / Reeremedajve saemien gïelide / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Hattfjelldal kommune har vedtatt om å søke om innlemming i forvaltningsområde for samisk språk. Aarborten tjïelte lea nænnoestamme syökedh mejtie åådtje akte bielie sjïdtedh saemien gïelen reeremedajveste Sametinget har fått den gledelige beskjeden at Hattfjelldal kommunestyre har vedtatt å søke om innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk. Saemiedigkie dam sjollehke bïevnesem åådtjeme ihke Aarborten tjïelteståvroe lea nænnoestamme syökedh mejtie åådtje akte bielie sjïdtedh saemien gïelen reeremedajveste. -Jeg er glad over at den politiske ledelsen i Hattfjelldal har fattet dette vedtaket om å søke å komme innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. -Manne aavodem ihke politihkeles stuvreme Aarborten tjïeltesne lea nænnoestamme syökedh akte bielie sjïdtedh saemien gïelen reeremedajveste. Dette vil styrke det samiske språket, sier Sametingspresident Aili Keskitalo. Daate sæjhta saemien gielem nænnoestehtedh, saemiedigkien presidente Aili Keskitalo jeahta. Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Helse og sosial Healsoe jïh sosijaale Sametinget har det overordnede ansvaret for samisk helse- og sosialpolitikkutforming og er den mest sentrale premissleverandør ovenfor norske myndigheter i utviklingen av et likeverdig tilbud til det samiske folket. Saemiedigkie Nöörjesne dam bijjemes dïedtem åtna saemien healsoe-jïh sosijaalepolitihkeevtiedimmien åvteste, jïh lea dïhte vihkielommes premissedeallahtæjjah dejtie nöörjen åejvieladtjide gosse aktem seammavyörtegs faalenassem evtede dejtie saemien almetjidie. I tilretteleggingen av tjenesten har Sametinget en koordinerende og pådrivende rolle overfor de sentrale myndigheter Saemiedigkie iktede jïh eadtjoste dejtie byögkeles åejvieladtjide gosse dïenesjem sjïehteladta. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Rådsmedlem Barnevern Maanavaarjelimmie Helse Healsoe Sosial Sosijaale Lover Laakh et likverdig helse og sosialtilbud til samiske pasienter, på lik linje med befolkningen for øvrig. seammavyörtegs healsoe- jïh sosijalefaalenasse saemien skïemtjijidie, seammalaakan goh dejtie jeatjah årroejidie. at det fra sentralt hold settes klare rammer for hvordan målet med en likeverdig tjeneste til det samiske folket skal nås. tjïelke mierieh biejesuvvieh dejstie voernges åejvieladtjijste guktie edtja ulmiem jaksedh aktine seammavyörtegs dïenesjinie dejtie saemien almetjidie. at ansvaret for en helsetjeneste med kunnskap og kompetanse i samisk språk og kultur løftes opp på et overordnet nivå. dïhte diedte akten healsoedïenesjasse, mij daajroem jïh maahtoem åtna saemien gïelen jïh kultuvren bïjre akten bijjemes daltesasse lutnjesåvva. Rettigheter Reaktah Samiske pasienter har rettigheter gjennom nasjonale lover og internasjonale konvensjoner. Saemien skïemtjijh reaktah utnieh nasjovnaale laaki jïh gaskenasjovnaale konvensjovni tjïrrh. Samelovens § 3-5 gir innbyggere innenfor samisk forvaltningsområde rett til å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner, og har rett til å bli betjent på samisk. Saemielaaken § 3-5 årroejidie saemien reeremedajvesne reaktam vadta saemien nåhtadidh juktie jïjtsh ïedtjh voebnesjidh, gietskene jïh regijovnale byögkeles healsoe- jïh sosijaleinstitusjovnine, jïh reaktam utnieh gagkestimmiem åadtjodh saemien gïelesne. Likeledes påpeker Pasientrettighetsloven § 3-5 at pasienter har krav på informasjon, som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Seammalaakan dle Skïemtjijereaktalaake § 3 – 5 tjïerteste, dah skïemtjijh reaktam utnieh bïevnesh åadtjodh mah leah sjïehtedamme dåastojen indivijduelle tsiehkide, goh aaltere, geervevoete, dååjrehtimmie jïh kultuvre- jïh gïelemaadtoe. I Ot.prp. nr. 12 presiseres det at retten til informasjon som er tilpasset den enkelte pasients individuelle behov, tilsier at det overfor samisktalende pasienter bør skaffes tolk, eller at pasientene bør bli betjent av samisktalende helsepersonell når dette er nødvendig for at pasienten skal gis informasjon som tilfredsstiller kravene i loven. Ot.prp. nr. 12 tjïerteste, dïhte reakta bïevnesh åadtjodh, mij lea sjïehtedamme dan aktegs skïemtjijen indivijduelle daerpiesvoetese, sæjhta jiehtedh dah skïemtjijh mah saemiestieh byöroeh toelhkem utnedh, jallh dah skïemtjijh byöroeh viehkiem åadtjodh healsoebarkijijstie mah saemiestieh gosse daate lea daerpies ihke skïemtjije edtja dejtie bïevnesidie åadtjodh mah krievemidie laakesne voebnesjieh. Videre vises det til ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, FNs konvensjon om barnets rettigheter og FNs erklæring om urfolks rettigheter. Vijriesåbpoe dle vuesehte ILO-konvensjovnese nr 169 aalkoealmetji jïh tjiertealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine, EN’i konvensjovnese maanaj reaktaj bïjre jïh EN’i bæjhkoehtimmie aalkoealmetji reaktaj bïjre. ILO konvensjon artikkel 25 sikrer samene rett til å være med på å utforme de aktuelle helsetilbud og stadfester samiske brukeres rett til tilfredsstillende helsetjenester. ILO-konvensjovne artihkel 25 gorrede dah saemieh reaktam utnieh meatan årrodh sjyöhtehke healsoefaalenassh evtiedidh, jïh vihteste saemieh reaktam utnieh hijven healsoedïenesjh åadtjodh. FNs Barnekonvensjon stadfester samiske barns rett til bruk av språk, kultur og religion. EN’i Maanakonvensjovne vihteste dah saemien maanah reaktam utnieh gïelem, kultuvrem jïh religijovnem nåhtadidh. Der i blant stadfester konvensjonens artikkel 20 at det skal tas tilbørlig hensyn til kontinuitet i barnets oppdragelse, og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ved omsorgsplassering. Gaskem jeatjah dle konvensjovnen 20. artihkele vihteste edtja kontinuiteetem krööhkedh maanan bijjiedimmesne, jïh maanan etnihken, religijööse, kultuvrelle jïh gïeleldh maadtoem krööhkedh hoksesertiestimmesne. Fakta om Helse og sosial Bievnesh dan bïjre Healsoe jïh sosijaale Det er kommuner og stat som har ansvaret for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen. Tjïelth jïh staate diedtem utnieh healsoe- jïh sosijaledïenesji åvteste dejtie saemien årroejidie. Det innebærer at de også har et ansvar for å gi en tjeneste som er tilrettelagt samiske pasienters behov i forhold til språk og kultur. Dïhte sæjhta jiehtedh dah aaj aktem diedtem åtna aktem dïenesjem vedtedh mij lea sjïehteladteme saemien skïemtjiji daerpiesvoetide gïelen jïh kultuvren muhteste. Manglende kunnskap om samisk språk og kultur og helse- og sosialstatus i tjenestene reduserer samiske pasienters tilgjengelighet til tjenestetilbudene. Faatoes daajroe saemien gïelen jïh kultuvren bïjre, jïh healsoe- jïh sosijalestaatusen bïjre dïenesjinie, dïenesjefaalenasside dejtie saemien skïemtjijidie giehpede. Helse- og levekårsundersøkelser utført av Senter for samisk helseforskning viser at det ikke er noen særskilte forskjeller i somatisk helse mellom samer og den øvrige befolkningen. Healsoe- jïh jieledetsiehkiegoerehtimmieh mejtie Saemien healsoegoerehtimmiejarnge dorjeme, vuesiehtieh ij leah naan sjïere joekehtsh somatiske healsosne saemiej jïh jeatjah årroeji gaskem. Samer opplever imidlertid et større kommunikasjonsproblem i møte med helse- og sosialtjenesten enn nordmenn for øvrig. Saemieh læjhkan aktem stuerebe dåeriesmoerem kommunikasjovnesne dååjrieh gosse healsoe- jïh sosijaledïenesjinie gaavnesjh, viertiestamme jeatjah nöörjen almetjigujme. For at man skal få en likverdig helse- og sosialtjeneste for den samiske befolkningen må tjenesten ha kunnskap om og kompetanse i samisk språk og kultur på alle nivåer. Jis edtja aktem seammavyörtegs healsoe- jïh sosijaledïenesjem åadtjodh dejtie saemien årroejidie, dle dïenesje tjuara daajroem jïh maahtoem utnedh saemien gïelesne jïh kultuvresne gaajhkine daltesinie. Det er også viktig at ansvaret for å kvalitetssikre helse- og sosialtjenesten til samiske pasienter løftes opp på et overordnet nivå. Aaj vihkeles dïhte diedte akten bijjemes daltesasse lutnjesåvva, juktie kvaliteetem gorredidh healsoe- jïh sosijaledïenesjisnie saemien skïemtjijidie. Det kan ikke være slik at kvalitetssikring av samiske helse- og sosialtjenester må være avhengig av enkeltpersoner med spesialkompetanse i, eller en spesiell interesse for samisk språk og kultur. Ij maehtieh naemhtie årrodh dïhte kvaliteetegorredimmie saemien healsoe-jïh sosijaledïenesjijstie tjuara jearohks årrodh naan sjïere almetjijstie mah sjïere maahtoem utnieh, jallh aktem sjïere iedtjem utnieh saemien gïelese jïh kultuvrese. Det kan heller ikke være slik at det er opp til den enkelte samiske tjenestemottaker å definere sitt behov for tilrettelagte helse- og sosialtjenester. Ij maehtieh darhkh naemhtie årrodh dïhte aktegs saemien dïenesjedåastoje tjuara tjïelkestidh maam satne daarpesje sjïehteladteme healsoe- jïh sosijaledïenesjijstie. Helse og sosialprosjekter / Helse og sosial Healsoe jïh sosijaaleprosjekth / Healsoe jïh sosijaale Helse og sosialprosjekter Healsoe jïh sosijaaleprosjekth Søknadsfrist: Åpen Ohtsememierie: Ræhpas Mål: Ulmie: God helse og likeverdige helse- og sosialtjenester til det samiske folk, som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Hijven healsoe jïh seammavyörtegs healsoe- jïh sosijaaledïenesjh saemien årroejidie, mah saemien gielem jïh kultuvrem våaroeminie utnieh. Kriterier for måloppnåelse: Sjïere væhtah juktie ulmiem jaksedh Prosjektresultater implementert i organisasjonens/institusjonens planverk. Prosjekteilledahkh mah leah sjïehtesjamme siebrien/institusjovnen soejkesjevierhkesne Antall igangsatte tiltak for tilrettelegge tjenester for samiske pasienter. Låhkoe nïerhkeme råajvarimmijste juktie dïenesjh saemien skïemtjijidie sjïehteladtedh. Antall gjennomførte metode- og fagutviklingsprosjekter. Låhkoe tjïrrehtamme vuekie- jïh faageevtiedimmieprosjektijste. Etablerte systemer for samisk brukermedvirkning Tseegkeme systeemh ihke saemieh åadtjoeh meatan årrodh sjæjsjalimmieprosessine sijjen bïjre Økt dokumentert kunnskap om helseforhold blant det samiske folket Vielie vihtiestamme daajroe healsoetsiehkiej bïjre saemien årroji luvnie Antall igangsatte kompetansehevingstiltak om samiske pasienters rettigheter og behov Låhkoe nïerhkeme maahtoelutnjemeråajvarimmijste saemien skïemtjiji reaktaj jïh daerpiesvoeti bïjre Vurdering av og prioritering mellom søknader: Vuarjasjimmie ohtsemijstie jïh våaroehtimmie ohtsemi gaskem Søknader vurderes ut fra økonomiske, markedsmessige, tekniske, samfunnsmessig nytte, kunstneriske, faglige og andre relevante hensyn blant annet praktisk gjennomførbarhet. Ohtsemh vuarjasjamme sjidtieh ekonomeles, maarkeden, teknihkeles, siebriedahkenåhtoen, kåansteles, faageles jïh jeatjah sjyöhtehke krööhkemi mietie, gaskem jeatjah mejtie ohtsijen lea nuepie prosjektem/råajvarimmiem dæjpeleslaakan tjïrrehtidh. I vurderingen av søknader legges det vekt på faglig innhold, profesjonalitet og kvalitet. Gosse ohtsemidie vuarjesje dellie leavloe bïejesåvva faageles sisvegasse, profesjonaliteetese jïh kvaliteetese. Manglende rapportering i tidligere saker vil bli vektlagt. Faatoes reekteme aarebi aamhtesinie sæjhta vihkeles årrodh vuarjasjimmesne. Ved behandling av søknaden vil Sametinget kunne vurdere søkers økonomiske evne til å gjennomføre prosjektet/etableringen. Gosse ohtseme gïetesåvva Saemiedigkie maahta vuarjasjidh mejtie ohtsije ekonomeles nuepiem åtna prosjektem/tseegkemem tjïrrehtidh. Sametinget kan innhente kredittopplysninger om søkeren. Saemiedigkie maahta kredihtebïevnesh ohtsijen bïjre veedtjedh. Beregningsregler: Aerviedimmienjoelkedassh: Tilskudd beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse, inntil kr 500 000 Dåarjoe aerviedamme sjædta buerkiestamme ohtsemen jïh prosjektebuerkiestimmien mietie, raajan 500 000 kråvnah. Helse / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Healsoe / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Helse Healsoe Sametinget jobber for en likeverdig helsetjeneste til det samiske folk som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Saemiedigkie barka guktie dah saemieh aktem seammavyörtegs healsoedïenesjem åadtjoeh mij våaromem vaalta saemien gïelesne jïh kultuvresne. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Rådsmedlem Rådsmedlem NSR NSR Gáisi Gáisi Henrik Olsen Henrik Olsen : +47 907 75 219 Phone: +47 907 75 219 henrik.olsen@samediggi.no henrik.olsen@samediggi.no Aktuelt Daaletje Etiske retningslinjer for helseforskning på samer Govlemehokse saemien gïelesne Les mer Lohkh jienebh Nye oppgaver til kommunene uten samisk perspektiv Rååresjimmietjåanghkoe saemien neavroebievnemedïenesjen bïjre Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh I Norge er det kommunene som har ansvaret for primærhelsetjenesten (eks. fastlegeordningen, legevakt, sykehjemstjenester, hjemmesykepleie). Nöörjesne dah tjïelth mah diedtem utnieh voesteshealsoedïenesjen åvteste (v.g. staeriesdåaktereöörnege, dåakterevaeptie, skïemtjegåetiedïenesjh, hïejmesujhteme). Staten har ansvaret for spesialisthelsetjenesten (sykehus, nødmeldetjenesten, ambulansetjeneste, institusjoner i psykiatri). Staate diedtem åtna sjïerehealsoedïenesjen åvteste (skïemtjegåetie, neavroebïevnemedïenesje, skïemtjebïjledïenesje, psykatrijen intstitusjovnh). Fylkeskommunene har ansvaret for tannhelsetjenesten. Fylhkentjïelth diedtem utnieh baeniehealsoedïenesjen åvteste. Fylkeskommunene skal også være pådrivere for folkehelsearbeidet i fylkene og de skal hjelpe kommunene i deres folkehelsearbeid. Fylhkentjïelth edtjieh aaj tsevtsiedæjjine årrodh almetjehealsobarkose fylhkine, jïh dah edtjieh tjïeltide viehkiehtidh dej almetjehealsoebarkosne. Nasjonale myndigheter har ansvaret for å tilby forsvarlige helsetjenester også til det samiske folk. Nasjovnale åejvieladtjh diedtem utnieh eensi healsoedïenesjh faalehtidh aaj dejtie saemien almetjidie. Sametinget jobber for: Saemiedigkie sæjhta: En likeverdig helsetjeneste til det samiske folk som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. En likeverdig helsetjeneste til det samiske folk som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Økt kompetanse og kunnskap i og om samisk språk og kultur på alle nivå i helsetjenesten. Økt kompetanse og kunnskap i og om samisk språk og kultur på alle nivå i helsetjenesten. Ansvaret for dette ligger på et overordnet nivå. Ansvaret for dette ligger på et overordnet nivå. Vårt mål er hele tiden å sikre samiske pasienters rettigheter og behov for likeverdige helse- og sosialtjenester. Saemiedigkien ulmie lea seammavyörtegs healsoe- jïh sosijalefaalenasse saemien skïemtjijidie, seammalaakan goh dejtie jeatjah årroejidie. Her kan du stemme ved sametingsvalget / Info / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Daesnie maahtah steemmadidh saemiedigkieveeljemisnie / Bïevnesh / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Her kan du stemme ved sametingsvalget Daesnie maahtah steemmadidh saemiedigkieveeljemisnie Kommunene kunngjør åpningstider for stemmemottak og avgjør hvor det tilrettelegges for stemmegivning på valgting for sametingsvalget. Tjïelth bæjhkoehtieh gåessie dah steemmide dåastoeh, jïh sjæjsjalieh gusnie dah steemmadæmman sjïehteledtieh veeljemedigkesne saemiedigkieveeljemasse. Alle kommunene i Norge skal tilrettelegge for forhåndsstemmegivning på de samme stedene som til stortingsvalget. Gaajhkh tjïelth Nöörjesne edtjieh åvtelhbodti steemmadæmman sjïehteladtedh dejnie seamma sijjine goh stoerredigkieveeljemasse. Det er åpnet for forhåndsstemmegivning etter avtale med kommunene fra 1. juli. Latjkoej mietie tjïeltigujmie dle maahta åvtelhbodti steemmadidh snjaltjen 1.b. raejeste. Dette gjelder spesielt for de som vet de ikke har anledning til å avgi stemme i den ordinære forhåndsstemmeperioden. Daate joekoen vihkeles dejtie mah daejrieh dah eah nuepiem utnieh steemmadidh dennie sïejhme åvtelhbodti steemmadimmieboelhkesne. Du kan kun stemme på valgting i den kommunen du er folkeregistrert i og kun i de kommunene i Norge som hadde over 30 registrerte i Sametingets valgmanntall fra 2011. Datne maahtah ajve steemmadidh veeljemedigkesne dennie tjïeltesne datne leah tjaalasovveme almetjelåhkosne, jïh ajve dejnie tjïeltine Nöörjesne mah vielie goh 30 almetjh utnin Saemiedigkien veeljemelåhkosne jaepien 2011. For de 56 aktuelle kommunene er det valgting mandag 09.09.2013. Dejtie 56 sjyöhtehke tjïeltide lea veeljemedigkie måantan 09.09.2013. For de kommunene som har vedtatt to dagers valgting, altså i tillegg søndag 08.09.2013, gjelder dette også Sametingsvalget. Dejtie tjïeltide mah veeljemedigkiem göökte biejjieh nænnoestamme, amma lissine aejlegen 08.09.2013, naemhte aaj Saemiedigkieveeljemasse. For sametingsvalget 2013 har disse 56 kommunene valgting: Alta Asker Balsfjord Bergen Bodø Bærum Deatnu – Tana Drammen Evenes Fauske Gáivuotna – Kåfjord Gamvik Grane Gratangen Guovdageaidnu – Kautokeino Hammerfest Harstad Hasvik Hattfjelldal Hemnes Kárášjohka – Karasjok Karlsøy Kvalsund Kvænangen Lavangen Lebesby Lenvik Loppa Lyngen Lørenskog Målselv Måsøy Narvik Nordkapp Nordreisa Oslo Porsanger – Porsángu – Porsanki Rana Røros Røyrvik Skedsmo Skjervøy Skånland Snåsa Sortland Stavanger Steinkjer Storfjord Sørreisa Sør-Varanger Tromsø Trondheim Tysfjord Ullensaker Unjárga – Nesseby Vadsø Saemiedigkieveeljemasse 2013 daah 56 tjïelth veeljemedigkiem utnieh: Alta Asker Balsfjord Bergen Bådåddjo - Bodø Bærum Deatnu – Tana Drammen Evenes Fauske Gáivuotna – Kåfjord Gamvik Gaala - Grane Gratangen Guovdageaidnu – Kautokeino Hammerfest Harstad Hasvik Aarborte - Hattfjelldal Hemnes Kárášjohka – Karasjok Karlsøy Kvalsund Kvænangen Lavangen Lebesby Lenvik Loppa Lyngen Lørenskog Målselv Måsøy Narvik Nordkapp Nordreisa Oslo Porsanger – Porsángu – Porsanki Rana Röörose - Røros Raavrevijhke - Røyrvik Skedsmo Skjervøy Skånland Snåase - Snåsa Sortland Stavanger Stientje - Steinkjer Storfjord Sørreisa Sør-Varanger Tromsø Tråante - Trondheim Tysfjord Ullensaker Unjárga – Nesseby Vadsø Er ikke din kommune på denne lista, så må du forhåndsstemme. Jis dov tjïelte ij leah daennie læstosne, tjoerh åvtelhbodti steemmadidh. Det fremgår også av valgkortet om du har mulighet til å stemme på valgdagen, eller om du må forhåndsstemme. Datne aaj veeljemekåarhtesne vuajnah mejtie nuepiem åtnah steemmadidh veeljemebiejjien, jallh mejtie datne tjoerh åvtelhbodti steemmadidh. Kommuner der du må forhåndsstemme Åvtelhbodti steemmadimmie sislaantesne Er du bosatt i en av disse kommunene, må du forhåndsstemme: Datne maahtah åvtelhbodti steemmadidh gaajhkine Nöörjen tjïeltine. Forhåndsstemmegivningen starter 12.08.2013 innenriks og varer til siste fredagen før valget, altså frem til 06.09.2013. Åvtelhbodti steemmadimmie aalka 12.08.2013 sislaantesne, jïh ryöhkoe minngemes bearjadahken raajan veeljemen åvtelen, amma 06.09.2013 raajan. Det er imidlertid stemmegivers ansvar å stemme så tidlig at stemmegivningen rekker å komme frem til opptellingsstedet innen mandag 09.09.2013 kl. 21. Det fremgår av valgkortet hvor stemmegivningen skal sendes. Læjhkan dle steemmedæjjan dïedte dan varke steemmadidh ihke steemma ryöhkoe ryøöknemesæjjan båetedh eannan måantan 09.09.2013 ts. 21. Veeljemekåarhtesne tjåådtje gåabph steemma edtja saadtesovvedh. Forhåndsstemmegivning innenriks Forhåndsstemme på Svalbard, Jan Mayen og utenlands Åvtelhbodti steemmadimmie Svalbardesne, Jan Mayenisnie jïh ålkoelaantesne Forhåndsstemmegivning starter 1. juli utenriks, på Svalbard og Jan Mayen. Åvtelhbodti steemmadimmie aalka snjaltjen 1.b. ålkoelaantesne, Svalbardesne jïh Jan Mayenisnie. Forhåndsstemmegivningen avsluttes siste fredagen før valget på Svalbard og Jan Mayen. Åvtelhbodti steemmadimmie orrije minngemes bearjadahken veeljemen åvtelen Svalbardesne jïh Jan Mayenisnie. Utenriks avsluttes forhåndsstemmegivningen nest siste fredagen før valgdagen. Ålkoelaantesne åvtelhbodti steemmadimmie orrije mubpien minngemes bearjadahken veeljemebiejjien åvtelen. Hils på Språkambassadørene! Åahpenh Gïele-ierieguedtijigujmie! Vår julekalender i 2013 var en presentasjon av de 24 ambassadørene. Mijjen jåvlekalendere 2013 lij akte åehpiedehteme dejstie 24 gïele-ierieguedtiejijstie. 1. desember Navn: Inger Máret Ánne Eira Alder: 24 år Bosted: Tromsø Jobb: Student Hvordan du føler deg idag: I godt humør fordi eksamensstresse snart er over og jula nærmer seg!:) Goeven 1.b Nomme: Inger Máret Ánne Eira Aaltere: 24 jaepieh Årromesijjie: Tromsø Barkoe: Studente Guktie daan biejjien domth: Buerie bïevsterisnie dan åvteste eksameneraessie varke nåhkeme jïh jåvle geatskeneminie!:) 2. desember Navn: Ina-Theres Sparrok Alder: 18 år Bosted: Smalåsen Jobb: Student Hvordan du føler deg idag: Idag føler jeg meg usedvanlig glad faktisk:D Goeven 2.b Nomme: Ina-Theres Sparrok Aaltere: 18 jaepieh Årromesijjie: Smalåsen Barkoe: Studente Guktie daan biejjien domth: Manne raaktan gaajh hijven domtem:D 3. desember Navn: Risten Gutnel Guttorm Eira/ Áilen Nigá Dávvet Ásllaga Risten Gutnel Alder: 24 år Bosted: Karasjok Jobb: 4. års lærerstudent Hvordan du føler deg idag: Nå holder jeg på å skrive hjemmeeksamen som skal leveres den 16. i denne måneden og jeg gleder meg også til jul. Goeven 3.b Nomme: Risten Gutnel Guttorm Eira/ Áilen Nigá Dávvet Ásllaga Risten Gutnel Aaltere: 24 jaepieh Årromesijjie: Karasjok Barkoe: 4. jaepien lohkehtæjjastudente Guktie daan biejjien domth: Daelie hïejmeeksamenem tjaelieminie maam edtjem deelledh 16.b. daan asken, jïh manne aaj aavodem jåvlide. 4. desember Navn: Naima Khan Nergård Alder: Akkurat fyllt 18 Bosted: Gällivare, på svensk side Jobb: Går det tredje året på videregående Hvordan føler du deg i dag: Har masse å gjör men e ellers glad Goeven 4.b Nomme: Naima Khan Nergård Aaltere: Aadtjen 18 jaepieh illeme Årromesijjie: Gällivare, Sveerjen bielesne Barkoe: Gåalmeden jaepien jåarhkeskuvlesne Guktie datnine daan biejjien: Mov lea jïjnje darjodh, men badth geerjene 5. desember Navn: Ánde Trosten Alder: 23 Bosted: Deatnu Jobb: Vikar/Student Hvordan du føler deg idag: Super! Goeven 5.b Nomme: Ánde Trosten Aaltere: 23 Årromesijjie: Deatnu Barkoe: Sæjjasadtjebarkije/studente Guktie datnine daan biejjien: Hijven! 6. desember: Navn: Inga Maja Eira Hætta Alder: 17 Bosted: Alta Skole: Alta vgs Hvordan føler du deg idag: Er veldig glad, fordi det endelig er desember! Goeven 6.b Nomme: Inga Maja Eira Hætta Aaltere: 17 Årromesijjie: Alta Skuvle: Alta jåas Guktie datnine daan biejjien: Joekoen geerjene, juktie saahtan lea goeve! 7.desember Navn: Ánná Káisá Eriksen Partapuoli Alder: 19 Bosted: Oslo/ Skånland Jobb: student Hvordan føler du deg idag: Er glad og driftig Goeven 7.b Nomme: Ánná Káisá Eriksen Partapuoli Aaltere: 19 Årromesijjie: Oslo/ Skånland Barkoe: Studente Guktie datnine daan biejjien. 8.desember Navn: Johan Vasara Alder: 25 Bosted: Kautokeino/Tromsø Jobb: Student Hvordan føler du deg idag: Glad og fornøyd! Goeven 8.b Nomme: Durra-Lásse Lars-Juhana Johan Aaltere: 25 Årromesijjie: Guovdageaidnu/ Tromsø Barkoe: Studente Guktie datnine daan biejjien: Geerjene jïh madtjeles! 9.desember Navn: Sara Mariell Anti Alder: 17 Bosted: Karasjok Jobb/skole:Student Hvordan føler du deg i dag: Er veldig glad i dag! Goeven 9.b Nomme: Sara Mariell Anti Aaltere: 17 Årromesijjie: Karasjohke Barkoe: Studente Guktie datnine daan biejjien: Joekoen geerjene daan biejjien! 10.desember Navn: Melissa Annie Fofonoff Alder: 17 Bosted: Kirkenes Skole: Elev ved Kirkenes VGS Hvordan føler du deg i dag: Jeg er glad og gleder meg til jul Goeven 10.b Nomme: Melissa Annie Fofonoff Aaltere: 17 Årromesijjie: Kirkenes Skuvle: Learohke Kirkenes JÅAS Guktie datnine daan biejjien: Manne aavone jïh aavodem jåvlide 11.desember Navn: Emmi Alette Danielsen Alder: 17 år Bosted: Røros Jobb: Gjøsvika sykehjem, Vitus apotek Røros og i tillegg går fulltid helsefagarbeider på Røros vgs. Goeven 11.b Nomme: Emmi Alette Danielsen Aaltere: 17 år Årromesijjie: Røros Barkoe: Gjøsvika skïemtjegåetie, Vitus apoteke Røørose jïh lissine elliestïjjen healsoefaagebarkijelinjam vaadtsam Röörosen jåarhkeskuvlesne. Hvordan du føler deg idag: Jeg føler meg bra, trives godt på skolene og elsker å bo på Røros. Guktie datnine daan biejjien: Hijven, skuvlesne tråjjedem jïh eahtsam Röörosne årrodh. Jula er en så koselig tid Jåvle dan murreds. 12. desember Navn: Silje Somby Alder: 17 år Bosted: Alta, er fra Kautokeino Jobb: Språkambassadør, elev ved videregående skole Hvordan føler du deg idag: Glad for at det endelig er desember. Goeven 12.b Nomme: Silje Somby Aaltere: 17 jaepieh Barkoe: Gïeleierieguedtije, learohke jåarhkeskuvlesne Årromesijjie: Alta, Guovdageaidnuste båatam Guktie datnine daan biejjien: Geerjene juktie dellie maaje jåvleaske. Gleder meg til å reise til syden Aavodem åerjielasse vuelkedh  13. desember Navn: Helge Aslaksen Ravna Alder: 20 Bosted: Oslo Jobb: Jusstudent og pikkolo Hvordan du føler deg idag: Har en effektiv dag på lesesalen, og føler meg ganske flittig. Goeven 13.b Nomme: Helge Aslaksen Ravna Aaltere: 20 Årromesijjie: Oslo Barkoe: Jusstudente jïh hotelletrïengke Guktie datnine daan biejjien: Hijven biejjiem lohkemesavkesne åtneme, jïh domtem naa eadtjohke. 14. desember Navn: Marit-Sofie Mathisen Alder: 17 Bosted: Reahpin, Nesseby. Goeven 14.b Nomme: Marit-Sofie Mathisen Aaltere: 17 Årromesijjie: Reahpin, Nesseby. Bor nå på hybel ved skolen i Kirkenes. Daelie gåetieluhpesne årroem skuvlen lïhke Kirkenesne. Jobb: Student ved Kirkenes videregående skole, andre året på studiespesialisering. Hvordan føler du deg i dag: Er glad, og gleder meg veldig til jul!:) Barkoe: Studente Kirkenes jåarhkeskuvlesne, mubpie jaepie studijegoerehtimmesne Guktie datnine daan biejjien: Geerjene, jïh jåvlide tjarke aavodem! 15. desember Navn: Viktor Inge Paulsen Alder: 21 Bosted: Drag (Tysfjord) Jobb: Sametingsrepresentant Hvordan du føler deg idag: Meget trøtt, dog rolig og selvsikker Goeven 15.b Nomme: Viktor Inge Paulsen Aaltere: 21 Årromesijjie: Drag (Tysfjord) Barkoe: Saemiedigkietjirkije Guktie datnine daan biejjien: Gaajh nahkeren, men seadtoes jïh jïjtjejearsoes årrodh. 16.desember Navn: Tuva Svendsen Alder: 19 Bosted: Karasjok/Tromsø Jobb: Studerer Hvordan du føler deg idag: Akkurat i dag er jeg litt stresset. Goeven 16.b Nomme: Tuva Svendsen Aaltere: 19 Årromesijjie: Karasjohke/Tromsø Barkoe: Studente Guktie datnine daan biejjien: Raaktan daan biejjien ånnetji raessesne. Har hjemmeeksamen som skal leveres. Mov lea hïejme-eksamene maam edtjem deelledh. Så snart det er gjort kommer jeg til å føle meg lettet og superglad. Gosse dïhte lea gaervies dle sïjhtem gaajh feejjene 17. desember Mitt navn er Ellen-Sara Sparrok Jeg er 16 år gammel Bor i Hattfjelldal Jeg studerer. Goeven 17.b Nomme: Ellen-Sara Sparrok Aaltere: 16 jaepieh Årroemesijjie: Aarborte Barkoe: Lohkem. Går idrettslinja I Mo I Rana Idag føler jeg meg helt super. Guktie datnine daan biejjien: Daan biejjien leam eevre madtjeles. Gleder meg til jul og fri Aavodem jåvlide jïh eejehtallemasse. 18.desember Navn: Jon-Christer Mudenia Alder: 18 år Bosted: Gárdat, Tana Jobb: Student Hvordan føler du deg idag: Gleder meg ove rat det kommer nok snø slik at jeg kan starte skutereno g dra til fjells. Goeven 18.b Nomme: Jon-Christer Mudenia Aalterer: 18 år Årromesijjie: Gárdat, Tana Barkoe: Studente Guktie datnine daan biejjien: Geerjene ihke nuekies lopme båata juktie manne maahtam skovterine bæjjese vaaran vuelkedh. 19. desember Navn: Maja Søøfe Larsen Alder: 18 år Bosted: Snåsa Jobb: Student Hvordan du føler deg idag: I dag føler jeg meg glad, for det er endelig desember og det nærmer seg jul. Goeven 19.b Nomme: Maja Sööfe Larsen Aaltere: 18 jaepieh Årromesijjie: Snåase Barkoe: Studente Guktie datnine daan biejjien: Daan biejjien geerjene, juktie daelie maaje goeve jih jåvle geatskeneminie 20. desember Navn: Ánne Márget Somby Alder: 17 Bosted: Báhkiljohka Jobb: Går på skole Hvordan føler du deg idag: Litt trøtt, endelig fredag! Goeven 20.b Nomme: Ánne Márget Somby Aaltere: 17 Årromesijjie: Báhkiljohka Barkoe: Skuvlesne vaadtsam Guktie datnine daan biejjien: Ånnetji nahkeren, saahtah bearjadahke! 20. desember Navn: Ellen Magdalena A. Sara Bosted: Lakselv Alder: 15 Jobb: student Hvordan føler du deg i dag: Veldig bra Goeven 21.b Nomme: Ellen Magdalena A. Sara Årromesijjie: Leavdnja Aaltere: 15 Barkoe: studente Guktie datnine daan biejjien: Joekoen hijven 22. desember Navn: Hilje Kristoffer Jåma Alder: 17 Bosted: Røyrvik Jobb: Studerer til Helsefagarbeider på Grong Videregående, og jobber noe utenom på sykehjem. Goeven 22.b Nomme: Hilje Kristoffer Jåma Aaltere: 17 Årromesijjie: Raavrevihke Barkoe: Healsoefaagebarkijasse lohkem Kråangken jåarhkeskuvlesne, jïh ånnetji skïemtjegåetesne barkem. Ellers politisk aktiv Hvordan føler du deg idag? Aaj politihkeles eadtjohke. Guktie datnine daan biejjien? Føler meg litt spent. Ånnetji dearkoes. Gleder meg masse til juleferie og hjem til god mat. Aavodem jåvlide jïh eejehtallemasse jïh gåatan njaelkies beapmose. Blir stas når familien samles. Luste goh fuelhkie gaavnesjieh 23. desember Navn: Linn Birgitte Njuolla Alder: 16 år Bosted: Kirkenes Jobb: student ved Kirkenes videregående skole Hvordan du føler deg idag: Føler meg bra, og gleder meg masse til jul! Goeven 23.b Nomme: Linn Birgitte Njuolla Aaltere: 16 jaepieh Årromesijjie: Kirkenes Barkoe: Studente Kirkenes jåarhkeskuvlesne Guktie datnine daan biejjien: Hijven, jïh jïjnjem aavodem jåvlide! 24. desember Navn: Mikkel Rasmus Logje Bosted: Láhpoluoppal/Kautokeino Alder: 22 Jobb: Lærerskolestudent Hva slags humør er du i dag? Goeven 24.b Nomme: Mikkel Rasmus Logje Årromesijjie: Láhpoluoppal/Guovdageaidnu Aaltere: 22 Barkoe: Lohkehtæjjaskuvlestudente Mennie bïevsterisnie daan biejjien? : Ganske godt humør. Naa hijven bïevsterisnie. Det skal bli fint å bli ferdig med eksamenene og ta juleferie! Aavodem eksamenidie illedh jïh jåvle-eejehtallemem vaeltedh! Historikk / Bakgrunn / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Histovrije / Sjïeke / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Historikk Histovrije På Nordkalotten har samene eksistert som et folk med eget språk, egne tradisjoner og næringstilpassninger lenge før etableringen av nasjonalstatene. Noerhtekalottesne saemieh vyöseme goh akte åålmege, jïjtsh gïeline, jïjtsh aerpievuekiejgujmie jïh jielemesjïehtedimmiejgujmie guhkiem åvtelen dah nasjovnaalestaath tseegkesovvin. Etter grensetrekkingen i 1751 ble samene ett folk med bosettingsområder i fire stater: Norge, Sverige, Finland og Russland. Mænngan raaste bïejesovvi jaepien 1751, dle saemieh akte åålmege sjïdti årromedajvigujmie njieljine staatine: Nöörje, Sveerje, Såevmie jïh Russlaante. Samenes tradisjonelle område strekker seg fra Kola-halvøya i nordøst til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige. Saemiej aerpievuekien dajvh leah Kolanjaarken luvhtie noerhteluvlene, Engerdaelien gåajkoe Åarjel-Nöörjesne, jïh Eajran gåajkoe Åarjel-Sveerjesne. Dette området kalles på samisk Sápmi. Daan dajven saemien nomme lea Saepmie/Saemien eatneme. Fornorskningen Daaroedehteme På 1800 tallet skjer det en stadig økende bevissthet om den norske nasjon. 1800-låhkoen dle akte ahkedh stuerebe voerkesvoete sjædta dan nöörjen nasjovnen bïjre. Norge fikk sin grunnlov i 1814 med stor grad av selvstendighet og med det fulgte den norske nasjonsbyggingen. Nöörje sov maadthlaakem åadtjoeji 1814, mestie gaajh jïjtjeraarehke sjïdti, jïh dan mænngan aaj dïhte nöörjen nasjovnebigkeme eelki. I 1848 hevder regjering og storting at staten hadde vært eier av grunnen i Finnmark fra gammel tid. Jaepien 1848 dle reerenasse jïh stoerredigkie jiehtieh staate lij aajhterinie orreme Finnmaarhken dajveste, joe dejpelistie. Begrunnelsen var at området hadde vært bebodd av "omstreifende lapper" hvilket skulle referere til nomadiske samer, og den nomadiske bruk kvalifiserte ikke til erverv av eiendomsrett. Buerkiestimmie lij “gilkije saemieh” mah vuesiehtin dejtie juhtije saemide, lin dajvesne orreme, jïh dïhte åtnoe juhtiemistie idtji saemide naan eekereaktam vedtieh. Tilgangen til å eie jord ble også strengt regulert av de norske myndigheter. Dah nöörjen åejvieladtjh aaj striengkieslaakan sjïehtesjin gïeh åadtjoejin jåartam eekedh. Etter 1888 kunne bare norske og svenske erverve jord i Norge og norsk statsborgerskap kunne bare oppnås av dem som behersket det norske språket. Mænngan 1888 dle ajve nöörjen jïh svïenske almetjh meehtin dajvem ribledh Nöörjesne, jïh ajve dah mah meehtin dam nöörjen gïelem soptsestidh, åadtjoejin nöörjen staatenårroejinie sjïdtedh. I 1902 vedtok Stortingets ny jordsalgslov for Finnmark. Jaepien 1902 dle Stoerredigkie orre jåartadoekemelaakem Finnmaarhkese nænnoesti. I denne loven heter det at bare norske statsborgere kunne være kjøpere, og det skulle legges vekt på at den som fikk erverve jord gjorde nytte for seg som jordbrukere og at vedkommende ”… kunne tale, lese og skrive det Norske Sprog og benytte det til daglig Brug”. Daennie laakesne dle tjåådtje ajve nöörjen staatenårrojh meehtin åestiejinie årrodh, jïh edtji tjïertestidh dah mah åadtjoejin dajvem åestedh lij nohtese jåartaburrine, jïh “meehtin soptsestidh, lohkedh jïh tjaeledh dam Nöörjen gïelem jïh dam biejjieladtje Nåhtadidh”. Loven gjaldt til 1965. Laake lij faamosne jaepien 1965 raajan. Fornorskingspolitikken forsterkes framover mot 2. verdenskrig. Daaroedehtemepolitihke veaksahkåbpoe sjædta 2. veartenedåaroen raajan. I 1924 sier blant annet en parlamentarisk skolekommisjon at ”Samisk åndsliv og kultur er noe som ikke finnes. Jaepien 1924 gaskem jeatjah akte parlamentarihkeles skuvlekommisjovne jeahta “Saemien voejkenen jielede jïh kultuvre leah naakede mij ij gååvnesh. Hele folkets egenart og begavelse peker ikke i den retning”. Abpe åålmegen sjïerevoete jïh tjiehpiesvoete eah dan haaran tjuvtjedh”. Etter 2. verdenskrig går fornorskingspolitikken mot slutten. 2.veartenedåaroen mænngan dle daaroedehtemepolitihke lea nåhkedeminie. Den holder likevel stand overraskende lenge. Nov amma læjhkan dle guhkiem staatnehkahta. Synet på språklige og etniske minoriteter endret seg etter annen verdenskrig. Dïhte vuajnoe gïelen jïh etnihkeles unnebelåhkojde jorkesi mubpien veartenedåaroen mænngan. Internasjonalt menneskerettighetsarbeid førte til at det ble vedtatt folkerettslige avtaler både i Europa og FN. Gaskenasjovnaale almetjereaktabarkoen gaavhtan dle almetjerïekteles latjkoeh nænnoestamme sjïdtin dovne Europejesne jïh ENsne. Dette virket også inn på norske myndigheters holdninger overfor minoriteter, og især overfor samene. Dïhte aaj tsevtsi guktie nöörjen åejvieladtjh unnebelåhkojde vööjni, jïh joekoen saemide. Fra norsk offentlig hold kom dette til uttrykk i 1948, da Samordningsnemna for skoleverket la fram en rekke forslag med sikte på å tilpasse skoletilbudet for samiske barn. Nöörjen byögkelesvoeteste daate våajnoes sjïdti jaepien 1948, gosse Skuvlevierhkien iktedimmemoenehtse jïjnjh raeriestimmieh böökti juktie skuvlefaalenassem saemien maanide sjïehtedidh. Dette utvalget gikk inn for at samisk språk skulle få en bred plass i undervisningen, sammen med samisk kulturhistorie og samisk heimeyrke. Daate moenehtse sïjhti saemien gïele edtji aktem gamte sijjiem åadtjodh ööhpehtimmesne, saemien kultuvrehistovrijine jïh saemien hïejmebarkojne ektine. Blant tiltakene som ble iverksatt eller påbegynt på grunnlag av Samordningsnemdas anbefaling, var dobbelttekstede kristendomsbøker og samiskundervisning ved Tromsø Lærerskole fra 1953. Dej råajvarimmiej gaskem mejgujmie nïerhki jallh mejtie eelki Iktedimmiemoenehtsen juvnehtimmien mietie, lij jupmelesvoetegærjah guektiengïerth gïeline, jïh saemienööhpehtimmiem Tromsøn Lohkehtæjjaskuvlesne 1953 raejeste. I 1956 ble Samekomiteen (komiteen til å utrede samespørsmål) oppnevnt. Jaepien 1956 Saemiemoenehtse (moenehtse mij edtji saemien gyhtjelassh salkehtidh) nammoehtamme sjïdti. Komiteens innstilling som ble lagt fram i 1959, regnes som et minoritetspolitisk vendepunkt. Moenehtsen raeriestimmie maam böökti jaepien 1959, ryöknesåvva goh akte unnebelåhkoepolitihkeles jarkememierie. I innledningen pekes det på at minoritetsspørsmål hadde fått økende aktualitet: Raeriestimmien aalkovisnie tjïerteste unnebelåhkoegyhtjelassh lin sjyöhtehkåbpoe sjïdteme: «Minoritetsspørsmålene var over hele verden blitt langt mer brennende enn før, og selv om det i vårt land ikke kunne tales om en undertrykkelse av den samiske minoriteten av samme art som mange andre steder i verden, var det innlysende at også hos oss var det begått feil. “Unnebelåhkoegyhtjelassh lin sjyöhtehkåbpoe sjïdteme abpe veartenisnie goh aarebi, jïh jalhts mijjen laantesne idtji maehtieh akten dïedtesimmien bïjre soptsestidh dejstie saemijste seamma laakan goh jeatjah lehkesne veartenisnie, dle lij naa tjïelke mijjen luvnie aaj fiejlieh dorjesovveme. Det gjelder således skolepolitikken i vårt århundre like fram til annen verdenskrig» (Samekomiteens innstilling, s. 6). Naemhtie goh skuvlepolitihken bïjre mijjen jaepietjuetien, eevre mubpien veartenedåaroen raajan". (Saemiemoenehtsen raeriestimmie, s.6.) Komiteen så som sin oppgave «å finne fram til retningslinjer og en målsetting for myndighetenes politikk overfor samene som kan styrke den samiske minoriteten økonomisk, sosialt og kulturelt» (s. 19). Moenehtse vööjni sov barkoe lij “bïhkedassh jïh aktem ulmiem gaavnedh åejvieladtji politihkese saemiej vööste, mah maehtieh dam saemien unnebelåhkoem ekonomeles, sosijaale- jïh kultuvrellelaakan nænnoestehtedh” (s.19). I innstillingen ble det skissert et grunnsyn som brøt med fornorskningspolitikken. Raeriestimmesne aktem maadthvuajnoem böökti mij daaroedehtemepolitihkem vuastali. Komiteen mente at norsk samepolitikk burde ta sikte på å styrke samene som gruppe, dyrke fram respekt mellom folkegruppene og iverksette økonomiske og sosiale tiltak med sikte på modernisering av samisk levesett og ytterligere integrering i det norske samfunnet. Moenehtse vïenhti nöörjen saemiepolitihke byöri ulmine utnedh saemide nænnoestehtedh goh dåehkie, seahkarimmiem sjïdtedehtedh almetjedåehkiej gaskem jïh ekonomeles jïh sosijaale råajvarimmiejgujmie nïerhkedh juktie saemien jieledevuekiem daajbaaletje darjodh, jïh saemide buerebelaakan sjïehtesjidh nöörjen siebriedahkese. Positive særfordeler ble ansett som nødvendige for å oppnå like rettigheter mellom samer og nordmenn. Positijve sjïere aevhkieh vuajnalgi goh daerpies, juktie seamma reaktah åadtjodh saemiej jïh nöörjen almetji gaskem. Et sentralt forslag i innstillingen var å konsolidere et eget samisk område, der det blant annet skulle gjelde spesielle regler med hensyn til det samiske språkets status, så vel i skolen som i offentlig administrasjon. Akte vihkeles raeriestimmie lij aktem jïjtse saemien dajvem nænnoestehtedh, gusnie gaskem jeatjah edtji sjïere njoelkedassh årrodh saemien gïelen staatusen bïjre, dovne skuvlesne jïh byögkeles reeremisnie. Komiteen argumenterte for at et slikt kjerneområde allerede fantes. Moenehtse tjïelkesti akte dagkeres dajve joe gååvnesi. Målsettingen for myndighetenes samepolitikk måtte være å styrke samene som gruppe. Dïhte ulmie åejvieladtji saemiepolitihkese lij badth saemide veaksahkåbpoe darjodh goh dåehkie. Komiteen mente positive særfordeler var nødvendige for å oppnå like rettigheter mellom samer og nordmenn. Moenehtse vïenhti positijve sjïere aevhkieh lin daerpies, juktie seamma reaktah buektiehtidh saemiej jïh nöörjen almetji gaskem. Regjeringa fulgte ikke opp forslagene fra Samekomiteen i sin melding til Stortinget i 1963. Reerenasse idtji Saemiemoenehtsen raeriestimmiejgujmie vielie darjoeh sov bïevnesisnie Stoerredægkan jaepien 1963. Regjeringa unnlot å ta stilling til samene som en etnisk minoritet, samene ble i stedet omtalt som ”samisktalende nordmenn”. Reerenasse idtji sïjhth naan mïelem utnedh saemiej bïjre goh unnebelåhkoe, sijjeste dle saemiej bïjre soptsesti goh “saamastallije nöörjen almetjh”. Regjeringen presiserte videre at målet med å bevare samisk kultur i Norge skulle bero på individuelle valg. Reerenasse aaj tjïertesti dïhte ulmie saemien kultuvrem Nöörjesne vaarjelidh, edtji jïjtjeraarehke veeljemisnie årrodh. Utover 1970-tallet skjer det en viss glidning mot å akseptere samer som en minoritet i Norge. 1970-låhkoe doekoe dle ojhte aalka jååhkesjidh saemieh leah unnebelåhkoe Nöörjesne. Undervisning i samisk ble slått fast som en rett i 1967 og et samisk gymnas kom samme året i stand i Karasjok. Jaepien 1967 dle vihtiesti ööhpehtimmie saemien gïelesne lij akte reakta, jïh akte saemien gymnase Karasjohkesne tseegkesovvi seamma jaepien. I 1973 ble kultursenteret Sámi Instutuhtta/Nordisk samisk institutt opprettet i Kautokeino. 1973 dle kultuvrejarnge Sámi Instituhtta tseegkesovvi Guovdageaidnusne. Det utviklet seg seinere til et utrednings- og forskningsinstitutt. Mænngan dle dïhte salkehtimmie- jïh dotkemeinstituhtine evtiesovvi. En ny samepolitikk Orre saemiepolitihke På 1960 og 70 tallet skjer det en økende grad av bevisstgjøring og radikalisering hos den nye generasjonen samer. 1960- jïh 70 låhkoen dle voerkesvoete jïh radikaliseringe læssanieh dej nuerebe saemiej luvnie. Samesaken blir også i økende grad også en urfolkssak. Dïhte saemien aamhtese aaj jiene-jienebe aalkoealmetjeaamhtesinie sjædta. De samiske organisasjonene arbeidet aktivt for å delta i det internasjonale urfolksarbeidet blant annet gjennom stiftelsen Verdensrådet for urfolk (WCIP) i 1975. Dah saemien siebrieh eadtjohkelaakan barkin juktie meatan årrodh dennie gaskenasjovnaale aalkoealmetjebarkosne, gaskem jeatjah gosse Vearteneraerie aalkoealmetjidie (WCIP) tseegkesovvi jaepien 1975. Fornorskingspolitikken som hadde pågått siden siste halvdel av 1800 tallet toppet seg omkring Altakonflikten. Daaroedehtemepolitihke mij lij jåhteme 1800-låhkoen minngiegietjien raejeste, lij goh stööremes dan tïjjen gosse ovvaantoe lij Altesne. En konflikt som startet da Stortinget i 1978 vedtok å demme opp Alta-Kautokeinovassdraget for å bygge en kraftstasjon. Akte ovvaantoe mij eelki jaepien 1978, gosse Stoerredigkie nænnoesti Alta-Guovdageaidnu-tjaetsieåeriem deepmesjidh juktie faamoestasjovnem bigkedh. Dette førte til omfattende protester, aksjoner og demonstrasjoner både fra samene og fra miljøpolitisk hold. Daan sjïekenisnie dle gellie gïrremh, aksjovnh jïh demonstrasjovnh sjïdtin, dovne saemijste jïh dehtie byjresepolitihkeles bieleste. Hele Alta-saken gikk gjennom mange kriser, som blant annet sultestreiken utenfor Stortinget i 1979 og 1981 og okkupasjon av kontoret til statsminister i 1981. Abpe Alta-aamhtesen tjïrrh lij gellie neavroeh, gaskem jeatjah nealkomestreejke Stoerredigkien ålkolen 1979 jïh 1981, jïh okkupasjovne staateministeren kontovreste 1981. Kampen kulminerte med at 600 politifolks ryddet sameleiren og fjernet lenkegjengen i Stilla 15. januar 1981. Dïhte gæmhpoe jallatjommesem jaksa gosse 600 pollisealmetjh dam sijjiem sjeakoejin gusnie saemieh hööltestin, jïh lïenghkedåehkiem Stillesne röönji tsïengelen 15.b. 1981. For de norske myndighetene ga erfaringen fra Alta-saken behov for en egen dialog og kontakt med samiske organisasjoner. Dah dååjrehtimmieh Alta-aamhtesistie darjoeji guktie dah nöörjen åejvieladtjh daarpesjin jïjtje soptsestidh jïh råårestalledh saemien siebriejgujmie. Myndighetene opplevde at muligheten og evnen til å styre over samene var sterkt svekket, samtidig som Norges håndtering av sitt urfolk vakte internasjonal oppsikt. Dah åejvieladtjh dååjrin ij lij vielie nuepie, jïh ij lij seamma aelhkie saemiej bijjelen stuvredh, seamma aejkien goh dïhte gaskenasjovnaale veartene aaj tjalmahti guktie Nöörje sov aalkoealmetjh gïetedi. Alta-saken markerer et tidsskille i samepolitikken i Norge. Alta-aamhtese aktem tïjjeraastem mïerhkesje Nöörjen saemiepolitihkesne. Samene ble anerkjent ikke bare som en minoritet, men også som et urfolk i Norge. Saemieh jååhkesjimmiem åadtjoejin eah ajve goh unnebelåhkoe, men aaj goh aalkoealmetje Nöörjesne. Da striden mellom statsmyndighetene og samene var på det mest intense i 1980-81 var det behov for politiske innrømmelser om samiske rettigheter. Gosse ræjhtoe staaten åejvieladtji jïh saemiej gaskem lij goh stööremes jaepiej 1980-81, dellie lij daerpies politihkeles byjhkesjimmiejgujmie saemien reaktaj bïjre. Dette resulterte i enighet mellom regjeringen og sameorganisasjonene om at dette skulle skje etter nærmere utredninger. Reerenasse jïh saemiesiebrieh dan mænngan seamadin daate edtji dorjesovvedh lïhkebe salkehtimmiej mietie. Regjeringen nedsatte 10. oktober 1980 Samerettsutvalget og Samekulturutvalget for å komme samenes krav i møte. Reerenasse Saemiereaktamoenehtsem jïh Saemiekultuvremoenehtsem nammoehti juktie saemiej krïevenassi gaavnefedtie båetedh rïhkeden 10.b. 1980. Samerettsutvalget presenterte i 1984 med sin første delinnstilling, "Om samenes rettstilling". Saemiereaktamoenehtse åehpiedehti sov voestes bielieraeriestimmiem “Saemiej reaktatsiehkien bïjre” 1984. Den la grunnlaget for Stortingets vedtak i 1987 om Sameloven (Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold). Dïhte våaroeminie sjïdti Stoerredigkien nænnoestæmman 1987 Saemielaaken bïjre (Laake Saemiedigkien jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre). Sameloven dannet det rettslige grunnlaget for opprettelsen av Sametinget. Saemielaake dam rïekteles våaromem sjugniedi juktie Saemiedigkien tseegkedh. Valg til det første Sametinget ble gjennomført i september 1989 og det første Sameting ble åpnet 9. oktober 1989 i Karasjok av H.M. Kong Olav V. Dïhte voestes veeljeme Saemiedægkan lij skïereden 1989, jïh H.M Gånka Olav V. dam voestes Saemiedigkiem rïhpesti rïhkeden 9.b. 1989 Karasjohkesne. Sametingspresidenter: Saemiedigkiepresidenth 1989 – 1997 Ole Henrik Magga (Norske Samers Riksforbund) 1997 – 2005 Sven-Roald Nystø (Norske Samers Riksforbund) 2005 – 2007 Aili Keskitalo (Norske Samers Riksforbund) 2007 – 2013 Egil Olli (Arbeiderpartiet) 2013 - dd Aili Keskitalo (Norske Samers Riksforbund) 1989 – 1997 Ole Henrik Magga (Nöörjen Saemiej Rijhkesiebrie) 1997 – 2005 Sven-Roald Nystø (Nöörjen Saemiej Rijhkesiebrie) 2005 – 2007 Aili Keskitalo (Nöörjen Saemiej Rijhkesiebrie) 2007 – 2013 Egil Olli (Barkijekrirrie) 2013 -dd Aili Keskitalo (Nöörjen Saemiej Rijhkesiebrie) Høring: Om endring i driftstilskudd for duodjinæringen / Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Govlehtimmie: Jarkelimmien bïjre gïehtelimsdåarjoste duedtiejieliemasse / Duedtie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Høring: Om endring i driftstilskudd for duodjinæringen Govlehtimmie: Jarkelimmien bïjre gïehtelimsdåarjoste duedtiejieliemasse Sametinget har lagt ut et høringsnotat om ulike alternativer til en driftsstøtteordning på hjemmesiden. Saemiedigkie lea aktem govlehtimmienotaatem olkese bïejeme ovmessie alternatijvi bïjre akten gïehtelimsdåarjoeöörnegasse gåetiesæjrose. Høringsfristen er satt til 8. august 2014. Govlehtimmiemierie lea mïetsken 8.b. Hørselsomsorg på samisk / Helse / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Govlemehokse saemien gïelesne / Healsoe / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Hørselsomsorg på samisk Govlemehokse saemien gïelesne Sametingsrådet bevilger kr 304 000 kroner til Hørselshemmedes landsforbund til rekruttering av samisk språklige likepersoner, og til å øke tilbudet om samiske informasjonsbrosjyrer. Saemiedigkieraerie 304 000 kråvnah dåårje govlemeseabran Hørselshemmedes landsforbund juktie saemiengïelen plearoehalmetjh dåårrehtidh, jïh faalenassem lissiehtidh saemien bïevnesetjaalegi bïjre. -Forekomsten av hørselsnedsettelse er økende i samfunnet generelt, men de fleste har liten kunnskap om hvilke helsemessige konsekvenser dette gir. -Ahkedh jienebh almetjh nåakebelaakan guvlieh siebriedahkesne, men doh jeanatjommesh vaenie daajroem utnieh mah konsekvensh daate vadta healsose. Vi har ikke grunn til å tro at dette er annerledes i det samiske samfunnet, sier Sametingsråd Henrik Olsen. Ibie gujht maehtieh jaehkedh daate lea jeatjahlaakan saemien siebriedahkesne, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Informasjonsmateriell på samisk er derfor viktig for å øke kunnskapen i det samiske samfunnet. Bïevnesematerijelle saemien gïelesne lea dan åvteste vihkeles juktie daajroem lissiehtidh saemien siebriedahkesne. Forskning viser også at mange med nedsatt hørsel sliter med betydelige stressbelastninger. Dotkeme aaj vuesehte jeenjesh mah nåakelaakan guvlieh vaejviejgujmie tjabreminie mah leah raessien gaavhtan. Nedsatt hørsel blir også møtt med stigma og lite forståelse i samfunnet. Siebriedahke aaj dïebleslaakan vuartesje dejtie mah nåakebelaakan guvlieh jïh vaenie goerkesem dejtie vuesehte. I tillegg medfører svekket hørsel til at det er vanskelig å delta sosialt, og å henge med i samtaler. Lissine dle dah mah nåakebelaakan guvlieh dåeriesmoerh utnieh jeatjah almetjigujmie årrodh, jïh meatan årrodh soptsestimmine. For unge mennesker oppleves dette veldig vanskelig. Noere almetjh tuhtjieh daate gaajh geerve sjædta. Da kan det være godt å snakke med en som har de samme utfordringer, og som kanskje har funnet veier til å mestre hverdagen bedre. Dellie maahta hijven årrodh aktine soptsestidh man seamma haestemh, jïh mij dagke geajnoeh gaavneme juktie aarkebiejjiem buerebelaakan haalvedh. -Vi ønsker at samiske hørselshemmede skal ha muligheten til å prate om egne hørselsutfordringene på sitt eget morsmål, og støtter derfor opp om arbeidet med rekruttering av samisk språklige likepersoner, sier sametingsråd Henrik Olsen. -Mijjieh sïjhtebe saemieh mah nåakebelaakan guvlieh edtjieh nuepiem utnedh jïjtsh haestemi bïjre jïjtse ietniengïelesne soptsestidh dan bïjre mij lea govlemen bïjre, jïh dåarjohte dan åvteste daam barkoem juktie saemiengïelen plearoehalmetjh dåårrehtidh, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Les mer: http://www.hlf.no/ Lohkh vielie: http://www.hlf.no/ For mer info: Henrik Olsen, 907 75 219 Vielie bïevnesh: Henrik Olsen, 907 75 219 Høye forventninger til samisk språkutvalg / Fakta om samiske språk / Språk / Forsiden - Sametinget Jolle veanhtadimmieh saemien gïelemoenehtsasse / Bïevnesh saemien gïeli bïjre / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Høye forventninger til samisk språkutvalg Jolle veanhtadimmieh saemien gïelemoenehtsasse 16. oktober 2014 Sametingspresident Aili Keskitalo møter fredag 17.10.14 det nyoppnevnte samiske språkutvalget på deres første møte i Oslo. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo dam aadtjen nammoehtamme saemien gïelemoenehtsem gaavnesje bearjadahken 17.10.2014 gosse moenehtse sov voestes tjåanghkoem åtna Oslosne. Presidenten ser fram til å møte utvalgets medlemmer og medgir hun har høye forventninger til hva utvalget kan utrette. Presidente aavode moenehtsen lïhtsegh gaavnesjidh jïh myöte sov leah jolle veanhtadimmieh dïsse maam moenehtse maahta buektiehtidh. - Det er et viktig og nødvendig arbeid utvalget nå skal gjennomføre. - Akte vihkeles jïh daerpies barkoe maam moenehtse edtja tjïrrehtidh daelie. For meg er det naturlig å delta på utvalgets første møte. Munnjien lea iemie meatan årrodh moenehtsen voestes tjåanghkosne. Vi skal sammen jobbe for framtiden for samisk språk, uttaler president Keskitalo. Mijjieh edtjebe ektesne barkedh saemien gïelen båetijen aejkien gaavhtan, presidente Keskitalo jeahta. Hun viser videre til at samfunnet har utviklet seg fra da Samelovens språkregler først ble vedtatt og at det er på tide med en gjennomgang av lovverk, tiltak og ordninger tilknyttet samisk språk. Dïhte aaj tjïerteste siebriedahke lea evtiesovveme mænngan Saemielaaken gïelenjoelkedassh voestes aejkien nænnoestamme sjïdtin jïh daelie tïjje båateme laakide, råajvarimmide jïh öörnegidie ektiedamme saemien gïelese gïehtjedidh. - Jeg har stor tro på at språkutvalgets utredning vil innholde en rekke tiltak som vil være med på å sikre og styrke de samiske språkene for fremtiden, uttaler president Keskitalo. - Mov lea stoerre veanhtoe gïelemoenehtsasse salkehtimmie sæjhta gellie råajvarimmieh utnedh mah sijhtieh meatan årrodh saemien gielide gorredidh jïh nænnoestehtedh båetijen aajkan, presidente Keskitalo jeahta. Sametingspresidenten ønsker at de samiske språkene skal brukes, høres, synes og utvikles, samt at det i fremtiden legges til rette for at alle som vil skal få mulighet til å lære seg samisk. Saemiedigkiepresidente sæjhta saemien gïelh edtjieh åtnasovvedh, govlesovvedh, våajnoes årrodh jïh evtiesovvedh, jïh ihke sjïehteladta ihke gaajhkesh mah sijhtieh edtjieh nuepiem åadtjodh saemien lïeredh. - Jeg ønsker at foreldre har muligheter til å videreføre språket til sine barn og at samfunnet tilrettelegger for at samiskspråklige tilbud er tilgjengelig i barnehagen, skolen og i fritiden. - Mov håhkoe lea eejhtegh nuepieh utnieh jåerhkedh gïelem sijjen maanide vedtedh, jïh siebriedahke sjïehteladta ihke saemiengïelen faalenassh gååvnesieh maanagïertesne, skuvlesne jïh eejehtallemisnie. Det vil bety mye for språkets fremtid at språket brukes og er synlig utenfor hjemmet. Sæjhta gaajh vihkeles årrodh gïelen båetijen aejkien gaavhtan gïele åtnasåvva jïh lea våajnoes hïejmen ålkolen. Sametingets initiativ Saemiedigkien skraejrie Sametinget har lenge sett behovet for å sikre den enkeltes rett til å kunne bruke samisk språk i hverdagen og tok i den sammenheng initiativet til arbeidet som nå settes i gang av språkutvalget. Saemiedigkie guhkiem vuajneme ihke lea daerpies fïereguhten reaktam gorredidh saemien nuhtjedh aarkebiejjien, jïh dan sjïekenisnie skraejriem veelti dan barkose mejnie gïelemoenehtse nearhka daelie. Utvalget skal vurdere fleksible løsninger som bidrar til forenkling og tar høyde for at kommunene har ulike utfordringer og behov. Moenehtse edtja fleksijbele vuekieh vuarjasjidh mah darjoeh guktie aelhkebe sjædta jïh mah krööhkestieh tjïelth joekehts haestemh jïh daerpiesvoeth utnieh. Utvalget skal legge vekt på ordninger og tiltak som kan føre til at flere lærer seg og bruker de samiske språkene, og som dermed sikrer kommuner og andre tjenesteytere personale med kompetanse i samiske språk. Moenehtse edtja leavloem bïejedh öörnegidie jïh råajvarimmide mah maehtieh darjodh guktie jienebh saemien lierieh jïh nuhtjieh, jïh dan åvteste gorredieh tjïelth jïh jeatjah dïenestevedtijh barkijh utnieh saemien gïelemaahtojne. Utvalget skal avlevere sin utredning innen 15. februar 2016. Moenehtse edtja sov salkehtimmiem deelledh goevten 15.b. 2016 åvtelen. Les mer: Utvalg skal styrke samisk språk Lohkh vielie: Moenehtse edtja saemien gïelem nænnoestehtedh Hvem kommer inn på Sametinget? Gïeh Saemiedægkan båetieh? / Info / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget / Bïevnesh / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Hvem kommer inn på Sametinget? Gïeh Saemiedægkan båetieh? Det skal velges 39 mandater til Sametinget. Edtja 39 tjïrkijh veeljedh Saemiedægkan. Når valglokalene stenger, skal alle stemmer avgitt på forhånd og på valgdagen telles opp. Gosse veeljemegåetieh steegkieh, edtja gaajhkh åvtelhbodti steemmah jïh steemmah veeljemebiejjeste ryöknedh. Valgoppgjøret skjer i to omganger. Veeljemejoekedimmie lea göökte aejkieh. Det skal først avgjøres hvor mange representantplasser det enkelte parti eller den enkelte liste skal ha i Sametinget. Voestegh edtja sjæjsjalidh man gellie tjïrkijesijjieh fïereguhte krirrie jallh læstoe edtja utnedh Saemiedigkesne. Deretter må man avgjøre hvilke kandidater fra partiet/listen som skal ha disse plassene (kandidatkåringen). Dan mænngan tjuara sjæjsjalidh mah kandidaath krirreste/læstoste mah edtjieh daejtie sijjide utnedh (kandidaateveeljeme). Fordeling av mandatene Joekedimmie mandaatijste Systemet baserer seg på at representantplassene skal fordeles forholdsmessig mellom partiene/gruppene etter stemmetallet som tilfaller den enkelte valgliste. Öörnege lea naemhtie, edtja tjirkijesijjide joekedidh krirriej/dåehkiej gaskem steemmelåhkoen mietie maam fïereguhte veeljemelæstoe åådtje. Prinsippet kalles forholdsvalg. Prinsihpe gohtjesåvva forholdveeljeme. Mandatfordelingen mellom de ulike listene foretas ved hjelp av den samme matematiske metode både ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Mandaatejoekedimme dej ovmessie læstoej gaskem dorjesåvva viehkine dehtie seamma matematihken vuekeste, dovne stoerredigkieveeljemasse, fylhkendigkieveeljemasse jïh tjïelteståvroeveeljemasse. Metoden kalles St. Laguës modifiserte metode. Vuekie gohtjesåvva St. Laguës vuekie. Den går ut på at den enkelte listes stemmetall først divideres med tallet 1,4 og deretter med tallene 3-5-7-9 osv. Ved disse divisjonene fremkommer en rekke tall, såkalte kvotienter. Dellie fïereguhte læstoen steemmelåhkoe taalline 1,4 juakasåvva, jïh dan mænngan taalligujmie 3-5-7-9 jnv. Daejnie juakadimmine gellie taallh båetieh, maam kvotientine gohtje. Kvotientene ordnes etter størrelse. Dah kvotienth stoeredahken mietie öörnesåvva. Representantplassene fordeles til de listene som har de største kvotientene. Joekede tjirkijesijjide dejtie læstojde mah dejtie stööremes kvotientide utnieh. Det første mandatet går til den listen som har den største kvotienten, mandat nr. to til den som har den nest største kvotienten osv. Dïhte voestes mandaate jåhta dan læstose mij dam stööremes kvotientem åtna, mandaate nr. göökte disse mij dan mubpie stööremes kvotientem åtna, jnv. Kandidatkåringen Kandidaateveeljeme Når representantplassene er fordelt på listene, skal en foreta kandidatkåringen. Gosse tjïrkijesijjide læstojde joekedamme, edtja kandidaateveeljemem darjodh. Den foregår på følgende måte: Dïhte naemhtie dorjesåvva: Ved kandidatkåringen teller man først bare de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Kandidaateveeljemisnie voestegh ajve dejtie nommide ryöknoe mah leah nr. 1 steemmeleahpine. Den som får flest stemmer ved denne opptellingen blir valgt. Dïhte guhte jeenjemes steemmah åådtje daennie ryöknemisnie veeljesåvva. Deretter telles de som står som nr. 2 på stemmesedlene. Dan mænngan dejtie ryöknoe mah nr. 2 steemmeleahpine. Den kandidaten som får flest stemmer når man legger sammen resultatene fra begge opptellingene og ser bort fra den som allerede er valgt, blir valgt. Dïhte kandidaate mij jeenjemes steemmah åådtje, gosse tjåanghkan beaja illedahkide gåabpagihtie ryöknemistie, jïh ij meatan vaeltieh dam mij joe lea veeljeme, veeljesåvva. Slik fortsetter man til alle kandidater er valgt. Naemhtie gïehtele guktie gaajhkh kandidaath veeljeesovveme. For at velgernes endringer på stemmesedlene skal ha virkning på personvalget, må over halvparten av partiets velgere ha gjort endring ved den samme kandidaten. Ihke veeljiji jarkelimmieh steemmeleahpine edtja maam akt jiehtedh persovneveeljemasse, dle bijjelen lehkie krirrien veeljijijstie lea tjoereme jarkelimmieh darjodh dennie seamma kandidaatesne. Hvor skal forhåndsstemmene sendes? Gåabph edtja dejtie åvtelhbodti steemmide seedtedh? / Partier/Valgmedarbeidere / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget / Krirrieh/Veeljemebarkijh / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Hvor skal forhåndsstemmene sendes? Gåabph edtja dejtie åvtelhbodti steemmide seedtedh? Vedlagt ligger en oversikt kommunene kan benytte når de skal oversende forhåndsstemmegivninger til den kommunen som skal foreta en foreløpig opptelling for sametingsvalget. Lissine akte læstoe maam tjïelth maehtieh nuhtjedh gosse edtjieh åvtelhbodti steemmah seedtedh dan tjïeltese mij edtja aktem åvtelhbodti ryöknemem darjodh saemiedigkieveeljemasse. Det er 56 kommuner som skal foreta en foreløpig opptelling selv og rapportere denne på valgnatten. 56 tjïelth edtjieh aktem åvtelbodti ryöknemem darjodh jïjtje, jïh dam reektedh veeljemejïjjen. For de øvrige kommunene er det opptellingsvalgstyret i valgkretsen som foretar den foreløpige opptellingen og rapporteringen. Dejtie jeatjah tjïeltide, dle ryöknemeveeljemeståvroe veeljemegievlesne, mij dam åvtelhbodti ryöknemem jïh reektemem dorje. Den endelige opptellingen er det opptellingskommunene i valgkretsene som foretar. Dah ryöknemetjïelth veeljemegievline dam minngemosth ryöknemem darjoeh. Hvordan komme i gang med #snakksamisktemæ / Artikler / Snakk samisk te' mæ / Språk / Forsiden - Sametinget Guktie aelkedh #saemesthmunnjien / Artikler / Saemesth munnjien / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Hvordan komme i gang med #snakksamisktemæ Guktie aelkedh #saemesthmunnjien Instagram Instagram Det første du må gjøre er å laste ned appen Instagram. Dïhte voestes maam tjoerh darjodh lea appem Instagram veedtjedh. Dette er en bildedelingsapp som tillater deg å dele bilder. Daate akte guvviejuekeme-appe, mij baaja datnem guvvieh juekedh. En forutsetning for at akkurat dine bilder blir med i kampanjen er at du har en åpen profil. Jis raaktan dov guvvieh edtjieh meatan sjïdtedh kampanjesne dle tjoerh aktem gaahpoeh profijlem utnedh. Dette sjekker du på dine innstillinger. Dam tellefovnesne vuajnah innstillinger nuelesne. Ønsker du ikke å åpne din private profil er alternativet at du opprettet en tilleggskonto. Jis ih sïjhth dov privaate profijlem rïhpestidh dle maahtah aktem lissiekontoem tseegkedh. Instagram er et gratis program, så det vil ikke koste deg noe. Instagram akte namhtah programme, juktie ih daarpesjh maam maeksedh dan åvteste. Hvordan legge tekst på bilde? Guktie teekstem gåvvan bïejedh? Det finnes en rekke applikasjoner som kan lastes ned gratis både i Google Play og i Appstore. Gellie applikasjovnh gååvnesieh mejtie maahtah namhtah veedtjedh dovne sijjine Google Play jïh iTunes. PicLab og LineCamera er noen alternativer. PicLab jïh LineCamera leah såemies alternatijvh. Samisk tastatur på mobiltelefon Saemien tastatuvre mobijletellefovnesne Det finnes dessverre ikke samisk tastatur for alle telefoner ennå. Gaatesjen dle saemien tastatuvre ij gaajhkide tellefovnide gååvnesh annje. Men det finnes likevel flere metoder for å ta i bruk samiske bokstaver på mobilen. Men gellie såarhts vuekieh maahtah nuhtjedh jis sïjhth noerhtesaemien bokstaavh mobijlesne nuhtjedh. Det finnes et nordsamisk tastatur for Android-telefoner. Akte noerhtesaemien tastatuvre Android-tellefovnide gååvnese. Scandinavian keybord lastes ned i Google Play. Scandinavian keybord lea sijjesne Google Play. Hvis du ikke vil bruke Scandinavian keyboard er det også mulig å bruke Hrvatski, det kroatiske tastaturet, som allerede er installert på telefonen din. Jis ih sïjhth Scandinavian keyboard nuhtjedh maahtah aaj dam kroatiske tastatuvrem Hrvatski nuhtjedh, mij joe dov tellefovnesne. Dette gir bokstavene áčđšž (ved å trykke lenge på acdsz), de eneste bokstavene du da mangler er dermed ŋŧ. Dellie åadtjoeh dejtie noerhtesaemien bokstaavine áčđšž (jis guhkiem steerh bokstaavide acdsz), dah aajnehke noerhtesaemien bokstaavh mah fååtesieh leah ŋŧ. iPhone og Nokia iPhone jïh Nokia Det fins ikke noe nordsamisk tastatur for iPhone eller Nokia. iPhone jïh Nokia eah naan noerhtesaemien tastatuvrem utnieh. Som på Android-telefoner kan du bruke Hrvatski, det kroatiske tastaturet, som allerede er installert på telefonen din. Goh Android-tellefovnine maahtah dam kroatiske tastatuvrem nuhtjedh, Hrvatski, mij joe dov tellefovnesne. Dette gir bokstavene áčđšž (ved å trykke lenge på acdsz), de eneste bokstavene du da mangler er dermed ŋŧ. Dellie bokstaavide áčđšž åadtjoeh (jis guhkiem steerh bokstaavine acdsz), dah aajnehke noerhtesaemien bokstaavh mah fååtesieh leah ŋŧ. Ordbøker på telefon Baakoegærjah tellefovnesne Lulesamisk: http://ntec.no/samisk/ Julevsaemien: http://ntec.no/samisk/ Andre tips og triks Jeatjah tipsh jïh raerieh Hvordan få samisk tastatur på datamaskinen Guktie noerhtesaemien tastatuvrem daatovrese åadtjodh: En detaljert beskrivelse av hvordan man får samisk tastatur på datamaskinen sin finnes på Giellatekno sin hjemmeside. Akte veele buerkiestimmie guktie maahtah noerhtesaemien tastatuvrem åadtjodh daatovrese lea Giellateknon gåetiesæjrosne. http://giellatekno.uit.no/doc/infra/docu-keyboard.nno.html http://giellatekno.uit.no/doc/infra/docu-keyboard.nno.html Samisk retteprogram Saemien staeriedimmieprogramme: På Giellatekno kan sine hjemmesider du også laste ned Divvun, et rettskrivningsverktøy for både Windows, MacOS, OpenOffice & LibraOffice, samt InDesign. Giellateknon gåetiesæjrosne maahtah aaj Divvun veedtjedh, akte staeriedimmiedïrrege dovne systemidie Windows, macOS, OpenOffice & LibraOffice, jïh InDesign. http://divvun.no/no/index.htm http://divvun.no/no/index.htm I tillegg finnes både digitale ordbøker, interaktive samiskkurs og maskinbasert oversettelsestjeneste fra nordsamisk til norsk. Lissine dovne digitaale baakoegærjah jïh interaktijve saemienkuvsjh, jïh noerhtesaemien maasjinejarkoestimmiedïenesje nöörjengïelese. Idrett / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Idrett Gaarsjelimmie / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Sport og idrett har en sentral plass i det samiske samfunnet. Sporte jïh gaarsjelimmie aktem vihkeles sijjiem utnieh saemien siebriedahkesne. Historisk sett har fysisk aktivitet naturlig vært en del av den samiske kulturen. Histovrijen mietie dle fysiske darjome akte iemie bielie orreme dehtie saemien kultuvreste. Etter hvert som behovene har endret seg har mange av disse aktivitetene endret form og innhold, og fremstår i dag som basis for idrett og aktivitet både på høyt sportslig nivå og på mosjonsnivå. Gosse dah daerpiesvoeth leah jarkelamme iktemearan, dle jïjnjh daejstie darjoemijstie hammoem jïh sisvegem jarkelamme, jïh leah daan biejjien goh akte våarome gaarsjelæmman jïh darjoemidie, dovne dan gaarsjelæmman bijjiegietjesne jïh mosjovnedaltesisnie. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Sametinget jobber for: Saemiedigkie sæjhta: At samiske idrettsorganisasjoner skal være i stand til å organisere og legge til rette for idrettslig og fysisk aktivitet for alle, og derigjennom skape arenaer som er identitetsskapende spesielt for barn og unge. Saemien gaarsjelimmiesiebrieh edtjieh buektiehtidh öörnedidh jïh sjïehteladtedh gaarsjelæmman jïh fysiske darjoemasse gaajhkesidie, jïh daan tjïrrh sijjieh sjugniedidh mah identiteetem sjugniedieh, joekoen maanide jïh noeride. At samisk ungdom skal kunne delta i idrettslige aktiviteter sammen med ungdom fra andre land og områder, og på den måten styrke samhørigheten med andre urfolksgrupper og arktiske befolkningsgrupper. Saemien noerh edtjieh maehtedh meatan årrodh gaarsjelimmesne jeatjah noerigujmie ektine jeatjah laantijste jïh dajvijste, jïh naemhtie ektievoetem nænnoestehtedh jeatjah aalkoealmetjetjiertigujmie jïh arktiske åålmegetjiertigujmie. At samisk idrett skal tilgodeses med en større andel av statlige spillemidler Saemien gaarsjelimmie edtja aktem stuerebe låhkoem staateles spïelevierhtijste åadtjodh Økonomiske virkemidler Ekonomeles viehkiedïrregh Målet for Sametingets virkemidler til idrett er et mangfold av idrettsaktiviteter. Dïhte ulmie Saemiedigkien viehkiedïrregigujmie gaarsjelæmman lea gelliesåarhts gaarsjelimmiedarjomh. Delmålet er et bredt og godt idrettstilbud for den samiske befolkningen. Bielieulmie lea akte gamte jïh hijven gaarsjelimmiefaalenasse dejtie saemien årroejidie. Sametinget gir direktetilskudd til følgende to organisasjoner som organiserer samiske idrettsaktiviteter: Sámiid Valáštallanlihttu-Norga/Samenes idrettsforbund-Norge (SVL- N) og Sámi Heargevuodjin-lihttu/Saami Reindeer-Race Federation (SHL). Saemiedigkie ryöktesth dåarjoem vadta daejtie göökte siebride mah saemien gaarsjelimmiedarjomh öörnedieh: Sámiid Valáštallanlihttu-Norga/Samenes idrettsforbund-Norge (SVL- N) jïh Sámi Heargevuodjin-lihttu/Saami Reindeer-Race Federation (SHL). I tillegg gir Sametinget tilskudd til samisk ungdoms deltakelse i både idretts- og kulturdelen av Arctic Winter Games (AWG). Lissine Saemiedigkie dåarjoem vadta ihke saemien noerh åadtjoeh meatan årrodh dovne gaarsjelimmie- jïh kultuvrebielesne dennie Arctic Winter Games (AWG). Direktetilskuddene til idrett skal bidra til at de samiske idrettsorganisasjonene kan utvikle et idrettstilbud både på bredde- og toppnivå. Dah ryöktesth dåarjoeh gaarsjelæmman edtjieh viehkiehtidh guktie dah saemien gaarsjelimmiesiebrieh maehtieh aktem gaarsjelimmiefaalenassem evtiedidh, dovne gaajhkesidie jïh dejtie mah bijjiegietjesne. Historisk sett har fysisk aktivitet naturlig vært en del av den samiske kulturen. Histovrijen mietie dle fysiske darjome akte iemie bielie orreme dehtie saemien kultuvreste. Áigin Lávra - Sommeren i Bassegohppi Aigine Lavra - Giesie Bassegohppesne Áthoš-Ánde er noaidi, sjaman. Athos-Ande lea nåajte, sjamane. han har skapt seg om til en ravnog ber Áigin Lávra være med han. Dihte lea jijtjemse garanasine dorjeme jih gihtjie Aigine Lavram Satnem dåeriedidh. De flyr over snedekkede fjell og følger en dyp dal til kysten. Dah lopme-vaeriej bijjelen vuemien mietie dåvvese. Sommeren i Bassegohppi er en roman for barn og ungdom. Giesie Bassegohppesne lea rovmana maanide jih noeride. Her kan du være med Áigin Lávra på en overnaturlig rese til spennende og spesielle hendelser på et gammelt samisk hellig sted. Daesnie maahta Aigine Lavram dåeriedidh saemiej aejles sæjjan voejkenen tjirrh, jih giltegs govledh mij deahpede. Boka er Torkel Rasmussens første roman for barn og ungdom. Gærja lea Torkel Rasmussen voestes gærja maanide jih noeride. Tidligere har han gitt ut to bildebøker for barn Aerebe lea gøøkte gærjah maanide tjaaleme. Denne boka er et dokumentarprosjekt som illustrerer hvordan sørsamer tradisjonelt har slaktet matrein i mer enn tusen år. Daennie gærjesne lea veljie guvvieh mah v'ihtesjieh guktie åarjelsaemieh lea aerpievuekien mietie n'iestesjamme gellie tjuetie jaepien gietjeste. Tradisjonelle verdier, prosedyrer og kunnskap er overført og bevart gjennom generasjoner ved hjelp av det samiske språkets detaljrikdom. Dovletji vierhtieh, vuekieh j'lh maahtoe lea boelveste boelvese vijriebasse vadtasovveme saemiej d'ieves g'ieline. Forhåpentligvis blir boka et hjelpemiddel for å bevare og holde denne språkrikdommen levende. Åajvoeh jis viehkievierhtine sjædta daam g'ieleveljiem gorredidh. Vi håper også at boka inspirerer til samtale og diskusjon mellom eldre og yngre språkbærere, og i det hele tatt blir til glede for lesere i alle aldre. Joekoen buerie sjeahta maadthskovlen 66hpehtimmesne, mohte hijven jis aaj soptsestallemeaamhtesen våaromine sjædta noeri j'ih voeresi gaskesne, j'ih ahte gaajhkh boelvi lustestallemen lohkemasse. Boka er et samarbeidsprosjekt mellom Sijti Jarnge og ČálliidLágádus. Gærja lea ektiebarkoeprovsjekte Sijti Jarngen j'ih TjaelijiBertemen gaskesne. Vi er samer Mii leat sámit Kristuskransen Kristusen gievlie I Getsemane I Getsemane Kristuskransen Kristusen gievlie Gen. 2:4-7 Gen. 2:4-7 Kristuskransen Kristusen gievlie Hvilestedet Lïegkedimmie-sijjie Når du holder i stillhetsperlene kan du hvile i alt som er. Datne “manne-gearketjem” steereminie jïh dïsse vuartesjeminie. Gud ser deg og tar imot deg. Du kan bare være. Gæjka seammalaakan goh Jupmele vuajna datne gïjkeminie. Gud er hos deg uten krav. Datne leah Jupmelen læjhka-maana. Du trenger ingen ord, du kan bare være stille. Daelie maahtah boelhketjem åajaldehtedh eah gaajhkesh iktesth vuejnieh man tjaebpie datne leah. Kanskje du i fantasien kan finne et sted som du kan legge inn i stillhetsperlene som minner deg om den følelsen. Guktie Jupmele aavoedi gosse vööjni man tjaebpie gaajhke lea maam satne sjugniedi, naemhtie Jupmele datnine aavode. Lær om: Kirka Lïerh: Gærhkoe Snåsa kirke Snåasesne Snåsa har én kirke. Snåasesne akte gærhkoe. Snåsa er kjerneområde for samisk kultur. Snåase lea vihkeles sijjie saemien kultuvrese. Snåsa kirke fikk sitt første samiske håndverk da Martha Jåma med sin svigerdatter Marja Leena bekledde alterringen med skåerrie / reinskinn. Voestes saemien vætnoe Snåasen gærhkose sjïdti gosse Martha Jåma jïh altese mænnja Marja Leena aalteren boelvestahkem skåerrine skåårreme. Når en kommer inn i kirka, ser en straks eatneme, lysgloben med et samisk kors. Gosse Snåasen gærhkose tjaangh, dellie “eatnemem” vuajnijh, “eatneme” lea tjoevkesidie, jïh bijjiegietjesne saemien kroesse. Den ble gitt til kirka som gave og er smidd av en lokal smed. Dïhte vadtese gærhkose. Gaarmanæjja Snåaseste dam ruvhteste dorjeme. Enkeltpersoner med engasjement, blant annet Martha Jåma og Maja Dunfjell har gjordt det mulig å utstyre kirka i rødt tekstil; Snåasen gærhkosne rööpses teekstilh saemien duedtine, juktie eadtjohke nyjsenæjjah Martha Jåma jïh Maja Dunfjellh dejgujmie barkigan; messehakel, tre antependier (klede foran alter/lesepult/prekestol) med tinntrådsbroderier av Martha Jåma. messehagele, golme antependijh (aalhteren uvte, lohkemesijjien uvte jïh prïjhkestovlen uvte). Martha Jåma dejtie ditnine rïeseldamme. Prestens lilla stola har samisk ornamentikk - tinntrådsbroderier av Martha Jåma. Marta Jåma Snåasen gærhkose aaj hearran lilla stolam saemien vuekiej mietie ditnine gååreme. Menigheten har tekstlesing på samisk flere ganger i året. Dennie gærhkosne gellien aejkien fïerhten jaepien Bijbelistie saemien gïelesne luhkieh. Det synges på samisk språk. Saemien saalmh aaj laavloeh. Samisk liturgi brukes ved spesielle anledninger. Gosse sjïere saemien gyrhkesjimmie, saemien liturgijem utnieh. På kirkegården kan vi se graver med samisk preg, dvs vakre natursteiner, samisk tekst og/eller samisk ornamentikk. Gaelmie-gaertienisnie jïjnjh saemien gaelmieh. Naan gierkesne saemien gïelesne tjaalasovveme jïh aaj saemien vuekiej mietie tjaalehtjamme. Lær om: Bål Lïerh: Dålle De ti bud Dah luhkie båvrah Budene var leveregler for Guds utvalgte folk, israelittene. Dah båvrah lin njoelkedassh guktie Jupmelen almetjh, israjelidth, edtjin jieledh. Gud gir folket en lov fordi han vil være god mot det. Jupmele almetjidie aktem laakem vadta ihke satne sæjhta gïemhpes årrodh dejgujmie. Å ha gode rammer for livet, kan sies å være en kjærlighetserklæring fra Gud. Maahta jiehtedh hijven mierieh jieliedasse, dïhte akte gieriesvoeten bæjhkoehtimmie Jupmielistie. Menneskene trenger lover for å ha orden og fred. Almetjh laakh daarpesjieh jis edtja öörnege jïh raeffie årrodh. De første tre budene handler om menneskets forhold til Gud. Dah voestes golme båvrah leah almetji jïh Jupmelen gaskem. De sju neste handler om menneskenes forhold til hverandre. Dah tjïjhtje minngebe leah guktie lea almetji gaskemsh. Budene er samlet i i det dobbelte kjærlighetsbudet: Du skal elske Gud over alle ting, og dine medmennesker som deg selv. Dah båvrah tjöönghkeldihkie dennie göökten-gïerth gieriesvoetebåvresne: Datne edtjh Jupmelem gaajhki bijjelen iehtsedh, jïh dov mubpie almetjh goh jïjtjemdh. Har du brutt noen av disse budene i det siste? Datne naaken dejstie båvrijste tsööpkeme dan minngemes tijjen? Hvilket bud er vanskelig å holde? Mij båvride geervemes steeredh? Dine tanker Dov åssjalommesh Hvorfor konfirmant? Mannasinie skyllije? Jeg gjør det fordi det er en fin tradisjon. Manne dam darjoem ihke lea akte tjaebpies vuekie. Jeg får min egen kofte. Gaptam åadtjoem. Og masse slekt samles til konfirmasjonen. Jïh jïjnjh fuelhkieh skyllemasse båetieh. Karianne 14 år Karianne 14 jaepien båeries Virksomhet Darjoe Samisk kirkeråd Saemien gærhkoeraerine Virksomhet Darjoe Kristuskransen Kristusen gievlie Hva jobber Samisk kirkeråd med? Mejnie Saemien gærhkoeraerie barka? Samisk kirkeråd for den norske kirke er Kirkemøtets organ for samisk kirkeliv og skal fremme, verne og samordne samisk kirkeliv i Den norske kirke. Saemien gærhkoeraerie Dennie nøørjen gærhkosne lea Gærhkoetjåanghkoen åårgane, jïh edtja saemien gærhkoejielemem Dennie nøørjen gærhkosne evtiedidh, vaarjelidh jïh iktedidh. Samisk kirkeråds arbeidsområde er alle saker som etter rådets oppfatning berører samisk kirkeliv. Saemien gærhkoeraerien barkoesuerkie lea gaajhkh aamhtesh mah raerien mielen mietie saemien gærhkoejielemem doehtedieh. -Samisk kirkeliv utvikler materiell til trosopplæringen, reviatiserer samisk salmesang, utarbeider samisk liturgi. Saemien gærhkoejieleme materijellh jaahkoeøøhpehtæmman evtede, jealajahta saemien salmelaavlomem, saemien liturgijem evtede. -Samisk kirkeråd ønsker å rekruttere samisk ungdom for kirkelig tjeneste. Saemien gærhkoeraerie sæjhta saemien noerh dåårrehtidh gyrhkeles dienesjasse. -Samisk kirkeråd ønsker å styrke samisk kirkeliv over grensene i de nordiske landene og Russland. Saemien gærhkoeraerie sæjhta saemien gærhkoejielemem raasti rastah nænnoestidh, dejnie noerhtelaantine jïh Russlaantesne. -Samisk kirkeråd samarbeider gjennom Kirkens verdensråd med urfolk i hele verden. Saemien gærhkoeraerie aalkoealmetjigujmie abpe veartenisnie laavenjostoe, Gærhkoen vearteneraerien tjïrrh. Kristuskransen Kristusen gievlie Om Kristuskransen Kristusen gievlien bijre Martin Lönnebo, pensjonert biskop i den svenske kirken, har utviklet og skapt kristuskransen. Martin Lønnebo, pensjovneradamme bïspe sveerjen gærhkosne, lea kristusen gievliem evtiedamme jïh sjugniedamme. I konseptet ligger mange mulige måter å bruke kristuskransen på. Daennie åssjaldahkesne jïjnjh ovmessie vuekieh guktie kristusen gievliem nåhtadidh. Du kan be med kristuskransen, lese Bibelen med hjelp av den eller tenke over de spørsmål den vekker i deg. Datne maahtah kristusen gievline rohkelidh, Bijbelem lohkedh viehkine destie, jallh dej gyhtjelassi bïjre ussjedalledh, mah datnem gåaskoeh. Det finnes flere opplegg og bøker med utgangspunkt i kristuskransen. Jïjnjh ovmessie soejkesjh jïh gærjah gååvnesieh mah våaromem utnieh kristusen gievlesne. Denne cyberkristuskransen som du nå har funnet, er vårt bidrag. Daate cyberkristusen gievlie, maam datne daelie gaavneme, lea mijjen vadtese. Hver perle følger et tema som presenteres. Fïerhte gierkie aktem aamhtesem dåerede maam aktene jïjtse tjaatsegisnie åehpiedahta. Til hver perle finnes det bibelord og andre tekster, samt arbeidsoppgaver som hører til temaet. Fïerhten gearkan lea bijbelen baakoeh jïh jeatjah teeksth, jïh aaj laavenjassh mah aamhtesasse sjïehtieh. Vi ønsker at du som skal bruke dette materialet som konfirmant eller konfirmantlærer, skal kjenne deg fri til å legge til og forkaste, skrive om, stryke over - eller stryke under. Mijjieh vaajtelibie datne, mij edtja dam materjijalem nåhtadidh goh skyllije jallh skyllijen lohkehtæjja, edtjh damtedh datne maahtah lissiehtidh jallh beelhkedh, jeatjahlaakan tjaeledh, jallh laahpehtidh – jallh sïevem nualan bïejedh. Vi håper at du blir rørt eller opprørt, og finner svar som er rette for deg. Mijjieh gegkestibie dov gïknjelassh båetieh jallh datne båasarosth, jïh vaestiedassh gaavnh mah leah staaran dutnjien. Vi håper at kristuskransen skal oppmuntre til åpen og modig tenkning rundt eksistensielle og etiske problemstillinger i en kristen ramme. Mijjieh gegkestibie kristusen gievlie edtja garmerdehtedh akten ræhpas jïh girmes ussjedæmman dej jieledenligke jïh etihken dåeriesmoeri bïjre, aktene kristeles mieresne. Vi ønsker at de temaene som kristuskransen tar opp skal føles aktuelle midt inn i det livet du lever. Mijjieh sïjhtebe dah aamhtesh, mejtie kristusen gievlie bæjjese vaalta, edtjieh sjyöhtehke domtedh dan jieliedasse datne jielieminie. Vi har hatt lyst til å dele gullkorn som vi har funnet: i bibeltekster, samisk visdomslitteratur, historiske hendelser, bilder og musikk. Mijjieh libie sïjhteme gulliegernieh juekedh mejtie mijjieh gaavneme: bijbelen tjaaleginie, saemien vijsieslidteratuvresne, histovrijen heannadimmine, guvvine jïh musihkene. Vil du vite mer om våre kilder? Sïjhth vielie daejredh mijjen gaaltiji bïjre? Se under fliken ”Om Oss”. Vuartesjh slipkien nuelesne ”Mijjen bïjre”. Her kan du finne boktips hvis du vil lese mer. Daesnie maahtah raerieh gærjaj bïjre gaavnedh, jis sïjhth vielie lohkedh. Samisk kirkeråd Saemien gærhkoeraerine Samisk kirkeråd Saemien gærhkoeraerine Hilsning Heelsege Virksomhet Darjoe Kristuskransen Kristusen gievlie Samisk kirkeråd Saemien gærhkoeraerien Samisk kirkeråd ble opprettet av Kirkemøtet 1992. Rådet skal fremme, verne og samordne samisk kirkeliv i Den norske kirke. Gærhkoetjåanghkoe Saemien gærhkoeraeriem tseegki jaepien 1992. Raerie edtja saemien gærhkoejielemem Dennie nøørjen gærhkosne evtiedidh, vaarjelidh jïh iktedidh. Samisk kirkeråds arbeidsområde er alle saker som etter rådets oppfatning berører samisk kirkeliv. Saemien gærhkoeraerien barkoesuerkie lea gaajhkh aamhtesh mah raerien mielen mietie saemien gærhkoejielemem doehtedieh De tre store samiske befolkningsgrupper i Norge, nordsamer, lulesamer og sørsamer, er representert i rådet som har åtte medlemmer. Dah golme stoerre saemien almetjetjierth Nøørjesne, noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemieh, leah meatan raeresne, gusnie gaektsie lïhtsegh. Samisk kirkeråds medlemmer er: Saemien gærhkoeraerien lïhtsegh leah: Anne Dalheim (leder), Ingar Nikolaisen Kuoljok, lulesamisk representant / Sør-Hålogaland bispedømme, Jonhild Joma, sørsamisk representant / Nidaros bispedømme, Kirsten Isaksen, nordsamisk representant / Nord-Hålogaland bispedømme, Mari Helander, samisk representant fra Sør-Norge, Jovnna Z Dunfjell, Sametingets representant, Tor Berger Jørgensen, Bispemøtets representant Anne Dalheim (åvtehke), Ingar Nikolaisen Kuoljok, julevsaemien tjirkije / Åarjel-Hålogalaanten bispedajve, Jonhild Joma, åarjelsaemien tjirkije/ Nidarosen bispedajve, Kirsten Isaksen, noerhtesaemin tjirkije / Noerhte-Hålogalaanten bispedajv, Mari Helander, saemien tjirkije Åarjel-Nøørjeste, Jovnna Z Dunfjell, Saemiedigkien tjirkije, Tor Berger Jørgensen, Bispetjåanghkoen tjirkije Ingen gruvedrift i Nussir selv om reguleringsplan er godkjent / Energi og mineraler / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Ij naan gruvadarjome Nussiresne jalhts stuvremesoejkesje lea jååhkesjamme / Energije jïh mineraalh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Ingen gruvedrift i Nussir selv om reguleringsplan er godkjent Ij naan gruvadarjome Nussiresne jalhts stuvremesoejkesje lea jååhkesjamme Sametingsråd Silje Karine Muotka er redd for miljøet og reindriftens fremtid i Kvalsund etter at Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner godkjente reguleringsplanen for Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune i Finnmark. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka bælla guktie gåarede byjresinie jïh båatsoen båetije aejkine Kvalsundsne mænngan Tjïelte- jïh orrestimmieministere Jan Tore Sanner stuvremesoejkesjem jååhkesji Nussirese jïh Ulveryggesne Kvalsunden tjïeltesne Finnmaarhkesne. -Jeg er ikke overrasket, men likevel skuffet over at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner gir tillatelse til en reguleringsplan for en virksomhet med begrenset samfunnsmessig nytte samtidig som en slik gruve vil ha store negative konsekvenser for miljø, fiske og reindrift, sier Sametingsråd Silje Karine Muotka. -Im ierielimmesne, men læjhkan viesjledem ihke tjïelte- jïh orrestimmieministere Jan Tore Sanner stuvremesoejkesjem akten gïehtelæmman gaertjiedamme nåhtojne siebriedahkese luhpede, seamma tïjjen goh akte dagkeres gruva sæjhta nåake konsekvensh utnedh byjresasse, göölemasse jïh båatsose, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. I sin godkjennelse av reguleringsplanen legger kommunalministeren til grunn at ingen gruveaktivitet kan skje før det er oppnådd enighet med reindriftsnæringen om avbøtende tiltak. Sov jååhkesjimmesne stuvremesoejkesjistie tjïelteministere våaroemasse beaja ij naan gruvadarjome maehtieh aelkedh åvtelen båatsojne seamadamme råajvarimmiej bïjre mah skaaride ånnanieh. I tillegg til dette må planene godkjennes av Miljødirektoratet og det må gis driftskonsesjon fra mineralmyndighetene. Lissine Byjresedirektovraate tjuara soejkesjidie jååhkesjidh jïh mineraaleåejvieladtjh tjuerieh luhpiedimmiem vedtedh gïehtelæmman. -Kravet om at Nussir ASA må oppnå enighet med reindriftsnæringen om sitt tiltak er likevel positivt, forutsatt at en gruvevirksomhet ikke starter om slik enighet ikke oppnås. -Krïevenasse mij jeahta Nussir ASA tjuara sïemes sjïdtedh båatsojne sov råajvarimmien bïjre lea læjhkan hijven, dastegh gruvadarjome ij aelkieh jis ij maehtieh naemhtie sïemes sjïdtedh. Det er viktig at reindrifta ikke føler at de blir presset til å godta noe de ikke kan leve med, sier Muotka. Vihkeles båatsoe ij damth dah eah tjabrehtamme sjïdth maam akt jååhkesjidh mejnie ij gåaredh jieledh, Muotka jeahta. Når dette er sagt finner jeg det underlig at statsråd Jan Tore Sanner slik skyver fra seg et folkerettslig ansvar for å sikre grunnlaget for de som lever av reindrifta til et gruveselskap. Gosse dïhte lea jeahteme dle tuhtjem onterligs staateraerie Jan Tore Sanner sæjhta dam almetjerïekteles dïedtem, juktie våaromem gorredidh dejtie mah båatsoste jielieh, akten gruvasïeltese bïejedh. Saken viser hvor store vanskeligheter regjeringen har med selv å gjennomføre folkerettslige forpliktelser i konkrete saker, sier Muotka. Aamhtese vuesehte man stoerre dåeriesmoerh reerenasse jïjtje åtna almetjerïekteles dïedth tjïrrehtidh vihties aamhtesinie, Muotka jeahta. -Jeg mener det er galt og uforsvarlig å tillate en gruvedrift som planlagt i Nussir og Ulveryggen. -Mov mïelen mietie dle båajhtoehlaakan jïh habjoehlaakan dåemede gosse gruvabarkoem luhpede mij lea soejkesjamme Nussiresne jïh Ulveryggesne. Jeg vil derfor fortsette å arbeide for at en slik virksomhet ikke blir realisert, og det skal gås flere myndighetsrunder både etter forurensingsloven, vannforskriften og mineralloven, avslutter Muotka. Sïjhtem dan åvteste jåerhkedh barkedh olles dagkeres darjome nïerhkh, jïh gellie tjåanghkoeh åejvieladtjigujmie sjædta dovne dearjoelaaken, tjaetsiemieriedimmien jïh mineraalelaaken mietie, Muotka minngemosth jeahta. For mer informasjon: Vielie bïevnesh: Inngår samarbeidsavtale med Norsk fosterhjemsforening. Laavenjostoelatjkoem dorje Nöörjen foestehïejmesiebrine. / Barnevern / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget / Maanavaarjelimmie / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Inngår samarbeidsavtale med Norsk fosterhjemsforening. Laavenjostoelatjkoem dorje Nöörjen foestehïejmesiebrine. Sametinget underskriver samarbeidsavtale med Norsk fosterhjemsforening. Saemiedigkie laavenjostoelatjkoem dorje Nöörjen foestehïejmesiebrine. Formålet med avtalen er å legge tilrette for en god fosterhjemsomsorg for samiske barn, der barnas språk og kultur blir ivaretatt. Latjkoen aajkoe lea sjïehteladtedh akten hijven foestehïejmehoksese saemien maanide, gusnie maanaj gïele jïh kultuvre gorresuvvieh. Sametinget og Norsk fosterhjemsforening ønsker at samarbeidet skal bidra til et større fokus på samisk språk og kultur i fosterhjemsomsorgen. Saemiedigkie jïh Nöörjen foestehïejmesiebrie sæjhta laavenjostoe edtja aktem stuerebe fokusem bïejedh saemien gïelese jïh kultuvrese foestehïejmehoksesne. Det skal arbeides for at fosterhjemstiltak som er tilpasset samisk kultur og språk skal prioriteres, som f.eks slektsfosterhjem. Edtja foestehïejmeråajvarimmieh våaroehtidh mah leah sjïehtedamme saemien kultuvrese jïh gïelese, vuesiehtimmien gaavhtan slïektefoestehïejme. -Samiske barn møter et barnevern som ikke alltid er i stand til å ivareta deres rett til å vokse opp med sitt samiske språk og sin kultur. -Saemien maanah aktem maanavaarjelimmiem dåastoeh mij ij iktesth buektehth gorredidh dej reaktam sijjen saemien gïeline jïh sijjen kultuvrine byjjenidh. Barnas språk og kultur blir ikke alltid tilstrekkelig vektlagt ved valg av omsorgsformer, og det gir konsekvenser for barnas liv. Ij iktesth nuekies leavloem bïejhmaanajgïelese jïh kultuvrese gosse edtja hoksevuekieh veeljedh, jïh dïhte maahta nåake sjïdtedh maanaj jieliedasse. Derfor er det viktig at samiske barn plasseres i fosterhjem hvor barnas språk og kulturen har en naturlig plass, sier sametingsråd Henrik Olsen. Dan åvteste vihkeles saemien maanah foestehïejmine båetieh gusnie maanaj gïele jïh kultuvre aktem iemie sijjiem utnieh, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Olsen sier videre at Norsk fosterhjemsforening vil være gode talspersoner for en fosterhjemsomsorg for samiske barn som også ivaretar deres rett til bevaring av egen språk og kultur i oppveksten. Olsen aaj jeahta Nöörjen foestehïejmesiebrie sæjhta hijven voebnesjæjjah årrodh akten foestehïejmehoksese saemien maanide, mij aaj dej reaktam gorrede jïjtse gïelem jïh kultuvrem byjjenimmesne vaarjelidh. Norsk fosterhjemsforening: Nöörjen foestehïejmesiebrie: Norsk Fosterhjemsforening er en landsdekkende og uavhengig interesseorganisasjon som har som formål å heve kvaliteten på alle plan innen fosterhjemsomsorgen. Nöörjen Foestehïejmesiebrie lea akte laantenvijries jïh jïjtjeraarehke ïedtjesiebrie man ulmie lea kvaliteetem lissiehtidh gaajhkine suerkine foestehïejmehoksen sisnjelen. Mer info: Sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Henrik Olsen, 907 75 219 Innlegg ved presentasjon av Sametingsrådets beretning 23.09.15 / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Håaleme åehpiedehtiemisnie Saemiedigkieraerien reektemistie 23.09.15 / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Innlegg ved presentasjon av Sametingsrådets beretning 23.09.15 Håaleme åehpiedehtiemisnie Saemiedigkieraerien reektemistie 23.09.15 FNs komité for bekjempelse av rasediskriminering (CERD) har nylig offentliggjort sin siste periodiske rapport om Norge. EN:n raasesïerredimmiemoenehtse (CERD) lea aadtjen sov minngemes boelhkereektehtsem bæjhkoehtamme Nöörjen bïjre. I rapporten uttrykker komiteen reell bekymring over norske myndigheters innsats for å bekjempe rasisme og hatprat mot etniske minoriteter og andre sårbare grupper. Reektehtsisnie moenehtse aktem tjïelke tjoeperdimmiem buakta nöörjen åejvieladtji barkoste juktie raasismen jïh aassjoen vööste gæmhpodh etnihkeles unnebelåhkoej vööste jïh jeatjah prååsehke dåehkiej vööste. Komiteen anbefaler flere tiltak for å styrke lovverk og planer for bekjempelse av rasistisk motivert vold og voksende fremmedfrykt og diskriminering. Moenehtse jienebh råajvarimmieh juvnehte mah edtjieh laakide jïh soejkesjidie nænnoestehtedh juktie raasistiske vædtsoesvoeten jïh sjïdtije ammesasven jïh sïerredimmien vööste gæmhpodh. I likhet med Sametingsrådet og flertallet i denne forsamlingen, er FNs rasediskrimineringskomité svært bekymret for språk- og opplæringssituasjonen for samiske barn. Seammalaakan goh Saemiedigkieraerie jïh jienebelåhkoe daennie krirresne, EN:n raasesïerredimmiemoenehtse tjarke tjoeperdeminie dehtie gïele- jïh lïerehtimmietsiehkeste saemien maanide. Sametinget har over mange år bedt om en økning av ressursene til samisk opplæring: læremidler, finansiering og lærerressurser. Saemiedigkie lea gellie jaepieh birreme aktem lissiehtimmiem vierhtijste åadtjodh saemien lïerehtæmman: learoevierhtieh, finansieradimmie jïh lohkehtæjjavierhtieh. Dette vil også i fortsettelsen være tema for vår dialog om budsjett og budsjettbehov med regjeringen. Daate sæjhta aaj tïjjen åvtese akte teema årrodh gosse budsjedten jïh budsjedtedaerpiesvoeten bïjre rååresjibie reerenassine. Jeg er også tilfreds med at FNs komité for bekjempelse av rasediskriminering adresserer norske myndigheters manglende oppfølging av Finnmarksloven og identifikasjon av rettigheter til land og vann i og utenfor Finnmark. Manne aaj madtjeles ihke EN:n raasesïerredimmiemoenehtse jeahta nöörjen åejvieladtjh eah leah guhkiebasse barkeme Finnmaarhkelaakine jïh reaktaidentifikasjovnine eatnamasse jïh tjaatsan Finnmaarhkesne jïh Finnmaarhken ålkolen. Som kjent har Sametingsrådet over lang tid kritisert manglende beskyttelse for urfolk og rettigheter i minerallovgivingen og svikt i plikten på reelle konsultasjoner mellom norske myndigheter og Sametinget. Goh dijjieh daejrede dle Saemiedigkieraerie guhkiem laajhteme aalkoealmetjh jïh reaktah eah vaarjelimmiem utnieh mineraalelaakine, jïh eah sijjen dïedtem steereme dej tjïelke rååresjimmiej bïjre nöörjen åejvieladtji jïh Saemiedigkien gaskem. Også dette har komiteen merket seg. Jïh moenehtse aaj dam vïhtesjadteme. De siste års innsats og arbeid fra stater og urfolk på den internasjonale arena har båret frukter. Dej minngemes jaepiej råajvarimmie jïh barkoe mejtie staath jïh aalkoealmetjh leah dorjeme gaskenasjovnaale sijjesne leah hijven illedahkh vadteme. Jeg minner om FNs erklæring om urfolks rettigheter og Alta 2013. Manne måjhtajahtam EN:n bæjhkoehtimmien bïjre aalkoealmetji reaktaj bïjre jïh Alta 2013. Den gode utviklingen viser nødvendigheten av at Sametinget deltar aktivt på den internasjonale arena. Daate hijven evtiedimmie vuesehte lea daerpies Saemiedigkie lea eadtjohkelaakan meatan gaskenasjovnaale sijjesne. Globaliseringstendensene medfører at beslutninger internasjonalt får konsekvenser lokalt i våre hverdagsliv. Doh globaliseradimmietendensh darjoeh guktie sjæjsjalimmieh gaskenasjovnaale sijjesne konsekvensh voengesne åadtjoeh mijjen aarkebiejjien jieliedinie. Sametingsmelding om solidaritet og internasjonalt arbeid behandles denne uka. Saemiedigkiebïevnese solidariteeten jïh gaskenasjovnaale barkoen bïjre gïetesåvva daan våhkoen. Der foreslår Sametingsrådet blant annet å styrke innsatsen overfor EUs beslutningsorganer. Desnie Saemiedigkieraerie gaskem jeatjah raereste barkoem nænnoestehtedh EU:n sjæjsjalimmieåårgani vööste. Meldingen og strategiene der er verktøy som vil styrke Sametingets rolle som en internasjonal aktør. Bïevnese jïh strategijh desnie leah dïrregh mah sijhtieh Saemiedigkien råållam nænnoestehtedh goh akte gaskenasjovnaale aktööre. Samtidig skal vi bidra til å konkretisere FNs erklæring om urfolksrettigheter for det samiske folket på hjemmebane. Seamma tïjjen edtjebe viehkine årrodh tjïelkestidh EN:n bæjhkoehtimmiem aalkoealmetjereaktaj bïjre saemien åålmegidie mijjen laantesne. Endrings- og utviklingstakten lokalt, nasjonalt og internasjonalt gjør at det samiske samfunnet stadig står overfor nye utfordringer. Jarkelimmie- jïh evtiedimmiedrïekten gaavhtan voengesne, nasjovnaale jïh gaskenasjovnaale sijjesne, dle saemien siebriedahke ahkedh orre haestemi uvte tjåådtje. Dette krever nye tanker og løsninger. Dan åvteste daerpies orre åssjaldahkigujmie jïh raeriejgujmie. Sist uke presenterte Sametingsrådet derfor en utredning om perspektiver på regjeringens kommunereform. Minngemes våhkoen Saemiedigkieraerie dan åvteste aktem salkehtimmiem perspektijvi bïjre åehpiedehti reerenassen tjïeltereformese. Jeg merket meg at plenumsleder Gaski innledningsvis i dag stilte oss spørsmålet; Manne krööhkestim stoerretjåanghkoen åvtehke Gaski mijjese gyhtjelassem gihtji daan biejjien; hvordan vil dagens samepolitikk bli vurdert om 150 år? guktie daan beajjetje saemiepolitihke sæjhta vuarjasjamme sjïdtedh 150 jaepiej minngelen? La meg si det slik: regjeringens kommunereform er også samepolitikk. Baajede mannem dam naemhtie jiehtedh: reerenassem tjïeltereforme aaj saemiepolitihke. Den vil berøre store og viktige politikkområder for samene, og den vil berøre spørsmål som omhandler samiske politiske rettigheter, ressurser og landområder og kulturelle rettigheter. Dïhte sæjhta stoerre jïh vihkeles politihkesuerkiej bïjre årrodh saemide, jïh gyhtjelassi bïjre årrodh mah leah saemien politihkeles reaktaj bïjre, vierhtiej jïh eatnemedajvi bïjre jïh kultuvrelle reaktaj bïjre. Utredningen skal nå ut på en bred høringsprosess i det samiske samfunnet. Daelie salkehtimmie edtja akten gamte govlehtimmieprosessese saemien siebriedahkesne. Men allerede nå kan jeg si at Sametingsrådets holdning i arbeidet med kommunereformen er at reformen må styrke rettighetssituasjonen og tjenestetilbudet for samer i kommunene. Men joe daelie maahtam jiehtedh Saemiedigkieraerien vuajnoe dennie barkosne tjieltereformine lea reforme tjuara reaktatsiehkiem jïh dïenesjefaalenassem nænnoestehtedh saemide tjïeltine. Hvis det om 150 år skal snakkes samisk i kommunene, undervises på samisk i skolen og leves samiske liv, så må kommunestruktur og rettigheter legge til rette for det. Jis edtja saemiestidh tjïeltine, saemiengielesne ööhpehtidh skuvlesne jïh saemienlaaketje jieledh150 jaepiej minngelen, dellie tjïeltestruktuvre jïh reaktah tjuerieh dïsse sjïehteladtedh. Kommunereformen har ikke assimilering som formål, slik vi hørte om tidligere i dag fra fornorskningspolitikkens århundre. Tjïeltereforme ij assimileradimmiem ulmine utnieh, naemhtie guktie mijjieh aarebi daan biejjien govlimh daaroedehtemepolitihken jaepijste. Men jeg frykter allikevel at den på sikt kan få slike effekter, dersom samer blir en kulturell og politisk minoritet i alle framtidens kommuner. Men læjhkan bïllem dïhte guhkiebasse maahta dagkerh effekth åadtjodh, dastegh saemieh akte kultuvrelle jïh politihkeles unnebelåhkoe sjidtieh gaajhkine båetijen aejkien tjïeltine. Plenumsleder Som også FNs rasediskrimineringskomité nevner, så er samiske områder og rettigheter under sterkt press fra storsamfunnet, både med hensyn til fiskeriressurser, mineralressurser og arealressurser. Goh aaj EN:n raasesïerredimmiemoenehtse neebnie, dle saemien dajvh jïh reaktah tjarke behtjiedimmiem nuelesne stoerresiebriedahkeste, dovne göölemevierhtiej, mineraalevierhtiej jïh arealevierhtiej sjïekenisnie. Kommunereformen og utfordringer knyttet til samisk kultur, språk og opplæring viser at det er et reelt behov for å se overordnet og samlet på disse utfordringene. Tjïeltereforme jïh haestemh ektiedamme saemien kultuvrese, gielese jïh lïerehtæmman vuesiehtieh akte tjïelke daerpiesvoete gååvnese dejtie haestiemidie vuartasjidh eensilaakan jïh tjåenghkies. Første anledning er senere denne uken: Voestes nuepie lea mænngan daan våhkoen: Sametinget skal under dette plenum behandle sak 37/15 Endring av ordlyden i Grunnloven § 108 og Grunnloven på samisk. Saemiedigkie edtja daennie stoerretjåanghkosne aamhtesem 37/15 gïetedidh Jarkelimmie jiehtiegijstie Maadthlaakesne § 108 jïh Maadthlaake saemiengielesne. Sametingsrådet foreslår en presisering i grunnloven om det samiske folkets status som landets urfolk. Saemiedigkieraerie aktem tjïertestimmiem raereste maadthlaakesne saemien almetji staatusem bïjre goh laanten aalkoealmetjh. Det er et høyst realpolitisk grep, og som står i forhold til de utfordringer og utviklingstrekk samene står overfor i dag. Daate akte vihkeles realpolitihkeles råajvarimmie, mij lea seamma vihkeles goh doh haestemh jïh evtiedimmievæhta mej uvte saemieh daan biejjien tjåadtjoeh. Plenumsleder Sametingsrådet har i august gjennomført en rundreise langs finnmarkskysten. Saemiedigkieraerie lea mïetsken aktem fealadimmiem dorjeme Finnmaarhken gaedtiebealam. Ressursene i havet er kilde til vekst og optimisme langs hele kysten. Vierhtieh mearosne lea akte gaaltije sjïdtedæmman jïh optimismese abpe gaedtiebealam. Hele Sametingsrådet har latt seg begeistre av livskraft og ståpå-viljen vi har møtt på hele turen fra Vardø til Havøysund. Abpe Saemiedigkieraerie lea madtjeles sjïdteme dehtie jieledefaamoste jïh barkoevæljoste mejtie vuajneme abpe fealadimmesne Vardøen luvhtie Havøysunden gåajkoe. Inntrykk og innspill tar vi med videre i arbeidet med Sjøsamiske strategier. Daejnie manne leam raerien reektemem barkoen bïjre åehpiedehteme minngemes boelhkese. Sametingsrådet har besluttet å gi sin støtte og til tilslutning til årets TV-aksjon i regi av Regnskogfondet Jeg oppfordrer samtlige representanter og samer for øvrig om å engasjere seg i årets aksjon. Saemiedigkieraerie lea sjæjsjalamme sov dåarjoem vedtedh jïh nænnoestidh daan jaepien TV-aksjovnem maam Regnskogfondet reerie. Manne haastam gaajhkide tjirkijidie jïh jeatjah saemide eadtjohke årrodh daan jaepien aksjovnesne. Årets aksjon retter seg spesielt mot urfolk i regnskogområder og kampen for urfolks rettigheter. Daan jaepien aksjovne lea joekoen aalkoealmetji bïjre ebrieskåajjedajvine jïh gæmhpoen bïjre aalkoealmetji reaktaj åvteste. Meld deg som bøssebærer eller bidra på andre måter. Bïeljelh datne sïjhth böössaguedtiejinie årrodh jallh jeatjahlaakan dåarjoehtidh. Takk for oppmerksomheten. Gæjhtoe mov åvteste. Innmelding i valgmanntallet / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Tjaalasovveme veeljemelåhkosne / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Innmelding i valgmanntallet Tjaalasovveme veeljemelåhkosne Innmelding via internett Tjaalasovveme gaskeviermien baaktoe For å melde deg inn via internett må du logge inn med ID-portalen/MinID. Juktie jïjtjemdh gaskeviermien baaktoe tjaalasovvedh tjoerh sïjse tjaangedh ID-portaline/MinID Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten Tjaangh ikth Gaajhkesh mah bæjhkoehtieh dah jïjtjemse saemine utnieh, jïh mah a) har samisk som hjemmespråk, eller b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller c) er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i valgmanntallet. a) saemien hïejmegïeline utnieh, jallh b) utnieh jallh åtneme eejhtegh, aahka gon aajjah jallh maadteraahka maadteraajjah saemiengïeline hïejmegïeline, jallh c) leah maana aktede almetjistie mij tjåådtje jallh lea tjåådtjeme almetjelåhkosne maehtieh krïevedh satne veeljemelåhkosne tjaalasåvva Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg i valgmanntallet. Gaajhkh saemieh Nöörjeste mah leah bijjelen 18 jaepien båeries jallh 18 jaepieh illieh veeljemejaepien, reaktoem utnieh veeljemelåhkosne tjaalasovvedh. Samer som er statsborgere i andre nordiske land kan registrere seg i valgmanntallet dersom de den 30. juni i valgåret står innført i folkeregisteret som bosatt i Norge. Saemieh mah leah staateårrojh jeatjah noerhtelaantine maehtieh veeljemelåhkosne tjaalasovvedh jis dah ruffien 30.b. veeljemejaepien leah almetjelåhkosne tjaalasovveme goh årrojh Nöörjesne. Samer som ikke er fra et nordisk land, kan registrere seg i valgmanntallet dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen. Saemieh mah eah leah aktede dejstie noerhtelaantijste maehtieh veeljemelåhkosne tjaalasovvedh jis dah leah almetjelåhkosne tjåådtjeme goh årrojh Nöörjesne dej golme minngemes jaepiej veeljemebiejjien åvtelen. Innspill til melding om internasjonalt arbeid / Internasjonalt urfolkssamarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Innspill til melding om internasjonalt arbeid Bööredimmie raeriejgujmie jïh vuajnoejgujmie båetedh Saemiedigkieraerien bïevnesasse gaskenasjovnaale barkoen bïjre / Gaskenasjovnaale aalkoealmetjelaavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsrådet skal fremme en melding med forslag til politikk om Sametingets internasjonale arbeid. Saemiedigkieraerie edtja aktem bïevnesem buektedh raeriestimmiejgujmie politihkese Saemiedigkien gaskenasjovnaale barkoen bïjre. Alle som ønsker har anledning til å komme med forslag og innspill til innholdet i denne meldingen. Gaajhkesh mah sijhtieh, nuepiem utnieh raeriestimmiejgujmie jïh vuajnoejgujmie båetedh daan bïevnesen sisvegasse. Sametinget forankrer det meste av sitt politiske arbeid i politiske meldinger om ulike tema. Saemiedigkie dam jeanatjommesem sov politihkeles barkoste ektede politihkeles bïevnesinie ovmessie aamhtesi bïjre. Forrige melding om internasjonalt arbeid var i 2006. Evtebe bïevnese gaskenasjovnaale barkoen bïjre lij jaepien 2006. Siden da har FN vedtatt erklæringa om urfolks rettigheter. Dan mænngan EN bæjhkoehtimmiem aalkoealmetji reaktaj bïjre nænnoestamme. Norge har ratifisert erklæringa og er derfor forpliktet til å gjennomføre innholdet i erklæringa gjennom både norsk rett, politikken eller gjennom tiltak. Nöörje lea bæjhkoehtimmiem jååhkesjamme jïh dan åvteste dïedtem åtna sisvegem bæjhkoehtimmesne tjïrrehtidh dovne nöörjen reaktesne, politihkesne jallh råajvarimmiej tjïrrh. 112,63 kB FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014 vedtok et sluttdokument der statene bekrefter vilje og ønske om å implementere FNs erklæring om urfolks rettigheter både på internasjonalt og nasjonalt nivå. EN:n veartenekonferanse aalkoealmetji bïjre 2014 aktem galhkuvetjaatsegem nænnoesti gusnie staath væljoem jïh håhkoem vihtiestieh EN:n bæjhkoehtimmiem aalkoealmetji reaktaj bïjre sjïehtesjidh dovne gaskenasjovnaale jïh nasjovnaale daltesisnie. Ny melding om internasjonalt arbeid vil ta utgangspunkt i sametingsrådets redegjørelse om samisk internasjonale arbeid, som ble plenumsbehandlet tidligere i år. Orre bïevnese gaskenasjovnaale barkoen bïjre sæjhta våaroeminie utnedh saemiedigkieraerien reektemisnie saemien gaskenasjovnaale barkoen bïjre, maam stoerretjåanghkosne gïetedin aarebi daan jaepien. Meldingen vil innarbeide den utviklingen som har skjedd i det internasjonale urfolksarbeidet og urfolksretten siden forrige melding. Bïevnese sæjhta dam evtiedimmiem sjïehtesjidh mij lea orreme dennie gaskenasjovnaale aalkoealmetjebarkosne jïh aalkoealmetjereaktesne evteben bïevnesen mænngan. Mål og prinsipper for arbeidet: Ulmieh jïh prinsihph barkose: - de rettigheter som anerkjennes i FN-erklæringen er minstestandarder for overlevelsen av verdens urfolk, og deres verdighet og velferd. - doh reaktah mejtie jååhkesje EN-bæjhkoehtimmesne leah doh unnemes standaardh jis veartenen aalkoealmetjh edtjieh båetijen aejkien jieledh, jïh dej vyörtegsvoeten jïh tråjjesvoeten gaavhtan. - innholdet i erklæringen skal implementeres i lovverk og praktisk politikk som påvirker det samiske folk og andre urfolks hverdag. - edtja sisvegem bæjhkoehtimmesne sjïehtesjidh laakine jïh praktihkeles politihkesne mah aarkebiejjiem tsevtsieh saemide jïh jeatjah aalkoealmetjidie Meldingens innsatsområder: bïevnesen sjïere barkoesuerkieh: Per i dag ser man for seg fem hovedfelt i meldinga: Daan biejjien dellie vïjhte åejviesuerkieh bïevnesisnie åtna: Det samiske samarbeidet: som omhandler det Samiske parlamentariske råd, arbeidet med nordiske samekonvensjon og samer bosatt i Russland. Saemien laavenjostoe: mij lea Saemien parlamentarihkeles raerien bïjre, barkoe noerhtelaanti saemiekonvensjovnine jïh saemieh mah Russlaantesne årroeh ”Nordområdepolitkken”: som vil omtale Barentssamarbeidet, EU og Arktiske råd. ”Noerhtedajvepolitihke”: mij sæjhta Barentslaavenjostoem, EU:m jïh Arktiske raeriem ållermaehtedh. FN-arbeidet: Samarbeid med urfolk, stater og organisasjoner EN-barkoe: Laavenjostoe aalkoealmetjigujmie, staatigujmie jïh siebriejgujmie Solidaritet og samarbeid med urfolk: om å bistå til at situasjonen til andre urfolk blir bedre gjennom politisk støtte, utveksling av kompetanse og erfaringer, samt bistand til kapasitetsfremmende tiltak og andre prosjekter Solidariteete jïh laavenjostoe aalkoealmetjigujmie: viehkiehtidh guktie tsiehkie jeatjah aalkoealmetjidie buerebe sjædta politihkeles dåarjoen tjïrrh, maahtoem jïh dååjrehtimmieh juekedh, jïh viehkie råajvarimmide mah barkoefaamoem eevtjieh jïh jeatjah prosjekth Globale utfordringer: forhold som påvirker urfolk, klimaendringer, bærekraftig utvikling, helsespørsmål og andre forhold. Abpeveartenen haestemh: tsiehkieh mah aalkoealmetjh tsevtsieh, klijmajarkelimmieh, monnehke evtiedimmie, healsoegyhtjelassh jïh jeatjah tsiehkieh. Sametingsrådet har hittil blant annet hatt møter med samiske organisasjoner og institusjoner som Samerådet, Gáldu, Sámi nissonforum, Mama Sara Education Foundation og Árran Julevsáme guovdásj. Saemiedigkieraerie lea daan raajan gaskem jeatjah tjåanghkoeh åtneme saemien siebriejgujmie jïh institusjovnigujmie goh Saemieraerie, Gáldu, Sámi nissonforum, Mama Sara Education Foundation jïh Árran Julevsaemien jarnge. Slik kan du komme med innspill Naemhtie maahtah raeriejgujmie båetedh Les sametingsrådets redegjørelse om samisk internasjonale arbeid og send dine innspill per e-post til Jon Petter Gintal jon.petter.gintal@samediggi.no og Inger Johanne Mudenia inger.johanne.mudenia@samediggi.no Lohkh saemiedigkieraerien reekteme saemien gaskenasjovnaale barkoen bïjre jïh seedth dov raerieh e-påasten baaktoe diekie; Jon Petter Gintal, jon.petter.gintal@samediggi.no jïh Inger Johanne Mudenia inger.johanne.mudenia@samediggi.no Frist for å sende innspill er satt til 9. januar 2015. Mierie juktie raerieh seedtedh lea tsïengelen 9.b. 2015. Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Internasjonalt arbeid Gaskenasjovnaale barkoe Urfolk i verden lever under svært ulike, og ofte vanskelige livsvilkår. Veartenen aalkoealmetjh joekehts, jïh daamtaj geerve jieledetsiehkiej nuelesne jielieh. En internasjonal regulering av statenes håndtering og samhandling med urfolk har derfor vært av svært stor betydning for verdens urfolk. Akte gaskenasjovnaale stuvrehtimmmie staati gïetedimmeste jïh ektiedahkoste aalkoealmetjigujmie lea dannasinie joekoen vihkeles orreme veartenen aalkoealmetjidie. Dette både for å bli akseptert som urfolk og for at statene i sin politikkutforming respekterer urfolks særskilte posisjon og interesser som folk. Daate dovne jis edtja jååhkesjimmiem aalkoealmetjinie åadtjodh, jïh ihke staath sijjen politihkehammoedimmesne, aalkoealmetji sjïere sijjiem jïh iedtjh goh almetjh seahkarieh. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Samisk samarbeid Saemien laavenjostoe Grenseoverskridende regionalt samarbeid Raastendåaresth regijovnaale laavenjostoe Internasjonalt urfolkssamarbeid Gaskenasjovnaale aalkoealmetjelaavenjostoe En styrking av menneskerettighetene for urfolk. Aalkoealmetji almetjereaktah veaksahkåbpoe darjodh. En bærekraftig utvikling som trygger det materielle grunnlaget for samisk og andre urfolks kultur. Aktem monnehke evtiedimmiem utnedh mij dam materijelle våaromem saemien kultuvrese jïh jeatjah aalkoealmetji kultuvrese, jearsoesåbpoe dorje. Et utstrakt samarbeid mellom samene over landegrensene Aktem vijries laavenjostoem saemiej gaskem utnedh, laanteraasti rastah. At de nordiske landene underskriver en Nordisk samekonvensjon som anerkjenner urfolks rett til selvbestemmelse. Dah Noerhtelaanth aktem Noerhtelaanti saemiekonvensjovnen vuelietjaelieh mij aalkoealmetji reaktam jååhkesje jïjtje nænnoestidh. Sametinget forvalter prinsipielle standpunkt og interesser som fremmes og forsvares på den internasjonale arena. Saemiedigkie prinsihpeles vuajnoeh jïh iedtjh reerie, mejtie buakta jïh vaarjele dennie gaskenasjovnale sijjesne. Det er viktig at urfolksdimensjonen i nasjonale og internasjonale fora blir ivaretatt og, og at saker som har betydning for urfolk blir fremmet både nasjonalt og internasjonalt. Vihkeles daate aalkoealmetjedimensjovne nasjovnale jïh gaskenasjovnale sijjine gorresåvva, jïh aamhtesh mah ulmiem utnieh aalkoealmetjidie åvtese båata, dovne dennie nasjovnale jïh gaskenasjovnale sijjesne. Selve eksistensen og tilværelsen til urfolksgruppene bygger på utvikling og hvordan utvikling forankres lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Abpe aalkoealmetji jielede evtiedæmman bigkie, jïh guktie evtiedimmie gårreldihkie sjædta voenges, nasjovnales jïh gaskenasjovnales. Fleksibilitet og omstilling, kontinuitet og fornyelser er sentrale begreper for formingen av morgendagens urfolkssamfunn. Fleksibiliteete jïh jarkelimmie, kontinuiteete jïh orrestimmieh leah vihkeles dïejvesh juktie jirredebiejjien aalkoealmetjesiebriedahkh hammoedidh. For noen urfolksgrupper har utviklingen av det moderne fellesskapet vært en selvfølge, mens for andre har samfunnsendringer medført uløselige dilemma og opplevelse av ikke å mestre den nye tid. Muvhtide aalkoealmetjedåehkide dle evtiedimmie dehtie daajbaaletje ektievoeteste akte buajhkoesvoete orreme, mearan mubpide dle jarkelimmieh siebriedahkesne jïjnjh tjoeperdimmieh sjugniedamme, jïh naaken dååjreme dah eah dam orre tïjjem haalvh. Mange opplever og ikke få ta del i velstandsuttviklingen, det er for eksempel klare paralleller mellom fattigdom og urfolk. Jeenjesh dååjrieh dah eah åadtjoeh meatan årrodh dennie hijven evtiedimmesne, vuesiehtimmien gaavhtan dle tjïelke parallellh giefiesvoeten jïh aalkoealmetji gaskem. Og mange er også fremmedgjort i forholdet til det moderne teknologiske samfunnet som har tatt form de siste tiårene. Jïh jeenjesh aaj ammes domtoeh dan daajbaaletje tekonologeles siebriedahkese mij dej minngemes luhkiejaepiej sjïdteme. Samenes kulturelle mobilisering, som skjøt ny fart fra slutten av 1960-tallet, medførte et klart behov for å internasjonalisere kampen for kulturell overlevelse og utvikling. Saemiej kultuvrelle mobiliseringe, mij vihth eelki varke juhtedh 1960-låhkoen minngiegietjeste, darjoeji guktie daerpies sjïdti dam ræjhtoem gaskenasjovnale darjodh, jis kultuvre edtji guhkiebasse jieledh jïh evtiesovvedh. Samesak ble i økende grad urfolkssak. Jiene jienebe dle saemieaamhtese aalkoealmetji aamhtesinie sjïdti. De samiske organisasjonene arbeidet fra 1970-tallet aktivt for å delta i det internasjonale urfolksarbeidet blant annet gjennom stiftelsen av Verdensrådet for urfolk (WCIP) i 1975. Dah saemien siebrieh eadtjohkelaakan berkin 1970-låhkoen raejeste juktie meatan årrodh dennie gaskenasjovnale aalkoealmetjebarkosne, gaskem jeatjah gosse Aalkoealmetji Vearteneraerie tseegkesovvi (WCIP) jaepien 1975. Seinere har urfolk arbeid med ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, FNs erklæring om urfolks rettigheter og den dynamiske utviklingen av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966. Mænngan aaj aalkoealmetjh ILO-konvensjovnine nr. 169 barkeme, aalkoealmetji jïh tjiertealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine, EN’i bæjhkoehtimmine aalkoealmetji reaktaj bïjre jïh dejnie dynamihkeles evtiedimmine EN’i konvensjovneste, sivijle jïh politihkeles reaktaj bïjre jaepeste 1966. Det internasjonale urfolksarbeidet, og samenes deltakelse i dette, har hatt direkte betydning for samenes situasjon. Dïhte gaskenasjovnale aalkoealmetjebarkoe, jïh dannasinie saemieh lin meatan desnie, ryöktesth ulmiem åtneme saemiej tseahkan. Dette kom svært tydelig fram i prosessen som ledet fram til finnmarksloven i 2005. Daate joekoen tjyölhkehke sjïdti dennie prosessesne mij finnmaarhkelaaken vööste stuvri jaepien 2005. Både ILO, FNs rasediskrimineringskomité, FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettighetssituasjon og internasjonale folkerettseksperter sine uttalelser og anbefalinger var av avgjørende betydning for at samiske rettigheter ble anerkjent i den grad de ble ved vedtakelsen av finnmarksloven. Dovne ILO, EN’i rase-sierrestallememoenehtse, EN’i sjïerereektije aalkoealmetji almetjereaktatseahkan jïh gaskenasjovnale almetjereaktaeksperth lahtestimmieh jïh juvnehtimmieh bööktin mah lin joekoen vihkeles ihke saemien reaktah jååhkesjamme sjïdtin, dan mearan sjïdtin, gosse finnmaarhkelaakem nænnoesti. Det grenseoverskridende arbeidet retter seg blant annet mot nasjonale og internasjonale fora som angår FN, Samisk parlamentarisk råd, Barentssamarbeidet, det Arktiske samarbeidet, nordisk samarbeid, nordområdepolitikken, Interreg og den nordlige dimensjon (EU). Dïhte raastedåaresth barkoe lea gaskem jeatjah nasjovnale jïh gaskenasjovnale forajgujmie, goh EN, Saemien parlamentarihkeles raerie, Barentslaavenjostoe, Arktiske laavenjostoe, noerhtelaanti laavenjostoe, noerhtedajvepolitihke, Interreg jïh dïhte noerhte dimensjovne (EU). Internasjonalt urfolkssamarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Gaskenasjovnaale aalkoealmetjelaavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Internasjonalt urfolkssamarbeid Gaskenasjovnaale aalkoealmetjelaavenjostoe Sametinget samhandler og samarbeider med andre samiske og urfolks organisasjoner, institusjoner og nettverk som jobber grenseoverskridende. Saemiedigkie aktesivyöki barka jïh laavenjostoe jeatjah saemien jïh aalkoealmetji siebriejgujmie, institusjovnigujme jïh viermiejgujmie, mah raasti dåaresth berkieh. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Les mer Lohkh jienebh Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Sametinget jobber for: Saemiedigkie sæjhta: At de nordiske landene underskriver en Nordisk samekonvensjon som anerkjenner urfolks rett til selvbestemmelse. Dah Noerhtelaanth aktem Noerhtelaanti saemiekonvensjovnem jååhkesjieh mij aalkoealmetji reaktam jååhkesje jïjtje nænnoestidh. En styrking av menneskerettighetene for urfolk. Aalkoealmetji almetjereaktah nænnoestehtedh. En bærekraftig utvikling som trygger det materielle grunnlaget for samisk og andre urfolks kultur. Aktem monnehke evtiedimmiem utnedh mij dam materijelle våaromem gorrede saemien jïh jeatjah aalkoealmetji kultuvride. Nordisk samekonvensjon Behov for en overnasjonal beskyttelse og overnasjonal tilretteleggelse av et regelverk som tar hensyn til den samiske befolkning i våre tradisjonelle om råder, har vært et stadig tilbakevendende tema når samiske organisasjoner har vært samlet. Noerhtelaanti saemiekonvensjovne Akte teema mij daamtaj bååstede båateme gosse saemien siebrieh leah gaavnesjamme, lea daerpies aktine bijjienasjovnaale vaarjelimmine jïh bijjienasjovnaale sjïehteladtemasse njoelkedassijste, mah dejtie saemien almetjidie krööhkieh mijjen aerpievuekien dajvine. Dette har skjedd med bakgrunn i at samefolket tradisjonelle områder gjennom historiens løp har blitt delt opp slik at vi bebor områder i fire land. Daate heannadamme dan åvteste saemiej aerpievuekien dajvh histovrijen tjïrrh leah juakasovveme, guktie saemien dajvh leah njieljie laantine. I fire land med til dels ulik lovgivning, ulik politikk og ulike preferanser. Njieljie laantine, såemiesmearan joekehts laakigujmie, joekehts politihkine jïh joekehts preferansigujmie. Preferanser som i ulik grad tilgodeser samenes posisjon som urfolk og minoritet. Preferansh mah joekehtslaakan saemiej sijjiem krööhkestieh goh aalkoealmetjh jïh unnebelåhkoe. Under Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i 28. februar 1995 besluttet de nordiske ministrene med ansvar for samiske spørsmål å inngå et samarbeid med sikte på en nordisk samekonvensjon. Noerhtelaanti Raerien sesjovnesne Reykjavikesne goevten 28.b. 1995, dah noerhtelaanti ministerh sjæjsjalin, mah dïedtem utnieh saemien gyhtjelassi åvteste, aktem laavenjostoem tseegkedh juktie noerhtelaanti saemiekonvensjovnem buektiehtidh. Det ble besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som skulle utrede behov og grunnlag for en konvensjon. Dellie sjæjsjalin aktem barkoedåehkiem nammoehtidh mij edtji daerpiesvoetide jïh våaromem salkehtidh akten konvensjovnese. Denne arbeidsgruppen fremmet sin innstilling i juni 1998. Daate barkoedåehkie sov voestes raeriestimmiem böökti ruffien 1998. Arbeidsgruppen skulle ikke legge fram forslag til konvensjonstekst, men komme med anbefalinger vedrørende den videre prosessen. Ij lij barkoedåehkien barkoe aktem raeriestimmiem konvenjovneteekstese buektedh, men juvnehtimmiejgujmie båetedh dan vijriesåbpoe prosessen bïjre. Arbeidsgruppen konkluderte med at det er grunnlag og behov for en nordisk samekonvensjon og at dette arbeidet burde videreføres ved å oppnevne et ekspertutvalg med mandat til å utarbeide et forhandlingsutkast. Barkoedåehkie vihtiesti våarome jïh daerpies aktem noerhtelaanti saemiekonvensjovnem utnedh, jïh daate barkoe byöroe jåarhkedh aktine ekspertemoenehtsinie, man mandaate lij aktem raeriestimmiem darjodh rååresjæmman. De respektive ministrene med ansvar for samiske spørsmål besluttet på møtet i Stockholm 7. november 2001 å nedsette en ekspertgruppe med oppgave å utarbeide forslag til en nordisk samekonvensjon. Fïereguhte ministere mij diedtem utni saemien gyhtjelassi åvteste, sjæjsjali tjåanghkosne Stuehkesne gålkoen 7.b. 2001, aktem ekspertedåehkiem nammoehtidh mij edtji raeriestimmieh buektedh akten noerhtelaanti saemiekonvensjovnese. Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith ble oppnevnt som ekspertgruppens leder. Jillemesreaktajustitiarijuse Carsten Smith eksepertedåehkien åvtehkinie sjïdti. De øvrige medlemmer og vara-medlemmer representerte alle framstående ekspertise inne folkerett og internasjonal urfolksrett. Doh jeatjah lïhtsegh jïh sæjjasadtjh lin gaajhkesh maehteles eksperth almetjereaktan jïh gaskenasjovnaale aalkoealmetjereaktan sisnjeli. I 2005 la ekspertgruppen fram et forslag til en nordisk samekonvensjon. Jaepien 2005 dle ekspertedåehkie aktem raeriestimmiem böökti akten noerhtelaanti saemiekonvensjovnese. Konvensjonsforslaget har som målsetting å sikre en bedre og tryggere framtid for samene både som et folk i Norden og som enkeltindivider innenfor de respektive nordiske land. Konvensjovneraeriestimmien ulmie lea aktem buerebe jïh jearsoesåbpoe båetijen biejjien gorredidh saemide, dovne goh akte åålmege Noerhtelaantine, jïh goh aktegs almetjh fïereguhten noerhtelaantesne. Konvensjonsforlaget etablerer ingen krav eller utfordringer i forhold til de stater samene bebor ut over krav om nødvendig respekt for samisk identitet, språk, kultur og levesett. Konvensjovneraeriestimmie ij naan krïevenassh jallh haestemh tseegkh dejtie staatide gusnie saemieh årroeh, bielelen saemien identiteetem, gïelem, kultuvrem jïh jieledevuekiem krööhkedh. Dette er rettigheter som allerede er søkt tilstrebet i allerede eksisterende internasjonale rettslige standarder som gjelder minoriteter og som alle de nordiske land bekjenner seg til. Dah leah reaktah mejtie joe lea pryöveme sjïehtesjidh dejnie joe daaletje gaskenasjovnaale riekteles standardine mah leah unnebelåhkoej bïjre, jïh mejtie gaajhkh noerhtelaanth byjhkesjieh. Videre gjelder det rettigheter samene har som urfolk i Norden. Vijriesåbpoe dle aaj dej reaktaj bïjre mejtie saemieh goh aalkoealmetjh Noehtelaantine utnieh. Rettigheter som skal sikre mot fortrengsel og fremmedgjøring i forhold til de områder og de materielle forutsetninger for samenes egen kultur og levesett. Reaktah mah edtjieh gorredidh olles saemieh tjijtesovvh jïh ammes dorjesovvh saemien dajvine, jïh saemiej materijelle kultuvresne jïh jieledevuekine. Erkjennelsen av den historiske tilstedeværelse av flere folk innenfor de respektive lands grenser skaper utfordringer med hensyn til gjensidig respekt og anerkjennelse av den enkelte folkegruppes opprinnelse, språk, kultur og levesett, og forplikter til aktiv handling fra statens øverste organer, og om nødvendig til samarbeid med andre stater dersom det er nødvendig for å realisere målsettingene. Byjhkesjidh jienebh almetjh histovrijen mietie leah fïereguhten laanten raasti sisnjeli orreme, haestemh sjugnede, gosse edtja dan aktegs almetjetjierten maadtoem, gïelem, kultuvrem jïh jieledevuekiem krööhkedh jïh jååhkesjidh, jïh åelede staaten bijjemes åårganh eadtjohke årrodh jïh jis daerpies, jeatjah staatigujmie laavenjostedh jis daerpies juktie ulmide jaksedh. Les mer om utkastet til Nordisk samekonvensjon her. Lohkh vielie raeriestimmien bïjre Noerhtelaanti konvensjovnese daesnie. I mars 2011 startet forhandlingene mellom Finland, Sverige og Norge om nordisk samekonvensjon. Njoktjen 2011 dah rååresjimmieh eelkin Såevmien, Sveerjen jïh Nöörjen gaskem, akten noerhtelaanti saemiekonvensjovnen bïjre. En arbeidsgruppe vurderte konvensjonskastet fra ekspertgruppen, og avga i 2007 en rapport - " Gjennomgåelse av utkast til nordisk samekonvensjon — vurdering av forholdet til gjeldende folkerettslige forpliktelser og gjeldende nasjonal rett i Norge ". Akte barkoedåehkie konvensjovneraeriestimmiem ekspertedåehkeste vuarjasji, jïh jaepien 2007 aktem reektehtsem böökti «Gjennomgåelse av utkast til nordisk samekonvensjon - vurdering av forholdet til gjeldende folkerettslige forpliktelser og gjeldende nasjonal rett i Norge". Arbeidsgruppen bestod av medlemmer fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet, og Sametinget. Barkoedåehkesne lïhtsegh Barkoe- jïh ektiedimmiedepartemeenteste, Justijsedepartemeenteste, Tjïelten- jïh regijovnaledepartemeenteste, Ålkoerijhkedepartemeenteste jïh Saemiedigkeste. Forhandlingene mellom Sverige, Finland og Norge er organisert etter en toleddet modell. Dah rååresjimmieh Sveerjen, Såevmien jïh Nöörjen gaskem leah öörnedamme akten maallen mietie, göökte boelhkigujmie. Den første fasen består av en gjennomgang av konvensjonsutkastet, hvor partene redegjør for sine synspunkter på de enkelte kapitler og artikler. Dïhte voestes boelhke lea akte gïehtjedimmie konvensjovneraeriestimmeste, gusnie dah guejmieh sijjen vuajnoeh tjïelkestieh dej aktegs kapihteli jïh artihkeli bïjre. Det vil ikke bli substansforhandlinger i denne fasen. Ij sïjhth rååresjimmieh aamhtesi bïjre sjïdtedh daan boelhken. I runde nummer to skal det gjennomføres reelle forhandlinger om konvensjonsutkastet. Mubpien boelhken edtja vihties rååresjimmieh tjïrrehtidh konvensjovneraeriestimmien bïjre. Det er en målsetning at hele prosessen skal være sluttført innen fem år. Akte ulmie lea abpe prosesse edtja gaervies årrodh eannan vïjhte jaepieh. Den norske forhandlingsdelegasjonen ledes av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og har for øvrig representanter fra Utenriksdepartementet og Sametinget. Nöörjen rååresjimmiedelegasjovnen åvtehke lea Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente, jïh lissine dle tjirkijh aaj Ålkoerïjhkedepartemeenteste jïh Saemiedigkeste. Biologisk mangfold Biologeles gellievoete Det samiske samfunnet, og andre urfolkssamfunn, står overfor utfordringer som fordrer en dynamisk og sektorovergripende politikk og forvaltning der urfolksrettigheter, kulturvern og naturforvaltning må ses i sammenheng. Saemien siebriedahke, jïh jeatjah aalkoealmetjesiebriedahkh stoerre haestemi uvte tjåadtjoeh, mah aktem dynamihkeles jïh sektovrevijries politihkem jïh reeremem krievieh, gusnie aalkoealmetji reaktah, kultuvrevaarjelimmie jïh eatnemereereme tjuerieh ektesne vuajnalgidh. Dette er viktig ikke bare fordi urfolks kultur kan sies å være nært knyttet til naturen, men også fordi internasjonale miljøkonvensjoner må ses i sammenheng med urfolksrettighetene. Daate lea vihkeles, ij ajve dannasinie maahta jiehtedh aalkoealmetji kultuvre lea lïhke eatnamasse ektiedamme, men aaj dannasinie gaskenasjovnale byjresekonvensjovnh aalkoealmetji reaktajgujmie tjuerieh ektesne vuejnalgidhh. Bevaring av levesettet og kulturen til urfolk bidrar til bevaring av biologisk mangfold, og omvendt. Gorredimmie aalkoealmetji jieledevuekeste jïh kultuvreste viehkehte dam biologeles gellievoetem vaarjelidh, jïh båastode. Utvikling av miljøstandarder som trygger det materielle grunnlaget for samisk og andre urfolks kultur er viktig for å sikre en bærekraftig utvikling. Evtiedimmie byjresestandardijstie, mah dam materijelle våaromem saemien jïh jeatjah aalkoealmetji kultuvrese gorredieh, lea vihkeles jis edtja aktem monnehke evtiedimmiem gorredidh. Internasjonalt er det FNs konvensjon om biologisk mangfold fra 1992 og FNs miljøprogram (UNEP)som er toneangivende og styrende i forhold til bruk og vern av verdens naturressurser. Gaskenasjovnaale dle ENn konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre jaepeste 1992, jïh ENn byjreseprogramme (UNEP) mah otnjegem vuesiehtieh jïh åtnoem jïh vaarjelimmiem stuvrieh veartenen eatnemevierhtijste. I dag er det 193 medlemsland som har ratifisert biokonvensjonen og som er forpliktet til å følge målene og formålet om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Daan biejjien 193 lïhtsegelaanth mah biokonvensjovnem jååhkesjamme, jïh mah leah åeliedamme ulmide jïh åssjelem vaarjelimmien jïh monnehke åtnoen bïjre fulkesidh dehtie biologeles gellievoeteste. Naturressursene representerer store verdier og gir grunnlaget til menneskers liv, kosthold og helse. Eatnemevierhtieh leah stoerre aarvoeh, jïh våaromem vedtieh almetji jieliedasse, beapmojde jïh healsose. I FN jobbes det for bindende avtaler som skal sikre en rettferdig fordeling av de fordeler som bruken av naturen gir. ENsne barkeminie viedteldihkie latjkoeh buektiehtidh, mah edtjieh aktem reaktoe joekedimmem dejstie aevhkijste gorredidh, mah åtnoem eatnamistie vedtieh. Konvensjonen om biologisk mangfold anerkjenner den nære avhengigheten som er mellom urfolk og natur. Konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre jååhkesje dah aalkoealmetjh jïh eatneme leah jearohke sinsitneste. Det særlige tilknytningsforholdet mellom urfolks kultur og naturen er bakgrunnen for at Samerettsutvalget allerede i NOU 1984:18 foreslo regler for å beskytte samenes bruk av naturressursene. Daate sjïere ektiedimmie aalkoealmetji kultuvren jïh eatnemen gaskem, lea man åvteste Saemiereaktamoenehtse joe NOU’sne 1984: 18, njoelkedassh raeriesti juktie saemiej åtnoem eatnemevierhtijste vaarjelidh. Dette tilknytningsforholdet ble allerede vektlagt av FNs Spesialrapportør Josê R. Martinez Cobo i hans rapport som ble utarbeidet i tidsrommet 1972-1982. Daate ektiedimmie aalkoealmetji kultuvren jïh eatnemen gaskem, ENn sjïerereektije Josê R. Martinez Cobo joe sov reektehtsisnie tjïertesti, mij dorjesovvi boelhken 1972-1982. I rapporten vektlegger Cobo viktigheten av å forstå og kjenne til hvilket tilknytningsforhold urfolk har til sine landområder. Reektehtsisnie Cobo tjïerteste man vihkeles lea guarkedh jïh damtedh maam ektiedimmietsiehkide aalkoealmetjh utnieh sijjen laantedajvide. Naturen er basis for urfolks eksistens og for deres verdensforståelse, tro, sedvaner, tradisjoner og kultur som helhet. Eatneme lea dïhte våarome aalkoealmetji jieliedasse jïh guktie dah veartene guarkah, jïh aaj jaahkose, provhkide, aerpievuekide jïh kultuvrese ållesthlaakan. Tilknytningsforholdet er ikke bare relatert til rådigheten over land og ressurser eller hvor mye man kan utnytte disse, men like mye til andre aspekter av livet, slik som slektskap, overlevering av tradisjonell kunnskap og tilhørigheten til områdene. Daate tsiehkie aalkoealmetji kultuvren jïh eatnemen gaskem ij leah ajve ektiedamme reeremevoetese laanten jïh vierhtiej bijjeli, jallh man jïjnje almetjh maehtieh dejtie nuhtedh, men seamma jïjnje jeatjah bielide jieliedistie, goh slïekte, sertiestimmie aerpievuekien daajroste jïh ektievoete dajvide. Det samiske grunnsynet sier naturen bare er til låns og at den skal brukes på slik at den kan gå i arv til neste generasjon i samme tilstand som vi mottok den i. Dïhte saemien maadthvuajnoe jeahta eatneme ajve löönes, jïh dïhte edtja åtnasovvedh guktie maahta aerpine årrodh mubpien boelvese, eevre seammalaakan guktie lij gosse mijjieh dam åadtjoejimh. Denne tenkemåten er i samsvar med begrepet bærekraftig utvikling som er definert som en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov. Naemhtie ussjedidh lea eevre seammalaakan guktie dïhte dïejvese monnehke evtiedimmien bïjre lea, mij lea tjïelkestamme goh akte siebriedahkeevtiedimmie mij daan beajjetje daerpiesvoeth voebnesje bielelen nuepide giehpiedidh dejtie båetije boelvide, juktie sijjen daerpiesvoeth åadtjodh. Begrepet ble gjort kjent i norsk språk gjennom rapporten Vår felles framtid fremlagt i 1987 av FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling, bedre kjent som Brundtlandkommisjonen, som ble opprettet i 1983. Dïejvese åehpies sjïdti nöörjen gïelesne reektehtsen tjïrrh Vår felles framtid (Mijjen tjåenghkies båetijen biejjien), maam EN’i Veartenekommisjovne byjresasse jïh evtiedæmman bæjhkoehti jaepien 1987, buerebe åehpies goh Brundtlandkommisjovne, mij tseegkesovvi jaepien 1983. FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD) EN’i konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre (CBD) Verdens naturressurser gir grunnlaget til menneskers liv, kosthold og helse. Veartenen eatnemevierhtieh våaromem vedtieh almetji jielede, beapmojde jïh healsose. FNs konvensjon om biologisk mangfold (22. mai 1992) er ratifisert og trådte i kraft for Norge 29. desember 1993. EN’i konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre (suehpeden 22. b. 1992) lea ratifiseradamme jïh Nöörjesne faamoem åadtjoeji goeven 29. b. 1993. Formålet med CDB er bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig bruk av biologisk mangfold og rettferdig fordeling av de fordeler som bruken av biologisk mangfold gir (artikkel 1). Dïhte åssjele CDB’ine lea vaarjelimmie biologeles gellievoeteste, monnehke åtnoe biologeles gellievoeteste jïh reakta joekedimmie dejstie aevhkijste mejtie åtnoe biologeles gellievoeteste vadta (1. artihkele). CDB anerkjenner den nære avhengigheten som er mellom urfolk og biologiske ressurser (forordet artikkel 12). CDB dam lïhke jearohkevoetem jååhkesje mij lea aalkoealmetji jïh biologeles vierhtiej gaskem (åvtebaakoe 12. artihkele). CDB sier at statene skal respekter, bevare, og videreføre urfolks tradisjonell kunnskap, fornying og sikker (praktiseringen) som er relevant for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (artikkel 8 j), videre at sedvanemessig bruk av biologisk mangfold som er i tråd med kulturell utøvelse skal beskyttes og oppmuntres (artikkel 10 C), og at utveksling av informasjon som er relevant i forhold til bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold skal inkludere urfolk og tradisjonell kunnskap (artikkel 17.2). CDB jeahta dah staath edtjieh aalkoealmetji aerpievuekien daajroem, orrestimmiem jïh daepieh (guktie dorje) krööhkedh, gorredidh jïh vijriesåbpoe jåarhkedh, mah leah sjyöhtehke gorredæmman jïh monnehke åtnose dehtie biologeles gellievoeteste (8. artihkele j), vijriesåbpoe edtja sïejhme åtnoem biologeles gellievoeteste, mij lea kultuvrelle darjomen mietie, vaarjelidh jïh madtjeldehtedh (artihkele 10 C), jïh juekeme bïevnesijstie mah leah sjyöhtehke vaarjelæmman jïh monnehke åtnose biologeles gellievoeteste, edtja aalkoealmetjh jïh aerpievuekien daajroeh feerhmedh. (artihkele 17.2). Konvensjonen om biologisk mangfold er viktig fordi den anerkjenner urfolks tradisjonell kunnskap og slår fast at statene er forpliktet til å respektere, bevare og videreføre slik kunnskap som er relevant for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre lea vihkeles juktie dïhte aalkoealmetji aerpievuekien daarjoem jååhkesje, jïh vihteste dah staath åeliedimmiem utnieh krööhkedh, gorredidh jïh vijriesåbpoe jåarhkedh dagkeres daajroem mij lea sjyöhtehke gorredæmman ijh monnehke åtnose dehtie biologeles gellievoeteste. Videre sies det at sedvanemessig bruk av biologisk mangfold som er i tråd med kulturell utøvelse skal beskyttes og oppmuntres. Vijriesåbpoe jeahtasåvva, edtja sïejhme åtnoem biologeles gellievoeteste mij lea kultuvrelle darjomen mietie, gorredidh jïh madtjeldehtedh. Les mer om FNs konvensjon om biologisk mangfold her. Lohkh vielie EN’i konvensjovnen bïjre biologeles gellievoeten bïjre daesnie. CBD jobbet mot 2010 mål for å hindre tap av biologisk mangfold. CBD barki jaepien 2010 raajan, juktie teehpemh dehtie biologeles gellievoeteste heerredidh. På Partsmøtet i 2004, COP 7, ble det gjort vedtak om arbeidsprogram for områdevern på land som skal sluttføres inne 2010 på land og 2012 for marine områder. Paarhtetjåanghkosne jaepien 2004, COP 7, dle aktem barkoeprogrammem nænnoesti dajvevaarjelimmien bïjre laantesne, maam edtja illehtidh 2010 åvtelen laantesne, jïh 2012 åvtelen marijne suerkine. Det ble også gjort et vedtak (VII/28) om full og effektiv urfolksdeltakelse ved etableringer og forvaltning av eksisterende og nye verneområder innen 2008. Aaj nænnoesti (VII/28) aalkoealmetjh edtjieh ellieslaakan jïh radtjoeslaakan meatan årrodh, gosse edtja daaletje jïh orre vaarjelimmiedajvh tseegkedh jïh reeredh, jaepien 2008 åvtelen. På partsmøtet i Japan i 2010, COP 10, ble det gjort vedtak på 49 ulike temaer. Guejmietjåanghkosne Jaapanisnie, COP 10, dle 49 ovmessie teemah nænnnoestin. Blant de viktigste temaene var vedtak en ny strategisk plan med 20 delmål under 4 strategiske hovedmål som skal nås innen 2020. Dej vihkielommes teemaj gaskem lij dïhte nænnoestimmie akten orre strategeles soejkesjen bïjre, 20 bielieulmiegujmie 4 strategeles åejvieulmiej nuelesne, mejtie edtja jaksedh eannan 2020. DELMÅL 18: Innen 2020 er urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap, innovasjoner og skikker relevant for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold respektert, i samsvar med nasjonal lovgivning og relevante internasjonale forpliktelser, og til fulle integrert og reflektert i implementeringen av Konvensjonen med full og effektiv deltakelse av urfolk og lokalsamfunn på alle relevante nivå. BIELIEULMIE 18: Eannan 2020 dle krööhkestamme aalkoealmetji jïh voenges siebriedahki aerpievuekien daajroem, innovasjovnh jïh daepieh mah sjyöhtehke vaarjelæmman jïh monnehke åtnose biologeles gellievoeteste, jïh ellieslaakan meatan vaalteme jïh ussjedadteme sjïehtesjimmesne Konvensjovneste, jïh aalkoealmetjh jïh voenges siebriedahkh leah ellieslaakan jïh radtjoeslaakan meatan gaajhkine suerkine. Naturen og kunnskapen om den representerer store verdier. Eatneme jïh daarjoe eatnemen bïjre leah stoerre aarvoeh. På partsmøtet, COP 10, ble Nagoya protokollen vedtatt. Guejmietjåanghkosne COP 10, dle Nagoyaprotokollem nænnoesti. Det er e internasjonal bindende protokoll under CBD som skal sikre en rettferdig fordeling av de fordeler som bruken av naturens genressurser gir. Dïhte akte gaskenasjovnale viedteldihkie protokolle CBD’en nuelesne mij edtja aktem reakta joekedimmiem dejstie aevhkijste gorredidh, mejtie dïhte åtnoe eatnemen gen-vierhtijste vadta. Koblingen mellom tilgang til genressurser og urfolks tradisjonelle kunnskaper om dem er et sentralt element i protokollen. Dïhte aktanimmie gaskem gen-vierhtieh jïh aalkoealmetji aerpievuekien daajroeh dej bïjre, lea akte vihkeles biehkie protokollesne. Selv om protokollen gir stor grad fleksibilitet til nasjonal tilpasning så styrker den urfolks rettigheter på mange områder. Jalhts protokolle storre fleksibiliteetem nasjovnale sjïehtedæmman vadta, dle dïhte aalkoealmetji reaktide veaksahkåbpoe dorje, gelline suerkine. Det slås blant annet fast at urfolk kan ha eiendomsretten til genressurser i sine områder og at andre ikke kan gis tilgang tradisjonelle kunnskaper uten at urfolket som besitter kunnskapen har gitt sitt forhåndsinformerte samtykke til det. Desnie vihteste gaskem jeatjah aalkoealmetjh maehtieh eekereaktam gen-vierhtide utnedh sijjen dajvine, jïh mubpieh eah maehtieh aerpievuekien daajrojste åadtjodh, bielelen dah aalkoealmetjh mah dam daarjoem utnieh, åvtelhbodti dan bïjre luhpiehtamme. Videre skal urfolks sikres en del av inntekten fra salget av varer laget fra genmaterialet fra planter eller andre organismer dersom urfolks tradisjonelle kunnskaper ble benyttes ved utnytting av genressursen. Aalkoealmetjh edtjieh aaj aktem bieliem baalhkeste åadtjodh gosse vaaroeh doekeme mah leah sjædtoej jallh jeatjah organismi gen-materijaleste dorjeme, jis aalkoealmetji aerpievuekien daajroeh åtnasovvin gosse gen-vierhtiem nuhtin. Nagoya protokollen regulerer tilgang til genetiske ressurser og rettferdig fordeling av fordelene fra utnyttelsen av slike ressurser. Nagoyaprotokolle stuvrehte man jïjnjh genetihken vierhtieh maam åådtje, jïh aktem reaktoe joekedimmiem aevhkijste, gosse dagkerh vierhtieh nuhtie. Innholdet i Nagoya protokollen er av en slik karakter og viktighet i forhold til samiske rettigheter og samiske interesser at statene, i samarbeid med sametingene, må igangsette prosesser for å vurdere hvordan dette kan implementeres og lovhjemles ved endringer i eksisterende lovverk eller ved ny lovgivning om tradisjonell kunnskap. Dïhte sisvege Nagoyaprotokollesne lea naemhtie, jïh dan vihkeles dejtie saemien reaktide jïh saemien iedtjide, guktie dah staath, laavenjostosne saemiedigkiejgujmie, tjuerieh prosessigujmie nïerhkedh juktie vuarjasjidh guktie maahta dejtie sjïehtesjidh jïh laaki sïjse vaeltedh, gosse daaletje laakh jarkele, jallh gosse orre laakh båetieh aerpievuekien daajroen bïjre. Nagoya protokollen er viktig for samene fordi den anerkjenner og ivaretar rettighetene og interessene som urfolk har til genetiske ressurser og til tradisjonell kunnskap som knytter seg til genetiske ressurser, herunder at også urfolk skal ta del i de fordeler som skapes ved utnytting av genetiske ressurser. Nagoyaprotokolle lea vihkeles saemide juktie dïhte reaktide jïh iedtjide jååhkesje jïh gorrede, mah aalkoealmetjh utnieh genetihken vierhtide jïh aerpievuekien daajrojde, mah leah ektiedamme genetihken vierhtide, daan nuelesne aalkoealmetjh aaj edtjieh dejstie aevhkijste åadtjodh mah sjugnesuvvieh nuhtemisnie genetihken vierhtijste. Nagoya protokollen slår fast at det innbyrdes forholdet mellom genetiske ressurser og tradisjonell kunnskap henger nøye sammen fordi urfolk besitter eierskap til dette. Nagoyaprotokolle vihteste dïhte tsiehkie genetihken vierhtiej jïh aerpievuekien daarjoen gaskemsh, lea veele viedteldihkie dannasinie aalkoealmetjh aajhterevoetem disse utnieh. Les mer om Nagoya protokollen her. Lohkh vielie Nagoyaprotokollen bïjre daesnie. Sametinget har gjennom den norske delegasjonen deltatt i det internasjonale arbeidet med konvensjonen om biologisk mangfold og har blant annet bidratt til at statene er forpliktet til - så langt mulig og på den måte det er hensiktsmessig - å respektere, bevare og opprettholde - den tradisjonelle kunnskapen. Saemiedigkie lea dan nöörjen delegasjovnen tjïrrh meatan orreme dennie gaskenasjovnale barkosne konvensjovnine biologeles gellievoeten bïjre, jïh leah gaskem jeatjah viehkiehtamme guktie dah staath åeliedimmiem utnieh – dan gåhkese gåarede jïh naemhtie guktie maereles – ååktedh, gorredidh jïh tjåadtjoehtidh – dam aerpievuekien daajroem. En forutsetning for å kunne oppfylle denne forpliktelsen er kjennskap til kunnskapen. Akte krieveme juktie maehtedh daam åeliedimmiem voebnesjidh, lea daajroen bïjre daejredh. Dette innebærer bl.a. at de som innehar kunnskapen må bli hørt i beslutningsprosesser og politikkutforming om naturressurser i områder der urfolk bor og utøver sine næringer. Daate sæjhta jiehtedh gaskem jeatjah dah mah daajroem utnieh, dah tjuerieh govlelgidh sjæjsjallimmieprosessine jïh politihkeevtiedimmesne eatnemevierhtiej bïjre, dejnie dajvine gusnie aalkoealmetjh årroeh jïh sijjen jielemigujmie gïehtelieh. At partene skal sikre slik medvirkning blir understreket som helt sentralt i det arbeidet som skjer under CBD for å konkretisere innholdet i forpliktelsene i art. 8 (j) og 10 (c). Dennie barkosne mij CBD’esne jåha, juktie sisvegem åeliedimmine artihkelisnie 8 (j) jïh 10 (c) vihtiestidh, dle tjïerteste lea vihkeles dah guejmieh edtjieh meatan årrodh. I Norge har vi kommet forholdsvis langt med implementering av CDB artikkel 8(j) om tradisjonell kunnskap ved gjennomføringen av naturmangfoldloven, jf. særlig § 8 (kunnskapsgrunnlaget), men også § 1 (formål) om bruk og vern som grunnlag for samisk kultur og § 14 (vektlegging av samiske interesser) er relevant. Nöörjesne naa gåhkese båateme sjïehtesjimmine CBD-artihkelsistie 8 (j) aerpievuekien daajroen bïjre tjïrrehtimmesne eatnemegellievoetelaakeste, v. joekoen § 8 (daajroevåarome), men aaj § 1 (åssjele) åtnoen jïh vaarjelimmien bïjre goh våarome saemien kultuvrese, jïh § 14 (leavloebïejeme saemien iedtjijste) leah sjyöhtehke. Paragraf 8 i naturmangfoldloven annet ledd sier at myndighetene skal legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Paragrafe 8 eatnemegellievoetelaakesne mubpie lïhtse jeahta dah åejvieladtjh edtjieh leavloem bïejedh daajrose mij våaromem åtna guktie gellie boelvh etnemem nåhtadamme jïh eatnaminie ektine barkeme, daan nuelesne aaj saemien åtnoe, jïh mah maehtieh viehkiehtidh aktine monnehke åtnojne jïh vaarjelimmine eatnemegellievoeteste. Les mer om naturmangfoldloven her. Lohkh vielie eatnemegellievoetelaaken bïjre daesnie. Urfolksdeltakelsen i Norge reguleres av konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget som sier at det skal konsulteres om lover og tiltak som påvirker samiske interesser direkte. Konsultasjovnelatjkoe staateles åejiveladtji jïh Saemiedigkien gaskem stuvrehte aalkoealmetjh Nöörjesne edtjieh meatan årrodh, jïh latjkoe jeahta edtja laaki jïh råajvarimmiej bïjre rååresjdih mah saemien iedtjh ryöktesth tsevtsieh. Sametinget inkluderes også i internasjonale prosesser knytet til tradisjonell kunnskap gjennom deltakelse i Norges delegasjon og forberedelser til slike møter. Saemiedigkie aaj meatan vaaltasåvva gaskenasjovnale prosessine mah leah ektiedamme aerpievuekien daajrose, dannasinie Saemiedigkie lea meatan Nöörjen delegasjovnesne jïh dennie åvtelhbodti barkosne dagkaridie tjåanghkojde. Både sett i lys av arbeidet som gjøres opp mot tradisjonell kunnskap i Verdens immaterialrettsorganisasjon (WIPO) og oppfølgingen av arbeidet i den mellomstatlige komitéen for Nagoya-protokollen under CBD. Dovne tjoevkesisnie vuajneme dehtie barkoste mij dorjesåvva aerpievuekien daajroen bïjre Veartenen immaterijellesiebresne (WIPO), jïh fulkesimmie barkoste dennie gaskestaateles moenehtsisnie Nagoyaprotokollese CBD’en nuelesne. Sametinget er av den formening at en egen lovgiving om tradisjonell kunnskap må komme på pass i Norge i fremtiden dersom alle forpliktelsene skal kunne gjennomføres og implementeres nasjonalt. Saemiedigkie veanhta jïjtsh laakh aerpievuekien daajroen bïjre tjuerieh stieresne årrodh Nöörjesne båetijen biejjien, jis edtja buektiehtidh gaajhkide åeliedimmide tjïrrehtidh jïh sjïehtesjidh nasjovnales. I tillegg finansierer Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet prosjektet Árbediehtu – Samisk Tradisjonell Kunnskap som gjennomføres i regi av Sámi allaskuvla/Samisk høgskole i Kautokeino. Lissine dle Saemiedigkie jïh Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemente prosjektem Árbediehtu/ Aerpievuekie – Saemien Aerpievuekien Daajroe reerieh, maam Saemien jilleskuvle jåhta Guovdageaidnusne. De samarbeider videre med Statens naturoppsyn om et prosjekt om tradisjonell kunnskap som finansieres av Miljøverndepartementet: ”Mennesket og naturarven. Dah aaj Staaten eatnemevaaksjoeminie laavenjostoeh akten prosjekten bïjre aerpievuekien daajroen bïjre misse Byjresedepartemente beetnehvierhtieh dååjreme: «Almetje jïh eatnemeaerpie. ” Árbediehtu er et partnerprosjekt om dokumentasjon og beskyttelse av samisk tradisjonskunnskap i samarbeid med fire samiske institusjoner i Norge: Saemien Sijte, Árran, RiddoDuottarMuseat og Sjøsamisk kompetansesenter. » Aerpievuekie akte guejmieprosjekte vihtiestimmiem jïh vaarjelimmien bïjre saemien aerpievuekien daajroste, aktene laavenjostosne njieljie saemien institusjovnigujmie Nöörjesne: Saemien Sijte, Árran, RiddoDuottarMuseat jïh Mearoesaemien maahtoejarnge. Prosjektets hovedmål er å utvikle en metodologi for dokumentasjon, bevaring, beskyttelse og lagring av tradisjonell kunnskap. Prosjekten åejvieulmie lea vuekiem evtiedidh guktie edtja vihtiestidh, gorredidh, vaarjelidh jïh vöörhkedh aerpievuekien daajroeh. Les mer om Árbediehtu her. Lohkh vielie Aerpievuekien bïjre daesnie. Verdens immaterialrettsorganisasjon (WIPO) Veartenen immaterijellereaktasiebrie (WIPO) Urfolk har en kollektive og individuelle rett til beskyttelse av sin materielle, og immaterielle kultur. Aalkoealmetjh aktem tjåenghkies jïh sjïere reaktam utnieh sov materijelle jïh immaterijelle kultuvrem vaarjelidh. Immaterielle rettigheter en fellesbetegnelse for rettsbeskyttelsen av intellektuelle frembringelser, som for eksempel musikk, kunst, bilder, litteratur, naturkunnskap og oppfinnelser. Immaterijelle reaktah akte tjåenghkies dïejvese juktie reaktam intellektuelle buektemijstie vaarjelidh, goh musihke, tjeahpoe, guvvieh, lidteratuvh, eatnemedaajroe jïh gaavnehtimmieh. Beskyttelsen av immaterielle rettigheter er lovbestemt i de fleste land. Vaarjelimmie immaterijelle reaktijste lea laakine nænnoestamme dejnie jeanatjommes laantine. Internasjonalt er det organisasjonen World Intellectual Property Organization (WIPO), som arbeider for bruken og beskyttelsen av denne typen rettigheter. Gaskenasjovnale dle siebrie World Intellectual Property Organizatioen (WIPO) mij barka juktie dagkeres såarhts reaktah nåhtadidh jïh vaarjelidh. Organisasjonen er et såkalt specialized agency under FN, og administrerer i alt 23 internasjonale traktater som omhandler forskjellige aspekter av immaterielle rettigheter. Siebrie akte dagkeres specialized agency EN’i nuelesne, jïh tjåanghkan 23 gaskenasjovnale sjïehtedimmieh reerie mah leah ovmessie aspekti bïjre immaterijelle reaktijste. 184 stater er medlemmer i WIPO. 184 laanth leah lïhtseginie WIPO’sne. Det forhandles nå under WIPO i mellomstatlige komité om en legalt bindende avtale på internasjonalt nivå for immaterialrett, genetiske ressurser, tradisjonell kunnskap og folklore (WIPO/GRTKF/IGC). Daelie WIPO’sne gaskestaateles moenehtsisnie råårestalleminie akten legaale viedteldihkie latjkoen bïjre gaskenasjovnale daltesisnie immaterijelle reaktese, genetihken vierhtide, aerpievuekien daajrose jïh folklorese (WIPO/GRTKF/IGC). Sametinget informeres og gis til innspill til Norges forhandlingsdelegasjon, samt deltar i delegasjonen ved behov og når vi har administrativ kapasitet tilgjengelig. Saemiedigkie bïevnesh åådtje jïh raerieh vadta Nöörjen rååresjimmiedelegasjovnese, jïh lea meatan delegasjovnesne gosse daerpies, jïh gosse mijjieh barkoefaamoem utnebe reeremisnie. I forhandlingene støtter Sametinget Norges posisjoner om at det skal innføres effektiv rettslig beskyttelse av tradisjonell kunnskap og at et slikt internasjonalt regelverk skal være rettslig bindende. Råårestallemisnie dle Saemiedigkie Nöörjem dåårje aktem radtjoes riekteles vaarjelimmiem aerpievuekien daajroste sjïehtesjidh, jïh dagkerh gaskenasjovnale njoelkedassh edtjieh riekteles viedteldihkie årrodh. Norge skal gå inn for at de berettigede i et beskyttelsessystem for tradisjonell kunnskap skal være de urfolkssamfunn eller lokalsamfunn som har utviklet (og utvikler) den tradisjonelle kunnskapen. Nöörje edtja sjæjsjalidh dah mah reaktam utnieh aktene vaarjelimmiesystemesne aerpievuekien daajroen bïjre, edtjieh dah aalkoealmetjesiebriedahkh årrodh jallh voenges siebriedahkh årrodh mah leah evtiedamme (jïh evtedeminie) dam aerpievuekien daajroem. Norge skal gå imot forslag om at staten eller andre myndighetsorganer skal være berettigede eller å ha rett til å peke ut de berettigede. Nöörje edtja raeriestimmiem vuastalidh, staate jallh jeatjah åejvieladtjeåårganh edtjieh reaktam utnedh tjuvtjiedidh dejtie mah reaktam utnieh. Arbeidet i WIPO/GRTKF/IGC ses i sammenheng med arbeid i andre relevante fora og allerede etablert relevant internasjonalt regelverk, bl.a. CBD og Nagoya-protokollen til denne og FAO-traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Tjuara dam barkoem WIPO/GRTKF/IGC’sne ektesne vuejnedh dejnie barkojne jeatjah sjyöhtehke forine jïh sjyöhtehke gaskenasjovnale njoelkedassine mah joe leah tseegkeme, g.j. CBD jïh Nagoyaprotokolle disse, jïh FAO-sjïehtedimmie sjædtoegenetihken vierhtiej bïjre beapmose jïh laantebårran. Norge skal i IGC - GRTKF arbeide for en minst like sterk beskyttelse som det som følger av Nagoya-protokollen, herunder at eventuelle resultater i IGC - GRTKF utfyller og utbygger Nagoya-protokollen på områder hvor den er taus eller ikke anses som tilstrekkelig. Nöörje edtja IGC- GRTKF’sne barkedh guktie akte unnemes seamma nænnoes vaarjelimmie sjædta goh dïhte mij Nagoyaprotokolleste båata, daan nuelesne illedahkh IGC- GRTKF’sne Nagoyaprotokollem dievhtieh jïh lissiehtieh dejnie suerkine gusnie dïhte lea sjeavohts jallh fer nåake vååjnoe. Tradisjonelle kulturuttrykk: Norge kan støtte at det innføres et effektivt system for rettslig beskyttelse. Aerpievuekien kultuvredïejvesh: Nöörje maahta dåarjodh aktem radtjoes systemem riekteles vaarjelæmman sjïehtesjidh. Det er en forutsetning at vernet er klart avgrenset og balansert. Akte krieveme vaarjeldh, tjïelke raasth åtna jïh lea jïebne. Tradisjonell kunnskap: Norge kan støtte at det innføres et effektivt system for rettslig beskyttelse som ligner på en immateriell rettighet, forutsatt at gjenstanden for beskyttelse er klart definert og avgrenset, og at det gjelder rimelige unntak. Aerpievuekien daajroe: Nöörje maahta dåarjodh aktem radtjoes systemem riekteles vaarjelæmman sjïehtesjdih, mij vååjnoe goh immaterijelle reakta, men tsihkestahta aate maam edtja vaarjelidh lea tjielke tjïelkestamme jïh gaertjiedamme, jïh daate lea eensi laahpehtsi bïjre. Genetiske ressurser: Norge skal prioritere arbeidet for å få på plass et system med obligatorisk angivelse av opprinnelsen for genetiske ressurser og tradisjonell kunnskap i patentsøknader og søknader om plantesortsbeskyttelse. Genetihken vierhtieh: Nöörje edtja prijoriteradidh aktem systemem sjïehteladtedh gusnie obligatovreles bïevnesh utnedh gubpede genetihken vierhtieh jïh aerpievuekien daajroeh båetieh patenteohtseminie jïh ohtseminie sjædtoeesåarhtevaarjelimmien bïjre. Tradisjonelle kulturuttrykk (folklore): Norge støtter at det innføres et system for rettslig beskyttelse av tradisjonelle kulturuttrykk. Aerpievuekien kultuvredïejvesh (folklore): Nöörje dåårje aktem systemem sjïehteladtedh juktie aerpievuekien kultuvrelahtesh riekteles vaarjelidh. Norge kan støtte at et slikt vern skal være rettslig bindende: forutsatt at det er klart definert og tydelig avgrenset mot den frie felles kulturarven (public domain). Nöörje maahta dåarjodh akte dagkeres vaarjelimmie edtja riekteles viedteldihkie årrodh: tsihkestahta daate lea tjïelke tjïelkestamme jïh tjïelke gaertjiedamme dan frijje tjåenghkies kultuvreaerpien vööste (public domain). Les mer om Verdens immaterialrettsorganisasjon/WIPO her. Lohkh vielie Veartenen immaterijellesiebrien/WIPO bïjre daesnie. UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. UNESCO lea EN’i sibrie ööhpehtæmman, vitenskapese, kultuvrese jïh kommunikasjovnese. Organisasjonens mandat er å bidra til fred og sikkerhet ved å fremme samarbeid mellom nasjoner innen de fire fagområdene. Siebrien mandaate lea viehkiehtidh raeffiem jïh jearsoesvoetem buektiehtidh, jïh laavenjostoem eadtjoestidh nasjovni gaskem daej njieljie faagesuerkiej sisnjeli. Arbeidet med UNESCOs konvensjonen for vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk, er relevant i forhold til det arbeidet som gjøres i WIPO. Dïhte barkoe UNESCO’n konvensjovnine juktie gelliesåarhts kultuvredïejvesh vaarjelidh jïh eadtjoestidh, lea sjyöhtehke dan barkose mij WIPO’sne dorjesåvva. Fra samisk hold er gamle samiske symboler å anse som en felleseiendom, og det strider mot samisk rettsoppfatning å gi enerett til dem. Saemien bieleste dle åtna båeries saemien symbolh leah maam akt maam ektesne eekie, jïh lea saemien reaktavuajnoen vööste dam reaktam akten aajnehkasse vedtedh. Dette fordrer en tosidighet vedrørende symbolbruk. Daate aktem guektienbielievoetem kreava symboleåtnoen bïjre. Det er viktig å beskytte uønsket bruk og kommersialisering som ikke kommer samiske samfunn til nytte. Vihkeles ovvaajteles åtnoem jïh kommersialiseringem vaarjelidh mah eah aevhkine sjïdth dan saemien siebriedahkese. Og det er viktig å ikke hindre nyttig samisk bruk av symbolene. Jïh vihkeles aaj ij nuhteligs saemien åtnoem symbolijste heerredidh. Samiske kunstnere og andre må ikke hindres i å bruke samisk fellesarv og hukommelse. Saemien tjiehpiedæjjah jïh mubpieh eah tjoerh heerredoevedh saemien tjåenghkies aerpiem jïh mojhtesem nåhtadidh. I forhold til patentmyndigheter er det viktig at dem viser varsomhet og forståelse på dette feltet. Dah patenteåejvieladtjh tjuerieh vååregevoetem jïh goerkesem vuesiehtieh daennie suerkesne. Sametinget vil ha et internasjonalt fokus på dette sakskomplekset fremover. Saemiedigkie sæjhta aktem gaskenasjovnale fokusem utnedh daej aamhtesi bïjre åvtese. Det har grenseflater mot andre temaer som for eksempel opphavsrettigheter til tradisjonelle joiker og samisk tradisjonelle kunnskaper. Daah aamhtesh raasth utnieh jeatjah teemaj vööste, vuesiehtimmien gaavhtan aajhterereaktah aerpievuekien vuelide jïh saemien aerpievuekien daajrojde. Sametinget vil holde seg oppdatert på dette arbeidet. Saemiedigkie sæjhta daajroem skååffedh mij daennie barkosne heannede. Les mer om UNESCO her. Lohkh vielie UNESCO’n bïjre daesnie. Klimaendringer Klijmajarkelimmieh Klimaendringer angår urfolk i aller høyeste grad fordi urfolk ofte lever nært naturen og således i fronten av klimaendringene. Klijmajarkelimmieh lea vihkeles aalkoealmetjidie dannasinie aalkoealmetjh daamtaj lïhke eatnamisnie vyösoeh, jïh dannasinie leah åvtenebielesne dejstie klijmajarkelimmijste. Dette gjelder særskilt for urfolk i Arktisk der klimaendringene skjer raskest. Daate joekoen aalkoealmetji bïjre Arktisesne gusnie dah klijmajarkelimmieh verkemes heannadieh. I tillegg er selvsagt regnskogene og andre skogområder viktige leveområder for mange av klodens over 300 millioner urfolk som lever i rundt 70 land. Lissine hævvi dah ebrieskåajjh jïh jeatjah skåajjedajvh vihkeles jielemedajvh gellide dejstie veartenen bijjelen 300 millijovnh aalkoealmetjijste, mah medtie 70 laantine jielieh. Verdenssamfunnet har gjennom FN slått fast at hovedutfordringene for en bærekraftig utvikling er fattigdom, tap av biologisk mangfold, spredning av miljøgifter og menneskeskapte klimaendringer. Veartenesiebriedahke lea EN’i tjïrrh vihtiestamme dah åejviehaestemh akten monnehke evtiedæmman leah giefiesvoete, teehpeme biologeles gellievoeteste, bårranimmie byjresedaalhkesijstie jïh almetjesjugniedamme klijmajarkelimmieh. Dersom de skadelige klimaendringene ikke bekjempes så vil det få katastrofale konsekvenser for menneskeheten. Dastegh ij klijmajarkelimmiej vööste gæmhpoeh mah skaaram darjoeh, dle dïhte sæjhta nåake årrodh almetjidie. Det er et paradoks at de som gjorde minst for å skape klimaendringene rammes først og hardest. Akte paradokse lea dah man unnemes darjoejin juktie klijmajarkelimmide sjugniedieh, dah jarkelimmide voestegh dååjrehtieh jïh tjerkemes. Et klima i endring fører til store skader. Akte klijma jarkelimmesne stoerre skaarah dorje. Utviklingsland, urfolk og små øystater er i en særskilt utsatt stilling og karakteriseres som de mest sårbare for klimaendringer. Evtiedimmielaanth, aalkoealmetjh jïh smaave såålestaath leah aktene joekoen nåake tsiehkesne, jïh leah dah mah leah prååsehkommes klijmajarkelimmide. Sametinget er først og fremst et politisk organ og må derfor arbeide aktivt og vi legger premisser for å komme til politiske løsninger på de endringene som skjer. Saemiedigkie lea uvtemes akte politihkeles åårgane jïh tjuara dannasinie eadtjohkelaakan barkedh, jïh mijjieh premissh bïejebe ihke politihkeles vuekieh gaavnedh dejtie jarkelimmide mah heannadieh. Dette gjør Sametinget på tre fronter; Saemiedigkie dam dorje golme bieline; Vi er aktive for å få gode forpliktende internasjonale avtaler om reduksjon av klimagasser. Mijjieh libie eadtjohke juktie hijven åeliedihks gaskenasjovnale latjkoeh åadtjodh giehpiedimmien bïjre klijmagaassijste. Vi støtter strategier for avbøtende tiltak i form av alternativ energiproduksjon, dersom disse også er rettferdige for urfolk. Mijjieh strategijh dåarjobe juktie dåvvoden råajvarimmieh buektiehtidh goh alternatijve energijedorjemasse, jis dah aaj leah reaktoe aalkoealmetjidie. Vi er aktive i arbeidet med utforming av nasjonale tilpasningsstrategier for klimaendringer, og påser ikke påvirker samiske interesser negativt. Mijjieh eadtjohkelaakan barkebe juktie nasjovnale sjïehtedimmiestrategijh hammoedidh klijmajarkelimmide, jïh vuartasjibie olles dah dejtie saemien iedtjide nåakelaakan tsevtsh. Til pkt 1: 1. mearan Sametinget arbeider for å oppnå internasjonale forpliktende avtaler om reduksjon av klimagasser. Saemiedigkie barka juktie gaskenasjovnale åeliedihks latjkoeh buektiehtidh giehpiedimmien bïjre klijmagaassijste. Dette gjør vi internasjonalt, sammen med andre urfolk og sammen med norske myndigheter. Dam darjobe gaskenasjovnales, jeatjah aalkoealmetjigujmie ektine jïh nöörjen åejvieladtjigujmie ektine. Vi har deltatt på urfolks globale toppmøte om klimaendringer i Anchorage i april 2009, og på mellomforhandlingene i Bangkok og Barcelona i forkant av klimatoppmøte i København under FNs klimakonvensjon. Mijjieh meatan orreme aalkoealmetji abpeveartenen bijjietjåanghkosne klijmajarkelimmiej bïjre Anchoragesne voerhtjen 2009, jïh gaskerååresjimmine Bangkokesne jïh Barcelonesne åvtelen klijmabijjietjåanghkoe lij Københavnesne EN’i klijmakonvensjovnesne. Vi deltok i Norges delegasjon i København, Cancun og Durban på partsmøtene under FNs klimakonvensjon, både fra politisk og administrativt nivå. Mijjieh limh meatan Nöörjen delegasjovnesne Københavnesne, Cancunesne jïh Durbanesne guejmietjåanghkojne EN’i klimakonvensjovnesne, dovne politihkeles jïh reereles daltesistie. Vi samarbeider også om klimapolitiske strategier i Samisk Parlamentarisk Råd som er et grenseoverskridende samisk samarbeidsorgan for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Mijjieh aaj laavenjostebe klijmapolitihkeles strategiji bïjre Saemien Parlamentarihkeles Raeresne mij lea akte raastedåaresth saemien laavenjostoeåårgane saemide Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne. Vi har tett dialog med Naturvernforbundet og Regnskogfondet i det internasjonale klimaarbeidet. Mijjieh lïhke dialogem utnebe Eatnemevaarjelimmiesiebrine jïh Ebrieskåajjefoentine dennie gaskenasjovnale klijmabarkosne. Vi har deltatt på urfolks globale toppmøte om klimaendringer i Anchorage i april 2009, og på mellomforhandlingene i Bangkok og Barcelona i forkant av klimatoppmøte i København under FNs klimakonvensjon. Mijjieh meatan orreme aalkoealmetji abpeveartenen bijjietjåanghkosne klijmajarkelimmiej bïjre Anchoragesne voerhtjen 2009, jïh gaskerååresjimmine Bangkokesne jïh Barcelonesne åvtelen klijmabijjietjåanghkoe lij Københavnesne EN’i klijmakonvensjovnesne. Vi deltok i Norges delegasjon i København, Cancun og Durban på partsmøtene under FNs klimakonvensjon, både fra politisk og administrativt nivå. Mijjieh limh meatan Nöörjen delegasjovnesne Københavnesne, Cancunesne jïh Durbanesne guejmietjåanghkojne EN’i klimakonvensjovnesne, dovne politihkeles jïh reereles daltesistie. Vi samarbeider også om klimapolitiske strategier i Samisk Parlamentarisk Råd som er et grenseoverskridende samisk samarbeidsorgan for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Mijjieh aaj laavenjostebe klijmapolitihkeles strategiji bïjre Saemien Parlamentarihkeles Raeresne mij lea akte raastedåaresth saemien laavenjostoeåårgane saemide Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne. Vi har tett dialog med Naturvernforbundet og Regnskogfondet i det internasjonale klimaarbeidet. Mijjieh lïhke dialogem utnebe Eatnemevaarjelimmiesiebrine jïh Ebrieskåajjefoentine dennie gaskenasjovnale klijmabarkosne. Til pkt. 2: 2. mearan: Sametinget støtter nasjonale strategier for avbøtende tiltak for reduksjon av klimagasser. Saemiedigkie nasjovnale strategijh dåårje juktie dåvvoden råajvarimmie buektiehtidh giehpiedæmman klijmagaassijste. Alternativ energiproduksjon og utvikling av klimavennlig teknologi er viktig. Alternatijve energijedorjemasse jïh evtiedidmmie klijmavietseles teknologijeste leah vihkeles. Vi arbeider for at avbørtende tiltak må iverksettes gjennom full respekt for urfolks rettigheter i form av deltakelse i beslutninger og sikring av naturgrunnlag. Mijjieh barkebe guktie dåvvoden råajvarimmieh tjuerieh aelkedh jïh aalkoealmetji reaktide krööhkedh gosse baajebe dejtie meatan årrodh sjæjsjalimmine jïh gorredimmesne eatnemevåaroemistie. Avbøtende tiltak må være rettferdige. Dåvvoden råajvarimmieh tjuerieh reaktoe årrodh. Det kan ikke være slik at vi som har gjort minst for å skape klimaendringene, nå rammes hardest både av disse endringene og av de avbøtende tiltakene. Ij maehtieh naemhtie årrodh, mijjieh mah unnemes dorjeme juktie klijmajarkelimmide sjugniedidh, daelie tjerkemes jarkelimmide jïh dejtie dåvvoden råajvarimmide dååjrebe. Dette er det dessverre krevende å få forståelse for. Gaatesjen dle krievije goerkesem dan åvteste åadtjodh. Vi arbeider for at avbørtende tiltak må iverksettes gjennom full respekt for urfolks rettigheter i form av deltakelse i beslutninger og sikring av naturgrunnlag. Mijjieh barkebe guktie dåvvoden råajvarimmieh tjuerieh aelkedh jïh aalkoealmetji reaktide krööhkedh gosse baajebe dejtie meatan årrodh sjæjsjalimmine jïh gorredimmesne eatnemevåaroemistie. Avbøtende tiltak må være rettferdige. Dåvvoden råajvarimmieh tjuerieh reaktoe årrodh. Det kan ikke være slik at vi som har gjort minst for å skape klimaendringene, nå rammes hardest både av disse endringene og av de avbøtende tiltakene. Ij maehtieh naemhtie årrodh, mijjieh mah unnemes dorjeme juktie klijmajarkelimmide sjugniedidh, daelie tjerkemes jarkelimmide jïh dejtie dåvvoden råajvarimmide dååjrebe. Dette er det dessverre krevende å få forståelse for. Gaatesjen dle krievije goerkesem dan åvteste åadtjodh. Til pkt. 3: 3. mearan: Sametinget bidrar i det nasjonale arbeidet for å utvikle tilpasningsstrategier for klimaendringene. Saemiedigkie viehkehte dennie nasjovnale barkosne juktie sjïehtedimmiestrategijh evtiedidh klijmajarkelimmide. Vi ble enig med Miljøverndepartementet om mandat og sammensetning av et eget offentlig utvalg som nå utredet samfunnets sårbarhet og tilpasning til konsekvensene av klimaendringene. Mijjieh Byjresedepartementine seamadimh mandaaten bïjre, jïh gïeh mah edtjieh meatan årrodh aktene jïjtse byögkeles moenehtsisnie mij siebriedahken prååsehkevoetem jïh sjïehtedimmiem konsekvenside klijmajarkelimmijste salkehteminie daelie. Rektor ved Sámi allaskuvla Steinar Pedersen sitter i dette utvalget. Rektovre Saemien jilleskuvlesne lea meatan moenehtsisnie. Vi vil følge opp arbeidet med NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Vi satt i utredningsgruppen for delutredning 5: Tilpasning og avbøtende tiltak i Norwegian Arctic Climate Impact Assesment (NorACIA) som laget synteserapporten: Klimaendringer i norsk arktisk. Mijjieh sïjhtebe barkoem fulkesidh NOU’ine 2010:10 Sjïehtedimmie akten klijmese jarkelimmesne Mijjieh limh meatan salkehtimmiemoenehtsisnie 5. bieliesalkehtæmman: Sjïehtedimmie jïh dåvvoden råajvarimmieh Norwegian Arctic Impact Assesment’isnie (NorACIA) mij syntesereektehtsem darjoeji; Klimaendringer i norsk arktisk. Konsekvenser for livet i nord. Konsekvenser for livet i nord. Utgitt i mars 2010. Bæjhkoehtamme njoktjen 2010. Så må vi ikke glemme; Jïh mijjieh ibie tjoerh åajaldidh; opprettholdelsen av det samiske samfunnets fleksibilitet i form av tradisjonell ressursbruk og kombinasjon av næringsformer er den beste strategien for å kunne tilpasse oss endringer. tjåadtjoehtimmie dehtie saemien siebriedahken fleksibiliteeteste goh aerpievuekien vierhtieåtnoe jïh aktanimmie jielemevuekijste leah dïhte bööremes strategije jis mijjieh edtjebe buektiehtidh jïjtjemem jarkelimmide sjïehtesjidh. Derfor er lovgiving som sikrer retten til fjord- og kystfiske, sikrer arealgrunnlag for utmarkshøsting og reindrift en god klimatilpasningspolitikk. Dannasinie dle laakh, mah reaktam gorredieh fjovle- jïh mearoegaedtiegöölemasse, arealevåaromem gorredieh miehtjiesdajveåtnose jïh båatsose, akte hijven klijmasjïehtedimmiepolitihke. Dette arbeider vi med daglig. Dejnie barkeminie biejjieladtje. Vi ble enig med Miljøverndepartementet om mandat og sammensetning av et eget offentlig utvalg som nå utredet samfunnets sårbarhet og tilpasning til konsekvensene av klimaendringene. Mijjieh Byjresedepartementine seamadimh mandaaten bïjre, jïh gïeh mah edtjieh meatan årrodh aktene jïjtse byögkeles moenehtsisnie mij siebriedahken prååsehkevoetem jïh sjïehtedimmiem konsekvenside klijmajarkelimmijste salkehteminie daelie. Rektor ved Sámi allaskuvla Steinar Pedersen sitter i dette utvalget. Rektovre Saemien jilleskuvlesne lea meatan moenehtsisnie. Vi vil følge opp arbeidet med NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Mijjieh sïjhtebe barkoem fulkesidh NOU’ine 2010:10 Sjïehtedimmie akten klijmese jarkelimmesne Vi satt i utredningsgruppen for delutredning 5: Tilpasning og avbøtende tiltak i Norwegian Arctic Climate Impact Assesment (NorACIA) som laget synteserapporten: Klimaendringer i norsk arktisk. Mijjieh limh meatan salkehtimmiemoenehtsisnie 5. bieliesalkehtæmman: Sjïehtedimmie jïh dåvvoden råajvarimmieh Norwegian Arctic Impact Assesment’isnie (NorACIA) mij syntesereektehtsem darjoeji; Klimaendringer i norsk arktisk. Konsekvenser for livet i nord. Konsekvenser for livet i nord. Utgitt i mars 2010. Bæjhkoehtamme njoktjen 2010. Så må vi ikke glemme; Jïh mijjieh ibie tjoerh åajaldidh; opprettholdelsen av det samiske samfunnets fleksibilitet i form av tradisjonell ressursbruk og kombinasjon av næringsformer er den beste strategien for å kunne tilpasse oss endringer. tjåadtjoehtimmie dehtie saemien siebriedahken fleksibiliteeteste goh aerpievuekien vierhtieåtnoe jïh aktanimmie jielemevuekijste leah dïhte bööremes strategije jis mijjieh edtjebe buektiehtidh jïjtjemem jarkelimmide sjïehtesjidh. Derfor er lovgiving som sikrer retten til fjord- og kystfiske, sikrer arealgrunnlag for utmarkshøsting og reindrift en god klimatilpasningspolitikk. Dannasinie dle laakh, mah reaktam gorredieh fjovle- jïh mearoegaedtiegöölemasse, arealevåaromem gorredieh miehtjiesdajveåtnose jïh båatsose, akte hijven klijmasjïehtedimmiepolitihke. Dette arbeider vi med daglig. Dejnie barkeminie biejjieladtje. FNs klimakonvensjon (UNFCCC) fra 1992 utgjør rammen for det internasjonale klimasamarbeidet. EN’i klijmakonvensjovne (UNFCCC) jaepeste 1992 lea dïhte mierie dan gaskenasjovnale klijmalaavenjostose. Sametinget inngår i den norske delegasjonen til partsmøtene, COP, under FNs klimakonvensjon. Saemiedigkie lea meatan dennie nöörjen delegasjovnesne guejmietjåanghkojde, COP, EN’i klijmakonvensjovnen nuelesne. Kyoto-protokollen fra 1997 bygger videre på denne konvensjonen, og gir de fleste rike land en tallfestet forpliktelse til å redusere sine klimagassutslipp. Kyotoprotokolle jaepeste 1997 aaj daan konvensjovnese bigkie, jïh dejtie jeanatjommes laantide aktem taalleåeliedimmiem vadta juktie sijjen klijmagaasseluejhtemh giehpiedidh. Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode til 2012 gir imidlertid svært små utslippskutt. Kyotoprotokollen voestes åeliedimmieboelhke 2012 raajan, amma joekoen smaave luejhtemegiehpiedimmieh vadta. Toppmøtet på Bali i 2007 satte derfor i gang en toårlig forhandlingsprosess for å sørge for økt innsats, som etter planen skal sluttføres i København. Bijjietjåanghkoe Balisne jaepien 2007 dannasinie aktine guektienjaepien råårestallemeprosessine nïerhki, juktie barkoem lissiehtidh, mij soejkesjen mietie edtja Københavnesne orrijidh. Forhandlingene framover er organisert i to arbeidsgrupper. Dah råårestallemh åvtese lea öörnedamme göökte barkoedåehkine. Den ene skal forhandle frem nye utslippsforpliktelser for Kyoto-landene. Dïhte akte edtja orre luejhtemeåeliedimmieh Kyotolaantide rååresjidh. Dette gjelder alle rike land bortsett fra USA som står utenfor Kyoto. Daate lea gaajhki laanti bïjre bielelen USA, mij lea Kyoton ålkolen. Flere aktører mener at det trengs en ny forpliktende avtale ved siden av Kyoto, som sørger for utslippsforpliktelser for USA og som regulerer finansiering av utslippskutt og klimatilpasning i fattige land. Jienebh aktöörh vienhtieh dannasinie lea daerpies aktine orre åeliedihks latjkojne Kyoton baalte, mij håksa USA åeliedimmieh åådtje luejhtemen bïjre, jïh mah beetnehvierhtieh stuvrehtieh luejhtemegiehpiedimmijste jïh klijmasjïehtedimmijste giefies laantine. Den andre arbeidsgruppen for langsiktig felles handling (AWG-LCA) skal forhandle om hvordan verdenssamfunnet kan øke sin innsats mot klimaendringene. Dïhte mubpie barkoedåehkie akten guhkiebasse tjåenghkies dahkoen gaavhtan (AWF-LCA), edtja rååresjidh guktie veartenen siebriedahke maahta sov barkoem lissiehtidh klijmajarkelimmiej vööste. Mandatet er inndelt i fire områder der innsatsen skal økes på utslippsreduksjoner, tilpasning til klimaendringer, finansiering av klimatiltak og utvikling og spredning av klimateknologi. Mandaate lea joekedamme njieljie suerkine gusnie dïhte akte lea barkoem lissiehtidh luejhtemegiehpiedimmine, dïhte mubpie lea klijmarjarkelimmieh sjïehtedidh, gåalmede lea beetnehvierhtieh klijmaråajvarimmide lissiehtidh jïh njealjede lea evtiedimmie jïh bårranimme klijmateknologijeste. Diskusjonen om reduserte utslipp fra avskogning og skogforringelse i utviklingsland har vært en del av klimaforhandlingene siden 2005. Dïhte digkiedimmie gïehpiedamme luejhtemi bïjre skåajjetjoehpemistie jallh skåajjeirhkemistie evtiedimmielaantine, lea akte bielie orreme klijmarååresjimmine mænngan 2005. Tanken er at utviklingsland som reduserer utslipp fra avskoging kompenseres økonomisk. Dïhte åssjaldahke lea evtiedimmielaanth mah luejhtemh skåajjijste giehpiedieh stoerre beetneh-aevhkieh åadtjoeh. 15 – 20 prosent av verdens klimagassutslipp stammer fra avskoging og degradering av skog i tropene. 15-20 prosenth veartenen klijmagaasseluejhtemijstie lea skåajjetjoehpemistie jïh irhkesovvemistie skåajjijste tropine. Dette danner grunnlaget for det som nå har blitt til forhandlingene om REDD/REDD+ (Reducing Emissions from Deforestation and forest Degradation). Daate våaromem beaja disse mij daelie lea rååresjimmide sjïdteme REDD/REDD+’en bïjre (Reducing Emissions from Deforestation and forest Degradation). Mer enn 60 millioner urfolk er avhengig av skogen for å overleve. Vielie goh 60 millijovnh aalkoealmetjh tjuerieh skåajjide utnedh jis edtjieh jieledh. For å forhindre at REDD-tiltak undergraver urfolks livsgrunnlag er det viktig at disse involveres i prosessen og at urfolks rettigheter respekteres. Juktie heerredidh REDD-råajvarimmieh aalkoealmetji jieliemassem irhkieh, dle vihkeles dah meatan sjidtieh prosessesne, jïh aalkoealmetji reaktide krööhkie. I flertallsregjeringens politiske plattform legges det opp til å videreføre det norske klima- og skoginitiativet, og trappe opp innsatsen til om lag 3 milliarder kroner årlig. Jienebelåhkoereerenassen politihkeles betnesne, dle sjïehteladta dam nöörjen klijma- jïh skåajjeskraerjiem vijriesåbpoe jåarhkedh, jïh dåarjoem lissiehtidh ovrehte 3 millijardh kråvnide fïerhten jaepien. REDD+ dreier seg om å stanse både storskala avskogning og forringelse av skogen. REDD+ lea dovne tjöödtjestidh stoerre skåajjedajvh tjoehpedh jïh skåajjem öölegidh. Men etterhvert som flere og flere land har sett nytten av å fremme de spesielle utfordringer de har med forvaltning av skog, har forhandlingene blitt utvidet. Men ihke jiene jienebh laanth leah nåhtoem vuajneme dejtie sjïere haestiemidie eadtjoestidh, mejtie skåajjereereminie utnieh, dle dah råårestallemh væjranamme. Nå omfatter de også tiltak for å øke tilveksten av trær i skog som er forringet - og områder som tidligere var avskoget. Daelie dah aaj råajvarimmieh feerhmieh juktie moerh lissiehtidh dejnie skåajjine mah leah öölegamme – jïh dajvh gusnie aarebi lin skåajjh. Denne utvidelsen er symbolisert ved et plusstegn etter navnet REDD, altså REDD+. Daate væjranimmie lea vuesiehtamme dejnie plussevæhtine nommem REDD duekesne, amma REDD+. Forkortelsen REDD og REDD+ brukes nå som en referanse til arbeid for å redde de tropiske skogene. Dah åeniedimmieh REDD jïh REDD+ åtnasuvvieh daelie goh akte referanse dan barkose juktie dejtie tropihken skåajjide beerkedh. Sametinget forsøker å påvirke både Norge andres rolle i REDD+ i utviklingen av det internasjonale rammeverket, slik at det både bidrar til å redusere utslipp av klimagasser, stanser tapet av biomangfold og fremmer en bærekraft utvikling for urfolk som lever av og med de tropiske skogene. Saemiedigkie pryövoe Nöörjen mubpien råållam tsevtsedh REDD+’sne dennie gaskenasjovnale mierievierhkien evtiedimmesne, guktie dïhte dovne viehkehte luejhtemh giehpiedidh klijmagaassijste, teehpemen biogellievoeteste tjöödtjeste, jïh aktem monnehke evtiedimmiem eadtjoste dejtie aalkoealmetjidie mah tropihken skåajjijste jïh tropihken skåajjigujmie jielieh. Sametinget vil at Norge fremstår som en spydspiss for menneskerettighetene i klimaforhandlingene, og at ILO konvensjon nr. 169 om urfolk legges til grunn for Norges posisjoner i forhold til rettighetene til urfolk. Saemiedigkie sæjhta Nöörje edtja saejhtiegietjine årrodh almetjereaktide klijmaråårestalleminie, jïh ILO konvensjovne nr. 169 aalkoealmetji bïjre våaroemasse bïejesåvva Nöörjen posisjovnide aalkoealmetji reaktide. Og at urfolksperspektivet fremmes der det er relevant. Jïh desnie gusnie sjyöhtehke, dle aalkoealmetjeperspektijvem eadtjoste. Les mer om FNs klimakonvensjon (UNFCCC) her. Lohkh vielie EN’i klijmakonvensjovnen bïjre (UNFCCC) daesnie. Invitasjon til innspill – sametingsmelding om reindrift / Reindrift / Næringer / Forsiden - Sametinget Bööredimmie lahtestimmiejgujmie båetedh / Båatsoe / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Bööredimmie lahtestimmiejgujmie båetedh Målet med meldingen er å tydeliggjøre Sametingets reindriftspolitikk, samt styrke Sametinget både som en sentral politisk aktør og en sentral utviklingsaktør. Bïevnesen ulmie lea Saemiedigkien båatsoepolitihkem tjïelkestidh, jïh Saemiedigkiem nænnoestehtedh dovne goh akte vihkeles politihkeles aktööre jïh akte vihkeles evtiedimmieaktööre. Etter planen skal meldingen legges fram for Sametingets behandling tidlig i 2016. Soejkesjen mietie edtja bïevnesem buektedh Saemiedigkien gïetedæmman aareh 2016. Politikkutviklingen og meldingsarbeidet skal skje i tett samarbeid med reindriftsnæringa. Politihkeevtiedimmie jïh bïevnesebarkoe edtja aktene lïhke laavenjostosne årrodh båatsojne. Sametinget inviterer distrikter, siidaer, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner til å komme med innspill til meldingsarbeidet. Saemiedigkie båatsoesïjth, sïjth, siebrieh, institusjovnh jïh aktegsalmetjh böörede lahtestimmiejgujmie båetedh bïevnesebarkose. I sametingsmeldingen er målet å utforme en helhetlig og framtidsrettet politikk med klare målsetninger som bidrar til å: Saemiedigkiebïevnesisnie ulmie lea aktem ållesth politihkem hammoedidh mij lea båetijen aejkien stuvreme tjïelke ulmiejgujmie mah viehkiehtieh: Styrke reindrifta som næring og øke verdiskapingen i næringen Båatsoem nænnoestehtedh goh jieleme jïh aarvoesjugniedimmiem båatsosne lissiehtidh Sikre reindriftas areal- og rettsgrunnlag Båatsoen areale- jïh dajvevåaromem gorredidh Sikre reindrifta gode og forutsigbare rammebetingelser Båatsose hijven jïh daajroes mierietsiehkieh gorredidh Sikre reindrifta som språk- og kulturbærer Båatsoem gorredidh goh gïele- jïh kultuvreguedtije I meldinga vil også bærekraft i reindrifta være et sentralt tema. Bïevnesisnie monnehkevoete båatsosne aaj sæjhta akte vihkeles teema årrodh. Vi ber derfor om deres synspunkter om målene for en bærekraftig reindrift. Dan åvteste dijjen vuajnoej bïjre birrebe ulmiej bïjre akten monnehke båatsose. Vedlagt er sametingsrådets redegjørelse reindriftspolitikken som ble drøftet i Sametingets plenum i juni 2015. Baalte bïejeme lea saemiedigkieraerien reektestimmie båatsoepolitihken bïjre maam digkiedin Saemiedigkien stoerretjåanghkosne ruffien 2015. Redegjørelsen er et av grunnlagene for meldingsarbeidet. Reektestimmie lea akte dejstie våaroemijstie bïevnesebarkose. Innspill kan sendes pr e-post til boazodoallu@samediggi.no, innen 5.9.15. Maahta lahtestimmide seedtedh e-påastine diekie boazodoallu@samediggi.no, 5.9.15 åvtelen Inviterer reindrifta til dialog / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Båatsoem govlesadtemasse böörede / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Inviterer reindrifta til dialog Båatsoem govlesadtemasse böörede I sammenheng med arbeidet den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen inviterer nå sametingsrådet berørte næringsaktører til dialog. Barkoen sjïekenisnie dejnie nöörjen-sveerjen båatsoegåatomekonvensjovnine dle saemiedigkieraerie dejtie sjyöhtehke båatsoeburride govlesadtemasse böörede. – Næringens synspunkter og innspill er nødvendig for å komme fram til et resultat vi kan enes om fra samisk side, uttaler rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. – Jielemen vuajnoeh jïh raerieh leah daerpies jis edtjebe aktem illedahkem åadtjodh man bïjre maahta seamadidh saemien bieleste, raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta. Norsk-svensk reinbeitekonvensjon ble undertegnet i 2009 mellom Norge og Sverige og den norske og svenske regjering planlegger å ratifisere konvensjonen innen overskuelig fremtid. Nöörjen-sveerjen båatsoegåatomekonvensjonem jååhkesji Nöörjen jïh Sveerjen gaskem jaepien 2009, jïh nöörjen jïh sveerjen reerenasse soejkesjeminie konvensjovnem ratifiseradidh dan varke gåarede. - I den forbindelse skal Sametingene i Norge og Sverige, Norske reindriftssamers landsforbund og Svenske samers riksforbund, arbeide videre for å komme til enighet om konvensjonen. - Daan sjïekenisnie dle Saemiedigkie Nöörjesne jïh Sveerjesne, Nöörjen båatsoesaemiej rïjhkesiebrie jïh Sveerjen saemiej rïjhkesiebrie edtjieh vijriesåbpoe barkedh juktie siemes sjïdtedh konvensjovnen bïjre. Dersom denne prosessen ikke fører frem, er både norske og svenske myndigheter innstilt på å ratifisere og iverksette den allerede fremforhandlede konvensjonen, forklarer rådsmedlem Jåma. Dastegh daate prosesse ij illedahkem vedtieh, dle dovne nöörjen jïh sveerjen åejvieladtjh eajhnaduvvieh dam joe åvtese rååresjamme konvensjovnem ratifiseradidh jïh sjïehtesjidh, raerielïhtsege Jåma buerkeste. Arbeidet med konvensjonen har fått en frist på ett år fra september 2012. Aktem jaepiem åådtjeme konvensjovnine barkedh, skïereden 2012 raejeste. - Sametinget i Norge har fått ansvaret for å lede prosessen og ønsker derfor å komme i dialog med de berørte reinbeitedistrikter for å sikre en best mulig prosess i arbeidet. - Saemiedigkie Nöörjesne lea diedtem åådtjeme prosessem stuvredh jïh sæjhta dannasinie dej sjyöhtehke sïjtigujmie govlesadtedh juktie aktem hijven prosessem gorredidh barkosne. Vi ber berørte reinbeitedistrikt om å ta kontakt med oss dersom man ønsker en dialog med Sametinget om saken, uttaler rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. Mijjieh birrebe dejtie sjyöhtehke sïjtide mijjine soptsestidh jis sæjhta Saemiedigkine govlesadtedh aamhtesen bïjre, raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta. For å ha en god fremdrift i arbeidet ønskes tilbakemelding innen 15. 11.2012. Juktie hijvenlaakan åvtese barkedh, dle sïjhtebe bieljelimmiem bååstede utnedh åvtelen 15.11.2012. Tilbakemelding gis til Seniorrådgiver Ingeborg Larssen, tlf 78 47 40 00 eller på e-post: ingeborg.larssen@samediggi.no. Bieljelh Seniorraeriestæjjam Ingeborg Larssen, tell 78 47 40 00 jallh e-påaste: ingeborg.larssen@samediggi.no. Kontaktperson: Govlehtallije: Inviterer til bedriftsutvikling i sørsamisk område / Kulturnæring / Næringer / Forsiden - Sametinget Sïelteevtiedæmman böörede åarjelsaemien dajvesne / Kulturejieleme / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Inviterer til bedriftsutvikling i sørsamisk område Sïelteevtiedæmman böörede åarjelsaemien dajvesne Sametinget igangsetter bedriftsutvikling for kulturnæring i sørsamisk område. Saemiedigkie sïelteevtiedimmine kultuvrejieliemasse nearhka åarjelsaemien dajvesne. Sametingsråd Silje Karine Muotka håper mange kreative entreprenører vil være med på programmet som starter i februar. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka gegkeste jïjnjh sjugniedihks entreprenöörh sijhtieh meatan årrodh programmesne mij aalka goevten. Bedriftsutviklingsprogrammet Dáhttu har vært arrangert i Finnmark og Troms siden 2014. Sïelteevtiedimmieprogramme Dáhttu lea orreme Finnmaarhkesne jïh Tromsesne 2014 raejeste. Dette er et program spesielt rettet mot samisk kulturnæring. Daate akte programme mij joekoen lea saemien kultuvrejieliemasse. Nå står sørsamisk område for tur, og Sametingsrådet håper mange vil være med på programmet i 2016. stuvreme Daelie åarjelsaemien dajven våaroe, jïh Saemiedigkieraerie gegkeste jïjnjh sijhtieh meatan årrodh programmesne 2016. Det er Finnmarksselskapet Kreativ Industri som har utviklet og ledet programmet på oppdrag fra Sametinget. Finnmaarhkesïelte Kreativ Industri mij lea evtiedamme jïh stuvreme programmem stillemen mietie Saemiedigkeste. -Dáhttu har vist seg å være en vellykket form for bedriftsutvikling spesielt for samisk kulturnæringsbransje. -Vååjneme Dáhttu lea akte joekoen hijven sïelteevtiedimmievuekie orreme saemien kultuvrejielemesuarkan. Dette er en viktig satsing for Sametinget i oppbygging av en av våre nye næringsveier i Sápmi. Daate akte vihkeles barkoe Saemiedægkan juktie aktem mijjen orre jielemegeajnojste Saepmesne bæjjese bigkedh. Nå er vi spesielt glade for at sørsamisk område står for tur. Daelie libie joekoen geerjene ihke lea åarjelsaemien dajven våaroe. Vi vet at her finnes det mange kreative entreprenører blant annet innen design, duodji, musikk og reiseliv, sier Sametingsråd Silje Karine Muotka. Mijjieh daejrebe daesnie jïjnjh sjugniedihks entreprenöörh gååvnesieh gaskem jeatjah hammoedimmien, musihken jïh fealadimmien sisnjeli, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Første samling i Snåsa Voestes tjåanghkoe Snåasesne Programmet starter opp på Samien Sijte på Snåsa i februar 2016 og går over ett år. Programme aalka Saemien Sijtesne Snåasesne goevten 2016 jïh vaasa aktem jaepiem. Det er plass til 12 deltager i programmet som får delta på 3 fagsamlinger. Programmesne sijjie gååvnese 12 almetjidie mah åadtjoeh meatan årrodh 3 faagetjåanghkojne. Hver deltagerbedrift kan i tillegg bruke inntil 50 rådgivningstimer hver fra erfarne bedriftsrådgivere innenfor samisk kulturnæring. Fïerhte sïelte mij lea meatan maahta lissine raajan 50 raeriestimmietæjmoeh nuhtjedh maehteles sïelteraeriestæjjajgujmie saemien kultuvrejielemen sisnjelen. Alle som driver med samisk kunst, kultur og reiseliv i sørsamisk område fra sør i Nordland til Sør-trønderlag oppfordres å kontakte Kreativ Industri for nærmere informasjon om programmet. Mijjieh haestebe gaajhkesidie mah saemien kåanstine, kultuvrine jïh fealadassine gïehtelieh åarjelsaemien dajvesne Nordlaanten åarjelen luvhtie Åarjel-Trööndelagen gåajkoe Kreativ Industrijem gaskesadtedh juktie vielie bïevnesh åadtjodh programmen bïjre. Tilpasset samisk kulturnæringer Sjïehtedamme saemien kultuvrejieliemidie Sametinget har gjort en internevaluering av Dáhttu i Finnmark som gikk over perioden 2014 - 2015. Saemiedigkie aktem sisnjelds evalueradimmiem dorjeme Dáhttuste Finnmaarhkesne mij lij boelhken 2014-2015. –Evalueringen viser at programmet ser ut til å fungere svært godt som bedriftsutvikler innenfor kulturnæring. -Evalueradimmie vuesehte programme hijvenlaakan vååjnoe goh sïelteevtiedæjja kultuvrejielemen sisnjelen. Kulturnæring er kompleks i sin måte å tenke på og vanlige utviklingsprogrammer passer derfor ikke for alle, sier Muotka. Kultuvrejieleme lea gellielaaketje sov ussjedimmievuekesne jïh sïejhme evtiedimmieprogrammh eah dan åvteste gaajhkesidie sjiehth, Muotka jeahta. Dette programmet er spesielt utviklet med tanke på kulturnæringens behov og vekstmuligheter. Daate programme lea joekoen evtiedamme kultuvrejielemen daerpiesvoetide jïh evtiedimmienuepide. -I evalueringen av Dáhttu fremheves spesielt nettverks- og samarbeidsrelsjonene som oppstår mellom bedriftene i programmet. -Evalueradimmesne Dáhttuste joekoen viermie- jïh laavenjostoeektiedimmiem åvtese geasa mij sjædta sïelti gaskem programmesne. I tillegg virker bedriftene som har deltatt å være mer målrettet og konkret i sin næringssatsing etter endt program, sier sametingsråd Silje Karine Muotka Lissine sïelth mah leah meatan orreme, vååjnoeh goh vielie akten ulmien vööste barkedh jïh vielie tjïelkelaakan barka sov jieliemisnie mænngan programme nåhkeme, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Programmet har fått stor oppslutning mens det har vært holdt i Troms og Finnmark, til nå har 36 kulturnæringsutøver deltatt. Jeenjesh leah meatan orreme programmesne Tromsesne jïh Finnmaarhkesne, daan mearan 36 kultuvrejielemebarkijh meatan orreme. For mer informasjon: Sametingsråd Silje Karine Muotka 984 87 576 Kreativ Industri tlf 488 8216 Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka 984 87 576 Kreativ Industri tell. 488 8216 NSR Nord-Trøndelag sameforening (NTS), Ungdomsutvalget, Valg 2017 0 NSR Noeremoenehtse, Noerhte-Trøndelagen saemien siebrie (NTS), Veeljeme 2017 0 Styremedlem i Norske Samers Riksforbunds Ungdomsutvalg (NSR U) Maja Kristine Jåma ønsker seg en framtid som reindriftsutøver. Ståvroen lïhtsege Nöörjen Saemiej Rijhkesiebresne (NSR N) Maja Kristine Jåman håhkoe åadtjoe aaj båetije biejjide båatsojne jïh båatsojste jieledh. Denne framtida trues nå av utbyggingen av Europas største vindmøllepark på Storheia i Fosen. Daelie håhkoem håvhtedåvva Europan stööremes bïegkefaamoeprosjeekte Stoerretjahkesne Fovsesne. Maja Kristine Jåma (NSR U) er oppvokst i en reindriftsfamilie i Åarjel Fovsen Njaarke, og ser for seg en framtid som reindriftsutøver. Maja Kristine Jåma (NSR N) byjjeni aktene båatsoefuelhkine Åarjel-Fosven Njaarke sïjtesne, jïh håhkoe maahta bovtsigujmie barkedh båetije biejjide. Men hennes framtid trues av at Europas største vindmøllepark planlegges bygd på hennes vinterbeiter på Storheia i Fosen. Mohte håhkoem håvhtede gosse soejkesjamme Europan stööremes bïegkefaamoe altese daelvielaantesne utnedh Stoerretjahkesne Fovsesne. – Konsekvensen av en slik utbygging er at 1/3 av vårt vinterbeite går tapt for alltid – og mindre beite betyr mindre plass. – Mohte illedahkem dagkerijstie bïegkefaamoeprosjeekteste lea ahte 1/3 bielie daelvielaanteste dassene. Vaenebe gåatome jeahta vaenebe bovtsh båatsoelaantesne. Nå er det tre familier som driver med reindrift i området. Må en familie slutte med reindrift dersom planene gjennomføres? Mohte jis dagkerem prosjeektem åådtje bigkesovvedh, dellie akte dejstie båatsoefuelhkeste tjuara galkedh båatsoejieliemistie? Jeg er redd for at min fremtid som reindriftsutøver trues dersom prosjektet gjennomføres, sier Jåma. Manne bïllem im åadtjoeh bovtsigujmie barkedh båetije biejjide, Jåma jeahta. Jåma forteller videre at utbyggingen ikke bare vil ha konsekvenser for reindrifta som næring, men også for hele det sørsamiske samfunnet. Jåma vielie soptseste ahte daate bïegkefaamoeprosjeekte ij barre båatsoejielem håvhtedh, mohte aaj abpe åarjelsaemien siebriedahkem. – Reindrifta er en kulturbærende næring, noe som vil si at reindrifta bidrar til å bevare både sørsamisk språk, tradisjonskunnskap og kultur. – Båatsoejieleme lea akte kultuvreguedtije, numhtie båatsoe aaj åarjelsaemien gïelem, vuekiedaajroem jïh kultuvrem vaarjele. Forsvinner reindrifta, vil dette også true vårt språk og vår kultur. Gosse båatsoe haajpene dle mijjen gïelem jïh kultuvrem aaj håvhtedovvieh. Varaordfører i Trondheim Hilde Opoku (MDG) har tidligere tatt til orde for at Trondheim kommune må bruke sitt eierskap til å trekke TrønderEnergi ut av det omstridte vindmølleprosjektet. Tråanten mubpien åvtehke Hilde Opoku (MDG) aarebi jeahteme Tråanten tjïelte tjuara maam akt darjodh juktie TrønderEnergi bigkiefaamoeprosjeekteste laehpedh. Dette stiller Jåma og NSR U seg bak. Jåma jïh NSR N seamma ussjedieh jïh seamma mïelesne. – Det hersker fortsatt tvil om dette er et samfunnsmessig lønnsomt prosjekt, og det er fortsatt slik at saken gjennomgår en rettslig prosess. – Daelie aanje gååvnesieh jïejkemh mejtie daate aevhkies prosjeekte siebriedahkese. Annje lea naemhtie ahte aamhtese reakta-aamhtesisnie. Vi mener det er uakseptabelt at den tradisjonelle samiske reindrifta og kulturen skal måtte vike for et så risikabelt prosjekt. Mijjen mïelesne ij leah reaktoe ahte saemien båatsoeburriejieleme jïh saemien kultuvre tjuara sveehkedh juktie dagkere risikaabele prosjeekten åvteste. Her må Trondheim kommune og de andre offentlige eierinstansene vurdere om dette er riktig bruk av det offentliges ressurser, avslutter Jåma. Daelie Tråanten tjïelte jïh mubpieh byjjes aajhtereinstansh tjuerieh ektine vierhtiedidh mejtie byjjesvierhtieh rïekteslaakan nuhtjesuvvieh, Jåma jeahta. Jordbruk / Næringer / Forsiden - Sametinget Jåartaburrie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Jordbruk spiller en meget viktig rolle for utviklingen av levende bygder og samisk kultur. Jåartaburrie aktem joekoen vihkeles råållam åtna juktie jielije voenh jïh saemien kultuvrem evtiedidh. Næringen har i dag store utfordringer med et høyt antall nedleggelser og å få inn nyrekruttering. Daan biejjien jieleme stoerre haestemh åtnah dannasinie akte stoerre låhkoe jåartaburrine orrije jïh gille jåartaburrine aalka. Sametinget jobber for å bevare og utvikle jordbruk som en viktig kulturbærer og sysselsetter. Saemiedigkie sæjhta jåartaburriem vaarjelidh jïh evtiedidh goh akte vihkeles kultuvreguedtije jïh fasseldæjja. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Videreforedling av produkter av lam og sau Jåarhkeevtiedimmie dorjesijstie laampeste jïh sïrveste Sametingsrådet bevilger 500 tusen kroner i støtte til saubonde Kero Arild Wi... Saemiedigkieraerie 500 tåvsenh kråvnah sïrvebåantese Kero Arild Wiltmann Nes... Les mer Lohkh jienebh 1 million kroner til landbruket i arktisk Jåartaburreste bælla saemien dajvine Sametingsrådet har bevilget 1 millioner kroner til Arktisk landbruk i nord... Staaten faalenassesne jåartaburrierååresjimmide raeresteminie dåarjoeserties... Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Levende bygder er den beste garanti for sikring og utvikling av samisk kultur og språk. Jielije voenh lea dïhte bööremes tjirkeme juktie saemien kultuvrem jïh gïelem gorredidh jïh evtiedidh. Det er derfor en stor utfordring for Sametinget å bli hørt av norske myndigheter i spørsmål som påvirker utviklingen av jordbruket i samiske områder. Dannasinie akte stoerre haesteme Saemiedægkan govlehtoevedh nöörjen åejvieladtjijste dejnie gyhtjelassine mah evtiedimmiem jåartaburreste tsevtsieh saemien dajvine. Sametinget jobber for: Saemiedigkie sæjhta: Tilfredsstillende juridiske og økonomiske rammebetingelser Maereles juridihkeles jïh ekonomeles mierietsiehkieh utnedh Bedre lønnsomheten i primærnæringene Dïenestem bueriedidh aalkoejielieminie God rekruttering Bedre kjønnsbalanse Buerebe balanse tjoeli gaskem buektiehtidh Rovviltpolitikk som tar hensyn til samiske næringer Juvrepolitihkem utnedh mij saemien jielemh krööhkeste Vi vil oppnå våre målsetninger gjennom å jobbe for å: Mijjieh sïjhtebe mijjen ulmieh jaksedh daejnie: Sikre arealer og ressurser Arealh jïh vierhtieh gorredidh Ha innflytelse på jordbrukspolitikken Jåartapolitihkem tsevtsedh Legge til rette for videreforedling av råvarer Sjïehteladtedh juktie ïebnesh vijriesåbpoe evtiedidh Bidra til at det opprettes gode ordninger for generasjonsoverganger Viehkiehtidh guktie hijven öörnegh tseegkesuvvieh gosse boelveste boelvese serteste Sikre utmarksutøvere tilgang til utmarksressursene Viehkiehtidh guktie stuerebe nyjsenelåhkoe sjædta Våre samarbeidspartnere: Mijjen laavenjostoeguejmieh: Innovasjon Norge forvalter bygdeutviklingsmidlene som kan gis til investeringer i tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer, samt til etablerertilskudd og bedriftsutvikling for tilleggsnæring Innovasjovne Nöörje (Innovasjon Norge) evtiedimmievierhtide voenide reerie, mejtie maahta skåårvemidie vedtedh aerpievuekien laanteburresne jïh lissiejielieminie, jïh aaj tseegkijedåarjose jïh sïelteevtiedæmman lissiejieliemasse. Fylkesmennenes landbruksavdelinger skal medvirke til at den nasjonale landbrukspolitikken blir gjennomført ved hjelp av informasjon, forvaltning av virkemidler og lokalt tilpassede tiltak. Fylhkenålmaj laanteburriegoevtesh edtjieh viehkiehtidh guktie dïhte nasjovnale laanteburriepolitihke tjïrrehtåvva viehkine bïevnesistie, reereme tsavtsvierhtijste jïh voenges sjïehtedamme råajvarimmijste. Kommunene er ansvarlig som førstelinjetjeneste for landbruket Dah tjïelth leah tjåadtjoehtæjjah goh voesteslinjedïenesje laantebårran Bondeorganisasjonene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er forhandlingspartnere med Staten om den årlige jordbruksavtalen. Dah båantasiebrieh Norges Bondelag jïh Norsk Bonde-og Småbrukerlag leah rååresjimmieguejmieh Staatine dan fïerhten jaepien jåartaburrielatjkoen bïjre. Avtalen regulerer rammevilkårene for jordbruket. Latjkoe jåartaburrien mierietsiehkide sjïehtede. Kapten Sabeltann app på samisk / Fakta om samiske språk / Språk / Forsiden - Sametinget Kapteejne Sabeltann-appe saemien gïelesne / Bïevnesh saemien gïeli bïjre / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Kapten Sabeltann app på samisk Kapteejne Sabeltann-appe saemien gïelesne Sametingsrådet bevilger 300 000 kroner til Ravn Studio AS til prosjektet: Kaptein Sabeltann og skatten i LamaRama. Saemiedigkieraerie 300 000 kråvnah dåårje Ravn Studio AS:se prosjektese Kaptein Sabeltann og skatten i LamaRama. -Kaptein Sabeltann er en kjent figur også for samiske barn. -Kapteejne Sabeltann lea akte åehpies gaagkoe aaj saemien maanide. Det er viktig at samiske barn får høre, lese og bruke samisk også gjennom spill og apper, det støtter opp om samisk som språk, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Vihkeles saemien maanah åadtjoeh govledh, lohkedh jïh saemien nuhtjedh aaj spïeli jïh appi tjïrrh, dïhte saemien goh gïele dåarjohte, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Sjøslag, skattejakt og utforsking til sjøs hører med denne gangen også. Mearoedåaroe, skaehtievijreme jïh goerehtimmie mearosne leah stïeresne daan aejkien aaj. I tillegg kan spillerne nå gå I land I flere av havnene. Lissine spïelijh daelie maehtieh gaadtan vaedtsedh jieniebinie dejstie sïelkedahkijste. Spillet er laget slik at spilleren alltid har et nytt mål å strekke seg etter for å komme videre I spillet. Spïele lea dorjemesovveme guktie spïelije iktesth aktem orre ulmiem åtna man vööste tjuara sïlledidh juktie guhkiebasse spïelesne båetedh. Målet er å finne sjøveien til det bortgjemte LamaRama, og få tak I den ultimate skatten, Kongens Perle. Ulmie lea mearoegeajnoem gaavnedh dan tjeakoes LamaRamese, jïh dam åajvoeh skaehtiem jaksedh, Gånkan tjaetsiegierkie. En stor del av spillhistorien er basert på spillefilmen, slik at badesteder, skatter og personer er kjent for de som har sett filmen. Akte stoerre bielie spïelen histovrijistie spïelefilmem våaroeminie åtna, guktie laavkomesijjieh, skaehtieh jïh almetjh leah åehpies dejtie mah filmem vuajneme. Spillet (appen) er likevel en helt uavhengig og frittstående spillopplevelse. Søkeren skriver I søkndadenat dette er barnas svar på Pirates of the Caribbean, en unik kombinasjon av skekk, gru og glede samlet i et fengslende og variert spill. Spïele (appe) lea læjhkan akte jïjtjeraarehke jïh frijje tjåadtjoen spïeledååjrese: ohtsije ohtsemisnie tjaala daate lea maanaj vaestiedasse filmese Pirates of the Caribbean, akte sjïere pleentege asveste, isveligkeste jïh aavoste tjöönghkeme aktene gieltegs jïh jeereldihkie spïelesne. -Kaptein Sabeltann er for mange barn en stor helt, og det blir lekt mye om Sabeltann rundt om i mange hjem. -Gellide maanide Kapteejne Sabeltann akte stoerre heelte, jïh maanah gelline hïejmine jïjnjem Savelan stååkedieh. Det vil berike mange barns språk å kunne lytte til, spille, leke Kaptein Sabeltann på samisk, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Jïjnjh maanah sijhtieh ræjhkoesåbpoe gïelem åadtjodh jis maehtieh goltelidh, spïeledh jïh stååkedidh Kapteejne Sabeltannem saemien gïelesne, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Ravn Studio AS har tidligere lansert spillet “Kaptein Sabeltann på nye tokt”. Ravn Studio AS lea aarebi bæjhkoehtamme spïelem. Spillet er også tilgjengelig på samisk etter støtte fra Sametinget. Spïele aaj saemiengïelesne gååvnese jïh Saemiedigkie lea dåarjoem dïsse vadteme. -Å få ”terminologien” eller ordforrådet rundt Kaptein Sabeltann, vil gjøre det mulig å snakke om og leke Kaptein Sabeltann på samisk. -Gosse “terminologijem” jallh baakoevåarhkoem åådtje Kapteejne Sabeltannen bïjre, dellie gåarede soptsestidh jïh stååkedidh Kapteejne Sabeltannem saemien gïelesne. Det er bra for samiske barn, og for bevaring av det samiske språket, sier Keskitalo. Daate hijven saemien maanide, jïh saemien gïelegorredimmien gaavhtan, Keskitalo jeahta. Les mer: Lohkh vielie For mer informasjon: Sametingspresident Aili Keskitalo, 971 29 305 Vielie bïevnesh: Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo, 971 29 305 Kartlegger den samiske språksituasjonen / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Saemien gïeletsiehkiem goerehtalla / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Kartlegger den samiske språksituasjonen Saemien gïeletsiehkiem goerehtalla Det finnes ingen gode tall på hvor mange som snakker, leser eller forstår de tre offisielle samiske språkene i Norge i dag. Daan biejjien ij naan hijven låhkoe gååvnesh man gellie mah soptsestieh, luhkieh jallh guarkah dejtie golme byögkeles saemien gïelide Nøørjesne. I disse dager går det ut spørreskjema i posten til et utvalg på 5.000 personer som står i Sametingets valgmanntall for å kartlegge den samiske språksituasjonen på individnivå blant den samiske befolkningen. Daej biejjiej akte gïhtjemegoere påastesne båata 5000 vaeljehke almetjidie, mah Saemiedigkien veeljemlåhkosne tjåadtjoeh, juktie saemien gïeletsiehkiem goerehtalledh indivijdedaltesisnie saemien almetji luvni. - Sametinget håper at folk deltar på undersøkelse og svarer på spørreskjemaet slik at vi får kartlagt språksituasjonen for å kunne sette i gang tiltak som forbedrer språksituasjonen i forskjellige områdene, sier sametingsråd Ellinor Marita Jåma. - Saemiedigkie gegkeste almetjh leah meatan goerehtimmesne, jïh gihtjemegoerem vaestiedieh guktie mijjieh åadtjobe gïeletsiehkiem goerehtalledh, juktie råajvarimmiejgujmie nïerhkedh mah gïeletsiehkiem bueriedieh dejnie ovmessie dajvine, saemiedigkieraerije Ellinor Marita Jåma jeahta. De tre offisielle samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk høres i forskjellige områder, og det er behov for kunnskap om bruken av de samiske språkene i ulike deler av landet. Dah golme byögkeles saemien gïelh, noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien govlesuvvieh joekehts dajvine, jïh daerpies daajroem utnedh guktie dah saemien gielh åtnasuvvieh laanten ovmessie bieline. På oppdrag fra Sametinget, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet utfører forskningsinstitusjonene Nordlandsforskning og Norut Alta for tiden en nasjonal samisk språkundersøkelse. Stillemen mietie Saemiedigkeste, Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemente jïh Maahtoedepartemente dle dah dotkemeinstitusjovnh Nordlandsforskning jïh Norut Alta aktem nasjovnale saemien gïelegoerehtimmiem tjïrrehteminie daelie. Også prosjektleder Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning oppfordrer alle som får et slikt skjema til å svare. Prosjekten åvtehke Nordlandsforskningesne aaj haasta gaajhkesidie mah dagkeres goerem åadtjoeh dam vaestiedidh. Skjemaet kan besvares på alle de tre samiske språkene eller på norsk. Maahta goerem vaestiedidh gaajhkine saemien gïeline jallh nöörjen gïelesne. Det er mulig å svare enten ved å fylle ut skjemaet og returnere det i post, eller ved å logge seg inn på et nettbasert skjema. Gåarede goeresne vaestididh jïh dam påastesne seedtedh, jallh akten nedten goerese tjaangedh jïh desnie vaestiedidh. Samiske språkundersøkelse gjelder bruk av nordsamisk-, lulesamisk- og sørsamisk språk. Saemien gïelegoerehtimmie lea åtnoen bïjre noerhtesaemien-, julevsaemien- jïh åarjelsaemien gïelijste. Oppdraget omfatter blant annet kartlegging av hvor mange som behersker samisk på ulike nivå, i hvor stor grad samisk språk brukes, hvilke språkvalg foreldre tar i forhold til barn og hvor mange som ønsker å lære seg samisk. Stillemisnie edtja gaskem jeatjah goerehtalledh man jïjnjh almetjh mah saemien haalvoeh ovmessie daltesinie, mennie mieresne saemien åtnasåvva, mah gïelh eejhtegh sijjien maanide veeljieh jïh man gellie mah sijhtieh saemien lïeredh. Kunnskapen som spørreundersøkelsen får fram, er viktig for utforming av samisk språkpolitikk og iverksetting av tiltak som fører til bevaring og utvikling av de samiske språkene. Dïhte daajroe maam gihtjemegoerehtimmie buakta, lea vihkeles juktie saemien gïelepolitihkem hammoedidh jih råajvarimmejgujmie nïerhkedh mah darjoeh guktie dah saemien gïelh gorresuvvieh jih evtiesuvvieh. Rapporten skal være ferdig i april 2012. Reektehtse edtja gaervies årrodh voerhtjen 2012. Resultatene av undersøkelsen er ment å være et grunnlag for samisk språkpolitikk på alle nivå i samfunnet, herunder på statlig, regionalt og kommunalt nivå. Dah illedahkh goerehtimmeste edtja våaroeminie årrodh saemien gïelepolitihkese gaajhkine daltesinie siebriedahkesne, daan nuelesne staateles, regijovnale jïh tjïelten daltesisnie. - Undersøkelsen vil være et svært viktig verktøy for Sametingets videre arbeid med språk. - Goerehtimmie sæjhta akte joekoen vihkeles dïrrege årrodh Saemiedigkien vijriesåbpoe barkose gïeligujmie. Resultatene skal brukes til å utforme og iverksette tiltak som fører til bevaring og utvikling av de samiske språkene. Edtja illedahkide nåhtadidh juktie råajvarimmieh hammoedidh jïh råajvarimmiejgujmie nïerhkedh mah darjoeh guktie dah saemien gïelh gorresuvvieh jïh evtiesuvvieh. Videre skal resultatene brukes til å utforme Sametingets melding om samiske språk, forklarer Jåma. Vijriesåbpoe edtja illedahkide nåhtadidh juktie Saemiedigkien bïevnesem saemien gïeli bïjre hammoedidh, Jåma buerkeste Mer informasjon: Vielie bïevnesh: Sametingsråd Ellinor Marita Jåma, tlf. 916 13 460 Prosjektleder Karl Jan Solstad, Nordlandsforskning, tlf. 75 51 70 21 Saemiedigkieraerije Ellinor Marita Jåma, tell. 916 13 460 Prosjekten åvtehke Karl Jan Solstad, Nordlandsforskning, tell. Finnmarkskommisjonen Finnmaarhkekommisjovne Politisk sak: Politihken aamhtese: Kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter i Finnmark. Goerehtalleme jïh jååhkesjimmie daaletje reaktijste Finnmaarhkesne. Etter finnmarksloven er det opprettet en kommisjon, kalt Finnmarkskommisjonen, som skal utrede eier- og bruksrettigheter til den grunnen Finnmarkseiendommen forvalter. Finnmaarhkelaaken mietie dle aktem kommisjovnem tseegkeme, gohtjeme Finnmaarhkekommisjovne, mij edtja aajhtere-jïh åtnoereaktah salkehtidh dan laantese maam Finnmaarhkeneeke reerie. Virksomheten til Finnmarkskommisjonen er regulert i egen forskrift. Finnmaarhkekommisjovnen joekehts barkoeh leah jïjtse mieriedimmesne struvrehtamme. Finnmarkskommisjonen er oppnevnt av regjeringen etter konsultasjoner med Sametinget i mars 2008 og består av en leder og fire andre medlemmer. Reerenasse lea Finnmaarhkekommisjovnem nammoehtamme, mænngan konsultasjovnh Saemiedigkine åtneme njoktjen 2008, jïh desnie akte åvtehke jïh njieljie jeatjah lïhtsegh. Disse er: Dah leah: Jon Gauslaa (leder) Jon Gauslaa (åvtehke) Hilde Agathe Heggelund Hilde Agathe Heggelund Ole Henrik Magga Ole Henrik Magga Kjell Næss Kjell Næss Anne Marit Pedersen Anne Marit Pedersen Finnmarkskommisjonen skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok fra Statskog SF 1. juli 2006. Siktemålet er å avklare omfanget av og innholdet i de rettighetene som folk i Finnmark kan ha ervervet på denne grunnen med grunnlag i hevd, alders tids bruk, eller på annet rettsgrunnlag, for eksempel lokal sedvanerett. Finnmaarhkekommisjovne edtja åtnoe- jïh aajhterereaktah salkehtidh dan laantese maam Finnmaarhkeneeke Staateskåajjeste SF åadtjoeji snjaltjen 2006. Ulmie lea tjïelkestidh man vijries dah reaktah leah, jïh sisvegem tjïelkestidh dejnie reaktine mejtie almetjh Finnmaarhkesne lin maahteme reebleme daennie dajvesne, dannasinie dah dajvem guhkiem eekeme, aalteren tïjjen åtnoe, jallh aktene jeatjah reaktavåaroemisnie, vuesiehtimmien gaavhtan voenges provhke. Kommisjonen vil måtte treffe sine konklusjoner på grunnlag av en konkret vurdering av den bruken som har foregått i et område. Kommisjovne sæjhta sov sjæjsjalimmieh vaeltedh aktede vihties vuarjasjimmeste dehtie åtnoste, mij lea aktene dajvesne orreme. I denne vurderingen vil kommisjonen måtte se hen til brukens varighet og innhold, herunder om bruken har hatt et eksklusivt eller intensivt preg, og om brukerne har hatt rimelig grunn til å tro at deres bruk har vært rettmessig. Daennie vuarjasjimmesne kommisjovne tjuara vuartasjidh man guhkiem åtnoe vaaseme jïh sisvegem, dan nuelesne mejtie åtnoe eksklusijve jallh intensijve orreme, jïh mejtie dah utnijh lin maahteme vienhtedh dej åtnoe lea reaktan mietie orreme. Finnmarkskommisjonen har hovedansvaret for sakens opplysning. Finnmaarhkekommisjovnen åejviediedte lea aamhtesen bievnedh. Kommisjonen vil dermed selv måtte sørge for at de faktiske og historiske forholdene som er nødvendige for å avklare rettighetsforholdene, blir forsvarlig utredet. Kommisjovne tjuara dannasinie jïjtje hoksedh dah rïektes jïh histovrijen tsiehkieh mah leah daerpies gosse edtja reaktatsiehkide tjïelkestidh, aktem eensi salkehtimmiem åadtjoeh. Som ledd i saksopplysningen kan kommisjonen innhente muntlige forklaringer og skriftlig materiale i form av dokumenter og lignende. Goh akte lïhtse aamhtesebievnemisnie dle kommisjovne maahta njaelmeldh buerkiestimmieh jïh tjaeleldh materijalh, goh tjaatsegh jïh plearoeh, veedtjedh. Kommisjonen kan også iverksette undersøkelser og utredninger om faktiske, historiske og rettslige forhold av betydning for dens konklusjoner. Kommisjovne aaj maahta goerehtimmiejgujmie jïh salkehtimmiejgujmie nïerhkedh, rïektes, histovrijen jïh rïekteles tsiehkiej bïjre, mah ulmiem utnieh aamhtesen konklusjovnide. De sakkyndige utredningene som kommisjonen er oppdragsgiver for er imidlertid den enkelte utreder/forskningsinstitusjon selv ansvarlig for innholdet. Dïhte aktegs salkehtæjja/dotkemeinstitusjovne læjhkan diedtem åtna sisvegen åvteste dejtie maehteles salkehtimmide, mej åvteste kommisjovne lea barkoevedtije. Utredningene vil være en del av kommisjonens grunnlag for konklusjoner. Dah salkehtimmieh sijhtieh akte bielie årrodh kommisjovnen våaroemistie konklusjovnh vaeltedh. Etter at Finnmarkskommisjonen har utredet et felt avgir det en rapport som skal inneholde opplysninger om: Mænngan goh Finnmaarhkekommisjovne aktem feeltem salkehtamme, dle aktem reektehtsem vadta gusnie edtja bievnedh: Hvem som er eier av grunnen Gïeh leah dajven aajhtere Hvilke bruksrettigheter som eksisterer Mah åtnoereaktah mah gååvnesieh De saksforhold kommisjonen bygger sine konklusjoner på Dej aamhtesetsiehkiej bïjre mejtie kommisjovne sov konklusjovnh bigkie Finmarkskommisjonens rapport skal kunngjøres, og Finnmarkseiendommen skal ta stilling til konklusjonene. Edtja Finnmaarhkekommisjovnen reektehtsem bæjhkoehtidh, jïh Finnmaarhkeneeke edtja mielem utnedh konklusjovni bïjre. Finnmarkskommisjonen skal mekle mellom parter som ikke er enig i kommisjonens konklusjoner. Finnmaarhkekommisjovne edtja guejmiej gaskem deanahtidh, mah eah leah sïemes kommisjovnen konklusjovnine. Finnmarksloven Finnmaarhkelaake. Forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Mieriedimmie Finnmaarhkekommisjovnen jïh Miehtjiesdajvedåapmestovlen bïjre Finnmaarhkese. Finnmarkskommisjonen Finnmaarhkekommisjovne. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte NSR NSR Ávjovárri Ávjovárri Kartlegging / Land og ressursrettigheter / Forsiden - Sametinget Goerehtalleme / Laante jïh vierhtiereaktah / Saemiedigkie - Sametinget Kartlegging Goerehtalleme Urfolksretten plikter statene til å kartlegge og identifisere urfolks individuelle og kollektive eiendoms-, besittelses og bruksrettigheter. Aalkoealmetjereakta staatide åelede aalkoealmetji indivijduelle jïh tjåenghkies eeke-, aajhtere- jïh åtnoereaktah goerehtalledh jïh damtijidh. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Gjennom vedtakelsen av finnmarksloven fikk en på plass en ordning for identifisering og anerkjennelse av slike rettigheter i Finnmark. Gosse finnmaarhkelaakem nænnoesti, dle aktem öörnegem sjïehtesji juktie dagkerh reaktah Finnmaarhkesne damtijidh jïh jååhkesjidh. Dette arbeidet er dermed gjort til en rettsprosess med en egen kartleggingskommisjon som avgir rapporter, mekling ved uenighet om kommisjonens rapporter, tvistebehandling i særdomstol med ankemulighet til Høyesterett. Daate barkoe lea dannasinie reaktaprosessine sjïdteme, aktine jïjtse goerehtallemekommisjovnine mij reektie, deanahtieh gosse ovgeahpan kommisjovnen reektehtsi bïjre, jïh ov-vaantoeh gïetede sjïeredåapmestovlesne, dejnie nuepine Jillemesreaktese klååkedh. Slike ordninger er ikke etablert for tradisjonelle samiske områder utenfor Finnmark. Dagkerh öörnegh eah leah tseegkesovveme dejtie aerpievuekien saemien dajvide Finnmaarhken ålkolen. Tilsvarende ordninger som det som er etablert i Finnmark gjennom finnmarksloven er foreslått av Samerettsutvalget for områdene utenfor Finnmark. Saemiereaktamoenehtse lea seammaplïeres öörnegh raeriestamme dejtie dajvide Finnmaarhken ålkolen, goh dah mah Finnmaarhkesne tseegkeme Finnmaarhkelaaken tjïrrh. Sametinget arbeider for: Saemiedigkie sæjhta: Å etablere lovgiving om kartlegging og identifisering av samiske kollektive og individuelle rettigheter i tradisjonelle samiske områder utenfor Finnmark Aktem laakem tseegkedh goerehtallemem jïh damtijimmien bïjre saemien tjåenghkies jïh indivijduelle reaktijste, aerpievuekien saemien dajvine Finnmaarhken ålkolen. Sikre at grunn som Statskog SF disponerer ikke selges før områder er kartlagt, og ivareta grunnlaget for samisk kultur ved endret arealbruk. Gorredidh dajvh mejtie Staateskåajje SF åtna, eah doekesovvh eannan dajvide goerehtalleme, jïh våaromem saemien kultuvrese voebnesjidh gosse arealeåtnoem jarkele. Virke til respekt for de rettsprosesser som kartleggingsarbeidet er en del av. Viehkiehtidh reaktaprosesside ååktedh mejstie goerehtallemebarkoe lea akte bielie Sametingets ansvar: Saemiedigkien diedte: Sametinget er en påvirker for framdrift i arbeidet med en kartleggingslovgiving i tradisjonelle samiske områder utenfor Finnmark. Saemiedigkie barkoem goerehtallemelaakine eadtjoste, aerpievuekien saemien dajvine Finnmaarhken ålkolen. Sametinget vil i konsultasjonene om slik lovgiving ha et ansvar for at lovgivingen er innefor folkerettens rammer. Saemiedigkie sæjhta konsultasjovnine akten dagkeres laaken bïjre, aktem diedtem utnedh ihke laake lea almetjereaktan mieriej sisnjeli. For å ivareta dine rettigheter gjennom Finnmarkskommisjonens arbeid er det viktig at alle aktuelle parter bidrar med dokumentasjon og kunnskap om bruken av områdene overfor kommisjonen. Juktie dov reaktah gorredidh Finnmaarhkekommisjovnen barkoen tjïrrh, dle vihkeles kommisjovnem viehkiehtidh vihtiestimmiejgujmie jïh daajrojne dajveåtnoen bïjre. Kjønn som hinder for likestilling / Sosial / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Tjoele goh heaptoe mïrrestallemasse / Sosijaale / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Kjønn som hinder for likestilling Tjoele goh heaptoe mïrrestallemasse Vold mot kvinner, kjønnsidentitet og åpenhet om seksuell legning i samiske samfunn er noe av det som skal debatteres når sametingsrådet legger fram sin redegjørelse om kjønnslikestilling for plenum neste uke. Nyjsenæjjaj vööste, tjoeleidentiteete jïh eerlegevoete seksuellevoeten bïjre saemien siebriedahkine leah naakede destie maam edtja digkiedidh gosse saemiedigkieraerie sov reektestimmiem buakta tjoelemïrrestallemen bïjre stoerretjåanghkose mubpien våhkoen. Rådsmedlem Henrik Olsen ønsker med dette et mer åpent, tolerant og inkluderende samisk samfunn. Raerielïhtsege Henrik Olsen daejnie aktem vielie gaahpode, toleraante jïh feerhmeles siebriedahkem sæjhta. - For sametingsrådet er det viktig at det samiske samfunnet og det samiske fellesskapet skal være åpent, tolerant og inkluderende. - Saemiedigkieraerien mïelen mietie dle vihkeles saemien siebriedahke jïh saemien ektievoete edtja gaahpode, toleraante jïh feerhmeles årrodh. Mange av problemstillingene knyttet til kjønn, likestilling og legning kan være vanskelige å snakke om. Maahta geerve årrodh soptsestidh gelliej dej dåeriesmoeretjoelmi bïjre mah leah ektiedamme tjoelese, mïrrestallemasse jïh seksuellevoetese. Det første vi må gjøre er derfor å få disse sakene inn på den politiske agendaen, uttaler rådsmedlem Olsen. Dïhte voestes maam tjoerebe darjodh lea dan åvteste daejtie aamhtesidie dan politihkeles aamhteselæstose bïejedh, raerielïhtsege Olsen jeahta. I redegjørelsen presenteres ulike områder der kjønn kan være et hinder for likestilling, herunder vold mot kvinner, kjønnsidentitet og seksuell legning. Reektestimmesne joekehts suerkieh åehpiedahta gusnie tjoele maahta akte heaptoe mïrrestallemasse årrodh, daan nuelesne vædtsoesvoete nyjsenæjjaj vööste, tjoeleidentiteete jïh seksuellevoete. - Vold mot kvinner er et globalt problem, og vi har ingen grunn til å tro at det er annerledes i samiske samfunn. - Vædtsoesvoete nyjsenæjjaj vööste akte veartenevijries dåeriesmoere, jïh ibie maehtieh veanhtadidh gænnah daate jeatjahlaakan saemien siebriedahkine. Identitet knyttet til kjønn er sterk i samiske samfunn og det kan være vanskelig å bryte med denne kjønnsnormen. Identiteete ektiedamme tjoelese lea nænnoes saemien siebriedahkine, jïh maahta geerve årrodh daam tjoelevuekiem vuastalidh. For mange er det fortsatt vanskelig å få aksept for å elske noen av samme kjønn. Gallasidie lea annje geerve jååhkesjimmiem mubpijste åadtjodh jis naakenem seamma tjoeleste eahtsa. Alt dette er til hinder for en reell kjønnslikestilling, uttaler Henrik Olsen. Gaajhke daate aktem tjïelke tjoelemïrrestallemem heerrede, Henrik Olsen jeahta. Minoritet i minoriteten Unnebelåhkoe unnebelåhkosne I redegjørelsen framkommer det at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i samiske samfunn er som minoriteter i minoriteten å regne og at mange opplever å bli møtt med hets og taushet om de velger å stå fram. Reektestimmesne tjåådtje lesbiske, homofijle jïh bifijle jïh transalmetjh saemien siebriedahkine leah goh unnebelåhkoeh unnebelåhkosne jïh jeenjesh dovne aassjoem jïh sjeavohtsvoetem dååjroeh jis veeljieh eerlege årrodh. Rådsmedlem Henrik Olsen håper en større åpenhet om kjønnsidentitet og seksuell legning i det samiske samfunn vil føre til mer toleranse. Raerielïhtsege Henrik Olsen gegkeste jis stuerebe eerlegevoete tjoeleidentiteeten jïh seksuellevoeten bïjre saemien siebriedahkesne dellie dïhte sæjhta goerkesadtemem lissiehtidh. - Det skal være plass til alle i det samiske samfunnet og det burde være en selvfølge at man kan elske den vi vil uavhengig av kjønn, uten å bli møtt med hets og taushet. - Edtja sijjie årrodh gaajhkesidie saemien siebriedahkesne jïh hævvi byöroe maehtedh iehtsedh dam maam sïjhtebe ovjearohke tjoeleste, bielelen aassjoem jïh sjeavohtsvoetem dååjredh. Vi må også tørre å utfordre gjeldene tabuer knyttet til kjønnsidentitet for å bringe samfunnet videre. Tjoerebe aaj doestedh tabu'ide haestedh mah leah ektiedamme tjoeleidentiteetese juktie siebriedahkem guhkiebasse evtiedidh. Redegjørelsen skal være et grunnlag for en handlingsplan for likestilling og tiltakene skal integreres i Sametingets årlige budsjetter. Reektestimmie edtja akte våarome årrodh akten dahkoesoejkesjasse mïrrestallemasse, jïh edtja råajvarimmide sjïehtesjidh Saemiedigkien fïerhten jaepien budsjedtine. Som en oppfølging av redegjørelsen vil sametingsrådet i juni holde et seminar om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i samiske samfunn. Goh akte guhkiebasse barkoe reektestimmeste saemiedigkieraerie sæjhta aktem seminaarem hööltedh lesbiske, homofijle jïh transalmetji bïjre saemien siebriedahkine ruffien. Kontaktperson: Govlehtallije: Sametingsråd Henrik Olsen, tlf. 907 75 219 Saemiedigkieraerie Henrik Olsen, tell. 907 75 219 Kom med innspill til fremtidig areal og miljøpolitikk / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Båetieh raeriejgujmie båetijen aejkien areale- jïh byjresepolitihkese / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Kom med innspill til fremtidig areal og miljøpolitikk Båetieh raeriejgujmie båetijen aejkien areale- jïh byjresepolitihkese Sametingsrådet skal besøke ulike lokal samfunn for å få innspill til Sametingets politikk innen areal og miljø. Saemiedigkieraerie edtja guessine mïnnedh ovmessie voenges siebriedahkine juktie raerieh åadtjodh Saemiedigkien politihkese arealen jïh byjresen sisnjeli. –Vi vil invitere samiske lag, foreninger, næringsutøvere og fagfolk i nærmiljøet til å delta i arbeidet med å forme vår politikk på området, sier sametingsråd Thomas Åhrén. – Mijjieh sïjhtebe saemien tjïerth, siebrieh, jielemebarkijh jïh faagealmetjh voengesne bööredidh meatan årrodh mijjen politihkem hammoedidh daennie suerkesne, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. Rådets turne starter i Røros allerede 4.februar. Raerien fealadimmie aalka joe goevten 4.b. Röörosne. De fortsetter turen til Kautokeino 10.februar, drar videre til Evenes 11.februar og avslutter i Varangerbotn 15.februar. Dan mænngan Guovdageaidnun gåajkoe fealadieh goevten 10.b., Evenesen gåajkoe goevten 11.b. jïh galhkoeh Varangerbotnesne goevten 15.b. I Evenes skal sametingsrådet også møte kommuner spesielt for å drøfte og motta innspill for å ivareta samiske interesser i kommuneplanlegging. Evenesne saemiedigkieraerie edtja aaj joekoen tjïelth gaavnedidh juktie digkiedidh jïh raerieh dåastodh juktie saemien ïedtjh gorredidh tjïeltesoejkesjimmesne. -Vi har invitert samiske lag, foreninger, næringsutøvere og fagfolk i nærmiljøet til å delta, sier sametingsråd Thomas Åhrén. -Mijjieh libie saemien tjïerth, siebrieh, jielemebarkijh jïh faagealmetjh voengesne bööredamme meatan årrodh, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. Han ser frem til å få innspill til de ulike satsingsområdene i den kommende meldinga: forvaltning og bruk av sjø og landareal, verneområder, utvinning av naturressurser, utmarksbruk og tradisjonell kunnskap. Dïhte aavode raerieh dejtie ovmessie barkoesuerkide åadtjodh dennie båetije bïevnesisnie: reereme jïh åtnoe mearoste jïh eatnamistie, vaarjelimmiedajvh, nuhteme eatnemevierhtijste, miehtjieåtnoe jïh aerpievuekien daajroe. Innspill fra møtene vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for meldingen. Raerieh dejstie tjåanghkojste sijhtieh akte vihkeles bielie årrodh daajroevåaroemistie bïevnesasse. -Som en egen del av møteplanen legges det opp til å diskutere og gi innspill ut i fra dagsaktuelle saker i de ulike samiske lokalmiljøene som vi besøker, sier Åhren. -Goh akte jïjtse bielie tjåanghkoesoejkesjistie edtja aaj digkiedidh jïh raerieh vedtedh aamhtesi bïjre mah leah sjyöhtehke daan biejjien dejnie ovmessie voengine mejnie mijjieh guessine mïnnebe, Åhrén jeahta. Det er invitert lokale foredragsholdere til å bidra til å sette fokus på lokale areal og miljøsaker med samiske interesser. Voenges håalijh leah bööresovveme juktie fokusem bïejedh voenges areale- jïh byjreseaamhtesidie saemien ïedtjigujmie. Sametingsmelding om areal og miljø skal etter planen behandles i Sametingets plenum i juni 2016. Soejkesjen mietie stoerretjåanghkoe edtja Saemiedigkiebïevnesem arealen jïh byjresen bïjre gïetedidh ruffien 2016. Kautokeino: 10.februar kl 18 til 20. Sámi Allasskuvla, Sáhkaskáidi Guovdageaidnu: goevten 10.b. ts. 18 -20. Saemien jïlleskuvle, Sáhkaskáidi Evenes: 11.februar kl 18.30 til 20.30. Vardobaiki Evenes: goevten 11.b. ts. 18.30 - 20.30. Vardobaiki Varangerbotn: 15.februar kl 18 til 20. Sametingets lokaler 2.etg. Varangerbotn: goevten 15.b. ts. 18 - 20. Saemiedigkien kontovresijjie 2. et. Les mer: Lohkh vielie Komiteer / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Moenehtsh / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Komiteer Moenehtsh Alle Sametingets representanter er medlem av en av de tre fagkomiteene som behandler saker og gir innstilling til Sametinget i plenum. Gaajhkh Saemiedigkien tjirkijh leah lïhtseginie aktene dejstie golme faagemoenehtsijstie mah aamhtesh gïetedieh jïh raeriestimmieh buektieh Saemiedigkien stoerretjåanghkose. Fagkomiteene er som følger: Daesnie dah faagemoenehtsh: Plan- og finanskomiteen Soejkesje- jïh finansemoenehtse: Kirsti Guvsám (Leder) Kirsti Guvsám (Leder) Ronny Wilhelmsen (Nestleder) Ronny Wilhelmsen (Nestleder) Toril Bakken Kåven Toril Bakken Kåven Aud Marthinsen Aud Marthinsen Láilá Susanne Vars Láilá Susanne Vars Marit Kirsten A. Gaup Marit Kirsten A. Gaup Knut Inge Store Knut Inge Store Ellen Kristina Saba Ellen Kristina Saba Jovna Zakarias Dunfjell Jovna Zakarias Dunfjell Anita P. Ravna Anita P. Ravna Laila Nystad Laila Nystad Piera Heaika Muotka Piera Heaika Muotka Viktor Inge Paulsen Viktor Inge Paulsen Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse: Ellinor Marita Jåma (Leder) Ellinor Marita Jåma (Leder) Beaska Niillas (Nestleder) Beaska Niillas (Nestleder) Kjellrun Wilhelmsen Kjellrun Wilhelmsen Lars Oddmund Sandvik Lars Oddmund Sandvik Johan Vasara Johan Vasara John Kappfjell John Kappfjell Lars Filip Paulsen Lars Filip Paulsen Sandra Márjá West Sandra Márjá West Nanna Thomassen Nanna Thomassen Inger Elin Kristina Utsi Inger Elin Kristina Utsi Jørn Are Gaski Jørn Are Gaski Hartvik Hansen Hartvik Hansen Nærings- og kulturkomiteen Jieleme- jïh kultuvremoenehtse: Mariann Wollmann Magga (Leder) Mariann Wollmann Magga (Leder) Mathis Nilsen Eira (Nestleder) Mathis Nilsen Eira (Nestleder) Christina Henriksen Christina Henriksen Tor Gunnar Nystad Tor Gunnar Nystad Nora Marie Bransfjell Nora Marie Bransfjell Lisa-Katrine Mo Lisa-Katrine Mo Per Mathis Oskal Per Mathis Oskal Per A. Bæhr Per A. Bæhr Marie Therese N. Aslaksen Marie Therese N. Aslaksen Arthur Tørfoss Arthur Tørfoss Isak Mathis O. Hætta Isak Mathis O. Hætta Inger Eline Eriksen Inger Eline Eriksen Kjetil Romsdal Kjetil Romsdal Komitémøtene blir holdt i forkant av plenumsmøtene. Dah moenehtsetjåanghkoeh leah stoerretjåanghkoen tjåanghkoej åvtelen. Det avsettes vanligvis fire uker til komité- og plenumsmøter. Iemielaakan dle njieljie moenehtse-jïh stoerretjåanhkoevåhkoeh. Komitémøtene avholdes mandag og tirsdag, plenum fra onsdag til fredag. Dah moenehtsetjåanhgkoeh leah måantan jïh dæjstan, stoerretjåanghkoe gaskevåhkoen raejeste bearjadahken raajan. I tillegg til fagkomiteene finnes også Kontrollkomiteen og Valgkomiteen. Lissine faagemoenehtsidie dle aaj Giehtjedimmiemoenehtese jïh Veeljememoenehtse. Kontrollutvalget skal utøve parlamentarisk kontroll og styringskontroll over virksomheten som finansieres over Sametingets budsjett. Giehtjedimmiemoenehtse edtja parlamentarihkeles giehtjedimmiem jïh stuvremegiehtjedimmiem utnedh dejnie giehteldimmine mij Saemiedigkien budsjedteste beetnegh åådtje. I dette ligger også å kontrollere Sametingets årsregnskap og eventuelle merknader til regnskapet fra Riksrevisjonen. Daan sisnie lea aaj Saemiedigkien jaepiereeknemassem giehtjedidh, jïh aaj giehtjedidh mejtie naan mïerhkesjimmieh reeknemassese Rijhkerevisjovneste. Komiteen kan foreta de undersøkelser i Sametingets administrasjon som den anser som nødvendig. Moenehtse maahta goerehtimmieh darjodh Saemiedigkien reeremisnie, mejtie tuhtjie daerpies. Kontrollutvalget avgir innstilling til Sametingets plenum i saker den tar opp til behandling, enten som en egen sak eller gjennom komiteens årsmelding. Giehtjedimmiemoenehtse raeriestimmiem Saemiedigkien stoerretjåanghkose buakta dejnie aamhtesinie mejtie gïetedæmman bæjjese vaalta, goh jïjtse aamhtese jallh moenehtsen jaepiebïevnesen tjïrrh. Kontrollutvalget Giehtjedimmiemoenehtse: John Kappfjell (Leder) John Kappfjell (Leder) Marie Therese Nordsletta Aslaksen (Nestleder) Marie Therese Nordsletta Aslaksen (Nestleder) Tor Gunnar Nystad Tor Gunnar Nystad Inger Elin Kristina Utsi Inger Elin Kristina Utsi Arthur Tørfoss Arthur Tørfoss Valgkomiteen behandler saker der Sametingets plenum skal gjøre vedtak om valg til organer i eller utenfor Sametinget. Veeljememoenehtse aamhtesh gïetede gusnie Saemiedigkien storretjåanghkoe edtja veeljemh nænnoestidh åårganidie Saemiedigkien sisnie jallh ålkolen. Komiteens oppgave er å forberede saken og avgi innstilling til plenum i saken som komiteen har fått fra plenum. Dåehkien laavenjasse lea aamhtesem åvtelhbodti soejkesjidh jïh raeriestimmieh buektedh stoerretjåanghkose aamhtesen bïjre maam moenehtse stoerretjåanghkoste åådtjeme. Valgkomiteen Veeljememoenehtse: Mathis Nilsen Eira (Leder) Mathis Nilsen Eira (Leder) Marit Kirsten A. Gaup (Nestleder) Marit Kirsten A. Gaup (Nestleder) Sandra Márjá West Sandra Márjá West Lars Filip Paulsen Lars Filip Paulsen Isak Mathis O. Hætta Isak Mathis O. Hætta Kommuneplanens samfunnsdel Tjïeltesoejkesjen sïebriedahkedajve Røyrvik kommunestyre vedtok 19.06.2014 følgende, som skal gjelde for kommuneplanen samfunnsdel 2014-2026 Raarvihken tjielteståvroe 19.06.2014 nænnosti mij edtja tjïeltesoejkesjen sïebriedahkedajvesne 2014 raejeste 2026 raajan årrodh. Visjon «Ei levende fjellbygd» Åssjaldahke «Akte jielijes voene vaeresne» Fokusområder: Aamhtesh mah sïjhtebe jarngese utnedh: Kultur, livskvalitet og trivsel Kultuvre, jielemedaltese jih tryjje Næring og arbeidsplasser Jielemh jih barkoesijjieh Infrastruktur infrastruktuvre Helse og sikkerhet Healsoe jïh dïedte I løpet av november/desember vil det bli invitert til folkemøte hvor alle kan være med på prosessen. Rahken/ jåvle-asken sïjhtebe åålmehtjåanghkose bøøredh, guktie gaajhkesh dovnesh nuepiem utnieh meatan barkosne årrodh. Kommunereformen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Tjïeltereforme / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Kommunereformen Tjïeltereforme Sametinget jobber aktivt for å ivareta og styrke den samiske befolkningens rettigheter og behov i prosessen med kommunereformen. Saemiedigkie eadtjohkelaakan barka juktie gorredidh jïh nænnoestehtedh saemien årroji reaktah jïh daerpiesvoeth prosessesne tjïeltereformine. Vi jobber ut fra prinsippet om at regjeringens framtidsrettede mål i kommunereformen, spesielt målene om gode og likeverdige tjenesteyting og styrket lokaldemokrati, også må gjelde for den samiske befolkningen. Mijjen prinsihpe barkosne lea reerenassen ulmieh tjïeltereformesne mah leah stuvreme båetijen aejkien vööste, joekoen ulmieh hijven jïh seammavyörtegs dïenesti bïjre jïh nænnoesåbpoe voenges demokratije, aaj tjuerieh faamosne årrodh dejtie saemien årroejidie. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Sametinget vil høre din mening om kommunereformen Saemiedigkie sæjhta dov mïelem govledh tjïeltereformen bïjre Sametinget jobber aktivt med å fremme samenes synspunkter i prosessen med ko... Saemiedigkie eadtjohkelaakan barka juktie saemiej vuajnojde buektedh tjïelte... Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Den samiske befolkningen bor spredt, og i mange av Norges kommuner. Saemien årrojh bårrode årroeh, jïh gelline Nöörjen tjïeltijste. Variasjonen mellom det samiske språkets situasjon og i det samiske samfunnet gjenspeiler seg i behovene og situasjonen i kommunene. Jeerehtse saemien gïelen tsiehkien gaskem jïh saemien siebriedahkesne vååjnesasse båetieh daerpiesvoetine jïh tsiehkine tjïeltine. Bykommuner, med en stor samisk befolkning og små kommuner hvor språket er i en revitaliseringsprosess, vil ha ulike behov. Staaretjïelth, gusnie jïjnjh saemien årrojh jïh smaave tjïelth gusnie gïele aktene jealajehtemeprosessesne, sijhtieh joekehts daerpiesvoeth utnedh. Dette er noe Sametinget mener er viktig å få fram i kommunereformen. Daate lea mij akt maam Saemiedigkie veanhta lea vihkeles tjïelkestidh tjïeltereformesne. Vårt arbeid med kommunereformen Mijjen barkoe tjïeltereformine Sametinget har igangsatt arbeidet med en utredning om kommunereformen. Saemiedigkie lea barkoem aalkeme aktine salkehtimmine tjïeltereformen bïjre. Utredningen tar sikte på å fremme løsninger til de mange ubesvarte spørsmålene knyttet til samiske forhold i kommunereformen. Salkehtimmie ussjede raerieh buektedh dejtie jïjnjh gyhtjelasside mejtie ij vaestiedassem utnieh, mah leah saemien tsiehkiej bïjre tjïeltereformesne. I utredningen er det viktig å redegjøre for hvordan forenkle og muliggjøre de nye kommunenes oppfylling av de samiske rettighetene. Salkehtimmesne lea vihkeles tjïelkestidh guktie maahta aelhkebe sjïdtedh tjïeltide, jïh tjïeltide nuepieh vedtedh dejtie saemien reaktide illedh. I den anledning vil Sametinget inviterer alle institusjoner, foreninger, enkeltmennesker og kommuner til å komme med erfaringer og forslag til løsninger. Daan sjïekenisnie Saemiedigkie gaajhkide institusjovnide, siebride, aktegsalmetjidie jïh tjïeltide böörede dååjrehtimmiejgujmie jïh raeriestimmiejgujmie båetedh. Innspillene sendes til: kommunereformen@samediggi.no Raerieh diekie seedtesuvvieh: kommunereformen@samediggi.no Våre prinsipper i kommunereformen Mijjen prinsihph tjïeltereformesne Det må sikres at allerede lovfestede rettigheter ikke skal svekkes, men heller styrkes, som følge av ny kommuneinndeling og kommunestruktur. Tjuara hoksedh gaajhkh laakevïedteldihkiereaktah eah nåakebe sjïdth, men buerebh nænnoesåbpoe sjidtieh, akten orre tjïeltejuekemen jïh tjïeltestruktuvren gaavhtan. I eventuelle nye storkommuner må det sikres at den samiske befolkningen synliggjøres og at den samiske befolkningen får et talerør i den nye kommunestrukturen. Dastegh orre stoerretjïelth, tjuara hoksedh saemien årrojh våajnoes dorjesuvvieh jïh saemien årrojh aktem sijjiem åadtjoeh gusnie gåvloehtuvvieh dennie orre tjïeltestruktuvresne. I henhold til prinsippene i kommunereformen krever Sametinget at de nye kommunene også må jobbe for å kunne tilby gode og likeverdige tjenester, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling knyttet til samisk språk og samfunnsliv. Dej prinsihpi mietie tjïeltereformesne Saemiedigkie kreava dah orre tjïelth aaj tjuerieh barkedh juktie maehtedh hijven jïh seammavyörtegs dïenesth faalehtidh, ellies jïh iktedamme siebriedahkeevtiedimmie ektiedamme saemien gïelese jïh siebriedahkejieliedasse. Forvaltningsområdet for samisk språk. Reeremedajve saemien gïelese Det er myndighetenes ansvar å ivareta og styrke samiske rettigheter. Åejvieladtji dïedte gorredidh jïh nænnoestehtedh saemien reaktah. Forvaltningsområdet for samisk språk skal ikke innskrenkes, da det vil medføre svekkelse av den enkeltes rett til bruk av samisk språk. Reeremedajve saemien gïelese ij edtjh gaertjiedamme sjïdtedh, dan åvteste dellie dïhte sæjhta fïereguhten reaktam giehpiedidh saemien gïelem nuhtjedh. De rettighetene samene har i forvaltningsområdet for samisk språk skal videreføres også i en ny kommunestruktur. Doh reaktah saemieh utnieh reeremedajvesne saemien gïelese edtjieh jåerhkedh aaj aktene orre tjïeltestruktuvresne. Det kan ikke være opp til den enkelte kommune å bestemme at disse rettighetene i henhold til samelovens språkregler innskrenkes. Fïerhte tjïelte ij maehtieh jïjtje nænnoestidh dah maehtieh reaktide saemielaaken gïelenjoelkedassi mietie gaertjiedidh. Helse og sosialsektor Healsoe jïh sosijaalesuerkie Samiske pasienter har rettigheter regulert i internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgining. Saemien skïemtjijh reaktah utnieh mah leah stuvreme Gaskenasjovnaale konvensjovnine jïh nasjovnaale laakine. Sametinget mener dette bidrar til å styrke ivaretakelsen av samiske pasienters rettigheter i dag og anser det også som nødvendig at samiske pasienters rettigheter kommer klart til uttrykk i nasjonale føringer og lovverk i forbindelse med fremtidig kommuneorganisering. Saemiedigkie veanhta daate viehkehte saemien skïemtjiji reaktah gorredidh daan biejjien, jïh aaj åtna daerpies saemien skïemtjiji reaktah tjïelke vååjnesasse båetieh nasjovnaale barkojne jïh laakine aktene båetijen aejkien tjïelteöörnedimmesne. Barnehage og opplæring Maanagïerte jïh lïerehtimmie Skjer det endringer i forvaltningsområdet for samisk språk, skal ikke medføre at innholdet og kvalitet i etablerte samiske barnehagetilbud blir svekket, men at de heller styrkes. Jis jarkelimmieh båetieh reeremedajvesne saemien gïelese, dellie sisvege jïh kvaliteete gaavnoes saemien maanagïertefaalenassine eah edtjh nåakebe sjïdtedh, men buerebh buerebe sjïdtedh. Det forventes at kommuner utenfor forvaltningsområdet legger forholdene til rette for at samiske barn kan utvikle og sikre sitt språk og sin kultur. Veanhtedeminie tjïelth reeremedajven ålkolen sjïehteledtieh ihke saemien maanah maehtieh sijjen gïelem jïh kultuvrem evtiedidh jïh gorredidh. Samisk barnehagetilbud innenfor samisk forvaltningsområde skal fortsatt bygge på samisk språk og kultur. Saemien maanagïertefaalenasse saemien reeremedajven sisnjelen edtja annje saemien gïelem jïh kultuvrem betnesne utnedh. Eventuelle omorganiseringer av barnehager i kommunene, som følge av kommunereformen, skal ikke føre til at det samiske barnehagetilbud blir svekkes, men at de heller styrkes. Dastegh maanagïerth tjïeltine jeatjahlaakan öörnesuvvieh tjïeltereformen gaavhtan, saemien maanagïertefaalenasse ij edtjh nåakebe sjïdtedh, men buerebh buerebe sjïdtedh. Samisk næringer, arealbruk og befolknings- og samfunnsstruktur Saemien jielemh, arealeåtnoe jïh årroje- jïh siebriedahkestruktuvre De lovpålagte medvirkningsprosessene knyttet til kommunal planlegging og plikten for å hente inn lokalkunnskap og tradisjonskunnskap skal ikke bli svekket som resultat av kommunereformen. Doh prosessh laaken mietie mah baajedieh fïereguhtem sov mïelem buektedh tjïelten soejkesjimmien bïjre, jïh dïedte voenges daajroem jïh aerpievuekien daajroem skååffedh eah edtjh nåakebe sjïdtedh tjïeltereformen gaavhtan. I prosessen med å utarbeide nye oppgaveløsninger i kommunene må det og vurderes hvordan man kan styrke arbeidet opp mot reindriftnæringen i kommunen Arbeidsplasser som er viktige for opprettholdelsen av små samiske bygder skal ikke nedbannes eller flyttes til sentrale strøk hvis dette vil ha negative konsekvenser for sysselsettingen i bygdene. Gosse barkeminie orre laavenjassh bïejedh tjïeltine tjuara aaj vuarjasjidh guktie maahta barkoem nænnoestehtedh båatsose tjïeltesne. Barkoesijjieh mah leah vihkeles juktie smaave saemien voenh tjåadtjoehtidh eah edtjh vaenebh barkijh åadtjodh jallh stuerebe sijjide sertiestidh jis dïhte nåake konsekvensh åådtje fasseldæmman voenine. Relevante lenker: Sjyöhtehke svaalhtesh: Informasjon om forvaltningsområdet for samisk språk Bïevnesh saemien gïelen reeremedajven bïjre Regjeringens nettside om kommunereformen Reerenassen nedtesæjroe tjïeltereformen bïjre Kommunesektorens organisasjon Tjïeltesektovri siebrie Om utvalget som skal se på lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Moenehtsen bïjre mij edtja laakide, råajvarimmide jïh öörnegidie saemien gïelide vuartasjidh En demenssykdom vil ofte føre til store forandringer for personen som har demens og for nærmeste pårørende. Demenseskïemtjelasse sæjhta daamtaj stoerre jarkelimmieh sjugniedidh dan almetjasse mij demensem åtna jïh dan lïhkemes fualhkan. Også venner og annen omgangskrets berøres i større eller mindre grad. Aaj voelph jïh jeatjah almetjh dan demente almetjen bïjre sijhtieh jïjnjem jallh vaeniem demenseskïemtjelasseste dååjrehtidh. Det er naturlig å oppleve sorg og usikkerhet om fremtiden. Iemie sårkoem dååjredh jïh ovjearsoes sjïdtedh dan båetijen aejkien bïjre. Mange kan reagere med tristhet, sinne og uro. Jeenjesh maehtieh ovmurreds, haarmese jïh stråarkan sjïdtedh. Det kan oppstå frustrasjon og konflikter, og samspillet settes på prøve. Aajhpehtsvoeth jïh ovvaantoeh maehtieh jijhtedh, jïh laavenjostoe mubpiejgujmie geerve sjædta. En reaksjon kan være å trekke seg tilbake og unngå kontakt. Akte reaksjovne maahta årrodh mubpijste antanadtedh jïh gaskesem mubpiejgujmie rïevedh. Graden av åpenhet om demens vil være forskjellig blant personer som har demens og deres familier. Mennie mieresne almetjh sijhtieh ræhpas årrodh demensen bïjre sæjhta joekehts årrodh almetji gaskem mah demensem utnieh jïh dej fuelhkieh. For de aller fleste vil informasjon til og kontakt med omgivelsene være positivt. Dejtie jeanatjommesidie sæjhta hijven årrodh byjreskidie bievnedh jïh gaskesem utnedh dej lïhke almetjigujmie. Aktivitet og sosial kontakt er viktig. Darjomh jïh sosijaale gaskese leah vihkeles. Det kan gi glede å fortsette med kjente aktiviteter. Maahta aavoem vedtedh jis maahta åehpies darjomigujmie jåerhkedh. Pårørende, helsepersonell og andre kan bidra med nødvendig hjelp og støtte. Lïhke fuelhkie, healsoebarkijh jïh mubpieh maehtieh daerpies viehkiem jïh dåarjoem vedtedh. Teknologi og hjelpemidler kan også bidra til trygghet og selvstendighet. Teknologije jïh viehkievierhtieh maehtieh aaj viehkiehtidh jearsoesvoetem jïh jïjtjeraarehkevoetem vedtedh. Viktig i hverdagen Alle trenger å oppleve mestring og å være til nytte. Vihkeles aarkebiejjien Gaajhkesh dovnesh daarpesjieh haalvemem dååjredh jïh nåhtose årrodh. Det er vondt å oppleve at en kommer til kort i sosiale sammenhenger. Baektjede gosse damta ij buektehth meatan årrodh sosijaale ektiedimmine. Gode øyeblikk og fellesskap kan styrke selvfølelse og verdighet. Hijven ståantetjh jïh ektievoete maehtieh jïjtjedomtesem jïh vyörtegsvoetem nænnoestehtedh. Personer med demens mister ikke alle ferdigheter. Almetjh demensine eah gaajhkh tjiehpiesvoeth dassh. Det er godt for alle å føle at en fortsatt betyr noe for andre. Njaelkie gaajhkesidie damtedh annje lea vihkeles jeatjah almetjidie. Samtidig er det tilfredsstillende å kunne mestre aktiviteter på egen hånd. Seamma tïjjen joekoen hijven domtoe gosse maahta darjomh oktemierien haalvedh. For par og familier er det ofte av betydning å fortsette med felles aktiviteter i hverdagen så langt det går. Paarride jïh fuelhkide lea daamtaj vihkeles ektie darjomigujmie jåerhkedh aarkebiejjien dan gåhkese gåarede. Dette kan kreve ekstra tilrettelegging fra omgivelsene. Daate maahta lissie sjïehteladtemem krïevedh byjreskijstie. Endringer av betydning for kommunikasjon og samspill: Oppmerksomhet – Å rette oppmerksomheten mot flere ting samtidig kan bli vanskelig. Jarkelimmieh mah leah vihkeles govlesadtemen jïh ektiespïelen gaavhtan Tsåatskelesvoete–Tsåatskelesvoetem jienebi aati vööste seamma tïjjen stuvredh maahta geerve sjïdtedh. Læring og hukommelse – Ny informasjon huskes ikke som før. Lïereme jïh mojhtese –Ij orre bïevnesh mujhtieh goh aarebi. Det kan være lettere å gjenkjenne enn å gjenkalle. Maahta aelhkebe årrodh damtijidh goh mojhtesh gåaskodh. Gjenkalling vil si å huske hendelser eller navn uten noen form for påminnelser eller annen hjelp. Mojhtesh gåaskodh lea heannadimmieh jallh nommh mujhtedh bielelen naan såarhts måjhtajehtemh jallh jeatjah viehkie. Ved gjenkjenning brukes detaljer i omgivelsene som ledetråder til å huske. Damtijimmesne biehkieh byjreskinie åtnasuvvieh goh viehkie juktie mujhtedh. Språk – Problemer med å forstå, snakke og finne de riktige ordene. Gïele–Dåeriesmoerh guarkedh, soptsestidh jïh reaktoeh baakoeh gaavnedh. En husker oftest lettere morsmålet enn språk en har lært senere i livet. Daamtajommes aelhkebe ietniengïelem mujhtedh goh gïele maam lïereme mænngan jieliedisnie. Sansning - Syn, hørsel, lukt og smak kan bli redusert. Daajedimmie - Vuajnoe, govleme, hopsenasse jïh smaahke maehtieh geahpanidh. Ved demens vil det gradvis bli problemer med å huske og å oppfatte hva andre sier, spesielt når det er mange tilstede og flere snakker samtidig. Demensine sæjhta ånnetji ånnetji dåeriesmoerh sjïdtedh mujhtedh jïh guarkedh maam mubpieh jiehtieh, joekoen gosse jeenjesh stïeresne jïh jienebh seamma tïjjen soptsestieh. Det blir det derfor viktig å passe på at det ikke er for mange lyder og inntrykk som kan forstyrre i situasjonen. Dan åvteste vihkeles sjædta geehtedh olles fer gellie tjoejh jïh mojhteseguvvieh sjïdth mah maehtieh tsiehkiem hearaldehtedh. Det blir ofte behov for å gjenta informasjon. Daamtaj daerpies bïevnesh mubpesth jiehtedh. For personen med demens kan det være vanskelig å svare på kompliserte spørsmål, gi begrunnelser, og forteller så mye selv. Almetje demensine maahta dåeriesmoerh utnedh geerve gyhtjelassh vaestiedidh, buerkiestimmieh vedtedh, jïh jïjnjem jïjtje soptsestidh. Da kan det å gjenfortelle episoder og begivenheter være en god måte å kommunisere på. Akte hijven govlesadtemevuekie maahta årrodh heannadimmieh vaajestidh. For pårørende og andre er det nyttig å tenke over hvordan en best kan kommunisere ved å dele erfaringer, forstå og gjøre seg forstått. Lïhke fualhkan jïh mubpide lea nuhteligs ussjedalledh guktie maahta bööremeslaakan govlesadtedh viehkine dååjrehtimmieh juekedh, guarkedh jïh goerkelidh. Tips i kommunikasjonen Raerie govlesadtemisnie • Bruk korte, enkle setninger, unngå abstrakte begreper og forklaringer. • Nuhtjh åenehks, aelhkie raajesh, aellieh abstrakte dïejvesh jïh tjïelkestimmieh nuhtjh. • Unngå å utfordre sviktende hukommelse, ikke spør husker du… • Aellieh mojhtesem haestedh mij såaneminie, aellieh gihtjh måjhtah… • La være å stille vanskelige spørsmål som hvorfor… • Baajh årrodh geerve gyhtjelassh gihtjedh, goh man åvteste… , hvordan… guktie… og hvem… jïh gie… , som krever at en husker. mah krievieh almetje måjhta. • Vær tydelig, bruk et enkelt språk og ta opp ett tema om gangen. • Årroeh tjyölkehke, nuhtjh aelhkies gïelem jïh vaeltieh bæjjese ajve aktem teemam. • Ikke gi unødig og overflødig informasjon. • Aellieh ovdaerpies jïh veljies bïevnesh vedtieh. • Hjelp til når det stopper opp i kommunikasjonen, men ikke overta. • Viehkehth gosse govlesadteme tjöödtjeste, men aellieh aelkieh govlesadtemem stuvrh • Bruk et tydelig kroppsspråk. • Nuhtjh tjïelke kråahpegïelem • Ha god tid og ro i samværet. • Utnieh astoem jïh raeffiem gosse almetjinie ektine. Oppleve gode øyeblikk Mestre og være til nytte Hijven ståantetjh dååjredh Haalvedh jïh nåhtose årrodh Være i fellesskap med sine nærmeste Ektievoetesne mubpiejgujmie årrodh Ekstra utfordringer i kommunikasjonen Noen ganger blir samtaler og kontaktforhold ekstra vanskelige fordi personen med demens og pårørende har helt ulike oppfatninger av virkeligheten. Lissiehtamme jïjtjedomtese Lissie haestemh govlesadtemisnie Såemies aejkien soptsestimmieh jïh gaskese lissie geerve sjidtieh dan åvteste almetje demensine jïh lïhke fuelhkie eevre joekehts goerkesh utnieh guktie tsiehkie rïektesisnie lea. Det kan være ulike syn på hva som er sagt og gjort, vurdering av situasjonen og hvilken hjelp som trengs. Maahta ovmessie vuajnoe årrodh dan bïjre mij lea jeahtasovveme jïh dorjesovveme, vuarjasjimmie tsiehkeste jïh mij viehkide mij lea daerpies. Når noe er glemt, hjelper det sjelden å insistere på at en har rett. Gosse naakede lea åajaldamme, dellie sveekes lijsie sov reaktam bagkesidh. Mange pårørende blir slitne av at samme temaer og spørsmål gjentas. Gellie lïhke fuelhkieh sæjloeh gosse seamma teemah jïh gyhtjelassh mubpesth jeahtasuvvieh. Ekstra utfordrende kan det være å forholde seg til mistenksomhet og beskyldninger (f.eks. vrangforestillinger om tyveri eller utroskap). Maahta lissie haestiedihks årrodh vaanesovmem jïh såvmahtimmieh gïetedidh (v.g. gåarhmoeh goerkese sualadimmien jallh biehtemen bïjre). Det samme gjelder når personen med demens beskriver ting og forholder seg til noen/noe som ikke er til stede (hallusinasjoner). Seammalaakan gosse almetje demensine aath buerkeste jïh veanhta mij/gie akt desnie mij ij leah stïeresne (hallusinasjovnh). I slike situasjoner er det ekstra viktig at pårørende har noen å snakke med og at de kan få råd og hjelp fra helse- og omsorgstjenesten. Dagkeri veajkoej lea lissie vihkeles lïhke fuelhkieh naakenem utnieh mejnie maehtieh soptsestidh jïh dah maehtieh raerieh jïh viehkiem åadtjodh healsoe- jïh hoksedïenesjistie. Å spille på det kjente Også etter å ha fått demens liker de fleste å holde på med ting de har erfaring med fra før. Nuhtjedh dam mij lea åehpies Aaj mænngan demensem åådtjeme doh jeanatjommesh lyjhkoeh aatigujmie gïehtelidh mejgujmie dååjrehtimmiem utnieh aarebistie. For pårørende og andre er det ofte meningsfullt å bygge på den enkeltes historie, kultur og språk. Lïhke fuelhkide jïh mubpide daamtaj stoere mïelem vadta fïereguhten histovrijasse, kultuvrese jïh gïelese bigkedh. Kjente omgivelser og gjenstander kan vekke minner og være et godt utgangspunkt for samtale og fellesskap. Åehpies byjreskh jïh daeverh maehtieh mojhtesh gåaskodh jïh hijven våaroeminie årrodh ektesne soptsestidh jïh ektievoeten gaavhtan. Et tips kan være å bidra aktivt ved ta fram kjente episoder og begivenheter, snakke om nære slektninger og andre viktige personer. Akte raerie maahta årrodh eadtjohkelaakan åehpies heannadimmieh neebnedh, lïhke maadtoeladtji jïh jeatjah vihkeles almetji bïjre soptsestidh. Samtaler om hva som er og har vært betydningsfullt tidligere i livet, kan bidra til å bekrefte den enkeltes historie og verdi. Soptsestimmieh dan bïjre mij daelie jïh aarebi vihkeles orreme jieliedisnie, maehtieh viehkiehtidh fïereguhten histovrijem jïh aarvoem vihtiestidh. Det er viktig å vise forståelse og toleranse. Vihkeles goerkesem jïh goerkesadtemem vuesiehtidh. En trenger ikke alltid så mange ord for å oppleve samhørighet. Ij leah iktesth daerpies dan jïjnjh baakoeh nuhtjedh juktie ektievoetem damtedh. For personer som er nært knyttet til naturen, dyr og næringstradisjoner kan dette være et godt utgangspunkt for samtaler og aktiviteter. Almetjidie mah leah lïhke ektiedamme eatnamasse, kreekide jïh jielemen aerpievuekide daate maahta akte hijven våarome årrodh soptsestalledh jïh darjomh darjodh. Her kan pårørende og andre bidra til å vekke minner. Daesnie lïhke fuelhkie jïh mubpieh maehtieh viehkiehtidh mojhtesh gåaskodh. Når språket svekkes er det nyttig å tenke over hvordan en kan stimulere sansene på måter som passer for den enkelte. Gosse gïele geahpene dellie nuhteligs ussjedalledh guktie maahta daajide skreejrehtidh guktie dah fïereguhtese sjiehtieh. Å se på bilder og filmer av kjente steder og mennesker. Vuartasjidh guvvieh jïh filmh åehpies sijjijste jïh almetjijstie. Glede seg over naturopplevelser, blomster og farger. Aavoedidh eatnemen dååjresijstie, plåamsterijstie jïh klaerijste. Å høre på musikk, dikt, sanger og joik kan stimulere til sang og dans og skape fellesskap og glede. Goltelidh musihkem, dikth, laavlomh jïh vuelieh maehtieh skraejriem vedtedh laavloemasse jïh daanhtsose, jïh ektievoetem jïh aavoem sjugniedidh. Å lukte og smake på velkjent mat og drikke kan gi gjenkjenning og bekreftelse. Hepsiehtidh jïh maejstedh åehpies beapmoeh jïh jovkemesh maehtieh damtijimmiem jïh vihtiestimmiem vedtedh. Det samme kan gjelde mange andre dufter og smaker en kjenner fra tidligere. Seammalaakan maahta gelliej jeatjah hopsenassi jïh smaahki bïjre årrodh mejtie aarebistie damta. Å føle på varme og kulde, på stoffer, skinnfeller og ikke minst hudkontakt gjennom berøring kan vekke minner og gi bekreftelse. Damtedh baahkem jïh tjåetskemem, tyjjh, dueljieh jïh ij goh unnemes njaltjam doehtedimmien tjïrrh maehtieh mojhtesh gåaskodh jïh vihtiestimmiem vedtedh. Å bevege seg vekker minner, og gamle ferdigheter kan komme til uttrykk i kjente situasjoner, som når en elter en deig, feier et gulv, steller med dyr eller kanskje svinger seg i dansen. Svihtjedh mojhtesh gååske, jïh båeries tjiehpiesvoeteh maehtieh vååjnesasse båetedh åehpies tsiehkine, goh gosse daajjem deaptjoeminie, guelpiem sööpeminie, kreekigujmie gïehtele jallh dagke daanhtsohte. Gjennom å legge til rette for ulike aktiviteter som passer for den enkelte, kan pårørende og andre bidra til å skape opplevelser som gir gjenkjenning og bekreftelse. Viehkine sjïehteladtedh ovmessie darjoemidie mah fïereguhtese sjiehtieh, dellie lïhke fuelhkie jïh mubpieh maehtieh viehkiehtidh dååjresh sjugniedidh mah damtijimmiem jïh vihtiestimmiem vedtieh. Dette kan gi et løft for selvfølelsen. Daate maahta jïjtjedomtesem lutnjedh. Åpenhet overfor familie, venner, naboer og kjente gjør det lettere å få forståelse for situasjonen. Ræhpasvoete Ræhpasvoeten tjïrrh fuelhkien, voelpi, kraannaj jïh åahpetji vööste aelhkebe sjædta goerkesem åadtjodh tseahkan. Også familie og nettverk har behov for kunnskap om demens for å kunne gi hjelp og støtte i hverdagen. Aaj fuelhkie jïh viermie daajroem demensen bïjre daarpesjieh juktie maehtedh viehkiem jïh dåarjoem vedtedh aarkebiejjien. Å møte andre som er i en lignende situasjon, fortelle om egne og høre om andres erfaringer, er viktig for mange pårørende. Mubpieh råakedh mah leah plearoeh tsiehkesne, jïjtsh dååjrehtimmiej bïjre soptsestidh jïh mubpiej dååjrehtimmiej bïjre govledh lea vihkeles gellide lïhke fuelhkide. Både helse- og omsorgstjenestene og frivillige organisasjoner bidrar med tilbud. Dovne healsoe- jïh hoksedïenesjh jïh jïjtjevyljehke siebrieh faalenassh utnieh. Pårørendeskoler og samtalegrupper er eksempler på fora der pårørende kan få gode råd og tips og lære av hverandre. Lïhkefuelhkieskuvlh jïh soptsestimmiedåehkieh leah vuesiehtimmieh naan såarhts sijjide gusnie lïhke fuelhkie maahta hijven raerieh åadtjodh jïh sinsitneste lïeredh. Ved tilbud og tjenester er det viktig å ta utgangspunkt i den enkeltes bakgrunn, livsstil og tradisjoner. Faalenassine jïh dïenesjinie lea vihkeles fïereguhten maadtoem, jieledevuekiem jïh aerpievuekieh våaroeminie utnedh. Kunnskap om personens historie og kultur er av stor verdi for å kunne tilby personsentrert omsorg og aktiviteter som oppleves meningsfulle. Daajroe almetjen histovrijen jïh kultuvren bïjre stoerre aarvoem åtna juktie maehtedh hoksem jïh darjomh vedtedh fïereguhtese mah mïelem vedtieh. Konsultasjonsavtalen / Bakgrunn / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Konsultasjovnelatjkoe / Sjïeke / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Konsultasjonsavtalen Konsultasjovnelatjkoe Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Goh aalkoealmetjh dle saemieh reaktam utnieh råårestalleme sjïdtedh aamhtesinie mah maehtieh ryöktesth ulmiem dejtie åadtjodh. Formålet med konsultasjonsavtalen er å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser. Konsultasjovnelatjkoen åssjele lea sïemesvoetem buektiehtidh staaten åejvieladtji jïh Saemiedigkien gaskem gosse eajhnadåvva latjkoeh jallh råajvarimmieh sjïehtesjidh mah maehtieh saemien iedtjh tsevtsedh. Sametinget har også mulighet til å ta opp egne saker. Saemiedigkie aaj nuepiem åtna jïjtsh aamhtesh bæjjese vaeltedh. 11. mai 2005 underskrev daværende statsråd med ansvar for samiske saker Erna Solberg og daværende sametingspresident Sven-Roald Nystø avtalen om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Suehpeden 11.b. 2005 dle dan aejkien staateraerije mij diedtem utni saemien aamhtesidie, Erna Solberg jïh dan aejkien saemiedigkiepresidente Sven-Roald Nystø, latjkoem gietedimmievuekiej bïjre vuelietjeelin guktie edtja konsultasjovnide tjïrrehtidh staaten åejvieladtji jïh Saemiedigkien gaskem. Avtalen ble godkjent av Sametinget 1. juni 2005 og fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli 2006. Saemiedigkie latjkoem jååhkesji ruffien 1.b. 2005, jïh gånkan resolusjovnesne nænnoestamme snjaltjen 1.b. 2006. Konsultasjonsavtalen gir ikke Sametinget vetorett i saker som påvirker samiske interesser. Konsultasjovnelatjkoe ij Saemiedægkan vetoreaktam vedtieh dejnie aamhtesinie mah saemien iedtjh tsevtsieh. De formelle beslutningene tas fortsatt av statlige myndigheter og av Stortinget. Annje staaten åejvieladtjh jïh Stoerredigkie dejtie byjjes sjæjsjalimmide vaeltieh. Ordningen gir derimot Sametinget innflytelse og mulighet til å bli hørt, noe som også er hensikten med avtalen. Dennie nubpene bielesne dle öörnege badth Saemiedægkan tsevtsemefaamoem jïh nuepiem vadta govlesovvedh, jïh dïhte aaj dïhte aajkoe latjkojne. Der det er uenighet mellom Sametinget og statlige myndigheter framgår dette når sakene behandles i regjering og storting. Desnie gusnie Saemiedigkie jïh staaten åejvieladtjh eah leah sïemes, dellie dïhte vååjnesasse båata gosse reerenasse jïh stoerredigkie aamhtesidie gïetedieh. 1. Formål Formålet med prosedyrene er å: ● bidra til en praktisk gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelse til å konsultere med urfolk. ● søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. 1. Åssjele Gïetedimmievuekiej åssjele lea: ● viehkiehtidh guktie staaten almetjeriekteles diedte aalkoealmetjigujmie råårestalledh, maereles sjædta ● pryövedh sïemesvoetem buektiehtidh staaten åejvieladtji jïh Saemiedigkien gaskem, gosse eajhnadåvva laakh jallh råajvarimmieh sjïehtesjidh mah maehtieh saemien iedtjh ryöktesth tsevtsedh. ● legge til rette for utviklingen av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn. ● sjïehteladtedh evtiedæmman aktede guejmievoeteperspektijveste staaten åejvieladtji jïh Saemiedigkien gaskem, mij saemien kultuvrem jïh siebriedahkem veaksahkåbpoe dorje. ● utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samiske samfunn. ● tjåenghkies goerkesem evtiedidh tsiehkien jïh evtiedimmiedaerpiesvoeten bïjre saemien siebriedahkine. 2. Virkeområde Konsultasjonsprosedyrene gjelder for regjeringen, departementer, direktorater og andre underliggende virksomheter. 2. Barkoesuerkie Konsultasjovnen gïetedimmievuekieh faamoem utnieh reerenassese, departementide, direktovratide jïh jeatjah vuelege gïehteldimmide. ● Konsultasjonsprosedyrene gjelder i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. ● Konsultasjovnen gïetedimmievuekieh faamoem utnieh dejnie aamhtesinie mah sijhtieh maehtedh saemien iedtjh ryöktesth tsevtsedh. Det saklige virkeområdet for konsultasjoner vil kunne omfatte ulike sakstyper, slik som lover, forskrifter, enkeltvedtak, retningslinjer, tiltak og beslutninger (f.eks. i stortingsmeldinger). Dah råårestallemh sijhtieh ovmessie såarhts aamhtesh feerhmedh, goh laakh, mieriedimmieh, aktegsnænnoestimmie, bïhkedassh, råajvarimmieh jïh sjæjsjalimmieh (v.g. stoerredigkiebïevnesinie). ● Konsultasjonsplikten kan omfatte alle ideelle og materielle former for samisk kultur. ● Konsultasjovnediedte maahta saemien kultuvren gaajhkh ideelle jïh materijelle vuekieh feerhmedh. Aktuelle sakstemaer kan f.eks. være musikk, teater, litteratur, kunst, media, språk, religion, kulturarv, immaterielle rettigheter og tradisjonell kunnskap, stedsnavn, helse- og sosial, barnehager, utdanning, forskning, eiendoms- og bruksrettigheter, arealinngrep- og arealdisponeringssaker, næringsutvikling, reindrift, fiske, landbruk, mineralvirksomhet, vindkraft, vannkraft, bærekraftig utvikling, kulturminnevern, biomangfold og naturvern. Sjyöhtehke aamhtesh maehtieh vuesiehtimmien gaavhtan årrodh musihke, teatere, lidteratuvre, meedija, gïele, religijovne, kultuvreaerpie, immaterijelle reaktah jïh aerpievuekien daajroe, sijjienommh, healsoe- jïh sosijaale, maanagïerth, ööhpehtimmie, dotkeme, eeke- jïh åtnoereaktah, arealedarjome jïh arealenuhtjemeaamhtesh, jielemeevtiedimmie, båatsoe, gööleme, laanteburrie, mineraalegïehteldimmie, biegkefaamoe, monnehke evtiedimmie, kultuvremojhtesevaarjelimmie, bio-gellievoete jïh eatnemevaarjelimmie. ● I saker som er knyttet til det materielle kulturgrunnlaget, slik som arealdisponeringer, arealinngrep og landrettigheter er det geografiske virkeområde for konsultasjoner (tradisjonelle samiske områder) Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylke, samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Rissa, Selbu, Meldal, Rennebu, Oppdal, Midtre Gauldal, Tydal, Holtålen og Røros i Sør-Trøndelag fylke, Engerdal og Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke, og Surnadal og Rindal kommuner i Møre og Romsdal. ● Aamhtesinie mah leah dan materijelle kultuvrevåaroemasse ektiedamme, goh arealenuhtjemh, arealedarjoeh jïh laantereaktah dle dïhte geografeles konsultasjovndajve (aerpievuekien saemien dajvh) Finnmaarhke, Troms, Nordlaante jïh Noerhte-Trööndelagen fylhkh, jïh dah tjïelth Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Rissa, Selbu, Meldal, Rennebu, Oppdal, Midtre Gauldal, Tydal, Holtålen jïh Röörose Åarjel-Trööndelagen fylhkesne, Engerdal jïh Rendalen, Os, Tolga, Tynset jïh Folldalen tjïelth Hedmaarken fylhkesne, jïh dah tjïelth Surnadal jïh Rindal Møre jïh Romsdaelesne. ● Saker av generell karakter som må antas å ville påvirke hele samfunnet vil i utgangspunktet ikke omfattes av konsultasjonsplikten. ● Sïejhme aamhtesh mejtie veanhtede sijhtieh abpe siebriedahkem tsevtsedh, eah sïjhth aalkovisnie feerhmeldihkie årrodh konsultasjovnediedteste. 3. Informasjon ● Statlige myndigheter skal gi full informasjon om aktuelle saker som kan påvirke samene direkte, og om relevante forhold på alle stadier i behandlingen av saken. 3. Bïevnesh ● Staaten åejvieladtjh edtjieh gaajhkh bïevnesh vedtedh sjyöhtehke aamhtesi bïjre mah maehtieh saemide ryöktesth tsevtsedh, jïh sjyöhtehke tsiehkiej bïjre gaajhkine daltesinie gosse aamhtesem gïetedeminie. 4. Offentlighet ● Informasjon som utveksles mellom statlige myndigheter og Sametinget i forbindelse med konsultasjoner skal kunne unntas offentlighet, forutsatt at det foreligger hjemmel for dette. 4. Byögkelesvoete ● Edtja maehtedh bïevnesh byögkelesvoeteste vaeltedh, mejtie staaten åejvieladtjh jïh Saemiedigkie gaskemsh juekieh konsultasjovnine, jis reaktavåarome disse gååvnese. Meroffentlighet skal praktiseres. Edtja meroffentlighet/vieliebyögkelesvoetem nuhtjedh. Partenes endelige standpunkter i de enkelte saker skal være offentlige. Guejmiej minngemes vuajnoeh dejnie sjïere aamhtesinie, edtjieh byögkeles årrodh. 5. Faste møter ● Det skal avholdes faste halvårlige politiske møter mellom statsråden for samiske saker og Sametingspresidenten. 5. Vihties tjåanghkoeh ● Edtja vihties bieliejaepien politihkeles tjåanghkoeh tjïrrehtidh gaskem staateraerijem saemien aamhtesidie jïh Saemiedigkiepresidentem. Fagstatsråder deltar på disse møtene etter behov. Faagestaateraerijh leah meatan tjåanghkojne gosse daerpies. I de faste halvårlige politiske møtene skal en ta opp situasjon og utviklingsbehov for samiske samfunn, saker av grunnleggende prinsipiell karakter og pågående prosesser. Dejnie vihties bieliejaepien politihkeles tjåanghkojne edtja tsiehkiem jïh evtiedimmiedaerpiesvoetem saemien siebriedahkide digkiedidh, aamhtesh mah leah vihkeles prinsihpen gaavhtan, jïh juhtije prosessh. ● Det skal avholdes faste halvårlige møter mellom Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske saker. ● Edtja vihties bieliejaepien tjåanghkoeh tjïrrehtidh Saemiedigken jïh dan gaske-departementale iktedimmiemoenehtsen gaskem, mij diedtem åtna saemien aamhtesidie. I møtene skal det blant annet redegjøres for aktuelle samepolitiske saker i kommende måneder. Dejnie tjåanghkojne edtja gaskem jeatjah saarnodh dej sjyöhtehke saemiepolitihkeles aamhtesi bïjre, dej båetiji aski. 6. Generelle bestemmelser om konsultasjonsprosedyrene ● Konsultasjonene med Sametinget skal foregå i god tro og med målsetting om å oppnå enighet om foreslåtte tiltak. 6. Sïejhme nænnoestimmieh konsultasjovnen gïetedimmievuekiej bïjre ● Dah konsultasjovnh Saemiedigkine edtja d åssjelinie jïh ulmine årrodh sïemesvoetem buektiehtidh raeriestamme råajvarimmiej bïjre. ● Statlige myndigheter skal så tidlig som mulig informere Sametinget om oppstart av aktuelle saker som kan påvirke samene direkte, og om hvilke samiske interesser og forhold som kan bli berørt ● Etter at Sametinget er blitt informert om aktuelle saker, skal Sametinget gi tilbakemelding så snart som mulig om det er ønskelig at det gjennomføres videre konsultasjoner. ● Staaten åejvieladtjh edtjieh dan varke gåarede Saemiedigkiem bievnedh gosse orre aamhtesigujmie nïerhkieh mah maehtieh saemide ryöktesth tsevtsedh, jïh magkerh saemien iedtjh jïh tsiehkieh mah maehtieh gïetedamme sjïdtedh. ● Mænngan goh Saemiedigkie bïevnesh sjyöhtehke aamhtesi bïjre åådtjeme, dle Saemiedigkie edtja bååstede bievnedh dan varke goh gåarede jis vaajteles vielie konsultasjovnh tjïrrehtidh. ● Sametinget skal også kunne ta opp saker hvor Sametinget ønsker å gjennomføre konsultasjoner. ● Saemiedigkie edtja aaj maehtedh aamhtesh bæjjese vaeltedh mej bïjre Saemiedigkie sæjhta konsultasjovnh tjïrrehtidh. ● Dersom statlige myndigheter og Sametinget blir enige om å avholde videre konsultasjoner i en bestemt sak, skal en i fellesskap søke å bli enig om opplegget for disse konsultasjonene, herunder tid og sted for videre kontakt (f.eks. møter, videokonferanser, telefonkontakt, utveksling av skriftlig materiale), tidsfrister for tilbakemeldinger, evt. behov for konsultasjoner på politisk nivå, og politisk behandlingsform. ● Jis staaten åejvieladtjh jïh Saemiedigkie seamadieh jienebh konsultasjovnh tjïrrehtidh akten vihties aamhtesen bïjre, dle edtjieh ektesne pryövedh seamadidh guktie edtjieh konsultasjovnide tjïrrehtidh, dan nuelesne nååhtedidh, (v.g. tjåanghkoeh, video-råårestallemh, tellefovnesne govlehtalledh, tjaaleldh materijalem juekedh), tïjjemierieh bïevnesidie bååstede, mejtie daerpies konsultasjovnh politihkeles daltesisnie utnedh jïh politihkeles gïetedimmievuekie. Det skal gis tilstrekkelig tid til gjennomføring av reelle konsultasjoner og politisk behandling av forslag. Edtja nuekies tïjjem vedtedh juktie reelle konsultasjovnh jïh politihkeles gïetedimmiem raeriestimmijste tjïrrehtidh. En evt. plenumsbehandling i Sametinget av den aktuelle saken må skje så tidlig som mulig. Jis Saemiedigkien stoerretjåanghkoe edtja dam sjyöhtehke aamhtesem gïetedidh, dle tjuara dam darjodh dan varke goh gåarede. ● Der sakene krever det skal det legges til rette for at det skal kunne avholdes flere konsultasjonsmøter og at saker ikke avsluttes så lenge Sametinget og staten antar at det er mulig å oppnå enighet. ● Gosse dah aamhtesh dam krievieh edtja sjïehteladtedh ihke maahta jienebh konsultasjovnetjåanghkoeh utnedh, jïh ij edtjh aamhtesigujmie orrijidh dan guhkiem Saemiedigkie jïh staate vienhtieh gåarede seamadidh. ● I saker som behandles i regjeringen skal det i foreleggelsen for øvrige berørte departementer fremgå tydelig hvilke forhold det er oppnådd enighet med Sametinget om, og eventuelt hva det ikke er oppnådd enighet om. ● Dejnie aamhtesinie mah reerenasse gïetede, edtja tjïelke årrodh mej aamhtesi bïjre Saemiedigkine seamadamme, gosse aamhtesem departementide buakta, jïh aaj tjïelke årrodh mej aamhtesi bïjre eah leah siemes sjïdteme. I proposisjoner og meldinger som fremmes for Stortinget, og der regjeringen har et annet standpunkt enn Sametinget, skal Sametingets vurderinger og standpunkter fremgå. Proposisjovnine jïh bïevnesinie mah Stoerredægkan åvtese bïejesuvvieh, jïh gusnie reerenasse aktem jeatjah vuajnoem åtna Saemiedigkeste, dle Saemiedigkien vuarjasjimmieh jïh vuajnoeh edtjieh våajnoes årrodh. 7. Protokoll ● Det skal føres protokoll fra alle konsultasjonsmøter mellom statlige myndigheter og Sametinget. 7. Protokolle ● Edtja protokollem tjaeledh gaajhkijste konsultasjovnetjåanghkojste staaten åejvieladtji jïh Saemiedigkien gaskem. I protokollen skal det gis en kort redegjørelse for hva saken gjelder, partenes vurderinger og standpunkter, og konklusjonen i saken. Protokollesne edtja aktem åenehks buerkiestimmiem darjodh aamhtesen bïjre, guejmiej vuarjasjimmieh jïh mïelh jïh konklusjovne aamhtesisnie. 8. Behov for utredninger/kunnskapsgrunnlag Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget nedsetter i fellesskap en faglig analysegruppe som blant annet på bakgrunn av samisk statistikk årlig avlegger en rapport om situasjon og utviklingstrekk i samiske samfunn. 8. Daerpies salkehtimmieh darjodh / daajroevåaromem utnedh Tjïelte- jïh regijovnedepartemente jïh Saemiedigkie aktem faageles giehtejedimmiedåehkiem ektesne nammoehtieh, mij gaskem jeatjah saemien statistihken sjïekenisnie, aktem fïerhtenjaepien reektehtsem tsiehkien jïh evtiedimmievæhtaj bïjre saemien siebriedahkine buektieh. Rapporten legges til grunn for konsultasjoner i konkrete saker og for konsultasjoner om utviklingsbehov for samiske samfunn i ett av de halvårlige møtene mellom statsråden for samiske saker og Sametingspresidenten. Reektehtse våaroemasse biejesåvva dejtie konsultasjovnide vihties aamhtesi bïjre jïh konsultasjovnide evtiedimmiedaerpiesvoeti bïjre saemien siebriedahkide, aktene dejstie bieliejaepien tjåanghkojste gaskem staateraerijem saemien aamhtesidie jïh Saemiedigkiepresidentem. ● Når statlige myndigheter eller Sametinget mener det er behov for utredninger for å styrke faktagrunnlaget eller det formelle grunnlaget for vurderinger og beslutninger skal dette tilkjennegis så tidlig som mulig og partene skal bringe spørsmål knyttet til mandat for eventuelle utredninger inn i konsultasjonsprosessen. ● Gosse staaten åejvieladtjh jallh Saemiedigkie vienhtieh daerpies salkehtimmiejgujmie, juktie faaktavåaromem jallh dam byjjes våaromem vuarjasjimmide jïh sjæjsjalimmide nænnoestidh, edtja dan bïjre bieljelidh dan varke gåarede, jïh dah guejmieh edtjieh gyhtjelassh salkehtimmiemandaaten bïjre konsultasjovneprosessen sïjse buektedh. Staten og Sametinget skal søke å oppnå enighet om både mandat, og hvem som skal stå for et eventuelt utredningsarbeid. Staate jïh Saemiedigkie edtjieh pryövedh seamadidh dovne mandaaten bïjre, jïh gie edtja salkehtimmiebarkoem darjodh. Staten og Sametinget har plikt til å bistå med nødvendige opplysninger og materiale som det er behov for ved gjennomføringen av utredningsarbeidet. Staate jïh Saemiedigkie diedtem utnieh daerpies bïevnesh jïh materijalem buektedh, mah leah daerpies salkehtimmiebarkosne. 9. Konsultasjoner med øvrige berørte samiske interesser ● I saker der staten planlegger å konsultere med samiske lokalsamfunn og/eller særskilte samiske interesser som kan bli direkte påvirket av lovgivning eller tiltak, skal staten så tidlig som mulig informere om hvilke interesser /organisasjoner staten mener saken berører, og drøfte samordningen av konsultasjonsprosessene med Sametinget. 9. Konsultasjovnh jeatjah gïetedamme saemien ïedtjeladtjigujmie ● Dejnie aamhtesinie gusnie staate soejkesje saemien voenges siebriedahkigujmie råårestalledh, jïh/jallh sjïere saemien iedtjeladtjigujmie mah maehtieh ryöktesth tsevtsiedamme sjïdtedh laakijste jallh råajvarimmijste, dle staate edtja dan varke gåarede bievnedh mah iedtjeladtjh/siebrieh staate veanhta aamhtse gïetede, jïh iktedimmiem konsultasjovneprosessijste Saemiedigkine digkiedidh. Som del av avtalen avholdes det også hvert halvår et konsultasjonsmøte mellom statsråden med ansvar for samiske saker og sametingspresidenten Goh akte bielie latjkoste dle aaj akte konsultasjovnetjåanghkoe gaskem staateraerijem mij diedtem åtna saemien aamhtesidie jïh saemiedigkiepresidentem, fïerhten bieliejaepien. Møtene avholdes som hovedregel i juni og desember der sametingspresidenten er vert for junimøtet og statsråden for desembermøtet. Åejvienjoelkedassine dah tjåanghkoeh leah ruffien jïh goeven, jïh saemiedigkiepresidente lea tjåadtjoehtæjja ruffietjåanghkoen åvteste jïh staateraerije goevetjåanghkoen åvteste. På møtet tas det opp spørsmål av grunnleggende og prinsipiell karakter og pågående prosesser. Tjåanghkosne vihkeles jïh prinsihpeles gyhtjelassh bæjjese vaaltasuvvieh, jïh juhtije prosessh. Det kan også tas opp konkrete saker. Maahta aaj vihties aamhtesh bæjjese vaeltedh. Det blir skrevet offentlig tilgjengelig protokoll fra møtene. Tjåanghkojste gaahpoeh byögkeles tjaaleldh tjåanghkoegærja tjaalasåvva. Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid / Verneplanarbeid / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose / Verneplanarbeid / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Politisk sak: Politihken aamhtese: Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterte seg fram til enighet om en avtale om egne retningslinjer for verneplanarbeid i samiske områder i 2007. Saemiedigkie jïh Byjresedepartemente råårestallin jïh seamadin akten latjkoen bïjre jïjtsh bïhkedassi bïjre vaarjelimmiesoejkesjebarkose saemien dajvine jaepien 2007. Retningslinjenes formål er å sikre at konsultasjoner i forbindelse med alle forslag om vern etter naturvernloven i samiske områder skal foregå i god tro og med målsetting om å oppnå enighet mellom staten på den ene siden og Sametinget, samiske interesseorganisasjoner og samiske rettighetshavere på den andre. Bïhkedassi åssjele lea gorredidh dah konsultasjovnh gaajhkide raeriestimmide vaarjelimmien bïjre eatnemevaarjelimmielaaken mietie saemien dajvine, edtjieh maereles årrodh, jïh ulmie lea staatine seamadidh dennie aktene bielesne, jïh Saemiedigkine, saemien iedtjeladtjesiebriejgujmie jïh saemien reakta-aajhterigujmie dennie mubpene bielesne. Avtalen sikrer at Sametinget får rolle som konsultasjonspartner for vernemyndighetene i hele saksbehandlingsforløpet, fra melding om oppstart til sluttbehandling i Regjeringen, samtidig som den nye naturmangfoldloven opprettholder at det er fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet som er ansvarlige planmyndigheter for arbeidet med forberedelse av verneforslag. Latjkoe gorrede Saemiedigkie råållam konsultasjovneguejmine åådtje vaarjelimmieåejvieladtjide abpe aamhtesegïetedimmesne, dehtie bïevnesistie aalkoven bïjre, gaalhkuvegïetedæmman Reerenassesne, seamma tïjjen goh dïhte orre eatnemegellievoetelaake tjåadtjohte ihke lea Fylhkenålma, Eatnemereeremen direktovrate jïh Byjresedepartemente mah leah diedteles soejkesjeåejvieladtjh juktie vaarjelimmieraeriestimmide soejkesjidh. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Kontakt Áltá 2013 / Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Govlehtallh Alta 2013 / Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Kontakt Áltá 2013 Govlehtallh Alta 2013 Sametinget er vertskap for konferansen Áltá 2013 og fungerer som teknisk arrangør. Saemiedigkie lea gåassoehtæjjah konferansese Alta 2013 jïh lea teknihkeles öörnedæjja. I tillegg har Sametinget ansvar for kulturprogram og side-events under konferansen. Lissine dle Saemiedigkie aaj dïedtem åtna kultuvreprogrammen åvteste jïh side-events konferansesne. Sametinget kan tilby generell informasjon om konferansen, og konkret informasjon om den praktiske gjennomføringen av den. Saemiedigkie maahta siejhme bïevnesh konferansen bïjre faalehtidh, jïh tjïelke bïevnesh konferansen dæjpeles tjïrrehtimmien bïjre. Ønsker du informasjon om innhold og prosess før og under konferansen, kan du kontakte den internasjonale koordingeringsgruppen (Indigenous Global Coordinating Group). Jis bïevnesh sïjhth sisvegen jïh prosessen bïjre konferansen åvtelen jïh konferansesne, maahtah dejnie gaskenasjovnaale iktedimmiedåehkine (Indigenous Global Coordinating Group) govlehtalledh. Kontaktpersoner Govlehtallijh John B. Henriksen Internasjonal representant john.henriksen@samediggi.no John B. Henriksen Gaskenasjovnaale tjirkije john.henriksen@samediggi.no Hege Fjellheim Avdelingsdirektør for rettigheter og internasjonale saker +47 78 47 40 47 hege.fjellheim@samediggi.no Hege Fjellheim Goevtesedirektööre reaktide jïh gaskenasjovnaale aamhtesidie +47 78 47 40 47 hege.fjellheim@samediggi.no Pressekontakter Preessegovlehtallijh Jan Roger Østby, kommunikasjonsdirektør + 47 481-44696 jan.roger.ostby@samediggi.no Jan Roger Østby, kommunikasjovnedirektööre + 47 481-44696 jan.roger.ostby@samediggi.no Hanne Holmgren, fagleder + 47 906-73883 hanne.holmgren@samediggi.no Hanne Holmgren, faageåvtehke + 47 906-73883 hanne.holmgren@samediggi.no Anders Henriksen, kommunikasjonsrådgiver +47 784-74065 anders.henriksen@samediggi.no Anders Henriksen, kommunikasjovneraeriestæjja +47 784-74065 anders.henriksen@samediggi.no Pål Hivand, kommunikasjonsrådgiver +47 932 46 605 pal.hivand@samediggi.no Pål Hivand, kommunikasjovneraeriestæjja +47 932 46 605 pal.hivand@samediggi.no Kontakt GCG Govlehtallh GCG Urfolkenes internasjonale koordineringsgruppe (GCG) består av representanter fra ulike urfolksregionene i verden. Aalkoealmetji gaskenasjovnaale iktedimmiedåehkie (GCG) tjirkijh åtna ovmessie aalkoealmetjeregijovnijste veartenisnie. GCGs nettside · GCGn nedtesæjroe GCGs Facebook-side · GCGn Facebook-sæjroe GCGs pressekontakter GCGn preessegovlehtallijh Alyssa Macy Skype: alyssa. Alyssa Macy Skype: alyssa. macy Mobile: +1 414-748-0220 Fax: +1 917-591-5222 alyssamacy@gmail.com macy Mobile: +1 414-748-0220 Fax: +1 917-591-5222 alyssamacy@gmail.com Ghazali Ohorella Skype: gohorella Mobile: (+31) 630-027695 ghazali@siwalima.org Ghazali Ohorella Skype: gohorella Mobile: (+31) 630-027695 ghazali@siwalima.org Kontakt oss / Samisk bygningsvern / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Gaskesadth mijjine / Saemien gåetievaarjelimmie / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Eiere av freda bygninger har rett til råd om tiltak og vedlikehold og om utforming av søknader og saksbehandlingsrutiner. Aajhterh vaarjelamme gåetijste reaktam utnieh raeriem åadtjodh råajvarimmien jïh gorredimmien bïjre, guktie edtja ohtsemh darjodh jïh aamhtesegïetedimmien bïjre. Sametinget vil også vurdere om planlagte tiltak vil kreve dispensasjon. Saemiedigkie sæjhta aaj vuarjasjidh mejtie doh soejkesjamme råajvarimmieh sijhtieh dispensasjovnem krïevedh. Søknad om endringer som ikke omfattes av plan- og bygningsloven, sendes direkte til Sametinget for behandling. Ohtseme jarkelimmiej bïjre mah eah soejkesje- jïh bigkemelaaken nualan båata, ryöktesth Saemiedægkan seedtesåvva gïetedæmman. Sametinget oversender sin innstilling til Riksantikvaren som fatter endelig vedtak om det gis dispensasjon til inngrep i freda byggverk eller ikke. Saemiedigkie sov raeriem Rïjhkeantikvarese seedtie mij dam minngemosth nænnoestimmiem dorje mejtie dispensasjovne vadtasåvva maam darjodh vaarjelamme gåetine jallh ij. Sametinget vil i vurdering og innstilling til Riksantikvaren gjøre en avveining mellom moderne samfunnsmessige krav på den ene siden, og kulturminneverdier på den andre siden. Saemiedigkie sæjhta sov vuarjasjimmesne jïh raeriestimmesne Rïjhkeantikvarese aktem aerviedimmiem darjodh gaskem daajbaaletje siebriedahkekrïevenassh dennie aktene bielesne, jïh kultuvremojhteseaarvoeh dennie mubpene bielesne. Et vedtak om dispensasjon kan inneholde krav om utførelsen og omfanget av endringene. Akte nænnoestimmie dispensasjovnen bïjre maahta krïevenassh utnedh guktie, jïh man jïjnje luhpie jarkelidh. Forvaltningen behandler hver enkelt dispensasjonssøknad for seg. Reereme fïerhtem dispensasjovneohtsemem sjïerelaakan gïetede. Kontaktinformasjon Govlehtallemebïevnesh Seniorrådgiver Randi Sjølie, fagansvarlig for bygningsvern Telefon: 78 47 40 18 randi.sjolie@samediggi.no Tellefovne/e-påaste Tellefovne: +47 78 47 40 00 Telefakse: +47 78 47 40 90 samedigg@samediggi.no Fagansvarlig for registrering av samiske bygninger: Faagetjåadtjoehtæjja vïhtesjadtemasse saemien gåetijste: Mia De Coninck,prosjektleder, Telefon: 78 47 40 23 mia.de.coninck@samediggi.no Mia De Coninck, prosjekten åvtehke, Tellefovne: 78 47 40 23 mia.de.coninck@samediggi.no Konvensjoner, lov og forskrifter / Verneområdestyrene / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Konvensjovnh, laakh jïh mieriedimmieh vaarjelimmiesoejkesjebarkoen bïjre / Vaarjelimmiedajveståvrojne / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Verneområdestyrene Vaarjelimmiedajveståvrojne Politisk sak: Ordningen med lokale nasjonalparkstyrer, som ble innført i 2010, er en måte å gjennomføre Norges urfolksrettslige forpliktelser om urfolks deltaking ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene i deres områder. Politihken aamhtese: Öörnege voenges nasjovnaalepaarhkeståvroejgujmie, mij tseegkesovvi jaepien 2010, lea akte vuekie Nöörjen aalkoealmetjerïekteles dïedth illedh ihke aalkoealmetjh edtjieh meatan årrodh eatnemevierhtide nuhtjedh, reeredh jïh vaarjelidh sijjen dajvine. Ordningen gir samiske interesser og lokale interesser medvirkning i forvaltningen. Öörnege baaja saemien ïedtjeladtjh jïh voenges ïedtjeladtjh meatan årrodh reeremisnie. Sametinget arbeider for at tradisjonell samisk bruk opprettholdes og utvikles også i verneområder på en slik måte at det bevarer naturmangfoldet. Saemiedigkie barka ihke aerpievuekien saemien åtnoe tjåadtjoehtamme sjædta jïh evtiesåvva aaj vaarjelimmiedajvine, naemhtie guktie dïhte eatnemen gellievoetem gorrede. I arbeidet er følgende internasjonale konvensjoner, lov og avtaler viktige for Sametinge Daennie barkosne daah minngebe gaskenasjovnaale konvensjovnh, laakh jïh latjkoeh vihkeles Saemiedægkan ILO-konvensjon nr. 169, artikkel 15 nr.1 ILO-konvensjovne nr. 169, artihkele 15 nr.1 Lokal forvaltning av verneområder er i tråd med ILO-169 om urfolk, artikkel 15 nr. 1 som forplikter staten til å sikre samisk deltaking ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene i samiske områder. Voenges reereme vaarjelimmiedajvijste lea ILO-169 aalkoealmetji bïjre, artihkele 15 nr. 1 mietie, mij staatese dïedtem vadta saemieh åadtjoeh meatan årrodh nuhtjedh, reeredh jïh gorredidh eatnemevierhtide saemien dajvine. FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD) FNn konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre (CBD) FNs konvensjon om biologisk mangfold (22. mai 1992) er ratifisert og trådte i kraft for Norge 29. desember 1993. ENn konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre (suehpeden 22.b. 1992) lea ratifiseradamme jïh faamoem Nöörjesne åadtjoeji goeven 29.b. 1993. Formålet med CDB er bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig bruk av biologisk mangfold og rettferdig fordeling av de fordeler som bruken av biologisk mangfold gir CDBn aajkoe lea gorredimmie biologeles gellievoeteste, monnehke åtnoe biologeles gellievoeteste, jïh reaktoe joekedimmie dejstie aevhkijste mejtie åtnoe biologeles gellievoeteste vadta. Naturmangfoldloven Eatnemegellievoetelaake Naturmangfoldloven implementerer nasjonalt mange viktige prinsipper i Konvensjonen om biologisk mangfold fra 1992. Eatnemegellievoetelaake nasjovnaale jïjnjh vihkeles prinsihph sjïehtesje Konvensjovnesne biologeles gellievoeten bïjre jaepeste 1992. Naturmangfoldlovens formålsparagraf slår fast at naturen skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også som grunnlag for samisk kultur. Eatnemegellievoetelaaken åssjeleparagraafe vihteste eatneme edtja gorresovvedh viehkine monnehke åtnoste jïh vaarjelimmeste, aaj goh våarome saemien kultuvrese. I Konvensjonen om biologisk mangfold – art 8(j) og 10 (c) står det ”Sedvanemessig bruk av biologisk mangfold som er i tråd med kulturell utøvelse skal beskyttes og oppmuntres”. Konvensjovnesne biologeles gellievoeten bïjre – art 8(j) jïh 10 (c) tjåådtje ”Edtja aerpievuekien åtnoem biologeles gellievoeteste mij lea kultuvrelle åtnoen mietie, vaarjelidh jïh madtjeldehtedh”. Prinsippet er tatt inn i naturmangfoldslov § 1, 8 og 14. Prinsihpe lea meatan vaalteme eatnemegellievoetelaakese § 1, 8 jïh 14. Konsultasjonsavtalen Konsultasjovnelatjkoe Urfolks rett til deltakelse og statens plikt til å gjennomføre konsultasjoner er fundamentale prinsipper i ILO- 169, og går igjen i flere av artiklene i konvensjonen. Aalkoealmetji reakta meatan årrodh jïh staaten dïedte konsultasjovnh tjïrrehtidh leah vihkeles maadthprinsihph ILO-169’sne, jïh aaj meatan jieniebinie artihkelinie konvensjovnesne. ILO-169 artikkel 6 etablerer en plikt for staten til å konsultere samene når det overveies å vedta lover eller å innføre administrative tiltak som kan få direkte betydning for dem. ILO-169, artihkele 6 staatide aktem dïedtem vadta staatese saemiejgujmie rååresjidh gosse eajhnadåvva laakh nænnoestidh, jallh reereles råajvarimmieh sjïehtesjidh mah maehtieh vihkeles sjïdtedh saemide. I 2005 ble det inngått en konsultasjonsavtale mellom statlige myndigheter og Sametinget. Jaepien 2005 konsultasjovnelatjkoe dorjesovvi staaten åejvieladtji jïh Saemiedigkien gaskem. Formålet med prosedyrene er å: Vuekiej åssjele lea: bidra til en praktisk gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelse til å konsultere med urfolk. Viehkiehtidh staaten almetjerïekteles rååresjimmiedïedtem aalkoealmetjigujmie praktihkeles tjïrrehtidh søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Pryövedh sïemesvoetem buektiehtidh staaten åejvieladtji jïh Saemiedigkien gaskem gosse ussjedeminie laakh jallh råajvarimmieh sjïehtesjidh mah maehtieh saemien ïedtjh ryöktesth tsevtsedh. legge til rette for utviklingen av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn. Evtiedæmman aktede guejmievoeteperspektijveste sjïehteladtedh, staateles åejvieladtji jïh Saemiedigkien gaskem, mij saemien kultuvrem jïh siebriedahkem nænnoestahta. utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samiske samfunn. tjåenghkies goerkesem evtiedidh tsiehkeste jïh evtiedimmiedaerpiesvoetijste saemien siebriedahkine Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder Latjkoe Saemiedigkien jïh Byjresevaarjelimmiedepartemeenten gaskem bïhkedassi bïjre vaarjelimmiesoejkesjebarkose, eatnemevaarjelimmielaaken mietie saemien dajvine. Avtale mellom miljøverndepartementet og Sametinget fra 2007 om hvordan verneplanprosessen skal foregå i samiske områder skal bidra til større grad av samisk og lokal medvirkning ved etablering av verneområder. Latjkoe byjresevaarjelimmiedepartemeenten jïh Saemiedigkien gaskem jaepeste 2007, guktie vaarjelimmiesoejkesjeprosesse edtja årrodh saemien dajvine, edtja viehkiehtidh guktie saemieh jïh voenges almetjh buerebelaakan åadtjoeh meatan årrodh gosse edtja vaarjelimmiedajvh tseegkedh. Dette er en tilpasning av den generelle konsultasjonsavtalen i forhold til områdevern. Daate akte sjïehtedimmie dehtie sïejhme konsultasjovnelatjkoste dajvevaarjelimmien bïjre. Det er blant annet regler om etablering av arbeidsutvalg der samisk representasjon skal inngå. Gaskem jeatjah njoelkedassh tseegkemen bïjre barkoemoenehtsistie gusnie saemien tjirkijh edtjieh meatan årrodh. Dette sikrer at direkte berørte samiske rettighetshavere og samiske interesser konsulers direkte gjennom deltakelse i verneprosessen. Daate håksa dah reakta-aajhterh mej bïjre ryöktesth lea, jïh saemien ïedtjeladtjh konsuleradamme sjidtieh gosse leah meatan vaarjelimmieprosessesne. Det er en egen bestemmelse om arbeidet med forvaltningsplaner. Akte jïjtse nænnoestimmie barkoen bïjre reeremesoejkesjigujmie. Verneforskrift og kongelig resolusjon Vaarjelimmiemieriedimmie jïh gånkan resolusjovne Verneområder, både nasjonalparker, landskapsverneområder og naturreservater forvaltes på bakgrunn av verneforskriften til det enkelte verneområdet. Vaarjelimmiedajvh, dovne nasjovnaalepaarhkh, eatnemevaarjelimmiedajvh jïh eatnemereservaath reeresuvvieh vaarjelimmiemieriedimmien mietie fïereguhten vaarjelimmiedajvese. Verneforskrifter skal etter naturmangfoldsloven vedtas av Kongen i statsråd. Gånka staateraeresne edtja eatnemegellievoetelaaken mietie vaarjelimmiemieriedimmieh nænnoestidh. Ved utarbeidelsen av verneforskrifter konsulterer Sametinget med ansvarlige myndigheter etter avtalen mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder. Gosse vaarjelimmiemieriedimmieh darjoeminie, Saemiedigkie rååresje åejvieladtjigujmie mah dïedtem utnieh, latjkoen mietie Saemiedigkien jïh Byjresevaarjelimmiedepartemeenten gaskem, bïhkedassi bïjre vaarjelimmiesoejkesjebarkose eatnemevaarjelimmielaaken mietie saemien dajvine. Sametinget vil at: Saemiedigkie sæjhta: Lokalbefolkningens bruk av sine ressursområder skal videreføres Guhkiedidh guktie voenges almetjh lea sijjen vierhtiedajvh nuhtjeme Eksisterende bruk videreføres – kontinuitet i bruk Daaletje åtnoem guhkiedidh – iktemearan åtnoe Respekt og forståelse for reindriftas bruk og driftsform Seahkarimmiem jïh goerkesem utnedh båatsoen åtnose jïh barkoevuakan Vern er også vern av verdier. Vaarjelimmie aaj vaarjelimmie aarvojste. Hva som formidles og hvordan det formidles og hvem som formidler er ikke likegyldig Maam leerehte jïh guktie dam leerehte jïh gie leerehte ij lea saaht guktie. Verneforskriftene til ulike nasjonalparker kan du finner her. Vaarjelimmiemieriedimmieh dejtie ovmessie nasjovnaalepaarhkide leah daesnie. Informasjon om verneområder med link til verneforskriftene finner du her. Bïevnesh vaarjelimmiedajvi bïjre, svaalhtesinie vaarjelimmiemieriedimmide daesnie gaavnh. Lokal forvaltning av nasjonalparker og store verneområder Voenges reereme nasjovnaalepaarhkijste jïh stoerre vaarjelimmiedajvijste Sametinget har konsultert med Miljøverndepartementet og ble enig om forvaltningsordningen for nasjonalparker og større verneområder i 2009. Saemiedigkie lea Byjresedepartemeentine rååresjamme jïh seamadin reeremeöörnegen bïjre nasjovnaalepaarhkide jïh stuerebe vaarjelimmiedajvide jaepien 2009. Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterer om den samiske representasjonen i hvert enkelt nasjonalparkstyre eller verneområdestyre. Saemiedigkie jïh Byjresevaarjelimmiedajve dej saemien tjirkiji bïjre rååresjieh fïerhtene nasjovnaalepaarhkeståvrosne jallh vaarjelimmiedajveståvrosne. Det er verdt å merke seg at ved etableringen av den nye forvaltningsordningen med lokale forvaltningsstyrer heter det fra regjeringen at graden av samisk representasjon skal bli ”Vurdert ut fra områdets sin betydning for samisk kultur og næringsutøvelse” Tjuara amma krööhkestidh gosse dïhte orre reeremeöörnege voenges reeremeståvroejgujmie tseegkesovvi, dle reerenasse jeehti man gellie saemien tjirkijh reeremeståvroeh edtjin utnedh, ”edtjin vuarjasjidh man vihkeles dajve lea saemien kultuvrese jïh jielemebarkose”. Det er Sametingsrådet som foreslår representantene til verneområdestyrer og nasjonalparkstyrer.. Saemiedigkie tjirkijidie vaarjelimmiedajveståvrojde jïh nasjovnaalepaarhkeståvrojde raereste. De sitter normalt sett i en Sametingsperiode. Iemielaakan aktem Saemiedigkieboelhkem tjahkasjieh. Forvaltningsplan Reeremesoejkesje En forvaltningsplan er et verktøy for den daglige forvaltninga av verneområdet. Akte reeremesoejkesje lea akte dïrrege dan biejjieladtje reeremasse vaarjelimmiedajveste. Forvaltningsplanen skal ta vare på verneverdiene, både gjennom å beskytte dem mot uønskede inngrep, og gjennom å legge til rette for aktivitet som fremmer verneverdiene. Reeremesoejkesje edtja vaarjelimmie-aarvojde gorredidh, dovne dejtie ovvaajteles goerpedehtemi vööste vaarjelidh, jïh darjoemidie sjïehteladtedh mah vaarjelimmie-aarvojde eevtjieh. Forvaltningsplanen gir rammer for enhetlig og forutsigbar forvaltning av verneområdet gjennom klare regler for forvaltningspraksis og saksbehandling. Reeremesoejkesje mierieh vadta akten aktelaaketje jïh åehpies reeremasse vaarjelimmiedajveste, tjïelke njoelkedassigujmie reeremen jïh aamhtesegïetedimmien bïjre. Gode verneområdestyrer med samisk representasjon begrenser behovet for Sametingets direkte medvirkning. Hijven vaarjelimmiedajveståvroeh saemien tjirkijigujmie giehpiedieh Saemiedigkien daerpiesvoete ryöktesth meatan årrodh. Sametinget har ikke behov for å konsultere direkte med verneområdestyrer om forvaltningsplaner. Saemiedigkie ij daarpesjh ryöktesth vaarjelimmiedajveståvroejgujmie rååresjidh reeremesoejkesji bïjre. Det vil heller ikke være naturlig så lenge Sametinget er med på å oppnevne styrene. Vaallah sïjhth iemie årrodh dan guhkiem Saemiedigkie lea meatan ståvrojde nammohte. Normal saksgang vil være at Sametinget sender en høringsuttalelse når planen er på høring. Iemie aamhtesegïetedimmie sæjhta årrodh Saemiedigkie aktem govlehtimmielahtestimmiem seedtie gosse soejkesje lea govlehtimmesne. Så konsulterer vi eventuelt i sluttbehandlingen før forvaltnings godkjennes hos Direktoratet for naturforvaltning. Dellie kanne galhkuvegïetedimmesne rååresjibie, åvtelen Eatnemereeremen direktovraate soejkesjem jååhkesje. Kontinuitet i bevaring og bærekraftig bruk av natur er det som gir naturgrunnlaget for samisk kultur. Kontinuiteete vaarjelimmesne jïh monnehke åtnoe eatnamistie lea dïhte mij eatnemevåaromem saemien kultuvrese vedtieh. Det er derfor behov for samisk kulturkompetanse i forvaltning og formidling. Dan åvteste daerpies saemien kultuvremaahtojne reeremisnie jïh leerehtimmesne. Det er et sterkt ønske fra Sametingets side at den kunnskapsbaserte forvaltningen vi nå har startet på også tar inn over seg urfolksdimensjonen i samisk områder. Saemiedigkien bieleste dle akte tjarke vaajtele dïhte daajroeligke reereme mejnie daelie aalkeme, aaj aalkoealmetjidie måjhtele saemien dajvine. Det er da også nedfelt i regjeringens budsjett proposisjon at ”Kunnskap om samisk kultur er viktig i de områdene det er relevant” Forvaltningsplanene til en del verneområder finner du her. Aaj reerenassen budsjedteproposisjovnesne tjåådtje ”Daajroe saemien kultuvren bïjre lea vihkeles dejnie dajvine gusnie sjyöhtehke” Reeremesoejkesjh såemies vaarjelimmiedajvide leah daesnie. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Registrering Registreradimmie Myndighetene har bestemt at vi må ha oversikt over hvem som er i kirken, slik at vi kan bidra ved eventuell smitteoppsporing. Åejvieladtjh leah nænnoestamme mijjieh tjoerebe bijjieguvviem utnedh gïeh gærhkosne, guktie maehtebe viehkiehtidh jis tjuara suetiem goeredh. I denne kirken registrerer vi fremmøtte på liste, med navn og mobilnummer. Daennie gærhkosne guessiej nommem jïh mobijlenommerem læstosne tjaelebe. Listen oppbevares i 10 dager før den makuleres. Mijjieh læstoem 10 biejjieh vöörhkebe åvtelen dam smöölhkebe. Dette jfr. Covid-19-forskriftens § 13. Daate Covid-19-mieriedimmien mietie § 13. Krever utvidet fisketid for sjølaksefiskere / Marine næringer / Næringer / Forsiden - Sametinget Guhkebe göölemetïjjem kreava mearoeloesegöölijidie / Marijne jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Krever utvidet fisketid for sjølaksefiskere Guhkebe göölemetïjjem kreava mearoeloesegöölijidie Sametinget skal torsdag 14. januar gjennomføre politiske konsultasjoner med Klima- og miljødepartementet om forvaltning av sjølaksen. Saemiedigkie edtja duarstan tsïengelen 14.b. politihkeles rååresjimmieh tjïrrehtidh Klijma-jïh byjresedepartemeentine mearoeloesereeremen bïjre. Sametingsråd Silje Karine Muotka tar med seg både faglig ekspertise fra Samisk Høyskole og representant for næringa til møtet. Silje Karine Muotka meatan vaalta dovne faageles maehtelesvoetem Saemien Jïlleskuvleste jïh tjirkijem jieliemistie daan tjåanghkose. -Nå er det på høy tid at regjeringa hører på hva vi har å si om fisketidene for sjølaksefisket. -Daelie badth reerenasse tjuara goltelidh maam mijjieh jiehtebe göölemetïjji bïjre mearoeloesegöölemasse. Vi har holdt på i over åtte år med denne prosessen, og innskrenkelsene i fisketiden i denne perioden er fullstendig uakseptabel fordi den blant annet fører til at nyrekruttering til dennefiskeformen blir umulig, sier Muotka. Daelie libie bijjelen gaektsie jaepieh gïehtelamme daejnie prosessine, jïh ibie maehtieh jååhkesjidh gaertjiedimmieh göölemetïjjesne daan boelhken gaskem jeatjah dan åvteste ij gåaredh orre göölijh dåårrehtidh daan göölemevuakan, Muotka jeahta. I løpet av høsten 2015 samlet Muotka alle sjølakseaktørene til felles møte. Tjaktjen 2015 Muotka gaajhkh mearoeloesegöölijh tjöönghki akten tjåenghkies tjåanghkose. -Da kom vi til enighet om et felles standpunkt om sjølaksefiskereguleringene, og vi har nå en felles forventning om at det må skje noe. -Dellie seamadimh akten tjåenghkies vuajnoen bïjre mearoeloesegöölemestuvrehtimmiej bïjre, jïh daelie gaajhkesh mijjieh veanhtadibie daelie tjuara mij akt heannadidh. Vi ønsker utvidelser av fisketiden i tråd med vår fellesuttalelse, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Mijjieh sïjhtebe göölemetïjje guhkebe sjædta naemhtie guktie tjåådtje mijjen tjåenghkies lahtestimmesne, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. -Vi er enige i at vi skal drive god forvaltning av lakseressursen, men sjølaksefiskerne har tatt en urimelig grad av innskrenkinger i fisket og siden 1994 er antallet sjølaksefiskeplasser som er i bruk mer enn halvert. Mijjieh libie sïemes mijjieh edtjebe loesevierhtiem hijvenlaakan reeredh, men mearoeloesegöölijh leah ååpsen jïjnjh gaertjiedimmieh åådtjeme göölemisnie, jïh 1994 raejeste dle vaenebe goh akte lehkie aajmene dejstie mearoeloesegöölemesijjijste mah leah åtnosne. Det innebærer også at beskatningen av lakseressursen er kraftig redusert, sier Muotka. Daate aaj sæjhta jiehtedh nuhteme loesevierhteste lea tjarke geahpanamme, Muotka jeahta. -Dagens reguleringer gjør det nesten umulig å drive sjølaksefiske som næring. -Daan beajjetje stuvrehtimmiej gaavhtan dle halhta tjalhta mearoegööleminie gïehtelidh goh jieleme. Dette må regjeringen også ta inn over seg. Dam reerenasse aaj tjuara krööhkestidh. Ansvaret for regjeringen omfatter også at det skal være ett materielt kulturgrunnlag for sjøsamisk kultur, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Reerenassen dïedte lea aaj aktem materijelle kultuvrevåaromem tjåadtjoehtidh mearoesaemien kultuvrese, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Mer informasjon: Sametingsråd Silje Karine Muotka, 984 87 576 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka, 984 87 576 Kronikk: 8. mars - likestilling er fremdeles en drøm / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Kronihke: Njoktjen 8 b. - mïrrestalleme annje akte nïekedasse / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Kronikk: 8. mars - likestilling er fremdeles en drøm Kronihke: Njoktjen 8 b. - mïrrestalleme annje akte nïekedasse Henrik Olsen, sametingsråd. Henrik Olsen, saemiedigkieraerie Mer enn hver tredje kvinne vil oppleve vold eller seksuelle overgrep i løpet av sitt liv. Jienebh goh fïerhte gåalmede nyjsenæjja sijhtieh vædtsoesvoetem jallh seksuelle daaresjimmieh jieliedisnie dååjredh. Homser og transkjønnede over hele verden opplever systematisk undertrykkelse, vold og trakassering. Homofijlh jïh doh mah daaroen gohtjesuvvieh transkjønnede abpe veartenisnie jaabnan vædtsoesvoetem jïh trïegkenassem dååjroeh. Likestilling er for mange kvinner og menn fremdeles bare en drøm. Mïrrestalleme lea gellide nyjsenæjjide jïh kaarride annje akte nïekedasse. Også i Norge og i det samiske samfunnet. Aaj Nöörjesne jïh saemien siebriedahkesne. De siste års forskning avdekker store forskjeller mellom kjønn innenfor viktige områder i det samiske samfunnet og i storsamfunnet. Dej minngemes jaepiej dotkeme stoerre joekehtsh vuesehte tjoeli gaskem vihkeles suerkiej sisnjeli saemien siebriedahkesne jïh stoerresiebriedahkesne. Likestilling handler om mer enn lik lønn for likt arbeid, og fordeling av husarbeid. Mïrrestalleme lea vielie goh seamma baalhka seamma barkoen åvteste, jïh guktie barkoem gåetesne joekede. Det handler om utdanning og like muligheter, om helse og forventet levealder. Mïrrestalleme lea ööhpehtimmien jïh seamma nuepiej bïjre, healsoen jïh veanhtadamme jieledeaalteren bïjre. Det handler ikke minst om makt, både i politikk, arbeidsliv og næringsliv. Ij leah unnemes faamoen bïjre, dovne politihkesne, barkosne jïh jieliemisnie. Og dessverre, likestilling er rundt i verden også et spørsmål om liv og død. Jïh gaatesjen, bïjre jarkan veartenisnie mïrrestalleme aaj akte gyhtjelasse jieleden jïh jaemeden bïjre. Kvinnedagen handler først og fremst om at vi ikke aksepterer at kjønn skal være en faktor som står i veien for rettferdighet i samfunnet eller menneskers livsutfoldelse. Nyjsenæjjabiejjie lea uvtemes dan åvteste mijjieh ibie jååhkesjh tjoele edtja akte fåantoe årrodh mij reaktavoeten åvtem tjåådtje siebriedahkesne, jallh guktie almetjh sijjen jieledem jielieh. Statistikk viser oss allikevel at det verden og lokalsamfunnet fremdeles er kjønnsdelt på svært mange områder. Statistihke mijjese læjhkan vuesehte veartenisnie jïh voengesne dle annje joekehtsh tjoeli gaskem joekoen gelline suerkine. Samiske menn velger i større grad tradisjonelle samiske næringer og yrker. Saemien kaarrh jeenjemasth aerpievuekien saemien jielemh jïh barkoeh veeljieh. Menn blir i større grad boende i bygda og har btydelig lavere utdanningsnivå og noe lavere forventet levealder enn samiske kvinner. Kaarrh jeenjemasth jåerhkieh voenesne årrodh, jïh sagke vueliehkåbpoe ööhpehtimmiedaltsesem jïh ånnetji vueliehkåbpoe veanhtadamme jieledeaalterem utnieh saemien nyjsenæjjijste. Menn har også et betydelig større frafall i den videregående skolen. Jienebh kaarrh goh nyjsenæjjah eah jåarhkeskuvlem illh. Utdanningsgapet mellom samiske kvinner og menn er stort, og det har vært økende de siste 15 årene. Joekehtse ööhpehtimmesne saemien nyjsenæjjaj jïh kaarri gaskem lea stoerre, jïh lea læssanamme dej minngemes 15 jaepieh. Samiske kvinner velger i mindre grad tradisjonelle næringer og flytter i mange tilfeller fra bygdene for å ta høyere utdanning. Saemien nyjsenæjjah eah dan daamtaj aerpievuekien jielemh veeljh jïh gelliej veajkoej voenijste juhtieh juktie jollebe ööhpehtimmiem vaeltedh. Innenfor reindriftsnæringen er andelen aktive menn og kvinner like stor. Båatsoen sisnjelen dïhte låhkoe kaarrijste jïh nyjsenæjjijste mah eadtjohke bovtsigujmie gïehtelieh seamma stoerre. Likevel er hele 3 av 4 siidainnehavere menn. 4 sïjte-aajhterijstie dle læjhkan 3 kaarrh. Den samme eierstrukturen ser vi innen jordbruket, hvor 4 av 5 utøvende bønder er menn. Maehtebe dam seamma aajhterestruktuvrem jåartaburrien sisnjelen vuejnedh, gusnie 4 kaarrh 5 båantijste. Blant registrerte friskere er 97 prosent menn. Dej registreradamme gööliji gaskem desnie 97 prosenth kaarrh. Alt i alt betyr dette at kvinner har lavere innflytelse på utviklingen innen primærnæringer og tradisjonelle samiske næringer. Tjåanghkan daate sæjhta jiehtedh nyjsenæjjah vaenebh nuepieh utnieh evtiedimmiem tsevtsedh aalkoejielemi jïh aerpievuekien saemien jielemi sisnjeli. Tradisjonelt sett stod kvinner og menn sammen om husholdet innenfor primærnæringene, der kvinnene gjerne hadde rollen som videreforedler og den som skaffet alternativ inntekt til felles hushold. Aerpievuekien mietie nyjsenæjjah jïh kaarrh ektesne dïedtem utnin jieliemassen åvteste aalkoejielemi sisnjeli, gusnie nyjsenæjjah maaje råållam utnin goh dïhte mij jåarhki dorjesidie evtiedidh, jïh dïhte mij jeatjah baalhkan skååffi dan tjåenghkies jieliemassese. Dette er strukturer som gradvis og over tid er nedfelt i regler og lovverk, praksis, holdninger og eierforhold. Daate lea struktuvrh mah ånnetji ånnetji jïh tïjje doekoe leah njoelkedassine, barkoevuekine, vuajnojne jïh aajhteretsiehkine vihtiestamme. Konsekvensen er strukturer som favoriserer menn og som i praksis stenger kvinner ute. Konsekvense lea struktuvrh mah kaarride åvtem biejieh jïh rïektesisnie nyjsenæjjide ålkoestieh. Samtidig ser vi at samiske institusjoner og organisasjoner og virksomheter med høye krav til formell kompetanse domineres av kvinner, noe som åpenbart henger sammen med utviklingstrekk fra videregående skole og høyere utdanning. Seamma tïjjen vuejnebe saemien institusjovnh jïh siebrieh jïh gïehtelimmieh mej jolle krïevenassh byjjes maahtose, jienebh nyjsenæjjah utnieh, mij hævvi lea evtiedimmievæhtaj gaavhtan jåarhkeskuvleste jïh jollebe ööhpehtimmeste. Mange unge menn faller ut av utdanningsløpet allerede i videregående trinn, mens kvinner i større grad fullfører og går videre til høyere utdanning. Jïjnjh noere kaarrh ööhpehtimmien sistie gehtjieh joe jåarhkeskuvlesne, mearan nyjsenæjjah jeenjemasth illieh jïh jollebe ööhpehtimmine jåerhkieh. Stadig flere kvinner velger å forlate de tradisjonelle samiske lokalsamfunnene og flytter inn til byer og sentra. Ahkedh jienebh nyjsenæjjah veeljieh dejtie aerpievuekien saemien voenges siebriedahkide laehpedh, jïh staaride jïh stuerebe jarngide juhtieh. Dermed forrykkes både kjønns- og aldersbalansen i de samiske lokalsamfunnene og reduserer i praksis både menn og kvinners valgmuligheter. Dan sjïeken gaavhtan tjoele- jïh aalterebalanse jorkese saemien voenges siebriedahkine, jïh rïektesisnie dovne kaarri jïh nyjsenæjjaj veeljemenuepieh giehpede. Ubalansen i utdanning, økonomi og makt mellom kjønnene gjør lokalsamfunnene mer sårbare og hindrer fornyelse og nyskapning. Juktie balanse fååtese ööhpehtimmesne, ekonomijesne jïh faamosne tjoeli gaskem dellie doh voenges siebriedahkh vielie prååsehke sjidtieh jïh dïhte orrestimmiem jïh orresjugniedimmiem heerrede. Det er derfor et klart mål for dette sametingsrådet å bidra til en mer kjønnsnøytral utvikling i utdanning og arbeidsliv, som vil gi større valgmuligheter i liv og karriere for kvinner og menn. Daan saemiedigkieraaran lea dan åvteste akte tjïelke ulmie viehkiehtidh guktie evtiedimmie ööhpehtimmesne jïh barkoejieliedisnie jïebnebe sjædta tjoeli gaskem, mij sæjhta stuerebe veeljemenuepieh vedtedh nyjsenæjjaj jïh kaarri jieliedisnie jïh karrijeresne. Likestillingsarbeid handler dypest sett om muligheter, ikke nødvendigvis absolutt likhet på alle områder. Mïrrestallemebarkoe lea åajvahkommes nuepiej bïjre, men ij daarpesjh eevre hedtie årrodh gaajhkine suerkine. I et samfunn med like muligheter for alle kan vi skape et mangfold og et kreativt fundament for framtidens samfunn. Aktene siebriedahkesne seamma nuepiejgujmie gaajhkesidie maehtebe aktem gellievoetem jïh aktem sjugniedihks våaromem sjugniedidh båetijen aejkien siebriedahkese. Vår visjon av framtidens samfunn er der menneskers og gruppers ulikheter ikke medfører utstøtelse, og der mangfold sees på som normalen. Mijjen visjovne båetien aejkien siebriedahkese lea desnie gusnie almetji jïh dåehkiej joekehtsh eah naakenem ålkosth, jïh desnie gusnie gellievoete vuajnelge goh dïhte iemie. Men vi må erkjenne at det finnes grupper også i det samiske samfunnet som i alt for lang tid har levd i i skyggene av det mange oppfatter som normalen. Men tjoerebe bæjhkodh, saemien siebriedahkesne dåehkieh gååvnesieh mah ååpsen guhkiem leah ierhkiebielesne vyöseme destie maam jeenjesh tuhtjieh lea iemie. Mennesker med alternative kjønnsidentiteter eller seksuelle legninger møtes alt for ofte med fordommer, fordømmelse og uforstand fra samfunnet rundt. Almetjh jeatjah tjoeleidentiteetigujmie jallh seksuellevoetigujmie ååpsen daamtaj åadtjoeh damtedh vaanejaahkoeh, laejhtemem jïh jiermehtsvoetem siebriedahkeste dej bïjre. Også i vårt samiske samfunn skal det være plass til mennesker med ulike kjønnsidentiteter og legninger. Aaj mijjen saemien siebriedahkesne edtja sijjie årrodh almetjidie joekehts tjoeleidentiteetigujmie jïh seksuellevoetigujmie. Det er i mine øyne et alvorlig sykdomstegn når jeg hører om samer som føler de tvinges ut av sine familierammer, lokalsamfunn og ut av det samiske samfunnet som følge av trakassering, fordommer og manglende toleranse. Mov vuajnoen mietie akte itjmies skïemtjelassevæhta gosse saemiej bïjre govlem mah demtieh dah tjuerieh sijjen fuelhkide, voenges siebriedahkide jïh saemien siebriedahkem laehpedh trïegkenassen, vaanejaahkoej jïh faatoes goerkesadtemen gaavhtan. Sametinget har et stort ansvar for at politikken som føres og verdiene som forvaltes favner hele den samiske befolkningen, også den delen som i enkeltes øyne oppleves som fremmed. Saemiedigkien akte stoerre dïedte ihke daaletje politihke jïh aarvoeh mah reeresuvvieh gaajhkide saemien årroejidie feerhmieh, aaj dïhte bielie maam såemies tuhtjieh lea ammes. Vi har også et ansvar som strekker seg lang utenfor det samiske samfunnet. Mijjen aaj akte dïedte mij guhkiebasse ryöhkoe goh dïhte saemien siebriedahke. I dag lever omkring 1 milliard mennesker i verden i ekstrem fattigdom. Daan biejjien medtie 1 millijardh almetjh veartenisnie itjmies giefiesvoetesne jielieh. 1 av 3 av disse er urfolk. 1 dejstie 3 almetjijstie lea aalkoealmetjh. Sytti prosent av de aller fattigste er kvinner. Tjïjhtjeluhkie prosenth dejstie ellen giefiesommes leah nyjsenæjjah. Skolegang og kunnskap avgjørende våpen i kampen for likestilling, både ute i verden og her hjemme. Skuvle jïh daajroe leah doh ellen vihkielommes vaeknieh mïrrestallemegæmhposne, dovne ålkone veartenisnie jïh daesnie gåetesne. I det samiske samfunnet må vi derfor gjøre en innsats for at unge menn fullfører videregående skole og ser mulighetene i høyere utdanning, og sikre kvinners rettigheter i primærnæringene. Saemien siebriedahkesne tjoerebe dan åvteste aktem stoerre barkoem darjodh ihke noere kaarrh jåarhkeskuvlem illieh jïh nuepide vuejnieh jollebe ööhpehtimmesne, jïh nyjsenæjjaj reaktah aalkoejielieminie gorredidh. Globalt må vi bistå urfolkskvinnenes kamp mot fattigdom gjennom økt adgang til skole og utdanning for både kvinner og menn. Abpe veartenisnie tjoerebe aalkoealmetjenyjsenæjjide viehkiehtidh giefiesvoeten vööste gæmhpodh viehkine lissiehtamme skuvlenuepijste jïh ööhpehtimmeste dovne nyjsenæjjide jïh kaarride. Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterte i november 2014 at mer enn hver tredje kvinne må regne med å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep i løpet av livet. Veartenen healsoesiebrie (WHO) reektesti gålkoen 2014 vielie goh fïerhte gåalmede nyjsenæjja tjuara veanhtadidh satne vædtsoesvoetem jallh seksuelle daaresjimmieh dååjroeh naan aejkien jieliedisnie. 38 prosent av alle drap på kvinner i verden er utført av partner. 38 prosenth gaajhkijste nyjsenæjjijste mah båvvalgieh paarrebieleste båvvalgieh. Også lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersex-personer over hele verden utsettes systematisk for vold og grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter, også i Norge og i det samiske samfunnet. Aaj lesbiske, homofijle, bifijle, trans- jïh intersex-almetjh abpe veartenisnie jaabnan vædtsoesvoetem jïh itjmies meadtoeh dejtie vihkielommes almetjereaktide dååjroeh, aaj Nöörjesne jïh saemien siebriedahkesne. Derfor markerer vi 8. mars i år med fornyet styrke og engasjement. Dan åvteste njoktjen 8.b daan jaepien mïerhkesjibie orrestamme faamojne jïh eadtjohkevoetine. Et samfunns kvalitet måles i hvilken grad det gir rom til alle menneskers rettigheter og utfoldelse i liv og samfunn. Akten siebriedahken kvaliteete möölesåvva mennie mieresne dïhte sijjiem vadta gaajhki almetji reaktide jïh evtiedæmman jieliedisnie jïh siebriedahkesne. Vi er ikke i mål. Ibie måalese båateme. - Sametinget har ønsket vern av de med lavt reintall Saemiedigkie vaarjelimmiem sïjhteme dejstie mej vuelege bovtsetaale Sametinget gikk inn for et bunnfradrag i 2007 og et minstefradrag som beskytter spesielt de unge i reindrifta har hele tiden vært vårt mål, skriver sametingsråd Silje Karine Muotka i denne kronikken. Saemiedigkie betniegiehpiedimmiem skaehtesne nænnoesti jaepien 2007, jïh akte unnemes skaehtiegiehpiedimmie mij joekoen dejtie noeride båatsosne vaarjele lea iktegisth mijjen ulmie orreme, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka daennie kronihkesne tjaala. Feilaktige påstander som omhandler Sametingets rolle og arbeid med reindriftsloven fra 2007, har den siste tiden sirkulert i ulike medier. Båajhtoeh bagkehtassh mah leah Saemiedigkien råållan jïh barkoen bïjre båatsoelaakine jaepeste 2007, leah ovmessie meedijinie jårreme minngemes tïjjen. Sametinget har hele tiden vært svært tydelig på at reindriftsloven må verne om reineiere med et lavt reintall. Saemiedigkie iktesth tjyölkehke orreme båatsoelaake tjuara båatsoeaajhteridie vaarjelidh mej vaenie bovtsh. Det sa Sametinget allerede i 2007, da vi var for et bunnfradrag i loven. Saemiedigkie joe dam jeehti jaepien 2007, gosse betniegiehpiedimmiem laakesne dåarjoehtimh. Av Sametingets vedtak i sak 038/06, 6.9.2006 fremgår dette helt tydelig: «I samsvar med lovutvalgets forslag, må det inntas en bestemmelse om vern for de med et gjennomsnittlig reintall eller et mindre reintall, ved pålagt reduksjon etter utkastet § 64. Saemiedigkien nænnoestimmien mietie aamhtesisnie 038/06, 6.9.2006 daate eevre tjyölkehke: «Laakemoenehtsen raeriestimmien mietie, akte nænnoestimmie tjuara meatan vaaltasovvedh vaarjelimmien bïjre dejtie mej gaskemedtien jallh unnebe bovtsetaale, gosse stillemem åådtjeme giehpiedimmien bïjre raeriestimmien mietie § 64. » Sametinget var også tydelig i sin begrunnelse for behovet av slike bestemmelser: «Dette vil bidra til å sikre unge reindriftsutøvere i etableringsfasen samt sikre økonomisk bærekraftig reindrift for alle reindriftsutøvere. Saemiedigkie lij aaj tjyölkehke sov tjïelkestimmesne man åvteste daerpies dagkeri nænnoestimmiejgujmie: «Daate sæjhta viehkiehtidh noere båatsoeburrieh tseegkemeboelhken gorredidh jïh ekonomeles monnehke båatsoem gaajhkide båatsoeburride gorredidh. » Også av selve lovproposisjonen fremgår dette, hvor det står at «Både Sametinget og NRL går inn for utvalgets modell med å skjerme siidaandeler med lavest reintall», jf. Ot.prp. nr. 25 (2006-2007) side 46. » Aaj jïjtjehke laakeproposisjovneste daate lea tjyölkehke, gusnie tjåådtje «Dovne Saemiedigkie jïh NBR moenehtsem maallem dåarjoehtieh mij sæjhta sïjtebielieh vueliehkommes bovtsetaaline vaarjelidh», Ot.prp. Nr. 25 (2006-2007) sæjroe 46. Det har nå vært ti år med forholdsmessige reintallreduksjoner som cirka 230 reineiere har gjennomført, med alle de omkostninger det har hatt for dem: nedgang i inntektsgrunnlag, interne konflikter, betaling av bøter og sanksjonering som har kostet både sinne, tårer og fortvilelse. Daelie luhkie jaepieh vaaseme jïebne sjïehtesjamme bovtsetaalegiehpiedimmiejgujmie mejtie medtie 230 bovtseburrieh leah tjirrehtamme, gaajhki åasajgujmie daate lea åtneme dejtie: baalhkavåarome lea vaananamme, sisnjelds ovvaantoeh, maaksoe böötijste jïh sanksjoneradimmie mij dovne vissjiem, gïknjelassh jïh tjoeperdimmieh sjugniedamme. Dette har skjedd etter Stortingsflertallets vilje, uten at Sametingets anmodninger både før og gjennom prosessen om utredninger av sosiale og samfunnsmessige konsekvensene og særskilte tiltak om dette, har blitt lyttet til. Daate lea sjugniehtovveme Stoerredigkien jienebelåhkoen væljoen mietie, bielelen Stoerredigkie lea Saemiedigkien maedtiemidie goltelamme dovne prosessen åvtelen jïh mearan prosesse salkehtimmiej bïjre dejstie sosijaale jïh siebriedahkeligke konsekvensijstie jïh sjïere råajvarimmijste lij juhtieminie. Enkelte hevder nå at Jovsset Ánte Sara-saken ville vært annerledes om et representantforslag i Stortinget om innføring av et nedre bunnfradrag i mai 2018 ville gått gjennom. Daelie såemies jiehtieh Jovsset Ánte Sara-aamhtese lij sïjhteme jeatjahlaakan årrodh jis akte tjirkijeraeriestimmie Stoerredigkesne sjïehtesjimmien bïjre aktede vuelebe betniegiehpiedimmeste suehpeden 2018 lij dåarjoem åådtjeme. Høyesterettsdommen i Sara-saken falt 21. desember 2017, så det er faktisk helt umulig at dette representantforslaget ville endret sakens utfall, som det hevdes fra enkelte lokale representanter i Frp og andre avisdebattanter. Jillemesreaktadåapmoe Sara-aamhtesisnie bööti goeven 21.b. 2017, guktie daate tjirkijeraeriestimmie ij leah guktie gænnah maahteme aamhtesen illedahkem jarkelidh, maam såemies voenges tjirkijh Evtiedimmiekrirreste jïh jeatjah plaeriedigkiedæjjah bagkesieh. Ánte Sara-saken ville vært annerledes om et representantforslag i Stortinget om innføring av et nedre bunnfradrag i mai 2018 ville gått gjennom. Daelie såemies jiehtieh Jovsset Ánte Sara-aamhtese lij sïjhteme jeatjahlaakan årrodh jis akte tjirkijeraeriestimmie Stoerredigkesne sjïehtesjimmien bïjre aktede vuelebe betniegiehpiedimmeste suehpeden 2018 lij dåarjoem åådtjeme. Høyesterettsdommen i Sara-saken falt 21. desember 2017, så det er faktisk helt umulig at dette representantforslaget ville endret sakens utfall, som det hevdes fra enkelte lokale representanter i Frp og andre avisdebattanter. Jillemesreaktadåapmoe Sara-aamhtesisnie bööti goeven 21.b. 2017, guktie daate tjirkijeraeriestimmie ij leah guktie gænnah maahteme aamhtesen illedahkem jarkelidh, maam såemies voenges tjirkijh Evtiedimmiekrirreste jïh jeatjah plaeriedigkiedæjjah bagkesieh. Forslaget omfattet dessuten ikke Jovsset Ánte og andre i tilsvarende situasjon, som allerede har fått og gjennomført tvangsvedtak om forholdsmessig reduksjon. Lissine idtji raeriestimmie Jovsset Ántem jïh mubpieh plearoeh tsiehkesne feerhmh, mah joe lin noerhkemenænnoestimmieh jïebne sjïehtesjamme giehpiedimmien bïjre åådtjeme jïh tjïrrehtamme. Forslaget måtte dermed ha blitt utredet ytterligere, slik at man fikk kartlagt konsekvensene for alle næringsutøverne før en eventuell lovregulering. Dan gaavhtan lij daerpies orreme raeriestimmiem vielie salkehtidh, guktie lij åådtjeme konsekvenside goerehtalledh gaajhkide båatsoeburride åvtelen akte eventuelle laakestuvrehtimmie dorjesovvi. Vi ser tydelig en svakhet med representantforslag fremmet i Stortinget, nemlig at Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) ikke konsulteres før de behandles. Mijjieh tjïelkelaakan aktem viesjiesvoetem vuejnebe tjirkijeraeriestimmiejgujmie mah leah Stoerredigkesne freemmeme, gidtjh Saemiedigkie jïh Nöörjen Båatsoesaemiej Rijhkesiebrie (NBR) eah rååresjamme sjïdth åvtelen dah gïetesuvvieh. Det er svært viktig i en sak som omfatter reindriftsloven. Daate joekoen vihkeles aktene aamhtesisnie mij lea båatsoelaaken bïjre. Det er et stort paradoks at reindriftsloven, som regulerer en samisk næring, ikke har fått tilslutning av verken reindrifta og Sametinget. Akte stoerre paradokse båatsoelaake mij aktem saemien jielemem stuvrehte, ij leah dåarjoehtimmiem båatsoste jallh Saemiedigkeste åådtjeme. Manglende legitimitet blant dem regelverket gjelder for, vil sjeldent eller aldri fungere. Faatoes legitimiteete dej gaskem njoelkedassh leah faamosne, sæjhta sveekes jallh ij gåessie gænnah juhtedh. Ikke overraskende er det resultatet av reindriftsloven fra 2007. Ij leah akte ierielimmie daate lea illedahke båatsoelaakeste jaepeste 2007. Det er også et faktum at de enkeltvise lovendringene som er gjennomført siden 2007 i loven har skjedd i stor utstrekning uten noen enighet med Sametinget. Aaj akte saetniesvoete doh akti akti laakejarkelimmieh laakesne mah leah tjirrehtamme 2007 raejeste, leah jeenjemasth sjugniehtovveme bielelen naan såarhts sïemesvoete Saemiedigkine. Det blir dermed nærmest tragikomisk når lokale representanter for et av de nåværende ansvarlige regjeringspartiene faktisk går ut i media og skylder på Sametinget for mangel på bunnfradragsregler i gjeldende lov. Mahte ovmurreds jïh luste seamma tïjjen sjædta gosse voenges tjirkijh aktede dejstie daaletje reerenassekrirrijste raaktan meedijasse vaedtsieh jïh skåltoem biejieh Saemiedægkan dan åvteste njoelkedassh betniegiehpiedimmien bïjre daaletje laakesne fååtesieh. Sametinget og reindriftsnæringa mener at det er et prekært behov for en bred gjennomgang av reindriftsloven. Saemiedigkien jïh båatsoen mïelen mietie lea amma daerpies aktem gamte gïehtjedimmiem båatsoelaakeste darjodh. Høyesterett har i en sjelden skarp uttalelse i Femunden-saken bedt regjeringen om å endre reglene om reindriftens kollektive erstatningsansvar. Jillemesreakta lea aktene sveekes besteles lahtestimmesne Femunden-aamhtesisnie reerenassem birreme njoelkedasside båatsoen ektie skaaramaaksoedïedten bïjre jarkelidh. Det er mange andre ting som haster: reindriftens rett til deltakelse i regional reindriftsforvaltning er ikke ivaretatt og reindriftsstyret står i skrivende stund uten deltakelse oppnevnt av det samiske samfunn. Gellie jeatjah aath mejgujmie fuehpie: båatsoen reakta meatan årrodh regijonaale båatsoereeremisnie ij leah gorredamme jïh båatsoeståvroe ij naakenh daelie utnieh mejtie saemien siebriedahke lea nammoehtamme. Behov for styrket arealvern er heller ikke tatt tak i. Samtidig vet vi at Landbruks- og matdepartementet ønsker å endre formålsparagrafen, og innføre individmerking, samt å endre reglene om offentliggjøring av reintall. Vaallah daerpiesvoetem bæjjese vaalteme aktede nænnoesåbpoe areaalevaarjelimmeste. Seamma tïjjen daejrebe Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeente sæjhta ulmieparagraafem jarkelidh, jïh indivijdemïerhkesjimmiem sjïehtesjidh jïh njoelkedasside jarkelidh bæjhkoehtimmien bïjre bovtsetaalijste. Det er viktig med regler for å verne de minste reindriftsutøverne og de unge i etablering. Vihkeles njoelkedassigujmie juktie dejtie unnemes båatsoeburride jïh doh noerh vaarjelidh mah leah tseegkemeboelhken. Sametinget og NRL har oppnevnt det første samiske lovutvalget, som skal se på dagens reindriftslov for å foreslå konkrete lovendringer. Saemiedigkie jïh NBR leah dam voestes saemien laakemoenehtsem nammoehtamme mij edtja daan beajjetje båatsoelaakem vuartasjidh juktie tjïelke laakejarkelimmieh raeriestidh. Forslag om regler for vern av de minste og yngre reineiere vil ventelig bli grundig drøftet i dette utvalget ut fra en bred tilnærming som holder folkerettslig standard. Daate moenehtse sæjhta sån raeriestimmieh vaarjelimmienjoelkedassi bïjre dejtie unnemes jïh nööremes båatsoeburrijste vellielaakan digkiedidh aktede gamte vuajnoste mij lea almetjerïekteles standaarden mietie. Sametinget har forgjeves bedt landbruksministeren å ta ansvar for, eller delta i en helhetlig gjennomgang av loven sammen med oss. Saemiedigkie lea dossjes laanteburrieministerem birreme dïedtem vaeltedh, jallh meatan årrodh laakem mijjine ektine gïehtjedidh. Det forunderlige er at landbruksministeren istedet ser ut til å ønske å endre loven stykkevis og delt. Onterligs laanteburrieministere sijjeste vååjnoe goh sæjhta laakem stuhtji stuhtji. Det er etter vår mening verken effektivt eller et godt politisk håndverk dersom målet er å finne løsninger, som bidrar til en bedre lovgivning. Mijjen mïelen mietie ij leah badth radtjoes jallh akte hijven politihkeles dahkoe gænnah jis ulmie lea raerieh gaavnedh mah buerebe laakh vedtieh. Påstander om at Sametinget er pådriver for prosessen omkring tvangsreduksjon og mangel på bunnfradragsregel i loven av 2007 er et stort feilspor. Bagkehtassh mah jiehtieh Saemiedigkie lea tsevtsiedæjja dan prosessese noerhkemegiehpiedimmien jïh faatoes betniegiehpiedimmienjoelkedassen bïjre laakesne jaepeste 2007 lea akte stoerre yöjtede gïeje. Slike påstander henleder oppmerksomheten vekk fra de ansvarlige politikerne som har iverksatt, gjennomført og heiet frem tvangsreduksjoner gjennom ti år. Dagkerh lahtestimmieh tsåatskelesvoetem stuvrieh dejstie dïedteguedtije politihkerijstie mah leah nïerhkeme, tjïrrehtamme jïh dåarjoehtamme noerhkemegiehpiedimmieh luhkie jaepiej tjïrrh. Det er ikke Sametinget som har stått i bresjen for reintallsreduksjonene, eller har hatt avgjørende innflytelse i spørsmålet om bunnfradrag og prosessen fram mot dagens reindriftslov. Ij leah Saemiedigkie mij lea njueniehkisnie orreme bovtsetaalegiehpiedimmide, jallh vihkeles tsevtsemefaamoem åtneme gyhtjelassesne betniegiehpiedimmien jïh prosessen bïjre daan beajjetje båatsoelaaken vööste. Det er det norske myndigheter som har gjort. Nöörjen åejvieladtjh mah leah dam dorjeme. Vil svekke tradisjonelle reinmerker med tvangsinnføring av øreklips Sæjhta aerpievuekien mïerhkh heajjoedidh noerhkemen tjïrrh bieljieklipsijste Regjeringen vil endre reindriftsloven og pålegge individmerking av rein. Reerenasse sæjhta båatsoelaakem jarkelidh jïh båatsoeaajhteridie stilledh bovtside mïerhkesjidh indivijdemïerhkine. Forslaget viser både manglende forståelse og respekt for samisk kultur og tradisjon. Raeriestimmie dovne faatoes goerkesem jïh seahkarimmiem saemien kultuvrese jïh aerpievuekide vuesehte. Av sametingsråd Silje Karine Muotka Landbruks- og matdepartementet (LMD) har nå lagt ut på høring flere endringer av reindriftsloven, der et av forslagene er å innføre obligatorisk individmerking av rein. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeente (LBD) daelie govlehtæmman seedteme jienebh jarkelimmieh båatsoelaakeste, gusnie akte dejstie raeriestimmijste lea åtnose vaeltedh obligatovreles indivijdemïerhkesjimmiem bovtsijste. Et annet forslag er å offentliggjøre enkeltutøveres reintall. Akte jeatjah raeriestimmie lea bæjhkoehtidh man gellie bovtsh fïereguhte båatsoeburrie åtna. Sametingets utgangspunkt er at reindriftspolitikk må bygge på næringens egne premisser, kultur og tradisjoner, i tillegg til å ivareta dyrevelferden. Saemiedigkie våaroeminie åtna båatsoepolitihke tjuara jielemen jïjtse premissh, kultuvrem jïh aerpievuekiem våaroeminie utnedh, lissine bovtsi tryjjesvoetem gorredidh. Det tradisjonelle reinmerket i form av øresnitt er en grunnstein i samisk reindrift. Aerpievuekien mïerhke goh nejpiegïejh bieljesne lea akte maadthgierkie saemien båatsosne. Det er det første et barn får av foreldrene, og knytter mennesket til reinen. Daate lea dïhte voestes maam akte maana eejhtegijstie åådtje, jïh almetjem bovtsese ektede. Reinmerket er personlig, på lik linje med personnavn og joik, der øresnittene i merket forteller om slekt og tilhørighet. Mïerhke lea persovneles, seammalaakan goh jïjtse nomme jïh vuelie, gusnie mïerhken nejpiegïejh fuelhkien jïh ektiedimmien bïjre soptsestieh. Når det gjelder innføring av og bruk av individmerking ved hjelp av chip, er dette tenkt som obligatorisk i tillegg til den tradisjonelle øremerkingen. Gosse reerenasse sæjhta indivijdemïerhkesjimmiem åtnose vaeltedh viehkine chipste, dah leah ussjedamme daate edtja obligatovreles årrodh lissine dan aerpievuekien mïerhkese bieljesne. Dette vil skape merarbeid for reindriftsutøverne og er en kostnadsøkning. Daate sæjhta lissiebarkoem båatsoeburride sjugniedidh jïh sæjhta maaksojde lissiehtidh. Chipene skal festes til ørene på lik linje som øreklips. Edtja daejtie chipide bieljide dibrehtidh seammalaakan goh bieljieklips. Slike klips kan ises ned og noen ganger kan klipset føre til at øret rives mens dyret er på beite. Dagkerh klipsh maehtieh klijnedh jïh muvhten aejkien bieljie maahta gajhkanidh klipsen gaavhtan mearan bovtse gåatoemisnie. Internasjonal urfolksrett er klar, samene har rett til å dyrke og utøve sin kultur og sitt språk. Gaskenasjonaale aalkoealmetjereakta lea tjïelke, saemiej lea reakta sijjen kultuvrine gïehtelidh jïh gïelem vaarjelidh jïh nuhtjedh. Grunnloven er også klinkende klar: “Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Maadthlaake aaj joekoen tjïelke. “Staaten åejvieladtjh dïedtem utnieh sjïehteladtedh ihke saemien åålmege maehtieh sov gïelem, sov kultuvrem jïh sov siebriedahkejieledem evtiedidh”. » Vi har sett de ti siste årene at myndighetene har overkjørt både reindriftsnæringen og Sametinget i sin politikk. Dej minngemes luhkie jaepiej libie vuajneme åejvieladtjh leah dovne båatsoen jïh Saemiedigkien aatsolen vuajeme sov politihkesne. Organer som skal sikre samisk medvirkning, som blant annet områdestyrer og reindriftstyret, er med tiden lagt ned eller så ivaretas ikke naturlige forventninger om reindriftskompetanse og reell medbestemmelse. Årgaanh mah edtjieh gorredidh saemieh govlelgieh, goh gaskem jeatjah dajveståvroeh ih båatsoeståvroe leah tïjje doekoe heajhtasovveme, jallh iemie veanhtadimmieh eah gorresovvh båatsoemaahtoen jïh tjïelke meatannænnoestimmien bïjre. I tillegg opplever vi en sterk økning av reineiere som tar sakene sine til rettssystemet. Lissine ahkedh jienebh båatsoeburrieh dååjrebe mah sijjen aamhtesh reaktese vaeltieh. Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» Vi har sett de ti siste årene at myndighetene har overkjørt både reindriftsnæringen og Sametinget i sin politikk. Dååjrehtimmie vuesehte LBD jïh Saemiedigkie eah leah seamadamme laakejarkelimmieaamhtesinie doh minngemes vïjhte jaepieh, åajvahkommes dan åvteste staate jarkelimmieh laakine akti akti paragraafine bïeljele, jïh vaenie nuepiem vadta vuekieh aamhtesinie digkiedidh gusnie lij maahteme nuepie årrodh latjkes vuekieh gaavnedh. Organer som skal sikre samisk medvirkning, som blant annet områdestyrer og reindriftstyret, er med tiden lagt ned eller så ivaretas ikke naturlige forventninger om reindriftskompetanse og reell medbestemmelse. I tillegg opplever vi en sterk økning av reineiere som tar sakene sine til rettssystemet. Gosse lea dej laakejarkelimmiej bïjre mejtie reerenasse daelie raereste, sïjhtem haestedh dan gallesh goh gåarede govlehtimmielahtestimmieh deellieh juktie buerebe prosessh hoksedh LBD:n bieleste juktie sïemesvoetem jarkelimmiej bïjre åadtjodh mej bïjre maahta akteraeresne årrodh. Parallelt opplever Sametinget at konsultasjoner departementet ikke fører frem. Seamma tïjjen Saemiedigkie dååjroe konsultasjovnh departemeentine eah mïsse gænnah darhkh. Erfaringen viser at LMD og Sametinget ikke har kommet til enighet i lovendringsaker de siste fem årene, hovedsaklig fordi staten melder endringer i lovverket med enkeltparagrafer og har liten åpning for å kunne drøfte løsninger i saker det burde være mulig å finne omforente løsninger. Dååjrehtimmie vuesehte LBD jïh Saemiedigkie eah leah seamadamme laakejarkelimmieaamhtesinie doh minngemes vïjhte jaepieh, åajvahkommes dan åvteste staate jarkelimmieh laakine akti akti paragraafine bïeljele, jïh vaenie nuepiem vadta vuekieh aamhtesinie digkiedidh gusnie lij maahteme nuepie årrodh latjkes vuekieh gaavnedh. Når det gjelder de lovendringer som nå foreslås, vil jeg oppfordre til at så mange som mulig leverer høringsuttalelser for å sikre bedre prosesser fra LMD sin side med tanke å komme til enighet om endringer som det kan være tilslutning til. Gosse lea dej laakejarkelimmiej bïjre mejtie reerenasse daelie raereste, sïjhtem haestedh dan gallesh goh gåarede govlehtimmielahtestimmieh deellieh juktie buerebe prosessh hoksedh LBD:n bieleste juktie sïemesvoetem jarkelimmiej bïjre åadtjodh mej bïjre maahta akteraeresne årrodh. Det er svært bekymringsfullt at staten nå også overser anmodninger i reindriftssaker fra internasjonale instanser som FN. Joekoen tjoeperdihks staate daelie aaj ij krööhkesth maam gaskenasjonaale instansh goh EN, leah maadteme båatsoeaamhtesinie. I desember 2019 ba FNs rasediskrimineringskomité (CERD) om stans i utbyggingen av Storheia vindkraftverk i Fosen, mens de behandler saken. Goeven 2019 EN naeliesïerredimmiemoenehtse (CERD) birri bigkemem Storheia bïegkefaamoevïerhkeste Fovsenisnie tjöödtjestidh, mearan dah aamhtesem gïetedieh. Regjeringen fulgte ikke opp denne oppfordringen. Reerenasse idtji daam maedtemem krööhkesth. I tillegg nekter staten å vente med tvangsslakt av Jovsset Ánte Sara sin reinflokk, inntil FN har behandlet hans klage. Lissine staate nyöjkoe vuertedh noerhkemeleekedimmine Jovsset Ánte Saran krievveste, goske EN lea altese laejhtemem gïetedamme. Sametinget har invitert regjeringen med i arbeidet med å se på reindriftsloven på ny, fra et samisk perspektiv. Saemiedigkie lea reerenassem bööredamme meatan årrodh barkosne båatsoelaakem orresistie vuartasjidh, aktede saemien perspektijveste. Vi har i samarbeid med Norske Reindriftsamers Landsforbund etablert et lovutvalg som skal komme med forslag til endringer av reindriftsloven, slik at loven har støtte og legitimitet i det samiske samfunnet. Mijjieh libie Nöörjen Båatsoesaemiej Rijhkesiebrine ektine aktem laakemoenehtsem tseegkeme mij edtja raeriestimmiejgujmie båetedh jarkelimmiej bïjre båatsoelaakeste, guktie laake dåarjoem jïh legitimiteetem åtna saemien siebriedahkesne. Vår invitasjon til et fellesarbeid med de lovendringer som ønskes står fortsatt åpen og er en mye bedre fremgangsmåte enn å bruke makta uten tanke for den avmakt dette genererer for fremtiden. Mijjen bööredimmie akten ektie barkose dej vaajteles laakejarkelimmiej bïjre lea annje ræhpas, jïh lea akte sagke buerebe vuekie goh faamoem nuhtjedh bielelen måjhtelidh dam faamohtsvoetem daate båetijen aajkan sjugnede. Universitetene i nord i front med unike studietilbud Universiteeth noerhtene njueniehkisnie sjïere studijefaalenassigujmie En samisk sykepleierutdanning og samiske lærerutdanninger gir de to nordligste universitetene en enda sterkere regional profil og relevans, skriver sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen i denne kronikken. Saemien skïemtjesåjhtereööhpehtimmie jïh saemien lohkehtæjjaööhpehtimmieh aktem sagke nænnoesåbpoe regijonaale profijlem jïh relevansem dejtie göökte noerhtemes universiteetide vedtieh, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen daennie kronihkesne tjaala. De to nordligste universitetene har satt i gang eller er i gang med planlegging av samiske studier. Doh göökte noerhtemes universiteeth leah saemien studijigujmie nïerhkeme jallh leah aalkeme saemien studijh soejkesjidh. Nord Universitet er godt i gang med lulesamisk og sørsamisk grunnskolelærerutdanning, og en samisk arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning står på trappene. Noerhte universiteete julevsaemien jïh åarjelsaemien maadthskuvlelohkehtæjjaööhpehtimmiem tjïrrehteminie daelie, jïh varke akte maanagïertelohkehtæjjaööhpehtimmie barkoesijjesne edtja aelkedh. Universitetet i Tromsø og Samisk Høgskole er i gang med planleggingen av en samisk sykepleierutdanning. Universiteete Romsesne jïh Saemien Jïlleskuvle lea aalkeme saemien skïemtjesåjhtereööhpehtimmiem soejkesjidh. Det er lange steg som nå blir tatt for å møte store og sentrale samiske samfunnsutfordringer. Daelie guhkies sïllh vaaltasuvvieh juktie doh stoerre jïh vihkeles saemien siebriedahkehaestemh dåastodh. Vi står midt i en alvorlig mangel på lærere med samisk språkkompetanse både til skolene og barnehagene. Mijjieh joekoen gellie lohkehtæjjah saemien gïelemaahtojne fååtesibie dovne skuvlide jïh maanagïertide. Sametinget får daglig tilbakemeldinger fra barnehager og skoler som har utfordringer knyttet til rekruttering av samisk lærerkompetanse. Saemiedigkie biejjieladtje bïevnesh maanagïertijste jïh skuvlijste åådtje mah haestemh utnieh lohkehtæjjah dåårrehtidh saemien lohkehtæjjamaahtojne. Dette er akutte utfordringer vårt samfunn står i, men i et lengre perspektiv er løsningene på plass. Daate lea praaretje haestemh mejtie mijjen siebriedahke åtna, men aktene guhkiebasse perspektijvesne raerieh gååvnesieh. Derfor er det godt å se at Nord Universitet lykkes i sin satsing med både studiested i Bodø og Levanger for de samiske grunnskolelærerutdanningene. Dan åvteste hijven vuejnedh Noerhte Universiteete lea lyhkesamme dej saemien lohkehtæjjaööhpehtimmiejgujmie dovne studijesijjesne Bådåddjo jïh Lievenge. Her har fusjonen fra 2016 vært sentral for å kunne gjennomføre og starte et slikt studie, og det har ført til en positiv utvikling av Nord Universitets regionale forankring i sør- og lulesamisk område. Daesnie fusjovne jaepeste 2016 vihkeles orreme juktie maehtedh tjïrrehtidh jïh aelkedh aktem dagkeres studijem, jïh destie Noerhte Universiteete aktem hijven evtiedimmiem åådtjeme sov regijonaale tsåeptseste åarjel- jïh julevsaemien dajvesne. Opprettelsen av en samisk sykepleierutdanning fra UiT og Samisk høgskole er like viktig. Aktem saemien skïemtjesåjhtereööhpehtimmiem UiT:sne jïh Saemien jïlleskuvlesne tseegkedh lea seamma vihkeles. Legg merke til at det ikke er en sykepleierutdanning med litt samisk innhold, men en samisk sykepleierutdanning. Vïhtesjh daate ij leah ajve akte skïemtjesåjhtereööhpehtimmie ohtje saemien sisveginie, men akte saemien skïemtjesåjhtereööhpehtimmie. Dette tilbudet er et bidrag til det store nasjonale behovet for sykepleiere, men har i tillegg en helsamisk dimensjon med rekrutteringsmuligheter fra samisk side av Sverige og Finland. Daate faalenasse akte dåarjoe dan stoerre nasjonaale daerpiesvoetese skïemtjesåjhteridie, men lissine aktem abpesaemien dimensjovnem åtna dåårrehtimmienuepiejgujmie saemien bieleste Sveerjesne jïh Såevmesne. Samtidig er den samiske sykepleierutdanningen en erkjennelse av prinsippet om at den samiske befolkningen har krav på likeverdige helsetjenester og svarer til behovene som den den samiske befolkningen har i møte med helsevesenet. Seamma tïjjen dïhte saemien skïemtjesåjhtereööhpehtimmie akte byjhkesjimmie dehtie prinsihpeste mij jeahta saemien årrojh krïevenassem utnieh seammavyörtegs healsoedïenesjh utnedh jïh lea vaestiedasse dejtie daerpiesvoetide mejtie saemien årrojh healsoesuerkesne utnieh. Dette er tre sentrale samiske utdanningsinstitusjoner som sammen møter store samisk samfunnsbehov. Daate lea golme vihkeles saemien ööhpehtimmieinstitusjovnh mah ektesne stoerre saemien siebriedahkedaerpiesvoeth dåastoeh. Utdanningsinstitusjonene utvikler nå sin profil og gjør seg relevant med egenartede studier, som vil generere særlig kompetanse på områder internasjonalt. Ööhpehtimmieinstitusjovnh daelie sijjen profijlem evtiedieh jïh jïjtjemse sjyöhtehke darjoeh sjïere studijigujmie, mah joekoen sijhtieh maahtoem eevtjedh gaskenasjonaale suerkine. Sametinget ønsker å samarbeide med utdanningsinstitusjonene for å videreutvikle og jobbe fram flere samiske studier. Saemiedigkie sæjhta ööhpehtimmieinstitusjovnigujmie laavenjostedh saemien studijh guhkiebasse evtiedidh jïh jienebh saemien studijh buektiehtidh. Vi vil være en pådriver for at etablerte strukturer, lovverk og forskrifter ikke skal stå som hinder for at samiske samfunnsbehov skal løses. Mijjieh sïjhtebe tsevtsiedæjjine årrodh juktie tseegkeme struktuvrh, laakh jïh mieriedimmieh eah edtjh heaptojne årrodh olles saemien siebriedahkedaerpiesvoeth loetesovvh. Vi skal ta vår del av ansvaret med rekruttering til studiene med stipendordninger og aktiv rekruttering av elever i videregående skoler. Mijjieh edtjebe mijjen bieliem dåårrehtimmiedïedteste vaeltedh studiji åvteste stipendeöörnegigujmie jïh eadtjohke dåårrehtimmine learoehkijstie jåarhkeskuvline. Som sametingsråd berømmer jeg et godt og solid arbeid fra institusjonenes side. Goh saemiedigkieraerie manne daejtie institusjovnide garmerdem mah aktem hijven jïh nænnoes barkoem dorjeme. Jeg ser med glede på det samarbeidet som etablerer seg mellom de tre institusjonene, og venter i spenning på de neste samiske utdanningene som vil komme på plass. Manne aavojne vuartesjem dan laavenjostose mij tseegkesåvva dej golme institusjovni gaskem, jïh gieltegsvoetine vuartam dejtie minngebe saemien ööhpehtimmide mah sijhtieh båetedh. Samtidig vil også Sametinget følge opp initiativet fra utdanningsinstitusjonene med å foreslå fast samisk representasjon i styrene til universitetene. Seamma tïjjen Saemiedigkie aaj sæjhta skraejriem bæjjese vaeltedh ööhpehtimmieinstitusjovnijste mah aktem staeries saemien representasjovnem raeriestieh universiteeti ståvrojne. Det befester universitetenes plassering regionalt og tydeliggjør universitetenes nedslagsfelt. Daate universiteeti regijonaale sijjiem vihteste, jïh universiteeti gïehtelimsdajvem tjyölkehkåbpoe dorje. Vi trenger slike institusjoner og vi trenger deres vilje for å møte samiske samfunnsbehov. Mijjieh dagkerh institusjovnh daarpesjibie, jïh mijjieh dej væljoem daarpesjibie juktie saemien siebriedahkedaerpiesvoeth dåastodh. LEDIG 100 % FAST STILLING LEDIG 100 % FAST STILLING AVDELINGSLEDER KULTUR OG SAMISK SPRÅK GOEVTESEÅVTEHKE KULTUVRESNE JIH SAEMIEN GIELESN Ledig stilling som avdelingsleder Kultur og samisk språk i Røyrvik kommune. Barkoe gaavnoes goh goevteseåvtehke Kultuvresne jïh saemien gielesne Raarvihken tjïeltesne. Avdelingslederen er direkte underlagt rådmannen og inngår i rådmannens ledergruppe. Goevteseåvtehke lea raerieålman nuelesne jïh raerieålman åvtehkedåehkesne. Arbeidsområde; Barkoedajve: * Overordnet ansvar for tjenestene innen kultur, museum, ungdom/ fritid, tro og sørsamisk kultur og språk i kommunen Dam jollemes barkoedïedtem tjïeltesne åtna, kultuvresne, museeumisnie, noere/eejehtimmesne, jaahkosne jïh åarjelsaemien kultuvresne jïh gielesne. * Utviklings- og omstillingsarbeid Øøvtiedimmie- jïh jorkestimmiebarkoe * Personell-, økonomi- og resultatansvar Barkije- ealamadtje- jïh vaestiedassedïedte. * Personalledelse Åvtehkemaahtoem barkijidie utnedh * Teamarbeid internt og ekstern innenfor tildelt ansvar og ulike nettverk Aamhtesebarkoe sjisjnjelh jïh bæjngolen sov barkoedïedtesne jïh joekehth viermievierhkine * Saksbehandling til politiske beslutningsorgan Saakedorjemasse politihke nænnoestimmieorgaanine. Ønskede kvalifikasjoner: Vaajteles åtnoeh: * Søkere må ha høyskole- / universitetsutdanning innenfor relevant fagområder Syøkijh tjuerieh jillieskuvlem-/ universiteeteööhpehtimmiem daej faagine utnedh. * Ønsket utdanning innen ledelse, økonomi og administrasjon. Stivreme, ealamadtje jïh reeremeøøhpehtimmiem utnedh. * Erfaring fra tjenesteområdet Dååjrehts barkoedajveste. * Erfaring fra utviklings- og endringsprosesser Maahtoem laaki bïjre jïh barkoeøvtiedimmeste. * God kunnskap om saksbehandling Hijven maahtoem saakebarkojne. * Kreativ Tjiehpies. * Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt ved ansettelse. Vuartasjibie guktie leah jïh mejtie leah sjiehteles daan barkose. Vi ønsker en kreativ, positiv person med gode samarbeidsevner. Mijjieh vaajtelibie tjiehpies barkijem mij lea væjkeles jeatjebi barkijigujmie barkedh. Det er viktig å være resultatorientert, ha gjennomføringsevne, evne til å tenke helhetlig og strategisk. Vihkeles leah barkijes, sïjhth vaestiedassh barkojne gaavnedh, jïh maahtah vijrieslaakan ussjiedidh. God samhandlingsvilje- og evne, samt lojalitet til politiske vedtak og gode kommunikasjonsevner vil være viktige suksesskriterier. Jaahkoeluvregs politihke nænnoestimmine jïh soptsestimmiemaahtoeh lea vihkeles tsiehkieh daennie barkosne. Vi tilbyr: Mijjieh faalebe: * Utfordrende arbeid i et bredt og nytt fagmiljø Haesteles barkoeh vijries jïh orre faagebyjresisnie * Fleksibel arbeidstid Barkoetijje maahta sjïehtesjadtedh * Lønn etter avtale Latjkoes baalhka Nærmere opplysninger gis av rådmannen, tlf 74 33 63 02/48 04 13 30 og Jïjnjebe bïevnesh raerieålmeste åadtjah, tel. 74 33 63 02/48 04 13 30 jallh goevteseåvtehkistie tel. 7433 6309 Ansettelse i henhold til gjeldende lovverk, reglement og tariffavtale med 2 % innskudd i KLP. Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Elektronisk søknad via kommunen hjemmeside eller Nav Elektronihke-syøkeme tjïelten åejviebielesne jallh Navesne gååvnese. Søknadsfrist: 18.10.2013 Minngemes syøkemebiejjie: 18.10.2013 Tiltredelse: November 2013 Aalkoe: gålkoen 2013 Attester og vitnemål sendes ikke nå men tas med til evt. jobbintervju. Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoerehtallese båatah. Søkerliste kan bli offentliggjort selv om søker ber om unntak jfr. off.loven § 25. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syøkije vaajtele tjeakosne dam utnedh, off.laake §25. Kulturkunnskap i rusomsorgen er viktig / Sosial / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Kultuvredaajroe lea vihkeles geeruvevoetehoksesne / Sosijaale / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Kulturkunnskap i rusomsorgen er viktig Kultuvredaajroe lea vihkeles geeruvevoetehoksesne Regjeringen og støttepartiene invitert tirsdag 26.mai til dialogmøte om opptrappingsplan for rus, der Sametingsrådet deltok med innspill. Reerenasse jïh dåarjoekrirrieh akten råårestallemetjåanghkose bööredin dæjstan suehpeden 26.b. akten lissiehtahkesoejkesjen bïjre geeruvevoetese, gusnie Saemiedigkieraerie lij stïeresne jïh håaloeji. Rådsmedlem Henrik Olsen trakk i sitt innspill fram viktigheten av god kulturkompetanse i både forebygging og behandling. Raerielïhtsege Henrik Olsen sov håalemisnie jeehti ihke vihkeles hijven kultuvremaahtoem utnedh dovne heerredimmesne jïh båehtjierdimmesne. - Det er svært viktig at man har god kulturkompetanse når forebyggings- og behandlingstilbud skal utvikles, sier rådsmedlem Henrik Olsen. - Joekoen vihkeles hijven kultuvremaahtoem utnedh gosse edtja heerredimmie- jïh båehtjierdimmiefaalenassem evtiedidh, raerielïhtsege Henrik Olsen jeahta. Han peker videre på at forskning viser at en sterk samisk identitet hos ungdom virker beskyttende mot misbruk av rus. Dïhte aaj tjïerteste dotkeme vuesehte akte nænnoes saemien identiteete noeri luvnie båastoeh geeruvevoeteåtnoen vööste vaarjele. - Vi har kunnskap om at samiske unge drikker mindre enn majoritetsbefolkningen, men på mange andre områder har vi for lite kunnskap om samiske unge og voksnes bruk av ulike typer rusmidler. - Mijjieh daejrebe saemien noerh vaenebe juvkieh goh jienebelåhkoen årrojh, men gelline suerkine mijjen fer vaenie daajroe saemien noeri jïh geerve almetji åtnoen bïjre ovmessie såarhts geeruvevoetevierhtijste. SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus) har et godt tilbud tilpasset den samiske befolkningens språk- og kulturbakgrunn. SANKS (Saemien nasjovnaale maahtoejarnge - psykiske healsoevaarjelimmie jïh geeruvevoete) aktem hijven faalenassem åtna mij lea sjïehtedamme saemien årroji gïele- jïh kultuvremaadtose. Det er imidlertid viktig at de som henviser pasientene har kunnskap om at SANKS finnes og hvor viktig deres kompetanse er. Læjhkan vihkeles dah mah skïemtjijidie guhkiebasse seedtieh daajroem utnieh SANKS gååvnese jïh man vihkeles dej maahtoe lea. Dette var et av forholdene sametingsrådet minnet regjeringen om. Daate lij akte dejstie tsiehkijste maam saemiedigkieraerie reerenassem måjhtajehti. - Et område vi har liten kunnskap om er også hvilken betydning fornorskninga og stigmatisering har hatt for den samiske befolkningen. - Akte suerkie man bïjre vaenie daajroem utnebe lea guktie daaroedehteme jïh stigmatiseradimmie leah saemien årrojh tsevtseme. Samene er bærere av traumer som påvirker vår psykiske helse og dette trengs det kunnskap om, påpeker sametingsråd Henrik Olsen. Saemieh vaejvieh kråahpesne utnieh mah mijjen psykiske healsoem tsevtsieh jïh dan bïjre lea daerpies daajroem utnedh, saemiedigkieraerie Henrik Olsen tjïerteste. Regjeringa vil lansere opptrappingsplanene i løpet av høsten. Reerenasse sæjhta lissiehtahkesoejkesjidie bæjhkoehtidh daan tjaktjen. Kulturliv / Forsiden - Sametinget Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Kulturliv Kultuvrejieleme Et allsidig kulturliv styrker samisk samhørighet og identitet, og bidrar til levende lokalsamfunn der folk vil bo. Akte gellielaaketje kultuvrejielede saemien ektievoetem jïh identitetem veaksahkåbpoe dorje, jïh viehkehte guktie dah voenges siebriedahkh jielije sjidtieh, gusnie almetjh sijhtieh årrodh. Kulturaktiviteter spiller derfor en viktig rolle i det samiske samfunnet, også for bosettingen. Kultuvredarjomh dannasinie aktem vihkeles råållam utnieh dennie saemien siebriedahkesne, aaj veasomen gaavhtan. Samisk kulturutøvelse er med på å skape tilhørighet, trivsel og livskvalitet, i tillegg til kulturbaserte arbeidsplasser. Saemien kultuvrejielede viehkiehteminie ektiedimmiem, murriedimmiem jïh jieledekvaliteetem sjugniedidh, lissine aaj barkoesijjieh kultuvren sisnjelen. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Medier Meedijah Idrett Gaarsjelimmie Arenaer for samisk kulturutøvelse Sijjieh saemien kultuvrebarkose Kunst- og kulturutøvelse Kåanste- jïh kultuvrebarkoe Å være den fremste premissgiveren for utviklingen av samisk kunst og kultur Dïhte uvtemes premissevedtijinie årrodh juktie saemien kåanstem jïh kultuvrem evtiedidh At alle skal få ta del i samisk kultur der de bor Gaajhkesh edtjieh saemien kultuvrem dååjredh desnie gusnie årroeh Å legge til rette for at vi har et levende og mangfoldig samisk kulturliv av god kvalitet Sjïehteladtedh ihke mijjieh aktem jielije jïh gellielaaketje saemien kultuvrejieledem utnebe hijven kvaliteeteste Å utvikle, og bevare samisk kunst- og kulturliv ved å bidra til faglig dyktige og aktive samiske møteplasser, kulturinstitusjoner og museer Saemien kåanste- jïh kultuvrejieledem evtiedidh jïh gorredidh, faageles maehteles jïh eadtjohke saemien tjåanghkoesijjiejgujmie, kultuvreinstitusjovnigujmie jïh museumigujmie Økt sysselsetting som følge av samisk kunst- og kulturbasert næring Lissiehtamme fasseldimmie saemien kåanste- jïh kultuvrejieliemasse Sametingets hovedoppgave i kulturpolitikken er å legge til rette for samisk kunst- og kulturaktivitet og utviklingen av denne. Saemiedigkien åejviebarkoe kultuvrepolitihkesne lea saemien kåanste- jïh kultuvredarjoemasse sjïehteladtedh jïh dam evtiedidh. Det samiske samfunn er ennå inne i samfunnsbyggende fase, der basisområder innenfor kultur og språk har vært prioritert og fortsatt må prioriteres. Saemien siebriedahke lea annje aktene boelhkesne gusnie siebriedahkem bigkeminie, gusnie åejviesuerkieh kultuvren jïh gïelen sisnjeli leah prijoriteradamme orreme, jïh annje tjuara prijoriterdamme sjïdtedh. Dette fordrer en kraftig innsats av det samiske samfunnet selv, de samiske institusjonene, Sametinget og statlige myndigheter. Daate aktem stoerre barkoem kreava dehtie saemien siebriedahkeste jïjtje, saemien instusjovnijste, Saemiedigkeste jïh staaten åejvieladtjijste. Sametinget ser det som sitt ansvar å ta vare på og utvikle det initiativet og den aktiviteten som den samiske befolkningen står for og vil være den viktigste premissleverandøren i denne prosessen. Saemiedigkie vuajna goh sov dïedte skraejriem jïh darjoemidie vaarjelidh jïh evtiedidh, mejtie saemien årrojh buektieh, jïh sæjhta dïhte vihkielommes premissedeallahtæjjine årrodh daennie prosessesne. Statlige myndigheter innehar likevel det overordnede ansvar for å legge forholdene til rette slik at det samiske samfunn selv får mulighet til å videreutvikle sin samfunnsbygging. Staaten åejvieladtjh læjhkan dam bijjemes dïedtem utnieh sjïehteladtedh guktie saemien siebriedahke jïjtje nuepiem åådtje sov siebriedahkebigkemem vijriesåbpoe evtiedidh. Regionale og lokale myndigheter har også et ansvar til å bidra til felles utviking av samisk kunst, kulturliv og samiske institusjoner. Regijovnaale jïh voenges åejvieladtjh aaj aktem dïedtem utnieh saemien kåanstem, kultuvrejieledem jïh saemien institusjovnh ektesne evtiedidh. Sametinget arbeider for at alle skal ha mulighet til å oppleve samisk kunst og kultur. Saemiedigkie sæjhta gaajhkesh edtjieh nuepiem utnedh saemien kåanstem jïh kultuvrem dååjredh. Vi er stolt over vår historie, vår kulturarv og vår kunst og kultur. Mijjieh mijjen histovrijem, mijjen kultuvreaerpiem jïh mijjen kåanstem jïh kultuvrem garmerdibie. Vi vil legge til rette for et levende og mangfoldig kunst- og kulturliv av god kvalitet som skapes, utøves, formidles og oppleves og som er tilgjengelig for alle. Mijjieh sïjhtebe sjïehteladtedh akten jielije jïh gellielaaketje kåanste- jïh kultuvrejieliedasse hijven kvaliteeteste mij sjugniesåvva, dorjesåvva, vuesiehtamme jïh dååjreme sjædta, jïh maam gaajhkesh maehtieh dååjredh. Samiske kunstnere og kulturutøvere skal kunne leve av sin virksomhet. Saemien tjiehpiedæjjah jïh kultuvrebarkijh edtjieh maehtedh sov barkoste veasodh. De samiske institusjonene er våre viktigste arenaer for å formidle samisk kunst og kultur. Dah saemien institusjovnh leah mijjen vihkielommes sijjieh juktie saemien kåanstem jïh kultuvrem vuesiehtidh. De gir kulturarbeidsplasser i samiske samfunn og er viktige aktører i utviklingen av samisk kunst og kultur. Dah kultuvrebarkoesijjieh saemien siebriedahkine vedtieh, jïh leah vihkeles aktöörh saemien kåanste- jïh kultuvreevtiedimmeste. Kulturminner / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Kultuvremojhtesh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Kulturminner Kultuvremojhtesh Sametinget har siden 2001 vært forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner i hele Norge. Saemiedigkie lea reeremeåejvieladtjine orreme saemien kultuvremojhtesi åvteste abpe Nöörjesne mænngan 2001. Samiske kulturminner opptrer i dagens samiske bosettingsområder, fra Hedmark i sør til Finnmark i nord. Saemien kultuvremojhtesh leah gaavnoes daan beajjetje saemien årromedajvine, Hedmaarhken luvhtie åarjene, Finnmaarhken gåajkoe noerhtene. I tidligere tid har grensene for samisk bosetting og bruk strukket seg lenger mot sør og vest. Aarebi dah saemieh årroejin jïh dajvh nåhtadin vielie åarjebe jïh jilliebasse. Vi finner samiske kulturminner også her. Mijjieh saemien kultuvremojhtesh aaj daesnie gaavnebe. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Bevilgninger til samisk kulturminnevern Dåarjoeh saemien kultuvremojhtesevaarjelæmman Formidling av samisk krigshistorie, kartlegging av samiske kulturspor i furu... Vuesiehtimmie saemien dåaroehistovrijistie, goerehtalleme saemien kultuvregï... Les mer Lohkh jienebh Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Hva er samiske kulturminner? Mij lea saemien kultuvremojhtesh? Kulturminner defineres i kulturminneloven som ”alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til”. Kultuvremojhteselaaken mietie dle kultuvremojhtesh «gaajhkh gïejh almetji darjoemijstie mijjen fysiske byjresisnie, daan nuelesne sijjieh gusnie histovrijen heannadimmieh orreme, jallh leah jaahkose jallh aerpievuakan ektiedamme. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kultuvrebyjresh leah dajvh gusnie kultuvremojhtesh leah akte bielie aktede stuerebe elliesvoeteste jallh ektiedimmeste. Det kan være en reindriftssamisk gamme- eller teltboplass og gjerdeplass, et fangstanlegg med fangstgroper, skyteskjul og kjøttgjemmer, et sjøsamisk bruk med bolighus, naust og sjøbu, eller et vann med gravholmer og offerplasser. Maahta akte båatsoesaemien gåetie-jallh låavthgåetiesijjie jallh giedtieaevjie årrodh, vijremesvaalkh, vuetjemesijjieh jïh bearkoevåarhkoeh, akte mearoesaemien sijjie gåetiejgujmie, naevstine jïh mearoebåvvine, jallh akte jaevrie gaelmiesååligujmie jïh sjïelesijjiejgujmie. Et kulturmiljø kan også bestå av områder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til, og er derfor ikke alltid et menneskepåvirket landskap. Akte kultuvrebyjrese maahta aaj dajvh årrodh gusnie histovrijen heannadimmieh orreme jallh leah jaahkose jallh aerpievuakan ektiedamme, jïh dannasinie ij leah iktegisth akte eatneme maam almetjh tsevtseme. Gjennom kulturminneloven skal kulturminner og kulturmiljøer ivaretas som kilder til kunnskap, opplevelse og identitet, og som framtidig bruksressurs. Kultuvremojhteselaaken tjïrrh dle edtja kultuvremojhtesh jïh kultuvrebyjresh vaarjelidh goh gaaltijh daajroen, dååjresen jïh identiteeten gaavhtan, jïh goh båetijen aejkien åtnoevierhtie. Arbeidsområde: Barkoesuerkie: Vi er høringsinstans i arealsaker på lik linje med fylkeskommunene Mijjieh govlehtimmieinstanse arealeaamhtesinie seammalaakan goh fylhkentjïelth Vi veileder eiere av fredete og verneverdige samiske bygninger Mijjieh bïhkedibie aajhteridie saemien gåetijste mah leah vaarjelamme, jïh mejtie maahta vaarjelidh Vi registrerer, formidler og skjøtter samiske kulturminner og kulturmiljø Mijjieh vïhtesjadtebe, öörnedibie jïh gorredibie saemien kultuvremojhtesh jïh kultuvrebyjresh Vi dokumenterer samisk kulturhistorie og tradisjonskunnskap Mijjieh saemien kultuvrehistovrijem jïh aerpievuekiedaajroem vihtiestibie Vi utarbeider forvaltningsplaner Mijjieh reeremesoejkesjh stealladibie Målsetting i arealpolitikken: Arealepolitihken ulmie: Bærekraftig utnytting av arealer og ressurser i samiske områder, med grunnlag i samisk historie og samiske verdier. Monnehke nuhteme arealijste jïh vierhtijste saemien dajvine, mij våaromem åtna saemien histovrijesne jïh saemien aarvojne. Målsettinger i kulturminnepolitikken: Kultuvremojhtesepolitihken ulmieh: Verne, bevare og synliggjøre samiske kulturminner og – miljø Saemien kultuvremojhtesh jïh byjresh vaarjelidh, gorredidh jïh våajnoes darjodh Styrke kunnskapen om samisk tradisjon og historie samt grunnlaget for bevaring og vern av samiske kulturminner Daajroem saemien aerpievuekien jïh histovrijen bïjre veaksahkåbpoe darjodh, jïh aaj våaromem juktie saemien kultuvremojhtesh gorredidh jïh vaarjelidh Forvalte samiske kulturminner på bakgrunn av egen historie og egne verdier Saemien kultuvremojhtesh reeredh mah våaromem utnieh jïjtse histovrijsne jïh jïjtsh aarvojne Tiltak: Råajvarimmieh: Registrering av samiske kulturminner gjennom feltarbeid Saemien kultuvremojhtesh vïhtesjadtedh feeltebarkoen tjïrrh Dokumentasjon av samisk kulturhistorie og tradisjonskunnskap gjennom intervju Saemien kultuvrehistovrijem jïh aerpievuekien daajroem vihtiestidh gihtjehtimmiej tjïrrh Samarbeid med sentrale, regionale og lokale myndigheter og aktører Voernges, regijovnale jïh voenges åejvieladtjigujmie jïh aktöörigujmie laavenjostedh Tilskuddsordninger Dåarjoeöörnegh Hvordan vi jobber med dette Guktie daejnie barkebe Arealforvaltning Arealereereme Samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Dette gjelder også bygninger. Saemien kultuvremojhtesh mah leah båarasåbpoe goh 100 jaepieh lea jïjtsistie vaarjelamme, aaj gåetieh. Automatisk fredete kulturminner har et automatisk vern mot alle tiltak som innebærer skade eller ødeleggelse, flytting, forandring, tildekking eller utilbørlig skjemming, deriblant visuell skjemming. Jïjtsistie vaarjelamme kultuvremojhtesh aktem jïjtsistie vaarjelimmiem utnieh gaajhki råajvarimmiej vööste mah maehtieh leajmoedidh jallh slahtjehtidh, jallh sertemen, jeatjahtehtemen, gaptjemen jallh vesties skeemmemen vööste, aaj visuelle skeemmeme. Sametinget må motta søknad når slike inngrep kan skje. Saemiedigkie tjuara ohtsemem åadtjodh jis edtja dagkaridie darjojde darjodh. I praksis vil dette si alle former for utbyggingstiltak og inngrep i marka eller i et automatisk fredet hus. Rïektesisnie daate lea gaajhkesåarhts lissiebigkemedarjoeh jïh darjoeh miehtjiesdajvesne jallh aktene jïjtsistie vaarjelamme gåetesne. Hvis et planlagt tiltak er i konflikt med kulturminner, vil forvaltningen som regel gå til innsigelse. Jis akte soejkesjamme råajvarimmie lea aktene ovvaantosne kultuvremojhtesigujmie, dle badth reereme sæjhta nyöjhkedh. Tiltakshaver kan søke om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Råajvarimmien aajhtere maahta dispensasjovnen bïjre syökedh vaarjelimmienænnoestimmijste. Sametinget vil da gi en tilråding til Riksantikvaren, som er dispensasjonsmyndighet, om tiltaket likevel kan la seg gjennomføre under visse vilkår. Dellie Saemiedigkie maahta Riksantikvarem raeriestidh, mij lea dispensasjovneåejvieladtje, jis læjhkan maahta råajvarimmiem darjodh såemies krievemigujmie. Slike vilkår kan være at det må foretas utgraving, eller at en restaurering av et fredet hus må foregå etter antikvariske prinsipper. Dagkerh krievemh maehtieh årrodh kroehkeme åvtelen barkoe aalka, jallh tjuara aktem vaarjelamme gåetiem bueriedidh antikvariske prinsihpi mietie. Dette innebærer at minst mulig og bare skadet virke skiftes ut, og at det som skiftes ut, erstattes av tilsvarende virke. Dellie tjuara dan vaenie jïh ajve irhkeme iebnh målsodh jïh tjuara seammasåarhts iebnem vihth nåhtadidh. Prosjektarbeid Prosjektebarkoe Sametinget driver egne skjøtselsprosjekt gjennom tilskudd fra Riksantikvaren. Saemiedigkie jïjtsh gorredimmieprosjekth jåhta dåarjoejgujmie Riksantikvareste. Vi har også tilskuddsordninger for slike prosjekt, med bl.a. muséer og eiere og brukere av kulturminner som målgruppe. Mijjen aaj dåarjoeöörnegh dagkaridie prosjektide, gusnie ulmiedåehkie gaskem jeatjah lea museumh jïh aajhterh jïh utnijh kultuvremojhtesijstie. Kulturminneloven gir Sametinget adgang til å gjøre nødvendige tiltak for å ”pleie og anskueliggjøre” automatisk fredete kulturminner. Kultuvremojhteselaake luhpiem vadta Saemiedægkan daerpies råajvarimmieh darjodh, juktie «gorredidh jïh vuesiehtidh» jïjtsistie vaarjelamme kultuvremojhtesh. Slike tiltak kan omfatte vegetasjonspleie, fysisk tilrettelegging i form av skilting og kulturstier, samt restaurering, gjenoppbygging og flytting av fredete bygg. Dagkerh råajvarimmieh maehtieh årrodh vegetasjovnem jurjedh, sjiltigujmie jïh kultuvrebaalkajgujmie sjïehteladtedh, jïh bueriedidh, bæjjese bigkedh orresistie jïh vaarjelamme gåetieh sertedh. Hvis andre ønsker å gjennomføre skjøtsels- og formidlingstiltak, må dette skje i samråd med kulturminneforvaltningen. Jis jeatjebh sijhtieh råajvarimmieh tjïrrehtidh jurjemen jïh vuesiehtimmien gaavhtan, dle tjuerieh dan bïjre kultuvremojhtesereereminie rååresjidh. I de seinere årene har Sametinget hatt flere registreringsprosjekt på oppdrag fra Fylkesmannen. Dej minngemes jaepiej dle Saemiedigkie gellie vïhtesjadtemeprosjekth åtneme, mejtie Fylhkenålma stilleme darjodh. Bakgrunnen er Fylkesmannens arbeid med å lage forvaltningsplaner for nasjonalparker og verneområder. Dïhte våarome lea fylhkenålman barkoe reeremesoejkesjh darjodh nasjovnalepaarhkide jïh vaarjelimmiedajvide. Feltarbeidet har vært gjennomført i områder som har vært lite undersøkt på forhånd, slik som store fjellområder. Feeltebarkoe dejnie dajvine dorjesovveme gusnie åvtelhbodti ij dan jïjnjem goerehtamme, goh stoerre vaerieh. Dette har resultert i en mengde nye registreringer og økt kunnskap om den tidligere samiske bruken av slike områder. Dehtie barkoste jïjnjh orre vïhtesjadtemh sjïdteme, jïh vielie daajroe dan saemien åtnoen bïjre dagkarijstie dajvijste. Lovverk Laakevierhtieh Sametingets forvaltningsmyndighet er hjemlet i kulturminneloven og plan- og bygningsloven: Saemiedigkien reeremefaamoe reaktavåaromem åtna kultuvremojhteselaakesne jïh soejkesje-jïh bigkemelaakesne: Kulturminneloven Kultuvremojhteselaake Plan- og bygningsloven Soejkesje-jïh bigkemelaake Sentrale samarbeidspartnere Vihkeles laavenjostoeguejmieh Fylkeskommunene Fylhkentjïelth Fylkesmannen Fylhkenålma Reindriftsforvaltningen Båatsoeburriejreereme Kommunene Tjïelth Sametingets kulturminneforvaltning er representert på alle av sametingets kontorer. Saemiedigkien kultuvremojhtesereereme lea gaajhkine saemiedigkien kontovrine. Det finnes i tillegg en fagansvarlig for bygningsvern. Aaj akte faagetjåadtjoehtæjja gåetievaarjelimmien åvteste lea fïereguhtene dejstie saemien dajvijste. I forvaltningen jobber det arkeologer og ansatte med særlig kompetanse innen samiske kulturminner og samisk historie og språk. Reeremisnie arkeologh jïh barkijh berkieh mah sjïere maahtoem saemien kultuvremojhtesi bïjre utnieh, jïh aaj saemien histovrijen jïh gïelen bïjre. Kontor Finnmark, Varangerbotn: Kontovre Finnmaarhke, Varangerbotn: Kontor for sørsameområdet, Snåsa: Kontovre åarjelsaemien dajve, Snåase: Fagansvarlig for bygningsvern: Faagetjåadtjoehtæjja gåetievaarjelimmien åvteste: Samiske kulturminner er fysiske vitnesbyrd om samisk tilstedeværelse og viktige i et identitets- og rettighetsperspektiv. Saemien kultuvremojhtesh leah fysiske væhtah mah vuesiehtieh saemieh desnie orreme, jïh leah vihkeles idtentiteeten jïh reaktaj gaavhtan. Kulturminnevern / Stipend og tilskudd / Kulturminner / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Kultuvremojhtesevaarjelimmie / Stipeanda ja doarjja / Kultuvremojhtesh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Kulturminnevern Kultuvremojhtesevaarjelimmie Søknadsfrist: 15.02.16 Ohtsememierie: 15.02.16 Hvem kan få tilskudd: Gie maahta dåarjoem åadtjodh: Brukere av samisk kulturminner og – miljø. Utnijh saemien kultuvremojhtesijstie jïh – byjresistie. Hva kan man få tilskudd til: Mïsse maahta dåarjoem åadtjodh: Prosjekter som bidrar til å oppfylle målene for samisk kulturminnevern som presisert i Sametingets budsjett for 2016. Prosjekth mah viehkiehtieh saemien kultuvremojhtesevaarjelimmien ulmide illedh mah leah tjïertestamme Saemiedigkien budsjedtesne 2016. Dette innebærer prosjekter som dokumenterer, formidler og forvalter kunnskapen om fortida og for framtida, som samiske kulturminner og kulturmiljøer representerer. Daate sæjhta jiehtedh prosjekth mah vihtiestieh, beagkoehtieh jïh daajroem reerieh åvtetïjjen bïjre jïh båetijen aajkan, mejtie saemien kultuvremojhtesh jïh kultuvrebyjresh vuesiehtieh. Som del av kulturmiljøet og forvaltningsgrunnlaget inngår både materielle og immaterielle kulturminner. Goh akte bielie kultuvrebyjresistie jïh reeremevåaroemistie dovne materijelle jïh immaterijelle kultuvremojhtesh leah meatan. Hvor mye kan man få: Man jïjnjem maahta åadtjodh: Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad med budsjett og prosjektbeskrivelse, inntil kr 400 000,- Dåarjoen stoeredahke ryöknesåvva buerkiestamme ohtsemen mietie budsjedtine jïh prosjektebuerkiestimmine, raajan 400 000 kråvnah. Søknad om tilskudd bør være utfylt på Sametingets søknadsskjema og skal være datert og undertegnet. Ohtseme dåarjoen bïjre byöroe tjaalasovveme årrodh Saemiedigkien ohtsemegoeresne jïh edtja daatovem jïh nommevæhtam utnedh. Det skal utarbeides budsjett som viser kostnadsoverslag, finansieringsplan og prosjektbeskrivelse. Ohtsije edtja budsjedtem darjodh mij åasa-aarvehtsem vuesehte jïh aaj finansieradimmiesoejkesje jïh prosjektebuerkiestimmie. Prosjektbeskrivelsen må omtale målsetting, begrunnelse, faglig innhold, framdriftsplan, eventuell formidling, lokal forankring og gjennomførbarhet. Prosjektebuerkiestimmie tjuara ållermaehtedh ulmiem, buerkiestimmiem, faageles sisvegem, soejkesjem åvtese, dagke aaj beagkoehtimmie, voenges vïedteldimmie jïh tjïrrehtimmievoete, For bygningsvernprosjekter må det opplyses om eierforhold. Gåetievaarjelimmieprosjektide tjuara bïevnesh årrodh aajhterevoeten bïjre. Kulturnæring / Næringer / Forsiden - Sametinget Kulturejieleme / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Kulturnæring Kulturejieleme Kulturnæringer er et av landets mest spennende og rasktest voksende næringer. Kultuvrejielemh lea akte dejstie laanten murredsommes jïh verkemes sjïdtije jieliemijstie. I det samiske samfunnet er dette en næring med lange tradisjoner, og en næring med stort potensial. Saemien siebriedahkesne daate akte jieleme guhkies aerpievuekiejgujmie, jïh akte jieleme stoerre nuepiejgujmie. I dag består den av utøvere fra hele landet som ønsker å skape et virke av sitt kunst- og kulturuttrykk. Daan biejjien darjojh abpe laanteste mah sijhtieh aktem gïehtelimmiem sjugniedidh sijjen kåanste- jïh kultuvrebarkoste. Dáhttu – en satsing på samisk kulturnæring Dáhttu –akte dåarjelimmie saemien kultuvrejieliemasse Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Inviterer til bedriftsutvikling i sørsamisk område Sïelteevtiedæmman böörede åarjelsaemien dajvesne Sametinget igangsetter bedriftsutvikling for kulturnæring i sørsamisk område... Saemiedigkie sïelteevtiedimmine kultuvrejieliemasse nearhka åarjelsaemien da... Les mer Lohkh jienebh Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Om kulturnæringer: Kultuvrejielemi bïjre Sametingets definisjon av næringen er som følger: Private bedrifter som fremstiller og selger kulturelle produkter i form av varer eller tjenester. Saemiedigkien tjïelkestimmie jieliemistie lea naemhtie: Privaate gïehtelimmieh mah darjoeh jïh duekieh kultuvrelle dorjesh goh vaaroeh jallh dïenesjh. Denne definisjonen rommer alt fra små enkeltmannsforetak til større foretak. Daate tjïelkestimmie lea gaajhke, smaave gïehtelimmieh aktine almetjinie jïh stuerebe sïelth. Kulturnæringsaktører lever av å selge sine produkter til et marked og har et ønske om å drive - eller driver i dag sitt virke som en lønnsom næring. Kultuvrejielemeaktöörh sov jieliemassem utnieh doekemistie dorjesijstie akten maarkedese jïh vaajtelieh dejnie gïehtelidh- jallh dejnie daan biejjien gïehtelieh goh akte jieleme mestie dïenestem åadtjoeh. Deler av inntektsgrunnlaget kan også komme fra offentlig tilskudd eller annet bidrag. Bielieh baalhkavåaroemistie maehtieh aaj byögkeles dåarjojste båetedh jallh jeatjah dåarjoste. Reiseliv sees på som en egen næring, hvor samiske kulturelementer utgjør en sentral del av bedriftenes virksomhet. Fealadassem åtna goh akte jïjtse jieleme, gusnie saemien kultuvrebiehkieh leah akte vihkeles bielie gïehtelimmien barkoste. I Sametingets kulturmelding er følgende mål og strategier satt opp for samisk kulturnæring: Saemiedigkien kultuvrebïevnesinie dle daah ulmieh jïh strategijh bæjjese bïejesovveme saemien kultuvrejieliemasse: Hovedmål: Åejvieulmie: Bærekraftige arbeidsplasser i samiske kunst- og kulturbasert næring Monnehke barkoesijjieh saemien kåanste-jïh kultuvrejielieminie Delmål: Bielieulmieh: Økt omsetning og lønnsomhet hos kulturnæringsaktører Lissiehtamme åesiestimmie jïh dïeneste kultuvrejielemeaktööri luvnie Økt sysselsetting som følge av samisk kunst- og kulturbasert næring Lissiehtamme fasseldimmie saemien kåanste- jïh kultuvrejielemi gaavhtan Kulturnæring der ekthet og troverdighet er i fokus Kultuvrejieleme gusnie tjïelkevoete jïh eerlegevoete lea jarngesne Kompetansebasert kulturnæring Kultuvrejieleme maahtoen våaroemisnie Strategier: Strategijh: Fremme lønnsomhet i kulturnæringsbransjen Dïenestem eadtjoestehtedh kultuvrejielemesuerkesne Øke profesjonaliseringen i samisk kulturnæring Profesjovnaliseradimmiem lissiehtidh saemien kultuvrejieliemisnie Tilrettelegge for møteplasser og nettverk for kulturnæringsaktører Gaavnedimmiesijjieh jïh viermieh sjïehteladtedh kultuvrejielemeaktööride Initiere mer forskning på samisk kulturnæring Skreejrehtidh vielie dotkemasse saemien kultuvrejieliemasse I samarbeid med regjeringen og regionale aktører arbeide for å bygge kulturnæring som en av de nye næringsveiene for samer Reerenassine ektine jïh regijovnaale aktöörigujmie kultuvrejielemem bæjjese bigkedh goh akte dejstie orre jielemegeajnojste saemide Sametinget jobber i 2013 med en handlingsplan for samiske kulturnæringer. Jaepien 2013 Saemiedigkie aktine dahkoesoejkesjinie saemien kultuvrejieliemidie. Kulturnæringer øker i de samiske områdene / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Kultuvrejielemh saemien dajvine læssanieh / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Kulturnæringer øker i de samiske områdene Kultuvrejielemh saemien dajvine læssanieh Sysselsettingen øker i kulturnæringene i de samiske områdene. Fasseldimmie kultuvrejielieminie læssene dejnie saemien dajvine. Det viser en rapport som Telemarkforsking har laget for Sametinget. Akte reektehtse daam vuesehte maam Telemarkforskning Saemiedægkan dorjeme. Rapporten viser at veksten har vært størst i opplevelses og aktivitetsbedrifter og interesseorganisasjoner. Reektehtse vuesehte lissiehtimmie lea stööremes orreme dååjrese- jïh darjomesïeltine jïh iedtjeåårganisasjovnine. Sysselsettingen er nesten fordoblet og det er en større vekst enn i landsdelen og Norge forøvrig, viser rapporten til Telemarksforsking. Fasseldimmie lea mahte guektiengïerth sjïdteme jïh akte stuerebe lissiehtimmie goh jeatjah gaavhtan laantebielesne jïh Nöörjesne, Telemarhkedotkemen reektehtse vuesehte. I de samiske områdene jobber 594 personer innenfor ulike kulturyrker. Dejnie saemien dajvine dle 594 almetjh ovmessie kultuvrebarkoej sisnjeli berkieh. 204 av disse jobber innen media, 110 jobber med kunstnerisk arbeid av ulik art, 228 personer jobber med kulturformidling, f.eks. museums og bibliotekansatte, og 52 personer jobber med kunstopplæring i kulturskolen eller lignende. 204 dejstie meedijan sisnjelen berkieh, 110 ovmessie tjeahpoebarkoejgujmie berkieh, 228 almetjh kultuvrebieljielimmine berkieh, v.g. museumisnie jïh gærjagåetine, jïh 52 almetjh tjeahpoelïerehtimmine berkieh kultuvreskuvlesne jallh plearoeh berkieh. Norsk kulturindeks Norsk kulturindeks /Nöörjen kultuvrelæstoe Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Nöörjen kultuvrelæstoe (norsk kulturindeks) akte læstoe kultuvredarjomigujmie nöörjen tjïeltine, dajvine jïh fylhkine fïerhten jaepien. Indeksen er basert på data fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. Læstoe våaromem åtna bïevnesistie gellie byögkeles etaatijste, iedtjieåårganisasjovnijste jïh siebrijste. I denne rapporten presenterer Telemarksforsking resultater og detaljer for de samiske kommunene. Daennie reektehtsisnie Telemarhkedotkeme illedahkh jïh sjïere tsiehkieh åehpiedahta dejtie saemien tjïeltide. Kunstnerkommune Tjiehpiedæjjatjïelte Totalt er 96 kunstnere bosatt i de samiske områdene, viser rapporten til Telemarksforsking. Ållesth dle 96 tjiehpiedæjjah saemien dajvine årroeh, Telemarhkedotkemen reektehtse vuesehte. Dette tilsvarer to kunstnere pr. tusen innbyggere, en kunstnertetthet som er om lag halvparten av landsgjennomsnittet. Daate lea seamma goh göökte tjiehpiedæjjah fïerhten tåvsene årroejasse, dah tjiehpiedæjjah daesnie ovrehte lehkine dan sååkehke årroeh goh laanten gaskemedtie. Antallet kunstnere i samisk område har steget med 6 % det siste året. Tjiehpiedæjjalåhkoe saemien dajvine lea læssanamme 6 % dan minngemes jaepien. På landsbasis har det ikke vært noen økning i kunstnertettheten. Abpe laantesne dle tjiehpiedæjjah eah leah sååkehkåbpoe sjïdteme. Av kommunene i de samiske områdene, er Kautokeino den store kunstnerkommunen. Dejstie tjïeltijste saemien dajvine, dle Guovdageaidnu dïhte stööremes tjiehpiedæjjatjielte. Her finner man totalt 30 kunstnere hvilket betyr at 10,2 pr tusen innbyggere, altså én prosent av befolkningen, er medlem i en eller flere kunstnerorganisasjoner. Daesnie ållesth 30 tjiehpiedæjjah, mij lea seamma goh 10,2 fïerhten tåvsene årroejasse, amma akte prosente årroejijste lea lïhtseginie aktene jallh jienebinie tjiehpiedæjjaåårganisasjovnine. Kautokeino alene har 17 musikere og komponister, syv skuespillere og seks visuelle kunstnere. Guovdageaidnusne oktegh 17 musihkerh jïh musihkedarjojh, tjïjhtje dorjehtæjjah jïh govhte visuelle tjiehpiedæjjah. Kautokeino rangerer som kunstnerkommune nummer tre i Norge. Guovdageaidnu lea öörnedamme goh tjiepiedæjjatjïelte nommere golme Nöörjesne. -Rapporten blir et viktig kunnskapsgrunnlag i arbeidet med Sametingets kulturmelding, sier rådsmedlem Marianne Balto. -Reektehtse akte vihkeles daajroevåarome sjædta gosse Saemiedigkien kultuvrebïevnesinie barka, raerielïhtsege Marianne Balto jeahta. Hun sier at en av grunnene til økningen i kulturnæringene er Sametingets tilskuddsordninger, sier Balto. Akte fåantoe man åvteste kultuvrejielemh læssanamme lea Saemiedigkien dåarjoeöörnegh, Balto jeahta. For mer informasjon: Jis vielie bïevnesh sïjhth: Prosjektleder for Norsk kulturindeks er forsker Bård Kleppe. Norsk kulturindeksen (Nöörjen kultuvrelæstoe) prosjekten åvtehke lea dotkije Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon 911 97 543 eller epost kleppe@tmforsk.no. Maahta dejnie soptsestidh tellefovnesne 911 97 543 jallh e-påastesne kleppe@tmforsk.no Rådsmedlem Marianne Balto + 47 480 63 358 Raerielïhtsege Marianne Balto + 47 480 63 358 Kunst i Sametingsbygningen / Sametingsbygningen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Tjeahpoeh Saemiedigkiegåetesne / Saemiedigkiegåetie / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Kunst i Sametingsbygningen Tjeahpoeh Saemiedigkiegåetesne Sametinget har i sitt eie en rekke ulike kunstverk, av både samiske og norske kunstnere. Saemiedigkie jïjnjh ovmessie tjeahpoeh eekie, dovne saemien jïh nöörjen tjiehpiedæjjijste. Kunstverkene spenner over alle typer teknikker, herunder tradisjonell samisk duodji, skulpturer og moderne fotokunst. Dah tjeahpoeh leah gelliesåarhts teknihkigujmie, daan nuelesne aaj aerpievuekien saemien duedtie, skulptuvrh jïh daajbaaletje fototjeahpoe. Noen av de kunstnere og kunstverk som er representert i Sametingsbygningen er: Såemies dejstie tjiehpiedæjjijste jïh tjeahpojste mah leah Saemiedigkiegåetesne leah: Det storslåtte og magiske veggmaleriet Luottat – Spor av kunstneren Hilde Skancke Pedersen finnes i og utenfor Sametingets plenumssal. Dïhte faavroes jïh magiske vïedtjeguvvie Luottat – Gïejh tjiehpiedæjjeste Hilde Skancke Pedersen lea Saemiedigkien stoerretjåanghkoesavkan sisnjelen jïh ålkolen. Det er zinkplater på betong bak talerstole/podium i plenumsalen (utført i emalje og bladgull på sink) og langs veggene i utenfor plenumsalen (foajéen) og i underetasjen utenfor auditoriet, etset på metallplater arkeologiske spor (fra samiske bo- og gravplasser) som samekulturen har etterlatt seg i form av hustufter/sirkler og labyrinter. Sinkeheallah betongesne håalemestovlen /podijumen duekesne storretjåanghkoesavkesne (emaljeste jïh lastegulleste sinkesne dorjeme), jïh vïedtji mietie stoerretjåanhgkoesavkan ålkoelisnie (foajé), jïh nuelielaptesne auditovrijen ålkoelisnie, arkeologeles gïejh etsadamme metallehealline (saemien årrome-jïh gaelmiesijjieh) mah saemien kultuvre laahpeme goh gåetiesijjieh/gievlieh jïh labyrinth. Hilde Skancke Pedersen var en av to som vant lukket konkurranse med 12 inviterte kunstnere i forbindelse med utsmykkingen av Sametingsbygget. Hilde Skancke Pedersen lij akte dejstie gööktijste mij aktem måskoes gaahtjemem vitni 12 bööredamme tjiehpiedæjjajgujmie gosse edtjin Saemiedigkiegåetiem feegredh. Utsmykningen Den som... Dïhte feegreme Den som… av kunstneren Kristin Ytreberg finnes i alle vegger i vandrehall. tjiehpiedæjjeste Kristin Ytreberg lea gaajhkine vïedtjine vaanterdimmiehaallesne. To elementer er tatt i bruk: tinnbroderi inspirert av samisk ornamentikk og ordspråk og visdomsord fra J. Quigstads samlinger. Göökte biehkieh åtnose vaaltasovveme: ditneste gååreme mij skraejriem åtna saemien ornamentihkeste, jïh vijsies baakoeh J. Quigstads våarhkojste. Ytreberg var en av to kunstnere som vant lukket konkurranse med 12 inviterte kunstnere i forbindelse med utsmykkingen av Sametingsbygget. Ytreberg lij akte göökte tjiehpiedæjjijste mij måskoes gaahtjemem vitni 12 bööredamme tjiehpiedæjjajagujmie gosse edtjin Saemiedigkiegåetiem feegredh. I Sametingets bibliotek finnes Kåre Kivijärvis Fra de store banker (1959/1961), samt Kvinne (portrett) i Nesseby (1972). Saemiedigkien gærjagåetesne Kåre Kivijärvis Fra de store banker (1959/1961), jïh Kvinne (portrette) Nesseby’sne (1972). Fotografiene er kopier (2004) av original foto 1/9 (d.v.s. den første av ni fotografier av samme motiv). Dah guvvieh leah kopijh (2004) originale guvvijste 1/9 (d.s.j. dïhte voestes guvvie uktsie guvvijste seamma aatijste) Fotografiene ble innkjøpt av Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i forbindelse med utsmykkingen av Sametingsbygget i 2000. Bigkemefoente byögkeles gåetide daejtie guvvide öösti gosse edtjin Saemiedigkiegåetiem feegredh jaepien 2000. De opprinnelige bildene ble skadet av sollys, og kopiene av fotografiene ble hengt opp våren 2004 i biblioteket. Dah voestes guvvieh irhkesovvin biejjhguakeste, jïh kopijh dejstie guvvijste gævnjoeji gærjagåetesne gïjren 2004. Skulpturen Rød, utført i granitt (1999), er laget av kunstneren Harald Bodøgaard og var en gave fra Bjørn Bygg AS, Tromsø i forbindelse med den offisielle åpningen Sametingsbygget. november 2001. Skultuvrem Rød, mij lea granihteste dorjesovveme (1999) lea tjiehpiedæjja Harald Bodøgaard dorjeme, jïh lij akte vadtese Bjørn Bygg AS’ste, Tromsø, gosse Saemiedigkiem byögkeleslaakan rïhpesti gålkoen 2001. Maleriet Finnmark i gull utført i metallfarger (1965) er laget av kunstneren Anna Eeva Bergman. Tjiehpiedæjja Anna Eeva Bergmann dam måaladamme guvviem Finnmark i gull (Finnmaarhke gullesne) dorjeme metalleklaerine (1965). Maleriet er en gave fra Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner i forbindelse med åpningen av Sametingsbygget 2. november 2001. Dïhte guvvie akte vadtese Noerhte-Trööndelagen, Nordlaanten, Tromsen jïh Finnmaarhken fylhkentjïeltijste gosse Saemiedigkiem rïhpesti gålkoen 2.b. 2001. Malerier av kunstneren Astri Aasen fra det store lappemøte i Trondhjem” i 1917 finnes blant annet i hallen inn mot plenumssalen. Tjiehpiedæjja Astri Aasenen måaladamme guvvieh dehtie stoerre saemietjåanghkoste Tråantesne jaepien 1917 leah gaskem jeatjah haallesne stoerretjåanghkoesavkan vööste. Sametinget kjøpte disse av Trondheims Kunstmuseum i forbindelse med 80-års jubileum den 6. februar 1997. Saemiedigkie dejtie Tråanten Tjeahpoemuseumeste öösti gosse dïhte 80-jaepien heevehtimmie lij goevten 6.b. 1997. Bildene var utstilt i kjelleren på Metodistkirken i Trondheim. Dejtie guvvide vuesehtin Metodistegærhkoen tjeallerisnie Tråantesne. Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Kunst- og kulturutøvelse Kåanste- jïh kultuvrebarkoe Sametingets ansvar når det gjelder utvikling av samisk kunst er å sørge for at kunstnerne har gode og forutsigbare rammevilkår for sin virksomhet. Saemiedigkien dïedte gosse lea evtiedimmien bïjre saemien kåansteste, lea hoksedh tjiehpiedæjjah hijven jïh daajroes mierietsiehkieh utnieh sov barkose. Vi skal både legge til rette for at vi har et mangfoldig samisk kulturliv samtidig som vi skal legge til rette for profesjonalisering og kvalitet. Mijjieh edtjebe dovne sjïehteladtedh ihke mijjieh aktem gellielaaketje kultuvrejieledem utnebe, seamma tïjjen goh mijjieh edtjebe sjïehteladtedh kåanste jih kultuvre maahta barkojne sjïdtedh, jïh kvaliteetese. Vi skal legge til rette for tradisjonelle uttrykksformer, samtidig som vi skal legge til rette for samisk samtidskunst. Mijjieh edtjebe dejtie aerpievuekien kultuvrevoetide sjïehteladtedh, seamma tïjjen goh mijjieh edtjebe sjïehteladtedh daaletje saemien kåanstese. Samene er et folk som har flere språk. Saemieh leah akte åålmege gelliej gïeligujmie. Denne rikdommen skal vises også i kultursammenheng. Daate ræjhkoesvoete edtja våajnoes årrodh kultuvresne. Sametingets viktigste verktøy i dette arbeidet er våre økonomiske virkemidler, men også den påvirkningsmuligheten vi har gjennom dialog, kontakt og samarbeid med andre offentlige myndigheter. Saemiedigkien vihkielommes dïrrege daennie barkosne lea mijjen ekonomeles viehkiedïrregh, men aaj dïhte tsevtsemenuepie maam utnebe gosse govlesadtebe, gaskesem utnebe jïh laavenjostebe jeatjah byögkeles åejvieladtjigujmie. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Les mer Lohkh jienebh Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Sametinget jobber for: Saemiedigkie sæjhta: Bedre mål- og resultatstyring av Sametingets søkerbaserte virkemidler til samisk kunst og kultur Buerebe ulmie- jïh illedahkestuvremem buektiehtidh Saemiedigkien viehkiedïrregijstie mej bïjre tjuara syökedh, saemien kåanstese jïh kultuvrese Samiske barn og unge og språklig mangfold skal ivaretas i Sametingets kulturpolitikk Saemiedigkien kultuvrepolitihke edtja saemien maanah jïh noerh jïh doh ovmessie saemien gïelh gorredidh Utvikle samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Samisk kunstnerråd (Kunstneravtalen) Laavenjostoelatjkoem evtiedidh Saemiedigkien jïh Saemien tjiepiedæjjaraerien gaskem (Tjiehpiedæjjalatjkoe) Skape arenaer for samarbeid mellom samiske kunstnere og andre kunstnere regionalt og nasjonalt Laavenjostoesijjieh evtiedidh saemien tjiehpiedæjjaj jïh jeatjah tiehpiedæjjaj gaskem regijovnaale jïh nasjovnaale Politikkutforming i nær dialog med kunst- og kulturlivet Politihkem hammoedidh aktene lïhke govlesadtemisnie kåanste- jïh kultuvrejieliedinie Arenaer, nettverk og samarbeidsprosjekter som bidrar til økt internasjonal promotering og eksport av samisk kunst og kultur til et internasjonalt marked Sijjieh, viermieh jïh laavenjostoeprosjekth buektedh mah dam gaskenasjovnaale promoteradimmiem jïh eksportem kåansteste jïh kultuvreste lissiehtieh akten gaskenasjovnaale maarkedese Økonomiske virkemidler Ekonomeles viehkiedïrregh Målet for Sametingets virkemidler til Kunst- og kulturutøvelse er et mangfold av samiske kunstneriske og kulturelle uttrykk som synliggjøres i samfunnet. Ulmie Saemiedigkien viehkiedïrregidie Kåanste- jïh kultuvrebarkose lea gelliesåarhts saemien kåanstevuekieh jïh kultuvrelle barkoeh mah våajnoes sjidtieh siebriedahkesne. Delmålet et bredt og godt kulturtilbud for den samiske befolkningen. Bielieulmie akte gamte jïh hijven kultuvrefaalenasse dejtie saemien årroejidie. Sametinget har søkerbaserte tilskudd til Kulturutøvelse, det kan søkes om midler til samiskspråklig litteratur, samisk musikk, samiskspråklige tegneserier, samiske forlag og kulturtiltak. Saemiedigkie dåarjoeh Kultuvrebarkose åtna mej bïjre tjuara syökedh, jïh maahta vierhtiej bïjre syökedh saemiengïelen lidteratuvrese, saemien musihkese, saemiengïelen guvvieraajrojde, saemien bertemidie jïh kultuvreråajvarimmide. Kunstneravtalen er en samarbeidsavtale inngått mellom Sametinget og Sámi Dáiddárráđđi/Samisk kunstnerråd (SDR). Tjiehpiedæjjalatjkoe akte laavenjostoelatjkoe man bïjre Saemiedigkie jïh Saemien tjiehpiedæjjaraerie leah seamadamme. Sametinget gir søkerbasert tilskudd til musikk, litteratur, tegneserier, samiske forlag og kulturtiltak. Saemiedigkie ohtsijedåarjoeh vadta musihkese, lidteratuvrese, guvvieraajrojde, saemien bertemidie jïh kultuvreråajvarimmide. Disse ordningene har egne søknadsskjema, egne regelverk og noen ulike søknadsfrister. Daah öörnegh jïjtsh ohtsemegoerh utnieh, jïh aaj jïjtsh njoelkedassh jïh naan joekehts ohtsememierieh. De søkerbaserte tilskuddene til musikk, litteratur, tegneserier, forlag og kulturtiltak skal bidra til: Dah ohtsijedåarjoeh musihkese, lidteratuvrese, guvvieraajrojde, bertemidie jïh kultuvreråajvarimmide edtjieh viehkiehtidh: At en mangfold av samiske kunstneriske og kulturelle uttrykk kan skapes, formidles og oppleves Guktie maahta gelliesåarhts saemien kåanstevuekieh jïh kultuvrelle vuekieh sjugniedidh, åehpiedehtedh jïh dååjredh Flere lesere av samiskspråklig litteratur Guktie jienebh saemiengïelen lidteratuvrem luhkieh Flere lyttere av samisk musikk Guktie jienebh saemien musihkem goltelieh Forlag med kompetanse i samisk språk og samfunnsformål Guktie bertemh gååvnesieh mah maahtoem utnieh saemien gïelesne jïh siebriedahkeaamhtesisnie Mangfold av samiske kulturelle aktiviteter Gelliesåarhts saemien kultuvrelle darjomh gååvnesieh Kunstneravtalen Tjiehpiedæjjalatjkoe Sametinget og Sámi Dáiddárráđđi/Samisk kunstnerråd (SDR) inngikk den 19.08.2004 en samarbeidsavtale (kunstneravtale). Saemiedigkie jïh Saemien tjiehpiedæjjaraerie (SDR) akten laavenjostoelatjkoen bïjre seamadin 19.08.2004 (tjiehpiedæjjalatjkoe). Partene har i avtalen konstatert at “det er nødvendig å utvikle et godt og mangfoldig samisk kulturliv og at forholdene legges til rette for skaping og formidling av samisk litteratur, musikk, dans og teater, film og bildende kunst og kunsthåndverk. Dah guejmieh leah latjkosne vihtiestamme, «daerpies aktem hijven jïh gellielaaketje saemien kultuvrejieledem evtiedidh, jïh sjïehteladtedh guktie gåarede saemien lidteratuvrem, musihkem, daahtsoem, teaterem, filmem jih guvvietjeahpoem sjugniedidh jih vuesiehtidh. Videre konstaterer partene at det ligger et betydelig potensial i kultur som basis for utvikling av det samiske samfunnet. Vijriebasse dah guejmieh vihtiestieh akte stoerre nuepie gååvnese kultuvrem våaroeminie nåhtadidh juktie saemien siebriedahkem evtiedidh. Det gjelder alt fra kunnskap om tradisjon til film, reiseliv, design og kulturproduksjon”. Daate gaajhkem feerhmie, goh daajroe aerpievuekien bïjre, filme, fealadasse, designe jïh kultuvredorjemasse». På grunnlag av kunstneravtalen gjennomfører Sametinget og SDR årlige forhandlinger der innhold og økonomisk ramme for kommende års avtale blir fastsatt. Tjiehpiedæjjalatjkoen sjïekenisnie dle Saemiedigkie jïh SDR rååresjimmieh tjïrrehtieh fïerhten jaepien, gusnie sisvegem jïh ekonomeles mieriem dan båetijen jaepien latjkose nænnoestieh. Samisk kunstneravtale består av midler til: Kunstfond, stipend til samiske kunstnere, driftsstøtte til kunstnerorganisasjonene og Samisk kunstnerråd, innkjøpsordning for samisk samtidskunst og dáiddaduodji, fagkonsulenter, visningsvederlag og innkjøpsordning for samisk skjønnlitteratur, musikk og joik. Saemien tjiehpiedæjjalatjkoe vierhtieh åtna daejtie: Kåanstefoente, dåarjoe saemien tjiehpiedæjjide, gïehtelimmiedåarjoe tjiehpiedæjjasiebride jïh Saemien tjiehpiedæjjaraaran, åestemeöörnege daaletje saemien kåanstese jïh kåansteduadtan, faagekonsuleenth, vuesiehtimmiebaalhka jïh åestemeöörnege saemien tjiehpieslidteratuvrese, musihkese jïh joejkese. Disse midlene forvaltes av Samisk kunstnerråd og RidduDuottarMuseat. Saemien tjiehpiedæjjaraerie jïh RidduDuottarMuseat daejtie vierhtide reerieh. Sametingets ansvar når det gjelder utvikling av samisk kunst er å sørge for at kunstnerne har gode og forutsigbare rammevilkår for sin virksomhet. Saemiedigkien dïedte gosse lea evtiedimmien bïjre saemien kåansteste, lea hoksedh tjiehpiedæjjah hijven jïh daajroes mierietsiehkieh utnieh sov barkose. Kunstneravtalen for 2013 er klar / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Tjiehpiedæjjalatjkoe jaapan 2013 gaervies / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Kunstneravtalen for 2013 er klar Tjiehpiedæjjalatjkoe jaapan 2013 gaervies 26. september 2012 Sametinget og Samisk kunstnerråd ble onsdag 26.september enige om kunstneravtalen for 2013. Saemiedigkie jïh Saemien tjiehpiedæjjaraerie seamadin gaskevåhkoen, skiereden 26.b. tjiehpiedæjjalatjkoen bïjre jaapan 2013. Rammen for avtalen er på kr. 6,52 mill, dette bertyr en økning på kr. 225 000 fra avtalen i 2012. Latjkoen mierie lea 6.52 mill. kråvnah, mij lea akte lissiehtahke 225 000 kråvnine dehtie latjkoste jaepien 2012. - Det er gledelig at kunstneravtalen nå er underskrevet og den viser at Sametinget har styrket samisk kunst og kultur over en årrekke, uttaler rådsmedlem Vibeke Larsen. - Sjollehke tjiehpiedæjjalatjkoem jååhkesjamme daelie, jïh dïhte vuesehte Saemiedigkie lea saemien tjeahpoem jïh kultuvrem nænnoesåbpoe dorjeme gellie jaepieh, raerielïhtsege Vibeke Larsen jeahta. Et av punktene i kunstneravtalen for 2013 er at det avsettes middler til å styrke det faglige arbeidet ved Samisk kunstenrråd. Akte dejstie mearhketjijstie tjiehpiedæjjalatjkosne jaapan 2013 lea vierhtieh lyjkesuvvieh juktie dam faageles barkoem Saemien tjiehpiedæjjaraeresne dåarjoehtidh. 500 000,- avsettes til en ordning med fagkonsulenter. 500 000,- kråvnah lyjhkesuvvieh akten öörnegasse faagekonsulentigujmie. Fagkonsulentenes overordnede arbeid ska være å fremme samisk skjønnlitteratur, musikk og joik. Faagekonsulenti bijjemes barkoe edtja årrodh saemien tjiehpieslidteratuvrem, musihkem jïh vueliem eadtjoestidh. - Etter den vellykkede kunstnerkonferansen som ble arrangert tidligere denne måneden er særdeles gledelig at vi nå følger opp med konkret tiltak og fortsetter det gode samarbeidet med kunstnerrådet, uttaler rådsmedlem Vibeke Larsen. - Dan joekoen hijven tjiehpiedæjjakonferansen mænngan, mij aarebi daan asken öörnesovvi dle joekoen sjollehke mijjieh daelie vihties råajvarimmiejgujmie båetebe, jïh dam hijven laavenjostoem jåerhkebe tjiehpiedæjjaraerine, raerielïhtsege Vibeke Larsen jeahta. Videre er partene blant annet enige om: Vijriesåbpoe dle guejmieh daan bïjre seamadamme: At retningslinjene for stipendordningene, innkjøpsordningene og kunstfondet revideres før forhandlingenen tar til i 2013. Dah bïhkedassh stipendeöörnegidie, åestemeöörnegidie jöh tjeapoefoentese staeriesuvvieh åvtelen rååresjimmie aalka jaepien 2013. At den kunstnerkonferansen som ble arrangert høsten 2012 var vellykket og at det bør arrangeres en kunstnerkonferanse annen hvert år. Tjiehpiedæjjakonferanse mij öörnesovvi tjaktjen 2012 lij joekoen hijven, jïh byöroe aktem tjiehpiedæjjakonferansem öörnedidh fïerhten mubpien jaepien. Kontakperson: Govlehtallijh: Rådsmedlem Vibeke Larsen, tlf: 941 30 116 Raerielïhtsege Vibeke Larsen, tlf: 941 30 116 Kystfiskeutvalgets innstilling / Kystfiskeutvalget / Fiskerettigheter / Land og ressursrettigheter / Forsiden - Sametinget Kystfiskeutvalgets innstilling / Mearoegaedtiemoenehtsistie / Göölemereakta / Laante jïh vierhtiereaktah / Saemiedigkie - Sametinget Kystfiskeutvalget Mearoegaedtiemoenehtsistie Politisk sak: Politihken aamhtese: I arbeidet med finnmarksloven var konkrete fiskeribestemmelser et viktig tema under konsultasjonene med justiskomiteen. Gosse Finnmaarhkelaakine barki dle vihties göölemenænnoestimmieh lin akte vihkeles teema rååresjimmine justisemoenehtsinie. Resultatet av behandlingen av finnmarksloven var at Stortinget fattet vedtak om at: Dïhte illedahke gïetedimmeste Finnmaarhkelaakeste lij Stoerredigkie nænnoesti: I Innst.O. nr.80 (2004-2005) bemerket flertallet at ” spørsmålet om retten til og forvaltning av saltvannsfisket i samiske bosettingsområder har vært gjenstand for atskillig utredning, særlig i perioden 1990-2001”. Innst.O.nr.80 (2004-2005) dle jienebelåhkoe tjïertesti "gyhtjelasse reaktan bïjre jïh reereme mearoegöölemistie saemien årromedajvine leah gelline salkehtimmine orreme, joekoen boelhken 1990-2001". Flertallet viste videre til at det ” etter flertallets mening ikke [kan] utelukkes at det foreligger føringer både i folkeretten og i norsk rett for å ta særlig hensyn til fisket i sjøsamiske områder i utformingen og praktiseringen av fiskeriforvaltningen. Jienebelåhkoe vijriesåbpoe vuesiehti "jienebelåhkoen mielen mietie ij [maehtieh] nyöjhkedh raerieh gååvnesieh, dovne almetjereaktesne jïh nöörjen reaktesne, joekoen göölemem mearoesaemien dajvine krööhkedh gosse göölemereeremem evtede, jïh guktie dïhte dorjesåvva. I forhold til dagens aktuelle situasjon er det imidlertid ikke utredet konkret hvordan disse hensyn mest effektivt og hensiktsmessig kan ivaretas i den løpende fiskeriforvaltningen”. Gosse daan beajjetje sjyöhtehke tsiehkine vierteste, dle ij leah læjhkan vihtieslaakan salkehtamme guktie maahta daejtie krööhkemidie bööremeslaakan jïh radtjoesommes gorredidh dennie juhtije göölemereeremisnie". Regjeringen ga Fiskeri- og kystdepartementet i oppdrag å sørge for at Stortingets anmodningsvedtak ble fulgt opp. Reerenasse Gööleme-jïh mearoedepartementem stilli hoksehtidh ihke Stoerredigkien maedteme-nænnoestimmie fulkesamme sjïdti. Etter konsultasjoner med Sametinget nedsatte Fiskeri- og kystdepartementet et ekspertutvalg – Kystfiskeutvalgets – til å på prinsipielt grunnlag å utrede samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Konsultasjovni mænngan Saemiedigkine, dle Gööleme- jïh mearoedepartemente aktem ekspertemoenehtsem tseegki – Mearoegaedtiemoenehtse – juktie prinsihpen våaroemisnie salkehtidh saemiej jïh mubpiej reaktam mearosne gööledh Finnmaarhken ålkolen. Kystfiskeutvlaget la fram sin utredning, NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Mearoegaedtiemoenehtse sov salkehtimmiem böökti, NOU 2008: 5 Reakta göölemasse mearosne Finnmaarhken ålkolen. Sametingets plenum har i sak 23/08 avgitt høringsuttalelse til Kystfiskeutvalgets innstilling, samt de delene av Samerettsutvalget 2 sin innstilling som omhandler marin sektor. Saemiedigkien stoerretjåanghkoe lea aamhtesisnie 23/08 govlehtimmielahtesem vadteme Mearoegaedtiemoenehtsen raeriestæmman, jïh dejtie bielide 2. Saemiereaktamoenehtsen raeriestimmeste, mah leah marijne suerkien bïjre. Sametinget støttet Kystfiskeutvalget fullt ut og viser til at denne løsningen også må gjelde i de sjøsamiske områdene sør for Finnmark. Saemiedigkie Mearoegaedtiemoenehtsem ållesthlaakan dåarjoeji, jïh vuesehte daate vuekie aaj tjuara årrodh dejnie mearoesaemien dajvine, Finnmaarhken åerjielisnie. I 2009 og 2010 ble det gjennomført konsultasjoner mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget om oppfølgingen av Kystfiskeutvalgets forslag. 2009 jïh 2010 dle konsultasjovnh tjïrrehtin Gööleme-jïh mearoegaedtiedepartementen jïh Saemiedigkien gaskem, juktie vijriesåbpoe barkedh Mearoegaedtiemoenehtsen raeriestimmine. Gjennom konsultasjonene ble det konstatert uenighet i vurderingene av folkerettens utstrekning og den historiske bruksrettens omfang. Konsultasjovni tjïrrh dle vihtiesti eah lin siemes vuarjasjimmine man gåhkese almetjereakta jåhta, jïh man vijries dïhte histovrijen åtnoereakta lea. En valgte likevel å se på løsninger det var mulig å enes om til tross for uenighet i tolkingene av rettsgrunnlaget. Læjhkan veeljin vuekieh vuartasjidh mej bïjre gåaradi seamadidh, jalhts eah lin siemes guktie edtjien reaktavåaromem toelhkestidh. Sametinget har gitt sin tilslutning til en løsning som innebærer nye bestemmelser tas gjeldende lovverk. Saemiedigkie jååhkesjimmiem vadteme akten vuakan mij sæjhta jiehtedh orre nænnoestimmieh vaaltasuvvieh daaletje laaki sïjse. Dette kan sammenfattes i 7 punkter: Dam maahta tjåanghkan giesedh 7 mierine: 1. Det fastsettes for det første en ny lovbestemmelse om lovfesting av retten til å fiske i deltakerloven § 21: Uten hinder av bestemmelser fastsatt i medhold av første ledd, har personer som er bosatt i Finnmark, Nord Troms og andre kommuner i resten av Troms og Nordland med innslag av tradisjonelle sjøsamiske områder rett til å fiske torsk, sei og hyse mv. med konvensjonelle redskap dersom vedkommende eier et merkeregistrert fartøy under 11 meter og fyller vilkårene for å stå i fiskermanntallet. 1. Voestegh aktem orre laakenænnoestimmiem jååhkesje reaktan bïjre gööledh meatanårrojelaaken § 21: Bielelen heaptoeh nænnoestimmijste, nænnoestamme voestes lïhtsen mietie, dle almetjh mah Finnmaarhkesne, Noerhte-Tromsesne jïh jeatjah tjïeltine årroeh mah leah aajmene Tromsesne jïh Nordlaantesne, jïh aaj aerpievuekien mearoesaemien dajvh, reaktoem utnieh doerskem, saejtiem jïh hysam j.v. gööledh konvensjovnelle dïrregigujmie, jis dïhte vihties aajhtere aktem mïerhkeregistreradamme vïnhtsem unnebe goh 11 meeterh eekie, jïh krievemidie voebnesje göölijelåhkosne årrodh. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om virkeområde for denne bestemmelsen og hvilke fiskerier den omfatter. Departemente maahta lïhkebe nænnoestimmieh vedtedh vierhkiedajven bïjre daan nænnoestæmman, jïh mah göölemh dïhte feerhmie. Dette lovforslaget innebærer en lovmessig beskyttelse av retten til fisket og innebærer samtidig at de som har denne retten skal prioriteres foran alle andre ved ressursknapphet. Daate laakeraeriestimmie aktem vaarjelimmiem göölemereakteste vadta laaken mietie, jïh seamma tïjjen dle edtja dejtie prijoriteradidh, mah dam reaktam utnieh, gosse vaenie guelievierhtieh. Bestemmelsen må for øvrig leses i sammenheng med vektleggingsbestemmelsen i havressurslovens §11. Tjuara jeatjah gaavhtan nænnoestimmiem guarkedh ektiedimmesne leavloebïejemenænnoestimmine mearoevierhtielaaken § 11. Departementet er etter bestemmelsen avskåret fra å gjennomføre en vesentlig reduksjon av fisket etter torsk, hyse og sei i de områdene som er nevnt i bestemmelsen, slik departementet faktisk kunne med hjemmel i dagens lovverk. Nænnoestimmien mietie dle departemente ij luhpiem utnieh aktem naa stoerre giehpiedimmiem tjïrrehtidh göölemisnie doersken, hysan jïh saejtien mietie dejnie dajvine mah leah nænnoestimmesne neebneme, naemhtie departemente raaktan meehti reaktavåaroeminie daan beajjetje laakine. Bestemmelsen om retten til fiske er ikke avgrenset til Finnmark slik Kystfiskeutvalget foreslo, men gjelder for hele det tradisjonelle sjøsamiske området, slik Sametinget ønsket i sin høringsuttalelse. Nænnoestimmie reaktan bïjre göölemasse ij leah Finnmaarhkese gaertjiedamme naemhtie guktie Mearoegaedtiemoenehtse raeriesti, men faamoem åtna abpe aerpievuekien mearoesaemien dajvesne, naemhtie guktie Saemiedigkie sïjhti sov govlehtimmielahtestimmesne. Departementet er i bestemmelsen gitt kompetanse til å fastsette det geografiske virkeområdet og hvilke fiskerier som er omfattet av bestemmelsen. Departemente lea maahtoem nænnoestimmesne åådtjeme dam geografeles vierhkiedajvem nænnoestidh, jïh mah göölemh mah leah feerhmeme nænnoestimmeste. Partene har i konsultasjonsprosessen gjort en gjennomgang av utviklingen i fiskerisektoren i kommunene som er omfattet av det geografiske virkeområdet for Sametingets søkerbaserte tilskudd til næringstiltak (SUF) og øvrige kommuner i de nordligste fylkene, og denne viser at kommuner som er helt eller delvis omfattet av SUF har hatt en større nedgang i antall fiskere, deltakeradganger, fartøy mv. enn andre kommuner. Dah guejmieh leah evtiedimmiem göölemesuerkesne vuartasjamme konsultasjovnebarkosne, dejnie tjïeltine mah leah Saemiedigkien geografeles vierhkiedajvesne ohtsemedåarjose jielemeråajvarimmide (SUF), jïh jeatjah tjïeltine dejnie noerhtemes fylhkine, jïh daate vuesehte tjïelth mah ellies jallh bieleldh leah SUF’en sisnie, aktem stuerebe vueliedimmiem åtneme göölijelåhkosne, man gellie mah åadtjoeh meatan årrodh, vïnhtsh j.v. goh jeatjah tjïelth. Dette gjør at det er naturlig å inkludere SUF-kommunene i tillegg til kommuner i Finnmark og Nord-Troms, for at også sårbare fiskerisamfunn sør for Finnmark og Nord-Troms blir ivaretatt gjennom lovfestingen. Dan gaavhtan lea iemie SUF-tjïeltide meatan vaeltedh, lissine tjïeltide Finnmaarhkesne jïh Noerhte-Tromsesne, ihke aaj prååsehke göölemesiebriedahkh Finnmaarhken jïh Noerhte-Tromsen åerjielisnie gorresuvvieh laaken tjïrrh. 2. Det fastsettes en egen vektleggingsbestemmelse i havressursloven§ 11: I områder som er omfattet av deltakerloven § 21 siste ledd, skal det ved tildeling av kvotar av viltlevande marine ressursar, og ved andre former for regulering av desse ressursane, leggjast vesentleg vekt på samisk bruk og denne brukens tyding for samiske lokalsamfunn. 2. Aktem jïjtsem leavloebiejemenænnoestimmiem nænnoste mearoevierhtielaaken § 11: Gosse kvotah jielije marijne vierhtjijste joekede, jïh jeatjah såarhts stuvrehtimmine daejstie vierhtijste, edtja stoerre leavloem bïejedh saemien åtnose, jïh man ulmie daate saemien voenges siebriedahkide åtna, dejnie dajvine mah leah feerhmeme meatanårrojelaaken § 21, minngemes lïhtse. Rettighetsbestemmelsen i deltakerloven § 21 må tolkes i lys av denne vektleggingsbestemmelsen som skal sikre at statens ansvar for sjøsamenes materielle kulturgrunnlag ivaretas i forvaltningen av ressursene. Tjuara reaktanænnoestimmmiem meatanårrojelaaken § 21 toelhkestidh tjoevkesisnie daehtie leavloebïejemenænnoestimmeste, mij edtja gorredidh staaten diedte mearoesaemiej materijelle kultuvrevåaroemasse, vierhtiereeremisnie gorresuvvieh. 3. Det fastsettes i forskrift et forbud mot større båter inne i fjordene: Bare fartøy under 15 meter med konvensjonelle redskaper kan fiske innenfor en fastsatt fjordlinje. 3. Mieriedimmesne nænnoste ij leah luhpie stuerebe vïnhtsigujmie fjovline: Ajve vïnhtsh unnebe goh 15 meeterh konvensjovnelle dïrregigujme, maehtieh akten vihties fjovleraedtien sisnjelen gööledh. Det kan gjøres unntak for denne bestemmelsen om ressursgrunnlaget tilsier dette. Maahta jeatjahlaakan nænnoestidh jis vierhtievåarome lea naemhtie ihke gåarede. Denne forskriftsbestemmelsen, sammen med rettighets- og vektleggingsbestemmelsen utfyller hverandre slik at det både gis en prinsipiell anerkjennelse av retten til fiske på alle fiskerressurser og at det ved offentlige reguleringer av fiske, pga av bestandssituasjon mv., legges vesentlig vekt på hensynet til sjøsamisk kultur. Mieriedimmienænnoestimmie jïh reakta- jïh leavoebiejemenænnoestimmie sinsitniem dåarjelieh, guktie dovne akte prinsihpeles jååhkesjimmie vadtasåvva göölemereakteste gaajhkide guelievierhtide, jïh gosse byögkeles stuvrehtimmie göölemistie, veahkatsiehkien j.v. gaavhtan, dle joekoen mearoesaemien kultuvrese leavloem beaja. Bestemmelsen om fiske i fjordene gir også i praksis en form for fjordrett da større båter ikke vil gå over lengre avstander. Dïhte nænnoestimmie göölemen bïjre fjovline aaj aktem såarhts fjovlereaktam vadta, ihke stuerebe vïnhtsh eah sïjhth gåhkese juhtedh. Retten til fiske er knyttet til fartøystørrelse, noe som etter Sametinget vurdering ikke er en optimal løsning. Göölemereakta lea vïnhtsen stoeredahkese ektiedamme, jïh dïhte lea Saemiedigkien mielen mietie, ij akte hijven vuekie. Men sett i sammenheng med vektleggingsbestemmelsen som ikke knytter seg til fartøystørrelse, samt begrensningen i fjordfiske for fartøy over 15 meter kan det vurderes som at hovedhensynet som er å anerkjenne og sikre fjord- og kystfiske vil bli ivaretatt. Men leavloebïejemenænnoestimmine ektine vuajneme, mij ij leah vïnhtsen stoeredahkese ektiedamme, jïh gaertjiedimmie fjovlegöölemisnie vïnhtside bijjelen 15 meeterh, dle maahta vuarjasjidh goh dïhte åejviekrööhkeme, mij lea fjovle- jïh mearoegöölemem jååhkesjidh jïh gorredidh, sæjhta gorresovvedh. Sammenhengen mellom disse bestemmelsene må framkomme i merknadene til loven. Ektiedimmie daej nænnoestimmiej gaskem tjuara vååjnesasse båetedh laaken mïerhkesjimmine. Det innebærer at det også ligger an til at det av merknaden til vektleggingsbestemmelsen framkommer noe i retning av at det ved reguleringer av havressursene så skal det legge vesentlig vekt på hensynet til sjøsamisk kultur også der det samiske fiske er redusert eller opphørt som følge av at fangskvoter ikke er gitt eller på grunn av andre reguleringer av ressursene eller annen ressursutnyttelse i disse områdene. Daate sæjhta jiehtedh dehtie mïerhkesjimmeste leavloebïejemenænnoestæmman dle vååjnoe goh stuvrehtimmmine mearoevierhtijste edtja joekoen mearoesaemien kultuvrem krööhkedh, aaj gosse dïhte saemien gööleme geahpanamme jallh orrijamme dannasinie bivtemekvotah eah leah vadtasovveme, jallh jeatjah vierhtiestuvrehtimmiej gaavhtan, jallh jeatjah vierhtienåhtoe daejnie dajvine. 4. Det fastsettes en egen bestemmelse om kartlegging og anerkjennelse av lokale historiske rettigheter i finnmarksloven § 29 nytt annet ledd: Kommisjonen kan også utrede krav om kollektive eller individuelle rettigheter til fiskeplasser i sjø- og fjordområder i Finnmark som kan være opparbeidet på grunnlag av gjeldene nasjonal rett. 4. Aktem jïjtse nænnoestimmiem nænnoste goerehtallemen jïh jååhkesjimmien bïjre voenges, histovrijes reaktijste finnmaarhkelaaken § 29, orre mubpie lïhtse: Kommisjovne maahta aaj krievemh salkehtidh tjåenghkies jallh indvijduelle reaktaj bïjre göölemesijjide mearoe-jïh fjovledajvine Finnmaarhkesne, mah maehtieh tseegkeldihkie årrodh våaroemisnie daaletje nasjovnale reaktijste. Denne bestemmelsen er en oppfølging av Kystfiskeutvalgets forslag til finnmarksfiskelov § 13 og Samerettsutvalget 2 sitt forslag. Daate nænnoestimmie akte fulkesimmie Mearoegaedtiemoenehtsen raeriestimmeste finnmaarhkegöölemelaaken 13. §, jïh 2. Saemiereaktamoenehtsen raeriestimmie. Bestemmelsen i finnmarkloven § 29 nytt 2. ledd, slår fast at krav om tinglige retter til fiskeplasser i sjøen kan framsettes for Finnmarkskommisjonen. Nænnoestimmie finnmaarhkelaaken § 29 orre 2. lïhtse vihteste, maahta krievemh vihties reaktaj bïjre göölemesijjide mearosne Finnmaarhkekommisjovnese buektedh. På samme måte som for krav om bruks- og eierrettigheter på land, skal krav om rettigheter til fisket utredes på grunnlag av gjeldende rett. Seammalaakan goh krievemidie åtnoe-jïh aajhterereaktan bïjre laantesne, edtja krievemh göölemereaktaj bïjre salkehtidh våaroemisnie daaletje reaktijste. Dette innebærer at det skal tas hensyn også til samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Daate sæjhta jiehtedh, edtja aaj saemien provhkh jïh reaktavuajnoeh krööhkedh. Siden ILO konvensjon 169 går foran finnmarkslovens bestemmelser jf § 3 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) er gitt forrang fremfor norsk rett i menneskerettsloven skal også folkeretten inngå i kommisjonens vurderinger som et helt sentralt rettsgrunnlag. Ihke ILO-konvensjovne 169 finnmaarhkelaaken nænnoestimmiej åvtelen båetieh v. § 3, jïh EN’i konvensjovnine, sivijle jïh politihkeles reaktaj bïjre (SP) nöörjen reaktan åvtelen båata almetjereaktalaakesne, dle aaj almetjereakta edtja meatan årrodh kommisjovnen vuarjasjimmine, goh akte eevre voernges reaktavåarome. 5. Det fastsettes en bestemmelse om samisk deltakelse i ressursforvaltningen i havressursloven § 8b: Departementet kan opprette ei fjordfiskenemd for Finnmark, Troms og Nordland, eller ei nemnd for kvart fylke. 5. Aktem nænnoestimmiem dorje saemien meatanårrojen bïjre vierhtiereeremisnie mearoevierhtielaaken § 8b: Departemente maahta aktem fjovlegöölememoenehtsem tseegkedh Finnmaarhkese, Tromsese jïh Nordlaantese, jallh aktem moenehtsem fïereguhten fylhkese. Sametinget og dei tre fylkeskommunane skal ha rett til å oppnevne medlemmer i nemnda. Saemiedigkie jïh dah golme fylhkentjïelth edtjieh reaktam utnedh lïhtsegh nammoehtidh moenehtsisnie. Departementet kan gje nærare reglar om samansetjinga av fjordfiskenenmda og kva for oppgåver ho skal ha. Departemente maahta lïhkebe njoelkedassh vedtedh mah lïhtsegh mah edtjieh fjovlegöölememoenehtsisnie årrodh, jïh mah laavenjassh dïhte edtja utnedh. Når det gjelder etableringen av en fjordfiskenemnd er Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget enige om at det skal være en nemnd som samlet sett skal ha like mange medlemmer oppnevnt fra Sametinget som fra fylkeskommunene, for eksempel 3+3. Det er videre enighet om at nemnda skal være et tungt faglig og et tungt politisk organ som vil være en sentral premissleverandør for fiskeriforvaltningen og at denne skal ha reelle og viktige arbeidsoppgaver. Gosse lea tseegkemen bïjre aktede fjovlegöölememoenehtsistie, dle Gööleme- jïh mearoegaedtiedepartemente seamadamme, edtja akte moenehtse årrodh mij edtja seamma jïjnjh lïhtsegh utnedh mejtie Saemiedigkie nammoehtamme goh fylhkentjïelte nammoehtamme, vuesiehtimmien gaavhtan 3+3. Vijriesåbpoe seamadamme moenehtse edtja akte leevles faageles jïh akte leevles politihkeles åårganine årrodh, mij sæjhta vihkeles premissedeallahtæjjine årrodh göölemereeremasse, jïh dïhte edtja vihties jïh vihkeles laavenjassh utnedh. Når det så gjelder hvorvidt nemnda skal ha beslutningsmyndighet eller ikke har Sametinget vist til at en løsning som ikke medfører beslutningsmyndighet vil være under de folkerettslige minstestandarder, da med tanke på retten til deltakelse i den offentligrettslige ressursforvaltningen samene har etter ILO art 15. Sametinget har i konsultasjonene understreket at det må være klart at den konsultasjonspraksis man har i Norge etter konsultasjonsavtalen er en gjennomføring av ILO art 6 som ikke går like langt som art 15. Både rent generelt og i forhold til nemndas myndighet forutsetter derfor Sametinget at det må finne sted en utvikling over tid som fører til at man får en løsning på plass som er innenfor udiskutable folkerettslige rammer. Gosse lea mejtie moenehtse edtja faamoem utnedh sjæjsjalidh jallh ij, dle Saemiedigkie vuesiehtamme akte vuekie mij ij sjæjsjalimmiefaamoem vedtieh, sæjhta dej almetjeriekteles unnemesstandardi nuelesne årrodh, gosse måjhtele dam reaktam saemieh utnieh meatan årrodh byögkelesriekteles vierhtiereeremisnie ILO’n mietie art. 15. Saemiedigkie lea konsultasjovnine tjïertestamme ihke tjuara tjïelke årrodh dïhte konsultasjovnevuekie, maam Nöörjesne åtna konultasjovnelatjkoen mietie, lea akte tjïrrehtimmie ILO’ste 6. art., mij ij dan gåhkese juhtieh goh 15. art. Dovne sïejhmelaakan jïh gosse moenehtsen faamojne vierteste, dle Saemiedigkie dannasinie tsihkestahta akte evtiedimmie tjuara fïnkesidh, guktie aktem vuekiem buektehte mij lea almetjeriekteles mieriej sisnjeli jïh man bïjre siemes. Sametinget anser derfor ikke dette resultatet som et endelig punktum for oppfølgingen av Kystfiskeutvalgets forslag. Saemiedigkie ij dannasinie daam illedahkem vuejnieh goh akte minngemosth punktume juktie Mearoegaedtiemoenehtsen raeriestimmine vijriesåbpoe barkedh. Man har derfor i konsultasjonene blitt enige om en oppfølgende konsultasjonsprosess om nemndas arbeidsoppgaver. Dannasinie dle konsultasjovnine sïemes sjïdteme akten vijriesåbpoe konsultasjovneprosessen bïjre moenehtsen barkoej bïjre. 6. Det fastsettes en ny bestemmelse i deltakerloven: Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter 6. Aktem orre nænnoestimmiem nænnoste meatanårrojelaakesne: Edtja laakem nåhtadidh almetjereaktan njoelkedassi mietie aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej bïjre. Bestemmelsen innebærer en stadfesting av at deltakerloven skal praktiseres i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser, og at loven gjelder innenfor rammene av folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Nænnoestimmie akte vihtestimmie ihke meatanårrojelaake edtja Nöörjen almetjeriekteles åeliedimmiej mietie årrodh, jïh laake lea almetjereaktan njoelkedassi mieriej sisnjeli aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej bïjre. Bestemmelsens viktigste funksjon er at den synliggjør eksisterende folkerettslige forpliktelser. Nænnoestimmien vihkielommes funksjovne lea dïhte daaletje almetjeriekteles åeliedimmieh våajnoes dorje. 7. Det skal iverksettes tiltak for å gi retten til fiske og vektleggingen av sjøsamisk kultur et mer konkret innhold. 7. Edtja råajvarimmiejgujmie nïerhkedh juktie göölemereaktese jïh leavloebïejemasse mearoesaemien kultuvreste aktem vihtiesåbpoe sisvegem vedtedh. Det avsettes en grunnkvote torsk for fiske i åpen gruppe, som ligger fast før fordelingen mellom grupper foretas i de årlige reguleringene. Lyjke aktem maadthkvotam doerskegöölemasse gaahpoeh dåehkesne, mij leah tjåadtjoen åvtelen dåehkiej gaskem joekede dejnie fïerhten jaepien stuvrehtimmine. Størrelsen på en slik grunnkvote er i første omgang satt til 3000 tonn, men Sametinget har forutsatt at dette vil være gjenstand for jevnlige forhandlinger der det skal legges til grunn at: Akte dagkeres maadthkvota lea aalkoelistie 3000 tonn, men Saemiedigkie tsihkestahteme dan bïjre tjuerieh jaabnan råårestalledh, gusnie edtja våaroemasse bïejedh: Målsettingen er å virke til styrking av grunnlaget for sjøsamisk kultur med bosetting, næringsutøvelse og samfunnsliv. Ulmie lea dam mearoesaemien kultuvrem veaksahkåbpoe darjodh, goh årrome, jielemedarjomh jïh siebriedahkejielede. Det skal være mulig å leve av et fiske i åpen gruppe alene eller i kombinasjon med annen virksomhet Edtja gåaradidh göölemistie gaahpoeh dåehkesne jieledh, oktegh jallh jeatjah gïehteldimmine ektine Det skal bidra til økning i antall fartøy og fiskere Edtja viehkiehtidh guktie vïnhtselåhkoe jïh göölijelåhkoe læssanieh Det skal gjøre det relativt mindre eksklusivt å ha kvote på fartøy i lukket gruppe, fordi økt lønnsomhet i åpen gruppe medfører økte økonomiske muligheter og lavere inngangspris til fartøy med kvote i lukket gruppe Edtja darjodh guktie ij dan hijven sjïdth kvotam utnedh vïnhtsesne måskoes dåehkesne, dannasinie læssanamme dïeneste gaahpoeh dåehkesne sæjhta darjodh guktie læssanamme ekonomeles nuepieh sjidtieh, jïh vuelege tjaangemeåasa vïnhtside sjædta mah kvotam utnieh måskoes dåehkesne Det skal frambringes statistisk materiale om antall fartøy, fiskere, alderssammensetning og fangstverdier fordelt på fartøy i virkeområde som grunnlag for beregning Edtja statistihkeles materijalh vinhtselåhkoen bïjre buektedh, aaj man gellie göölijh, gööliji aaltere jïh bivtemeaarvoej bïjre, joekedamme vïnhtside vierhkedajvesne, goh våarome aerviedæmman Fiskeri- og kystdepartementet vil fremme lovproposisjon basert på denne enigheten og tilslutningen fra Sametinget høsten 2011. Gööleme- jïh mearoegaedtiedepartemente sæjhta laakeproposisjovnem buektedh mij våaromem åtna daan siemesvoetese jïh jååhkesjæmman Saemiedigkeste tjaktjen 2011. NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark Reakta göölemasse mearosne Finnmaarhken ålkolen Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Læremidler / Opplæring / Forsiden - Sametinget Learoevierhtieh / Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Læremidler Learoevierhtieh Sametingets visjon er at det skal finnes læremidler på alle fagområder og i alle fag, på sør-, lule- og nordsamisk for å nå målene i rammeplan for barnehagen og i læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk. Saemiedigkien vuajnoen mietie edtja learoevierhtieh gååvnesidh gaajhkine faagesuerkine jïh gaajhkine faagine, åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïelesne, jis edtja ulmide jaksedh maanagïerten mieriesoejkesjisnie, jïh learoesoejkesjevierhkesne Maahtoelutnjemasse – saemien. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Bidra til innovativ og effektiv utvikling av samiske læremidler og pedagogisk materiell Viehkiehtidh aktine orrestimmeles jïh radtjoes evtiedimmine saemien learoevierhtijste jïh pedagogeles materijelleste Tilgjengeliggjøre og gi informasjon om samiske læremidler gjennom samisk læremiddelsentral, Sametingets nettside og søkbar læremiddelportal på nett. Gaavnoes darjodh jïh bievnedh saemien learoevierhtiej bïjre saemien learoevierhtiejarngen tjïrrh, Saemiedigkien nedtesæjroen tjïrrh jïh learoevierhtiesijjen Aktesne tjïrrh nedtesne Sametinget knytter sitt arbeid med læremidler til vedtatte strategier i Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012. Saemiedigkie sov learoevierhtiebarkoem dejtie nænnoestamme strategijide ektede, Saemiedigkien strategeles soejkesjisnie learoevierhtieevtiedæmman 2009 – 2012. Planen innebærer blant annet at vi skal: Soejkesjisnie tjåådtje mijjieh edtjebe: Utvikle nye læremidler på sør-, lule- og nordsamisk Orre learoevierhtieh evtiedidh åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïelesne Oversette og tilpasse eksisterende læremidler Daaletje learoevierhtieh jarkoestidh jïh sjïehtedidh Samarbeid med aktuelle fagmiljøer for å få utviklet faglitteratur Sjyöhtehke faagebyjresigujmie laavenjostedh juktie faagelidteratuvrem evtiedidh Utvikle ordinære og/eller digitale læremidler Sïejhme jïh/jallh digitaale learoevierhtieh evtiedidh Tilpasse eksisterende læreverk i sør- og nordsamisk som andrespråk Daaletje learoevierhtieh åarjel- jïh noerhtesaemien mubpiengïeline sjïehtedidh Lese inn tekster som lydfiler Tjaalegh tjoejefijli sïjse lohkedh Nedsette arbeidsgruppe for valg av matematikkverk for oversetting til sør-, lule- og nordsamisk Barkoedåehkiem nammoehtidh mij edtja matematihkevierhtiem veeljedh maam edtja åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïelide jarkoestidh Oversette og tilpasse ved behov verk/temahefter mellom sør-, lule- og nordsamisk Daerpiesvoeten mietie learoevierhtieh /teemaheefth åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïeli gaskem jarkoestidh jïh sjïehtedidh Samarbeid med Samisk spesialpedagogisk støtte om kartlegging av behov Saemien sjïerepedagogeles dåarjojne laavenjostedh juktie daerpiesvoetide goerehtalledh Samarbeid med fagmiljøer i Statlig spesialpedagogisk støttesystem om utvikling av læremidler, kartleggings og veiledningsmateriell Faagebyjresigujmie laavenjostedh Staateles sjïerepedagogeles dåarjosne juktie learoevierhtieh, goerehtalleme-, jïh bïhkedimmiematerijellem evtiedidh Ovttas.no - Samiske læringsressurser på nett Ovttas.no - Saemien learoevierhtieh nedtesne Vi har samlet bilder, bøker, filmer, lyd, læringsmateriell og digitale ressurser for å gjøre det lettere for deg å være lærer på samiske skoler. Mijjieh guvvieh, gærjah, filmh, tjoejenassh, lïerehtimmiedeerpegh, tjaalaldahkh, jïh digitaale vierhtieh tjööngkeme guktie aelkebe dutnjien sjædta lohkehtæjjine årrodh saemien skuvline. Sametingets visjon er at det skal finnes læremidler på alle fagområder og i alle fag, på sør-, lule- og nordsamisk. Saemiedigkien vuajnoen mietie edtja learoevierhtieh gååvnesidh gaajhkine faagesuerkine jïh gaajhkine faagine, åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïelesne. Land og ressursrettigheter / Forsiden - Sametinget Laante jïh vierhtiereaktah / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Land og ressursrettigheter Laante jïh vierhtiereaktah Tradisjonell samisk bruk som jakt, fangst, utmarkshøsting, reindrift og fiske har av staten ikke blitt anerkjent som grunnlag for å opparbeide rettigheter. Staate ij leah aerpievuekien saemien åtnoem, goh vijreme, lidteme, miehtjiesdajveste vierhtieh veedtjedh, båatsoe jïh gööleme, jååhkesjamme goh våarome reaktah ribledh. Den særlige kollektive bruken som samer har utøvd har heller ikke blitt anerkjent å gi slik rett. Dïhte sjïere tjåenghkies åtnoe mejnie saemieh gïehtelamme, ij vaallah jååhkesjamme sjïdteme dagkeres reaktam vedtedh. Internasjonal rettsutvikling, norske domstolsavgjørelser og lovprosesser i Norge har ført til at det de siste årene har skjedd en gradvis økt anerkjennelse av at tradisjonell samisk bruk av land, vann og ressurser også gir eiendoms- og bruksrettigheter. Gaskenasjovnale reaktaevtiedimmie, nöörjen sjæjsjalimmieh dåapmestovlesne jïh laakeprosessh Nöörjesne leah dorjeme guktie dej minngemes jaepiej dle ånnetji ånnetji jååhkesjamme aerpievuekien saemien åtnoe laanteste, tjaetsijste jïh vierhtijste, aaj eeke-jïh åtnoereaktah vedtieh. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Landrettigheter Laantereaktah Fiskerettigheter Göölemereakta Kartlegging Goerehtalleme En reell anerkjennelse av samenes land- og ressursrettigheter. Aktem reelle jååhkesjimmiem åadtjodh saemiej laante- jïh vierhtiereaktijste. En kartlegging av rettigheter som også sikrer kollektive samiske rettigheter. Aktem goerehtallemem reaktijste utnedh, mah aaj tjåenghkies saemien reaktah gorredieh. Et rettsbilde som er likeverdig over hele det tradisjonelle samiske området, og som sikrer reell likhet mellom majoritet og minoritet og mellom ulike samiske områder. Aktem reaktaguvviem utnedh mij lea seammavyörtegs abpe aerpievuekien saemien dajvem, jïh mij vihties hedtiem jienebelåhkoen jïh unnebelåhkoen gaskem gorrede, jïh ovmessie saemien dajvi gaskem. Bruken av land og ressurser over lang tid nedfeller seg i eiendoms-, besittelses- og bruksrettigheter til landområder og ressurser. Dïhte åtnoe laanteste jïh vierhtijste guhkiebasse lea goh eeke-, aajhtere-jïh åtnoereaktah laantedajvide jïh vierhtide. En helt sentral bakgrunn for striden om utbyggingen av Altavassdraget var mangelen på anerkjennelse av samiske land- og ressursrettigheter. Akte eevre vihkeles fåantoe dan ræjhtose bigkemen bïjre Alta-tjaetsieåereste, lij dannasinie jååhkesjimmie saemien laante- jïh vierhtiereaktijste fååtesi. Ett utfall av denne striden var derfor at regjeringen i 1980 nedsatte et samerettsutvalg som skulle utrede ”… Daan ræjhtoen sjïekenisnie dle reerenasse aktem saemiereaktamoenehtsem tseegki jaepien 1980, mij edtji salkehtidh «… spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til og disponeringen og bruken av land og vann”. gyhtjelasside dan saemien åålmegen reaktatsiehkien bïjre gosse lea reaktan, nuhtjemen jïh åtnoen bïjre laanteste jïh tjaetsijste». Samerettsutvalget kom med sin første innstilling om dette i 1997 og den andre i 2007. Saemiereaktamoenehtse sov voestes raeriestimmine dan bïjre bööti jaepien 1997, jïh dïhte mubpie 2007. Anerkjennelsen av land- og ressursrettighetene knytter seg i hovedsak til hva som kan omtales som private rettighetsforhold. Jååhkesjimmie laante-jïh vierhtiereaktijste lea åajvahkommes maam maahta ållermaehtedh goh privaate reaktatsiehkieh. Dette til forskjell fra offentligrettslige tiltak som regulerer bruken av land- og ressurser, og som også skal sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur. Daate goh joekehtse byögkelesriekteles råajvarimmijste, mah åtnoem laanteste jïh vierhtijste sjïehtesjieh, jïh mah aaj edtjieh dam materijelle våaromem saemien kultuvrese gorredidh. NOU 1997: 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/1997/nou-1997-4.html?id=140720 Svaalhtese: NOU 1997: 4 Eatnemevåarome saemien kultuvrese http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/1997/nou-1997-4.html?id=140720 NOU 2007: 13 Den nye sameretten Utredning fra Samerettsutvalget http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-13.html?id=491883 NOU 2007: 13 Dïhte orre saemiereakta. Salkehtimmie Saemiereaktamoenehtsistie http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-13.html?id=491883 Sametinget arbeider som: Saemiedigkie: Konsultasjonspart med regjeringen for å gjennom norsk lovgiving sikre samenes rettigheter til land og ressurser basert på menneskerettighetene og historisk bruk. Konsultasjovneguejmine reerenassine barka juktie nöörjen laaki tjïrrh saemiej reaktah laantide jïh vierhtide gorredidh, mah våaromem utnieh almetjereaktine jïh histovrijen åtnosne. Oppnevner av 3 av 6 medlemmer i Finnmarkseiendommen som forvalter grunn og ressurser i Finnmark etter finnmarksloven. 3 lïhtsegh 6 lïhtsegijstie nammohte Finnmaarhkeneekesne, mij dajvem jïh vierhtieh Finnmaarhkesne reerie Finnmaarhkelaaken mietie. Gir retningslinjer for hvordan virkninger for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes. Bïhkedassh vadta guktie edtja vuarjasjidh guktie saemien kultuvrese, båatsose, miehtjiesdajveåtnose, jieliemasse jïh siebriedahkese sjædta, gosse åtnoem miehtjiesdajveste jarkelamme Behandling av saker om endret bruk av utmark i Finnmark som er forelagt Sametinget av Finnmarkseiendommen. Aamhtesh gïetede jarkelamme åtnoen bïjre miehtjiesdajveste Finnmaarhkesne, mejtie Finnmaarhkeneeke Saemiedægkan buakteme. Fordeling av midler til Oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser 2015 Vierhtiejoekedimmie - Guhkiebasse barkoe saemien reaktajgujmie arealide jïh vierhtide 2015 Søker Ohtsije Innvilget tilskudd 2015 Dåarjoe 2015 Saemien Sijte Bivdi - Sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon Bivdi - Mearoesaemien bivteme- jïh göölemesiebrie Zorrostiftelsen Zorrostiftelse Samerådet Saemieraerie Samarbeidsgruppa mot Kalvvatnan vindkraftverk Laavenjostoedåehkie Kalvvatnan bïegkefaamoevierhkien vööste Nesseby bygdelag Nesseby voenetjïerte Landrettigheter / Land og ressursrettigheter / Forsiden - Sametinget Laantereaktah / Laante jïh vierhtiereaktah / Saemiedigkie - Sametinget Landrettigheter Laantereaktah Arbeid for at tradisjonell samisk bruk av land og ressurser gir likeverdige eiendoms- og bruksrettigheter, som andres bruk har gitt, var sentral i den nye samiske kulturmobiliseringen fra slutten av 1960 og begynnelsen av 1970 tallet. Dennie orre saemien kultuvrebarkosne 1960-låhkoen raejeste jïh 1970-låhkoen aalkovistie, dle lij vihkeles aerpievuekien saemien åtnoe laanteste jïh vierhtijste, seammavyörtegs eeke-jïh åtnoereaktah vadta, goh mubpiej åtnoe vadteme. Manglende anerkjennelse av samers land- og ressursrettigheter var en viktig grunn til striden om utbygging av Altavassdraget. Faatoes jååhkesjimmie saemiej laante-jïh vierhtiereaktijste lij akte vihkeles fåantoe mannasinie ræjhtoe bigkemen bïjre sjïdti Alta-tjaetsieåereste. Derfor ble også Samerettsutvalget nedsatt med mandat å utrede slike rettigheter. Dannasinie aaj Saemiereaktamoenehtsem nammoehti dejnie mandaatine dagkerh reaktah salkehtidh. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Det er grunnlag for å si at samiske land- og ressursrettigheter er en viktig definerende interesse for Sametinget. Nov lea våarome jiehtedh saemien laante-jïh vierhtiereaktah leah akte vihkeles vihties iedtje Saemiedægkan. Styrking av folkeretten for anerkjennelse av urfolks land- og ressursrettigheter og gjennomføring i nasjonal lovgiving for anerkjennelse av slike rettigheter har derfor siden etableringen stått helt sentralt i Sametingets arbeid. Nænnoestimmie almetjereakteste, juktie aalkoealmetji laante-jïh vierhtiereaktah jååhkesjidh, jïh jååhkesjimmie dagkaristie reaktijste nasjovnale laakine tjïrrehtidh, leah dannasinie vihkeles orreme Saemiedigkien barkosne, tseegkemen mænngan. Sametinget arbeider for: Saemiedigkie sæjhta: En reell og lovfestet anerkjennelse av samenes land- og ressursrettigheter på grunnlag av historisk bruk og folkeretten i tradisjonelle samiske områder utenfor Finnmark. Aktem vihties jïh laaken mietie jååhkesjimmiem utnedh saemiej laante-jïh vierhtiereaktijste mah våaromem utnieh histovrijen åtnosne jïh almetjereaktesne, aerpievuekien saemien dajvine Finnmaarhken ålkolen. Sametinget arbeider nå med: Daelie Saemiedigkie daejnie barka: Konsultasjoner om kartleggingslov og konsultasjonslov Konsultasjovnh goerehtallemelaaken jïh konsultasjovnelaaken bïjre Ordninger for forvaltning av Finnmarkseiendommens overskudd i samarbeid med Finnmarkseiendommen og Finnmark fylkeskommune. Öörnegh juktie Finnmaarhkeeeken dïenestem reeredh, laavenjostosne Finnmaarhkeneekine jïh Finnmaarhken fylhkentjïeltine. Sametinget har et ansvar for at samer som enkeltindivid og samer som folk sin historiske bruk av land og ressurser anerkjennes på linje med andres bruk. Saemiedigkien akte diedte ihke saemiej histovreles åtnoe laanteste jïh vierhtijste, dovne goh aktegs almetjh jïh åålmege, seamma jååhkesjimmiem åådtje goh mubpiej åtnoe. Dette skjer gjennom konsultasjoner og samarbeid med statlige myndigheter. Dam edtja darjodh konsultasjovni jïh laavenjostoen tjïrrh staateles åejvieladtjigujmie. Dette er et tidkrevende arbeid og er i stor grad styrt av regjeringens vilje til framdrift om dette. Daate barkoe fïnkese jïh jeenemasth dle reerenassen væljoe mij stuvrie man varke barkoe åvtese jåhta. For Sametinget er det viktig å ha en bred kjennskap til folks synspunkter på framtidige løsninger. Saemiedigkien gaavhtan dle vihkeles veele daejredh maam almetjh dej båetije vuekiej bïjre vienhtieh. I arbeidet med oppfølgingen av Samerettsutvalget har det derfor vært arrangert en rekke folkemøter. Dennie vijriesåbpoe barkosne Saemiereaktamoenenehtsinie, dle dannasinie jïjnjh almetjetjåanhgkoeh orreme. Slike møter og kontaktpunkter mot samiske organisasjoner og institusjoner er viktig. Dagkerh tjåanghkoeh jïh govlehtallemesijjieh saemien siebriejgujmie jïh institusjovnigujmie leah vihkeles. Du kan påvirke Sametinget gjennom dine organisasjoner. Datne maahtah Saemiedigkiem tsevtsedh dov siebriej tjïrrh. Lanserer et unikt tilbud / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Aktem sjïere faalenassem bæjhkohte / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Lanserer et unikt tilbud Aktem sjïere faalenassem bæjhkohte 05. februar 2013 I anledning 6.februar vil Sametinget lansere et nytt tilbud til alle som ønsker å melde seg inn i valgmanntallet, samt delta i sametingsvalget for første gang. Goevteden 6. b. sjïekenisnie dle Saemiedigkie sæjhta aktem orre faalenassem bæjhkoehtidh gaajhkesidie mah sijhtieh jïjtjemse veeljemelåhkose tjaalasovvedh, jïh meatan årrodh saemiedigkieveeljemisnie dan ellen voestes aejkien. – Det er en glede å meddele at det fra 6.februar vil være mulig å melde seg inn i Sametingets valgmanntall elektronisk, uttaler Sametingspresident Egil Olli. – Akte aavoe saarnodh goevten 6. biejjien raejeste dle gåarede Saemiedigkien veeljemelåhkose tjaalasovvedh elektrovneles, saemiedigkiepresidente Egil Olli jeahta. Mens det tidligere kun har vært mulig å melde seg inn i valgmanntallet via papirskjema, vil det fra 6.februar også være mulighet til å melde seg inn via nett. Aelhkebe Mearan aarebi ajve meehti veeljemelåhkose tjaalasovvedh paehpierisnie, dle gåarede aaj tjaalasovvedh nedten baaktoe goevten 6. b. raejeste. - Vi har ønsket i større grad å tilgjengeliggjøre muligheten til å melde seg inn i Sametingets valgmanntall. - Mijjieh libie sïjhteme aelhkiehtidh dam nuepiem Saemiedigkien veeljemelåhkose tjaalasovvedh. Ved nå å tilby elektronisk innmelding håper vi at flere av de som innfrir kravene velger å melde seg inn og tar en aktiv del i det forekommende valget, uttaler Sametingspresident Egil Olli. Gosse elektrovneles tjaalasovvemem faalehtibie dle gegkestibie jienebh dejstie mah krïevenasside illieh, veeljieh jïjtjemse tjaalasovvedh jïh eadtjohke meatan sjïdtieh båetije veeljemisnie, saemiedigkiepresidente Egil Olli jeahta. Sikkert og effektivt Jearsos jïh maerele Den elektroniske løsningen vil tilby et høyt sikkerhetsnivå og baserer seg på ID-porten som er brukt av en rekke offentlige innstanser. Dïhte elektrovneles vuekie sæjhta aktem jolle jearsoesvoetedaltesem faalehtidh jïh nuhtjie dam ID-portem maam gellie byögkeles suerkieh nåhtadieh. ID-porten lar deg logge sikkert inn via enten, MinID, Bank-ID, Buypass eller Commfides. ID-porte baaja datnem jearsoeslaakan tjaangedh viehkine daejstie, MinID, Bank-ID, Buypass jallh Commfides. Kontaktperson: Govlehtallije: Sametingspresident Egil Olli, tlf. 900 26 880 Saemiedigkiepresidente Egil Olli, tlf. 900 26 880 Fagleder Hanne Holmgren, tlf. 906 73 883 Faageåvtehke Hanne Holmgren, tlf. 906 73 883 Lansering av Šoop Šoop - Sámi Design Days 2020 Bæjhkoehtimmie biejjijste Šoop Šoop - Sámi Design Days 2020 Hold av datoene 4. og 5. februar 2020, for da vil Šoop Šoop - Sámi Design Days 2020 bli arrangert i Tromsø. Læjkoedidie daatovidie goevten 4. jïh 5. b. 2020, dellie Šoop Šoop - Sámi Design Days 2020 öörnesåvva Romsesne. Šoop Šoop skal være en ny arena for samisk design og en møteplass for designere, produsenter, tradisjonelle håndverkere og innkjøpere. Šoop Šoop edtja akte orre areena årrodh saemien hammoedæmman, jïh tjåanghkoesijjie hammoedæjjide, produsentide, aerpievuekien vytnesjæjjide jïh åestiejidie – Vi må gjøre samiske produkter mer tilgjengelige for den øvrige befolkningen, for behovet er der. – Tjoerebe saemien dorjesh vielie jaksoemieresne darjodh jeatjah årroejidie, juktie daerpiesvoete lea desnie. Samtidig skal vi bidra med kunnskap om samisk kultur, sier sametingsråd for næring Silje Karine Muotka. Seamma tïjjen edtjebe viehkiehtidh daajroem vedtedh saemien kultuvren bïjre, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta, mij dïedtem åtna jielemen åvteste. Arena for å vise fram samisk design Areena juktie saemien hammoedimmiem vuesiehtidh Sámi Design Days arrangeres over to dager. Sámi Design Days öörnesåvva göökte biejjieh. Den første dagen, 4. februar, vil samiske designere og produsenter møter innkjøpere som motebutikker, interiørforretninger, gallerier, museer osv. Den andre dagen, 5. februar, vil de samiske bedriftene møter kundene. Voestes biejjien goevten 4. b. saemien hammoedæjjah jïh produsenth åesiestæjjide gaavnedieh goh vaarjoebovrh, interijöörebovrh, gallerijh, museumh jnv. Mubpien biejjien goevten 5. b. saemien sïelth sijhtieh åestijh gaavnedidh. Dette skal være en arena for produsenter å vise seg til et marked som strekker seg utover lokalmarkedet som de fleste selger til, samt åpne for at flere utenfor Sápmi får øynene opp for at samiske varer er mer enn kofter og kniver. Daate edtja areenine årrodh produsentide gusnie åadtjoeh jïjtjemse akten maarhkedese vuesiehtidh mah leah vijriesåbpoe goh dïhte voenges maarhkede mejtie doh jeanatjommesh duekieh, jïh aaj baajedh jienebh Saepmien ålkolen åadtjoeh vuejnedh saemien vaaroeh leah vielie goh gaptah jïh nejpieh. For kunder vil det være et etterlengtet sted å handle samiske produkter utenfor turistbutikker, hvor disse ofte selges blant nisser og troll. Åestiejidie sæjhta akte åajvoeh sijjie årrodh saemien dorjesh åestedh turistebovri ålkoli, gusnie dah daamtaj duakasuvvieh jåvleaajjaj jïh tråalli gaskem. – Det at man samler gode produkter på en samisk designmesse der innkjøpere får eksklusiv tilgang én dag, og vanlig publikum den andre dagen, er veldig bra med tanke på å nå ut i verden med sine produkter. – Gosse hijven dorjesh akten saemien hammoedimmiemeessese tjöönghkie, gusnie åesiestæjjah aktem eksklusijve faalenassem åadtjoeh aktem biejjiem, jïh sïejhme åestijh mubpien biejjien, lea joekoen hijven åssjaldahke juktie olkese veartenasse jaksedh sijjen dorjesigujmie. Det er viktig at man som samisk designer/duojár tar et bevisst valg om hvor og i hvilken sammenheng man stiller ut sine produkter, sier duojár Ove Stødle fra Indre Billefjord. Vihkeles doh saemien hammoedæjja/vytnesjæjja aktem vihties veeljemem vaeltieh gusnie jïh mennie ektiedimmesne satne sov dorjesh åehpiedahta, vytnesjæjja Ove Stødle, Indre Billefjovleste jeahta. Gjøre samiske produkter mer tilgjengelig Saemien dorjesh vielie åehpies darjodh Samtidig med at den samiske tilhørigheten vokser i takt med større aksept for samisk kultur og større synlighet, spesielt på TV og musikkscenen, så vokser også stoltheten for å bære samiske identitetsmarkører i bekledning, smykker eller innredning. Seamma tïjjen goh dïhte saemien ektiedimmie seamma varke jåhta goh jååhkesjimmie saemien kultuvreste jïh stuerebe våajnoesvoeteste, joekoen TV- jïh musihkescenesne, dellie aaj garmeresvoete læssene saemien identiteetevæhtah vaarjojne jïh kleebjeginie guedtedh, jallh dejtie aatide mejtie gåetiej sisnie åtna. – Det er et paradoks at kvalitetsprodukter fra lokale samiske designere og produsenter fra Norge er utilgjengelig for befolkning og butikker i hele landet. – Akte paradokse kvaliteetedorjesh voenges saemien hammoedæjjijste jïh produsentijste Nöörjeste eah leah jaksoemieresne årroejidie jïh bovride abpe laantesne. Det er på høy tid at det etableres en profesjonell arena som gjør samisk design og kvalitetshåndverk tilgjengelig for alle butikker og kunder, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Daelie gujht tïjje båateme akte profesjonelle areena tseegkesåvva mij dåarjojne sjædta ihke saemien hammoedimmie jïh kvaliteetevætnoe gaajhkine bovrine gååvnesieh jïh gaajhkide åestiejidie, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Skal bidra til kunnskap og forståelse Edtja daajroem jïh goerkesem sjugniedidh Šoop Šoop 2020 skal også bidra til at produsenter og innkjøpere får kunnskap om forvaltning av samisk identitet og kultur i en kommersiell setting. Šoop Šoop 2020 edtja aaj viehkiehtidh guktie produsenth jïh åesiestæjjah daajroem åadtjoeh reeremen bïjre saemien identiteeteste jïh kultuvresne aktene kommersijelle ektiedimmesne Dette innebærer en forståelse for at samiske kulturuttrykk skal fremmes på en respektfull måte, for eksempel at tradisjonelle kofter følger familie og kulturtilhørighet, mens samiske designobjekter som skjerf, klær og smykker er tilgjengelig for alle. Daate sæjhta jiehtedh gaajhkesh tjuerieh goerkesem utnedh dejtie saemien kultuvrevæhtide seahkaridh, vuesiehtimmien gaavhtan gaptah leah vïedteldihkie fuelhkide jïh kultuvreektiedimmide, mearan gaajhkesh maehtieh saemien lijnieh, vaarjoeh jïh kleebjegh nuhtjedh. Det skal bidra til å spre kunnskap til butikker og kunder som kanskje vegrer seg for å kjøpe samiske varer i frykt for å gjøre «feil», samtidig som det skal bidra til at samiske designprodusenter med stolthet kan se sine varer bli båret i en mangfoldig kundegruppe på tvers av kulturer. Daate edtja viehkiehtidh daajroem geerjehtidh bovride jïh åestiejidie mah dagke eah rikti doesth saemien vaaroeh åestedh dan åvteste billieh «miste» darjodh, seamma tïjjen goh viehkehte guktie saemien produsenth hammoedimmeste garmeresvoetine maehtieh vuejnedh akte stoerre jïh gellielaaketje åestijedåehkie kultuvri dåaresth sijjen vaaroeh guedtieh. Sametinget har engasjert Árvu, Være og Kreativ Industri til utvikling av Šoop Šoop 2020. Saemiedigkie lea stilleme sïeltide Árvu, Være jïh Kreativ Industri biejjide Šoop Šoop 2020 evtiedidh. Dette er bedrifter som både har dyp forankring i designfaget og sterk tilknytning til samisk identitet og kultur. Daate lea sïelth mah dovne tjarke tsåeptsiem hammoedimmiefaagesne utnieh jïh nænnoes ektiedimmiem saemien identiteetese jïh kultuvrese utnieh. For mer informasjon, kontakt: Vielie bïevnesh, gaskesadth: Sametinget ved sametingsråd Silje Karine Muotka, mob. 984 87 576, eller rådgiver Kirsten Østby, tlf 78 47 41 08 Duojár Ove Stødle: 993 46 286 Saemiedigkie, saemiedigkieraerine Silje Karine Muotka, mob. 984 87 576, jallh raeriestæjja Kirsten Østby, tlf 78 47 41 08 Vytnesjæjja Ove Stødle: 993 46 286 LÆREPLAN I FORDYPNING I SAMISK SAEMIEN GÏEHTJEDIMMIE - LEAROESOEJKESJE Formål med faget Faagen ulmie Fordypning i samisk bygger på det samme faglige grunnlaget og det samme verdigrunnlaget som samiskfaget. Saemien gïehtjedimmie seamma faagen våaromem jïh seamma aarvoevåaromem goh saemienfaagen. Opplæringen skal legge til rette for faglig fordypning og bidra til identitetsutvikling, videreutvikling av språklig og kulturell kompetanse i samisk og motivere til kommunikasjon og samarbeid på tvers av språkgrenser innenfor Sápmi. Ööhpehtimmie edtja sjïehteladtedh faagen gïehtjedæmman jïh meatan årrodh identitetem skearkagidh, gïelem jïh kulturelle maahtaldahkem saemien evtiedidh jïh gaskesadtemem jïh ektiebarkoem eevtjedh gïeleraajoej bijjelen Saepmesne. Dette innebærer mestring av språk på ulike arenaer, innsikt i eget språk og forståelse for at språk blir brukt forskjellig i ulike sammenhenger. Goerkesimmien tjïrrh guktie siebredahke saemiengïelem dæjpa, gïehtjedimmmiefaage edtja gïelem eevtjedh jïh hoksedh jïh eadtjaldovvedh gïelem utnedh. En bred språklig og kulturell kompetanse kan bidra til å gjøre elevene bedre i stand til å møte andre innenfor og utenfor egen kultur med åpenhet, toleranse og respekt. Vijries gïeleldh jïh kulturelle maahtaldahke maahta meatan årrodh sjïehteladtedh guktie buerebelaakan jeatjabidie jïjtse kultuvresne jïh dan ålkolen vuavkasjidh, guarkedh, jïh krööhkedh. Å kunne forstå andres budskap og å kunne formidle egne meninger er en vesentlig del av den enkeltes språkkompetanse. Guarkedh maam jeatjah jiehtieh jïh maehtedh jïjtsh åssjelh åvtese buektedh lea vihkeles biehkie muvhti gïelemaahtaldahkese. I det moderne samfunnet er det nødvendig å kunne forholde seg til ulike medier og sammensatte tekster av ulike elementer som skrift, lyd og bilde og samtidig se sammenhenger mellom språk og tradisjonskunnskap. Daalteje siebredahkesne daerpies maehtedh joekehts medijidie jïh ektienamme teekstide goh tjaalegh, tjoejenassh jïh guvvieh jïh seamma sienten vuejnedh guktie gïele jïh aarvoemaahtoe iktede. Fordypning i samisk skal være en arena for muntlig og skriftlig kommunikasjon gjennom bruk av ulike medier. Gïehtjedimmie saemien edtja sijjie årrodh njaalmeldh jïh tjaaleldh gaskesadtemasse joekehts medijah utnedh. Fordypning i samisk skal videreutvikle elevenes muntlige og skriftlige ferdigheter, motivere til lesing og tekstproduksjon og til praktisk og kreativ bruk av språket i et flerspråklig samfunn. Gïehtjedimmie saemien edtja learohki njaalmeldh jïh tjaaleldh maahtoem evtiedidh, lohkemem jïh teekstetjaelemem skreejrehtidh jïh gelliegïeleldh siebredahkesne eadtjaldovvedh gïelem utnedh. Arbeid med ulike tekster og ulike måter å kommunisere på, skal bidra til å videreutvikle kritisk tenkning, estetisk sans og evne til å orientere seg i en moderne medievirkelighet. Joekehts teekstigujmie joekehtslaakan barkedh edtja meatan årrodh kritihke åssjaldahkh jïh estetihke vååjnoem vijriebasse evtiedidh jïh maahtoem vedtedh daaletje medijan aarkesne veasodh. Faget skal fremme innsikt i og kritisk vurdering av egen språkutvikling og gjøre elevene til bevisste deltakere i egen læringsprosess. Faage edtja kritihke vierhtiedimmiem jïjtse gïeleevtiedimmeste evtiedidh jïh learohkidie vuerkiehtidh guktie jïjtjene lïeremisnie skearkagieh. Hovedområder i faget Faagen åejvieboelhkh Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Faage lea åejvieboelhkine juakaldihkie, guktie maahtaldahkeulmine tjaaleme. Oversikt over hovedområder: Åejvieboelhkh ektesne govlesuvvieh. Årstrinn Jaepietsiehkieh Hovedområder Åejvieboelhkh 8.-10. 8.-10. Språk og kommunikasjon Gïele jïh gaskesadteme Hovedområdet utforsking av språket i bruk dreier seg om forholdet mellom språket som system og språket i bruk. Åejvieboelhkesne gïelem utnedh edtja gïehtjedidh guktie gïele åtnalgåvva jïh guktie gïele bigkesovveme. I hovedområdet inngår utforsking av samisk språk der sentrale elementer er egen språkbruk, nåtidsspråk og hvordan språkbruk er situasjons- og kontekstavhengig. Åejvieboelhkesne edtja saemien gïelem goerehtalledh gusnie vihkeles aamhtesh jïjtjene gïeleåtnosne, daaletjegïelesne jïh guktie gïeleåtnoe beajjetji tsiehkine lea. Det dreier seg også om komparative blikk på språk, hvordan samisk endrer seg over tid og hvordan medier påvirker samisk. Aaj komparatijve tjelmine gïelem edtja gïehtjedidh, guktie gïele jorkese jïh guktie medija saemien deadta. Oversetting og tolking mellom samisk og andre språk inngår i hovedområdet. Daennie åejvieboelhkesne aaj edtja jarkoestidh jïh toelhkestidh saemien jïh jeatjah gïeli gaskem. Språk og kommunikasjon Gïele jïh gaskesadteme Hovedområdet språk og kommunikasjon dreier seg om å videreutvikle muntlig og skriftlig kommunikasjon, lese- og skrivekompetanse. Åejvieboelhkesne gïele jïh gaskesadteme edtja gïelem vijriebasse evtiedhdh dovne njaalmeldh jïh tjaaleldh gaskesadteme, lohkeme- jïh tjaelememaahtaldahkem. Sentralt i hovedområdet er å forstå, vurdere og reflektere over muntlige og skriftlige uttrykksformer og selv lage og fremføre ulike typer tekster. Åejvieboelhken jarngesne edtja goerkesidh, vierhtiedidh jïh ussjedadtedh njaalmeldh jïh tjaaleldh vuekiej mietie jïh jïjtje joekehts teektsh darjodh jïh åvtese buektedh. I dette inngår sammensatte tekster der lyd, skrift og bilder samlet skaper en helhetlig mening. Daesnie ektiedamme teeksth gusnie tjoejenassh, tjaeleme jïh guvvieh ållesth åssjaldahke sjædta. I hovedområdet inngår uttrykksformer som bøker, teater, film, aviser, musikkvideoer og nye digitale uttrykksformer. Daennie åejvieboelhkesne aaj gærjah, teatere, filme, plaerieh musihkevidejovh jïh orre digitale vierhtieh meatan. Timetall i faget Man gellie tæjmoe Timetall oppgitt i 60-minutters enheter: Man gellie tæjmoeh leah 60 minuhti mietie tjaalasovveme: UNGDOMSTRINNET NOERITSIEHKINE 8.-10. årstrinn: 227 timer 8.-10. jaepietsiehkine 227 tæjmoeh Grunnleggende ferdigheter i faget Faagen maadth maahtoeh Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Maadth maahtoeh leah maahtaldahkeulmine tjaalasovveme, gusnie galka evtiedidh lïeredh jïh galka boelhkine faagemaahtaldahkine årrodh. I fordypning i samisk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Learoesoejkesjisnie saemien gïejhtjedimmine daah maahtaldahkeulmieh leah: Å kunne uttrykke seg muntlig i samisk fordypning innebærer å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon, som er en forutsetning for kommunikasjon med andre både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv. Maehtedh soptsestidh saemien gïehtjedimmesne, dellie galka goltelidh jïh soptsestidh jïh soptsestimmietsiehkiem vierhtiedidh gosse mubpiejgujmie soptsestidh. Dïhte lea maadtojne gosse mubpiejgujmie soptsestidh, dovne gosse almetjigujmie ektesne lea, barkosne jïh byjjes tsiehkine lea. Det å tale og lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i fordypning i samisk blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter. Goltelidh jïh soptsestidh leah almetji maadtoedarjomh, mejtie galka faagesne, saemien voestes gïeline, joekehts njaalmeldh sjaangeri jïh darjomi vieken evtiedidh. Å kunne uttrykke seg skriftlig i samisk fordypning innebærer å kunne uttrykke seg i ulike sjangere og innenfor mange tekstformer. Maehtedh tjaeledh saemien gïehtjedimmesne, dellie galka joekehts sjaangerine jïh gellie joekehts teeksth tjaeledh. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Maehtedh tjaeledh daerpies daaletje sïebredahkesne, sjïere daelie gosse jienebh digitale gaskesadtemevuekieh evtede. Daelie aaj krïebpesjimmie stuerebe sjïdteme edtja maehtedh joekehtslaakan tjaeledh. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. Gosse tjaeledh dellie eajhnide jïh åssjalommesidie evtede jïh öörnie, badth aaj sjïehteles gaskesadtemevuekieh jïh barkoevuekie guktie lïeredh. Å kunne lese i samisk fordypning er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer at en kan lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster. Maehtedh lohkedh saemien gïehtjedimmesne, lea akte bielie eensi gïelemaahtaldahkese. Dellie tjoevere guarkedh, gïehtjedidh jïh ussjedadtedh gosse barkoes teeksth låhka. Lesing utvikler kulturforståelse og gir erfaringer og mulighet til å forstå seg selv og samfunnet. Lohkeme kultuvregoerkesimmiem evtede jïh dååjrehtsh jïh nuepieh vadta jïjtjemse jïh siebredahkem guarkedh. Å kunne regne i samisk fordypning innebærer generell begrepsutvikling, resonnement og problemløsning. Maehtedh ryöknedh saemien gïehtjedimmesne, dellie galka galka orre baakoeh lïeredh, jïermestalledh jïh dåeriesmoerh tjuevtedh. Det gjelder forståelse for form, system og komposisjon. Daerpies dellie guarkedh mij dïhte hammoe, struktuvre jïh komposisjovne lea. For å forstå sammensatte tekster og sakprosa, er det viktig å arbeide med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Jis ektienamme teekstide jïh aamhteseprovsah guarkedh, dellie vihkeles grafihken vuesiehtimmieh, tabellh jïh statistihkeh guarkedh. Å kunne bruke digitale verktøy i samisk fordypning er nødvendig for å mestre sammensatte tekstformer og uttrykk. Maehtedh digitale viehkiehvierhtieh saemien gïehtjedimmesne leah daerpies jis ektienamme teekstehammoeh jïh lahtesh guarkedh. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon og komponering og i redigering av tekster. Digitale maahtoe orre lïerehtimmievuekieh buakta jïh aaj orrre nuepieh lohkeme- jïh tjaelemeööpehtæmman vadta, gosse galka teekstsh darjodh jïh jeatjahtehtedh. I den sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bevisst bruk av kilder. Daesnie vihkeles eensilaakan gaaltijide vierhtiedidh jïh laejhtedh gosse dejtie galka utnedh. Bruk av digitale verktøy kan også støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Digitale vierhtieh maahta learohken gaskesadtememaahtoem jïh vuesiehtimmiem dåarjodh jïh evtiedidh. Kompetansemål i faget Faagen maahtaldahkeulmieh Etter 10. årstrinn Maahtaldahkeulmieh 10. jaepietsiehkiej mænngan Utforsking av språket i bruk Gïehtjedimmie gïelem utnedh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh planlegge, gjennomføre og presentere en undersøkelse av hvordan barn og unge bruker samisk og hvordan språket brukes ulikt av ulike aldersgrupper soejkesjidh, tjïrrehtidh jïh goerehtallemem åvtese buektedh gusnie vuesiehtieh guktie maanah jïh noerh saemien utnieh jïh guktie gïelem utnieh dej ovmessie jaepiedåehkine utforske hvordan teknologi og endringer i samfunnet påvirker samisk og bruken av språket og drøfte tradisjonskunnskapens betydning i dagens samfunn goerehtalledh guktie teknologije jïh siebredahken jeatjahtahtemh saemien jïh gïelem åtnoem dæjpa jïh dïejveldidh mij dïhte aerpiemaahtoeh daaletje siebredahkesne presentere ordspråk og billedlige uttrykk på samisk og sammenlikne med andre språk, og samtale om hvordan slike uttrykk kan representere ulike tenkemåter baakoeraajesh jïh guvvielaaketje lahtesh åvtese buektedh saemien jïh vuertasjidh mij dïhte joekehtse saemien jïh jeatjah gïeli gaskem, jïh soptsestidh guktie dagkerh lahtesh maehtieh joekehts åssjaldahkh vuesiehtidh sammenlikne ord og grammatiske former i skriftlig samisk med talemålet og presentere resultatet av sammenlikningen tjaaleldh saemien baakoeh jïh grammatihke hammoh soptsestimmie gïeline viertiestidh jïh barkoem åvtese buektedh eksperimentere med tolking og oversettelse mellom samisk og andre språk og samtale om hvordan mening endres i forhold til ordvalg og kontekst voejhkelidh toelhkestidh jïh jarkoestidh saemien jïh jeatjah gïeli gaskem jïh soptsestidh guktie jiehtege dan mietie jorkesåvva eksperimentere med ulike muntlige og skriftlige uttrykksformer i ulike sjangere voejhkelidh joekehts njaalmeldh jïh tjaaleldh lahtesh joekehts sjaangerinie presentere et utvalg av ord og uttrykk som er like og forskjellige i de samiske språkene åvtese buektedh måedtie baakoeh jïh lahtesh mah seamma jïh joekehts dah ovmessie saemiengïeline dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med utforsking av språket i bruk vihtesjidh jïh vïertiestidh jïjtjene evtiedimmiem gosse barka goerehtalla gïelen åtnoem Språk og kommunikasjon Gïele jïh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh lese og presentere et utvalg selvvalgte tekster lohkedh jïh åehpiedehtedh måedtie teeksth maam jïjtje veeljeme formidle egne opplevelser av film, teater og musikk og vurdere bruk av virkemidler åvtese buektedh jïjtje domtesem filmeste, teateristie jïh musihkeste jïh vierhtiej åtnoem viertiestidh formidle og kommentere medieoppslag fra selvvalgte medier og lage egne oppslag for ulike medier åvtese buektedh jïh lahtestidh medijabihkeds medijijstie maam jïjtje veeljeme jïh jïjtje bihkeds joekehts medijidie darjodh framføre et program sammensatt av ulike uttrykksformer basert på egne eller andres tekster åvtese buektedh ektienamme programmem joekehts lahtesistie maam jïjtjene jallh jeatjaj teekstijste vaalteme utvikle og presentere sammensatte tekster med utgangspunkt i forfatterskap ved hjelp av digitale verktøy evtiedidh jïh åehpiedehtedh ektienamme teeksth tjaelijijstie digitale vierhtiejgujmieutvikle sammenlikne og vurdere nettsteder på samisk med hensyn til flerspråklighet, bruksmåter, informasjonsverdi og design viertiestidh jïh vierhtiedidh saemien nedtebielieh gelliegieleldh, dej åtnoevuekieh jïh bïevnesevierhtijste jïh designem vurdere bruk av kilder med hensyn til innhold, opphavsrett og personvern vierhtiedidh gaaltijh åtnoe, dej sisvegh, aalkoereakta jïh persovnevaarjelimmie dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med tekster vihtesjidh jïh vierhtiedidh jïjtjene evtiedimmiem gosse teekstigujmie barka Vurdering i faget Faagem vierhtiedidh Bestemmelser for sluttvurdering: Nænnoestimmieh guktie faagem vierhtiedidh: Standpunktvurdering Elliesvïhnesjimmie Årstrinn Öörnege Ordning 10. årstrinn 10. jaepietsiehkesne Elevene skal ha én standpunktkarakter. Learohkh gelkieh elliesvïhnesjimmieh åadtjodh. Eksamen for elever Eksamene learoehkidie Årstrinn Öörnege Ordning 10. årstrinn 10. jaepietsiehkesne Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Learohkh maehtieh aktem njaalmeldh eksamenem åadtjodh. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Njaalmeldh eksamenem byjreskisnie dorje jïh vierhtede. Eksamen for privatister Eksamene privatistide Årstrinn Öörnege Ordning 10. årstrinn 10. jaepietsiehkesne Se gjeldende ordning for grunnopplæringen for voksne. Vuartesjh guktie maadthskuvlelohkehtimmie geerve almetjidie öörnesovveme. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven. Dah daamts nænnoestimmieh guktie vierhtiedidh leah ööhpehtimmielaakesne tjaalasovveme. 14/5814-1-AGM 16531/14 411 13. 14/5814-1-AGM 16531/14 411 13.06.2014 LEDIG STILLING: LEDIG STILLING: AVDELINGSLEDER HELSE OG OMSORGSAVDELINGEN GOEVTESEÅVTEHKE HEALSOE- JIH HÅKSOEGOEVTESISNIE Ledig fast 100 % stilling som avdelingsleder for Helse- og omsorgsavdelingen i Røyrvik kommune. 100% barkoe gaavnoes goevteseåvtehkinie Healsoe- jïh håksoegoevtesisnie Raarvihken tjïeltesne. Røyrvik omsorgssenter som ble tatt i bruk i 2001, der alle funksjoner som hører til den nye avdelingen er samlet. Eelkin Raarvihken håksoejarngem jaepien 2001 provhkedh, desnie gaajhkh goevtesen funksjovnh tjåanghkenamme. Alle fagstillinger er dekket opp, slik at vi kan gi et godt tilbud til bygdas befolkning. Faagebarkijh utnebe, guktie hijven faaleldahke voenen almetjidie utnebe. Avdelingslederen er direkte underlagt rådmannen og inngår i rådmannens ledergruppe. Goevtesen åvtehke lea raerieålman nuelesne jïh lea raerieålman åejviedåehkesne. Ønskede kvalifikasjoner: Vaajteles maahtoeh: Utdanning innen økonomi og administrasjon. Økonomije jïh reereme ööhpehtimmiem Formell kompetanse innen økonomi og lederskap Byjjes maahtoeh økonomijesne jïh maehtedh reeredh. Bred ledererfaring. Nænnoes åvtehkedååjrehtimmiem. God kjennskap til helse- og omsorgssektoren. Åehpies healsoe- jïh håksoesektovrinie. Kreativitet med tanke på å samordne aktiviteter til en velfungerende og brukervennlig avdeling, og samtidig utvikle et godt felles arbeidsmiljø. Eadtjohkes guktie maahta darjomh goevtesisnie öörnedh, jïh seamma aejkien hijven barkoebyjresem evtiedidh. Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt ved ansettelse. Sïjhtebe gïehtjedidh/goerehtalledh mejtie sjiehteles barkose. Helsefaglig bakgrunn Tjoerh healsoefaage maahtoem utnedh Tiltredelse 1. september 2014 Maehtedh skïereden 1 b. Utdanning og formell kompetanse innen økonomi, administrasjon og ledelse, samt bred ledererfaring vil bli vektlagt. Ööhpehtimmie jïh byjjes maahtoeh økonomijesne, reeremisnie jïh daejredh guktie reeredh jïh åvtehkedååjrehtimmie leah tsiehkieh maam vuartasjibie. Hvis du i tillegg er glad i friluftsliv og engasjert i et aktivt kulturliv, da anbefales du å søke til Røyrvik. Jis feejjen ålkone årrodh jïh kultuvrem dååjrehtidh, dle eevtjebe Raarvihkese syøkedh. Nærmere opplysninger gis av rådmannen, tlf 74 33 63 02/48 04 13 30. Sïjhth vielie bïevnesh barkoen bïjre utnedh, bïeljelh dle raerieålmam, Tel: 74 33 63 02 Ansettelse i henhold til gjeldende lovverk, reglement og tariffavtale med 2 % innskudd i KLP. Barkoe laaki- jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Søknad med CV og referanser sendes elektronisk via kommunens hjemmeside: www.royrvik.kommune.no Mijjieh vaajtelibie elektronihke syøkemem CV:ine seedth tjïelten åejviebielien tjirrh: www.royrvik.kommune.no Attester og vitnemål sendes ikke nå men taes med til evt. jobbintervju. Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoeredallese båatah. Søkerliste kan bli offentliggjort selv om søker ber om unntak jfr. off.loven §25. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syøkije vaajtele dam tjeakosne utnedh, byj.laake §25. Søknadsfrist 27. Juni 2014 Minngemes syøkemebiejjie: Ruffien 27. b 2014. Legg ned forvaltningsområdet / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Hiejhtieh reeremedajvem / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsrådets melding om samiske språk er endelig klar og skal legges fram for plenum i november. Saemiedigkieraerien bïevnese saemien gïelen bïjre lea saahtah gaervies jïh edtja dam stoerretjåanghkose buektedh gålkoen. I meldingen foreslås det blant annet at forvaltningsområdet for samisk legges ned og at samelovens språkregler gjøres gjeldene for alle samer i hele Norge. Bïevnesisnie raereste gaskem jeatjah saemien reeremedajvem hiejhtedh, jïh saemielaaken gïelenjoelkedassh edtjieh faamoem utnedh gaajhkide saemide abpe Nöörjesne. - Forvaltningsområdet, slik det fungerer i dag, medfører at samer har ulike rettigheter til bruk av samisk språk avhangig av hvor de er bosatt. - Reeremedajve, guktie dïhte lea daan biejjien, dorje guktie saemieh joekehts reaktah utnieh saemien nåhtadidh, jearohke gusnie årroeminie. Dette skillet mener vi er uakseptabelt og foreslår dermed at forvaltningsområde for samisk språk legges ned, uttaler rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. Mijjieh vienhtebe daate ij leah reaktoe jïh raeriestibie dannasinie reeremedajvem saemien gïelese hiejhtedh, raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta. Samelovens språkregler fastslår at samisk og norsk er likeverdige språk. Saemielaaken gïelenjoelkedassh vihtiestieh saemien jïh nöörjen leah seammavyörtegs gïelh. ILO-konvensjonen nr. 169, fastslår retten som enkeltsamer har til å lære og å bruke sitt språk. ILO-konvensjovne mr. 169, vihteste fïerhten saemien reaktam sov gïelem lïeredh jïh nåhtadidh. Norge har ratifisert denne konvensjonen, og er slik forpliktet til å legge til rette for offentlig tjenesteyting på samisk i kommunal, fylkeskommunal og annen offentlig forvaltning. Nöörje lea daam konvensjovnem ratifiseradamme, jïh naemhtie dïedtem åtna byögkeles dïenesjh sjïehteladtedh saemien gïelesne tjïelten, fylhkentjïelten jïh jeatjah byögkeles reeremisnie. - Vi mener at alle samisktalende skal ha like rettigheter til bruk av samisk språk som norsktalende har når det gjelder norsk språk, uttaler rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. - Mijjieh vienhtebe gaajhkh mah saemiestieh edtjieh seamma reaktah utnedh saemien gïelem nåhtadidh goh dah mah nöörjen soptsestieh, raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta. Viktig med et synlig språk Vihkeles aktine våajnoes gïeline Undersøkelser viser at samfunnsutviklingen, med økt flyttestrøm til byene, fører til at flere samer bosetter seg utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Goerehtimmieh vuesiehtieh siebriedahken evtiedimmie, aktine daamtaj stuerebe låhkoe almetjijstie mah staaride juhtieh, dorje guktie sagki jienebh saemieh saemien gïelen reeremedajven ålkolen orrijieh. Det er derfor behov for å styrke den enkeltes rett til bruk av samisk språk i møte med offentlig forvaltning uavhengig av bosted. Dan åvteste dle daerpies eevtjedh fïereguhten reaktam saemien nåhtadidh gosse byögkelesvoetine govlehtellieh, saaht gusnie årroeminie. - Jeg mener at samisk, som offisielt språk, i langt større grad må brukes i offentlig forvaltning og at offentlig informasjon må gis også på samisk. - Manne vïenhtem saemien, goh byögkeles gïele, byöroe sagki jienebem åtnasovvedh byögkeles reeremisnie, jïh byögkeles bïevnesh byöroeh aaj saemien gïelesne årrodh. Dette er viktig både for å sikre den enkeltes språkrettigheter uavhengig av bosted, men også for en synliggjøring og verdsetting av samisk språk i Norge, uttaler rådsmedlem Jåma. Daate lea vihkeles dovne juktie fïerhten almetjen gïelereaktah gorredidh, men aaj saemien våajnoes darjodh jïh saemien gïelese Nöörjesne aarvoem vedtedh, raerieslïhtsege Jåma jeahta. Utfordringer Haestemh I språkmeldingen framkommer det også at en utvidet rett til bruken av samisk i møte med det offentlig kan skape utfordringer for enkelte kommuner. Gïelebïevnesisnie aaj tjåådtje akte vijriedamme reakta saemien nåhtadidh byögkelesvoetine, maahta haestemh sjugniedidh såemies tjïeltide. - Løsning på disse utfordringene kan ligge i et differensiert regelver. - Maahta raeriem gaavnedh daejtie haestiemidie joekehts njoelkedassigujmie. Noen helt sentrale språkrettigheter må imidlertid gjelde for hele landet. Såemies eevre vihkeles gïelereaktah tjuerieh faamoem utnedh abpe laantesne. Det er språkrettigheter for førskolebarn, rett til opplæring i og på samisk, rett til helse- og omsorgstjenester på samisk, rett til ivaretakelse av rettssikkerhet på eget språk og rett til kirkelige tjenester på samisk, forklarer rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. Goh gïelereaktah aarhskuvlemaanide, reakta ellies lïerehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne, reakta healsoe- jïh hoksedïenesjh åadtjodh saemien gïelesne, reakta jearsoesvoetem gorredidh jïjtse gïelesne jïh reakta gyrhkeles dïenesjh åadtjodh saemien gïelesne, raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma buerkeste. Avsluttningsvis påpeker Jåma at Sametingets overordnede mål er at flere får en lovfestet rett til å bruke sitt morsmål, samisk, uavhengig av hvilken kommune de er bosatt i. Minngemosth dle Jåma tjïerteste Saemiedigkien bijjemes ulmie lea jienebh aktem laakeviedteldihkie reaktam åadtjoeh sijjen ietniengïelem saemien nåhtadidh, saaht mennie tjïeltesne dah årroeminie. Språkmeldingen legges fram på Snåsa Hotell, torsdag 22.november. Det er lagt opp til et miniseminar om samisk språk i annledning offentliggjøringen. Bæjhkohte gïelebievnesem Snåasen Hotellesne, duorastat gålkoen 22.b. Bæjhkoehtimmien sjïekenisnie aaj akte ohtjeseminaare sjædta saemien gïelen bijre. Programmet finnes i sin helhet her, og alle er velkommen til å delta. Ållesth programme lea daesnie, jïh gaajhkesh dovnesh buerie båeteme meatan årrodh. Kontaktperson: Govlehtallije: Sametingsmelding om samisk språk (2012). Saemiedigkiebïevnese saemien gïelen bïjre (2012). pdf pdf Målet med denne studien er å undersøke om testgruppen som har samisk som andrespråk aksepterer setninger med null objekt, eller om de er påvirket av transfereffekten av førstespråket og ikke tillater setninger med null objekt. Abstrakt Ulmie goerehtimmine goerehtidh mejtie soptsestæjjah, mah åarjelsaemiengïelem mubpine gïeline utnieh, raajesh nulle objeektine jååhkesjieh, jallh dah voestesgïeleste tsavtseme jïh eah raajesh nulle objeektine jååhkesjh. Undersøkelsen er gjennomført på personer mellom 18 og 56 år, og referansegruppen består av talere med god kompetanse i sørsamisk. Soptsestæjjah aalterisnie 18 jïh 56 jaepieh meatan goerehtimmesne orreme, jïh referaansedåehkesne soptsestæjjah mah joekoen væjkele åarjelsaemien gïelesne. Undersøkelsen viser at de som har språket som førstespråk har god kunnskap om hvordan null objekt brukes. Goerehtimmie vuesehte voestesgïelen soptsestæjjah daejrieh guktie dah maehtieh nulle objeektem nuhtjedh. De som samisk som andrespråk gjetter i bruken av null objekt noe som viser at de er påvirket av sitt førstespråk. Men dah mah åarjelsaemien gïelem mubpine gïeline utnieh moenedieh guktie maahta nulle objeekth nuhtjedh mij vuesehte dah voestes gïeleste tsavtseme. Lover og forskrifter / Språk / Forsiden - Sametinget Laakh jïh mieriedimmieh / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Lover og forskrifter Laakh jïh mieriedimmieh Lenker til lover og forskrifter som omhandler samisk språk Svaalhtesh laakide jïh mieriedimmide mah leah saemien gïelen bïjre Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte President President NSR NSR Ávjovárri Ávjovárri Lover / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Laakh / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Lover Laakh Linker til aktuelle lover som omhandler samiske pasienters rettigheter Svaaltesh laakide mah saemien pasieenti jïh utnjiji reaktah dijpieh Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte NSR NSR Gáisi Gáisi Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Laake Saemiedigkien jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake). § 3-5. Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren § 3-5. Vijriedamme reakta saemien healsoe- jïh sosiaalesektovrem utnedh. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-10. Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner Laake tjïelten healso- jïh hoksehtimmiedïenesji j.j bïjre (healsoe- jïh hoksehtimmiedïenesjelaake). § 3-10. Pasieenti jïh utniji tsevtsemen bïjre jïh laavenjostedh jïjtsh mielen miete organisasjovnigujmie Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Laake pasieenti- jïh utnijereaktaj bïjre (pasieente- jïh utnijereaktalaake). § 3-5. Informasjonens form § 3-5. Bïevnesi haemie Lulesamisk bokbuss / Bokbusser / Vi anbefaler / Bibliotek / Forsiden - Sametinget Julevsaemien gærjabusse / Saemien gærjabussh / Mijjieh juvnehtibie / Gærjagåetie / Saemiedigkie - Sametinget Lulesamisk bokbuss Julevsaemien gærjabusse Lulesamisk bokbuss Julevsaemien gærjabusse Hva betyr dette for fylkeskommunen? Maam dïhte sæjhta jiehtedh fylhkentjïeltese? Skriftlige henvendelser/saker på sørsamisk vil bli besvart på sørsamisk. Tjaaleldh saadtegh /aamhtsh åarjelsaemien sïjhtebe åarjelsaemien gïelesne vaestiedidh. Resepsjonspersonell og de ulike virksomheter i Fylkets Hus vil bli orientert om de nye kravene for å kunne gi best mulig service til sørsamisk talende. Dåastoe-almetjh jïh dah ovmessie darjoeh Fylhken Gåetesne sïjhtieh saerniestimmieh åadtjodh dej orre krïevemi bïjre, guktie dah bøøremes goh gåarede, maehtieh hoksehtimmiem vedtedh dejtie mah åarjelsaemien soptsestieh. Informasjon i hovedinngang og resepsjonsområdet i Fylkets Hus er skiltet på sørsamisk. Bïevnesh åejvieoksesne jïh dåastoesijjesne Fylhken Gåetesne sïjhtieh åarjelsaemien gïelesne båetedh Mange nye samiske kulturminner mellom Balsfjord og Hammerfest / Kulturminner / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Jïjnjh orre saemien kultuvremojhtesh Balsfjovlen jïh Hammerfesten gaskesne / Kultuvremojhtesh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Mange nye samiske kulturminner mellom Balsfjord og Hammerfest Jïjnjh orre saemien kultuvremojhtesh Balsfjovlen jïh Hammerfesten gaskesne 10. juni 2014 I forbindelse med Statnetts planer for ny strømledning mellom Balsfjord og Hammerfest har Sametinget gjennomført kulturminneregistreringer i områdene som vil bli berørt av utbyggingen. Juktie Statnett lea soejkesjamme aktem orre straejmieledningem Balsfjovlen jïh Hammerfesten gaskesne, Saemiedigkie lea kultuvremojhtesh vïhtesjadteme dejnie dajvine mah leah bigkemedajven sisnjelen. Sametinget har registrert over 1000 nye kulturminner og mange områder som tidligere var lite kjent i kulturminnesammenheng har vist seg å være rike på kulturspor. Saemiedigkie lea bijjelen 1000 orre kultuvremojhtesh vïhtesjadteme, jïh jïjnjh dajvh mah aarebi eah lin dan åehpies goh kultuvremojhtesedajvh, desnie ojhte joekoen jïjnjh kultuvregïejh gaavneme. Sametinget har funnet flere boplasser, offerplasser, gjemmer, graver, fangstgroper, reingjerder av stein og flere andre samiske kulturminner langs Balsfjord-Hammerfest-linjen. Saemiedigkie lea gellie årromesijjieh, sjïelesijjieh, våarhkoeh, gaelmieh, vijremesvaalkh, giedtieh gierkijste jïh jienebh jeatjah saemien kultuvremojhtesh gaavneme Balsfjovle-Hammerfest-linjan mietie. Prosjektleder Kjersti Schanche sier prosjektet har resultert i et stort nytt materiale, ikke minst fra mer utilgjengelige fjellområder der det ikke er gjort kulturminneregistreringer tidligere. Prosjekten åvtehke Kjersti Schanche jeahta illedahke daehtie prosjekteste lea jïjnje orre materijaale, ij goh unnemes dejstie vielie miehtjies dajvijste gusnie ij leah kultuvremojhtesh vïhtesjadteme aarebi. -Det har vært spennende å finne så mange spor etter menneskelig aktivitet. -Joekoen murreds orreme dan jïjnjh gïejh gaavnedh almetji darjoemistie. Ett av de mer oppsiktsvekkende funnene er en offerplass ved en stor, splittet kampestein, der det var lagt inn en hodeskalle av bjørn i et hulrom under steinen. Akte dejstie gaavnojste mij mijjem ierieli lea akte sjïelesijjieh akten stoerre saalvegierkien lïhke, gusnie akte duvrien åejjienskuvhrie lij bïejesovveme aktene raejkesne gierkien nualan. Dette funnet ligger på god avstand fra linja, og trues ikke av utbyggingen, sier prosjektleder Kjersti Schanche. Daate gaavnoe lea guhkede linjeste, jïh ij leah håvhtadamme bigkemistie, prosjekten åvtehke Kjersti Schanche jeahta. Hun sier at selv om mange av kulturminnene kan knyttes til de fastboendes bruk av utmarka, så er de fleste spor etter reindriftsamisk aktivitet og bosetting. Dïhte jeahta jalhts maahta jïjnjh dejstie kultuvremojhtesijstie ektiedidh dejtie årroeh-almetjidie mah miehtjies dajvem nuhtjin, dellie doh ellen jeanatjommes gïejh båatsoesaemiej darjoemijstie jïh årromesijjijste. Dette er områder som har vært og er viktige for reindrifta. Daate lea dajvh mah leah vihkeles orreme båatsose jïh annje leah vihkeles. Her er det viktige sommerbeiter og vinterbeiter og noen områder er i tillegg viktige kalvingsland. Daesnie vihkeles giesiegåatomh jïh daelviegåatomh jïh såemies dajvh leah lissine vihkeles suehpedslaanth. Planlagt linjetrase krysses en rekke steder av sentrale flyttleier mellom sommerbeitene på kysten og vinterbeitene i innlandet, sier Schanche. Soejkesjamme linjalaajroeh aaj båetieh desnie gusnie bovtsigujmie jåhta giesielaanteste jïh daelvielaantese, Schanche jeahta. Sametinget har gjennomført 10 radiologiske dateringer av trekull fra registrerte ildsted og teltboplasser. Saemiedigkie lea 10 radiologeles dateradimmieh dorjeme moeresjïjleste vïhtesjadteme aerniesijjijste jïh låavthgåetiesijjijste. Disse viser en plassering i tid fra 1500- og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Doh vuesiehtieh doh aerniesijjieh leah boelhkeste 1500 raejeste 1900-låhkoen aalkoven raajan. Selv om det er sannsynlig at flere av de registrerte kulturminnene har en eldre datering, antyder materialet at det er fra perioden etter år 1600–tallet og kanskje særlig etter 1700–tallet at vi får en mer omfattende bruk av de aktuelle fjellområdene. Jalhts maahta aerviedidh jïjnjh dejstie vïhtesjadteme kultuvremojhtesijstie leah båarasåbpoe, dellie materijaale daejrehte mijjieh aktem stuerebe åtnoem dejstie sjyöhtehke vaeriedajveste åadtjobe boelhken 1600 raejeste - jïh kanne joekoen 1700 raejeste. Prosjektleder Kjersti Schanche sier at de også har samlet inn mange sagn, historier og fortellinger fra de ulike områdene. Prosjekten åvtehke Kjersti Schanche jeahta daah leah aaj jïjnjh vaajesh, histovrijh jïh soptsesh tjöönghkeme dejstie ovmessie dajvijste. Sametinget har hatt god dialog med lokale brukere, som har bidratt med sine kunnskaper om bruken av områdene. Saemiedigkie lea hijvenlaakan govlesadteme dej voenges utnijigujmie, mah leah såårneme guktie dah daejrieh doh dajvh leah åtnasovveme. Mange kunne gi opplysninger om gamle boplasser og personer som hadde brukt dem helt tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Jeenjesh meehtin bïevnesh vedtedh båeries årromesijjiej jïh almetji bïjre mah lin dejtie nuhtjeme bååstede 1800-låhkoen aalkoelisnie. Det er kunnskap og opplysninger som er videreført over flere generasjoner, sier Schanche. Daate lea daajroe jïh bïevnesh mah leah boelveste boelvese sertiestovveme, Schanche jeahta. -Registreringene viser at mange områder på strekningen mellom Balsfjord og Hammerfest er rike kulturlandskap med stor kulturell og historisk verdi, avslutter prosjektleder Kjersti Schanche. -Doh vïhtesjadtemh vuesiehtieh gellie dajvh laajrosne Balsfjovlen jïh Hammerfestem gaskesne ræjhkoes kultuvreeatnemh utnieh stoerre kultuvrelle jïh histovrijen aarvojne, prosjekten åvtehke Kjersti Schanche minngemosth jeahta. Sametinget er i dialog med Statnett om forebyggende tiltak for å ta vare på kulturminnene som kan bli ødelagt ved en utbygging. Saemiedigkie Statnettine digkedeminie heerreden råajvarimmiej bïjre juktie kultuvremojhtesidie vaarjelidh mah maehtieh arhkenidh aktene bigkemisnie. Ett av tiltakene har vært å justere trase og masteplasseringen. Akte dejstie råajvarimmijste lea orreme laajroem jïh maastesijjide sjïehtesjidh. Kulturminnene som ligger utsatt merkes med en sikkerhetssone rundt for å unngå skader. Dej kultuvremojhtesi bïjre mah leah vaahresne, edtja aktem jearsoesvoeteraastem utnedh juktie skaarah heerredidh. For mer informasjon: Prosjektleder Kjersti Schanche 784 74 01 Vielie bïevnesh: Prosjekten åvtehke Kjersti Schanche 784 74 011 Rapporten er vedlagt. Reektehtse lea baalte bïejeme. Les mer om Balsfjord–Hammerfest-linjen: Lohkh vielie Balsfjovle-Hammerfestlinjan bïjre: Mangel på samiske leker, viser rapport / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Saemien stååkegaevnieh fååtesieh, reektehtse vuesehte / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Mangel på samiske leker, viser rapport 19. mars 2012 Saemien stååkegaevnieh fååtesieh, reektehtse vuesehte Sametinget har utført et prosjekt for å kartlegge hva som finnes av samiske leker og pedagogisk materiell i barnehager med samiske barn, som nå offentliggjøres i en rapport. Saemiedigkie aktem prosjektem tjïrrehtamme juktie goerehtalledh mij saemien stååkegaevnijste jïh pedagogeles materijelleste gååvnese maanagïertine saemien maanajgujmie, maam daelie aktene reektehtsisnie bæjhkohte. - Som en følge av denne kartleggingen har Sametinget kommet med forslag til to konkrete tiltak, sier visepresident Laila Susanne Vars, som har ansvar for samiske barnehager. - Goh akte illedahke daehtie goerehtallemistie dle Saemiedigkie raeriestimmiejgujmie båateme göökte vihties råajvarimmide, mubpie presidente Laila Susanne Vars jeahta, guhte dïedtem åtna saemien maanagïerti åvteste. - Det har blitt opprettet en ekstern gruppe, som skal sette i gang med å utvikle en samisk ”snakkepakke”. - Akte byjngetje dåehkie tseegkesovveme, mij edtja nïerhkedh aktem saemien «soptsespaahkem» evtiedidh. Målet med en slik pakke er å styrke samiske barns språkferdigheter. Ulmie dagkarinie paahkine lea saemien maanaj gïeleldh maehtelesvoetide nænnoesåbpoe darjodh. Gruppen består av barnehageansatte fra ulike deler av landet. Dåehkesne maanagïertebarkijh ovmessie bieleste laanteste. Det andre forslaget til tiltak er et søkerbasert tilskudd, hvor målet er å utvikle uteleker som gjenspeiler mangfoldet i samisk kultur, sier Vars. Dïhte mubpie raeriestimmie råajvarimmide lea akte dåarjoe man mietie tjuara syökedh, gusnie ulmie lea stååkegaevnieh evtiedidh mejtie edtja ålkone nåhtadidh, jïh mah gellievoetem vuesiehtieh saemien kultuvresne, Vars jeahta. Det har tidligere kommet tilbakemeldinger til Sametinget om at det finnes lite av samiske leker i barnehagene, derfor var det et ønske om å kartlegge både det som finnes, men også hvilke behov barnehagene har for samiske leker. Aarebi dle bieljielimmieh Saemiedægkan båateme, vaenie stååkegaevnieh maanagïertine gååvnesieh, dannasinie lij vaajteles goerehtalledh dovne mij gååvnese, men aaj mah stååkegaevnieh maanagïerth daarpesjieh. Det ble foretatt intervju av ansatte i aktuelle barnehager, basert på et spørreskjema, og det ble foretatt besøk i til sammen elleve barnehager i fem fylker. Byjrehtalleme barkijh sjyöhtehke maanagïertine, akten gihtjemegoerem tjïrrh, jïh guessine mïnneme tjåanghkan luhkieakte maanagïertide vïjhte fylhkine. - Gjennom kartleggingen viser det seg at alle barnehagene ønsker seg flere samiske leker, og flere samiske læremidler. - Goerehtallemen tjïrrh dle våajnoes gaajhkh maanagïerth jienebh saemien stååkegaevnieh sijhtieh, jïh jienebh saemien learoevierhtieh. Det som hindrer barnehagene i å få tak i flere samiske leker er både det økonomiske aspektet, det som finnes på markedet er dyrt, og det går på tilgjengelighet, det finnes rett og slett ikke mer på markedet, avslutter Laila Susanne Vars. Dïhte mij maanagïertide heerrede jienebh saemien stååkegaevnieh reebledh lea dovne dïhte ekonomeles bielie, dïhte mij joe maarkedisnie gååvnese lea dovres, jïh ij leah raaktan vielie stååkegaevnieh maarkedisnie, Laila Susanne Vars minngemosth jeahta. I anledning ”Barnehagedagen 2012” besøker Sametingets visepresident Laila Susanne Vars Ájastealli barnehage i Kautokeino. “Maanagïertebiejjien 2012” sjïekenisnie dle Saemiedigkien mubpie presidente Laila Susanne Vars guessine minnie Ájastealli maanagïertese Guovdageaidnusne. Rapport om kartlegging av samiske leker og pedagogisk materiell i barnehager med samiske barn (2012) Reektehtse saemien stååkegaevniej jïh pedagogeles materijjelen bïjre maanagïertine saemien maanajgujmie: Mari Boine kommer til åpningen av forfatterstudiet / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Mari Boine tjaelijeööhpehtimmien rïhpestæmman båata / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Mari Boine kommer til åpningen av forfatterstudiet Mari Boine tjaelijeööhpehtimmien rïhpestæmman båata Et felles prosjekt mellom Sametinget, Samisk forfatterforening og Samisk kunstnerforbund, har sitt første samling i 26.-28.06. i Alta. Saemiedigkien, Saemien tjaelijesiebrien jïh Saemien tjiehpiedæjjasiebrien tjåenghkies prosjekte sov voestes studentetjåanghkoem åtna 26. - 28.06 Altesne. Mari Boine er med i åpningen og holder en konsert for forfatterstudentene. Dïhte åehpies naestie Mari Boine edtja rïhpestimmesne årrodh jïh konsertem hööltie tjaelijestudentide. Ti studenter har gått i gang med forfatterstudiet og elevene har sin første samling i Alta. Luhkie studenth lea tjaelijelearosne aalkeme jïh learohkh sijjen voestes tjåanghkoem åtna ruffien galhkuvisnie Altesne. Med denne samlingen igangsettes en toårig forfatterstudie, som har som hovedformål for å få produsert mer litteratur på samisk for unge. Daejnie tjåanghkojne akte tjaelijelearoe aalka mij edtja göökte jaepieh vaesedh, jïh man åejvieulmie lea vielie lidteratuvrem darjodh saemien gielesne noeride. -Vi har fastsatt et særskilt program for fredag den 26.06., og vi ønsker med dette å motivere våre elever. Mijjieh aktem sjïere programmem dorjeme bearjadahkese 26.06., jïh dejnie sïjhtebe mijjen learohkh skreejredh. Mari Boine er med i åpningen av studiet og holder en privat konsert for studentene og inviterte gjester, sier prosjektleder for forfatterstudiet Piia Susanna Juuso. Mari Boine lea meatan learoen rïhpestimmesne jïh aktem privaate konsertem hööltie studentide jïh bööredamme guesside. Motiverer Skreejrie -Vi er veldig glad for at Mari Boine vil støtte vårt prosjekt, og det er en stor ære for oss at akkurat hun skal være med i åpningen. -Mijjieh joekoen geerjene ihke Mari Boine sæjhta mijjen prosjektem dåarjoehtidh, jïh akte stoerre earoe mijjese raaktan dïhte edtja stïeresne årrodh rïhpestimmesne. Dette er en god start for studiet og Mari Boine inspirerer og er absolutt et forbilde for oss alle og trolig også for våre studenter. Daate akte hijven aalkoe learose jïh Mari Boine skreejrie jïh lea amma akte åvteguvvie gaajhkide mijjide jïh seapan aaj mijjen studentide. Mari Boine er et godt eksempel for hvor langt man kan komme med sin ferdighet og flid, og denne tanken ønsker vi å formidle til våre elever, sier prosjektlederen for forfatterstudiet Piia Susanna Juuso. Mari Boine jïjtje vuesehte man gåhkese fïereguhte maahta båetedh jis tjiehpies jïh vaajtoes, jïh daam åssjaldahkem sïjhtebe mijjen studentide vedtedh, tjaelijelearoen prosjekteåvtehke Piia Susanna Juuso jeahta. Bøker til unge Formålet med forfatterstudiet er å få utgitt mer litteratur på samisk, spesielt for unge, som fra før av har få bøker på samisk. Tjaelijelearoen ulmie lea vielie lidteratuvrem saemien gielesne bæjhkoehtidh, joekoen noeride mah eah dan jïjnjh gærjah saemiengielesne utnieh. Studiet skal heve opp forfatternes kompetanse i forfatterskap, for gi dem bedre mulighet til å skrive manus og arbeide som forfatter i fremtiden. Learoe edtja tjaeliji maahtoem lutnjedh tjaelijevoeten bïjre, juktie dejtie buerebe nuepieh vedtedh manusem tjaeledh jïh tjaeliejinie barkedh båetijen aejkien. -En slik utdanning har ikke vært gjennomført tidliger, der studentene får opplæring og hver enkel elev får sin egen veileder som kan hjelpe eleven med sin utforming av manus. -Ij leah dagkeres ööhpehtimmiem aarebi tjïrrehtamme, gusnie studenth lïerehtimmiem åadtjoeh jïh fïerhte studente sov jïjtse bïhkedæjjam åådtje mij maahta learohkem viehkiehtidh manusem hammoedidh. Studentene får ikke studiepoeng, men de får opplæring og veiledning og kan ferdigstille sin manus under studiet, sier Juuso. Studenth eah learoepoengh åadtjoeh, men lïerehtimmiem jïh bïhkedimmiem åadtjoeh jïh maehtieh sijjen manusidie geervehtidh ööhpehtimmesne, Juuso jeahta. Mer informasjon gis av Piia Susanna Juuso, prosjekt@samidaiddar.no, tel. +358 44 32 07 233 Vielie bïevnesh åadtjoeh daesnie, Piia Susanna Juuso, prosjekt@samidaiddar.no, tel. +358 44 32 07 233 Les mer: Lohkh vielie http://sametinget.no/nor/Kulturliv/Kunst-og-kulturutoevelse/Samisk-forfatterstudie-etableres http://sametinget.no/sorsamisk/Kultuvrejieleme/Kaaanste-jih-kultuvrebarkoe/Saemien-tjaelijelearoe-tseegkesaavva Mari Boine til Áltá 2013 / Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Mari Boine – Alta 2013 / Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Mari Boine og inuiten Nive Nielsen er blant hovedattraksjonene under den internasjonale urfolkskonferansen i Alta i sommer. Mari Boine jïh inuihte Nive Nielsen leah dej åejvieattraksjovni gaskem dennie gaskenasjovnaale aalkoealmetjekonferansesne Altesne daan giesien. Hele Alta sentrum vil preges av urfolkskultur mellom 9. og 12. juni. Abpe Altan jarnge sæjhta mïerhkelgidh aalkoealmetjekultuvreste ruffien 9. – 12. Kulturprogrammet for urfolkskonferansen Áltá 2013 er klart, og inneholder en rekke kulturaktiviteter hver eneste dag under den internasjonale konferansen. Kultuvreprogramme aalkoealmetjekonferansese Alta 2013 lea gaervies, jïh desnie jïjnjh ovmessie kultuvredarjomh fïerhten biejjien konferansesne. Konferansestart markeres ved mottakelse på Høgskolen i Alta søndag 9. juni, og avsluttes med utekonsert i Alta sentrum med Mari Boine og Nive Nielsen onsdag 12. juni. Konferanseaalkoe aalka aktine dåastoeminie Altan Jilleskuvlesne aejlegen ruffien 9.b. jïh galhka aktine ålkoekonsertine Alta jarngesne gusnie Mari Boine jïh Nive Nielsen meatan, gaskevåhkoen, ruffien 12.b. - Vi er svært glade for at to så flotte artister som Mari Boine og Nive Nielsen sagt seg villig til å avslutte denne, for urfolkene, viktige konferansen. - Mijjieh joekoen geerjene ihke göökte dan åajvoeh artisth goh Mari Boine jïh Nive Nielsen leah jeahteme dah sijhtieh daam, aalkoealmetjidie, vihkeles konferansem orrijidh. Det bidrar til bred oppmerksomhet rundt konferansen og urfolkspolitikken. Dah guaktah darjoejægan guktie tsåatskelesvoete sjædta konferansen jïh aakoealmetjepolitihken bïjre. Men først og fremst gir Altas befolkning og gjester en super avslutning på en kulturell og begivenhetsrik uke, sier Sara Margrethe Oskal i Sametinget, ansvarlig for kulturprogrammet under Alta 2013. Men uvtemes dle Altan årroejidie jïh guesside aktem gaajh eensi galhkuvem vedtieh aktene kultuvrelle våhkosne, jïjnjh stoerre heannadimmiejgujmie, Sara Margrete Oskal Saemiedigkesne jeahta, guhte dïedtem åtna kultuvreprogrammen åvteste Alta 2013. Mandag 10. juni viser Beaivváš Sámi Teáhter forestillingen ”Ridn `oaivi ja nieguid oaidni” (Den rimhårende og drømmeseeren) av Nils Aslak Valkeapää i Alta kultursal. Måantan ruffien 10.b. dle Beaivváš Sámi Teáhter vuesehte, Nils Aslak Valkeapää’ste Altan kultuvresavkesne. Tirsdag 11. juni er det utekonsert i Alta sentrum med deltakelse fra lokale skoler. Dæjstan ruffien 11.b. dle ålkoekonserte Altan jarngesne gusnie voenges skuvlh leah meatan. Gjennom alle dager under konferansen avvikles torghandel i Alta sentrum og ulike kunstutstillinger i Finnmarkshallen. Gaajhki biejjiej konferansesne lea tåarjedoekeme Altan jarngesne jïh ovmessie kåanstevuasahtallemh Finnmarhkehaallesne. I hallen vil det også være utstilt barnetegninger fra de 7 ulike urfolksregionene med temaet ”Min drømmehytte”. Haallesne sæjhta aaj maanaguvvieh årrodh dejstie 7 ovmessie aalkoealmetjeregijovnijste aamhtesinie «Mov nïekedshæhtjoe». - Vi har lagt vekt på at det skal være et tilbud for alle, og vårt mål har vært å involvere hele lokalsamfunnet i Alta. - Mijjieh leavloem bïejeme akten faalenassese gaajhkesidie, jïh mijjen ulmie lea abpe dam voenges siebriedahkem meatan vaeltedh Altesne. Idrettslaget BUL står for torghandel, barn og unge deltar på flere arrangementer. Gaarsjelimmiesiebrie BUL dïedtem åtna tåarjedoekemen åvteste, maanah jïh noerh leah meatan gelline öörnedimmine. Vi ønsker at konferansen skal prege og involvere også lokalt i Alta, sier Oskal. Mijjieh sïjhtebe konferanse edtja dam voenges siebriedahkem Altesne meatan vaeltedh, Oskal jeahta Áltá 2013 kulturprogrammet Alta 2013 Kultuvreprogramme Kontaktperson Govlehtallije Rådgiver Sara Margrethe Oskal, tel. 78 48 42 32, ansvarlig for kulturprogrammet Áltá 2013. Raeriestæjja Sara Margrethe Oskal, tell. 78 48 42 32, tjåadtjoehtæjja kultuvreprogrammen åvteste Alta 2013. Marine næringer / Næringer / Forsiden - Sametinget Marijne jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Marine næringer Marijne jielemh Sametinget har sterkt prioritert arbeidet med å finne frem til løsninger som kan bidra til å sikre retten til fiske for befolkningen i de sjøsamiske områdene. Saemiedigkie tjarki prijoriteradamme barkoem juktie raerieh gaavnedh mah maehtieh viehkiehtidh reaktam göölemasse gorredidh dejtie årroejidie mearoesaemien dajvine. Den sjøsamiske kulturen er bygd på fjord- og kystfiske, både som levevei alene, men også i kombinasjon med andre næringer. Mearoesaemien kultuvre lea fjovle- jïh mearoegaedtiegöölemasse bigkeme, dovne goh jielemegeajnoe oktegimsh, men aaj jeatjah jielemigujmie ektine. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Krever utvidet fisketid for sjølaksefiskere Guhkebe göölemetïjjem kreava mearoeloesegöölijidie Sametinget skal torsdag 14. januar gjennomføre politiske konsultasjoner med... Saemiedigkie edtja duarstan tsïengelen 14.b. politihkeles rååresjimmieh tjïr... Les mer Lohkh jienebh 150 000 kroner til Bivdi 150 000 kråvnah Bivdise Sametingsrådet bevilger 150 tusen kroner til Bivdi, sjøsamisk fangst- og fis... Saemiedigkieraerie 150 tåvsenh kråvnah Bivdise dåårje, mearoesaemien bivteme... Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Gjeldene urfolksrett bygger på forutsetningen om anerkjennelse av samenes historiske rettigheter til blant annet kyst- og fjordfiske i sine bosettingsområder. Daaletje aalkoealmetjereakta våaroeminie åtna saemiej histovreles reaktah jååhkesjidh, gaskem jeatjah mearoegaedtie- jïh fjovlegöölememasse saemiej årromedajvine. Sametinget har også hevdet prinsippet om at nærhet til naturressursene gir høstingsrett i et historisk og sedvaneperspektiv. Saemiedigkie aaj jeahteme, lïhkesvoete eatnemevierhtide reeblemereaktam vadta aktene histovrijen perspektijvesne jïh provhkeperspektijvesne. Nærhets- og avhengighetsprinsippet er innført som et førende prinsipp innenfor Sametingets satsing på marine næringer. Lïhkesovete- jïh jearohksvoete-prinsihpem sjïehtesjamme goh akte stuvrije prinsihpe Saemiedigkien barkosne marijne jieliemidie. Sametinget jobber for å: Saemiedigkie sæjhta: sikre retten til fiske for befolkningen i de sjøsamiske områdene göölemereaktam gorredidh almetjidie mearoesaemien dajvine utvikle og øke sysselsettingen innenfor marine næringer fasseldimmiem evtiedidh jïh lissiehtidh marijne jielemi sisnjeli Gjennom årlige budsjetter har Sametinget satt av virkemidler til marine næringer. Fïerhten-jaepien budsjedti tjïrrh dle Saemiedigkie tsavtshvierhtieh lyjkeme marijne jieliemidie. Ved å gi støtte til investeringer i fartøyer, moderniseringer av lokale mottaksanlegg og bidra til produktutvikling innenfor marin næringsvirksomhet, kan en sterkere bidra til å opprettholde og styrke bærekraftige fiskerimiljøer i samiske kyst- og fjordsamfunn. Gosse dåarjoem vadta skåårvemidie vïnhtsine, bueriedimmieh voenges dåastovesijjijste, jïh dorjeseevtiedimmine viehkiehtidh marijne jielemen sisnjelen, maahta buerebelaakan viehkiehtidh monnehke göölemebyjresh tjåadtjoehtidh jïh veaksahkåbpoe darjodh, saemien mearoegaedtie- jïh fjovlesiebriedahkine. Rettigheter: Reaktah: Staten har en rettsplikt til å gi samene muligheter til å sikre og utvikle sin kultur. Staaten akte reaktadiedte saemide nuepieh vedtedh altese kultuvrem gorredidh jïh evtiedidh. Fisket i fjorder og kystfarvann, som et materielt kulturgrunnlag, er avgjørende for bo- og sysselsettingen i samiske lokalsamfunn langs kysten. Gööleme fjovline jïh mearojne, goh akte materijelle kultuvrevåarome, lea vihkeles årrome- jïh fasseldimmien gaavhtan saemien voenges siebriedahkine mearoebealesne. Sametinget har gjennom alle år arbeidet for en sterkere lokal forankring i forvaltningen av fiskeressursene. Saemiedigkie lea gaajhki jaepiej tjïrrh barkeme guktie dïhte voenges reereme göölemevierhtijste veaksahkåbpoe sjædta. Dette for å gi fiskerne større makt og innflytelse når bruken av ressursene avgjøres. Dam lea dorjeme juktie göölijidie stuerebe faamoem jïh tsevtsemem vedtedh, gosse edtja vierhtieåtnoem nænnoestidh. Regional forvaltning, med samisk deltakelse og medbestemmelse, vil være innenfor de folkerettslige minstestandarder og i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Regijovnale reereme, gusnie saemieh leah meatan jïh åadtjoeh meatan årrodh nænnoestidh, sæjhta dej almetjeriekteles unnemesstandardi sisnjeli årrodh, jïh almetjereaktan njoelkedassi mietie aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej bïjre. Utfordringen er, i tillegg til rettighetsperspektivet, gjennom målrettet virkemiddelbruk å skape bedre økonomiske rammebetingelser for flåtefornyelse, opprettholde mottakssiden for lokale råstoffleveranser og styrke nyrekruttering til fiskeryrket. Haesteme lea, lissine reaktaperspektijvese, ulmiestuvreme tsavtshvierhtieåtnoen tjïrrh, buerebe ekonomeles mierietsiehkieh sjugniedidh orre vïnhtside, tjåadtjoehtidh dåastovesijjiem dejtie mah guelieh deallahtieh, jïh orre göölijh göölemebarkose skååffedh. Medier / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Meedijah / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Medier Meedijah De samiske mediers oppgaver er å informere den samiske befolkning og formidle kunnskaper, fakta og innsikt fra samfunnets store spennvidde. Saemien meedijaj barkoeh lea dejtie saemien årroejidie bievnedh, jïh daajroeh, faaktah jïh goerkesem buektedh dej vijries aamhtesi bïjre siebriedahkesne. Samiske medietilbud og samiske publikasjoner har en stor betydning for synliggjøring av samiske språk, som et ledd i språkutviklingen og språkopplæringen for hele den samiske befolkningen, og særlig blant barn og unge. Saemien meedijafaalenassh jïh saemien tjaalegh leah joekoen vihkeles juktie saemien gïelide våajnoes darjodh, goh akte bielie gïeleevtiedimmesne jïh gïelelïerehtimmien gaavhtan gaajhkide saemien årroejidie, jïh joekoen maanide jïh noeride. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Sametinget jobber for: Saemiedigkie sæjhta: Gjennom dialog med lokale, regionale og sentrale myndigheter og andre aktører styrke rammevilkårene for samisk medieutvikling Govlesadtemen tjïrrh voenges, regijovnaale jïh staateles åejvieladtjigujmie jïh jeatjah aktöörigujmie, mierietsiehkide saemien meedijaevtiedæmman nænnoestehtedh Gjennom aktiv virkemiddelbruk bidra til å opprettholde og videreutvikle samiske medier Eadtjohke viehkiedïrregeåtnoen tjïrrh viehkiehtidh saemien meedijah tjåadtjoehtidh jïh vijriesåbpoe evtiedidh Bidra til en styrking av det samiske medietilbudet på alle samiske språk Viehkiehtidh dam saemien meedijafaalenassem nænnoestehtedh gaajhkine saemien gïeline Økonomiske virkemidler Ekonomeles viehkievierhtieh Målet med Sametingets virkemidler til medier er et mangfold av medier som synliggjør samisk språk, kultur og samfunnsliv. Dïhte ulmie Saemiedigkien viehkiedïrregigujmie meedijidie lea gelliesåarhts meedijah mah saemien gïelem, kultuvrem jïh siebriedahkejieledem våajnoes darjoeh. Delmålet er å bygge opp og utvikle samiske medier som bidrar til samfunnsengasjement. Bielieulmie lea saemien meedijah bæjjese bigkedh jïh dejtie evtiedidh mah eadtjohkevoetem siebriedahkesne skreejrieh. Sametinget gir direktetilskudd til 6 ulike medier i 2014: Samiske publikasjoner (5) og Julev Film AS. Saemiedigkie ryöktesth dåarjoem vadta 6 ovmessie meedijidie 2014: Saemien bæjhkoehtimmieh (5) jïh JulevFilm AS. Julev Film driver NuorajTV, som er et viktig medietilbud på internett for lulesamisk ungdom. JulevFilm NuorajTV’em juhtieminie, mij akte vihkeles meedijafaalenasse gaskeviermesne julevsaemien noeride. Direktetilskuddene til medier skal bidra til arenaer der samisk språk, kultur og samfunnsliv har en uavhengig stemme, og er identitetsskapende. Dah ryöktesth dåarjoeh meedijidie edtjieh viehkiehtidh sijjieh sjugniedidh gusnie saemien gïele, kultuvre jïh siebriedahkejielede aktem jïjtjeraarehke gïelem utnieh, jïh identiteetem sjugniedieh. Samiske medietilbud og samiske publikasjoner har en stor betydning for synliggjøring av samiske språk, som et ledd i språkutviklingen og språkopplæringen for hele den samiske befolkningen, og særlig blant barn og unge. Saemien meedijafaalenassh jïh saemien plaerieh leah joekoen vihkeles juktie saemien gïelide våajnoes darjodh, goh akte bielie gïeleevtiedimmesne, jïh gïelelierehtimmien gaavhtan gaajhkide saemien årroejidie, jïh joekoen maanide jïh noeride. Mener Listhaug enda kan rette opp skaden / Reindrift / Næringer / Forsiden - Sametinget Veanhta Listhaug annje maahta skaaram davvodh / Båatsoe / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Mener Listhaug enda kan rette opp skaden Veanhta Listhaug annje maahta skaaram davvodh Sametingsråd Thomas Åhren opprettholder Sametingets kritikk mot prosessen med reintallsreduksjon. Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén tjåadtjohte Saemiedigkien laejhtemem prosessen vööste bovtselåhkoegiehpiedimmine. Han mener mange reindriftsutøvere i Finnmark nå blir uskyldig rammet av flere regjeringers kollektive straffepolitikk. Dïhte veanhta jïjnjh båatsoesaemieh Finnmaarhkesne daelie ovsåahtan åadtjoeh damtedh jienebi reerenassi kollektijve bysvehtspolitihkem. - Sametinget ser behovet for reduksjon av reintallet i Finnmark, men vi mener at prosessen har sporet av. -Saemiedigkie vuajna daerpies bovtselåhkoem giehpiedidh Finnmaarhkesne, men mijjieh vïenhtebe daate prosesse lea eevre båastoeh otnjegem vaalteme. I 2007 fikk man en ny reindriftslov, med de beste intensjoner om økt selvstyre. Jaepien 2007 akte orre båatsoeburrielaake bööti, dej bööremes aajkoejgujmie lissiehtamme jïjtjestuvremem bïjre. Distriktene og siidaene skulle selv være aktive deltagere i fastsettelsen av et øvre reintall, og var godt i gang med dette arbeidet sammen med reindriftsstyret. Doh båatsoesïjth edtjin jïjtje eadtjohkelaakan meatan årrodh gosse edtjin dam bijjemes bovtselåhkoem nænnoestidh, jïh lin hijvenlaakan daejnie barkojne nïerhkeme båatsoeburriejståvrojne ektine. Departementet valgte heller å overkjøre reindrifta, og ødela prosessen, mener Åhren. Departemeente buerebh veelji båatsoen aatsolen vuejedh jïh prosessem goerpedehti, Åhrén veanhta. Åhren mener det er denne prosessen som førte til et kappløp der mange reineiere posisjonerte seg i forhold til hverandre. Åhrén veanhta daate prosesse aktem gaahtjemem sjugniedi gusnie jïjnjh båatsoesaemieh jïjtjemse biejien sinsitnien vööste. – Jeg mener det er viktig å påpeke at det var statens reindriftspolitikk som satte i gang kappløpet der mange har økt reintallene sine strategisk. Manne vïenhtem vihkeles tjiertestidh ihke lij staaten båatsoepolitihke mij eelki daam gaahtjemem gusnie jïjnjh båatsoesaemieh leah bovtselåhkoem strategeleslaakan lissiehtamme. Det kunne vært løst på en helt annen måte. Staate lij maahteme daam tsiehkiem eevre jeatjahlaakan loetedh. Nå lider alle under kollektive straffetiltak som staten gjennomfører for å bøte på egne feilvurderinger, slår Åhren fast. Daelie gaajhkesh læjjadieh kollektijve bysvehtsråajvarimmiej gaavhtan mejtie staate tjïrrehte juktie jïjtse båastoeh vuarjasjimmieh davvodh, Åhrén vihteste. Han mener reindriftspolitikken er på villspor når det ikke finnes ordninger som stimulerer til frivillig reduksjon. Dïhte veanhta båatsoepolitihke lea tjaajanamme gosse öörnegh eah gååvnesh mah jïjtjevyljehke giehpiedimmiem skreejrieh. – Politikkens verktøykasse bør være større enn pisk og trusler. – Politihken dïrregeskaavtege byöroe stuerebe årrodh goh svaalije jïh aajhtoeh. Nå vet vi ikke hvilke konsekvenser reduksjonen får for enkeltmennesker eller for reindrifta som helhet, slår Åhren fast. Daelie ibie daejrieh mah konsekvensh giehpiedimmie åådtje oktegs almetjidie jallh abpe båatsose, Åhrén vihteste. - En vellykket ressursforvaltning avhenger av at aktørene selv er med i prosesser. -Akte læhkoes vierhtiereereme lea jearohke aktöörh jïjtje leah meatan prosessesne. Det viktigste nå er å etablere stabile løsninger som gir en varig løsning på reintallsproblematikken. Vihkielommes daelie lea stïeres vuekieh gaavnedh mah bovtselåhkoedåeriesmoeride nåhkehtieh. Det er ikke for sent å se på hvordan man sammen med reindriftsnæringa kan finne tillitskapende metoder for reduksjon av reintallet, sier Åhren. Ij leah fer seenhte vuejnedh guktie båatsojne ektine maahta jaehkemes vuekieh gaavnedh juktie bovtselåhkoem giehpiedidh, Åhrén jeahta. Som reaksjon på landbruksminister Sylvi Listhaugs forslag om at man i fremtiden skal offentliggjøre reintallene til alle siidaandeler, har Åhren en advarsel. Goh reaksjovne laanteburrieministere Sylvi Listhaugen raeriestæmman mij jeahta båetijen aejkien edtja bovtsetaalide gaajhkide sïjtelåhkojde bæjhkoehtidh, Åhrén aktem vaatnoem åtna. - Å offentliggjøre hver reineiers reintall er ikke noe man uten videre bare kan gjøre. -Ij saaht-laakan maehtieh bæjhkoehtidh man jïjnjh bovtsh fïereguhte båatsoesaemie åtna. Dette er et klart brudd på samisk rettsoppfatning, og det er et grep som ikke kan gjøres uten grundige vurderinger av konsekvenser. Daate tjïelkelaakan saemien reaktavuajnoen vööste stræjra jïh ij maehtieh naemhtie darjodh bielelen konsekvenside veelelaakan vuarjasjidh. Jeg mener at det heller ikke trenger å være nødvendig, siden forvaltningen sitter på tallene uansett, og siden det på siidanivå er åpenhet om øvre reintall. Manne vïenhtem ij leah darhkh daerpies gænnah, dan åvteste reereme gujht taalide læjhkan åtna, jïh dan åvteste fïerhtene sïjtesne bijjemes bovtselåhkoe damtoes. Ved en slik vurdering vil vi fra Sametinget be om konsultasjoner med departementet, avslutter Åhren. Aktene dagkeres vuarjasjimmesne sïjhtebe Saemiedigkien bieleste konsultasjovni bïjre birredh departemeentine, Åhrén minngemosth jeahta. Mer i stipend til hver elev / Grunnskole og VGS / Opplæring / Forsiden - Sametinget Stuerebe stipende fïerhten learoehkasse / Maadthskuvle jïh Jåa / Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Mer i stipend til hver elev Stuerebe stipende fïerhten learoehkasse Sametinget har nå nye regler for tildeling av stipend til elever som har faget samisk i videregående skole. Daelie Saemiedigkie orre njoelkedassh åtna stipendejoekedæmman learoehkidie mah faagem saemien jåarhkeskuvlesne utnieh. Endringen vil blant annet føre til at det blir mer i stipend til hver elev, uttaler rådsmedlem Silje Karine Muotka. Jarkelimmie sæjhta stuerebe stipendem vedtedh fïerhten learoehkasse, raerielïhtsege Silje Karine Muotka jeahta. Det var under plenum i desember 2013 bred enighet om å øke den totale rammen for stipend fra 2,4 til 3 millioner. Stoerretjåanghkosne goeven 2013 seamadin dam ållesth mieriem lissiehtidh stipendese 2,4 mill. kråvnaj raejeste 3 mill. kråvnaj raajan. Endringen fører til at hver enkelt elev som søker, og får tildelt stipend i 2014, vil få en økning i forhold til det som ble gitt gjennomsnittlig forrige år. Jarkelimmien mænngan fïerhte learohke mij åhtsa jïh stipendem åådtje jaepien 2014, sæjhta aktem lissiehtimmiem åadtjodh viertiestamme dejnie mij gaskemedtien vadtasovvi evteben jaepien. En annen endring er at det blir mer forutsigbarhet i henhold til stipendets størrelse. Akte jeatjah jarkelimmie lea stipenden stoeredahke lea åvtelhbodti daajroes sjïdteme. De nye beregningsreglene gir dermed et klart bilde av hvor mye hver elev kan få i stipend, noe det var bred enighet omkring i Sametingets plenum. Dah orre aerviedimmienjoelkedassh dan åvteste aktem tjïelke guvviem vedtieh man jïjnjem fïerhte learohke maahta stipendine åadtjodh, jïh man bïjre Saemiedigkien stoerretjåanghkoe seamadi. Stipendenes størrelse er som følger: Stipendi stoeredahkh leah naemhtie: Det ytes kr 7 000 til elever som har samisk som førstespråk. 7000 kråvnah vadtasuvvieh learoehkidie mej saemien voestesgïeline. Det ytes kr 5 000 til elever som har samisk som andrespråk. 5000 kråvnah vadtasuvvieh learoehkidie mej saemien mubpiengïeline. Det ytes kr 2 500 til elever som har samisk som fremmedspråk. 2500 kråvnah vadtasuvvieh learoehkidie mej saemien ammesgïeline. Ny søknadsfrist Orre ohtsememierie I det nye regelverket er også søknadsfristen utvidet, fra 15.01.14 til 30.03.14. Dejnie orre njoelkedassine ohtsememierie aaj guhkiedamme, 15.01.14 raejeste 30.03.14 raajan. - Vi ønsket å behandle de innkomne søknadene fortløpende. - Mijjieh sïjhtimh ohtsemidie ahkedh gïetedidh. Ved å utvide søknadsfristen får vi denne muligheten. Gosse ohtsememieriem guhkiedibie dellie daam nuepiem åadtjobe. Jeg har også tro på at denne endringen vil bli mottatt positivt hos de elevene som ønsker å søke stipend hos Sametinget, forklarer rådsmedlem Muotka. Manne aaj vïenhtem dah learohkh mah sijhtieh stipendem ohtsedh Saemiedigkeste tuhtjieh daate jarkelimmie lea hijven, raerielïhtsege Muotka buerkeste. Personer som mottar stipend, må være heltidselever ved et offentlig godkjent lærested i Norge, godkjent for utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning. Almetjh mah stipendem åadtjoeh, tjuerieh elliestïjjen learohkh årrodh aktene jååhkesjamme learoesijjesne Nöörjesne, jïh mij jååhkesjimmiem ööhpehtimmiedåarjose åtna Statens lånekasse for utdanningen tjïrrh. Personer som er norske statsborgere, eller som har rett til å registrere seg som norsk statsborger og er tilknyttet et offentlig godkjent lærested i Sverige og Finland kan også søke om stipend. Almetjh mah leah nöörjen staatenårrojh, jallh reaktam utnieh jïjtjemse tjaeledh goh nöörjen staatenårrojh, jïh leah ektiedamme akten jååhkesjamme learoesæjjan Sveerjesne jïh Såevmesne maehtieh aaj stipendem ohtsedh. Disse elevene må sende inn tilleggsinformasjon fra faglærer om hvilket nivå opplæringen tilsvarer iht. Sametingets regelverk; Dah learohkh tjuerieh lissiebïevnesem seedtedh faagelohkehtæjjeste mennie daltesisnie lïerehtimmie lea, viertiestamme Saemiedigkien njoelkedassigujmie; samisk som førstespråk, andrespråk eller fremmedspråk. saemien voestesgïeline, mubpiengïeline jallh ammesgïeline. Stipendet gis til personer som tar samisk som førstespråk, andrespråk eller fremmedspråk. Stipende vadtasåvva almetjidie mah saemien voestesgïeline, mubpiengïeline jallh ammesgïeline vaeltieh. I Røyrvik 19. juni 2014 Røyrvik samfunnshus kl. 11.00 Raarvihken siebriedahkegåetesne ts 11.00 Ol - Johán Sikku, født 1958, bor i Östersund Nils Tonny Bransfjell, født 1963, bor i Brekkebygd Gustaf Jilker, født 1947, bor i Gäddede Ol - Johán Sikku, reakasovveme 1958, Staaresne årroeminie Nils Tonny Bransfjell, reakasovveme 1963, Prahkesne årroeminie Gustaf Jillker, reakasovveme 1947, Tjeedtjegisnie årroeminie Kokk Ann Sparrock, født 1978, bor i Valsjöbyn Ann Sparrock, reakasovveme 1978, Valsjöbyesne årroeminie Språkambassadører Gïeleambasadøørh Hilje Kristoffer Jåma, Røyrvik Hilje Kristoffer Jåma, Raarvihkeste Maja Søøfe Larsen, Snåsa Ina Theres Sparrok, Namsskogan Maja Søøfe Larsen, Snåaseste Ina Theres Sparrok, Njååmesjen vuemoste Råvarer sponset av Njallam rihpestibie Beapmoeh åådtjeme Njallam rihpestibie Foredrag av Ol- Johán Sikku, «Utvikling av samisk matkultur» Buerkiestimmie Ol-Johán Sikku, ”Evtiedimmie saemien Beapmoe» «Njallam rihpestibie» er et interregprosjekt om samisk mat. «Njallam rïhpestibie» lea akte interregprosjeekte saemien beapmoen bïjre. Et samarbeid mellom Slow food Sapmi og Røyrvik kommune som har pågått det siste året, og nå er de klar for å slippe sin bok om samisk mat, «Beapmoeh», under midtsommerseminaret. Akte barkoe Slow Food Sápmin jïh Raarvihken tjïelten gaskem mij minngemes jaepien jåhteme, jïh daelie gærja «Beapmoeh» luajhtasåvva. Miljø, areal og kulturvern Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Miljø, areal og kulturvern Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie Ressursområder, naturmangfoldet, kulturminner og kulturlandskap utgjør en viktig del av det som gjerne kalles det materielle kulturgrunnlaget for samisk kultur. Vierhtiedajvh, eatnemen gellievoete, kultuvremojhtesh jïh kultuvreeatneme leah akte vihkeles bielie destie mij maaje gohtjesåvva dïhte materijelle kultuvrevåarome saemien kultuvrese. Dette er grunnlaget for samisk næringsutøvelse, bosetting, kulturutfoldelse og samfunnsutvikling. Daate lea dïhte våarome saemien jieliemasse, årroemasse, kultuvreåtnose jïh siebriedahken evtiedæmman. Forvaltningen av areal, natur og kulturarv er derfor viktig for å sikre grunnlaget for bevaring og utvikling av samiske kultur. Reereme arealeste, eatnamistie jïh kultuvreaerpeste lea dannasinie vihkeles jis edtja våaromem gorredidh juktie saemien kultuvrem vaarjelidh jïh evtiedidh. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Rådsmedlem Rådsmedlem NSR NSR Sørsamisk Sørsamisk Kulturminner Kultuvremojhtesh Naturmangfold Eatnemegellievoete Areal Areale Energi og mineraler Energije jïh mineraalh Sametinget arbeider for Saemien gåetievaarjelimmie Å vektlegge et bærekraftig og langsiktig perspektiv i all disponering av arealer og ressurser i samiske områder. Aktem monnehke jïh guhkies perspektijvem tjïertestidh gaajhkene åtnosne arealijste jïh vierhtijste saemien dajvine. At kulturminner og kulturlandskap bevares og brukes som grunnlag for samisk identitet og kultur- og samfunnsutvikling. Saemien kultuvremojhtesh jïh kultuvren eatneme gorresuvvieh jïh åtnasuvvieh goh våarome saemien identiteetese, jïh kultuvre-jïh siebriedahken evtiedæmman. Kulturminner skal og forvaltes som et historisk kildemateriale. Edtja kultuvremojhtesidie aaj reeredh goh akte histovrijen gaaltije. At naturmangfoldet med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for samisk kultur. Eatnemem gellievoete, dejnie biologeles jïh geologeles gellievoetine eatnamisnie jïh ekologeles prosessigujmie, gorresuvvieh aktine monnehke åtnojne jïh vaarjelimmine, aaj naemhtie guktie våaromem vadta saemien kultuvrese. Fakta om Miljø, areal og kulturvern Bievnesh dan bïjre Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie Sametinget arbeider som forvaltningsmyndighet etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Saemiedigkie reeremeåejvieladtjine barka kultuvremojhteselaaken jïh soejkesje- jïh bigkemelaaken mietie. Sametinget mineralveileder Saemiedigkien mineraalebïhkedæjja Politisk sak: I juni 2010 vedtok Sametinget en mineralveileder for sikringen av hensynet til samiske kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planer om faktiske undersøkelser, prøveuttak og drift av mineralressurser i tradisjonelle samiske områder. Politihken aamhtese: Ruffien 2010 dle Saemiedigkie aktem mineraalebïhkedæjjam nænnoesti juktie saemien kultuvrem, jieliemidie jïh siebriedahkejieledem gorredidh rïektes goerehtimmine, gosse pryövenassh vaeltedh jïh mineraalevierhtieh evtiedidh aerpievuekien saemien dajvine. Mineralveilederen praktiseres i samhandlingen med mineralselskaper som vil undersøke og drifte på mineraler i samiske områder. Mineraalebïhkedæjja åtnasåvva gosse mineraalesïeltigujmie laavenjostoe, mah sijhtieh goerehtidh jïh mineraalh evtiedidh saemien dajvine. Mineralloven Mineraalelaake Mineralloven Mineraalelaake Mineralloven Mineraalelaake Stortinget vedtok ny minerallov i 2009 uten Sametingets samtykke, og da heller ikke til de aktiviteter lovforslaget søker å regulere. Stoerredigkie aktem orre mineraalelaakem nænnoesti jaepien 2009, bielelen Saemiedigkie jååhkesjamme, jïh vaallah dejtie darjoemidie gænnah mejtie laakeraeriestimmie sæjhta stuvrehtidh. Grunnen til dette var at Sametinget anså at loven ikke oppfyllte statens folkerettslige forpliktelser overfor samene. Dïhte dan åvteste laake idtji staaten almetjeriekteles åeliedimmieh saemide voebnesjh. Dette knytter seg både til sikring av naturressursene, deltaking i beslutningsprosessen og del av nytteverdi ved virksomhet. Daate dovne gorredimmie vierhtijste, meatan årrodh sjæjsalimmieprosessesne, jïh bieliem åadtjodh darjomen nåhtoeaarvoste. Sametinget har samtidig gitt uttrykk for at en: ”… ønsker en lovgiving som gir mulighet til utnyttelse av mineralressursene i tradisjonelle samiske områder. Saemiedigkie lea seamma tïjjen tjïertestamme: ”aktem laakem sæjhta mij nuepiem vadta mineraalevierhtide nuhtedh aerpievuekien saemien dajvine. Sametinget ønsker et lovverk som gir forutsigbarhet for alle parter og mulighet for sameksistens mellom tradisjonelle og nye næringer”. Saemiedigkie aktem laakem sæjhta mij lea åvtelhbodti daajroes gaajhkide guejmide, jïh guktie aerpievuekien jïh orre jielemh maehtieh ektesne gïehtelidh”. Arbeidet med ny minerallov har for Sametinget pågått i over 10 år. Dïhte barkoe orre mineraalelaakine lea ryöhkeme bijjelen 10 jaepieh. Forslag til minerallov har vært behandlet av Sametingets plenum i 1997, 1999, 2003, 2008 og 2009. Saemiedigken stoerretjåanghkoe lea raeriestimmiem mineraalelaakese gïetedamme jaepiej 1997, 1999, 2003, 2008 jïh 2009. Sametinget har uttalt seg til forslag i offentlige utredninger to ganger, til høringsforslag fra Regjeringen en gang og til lovforslag fra Regjeringen tre ganger. Saemiedigkie lea lahtestimmine båateme raeriestimmide byögkeles salkehtimmine göökth, govlehtimmieraeriestæmman Reerenasseste ikth, jïh laakeraeriestæmman Reerenasseste gulmh. I perioden januar 2007 og juni 2008 var det konsultasjoner mellom Nærings- og handelsdepartementet og Sametinget om ny minerallov. Boelhken tsiengelen 2007 raejeste ruffien 2008 raajan dle lij konsultasjovnh Jieleme-jïh åesiestimmiedepartementen jïh Saemiedigkien gaskem, dan orre mineraalelaaken bïjre. Konsultasjonene bar preg av manglende vilje til relle konsultasjoner for å finne løsnigner det kunnne være enighet om. Dah konsultasjovnh vuesiehtin ij lij væljoe reelle konsultasjovnh tjïrrehtidh, juktie raerieh gaavnedh mej bïjre meehti siemes årrodh. Sametinget oversendte rapport våren 2009 rapport om regjeringens minerallovforslag til ILO, FNs spesialrapportør for urfolk og FNs Ekpsertmekanisme for urfolks rettigheter. Gïjren 2009 dle Saemiedigkie reektehtsem reerenassen mineraaleraeriestimmien bïjre ILO’se seedti, EN’i sjïerereektijasse aalkoealmetjidie, jïh EN’i Ekspertmekanismese aalkoealmetji reaktide. Både ILOm og FNs spesialrapportør har bedt regjeringen om raskt å ta opp konsultasjonene med Sametinget med sikte på en lov som ivartar samiske rettihgeter i hele det samiske området. Dovne ILO’n jïh EN’i sjïerereektijh leah reerenassem birreme konsultasjovnigujmie Saemiedigkine varki nïerhkedh, juktie aktem laakem åadtjodh mij saemien reaktide gorrede, abpe saemien dajvesne. I tillegg til innledende bestemmelser i mineralloven er den i grove trekk bygget opp rundt fire hovedfaser i mineralaktiviteten. Lissine dejtie voestes nænnoestimmide mineraalelaakesne dle dïhte åajvahkommes njieljie åejvieboelhki bïjre bæjjese bigkeme mineraaledarjoemisnie. Disse knytter seg til 1) leting, 2) undersøkelsesrett og prioritet, 3) utvinningsrett og 4) driftskonsesjon. Dah leah 1) ohtseme, 2) reakta goerehtidh jïh prijorieteete, 3) reakta mineraalide veedtjedh jïh 4) gïehteldimmiekonsesjovne. Formålet med mineralloven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippene om bærekraftig utvikling (§1). Mineraalelaaken åssjele lea eadtjoestidh jïh gorredidh aktem eensi reeremem jïh åtnoem mineraalevierhtijste, mij lea hijven siebriedahkese, jïh lea prinsihpi mietie akten monnehke evtiedimmien bïjre (§1). Loven har også egen bestemmelse om hensyn som skal ivaretas ved forvaltning av mineralressursene (§ 2). Laaken aaj akte jïjtse nænnoestimmie dej krööhkemi bïjre mejtie edtja voebnesjidh reeremisnie mineraalevierhtijste (§2). Bestemmelsen tydeliggjør hva loven skal være et virkemiddel for å oppnå, og hva som er de viktigste samfunnsoppgaver loven skal bidra til å løse. Nænnoestimmie tjyölkehke dorje guktie laake edtja buektiehtidh tsavtshvierhtine årrodh, jïh mah laavenjassh mah leah dah vihkielommes siebriedahkelaavenjassh laake edtja viehkiehtidh loetedh. § 2 bokstav b viser til at det er en oppgave etter loven å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. § 2 bokstave b vuesehte akte laavenjasse laaken mietie eatnemevåaromem voebnesjidh saemien kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse. Loven har også en egen bestemmelse som fastsetter at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter (§ 6). Laaken aaj akte jïjtse nænnoestimmie mij nænnoste laake edtja åtnasovvedh almetjereaktan njoelkedassi mietie, aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej bïjre (§6). Det siktes her særskilt til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) og ILO-Konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO 169), men også andre folkerettslige regler. Daesnie sjïerelaakan ussjede EN’i konvensjovnem sivijle jïh politihkeles reaktaj bïjre jaepeste 1966 (SP), jïh ILO-konvensjovnem nr. 169 aalkoealmetji jïh tjiertealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine (ILO 169), men aaj jeatjah almetjeriekteles njoelkedassh. Det vil i denne sammenhengen være relevant å nevne urfolkserklæringen vedtatt av FNs generalforsamling 13. September 2007. Daennie ektiedimmesne sæjhta maereles årrodh aalkoealmetjebæjhkoehtimmiem neebnedh, mij lea nænnoestamme EN’i generalekrirreste skïereden 13. b. 2007. En kortfattet gjennomgang av minerallovens sentrale bestemmelser for forvaltning og bruk av mineraler staten hevder eiendomsretten til vil være at: Akte åenehks buerkiestimmie mineraalelaaken voernges nænnoestimmijste reeremen jïh åtnoen bïjre mineraalijste, mejtie staate veanhta satne lea aajhtere, sæjhta årrodh: 1. Leteretten i mineralloven er kvalitativt snevret inn i forhold til tidligere regelverk ved at leting ikke skal medføre skade. 1. Ohtsemereakta mineraalelaakesne lea kvalitatijvelaakan gaertjiedamme gosse aarebi njoelkedassigujmie vierteste, dannasinie ohtseme ij edtjh arhkedh. Samtidig er leteretten utvidet kvantitativt ved at den nå også omfatter grunneiers mineraler. Semma tïjjen dle ohtsemereakta væjranamme kvantitajivelaakan, juktie dïhte aaj dajveaajhteren mineraalide feerhmie. Leting uten inngrep og skade kan utføres uten grunneiers og bruksrettshaveres samtykke(§§ 8 og 9). Maahta ohtsedh bielelen bigkedh jïh arhkedh, bielelen dajveaajhteren jïh åtnoereakta-aajhteri jååahkesjimmiem. (§§ 8 jïh 9). Leteren har imidlertid varslingsplikt (§10). Ohtsije læjhkan aktem bieljelimmiediedtem åtna (§ 10). 2. Undersøkelsesretten for mineraler staten hevder eiendomsretten til krever tillatelse fra staten (§13). 2. Goerehtimmiereakta mineraalide, mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna, luhpiem staateste kreava (§13). Undersøkelsesrett med best prioritet er også vilkår for å få utvinningsrett. Goerehtimmiereakta bööremes prijoriteetine aaj akte krieveme jis edtja evtiedimmiereaktam åadtjodh. Undersøker er pliktig til å varsle Direktoratet for mineralforvaltning, grunneier og bruker av grunnen tre uker før arbeid igangsettes (§18). Goerehtæjja diedtem åtna Mineraalereeremen direktovratem, dajveaajhterem jïh dajven utnijem bieljelidh, golme våhkoej åvtelen barkojne nearhka (§18). Undersøkelsesrettens innhold knytter seg til hva som er nødvendig for å vurdere om det forefinnes drivverdige mineraler (§19). Goerehtimmiereaktan sisvege lea ektiedamme disse mij lea daerpies vuarjasjidh, juktie vuarjasjidh mejtie mineraalh gååvnesieh mejtie gåarede evtiedidh (§19). Mens leteren kun kan foreta begrensede arbeider i overflaten, kan innehaver av undersøkelsesretten bore kjerneprøver og grave hull i bakken. Mearan ohtsije ajve maahta såemies barkoeh bijjieskieresne darjodh, dle goerehtimmiereaktan aajhtere maahta kjernepryövenassh bovresjidh jïh raejkieh deavesne kroehkedh. Videre omfatter undersøkelsesretten nødvendig tilgang til grunn for å foreta arbeider, herunder lagringsplass for nødvendig utstyr. Vijriesåbpoe dle goerehtimmiereakta aaj luhpiem dajvese feerhmie barkoeh darjodh, dan nuelesne våarhkoesijjieh daerpies dalhketjidie. Inngrepene skal likevel være begrensede og midlertidige og det kan ikke utføres slik at det kan medføre vesentlig skade. Dah barkoeh edtjieh læjhkan smaave jïh annjebodts årrodh, jïh ij maehtieh dejtie tjïrrehtidh guktie stoerre skaarah dejstie sjædta. 3. Utvinningsretten til mineraler staten hevder eiendomsretten til gis etter søknad til den som har undersøkelsesrett med best prioritet og som kan sannsynliggjøre at det i undersøkelsesområdet finnes drivverdige forekomst (§ 29). 3. Evtiedimmiereakta mineraalide mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna, ohtsemen mietie vadtasåvva disse mij goerehtimmiereaktam bööremes prijoriteetine åtna, jïh mij maahta tjïelkestidh mineraalh goerehtimmiedajvesne gååvnesieh mejtie gåarede evtiedidh. Innehaver av utvinningsretten har rett til å ta ut og nyttiggjøre seg mineraler staten hevder eiendomsretten til (§32). Evtiedimmiereaktan aajhtere reaktam åtna veedtjedh jïh nåhtoem vaeltedh mineraalijste mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna (§32). 4. Driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning kreves for uttak av mineralforekomster på mer enn 10.000 m3 masse. 4. Gïehteldimmiekonsesjovne Mineraalereeremen direktovrateste lea daerpies jis edtja mineraalegaavnoeh evtiedidh mah leah stuerebe goh 10.000 m3. Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett. Maahta ajve gïehteldimmiekonsesjovnem vedtedh disse mij evtiedimmiereaktam åtna. Det kan settes vilkår for konsesjonen (§43). Maahta krievemh nænnoestidh konsesjovnese (§43). Lovens innledende bestemmelser har regler om ivaretakelse av samisk kultur (§2) og om at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter (§6). Laaken voestes nænnoestimmieh njoelkedassh vaarjelimmien bïjre saemien kultuvreste utnieh (§2) jïh edtja laakem nåhtadidh almetjereaktan noelkedassi mietie, aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej bïjre (§6). Disse generelle bestemmelsene er ikke fulgt opp av konkrete regler som sikrer en slik oppfølging. Ij leah dejtie sïejhme nænnoestimmide vihties njoelkedassh vadteme, mah aktem dagkeres vaaksjomem gorrede. Dette gjelder i første rekke for tradisjonelle samiske områdene utenfor Finnmark. Daate joekoen uvtemes dej aerpievuekien dajvi bïjre Finnmaarhken ålkolen. Minerallovens § 17 har særskilte regler om saksbehandling og hensynstaking til berørte samiske interesser i Finnmark ved søknad om undersøkelsesrett (§17), utviningsrett (§30), driftskonsesjon (§43) og ekspropriasjon (§40) for mineraler staten hevder eiendomsretten til. Mineraalelaaken § 17 sjïere njoelkedassh åtna aamhtesegïetedimmien bïjre, jïh maam edtja krööhkestidh gosse lea saemien iedtjeladtji bïjre Finnmaarhkesne, gosse goerehtimmiereaktan bïjre syökoe (§17), evtiedimmiereaktan bïjre (§ 30), gïehteldimmiekonsesjovnen bïjre (§34) jïh ekspropriasjovnen bïjre (§40) mineraalide, mejtie staate veanhta satne lea aajhtere. Vurderings- og vektleggingsregelen for hensynet til samisk kultur i Finnmark gjelder også ved ekspropriasjon av grunneiers mineraler. Dïhte njoelkedasse vuarjasjimmien bïjre, jïh misse edtja leavloem bïejedh gosse edtja saemien kultuvrem krööhkedh Finnmaarhkesne, aaj faamoem åtna ekspropriasjovnen bïjre dajveaajhteren mineraalijste. § 17 innebærer at i Finnmark: § 17 sæjhta jiehtedh Finnmaarhkesne dle: må søker om undersøkelsesrett, utvinningsrett og driftskonsesjon framskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesse. ohtsije tjuara bïevnesh skååffedh ryöktesth gïetedamme saemien iedtji bïjre, gosse lea goerehtimmiereaktan, evtiedimmiereaktan jïh gïehteldimmiekonsesjovnen bïjre. må Direktoratet for mineralforvaltning i behandlingen av søknader både vurdere og legge vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Mineraalereeremen direktovrate tjuara, gosse ohtsemh gïetede, dovne vuarjasjidh jïh stuerebe leavloem bïejedh saemien kultuvrese, båatsose, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse. Søknader kan avslås om hensynet til samiske interesser taler i mot innvilgning. Maahta ohtsemh nyöjhkedh jis vååjnoe goh ij dejtie saemien iedtjide krööhkh. Innvilges søknad kan det settes vilkår for ivaretakelse av disse hensynene. Jis ohtsemem jååhkesje maahta krievedh daejtie krööhkemidie gorredidh. skal Direktoratet for mineralforvaltning ved behandling av søknad gi grunneieren, Sametinget, kommunene og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg. Mineraalereeremen direktovrate edtja nuepiem vedtedh dajveaajhterasse, Saemiedægkan, tjïeltide jïh dan sjyöhtehke dajveståvrose jïh båatsoen sïjteståvrose lahtestimmine båetedh gosse ohtsemem gïetede. skal søknaden avgjøres av departementet dersom Sametinget eller grunneieren går i mot at søknaden innvilges. departemente edtja ohtsemem sjæsjsjalidh dastegh Saemiedigkie jallh dajveaajhtere nyöjhkoeh ohtsemem jååhkesjidh. gis Sametinget og grunneier klageadgang hvis departementet innvilger søknaden. Saemiedigkie jïh dajveaajhtere nuepiem åadtjoeh klååkedh jis departemente ohtsemem jååhkesje. Klagen har da oppsettende virkning. Dellie klååkeme dorje guktie tjuara vuertedh. Lovens § 17 er begrenset til bare å gjelde i Finnmark. Laaken § 17 faamoem åtna ajve Finnmaarhkesne. Bestemmelsen er ikke tydelig på samenes rett til konsultasjoner med sikte på informert samtykke for tillatelse etter søknad om undersøkelsesrett, utvinningsrett og driftskonsesjon. Nænnoestimmie ij tjïelkelaakan vuesehth saemieh reaktam utnieh rååresjidh jis edtja bievneme jååhkesjimmiem luhpiedæmman åadtjodh mænngan goerehtimmiereaktan, evtiedimmiereaktan jïh giehteldimmekonsesjovnen bïjre syökeme. Minerallovens § 58 har en særskilt regel om at departementet etter forskrift kan fastsette en forhøyet grunneieravgift for utvinning av mineraler staten hevder eiendomsretten til på Finnmarkseiendommens grunn. Mineraalelaaken § 58 aktem sïiere njolkedassem åtna gusnie tjåådtje departemente mieriedimmien mietie, maahta aktem jollebe dajveaajhteremaaksoem nænnoestidh, juktie mineraalh evtiedidh mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna Finnmaarhkeneeken dajvesne. Bestemmelsen er fra Regjeringens side et forsøk på å imøtekomme kravene i ILO 169 artikkel 15 nr. 2 om urfolks rett til del av nytteverdien ved utvinning av mineraler staten hevder eiendomsretten til. Nænnoestimmie lea Reerenassen bieleste pryövedh krievemidie mietedh ILO’n 15. artihkelisnie nr. 2, aalkoealmetji reaktaj bïjre, aktem bieliem nåhtoeaarvoste åadtjodh, gosse mineraalh evtede mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna. Regjeringen har i lovens forskrift fastsatt den forhøyede grunneieravgiften til Finnmarkseiendommen til 0,25% av omsetningsverdien. Reerenasse lea laaken mieriedimmesne dam jollebe dajveaajhteremaaksoem Finnmaarhkeneekese nænnoestamme 0,25 % åesiestimmieaarvoste. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Reinkalven Mavve blir født en kald og forblåst vårdag på en barflekk i fjellet. Miesetje Mavve akten jueskies jïh bïegkes gïjrebiejjien vaerien bïevlesne sööhpedi. Den er en nysgjerrig pjuskete nyfødt kalv som straks gir seg ut på eventyr. Dïhte akte tjetskehke lårhvan slibnehke gie dalla vualka veartasjidh. Den erfarne moren, simla, forsøker å veilede sin kalv men til tross for det havner lille Mavve i problemer. Dïhte dååjrehtse ietnie, aaltoe, pryövoe measam bïhkedidh, mohte læjhkan onne Mavve dåeriesmoeride gyöntoe. Mavve blir skremt av en ørn, ramler i en bekk og ender opp hos Sajvefolket. Mavve aarhtseste boltoe, johkese gahtja jïh Saajvi gåajkoe gyöntoe. Madeleine Renhuvud som har skrevet og illustrert boken har vokst opp I Mittådalen sameby. Madeleine Renhuvud gie gærjam tjaaleme jïh guvviedamme lea Mihten sijtesne byjjenamme. Reindriften har alltid vært en stor del av hennes liv og hun har hentet inspirasjon fra det miljøet. Båatsoejieleme lea iktest stoerre åesie sov jielemisnie orreme jïh skreejrehtimmieh destie veedtjeme. Madeleine arbeider nå som lærer i bilde, tekstil og sydsamisk og bor i Falun. Daelie Madeleine lea ööhpehtæjja guvvie, tekstile jïh åarjelsaemiengïelesne jïh Falunisnie årroeminie. Fortellingen ses fra en reinkalvs perspektiv hvor hendelser fra hverdagen blandes med eventyr fra gamle samiske fortellinger og sagn, dette blandet med fantasi og egen fri tolkning av disse beretningene. Soptsese akten miesien perspektijveste gusnie deahpadimmie aarkebiejjeste lea heamturine båeries saemiej soptsesijstie jïh vaajesijstie, jïh daam pleenteme jïjtse nïekedassine jïh jïjtse dej soptsesh toelhkestamme. For de barn som selv kan lese er boken en skatt. Daate gærja lea skaehtie dah maanide mah jïjtje maehtieh lohkedh. Boken har fantasifulle rene bilder og er en visuell opplevelse også for mindre barn som lytter da figurene er enkle og uttrykkene klare. Gærjesne nïekeds tjïelke guvvieh jïh unnebe maanide aaj daate luste juktie dah guvvieh jïh gïele tjïelke leah. Mobbing - vi må starte med oss selv / Arbeidet mot mobbing / Opplæring / Forsiden - Sametinget Irhkeme - tjoerebe jïjtjenæjnene aelkedh / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Mobbing - vi må starte med oss selv Irhkeme - tjoerebe jïjtjenæjnene aelkedh Silje Karine Muotka, sametingsråd Silje Karine Muotka, saemiedigkieraerie Mobbing er et stort samfunnsproblem, også i samiske samfunn. Irhkeme akte stoerre dåeriesmoere siebriedahkesne, aaj saemien siebriedahkine. Personlig tror jeg et mulig tiltak er å rette oppmerksomheten mot oss selv. Jïjtje vïenhtem akte råajvarimmie mejnie maahta aelkedh lea tsåatskelesvoetem jïjtjemh vööste stuvredh. Oss voksne som rollemodeller. Mijjieh geerve almetjh goh råållamaallh. Å feie for egen dør kan være et virkningsfullt og langsiktig tiltak mot mobbing. Jïjtse oksen uvte sööpedh maahta akte guhkies råajvarimmie årrodh irhkemen vööste mij hijven illedahkh vadta. De aller fleste lærere, skoler og foreldre tar barns utvikling og læring på alvor. Doh ellen jeanatjommes lohkehtæjjah, skuvlh jïh eejhtegh maanaj evtiedimmiem jïh lïerehtimmiem itjmieslaakan vaeltieh. Derfor har de fleste elever det bra på skolen og i fritiden. Dan åvteste dah jeanatjommes learohkh hijvenlaakan utnieh skuvlesne jïh eejehtallemisnie. Likevel vet vi så inderlig vel at for mange elever ikke blir sett eller hørt, og at for mange utsettes for mobbing og krenkelser. Læjhkan dle mijjieh dan veele daejrebe fer jïjnjh learohkh eah vuajnelgh jallh govlelgh, jïh fer jïjnjh learohkh irhkemem jïh narrahtimmiem dåårjoeh. Undersøkelser viser at samiske barn har en høyere risiko for å bli utsatt for krenkende atferd. Goerehtimmieh vuesiehtieh saemien maanah aktem stuerebe vaahram utnieh narrahtihks dåemiedimmiem dååjredh. Mange av oss har kun korte stunder sammen som familie i hverdagen. Gallesh mijjeste ajve åenehks bodth utnebe ektesne goh fuelhkie aarkebiejjien. Det blir samtalen rundt middagsbordet og tiden vi har sammen i helger som gir rom for samtale. Gosse buertiebealesne tjahkasjibie jïh gosse ektesne hïeljine dellie astebe soptsestidh. Vi skylder barna å tenke godt gjennom hvilke tema som dominerer samtalen rundt middagsbordet. Mijjen maanaj gaavhtan dle byörebe hijvenlaakan ussjedidh mej aamhtesi bïjre mijjieh åajvahkommes soptsestibie gosse buertiebealesne tjahkasjibie. Samtalen kan handle om det vi har opplevd denne dagen. Mijjieh dagke soptsestibie dan bïjre maam dååjreme daan biejjien. Eller det kan handle om ting som for eksempel kommunevalget og om politikere, eller om våre nye naboer eller om verdenspolitikken. Jallh maehtebe soptsestidh vuesiehtimmien gaavhtan tjïelteveeljemen jïh politihkeri bïjre, jallh mijjen orre kraannaj bïjre jallh veartenepolitihken bïjre. Selv om vi kanskje ikke er bevisste på det, formidler vi verdier til våre barn. Jalhts mijjieh ibie dam vïenhth, dellie mijjieh mijjen aarvoeh sertiestibie mijjen maanide. Er det fremsnakking vi driver med, eller ikke? Mijjieh hijvenligke soptsestibie jallh mij? Barna speiler våre verdier, holdninger, fordommer og synspunkter mer enn vi som voksne er bevisste på. Maanah mijjen aarvoeh, mïelh, vaanesovmh jïh vuajnoeh vuesiehtieh vielie goh mijjieh goh geerve almetjh vienhtieh. Det er viktig å vite at vi voksne kan bidra sterkt til å redusere mobbing, krenkelser og trakassering bare ved å være bevisste på hvilke holdninger vi fremmer - for eksempel rundt middagsbordet. Vihkeles daejredh mijjieh geerve almetjh maehtebe hijvenlaakan viehkiehtidh irhkemem, narrahtimmieh jïh daaresjimmiem giehpiedidh, jis ajve måjhtajibie mah mïelh mijjieh buektebe - vuesiehtimmien gaavhtan buertiebealesne. "Hånden som rører vuggen, styrer verden" er det sagt. "Gïete mij gïerhkemem suvtehte, veartenem stuvrie" lea jeahtasovveme. Det må bety at vi voksne kan overføre verdier som fremmer respekt, likeverd, toleranse og aksept. Daate tjuara jiehtedh mijjieh geerve almetjh maehtebe aarvoeh sertiestidh mah seahkarimmiem, seamma- aarvoem, goerkesadtemem jïh jååhkesjimmiem eevtjieh. I skolen og barnehagen er alle voksne rollemodeller. Skuvlesne jïh maanagiertesne gaajhkh geerve almetjh råållamaallh. Ikke bare barnehagelæreren, assistenten eller læreren, men også vaktmesteren og reingjøringspersonalet, for ikke å snakke om helsesøstrene. Ij ajve maanagïertelohkehtæjja, klahke jallh lohkehtæjjah, men aaj vaeptiemïestere jïh dah mah bissieh, jïh ij goh unnemes healsoesåjhterh. I mange tilfeller fanger de opp elever som ikke har det så greit på skolen eller hjemme. Gelliej veajkoej dah learohkh vuejnieh mah eah dan hijven skuvlesne jïh gåetesne utnieh. Av ulike årsaker velger noen kommuner å nedprioritere helsesøstertilbudet eller reduserer eller endrer på tilstedeværelsen av andre voksenpersoner i skoler, barnehager og fritidstilbud. Joekehts fåantoej gaavhtan dle såemies tjïelth veeljieh healsoesåjhterefaalenassem giehpiedidh, jallh giehpiedieh man gellie jïh man guhkiem doh geerve almetjh edtjieh skuvline, maanagiertine jïh eejhtallemefaalenassine årrodh. Da skal man også være klar over at man reduserer antall potensielle rollemodeller og omsorgspersoner rundt utsatte barn. Dellie byöroe aaj daejredh dellie råållamaallide jïh hoksealmetjidie giehpede dejtie maanide mah sjïere hoksem daarpesjieh. Barn har ansvar for hvordan de oppfører seg mot hverandre. Maanaj lea dïedte guktie dah sinsitnien vööste dåemiedieh. Vi voksne har likevel ansvaret for å veilede barn og unge mennesker. Mijjieh geerve almetjh læjhkan dïedtem utnebe maanide jïh noeride bïhkedidh. Det betyr at vi ikke bare har ansvar for å korrigere uakseptabel atferd, men også å berømme dem når de viser toleranse og medmenneskelighet overfor hverandre. Daate sæjhta jiehtedh mijjieh ibie ajve dïedtem utnieh vesties dåemiedimmiem staeriedidh maam, men aaj dejtie girmedh gosse goerkesadtemem jïh goerkesem mubpide almetjidie vuesiehtidh. Uakseptabel og krenkende atferd på nett, mobiler og sosiale medier får ofte stor oppmerksomhet. Vesties jïh narra-Stihke dåemiedimmie gedtesne, mobijlesne jïh sosijaale meedijinie daamtaj stoerre tsåatskelesvoetem åådtje. Jeg mener vi også har ansvar for å veilede barn og unge i bruk av sosiale medier på en positiv og konstruktiv måte. Manne vïenhtem mijjieh aaj dïedtem utnebe maanide jïh noeride bïhkedidh guktie edtja dejtie sosijaale meedijidie nuhtjedh hijven jïh sjiehteleslaakan. Å gi uttrykk for at det er bra å inkludere andre og at det er positivt hvis de viser sosial samvittighet. Soptsestidh ihke hijven mubpide meatan vaeltedh, jïh joekoen hijven jis baahkoe vaajmoem vuesiehtieh. Sametinget har i flere år vært partner i arbeidet mot mobbing, gjennom det landsdekkende arbeidet til Manifest mot mobbing. Saemiedigkie lea gellie jaepieh guejmine orreme barkosne irhkemen vööste, dan laantenvijries barkoen tjïrrh Manifeeste irhkemen vööste. Årets kampanjeuke – Gjør en forskjell – starter i uke 40 bygger på arbeidet som er gjort tidligere. Daan jaepien kampanjevåhkoe - Darjoeh joekehtsem - aalka våhkoen 40 - bigkie dan barkose mij lea aarebi dorjesovveme. Kampanjen skal vise hvordan hver av oss kan gjøre en forskjell, for å skape vennskap, bidra til inkludering og forebygge mobbing. Kampanje edtja vuesiehtidh guktie fïereguhte mijjeste maahta aktem joekehtsem darjodh, juktie vienevoetem sjugniedidh, feerhmeminie viehkiehtidh jïh irhkemem heerredidh. Min oppfordring til både barn, unge og voksne: vær de beste rollemodeller. Mov haesteme dovne maanide, noeride jïh geerve almetjidie: årrode dejtie bööremes råållamaallide. Vær en du er stolt over. Årrode aktem maam maahta girmedh. Vær en venn. Årrode voelpe. Musikk Musihke Turnestøtten har åpen søknadsfrist. Fealadimmiedåarjoen lea ræhpas ohtsememierie. Utgivelser av musikk har søknadsfrist 01.06.2015. Musihkebæjhkoehtimmiej ohtsememierie lea 01.06.2015. Mål: Ulmie: Samisk musikk av god kvalitet som er lett tilgjengelig for et større publikum. Saemien musihke hijven kvaliteeteste maam jienebh goltelæjjah åadtjoeh goltelidh Krav til søknadens innhold og form Krïevenassh ohtsemen sisvegasse jïh hammose: Søknaden skal være utfylt på Sametingets søknadsskjema, og skal være datert og undertegnet. Ohtseme edtja tjaalasovveme årrodh Saemiedigkien ohtsemegoeresne, jïh edtja daatovem jïh nommevæhtam utnedh. Den som underskriver søknaden, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen. Dïhte guhte ohtsemasse sov nommevæhtam beaja, tjuara luhpiem utnedh dïedtem bïejedh sïeltese/institusjovnese. Søkeren plikter å gi Sametinget alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden, inkludert informasjon om eventuell annen offentlig støtte. Ohtsije dïedtem åtna gaajhkh bïevnesh Saemiedægkan vedtedh mah leah daerpies juktie ohtsemem gïetedidh, aaj bïevnesh jeatjah byögkeles dåarjoen bïjre. Skriftlig kontrakt mellom artist og arrangør må vedlegges søknaden. Tjaaleldh latjkoe artisten jïh öörnedæjjan gaskem tjuara ohtsemen baalte bïejesovvedh. Artistens krav til honorar skal fremgå av kontrakten. Artisten honoraarekrïevenassh edtjieh latjkosne tjåadtjodh. Det kan søkes om tilskudd til følgende tiltak: Maahta dåarjoem ohtsedh daejtie råajvarimmide: Turnèstøtte Fealadimmiedåarjoe Konsert Konserte Artisthonorarer og reisestøtte for samiske artister og kulturarbeidere Artistehonoraare jïh vuelkemedåarjoe saemien artistide jïh kultuvrebarkijidie Turnestøtte: Fealadimmiedåarjoe: Maksimal støtte til turnevirksomhet er kr. 50 000. Støtten dekker utgifter som naturlig hører under turnevirksomhet, herunder: Jeenjemes dåarjoe fealadæmman lea 50 000 kråvnah. Dåarjoe lea daejtie maaksojde mah iemielaakan fealadimmien nualan båetieh, daan nuelesne: - Markedsføring/promotering - Maarkedebïevneme/promoteradimmie - Reiseutgifter/opphold/kost - Vuelkememaaksoeh/årrome/beapmoe - Tekniske utgifter - Teknihken maaksoeh - Kostnader til lyd og lys - Åasah tjoejese jïh tjoevkese Konsert: Konserte: Enkeltkonserter støttes med inntil kr 10 000,-. Aktegs konserth dåarjoem åadtjoeh 10 000,- kråvnaj raajan. Tiltaket skal gjennomføres i samfinansiering med arrangør. Edtja råajvarimmiem tjirrehtidh jïh finansieradidh öörnedæjjine ektine. Artisthonorar og reisestøtte for samiske artister og kulturarbeidere: Artistehonoraare jïh vuelkemedåarjoe saemien artistide jïh kultuvrebarkijidie: Honorarer skal være i samfinansiering med arrangør. Edtja honoraarem finansieradidh öörnedæjjine ektine. Sametingets andel av honorarer kan utgjøre maksimalt 50 %, begrenset oppad til kr 15 000,-. Saemiedigkien låhkoe honoraareste maahta jeenjemes 50 % årrodh, gaertjiedamme bæjjese 15 000 kråvnaj raajan. I tillegg kan det ytes reisestøtte, beregnet oppad til kr 10 000,-. Lissine maahta vuelkemedåarjoem vedtedh, gaertjiedamme bæjjese 10 000 kråvnaj raajan. Saksbehandlingstid: Aamhtesegïetedimmieboelhke: Søker kan forvente svar på søknad 3 måneder etter at søknad er mottatt hos oss, Jf forvaltningsloven § 11. Foreløpig melding i forvaltningssak sendes ut innen en måned etter mottatt søknad. Ohtsije maahta vaestiedassem ohtsemasse veanhtadidh 3 askh mænngan ohtseme lea mijjese båateme, v. reeremelaaken § 11. Åvtelhbodti bïevnese reereme-aamhtesisnie seedtesåvva åvtelen aktem askem mænngan ohtsemem dååsteme. Musikktildelinger fra Sametinget / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Musihkedåarjoe Saemiedigkeste / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Musikktildelinger fra Sametinget Musihkedåarjoe Saemiedigkeste Sametingsrådet har bevilget 2,3 mill kroner til musikkutgivelser i 2014. Saemiedigkie lea 2,3 mill kråvnah dåårjeme musihkebæjhkoehtimmide jaepien 2014. I årets bevilgning til musikk er det gitt støtte til både på moderne og tradisjonell samisk musikk. Daan jaepien dåarjoem vadteme dovne daajbaaletje jïh aerpievuekien saemien musihkese. Målet med musikkutgivelser er å fremme kvalitativt god samisk musikk som er tilgjengelig for alle. Musihkebæjhkoehtimmiej ulmie lea hijven saemien musihkem eevtjedh mij lea gaajhkesidie. - Årets søknader og tildelinger viser at det skjer mye spennende innen samisk musikkliv, med involvering av mange sjangere, og mange unge artister som holder et høyt nivå. - Daan jaepien ohtsemh jïh bæjhkoehtimmieh vuesiehtieh jïjnje gieltegs heannede saemien musihken sisnjelen, gusnie gellie sjangerh leah meatan, jïh jïjnjh noere artisth mah leah aktene jolle daltesisnie. Vi er også glad for den positive utviklingen innen joik, sier Olsen Mijjieh aaj sjuesjiedibie dejnie hijven evtiedimmine joejken sisnjelen, Olsen jeahta. Til sammen har 18 utgivelser fått støtte i år. Tjåanghkan 18 bæjhkoehtimmieh dåarjoem åådtjeme daan jaepien. Av disse er det mange unge artister. Daejstie jïjnjh noerh artisth. Dette gjelder blant annet Biru Baby fra Alta, Katarina Barruk og Marja Helene Fjellheim Mortensen. Dej gaskem lea Biru Baby Alteste, Katarina Barruk jïh Marja Helene Fjellheim Mortensson. Det er også gitt støtte til syv utgivelser med joik, to utgivelser med religiøse toner og to utgivelser med musikk for barn. Dåarjoe aaj vadtasovveme tjïjhtje joejkebæjhkoehtimmide, göökte bæjhkoehtimmieh religijööse tovnajgujmie jïh göökte bæjhkoehtimmieh maanamusihkine. - Det har vært godt nivå på årets søknader, og vi er også glad for at det er mange som inkluderer joik i tradisjonell eller moderne form i sin musikk, sier Sametingsråd Henrik Olsen. - Akte joekoen hijven daltese orreme daan jaepien ohtseminie, jïh mijjieh aaj geerjene ihke dan jeenjesh mah joejkem meatan vaeltieh aerpievuekien jallh daajbaaletje hammosne sijjen musihkesne, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Årets søkermasse var på overkant av 5 mill kroner. Daan jaepien ohtsijeveahka lij ånnetji vielie goh 5 mill kråvnah. Næringer / Forsiden - Sametinget Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Næringer Jielemh Å opprettholde og videreutvikle samiske næringsformer er en sikring av næringsgrunnlaget for samene, og er en garanti for utvikling av samisk kultur og et levende samisk språk. Saemien jielemevuekieh tjåadtjoehtidh jïh vijriesåbpoe evtiedidh dam saemiej jielemevåaroemem gorrede, jïh lea akte tjirkeme ihke saemien kultuvre jïh akte jielije saemien gïele evtiesuvvieh. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte NSR NSR Nordre Nordre Næringsavtale for duodji: Duodjistipend / Stipend og tilskudd / Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Jielemelatjkoe duadtan: Duedtiestipende / Stipeanda ja doarjja / Duedtie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Næringsavtale for duodji: Duodjistipend Jielemelatjkoe duadtan: Duedtiestipende Sametinget kan tildele stipend til elever og studenter som tar duodji på heltid. Saemiedigkie maahta stipendem dåarjodh learoehkidie jïh studentide mah duedtiem elliestïjjen vaeltieh. Søknadsfrist: 25.02.2016. Ohtsememierie: 25.02.2016. Stipend kan gis til elever i videregående skole som på: Stipende vadtasåvva learoehkidie jåarhkeskuvlesne mah: Vg1 tar Design og håndverk. Jåa1 Hammoedimmiem jïh vætnoem vaeltieh. Det er et krav at eleven skal fordype seg i kompetansemål fra læreplaner i duodji for opplæring i bedrift. Akte krïevenasse learohke edtja maahtoeulmide goerehtidh duedtien learoesoejkesjijstie sïeltelïerehtæmman. Duodji skal utgjøre en hoveddel av programfagene. Duedtie edtja akte åejviebielie årrodh programmefaagijste. Vg2 tar Design og duodji på heltid. Jåa2 Hammoedimmien jïh duedtiem elliestïjjen vaeltieh. Duodji skal utgjøre en hoveddel av programfagene. Duedtie edtja akte åejviebielie årrodh programmefaagijste. Og til studenter fra Norge som tar: Jïh studentide Nöörjeste mah: Helårig duodji ved Samernas utbildningscentrum i Jokkmokk. Elliesjaepien duedtiem vaeltieh Saemiej ööhpehtimmiejarngesne Johkemehkesne. Duodji på bachelor- og masternivå på heltid. Duedtiem vaeltieh bachelor- jïh maasteredaltesisnie elliestïjjen. Det kan ytes maksimalt kr 10 000 per elev per år for elever på videregående skolenivå og kr 20 000 pr. student på høgskole- eller universitetsnivå. Maahta jeenjemes 10 000 kråvnah vedtedh fïerhten learoehkasse fïerhten jaepien learoehkidie jåarhkeskuvlen daltesisnie jïh 20 000 kråvnah fïerhten studentese jïlleskuvle- jallh universiteetedaltesisnie. Som hovedregel ytes ikke stipend innenfor samme fag mer enn en gang. Åajvahkommes stipende ij vadtasovvh seamma faagen sisnjelen vielie goh ikth. Utdanningsinstitusjonene der vedkommende er elev eller student skal dokumentere at kravene under er oppfylte. Ööhpehtimmieinstitusjovnh gusnie ohtsije lea learohke jallh studente edtjieh vihtiestidh krïevenassh leah illeme. For informasjon og dokumentasjonskrav - Se søknadsskjema og Sametingets regelverk for ordningen eller ta kontakt med Sametinget. Jis vielie bïevnesh jïh vihtiestimmiekrïevenassh sijhth- vuartesjh ohtsemegoerem jïh Saemiedigkien njoelkedassh öörnegasse jallh gaskesadth Saemiedigkine. Nasjonaldag og nasjonale symboler / Bakgrunn / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Åålmegebiejjie jïh nasjovnaale symbovlh / Sjïeke / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Nasjonaldag og nasjonale symboler Åålmegebiejjie jïh nasjovnaale symbovlh Den 6.februar er offisiell flaggdag i Norge og markeres over hele landet som samenes nasjonaldag. Goevten 6.b. lea byögkeles saevegebiejjie Nöörjesne jïh abpe laantesne heevehte dam biejjiem goh saemiej åålmegebiejjie. Det er mange begivenheter og symboler knyttet til dagen. Jïjnjh heannadimmieh jïh symbovlh leah ektiedamme daan beajjan. Sametingsrådet markerer dagen med sin tilstedeværelse over hele landet. Saemiedigkieraerie biejjiem heevehte juktie dah leah stïeresne gellene lehkesne laantesne. Se nederst på siden for nyttige lenker til mer informasjon om nasjonaldagen. Vuartesjh vöölemes sæjrosne juktie nuhteligs svaalhtesh gaavnedh åålmegebiejjien bïjre. Dagen markeres til minne om det første samiske landsmøtet som ble holdt i Metodistkirken i Trondheim i 1917. Daate biejjie dam voestes saemien rïjhketjåanghkoem heevehte mij lij Metodistegærhkosne Tråantesne jaepien 1917. Dette var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Daate lij voestes aejkieh saemieh lin tjåanghkenamme juktie tjåenghkies saemien aamhtesi åvteste barkedh nasjovnaalestaati raasti rastah. Dagen ble første gang feiret i 1993 Jaepien 1993 lij voestes aejkien biejjiem heevehti. Det samiske flagget Et viktig symbol i feiringen av 6. februar er flagget. Saemien saevege Akte vihkeles symbovle heevehtimmesne goevten 6. biejjeste lea saevege. Det samiske flagget er felles for alle samer, uavhengig av hvilket land de bor i. Saemien saevege lea tjåenghkies gaajhkide saemide, saaht mennie laantesne dah årroeh. Flagget ble godkjent 15. august 1986 av Den 13. nordiske samekonferansen i Åre, Sverige, og det er formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms. 13. Noerhtelaanti saemiekonferanse mij lij Ååresne, Sveerjesne saevegem jååhkesji mïetsken 15.b. 1986, jïh dïhte saemien tjiehpiedæjja Astrid Båhl Skibotneste, Tromsesne lea dam evtiedamme. Hovedmotivet er hentet fra runebommen og fra diktet «Beaivvi bártnit» av sørsamen Anders Fjellner. Åejviemotijve lea gievreste veedtjeme jïh dikteste ”Biejjien baernieh” maam åarjelsaemie Anders Fjellner lea tjaaleme. I dette diktet framstiller Fjellner samene som solas sønn og månens datter. Daennie diktesne Fjellner saemide vuesehte goh biejjien baernie jïh asken daktere. Sirkelen er et sol(rød halvring)- og månesymbol(blå halvring). Gievlie akte biejjie (rööpses bieliegievlie)- jïh askesymbovle (plaave bieliegievlie). Det samiske flagget ble i 2003 i Norge offisielt anerkjent gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Byögkeles jååhkesjamme symbovle Jaepien 2003 saemien saevege byögkeles jååhkesjamme sjïdti Nöörjesne jarkelimmiej tjïrrh Saemielaakesne, jïh Laakesne saevegen bïjre tjïelti byögkeles gåetine. Stortinget bemyndiget samtidig Sametinget til å vedta forskrifter for bruk av flagget. Stoerredigkie faamoem vedti Saemiedægkan mieriedimmieh nænnoestidh saevegeåtnoen bïjre. Sametinget vedtok dette i 27. mai 2004. Saemiedigkie dam nænnoesti suehpeden 27.b. 2004. Flagget har offisiell status, men det er ikke et nasjonalflagg som folkerettslig og statsrettslig representerer kongeriket Norge. Saevegen lea byjjes statuse, men ij leah akte åålmegesaevege mij almetjerïekteles jïh staaterïekteles gånkarïjhke Nöörjem voebnesje. Den samiske nasjonalsangen Den samiske nasjonalsanger, Sámi soga lávlla, er et dikt av Isak Saba, skrevet og publisert i Sagai Muittalægje i 1906. Saemien åålmegelaavlome Saemien åålmegelaavlome, Saemiej laavlome, lea akte dikte maam Isak Saba lea tjaaleme jïh maam bæjhkoehti Sagai Muittalægjesne jaepien 1906. På samekonferansen i Åre i 1986 ble den vedtatt som samisk nasjonalsang. Saemiekonferansesne Ååresne jaepien 1986 laavlomem nænnoesti goh saemien åålmegelaavlome. Diktet ble tonesatt av Arne Sørli, og melodien ble godkjent på den 15. samekonferansen i Helsingfors i 1992. Arne Sørli melodijem darjoeji, jïh melodijem jååhkesjin dennie 15. Saemiekonferansesne Helsinkisnie jaepien 1992. Teksten er oversatt fra nordsamisk til de andre samiske språkene. Teekste lea jarkoestamme noerhtesaemien gïeleste dejtie jeatjah saemien gielide. Bruken av begrepet “nasjonaldag” Da 6. februar ble vedtatt som samisk nasjonaldag av samekonferansens i 1992, var vedtaket på samisk og inneholdt begrepet «sámi álbmotbeaivi». Åtnoe dïejvesistie “nasjonaldag” Gosse saemiekonferanse jaepien 1992 nænnoesti goevten 6.b. edtja saemiej åålmegebiejjine årrodh, daate nænnoestimmie lij saemiengïelesne, jïh dïejvese ”sámi álbmotbeaivi” åtnasovvi, jallh saemiej åålmegebiejjie åarjelsaemien gïelesne. Korrekt oversatt til norsk blir det samisk/samenes nasjonaldag. Gosse dam reaktoelaakan nöörjengïelese jarkoste dle samenes nasjonaldag sjædta. I noen norske oversettelser har «samefolkets dag» forekommet, fordi sámi betyr samisk, álbmot betyr folk og beaivi betyr dag. Muvhtine nöörjen jarkoestimmine lea maahteme vuejnedh ”samefolkets dag”, dan åvteste saemiej lea samenes, åålmege lea folk jïh biejjie lea dag. I den svenske oversettelsen fra samekonferansen ble begrepet «samernas nationaldag» brukt. Sveerjen jarkoestimmesne saemiekonferanseste dïejvese ”samernas nationaldag” åtnasovvi. Begrepene «samefolkets dag» og «samisk folkedag» har etablert seg som følge av upresise oversettelser og delvis som et resultat av at begrepet «nasjonaldag» av enkelte har vært oppfattet som kontroversielt. Dah nöörjen dïejvesidie ”samefolkets dag” jïh ”samisk folkedag” leah tseegkesovveme dan åvteste dah jarkoestimmieh eah leah dan veele orreme, jïh aaj dan åvteste såemies dam dïejvesem ”nasjonaldag” åtneme goh kontroversielle. Samekonferansen la imidlertid til grunn at samene er ett folk (nasjon) og at bruken av nasjonsbegrepet således ikke forutsetter en egen stat. Saemiekonferanse badth våaroemasse bïeji saemieh akte åålmege (nasjon) jïh åtnoe nasjovnedïejvesistie ij tsihkestehtieh aktem jïjtse staatem. Både samekonferansen (senere Samerådet) og de nordiske sametingene bruker offisielt begrepet «nasjonaldag». Dovne saemiekonferanse (mænngan Samerådet) jïh dah noerhtelaanti saemiedigkieh dam dïejvesem ”nasjonaldag” byögkeleslaakan nuhtjieh. Ytterligere info Lohkh vielie dan bïjre daejnie svaalhtesinie Nyttige ressurser for barnehager, skoler og andre Nuhteligs vierhtieh maanagïertide, skuvlide jïh mubpide Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget har ingen forvaltningsmyndighet for bevaring og bruk av naturmangfoldet. Saemiedigkie ij naan reeremefaamoem utnieh juktie eatnemen gellievoetem gorredidh jïh nåhtadidh. Naturmangfoldslovens bestemmelser skal vurderes ved alle beslutninger som kan påvirke mangfoldet i naturen. Edtja eatnemen gellievoetelaaken nænnoestimmeh vuarjasjidh gaajhkine sjæjsjalimmine, mah maehtieh gellievoetem eatnamisnie tsevtsedh. Loven har blant annet som formål å sikre grunnlaget for samisk kultur, legge samisk tradisjonell kunnskap til grunn i forvaltningen og vektlegge hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur i alle tiltak etter loven. Laaken ulmie lea gaskem jeatjah våaromem gorredidh saemien kultuvrese, saemien aerpievuekien daajroem våaroemasse bïejedh reeremisnie, jïh eatnemevåaromem krööhkedh saemien kultuvrese, gaajhkine råajvarimmine laaken mietie. Sametinget er høringsinnstans og i flere saker konsultasjonspartner med Fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet for tiltak og beslutninger etter loven. Saemiedigkie lea govlehtimmieåejvieladtje, jïh gelline aamhtesinie råårestallemeguejmie Fylhkenålmine, Eatnemereeremen direktovratine jïh Byjresedepartementine dejtie råajvarimmide jïh sjæjsjalimmide mah leah laaken mietie. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Nye styremelemmer for nasjonalpark- og verneområdestyrene Orre ståvroelïhtsegh nasjovnaale- jïh vaarjelimmiedajveståvrojne Sametingsråd Thomas Åhrén er fornøyd med at Miljøverndepartementet har fulgt... Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén lea madtjeles ihke Byjresedepartemeente lea... Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Sametinget arbeider for at Saemiedigkie sæjhta: Tradisjonell samisk bruk opprettholdes og utvikles på en slik måte at det bevarer naturmangfoldet. Aerpievuekien saemien åtnoem tjåadtjoehtidh jïh evtiedidh naemhtie guktie dïhte eatnemegellievoetem gorrede. Dette skjer gjennom kontakt og konsultasjoner med statlige miljøvernmyndigheter. Dam dorje gosse govlehtalla jïh råårestalla staaten åejvieladtjiguejmie mah diedtem utnieh byjresevaarjelimmien åvteste. Sametinget jobber nå med Daelie Saemiedigkie daejnie barka: Forskrifter om områdervern (nasjonalparker, landskapsvern, naturreservat) Mieriedimmieh dajvevaarjelimmiej bïjre (nasjovnalepaarhkh, eatnemevaarjelimmie, eatnemereservaate) Forskrift om vårjakt på ender i Kautokeino Mieriedimmie gïjrelidtemen bïjre tjååtselidie Guovdageaidnusne Forskrifter om utvalgte naturtyper (f.eks eng, myr, skog) Mieriedimmie vaeljehke eatnemeaarhti bïjre (v.g. ientje, pluevie, skåajje). Forskrifter om prioriterte arter (bevaring av sårbare arter f.esk dverggås, fjellrev) Mieriedimmieh prijoriteradamme aarhti bïjre (vaarjelimmie prååsehke aarhtijste, v.g. ohtjegaase (dverggås), svaale) Forskrifter om regulering av laksefiske (sjø og elv) Mieriedimmieh sjïehtesjimmien bïjre loesegöölemistie (mearoe jïh jeanoe) Opprettelsen av verneområdestyrer Vaarjelimmiedajveståvroeh tseegkedh Fastsetting av forvaltningsplaner for nasjonalparker Reeremesoejkesjh nasjovnalepaarhkide nænnoestidh Sametingets ansvar Saemiedigkien diedte Sametinget er ikke forvaltningsmyndighet etter naturmangfoldslov, men høringsinstans og konsultasjonspart med statlige miljøvernmyndighetene for beslutninger og tiltak som kan påvirke samiske interesser. Saemiedigkie ij leah reeremeåejvieladtje eatnemegellievoetelaaken mietie, men govlehtimmie-instanse jïh konsultasjovneguejmie staateles byjresevaarjelimmien åejvieladtjigujmie, dejtie sjæjsjalimmide jïh råajvarimmide mah maehtieh saemien iedtjh tsevtsedh. Din påvirkning Dov tsevtseme Sametinget legger vekt på lokale kunnskaper og forståelser ved beslutninger om bruk og vern av naturmangfoldet. Saemiedigkie leavloem beaja voenges daajrojde jïh goerkesidie gosse edtja åtnoen jïh vaarjelimmien bïjre eatnemegellievoeteste sjæjsjalidh. Løsninger som legger til rette for aktiv lokal involvering i beslutningsprosesser er derfor blitt mer vanlig. Daelie sïejhme sjïdteme raerieh gaavnedh mah sjïehteledtieh akten voenges eadtjohkevoetese sjæjsalimmieprosessine. Dette skjer særlig når det gjelder beslutninger om vern og forvaltning av laks. Daate joekoen heannede gosse lea sjæjsjalimmieh vaarjelimmien jïh reeremen bïjre loeseste. «Hva er samisk helse?» «Mij saemien healsoe?» Velkommen ved Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen Buerie båeteme, Saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen «Hva er samisk helse? Nomme: «Mij saemien healsoe? - Sametingets perspektiv» -Saemiedigkien perspektijve» Ca. 10 min Medtie 10 min. Egenpresentasjon. Åehpiedehteme jïjtjestanne. Jeg vil ønske dere velkommen til nettverksseminaret Samisk kulturforståelse i helse- og sosialtjenesten i det sørsamiske området. Sïjhtem dijjem buerie båeteme vaajtelidh viermieseminaarese Saemien kultuvregoerkese healsoe- jïh sosijaaledïenesjisnie åarjelsaemien dajvesne. Samtidig vil jeg takke arrangørene for invitasjon til seminaret, og takke de for å ta initiativet for at samiske helsearbeidere i sørsamiskeområder får en møteplass. Seamma tïjjen sïjhtem öörnedæjjide bööredimmien åvteste gijhtedh seminaarese, jïh gijhtedh dej skraejrien åvteste guktie saemien healsoebarkijh åarjelsaemien dajvesne aktem gaavnedimmiesijjiem åadtjoeh. For Sametinget er det en uvurderlig hjelp at det skapes arenaer der man kan diskutere samiske helse- og sosialutfordringer. Saemiedigkien gaavhtan lea stoerre viehkie gosse dagkerh sijjieh sjugniesuvvieh gusnie maahta haestemh healsoe- jïh sosijaalesuerkesne digkiedidh. Sametinget trenger mer kunnskaper om de behov som den samiske befolkningen har, og er avhengig av innspill fra de som kjenner forholdene best. Saemiedigkie vielie daajroem saemiej daerpiesvoeti bïjre daarpesje, jïh raerieh daarpesje dejstie mah bööremeslaakan daejrieh guktie lea. Nettverksseminaret har i år valgt et tema som spenner vidt, men som samtidig viser noe av særegenheten ved helse sett i et samisk perspektiv. Daan jaepien viermieseminaare aktem gamte teemam veeljeme, men mij seamma tïjjen naakedem dehtie sjïerevoeteste healsojne vuesehte, aktene saemien perspektijvesne vuajneme. Temaet «Hva er samisk helse» er komplekst, og det er utfordrende både for oss som samiske politikere, for dere som fagfolk og for det samiske samfunnet som sådan å skulle definere dette. Teema «Mij saemien healsoe» lea gellielaaketje, jïh dovne mijjem goh saemien politihkerh, dijjem goh faagealmetjh jïh abpe saemien siebriedahkem haasta daam tjïelkestidh. Den samiske befolkningen består av et mangfold, hvor ulike personer har ulike behov. Saemien årrojh leah joekoen gellielaaketje, jïh ovmessie almetjh ovmessie daerpiesvoeth utnieh. Samtidig er det noen ting som viser seg å gå igjen, noe som også gjenspeiler seg i dette seminaret. Seamma tïjjen dellie naakede mij daamtaj jæjhta, naakede mij aaj vååjnesasse båata daennie seminaaresne. Den sørsamiske befolkningen har gjennom tidene møtt store samfunnsmessige utfordringer i forhold til sitt levesett, noe som naturligvis vil innvirke på menneskers helse. Åarjelsaemieh leah tïjje doekoe stoerre haestemh siebriedahkesne dååsteme sijjen jieledevuekien gaavhtan, naakede mij gujht sæjhta almetji healsoem tsevtsedh. Dette er noe Sametinget daglig jobber for å imøtekomme og forbedre, blant annet gjennom samarbeid og «påvirkning» av kommuner, fylker og sentrale myndigheter. Saemiedigkie biejjieladtje daejnie barka juktie dam dåastodh jïh bueriedidh, gaskem jeatjah laavenjostoen jïh “tsevtsemen” tjïrrh tjïeltijste, fylhkijste jïh staateles åejvieladtjijste. Samtidig ser vi en positiv utvikling i det sørsamiske samfunn med tanke på at der er de senere år kommet flere samer med helsefagligkompetanse, hvor vi ser at disse fagpersonene også viser et stort engasjement for faget og det sørsamiske samfunn. Seamma tïjjen aktem joekoen hijven evtiedimmiem åarjelsaemien siebriedahkesne vuejnebe, gosse måjhtelibie dej minngemes jaepiej dellie jienebh saemieh healsoefaageles maahtojne båateme, jïh daah faagealmetjh aaj stoerre eadtjohkevoetem faagese jïh åarjelsaemien siebriedahkese vuesiehtieh. En økt samisk helsefaglig kompetanse i de kommunene der det bor samer vil innvirke positivt for fremtiden, og som vi ofte ser, så vil positiv utvikling avle videre positiv utvikling. Akte lissiehtamme saemien healsoefaageles maahtoe dejnie tjïeltine gusnie saemieh årroeh sæjhta hijven årrodh båetijen aajkan, jïh goh daamtaj vuejnebe, dellie hijven evtiedimmie sæjhta positijve evtiedimmiem eeledh guhkiebasse. Sametinget håper og opprfordrer samsisk ungdom til å ta utdanning, spesielt helsefagligeutdanninger, for å sikre en fortsatt positiv utvikling i fremtiden. Saemiedigkie gegkeste jïh saemien noerh haasta ööhpehtimmiem vaeltedh, joekoen healsoefaageles ööhpehtimmieh, juktie hoksedh akte hijven evtiedimmie jåarhka båetijen aejkien. Sametinget har et ansvar med å arbeide for et likeverdig helse-og sosialtilbud for den samiske befolkningen blant annet ved å bidra til at det samiske folks helse og levekår settes på dagsorden på lik linje som den øvrige befolkningen. Saemiedigkien lea dïedte seammavyörtegs healsoe- jïh sosijaalefaalenassen åvteste barkedh saemien årroejidie, gaskem jeatjah viehkine saemien årroji healsoem jïh jieledetsiehkiem biejjieöörnegasse bïejedh, seammalaakan goh jeatjah årroejidie. Å sette samiske folks helse og levekår på dagsorden, betyr også å se på hvilke faktorer både i vårt eget samfunn og samfunnet for øvrig som påvirker vår helse - «Hva er samisk helse?» Saemien årroji healsoem jïh jieledetsiehkiem biejjieöörnegasse bïejedh sæjhta aaj jiehtedh vuartasjidh mah faktovrh, dovne jïjtjene siebriedahkesne jïh abpe siebriedahkesne, mah mijjen healsoem tsevtsieh - «Mij saemien healsoe?» I Sametingsrådets tiltredelseserklæring - Muohtačalmmit har vi sagt at det er viktig at samer blir møtt med et helsetilbud på eget språk med forståelse for samisk kultur og historie. Saemiedigkieraerien aalkoebæjhkoehtimmesne - Muohtačalmmit (Ballehtassh) libie jeahteme vihkeles saemieh healsoefaalenassem jïjtsh gïelesne åadtjoeh, jïh gusnie goerkese saemien kultuvrese jïh histovrijasse gååvnese. I den forbindelse vil vi arbeide for at samiske perspektiver skal ivaretas i nasjonale helserelaterte prosesser, blant annet med å sikre samisk representasjon i helseforetakene og for at samer skal møte samiskspråklig kompetanse i alt fra nødmeldetjenesten til allmenn- og spesialisthelsetjenesten. Daennie ektiedimmesne sïjhtebe barkedh ihke saemien perspektijvh gorresuvvieh nasjonaale prosessine mah leah healsoen bïjre, gaskem jeatjah saemien tjirkijh hoksedh healsoegïehtelimmine, jïh ihke saemieh edtjieh saemiengïeleldh maahtoem dåastodh, neavroebïeljelimmiedïenesjen raejeste sïejhme- jïh sjïerehealsoedïenesjen raajan. Sametinget har vært med på å opprette en strategiplan for videreutvikling av spesialisthelsetjenestene til den samiske befolkningen. Saemiedigkie meatan orreme strategijesoejkesjinie nïerhkedh juktie sjïerehealsoedïenesjidie saemien årroejidie guhkiebasse evtiedidh. Formålet med dette er å utarbeide en strategisk og overordnet plan med tiltak som fremmer likeverdige spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen nasjonalt, innenfor de rammer og prinsipper som framgår av Nasjonal helse- og sykehusplan. Ulmie lea aktem strategeles jïh bijjemes soejkesjem råajvarimmiejgujmie darjodh mah seammavyörtegs sjïerehealsoedïenesjh saemien årroejidie eevtjieh abpe laantesne, dej mieriej jïh prinsihpi sisnjeli mah leah våajnoes Nasjonaale healsoe- jïh skïemtjegåetiesoejkesjisnie. Likeverdige helsetjenester forutsetter helsetjenester tilrettelagt samiske pasienters språklige og kulturelle bakgrunn. Seammavyörtegs healsoedïenesjh krievieh healsoedïenesjh mah leah sjïehteladteme saemien skïemtjiji gïeleldh jïh kultuvrelle maadtose. Strategiplanen skal gjelde alle samer i hele norge, og vi har troen på at dette vil være med på å forbedre helsetilbudet for samer også utenfor de samiske kjerneområdene. Strategijesoejkesje edtja faamosne årrodh gaajhkide saemide abpe Nöörjesne, jïh mijjieh jaehkebe daate sæjhta meatan årrodh healsoefaalenassem saemide bueriedidh, aaj dej saemien voernges dajvi ålkoli. Sametinget vil arbeide med å forbedre det samiske psykiske helsevernet. Saemiedigkie sæjhta dam saemien psykiske healsoevaarjelimmiem bueriedidh. For å sikre at de nasjonale perspektivene ivaretas bør SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykisk helsevern og rus) løftes fra Helse Finnmark til Helse Nord. Juktie hoksedh doh nasjonaale perspektijvh gorresuvvieh dellie SANKS (Saemien nasjonaale maahtoedïenesje - psykiske healsoevaarjelimmie jïh geeruvevoete) byöroe sertesovvedh Healsoe Finnmaarhkeste Healsoe Noerhtese. Det innebærer at vi vil løfte tilbudet innen psykisk helsevern i lule- og sørsamisk område, enten gjennom utvidelse av SANKS sitt tilbud eller ved samordnede og organisatoriske tiltak. Daate sæjhta jiehtedh mijjieh sïjhtebe faalenassem psykiske healsoevaarjelimmien sisnjelen lissiehtidh julev- jïh åarjelsaemien dajvesne, goh akte vijriedimmie SANKS:n faalenasseste, jallh iktedamme jïh organisatovreles råajvarimmiejgujmie. Videre vil vi ha en gjennomgang av helsestrukturene for hele den samiske befolkningen. Sïjhtebe aaj healsoestruktuvride vuartasjidh gaajhkide saemide. Sametinget er glade for at det allerede er gjort tiltak for den sørsamiske befolkningen ved at SANKS har åpnet to fagstillinger i Snåsa og Røros. Saemiedigkie aavone juktie råajvarimmieh joe leah dorjesovveme åarjelsaemide gosse SANKS lea göökte faagebarkijh åådtjeme Snåasesne jïh Rørosesne. Vi vil arbeide for at alle samer og samiske eldre spesielt får et verdig helse- og omsorgstilbud, og vil i samarbeid med Sametingets eldreråd utforme en samisk eldrestrategi. Sïjhtebe barkedh guktie gaajhkh saemieh jïh joekoen saemien voeresh, vyörtegs healsoe- jïh hoksefaalenassem åadtjoeh, jïh laavenjostosne Saemiedigkien voereseraerine sïjhtebe saemien voeresestrategijem hammoedidh. Sametinget vil i tillegg arbeide for opprettelsen av samiskspråklige omsorgstilbud gjennom samarbeidsavtalene med kommuner. Saemiedigkie sæjhta lissine barkedh tseegkemen åvteste saemiengïeleldh hoksefaalenassijste laavenjostoelatjkoej tjïrrh tjïeltigujmie. Sametingets arbeid med å forbedre helsetjenestene til den samiske befolkningen foregår også gjennom tildeling av tilskudd til forskjellige helsefaglige prosjekter. Saemiedigkien barkoe healsoedïenesjidie saemide bueriedidh aaj dorjesåvva dåarjoej tjïrrh ovmessie healsoefaageles prosjektide. Blant annet så har Sametinget gitt tilskudd til Snåsa kommune for å arrangere møteplasser for sørsamiske eldre, der er gitt tilskudd til kurs for pårørende til personer med rusproblematikk blant sørsamer og der er gitt tilskudd til å lage visuelle virkemidler i opplæring om sørsamisk kultur. Gaskem jeatjah Saemiedigkie lea dåarjoem vadteme Snåasen tjïeltese juktie gaavnedimmiesijjieh åarjelsaemien voeresidie öörnedidh, mijjieh dåarjoem vadteme kuvsjese lïhke fualhkan almetjidie åarjelsaemiej gaskem mah dåeriesmoerh geeruvevoetine utnieh, jïh dåarjoem vadteme juktie visuelle viehkievierhtieh darjodh lïerehtimmesne åarjelsaemien kultuvren bïjre. Vi vet at der er mange med nær tilknytning til reindrift i de sørsamiske områdene. Mijjieh daejrebe jeenjesh aktem lïhke ektiedimmiem båatsose utnieh åarjelsaemien dajvesne. Sametinget har opprettet et lovutvalg som skal gjennomgå reindriftsloven. Saemiedigkie laakemoenehtsem nammoehtamme mij edtja båatsoelaakem vuartasjidh. Vi har et ønske om at endring av reindriftsloven vil kunne virke positivt på reindriftsamers hverdag, og med det også positivt på reindriftssamenes helse. Mijjen håhkoe lea jarkelimmie båatsoelaakeste sæjhta hijven illedahkh vedtedh båatsoesaemiej aarkebeajjan, jïh destie aaj hijven årrodh båatsoesaemiej healsose. Jeg håper dere får to interesante og lærerike dager. Gegkestem dijjieh göökte ïedtjije jïh lïerije biejjieh åadtjode. Så håper jeg og at dere alle blir motivert til å arbeide videre for en økt kulturforståelse innen helse- og sosialtjenesten til beste for den samiske pasient og bruker. Jïh manne aaj gegkestem dijjieh skraejriem åadtjode barkoem jåerhkedh akten lissiehtamme kultuvregoerkesen åvteste healsoe- jïh sosijaaledïenesjen sisnjelen, mij buaratjommesasse sjædta saemien skïemtjijasse jïh utniejasse. Takk for meg og tillykke med seminaret! Gæjhtoe mov åvteste jïh lahkoe seminaarine! «Animal Sense» – elektronisk reinvarsling «Animal Sense» – elektrovneles bovtsebïeljelimmie Lavkost-teknologi skal forhindre dyrepåkjørsler Liehties-teknologije edtja kreekeplåavhkesimmieh hööptedh Når vilt, tamrein og husdyr skal krysse vei og jernbane, skjer ikke det alltid med et lykkelig resultat. Gosse vijrh, bovtsh jïh gåetienkreekh edtjieh geajnoem jïh ruevtieraajroem rastah, illedahke ij leah iktesth dan aavrehke. I Europa har dyrepåkjørsler økt de siste 40 årene. Europesne kreekeplåavhkesimmieh læssanamme dej minngemes 40 jaepiej. I tillegg til å være et alvorlig velferdsproblem for dyr og mennesker, medfører dette også store samfunnsøkonomiske kostnader. Lissine itjmies dåeriesmoerine årrodh kreekide jïh almetjidie, daate aaj stoerre siebriedahke-ekonomeles maaksoeh vadta. Per i dag finnes det ingen teknologiske løsninger som kan forhindre slike kollisjoner, spesielt ikke i et tøft, arktisk vinterklima. Daan biejjien ij leah naan teknologeles vuekieh mah maehtieh dagkerh plåavhkesimmieh hööptedh, ij inhtse aktene garre, arktiske daelvieklijmesne. Ved hjelp av små og energieffektive radiosendere støpt inn i halsklaver, har forskerne nå utviklet og testet et system for å varsle bilførere når det er rein er i nærheten av veien. Viehkine smaave jïh energijeradtjoes radioseedtijijstie mah leah tjeapohkebaanti sïjse bïejesovveme, dotkijh daelie systeemem evtiedamme jïh pryöveme mij edtja bïjlevuejiejidie bïeljelidh gosse bovtse lea geajnoen gïetskesisnie. Varslingssystemet har vist et lovende potensial etter at det er testet ut på mer enn 700 tamrein over tre påfølgende vintersesonger. Bïeljelimmiesysteeme lea vuesiehtamme daate maahta hijven nuepieh vedtedh, mænngan dam jieniebinie goh 700 bovtsine pryöveme golme iktemierien daelvieboelhkh. Formålet var å dokumentere varslingssystemets driftssikkerhet og forebyggende effekt under arktiske vinterforhold. Aajkoe lij bïeljelimmiesysteemen åtnoejearsoesvoetem jïh hööptije effektem vihtiestidh arktiske daelvietsiehkiej nuelesne. TILTAK FOR Å REDUSERE DYREPÅKJØRSLER RÅAJVARIMMIEH JUKTIE KREEKEPLÅAVHKESIMMIEH GIEHPIEDIDH Påkjørsler av tamrein på vei og bane er et økende problem i Norge og i Europa (Hughes et al., 1996, Knapp et al., 2004, Rolandsen et al., 2015). Akte sjïdtije dåeriesmoere Nöörjesne jïh Europesne lea plåavhkesimmieh bovtsi jïh bïjli jallh ruevtieraajroen gaskem (Hughes et al., 1996, Knapp et al., 2004, Rolandsen et al., 2015): I Norge skyldes dette økt trafikk og hastighet, men ikke minst også snøforhold og mørketid om vinteren (Figur 1, 3). Nöörjesne fåantoe lea lissiehtamme valkese jïh drïekte, men ij goh unnemes aaj lopmeveahka jïh jemhkeldstïjje daelvege. Figur 1.Tamrein påkjørt på E6 like sør for Sørelva på Saltfjellet i februar 2018 (foto: S.M Eilertsen). Figuvre 1. Bovtsh mah leah plåavhkesimmesne orreme E6-geajnosne Sørelvan åerjielisnie Saltoduottarisnie goevten 2018 (guvvie: S.M Eilertsen). Figur 2. 2019-generasjonen av «blinklys-mottaker» (t.v.) og «senderklave» (t.h). Figuvre 2. 2019-generasjovnen «signaale-dåastoje» (g.b.) jïh «seedtijebaante» (å.b). (foto: Johannes Karlsson). (guvvie: Johannes Karlsson). I Norge har mer enn 3000 tamrein blitt påkjørt av tog de siste 10 år (Rolandsen et al., 2017, Stanimirov et al., 2018). Nöörjesne jienebh goh 3000 bovtsh leah jieledem dasseme plåavhkesimmine ruevtieraajroen jïh bïjli gaskem doh minngemes 10 jaepieh. (Rolandsen et al., 2017, Stanimirov et al., 2018). Tall fra Bane NOR viser at det i 2017 ble påkjørt 514 reinsdyr bare på Nordlandsbanen, til en kostnad på over fem millioner kroner. Taalh Bane NOR:ste vuesiehtieh ruevtieraajroe ållesth 514 bovtsigujmie plåavhkesi Nordlandsbanesne jaepien 2017, mestie maaksoe vielie goh vïjhte millijovnh kråvnah sjïdti. Fordi reinen har et sterkt flokkinstinkt, er så mange som 80 dyr blitt drept av toget i samme hendelse. Dan åvteste bovtse eeremasth krievvesne höölleste, dellie ruevtieraajroe dan jeenjesh goh 80 bovtsh bovvelamme seamma heannadimmesne. Hovedproblemene med påkjørsler av rein på jernbanen over Saltfjellet er i perioden oktober til mars, med en topp i januar (Rolandsen et al., 2017). Åejviedåeriesmoere Saltoduottarisnie lea boelhken golken raejeste njoktjen raajan gosse jeenjemes plåavhkesimmieh bovtsi jïh ruevtieraajroen gaskem, stööremes låhkojne tsïengelen (Rolandsen et al., 2017). Tilsvarende statistikk finnes ikke for påkjørsler av tamrein på vei, men problematikken er den samme. Seamma statistihke ij gååvnesh bovtsen jïh bïjlen gaskem geajnosne, men dåeriesmoere lea seamma. MÅL ULMIE Fra 2018–2020 har et svensk-norsk forskerteam tilknyttet Interregprosjektet Animal Sense utviklet og testet et nytt elektronisk varslingssystem basert på lavkost radioteknologi. Boelhken 2018-2020 akte sveerjen-nöörjen dotkemedåehkie, mij ektiedimmiem utni Interreg-prosjektese Animal Sense, aktem orre elektrovneles bïeljelimmiesysteemem evtiedamme jïh pryöveme viehkine liehties radioteknologijeste. Systemet skal gjøre bilførere oppmerksomme på at det er rein i, eller nært vei banen. Systeeme edtja bïjlevuejiejidie vuaptastehtedh bovtse lea geajnosne jallh geajnoen lïhke. Formålet med prosjektet var å teste driftssikkerhet og tapsforebyggende effekt under arktiske vinterforhold. Aajkoe prosjektine lij åtnoejearsoesvoetem jïh teehpemeheerreden effektem pryövedh arktiske daelvietsiehkiej nuelesne. Et mer langsiktig mål er å utvikle et billig og driftssikkert varslingssystem beregnet på beitedyr langs vei og bane til produksjon for det nordiske markedet. Akte vielie guhkiebasse ulmie lea liehties jïh åtnoejearsoes bïeljelimmiesysteemem evtiedidh mij gåatomekreekide sjeahta mah leah geajnoej jïh ruevtieraajroen mietie, dan noerhtelaanti maarhkedese. KRAV TIL TEKNOLOGIEN KRÏEVENASSH TEKNOLOGIJESE Tamreinen er et flokkdyr som for det meste lever fritt og håndteres av mennesker bare et par ganger i året. Bovtse eeremasth krievvine jeala mij jeenjemasth eatnamisnie vaanterde jïh maam almetjh ajve gïetede göökte golme aejkieh jaepien. Av den grunn setter reindriftsnæringa krav til at radiosendere som skal festes til dyrene må ha stor batterikapasitet (minst ett år), samtidig som de er små og lette og ikke er utsatt for noen form for ising. Dan åvteste båatsoe kreava radioseedtijh, mejtie edtja bovtside dibrehtidh, tjuerieh stoerre badterijefaamoem utnedh (unnemes aktem jaepiem), seamma tïjjen goh edtjieh smaave jïh gyöhpehke årrodh jïh eah vaahresne årrodh jïengedidh. Teknologien må være rimelig, slik at mange dyr kan instrumenteres, og den må kunne fungere over tid i et arktisk vinterklima. Teknologije tjuara liehties årrodh, guktie maahta dalhketjem bïejedh gellide kreekide, jïh tjuara arktiske daelvieklijmesne guhkiem juhtedh. TESTING AV VARSLINGSSYSTEMET «ANIMAL SENSE» TEESTADIMMIE BÏELJELIMMIESYSTEEMESTE «ANIMAL SENSE» Gjennom tre påfølgende vintre (2018–2020) ble totalt 724 voksne simler tilhørende tre siida-enheter i Saltfjellet reinbeitedistrikt utstyrt med radiosendere innstøpt i reinklaver Golme iktemierien daelviej tjïrrh (2018-2020) ållesth 724 aaltoeh golme sïjtebielijste Saltoduottaren båatsoesïjtesne radioseedtijh åadtjoejin mah lin bïejesovveme tjeapohkebaanti sïjse. Reinsdyra ble sluppet på beite med resten av flokkene på Saltfjellet, nært opptil Polarsirkelen (66° N). Bovtsh gåatoemasse luajhtasovvin dej jeatjah krievviejgujmie Saltoduottarisnie, eevre Polaregievlien lïhke (66o N). Europavei 6 går rett gjennom dette beiteområdet i sør-nord retning. Europageajnoe 6 ryöktesth daan gåatomedajven tjïrrh jåhta otnjegisnie åarjel-noerhte. Denne veistrekningen er svært utsatt for dyrepåkjørsler. Daennie stodtetjisnie joekoen gellie kreekeplåavhkesimmieh. Mottakere (ca. 40 stk hvert år) koplet til ledlys og montert i en lyskuppel, ble festet til veistikker med ca. 100 meters mellomrom langs en 4 km lang teststrekning. Signaaledåastojh (medtie 40 stk fïerhten jaepien) led-tjoevkesem åadtjoejin jïh tjoevkesebåaloen sïjse bïejesovvin, mah geajnoeheerrehkidie dibrelostin medtie 100 meeterh fïerhten heerrehken gaskem. Hver gang et instrumentert reinsdyr, dvs. senderen, var 100-50 m fra mottakeren, ble denne aktivert og startet å blinke rødt (Figur 3). Mottakerne var konstruert slik at når de ble aktivert, aktiverte disse igjen nabomottakerne som også begynte å blinke. Fïerhten aejkien akte bovtse dagkeres radioseedtijinie lij 100-50 meeterh signaaledåastoejistie dïhte aktijve sjïdti jïh eelki rööpses tjoevkesinie plijredh (Figuvre 3) Signaaledåastojh lin numhtie dorjesovveme, guktie gosse akte dejstie eelki plijredh dellie kraannasignaaledåastojh aaj aktijve sjïdtin jïh eelkin plijredh. Dette for at bilfører skal få bedre tid til å redusere farten. Jïh dan gaavhtan bïjlevuejijh buerebe astoem åadtjoejin drïektem giehpiedidh. Varslingssystemet er utviklet og designet ved Umeå Universitet Embedded Systems Lab. Teknologien i reinsenderne er basert på vanlige 805.15.4 866 MHz radiobølger. Upmejen universiteete Embedded Systems Lab. lea bieljelimmiesysteemem evtiedamme jïh hammoedamme. Teknologije seedtijinie lea sïejhme 805.15.4 866 MHz radiobåaroeh. Batteriene i reinsenderne har en estimert levetid på opp mot fem år, senderen er liten og lett og prisen per enhet ligger i dag på ca. 100 kroner. Aervede badterijh seedtijinie maehtieh vïjhte jaepiej raajan jieledh, seedtije lea onne jïh gyöhpehke jïh åasa fïerhten seedtijen åvteste lea medtie 100 kråvnah daan biejjien. Mesta kontrollerte og loggførte funksjonaliteten av varslingssystemet alle tre testsesongene ved å kjøre sakte forbi hver av mottakerne med en radiosender liggende i bilen. Mesta geahtjedi jïh loggem tjeeli funksjovnen bïjre bïeljelimmiesysteemeste gaajhkh golme pryöveboelhkh viehkine soejmetje fïerhten signaaledåastojen baaktoe vuejedh aktine radioseedtijinie bbïjlesne. Enhver mottaker som ikke ble aktivert av denne testsenderen ble registrert. Fïerhte signaaledåastoje mij idtji aktijve sjïdth teesteseedtijistie, registreradamme sjïdti. Loggføringen ble utført minimum to ganger per måned, men enkelte ganger (spesielt i 2020), var det så dårlig vær over Saltfjellet at det ble umulig å utføre denne kontrollen. Dah loggem darjoejin unnemes göökth fïerhten asken, men såemies aejkien (joekoen 2020) dellie lij dan nåake vearelde Saltoduottaren bijjelen guktie idtji gåaredh daam giehtjedimmiem tjïrrehtidh. Noen av mottakerne var i tillegg utstyrt med SIM-kort som sendte aktivitetsrapporter til en web-basert database. Naakenh dejstie signaaledåastoejijstie lissine SIM-kåarhtem utnin mah darjomereektehtsh akten web-baserdamme daatabaasese seedtin. Vinteren 2019 ble det utført en stikkprøvekontroll av 180 av senderne (2019-generasjonen) og vinteren 2020 ble 39 sendere (2020-generasjonen) testet for batterikapasitet etter å ha ligget 4 ½ måned i fryseren. Daelvien 2019 lissie pryövegïehtjedimmie dorjesovvi 180 seedtijijstie (2019-boelve) jïh daelvien 2019 badterijekapasiteetem teestadi 39 seedtijinie (2020-generasjovne) mænngan galmadahkesne njieljie jïh bielie askh orreme. Det ble registrert antall rein med og uten sendere som ble påkjørt av biler innenfor teststrekningen. Teestelaajroen sisnjelen registreradi man gellie bovtsh seedtijinie jïh bielelen seedtije mah lin meatan plåavhkesimmine bïjligujmie. Saltfjellet reinbeitedistrikt fikk påkjørt 15 rein i området rundt Sørelva brøytestasjon (Storjord – Saltfjellet turistsenter) i perioden desember 2017 fram til forsøksstart. Dajvesne Sørelva brøytestasjovnen bïjre (Storjord – Saltfjellet turistejarnge) 15 bovtsh Saltoduottaren båatsoesïjteste plåavhkesimmine jeemin boelhken goeven 2017 raejeste jïh pryöveaalkoven raajan. Ingen rein, verken med eller uten sendere ble påkjørt gjennom testperioden i 2018 (mars-april). Ij naan bovtsh, seedtijinie jallh bielelen, lin ovlahkosne bïjligujmie teesteboelhken 2018 (njoktjen-voerhtjen). Heller ikke vintersesongen 2019 (februar- mars) ble det påkjørt rein med sendere i eller utenfor teststrekningen (tabell 1) (Hansen et al., 2019). Vaallah daelvieboelhken 2019 (goevten-njoktjen) bovtsh seedtijigujmie plåavhkesimmine jeemin teestelaajrosne jallh teestelaajroen ålkolen (tabelle 1) (Hansen et al., 2019). Vinteren 2020 var preget av uvær. Daelvien 2020 lij jïjnje elmie. Grunnet vanskelige beiteforhold, måtte mesteparten av forsøksreinen flyttes til kyst nære beiter allerede i begynnelsen av januar 2020. Geerve gåatomen gaavhtan, tjoerin dej jeanatjommes bovtsigujmie, mah lin meatan pryövesne, juhtedh gåatomedajvide mearoegaedtien lïhke tsïengelen 2020 aalkoelisnie. Ingen rein ble imidlertid påkjørt fra varslingssystemet ble montert opp den 9.12.2019 til reinen ble flyttet, ca. en måned seinere. Ij lij naan bovtsh mah plåavhkesimmine jeemin dehtie raejeste bïeljelimmiesysteeme bæjjese bïejesovvi 9.12.2019 goske bovtsigujmie juhti, medtie akten asken mænngan. Loggene fra Mesta viste at batterikapasiteten til mottakerne økte fra 2 til 3 måneder fra 2018 til 2019, og ytterligere til 4 måneder i 2020. Mestan loggh vuesiehtin badterijekapasiteete signaaledåastoejidie læssani 2 aski raejeste 3 aski raajan jaepeste 2018 jaapan 2019, jïh vielie 4 aski raajan jaepien 2020. Stikkprøve-testing av sendere halvveis i testperioden i 2019 dokumenterte imidlertid at 35 % av senderne (63 av 180) fra 2019-generasjonen var defekte. Pryöveteestadimmie seedtijijstie gosse gaskemearan båateme teesteboelhken 2019, læjhkan vihtiesti 35 % seedtijijstie (63 ållesth 180 seedtijijstie) 2019-generasjovneste lin slahtjan. Årsaken var en svakhet med en ny type mikrokontroller som ble benyttet i denne generasjonen sendere. Fåantoe lij nåakebe bielie aktede orre såarhts mikrokontrolleristie mij åtnasovvi daan generasjovnen seedtijinie. Mikrokontrolleren ble skiftet før tredje sesongs utprøving av varslingssystemet og driftssikkerheten for 39 sendere av siste generasjon (2020) ble målt til 94,9 % etter 5 måneders drift, hvorav 4 ½ måneds oppbevaring i en fryser. Daam mikrokontrollerem målsoeji åvtelen eelki gåalmadinie pryöveboelhkine bïeljelimmiesysteemeste, jïh åtnoejearsoevoete 39 seedtijidie minngemes generasjovneste (2020) lij 94,9 % mænngan dejtie nuhtjeme 5 askh, mejstie lin galmadahkesne orreme 4 jïh bielie askh. Det har vært kontinuerlig oppgradering av teknologien og utvikling av beskyttende innkapsling gjennom prosjektperioden. Teknologije jïh evtiedimmie destie maam seedtiji bïjre åtna jïh seedtijidie vaarjele, ahkedh bueriedimmesne orreme prosjekteboelhken tjïrrh. Siste generasjon mottakere har bedre batterikapasitet enn den første, hovedsakelig grunnet små justeringer av software. Minngemes generasjovne signaaledåastoejijstie buerebe badterijekapasiteetem utnieh goh voestes generasjovne, åajvahkommes smaave software-staeriedimmiej gaavhtan. Det er imidlertid fullt mulig å bytte batterier på mottakerne som står langs veien. Men gåarede aaj badterijh målsodh signaaledåastoejidie mah geajnoen mietie tjåadtjoeh. Batterikapasiteten på både sendere og mottakere anses nå å være tilfredsstillende. Daelie åtna badterijekapasiteete dovne seedtijidie jïh signaaledåastoejidie lea hijven. Dette håper vi å kunne dokumentere ved hjelp av fartsmålinger i og utenfor teststrekningen ved en eventuell fjerde utprøving, vinteren 2021. Gegkiestibie mijjieh maehtebe dam dokumenteradidh viehkine drïektemöölegijstie teestelaajrosne jïh teestelaajroen ålkolen jis njealjede pryöveprosjekte sjædta, daelvien 2021. Siden rein er et utpreget flokkdyr, tror vi heller ikke det er nødvendig å instrumentere hele flokken. Dan åvteste bovtse eeremasth krievvesne jeala, ibie vïenhth daerpies seedtijh bïejedh gaajhkide bovtside krievvesne. Resultatene alle tre år viste at ingen rein, verken med eller uten sendere, ble påkjørt i teststrekningene. Illedahkh gaajhkh golme jaepieh vuesiehtin ij lij naan bovtsh, seedtijigujmie jallh bielelen seedtijh, mah plåavhkesimmine jeemin teestelaajrojne. Videre, er det antagelig tilstrekkelig å drifte varslingsanlegget kun gjennom vinteren, når sannsynligheten for kollisjoner er størst. Aaj sån nuekie bïeljelimmiesysteemem juhtiehtidh ajve daelvege, gosse stööremes vaahra plåavhkesimmieh sjugniehtuvvieh. Figur 3. Slik fungerer det nye, elektroniske varslingssystemet for rein (animasjon: Johannes Karlsson). Figuvre 3. Naemhtie dïhte orre, elektrovneles bïeljelimmiesysteeme bovtsese jåhta (animasjovne: Johannes Karlsson). POTENSIAL FOR UTVIDET BRUK NUEPIE VÆJRANAMME ÅTNOSE Dette varslingssystemet er ment å være et supplement til viltgjerder. Aajkoe lea daam bïeljelimmiesysteemem lissiehtassine utnedh vijregiedtide. Sammen med gjerder vil varslingssystemet kunne dekke flere av de kollisjonsutsatte strekningene i Norge. Giedtiejgujmie ektine bïeljelimmiesysteeme sæjhta jieniebidie dejstie laajrojste gaptjedh gusnie gellie kreekeplåavhkesimmieh Nöörjesne. Elektronisk varsling som dette fragmenterer ikke reinbeiteområdet, det er heller ikke til hinder for annet vilt eller menneskelig ferdsel. Elektrovneles bïeljelimmie goh daate ij gåatomedajvem juekieh, jïh vaallah heaptojne sjïdth jeatjah vijride jallh almetjidie mah fealadieh. Dersom reineierne disponerer flyttbare mottakere, kan de f.eks. sette disse langs vei når reinflokken skal passere vei under de sesongmessige reinflyttingene. Jis båatsoeburrieh maehtieh signaaledåastojh utnedh mejtie maehtieh jeatjah sijjide bïejedh, dellie maehtieh vuesiehtimmien gaavhtan dejtie geajnoej mietie bïejedh gosse krievvie edtja geajnoem rastah, aktede gåatomedajveste dan måbpan. Et varslingssystem som fungerer for tamrein, vil med minimale tilpasninger også kunne benyttes på alle husdyrarter som går fritt på utmarksbeite om sommeren. Bïeljelimmiesysteeme mij bovtsese jåhta, maahta unnebe sjïehtedimmiejgujmie aaj jeatjah gåetiekreekide nuhtjedh mah leah gåatoemisnie miehtjesne giesege. Det er for eksempel kjent at beitedyr trekker inn i tuneller på varme sommerdager, noe som medfører kollisjonsfare både langs vei og jernbane. Vuesiehtimmien gaavhtan gujht daejrebe gåatomekreekh tunelli sïjse vaedtsieh baahkes giesiebiejjiej, mestie plåavhkesimmievaahra sjædta dovne geajnoej jïh ruevtieraajroen mietie. En videre løsning som krever mer utviklingsarbeid, er å kople aktivitet av en mottaker til en mobil app som bilsjåførene kan laste ned. Akte lissie darjome, mij vielie evtiedimmiebarkoem kreava, lea aktiviteetem aktede signaaledåastoejistie akten mobijle appese ektiedidh maam bïjlevuejijh maehtieh våålese veedtjedh. Per i dag, finnes det ingen teknologisk løsning som kan reduserer problemene med kollisjoner mellom tog og tamrein i Norge, spesielt ikke i et hardt vinterklima. Daan biejjien ij leah naan teknologeles vuekie mij maahta dåeriesmoeride kreekeplåavhkesimmiejgujmie giehpiedidh ruevtieraajroen jïh bovtsen gaskem Nöörjesne, jïh inhtse ij garre daelvieklijmesne. Vi vurderer tilpasninger av vårt nye elektroniske varslingssystem for jernbanen (Hansen et al., 2019, Wagner et al., 2019). Mijjieh sjïehtedimmieh vuarjasjibie mijjen orre elektrovneles bïeljelimmiesysteemeste ruevtieraajrose (Hansen et al., 2019, Wagner et al., 2019). Ved å supplere alle mottakere med SIM-kort kan togfører, og også reineier, motta en tekstmelding eller varsel når et dyr har aktivert en mottaker. Jis aaj SIM-kåarhtem beaja gaajhkide signaaledåastoejidie dellie ruevtieraajroevuejije, jïh aaj båatsoeburrie, maahta tekstebïevnesem jallh bïeljelimmiem åadtjodh gosse akte kreeke lea signaaledåastojem aktiveradamme. Et annet potensial for utvidet bruk av dette sender/ mottaker-systemet, er identifisering av dyr på individnivå. Akte jeatjah nuepie juktie åtnoem vijriedidh daehtie seedtije/dåastoje-systeemeste, lea kreekh damtijidh indivijdedaltesisnie. Siden hver sender har sin unike ID, kan denne koples til opplysninger om dyreeier, alder kjønn og andre dyrebaserte data. Dan åvteste fïerhte seedtije jïjtse sjïere ID:m åtna, maahta dam ID:m bïevnesidie ektiedidh kreeken aajhteren bïjre, kreeken aalteren jïh tjoelen bïjre jïh jeatjah daata kreeki bïjre. Som et verdifullt hjelpemiddel for dyreeier tror vi det i framtida kan bli mulig å skanne en hel reinflokk med senderklaver fra lufta ved å feste mottakeren til en drone (Aspholm & Jørgensen, 2016). Goh hijven viehkievierhtie kreekeaajhterasse vïenhtebe båetijen aejkien maahta nuepie sjïdtedh aktem ellies krievviem seedtijebaantigujmie elmeste skannadidh viehkine signaaledåastojem dronese dibrehtidh (Aspholm & Jørgensen, 2016). Tre påfølgende utprøvinger av det elektroniske reinvarslingssystemet på E6 over Saltfjellet bekrefter at systemet har et lovende potensial samt flere bruksområder. Golme iktemierien pryöveboelhkh dehtie elektrovneles bovtsebïeljelimmiesysteemeste E6-geajnosne Saltoduottaren bijjelen vihteste systeeme dåajvoje nuepiem jïh jienebh åtnoesuerkieh åtna. Ingen dyr, verken med eller uten sendere, ble påkjørt innenfor teststrekningen gjennom testperiodene i 2018, 2019 og 2020 og driftssikkerheten anses nå som tilfredsstillende. Ij lij naan kreekh, seedtijinie jallh bielelen seedtijh, mah plåavhkesimmine jeemin teestelaajroen sisnjelen teesteboelhki tjïrrh, jaepiej 2018, 2019 jïh 2020, jïh daelie systeemem åtna goh hijven. Det er gjort store forbedringer i systemet, men ytterligere dokumentasjon av tapsforebyggende effekt og testing av driftssikkerhet over tid under arktiske vinterforhold er likevel nødvendig, før systemet kan settes i større produksjon og slippes på markedet. Stoerre bueriedimmieh systeemesne dorjesovveme, men læjhkan daerpies vielie dokumentasjovnine dan teehpemeheerreden effekten bïjre, jïh åtnoejearsoesvoetem teestadidh guhkiem arktiske daelvietsiehkine, åvtelen maahta systeemem stuerebe produksjovnese bïejedh jïh dam maarhkedese luejhtedh. REFERANSER REFERAANSH NIBIO-POP 6(25)2020Fagredaktør: Jo Jorem Aarseth NIBIO-POP 6(31)2020Faageredaktööre: Jo Jorem Aarseth Fakta om Nord-Trøndelag Hommelvik Daajroe Noerhte-Trøøndelaagen bïjre Nord-Trøndelag vokse opp – bo – lære – arbeide – leve Noerhte-Trøøndelaage byjjenidh – årrodh – lïeredh – barkedh - veasodh Areal:22 396 kvadratkilometer Folketall:129 069 (1. januar 2007) Lengste elv:Namsen 210 km Fylkets høyeste punkt:Jetnamklumpen 1 513 moh Største innsjø:Snåsavatnet 118 km2 – 42 km langt Nasjonalparker:Børgefjell, Lierne og Blåfjella-Skjækerfjella Antall kommuner: Fylkeshovedstad:Steinkjer – Norges geografiske sentrum Byer:Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer, Namsos og Kolvereid (Norges minste by) Fylkesblomst:Marisko – orkidé (cypripedium calceolus) Fylkesstein:Tulitt Stoeredahke:22396 km2 Åålmege-låhkoe: 129 069 (tsiengelen 1. b. 2007) Guhkemes jeanoe: Nååmesje 210 km Fylhken jollemes tsiehkie: Jitneme 1513 m.s.b Støøremes jaevrie:Snaåsen jaevrie 118 km2 – 42 km guhkies Nasjovnaale-paarkh:Byrkije, Lïjre jïh Låarte/Skæhkere Man gellie tjïelth: Fylhken åejvie-staare:Stientje – Nøørjen geografijen jarnge Staarh:Stjørdaale, Leevangke, Verdaale, Stientje, Namsovse jïh, Kålverije (Nøørjen unnemes staare) Fylhken blomma:Marisko –orkidè (cyprepedium calceolus) Fylhken gierkie:Tulitt Du kan lese mer om Nord-Trøndelag som reisemål på www.trondelag.com Datne maahtah vielie Noerhte-Trøøndelaagen bïjre goh vuelkemesijjie daesnie lohkedh: www.trondelag.com Verdt å merke seg Vihkeles krøøhkestidh Bor du midt i Norge og midt i Norden, har du selvsagt tilgang på gode kommunikasjoner. Jis datne Nøørjen gaskoeh jïh Noerhte-laanti gaskoeh årroeh, dellie datne golh nuepieh åtnah hijven vuelkeme-vuekide. Enten det dreier seg om en av landets hovedflyplasser, eller flere mindre flyplasser med rutetrafikk. Mejtie lea akte dejstie laanten åejviegirtesijjijste, vuj jïenebh unnebe girte-sijjieh valkesigujmie. Nordlandsbanen snor seg gjennom hele fylket, og Meråkerbanen gir forbindelse til Sverige. Nordlaanten ruevtie-geajnoe vijtjelde abpe fylhken tjïrrh, jïh Merååkeren ruevtie-geajnoe ektiedimmiem Sveerjese vadta. 30 mil av landets lengste europaveg gir oss mange forbindelser til verden omkring. 30 mijlh dehtie laanten guhkemes Europa-geajnoste, mijjese jïjnh ektiedimmieh dan veartenasse bïjre jarkan vadta. Her alt e mulig – uansett Gjennomsnittsinntekta for nordtrønderne ligger ikke på topp på landsbasis. Daesnie gaajhke gåarede - saaht guktie Dïhte ovrehte baalhka fïere-guhten noerhte-trøønderasse ij leah laanten bijjie-gietjesne. Men det gjør heller ikke bokostnader, arbeidsledighet, kriminalitet eller forurensning. Bene eah darhkh årrome-maaksoeh, barkoe-namhtah, kriminaliteete jallh ov-raajnesimmie leah bijjie-gietjesne. Spør oss heller om oppvekstvilkår, barnehagedekning, trygghet for helse og alderdom, kulturelle tilbud, trivsel, idrettsanlegg, jakt- og fiskemuligheter og evne/vilje til nyskaping. Gihtjh buerebh mijjem byjjenimmie-nuepiej bïjre, mejtie nuekie maana-giertesijjieh, mejtie jearsoes-voete starnesne jïh voeresi-baelien, kultuvrelle faaleldahkh, tråjjadimmie, redtiesvihtjeme-bigkehtimmieh, vijreme-jïh gøøleme-nuepieh jïh sæjhtoe orre-skaepiedæmman. Da skal du få svar! Dellie edtjh vaestiedassem åadtjodh! Verdt å merke seg Vihkeles krøøhkestidh Få andre fylker i Norge satser så mye på videregående utdanning som Nord-Trøndelag. Vaenie jeatjah fylhkh Nøørjesne dåarjoehtieh dan jïjnjem jåarhke-øøhpehtæmman goh Noerhte-Trøøndelaage. 10 av fylkets kommuner har videregående skoler, flere av dem med landslinjer. 10 dejstie fylhken tjïeltijste jåarhke-skuvlh utnieh, jienebh dejstie laante-faaleldahkigujmie. Høgskolen i Nord-Trøndelag har fire utdanningssteder med om lag 200 ulike studieretninger. Noerhte-Trøøndelaagen jïlleskuvle njieljie øøhpehtimmie-sijjieh utnieh medtie 200 joekehts lohkeme-otnjegigujmie. I tillegg er det et utstrakt samarbeid med Universitetet i Trondheim og tilsvarende læresteder på svensk side av grensa. Lissine gååvnese aktem vijries ektiebarkoem Tråanten Universiteetine jïh seammaleejns øøhpehtimmie-sijjiejgujmie Sveerjen bielesne. Med base i Nord-Trøndelag kan du derfor utdanne deg til nær sagt hva du vil. Jis datne Noerhte-Trøøndelaagesne maahtah dan dïehre øøhpehtimmiem åadtjodh man bïjre datne sïjhth. Her alt e mulig – uansett Daesnie gaajhke gåarede Rike skoger. - saaht guktie Ræjhkoes skåajjh. Brede bygder. Gamte voenh. Landbruket gir grunnlag for mye verdiskaping. Laante-burrie våaromem jijnjh vierhtieskaepiedæmman vadta. Langs vår lange kystlinje har vi mange livskraftige lokalsamfunn som satser på havbruk og fiskeoppdrett. Mijjen guhkies gaedtie-bealesne utnebe jijnjh veaksehks voenges siebredahkh mah mearoe-bårran jïh guelie-mårrehtæmman dåarjoehtieh. Her trengs arbeidsvillige hender og kloke hoder i tida som kommer. Daesnie daarpesjibie gieth mah sïjhtieh barkedh jïh jiermegs åejjieh. Det samme gjelder til industrien. Daej aktøørigujmie njueniehkisnie; Anført av Norske Skog, Statoil, Aker og NTE, har fylket tunge industrielle miljøer som satser på ulike fagfelt. Nøørjen Skåajje, Statoil, Aker jïh NTE, dellie fylhke åtna løøvles industrijelle byjresh mah dåarjoehtieh joekehts faage-suerkieh. Ja, Nord-Trøndelag har blitt stedet for knoppskyting innen forskning og utvikling på mange områder. Jaavoe, Noerhte-Trøøndelaage lea jarnge dotkijasse jïh evtiedæmman sjidteme, gaajhkene lehkesne. Slik skal det fortsatt være. Naemhtie edtja jåarhkedh årrodh. Verdt å merke seg Vihkeles krøøhkestidh 1 000 år etter slaget på Stiklestad framstår fortsatt Spelet på Stiklestad som alle spels mor her til lands. 1000 jaepieh dåaroen mænngan Stiklestadesne, dellie lea annje dïhte Spïele Stiklestadesne goh gaajhki spïeli tjidtjie daennie laantesne. Norsk revyfestival på Høylandet kan nesten trekkes fram i samme åndedrag. Nøørjen revyfestivaale Hillaantesne maehtebe seamma voejngehtassesne neebnedh. Vi kan stolt nevne Namsos Rock City, Kystkultursenteret Norveg i Vikna og den herlige Midnattsoperaen på Steinvikholmen. Mijjieh garmeres maehtebe neebnedh, Kystkultursenteret Norveg Viknesne, jïh dïhte hearlohke Gaske-jijje-operaje Steinvikholmesne. Alle er lysende fyrtårn med nasjonal status – i kulturfylket Nord-Trøndelag. Gaajhkh leah tjoevkijes dållh nasjovnale staatusigujmie – Noerhte-Trøøndelaagen kultuvre-fylhkesne. Her alt e mulig – uansett Daesnie gaajhke gåarede 2.1 Sammendrag 2.2 Iktedimmie Oversikt Bijjieguvvie Utvalgets utredning består av tre deler. Moenehtsen salkehtimmie golme bielieh åtna. Innledende Del I Utvalgets arbeid (kapittel 1 til 5) gis en oversikt over utvalgets sammensetning, mandat, arbeid, grunnsyn, begrepsbruk og eksterne utredninger. Voestegistie Bielie I Moenehtsen barkoe (kapihtele 1–5) akte bijjieguvvie vadtasåvva dejstie mah meatan moenehtsisnie, mandaate, barkoe, maadthvuajnoe, dïejveseåtnoe jïh byjngetje salkehtimmieh. Del II Utvalgets vurderinger og forslag (kapittel 6 til 20) inneholder bakgrunnsinformasjon av betydning for utvalgets arbeid, gjeldende rett av betydning for utvalgets vurderinger, utvalgets vurderinger, anbefalinger og forslag til tiltak. Bielie II Moenehtsen vuarjasjimmieh jïh raeriestimmieh (kapihtele 6–20) duekiebïevnesh åtna mah leah vihkeles moenehtsen barkose, daaletje reakta mij lea vihkeles moenehtsen vuarjasjimmide, moenehtsen vuarjasjimmieh, juvnehtimmieh jïh raeriestimmieh råajvarimmide. I Del III Lovendringer, administrative og økonomiske konsekvenser (kapittel 21, 22 og 23) følger de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag til tiltak, utvalgets lovforslag og merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslagene. Bielesne III Laakejarkelimmieh, reereles jïh ekonomeles konsekvensh (kapihtelh 21, 22 jïh 23) doh ekonomeles jïh reereles konsekvensh moenehtsen råajvarimmieraeriestimmijste, moenehtsen laakeraeriestimmieh jïh mïerhkesjimmieh fïerhten nænnoestæmman laakeraeriestimmesne. Kapittel 1 omtaler utvalgets sammensetning, mandat og arbeid. Kapihtele 1 ållermaahta dejtie mah leah meatan moenehtsisnie, mandaatem jïh barkoem. Kapittel 2 inneholder sammendrag av utvalgets arbeid på norsk, sør-, lule- og nordsamisk. Kapihtelisnie 2 akte iktedimmie moenehtsen barkoste nöörjen, åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïelesne. I kapittel 3 gis en fremstilling av utvalgets grunnsyn. Kapihtelisnie 3 akte åehpiedehteme vadtasåvva moenehtsen maadthvuajnoste. Kapittel 4 inneholder utvalgets eksterne utredning som gir en historisk fremstilling av fornorskingsprosessen av betydning for språkenes stilling i dag. Kapihtelisnie 4 moenehtsen byjngetje salkehtimmie daaroedehtemen bïjre, mij aktem histovrijes åehpiedehtemem vadta daaroedehtemeprosesseste mij lea vihkeles gïeletseahkan daan biejjien. Kapittel 5 inneholder utvalgets eksterne utredning angående folkerettslige forpliktelser av betydning for utvalgets vurderinger og lovforslag. Kapihtelisnie 5 moenehtsen byjngetje salkehtimmie almetjerïekteles dïedti bïjre mah leah vihkeles moenehtsen vuarjasjimmide jïh laakeraeriestimmide. I kapittel 6 gis en fremstilling av samiske språk som likeverdige og likestilte språk. Kapihtele 6 aktem bijjieguvviem vadta saemien gïelijste goh seammavyörtegs jïh mïrrestalleldh gïelh. Kapittel 7 gir en oversikt over dagens organisering og ansvarsfordeling mellom Sametinget og andre offentlige instanser med ansvar for samiske språk. Kapihtele 7 aktem bijjieguvviem vadta daan beajjetje öörnedimmien jïh dïedtejoekedimmien bijjelen Saemiedigkien jïh jeatjah byögkeles suerkiej gaskem mah dïedtem utnieh saemien gïeli åvteste. I kapittel 8 gjengis og utdypes utvalgets forslag lagt frem i delrapport angående ny organisering med språkområder og kommunekategorier. Kapihtele 8 mubpesth jeahta jïh tjïelkeste moenehtsen raeriestimmieh mah leah åvtese bïejesovveme bieliereektehtsisnie akten orre öörnedimmien bïjre gïeledajvigujmie jïh tjïeltekategorijigujmie. Kapittel 9 drøfter betydningen av samiskspråklige barnehager, og utvalget kommer med forslag som plikter kommunene å gi samiske barn et samiskspråklig barnehagetilbud. Kapihtele 9 vihkelesvoetem digkede saemiengïeleldh maanagïertijste, jïh moenehtse raeriestimmiejgujmie båata mah tjïeltide dïedtem vedtieh aktem saemiengïeleldh maanagïertefaalenassem vedtedh saemien maanide. I kapittel 10 gjennomgår utvalget samiskopplæringen i grunnskole og videregående skole, og kommer med forslag til endringer i dagens regelverk. Kapihtelisnie 10 moenehtse saemienlïerehtimmiem maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne digkede, jïh jarkelimmieraeriestimmiejgujmie båata daan beajjetje njoelkedassine. I kapittel 11 gis en fremstilling av gjeldende rett hva angår oversettelse av lover, forskrifter, kunngjøringer og skjema. Kapihtelisnie 11 akte bijjieguvvie vadtasåvva daaletje reakteste mij lea jarkoestimmien bïjre laakijste, mieriedimmijste, beagkoehtimmijste jïh goerijste. I kapittel 12 vurderes gjeldende rett som omhandler rett til svar på samiske språk. Kapihtelisnie 12 moenehtse dam daaletje reaktam vuarjesje mij lea reaktan bïjre vaestiedassem saemien gïeline åadtjodh. I Kapittel 13 drøftes samisk språkbruk i helse- og omsorgssektoren. Kapihtelisnie 13 moenehtse saemien gïeleåtnoem healsoe- jïh hoksesuerkesne digkede. I kapittel 14 drøftes samisk språkbruk i justissektoren. Kapihtelisnie 14 moenehtse saemien gïeleåtnoem justijsesuerkesne digkede. I kapittel 15 drøftes samisk språkbruk i den kommunale forvaltning. Kapihtelisnie 15 saemien gïeleåtnoem tjïelten reeremisnie digkede. I kapittel 16 vurderer utvalget hvordan dagens ordning med oppfølging av de samiske språkreglene i lovverket og klagebehandlingen fungerer, og om det er behov for endringer. Kapihtelisnie 16 moenehtse vuarjesje guktie daan beajjetje öörnege vååksjedimmine dejstie saemien gïelenjoelkedassijste laakine jïh laejhtemegïetedimmesne jåhta, jïh mejtie daerpies jarkelimmiejgujmie. I kapittel 17 vurderer utvalget hvordan kommuner og andre offentlige tjenesteytere kan sikres rekruttering av personale med kompetanse i samiske språk og samisk kultur. Kapihtelisnie 17 moenehtse vuarjesje guktie tjïelth jïh jeatjah byögkeles dïenesjevedtijh maehtieh barkijh dåårrehtidh mej maahtoe saemien gïeline jïh saemien kultuvresne. I kapittel 18 drøftes utvikling og bruk av de samiske språkene. Kapihtelisnie 18 moenehtse evtiedimmiem jïh åtnoem saemien gïelijste digkede. Utvalget drøfter teknologiske løsninger av betydning for samiske språk og kommer med vurderinger med hensyn til lovfesting av bruk av tolk. Moenehtse teknologeles vuekieh digkede mah leah vihkeles saemien gïelide jïh vuarjasjimmiejgujmie båata laakemieriedimmien bïjre toelhkeåtnoste. Kapittel 19 gir en oversikt over detgrenseoverskridende språksamarbeidet og utvalget vurderer hvordan dette kan formaliseres. Kapihtele 19 aktem bijjieguvviem vadta dehtie raastendåaresth gïelelaavenjostoste, jïh moenehtse vuarjesje guktie maahta daam formaliseradidh. I kapittel 20 drøftes samiske stedsnavn. Kapihtelisnie 20 moenehtse saemien sijjienommh digkede. I Kapittel 21 beskrives de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag til tiltak. Kapihtelisnie 21 moenehtse dejtie ekonomeles jïh reereles konsekvenside digkede moenehtsen råajvarimmieraeriestimmijste. I kapittel 22 gis det en oversikt over utvalgets forslag til lov- og forskriftsendringer. Kapihtelisnie 22 akte bijjieguvvie vadtasåvva dejstie raeriestimmijste mejtie moenehtse åtna laake- jïh mieriedimmiejarkelimmide. I kapittel 23 er merknad til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget. Kapihtelisnie 23 mïerhkesjimmieh fïerhten nænnoestæmman laakeraeriestimmesne. Innledende betraktninger Aalkoevuajnoeh Utvalget konstaterer at språkrettigheter i hovedsak er begrenset til forvaltningsområdet for samisk språk, som per i dag utgjør 10 kommuner. Moenehtse vihteste gïelereaktah åajvahkommes leah gaertjiedamme saemien gïelen reeremedajvese, mesnie 10 tjïelth leah meatan daan biejjien. Utvalget mener hovedutfordringen er å sikre at språkreglene blir fulgt opp. Moenehtse meala åejviehaesteme lea hoksedh gïelenjoelkedassh bæjjese fulkesuvvieh. Med utgangspunkt i Norges internasjonale forpliktelser, legger utvalget til grunn at det foreligger språkrettigheter for alle samiske språk i de tradisjonelle språkområdene, og i de områdene hvor samer er bosatt i et betydelig antall, som i de store byene. Nöörjen gaskenasjovnaale åeliedimmiej mietie, moenehtse våaroemasse beaja gïelereaktah gååvnesieh gaajhkide saemien gïelide dejnie aerpievuekien gïeledajvine, jïh dejnie dajvine gusnie joekoen jïjnjh saemieh årroeminie, goh dejnie stööremes staarine jïh voenine. Utvalget legger til grunn at den historiske fornorskingen har hatt store konsekvenser for samers språkbruk helt opp til vår tid. Moenehtse våaroemasse beaja dïhte dej-baaletje daaroedehteme stoerre konsekvensh åtneme guktie saemieh gïelem nuhtjeme eevre mijjen tïjjen raajan. Utvalget understreker at utvalget i oppfølgingen av utredningen av fornorskingsprosessen har konsentrert seg om de språklige aspektene, slik mandatet legger opp til. Moenehtse tjïerteste moenehtse dennie guhkiebasse barkosne daaroedehtemeprosessen salkehtimmeste, dah åajvahkommes gïeleaspektide vuartasjamme, naemhtie guktie mandaate sjïehteladta. Utredningen utvalget har mottatt viser at den historiske fornorskingspolitikken er godt dokumentert. Salkehtimmie maam moenehtse lea dååsteme, vuesehte dïhte histovrijes daaroedehtemepolitihke lea hijvenlaakan tjïelkestamme. Utvalget bemerker at det likevel i liten grad ser ut til å foreligge dokumentasjon på hvordan fornorskningen foregikk lokalt og hvordan fornorskingen har påvirket enkeltindivider. Moenehtse sæjhta læjhkan jiehtedh vååjnoe goh vaenie dokumentasjovne gååvnese guktie daaroedehteme sjugniehtovvi voengesne jïh guktie daaroedehteme lea aktegsalmetjidie tsavtseme. Utvalgets utgangspunkt er at alle samiske språk er likeverdige og likestilte språk, både innbyrdes og med norsk. Moenehtsen våarome lea gaajhkh saemien gïelh leah seammavyörtegs jïh mïrrestalleldh gïelh, dovne gaskemsh jïh nöörjine. Alle samiske språk er klassifisert som truede eller alvorlig truede språk. Gaajhkh saemien gïelh leah tjïelkestamme goh håvhtadihks jallh itjmies håvhtadihks gïelh. Situasjonen for sør- og lulesamisk er særdeles kritisk. Tsiehkie åarjel- julevsaemien gïelese lea joekoen laejhtehks. Situasjonen for samiske språk er dessuten også varierende innenfor språkområdene til hvert enkelt språk, og kommunene har ulike utfordringer og behov. Tsiehkie saemien gïelide aaj jeerehte fïerhten gïelen gïeledajven sisnjelen, jïh tjïelti leah ovmessie haestemh jïh daerpiesvoeth. På bakgrunn av dette mener utvalget at det er behov for å modernisere regelverket og tiltakene slik at de passer til dagens samfunn. Dan sjïekenisnie moenehtse meala daerpies njoelkedasside jïh råajvarimmide orrestidh guktie dah daan beajjetje siebriedahkese sjiehtieh. Utvalget legger dermed opp til at regelverket skal bli enklere å benytte og at det kan tas i bruk differensierte løsninger. Numhtie dle moenehtse sjïehteladta edtja aelhkebe sjïdtedh njoelkedasside nuhtjedh, jïh joekehtadteme vuekieh maehtieh åtnose vaaltasovvedh. Tradisjonelle språkområder Aerpievuekien gïeledajvh Hvilke(t) av de samiske språkene forpliktelsene skal gjelde for, vil hovedsakelig være knyttet til de geografiske områdene som utgjør den tradisjonelle utbredelsen av samiske språk i Norge. Man saemien gïelese/mejtie saemien gïelide åeliedimmieh edtjieh faamosne årrodh, sæjhta åajvahkommes ektiedamme årrodh dejtie geografeles dajvide gusnie dïhte aerpievuekien saemien gïeledajve lij Nöörjesne. Utvalget foreslår at ved tvil om utbredelsen av samiske språk, skal Sametingets syn ligge til grunn. Moenehtse raereste dastegh juerie gusnie saemien gïeledajve lea, dellie Saemiedigkien vuajnoe edtja våaroemisnie årrodh. Utvalget har skissert utbredelsen av sør-, lule- og nordsamisk språk og mener en nærmere fastsetting av språkområdene er en oppgave for Sametinget. Moenehtse lea dajvide sjisseradamme åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïelide, jïh meala Saemiedigkie tjuara aktem veelebe vihtiestimmiem darjodh gïeledajvijste. Det samiske språkområdet Saemien gïeledajve. For å sørge for at flere samer får muligheter til å kunne benytte samiske språk i kontakt med det offentlige, har utvalget sett nærmere på om dagens forvaltningsmodell bør endres. Juktie hoksedh jienebh saemieh nuepieh åadtjoeh saemien nuhtjedh gosse byögkelesvoetine govlesedtieh, moenehtse lea lïhkebe vuartasjamme mejtie daan beajjetje reerememaalle byöroe jeatjahtovvedh. Utvalget har tatt utgangspunkt i om hensynet er å bevare eller vitalisere samiske språk. Moenehtse våaroeminie åtna mejtie aajkoe lea saemien gïelh gorredidh jallh jieliehtidh. Utvalget foreslår at det innføres differensierte regler for ulike kommuner. Moenehtse raereste joekehtadteme njoelkedassh åtnose vaaltasuvvieh dejtie joekehts tjïeltide. Utvalget mener differensieringen av reglene for kommuner vil innebære at det tas hensyn til situasjonen i den enkelte kommune. Moenehtse meala joekehtadteme tjïelti njoelkedassijste sæjhta jiehtedh fïerhten tjïelten tsiehkie krööhkestamme sjædta. Utvalget mener dessuten dette vil bidra til at det blir lettere for kommuner med en samisk befolkning å ta initiativ til innlemmelse i en kommunekategori. Moenehtse aaj meala daate sæjhta viehkiehtidh guktie aelhkebe sjædta dejtie tjïeltide saemien årrojigujmie skraejriem vaeltedh meatan sjïdtedh saemien gïeledajvesne. Utvalget foreslår en kategorisering av kommunene innenfor dagens forvaltningsområde for samisk språk. Moenehtse aktem katagoriseradimmiem tjïeltijste raereste daan beajjetje saemien gïelen reeremedajven sisnjelen. Utvalget foreslår at kommunene Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Unjárga/Nesseby, og Deanu/Tana blir språkbevaringskommuner. Moenehtse raereste doh tjïelth Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Unjárga/Nesseby, jïh Deanu/Tana gïelevaarjelimmietjïeltine sjidtieh. Med språkbevaringskommuner mener utvalget kommuner som har tilstrekkelig samiskspråklig kompetanse til at det aktuelle samiske språket er et komplett og samfunnsbærende språk innen de fleste samfunnsområder og i tjenestene som ytes. Moenehtsen mïelen mietie gïelevaarjelimmietjïelth leah tjïelth mah nuekies saemiengïeleldh maahtoem utnieh ihke dïhte sjyöhtehke saemien gïele lea ållesth jïh siebriedahkeguedtije gïele. Det aktuelle samiske språket i kommunen skal være forvaltningsspråk. Dïhte sjyöhtehke saemien gïele tjïeltesne edtja reeremegïeline årrodh. Per i dag er det kun i det nordsamiske språkområdet det er aktuelt å foreslå språkbevaringskommuner. Daan biejjien ajve noerhtesaemien gïeledajvesne gusnie sjyöhtehke gïelevaarjelimmietjïelth raeriestidh. De øvrige kommunene i forvaltningsområdet, Loabák/Lavangen, Porsanger/Porsáŋgu, Gáivuotna/Kåfjord, Divtasvuodna/Tysfjord, Snåase/Snåsa og Raarvihke/Røyrvik anses som språkvitaliseringskommuner. Moenehtse åtna doh jeatjah tjïelth reeremedajvesne, Loabák/Lavangen, Porsanger/Porsáŋgu, Gáivuotna/Kåfjord, Divtasvuodna/Tysfjord, Snåase/Snåsa jïh Raarvihke/Røyrvik leah gïelejieliehtimmietjïelth. Med språkvitaliseringskommuner mener utvalget kommuner hvor det er det behov for en vitalisering av samiske språk. Gïelejieliehtimmietjïelth leah moenehtsen mïelen mietie tjïelth gusnie daerpies saemien gïelh jieliehtidh. Eksempler på øvrige språkvitaliseringskommuner kan være Hattfjelldal, Røros, Engerdal, Hamarøy/Hábmer og Skånland, samt en rekke andre kommuner. Jeatjah gïelejieliehtimmietjïelth maehtieh vuesiehtimmien gaavhtan årrodh Aarborte, Röörose, Engerdal, Hamarøy/Hábmer jïh Skånland, jïh jïjnjh jeatjah tjïelth. I disse kommunene vil rettighetene og pliktene i større grad regulere tjenester som styrker språkvitaliseringen, og i mindre grad kommunal samiskspråklig forvaltning. Daejnie tjïeltine reaktah jïh dïedth jeenjemasth sijhtieh dïenesjidie stuvredh mah gïelejieliehtimmiem nænnoestehtieh, jïh unnebelaakan tjïelten saemiengïeleldh reereme. Utvalget foreslår at visse storbyer skal ha særskilt ansvar for samiske språk. Moenehtse raereste såemies stoerrestaarh edtjieh sjïere dïedtem saemien gïeli åvteste utnedh. Utvalget foreslår at storbykommunene Trondheim, Tromsø, Bodø og Oslo skal ha forpliktelser knyttet til samiske språk. Moenehtse raereste doh stoerrestaaretjïelth Tråante, Tromsø, Bådåddjo jïh Oslo edtjieh åeliedimmieh utnedh mah leah saemien gïelide ektiedamme. Ansvar for samiske språk Dïedte saemien gïeli åvteste Kommuner, fylkeskommuner, fylkesmannsembetet, direktorater, departementer, Sametinget og regjeringen har ulike roller i arbeidet med samiske språk. Tjïelth, fylhkentjïelth, fylhkenålmanembeeth, direktoraath, departemeenth, Saemiedigkie jïh reerenasse ovmessie råållah utnieh barkosne saemien gïeligujmie. Kommunene og fylkeskommunene har en sentral rolle i å legge til rette for bruken av samiske språk for sine innbyggere og i tjenestene de skal tilby. Tjïelth jïh fylhkentjïelth aktem vihkeles råållam utnieh åtnose saemien gïelijste sjïehteladtedh sijjen årroejidie, jïh dejnie dïenesjinie mejtie edtjieh faalehtidh. Staten har et ansvar for å legge til rette for å bevare og utvikle samiske språk gjennom lov- og budsjettvedtak. Staaten akte dïedte sjïehteladtedh saemien gïelh vaarjelidh jïh evtiedidh laake- jïh budsjedtenænnoestimmiej tjïrrh. En del av dette ansvaret er å sørge for at det samiske samfunnet, særlig Sametinget, er i posisjon til å arbeide for vern og videre utvikling av samiske språk i Norge. Akte bielie daehtie dïedteste lea hoksedh saemien siebriedahke, joekoen Saemiedigkie, nuepiem åtna saemien gïeli vaarjelimmien åvteste barkedh, jïh saemien gïelh Nöörjesne guhkiebasse evtiedidh. Utvalget mener det er behov for endringer i myndighets- og rollefordelingen mellom Sametinget, staten, kommuner og andre offentlige instanser. Moenehtse meala daerpies jarkelimmiejgujmie åejvieladtje- jïh råållajoekedimmesne Saemiedigkien, staaten, tjïelti jïh jeatjah byögkeles suerkiej gaskem. Utvalget mener at Sametinget bør ha større mulighet til å avgjøre saker av stor betydning for samisk språkutvikling. Moenehtse meala Saemiedigkie byöroe stuerebe nuepiem utnedh aamhtesh sjæjsjalidh mah leah joekoen vihkeles saemien gïeleevtiedimmien gaavhtan. Dette gjelder særlig spørsmål som omhandler barnehage- og skolesektoren. Joekoen dejnie gyhtjelassine mah leah maanagïerte- jïh skuvlesuerkien bïjre. Sametinget er i dag øverste myndighet når det gjelder språkutvikling, normering og samisk rettskrivning. Daan biejjien Saemiedigkie lea bijjemes faamoe gosse lea gïeleevtiedimmien, normeradimmien jïh saemien reaktatjaelemen bïjre. Utvalget mener Sametinget også bør få et større forvaltningsansvar for samiske språk generelt. Moenehtse meala Saemiedigkie aaj byöroe aktem stuerebe reeremedïedtem åadtjodh saemien gïeli åvteste sïejhmelaakan. Sametingets forskriftsmyndighet Saemiedigkien mieriedimmiefaamoe Utvalget foreslår at Sametinget skal fastsette forskrift om bruk av tospråklighetsmidler, og anbefaler Sametinget at midlene i større grad blir benyttet for å tilrettelegge for språkvitalisering i barnehage- og skoler. Moenehtse raereste Saemiedigkie edtja mieriedimmiem vihtiestidh åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste, jïh Saemiedigkiem juvnehte daah vierhtieh jeenjemasth åtnasuvvieh juktie gïelejieliehtæmman sjïehteladtedh maanagïertine – jïh skuvline. Samiske språkressurssentre Saemien gïelevierhtiejarngh Utvalget foreslår at det opprettes tre samiske språkressurssentre underlagt Sametinget, ett sørsamisk språkressurssenter, ett lulesamisk språkressurssenter og ett nordsamisk språkressurssenter. Moenehtse raereste golme saemien gïelevierhtiejarngh tseegkesuvvieh Saemiedigkien nuelesne, akte åarjelsaemien gïelevierhtiejarnge, akte julevsaemien gïelevierhtiejarnge jïh akte noerhtesaemien gïelevierhtiejarnge. Språkressurssentrene skal ha en koordinerende rolle og en rådgiverfunksjon. Gïelevierhtiejarngh edtjieh aktem ikteden råållam utnedh jïh aktem raeriestæjjafunksjovnem. I tillegg mener utvalget at språkressurssenterne bør ha et ansvar knyttet til blant annet tolking, oversetting, informasjonsarbeid og fjernundervisning. Lissine moenehtse meala gïelevierhtiejarngh byöroeh aktem dïedtem utnedh gaskem jeatjah toelhkestimmien, jarkoestimmien, bïevnesebarkoen jïh maajhööhpehtimmien bïjre. Språkressurssentrene skal bidra til å sikre at språkrettighetene i større grad etterleves, og skal bistå kommuner og enkeltindivider i oppfyllelsen av et samiskspråklige tjenestetilbud. Gïelevierhtiejarngh edtjieh viehkiehtidh hoksedh gïelereaktah jeenjebelaakan illesuvvieh, jïh edtjieh tjïelth jïh aktegsalmetjh viehkiehtidh saemiegïeleldh dïenesjefaalenassh åadtjodh. Kommuner og fylkeskommuner skal imidlertid fortsatt ha en tilretteleggingsplikt overfor egne innbyggere og ansvar for etterlevelse av regelverket i tjenestetilbudet i kommunen. Tjïelth jïh fylhkentjïelth edtjieh læjhkan aktem sjïehteladtemedïedtem utnedh jïjtsh årroji åvteste, jïh dïedtem utnedh njoelkedasside fulkedh dïenesjefaalenassesne tjïeltesne. Språkressurssentrene vil ha en særlig viktig rolle for styrking av det samiskspråklige barnehage- og skoletilbudet. Gïelevierhtiejarngh sijhtieh aktem joekoen vihkeles råållam utnedh juktie saemiengïeleldh maanagïerte- jïh skuvlefaalenassem nænnoestehtedh. Utvalget foreslår at språkressurssentrene skal ha egne barnehage- og skoleansvarlige ved sentrene. Moenehtse raereste gïelevierhtiejarngh edtjieh jïjtsh maanagïerte- jïh skuvletjåadtjoehtæjjah utnedh. Barnehage- og skoleansvarlig ved de ulike språkressurssentrene skal ikke erstatte etablerte institusjoner, men inngå som en styrking av etablerte tilbud. Maanagïerte- jïh skuvletjåadtjoehtæjja dejnie ovmessie gïelevierhtiejarngine eah edtjh joe gaavnoes institusjovni åvteste årrodh, men goh akte nænnoestehteme sjïdtedh dejstie faalenassijste mah joe gååvnesieh. Utvalget mener oppgaver som skal legges til språkressurssentrene når det gjelder barnehage- og skolesektorene er å tilby tjenester og ha en tilretteleggingsfunksjon, særlig når nye samiskspråklige tilbud skal etableres. Moenehtse meala laavenjassh mah gïelevierhtiejarngide bïejesuvvieh maanagïerte- jïh skuvlesuerkiej sisnjeli, leah dïenesjh faalehtidh jïh sjïehteladtemefunksjovnem utnedh, joekoen gosse orre saemiengïeleldh faalenassh edtjieh tseegkesovvedh. Permanent fellessamisk organ Ihkuve ektiesaemien årgaane Utvalget vil sterkt oppfordre staten til å få på plass en forpliktende avtale om samisk språksamarbeid med Sverige og Finland. Moenehtse sæjhta tjarke staatem haestedh aktem åeliedihks latjkoem tseegkedh saemien gïelelaavenjostoen bïjre Sveerjine jïh Såevmine. Utvalget anbefaler at rammene for samarbeidet fastsettes i nordisk samekonvensjon. Moenehtse juvnehte mierieh dan laavenjostose vihtiestamme sjidtieh noerhtelaanti konvensjovnesne. Utvalget foreslår en hjemmel i sameloven om at Sametingets arbeid for vern og videre utvikling av samiske språk i Norge helt eller delvis kan overføres til et internasjonalt fellessamisk organ. Moenehtse aktem rïekteles våaromem saemielaakesne raereste mij jeahta Saemiedigkien barkoe vaarjelimmine jïh guhkiebasse evtiedimmine saemien gïelijste Nöörjesne ellieslaakan jallh såemiesmearan maahta sertestovvedh akten gaskenasjonaale ektiesaemien årgaanese. Det er et stort behov for termutvikling på flere samfunnsområder, og særlig på sør- og lulesamisk språk. Akte stoerre daerpiesvoete teermh evtiedidh jieniebinie siebriedahkesuerkine, jïh joekoen åarjel- jïh julevsaemien gïelesne. Det har vært et langvarig historisk samarbeid blant samer over landegrensene. Akte guhkies histovrijes laavenjostoe orreme saemiej luvnie laanteraasti rastah. Et av formålene er å sørge for at de samiske språkene ikke utvikler seg i forskjellige retninger i forskjellige land. Akte dejstie åssjelijstie lea hoksedh saemien gïelh eah jïjtjemse joekehts otnjeginie evtedh joekehts laantine. Dette er bakgrunnen for at Sametinget i Norge ikke bør normere nye ord uten at dette skjer i samarbeid med de andre sametingene i Sverige og Finland. Daate man åvteste Saemiedigkie Nöörjesne ij byörh orre baakoeh normeradidh bielelen daate dorjesåvva dej mubpiej saemiedigkiegujmie ektine Sveerjesne jïh Såevmesne. I dag er det grenseoverskridende samarbeidet prosjektbasert gjennom arbeidet i organet Sámi Giellagáldu. Daan biejjien dïhte raasten rastah laavenjostoe akte prosjektebarkoe årgaanesne Saemien Gïelegaaltije. Utvalget foreslår å opprette et permanent organ. Moenehtse raereste aktem ihkuve årgaanem tseegkedh. Utvalget mener erfaringene som er gjort gjennom arbeidet i Sámi Giellagáldu utgjør et godt grunnlag for etableringen. Moenehtse meala doh dååjrehtimmieh mah leah dorjesovveme barkoen tjïrrh Saemien Gïelegaaltijisnie aktem hijven våaromem beaja daan tseegkemasse. Opprettelsen av et permanent organ forutsetter at statene legger til rette for et slikt samarbeid over landegrensene. Aktem ihkuve årgaanem tseegkedh tsïhkestahta staath akten dagkeres laavenjostose sjïehteledtieh laanteraastaj rastah. Samisk språkråd Saemien gïeleraerie Utvalget foreslår at Sametinget i Norge oppretter et språkorgan, Samisk språkråd. Moenehtse raereste Saemiedigkie Nöörjesne aktem gïeleårgaanem tseegkie, Saemien gïeleraerie. Samisk språkråd skal forestå Sametinget i Norges arbeid med terminologiutvikling og være Sametingets i Norges bidrag til det fellessamiske språksamarbeidet. Saemien gïeleraerie edtja Nöörjen Saemiedigkien barkoem terminologijeevtiedimmine tjåadtjoehtidh jïh Nöörjen Saemiedigkien viehkie årrodh dan ektiesaemien gïelelaavenjostose. Utvalget foreslår nye forvaltningsoppgaver for Sametinget og mener det kan være hensiktsmessig å vurdere om oppgavene med å utstede tolkebevillinger og godkjenning av lovoversettelser til samiske språk bør legges til Samisk språkråd. Moenehtse raereste orre reeremelaavenjassh Saemiedægkan, jïh moenehtsen mïelen mietie maahta maereles årrodh vuarjasjidh mejtie byöroe vihtiestimmiem toelhkeluhpiedimmijste jïh jååhkesjimmiem laakejarkoestimmijste saemien gïelide Saemien gïeleraaran bïejedh. Barn og unge Maanah jïh noerh I arbeidet med å øke antall samiske språkbrukere er språkoverføring mellom generasjoner helt avgjørende. Gosse barkeminie låhkoem lissiehtidh saemien gïeleutniejijstie dle gïelesertiestimmie boelveste boelvese eevre vihkeles. I situasjoner hvor foreldre selv ikke behersker det aktuelle samiske språket blir barnehagen og skolen særdeles viktige språkarenaer. Dej veajkoej gusnie eejhtegh eah jïjtjh dam sjyöhtehke saemien gïelem haalvoeh, dellie maanagïerte jïh skuvle joekoen vihkeles gïelesijjieh sjidtieh. Utvalget mener samiskspråklige barnehager er det viktigste enkelttiltaket for å sikre bevaring og vitalisering av samiske språk. Moenehtse meala saemiengïeleldh maanagïerth leah dïhte vihkielommes aktegsråajvarimmie juktie vaarjelimmiem jïh jieliehtimmiem saemien gïelijste gorredidh. Knyttet til dette er tiltak som sikrer det videre utdanningsløpet med opplæring i og på samiske språk. Ektiedamme daase leah råajvarimmieh mah dam guhkiebasse evtiedimmiem gorredieh lïerehtimmine saemien gïeline jïh saemien gïelen tjïrrh. Utvalget foreslår at alle kommuner skal ha plikt til å tilby et samiskspråklig barnehagetilbud dersom foreldrene ønsker det. Moenehtse raereste gaajhkh tjïelth edtjieh dïedtem utnedh saemiengïeleldh maanagïerte-faalenassem faalehtidh dastegh eejhtegh dam sijhtieh. Dette sikrer også samiske barn en individuell rett til samiskspråklig barnehage. Daate håksa aaj saemien maanah aktem jïjtse reaktam utnieh saemiengïeleldh maanagïertese. Utvalget er tilfreds med Stortingets vedtak om at ansatte i samiske barnehager skal beherske samisk, og forventer at dette følges opp med nødvendig lov- og forskriftsarbeid, samt ressurser slik at dette kan realiseres. Moenehtse lea madtjeles Stoerredigkien nænnoestimmine mij jeahta barkijh saemien maanagïertine edtjieh saemien maehtedh, jïh veanhtede daate bæjjese fulkesåvva daerpies laake- jïh mieriedimmiebarkojne, jïh aaj vierhtiejgujmie guktie daate maahta sjugniehtovvedh. Utvalget mener at hovedutfordringene innenfor grunnopplæringen handler om at samiske elever ikke får oppfylt retten til opplæring i og på samisk. Moenehtse meala doh åejviehaestemh maadthlïerehtimmien sisnjelen leah saemien learohkh eah sijjen reaktam lïerehtæmman åadtjoeh saemiengïelesne jïh saemien gïelen tjïrrh. Utvalget har i sine vurderinger og forslag til tiltak derfor fokusert på det som oppleves som utfordringer ved å få oppfylt denne retten. Moenehtse lea sov vuarjasjimmine jïh raeriestimmine råajvarimmide dan åvteste fokusem åtneme dïsse maam åtna goh haestemh juktie daam reaktam åadtjodh. Utvalget foreslår at retten til opplæring på samisk utenfor språkbevarings- og språkvitaliseringskommuner styrkes, ved at minstekravet på ti elever reduseres til tre elever. Moenehtse raereste reaktam lïerehtæmman saemiengïelesne jïh saemien gïelen tjïrrh gïelevaarjelimmie- jïh gïelejieliehtimmietjïelti ålkoli nænnoestahteme sjædta, gosse unnemes krïevenasse luhkie learohki bïjre geahpene golme learoehkidie. Opplæring i samisk i videregående opplæring bør utvides til også å omfatte alle som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen og til at disse skal ha rett til samiskopplæring etter sterke språkmodeller. Lïerehtimmie saemien gïelesne jåarhkelïerehtimmesne byöroe væjranidh guktie dïhte aaj gaajhkesidie feerhmie mah lïerehtimmiem åtneme saemiengïelesne jallh saemien gïelen tjïrrh maadthskuvlesne, jïh dah edtjieh aaj reaktam saemienlïerehtæmman utnedh nænnoes gïelemaalli mietie. Videre foreslår utvalget at samisk som første- eller andrespråk skal være obligatorisk i språkbevaringskommunene. Moenehtse aaj raereste saemien voestes- jallh mubpiengïeline edtja obligatovreles årrodh gïelevaarjelimmietjïeltine. Utvalget mener at språkvitaliseringskommuner og storbykommuner må ha minst en samisk profilskole i kommunen. Moenehtse meala gïelejieliehtimmietjïelth jïh stoerrestaaretjïelth tjuerieh unnemes aktem saemien profijleskuvlem tjïeltesne utnedh. På samiske profilskoler må det være et helhetlig samisk opplæringstilbud. Saemien profijleskuvline tjuara akte ållesth saemien lïerehtimmiefaalenasse årrodh. I språkvitaliseringskommunene og storbykommunene ønsker utvalget å innføre et eget fag i samisk kultur og historie for elever som følger kunnskapsløftet samisk, men som ikke har opplæring i samisk som første- eller andrespråk. Gïelejieliehtimmietjïeltine jïh stoerrestaaretjïeltine moenehtse sæjhta aktem jïjtse faagem sjïehtesjidh saemien kultuvresne jïh histovrijisnie dejtie learoehkidie mah maahtoelutnjemem saemien fulkieh, men mah eah lïerehtimmiem saemien voestes- jallh mubpiengïeline utnieh. Utover dette foreslår utvalget en rekke tiltak på barnehage- og skoleområde, blant annet knyttet til at kommunene må ha planer for et helhetlig samiskspråklig tilbud, for overgangen fra barnehage til skole, og for grenseoverskridende samarbeid. Lissine moenehtse gellie råajvarimmieh raereste maanagïerte- jïh skuvlesuerkesne, gaskem jeatjah skuvli bïjre mah tjuerieh soejkesjh utnedh akten ållesth saemiengïeleldh faalenassese, sertiestimmien bïjre maanagïerteste skuvlese, jïh raastenrastah laavenjostoen bïjre. For å sikre vitalisering, bevaring og utvikling av de samiske språkene mener utvalget disse tiltakene må ha høy prioritert. Juktie jieliehtimmiem, vaarjelimmiem jïh evtiedimmiem dejstie saemien gïelijste gorredidh moenehtse meala daah råajvarimmieh tjuerieh dam bijjemes prioriteetem utnedh. Det er nødvendig å styrke innsatsen og ressursbruken for å sikre at alle som ønsker det får gode samiske barnehage- og opplæringstilbud. Daerpies barkoem jïh vierhtieåtnoem nænnoestehtedh juktie hoksedh gaajhkesh mah dam sijhtieh, hijven saemien maanagïerte- jïh lïerehtimmiefaalenassh åadtjoeh. Utvalget har hatt spesiell oppmerksomhet på situasjonen til det sørsamiske barnehage- og opplæringstilbudet, da sørsamisk språk er i en svært utsatt og sårbar situasjon med tanke på å sikre bevaring og vitalisering av språket. Moenehtse aktem sjïere tsåatskelesvoetem åtneme guktie tsiehkie lea åarjelsaemien maanagïerte- jïh lïerehtimmiefaalenassese, dan åvteste åarjelsaemien gïele aktene joekoen nåake jïh prååsehke tsiehkesne gosse gorredimmiem jïh jieliehtimmiem gïeleste måjhtele. Det er derfor viktig at man ved opprettelse av et språkressurssenter og en barnehage- og skoleansvarlig underlagt Sametinget, ikke risikerer at velfungerende tiltak bortfaller. Dan åvteste vihkeles gosse gïelevierhtiejarngem jïh maanagïerte- jïh skuvletjåadtjoehtæjjam tseegkie Saemiedigkien nualan bïejeme, ij vaahresne sjïdth råajvarimmieh gaarvanieh mah hijvenlaakan juhtieh. Opplæringsmiljøet i barnehage- og skolesektoren i sørsamisk område er lite og fragmentert. Lïerehtimmiebyjrese maanagïerte- jïh skuvlesuerkesne åarjelsaemien dajvesne lea onne jïh juakeme. Utvalget understreker statens ansvar for hele den sørsamiske opplæringa, fra barnehage til videregående skole og voksenopplæring. Moenehtse staaten dïedtem tjïerteste abpe åarjelsaemien lïerehtimmien åvteste, maanagïerteste jåarhkeskuvlese jïh geervelïerehtæmman. Utvalget foreslår derfor at statens overordnede ansvar må samles som en overbygning for skoler som tilbyr sørsamisk opplæring og sørsamiske barnehager. Moenehtse raereste dan åvteste staaten bijjemes dïedte tjuara tjöönghkesovvedh goh akte bijjemes suerkie dejtie skuvlide mah åarjelsaemien lïerehtimmiem faalehtieh jïh åarjelsaemien maanagïertide. Oversettelse av regelverk og informasjonsplikt Jarkoestimmie njoelkedassijste jïh bïevnesedïedte Utvalget fremhever at økt bruk av samiske språk i offentlig forvaltning, som oversetting av lover, forskrifter, informasjon, kunngjøringer og skjema på samiske språk, bidrar til terminologiutvikling. Moenehtse tjïerteste lissiehtamme åtnoe saemien gïelijste byögkeles reeremisnie, goh jarkoestimmie laakijste, mieriedimmieh, bïevnesh, beagkoehtimmieh jïh goerh saemien gïeline, viehkehte terminologijem evtiedidh. Utvalget ser at det er behov for mer tilgjengelig informasjon om både rettigheter og plikter for samiskspråklige, og at det er behov for å klargjøre hvilke plikter offentlige organ har. Moenehtse vuajna daerpies vielie gaavnoes bïevnesh gååvnesieh dovne reaktaj jïh dïedti bïjre saemiengïeleldh almetjidie, jïh daerpies tjïelkestidh mah dïedth byögkeles åårganh utnieh dej saemien årroji åvteste. Utvalget foreslår å lovfeste offentlige myndigheters plikt til å oversette informasjon, skjema og standardiserte brev som særskilt berører den enkeltes rettssikkerhet eller pasientsikkerhet til samiske språk. Moenehtse raereste laakine mieriedidh byögkeles åejvieladtji dïedtem bïevnesh, goerh jïh standardprievieh saemien gïelide jarkoestidh mah joekoen fïereguhten reaktajearsoesvoeten jallh skïemtjijearsoesvoeten bïjre. I tillegg mener utvalget at offentlige organer innenfor det samiske språkområdet plikter å gi ut visse typer offentlig informasjon på samiske språk. Lissine moenehtse meala byögkeles årgaanh saemien gïeledajven sisnjelen dïedtem utnieh såemies såarhts byögkeles bïevnesh saemien gïelesne bæjhkoehtidh. Utvalget foreslår en videreføring av plikten til å kunngjøre på samiske språk. Moenehtse raereste aktem guhkiedimmiem dïedteste juktie saemiengïeline beagkoehtidh. Når det gjelder oversettelse av lover og forskrifter, mener utvalget at lover og forskrifter som særskilt berører den enkeltes rettssikkerhet eller pasientsikkerhet, skal oversettes til samiske språk. Gosse lea jarkoestimmien bïjre laakijste jïh mieriedimmijste, moenehtse meala laakh jïh mieriedimmieh mah fierhten almetjen reaktajearsoevoeten jallh skïemtjijejearsoesvoeten bïjre edtjieh jarkastovvedh saemien gïelide. Det samme skal gjelde lover og forskrifter som er av stor betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen. Seamma edtja faamosne årrodh laakide jïh mieriedimmide mah stoerre vihkelesvoetem utnieh gaajhkide jallh naakenidie dejstie saemien årroejijstie. Utvalget foreslår at godkjennelsesmyndighet for oversetting av lover til samiske språk skal legges til Sametinget, men understreker at fagdepartementene har ansvar for å oversette lover og forskrifter på sine ansvarsområder. Moenehtse raereste jååhkesjimmiefaamoe jarkoestæmman laakijste saemien gïelide edtja Saemiedægkan bïejesovvedh, men tjïerteste faagedepartemeenth dïedtem utnieh laakh jïh mïeriedimmieh jarkoestidh jïh jarkoestamme laakh staeriedidh sijjen dïedtesuerkine. Rett til svar på samiske språk Reakta vaestiedassese saemien gïeline Utvalget foreslår at offentlige organer i det samiske språkområdet skal ha plikt til å besvare henvendelser på det aktuelle samiske språket i tjenestekretsen, både skriftlig og muntlig. Moenehtse raereste byögkeles årgaanh saemien gïeledajvesne edtjieh dïedtem utnedh gyhtjelassh vaestiedidh dennie sjyöhtehke saemien gïelesne dïenesjegievlesne, dovne tjaaleldh jïh njaalmeldh. Språkvitaliseringskommuner og storbykommuner med særlig ansvar for samiske språk kan benytte bruk tolk i sin besvarelse. Gïelejieliehtimmietjïelth jïh stoerrestaaretjïelth, mej sjïere dïedte saemien gïeli åvteste maehtieh toelhkem nuhtjedh sov vaestiedassesne. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av plikten til å gi svar på samiske språk, herunder fastsette bestemte telefon- og møtetider for personer som ønsker å kommunisere på det aktuelle samiske språket. Gånka maahta mieriedimmesne lïhkebe njoelkedassh vedtedh tjirrehtimmien bïjre dïedteste saemien gïeline vaestiedidh, daan nuelesne vihties tellefovne- jïh tjåanghkoetïjjh nænnoestidh dejtie almetjidie mah sijhtieh dennie sjyöhtehke saemien gïelesne govlesadtedh. Justissektoren Justijsesuerkie Retten til å snakke samiske språk i justissektoren avhenger i dag av hvordan domstolene, politi- og påtalemyndighet, og Kriminalomsorgen er organisert. Reakta saemien soptsestidh justijsesuerkesne jeerehte daan biejjien guktie riektieh, pollise – jïh bïedtemeåejvieladtjh jïh Kriminaalehokse leah öörnedamme. Utvalget mener det er behov for en lovendring, slik at retten til å bruke samiske språk i større grad knyttes til individ. Moenehtsen mïelen mietie lea daerpies aktine laakejarkelimmine, guktie reaktah saemien gïelh nuhtjedh jienebelaakan almetjasse gårrehtalla. Domstolene Riektieh Utvalget mener det bør være en større rett til å bruke samiske språk i rettsvesenet enn det som gjelder etter dagens regler, som utelukkende gjelder for domstoler med embetskrets som helt eller delvis inngår i forvaltningsområdet. Moenehtsen mïelen mietie byöroe akte stuerebe reakta årrodh saemien gïelem nuhtjedh reaktasuerkesne goh dïhte mij faamosne daan beajjetje njoelkedassi mietie, mah ajve leah faamosne dejtie riektide embeetegievline mah ellies jallh såemies mearan leah meatan reeremedajvesne. Samtidig ser utvalget at manglende juridisk terminologi på samiske språk, mangel på kvalifiserte tolker, og mangel på samiskspråklige dommere setter grenser for hvor langt rettighetene kan strekkes. Seamma tïjjen moenehtse vuajna faatoes juridihkeles terminologije saemien gïeline, faeties maehteles toelhkh jïh faeties saemiengïeleldh doemesjæjjah gaertjiedieh man gåhkese gåarede reaktide giesedh. Utvalget ønsker å fremheve betydningen av å ivareta den enkeltes behov for å kunne uttrykke seg på det aktuelle samiske språket, og mener at retten til å snakke samiske språk (avgi egen forklaring) under et rettsmøte skal gjelde hele landet. Moenehtse sæjhta tjïertestidh man vihkeles lea gorredidh fïereguhten daerpiesvoeth jïjtse saemien gïelesne soptsestidh, jïh meala reakta saemiestidh (jïjtse buerkiestimmiem vedtedh) aktene reaktatjåanghkosne edtja faamosne årrodh abpe laantese. I de tilfellene den aktuelle domstolen ikke besitter samiskkunnskaper innebærer bestemmelsen en rett til å kreve tolk eller oversetter. Dej veajkoej dïhte sjyöhtehke riektie ij saemiendaajroeh utnieh, nænnoestimmie reaktam vadta toelhkem jallh jarkoestæjjam krïevedh. Politi- og påtalemyndigheten Pollise- jïh bïedtemeåejvieladtjh Når det gjelder politi- og påtalemyndighetene, har utvalget tatt i betraktning at avhør i dag er ment å skje «på stedet» for hendelsen. Gosse lea pollise- jïh bïedtemeåejvieladtji bïjre, moenehtse lea aerviedamme gïhtjehtimmie daan biejjien edtja dorjesovvedh «desnie gusnie» heannadimmie sjugniehtovvi. Utvalget mener dette vil kunne begrense muligheten for å bli avhørt på det aktuelle samiske språket. Moenehtse meala daate sæjhta nuepiem gaertjiedidh juktie gïhtjehtimmiem åadtjodh dennie sjyöhtehke saemien gïelesne. Utvalget foreslår at retten til å snakke samiske språk under avhør skal gjelde i hele landet, og skal gjelde der tjenestehandlingen finner sted, herunder avhør på stedet. Moenehtse raereste reakta gïhtjehtimmesne saemiestidh edtja faamosne årrodh abpe laantesne, jïh edtja faamosne årrodh desnie gusnie dïenesjedahkoe gååvnese, daan nuelesne gïhtjehtimmie sijjesne. Dersom vedkommende tjenesteperson ikke behersker det aktuelle samiske språket, innebærer dette at det må legges til rette for at vedkommende kan la seg avhøre via fjerntolk. Dastegh doenesjealmetje ij dam sjyöhtehke saemien gïelem haalvoeh, daate sæjhta jiehtedh dah tjuerieh sjïehteladtedh ihke almetje maahta gïhtjehtimmiem åadtjodh viehkine maajhtoelhkeste. Kriminalomsorgen og konfliktrådene Kriminaalehokse jïh ovvaantoeraerieh Utvalget foreslår at retten til å snakke samisk under soning utvides til å gjelde fengsler her i landet. Moenehtse raereste reakta saemiestidh mearan fangkegåetesne tjahkasjieh edtja aaj faamosne årrodh dejtie faanghkegåetide daennie laantesne, guktie åarjel- jïh julevsaemien gïeleåtnoe aaj meatan vaaltasåvva. Det bør videre utpekes hvilke institusjoner som skal ha oppfølgingsansvar for samiske språk, slik at det er tilbud i rimelig nærhet av de domfeltes bostedsområder. Byöroe aaj nammoehtidh mah institusjovnh mah edtjieh dam guhkiebasse dïedtem utnedh saemien gïeli åvteste, guktie faalenassh gååvnesieh doepmesjæjjaj lïhke årromedajvine. Utvalget mener at det kan være hensiktsmessig å gi Bodø særlig ansvar for å tilrettelegge for lulesamisk språkbruk, og Verdal fengsel særlig ansvar for sørsamisk språkbruk, og at Vadsø og Tromsø fengsel fortsatt skal ha ansvar for å tilrettelegge for nordsamisk språkbruk. Moenehtsen mïelen mietie maahta maereles årrodh Bådåddjose aktem sjïere dïedtem vedtedh julevsaemien gïeleåtnose sjïehteladtedh, jïh Verdalen faanghkegåetie dïedtem åådtje åarjelsaemien gïeleåtnoen åvteste, jïh Vadsø jïh Tromsøen faanghkegåetie edtjieh annje dïedtem utnedh noerhtesaemien gïeleåtnose sjïehteladtedh. I den grad det anses som sikkerhetsmessig forsvarlig bør det også kunne tilrettelegges for at samisktalende domfelte i landets øvrige fengsler kan søke om overføring av soning til fengslene med særlig ansvar for samiske språk. Dan mearan jearsoes vååjnoe byöroe aaj maehtedh sjïehteladtedh ihke saemiestæjja doepmesjæjjah laanten jeatjah faanghkegåetine maehtieh sertiestimmien bïjre syökedh dejtie faanghkegåetide mej sjïere dïedte saemien gïeli åvteste. De generelle språkrettighetene som følger av rett til svar på samisk og informasjonsplikten skal også gjelde for friomsorgen og for konfliktrådene. Doh sjïere gïelereaktah mejtie åådtje reaktan tjïrrh vaestiedimmiem åadtjodh saemien gïelesne jïh bïevnesedïedte edtjieh aaj faamosne årrodh frijjehoksese jïh ovvaantoeraeride. Helse- og omsorgssektoren Healsoe- jïh hoksesuerkie Utvalget er bekymret for at det er lite tilrettelegging for samisk språkbruk generelt, og særlig for sør- og lulesamisk språk- og kulturforståelse i helse- og omsorgssektoren. Moenehtse tjoeperdeminie ihke vaenie sjïehteladteme saemien gïeleåtnose sïejhmelaakan, jïh joekoen åarjel- jïh julevsaemien gïele- jïh kultuvregoerkesasse healsoe- jïh hoksesuerkesne. Utvalget fremhever behovet for å styrke kompetansen i samiske språk og samisk kultur, innen helse- og omsorgssektoren og særlig i den statlige barnevernstjenesten. Moenehtse daerpiesvoetem tjïerteste maahtoem nænnoestehtedh saemien gïeline jïh saemien kultuvresne, healsoe- jïh hoksesuerkien sisnjelen jïh joekoen staateles maanavaarjelimmiedïenesjisnie. Utvalget foreslår å lovfeste en individuell rett til språk- og kulturtilpassede tjenester uavhengig av hvor vedkommende mottar tjenesten. Moenehtse raereste laakine mieriedidh aktem individuelle reaktam gïele- jïh kultuvresjïehtedamme dïenesjidie saaht gusnie almetje dïenesjem dååste. Dette betyr at pasient eller bruker har rett til å benytte det aktuelle samiske språket i kontakt med helse- og omsorgspersonell i hele landet. Daate sæjhta jiehtedh skïemtjije jallh utnije reaktam åtna dam sjyöhtehke saemien gïelem nuhtjedh gosse healsoe- jïh hoksebarkijigujmie govlesadta abpe laantesne. Bestemmelsen er særlig aktuell for personer som i liten grad behersker norsk, når informasjon som skal gis har betydning for pasientsikkerheten, eller der det er avgjørende at tjenesten er tilpasset samisk kultur. Nænnoestimmie lea joekoen sjyöhtehke dejtie almetjidie mah ajve såemies mearan nöörjen haalvoeh, gosse bïevnesh mah vadtasuvvieh leah vihkeles skïemtjijen jearsoesvoeten gaavhtan, jallh desnie gusnie eevre vihkeles dïenesje lea saemien kultuvrese sjïehtedamme. Den utvidede retten til å bli betjent på samiske språk, altså rett til å velge å benytte samisk uavhengig av kunnskaper i norsk, foreslår utvalget blir differensiert og knyttet til kommunekategoriene. Moenehtse raereste dam vijriedamme reaktam gaagkestimmiem åadtjodh saemien gïeline, amma reakta veeljedh saemien nuhtjedh saaht guktie daajroe nöörjengïelesne lea, joekehtadta jïh gårrehtalla tjïeltekategorijide. Retten vil gjelde for det aktuelle språket som brukes i språkområdet i tjenestekretsen. Reakta sæjhta faamosne årrodh dan sjyöhtehke gïelese mij åtnasåvva gïeledajvesne dïenesjegievlesne. Utvalget foreslår å innføre mulighet for fjernkonsultasjon med samiskspråklige leger i kombinasjon med en veiledningsordning over telematikk for fastleger med samiske pasienter. Moenehtse raereste nuepiem maajhrååresjæmman sjïehtesjidh saemiengïeleldh dåakterigujmie bïhkedimmieöörneginie ektine telematihken bijjelen, dejtie staeriesdåaktaridie saemien skïemtjijigujmie. Dette er først og fremst rettet mot områder av Norge hvor samiskspråklige fastleger ikke er tilgjengelig i pasientens kommune. Daate uvtemes stuvreme dajvi vööste Nöörjesne gusnie saemiengïeleldh staeriesdåakterh eah skïemtjijen tjïeltesne gååvnesh. Utvalget foreslår utvidelse av de nasjonale teamene ved Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus (SANKS) slik at det blir større fagteam ved hvert kontor i både lule-, og sørsamisk område. Moenehtse vijriedimmiem raereste dejstie nasjovnaale barkoedåehkijste Saemien nasjovnaale maahtoejarngesne – psykiske healsoevaarjelimmie jïh geeruvevoete (SANKS) guktie stuerebe faagebarkoedåehkie sjædta fïerhtene kontovresne dovne julev- jïh åarjelsaemien dajvesne. Utvalget mener videre det bør vurderes opprettelse av egne kontorer på Røros, Trondheim og Tromsø i samarbeid med helseforetak i områdene. Moenehtsen mïelen mietie byöroe aaj vuarjasjidh jïjtsh kontovrh tseegkedh Röörosne, Tråantesne jïh Tromsøesne laavenjostosne healsoesïeltigujmie dajvine. Utvalget støtter opprettelsen av Samisk helsepark og anbefaler å videreutvikle Samisk helsepark som urfolkssenter, med tilbud innen spesialisthelsetjeneste somatikk, psykisk helsevern og rus. Moenehtse tseegkemem Saemien healsoepaarhkeste dåarjele jïh juvnehte Saemien healsoepaarhkem vijriebasse evtiedidh goh aalkoealmetjejarnge, faalenassigujmie sjïerehealsoedïenesji sisnjeli somatihke, psykiske healsoevaarjelimmie jïh geeruvevoete. Fortrinnsrett til ansettelse og permisjon med lønn Åvtereakta barkoeseehtemasse jïh permisjovne baalhkine For at språkrettighetene skal fungere i praksis er det nødvendig å øke andelen samisktalende med fagkompetanse innenfor samtlige sektorer. Ihke gïelereaktah edtjieh rïektesisnie juhtedh lea daerpies låhkoem saemiestæjjijste lissiehtidh mej faagemaahtoe gaajhki suerkiej sisnjeli. Utvalget foreslår blant annet at samiskspråklig kompetanse og/eller fortrinnsrett i større grad må benyttes for stillingsansettelser, særlig i språkbevaringskommunene, men også i offentlige organer som retter seg mot den samiske befolkningen. Moenehtse raereste gaskem jeatjah saemiengïeleldh maahtoe jïh/jallh voestesreakta jienebelaakan tjuerieh åtnasovvedh gosse edtja almetjh barkojne seehtedh, joekoen gïelevaarjelimmietjïeltine, men aaj jeatjah byögkeles årgaanine mah leah stuvreme saemien årroji vööste. Utvalget vil fremheve at krav til språkkunnskaper ved tilsettinger i mange tilfeller både vil være saklig og nødvendig å stille, på linje med krav som stilles til norskkunnskaper for tilsvarende stillinger. Moenehtse sæjhta tjïertestidh gelliej veajkoej sæjhta dovne maereles jïh daerpies årrodh krïevenassem buektedh gïeledaajroej bïjre barkoeseehteminie, seammalaakan goh krïevenasse nöörjendaajrojne plearoeh barkojde. Dette gjelder særlig i stillinger det det er behov for å ha god språkforståelse av hensyn til personsikkerhet eller hvor stillingen innebærer en viss kontakt med publikum. Joekoen dejnie barkojne gusnie daerpies hijven gïelegoerkesinie persovnejearsoesvoeten gaavhtan jallh gusnie edtja såemies gaskesem almetjigujmie utnedh. Utvalget vil også fremheve at organene må utarbeide rekrutterings- og kompetanseplaner for økt ansettelse av samiskspråklige og at konkurransedyktig lønn er et aktuelt virkemiddel. Moenehtse sæjhta aaj tjïertestidh årgaanh tjuerieh dåårrehtimmie- jïh maahtoesoejkesjh evtiedidh juktie jienebh saemiengïeleldh almetjh seehtedh, jïh baalhka mij maahta mubpiej baalhkine gaahtjedh lea akte sjyöhtehke viehkiedïrrege. Andre stimuleringstiltak, som for eksempel stipend, permisjoner med lønn mv, bør også gis i den grad det er hensiktsmessig. Jeatjah skreejremeråajvarimmieh, vuesiehtimmien gaavhtan stipende, permisjovnh baalhkine j.v., byöroeh aaj vadtasovvedh dan gåhkese maereles. Utvalget vil understreke at de som får slik permisjon, også bør kunne pålegges tjenesteplikt i organet etter endt permisjon. Moenehtse sæjhta tjïertestidh dah mah dagkeres permisjovnem åadtjoeh, aaj byöroeh maehtedh stillemem åadtjodh dïenesjedïedten bïjre årgaanesne permisjovnen mænngan. Klage, tilsyn og ombud Laejhteme, vaaksjome jïh tjirkije Utvalget foreslår å videreføre dagens klageordning i sameloven. Moenehtse raereste daan beajjetje laejhtemeöörnegem saemielaakesne jåerhkedh. Utvalget mener imidlertid at etterlevelsen av språkreglene må styrkes ved bedre veiledning, samarbeid og dialog mellom ulike instanser. Moenehtsen mïelen mietie tjuara badth tjåavomem gïelenjoelkedassijste nænnoestehtedh buerebe bïhkedimmine, laavenjostojne jïh dialogine ovmessie suerkiej gaskem. Utvalget fremmer også forslag til forbedringer, herunder gjennomføring av en tilsynsordning for samelovens språkregler. Moenehtse aaj raeriestimmieh buakta bueriedimmide, daan nuelesne tjïrrehtimmie aktede vaaksjomeöörnegistie saemielaaken gïelenjoelkedasside. Tilsynsmyndigheten skal ligge til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men slik at Sametinget skal gi retningslinjer for tilsynsarbeidets innhold og prioriteringer. Vaaksjomefaamoe edtja Tjïelte- jïh orrestimmiedepartemeentesne årrodh, men naemhtie guktie Saemiedigkie edtja bïhkedassh vaaksjomebarkoen sisvegasse jïh prioriteradimmide vedtedh. Utvalget mener det også er behov for et samisk språkombud, som åremålsbeskikkes av Kongen i statsråd etter innstilling fra Sametinget. Moenehtse meala aaj daerpies saemien gïeletjirkijinie, maam Gånka staateraeresne jaepieboelhkese nammohte raeriestimmien mietie Saemiedigkeste. Samisk i den kommunale forvaltningen Saemien tjïelten reeremisnie Utvalget har vurdert hvilke tiltak som må iverksettes for å øke bruken av samiske språk internt i forvaltningen, herunder i lokale og regionale politiske organer. Moenehtse lea vuarjasjamme mah råajvarimmieh mejgujmie tjuara nïerhkedh juktie åtnoem saemien gïelijste sisnjelds reeremisnie lissiehtidh, daan nuelesne voenges jïh regijovnaale politihkeles årgaanine. Utvalget foreslår at det innføres en plikt for språkbevaringskommuner til å innføre det aktuelle samiske språket som kommunalt administrasjonsspråk og som møtespråk, i tillegg til norsk i den kommunale forvaltning. Moenehtse raereste akte dïedte vadtasåvva gïelevaarjelimmietjïeltide dam sjyöhtehke saemien gïelem sjïehtesjidh goh tjïelten reeremegïele jïh goh tjåanghkoegïele, nöörjen gïelen baalte tjïelten reeremisnie. I øvrige kommuner kan kommunestyret/bystyret bestemme om samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltningen. Jeatjah tjïeltine tjïelteståvroe/staareståvroe maahta nænnoestidh mejtie saemien edtja nöörjine mïrrestalledh abpe jallh bieline dehtie tjïelten reeremistie. Tolking i offentlig sektor Toelhkestimmie byögkeles suerkesne Utvalgets forslag til differensierte rettigheter og plikter i kommunekategoriene, og innføring av individuelle språkrettigheter sett i sammenheng med mangelen på personer med samisk språkkompetanse i de ulike sektorene, medfører et økt behov for bruk av tolketjenester. Moenehtsen raeriestimmien gaavhtan joekehtadteme reaktaj jïh dïedti bïjre tjïeltekategorijine, jïh sjïehtesjimmie individuelle gïelereaktijste, ektiedimmesne vuajneme almetjh saemien gïelemaahtojne dejnie ovmessie suerkine fååtesieh, dle daerpiesvoete læssene toelhkedïenesjh nuhtjedh. Utvalget mener tilbudet må styrkes. Moenehtse meala faalenasse tjuara læssanidh. For å opprettholde reglene innenfor dagens forvaltningsområde foreslår utvalget at samiskspråkliges rett til tolk blir regulert i sameloven. Juktie njoelkedasside tjåadtjoehtidh daan beajjetje reeremedajven sisnjelen moenehtse raereste saemiengïeleldh almetji reakta toelhkese, saemielaakesne stuvresåvva. Utvalgets forslag til økt bruk av samisk språk vil forutsette økt behov for tolking, som i praksis innebærer at det må utvikles gode løsninger for fjerntolking. Moenehtsen raeriestimmie lissiehtamme åtnoen bïjre saemien gïeleste sæjhta vielie toelhkestimmiem tsïhkestehtedh, mij rïektesisnie sæjhta jiehtedh hijven vuekieh tjuerieh evtiesovvedh maajhtoelhkestæmman. Utvalget støtter i all hovedsak tolkeutvalgets forslag om at tolkeautorisasjonen for samiske språk skal inngå i den ordinære autorisasjonsordningen. Moenehtse åajvahkommes toelhkemoenehtsen raeriestimmiem dåarjohte mij jeahta toelhkeautorisasjovne saemien gïelide edtja akte bielie årrodh dennie sïejhme autorisasjovneöörnegisnie. Utvalget foreslår imidlertid at samiskspråkliges rett til tolk lovfestes i sameloven. Moenehtse amma raereste saemiengïeleldh almetji reaktam toelhkese edtja saemielaakesne mieriedidh. Utvalget mener videre at Sametinget skal ha en rolle i utviklingen av autorisasjonsprøver for samiske språk og foreslår at Sametinget utsteder bevillingen til tolker som har bestått autorisasjonsprøven. Moenehtse aaj meala Saemiedigkie edtja aktem råållam utnedh evtiedimmesne autorisasjovnepryövijste saemien gïelide, jïh raereste Saemiedigkie toelhkeluhpiem vadta dejtie toelhkide mah autorisasjovnepryövem dåhkasjamme. Statistikk og registrering av samisk språkbruk Statistihke jïh registreradimmie saemien gïeleåtnoste Manglende statistikk og opplysninger om den enkeltes språkbruk er et stort problem for planlegging og iverksetting av samiske språktiltak. Faatoes statistihke jïh bïevnesh fïereguhten gïeleåtnoen bïjre lea akte stoerre dåeriesmoere gosse edtja saemien gïeleråajvarimmieh soejkesjidh jïh dejgujmie nïerhkedh. Utvalget foreslår derfor at registrering av samiske språk skal lovfestes i folkeregisterloven. Moenehtse dan åvteste raereste registreradimmie saemien gïelijste edtja mieriesovvedh almetjeregisterelaakesne. Utvalget anbefaler at det også utvikles hensiktsmessige metoder for å få frem pålitelig statistikk om antallet samiskspråklige i Norge. Moenehtse juvnehte maereles vuekieh aaj evtiesuvvieh juktie jaahkods statistihkem låhkoen bïjre saemiengïeleldh almetjijstie Nöörjesne juhtiehtidh. Utvalget foreslår at Sametinget sørger for å gjennomføre språkundersøkelser som er sammenliknbare og viser språkutvikling over tid. Moenehtse raereste Saemiedigkie håksa gïelegoerehtimmieh tjïrrehtidh mejtie gåarede viertiestidh jïh mah gïeleevtiedimmiem guhkiebasse vuesiehtieh. Utvikling og bruk av de samiske språkene Evtiedimmie jïh åtnoe dejstie saemien gïelijste Utvalget mener språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i et moderne samfunn. Moenehtse meala gïeleteknologije lea akte krïevenasse ihke saemien gïelh edtjieh maehtedh guhkiebasse jieledh goh åtnoegïele aktene daajbaaletje siebriedahkesne. I samisk sammenheng handler dette først og fremst om å kunne bruke samiske språk og samiske bokstaver i all IKT-sammenheng. Saemien ektiedimmesne lea uvtemes maehtedh saemien gïelh jïh saemien bokstaavh nuhtjedh gaajhkem lehkiem gusnie IKT åtnasåvva. Utvalget ønsker å fremheve at samiske navn og stedsnavn må kunne skrives korrekt, og at dette også har en sikkerhetsmessig betydning, særlig for nødetatene. Moenehtse sæjhta tjïertestidh saemien nommh jïh sijjienommh tjuerieh maehtedh reaktoelaakan tjaalasovvedh, jïh daate aaj vihkeles jearsoesvoeten gaavhtan, joekoen neavroe-etaatide. For språkenes fremtidige status er det svært viktig at programmer, spill og applikasjoner finnes på samiske språk, særlig for barn og unge. Gïeli båetijen aejkien staatusen gaavhtan lea aaj joekoen vihkeles programmh, spïelh jïh applikasjovnh saemien gïeline gååvnesieh, joekoen maanide jïh noeride. Utvalget mener det må satses på teknologiske verktøy for fjernundervisning og et nordisk samarbeid for utvikling av digitale samiske læremidler. Moenehtsen mïelen mietie tjuara teknologeles dïrregh maajhööhpehtæmman jïh aktem noerhtelaanti laavenjostoem dåarjoehtidh juktie digitaale learoevierhtieh evtiedidh. Utvalget mener dessuten det må legges til rette for et større tilbud av samisk medieinnhold, og at det er behov for et bredere tilbud på lulesamisk og sørsamisk. Moenehtsen mïelen mietie tjuara aaj akten stuerebe faalenassese saemien meedijasisvegistie sjïehteladtedh, jïh daerpies aktine gemtebe faalenassine julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelesne. Samiske stedsnavn og navn på kommuner Saemien sijjienommh jïh tjïeltenommh Utvalget mener samiske stedsnavn er viktige kulturminner, som dessuten gir informasjon og bidrar til synliggjøring av samiske språk. Moenehtse meala saemien sijjienommh leah vihkeles kultuvremojhtesh, mah aaj bïevnesh vedtieh jïh viehkiehtieh saemien gïelh våajnoes darjodh. Det er et særlig behov for å synliggjøre sørsamiske stedsnavn og navn på reinbeitedistrikt. Joekoen daerpies åarjelsaemien sijjienommh jïh båatsoesïjti nommh våajnoes darjodh. Det foreslås snarlig oppstart av en innsats for å få satt opp samiskspråklige skilt for de samiske språk, med oppstart i det sørsamiske området. Moenehtse raereste aktem barkoem varke aelkedh juktie saemiegïeleldh sjilth bæjjese bïejedh, mij åarjelsaemien dajvesne aalka. Utvalget foreslår at Statens kartverk skal være vedtaksmyndighet for samiske navn på tettsteder og grender og at Sametinget skal være vedtaksmyndighet for navn på reinbeitedistrikt. Moenehtse raereste Staaten kaarhtevierhkie edtja nænnoestimmiefaamojne årrodh saemien nommide voenide jïh gaertienidie jïh Saemiedigkie edtja nænnoestimmiefaamojne årrodh nommide båatsoesïjtine. Der flere stedsnavn på samme navneobjekt benyttes parallelt på skilt og lignende, skal rekkefølgen av navnene følge av det stedsnavnet som er eldst. Desnie gusnie jienebh sijjienommh seamma nommeobjektese baaltelaakan åtnasuvvieh sjiltine jïh plearoeh, sijjienommi öörnege edtja aalteren mietie årrodh jïh dïhte båarasommes nomme bijjemes. Utvalget foreslår å lovfeste at s pråkbevaringskommuner og språkvitaliseringskommuner skal ha offisielle samiske kommunenavn. Moenehtse raereste laakine mieriedidh gïelevaarjelimmietjïelth jïh gïelejieliehtimmietjïelth edtjieh byögkeles saemien tjïeltenommh utnedh. Utvalget foreslår at samiske navn på storbykommunene med særlig ansvar for samiske språk og på fylkeskommuner innenfor de tradisjonelle samiske språkområdene. Moenehtse raereste saemien nommh stoerrestaaretjïeltine sjïere dïedtine saemien gïelen åvteste jïh fylhkentjïeltine dej aerpievuekien saemien gïeledajvi sisnjeli, jïh nænnoestimmiefaamoem saarnohte byögkeles saemien nommh vihtiestidh. Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag Ekonomeles jïh reereles konsekvensh moenehtsen raeriestimmijste I arbeidet med forslag til tiltak har utvalget tatt utgangspunkt i det overordnede målet om å bevare og vitalisere sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk språk. Gosse moenehtse raeriestimmiejgujmie råajvarimmide barkeme dïhte våaroeminie åtneme dam bijjemes ulmiem mij lea åarjelsaemien, julevsaemien jïh noerhtesaemien gïelh vaarjelidh jïh jieliehtidh. For å sikre fremtiden til de samiske språkene er det, etter utvalgets vurdering, helt nødvendig med økte ressurser til samisk språkarbeid. Juktie båetijem aejkiem gorredidh dejtie saemien gïelide, dle moenehtsen vuarjasjimmien mietie eevre daerpies lissiehtamme vierhtiejgujmie saemien gïelebarkose. Dette gjelder alle de samiske språkene, men det er særlig prekært for sørsamisk og lulesamisk. Naemhtie gaajhki saemien gïeli bïjre, men joekoen geerve åarjelsaemien jïh julevsaemien gïelese. Bevilgning av tilstrekkelige midler er dermed en forpliktelse som statlige myndigheter må ta ansvar for. Nuekies vierhtieh dåarjodh lea dan åvteste akte åeliedimmie man åvteste staateles åejvieladtjh tjuerieh dïedtem vaeltedh. Samtidig har utvalget vært opptatt av å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av midler som allerede benyttes til samisk språkarbeid, og foreslår derfor også noen tiltak som handler om organisering av språkarbeidet. Seamma tïjjen moenehtse lea åtneme vihkeles vierhtide radtjoeslaakan nuhtjedh mah joe saemien gïelebarkose åtnasuvvieh, jïh dan åvteste aaj naan råajvarimmieh raereste mah leah öörnedimmien bïjre gïelebarkoste. Utvalget har så langt de har sett det mulig utredet økonomiske konsekvenser av forslag til tiltak. Moenehtse lea dan gåhkese dah leah vuajneme gåarede, ekonomeles konsekvensh salkehtamme dejstie raeriestimmijste råajvarimmide. Utvalget vil understreke at det for flere av tiltakene har vært utfordrende å utrede økonomiske og administrative konsekvenser, delvis grunnet et mangelfullt statistikkgrunnlag. Moenehtse sæjhta tjïertestidh jieniebidie daejstie råajvarimmijste lea akte haesteme orreme ekonomeles jïh reereles konsekvensh salkehtidh, såemies mearan akten faatoes statistihkevåaromen gaavhtan. Utvalget vil derfor påpeke at det for flere av tiltakene er stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene, og at disse tiltakene krever videre analyser og utredning for å beregne kostnadseffektene. Moenehtse sæjhta dan åvteste tjïertestidh jieniebidie daejstie råajvarimmijste lea stoerre juerie ektiedamme åasa-aarvehtsidie, jïh daah råajvarimmieh jienebh analyjsh jïh salkehtimmieh daarpesjieh juktie åasaeffektide ryöknedidh. Det er en rekke tiltak utvalget mener må anses som investeringer for at innsatsen for samiske språk skal komme på et akseptabelt nivå. Moenehtse meala gellie råajvarimmieh tjuara vuajnalgidh goh skåårvemh ihke saemien gïelebarkoe edtja akten eensi njeaptjan båetedh. Dette gjelder eksempelvis skilting på samiske språk, oversettelser, teknologiske løsninger, utvikling av terminologi, samiske læremidler m.m. Dette er tiltak med nødvendige engangskostnader som vil være større enn de årlige kostnadene på sikt. Vuesiehtimmien gaavhtan sjiltadimmie saemien gïeline, jarkoestimmieh, teknologeles vuekieh, evtiedimmie terminologijeste, saemien learoevierhtieh j.v. Daah leah råajvarimmieh daerpies åasajgujmie ajve ikth, mah sijhtieh stuerebe årrodh goh doh fierhten jaepien åasah åvtese. Utvalget mener derfor det må settes et ekstra fokus på å styrke de samiske språkene, og at det bør være særlig oppmerksomhet på dette det neste tiåret slik at innsatsen står i forhold til de forpliktelsene staten har for de samiske språkene. Moenehtsen mïelen mietie tjuara dan åvteste aktem lissie fokusem bïejedh juktie saemien gïelide nænnoestehtedh, jïh byöroe sjïere tsåatskelesvoete dïsse årrodh dan minngeben luhkiejaepien guktie barkoe lea seamma stoeredahkesne goh doh åeliedimmieh staate åtna dej saemien gïeli åvteste. Utvalget vil fremheve at et godt samiskspråklig barnehagetilbud med overgang til samiskspråklig skole er det viktigste enkelttiltaket for bevaring og vitalisering av de samiske språkene. Moenehtse sæjhta tjïertestidh akte hijven saemiengïeleldh maanagïertefaalenasse mij jåarhka akten saemiengïeleldh skuvlese lea dïhte vihkielommes aktegsråajvarimmie juktie saemien gïelh vaarjelidh jïh jieliehtidh. Et velfungerende samisk barnehage- og skoletilbud er således helt avgjørende for bevaring og vitalisering av de samiske språkene. Akte saemien maanagïerte- jïh skuvlefaalenasse mij hijvenlaakan jåhta lea dan åvteste eevre vihkeles juktie dejtie saemien gïelide vaarjelidh jïh jieliehtidh. Kostnader knyttet til en rekke av tiltakene, eksempelvis knyttet til samiskspråklig barnehage og opplæring, er foreløpig begrenset da det er relativt få brukere av disse tjenestene. Åasah mah leah ektiedamme gellide daejstie råajvarimmijste, vuesiehtimmien gaavhtan ektiedamme saemiengïeleldh maanagïertese jïh lïerehtæmman, leah annjebodts gaertjiedamme dan åvteste naa vaenie utnijh daejstie dïenesjijstie. Utvalget forutsetter at utvalgets forslag blir gjenstand for konsultasjoner og andre drøftinger mellom Sametinget og statlige myndigheter. Moenehtse tsïhkestahta moenehtsen raeriestimmieh rååresjimmine jïh jeatjah digkiedimmine åtnasuvvieh Saemiedigkien jïh staateles åejvieladtji gaskem. Ytre trusler utfordrer våre tradisjonelle næringer, og reindrifta er spesielt utsatt. Aajhtoeh bæjngoelistie mijjen aerpievuekien jieliemidie haestieh, jïh båatsoe lea sjïerelaakan behtjiedamme. For familiene i reindrifta er det alvor, og fordi reindrifta er en av bærebjelkene for den samiske kulturen er det alvor for det samiske samfunnet også. Itjmies dejtie fuelhkide mah båatsojne gïehtelieh, jïh dan åvteste båatsoe lea akte dejstie guedtije tsegkijste saemien kultuvresne dellie aaj itjmies don saemien siebriedahkese. Den samiske rettighetskampen kjempes daglig i reindrifta, og disse sakene blir blant de store samesakene i årene som kommer. Båatsoe dam saemien reaktavoetegæmhpoem biejjieladtje gæmhpoeh, jïh daah aamhtesh dej stööremes saemien aamhtesi gaskem sjidtieh dej båetiji jaepiej. I NSR er vi klare til å lede an i det arbeidet, sier presidentkandidat Aili Keskitalo. NSR:sne libie riejries njueniehkinie årrodh daennie barkosne, presidentekandidaate Aili Keskitalo jeahta. Flere og flere ønsker seg inn i samepolitikken med den holdningen at store gruve- og vindmølleprosjekter skal få stjele land fra reindrifta. Jiene-jienebh sijhtieh saemiepolitihken sïjse dejnie vuajnojne stoerre gruva- jïh bïegkejårrehtseprosjekth edtjieh åadtjodh dajvh båatsoste sualadidh. NSR fremstår som det stabile alternativet for de som mener at de samiske rettighetene må anerkjennes først. NSR lea dïhte aajneh stabijle alternatijve dejtie mah mielieh voestegh saemien reaktah tjuerieh jååhkesjimmiem åadtjodh. Fosen Fovsene Maja Kristine Jåma er en av ungdommene som kjemper for en fremtid i reindrifta. Maja Kristine Jåma lea akte dejstie noerijste mah akten båetijen aejkien åvteste båatsosne gæmhpoeh. Maja kommer fra Åarjel Fovsen Njaarke rett utenfor Trondheim og hennes familie kjemper mot utbyggingen av vindkraftverk i deres vinterbeite. Maja Åarjel Fovsen Njaarkeste båata eevre Tråanten ålkolen, jïh altese fuelhkie gæmhpoeminie bigkemen vööste bïegkefaamoevierhkeste sijjen daelviegåatomelaantesne. Men vi vet at det vi gjør har en stor verdi for sør-samisk kultur og språk og at dette er en sak som angår hele det sørsamiske samfunnet, forteller Jåma som stiller som ungdomskandidat for NSR i sørsamekretsen. Men mijjieh daejrebe dïhte maam mijjieh darjobe stoerre aarvoem åtna åarjelsaemien kultuvrese jïh gïelese, jïh daate akte aamhtese mij vihkeles abpe åarjel-saemien siebriedahkese, Jåma soptseste mij lea NSR:N noerekandidaate åarjelsaemien gievlesne. Hun får støtte av presidentkandidat Aili Keskitalo, som påpeker at reindrifta på Fosen er viktig ikke bare for det sørsamiske, men hele det samiske samfunnet. Dïhte dåarjoem åådtje presidentekandidaateste Aili Keskitalo mij tjïerteste båatsoe Fovsenisnie lea vihkeles ij ajve dan åarjelsaemien gaavhtan, men abpe saemien siebriedahken gaavhtan. – Vindkraftutbyggingen på Storheia er et prosjekt som Sápmi rett og slett ikke kan akspetere. – Bïegkefaamoebigkeme Storheiesne lea akte prosjekte maam Saepmie raaktan ij maehtieh jååhkesjidh. Vi må ikke gi opp håpet om en politisk løsning, men jeg tenker at denne saken er av typen som også kan prøves rettslig, forteller Keskitalo. Ibie tjoerh håhkoem gåajparostedh akten politihkeles loetemen bïjre, men manne ussjedem daate lea akte dejstie aamhtesijstie maam aaj maehtebe riektesne pryövedh, Keskitalo soptseste. Repparfjord Repparfjord Lenger nord finnes et annet prosjekt som truer med å ødelegge for både reindrift og sjøsamisk fiske, og det er kobbergruven som Nussir ASA planlegger å etablere i Repparfjorden i Kvalsund kommune. Noerhtelisnie akte jeatjah prosjekte gååvnese mij håvhtede dovne båatsoem jïh mearoesaemien göölemem eerjedh, jïh desnie kåahperegruva maam Nussir ASA soejkesjeminie tseegkedh Repparfjovlesne Kvalsunden tjïeltesne. Silje Karine Muotka har gjort dette til sin store politiske kampsak, og sammen med NSR går hun nå til valg for å redde Repparfjorden og stoppe Nussir. Silje Karine Muotka lea daam dorjeme goh sov stoerre politihkeles gæmhpoeaaamhtese, jïh NSR:ine ektine dïhte lea meatan veeljemisnie juktie Repparfjovlem beerkedh jïh Nussirem tjöödtjestidh. – Det finnes veldig mange gode grunner til hvorfor vi må stoppe Nussir, og en av dem er at det er en miljømessig skandale å dumpe gruveavfall i fjorden, sier Muotka. – Joekoen gellie hijven fåantoeh gååvnesieh man åvteste mijjieh tjoerebe Nussirem tjöödtjestidh, jïh akte dejstie lea dïhte nåakevoete byjresasse gosse gruvabaatsehtsh fjovlen Muotka mener Nussir er en viktig samepolitisk sak blant annet fordi gruveindustrien følger ekstra nøye med på utviklingen. Muotkan mïelen mietie dle Nussir akte vihkeles saemiepolitihkeles aamhtese gaskem jeatjah dan åvteste gruvaindustrije lissie veelelaakan daam evtiedimmiem gïehtjede. – Får Nussir endelig grønt lys så vil de ha gått opp veien også for andre som ønsker å lage gruver der reinen beiter, forteller Muotka. – Jis Nussir minngemosth kruana tjoevkesem åådtje, dellie dah lin sïjhteme baalkam trööredh aaj mubpide mah sijhtieh gruvah tseegkedh desnie gusnie bovtse gåatoeminie, Muotka soptseste. Muotka er fornøyd med at NSR i løpet av denne perioden har endret Sametingets mineralpolitikk, og lover å skjerpe linjen ytterligere inntil mineralloven endres. Muotka lea madtjeles ihke NSR daan boelhken lea Saemie-digkien mineraalepolitihkem jarkeme jïh dåajvohte sagke striengkiesåbpoe årrodh goske mineraalelaake jorkese. – Vi fikk endret Sametingets gruvepolitikk, som var helt på villspor, og vi fikk også loset i land et tydelig nei til Nussir i Sametinget. – Mijjieh buektiehtimh Saemiedigkien gruvapolitihkem jarkelidh, mij lij eevre tjaajanamme, jïh mijjieh aaj buektiehtimh aktem tjïelke ijje Nussirasse åadtjodh Saemiedigkesne. Nå ber vi om tillit til å fullføre jobben, forteller Muotka. Daelie leajhtadimmien bïjre birrebe juktie barkoem illedh, Muotka jeahta. – Ungdommen bryr seg ikke om samepolitikk. – Noerh eah saemiepolitihkem pryöjjedh. Det er noe vi alle har hørt. Dam gaajhkesh dovnesh govleme. Her har vi veldig mange ungdommer og jeg mener at vi også har innvirkning på politikken, sier Cecilie-Kristiin Øien Thomsen som er leder av NSR Ungdomsutvalg (NSR-U). Men dah mah dam jiehtieh eah dagke tjåanghkojne orreme NSR:sne, dan åvteste daesnie libie joekoen gellie noerh, jïh mov mïelen mietie dle mijjieh aaj politihkem tsevtsieh, Cecilie-Kristiin Øien Thomsen mij lea åvtehke NSR:n Noeremoenehtsisnie (daaroen NSR-N). Av 1134 betalende medlemmer i 2016 var 173 (15 %) av dem ungdomsmedlemmer (under 26). Dejstie 1134 maeksije lïhtsegijstie jaepien 2016 dellie 173 (15 %) lin noerelïhtsegh (nuelesne 26). - Det gjør faktisk NSR-U til den største samiske ungdomsorga-niseringen på norsk side. – Dan åvteste badth NSR-N dihte stööremes saemien noeresiebrie nöörjen bielesne. Også på NSRs lister er det mange unge. NSR:n læstojne aaj gellie noerh. Blant de tre øverste kandidatene på NSRs lister er faktisk en tredjedel 30 år eller yngre, sier Øien Thomsen. Dejstie golme bijjemes kandidaatijste NSR:n læstojne dle ojhte akte gåalmahtasse 30 jaepieh jallh nuerebe, Øien Thomsen jeahta. Henge med i utviklingen Aili Guttorm (25) fra Moss er en av ungdomskandidatene. Evtiedimmesne meatan fulkedh Aili Guttorm (25) Mosseste lea akte dejstie noerekandidaatijste. Hun er andrekandidat til sametingsvalget for NSR i Sør-Norge valgkrets. Dïhte lea mubpiekandidaate saemiedigkieveeljemasse NSR:se Åarjel-Nöörjen veeljemegievlesne. 25-åringen har vært ungdomsmedlem i NSR i mange år, og er allerede godt bevandret i samisk ungdomspolitikk. Dïhte 25 jaepien båeries nyjsenæjja lea noerelïhtseginie NSR:sne orreme gellie jaepieh, jïh joe jïjnjem daajroem saemien noerepolitihken bïjre åtna. – For at vi skal ta Sápmi fremover, så må vi satse på oss som er unge i dag. – Ihke mijjieh edtjebe Saepmiem åvtese vaeltedh, tjoerebe mijjem dåarjoehtidh mah leah noere daan biejjien. Derfor vil jeg jobbe for at samisk ungdom skal ha gode språk- og kulturtilbud, plasser å møtes og at samisk ungdom skal ha jobb. Dan åvteste sïjhtem barkedh ihke mijjieh saemien noerh edtjieh hijven gïele- jïh kultuvrefaalenassh gaavnedimmiesijjieh utnedh, jïh saemien noerh edtjieh barkoem utnedh. Men vi må tenke helhetlig på unge samers fremtid, og da handler det om alt fra utdanning til klima og miljø, sier Guttorm. Men tjoerebe noeri båetijen aajkan ellieslaakan ussjedidh, jïh dellie gaajhki bïjre, goh ööhpehtimmien raejeste, klijma jïh byjresen raajan, Guttorm jeahta. Guttorm tror også at det kommer til å være viktig for samisk ungdom at vi klarer å ta den samiske kulturen inn i den moderne verdenen. Guttorm veanhta aaj saemien noeride sæjhta vihkeles årrodh mijjieh buektiehtibie dam saemien kultuvrem meatan vaeltedh daajbaaletje veartenen sïjse. Det innebærer for eksempel at man gjør det enkelt å bruke samiske språk på nett. Vuesiehtimmien gaavhtan dle tjuara aelhkie årrodh saemien gielem nedtesne nuhtjedh. - Den samiske kulturen må henge med i utviklingen. – Saemien kultuvre tjuara meatan fulkedh evtiedimmesne. Det betyr ikke at vi skal endre på tradisjoner, men at vi skal kunne ta dem med oss inn i morgendagens samfunn. Ij sïjhth jiehtedh mijjieh edtjebe aerpievuekieh jarkelidh, men mijjieh edtjebe maehtedh dejtie meatan vaeltedh daan beajjetje siebriedahken sïjse. Jeg tror at det kan være en måte å gjøre samisk kultur relevant også for oss unge. Naemhtie manne jaahkam maahta saemien kultuvrem sjyöhtehke darjodh aaj mijjese noeride. Definerer mye politikk Jïjnjem politihkem tjïelkeste Anne Henriette Hætta Reinås (24) fra Skånland er helt klar på at ungdomspolitikken er med på å utforme den samiske framtiden. Anne Henriette Hætta Reinås (24) Skånlandeste tjïerteste noerepolitihke lea meatan dam saemien båetijem aejkiem hammoedidh. Nå har hun og NSR-U fått med seg NSR på at Sametinget skal vedta en skikkelig LHBTQ+ -politikk, som altså omhandler samiske lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, queerpersoner og andre som ikke lar seg definere innenfor disse kategoriene. Daelie dïhte jïh NSR-N NSR:m ååjmedamme Saemiedigkie edtja aktem eensi LHBTQ+-politihkem nænnoestidh, mij amma lea saemien lesbiske, homofijle, bifijle, trans-almetji, queer-almetji jïh mubpiej bïjre mejtie ij gåaredh daej kategoriji sisnjeli tjïelkestidh. – Det er vi som er unge som må pushe samepolitikken videre. – Mijjieh mah leah noere tjoerebe saemiepolitihkem guhkiebasse eevtjedh. samer, uansett seksuell legning eller kjønnsidentitet, og dette er noe vi i NSR kommer til å jobbe med. Jeg mener at sterke og åpne samiske miljø og sameforeninger er med på å styrke unge samers identitet og tilhørighet. Daelie tjoerebe hoksedh Saep-mie gaajhkh saemieh tjeekieh, saaht maam seksuellevoetide jallh tjoeleidentiteetide utnieh, jïh daate lea naakede destie mejnie mijjieh sïjhtebe vielie barkedh. Mov mïelen mietie dle nænnoes jïh ræhpas saemien byjresh jïh saemiensiebrieh sijhtieh meatan årrodh noere saemiej identiteetem jïh ektievoetem nænnoestehtedh. Hætta Reinås stiller til valg for NSR i Vesthavet valgkrets. Hætta Reinås lea meatan veeljemisnie NSR:se Jilliemearoen veeljemegievlesne. Samer trenger å bli møtt med et helsetilbud på sitt eget språk og med innsikt i samiske kulturelle forhold og historie. Saemieh daarpesjieh aktem healsoefaalenassem åadtjodh jïjtsh gïelesne jïh man daajroe saemien kultuvrelle tsiehkiej jïh histovrijen bïjre. Dette gjelder selvfølgelig innen all-menhelsetjenesten, men behovet viser seg spesielt innen spesialisthelsetjenesten. Hævvi lea numhtie sïejhmehealsoedïenesjen sisnjelen, men joekoen sjïerehealsoedïenesjen sisnjelen dle vååjnoe goh daate lea daerpies. – Vi har flere spesielle saker i det samiske samfunnet som viser behovet for en styrking av samiske helsetilbud og ikke en nedbygging, slik Finnmarkssykehuset gjør for å spare penger. – Mijjen leah jienebh sjïere aamhtesh saemien siebriedahkesne mah vuesiehtieh daerpies saemien healsoefaalenassem nænnoestehtedh jïh ij dam våålese bigkedh, guktie Finnmaarhkeskïemtjegåetie dorje juktie beetnegh spååredh. Det er en skandale og total ansvarsfraskrivelse når samisk psykisk helsevern blir vedtatt nedbygget av Helse Finnmark, sier Henrik Olsen. Akte nåake dahkoe jïh akte ållesth dïedtesliejhteme gosse Healsoe Finnmaarhke nænnoste saemien psykiske healsoevaarjelimmiem våålese bigkedh. Han mener at ansvaret for Samisk Helsepark og SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus) bør løftes fra Helse Finnmark til Helse Nord siden de har et nasjonalt ansvar, og siden Helse Finnmark viser manglende forståelse for dette ansvaret. Dïhte meala dïedte Saemien Healsoepaarhken jïh SANKS:n åvteste (Saemien nasjovnaale maahtoedïenesje – psykiske healsoevaarjelimmie jïh geeruvevoete) byöroe Healsoe Finnmaarhkeste lutnjesovvedh Healsoe Noerhtese dan åvteste dej akte nasjovnaale dïedte, jïh dan åvteste Healsoe Finnmaarhke aktem faatoes goerkesem daan dïedten åvteste vuesehte. At tiden er inne for opprettelse av eget samisk helseforetak, ble også foreslått av NSRs sametingsgruppe under siste plenumssamling. Ihke tïjje lea båateme daelie aktem jïjtse saemien healsoegïehtelimmiem tseegkedh, aaj NSR:n saemiedigkiedåehkie raeriesti minngemes stoerretjåanghkosne. – Tysfjordsaken og den manglende beredskapen i sørsamisk område viser spesielt at det er nødvendig å prioritere å løfte kompetansen innen psykisk helsevern i lule- og sørsamisk område. – Joekoen Divtasvuodna-aamhtesen jïh dan faatoes riejriesvoeten gaavhtan åarjelsaemien dajvesne lea daerpies prioriteradidh maahtoem lutnjedh psykiske healsoevaarjelimmien sisnjelen julev- jïh åarjelsaemien dajvesne. Dette vil vi måtte prioritere å arbeide for i neste sametingsperiode, enten gjennom utvidelse av SANKS sitt tilbud, eller ved utvikling av nye tilbud, sier Henrik Olsen. Mijjieh tjoerebe dam prioriteradidh mubpien saemiedigkieboelhken, viehkine SANKS: faalenassem vijriedidh jallh orre faalenassh evtiedidh, Henrik Olsen jeahta. Sametinget sammen med Divvun og Sámi Giellatekno ved Universitetet i Tromsø lanserer ny digital ordbok Sátni – báhko – baakoe. Saemiedigkie, Divvun jïh Sámi Giellateknoe Tromsøen Universiteetesne orre digitaale baakoegærjam Sátni – báhkoe – baakoe olkese vedtieh. Ordboken er arvtageren til risten.no. Baakoegærja lea aarebi baakoegærjan aarpere, man nomme lij risten.no. Ordboken inneholder både allmenne ord og fagterminologi. Baakoegærjesne dovne sïejhme baakoe jïh faageteermh. I forhold til risten.no inneholder den nye ordboken flere ord. Viertiestamme gærjine risten.no, dle daate orre baakoegærja jienebh baakoeh åtna. Søket er også blitt enklere. Aelhkebe aaj baakoeh ohtsedh. Brukere kan søke på alle de samiske språkene samt på norsk. Utnijh maehtieh gaajhkine saemien gïeline ohtsedh jïh aaj nöörjen. -Med denne digitale ordboken, som er til fri bruk for alle, håper jeg at flere vil bruke samisk både skriftlig og muntlig, sier sametingspresident Aili Keskitalo. -Daejnie digitaale baakoegærjine, maam gaajhkesh maehtieh nuhtjedh, gegkestem jienebh sijhtieh saemien nuhtjedh dovne tjaaleldh jïh njaalmeldh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Det vil kontinuerlig bli lagt til flere ord og terminologi i den digitale ordboken, sier Keskitalo. Orre baakoeh jïh teermh sijhtieh båateladtedh dennie digitaale baakoegærjesne, Keskitalo jeahta. Nettadressen er: Nedtesijjie lea: Prosjektleder i Divvun Sjur Nørstebø Moshagen sier at de ønsker tilbakemeldinger fra publikum, slik at de kan forbedre og utvikle ordboken. Prosjekten åvtehke Divvunisnie Sjur Nørstebø Moshagen jeahta dah sijhtieh bïevnesh bååstede utnedh utniejidie, guktie dah maehtieh baakoegærjam bueriedidh jïh evtiedidh. Tilbakemeldinger kan sendes til feedback@divvun.no, og bidrag til ny terminologi kan man gi på nettstedet http://gtsvn.uit.no/termwiki/ Maahta bïevnesh bååstede seedtedh diekie: feedback@divvun.no, jïh lissiehtassh orre teermide maahta vedtedh nedtesijjesne: http://gtsvn.uit.no/termwiki/ Les mer om Sámi giellatekno og Divvun: Lohkh vielie Sámi giellateknon jïh Divvunen bïjre daesnie: Nye styremelemmer for nasjonalpark- og verneområdestyrene / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Orre ståvroelïhtsegh nasjovnaale- jïh vaarjelimmiedajveståvrojne / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Nye styremelemmer for nasjonalpark- og verneområdestyrene Orre ståvroelïhtsegh nasjovnaale- jïh vaarjelimmiedajveståvrojne 16. juni 2014 16. Geassemánnu 2014 Sametingsråd Thomas Åhrén er fornøyd med at Miljøverndepartementet har fulgt sametingsrådets innstillinger i oppnevningen av nye samiske medlemmer i 11 nasjonalpark- og vernestyrer. Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén lea madtjeles ihke Byjresedepartemeente lea saemiedigkieraerien raerieh fulkeme nammoehtimmesne orre saemien lïhtsegijstie 11 nasjonalpaarhke- jïh vaarjelimmieståvrojne. -Lokalforvaltning av nasjonalparker og verneområder styrker den samiske bruken, sier Åhrén. Voenges reereme nasjonalpaarhkijste jïh vaarjelimmiedajvijste dam saemien åtnoem nænnoestahta, Åhrén jeahta. I denne omgang var det samiske representanter i nasjonalparkstyrene for Blåfjella/Skjækerfjella- Lierne (4 medlemmer), Lomsdal – Visten (2), Reisa (2), Seiland (2), Stabbursdalen(1), Varangerhalvøya (2), Øvre Pasvik(1) og Ånderdalen (1) nasjonalparker samt verneområdestyrene for Lyngsalpan (2) og Nordkvaløy-Rebbenesøy (1) landskapsverneområder og Trollheimen (2) verneområdestyret som sto på valg. Daan aejkien edtjin saemien tjirkijh veeljedh nasjonalpaarhkeståvrojde Låarte/Skæhkere- Lijre (4 lïhtsegh), Njaarke (2), Seiland (2), Stabbursdalen (1), Varangerhalvøya (2), Øvre Pasvik (1) jïh Ånderdalen (1) nasjonalpaarhkh jïh vaarjelimmieståvrojde Lyngsalpan (2) jïh Nordkvaløy- Rebbenesøy (1) eatnemevaarjelimmiedajvh jïh Trollheimen (2) vaarjelimmiedajveståvrose. Sametingsråd Thomas Åhrén sier at styrene har fått dyktige styremedlemmer med allsidig kunnskap om samisk naturbruk og samfunn. Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta ståvroeh leah maehteles ståvroelïhtsegh åådtjeme gellielaaketje daajrojne saemien eatnemeåtnoen jïh siebriedahken bïjre. -For Sametinget er det viktig at samisk næringsbruk som reindrift, fiske, utmarksnæringer, og kulturelle utrykk, kan fortsette innenfor gode og forutsigbare rammer i verneområder. -Saemiedigkien gaavhtan lea vihkeles saemien jielemeåtnoe goh båatsoe, gööleme, miehtjiejielemh jïh kultuvrelle vuekieh, maehtieh jåerhkedh hijven jïh daajroes mieriej sisnjeli vaarjelimmiedajvine. Lokal forvaltning av større verneområder og nasjonalparker er et viktig ledd i dette arbeidet, sier sametingsråd Thomas Åhrén. Voenges reereme stuerebe vaarjelimmiedajvijste jïh nasjonalpaarhkijste lea akte vihkeles bielie daehtiebarkoste, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. Lokal forvaltning av verneområdene ble etablert i 2010. Det innebærer at verneområder skal forvaltes av et interkommunalt, politisk sammensatt nasjonalpark- eller verneområdestyre, bestående av en representant fra hver av de berørte kommunene og fylkeskommunene. Voenges reereme vaarjelimmiedajvijste tseegkesovvi 2010. Daate sæjhta jiehtedh vaarjelimmiedajvh edtjieh reeresovvedh aktede gasketjïelten, politihkeles tjåanghkan bïejeme nasjonalpaarhke- jallh vaarjelimmiedajveståvroste, gusnie akte tjirkije fïereguhteste tjïelteste jïh fylhkentjïelteste mej bïjre lea. I områder med samiske interesser konsulterer Sametinget med Klima- og miljøverndepartementet om oppnevnelse av representanter til styrene. Dajvine saemien ïedtjeladtjigujmie Saemiedigkie Klijma- jïh Byjresedepartemeentine govlesadta nammoehtimmien bïjre tjirkijijstie ståvrojde. Det er i alt 39 samiske styremedlemmer i 20 verneområdestyrer i landet. Ållesth 39 saemien ståvroelïhtsegh 20 vaarjelimmiedajveståvrojne laantesne. Styrene skal sørge for en helhetlig og kontinuerlig forvaltning på tvers av administrative grenser og innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften for det enkelte verneområdet. Ståvroeh edtjieh hoksedh aktem ållesth jïh iktemearan reeremem reereles raasti dåaresth jïh mierien sisnjelen eatnemegellievoetelaakeste jïh vaarjelimmiemieriedimmeste dan akten vaarjelimmiedajvese. Styrene skal derfor samarbeide med andre berørte parter gjennom et bredt sammensatt faglig rådgivende utvalg bestående av bl.a. grunneiere, reinbeitedistrikt, andre berørte offentlige organer, som for eks. villreinnemnd, fjellstyrer, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøvernorganisasjoner, og andre samiske interesser der det er relevant. Ståvroeh edtjieh dan åvteste laavenjostedh jeatjah sjyöhtehke guejmiejgujmie akten gamte tjåanghkan bïejeme faageles moenehtsen tjïrrh mah edtjieh raerieh vedtedh, gusnie gaskem jeatjah dajve-aajhterh, båatsoesïjth, jeatjah byögkeles åårganh mej bïjre lea, goh gedtiemoenehtsh, vaerieståvroeh, jieleme, jïjtjevyljehke siebrieh, gaskem jeatjah eatneme- jïh byjresevaarjelimmiesiebrieh jïh jeatjah saemien ïedtjeladtjh desnie gusnie sjyöhtehke. -Alle nasjonalparker i tradisjonelle samiske områder er fortsatt i bruk som reinbeiter og mange verneområder er høstingsområder for utmarksnæringer, naturalhusholdning og uttak av duodjimaterialer. -Gaajhkh nasjonalpaarhkh aerpievuekien saemien dajvine annjegåatomedajvh båatsose jïh jïjnjh vaarjelimmiedajvh leah dajvh gusnie eatnamistie vierhtieh veedtjieh miehtjiejieliemasse, jïjtjebearkadæmman jïh gusnie ïebnh vytnesjæmman veedtjieh. Derfor er det viktig at brukerne er representert i styrene, fordi de har best kunnskap om områdene, sier Åhrén. Dan åvteste vihkeles utnijh leah meatan ståvrojne, dan åvteste dah dam bööremes daajroem utnieh dajvi bïjre, Åhrén jeahta. Miljødirektoratet har den 4.6.2014 oppnevnt følgende styremedlemmer: Byjresedirektovraate lea 4.6.2014 daejtie ståvroelïhtsegidie nammoehtamme: 1) Nasjonalparkstyret for Blåfjella- Skjækerfjella- Lierne 1) Nasjonalpaarhkeståvroe Låarte- Skæhkere- Lijren nasjonalpaarhkeståvrose Representant: Elin Marie Danielsen Vararepresentant: Maria Kråik Stenfjell Tjirkije: Elin Marie Danielsen Sæjjasadtje tjirkije: Maria Kråik Stenfjell Representant: Eva Anette Wilks Vararepresentant: Linda Marie Jåma Tjirkije: Eva Anette Wilks Sæjjasadtje tjirkije: Linda Marie Jåma Representant: Kjell Jøran Jåma Vararepresentant: Tom Aile Bientie Tjirkije: Kjell Jøran Jåma Sæjjasadtje tjirkije: Tom Aile Bientie Representant: Thomas Danielsen Vararepresentant: Jon Andreas Steinfjell Devika Tjirkije: Thomas Danielsen Sæjjasadtje tjirkije: Jon Andreas Steinfjell Devika 2) Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde 2) Vaarjelimmiedajveståvroe Lyngsalpan eatnemevaarjelimmiedajvese Representant: Audun Johnsen Vararepresentant: Rolf Johansen Tjirkije: Audun Johnsen Sæjjasadtje tjirkije: Rolf Johansen Representant: Hilde Marie Larsen Vararepresentant: Inger Heiskel Tjirkije: Hilde Marie Larsen Sæjjasadtje tjirkije: Inger Heiskel 3) Nasjonalparkstyret for Lomsdal- Visten 3) Nasjonalpaarhkeståvroe Njaarken nasjonalpaarhkese Representant: Ole Henrik Kappfjell Vararepresentant: Betty Kappfjell Tjirkije: Ole Henrik Kappfjell Sæjjasadtje tjirkije: Betty Kappfjell Representant: Gun Margret Utsi Vararepresentant: Roy Kvitfjell Tjirkije: Gun Margret Utsi Sæjjasadtje tjirkije: Roy Kvitfjell 4) Verneområdestyret for Nordkvaløy–Rebbenesøy landskapsvernområde 4) Vaarjelimmiedajveståvroe Nordkvaløy–Rebbenesøy eatnemevaarjelimmiedajvese Representant: Elisabeth Johansen Vararepresentant: Eskild Johansen Tjirkije: Elisabeth Johansen Sæjjasadtje tjirkije: Eskild Johansen 5) Nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark 5) Nasjonalpaarhkeståvroe Reisa nasjonalpaarhkese Representant: Anne Merethe Siri Fyhn Vararepresentant: Mikkel Anders A. Gaup Tjirkije: Anne Merethe Siri Fyhn Sæjjasadtje tjirkije: Mikkel Anders A. Gaup Representant: Hilde A. Nyvoll Vararepresentant: Geir Tommy Pedersen Tjirkije: Hilde A. Nyvoll Sæjjasadtje tjirkije: Geir Tommy Pedersen 6) Nasjonalparkstyret for Seiland nasjonalpark 6) Nasjonalpaarhkeståvroe Seiland nasjonalpaarhkese Representant: Brita J. Skum Vararepresentant: Ann-Kristin Engstad Tjirkije: Brita J. Skum Sæjjasadtje tjirkije: Ann-Kristin Engstad Representant: Arne Jørgensen Vararepresentant: Robert Wilhelmsen Tjirkije: Arne Jørgensen Sæjjasadtje tjirkije: Robert Wilhelmsen 7) Nasjonalparkstyret for Stabbursdalen nasjonalpark 7) Nasjonalpaarhkeståvroe Stabbursdalen nasjonalpaarhkese Representant: Ronny Wilhelmsen Vararepresentant: Ida B. Bjørnbak Tjirkije: Ronny Wilhelmsen Sæjjasadtje tjirkije: Ida B. Bjørnbak 8) Verneområdestyret for Trollheimen landskapsvernområde 8) Vaarjelimmiedajveståvroe Trollheimen eatnemevaarjelimmiedajvese Representant: Maja Britt Renander Vararepresentant:Anna Kristina Renander Tjirkije: Maja Britt Renander Sæjjasadtje tjirkije: Anna Kristina Renander Representant: Gustav Kant Vararepresentant: Elias Kant Tjirkije: Gustav Kant Sæjjasadtje tjirkije: Elias Kant 9) Nasjonalparkstyret for Varangerhalvøya nasjonalpark 9) Nasjonalpaarhkeståvroe Varangerhalvøya nasjonalpaarhkese Representant: Jan Ivvár Smuk Vararepresentant: Inger Anita Smuk Tjirkije: Jan Ivvár Smuk Sæjjasadtje tjirkije: Inger Anita Smuk Representant: Ragnhild Melleby Aslaksen Vararepresentant: Jarl Even Roska Tjirkije: Ragnhild Melleby Aslaksen Sæjjasadtje tjirkije: Jarl Even Roska 10) Nasjonalparkstyret for Øvre Pasvik nasjonalpark 10) Nasjonalpaarhkeståvroe Øvre Pasvik nasjonalpaarhkese Representant: Mariann W. Magga Vararepresentant: Ola Johansen Tjirkije: Mariann W. Magga Sæjjasadtje tjirkije: Ola Johansen 11) Nasjonalparkstyret for Ånderdalen nasjonalpark 11) Nasjonalpaarhkeståvroe Ånderdalen nasjonalpaarhkese Representant: Anne Berit P. Kristiansen Vararepresentant: Geir Are Winther Tjirkije: Anne Berit P. Kristiansen Sæjjasadtje tjirkije: Geir Are Winther For kontaktinformasjon til styremedlemmer i verneområdestyrene se Sametingets nettside: Govlesadtemebïevnesh ståvroelïhtsegidie vaarjelimmiedajveståvrojne leah Saemiedigkien gåetiesæjrosne: http://www.sametinget.no/Miljoe-areal-og-kulturvern/Naturmangfold/Verneomraadestyrene/Sametingets-representanter-i-verneomraadestyrene http://www.sametinget.no/Miljoe-areal-og-kulturvern/Naturmangfold/Verneomraadestyrene/Sametingets-tjirkijeer-i-verneomraadestyrene Sametingsråd Thomas Åhrén, 908 39 663 Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 Nytt alternativ i samisk på videregående skole / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Orre alternatijve saemiengïelesne jåarhkeskuvlesne / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Nytt alternativ i samisk på videregående skole Orre alternatijve saemiengïelesne jåarhkeskuvlesne Sametinget har fastsatt reviderte læreplaner for samisk som førstespråk og samisk som andrespråk. Saemiedigkie lea staeriedamme learoesoejkesjh vihtiestamme saemien voestesgïeline jïh saemien mubpiengïeline. Et hovedmål for revideringen har vært å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene som er muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne skrive, å kunne regne og digitale ferdigheter. Akte åejvieulmie staeriedæmman lea orreme dejtie vihkelesommes tjiehpiesvoetide tjïelkestidh mah leah njaalmeldh tjiehpiesvoeth, maehtedh lohkedh, maehtedh, tjaeledh, maehtedh ryöknedh jïh digitaale tjiehpiesvoeth. Språkopplæringen er mer vektlagt og de samfunnsfaglige målene er tonet ned. Daelie stuerebe leavloem gïelelïerehtæmman bïejeme, jïh dah siebriedahkefaageles ulmieh leah vaananamme. Læreplanen i samisk som førstespråk og i samisk som andrespråk er revidert. Learoesoejkesjh saemien voestesgïeline jïh saemien mubpiengïeline leah staeriesovveme. De reviderte planene skal tas i bruk fra skoleåret 2013/2014. Dah staeriesovveme learoesoejkesjh edtjieh åtnosne vaaltasovvedh skuvlejaepien 2013/2014 raejeste. Samisk som førstespråk: Den reviderte læreplanen legger vekt på utvikling av elevenes språkkunnskaper, slik at de kan bruke samisk både muntlig og skriftlig i ulike sammenhenger og på ulike arenaer. Saemien voestesgïeline: Dïhte staeriedamme learoesoejkesje eajhnadåvva learohki gïeledaarjojde evtiedidh, guktie dah maehtieh saemien nuhtjedh dovne njaalmeldh jïh tjaaleldh ovmessie ektiedimmine jïh ovmessie sijjine. Læreplanen har fått tydeligere mål for utvikling av elevenes ordforråd og språkkompetanse og for kunnskaper og ferdigheter i tekstbygging, grammatikk og rettskrivning. Learoesoejkesje lea tjïelkebe ulmieh åådtjeme juktie learohki baakoeveahkam evtiedidh, jïh daajrojde jïh tjiehpiesvoetide tjaalegebigkemisnie, grammatihkesne jïh reaktatjaeliemisnie. Samisk som andrespråk: Saemien mubpiengïeline: Det er viktig at språkplanen kan bidra til at flere velger samisk og oppnår en språkkompetanse som gjør elevene funksjonelt tospråklige. Vihkeles gïelesoejkesje maahta viehkiehtidh guktie jienebh saemien veeljieh jïh aktem gïelemaahtoem jeksieh mah learoehkidie funksjovnelle guektiengïeline dorje. Læreplanen har fått tydeligere mål for språkinnlæring, og aktivt bruk av språket er vektlagt for å utvikle elevenes muntlige språk. Learoesoejkesje lea tjïelkebe ulmieh lïerehtæmman åådtjeme, jïh leavloem bïejeme gïelem eadtjohkelaakan nuhtjedh jutkie learohki njaalmeldh gïelem evtiedidh. Den reviderte læreplanen i samisk som andrespråk er bedre tilpasset elever som begynner med samisk på videregående opplæring enn tidligere ved at det er innført et nytt alternativ, samisk 4. Det alternativet er for elever som ikke har hatt opplæring i samisk i grunnskolen og som ønsker å begynne med det på videregående skole. Dïhte staeriedamme learoesoejkesje saemien mubpiengïeline lea buerebelaakan sjïehtedamme dejtie learoehkidie mah saemien jåarhkeskuvlesne aelkieh goh aarebi, dan åvteste akte orre alternatijve lea sjïehtesjamme, saemien 4. Daate alternatijve lea dejtie learoehkidie mah eah lïerehtimmiem saemiengïelesne maadthskuvlesne åtneme, jïh mah sijhtieh dejnie aelkedh jåarhkeskuvlesne. Nytt seminar om Nordlands historie - Nordland fylkeskommune Orre seminare Nordlaanten histovrijen bïjre - Nordland fylkeskommune Nytt seminar om Nordlands historie Orre seminare Nordlaanten histovrijen bïjre Det femte seminaret om Nordlands historie blir halde i Mosjøen 25.–27. mai 2011. Seminarstad er Vefsn folkehøgskole, og tema for seminaret er Samisk historie og Industrihistorie. Dïhte vïjhtede seminare Nordlaanten histovrijen bïjre lea Mussierisnie suehpeden 25.-27. b. 2011. Seminare lea Vefsn almetjejolleskuvlesne, jïh seminaren aamhtese lea Saemien histovrije jïh Industrijehistovrije. Nordlands historie Ei viktig side ved Nordlands historie er å skape kontakt med historieinteresserte nordlendinger og få innspill til det nye historieverket fra flest mulig hold. Akte vihkeles bielie Nordlaanten histovrijesne lea gaskesem sjugniedidh dej almetji gaskem Nordlaantesne mah iedtjiem utnieh histovrijen bïjre, jïh raerieh åadtjodh dan orre histovrijevearhkan dan gellede lehkeste goh gåarede. Det årlige seminaret er et velegnet instrument for dette formålet. Daate fïerhtenjaepien seminare akte sjïehteles dïrrege daan sjïekenisnie. Det kombinerer foredrag av våre fremste fagfolk om aktuelle historiske tema med debatt, innspill fra lokalhistorikere og uformelle møter og samtaler mellom mennesker med forskjellig bakgrunn, men med det felles at de er interessert i vår historie. Daesnie dovne håalemh mijjen bøøremes faagealmetjijstie sjyøhtehke histovrijen aamhtesi bïjre jïh digkiedimmie, raerie voenges histovrihkerijstie jïh ovbyjjes tjåanghkoeh jïh soptsestimmieh almetji gaskemsh joekehts maadtojne, bene mah ektesne utnieh aktem iedtjem mijjen histovrijen bijre. Årets seminar handler om samisk historie med undertittelen Det skjulte samiske, og om vår industrihistorie. Daan jaepien seminare lea saemien histovrijen bïjre, dejnie vuelienommine Dïhte tjeakoes saemien, jïh mijjen industrijehistovrijen bïjre. Når vi er på Helgeland, er det naturlig at storindustri blir et underliggende tema. Gosse libie Helgelaantesne, dle badth iemie stoerreindustrije akte vuelieteema sjædta. Seminaret blir åpnet av kulturråd Marit Tennfjord, og for dem som ønsker det, eller som ikke rekker fram til Mosjøen innen seminarstart på torsdag, er det frammøte om kvelden 25. mai. Kultuvreraerije Marit Tennfjord seminaren rïhpeste, jïh dah mah sïjhtieh, jallh eah ryøhkh Musseren gåajkoe båetedh aarebi seminare aalka duarstan, maehtieh båetedh iehkeden, suehpeden 25. Da vil filmskaper Ellen-Astri Lundby presentere og vise sin film Min mors hemmelighet – om skjult samiskhet. b. Dellie filmedarjoje Ellen-Astri Lundby sæjhta sov filmem Min mors hemmelighet åehpiedehtedh jïh vuesiehtidh - tjeakoes saemienvoeten bïjre. Det vil også bli en ekskursjon til Sjøgato i Mosjøen i regi av Helgeland Museum. Sæjhta aaj akte mïnnedimmie sjïdtedh Sjøgato’n gåajkoe Mussierisnie, maam Helgelaanten Musueme stuvrie. Programmet for seminaret finner du her. Seminaren programme daesnie gaavnh. Elektronisk påmelding (seminaret heter: Historieseminar Nordlands historie) Elektrovneles bieljelimmie jis siïhth meatan årrodh (seminaren nomme: Historieseminar Nordlands historie) Ta kontakt dersom du har spørsmål Gaskesadth jis dov gyhtjelassh Øker satsningen på samiske kunstnere / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Barkoem lissehte saemien tjiehpiedæjjide / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Øker satsningen på samiske kunstnere Barkoem lissehte saemien tjiehpiedæjjide 20. mars 2013 Sametinget har i 2013 lansert en ny søkerbasert tilskuddsordning. 2013 raejeste dle Saemiedigkie aktem orre dåarjoeöörnegem dorjeme mej mietie tjuara syökedh. Den nye ordningen øker satsningen på samiske kunstnere. Dïhte orre öörnege barkoem lissehte saemien tjiehpiedæjjide. – I tråd med kulturmeldingen ønsker vi med denne ordningen å bedre rammevilkårene for yngre samiske kunstnere, samt bidra til økt internasjonal promotering av samisk kunst, uttaler rådsmedlem Vibeke Larsen. - Kultuvrebïevnesen mietie dle libie vaajtelamme mierietsiehkide nuerebe saemien tjiehpiedæjjide bueriedidh, jïh viehkiehtidh saemien kåanstem gaskenasjovnaale sijjine åehpiedehtedh, raerielïhtsege Vibeke Larsen jeahta. Sametingsrådet la fram en sametingsmelding om kunst og kultur for Sametingets plenum 27. februar i år. Saemiedigkieraerie aktem saemiedigkiebïevnesem kåansten jïh kultuvren bïjre böokti Saemiedigkien stoerretjåanghkose goevten 27.b. daan jaepien. I meldingen skisseres en ny retning for framtidens samiske kunst- og kulturpolitikk. Bïevnesisnie aktem orre otnjegem åehpiedahta dan båetijen aejkien saemien kåanste- jïh kultuvrepolitihkese. - Hovedmålet er å skape et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet som er tilgjengelig for alle. - Åejvieulmie lea aktem jielije jïh gellielaaketje saemien kåanste- jïh kultuvrejieledem hijven kvaliteeteste sjugniedidh, maam gaajhkesh maehtieh dååjredh. Samtidig ønsker vi et løft for samisk kunst og kulturnæringer, som kan bidra til at flere samiske kunstnere kan leve av det de skaper, sier sametingsråd Vibeke Larsen. Seamma tïjjen dle aktem lutnjemem sïjhtebe saemien kåanste- jïh kultuvrejieliemidie, mij maahta viehkiehtidh guktie jienebh saemien tjiehpiedæjjah maehtieh jieledh destie maam sjugnedieh, saemiedigkieraerie Vibeke Larsen jeahta. Den nye tilskuddsordningen er ett ledd i dette løftet. Dïhte orre dåarjoeöörnege lea akte bielie daennie lutnjemisnie. Og blant prioriteringene finner en et større fokus på nyskapende aktiviteter som skal bidra til utvikling av samiske institusjoner og naturlige areaner. Jïh dej prijoriteradimmiej gaskem dle aktem stuerebe fokusem åtna orresjugneden darjoemidie, mah edtjieh viehkiehtidh guktie saemien institusjovnh jïh iemie sijjieh evtiesuvvieh. - Selve begrepet nyskapende kan være diffust og det som er nyskapende i ett område, trenger nødvendigvis ikke være like nyskapende i et annet. - Dïhte dïejvese orresjugneden maahta mujvies årrodh, jïh dïhte mij lea orresjugneden aktene dajvesne ij daarpesjh seamma orresjugneden årrodh aktene jeatjah. Med denne prioriteringen forsøker vi å fremme kreativiteten og drive fram nye aktivitetstilbud, forklarer rådsmedlem Larsen. Daejnie prijoriteradimmine voejhkelibie skaepiedihksvoetem eadtjoestidh, jïh orre darjomefaalenassh buektedh, raerielïhtsege Larsen jeahta. Sametinget har også prioritert støtte til etableringsstipend for unge samiske kunstnere. Saemiedigkie aaj tseegkemedåarjoem noere saemien tjiehpiedæjjide prijoriteradamme. - Det er en kjensgjerning at det å etablere seg som kunstner ikke alltid er like lett. - Nov lea badth daajroes ij leah iktesth aelhkie tjiehpiedæjjine aelkedh. Vi har dermed sett det nødvendig at den nye ordningen også inneholder et etableringsstipend til unge samiske kunstnere, uttaler rådsmedlem Larsen. Mijjieh dan åvteste vuajneme daerpies daate orre öörnege aaj aktem tseegkemedåarjoem noere saemien tjiehpiedæjjide åtna, raerielïhtsege Larsen jeahta. Den nye ordningen støtter også arenaer, nettverk og samarbeidsprosjekter som bidrar til økt internasjonal promotering og eksport av samisk kunst og samiske kunstnere til et internasjonalt marked. Dïhte orre öörnege aaj sijjieh, viermieh jïh laavenjostoeprosjekth dåårje, mah viehkiehtieh dam gaskenasjovnaale promoteringem jïh eksportem lissiehtidh saemien kåansteste jïh saemien tjiehpiedæjjijste akten gaskenasjovnaale maarkedese. Søknadsfristen er 1. april i år. Ohtsememierie lea voerhtjen 1.b. daan jaepien. Mer informasjon finnes her www.sametinget.no/Stipend-og-tilskudd Vielie bïevnesh leah mijjen gåetiesæjrosne www.sametinget.no/Stipend-og-tilskudd Kontaktperson: Govlehtallije: Rådsmedlem Vibeke Larsen, tlf. 941 30 116 Raerielïhtsege Vibeke Larsen, tlf. 941 30 116 Økt fokus på samiske kvinners helse / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Læssanamme fokuse saemien nyjsenæjjaj healsose / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Økt fokus på samiske kvinners helse Læssanamme fokuse saemien nyjsenæjjaj healsose 21. februar 2012 Norge avga den 17.februar sin 8.rapport om oppfølging av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon. Goevten 17.b. Nöörje sov 8. reektehtsem bæjhkoehti dan vijriesåbpoe barkoen bïjre EN’i nyjsenæjjasïerredimmiekonvensjovnine. Statsråd Audun Lysbakken svarte for Norge. Staateraerije Audun Lysbakken Nöörjen åvteste vaestiedi. Fra Sametinget deltok seniorrådgiver Ingeborg Larssen og rådgiver Vivi Pedersen. Senijovreraeriestæjja Ingeborg Larssen jïh raeriestæjja Vivi Pedersen lin meatan Saemiedigkeste. FN var opptatt av manglende informasjon fra Norge om samiske kvinner og deres helsesituasjon, og hvilke tiltak Norge gjør for å rette opp denne klare helseforskjellen. EN faatoes bïevnesh Nöörjeste pryöjjedin saemien nyjsenæjjaj jïh dej healsoetsiehkien bïjre, jïh mah råajvarimmieh Nöörje dorje juktie daam tjïelke healsoejoekehtsem staeriedidh. Sametinget har gitt innspill til norges rapport, og deltok som observatør i Genève. Saemiedigkie raeriestimmieh reektehtsasse vadteme, jïh lij meatan goh vuartasjæjja Genèvesne. Sametinget var i sine innspill opptatt av manglende statistikk om samiske kvinner, samiske kvinner i primærnæringene og samiske kvinners helse. Saemiedigkie sov raeriestimmine faatoes statistihkem saemien nyjsenæjjaj bïjre pryöjjedi, jïh aaj saemien nyjsenæjjah aalkoejielieminie jïh saemien nyjsenæjjaj healsoe. - Dette er første gang Norge har synliggjort samiske kvinner i sin FN- rapportering, og her har Sametingets innspill vært av helt avgjørende betydning. - Daate lea voestes aejkien Nöörje saemien nyjsenæjjah våajnoes dorjeme sov EN-reektemisnie, jïh daesnie Saemiedigkien raeriestimmieh eevre vihkeles orreme. Sametingsrådet ser det som en positiv utvikling at disse problemstillingene blir belyst i FN-systemet, uttaler rådsmedlem Vibeke Larsen. Saemiedigkieraerie tuhtjie akte hijven evtiedimmie gosse EN-systeme daejtie dåeriesmoeride tjïelkeste, raerielïhtsege Vibeke Larsen jeahta. Samiske kvinner utenfor forvaltningsområdet for samiske språk har en markant dårligere selvopplevd helse enn samiske kvinner innenfor forvaltningsområdet, jfr. Ketil Lennert Hansens forskning. Saemien nyjsenæjjah saemien gïeli reeremedajven ålkolen, tjïelkebelaakan tuhtjieh dah aktem nåakebe healsoem utnieh goh saemien nyjsenæjjah reeremedajven sisnjelen, Ketil Lennert Hansenen dotkemen mietie. - Sametinget har i sine innspill pekt på forskjell i språklige og kulturelle rettigheter for samiske kvinner innenfor forvaltningsområdet både i Sameloven og i den nylig iverksatte lov om kommunale helse- og sosialtjenester, utdyper sametingsråd Larsen. - Saemiedigkie lea sov raeriestimmine joekehtsem tjuevtjiedamme dejnie gïeleldh jïh kultuvrelle reaktine saemien nyjsenæjjide reeremedajven sisnjelen, dovne Saemielaakesne jïh dennie aadtjen tseegkeme laakesne tjïelten healsoe-jïh sosijaledïenesji bïjre, saemiedigkieraerie Larsen tjïerteste. I sitt svar til FN erkjente statsråd Lysbakken at kulturell og språklig kunnskap i helsetjenesten er nødvendig for å gi samiske kvinner et likeverdig helsetilbud. Sov vaestiedassesne EN’ide staateraerije Lysbakken byjhki kultuvrelle jïh gïeleldh daajroe healsoedïenesjisnie lea daerpies jis edtja saemien nyjsenæjjide aktem seammavyörtegs healsoefaalenassem vedtedh. Statsråden hadde ingen forslag til særlige tiltak for å gi samiske kvinner utenfor forvaltningsområdet et bedre helsetilbud. Staateraerije idtji naan raeriestimmieh sjïere råajvarimmide utnieh juktie saemien nyjsenæjjide reeremedajven ålkolen aktem buerebe healsoefaalenassem vedtedh. Han viste kun til det allerede eksisterende helsetilbud og at det var nødvendig med en kulturell og språklig bevissthet i forhold til samiske kvinner. Dïhte vuesiehti dan joe gaavnoes healsoefaalenassese, jïh jeehti lij daerpies aktine kultuvrelle jïh gïeleldh voerkesvoeten bïjre dej saemien nyjsenæjjaj sjïekenisnie. - Sametingsrådet er glad for det søkelys FN satte på samiske kvinners helsesituasjon. - Saemiedigkie geerjene ihke EN tjoevkesem bïeji saemien nyjsenæjjaj healsoetseahkan. Samtidig er det skuffende at statsråd Lysbakken ikke har konkrete tiltak for å gi samiske kvinner et bedre helsetilbud. Seamma aejkien dle ovmurreds staateraerije Lysbakken ij vihties råajvarimmieh utnieh juktie saemien nyjsenæjjide aktem buerebe healsoefaalenassem vedtedh. Sametingsrådet vil arbeide for å sette søkelys på denne problemstillingen i kontakt med sentrale helsemyndigheter, avslutter rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. Saemiedigkieraerie sæjhta tjoevkesem bïejedh daejtie dåeriesmoeride gosse voernges healsoeåejvieladtjigujmie govlehtalla, Ellinor Marita Jåma minngemosth jeahta. Kontaktinformasjon: Govlehtallijh: Rådsmedlem Vibeke Larsen tlf. 941 30 116 Raerielïhtsege Vibeke Larsen tell. 941 30 116 Økt lønnsomhet / Kulturnæring / Næringer / Forsiden - Sametinget Lissiehtamme dïeneste / Kulturejieleme / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Økt lønnsomhet Lissiehtamme dïeneste Sametinget starter opp med etableropplæring og utviklingstiltak for samisk kulturnæring og andre bedrifter i samiske områder. Saemiedigkie tseegkijelïerehtimmine jïh evtiedimmieråajvarimmiejgujmie aalka saemien kultuvrejieliemasse jïh jeatjah sïeltide saemien dajvine. Det er inngått langsiktige rammeavtaler med leverandører som skal bistå Sametinget med dette. Guhkies mierielatjkoeh leah dorjesovveme deallahtæjjajgujmie mah edtjieh Saemiedigkiem daejnie viehkiehtidh. - Jeg er glad for at vi nå i samarbeid med flere kompetente selskaper kan tilby etablereropplæring og utviklingstiltak til samiske kultur og næringsaktører, sier Sametingsråd Silje Muotka. - Manne geerjene ihke mijjieh daelie jienebi maehteles sïeltigujmie maehtebe tseegkijelïerehtimmiem jïh evtiedimmieråajvarimmieh faalehtidh saemien kultuvrese jïh jielemeaktööride, saemiedigkieraerie Silje Muotka jeahta. Avtaler og samarbeid Latjkoeh jïh laavenjostoe Sametinget har inngått avtaler med selskapene Kreativ Industri, Bedriftskompetanse og Consis om den praktiske utføringen av satsningen. Saemiedigkie lea latjkoeh dorjeme sïeltigujmie Kreativ Industri, Bedriftskompetanse jïh Consis, guktie edtja dam praktihkeles barkoem darjodh. Dette omfatter etablereropplæring, utviklingstiltak, veieledning og nettverksbygging for kultur og næringsaktører i samiske områder. Daate feerhmie tseegkijelïerehtimmiem, evtiedimmieråajvarimmieh, bïhkedimmiem jïh viermiebigkemem kultuvrese jïh jielemeaktööride saemien dajvine. Deler av kultursatsingen skal utføres i samarbeid med en samisk institusjon eller annen lokal utviklingsaktør på stedet. Bielieh kultuvrebarkoste edtja laavenjostosne darjodh aktine saemien institusjovnine jallh jeatjah gietskies evtiedimmieaktöörine sijjesne. Noe av det som kjennetegner samisk kulturnæringsbransje er at den er drevet av sterk idealisme, ofte uten profesjonalisert drift og i kombinasjon med andre næringer. Naakede destie mij lea våajnoes saemien kultuvrejielemesuerkesne lea dïhte lea stuvreme aktede nænnoes idealismeste, daamtaj bielelen profesjovnelle giehteldimmie jïh daamtaj jeatajh jielemigujmie ektine. Mange kulturaktører har for lite kompetanse på næringsdelen av virksomheten. Jïjnjh kultuvreaktöörh fer vaenie maahtoem utnieh jielemebielien bïjre darjoemistie. Dette dreier seg om alt fra idè- og forretningsutvikling til økonomisk kompetanse, produktutvikling og markedsstrategier. Daate maahta gaajhke årrodh goh åssjaldahke- jïh sielteevtiedimmie, eknomeles maahtoe, dorjeseevtiedimmie jïh maarkedestrategijh. –Utfordringen ligger i å styrke samiske kulturnæringsaktører, slik at de har selvtillit og kunnskap til å erobre verden med sine produkter, sier Silje Muotka. –Haesteme lea saemien kultuvrejielemeaktöörh nænnoestehtedh, guktie dah jïjtjejearsoesvoetem jïh daajroem utnieh veartenem vaeltedh sijjen dorjesigujmie, Silje Muotka jeahta. Ekstra satsning Lissiehtamme barkoe Satsingen på samisk kulturnæring, etablereropplæring og bedriftsutvikling vil være en ekstra styrking av den allerede brede satsingen som Sametinget har på samisk kunst, kultur og næringsliv. Dïhte barkoe saemien kultuvrejielieminie, tseegkijelïerehtimmine jïh sïelteevtiedimmine sæjhta akte lissiehtamme barkoe årrodh dehtie joe gamtoe barkoste maam Saemiedigkie åtna saemien kåanstese, kultuvrese jïh jieliemasse. Dette vil ytterligere bidra til å styrke vårt hovedmål som er et sterkt og allsidig næringsliv som danner grunnlag for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bo. Daate sæjhta mijjen åejvieulmiem tjerkebe nænnoestehtedh mij lea akte nænnoes jïh gellielaaketje jieleme mij våaromem beaja monnehke voenges siebriedahkide gusnie almetjh sijhtieh årrodh. -Sametinget har en visjon om at samiske produkter og spesielt kulturprodukter skal nå enda bredere enn i dag. -Saemiedigkien akte visjovne lea saemien dorjesh jïh joekoen kultuvredorjesh edtjieh jienebh jaksedh goh daelie. Vi ønsker at de som særlig driver med kulturnæringer skal ha de beste forutsetninger til å erobre enda større markeder med sine produkter, sier Sametingsråd Silje Muotka tilslutt. Mijjieh sïjhtebe dah mah joekoen kultuvrejielemigujmie gïehtelieh edtjieh dejtie bööremes nuepieh utnedh sagke stuerebe maarkedh jaksedh sijjen dorjesigujmie, saemiedigkieraerie Silje Muotka minngemosth jeahta. Økte satser og utvidet målgruppe for stipend til elever med samisk i fagkretsen / Grunnskole og VGS / Opplæring / Forsiden - Sametinget Lissiehtamme stipendeåasah jïh vijriedamme ulmiedåehkie stipendese learoehkidie mej saemien faagegievlesne / Maadthskuvle jïh Jåa / Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Økte satser og utvidet målgruppe for stipend til elever med samisk i fagkretsen Lissiehtamme stipendeåasah jïh vijriedamme ulmiedåehkie stipendese learoehkidie mej saemien faagegievlesne Sametinget fortsetter også i 2015 med å dele ut stipend til elever som har samisk språk i fagkretsen i videregående skole. Saemiedigkie jåarhka stipendem vedtdh learoehkidie mej saemien gïele faagegievlesne jåarhkeskuvlesne aaj 2015. Nytt i 2015 er at også deltidselever, med samisk språk i fagkretsen, har mulighet til å søke om stipendog at satsene for stipendet har økt. Dïhte mij lea orre 2015 lea aaj bielietïjjen learohkh mej saemien gïele faagegievlesne, nuepiem utnieh stipendem ohtsedh jïh stipenden stoeredahkh leah læssanamme. De nye satsene er som følger: Doh orre stipendh leah naemhtie: o Stipend til elever som har samisk som førstespråk: kr 7 500,- o Stipende learoehkidie mej saemien gïele voestesgïeline; kr 7 500,- o Stipend til elever som har samisk som andrespråk: kr 5 500,- o Stipende learoehkidie mej saemien gïele mubpiengïeline: kr 5 500,- o Stipend til elever som har samisk som fremmedspråk: kr 3 000,- o Stipende learoehkidie mej saemien gïele ammesgieline: kr 3 000,- -Vi ønsker at flere skal lære seg samisk. -Mijjieh sïjhtebe jienebh edtjieh saemien lïeredh. Det er kun på den måten vi sikrer at språket lever videre og kan læres av de kommende generasjoner. Ajve naemhtie mijjieh gorredibie gïele jåarhka jieledh jïh mubpieh boelvh maehtieh saemien lïeredh. Derfor håper vi at stipendet skal motivere flere til å velge samisk på videregående skole, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Dan åvteste gegkiestibie stipende edtja jienebh skreejredh saemien veeljedh jåarhkeskuvlesne, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo. -De siste årene har antallet elever i videregående skole som har samisk i fagkretsen økt. -Dej minngemes jaepiej learohkelåhkoe jåarhkeskuvlesne mej saemien gïele faagegievlesne læssanamme. Dette kan gi indikasjoner på at stipendet motiverer elever til å velge samisk og det er veldig bra, sier Keskitalo Destie maahta vuejnedh stipende learoehkidie skreejrie saemien veeljedh jïh dïhte joekoen hijven, Keskitalo jeahta. Søknadene for skoleåret 2014/15 kan sendes inn fra 15.01.15 til 30.03.15. Søknadene blir behandlet fortløpende. Maahta ohtsedh stipenden bïjre skuvlejaapan 2014/15 sïjse seedtedh 15.01.15 raejeste 30.03.15 raajan. Søknader sendt etter 31.03.15 blir ikke behandlet. Ohtsemh mah seedtesuvvieh 31.03.15 mænngan eah gïetesovvh. Søknadsskjemaet blir lagt ut på Sametinges hjemmeside i begynnelsen av januar 2015. Ohtsemegoere olkese bïejesåvva Saemiedigkien gåetiesæjrosne tsïengelen 2015 aalkoelisnie. Ønsker å klargjøre barnehagepolitikken / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Sæjhta maanagïertepolitihkem tjïelkestidh / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Ønsker å klargjøre barnehagepolitikken Sæjhta maanagïertepolitihkem tjïelkestidh Sametinget er i gang med å skrive en melding om barnehager for samiske barn. Saemiedigkie aktem bïevnesem maanagïertiej bïjre saemien maanide tjaelieminie. Bakgrunnen for meldingen er at Sametinget ønsker å forme en overordnet politikk på barnehageområdet som vil være retningsgivende og klargjøre prinsipielle spørsmål i forhold til barnehagetilbud til samiske barn. Bïevnesen våarome lea Saemiedigkie sæjhta aktem bijjemes politihkem maanagïertesuerkesne evtiedidh, mij sæjhta otjnegem bïejedh jïh prinsihpeles gyhtjelassh tjïelkestidh mah leah maanagïertefaalenassi bïjre saemien maanide. - Meldingen er ment å svare på barnehagens, barns, foreldrenes og det samiske samfunnets behov. - Bïevnese edtja maanagïerten, maanaj, eejhtegi jïh saemien siebriedahken daerpiesvoetide vaestiedidh. Sametinget ønsker at barnehagen for samiske barn skal være en integrert, attraktiv og innovativ institusjon med høy kvalitet til beste for alle barn, uttaler visepresident Laila Susanne Vars. Saemiedigkie sæjhta maanagïerte saemien maanide edtja akte sjïehtesjamme, fryöjstehke jïh orreussjeden institusjovne årrodh, jolle kvaliteetine dan bööretjommesasse gaajhkide maanide, mubpie presidente Laila Susanne Vars jeahta. Visepresidenten utdyper videre at Sametinget blant annet vil påse at rekruttering av pedagogisk personell intensiveres slik at de innehar kompetanse i samisk språk og kultur. Mubpie presidente vijriesåbpoe tjïerteste Saemiedigkie gaskem jeatjah sæjhta giehtjedidh guktie dåårrehtimmie pedagogeles barkijijstie læssene, guktie dah maahtoem saemien gïelesne jih kultuvresne utnieh. Berører mange spørsmål Jïjnjh gyhtjelassh gïetede Målsettingen med barnehagemeldingen er å bidra til refleksjon og dialog om hvordan oppnå politiske mål for forbedret oppvekstvilkår gjennom barnehagetilbud. Maanagïertebïevnesen åssjele lea viehkiehtidh ussjedidh jïh govlesadtedh guktie edtja politihkeles ulmieh jaksedh, juktie buerebe byjjenimmiehtsiehkieh buektiehtidh maanagïertefaalenassen tjïrrh. - Vårt mål er at meldingen ikke bare skal beskrive og drøfte hvilken rolle og politisk myndighet Sametinget skal ha i barnehagespørsmål. - Mijjen ulmie lea bïevnese ij edtjh ajve buerkiestidh jïh digkiedidh maam råållide jïh politihkeles faamojde Saemiedigkie edtja maanagïertegyhtjelassine utnedh. Meldingen skal også sette fokus på innsatsområder og synliggjøre hvilke utfordringer man står ovenfor i arbeidet med å gjøre barnehagene best mulig. Bïevnese edtja aaj tjelmide bïejedh råajvarimmiesuerkide, jïh våajnoes darjodh dejtie haestiemidie mah gååvnesieh gosse barkeminie maanagïertide bööremeslaakan darjodh. Dette omfatter alle barnehager som gir tilbud til samiske barn i Norge, forklarer visepresident Laila Susanne Vars. Daate gaajhkide maanagïertide feerhmie mah faalenassem saemien maanide Nöörjesne vedtieh, mubpie presidente Laila Susanne Vars buerkeste. Ønsker innspill Raerieh sæjhta Arbeidet med barnehagemeldingen skal være en åpen og inkluderende prosess som kan bidra til å sikre at målene som er satt i meldingen nås. Dïhte barkoe maanagïertebïevnesinie edtja akte gaahpoeh jïh feerhmeles prosesse årrodh, mij maahta viehkiehtidh gorredidh ulmide bïevnesisnie jaksa. Sametinget vil invitere til aktiv involvering av fylkesmenn, kommuner, barnehagemiljøer, foreldre, foreldrenettverk og utvalg og andre berørte instanser. Saemiedigkie sæjhta fylhkenålmah, tjïelth, maanagïertebyjresh, eejhtegh, eejhtegeviermieh jïh moenehtsh jïh jeatjah vihkeles suerkieh bööredidh eadtjohkelaakan meatan årrodh. Innspill til meldingen skjer i form av diskusjonsforum, fagseminar, intervju og spørreundersøkelser. Edtja raerieh bïevnesasse buektedh digkiedimmieforuminie, faageseminarseminaarine, byjrehtimmine jïh gihtjeme-goerehtimmine. - Vi i sametingsrådet ønsker å utfordre det samiske samfunnet til å tenke sammen med oss. - Mijjieh saemiedigkieraeresne sïjhtebe dam saemien siebriedahkem haestedh mijjine ussjedadtedh. Hvilke visjoner har vi i det samiske samfunnet når det gjelder barnehagenes rolle i barns oppdragelse, i deres språkutvikling og i videreføringen av samiske verdier til nye generasjoner? Mah vuajnoeh åvtese utnebe saemien siebriedahkesne, gosse lea maanagïerten råållen bïjre maanaj bijjiedimmesne, dej gïeleevtiedimmesne jïh dennie vijriesåbpoe sertiestimmesne saemien aarvojste orre boelvide? Dette er noe av det vi ønsker å få innspill til, sier visepresident Vars. Daate lea naakede destie misse mijjieh sïjhtebe raerieh åadtjodh, mubpie presidente Vars jeahta. Meldingen er en revidering av en tidligere melding fra 2005 ”Sametingsrådets melding om samiske barnehager” og vil følge opp ”Strategisk plan for samiske barnehager 2008-2011”. Bïevnese akte staeriedimmie aktede aarebi bïevnesistie jaepeste 2005 ”Sametingsrådets melding om samiske barnehager” jïh sæjhta soejkesjem ”Strategisk plan for samisk barnehager 2008-2011” dåarjedidh. Ønsker debatt og innspill om Sametingets språkpolitikk / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Digkiedimmiem jïh raerieh sæjhta Saemiedigkien gïelepolitihken bïjre / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Ønsker debatt og innspill om Sametingets språkpolitikk Digkiedimmiem jïh raerieh sæjhta Saemiedigkien gïelepolitihken bïjre 13. april 2012 Sametingsrådet legger frem redegjørelse om samisk språk under plenum i april, og rådsmedlem Ellinor Marita Jåma ønsker i den forbindelse gode diskusjoner og innspill om samisk språkpolitikk til det videre arbeidet med sametingsmeldingen om samisk språk. Saemiedigkieraerie aktem buerkiestimmiem buakta saemien gïelen bïjre stoerretjåanghkosne voerhtjen, jïh raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma daan sjïekenisnie hijven digkiedimmieh jïh raerieh sæjhta saemien gïelepolitihken bïjre, dan vijriesåbpoe barkose saemiedigkiebïevnesinie saemien gïelen bïjre. Redegjørelse om samisk språk legger grunnlag for debatt om Sametingets fremtidig språkpolitikk. Buerkiestimmie saemien gïelen bïjre våaromem beaja juktie Saemiedigkien båetije gïelepolitihken bïjre digkiedidh. Det er i perioden mellom fremleggelse av redegjørelse og melding at det er mulighet for politikere, institusjoner og andre som jobber med samisk språk til å være med på å forme den fremtidige språkpolitikken. Dïhte boelhke buerkiestimmien jïh bïevnesen gaskem, dellie dah politihkerh, institusjovnh jïh mubpieh mah saemien gïeline berkieh, nuepiem utnieh meatan årrodh dam båetije gïelepolitihkem hammoedidh. - Sametingsrådet ser det som svært viktig at det samiske samfunnet inkluderes i arbeidet med den fremtidige språkpolitikken og håper at denne muligheten benyttes. - Saemiedigkieraerie tuhtjie joekoen vihkeles dïhte saemien siebriedahke meatan vaaltasåvva barkosne dejnie båetije gïelepolitihkine, jïh gegkeste daate nuepie åtnasåvva. Vi ønsker dine tanker og innspill om språk og språkutvikling. Mijjieh dov åssjaldahkh jïh raerieh gïelen jïh gïeleevtiedimmien bïjre sïjhtebe. Samisk språk står ovenfor en rekke utfordringer, og det er viktig at det utarbeides gode strategier for å imøtekomme de ulike behovene man har i samfunnet, sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. Saemien gïele gellie haestemi uvte tjåådtje, jïh vihkeles hijven vuekieh dorjesuvvieh juktie dejtie ovmessie daerpiesvoetide dåastodh mejtie siebriedahkesne åtna, raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta. Sametingsmeldingen om samisk språk vil være Sametingets verktøy i den videre arbeidet for styrking og utvikling av samisk språk, og det er derfor viktig at det kommer gode innspill til arbeidet med meldingen. Saemiedigkiebïevnese saemien gïelen bïjre sæjhta Saemiedigkien dïrreginie årrodh dennie vijriesåbpoe barkosne, juktie evtiedidh jïh saemien gïelem nænnoesåbpoe darjodh, jïh dannasinie vihkeles hijven raerieh båetieh dan barkose bïevnesinie. Redegjørelsen som nå legges frem skisserer en rekke hovedutfordringer innenfor språk som det vil være viktig å debattere. Dïhte buerkiestimmie maam daelie buakta, gellie åejviehaestemh gïelen sisnjelen vuesehte, mejtie sæjhta vihkeles årrodh digkiedidh. Hovedinnsatsområdene i redegjørelsen er; Åejvieråajvarimmiesuerkieh buerkiestimmesne leah; brukere av samisk språk utnijh saemien gïeleste bruk av samisk språk, åtnoe saemien gïeleste språkfaglig utvikling gïelefaageles evtiedimmie Sametingets rolle og myndighet i språkpolitikken Saemiedigkien råålle jïh faamoe gïelepolitihkesne - Fremtiden for samisk språk er avhengig av at det finnes brukere av språket samtidig som brukerne har mulighet til å bruke sitt språk i ulike sammenhenger. - Jis saemien gïele edtja aaj båetijen aejkien veasodh, dle tjuara almetjh gååvnesidh mah gïelem nåhtadieh, seamma aejkien goh utnijh nuepiem utnieh sov gielem nåhtadidh ovmessie tsiehkine. Språklig utvikling vil være nødvendig i arbeidet med å styrke og bevare språket, og det vil være svært avgjørende at Sametinget og andre aktørers rolle og myndighet i språkpolitikken avklares, forklarer sametingsråd Ellinor Marita Jåma. Gïeleldh evtiedimmie sæjhta daerpies årrodh gosse edtja gïelem gorredidh jïh nænnoesåbpoe darjodh, jïh eevre vihkeles Saemiedigkien jïh jeatjah aktööri råållem jïh faamoem gïelepolitihkesne tjïelkestidh, saemiedigkieraerije Ellinor Marita Jåma buerkeste. Jåma presiserer videre at utfordringene er store til tross for at man de siste tiårene har sett en positiv utvikling, og det vil være av stor betydning at Sametinget utarbeider mål og strategier for den videre utviklingen av samisk språk. Jåma aaj tjierteste dah haestemh stoerre, jalhts dej minngemes luhkiejaepiej dle aktem hijven evtiedimmiem vuajneme, jïh sæjhta joekoen vihkeles årrodh Saemiedigkie ulmieh jïh vuekieh evtede, juktie saemien gïelem vijriesåbpoe evtiedidh. Sametingsrådet tar sikte på å avholde seminar om samisk språk i løpet av mai hvor det også vil være mulighet for å komme med innspill og tanker om fremtidig språkpolitikk. Saemiedigkieraerie ussjede aktem seminarem öörnedidh saemien gïelen bïjre suehpeden, gusnie aaj gåarede raerie- jïh åssjaldahkigujmie båetedh dan båetije gïelepolitihken bïjre. Informasjon om dette vil komme senere. Bïevnesh dan bïjre sijhtieh mænngan båetedh. Det vil også være mulighet for å sende inn skriftlige innspill. Sæjhta aaj nuepie årrodh tjaaleldh raerieh seedtedh. E-post adresse er giele@samediggi.no og giella@samediggi.no. E-påaste: giele@samediggi.no og giella@samediggi.no. Frist for å sende inn innspill er 1.juni. Raerieh tjuerieh båetedh ruffien 1.b. åvtelen. - Jeg håper på en god og fruktbar debatt under plenum, og ønsker alle velkommen til å høre på debatten, avslutter rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. - Manne gegkestem akte hijven jïh nuhteligs digkiedimmie sjædta stoerretjåanghkosne, jïh vaajtelem gaajhkesh dovnesh buerie båeteme digkiedimmiem goltelidh, raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma minngemosth jeahta. Sametingsrådet legger frem redegjørelse om samisk språk under plenum onsdag 18.april og redegjørelsen debatteres etter lunsj torsdag 19.april. Saemiedigkieraerie buerkiestimmiem saemien gïelen bïjre buakta stoerretjåanghkosne gaskevåhkoen, voerhtjen 18.b., jïh lunsjen mænngan duarstan, voerhtjen 19.b., dle buerkiestimmiem digkiedieh. Redegjørelse om samisk språk legges frem i forbindelse med utarbeiding av Sametingsmelding om samisk språk som legges frem for plenum i september. Buakta buerkiestimmiem saemien gïelen bïjre Saemiedigkiebïevnesen sjïekenistie saemien gïelen bïjre, maam stoerretjåanghkose buakta skïereden. Kontakperson: Govlehtallijh: Ønsker en lovfestet rett til samiskopplæring i barnehagen / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Aktem laakeviedteldihkie reaktam saemien lïerehtæmman maanagïertesne sæjhta / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Ønsker en lovfestet rett til samiskopplæring i barnehagen 12. november 2012 Aktem laakeviedteldihkie reaktam saemien lïerehtæmman maanagïertesne sæjhta Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud er ferdig. Saemiedigkiebïevnese saemien maanagïertefaalenassen bïjre lea gaervies. I meldingen foreslås det blant annet at den samme lovfestede retten til samisk opplæring også skal gjelde i barnehagen, slik det er i grunnopplæringen. Bïevnesisnie gaskem jeatjah raereste dïhte seamma laakeviedteldihkie reakta saemien lïerehtæmman edtja aaj faamoem utnedh maanagïertesne, guktie lea maadthlïerehtimmesne. - Det er en kjensgjerning at barn tilegner seg ny kunnskap meget lett. - Nov lea badth daajroes maanah orre daajroem gaajh aelhkie vejtiestieh. Retten til samiskopplæring burde dermed også favne våre minste barn, uttaler visepresident Laila Susanne Vars. Reakta saemien lïerehtæmman byöroe aaj mijjen unnemes maanide feerhmedh, mubpie presidente Laila Susanne Vars jeahta. Hun utdyper videre at et slikt tilbud kan styrke det samiske språk og den samiske kultur spesielt der samisk ikke er hverdagsspråk. Dïhte vihth tjïerteste akte dagkeres faalenassse maahta dam saemien gïelem jïh saemien kultuvrem eevtjedh, joekoen desnie gusnie saemien ij leah aarkebijjien gïele. - For barn i mer urbane strøk, eller fra hjem hvor norsk er hjemmespråk, kan en lovfestet rett til å lære samisk allerede i barnehagen stimulere til videre læring. - Dejtie maanide vielie urbane dajvine, jallh leah aktene hïejmesne gusnie nöörjen lea hïejmegiele, desnie akte laakeviedteldihkie reakta saemien joe maanagiertesne lïeredh, maahta vijriesåbpoe lïerehtæmman skreejredh. I meldingen foreslås det videre en storsatsning på språkbadsbarnehager, styrking av samisk språklig fagpersonell og mer kulturelt tilpasset pedagogisk materiell. Bïevnesisnie aaj raereste gïelebiesiemaanagïertide tjarke eevtjedh, saemiengïeleldh faagealmetjh lissiehtidh jïh vielie kultuvrelle sjïehtedamme pedagogeles materijellh. Erfaringer fra områder som har prøvd ut språkbadsbarnehager er meget positive når det kommer til tospråklighet og minoritetsspråkopplæring. Dååjrehtimmieh dajvijste mah leah gïelebiesiemaanagïerth pryöveme leah gaajh hijven guektiengïelevoeten jïh unnebelåkoelïerehtimmien gaavhtan. For best å bevare og utvikle det samiske språk ønsker vi at samiske barn også skal kunne nyte godt av et slikt tilbud, uttaler visepresident Laila Susanne Vars. Juktie dam saemien gïelem gorredidh jïh evtiedidh dle sïjhtebe saemien maanah edtjieh aaj aevhkieh utnedh dagkeres faalenasseste, mubpie presidente Laila Susanne Vars jeahta. Visepresident Vars utdyper at dette er utfordrene med tanke på Sametingets nåværende tilskuddssystem. Mubpie presidente Vars tjïerteste daate akte haesteme gosse Saemiedigkien daaletje dåarjoeöörnegem måjhtele. - Det er ikke rom for en slik satsning uten at Sametinget får tilført midler til dette arbeidet, sier Laila Susanne Vars. - Ij leah sijjie akten dagkeres stoerre barkose jis Saemiedigkie ij vierhtieh daan barkose åadtjoeh, Laila Susanne Vars jeahta. Samiskspråklig fagpersonell Saemiengïeleldh faagebarkijh Behovet for samiskspråklige barnehagelærere er stort og det foreslås derfor å videreføre ordningen med særskilte utdanningsstipend for barnehagelærerstudenter og studenter som tar høyere utdanning i samisk språk i Sametingets budsjett for 2013. Gaajh daerpies saemiengïeleldh maanagïertelohkehtæjjajgujmie, jïh Saemiedigkien budsjedtesne 2013 raereste dannasinie öörnegem jåerhkedh sjïere ööhpehtimmiedåarjoejgujmie maanagïertelohkehtæjjastudentide jïh studentide mah jollebe ööhpehtimmiem vaeltieh. - Vi har blant annet sett en økning i antallet samiskspråklige gutter som søker seg til førskolelærerutdanningen og det synes vi er en veldig positiv trend sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars. - Mijjieh gaskem jeatjah aktem lissiehtimmiem vuajneme saemiengïeleldh baernijste mah aarhskuvlelohkehtæjjaööhpehtæmman syökoeh, jïh mijjieh tuhtjebe daate akte joekoen hijven otnjege, Saemiedigkien mubpie presidente Laila Susanne Vars jeahta. Sametingets visepresident Laila Susanne Vars legger frem hovedpunktene i Sametingets barnehagemelding 13.11.2012 kl.12.20 i forbindelse med Barnehage og skolekonferansen i Tromsø. Saemiedigkien mubpie åvtehke Laila Susanne Vars åejviemearhketjidie Saemiedigkien maanagiertebïevnesisnie buakta 13.11.2012 ts. 12.00, Maanagïerte- jïh skuvlekonferansesne Tromsøsne. Saken skal så behandles i plenum sendere i november. Mænngan stoerretjåanghkoe edtja aamhtesem gïetedidh gålkoen. Sametinget inviterer pressen til å delta. Saemiedigkie preessem böörede båetedh. Presentasjonen skjer på Radisson Blu i Tromsø. Åehpiedehteme lea hotellesne Radisson Blu Tromsøsne. Kontakperson: Govlehtallije: Ønsker Internasjonalt Samisk filminstitutt velkommen / Medier / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Gaskenasjovnaale filmeinstituhtem buerie båeteme vaajtele / Meedijah / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Ønsker Internasjonalt Samisk filminstitutt velkommen Gaskenasjovnaale filmeinstituhtem buerie båeteme vaajtele Sametinget støtter forslaget om å reorganisere Internasjonalt Samisk Filmsenter i Kautokeino til et Internasjonalt Samisk Filminstitutt. Saemiedigkie raeriestimmiem dåarjohte akten orre öörnedimmien bïjre Gaskenasjovnaale Filmejarngeste Guovdageaidnusne akten Gaskenasjovnaale Saemien Filmeintituhtese. Den 07.april holder Internasjonalt Samisk Filmsenter i Kautokeino ekstraordinær generalforsamling. Voerhtjen 7.b. Gaskenasjovnaale Saemien Filmejarnge Guovdageaidnusne sjïere generaalekrirriem hööltie. Internasjonalt Samisk Filmsenter i Kautokeino ble etablert i 2009, og nå skal senteret omorganiseres til et filminstitutt. Gaskenasjovnaale Saemien Filmejarnge Guovdageaidnusne tseegkesovvi jaepien 2009, jïh daelie jarnge edtja orresistie öörnesovvedh akten filmeinstituhtese. Sametingsråd Henrik Olsen sier at Sametinget skal komme inn på eiersiden i det nye internasjonale samiske filminstituttet og på den måte støtte arbeidet med å utvikle nordisk samisk filmproduksjon. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta Saemiedigkie edtja aajhterebealan båetedh dennie orre gaskenasjovnaale saemien filmeinstituhtesne jïh naemhtie evtiedimmiebarkoem noerhtelaanti saemien filmedorjemassine dåarjoehtidh. -Samisk film er viktig for å styrke samisk språk og kultur, og Sametinget ønsker derfor å være med å styrke arbeidet med å utvikle samisk kort-, dokumentar og spillefilmer, både hva gjelder kvalitet og kvantitet, sier rådsmedlem Henrik Olsen. -Saemien filme lea vihkeles juktie saemien gïelem jïh kultuvrem nænnoestehtedh, jïh Saemiedigkie sæjhta dan åvteste meatan årrodh saemien åenehks-, dokumentaare jïh spïelefilmh evtiedidh, dovne gosse kvaliteeten jïh kvantiteeten bïjre, raerielïhtsege Henrik Olsen jeahta. ISF vil være et viktig redskap i dette arbeidet, sier Olsen. Gaskenasjovnaale Saemien Filmeinstituhte sæjhta akte vihkeles dïrrege årrodh daennie barkosne, Olsen jeahta. Sametingsråd Henrik Olsen sier at ved å gjøre Samisk Filmsenter i Kautokeino til et internasjonalt samisk filminstitutt vil det være større mulighet til å få en internasjonal finansiering av instituttets arbeid. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta gosse Saemien Filmejarnge Guovdageaidnusne dorjesåvva akten gaskenasjovnaale saemien filmeinstituhtese dellie sæjhta stuerebe nuepie årrodh gaskenasjovnaale beetnehvierhtieh åadtjodh instituhten barkoste. -Vi håper på et sterkere nordisk samarbeid om samisk filmproduksjon i fremtiden. -Mijjieh gegkiestibie akte nænnoesåbpoe noerhtelaanti laavenjostoe sjædta saemien filmedorjemassen bïjre båetijen aejkien. Målet vårt er å sikre at det samiske publikummet får et godt og bredt tilbud av filmer og dokumentarer på vårt eget språk, sier Olsen. Mijjen ulmie lea hoksedh saemien vuartasjæjjah aktem hijven jïh gamte faalenassem åadtjoeh filmijste jïh dokumentaarijste mijjen jïjtse gïelesne, Olsen jeahta. Spesielt er det viktig at vi får flere filmer til barn og unge. Joekoen vihkeles mijjieh jienebh filmh åadtjobe maanide jïh noeride. For mer informasjon:Sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 Vielie bïevnesh:Saemiedigkieraerie Henrik Olsen, 907 75 219 Les mer: http://www.isf.as/ Lohkh vielie: http://www.isf.as/ Ønsker kandidater til Nordisk samisk likestillingspris / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Kandidaath vaajtele Noerhtelaanti saemien mïrrestallemebaalhkese / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Ønsker kandidater til Nordisk samisk likestillingspris Kandidaath vaajtele Noerhtelaanti saemien mïrrestallemebaalhkese Kjenner du noen som har bidratt til likestilling i samiske samfunn? Datne naakenem damth mah viehkiehtamme mïrrestallemem buektiehtidh saemien siebriedahkine? Den eller disse vil Samisk parlamentarisk råd gjerne hedre med Nordisk samisk likestillingspris. Saemien parlamentarihkeles raerie sæjhta maaje dam jallh dejtie earoehtidh Noerhtelaanti saemien mïrrestallemebaalhkine. - På vegne av Samisk parlamentarisk råd vil jeg invitere samiske organisasjoner og institusjoner om å komme med forslag på kandidater til prisen, sier president Egil Olli. - Saemien parlamentarihkeles raerien åvteste sïjhtem saemien siebrieh jïh institusjovnh bööredidh raeriestimmiejgujmie båetedh kandidaatide dan baalhkese, presideente Egil Olli jeahta. - Å arbeide med likestilling og likeverd mellom kvinner og menn er ofte et langsiktig arbeid som krever både tålmodighet og mot. - Mïrrestalleminie jïh seammavyörtegsvoetine barkedh nyjsenæjjaj jïh kaarri gaskem lea daamtaj akte guhkies barkoe mij dovne vissjelesvoetem jïh heartoeh kreava. Det er derfor svært viktig å synliggjøre og hedre dette arbeidet, fortsetter Olli. Dannasinie vihkeles dam barkoem våajnoes darjodh jïh dam earoehtidh, Olli vihth. Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, bedrifter, organisasjoner, lag, skoler eller andre offentlige etater som engasjerer seg i slikt arbeid, eller har gjennomført tiltak som har styrket og fremmet likestilling i praksis. Maahta baalhkam vedtedh aktegsalmetjidie, dåehkide, sïeltide, siebride, tjïertide, skuvlide jallh jeatjah byögkeles etaatide mah leah eadtjohke dagkeres barkosne, jallh mah leah råajvarimmieh tjïrrehtamme mah leah mïrrestallemem eadtjoestamme jïh nænnoesåbpoe dorjeme rïektesisnie. Dette er andre gangen prisen deles ut. Daate mubpien aejkien baalhka juakasåvva. For fem år siden gikk prisen til Risten Rauna Magga for hennes arbeid for samisk språk, samiske helsetjenster og arbeid mot rusmisbruk. Vïjhten jaepien gietjeste dle Risten Rauna Magga baalhkam åadtjoeji altese barkoen åvteste saemien gïeline, saemien healsoedïenesjh jïh barkoe geeruveåtnoen vööste. - Med denne prisen ønsker Samisk parlamentarisk råd å stimulere til økt innsats i arbeidet med likestilling og likeverd mellom menn og kvinner på tvers av landegrensene i samiske samfunn, sier Olli. - Daejnie baalhkine dle Saemien parlamentarihkeles raerie sæjhta skreejredh stuerebe barkose mïrrestalleminie jïh seammavyörtegsvoetine kaarri jïh nyjsenæjjaj gaskem laanteraasti dåaresth, saemien siebriedahkine, Olli jeahta. Det er styret for Samisk parlamentarisk råd avgjør hvem som får prisen. Saemien parlamentarihkeles raerien ståvroe sjæjsjele gie baalhkam åådtje. Likestillingsprisen består av et kunstverk og et pengebeløp med en samlet verdi på € 10 000. Mïrrestallemebaalhka lea akte tjeahpoe jïh beetnegh, tjåanghkan dle aarvoe € 10 000. Prisen vil bli delt ut under konferansen ”Menns liv i en samisk kontekst” 1. november i Tromsø. Sæjhta baalhkam vedtedh konferansesne ”Kaarri jielede aktene saemien ektiedimmesne” (Menns liv i en samisk kontekst), gålkoen 1.b. Tromsøsne. Fristen for å komme med forslag til kandidater er 3. oktober 2012. Dïhte mierie juktie kandidaatigujmie båetedh lea rïhkeden 3.b. 2012. Forslagene sendes Sametinget i Norge: Raeriestimmieh seedtesuvvieh Saemiedægkan Nöörjesne: Eller e-post: samediggi@samediggi.no. Jallh: samediggi@samediggi.no. Kontaktperson: Govlehtallije: Om biblioteket / Bibliotek / Forsiden - Sametinget Gærjagåetien bïjre / Gærjagåetie / Saemiedigkie - Sametinget Historikk Histovrije Oppbyggingen av Samisk spesialbibliotek startet opp i 1950-årene. Tseegkeme Saemien sjïeregærjagåeteste eelkie1950-låhkoej. I 1962 fikk Karasjok folkebibliotek ett spesielt ansvar for å bygge opp en samisksamling for å gi en samisk bibliotektjeneste til hele den samiske befolkningen og til andre. Jaepien 1962 Karasjohka almetjegærjagåetie aktem sjïere dïedtem åadtjoeji aktem saemien våarhkoem tseegkedh juktie saemien gærjagåetiedïenesjem vedtedh gaajhkide saemide jïh mubpide. Samlingen var til å begynne med en avdeling under Karasjok folkebibliotek. Aalkoelisnie våarhkoe lij akte goevtese Karasjohken almetjegærjagåetien nuelesne. Fra 1983 ble avdelingen et eget statsfinansiert bibliotek - Sámi sierrabibliotehka /Samisk spesialbibliotek. 1983 raejeste goevtese akte jïjtse gærjagåetie sjïdti - Sámi sierrabibliotehka/Saemien sjïeregærjagåetie, beetnehdåarjojne staateste. Samisk spesialbibliotek ble i år 2000 overført til Sametinget og fikk navnet Sametingets bibliotek. Jaepien 2000 Saemien sjïeregærjagåetie Saemiedægkan sertiestovvi jïh nommem Saemiedigkien gærjagåetie åadtjoeji. Biblioteket har i dag en fremtredende plass på sametingsbygget i Karasjok. Gærjagåetien akte åajvoeh sijjie saemiedigkiegåetesne Karasjohkesne daan biejjien. Sametingets bibliotek skal være et bibliotek som skal styrke og utvikle bibliotektilbudet til det samiske folket. Saemiedigkien gærjagåetie edtja akte gærjagåetie årrodh mij edtja gærjagåetiefaalenassem nænnoestehtedh jïh dam evtiedidh dejtie saemien årroejidie. Biblioteket skal være et kompetansesenter for samisk litteratur og samisk bibliotektjeneste, og et forvaltningsbibliotek for Sametingets politikere og ansatte. Gærjagåetie edtja akte maahtoejarnge årrodh saemien lidteratuvrese jïh saemien gærjagåetiedïenesjasse, jïh akte reeremegærjagåetie Saemiedigkien politihkeridie jïh barkijidie. Sametingets bibliotek skal ha den mest komplette samlingen av samisk litteratur og annet materiale på samiske språk og om samiske forhold uansett språk. Saemiedigkien gærjagåetie edtja dam elliesommes våarhkoem saemien lidteratuvreste jïh jeatjah materijaaleste utnedh saemien gïeline jïh saemien tsiehkiej bïjre saaht man gïele. Samlinga skal være tilgjengelig og kjent for både andre bibliotek og enkelt lånere. Jeatjah gærjagåetieh jïh löönijh edtjieh nuepiem utnedh våarhkoste löönedh jïh åehpies årrodh dejnie. Biblioteket kjøper inn flere eksemplarer av bøker slik at andre bibliotek kan låne en samling av bøker til utlån for sine brukere. Gærjagåetie jienebh låhkoeh gærjijste åasta guktie jeatjah gærjagåetieh maehtieh gærjavåarhkoem löönedh jïh dejtie sijjen utniejidie löönedidh. Biblioteket mottar pliktavlevering fra Nasjonalbiblioteket. Gærjagåetie dïedtedeellemem dååste Nasjonal-gærjagåeteste. Avleveringen omfatter alt av bøker og dokumenter som er utgitt i Norge der hele eller deler av teksten er på samisk, jfr. Lov om pliktavlevering. Daate deelleme lea gaajhki gærjaj jïh tjaatsegi bïjre mah leah bæjhkoehtamme Nöörjesne gusnie abpe jallh bielieh teeksteste leah saemien, v. laakine Lov om pliktavlevering. Pliktavleverte bøker skal oppbevares for alltid. Edtja dïedtedeelleme gærjah vöörhkedh ihkuven aajkan. Ansatte Barkijh Fagleder Faageåvtehke Spesialbibliotekar Sjïeregærjagåetiebarkije Sekretær Tjaelije Kontakt Govlehtallh Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Om Sametinget Saemiedigkien bïjre Sametinget er et folkevalgt organ for samene i Norge. Saemiedigkie akte almetjeveeljeme åårgane saemide Nöörjesne. 39 representanter velges fra 7 valgkretser hvert fjerde år. 39 tjirkijh veeljesuvvieh 7 veeljemegievlijste fïerhten njealjeden jaepien. Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Saemiedigkie edtja saemiej politihkeles sijjiem nænnoestehtedh jïh saemiej ïedtjh skreejredh Nöörjesne, viehkiehtidh guktie saemieh seammavyörtegs jïh seammaligke gïetedimmiem åadtjoeh, jïh sjïehteladtedh guktie saemieh maehtieh sijjen gïelem, sijjen kultuvrem jïh sijjen siebriedahkejieledem gorredidh jïh evtiedidh. Sametingets håndbok Saemiedigkien gïetegærja Arkitektonisk uttrykk Arkitektovneles guelmie Kunst i Sametingsbygningen Tjeahpoeh Saemiedigkiegåetesne Besøke Sametinget Guessine mïnnedh Saemiedigkesne Organisasjonsstruktur Plenumsledelsen Komiteer Sametingets klagenemnd Sametingsrådet Sametingets eldreråd Åårganisasjovnestruktuvre Stoerretjåanghkoe Stoerretjåanhgkoen ståvroe Moenehtsh Saemiedigkien laejhtememoenehtse Saemiedigkieraerie SUPU Saemiedigkien voereseraerie Plenumsledelsen Stoerretjåanghkoe Komiteer Moenehtsh Sametingets klagenemnd Saemiedigkien laejhtememoenehtse Sametingsrådet Saemiedigkieraerie Sametingets eldreråd Saemiedigkien voereseraerie Bakgrunn Sametinget 25 år Historikk Rettigheter Konsultasjonsavtalen Nasjonaldag og nasjonale symboler Sjïeke Saemiedigkie 25 jaepieh Histovrije Reaktah Konsultasjovnelatjkoe Åålmegebiejjie jïh nasjovnaale symbovlh Sametinget 25 år Saemiedigkie 25 jaepieh Historikk Histovrije Rettigheter Reaktah Konsultasjonsavtalen Konsultasjovnelatjkoe Nasjonaldag og nasjonale symboler Åålmegebiejjie jïh nasjovnaale symbovlh Kontakt oss Gaskesadth mijjine Kommunereformen Sametinget vil høre din mening om kommunereformen Tjïeltereforme Saemiedigkie sæjhta dov mïelem govledh tjïeltereformen bïjre Sametinget vil høre din mening om kommunereformen Saemiedigkie sæjhta dov mïelem govledh tjïeltereformen bïjre Om språkkampanjen / Artikler / Snakk samisk te' mæ / Språk / Forsiden - Sametinget Gïelekampanjen bijre / Artikler / Saemesth munnjien / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Om språkkampanjen Gïelekampanjen bijre Samisk språk er vår gave fra våre forfedre. Saemien gïele lea mijjen vadtese mijjen maadtegijstie. En gave som vi igjen skal gi til våre etterkommere. Akte vadtese maam edtjebe vihth mijjen eerpijidie vedtedh. Språket sier noe om hvem vi er, og styrker vår tilhørighet til det samiske fellesskapet. Gïele maam akt jeahta gïeh mijjieh, jïh mijjen ektiedimmiem dan saemien ektievoetese nænnoestahta. Ikke alle samiske barn og unge har fått lære seg samisk, men språket er likevel veldig viktig også for dem. Eah gaajhkh saemien maanah jïh noerh leah åådtjeme saemien lïeredh, men læjhkan gïele joekoen vihkeles aaj dejtie. Selv om man ikke snakker språket, har samisk likevel en stor verdi. Jalhts ij gïelem soptsesth, dle saemien læjhkan stoerre aarvoem åtna. Dette fordi det handler om identitet og felleskap. Dïhte dan åvteste gïele lea identiteeten jïh ektievoeten bïjre. Om å uttrykke seg, kommunisere og det å kjenne at man er en del av noe større. Maehtedh soptsestidh, govlesadtedh jïh damtedh manne lea akte bielie mestie akt stuerebe Sametinget er opptatt av å styrke, utvikle og bevare samisk språk i alle områdene i Sapmi. Saemiedigkie tuhtjie joekoen vihkeles nænnoestehtedh, evtiedidh jïh vaarjelidh saemien gïelem abpe Saepmesne. Sametinget ønsker at alle barn og unge skal ha mulighet til å lære samisk der hvor de bor, og også ha mulighet til å bruke sitt språk i hverdagen. Saemiedigkie sæjhta gaajhkh maanah jïh noerh edtjieh nuepiem utnedh saemien lïeredh desnie gusnie årroeh, jïh aaj nuepiem utnedh sijjen gïelem nuhtjedh aarkebiejjien. Sametinget jobber for at barn og unge i hele landet skal få mulighet til å få opplæring i samisk på skolen. Saemiedigkie barkeminie ihke maanah jïh noerh abpe laantesne edtjieh nuepiem åadtjodh lïerehtimmiem åadtjodh saemiengïelesne skuvlesne. Vi ønsker at flere skal lære samisk, for det er kun på den måten at vi sikrer at språket lever videre og kan læres av de kommende generasjoner. Mijjieh sïjhtebe jienebh edtjieh saemien lïeredh, juktie ajve naemhtie mijjieh hoksebe gïele guhkiebasse jeala jïh orre boelvh åadtjoeh gïelem lïeredh. Vi vil også at flere skal bruke samisk så ofte som mulig, og helst i alle mulige sammenhenger. Mijjieh aaj sïjhtebe jienebh edtjieh saemien nuhtjedh dam daamtaj goh gåarede, jïh eeremasth gaajhkene lehkesne. Sametinget ønsker at det skal være naturlig å bruke samisk språk både i butikken, på fotballtrening så vell som på skolen. Saemiedigkie sæjhta edtja iemie årrodh saemien nuhtjedh dovne bovresne, gosse juelkietjengkerem saavreminie jïh hævvi aaj skuvlesne. Vi ønsker at samisk språk skal synes på sosiale media. Mijjieh sïjhtebe saemien edtja våajnoes årrodh sosijaale meedijinie. Vi ønsker at samisk språk skal høres ute i gatene, på fjellet og i skolegården. Mijjieh sïjhtebe saemien gïele edtja gaatojne, vaeresne jïh skuvlesjaljosne govledh. Sametinget har derfor satt i gang Språkkampanjen ”Snakk samisk te`mæ”. Saemiedigkie dan åvteste gïelekampanjem ”Saemesth munnjien” aalkeme. Vi håper at denne kampanjen skal bidra til økt bevissthet om det å bruke samisk i flere sammenhenger, motivere til opplæring i samisk språk, øke bruken av samisk på flere og nye arenaer og at samisk språk brukes i offentlige sammenhenger. Mijjieh gegkestibie daate kampanje edtja viehkiehtidh guktie jienebh vuerkiehtieh saemien nuhtjedh jieniebinie sijjine, skreejrehtidh lïerehtimmiem vaeltedh saemien gïelesne, åtnoem saemien gïeleste lissiehtidh jieniebinie jïh orre sijjine jïh saemien gïele åtnasåvva byögkeles ektiedimmine. ”Snakk samisk te`mæ” er en landsomfattende holdningskampanje som omfatter all samisk ungdom, både de som snakker samisk, kan litt samisk og de som ikke behersker samisk. ”Saemesth munnjien” akte kampanje abpe laantesne mij gaajhkide saemien noeride feerhmie, dovne dah mah saemiestieh, ånnetji saemien maehtieh jïh dah mah eah saemien maehtieh. Målet med kampanjen er å bidra til; Kampanjen ulmie lea; Økt bruk av samisk språk Lissiehtamme åtnoe saemien gieleste Flere brukere av samisk språk Jienebh saemien gïelem nuhtjieh Bruk av samisk språk på flere arenaer Saemien gïele åtnasåvva jieniebinie sijjine Synliggjøring av samisk språk Saemien gïele våajnoes sjædta Økt forståelse i samfunnet for viktigheten av at vi får bruke vårt språk Lissiehtamme goerkese siebriedahkesne ihke vihkeles mijjieh åadtjobe mijjen gïelem nuhtjedh Vår utfordring er å få den enkelte til å velge samisk språk. Mijjen haesteme lea fïereguhtem skreejredh saemien gïelem veeljedh. Fremtiden for samisk språk avhenger av at hver enkelt av oss bruker samisk som et naturlig kommunikasjonsspråk i flest mulig sammenhenger, og at man ønsker og aktivt går inn for å ta opplæring i samisk språk. Jis saemien edtja jieledh båetijen aejkien dle fïereguhte mijjeste tjuara saemien gaskemsh nuhtjedh goh akte iemie gïele dan daamtaj goh gåarede, jïh fïereguhte tjuara sïjhtedh jïh eadtjohke årrodh lïerehtimmiem vaeltedh saemien gïelesne. Vårt budskap er at samisk språk er viktig og nyttig. Mijjen dïjre lea saemien gïele lea vihkeles jïh nuhteligs. Lær samisk, bruk samisk, velg samisk! Lïerede saemien, nuhtjede saemien, veeljede saemien! Vi er alle med på bevare språket ved at vi bruker det. Gaajhkesh mijjieh gïelem vaarjelibie gosse dam nuhtjebe. Det er også viktig å vektlegge at det en stor fordel å være tospråklig, og det åpner for mange jobbmuligheter i fremtiden. Vihkeles tjïertestidh man stoerre aevhkie lea guektiengïeline årrodh, jïh man jïjnjh barkoenuepieh dïhte vadta båetijen aejkien. Snakk samisk te'mæ! Saemesth munnjien! Det er flest eldre personer som får demens, og risikoen for å få demens øker med høy alder. Jeenjemes båarasåbpoe almetjh mah demensem åadtjoeh, jïh vaahra demensem åadtjodh jolle aaltarinie læssene. Selv om demens sjelden forekommer før pensjonsalderen, kan også yngre personer under 65 år få demens. Jalhts demense sveekes jæjhta pensjovneaalteren åvtelen, aaj nuerebe almetjh vuelelen 65 jaepieh maehtieh demensem åadtjodh. Demens er en fellesbetegnelse for flere ulike sykdommer. Demense akte ektie dïejvese jieniebidie joekehts skïemtjelasside. Ved demenssykdom skjer det forandringer i hjernen. Demenseskïemtjelassesne jarkelimmieh aajlesne sjugniehtuvvieh. Forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt og hjerneceller dør. Ektiedimmie aajlaceellaj gaskem arhkene jïh aajlaceellah jaemieh. Demens vil vanligvis utvikle seg gradvis over mange år. Sïejhmemes demense sæjhta evtiesovvedh ånnetji ånnetji gellie jaepieh doekoe. Det er store forskjeller fra person til person hvor fort og hvordan sykdommen utvikler seg. Stoerre joekehtsh almetjistie almetjasse man varke jïh guktie skïemtjelasse evtiesåvva. De første tegnene på demens. Hukommelse Det vanligste symptomet på demens er at hukommelsen blir svekket. Doh voestes demensevæhtah. Mojhtese Dïhte sïejhmemes demensevæhta lea mojhtese geahpene. Det blir vanskeligere å huske det som skjedde for noen timer eller dager siden. Geervebe sjædta mujhtedh dam mij sjugniehtovvi såemies tæjmoej jallh biejjiej juassah. Mange kan likevel huske ting som skjedde for mange år tilbake. Jeenjesh maehtieh læjhkan aath mujhtedh mah gelliej jaepiej juassah sjugniehtovvin. Orientering Det kan være problemer med å forholde seg til tid og orientere seg for sted. Vaaksjoehtimmie Maahta dåeriesmoerh årrodh tïjjem guarkedh jïh daejredh gusnie lea. Språk Personer med demens får ikke alltid fram det de ønsker å si. Gïele Almetjh demensine eah daamtaj buektehth jiehtedh dam maam sijhtieh jiehtedh. En kan ha vansker med å forstå ord og hva andre sier. Maahta tsagkesh utnedh baakoeh guarkedh jïh guarkedh maam mubpieh jiehtieh. Dagliglivets oppgaver Personen som har demens og pårørende vil merke at det blir vanskeligere å utføre gjøremål i hverdagen som å håndtere penger, vaske tøy og lage varm mat. Det kan oppstå utrygge situasjoner, for eksempel når det gjelder sikkerhet i hjemmet og bilkjøring. Aarkebiejjien laavenjassh Almetje mij demensem åtna jïh lïhke fuelhkie maehtieh gåajhtsedidh geervebe sjædta darjomh darjodh aarkebiejjien goh beetnegh gïetedidh, vaarjoeh bissedh jïh baahkes beapmoem jurjiehtidh. Ovjearsoes heannadimmieh maehtieh sjugniehtovvedh, vuesiehtimmien gaavhtan gosse lea jearsoesvoeten bïjre gåetesne jïh bïjlevuejemen bïjre. Væremåte Det kan også skje endringer i væremåte og personlighet og oppstå vanskelige situasjoner på grunn av ukritisk atferd. Dåemiedimmie Maahta aaj jarkelimmieh sjugniehtovvedh dåemiedimmesne jïh persovnelesvoetesne, jïh geerve tsiehkieh maehtieh jijhtedh nåake dåemiedimmien gaavhtan. Kontakt og samvær Endringene vil få konsekvenser for kommunikasjon og samvær. Gaskese jïh ektesne årrodh Jarkelimmieh sijhtieh konsekvensh åadtjodh govlesadtemasse jïh guktie ektesne årrodh. Perspektivet og forståelsen til en person med demens endres i løpet av sykdommen og slår forskjellig ut ved ulike demenssykdommer. Ulike typer demens Perspektijve jïh goerkese akten almetjasse demensine jorkesieh skïemtjelassen tjïrrh, jïh joekehtslaakan vååjnesasse båetieh ovmessie Ovmessie såarhts demense Alzheimers demens er den vanligste demenssykdommen, og den utvikler seg oftest langsomt over mange år. Alzheimers demense lea dïhte sïejhmemes demenseskïemtjelasse, jïh daamtajommes soejmetji evtiesåvva gellie jaepieh doekoe. Spesielt vil områder som er viktig for hukommelse tidlig bli skadet. Joekoen suerkieh mah leah vihkeles mojhtesasse sijhtieh arhkenidh varke. Vaskulær demens skyldes forstyrrelser i blodforsyningen til hjernen oftest i form av en blodpropp eller en blødning i hjernen. Vaskulæære demense lea sturremi gaavhtan vïrrefoeresjimmesne aajlese, daamtajommes goh akte vïrredåmhpa jallh akte verteme aajlesne. Symptomene på demens vil variere ut fra hvor stor skaden blir og hvor i hjernen skaden oppstår. Demensevæhtah sijhtieh skaaran stoeredahken mietie jeerehtidh, jïh gusnie skaara sjugniehtåvva aajlesne. Frontotemporal demens skyldes skader i fremre områder av hjernen og kjennetegnes av endringer i måten man opptrer på og i personlighet. Frontotemporale demense lea skaaraj gaavhtan aajlan åvtebielesne jïh vååjnesasse båata goh jarkelimmieh dåemiedimmesne jïh persovnelesvoetesne. Hukommelsen kan være relativt godt bevart. Mojhtese maahta naa hijven vaarjelamme årrodh. Dette er den vanligste formen for demens hos personer som er under 50 år. Daate dïhte sïejhmemes demenseskïemtjelassse almetji luvnie vuelelen 50 jaepieh. Demens med lewylegemer oppstår ved skade i hjernebarken og i dypere deler av hjernen. Demense lewylegemerigujmie båata skaaraj gaavhtan aajlaskïeresne jïh aajlan gïengielåbpoe bieline. I tillegg til hukommelsesproblemer kjennetegnes denne typen demens gjerne av episoder med synshallusinasjoner, skiftende grad av våkenhet og forstyrret søvnmønster. Lissine mojhtesedåeriesmoeride, daate såarhts demense vååjnesasse båata maaje goh boelhkh vuajnoehallusinasjovnigujmie, jeereldihkie fahkesvoete jïh sturreme nahkeremöönstere. I tillegg kan det oppstå kroppslige symptomer som stivhet og treghet. Lissine maahta kråahpeles symptovmh sjïdtedh goh gæhtjoesvoete jïh sööjmesvoete. Det er også en rekke andre tilstander som kan gi demenslignende symptomer, slik at det er viktig med en grundig utredning før demensdiagnose kan settes av lege. Gellie jeatjah tsiehkieh mah maehtieh symptovmh vedtedh mah demensine vååjnoeh, guktie lea vihkeles aktine eensi salkehtimmine åvtelen dåaktere demensediagnovsem beaja. Det er ingen medisiner som kan kurere demens, men det finnes legemidler som for noen kan forsinke utviklingen av symptomer og gi en viss bedring i en periode. Ij leah naan bådtjah mah maehtieh demensem båehtjierdidh, men bådtjah gååvnesieh naakenidie mah maehtieh evtiedimmiem symptovnijste sïessestalledh, jïh aktem vihties bueriedimmiem vedtedh akten boelhken. Et tilrettelagt miljø, fysisk aktivitet og andre meningsfulle aktiviteter, vil være av betydning for å kunne fungere best mulig i hverdagen. Akte sjïehteladteme byjrese, fysiske darjomh jïh jeatjah darjomh mah mïelem vedtieh maehtieh vihkeles årrodh juktie maehtedh dan bööremeslaakan bïerkenidh goh gåarede aarkebiejjien. Legeundersøkelse og utredning Det er viktig med legeundersøkelse ved mistanke om demens. Dåakteregoerehtimmie jïh salkehtimmie Vihkeles dåakteregoerehtimmine gosse demensem sovmehte. Diagnostisering er av stor betydning fordi: 1. En kan finne eventuelt andre årsaker til hukommelsessvikt som depresjon, svulster, infeksjoner og bivirkning av legemidler, som kan behandles. Diagnosisteradimmie lea joekoen vihkeles dan åvteste: 1. Maahta eventuelle jeatjah fåantoeh gaavnedh man åvteste mojhtese geahpene, goh depresjovne, bankenassh, ovlemh jïh bådtja maam almetje ij tööllh, mejtie maahta båehtjierdidh. 2. Noen symptomer ved demens er det mulig å behandle, som for eksempel hallusinasjoner, angst og depressive symptomer. 2. Såemies symptovmh demensesne gåarede båehtjierdidh, goh vuesiehtimmien gaavhtan hallusinasjovnh, asve jïh depressijve symptovmh. 3. Noen legemidler kan være aktuelle for å bedre enkelte symptomer ved demens eller for å forebygge nye hjerneslag. 3. Såemies bådtjah maehtieh sjyöhtehke årrodh juktie såemies symptovmh bueriedidh demensesne, jallh orre aajlajaamedahkh heerredidh. 4. Det gjør det lettere å gi riktig informasjon til personer med demens og deres pårørende 4. Dellie aelhkebe sjædta reaktoe bïevnesh vedtedh almetjidie demensine jïh dej lïhke fuelhkide. 5. Personer med demens og deres pårørende vil få visshet ved mistanke om demens og det kan bli enklere å planlegge dagliglivet. 5. Almetjh demensine jïh dej lïhke fuelhkie sijhtieh daejredh mij lea, gosse demensem sovmehte, jïh maahta aelhkebe sjïdtedh aarkebiejjiem soejkesjidh. 6. Det blir lettere for omgivelsene å forstå situasjonen, slik at personen med demens og pårørende kan få støtte fra familie og nettverk og tilpassede helse- og omsorgstilbud. 6. Aelhkebe sjædta byjreskidie tsiehkiem guarkedh, guktie almetje demensine jïh lïhke fuelhkie maehtieh dåarjoem fuelhkeste jïh viermeste åadtjodh, jïh sjïehtedamme healsoe- jïh hoksefaalenassem åadtjodh. Helsedirektoratet har utviklet en nasjonal faglig retningslinje om demens. Healsoedirektoraate nasjonaale faageles njoelkedassh demensen bïjre tseegkeme. Der anbefales det bl.a. at kommunen bør etablere ordninger for å sikre utredning og oppfølging av personer med demens og at pårørende bør tilbys oppfølging. Desnie gaskem jeatjah juvnehte tjïelte byöroe öörnegh tseegkedh juktie salkehtimmiem jïh dåarjedimmiem hoksedh almetjdie demensine, jïh lïhke fuelhkie byöroe faalenassem åadtjodh dåarjedimmien bïjre. Som hovedregel anbefales det at utredning ved mistanke om demens utføres av pasientens fastlege i samarbeid med personell fra kommunens øvrige helse- og omsorgstjeneste. Åajvahkommes juvnehte salkehtimmie skïemtjijen staeriesdåaktaristie dorjesåvva gosse sovmehte skïemtjije demensem åtna, aktene laavenjostosne barkijigujmie tjïelten jeatjah healsoe- jïh hoksedïenesjistie. Ifølge den faglige retningslinjen bør spesialisthelsetjenesten utrede personer med mistanke om demens, blant annet når det er kompliserte/atypiske tilfeller av kognitiv svikt, yngre personer under 65 år. Dej faageles njoelkedassi mietie sjïerehealsoedïenesje byöroe almetjh salkehtidh gosse demensem sovmehte, gaskem jeatjah gosse lea geerve/atypiske tsiehkieh kognitijve giehpiedimmeste, nuerebe almetjh vuelelen 65 jaepieh. Dette gjelder også når personens språk, utdanningsnivå og/eller kultur er en barriere for utredningen i primærhelsetjenesten. Daate aaj faamosne gosse almetjen gïele, ööhpehtimmiedaltese jïh/jallh kultuvre lea akte heaptoe salkehtæmman aalkoehealsoedïenesjisnie. Utredningen består av både fysiske undersøkelser, blodprøver og bildeundersøkelse av hjernen. Salkehtimmie lea dovne fysiske goerehtimmieh, vïrrepryövah jïh guvviegoerehtimmie aajleste. Undersøkelsene kan også avdekke om det er andre årsaker til de endringer som skjer. Goerehtimmieh maehtieh aaj vueptiestidh mejtie jeatjah fåantoeh dejtie jarkelimmide mah sjugniehtuvvieh. I tillegg kartlegges blant annet hukommelse og språk med psykologiske tester og fungering i dagliglivet. Lissine goerehtalla gaskem jeatjah mojhtesem jïh gïelem psykologeles teestigujmie jïh guktie aarkebijjien jieliedisnie fungerede. Oppfølging etter diagnose Det er lege som har hovedansvar for å sikre utredning og medisinsk oppfølging. Bæjjese fulkedh diagnovsen mænngan Dåakteren lea åejviedïedte salkehtimmiem jïh medisijnen dåarjedimmiem hoksedh. I tillegg kan kommunen organisere deler av tjenestene som tverrfaglig team/koordinator som bistår lege i utredning og legger til rette for at oppfølging i hjemmet tilbys etter demensdiagnose er satt. Lissine tjïelte maahta bielieh dïenesjijstie öörnedidh goh dåaresthfaageles dåehkie/koordinatovre mij dåakterem viehkehte salkehtimmesne, jïh sjïehteladta ihke dåarjedimmie hïejmesne faalesåvva mænngan demensediagnovse lea vihtiestamme. Kommunens helse- og omsorgstjenester skal være helhetlige og koordinerte. Tjïelten healsoe- jih hoksedïenesjh edtjieh ållesth jïh koordineradamme årrodh. Helse- og omsorgspersonell skal legge til rette for at personen med demens sine individuelle rettigheter, preferanser og behov, ivaretas gjennom personsentrert omsorg og behandling. Healsoe- jïh hoksebarkijh edtjieh sjïehteladtedh guktie dan demense almetjen sjïere reaktah, preferansh jïh daerpiesvoeth gorresuvvieh hoksen jïh båehtjierdimmien tjïrrh mij lea sjïehtedamme dan sjïere almetjasse. Når en person får en demensdiagnose og av den grunn får behov for tjenester fra kommunen, vil en rekke rettigheter være viktige å ha kjennskap til både for den enkelte og pårørende. Gosse akte almetje demensediagovnesem åådtje jïh dan gaavhtan dïenesjh tjïelteste daarpesje, sæjhta vihkeles årrodh gelliej reaktaj bïjre daejredh, dovne fïereguhten skïemtjijen jïh lïhke fuelhkien reaktaj bïjre. Ettersom sykdommen utvikler seg, vil personer med demens kunne få et tiltagende behov for hjelp til å ivareta egne interesser, som for eksempel til å styre økonomien og/eller ta viktige beslutninger om mer personlige forhold. Mearan skïemtjelasse evtiesåvva, almetjh demensine sijhtieh ahkedh stuerebe daerpiesvoetem utnedh viehkiem åadtjodh jïjtsh ïedtjh gorredidh, vuesiehtimmien gaavhtan ekonomijem stuvredh jïh/jallh vihkeles sjæjsjalimmieh vaeltedh vielie persovneles tsiehkiej bïjre. Det er en rettighet å få nødvendig informasjon i en form som er tilpasset pasientens kultur- og språkbakgrunn for at pasienten skal forstå innholdet av informasjonen. Akte reakta daerpies bïevnesh åadtjodh aktene hammosne mij lea sjïehtedamme skïemtjijen kultuvre- jïh gïelemaadtose, guktie skïemtjije edtja sisvegem bïevnesijstie guarkedh. Samisktalende helsepersonell eller tolk vil kunne være nødvendige tiltak for å oppfylle denne rettigheten for pasienter med samisk kultur- og språkbakgrunn. Saamastallije healsoebarkijh jallh toelhke sijhtieh maehtedh daerpies råajvarimmieh årrodh juktie daam reaktam illedh skïemtjijidie mej saemien kultuvre- jïh gïelemaadtoe. Samelovens § 3-5 gir rett til å bli betjent på samisk dersom man ønsker det, ved lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner innenfor det samiske forvaltningsområdet. Saemielaaken § 3-5 reaktam vadta viehkiem åadtjodh saemiengïelesne dastegh dam sæjhta, voenges jïh regijonaale byögkeles healsoe- jïh sosijaaleinstitusjovnine saemien reeremedajven sisnjelen. VELKOMMEN TIL SAMISK E-TROSOPPLÆRING BUERIE BÅETEME SAEMIEN NEDTE-JAAHKOEÖÖHPEHTÆMMAN for barn mellom 6 – 12 år maanide gaskem 6-12 jaepieh Dette nettstedet handler om kristen tro og samisk kultur. Daate nedtesijjieh lea jupmeles jaahkoen jïh saemien kultuvren bïjre. Klikk på ulike tema for å finne ut mer: Lavvo, bjørk, vann, bål, sol, jord og kirke. Diedtieh dejtie ovmessie aamhtesidie edtjh vielie goeredh: Låavhtgåetie, såekie, tjaetsie, dålle, eatneme, biejjie jïh gærhkoe. Nettstedet har fire språkversjoner: sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk og norsk. Nedtesijjien njieljie gïelesåarhth: åarjelsaemien, luvlesaemien, noerhtesaemien jïh daaroen. Samisk e-trosopplæring er utviklet av Samisk Kirkeråd i Den norske kirke. Saemien nedtejaahkoeööhpehtimmie lea evtiedamme Saemien Gærhkoeraereste Nöörjen gærhkosne. Samiske barn og unge skal være subjekt i sin egen trosopplæring. Saemien maanah jïh noerh edtjieh jïjtjemes årrodh jïjtsh jaahkoeööhpehtimmesne. Opplæringen skal være forankret i samisk erfaring og lokalt samisk kirkeliv. Dïhte ööhpehtimmie edtja viedteldahkesne årrodh saemien dååjrehtimmesne jïh voenges saemien gærhkoejieliemisnie. Samisk åndelighet skal være en hjelp til livsorientering og livstolkning. Saemien voejkenesvoete edtja viehkine årrodh jielemelearose jïh jielemegoerkesasse. Samisk e-trosopplæring er utviklet med støtte fra Størst av alt - trosopplæring i Den norske kirke. Saemien nedtejaahkoeööhpehtimmie lea evtiedamme dåarjojne destie Stööremes gaajhkeste -jaahkoeööhpehtimmie Nöörjen gærhkosne. Trosopplæring er et av Den norske kirkes hovedsatningsområder. Jaahkoeööhpehtimmie lea akte dejstie Nöörjen gærhkoen åejvieråajvarimmiesuerkijste. Det utarbeides nå en systematisk trosopplæring for alle døpte mellom 0-18 år, som skal legge til rette for at barn og unge kan utvikle sitt forhold til troen og den kirken de er en del av. Daelie evtiesåvva aktem systemateles jaahkoeööhpehtimmiem gaajhkide mah leah kristesovveme 0-18 jaepiej gaskem, mij edtja sjïehteladtedh guktie maanah jih noerh maehtieh altese ektiedimmiem jaahkose evtiedidh jih dan gærhkose gusnie sijjiem utnieh. Videre kan du lese om hvem som er bidragsytere. Vijrebe maahtah lohkedh gieh dåarjedamme. Les mer! Lohkh vielie! Ide og prosjektledelse: Anbjørg Holm Varsi Åssjaldahke jïh prosjekten åvtehke: Anbjørg Holm Varsi Utvikling: Teknisk utvikling og grafisk design er utført av ABC-Company e-skuvla.no Forsiden er utført av Bendik Kråvik Schøien tyde.no Evtiedimmie: ABC-Company E-skuvla.no teknihken evtiedimmiem jïh grafihken haemiem dorjeme. Bendik Kråvik Schøien tyde.no åvtebieliem dorjeme. Musikk: Denne tjenesten tilbys av Samisk kirkeråd. Musihke: Saemien gærhkoeraerie daam dïenesjem faalehte. Musikken er gjengitt med tillatelse fra TONO Uautorisert lenking, videreføring eller kopiering er ulovlig. TONO lea luhpiem vadteme musihkem provhkedh. Luhpehts lïenghkem darjodh, vijrebe seedtedh jallh kopijem vaeltedh. Spill: Norsk Søndagsskoleforbund har utviklet spillene. Spiele: Nöörjen Aejlegeskuvlesiebrie spielide evtiedamme. Utarbeidet av Kommunion as. Kommunion as dejtie dorjeme. Tekstproduksjon: Karen Elle Gaup Ann Solveig Nystad Anne-Karin Hellesøy Inger Seierstad Inga Wernolf Teekstedorjemasse: Karen Elle Gaup Ann Solveig Nystad Anne-Karin Hellesöy Inger Seierstad Inga Wernolf Oversettelse: Inger Marie Oskal Inger Anne Gaup Gustad Rávdná Turi Henriksen Lars Theodor Kintel Ellen Jonassen Oskar Stein Bjørlykke Anne Silja Turi Birgit Andersen Anne-Grethe Leine Bientie Jarkoestimmie: Inger Marie Oskal Inger Anne Gaup Gustad Rávdná Turi Henriksen Lars Theodor Kintel Ellen Jonassen Oskar Stein Björlykke Anne Silja Turi Birgit Andersen Anne-Grethe Leine Bientie Illustrasjoner: Solfrid Fjellaksel Pedersen Svein Kvamme Liisa Helander Inger Seierstad Olga Grimsmo Nilsen Lisa Arneng Varsi Luther Forlag: Ståle Almenning Tore Johnsen Laila Krokmo Vanja Røkke Karasjok menighet Bendik Kråvik Schøien Ellen Sara Leine Bientie Karen Elle Gaup Guvvieh: Solfrid Fjellaksel Pedersen Svein Kvamme Liisa Helander Inger Seierstad Olga Grimsmo Nilsen Lisa Arneng Varsi Luther Forlag: Ståle Almenning Tore Johnsen Laila Krokmo Vanja Rökke Karasjok menighet Bendik Kråvik Schöien Ellen Sara Leine Bientie Karen Elle Gaup Kåfjord kulturskole: Maria Seppälä, Maylin Brustad, Annette Forfang, Marie Olsen, Lise Mari Nilsen, Mariell Hansen, Johanne Steinlien, Heidi Pedersen, Ingvild Rundberg, Malene F S, Silje Hansen, Catrine Vatne, Sofie Olsen, Kaisa Lyshaug, Berthine M Johansen, Oda Agnethe Svendsen, Anne Marte Hansen, Selma Alette Mikkelsen Kåfjorden kultuvreskuvle: Maria Seppälä, Maylin Brustad, Annette Forfang, Marie Olsen, Lise Mari Nilsen, Mariell Hansen, Johanne Steinlien, Heidi Pedersen, Ingvild Rundberg, Malene F S, Silje Hansen, Catrine Vatne, Sofie Olsen, Kaisa Lyshaug, Berthine M Johansen, Oda Agnethe Svendsen, Anne Marte Hansen, Selma Alette Mikkelsen Alta Kulturskole: Severin Lyngstad, Siver Nielsen, Frida Sætveit, Sondre Andersen, Kristine Jonas, Vårin Larsen, Kamilla Losvar, Maria S Losvar, Erlend Mortensen, Bjørn Kerthan Alta Kulturskole: Severin Lyngstad, Siver Nielsen, Frida Sætveit, Sondre Andersen, Kristine Jonas, Vårin Larsen, Kamilla Losvar, Maria S Losvar, Erlend Mortensen, Björn Kerthan Fotografi av: Áile Marita Varsi Arvid Varsi Ann-Katrin Tobiassen Lill-Therese Holm Varsi Wenche Holm Balto Máijá Holm Balto Ánne-Márgget Somby Johan Daniel Balto Heidi Sara Anti Lásse Biehtár Anti Nils Borge Teigen Tore Johnsen Bierna Bientie Johan Bakken Sandvik Gunn Hanne Elvebakk Kåre Smeland Berit Frøydis Svineng Johnsen Jaana Walle Ørjan Balto Hansen Johán Máhtte Kemi Nils Jovnna Gaup Piera Jovnna Heaikka Áslat Aslak Somby Ebba Joks Jovnna Levi Joks Sárá Márjá Utsi Elle Káre Somby Jan Widar Wigelius Niillas Aslaksen Smuk Bilde av tresåte fotografert utenfor Várjjat Sámi Musea Bilde av vedhoggested fotografert på Sámiid Vuorka Dávvirat Bilder kjøpt fra Scandinavian Stock Photo Guvvie vaalteme: Áile Marita Varsi Arvid Varsi Ann-Katrin Tobiassen Lill-Therese Holm Varsi Wenche Holm Balto Máijá Holm Balto Ánne-Márgget Somby Johan Daniel Balto Heidi Sara Anti Lásse Biehtár Anti Nils Borge Teigen Tore Johnsen Bierna Bientie Johan Bakken Sandvik Gunn Hanne Elvebakk Kåre Smeland Berit Fröydis Svineng Johnsen Jaana Walle Örjan Balto Hansen Johán Máhtte Kemi Nils Jovnna Gaup Piera Jovnna Heaikka Áslat Aslak Somby Ebba Joks Jovnna Levi Joks Sárá Márjá Utsi Elle Káre Somby Jan Widar Wigelius Niillas Aslaksen Smuk Moerehåevkie, guvviem vaalteme Várjjat Sámi Musean ålkoelisnie Moeresjaljoe, guvviem vaalteme Sámiid Vuorka Dávvirat’sne Guvvieh åasteme Scandinavian Stock Photo’ste Sang: Berit Alette Mienna Wenche Holm Balto Marit Holm-Johannesen Anbjørg Holm Varsi Máijá Holm Balto Ida Márjá Varsi Solbakk Ánne Márgget Somby Áile Marita Varsi Karl Edvard Urheim Kirsi Guvsám Jovna Zakharias Dunfjell Eli Anne Nystad Máret Inga Grenserud Eira Káre Brita Rognerud Eira Máret Lájlá Sara Nedrejord Risten Gutnel Guttorm Eira Biret Sárá Anti Julie Sofie Nordsletta Maina Sofie Wergeland Inger Marie Guttorm Ragnhild Hellesøy Sør-Varanger salmesanggruppe Barnekoret i Karasjok menighet v/Anne Karin Hellesøy: Hannah L Strømeng, Elisabeth Kneppen Strømeng, Rita Marie P Somby, Ingri Maylèn Larsen, Kaisa Henriette Larsen, Andreas Hellesøy, Laavlomh Berit Alette Mienna Wenche Holm Balto Marit Holm-Johannesen Anbjörg Holm Varsi Máijá Holm Balto Ida Márjá Varsi Solbakk Ánne Márgget Somby Áile Marita Varsi Karl Edvard Urheim Kirsi Guvsám Jovna Zakharias Dunfjell Eli Anne Nystad Máret Inga Grenserud Eira Káre Brita Rognerud Eira Máret Lájlá Sara Nedrejord Risten Gutnel Guttorm Eira Biret Sárá Anti Julie Sofie Nordsletta Maina Sofie Wergeland Inger Marie Guttorm Ragnhild Hellesöy Åarjel-Varangeren saalmelaavlomedåehkie Karasjohken åålmegen maanakore /Anne Karin Hellesöy: Hannah L Strömeng, Elisabeth Kneppen Strömeng, Rita Marie P Somby, Ingri Maylèn Larsen, Kaisa Henriette Larsen, Andreas Hellesöy, I de tilfeller vi ikke har lyktes med dette, ber vi vennligst copyrightinnehaveren om å kontakte oss. Jis ibie buektiehtamme gaajhkh jaksedh, mijjieh birrebe dïhte copyright-aajhtere mijjem gaskesadta. Opplæring / Forsiden - Sametinget Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Opplæring Lïerehtimmie Den samiske befolkningen skal ha kunnskap, kompetanse og ferdigheter som kreves for å utvikle samiske samfunn. Dah saemieh edtjieh daajroem, maahtoem jïh tjiehpiesvoeth utnedh mah leah daerpies juktie dejtie saemien siebriedahkide evtiedidh. Dette betyr at den samiske befolkningen har reel rett til opplæring i og på samisk. Dïhte sæjhta jiehtedh dah saemieh aktem tjïelke reaktam utnieh ållesth lïerehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne. Dette vil gi samiske barn og unge en sterk samisk identitet og tilknytning til samisk språk og kultur. Daate sæjhta saemien maanide jïh noeride aktem nænnoes saemien identiteetem jïh ektiedimmiem vedtedh saemien gïelese jïh kultuvrese. All høyere utdanning og forskning skal også ivareta det samiske perspektivet. Gaajhke jollebe ööhpehtimmie jïh dotkeme edtjieh aaj dam saemien perspektijvem voebnesjidh. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Barnehager Maanagïerte Grunnskole og VGS Maadthskuvle jïh Jåa Forskning og høyere utdanning Dotkeme jïh jollebe ööhpehtimmie Voksenopplæring Geerveööhpehtimmie Arbeidet mot mobbing Manifeeste irhkemen vööste Å sikre gode rammevilkår for samisk barnehage, grunnopplæring, høyere utdanning og forskning gjennom dialog med sentrale, regionale og lokale myndigheter og andre aktuelle aktører Hijven mieriekrievemh gorredidh saemien maanagïertese, maadthööhpehtæmman, jollebe ööhpehtæmman jïh dotkemasse govlehtallemen tjïrrh, voernges, regijovnale jïh voenges åejvieladtjigujmie jïh jeatjah sjyöhtehke aktöörh At samiske barn og unge har en sterk identitet og tilknytning til samisk språk, kultur og samfunnsliv Saemien maanah jïh noerh edtjieh aktem nænnoes identiteetem utnedh jïh ektiedimmiem saemien gïelese, kultuvrese jïh siebriedahkese utnedh At den samiske befolkningen har en reel l rett til kvalitativ god opplæring i og på samisk Saemieh reaktam utnieh akten hijven lïerehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne All høyere utdanning og forskning ivaretar det samiske perspektivet Gaajhke jollebe ööhpehtimmie jïh dotkeme dam saemien perspektijvem voebnesjieh Vi gir tilskudd og stipend, forvalter læremiddelproduksjonen, utarbeider læreplaner og sikrer rammebetingelser for grunnopplæringen, høyere utdanning og forskning. Saemiedigkie njieljie vihties laavenjostoetjåanghkoeh Maahtoedepartemeentine åtna fïerhten jaepien maanagïerten, maadthlïerehtimmien jïh jollebe ööhpehtimmien bïjre. Rettigheter Reaktah Opplæringsloven kapittel 6 inneholder bestemmelser om opplæring i samisk i grunnskole (§ 6-2) og videregående skole (§ 6-3). Ööhpehtimmielaaken 6. kaptihtele nænnoestimmieh lïerehtimmien bïjre saemiengïelesne åtna maadthskuvlesne (§ 6-2) jïh jåarhkeskuvlesne (§ 6 -3). Med samisk menes nord,- sør og lulesamisk. Saemien lea dovne noerhte, - åarjel jïh julevsaemien. En elev har derfor en lovfestet, individuell rett til opplæring i faget samisk både på barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole, uansett hvor de bor i landet. Dannasinie akte learohke aktem sjïere reaktam åtna laaken mietie, lïerehtimmiem åadtjodh saemienfaagesne, dovne maanadaltesisnie, noeredaltesisnie jïh jåarhkeskuvlesne, saaht gusnie laantesne orre. Elevene velger selv hvilket av de tre samiske språkene de ønsker opplæring i. Dah learohkh jïjtje veeljieh mennie gïelesne daejstie golme saemien gïelijste dah sijhtieh lïerehtimmiem utnedh. Etter opplæringslovens § 6-2 har elever i grunnskolealder som bor i et samisk distrikt rett til opplæring i og på samisk. Ööhpehtimmielaaken § 6- 2 mietie, dle learohkh maadthskuveaalteren, mah aktene saemien dajvesne årroeh, reaktam utnieh lïerehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne. Med dette menes at elevene har rett til opplæring på samisk også i andre fag, altså at undervisningen foregår på samisk. Dah learohkh reaktam utnieh lïerehtimmiem åadtjodh saemiengïelesne aaj jeatjah faagine, amma guktie abpe ööhpehtimmie lea saemiengïelesne. Utenfor forvaltningsområdet har samer rett til opplæring på samisk dersom minst 10 elever ønsker det, og så lenge disse utgjør en gruppe på 6 elever. Reeremedajven ålkolen dle saemieh reaktam utnieh lïerehtimmiem åadtjodh saemiengïelesne jis unnemes 10 learohkh dam sijhtieh, jïh dan guhkiem dah leah akte dåehkie 6 learohkigujmie. Kommunen kan vedta å legge opplæringen på samisk til en eller flere skoler i kommunen. Tjïelte maahta nænnoestidh lïerehtimmiem saemiengïelesne bïejedh akten jallh gellide skuvlide tjïeltesne. Det er kommunene som bestemmer hvilken skole et slikt tilbud skal kunne gis på. Dah tjïelth nænnoestieh mennie skuvlesne akte dagkeres faalenasse edtja årrodh. Skoleeier har det overordnede ansvar for at elevenes rettigheter til samisk opplæring blir oppfylt. Skuvlen aajhtere dam bijjemes diedtem åtna ihke learohki reaktah saemien lïerehtæmman steeresuvvieh. Opplæringslovens § 6-3 omhandler elever i videregående opplæring. Ööhpehtimmielaaken § 6 -3 lea learohki bïjre jåarhkelïerehtimmesne. Samiske elever har en individuell rett til opplæring i samisk språk i den videregående skolen. Saemien learohkh aktem sjïere reaktam utnieh lïerehtimmiem åadtjodh saemiengïelesne jåarhkeskuvlesne. For videregående opplæring kan departementet gi forskrifter om at visse skoler skal tilby opplæring i eller på samisk eller i særskilte samiske fag. Jåarhkelïerehtimmien sjïekenisnie dle departemente maahta mieriedimmieh vedtedh ihke såemies skuvlh edtjieh lïerehtimmiem faalehtidh saemiengïelesne ellieslaakan jallh sjïere saemien faagine. Etter forskrift til opplæringsloven § 7-1, så har elevene rett til alternativ opplæringsform så lenge opplæringen ikke kan gis av egne lærere. Mieriedimmien mietie ööhpehtimmielaakese § 7-1, dle learohkh reaktam utnieh alternatijve lïerehtimmievuekiem åadtjodh dah guhkiem jïjtsh lohkehtæjjah eah maehtieh lïerehtimmiem vedtedh. I praksis betyr slik alternativ opplæringsform fjernundervisning, intensivundervisning eller leirskoleopphold. Rïektesisnie sæjhta jiehtedh dagkeres lïerehtimmievuekie lea maajhööhpehtimmie, intensijve ööhpehtimmie jallh gïelebiesieh. Grunnskolen og videregående skoler over hele Norge er etter opplæringslovens § 6-4 pålagt å gi opplæring om det samiske folk, om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Ööhpehtimmielaaken § 6 -4 mietie dle maadthskuvlh jïh jåarhkeskuvlh abpe Nöörjesne dïedtem utnieh lïerehtimmiem vedtedh saemiej, saemien gïelen, kultuvren jïh siebriedahkejieleden bïjre. Elever ved friskoler har ingen rett til opplæring i samisk språk. Learohkh frijjeskuvline eah naan reaktam utnieh lïerehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne. Samiske elever på friskoler må søke særskilt om opplæring i samisk. Saemien learohkh frijjeskuvline tjuerieh sjïerelaakan lïerehtimmien bïjre saemiengïelesne syökedh. Det er opp til skolen om de tilbyr samiskundervisning til sine elever. Skuvle jïjtse nænnoste mejtie dah saemienööhpehtimmiem sijjen learoehkidie faalehtieh. Les mer i Opplæringsloven (Lovdata) Bievnesh dan bïjre Lïerehtimmie Sametinget vedtar, innenfor rammer satt av Kirke- og undervisningsdepartementet, læreplaner i samisk språk for grunnskolen og videregående samt for duodji, reindriftsfag og andre særskilte samiske fag for videregående opplæring. Saemiedigkie nænnoste, dej mieriej sisnjeli mejtie Gærhkoe- jïh ööhpehtimmiedepartemeente bïejeme, learoesoejkesjh saemiengïelesne maadthskuvlese jïh jåarhkeskuvlese, jïh aaj duadtan, båatsoefaagese jïh jeatjah sjïere saemien faagide jåarhkeööhpehtæmman. Forskrifter om læreplaner etter §2-3 og §3-4 skal gi pålegg om opplæring om samer, deres språk og samfunnsliv i tilknytning de ulike fagområder. Mieriedimmieh learoesoejkesji bïjre, § 2-3 jïh § 3-4 mietie, edtjieh stilledh lïerehtidh saemiej bïjre, saemiej gïelen bïjre jïh siebriedahkejieleden bïjre, ektiedamme dejtie ovmessie faagesuerkide. Innenfor rammer fastsatt Kirke- og undervisningsdepartementet har Sametinget myndighet til å gi forskrifter om innholdet i slik opplæring. Mieriej sisnjeli, mejtie Gærhkoe- jïh ööhpehtimmiedepartemeente nænnoestamme, dle Saemiedigkie faamoem åtna mieriedimmieh sisvegen bïjre vedtedh dagkarinie lïerehtimmine. Sametinget skal konsulteres i alle utdanningssaker som berører samiske interesser. Edtja Saemiedigkine rååresjidh gaajhkine ööhpehtimmieaamhtesinine mah leah saemien ïedtji bïjre. Ovttas.no - Samiske læringsressurser på nett Ovttas.no - Saemien learoevierhtieh gaskeviermesne Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Organisasjonsstruktur Åårganisasjovnestruktuvre Plenum Stoerretjåanghkoe Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Saemiedigkien stoerretjåanghkoe lea Saemiedigkien bijjemes åårgane jïh faamoe. Les mer Lohkh jienebh Plenumsledelsen Plenumsledelsen utarbeider saksliste, innkaller til og leder Sametingets plenumsmøter etter reglene i Sametingets arbeidsorden. Stoerretjåanghkoen ståvroe aamhteselæstoem dorje, Saemiedigkien stoerretjåanghkojde gohtje jïh stoerretjåanghkoem stuvrie dej njoelkedassi mietie, Saemiedigkien barkoeöörnegisnie. Les mer Lohkh jienebh Komiteer Moenehtsh Alle Sametingets representanter er medlem av en av de tre fagkomiteene som behandler saker og gir innstilling til Sametinget i plenum. Gaajhkh Saemiedigkien tjirkijh leah lïhtseginie aktene dejstie golme faagemoenehtsijstie mah aamhtesh gïetedieh jïh raeriestimmieh buektieh Saemiedigkien stoerretjåanghkose. Les mer Lohkh jienebh Sametingets klagenemnd Saemiedigkien laejhtememoenehtse Sametinget har i 2011 opprettet Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker. Saemiedigkie lea jaepien 2011 Saemiedigkien laejhtememoenehtsem dåarjoeaamhtesidie tseegkeme. Formålet med opprettelsen er å sikre at Sametingets tilskuddsforvaltning oppfyller forvaltningslovens regler om klagebehandling. Aajkoe lij gorredidh Saemiedigkien dåarjoereereme reeremelaaken njoelkedassh illie laejhtemegïetedimmien bïjre. Les mer Lohkh jienebh Sametingsrådet Saemiedigkieraerie Sametingsrådets medlemmer er oppnevnt av presidenten, som leder rådet. Saemiedigkieraerien lïhtsegh leah nammoehtamme saemiedigkien åvtehkistie, presidente, mij raeriem stuvrie. Sametingspresidenten er valgt av og blant flertallet i Sametingets plenum. Saemiedigkiepresidente lea veeljeme Saemiedigkien stoerretjåanghkoste jïh jienebelåhkoen tjirkijijstie. Rådet fungerer som Sametingets regjering, og står for den daglig politiske virksomheten. Raerie lea goh Saemiedigkien reerenasse, jïh diedtem åtna dan biejjieladtje politihkeles gïehteldimmien åvteste. Les mer Lohkh jienebh SUPU SUPU Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) er opprettet for å styrke samisk ungdoms innflytelse på Sametingets politikk. Saemiedigkien noerepolitihkeles moenehtse (SUPU) lea tseegkeme juktie saemien noeri tsevtsemefaamoem veaksahkåbpoe darjodh Saemiedigkien politihkesne. Les mer Lohkh jienebh Sametingets eldreråd Saemiedigkien voereseraerie Sametingsrådet oppnevner nytt eldreråd. Saemiedigkieraerie orre voereseraeriem nammohte. Sametingsråd Henrik Olsen sier at eldrerådet skal være med å utforme Sametingets eldrepolitikk. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta voereseraerie edtja meatan årrodh Saemiedigkien voeresepolitihkem hammoedidh. Les mer Lohkh jienebh Orientering om automatisk freda samiske bygninger / Samisk bygningsvern / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Bïevnesh jïjtsistie vaarjelamme saemien gåetiej bïjre / Saemien gåetievaarjelimmie / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Orientering om automatisk freda samiske bygninger Bïevnesh jïjtsistie vaarjelamme saemien gåetiej bïjre Denne orienteringen er ment for eiere og brukere av freda samiske bygninger. Daate bïevnese lea ussjedamme aajhteridie jïh utniejidie vaarjelamme saemien gåetijste. Orienteringen forklarer de mest brukte begrepene, lover og bestemmelser rundt forvaltningen av freda samiske bygninger. Bïevnese doh jeenjemes åtnasovveme dïejvesh, laakh jïh mieriedimmieh buerkeste reeremen bïjre vaarjelamme saemien gåetijste. Eldre bygninger er en kilde til kunnskap, og historiene de representerer er viktig å ta vare på for ettertiden. Båeries gåetieh leah akte gaaltije gusnie daajroe gååvnese, jïh histovrijh dej bïjre lea vihkeles gorredidh båetijen aajkan. Gjennom gamle samiske bygninger kan vi få kunnskap om historien til både det samiske samfunnet og til de enkelte familier og slekter der bygningene har vært i bruk. Båeries saemien gåetiej tjïrrh maehtebe daajroem åadtjodh histovrijen bïjre, dovne saemien siebriedahken bïjre jïh fïerhten fuelhkien jïh slïekti bïjre gusnie gåetieh åtnosne orreme. Pedagogisk leder i Maurtua barnehage går ut i fødselspermisjon og vi har derfor ledig: Pedagogihken åvtehke Maurtuan maanagïertesne tjidtj`-eejehtimmiem vaalta jïh dan gaavhtan barkoe gaavnoes: Års vikariat 100 % stilling som pedagogisk leder ved Maurtua barnehage i tidsrommet 03.02. 2014 tom 19.01. 2015 Jaepiem, 100% sæjjasadtije (vikarije) goh pedagogihken åvtehke Maurtuan maanagïertesne,03.02.2014 raejeste 19.01.2015 raajan. Kvalifikasjonskrav: Maahtoeh: Utdanning som barnehagelærer. Aarhskuvle- øøhpehtimmiem. For nærmere opplysninger om stillingen kontakt Vielie bïevnesh barkoen bïjre, bïeljelh: Styrer Anna Lisa Persson eller Ass styrer Ronny Lindgren tlf 74 33 63 22 Åvtehkem Anna Lisa Perssonem jallh as-åvtehkem Ronny Lindgrenem, Søknadsfrist: 31.12.13 Minngemes syøkemebiejjie: 31.12.13 Kommunen kan være behjelpelig med å skaffe bolig. Tjïelte maahta viehkiehtidh gåetieluhpiem gaavnedh. Lønn etter tariff. Baalhka latjkoen mietie. Ansettelse i henhold til gjeldende lovverk, reglement og tariffavtale med 2 % innskudd i KLP. Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Vi foretrekker elektronisk søknad via kommunens hjemmeside. Mijjieh vaajtelibie elektronihke syøkemem seedth dan tjïelten hïejmesæjroen tjirrh. Utlysning og søknadsskjema finner du på kommunens hjemmeside www.royrvik.kommune.no Luvsegem jïh syøkemegoerem tjïelten hïejmesæjrosne gaavnh. www.royrvik.kommune.no Attester og vitnemål sendes ikke nå men taes med til evt. jobbintervju. Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoeredallese båatah. Søkerliste kan bli offentliggjort selv om søker ber om unntak jfr. off.loven §25 Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syøkije vaajtele dam tjeakoes utnedh, off.laake §25. Den som ansettes må levere gyldig politiattest. Dïhte mij barkoem åådtje tjuara politijevïhtesjimmiem vuesiehtidh eannan barkosne aalka. Forhåndsstemming Åvtelhbodti steemmadimmie Gå til stemmemottakeren Vaedtsieh steemmedåastoejasse Stemmemottaker gjør deg kjent med valgreglene, og gir deg konvolutter til å legge stemmesedlene i. Steemmedåastoje datnem veeljmenjoelkedassigujmie beagkohte, jïh dutnjien skuahpah vadta mïsse edtjh steemmeleahpide bïejedh. Ta stemmesedlene du vil bruke Vaeltieh steemmeleahpide mejtie sïjhth nuhtjedh Disse skal være tilgjengelig i lokalet, sammen med informasjon om kandidatene. Dah edtjieh steemmetjiehtjielisnie gååvnesidh, bïevnesigujmie ektine kandidaati bïjre. Ved forhåndsstemming i annet sokn enn bostedssoknet, må stemmesedler for ditt sokn hentes fra www.kirkevalget.no. Gosse åvtelbodti steemmedh aktene jeatjah såaknesne goh årromesåaknesne, tjoerh steemmeleahpah dov såaknese veedtjedh daestie, www.kirkevalget.no. Gjør eventuelle endringer på stemmesedlene Darjoeh jarkelimmieh steemmeleahpine jis sïjhth Hvilke endringer du kan gjøre finner du informasjon om på stemmesedlene. Mah jarkelimmieh datne maahtah darjodh leah beavneme steemmeleahpine. Legg stemmesedlene i hver sin konvolutt Bïejh steemmeleahpide fïereguhten skuahpan sïjse • Stemmeseddel for valg av menighetsråd skal i hvit konvolutt. • Steemmeleahpa åålmegeraerien veeljemasse edtja veelkes skuahpan sïjse. • Stemmeseddel for valg av bispedømmeråd skal i farget konvolutt. • Steemmeleahpa bïspedajveraerien veeljemasse edtja klaerien skuahpan sïjse. Samle alt i omslagskonvolutten Tjöönghkh gaajhkem bijjelesskuahpan sïjse Legg konvoluttene med stemmesedler i omslagskonvolutten. Bïejh skuahpide steemmeleahpajgujmie bijjelesskuahpan sïjse. Skriv navn, adresse og fødselsdato på utsiden av omslagskonvolutten. Tjaelieh nommem, adressem jïh reakedsbiejjiem bijjelesskuahpan ålkoebielesne. Gå til stemmemottaker for registrering Vaedtsieh steemmedåastoejasse juktie jïjtjemdh registreradidh Stemmemottaker påfører tid og sted på omslagskonvolutten og limer denne igjen. Steemmedåastoje tïjjem jïh sijjiem tjaala bijjelesskuahpesne, jïh dam ikte lïjmesje. Stemmegiviningen registreres på liste. Steemmevedtemem aktene læstosne tjaala. Du kan bli bedt om å legitimere deg. Datne maahtah gihtjesovvedh jïjtjemdh legitimeradidh. Slik går du fram Naemhtie darjoeh 1 Ta stemmesedlene du vil bruke 1 Vaeltieh steemmeleahpide mejtie sïjhth nuhtjedh Disse ligger utlagt i valglokalet. Daah veeljemetjiehtjielisnie gååvnesieh. Du kan stemme ved to valg: valg av menighetsråd og valg av bispedømmeråd. Datne maahtah gööktine veeljeminie steemmadidh: Veeljeme åålmegeraereste jïh veeljeme bïspedajveraereste. Informasjon om kandidatene finnes også i valglokalet. Bïevnesh kandidaati bïjre aaj veeljemetjiehtjielisnie gååvnesieh. Gjør eventuelle endringer på stemmesedlene Jis edtjh jarkelimmieh darjodh steemmeleahpine Det skal være et avlukke der du skal kunne gjøre dette usett. Edtja akte sjïere sijjie årrodh gusnie maahtah dam tjeakoeslaakan darjodh. Hvilke endringer du kan gjøre finner du informasjon om i avlukket og på stemmesedlene. Mah jarkelimmieh datne maahtah darjodh lea beavneme dennie sjïere sijjesne jïh steemmeleaphine. Gå til valgfunksjonæren for registrering Vaedtsieh veeljemebarkijasse Valgfunksjonæren skal: krysse av i manntallet (du kan bli bedt om å legitimere deg) Veeljemebarkije edtja: kroessem bïejedh almetjelåhkosne (datne maahtah gihtjesovvedh jïjtjemdh legitimeradidh) • stemple stemmesedlene • steemmeleahpide steempeldidh Legg stemmesedlene i valgurnen Bïejh steemmeleahpide veeljemegeegkese Dette gjøres mens valgfunksjonæren ser på. Daate dorjesåvva mearan veeljemebarkije vuartesje. NB! NB! Stemmesedlene må ha stempel for å bli godkjent. Steemmeleahpah tjuerieh steempelem utnedh jis edtjieh jååhkesjamme sjïdtedh. Valg av menighetsråd Veeljeme åålmegeraereste Slik stemmer du ved flertallsvalg (én kandidatliste) Naemhtie jienebetaaleveeljemisnie steemmedh (akte kandidaatelæstoe) Du kan levere stemmeseddelen uten endringer Maahtah steemmeleahpam deelledh bielelen jarkelimmieh Alle kandidatene på listen får da én stemme hver. Dellie gaajhkh kandidaath steemmeleahpesne fïereguhten steemmam åadtjoeh. Vil du endre på stemmeseddelen, kan du: Sïjhth steemmeleahpesne jarkelidh maahtah: Gi inntil tre kandidater tilleggsstemme ved å sette kryss i ruten til venstre for kandidatens navn. Raajan golme kandidaatide aktem lissiesteemmam vedtedh viehkine kroessem tjaeledh ruvtesne kandidaatenommen gårroehbielesne. Kandidaten får da to stemmer. Dellie kandidaate göökte steemmah åadtjoeh. Tilføye inntil tre navn på stemmeseddelen. Raajan golme nommh lissiehtidh steemmeleahpesne. Disse kan ikke gis tilleggsstemme. Ij gåaredh dejtie lissiesteemmam vedtedh. Kandidaten får da én stemme. Dellie kandidaate aktem steemmam åådtje. Øvrige kandidater får én stemme hver. Jeatjah kandidaath fïereguhten steemmam åadtjoeh ryöknedimmesne. Andre endringer vil ikke regnes med. Jeatjah jarkelimmieh eah sïjhth meatan ryöknesovvedh veeljemejoekedimmesne. Brett stemmeseddelen i to med teksten inn Mårhtjoeh steemmeleahpam guektien geartan, teekstine sisnjelesbielesne Plan- og bygningsloven / Sametinget planveileder / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Soejkesje- jïh bigkemelaake / Sámedikki plánaveahkki / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Plan- og bygningsloven Soejkesje- jïh bigkemelaake Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterte seg fram til enighet om ny plan- og bygningsloven i perioden 2006-2007. Loven trådte i kraft i 2009. Saemiedigkie jïh Byjresedepartemente råårestallin jïh seamadin akten orre soejkesje- jïh bigkemelaaken bïjre boelhken 2006- 2007. Laake eelki juhtedh jaepien 2009. Noen sentrale elementer i plan- og bygningsloven for Sametinget er: Såemies vihkeles biehkieh soejkesje-jïh bigkemelaakesne Saemiedægkan leah: Det er innført en klar formålsbestemmelse om at all planlegging etter loven skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv er et viktig framskritt. Aktem tjïelke åssjelenænnoestimmie sjïehtesjamme gusnie tjåådtje, gaajhkh soejkesjimmieh mah laaken mietie edtjieh eatnemevåaromem gorredidh saemien kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse, leah akte vihkeles sïlle åvtese. Samiske utmarksnæringer sammen med reindrift omfattes naturlig av dette. Saemien miehtjiesdajvejielemh båatsojne ektine, leah aaj akte bielie daestie. Sametinget er gitt innsigelsesmyndighet i alle arealplaner som kan ha vesentlig betydning for samisk kultur og næringsutøvelse noe som muliggjøre en reell samisk innflytelse for sikringen av det samiske naturgrunnlaget. Saemiedigkie faamoem åådtjeme gaajhkine arealesoejkesjinie vuastalidh mah maehtieh stoerre ulmiem utnedh saemien kultuvrese jïh jieliemasse, jïh dellie aaj gåarede aktem tjïelke saemien tsevtsemem utnedh, juktie dam saemien eatnemevåaromem gorredidh. Denne bestemmelsen innebærer en gjennomføring av konsultasjonsplikten etter ILO 169 art. 6 og retten til å delta i den offentlig rettslige forvaltningen ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene etter ILO 169 art. 15(1). Daejnie nænnoestimmine dle diedtem åtna konsultasjovnediedtem tjïrrehtidh, ILO 169 6. art. mietie, jïh reaktam åtna meatan årrodh dennie byögkeles, riekteles reeremisnie åtnosne, reeremisnie jïh vaarjelimmesne eatnemevierhtijste, ILO 169 15. art. (1) mietie. Ved å ha innsigelsesmyndighet må ikke planmyndigheten bare vurdere tiltaks virkninger på samisk kultur og næringsutøvelse (jf. plan- og bygningsloven § 3-1 og finnmarkslovens § 4 Retningslinjer), men de må også søke å oppnå enighet med Sametinget gjennom forhandlinger og mekling i de tilfeller Sametinget går i mot et tiltak ved å reise innsigelse. Gosse faamoem åtna vuastalidh, dle soejkesjeåejvieladtje ij ajve tjoerh vuarjasjidh guktie dah råajvarimmieh saemien kultuvrem jïh jielemem tsevtsieh, (v. soejkesje—jïh bigkemelaakine § 3-1 jïh finnmaarhkelaakine § 4 (Bïhkedassh), men dah tjuerieh aaj pryövedh Saemiedigkine seamadidh råårestallemi jïh liktemi tjïrrh, dej veajkoej Saemiedigkie aktem råajvarimmiem nyöjhkoe aktine vuastalimmine. Sametinget har imidlertid ikke en absolutt nektingsrett siden endelig avgjørelse kan bringes inn til behandling i Miljøverndepartementet. Læjhkan Saemiedigkie ij aktem ellies nyöjhkemereaktam utnieh, juktie dïhte minngemosth nænnoestimmie maahta orre gïetedæmman båetedh Byjresedepartementesne. Men også Miljøverndepartementets sluttbehandling skal skje etter konsultasjon med Sametinget. Men aaj Byjresedepartementen galhkuvegïetedimmiem edtja darjodh mænngan Saemiedigkine råårestalleme. Grunnlaget Sametinget reiser sine innsigelser på er det opp til Sametinget å utarbeide. Saemiedigkie edtja jïjtje våaromem evtiedidh gosse maahta vuastalidh. Sametinget har ikke myndighet til å fastsette planretningslinjer for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Saemiedigkie ij faamoem utnieh soejkesjebïhkedassh nænnoestidh juktie eatnemevåaromem saemien kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse gorredidh. Det er likevel ingen ting som hindrer at departementet kan vedta slike planretningslinjer. Læjhkan ij leah mejtegh mah departementem heerredh dagkerh soejkesjebïhkedassh nænnoestidh. For Sametingets del må det i tilfelle forutsettes at slike retningslinjer bare kan vedtas etter forutgående konsultasjoner med og samtykke fra Sametinget. Saemiedigkien gaavhtan tjuara badth tsihkestehtedh, dagkerh bïhkedassh maahta ajve nænnoestidh mænngan Saemiedigkine råårestalleme, jïh jååhkesjimmiem Saemiedigkeste åådtjeme. Andre samiske interesser og lokalsamfunns rett til å bli konsultert i tiltak som direkte berører dem er dette ikke tatt inn i lovens bestemmelser. Jeatjah saemien iedtjeladtjh jïh voenges siebriedahken reakta råajvarimmiej bïjre govlelgidh, mah ryöktesth dejtie gïetiedieh, eah leah meatan vaalteme laaken nænnoestimmine. I merknadene til lovens § 5-1 i understrekes det imidlertid at det foreligger et særlig ansvar ihht ILO 169 for å bringe disse aktivt inn i planprosessen. Mïerhkesjimmine laaken § 5-1 i dle læjhkan tjïerteste akte sjïere diedte gååvnese ILO’n 169 mietie, dejtie eadtjohkelaakan meatan vaeltedh soejkesjeprosessesne. Synliggjøringen av reindriftas arealbruk i arealformålet LNFR (”Landbruk, natur og fritidsformål, samt reindrift”) ses også som viktig for å øke bevisstheten om reindrifta hos planmyndighetene. Båatsoen arealeåtnoem våajnoes darjodh areaeleåssjelisnie LNFR («Laanteburrie, eatneme jïh eejehtallemeåssjele, jïh aaj båatsoe») lea aaj joekoen vihkeles, juktie voerkesvoetem båatsoen bïjre lissiehtidh, soejkesjeåejviladtji luvnie. Dette vil være et bidrag til å styrke vernet av reindriftas arealer. Daate sæjhta viehkine årrodh juktie vaarjelimmiem båatsoen arealijste veaksahkåbpoe darjodh. Loven legger opp til en viss innstramming i muligheten for å gi dispensasjoner fra bestemmelser fastsatt i medhold av planloven. Laake såemies gaertjiedimmiem sjïehteladta juktie dispensasjovnh vedtedh nænnoestimmijste, mah leah soejkesjelaaken mietie nænnoestamme. Dette begrenser muligheten til en planløs utbygging som skjer gjennom utstrakt bruk av dispensasjoner, og som i sum utgjør store inngrep i samiske områder og dermed også endret bruk av utmarka. Daate nuepiem gaertjede akten soejkesjenamhtah lissiebigkemasse, mij heannede jis jïjnjh dispensasjovnh vadtasuvvieh, jïh mah tjåanghkan leah stoerre bigkemh dajvine, jïh dan åvteste aaj jeatjah åtnoe miehtjiesdajveste sjædta. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte 2014-2026 Samfunnsdel Vedtatt planprogram Soejkesjeprogramme tjïeltensoejkesjasse 2014-2026 Siebriedahkedajve Kommuneplanens samfunnsdel... Tjïeltesoejkesjen siebriedahkedajve... 2.1 Organisering... 2.1 Øørneme... 2.2 Medvirkning... 2.2 Sinsitniem viehkesadtedh... 3.1. Kommunal planstrategi... 3.1. Tjïelten soejkesjebarkoe... 3.2. Andre lokal føringer /dokumenter... 3.2. Jeatjah byjreske bihkedimmieh/byjjes paehperh... 3.3. Behov for utredninger... 3.3. Daerpies salketimmijste... Røyrvik kommunestyre vedtok i sak 70/2012 Kommunal planstrategi for Røyrvik kommune 2012- 2015. Raarvihken tjïelteståvroe lij aamhtesisnie 70/2012 soejkesjevuekiem Raarvihken tjïeltese boelhkesne 2012-2015 nænnoestamme. Her er oppstart på en revidering av samfunnsdelen lagt til 2012. Aalkoe jarkoestehtiemistie siebriedahkedajveste lea bïejesovveme jaapan 2012. Gjeldende samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret 5. februar i 1998 i sak 7/98. Daate sibriedahkedajve goevten 5. b. 1998 tjïelteståvrosne aamhtesne 7/98 nænnoestovvi. Planen gjaldt for perioden 1998-2009 og hadde som hovedmål å opprettholde og videreutvikle Røyrvik kommune som selvstendig, levedyktig, trygg og attraktiv kommune for befolkning og næringsliv. Soejkesje lij boelhkesne 1998-2009 jïh åejvieulmine Raarvihken tjïeltem vaarjelidh jïh øøvtiedidh, guktie fassedihks, jielijes, jearsoes jïh populære tjïelte dejtie mah desnie årroeminie jïh jieliemidie. Dette som følge av at Røyrvik-samfunnet møtte nye utfordringer i forbindelse med nedleggelse av gruvedrifta i 1998. Daate dan tïjjen gosse jïjnjh haestemh Raarvihkesne goh jïenemehaevtieindustrije steanadi jaepien 1998. Planprogrammet lå til offentlig ettersyn i perioden 15.januar til 26. februar 2014. Meehtih 15.01 raejeste - 26.02.14 raajan byjjes soejkesjeprogrammem vaaksjodh. Innspill ble sendt til Røyrvik kommune, 7898 Limingen eller postmottak@royrvik.kommune.no. Meehtih lahtestimmieh Raarvihken tjïeltese sedtedh, 7898 Lyjmede jallh postmottak@royrvik.kommune.no. Det kom inn 4 høringsuttalelser. Njielje lahtestimmieh dåastoejimh. For alle kommunale planer som kan påvirke samfunn og miljø skal det utarbeides et planprogram, dette gjelder blant annet kommuneplaner. Gaajhkh tjïelten soejkesjidie mij maahta siebriedahkem jïh byjresem gukt `akt dijpedh edtja soejkesjeprogrammem utnedh, vg. goh tjïelten soejkesjh. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning. Soejkesjeprograamme edtja soejkesjebarkoen ulmiem bïhkedidh, bïhkedidh guktie soejkesjebarkojne barkedh jïh guktie sinsitniem viehkesadtedh. Forslaget til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst seks uker. Raerie soejkesjeprogrammese edtja govlehtallemasse sedtedh jïh byjjes vaaksjoemasse sedtedh, vaenemes govhte våhkoeh. (Plan- og bygningsloven §§ 4-1 og 11-13) (soejkesje- jïh bigkemelaake §§ 4-1 jïh 11-13) Kommuneplanens samfunnsdel Tjïeltesoejkesjen siebriedahkedajve Definisjon fra Plan- og bygningsloven § 11-2: Bïhkedimmie Soejkesje- jïh bigkemelaake §11-2: Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Tjïeltesoejkesjen siebriedahkestuhtjem edtja tjïeltesiebriedahken jïh tjïelte goh organisasjovne haestemh, ulmieh jïh vuekieh krøøhkestidh. Den bør innholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Tjuara bïhkedimmiem jïh vierhtiedimmiem vuekijste mij tjïelten øøvtiedimmesne. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Tjïeltesoejkesjen sibriedahkedajve edtja maadtoe goevtesen soejkesjidie jïh tjïelten vierhkide årrodh. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Edtja buerkiestimmieh vedtedh guktie tjïelte edtja altese ulmie jïh vuekieh tjïelten vierhkesne darjodh jïh moenedimmieh jeatjah byjjes orgaanijste jïh privaatijste. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Tjïeltebieliesoejkesjh aamhtesidie jallh vierhkiedajvh edtja darjomeåesiem utnedh mij vuesehte guktie dam soejkesjem fulkedh dah njieljie båetije jaepieh jallh jienebh. Handlingsdelen skal revideres årlig. Fïerhten jaepien edtja darjomeåesiem jarkoestehtedh. Kommuneplanens samfunnsdel skal legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen med utgangspunkt i Røyrvik sine fortrinn og muligheter (jf bakgrunn og problemstilling). Tjïeltesoejkesjen sibriedahkedajve edtja darjodh guktie nuepie tjïeltem øøvtiedidh, Raarvihken miereste jïh altese nuepieh (vuartesjh duekieh jïh dåeriesmoere). Arbeidet skal oppdatere samfunnsdelen siden sist planen ble utarbeidet. Barkoe edtja siebriedahkedajvem jeatjahtehtedh daan mearan dïhte soejkesje dorjesovvi. Kommuneplanens samfunnsdel skal hensynstas i alle delplaner/sektorplaner. Tjïeltesoejkesjen siebriedahkedajve edtja gaajhkine bieliesoejkesjinie/ sektovresoejkesjinie krööhkesovvedh. 2.1 Organisering 2.1 Øørneme Kommunestyret Tjïelten ståvroe Kommunestyret skal sluttbehandle kommuneplanens samfunnsdel. Tjïelten ståvroe edtja tjïeltesoejkesjen siebriedahkebæhtam gïetedalledh. I tillegg vil de være en sentral premissgiver for planarbeidet og være et viktig fora for innspill og diskusjoner. Lissine edtjieh sjïekevedtije so ejkesjebarkose årrodh jïh sijjie årrodh gusnie maehtieh lahtestidh jïh digkiedidh. Formannskap Tjïelten åejvieladtjeraerie Formannskapet skal fastsette planprogrammet, samt legge forslag til kommuneplan ut til offentlig ettersyn. Tjïelten åejvieladtjeraerie edtja soejkesjeprogrammem meehtedh jïh raeride tjieltesoejkesje byjjes vaaksjoemasse sedtedh. Formannskapet fungerer som planutvalg og politisk styringsgruppe. Tjïelten åejvieladtjeraerie lea soejkesjemoenehtse jïh politihken stuvremedåehkie. Formannskapet vil få alle saker knyttet til kommuneplanarbeidet til løpende behandling, debatt eller orientering. Tjïelten åejvieladtjeraerie gaajhkh tjïeltesoejkesjebarkoen aamhtesidie dallahmasten gïetedallemasse, digkiedimmese jïh bïhkedimmese sedtesåvva. Ledergruppen Åejviedåehkie Ledergruppen vil fungere som administrativ styringsgruppe og har ansvaret for administrativ organisering, prosess og ressursbruk. Åejviedåehkie sæjhta goh reereme stuvremedåehkine årrodh jïh dam dïedtem reereme öörnemistie, barkojste jïh vierhtienuhtjemistie åtna. Ledergruppen tar inn aktuelle ressurspersoner for organisasjonen ved behov i planarbeidet. Jis daerpies dennie soejkesjebarkosne barkijh utnedh maahta åejviedåehkie sjiehteles barkijh organisasjovnese skeeptedh. 2.2 Medvirkning 2.2 Sinsitniem viehkesadtedh Det vil være viktig med en åpen prosess og medvirkning fra innbyggere og samarbeidsinstanser. Sæjhta vihkeles årrodh gaahpode barkoe jïh guktie voenen årrojh jïh ektiebarkijeinstitusjovnh nuepiem utnieh sinsitniem vïehkesadtedh. Muligheter for medvirkning beskrives nedenfor: Nuepieh moenedidh vuelegåbpoe tjåådtje. Offentlig ettersyn: Planprogram og forslag til kommuneplan vil bli sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Byjjes vaaksjome: soejkesjeprogramme jïh raerieh tjïeltesoejkesjimmese goltelimmeste sedtesåvva jïh byjjes vaaksjoemasse Informasjon på nett: Kommuneplanarbeidet på nett vil bli prioritert og informasjon vil bli lagt ut på kommunen hjemmeside, www.royrvik.kommune.no. Bïevnesh gaskeviermesne: Tjïeltesoejkesjebarkoe gaskeviermesne diedtesåvva jïh gaajhkh bïevnesh tjïelten hiejmiesæjrose bïejesåvva. Treff/møter med etablerte fora: Allerede etablerte fora i kommunen vil bli brukt for å få gode innspill. Dette være seg grendelag, næringsforeninger, etc. Tjåanghkoeh tjåanghkoesijjine: Tjåanghkoesijjie tjïeltesne nuhtjesåvva guktie nøødtedh lahtestidh, goh jielemesiebrieh, jj. Dialogmøter: Plan- og bygningsloven har bestemmelser om samrådsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat. Gaskestalleme tjåanghkoeh: Soejkesje- jïh bigkemelaakesne njoelkedassh tjuara kraannatjïelti gujmie, fylhketjïelti jïh regijonaale reereminie gaskestalledh. Behovet for dialogmøter vil bli vurdert underveis i prosessen. Barkesne vuejnebe mejtie lea daerpies gaskestallemetjåanghkoeh utnedh. Politisk prosess: Planprogram og kommunedelplan vil behandles politisk i Formannskap før det legges ut til offentlig ettersyn. Politihkebarkoe: Soejkesjeprogramme jïh tjïeltebieliesoejkesje politihkeles Tjïelten åejvieladtjeraerie gïetedalla åvtelen byjjes vaaksjoemasse sedtesåvva. Barn og unges representant: Barn og unges representant i plansaker vil være sentral i prosessen. Maanaj jïh noeri saadthalmetje: Maanaj jïh noeri saadthalmetje sæjhta soejkesjeaamhtsine jarngesne årrodh. I tillegg vil Eldre- og funksjonshemmedes råd være sentral i prosessen. Seamma aejkien Voeres jïh funksjonshemmedi raerie jarngesne dennie barkesne. Utarbeidelse av planprogram er hjemlet i plan- og bygningslovens § 4-1 og 11-13. Soejkesjeprogrammem darjodh laaksetsiehkesne soejkesje- jïh bigkemelaaken §4-1 jïh 11-13 tjåådtje. Kommuneplanen er hjemlet i kapittel 11. Kommuneplanarbeidet skal bygge på de til enhver tid gjeldende føringer og rammer, og være oppdatert i forhold til nye lover, ny nasjonal og regional politikk, samt mer konkrete retningslinjer. Tjïeltesoejkesje laaketsiehkesne tjåådtje kap.11. Tjïeltesoejkesjebarkoe edtja dejtie daaletje mieride jïh njoelkedasside goeredh jïh orrestehtedh dej orre laaki mietie, orre nasjonaale jïh regijonaale politihkem fulkedh, jïh joekehth njoelkedassh fulkedh. Kommuneplanarbeidet må videre bygge på og forsterke egen igangsatt utvikling, lokale rammer og være oppdatert i forhold til nye større planer kommunen har vedtatt eller er i gang med. Tjïeltesoejkesjebarkoe tjuara vijriegobpe jïjtjh övtiedimmiem styngkedh, byjreske mierieh jïh fulkedh dej jeatjah stoerre soejkesjh tjïelte nænnoestamme jallh mejnie ussjedin aelkedh. I vedtatt planstrategi for Røyrvik kommune er de nasjonale føringene tatt inn. Soejkesjebarkoe mij lea nænnoestamme Raarvihken tjïeltesne lea dah nasjonaale bïhkedimmieh meatan. I tillegg er det lovverk, stortingsmeldinger og rikspolitiske retningslinjer som må tas hensyn til i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Lissine lea laakh, stoerredigkiebïevnesh, rihkepolitihkes njoelkedassh mah tjuara krööhkesovvedh dennie tjïeltesoejkesjen sibriedahkedajvesne. Regionale føringer bygger på de nasjonale føringene og vil bli tatt med inn i arbeidet. Regijonaalh bïhkedimmieh dej nasjonaale bïhkedimmiej bigkesåvva jïh meatan dennie barkesne. 3.1. Kommunal planstrategi 3.1. Tjïelten soejkesjebarkoe Kommunal planstrategi vil være grunnlagsdokument for kommuneplanarbeidet. Tjïelten soejkesjebarkoe sæjhta maadth byjjespaehpere tjïeltesoejkesjebarkoste årrodh. Planstrategi for Røyrvik kommune 2012-2015 ble vedtatt 29.11.2012. 29.11.12 soejkesjebarkoe Raarvihken tjïeltese 2012-2015 nænnoestamme. I planstrategien er det særlig lagt vekt på områdene Befolkningsutvikling, Samferdsel og infrastruktur, Klima og energi, Natur, Kulturmiljø og landskap, og Helse, Livskvalitet og Oppvekstmiljø. Soejkesjebarkosne dajvh goh almehøvtiedimmie, ektiedimmiefeeledimmie jïh infratseegkeme, Klima jïh energije, eatneme, kultuvrebyjrese jïh dajve, jïh healsoe, jielemekvaliteete jïh byjjenimmiebyjrese. I planstrategien er det nevnt spesielt ett område som bør inn i samfunnsdelen og dette er Kulturminneplan. Soejkesjebarkosne akte joekoen dajve mij neebnesåvva mij byøreme daan siebredahkedajvese åadtjodh, jïh dïhte lea Kultuvremojhtesesoejkesje. 3.2. Andre lokal føringer /dokumenter 3.2. Jeatjah byjreske bihkedimmieh/byjjes paehperh  For Røyrvik sentrum vil Reguleringsplan for Røyrvik sentrum vedtatt i 2009 og Stedsutviklingsplan for Røyrvik sentrum vedtatt i 2008 være sentrale.  Raarvihken jarngese sæjhta Reguleringesoejkesje Raarvihken jarngese mij jaepien 2009 nænnostovvi jïh Sijjieøvtiedimmiesoejkesje Raarvihken jarngese mij jaepien 2008  Analyse av Indre Namdal utarbeidet av SINTEF, hvor demografi, arbeidsmarked, geografi, utdanningsnivå og næring er tatt inn.  SINTEF lea gïehtjedimmiem Indre Namdaleste dorjeme, tsiehkieh goh demografije, barkoesijjieh, geografije, ööhpehtimmiedaltese jïh jielemh. Kan være et nyttig grunnlagsdokument. Maahta vihkeles maadthpaehpere årrodh.  Energi og klimaplan  Energije jïh klimasoejkesje  Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet  Tjïelten bieliesoejkesje, goh saavreme, ålkoebiejjie, jïh fysihken darjomh  ROS-analyser for vannforsyning og avløp  RHJ(ROS)- gïehtjedimmieh tjaetsieskeeptemistie jïh krööptijste 3.3. Behov for utredninger 3.3. Daerpies salketimmijste Tema som bør vurderes: Aamhtesh mah daerpies gïehtjedidh:  Befolkningsutvikling  Almetjh-øøvtiedimmie  Samferdsel og infrastruktur.  Fealadimmie jïh Infra-tseegkeme  Klima og energi  Klima jïh energije  Natur, kulturmiljø og landskap  Eatneme jïh kultuvrebyjrese  Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø  Healsoe, buerievoete jieliemisnie jïh byjjenimmiebyjrese "Ei levende fjellbygd" benyttes i dag av Røyrvik kommune som en visjon. «Jielijes tjahkevoene» lea Raarvihken tjïelten vuajnoe. I forbindelse med kommuneplanarbeidet i 1998 ble det vedtatt et overordnet mål og 3 hovedmål/strategier med flere delmål. Dennie tjïelten soejkesjebarkesne jaepien 1998 golme åejvieulmieh jïh jïjnjebh bielie ulmieh nænnoestin. Disse vil bli tatt opp til vurdering i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Daelie daejtie gïehtjedibie dennie barkesne tjïelten soejkesje siebredahkedajvesne. I arbeidet vil det bli tatt utgangspunkt i de temaene fra planstrategien: Daennie barkesne aamhtesidie soejkesjebarkeste gïehtjedibie:  Befolkningsutvikling  Almetje-øøvtiedimmie  Samferdsel og infrastruktur.  Fealadimmie jïh infratseegkeme  Klima og energi  Klima jïh energije  Natur, kulturmiljø og landskap  Eatneme jïh kultuvrebyjrese  Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø  Healsoe, buerievoete jieliemisnie jïh byjjenimmiebyjrese Kulturminneplan vil bli et eget tema i samfunnsdelen, jfr planstrategien. Kultuvremojhtesesoejkesje jïjtje aamhtese siebredahkedajvesne sjædta. I løpet av planprosessen vil det bli foretatt en overordnet ROS-analyse som skal gi bakgrunn for handlingsplanen. Daennie soejkesjebarkosne dle ROS-gïehtjedimmie mij lea dahkoesoejkesjen våaroe. Prioritering av tema vil bli foretatt i selve planprosessen og ikke i planprogrammet. Soejkesjebarkosne vuejnebe magkeresh aamhtesinie voestemes aelkebe jïh ij dennie soejkesjeprogrammesne. Alle tjenesteområdene til kommunen blir med som tema i kommuneplanen. Gaajhkh barkoedajvh tjïeltese aamhtesinie tjieltesjoejkesne sjædta. Handlingsdelen er en konklusjon på hvordan målene i samfunnsdelen skal følges opp. Prosessebarkoe lea akte konklusjovne guktie dejtie ulmide siebredahkedajvesne fulkedh. Handlingsdelen skal gjenspeiles i budsjett- og økonomiplanen, og skal rulleres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen. Prosessedajve edtja budsjedte- jïh økonomijesoejkesjisnie aaj dåeriedidh, jïh edtja fïerhten jaepien budsjedtegïetedalleminie jarkoestehtedh. Aktivitet Darjomh Utarbeidelse av prosjektplan og utkast til planprogram Barkoe prosjektesoejkesjimmeste jïh raeriestimmie soejkesjeprogrammese Vedtak om oppstart og planprogram Nænnoestimmie aalkoen bïjre jïh soejkesjeprogrammeste Visjon og hovedstrategier Vuajnoe jïh åejviebarkoeh Utarbeidelse av forslag av plan og gjennomføring av dialogmøter Soejkesjen raeriej gujmie barkedh jïh gaskestallemetjåanghkoeh utnedh Folkemøte Ålmatjåanghkoe Vedta fokusområder Fokusedajvh nænnoestidh Utarbeide endelig forslag Raeriej gujmie barkedh Offentlig ettersyn Byjjes vaaksjome 1. gangs behandling politisk 1. aejkien politihken gïetedalleme Sluttbehandling Minngie-gietedalleme Gjennomføringsplanen er en tentativ, og endres behov. Daate soejkesje lea tentatijve jïh maahta jarkoestehtedh jis daerpies. Plenum / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Plenum Stoerretjåanghkoe / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Saemiedigkien stoerretjåanghkoe lea Saemiedigkien bijjemes åårgane jïh faamoe. Tinget regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er gitt i Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Saemiedigkie sov barkoem sjïehtede dej mieriej sisnjeli mah leah vadteme Laakesne Saemiedigkien bïjre jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake). Plenum fastsetter tingets arbeidsorden, med regler og retningslinjer for all annen virksomhet i regi av Sametinget. Stoerretjåanghkoe saemiedigkien barkoeöörnegem nænnoste, njoelkedassigujmie jïh bïhkedassigujmie dejtie jeatjah darjoemidie mejtie Saemiedigkie stuvrie. Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året, samme uke som komitémøtene. Stoerretjåanghkoeh sïejhmemes njieljien aejkien jaepien, seamma våhkoen goh moenehtsetjåanghkoeh. Mandag og tirsdag avsettes til komitémøter, plenum arrangeres onsdag til fredag. Måantan jïh dæjstan leah moenehtsetjåanghkoeh, stoerretjåanghkoe lea gaskevåhkoen raejeste bearjadahken raajan. For valgperioden 2013-2017 er følgende partier og lister representert på Sametinget: Veeljemeboelhken 2013-2017 daah krirrieh jïh læstoeh Saemiedigkesne: Norske Samers Riksforbund (NSR) Nöörjen saemiej rïjhkesiebrie (NSR) Norske Samers Riksforbud (NSR) og Samefolkets parti (Sfp) (fellesliste) Nöörjen saemiej rïjhkesiebrie (NSR) jïh Samefolkets parti (SáB) (ektielæstoe) Arbeiderpartiet Barkoekrirrie Árja Árja Fremskrittspartiet Fremskrittskrirrie Flyttsamelista Båatsoesaemielæstoe Høyre Åelkies Nordkalottfolket Nordkalottfolket Åarjel-Saemiej Giёlh Åarjel-Saemiej Gïelh Samer bosatt i sør Saemieh åerjielisnie Fastboende liste Fastboendes liste Sametingets komitémøter og plenumsmøter andre halvdel 2015 Saemiedigkien moenehtsetjåanghkoeh jïh stoerretjåanghkoeh mubpien jaepiebielien 2015: Uke 39: 21. – 25. september, komité- og plenumsmøter Våhkoen 39: skïereden 21. – 25. b., moenehtse- jïh stoerretjåanghkoeh Uke 49: 30. november – 4. desember, komité- og plenumsmøter Våhkoen 49: gålkoen 30. b. – goeven 4. b., stoerretjåanghkoe Sametingets komitémøter og plenumsmøter første halvdel 2016 Saemiedigkien moenehtsetjåanghkoeh jïh stoerretjåanghkoeh voestes bielien 2016 Uke 9: 29. februar - 4. mars komité- og plenumsmøter. Våhkoe 9: goevten 29. b. - njoktjen 4. b. moenehtse- jïh stoerretjåanghkoeh. Uke 21: 23. - 27. mai, komitémøter (mandag – fredag) Våhkoe 21: suehpeden 23. - 27. b., moenehtsetjåanghkoeh (måanta– bearjadahke) Uke 23: 6. - 10. juni, plenumsmøte Våhkoe 23: ruffien 6. - 10. b. stoerretjåanghkoe Sametingets komitémøter og plenumsmøter andre halvdel 2016 Saemiedigkien moenehtsetjåanghkoeh jïh stoerretjåanghkoeh mubpien biejjien 2016 Uke 39: 26. - 30. september, komité- og plenumsmøter Våhkoe 39: skïereden 26. - 30. b., moenehtse- jïh stoerretjåanghkoeh Uke 47: 21. - 25. november, komitémøter (mandag – fredag) Våhkoe 47: gålkoen 21. - 25. b., moenehtsetjåanghkoeh (måanta – bearjadahke) Uke 49: 5. - 9. desember, plenumsmøte Våhkoe 49: goeven 5. - 9. b., stoerretjåanghkoe Plenumsledelsen / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Stoerretjåanhgkoen ståvroe / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Plenumsledelsen Plenumsledelsen utarbeider saksliste, innkaller til og leder Sametingets plenumsmøter etter reglene i Sametingets arbeidsorden. Stoerretjåanghkoen ståvroe aamhteselæstoem dorje, Saemiedigkien stoerretjåanghkojde gohtje jïh stoerretjåanghkoem stuvrie dej njoelkedassi mietie, Saemiedigkien barkoeöörnegisnie. Plenumsledelsens oppgaver er blant annet å avgjøre permisjonssøknader, fremme innstillinger overfor plenum i spørsmål som omhandler Sametingets arbeidsorden og fatte nødvendig vedtak med hensyn til saksforberedelser for plenumsmøtene. Stoerretjåanghkoen ståvroen barkoeh leah permisjovneohtsemh sjæjsjalidh, raeriestimmieh stoerretjåanghkose buektedh dej gyhtjelassi bïjre mah leah Saemiedigkien barkoeöörnegen bïjre, jïh daerpies nænnoestimmieh darjodh aamhtesesoejkesjimmide stoerretjåanghkoen tjåanghkojde. Det skal også utpeke deltakere og representanter til parlamentariske møter og konferanser hvor Sametinget skal delta, samt sørge for utsendelse av sakspapirer etter de regler som Sametingets arbeidsorden fastsetter. Ståvroe edtja aaj almetjh jïh tjirkijh parlamentarihkeles tjåanghkojde jïh konferanside nammoehtidh gusnie Saemiedigkie edtja meatan årrodh, jïh aaj aamhtesepaehperh olkese seedtedh dej njoelkedassi mietie mejtie Saemiedigkien barkoeöörnege nænnoste. Plenumsledelsen består av fem medlemmer som velges av og blant representantene i plenum. Storretjåanghkoen ståvrosne vïjhte lïhtsegh mah veeljesuvvieh tjirkijijstie jïh tjirkiji gaskem stoerretjåanghkosne. Taler og artikler Håalemh jïh tjaalegh Taler, innlegg og artikler av plenumsledelsens medlemmer. Håalemh, lahtestimmieh jïh tjaalegh stoerretjåanghkoeståvroen lïhtsegijstie. Les mer Lohkh jienebh Politiske ansvarsområder i rådet / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Politihkeles dïedtesuerkieh raeresne / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Politiske ansvarsområder i rådet Politihkeles dïedtesuerkieh raeresne Sametingspresident Aili Keskitalo og de øvrige medlemmene av Sametingsrådet har definert og fordel de politiske ansvarsområdene mellom seg. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jïh doh mubpieh lïhtsegh Saemiedigkieraeresne leah tjïelkestamme jïh joekedamme dejtie politihkeles dïedtesuerkide sijjen gaskem. Her finner du hvilke rådsmedlemmer som har ansvar for hvilke politiske områder. Daesnie gaavnh mah raerielïhtsegh mah dïedtem utnieh dejtie ovmessie suerkide. Aili Keskitalo, sametingspresident Joekedimmie aamhtesesuerkijste: Aili Keskitalo Overordnet ansvar for alle saksområder Bijjemes dïedte gaajhki aamhtesesuerkiej åvteste Rettigheter, internasjonale saker, språk og likestilling Reaktah, gaskenasjovnaale aamhtesh, gïele jïh mïrrestalleme Samiske rettigheter Saemien reaktah Samisk selvbestemmelse Saemien jïjtjenænnoestimmie Urfolksrettigheter Aalkoealmetjereaktah Samisk samarbeid over landegrensene (SPR) Saemien laavenjostoe laanteraasti rastah (SPR) Internasjonale saker Gaskenasjovnaale aamhtesh Konsultasjoner Rååresjimmieh Språk Gïele Samiske stedsnavn Saemien sijjienommh Likestilling Mïrrestalleme Henrik Olsen Henrik Olsen Kultur og helse Kultuvre jïh healsoe Kulturpolitikk Kultuvrepolitihke Kunst Kåanste Idrett Meedija Film, litteratur, musikk Filme, lidteratuvre, musihke Teater Teatere Festivaler Festivaalh Museum Museume Kirkepolitikk Gærhkoepolitihke Institusjonspolitikk Institusjovnepolitihke Sosialpolitikk Sosijaalepolitihke Barne-, ungdoms- og familiepolitikk Maana-, noere- jïh fuelhkiepolitihke Helse Healsoe Eldrepolitikk Voeresepolitihke Fornorskningsspørsmål Daaroedehtemegyhtjelassh Ann-Mari Thomassen Ann-Mari Thomassen Budsjett, regionalpolitikk og duodji Budsjedte, regijovnaalepolitihke jïh duedtie Sametingets budsjett og regnskap Saemiedigkien budsjedte jïh reeknehlåhkoe Sametingets årsmelding Saemiedigkien jaepiebïevnese Sametingsrådets beretning Saemiedigkieraerien reekteme Tilskuddsforvaltning Dåarjoereereme Klagesaker Laejhtemeaamhtesh Regionalpolitikk Regijovnaalepolitihke Regionale utviklingsprogrammer Regijovnaale evtiedimmieprogrammh Samarbeidsavtaler med kommuner Laavenjostoelatjkoeh tjïeltigujmie Samarbeidsavtaler med fylkeskommuner Laavenjostoelatjkoeh fylhkentjïeltigujmie Kommunereformen Tjïeltereforme Regionreformen Regijovnereforme Duodji Duedtie Thomas Åhren Thomas Åhren Areal, kulturminner, miljø, høyere utdanning og forskning Areale, kultuvremojhtesh, byjrese, jollebe ööhpehtimmie jïh dotkeme Planarbeid Soejkesjebarkoe Arealpolitikk og arealforvaltning Arealepolitike jïh arealereereme Nasjonalparker og verneområder Nasjonalpaarhkh jïh vaarjelimmiedajvh Samarbeid med eksterne planaktører Laavenjostoe byjngetje soejkesjeaktöörh Samiske kulturminner Saemien kultuvremojhtesh Myndighetsutøvelse i henhold til kulturminneloven og plan og bygningsloven Reeremefaamoe kultuvremojhteselaaken jïh soejkesje- jïh bigkemelaaken mietie Samisk bygningsvern Saemien gåetievaarjelimmie Samferdsel, herunder motorferdsel i utmark Fealadasse, daan nuelesne motovrefealadimmie eatnamisnie Klima og miljø Klijma jïh byjrese Høyere utdanning og forskning Jollebe ööhpehtimmie jïh dotkeme Tradisjonell kunnskap Aerpievuekien daajroe Samisk statistikk Saemien statistihke Silje Karine Muotka Silje Karine Muotka Kunnskap og næring Daajroe jïh jieleme Barnehage Maanagïerte Grunnskole Maadthskuvle Videregående opplæring Jåarhkelïerehtimmie Voksenopplæring Geervelïerehtimmie Læremidler Learoevierhtieh Pedagogisk veiledning Pedagogeles bïhkedimmie Kompetanseheving og rekruttering Maahtoelutnjeme jïh dåårrehtimmie Læremidler til barnehager Learoevierhtieh maanagiertide Næringspolitikk Jielemepolitihke Jordbruk Jåartaburrie Fiske- og marine ressurser Gööleme- jïh marijne vierhtieh Reiseliv Fealadasse Utmarksnæring Miehtjiejieleme Rovvilt Båatsoe Gass og petroleum Gaasse jïh petroleume Mineraler Mineraalh FeFo FeFo Positiv til egen kunnskapsstrategi for Nord-Norge / Grenseoverskridende regionalt samarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Veanhta hijven aktine jïjtse daajroestrategijine Noerhte-Nöörjese / Raastendåaresth regijovnaale laavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Positiv til egen kunnskapsstrategi for Nord-Norge Veanhta hijven aktine jïjtse daajroestrategijine Noerhte-Nöörjese Stortingets utenrikskomité kom 11.april med sin innstilling til regjeringens nordområdemelding. Flertallet i Utenrikskomiteen foreslår nå at det bør lages en egen kunnskapsstrategi for Nord-Norge som en del av nordområdesatsningen. Stoerredigkien ålkoerïjhkemoenehtse sov raeriestimmine reerenassen noerhtedajvebïevnesasse bööti voerhtjen 11.b. Ålkoerïjhkemoenehtsen jienebelåhkoe raereste akte jïjtse daajroestrategije byöroe dorjesovvedh Noerhte-Nöörjese daelie, goh akte bielie dejstie råajvarimmijste noerhtedajvesne. Sametingets visepresident Laila Susanne Vars er glad for at komiteen setter fokus på urfolk og kunnskap i nord. Saemiedigkien mubpie presidente Laila Susanne Vars lea geerjene ihke moenehtse tjelmide beaja aalkoealmetjidie jïh daajrose noerhtene. - Sametingsrådet deltok på høringen på Stortinget og vi argumenterte med at det må satses mer på kunnskapsstrategier og styrking av kunnskapsmiljøene i nord, også de små sårbare miljøene vi har her i nord. - Saemiedigkieraerie lij meatan govlehtimmesne Stoerredigkesne, jïh mijjieh tjïelkestehtimh tjuara vielie daajroestrategijigujmie barkedh jïh daajroebyjresidie veaksahkåbpoe darjodh noerhtene, aaj dejtie smaave prååsehke byjresidie mijjieh daennie noerhtene utnebe. Jeg er derfor veldig glad for at komiteens flertall ser behovet for en egen kunnskapsstrategi i nord, hvor det særlig skal settes igang tiltak for å hindre frafall fra videregående opplæring samt sikre lokale ringvirkninger av økt næringsaktivitet i nord, sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars. Manne dannasinie joekoen geerjene ihke moenehtsen jienebelåhkoe vuartesje daerpies aktine jïjtse daajroestrategijine noerhtene, gusnie joekoen edtja råajvarimmiejgujmie nïerhkedh juktie hööptedh dan jeenjesh jåarhkeööhpehtimmiem orriejieh, jïh aaj voenges jeatjah illedahkh gorredidh dehtie læssanamme jielemedarjoemistie noerhtene, Saemiedigkien mubpie presidente Laila Susanne Vars jeahta. Sametingsrådet merker seg at komiteen også ser og tar hensyn til det helhetlige samiske nordområdeperspektivet innen kompetanseheving. Saemiedigkieraerie aaj krööhkie moenehtse vuajna jïh krööhkeste dam ållesth saemien noerhtedajveperspektijvem maahtoebijjiedimmien sisnjelen. - Jeg er glad for at innstillingen fremhever betydningen av å sikre en stabil og trygg finansiering av Samisk kompetansesenter på Kola, i Murmansk fylke. - Manne geerjene ihke raeriestimmie tuhtjie vihkeles aktem tjåadtjoen jïh jearsoes beetnehdåarjoem Saemien maahtoejarngeste gorredidh Kola’sne, Murmansken tjïeltesne. Kompetanseheving er sentralt for at urfolk skal kunne sikres aktiv og reell deltakelse i beslutninger som blir fattet i nordområdene, sier visepresidenten. Maahtoebijjiedimmie lea joekoen vihkeles ihke aalkoealmetjh edtjieh maehtedh eadtjohkelaakan jïh vihtieslaakan meatan årrodh sjæjsjalimmieh vaeltedh mah noerhtedajvine dorjesuvvieh, mubpie presidente jeahta. I innstillingen foreslås det fra et mindretall at det bør etableres et næringsfond i størrelsesorden 5 mrd. kroner for de lokalsamfunn som blir berørt av petroleumsvirksomheten i Lofoten og Vesterålen når det åpnes for petroleumsvirksomhet i dette området. Raeriestimmesne dle akte unnebelåhkoe raereste, akte jielemefoente byöroe tseegkesovvedh mij lea 5 mrd. kråvnah stoerre, dejtie voenges siebriedahkide mah petroleumdarjoemistie Lofotesne jïh Vesterålesne gïetesuvvieh, gosse åådtje petroeleumdarjomigujmie nïerhkedh daennie dajvesne. - Fra Sametingets side er vi opptatt av at når det satses i nord, så skal det skje gjennom en god dialog mellom urfolk og statlige myndigheter, og mellom urfolk og industri. - Saemiedigkien bieleste dle vienhtebe gosse råajvarimmiejgujmie nearhka noerhtene, dle edtja dam darjodh akten hijven govlesadtemen tjïrrh aalkoealmetji jïh staaten åejvieladtji gaskem, jïh aalkoealmetji jïh industrijen gaskem. Urfolk skal involveres tidlig i prosesser for å sikre at det ikke skjer overtramp i forhold til internasjonale menneskerettigheter og tradisjonelle samiske næringer som også skal sikres en fremtid. Edtja aalkoealmetjidie varke meatan vaeltedh prosessine juktie gorredidh olles gaskenasjovnale almetjereaktaj jïh aerpievuekien saemien jieliemi vööste mïedtelh, mejtie aaj edtja aktem båetije aejkiem gorredidh. Det er interessant at komiteens mindretall foreslår et eget næringsfond som skal sikre lokal verdiskapning, slike tanker har også Sametinget drøftet, sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars. Nov lea murreds moenehtsen unnebelåhkoe aktem jïjtse jielemefoentem raereste, mij edtja voenges aarvoesjugniedimmiem gorredidh, dagkerh åssjaldahkh aaj Saemiedigkie digkiedamme, Saemiedigkien mubpie åvtehke Laila Susanne Vars jeahta. En samlet utenrikskomité slutter seg til nordområdemeldingens urfolksdimensjon. Akte tjåenghkies alkoerïjhkemoenehtse noerhtedajvebïevnesen aalkoealmetjedimensjovnem dåarjede. Komiteen viser til Regjeringens nordområdestrategi av 2009, kapittel 7, angående tiltak for urfolk, og ber om at regjeringen fremskynder gjennomføringen av disse tiltakene. Moenehtse vuesehte Reerenassen noerhtedajvestrategijese jaepeste 2009, kapihtele 7, råajvarimmiej bïjre aalkoealmetjidie, jïh birrie reerenassem skodtedh daejrie råajvarimmide tjïrrehtidh. - Jeg merker meg komiteens ønske om fremskyndelse av tiltakene som særlig berører urfolk, og da særlig arbeidet med å utvikle etiske retningslinjer for økonomisk virksomhet i urfolksområder. - Manne krööhkem moenehtse sæjhta råajvarimmiejgujmie skodtedh mah joekoen aalkoealmetjh gïetedieh, jïh joekoen etihken njoelkedassh ekonomeles darjoemidie evtiedidh, aalkoealmetji dajvine. Sametingsrådet er enig i at det er behov for fremskyndelse av tiltakene som skal sikre urfolks rettigheter i nordområdepolitikken, sier Vars. Saemiedigkieraerie lea siemes daerpies råajvarimmiejgujmie skodtedh mah edtjieh aalkoealmetji reaktah noerhtedajvepolitihkesne gorredidh, Vars jeahta. Kontaktperson: Govlehtallije: Sametingets visepresident Laila Susanne Vars, mobil: 977 54 102 Saemiedigkien mubpie presidente Laila Susanne Vars, mobijle 977 54 102 Presidenten besøker forvaltningskommunene / Forvaltningsområde / Språk / Forsiden - Sametinget Presidente guessine mænna reeremetjïeltine / Reeremedajve saemien gïelide / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Presidenten besøker forvaltningskommunene Presidente guessine mænna reeremetjïeltine I perioden januar/februar vil president Aili Keskitalo besøke kommuner i språkforvaltningsområdet for samisk språk og tilhørende fylkeskommuner. Boelhken tsïengelen/goevten presidente Aili Keskitalo sæjhta guessine mïnnedh tjïeltine saemien gïelereeremedajvesne jïh dej fylhkentjïeltine. Hun ønsker blant annet å diskutere tospråklighetsmidlene og de lokale språksentrene. Dïhte sæjhta gaskem jeatjah guektiengïelevoetevierhtide jïh dejtie voenges gïelejarngide digkiedidh. - Samiske språkkommuner har et særlig ansvar for styrking og utvikling av samisk språk, og for å sikre at innbyggerne får oppfylt sine språklige rettigheter. - Saemien gïeletjïelth aktem sjïere dïedtem utnieh saemien gïelem nænnoestehtedh jïh evtiedidh, jïh hoksedh årrojh sijjen gïelereaktah åadtjoeh. Jeg mener det er viktig at det finnes en god dialog om hvilke utfordringer kommunene har på dette området, og besøker derfor kommunene jevnlig, uttaler president Aili Keskitalo. Manne vïenhtem vihkeles hijvenlaakan govlesadtedh dej haestemi bïjre mejtie tjïelth dan bïjre utnieh, jïh dan åvteste jaabnan tjïeltine mïnnem, presidente Aili Keskitalo jeahta. President Keskitalo trekker blant annet fram at Sametinget ønsker at brukerne av de lokale språksentrene skal ha større innflytelse og kjenne nærhet til sentrene. Presidente Keskitalo tjïerteste gaskem jeatjah Saemiedigkie sæjhta utnijh dejstie voenges gïelejarngijste edtjieh stuerebe tsevtsemefaamoem utnedh, jïh lïhkesvoetem damtedh jarngide. - Vi er opptatt av at aktiviteten ved språksentrene skal styres av behovene i til den samiske befolkningen, da er det viktig at lokale samiske organisasjoner eller institusjoner er representert i utviklingen av de aktivitetene sentrene tilbyr. - Mijjieh tuhtjebe vihkeles gïelejarngi darjomh edtjieh saemien årroji daerpiesvoeti mietie årrodh, dan åvteste vihkeles voenges saemien siebrieh jallh institusjovnh leah meatan evtiedimmesne dejstie darjoemijstie mejtie jarngh faalehtieh. Andre saker på agendaen er kommunereformen og samiske interesser, hvorpå Sametinget i 2015 gjorde en utredning som ble behandlet i plenum i desember. Jeatjah aamhtesh biejjieöörnegisnie leah tjïeltereforme jïh saemien ïedtjh, man bïjre Saemiedigkie aktem salkehtimmiem darjoeji jaepien 2015 jïh maam stoerretjåanghkoe gïetedi goeven. Foreløpig møteplan (med forbehold om endringer) Annjebodts tjåanghkoesoejkesje (maahta jarkelimmieh sjïdtedh) Presse / Forsiden - Sametinget Preessebïevnesh / Saemiedigkie - Sametinget Pressekontakter Preessegovlehtallijh Materiell Daeverh Web-tv Web-tv Pressekontakter / Presse / Forsiden - Sametinget Preessegovlehtallijh / Preessebïevnesh / Saemiedigkie - Sametinget Pressekontakter Preessegovlehtallijh Ta kontakt med den fagenhet som best kan besvare dine spørsmål. Gaskesadth daam faagegoevtesem mij bööremes vuekien mietie maahta dov gyhtjelassh vaestiedidh. Generelle spørsmål kan rettes til kommunikasjonsavdelingen (GUL). Maahta sïejhme gyhtjelassh govlesadtemegoevtesasse seedtedh (GUL). Avdelingsdirektører Goevtesedirektöörh Rune Sverre Fjellheim Rune Sverre Fjellheim Direktør Direktööre 78 47 40 40/ 78 47 40 40/ 910 09 320 910 09 320 Jan Roger Østby Jan Roger Østby Kommunikasjonsavdelingen Govlesadtemegoevtese 78 47 41 42/ 78 47 41 42/ 481 44 696 481 44 696 Tommy Somby Tommy Somby Administrasjonsavdelingen Reeremegoevtese 78 47 40 70/ 78 47 40 70/ 958 22 121 958 22 121 Anne Britt K. Hætta Anne Britt K. Hætta Språkavdelingen Gïelegoevtese 78 48 42 91/ 78 48 42 91/ 911 11 788 911 11 788 Inger Eline Eira Buljo Inger Eline Eira Buljo Avdeling for oppvekst og opplæring Byjjenimmien jïh lïerehtimmien goevtese 78 48 42 45/ 78 48 42 45/ 950 45 154 950 45 154 Magne Svineng Magne Svineng Avdeling for næring, kultur og helse Jielemen, kultuvren jïh healsoen goevtese 78 47 41 57/ 78 47 41 57/ 915 42 098 915 42 098 Sunniva Skålnes Sunniva Skålnes Avdeling for kulturminner, areal og miljø Goevtese kultuvremojhtesh, areale jïh byjrese 78 48 42 55/ 78 48 42 55/ 976 63 709 976 63 709 Hege Fjellheim Hege Fjellheim Avdeling for rettigheter og internasjonale spørsmål Goevtese reaktah jïh gaskenasjovnaale gyhtjelassh 78 47 40 47/ 78 47 40 47/ 994 59 211 994 59 211 Randi Romsdal Balto Randi Romsdal Balto Plenumstaben Stoerretjåanghkoestaabe 78 47 41 53/ 78 47 41 53/ 415 40 705 415 40 705 Kommunikasjonsavdelingen Govlesadtemegoevtese Jan Roger Østby Jan Roger Østby Kommunikasjonsdirektør Govlesadtemen direktööre 78 47 41 42/ 78 47 41 42/ 481 44 696 481 44 696 Hanne Holmgren Lille Hanne Holmgren Lille Fagleder/Webredaktør Faageåvtehke/Wedredaktööre 78 47 40 85/ 78 47 40 85/ 906 73 883 906 73 883 Anders Henriksen Anders Henriksen Kommunikasjonsrådgiver Raeriestæjja govlesadteme 78 47 40 65 78 47 40 65 Pål Hivand Pål Hivand Kommunikasjonsrådgiver Raeriestæjja govlesadteme 78 47 40 00/ 78 47 40 00/ 932 46 605 932 46 605 Sametingsrådet Saemiedigkieraerie Aili Keskitalo Aili Keskitalo President (NSR) Presidente (NSR) 78 47 40 00/ 78 47 40 00/ 971 29 305 971 29 305 Henrik Olsen Henrik Olsen Rådsmedlem (NSR) Raerielïhtsege (NSR) 78 47 40 00/ 78 47 40 00 907 75 219 907 75 219 Silje Karine Muotka Silje Karine Muotka Rådsmedlem (NSR) Raerielïhtsege (NSR) 78 47 40 00/ 78 47 40 00/ 984 87 576 984 87 576 Thomas Åhren Thomas Åhren Rådsmedlem (NSR) Raerielïhtsege (NSR) 78 47 40 00/ 78 47 40 00/ 908 39 663 908 39 663 Ann-Mari Thomassen Ann-Mari Thomassen Rådsmedlem (NSR) Raerielïhtsege (NSR) 78 47 40 00/ 78 47 40 00/ 900 57 123 900 57 123 Runar Myrnes Balto Runar Myrnes Balto 78 47 41 13/ 78 47 41 13/ 977 73 778 977 73 778 Plenumsledelsen Stoerretjåanghkoen ståvroe Jørn Are Gaski Jørn Are Gaski Leder (Arbeiderpartiet) Åvtehke (Barggijbelludahka) 78 47 40 00/ 78 47 40 00 922 20 598 922 20 598 Anita Persdatter Ravna Anita Persdatter Ravna Nestleder (NSR) Mubpie åvtehke (NSR) 917 49 555 917 49 555 Marie Therese Nordsletta Aslaksen Marie Therese Nordsletta Aslaksen Samer Sørpå Samer sørpå/Saemieh åerjielisnie 414 11 299 414 11 299 Mathis Nilsen Eira Mathis Nilsen Eira NSR NSR 992 75 980 992 75 980 Sandra Márjá West Sandra Márjá West NSR NSR 934 08 355 934 08 355 Forsiden - Sametinget Saemiedigkie - Sametinget Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, samt jobbe for å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Saemiedigkie edtja saemiej politihkeles sijjiem veaksahbåbpoe darjodh jïh saemiej iedtjh skreejredh Nöörjesne jïh sjïehteladtedh guktie saemieh maehtieh sov gïelem, sov kultuvrem jïh sov siebriedahkejieledem gorredidh jïh evtiedidh. Stipend og tilskudd Stipendh jïh dåarjoeh Språk Gïele Samiske stedsnavn Saemien sijjienommh Stipend og tilskudd Stipende jïh dåarjoe Opplæring Maanagïerte Grunnskole og VGS Maadthskuvle jïh Jåa Forskning og høyere utdanning Dotkeme jïh jollebe ööhpehtimmie Marine næringer Marijne jielemh Rådet fungerer som Sametingets regjering, og står for den daglig politiske virksomheten. Raerie lea goh Saemiedigkien reerenasse, jïh dam biejjieladtje politihkeles barkoem reerie. Sametingsrådets medlemmer er oppnevnt av presidenten, som leder rådet. Saemiedigkieraerien lïhtsegh leah nammoehtamme presidenteste, mij lea raerien åvtehke. Plenumsforsamlingen Stoerretjåanghkoe Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Saemiedigkien stoerretjåanghkoe lea Saemiedigkien bijjemes åårgane jïh faamoe. Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året, samme uke som komitémøtene. Stoerretjåanghkoeh sïejhmemes njieljien aejkien jaepien, seamma våhkoen goh moenehtsetjåanghkoeh. AIEC2016 arrangeres i Kautokeino AIEC2016 öörnesåvva Guovdageaidnusne Biblioteket Gærjagåetie Biblioteket Gærjagåetie PRM: 200.000 kr i støtte til sørsamisk barnehage PRM: 200.000 kr dåarjojne åarjelsaemien maanagïertese Sametingsrådet har bevilget 200.000 kroner til Ysterhagan barnehage - Svaalen goevtese i Røros for rekruttering av sørsamisk barnehagekompetanse. Saemiedigkieraerie lea 200.000 kråvnah dåårjeme Luvlege maanagïertese – Svaalen goevtese Rørosesne juktie åarjelsaemien maanagïertemaahtoem dåårrehtidh. Den sørsamiske barnehageavdelingen Svaalen goevtese i Ysterhagan barnehage/Luvlege managïerte på Røros ble åpnet i 2016. Åarjelsaemien maanagïertegoevtese Svaalen goevtese Luvlege maanagïertesne Rørosesne rïhpesovvi 2016. Underveis har barnehagen støtt på en rekke utfordringer med tanke på at et samiskspråklig barnehagetilbud er organisert som en avdeling i en norsk barnehage. Daan mearan maanagïerten lea gellie haestemh dååjreme dan åvteste saemiengïeleldh maanagïertefaalenasse lea goevtesinie öörnedamme nöörjen maanagïertesne. Det er mangel på kvalifiserte samiskspråklige fagfolk i barnehagen, samtidig som det sørsamiske språket er svært sårbart i en norskdominert barnehagehverdag. Maehteles saemiengïeleldh faagealmetjh maanagïertesne fååtesieh, seamma tïjjen goh gïele lea joekoen prååsehke maanagïertesne gusnie nöörjen lea stööremes gïele. Derfor har de startet opp prosjektet Rekruttering av sørsamisk barnehagekompetanse. Dan åvteste prosjektem aalkeme Dåårrehtimmie åarjelsaemien maanagïertemaahtoste. Formålet er å rekruttere fremtidig sørsamisk fagkompetanse, og å oppfordre og stimulere folk til å ta utdanning innen barnehageutdanning og sørsamisk språkutdanning. Ulmie lea båetijen aejkien åarjelsaemien faagemaahtoem dåårrehtidh, jïh almetjh haestedh jïh skreejrehtidh ööhpehtimmiem vaeltedh maanagïerteööhpehtimmien jïh åarjelsaemien gïeleööhpehtimmien sisnjeli. Sametingsrådet bevilger 200.000 kroner til prosjektet fra tilskuddsordningen Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager. Saemiedigkieraerie 200.000 kråvnah prosjektese dåårje dåarjoeöörnegistie Dåarjoe prosjektide jïh evtiedimmiebarkose maanagïertine. – Prosjektet er svært positivt med tanke på å få flere sørsamisktalende til barnehagen, det er jo der grunnlaget for å lære seg språket starter, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. – Prosjekte joekoen hijven juktie jienebh barkijh maanagïertese dåårrehtidh mah åarjelsaemien soptsestieh, juktie desnie hov våarome aalka gïelem lïeredh, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta. Prosjektet skal også tilby ansatte å heve sin sørsamiske språkkompetanse ved språkopplæring. Prosjekte edtja aaj barkijidie faalehtidh sijjen åarjelsaemien gïelemaahtoem lutnjedh gïelelïerehtimmien tjïrrh. – Dette er veldig positivt både for barna, foreldre og ansatte i barnehagen, men også for det sørsamiske samfunnet. – Daate joekoen hijven dovne maanaj, eejhtegi jïh barkiji gaavhtan maanagïertesne, men aaj åarjelsaemien siebriedahken gaavhtan. Solid språk- og kulturkompetanse hos de ansatte vil øke kvaliteten i det samiske barnehagetilbudet, samt redusere tendensen til at norsk blir det dominerende språket, sier Mikkelsen. Nænnoes gïele- jih kultuvremaahtoe barkiji luvnie sæjhta kvaliteetem lissiehtidh saemien maanagïertefaalenassesne, jïh evtiedimmiem giehpiedidh olles nöörjen gïele veaksahkommes gïele maanagïertesne sjïdth, Mikkelsen jeahta. For intervju eller spørsmål, kontakt sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, tlf. +47 917 42 161. Jis dov leah gihtjehtimmie jallh gyhtjelassh, gaskesadth saemiedigkieraeriem Mikkel Eskil Mikkelsen, tlf. +47 917 42 161. Sametingspresident Vibeke Larsen er glad for at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vil arrangere en åpen høring om en sannhetskommisjon om fornorskningen. Saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen lea madtjeles ihke Stoerredigkien gïehtjedimmie- jïh konstitusjovnemoenehtse sæjhta ræhpas govlehtimmiem öörnedidh saetniesvoetekommisjovnen bïjre daaroedehtemen bïjre. Stortingets kontroll og konstitusjonskomité besluttet tirsdag 25. april 2017 å holde en åpen høring vedrørende en sannhetskommisjon for den samiske og kvenske befolkningen i Norge. Stoerredigkien gïehtjedimmie- jïh konstitusjovnemoenehtse sjæjsjali dæjstan voerhtjen 25.b. 2017 aktem ræhpas govlehtimmiem hööltedh akten saetniesvoetekommisjovnen bïjre saemien jïh kveenen årroejidie Nöörjesne. – Sametinget har krevd at det igangsettes en sannhetskommisjon som dokumenterer konsekvensene av den lange assimileringspolitikken fra staten, som har satt dype spor i den samiske befolkningen. – Saemiedigkie lea krïeveme akte barkoe saetniesvoetekommisjovnine nearhka mij konsekvenside vuesehte dehtie guhkies assimileradimmiepolitihkeste staaten bieleste, mij gïengeles gïejh saemien årroji luvnie laahpeme. Det handler om å få et avklart forhold til en nær nasjonal historie, som medførte undertrykking og overgrep mot den samiske folkegruppen. Tjuara aktem tjïelkestamme tsiehkiem akten lïhke nasjonaale histovrijen bïjre åadtjodh, man åvteste dïedtelgimmie jïh daaresjimmie dorjesovvin saemien åålmegen vööste. En åpen høring vil kunne belyse hvorfor det er nødvendig med en slik granskning og jeg er glad for at komiteen er enig, sier sametingspresident Vibeke Larsen. Akte ræhpas govlehtimmie sæjhta våajnoes darjodh man åvteste daerpies dagkarinie goerehtimmine, jïh manne madtjeles ihke moenehtse lea sïemes, saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen jeahta. Debatt om fornorskningsgranskning i Stortinget Digkiedimmie daaroedehtemekraanskomen bïjre Stoerredigkesne Kontroll- og konstitusjonskomiteen har besluttet å holde en åpen høring, der aktuelle organisasjoner og institusjoner kan melde sin interesse for å uttale seg. Gïehtjedimmie- jïh konstitusjovnemoenehtse lea sjæjsjalamme aktem ræhpas govlehtimmiem hööltedh, gåabph sjyöhtehke årganisasjovnh jïh institusjovnh maehtieh sijjen ïedtjem bïeljelidh lahtestidh. Komiteen vil i tilegg avgi sin innstilling til saken og det blir debatt i Stortingets plenum om en sannhetskommisjon før 21. juni i år, bekrefter komitésekretær Thomas Dam overfor Sametinget. Moenehtse sæjhta lissine sov raeriestimmine båetedh aamhtesasse jïh digkiedimmie sjædta Stoerredigkien stoerretjåanghkosne akten saetniesvoetekommisjovnen bïjre åvtelen ruffien 21.b. daan jaepien, moenehtsen tjaelije Thomas Dam vihteste Saemiedægkan. Bakgrunnen for beslutningen er representantforslag 8:30 S (2016-2017) fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes, som har foreslått at Stortinget nedsetter en granskingskommisjon, som skal være en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge. Våarome sjæjsjalæmman lea tjirkijeraeriestimmie 8:30 S (2016-2017) stoerredigkietjirkijijstie Kirsti Bergstø jïh Torgeir Knag Fylkesnes, mah leah raeriestamme Stoerredigkie aktem kraanskomekommisjovnem nammohte, mij edtja saetniesvoetekommisjovnine årrodh daaroedehtemepolitihkese jïh ovreaktese maam saemien jïh kveenen åålmegi vööste Nöörjesne dorjeme. – Jeg er enig med forslagsstillerne som påpeker at det er Stortinget, som bærer ansvar på vegne av Norge, som bør ta initiativ til en slik granskningskommisjon. – Manne sïemes dejgujmie mah raeriestimmiem buakteme mah tjïertestieh Stoerredigkie dïhte mij dïedtem guadta Nöörjen åvteste, mij byöroe skraejriem vaeltedh dagkeres kraanskomekommisjovnese. Det handler om å ta ansvar for den delen av norsk historie som innebar undertrykking av samene og kvenene. Dah tjuerieh dïedtem vaeltedh dan bielien åvteste nöörjen histovrijistie mij lij dïedtelgimmien bïjre saemijste jïh kveenijste. Da vil også også best finne svar på hvordan man kan reparere sår fra fortiden, sier sametingspresident Vibeke Larsen. Dellie sïjhtebe aaj vaestiedassem gaavnedh guktie maahta saejride dejpelistie davvodh, saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen jeahta. Fylkestingene i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har nå avgitt støtteuttalelser til Sametinget vedrørende en igangsettelse av en sannhetskommisjon. Fylhkendigkieh Tromsesne, Nordlaantesne, Noerhte-Trööndelagesne jïh Åarjel-Trööndelagesne leah daelieh dåarjoelahtestimmieh vadteme Saemiedægkan nïerhkemen bïjre saetniesvoetekommisjovneste. Samisk kirkeråd har også avgitt sin støtte til etableringen av en slik kommisjon. Saemien gærhkoeraerie lea aaj dåarjoem vadteme juktie dagkeres kommisjovnem tseegkedh. – Det vitner om en bred politisk støtte til vårt krav om en granskningskommisjon, noe som jeg håper at også Stortinget tar innover seg nå i prosessen videre, avslutter Vibeke Larsen. – Daate aktem gamte politihkeles dåarjoem vuesehte mijjen krïevenassese akten kraanskomekommisjovnen bïjre, naakede maam manne gegkestem aaj Stoerredigkie måjhtele daennie prosessesne guhkiebasse, Vibeke Larsen minngemosth jeahta. Les hele representantforslaget her. Lohkh abpe tjirkijeraeriestimmiem daesnie. PRM: Balto blir politisk rådgiver for sametingsrådet PRM: Balto saemiedigkieraerien politihkeles raeriestæjja sjædta Sametingspresident Aili Keskitalo har i dag oppnevnt Anne Toril Eriksen Balto (40) fra Senterpartiet som ny politisk rådgiver. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo lea nammoehtamme Anne Toril Eriksen Baltom (40) nammoehtamme goh orre politihkeles raeriestæjja daan biejjien. Det var Senterpartiets sametingsgruppe som anbefalte presidenten å oppnevne Balto som politisk rådgiver til Sametingsrådet for perioden 2017-2021. Gaskoehkrirrien saemiedigkiedåehkie presidentem juvnehti Baltom nammoehtidh goh Saemiedigkieraerien politihkeles raeriestæjja boelhkese 2017 - 2021. Balto ble etter årets sametingsvalg Senterpartiets 1. vara i Ávjovári valgkrets og vil bli Senterpartiets stemme i det nye rådet. Balto Gaskoehkrirrien 1. sæjjasadtjine sjïdti Ávjovári veeljemegievlesne daan jaepien saemiedigkieveeljemisnie jih sæjtha Gaskoehkrirrien gïele sjïdtedh dennie orre raeresne. Anne Toril Eriksen Balto har lang og bred politisk erfaring i Senterpartiet og ble som 34 åring den første kvinnelige ordfører i Karasjok kommune. Anne Toril Eriksen Balto guhkies jïh gamte dååjrehtimmiem åtna Gaskoehkrirresne jïh lij dïhte voestes nyjsenæjja mij tjïelten åejvine sjïdti Karasjohken tjïeltesne, ajve 34 jaepien båeries. Hun er i dag også valgt inn på Fylkestinget i Finnmark. Dïhte aaj veeljesovveme Fylhkendægkan Finnmarhkesne daelie. – Jeg ser fram til å samarbeide med Anne Toril, og er sikker på at hun kommer til å gi viktige bidrag til arbeidet i sametingsrådet denne perioden, sier sametingspresident Aili Keskitalo. – Manne aavodem Anne Toriline barkedh, jïh daajram dïhte sæjhta vihkeles dåarjoem vedtedh barkose saemiedigkieraeresne daan boelhken, saemiedigkieraerie Aili Keskitalo jeahta. Balto vil tiltre i stillingen rett etter nyttår. Balto sæjhta barkoem aelkedh orrejaepien aalkoelisnie. Hun er utdannet revisor og har flere tilleggsstudier innenfor økonomistyring, organisasjon og ledelse. Dïhte ööhpehtimmiem åtna goh revisjovne jïh jienebh lissiestudijh åtna ekonomijestuvremen, årganisasjovnen jïh stuvremen sisnjelen. I dag jobber hun som autorisert finansiell rådgiver i Sparebank 1 Nord-Norge samtidig som hun er i sluttfasen på å fullføre masterstudie ved det Arktiske Universitet i Tromsø i Økonomistyring og strategisk ledelse. Daelie autoriseradamme finansielle raeriestæjjinbe barka Sparebankesne 1 Nord-Norge, seamma tïjjen goh maasterestudijumem galhkeminie Arktiske Universiteetesne Tromsøesne, Ekonomijestuvreme jïh strategeles stuvremisnie. I Senterpartiet har Balto vært både lokallagsleder, nestleder i Finnmark Senterparti, vara til Senterpartiets sentralstyre og verv for senterkvinnene i Finnmark. Gaskoehkrirresne, sæjjasadtje Gaskoehkrirrien sentraaleståvrose jih tjirkijebarkoeh åtneme gaskoehnyjsenæjjide Finnmaarhkesne. Balto har også sittet i Senterpartiets samepolitiske råd. Baltoe aaj Gaskoehkrirrien saemiepolitihkeles raeresne orreme. For intervju kan Anne Toril Balto kontaktes på mobil: 41310027 Jis gihtjehtjimmieh gaskesadth Anne Toril Balto, mobijle 41310027 PRM: Barneapplikasjonen “10/20 bágo” lanseres PRM: Bæjhkoehtimmie maanaapplikasjovneste «10/20 bágo» Tirsdag 22. oktober kl. 11:30 er det lansering av barneapplikasjonen “10/20 bágo” i City Scene i Alta. Dæjstan, golken 22. b., ts. 11.30, lea bæjhkoehtimmie appeste “ 10/20 bágo” Altan City Scenesne. Sametinget har i forbindelse med samisk språkuke utviklet en applikasjon som først og fremst er rettet mot barnehagebarn og grunnskoleelever. Gïelevåhkoen sjïekenisnie Saemiedigkie lea applikasjovnem evtiedamme mij uvtemes lea ussjedamme maanagïertemaanide jïh maadthskuvlen learoehkidie. Målet med appen er å lære alle barnehagebarn og grunnskoleelever 10/20 ord på de samiske språkene. Ulmie appine lea gaajhkide maanagïertemaanide jïh maadthskuvlen learoehkidie 10/20 baakoeh saemien gïeline lïeredh. – Synliggjøring av samiske språk handler også om kunnskapsformidling. – Saemien gïelh våajnoes darjodh lea aaj daajroem buektedh. Vi ønsker at samfunnet skal få økt kunnskap og forståelse for samiske språk, kultur og samfunnsliv. Mijjieh sïjhtebe siebriedahke edtja lissiehtamme daajroem jïh goerkesem åadtjodh saemien gïeli, kultuvren jïh siebriedahken bïjre. Vi tror at hvis alle landets barn får bli kjent med samisk språk, vil det bidra til å styrke språkenes status og gi økt forståelse for språklige forskjeller, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Mijjieh vïenhtebe jis gaajhkh laanten maanah åadtjoeh saemien gïeline åahpenidh, dellie dïhte sæjhta viehkiehtidh gïeli statusem nænnoestidh jïh lissiehtamme goerkesem gïeleldh joekehtsi bïjre vedtedh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Ordene i appen er både på lule-, sør- og nordsamisk og inneholder også lydfiler. Baakoeh appesne leah dovne julev, åarjel- jïh noerhtesaemien gïelesne jïh desnie desnie aaj tjoejefijlh. I appen kan man i tillegg lære ukedager, tall, farger og to barnesanger. Appesne maahta lissine våhkoebiejjieh, taalh, klaerieh jïh göökte maanalaavlomh lïeredh. For spørsmål eller intervju, kontakt sametingsråd Silje Karine Muotka, mob. +47 984 87 576, silje.karine.muotka@samediggi.no. Jis gihtjehtimmiem sïjhth gaskesadth Silje Karine Muotka, mob. +47 984 87 576, silje.karine.muotka@samediggi.no PRM: Ber om raskere avklaring om rovdyrfelling PRM: Verkebe vaestiedassen bïjre birrie juvrevuetjemen bïjre Sametinget er ikke tilfreds med myndighetenes behandling av fellingstillatelser på rovdyr. Saemiedigkie ij leah madtjeles åejvieladtji gïetedimmine juvrevuetjemeluhpiedimmmiste. Sametingsråd Berit Marie Eira ber myndighetene om å agere raskt. Saemiedigkieraerie Berit Marie Eira åejvieladtjide birrie varke vaestiedidh. Sametinget registrerer at det også i år har vært store kalvetap forvoldt av ørn. Saemiedigkie vïhtesjadta daan jaepien aaj stoerre teehpemh orreme aarhtsi gaavhtan. Sametingsråd Berit Marie Eira sier at det er for vanskelig å få fellingstillatelse på ørn. Saemiedigkieraerie Berit Mari Eira jeahta fer geerve luhpiedimmiem åadtjodh aarhtsem vuetjedh. – Jeg føler at Miljødepartementet ikke tar ørneskadene alvorlig, sier Eira. –Manne damtem Byjresedepartemente ij aarhtseskaaride itjmieslaakan vaeltieh, Eira jeahta. Et forsøksprosjekt om ørneskader i Troms er ikke satt i gang slik Stortinget har forutsatt. Akte pryöveprosjekte aarhtseskaaraj bïjre Romsesne ij leah aalkeme guktie Stoerredigkie lea tsihkestahteme. Prosjektet skulle omfatte både sauenæringen og reindriftsnæringen. Prosjekte edtji dovne sïrvejielemem jïh båatsoem feerhmedh. Problemene med rovdyr øker fra år til år, og nå gjør også bjørn skade i reinflokker. Dåeriesmoerh juvrigujmie læssanieh jaepeste jaapan, jïh daelie aaj bïerne skaarah dorje krievvine. Denne uken har to bjørner herjet i en reinflokk i Kautokeino og forårsaket store skader, ifølge reindriftsutøverne i området. Daan våhkoen göökte bïernh stoerre skaarah dorjeme aktene krievvesne Guovdageaidnusne, båatsoesaemiej mietie dajvesne. I dette tilfellet skjedde skaden dessuten utenfor bjørneområdet. Daan aejkien skaara lissien dorjesovvi bïernedajven ålkolen. Sametingsråd Berit Marie Eira mener at saksbehandlingstiden på å få tillatelse til å felle bjørn er for lang. Saemiedigkieraerie Berit Marie Eira veanhta aamhtesegïetedimmietïjje bïernevuetjemeluhpiedimmien bïjre lea fer guhkie. – Det er viktig å få fellingstillatelse i slike saker så fort som mulig for å forhindre større katastrofer. –Vihkeles vuetjemeluhpiedimmiem dagkerh aamhtesinie åadtjodh dan varke gåarede olles stuerebh skaarah dorjesovvh. Sametinget forventer at rovviltmyndighetene tar ut skadedyr straks skaden er skjedd. Saemiedigkie veanhtede juvreåejvieladtjh luhpiedimmiem vedtieh skaarajuvrh vuetjedh dan varke skaara lea dorjesovveme. Dette må også gjelde skader som skjer i sauenæringe, sier Eira. Seammalaakan dej skaaraj bïjre mah sjugniehtuvvieh sïrvejieliemisnie, Eira jeahta. Tar mer hensyn til rovdyr enn beitedyr Juvrh vielie krööhkestieh goh gåatomekreekh Sametingsråden sier videre at Sametinget ikke er fornøyd med at Troms og Finnmark er pålagt å ha seks ynglinger av bjørn. Saemiedigkieraerie aaj jeahta Saemiedigkie ij leah madtjeles juktie Romsa jïh Finnmaarhke leah stilleme govhte tjovkedåehkieh bïerneste utnedh. – I og med at dette bestandsmålet ikke er nådd så må alle søknader om lisensfelling avgjøres av Miljødirektoratet. –Dan åvteste ij leah daam veahkam jakseme dellie Byjresedepartemeente tjuara gaajhkh ohtsemh vuetjemen bïjre sjæjsjalidh. Det forsinker saksbehandlingstida, som igjen rammer både reindriften og sauenæringen, sier Eira. Destie aamhtesegïetedimmietïjje guhkebe sjædta, mij dovne båatsoem jïh sïrvejïelemem akten nåake tseahkan beaja, Eira jeahta. Sametingsråden mener at miljømyndighetene tar mer hensyn til rovdyrene enn beitedyrene, og påpeker at det ikke er i samsvar med Stortingets vedtak om at det skal være både beitedyr og rovdyr i Norge. Saemiedigkieraerie veanhta byjreseåejvieladtjh juvride vielie krööhkestieh goh gåatomekreekide, jïh tjïerteste daate ij leah akteraeresne Stoerredigkien nænnoestimmine mij jeahta dovne gåatomekreekh jïh juvrh edtjieh Nöörjesne årrodh. – I 2015 opplevde vi store tap i saueholdet forårsaket av bjørn, spesielt i Øst-Finnmark. –Jaepien 2015 mijjieh stoerre teehpemh utnimh mejtie bïerne lij dorjeme, joekoen Luvlie-Finnmaarhkesne. Det ble da ikke gitt tillatelse til å ta ut bjørn. Dellie idtji luhpie vadtasovvh bïernem vuetjedh. Det er enda et eksempel på at miljømyndighetene tar større hensyn til rovdyr enn til beitedyr, avslutter Eira. Daate aaj vuesehte byjreseåejvieladtjh juvride vielie krööhkestieh goh gåatomekreekide, Eira minngemosth jeahta. For intervju, kontakt sametingsråd Berit Marie Eira, mob. 913 28 626 Jis gihtjehtimmiem sïjhth, gaskesadth saemiedigkieraeriem, Berit Marie Eira, mob. 913 28 626 PRM: – Den økonomiske utviklingen i Nord-Norge må også komme den samiske befolkningen til gode PRM: – Ekonomeles evtiedimmie Noerhte-Nöörjesne tjuara aaj aevhkine sjïdtedh saemien årroejidie Sametingspresident Aili Keskitalo deltok fredag på toppmøte om næringsutvikling og kompetanse i nord, som statsminister Erna Solberg hadde invitert til. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo lij meatan aktene njuenehketjåanghkosne bearjadahken jielemeevtiedimmien jïh maahtoen bïjre noerhtene, mïsse staateministere Erna Solberg lij bööredamme. – Tallene viser at det går godt i nord, men vi vet at arbeidsplassutviklingen ikke er like god i tradisjonelle samiske bosettingsområder, sier Keskitalo. – Taalh vuesiehtieh hijvenlaakan gåarede noerhtene, men mijjieh daejrebe barkoesijjieevtiedimmie ij leah seamma hijven dejnie aerpievuekien saemien årromedajvine. Keskitalo vil at den økonomiske utviklingen i Nord-Norge også skal komme den samiske befolkningen til gode, spesielt i samiske tradisjonelle bosettingsområder. Manne sïjhtem dïhte ekonomeles evtiedimmie Noerhte-Nöörjesne aaj edtja aevhkine sjïdtedh dejtie saemien årroejidie, joekoen saemien aerpievuekien årromedajvine. – Dette mener jeg er et verdispørsmål, at samiske områder har samme utvikling som resten av landet, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Mov mïelen mietie daate akte aarvoegyhtjelasse: saemien dajvh dam seamma evtiedimmiem utnieh goh dennie jeatjah laantesne, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Keskitalo påpeker at samer er tradisjonelt svært dyktige til å omstille seg, og mener at de tradisjonelle samiske næringene må istandsettes til å møte fremtiden på linje med andre næringer. Keskitalo tjïerteste saemieh aerpievuekien mietie leah joekoen væjkele jïjtjemse jeatjahtehtedh, jïh meala doh aerpievuekien saemien jielemh tjuerieh viehkiem åadtjodh båetijem aejkiem dåastodh seammalaakan goh jeatjah jielemh. – Det er viktig å få formalkompetanse innen de tradisjonelle næringene, som for eksempel reindrifta, og også ny kompetanse til å ta i bruk ny teknologi og nye næringsveier, for eksempel til matproduksjon, matforedling og opplevelser knyttet til mat. – Vihkeles formaalemaahtoem åadtjodh dej aerpievuekien jielemi sisnjeli, vuesiehtimmien båatsoe, jïh aaj orre maahtoem åadtjodh juktie orre teknologijem jïh orre jielemegeajnoeh åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan beapmoedorjemassese, beapmoeevtiedæmman jïh dååjresidie mah leah ektiedamme beapmose. Samisk område er sterk på primærnæringer og det produseres mye mat som kan utvikles enda mer. Saemien dajvesne nænnoes aalkoejielemh jïh jïjnje beapmoe dorjesåvva mij maahta enn vielie evtiesovvedh. Keskitalo viser også til at det er en oppblomstring innen reiselivet og kreative næringer. Keskitalo aaj vuesehte dan bïehtsegæmman fealadassen jïh sjugniedihks jielemi sisnjeli. Høyt utdannede betalingsvillige turister ønsker å oppleve autentisk samisk kultur, men spørsmålet er hvordan man skal selge samisk kultur uten å ødelegge den. Turisth jolle ööhpehtimmine mah leah vyljehke maeksedh sijhtieh tjïelke saemien kultuvrem dååjredh, men gyhtjelasse lea guktie edtja saemien kultuvrem doekedh bielelen dam biejstedh. – Vi trenger utdannelse og bevisstgjøring innenfor urfolksturisme. – Mijjieh ööhpehtimmiem jïh voerkelimmiem daarpesjibie aalkoealmetjeturismen sisnjelen. Jeg tar til orde for utvikling av etiske retningslinjer, merkevareordning/sertifisering av bedrifter og utdanningsløp innen dette. Manne sïjhtem raeriestidh etihkeles njoelkedassh evtiedidh, mïerhkevaaroeöörnegem/sertifiseradimmiem sïeltijste jïh ööhpehtimmiefaalenassh daan sisnjelen. Vi trenger et større nasjonalt program for dette. Mijjieh aktem stuerebe nasjovnale programmem dïsse daarpesjibie. Dette vil både utvikle samisk kultur og gi internasjonal konkurransekraft, tror Keskitalo. Daate sæjhta dovne saemien kultuvrem evtiedidh jïh gaskenasjovnale gaahtjemefaamoem vedtedh, Keskitalo veanhta. For spørsmål eller intervju, kontakt sametingspresident Aili Keskitalo, +47 971 29 305 Govlehtallije, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo, +47 971 29 305 PRM: Det første samiske reindriftslovutvalget er oppnevnt PRM: Voestes saemien båatsoelaakemoenehtse nammoehtamme – Vi er stolte over at det aller første samiske lovutvalget nå er oppnevnt, sier sametingspresident Aili Keskitalo og leder for NRL Ellinor Marita Jåma. – Mijjieh garmeres juktie dïhte ellen voestes saemien laakemoenehtse lea nammoehtamme daelie, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jïh NBR:n åvtehke Ellinor Marita Jåma jiehtieh. Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) har oppnevnt et lovutvalg som skal gjennomgå reindriftsloven. Saemiedigkie jïh Nöörjen Båatsoesaemiej Rijhkesiebrie (NBR) leah aktem laakemoenehtsem nammoehtamme mij edtja båatsoelaakem gïehtjedidh. Sametinget og NRL er enige om mandatet for utvalget. Saemiedigkie jïh NBR leah sïemes moenehtsen mandaaten bïjre. – Utvalget skal se på interne forhold i reindrifta, og kan foreslå ytterligere endringer som sikrer prosesser som er forankret og har legitimitet i reindrifta. – Moenehtse edtja dejtie sisnjelds tsiehkide båatsosne vuartasjidh, jïh maahta vielie jarkelimmieh raeriestidh mah prosessh gorredieh mah leah vïedteldahkesne jïh legitimiteetem utnieh båatsosne. Utvalget skal også se på skillet mellom privatrettslig styring og offentligrettslig forvaltning, samt vurdere siidaandelens stilling. Moenehtse edtja aaj raastem vuartasjidh privaaterïekteles stuvremen jïh byögkelesrïekteles reeremen gaskem, jïh sïjtebielien sijjiem vuarjasjidh. Utvalget skal foreslå endringer som vil styrke arealvernet i reindriften, og se på lovbestemmelser knyttet opp mot reintall, sier sametingspresident Keskitalo. Moenehtse edtja jarkelimmieh raeriestidh mah sijhtieh areaalevaarjelimmiem nænnoestehtedh båatsosne, jïh laakenænnoestimmieh vuartasjidh mah leah bovtsetaalen bïjre, saemiedigkiepresidente Keskitalo jeahta. – Det er viktig å se på loven sammenhengende og med vekt på næringens erfaringer med en reindriftslov som ikke holder folkerettslig nivå. – Vihkeles laakese iktemierien vuartasjidh jïh leavloem bïejedh jielemen dååjrehtimmide aktine båatsoelaakine mij ij aktem almetjerïekteles njieptjiem utnieh. Å få helt konkrete anbefalinger på hvordan loven bør endres gjør det lettere å arbeide aktivt opp mot Stortinget omkring de nødvendige lovendringsprosessene, sier NRL-leder Ellinor Marita Jåma. Gosse eevre tjïelke juvnehtimmieh åadtjodh guktie laake byöroe jorkesidh, dellie sæjhta aaj aelhkebelaakan Stoerredigkien vööste barkedh dej daerpies laakejarkelimmieprosessi bïjre, NBR:n åvtehke Ellinor Marita Jåma jeahta. Sametingsråd Silje Karine Muotka peker på at Landbruks- og matdepartementet (LMD) beklageligvis har lagt opp til en usammenhengende lovprosess der reindriftsloven skal revideres delvis og oppstykket med paragraf for paragraf. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka tjïerteste Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeente (LBD) gaatesjen leah akten laakeproseessem sjïehteladteme gusnie sæjhta båatsoelaakem revideradidh såemiesmearan jïh ajve bieline, jïh ajve paragraafeste paragraafese. – Sametinget har invitert sentrale myndigheter til å nedsette et lovutvalg, men LMD ønsker tydeligvis å fortsatt endre loven i en oppstykket prosess. – Saemiedigkie lea staateles åejvieladtjh bööredamme aktem laakemoenehtsem tseegkedh, men vååjnoe goh LBD annje sæjhta laakem jarkelidh aktene juakeme prosessesne. Det er derfor vi nå oppnevner det aller første samiske lovutvalget, sier Muotka, som mener det er helt riktig at det skjer på feltet reindrift. Dan åvteste mijjieh daelie dam ellen voestes saemien laakemoenehtsem nammoehtibie, Muotka jeahta jïh altese mïelen mietie tuhtjie eevre reaktoe daate dorjesåvva båatsoesuerkesne. – Reindrifta er en klar urfolksnæring, og samiske perspektiver og synspunkter må ivaretas for å sikre oppslutning fra det samiske folket og reindrifta. – Båatsoe akte tjïelke aalkoealmetjejieleme, jïh saemien perspektijvh jïh vuajnoeh tjuerieh gorresovvedh juktie dåarjoehtimmiem åadtjodh saemijste jïh båatsoste. Utvalget som skal jobbe med den helhetlige gjennomgangen av reindriftsloven består av følgende personer: Moenehtsisnie, mij edtja dejnie ållesth gïehtjedimmine båatsoelaakeste barkedh, daah almetjh: Ragnhild Marit Sara - leder av utvalget, jurist Kirsti Strøm Bull, professor, dr.juris Samuel John N. Anti, reineier Nils Per Jåma, reineier Ellen Inga Turi, forsknings- og utdanningsdirektør, dr.philos Nils Mikkelsen Utsi, advokat, sametingsrepresentant og reineier Anna Ravna Gaup, reineier Mattias Åhren, professor, dr. juris Ellen Sara Sparrok, reineier Ragnhild Marit Sara - moenehtsen åvtehke, juriste Kirsti Strøm Bull, professovre, dr.juris Samuel John N. Anti, båatsoesaemie Nils P Joma, båatsoesaemie Ellen Inga Turi, dr.philos dotkeme- jïh ööhpehtimmiedirektööre, dr. philos. Nils Mikkelsen Utsi, advokaate, saemiedigkietjirkije jïh båatsoesaemie Anna Ravna Gaup, båatsoesaemie Mattias Åhren, professovre, dr. juris Ellen Sara Sparrok, båatsoesaemie – Vi er også svært stolte av at det er en dyktig samisk kvinnelig jurist; – Mijjieh aaj garmeres juktie aktem væjkeles saemien juristem mij lea nyjsenæjja, åvtehkinie utnebe laakemoenehtsisnie; Ragnhild Marit Sara som leder lovutvalget, sier sametingspresident Aili Keskitalo og leder for NRL Ellinor Marita Jåma. gidtjh Ragnhild Marit Sara, saemiedigkiepresidente Keskitalo jïh NBR:n åvtehke Ellinor Marita Jåma jiehtieh. Den 29. november vil Sametinget invitere til et fagseminar i Alta med utgangspunkt i ulike problemstillinger som selvbestemmelse og eksisterende utfordringer knyttet til reindriftsloven. Gålkoen 29.b. Saemiedigkie sæjhta akten faageseminaarese Altesne bööredidh gusnie teema sjædta ovmessie gyhtjelassh goh jïjtjenænnoestimmie, jïh daaletje haestemh ektiedamme båatsoelaakese. – Vi kommer tilbake til invitasjon til seminaret, men der vil utvalgets leder holde en kort innledning. – Mijjieh bååstede båetebe bööredæmman seminaarese, men desnie moenehtsen åvtehke sæjhta aktem åenehks aalkoehåalemem utnedh. Dette blir omfattende arbeid, men skal reindriftens interesser bli ivaretatt i de fremtidige lovendringene, må vi gjennom denne prosessen, avslutter Muotka, og sier at Sametinget vil holde sekretariatet for utvalget som skal arbeide innenfor en ramme på to år. Daate akte stoerre jïh vijries barkoe sjædta, men jis båatsoen ïedtjh edtjieh gorresovvedh båetijen aejkien laakejarkelimmine, tjoerebe daam prosessen tjïrrh, Muotka minngemosth jeahta mij lissehte Saemiedigkie sæjhta tjaelemesijjine årrodh moenehtsasse mij edtja göökte jaepieh daejnie barkedh. PRM: Duodjeinstituhtta støtter opp om Sametingets mål om å styrke samisk kultur, identitet og kulturarv PRM: Saemiedigkien ulmiem dåårje nænnoestehtemen bïjre saemien kultuvreste, identiteeteste jïh kultuvreaerpeste Evalueringen av Duodjeinstituhtta konstaterer at instituttet i liten grad støtter opp under Sametingets mål om duodji som næring, men viser at instituttet har en stor betydning som kulturbærer og forvalter av immateriell kulturarv. Evalueradimmie Duodjeinstituhtteste vuesehte institituhte lea akte joekoen vihkeles kultuvreguedtije jïh reerije immaterijelle kultuvreaerpeste. Høsten 2018 ble Telemarksforskning engasjert av Sametinget til å evaluere Duodjeinstituhtta, som er et overordnet utviklings- og kompetansesenter for duodji i hele Sápmi. Tjaktjen 2018 Telemarksforskning barkoem åadtjoeji Saemiedigkeste Duodjeinstituhttam evalueradidh. Evalueringen har sett på i hvilken grad Duodjeinstituhtta bidrar til å oppnå Sametingets mål med duodji, i hvilken grad veilederordningen ved Duodjeinstituhtta bidrar til Sametingets mål med duodji, og rapporten foreslår tiltak for ytterligere måloppnåelse. Evalueradimmie lea vuartasjamme mennie mieresne Duodjeinstituhtta viehkehte Saemiedigkien ulmiem duedtine jaksedh, mennie mieresne bïhkedimmieöörnege Duodjeinstituhttesne viehkehte Saemiedigkien ulmiem duedtine jaksedh, jïh råajvarimmieh raeriestidh juktie vielie ulmieh jaksedh. Sametingets mål for duodji er at man skal ha flere næringsaktører, økt profesjonalitet og økt inntjening og lønnsomhet. Saemiedigkien ulmie duadtan lea jienebh jielemeaktöörh dåårrehtidh, lissiehtamme profesjonaliteete jïh lissiehtamme dïeneste. Duodjeinstituhttas virksomhet dreier seg først og fremst rundt duodji som kultur og håndverk. Duedtieinstituhttan barkoe lea uvtemes duedtien bïjre goh kultuvre jïh vætnoe. Rapporten konstaterer at instituttet i liten grad støtter opp under Sametingets mål om duodji som næring og at instituttet ikke fullt ut klarer å oppfylle sitt mandat om å være et utviklings- og kompetansesenter for duodji som næring, kultur og håndverk. Reektehtse vihteste instituhte ajve såemiesmearan Saemiedigkien ulmiem duedtien bïjre goh jieleme dåarjohte, jïh instituhte ij ellieslaakan buektehth sov mandaatem illedh akten evtiedimmie- jïh maahtoejarngen bïjre duadtan goh jieleme, kultuvre jïh vætnoe. Rollen som Duodjeinstituhtta har og de oppgavene som de utfører som kulturbærer og forvalter av immateriell kulturarv, har imidlertid stor betydning. Råålla maam Duodjeinstituhtta åtna jïh dah laavenjassh dah darjoeh goh kultuvreguedtije jïh reerije immaterijelle kultuvreaerpeste, læjhkan stoerre ulmiem utnieh. Her bidrar de til Sametingets mål om å styrke samisk kultur, identitet og kulturarv. Daesnie dah viehkiehtieh Saemiedigkien ulmiem jaksedh nænnoestehtemen bïjre saemien kultuvreste, identiteeteste jïh kultuvreaerpeste. – Duodjeinstituhtta har en viktig rolle som kulturbærer og forvalter av tradisjonell kunnskap, sier sametingsråd Berit Marie E. Eira. –Duodjeinstituhtta aktem vihkeles råållam åtna goh kultuvreguedtije jïh reerije aerpievuekien daajroste, saemiedigkieraerie Berit Marie E. Eira. Rapporten anbefaler at Duodjeinstituhtta videreføres, men med et smalere mandat. Reektehtse juvnehte Duodjeinstituhtta jåarhka, men aktine gaertjiesåbpoe mandaatine. Enten som et kompetansesenter for duodji som immateriell kulturarv, eller som et kompetansesenter for design, produkt- og markedsutvikling. Goh akte maahtoejarnge duadtan goh immaterijelle kultuvreaerpie, jallh goh maahtoejarnge hammoedæmman/designe, dorjese- jïh maarhkedeevtiedæmman. – Rapporten skisserer flere ulike alternativ for videreutvikling av Duodjeinstituhtta, sier Eira. –Reektehtse jienebh ovmessie alternatijvh buakta juktie Duodjeinstituhttam guhkiebasse evtiedidh, Eira jeahta. Hun understreker at Sametinget ikke har tatt stilling til noen av standpunktene. Dïhte tjïerteste Saemiedigkie ij leah naaken daejstie vuajnojste digkiedamme annje. Først skal rapporten fremlegges fredag 15.03 i Alta, blant annet sammen med Duodjeinstituhtta og duodjiorganisasjonene. Voestegh edtja reektehtsem åehpiedehtedh bearjadahken 15.03 Altesne, gaskem jeatjah Duodjeinstituhttine jïh duedtiesiebriejgujmie ektine. Rapporten er offentlig. Reektehtse byögkeles. – Vi inviterer alle som har interesse av duodji til å fremme sine innspill til Sametinget så snart som mulig, avslutter sametingsråd Berit Marie E. Eira. –Mijjieh bööredibie gaajhkh duedtieïedtjeladtjh sijjen lahtestimmieh Saemiedægkan buektedh dan varke gåarede, saemiedigkieraerie Berit Marie E. Eira minngemosth jeahta. For spørsmål eller intervju, kontakt sametingsråd Berit Marie E. Eira, mob. 913 28 626 Gyhtjelassh jallh gihtjehtimmie, gaskesadth saemiedigkieraeriem Berit Marie E. Eira, mob. 913 28 626, berit.marie.eira@samediggi.no PRM: – En stor eksponeringsmulighet for samisk litteratur PRM: – Stoerre vuesiehtimmienuepie saemien lidteratuvrese Norge skal i år være hovedland under den viktigste bokmessen i verden, Frankfurter Buchmesse. Daan jaepien Nöörje edtja åejvielaantine årrodh veartenen vihkielommes gærjameessesne, Frankfurter Buchmesse. Også samiske bøker og forfattere er representert der. Aaj saemien gærjah jïh tjaelijh leah stïeresne desnie. – Dette gir en stor eksponeringsmulighet for samisk litteratur som jeg er svært glad for, sier sametingsråd Henrik Olsen, som skal delta på bokmessen. – Daate stoerre vuesiehtimmienuepiem vadta saemien lidteratuvrese mejnie sjuesjedem, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta, mij edtja meatan årrodh gærjameessesne. Sametingsrådet har også støttet den samiske deltakelsen. Saemiedigkieraerie aaj beetnehvierhtieh dåårjeme ihke saemieh leah stïeresne desnie. Bokmessen i Frankfurt, som arrangeres i oktober, er verdens viktigste møteplass for internasjonal bokbransje. Gærjameesse Frankfurtesne, mij öörnesåvva golken, lea veartenen vihkielommes gaavnedimmiesijjie gaskenasjonaale gærjasuarkan. Den samler mer enn 300.000 besøkende fra over 100 land, 7000 forlag og 10.000 journalister. Desnie vielie goh 300.000 guessieh minnieh bijjelen 100 laantijste, 7000 bertemijstie jïh 10.000 journalisth. I 2019 er Norge tildelt rollen som gjesteland for bokmessen i Frankfurt, noe som betyr at Norge får presentere sin litteratur og kultur under bokmessen. Jaepien 2019 Nöörje råållam guessielaantine åådtjeme gærjameessese Frankfurtesne, jïh daate sæjhta jiehtedh Nöörje åådtje sov lidteratuvrem jïh kultuvrem åehpiedehtedh gærjameessesne. I den forbindelse er det en egen gjestepaviljong der inviterte forfattere fra Norge skal få plass til å synliggjøre sitt forfatterskap. Dan gaavhtan akte jïjtse guessiepaviljonge gusnie bööredamme tjaelijh Nöörjeste edtjieh åadtjodh sijjen tjaelijebarkoem våajnoes darjodh. Sámi lágádus- ja aviisasearvi/Samisk forlegger- og avisforening (SÁLAS) og Sámi Girječálliid Searvi - Samisk forfatterforening (SGS) deltar for å synliggjøre samisk litteratur og samiske forfattere. Sámi lágádus- ja aviisasearvi / Saemien berteme- jïh plaeriesiebrie (SÁLAS) jïh Sámi Girječálliid Searvi/ Saemien Tjaelijesiebrie (SGS) leah meatan juktie saemien lidteratuvrem jïh saemien tjaelijh våajnoes darjodh. Gir støtte til deltakelse Dåarjoem vadta juktie meatan årrodh Mange samiske forfattere er invitert til gjestepaviljongen, og SGS har fått forespørsler om å delta på andre arrangementer i forbindelse med bokmessen. Gellie saemien tjaelijh leah bööresovveme guessiepaviljongese jïh SGS lea gyhtjelassh åådtjeme meatan årrodh jeatjah öörnedimmine gærjameessesne. Sametingsrådet har bevilget 166 000 kroner i støtte til SGS for deltakelse i bokmessen. Saemiedigkieraerie lea 166 000 kråvnah dåarjojne dåårjeme SGS:se juktie meatan årrodh gærjameessesne. – Det er viktig for samiske forfattere å kunne delta på en så stor internasjonal litteraturarena, spesielt nå i år når Norge er gjesteland. – Saemien tjaeliji gaavhtan lea vihkeles stïeresne årrodh aktene dan stoerre gaskenasjonaale lidteratuvre-areenesne, joekoen daan jaepien gosse Nöörje lea guessielaante. Dette gir en stor mulighet for formidling av samiske forfattere og samisk litteratur, sier sametingsråd Henrik Olsen. Daate stoerre nuepiem vadta saemien tjaeliji jïh saemien lidteratuvren bïjre bievnedh, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Sametingsråd Henrik Olsen er på bokmessen 13. - 17. oktober og deltar blant annet på åpningsseremonien tirsdag 15. oktober. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen lea gærjameessesne golken 13.- 17. b. jïh edtja gaskem jeatjah stïeresne årrodh rïhpestimmieseremonijesne dæjstan, golken 15. b. – Unik anledning til å synliggjøre samisk litteratur – Sjïere nuepie saemien lidteratuvrem våajnoes darjodh Sametingsrådet har også gitt støtte til den samiske forlegger- og avisforeningen (SÁLAS) på 200 000 kr. SÁLAS har i samarbeid med NORLA, som organiserer Norges deltakelse i Frankfurt 2019, sikret at også samiske bøker og forfattere er representert. Saemiedigkieraerie aaj dåarjoem vadteme saemien berteme- jïh plaerieseabran (SÁLAS) 200 000 kråvnajgujmie. SÁLAS lea laavenjostosne siebrine NORLA, mij öörnede Nöörje lea meatan Frankfurtesne 2019, hokseme aaj saemien gærjah jïh tjaelijh leah meatan desnie. I forbindelse med bokmessen skal det oversettes et antall samiske bøker til engelsk i såkalte prøveoversettelser for å synliggjøre samisk litteratur for et globalt publikum. Gærjameessen sjïekenisnie edtja såemies saemien gærjah eengelske gïelese jarkoestidh goh pryövejarkoestimmieh juktie saemien lidteratuvrem våajnoes darjodh lohkijidie abpe veartenisnie. – Samisk litteratur er en del av den norske litteraturarven. – Saemien lidteratuvre lea bielie dehtie nöörjen lidteratuvreaerpeste. Dette gir en unik anledning til å formidle og synliggjøre den samiske litteraturen og samfunnsdebatten for hele verden, sier sametingsråd Henrik Olsen. Daate sjïere nuepiem vadta saemien lidteratuvren jïh siebriedahkedigkiedimmien bïjre bievnedh jïh dam abpe veartenasse vuesiehtidh, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Det er også gitt støtte på 23 000 kr til et samisk forlag som ikke er tilknyttet SÁLAS, Susanne Hætta, for å reise ned. 23 000 kråvnah aaj dåarjojne vadtasovveme akten saemien bertemasse mij ij leah ektiedamme SÁLAS:asse, Susanne Hætta, juktie våålese Frankfurtesne mïnnedh. Olsen synes det er viktig for samiske forlag å kunne delta med nødvendig tyngde på en så stor internasjonal litteraturarena. Olsen tuhtjie vihkeles saemien bertemh åadtjoeh meatan årrodh daerpies leavlojne, dagkeres dan stoerre gaskenasjonaale lidteratuvre-areenesne. – Dette gir en stor eksponeringsmulighet for samisk litteratur og det er jeg svært glad for, sier sametingsråden. – Daate stoerre vuesiehtimmienuepiem saemien lidteratuvrese vadta jïh dejnie manne tjarke sjuesjedem, saemiedigkieraerie jeahta. Støtte til visning av teaterstykke Dåarjoe vuesiehtæmman teaterestuhtjeste Samisk litteratur og kultur vil være synlig under hele bokmessen i flere former. Saemien lidteratuvre jïh kultuvre sijhtieh våajnoes årrodh abpe gærjameessesne gellielaakan. Sametingsrådet har også støttet Beaivváš samiske nasjonalteater med 150 000 kroner. Saemiedigkieraerie aaj Beaivváš saemien nasjonaaleteaterem dåårjeme 150 000 kråvnajgujmie. De skal reise til bokmessen med stykket om Johan Turi, og skal ha flere forestillinger i løpet av uken. Dah edtjieh gærjameessesne mïnnedh stuhtjine Johan Turin bïjre, jïh edtja teaterestuhtjem gellien aejkien vuesiehtidh dan våhkoen. – Det er et passende stykke å reise ned med, i og med at Johan Turi regnes som den første samiske forfatteren med boka “Muitalus sámiid birra”, som kom i 1910. – Daate sjiehteles stuhtje meatan vaeltedh, dan åvteste Johan Turi voestes saemien tjaeliejinie ryöknesåvva gærjine“Muitalus sámiid birra”, mij bööti 1910. Jeg gleder meg til å få med meg dette i Frankfurt. Manne aavodem dam Frankfurtesne vuejnedh. Det blir spennende å reise til Frankfurt for å følge våre dyktige kunst- og kulturutøvere og se hvordan dette kan være et løft for formidling av samisk litteratur til et større marked, avslutter sametingsråd Henrik Olsen. Gieltege sjædta Frankfurtesne mïnnedh juktie mijjen væjkele tjeahpoe- jïh kultuvrebarkijh fulkedh jïh vuejnedh guktie daate maahta saemien lidteratuvrem lutnjedh akten stuerebe maarhkedese, saemiedigkieraerie Henrik Olsen minngemosth jeahta. For intervju eller spørsmål, kontakt sametingsråd Henrik Olsen, telefon: +47 907 75 219 og/eller henrik.olsen@samediggi.no Jis dov leah gihtjehtimmie jallh gyhtjelassh, gaskesadth Henrik Olsen, tellefovne: +47 907 75 219 jïh/jallh henrik.olsen@samediggi.no PRM: Enige om Kunstneravtale 2020 PRM: Sïemes Tjiehpiedæjjalatjkoen 2020 bïjre Sametinget og Samisk kunstnerråd er blitt enige om en kunstneravtale gjeldende for 2020. Saemiedigkie jïh Saemien tjiehpiedæjjaraerie leah tjiehpiedæjjalatjkoen bïjre seamadamme mij lea faamosne 2020. – Samisk kunst og samiske kunstnere er viktige bidragsytere til synliggjøring og utvikling av det samiske samfunnet, og jeg er glad og stolt over at samisk kunst har markert seg på en meget positiv måte, både lokalt, nasjonalt og også internasjonalt de siste årene, sier sametingsråd Henrik Olsen. – Saemien tjeahpoe jïh saemien tjiehpiedæjjah leah vihkeles dåarjoehtæjjah juktie saemien siebriedahkem våajnoes darjodh jïh dam evtiedidh, jïh manne aavone jïh garmeres saemien tjeahpoe lea jïjtjemse joekoen hijvenlaakan åehpiedahteme, dovne voenges, nasjonaale jïh gaskenasjonaale sijjesne dej minngemes jaepiej, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Kunstneravtalen har en ramme på kr. 8 570 000, som er en økning på 220 000 kroner. Tjiehpiedæjjalatjkoen mierie lea 8.570.000 kråvnah, mij lea akte lissiehtimmie 220 000 kråvnine. Det er avsatt midler til drift av Samisk kunstnerråd og de seks kunstnerorganisasjonene som er tilknyttet kunstnerrådet. Det er også avsatt midler til kunstfond og visningsvederlag. Vierhtieh lyjkesovveme gïehtelæmman Saemien tjiehpiedæjjaraereste jïh doh govhte tjiehpiedæjjasiebrijste, mah leah ektiedamme tjiehpiedæjjaraaran, tjeaphpoefoentese jïh vuesiehtimmiemaaksose. Partene er også i avtalen enige om å prioritere og sette av mer midler til kunstnerstipendene. Guejmieh aaj latjkosne seamadamme prioriteradidh jïh vielie vierhtieh tjiehpiedæjjastipendide læjkodh. Partene er videre enige om å videreutvikle samarbeidet, og er i gang med arbeidet med å få på plass en ny 4-årig samarbeidsavtale. Guejmieh aaj sïemes laavenjostoem guhkiebasse evtiedidh, jïh leah aalkeme akten orre 4-jaepien laavenjostoelatjkoen bïjre barkedh. – Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Samisk kunstnerråd gir våre kunstnere stor innflytelse på utviklingen innenfor samisk kunstliv, og er med på å legge til rette for å gi samisk kunst og samiske kunstnere gode rammevilkår, sier sametingsråd Henrik Olsen. – Laavenjostoelatjkoe Saemiedigkien jïh Saemien tjiehpiedæjjaraerien gaskem mijjen tjiehpiedæjjide stoerre tsevtsemefaamoem vadta juktie saemien tjeahpoejieledem evtiedidh, jïh viehkehte sjïehteladtedh guktie saemien tjeahpoe jïh saemien tjiehpiedæjjah hijven mieriekrïevenassh åadtjoeh, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. For spørsmål eller intervju, kontakt sametingsråd Henrik Olsen, +47 907 75 219 Jis dov leah gyhtjelassh jallh gihtjehtimmiem sïjhth, gaskesadth saemiedigkieraeriem Henrik Olsen, +47 907 75 219 PRM: Enighet om konsultasjonslov PRM: Sïemesvoete konsultasjovnelaaken bïjre Sametinget og regjeringen har kommet til enighet om lovregler for konsultasjoner i et nytt kapittel i sameloven. Saemiedigkie jïh reerenasse leah seamadamme laakenjoelkedassi bïjre konsultasjovnide aktene orre kapihtelisnie saemielaakesne. Lovforslaget viderefører i stor grad konsultasjonsprosedyrene som ble fastsatt i 2005 og er en oppfølging av forslag fra Samerettsutvalget, som var på høring til våren 2009. Laakeraeriestimmie jeenjemasth konsultasjovneprosedyride fulkie mij vihtiestamme sjïdti 2005 jïh lea akte guhkiebasse barkoe raeriestimmeste Saemiereaktamoenehtsistie, mij lij govlehtimmesne gïjrese 2009. - Vi har nå fått etablert en større klarhet i hvordan et av de viktigste verktøyene i samepolitikken skal brukes. - Daelie libie tjïelkebe goerkesem åådtjeme guktie akte dejstie vihkielommes dïrregijstie saemiepolitihkesne edtja åtnasovvedh. Konsultasjonsreglene sikrer at Sametinget og andre direkte berørte samiske interesser deltar for å oppnå enighet om beslutninger som er av betydning for oss. Konsultasjovnenjoelkedassh gorredieh Saemiedigkie jïh jeatjah ryöktesth saemien ïedtjeladtjh mej bïjre lea, leah meatan juktie sïemesvoetem åadtjodh sjæjsjalimmiej bïjre mah leah vihkeles mijjese. Reglene er viktig for at både Sametinget og andre samiske interesser kan være med å utforme og bestemme framtidens betingelser for samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Njoelkedassh leah vihkeles ihke dovne Saemiedigkie jïh jeatjah saemien ïedtjeladtjh maehtieh meatan årrodh hammoedidh jïh nænnoestidh guktie båetijen aejkien krïevenassh edtjieh årrodh saemien gïelese, kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Konsultasjonsplikten for kommuner og fylkeskommuner blir forankret i loven slik at det gis rom for ulike måter å ivareta konsultasjonsplikten på, utifra erkjennelsen av at det er stor variasjon mellom kommuner i størrelse, kompetanse og deltakelsesformer fra samiske interesser. Tjïelti jïh fylhkentjïelti konsultasjovnedïedte vïedteldihkie sjædta laakesne naemhtie guktie sijjie vadtasåvva konsultasjovnedïedtem joekehtslaakan gorredidh, dejnie daajrojne dan stoerre joekehtsen bïjre tjïelti gaskem gosse lea stoeredahken jïh maahtoen bïjre jïh guktie saemien ïedtjeladtjh leah meatan. - Med lovfestingen av kommunenes og fylkeskommunenes konsultasjonsplikt styrkes også grunnlaget for samarbeid mellom samiske interesser, kommuner og fylkeskommuner. - Gosse tjïelti jïh fylhkentjïelti konsultasjovnedïedte vïedteldihkie sjædta laakine, dellie aaj våarome nænnoesåbpoe sjædta akten laavenjostose gaskem saemien ïedtjeladtjh, tjïelth jïh fylhkentjïelth. Loven legger opp til at denne konsultasjonsplikten kan ivaretas på ulike måter og jeg ser derfor fram til gode prosesser om dette til beste for en lokal, regional og samisk samfunnsutvikling, sier Keskitalo. Laake sjïehteladta ihke daate konsultasjovnedïedte maahta joekehtslaakan gorresovvedh jïh manne dan åvteste hijven prosesside dan bïjre aavodem dan buaratjommesasse akten voenges, regijovnaale jïh saemien siebriedahkeevtiedimmien gaavhtan, Keskitalo jeahta. Sametingsrådet legger nå frem forslaget for Sametingets plenum for samtykkebehandling, før regjeringen fremmer proposisjonen til Stortinget. Daelie saemiedigkieraerie raeriestimmiem Saemiedigkien stoerretjåanghkose buakta juktie jååhkesjimmiem gïetedidh, åvtelen reerenasse proposisjovnem buakta Stoerredægkan. For intervju, kontakt sametingspresident Aili Keskitalo, tlf. 971 29 305 Vielie bïevnesh, gaskesadth saemiedigkiepresidentem Aili Keskitalo, tlf. 971 29 305 PRM: Et særlig krevende budsjettarbeid PRM: Joekoen krïevije budsjedtebarkoe Sametingsrådet har utarbeidet forslag til budsjett for 2020. Saemiedigkieraerie lea raeriestimmiem budsjedtese 2020 dorjeme. Sametingsråd Henrik Olsen er skuffet over at de kun har hatt mandat til å gjennomføre kutt. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen lea håjnan ihke dej lij ajve mandaate giehpiedidh. – I år har regjeringen bestemt hvor det skal satses, mens det har vært opp til Sametinget hvor i det samiske samfunnet det skal kuttes, sier sametingsråd Henrik Olsen. – Daan jaepien reerenasse lea nænnoestamme mennie suerkine mijjieh edtjebe barkedh, mearan Saemiedigkie lea åådtjeme nænnoestidh gusnie mijjieh edtjebe giehpiedidh saemien siebriedahkesne, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. – Årets budsjettarbeid har vært særlig krevende, da vi har hatt en stor realnedgang i rammen fra staten. – Daan jaepien budsjedtebarkoe lea joekoen krïevije orreme, dan åvteste mijjieh libie stoerre realgiehpiedimmiem mieresne staateste åådtjeme. Rekken av gode initiativ og formål som burde vært tilgodesett i budsjettet, spesielt innenfor kulturfeltet, klarer vi dessverre ikke å løse i 2020 budsjettet, da vi har en realnedgang på 12 millioner kroner, sier Olsen. Doh gellie hijven skraejrieh jïh åssjelh mah lin byöreme dåarjoem åadtjodh budsjedtesne, joekoen kultuvresuerkien sisnjelen, ibie buektehth loetedh 2020-budsjedtesne, dan åvteste mijjen realgiehpiedimmie lea 12 millijovnh kråvnah, Olsen jeahta. Sametingets økning i regjeringens forslag til statsbudsjettet var øremerkede midler hvor bruken av midlene må konsulteres med departementet. Saemiedigkien lissiehtimmie reerenassen raeriestimmesne staatebudsjedtese lij vierhtieh mah edtjin åtnasovvedh vihties åssjelidie jïh mej bïjre Saemiedigkie tjuara departemeentine rååresjidh. Sametinget har fått bevilget 13 millioner kroner til oppfølgning av Hjertespråket og 1 million kroner til Sametingets arbeid til mobbing. Saemiedigkie lea 13 000 000 kråvnah åådtjeme juktie Vaajmoegïeline guhkiebasse barkedh jïh 1 000 000 kråvnah Saemiedigkien barkose irhkeminie. Dette er tiltak som Sametinget vil prioritere i årets budsjett. Daate lea råajvarimmieh mejtie Saemiedigkie sæjhta prioriteradidh daan jaepien budsjedtesne. – Sametingsrådet følger opp regjeringens øremerkede midler til styrking av de samiske språkene. – Saemiedigkieraerie reerenassen sjïere mïerhkeme vierhtieh bæjjese fulkieh, mah edtjieh saemien gïelh nænnoestidh. Vi avsetter 13 millioner kroner til oppfølgning av Språkløftet, noe som vil bety en styrking av språkarbeidet på en rekke områder, sier Olsen. Mijjieh 13 millijovnh kråvnah læjkobe juktie Gïelelutnjemem bæjjese fulkedh, mij sæjhta gïelebarkoem gelline suerkine nænnoestidh, Olsen jeahta. Sametinget får i forslag til statsbudsjett for 2020 en lønnsvekst på 0,3 prosent. Raeriestimmesne staatebudsjedtese 2020 Saemiedigkie 0,3 % baalhkalissiehtimmiem åådtje. For resten av statsbudsjettet legges det til grunn en lønnsvekst på 3 prosent. Dejtie jeatjah bielide staatebudsjedteste 3 % baalhkalissiehtimmie våaroemasse bïejesåvva. Sametinget bevilger to tredjedeler av sitt budsjett som tilskudd til samiske institusjoner, samiske samfunn og befolkningen i samiske områder. Saemiedigkieraerie göökte gåalmahtassh sov budsjedteste dåarjojne dåårje saemien intstitusjovnide, saemien siebriedahkide jïh årroejidie saemien dajvine. Denne andelen er ikke prisjustert i statsbudsjettet. Daate låhkoe ij leah åasasjïehtedamme staatebudsjedtesne. Dette gir store konsekvenser for det samiske samfunnet når institusjoner som samiske barnehager, språksentre, samiske museer og teatre ikke får opprettholde dagens drift og heller skal nedbygges. Daate stoerre konsekvensh saemien siebriedahkese vadta gosse institusjovnh goh saemien maanagïerth, gïelejarngh, saemien museumh jïh teaterh eah åadtjoeh sijjen daan beajjetje gïehtelimmiem tjåadtjoehtidh jïh buerebh edtjieh giehpiedidh. – Rammen vi har fått av regjeringen med en realnedgang på 12 millioner, har gjort årets budsjettarbeid utfordrende. – Dan mierien gaavhtan, maam mijjieh reerenasseste åådtjeme realgiehpiedimmine 12 millijovnh kråvnine, budsjedtebarkoe lea krïevije orreme. Lønns- og prisøkningen vi foreslår på 0,6 prosent til Sametingets politiske og administrative virksomhet, samt til alle våre faste tilskuddsmottakere betyr lavere vekst for alle enn det lønns- og prisøkningen i 2020 er forventet å bli. Baalhka- jïh åasalissiehtimmien gaavhtan, maam mijjieh raeriestibie 0,6 % Saemiedigkien politihkeles jïh reereles barkose, jïh aaj mijjen staeries dåarjoedåastoejidie, vueliehkåbpoe lissiehtimmie gaajhkesidie sjædta, goh veanhtede baalhka- jïh åasalissiehtimmie 2020 sjædta. Dette vil bety at gapet mellom det samiske og norske samfunnet øker på de fleste områder, i disfavør til det samiske samfunnet, sier Olsen. Daate sæjhta jiehtedh gåhkoe saemien jïh nöörjen siebriedahken gaskem lissehte dejnie jeanatjommes suerkine, jïh nåakemes sjædta saemien siebriedahkese, Olsen jeahta. Sametingsrådet følger opp plenumsbehandlingen om litteratur med blant annet å styrke produksjon av samisk litteratur med 5,1 millioner kroner og opprettelse av litteraturformidlerstillinger i sør- og lulesamisk område, og Olsen er glad for at fem av bokbussene videreføres med fortsatt støtte fra Sametinget. Saemiedigkieraerie stoerretjåanghkoen gïetedimmiem lidteratuvren bïjre bæjjese fulkie gaskem jeatjah produksjovnem saemien lidteratuvreste nænnoestidh 5,1 millijovnh kråvnajgujmie, jïh lidteratuvrebievnijebarkoeh tseegkedh åarjel- jïh julevsaemien dajvesne, jïh Olsen geerjene vïjhte gærjabussh jåerhkieh dåarjojne Saemiedigkeste. Sametingets budsjett for 2020 vedtas i plenumsmøtet i desember. Stoerretjåanghkoe edtja Saemiedigkien budsjedtem 2020 nænnoestidh goeven. PRM: «Faamoe» lanseres – unik sjanse for samiske bedrifter PRM: «Faamoe» bæjhkoehtamme sjædta – sjïere nuepie saemien sïeltide Sametinget starter et nytt bedriftsutviklingsprogram «Faamoe» for den kreative næringen i Sápmi. Saemiedigkie aktem orre sïelteevtiedimmieprogrammem «Faamoe» aalka dan sjugniedihks jieliemasse Saepmesne. Målet er økt inntjening med fokus på merkevare og salg. Ulmie lea lissiehtamme dïeneste gusnie mïerhkevaaroe jïh doekeme leah jarngesne. Programmet avsluttes med en deltakelse på Oslo Design Fair i 2020. Programmen galhkuve lea Oslo Design Fair-meessesne 2020. «Faamoe» betyr styrke og makt på sørsamisk og er et program for samiske kreative bedrifter som ønsker økt lønnsomhet og vekst. «Faamoe» akte programme dejtie saemien sjugniedihks sïeltide mah lissiehtamme dïenestem jïh sjïdtemem sijhtieh. I det første programmet er fokuset på bedrifter som produserer accessories (tilbehør) og interiør. Voestes programmesne sïelth jarngesne mah lissiedalhketjh jïh interijöörem darjoeh. - Sametingets mål for den kreative næringen er flere aktører som skaper robuste og lønnsomme bedrifter med en større overlevelsesgrad. – Saemiedigkien ulmie dan sjugniedihks jieliemasse lea jienebh aktöörh mah nænnoes sïelth sjugniedieh mah dïenestem vedtieh jïh buerebelaakan bïerkenieh. Derfor lanserer vi et program som går inn i kjernen av dette, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Dan åvteste programmem bæjhkoehtibie mij daam jarngesne åtna, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Individuell oppfølging Individuelle dåarjedimmie I «Faamoe» vil et regnskapsbyrå analysere regnskapet til bedriftene som blir tatt opp i programmet og komme med forbedringsforslag av lønnsomheten. «Faamoe» -programmesne akte reeknehlåhkoekontovre sæjhta reeknehlåhkoem sïeltide analyseradidh mah meatan sjidtieh programmesne jïh bueriedimmieraeriestimmiejgujmie båetedh dïenestenuepijste. Dette er en unik sjanse for samiske bedrifter. Daate akte sjïere nuepie saemien sïeltide. - Alle bedrifter har særtrekk og ulikheter. - Gaajhkh sïelth jïjtsevoeth jïh joekehtsh utnieh. Derfor synes vi at det er nødvendig med en individuell oppfølging av de forskjellige bedriftene, sier sametingspresidenten. Dan åvteste tuhtjebe daerpies dejtie joekehts sïeltide individuellelaakan viehkiehtidh, saemiedigkiepresidente jeahta. I «Faamoe» vil bedriftene også få veiledning om merkevarebygging med salg som innfallsvinkel og utvidelse av sitt profesjonelle nettverk. «Faamoe» -programmesne sïelth aaj sijhtieh bïhkedimmiem åadtjodh mïerhkevaaroebigkemen bïjre gusnie uvtemes tjoevkesem åtna doekemasse jïh vijriedæmman sijjen profesjonelle viermeste. Søknadsfristen for samiske bedrifter å søke seg til «Faamoe» er 11. juni 2019 og søknadsskjema finnes på våre nettsider og på Sametingets Facebook-side. Saemien sïelti ohtsememierie juktie meatan årrodh «Faamoe» -programmesne lea ruffien 11. b. 2019 jïh ohtsemegoere lea mijjen nedtesæjrojne jïh Saemiedigkien Facebook-sæjrosne. Fokus på lønnsomhet Dïeneste jarngesne For at en bedrift skal bli lønnsom, bør inntjeningen for en enmannsbedrift være på over én million. Jis akte sïelte edtja dïenestem åadtjodh, dellie akten akteaajhteresïelten dïeneste byöroe millijovnen bijjelen årrodh. Hovedfokuset i «Faamoe» blir derfor å øke inntjeningen. «Faamoen» åejviefokuse dan åvteste sjædta dïenestem lissiehtidh. Derfor avsluttes samlingen på Oslo Design Fair i august 2020, hvor de samiske bedriftene virkelig får muligheten til å bli kjent med og inngå avtaler med videreforhandlere. Dan åvteste gaavnedimmie orreje Oslo Design Fair-meessesne mïetsken 2020, gusnie saemien sïelth raaktan nuepiem åadtjoeh åahpenidh jïh latjkoeh darjodh jåarhkedoekijigujmie. - De fem utvalgte bedriftene vil bli ledestjerner for andre samiske bedrifter, som skal vise vei som suksessfulle entreprenører. – Doh vïjhte vaeljehke sïelth sijhtieh guvhkiehtæjjine sjïdtedh jeatjah saemien sïeltide, mah edtjieh geajnoem vuesiehtidh goh entreprenöörh mah lahkoem darjoeh. Vi trenger samiske bedrifter som kan være rådgivere for andre samiske gründere for de kjenner til den samiske kulturen og utfordringer knyttet til kommersiell virksomhet, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Mijjieh saemien sïelth daarpesjibie mah maehtieh raeriestæjjine årrodh jeatjah saemien gründeridie juktie dah saemien kultuvrem jïh haestemh demtieh dan kommersijelle gïehtelimmien bïjre, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. For intervju, kontakt sametingspresident Aili Keskitalo, tlf: 97129305 Jis gihtjehtimmiem sïjhth, gaskesadth saemiedigkiepresidentem Aili Keskitalo, tlf: 97129305 PRM: FN-kritikk om oppfylling av urfolks rettigheter i Norge PRM: FN laejhteme illemen bïjre aalkoealmetji reaktijste Nöörjesne FNs menneskerettighetskomité avga sine merknader til Norge vedrørende oppfølgingen av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter den 5. april 2018. EN:n almetjereaktamoenehtse sov mïerhkesjimmieh Nöörjese vedti dan guhkiebasse barkoen bïjre EN:n konvensjovneste sivijle jïh politihkeles reaktaj bïjre voerhtjen 5.b. 2018. I rapporten, som dekker tidsrommet 2011-2017, fremkommer det at situasjonen for samene i forhold til menneskerettigheter og urfolks rettigheter gir grunnlag for bekymringer innenfor temaer som vold mot kvinner og jenter i samiske samfunn, hatefulle ytringer og hatkriminalitet blant annet på internett mot det samiske folket, diskriminering av samer, mangel på lærere i samisk språk, og at mange samiske barn ikke får bruke samisk språk i barnehager. Reektehtsisnie, mij boelhken 2011 – 2017 feerhmie, lea våajnoes saemiej tsiehkie almetjereaktaj jïh aalkoealmetji reaktaj bïjre våaromem vadta tjoeperdidh dej teemaj sisnjeli goh vædtsoesvoete nyjsenæjjaj jïh nïejti vööste saemien siebriedahkine, aassjoejiehtegh jïh aassjoekriminaliteete gaskem jeatjah gaskeviermesne saemien åålmegen vööste, sïerredimmie saemijste, lohkehtæjjah saemien gïeline fååtesieh jïh gellie saemien maanah eah åadtjoeh saemien nuhtjedh maanagïertine. Videre er det flere anbefalinger knyttet til det samiske folkets rett til landområder og ressursrettigheter. Vijriesåbpoe dle jienebh juvnehtimmieh mah leah ektiedamme saemien åålmegen reaktese laantedajvide jïh vierhtiereaktide. Særskilt er komiteen bekymret over manglende oppfølginger av Samerettsutvalgets utredning fra 2007 om samisk områder utenfor Finnmark. Moenehtse joekoen tjoeperde dehtie faatoes guhkiebasse barkoste Saemiereaktamoenehtsen salkehtimmeste jaepeste 2007 saemien dajvi bïjre Finnmaarhken ålkolen. Sametingsrådet utarbeidet tidligere i år sin alternative rapport om Norges oppfølgingen av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Saemiedigkieraerie sov alternatijve reektehtsem darjoeji aarebi daan jaepien Nöörjen guhkiebasse barkoen bïjre EN:n konvensjovneste sivijle jïh politihkeles reaktaj bïjre. Rådsmedlem Silje Karine Muotka var videre i dialog med FNs menneskerettighetskomité på den åpne høringen tilknyttet eksaminasjonen av Norge i Genève den 14.- 15. mars. Raerielïhtsege Silje Karine Muotka govlesadti EN:n almetjereaktamoenehtsinie dennie ræhpas govlehtimmesne ektiedamme eksaminasjovnese Nöörjeste Genevesne njoktjen 14. 15. b. – Jeg deler FNs menneskerettighetskomité sin bekymringer om rettighetssituasjonen til samene i Norge. – Manne juakam EN:n almetjereaktamoenehtsen tjoeperdimmieh reaktatsiehkien bïjre saemide Nöörjesne. Samtidig er jeg fornøyd med at komiteen er så tydelig i anbefalingene. Seamma tïjjen madtjeles ihke moenehtse dan tjyölkehke sov juvnehtimmine. Vi kjenner oss igjen i innholdet. Mijjieh damtijibie sisvegisnie. Dette er noe som Sametinget kontinuerlig har påpekt overfor skiftende regjeringer, sier president Aili Keskitalo. Daate lea naakede maam Saemiedigkie daamtaj jïh ahkedh lea tjïertestamme dejtie ovmessie reerenasside, presidente Aili Keskitalo jeahta. – Jeg har et berettiget håp om at regjeringen tar anbefalingene fra FNs menneskerettighetskomité på alvor, og at de tar nødvendige grep som sikrer våre rettigheter gjennomføres og implementeres i politikkutforming og lovverk. – Mov lea akte tjarke håhkoe reerenasse juvnehtimmide EN; n almetjereaktamoenehtsistie itjmieslaakan vaalta, jïh dejtie daerpies dahkojde dorje mah gorredieh mijjen reaktah illesuvvieh jïh meatan vaaltasuvvieh politihkehammoedimmesne jïh laakine. Dagens regjeringen sier i Jeløya-plattformen at de skal styrke arbeidet for menneskerettigheter og rette mer oppmerksomhet mot sivile og politiske rettigheter. Daan beajjetje reerenasse Jeløya-våaroemisnie jeahta dah edtjieh barkoem nænnoestehtedh almetjereaktaj åvteste jïh stuerebe tsåatskelesvoetem sivijle jïh politihkeles reaktaj vööste stuvredh. Fra Sametinget side vil vi jobbe målrettet overfor regjeringen med tilhørende statlige myndigheter for at anbefalingene fra FNs menneskerettighetskomité blir fulgt i praktisk politikk, sier Keskitalo. Saemiedigkien bieleste sïjhtebe ulmiestuvreldh reerenassen vööste jïh staateles åejvieladtjigujmie barkedh ihke juvnehtimmieh EN:n almetjereaktamoenehtsistie fulkesuvvieh dennie praktihkeles politihkesne, Keskitalo jeahta. Kontaktpersoner: Govlehtallijh: President Aili Keskitalo, tlf. 971 29 305 Presidente Aili Keskitalo, tel 971 29 305 Rådsmedlem Silje Karine Muotka, tlf. 984 87 576 Raerielïhtsege Silje Karine Muotka, tel 984 87 576 Last ned rapporten Maahtah reektehtsem våålese leessedh daesnie I rapportens paragraf 37 gir FNs menneskerettighetskomité konkrete anbefalinger til Norge om at staten bør: Reektehtsen paragraafesne 37, EN:n almetjereaktamoenehtse tjïelke juvnehtimmieh Nöörjese vadta staate byöroe: (a) Øke innsatsen for å bekjempe stereotype og diskriminerende holdninger og diskriminerende praksis mot samiske individer og det samiske folk; (a) Barkoem lissiehtidh juktie stereotype jïh sïerreden vuajnoej jïh sïerreden praksisen vööste gæmhpodh saemien almetji jïh saemien åålmegen vööste; (b) Sikre meningsfull konsultasjoner med det samiske folk i praksis og vedta en lov for konsultasjoner med sikte på å oppnå fritt og forhåndsinformert samtykke fra samene etter konsultasjoner med det samiske folket; (b) Eensi rååresjimmieh gorredidh saemien åålmeginie rïektesisnie, jïh aktem laakem rååresjimmide nænnoestidh juktie frijje jïh åvtelhbodti bievneme jååhkesjimmiem saemijste åadtjodh rååresjimmiej mænngan saemien åålmeginie; (c) Adressere alle utestående bekymringer og legge til rette for en rask adopsjon av den nordiske samekonvensjonen; (c) Gaajhkh ovloeteldh tjoeperdimmieh stuvredh jïh akten varke adopsjovnese sjïehteladtedh dehtie noerhtelaanti saemiekonvensjovneste; d) Forbedre de juridiske rammene for samisk land-, fiskeri- og reindriftsrettigheter, særlig for å sikre at fiskerettighetene er anerkjent ved lov; d) Dejtie juridihkeles mieride bueriedidh saemien laante-, gööleme- jïh båatsoereaktide, joekoen juktie gorredidh göölemereaktah leah jååhkesjamme laakine; e) Sikre effektiv og rask oppfølging av forslagene fra Samerettsutvalget 2007 om land og ressursrettigheter i samiske områder utenfor Finnmark; e) Radtjoes jïh varke dåarjoehtimmiem gorredidh raeriestimmijste Saemiereaktamoenehtsistie 2007 laante- jïh vierhtiereaktaj bïjre saemien dajvine Finnmaarhken ålkolen; (f) Øke rekruttering og trening av lærere i samiske språk og øke tilgjengeligheten til å bruke samiske språk overfor samiske barn i barnehagen i alle regioner. (f) Dåårrehtimmiem jïh saavremem lohkehtæjjijste lissiehtidh saemien gïeline, jïh nuepiem lissiehtidh saemien gïelh nuhtjedh saemien maanide maanagïertesne gaajhkine dajvine. PRM: Fornøyd med at Riksrevisjonen har undersøkt samisk opplæring PRM: Madtjeles ihke Rïjhkerevisjovne lea saemien lïerehtimmiem goerehtamme Riksrevisjonen har i dag lagt frem rapport fra undersøkelse som viser at samiske elever i grunnskolealder får oppfylt deres rettigheter til opplæring i og på samisk, men at det er flere svakheter i opplæringstilbudet. Daan biejjien rïjhkerevisjovne lea reektehtsem goerehtimmeste buakteme mij vuesehte saemien learohkh maadthskuvleaalteren sijjen reaktah saemien gïelelïerehtæmman jïh lïerehtæmman saemien gïelesne åadtjoeh, men jienebh viesjiesvoeth lïerehtimmiefaalenassesne. Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om samiske elever får et godt og likeverdig opplæringstilbud i og på samisk, og hvordan statlige virkemidler er innrettet for å sikre et slikt tilbud. Ulmie goerehtimmine lea orreme vuarjasjidh mejtie saemien learohkh hijven jïh seammavyörtegs faalenassem saemien gïelelïerehtæmman jïh lïerehtæmman saemien gïelesne åadtjoeh, jïh guktie staateles vierhkievierhtieh leah sjïehtesjamme juktie dagkeres faalenassem gorredidh. Undersøkelsen omfatter perioden 2015–2018. Goerehtimmie lea boelhken 2015-2018 bïjre. I rapporten fremkommer det at skoleeier gir foreldre og elever lite og utydelig informasjon om retten til opplæring i og på samisk. Reektehtsisnie vååjnesasse båata skuvleaajhtere vaenie jïh mujvies bïevnesh eejhtegidie jïh learoehkidie vadta reaktan bïjre saemien gïelelïerehtimmien jïh lïerehtimmien bïjre saemiengïelesne. Det er svakheter i opplæringstilbudet som følge av mangel på samiske læremidler, knapphet på samiske lærere og svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning. Viesjiesvoeth lïerehtimmiefaalenassesne saemien learoevierhtievaanoen gaavhtan, vaenie saemien lohkehtæjjah gååvnesieh jïh viesjiesvoeth öörnedimmesne jïh tjïrrehtimmesne maajeööhpehtimmeste. Videre viser rapporten at aktører med ansvar for virkemidler for å styrke opplæring i og på samisk, ikke har tilstrekkelig oppfølging om tiltakene fører til forbedringer. Reektehtse aaj vuesehte aktöörh mej dïedte vierhkievierhtiej åvteste juktie saemien gïelelïerehtimmiem jïh lïerehtimmiem saemiengïelesne nænnoestidh, eah nuekies bæjjese fulkh mejtie råajvarimmieh bueriedimmieh vedtieh. Riksrevisjonen viser også spesielt til at ingen av Kunnskapsdepartementets underliggende enheter har ansvar for å sikre et helhetlig kunnskapsgrunnlag om tilstanden. Rïjhkerevisjovne aaj sjïerelaakan tjïerteste ij guhte Maahtoedepartemeenten vueliegællan ektievoetijste dïedtem utnieh ellies daajroevåaromem tsiehkien bïjre gorredidh. Dette gjelder både om elevenes rettigheter blir oppfylt og om kvaliteten på undervisningen og læremidlene sikrer et godt og likeverdig opplæringstilbud i og på samisk. Dovne mejtie learohki reaktah illesuvvieh jïh mejtie kvaliteete ööhpehtimmesne jïh learoevierhtine hijven jïh seammavyörtegs saemien gïelelïerehtimmiefaalenassem jïh lïerehtimmiefaalenassem saemiengïelesne gorredieh. Sametinget er fornøyd med at Riksrevisjonen har rettet fokus på samisk opplæring. Saemiedigkie lea madtjeles Rïjhkerevisjovne lea fokusem bïejeme saemien lïerehtæmman. De har avdekket viktige utfordringer og avvik som det må jobbes videre med. Dah leah vuesiehtamme vihkeles haestemh jïh joekehtsh mejgujmie tjuara guhkiebasse barkedh. – Dette vil hjelpe oss i det videre arbeidet og utfordre opplæringsmyndighetene til å gjøre tiltak ved at den helt tydelig viser hvor det er mulighet for forbedring, sier sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen. – Daate sæjhta mijjem viehkiehtidh dennie guhkiebasse barkosne jïh lïerehtimmieåejvieladtjide haestedh råajvarimmieh darjodh juktie eevre tjïelkelaakan vuesiehtidh gusnie nuepie gååvnese bueriedimmieh darjodh, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta. Sametinget kjenner av erfaring godt til noen av de konklusjoner som riksrevisjonsrapporten peker på, blant annet hva gjelder utfordringene med fjernundervisning og hospitering. Dååjrehtimmiej mietie Saemiedigkie såemies dejstie konklusjovnijste veelelaakan damta mejtie rïjhkerevisjovnereektehts tjuvtjede, dej gaskem haestemh maajhööhpehtimmine jïh hospiteradimmine. Riksrevisjonsrapporten peker blant annet helt konkret på at det er for mange aktører inne i bildet. Rïjhkerevisjovnereektehtse gaskem jeatjah eevre tjïelkelaakan tjïerteste fer gellie aktöörh meatan. – Det er en diskusjon vi fra Sametinget gjerne tar, særlig hva gjelder hvordan de mest sentrale aktørene følger opp samiskundervisning. – Daate lea digkiedimmie maam mijjieh Saemiedigkeste maaje vaeltebe, joekoen guktie doh jeenjemes voernges aktöörh saemienööhpehtimmiem bæjjese fulkieh. Vi ser blant annet at Kunnskapsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad inkluderer samiske elever i sine nasjonale satsninger, og vi ser at fylkesmannen helt klart har en uheldig dobbeltrolle som både tilsynsmyndighet og undervisningskoordinator for fjernundervisning, sier Mikkelsen. Vuejnebe gaskem jeatjah Maahtoedepartemeente ij nuekieslaakan saemien learohkh meatan vaeltieh sijjen nasjonaale råajvarimmine, jïh mijjieh vuejnebe fylhkenålman eevre tjïelkelaakan lea guektiengïerth råålla dovne goh vaaksjomeåajvaladtje jïh maajhööhpehtimmien ööhpehtimmiekoordinatbovre, Mikkelsen jeahta. Sametinget anser rapporten som betydningsfull for lovutvalgets arbeid med revidering av opplæringsloven som starter på nyåret. Saemiedigkie reektehtsem åtna goh joekoen vihkeles gosse laakemoenehtse edtja revideradimmine ööhpehtimmielaakeste aelkedh orrejaepien. – I lovverket kan det gjøres endringer som kan imøtekomme flere av utfordringene, slik som klargjørende presiseringer om retten til samisk opplæring og lovfeste rett samiske læremidler, sier Mikkelsen. – Laakine maahta jarkelimmieh darjodh mah maehtieh jienebh dejstie haestiemijstie illedh, goh tjïelke tjïertestimmieh reaktan bïjre saemien lïerehtæmman jïh laakine vihtiestidh reaktam saemien learoevierhtide, Mikkelsen jeahta. Sametinget vil bruke anledningen til å jobbe videre med samisk opplæring. Saemiedigkie sæjhta nuepiem nuhtjedh guhkiebasse barkedh saemien lïerehtimmine. I desember skal Sametinget behandle en handlingsplan for læremiddelutvikling, hvor målet er å utbedre de ulike utfordringene på læremiddelfeltet med konkrete tiltak. Goeven Saemiedigkie edtja dahkoesoejkesjem learoevierhtieevtiedæmman gïetedidh, gusnie ulmie lea dejtie ovmessie haestiemidie learoevierhtiesuerkesne bueriedidh tjïelke råajvarimmiejgujmie. – Vi har jobbet gjennom fagfornyelsen hvor vi tydelig har fokusert på hva som er det viktigste i samiskundervisning. – Faageorrestimmien tjïrrh libie tjïelkelaakan fokusem bïejeme dïsse mij lea vihkielommes saemienööhpehtimmesne. Og viktigst er at vi vil ta initiativ til å samle de ulike aktørene på opplæringsfeltet for å diskutere utfordringene, sier Mikkelsen, som har tro på at rapporten vil følges opp av ansvarlige på alle nivåer, for å sikre enkeltelevens rettighet til samiskopplæring og for å bevare de samiske språkene, som er truet. Jïh vihkielommes gaajhkeste lea mijjieh sïjhtebe skraejriem vaeltedh dejtie ovmessie aktööride lïerehtimmiesuerkesne tjöönghkedh juktie haestiemidie digkiedidh, Mikkelsen jeahta, mij jaahka tjåadtjoehtæjjah gaajhkine njieptjine sijhtieh reektehtsem bæjjese fulkedh, juktie fïereguhten learohken reaktam saemienlïerehtæmman gorredidh jïh saemien gïelh vaarjelidh, mah leah håvhtadamme. For spørsmål eller intervju, kontakt sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, +47 917 42 161, mikkel.eskil.mikkelsen@samediggi.no Jis dov leah gyhtjelassh jallh gihtjehtimmiem sïjhth, gaskesadth saemiedigkieraeriem Mikkel Eskil Mikkelsen, +47 917 42 161, mikkel.eskil.mikkelsen@samediggi.no Riksrevisjonens rapport Riksrevisjonens rapport PRM: Fortsetter satsningen på samisk kulturell og kreativ næring PRM: Fokuse saemien kultuvrelle jïh sjugniedihks jieliemasse jåarhka Med det nye prosjektet «Hutkás gielda», som involverer næringen og kommunen i en tidlig fase, skal Sametingets satsning på samisk kulturell og kreativ næring få større effekt. Dejnie orre prosjektine «Sjugniedihks tjïelte», mij jielemem jïh tjïeltem meatan vaalta aareh, Saemiedigkien fokuse saemien kultuvrelle jïh sjugniedihks jieliemasse edtja stuerebe effektem åadtjodh. I den nylige vedtatte handlingsplanen «Kulturell og kreativ næring - et uforløst potensiale» er mange nye satsningsområder på plass. Dennie aadtjen nænnoestamme dahkoesoejkesjisnie «Kultuvrelle jïh sjugniedihks jieleme» - akte ovnuhteme nuepie» gellie orre fokusesuerkieh stïeresne. Nytt prosjekt som involverer kommunen Orre prosjekte mij tjïeltem meatan vaalta «Hutkás gielda» betyr kreativ kommune og er et nytt satsningsområde fra Sametinget. «Sjugniedihks tjïelte» akte orre fokusesuerkie Saemiedigkeste. Her involverer og samarbeide Sametinget med kommunen og næringen i en tidlig fase, slik at arbeidet blir forankret i kommuneledelsen og hos de involverte partene. Daesnie Saemiedigkie tjïeltem meatan vaalta jïh tjïeltine laavenjostoe akten aareh boelhken, guktie barkoe tjïelten stuvremisnie gårrelge jïh dej guejmiej luvnie mah leah meatan. I løpet av 2018 skal prosjektet gjennomføres i en kommune i Sápmi, som blir pilotkunde, og som Sametinget skal høste erfaringer med og fra. Jaepesne 2018 edtja prosjektem tjïrrehtidh aktene tjïeltesne Saepmesne, mij piloteutniejinie sjædta, jïh mejnie jïh mestie Saemiedigkie edtja dååjrehtimmieh åadtjodh. – På denne måten tror vi at satsningen på næringen skal få en større effekt, sier sametingsråd Mariann Wollmann Magga og forteller at Sametinget har tatt opp kulturelle og kreative næringer i møter med kommuner. – Naemhtie vïenhtebe mijjen fokuse jieliemasse edtja stuerebe effektem åadtjodh, saemiedigkieraerie Mariann Wollmann Magga jeahta, jïh soptseste Saemiedigkie lea kultuvrelle jïh sjugniedihks jielemh bæjjese vaalteme sijjen tjåanghkojne tjïeltigujmie. – Satsningen på denne næringen er viktig for å bevare kulturen, samtidig som potensielle nye arbeidsplasser skapes. – Fokuse daan jieliemasse lea vihkeles juktie kultuvrem vaarjelidh, seamma tïjjen goh potensijelle orre barkoesijjieh sjugniesuvvieh. For mange av de som driver innenfor denne bransjen er ikke penger drivkraften, men etableringen er ofte knyttet til personlige kunstneriske mål og kreativ utfoldelse med ønske om å styrke samisk kultur og identitet gjennom kunsten, sier Magga. Jeenjesidie dejstie mah daan suerkien sisnjelen gïehtelieh, ij leah doh beetnegh mah skraejriem vedtieh, men daamtaj dah jielemem tseegkeme jïjtsh tjiehpeles ulmiej jïh sjugniedihksvoeten gaavhtan, jïh ihke sijhtieh saemien kultuvrem jïh identiteetem nænnoestehtedh tjeahpoen tjïrrh, Magga jeahta. Starter opp Dáhttu 2.0 Aalka programmem Dáhttu 2.0 Sametinget skal bidra til at samiske kunstnere og kulturaktører kan øke sine inntekter slik at de skal kunne leve av sin virksomhet. Saemiedigkie edtja viehkiehtidh guktie saemien tjiehpiedæjjah jïh kultuvreaktöörh maehtieh sijjen baalhkah lissiehtidh guktie dah maehtieh jieliemassem åadtjodh sijjen barkoste. For å oppnå målsetningen skal Sametinget sørge for at næringen utvikler seg gjennom en kombinasjon av kompetanseheving, nettverk, samarbeid, tilgang på kapital, identitet og idealisme. Juktie daam ulmiem jaksedh dellie Saemiedigkie edtja hoksedh jieleme evtiesåvva viehkine dovne maahtoelutnjemistie, viermieh, laavenjostoe, kapitaale, identiteete jïh idealisme. Ett nytt tiltak for 2017 og 2018 er Dáhttu 2.0, som er et program utviklet for samiske kulturelle og kreative næringsbedrifter med vekstambisjoner. Akte orre råajvarimmie jaepide 2017 jïh 2018 lea Dáhttu 2.0 mij akte programme mij lea evtiedamme saemien kultuvrelle jïh sjugniedihks jielemesïeltide mah syjhtedassh utnieh sjïdtedidh. Som deltaker i programmet får man 30 timer med rådgivning. Gosse meatan programmesne åådtje 30 tæjmoeh raeriestimmine. Mange aktører har et lokalt/regionalt marked. Gellie aktöörh aktem voenges/regijonaale maarhkedem utnieh. Forskning viser at for å øke lønnsomheten, må bedriftene utvide markedsområdet. Dotkeme vuesehte jis edtja dïenestem lissiehtidh, dellie sïelth tjuerieh maarhkededajvem vijriedidh. Dette vil være hovedfokuset i Dáhttu 2.0. Daate sæjhta åejviefokusinie årrodh programmesne Dáhttu 2.0. – Å være kreativ for å finne nye markeder er en viktig del av bedriftsutviklinga. – Sjugniedihks årrodh juktie orre maarhkedh gaavnedh lea akte vihkeles bielie sïelteevtiedimmeste. Jeg mener samiske kreative næringer har et stort potensial i alle deler av landet, og ikke minst i et internasjonalt perspektiv, avslutter sametingsråd Mariann Wollmann Magga. Mov mïelen mietie dle saemien sjugniedihks jielemh stoerre nuepieh utnieh gaajhkine bieline laantesne, jïh ij goh unnemes aktene gaskenasjonaale perspektijvesne, saemiedigkieraerie Mariann Wollmann Magga minngemosth jeahta. For mer informasjon, kontakt sametingsråd Magga, mob. 977 02 350. Jis vielie bïevnesh sïjhth, gaskesadth saemiedigkieraeriem Magga, mob. 977 02 350. PRM: – Fosen-samenes tap pålegger staten et enda større ansvar for bevaring av sørsamisk kultur PRM: – Fovsen-saemiej teehpeme staatem stillie aktem enn stuerebe dïedtem vaeltedh vaarjelimmien åvteste åarjelsaemien kultuvreste Sørgruppa i Fosen reinbeitedistrikt fikk ikke medhold i skjønnsretten for å stoppe planene om bygging av vindkraftverket på Storheia. Åarjeldåehkie Fovsen-Njaarken sïjtesne idtji dåarjoem åadtjoeh skjønnsreaktesne juktie soejkesjidie tjöödtjehtidh bigkemen bïjre bïegkefaamoevierhkeste Storheiesne. – En sørgelig rettsavgjørelse for hele den sørsamiske kulturen og språket. – Akte ovmurreds reaktasjæjsjalimmie abpe åarjelsaemien kultuvrese jïh gïelese. Fosen er en av de største vindkraftutbyggingene og det vil medføre store negative konsekvenser for reindrifta i området, sier sametingspresident Vibeke Larsen. Fovsen lea akte dejstie stööremes bïegkefaamoebigkemijstie jïh dïhte sæjhta nåake konsekvensh båatsose dajvesne åadtjodh, saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen jeahta. Sørsamene i Fosen-området frykter at vindparkene er begynnelsen på slutten for reindrifta på Fosen. Åarjelsaemieh Fovsendajvesne billieh bïegkepaarhkh leah aalkove galhkuvasse båatsose Fovsenisnie. Fortsatt reindrift i området er avgjørende for bevaring av både det sørsamiske språket og den sørsamiske kulturen. Båatsojne dajvesne gïehtelidh lea eevre vihkeles juktie dovne åarjelsaemien gielem jïh åarjelsaemien kultuvrem vaarjelidh. Som kjent er det sørsamiske språket ifølge FN et av de mest truede språkene i verden. EN:n mietie dle åarjelsaemien gïele akte dejstie jeenjemes håvhtadamme gielijste veartenisnie. – Sametinget har vært og er fremdeles kritisk til vindkraftutbyggingen på Fosenhalvøya fordi den kan få store negative konsekvenser for den sørsamiske kulturen. –Saemiedigkie lea laejhtehks orreme jïh annje lea laejhtehks bïegkefaamoebigkemasse Fovsen-njaarkesne dan åvteste dïhte maahta stoerre nåake konsekvensh åadtjodh åarjelsaemien kultuvrese. Staten har ansvar for at kulturen er levedyktig og bærekraftig. Staate dïedtem åtna ihke kultuvre buektehte jieledh jïh lea monnehke. Når statlige myndigheter nå har tillatt denne storstilte utbyggingen av vindmøller, har de samtidig pålagt den norske stat et enda større ansvar for å sikre at framtidige utbygginger i dette området ikke ytterligere forringer reindriftas livsvilkår, sier Larsen. Gosse staateles åejvieladtjh daelie leah daam stoerre bigkemem bïegkejårrehtsijstie luhpiedamme, dah leah seamma tïjjen nöörjen staatese aktem enn stuerebe dïedtem vadteme juktie gorredidh båetije bigkemh daennie dajvesne eah båatsoen jieledetsiehkieh enn nåakebe darjoeh, Larsen jeahta. Ved alle framtidige utbygginger må myndigheter, planleggere og utbyggere legge de folkerettslige betingelsene til grunn. edtja gåatomelaantine bigkedh båetijen aejkien dellie åejvieladtjh, soejkesjæjjah jïh bigkijh tjuerieh våaroemasse bïejedh dejtie almetjerïekteles krïevenasside. For å oppfylle dette vil det bety at det må innhentes et samtykke fra reindriftsutøverne før man kan gi tillatelser til nye inngrep. Juktie dam illedh dah tjuerieh jååhkesjimmiem utnedh båatsoesaemijste åvtelen luhpiedimmieh vedtieh orre darjoemidie. Dette vil bidra til at man unngår ytterligere nedbygging av viktig beiteland som er en avgjørende forutsetning for opprettholdelse av den sørsamiske reindrifta. Dellie sæjhta slyöhpedh vielie vihkeles gåatomelaanth bigkemen gaavhtan geahpanieh, mah leah eevre vihkeles juktie åarjelsaemien båatsoem tjåadtjoehtidh. – Hvis staten ikke lykkes i dette, og ikke makter eller ønsker å stanse nedbyggingen av beitelandet, vil sørsamene i Fosen-området få rett. – Jis staate ij daejnie lyhkesh, jïh ij åajsoeh jallh sïjhth giehpiedimmiem gåatomelaanteste tjöödtjehtidh, åarjelsaemieh Fovsen-Njaarkesne sijhtieh reaktoem åadtjodh. Da vil den sårbare sørsamiske kulturen miste sin bærekraft, og staten vil måtte bære ansvaret for utslettelsen av et av de mest truede språkene i verden, sier Larsen. Dellie dïhte prååsehke åarjelsaemien kultuvre sæjhta sov monnehkevoetem dassedh, jïh staate tjuara dïedtem guedtedh ihke akte dejstie jeenjemes håvhtadamme gielijste veartenisnie lea nåhkehtamme, Larsen jeahta. For intervju, kontakt sametingspresident Vibeke Larsen, mob. 941 30 116. Dastegh gihtjehtimmieh gaskesadth saemiedigkiepresidentem, Vibeke Larsen, mob. 941 30 116. PRM: Gir med den ene handa og tar med den andre PRM: Aktine gïetine vadta jïh vaalta dejnie mubpine Torsdag 12. september la regjering frem sitt forslag til statsbudsjettet 2018. Gålkoen duarstan 12 b. reerenasse sov raeriestimmiem böökti staatebudsjedtese 2018. Totalt er det satt av 993,6 mill. kroner til samiske formål. Ållesth 993,6 mill. kråvnah leah lyjkeme saemien åssjelidie. Av dette er 486 mill. kroner satt av til Sametinget. Destie 486 mill. kråvnah lyjkeme Saemiedægkan. - På papiret ser det bra ut, men i realiteten er dette en nedgang. - Paehpierisnie hijven vååjnoe, men rïektesisnie akte giehpiedimmie. Bevilgningene dekker ikke lønns- og prisstigningen i Norge, og det er veldig skuffende. Dåarjoeh eah baalhka- jïh åasalissiehtimmiem Nöörjesne gaptjh, jïh daate joekoen håjnoes. Dette reiser også spørsmål om Sametinget vil kunne vedlikeholde den drifta vi har i dag. Daate aaj gyhtjelassem vadta mejtie Saemiedigkie buektehte dam barkoem gorredidh maam daelie dorjebe. Spesielt er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som gir med den ene handa, men tar med den andre, sier rådsmedlem Henrik Olsen, budsjettansvarlig i sametingsrådet. Joekoen Tjïelte- jïh orrestimmiedepartemeente (TOD) dïhte, mij dejnie aktine gïetine vadta men mubpine vaalta, raerielïhtsege Henrik Olsen jeahta, mij dïedtem åtna budsjedten åvteste saemiedigkieraeresne. Han viser til at kommunalministeren lover en økning til på 15,5 millioner, samtidig som de reduserer bevilgningene med 10 millioner ved å trekke inn midler som tidligere ble bevilget gjennom Kulturløftet til Stoltenberg II. Dïhte vuesehte tjïelteministere aktem lissiehtimmiem dåajvohte 15,5 millijovni raajan, seamma tïjjen goh dåarjojde giehpiedieh 10 millijovnigujmie gosse vierhtieh bååstede giesieh mejtie aarebi dåarjoejin Stoltenberg II Kultuvrelutnjemen tjïrrh. - Likevel er det gledelig at språk, barnehage og læremidler kommer styrket ut av budsjettet. - Læjhkan sjollehke gïele, maanagïerte jïh learoevierhtieh vielie vierhtieh åadtjoeh budsjedtesne. Dette kommer imidlertid som øremerkede midler, og det betyr igjen at Sametinget gradvis får mindre handlefrihet og mindre rett til selvbestemmelse, sier Olsen. Men dah båetieh goh mïerhkeldh vierhtieh, jïh daate vihth sæjhta jiehtedh Saemiedigkie ånnetji ånnetji vaenebe frijjevoetem åådtje jïh vaenebe reaktam jïjtje nænnoestidh, Olsen jeahta Sametinget hadde store forventinger til at Samien Sijte og Beaivváš skulle komme med i dette budsjettet, og registrerer med stor skuffelse at det ikke er tilfelle. Saemiedigkien lin stoerre veanhtadimmieh Saemien Sijte jïh Beaivváš edtjin meatan årrodh daennie budsjedtene, jïh lea joekoen håjnoes ihke idtji numhtie sjïdth. - Dette viser at regjeringa har lite vilje til å realisere de samiske kulturbyggene og vi må få Stortinget på banen her, sier Olsen. - Daate vuesehte reerenasse onne væljoem åtna dejtie saemien kultuvregåetide saetniedehtedh, jïh mijjieh tjoerebe Stoerredigkiem skreejrehtidh eadtjohke årrodh daesnie, Olsen jeahta. Sametingsrådet vil også følge opp med Stortinget om bevilgninger til oppstartende arbeid med sannhetskommisjonen. Saemiedigkieraerie sæjhta aaj guhkiebasse barkedh Stoerredigkine ektine dåarjoej bïjre juktie barkoem aelkedh saetniesvoetekommisjovnine. For reindriftsnæringa vil det foreslåtte avgiftsfritaket på kjøp av driftsmidler styrke lønnsomheten. Båatsoen gaavhtan dle dïhte raeriestamme lissiemaaksoelutniestimmie juktie gïehtelimsvierhtieh åestedh sæjhta dïenestem nænnoestehtedh. - Selv om det ikke berører Sametingets budsjett, så er dette veldig positivt for alle reindriftssamer og næringen, sier Olsen. - Jalhts daate ij leah akte bielie Saemiedigkien budsjedteste dellie daate joekoen hijven gaajhkide båatsoesaemide jïh jieliemasse, Olsen jeahta.. For intervju kan sametingsråd Henrik Olsen kontaktes. Tlf. 907 75 219 Jis vielie bïevnesh sïjhth gaskesadth saemiedigkieraeriem, tell. 907 75 219 PRM: Gir millionstøtte til utgivelser av samisk musikk og joik PRM: Millijovnh dåarjojne vadta bæjhkoehtimmide saemien musihkeste jïh vueleste Sametingsrådet tildeler 1 385 000 kroner til høstens utgivelse av joik og samisk musikk. Saemiedigkieraerie 1 385 000 kråvnah dåårje tjaktjen bæjhkoehtimmide saemien musihkeste jïh vueleste. Blant de 11 innvilgede søknadene presenteres det variert og spennende samisk musikk. Dej 11 ohtsemi gaskem mah dåarjoem åådtjeme lea jeereldihkie jïh gieltege saemien musihke. I noen av prosjektene går den samiske joiken som en rød tråd gjennom hele prosjektet. Naakeninie daejstie prosjektijste saemien vuelie goh rööpses laejkie jåhta abpe prosjekten tjïrrh. Det har ført til et godt samisk musikkår med lyttervennlig og fengende musikk av god kvalitet. Dan gaavhtan akte hijven saemien musihkejaepie sjïdteme, musihkine hijven kvaliteeteste mïsse murreds goltelidh jïh maam goltelæjjah sijhtieh lyjhkedh. Dette viser at samisk musikk stadig er i utvikling, og at interessen for både tradisjonell joik og ny musikk er stor. Daate vuesehte saemien musihke lea ahkedh evtiedimmesne, jïh stoerre ïedtje dovne aerpievuekien vualan jïh orre musihkese. - I tillegg til søknader om utgivelse av tradisjonell joik, presenterer samiske musikere musikk som vil fenge et stort publikum. - Lissine dejtie ohtsemidie bæjhkoehtimmien bïjre aerpievuekien vueleste, saemien musihkerh musihkem åehpiedehtieh maam goltelæjjah sijhtieh lyjhkedh. Ordningen kan være et fint springbrett for samiske artisters mulighet til å nå ut til et større publikum, sier sametingsråd Henrik Olsen. Öörnege maahta hijven viehkievierhtine årrodh saemien artisti nuepide jienebh goltelæjjah jaksedh, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Formålet med tildelingene er å fremme god samisk musikk som er tilgjengelig for mange. Ulmie joekedimmiejgujmie lea hijven saemien musihkem eevtjedh maam jeenjesh åadtjoeh govledh. Den søkerbaserte ordningen for utgivelse av joik og samisk musikk er populær, og Sametinget registrerer stor interesse. Jeenjesh daam ohtsemeöörnegem lyjhkoeh juktie vueliem jïh saemien musihkem bæjhkoehtidh, jïh Saemiedigkie stoerre ïedtjem dååjroe. Blant annet er debutalbumet til den velkjente trioen KEiiNO tildelt støtte. Dej gaskem mah dåarjoem åådtjeme lea KEIINO, mij dåarjoem åådtjeme sov voestes albumasse. Albumet vil være et globalt musikkprosjekt, der det i tillegg til egenkomposisjoner vil gis ut sanger skrevet med andre urfolksartister. Albume sæjhta veartenevijries musihkeprosjektine årrodh, gusnie lissine jïjtse komposisjovnide aaj laavlomh mejgujmie jeatjah aalkoealmetjeartistigujmie tjaaleme. Saha Records AS er denne gang tildelt midler til to albumutgivelser, der en utgivelse er et etablert band og en kommer med sin første utgivelse av joik. Saha Records AS lea daan aejkien vierhtieh åådtjeme göökte albumebæjhkoehtimmide, gusnie akte bæjhkoehtimmie lea akten orkesterasse mij guhkiem gïehtelamme jïh akten joejkijasse mij voestes albuminie båata. - Den ene, Felgen orkester som presenterer lyttervennlig popjoik av god kvalitet, og det første joikealbumet til Gisle Soleng. - Dïhte akte lea Felgen orkester mij popjoejkem hijven kvaltiteeteste åehpiedahta jïh mïsse vietseles goltelidh, jïh mubpie lea Gisle Solengen joejkealbume. En ung joiker som ennå ikke har etablert seg. Noere joejkije mij aadtjen aalkeme. Soleng har en god og behagelig stemme som vi med tiden vil høre mye av, avslutter sametingsråd Henrik Olsen. Solengen lea hijven jïh njaelkie gïele mestie sïjhtebe jïjnjem govledh, saemiedigkieraerie Henrik Olsen minngemosth jeahta. Neste søknadsfrist på tilskuddsordningen Utgivelse av joik og samisk musikk er 1. april 2020. Mubpie ohtsememierie dåarjoeöörnegese Bæjhkoehtimmie vueleste jïh saemien musihkeste lea voerhtjen 1.b. 2020. For spørsmål og intervju, kontakt sametingsråd Henrik Olsen, tlf +47 907 75 219 Jis dov leah gyhtjelassh jïh gihtjehtimmiem sïjhth, gaskesadth saemiedigkieraeriem Henrik Olsen, tell. +47 907 75 219 PRM: Gir støtte til språktiltak i forbindelse med urfolksspråkåret PRM: Dåarjoe gïeleråajvarimmide aalkoealmetjegïelejaepien sjïekenisnie Sametingsrådet gir nesten 800.000 kroner i støtte til diverse språktiltak i forbindelse med markering av FNs internasjonale år for urfolksspråk 2019. Saemiedigkieraerie mahte 800.000 kråvnah dåarjojne vadta ovmessie gïeleråajvarimmide mïerhkesjimmien sjïekenisnie EN:n gaskenasjonaale jaepeste aalkoealmetjegïelide 2019. Sametingspresident Aili Keskitalo er glad for at de samiske språkene synliggjøres på mange ulike vis. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo lea aavone saemien gïelh våajnoes dorjesuvvieh joekehtslaakan. – Språkene våre er blant våre viktigste identitetsmarkører og en viktig kulturbærer. – Mijjen gïelh leah mijjen vihkielommes identiteetevæhtaj gaskem jïh vihkeles kultuvreguedtije. Jeg gleder meg over at mange allerede har tatt initiativ til å synliggjøre og å fremme de samiske språkene, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Manne aavodem jeenjesh joe skraejriem vaalteme saemien gïelh våajnoes darjodh jïh gïelide eevtjedh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Sametinget har hittil bevilget 774 000 kroner av en pott på 1,1 millioner kroner øremerket tiltak som synliggjør de samiske språkene i forbindelse med IYIL 2019. Saemiedigkie lea daan raajan 774 000 kråvnah dåårjeme 1,1 millijovnh kråvnijste mah edtjieh sjïerelaakan råajvarimmide juhtedh mah saemien gïelh våajnoes darjoeh gïelejaepien sjïekenisnie IYIL 2019. Her er bevilgningene fra Sametingsrådet: Daesnie dåarjoeh Saemiedigkieraereste: Kvænangen kommune får 30.000 kroner i støtte til prosjektet Bli kjent med språket. Kvænangen tjïelte 30 000 kråvnah dåarjojne åådtje prosjektese Gïeline åahpenidh. Prosjektet skal synliggjøre samisk skriftlig, muntlig og visuelt, og skape nye språkarenaer. Prosjekte edtja saemien tjaaleldh, njaalmeldh jïh visuellelaakan våajnoes darjodh, jïh orre gïeleareenah sjugniedidh. Kommunen vil blant annet synliggjøre samisk i nærbutikken og kommunenes offentlige bygg ved skilting. Tjïelte sæjhta gaskem jeatjah saemien våajnoes darjodh lïhkes bovresne jïh tjïelten byögkeles gåetine tsïeglesjimmien tjïrrh. Prosjektet skal også få ungdommer til å bruke språket i andre arenaer enn på skolen, blant annet ved å arrangere aktivitetskveld for ungdom. Prosjekte edtja aaj noeride skreejrehtidh gïelem nuhtjedh jeatjah sijjine goh skuvlesne, gaskem jeatjah darjomeiehkedem noeride öörnedidh. Sameforeningen i Alta Álttá sámiid searvi får 132.000 kroner i støtte til et prosjekt som skal belyse Alta-aksjonen for 40 år siden. Saemiesiebrie Altesne Álttá sámiid searvi 132.000 kråvnah dåarjojne åådtje akten prosjektese mij edtja tjoevkesem bïejedh Alta-aksjovnese 40 jaepiej juassah. I prosjektet er det fokus på språk, historie og duodji. Prosjektesne gïele, histovrije jïh duedtie leah jarngesne. Det blir lagt opp til guidet busstur til Null-punktet i Stilla, punktet der demonstranter for 40 år siden lenket seg fast i protest mot demming av Alta-Kautokeino vassdraget. Soejkesje lea bussine mïnnedh gaajdine Null-punktesne sijjesne Stilla, desnie gusnie gïrrijh 40 jaepiej juassah jïjtjemse lïenghkine vïedteldin juktie deepmesjimmien vööste gïrredh Alta-Guovdageaidnu-jeanoste. Etter bussturen blir det forelesning på Álttá Siida, med påfølgende debatt. Bussetuvren mænngan håalome sjædta Álttá Siidesne jïh digkiedimmie dan mænngan. Det blir også duodji-LAN fra fredag til søndag som et frittstående arrangement etterpå, og der skal samisk språk og duodji stå sentralt. Mænngan aaj duedtie-LAN sjædta bearjadahken raejeste aejlegen raajan goh jïjtjeraarehke öörnedimmie, jïh desnie saemien jïh duedtie edtjieh jarngesne årrodh. Wikimedia Norge får 200.000 kroner i støtte til prosjektet Samiske digitale språkarenaer. Wikimedia Norge 200.000 kråvnah dåarjojne åådtje prosjektese Saemien digitaale gïeleareenah. De vil utvikle en pilot for et undervisningsopplegg for Wikipedia-redigering på samiske språk. Dah sijhtieh pilovtem akten ööhpehtimmiesoejkesjasse Wikipedia-redigeradæmman evtiedidh saemien gïeline. Arbeidet med denne piloten omfatter å utarbeide en prosjektside på Wikipedia, gjøre oversettelser og å utvikle undervisningsmateriell. Barkoe daejnie pilovtine lea prosjektesæjroem darjodh Wikipediesne, jarkoestimmieh darjodh jïh ööhpehtimmiematerijellem evtiedidh. Wikimedia Norge har et samarbeid med Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø. Wikimedia Nöörje Saemien jïlleskuvline jïh Universiteetine Romsesne laavenjostoe. Det ferdige resultatet fra gjennomført pilot for et undervisningsopplegg blir blant annet nye og forbedrede artikler skrevet på Wikipedia på nordsamisk. Gaervies illedahke dehtie tjïrrehtamme pilovteprosjekteste gaskem jeatjah orre jïh bueriedamme artihkelh sjædta tjaalasovveme Wikipediesne noerhtesaemien gïelesne. Hattfjelldal kommune får 150.000 kroner i støtte til språktiltak under samisk språkuke i oktober 2019. Aarborten tjïelte 150 000 kråvnah dåarjojne åådtje gïeleråajvarimmide saemien gïelevåhkosne golken 2019. Det vil bli en hel uke med språkstyrking for barn og voksne, og alle aktiviteter skal bades i sør- og nordsamisk språk. Dellie akte abpe våhkoe sjædta gïeledåarjojne maanide jïh geerve almetjidie, jïh dellie gaajhkh darjomh edtjieh åarjel- jïh noerhtesaemien gïeline laavkodh. De skal blant annet arrangere flere forskjellige workshop for barn og ungdom, blant annet innen teater, graffiti og dans. Dah edtjieh gaskem jeatjah jienebh ovmessie barkoetjåanghkoeh öörnedidh maanide jïh noeride, gaskem jeatjah teateren, graffitin jïh daanhtsoen sisnjeli. De skal også arrangere konsert og samtale om språk og identitet med en samisk artist. Dah edtjieh aaj konsertem öörnedidh jïh gïelen jïh identiteeten bïjre soptsestidh aktine saemien artistine. Ellers er det planlagt minnesseminar og utstilling over Gustav Kappfjell og Anna Jakobsens arbeid med å bevare og løfte opp sørsamisk språk, og konsert med deres livsverk. Dah aaj mojhteseseminaarem jïh vuasahtallemem Gaebpien Gåstan / Gustav Kappfjell jïh Jaahkenelkien Aannan /Anna Jakobsen barkoen bïjre soejkesjamme, mah åarjelsaemien gïelem vaarjelin jïh bæjjese lutnjin, jïh konsertem soejkesjamme dej jieledebarkoejgujmie. Det er hittil bevilget 262.000 kroner til de samiske språksentrene som har planlagt aktiviteter i språkuka, og sentrene har hver fått opptil 30.000 kr i aktivitetstilskudd: Daan raajan 262.000 kråvnah saemien gïelejarngide dåårjeme mah leah darjomh soejkesjamme gïelevåhkoen, jïh jarngh leah fïereguhte 30.000 kråvnaj raajan åådtjeme darjomedåarjojne. Sámi giella- ja kulturguovddáš – Porsáŋgu/Porsanger Sámi giella- ja kulturguovddáš – Porsáŋgu/Porsanger Giellasiida – Gáivuotna/Kåfjord Giellasiida – Gáivuotna/Kåfjord Várdobáiki sámi guovddáš – Evenašši/Evenes Várdobáiki sámi guovddáš – Evenašši/Evenes Deanu giellagáddi – Deatnu/Tana Deanu giellagáddi – Deatnu/Tana Aajege - Saemien gieke- jih maahtoejarnge – Röörose/Røros Aajege - Saemien gïele- jïh maahtoejarnge – Röörose/Røros Ástávuona giellagoahtie – Loabát/Lavangen Ástávuona giellagoahtie – Loabát/Lavangen Gïelem nastedh – Snåase/Snåsa Gïelem nastedh – Snåase/Snåsa Storfjord språksenter – Omasvuotna/ Storfjord Storfjord språksenter – Omasvuotna/ Storfjord Gïeleaernie – Raarvihke/Røyrvik Gïeleaernie – Raarvihke/Røyrvik Samisk språkuke Saemien gïelevåhkoe Samisk språkuke, som arrangeres 21.- 27. oktober 2019 i hele landet, er Sametingets hovedmarkering av FNs internasjonale år for urfolksspråk. Saemien gïelevåhkoe, mij öörnesåvva golken 21.- 27.b. 2019 abpe laantesne, lea Saemiedigkien åejviemïerhkesjimmie EN:n gaskenasjonaale jaepeste aalkoealmetjegïelide. Nettopp denne uka skal de samiske språkene høres og synes over alt. Raaktan daan våhkoen saemien gïelh edtjieh govledh jïh vååjnedh gaajhkem lehkiem. Sametingspresident Aili Keskitalo oppfordrer alle til å delta på samisk språkuke. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo gaajhkesidie haasta meatan årrodh saemien gïelevåhkosne. – Jeg håper at alle blir med på å markere og delta på arrangement i forbindelse med samisk språkuke, og slik bidra til at språkuka blir det språkløftet samiske språk trenger, sier Keskitalo. – Manne gegkestem gaajhkesh dovnesh sijhtieh meatan årrodh mïerhkesjidh jïh meatan årrodh öörnedimmine saemien gïelevåhkoen sjïekenisnie, jïh naemhtie viehkiehtidh guktie gïelevåhkoe dïhte gïelelutnjeme sjædta maam saemien gïelh daarpesjieh, Keskitalo jeahta. For spørsmål eller intervju, kontakt sametingspresident Aili Keskitalo, mob. +47 971 29 305. Jis dov lea gyhtjelassh jallh gihtjehtimmiem sïjhth, gaskesadth saemiedigkiepresidentem Aili Keskitalo, mob. +47 971 29 305. PRM: Gir støtte til ungdomslitteratur PRM: Dåarjoem vadta noerelidteratuvrese To helt ferske forfattere har fått støtte fra Sametinget til bøker for ungdom. Göökte eevre fïerske tjaelijh leah dåarjoem åådtjeme Saemiedigkeste noeregærjide. Sametingsrådet har tildelt støtte til samisk litteraturutgivelser for i år. Saemiedigkieraerie lea dåarjoem joekedamme saemien lidteratuvrebæjhkoehtimmide daan jaepien. Det var kommet inn nærmere 100 søknader med en samlet søknadssum på ca. 25 millioner kroner. Mahte 100 ohtsemh lin sïjse båateme aktine tjåenghkies ohtsemesummine medtie 25 millijovnh kråvnine. I år var det satt av rundt 6 millioner kr. til samisk litteratur. Daan jaepien lij ovrehte 6 millijovnh kråvnah lyjkeme saemien lidteratuvrese. – Det har lenge vært etterspørsel etter ungdomslitteratur på samisk, så i år har vi valgt å prioritere dette. – Guhkiem noerelidteratuvren mietie gihtjeme saemien gïelesne, guktie daan jaepien libie veeljeme dam prioriteradidh. Blant annet er det i år to helt ferske forfattere som har fått innvilget støtte til sine manus. Dej ohtsiji gaskem dle daan jaepien göökte eevre fïerske tjaelijh mah dåarjoem åådtjeme sijjen maanusidie. Begge har deltatt på forfatterstudiet, forteller rådsmedlem Mariann Wollmann Magga. Gåabpatjahkh lægan meatan orreme tjaelijestudijisnie, raerielïhtsege Mariann Wollmann Magga soptseste. Saia Stueng har deltatt på forfatterstudiet i regi av Sametinget og Sámi Dáiddaráđđi/Sámi girjiečálli Searvi. Saia Stueng lea meatan orreme tjaelijestudijisnie maam Saemiedigkie jïh Sámi Dáiddaráđđi/Sámi girjiečálli Searvi öörneme. Hun portretterer en ung jente og hennes opplevelser mens hun går på videregående skole. Dïhte tjaala akten noere nïejten bïjre jïh altese dååjresi bïjre mearan jåarhkeskuvlesne vaadtsa. Boken «Hamburgerprinseassa” er skrevet for ungdom. Gærja «Hamburgerprinseassa» lea noeride tjaaleme. Edel Maret Gaino har også deltatt på forfatterstudiet og skriver i sin bok “Balddonasat vai veahkit” om annerledes, skumle fortellinger som man motvillig tiltrekkes av. Edel Maret Gaino lea aaj meatan orreme tjaelijestudijisnie jïh sov gærjesne “Balddonasat vai veahkit” tjaala jeatjahlaakan, isveligke soptsesi bïjre mej vööste væljohts geasalgåvva. Boken er skrevet for ungdom, men vil også være god litteratur for voksne. Gærja lea tjaaleme noeride, men sæjhta aaj hijven lidteratuvre årrodh geerve almetjidie. Det er i tillegg innvilget støtte til utgivelser av både nye barnebøker, diktbøker, tegneserier og fagbøker. Lissine dåarjoe lea vadteme bæjhkoehtimmide dovne orre maanagærjijste, diktegærjijste, guvvieseerijijstie jïh faagegærjijste. Blant annet har barneboken “Tjirrh/Čebo” fått støtte. Gaskem jeatjah maanagærja “Tjirrh /Čebo dåarjoem åådtjeme. Den er skrevet av Laila Mattson Magga og har et originalmanus på både sør- og nordsamisk. Laila Mattsson Magga lea dam tjaaleme jïh aalkoemaanusem åtna dovne åarjel- jïh noerhtesaemien. Også Samuel Gæloks bok for barn, “Ruoppsisgállo”, med et originalmanus på lulesamisk, har fått støtte. Aaj Samuel Gæloken gærja maanide “Ruoppsisgállo”, aalkoemaanusinie julevsaemien gïelesne lea dåarjoem åådtjeme. En fullverdig oversikt over innvilgede søknader: Ållesth bijjieguvvie dej ohtsemi bijjelen mah dåarjoem åådtjeme: Kontaktinformasjon: Sametingsråd Mariann Wollmann Magga, tlf. 97702350 Govlehtallije: Raerielïhtsege Mariann Wollmann Magga, tlf. 97702350 PRM: Gladnyhet: Røros inn i forvaltningsområdet for samiske språk PRM: Aavoesaernie: Røros saemien gïelen reeremedajven sïjse Røros kommune innlemmes i forvaltningsområdet for samiske språk. Rørosen tjïelte meatan vaaltasåvva saemien gïelen reeremedajven sïjse. Sametingspresident Aili Keskitalo sier at dette er en gladnyhet for hele Sápmi og spesielt for sørsamisktalende i området. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta daate akte aavoesaernie abpe Saapman jïh joekoen dejtie mah åarjelsaemien soptsestieh dajvesne. Beslutningen gir større muligheter for å beholde sørsamisk som et levende språk også i framtiden. Sjæjsjalimmie stuerebe nuepieh vadta åarjelsaemien utniehtidh goh akte jielije gïele aaj båetijen aejkien. Røros kommune er den fjerde sørsamiske kommunen som innlemmes i forvaltningsområdet for samiske språk, og vil sammen med de tre andre kommunene bli en viktig samarbeidspartner for Sametinget i arbeidet med å bevare og utvikle det sørsamiske språket. Rørosen tjïelte lea dïhte njealjede åarjelsaemien tjïelte mij meatan vaaltasåvva saemien gïelen reeremedajven sïjse, jïh sæjhta dej golme jeatjah tjïeltigujmie vihkeles laavenjostoeguejmine Saemiedægkan sjïdtedh juktie åarjelsaemien vaarjelidh jïh evtiedidh. I forvaltningsområdet for samiske språk er samisk og norsk likestilte språk. Saemien gïelen reeremedajvesne saemien jïh nöörjen leah mïrrestalleldh gïelh. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til kommunen eller andre offentlige etater. Daate sæjhta jiehtedh gaajhkesh dovnesh reaktam utnieh viehkiem åadtjodh saemien gïelesne gosse gaskesem vaeltieh tjïeltine jallh jeatjah byögkeles etaatigujmie. – Vi ønsker å gratulere Røros kommune og befolkningen med innlemmelsen og gleder oss til samarbeidet om å fremme det sørsamiske språket, sier Keskitalo. –Mijjieh sïjhtebe Rørosen tjïeltem jïh årroejidie læhkoehtidh dah leah meatan vaaltasovveme jïh aavoedibie åarjelsaemien gïeleskreejremen bïjre laavenjostedh, Keskitalo jeahta. Hattfjelldal kommune innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk. Aarborten tjïelte meatan vaaltasåvva saemien gïelen reeremedajvese. – Jeg er veldig glad for at Hattfjelldal kommune vil være med på å utvikle og fremme det sørsamiske språket, sier sametingsråd Lars Filip Paulsen. – Manne joekoen geerjene ihke Aarborten tjïelte sæjhta meatan årrodh åarjelsaemien gïelem evtiedidh jïh eevtjedh, raerielïhtsege Lars Filip Paulsen jeahta. – Kommuner og fylkeskommuner er en av Sametingets aller viktigste samarbeidspartnere for ivaretakelse og utvikling av samiske språk. – Tjïelth jïh fylhkentjïelth leah akte dejstie Saemiedigkien ellen vihkielommes laavenjostoeguejmijste juktie gorredidh jïh evtiedidh dejtie saemien gïelide. Vi er derfor glad for at Hattfjelldal kommune er kommet inn som den tredje sørsamiske kommunen og dermed tar ansvar for at samiske språk skal være levende språk i fremtiden også. Mijjieh dan åvteste geerjene ihke Aarborten tjïelte lea båateme goh gåalmede åarjelsaemien tjïelte, jïh destie dïedtem vaalta ihke saemien gïele edtja jielije gïeline årrodh aaj båetijen aejkien. Sametinget og forvaltningskommunene har samarbeidsavtaler som skal bidra til en god dialog og samarbeid om samisk språk. Saemiedigkie jïh reeremetjïelth laavenjostoelatjkoeh utnieh mah edtjieh hijven gaskesadtemem jïh laavenjostoem sjugniedidh dej saemien gïeli bïjre. – De valg som tas i dag betyr noe for fremtiden for de samiske språkene, sier sametingsråd Lars Filip Paulsen – Doh veeljemh mah daan biejjien dorjesuvvieh stoerre ulmiem åtna saemien gïeli båetijen aejkien gaavhtan, raerielïhtsege Lars Filip Paulsen jeahta. I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Saemien gïelen reeremedajvesne saemien jïh nöörjen leah mïrrestalleldh gïelh. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til kommunen eller andre offentlige etater. Daate sæjhta jiehtedh gaajhkesh dovnesh reaktam utnieh viehkiem åadtjodh saemien gïelesne gosse gaskesem vaeltieh tjïeltine jallh jeatjah byögkeles etaatigujmie. PRM: Ingen endring i feilslått reindriftspolitikk PRM: Ij naan jarkelimmie båajhtoeh båatsoepolitihkesne – Dessverre viser stortingsmeldinga om bærekraft i reindriften at samene heller ikke denne gangen er blitt hørt, sier sametingsråd Mariann Wollmann Magga. – Gaatesjen dle stoerredigkiebïevnese monnehkevoeten bïjre båatsosne vuesehte vaallah daan aejkien saemieh leah govlelgamme, saemiedigkieraerie Mariann Wollmann Magga jeahta. Siste stortingsmelding om reindrift kom i 1992. Minngemes stoerredigkiebïevnese båatsoen bïjre bööti 1992. I dag presenterte landbruks- og matminister Jon Georg Dale den nye stortingsmeldingen om bærekraft i reindrift. Daan biejjien laanteburrie- jïh beapmoeministere Jon Georg Dale dam orre stoerredigkiebïevnesem monnehkevoeten bïjre båatsosne åehpiedehti. – Dette var en mulighet for regjeringen å rette opp i en reindriftspolitikk som i lang tid har vært feilslått. –Daate lij akte nuepie reerenassese aktem båatsoepolitihkem staeriedidh mij guhkiem båajhtode orreme. I stedet ser vi at det fortsatt er myndighetenes kontroll- og reguleringsbehov som legges til grunn for politikkutviklinga, sier Magga. Sijjeste vuejnebe annje lea åejvieladtji gïehtjedimmie- jïh stuvrehtimmiedaerpiesvoete mij våaroemasse bïejesåvva politihkeevtiedæmman, Magga jeahta. Sametinget har lenge påpekt at reindriftas stilling som en sentral samisk kulturbærer må være utgangspunkt i utformingen av reindriftspolitikken. Saemiedigkie lea guhkiem tjïertestamme båatsoen sijjie goh akte vihkeles saemien kultuvreguedtije tjuara aalkoevåaroeminie årrodh gosse edtja båatsoepolitihkem hammoedidh. En rekke forskere på samisk reindrift har påpekt at et gjennomgående trekk over tid ved den norske reindriftsforvaltningen har vært mangelen på innsikt i verdigrunnlag, samiske driftsformer og kunnskapsgrunnlag. Gellie dotkijh saemien båatsoen sisnjelen leah tjïertestamme akte sïejhme bielie nöörjen båatsoereeremisnie guhkiem, lea faatoes goerkese orreme aarvoevåaromen, saemien gïehtelimsvuekiej jïh daajroevåaromen bïjre. – Regjeringen synes å være mest interessert i å detaljregulere den samiske reindriften. – Vååjnoe goh reerenasse stööremes ïedtjem åtna fïerhtem smaave bieliem saemien båatsosne stuvrehtidh. Næringsutvikling og tiltak for reindriftsamene kommer i annen rekke. Jielemeevtiedimmie jïh råajvarimmieh båatsoesaemide eah leah seamma vihkeles. Når det viktigste budskapet fra regjeringen er å kontrollere reintallet ved hjelp av elektroniske chip og få lovfestet rett til å offentliggjøre reintallet, er ambisjonsnivået direkte nedslående, konstaterer Magga. Gosse vihkielommes dïjre reerenasseste lea bovtsetaalem gïehtjedidh viehkine elektrovneles chipsijste, jïh laakevihtiestamme reaktam åadtjodh bovtsetaalem bæjhkoehtidh, dle syjhtedassedaltese amma ovmurreds, Magga vihteste. Sametinget er også svært skuffet over regjeringens lave ambisjonsnivå for sikring av reindriftas arealgrunnlag. Saemiedigkie aaj joekoen njåajjan reerenassen vuelege syjhtedassedaltesistie juktie båatsoen areaalevåaromem gorredidh. Reindrifta som en naturbasert næring er avhengig av beitearealer for å ha en framtid. Båatsoe goh akte eatnemebaseradamme jieleme lea jearohke gåatomedajvijste jis edtja aktem båetijem aejkiem utnedh. – Reindriftas største utfordring er å sikre arealgrunnlaget. –Båatsoen stööremes haesteme lea areaalevåaromem gorredidh. Den største trusselen mot reindriftas bærekraft er det økende presset på arealene, inngrep i form av både utbygginger og økt ferdsel, påpeker Magga. Dïhte stööremes aajhtoe båatsoen monnehkevoeten vööste lea dïhte ahkedh stuerebe nuhteme areaalijste, goh dovne bigkeme jïh lissiehtamme feeleme, Magga tjïerteste. – Jeg mener de tiltakene knyttet til arealforvaltning som regjeringen nå legger fram, ikke er tilstrekkelige for å sikre en framtidig livskraftig reindriftsnæring. – Manne vïenhtem doh råajvarimmieh ektiedamme areaalereeremasse mejtie reerenasse daelie buakta, eah leah nuekies juktie aktem båetijen aejkien, jielije båatsoem gorredidh. Regjeringens manglende handlekraft for å sikre reindriftas beitegrunnlag står i sterk kontrast til den pågående prosessen med reintallsreduksjon, fastslår Magga. Reerenassen faatoes råajvarimmielastoe juktie båatsoen gåatomevåaromem gorredidh lea tjarke kontrastesne dan juhtije prosessese bovtsetaalegiehpiedimmine, Magga vihteste. Regjeringen varsler at man vil prioritere økologisk bærekraft i reindriftslovens formålsparagraf. Reerenasse bïeljele daelie sæjhta ekologeles monnehkevoetem prioriteradidh båatsoelaaken åssjeleparagraafesne. Sametinget mener at en slik prioritering forutsetter et sterkt fokus på sikring av arealer og reduksjon av rovdyrtap, og ikke et ensidig fokus på antall rein. Saemiedigkie meala akte dagkeres prioriteradimmie nænnoes fokusem tsihkestahta juktie areaalide gorredidh jïh juvreteehpemidie giehpiedidh, jïh ij akte aktelaaketje fokuse bovtsetaalese. – En vektlegging av sammenhengen mellom økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft ville gitt et helt annet fokus i et så viktig politisk dokument, og en sikring av reindriften som urfolksnæring, avslutter Mariann Wollmann Magga, som fremhever det som positivt at Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget sammen med departementet skal se nærmere på bærekraftsmålene. - Akte tjarke tjïertestimmie ektiedimmeste dan ekologeles, ekonomeles jïh kultuvrelle monnehkevoeten gaskem lij sïjhteme aktem eevre jeatjah fokusem vedtedh aktene dan vihkeles tjaatsegisnie, jïh akte gorredimmie båatsoste goh aalkoealmetjejieleme, Mariann Wollmann Magga minngemosth jeahta, mij jeahta lea joekoen hijven Nöörjen Båatsoesaemiej Rijhkesiebrie jïh Saemiedigkie departemeentine ektine edtjieh monnehkevoeteulmide veelebe vuartasjidh. For intervju, kontakt sametingsråd Mariann Wollmann Magga, tlf. 977 02 350. Govlehtallije, saemiedigkieraerie Mariann Wollmann Magga, tlf. 977 02 350. PRM: Innvilget støtte til ung fisker PRM: Dåarjoem dåarjoeji noere göölijasse Sametingsrådet gir 266.000,- kroner i støtte til en ung fisker i Karlsøy kommune i Troms som ønsker å etablere seg med eget fartøy. Saemiedigkieraerie 266.000,- kråvnah dåarjojne vadta noere göölijasse Gálsan tjïelteste Romsan fylhkesne mij sæjhta gööleminie nïerhkedh jïjtse vïnhtsine. Sametingsrådet har innvilget støtte på totalt 266.000,- kroner til en ung fisker (22) i Karlsøy kommune som ønsker å etablere seg i fiskerinæringen med eget fartøy og som ønsker å fiske i åpen gruppe. Saemiedigkieraerie lea ållesth 266.000,- kråvnah dåårjeme akten noere göölijasse (22) Gálsan tjïeltesne mij sæjhta gööleminie jïjtse vïnhtsine nïerhkedh jïh mij sæjhta ræhpas dåehkesne gööledh. Pengene fra Sametinget skal gå til kjøp av fartøy med redskaper og utstyr. Beetnegi åvteste Saemiedigkeste edtja vïnhtsem dïrregigujmie jïh dalhketjh åestedh. - Det er viktig å bidra til at det bygges opp en aktiv kyst- og fjordflåte for å opprettholde fiskerivirksomheten i de samiske kyst- og fjordområdene. - Vihkeles viehkiehtidh guktie akte eadtjohke mearoegaedtie- jïh vïnhtseveahka bæjjese bigkesåvva juktie göölemem tjåadtjoehtidh saemien mearoegaedtie- jïh fjovledajvine. Da må vi støtte opp under unge som ønsker å satse, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Dellie tjoerebe noerh dåarjoehtidh mah sijhtieh daejnie barkedh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Sametinget ønsker å bidra til oppbygging av den nære kystflåten i de sjøsamiske bosettingsområdene, og prioriterer støtte til unge fiskere som gjør en førstegangsinvestering. Saemiedigkie sæjhta viehkiehtidh dam lïhkes mearoegaedtievïnhtseveahkam bæjjese bigkedh dejnie mearoesaemien årromedajvine, jïh dåarjoem prioriterede noere göölijidie mah voestes aejkien vïnhtsem åestieh. Fiskeripolitikken til Sametinget har et sterkt fokus på å ivareta og styrke den minste flåtens rettigheter til kyst- og fjordfiske. Saemiedigkien göölemepolitihke aktem nænnoes fokusem åtna dan unnemes vïnhtseveahkan reaktah gorredidh jïh nænnoestehtedh mearoegaedtie- jïh fjovlegöölemasse. - Ved å gi økonomisk støtte til fiskere som investerer i fiskefartøy og som ønsker å etablere seg i næringen, håper vi å motivere og bidra til å styrke bosetting, verdiskaping og sysselsetting i samiske kyst- og fjordstrøk. - Gosse ekonomeles dåarjoem göölijidie vadta mah göölemevïnhtsem åestieh jïh mah sijhtieh jieliemisnie aelkedh, mijjen håhkoe lea skreejrehtidh guktie almetjh dejnie dajvine årroeh, jïh aarvoem jïh fasseldimmiem sjugniedidh saemien mearoegaedtine jïh fjovledajvine. Det er også viktig med tanke på rekruttering til fiskeriyrket, sier sametingsråd Muotka. Aaj vihkeles gosse dåårrehtimmiem göölemebarkose måjhtele, saemiedigkieraerie Muotka jeahta. Sametingsrådet innvilget torsdag 5. april 2018 støtte til enkeltmannsforetaket Anders Hansen i Karlsøy kommune (200.000,- kroner til båt og 66.000,- kroner til redskap/utstyr). Duarstan, voerhtjen 5. b. 2018 Saemiedigkieraerie dåarjoem dåarjoeji aktegsaajhteresïeltese Anders Hansen, Gálsan tjïeltesne (200.000,- kråvnah vïnhtsese jïh 66.000,- kråvnah dïrregidie/dalhketjidie). Søknaden er godt innenfor prioriteringene i Sametingets budsjett for marine næringer i 2018. Ohtseme lea dej prioriterdimmiej sisnjeli Saemiedigkien budsjedtesne marijne jieliemidie 2018. For mer informasjon, kontakt sametingsråd Silje Karine Muotka, telefon 984 87 576 Vielie bïevnesh, gaskesadth saemiedigkieraeriem Silje Karine Muotka, tellefovne 984 87 576 PRM: Kultur- og idrettsstipend 2019 tildelt PRM: Kultuvre- jïh gaarsjelimmiestipeende 2019 Sametingsrådet har tildelt ett kulturstipend og tre idrettsstipend for 2019. Saemiedigkieraerie lea aktem kultuvrestipeendem jïh golme gaarsjelimmiestipeendh joekedamme 2019. Kulturstipendet tildeles dansekunstner Ánna-Katri Helander, og idrettsstipendene tildeles skiskytter Amalie Kristine Triumf, turner Peder Funderud Skogvang og ishockeyspiller Tuva Sirin Schall Mikkelsen. Daanhtsoetjiehpiedæjja Ánna-Katri Helander kultuvrestipeendem åådtje, jïh treavkavuetjije Amalie Kristine Triumf, turnere Peder Funderud Skogvang jïh jïengehockeyspïelere Tuva Sirin Schall Mikkelsen gaarsjelimmiestipeendh åadtjoeh. Sametingets kultur- og idrettsstipend skal motivere samisk ungdom til å engasjere seg innenfor kunst, kultur og idrett. Saemiedigkien kultuvre- jïh gaarsjelimmiestipeende edtja saemien noerh skreejrehtidh eadtjaldovvedh tjeahpoen, kultuvren jïh gaarsjelimmien sisnjeli. Fire stipend, hver på kr 25 000, er delt ut. Njieljie stipeendh, fïereguhte 25 000 kråvnah leah vadtasovveme. Vi har plukket ut og tildelt stipendet til fire utøvere som representerer god bredde av det samisk ungdom driver med av kunst og idrett, og der alle har prestert og har ambisjoner om å bli enda bedre i sine sjangere. – Mijjieh veeljeme jïh joekedamme stipeendem njieljie noeride mah hijvenlaakan vuesiehtieh mejnie saemien noerh gïehtelieh tjeahpoen jïh gaarsjelimmien sisnjeli, jïh gusnie gaajhkesh leah hijven illedahkh åådtjeme jïh syjhtedassh utnieh enn væjkalåbpoe sjïdtedh sijjen sjangerinie. Vi ønsker dem lykke til og håper stipendet bidrar til videre satsing, sier sametingsråd Henrik Olsen. Mijjieh dejtie læhkoehtibie jïh gegkiestibie stipeende dejtie viehkehte guhkiebasse jåerhkedh, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Det kom inn 11 søknader, og alle oppfylte kriteriene. 11 ohtsemh sïjse böötin, jïh gaajhkh lin krïevenassi mietie. Ni søknader omhandler idrettsstipend og to søknader omhandler kulturstipend. Uktsie ohtsemh lin gaarsjelimmiestipeenden bïjre jïh göökte ohtsemh lin kultuvrestipeenden bïjre. Her er begrunnelsene for tildelingene: Daesnie buerkiestimmieh joekedimmide: Kulturstipend: Kultuvrestipeende: Ánna-Katri Helander, bosatt i Kautokeino, er en meget lovende danser som blander elementer fra sin kultur med nåtidens kunstformer. Ánna-Katri Helander, Kautokeino, lea joekoen væjkele daanhtsoje mij biehkieh sov kultuvreste daaletje tïjjen tjeahpoehammoejgujmie pleentie. Stilen og uttrykket hennes har endret seg gjennom årene, og hun har gjennom sin kunst utmerket seg som en talentfull kunstner. Altese stijle jïh vuekie leah jorkesamme jaepiej tjïrrh, jïh sov tjeahpoen tjïrrh vuesiehtamme satne lea tjiehpiedæjja stoerre taleentine. Gjennom hiphop tar hun også steget inn i samfunnsdebatten. Hiphopen tjïrrh aaj sïllem vaalta siebriedahkedigkiedimmien sïjse. Ánna-Katri har vært årets unge kunstner under Riddu Riđđu Festivála i 2017, og i juni 2018 startet hun sitt kreative opphold i Lásságámmi. Ánna-Katri lea daan jaepien noere tjiehpiedæjja orreme Riddu Riđđu Festivaalesne 2017, jïh ruffien 2018 sov kreatijve vïesehtimmiem eelki Lásságámmisne. Idrettsstipend: Gaarsjelimmiestipeende: Amalie Kristine Triumf, bosatt i Storslett, satser seriøst på sin idrett, som er en av verdens mest publikumsvennlige og populære idretter: skiskyting. Amalie Kristine Triumf, Storslett, sov gaarsjelimmiem itjmieslaakan vaalta, mij lea aktede dejstie jeenjemes vuartasjæjjavietseles jïh lyjhkedihks gaarsjelimmijste veartenisnie: treavkavuetjeme. Hun driver nå på et profesjonelt nivå, og har flere ganger representert Sápmi på Arctic Winter Games. Daelie profesjonelle daltesisnie gïehtele, jïh lea gellien aejkien Saepmien åvteste tjoejkeme Arctic Winter Games-gaahtjemisnie. Hun har satt seg mål om å nå langt opp i verdenstoppen, og ønsker å være et godt forbilde for samisk ungdom. Altese ulmie lea gåhkese båetedh veartenen bööremes treavkavuetjiji gaskem, jïh sæjhta hijven åvteguvvine årrodh saemien noeride. Peder Funderud Skogvang, bosatt i Tromsø, har i flere år hevdet seg i norgestoppen i turn, og er nå på juniorlaget på det norske landslaget. Peder Funderud Skogvang, Tromsø, lea dej bööremes orreme nöörjen turneri gaskem gellie jaepieh, jïh lea daelie juniortjïertesne nöörjen laantesiebresne. Han tok sølv i Norgescup 2 i 2018, og i juni 2019 kom han på 7. plass i senior-NM. Dïhte sïlpem veelti Nöörjencupesne 2 2018, jïh ruffien 2019 7. sæjjan bööti senior-NM:sne. Han fremstår som et godt forbilde for samisk ungdom, og er en dedikert idrettsutøver med en klar samisk identitet. Dïhte lea hijven åvteguvvine saemien noeride, jïh lea eadtjohke gaarsjelæjja tjïelke saemien identiteetine. Tuva Sirin Schall Mikkelsen, bosatt i Oslo, har i flere år spilt ishockey på et høyt nivå, og er premiert med flere bronsemedaljer og et par sølvmedaljer. Tuva Sirin Schall Mikkelsen, Oslo, lea jïengehockeyem spealadamme gellie jaepieh jolle daltesisnie, jïh jienebh bronsemedaljh jïh göökte sïlpemedaljh vaalteme. Hun er en dedikert idrettsutøver, og har nådd betegnelsen ironwoman i eliteserien i ishockey. Dïhte lea eadtjohke gaarsjelæjja, jïh dïejvesem ironwoman åådtjeme eliteseerijisnie jïengehockeyesne. Hun har vist at også samisk ungdom kan hevde seg I toppen i idretter som ikke er så vanlig i Sápmi. Dïhte vuesiehtamme aaj saemien noerh maehtieh gåhkese båetedh gaarsjelimmine mah eah leah dan sïejhme Saepmesne. Tidligere vinnere: 2008: Finn Hågen Krogh Odd Isak Kappfjell 2011: Idrettsstipend: Christer Kjønsø Karlsen, Silje Wilsgård og Marie Sofie H. Hætta Kulturstipend: Marja Helena Fjellheim Mortensson 2014: Idrettsstipend: Ole Mathis Sara Nedrejord og Aslak Ole Eira Kulturstipend: Ina-Theres Andrea Sparrok, Sarakka Gaup og Anne Maia Raanes Sørensen 2016: Idrettsstipend: Rakel Birkeli og Jan Arthur Reinås Kulturstipend: Anna Linea Fjellheim Varsi og Ella Marie Hætta Isaksen 2018: Idrettsstipend: Benedicte Guttorm og Sajane Karina Olsen Kulturstipend: Anna Kaisa Partapuoli og Johan Daniel Turi Aarebi vitnijh: 2008: Finn Hågen Krogh Odd Isak Kappfjell 2011: Gaarsjelimmiestipeende: Christer Kjønsø Karlsen, Silje Wilsgård jïh Marie Sofie H. Hætta Kultuvrestipeende: Marja Helena Fjellheim Mortensson 2014: Gaarsjelimmiestipeende: Ole Mathis Sara Nedrejord jïh Aslak Ole Eira Kultuvrestipeende: Ina-Theres Andrea Sparrok, Sarakka Gaup jïh Anne Maia Raanes Sørensen 2016: Gaarsjelimmiestipeende: Rakel Birkeli jïh Jan Arthur Reinås Kultuvrestipeende: Anna Linea Fjellheim Varsi jïh Ella Marie Hætta Isaksen 2018: Gaarsjelimmiestipeende: Benedicte Guttorm jïh Sajane Karina Olsen Kultuvrestipeende: Anna Kaisa Partapuoli jïh Johan Daniel Turi For intervju eller spørsmål, kontakt sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 Jis dov leah gihtjehtimmie jallh gyhtjelassh, gaskesadth saemiedigkieraeriem Henrik Olsen, 907 75 219 PRM: Lansering av samiske tall forteller 11 PRM: Bæjhkoehtimmie gærjeste saemien låhkoeh soptsestieh 11 Hvordan er levekårene for sørsamer? Guktie åarjelsaemiej jieledetsiehkieh? Blomstrer det samiske næringslivet? Saemien jieleme bïehtsegeminie? Viser samer interesse for å studere språket sitt på universiteter og høgskoler? Saemieh ïedtjem vuesiehtieh sijjen gïelem dotkedh universiteetine jïh jïlleskuvline? Dette er noe av det man får svar på under lanseringen av Samiske tall forteller 11 som lanseres i Karasjok onsdag 26. september kl. 14.00 - 15.30 på Sametinget. Daate lea naakede destie mïsse vaestiedassem åådtje gosse gærjam Saemien låhkoeh soptsestieh 11 bæjhkohte Karasjohkesne skïereden 26. b. ts. 14.00- 15.30 Saemiedigkesne. I tillegg er samisk film og sametingsvalgenes trender tema i Samiske tall forteller 11. Lissine saemien filme jïh saemiedigkieveeljemi åejvieotnjege åvtese leah teemine gærjesne Saemien låhkoeh soptsestieh 11. Faglig analysegruppe for samisk statistikk er ei uavhengig faggruppe som redigerer og publiserer kommentert samisk statistikk hvert år. Faageles analyjsedåehkie saemien statistihkese lea akte jïjtjeraarehke faagedåehkie mij lahtestamme saemien statistihkem redigerede jïh bæjhkohte fïerhten jaepien. Det er nå publisert et tidsskrift som heter Samiske tall forteller i elleve år og denne publikasjonen er viktig for de som driver med politikkutvikling og saksbehandling som berører samiske forhold. Daelie dam gærjam man nomme Saemien låhkoeh soptsestieh (Samiske tall forteller) luhkie jaepieh bæjhkoehtamme jïh daate bæjhkoehtimmie lea eevre daerpies dejtie mah politihkeevtiedimmine jïh aamhtesereereminie saemien tsiehkiej bïjre gïehtelieh. – Selv om analysegruppa er uavhengig får vi faglige innspill og har dialog med Sametinget. – Jalhts analyjsedåehkie lea jïjtjeraarehke mijjieh faageles raerieh åadtjobe jïh Saemiedigkine gaskesadtebe. Det er naturlig og viktig at vi har dialog med den institusjonen som kjenner samiske forhold aller best, da de er de aller viktigste brukerne av innholdet i Samiske tall forteller, sier leder av analysegruppa, statsviter Kevin Johansen. Iemie jïh vihkeles mijjieh dejnie institusjovnine gaskesadtebe mij saemien tsiehkieh ellen bööremes damta, juktie dah leah doh ellen vihkielommes utnijh sisvegistie gærjesne Saemien låhkoeh soptsestieh, analyjsedåehkien åvtehke, staatedaejrije Kevin Johansen jeahta. På lanseringa vil Samiske tall forteller 11 overrekkes Sametingets politiske ledelse før de ulike artikkelforfatterne presenterer sine funn og kommer med forslag til tiltak på de ulike områdene. Bæjhkoehtimmesne Saemiedigkien politihkeles ståvroe sæjhta Saemien låhkoeh soptsestieh 11 åadtjodh åvtelen doh ovmessie tjaalegetjaelijh åehpiedehtieh maam dah leah gaavneme jïh raeriestimmiejgujmie båetieh råajvarimmide dejnie ovmessie suerkine. I år vil også Stortingets kommunal- og forvaltningskomité overvære lanseringen. Daan jaepien Stoerredigkien tjïelte- jïh reerememoenehtse aaj sæjhta stïeresne årrodh bæjhkoehtimmesne. Dette synes leder av analysegruppa, Kevin Johansen, er svært positivt. Analyjsedåehkien åvtehke Kevin Johansen tuhtjie dïhte lea joekoen hijven. – Nå får vi også muligheten til å presentere funnene til politikerne som fatter beslutninger på Stortinget og det gleder vi oss til. – Daelie aaj nuepiem åadtjobe åehpiedehtedh maam libie gaavneme dejtie politihkeridie mah sjæjsjalimmieh vaeltieh Stoerredigkien åvteste, jïh dïsse mijjieh aavoedibie. For mer info, kontakt: Sekretær for Faglig analysegruppe for samisk statistikk Yngve Johansen, mob. 915 65 966, eller avdelingsdirektør i Sametinget, Jan Roger Østby, mob. 481 44 696 Vielie bïevnesh, gaskesadth: Tjaelije Faageles analyjsedåahkan saemien statistihkese Yngve Johansen, mob. 915 65 966, jallh goevtesedirektööre Saemiedigkesne Jan Roger Østby, 481 44 696. PRM: – Myndighetene må ta vold og overgrep på alvor PRM: – Åejvieladtjh tjuerieh vædtsoesvoetem jïh daaresjimmieh itjmieslaakan vaeltedh I dag lanseres en temarapport der Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har analysert myndighetenes plikt til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep i samiske samfunn. Daan biejjien akte teemareektehtse olkese båata gusnie Nöörjen nasjonaale institusjovne almetjereaktaj åvteste lea gïehtjedamme åejvieladtji dïedtem heerredidh, vuastalidh jïh goerehtidh vædtsoesvoetem jïh daaresjimmieh saemien siebriedahkine. Både sametingspresident Aili Keskitalo og likestillings- og diskriminineringsombud Hanne Bjurstrøm etterlyser handling. Dovne saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jïh mïrrestalleme- jïh sïerredimmietjirkije Hanne Bjurstrøm dahkoen mietie gihtjieh. Sametingspresident Aili Keskitalo håper at myndighetene og spesielt regjeringen nå får opp øynene for hvor alvorlig situasjonen er. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo gegkeste åejvieladtjh jïh joekoen reerenasse daelie tjalmahtieh man itjmies tsiehkie lea. – Vi har fra Sametingets side forsøkt å vekke dem i denne saken, men det virker dessverrre som om at vi ikke klarer det. – Mijjieh libie Saemiedigkien bieleste pryöveme dejtie gåaskodh daennie aamhtesisnie, men gaatesjen ij vååjnh goh mijjieh dam buektiehtibie. Forskning viser at at samer opplever mer overgrep og vold enn majoritetsbefolkningen. Dotkeme vuesehte saemieh vielie daaresjimmiem jïh vædtsoesvoetem dååjroeh goh jienebelåhkoen årrojh. Nå har også fire forskjellige komiteer i FN-systemet anbefalt Norge å gjøre en bedre jobb i slike saker. Daelie aaj njieljie ovmessie moenehtsh EN-systeemesne Nöörjem juvnehtamme aktem buerebe barkoem darjodh dagkerh aamhtesinie. Likevel kommer ingen politikere fra regjeringen til fredagens lanseringsseminar, sier Keskitalo. Læjhkan ij naan politihkerh reerenasseste båetieh bearjadahken bæjhkoehtimmieseminaarese, Keskitalo jeahta. En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i 2017, som særskilt tar opp vold i nære relasjoner i samiske samfunn, viser at politiet og hjelpeapparatet ikke har tilstrekkelig kompetanse på samisk språk og kultur. Akte reektehtse Nasjonaale maahtoejarngeste vædtsoesvoeten jïh traumatihkeles raessien bïjre 2017, mij sjïerelaakan vædtsoesvoetem lïhke fuelhkine saemien siebriedahkine bæjjese vaalta, vuesehte pollise jïh viehkieabparaate eah nuekie maahtoem utnieh saemien gïelen jïh kultuvren bïjre. Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener også at regjeringen ikke gjør nok. Mïrrestalleme- jïh sïerredimmietjirkije Hanne Bjurstrøm aaj veanhta reerenasse ij nuekie darjoeh. – Det er bra at forskning er kommet i gang, men det trengs mer forskning. – Hijven dotkeme lea aalkeme, men vielie dotkeme daerpies. Samtidig vet vi nok til å utvikle og iverksette tiltak. Seamma tïjjen nuekie daejrebe guktie maehtebe råajvarimmieh evtiedidh jïh aelkedh. Vi mangler en helhetlig tilnærming i arbeidet med vold i nære relasjoner i samiske miljøer. Mijjieh aktem ellies geatskanimmiem fååtesibie barkosne vædtsoesvoetine lïhke fuelhkine saemien byjresinie. Spørsmålet som melder seg er om dette arbeidet lider nettopp fordi det oppdelt mellom tre departmenter: KMD – BLD – JD, sier Bjurstrøm. Gyhtjelasse mij båata lea mejtie daate barkoe læjjede raaktan dan åvteste barkoe lea golme departemeenti gaskem joekedamme; TOD - MMD – JD, Bjurstrøm jeahta I begynnelsen av juni kom FNs barnekomite med anbefalinger til Norge om at de må gjøre en bedre jobb i disse sakene. Ruffien aalkoelisnie EN:n maanamoenehtse juvnehtimmiejgujmie bööti Nöörjese mah jeehtin dah tjuerieh aktem buerebe barkoem darjodh daejnie aamhtesinie. Fra før har FNs kvinnekomite, FNs menneskerettighetskomite og FNs komite mot tortur kommet med lignende anbefalinger. Aarebistie EN:n nyjsenemoenehtse, EN:n almetjereaktamoenehtse jïh EN:n moenehtse tortuvren vööste plearoeh juvnehtimmiejgujmie båateme. – Når nå Norges egen menneskerettighetsinstitusjon kommer med anbefalinger om tiltak i det videre arbeidet, bør myndighetene være lydhøre. – Daelie gosse Nöörjen jïjtse almetjereaktainstitusjovne juvnehtimmiejgujmie båata råajvarimmiej bïjre dennie guhkiebasse barkosne, åejvieladtjh byöroeh goltelidh. De kan ikke fortsette å behandle oss slik og samtidig ignorere forskningsresultater som viser den alvorlige situasjonen samer er i, sier Keskitalo. Eah maehtieh jåerhkedh mijjem gïetedidh naemhtie jïh seamma tïjjen baajedh årrodh dotkemeilledahkh krööhkestidh mah dam itjmies tsiehkiem vuesiehtieh man sisnie saemieh leah, Keskitalo jeahta. Keskitalo mener myndighetenes manglende handlinger kan sidestilles med lovbrudd. Keskitalon mïelen mietie maahta åejvieladtji faatoes dahkoeh meadtojne laaken vööste viertiestidh. – Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har tidligere fremhevet at mangelfull agering og koordinering når ulike deler av det offentlige, både politi og øvrig hjelpeapparat, har kunnskap om at noen utsettes for vold, overgrep eller omsorgssvikt, kan føre til at staten domfelles for brudd på sine positive forpliktelser etter den europeiske menneskerettskonvensjonen, sier Keskitalo og etterlyser en handlingsplan. – Europeejen almetjereaktariektie (daaroen EMD) lea aarebi tjïertestamme faatoes dahkoej jïh iktedimmiej gaavhtan, gosse ovmessie bielieh dehtie byögkelesvoeteste, dovne pollise jïh jeatjah viehkieabparaate, daejrieh naaken vædtsoesvoetem, daaresjimmieh jallh hoksevaanoem dååjroeh, staate maahta dööpmesovvedh dan åvteste dïhte sov åeliedimmieh europeejen almetjereaktakonvensjovnen mietie mïedtele, Keskitalo jeahta jïh akten dahkoesoejkesjen mietie gihtjie. – Sametinget har bedt Regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for å forebygge vold i nære relasjoner i samiske samfunn. – Saemiedigkie lea Reerenassem birreme aktem dahkoesoejkesjem darjodh juktie vædtsoesvoetem lïhke fuelhkine saemien siebriedahkine heerredidh. Her har vi ingen tid å miste, vold i nære relasjoner er skadelig både for enkeltmennesket og samfunnet, sier Keskitalo. Daesnie ibie maehtieh seassoeh årrodh, vædtsoesvoete lïhke fuelhkine skaarine sjædta dovne dan aktegs almetjasse jïh siebriedahkese, Keskitalo jeahta. Likestillings- og diskrimineringsombud Bjurstrøm mener Norge trenger en helhetlig nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner, da den gamle gikk ut i 2017. Mïrrestalleme- jïh sïerredimmietjirkije Bjurstrøm veanhta Nöörje aktem ellies nasjonaale dahkoesoejkesjem daarpesje vædtsoesvoeten vööste lïhke fuelhkine, dan åvteste dïhte båeries dahkoesoejkesje nåhki 2017. Hun peker på følgende samiske aspekter som må med i en slik handlingsplan: Dïhte daejtie minngiebidie biehkide tjuvtjede mah tjuerieh meatan årrodh aktene dagkeres dahkoesoejkesjisnie. Tiltak som er tilpasset særbehov i den samiske befolkningen, og som sikrer et fullverdig og koordinert tilbud hvor hele hjelpekjeden samarbeider og har kulturell innsikt og forståelse. Råajvarimmieh mah leah sjïehtedamme dejtie sjïere daerpiesvoetide saemien årroji luvnie, jïh mah aktem ellies jïh iktedamme faalenassem gorredieh gusnie abpe viehkiesvaalhtese laavenjostoe jïh kultuvrelle vuajnoem jïh goerkesem åtna. Og hjelpeapparatet må få tilstrekkelig opplæring om språk og kultur. Jïh viehkieabparaate tjuara nuekies lïerehtimmiem åadtjodh gïelen jïh kultuvren bïjre. Det må sikres språklig tilrettelegging i alle ledd fra forebygging, hjelp til utsatte og rettsforfølgelse. Gïeleldh sjïehteladteme tjuara gorresovvedh gaajhkine bieline heerredimmien raejeste, viehkie dejtie mah dam dååjroeh jïh riektiedahkoeh. Samiske organisasjoner må kobles på i utviklingen og evalueringen av tiltak mot vold i nære relasjoner, både særtiltak og generelle tiltak. Saemien siebrieh tjuerieh meatan vaaltasovvedh evtiedimmesne jïh evalueradimmesne råajvarimmijste vædtsoesvoeten vööste lïhke fuelhkine, dovne sjïere råajvarimmieh jïh sïejhme råajvarimmieh. PRM: Nødvendig å se nærmere på hvordan samiske helsetjenester bør organiseres PRM: Daerpies veelebe vuartasjidh guktie byöroe saemien healsoedïenesjh årganiseradidh Sametinget mener at organiseringen av spesialisthelsetjenesten i Norge må reflektere samenes særstilling som urfolk. Saemiedigkie meala årganiseradimmie sjïerehealsoedïenesjistie Nöörjesne tjuara saemiej sjïere sijjiem goh aalkoealmetjh vuesiehtidh. Sametingets plenum har forrige uke behandlet sak om utvikling og organisering av samiske spesialisthelsetjenester. Saemiedigkien stoerretjåanghkoe lea aamhtesem evtiedimmien jïh årganiseradimmien bïjre saemien sjïerehealsoedïenesjijstie gïetedamme evteben våhkoen. Saken tar utgangspunkt i sentrale myndigheters oppdrag til Helse Nord RHF om å ivareta en strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Aamhtesen våarome lea staateles åejvieladtjh leah Healsoe Noerhte DHG:em stilleme aktem strategeles guhkiebasse evtiedimmiem sjïerehealsoedïenesjijstie saemien årroejidie gorredidh. Sametinget er fornøyd med at dette arbeidet er igangsatt. Saemiedigkie lea madtjeles daate barkoe lea aalkeme. Gjennom dette oppdraget anerkjenner sentrale myndigheter at samer har særegne behov og egne tilnærminger til egen helse som krever at de blir møtt av et helsevesen som er tilpasset deres språk, kultur og samfunnsliv. Daan barkoen tjïrrh staateles åejvieladtjh jååhkesjieh saemiej leah sjïere daerpiesvoeth jïh jïjtsh vuajnoeh jïjtsh healsoen bïjre mah krievieh healsoesuerkie lea sjïehtedamme saemiej gïelese, kultuvrese jïh siebriedahkejieliedasse. I dag er samiske helseinstitusjoner både økonomisk og organisatorisk underlagt et underliggende helseforetak, og har begrenset innflytelse på egne ressurser og egen styring. Daelie saemien healsoeinstitusjovnh, dovne ekonomeles jïh årganisatovreles akten vueliegællan healsoesïelten nualan bïejesovveme, jïh gaertjiedamme tsevtsemefaamoem utnieh jïjtsh vierhtiej jïh jïjtsh stuvremen bijjeli. Sametinget mener at reell samisk selv- og medbestemmelse må ivaretas i styrende organer, og i planlegging, utforming og organisering av helsetjenester til samiske pasienter. Saemiedigkie meala tjïelke saemien jïjtje- jïh meatannænnoestimmie tjuara gorresovvedh dejnie stuvrije årgaanine jïh gosse healsoedïenesjh saemien skïemtjijidie soejkesje, hammode jïh årganiserede. – Den overordnede organisasjonsstrukturen må erkjenne at samene har en rett til selvbestemmelse. – Dïhte bijjemes årganisasjovnestruktuvre tjuara byjhkesjidh saemiej lea reakta jïjtjenænnoestæmman. Retten til selvbestemmelse i utforming, styring og kontroll må legges til grunn for organisering av tilrettelagte helsetjenester til samiske pasienter, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. Tjuara reaktam jïjtjenænnoestæmman hammoedimmesne, stuvremisnie jïh gïehtjedimmesne våaroemasse bïejedh gosse edtja healsoedïenesjh saemien skïemtjijidie sjïehteladtedh, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta. Sametinget mener det er nødvendig å se nærmere på hvordan samiske helsetjenester bør organiseres, slik at samiske helsetjenester er tilgjengelige for samiske pasienter i hele landet. Saemiedigkie veanhta daerpies lïhkebe vuartasjidh guktie byöroe saemien healsoedïenesjh årganiseradidh, guktie saemien healsoedïenejsh faalenassine sjidtieh saemien skïemtjijidie abpe laantesne. – Vi må se på helseforetaksmodellen. – Tjoerebe healsoesïeltemodellese vuartasjidh. En hensiktsmessig organisering av spesialisthelsetjenestene skal på et overordnet nivå sikre at alle samer får de tjenestene de har krav på, sier Mikkelsen. Maereles årganiseradimmie sjïerehealsoedïenesjijstie edtja bijjemes njieptjesne gorredidh gaajhkh saemieh dejtie dïenesjidie åadtjoeh mejtie krïevenassem utnieh, Mikkelsen jeahta. Sametinget mener at en samordning av samiske fagressurser er et viktig moment i dette arbeidet. Saemiedigkie veanhta iktedimmie saemien faagevierhtijste lea vihkeles biehkie daennie barkosne. Det bør etableres samiske fagnettverk på tvers av kommunegrenser og spesialisthelsetjenester som følger opp samiske pasienter. Byöroe saemien faageviermiem tseegkedh tjïelteraasti jïh sjïerehealsoedïenesjh dåaresth mij saemien skïemtjijh bæjjese fulkieh. Mikkelsen peker også på at det er begrenset tilgang på samiske fagfolk. Mikkelsen aaj tjïerteste vaenie saemien faagealmetjh gååvnesieh. Det samiske folk er avhengig av organisasjonsformer som fører til at en kan benytte samiske fagfolk mest mulig fleksibelt. Saemieh årganisasjovnehammoeh daarpesjieh guktie maahta saemien faagealmetjh nuhtjedh dan fleksijbelelaakan goh gåarede. – Det er behov for å tenke helhetlig og overordnet om organisering av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkning for å kunne gi bedre og mer helhetlige tjenester til samiske pasienter som bygger på samisk språk og kultur, sier Mikkelsen. – Daerpies ellieslaakan jïh bijjemes ussjedidh årganiseradimmien bïjre sjierehealsoedienesjijstie saemien årroejidie juktie maehtedh saemien skïemtjijidie buerebe jïh elliesåbpoe dïenesjh vedtedh mah saemien gïelem jïh kultuvrem våaroeminie utnieh, Mikkelsen jeahta. For intervju eller spørsmål, kontakt sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, tlf. +47 917 42 161. Jis dov leah gyhtjelassh jallh gihtjehtimmiem sïjhth, gaskesadth saemiedigkieraeriem Mikkel Eskil Mikkelsen, mob. +47 917 42 161. Sakspapirer og vedtak Sakspapirer og vedtak PRM: Ønsker et lulesamisk helsenettverk PRM: Julevsaemien healsoeviermiem sæjhta Sametingets plenum uttalte forrige uke at man ønsker etablering av helsenettverk, som kan både organisere helsepersonell og bidra i utviklingen av likeverdige helsetjenester. Evteben våhkoen Saemiedigkien stoerretjåanghkoe jeehti vaajteles healsoeviermie tseegkesåvva, mij dovne maahta healsoebarkijh årganiseradih jïh viehkiehtidh seammavyörtegs healsoedïenesjh evtiedidh. – Jeg ser gjerne at lulesamisk helsenettverk etableres i høst, særlig med tanke på etableringen av nye Hamarøy kommune, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. Manne maaje vuajnam julevsaemien healsoeviermie tseegkesåvva daan tjaktjen, joekoen gosse tseegkemem orre Hábmeren tjïelteste måjhtele, saemiedigkieraearie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta. Sametinget ser et behov for at samisk helsepersonell er organisert på en formålstjenlig måte både nasjonalt og lokalt. Saemiedigkie vuajna daerpies saemien healsoebarkijh leah maereleslaakan årganiseradamme dovne nasjonaale jïh voenges sijjesne. Sametingets plenum uttalte sist uke at etablering av slike samisk fagnettverk bør prioriteres i samiske kjerneområder. Minngemes våhkoen Saemiedigkien stoerretjåanghkoe jeehti dagkerh faageviermieh tseegkedh byöroe saemien jarngedajvine prioriteradidh. I sørsamisk område har samisk helsepersonell organisert seg og de ønsker å gjennomføre prosjekter som skal tilby likeverdighet innenfor helsetjenestene. Åarjelsaemien dajvesne saemien healsoebarkijh leah jïjtjemse årganiseradamme jïh dah sijhtieh prosjekth tjïrrehtidh mah edtjieh seammavyörtegsvoetem faalehtidh healsoedïenesji sisnjeli. Ved å danne fagmiljø og nettverk i de samiske kjerneområdene, vil likeverdige helsetjenestetilbud ta utgangspunkt i det samiske samfunnets behov. Gosse faagebyjresh jïh viermieh tseegkesuvvieh saemien jarngedajvine, dellie seammavyörtegs healsoedïenesjefaalenassh sijhtieh saemien siebriedahken daerpiesvoeth våaroeminie utnedh. – Vi ser at både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har store utfordringer når de skal tilby likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen. – Mijjieh vuejnebe dovne aalkoehealsoedïenesjen jïh sjïerehealsoedïenesjen leah stoerre haestemh gosse edtjieh seammavyörtegs healsoedïenesjh saemien årroejidie faalehtidh. Lulesamisk helsepersonell burde lære av det som er gjort i sørsamisk område og danne et lignende nettverk, sier Mikkelsen. Julevsaemien healsoebarkijh lin byöreme lïeredh destie maam åarjelsaemien dajvesne dorjeme jïh plearoeh viermiem darjodh, Mikkelsen jeahta. Sametinget og Helse Nord jobber med et større utviklingsprosjekt, som skal planlegge samiske helsetjenester nasjonalt. Saemiedigkie jïh Healsoe Noerhte aktine stuerebe evtiedimmieprosjektine barkeminie, mij edtja saemien nasjonaale healsoedïenesjh soejkesjidh. Et sentralt premiss i prosjektet er mangelen på samisk helsepersonell. Akte vihkeles premisse prosjektesne lea saemien healsoebarkijh fååtesieh. Samtidig etableres nye Hamarøy kommune, hvor de samme utfordringene vil være aktuelle. Seamma tïjjen Hábmeren tjïelte tseegkesåvva, gusnie doh seamma haestemh sijhtieh sjyöhtehke årrodh. Mikkelsen sier at mangelen på samisk helsepersonell er en utfordring, og at man derfor må sørge for å bruke dem på en formålstjenlig og fleksibel måte. Mikkelsen jeahta akte haesteme saemien healsoebarkijh fååtesieh, jïh dan åvteste tjuara hoksedh dejtie maereleslaakan jïh fleksijbelelaakan nuhtjedh. – Samisk helsepersonell må selv være med å legge premissene for dette, siden de vil være sentrale i realiseringen av likeverdige helsetjenester. – Saemien healsoebarkijh tjuerieh jïjtjh meatan årrodh premisside dïsse bïejedh, dan åvteste dah sijhtieh vihkeles årrodh seammavyörtegs healsoedïenesjh buektiehtidh. Med tanke på de prosessene vi står ovenfor nasjonalt og lokalt, så burde lulesamisk helsepersonell danne et nettverk som kan bidra og være premissleverandør. Gosse prosesside måjhtele mej uvte dovne nasjonaale jïh voenges sijjesne tjåadtjobe, dellie julevsaemien healsoebarkijh lin byöreme viermiem tseegkedh mij maahta dåarjojne jïh premissedeallahtæjjine årrodh. Mikkelsen ønsker flere strukturer og rammer velkommen inn i samisk helse og ser fram til et samarbeid med et lulesamisk helsenettverk. Mikkelsen jienebh struktuvrh jïh mierieh sijhtieh saemien healsoen sïjse jïh laavenjostose aavode julevsaemien healsoeviermine. – Vi trenger flere strukturer rundt samiske helsetjenester, og et lulesamisk helsenettverk vil yte en kompetanse som vi også trenger fra Sametingets side. – Mijjieh jienebh struktuvrh saemien healsoedïenesji bïjre daarpesjibie, jïh julevsaemien healsoeviermie sæjhta maahtoem buektedh maam aaj Saemiedigkien bieleste daarpesjibie. Fra Sametingets side så er det klart uttrykt fra plenum at vi må få på plass flere nettverk og det skal vi følge opp fra sametingsrådets side, avslutter sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. Saemiedigkien bieleste stoerretjåanghkoe lea tjïelkelaakan jeahteme mijjieh tjoerebe jienebh viermieh tseegkedh jïh Saemiedigkieraerien bieleste edtjebe dejnie guhkiebasse barkedh, Mikkelsen minngemosth jeahta. For intervju eller spørsmål, kontakt sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, tlf. +47 917 42 161. Jis gihtjehtimmiem sïjhth gaskesadth Mikkel Eskil Mikkelsen, mob. +47 917 42 161. PRM: Oppnådd enighet om en rekke punkter i reindriftsloven PRM: Semadamme gelliej tsiehkiej bïjre båatsoelaakesne Sametingsråd Silje Karine Muotka er fornøyd med at staten viser interesse for det samiske lovutvalgets arbeid i forbindelse med endringer i reindriftsloven. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka lea madtjeles staate ïedtjem vuesehte saemien laakemoenehtsen barkose jarkelimmiej bïjre båatsoelaakesne. – Jeg er svært fornøyd med at Landbruks- og matdepartementet (LMD) nå vil avvente det samiske lovutvalgets arbeid og deres anbefalinger, samt at departementet sier at de vil vurdere utvalgets forslag til endringer av reindriftsloven, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. – Manne joekoen madtjeles Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeente (LBD) daelie sæjhta vuertedh goske dïhte saemien laakemoenehtse sov barkoem dorjeme jïh sov juvnehtimmiejgujmie båateme, jïh aaj departemeente jeahta dah sijhtieh moenehtsen jarkelimmieraeriestimmieh båatsoelaakeste vuarjasjidh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Sametinget og departementet har i konsultasjoner om departementets forslag til endringer i reindriftsloven oppnådd enighet om flere punkter, deriblant at forslaget om å endre formålsparagrafen i loven ikke fremmes for stortingsbehandling. Saemiedigkie jïh departemeente leah rååresjimmine departemeenten raeriestimmiej bïjre jarkelimmide båatsoelaakesne, seamadamme jienebi tsiehkiej bïjre, dej gaskem raeriestimmie åssjeleparagraafem laakesne jarkelidh, ij edtjh gïetedæmman stoerredigkesne bïejesovvedh. – Jeg er fornøyd med dette, siden forslaget som var lagt frem ikke tok tilstrekkelig hensyn til at reindrifta er ei urfolksnæring og at kulturell bærekraft er like viktig som økonomisk og økologisk bærekraft, sier Muotka. – Manne madtjeles dejnie, dan åvteste dïhte raeriestimmie maam lij buakteme idtji nuekies krööhkesth båatsoe lea akte aalkoealmetjejieleme, jïh kulturelle monnehkevoete lea seamma vihkeles goh ekonomeles jïh ekologeles monnehkevoete, Muotka jeahta. Forslaget om å endre §71 om reindriftsstyret fremmes heller ikke til behandling i den foreslåtte formen. Ij darhkh dïhte raeriestimmie jarkelimmien bïjre § 71 båatsoeståvroen bïjre gïetedæmman bïejesovvh guktie lij raeriestamme. Det er også Sametinget svært fornøyd med. Dejnie aaj Saemiedigkie madtjeles. – Vi vil umiddelbart se på hvordan det kan sikres et operativt reindriftsstyre. – Mijjieh sïjhtebe dallatjinie vuartasjidh guktie maahta aktem båatsoeståvroem hoksedh mij juhtieminie. Det på grunn av at det skal gjennomføres prosesser med mål om å sikre at det i fremtiden blir vektlagt at det er reell medbestemmelse i reindriftsstyret og at styreleder har reindriftskompetanse, kunnskap om samiske samfunn og samisk språk, sier Muotka. Daate dan åvteste prosessh edtjieh juhtedh mah ulmine utnieh gorredidh jïh tjïertestidh båatsoeståvrosne tjïelke meatannænnoestimmie båetijen aejkien, jïh ståvroeåvtehken leah båatsoemaahtoe jïh daajroe saemien siebriedahki jïh saemien gïeli bïjre, Muotka jeahta. Personvernhensyn ved offentliggjøring av reintall Persovnevaarjelimmiem krööhkedh bæjhkoehtimmesne bovtsetaaleste Det er oppnådd enighet om at reintallet for siidaandeler internt i distriktet kan gjøres kjent forutsatt at personvernhensyn tas. Mijjieh seamadamme bovtsetaale sïjtebielide sïjten sisnjelen maahta åehpies dorjesovvedh dastegh persovnevaarjelimmiem krööhkie. Det er en type opplysning Sametinget mener at de aller fleste i distriktene har kjennskap til gjennom bruksplaner og distriktsplaner. Daate dagkerh bïevnesh mej bïjre Saemiedigkie veanhta doh ellen jeanatjommesh sïjtine daajroem utnieh åtnoesoejkesji jïh sïjtesoejkesji tjïrrh. I de tilfeller hvor ikke alle siidaandelene er representert i distriktsstyret vil dette kanskje kunne være en utfordring, og siden reintallet har mye å si for tilskuddet, har Sametinget akseptert at det kan åpnes for en hjemmel til å utforme en instruks for hvordan dette kan skje. Dej veajkoej gaajhkh sïjtebielieh eah leah meatan sïjteståvrosne maahta dagke akte haesteme årrodh, jïh dan åvteste bovtsetaale dan stoerre vihkelesvoetem åtna dåarjose, Saemiedigkie lea jååhkesjamme aktem laakevåaromem sjïehtesjidh juktie bïhkedassem hammoedidh guktie daate edtja dorjesovvedh. Sametingsråden understreker at det ikke er snakk om at denne type opplysning skal gjøres kjent for allmennheten eller utover distriktet. Saemiedigkieraerie tjïerteste daate ij leah bïevnesh mejtie byögkelesvoete jallh almetjh sïjten ålkolen edtjieh åadtjodh. – Vi vil konsultere om utformingen av denne instruksen for å sikre at persondatahensyn ivaretas, forsikrer Muotka. – Mijjieh sïjhtebe hammoedimmien bïjre daehtie bïhkedasseste rååresjidh juktie gorredidh persovnedaatah gorresuvvieh, Muotka tjirkie. Det er ikke oppnådd enighet om forslaget der departementet ønsker å innføre obligatorisk elektronisk merking. Eah leah seamadamme raeriestimmien bïjre gusnie departemeente sæjhta obligatovreles elektrovneles mïerhkesjimmiem sjïehtesjidh. Sametinget mener at den tradisjonelle merkingen er en sentral del av den kulturelle bærekraften i reindrifta, og at reinmerket og det tradisjonelle merkesystemet er en type kunnskap som må ivaretas og styrkes for fremtiden. Saemiedigkie veanhta dïhte aerpievuekien mïerhkesjimmie lea akte vihkeles bielie dehtie kultuvrelle monnehkevoeteste båatsosne, jïh mïerhke jïh dïhte aerpievuekien mïerhkesjimmievuekie leah akte såarhts daajroe maam tjuara gorredidh jïh nænnoestehtedh båetijen aajkan. Sametingsrådet mener at tradisjonell merking må være hovedregelen i reindriftsloven, og vil følge opp saken i Stortinge, samt videre i en eventuell instruksutforming. Saemiedigkieraerie veanhta aerpievuekien mïerhkesjimmie tjuara åejvienjoelkedassine årrodh båatsoelaakesne, jïh sæjhta aamhtesem bæjjese fulkedh Stoerredigkesne, jïh dagke aaj aktene bïhkedassehammoedimmesne. – Vi registrerer at LMD vil innføre et obligatorisk dobbel-merkesystem, som innebærer merarbeid og mulige merkostnader for næringen. – Mijjieh vïhtesjadtebe LBD sæjhta aktem obligatovreles guektiengïerth mïerhkesysteemem sjïehtesjidh, mestie vieliebarkoe jïh seapan vieliemaaksoeh jieliemasse sjædta. Vårt mål er å ivareta og å styrke den tradisjonelle merkingen, samt unngå at kostnadene ved denne tilleggsmerkingen belastes næringen, sier Muotka. Mijjen ulmie lea dam aerpievuekien mïerhkesjimmiem gorredidh jïh nænnoestehtedh, jïh uvtedh maaksoeh daejnie lissiemïerhkesjimmine båatsose bïejesuvvieh Muotka jeahta. For mer informasjon eller intervju, kontakt sametingsråd Silje Karine Muotka, tlf: 98487576 Jis vielie bïevnesh jallh gihtjehtimmiem sïjhth, gaskesadth saemiedigkieraeriem Silje Karine Muotka, tlf: 98487576 PRM: Reindriftsstyret må endres PRM: Båatsoeståvroe tjuara jeatjahtovvedh Sametinget mener reindriftspolitikken må være i tråd med folkeretten. Saemiedigkie meala båatsoepolitihke tjuara almetjereaktan mietie årrodh. Sametinget krever styrket innflytelse i reindriftsstyret, og vil endre reindriftsstyret slik at samisk medbestemmelse er ivaretatt. Saemiedigkie nænnoesåbpoe tsevtsemefaamoem båatsoeståvrosne kreava, jïh sæjhta båatsoeståvroem jeatjahtehtedh guktie saemien meatannænnoestimmie gorresåvva. Samtidig øker Sametinget egen innsats i reindriftssaker. Seamma tïjjen Saemiedigkien jïjtse barkoe læssene båatsoeaamhtesinie. – Vi mener at det må tas grep for å sikre at vi kommer nærmere målet om en reindriftspolitikk som holder folkerettslig standard og som reindriftsnæringen selv har en stor grad av tillit til, sier Muotka. –Mijjieh mïelebe mij akt tjuara dorjesovvedh juktie gorredidh mijjieh lïhkebe ulmiem båetebe akten båatsoepolitihken bïjre mij lea almetjerïekteles standaarden mietie, jïh maam båatsoejieleme jïjtje maahta leajhtadidh, Muotka jeahta. Derfor vil ikke sametingsrådet oppnevne medlemmer til reindriftsstyret før styret også kan ledes av en av de sametingsoppnevnte styremedlemmene. Dan åvteste saemiedigkieraerie ij sïjhth lïhtsegh båatsoeståvrose nammoehtidh åvtelen ståvroe aaj maahta stuvresovvedh aktede dejstie ståvroelïhtsegijstie mejtie saemiedigkie nammohte. Videre er det et krav at de medlemmer som Sametinget oppnevner til styret, skal kunne arbeide i tråd med de overordnede målene for Sametingets reindriftspolitikk. Aaj akte krïevemasse dah lïhtsegh mejtie Saemiedigkie ståvrose nammohte, edtjieh maehtedh dej bijjemes ulmiej mietie barkedh Saemiedigkien båatsoepolitihkese. – Sametinget mener at reindrifta er ei urfolksnæring, og det er derfor helt sentralt at dette kommer til uttrykk i reindriftsstyret som er det siste organet innen reindriftsforvaltningen hvor både Sametinget og sentrale myndigheter oppnevner medlemmer, sier Muotka. –Saemiedigkie meala båatsoe lea akte aalkoealmetjejieleme, jïh dan åvteste eevre vihkeles daate vååjnesasse båata båatsoeståvrosne mij lea dïhte minngemes årgaane båatsoereeremen sisnjelen, mïsse dovne Saemiedigkie jïh staateles åejvieladtjh lïhtsegh nammoehtieh, Muotka jeahta. Styrking av reindrifta Nænnoestehteme båatsoste I 2012 ble forvaltningsstrukturen i reindriftsnæringen endret, med blant annet nedlegging av områdestyrene. Jaepien 2012 reeremestruktuvre båatsosne jorkesi, gosse gaskem jeatjah dajveståvroeh våålese bïejesovvin. Landbruks- og matdepartementet har gjentatte ganger etterprøvd og opphevet vedtak i reindriftsstyret om øvre reintall, samt instruert reindriftsstyret til å fatte vedtak om reduksjonsplaner. Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeente lea gellien aejkien gïehtjedamme jïh heajhteme nænnoestimmieh bijjemes bovtsetaalen bïjre båatsoeståvrosne, jïh aaj bïhkedamme båatsoeståvroem nænnoestimmieh darjodh giehpiedimmiesoejkesji bïjre. Disse beslutninger er tatt uten at Sametinget og næringen er blitt informert eller konsultert. Daah sjæjsjalimmieh leah vaaltasovveme bielelen Saemiedigkie jïh båatsoejieleme leah bïevnesh dan bïjre åådtjeme jallh rååresjamme sjïdteme. - Vi imøtekommer en prosess for å styrke samisk innflytelse i reindriftsstyret, og avventer oppnevning av nye styremedlemmer til både sammensetningen av styret og funksjon er i tråd med våre forventninger, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. - Mijjieh aktem prosessem veanhtadibie juktie saemien tsevtsemefaamoem båatsoeståvrosne nænnoestehtedh, jïh vuertieminie orre ståvroelïhtsegh nammoehtidh goske dovne ståvroe jïh funksjovne lea mijjen veanhtadimmiej mietie, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Hun sier at hun ikke ser noen grunn til å oppnevne medlemmer hvis Sametinget ikke har noen reell innflytelse, og at styremedlemmene dermed kan utøve en selvstendig rolle med mandat fra Sametinget. Dïhte jeahta satne ij naan fåantoem vuejnieh lïhtsegh nammoehtidh jis Saemiedigkie ij naan tjïelke tsevtsemefaamoem utnieh, jïh ståvroelïhtsegh dan gaavhtan maehtieh aktem jïjtjeraarehke råållam utnedh mandaatine Saemiedigkeste. Sametingsråden sier at målet ikke er å svekke samisk medbestemmelse i næringen, men heller styrke næringen – noe man også gjør gjennom å styrke Sametingets innsats på reindriftssaker. Saemiedigkieraerie jeahta ulmie ij leah saemien meatannænnoestimmiem giehpiedidh jieliemisnie, men buerebh jielemem nænnoestehtedh – naakede mij aaj dorjesåvva viehkine Saemiedigkien barkoem nænnoestehtedh båatsoeaamhtesisnie. I denne prosessen er det videre helt nødvendig å avklare reindriftsstyrets funksjon, mandat og sammensetning. Daennie prosessesne lea aaj eevre daerpies tjïelkestidh båatsoeståvroen funksjovnem, mandaatem jïh gïeh edtjieh meatan årrodh ståvrosne. - Allerede ved første budsjett har posisjonsgruppa satt av midler til en ekstra fagstilling på reindriftsfeltet, en halv million kroner til bistand til gjennomgang av reindriftsloven, og mer til søkerbasert tilskudd, sier Muotka fornøyd. - Joe dennie voestes budsjedtesne posisjovnedåehkie lea vierhtieh lyjkeme akten lissie faagebarkijasse båatsoesuerkesne, aktem bielie millijovnem kråvnah goh viehkie juktie båatsoelaakem gïehtjedidh, jïh vielie vierhtieh ohtsemebaseradamme dåarjojde, Muotka madtjeles jeahta. Sametinget har styrket rettighetsstøtteordningen, som er en viktig ordning for næringen, der de siste års søknader for over 7 millioner kroner viser et stort behov for økning. Saemiedigkie lea reaktadåarjoeöörnegem nænnoestahteme, mij lea akte vihkeles öörnege jieliemasse, gusnie dej minngemes jaepiej ohtsemh bijjelen 7 millijovnh kråvnaj åvteste, aktem stoerre daerpiesvoetem vuesiehtieh lissiehtimmien bïjre. Posisjonen har også nedsatt et internt primærnæringsutvalg, som vil gjennomgå situasjonen for primærnæringene og komme med anbefalinger til ny og endret politisk innsats på feltet. Posisjovne aaj aktem sisnjelds aalkoejielememoenehtsem nammoehtamme, mij sæjhta tsiehkiem aalkoejieliemidie gïehtjedidh jïh juvnehtimmiejgujmie båetedh akten orre jïh jarkelamme politihkeles barkose daennie suerkesne. - Samlet sett har vi vurdert at dette vil reindriftsnæringen komme styrket ut av. - Tjåenghkies vuajneme mijjieh libie vuarjasjamme båatsoe sæjhta veaksahkåbpoe sijjiem åadtjodh daehtie barkoste. Sametinget styrker arbeidet både med økte ressurser og midler, samtidig som vi setter større politisk kraft og krav ovenfor myndighetene. Saemiedigkie barkoem nænnoestahta dovne lissiehtamme vierhtiejgujmie jïh beetnegigujmie, seamma tïjjen goh stuerebe politihkeles faamoem jïh krïevenassh åejvieladtjide bïejebe. Muotka forsikrer om at Sametinget vil stå skulder ved skulder ved næringen i de utfordringer de står ovenfor. Muotka tjirkie Saemiedigkie sæjhta loevtsæjresne tjåadtjodh jielieminie dejnie haestieminie dah utnieh. For mer informasjon, kontakt sametingsråd Silje Karine Muotka, telefon 984 87 576 Jis vielie bïevnesh sïjhth, gaskesadth saemiedigkieraeriem Silje Karine Muotka, tellefovne 984 87 576 PRM: Sametinget har oppnevnt medlemmer til reindriftsstyret PRM: Saemiedigkie lea lïhtsegh båatsoeståvrose nammoehtamme Sametinget og Landbruks- og matdepartementet er enige om å se på den fremtidige oppnevningen av reindriftsstyret for å styrke den samiske medbestemmelsen. Saemiedigkie jïh Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeente leah seamadamme båetijen aejkien nammoehtimmiem båatsoeståvroste vuartasjidh juktie saemien meatannænnoestimmiem nænnoestehtedh. Sametingsrådet har nå oppnevnt medlemmer til reindriftsstyret for 2019-2023. Daelie Saemiedigkieraerie lïhtsegh båatsoeståvrose 2019-2023 nammoehtamme. – Reindriftsstyret har en viktig funksjon og behandler mange saker som berører reindrifta. – Båatsoeståvroe aktem vihkeles funksjovnem åtna jïh gellie aamhtesh gïetede mah leah båatsoen bïjre. Derfor er vi svært glade for at vi er kommet til enighet om å arbeide for å styrke reindriftskompetansen i styret. Dan åvteste leam joekoen geerjene mijjieh seamadamme barkedh båatsoen maahtoem ståvrosne nænnoestehtedh. Sametingsrådet har i sin oppnevning av tre medlemmer og varamedlemmer fulgt forslagene som blant annet er fremmet fra Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) tidligere i denne perioden, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Saemiedigkieraerie lea sov nammoehtimmesne golme lïhtsegijstie jïh sæjjasadtjijste raeriestimmide fulkeme mejtie gaskem jeatjah Nöörjen Båatsoesaemiej Rijhkesiebrie (NBR) lea buakteme aarebi daan boelhken, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Sametingsrådet har oppnevnt følgende ordinære medlemmer til reindriftsstyret for perioden 2019 - 2023: Saemiedigkieraerie lea daejtie lïhtsegidie båatsoeståvrose nammoehtamme boelhken 2019-2023. Inge Even Danielsen Inge Even Danielsen Inger Marie Gaup Eira Inger Marie Gaup Eira Leif Anders Somby Leif Anders Somby Varamedlemmer er: Sæjjasadtjh: Bjørn Thomas Åhren Bjørn Thomas Åhren Inger Marit Eira Åhren Inger Marit Eira Åhren Anders Somby jr Anders Somby jr Enighet om styrket medbestemmelse Sïemes nænnoesåbpoe meatannænnoestimmien bïjre Sametinget vedtok i 2016 i behandlingen av meldingen om reindrift at Sametinget ikke ville oppnevne medlemmer til reindriftsstyret slik styret har fungert frem til i dag. Saemiedigkie nænnoesti gïetedimmesne bïevnesijstie båatsoen bïjre 2016, Saemiedigkie idtji sïjhth lïhtsegh nammoehtidh båatsoeståvrose guktie ståvroe lea jåhteme daan mearan. Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har gjennom konsultasjoner kommet til enighet om å styrke samisk medbestemmelse og reindriftsfaglig kompetanse i oppnevningen av reindriftsstyret fremover. Saemiedigkie jïh Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeente leah rååresjimmiej tjïrrh seamadamme saemien meatannænnoestimmiem jïh båatsoefaageles maahtoem nænnoestehtedh gosse edtja båatsoeståvroem nammoehtidh åvtese. Sametingsrådet har i tillegg aktivt spilt inn forslag på navn til mulige lederkandidater for reindriftsstyret. Saemiedigkieraerie lea lissine nommh raeriestamme åvtehkekandidaatide båatsoeståvrose. Med dagens ordning i reindriftslovens §71 skal Sametinget oppnevne tre medlemmer mens staten oppnevner fire medlemmer. Daan beajjetje öörnegen mietie båatsoelaakesne § 71, Saemiedigkie edtja golme lïhtsegh nammoehtidh mearan staate njieljie lïhtsegh nammohte. Styreleder velges blant statens medlemmer. Ståvroeåvtehke veeljesåvva staaten lïhtsegi gaskem. - Vi ser frem til en fortsatt god og konstruktiv dialog med Landbruks- og matdepartementet om videre prosess i statens oppnevnelse av styreleder og øvrige styremedlemmer, sier Muotka. - Mijjieh aavoedibie akten annje hijven jïh konstruktijve dialogese Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeentine dan guhkiebasse prosessen bïjre staaten nammoehtimmesne ståvroeåvtehkistie jïh jeatjah ståvroelïhtsegijstie, Muotka jeahta. Foreslått lovendring ble ikke fremmet for Stortinget Raeriestamme laakejarkelimmie ¨idjti Stoerredægkan bïejesovvh I begynnelsen av februar 2019 la departementet forslag på lovendring ut på høring, som blant annet også inneholdt forslag om endring av paragraf 71 om oppnevning av reindriftsstyret. Goevten 2019 aalkoelisnie departemeente raeriestimmiem laakejarkelimmien bïjre govlehtæmman bïeji, mij gaskem jeatjah raeriestimmiem utni jarkelimmien bïjre paragraafeste 71 nammoehtimmien bïjre båatsoeståvroste. Der foreslo departementet å endre loven slik at Sametinget ikke lenger skulle oppnevne medlemmer til styre, men kunne. Desnie departemeente raeriesti laakem jarkelidh, guktie Saemiedigkie idtji vielie edtjh lïhtsegh ståvrose nammoehtidh, men meehti. Dette forslaget ble trukket, og ble ikke fremmet til behandling i Stortinget. Daate raeriestimmie bååstede geasalgovvi, jïh idtji gïetedæmman bïejesovvh Stoerredigkesne. Stortingets næringskomite behandler nå proposisjonen om endringene i reindriftsloven. Stoerredigkien jielememoenehtse daelie proposisjovnem jarkelimmiej bïjre båatsoelaakesne gïetede. – Det er svært bra at vi kom til enighet om å styrke både samisk medbestemmelse, men også at man må vektlegge reindriftsfagligkompetanse og kunnskap om samisk språk, kultur og samfunn i oppnevningen av reindriftsstyret for fremtiden, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. – Joekoen hijven mijjieh seamadimh dovne saemien meatannænnoestimmiem nænnoestehtedh, men aaj båatsoefaageles maahtoem jih daajroem saemien gïelen, kultuvren jïh siebriedahken bïjre gosse edtja båatsoeståvroem nammoehtidh båetijen aejkien, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotke jeahta. For mer informasjon, kontakt sametingsråd og fungerende sametingspresident Silje Karine Muotka, tel 98487576 Vielie bïevnesh, gaskesadth saemiedigkieraeriem jïh fungereden saemiedigkiepresidentem, Silje Karine Muotka, tel 98487576 PRM: Sametinget styrker duodjinæringen PRM: Saemiedigkie duedtiejielemem nænnoestahta For første gang avgir Sametinget en egen melding om duodji. Dan ellen voestes aejkien Saemiedigkie aktem jïjtse bïevnesem duedtien bïjre buakta. Dette skjer på Sametingets plenum 31. mai 2017. Daate sjugniehtåvva Saemiedigkien stoerretjåanghkosne suehpeden 31.b. 2017. Duodji er en kulturbærende næring som har stor betydning for samisk språk, kultur og næringsutvikling. Duedtie akte kultuvreguedtije jieleme mij stoerre ulmiem åtna saemien gïelese, kultuvrese jïh jielemeevtiedæmman. Det er derfor viktig å sikre at duodji overlever både som kultur og næring. Dan åvteste vihkeles gorredidh duedtie guhkiebasse jeala dovne goh kultuvre jïh jieleme. – Sametinget har et mål om å utvikle duodji som næring, slik at flere kan hente sitt levebrød fra dette, sier sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren. – Saemiedigkie aktem ulmie åtna duedtiem evtiedidh goh jieleme, guktie jienebh maehtieh sijjen jieliemassem daestie veedtjedh, saemiedigkieraerie Inger Eline Eriksen Fjellgren jeahta. Fjellgren forklarer at økt omsetning av egenprodusert duodji for et større marked står sentralt i Sametingets satsing. Fjellgren tjïelkeste lissiehtamme åesiestimmie jïjtsedorjeme duedteste akten stuerebe maarhkedese lea jarngesne Saemiedigkien barkosne. Dette innebærer også at profesjonaliteten, inntjeningen og lønnsomheten i næringen må økes. Daate sæjhta jiehtedh profesjonaliteete, tjeanadimmie jïh dïeneste jieliemisnie aaj tjuerieh læssanidh. Sametinget satte i 2017 av kr 14 millioner til duodji totalt. Saemiedigkie ållesth 14 millijovnh kråvnah duadtan lyjki jaepien 2017. Det er ingen andre aktører som kan vise til en slik satsing på duodji. Ij leah naan jeatjah aktöörh mah maehtieh dagkeres dåarjelimmiem duadtan vuesiehtidh. I 2016 utgjorde Sametingets satsing på duodji 46 prosent av midlene som Sametinget disponerer til næring. 2016 Saemiedigkien dåarjelimmie duadtan lij 46 prosenth dejstie vierhtijste mejtie Saemiedigkie jieliemasse åtna. Av midlene avsatt i 2016 ble over to millioner kroner brukt til driftstilskudd. Dejstie vierhtijste mejtie lyjkin jaepien 2016, vielie goh göökte millijovnh gïehtelimsdåarjose åtnasovvin. Selv om duodjiutøvere har mottatt driftstilskudd, har imidlertid ikke dette ført til økt omsetning. Jalhts vytnesjæjjah leah gïehtelimsdåarjoem åådtjeme, ij leah læjhkan lissiehtamme åesiestimmiem sjïdteme. Tall fra duodjinæringen viser at den gjennomsnittlige duodjiutøveren er avhengig av driftstilskudd for at virksomheten skal kunne drives med et marginalt overskudd. Taalh duedtiejieliemistie vuesehte dïhte gaskemedtien vytnesjæjja lea jearohke gïehtelimsdåarjoste ihke altese gïehtelimmie edtja onne dïenestem åadtjodh. – Når en virkemiddelordning hos Sametinget ikke fungerer, har vi som politikere et ansvar for å tilpasse eller endre tilskuddsordningen for å oppnå ønsket effekt. – Gosse akte viehkievierhtieöörnege Saemiedigkien luvnie ij juhtieh, dellie mijjieh goh politihkerh dïedtem utnebe dåarjoeöörnegem sjïehtedidh jallh jarkelidh guktie vaajteles effektem åadtjodh. Vi mener at andre tilskuddsordninger er mer hensiktsmessige for å styrke duodjinæringen, som for eksempel arbeidsstipend, sier sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren. Mijjieh mïelebe jeatjah dåarjoeöörnegh leah vielie maereles juktie duedtiejielemem nænnoestehtedh, goh vuesiehtimmien gaavhtan barkoestipende, saemiedigkieraerie Inger Eline Eriksen Fjellgren jeahta. – Motorferdselloven må endres – Motovrefealadimmielaake tjuara jeatjahtovvedh Flere duodjiutøvere er avhengig av å bruke råvarer fra naturen. Jienebh vytnesjæjjah leah jearohke ïebnh eatnamistie nuhtjedh. Utfordringen er at de ikke har en lovfestet rett til å kjøre i utmarka for å hente råvarer, men er avhengig av å få dispensasjon fra motorferdselforbudet. Haesteme lea dah eah naan laakevïedteldihkie reaktam utnieh miehtjesne vuejedh juktie ïebnide veedtjedh, men lea jearohke dispensasjovnem motovrefealadimmielaakeste åadtjodh. En slik praksis fører til merarbeid for duodjiutøverne, og er ikke i tråd med samisk tankegang. Akte dagkeres praksise vieliebarkoem vadta vytnesjæjjide, jïh ij leah saemien ussjedimmievuekien mietie. – Det er klart at man burde ha en rett til å kjøre i utmarka i næringssammenheng. – Hævvi lij byøreme reaktam utnedh miehtjesne vuejedh jieliemisnie. M otorferdselloven må endres slik at duodjiutøvere likestilles med andre næringsutøvere som har en rett til kjøring, avslutter Fjellgren. Motovrefealadimmielaake tjuara jeatjahtovvedh guktie vytnesjæjjah mirrestellieh jeatjah jielemebarkijigujmie mah reaktam utnieh vuejedh, Fjellgren minngemosth jeahta. PRM: Sametinget tar samiske språk til Europarådet PRM: Saemiedigkie saemien gïelh Europaraaran vaalta De samiske språkene skal være likeverdige i Europarådets språkpakt, det er et av hovedargumentene i en egen rapport som Sametinget nå har oversendt Europarådet. Saemien gïelh edtjieh seammavyörtegs årrodh Europaraerien gïelesjïehtedimmesne, daate akte dejstie åejvieargumentijste aktene jïjtse reektehtsisnie maam Saemiedigkie lea Europaraaran seedteme daelie. Ifølge Minoritetsspråkpakten som begynte å gjelde i Norge i 1998, er samisk definert som et region- eller minoritetsspråk. Unnebelåhkoegïelesjïehtedimmien mietie, mij faamoem åadtjoeji Nöörjesne 1998, saemien lea tjïelkestamme goh regijovne- jallh unnebelåhkoegïele. Språkpakten skal beskytte og verne om språkene og inneholder forpliktelser om språkrettigheter. Gïelesjïehtedimmie edtja gïelide gorredidh jïh vaarjelidh, jïh åeliedimmieh gïelereaktaj bïjre åtna. Norge rapporterer hvert tredje år til Europarådet på oppfølgingen av Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk, men i år så Sametinget seg nødt til å sende inn en egen tilleggsrapport for å synliggjøre de utfordringene som ligger i å styrke og utvikle de samiske språkene. Fïerhten gåalmeden jaepien Nöörje Europaraaran reektie dan guhkiebasse barkoen bïjre Europeejen sjïehtedimmeste regijovne- jallh unnebelåhkoegïeli bïjre, men daan jaepien aaj Saemiedigkie vööjni daerpies aktem jïjtse lissiereektehtsem sïjse seedtedh juktie dejtie haestiemidie våajnoes darjodh mejtie åtna gosse edtja saemien gïelide nænnoestehtedh jïh evtiedidh. Språkpakten er delt inn i tre deler, der den tredje delen inneholder flere regler og forpliktelser enn de to første delene. Gïelesjïehtedimmie lea golme bieline juakeme, gusnie dïhte gåalmede bielie jienebh njoelkedassh jïh åeliedimmieh åtna goh doh göökte voestes bielieh. Norge skriver i sin rapport at kun nordsamisk omfattes av bestemmelsene i den tredje delen. Nöörje sov reektehtsisnie tjaala ajve noerhtesaemien feerhmesåvva dejstie nænnoestimmijste gåalmadinie bielesne. Sametinget argumenterer i sin tilleggsrapport for en likestilling av de samiske språkene i språkpakten, og ber om at også lulesamisk og sørsamisk blir inkludert i rapportens tredje del. Saemiedigkie sov lissiereektehtsisnie argumenterede akten mïrrestallemen åvteste dejstie saemien gïelijste gïelesjïehtedimmesne, jïh birrie aaj julevsaemien jïh åarjelsaemien meatan vaaltasuvvieh reektehtsen gåalmadinie bielesne. – Det lulesamiske og sørsamiske språket er mer sårbart enn det nordsamiske, og nettopp derfor er det viktig at disse tre samiske språkene blir likestilt i språkpakten, sier sametingsråd Lars Filip Paulsen. – Julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelh leah prååsehkåbpoe goh noerhtesaemien, jïh raaktan dan åvteste vihkeles daah golme saemien gïelh mïrrestalleldh sjidtieh gïelesjïehtedimmesne, saemiedigkieraerie Lars Filip Paulsen jeahta. Les rapporten fra Sametinget her: Daesnie maahtah Saemiedigkien lissiereektehtsem lohkedh: Behov for å registrere antall språkbrukere Daerpies låhkoem gïeleutniejijstie registreradidh Sametinget henviser til NOU 2016: 18 Hjertespråket, hvor Samisk språkutvalg anbefaler at det opprettes et eget register over antall språkbrukere. Saemiedigkie vuesehte NOU:se 2016: 18 Vaajmoegïele, gusnie Saemien gïelemoenehtse juvnehte akte jïjtse registere tseegkesåvva låhkoen bïjre gïeleutniejijstie. Det ville gitt et bedre bilde på språksituasjonen og man ville kunne tilrettelegge på en bedre måte. Dïhte lij sïjhteme aktem buerebe guvviem vedtedh gïeletsiehkeste jïh dellie lij maahteme buerebelaakan sjïehteladtedh. - Det ville for eksempel blitt mye lettere å planlegge opplæring hvis man vet hvor mange samiskspråklige som finnes i området. - Vuesiehtimmien gaavhtan lij sïjhteme sagke aelhkebe årrodh lïerehtimmiem soejkesjidh jis daajra man gellie saemiestæjjah mah gååvnesieh dajvesne. Derfor ønsker Sametinget at det skal være mulig å registrere språk i folkeregisteret. Dan åvteste Saemiedigkie sæjhta nuepiem tseegkedh gïelem almetjeregisterisnie registreradidh. For oss er det viktig at man kan registrere egen språkkompetanse og på hvilket nivå man er. Mijjese vihkeles jïjtse gïelemaahtoem registreradidh jïh mennie daltese lea. Vi ønsker at man skal kunne registrere alle de samiske språkene, også det østsamiske og pitesamiske språket, sier rådsmedlem Lars Filip Paulsen. Mijjieh sïjhtebe nuepiem vedtedh gaajhkh saemien gïelh registreradidh, aaj luvliesaemieh jïh pijtesaemien, raerielïhtsege Lars Filip Paulsen jeahta. Invitert Europarådet til Sápmi Europaraeriem Saepmien gåajkoe bööredamme Sametingets rapport er nå oversendt Europarådet, som har et eget ekspertutvalg som vil behandle rapporten. Saemiedigkien reektehtse lea daelie seedtesovveme Europaraaran, mij aktem jïjtse maehtehtjemoenehtsem åtna mij sæjhta reektehtsem gïetedidh. På bakgrunn av alle innsendte rapporter, skriver Europarådet en egen rapport som så sendes tilbake til den norske staten. Dej reektehtsigujmie goh våarome mah leah sïjse seedtesovveme, Europaraerie aktem jïjtse reektehtsem seedtie mij vihth bååstede seedtesåvva nöörjen staatese. Rapporten inneholder Europarådets anbefalninger for minoritetsspråkene, og Norge er forpliktet til å gi en tilbakemelding vedrørende anbefalningene innen tre nye år. Reektehtsisnie Europaraerien juvnehtimmieh unnebelåhkoegïelide, jïh Nöörje dïedtem åtna bååstede bievnedh dej juvnehtimmiej bïjre åvtelen golme orre jaepieh vaaseme. Europarådet besøker også organisasjoner og foreninger som jobber med minoritetsspråk. Europaraerie aaj årganisasjovnide jïh siebride mïnnede mah unnebelåhkoegïeligujmie berkieh. Sametinget har nå for første gang invitert Europarådet til å besøke Sametinget. Saemiedigkie lea daelie goh voestes aejkien Europaraeriem bööredamme guessine mïnnedh Saemiedigkesne. – Det ville vært en stor ære for oss dersom Europarådet ville avlagt oss et besøk, og de ville lært mer om de utfordringene som vi har med tanke på å bevare og styrke de samiske språkene i Norge, avslutter Paulsen. –Akte stoerre earoe lij mijjese orreme dastegh Europaraerie lij sïjhteme guessine mïnnedh mijjen luvnie, jïh dah lin sïjhteme vielie lïeredh dej haestemi bïjre mejtie utnebe juktie saemien gïelh vaarjelidh jïh nænnoestehtedh Nöörjesne, Paulsen minngemosth jeahta. For intervju, kontakt sametingsråd Lars Filip Paulsen, tlf: 916 18 561 Vielie bïevnesh, gaskesadth saemiedigkieraeriem Lars Filip Paulsen, tell.: 916 18 561 PRM: Sametingets språkmotiveringspris 2017 til Jane Astrid Juuso PRM: Saemiedigkien gïeleskreejremeåasa 2017 Jane Juusose Prisen gis til en som særlig har vært med på å bevare, styrke og fremme samisk språk. Åasa vadtasåvva aktese mij joekoen lea meatan orreme saemien gïelem vaarjelamme, nænnoesåbpoe dorjeme jïh evtiedamme. Jane Astrid Juuso fra Nesseby har vært en ildsjel for å aktivisere og videreføre samisk språk i Nesseby kommune. Jane Astrid Juuso Unjargeste (Nesseby) lea akte baadtjohke orreme juktie eadtjoestidh jïh guhkiebasse evtiedidh saemien gïelem Unjargan tjïeltesne. Selv om samisk er dagligspråk for mange i Nesseby, så er det stadig under press i sosiale sammenhenger, hvor norsk språk dominerer. Jalhts saemien lea biejjieladtje gïele jeenjesidie Unjargesne, dle ahkedh behtjiedimmien nuelesne sosijaale ektiedimmine, gusnie nöörjen gïele lea dïhte jïjtjereerije. Jane Astrid Juuso har gjennom sitt arbeid som leder på kommunens språksenter Isak Saba guovddáš jobbet iherdig for å opprette sosiale arenaer hvor samisk språk blir prioritert. Jane Astrid Juuso lea sov barkoen tjïrrh tjïelten gïelejarngesne Isak Saba guovddáš tjarke barkeme juktie sosijaale sijjieh tseegkedh gusnie saemien gïele prioriteradamme sjædta. Dette har omfavnet både barn, ungdom, voksne og eldre. Daate barkoe lea dovne maanah, noerh, geerve jïh båarasåbpoe almetjh feerhmeme. – Situasjonen for samisk språk i Nesseby ville neppe vært like positiv som den er i dag, hvis det ikke var for Jane Astrid Juusos innsats. – Saemien gïeletsiehkie Unjargesne lij feagan sïjhteme dan hijven orreme jis ij lij Jane Juuson barkoen åvteste. Hun har fortjent prisen for å ha motivert både yngre og eldre i kommunen til å bruke samisk aktivt, sier sametingspresident Vibeke Larsen. Jane lea vyörtegs daam åasam åadtjodh, dan åvteste dovne nueriebidie jïh voeresidie tjïeltesne skreejrehtamme saemien eadtjohkelaakan nuhtjedh, saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen jeahta. Jobbet med språkvitalisering Gïelejealajimmine barkeme Juuso har også jobbet faglig med språkvitalisering gjennom studieopplegget “Válddán giellan ruovttoluotta/Jeg tar språket mitt tilbake”, som nå også blir brukt på svensk side av Sápmi. Juuso aaj faageleslaakan gïelejealajimmine barkeme studijesoejkesjen tjïrrh «Válddán giellan ruovttoluotta /Gïelem bååstede vaaltam», mij aaj daelie Saepmien sveerjen bielesne åtnasåvva. – Jane Astrid Juuso har gjennomført slike prosjekter i kraft av sin stilling som leder på kommunens språksenter, men det er i høy grad hennes personlige engasjement som har vært med på å motivere og rekruttere mange språkbrukere, sier Larsen. – Jane Astrid Juuso lea dagkerh prosjekth tjïrrehtamme sov barkoen tjïrrh goh åvtehke tjïelten gïelejarngesne, men nov lea badth altese persovneles eadtjohkevoete mij lea meatan orreme gellie gïeleutnijh skreejrehtamme jïh dåårrehtamme, Larsen jeahta. Prisen er på kr 50 000 og et kunstdiplom laget av Sven Niklas Blindh. Åasa lea 50 000 kråvnah jïh akte tjeahpoediplome maam Sven Niklas Blind lea dorjeme. Sjette vinner Govhtede vitnije Samisk språkråd opprettet språkmotiveringsprisen år 2000. Saemien gïeleraerie gïeleskreejremeåasam tseegki jaepien 2000. Etter det har Sametingets språkstyre og Sametingsrådet tildelt prisen. Dan mænngan Saemiedigkien gïeleståvroe jïh Saemiedigkieraerie åasam vadteme. Tidligere vinnere av språkmotiveringsprisen er Foreldregruppe fra Tysfjord i 2000, Språkgruppe fra Skånland i 2001, Harry Solhaug fra Kåfjord i 2002, Sagka Stångberg fra Tärnaby i 2009 og Iŋgor Ántte Ánte Mihkkal/Ánte Mikkel Gaup i 2013. Aarebi vitnijh gïeleskreejremeåaseste leah Divtasvuodnan Eejhtegedåehkie jaepien 2000, Gïeledåehkie Skånlandeste 2001, Harry Solhaug Kåfjordeste 2002, Sagka Stångberg Dearneste 2009 jïh Ingo Ántte Ánte Mihkkal /Ante Mikkel Gaup 2013. For intervju, kontakt sametingspresident Vibeke Larsen, tlf. +47 941 30 116. Govlehtallije, samiedigkiepresidente Vibeke Larsen, tell. +47 941 30 116. PRM: Sametingspresidenten glad for seier i reintallsaken PRM: Saemiedigkiepresidente aavone ihke Sara båatsoetaaleaamhtesem vitni Sametingspresident Vibeke Larsen oversender sine gratulasjoner til reindriftsutøver Jovsset Ánte Sara, som nå har vunnet ankesaken mot staten i Hålogaland lagmannsrett. Saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen båatsoesaemie Jovsset Ánte Saram læhkohte, mij daelie laejhtemeaamhtesem vitneme staaten vööste Hålogalaanten laakemaenniereaktesne. Reindriftsutøver Jovsset Ánte Sara fra Kautokeino nektet å etterkomme vedtaket fra Landbruks- og matdepartementet som i 2014 krevde at han skulle redusere reinflokken sin til 75 dyr. Båatsoesaemie Jovsset Ánte Sara Guovdageaidnuste nyöjhki nænnoestimmiem Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeenteste goltelidh mij jaepien 2014 krïevi satne edtji sov krievviem giehpiedidh 75 bovtside. Sara gikk til sak mot staten og vant frem i tingretten, men staten anket beslutningen. Sara aamhtesem tseegki staaten vööste jïh digkiereaktesne vitni, men staate sjæjsjalimmiem leejhti. I dag, fredag 17. mars, kom dommen fra Hålogaland lagmannsrett som forkaster anken, og som i sin dom slår fast at vedtaket fra staten er ugyldig da det innebærer en krenkelse av Saras rett til å utøve sin kultur. Daan biejjien bearjadahken 17.b. dåapmoe bööti Hålogalaanten laakemaenniereakteste mij laejhtemem heajhta, jïh mij sov dåapmosne vihteste nænnoestimmie staateste lea luhpehts dan åvteste dïhte Saran reaktam mïedtele jïjtse kultuvrine barkedh. Sametingspresident Vibeke Larsen er glad for seieren. Saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen lea aavone Sara vitni. – Jeg vil først og fremst gratulere Jovsset Ánte Sara for seieren i lagmannsretten. – Uvtemes sïjhtem Jovsset Ánte Saram læhkoehtidh ihke laakemaenniereaktesne vitni. Prinsippene som ligger til grunn i denne rettavgjørelsen samsvarer med det som Sametinget har påpekt over flere år, nemlig at måten staten har lagt opp til reintallsreduksjoner har store svakheter, at den ikke er i henhold til samenes rett til selvbestemmelse og at det kan være brudd på individuelle rettigheter, sier sametingspresident Vibeke Larsen. Doh prinsihpih mah leah våarome daan reaktasjæjsjalæmman leah akteraeresne dejnie maam Saemiedigkie lea tjïertestamme gellie jaepieh, gidtjh naemhtie guktie staate lea sjïehtesjamme bovtsetaalegiehpiedimmide dle dïhte stoerre viesjiesvoeth åtna, jïh ij leah saemiej jïjtjenænnoestimmiereaktan mietie, jïh dïhte maahta sjïere reaktah mïedtelidh, saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen jeahta. Sametinget uttaler i reindriftsmeldingen vedtatt i september 2016 at bestemmelser om forholdsmessig reduksjon har vist seg å være reintallsdrivende, og har uten noen form for utjevnende element ført til forskjellsbehandling og uforholdsmessige inngripende tiltak overfor den enkelte reindriftsutøver. Saemiedigkie jeahta båatsoebïevnesisnie mij nænnoestamme sjïdti 2016, doh nænnoestimmieh forholdsligke giehpiedimmien bïjre lea båatsoetaalem lissiehtamme, jïh bielelen naan såarhts jaabneden biehkie dle joekehts gïetedimmiem jïh fer stoerre goerpedehtemh sjïdteme dan aktegs båatsoealmetjasse. Brudd på menneskerettighetene Almetjereaktide mïedtele Hålogaland Lagmannsrett konkluderer i dommen at Landbruks- og matdepartementets vedtak av 10. mars 2014 om reintallsreduksjon, er et brudd på menneskerettighetene. Hålogalaanten Laakemaenniereakta konkluderede dåapmosne Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeenten nænnoestimmeste njoektjen 10. biejjeste 2014 bovtsetaalegiehpiedimmien bïjre, lea akte mïedtelimmie almetjereaktine. Reintallsreduksjonen som staten hadde lagt opp til, er ugyldig da vedtaket innebærer en krenkelse av Sara sin rett til å utøve sin kultur i henhold til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27. Bovtsetaalegiehpiedimmie maam staate lea soejkesjamme lea luhpehts dan åvteste dïhte Saram reaktam mïedtele sov kultuvrine barkedh EN:n konvensjovnen mietie sivijle jïh politihkeles reaktaj bïjre, artihkele 27. Lagmannsretten skriver blant annet: «Selv om reindriftslovens bestemmelser om reintall og om reduksjon av reintall har en rimelig og objektiv begrunnelse ut fra reindriftslovens formål, har lagmannsretten lagt til grunn at det er en terskel for når et inngrep anses som legitimt også ved statlig regulering av reindriften, og at terskelen for ulovlig inngrep er overskredet i dette tilfellet.» Laakemaenniereakta gaskem jeatjah tjaala: «Jalhts båatsoelaaken nænnoestimmieh bovtsetaalen jïh giehpiedimmien bïjre bovtsetaaleste aktem eensi jïh objektijve buerkiestimmiem åtna båatsoelaaken åssjelen mietie, dle laakemaenniereakta våaroemasse bïejeme akte njieptjie gååvnese gåessie akte dahkoe reaktoe vååjnoe aaj staateles reguleradimmesne båatsoste, jïh njieptjie luhpehts dahkose lea mïedtelamme daej veajkoej.» – Lagmannsretten har foretatt en veldig viktig avklaring i forhold til folkeretten når det gjelder kollektive og individuelle rettigheter. – Laakemaenniereakta aktem joekoen vihkeles tjïelkesimmiem dorjeme almetjereaktan bïjre dej ektie jïh sjïere reaktaj bïjre. I dette tilfellet så har staten brutt Jovsset Ánte Saras folkerettslige vern mot statlig inngrep. Daej veajkoej dle staate Jovsset Ánte Saran almetjerïekteles vaarjelimmiem staateles dahkoej vööste mïedtelamme. Jeg vil rose han for at han har våget å stå på for sin rett til å drive med reindrift, og for den viktige kampen han har tatt på vegne av mange samer. Sïjhtem Saram garmerdidh ihke doesteme sov båatsoereaktan åvteste gæmhpodh, jïh dan vihkeles gæmhpoen åvteste maam vaalteme gelliej saemiej åvteste. Dette er en viktig prinsipiell dom som vil få positive konsekvenser for mange samer, avslutter sametingspresident Vibeke Larsen. Daate akte vihkeles prinsihpeles dåapmoe mij sæjhta hijven konsekvensh vedtedh gellide saemide, saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen minngemosth jeahta. For intervju, kontakt sametingspresident Vibeke Larsen, tlf: 941 30 116 Gihtjehtimmie, saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen, tell: 941 30 116 PRM: Sametingspresidenten til Selbu etter anti-samisk møte PRM: Saemiedigkiepresidente Saalbogen gåajkoe vuestie-saemien tjåanghkoen mænngan Sametingspresident Aili Keskitalo har mottatt mange henvendelser fra samer om et møte i Selbu i går i regi av Selbu utmarksråd og Roltdalen allmenningsstyre, med blant annet politikere som målgruppe. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo lea gellie bïevnesh saemijste åådtjeme akten tjåanghkoen bïjre Saalbogisnie jååktan maam Selbu utmarksråd jïh Roltdalen allmenningstyre öörnedin, gaskem jeatjah politihkerigujmie goh ulmiedåehkie. Til møtet var det invitert innledere som over tid har bidratt til desinformasjon og konspirasjoner om samer, samiske rettigheter og Sametinget. Tjåanghkose håalojh lin bööresovveme mah guhkiem leah båajhtoeh bïevnesh jïh konspirasjovnh saemiej bïjre, saemien reaktaj jih Saemiedigkien bïjre buakteme. – Demokratiet og den likeverden de forfekter har ikke plass for urfolks eksistens, rettigheter og framtid. – Demokratije jïh dïhte seammavyörtegsvoete mejtie dah bagkehtieh eah aalkoealmetji jieledem, reaktide jïh båetijem aejkiem tjeekh. Budskapet som ble fremmet bidrar til forverring av debattklimaet for samiske saker og i det sørsamiske området spesielt, sier en bekymret sametingspresident. Dïjre maam dah eevtjin aktem vïerrebe klijma-aajmoem sjugnede saemien aamhtesidie jïh joekoen åarjelsaemien dajvesne, akte tjoeperdihks saemiedigkiepresidente jeahta. Under møtet tok flere samer og andre tilhørere til motmæle. Tjåanghkosne gellie saemieh jïh jeatjah goltelæjjah daejtie vuajnojde vuastalin. – Jeg vil berømme samer og andre som tok til motmæle under møtet, selv om de åpenbart var stekt uønsket av arrangørene. – Sïjhtem saemieh jïh mubpieh garmerdidh mah tjåanghkosne vuastalin, jalhts lij joekoen våajnoes öörnedæjja idtji dejtie tjåanghkose vaajtelh, saemiedigkiepresidente jeahta. Jeg er dypt rystet over rapportene om at en samisk grunneier først ble nektet adgang til møtet, sier sametingspresidenten. Manne ålvesadtem gosse govlem akte saemien dajveaajhtere voestegh nyöjhkesovvi meatan årrodh tjåanghkosne, saemiedigkiepresidente jeahta. Allerede før møtet kontaktet sametingspresidenten ordføreren i Selbu der hun ba ordføreren om å ta avstand fra møtet. Joe tjåanghkoen åvtelen saemiedigkiepresidente gaskesem veelti tjïelten åejvine Saalbogisnie gusnie birri tjïelten åejviem tjåanghkoen vööste gïrredh. Det ble også avtalt et møte i Selbu. Dah aaj aktem tjåanghkoem nååhtedin Saalbogisnie. – Jeg ønsker å møte ordføreren og andre kommunepolitikere for å informere om Sametinget, samiske rettigheter, og om forslaget til konsultasjonslov. – Sïjhtem tjïelten åejviem jïh jeatjah tjïelten politihkerh gaavnedidh juktie Saemiedigkien, saemiej reaktaj bïjre jïh raeriestimmien bïjre bievnedh konsultasjovnelaakese. Jeg ønsker da også å invitere med meg representanter for sørsamiske miljøer, avslutter sametingspresidenten. Dellie sïjhtem aaj tjirkijh meatan bööredih åarjelsaemien byjresi åvteste, saemiedigkiepresidente minngemosth jeahta I dag vil Sametinget behandle en uttalelse om saken. Daan biejjien Saemiedigkie sæjhta lahtestimmiem aamhtesen bïjre gïetedidh. Kontaktinformasjon:Sametingspresident Aili Keskitalo, tlf. +47 971 29 305 Gaskesadtemebïevnesh:Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo, tlf. +47 971 29 305 PRM: Sametingsrådet har nå bevilget over 20,1 millioner kroner til læremidler PRM: Saemiedigkieraerie lea daelie bijjelen 20,1 millijovnh kråvnah learoevierhtide dåårjeme Sametingsrådet har nå bevilget over 20,1 millioner kroner til utvikling av læremidler. Saemiedigkieraerie lea daelie bijjelen 20,1 millijovnh kråvnah dåårjeme evtiedæmman learoevierhtijste. Læremidler til de som har sør- og lulesamisk som andrespråk er det i år prioritert støtte til. Learoevierhtieh dejtie mah åarjel- jïh julevsaemien saemien mubpiengïeline utnieh leah prioriteradamme dåarjose. Sametingsrådet har bevilget midler til utvikling av læremidler på sørsamisk etter en spesiell metodikk for språkopplæringen som gjør andrespråkselever til funksjonelt tospråklige. Saemiedigkieraerie lea vierhtieh dåårjeme evtiedæmman learoevierhtijste åarjelsaemien gïelesne akten sjïere gïelelïerehtimmiemetodihken mietie mestie mubpiengïelelearohkh funksjovnelle guektiengïeline sjidtieh. Hva angår nordsamisk har sametingsrådet gitt tilskudd til utvikling av mobilapper for andrespråkselever på nordsamisk, som skal effektivisere andrespråksopplæringen på nordsamisk. Saemiedigkieraerie lea dåarjoem vadteme evtiedæmman mobijleappijste mubpiengïelelearoehkidie noerhtesaemien gïelesne, mij edtja mubpiengïelelïerehtimmiem noerhtesaemien gïelesne radtjoesåbpoe darjodh. Sametingsrådet ser og opplever at situasjonen for både nord-, sør- og lulesamisk språk er svært kritisk. Saemiedigkieraerie vuajna jïh dååjroe tsiehkie dovne noerhte-, åarjel- jïh julevsaemien gïelide lea joekoen laejhtehks. – Vi er glade for at vi i årets budsjett har kunnet gi en støtte som fremmer språkopplæringen, styrker barns og unges lesing, og som i tillegg er tilpasset de som har spesielle behov for læremidler når det gjelder språkopplæringen, sier medlem i sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen. – Mijjieh geerjene ihke mijjieh daan jaepien budsjedtesne libie maahteme dåarjoem vedtedh mij gïelelïerehtimmiem skreejrehte, maanaj jïh noeri lohkemem nænnoestahta, jïh mij lissine lea sjïehtedamme dejtie mah sjïere learoevierhtieh gïelelïerehtimmesne daarpesjieh, lïhtsege saemiedigkieraeresne Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta. – Når det gjelder sørsamisk har vi ved hjelp av støtte endelig klart å nå målet om å produsere heldekkende læremidler på sørsamisk som førstespråk til ungdomsskoletrinnet, jubler Mikkelsen. –Gosse lea åarjelsaemien bïjre libie viehkine dåarjoste minngemosth buektiehtamme ellies learoevierhtieh darjodh voestesgïelesne abpe noeredaltesasse, Mikkelsen hååtjoe. – Vi har prioritert læremidler som omfatter lesetrening på lulesamisk og sørsamisk, og gitt støtte til utvikling av lettleste små bøker på sørsamisk for videregående nivå. –Mijjieh learoevierhtieh prioriteradamme mij lohkemehaarjanimmiem feerhmie julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelesne, jïh dåarjoem vadteme evtiedæmman smaave gærjide mah leah aelhkie lohkedh jåarhkedaltesasse. I lesebøkene er det en klar progresjon og nivådeling, som er nyttig i lesetreningen, fortsetter Mikkelsen. Lohkemegærjine akte tjïelke progresjovne jïh daltesejuekeme, mij lea nuhteligs lohkemehaarjanimmesne, Mikkelsen jåarhka. Sametinget mener det også er viktig å prioritere læremidler i duodji for å støtte og føre videre samisk kultur og tradisjonskunnskap. Saemiedigkien mïelen mietie aaj vihkeles learoevierhtieh duedtesne prioriteradidh juktie dåarjodh jïh saemien kultuvrem jïh aerpievuekien daajroem guhkiebasse sertedh. Læremiddelet Duodjegáldu for grunnskolen skal nå oversettes og tilpasses til lulesamisk og sørsamisk. Daelie edtja learoevierhtiem Duodjegáldu maadthskuvlese jarkoestidh jïh sjïehtedidh julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelese. I tillegg har sametingsrådet også prioritert støtte til temabaserte læremidler i duodji på sørsamisk helt til videregående nivå. Lissine saemiedigkieraerie aaj dåarjoem prioriteradamme learoevierhtide duedtesne teemaj mietie åarjelsaemien gïelesne eevre jåarhkedaltesen raajan. – I mat- og helsefag har det manglet heldekkende læremidler på samisk. –Beapmoe- jïh healsoefaagine ellies learoevierhtieh fååtesamme saemien gïelesne. Nå kan jeg med glede kunngjøre at vi har bevilget støtte til en søker som har som mål å utvikle en læremiddelserie for mellomtrinnet. Daelie maahtam aavone bæjhkoehtidh mijjieh dåarjoem vadteme akten ohtsijasse mij ulmine åtna aktem learoevierhtieraajroem gaskedaltesasse evtiedidh. Serien er på alle de tre samiske språkene og den har både trykte og digitale elementer, avslutter rådsmedlem Mikkelsen. Raajroe lea gaajhkine golme saemien gïeline jïh dovne trygkeme jïh digitaale biehkieh åtna, raerielïhtsege Mikkelsen minngemosth jeahta. Sametinget mottok søknader for i alt 33,2 millioner kroner. Saemiedigkie ohtsemh dåastoeji tjåanghkan 33,2 millijovnh kråvnaj åvteste. – Selv om det er mange søknader i forhold til budsjettrammen er sametingsrådet fornøyd med at vi i år har klart å dekke de fleste prioriterte områdene, sier Mikkelsen. – Jalhts daate lea gellie ohtsemh budsjedtemierien muhteste saemiedigkieraerie lea madtjeles ihke mijjieh daan jaepien libie buektiehtamme doh jeanatjommes prioriteradamme suerkieh gaptjedh, Mikkelsen jeahta. Sametingets handlingsplan for utvikling av læremidler i perioden 2015-2018 ligger til grunn for Sametingets årlige prioriteringer. Saemiedigkien dahkoesoejkesje evtiedæmman learoevierhtijste boelhken 2015-2018 lea dïhte våarome Saemiedigkien fïerhten jaepien prioriteradimmide. Læremidlene som vi har bevilget midler til skal utvikles etter de nye læreplanene som blir ferdige i 2019. Doh learoevierhtieh mejtie mijjieh libie vierhtieh dåårjeme edtjieh dej orre learoesoejkesji mietie evtiesovvedh mah gaervies sjidtieh 2019. Vårt mål er også at produsentene av de nye læremidlene ferdigstiller dem i løpet av tre og et halvt år. Mijjen ulmie lea aaj dah mah dejtie orre learoevierhtide darjoeh dejtie geervehtieh golme jïh bielie jaepine. PRM: Sametingsrådet støtter tiltak til bedre helsetjenester for samer PRD: Saemiedigkieraerie råajvarimmieh dåårje buerebe healsoedïenesjidie saemide Sametingsrådet har gitt tilskudd på til sammen 1,7 millioner til forskjellige helse- og sosialprosjekter. Saemiedigkieraerie lea dåarjoem vadteme tjåanghkan 1,7 millijovnh kråvnine ovmessie healsoe- jïh sosijaaleprosjektide. Det er gitt støtte til en ny SAMINOR-undersøkelse, til nettverk for samisk barnevern, helsetreff for samiske eldre og samisk tekst og tale til hjertestartere. Dåarjoe vadtasovveme akten orre SAMINOR-goerehtæmman, saemien maanavaarjelimmievearman, healsoegaavnedimmide saemien voeresidie jïh saemien teekstese jïh soptsese vaajmoeaelkiejidie. Sametinget har gitt tilskudd på 450.000 kroner til Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø til målrettet helseforskning i et flerkulturelt landskap. Saemiedigkie lea dåarjoem vadteme 450.000 kråvnine Saemien healsoedotkemejarngese Uit Nöörjen arktiske universiteetesne Romsesne akten ulmiestuvreme healsoedotkemasse jienebekultuvrelle byjresisnie. – For å møte fremtidens behov for å sikre likeverdige og gode helsetjenester for den samiske befolkningen må vi vite mer om hvordan det står til med vår helse og de helsetjenestene vi har i dag, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. –Juktie båetijen aejkien daerpiesvoeth dåastodh juktie seammavyörtegs jïh hijven healsoedïenesjh saemien årroejidie gorredidh tjoerebe vielie daejredh guktie lea mijjen healsojne jïh dej healsoedïenesjigujmie mejtie daan biejjien utnebe, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta. Tilskuddet fra Sametinget går til å starte opp en ny helse- og levekårsundersøkelse, SAMINOR 3. Dåarjoe Saemiedigkeste edtja aktem orre healsoe- jïh jieledetsiehkiegoerehtimmiem aelkedh, SAMINOR 3. – Vi er avhengige av at forskningsmiljøene som forsker og kartlegger helsen til den samiske befolkningen har gode rammevilkår, og Sametinget vil med tilskuddet bidra til det. – Mijjieh libie jearohke dotkemebyjresh mah healsoem saemien årroejidie dotkoeh jïh goerehtellieh hijven mierietsiehkieh utnieh, jïh Saemiedigkie sæjhta daejnie dåarjojne dejnie viehkiehtidh. Etablere nettverk for samisk barnevern Saemien maanavaarjelimmieviermiem tseegkedh Det er tildelt tilskudd på 500.000 kroner til Kautokeino kommune ved barneverntjenesten til å etablere nettverk for samisk barnevern i samisk forvaltningsområdet. Guovdageaidnun tjïelte, maanavaarjelimmiedïenesjisnie lea 500.000 kråvnah dåarjojne åådtjeme juktie saemien maanavaarjelimmieviermiem tseegkedh saemien reeremedajvesne. – Sametinget er bekymret for om samiske barn under barnevernets omsorg får oppfylt sine rettigheter som samer. –Saemiedigkie tjoeperde mejtie saemien maanah maanavaarjelimmien hoksen nuelesne sijjen reaktah åadtjoeh goh saemieh. Vi ser at det er viktig å tilrettelegge systemer slik at barneverntjenesten kommer de samiske barna til nytte. Mijjieh vuejnebe vihkeles öörnegh sjïehteladtedh guktie maanavaarjelimmiedïenesje nåhtose sjædta dejtie saemien maanide. Derfor har sametingsrådet tildelt tilskudd til Kautokeino kommune for å etablere nettverk for barnevernet i de samiske kommunene, sier Mikkelsen. Dan åvteste saemiedigkieraerie dåarjoem vadteme Guovdageaidnun tjïeltese juktie viermiem maanavaarjelæmman tseegkedh saemien tjïeltine, Mikkelsen jeahta. Helsetreff for samiske eldre Healsoegaavnedimmie saemien voeresidie Sametinget har også tildelt tilskudd til helsetreff for samiske eldre i Oslo og Karasjok. Saemiedigkie aaj dåarjoem vadteme healsoegaavnedæmman saemien voeresidie Oslosne jïh Kárášjohkesne. Tilskudd på 225.000 kroner er tildelt Samisk hus Oslo og tilskudd på 140.000 kroner til Eisevárluhppu frivillighetssentral i Karasjok. Dåarjoe 225.000 kråvnine lea vadtasovveme Saemien gåatan Oslosne, jïh dåarjoe 140.000 kråvnine lea vadtasovveme Eisevárluhppu jïjtjevyljehkevoetejarngese Kárášjohkesne. – Helsetreffene for samiske eldre er viktige tiltak for trivsel og som forebyggende tiltak. –Healsoegaavnedimmieh saemien voeresidie leah vihkeles råajvarimmieh murriedimmien gaavhtan jïh goh heerreden råajvarimmie. Samiske eldre har behov for å treffes og spesielt kan dette være viktig i byene og i områder der det ikke er så mange samer, men også i områder hvor samer er i majoritet er helsetreff for eldre et viktig tiltak for eldres helse, sier Mikkelsen. Saemien voeresh daarpesjieh gaavnedidh, jïh maahta joekoen vihkeles årrodh staarine jïh dejnie dajvine gusnie ij leah dan gellie saemieh, men aaj dejnie dajvine gusnie saemieh leah jienebelåhkosne, healsoegaavnedimmieh leah vihkeles råajvarimmieh voeresi healsoen gaavhtan, Mikkelsen jeahta. Samisk tekst og tale til hjertestartere Saemien teekste jïh soptsese vaajmoeaelkiejidie Sametinget har også tildelt tilskudd på 155.000 kr til Definor AS for å lage samisk tekst og tale til hjertestartere. Saemiedigkie aaj dåarjoem 155.000 kråvnine vadteme sïeltese Definor AS juktie saemien teekstem jïh soptsesem darjodh vaajmoeaelkiejidie. – I en stresset situasjon kan det å ha tilgang til kommunikasjon på sitt eget språk være avgjørende. –Gosse raessesne maahta eevre vihkeles årrodh maehtedh jïjtse gïelesne govlesadtedh. Sametinget vil bidra til at vi får verktøy som kan være til hjelp for oss hvis vi kommer opp i en akuttsituasjon, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. Saemiedigkie sæjhta viehkiehtidh guktie dïrregh åadtjobe mah maehtieh viehkine mijjese årrodh jis akten faahketji tseahkan båetebe, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta. PRM: Samisk bekymring over at allerede sterkt belastede reinbeiteområder kan åpnes for vindkraftutbygging PRM: Saemien tjoeperdimmie juktie båatsoedajvh mah joe leah tjarke deadtoven nuelesne maehtieh bïegkefaamoebigkemasse åtnasovvedh NVE peker på reindriftsamiske områder i Finnmark og Trøndelag som best egnet for vindkraft i sin nye rapport. NVE båatsoesaemien dajvide Finnmaarhkesne jïh Trööndelagesne tjuvtjede mah bööremeslaakan bïegkefaamose sjiehtieh sov orre reektehtsisnie. – Denne formen for kraftutbygging kan ikke gå på bekostning av sårbare urfolksnæringer, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Daate såarhts el-faamoebigkeme ij maehtieh prååsehke aalkoealmetjejielemi åvtene båetedh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i Nasjonal ramme for vindkraft på land foreslått 13 områder som NVE mener er best egnet for utbygging av vindkraft. Nöörjen tjaetsie- jïh energijedirektoraate (NVE) lea tjaatsegisnie Nasjonaale mierie bïegkefaamose eatnamisnie raeriestamme 13 dajvh mah NVE veanhta bööremeslaakan sjiehtieh bigkemasse bïegkefaamoste. Reinbeiteområder i Finnmark og Trøndelag er med blant disse. Båatsoedajvh Finnmaarhkesne jïh Trööndelaagesne leah dej dajvi gaskem. – Vindkraftutbygging kommer i tillegg til andre planlagte inngrep i beiteområdene, som for eksempel utbygging av veier, jernbane, kraftlinjer og hyttebygging, for å nevne noe. – Bïegkefaamoebigkeme lissine båata dejtie jeatjah soejkesjamme skilkehtasside gåatomedajvine, goh vuesiehtimmien gaavhtan bigkeme geajnojste, ruevtieraajroe, el-faamoelinjah jïh hæhtjoebigkeme, juktie naakedem neebnedh. I det sørsamiske området er reindrifta allerede under sterkt press på grunn av arealinngrep og dette er en stor og alvorlig trussel mot sørsamisk språk og kultur, sier Muotka. Åarjelsaemien dajvesne båatsoe joe tjarke deadtoven nuelesne arealeskilkehtassi gaavhtan jïh daate akte stoerre jïh itjmies aajhtoe åarjelsaemien gïelen jïh kultuvren vööste, Muotka jeahta. Rapporten beskriver delvis samisk bruk i områdene Reektehtse såemiesmearan saemien åtnoem dajvine buerkeste Det er utarbeidet detaljkart for de utvalgte områdene og NVE har også begrunnet hvorfor de ulike områdene er valgt ut. Akte detaljekaarhte lea dorjesovveme dejtie vaeljehke dajvide, jïh NVE lea aaj buerkiestamme man åvteste sijjieh leah dejtie ovmessie dajvide veeljeme. Innenfor områdene er det deler som er ekskludert fra utbygginger, noe som også fremgår av detaljkartene. Dajvi sisnjeli bielieh gååvnesieh mah eah edtjh bigkemasse åtnasovvedh, naakede mij aaj lea våajnoes detaljekaarhtine. Det er beskrevet hvordan NVE har vurdert den samlede belastningen for inngrep i de utvalgte områdene. Desnie buerkiestamme guktie NVE lea dam tjåenghkies mööremem skilkehtassijste vuarjasjamme dejnie vaeljehke dajvine. Sametingsråd Silje Karine Muotka mener det er viktig at NVE har gjort forsøk på å beskrive samisk bruk som del av kartleggingen. Saemiedigkieraerie veanhta vihkeles NVE lea voejhkelamme saemien åtnoem buerkiestidh goh akte bielie goerehtallemistie. Slike dokumenter mangler alt for ofte et helhetlig kunnskapsgrunnlag når det skal foretas store utbygginger. Dagkerh tjaatsegh ååpsen daamtaj aktem ållesth daajroevåaromem fååtesieh gosse edtja stoerre bigkemh tjïrrehtidh. – Min bekymring er likevel knyttet til det store og samlede utbyggingspresset på sårbare reinbeiteområder, og at NVE i sin rapport fortsatt legger opp til nye prosjekter i områder der det allerede er svært mange og omfattende arealinngrep. – Mov tjoeperdimmie lea læjhkan ektiedamme dan stoerre jïh tjåenghkies bigkemedeadtoevasse prååsehke gåatomedajvide, jïh NVE sov reektehtsisnie annje orre prosjekth dejnie dajvine sjïehteladta gusnie joe lea gellie jïh stoerre arealeskilkehtassh. Deler av dette forslaget bidrar til det samlede utbyggingspresset, og det kan ikke Sametinget støtte slik forslaget er nå. Bielieh daehtie raeriestimmeste leah akte lissiehtasse dan tjåenghkies bigkemedeadtoevasse, jïh Saemiedigkie ij maehtieh dam dåarjoehtidh guktie raeriestimmie lea daelie. Ber om konsultasjoner Konsultasjovni bïjre birrie NVE vektla i sin framleggelse av den nasjonale rammen for vindkraft at søknader utenom de utpekte områdene ikke vil bli prioritet. NVE sov åehpiedehtiemisnie dehtie nasjonaale miereste bïegkefaamose tjïertesti ohtsemh dej tjïertestamme dajvi ålkoli eah sïjhth prioriteradamme sjïdtedh. Dette betyr at det ikke legges opp til utbygging av ny vindkraft i Troms og store deler av Nordland. Daate sæjhta jiehtedh dah eah sjïehteledtieh orre bïegkefaamoem bigkedh Romsesne jïh stoerre bieline Nordlaanteste. Videre opplyste NVE at rapporten ikke vil ha betydning for vindkraftverk som det allerede er gitt tillatelse til, men at den vil kunne få betydning for vindkraftsøknader som nå ligger til behandling hos energimyndighetene. NVE aaj beevni reektehtse ij sïjhth ulmiem utnedh bïegkefaamoevïerhkide mejtie joe lea luhpie vadtasovveme, men dïhte maahta ulmiem åadtjodh bïegkefaamoeohtsemidie mah daelie leah gïetedimmesne energijeåejvieladtji luvnie. Slik dette forslaget fremstår vil også vindkraftplaner i Øst Finnmark være uaktuelle for videre utbygging. Naemhtie guktie daate raeriestimmie vååjnoe daelie dellie bïegkefaamoesoejkesjh Luvlie Finnmaarhkesne eah sïjhth sjyöhtehke årrodh vielie bigkemasse. – Sametinget har nettopp fått tilgang til rapporten og vi vil nå foreta en grundig gjennomgang av den. – Saemiedigkie aadtjen reektehtsem åådtjeme jïh mijjieh sijhtebe dam eensilaakan gïehtjedidh daelie. Sametinget vil be om konsultasjoner med Olje- og energidepartementet for å sikre at samiske interesser og rettighetshavere skal ivaretas i videre arbeid med dette forslaget fra NVE. Saemiedigkie sæjhta konsultasjovni bïjre birredh Ålja- jïh enegijedepartemeentine juktie gorredidh saemien ïedtjh jïh reakta-aajhterh edtjieh gorresovvedh dennie guhkiebasse barkosne daejnie raeriestimmine NVE:ste. Jeg forventer en klargjøring fra departementet om hvordan de vil forholde seg til søknader som planlegges utenfor de utvalgte områdene, sier Muotka. Manne aktem tjïelkestimmiem departemeenteste veanhtedem guktie dah sijhtieh ohtsemh gïetedidh mejtie soejkesjeminie dej vaeljehke dajvi ålkoli, Muotka jeahta. Tar saken til plenumsbehandling Aamhtesem gïetedæmman vaalta stoerretjåanghkosne Sametingsrådet vil fremme forslaget fra NVE for behandling i Sametinget kommende plenum. Saemiedigkieraerie sæjhta raeriestimmiem NVE:ste gïetedæmman Saemiedigkesne buektedh båetije stoerretjåanghkosne. Det er viktig at Sametingets politikere får tid og anledning til å uttale seg i en sak som dette. Sametingsrådet mener at vindkraft fortrinnsvis skal etableres nær befolkningskonsentrasjonene, og ikke i uberørte områder som er meget viktige for den samiske befolkningen. Vihkeles Saemiedigkien politihkerh astoem jïh nuepiem åadtjoeh lahtestimmiem buektedh aktene aamhtesisnie goh daate Saemiedigkien veanhta bïegkefaamoe uvtemes edtja tseegkesovvedh dej dajvi lïhke gusnie gellie almetjh årroeminie, jïh ij dejnie miehtjies dajvine mah leah joekoen vihkeles saemien årroejidie. – Det gjelder både vår tradisjonelle bruk av disse områdene og reindriftsnæringen som allerede presses fra mange kanter, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. – Daate faamosne dovne mijjen aerpievuekien åtnose daejstie dajvijste jih båatsose mij joe lea deadtoven nuelesne gellede lehkeste, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. For intervju, kontakt sametingsråd Silje Karine Muotka, tel: 9848757 Jis gihtjehtimmiem sïjhth, gaskesadth saemiedigkieraeriem Silje Karine Muotka, tel: 9848757 PRM: Samisk reiselivsprosjekt inn i en ny fase PRM: Saemien fealadasseprosjekte akten orre boelhken sïjse Sametinget vil i et samarbeidsprosjekt mellom NordNorsk Reiseliv, de tre nordligste fylkene og Innovasjon Norge, styrke samiske reiselivsbedrifter. Saemiedigkie sæjhta aktene laavenjostoeprosjektesne gaskem NordNorsk Reiseliv, doh golme noerhtemes fylhkh jïh Innovasjovne Nöörje saemien fealadassegïehtelimmieh nænnoestehtedh. Sametingsråd Mariann Wollmann Magga håper at prosjektet vil gi et løft for samisk reiselivssatsing. Saemiedigkieraerie Mariann Wollmann Magga gegkeste prosjekte sæjhta saemien fealadassebarkoem bæjjese lutnjedh. Samisk reiseliv 2.0 er et 3-årig prosjekt som ledes av NordNorsk Reiseliv. Saemien fealadasse 2.0 akte 3-jaepien prosjekte mij stuvresåvva sïelteste NordNorsk Reiseliv. Hensikten med reiselivsprosjektet er å styrke kompetansen og markedstilgangen for samiske reiselivsbedrifter. Fealadasseprosjekten aajkoe lea maahtoem jïh maarhkedem nænnoestehtedh saemien fealadassegïehtelimmide. Prosjektet skal gå over tre år. Prosjekte edtja golme jaepieh vaesedh. Sametingsrådet har gitt et årlig tilskudd på 850.000 kroner til prosjektet. Saemiedigkieraerie aktem fïerhten jaepien dåarjoem vadteme 850 000 kråvnine prosjektese. Styringsgruppa består av representanter fra Sametinget, NordNorsk Reiseliv og en reiselivsbedrift fra hver av de tre nordligste fylkene. Stuvremedåehkesne tjirkijh Saemiedigkeste, NordNorsk Reiseliv jïh akte fealadassegïehtelimmie fïerhtede daejstie golme noerhtemes fylhkijste. Styringsgruppa har sin offisielle startdato tirsdag 2. mai 2017 i Alta. Stuvremedåehkien sov byögkeles aalkoebiejjiem åtna dæjstan suehpeden 2.b. 2017 Altesne. Leder for styringsgruppa er Ellinor Guttorm Utsi, som har mange års erfaring fra reiselivsnæringen. Stuvremedåehkien åvtehke lea Ellinor Guttorm Utsi, mij gellie jaepieh dååjrehtimmiem åtna fealadassejieliemistie. Det er i alt 25 ulike samiske reiselivsprosjekter fra de tre nordligste fylkene som får muligheten til å delta. Ållesth 25 ovmessie saemien fealadasseprosjekth dejstie golme noerhtemes fylhkijste mah nuepiem åadtjoeh meatan årrodh. Kompetanseheving og profesjonalisering vil stå helt sentralt. Maahtoelutnjeme jïh profesjonaliseradimmie sijhtieh jarngesne årrodh. Dette er særlig viktig for at de samiske reiselivsaktørene skal bli bedre rustet til å levere på merkevaren Nord-Norge. Daate joekoen vihkeles ihke saemien fealadasseaktöörh edtjieh buerebelaakan buektiehtidh mïerhkevaaroem Noerhte-Nöörje deelledh. Sametingsråd Mariann Wollmann Magga mener det er et stort potensial i å utvikle samiske reiselivsprosjekter, spesielt nå som reiselivsnæringen i nord blomstrer. Saemiedigkieraerie Mariann Wollmann Magga meala stoerre nuepie gååvnesieh saemien fealadasseprosjekth evtiedidh, joekoen daelie gosse fealadassejieleme noerhtene bïehtsegeminie. – Den samiske kulturen er unik og vakker. – Saemien kultuvre lea sjïere jïh tjaebpies. Vi må klare å kommersialisere den uten at vi ødelegger vår kultur. Mijjieh tjoerebe buektiehtidh destie dïenestem åadtjodh bielelen mijjieh mijjen kultuvrem biejstebe. Dette vil også være fokus i dette spennende prosjektet. Daate sæjhta aaj fokusinie årrodh daennie gieltegs prosjektesne. Nettverk og møteplasser viktig Viermieh jïh tjåanghkoesijjieh vihkeles Et tidligere samisk reiselivsprosjekt viste at en møteplass for samisk reiselivsnæring er viktig. Akte aarebi saemien fealadasseprosjekte vuesiehti akte tjåanghkoesijjie saemien fealadassejieliemasse lea vihkeles. Faglige diskusjoner, utveksling av tanker og ideer, og det å få innspill på eget produkt, var viktige ingredienser. Faageles digkiedimmieh, åssjaldahkh jïh åssjalommesh låtnodh jïh lahtestimmieh åadtjodh jïjtse dorjesen bïjre lin joekoen vihkeles. Nettverksbygging og kunnskapsdeling vil bli tatt med videre i denne nye fasen av prosjektet. Sïjhtebe viermiebigkemem jïh daajroejuekemem meatan vaeltedh dan orre boelhkese prosjekteste. – Et samarbeid mellom de samiske reiselivsaktørene mener jeg er helt essensielt for at samisk reiseliv skal lykkes. – Mov mïelen mietie dle akte laavenjostoe dej saemien fealadasseaktööri gaskem eevre vihkeles ihke saemien fealadasse edtja lyhkesidh. NordNorsk Reiseliv har en spesialkompetanse på reiselivet i nord og dette, sammen med den samiske kompetansen i styringsgruppen og samiske reiselivsbedrifter, vil kunne gi gode resultater, mener Magga. NordNorsk Reiseliv aktem sjïeremaahtoem åtna fealadassen bïjre noerhtene jïh daate, dejnie saemien maahtojne ektine stuvremedåehkesne jïh saemien fealadassegïehtelimmine, maahta gujht hijven illedahkh vedtedh, Magga meala. Hun legger til at samiske reiselivsbedrifter må regne med at de selv må stå for størsteparten av jobben, for det er beinhardt å være bedriftseier, men hun tror at samisk reiseliv 2.0 vil være en sterk bidragsyter til at samisk reiselivsnæring blir en suksess. Dïhte lissehte saemien fealadassegïehtelimmieh tjuerieh veanhtadidh dah jïjtjh tjuerieh jeanatjommesem barkoste darjodh, juktie gaajh stoerre barkoe sïelteaajhterinie årrodh, men meala saemien fealadasse 2.0 sæjhta akte nænnoes dåarjoehtæjja årrodh ihke saemien fealadassejieleme lyhkese. For intervju, kontakt sametingsråd Mariann Wollmann Magga, tlf. 977 02 350For annen informasjon, kontakt rådgiver Kirsten Østby, tlf. 78 47 41 08 Jis gihtjehtimmie, gaskesadth saemiedigkieraeriem Mariann Wollmann Magga, tell. 977 02 350Jeatjah bïevnesh, gaskesadth raeriestæjjam Kirsten Østby, tell. 78 47 41 08 PRM: SáMOS søker pilotbarnehager PRM: SáMOS pilovtemaanagïerth ohtsede Sametingets barnehageprosjekt SáMOS, samiske barn i nye pedagogisk rom, tilbyr nå muligheten for samiske barnehager å søke om å bli pilotbarnehage. Saemiedigkien maanagïerteprosjekte SáMOS, saemien maanah orre ektietjiehtjielinie, daelie nuepiem vadta saemien maanagiertide syökedh pilovtemaanagïertine sjïdtedh. Målet med pilotbarnehageordningen i SáMOS er å samifisere barnehagen og gjennom dette legge et grunnlag for Sametingets SáMOS-prosjekt, for å utvikle samisk barnehagepedagogikk og arbeidsmetode etter samisk tankemåte. Ulmie SáMOS:en pilovtemaanagïerteöörneginie lea maanagïertem saemiedehtedh jïh dan tjïrrh våaromem bïejedh Saemiedigkien SáMOS-prosjektese, juktie saemien maanagïertepedagogihkem jïh barkoevuekiem evtiedidh saemien ussjedimmievuekien mietie. Hensikten med SáMOS-prosjektet er å utvikle pedagogisk arbeid med utgangspunkt i samiske verdier, naturkunnskap, språk, kultur, ledelse og tradisjonskunnskaper. Aajkoe SáMOS-prosjektine lea pedagogeles barkoem evtiedidh saemien aarvoej mietie, eatnemedaajroe, gïele, kultuvre, stuvreme jïh aerpievuekien daajroeh. Pilotbarnehagearbeidet gjennomføres sammen med forskere fra Samisk høgskole. Edtja pilovtemaanagïertebarkoem tjïrrehtidh dotkijigujmie ektine Saemien jïlleskuvleste. Vi starter opp med fire pilotbarnehager, og deretter skal flere barnehager involveres. Mijjieh aelkebe njieljie pilovtemaanagïertigujmie, jïh dan mænngan jienebh maanagïerth edtjieh meatan vaaltasovvedh. Søknadsfristen er 15. oktober. Ohtsememierie golken 15.b. – Nå har SáMOS-prosjektet kommet så langt at det konkret skal forske og utvikle samiske arbeidsmetoder sammen med samiske barnehager. – Daelie SáMOS-prosjekte dan gåhkese båateme guktie edtja vihtieslaakan saemien barkoevuekieh dotkedh jïh evtiedidh, saemien maanagïertigujmie ektine. Det blir interessant å følge samisk pedagogisk utvikling, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. Ïedtjie sjædta dam saemien pedagogeles evtiedimmiem dåeriedidh, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta. For spørsmål eller intervju, kontakt sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, tlf +47 917 42 161 Jis dov leah gyhtjelassh jallh gihtjehtimmiem sïjhth, gaskesadth saemiedigkieraeriem Mikkel Eskil Mikkelsen, tlf +47 917 42 161 PRM: Senter for samisk i opplæringa får status som nasjonalt senter PRM: Saemien lohkemejarnge staatusem åådtje goh nasjonaale jarnge Kunnskapsdepartementet har i Stortingsmelding nr. 21 (2016-2017) Lærelyst - Tidlig innsats og kvalitet i skolen, fremmet forslag om at Senter for samisk i opplæringa skal få samme organisatoriske rammer som dagens nasjonale sentre, og få samme grunnfinansiering som disse. Maahtoedepartemeente lea Stoerredigkiebïevnesisnie nr. 21 (2016-2017) Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen, raeriestamme Saemien lohkemejarnge edtja dejtie seamma organisatovreles mierieh åadtjodh goh daan beajjetje nasjonaale jarngh, jïh seamma maadthbeetnehdåarjoem åadtjodh goh daah. – Endelig har vi fått forståelse for behovet og tror at dette er med på å styrke kvaliteten i samiske barnehager og skoler, sier sametingspresident Vibeke Larsen. – Minngemosth libie goerkesem åådtjeme mijjen daerpiesvoeten åvteste jïh vïenhtebe daate sæjhta viehkiehtidh kvaliteetem saemien maanagïertine jïh skuvline nænnoestehtedh, saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen jeahta. Fremmer bruk av samisk Åtnoem saemiengieleste eevtjie Det finnes flere nasjonale kompetansesentre for den norske skolen, men ingen for den samiske. Jienebh nasjonaale maahtoejarngh dan nöörjen skuvlese gååvnesieh, men ij guhte dan saemien skuvlese. Senter for samisk i opplæringa har siden 2007 vært en liten seksjon underlagt Samisk høgskole. Saemien lohkemejarnge lea jaepien 2007 raejeste akte seksjovne orreme Saemien jïlleskuvlen nuelesne. Senteret har ikke hatt status som nasjonalt senter og det betyr at de ikke har hatt samme organisering og finansiering som de nasjonale sentrene. Jarnge ij leah staatusem åtneme goh nasjonaale jarnge jïh daate sæjhta jiehtedh dah eah leah seamma öörnedimmiem jïh beetnehdåarjoem åtneme goh doh nasjonaale jarngh. Senter for samisk i opplæringa er et ressurssenter spesielt rettet mot opplæringssystemet fra barnehagestadiet til høyere utdanning. Saemien lohkemejarnge lea akte vierhtiejarnge joekoen stuvreme lïerehtimmiesysteemen vööste, maanagïerten raejeste jollebe ööhpehtimmien raajan. Senter for samisk i opplæringen arbeider vidt for å fremme muntlig og skriftlig bruk av samisk i befolkningen. Saemien lohkemejarnge vijrieslaakan barka juktie njaalmeldh jïh tjaaleldh åtnoem saemien gïeleste eevtjedh årroji luvnie. Flere års kamp har gitt resultater Jienebi jaepiej gæmhpoe lea illedahkh vadteme Sametinget har i flere år arbeidet for å få en forståelse for viktigheten av at Senter for samisk i opplæringen skal få samme status som de øvrige nasjonale sentrene, og ser nå frukter av dette arbeidet. Gellie jaepieh Saemiedigkie lea barkeme aktem goerkesem åadtjodh man vihkeles lea Saemien lohkemejarnge edtja seamma staatusem åadtjodh goh doh jeatjah nasjonaale jarngh, jïh daelie illedahkh daehtie barkoste vuajna. Sametinget har ved alle mulige møtepunkt med Kunnskapsdepartementet fremmet saken om økte økonomiske rammer til Senter for samisk i opplæringa, og senest i forbindelse med innspillsarbeidet i forhold til ovennevnte stortingsmelding. Saemiedigkie lea gaajhkine tjåanghkojne Maahtoedepartemeentine aamhtesem buakteme lissiehtamme ekonomeles mieriej bïjre Saemien lohkemejarngese, jïh minngemes aejkien lahtestimmiebarkosne dan bijjielisnie neebneme stoerredigkiebïevnesasse. – Etter flere års kamp får vi nå endelig et samisk kompetansesenter med like rammebetingelser som de øvrige ti nasjonale kompetansesentrene har, sier president Vibeke Larsen. –Mænngan gellie jaepieh gymhpeme åadtjobe minnegemosth aktem saemien maahtoejarngem seamma mieriekrïevenassigujmie goh doh jeatjah luhkie nasjonaale maahtoejarngh utnieh, presidente Vibeke Larsen jeahta. Kunnskapsdepartementet, Samisk høgskole og Sametinget skal i nær dialog se på oppgavene til det nye senteret og hvordan de kan harmoneres med de nasjonale sentrene. Maahtoedepartemeente, Saemien jïlleskuvle jïh Saemiedigkie edtjieh lïhke govlesadtemisnie laavenjasside vuartasjidh dan orre jarngese jïh guktie maahta dejtie sjïehtesjidh dej nasjonaale jarngigujmie. Det er planlagt at endringene iverksettes fra 1. januar 2018. Soejkesjamme doh jarkelimmieh faamoem åadtjoeh tsïengelen 1.b. 2018. PRM: Støtte til forestilling om skoltesamenes kultur og historie PRM: Dåarjoe teaterestuhtjese skoltesaemiej kultuvren jïh histovrijen bïjre Sametingsrådet tildeler 150 000 kroner til Stiftelsen Ferske Scener, til produksjon av teaterforestillingen Muohtadivggažat/Lyden av snø. Saemiedigkieraerie 150 000 kråvnah Stiftelsasse Ferske Scener dåårje juktie teaterestuhtjem Muohtadivggažat / Tjoeje lopmeste darjodh. Tema for forestillingen er skoltesamenes kultur og historie, i skjæringspunktet mellom vesten og russisk side. Daan stuhtjen teema lea skoltesaemiej kultuvre jïh histovrije raastesne jillieveartenen jïh russiske bielien gaskem. I perioden 1826 til 1949 ble grensene mellom Norge, Finland og Russland endret flere ganger, og skoltesamenes tradisjonelle levemåte ble vanskelig. Boelhken 1826 – 1949 raastide Nöörjen, Såevmien jïh Russlaanten gaskem jarkelin gellien aejkien, jïh skoltesaemiej aerpievuekien jieledevuekie geerve sjïdti. – Sametingsrådet er glad for å kunne bidra til realisering av en teaterproduksjon som setter fokus på den skoltesamiske befolkningens vanskelige historie som et grenseløst folk rammet av stormakters grensesettinger, sier sametingsråd Henrik Olsen. – Saemiedigkieraerie geerjene juktie maehtedh viehkiehtidh teatereproduksjovnem buektiehtidh mij fokusem beaja skoltesaemiej geerve histovrijasse goh raastehts åålmege mij åadtjoeji illedahkide damtedh stoerrefaamoej raastebïejemistie, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Oppsetningen beskriver tre startpunkter som hver for seg gir et bilde av livet i grenselandet mellom øst og vest, og menneskene der. Teaterestuhtje golme aalkoemierieh buerkeste mah fïereguhte guvviem jieliedistie raastelaantesne vedtieh luvlie- jïh jillieveartenen gaskem, jïh almetjijstie desnie. Området var åsted for noen av de mest dramatiske krigshandlinger, og er et område der stormaktene Russland og USA de siste 100 år har brukt store militære ressurser på å markere grensen seg imellom. Dajvesne såemies dejstie vïerremes dåarjoedahkojste sjugniehtovvin jïh lea akte dajve gusnie stoerrefaamoeh Russlaante jïh USA doh minngemes jaepieh leah stoerre militæære vierhtieh nuhtjeme raastem gaskemsh mïerhkesjidh. Premieren er satt til juni 2020, og forestillingen blir vist på Festspillene i Nord-Norge. Dïhte voestes vuesiehtimmie lea ruffien 2020 jïh edtja årrodh öörnedimmesne Festspillene Noerhte-Nöörjesne. Deretter skal forestillingen på turné. Dan mænngan teaterestuhtje edtja bïjre jarkan mïnnedh. For intervju eller spørsmål, kontakt sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 Jis dov leah gihtjehtimmie jallh gyhtjelassh, gaskesadth Henrik Olsen, 907 75 219. PRM: Støtte til ny samisk barnehageavdeling i Tromsø PRM: Dåarjoe orre maanagïertegoevtesasse Romsesne Sametingsrådet har bevilget 200.000 kroner til Sjømannsbyen barnehage i Tromsø til oppstart av ny samisk avdeling. Saemiedigkieraerie lea 200.000 kråvnah dåårjeme Sjømannsbyen maanagïertese Romsesne juktie orre saemien goevtesem tseegkedh. – Dette er en skikkelig gladsak! – Daate eensi aavoe-aamhtese! Tromsø kommune har utvidet samiskspråklig barnehagetilbud i byen, og flere barn vil få et barnehagetilbud som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Romsan tjïelte lea saemiengïeleldh maanagïertefaalenassem staaresne vijriedamme, jïh jienebh maanah sijhtieh maanagïertefaalenassem åadtjodh mij saemien gïelem jïh kultuvrem våaroeminie åtna. Ved at det nå er etablert en ny samisk avdeling ved Sjømannsbyen barnehage, så vil det samiske barnehagetilbudet og fagmiljøet styrkes, sier en glad sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. Gosse orre saemien goevtese lea tseegkesovveme Sjømannsbyen maanagïertesne daelie, dellie saemien maanagïertefaalenasse jïh faagebyjrese sijhtieh nænnoesåbpoe sjïdtedh, akte geerjene saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta. Sjømannsbyen barnehage er en kommunal barnehage i Tromsø kommune med fire avdelinger. Sjømannsbyen maanagïerte lea tjïelten maanagïerte Romsan tjïeltesne njieljie goevtesigujmie. Barnehagen åpnet i 2016 med én egen samisk avdeling, men etter åpningen av den samiske avdelingen merket de raskt behovet for flere samiskspråklige barnehageplasser. Maanagïerte rïhpesti 2016 aktine jïjtse saemien maanagïertine, men mænngan dam saemien goevtesem tseegki dellie varke vueptiestin lij daerpies jienebi saemiengïeleldh maanagïertesijjiejgujmie. For å imøtekomme behovet for flere samiske barnehageplasser vedtok Tromsø kommune å opprette en samisk avdeling til ved barnehagen, og fra i høst har det vært to samiske avdelinger ved barnehagen. Juktie daerpiesvoetem illedh jienebi saemien maanagïertesijjiejgujmie Romsan tjïelte nænnoesti aktem vihth saemien goevtesem maanagïertesne tseegkedh, jïh daan tjaktjen raejeste göökte saemien goevtesh maanagïertesne orreme. De samiske avdelingene skal ivareta samisk språk, kultur og levesett, og det er samisktalende personale på avdelingene. Saemien goevtesh edtjieh saemien gïelem, kultuvrem jïh jieledevuekiem gorredidh, jïh goevtesi leah saamastallije barkijh. – Det er veldig gledelig å se at på tre år har de samiske barnehageplassene økt fra fire til 24 plasser, sier Mikkelsen. – Joekoen sjollehke vuejnedh daej golme jaepiej saemien maanagïertesijjieh læssanamme njieljie sijjijste 24 sijjide, Mikkelsen jeahta. Sametingsrådet bevilger 200.000 kroner til prosjektet fra tilskuddsordningen Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager. 200.000 kråvnah dåårje prosjektese dåarjoeöörnegistie Dåarjoe prosjektide jïh evtiedimmiebarkose maanagïertine. For spørsmål eller intervju, kontakt sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, tlf. +47 917 42 161, mikkel.eskil.mikkelsen@samediggi.no Jis dov leah gyhtjelassh jallh gihtjehtimmiem sïjhth, gaskesadth saemiedigkieraeriem Mikkel Eskil Mikkelsen, tell. +47 917 42 161, mikkel.eskil.mikkelsen@samediggi.no Sametingsrådet har innvilget en støtte på 100.000 kroner til prosjektet Duodji Dreamers på Riddu Riđđu. PRM: Prosjektem noere vytnesjæjjajgujmie dåårje Saemiedigkieraerie 100 000 dåarjojne dåårjeme prosjektese Duodji Dreamers Riddu Riđđusne. Duodji Dreamers er en kunstutstilling hvor 10 unge duodjiutøvere mellom 20 og 35 år reflekterer over duodji i dagens moderne samfunn og virkelighet. Duodji Dreamers akte tjeahpoevuasahtalleme gusnie 10 noere vytnesjæjjah gaskem 20 jïh 35 jaepieh duedtien bïjre ussjedellieh daan beajjetje daejbaaletje siebriedahkesne jïh rïektes jieliedisnie. Utstillingens fokus er bærekraftighet. Vuasahtallemen fokuse lea monnehkevoete. De 10 utøverne har valgt hvert sitt verk fra samlingen på Samisk Kunstmagasin som inspirasjon for et nytt verk som de selv har skapt. Doh 10 vytnesjæjjah leah fïereguhten vierhkiem våarhkoste Saemien Tjeahpoemagasijnesne veeljeme goh skraejrie akten orre vearhkan maam jïjtjh dorjeme. Både verket som er deres inspirasjon og det nye verket er en del av utstillingen. Dovne vierhkie mij lea dej skraejrie jïh dïhte orre vierhkie leah akte bielie vuasahtallemistie. – Sametingsrådet ser at prosjektet kan være en døråpner for synliggjøring av duodji, og med festivalens rekkevidde hva gjelder besøkende, kan prosjektet ha en positiv innvirkning på rekruttering til duodjinæringen, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. – Saemiedigkieraerie vuajna prosjekte maahta viehkiehtidh duedtiem våajnoes darjodh, jïh gosse måjhtele man gellie guessieh mah festivaalese båetieh, prosjekte maahta jienebh dåårrehtidh vytnesjæjjine aelkedh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Duodji Dreamers er et samarbeid mellom Riddu Riđđu, Senter for nordlige folk og Samisk Kunstmagasin, og utstillingen åpnes under Riddu Riđđu-festivalen 11. juli. Duodji-utøverne vil også delta på en panelsamtale lørdag 14. juli om hva bærekraftighet innebærer for dem i deres arbeid med duodji, og om hvordan duodji kan utvikles og hvem som har rett til å utvikle duodji. Duodji Dreamers akte laavenjostoe gaskem Riddu Riđđu, Noerhteåålmegi jarnge jïh Saemien Tjeahpoemagasijne, jïh vuasahtalleme rïhpeste Riddu Riđđu-festivaalesne snjaltjen 11.b. Vytnesjæjjah sijhtieh aaj meatan årrodh aktene paneelesoptsestallemisnie laavadahken snjaltjen 14.b., maam monnehkevoete sæjhta dejtie jiehtedh dej barkosne duedtine, jïh guktie duedtie maahta evtiesovvedh jïh gie reaktam utnieh duedtiem evtiedidh. Også Troms fylkeskommune har vurdert prosjektet som svært positivt og i tråd med målsettinger i samarbeidsavtalen med Sametinget om å stimulere til rekruttering av unge samiske duodjiutøvere, og har derfor innvilget 30 000 kroner til prosjektet. Aaj Romsan fylhke lea prosjektem vuarjasjamme goh joekoen hijven jïh dej ulmiej mietie laavenjostoelatjkosne juktie skreejrehtidh ihke jienebh noere saemieh vytnesjæjjine aelkieh, jïh dan åvteste 30 000 kråvnah prosjektese dåårjeme. – Vi håper at også Finnmark fylkeskommune støtter prosjektet, sier Muotka. – Mijjieh gegkiestibie Finnmaarhken fylhkentjïelte aaj prosjektem dåårje, Muotka jeahta. For spørsmål eller intervju, kontakt sametingsråd Silje Karine Muotka, tlf. 98487576. Jis dov leah gyhtjelassh jallh gihtjehtimmiem sïjhth, gaskesadth saemiedigkieraeriem Silje Karine Muotka, 98487576. PRM: Støtter grenseoverskridende museumsprosjekt PRM: Raastendåaresth museumeprosjektem dåårje Sametingsrådet gir 332.000 kroner i støtte til Stiftelsen Saemien Sijte til prosjektet «Muittut, muitalusat - the story of the Sámi by the Sámi». Saemiedigkieraerie 332.000 kråvnah dåarjojne vadta Saemien Sijtese prosjektese «Muittut, muitalusat - the story of the Sámi by the Sámi». Målet med prosjektet er å utvikle metodiske og teknologiske løsninger som kan brukes i formidling av samisk kultur og samiske gjenstander. Ulmie prosjektine lea metodihkeles jïh teknologeles vuekieh evtiedidh mah maehtieh bievniemisnie saemien kultuvreste jïh saemien daevierijstie åtnasovvedh. Prosjektet er et interreg-prosjekt mellom de tre samiske museene Saemien Sijte i Norge, Ájtte i Sverige og Siida i Finland. Prosjekte lea interreg-prosjekte dej golme saemien museumi gaskem Saemien Sijte Nöörjesne, Ájtte Sveerjesne jïh Siida Såevmesne. I tillegg er Luleå tekniske Universitet og University of Lapland i Rovaniemi med på samarbeidet. Lissine Luleå tekniske Universiteete jïh University of Lapland Rovaniemisne meatan laavenjostosne. – Sett i lys av at både Norge og Finland har store prosjekter på gang med å få tilbakeført samiske gjenstander til de samiske museene, er det naturlig at de samiske museene tenker nytt på hvordan stille ut, fremstille og formidle våre egne gjenstander og vår egen historie, sier sametingsråd Henrik Olsen. – Dan gaavhtan dovne Nöörje jïh Såevmie stoerre prosjekth juhtieminie daelie juktie saemien daeverh bååstede åadtjodh dejtie saemien museumidie, dellie iemie doh saemien museumh orrelaakan ussjedieh guktie edtja jïjnjene daeverh jïh jïjnjene histovrijem vuesiehtidh, buektedh jïh dej bïjre bievnedh, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum i Oslo skal tilbakeføre halve den samiske samlingen som finnes på folkemuseet til de samiske museene. Norsk folkemuseum jïh Kulturhistorisk museum Oslosne edtjieh lehkiem dehtie saemien våarhkoste mij åålmehmuseumisnie gååvnese, bååstede sertedh saemien museumidie. I sommer ble den endelige avtalen på overføring av eierskap undertegnet, og Saemien Sijte er mottaker av halve den sørsamiske samlingen. Daan giesien dam minngemosth latjkoem sertemen bïjre aajhterevoeteste jååhkesjin, jïh Saemien Sijte edtja lehkiem dehtie åarjelsaemien våarhkoste dåastodh. Nasjonalmuseet i Finland besluttet i 2017 å gi tilbake hele sin samiske samling til det samiske museet Siida i Inari. Jaepien 2017 Nasjonalmuseet Såevmesne sjæjsjali abpe sov saemien våarhkoem bååstede vedtedh don saemien museumasse Siida Inarisne. Mange av gjenstandene som skal tilbakeføres er så skjøre at det må finnes nye metoder for å formidle dem. I prosjektet skal det skapes en moderne autentisk formidling av samisk kultur og kulturarv på samiske verdier, identitet og levende liv. Gellieh dejstie daevierijstie mejtie edtja bååstede sertedh leah dan hiejjies guktie tjuara orre vuekieh gaavnedh dejtie vuesiehtidh. Prosjektesne edtja daajbaaletje autentiske bievnemem sjugniedidh saemien kultuvreste jïh kultuvreaerpijste saemien aarvoej, identiteeten jïh jielije jieleden bïjre. Dette gjøres gjennom å utvikle et nytt samisk museumsspråk basert på nye metodologiske og teknologiske løsninger. Daate dorjesåvva evtiedimmien tjïrrh aktede orre saemien museumegieleste mij metodologeles jïh teknologeles vuekieh våaroeminie åtna. Et av målene med prosjektet er også at det skal skapes en grenseløs tilgang og forbindelse mellom de tre museene lokalisert i ulike deler av Sápmi. Akte dejstie ulmijste prosjektine lea aaj raastehts baahtsemem jïh ektiedimmiem sjugniedidh dej golme museumi gaskem mah leah ovmessie bieline Saepmeste. På den måten vil museene kunne dele sitt innhold virtuelt med både sine egne besøkende, men også med besøkende på de øvrige museene. Naemhtie museumh sijhtieh maehtedh sijjen sisvegem juekedh virtuellelaakan dovne jïjtsh guessiejgujmie, men aaj guessiejgujmie dejnie jeatjah museuminie. Slik vil man kunne gi besøkende en bedre oppfatning av hele Sápmi på tvers av både regioner og landegrenser. Naemhtie maahta guesside buerebe goerkesem abpe Saepmeste vedtedh dovne regijovni jïh laanteraastaj dåaresth. Gjenstandene skal gjøres mer levende og ideen er å skape en interaksjon mellom den besøkende og gjenstander. Daeverh edtjieh vielie jielije dorjesovvedh jïh åssjalommese lea interaksjovnem sjugniedidh guessien jïh daeveri gaskem. – Prosjektet vil være et viktig bidrag i den samiske samfunnsdebatten, men også et viktig bidrag for å fortelle vår egen historie og å nå ut til et bredere publikum, sier Olsen. – Prosjekte sæjhta vihkeles dåarjoe årrodh saemien siebriedahkedigkiedimmesne, men aaj vihkeles dåarjoe juktie jïjtjene histovrijem soptsestidh jïh jienebh guessieh jaksedh, Olsen jeahta. For spørsmål eller intervju, kontakt sametingsråd Henrik Olsen, mob. +47 907 75 219, henrik.olsen@samediggi.no Jis dov lea gyhtjelassh jallh gihtjehtimmiem sïjhth, gaskesadth saemiedigkieraeriem Henrik Olsen, mob. +47 907 75 219, henrik.olsen@samediggi.no PRM: Støtter prosjekt om sørsamiske stedsnavn i Femunden sijte PRM: Prosjektem dåårje åarjelsaemien sijjienommi bïjre Femunden sïjtesne Det samiske språk- og kompetansesenteret Aajege ønsker å videreføre arbeidet med å dokumentere samiske stedsnavn i Røros-området. Saemien gïele- jïh maahtoejarnge Aajege sæjhta barkoem jåerhkedh saemien sijjienommh vihtiestidh Røros-dajvesne. Sametingsrådet støtter prosjektet med 50.000,- kroner. Saemiedigkieraerie prosjektem dåårje 50.000,- kråvnajgujmie. Det samiske språk- og kompetansesenteret Aajege ønsker å undersøke og dokumentere samiske stedsnavn i Femunden sijte, som er et felles vinterbeiteområde for Gåebrien sijte og Saanti sijte. Saemien gïele- jïh maahtoejarnge Aajege sæjhta goerehtidh jïh vihtiestidh saemien sijjienommh Femunden sïjtesne, mij lea Gåebrien sïjten jïh Saanti sïjten gåatomelaante daelvege. Aaajege begrunner i sin søknad til Sametinget at samiske stedsnavn er immateriell kulturarv, som formidler kunnskap om språk, kulturhistorie og landskap, og som er med på å bekrefte samisk tilstedeværelse og historisk tilhørighet til landskapet. Aajege ohtsemisnie Saemiedægkan buerkeste saemien sijjienommh leah immaterijelle kultuvreaerpie, mij daajroem buakta gïelen, kultuvrehistovrijen jïh eatnemen bïjre, jïh lea meatan vihtiestidh saemien desnie orreme jïh årroeminie jïh eatnamasse govlesåvva. Sametingsrådet støtter prosjektet med 50.000,- kroner fra tilskuddsordningen for lokalt og regionalt samarbeid. Saemiedigkie prosjektem dåårje 50. 000,- kråvnajgujmie dåarjoeöörnegistie voenges jïh regijovnaale laavenjostose. Bevilgningen er i tråd med regelverket for søkerbaserte tilskudd. Dåarjoe lea dåarjoenjoelkedassi mietie. Aajege har i tillegg mottatt 100.000,- kroner i direktetilskudd til dette prosjektet over Sametingets budsjett i 2018. Aajege lea lissine 100 000 kråvnah dååsteme ryöktesth dåarjojne daan prosjektese Saemiedigkien budsjedten bijjelen 2018. - Samiske stedsnavn holder i dag på å forsvinne fra flere samiske områder. - Saemien sijjienommh leah gaarveneminie daan biejjien gellijste saemien dajvijste. Derfor er det viktig å dokumentere og ivareta dem, slik at de igjen kan tas i bruk av nye generasjoner, norske myndigheter og allmennheten for øvrig. Dan åvteste vihkeles dejtie vihtiestidh jïh gorredidh, guktie orre boelvh, nöörjen åejvieladtjh jïh sïejhme almetjh maehtieh dejtie åtnose vaeltedh. De samiske stedsnavnene bærer også på kunnskap om bosetting og naturbruk fra gammelt av. Saemien sijjienommh aaj daajroem guedtieh gusnie almetjh orreme jïh eatnemem nuhtjeme dejpelistie. Det er et viktig aspekt i arbeidet med å styrke samiske rettigheter, sier Keskitalo. Daate akte vihkeles biehkie gosse barkeminie saemien reaktah nænnoestehtedh, Keskitalo jeahta. Aajege har gjennomført en rekke stedsnavnprosjekter tidligere med stor suksess. Aajege lea gellie sijjienommeprosjeekth tjïrrehtamme aarebi, stoerre lahkojne. I videreføringen av dette arbeidet vil man blant annet å kartlegge historisk informasjon knyttet til stedsnavn, registrere samiske stedsnavn som kulturminner og gjøre dokumentert materiell tilgjengelig for folk. Gosse daam barkoem jåarhka sæjhta gaskem jeatjah histovrijes bïevnesh goerehtalledh ektiedamme sijjienommide, saemien sijjienommh registreradidh goh kultuvremojhtesh jïh vihtiestamme materijellem åehpies darjodh almetjidie. Arbeidet skal lede til en dokumentasjonsrapport, som skal danne grunnlaget for framtidig formidling av samiske stedsnavn i Røros-området.. Barkoen tjïrrh edtja aktem vihtiestimmiereektehtsem darjodh mij edtja våaroeminie årrodh aktene båetijen aejkien åehpiedehtiemisnie saemien sijjienommijste Røros-dajvesne. For intervju, kontakt sameting s president Aili Keskitalo, tlf. 971 29 305 Vielie bïevnesh, gaskesadth saemiedigkiepresidentem Aili Keskitalo, tlf. 971 29 305 PRM: Støtter sørsamisk barne-TV med 300.000 kroner PRD: Åarjelsaemien maana-TV:m dåårje 300.000 kråvnajgujmie Sametingsrådet gir 300.000 kroner i støtte til produksjonen av “Sööfe», en sørsamisk barne-TV serie som retter seg mot eldre samiske barn. Saemiedigkieraerie 300.000 kråvnah dåarjojne vadta produksjovnese maana-TV-raajroste “Sööfe”, mij båarasåbpoe saemien maanide sjeahta. Det er produksjonsselskapet TMM produksjoner AS som har søkt Sametinget om støtte til produksjonen av den sørsamiske barne-TV serien “ Sööfe”. Produksjovnesïelte TMM produksjoner AS lea Saemiedigkiem syökeme dåarjoen bïjre juktie dam åarjelsaemien maana-TV-raajroem “Sööfe” darjodh. Serien handler om å ha tilhørighet til to ulike kulturer, der man følger 11-årige Sööfe, som i løpet av serien beveger seg fra å være mest ”storsamfunns-norsk” til å bli ei stolt sørsamisk jente med sterke følelser for det tradisjonelle reineierlivet. Raajroen dahkoe lea ektiedimmiem utnedh göökte ovmessie kultuvrine, gusnie Sööfem dåerede, akte 11 jaepien båeries nïejte, mij raajroen tjïrrh svæhtja dehtie nïejteste mij uvtemes lea “stoerresiebriedahkenöörjen” akten garmeres åarjelsaemien nïejtese nænnoes domtesigujmie dan aerpievuekien båatsose. Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen sier at det er viktig å støtte opp under produksjoner som retter seg mot samiske barn og unge. Saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta vihkeles produksjovnh dåarjoehtidh mah leah ussjedamme saemien maanide jïh noeride. Det finnes svært få tilbud til denne gruppen, spesielt til lule- og sørsamiske barn. Joekoen vaenie faalenassh daan dåahkan gååvnesieh, joekoen julev- jïh åarjelsaemien maanide. – Vi er veldig glade for å kunne gi støtte til dette prosjektet. –Mijjieh joekoen geerjene mijjieh maehtebe dåarjoem vedtedh daan prosjektese. Serien har et spennende tema, som mange samiske barn kan kjenne seg igjen i. Raajroen akte gieltegs teema, man sisnie gellie saemien maanah maehtieh jïjtjemsh damtijieh. Serien presenterer et bilde av den samiske kulturen i skjæringspunktet mellom det tradisjonelle og det moderne. Raajroe aktem guvviem åehpiedahta dehtie saemien kultuvreste gusnie aerpievuekien jïh daajbaaletje tsiehkieh gaavnedieh. Det viser en mangfoldig samisk kultur, og er en viktig fremstilling for både samiske og ikke-samiske barn, sier sametingsråden. Dïhte aktem gellielaaketje saemien kultuvrem vuesehte, jïh akte vihkeles åehpiedehteme sjædta dovne saemien jïh daaroen maanide, saemiedigkieraerie jeahta. Medietilbud på samisk Meedijefaalenassh saemiengïelesne Bevilgningen fra sametingsrådet er i tråd med prioriteringene i Muohtačalmmit-erklæringen, sametingsrådets tiltredelseserklæring, der man blant annet understreker viktigheten av å sikre for at de samiske språkene høres og brukes. Dåarjoe saemiedigkieraereste lea prioriteradimmiej mietie Ballehtassh-bæjhkoehtimmesne, saemiedigkieraerien aalkoebæjhkoehtimmie, gusnie gaskem jeatjah tjïerteste man vihkeles lea gorredidh saemien gïelh govloeh jïh åtnasuvvieh. Sametingsrådet er i tillegg også opptatt av å sørge for et godt medietilbud til samiske barn og unge. Saemiedigkieraerie aaj tuhtjie vihkeles hoksedh saemien maanah jïh noerh aktem hijven meedijafaalenassem åadtjoeh. – Samiske barn og unge har behov for medietilbud som speiler deres egen virkelighet på sine egne språk, på en engasjerende måte. –Saemien maanah jïh noerh meedijafaalenassem daarpesjieh mah dej jieledem vuesiehtieh jïjtsh gïeline, eadtjohkelaakan. Det er en styrke for barns identitet og er også en arena for språket. Daate akte vieksiesvoete maanaj identiteetese jïh aaj akte sijjie sjædta gïelese. Derfor er det svært viktig å tilrettelegge for slike prosjekter av god kvalitet, sier Mikkelsen. Dan åvteste vihkeles dagkerh prosjektide hijven kvaliteeteste sjïehteladtedh, Mikkelsen jeahta. Produksjonen av den sørsamiske barne-TV serien “ Sööfe” er et samarbeid mellom TMM produksjoner AS og NRK Super og NRK Sápmi, og serien vil sendes på NRK. Produksjovne dehtie åarjelsaemien maana-TV-raajroste “Sööfe” lea akte laavenjostoe gaskem TMM produksjovne AS jïh NRK Super jïh NRK Sápmi, jïh raajroe sæjhta seedtesovvedh NRK:sne. Det er det samme produksjonsselskapet som har stått bak den sørsamiske barne-tv serien “Laara og Leisa”, som også ble sendt på NRK. Seamma produksjovnesïelte lea aaj dam åarjelsaemien maana-tv-raajroem “Laara jïh Leisa” dorjeme, mij aaj NRK:sne seedtesovvi. Sametingsrådet har gitt tilsagnet på 300.000 kroner fra budsjettpost om regionalutviklingsprosjekter. Saemiedigkieraerie lea dåarjoem 300.000 kråvnine vadteme budsjedtepåasteste regijonaale evtiedimmieprosjekti bïjre. For intervju, kontakt sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, telefon: 917 42 161 Jis vielie bïevnesh sïjhth gaskesadth saemiedigkieraeriem Mikkel Eskil Mikkelsen, tellefovne: 917 42 161 PRM: Støtter to sørsamiske prosjekter PRM: Göökte åarjelsaemien prosjekth dåårje Sametingsrådet støtter det sørsamiske språkprosjektet Saamastalledh - kommunikativ språkinnlæring fase 1 og oversettelse av bibeltekster til sørsamisk. Saemiedigkieraerie dam åarjelsaemien gïeleprosjeektem Saamastalledh – kommunikatijve gïelelïerehtimmie 1. boelhke jïh jarkoestimmiem bijpeleteekstijste åarjelsaemien gïelese. Sametingsrådet har gitt tilsagn om støtte på kr 2 670 000 til prosjektet Saamastalledh - kommunikativ språkinnlæring fase 1, som Trøndelag fylkeskommune ved Aajege samisk språk- og kompetansesenter hadde søkt om tilskudd til. Saemiedigkieraerie lea luhpiem dåarjoen bïjre 2 670 000 kråvnine vadteme prosjektese Saamastalledh – kommunikatijve gïelelïerehtimmie 1. boelhke, mïsse Trööndelagen fylhkentjïelte Aajege saemien gïele- jïh maahtoejarngen baaktoe lij dåarjoem ohtsedamme. Målet med prosjektet er å beskrive og utvikle en metode i kommunikativ språkinnlæring for sørsamisk språk i henhold til Ulpan-metoden, og samtidig utvikle læringsressurser og heve kompetansen for lærere. Prosjekten ulmie lea aktem vuekiem kommunikatijve gïelelïerehtimmesne åarjelsaemien gïelese Ulpan-vuekien mietie buerkiestidh jïh evtiedidh, jïh seamma tïjjen lïerehtimmievierhtieh evtiedidh jïh maahtoem lohkehtæjjide lutnjedh. Med prosjektet vil man blant annet skape en kvalitativ bedre opplæring i sørsamisk språk, uavhengig av geografi, skole og enkeltlærer, og øke antall aktive språkbrukere i sørsamisk. Prosjektine sæjhta gaskem jeatjah aktem kvalitatijve buerebe lïerehtimmiem åarjelsaemien gïelesne sjugniedidh, mij ij leah jearohke årromesijjeste, skuvleste jïh lohkehtæjjeste, jïh låhkoem eadtjohke gïeleutnijijstie åarjelsaemien gïelesne lissiehtidh. Prosjektet skal også styrke samarbeidet mellom de sørsamiske fagmiljøene på grunnskole og videregående skoles nivå ved at alle miljøene skal delta i prosjektet. Prosjekte edtja aaj laavenjostoem nænnoestehtedh dej åarjelsaemien faagebyjresi gaskem maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne dan åvteste gaajhkh byjresh edtjieh meatan årrodh prosjektesne. Skal oversette kirkeårets bibeltekster Edtja gærhkoejaepien bijpeleteeksth jarkoestidh Sametingsrådet har også gitt Det Norske Bibelselskap tilsagn om tilskudd på kr 300 000 til sørsamisk bibeloversetting. Saemiedigkieraerie aaj dåarjoem 300 000 kråvnine vadteme sïeltese Det Norske Bibelselskap bijpelejarkoestæmman. Formålet er å oversette kirkeårets bibeltekster til sørsamisk. Åssjele lea gærhkoejaepien bijpeleteeksth åarjelsaemien gïelese jarkoestidh. Sametingspresident Aili Keskitalo sier at det er viktig å støtte opp sørsamiske prosjekter. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta vihkeles åarjelsaemien prosjekth dåarjodh. – Spesielt viktig er det at sørsamiske læremidler blir tilgjengelige, at det utarbeides metoder for språkopplæring og at kompetansen blant lærere løftes. – Joekoen vihkeles åarjelsaemien learoevierhtieh gååvnesieh, guktie vuekieh gïelelïerehtæmman evtiesuvvieh jïh maahtoe lohkehtæjjaj luvnie buerebe læssene. Keskitalo synes også det er nødvendig at sørsamiske bibeltekster blir oversatt. Keskitalo aaj tuhtjie daerpies åarjelsaemien bijpeleteeksth jarkoestidh. – Bibeltekstene på samisk bidrar til å styrke kirken som en offentlig sørsamisk språkarena. – Bijpeleteeksth saemiengïelesne viehkiehtieh gærhkoem nænnoestehtedh goh akte byögkeles åarjelsaemien gïelesijjie. Dette kan også styrke synligheten og statusen av sørsamisk språk og kultur i samfunnet. Daate aaj maahta viehkiehtidh åarjelsaemien gïelem jïh kultuvrem våajnoes darjodh siebriedahkesne jïh gïelen jïh kultuvren statusem nænnoestehtedh. For intervju eller spørsmål, kontakt sametingspresident Aili Keskitalo, tlf. +47 971 29 305. Jis gihtjehtimmiem sïjhth jallh dov leah gyhtjelassh, gaskesadth saemiedigkiepresidentem, Aili Keskitalo, tlf. +47 971 29 305. PRM: Stopp vold mot kvinner og jenter! PRM: Nåhkehtidie vædtsoesvoetem nyjsenæjjaj jïh nïejti vööste! – Nå er det nok. – Daelie nuekie. Vi kan rett og slett ikke godta lenger at en av fem samiske kvinner blir utsatt for seksuell vold. Ibie goh maehtieh jååhkesjidh akte nyjsenæjja vïjhte saemien nyjsenæjjijste seksuelle vædtsoesvoetem dååjroeh. Det gjør vondt å lese historiene til de samiske kvinnene som har stått frem i media, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Baektjede soptsesidie govledh dejtie saemien nyjsenæjjide mah leah meedijesne orreme, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Sametinget har i flere år satt søkelys på vold i det samiske samfunn. Saemiedigkie lea gellie jaepieh tjoevkesem bïejeme vædtsoesvoetese saemien siebriedahkesne. Sametingspresident Aili Keskitalo sier at samiske skoler, organisasjoner, idrettslag, institusjoner og andre offentlige myndigheter må sette vold mot kvinner på dagsorden. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta saemien skuvlh, siebrieh, gaarsjelimmiesiebrieh, institusjovnh jïh jeatjah byögkeles åejvieladtjh tjuerieh vædtsoesvoetem nyjsenæjjaj vööste biejjieöörnegasse bïejedh. – Jeg vil også utfordre samiske menn og gutter til å delta mer aktivt i debatten om hvordan vi skal forhindre vold mot kvinner. – Sïjhtem aaj saemien ålmah jïh baernieh haestedh vielie eadtjohke meatan årrodh digkiedidh guktie mijjieh edtjebe vædtsoesvoetem nyjsenæjjaj vööste heerredidh. Snakk med dine sønner og kamerater. Soptsestidie dov baerniejgujmie jïh voelpigujmie. Vær med på å sette grenser. Årrode meatan raasth bïejede. Inviter dem til å ta ansvar for at deres kjærester, søstre og mødre er trygge både hjemme og i samfunnet, sier Keskitalo. Bööredidie dejtie dïedtem vaeltedh guktie dej mïelehkh, åabpah jïh tjidtjieh leah jearsoes dovne gåetesne jïh siebriedahkesne, Keskitalo jeahta. – Tar ikke ansvar – Ij dïedtem vaeltieh Sametinget ønsker mer forskningsbasert kunnskap om vold mot kvinner, for å få et helhetlig bilde av årsaker og tiltak som fungerer. Saemiedigkie vielie dotkemebaseradamme daajroem sæjhta vædtsoesvoeten bïjre nyjsenæjjaj vööste, juktie aktem ållesth guvviem åadtjodh fåantojste jïh dej råajvarimmiej bïjre mah juhtieh. Det må utvikles forebyggende tiltak mot vold, kompetansen i hjelpeapparatet må heves og hjelpe- og behandlingstilbudet må utvikles. Tjuara heerreden råajvarimmieh evtiedidh vædtsoesvoeten vööste, maahtoe viehkieabparaatesne tjuara læssanidh jïh viehkie- jïh båehtjierdimmiefaalenasse tjuara evtiesovvedh. – Sametinget har etterlyst en handlingsplan fra regjeringen mot vold i nære relasjoner og ønsker mer forskning på blant annet årsakene. – Saemiedigkie aktem dahkoesoejkesjen mietie gihtjeme reerenasseste vædtsoesvoeten vööste lïhke ektiedimmine, jïh vielie dotkemem sæjhta gaskem jeatjah fåantoej bïjre. Selv om det samiske samfunnet har et stort ansvar, så klarer vi ikke alene å stoppe problemet, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Jalhts saemien siebriedahke aktem stoerre dïedtem åtna, ibie oktegh buektehth daam dåeriesmoerem nåhkehtidh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. I denne saken har Sametinget støtte fra flere FN-organer, som har bedt Norge om å utarbeide tiltak mot vold i det samiske samfunn. Daennie aamhtesisnie dåarjoem utnebe jieniebistie EN-årgaanijste, mah leah Nöörjem birreme råajvarimmieh vædtsoesvoeten vööste evtiedidh saemien siebriedahkesne. – Likestillingsombudet har også tatt opp saken med Regjeringen. – Mïrrestallemetjirkije lea aaj aamhtsem bæjjese vaalteme reerenassine. Likevel tar ikke Regjeringen ansvar. Læjhkan ij reerenasse dïedtem vaeltieh. Det er for oss uforståelig og skuffende, sier Keskitalo. Dam ibie guarkah jïh destie libie håjnoes, Keskitalo jeahta. Taushet tar liv Sjaevehtsvoete jieledem vaalta Sametinget, Krisesentersekretariatet og Likestillings- og diskrimineringsombudet arrangerer i samarbeid et seminar på Sametinget 26. november. Tittelen på seminaret er vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Saemiedigkie, aehpiejarngen tjaelemessijjie jïh Mïrrestalleme- jïh sïerredimmietjirkije ektesne aktem seminaarem öörnedieh Saemiedigkesne gålkoen/rahkan 26. b. Seminaaren nomme lea vædtsoesvoete nyjsenæjjaj vööste jïh vædtsoesvoete lïhke ektiedimmine saemien siebriedahkine. Krisesentersekretariatet og Likestillings- og diskrimineringsombudet arrangerer for femte år på rad kampanjen «Taushet tar liv» for å bidra til å forebygge vold i nære relasjoner og partnerdrap. Aehpiejarngen tjaelemessijjie jïh Mïrrestalleme- jïh sïerredimmietjirkije kampanjem «Sjaevehtsvoete jieledem vaalta, (Taushet tar liv)» dan vïjhteden jaepien iktemierien öörnedieh juktie vædtsoesvoetem lïhke ektiedimmine jïh guejmiebåvvastimmiem heerredidh. I år fokuserer kampanjen spesielt på vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Daan jaepien kampaanje aktem sjïere fokusem åtna vædtsoesvoetese nyjsenæjjaj vööste jïh vædtsoesvoete lïhke ektiedimmine saemien siebriedahkine. Nasjonalt Institutt for Menneskerettigheter (NIM) har avdekket en stor menneskerettslig utfordring på dette området, som behandles i «temarapport om vold og overgrep i samiske samfunn». Nasjonaale Almetjereaktaj Instituhte Nasjonalt Institutt for Menneskerettigheter (NIM) aktem stoerre almetjerïekteles haestemem gaavneme daennie suerkesne, mij gïetesåvva «teemareektehtsisnie vædtsoesvoeten jïh daaresjimmiej bïjre saemien siebriedahkine». Undersøkelser viser at opptil 49 prosent av samiske kvinner i Norge har vært utsatt for vold eller overgrep og at svikt i systemene kan føre til at de ikke får den hjelpen de trenger. Goerehtimmieh vuesiehtieh raajan 49 % saemien nyjsenæjjijste Nöörjesne leah vædtsoesvoetem jallh daaresjimmiem dååjreme jïh vaanoej gaavhtan systeemesne dah eah dam daerpies viehkiem åadtjoeh. – Målet med seminaret på Sametinget er få til en god diskusjon om hindringene for at samiske voldsutsatte skal få de samme rettighetene som resten av befolkningen. – Ulmie seminaarine Saemiedigkesne lea aktem hijven digkiedimmiem h heaptoej bïjreåadtjod guktie saemien leerhkehtallijh edtjieh dejtie seamma reaktide åadtjoeh goh jeatjah årrojh. Hvordan styrke innsatsen for å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep mot den samiske voldsutsatte, sier Keskitalo. Guktie edtja barkoem nænnoestehtedh juktie vædtsoesvoetem jïh daaresjimmiem dan saemien leerhkehtallijen vööste heerredidh, hööptedh jïh goerehtalledh, Keskitalo jeahta. – Nå er det nok Daelie nuekie – Nå må vi sammen ta tak i problemet og hindre at volden får fortsette. – Daelie tjoerebe dåeriesmoerem itjmieslaakan vaeltedh jïh heerredidh daate vædtsoesvoete jåarhka. Vi godtar ikke lenger at våre kvinner og jenter utsettes for vold og voldtekt, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Ibie vielie jååhkesjh mijjen nyjsenæjjah jïh nïejth vædtsoesvoetem jïh seksuelle vædtsoesvoetem dååjroeh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Program for seminaret Kampanjen Taushet tar liv Seminaaren programme Lohkh vielie kampanjen bïjre Sjaevehtsvoete jieledem vaalta PRM: Stor dag for Saemien Sijte og Sápmi! PRM: Stoerre biejjie Saemien Sijtese jïh Saapman! Sametingsrådet er svært glad for at Saemien Sijte endelig får en oppstarts bevilgning til nytt bygg på Snåsa. Saemiedigkieraerie lea joekoen geerjene ihke Saemien Sijte minngedsgeatjan aktem aalkoedåarjoem åådtje akten orre gåatan Snåasesne. I formiddag ble det kjent at regjeringen kommer til å foreslå en oppstarts bevilgning til Saamien Sijte i statsbudsjettet, med en frist for ferdigstillelse av bygget i 2021. Daan aeredsbiejjien åehpies sjïdti reerenasse sæjhta aktem aalkoedåarjoem Saemien Sijtese staatebudsjedtesne raeriestidh, aktine geervehtimmiemierine gåeteste jaepien 2021. – I dag vil jeg først og fremst gratulere Saemien Sijte og det sørsamiske miljøet med at det endelig ser ut til at Saamien Sijte får et nytt og verdig bygg for det sørsamiske folket og den sørsamiske kulturen. –Daan biejjien sïjhtem uvtemes Saemien Sijtem jïh åarjelsaemien byjresem læhkoehtidh gosse saahtah vååjnoe Saemien Sijte aktem orre jïh vyörtegs gåetiem åarjelsaemide jïh åarjelsaemien kultuvrese åådtje. Samtidig vil jeg si at dette også er en stor dag for hele Sápmi, sier sametingsråd Henrik Olsen. Seamma tïjjen sïjhtem jiehtedh daate aaj akte stoerre biejjie abpe Saapman, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. I over 30 år har sørsamene jobbet med å få bygd et nytt sørsamisk museum- og kultursenter. Bijjelen 30 jaepieh åarjelsaemieh leah bigkemen åvteste barkeme aktede orre åarjelsaemien museumistie jïh kultuvrejarngeste. På Sametinget har det over mange år vært en bred tverrpolitisk enighet om at Saemien Sijte har vært en av de aller viktigste prioriteringene til Sametinget. Saemiedigkesne akte dåaresthpolitihkeles sïemesvoete orreme gellie jaepieh Saemien Sijte lea akte dejstie ellen vihkielommes prioriteradimmijste Saemiedægkan. Statsbudsjettet legges fram førstkommende mandag kl. 10. Staatebudsjedte bæjhkoehtamme sjædta båetijen måantan ts. 10.00. PRM: Store beløp til landanlegg for fisk PRM: Stoerre beetnehveahka laantetseegkeldahkide guelide Sametingsrådet har til sammen bevilget i overkant av 14 millioner kroner i tilskudd innenfor næring, språk, kultur, barnehage, helse og sosial og regionale prosjekter i perioden fra 10. februar til 4. mai i år. Saemiedigkieraerie lea tjåanghkan bijjelen 14 millijovnh kråvnah dåårjeme jielemen, gïelen, maanagïerten, healsoe jïh sosijaalen jïh regijonaale prosjekti sisnjeli boelhken goevten 10.b. raejeste suehpeden 4.b. raajan daan jaepien. Fem landanlegg for fisk har fått nesten 1,7 millioner kroner til sammen i støtte fra Sametinget. Vïjhte laantetseegkeldahkh guelide leah mahte 1,7 millijovnh kråvnah tjåanghkan dåarjojne åådtjeme Saemiedigkeste. Ca. 7,5 millioner kroner er bevilget til ulike næringsprosjekter. Medtie 7,5 millijovnh kråvnah leah ovmessie jielemeprosjektide dåårjeme. Sametingsråd Mariann Wollmann Magga forteller at fiskerinæringen er i en positiv utvikling og at det er en stor pågang av søknader, både når det gjelder støtte til fiskebåtfinansiering og til etablering og utvikling av land/mottaksanlegg. Saemiedigkieraerie Mariann Wollmann Magga soptseste göölemejieleme lea aktene hijven evtiedimmesne jïh gellie ohtsemh båetieh dovne finansieradimmiedåarjoen bïjre göölemevïnhtside jïh tseegkemasse jïh evtiedæmman laante/dåastovetseegkeldahkijste. – Sametinget er en viktig aktør gjennom bruk av virkemidler til å sikre og utvikle en attraktiv og lønnsom fiskerinæring i samiske kyst- og fjordområder, sier Magga. –Saemiedigkie akte vihkeles aktööre åtnoen tjïrrh viehkievierhtijste juktie fryöjstehke göölemejielemem evtiedidh mij dïenestem vadta saemien mearoegaedtie- jïh fjovledajvine, Magga jeahta. Legger til rette for leveransemuligheter Sjïehteladta deallahtimmienuepide Magga forteller at det særlig er innvilget store beløp til landanlegg for fisk i den siste perioden, hele fem anlegg har fått til sammen 1.666.000 kroner. Magga soptseste dah leah joekoen stoerre beetnehveahkah dåårjeme laantetseegkeldahkide guelide dan minngemes boelhken, abpe vïjhte tseegkeldahkh leah tjåanghkan 1.666.000 kråvnah åådtjeme. Det omfatter anlegg i Storekorsnes, Nervei, Skarsvåg, Sjursjok og Nordvågen. Dah tseegkeldahkh leah sijjine Stoerekorsnes, Nervei, Skarsvåg, Sjursjok jïh Nordvågen. – Det er viktig å legge til rette for at den minste fjordflåten har leveransemuligheter av råstoff og det er av største betydning å videreutvikle og styrke den lokale mottaksstrukturen for å sikre videre drift av fiskeriaktiviteten i lokale kyst- og fjordsamfunn. – Vihkeles sjïehteladtedh ihke dïhte unnemes fjovlepluahta deallahtimmienuepieh navradahkijste åtna, jïh joekoen vihkeles dam voenges dåastovestruktuvrem guhkiebasse evtiedidh jïh nænnoestehtedh juktie gorredidh gööleme jåarhka dejnie voenges mearoegaedtie- jïh fjovlesiebriedahkine. Leveringsmuligheter lokalt for den minste flåten er en forutsetning for å opprettholde bo- og sysselsettingen i de sjøsamiske områdene, sier Magga. Voenges deallahtimmienuepieh dan unnemes pluahtese lea akte krïevenasse juktie årromem jïh fasseldimmiem mearoesaemien dajvine tjåadtjoehtidh, Magga jeahta. Reiseliv viktig satsing Fealadasse vihkeles barkoesuerkie Sametingsrådet har bevilget i overkant av 1,3 millioner kroner til flere reiselivsbedrifter som skal brukes til investeringer og utviklingstiltak. Saemiedigkieraerie lea bijjelen 1,3 millijovnh kråvnah dåårjeme jieniebidie fealadassesïeltide mah edtjieh skåårvemidie jïh evtiedimmieråajvarimmide åtnasovvedh. Både Arctic Nuvsvåg AS i Loppa, Tufjord Molta & Utleie AS i Måsøy, Vesterelvjenta AS, Koppangen brygger AS i Lyngen, og Aernie AS i Rana har fått støtte. Dovne Arctic Nuvsvåg AS Loppesne, Tufjord Molta & Utleie AS Måsøyesne, Vesterelvjenta AS, Koppangen brygger AS Lyngenisnie jïh Aernie AS Raanesne leah dåarjoem åådtjeme. – Samisk reiseliv er avhengig av varierte tilbud. – Saemien fealadasse lea jearohke jeereldihkie faalenassijste. Reiseliv er en viktig satsing for Sametinget, sier Magga. Fealadasse akte vihkeles barkoesurkie Saemiedægkan, Magga jeahta. Tråante-lavvo en suksess Tråante-låavthgåetie akte læhkoe Sametingsrådet har også støttet Landsorganisasjonen Sámiid Duodji og Duojáriid ealáhussearvi med 150.000 kroner hver, slik at duodji ble tilgjengelig under jubileumsuka Tråante 2017. Saemiedigkieraerie aaj Laantesiebriem Sámiid Duodji jïh Duojáriid ealáhussearvi dåårjeme 150 000 kråvnajgujmie fïereguhtese, guktie duedtie gååvnesi heevehtimmievåhkoen Tråante 2017. Magga sier at det ble tre fantastiske dager med marked i den store lavvoen på Torvet i Trondheim, hvor 32 utstillere hadde med seg det beste av reinkjøtt, duodji og samisk design fra ulike steder i Sápmi. Magga jeahta golme åajvoeh biejjieh sjïdti maarhnine dennie stoerre låavthgåetesne Tåarjesne Tråantesne, gusnie 32 vuasahtallijh meatan utnin dam buaratjommesem bovtsenbearkoste, duedteste jïh saemien hammoedimmeste ovmessie bielijste Saepmesne. – Erfaringa der er at lavvoen kunne stått dobbelt så lenge og vært dobbelt så stor. – Dååjrehtimmie destie lea låavthgåetie lij maahteme guektiengïerth dan guhkiem tjåadtjodh jïh guektiengïerth dan stoerre årrodh. Det var en enorm etterspørsel, sier Magga fornøyd. Gaajh lyjhkedihks, Magga madtjeles jeahta. Støttet mange kulturprosjekter Gellie kultuvreprosjekth dåarjoeji Sametingsrådet har også bevilget støtte til 26 kulturprosjekter, som til sammen har fått nesten 1,5 millioner kroner. Saemiedigkieraerie lea aaj dåarjoem vadteme 26 kultuvreprosjektide, mah tjåanghkan mahte 1,5 millijovnh kråvnah åådtjeme. Der vil Magga trekke frem tre kvinner spesielt som har fått støtte. Desnie Magga sæjhta golme nyjsenæjjah sjïere neebnedh mah dåarjoem åådtjeme. Simone Grøtte Pedersen har fått 150.000 kroner til danseforestillingen Glemt, som er om nordnorsk krigshistorie og har premiere under Festspillene i Nord-Norge. Simone Grøtte Pedersen lea 150 000 kråvnah åådtjeme daanhtsoevuasahtallemasse Glemt, mij lea noerhtenöörjen dåaroehistovrijen bïjre jïh voestes vuasahtallemem åtna Noerhte-Nöörjen feestespïelesne. Maret Anne Sara har fått 149.900 kroner til prosjektet Pile o´Sápmi, som er et kunstnerisk verk som ble laget som en protest og som et symbol på statlig tvangsslakting av rein i Finnmark. Maret Anne Sara lea 149 000 kråvnah åådtjeme prosjektese Pile o’Sápmi, mij lea akte tjeahpoevierhkie mij dorjesovvi goh akte gïrreme jïh akte symbovle staateles noerhkemeleekedimmesne bovtseste Finnmaarhkesne. – Bente Haarstad gjør en utrolig flott jobb med å dokumentere den sørsamiske reindriftskulturen. – Bente Haarstad joekoen tjiehpieslaakan dam åarjelsaemien båatsoekultuvrem vihteste. Simone Grøtte Pedersen markerer seg sterkere og sterkere for hver danseopptreden. Simone Grøtte Pedersen tjerkebe jïh tjerkebe vååjnesasse båata fïerhtene daanhtsoevuesiehtimmesne. Maret Anne Sara bruker kunsten til å rette søkelys mot reindriftas situasjon, som en sterk politisk stemme også, sier sametingsråd Mariann Wollmann Magga. Maret Anne Sara tjeahpoem nuhtjie juktie tjoevkesem bïejedh båatsoen tsiehkien vööste, goh akte nænnoes politihkeles gïele aaj, saemiedigkieraerie Mariann Wollmann Magga jeahta. Se hvilke prosjekter som har fått innvilget tilskudd i perioden 10.02.17- 04.05.17: Vuartesjh mah prosjekth mah dåarjoem åådtjeme boelhken 10.02.17 – 04.05.17 aktene sjïere tjaatsegisnie: For intervju, ta kontakt med sametingsråd Mariann Wollmann Magga, mob. 977 02 350. Dastegh gihtjehtimmie, gaskesadth saemiedigkieraeriem Mariann Wollmann Magga, mob. 977 02 350. – Regjeringens budsjettforslag gir ikke rom for nye satsninger, samiske museer har ikke ressurser til Båastede-prosjektet om tilbakeføring av samiske kulturgjenstander som er lagret i norske museer. – Reerenassen budsjedteraeriestimmie ij sijjiem vedtieh orre råajvarimmide, saemien museumh eah vierhtieh utnieh Bååstede-prosjektese bååstedesertemen bïjre saemien kultuvredaevierijstie mah leah vöörhkesovveme nöörjen museuminie, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Vi har også stort behov for å utvikle nye læremidler på alle de tre samiske språk. Mijjen aaj akte stoerre daerpiesvoete orre learoevierhtieh evtiedidh gaajhkine golme saemien gïeline. Det er spesielt stort behov for digitale læremidler, sier sametingsråd Henrik Olsen. Joekoen daerpies digitaale learoevierhtiejgujmie, Olsen jeahta. Sametingsrådet er fornøyd med at Sametingets prioriteringer til samiske byggeprosjekter har fått gjennomslag. Saemiedigkieraerie madtjeles ihke Saemiedigkien prioriteradimmieh saemien bigkemeprosjektide leah dåarjoehtimmiem åådtjeme. Saemien Sijte har fått bevilgning til nybygg og også planene om nybygg til Beaivváš er nevnt i statsbudsjettet. Saemien Sijte lea dåarjoem åådtjeme orre gåatan jïh soejkesjh orre gåetien bïjre Beaivvas-teaterasse leah staatebudsjedtesne neebnesovveme. Sametingsrådet er også fornøyd med at Norsk Kulturfond er styrket med 2 mill. kroner for å etablere ny ordning for oversettelse av samisk litteratur til norsk og for å øke formidlingen av samisk litteratur. Raerie aaj madtjeles juktie Nöörjen Kultuvrefoente lea 2 mill. vielie kråvnah åådtjeme juktie orre öörnegem tseegkedh jarkoestæmman saemien lidteratuvreste nöörjengïelese, jïh åehpiedehtemem saemien lidteratuvreste lissiehtidh. Det vil bety at samiske forfattere får solgt flere bøker. Daate sæjhta jiehtedh saemien tjaelijh sijhtieh vielie gærjah doekedh. Regjeringen foreslår å bevilge en økning på 2,6 prosent til Sametinget, mens beregnet prisstigning er på 2,7 prosent. Reerenasse raereste aktem lissiehtimmiem dåarjodh 2,6 prosentine Saemiedægkan, men aerviedamme åasabæjjanimmie lea 2, 7 prosenth. – Forslaget er ikke til å ta til tårene for, men vi har fremdeles stort sprik mellom utfordringene våre og det vi får til å utvikle det samiske samfunnet, sier Olsen. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta ij leah daerpies gïknjelidh daan raeriestimmien gaavhtan, men annje akte stoerre gåhkoe gaskem mijjen haestemh jïh dam maam åadtjobe juktie saemien siebriedahkem evtiedidh. Mens Norge totalt sett har befolkningsvekst, står folketallet i de samiske områdene stille, og Sametinget ser at antallet arbeidsplasser synker. Mearan Nöörje ållesth aktem årrojelissiehtimmiem åtna, almetjelåhkoe saemien dajvine lea tjoedtjestamme, jïh mijjieh vuejnebe barkoesijjieh geahpanieh. – Hvis vi skal styrke de samiske samfunnene så bør Sametinget få større økonomiske muskler til å møte utfordringen, sier Olsen. Jis edtjebe dejtie saemien siebriedahkide nænnoestehtedh dellie Saemiedigkie byöroe stuerebe ekonomeles vierhtieh åadtjodh juktie haestemem dåastodh, Olsen jeahta. PRM: Styrker produksjon og formidling av samisk litteratur PRM: Produksjovnem jïh beagkoehtimmiem saemien lidteratuvreste nænnoestahta Sametingsrådet vil bruke mer penger på produksjon og formidling av litteratur. Saemiedigkieraerie sæjhta vielie beetnegh produksjovnese jïh beagkoehtæmman lidteratuvreste nuhtjedh. – Vi ønsker å tilby god litteratur til alle generasjoner og alle samiske språk, sier sametingsråd Henrik Olsen. – Mijjieh sïjhtebe hijven lidteratuvrem faalehtidh gaajhkide boelvide jïh gaajhkine saemien gïeline, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Derfor foreslår sametingsrådet å avvikle tilskuddsordningen for de samiske bokbussene. Dan åvteste saemiedigkieraerie raereste dåarjoeöörnegem saemien gærjabusside nåhkehtidh. Sametinget bevilger 8,2 millioner kroner til ny utgivelser av samisk litteratur, og 9,5 millioner kroner til de samiske bokbussene. Saemiedigkie 8,2 millijovnh kråvnah dåårje orre bæjhkoehtimmide saemien lidteratuvreste, jïh 9,5 millijovnh kråvnah saemien gærjabusside. – Målet vårt er å få flere lesere av samisk litteratur, at det er god tilgang på samisk litteratur til alle og at samisk litteratur er synlig og kjent for leserne. –Mijjen ulmie lea jienebh lohkijh saemien lidteratuvreste åadtjodh, stoerre veahka saemien lidteratuvreste gaajhkesidie jïh saemien lidteratuvre lea våajnoes jïh åehpies lohkijidie. For å nå disse målene, må vi undersøke hvordan vi kan få mest mulig ut av disse pengene som vi bruker på litteraturfeltet, sier sametingsråd Henrik Olsen. Juktie daejtie ulmide jaksedh tjoerebe goerehtidh guktie mijjieh maehtebe dan jïjnjem åadtjodh daejstie beetnegijstie goh gåarede, mejtie lidteratuvresuerkesne nuhtjebe, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Olsen sier at bokbussene har en viktig rolle i å spre samisk litteratur og kultur i de samiske områdene, men samtidig er det slik at bare mellom 5 og 10 prosent av samlingen på bokbussene er samiskspråklig materiale og utlånet av samisk litteratur er svært lavt. Olsen jeahta gærjabussh aktem vihkeles råållam utnieh saemien lidteratuvrem jïh kultuvrem geerjehtidh saemien dajvine, men seamma tïjjen ajve gaskem 5 jïh 10 prosenth våarhkoste gærjabussesne leah saemiengïeleldh gærjah jïh löönedimmie saemien lidteratuvreste lea gaajh vuelehke. – Sametingsrådet foreslår derfor å opprette formidlingsstillinger i sør- og lulesamisk område, som skal jobbe aktivt med veiledning og formidling av samisk litteratur. –Saemiedigkieraerie dan åvteste raereste beagkoehtimmiebarkoeh tseegkedh åarjel- jïh julevsaemien dajvesne, mah edtjieh bïhkedimmine jïh beagkoehtimmine saemien lidteratuvreste eadtjohkelaakan barkedh. De skal arbeide med å øke kunnskapen om samisk litteratur og kultur, i bibliotekene, barnehagene og skolene. Dah edtjieh daajroem lissiehtidh saemien lidteratuvren jïh kultuvren bïjre, gærjagåetine, maanagïertine jïh skuvline. I tillegg vil vi øke tilskuddet til nyutgivelser og oversetting av samisk litteratur, sier Olsen. Lissine sïjhtebe dåarjoem lissiehtidh orre bæjhkoehtimmide jïh jarkoestæmman saemien lidteratuvreste, Olsen jeahta. Kommunene har ansvaret for å tilby gode bibliotektjenester til sine innbyggerne. Tjïelti lea dïedte hijven gærjagåetiedïenesjh faalehtidh sijjen årroejidie. Sametingets oppgave er å skape gode rammer for produksjon av ny samiske litteratur og på den måten styrke samisk språk og kultur. Saemiedigkien laavenjasse lea hijven produksjovnemierieh sjugniedidh orre saemien lidteratuvreste jïh naemhtie saemien gïelh jïh kultuvrem nænnoestehtedh. – Folkebiblioteket må ha et godt tilbud til den samiske befolkningen og utvikle bibliotekene til en møteplass for samiske aktiviteter. –Gærjagåetie tjuara aktem hijven faalenassem saemien årroejidie utnedh jïh gærjagåetide evtiedidh guktie dah gaavnedimmiesijjine sjidtieh saemien darjoemidie. Det innebærer blant annet innkjøp av ny samisk litteratur og aktiv formidling av samisk kultur og litteratur. Daate sæjhta jiehtedh orre saemien lidteratuvrem åestedh jïh eadtjohkelaakan saemien kultuvrem jïh lidteratuvrem beagkoehtidh. Når vi over tid har opplevd kraftig realnedgang i kulturbudsjettene våre, tvinges vi til å nøye vurdere hva vår primæroppgaver er og hva andre aktører har som sine oppgaver lovpålagte oppgaver, sier Olsen. Daelie gosse guhkiem aktem tjarke giehpiedimmiem dååjreme mijjen kultuvrebudsjedtine tjoerebe veelelaakan vuarjasjidh mij mijjen aalkoelaavenjasse lea jïh maam jeatjah aktöörh utnieh goh sijjen laavenjassh laaken mietie, Olsen jeahta. For mer informasjon: Sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Henrik Olsen, 907 75 219 Bilder av Olsen og sametingsrådet finnes her, og de kan brukes fritt mot kreditering. Guvvieh Olsenistie jïh saemiedigkieraereste leah da esnie,jïh maehtieh frijjelaakan åtnasovvedh jis soptseste gubpede guvvie båata PRM: Styrking av samiske rettigheter til arealer og ressurser PRM: Nænnoestehteme saemien reaktijste areaalide jïh vierhtide Sametingsrådet bevilger 200.000 kroner til Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening for å avklare sjølaksefiskernes rettsstilling. Saemiedigkieraerie dåårje 200 tåvsenh kråvnah seabran Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening juktie mearoeloesegööliji reaktatsiehkiem tjïelkestidh. Sjølaksefiskeforeningen vurderer å stevne staten, fordi de statlige reguleringene er i ferd med å true det tradisjonelle sjølaksefisket. Mearoeloesesiebrie vuarjesjeminie staatem steabnodh, dan åvteste doh staateles stuvrehtimmieh leah aerpievuekien mearoeloesegöölemem håvhtedeminie. Sametingets plenum har vedtatt har en støtteordning som har som mål å styrke samiske rettigheter til arealer og ressurser. Saemiedigkien stoerretjåanghkoe lea aktem dåarjoeöörnegem nænnoestamme mij ulmine åtna saemien reaktah areaalide jïh vierhtide nænnoestehtedh. Plenum har satt av 750.000 kroner til ordningen. Stoerretjåanghkoe lea lyjkeme 750 000 kråvnah öörnegasse. Det kom inn ni søknader til søknadsfristen som var 1. april. Uktsie ohtsemh böötin ohtsememierien åvtelen mij lij voerhtjen voestes biejjien. Rådet behandlet søknadene 28. juni i Karasjok. Raerie ohtsemidie gïetedi ruffien 28.b. Karasjohkesne. Fire søkere fikk bevilget støtte. Njieljie ohtsijh dåarjoem åadtjoejin. Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening organiserer fiskere rundt Tanafjorden, Varangerfjorden, Laksefjorden, Kvalsund og Altafjorden. Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening göölijh åtna Tanafjovlen, Varangerefjovlen, Laksefjovlen, Kvalsunden jïh Altafjovlen bïjre. Sametingspresident Vibeke Larsen sier at det er viktig å avklare sjølaksefiskernes rettsstilling, og derfor bevilger sametingsrådet 200.000 kroner til Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. Saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen jeahta vihkeles mearoeloesegööliji reaktatsiehkiem tjïelkestidh jïh dan åvteste saemiedigkieraerie dåårje 200 tåvsenh kråvnah seabran Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. Gruppesøksmål mot staten Dåehkieaamhtese staaten vööste Larsen forteller at sametingsrådet også bevilger 300.000 kroner til Laksebreveiere i Tanavassdraget/ Deanučázádaga luossabreavaeaiggádiid searvi og Deanučázádaga luossabivdosearvi/ Laksefiskeforeningen for Tanavassdraget slik at de kan gå til søksmål for å få avtalen mellom Norge og Finland om fiske i Tanavassdraget erklært ugyldig. Larsen soptseste saemiedigkieraerie aaj 300 tåvsenh kråvnah dåårje Loeseprievieaajhteridie Deatnutjaetsielaajrosne (Deanučázádaga luossabreavaeaiggádiid) jïh Deatnutjaetsielaajroen Loesegöölemeseabran (Deanučázádaga luossabivdosearvi) guktie dah maehtieh aamhtesem tseegkedh juktie latjkoem Nöörjen jïh Såevmien gaskem göölemen bïjre Deatnutjaetsielaajrosne luhpehts darjodh – Den inngåtte avtalen mellom Norge og Finland svekker lokalbefolkningens rett til fiske som har et rettslig vern etter grunnloven og folkeretten. – Dïhte latjkoe Nöörjen jïh Såevmien gaskem dej voenges årroji reaktam göölemasse nåakebe dorje mah reekteles vaarjelimmiem utnieh maadthlaaken jïh almetjereaktan mietie. De lokale garnfisker n e må redusere sitt tradisjonelle fiske så mye, at det tradisjonelle fisket er i ferd med å forsvinne på grunn av statens reguleringer, sier sametingspresident Vibeke Larsen. Voenges viermiegöölijh tjuerieh sijjen aerpievuekien göölemem dan jïjnjem giehpiedidh guktie dïhte aerpievuekien gööleme lea gaarveneminie staaten stuvrehtimmiej gaavhtan, saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen jeahta. Styrke reindriftssamenes kompetanse Båatsoesaemiej maahtoem nænnoestehtedh Sametingsrådet bevilger 150.000 kroner til Troms Reindriftssamers Fylkeslag for å styrke reindriftssamenes kompetanse i offentligrett og arealforvaltning, for at de bedre skal kunne ivareta sine rettigheter og plikter, f. eks i planarbeid. Saemiedigkieraerie 150 tåvsenh kråvnah dåårje Troms Båatsoesaemiej Fylhkenseabran juktie båatsoesaemiej maahtoem nænnoestehtedh byögkeles reaktan jïh areaalereeremen bïjre, ihke dah edtjieh buerebelaakan sijjen reaktah jïh dïedth gorredidh, v.g. soejkesjebarkosne. Prosjektet har også som mål å øke kompetansen og bevisstheten hos kommunene om reindriftens arealbruk, og særlig om den reindriften som skjer innenfor Troms fylke. Prosjekte aaj ulmine åtna maahtoem jïh voerkesvoetem lissiehtidh tjïelti luvnie båatsoen areaaleåtnoen bïjre, jïh joekoen dan båatsoen bïjre mij lea Tromsen fylhken sisnjelen. Utredning av rettigheter til naturbruk Salkehtimmie reaktijste eatnemeåtnose Mearrasámi árbediehtu ønsker å utrede samiske rettigheter i Nordkapp kommune, spesielt i Stranda-området. Mearrasámi árbediehtu sæjhta saemien reaktah salkehtidh Nordkappen tjïeltesne, joekoen Stranda-dajvesne. Formålet er å styrke rettighetene til jakt, fiske, bærsanking og annen utmarksvirksomhet i Nordkapp kommune. Åssjele lea reaktide nænnoestehtedh vijremasse, göölemasse, möörjemasse jïh jeatjah darjoemidie miehtjesne Nordkappen tjïeltesne. Rådet bevilger 100.000 kroner til utredningen. Raerie 100 tåvsenh kråvnah salkehtæmman dåårje. – For Sametinget er det viktig å styrke de sjøsamiske rettighetene, slik at den tradisjonelle bruken av områdene sikres ved at de vernes mot ødeleggende inngrep, sier Larsen. – Saemiedigkien gaavhtan lea vihkeles mearoesaemien reaktah nænnoestehtedh, guktie dïhte aerpievuekien åtnoe dajvijste gorresuvvieh viehkine dejtie vaarjelidh darjomi vööste mah dajvide eerjieh, Larsen jeahta For mer informasjon: Sametingspresident Vibeke Larsen, 941 30 116 Vielie bïevnesh: Saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen, 941 30 116 PRM: Synliggjøring av samiske skeive PRM: Saemien vælnjoeh våajnoes darjodh Sametinget ønsker åpne samiske samfunn med aksept og toleranse for andre seksuelle legninger og kjønnsidentiteter. Saemiedigkie ræhpas saemien siebriedahkh sijhtieh mah jeatjah seksuellevoeth jååhkesjieh jïh goerkesedtieh goh heterofijle. Nå arrangeres en fagdag med fokus på skeive samiske erfaringer og mental helse. Daelie akte faagebiejjie öörnesåvva gusnie vælnjoeh saemien dååjrehtimmieh jïh mentaale healsoe leah jarngesne. Sametinget arrangerer i samarbeid med Barne-, ungdoms og familiediektoratet (Bufdir), Mental helse ungdom, kompetansesenteret KUN og samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern (SANKS) en fagdag med tema lhbtiq (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interkjønnpersoner og queerpersoner), og mental helse i det samiske samfunnet onsdag 28. november, på Sametinget i Karasjok. Saemiedigkie öörnede laavenjostosne Maana-, noere- jïh fuelhkiedirektoraatine (daaroen Bufdir), Mentaale healsoe noerine, maahtoejarngine KUN jïh saemien nasjonaale maahtoejarngine – psykiske healsoevaarjelimmie (SANKS) aktem faagebiejjiem teemine lhbtiq (lesbiske, homofijle, bifijle, transalmetjh, ij-tjoelenalmetjh jïh queeralmetjh), jïh mentaale healsoe saemien siebriedahkesne gaskevåhkoen gålkoen 28. Saemiedigkesne Karasjohkesne. Deltakelse på fagdagen er gratis og er åpen for alle. Namhtah meatan årrodh faagebiejjesne jïh ræhpas gaajhkesidie. – Det er viktig å snakke om seksuell orientering og kjønnsidentitet i Sápmi, fordi så mange opplever en stor taushet når det kommer til temaet. – Vihkeles seksuelle vaaksjoehtimmien jïh tjoeleidentiteeten bïjre Saepmesne soptsestidh, dan åvteste dan jeenjesh aktem stoerre sjaevehtsvoetem dååjroeh gosse dan teemese båata. Det har generelt vært lite åpenhet om andre seksuelle legninger enn heterofili i det samiske samfunnet, men alle mennesker har behov for å bli akseptert for den man er. Sïejhmelaakan ij leah dan jïjnje ræhpasvoete orreme jeatjah seksuellevoeti bïjre goh heterofijle saemien siebriedahkesne, men gaajhkh almetjh daarpesjieh jååhkesjamme sjïdtedh goh dïhte almetje satne lea. Jeg håper på så mange som mulig kommer for å høre samiske skeive erfaringer, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. Manne gegkestem dan jeenjesh båetieh goh gåarede juktie væljnoeh dååjrehtimmieh govledh, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta. Opplever mer diskriminering Vielie sïerredimmiem dååjroeh Nasjonale undersøkelser viser at lhbtiq-personer opplever mer diskriminering enn øvrig befolkning. Nasjonaale goerehtimmieh vuesiehtieh lhbtiq-almetjh vielie sïerredimmiem jeatjah årroejijstie dååjroeh. Basert på dette, kan det være grunn til å anta at lhbtiq-personer med samisk bakgrunn opplever mer diskriminering enn øvrig samisk befolkning, men man har generelt lite forskning og kunnskap om temaet fra et samisk perspektiv. Dan sjïeken gaavhtan maahta sån vïenhtedh lhbtiq-almetjh saemien maadtoste vielie sïerredimmiem dååjroeh goh jeatjah saemien årrojh, men vaenie dotkeme jïh daajroe teeman bïjre gååvnese aktede saemien perspektijveste. Nasjonal forskning peker også på gjennomsnittlig dårligere levekår hos lhbtiq-personer og en fortsatt bekymringsfull selvmordsstatistikk. Nasjonaale dotkeme aaj vuesehte gaskemedtien nåakebe jieledetsiehkide lhbtiq-almetji luvnie jïh akte annje tjoeperdihks aemieluesemestatistihke. Hele samfunnet må være sitt ansvar bevisst, mener sametingsråden. Abpe siebriedahke tjuara sov dïedten bïjre daejredh, saemiedigkieraerie veanhta. – Livet kan være veldig tøft å leve dersom man ikke kjenner seg akseptert og inkludert i samfunnet sitt på grunn av sin legning. – Jielede maahta joekoen garre årrodh dastegh almetje ij damth satne jååhkesjimmiem åådtje jallh meatan ryöknesåvva sov siebriedahkesne sov seksuellevoeten gaavhtan. Dette angår oss alle som et samfunn. Daate lea gaajhkesi bïjre goh siebriedahke. Vi er alle medansvarlige for å møte hverandre med respekt og anerkjennelse, sier Mikkel Eskil Mikkelsen. Mijjieh ektesne dïedtem utnebe sinsitniem dåastodh seahkarimmine jïh jååhkesjimmine, Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta. Historisk sametingsmelding Histovrijes saemiedigkiebïevnese Mange samer våger fortsatt ikke å være åpen om sin legning, og mange erfarer at det er og har vært vanskelig å være en minoritet i minoriteten. Gellie saemieh eah annje doesth ræhpas årrodh sov seksuellevoeten bïjre, jïh jeenjesh dååjroeh lea geerve jïh lea geerve orreme akte unnebelåhkoe unnebelåhkosne årrodh. Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, som selv er åpen homofil, er glad for at Sametinget nå er i gang med arbeidet med en ny sametingsmelding som blant annet for første gang fokuserer på samiske skeive. Saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen, mij jïjtje lea ræhpas homofijle, lea geerjene juktie Saemiedigkie daelie lea barkeminie aktine orre saemiedigkiebïevnesinie mij gaskem jeatjah goh ellen voestes aejkien saemien væljnoeh jarngesne åtna. En likestillingspolitisk redegjørelse om seksuell orientering og kjønnsidentitet fra sametingsrådet skal i første omgang legges frem for Sametingets plenum nå i desember. Akte mïrrestallemepolitihkeles reektestimmie seksuelle vaaksjoehtimmien jïh tjoeleidentiteeten bïjre saemiedigkieraereste edtja voestenahkeste åvtese bïejesovvedh Saemiedigkien stoerretjåanghkose daelie goeven. – Vi vet at mange samer ikke føler seg velkommen eller hjemme i det samiske fellesskapet på grunn av sin seksuelle legning eller kjønnsidentitet, og at de blir møtt med taushet. – Mijjieh daejrebe gellie saemieh eah domth sijjieh leah åajva-almetjinie jallh hïejmesne dennie saemien ektievoetesne sijjen tjoeleidentiteeten gaavhtan, jïh dah sjaevehtsvoetem dååjroeh. Vi vet om problemstillinger knyttet til identitet og det å leve i små samfunn, og vi vet om psykiske belastninger. Mijjieh gyhtjelassi bïjre daejrebe mah leah identiteetese ektiedamme jïh guktie lea smaave siebriedahkine jieledh, jïh mijjieh psykiske vaejviej bïjre daejrebe. Denne fagdagen er derfor viktig for alle som lever i det samiske samfunnet, og kanskje spesielt viktig for dem som jobber med og opp mot den samiske befolkningen, for eksempel helsetjenesten, tilbud som retter seg mot ungdom, skoleledelse og politikere, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. Daate faagebiejjie lea dan åvteste vihkeles gaajhkesidie mah saemien siebriedahkesne jielieminie, jïh dagke joekoen vihkeles dejtie mah saemien årrojigujmie jïh saemien årroji vööste berkieh, vuesiehtimmien gaavhtan healsoedïenesje, faalenassh noeride, skuvleåvtehkh jïh politihkerh, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta. Under fagdagen vil blant annet regjeringens lhbtiq-handlingsplan bli presentert, samt rapport fra prosjektet «The Only Gay in the village», der forskere har intervjuet helsepersonell i flere kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, for å undersøke hvordan et lhbtiq-perspektiv blir ivaretatt av tjenestene. Faagebiejjesne sijhtebe gaskem jeatjah reerenassen lhbtiq-dahkoesoejkesjem åehpiedehtedh, jïh reektehtsem prosjekteste «The Only Gay in the village», gusnie dotkijh leah healsoebarkijh gihtjehtamme jieniebinie tjïeltine saemien gïelen reeremedajvesne, juktie goerehtidh guktie akte lhbtiq-perspektijve dïenesjijstie gorresåvva. Seminaret begynner kl. 0900 og er på auditoriet på Sametinget. Seminaare aalka ts. 09.00 Saemiedigkien auditovrijisnie. Mer informasjon om fagdagen og programmet Påmelding til fagdagen Vielie bïevnesh faagebiejjien jïh programmen bïjre maahtah lohkedh Saemiedigkien nedtesæjrojne. For mer informasjon eller intervju om saken: Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, telefon 917 42 161 Vielie bïevnesh jallh gihtjehtimmie aamhtesen bïjre:Saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen, tellefovne 917 42 161 PRM: Tilskudd til ny sørsamisk nyhetsside på nett PRM: Dåarjoe orre åarjelsaemien saernienedtesæjrose Sametingsrådet har bevilget støtte til samiske språkprosjekter, og i denne omgang har de prioritert språkprosjekter i sør-, pite- og lulesamiske områder. Saemiedigkieraerie lea dåarjoem saemien gïeleprosjektide vadteme, jïh daan aejkien lea gïeleprosjekth prioriteradamme åarjel-, pijte- jïh julevsaemien dajvine. Blant annet får Rørosnytt 300.000 kr i støtte til etablering av en sørsamisk nyhetsside på nett. Dej gaskem mah dåarjoem åadtjoeh lea Rørosnytt mij 300.000 kråvnah åådtje juktie åarjelsaemien saerniesæjroem tseegkedh nedtesne. – Sørsamisk språk er nå på vei til å styrkes etter å ha vært sterkt truet. –Daelie åarjelsaemien aalka nænnoesåbpoe sjïdtedh, mænngan tjarke håvhtadamme orreme. Å etablere en sørsamisk nyhetskanal kan ha stor betydning for styrking av sørsamisk som hverdagsspråk, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Åarjelsaemien saerniekanaalem tseegkedh maahta joekoen vihkeles årrodh juktie åarjelsaemien nænnoestehtedh goh aarkebiejjien gïele, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Formål med prosjektet er å etablere en nettside på sørsamisk med nyheter som berører sørsamene, og få på plass en sørsamisk redaksjon. Ulmie prosjektine lea åarjelsaemien saerniesæjroem tseegkedh saerniejgujmie mah leah åarjelsaemiej bïjre jïh åarjelsaemien redaksjovnem tseegkedh. – Vi ser det som viktig at sørsamene har tilgang på nyheter og andre aktuelle saker på sitt eget språk. –Mijjieh utnebe vihkeles åarjelsaemieh maehtieh saernieh jïh jeatjah sjyöhtehke aamhtesh jïjtsh gïelesne gaavnedh. Denne nettsiden vil både styrke og utvikle sørsamisk, sier Keskitalo. Daate nedtesæjroe sæjhta dovne åarjelsaemien nænnoestehtedh jïh evtiedidh, Keskitalo jeahta. Sørsamisk seminar og filmfestival Åarjelsaemien seminaare jïh saemien filmefestivaale Andre sørsamiske prosjekter som har fått innvilget støtte er Trøndelag Fylkeskommune / Aajege språksenter, som fikk 100.000 kr i støtte til å arrangere seminaret Gïeleviermie om situasjonen for sørsamisk språk, som arrangeres på Røros 7.–8. november. Jeatjah åarjelsaemien prosjekth mah dåarjoem åådtjeme leah Trööndelagen fylhkentjïelte / Aajege gïelejarnge mij 100.000 kråvnah dåarjojne åådtjeme juktie seminaarem Gïeleviermie öörnedidh åarjelsaemien gïeletsiehkien bïjre mij Rørosesne öörnesåvva gålkoen 7. – 8. b. Røros kommune fikk 80.000 kr i støtte til arrangering av en grenseoverskridende samisk musikkfestival 7.–10. november. Rørosen tjïelte 80.000 kråvnah åadtjoeji juktie raastendåaresth saemien filmefestivaalem öörnedidh gålkoen 7. -10.b. Denne festivalen skal være en den av festivalen Raasten Rastah som arrangeres hvert år. Daate festivaale edtja akte bielie årrodh festivaaleste Raasten Rastah mij öörnesåvva fïerhten jaepien. Tilskudd til revitalisering av pitesamisk språk Dåarjoe jieliehtæmman pijtesaemien gïeleste Duoddare Ráfe i Beiarn kommune får 300.000 kr i støtte til revitalisering av pitesamisk språk. Duoddare Ráfe Beiarn tjïeltesne 300.000 kråvnah åådtje juktie pijtesaemien gïelem jieliehtidh. Blant annet skal Duoddara Ráfe ha et samarbeid med pitesamiske språkinteresserte på svensk side. Duoddara Ráfe edtja gaskem jeatjah pijtesaemien gïeleïedtjeladtjigujmie sveerjen bielesne laavenjostedh. I lulesamisk område får Hamarøy kommune 75.000 kr i støtte til språkkurs for barn som har samisk som førstespråk, og 75.000 kr til språkkurs for barn som har samisk som andrespråk. Julevsaemien dajvesne Hábmeren (Hamarøy) tjïelte 75.000 kråvnah dåarjojne åådtje gïelekuvsjese maanide saemien voestesgieline jïh 75.000 kråvnah gïelekuvsjese maanide saemien mubpiengïeline. Litteraturtreff, språkkurs, reise-app og konfirmasjonsleir Lidteratuvregaavnedimmie, gïelekuvsje, vuelkeme-appe jïh skyllemejerkie Nordsamiske prosjekter har også fått støtte. Noerhtesaemien prosjekth aaj dåarjoem åådtjeme. Čálliid lágádus får 300.000 kr i støtte til prosjektet (samiske bøker søker brukere). Čálliid lágádus 300.000 kråvnah åådtje prosjektese (saemien gærjah utnijh ohtsedieh). Prosjektet arrangerer 25 treff der forfattere underholder barn og unge med høytlesing og skuespill. Prosjekte 25 gaavnedimmieh öörnede gusnie tjaelijh maanah jïh noerh sjollehtieh lohkeminie jïh dorjehtimmine. Nesseby kommune får 150.000 kr. til språkkurs som skal hjelpe de som har tatt samisk begynnerkurs til å begynne å snakke samisk. Unjargan (Nesseby) tjïelte 150.000 kråvnah gïelekuvsjese åådtje mij edtja dejtie viehkiehtidh mah saemien aalkoekuvsjem vaalteme, aelkedh saemiestidh. Sametingsrådet har også gitt 200.000 kr i tilskudd til prosjektet Bædi & Børdi, som er en reise-app på samisk for barn om Nordnorske turiststeder. Saemiedigkieraerie aaj 200.000 kråvnah dåarjojne vadteme prosjektese Bædi & Børdi, mij akte vuelkeme-appe saemien gïelesne maanide Noerhtenöörijen turistesijjiej bïjre. Samisk kirkeråd får 150.000 kr. i prosjektstøtte til å arrangere samisk konfirmasjonsleir. Saemien gærhkoeraerie 150.000 kråvnah prosjektedåarjojne åådtje juktie saemien skyllemejerkiem öörnedidh. I år arrangeres konfirmasjonsleiren for 6. gang. Daan jaepien lea 6. aejkien skyllemejerkie öörnesåvva. – Det er spesielt gledelig at vi opplever en så stor interesse for språkprosjekter akkurat i år når vi feirer det internasjonale urfolksspråkåret, sier sametingspresident Aili Keskitalo. –Joekoen sjollehke mijjieh dan stoerre ïedtjem gïeleprosjektide dååjrebe daan jaepien gosse lea aalkoealmetji gïelejaepie, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. PRM: – Ulike språksituasjoner trenger ulike ordninger PRM: – Joekehts gïeletsiehkieh joekehts öörnegh daarpesjieh Sametingsrådet fremmer sak om språkområde og kommunekategorier for plenum i desember. Saemiedigkie ulmine åtna saemien gïelh nænnoestehtedh jïh evtiedidh abpe laantesne. – Det er språksituasjonen i de ulike områdene som skal være utgangspunktet for den fremtidige språkplanleggingen, sier sametingspresident Aili Keskitalo. – Gïeletsiehkie dejnie ovmessiedajvine edtjieh våaroeminie årrodh dan båetijen aejkien gïelesoejkesjæmman, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Sametingsrådet har stort fokus på oppfølging av NOU2016:18 Hjertespråket. Sametinget har en målsetting om å styrke og utvikle samisk språk over hele landet. Saemiedigkieraerien akte stoerre fokuse dan guhkiebasse barkose NOU:ste 2016:18 Vaajmoegïele, jïh aamhtesem buakta gïeledajvi jïh tjïeltekategoriji bïjre stoerretjåanghkose goeven. – En av de største utfordringene vi har i dag er at dagens forvaltningsområde for samisk språk ikke tar hensyn til at språksituasjonen er forskjellig fra kommune til kommune, sier Keskitalo. – Akte dejstie stööremes haestiemijstie mejtie utnebe daan biejjien lea daan beajjetje reeremedajve saemien gïelide eah krööhkesth gïeletsiehkie lea joekehts tjïelteste tjïeltese, Keskitalo jeahta. Gjennom dagens ordning har alle kommuner de samme forpliktelser til tross for at både språksituasjonen og antall samiskspråklige i kommunene er svært varierende. Daan beajjetje öörnegen tjïrrh gaajhkh tjïelth dejtie seamma åeliedimmide utnieh jalhts gïeletsiehkie jïh låhkoe saemiengïeleldh almetjijstie leah joekoen gellielaaketje. – Regelverk må gjenspeile virkeligheten – Njoelkedassh tjuerieh vuesiehtidh guktie lea rïektesisnie NOU2016:18 Hjertespråket foreslår en differensiert ordning med ulike kategorier for kommuner som omfattes av samisk språkområde, nemlig språkbevaringskommuner, språkvitaliseringskommuner og storbykommuner. NOU2016:18 Vaajmoegïele aktem joekehts öörnegem raereste ovmessie kategorijigujmie tjïeltide mah leah saemien gïeledajvesne, gidtjh gïelevaarjelimmietjïelth, gïelejieliehtimmietjïelth jïh stoerrestaaretjïelth. Sametingsrådet har forventninger om at et språkområde med ulike kommunekategorier i større grad vil ta hensyn til kommunenes behov og utfordringer. Saemiedigkieraerie veanhtede akte gïeledajve ovmessie tjïeltekategorijigujmie jeenjemasth sijhtieh krööhkestidh tjïelti daerpiesvoeth jïh haestemh. – Vi vet at språksituasjonen er svært forskjellig i kommunene. – Mijjieh daejrebe gïeletsiehkie lea joekoen joekehts tjïeltine. I noen kommuner er samisk språk levende på alle områder i kommunen, mens i andre kommuner er situasjonen annerledes, og i disse kommunene er det behov for å bygge opp kompetansen i samisk språk. Muvhtine tjïeltine saemien gïele lea jielije gaajhkine suerkine tjïeltesne, mearan jeatjah tjïeltine gïeletsiehkie gaajh jeatjahlaakan, jïh dejnie tjïeltine lea daerpies maahtoem tseegkedh saemien gïelesne. Det er derfor svært avgjørende at det utarbeides regelverk som i større grad gjenspeiler virkeligheten, sier Keskitalo. Dan åvteste joekoen vihkeles njoelkedassh dorjesuvvieh mah jeenjemesh vuesiehtieh guktie lea rïektesisnie, Keskitalo jeahta. Foreslår ytterligere to kommunekategorier Raereste göökte vielie tjïeltekategorijh Sametingsrådet foreslår at språkressurskommuner blir ny kategori i tillegg til de tre kategoriene språkutvalget har foreslått i sin rapport. Saemiedigkieraerie raereste gïelevierhtietjïelth akte orre kategorije sjædta lissine dejtie golme kategorijide mejtie gïelemoenehtse lea raeriestamme sov reektehtsisnie. – Vi har i dag to kommuner hvor samisk er majoritetsspråk. – Mijjen leah göökte tjïelth gusnie saemien lea jienebelåhkoegïele. Dette er helt unikt i samisk språksammenheng, og vi mener at det vil være viktig å sikre at man for fremtiden fortsatt har kommuner hvor samisk språk er majoritetsspråket. Daate eevre sjïere saemien gïeleektiedimmesne, jïh mijjen mïelen mietie sæjhta vihkeles årrodh gorredidh mijjieh båetijen aejkien annje tjïelth utnebe gusnie saemien gïele lea jienebelåhkoegïele. Vi mener at disse kommunene er ressurskommuner, og har et ønske om at disse kommunene skal kunne ivareta en del oppgaver som kommer hele samfunnet til nytte, sier Keskitalo. Mijjieh mïelebe daah tjïelth leah vierhtietjïelth, jïh vaajtelibie daah tjïelth edtjieh maehtedh såemies laavenjassh gorredidh mah nåhtojne sjidtieh abpe siebriedahkese, Keskitalo jeahta. Sametingsrådet mener at det er viktig å synliggjøre at også øvrige kommuner har visse forpliktelser ovenfor den samiske språkbruker, og foreslår derfor også øvrige kommuner som en egen kategori. Saemiedigkieraerie meala vihkeles vuesiehtidh aaj jeatjah tjïelth vihties åeliedimmieh dan saemien gïeleutnijen vööste utnieh, jïh raereste dan åvteste jeatjah tjïelth goh akte jïjtsh kategorije. Videre har sametingsrådet sett det som hensiktsmessig å inkludere mindre byer i språkområdet, og foreslår derfor at kategorien kalles bykommuner i stedet for storbykommuner, slik språkutvalget foreslår. Saemiedigkieraerie aaj vuajneme maereles unnebe staarh meatan vaeltedh gïeledajven sïjse, jïh raereste dan åvteste kategorije gohtjesåvva staaretjïelth sijjeste stoerrestaaretjïelth, guktie gïelemoenehtse raereste. – Det samiske språkområdet berører ikke bare hele den samiske befolkningen, men har også stor betydning for oppfølgingen av mange andre forslag til tiltak i Hjertespråket. – Saemien gïeledajve ij leah ajve dejtie saemien årroejidie, men aaj stoerre ulmiem åtna dan guhkiebasse barkoen gaavhtan dejstie jeatjah raeriestimmijste Vaajmoegïelesne. Jeg mener derfor det er viktig at vi nå tar denne debatten i plenum, avslutter sametingspresident Aili Keskitalo. Mov mïelen mietie dle vihkeles mijjieh dam digkiedimmiem stoerretjåanghkosne vaeltebe, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo minngemosth jeahta. For spørsmål eller intervju kontakt sametingspresident Aili Keskitalo, +47 971 29 305 Jis vielie bïevnesh sïjhth, gaskesadth saemiedigkiepresidentem Aili Keskitalo, +47 971 29 305 PRM: – Viktig vedtak av Kirkemøtet PRM: – Vihkeles nænnoestimmie Gærhkoetjåanghkoste Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen gratulerer Kirkemøtet, som 16. april enstemmig vedtok opprettelse av et samisk kirkelig valgmøte. Saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen Gærhkoetjåanghkoem læhkohte, mij voerhtjen 16.b. akteraeresne nænnoesti aktem saemien gyrhkeles veeljemetjåanghkoem tseegkedh. Valgmøtet skal velge samiske representanter til bispedømmerådene i Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland bispedømmer og nominere medlemmer til Samisk kirkeråd. Veeljemetjåanghkoe edtja saemien tjirkijh veeljedh bïspedajveraeride Noerhte-Hålogalaanten jïh Åarjel-Hålogalaanten bïspedajvine, jïh lïhtsegh Saemien gærhkoeraaran nammoehtidh. Samisk kirkelig valgmøte vil samles hvert fjerde år i forkant av kirkevalgene, første gang i forkant av Kirkevalget i 2019. Saemien gyrhkeles veeljemetjåanghkoe sæjhta tjåanghkenidh fïerhten njealjeden jaepien gærhkoeveeljemi åvteli, jïh voestes aejkien Gærhkoeveeljemen 2019 åvtelen. – Det er en tydelig retning som pekes ut av Kirkemøtet. – Daate akte tjïelke otnjege maam Gærhkoeraerie nænnoste. Det er et fokus på å utvikle samisk demokrati i den Norske Kirke. Daate akte fokuse saemien demokratijem evtiedidh Nöörjen Gærhkosne. Kirken skaper også en arena for samisk kirkeliv hvor aktuelle spørsmål og tema kan bli drøftet, samtidig som at valgmøtet har et klart mandat til å foreslå samisk representasjon i kirkelige utvalg, sier Mikkelsen. Gærhkoe aaj aktem sijjiem sjugnede saemien gærhkoejieliedasse gusnie maahta sjyöhtehke gyhtjelassh jïh teemah digkiedidh, seamma tïjjen goh veeljemetjåanghkoe aktem tjïelke mandaatem åtna saemien tjirkijh gyrhkeles moenehtsinie raeriestidh, Mikkelsen jeahta. I revideringen av ordningen for utpeking av biskoper i Den norske kirke vedtok Kirkemøtet dessuten at Samisk kirkeråd får stemmerett ved rådgivende avstemning på biskop i Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland, Nidaros, Hamar, Møre og Oslo bispedømmer. Revideradimmesne öörnegistie mij bïsph Nöörjen gærhkose nammohte, Gærhkoeraerie aaj nænnoesti Saemien gærhkoeraerie steemmereaktam åådtje raeriestimmeles steemmadimmesne bïspese Noerhte-Hålogalaanten, Åarjel-Hålogalaanten, Nidarosen, Hamaren, Møren jïh Oslon bïspedajvine. – Særlig gledelig er det å se at spørsmålene om medbestemmelse bli i varetatt. – Joekoen sjollehke lea vuejnedh gyhtjelassh meatannænnoestimmien bïjre gorresuvvieh. Det er en steg videre at samisk kirkeråd får en rolle i utnevning av biskop, sier Mikkelsen. Daate akte sïlle åvtese gosse saemien gærhkoeraerie aktem råållam åådtje nammoehtimmesne bïspeste, Mikkelsen jeahta. Sametingsråd Mikkelsen gratulerer også Sara Ellen Anne Eira, som på Kirkemøtet 14. april ble gjenvalgt som rådsleder for to nye år. Saemiedigkieraerie aaj Sara Ellen Anne Eiram læhkohte mij Gærhkoetjåanghkosne voerhtjen 14.b. orresistie raerieåejvine veeljesovvi göökte vielie jaepieh. For intervju eller spørsmål, kontakt sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, tlf. +47 917 42 161. Dastegh byjrehtimmie jallh dov leah gyhtjelassh, gaskesadth Mikkel Eskil Mikkelsen, tlf. +47 917 42 161 PRM: Vil bidra til et språkløft i sør-, lule- og markasamiske områder PRM: Sæjhta gïelelutnjeminie åarjel-, julev- jïh markasaemien dajvine viehkiehtidh Sametingsrådet prioriterer å gi støtte til språktiltak i sør-, lule- og markasamiske områder, men savner flere søknader fra disse områdene. Saemiedigkieraerie prioriterede dåarjoem gïeleråajvarimmide vedtedh åarjel-, julev- jïh markasaemien dajvine, men jienebh ohtsemh ohtsele daejstie dajvijste. I 2018 overtok Sametinget forvaltningen av 2,7 millioner kroner som tidligere var forvaltet av Fylkesmannen i Nordland. Jaepien 2018 Saemiedigkie reeremem åadtjoeji 2,7 millijovnh kråvnaj åvteste mej bijjelen Nordlaanten fylhkenålma aarebi lij reereme. Midlene skal gå til språktiltak i sør-, lule- og markasamiske områder. Vierhtieh edtjieh gïeleråajvarimmide juhtedh åarjel-, julev- jïh markasaemien dajvine. I januar 2018 holdt Sametinget åpne møter i disse områdene med stor deltakelse fra ulike språkmiljøer. Tsïengelen 2018 Saemiedigkie ræhpas tjåanghkoeh höölti dejnie dajvine gellie almetjigujmie stïeresne ovmessie gïelebyjresijstie. Oppfordringen fra Sametinget var at språkmiljøene sender søknader til Sametinget da midlene ble lagt under posten Språkprosjekter på Sametingets budsjett. Desnie Saemiedigkie heesti gïelebyjresh ohtsemh Saemiedægkan seedtieh dan åvteste vierhtieh Gïeleprosjekt-påasten nualan bïejesovvin Saemiedigkien budsjedtesne. Det ble også opplyst at Sametinget ville bruke en liten del av midlene til å lyse ut en stilling som skal ha særlig fokus på utadrettet arbeid ovenfor språkmiljøer i disse områdene, samt bruke året til å identifisere tiltak som har fått støtte fra Fylkesmannen i Nordland over flere år. Tjåanghkojne aaj beevni Saemiedigkie sijhti såemies dejstie vierhtijste nuhtjedh akten orre barkose mij edtja sjïere fokusem utnedh barkose gïelebyjresigujmie daejnie dajvine, jïh aaj vierhtide nuhtjedh råajvarimmieh damtijidh mah dåarjoem åådtjeme Nordlaanten fylhkenålmeste gellie jaepieh. Stillingen ble besatt i september 2018 og den ansatte har brukt tiden frem til nå å bli kjent med Sametinget og arbeidsoppgavene. Akte barkije daam orre barkoem eelki skïereden 2018, jïh dïhte lea tïjjem daan raajan nuhtjeme Saemiedigkine jïh barkoelaavenjassigujmie åahpenidh. Hun har også deltatt på en del møter i områdene, samt truffet språksentrene og blitt kjent med de. Dïhte meatan orreme såemies tjåanghkojne dajvine, gïelejarngide råakeme jïh dejgujmie åahpenamme. Fram til nå i 2018 har vi gitt støtte til følgende prosjekt over språkprosjektposten, til disse områdene: Daan raajan 2018 libie dåarjoem vadteme daejtie prosjektide gïeleprosjektepåasten bijjelen, daejtie dajvide: Etablering av samisk språksenter i Hattfjelldal - sørsamisk Tseegkeme saemien gïelejarngeste Aarbortesne - åarjelsaemien Samiskspråklige bøker leter etter brukere – sør-, lule- og nordsamisk Saemiengïeleldh gærjah utnijh ohtsedieh – åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien Giellabiesse - lulesamisk Giellabiesse - julevsaemien Sørsamisk bibeloversettelse II - sørsamisk Åarjelsaemien bijpelejarkoestimmieh II - åarjelsaemien Språkopplæring/språkkurs - lulesamisk Gïelelïerehtimmie/gïelekuvsje - julevsaemien Samisk språk- og kultursamlinger for elever i rørossamisk område Saemien gïele- jïh kultuvregaavnedimmieh learoehkidie rørossaemien dajvesne Samisk konfirmantleir 2018 – sør-, lule- og nordsamisk Saemien skyllijemaanajerkie 2018 – åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien Sørsamisk innhold i Sámi ođasmagasiidna - sørsamisk Åarjelsaemien sisvege Sámi ođasmagasiidnesne - åarjelsaemien Saamastalledh - Kommunikativ språkinnlæring - sørsamisk Saamastalledh - Kommunikatijve gïelelïerehtimmie - åarjelsaemien I tillegg bevilges det midler over andre poster på Sametingets budsjett til ulike språk- og kulturtiltak i sør-, lule- og markasamiske områder. Lissine vierhtieh vadtasuvvieh ovmessie gïele- jïh kultuvreråajvarimmide åarjel-, julev- jïh markasaemien dajvine jeatjah påasti bijjeli Saemiedigkien budsjedtesne. – Hittil i år har sametingsrådet bevilget støtte til samtlige som har søkt om midler til tiltak innenfor denne prioriterte målgruppen. – Daan raajan daan jaepien saemiedigkieraerie lea dåarjoem vadteme gaajhkesidie mah vierhtiej bïjre syökeme daan prioriteradamme ulmiedåehkien sisnjelen. Jeg savner imidlertid flere søknader, og spesielt fra lule- og markasamiske områder, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Manne læjhkan jienebh ohtsemh ohtselem, jïh joekoen julev- jïh markasaemien dajvijste, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. I 2019 vil Sametinget fortsatt jobbe aktivt opp mot språkmiljøene i disse områdene for å initiere og støtte flere språktiltak som skal bidra til et språkløft. 2019 Saemiedigkie sæjhta eadtjohkelaakan barkedh daej gïelebyjresi vööste daejnie dajvine juktie aelkedh jïh dåarjodh jienebh gïeleråajvarimmieh mah edtjieh gïelelutnjeminie viehkiehtidh. Det er opprettet stipend for studenter som tar utdanning i sør- og lulesamisk språk, giellatjiehppe ved Árran mánágárde har fått økt sin bevilgning og vi har satt inn prioriteringer i språkprosjektene direkte opp mot disse områdene og språkene. Stipende lea tseegkesovveme studentidie mah ööhpehtimmiem åarjel- jïh julevsaemien gielesne vaeltieh, giellatjiehppe Árran maanagïertesne lea stuerebe dåarjoem åådtjeme jïh mijjieh gïeleprosjeekth prioriteradamme ryöktesth daej dajvi jïh gïeli vööste. For intervju eller spørsmål, kontakt sametingspresident Aili Keskitalo, tlf. +47 971 29 305. Jis gihtjehtimmiem sïjhth jallh dov leah gyhtjelassh, gaskesadth saemiedigkiepresidentem, Aili Keskitalo, tlf. +47 971 29 305. PRM: Vinnerne av Sametingets slagordkonkurranse mot mobbing PRM: Vitnijh Saemiedigkien faamoebaakoegaahtjemistie irhkemen vööste Skoleelever fra Røyrvik og Karasjok gikk helt til topps i konkurransen om de beste slagordene mot mobbing. Learohkh skuvlijste Raarvihkesne jïh Karasjohkesne eevre bijjiegeatjan böötin gaahtjemisnie dej bööremes faamoebaakoej bïjre irhkemen vööste. Sametingspresident Vibeke Larsen er stolt av de fine holdningene som elevene har vist. Saemiedigkiepresidente garmerde doh åajvoeh vuajnoeh mejtie learohkh leah vuesiehtamme. Sametinget mottok totalt tolv bidrag fra skoler i Kautokeino, Máze, Karasjok, Tana, Alta, Røyrvik og Harstad i slagordkonkurransen mot mobbing. Saemiedigkie ållesth luhkiegöökte dåarjoeh dåastoeji skuvlijste abpe laantesne, goh Guovdageaidnu, Màze, Deatnu, Alta, Raarvihke jïh Harstad faamoebaakoegaahtjemisnie irhkemen vööste. Alle elever som får samisk undervisning på skolen ble invitert til å delta i konkurransen høsten 2016. Gaajhkh learohkh mah saemien ööhpehtimmiem åadtjoeh skuvlesne bööresovvin meatan årrodh gaahtjemisnie tjaktjen 2016. De samiske elevene ved 7. trinn ved Røyrvik skole, samt fellesbidraget til skoleklassene 9a og 9á ved Karasjok skole er valgt ut som vinnere av slagordkonkurransen. Doh saemien learohkh 7. daltesisnie Raarvihken skuvlesne, jïh ektiedåarjoe skuvleklaasside 9a jïh 9à Karasjohken skuvlesne leah vitnijinie veeljesovveme faamoebaakoegaahtjemistie. Juryen uttaler at alle bidragene var veldig gode, men at vinnerslagordene skilte seg ut ved at de var inkluderende, korte og presise samt at de vekket gode følelser hos juryen. Juryje jeahta gaajhkh dåarjoeh lin joekoen hijven, men dah faamoebaakoeh joekehtadtin dejstie mubpijste dan åvteste dah lin inkludereden, åenehks jïh tjïelke jïh aaj hijven domtesh gåaskoejin juryjen luvnie. Vinnerslagordene var som følger: Faamoebaakoeh mah vitnin lin naemhtie: Bygge gode relasjoner Hijven relasjovnh bigkedh Sametingspresident Vibeke Larsen er stolt over engasjementet til de som deltok i konkurransen, som hadde som hensikt å øke trivselen på skolen og å forebygge mobbing. Saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen eadtjohkevoetem dejtie mah lin meatan gaahtjemisnie garmerde, mij aajkojne utnieh murriedimmiem skuvlesne lissiehtidh jïh irhkemen vööste barkedh. – Ved å sette fokus på hvordan vi skal være gode mot hverandre, håper vi at vi har bidratt til å bygge gode relasjoner lokalt på skolene og at elevene har fått en bevisst holdning til temaet. - Viehkine fokusem bïejedh guktie mijjieh edtjebe gïemhpe sinsitnien vööste årrodh, gegkiestibie mijjieh viehkiehtamme hijven relasjovnh skuvline bigkedh, jïh learohkh aktem voerkes vuajnoem teemese åådtjeme. Bidragene som vi har fått inn, viser at det er fine holdninger blant de samiske elevene, sier sametingspresident Vibeke Larsen. Doh dåarjoeh mejtie sïjse åådtjeme, hijven vuajnoeh dej saemien learohki gaskem vuesiehtieh, saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen jeahta. Slagordene blir nå trykket opp på et banner som skal deles ut til alle skolene som deltok. Vitnijefaamoebaakoeh daelie bannerinie trygkesuvvieh mejtie klaassh jïh skuvlh mah lin meatan edtjieh åadtjodh. I tillegg deler vinnerne på en pengepremie på 10.000,- kroner. Lissine vitnijh beetnegepreemijem 10.000 kråvnine juekieh. Bistå skolene i forebyggingsarbeid Skuvlide viehkiehtidh heerredimmiebarkosne Sametinget er med i det nasjonale arbeidet som varer frem til 2020. Saemiedigkie lea meatan dennie nasjonaale barkosne «Guejmievoete irhkemen vööste» mij vaasa 2020 raajan. Ulike aktører og forbund har sammen med Utdanningsdirektoratet og regjeringen ved statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, signert en forpliktende avtale der partnerne skal jobbe sammen for å gi barn og unge et godt lærings- og oppvekstmijø. Ovmessie aktöörh jïh siebrieh leah Ööhpehtimmiedirektoraatine jïh reerenassine ektine, staateministere Erna Solbergen jïh daajroeministere Torbjørn Røe Isaksen baaktoe, aktem åeliedihks latjkoem signeradamme gusnie guejmieh edtjieh ektesne barkedh juktie maanide jïh noeride aktem hijven lïerehtimmie- jïh byjjenimmiebyjresem vedtedh. Slagordkonkurransen mot mobbing i regi av Sametinget er en del av dette arbeidet. Faamoebaakoegaahtjeme irhkemen vööste maam Saemiedigkie öörnedamme lij akte bielie daehtie barkoste. – Vi ønsket med denne konkurransen å bistå skolene i det viktige arbeidet med å motvirke til mobbing og krenkelser på skolene. - Mijjieh sïjhtimh daejnie gaahtjemisnie skuvlide viehkiehtidh daennie vihkeles barkosne irhkemem jïh daaresjimmieh heerredidh skuvline. Alle barn og unge fortjener et godt skolemiljø, sier Larsen. Gaajhkh maanah jïh noerh leah vyörtegs aktem hijven skuvlebyjresem utnedh, Larsen jeahta. Juryen har bestått av: sametingspresident Vibeke Larsen, nestleder i oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Lars Oddmund Sandvik, leder av Sametingets ungdomspolitiske utvalg Ánná Káisá Partapuoli og elevrådsmedlem Aina Madelen Aslaksen Gaup ved Samisk videregående skole i Karasjok. Juryjisnie daah orreme: saemiedigkiepresidente Vibeke Larsen, mubpieåvtehke byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtsisnie Lars Oddmund Sandvik, åvtehke Saemiedigkien noerepolitihkeles moenehtsisnie Ánná Káisá Partapuoli jïh learohkeraerielïhtsege Aina Madelen Aslaksen Gaup Saemien jåarhkeskuvlesne Karasjohkesne. PRM: Ørnedrap av reinkalver skaper fortvilelse Sametingsrådet er bekymret for de store rovdyrtapene som reindriftsnæringen igjen står overfor. PRM: Aarhtsh mah miesieh buvvieh aajhpehtsvoetem sjugnede Saemiedigkieraerie tjoeperde dejstie stoerre juvreteehpemijstie mejtie båatsoe vihth dååjroe. Sametingsråd Berit Marie Eira mener at situasjonen er uholdbar og ber staten om å prioritere beitenæringene. Saemiedigkieraerie veanhta tsiehkie ij maehtieh jåerhkedh jïh staatem birrie gåatomejieliemidie prioriteradidh. Reindriftsnæringen rapporterer igjen om et stort problem med ørn som dreper reinkalver. Båatsoe vihth akten stoerre dåeriesmoeren bïjre reektie aarhtsigujmie mah miesieh buvvieh. Sametingets plenum, flertallsgruppa i Sametinget og Sametingsrådet har utallige ganger bedt myndighetene om å iverksette tiltak som reduserer reintap til kongeørn og havørn, uten at staten har agert. Saemiedigkien stoerretjåanghkoe, jienebelåhkoedåehkie Saemiedigkesne jïh Saemiedigkieraerie leah gellien aejkien åejvieladtjide birreme råajvarimmiejgujmie nïerhkedh mah bovtseteehpemem gïerkehtsidie jïh aarhtside giehpiedieh, bielelen staate lea maam gænnah dorjeme. - Rovdyrtapene fører til store økonomiske og psykiske belastninger for reineiere. -Juvreteehpemh stoerre ekonomeles jïh psykiske vaejvieh båatsoeburride sjugniedieh. Nå er reinkalvingen igang og vi ser dessverre de samme tilstandene som tidligere år. Daelie suehpede aalkeme jïh gaatesjen vuejnebe daan jaepien seammalaakan goh aarebi jaepieh. Situasjonen er kritisk i flere kalvingsområder og reindriftsutøvere kjenner seg maktesløse. Tsiehkie lea itjmies jieniebinie suehpedsdajvine jïh båatsoeburrieh demtieh sijjieh eah nuepiem utnieh dam tsiehkiem heerredidh. Jeg forstår frustrasjonen deres og at de føler seg overkjørt av myndighetene, sier Berit Marie Eira. Manne dej aajhpehtsvoetem guarkam jïh ihke demtieh åejvieladtjh eah sijjem krööhkesth, Berit Marie Eira jeahta. Utsetter kongeørn-felling Klima- og miljødepartementet sendte allerede i 2017 på høring forslag til endringer i rovviltforskriften, som blant annet innebar at man ville tillate felling av kongeørn forut før skade i to prosjektområder: på Fosen i Trøndelag og i Troms. Sïjhth vuertedh gïerkehtsem vuetjedh Klijma- jïh byjresedepartemeente joe 2017 raeriestimmiem govlehtæmman seedti jarkelimmiej bïjre juvremieriedimmesne, mij gaskem jeatjah sïjhti jiehtedh luhpiedidh gïerkehtsem vuetjedh åvtelen dïhte skaaram darjoeji göökte prosjektedajvine: Fovsenisnie Trööndelagesne jïh Romsesne. Snart to år etter er prosjektet igangsatt på Fosen, men uten felling forut for skade, som var en del av stortingsvedtaket. Mahte göökte jaepieh mænngan lea prosjektine Fovsenisnie aalkeme, men bielelen vuetjedh åvtelen gïerkehtse skaaram darjoeji, mij lij akte bielie stoerredigkien nænnoestimmeste. Sametingsråden har nå sett seg grundig lei av de mange utsettelsene. Saemiedigkieraerie lea daelie tjarke vïssjehtovveme dejstie gellie ahkedh guhkiedamme mierijste. - Det er underlig at staten ikke tar egne vedtak til etterretning. -Rovnege staate ij jïjtse nænnoestimmieh seahkerh. Forsøksordningene på Fosen og i Troms vil bli betydelig svekket dersom de ikke skal inkludere felling av kongeørn. Pryöveöörnegh Fovsenisnie jïh Romsesne sijhtieh sagke nåakebe sjïdtedh jis ij edtjh gïerkehtsem vuetjedh. Det vil få negative konsekvenser for samiske beitenæringer i fremtidig forvaltning av kongeørn, sier sametingsråden. Dïhte sæjhta nåake konsekvensh saemien gåatomejieliemidie åadtjodh båetijen aejkien reeremisnie gïerkehtsistie, saemiedigkieraerie jeahta. Sametinget har gjentatte ganger pekt på at man må innføre utvidede muligheter til felling av ørn i samiske områder. Saemiedigkie lea gellien aejkien tjïertestamme daerpies vijriedamme öörnegh sjïehtesjidh juktie aarhtsem vuetjedh saemien dajvine. I dag skal det svært mye til for å få fellingstillatelse på kongeørn, blant annet fordi rovviltforskriften sier at felling av kongeørn må rettes mot bestemte individer. Daan biejjien joekoen geerve vuetjemeluhpiem gïerkehtsasse åadtjodh, gaskem jeatjah dan åvteste juvremieriedimmie jeahta vuetjeme gïerkehtsistie tjuara vihties indivijdi vööste årrodh. Krever reduksjon av ørnebestanden Sametingsråden skal møte Klima- og miljødepartementet 11. juni i år, der hun vil kreve at felling av kongeørn snarest inkluderes i forsøksordningene. Giehpiedimmiem aarhtseveahkeste kreava Saemiedigkieraerie edtja Klijma- jïh byjresedepartemeentem råakedh ruffien 11. b. daan jaepien, gusnie sæjhta krïevedh vuetjeme gïerkehtsistie dallatjinie meatan vaaltasåvva pryöveöörnegi sïjse. - Jeg vil også ta opp behovet for snarlige tiltak for å redusere ørnebestanden også i andre områder med høy bestand av ørn, som forårsaker store tap av både sau og rein, sier Eira. - Manne sïjhtem aaj daerpiesvoetem bæjjese vaeltedh dallatjinie råajvarimmiej bïjre juktie aarhtseveahkam giehpiedidh aaj jeatjah dajvine gusnie aarhtseveahka lea stoerre jïh stoerre teehpemh dovne sïrveste jïh bovtseste vedtieh, Eira jeahta. Reindrifta peker også på at ørnebestanden er langt høyere enn tallene som myndighetene opererer med. Båatsoe aaj tjïerteste aarhtseveahka lea sagke jollebe goh doh taalh mejtie åejvieladtjh nuhtjieh. Sametinget har siden 2016 understreket viktigheten av å inkludere tradisjonell erfaringsbasert kunnskap fra reindriftsnæringen i rovviltforvaltningen. Saemiedigkie lea 2016 raejeste tjïertestamme man vihkeles lea båatsoen aerpievuekien dååjrehtamme daajroem juvrereeremisnie sjïehtesjidh. Sametinget har i samarbeid med Miljødirektoratet og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) blant annet arrangert et seminar om tradisjonell samisk kunnskap om reindrift og rovvilt. Saemiedigkie lea laavenjostosne Byjresedirektoraatine jïh Nöörjen Båatsoesaemiej Rijhkesiebrine (NBR) gaskem jeatjah seminaarem öörnedamme aerpievuekien saemien daajroen bïjre båatsoen jïh juvri bïjre. - Jeg har store forventninger til fortsettelsen av dette arbeidet, avslutter Berit Marie Eira. - Mov leah stoerre veanhtadimmieh dan guhkiebasse barkose, Berit Marie Eira minngemosth jeahta. For intervju, kontakt sametingsråd Berit Marie Eira, tlf +47 913 28 626 Jis gihtjehtimmiem sïjhth, gaskesadth saemiedigkieraeriem Berit Marie Eira, tlf +47 913 28 626 PRM: «Faamoe» lanseres - unik sjanse for samiske bedrifter PRM: «Faamoe» bæjhkoehtamme sjædta - sjïere nuepie saemien sïeltide Sametinget starter et nytt bedriftsutviklingsprogram «Faamoe» for den kreative næringen i Sápmi. Saemiedigkie aktem orre sïelteevtiedimmieprogrammem «Faamoe» aalka dan sjugniedihks jieliemasse Saepmesne. Målet er økt inntjening med fokus på merkevare og salg. Ulmie lea lissiehtamme dïeneste gusnie mïerhkevaaroe jïh doekeme leah jarngesne. Programmet avsluttes med en deltakelse på Oslo Design Fair i 2020. Programmen galhkuve lea Oslo Design Fair-meessesne 2020. «Faamoe» betyr styrke og makt på sørsamisk og er et program for samiske kreative bedrifter som ønsker økt lønnsomhet og vekst. «Faamoe» akte programme dejtie saemien sjugniedihks sïeltide mah lissiehtamme dïenestem jïh sjïdtemem sijhtieh. I det første programmet er fokuset på bedrifter som produserer accessories (tilbehør) og interiør. Voestes programmesne sïelth jarngesne mah lissiedalhketjh jïh interijöörem darjoeh. - Sametingets mål for den kreative næringen er flere aktører som skaper robuste og lønnsomme bedrifter med en større overlevelsegrad. - Saemiedigkien ulmie dan sjugniedihks jieliemasse lea jienebh aktöörh mah nænnoes sïelth sjugniedieh mah dïenestem vedtieh jïh buerebelaakan bïerkenieh. Derfor lanserer vi et program som går inn i kjernen av dette, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Dan åvteste programmem bæjhkoehtibie mij daam jarngesne åtna, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Individuell oppfølging I «Faamoe» vil et regnskapsbyrå analysere regnskapet til bedriftene som blir tatt opp i programmet og komme med forbedringsforslag av lønnsomheten. Individuelle dåarjedimmie «Faamoe»-programmesne akte reeknehlåhkoekontovre sæjhta reeknehlåhkoem sïeltide analyseradidh mah meatan sjidtieh programmesne jïh bueriedimmieraeriestimmiejgujmie båetedh dïenestenuepijste. Dette er en unik sjanse for samiske bedrifter. Daate akte sjïere nuepie saemien sïeltide. - Alle bedrifter har særtrekk og ulikheter. - Gaajhkh sïelth jïjtsevoeth jïh joekehtsh utnieh. Derfor synes vi at det er nødvendig med en individuell oppfølging av de forskjellige bedriftene, sier sametingspresidenten. Dan åvteste tuhtjebe daerpies dejtie joekehts sïeltide individuellelaakan viehkiehtidh, saemiedigkiepresidente jeahta. I «Faamoe» vil bedriftene også få veiledning om merkevarebygging med salg som innfallsvinkel og utvidelse av sitt profesjonelle nettverk. «Faamoe»-programmesne sïelth aaj sijhtieh bïhkedimmiem åadtjodh mïerhkevaaroebigkemen bïjre gusnie uvtemes tjoevkesem åtna doekemasse jïh vijriedæmman sijjen profesjonelle viermeste. Søknadsfristen for samiske bedrifter å søke seg til «Faamoe» er 11. juni 2019 og søknadsskjema finnes på våre nettsider og på Sametingets Facebook-side. Saemien sïelti ohtsememierie juktie meatan årrodh «Faamoe»-programmesne lea ruffien 11. b. 2019 jïh ohtsemegoere lea mijjen nedtesæjrojne jïh Saemiedigkien Facebook-sæjrosne. Fokus på lønnsomhet For at en bedrift skal bli lønnsom, bør inntjeningen for en enmannsbedrift være på over én million. Dïeneste jarngesne Jis akte sïelte edtja dïenestem åadtjodh, dellie akten akteaajhteresïelten dïeneste byöroe millijovnen bijjelen årrodh. Hovedfokuset i «Faamoe» blir derfor å øke inntjeningen. «Faamoen» åejviefokuse dan åvteste sjædta dïenestem lissiehtidh. Derfor avluttes samlingen på Oslo Design Fair i august 2020, hvor de samiske bedriftene virkelig får muligheten til å bli kjent med og inngå avtaler med videreforhandlere. Dan åvteste gaavnedimmie orreje Oslo Design Fair-meessesne mïetsken 2020, gusnie saemien sïelth raaktan nuepiem åadtjoeh åahpenidh jïh latjkoeh darjodh jåarhkedoekijigujmie. - De fem utvalgte bedriftene vil bli ledestjerner for andre samiske bedrifter, som skal vise vei som suksessfulle entreprenører. - Doh vïjhte vaeljehke sïelth sijhtieh guvhkiehtæjjine sjïdtedh jeatjah saemien sïeltide, mah edtjieh geajnoem vuesiehtidh goh entreprenöörh mah lahkoem darjoeh. Vi trenger samiske bedrifter som kan være rådgivere for andre samiske gründere for de kjenner til den samiske kulturen og utfordringer knyttet til kommersiell virksomhet, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Mijjieh saemien sïelth daarpesjibie mah maehtieh raeriestæjjine årrodh jeatjah saemien gründeridie juktie dah saemien kultuvrem jïh haestemh demtieh dan kommersijelle gïehtelimmien bïjre, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. For intervju, kontakt sametingspresident Aili Keskitalo, tel: 97129305 eller e-post: aili.keskitalo@samediggi.no Jis gihtjehtimmiem sïjhth, gaskesadth saemiedigkiepresidentem, Aili Keskitalo, tel: 97129305 jallh e-påaste: aili.keskitalo@samediggi.no PRM: Ønsker et lulesamisk helsenettverk PRM: Julevsaemien healsoeviermiem sæjhta Sametinget s plenum uttalte forrige uke at man ønsker en etablering av helsenettverk, som kan både organisere helsepersonell og bidra i utviklingen av likeverdige helsetjenester. Evteben våhkoen Saemiedigkien stoerre tjåanghkoe jeehti vaajteles healsoeviermie tseegkesåvva, mij dovne maahta healsoebarkijh årganise radih jï h viehkiehtidh seammavyörtegs healsoedï enesjh evtiedidh. – Jeg ser gjerne at lulesamisk helsenettverk etableres i høst, særlig med tanke på etableringen av nye Hamarøy kommune, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. – Manne maaje vuajnam julevsaemien healsoeviermie tseegkesåvva daan tjaktjen, joekoen gosse tseegkemem orre Há bmeren tjï elte ste måjhtele, saemiedigkieraearie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta. Sametinget ser et behov for at samisk helsepersonell er organisert på en formålstjenlig måte både nasjonalt og lokalt. Saemiedigkie vuajna daerpies saemien healsoebarkijh leah maereleslaakan årganiseradamme dovne nasjonaale jïh voenges sijjesne. Sametingets plenum uttalte sist uke at etablering av slike samisk fagnettverk bør prioriteres i samiske kjerneområder. Minngemes våhkoen Saemiedigkien stoerretjåanghkoe jeehti dagkerh faageviermieh tseegkedh byöroe saemien jarngedajvine prioriteradidh. I sørsamisk område har samisk helsepersonell organisert seg og de ønsker å gjennomføre prosjekter som skal tilby likeverdighet innenfor helsetjenestene. Åarjelsaemien dajvesne saemien healsoebarkijh leah jïjtjemse årganiseradamme jïh dah sijhtieh prosjekth tjïrrehtidh mah edtjieh seammavyörtegsvoetem faalehtidh healsoedïenesji sisnjeli. Ved å danne fagmiljø og nettverk i de samiske kjerneområdene, vil likeverdige helsetjenestetilbud ta utgangspunkt i det samiske samfunnets behov. Gosse faagebyjresh jïh viermieh tseegkesuvvieh saemien jarngedajvine, dellie seammavyörtegs healsoedïenesjefaalenassh sijhtieh saemien siebriedahken daerpiesvoeth våaroeminie utnedh. – Vi ser at både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har store utfordringer når de skal tilby likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen. – Mijjieh vuejnebe dovne aalkoehealsoedïenesjen jïh sjïerehealsoedïenesjen leah stoerre haestemh gosse edtjieh seammavyörtegs healsoedïenesjh saemien årroejidie faalehtidh. Lulesamisk helsepersonell burde lære av det som er gjort i sørsamisk område og danne et lignende nettverk, sier Mikkelsen. Julevsaemien healsoebarkijh lin byöreme lïeredh destie maam åarjelsaemien dajvesne dorjeme jïh plearoeh viermiem darjodh, Mikkelsen jeahta. Sametinget og Helse Nord jobber med et større utviklingsprosjekt, som skal planlegge samiske helsetjenester nasjonalt. Saemiedigkie jïh Healsoe Noerhte aktine stuerebe evtiedimmieprosjektine barkeminie, mij edtja saemien nasjonaale healsoedïenesjh soejkesjidh. Et sentralt premiss i prosjektet er mangelen på samisk helsepersonell. Akte vihkeles premisse prosjektesne lea saemien healsoebarkijh fååtesieh. Samtidig etableres nye Hamarøy kommune, hvor de samme utfordringene vil være aktuelle. Seamma tïjjen Hábmeren tjïelte tseegkesåvva, gusnie doh seamma haestemh sijhtieh sjyöhtehke årrodh. Mikkelsen sier at mangelen på samisk helsepersonell er en utfordring, og at man derfor må sørge for å bruke dem på en formålstjenlig og fleksibel måte. Mikkelsen jeahta akte haesteme saemien healsoebarkijh fååtesieh, jïh dan åvteste tjuara hoksedh dejtie maereleslaakan jïh fleksijbelelaakan nuhtjedh. – Samisk helsepersonell må selv være med å legge premissene for dette, siden de vil være sentrale i realiseringen av likeverdige helsetjenester. – Saemien healsoebarkijh tjuerieh jïjtjh meatan årrodh premisside dïsse bïejedh, dan åvteste dah sijhtieh vihkeles årrodh seammavyörtegs healsoedïenesjh buektiehtidh. Med tanke på de prosessene vi står ovenfor nasjonalt og lokalt, så burde lulesamisk helsepersonell danne et nettverk som kan bidra og være premissleverandør. Gosse prosesside måjhtele mej uvte dovne nasjonaale jïh voenges sijjesne tjåadtjobe, dellie julevsaemien healsoebarkijh lin byöreme viermiem tseegkedh mij maahta dåarjojne jïh premissedeallahtæjjine årrodh. Mikkelsen ønsker flere strukturer og rammer velkommen inn i samisk helse og ser fram til et samarbeid med et lulesamisk helsenettverk. Mikkelsen jienebh struktuvrh jïh mierieh sijhtieh saemien healsoen sïjse jïh laavenjostose aavode julevsaemien healsoeviermine. – Vi trenger flere strukturer rundt samiske helsetjenester, og et lulesamisk helsenettverk vil yte en kompetanse som vi også trenger fra Sametingets side. – Mijjieh jienebh struktuvrh saemien healsoedïenesji bïjre daarpesjibie, jïh julevsaemien healsoeviermie sæjhta maahtoem buektedh maam aaj Saemiedigkien bieleste daarpesjibie. Fra Sametingets side så er det klart uttrykt fra plenum at vi må få på plass flere nettverk og det skal vi følge opp fra sametingsrådets side, avslutter Mikkelsen. Saemiedigkien bieleste stoerretjåanghkoe lea tjïelkelaakan jeahteme mijjieh tjoerebe jienebh viermieh tseegkedh jïh Saemiedigkieraerien bieleste edtjebe dejnie guhkiebasse barkedh, Mikkelsen minngemosth jeahta. Styrker samisk litteratur med 5,1 millioner kroner Saemien lidteratuvrem nænnoste 5,1 millijovnh kråvnajgujmie Sametingsrådet foreslår å bruke 5,1 millioner kroner mer av budsjettet for 2020 øremerket til produksjon og formidling av samiskspråklig litteratur. Saemiedigkieraerie raereste 5,1 millijovnh kråvnah vielie budsjedteste 2020 nuhtjedh mah edtjieh produksjovnese jïh bievniemasse saemiengïeleldh lidteratuvrese juhtedh. Det er en god nyhet for alle oss som er glad i samisk litteratur, sier sametingsråd Henrik Olsen. Akte hijven saernie gaajhkide mijjese mah saemien lidteratuvrem lyjhkoeh, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. I forbindelse med at Sametingets plenum vedtok å avvikle dagens tilskuddsordning til de samiske bokbussene, har sametingsrådet utarbeidet en samisk litteraturstrategi, som har som mål å styrke formidling og produksjon av samisk litteratur. Juktie Saemiedigkien stoerretjåanghkoe nænnoesti daan beajjetje dåarjoeöörnegem saemien gærjabusside nåhkedidh, Saemiedigkie saemien lidteratuvrestrategijem evtiedamme, mij ulmine åtna bievnemem jïh produksjovnem saemien lidteratuvreste nænnoestidh. Sametingsrådet vil bruke mer penger på produksjon av samiskspråklig litteratur og en styrket formidling av samisk litteratur. Saemiedigkieraerie sæjhta vielie beetnegh nuhtjedh produksjovnese saemiengïeleldh lidteratuvreste jïh bievnemem lissiehtidh saemien lidteratuvren bïjre. - Vi ønsker å tilby god litteratur til alle generasjoner og på alle samiske språk. - Sïjhtebe hijven lidteratuvrem faalehtidh gaajhkide boelvide jïh gaajhkine saemien gïeline. Derfor foreslår vi å øke tilskuddet til ny utgivelser med 5,1 millioner i budsjettet for 2020. Dan åvteste raeriestibie dåarjoem lissiehtidh orre bæjhkoehtimmide 5,1 millijovnh kråvnajgujmie budsjedtesne 2020. Dette er midler som blir omfordelt fra den potten som til nå har gått til de samiske bokbussene, fra sier sametingsråd Henrik Olsen. Daate lea vierhtieh mejtie jeatjahlaakan joekedibie dehtie veahkeste mij daan raajan lea saemien gærjabusside jåhteme, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Per i dag ser det ut til at fem av de åtte samiske bokbussene som har mottatt driftsstøtte fra Sametinget, ønsker å videreføre bokbusstjenesten etter den nye ordningen. Daelie vååjnoe goh vïjhte dejstie gaektsie saemien gærjabussijste mah leah gïehtelimsdåarjoem dååsteme Saemiedigkeste, sijhtieh gærjabussedïenesjem jåerhkedh dan orre öörnegen mietie. Til dette blir det satt av 2,5 millioner kroner. Dïsse 2,5 millijovnh kråvnah læjkobe. Vil styrke leselyst og skriveglede Sæjhta lohkemelastoem jïh tjaelemeaavoem nænnoestidh Sametinget ser i tillegg behov for en mer målrettet formidling av samisk litteratur for å øke interessen for samiske bøker og for å få flere lesere. Saemiedigkie aaj vuajna daerpies saemien lidteratuvren bïjre tjyölkehkåbpoe bievnedh juktie ïedtjem lissiehtidh saemien gærjide jïh jienebh lohkijh åadtjodh. Sametingets samiske litteraturstrategi legger opp til tiltak for å motivere til både lese- og skrivelyst. Saemiedigkien saemien lidteratuvrestrategije råajvarimmieh soejkesje juktie dovne lohkeme- jïh tjaelemelastose skreejrehtidh. - Dessverre er det slik at det utgis for lite samisk litteratur. - Gaatesjen fer vaenie saemien lidteratuvre bæjhkoehtamme sjædta. Vi tror at ved å motivere til økt leselyst, vil man også kunne stimulere til skrivelyst. Mijjieh vïenhtebe jis lissiehtamme lohkemelastose skreejrehte, dellie aaj sæjhta tjaelemelastose skreejrehtidh. Litteratur på eget språk er viktig for identitet, språkets status og det utvikler både lese, skrive- og taleferdigheter på eget språk. Lidteratuvre jïjtse gïelesne lea vihkeles identiteete jïh gïelen statusen gaavhtan jïh dovne lohkeme, tjaeleme- jïh soptsesetjiehpiesvoeth jïjtse gïelesne evtede. Det er også viktig for å lære barn og unge til å like litteratur, også i voksen alder, sier Olsen. Aaj vihkeles juktie maanide jïh noeride lïerehtidh lidteratuvrem lyjhkedh, aaj geerve aaltarisnie, Olsen jeahta. Formidlinggstillinger opprettes Bievnemebarkoesijjieh tseegkesuvvieh Sametingsrådet foreslår å opprette egne formidlingsstillinger i lule- og sørsamisk språkområde. Saemiedigkieraerie raereste jïjtsh bievnemebarkoesijjieh tseegkedh julev- jïh åarjelsaemien dajvesne. Stillingen i sørsamisk område vil etableres på Sijti Jarnge og stillingen i lulesamisk område vil etableres på Árran lulesamiske senter. Barkoe åarjelsaemien dajvesne tseegkesåvva Sijti Jarngesne jïh barkoe julevsaemien dajvesne tseegkesåvva Árran julevsaemien jarngesne. - Disse stillingene vil jobbe for å etablere tettere samarbeid mellom ulike institusjoner for å synliggjøre samisk litteratur ved å tilrettelegge for ulike arrangement og øke kunnskapen om samisk litteratur og kultur, blant annet i bibliotekene, sier sametingsråden. - Daah barkoeh sijhtieh lïhkebe laavenjostoen åvteste barkedh dej ovmessie institusjovni gaskem juktie saemien lidteratuvrem våajnoes darjodh sjïehteladtemen tjirrh ovmessie öörnedimmijste, jïh daajroem lissiehtidh saemien lidteratuvren jïh kultuvren bïjre, gaskem jeatjah gærjagåetine, saemiedigkieraerie jeahta. Når det gjelder formidling av samisk litteratur i det nordsamiske området, vil Sametinget inngå et samarbeid med Troms fylkeskommune, som allerede har en etablert Samisk bibliotektjeneste i Troms. Gosse lea bievnemen bïjre saemien lideratuvreste noerhtesaemien dajvesne Saemiedigkie sæjhta laavenjostoem tseegkedh Romsan fylhkentjïeltine, mij joe aktem Saemien gærjagåetiedïenesjem Romsesne åtna. Et samarbeid vil kunne utvide denne tjenesten. Akte laavenjostoe sæjhta maehtedh daam dïenesjem vijriedidh. - Det er satt av 300.000 kr i budsjettet til dette samarbeidet. - Daelie 300.000 kråvnah lyjkeme budsjedtesne daan laavenjostose. Detaljene rundt dette og de to formidlingsstillingene i lule- og sørsamisk område er ennå ikke klare, men vi vil komme tilbake til dette, avslutter Henrik Olsen. Detaljh dan bïjre jïh dej göökte bievnemebarkoej bïjre julev- jïh åarjelsaemien dajvesne eah leah gaervies annje, men sijhtebe bååstede båetedh dïsse, Henrik Olsen minngemosth jeahta. De øvrige tiltakene i den samiske litteraturstrategien vil bli tatt med i Sametingsrådets budsjettforslag for 2020. Doh jeatjah råajvarimmieh saemien lidteratuvrestrategijesne meatan vaaltasuvvieh Saemiedigkien budsjedteraeriestimmesne 2020. For intervju, kontakt sametingsråd Henrik Olsen, tlf: 907 75 219 Jis gihtjehtimmiem sïjhth, gaskesadth Henrik Olsen, tlf: 907 75 219 Vedlagt: Sametingets litteraturstrategi - vedtatt av Sametingsrådet juni 2019. Lissietjaalege: Saemiedigkien lidteratuvrestrategije - nænnoestamme Saemiedigkieraereste ruffien 2019. Program Áltá 2013 / Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Programme Alta 2013 / Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Program Áltá 2013 Programme Alta 2013 08. mars 2013 08. Njukčamánnu 2013 Foreløpig program for den forberedende urfolkskonferansen i Alta 8. til 12. juni 2013, Áltá 2013. Åvtelhbodti programme dan ryöjreden aalkoealmetjekonferansese Altesne ruffien 8. – 12. b. 2013. Lørdag 8. juni Laavadahken, ruffien 8. Hele dagen: Konferansedeltakere ankommer Alta. Abpe biejjien: Dah mah edtjieh meatan årrodh konferansesne Altese båetieh. Registrering. Tjaalasovveme. Hele dagen: Klargjøring av Finnmarkshallen. Abpe biejjien: Finnmarhkehaallem ryöjrede. Søndag 9. juni Aejlegen, ruffien 9. Hele dagen: Konferansedeltakere ankommer Alta. Abpe biejjien: Dah mah edtjieh meatan årrodh konferansesne Altese båetieh. Registrering. Tjaalasovveme. Hele dagen: Urfolksregionene holder separate møter. Abpe biejjien: Aalkoealmetjeregijovnh sjïere tjåanghkoeh hööltieh. Kl. 12.00: Presserommet åpner. Kl. 20.00: Mottakelse på Høgskolen i Alta. Ts. 12.00: Preessetjiehtjelem rïhpeste Ts. 20.00: Dåastome Altan jilleskuvlesne Mandag 10. juni Måantan, ruffien 10. Kl. 10.00 - 13.00: Åpning og konferanse Kl. 13.00 - 15.00: Lunsj Kl. 15.00 - 18.00: Konferansen fortsetter Kl. 18.00 - 18.30: Pressekonferanse Ts. 10.00 - 13.00: Rïhpestimmie jïh konferanse Ts. 13.00 - 15.00: Beapmoe Ts. 15.00 - 18.00: Konferanse jåarhka Ts. 18.00 - 18.30: Preessekonferanse Tirsdag 11. juni Dæjstan, ruffien 11. Kl. 10.00 - 13.00: Åpning og konferanse Kl. 13.00 - 15.00: Lunsj Kl. 15.00 - 18.00: Konferansen fortsetter Ts. 10.00 - 13.00: Rïhpestimmie jïh konferanse Ts. 13.00 - 15.00: Beapmoe Ts. 15.00 - 18.00: Konferanse jåarhka Onsdag 12. juni Gaskevåhkoen, ruffien 12. Kl. 10.00 - 13.00: Åpning og konferanse Kl. 13.00 - 15.00: Lunsj Kl. 15.00 - 18.00: Konferansen avsluttes Kl. 18.00 - 18.30: Pressekonferanse Ts. 10.00 - 13.00: Rïhpestimmie jïh konferanse Ts. 13.00 - 15.00: Beapmoe Ts. 15.00 - 18.00: Konferanse orrije Ts. 18.00 - 18.30: Preessekonferanse Fakturering Reeknegetjaeleme Alle fakturaer sendes til samme adresse, uavhengig av hvilken del av fylkeskommunen som skal betale regningen. Seedtede gaajhkh reeknegh seamma adressen gåajkoe, saaht mij goevtese fylhkentjïeltesne mij edtja reeknegem maeksedh. Alle fakturaer må merkes. Tjoerede gaajhkh reeknegh mïerhkesjidh. Fakturaer til Nord-Trøndelag fylkeskommune sendes til følgende adresse: Nord-Trøndelag fylkeskommune Sentralt fakturamottak Postboks 2560 7735 Steinkjer. Det er viktig at fakturaene er godt merket. Reeknegh Noerhte-Trøøndelagen fylhkentjïeltese seedtede daan adressen gåajkoe: Nord-Trøndelag fylkeskommune Sentralt fakturamottak Postboks 2560 7735 Steinkjer. Mïerhkesjidie hijvenlaakan Følgende opplysninger må være med: Daah bïevnesh tjuerieh meatan årrodh: Navn på bestillende virksomhet (skole, virksomhet, avdeling e.l.) Dongkijen nomme (skuvle, darjoe, goevtese j.p) Ressursnummer: Alle bestillinger fra Nord-Trøndelag fylkeskommunes virksomheter skal ha et ressursnummer og navn. Vierhtienommere. Gaajhkh dongkemh Noerhte-Trøøndelagen fylhkentjïelten darjojste edtjieh aktem vierhtienommerem jïh nommem utnedh. Ressursnummeret begynner med 5 og har 5 siffer. Virhtienommere låhkojne 5 aalka jïh 5 taallh åtna. Ressursnummeret til fakturamottaker/attestant må være oppgitt før leverandøren effektuerer ordren. Reegnegedåastojen /vihtiestæjjan vierhtienommere tjuara bïeljelamme årrodh aarebi deallahtæjja dongkemem tjïrrehte Ved byggeprosjekt: Prosjektnummer og prosjektnavn Bigkemeprosjekth: Prosjektenommere jïh prosjektenommere For øvrig forutsettes at man følger standard krav til fakturainformasjon i hht. Bokføringsloven. Jeatjah gaavhtan tjuara sïejhme krievemh dåeriedidh reeknegebievnesen bïjre, naemhtie guktie Bokføringsloven muana Fakturaer fra utenlandske leverandører må ha IBAN-konto og BIC/WIFT adresse. Reeknegh ålkoelaanten deallahtæjjijste tjuerieh IBAN-konto’m jïh BIC/SWIFTadressem utnedh. Fakturaer som ikke tilfredsstiller ovenstående krav vil bli returnert. Reeknegh mah eah daejtie krievemidie jeakedh sïjhtebe bååstede seedtedh. Har du spørsmål? Dov gyhtjelassh? Ring 74113600. Betalingsbetingelser: Nord-Trøndelag fylkeskommunes generelle betalingsbetingelser er følgende: Betalingsfrist 30 dager - hvis ikke annet er avtalt. Maeksemetsiehkieh: Noerhte-Trøøndelagen fylhkentjïelten sïejhme maeksemetsiehkieh leah naemhtie: Maeksememierie 30 biejjieh- jis ij jeatjah-laakan seamadamme. Regional plan for arealbruk ble vedtatt av fylkestinget 25. april 2013. Regijovnale soejkesje arealeåtnose nænnoestamme sjïdti fylhkendigkeste voerhtjen 25.b. 2013. Planen har fokus på by- og stedsutvikling, sjø- og kystsonen, bærekraftig arealforvaltning, reindrift, vind- og vannkraft, samfunnssikkerhet og mineralressurser. Soejkesje fokusem åtnastaare- jïh sijjieevtiedæmman, mearoe- jïh mearoegaedtiesovne, monnehke arealeåtnoe, båatsoe, bïegke- jïh tjaetsiefaamoe, siebriedahkejearsoesvoete jïh mineraalevierhtieh. Om planarbeidet Regional plan for arealbruk er et resultat av regionalt samarbeid. Soejkesjebarkoen bïjre Regijovnaale soejkesje arealeåtnose lea illedahke aktede regijovnale laavenjostoste. Planen omhandler ulike temaområder når det gjelder bruk og vern av arealer i vårt fylke. Soejkesje lea ovmessie teemasuerkiej bïjre gosse lea åtnoen jih vaarjelimmien bijre arealijste mijjen fylhkesne. Planen er en prioritert planoppgave innenfor Regional planstrategi for Nord-Trøndelag 2012-2016. Soejkesje akte prijoriteradamme soejkesjebarkoe Regijovnaale soejkesjestrategijen sisnjelen Noerhte-Trööndelagese 2012-2016. Utvikling av en bærekraftig og differensiert regional arealpolitikk. Evtiedimmie aktede monnehke jih joekehtamme regijovnaale arealepolitihkeste. Regional plan for arealbruk skal bidra til å videreutvikle en lokal og regional arealpolitikk som sikrer balansen mellom økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Regijovnale soejkesje arealeåtnose edtja viehkiehtidh aktem voenges jïh regijovnaale arealepolitihkem vijriesåbpoe evtiedidh, mij balansem dan ekologeles, sosijaale jïh ekonomeles monnehkevoeten gaskem gorrede. Nasjonale signaler og målsettinger må avveies gjennom regional politikk og omsettes til gode helhetsløsninger regionalt og lokalt. Tjuara nasjovnaale signaalh jïh ulmieh regijovnaale politihkine sjïehtedidh, jïh dorjesovvedh regijovnaale jih voenges ellies illedahkide. Innen rammene av norsk lov og nasjonal politikk må regional politikk tilpasses ulike typer samfunn i ulike deler av regionen som har ulike forutsetninger og muligheter. Nöörjen laaken jïh nasjovnaale politihken mieriej sisnjeli tjuara dam regijovnaale politihkem ovmessie såarhts siebriedahkide sjïehtedidh regijovnen ovmessie bieline, mah ovmessie våaromh jïh nuepieh utnieh. Avveiningen må foretas i politiske prosesser med vekt på lokalsamfunnets utviklingsutfordringer. Tjuara sjïehtedimmiem politihkeles prosessine darjodh jïh leavloem bïejedh dejtie haestiemidie voenges siebriedahkesne. Vurderingene må ta hensyn til både faktagrunnlag, verdier, kunnskap og praktisk erfaring. Dah vuarjasjimmieh tjuerieh dovne riektesvåaromem, aarvojeh, daajroeh jih dæjpeles dååjrehtimmieh krööhkedh. En slik sammensatt forståelse er grunnleggende for å lykkes med samfunnsutviklingen i nordtrønderske kommuner med ulike utfordringer. Akte daagkeres ållesth goerkese lea vihkeles jis edtja siebriedahkeevtiedimmine lyhkesidh noerhtetröönderen tjïeltine joekehts haestemigujmie. Planstatus for Regional plan for arealbruk vedtatt Regional plan for arealbruk skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i Nord-Trøndelag. Soejkesjestaatuse Regijovnale soejkesjasse arealeåtnose. Daate nænnoestamme Regijovnale soejkesje arealeåtnose edtja våaroemasse bïejesovvedh regijovnaale åårgani barkose, jïh gosse tjïelth jïh staate sijjen barkoeh jih darjomh soejkesjieh Noerhte-Trööndelagesne. Den endrer ikke på eksisterende planstrukturer fastlagt i plan- og bygningsloven der kommunene har det primære ansvaret for arealplanleggingen. Dïhte ij dejtie daaletje soejkesjestruktuvride jarkelh, mah leah vihtiestamme soejkesje- jih bigkemelaakesne, gusnie tjïelth dam aalkoedïedtem utnieh arealesoejkesjimmien åvteste. Den regionale arealpolitikken skal bidra til å bevare viktige felles kvaliteter. Dïhte regijovnale arealepolitihke edtja viehkiehtidh vihkeles tjåenghkies kvaliteeth vaarjelidh. Planens retningslinjer vil gi kommunene et forutsigbart handlingsrom i deres arealplanlegging. Soejkesjen bïhkedassh sijhtieh aktem dahkoesijjiem tjïeltide vedtedh sijjen arealesoejkesjimmesne mij lea daajroes åvtelhbodti. Retningslinjene er utformet på et overordnet nivå og utløser ikke konsekvensutredning. Bïhkedassh lea aktene bijjemes daltesisnie dorjesovveme, jïh ij naan konsekvensesalkehtimmiem buektieh. Fylkeskommunen og statlige etater vil legge retningslinjene til grunn i sin behandling av plansaker, og innsigelser vil ikke bli gitt til planer som er i samsvar med retningslinjene. Fylhkentjïelte jïh staaten etaath sijhtieh bïhkedasside våaroemasse bïejedh gosse soejkesjeaamhtesidie gïetedieh, jïh gïrremh eah soejeksjidie vadtasovvh mah leah bïhkedassi mietie. Regional plan for arealbruk initierer videre flere samarbeidsønsker og konkrete samarbeidsprosjekter mellom ulike parter. Regijovnale soejkesje arealeåtnose aaj jienebh laavenjostoevaajtelassh buakta jïh vihties laavenjostoeprosjekth joekehts guejmiej gaskem. Slike samarbeidsprosesser skal koordinere innsats og bidra til et bedret kunnskapsgrunnlag om ulike arealspørsmål. Daagkerh laavaenjostoeprosessh edtjieh barkoem iktedidh, jïh viehkiehtidh guktie akte buerebe daajroevåarome sjædta ovmessie arealegyhtjelassi bïjre. Reindrift / Næringer / Forsiden - Sametinget Båatsoe / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Reindrift Båatsoe Reindrifta har stor betydning for samisk kultur og samfunnsliv, og har uvurderlig verdi som språk- kultur-, identitets- og næringsaktør i samiske områder. Båatsoe lea joekoen vihkeles saemien kultuvren jïh siebriedahkejieleden gaavhtan, jïh joekoen stoerre aarvoem åtna goh gïele- kultuvre-, jïh identiteete- jïh jielemeaktööre saemien dajvine. Næringen drives fra Hedmark til Finnmark, på tvers av kommune-, fylkes- og riksgrensene Sverige – Norge. Båatsoe akte jieleme Hedmarhken luvhtie Finnmaarhken gåajkoe, tjïelte- jïh fylhkeraasti dåaresth jïh raasten dåaresth Sveerje-Nöörje. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte NSR NSR Aktuelt Daaletje Les mer Lohkh jienebh Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Representanter / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Tjirkijh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Rettigheter / Bakgrunn / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Reaktah / Sjïeke / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Rettigheter" Reaktah ”Som et viktig grunnlag for sin samepolitikk legger regjeringen til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. "Goh akte vihkeles våarome sov politihkese dle reerenasse våaroemasse beaja staate Nöörje aalkovistie lea göökte åålmegi dajvesne tseegkesovveme – saemieh jïh nöörjen almetjh – jïh gåabpegh åålmegh dam seamma reaktam jïh seamma krievemem utnieh sov kultuvrem jïh sov gïelem evtiedidh. Denne prinsipielle likeverdigheten er slått fast i Grunnlovens § 110A.” Daate prinsihpeles seammavyörtegsvoete Maadthlaaken § 110A tjåådtje." Sametingets virksomhet berører alle typer rettsspørsmål innenfor alle samfunnsområder. Saemiedigkie gaajhkesåarhts reaktagyhtjelassh sov darjosne gïetede, gaajhki siebriedahkesuerkiej sisnjeli. Samer har ulike typer rettigheter; Saemieh ovmessie såarhts reaktah utnieh; individbaserte, som eget folk og som urfolk. goh indivijde, goh jïjtse åålmege jïh goh aalkoealmetje. Samer har nedarvede rettigheter til sine tradisjonelle land- og vannområder og rett til ressursene i disse områdene som danner det felles materielle kulturgrunnlaget. Saemieh eerpeme reaktah utnieh sijjen aerpievuekien eatneme- jïh tjaetsiedajvide, jïh reaktam vierhtide utnieh dejnie dajvine mah leah dïhte tjåenghkies materijelle kultuvrevåarome. Rettighetene knytter seg også til områder som språk, utdanning, helse og forvaltning av kulturminner. Dah reaktah leah aaj ektiedamme dejtie suerkide goh gïele, ööhpehtimmie, healsoe jïh reereme kultuvremojstesijstie. Rettsgrunnlaget finnes i internasjonale folkerettslige bindende konvensjoner, i intern norsk rett og i samenes sedvaner og rettsoppfatninger. Daate reaktavåarome gaskenasjovnale almetjerïekteles viedteldihkie konvensjovnine gååvnese, sisnjelds nöörjen reaktesne jïh saemiej provhkine jïh reaktavuajnojne. Som samenes folkevalgte organ i Norge er Sametingets mål å arbeide for anerkjennelse av samenes grunnleggende rettigheter som grunnlag for å ivareta og styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv og eksistensen av ulike samiske tradisjoner. Goh saemiej almetjeveeljeme åårgane Nöörjesne, dle Saemiedigkien ulmie lea barkedh guktie saemiej vihkielommes reaktah jååhkesjimmiem åadtjoeh, mij lea akte våarome juktie gorredidh jïh nænnoestidh saemien kultuvrem, gïelem jïh siebriedahkejielemem, jïh ihke dah ovmessie saemien aerpievuekieh gååvnesieh. I sammenheng med folkeretten og samiske rettigheter er det viktig å påpeke at: Almetjereaktine jïh saemien reaktajgujmie ektine dle vihkeles tjïertestidh: Urfolksbegrepet ikke er knyttet til de som kom først. Aalkoealmetjedïejvese ij leah ektiedamme dejtie mah voestegh bööti. Urfolksbegrepet og urfolksrettigheter er ikke knyttet til arkeologiske bevis om hvem som kom først. Aalkoealmetjedïejvese jïh aalkoealmetjereaktah eah leah arkeologeles vihtiestimmide ektiedamme, mah vuesiehtieh gie voestegh bööti. Urfolksrettigheter omfatter rettighetene til de folk som er opprinnelige i et område før en nasjonalstat ble dannet, men som ikke ble respektert som likeverdig. Aalkoealmetjereaktah reaktide dejtie almetjidie feerhmieh mah joe lin dajvesne åvtelen nasjovnalestaate tseegkesovvi, bene mah idtjin ååktemem åadtjoeh goh seammavyörtegs. I ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater heter det at urfolk er:" ILO-konvensjovnesne nr. 169, aalkoealmetji jïh tjiertealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine dle tjåådtje aalkoealmetjh leah «folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som uansett deres rettslige stilling har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner»." "Almetjh jïjtjeraarehke staatine mah aalkoealmetjinie vuajnalgieh, juktie dah almetjijstie båetieh mah laantesne jallh aktene geografiske dajvesne laanten nuelesne årroejin, dellie gosse vitneme jallh koloniseringe lin, jallh gosse dejtie daaletje staati raastide nænnoesti, jïh saaht mij riekteles sijjide leah, gaajhkh jallh naaken sijjen jïjtsh sosijale, ekonomeles, kultuvrelle jïh polithkeles institusjovnh utniehtamme." Samer har ikke særrettigheter som går på bekostning av rettighetene til nordmenn forøvrig. Saemieh eah sjïere reaktah utnieh mah giehpiedieh naaken dejstie jeatjah nöörjen almetji reaktijste. Å være et urfolk betyr ikke at man har mer rett enn andre til land og vann. Aalkoealmetjinie årrodh ij sïjhth jiehtedh naaken stuerebe reaktam utnieh dajvide jïh tjaatside mubpijste. Samer har ikke flere rettigheter enn nordmenn til å utnytte naturressurser, med unntak av reindrifta, som i Norge tradisjonelt sett har vært forbeholdt samer. Saemieh eah jienebh reaktah utnieh nöörjen almetjijste eatnemevierhtide nuhtedh, bielelen båatsoe, mejnie aerpievuekien mietie, ajve saemieh maahteme gïehtelidh Nöörjesne. Andre næringer som landbruk og fiske har sine særrettigheter uavhengig av kulturell tilknytning. Jeatjah jielemh goh laanteburrie jïh gööleme sijjen sjïere reaktah utnieh saaht man kultuvrese ektiedimmiem åtna. Urfolksrettighetene sikrer at samene skal få like muligheter som nordmenn til å dyrke sin kultur, opprettholde sin livsform og mulighet til å være et folk også i framtiden. Aalkoealmetjereaktah gorredieh dah saemieh edtjieh seamma nuepieh åadtjodh goh nöörjen almetjh sov kultuvrem evtiedidh, sov jieledevuekiem tjåadtjoehtidh jïh nuepiem utnedh aktine åålmeginie årrodh aaj båetijen biejjien. Her forveksler mange spesielle tiltak med særrettigheter. Daesnie jeenjesh vienhtieh sjïere råajvarimmieh leah dïhte seamma goh sjïere reaktah. Det er ingen særrettighet at samiske barn skal få like muligheter som norske barn til å lære sitt morsmål i skolen. Ij leah naan sjïere reakta saemien maanah edtjieh seamma nuepieh åadtjodh goh nöörjen maanah sov ietniengïelem skuvlesne lïeredh. Denne rettigheten er nedfelt i Opplæringsloven og uten den spesifikke lovteksten ville samiske barn blitt diskriminert. Daate reakta Ööhpehtimmielaakesne tjåådtje, jïh bielelen daam sjïere laaketeekstem dle saemien maanah lin sïerreldihkie sjïdteme. Det som tilsynelatende kan oppfattes som forskjellsbehandling, er ikke annet enn et tiltak som er nødvendig for å sikre likhet, likeverd og like muligheter. Dïhte mij seapan vååjnoe goh joekehts gïetedimmie, ij leah mij akt jeatjebe goh akte råajvarimmie mij lea daerpies juktie seammavoetem, jïh seamma nuepieh gorredidh. FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) inneholder flere viktige og sentrale folkerettslite normer i samerettslig sammenheng. EN’i konvensjovne sivijle jïh politihkeles reaktaj bïjre jaepeste 1966 (SP) jïjnjh vihkeles jïh voernges almetjeriekteles njoelkedassh åtna saemiereaktaj bïjre. Denne konvensjonen er også inkorporert i norske rett med forrang foran andre lover, jf menneskerettsloven. Daate konvensjovne aaj meatan vaaltasovveme nöörjen reaktesne mij jeatjah laaki åvtelen båata, v. almetjereaktalaakine. Særskilt sentrale er artikkel 1 som omhandler folks rett til selvbestemmelse, artikkel 2, 3 og 26 som omhandler ikke-diskriminering og artikkel 27 som slår fast at personer tilhørende etniske, religiøse eller språklige minoriteter ikke skal nektes retten til å utøve sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk. Joekoen vihkeles 1. artihkele mij lea almetji reaktaj bïjre jïjtje nænnoestidh, artihkele 2, 3 jïh 26 mij lea ij-sïerredimmien bïjre, jïh artihkele 27 mij vihteste almetjh etnihken, religijööse jallh gïeleldh unnebelåhkojste eah edtjh nyöjhkesovvedh sov jïjtse kultuvrem utnedh, sov jïjtse religijovnem bæjhkodh jallh utnedh, jallh sov jïjtse gïelem nåhtadidh. I forhold til urfolk omfatter artikkel 27 også retten til materiell kulturutøvelse og tradisjonell næringsvirksomhet knytte til bruk av land og naturressurser. Aalkoealmetji muhteste, dle artihkele 27 aaj feerhmie dam reaktam materijelle kultuvrese jïh aerpievuekien jielemegïehteldæmman, mij lea åtnose laante- jïh eatnemevierhtijste ektiedamme. Bestemmelsen etablerer også beskyttelse mot naturinngrep i områder som urfolk bruker til tradisjonell næringsutøvelse. Daate nænnoestimmie aaj vaarjelimmiem buakta hearaldehtemi vööste eatnamisnie, dejnie dajvine gusnie aalkoealmetjh aerpievuekien jielemigujmie gïehtelieh. FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 (ØSK) inneholder også artikler av betydning for samerettslige problemstillinger. EN’i konvensjovne ekonomeles, sosijale jïh kultuvrelle reaktaj bïjre jaepeste 1966 (ØSK) aaj artihkelh åtna mah ulmiem utnieh saemieriekteles dåeriesmoerevuajnojde. Som SP er også ØSK gjennom menneskerettsloven inkorporert i norsk rett med forrang foran andre lover. Goh SP dle aaj ØSK almetjereaktalaaken tjïrrh meatan vaaltasovveme nöörjen reaktesne jïh jeatjah laaki åvtelen båata. Artikkel 1 som omhandler retten til selvbestemmelse er identisk med artikkel 1 i SP. Artikkel 2 nr. 2 og 13 fastslår at stater er forpliktet til å garantere for at gjennomføringen av rettigheter som er nedfelt i ØSK skjer uten noen form for diskriminering. 1. artihkele mij lea reaktan bïjre jïjtse nænnoestidh lea eevre seammaplïeres goh 1.artihkele SP’sne. 2. artihkele nr. 2 jïh 13 vihtiestieh dah staath diedtem utnieh tjirkedh ihke tjïrrehtimmie reaktijste mah leah ØSK’esne, heannede naan såarhts sïerredimmien bielelen. FNs konvensjon om barns rettigheter av 1989 (BK) har to rettigheter som særskilt nevner urfolksbarns rettigheter. EN’i konvensjovne maanaj reaktaj bïjre jaepeste 1989 (BK) göökte reaktah åtna mah sjïerelaakan aalkoealmetji reaktah neebnieh. Artikkel 30 er nesten identisk med SP artikkel 27, med den forskjell at urfolk uttrykkelig er nevnt i BK artikkel 30. Bestemmelsen etablerer folkerettslige forpliktelser for staten i forhold til samiske barns oppvekstvilkår og deres religiøse, kulturelle og språklige rettigheter. 30.artihkele lea mahte seammalaakan goh 27.artihkele SP’sne, dejnie joekehtsinie aalkoealmetjh leah sjïerelaakan neebneme BK’en 30. artihkelisnie. Daate nænnoestimmie almetjeriekteles åeliedimmieh staatese tseegkie, saemien maanaj byjjenimmietsiehkiej bïjre jïh dej religijööse, kultuvrelle jïh gïeleldh reaktaj bïjre. Artikkel 17 (d) etablerer en forpliktelse fra staten til å virke for at media tar særskilt hensyn til urfolksbarns språklige behov. 17. artihkele (d) staatem åelede meedija edtja sjïerelaakan krööhkestidh aalkoealmetjemaanaj gïeleldh daerpiesvoeth. Barnekonvensjonen er som SP og ØSK inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven. Maanakonvensjovne lea goh SP jïh ØSK meatan vaaltasovveme nöörjen reaktesne, almetjereaktalaaken tjïrrh. FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering av 1965 (RDK) er det mest sentrale folkerettslige instrument i diskrimineringssammenheng. EN’i konvensjovne nåhkehtimmien bïjre gaajhkesåarhts raase-sïerredimmijste jaepeste 1965 (RDK) lea dïhte vihkielommes alemetjeriekteles dïrrege gosse lea sïerredimmien bïjre. Diskriminering av urfolk faller inn under RDK. Sïerredimmie aalkoealmetjijstie RDK’en nualan båata. FNS rasediskrimineringskomité framhever spesielt at urfolks tap og land av naturressurser til ”koloniser, kommersielle selskaper og statlige foretak” er diskriminerende. EN’i raasesïerredimmiedåehkie åvtese buakta joekoen aalkoealmetji teehpeme laanteste jïh eatnemevierhtijste “kolonisereden, kommersielle sïeltide jïh staaten gïehteldimmide” lea sïerredihks. Rasediskrimineringskomiteen uttalte seg blant annet til Regjeringen i Norge sitt forslag til finnmarkslov der den uttrykker bekymring for at lovforslaget i betydelig grad reduserer samisk kontroll og beslutningsmyndighet i forhold til land og naturressurser i Finnmark fylke. Raase-sïerredimmiedåehkie lahtestimmine bööti gaskem jeatjah Nöörjen Reerenassen raeriestæmman finnmarhkelaakese, gusnie jeahta satne tjoeperde daate laakeraeriestimmie tjarkilaakan saemien giehtjedimmiem jïh sjæjsjalimmiefaamoem giehpede, dejtie dajve- jïh eatnemevierhtide Finnamarhken fylhkesne. Komiteen ba om at Norge måtte søke å finne løsninger spå landrettighetsspørsmålene som det samiske folket kunne slutte seg til. Dåehkie birri Nöörje tjoeri raerieh gaavnedh dejtie gyhtjelasside laantereaktaj bïjre, mej bïjre dah saemieh meehtin seamadidh. http://www.universalhumanrightsindex.org/documents/824/490/document/en/pdf/text.pdf.. http://www.universalhumanrightsindex.org/documents/824/490/document/en/pdf/text.pdf 13. september 2007 vedtok FNs generalforsamling FNs erklæring om urfolks rettigheter. Skïereden 13.b. 2007 dle EN’i generalekrirrie EN’sne bæjhkoehtimmiem nænnoesti aalkoealmetji reaktaj bïjre. Erklæringen omhandler rettighetene til selvbestemmelse, land og ressurser, konsultasjoner for fritt informert samtykke, kultur, kulturarv, tradisjonelle kunnskaper, språk, helse og utdanning. Bæjhkoehtimmie lea reaktaj bïjre jïjtjenænnoestæmman, dajvi jïh vierhtiej bïjre, råårestallemi bïjre akten frijje bievneme jååhkesjæmman, kultuvren jïh kultuvreaerpien bïjre, aerpievuekien daajroej bïjre jïh gïelen, healsoen jïh ööhpehtimmien bïjre. Erklæringen anerkjenner uttrykkelig urfolks rett til selvbestemmelse, herunder det samiske folkets rett til fritt å bestemme over egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling og egne naturressurser, samt retten til fritt å bestemme over sin politiske stilling. Bæjhkoehtimmie vihtieslaakan jååhkesje aalkoealmetjh reaktam utnieh jïjtje nænnoestidh, daan nuelesne saemiej reakta frijjelaakan sov ekonomijen, sosijale jïh kultuvrelle evtiedimmien bïjre nænnoestidh, jïh reakta frijjelaakan sov politihkeles sijjien bïjre nænnoestidh. Erklæringen understreker også samenes rett til å styrke sin politiske, rettslige og økonomiske institusjoner. Bæjhkoehtimmie aaj saemiej reaktam tjïerteste sov politihkeles, riekteles jïh ekonomeles institusjovnh nænnoestidh. ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater av 1989 (ILO 169) er et sentralt folkerettsinstrument i forhold til urfolksrettigheter. ILO-konvesjovne nr. 169 aalkoealmetji jïh krirriealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine jaepeste 1989 (ILO 169) lea akte vihkeles dïrrege almetjereaktese gosse lea aalkoealmetji reakt naj bïjre. Konvensjonen omhandler landrettigheter, arbeidsvilkår, yrkesopplæring, helse og utdanning. Konvensjovne lea laantereaktaj, barkoetsiehkiej, barkoelïerehtimmien, healsoe jïh ööhpehtimmien bïjre. Konsultasjoner og deltakelse utgjør hjørnesteinen i konvensjonen. Konsultasjovnh jïh meatan årrodh leah dïhte roenegierkie konvensjovnesne. Konvensjonen om biologisk mangfold av 1992 (CBD) er også av relevans for en samerettslig utvikling, særlig gjelder dette artikkel 8j og 10c. Konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre jaepeste 1992 (CBD) aaj sjyöhtehke akten saemieriekteles evtiedimmien gaavhtan, joekoen dah artihkelh 8j jïh 10c. Som ledd i de statlige forpliktelsene for å bevare det biologiske mangfoldet skal statene ”respektere, bevare og opprettholde kunnskapen, nyskapninger og praksis til urfolkssamfunn og lokalsamfunn som lever på tradisjonell måte”. Goh akte lïhtse dejnie staaten åeliedimmine juktie dam biologeles gellievoetem vaarjelidh, dle staath edtjieh “ååktedh, gorrredidh jïh tjåadtjoehtidh daajroem, orresjugniedimmieh jïh haarjanimmiem aalkoealmetji siebriedahkide, jïh voenges siebriedahkide mah aerpievuekien mietie jielieh”. Romjulshilsen fra NSRs presidentkandidat til Sametingsvalget, Aili Keskitalo Jåvleheelsegh NSR presideentekandidaateste, Aili Keskitalo Kjære alle sammen. I år var jula ekstra velkommen for meg, etter en lang og strevsom høst. Gieries gaajhkesh dovnesh. Daan jaepien jåvle lij lissie buerie båeteme munnjien, akten guhkies jïh barkoes tjaktjen mænngan. Jeg håper dere også har hatt en rolig julehelg. Manne gegkestem dijjieh aaj naan seadtoes jåvlebiejjieh åtneme. Til neste år skal vi feire 100 år med samepolitisk arbeid når vi møtes i Tråante – Trondheim – i februar i 2017. Mubpien jaepien edtjebe 100 jaepieh aavoedidh saemiepolitihkeles barkojne gosse Tråantesne gaavnedibie – goevten 2017. Jeg håper at vi klarer å gjøre 2017 til et år for forsoning i det samiske samfunnet, at vi alle vil føle mer samhold og styrke. Gegkestem mijjieh buektiehtibie 2017 darjodh akten jaapan måahtadimmine saemien siebriedahkesne, guktie gaajhkh mijjieh vielie ektievoetem jïh vieksiesvoetem damtebe. I høst har vi hatt en språkdebatt som har vært vanskelig, men kanskje kan vi alle sammen lære noe av den? Daan tjaktjen aktem gïeledigkiedimmiem åtneme mij geerve orreme, men dagke maehtebe maam akt destie lïeredh? Over alt hvor jeg reiser og møter samer, så møter jeg også historier om sårhet. Gaajhkem lehkiem gusnie fealedeminie jïh saemieh gaavnesjem, dle aaj soptsesh saejriesvoeten bïjre govlem. Langs kysten er det historien til deg som ikke har fått lære deg samisk på grunn av fornorskningen som rører meg mest. Mearoegaedtien mietie lea dov soptsese, mij ij leah åådtjeme saemien lïeredh daaroedehtemen gaavhtan, mij mannem jeenjemes duahta. Du som kanskje føler deg utenfor det samiske samfunnet. Datne mij dagke damth datne leah saemien siebriedahken ålkolen. Kanskje har du fått høre at du ikke er same god nok, for det er ikke alltid at det samiske felleskapet er inkluderende nok. Dagke datne govleme datne ih leah nuekies hijven saemie, juktie ij leah iktesth dïhte saemien ektievoete lea nuekies feerhmeles. Kanskje er akkurat det samiske språket som du har en tilknytning til et språk som ikke brukes av så mange, og derfor er vanskeligere å lære. Dagke raaktan dïhte saemien gïele mïsse datne ektiedimmiem åtnah lea akte gïele maam vaenieh soptsestieh, jïh dannasinie geervebe lïeredh. Å ikke kunne hjertespråket. Ij vaajmoegïelem maehtedh. Det er en følelse jeg også kjenner til. Manne aaj dam domtesem damtem. Mine foreldre snakket ikke samisk til meg, selv om de kunne det selv. Mov eejhtegh idtjin munnjien saemesth, jalhts jïjtjh meehtin. De stolte på datidens profesjonelle råd om at det ikke var bra for barn å være tospråklige. Dah don baelien profesjonelle raeriem leajhtadin mij jeehti ij lij hijven maanide guektiengïeline årrodh. For meg medførte det et stort tomrom, et stort savn. Munnjien akte stoerre gåaroes raejkie sjïdti, akte stoerre ohtselimmie. Senere i livet, etter at jeg i voksen alder hadde lært meg samisk og nettopp hadde født mitt første barn, møtte jeg en ny type sårbarhet. Mænngan jieliedisnie, mænngan manne goh geerve almetje lim saemien lïereme, jïh aadtjen mov voestes maanam åådtjeme, dellie aktem orre såarhts saejriesvoetem damtim. Skulle jeg bruke den samisken jeg kunne, som jeg ikke følte var god nok? Edtjim dam saemien nuhtjedh maam meehtim, maam damtim ij lij nuekies hijven? Kanskje ville jeg da risikere å ofre den personlige nærheten som skal være der mellom en mor og en datter? Dagke sïjhtim dellie vaahrese båetedh dam persovneles lïhkesvoetem dassedh mij edtja tjædtjetjeguaktaj gaskem årrodh. Jeg satt på fødestua da jeg tok det store valget, med barnet i favnet. Manne baersieldimmietjiehtjielisnie tjahkasjim gosse dam stoerre veeljemem veeltim, maanine mov faerhmesne. I starten hvisket jeg til barnet – så skremmende og sårbar var opplevelsen. Aalkoelisnie maanese sïmmim – dan isveligke jïh sååjrehke lij dååjrese. Når jeg nå ser tilbake på dette, blir jeg stolt. Gosse dïsse bååstede vuartesjem dellie garmere sjïdtem. Nå vet jeg at valget jeg gjorde var riktig, og det er kanskje det valget jeg er aller mest stolt av i dag. Daelie daajram manne reaktoelaakan veeljim, jïh dagke daate lea dïhte veeljeme maam ellen jeenjemes garmerdem daan biejjien. Jeg er også stolt, når jeg nå i 2016 snakker samisk i det offentlige, selv om enhver førstespråklig vil kunne fortelle deg at språket jeg snakker er langt fra feilfritt. Manne aaj garmere, gosse daelie jaepien 2016 byögkelesvoetesne saemestem, jalhts fïerhte voestesgïeleldh almetje maahta hov dutnjien soptsestidh manne gujht ånnetji moltestem. Når jeg snakker med mange av dem som har samisk språk hjemmefra, så er det en annen type sårhet og smerte. Gosse jeenjesigujmie dejstie soptsesteminie mah saemien gïelem hïejmeste utnieh, dellie akte jeatjah såarhts saejriesvoete jïh vaejvie. Jeg kjenner på hvordan du har det, som kanskje har blitt mobbet fordi du er same og snakker samisk. Manne damtem guktie datnine, mij dagke irhkesovveme dan åvteste datne saemie jïh saemesth. Kanskje du har fått høre at norsken du snakker ikke er perfekt av sånne som meg, som har norsk som førstespråk. Dagke govleme dov daaroen gïele ij leah dan hijven daagkarijstie goh manne, mij daaroen voestesgïeline åtna. Du føler kanskje også på det personlige ansvaret for at om ikke vi som snakker språket fører det videre, så vil det ikke ha en fremtid. Datne dagke aaj dam persovneles dïedtem damth, jis ibie mijjieh mah saemesth gïelem guhkiebasse vaeltebe, dellie ij gïele sïjhth naan båetijem aejkiem utnedh. Sámi álbmot, jeg håper vi over jul går i gang med å viske ut den splittelsen vi har i samfunnet vårt. Saemien almetjh, manne gegkestem mijjieh jåvli mænngan aelkebe dam vigkiem mijjen gaskem måjkoedidh maam mijjen siebriedahkesne utnebe. Tenk hvor fantastisk det er, at vi enda har våre egne språk. Måjhtelh man joekoen åajvoeh, mijjieh annje jïjtjene gïelh utnebe. Vi kan, alle sammen, med våre forutsetninger, gjøre vårt beste for at det består også for fremtiden. Mijjieh maehtebe, gaajhkesh dovnesh, jïjtjene nuepiejgujmie, mijjen buaratjommesem darjodh ihke gïele gååvnese aaj båetijen aejkien. Jeg håper at det er en jobb vi kan gjøre sammen, uten at vi faller i fellen og dyrker et skille mellom hvem som er gode og dårlige samer. Manne gegkestem mijjieh maehtebe dam ektesne darjodh, bielelen vaahrese båetedh aktem joekehtsem sjugniedidh gïeh hijven jïh nåake saemieh. For alle er vi like gode samer. Juktie gaajhkesh seamma hijven saemieh. Du som snakker samisk. Datne mij saemesth. Og du som ikke har fått lært deg samisk. Jïh datne mij ij leah saemien lïereme. Jeg håper dere får noen fredelige romjulsdager, og at vi kommer ut av høytida styrket og med tillit til hverandre. Ha en fortsatt god jul! Gegkestem dijjieh naan raeffies jåvlebiejjieh åadtjode, jïh mijjieh sinsitnine buerie bïevsterinie jïh leajhtadimmine gaavnesjibie jåvli bissiebiejjiej mænngan. Rundskriv om endring i forskrift om valg til Sametinget / Partier/Valgmedarbeidere / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Tjaalaldahke jarkelimmien bïjre mieriedimmesne veeljemen bïrje Saemiedægkan / Krirrieh/Veeljemebarkijh / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Rundskriv om endring i forskrift om valg til Sametinget Tjaalaldahke jarkelimmien bïjre mieriedimmesne veeljemen bïrje Saemiedægkan Rundskriv om endring i forskrift om valg til Sametinget – Om underretning til velgere som bare kan avgi forhåndsstemme til sametingsvalget. Tjaalaldahke jarkelimmien bïjre mieriedimmesne veeljemen bïrje Saemiedægkan – Bïeljelimmie veeljijidie mah ajve maehtieh åvtelhbodti steemmadidh saemiedigkieveeljemasse. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har fastsatt nytt annet ledd i § 39 a i forskrift 19. desember 2008 nr. 1480 om valg til Sametinget. Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente lea orre mubpiem lïhtsem vihtiestamme § 39 a mieriedimmesne goeven 19.b. nr. 1480, veeljemen bïjre Saemiedægkan. Endringen ble kunngjort og trådte i kraft 19. desember 2012. Jarkelimmie bæjhkoehtamme sjïdti jïh faamoem åadtjoeji goeven 19.b. 2012. Regionalt utviklingsprogram Regijovnale evtiedimmieprogramme Regionalt utviklingsprogram (RUP) for Nord-Trøndelag 2013 Regiovnale evtiedimmieprogramme (RES) Noerhte-Trööndelage 2013 Vedtak i Fylkestinget i Nord-Trøndelag 6.12.2012, sak 12/73 Journalsak NTFK 12/12567 Nænnoestimmie Fylhkendigkesne Noerhte-Trööndelagesne 6.12.2012, aamhtese 12/73 Journaleaamhtese NTFK 12/12567 Layout: NTFK Regional utviklingsavdeling Trykk: NTFK Kopisenteret Layout: NTFK Regijovnale evtiedimmiegoevtese Trygke: NTFK Kopisenteret Alle foto er tatt av fotograf Steinar Johansen Steinar Johansen gaajhkh guvvieh vaalteme Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus Besøksadresse: Seilmakergata 2 Postadresse: Postboks 2560 7735 Steinkjer Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte Fylhken gåetie Guessiesijjie: Seilmakergata 2 Påastesijjie: Postboks 2560 7735 Steinkjer Telefon: 74 11 10 00 Telefaks: 74 11 10 51 E-post: postmottak@ntfk.no Internett: www.ntfk.no Tellefovne: 74 11 10 00 Telefakse: 74 11 10 51 E-påaste: postmottak@ntfk.no Gaskeviermie: www.ntfk.no FORORD ÅVTEBAAKOE Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2013 (RUP) er et verktøy for en helhetlig utviklingspolitikk. Regijovnale evtiedimmieprogramme Noerhte-Trööndelagese 2013 (RES) lea akte dïrrege akten ållesth evtiedimmiepolitihkese. Programmet er et godt utgangspunkt for arbeidet for en positiv samfunns- og næringsutvikling i Nord-Trøndelag. Programme lea akte hijven våarome juktie akten positijve siebriedahke- jïh jielemeevtiedimmien gaavhtan NoerhteTrööndelagesne barkedh. RUP er et viktig verktøy for fylkesrådet for operasjonalisering av den politiske plattformen. RES akte vihkeles dïrrege fylhkenraaran juktie dam politihkels våaromem åtnosne vaeltedh. Programmet er endret i forhold til tidligere år med en sterkere strategisk profil. Programme lea jarkelamme viertiestamme aarebi jaepiejgujmie, aktine nænnoesåbpoe strategeles profijline. Programmet utarbeides årlig. Programme dorjesåvva fierhten jaepien. Den strategiske hovedinnretningen vil ligge som et grunnlag for perioden 2013-2016, men vil bli tatt opp til vurdering gjennom den årlige behandlingen, dette for å være oppdatert i forhold til den aktuelle utviklingen. Dïhte strategeles åejvieöörnege sæjhta goh akte våarome årrodh boelhken 2013-2016, men sïjhtebe dam vuarjasjidh dan fïerhtenjaepien gïetedimmien tjïrrh, juktie urreste daajroem utnedh dan sjyöhtehke evtiedimmien bïjre. Det legges videre opp til en bransjenøytral satsing med 3 innsatsområder. Vijriesåbpoe dle sjïehteladtebe akten suerkienøytrale barkose, 3 råajvarimmiesuerkiejgujmie. Forankring og eierskap er avgjørende for å lykkes, og fylkesrådet har tro på partnerskap som metode i utviklingsarbeidet. Gårreldimmie jïh aajhterevoete leah eevre vihkeles jis edtja lyhkesidh, jïh fylhkenraerie gujht veanhta guejmievoete lea akte hijven vuekie evtiedimmie-barkosne. RUP er ikke fylkeskommunens, men regionens dokument. RES ij leah fylhkentjïelten, men regijovnen tjaatsege. Kommunene og RUP-partnerskapet er våre viktigste samarbeidspartnere i utvikling og oppfølging av programmet. Tjïelth jïh RES-guejmievoete leah mijjen vihkielommes laavenjostoeguejmieh gosse edtjebe programmem evtiedidh jïh dejnie vijriesåbpoe barkedh. Nord-Trøndelag er et fylke med mange muligheter, men også store utfordringer. Noerhte-Trööndelage akte fylhke jïjnjh nuepiejgujmie, man aaj stoerre haestemigujmie. Samfunnet er i endring som følge av store strukturendringer i landbruket. Siebriedahke lea jarkeleminie stoerre struktuvrejarkelimmiej gaavhtan laanteburresne. Industrimiljøene våre er sårbare, og sterkt påvirket av konjunktursituasjonen. Mijjen industrijebyjresh leah prååsehke, jïh tjarke tsevtseme konjunktuvretsiehkeste. For å møte utfordringene, er fokus og prioritering avgjørende. Juktie haestiemidie dåastodh, dle fokuse jïh prijoriteradimmie vihkeles. Det regionale utviklingsarbeidet må i 2013 har sterk fokus på næringsutvikling og programmets tydelige næringsperspektiv er forsterket. Dïhte regijovnale evtiedimmiebarkoe tjuara aktem nænnoes fokusem utnedh jielemeevtiedæmman 2013, jïh programmen tjïelke jielemeperspektijve lea nænnoesåbpoe dorjesovveme. Det er en balanse mellom hvor stor andel virkemidler som legges ut til andre aktører og det å ha slagkraftige virkemidler på fylkesnivå. Akte balanse gaskem man stoerre låhkoe tsavtshvierhtijste mij tjuara jeatjah aktöoride bïejesovvedh, jïh fååmijes tsavtshvierhtieh utnedh fylhken daltesisnie. Behovet for større og ressurskrevende satsinger på enkelte steder, og de omfattende utfordringene som landbruket og industrimiljøene sliter med, viser nødvendigheten av å ha slagkraftige virkemidler og tilstrekkelig handlingsrom på fylkesnivå som kan virke på tvers av bransjer og kommunegrenser. Dan åvteste daerpies stuerebe jïh vierhtiekrievije barkoejgujmie muvhtene lehkesne, jïh dah stoerre haestemh mejgujmie laanteburrie jïh industrijebyjresh tjabreminie, dle daerpies fååmijes tsavtshvierhtieh jïh nuekies dahkoesijjiem fylhken daltesisnie utnedh mejtie maahta gaajhki suerkiej jïh tjïelteraasti dåaresth nåhtadidh. Fylkesrådet er opptatt av kommunenes muligheter for aktivt lokalt næringsutviklingsarbeid. Fylhkenraerie tuhtjie vihkeles tjïelth nuepieh utnieh eadtjohkelaakan voenges jielemeevtiedimmiebarkojne gïehtelidh. Programmet representerer en omfattende satsing på kommunene gjennom omstilling og tildeling av fond. Programme tjïeltide skreejrie jarkelimmien tjïrrh jïh joekedimmie foentijste. Fylkesrådet ønsker fortsatt regionalt samarbeid i bruken av regionale fond fordi det styrker kompetanse og kapasitet og bidrar til grenseoverskridende perspektiver, men har tillit til at kommunene vil videreføre samarbeidet selv den tidligere stimuleringsordning oppheves. Fylhkenraerie sæjhta annje regijovnale laavenjostoem utnedh regijovnale foentijste, juktie dïhte maahtoem jïh barkoe-faamoem nænnoestahta, jïh perspektijvigujmie raastedåaresth viehkehte, men leajhtede tjïelth sijhtieh jåerhkedh laavenjostedh jalhts aarebi skreejremeöörnege orrije. På vegne av det nord-trønderske partnerskapet vil jeg ønske oss lykke til med arbeidet i 2013 Noerhte-tröönderen guejmievoeten bieleste sïjhtem mijjem barkojne læhkoehtidh jaepien 2013. Steinkjer den 13. november 2012 Stientje, gålkoen 13. b. 2012 Terje Sørvik fylkesråd for regional utvikling og kultur Terje Sørvik fylhkenraerie regijovnale evtiedæmman jïh kultuvrese Innhold Sisvege 1. INNLEDNING... 1. AALKOE... 5 1.1. Politisk forankring... 1 1.1. Politihkeles gårreldimmie... 5 1.2. Sammenheng mellom RUP og øvrige planer... 1 1.2. Ektiedimmie RES'en jïh jeatjah soejkesji gaskem... 5 1.3. Viktige partnerskap og samhandlingsarenaer... 1 1.3. Vihkeles guejmievoeth jïh ektiedahkoesijjieh... 5 1.4. Hvem gjelder programmet for? 2 1.4. Giejtie lea programme? 6 2 2. NORD-TRØNDELAG, HER ALT ER MULIG – UANSETT... 2. NOERHTE-TRÖÖNDELAGE, DAESNIE GAAJHKE GÅAREDE - SAAHT GUKTIE... 7 3 3. NÆRINGSPOLITISKE UTFORDRINGER OG MULIGHETER... 3. JIELEMEPOLITIHKELES HAESTEMH JÏH NUEPIEH... 8 3.1. Befolkning, arbeidsmarked og boligmarked... 4 3.1. Årrojh, barkoemaarkede jïh gåetiemaarkede... 8 3.2. Kompetanse og FoU... 4 3.2. Maahtoe jïh FoU... 8 3.3. Innovasjon, entreprenørskap og internasjonalisering... 5 3.3. Innovasjovne, entreprenørskap jïh gaskenasjovnaliseringe... 8 3.4. Landbruk og naturressurser... 5 3.4. Laanteburrie jïh eatnemevierhtieh... 9 3.5. Infrastruktur og attraktivitet... 5 3.5. Infrastruktuvre jïh fryöjstehkevoete... 9 3.6. Klima, energi og miljø... 6 3.6. Klijma, energije jïh byjrese... 9 6 4. VISJON OG HOVEDMÅL... 4. VISJOVNE JÏH ÅEJVIEULMIE... 10 4.1. Visjon... 7 4.1. Visjovne... 10 4.2. Hovedmål... 7 4.2. Åejvieulmie... 10 7 5. PRIORITERTE INNSATSOMRÅDER I 2013... 5. PRIJORITERADAMME SJÏERE BARKOESUERKIEH 2013... 12 5.1. Infrastruktur og næringsnettverk... 9 5.1. Infrastruktuvre jïh jielemeviermie... 12 5.2. Rekruttering til nordtrøndersk arbeids- og næringsliv... 9 5.2. Noerhte-tröönderen barkoe- jïh jieliemasse dåårrehtidh... 13 5.3. Kompetanse for framtidig næringsvirksomhet... 10 5.3. Maahtoe akten båetijen aejkien jielemegïehtelæmman... 13 11 6. ØKONOMISKE VIRKEMIDLER OG VIRKEMIDDELAKTØRER... 6. EKONOMELES TSAVTSHVIERHTIEH JÏH TSAVTSHVIERHTIEAKTÖÖRH... 15 6.1. Fylkeskommunale utviklingsmidler... 12 6.1. Fylhkentjïelten evtiedimmievierhtieh... 15 6.2. Programområder med egne økonomiske rammer... 12 6.2. Programmesuerkieh jïjtsh ekonomeles mieriejgujmie... 15 6.2.1. Interreg... 6.2.1. Interreg... 15 6.2.2. Omstilling... 13 6.2.2. Jarkelimmie... 16 6.2.3. Sørsamisk språk, næring og kultur... 13 6.2.3. Åarjelsaemien gïele, jieleme jïh kultuvre... 16 6.2.4. Kompensasjonsmidler for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift... 14 6.2.4. Kompensasjovnevierhtieh regijovnale joekehtamme barkoevedtije-maaksoen åvteste... 17 6.2.5. VRI Trøndelag... 14 6.2.5. VRI Trøndelag... 17 6.2.6. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge... 14 6.2.6. Regijovnale Dotkemefoente Gaske-Nöörje... 17 6.3. Samlet fylkeskommunal utviklingsinnsats i RUP 2013... 15 6.3. Tjåenghkies fylhkentjïelten evtiedimmiebarkoe RES'sne 2013... 18 6.4. Innovasjon Norge... 15 6.4. Innovasjovne Nöörje... 19 6.5. Kommunalt arbeid for næringsutvikling... 16 6.5. Tjïelten barkoe jielemeevtiedimmien gaavhtan... 19 6.6. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag... 17 6.6. Fylhkenålma Noerhte-Trööndelagesne... 20 18 7. MÅL- OG RESULTATSTYRING... 7. ULMIE- JÏH ILLEDAHKESTUVREME... 21 19 8. VEDLEGG... 8. LISSIETJAALEGH... 22 20 1. INNLEDNING 1. AALKOE Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag (RUP) er et verktøy for en helhetlig og koordinert utviklingspolitikk for fylket. Regijovnale evtiedimmieprogramme Noerhte-Trööndelagese (RES) lea akte dïrrege akten ållesth jïh iktedamme evtiedimmiepolitihkese fylhkese. RUP konsentrerer seg først og fremst om strategier og tiltak som er mulig å følge opp med regional innsats og virkemidler, og angir retningen for bruken av sentrale utviklingsaktørers virkemiddelbruk. RES uvtemes strategiji jïh råajvarimmiej bïjre ååktoe mejtie gåarede vijriesåbpoe barkedh regijovnale barkojne jïh tsavtsvierhtiejgujmie, jïh otnjegem beaja guktie tsavtsvierhtieh edtja åtnasovvedh voernges evtiedimmieaktöörijste. Programmet utarbeides årlig med en strategisk hovedinnretning som ligger fast for perioden 2013-2016. Programmet har et bredt samfunnsperspektiv hvor næringsperspektivet er det mest sentrale, og dermed mest fokusert. Programme dorjesåvva fïerhten jaepien aktine strategeles åejvieöörneginie mij lea tjåadtjoen boelhken 2013-2016. Programmen akten gamte siebriedahkeperspektijve, gusnie jielemeperspektijve lea dïhte vihkielommes, jïh dan åvteste stööremes fokusem åtna. 1.1. Politisk forankring RUP bygger på følgende politisk grunnlag: 1.1. Politihkeles gårreldimmie RES daan politihkeles våaroemasse bigkie:  Føringer fra staten, bl.a. tildelingsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) • Bïhkedassh staateste, g.j. dåårjemeprievie Tjïelten- jïh regijovnaledepartemeenteste (TRD)  Regional planstrategi 2012-2016 • Regijovnale soejkesjestrategije 2012-2016  Fylkesrådets politiske plattform «Nord-Trøndelag inn i framtida» • Fylhkenraerien politihkeles våarome "Nord-Trøndelag inn i framtida" (Noerhte-Trööndelage båetijen aejkien sïjse)  Økonomistrategier i Fylkestinget i juni 2012 • Ekonomijestrategijh Fylhkendigkesne ruffien 2012 Følgende politiske perspektiver er sentrale for det regionale utviklingsarbeidet og for virkemiddelbruken gjennom programmet: Daah politihkeles perspektijvh leah vihkeles dan regijovnale evtiedimmiebarkose jïh tsavtsvierhtieåtnose programmen tjïrrh:  Ungdom • Noerh  Miljø • Byjrese  Likestilling og mangfold • Mïrrestalleme jïh gellievoete  Universell utforming • Universelle hammoe 1.2. Sammenheng mellom RUP og øvrige planer Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtok i juni 2012 Regional planstrategi for NordTrøndelag 2012-2016. Den fastslår at RUP skal utarbeides årlig som et regionalt strategidokument uten prosesskrav etter plan- og bygningsloven. 1.2. Ektiedimmie RES'en jïh jeatjah soejkesji gaskem Fylhkendigkie Noerhte-Trööndelagesne nænnoesti ruffien 2012 Regijovnale soejkesjestrategijem Noerhte-Trööndelagese 2012-2216. Dïhte vihteste RES edtja dorjesovvedh fïerhten jaepien goh akte regijovnale strategijetjaatsege bielelen prosessekrïevenassh soejkesje- jïh bïgkemelaaken mietie. Planstrategien trekker opp en rekke utfordringer og muligheter (se kap. 3). Soejkesjestrategije gellie haestemh jïh nuepieh buakta (vuartesjh kap. 3). Innretningen av virkemiddelbruken skal søke å møte disse utfordringene. Tsavtshvierhtieåtnoen öörnege edtja pryövedh daejtie haestiemidie dåastodh. Dermed er innsatsområdene i RUP direkte avledet av planstrategien. Dan åvteste dle dah barkoesuerkieh RES'sne akte ryöktesth illedahke soejkesjestrategijste. Planstrategiens planoversikt viser at det finnes en rekke tema- og bransjeplaner/strategier. Soejkesjestrategijen soejkesjeguvvie vuesehte jïjnjh teema- jïh suerkiesoejkesjh/strategijh gååvnesieh. RUP skal medvirke til å oppfylle mål og strategier i andre regionale tema, bransje- og strategiplaner i fylket (se vedlegg 1). 1.3. Viktige partnerskap og samhandlingsarenaer Partnerskap er en viktig arbeidsmetodikk i det regionale utviklingsarbeidet i NordTrøndelag. RES edtja viehkiehtidh ulmide jïh strategijide illedh jeatjah regijovnale teema-, suerkie- jïh strategijesoejkesjinie fylhkesne (vuartesjh 1. lissietjaalegem) 1.3. Vihkeles guejmievoeth jïh ektiedahkoesijjieh Guejmievoete lea akte vihkeles barkoevuekie dennie regijovnale evtiedimmiebarkosne Noerhte-Trööndelagesne. Partnerskap forstås som et forpliktende samarbeid med dialog, felles ressursinnsats og ansvarsfordeling. Edtja guejmievoetem guarkedh goh akte viedteldihkie laavenjostoe govlesadteminie, tjåenghkies vierhtiedåarjojne jïh dïedtejoekedimmine. RUP-partnerskapet RUP-partnerskapet er det strategiske partnerskapet knyttet til RUP og fungerer som styringsgruppe for arbeidet. RES-guejmievoete RES-guejmievoete lea dïhte strategeles guejmievoete ektiedamme RES'ese, jïh sjædta goh stuvremedåehkie barkose. RUP-partnerskapet består av følgende organisasjoner/aktører: NHO Trøndelag, LO, KS, NAV Nord-Trøndelag, Norges Forskningsråd, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Trøndelag Forskning og Utvikling, SIVA, Fiskeridirektoratet, Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune. RES-guejmievoetesne daah siebrieh/aktöörh: NHO Trööndelage, LO, KS, NAV Noerhte-Trööndelage, Nöörjen Dotkemeraerie, Noerhte-Trööndelagen Jilleskuvle, Trööndelagen Dotkeme jïh Evtiedimmie, SIVA, Göölemedirektovrate, Noerhte-Trööndelagen Maana- jïh Noereraerie, Innovasjovne Nöörje, Fylhkenålma Noerhte-Trööndelagesne jïh Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte. Fylkeskommunen har lederskap og sekretariat. Fylhkentjïelten leah åvtehke jïh tjaelijesijjie. Kommunene i Nord-Trøndelag Kommunene har en sentral rolle i RUP. Tjïelth Noerhte-Trööndelagesne Tjïelti akte vihkeles råålla RES'sne. Årlig gjennomføres regionale møter med alle kommunene i fylket for operasjonalisering av de årlige programmene og innspill til påfølgende års program. Fïerhten jaepien regijovnale tjåanghkoeh gaajhki tjïeltigujmie fylhkesne, juktie dej fïerhtenjaepien programmigujmie nïerhkedh jïh raerieh buektedh minngeben jaepien programmese. Kommunene deltar også i RUP-partnerskapet gjennom KS. Tjïelth aaj meatan RES-guejmievoetesne KS'en tjïrrh. Fylkeskommunen deltar på regionrådenes møter. Fylhkentjïelte lea meatan regijovneraerien tjåanghkojne. Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling, som består av kommunenes næringsansvarlige, er direkte involvert i RUP-prosessen, og i forvaltning av de kommunale/regionale fondene. Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling, gusnie tjïelten jielemetjåadtjoehtæjjah leah meatan, lea ryöktesth meatan RESprosessesne, jïh reeremisnie dejstie regijovnale/tjïelten foentijste. Samarbeidet mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge og kommunene om forvaltningen av kommunale/regionale fond reguleres gjennom årlige tildelingsbrev. Fïerhtenjaepien latjkoeh tjïeltigujmie dorjesuvvieh regijovnale/tjïelten foenti bïjre. Hver høst legges utkast til neste års RUP fram for kommunene og RUP-partnerskapet på Sannanmøtet. Fïerhten tjaktjen dle raeriestimmiem buakta minngeben jaepien RES'se tjïeltide jïh RESguejmievoetese Sannan-tjåanghkosne. Ungdomskonferansen Ungdomskonferansen er fylkets viktigste politiske møteplass mellom ungdom og politikere. Noerekonferanse Noerekonferanse lea fylhken vihkielommes politihkeles gaavnedimmiesijjie noeri jïh politihkeri gaskem. 135 ungdommer, fylkestingspolitikere og ordførere samles for å gi konkrete føringer for framtidens Nord-Trøndelag. 135 noerh, fylhkendigkiepolitihkerh jïh tjïelten åejvieh tjåanghkenieh juktie vihties bïhkedassh båetijen aejkien Noerhte-Trööndelagese vedtedh. Ungdomskonferansen er NordTrøndelags svar på Ungdommens fylkesting, og føringer som blir gitt på denne arenaen er viktige signaler for prioriteringer i RUP. Noerekonferanse lea Noerhte-Trööndelagen vaestiedasse Noeri fylhkendægkan, jïh bïhkedassh mah daesnie vadtasuvvieh leah vihkeles signalh guktie RES edtja prijoriteradidh. Resultatene fra Ungdomskonferansen 2012 var følgende 3 prioriteringer: Dah illedahkh Noerekonferanseste 2012 lin daan öörnegen mietie.  Legge til rette for aktive møteplasser for ungdom • Eadtjohke gaavnedimmiesijjide noeride sjïehteladtedh  Redusere mobbing • Irhkemem giehpiedidh  Videreføre og videreutvikle ungdomskonferansen • Noerekonferansem vijriebasse jåerhkedh jïh evtiedidh 1.4. Hvem gjelder programmet for? 1.4. Giejtie lea programme? RUP er et verktøy for å samordne ulike aktørers innsats og skape en felles mobilisering rundt de viktigste innsatsområdene i fylket. RES akte dïrrege juktie ovmessie aktööri barkoem iktedidh jïh aktem tjåenghkies skreejremem sjugniedidh dej vihkielommes barkoesuerkiej bïjre fylhkesne. RUP er et redskap for alle aktører i Nord-Trøndelag som jobber med regional utvikling. RES akte dïrrege gaajhkide aktööride Noerhte-Trööndelagesne mah regijovnale evtiedimmine berkieh. RUPpartnerskapet er det strategiske partnerskapet for RUP, og det er spesielt viktig at disse aktørenes virkemiddelbruk og utviklingsarbeid understøtter en samlet utviklingspolitikk for fylket. RES-guejmievoete lea RES'en strategeles guejmievoete, jïh joekoen vihkeles daej aktööri tsavtsvierhtieåtnoe jïh evtiedimmiebarkoe aktem tjåenghkies evtiedimmiepolitihkem dåarjoehtieh fylhkese. 2. NORD-TRØNDELAG, HER ALT ER MULIG – UANSETT 2. NOERHTE-TRÖÖNDELAGE, DAESNIE GAAJHKE GÅAREDE - SAAHT GUKTIE Mennesket er fylkets viktigste ressurs og ungdommen er morgendagens innbyggere og etablerere. Almetje lea fylhken vihkielommes vierhtie jïh noerh leah jïrredebiejjien årrojh jïh tseegkijh. På nasjonalt nivå er Nord-Trøndelag vurdert som et foregangsfylke når det gjelder å gi ungdom muligheter for medvirkning. Nasjovnaale daltesisnie dle Noerhte-Trööndelagem vuarjasjamme goh akte åvtehkefylhke mij noeride nuepieh vadta meatan årrodh. Fylket er preget av regionale variasjoner, både i næringsstruktur og i bosettingsmønster. Fylhkesne jïjnjh regijovnale jeerehtsh, dovne jielemestruktuvresne jïh årromemaallesne. Næringslivet består i stor grad av små og mellomstore bedrifter. Jieleme lea åajvahkommes smaave jïh gaskestoerre sïelth. Flest innbyggere er bosatt langs aksen Stjørdal-Steinkjer. Jeenjemes årrojh Skïerden- Stientjen gaskesne årroeh. Nord-Trøndelags næringsstruktur er sterkt preget av primærnæringene, som er avgjørende for bosetting, sysselsetting og utvikling. Noerhte-Trööndelagen jielemestruktuvre lea tjarki hammoedamme voestesjieliemistie, mij lea vihkeles dovne årromen, fasseldimmien jïh evtiedimmien gaavhtan. Nord-Trøndelag er det fylket i landet hvor landbrukets relative betydning er størst. Noerhte-Trööndelage lea dïhte fylhke laantesne gusnie laanteburrie stööremes ulmiem åtna. Strukturendringene de siste årene har hatt stor påvirkning på samfunnsutviklingen. Struktuvrejarkelimmieh dej minngemes jaepiej leah siebriedahken evtiedimmiem tjarke tsevtseme. Kystområdene i Trøndelag er svært godt egnet for havbruk, og oppdrettsnæringa står for over 40 prosent av all eksport i Nord-Trøndelag. Trööndelagen mearoegaedtiedajvh hijven sjiehtieh mearoeburrine gïehtelidh, jïh bïepmehtimmiejieleme bijjelen 40 % åtna gaajhkeste maam NoerhteTrööndelageste olkese seedtie. Matsektoren gir nye muligheter både for grønn og blå sektor. Beapmoesuerkie orre nuepieh vadta dovne kruana jïh plaave suarkan. Virksomheten i Norskehavet skaper stor aktivitet og omfattende ringvirkninger, og Statoils virksomhet og resten av driftsmiljøet på Stjørdal er viktig for verdiskaping i regionen. Gïehtelimmie Nöörjenmearosne jïjnjh darjomh sjugnede jïh destie jïjnjh vijries illedahkh sjædta, jïh Statoilen gïehtelimmie jïh dïhte jeatjah byjrese Skïerdesne leah vihkeles aarvoesjugniedimmien gaavhtan regijovnesne. Fylkets industrimiljø er konjunkturavhengige. Fylhken industrijebyjrese lea jearohke konjunktuvreste. De største er offshoreverftet Kværner på Verdal og Norske Skog på Skogn. Dah stööremes leah offshoreverfte Verdaelesne jïh Nöörjen Skåajje Skognesne. Med utgangspunkt i disse er det etablert innovasjonsmiljø der målet er produktutvikling, innovasjon og nyetableringer. Dej våaroemisnie dle akte innovasjovnebyrjese tseegkesovveme, gusnie ulmie lea dorjeseevtiedimmie, innovasjovne jïh orre tseegkeldahkh. Fylkets kultur-, utmarks- og naturressurser gir grunnlag for opplevelsesbaserte næringer. Fylhken kultuvre- miehtjie- jïh eatnemevierhtieh våaromem vedtieh jieliemidie mah dååjresh vedtieh. Stjørdalsregionen har en betydelig kurs- og konferansesektor, og Trondheim Lufthavn Værnes gir nærhet til nasjonale og internasjonale markeder. Skierden regijovne aktem stoerre kuvsje- jïh konferansesuerkiem åtna, jïh Trondheim Lufthavn Værnes lïhkesvoetem vadta nasjovnaale jïh gaskenasjovnaale maarkedidie. Fylkets kunnskaps- og forskningsmiljø, med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Trøndelag Forskning og Utvikling som de største, er – sammen med kunnskapsmiljøene i Trondheim - viktige for kunnskap og innovasjon. Fylhken daajroe- jïh dotkemebyjrese, Noerhte-Trööndelagen Jïlleskuvline jïh Trööndelagen Dotkeme jïh Evtiedimmie goh dah stööremes, leah - daajroebyjresigujmie ektine Tråantesne - vihkeles daajroen jïh innovasjovnen gaavhtan. Det har grodd fram flere gode innovasjonsmiljø og bedriftsklynger i fylket de siste årene som er viktige verktøy for nyskaping og næringsutvikling. Jienebh hijven innovasjovnebyjresh jïh sïeltetjomhph leah bïehtsegamme fylhkesne dej minngemes jaepiej, mah leah vihkeles dïrregh orresjugniedæmman jïh jielemeevtiedæmman. 3. NÆRINGSPOLITISKE UTFORDRINGER OG MULIGHETER 3. JIELEMEPOLITIHKELES HAESTEMH JÏH NUEPIEH Dette kapitlet beskriver hovedutfordringer og muligheter for nærings- og samfunnsutvikling i Nord-Trøndelag som utviklingsarbeidet gjennom RUP skal søke å møte. Daate kapihtele åejviehaestemh jïh nuepieh buerkeste jieleme- jïh siebriedahkeevtiedæmman Noerhte-Trööndelagesne mejtie evtiedimmiebarkoe RES'en tjïrrh edtja pryövedh dåastodh. Utfordringer og muligheter for enkeltbransjer er nærmere omtalt i egne bransjestrategier (oversikt se vedlegg 1). Haestemh jïh nuepieh aktegssuerkide leah veelebe ållermaahteme jïjtsh suerkiestrategijinie (vuartesjh 1. lissietjaalegem) 3.1. Befolkning, arbeidsmarked og boligmarked Folketallet i Nord-Trøndelag vokser, men fylket har lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet og store regionale variasjoner i befolkningsutviklingen. 3.1. Årrojh, barkoemaarkede jïh gåetiemaarkede Almetjelåhkoe Noerhte-Trööndelagesne sjïdteminie, men fylhken akte vueliehkåbpoe årrojelissiehtimmie goh laanten gaskemedtie, jïh stoerre regijovnale jeerehtsh årrojeevtiedimmesne. Positiv utvikling i næringslivet gjør at rekruttering av kompetent arbeidskraft, spesielt til fagstillinger som krever fagbrev og høyere utdanning, er en stor utfordring både for næringsliv og offentlig sektor. Dan åvteste jieleme lea aktene positijve evtiedimmesne dle akte stoerre haesteme dovne jieliemasse jih byögkeles suarkan maehteles barkoefaamoem dåårrehtidh, joekoen faagebarkojde gusnie faageprievie jïh jollebe ööhpehtimmie daerpies. Tilgang på arbeidsplasser for par i samme arbeidsmarkedsregion er en utfordring. Akte hasteme barkoesijjieh skååffedh paarrebielide seamma barkoemaarkederegijovnesne. Nord-Trøndelag har en større andel av befolkningen utenfor den ordinære arbeidsstyrken enn andre fylker, og det ligger muligheter i å trekke flere av disse inn i aktivt arbeid. Noerhte-Trööndeagen akte stuerebe låhkoe årroejijstie dan sïejhme barkoefaamoen ålkolen goh jeatjah fylhkh, jïh daesnie jïjnjh nuepieh dejtie eadtjohke barkose åadtjodh. Tilgang på boliger er en begrensende faktor for rekruttering til arbeidsmarkedet i mindre sentrale regioner. Dan åvteste gåetieh fååtesieh dle geervebe barkoemaarkedese dåårrehtidh dejnie miehtjies regijovnine. 3.2. Kompetanse og FoU Det er sannsynlig at veksten i næringslivet hovedsakelig vil skje innen næringer som etterspør arbeidskraft med høyere utdanning. 3.2. Maahtoe jïh FoU Seapan dle evtiedimmie jieliemisnie åajvahkommes sæjhta årrodh dej jielemi sisnjeli mah barkoefaamoen mietie gihtjieh jollebe ööhpehtimmine. Det er en utfordring å fordele veksten av kompetansearbeidsplasser jevnt mellom sentrale strøk og andre regioner. Akte haesteme evtiedimmiem maahtoebarkoesijjijste jiebnelaakan joekedidh stuerebe dajvi jïh jeatjah regijovni gaskem. Etterspørselen etter forskning i fylket er lav. Fylhkesne vaenie dotkemen mietie gihtjie. Dette gjelder med få unntak både offentlig sektor og næringsliv. Naan gille laahpehtassigujmie dle naemhtie dovne byögkeles suerkesne jïh jieliemisnie. Det er behov for å bedre tilgangen på FoU både til næringslivet og offentlig sektor gjennom å synliggjøre mulighetene som ligger i forskning og stimulere til prosjekter for å ta i bruk FoU. Daerpies FoU-vierhtide bueriedidh dovne jieliemasse jïh byögkeles suarkan viehkine nuepide våajnoes darjodh mah lea dotkemisnie, jïh prosjektide skreejredh juktie aelkedh FoU'em nåhtadidh. Innenfor FoU, og en rekke andre utviklingsområder, har nordtrønderske aktører et høyt ambisjonsnivå. FoU'en sisnjelen, jïh jïjnjh jeatjah evtiedimmiesuerkine, noerhtetröönderen aktöörh aktem jolle syjhtedassedaltesem utnieh. Her er samarbeid og alliansebygging en viktig strategi. Daesnie laavenjostoe jïh alliansebigkeme akte vihkeles strategije. 3.3. Innovasjon, entreprenørskap og internasjonalisering Nordtrøndersk næringsliv er preget av lav lønnsomhet og lavt antall nyetableringer. 3.3. Innovasjovne, entreprenørskap jïh gaskenasjovnaliseringe Noerhte-Tröönderen jieliemisnie vuelege dïeneste jïh akte onne låhkoe orre tseegkemijstie. Innovasjonsgraden i næringslivet er, iflg. Telemarksforskning, høy, og her gjelder det å holde trykket oppe. Innovasjovnegraade jieliemisnie lea, telemarkdotkemen mietie, jolle, jïh daesnie daerpies tjarke tjïskesjidh. Flere industrimiljø og bransjer er svært følsomme for konjunkturendringer. Jienebh industrijebyjresh jïh suerkieh eah dan stoerre jarkelimmieh konjunktuvresne tööllh. Videre er det mangel på risikovillig kapital for å understøtte knoppskytinger og næringslivets utviklingspotensial. Vijriesåbpoe dle vaahravyljehke kapitaale fååtese juktie jieniedimmieh jïh jielemen evtiedimmienuepieh dåarjoehtidh. Det gjennomføres en rekke tiltak for å oppnå økt entreprenørskap, men NordTrøndelag har lavere etablererfrekvens enn andre fylker, og for få av de nyetablerte bedriftene vokser. Daelie gellie råajvarimmieh tjïrrehteminie juktie lissiehtamme entreprenørskapem buektiehtidh, Men Noerhte-Trööndelagesne vueliehkåbpoe tseegkijelåhkoe goh jeatjah fylhkine, jïh fer vaenie dejstie orretseegkeme sïeltijste sjidtieh. For å møte denne utfordringen er det nødvendig å samordne og spisse innsatsen på entreprenørskap. Juktie daam haestemem dåastodh dle daerpies iktedidh jïh stuerebe barkoem darjodh entreprenørskapesne. Fylkets næringsliv har liten eksportandel, og det ligger muligheter i å kunne utnytte internasjonale potensial innenfor flere sektorer, bl.a. gjennom økt markedskompetanse. Fylhken jieleme onne eksportelåhkoem åtna, jïh nov gåarede dam gaskenasjovnaale nuepiem nuhtjedh jienebi suerkiej sisnjeli, g.j. viehkine lissiehtamme markedemaahtoste. Med utgangspunkt i virksomheten i Norskehavet er det potensial for ytterligere verdiskaping og økt leveranseandel fra næringslivet i landsdelen. Gïehtelimmien tjïrrh Nöörjenmearosne dle nuepie gååvnese stuerebe aarvoesjugniedimmine jïh lissiehtamme deellemelåhkojne laantebielien jieliemistie. 3.4. Landbruk og naturressurser Samfunnsutviklingen i fylket påvirkes av store strukturendringer og lav lønnsomhet i landbruket. 3.4. Laanteburrie jïh eatnemevierhtieh Siebriedahkeevtiedimmie fylhkesne tsevtseme sjædta stoerre struktuvrejarkelimmijste jïh vuelege dïeneste laanteburresne. Det er samtidig politisk vedtatt å øke matproduksjonen med 20 % innen 2030. Markedsutviklingen for lokale matspesialiteter er imidlertid positiv og her ligger det muligheter i å skape nye produkter. Seamma tïjjen dle politihkerh nænnoestamme beapmoedorjemassem lissiehtidh 20 % eannan 2030. Maarkedeevtiedimmie voenges sjïerebeapmojde leah gujht hijven, jïh daesnie lea nuepieh orre dorjesh sjugniedidh. Lokal matproduksjon, natur- og kulturbasert reiseliv samt grønne velferdstjenester er eksempler på nye næringer på bygdene hvor det er utviklingsmuligheter. Voenges beapmoedorjemasse, eatneme- jïh kultuvrefealadasse jïh kruana tryjjesdïenesjh leah såemies orre jielemh voenine gusnie evtiedimmienuepieh. Konfliktene mellom rovdyrpolitikk og beitenæringer, samt miljørestriksjoner på næringsvirksomhet, er en utfordring for utnyttelse av fylkets skog- og utmarksarealer. Ovvaantoeh juvrepolitihken jïh gåatomejielemi gaskem, jïh aaj byjresegaertjiedimmieh jielemegïehtelimmesne, leah akte haesteme jis edtja fylhken skåajje- jïh miehtjiedajvide nåhtadidh. Trelastbransjen har utfordringer som følge av konjunktursituasjonen og liten lokal avvirkning. Moerevaaroesuerkie haestemh åtna konjunktuvretsiehkien jïh onne voenges tjoehpemen gaavhtan. Det ligger positive muligheter i flere drivverdige mineralforekomster som er kartlagt i Namdalen og i Verdal. Positijve nuepieh leah mineralegaavnojne mejtie gåarede nuhtjedh, jïh mejtie Nåamesjevuemesne jïh Verdaelesne goerehtalleme. Med økte priser representerer dette muligheter for næring og sysselsetting. Lissiehtamme åasajgujmie daate nuepieh vadta jieliemasse jïh fasseldæmman. 3.5. Infrastruktur og attraktivitet Nord-Trøndelag ligger på landstoppen når det gjelder bredbåndsutbygging. 3.5. Infrastruktuvre jïh fryöjstehkevoete Noerhte-Trööndelage lea laanten bijjiegietjesne gosse lea gamtebaantevijriedimmien bïjre. Likevel er ikke alle deler av fylket fullt utbygd, og fylkeskommunen vil fortsatt være en pådriver for full utbygging av bredbåndsnettet. Læjhkan dle gaajhkh bielieh fylhkeste eah gamtebaantem åådtjeme, jïh fylhkentjïelte sæjhta annje tsevtsijinie årrodh guktie akte ellies vijriedimmie sjædta gamtebaantenedteste. Bredbåndsteknologien gir muligheter innen næringsutvikling og bolyst som kan utnyttes i enda større grad enn enkelte kommuner har gjort så langt. Gamtebaanteteknologije nuepieh vadta jielemeevtiedimmien jïh årromelastoen sisnjeli, mejtie maahta sagki vielie nåhtadidh goh såemies tjïelth daan mearan dorjeme. Vegstandarden på enkelte strekninger holder ikke nødvendig kvalitet ift. næringslivets transportbehov, her er laksenæringa på kysten et godt eksempel. Muvhth geajnoelaajroeh eah dam daerpies kvaliteetem utnieh jielemen skovhtedaerpievoeten mietie, daesnie loesejieleme mearoegaedtesne akte hijven vuesiehtimmie. Bedre livskvalitet gjennom et helhetlig fysisk, sosialt og kulturelt miljø betyr stadig mer for folk. Buerebe jieledekvaliteete akten ållesth fysiske, sosijaale jïh kultuvrelle byjresen tjïrrh, lea vihkielåbpoe vihkielåbpoe almetjidie. Befolkningen og næringslivet stiller skjerpede krav til gode estetiske omgivelser og opplevelser. Årrojh jïh jieleme stuerebe krïevenassh buektieh hijven estetihkeles byjreskidie jïh dååjresidie. En videre opprusting og utvikling av våre offentlige rom gir muligheter til å fremme kulturen og utvikle egne stedsidentiteter. Gosse mijjen byögkeles tjiehtjelh vielie bueriedibie jïh evtiedibie dle nuepieh åådtje kultuvrem vuesiehtidh jïh jïjtsh sijjieidentiteeth evtiedidh. Dette er vesentlig i forhold til lokal stolthet og en samfunnsutvikling basert på tilhørighet og deltakelse. Daate lea vihkeles dan voenges garmeresvoeten jïh siebriedahkeevtiedimmien gaavhtan, mij våaromem åtna ektievoetesne jïh meatan årrodh. 3.6. Klima, energi og miljø Midt-Norge er et underskuddsområde på kraft. 3.6. Klijma, energije jïh byjrese Gaske-Nöörje faetiem faamoste åtna. Statnett bygger ut og forsterker sentralnettet for effektiv overføring av elektrisitet mellom overskudds- og underskuddsområder, og for å gi plass for ny elproduksjon. Statnett sentralenedtem vijrede jïh buerede juktie sertiestimmiem elektrisiteste nænnoestehtedh baatsadahke- jïh faetiedajvi gaskem, jïh sijjiem vedtedh orre el-dorjemassese. Energi- og miljøsektoren er på vei opp i Midt-Norge, både innen bio-, vind- og vannkraft. Energije - jïh byjresesektovre lea bæjjeneminie Gaske-Nöörjesne, dovne bio-, bïegke- jïh tjaetsiefaamoen sisnjelen. Knyttet til energiområdet er det spesielt stor økning innen leveranser til petroleumssektoren. Energijesuerkien sjïekenisnie dle joekoen stoerre lissiehtimmie deallahtimmien sisnjielisnie petroleumsektovrese. Utfordringen er å holde trykket oppe, gjennom blant annet å forsterke forskningsfokuset i miljøene. Haesteme lea daam tjåadtjoehtidh, gaskem jeatjah dotkemem nænnoesåbpoe darjodh byjresinie. Fortsatt synliggjøring av enøk-muligheter og av skogens potensial i klimasammenheng, til skogproduksjon og bruk av trevirke i bygg og bioenergi, er viktig. Vihkeles jåerhkedh enøk-nuepide våajnoes darjodh, jïh aaj skåajjen faamoe klijman gaavhtan, skåajjedorjemassese jïh åtnoe moereste bïgkemisnie jïh bioenergijesne. 4. VISJON OG HOVEDMÅL 4. VISJOVNE JÏH ÅEJVIEULMIE 4.1. Visjon Visjonen for det regionale utviklingsarbeidet er Verdiskaping og livskvalitet i Nord-Trøndelag 4.1. Visjovne Visjovne dan regijovnale evtiedimmiebarkose lea Aarvoesjugniedimmie jïh jieledekvaliteete Noerhte-Trööndelagesne 4.2. Hovedmål Næringsvekst i Nord-Trøndelag er hovedmålet for arbeidet med regional utvikling i fylket. 4.2. Åejvieulmie Jielemeevtiedimmie Noerhte-Trööndelagesne lea åejvieulmie dan barkose regijovnale evtiedimmine fylhkesne. Det betyr at hovedfokuset i virkemiddelbruken hos regionens sentrale utviklingsaktører er innrettet mot dette målet. Dan åvteste dle åejviefokuse tsavtshvierhtieåtnosne, regijovnen voernges evtiedimmieaktööri luvnie, daan ulmien vööste sjïehtedamme. Det tidligere målet om at 90 % av virkemidlene skal ha et direkte eller indirekte næringsperspektiv videreføres. Dïhte aarebi ulmie, mij jeehti 90 % tsavtshvierhtijste edtieh aktem ryöktesth jallh ovryöktesth jielemeperspektijven utnedh, jåarhka. Virkemidlene i programmet skal bidra til regional utvikling. Programmen tsavtshvierhtieh edtjieh regijovnale evtiedimmiem sjugniedidh. Programmet har fokus både på økonomisk verdiskaping og et godt samfunn for menneskene som bor her. Programme fokusem åtna dovne ekonomeles aarvoesjugniedæmman jïh akten hijven siebriedahkese dejtie almetjidie mah daesnie årrodh. Det innebærer i tillegg til direkte næringsrettede tiltak også innsats på en del områder som skal skape økt livskvalitet og bolyst. Lissine ryöktesth råajvarimmieh mah leah jielemen vööste stuvreme, dle tjuara aaj såemies suerkine barkedh mah edtjieh lissiehtamme jieledekvaliteetem jïh årromelastoem sjugniedidh. Aktuelle tiltaksområder som understøtter visjonens fokus på livskvalitet er stedsutvikling, attraktivitetsfremmende tiltak og utbygging av kulturell infrastruktur. Sjyöhtehke råajvarimmiesuerkieh mah visjovnen jieledekvaliteetem dåarjohte leah sijjieevtiedimmie, råajvarimmieh mah fryöjstehkevoetem skreejrieh jïh vijriedimmie kultuvrelle infrastruktuvreste. Programmet tar høyde for å støtte utviklingsprosjekter innen disse områdene. Programme eajhnadåvva evtiedimmieprosjekth dåarjedidh daej suerkiej sisnjeli. I tillegg vil endel næringsretta tiltak også ha en bolystdimensjon, som eksempelvis bredbåndsutbygging. Lissine dle såemies jielemestuvreldh råajvarimmieh aaj årromelastoem skreejredh, vuesiehtimmien gaavhtan gamtebaantebïgkeme. Måloppnåelse skal vurderes etter at programperioden er over. Gosse programmeboelhke nåhkeme edtja vuarjasjidh mejtie ulmiem jakseme. Gjennom å uttrykke hovedmålet som et antall målbare parametere, ligger følgende modell til grunn for vurdering av måloppnåelse av RUP: Modellen forutsetter at det er positive sammenhenger mellom næringslivets innovasjonsevne og næringsvekst, næringslivets lønnsomhet og næringsvekst osv. Når det gjelder attraktivitetsparameteren sier den noe om både fylkets attraktivitet for næringsutvikling og bosetting jfr. også programmets visjon. Gosse åejvieulmiem vuesehte goh akte låhkoe parameeterijstie mejtie gåarede mööledh, dle daate maalle våaroemisnie juktie ulmiejaksemem vuarjasjidh RES'este. Maalle hijven ektiedimmieh tsihkestahta gaskem jielemen innovasjovnemaahtoem jïh jielemeevtiedimmiem, jielemen dieneste jïh jielemeevtiedimmie jnv. Fryöjstehkevoeteparameeteren sjïekenisnie, dle dïhte naakedem jeahta dovne fylhken fryöjstehkevoeten bïjre jielemeevtiedæmman jïh viesehtæmman, v. aaj programmen visjovnine. Måloppnåelse vurderes etter at programperioden er over, altså når det foreligger tall for 2016. Målet er at da skal utviklingen i fylket innenfor de nevnte parameterne ha hatt en utvikling minst på landsgjennomsnittet. Edtja vuarjasjidh mejtie ulmiem jakseme gosse programmeboelhke nåhkeme, amma gosse taallh jaapan 2016 gååvnesieh. Dellie veanhtede evtiedimmie fylhkesne dej neebneme parameeteri sisnjeli, lij evtiesovveme unnemes goh laanten gaskemedtie. Utgangspunktet for målingen er nivået for 2012. Se også kapittel 7 om mål- og resultatstyring. Möölemen våarome lea daltese jaapan 2012. Vuartesjh aaj 7. kapihtelem, ulmie- jïh illedahkestuvremen bïjre. RUP utarbeides årlig, og det er viktig å følge med på utviklingen, slik at innsatsen kan korrigeres underveis og innrettes etter de verktøy og virkemidler som viser seg å lykkes best. RES dorjesåvva fïerhten jaepien, jïh viehkeles evtiedimmiem gïehtjedidh, guktie maahta barkoem iktemearan staeriedidh jïh dam dej dïrregi jïh tsavtshvierhtiej mietie sjïehtesjidh mah vååjnoeh bööremes lyhkestidh. Modellen vil, i tillegg til å gi et målegrunnlag, også være et bidrag til å utvikle/peke ut innsatsområder i de årlige utviklingsprogrammene – hvor det må settes inn innsats for å få til næringsvekst. Maalle sæjhta, lissine aktem möölemevåaromem vedtedh, aaj viehkine årrodh barkoesuerkieh evtiedidh/ tjuvtjiedidh dejnie fïerhtenjaepien evtiedimmieprogrammine - gusnie tjuara aktem sjïere barkoem darjodh jis edtja jielemeevtiedimmiem buektiehtidh. 5. PRIORITERTE INNSATSOMRÅDER I 2013 5. PRIJORITERADAMME SJÏERE BARKOESUERKIEH 2013 For 2013 vil RUP-partnerskapet prioritere områdene infrastruktur, rekruttering og kompetanse. Jaapan 2013 dle RES-guejmievoete sæjhta suerkide infrastruktuvre, dåårrehtimmie jïh maahtoe prijoriteradidh. Utvalget er gjort blant de utfordringer og muligheter som er beskrevet i kapittel 3, og med bakgrunn i innspill fra kommunene og RUP-partnerskapet. Dah leah veeljesovveme dej haestemi jïh nuepiej gaskem mah leah 3. kapihtelisnie buerkiestamme, jïh dejstie raerijste mah tjïeltijste jïh RES-guejmievoeteste båateme. Prosjekter som skal finansieres gjennom programmet vil bli vurdert i lys av disse prioriteringene. Sæjhta vuarjasjidh dejtie prosjektide mejtie edtja finansieradidh programmen tjïrrh, tjoevkesisnie daejstie prijoriteradamme suerkijste. Programmet er bransjenøytralt og det er et bevisst valg at enkeltnæringer ikke er definerte som egne prioriterte områder. Programme ij naan vihties suerkiem veeljeme, jïh voerkeslaakan veeljeme aktegsjielemh eah leah tjïelkestamme goh jïjtsh prijoriteradamme suerkieh. For disse er det utarbeidet egne bransjeplaner, se oversikt i vedlegg 1. Daejtie jïjtsh suerkiesoejkesjh dorjesovveme, vuartesjh 1. lissietjaalegem. 5.1. Infrastruktur og næringsnettverk Infrastruktur brukes i denne sammenheng i overført betydning. 5.1. Infrastruktuvre jïh jielemeviermie Daennie ektiedimmesne dle infrastruktuvre ånnetji jeatjahlaakan åtnasåvva. Med infrastruktur menes eksempelvis anlegg som må til for å få bredbånd og mobilsignaler fram dit folk bor over hele fylket. Infrastruktuvre lea vuesiehtimmien gaavhtan gaajhke mij lea daerpies jis edtja gamtebaantem jïh mobijlesignalh dohkoe buektedh gusnie almetjh årroeh abpe fylhkesne. I tillegg kan det også være overordnede tiltak som må gjøres for en nødvendig profilmarkedsføring av reiselivet i regionen. Lissine maahta aaj bijjemes råajvarimmieh årrodh mejtie tjuara darjodh akten daerpies profijelemaarkededoekemen gaavhtan fealadasseste regijovnesne. Kulturell infrastruktur og stedsutvikling er viktig for identitetsutvikling, kulturbasert næring og etableringsattraktivitet. Kultuvrelle infrastruktuvre jïh sijjieevtiedimmie leah vihkeles identiteetevtiedimmien, kultuvrejielemen jïh tseegkemen fryjöstehkevoeten gaavhtan. Dette satsingsområdet innbefatter også den rådgivning som innovasjonsselskapene gir overfor nyetablerere og samarbeidet mellom bedrifter i ulike nettverksprogram. Daennie sjïere barkoesuerkesne aaj daate raeriestimmie maam innovasjovnesïelth orre tseegkijidie vedtieh, jïh laavenjostoe sïelti gaskem ovmessie viermieprogrammine. Vi kaller derfor alt dette for infrastruktur og næringsnettverk. Mijjieh dan åveste gaajhkem gohtjebe infrastruktuvre jïh jielemeviermie. Fylkeskommunen er pådriver for å bygge ut bredbånd i Nord-Trøndelag. Fylhkentjïelte lea tsevtsiedæjja juktie gamtebaantem vijriedidh NoerhteTrööndelagesne. Utbygging av raskt bredbånd også i de ikke kommersielle områdene av fylket er viktig for næringsutvikling og bolyst. Vijriedimmie varke gamtebaanteste aaj dejnie ij-kommersijelle dajvine fylhkeste lea vihkeles jielemeevtiedimmien jïh årromelastoen gaavhtan. Fylkeskommunen vil derfor bidra til å fullføre utbygging av moderne infrastruktur som bredbånd og mobiltelefoni over hele fylket. Fylhkentjïelte sæjhta dan åvteste viehkiehtidh vijriedimmiem daajbaaletje infrastruktuvreste illedh goh gamtebaante jïh mobijletellefovnije abpe fylhkesne. Kommunene og fylkeskommunen er en viktig del av infrastrukturen gjennom å sikre gode tjenestetilbud for innbyggere og næringsliv i fylket. Tjïelth jïh fylhkentjïelte leah akte vihkeles bielie infrastruktuvreste dan åvteste dah hijven dïenesjefaalenassh årroejidie jïh jieliemasse fylhkesne huksieh. Et samfunn i endring krever en utviklingsorientert offentlig sektor, der tjenestetilbudet utvikles i takt med samfunnsendringene. Akte siebriedahke jarkelimmesne aktem byögkeles suerkiem kreava mij evtiedimmiem krööhkie, jïh gusnie dïenesjefaalenasse evtiesåvva siebriedahken jarkelimmiejgujmie. Her er FoU er et viktig virkemiddel. Daesnie FoU akte vihkeles tsavtshvierhtie. Det er etablert ordninger som kan stimulere til dette, f.eks. offentlige utviklingskontrakter og Regionale Forskningsfond. Aaj öörnegh tseegkesovveme mah maehtieh disse skreejredh, v.g byögkeles evtiedimmielatjkoeh jïh Regijovnale Dotkemefoenth. Vi har seks ulike innovasjonsmiljøer i Nord-Trøndelag som er tatt opp i nasjonale program. Noerhte-Trööndelagesne govhte joekehts innovasjovnebyjresh mah leah meatan vaaltasovveme nasjovnaale programmine. Disse selskapene skal bidra til god samhandling mellom gründere, bedrifter og FoU-miljø og hjelpe fram gründerbedrifter som er knyttet til miljøene. Daah sïelth edtjieh hijven ektiedahkoem buektedh gründeri, sïelti jïh FoU-byjresi gaskem, jïh gründeresïeltide åvtese viehkiehtidh mah leah byjresidie viedteldihkie. Erfaring viser at innovasjoner skjer lettere i en bedriftsklynge enn i den enkelte bedrift. Dååjrehtimmie vuesehte innovasjovnh aelhkebe jåhta aktene sïeltetjomhpesne goh dennie aktegs sïeltesne. De siste årene er det etablert flere bedriftsklynger i Nord-Trøndelag og tre av disse har fått nasjonal finansiering gjennom Arena-programmet. Dej minngemes jaepiej dle jienebh sïeltetjomhph tseegkesovveme Noerhte-Trööndelagesne, jïh golme dejstie leah nasjovnaale beetnegh åådtjeme Arena-programmen tjïrrh. I tillegg er det flere bedriftsnettverk i Nord-Trøndelag. Lissine jienebh sïelteviermieh Noerhte-Trööndelagesne. Disse miljøene bør støttes og videreutvikles. Byöroe daejtie byjresidie dåarjodh jïh vijriesåbpoe evtiedidh. Eksempler på tiltak for bedre infrastruktur og næringsnettverk: Såemies råajvarimmieh akten buerebe infrastruktuvrese jïh jielemeviermieh:  Legge til rette for ytterligere fiberdekning og bedre mobildekning • Vielie fijberasse jïh buerebe mobijlegaptjesasse sjïehteladtedh  Bidra til å støtte tilretteleggende tiltak som støtter opp omkring satsingen på • Viehkiehtidh sjïehteladtije råajvarimmieh dåarjedidh mah aktegsïelti barkoem dåarjede  Bidra til utvikling av innovasjonsmiljøene som er tatt opp i nasjonale programmer • Viehkiehtidh dejtie innovasjovnebyjresidie evtiedidh mah leah meatan vaaltasovveme nasjovnaale programmine  Støtte opp omkring bedrifter og miljøer som ønsker å utvikle seg innenfor • Sïelth jïh byjresh dåarjedidh mah sijhtieh jïjtjemse evtiedidh tjomhpi jïh sïelteviermiej sisnjeli  Legge til rette for økt bruk av FoU for å utvikle offentlige tjenester • Sjïehteladtedh lissiehtamme åtnose FoU'ste juktie byögkeles dïenesjh evtiedidh 5.2. Rekruttering til nordtrøndersk arbeids- og næringsliv Rekruttering av kompetent arbeidskraft, spesielt til fagstillinger som krever fagbrev og høyere utdanning, vil i framtida fortsatt være krevende både for næringsliv og offentlig sektor. 5.2. Noerhte-tröönderen barkoe- jïh jieliemasse dåårrehtidh Maehteles barkoefaamoem dåårrehtidh, joekoen faagebarkojde mah faageprieviem jïh jollebe ööhpehtimmiem krievieh, sæjhta båetijen aejkien annje krievije årrodh, dovne jieliemasse jïh byögkeles suarkan. På samme måte vil tilgang til arbeidsplasser for par i samme arbeidsmarkedsregion og muligheter for karriereutvikling være en utfordring. Seammalaakan dle sæjhta akte haesteme årrodh barkoesijjieh paarride skååffedh seamma barkoemaarkederegijovnesne, jïh nuepieh karrierem evtiedidh. Arbeidsinnvandring er nødvendig for at enkelte sektorer skal få dekket behovet for relevant arbeidskraft, og integrering og inkludering av innvandrere blir derfor viktig og gir muligheter i mange kommuner. Sïjs-juhtijh mah diekie båetieh barkoen gaavhtan leah daerpies ihke såemies sektovrh edtjieh sijjen daerpies sjyöhtehke barkoefaamoen åadtjodh, jïh sjïehtesjimmieh jïh ektiedimmie sïjs-juhtijijstie sijhtieh dan åvteste vihkeles sjïdtedh jïh nuepieh vedtedh gelline tjïeltine. Konkurransen om arbeidskraften er global. Abpe veartene barkoefaamoen bïjre gaehtjieh. Derfor må det tas hensyn til de etiske spørsmål som reises i forbindelse med rekruttering av arbeidskraft fra fattige land. Dan åvteste tjuara krööhkedh dejtie etihkeles gyhtjelasside mah båetieh gosse barkoefaamoem giefies laantijste dåårrehte. Nord-Trøndelag har en utfordring i å synliggjøre at fylket er et attraktivt bostedsalternativ både når det gjelder infrastruktur, servicetilbud samt sosiale og kulturelle betingelser. Noerhte-Trööndelagen akte haesteme vuesiehtidh fylhke akte fryöjstehke årromesijjiealternatijve, dovne infrastruktuvren, hoksehtimmiefaalenassen jïh aaj sosijaale jïh kultuvrelle tsiehkiej bïjre. Det er et stort samfunnsproblem at ungdom faller utenfor skole og arbeidsliv. Akte stoerre dåeriesmoere siebriedahkesne noerh skuvlen jïh barkoejieleden ålkolen gehtjieh. Hvis man fikk flere av disse ungdommene inn i utdanning eller jobb, ville det ha positive effekter på rekrutteringsutfordringene. Jis jienebh daejstie noerijste ööhpehtæmman jallh barkose åadtjoeji, dle lij sïjhteme hijven årrodh haestiemidie dåårrehtimmine. Her må ansvarlige aktører jobbe helhetlig og samhandle om iverksetting av konkrete og målrettede tiltak. Daesnie dah aktöörh mah dïedtem utnieh, tjuerieh ellieslaakan jïh ektesne barkedh juktie vihties jïh ulmiestuvreldh råajvarimmiejgujmie nïerhkedh. Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag er et viktig verktøy i denne sammenheng. Byjjenimmieprogramme Noerhte-Trööndelagesne lea akte vïhkeles dïrrege daennie sjïekenisnie. Eksempler på tiltak for rekruttering: Guktie maahta dåårrehtidh:  Tilrettelegge for rekruttering og inkludering av utenlandsk arbeidskraft • Sjïehteladtedh ålkoelaanten baarkoefaamoem dåårrehtidh jih sjïehtesjidh  Bedre tilpasning mellom utdanning og arbeidslivets behov for kompetanse • Buerebe sjïehtedimmie ööhpehtimmien jïh barkoejieleden maahtoe- daerpiesvoeten gaskem  Legge til rette for å beholde og utvikle kompetanse i næringer/bransjer • Sjïehteladtedh maahtoem jielieminie/suerkine utniehtidh jïh evtiedidh  Utvikle steder hvor det både er attraktivt å bo og å etablere seg • Sijjieh evtiedidh gusnie dovne fryöjstehke årrodh jïh orrejidh  Legge til rette for aktivt utviklingsarbeid • Akten eadtjohke evtiedimmiebarkose sjïehteladtedh 5.3. Kompetanse for framtidig næringsvirksomhet Framtidige arbeidsplasser i Norge vil være kompetansekrevende. 5.3. Maahtoe akten båetijen aejkien jielemegïehtelæmman Båetijen aejkien barkoesijjieh Nöörjesne sijhtieh maahtoem krïevedh. Kompetanse har stor betydning for innovasjonsevne og vekstkraft i næringslivet. Maahtoe lea joekoen vihkeles innovasjovnemaehtelesvoeten jïh evtiedimmiefaamoen gaavhtan jieliemisnie. Det er derfor nødvendig for nordtrøndersamfunnet å investere i kompetanse på alle nivå. Dan åvteste daerpies dan noerehtröönderen siebriedahkese maahtoem skåårvedh gaajhkine daltesinie. Høgskolen i Nord-Trøndelag og kunnskapsmiljøene for øvrig må tilby sin kompetanse eksternt og næringslivet må i større grad se gevinstene med samarbeid med kunnskapsmiljøene. Noerhte-Trööndelagen Jïlleskuvle jïh jeatjah daarjoebyjresh tjuerieh sijjen maahtoem olkese faalehtidh, jïh jieleme tjuara væjhkalåbpoe årrodh dïenestidie vuejnedh gosse daajroebyjresigujmie laavenjostoe. Nordtrøndersk næringsliv er lite internasjonalt orientert. Noerhtetröönderen jieleme lea vaenie gaskenasjovnaale maarkeden vööste stuvreme. Betydningen av ny kunnskap gjennom nettverk og strategiske allianser internasjonalt øker. Daelie vihkelesvoete orre daajroste viermiej jïh strategeles ektiedimmiej tjïrrh læssene. For næringslivet er det viktig å opparbeide seg tilstrekkelig markedskompetanse for å kunne virkeliggjøre internasjonale markedsmuligheter. Jielemen gaavhtan dle vihkeles nuekies maarkedemaahtoem reebledh juktie dejnie gaskenasjovnaale maarkedenuepine lyhkestidh. Enkelte industri- og kunnskapsmiljø i fylket har markert seg på landsbasis, og denne posisjonen er nådd med utgangspunkt i innovasjon, kompetanse- og teknologiutvikling. Såemies industrije- jïh daajroebyjresh fylhkesne leah våajnoes sjïdteme laantesne, jïh daam sijjiem jakseme innovasjovnen jïh maahtoe- jih teknologijeevtiedimmien gaavhtan. Det er viktig å utfordre fylkets kunnskapsaktører og bedrifter til nærmere samhandling om målrettede satsinger som kan bidra til næringsmessig vekst. Vihkeles fylhken daarjoeaktööride jïh sïeltide haestedh lïhkebelaakan laavenjostedh ulmiestuvreldh barkoej bïjre mah maehtieh jielemem sjïidtedehtedh. Forskning og utvikling skjer både direkte i bedriftene og på de enkelte forskningsinstitusjoner. Dotkeme jïh evtiedimmie leah dovne sïeltine jïh fïereguhtene dotkemeinstitusjovnesne. Økt bruk av forskning er nødvendig for å videreutvikle det nordtrønderske næringslivet. Lissiehtamme åtnoe dotkemistie lea daerpies juktie dam noerhtetröönderen jielemem evtiedidh. Regional FoU-strategi for Trøndelag vil være førende for satsinger innenfor RUP-partnerskapet i 2013. Regijovnale FoUstrategije Trööndelagese sæjhta otnjegem vuesiehtidh dejtie barkojde mah leah RES-guejmievoeten 2013 sisnjelen. Eksempler på tiltak for økt kompetanse: Såemies råajvarimmieh lissiehtamme maahtose  Tilrettelegge for mer samhandling mellom næringslivet og FoU-institusjonene • Vielie ektiedahkose sjïehteladtedh jielemen jïh FoU-institusjovni gaskem  Tilby et utdanningstilbud som gir muligheter for å tilegne seg den kunnskap som næringslivet etterspør. • Aktem ööhpehtimmiefaalenassem faalehtidh mij nuepieh vadta dam daajroem vejtiestidh man mietie jieleme gihtjie. Dette omfatter også tilbud innen etter- og videreutdanning Daate aaj faalenassh minngie- jïh jåarhkeööhpehtimmien sisnjelen feerhmie.  Tilrettelegge for desentralisert etter- og videreutdanning • Desentraliseradamme minngie- jïh jåarhkeööhpehtimmiem sjïehteladtedh  Utvikle bestillerkompetansen i næringslivet • Dongkememaahtoem jieliemisnie evtiedidh  Sikre at alle prosjekter som finansieres via RUP koordineres med pågående satsinger innenfor VRI Trøndelag og Regionalt Forskningsfond Midt-Norge • Hoksedh gaajhkh prosjekth mah beetnegh åadtjoeh RES'en baaktoe, iktesuvvieh juhtije barkoejgujmie VRI Trööndelagen jïh Regijovnale Dotkemefoenten Gaske-Nöörje sisnjeli 6. ØKONOMISKE VIRKEMIDLER OG VIRKEMIDDELAKTØRER 6. EKONOMELES TSAVTSHVIERHTIEH JÏH TSAVTSHVIERHTIEAKTÖÖRH I dette kapitlet omtales fylkeskommunens utviklingsmidler, samt områder i utviklingsarbeidet hvor fylkeskommunen overfører midler til andre virkemiddelaktører, som Innovasjon Norge og kommunene. Daate kapihtele lea fylhkentjïelten evtiedimmievierhtiej bïjre, jïh suerkieh evtiedimmiebarkosne gusnie fylhkentjïelte vierhtieh jeatjah tsavtshvierhtieaktööride sertie, goh Innovasjovne Nöörje jïh tjïelth. Disse satsingene er en viktig del av fylkeskommunens partnerskapsarbeid og fylkeskommunen har, i tillegg til finansieringsrollen, også viktige roller i oppfølgingen. Daah barkoeh leah akte vihkeles bielie fylhkentjïelten guejmievoetebarkoste, jïh fylhkentjïelte, lissine beetnehvierhtieråållese, aaj vihkeles råållah dennie vijriesåbpoe gïetedimmesne åtna. RUP er førende for alle aktørene som er omtalt i programmet. RES gaajhkh aktöörh stuvrie mah leah ållermaahteme programmesne. 6.1. Fylkeskommunale utviklingsmidler Programmets utviklingsinnsats skal ivareta hele fylket. 6.1. Fylhkentjïelten evtiedimmievierhtieh Programmen evtiedimmiebarkoe edtja abpe fylhkem gorredidh. De økonomiske virkemidlene kommer i hovedsak fra KRD med føringer om at midlene skal styrke grunnlaget for bosetting og verdiskaping i områder og landsdeler med særlige utfordringer. Dah ekonomeles tsavtshvierhtieh åajvahkommes TRD'ste båetieh, mij stillie vierhtieh edtjieh årromevåaromem jïh aarvoesjugniedimmiem nænnoestehtedh dajvine jïh laantebieline gusnie sjïere haestemh. Midlene skal i hovedsak brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Edtja åajvahkommes vierhtide dajvepolitihkeles barkoedajven sisnjelen nåhtadidh. 90 prosent av fylkeskommunens utviklingsmidler skal gå til prosjekter der målet direkte eller indirekte er næringsutvikling. 90 prosenth fylhkentjïelten evtiedimmievierhtijste edtjieh prosjektide juhtedh gusnie ulmie ryöktesth jallh ovryöktesth lea jielemeevtiedimmie. Fylkeskommunens utviklingsmidler skal gå til nye og pågående utviklingsprosjekter i samsvar med programmets mål og innsatsområder. Fylhkentjïelten evtiedimmievierhtieh edtjieh orre jïh juhtije evtiedimmieprosjektide årrodh mah leah programmen ulmien jïh barkoesuerkiej mietie. Driftsoppgaver støttes ikke. Ij dåarjoem åadtjoeh sïelten gïehtelæmman. Fylkeskommunen støtter tilretteleggende utviklingsprosjekter. Fylhkentjïelte sjïehteladtije evtiedimmieprosjekth dåarjede. Sammenheng med gjeldende politikk, planer og bransjestrategier skal synliggjøres. Edtja ektiedimmiem sïejhme politihkine, soejkesjigujmie jïh suerkiestrategijigujmie vuesiehtidh. Prosjekter må sannsynliggjøre en regional effekt, eksempelvis effekt ut over en kommune. Prosjekth tjuerieh aktem regijovnale effektem utnedh, vuesiehtimmien gaavhtan vijriebasse goh akten tjïeltese. RUP representerer ikke økonomiske virkemidler for utbygging av offentlig fysisk infrastruktur som veier, flyplasser, broer og bane. RES ij naan ekonomeles tsavtshvierhtieh utnieh juktie byögkeles fysiske infrastruktuvrem bïgkedh, goh geajnoeh, gïrtesijjieh, pruvvieh jïh baanah. Nasjonal Transportplan og Fylkesvegplanen er de viktigste plandokumenter i denne sammenheng. Nasjonal Transportplan jïh Fylhkengeajnoesoejkesje leah dah vihkielommes soejkesjetjaatsegh daennie sjïekenisnie. Det kan være aktuelt å støtte utredninger og forprosjektoppgaver innenfor infrastrukturområdet med regionale utviklingsmidler. Maahta sjyöhtehke årrodh salkehtimmieh jïh åvteprosjekte-laavenjassh infrastruktuvresuerkien sisnjelen dåarjodh regijovnale evtiedimmievierhtiejgujmie. Kommunale planprosesser støttes ikke. Tjïelten soejkesjeprosessh eah dåarjoem åadtjoeh. RUP-midler skal ikke brukes til oppfølging av Oppvekstprogrammets anbefalinger og tiltak. RES-vierhtieh eah edtjh åtnasovvedh akten vijriesåbpoe gïetedæmman Byjjenimmieprogrammen juvnehtimmijste jïh råajvarimmijste. Men avleda prosjekt som er i samsvar med RUP-ens prioriteringer, kan være aktuelle for finansiering gjennom programmet. Men prosjekth mah leah akte illedahke daejstie jïh leah RES'en prijoriteeti mietie maehtieh beetnehvierhtieh åadtjodh programmen tjïrrh. 6.2. Programområder med egne økonomiske rammer 6.2. Programmesuerkieh jïjtsh ekonomeles mieriejgujmie 6.2.1. Interreg 6.2.1. Interreg Gjeldende interregprogram går fra 2007-2013. Fylkeskommunen har positive erfaringer med samarbeidet Trøndelag – Jämtland og deltar i Interreg IV-A (Sverige/Norge) som kom i gang i 2008. Daaletje interregprogramme lea 2007 raejeste 2013 raajan. Fylhkentjïelte hijven dååjrehtimmieh åtna laavenjostojne Trööndelage- Jiemhte, jïh lea meatan programmesne Interreg IV-A (Sveerje/Nöörje), mij eelki 2008. Den sørsamiske interregsatsingen er lagt til Interreg IV-A NORD-programmet og Nord-Trøndelag fylkeskommune har sekretariatet for dette Program er utarbeidet for de ulike interregprogrammene og fylkeskommunen medfinansierer prosjekt med midler avsatt i RUP. Dïhte åarjelsaemien interregbarkoe lea biejesovveme Interreg IV-A NORDprogrammese jïh Noerhte-Trööndelaagen fylhkentjïelte lea tjaelijesijjie dïsse. Programme lea dorjesovveme dejtie ovmessie interregprogrammide jïh fylhkentjïelte lea meatan beetnegh dåårje vierhtiejgujmie mah leah RES'sne lyjkeme. Det kan også stimuleres til deltakelse i andre EU-programmer med disse midlene. Maahta aaj skreejredh meatan årrodh jeatjah EU-programmmine daej vierhtiejgujmie. 6.2.2. Omstilling 6.2.2. Jarkelimmie Ved ekstraordinære utfordringer knyttet til nedleggelse av næringsvirksomhet i en kommune, kan det søkes om status som omstillingskommune (”Statlig ekstrainnsats i omstillingsområder”). Jis gaajh sjïere haestemh gosse jielemegïehtelimmine orrije aktene tjïeltesne, dle maahta staatusen bïjre syökedh goh jarkelimmietjïelte ("Staateles lissiedåarjoe jarkelimmietjïeltine"). Både kommunen selv, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og staten har da et langsiktig oppfølgingsansvar. Dellie dovne jïjtjehke tjïelte, fylhkentjïelte, Innovasjovne Nöörje jïh staate aktem guhkies dïedtem utnieh dan vijriesåbpoe gïetedimmien åvteste. I NordTrøndelag er det for tiden en region og to kommuner som følges opp spesielt. Daelie akte regijovne jïh göökte tjïelth Noerhte-Trööndelagesne mah sjiere vijriesåbpoe gietedimmiem åadtjoeh. Meråker kommune fikk i 2007 status som omstillingskommune som følge av at Elkem la ned smelteverksdrifta i Kopperå. Meråkeren tjïelte staatusem jarkelimmietjïeltine åadtjoeji jaepien 2007, dan åvteste Elkem sjalkedahkine orriji Kopperåsne. Fylkeskommunen fikk i 2007 fra KRD tilført kr. 25 mill. for omstillingsperioden (2008-13), og det forventes at fylkeskommunen tilfører kommunen en ekstrainnsats på kr. 11 mill. Det avsettes i 2013 kr. 4.130.000 av den statlige rammen og kr. 1.800.000 fra fylkeskommunen til dette arbeidet. Fylhkentjïelte 25 mill. kr TRD'ste åadtjoeji jaepien 2007 jarkelimmieboelhkese (2008-13), jïh veanhtede fylhkentjïelte aktem lissiedåarjoem 11 mill. kråvnine tjïeltese vadta. Jaepien 2013 dle 4.130.000 kr lyjke dehtie staateles miereste, jïh 1.800.000 kr fylhkentjïelteste daan barkose. Prosjektet gjennomføres etter oppdaterte planer. Tjïrrehte prosjektem orrestehteme soejkesji mietie. Det er igangsatt et strategisk arbeid for oppfølging av omstillingsarbeidet. Daelie aktine strategeles barkojne nïerhkeme juktie jarkelimmiebarkoem vijriesåbpoe gïetedidh. Nærøy kommune har de siste årene mistet et betydelig antall arbeidsplasser. Nærøyen tjïelte lea dej minngemes jaepiej gellie barkoesijjieh dasseme. Som følge av dette har fylkeskommunen fått ekstrabevilgninger over Statsbudsjettet som sammen med bidrag fra fylkeskommunen og de tre kommunene i Ytre Namdal (Nærøy, Leka og Vikna), har gitt grunnlag for et regionalt omstillingsprosjekt med årlig ramme på kr. 6 mill. Dan åvteste dle fylhkentjïelte lissiedåarjoeh åådtjeme Staatebudsjedten bijjelen, mah dåarjojne ektine fylhkentjïelteste jïh dejstie golme tjïeltijste Byjngetje Nåamesjevuemesne (Nærøy, Leka jïh Vikna), våaromem vadteme akten regijovnale jarkelimmieprosjektese, aktine fïerhtenjaepien mierine 6. mill. kråvnine. Omstillingsarbeidet ble igangsatt høsten 2010 og forutsatt statlig oppfølging på samme nivå som tidligere år vil samme ramme for fylkeskommunens bidrag legges til grunn i 2013. Jarkelimmiebarkoe eelki tjaktjen 2010 jïh jis staateles vijriesåbpoe gïetedimmie seamma daltesisnie sjædta goh aarebi jaepiej, dle sæjhta seamma mieriem fylhkentjïelten dåarjose våaroemasse bïejedh 2013. I august 2012 besluttet styret i Sødra Cell AS å avvikle sitt eierskap i Sødra Cell Folla AS. Mietsken 2012 dle Sødra Cell AS'en ståvroe sjæjsjali sov aajhterevoetem orrijidh Sødra Cell Folla AS'sne. Den umiddelbare virkningen av dette var at grunnlaget for nærmere 70 arbeidsplasser i Verran kommune falt bort. Dïhte varke illedahke destie lij mahte 70 barkoesijjieh Verran'isnie gaarvanin. I denne situasjonen har kommunen med støtte fra et bredt regionalt partnerskap iverksatt et forprosjekt med tanke på et omstillingsarbeid i kommunen. Gosse naemhtie sjïdti dle tjïelte dåarjojne aktede gamte regijovnale guejmievoeteste, aktine åvteprosjektine nïerhkeme juktie aktem jarkelimmiebarkoem aelkedh tjïeltesne. Fylkeskommunen har intensjon om en omstillingsinnsats i Verran på kr. 3 mill. Innretning og omfang på dette arbeidet vil bli avklart gjennom forprosjektet. Fylhkentjïelte veanhtede jarkelimmiedåarjoe Verranisnie 3. mill kr sjædta. Guktie jïh man stoerre daate barkoe sjædta sæjhta åvteprosjekten tjïrrh tjïelkestidh. Innovasjon Norge har sammen med fylkeskommunen en faglig oppfølgingsrolle opp mot disse kommunene. Innovasjovne Nöörje, fylhkentjïeltine ektine, aktem faageles vijriesåbpoe gïetedimmieråållam åtna daej tjïelti vööste. Erfaringer fra tidligere omstillingsprosjekter vil være en del av denne oppfølgingen. Dååjrehtimmieh aarebi jarkelimmieprosjektijste sæjhta akte bielie årrodh daehtie vijriesåbpoe gïetedimmeste. 6.2.3. Sørsamisk språk, næring og kultur Nord-Trøndelag har en sørsamisk befolkningsgruppe. Åarjelsaemien gïele, jieleme jïh kultuvre Noerhte-Trööndelagesne åarjelsaemien årroeminie. Tradisjonelt er den sørsamiske kulturen sterkt knyttet til reindriftsnæringen som har utviklet seg til å være en hovedbærer av den sørsamiske kulturen. Aerpievuekien mietie dle åarjelsaemien kultuvre lea tjarke viedteldihkie båatsose mij åejvieguedtijinie evtiesovveme dehtie åarjelsaemien kultuvreste. Høgskolen i Nord-Trøndelag har den nasjonale rollen innen høyere utdanning når det gjelder sørsamisk språk og kultur. Noerhte-Trööndelagen Jïlleskuvle dam nasjovnaale råållam åtna jollebe ööhpehtimmien sisnjelen gosse lea åarjelsaemien gïelen jïh kultuvren bïjre. Grong videregående skole har et tilsvarende ansvar innen videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Kråangken jåarhkeskuvle aktem seammalaakan dïedtem åtna jåarhkeööhpehtimmien sisnjelen Noerhte-Trööndelagesne. Nord-Trøndelag har en betydelig satsing på sørsamisk språk, næring og kultur. Noerhte-Trööndelage åarjelsaemien gïelem, jielemem jïh kultuvrem tjarke dåarjede. Se også kap. 6.2.1 Interreg med en egen sørsamisk satsing. 6.2.1 Interreg, mij jïjtselaakan dam åarjelsaemien bieliem dåarjede. 6.2.4. Kompensasjonsmidler for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift I 2007 ble regionalt differensiert arbeidsgiveravgift (RDA) gjeninnført. Kompensasjovnevierhtieh regijovnale joekehtamme barkoevedtijemaaksoen åvteste Jaepien 2007 dle regijovnale barkoevedtijemaaksoe (daroen RDA) vihth sjïehtesjamme sjïdti. Bortsett fra Leksvik og Frosta, fikk alle kommunene i fylket ordningen tilbake som tidligere. Bielelen Leksvik jïh Frosta, dle gaajhkh tjïelth fylhkesne öörnegem bååstede åadtjoeji goh aarebi. I Statsbudsjettet mottar fylkeskommunene midler over kap. 551 post 61 for en ekstrainnsats i kommuner med bedrifter som ikke fikk tilbake ordningen. Statebudsjedtesne fylhkentjïelth vierhtieh åadtjoeh kap. 551 påaste 61 bijjelen, akten lissiebarkose dejnie tjïeltine sïeltigujmie mah idtjin öörnegem bååstede åadtjoeh. Ordningen er todelt: Öörnege lea juahkeldh:  direktekompensasjon til bedrifter for økte kostnader. • ryöktesth kompensasjovne sïeltide lissiehtamme maaksoej åvteste. I og med at de aller fleste kommunene i Nord-Trøndelag har fått tilbake ordningen, er dette beskjedne beløp for vårt fylke (i 2012 kr. 880.000). Dan åveste dah jeenjemes tjïelth Noerhte-Trööndelagesne dam öörnegem bååstede åådtjeme, dle ij leah dan jïjnjh beetnegh mijjen fylhkese (880.000 kr jaepien 2012). Midler som tilflyter fylket innenfor ordningen fordeles i samarbeid med berørte kommuner. Vierhtieh mah fylhkese båetieh öörnegen sisnjelen juakasuvvieh laavenjostosne dej sjyöhtehke tjïeltigujmie.  bevilgning som har sitt opphav i endringer i beregningsgrunnlaget for kompensasjon. • dåarjoe mij aalkoelistie bööti dejstie jarkelimmijste ryöknemevåaroemisnie kompensasjovnese. I 2012 fikk Nord-Trøndelag tildelt en pott på kr. 9.1 mill. øremerket utbygging av bredbånd og annen infrastruktur. Jaepien 2012 Noerhte-Trööndelage aktem tjomhpem åadtjoeji 9,1 mill. kråvnine, mah lin bieljiemïerhkeme vijriedimmiem gamtebaanteste jïh jeatjah infrastruktuvre. Ordningen videreføres i 2013, men fordelingen er ikke klar før våren 2013. Öörnege jåarhka 2013, men joekedimmie ij leah gaervies åvtelen gïjren 2013. 6.2.5. VRI Trøndelag VRI Trøndelag (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) er et samarbeid mellom forskningsmiljø, virkemiddelaktører og næringsliv i Trøndelag. VRI Trøndelag (daaroen Virkemidler for regional FoU og innovasjon) lea akte laavenjostoe gaskem dotkemen byjresh, tsavtshvierhtieaktöörh jïh jielemem Trööndelagesne. Gjennom VRI Trøndelag kan bedrifter i regionen få tilgang til FoU-basert bistand i sine utviklingsprosesser (FoU: forskning og utvikling). VRI Trööndelagen tjïrrh dle regijovnen sïelth maehtieh FoUviehkiem åadtjodh sijjen evtiedimmieprosessine (FoU: dotkeme jïh evtiedimmie). Gjennom ordninger som kompetansemegling og studentmobilitet kan VRI Trøndelag bidra til å finne den beste kompetansen i forhold til bedriftens utfordringer, og gi økonomisk støtte til innkjøp av denne kompetansen. Öörnegi tjïrrh goh maahtoedeanahtimmie jïh studentemobijliteete, Vri Trööndelage maahta viehkiehtidh dam bööremes maahtoem gaavnedh sïelten haestiemidie, jïh ekonomeles dåarjoem vedtedh dam maahtoem åestedh. Satsingsområdene i VRI Trøndelag er mat, fornybar energi og miljøteknologi og opplevelsesnæringer. Dah sjïere barkoesuerkieh VRI Trööndelagesne leah beapmoe, orrestimmeles energije jïh byjreseteknologije jïh dåårjesejielemh. I enkelte tilfeller kan også prosjekter utenfor disse innsatsområdene støttes. Akti veajkoej dle maahta aaj prosjekth daej barkoesuerkiej ålkoli dåarjedidh. 6.2.6. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Det midtnorske forskningsfondet er et samarbeid mellom fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Regijovnale Dotkemefoente Gaske-Nöörje Gaskenöörjen dotkemefoente lea akte laavenjostoe fylhki gaskem NoerhteTrööndelagesne, Åarjel-Trööndelagesne jïh Møre jïh Romsdaelesne. Fondet disponerer en årlig ramme på om lag 25-30 mill. kroner og satsingsområdene er marin sektor, mat, maritim sektor, olje/gass, fornybar energi og miljøteknologi og innovasjon i offentlig sektor. Foente aktem fïerhten jaepien mieriem åtna medtie 25-30 mill. kråvnine, jïh sjïere barkoesuerkieh leah marijne suerkie, beapmoe, ålja/gaasse, orrestimmeles energije jïh byjreseteknologije jïh innovasjovne byögkeles suerkesne. Målet med ordningen er å styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling og mobilisere til økt FoU-innsats i regionene. Öörnegen ulmie lea dotkemem nænnoestehtedh regijovnale innovasjovnese jïh regijovnale evtiedæmman, jïh skreejredh lissiehtamme FoU'barkose regijovnine. Videre skal de regionale forskningsfondene bidra til økt forskningskvalitet og utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene. Dah regijovnale dotkemefoenth edtjieh aaj lissiehtamme dotkemekvaliteetine viehkiehtidh, jïh hijven FoU-byjresh regijovnine evtiedidh, mah maehtieh meatan årrodh gaahtjemisnie. 6.3. Samlet fylkeskommunal utviklingsinnsats i RUP 2013 6.3. Tjåenghkies fylhkentjïelten evtiedimmiebarkoe RES'sne 2013 Tilgang virkemidler 2013: Regionale utviklingsmidler: KRD utviklingsmidler (kap. 551 post 60) 102.190.000 KRD Interregmidler sentralt (kap. 551 post 60) 5.490.000 KRD ekstrainnsats omstilling (Meråker, fond) 4.130.000 Landbruks- og matdepartementet (RLK-midler) 1.740.000 FK Fylkeskommunale utviklingsmidler 26.770.000 Sum regionale utviklingsmidler 140.320.000 Lissiehtasse tsavtshvierhtieh 2013: Regijovnale evtiedimmievierhtieh: TRD evtiedimmievierhtieh (kap.551 påaste 60) 102.190.000 TRD Interregvierhtieh staateles (kap. 551 påaste 60) 5.490.000 TRD lissiebarkoe jarkelimmie (Meråker, foente) 4.130.000 Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeente (RLK-vierhtieh) 1.740.000 FT Fylhkentjïelten evtiedimmievierhtieh 26.770.000 Summe regijovnale evtiedimmievierhtieh 140.320.000 Øremerkede midler: KD Spillemidler til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og kulturbygg 43.000.000 FK Tilskudd til friluftsspel og festivaler 1.100.000 FK Friluftsmidler 310.000 Sum øremerkede midler: 44.410.000 Bieljiemïerhkeldh vierhtieh: KD Tseegkeldahkide gaarsjelæmman, voengese jïh kultuvregåetide 43.000.000 FT Dåarjoe ålkonespielide jïh festivaalide 1.100.000 FT Ålkoejieledevierhtieh 310.000 Summe bieljiemïerhkeldh vierhtieh: 44.410.000 SUM nye midler 184.730.000 Eventuelle restmidler fra 2012 Samlet utviklingsinnsats i 2013 184.730.000 SUMME orre vierhtieh 184.730.000 Eventuelle beetsuvevierhtieh jaepeste 2012 Tjåenghkies evtiedimmiedåarjoe 2013 184.730.000 I tillegg kommer en del statlige virkemidler som tildeles i 2013. Nivået var i 2012: Sametinget Tospråklighetsmidler 1.200.000 Direktoratet for naturforvaltning Friluftsmidler 600.000 Lissine naan staateles tsavtshvierhtieh båetieh mah juakasuvvieh 2013. Daltese 2012 lij: Saemiedigkie Guektiengïelevoetevierhtieh 1.200.000 Eatnemereeremen direktovraate Ålkoejieledevierhtieh 600.000 Direktoratet for naturforvaltning Midler til viltformål 400.000 Eatnemereeremen direktovraate Vierhtieh vijreåssjelidie 400.000 KRD Kompensasjonsmidler for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift (RDA) 9.890.000 TRD Kompensasjovnevierhtieh regijovnale joekehtamme barkoevedtijemaaksoe (RDA) 9.890.000 Fordeling virkemidler 2013: Bevilgninger til andre forvaltere: Innovasjon Norge 52.000.000 Kommunale/regionale fond 20.030.000 Omstillingskommuner 13.430.000 Interreg 6.490.000 Sum bevilgninger til andre forvaltere: 91.950.000 Joekedimmie tsavtshvierhtieh 2013: Dåarjoeh jeatjah reerijidie Innovasjovne Nöörje 52.000.000 Tjïelten/regijovnale foenth 20.030.000 Jarkelimmietjïelth 13.430.000 Interreg 6.490.000 Summe dåarjoeh jeatjah reerijidie: 91.950.000 Øremerkede midler forvaltet av fylkeskommunen: Sørsamisk språk, næring og kultur 500.000 Rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket (RLK) 1.740.000 Fylkeskommunale friluftsmidler 310.000 Spillemidler til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og kulturbygg 43.000.000 Tilskudd til friluftsspel og festivaler 1.100.000 Sum øremerkede midler forvaltet av fylkeskommunen 46.650.000 Bieljiemïerhkeldh vierhtieh reereme fylhkentjïelteste: Åarjelsaemien gïele, jieleme jïh kultuvre 500.000 Dåårrehtimmie, mïrrestalleme jïh maahtoe laanteburresne (RLK) 1.740.000 Fylhkentjïelten ålkoejieledevierhtieh 310.000 Spïelevierhtieh tseegkeldahkide gaarsjelæmman jïh voengese jïh kultuvregåetide 43.000.000 Dåarjoe ålkoespïelide jïh festivaalide 1.100.000 Summe bieljiemïerhkeldh vierhtieh reereme fylhkentjïelteste 46.650.000 Frie fylkeskommunale utviklingsmidler til satsinger i RUP 46.130.000 Eventuelle restmidler fra 2012 Samlet utviklingsinnsats i RUP 2013 184.730.000 Frijje fylhkentjïelten evtiedimmievierhtieh sjïere barkojde RES'sne 46.130.000 Beetsuvevierhtieh jaepeste 2012 Tjåenghkies evtiedimmiedåarjoe RES'sne 2013 184.730.000 Forkortelser: KRD: Kommunal- og regionaldepartementet RLK: Rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket KD: Kulturdepartementet FK: Fylkeskommunen TRD: Tjïelten- jïh regijovnaledepartemeente RLK: Dåårrehtimmie, mÏrrestalleme jïh maahtoe laanteburresne, (RLK-daaroen åeniedimmie) KD: Kultuvredepartemeente FT: Fylhkentjïelte 6.4. Innovasjon Norge Innovasjon Norge eies av Nærings- og handelsdepartementet og fylkeskommunene. 6.4. Innovasjovne Nöörje Jieleme- jïh åesiestimmiedepartemeente jïh fylhkentjïelth Innovasjovne Nöörjem eekieh. Kontoret i Nord-Trøndelag er det redskap fylkeskommunen benytter i det bedriftsrettede arbeidet. Kontovre Noerhte-Trööndelagesne lea dïhte dïrrege maam fylhkentjïelte nåhtede dennie barkose mij lea sïelti vööste stuvreme. Fylkeskommunen vil i 2013 overføre kr. 49.750.000 til Innovasjon Norge til bedriftsutvikling og kr. 2.250.000 til transportstøtte. Jaepien 2013 Fylhkentjïelte sæjhta 49.750.000 kråvnah sertiestidh Innovasjovne Nöörjese sïelteevtiedæmman, jïh 2.250.000 kråvnah skovhtedåarjose. I tråd med de næringspolitiske utfordringer beskrevet foran, bes Innovasjon Norge arbeide med innovasjon, entreprenørskap og internasjonalisering. Dej jielemepolitihkeles haestemi mietie, mah leah bijjielisnie neebneme, dle bïrrebe Innovasjovne Nöörjem innovasjovnine, entreprenørskapine jïh gaskenasjovnaliseradimmine barkedh. Innovasjon Norge bes også å videreføre etablereropplæringen på vegne av det regionale partnerskapet, samt å opprettholde innsatsen overfor ungdom og kvinner. Bïrrebe aaj Innovasjovne Nöörjem tseegkijelïerhtimmiem jåerhkedh dan regijovnale guejmievoeten åvteste, jïh barkoem tjåadjoehtidh noeride jïh nyjsenæjjide. Som en følge av de prioriterte innsatsområdene bes Innovasjon Norge særlig å arbeide med bedriftsklynger og bedriftene i disse klyngene. Dej prijoriteradamme barkoesuerkiej gaavhtan dle bïrrebe Innovasjovne Nöörjem joekoen sïeltetjomhpigujmie barkedh, jïh sïeltigujmie daejnie tjomhpine. 6.5. Kommunalt arbeid for næringsutvikling Kommunene er førstelinjetjeneste i næringsutviklingsarbeidet. 6.5. Tjïelten barkoe jielemeevtiedimmien gaavhtan Tjïelth lea voesteslinjedïenesje jielemeevtiedimmiebarkosne. En viktig del av dette arbeidet er forvaltning av midler til regional utvikling på lokalt nivå. Akte vihkeles bielie daehtie barkoste lea reereme vierhtijste regijovnale evtiedæmman voenges daltesisnie. Fylkeskommunen overfører vesentlige midler til kommunale/regionale fond. Fylhkentjïelth jïjnjh vierhtieh tjïelten/regijovnale foentide sertieh. RUP er førende for forvaltningen av midlene. RES stuvrie guktie edtja daejtie vierhtide reeredh. KRD gjennomførte en evaluering av ordningen i 2011. Resultatene viser at midlene har bidratt til å styrke arbeidsplasser i det lokale næringslivet, til økt attraktivitet og hatt en viktig utløsende effekt på andre midler. TRD aktem vuarjasjimmiem tjïrrehti öörnegistie jaepien 2011. Illedahkh vuesiehtieh dah vierhtieh leah viehkiehtamme barkoesijjieh nænnoestehtedh dennie voenges jieliemisnie, fryöjstehkevoetem lissiehtamme jïh aaj jeatjah vierhtieh loevenamme. Tilbakemeldinger fra kommuner i Nord-Trøndelag er at fondene er et viktig virkemiddel for utviklingsarbeidet i egen kommune/region og gir mulighet for lokalpolitisk engasjement i næringsutviklingsarbeidet. Bïevnesh mah bååstede båateme tjïeltijste NoerhteTrööndelagesne jiehtieh foenth leah akte vihkeles tsavtshvierhtie evtiedimmiebarkose jïjtse tjïeltesne/regijovnesne, jïh nuepieh vedtieh voengepolitihkeles eadtjohke årrodh jielemeevtiedimmiebarkosne. I flere år har fylkeskommunen premiert regionalt samarbeid om forvaltning av kommunale/regionale fond ved bruk av stimuleringspenger. Gellie jaepieh dle fylhkentjïelte regijovnale laavenjostoem premijeradamme reeremen bïjre tjïelten/regijovnale foentijste, viehkine skreejremevierhtijste. Begrunnelsen har vært at interkommunal organisering styrker kompetanse og kapasitet og bidrar til nødvendige grenseoverskridende perspektiver i utviklingsarbeidet. Buerkiestimmie orreme dïhte gaskenasjovnaale öörnedimmie maahtoem jïh barkoefaamoem nænnoestahta jïh viehkehte daerpies raastedåaresth perspektijvh buektedh evtiedimmiebarkosne. Strukturene synes nå å være på plass og de fleste kommunene samarbeider om bruken av midlene. Dah struktuvrh leah stïeresne daelie, jïh dah jeanatjommes tjïelth vierhtieåtnoen bïjre laavenjostoeh. Fylkeskommunen ønsker fortsatt regional organisering av kommunale fond, men har tillit til at kommunene, basert på sine erfaringer med regionale fond, vil videreføre samarbeidet. Fylhkentjïelte sæjhta annje regijovnale öörnedimmiem utnedh tjïelten foentijste, men leajhtede tjïelth, mah sijjen dååjrehtimmieh utnieh regijovnale foentigujmie, sijhtieh laavenjostoem jåerhkedh. Fra 2013 avsluttes derfor stimuleringsordningen. Jaepien 2013 raejeste dan åvteste skreejremeöörnege orrije. Fylkeskommunen vil, ut fra samme begrunnelse, ikke lengre legge føringer på hvor stor andel av fondene som legges ut til enkeltkommunene. Fylhkentjïelte sæjhta, seamma buerkiestimmine, ij vielie bïhkedassh bïejedh man stoerre låhkoe foentijste mah aktegstjïeltide bïejesåvva. Fondene vil bli tildelt regionrådene/kommunesamarbeidene slik at de vil fortsatt ha ansvar for forvaltning og rapportering. Sæjhta foentide sertedh regijovneraeride/tjïeltelaavenjostojde guktie dah annje sijhtieh dïedtem utnedh reermen jïh reektemen åvteste. Fylkeskommunen setter følgende forutsetninger til kommunene: Fylhkentjïelte daejtie krïevenasside tjïeltide beaja:  Samarbeidet mellom kommunene videreføres og videreutvikles • Laavenjostoe tjïelti gaskem jåahka jïh vijriesåbpoe evtiesåvva  Kommunenes næringsapparat tar aktivt del i forvaltningen av fondene • Tjïelti jielemeabparate eadtjohkelaakan meatan reeremisnie foentijste  Deltakelse i Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling Samarbeidet om forvaltningen av fondene reguleres av årlige tildelingsbrev fra fylkeskommunen til kommunene. • Meatan siebresne Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling Jïjtsh latjkoeh dorjesuvvieh fïereguhtine foentine, aktine viedteldihkie laavenjostojne tjïelti jïh fylhkentjïelten gaskem dan vïjriesåbpoe gïetedimmien bïjre RES'este. Fordelingen av fond er basert på KRD’s distriktspolitiske soner. Joekedimmie foentijste lea TRD'en dajvepolitihkeles sovni mietie. Midler øremerket i statsbudsjettet for 2013 til kommunale fond, kr. 20.030.000, fordeles slik: Vierhtieh mah leah bieljiemïerhkeme staatebudsjedtesne jaapan 2013 tjïelten foentide, 20.030.000 kr, naemhtie juakasuvvieh: I sone IV (Leka, Vikna, Nærøy, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Høylandet, Grong, Snåsa, Fosnes, Overhalla, Namsos, Namdalseid, Flatanger, Verran, Mosvik, Meråker) får hver kommune kr. 855.000. Sovne IV (Leka, Vikna, Nærøy, Namsskogan, Raavrevijhke, Lijre, Hillaante Kråangke, Snåase, Fosnes, Overhalla, Namsos, Namdalseid, Flatanger, Verran, Mosvik, Meråker), fïerhte tjïelte åådtje kr. 855.000. I sone III (Leksvik, Inderøy, Steinkjer, Verdal, Frosta) får hver kommune kr. 810.000. S ovne III (Leksvik, Inderøy, Stientje, Verdal, Frosta), fïerhte tjïelte åådtje kr. 810.000. I sone II (Levanger) får kommunen kr. 745.000. Sovne II (Lievenge) tjïelte åådtje kr. 745.000. I sone I (Stjørdal) får kommunen kr. 700.000. Sovne I (Skierde) tjïelte åådtje kr. 700.000. Det vises for øvrig til vedlagte retningslinjer for bruken av fondene. Jeatjah gaavhtan vuesiehtibie bïhkedasside åtnoen bïjre foentijste. 6.6. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen skal medvirke til at den nasjonale landbrukspolitikken blir gjennomført regionalt. 6.6. Fylhkenålma Noerhte-Trööndelagesne Fylhkenålma edtja hoksedh daate nasjovnaale laanteburriepolitihke tjïrrehtamme sjædta regijovnesne. Fylkesmannen og kommunene forvalter en rekke ordninger retta mot miljø, jord- og skogbruk, samt nærings og bygdeutvikling. Fylhkenålma jïh tjïelth gellie öörnegh reerieh mah leah byjresen, jåarta- jïh skåajjeburrien vööste stuvreme, jïh jieleme- jïh voeneevtiedimmien vööste. Nytt i 2013 er Regionalt Bygdeutviklingsprogram som er felles for Trøndelagsfylkene. Dïhte mij lea orre 2013 lea Regijovnale Voeneevtiedimmieprogramme mij lea tjåenghkies Trööndelagen fylhkide. Programmet er en oppfølging av Landbruksmelding for Trøndelag for 2010 og målsettingen er å styrke og samordne det regionale miljø- og næringsarbeidet. Programme akte vijriesåbpoe gïetedimmie Laanteburriebïevnesistie Trööndelagese jaapan 2010, jïh ulmie lea nænnoestehtedh jïh iktedidh dam regijovnale byjrese- jïh jielemebarkoem. Dette skal bidra til økt mobilisering av lokale ressurser og bygge opp under den lokale vekstkraften. Daate edtja voenges vierhtieh skreejredh jïh voenges evtiedimmiefaamoem dåarjedidh. Regionalt Bygdeutviklingsprogram består av tre fylkesvise strategier: Regijovnale Voeneevtiedimmieprogrammesne golme strategijh fïerhtene fylhkese:  Regionalt næringsprogram (RNP), om bruken av bygdeutviklingsmidlene med målsetting å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping i og i tilknytning til landbruket. • Regijovnale jielemeprogramme (daaroen RNP), åtnoen bïjre voeneevtiedimmievierhtijste gusnie ulmie lea sjïehteladtedh akten aarvoesjugniedæmman mij guhkiem vaasa jïh mestie dïeneste sjædta, jïh aaj laantebårran ektiedamme.  Regionalt miljøprogram (RMP), om de regionale miljøtilskuddene til kulturlandskapstiltak samt reduksjon av landbruksforurensning. • Regijovnale byjreseprogramme (daaroen RMP), dej regijovnale byjresedåarjoej bïjre råajvarimmide kultuvreeatnamisnie, jïh gïehpiedimmie dearjoste laanteburresne.  Regionalt skog- og klimaprogram (RSK), om tilskuddsmidler knyttet til planlegging og gjennomføring av skog- og miljøtiltak. • Regijovnale skåajje- jïh byjreseprogramme (daaroen RSK), dåarjoevierhtiej bïjre ektiedamme soejkesjæmman jïh tjïrrehtæmman skåajje- jïh byjreseråajvarimmijste. 7. MÅL- OG RESULTATSTYRING 7. ULMIE- JÏH ILLEDAHKESTUVREME Hovedmålet for Regionalt utviklingsprogram for perioden 2013-2016 er ”Næringsvekst i Nord-Trøndelag”. Regijovnale evtiedimmieprogrammen åejvieulmie boelhken 2013-2016 lea "Jielemeevtiedimmie Noerhte-Trööndelagesne". Fylkestinget er opptatt av i hvilken grad virkemiddelbruken gjennom programmet bidrar til å nå dette målet. Fylhkendigkie tuhtjie vihkeles daejredh mennie mieresne tsavtshvierhtieåtnoe programmen tjïrrh viehkehte daam ulmiem jaksedh. Effektmåling av virkemiddelbruken er viktig også for å sikre gode prioriteringer av virkemidlene og for evt. å kunne gjøre korrigeringer underveis. Effektemööleme tsavtshvierhtieåtnoste lea aaj vihkeles juktie hijven prijoriteradimmieh tsavtshvierhtijste hoksedh, jïh kanne aaj staeriedimmieh darjodh. Mål- og resultatstyringen av virkemiddelbruken gjennom RUP gjennomføres slik: 1. Nasjonalt opplegg for effekt- og resultatmåling 2. Fylkeskommunens system for aktivitetsmåling 3. Eksterne evalueringer etter behov 4. Måloppnåelse av hovedmålet i RUP Ulmie- jïh illedahkestuvreme tsavtshvierhtieåtnoste RES'en tjïrrh naemhtie dorjesåvva: 1. Nasjovnaale öörnege effekte- jïh illedahkemöölemasse 2. Fylhkentjïelten öörnege darjomemöölemasse 3. Byjngetje vuarjasjimmieh daerpiesvoeten mietie 4. Ulmiejakseme åejvieulmeste RES'sne Opplegget for mål- og resultatstyring er beskrevet nærmere i vedlegg 2. Öörnege ulmie- jïh illedahkestuvremasse lea veelebe buerkiestamme 2. lissietjaalegisnie. 8. VEDLEGG 8. LISSIETJAALEGH VEDLEGG 1 REGIONALE PLANER OG STRATEGIER 1. LISSIETJAALEGE - REGIJOVNALE SOEJKESJH JÏH STRATEGIJH Oversikt over de mest sentrale regionale planer og strategier som Regionalt utviklingsprogram skal medvirke til å oppfylle: Dah vihkielommes regijovnale soejkesjh jïh strategijh mejtie Regijovnale evtiedimmieprogramme edtja viehkiehtidh illedh:  Fylkesrådets politiske plattform "Nord-Trøndelag inn i framtida" • Fylkesrådets politiske plattform "Nord-Trøndelag inn i framtida"  Regional planstrategi for Nord-Trøndelag 2012-2016 • Regional planstrategi for Nord-Trøndelag 2012-2016  Marin Strategiplan Trøndelag 2011-2014 • Marin Strategiplan Trøndelag 2011-2014  Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008-2020 • Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008-2020  Landbruksmelding for Trøndelag • Landbruksmelding for Trøndelag  Landbruksmelding for Trøndelag - status og oppfølging • Landbruksmelding for Trøndelag - status og oppfølging  Ungdomspolitisk plattform Nord-Trøndelag fylkeskommune 2012-2015 • Ungdomspolitisk plattform Nord-Trøndelag fylkeskommune 2012-2015  Strategiplan for kulturnæringer Trøndelag 2009-2016 • Strategiplan for kulturnæringer Trøndelag 2009-2016  FoU-strategi for Trøndelag • FoU-strategi for Trøndelag  Klima- og energiplan Nord-Trøndelag • Klima- og energiplan Nord-Trøndelag  Regionalt bygdeutviklingsprogram (vedtas desember 2012) • Regionalt bygdeutviklingsprogram (vedtas desember 2012)  Internasjonal strategi Trøndelag (vedtas desember 2012) • Internasjonal strategi Trøndelag (vedtas desember 2012)  Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 • Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014  Strategi for idrett og friluftsliv (2013-2016) • Strategi for idrett og friluftsliv (2013-2016) VEDLEGG 2 MÅL- OG RESULTATSTYRING I RUP 2013 2. LISSIETJAALEGE - ULMIE- JÏH ILLEDAHKESTUVREME RES'SNE 2013 Fylkeskommunens virkemidler er i stor grad tilretteleggende. Fylhkentjïelten tsavtshvierhtieh leah uvtemes sjïehteladtije. Effekt- og resultatmåling av denne type støtte er utfordrende, både fordi effektene gjerne kommer flere år etter prosjektavslutning, fordi tilretteleggende prosjekter kan være vanskelig å se målbare resultater av, og fordi effekter av innsats påvirkes av eksterne forhold (eksempelvis konjunkturutviklingen). Effekte- jïh illedahkemööleme daagkaristie dåarjoste lea akte haesteme, dovne dan åvteste dah effekth maaje båetieh gellie jaepiej mænngan prosjekte orrijamme, dan åvteste maahta geerve årrodh mööleldihkie illedahkh sjïehteladtije prosjektijste vuejnedh, jïh dan åvteste barkoeeffekth tsevtseme sjidtieh byjngetje tsiehkijste (vuesiehtimmien gaavhtan konjunktuvreevtiedimmie). Mål- og resultatstyring av virkemiddelbruken gjennom RUP er 4-delt: 1. Nasjonalt opplegg for effekt- og resultatmåling 2. Fylkeskommunens system for aktivitetsmåling 3. Eksterne evalueringer etter behov 4. Måloppnåelse av hovedmålet i RUP Ulmie- jïh illedahkestuvreme tsavtshvierhtieåtnoste RES'en tjïrrh lea 4 bieline juakeme: 1. Nasjovnaale öörnegh effekte- jïh illedahkemöölemasse 2. Fylhkentjïelten öörnege darjomemöölemasse 3. Byjngetje vuarjasjimmieh daerpievoeten mietie 4. Ulmiejakseme åejvieulmeste RES'sne 1. Nasjonalt opplegg for effekt- og resultatmåling Fylkeskommunen har innarbeidet det nasjonale opplegget for effekt- og resultatmåling som er utviklet av KRD. 1. Effekte- jïh illedahkemööleme Fylhkentjïelte lea dam nasjovnaale öörnegem effekte- jïh illedahkemöölemasse sjïehtesjamme, maam TRD lea evtiedamme. Det er koplet til sluttrapportering ifb. med utbetaling av tilskudd. Dïhte lea galhkuvereektemasse aktannamme, gosse dåarjoem maaksa. Prosjektene skal rapportere på måloppnåelse, de viktigste resultater og forventede effekter. Prosjekth edtjieh reektedh mejtie ulmiem jakseme, dah vihkielommes illedahkh jïh veanhtadamme effekth. I tillegg skal det rapporteres på hvorvidt prosjektene har bidratt til: Lissine edtja reektedh mejtie prosjekte lea daam buektiehtamme:  bedret lønnsomhet • buerebe dïeneste  bedret konkurranseevne • bueriedamme gaahtjememaehtelesvoete  opprettholde/videreutvikle eksisterende virksomhet, evt. nyetableringer • tjåadtjoehtidh /vijriesåbpoe evtiedidh daaletje gïehtelimmieh, mejtie aaj orre tseegkemh  økt innovasjon/innovasjonsevne  økt kompetanse • lissiehtamme innovasjovne/innovasjovnemaehtelesvoeth  økt tilgjengelighet • lissiehtamme maahtoe  større attraktivitet som bosted eller lokaliseringsvalg for bedrifter • vielie fryöjstehke sjïdteme goh årromesijjie jallh sijjieh sïeltide  økt attraktivitet som reisemål • vielie fryöjstehke goh feelemeulmie  styrking av regionale sentra • nænnoestehteme regijovnale jarngijste  stabilisering eller økning av befolkningen • jaabnedimmie jallh lissiehtimmie årroejijstie Opplegget følges opp i 2013, og vil etter hvert som prosjekter avsluttes gi økt kunnskap om effekter og resultater. Öörneginie vijriesåbpoe barka 2013, jïh sæjhta, gosse prosjekth orrijieh, vielie daajroem vedtedh effekti jïh illedahki bïjre. 2. Fylkeskommunens system for aktivitetsmåling Fylkeskommunen har i flere år hatt et system for aktivitetsmåling. 2. Darjomemööleme Fylhkentjïelte lea gellie jaepieh aktem öörnegem åtneme juktie darjoemidie mööledh. Systemet innebærer en måling av hvordan virkemidlene er brukt i forhold til programmets 3 innsatsområder, og et sett av 10 underliggende indikatorer, slik: De fleste prosjekter kjennetegnes ved flere indikatorer, slik at summen både i prosent og faktisk vil overgå 100 prosent. Dellie möölie guktie tsavtshvierhtieh leah nåhtadamme viertiestamme programmen 3 barkoesuerkiejgujmie, jïh dej 10 vuelege indikatovrigujmie, naemhtie: Dah jeanatjommes prosjekth jienebh indikatovrh utnieh, guktie summe dovne prosentesne jïh rïektesisnie sæjhta bijjelen 100 prosenth årrodh. Eksempelvis kan et reiselivsprosjekt både ha næringsutviklings-, internasjonaliserings- og attraktivitetsperspektiv. Det er satt følgende mål for virkemiddelbruken ift. Vuesiehtimmien gaavhtan dle akte fealadasseprosjekte maahta utnedh dovne jielemeevtiedimmie-, gaskenasjovnaliseringe- jïh fryöjstehkevoeteperspektivem utnedh. fordeling på indikatorene: INDIKATORER OG MÅL FOR VIRKEMIDDELBRUKEN I % Næringsutvikling 90% Likestilling 20% Kompetanseutvikling 50% Kultur 30% Innovasjon 40% Miljø 20% Internasjonalisering 20% Kommunikasjon/infrastruktur 20% Ungdom 20% Attraktivitet/livskvalitet 20% Daah ulmieh leah bïejesovveme tsavtshvierhtieåtnose joekedimmien bïjre indikatovride: INDIKATOVRH JÏH ULMIEH TSAVTSHVIERHTIEÅTNOSE % Jielemeevtiedimmie 90% Mïrrestalleme 20% Maahtoeevtiedimmie 50% Kultuvre 30% Innovasjovne 40% Byjrese 20% Gaskenasjovnaliseringe 20% Kommunikasjovne/infrastruktuvre 20% Noerh 20% Fryöjstehkevoete/jieledekvaliteete 20% Alle som forvalter virkemidler gjennom Regionalt utviklingsprogram skal rapportere til fylkeskommunen på disse 10 indikatorene for de prosjekter de innvilger. Gaajhkesh mah tsavtshvierhtieh reerieh Regijovnale evtiedimmieprogrammen tjïrrh edtjieh fylhkentjïeltese reektedh daej 10 indikatovri bïjre, dejtie prosjektide dah dåarjoem vedtieh. 3. Eksterne evalueringer etter behov Ved behov gjennomføres eksterne evalueringer av deler av utviklingsinnsatsen. 3. Byjngetje vuarjasjimmieh daerpiesvoeten mietie Jis daerpies dle byjngetje vuarjasimmieh dorjesuvvieh bielijste evtiedimmiedåarjoste. I 2011 ble eksempelvis virkemiddelbruken overfor innovasjonsselskapene og stedsutvikling evaluert. Jaepien 2011 dle vuesiehtimmien gaavhtan tsavtshvierhtieåtnoem innovasjovnesïeltide jïh sijjieevtiedæmman vuarjasji. 4. Måloppnåelse av hovedmålet i RUP Oppnåelsen av hovedmålet Næringsvekst i Nord-Trøndelag vil bli målt med utgangspunkt i de 8 parametrene som beskriver hovedmålsettingen på side 6. 4. Ulmiejakseme åejvieulmeste RES'sne Sæjhta mööledh mejtie åejvieulmiem Næringsvekst i Nord-Trøndelag jakseme dej 8 parameeterigujmie mah åejvieulmiem buerkeste 6. sæjrosne. Måleverktøy er bl.a. Telemarksforsknings årlige analyser som lages på oppdrag av Innovasjon Norge, SSB-statistikk og Norges Forskningsråds Indikatorrapport. Möölemedïrrege lea g.j Telemarkforskningen fïerhten jaepien goerehtimmieh mah dorjesuvvieh stillemen mietie daejstie Innovasjovne Nöörje, SSB statistihke jïh Nöörjen Dotkemeraerien Indikatovrereektehtse. Søker (lag,institusjon,forening,person): Syøkije (laagh, institusjovnh, siebrieh, almetje): Innvilget tilskudd sendes: Dåarjegh mah leah nænnoestamme diekie sedtesåvva: Antall medlemmer i laget:... Man gellieh lïhtsegh laagesne:... Antall medlemmer under 17 år:... Man gellieh lïhtsegh nuerebe goh 17 jaepien båeries:... Antall medlemmer bosatt i Røyrvik kommune:... Man gellieh lïhtsegh Raarvihken tjïeltesne jielieminie:... Laget/foreningen har følgende undergrupper: Laage/ siebrie nueliedåehkieh åtna: Beskriv lagets virksomhet i Røyrvik: Tjïertesth laagen darjoem Raarvihkesne: (Det er særlig viktig at lag lokalisert utenfor kommunen besvarer dette spørsmålet) (Joekoen vihkeles laagh mah Raarvihken bæjngolen, daam gyhtjelassem vaestiehtieh) Søker tilskudd til følgende: Daase dåarjegh syökebe: Kostnad:... Åasa:... Egenandel:... Jijtjhmaaksoe:... Annen stønad:... Jeatjah dåarjegh:... Kostnad:... Åasa:... Egenandel:... Jijtjhmaaksoe:... Annen stønad:... Jeatjah dåarjegh:... Kostnad:... Åasa:... Egenandel:... Jijtjhmaaksoe:... Annen stønad:... Jeatjah dåarjegh:... Søknadssum:... Man jïjnjem syökh:... Total søknadssum:... Abpe ohtsemeåasa:... Ved flere prosjekt og nærmere opplysninger og beskrivelse, bruk baksiden av arket! Jis jïjnjebh prosjeekth jïh jïjnjebh bæjhkoehtimmieh/buerkiestimmieh åtnah, tjaelieh dellie dejtie mubpien bealan... Søkes det tilskudd fra andre? Syökh dåarjegh mubpijste? Ja Nei  Jaavoe  Ijje  Hvis ja, oppgi hvorfra, hvorfor og søknadssum: Jis jaavoe, tjaelieh gubpede, mannasinie jïh man jïjnje: Fikk søkeren kommunal stønad sist år? Mejtie dåarjegh tjïelteste dæjman åadtjoeji? Ja Nei  Jaavoe  Ijje  Hvis ja, gi en kort beskrivelse av hvordan midlene ble benyttet. Jis jaavoe, tjaelesth åenehkslaakan guktie dåarjegidie nuhtjeme: Lagets beholdning pr. 31.12.13:... Laagen beetnehvierhtieh 31.12.13... Vedlegg som skal følge med (kryss av i ): Lissehth daej lissietjaalegegujmie (bïejh kroessem ): Årsmelding for 2013... Jaepiebïevnesh 2013... Revidert regnskap fra 2013... Beetneh-buerkiestimmie 2013... Budsjett for 2013... Budsjedte 2013... Røyrvik,... Raarvihke,... Underskrift:... Åavtoetjaaleldahke:... Samarbeid og rettighetsavklaring / Reindrift / Næringer / Forsiden - Sametinget Laavenjostoe jïh reaktatjïelkestimmie / Båatsoe / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Samarbeid og rettighetsavklaring Laavenjostoe jïh reaktatjïelkestimmie 21. mars 2014 Arbeidsgruppa for norsk-svensk reinbeitekonvensjon leverer fredag 21.mars sitt forslag til endringer i norsk/svensk reinbeitekonvensjon til den norske landbruks- og matminister Sylvi Listhaug og Sveriges landsbygdsminister Eskil Erlandsson. Barkoedåehkie nöörjen-sveerjen båatsoekonvensjovnese sov raeriestimmiem jarkelimmide nöörjen/sveerjen båatsoekonvensjovnese deellie bearjadahken, njoktjen 21.b. nöörjen laanteburrie- jïh beapmoeministerese Sylvi Listhaug jïh Sveerjen voeneministere Eskil Erlandsson. Arbeidsgruppen består av representanter fra Sametingene i Norge og Sverige, Svenske samers riksforbund og Norske reindriftssamers landsforbund. Barkoedåehkesne tjirkijh Saemiedigkijste Nöörjesne jïh Sveerjesne, Sveerjen saemiej rïjhkesiebreste jïh Nöörjen båatsoesaemiej rïjhkesiebreste. Leder for arbeidsgruppen er Ellinor Marita Jåma fra Sametinget i Norge. Barkoedåehkien åvtehke lea Ellinor Marita Jåma Nöörjen Saemiedigkeste. Arbeidsgruppen har gjennom dialog med reinbeitedistrikter og samebyer utarbeidet et forslag til ny konvensjonstekst. Barkoedåehkie lea rååresjimmiej tjïrrh sïjtigujmie nöörjen jïh sveerjen bielesne aktem raeriestimmiem dorjeme akten orre konvensjovneteekstese. Arbeidsgruppen har store forventninger til at regjeringene vil legge arbeidsgruppens arbeid og forslag til grunn for en snarlig ratifisering av norsk-svensk reinbeitekonvensjon. Barkoedåehkien lea stoerre veanhtadimmieh ihke reerenassh sijhtieh barkoedåehkien barkoem jïh raeriestimmiem våaroemasse bïejedh akten varke vihtiestæmman nöörjen-sveerjen båatsoekonvensjovneste. Arbeidsgruppen har lagt tilngrunn at samarbeidsavtaler bør være hovedregel mellom distrikter og samebyer. Barkoedåehkie lea våaroemasse bïejeme laavenjostoelatjkoeh byöroeh åejvienjoelkedassine årrodh nøørjen jïh sveerjen sïjti gaskem. Uenighet søkes først løst gjennom forhandlinger og deretter gjennom eventuell mekling ved hjelp av Reinbeitenemnden. Dastegh ovgeahpan dellie tjuara voestegh pryövedh rååresjidh jïh dan mænngan kanne liktedh viehkine Båatsoegåatomemoenehtsistie. -Resultatløse forhandlinger løses ved at Reinbeitenemnden fastsetter beiteområder, beitetider og reintall. -Edtja rååresjimmieh bielelen illedahkh loetedh viehkine Båatsoegåatomemoenehtsistie mij vihteste gusnie edtja gåatodh, gåessie edtja gåatodh jïh man gellie bovtsh edtja årrodh. Klageorgan er Overprøvingsnemnden, som fatter endelig vedtak, forteller leder i arbeidsgruppen Ellinor Marita Jåma. Laejhtemeåårgane lea Overprøvings-moenehtse mij dam minngemosth nænnoestimmiem vaalta, barkoedåehkien åvtehke Ellinor Marita Jåma soptseste. Kartlegging og sikring av rettigheter til beite Goerehtalleme jïh gorredimmie gåatomereaktijste Nasjonal reindriftspolitikk har over år endret distriktenes og samebyenes beiteområder. Nasjovnaale båatsoepolitihke lea jaepieh doekoe nøørjen jïh sveerjen sïjti gåatomedajvh jarkelamme. Arbeidsgruppen ser det som avgjørende for framtidig grenseoverskridende reindrift at det gjennomføres en rettighetskartlegging for å få rettsgrunnlag avklart, slik at en i framtiden kan løse beitegrunnlag uten store konflikter. Barkoedåehkie vuajna lea eevre daerpies dan båetijen aejkien raastendåaresth båatsoen gaavhtan, aktem reaktagoerehtallemem tjïrrehtidh juktie reaktavåaromem tjïelkestidh, guktie maahta gåatomevåaromem loetedh bielelen naan stoerre ovvaantoeh. Enkelte utøvere har ikke opparbeidet sedvanerett til sine nye områder. Såemies båatsoealmetjh eah leah provhkereaktam åådtjeme sijjen orre dajvide. Dette er en viktig del av de utfordringer som over tid har preget den grenseoverskridende reindriften. Daate akte vihkeles bielie dejstie haestiemijstie mah guhkiem orreme dennie raastendåaresth båatsosne. -Den usikre situasjonen er skapt av nasjonal politikk og bør løses gjennom offentlig kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til disse områdene, sier Jåma. -Nasjovnaale politihke lea dam ovseekerevoetem sjugniedamme jïh byögkeles goerehtalleme jïh jååhkesjimmie reaktijste daejtie dajvide byöroe dam loetedh, Jåma jeahta. Rovdyr truer reindriften Juvrh akte aajhtoe båatsose -Det er en stor rovdyrstamme i konvensjonsområdet i begge land. -Akte stoerre juvretjïerte konvensjovnedajvesne gåabpaginie laantine. Situasjonen er en trussel mot den økonomiske, økologiske og kulturelle bærekraften for reindriften i begge land. Daelie dïhte akte aajhtoe båatsoen ekonomeles, ekonomeles jïh kultuvrelle monnehkevoeten vööste gåabpaginie laantine. Rovdyrene truer livsgrunnlaget for mange, sier arbeidsgruppens leder Ellinor Marita Jåma. Juvrh jieliemassem gellide håvhtadieh, barkoedåehkien åvtehke Ellinor Marita Jåma jeahta. -Nasjonal rovdyrpolitikk må ta hensyn til konsekvensene for reindriften i konvensjonsområdet i begge land, sier jåma. -Nasjovnaale juvrepolitihke tjuara konsekvenside båatsose konvensjovnedajvesne gåabpaginie laantine krööhkedh, Jåma jeahta. Vern av reindriftens areal Vaarjelimmie båatsoen dajvijste Stadige arealinngrep skjer i beiteområder i begge land hvor konvensjonen gjelder. Ahkedh goerpedahkh gåatomedajvine dorjesuvvieh gåabpaginie laantine gusnie konvensjovne lea faamosne. Fra samisk hold oppleves dette som om beitearealene er uten rettslig og reell beskyttelse. Saemien bieleste dle vååjnoe goh gåatomedajvh eah naan vaarjelimmiem utnieh laakine jïh rïektesisnie. -Det vil være et paradoks om den grenseoverskridende reindriften sikres gjennom konvensjonen, for deretter å være truet av arealinngrep fra annet hold, sier Jåma. -Sæjhta akte paradokse årrodh jis dïhte raastendåaresth båatsoe gorresåvva konvensjovnen tjïrrh, seamma tïjjen goh dïhte lea håvhtadamme arealegoerpedahkijste jeatjah bielijste, Jåma jeahta. Videre oppfølging Vijriesåbpoe barkoe Sametingsråd Henrik Olsen takker arbeidsgruppen for arbeidet. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen barkoedåehkiem gæjhta barkoen åvteste. Han takker også alle reinbeitedistrikter og samebyer som har bidratt i prosessen. Dïhte aaj gaajhkide sïjtide nøørjen jïh sveerjen bielesne gæjhta mah leah meatan orreme prosessesne. -Sametingsrådet forventer nå at regjeringene i Sverige og Norge følger opp forslagene fra arbeidsgruppen. -Saemiedigkieraerie veanhtede doh reerenassh Sveerjesne jïh Nöörjesne barkoedåehkien raeriestimmiejgujmie vijriesåbpoe berkieh. Det er viktig at vi får en konvensjon som ivaretar alle parters rettigheter og interesser på en god måte, sier sametingsråd Henrik Olsen. Vihkeles mijjieh aktem konvensjovnem åadtjobe mij gaajhki guejmiej reaktah jïh ïedtjh hijvenlaakan gorredieh, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Her er arbeidsgruppens forslag til endringer: Daesnie barkoedåehkien raeriestimmie jarkelimmide: Les mer om arbeidet: http://www.sametinget.no/Naeringer/Reindrift/Norsk-svensk-reinbeitekonvensjon Lohkh vielie barkoen bïjre: http://www.sametinget.no/Naeringer/Reindrift/Norsk-svensk-reinbeitekonvensjon For mer info: Vielie bïevnesh: Leder for arbeidsgruppen: Ellinor Marita Jåma, + 47 916 13 460 Barkoedåehkien åvtehke: Ellinor Marita Jåma, + 47 916 13 460 Sametingsråd Henrik Olsen, + 47 907 75 219 Saemiedigkieraerie Henrik Olsen, + 47 907 75 219 Samarbeidsavtale om samisk kunst underskrives i Oslo / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Laavenjostoelatjkoe saemien kåansten bïjre jååhkesjamme sjædta Oslosne / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Samarbeidsavtale om samisk kunst underskrives i Oslo Laavenjostoelatjkoe saemien kåansten bïjre jååhkesjamme sjædta Oslosne Sametinget og Samisk kunstnerråd underskriver en ny samarbeidsavtale torsdag 10.desember i Oslo. Saemiedigkie jïh Saemien tjiehpiedæjjaraerie aktem orre laavenjostoelatjkoem jååhkesjieh duarstan goeven 10. Oslosne. Partene har siden 2004 hatt gående en samarbeidsavtale, og den nye avtalen som nå er inngått gjelder i perioden 2016-2019. Guejmieh leah 2004 raejeste aktem laavenjostoelatjkoem åtneme, jïh dïhte orre latjkoe maam daelie jååhkesjamme lea faamosne boelhken 2016-2019. –Avtalen skal legge til rette for at vi har et mangfoldig og rikt samisk kulturliv fremover. –Latjkoe edtja sjïehteladtedh ihke mijjieh aktem gellielaaketje jïh ræjhkoes saemien kultuvrejieledem utnebe åvtese. Samisk kunst har betydelig potensial som basis for utvikling av det samiske samfunnet, og avtalen skal skape forutsigbarhet for det samiske kulturlivet, sier sametingsråd Henrik Olsen. Saemien kåanste stoerre nuepiem åtna goh våarome juktie saemien siebriedahkem evtiedidh, jïh latjkoe edtja daajroem tïjjen bïjre åvtese sjugniedidh saemien kultuvrejieliedasse, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. -Kunstneravtalen er unik, og gir vår kunstnere stor innflytelse på utviklingen av framtiden for samisk litteratur, musikk, billedkunst og film, sier Olsen. -Tjiehpiedæjjalatjkoe lea sjïere, jïh mijjen tjiehpiedæjjide stoerre faamoem vadta dan båetijen aejkien evtiedimmien bïjre saemien lidteratuvrese, musihkese, guvvietjeahpose jïh filmese, Olsen jeahta. Det er sametingspresident Aili Keskitalo som underskriver avtalen for Sametinget. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo latjkoem jååhkesje Saemiedigkien åvteste. Ada Jürgensen underskriver avtalen for Samisk kunstnerråd. Ada Jürgensen latjkoem jååhkesje Saemien tjiehpiedæjjaraerien åvteste. Avtalen blir underskrevet torsdag 10.desember kl. 11.00 på Scandic Victoria hotell i Oslo. Latjkoe jååhkesjamme sjædta duarstan, goeven 10. b. ts. 11.00 Scandic Victoria hotellesne Oslosne. Underskrivingen er åpen for alle. Öörnedimmie lea ræhpas gaajhkesidie. For mer informasjon: Sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Henrik Olsen, 907 75 219 PRM: Unik dialogprosjekt i sørsamisk område - Sámediggi Sametinget PRM: Sjïere govlesadtemeprosjekte åarjelsaemien dajvesne - Sámediggi Sametinget PRM: Unik dialogprosjekt i sørsamisk område PRM: Sjïere govlesadtemeprosjekte åarjelsaemien dajvesne Felles politikk for fjellområdene gjennom gjensidig forståelse og dialog mellom kommunene og reindriftsnæringen. Tjåenghkies politihke dejtie vaeriedajvide aktivyøki goerkesen jïh govlesadtemen tjïrrh dej tjïelti jïh båatsoen gaskem. Det har vært utgagnspunktet for det unike prosjektet i sørsamisk område som avsluttes 1. september Dïhte lea dam våaromem orreme dan sjïere prosjektese åarjelsaemien dajvesne mij skiereden 1. b. orrije. Dialogprosjektet "Felles politikk for fjellområdene, bedre dialog mellom kommunene og reindriftsnæringen/- forvaltningen" er en samfinansiering mellom flere kommuner, fylkesmannen- og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag, flere departementer og Sametinget. Dïhte govlesadtemeprosjekte "Tjåenghkies politihke vaeriedajvide, buerebe govlesadteme tjïelti jïh båatsoen/reeremen gaskem" lea akte ektiemaaksoe gaskem jienebh tjïelth, fylhkenålmam- jïh fylhkentjïeltem Åarjel-Trøøndelaagesne, jienebh departementh jïh Saemiedigkiem. Målet med prosjektet har vært å bedre den gjensidige forståelsen og dialogen med sikte på å skape grunnlag for en felles politikk for fjellområdene. Prosjekten vuepsie lea orreme dam aktivyøki goerkesem jïh govlesadtemem bueriedidh, edtja aktem våaromem akten tjåenhgkies politihkese evtiedidh dejtie vaeriedajvide. Blant annet har prosjektet samlet aktuelt faktagrunnlag på arealbruk, samt prøvd ut dialogkonferanse som metode for å oppnå en bedre dialog mellom de ulike interessene. Prosjekte lea gaskem jeatjebem sjyøhtehke rïektesevåaromem tjøønghkeme arealeåtnoen bïjre, jïh aktem govlesadtemeråårestallemem pryøveme goh akte vuekie edtja aktem buerebe govlesadtemem buektiehtidh dej joekehts iedtjeladtjji gaskem. Prosjektets geografiske virkeområde er del av Femund, hele Riast-Hylling og del av Essand reinbeitedistrikt i Selbu, Tydal, Røros og Holtålen kommuner. Prosjekten geografijen vierhkiedajve lea bielie Femundeste, abpe Gåebrie jïh bielie Saanti sïjteste Saalbugen, Tydalen, Røørosen jïh Holtålen tjïeltine. Stor overføringsverdi av dette prosjektet Sametinget mener at dette prosjektet er et skritt i riktig retning fordi det erkjenner at reindriftsinteressene ikke har hatt den grad av oppmerksomhet den skulle ha hatt i arealplanprosessene, og at dette søkes kompensert blant annet gjennom å legge til rette for dialog og gjensidig forståelse mellom de ulike arealbrukerne. Stoerre sertiestimmieaarvoe daehtie prosjekteste Saemiedigkie veanhta daate prosjekte lea akte sille reaktoe haaran, ihke daate prosjekte bæjhkohte dah båatsoeiedtjeladtjh eah leah dam daerpies voerkelimmem åtneme maam edtjin utnedh dejnie arealesoejkesjebarkojne, jïh dam pryøvoe staeriedidh, gaskem jeatjebem sjïehteladtedh govlesadtemasse jïh aktivyøki goerkesasse dej joekehts arealeutniji gaskem. Sametinget ser stor overføringsverdi av dette prosjektet til andre deler av landet der vi har samiske næringsinteresser. Saemiedigkie vuajna aktem stoerre sertiestimmieaarvoem daehtie prosjekteste laanten jeatjah dajvide gusnie mijjieh saemien jielemeiedtjh utnebe. Det er satt fokus på at kunnskapsnivået om samisk kultur, levesett og næringsliv må bedres blant beslutningstakere i aktuelle kommuner. Fokusem lea biejeme daate maahtoe saemien kultuvren, jielemevuekien jïh jielemen bïjre tjuara buerebe sjïdtedh dej gaskem mah sjæjsjalimmiem vaeltieh dejnie sjyøhtehke tjïeltine. Reindriftas utvikling er et samfunnsansvar, og det er viktig at deres behov blir belyst og inkludert på et tidlig nivå i planprosessene. Båatsoen evtiedimmie lea akte diedte siebriedahkese, jïh vihkeles båatsoen daerpiesvoeth vååjnesasse båetieh jïh varki meatan sjïdtieh dejnie soejkesjeprosessine. Sametinget mener at dialogprosjektet har kommet frem til grunnleggende fremgangsmåter gjennom at regionale myndigheter satser på å ta ansvar for å etablere årlige dialogkonferanser. Samiedigkie veanhta govlesadtemeprosjekte lea vihties buektemevuekieh evtiedamme dej regijonale åejvieladtjigujmie mah sijhtieh diedtem vaeltedh govlesadtemeråårestallemh tseegkedh fïerhten jaepien. Det er viktig å ta vare på, samt videreutvikle det grunnlaget for dialog som prosjektet har laget - for å sikre at alle parters behov og interesser i en arealplanprosess blir ivaretatt. Vihkeles gorredidh, jïh vijriebasse evtiedidh dam våaromem govlesadtemasse maam prosjekte evtiedamme - edtja tjirkedh guktie gaajhki guejmiej daerpiesvoeth jïh iedtjh gorresuvvieh aktene arealeprosessesne. Prosjektet ble etablert i mars 2006 og avsluttes 1. september i Trondheim med styringsgruppemøte samt pressekonferanse. Prosjekte njoktjen 2006 tseegkesovvi jïh skiereden 1. b. Tråantesne orrije aktine stuvremedåehkietjåanghkojne jïh preesseråårestalleminie. Sametinget undertegnet 11. februar 2005 en samarbeidsavtale for det sørsamiske området, hvor Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner er med. Saemiedigkie aktem laavenjostoelatjkoen nualan tjeeli goevten 11. b. 2005 dan åarjelsaemien dajvese, gusnie Nordlaante, Noerhte- jïh Åarjel-Trøøndelaage jïh Hedmaarhken fylhkentjïelth leah meatan. Kontaktperson: rådgiver i Sametinget og representant i prosjektets styringsgruppe Brita Oskal Eira, tel. Govlehtallemealmetje: raeriestæjja Saemiedigkesne jïh lihtsege prosjekten stuvremedåehkesne Brita Oskal Eira, tell. 78 47 41 84/ 996 90 174 78 47 41 84/ 996 90 174 Runebommeramme funnet i Røyrvik - Sámediggi Sametinget Gievriesæjroem Raavrevijhkesne gaavneme - Sámediggi Sametinget Runebommeramme funnet i Røyrvik Gievriesæjroem Raavrevijhkesne gaavneme Sommeren 2010 gjorde foreningen Luvlie Nåamesjen Dajve og Stiftelsen Saemien Sijte et funn av rammen til en Gievrie (en tromme/runebomme) i Røyrvik kommune. Giesien 2010 dïhte siebrie Luvlie Nåamesjen Dajve jïh Stiftelsen Saemien Sijte aktem gievriesæjroem gaavnin Raavrevijhken tjïeltesne. Siste gang et slikt funn ble gjort på norsk side er i midten av 90-tallet, da også i sørsamisk område. Minngemes aejkien aktem dagkerem gaavnin nøørjen bielesne lij 90-låhkoen gaskoeh, dellie aaj åarjelsaemien dajvesne. Gievrie Elin Kristina Jåma Gievrie Elin Kristina Jåma Gievrien ble brukt for å sette seg i transe og for å spå om fremtiden. Gievriem nåhtadin ihke transese båetedh jïh båetijen aejkien bïjre mievriestidh. Fenomenet ble sett på av den kristne misjonen som et av de fremste uttrykkene for den samiske førkristne religionen og mange ble tvangsinnsamlet og brent. Dïhte kristeles misjovne vienhti dïhte lij akte dejstie vihkielommes darjomijstie dan åvtekristeles religijovnese, jïh jïjnjh dagkerh gievrieh tjøønghkin jïh båeltiejin. Noen ville bevare sine gievrieh, som trolig ofte gikk i arv, og gjemte dem på spesielle steder i naturen. Naaken sïjhti sijjen gievrieh vaarjelidh, mah seapan boelveste boelvese dåeriedin, jïh dejtie sjïere sijjine eatnamisnie vøørhkin. - Selv om skinnet til giervien som er funnet i Røyrvik ikke er bevart, er dette funnet er unikt i og med at er det eneste funnet som er gjort av en gievrie i fjellområdene på norsk side. - Jalhts gievrien skåerrie maam Raavrevijhkesne gaavneme, ij leah vaarjelamme, lea daate gaavnoe sjïere ihke daate lea badth dïhte aajnehke gievrie maam vaerine nøørjen bielesne gaavneme. I tillegg til et antall rammer til gievrieh, lik funnet i Røyrvik, kjenner vi i dag kun til et 70-talls andre som er bevart med skinn. Lissine såemies sæjrojde naan gievride, seamma goh Raavrevijhkesne gaavneme, daejrebe daan biejjien ajve ovrehte 70 jeatjah gievrieh mah leah skåerrine vaarjelamme. Disse er plassert på forskjellige plasser rundt om i verden, forklarer arkeolog Dag Lantz fra Sametinget. Dah leah daelie joekehts sijjine abpe veartenisnie, arkeologe Dag Lantz Saemiedigkeste buerkeste. Kulturminneregistringer Tjaalasovvemh kultuvremojhtesijstie Funnet av gievrien ble gjort i sammenheng med registreringer av kulturminner i prosjektene Saemieh Saepmesne - I det samiska rummet og Registrering av automatisk freda kulturminner i Røyrvik kommune - Et samarbeid mellom samisk og norsk kulturminneforvaltning. Gievriem gaavnin gosse kultuvremojhtesh tjaalasovvin dejnie prosjektine Saemieh Saepmesne jïh Registrering av automatisk freda kulturminner i Røyrvik kommune - Et samarbeid mellom samisk og norsk kulturminneforvaltning. Saemieh Saepmesne - I det samiska rummet er et Interreg-prosjekt i samarbeid mellom Stiftelsen Saemien Sijte i Snåsa, Gaaltije i Östersund og Västerbottens museum i Umeå. Saemieh Saepmesne lea akte Interreg-prosjekte laavenjostosne dejnie Stiftelsen Saemien Sijte Snåasesne, Gaaltije Staaresne jih Wästerbottens museum, Upmejisnie. Registrering av automatisk freda kulturminner i Røyrvik kommune - Et samarbeid mellom samisk og norsk kulturminneforvaltning er et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Saemien Sijte, Luvlie Nåamesjen Dajve, Sametinget, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Røyrvik kommune. Registrering av automatisk freda kulturminner i Røyrvik kommune - Et samarbeid mellom samisk og norsk kulturminneforvaltning lea akte laavenjostoeprosjekte gaskem daejtie, Stiftelsen Saemien Sijte, Luvlie Nåamesjen Dajve, Saemiedigkie, Noerhte-Trøøndelagen fylhkentjïelte jih Raavrevijhken tjïelte. Skal hentes ned Edtja dam våålese veedtjedh Gievrien er i dag angrepet av både gnagere og de vanlige nedbrytningsprosessene hvilket gjør at man ønsker å hente ned den til konservering. Daan biejjien snjearah gievresne beejreme, jih aaj sïejhme smualkemeprosessh orreme, jïh dannasinie sæjhta dam våålese veedtjedh juktie dam vaarjelidh. Luvlie Nåamesjen Dajve og Stiftelsen Saemien Sijte har derfor i samråd med Sametinget bestemt at den skal hentes ned fra fjellet under uke 43. Ved dette tilfellet kommer berørte institusjoner samt en konservator fra NTNU - vitenskapsmuseet å delta. Luvlie Nåamesjen Dajve jïh Stiftelsen Saemien Sijte lea dannasinie akteraeresne Saemiedigkine moeneme dam vaereste veedtjedh våhkoen 43. Dellie dah neebneme institusjovnh jïh akte konservatovre NTNU- vitenskapmuseeste sïjhtieh meatan årrodh. Gievrien kommer til å vises fram ved en presentasjon av resultatene av sommerens feltarbeid på kommunehuset i Røyrvik samme dag. Sæjhta gievriem åehpiedehtedh gosse edtja vuesiehtidh maam daan giesien gaavneme dejnie barkojne ålkone dajvine. Dam sæjhta darjodh Raavrevijhken tjïeltegåetesne seamma biejjien. Kontaktperson Sametinget: Dag Lantz. Govlehtallije Saemiedigkie: Dag Lantz. Tlf, 74 13 80 64. Tell, 74 13 80 64. Kontaktperson Saemie Sijte: Birgitta Fossum. Govlehtallije Saemien Sijte: Birgitta Fossum. Tlf, 74 13 80 02. Tell, 74 13 80 02. Samer og Inuitter enige om felles målsettinger i Nuuk / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Saemieh jïh inuihth sïemes tjåenghkies ulmiej bïjre Nuuk’sne / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Samer og Inuitter enige om felles målsettinger i Nuuk Saemieh jïh inuihth sïemes tjåenghkies ulmiej bïjre Nuuk’sne Samer og Inuitter ble enige om felles målsettinger frem mot FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014 under deres felles møte i Nuuk, 23. – 24. oktober 2012. Saemiej jïh inuihth seamadin tjåenghkies ulmiej bïjre EN’en veartenekonferansen vööste aalkoealmetji bïjre 2014, dejnie tjåenghkies tjåanghkosne Nuuk’sne rïhkeden 23. – 24. b. 2012. Samene og Inuittene utgjør den Arktiske region i FN sammenheng. Saemieh jïh inuihth leah dïhte Arktiske regijovne EN’en ektiedimmesne. Samene var representert gjennom Samisk parlamentarisk råd og Samerådet, mens Inuittene var representert ved Grønlands selvstyre og Inuit Circumpolar Council (ICC). Saemijste tjïrkijh böötin Saemien parlamentarihkeles raereste jïh Saemieraereste, mearan inuihtijste tjïrkijh Kruanalaanten jïjtjeståvroste jïh Inuit Circumpolar Council’ste (ICC) böötin. President og leder av Samisk parlamentarisk råd, Egil Olli uttaler at han er svært tilfreds med det gode samarbeidet mellom inuittene og samene. Presidente jïh Saemien parlamentarihkeles raerien åvtehke Egil Olli jeahta satne lea joekoen madtjeles dejnie hijven laavenjostojne inuihti jïh saemiej gaskem. - Møtet ble gjennomført på en smidig måte og i en god atmosfære. - Tjåanghkoem lyjhkedelaakan tjïrrehtin jïh hijven aajmosne. Den felles arktiske erklæringen er utarbeidet i et nært samarbeid mellom samer og inuitter, og erklæringens innhold framhever tydelig viktigheten av urfolksrettighetene, slik disse er nedfelt i bl.a. FNs urfolkserklæring vedtatt i 2007, uttaler Egil Olli. Dïhte tjåenghkies arktiske bæjhkoehtimmie lea evtiesovveme aktene lïhke laavenjostosne saemiej jïh inuihti gaskem, jïh bæjhkoehtimmien sisvege tjïelkelaakan vuesehte man vihkeles aalkoealmetji reaktah leah, naemhtie dah leah nænnoestamme g.j EN’en aalkoealmetjebæjhkoehtimmesne jaepien 2007, Egil Olli jeahta. Samene og inuittene uttykker i erklæringen forventninger om hvilke tiltak og prioriteringer verdenskonferansen bør vedta for å sikre styrket gjennomføring av urfolks menneskerettigheter. Saemieh jïh inuihth vuartoeh buektieh bæjhkoehtimmesne mah råajvarimmieh jïh prijoriteeth veartenekonferanse byöroe nænnoestidh jis edtja aktem nænnoesåboe tjïrrehtimmiem tjïrkedh aalkoealmetji almetjereaktijste. - Vår felles posisjon er handlingsrettet og inneholder en rekke nytenkende forslag som urfolk over hele verden vil kunne dra nytte av dersom disse følges opp under verdenskonferansen. - Mijjen tjåenghkies posisjovne lea dahkoej vööste stuvreme, jïh desnie orre ussjedamme raeriestimmieh mejstie aalkoealmetjh abpe veartenisnie sijhtieh aevhkiem utnedh, jis dejgujmie vijriesåbpoe barka veartenekonferansesne. Jeg tror at vår felles erklæring er et godt innspill i prosessen mot verdenskonferansen om urfolk i 2014, utdyper Egil Olli videre. Manne vïenhtem mijjen tjåenghkies bæjhkoehtimmie lea akte hijven raerie dennie barkosne veartenekonferansen vööste aalkoealmetji bïjre 2014, Egil Olli vihth tjïerteste. Egil Olli påpeker avslutningsvis at Samisk parlamentarisk råd er svært fornøyd med den arktiske regions sluttdokument, som inneholder regionens prioriteringer mot verdenskonferansen. Egil Olli minngedsgeatjan tjïerteste Saemien parlamentarihkeles raerie lea joekoen madtjeles dejnie arktiske dajven galhkuvetjaatseginie, gusnie dajven prijoriteeth veartenekonferansen vööste. Erklæringen tar opp temaer som urfolks selvbestemmelsesrett; rett til land, vann, ressurser og tradisjonelle levemåter. Bæjhkoehtimmie teemah bæjjese vaalta goh aalkoealmetji jïjtjenænnoestimmiereakta, reakta eatnamasse, tjaatsan, vierhtide jïh aerpievuekien jieledevuekide. - Erklæringen fremmer forslag om en tilleggsprotokoll til FNs urfolkserklæring med sikte på å styrke gjennomføring av urfolks rett til selvbestemmelse og retten til land og naturressurser; - Bæjhkoehtimmie raeriestimmieh akten lissieprotokollen bïjre buakta EN’en aalkoealmetjebæjhkoehtæmman, juktie tjïrrehtimmiem aalkoealmetjereaktijste nænnoestidh; kultur, språk, utdannelse og helse; kultuvre, gïele, ööhpehtimmie jïh healsoe; urfolks grenseoverskridende rettigheter, samt forslag om tiltak for å styrke FNs arbeid med urfolksrettigheter, avslutter Olli. aalkoealmetji raastendåaresth reaktah, jïh raeriestimmie råajvarimmiej bïjre juktie EN’en barkoem nænnoestidh aalkoealmetjereaktajgujmie, Olli minngemosth jeahta. Kontaktperson: Govlehtallije: President og leder av Samisk parlamentarisk råd, Egil Olli. Presidente jïh Saemien parlamentarihkeles raerien åvtehke, Egil Olli. Tlf. 900 26 880 Tell. 900 26 880 Sametinget 25 år Saemiedigkie 25 jaepieh Det første sameting ble åpnet av Hans Majestet Kong Olav V den 9. oktober 1989. 9. oktober 2014 markerte Sametinget sitt 25 års jubileum på et eget jubileumsseminar i forbindelse med Sametingets ordinære møter i komitéer og plenumsmøte 6. til 10. oktober 2014. Majesteete Gånka Olav V dam voestes saemiedigkiem rïhpesti rïhkeden 9.b. 1989. Rïhkeden 9. b. 2014 Saemiedigkie sov 25 jaepien heevehtimmiem mïerhkesji aktine jïjtse heevehtimmieseminaarine gosse Saemiedigkie sov sïejhme tjåanghkoeh moenehtsinie jïh stoerretjåanghkosne utni rïhkeden 6.b. 2014. Under følger taler holdt under markeringen, samt lenker til nyhetsklipp og kommentarer. Nuelesne håalemh mïerhkesjimmeste, jïh svaalhtesh saernide jïh lahtestimmide. Talene er publisert på de språk talerne har gjort dem tilgjengelig. Håalemh leah bæjhkoehtamme dejnie gïeline håalijh mijjese dejtie deelleme. Enkelte taler er derfor bare på norsk eller bare på samisk. Dan åvteste såemies håalemh ajve nöörjen jallh ajve saemien gïelesne. Se talene Du kan se alle innlegg på originalspråk på Sametingets web-tv. Vuartesjh håalemidie Datne maahtah gaajhkh håalemh aalkoegïelesne daesnie vuejnedh, Sametingets Web-tv. Stortingspresident Olemic Thommessens tale er også gjort tilgjengelig på NRK. Stoerredigkiepresidente Olemic Thommessen håaleme aaj NRK:n nedtesæjrojne gååvnese. Sametinget inviterer til duodjikonferanse 27. - 28. januar 2016 / Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Saemiedigkie duedtiekonferansese böörede tsïengelen 27. – 28. b. 2016 / Duedtie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget inviterer til duodjikonferanse 27. - 28. januar 2016 Saemiedigkie duedtiekonferansese böörede tsïengelen 27. – 28. b. 2016 I forbindelse med Sametingets kommende duodjimelding inviteres næringsaktører og andre interesserte til konferanse i Karasjok 27.-28.januar. Saemiedigkien båetije duedtiebïevnesen sjïekenisnie jielemeaktöörh jïh jeatjah ïedtjeladtjh bööresuvvieh konferansese Karasjohkesne tsïengelen 27. – 28.b. Hvilke utfordringer duodjinæringa står ovenfor, og hva kan Sametinget bidra med, er noen av temaene som skal opp til diskusjon. Mah haestemh duedtiejieleme åtna jïh mejnie Saemiedigkie maahta viehkiehtidh leah naaken dejstie aamhtesijstie mejtie edtja digkiedidh. Program Programme Konferansen har et allsidig og spennende program. Konferansen akte gellielaaketje jïh gieltegs programme. Blant annet vil organisasjonene Sámiid Duodji og Duojáriid ealáhussearvi bidra med innlegg om duodji som kulturbærer og næring, visjoner, utfordringer og målsettinger framover. Gaskem jeatjah siebrieh Sámiid Duodji jïh Duojáriid ealáhussearvi sijhtieh håaledh duedtien bïjre goh kultuvreguedtije jïh jieleme, visjovni, haestemi jïh ulmiej bïjre åvtese. Samerådet vil orientere om det fellessamiske arbeidet for styrking av duodji, mens Duodjeinstituhtta vil si noe om utviklingsvirksomhet innenfor duodji. Saemieraerie sæjhta dan ektiesaemien barkoen bïjre bievnedh juktie duedtiem nænnoestehtedh, mearan Duodjeinstituhtta sæjhta maam akt jiehtedh evtiedimmiebarkoen bïjre duedtien sisnjelen. Videre vil duodjiutøver Lilian Urheim belyse temaet Design og duodji, mens Jacob Adams vil holde et innlegg om rettsvern for duodji. Vytnesjæjja Lilian Urheim sæjhta Hammoedimmien jïh duedtien bïjre soptsestidh mearan Jacob Adams sæjhta duedtien reaktavaarjelimmien bïjre håalodh. For deltakere utenfor Finnmark, dekker Sametinget reise og opphold for inntil 10 personer begrenset opptil kr 5 000 per person. Dejtie mah Finnmaarhken ålkoelistie båetieh Saemiedigkie maaksa fealadimmien jïh årromen åvteste 10 almetjidie gaertjiedamme bæjjese 5000 kråvnide fïerhten almetjen åvteste. For utøvere bosatt i Finnmark dekker Sametinget lunsj og middag. Vytnesjæjjide mah Finnmaarhkesne årroeh Saemiedigkie gaskebeapmoen jïh gaskebiejjien åvteste maaksa. Mer informasjon og påmelding til konferansen finner du her. Vielie bïevnesh jïh bïeljelimmie konferansese daesnie gaavnh. Påmeldingsfrist: 23.12.2015 Bïeljelimmiemierie: 23.12.2015. Rådgiver Vivi Pedersen, tlf. 78 47 40 13. 78 47 40 13 Sametinget klager på utslippstillatelsen til Nussir / Energi og mineraler / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Saemiedigkie luejhtemeluhpiem laajhta Nussirese / Energije jïh mineraalh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget klager på utslippstillatelsen til Nussir Saemiedigkie luejhtemeluhpiem laajhta Nussirese Sametinget har klaget på Miljødirektoratets vedtak som gir Nussir ASA utslippstillatelse til dumping av gruveavfall i Repparfjorden i Kvalsund kommune. Saemiedigkie lea Byjresedirektovraaten nænnoestimmiem laajhteme mij Nussir ASA:se luejhtemeluhpiem vadta gruvabaatsehtsem luejhtedh Repparfjovlen sïjse Kvalsunden tjïeltesne. I klagen ber vi om at Klima- og miljødepartementet omgjør vedtaket, og avslår Nussir ASAs søknad om tillatelse til gruvevirksomhet etter forurensingsloven i forekomstene Nussir og Gumpenjunni/Ulveryggen. Laejhtiemisnie birrebe Klijma- jïh byrjesedepartemeente nænnoestimmiem jeatjahtahta, jïh Nussir ASA:n ohtsemem gruvagïehtelimmieluhpien bïjre nyöjhkoe deerjemelaaken mietie gaavnojne Nussir jïh Gumpenjunni/Ulveryggen. Sametinget vil konsultere med Klima- og miljødepartementet om klagebehandlingen. Saemiedigkie sæjhta Klijma- jïh byrjesedepartemeentine rååresjidh laejhtemegïetedimmien bïjre. For mer informasjon: Vielie bïevnesh: Sametinget mineralveileder / Energi og mineraler / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien mineraalebïhkedæjja / Energije jïh mineraalh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget mineralveileder Saemiedigkien mineraalebïhkedæjja I juni 2010 vedtok Sametinget en mineralveileder for sikringen av hensynet til samiske kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planer om faktiske undersøkelser, prøveuttak og drift av mineralressurser i tradisjonelle samiske områder. Ruffien 2010 dle Saemiedigkie aktem mineraalebïhkedæjjam nænnoesti juktie saemien kultuvrem, jieliemidie jïh siebriedahkejieledem gorredidh rïektes goerehtimmine, gosse pryövenassh vaeltedh jïh mineraalevierhtieh evtiedidh aerpievuekien saemien dajvine. Mineralveilederen praktiseres i samhandlingen med mineralselskaper som vil undersøke og drifte på mineraler i samiske områder. Mineraalebïhkedæjja åtnasåvva gosse mineraalesïeltigujmie laavenjostoe, mah sijhtieh goerehtidh jïh mineraalh evtiedidh saemien dajvine. Sametinget mineralveileder Saemiedigkien mineraalebïhkedæjja På bakgrunn av Stortingets vedtak om ny mineralloven og Sametingets vedtak om ikke å kunne gi sitt samtykke til loven og de aktiviteter den regulerer vurderte Sametingsrådet i juni 2009 det slik at Sametinget vil stå overfor to alternative tilnærmingsmåter for ønskene om utvikling av en mineralindustri i samiske områder. Våaroemisnie Stoerredigkien nænnoestimmeste orre mineraalelaaken bïjre, jïh Saemiedigkien nænnoestimmie mij jeahta ij maehtieh luhpiedimmiem vedtedh laakese jïh dejtie darjoemidie dïhte sjïehtesje, dle Saemiedigkieraerie ruffien 2009 vuarjasji Saemiedigkie sïjhti göökte joekehts raerieh utnedh vaajtelidie akten evtiedimmien bïjre aktede mineraaleindustrijeste saemien dajvine. Mineralloven Mineraalelaake 15.01.2012 Stortinget vedtok ny minerallov i 2009 uten Sametingets samtykke, og da heller ikke til de aktiviteter lovforslaget søker å regulere. Stoerredigkie aktem orre mineraalelaakem nænnoesti jaepien 2009, bielelen Saemiedigkie jååhkesjamme, jïh vaallah dejtie darjoemidie gænnah mejtie laakeraeriestimmie sæjhta stuvrehtidh. Grunnen til dette var at Sametinget anså at loven ikke oppfyllte statens folkerettslige forpliktelser overfor samene. Dïhte dan åvteste laake idtji staaten almetjeriekteles åeliedimmieh saemide voebnesjh. Dette knytter seg både til sikring av naturressursene, deltaking i beslutningsprosessen og del av nytteverdi ved virksomhet. Daate dovne gorredimmie vierhtijste, meatan årrodh sjæjsalimmieprosessesne, jïh bieliem åadtjodh darjomen nåhtoeaarvoste. Sametinget møter helseminister / Helse / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Saemiedigkie healsoeministerem gaavnesje / Healsoe / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget møter helseminister Saemiedigkie healsoeministerem gaavnesje Sametinget møter Helseminister Bent Høie idag, tirsdag 8.april. Saemiedigkie healsoeministere Bent Høiem gaavnesje daan biejjien. Tema for møtet er helse og omsorgstilbudet til samiske pasienter innenfor kommunehelsetjenesten, videreutvikling av Sanks, etablering av samisk helsepark og oppnevning av styrerepresentanter til regionale og underliggende helseforetak. Tjåanghkoen aamhtese lea healsoe- jïh hoksefaalenasse saemien skïemtjijidie tjïeltehealsoedïenesjen sisnjelen, vijriesåbpoe evtiedimmie SANKS:ste, tseegkeme saemien healsoepaarhkeste jïh nammoehtimmie ståvroelïhtsegijstie regijovnaale jïh nueliegællan healsoesïeltide. Disse tiltakene er veldig viktige for den samiske befolkning sier Sametingsråd Henrik Olsen Daah råajvarimmieh leah joekoen vihkeles dejtie saemien årroejidie, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Oppbygging av samiske tjenester og helseinstitusjoner Tseegkeme saemien dïenesjijstie jïh healsoeinstitusjovnijste Sametinget ønsker bedre tilrettelegging av helsetjenester, spesielt for den samiske befolkningen i sør- og lulesamisk område. Saemiedigkie buerebe sjïdteladtemem healsoedïenesjijstie sæjhta, joekoen dejtie saemien årroejidie åarjel- jïh julevsaemien dajvesne. Vi er bekymret for at kommunene ikke i tilstrekkelig grad er bevist samiske pasienters behov, sier Sametingsråd Henrik Olsen. Mijjieh tjoeperdibie tjïelth eah nuekies daajroem utnieh saemien skïemtjiji daerpiesvoeti bïjre, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. -Ved modernisering av det lokale helsevesenet vil etablering av Distriktsmedisinsk senter være et skritt i riktig retning av å utvikle likeverdige tjenestetilbud til samiske pasienter i lulesamisk område, sier Olsen. - Gosse dam voenges healsoesuerkiem orrestahta dellie tseegkeme Dajvemedisijnen jarngeste sæjhta akte sïlle reaktoe otnjegen vööste årrodh juktie seammavyörtegs dïenesjefaalenassh evtiedidh saemien skïemtjijidie julevsaemien dajvesne, Olsen jeahta. -Også oppbygging av Samisk helsepark vil være viktig for oppbygging av et fullverdig samisk helsetilbud, og må sikres stabile økonomiske rammer og utviklingsmuligheter. - Tseegkeme Saemien healsoepaarhkeste sæjhta aaj vihkeles årrodh juktie aktem ållesth saemien healsoefaalenassem bæjjese bigkedh, jïh tjuara tjåadtjoen ekonomeles mierieh jïh evtiedimmienuepieh utnedh. Vi er avhengig av klare nasjonale føringer for å lyktes med dette sier Sametingsråd Henrik Olsen. Mijjieh tjoerebe tjïelke nasjovnaale njoelkedassh utnedh jis edtjebe daejnie lyhkesidh, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Samisk helse i framtiden Saemien healsoe båetijen aejkien I arbeidet med ny Nasjonal helse og sykehusplan er det viktig at Sametinget blir trukket med i en tidlig fase, slik at vi sørger for best mulig involvering av samiske pasienters behov og rettigheter sier Olsen. Dennie barkosne aktine orre Nasjovnaale healsoe- jïh skïemtjegåetiesoejkesjinie lea vihkeles Saemiedigkie meatan vaaltasåvva aareh, guktie mijjieh aktem bööremeslaakan sjïehtesjimmiem hoksebe saemien skïemtjiji daerpiesvoetijste jïh reaktijste, Olsen jeahta. Sametinget har fått mindre innflytelse i oppnevninger til de regionale og underliggende helseforetakene. Saemiedigkie vaenebe faamoem åådtjeme gosse edtja nammoehtidh dejtie regijovnaale jïh nueliegællan healsoesïeltide. Dette bidrar til å svekke innflytelse for å sikre likeverdige helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen. Daate lea meatan faamoem måakoedidh juktie seammavyörtegs healsoe- jïh sosijaaledïenesjh gorredidh saemien årroejidie. -Vi ber helseministeren å sikre at Sametinget utnevningsrett til helseforetakene, sier Sametingsråd Henrik Olsen tilslutt. -Mijjieh birrebe healsoeministerem gorredidh Saemiedigkie nammoehtimmiereaktam åtna healsoesïeltide, saemiedigkieraerie Henrik Olsen minngemosth jeahta. Sametinget ønsker innspill fra samiske kulturnæringsaktører / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Saemiedigkie raeriestimmieh sæjhta saemien kultuvrejielemeaktöörijste / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget ønsker innspill fra samiske kulturnæringsaktører Saemiedigkie raeriestimmieh sæjhta saemien kultuvrejielemeaktöörijste Kulturnæringer er et av landets mest spennende og rasktest voksende næringer. Kultuvrejielemh lea akte dejstie laante murredsommes jïh verkemes sjïdtije jieliemistie. I det samiske samfunnet er dette en næring med lange tradisjoner, og en næring med stort potensial. Saemien siebriedahkesne daate akte jieleme guhkies aerpievuekiejgujmie, jïh akte jieleme stoerre nuepiejgujmie. Sametinget jobber nå med en strategi for å øke sysselsettingen i de samiske kulturnæringene. Daelie Saemiedigkie aktine strategijine barka juktie fasseldimmiem lissiehtidh dejnie saemien kultuvrejielieminie. Til dette arbeidet ønsker rådsmedlem Marianne Balto å invitere kulturnæringsaktørene til å komme med innspill til hva denne strategien bør inneholde. Daan barkose raerielïhtsege Marianne Balto sæjhta kultuvrejielemeaktööride bööredidh raeriestimmiejgujmie båetedh man bïjre daate strategije byöroe sisveginie utnedh Sametinget jobber i 2013 med en handlingsplan for samiske kulturnæringer. Jaepien 2013 Saemiedigkie aktine dahkoesoejkesjinie saemien kultuvrejieliemidie barka. Sammen med samiske kulturnæringsaktører er målet å komme frem til tiltak som vil gjøre hverdagen lettere for samiske kulturentreprenører og styrke næringen der den trenger det. Saemien kultuvrejielemeaktöörigujmie ektine dle ulmie lea råajvarimmieh gaavnedh mah sijhtieh aarkebiejjiem aelhkebe darjodh saemien kultuvreentreprenööride, jïh jielemem nænnoestehtedh desnie gusnie daerpies. -Vi ønsker en solid satsing på samiske kulturnæringer som skal sikre at flere i fremtiden kan leve av de samiske kunst- og kulturuttrykkene. -Mijjieh sijhtebe aktem nænnoes barkoem utnedh saemien kultuvrejieliemidie mah edtjieh gorredidh ihke jienebh maehtieh veasodh dejstie saemien kåanste-jïh kultuvrebarkojste. En god dialog med samiske kulturnæringsaktører er her en viktig forutseting for og lykkes sier rådsmedlem Marianne Balto. Akte hijven govlesadteme saemien kultuvrejielemeaktöörigujmie lea daesnie akte vihkeles krïevenasse jis edtja lyhkesidh, raerielïhtsege Marianne Balto jeahta. Om kulturnæringer Kultuvrejielemi bïjre Sametingets definisjon av næringen er som følger: Private bedrifter som fremstiller og selger kulturelle produkter i form av varer eller tjenester. Saemiedigkien tjïelkestimmie jieliemistie lea naemhtie: Privaate gïehtelimmieh mah darjoeh jïh duekieh kultuvrelle dorjesh goh vaaroeh jallh dïenesjh. Denne definisjonen rommer alt fra små enkeltmannsforetak til større foretak. Daate tjïelkestimmie lea gaajhke, smaave gïehtelimmieh aktine almetjinie jïh stuerebe sïelth. Kulturnæringsaktører lever av å selge sine produkter til et marked og har et ønske om å drive - eller driver i dag sitt virke som en lønnsom næring. Kultuvrejielemeaktöörh sov jieliemassem utnieh doekemistie dorjesijstie akten maarkedese, jïh vaajtelieh dejnie gïehtelidh- jallh dejnie daan biejjien gïehtelieh goh akte jieleme mestie dïenestem åadtjoeh. Deler av inntektsgrunnlaget kan også komme fra offentlig tilskudd eller annet bidrag. Bielieh baalhkavåaroemistie maehtieh aaj byögkeles dåarjojste båetedh jallh jeatjah dåarjoste. Reiseliv sees på som en egen næring, hvor samiske kulturelementer utgjør en sentral del av bedriftenes virksomhet. Fealadassem åtna goh akte jïjtse jieleme, gusnie saemien kultuvrebiehkieh leah akte vihkeles bielie gïehtelimmien barkoste. Sametingets satsning på kulturnæring kommer som et tillegg til den allerede brede satsningen på samisk kunst og kultur. Saemiedigkien barkoe kultuvrejielemigujmie goh lissiehtahke båata dan joe stoerre barkose saemien kåanstese jïh kultuvrese. Det er en helt avgjørende forutseting at vi har et levende og sterkt samisk kunst- og kulturliv, uten det vil vi ikke ha noen kulturnæring å snakke om. Eevre vihkeles mijjieh aktem jielije jïh nænnoes saemien kåanste- jïh kultuvrejieledem utnebe, jïh bielelen daam dle ibie maehtieh naan kultuvrejielemen bïjre soptsestidh. Frist for å komme med innspill: Torsdag 18.04.2013 Raeriestimmiemierie: 18.04.2013. Govlehtallije: Prosjektleder Ragnhild Dalheim Eriksen, + 47 784 74 088, ragnhild.dalheim.eriksen@samediggi.no Prosjekten åvtehke Ragnhild Dalheim Eriksen, + 47 784 74 088, ragnhild.dalheim.eriksen@samediggi.no Sametinget og Bodø kommune enige om samarbeidsavtale / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkie jïh Båddådjo sïemes laavenjostoelatjkoen bïjre / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget og Bodø kommune enige om samarbeidsavtale Saemiedigkie jïh Båddådjo sïemes laavenjostoelatjkoen bïjre Mandag 4.mai hadde sametingsråd Ann-Mari Thomassen møte med ordfører i Bodø, Ole-Henrik Hjartøy og leder for levekårskomiteen, Else Marie Torp. Måantan, suehpeden 4.b. saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen tjåanghkoem utni tjïelten åejvine Båddådjosne, Ole-Henrik Hjartøy jïh jieledetsiehkiemoenehtsen åvtehkinie, Else Mari Torp. – Vi er nå kommet til enighet om en samarbeidsavtale som vil fremme samisk språk og kultur og gi en viktig statusheving av det samiske i Bodø, uttaler Thomassen etter møte. - Mijjieh daelie sïemes sjïdteme akten laavenjostoelatjkoen bïjre mij sæjhta saemien gïelem jïh kultuvrem eevtjedh jïh statusem vihkeleslaakan lutnjedh dehtie mij lea saemien Båddådjosne, Thomassen jeahta tjåanghkoen mænngan. Samarbeidsavtalen ble til etter initiativ fra Bodø kommune og skal opp til politisk behandling i Sametingets plenum i juni, samt Bodø kommunestyre den 18.06.15. Laavenjostoelatjkoe lea illedahke akten skraejrien mietie Båddådjon tjïelteste, jïh edtja politihkeles gïetedæmman Saemiedigkien stoerretjåanghkosne ruffien, jïh Båddådjon tjïelteståvrosne 18.06.15. - Jeg vil berømme Bodø kommune for initiativet de har vist. - Sïjhtem Båddådjon tjïeltem garmerdidh dan skraejrien åvteste maam vuesiehtamme. Det er gledelig å se at flere bykommuner ønsker egne avtaler med Sametinget, uttaler sametingsråd Ann-Mari Thomassen. Sjollehke vuejnedh jienebh staaretjïelth jïjtsh latjkoeh Saemiedigkine sijhtieh, saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen jeahta. Hun understreker videre at Bodø har en lang samisk historie, med både lule-, pite-, nord- og sørsamisk innflytelse, og forsikrer at avtalen både omfavner og ivaretar dette. Dïhte tjïerteste Båddådjo aktem guhkies saemien histovrijem åtna, dovne julev-, pijte-, noerhte- jïh åarjelsaemien tsevtsiemistie, jïh tjirkie latjkoe dovne daam feerhmie jïh dam gorrede. Ordfører i Bodø, Ole-Henrik Hjartøy, er fornøyd med at avtalen med Sametinget snart er på plass. Tjïelten åejvie Båddådjosne, Ole-Henrik Hjartøy lea madtjeles ihke latjkoe Saemiedigkine varke lea stïeresne. - Jeg er glad for at vi nå får en samarbeidsavtale med Sametinget. - Manne geerjene ihke mijjieh daelie aktem laavenjostoelatjkoem åadtjobe Saemiedigkine. Det gjøres mye bra for å fremme samisk kultur og språk i Bodø allerede, og det er fint at vi får dette formalisert. Jïjnje hijven dorjesåvva juktie saemien kultuvrem jïh gïelem eevtjedh Båddådjosne joe daelie, jïh hijven mijjieh dam vihtiestibie. Etter planen skal samarbeidsavtalen underskrives av sametingspresidenten og ordføreren 8. august 2015 i Bodø som en del av arrangementet til Nordland musikkfestivaluke og den internasjonale urfolksdagen 9. august. Soejkesjen mietie saemiedigkiepresidente jïh tjïelten åejvie edtjieh laavenjostoelatjkoem jååhkesjidh mïetsken 8.b. 2015 Båddådjosne goh akte bielie öörnedimmeste Nordlaanten musihkefestivaalevåhkose jïh gaskenasjovnaale aalkoealmetjebeajjan mïetsken 9.b. Her kan du lese samarbeidsavtalen. Daesnie maahtah laavenjostoelatjkoem lohkedh. Kontaktperson: Govlehtallije: Sametingsråd Ann-Mari Thomassen, tlf. 900 57 123 Saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen, tell. 900 57 123 Ordfører i Bodø Ole-Henrik Hjartøy, tlf. 905 88 345 Tjïelten åejvie Båddådjosne Ole-Henrik Hjartøy, tell. 905 88 345 Sametinget på toppmøte om likestilling / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Saemiedigkie bijjietjåanghkosne mïrrestallemen bïjre / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget på toppmøte om likestilling 29. februar 2012 Saemiedigkie bijjietjåanghkosne mïrrestallemen bïjre Sametinget vil være til stede når FNs kvinnekommisjon holder sin årlige sesjon i New York 27.02.- 09.03.12. - Dette er en av de viktigste møteplassene for å diskutere kvinners rettigheter og likestillingsspørsmål. Saemiedigkie sæjhta stïeresne årrodh gosse EN’n nyjsenekommisjovne sov fïerhten jaepien sesjovnem New Yorkesne hööltie goevten 27.b raejeste njoktjen 9. b.12 raajan. – Daate lea akte dejstie vihkielommes gaavnedimmiesijjijste gusnie nyjsenæjjaj reaktah jïh mïrrestallemegyhtjelassh digkede. Sametinget vil være der for å synliggjøre samiske kvinner og våre likestillingsutfordringer, sier medlem av sametingsrådet Vibeke Larsen. Saemiedigkie sæjhta desnie årrodh juktie saemien nyjsenæjjah jïh mijjen haestemh mïrrestallemen sisnjelen våajnoes darjodh, saemiedigkieraerien lïhtsege Vibeke Larsen jeahta. Larsen vil være tilstede den første uka av sesjonen. Larsen sæjhta stïeresne årrodh sesjovnen voestes våhkoen. Bygdekvinner som tema Voenen nyjsenæjjah goh teema Hovedtema for årets konferanse er kvinner på landsbygda og deres rolle i bekjempelse av fattigdom og sult, og i utviklingsspørsmål. Åejvieaamhtese daan jaepien konferansesne lea nyjsenæjjah voenine, jïh guktie dah berkieh juktie giefiesvoeten jïh njielkien vööste gæmhpodh, jïh dej råålle evtiedimmiegyhtjelassine. Sametinget vil under oppholdet delta i en paneldebatt om betydningen av at urfolkskvinner på bygda har anstendig arbeid. Saemiedigkie sæjhta vïesehtimmesne meatan årrodh aktene paneledigkiedimmesne nåhtoen bïjre ihke aalkoealmetjenyjsenæjjah voenine aktem eensi barkoem utnieh. - Dette er et aktuelt tema i samiske områder hvor vi opplever at mange unge kvinner ikke ønsker å bosette seg i de små samiske bygdesamfunnene, sier rådsmedlem Vibeke Larsen. - Daate akte sjyöhtehke teema saemien dajvine gusnie mijjieh dååjrebe noere nyjsenæjjah eah sïjhth smaave saemien voenesiebriedahkine orrijidh, raerielïhtsege Vibeke Larsen jeahta. Samtidig ønsker Sametinget å vise sin støtte til andre urfolkskvinner. Seamma tïjjen dle Saemiedigkie sæjhta sov dåarjoem vuesiehtidh jeatjah aalkoealmetjenyjsenæjjide. Urfolkskvinner over hele verden deltar i større og større grad på arbeidsmarkedet. Aalkoealmetjenyjsenæjjah abpe veartenem leah jiene-jienebe meatan barkoemaarkedesne. At de får en lønn som er rettferdig, kontrakt på arbeidet og sosiale ordninger, er forhold i arbeidslivet som fortsatt må kjempes for. Annje tjuara tsiehkiej åvteste barkoejieliedisnie gæmhpodh ihke dah baalhkam åadtjoeh mij lea reaktoe, jïh aaj barkoesjïehtedimmiem jïh sosijale öörnegh åadtjoeh. Videre er det viktig at kvinnenes rolle og bidrag i tradisjonelle næringer blir synliggjort og verdsatt. Vijriesåbpoe dle vihkeles nyjsenæjjaj råålle jïh barkoe aerpievuekien jielieminie våajnoes sjidtieh jïh vyörtegsvoetem åadtjoeh. Her er samiske kvinners formelle rolle i reindrifta et godt eksempel, og som vi vil ta opp i New York, sier Larsen. Daesnie saemien nyjsenæjjaj byjjes råålle båatsosne akte hijven vuesiehtimmie, jïh maam sïjhtebe bæjjese vaeltedh New Yorkesne, Larsen jeahta. Heve statusen Staatusem bijjiedidh Deltakelse på slike internasjonale arenaer er en god anledning til å sette spørsmål som gjelder den samiske befolkningen på dagsorden. Gosse meatan dagkarinie gaskenasjovnale sijjine dle hijvenlaakan sjeahta gyhtjelassh bæjjese vaeltedh mah leah saemien almetji bïjre. Det kan også bidra til å heve statusen til disse sakene og legge press på nasjonale myndigheter. Dïhte aaj maahta viehkiehtidh staatusem bijjiedidh daejtie aamhtesidie, jïh nasjovnale åejvieladtjide eevtjedh. Samiske kvinner er kommet langt når det gjelder likestilling. Saemien nyjsenæjjah leah gåhkese båateme mïrrestallemen sisnjelen. Dette ønsker vi å dele med andre. Dam sïjhtebe mubpiejgujmie juekedh. Samtidig har vi fortsatt mange utfordringer på likestillingsfeltet som det er viktig å synliggjøre. Seamma tïjjen dle mijjen annje jïjnjh haestemh mïrrestallemesuerkesne mejtie lea vihkeles våajnoes darjodh. Deltaker: Medlem av sametingsrådet Vibeke Larsen, tlf. 941 30 116 Meatan sesjovnesne: Saemiedigkieraerien lïhtsege Vibeke Larsen, tell. 941 30 11 Kontaktpersoner: Govlehtallijh: Kvinnekonvensjonens 56. sesjon Nyjsenekonvenjovnen 56. sesjovne Sametinget planveileder / Sametinget planveileder / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Sámedikki plánaveahkki / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget planveileder (6 av 6) Saemiedigkien soejkesjebïhkedæjja Sametinget planveileder Sametinget vedtok en planveileder i 2010. Saemiedigkie aktem soejeksjebïhkedæjjam nænnoesti jaepien 2010. Planveilederenlegger til rette for at alle planer, konsekvensutredninger og vedtak som følger av plan- og bygningsloven plandel sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Soejkesjebïhkedæjja sjïehteladta ihke gaajhkh soejkesjh, konsekvensesalkehtimmieh jïh nænnoestimmieh mah soejkesje-jïh bigkemelaaken soejkesjebielien minngesne båetieh, eatnemevåaromem saemien kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse gorrede. Sametinget er i loven pålagt plikt til å bistå i planleggingen når den berører saker av betydning for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv (jf. § 3-2). Laaken mietie dle Saemiedigkie diedtem åtna soejkesjimmine viehkiehtidh gosse dïhte lea aamhtesi bïjre mah ulmiem utnieh saemien kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse (v. § 3-2). Planveilederen er derfor bygget opp med ett sett veiledningspunkter eller regler som det så er gitt utdypende kommentarer til. Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede Etter finnmarksloven § 4 fastsetter Sametinget retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark (heretter kalt retningslinjer for endret bruk av utmark). Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse åtnoem miehtjiesdajveste jarkele Finnmaarhkesne, reaktavåaromem åtna finnmaarhkelaakesne § 4. Soejkesje- jïh bigkemelaake Sametinget satser sterkt på duodji / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Saemiedigkie duedtiem tjarke dåarjede / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget satser sterkt på duodji Saemiedigkie duedtiem tjarke dåarjede Sametinget bevilger tre millioner kroner til merkevarebygging, salg, markedsføring og kompetanseheving i duodjinæringen. Saemiedigkie golme millijovnh kråvnah dåårje mïerhkevaaroebïgkemasse, doekemasse, maarkedoekemasse jïh maahtoelutnjemasse duedtiejieliemisnie. Rådsmedlem Marianne Balto sier at duodji er en viktig identitetsskapende virksomhet som er av stor betydning for den samiske kulturen og språket. Raerielïhtsege Marianne Balto jeahta duedtie lea akte vihkeles darjoe mij identiteetem sjugnede, mij lea joekoen vihkeles dan saemien kultuvren jïh gïelen gaavhtan. -Sametinget har som mål å utvikle duodji til en næring med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer. -Saemiedigkien akte ulmie duedtiem evtiedidh akten jieliemasse mestie lissiehtamme dïenestem jïh doekemem jïjtsedorjeme vaarojste åådtje. Bevilgningene på tilsammen tre millioner er et viktig skritt i arbeidet med å utvikle næringen til å bli mer nyskapende og markedsorientert, og mindre avhengig av driftstilskudd, sier Balto. Dah dåarjoeh, ållesth golme millijovnh kråvnah, leah akte vihkeles sïlle juktie jielemem evtiedidh guktie dïhte vielie orresjugniedihks jïh maarkeden vööste stuvreme sjædta, jïh ij dan soe jearohke gïehtelimsdåarjoste, Balto jeahta. Merkevarebygging Mïerhkevaaroebïgkeme Duojáriid Ealáhussearvi og Sámiid Duodji ønsker å styrke merkevaren duodji. Duojáriid Ealáhussearvi jïh Sámiid Duodji sijhtieh mïerhkevaaroem duedtie nænnoestehtedh. Derfor ønsker de å lage en langsiktig plan for hvordan bygge en sterk merkevare for og hvordan dette skal driftes i fremtiden. Dan åvteste sijhtieh aktem guhkiebasse soejkesjem darjodh, guktie edtja aktem nænnoes mïerhkevaaroem bïgkedh jïh guktie edtja dam sietedh båetijen aejkien. Sametinget bevilger 782 850 kroner til prosjektet. Saemiedigkie 782 850 kråvnah prosjektese dåårje. Rådsmedlem Marianne Balto sier at det er viktig at duodji blir mer synlig og tilgjengelig i markedet. Raerielïhtsege Marianne Balto jeahta vihkeles duedtie vielie våajnoes maarkedesne sjædta, jïh aelhkebe dam maarkedesne gaavnedh. Arbeidet med å styrke markedsføringen og salgsleddet er derfor et viktig tiltak. Dannasinie akte vihkeles råajvarimmie maarkededoekemem jïh doekemelïhtsem nænnoestehtedh. Øke kompetansen Maahtoem lissiehtidh Sametinget bevilger 495 000 kroner i støtte til Duojáriid ealáhussearvi og Sámiid Duodji til oppstart av studier i produksjon, markedsføring og salg. Saemiedigkie 495 000 kråvnah dåårje Duojáriid ealáhussearvise jïh Sámiid Duodjise juktie studijh aelkedh dorjemassesne, maarkededoekemisnie jïh doekemisnie. Sámi Allaskuvla/Samisk høgskole har ansvaret for gjennomføringen av kursene. Saemien jolleskuvle dïedtem åtna kuvsjide tjïrrehtidh. Duojáriid ealáhussearvi og Sámiid Duodji ønsker å heve kompetansen innenfor duodjinæringen. Duojáriid ealáhussearvi jïh Sámiid Duodji sijhtieh maahtoem lutnjiestidh duedtiejielemen sisnjelen. Studiet er lagt opp slik at det gir 15 studiepoeng over en 3 måneders periode. Studije lea sjïehteladteme guktie dïhte 15 studijepoengh vadta akten boelhken mij ryöhkoe 3 askh. Studiet omfatter undervisning i duodjiteknikker, bruk av maskiner, demonstrasjon og undervisning i teknologi samt salg og markedsføring. Studije ööhpehtimmiem feerhmie duedtievuekiej bïjre, åtnoe maasjinijste, vuesiehtimmie jïh lïerehtimmie teknologijesne jïh aaj doekeme jïh maarkededoekeme. -Behovet for å heve kompetanseninnenfor bruk av ny teknologi, salg og markedsføring i duodjinæringen er stort, og derfor har vi bevilget penger til prosjektet, sier rådsmedlem Marianne Balto. -Akte stoerre daerpiesvoete maahtoem lutnjedh åtnoen bïjre orre teknologijeste jïh doekeme jïh maarkededoekeme duedtiejieliemisnie, jïh dannasinie libie beetnegh prosjektese dåårjeme, raerielïhtsege Marianne Balto jeahta. Veilederstillinger i duodji Bïhkedæjjabarkoeh duedtesne Sametinget bevilger en million kroner til veilederstillinger i Øst- og Midt-Finnmark. Saemiedigkie aktem millijovnem kråvnah bïhkedæjjabarkojde dåårje Luvlie- jïh Gaske-Finnmarhkesne. Det er Duodjeinstituhtta i Kautokeino som ønsker å styrke duodji som kultur, fag, næring og kombinasjonsnæring i Øst- og Midt-Finnmark. Duodjeinstituhtta Guovdageaidnusne sæjhta duedtiem nænnoestehtedh goh kultuvre, faage, jieleme jïh kombinasjovnejieleme Luvlie- jih Gaske-Finnmarhkesne. Prosjektet er for ett år. Prosjekte aktem jaepiem vaasa. Duodjeinstituhtta har som formål å utvikle duodji som håndverk og næring og ved å bidra til at det skapes næringsutvikling og nye arbeidsplasser basert på samiske håndverkstradisjoner. Duodjeinstituhttan åssjele lea duedtiem evtiedidh goh vætnoe jïh jieleme, jïh viehkiehtidh guktie jielemeevtiedimmie jïh orre barkoesijjieh sjugniesuvvieh mej våarome leah saemien vætnoeaerpievuekine. -Når vi nå satser sterkt på merkevarebygging og kompetanseheving med egne studier, så er det naturlig at dette blir fulgt opp med veiledere som kan bistå utøverne i arbeidet med å ta i bruk ny teknologi og bli mer markedsrettet, sier rådsmedlem Marianne Balto. -Gosse mijjieh mïerhkevaaroebïgkemem jïh maahtoelutnjemem tjarke dåarjedibie daelie jïjtsh studijigujmie, dle aaj iemie bïhkedæjjajgujmie dåarjoehtidh mah maehtieh vytnesjæjjide viehkiehtidh orre teknologijem åtnosne vaeltedh, jïh vielie maarkeden vööste stuvreme sjïdtedh, raerielïhtsege Marianne Balto jeahta. Økonomi og regnskapskurs Ekonomije jïh reeknehlåhkoekuvsje Sametinget bevilger 495 000 kroner til økonomi- og regnskapskurs for duodjiutøvere. Saemiedigkie 495 000 kråvnah dåårje ekonomije- jïh reeknehlåhkoekuvsjide duedtiedarjojde. Det er Duojáriid ealáhussearvi og Sámiid duodji som ønsker å styrke kompetansen innen økonomi og regnskap i næringen. Duojáriid ealáhussearvi jïh Sámiid duodji mah sijhtieh maahtoem eknomijen jïh reeknehlåhkoen sisnjeli nænnoestehtedh jieliemisnie. Kursene skal holdes syv steder fra Snåsa i sør til Tana i øst. Edtja kuvsjide tjïrrehtidh tjïjhtje sijjine, Snåasen luvhtie åarjene Deatnun gåajkoe luvlene. Tema for kursene er blant annet registrering av foretak, produktregistrering, bokføring, regnskap og gjennomgang av søknadsskjema for driftstilskuddsordningen. Kuvsji teemah leah gaskem jeatjah vïhtesjadteme sïelteste, dorjesevïhtesjadteme, reeknehlåhkoetjaeleme jïh ohtsemegoeride gïehtelimsdåarjoeöörnegasse buerkiestidh. -Sametinget har kontrollert flere duodjiutøvere som har fått driftstilskudd fra Sametinget. -Saemiedigkie lea jienebh vytnesjæjjah gïehtjedamme mah gïehtelimsdåarjoem Saemiedigkeste åådtjeme. Kontrollen viser at mange ikke har god nok kunnskap innen regnskapsføring, og derfor er det bra at næringen ønsker å styrke økonomi kompetansen hos utøverne, sier rådsmedlem Marianne Balto. Gïehtjedimmie vuesehte jïjnjh vytnesjæjjah eah nuekies hijven daarjoem reeknehlåhkoetjaelemen bïjre utnieh, jïh dan åvteste dle hijven jieleme sæjhta ekonomijemaahtoem nænnoestehtedh vytnesjæjjaj luvnie, raerielïhtsege Marianne Balto jeahta. Sametinget vil høre din mening om kommunereformen / Kommunereformen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkie sæjhta dov mïelem govledh tjïeltereformen bïjre / Tjïeltereforme / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget vil høre din mening om kommunereformen Saemiedigkie sæjhta dov mïelem govledh tjïeltereformen bïjre Sametinget jobber aktivt med å fremme samenes synspunkter i prosessen med kommunereformen. Saemiedigkie eadtjohkelaakan barka juktie saemiej vuajnojde buektedh tjïeltereformeprosessesne. Blant annet er det satt i gang en utredning som omhandler en del tema som berører samene i prosessen med kommunereformen. Gaskem jeatjah aktem goerehtimmiem aalkeme mij lea såemies teemaj bïjre mah leah sjyöhtehke saemide prosessesne tjïeltereformine. Sametinget inviterer nå foreninger, organisasjoner, interesserte og enkeltpersoner til å komme med synspunkter på saker som berører samer i arbeidet med kommunereformen. Saemiedigkie daelie siebrieh, åårganisasjovnh, ïedtjeladtjh jïh aktegsalmetjh böörede vuajnoejgujmie båetedh aamhtesi bïjre mah leah sjyöhtehke saemide tjïeltereformebarkosne. -Det er viktig for Sametinget at synspunkter til alle samer kommer frem, og vi ber derfor om at du sender oss en e-post om dine synspunkter og tanker om saker som berører oss og kommunereformen. - Saemiedigkie tuhtjie vihkeles gaajhki saemiej vuajnoeh vååjnesasse båetieh, jïh dan åvteste birrebe datne mijjese aktem e-påastem seedth dov vuajnoejgujmie jïh åssjaldahkigujmie aamhtesi bïjre mah leah sjyöhtehke mijjese jïh tjïeltereformese. På denne nye måten ønsker vi at det blir lettere for folk å komme med sine synspunkter og tanker direkte til Sametinget, sier sametingsråd Ann-Mari Thomassen. Naemhtie mijjieh sïjhtebe edtja aelhkebe sjïdtedh almetjidie sijjen vuajnoejgujmie jïh åssjaldahkigujmie båetedh ryöktesth Saemiedægkan, saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen jeahta. Det trenger ikke være mye tekst på e-posten, bare kort om hva som kan være utfordring i forbindelse med kommunereformen, gjerne med forslag til løsninger. Ih daarpesjh jïjnjem e-påastesne tjaeledh, ajve akte åenehks tjaalege dan bïjre mij maahta akte haesteme årrodh tjïeltereformesne, maaje raeriestimmiejgujmie guktie edtja dejtie loetedh. -Hvilke konsekvenser tror du det blir for samisk språk, opplæring, innenfor helsevesenet eller arealbruk med kommunereformen? - Mah konsekvensh datne vïenhth sjædta saemien gïelese, lïerehtæmman, healsoesuerkien jallh arealeåtnoen sisnjelen tjïeltereformine? Hvilke endringer bør skje i kommuneadministreringen slik at kommunereformen kommer den samiske befolkningen til gode? Mah jarkelimmieh byöroeh årrodh tjïeltereeremisnie guktie tjïeltereforme akte aevhkie sjædta dejtie saemien årroejidie? Dette er noen av spørsmålene som vi gjerne vil ha svar på, sier Thomassen. Daate lea naaken dejstie vaestiedassijste mejtie sïjhtebe vaestiedassem utnedh, Thomassen jeahta. Du kan sende e-post til denne adressen: kommunereform@samediggi.no. Maahta e-påastem seedtedh diekie: kommunereform@samediggi.no. Sametinget ønsker å få e-postene innen 10.juni. Saemiedigkie e-påastide sæjhta ruffien 10.b. åvtelen. For mer informasjon om Sametingets arbeid finner du på denne nettsiden http://www.samediggi.no/Suohkanodastus. Vielie bïevnesh Saemiedigkien barkoen bïjre gaavnh daennie nedtesæjrosne http://www.samediggi.no/Suohkanodastus. For mer informasjon: Sametingsråd Ann-Mari Thomassen, 900 57 123 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen, 900 57 123 Sametingets eldreråd / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien voereseraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Sametingets eldreråd Saemiedigkien voereseraerie Sametingsrådet oppnevner nytt eldreråd. Saemiedigkieraerie orre voereseraeriem nammohte. Sametingsråd Henrik Olsen sier at eldrerådet skal være med å utforme Sametingets eldrepolitikk. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta voereseraerie edtja meatan årrodh Saemiedigkien voeresepolitihkem hammoedidh. Viktig organ Vihkeles åårgane Sametingsråd Henrik Olsen sier at Sametingets eldreråd er et rådgivende organ for Sametingsrådet og skal bistå Sametinget i utformingen av Sametingets eldrepolitikk. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta Saemiedigkien voereseraerie lea akte raeriestæjja åårgane Saemiedigkieraaran, jïh edtja viehkine årrodh Saemiedægkan Saemiedigkien voeresepolitihkem hammoedidh. -Eldre er en viktig ressurs i samfunnet, og derfor er det naturlig at de inviteres i utformingen av det fremtidige samiske samfunn, sier Henrik Olsen. -Voeresh akte vihkeles vierhtie siebriedahkesne, jïh dan åvteste iemie dah bööresuvvieh meatan årrodh dam båetijen aejkien saemien siebriedahkem hammoedidh, Henrik Olsen jeahta. Mandatet til eldrerådet er: Voereseraerien mandaate lea: Eldrerådet inviteres til å komme med innspill til sametingsrådets planlagte meldinger, planer og redegjørelser innenfor de enkelte fagområdene. Voereseraerie bööresåvva raeriejgujmie båetedh saemiedigkieraerien soejkesjamme bïevnesidie, soejkesjidie jïh buerkiestimmide fïereguhten faagesuerkien sisnjelen. Eldrerådet kan ta opp saker på eget initiativ ovenfor Sametingsrådet. Voereseraerie maahta jïjtje vientien aamhtesh bæjjese vaeltedh Saemiedigkieraaran. Dersom eldrerådet ønsker å løfte saker til andre enn sametingsrådet, så må det skje på en måte at det klart fremgår at dette er eldrerådets uttalelse. Dastegh voereseraerie sæjhta aamhtesh jeatjabidie lutnjedh goh saemiedigkieraaran, tjuara dam darjodh naemhtie guktie tjïelkelaakan vååjnoe daate lea voereseraerien lahtestimmie. Mer info: Vielie bïevnesh: Sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 Saemiedigkieraerie Henrik Olsen, 907 75 219 Kontaktpersoner: Govlehtallije: Sametingets eldrerådsleder Inga Karlsen, tlf. 915 72 720 Saemiedigkien voereseraerien åvtehke Inga Karlsen. Sametingets klagenemnd / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien laejhtememoenehtse / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Sametingets klagenemnd Saemiedigkien laejhtememoenehtse Sametinget har i 2011 opprettet Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker. Saemiedigkie lea jaepien 2011 Saemiedigkien laejhtememoenehtsem dåarjoeaamhtesidie tseegkeme. Formålet med opprettelsen er å sikre at Sametingets tilskuddsforvaltning oppfyller forvaltningslovens regler om klagebehandling. Aajkoe lij gorredidh Saemiedigkien dåarjoereereme reeremelaaken njoelkedassh illie laejhtemegïetedimmien bïjre. Klagenemnda kan i sin klagebehandling enten avvise klagen, treffe nytt vedtak i saken eller oppheve Sametingsrådets vedtak og sende saken tilbake til rådet til helt eller delvis ny behandling. Laejhtememoenehtse maahta sov laejhtemegïetedimmesne ij laejhtemem krööhkedh, orre nænnoestimmiem darjodh jallh Saemiedigkieraerien nænnoestimmiem hiejhtedh jïh aamhtesem bååstede raaran seedtedh eevre orre jallh såemiesmearan orre gïetedæmman. Sametinget har oppnevnt følgende medlemmer og varamedlemmer til klagenemnda i perioden 2014-2017. Saemiedigkie lea daejtie lïhtsegidie jïh sæjjasadtjide nammoehtamme laejhtememoenehtsasse boelhken 2014-2017. Varamedlemmer: Sæjjasadtjh: Sametingets kultur- og idrettsstipend / Idrett / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien kultuvre- jïh gaarsjelimmiestipende / Gaarsjelimmie / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Sametingets kultur- og idrettsstipend Saemiedigkien kultuvre- jïh gaarsjelimmiestipende Sametingets kultur- og idrettsstipend for ungdom tildeles Ole Mathis Sara Nedrejord, Aslak Ole Eira, Ina-Theres Andrea Sparrok, Sarakka Gaup og Anne Maia Raanes Sørensen Saemiedigkien kultuvre- jïh gaarsjelimmiestipende noeride vadtasåvva noeride Ole Mathis Sara Nedrejord, Aslak Ole Eira, Ina-Theres Andrea Sparrok, Sarakka Gaup jïh Anne Maia Raanes Sørensen Sametingets kultur- og idrettsstipend skal motivere samisk ungdom til å engasjere seg innenfor musikk, kunst, kultur og idrett. Saemiedigkien kultuvre- jïh gaarsjelimmiestipende edtja noeride skreejredh eadtjaldovvedh musihken, kåansten, kultuvren jïh gaarsjelimmien sisnjeli. Det tildeles fem stipender à kr 25 000, og stipendene er delt ut på bakgrunn av søknader. Vïjhte stipendh vadtasuvvieh, fïereguhte 25 000 kråvnah, jïh stipendh vadtasuvvieh våaroemisnie ohtsemijstie. Sametingsråd Henrik Olsen sier han er imponert over bredden blant søkerne. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta satne lea joekoen madtjeles man gellielaaketje ohtsijh leah. -Jeg vil si at både mengden søknader og kvaliteten på søkerne bærer ord om en god framtid for samisk kultur- og idrettsliv. -Sïjhtem jiehtedh dovne låhkoe ohtsemijstie jïh ohtsiji kvaliteete aktem hijven båetijem aejkiem saemien kultuvre- jïh gaarsjelimmiejieliedasse vuesiehtieh. Det var svært vanskelig å velge fem vinnere blant dem, sier sametingsråd Henrik Olsen. Joekoen geerve vïjhte vitnijh veeljedh dej gaskem, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Idrettsstipend: Gaarsjelimmiestipende: Ole Mathis Sara Nedrejord er skihopper og har oppnådd gode plasseringer både nasjonalt og internasjonalt. Ole Mathis Nedrejord lea treavkanjulhtjije jïh lea hijven illedahkh åådtjeme dovne daennie laantesne jïh ålkoelaantesne. I fjord årets sesong var han landets nest beste juniorhopper. Dæjmetje jaepien lij laanten mubpie bööremes juniornjulhtjije. Aslak Ole Eira er skiløper. Han satser for fullt på langrenn, og går for tiden på skigymnas i Nordreisa. Aslak Ole Eira lea eadtjohke tjoejkije, jïh daelie treavkagymnasesne vaadtsa Nordreisesne. Eira har gode resultater fra Artic Winter Games og flere andre mesterskap. Dan lea hijven illedahkh gaahtjemistie Artic Winter Games jïh jieniebistie jeatjah gaahtjemijstie. Ina-Theres Andrea Sparrok er fotograf. I na-Theres Andrea Sparrok lea fotograafe. Hun har dokumentert sør-samisk reindrift på en god og levende måte. Dïhte åarjelsaemien båatsoem hijvenlaakan jïh jielijelaakan vuesiehtamme. Ved bruk av bilder og tekst sprer hun også kunnskap om samisk språk og kultur, og er en motivator for samisk ungdom med interesse for fotokunst. Viehkine guvvijste jïh tjaalegijstie dïhte aaj daajroem saemien gïelen jïh kultuvren bïjre geerjehte, jïh jeatjah saemien noerh skreejrie mej ïedtje fotokåanstese. Sarakka Gaup er skuespiller. Sarakka Gaup lea dorjehtæjja. Gjennom teaterkunst har hun allerede opparbeidet seg lang og allsidig erfaring. Teaterekåansten tjïrrh dïhte joe guhkies jïh gellielaaketje dååjrehtimmiem åådtjeme. Gaup viser gjennom sin scenekunst at samisk kulturformidling berører. Sov scenekåansten tjïrrh Gaup vuesehte saemien kultuvrebïeljelimmie doehtede. Det krever mot og dedikasjon for å lykkes i kunstfeltet, og hun fremstår som en stemme for unge samer som leter etter tilhørighet og egne røtter. Daerpies heartoeh jïh dedikasjovnem utnedh jis edtja kåanstesuerkesne lyhkesidh, jïh dïhte goh akte gïele sjædta noere saemide mah ektiedimmiem jïh jïjtsh roehtsh ohtsedieh. Anne Maia Raanes Sørensen er ballettdanser. Anne Maia Raanes Sørensen lea baledtedaanhtsoje. I en alder av åtte år startet hun sin karriere som ballettdanser. Gosse lij gaektsien jaepien båeries dïhte eelki baledtem daanhtsodh. Gjennom dans kan også samisk kultur bli belyst og fremhevet. Daanhtsoen tjïrrh saemien kåanste aaj maahta våajnoes sjïdtedh jïh bæjjese lutnjesovvedh. Hun har stor lidenskap for dans, og vil være med på å vise andre samiske ungdom at dans også kan ha en plass i samisk kulturformidling. Dïhte eahtsa daanhtsodh, jïh sæjhta meatan årrodh jeatjah saemien noeride vuesiehtidh daanhtsoe aaj maahta aktem sijjiem utnedh kultuvrebïeljelimmesne. Hun studerer ballett i Canada. Dïhte baledtem låhka Canadesne. Raanes Sørensen skal i januar begynne som lærling i et profesjonelt ballett kompani, Coastal City Ballet. Tsïengelen Raanes Sørensen edtja lïerehtæjjine aelkedh aktene profesjovnelle baledtekompanijesne, Coastal City Ballett Sametingsråd Henrik Olsen sier at stipendvinnerne er alle sammen gode forbilder og ambassadører for samisk ungdom som ønsker å satse på idrett og kultur. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta gaajhkh stipendevitnijh leah hijven åvteguvvieh jïh ambassadöörh saemien noeride mah sijhtieh gaarsjelimmine jïh kultuvrine gïehtelidh. Mer info: Sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Henrik Olsen, 907 75 219 Sametingets oppfølging av Nussir-saken / Energi og mineraler / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien guhkiebasse barkoe Nussir-aamhtesinie / Energije jïh mineraalh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Sametingets oppfølging av Nussir-saken Saemiedigkien guhkiebasse barkoe Nussir-aamhtesinie Sametingsråd Silje Karine Muotka er ikke fornøyd med Miljødirektoratet har gitt Nussir ASA utslippstillatelse i Repparfjorden. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka ij leah madtjeles ihke Byjresedirektovraate lea Nussir ASA:se luejhtemeluhpiem vadteme Repparfjovlesne. – Jeg har uttalt at dette er verdensmesterskap i uansvarlighet, og det er en beskrivelse jeg står på av hele mitt hjerte sier Silje Karine Muotka. –Manne leam jeahteme daate dam vïerremassem vuesehte dah eah dïedtem vaeltieh, jïh dïhte akte buerkiestimmie manne abpe mov vaajmoste tjåadtjohtem, Silje Karine Muotka jeahta. Sametingsrådets vurdering er at Miljødirektoratet ikke har synliggjort de negative miljømessige konsekvensene. Saemiedigkieraerie lea vuarjasjamme Byjresedirektovraate ij leah dejtie nåake byjreseligke konsekvenside våajnoes dorjeme. Rådet stiller også spørsmålstegn ved den samfunnsøkonomiske vurderingen som gjøres og mener at det heller ikke er tatt godt nok hensyn til urfolksrettighetene i disse vurderingene. Raerie aaj gyhtjelassh åtna dan siebriedahkeekonomeles vuarjasjæmman mij dorjesåvva, jïh veanhta ij akt aalkoealmetjereaktide nuekieslaakan krööhkestamme daejnie vuarjasjimmine. - Jeg mener dette er starten på en lang prosess med arbeid for både miljøhensyn og at samiske interesser ivaretas i tråd med internasjonale forpliktelser. - Manne vïenhtem daate lea dïhte aalkove akten guhkies prosessese juktie dovne byjresen åvteste barkedh jïh ihke saemien ïedtjh gorresuvvieh gaskenasjovanaale åeliedimmiej mietie. Vi starter med å sende inn en klage på utslippstillatelsen, og fortsetter med å fremme en sak om Nussir til Sametingets plenum i mars. Mijjieh aelkebe luejhtemeluhpiem laejhtedh jïh jåerhkebe aamhtesem buektedh Nussiren bïjre Saemiedigkien stoerretjåanghkose njoktjen. Jeg ønsker et sterkt vedtak i Sametinget sier Muotka. Manne aktem nænnoes nænnoestimmiem Saemiedigkesne sïjhtem, Muotka jeahta. Sametingsrådet legger opp til følgende prosess om Nussir-saken i nær fremtid: Saemiedigkieraerie daam prosessem Nussir-aamhtesen bïjre soejkesje åvtese: Klage på Miljødirektoratets vedtak om utslippstillatelse innen tre uker etter vedtaket ble gjort kjent. Byjresedirektovraaten nænnoestimmiem luejhtemeluhpien bïjre laejhtedh eannan golme våhkoeh mænngan nænnoestimmie åehpies dorjesovvi. Klagebehandlingen gjøres av Klima- og miljødepartementet. Laejhtemegïetedimmie dorjesåvva Klijma- jïh byjresedepartemeenteste. Innkalle til et møte med Nussir ASA i tråd med intensjonsavtalen som er inngått mellom selskapet og Sametinget, med hensikt om å konkludere med om man kan komme til enighet eller ikke. Tjåanghkose gohtjedidh Nussir ASA:ine dan intensjovnelatjkoen mietie mij lea dorjesovveme sïelten jïh Saemiedigkien gaskem, dejnie aajkojne vihtiestidh mejtie maahta sïemes sjïdtedh jallh ij. Fremme sak om Nussir til Sametingets plenum i mars 2016. Aamhtesem buektedh Nussiren bïjre Saemiedigkien stoerretjåanghkose njoktjen 2016. - Jeg tror enda at det vil ta lang tid før en endelig avgjørelse i Nussir har blitt tatt, og det finnes flere formelle saksbehandlingskanaler prosjektet må gjennom før det kan realiseres, sier Muotka. - Manne vïenhtem fïnkese goske akte minngemosth nænnoestimmie Nussiresne dorjesåvva, jïh prosjekte tjuara jienebi byjjes aamhtesegïetedimmieåeriej tjïrrh åvtelen maahta dam saetniedehtedh, Muotka jeahta. (Silje Karine Muotka leder sametingsrådets arbeid med spørsmål som omhandler Nussir. (Silje Karine Muotka saemiedigkieraerien barkoem stuvrie gyhtjelassigujmie Nussiren bïjre. Sametingspresident Aili Keskitalo har meldt seg inhabil grunnet søsterens eierskap i en underleverandør til firmaet. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jïjtjemse inhabijle åtna åabpeben aajhterevoeten gaavhtan aktene vueliedeallahtæjjesne sïeltese. Habilitetsvurderingen kan leses her). Maahtah habiliteetevuarjasjimmiem daesnie lohkedh). Sametingets representanter i verneområdestyrene / Verneområdestyrene / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne / Vaarjelimmiedajveståvrojne / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Verneområdestyrene Vaarjelimmiedajveståvrojne Politisk sak: Ordningen med lokale nasjonalparkstyrer, som ble innført i 2010, er en måte å gjennomføre Norges urfolksrettslige forpliktelser om urfolks deltaking ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene i deres områder. Politihken aamhtese: Öörnege voenges nasjovnaalepaarhkeståvroejgujmie, mij tseegkesovvi jaepien 2010, lea akte vuekie Nöörjen aalkoealmetjerïekteles dïedth illedh ihke aalkoealmetjh edtjieh meatan årrodh eatnemevierhtide nuhtjedh, reeredh jïh vaarjelidh sijjen dajvine. Ordningen gir samiske interesser og lokale interesser medvirkning i forvaltningen. Öörnege baaja saemien ïedtjeladtjh jïh voenges ïedtjeladtjh meatan årrodh reeremisnie. Sametingets representanter i verneområdestyrene Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne Sametingets representanter i verneområdestyrene Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne Sametingets representanter i verneområdestyrene Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne Sametinget har oppnevnt 39 representanter i alt 20 nasjonalpark- og verneområdestyrer. Saemiedigkie lea 39 tjirkijh nammoehtamme ållesth 20 nasjovnaalepaarhke- jïh vaarjelimmiedajveståvrojne. De medlemmene som Sametinget oppnevner til nasjonalparkstyrer representerer samiske interesser i kraft av sin egen person i styret. Dah lïhtsegh mejtie Saemiedigkie nasjovnaalepaarhkeståvrojde nammohte, leah saemien ïedtjeladtji åvteste goh jïjtse almetje ståvrosne. De representerer det samiske folket i styret fordi de er oppnevnt av Sametinget men de opptrer ikke på vegne av Sametinget i styret, d.v.s. at Sametinget har ingen instruksjonsmyndighet over dem. Dah leah tjirkijh saemien almetji åvteste ståvrosne dan åvteste dah leah nammoehtamme Saemiedigkeste, men eah leah Saemiedigkien åvteste ståvrosne, d.s.j. Saemiedigkie ij naan bïhkedimmiefaamoem utnieh dej bijjelen. De er valgt til styret fordi Sametinget mener de vil ivareta samiske interesser på en god og helhetlig måte i styrearbeidet. Dah leah ståvrose veeljesovveme dan åvteste Saemiedigkie veanhta dah sijhtieh saemien ïedtjh hijvenlaakan jïh ellieslaakan gorredidh ståvroebarkosne. Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne nasjonalparkstyre Låarte-Skæhkeren jïh Lijre nasjovnaalepaarhkeståvroe Børgefjell nasjonalparkstyre Byrkijen nasjovnaalepaarhkeståvroe Femundsmarka/Gutulia nasjonalparkstyre Femundsmarka/Gutulia nasjovnaalepaarhkeståvroe Lomsdal- Visten/Njaarke nasjonalparkstyre Lomsdal- Visten/Njaarke nasjovnaalepaarhkeståvroe Lyngsalpan/ Ittungáissáid verneområdestyre Lyngsalpan/ Ittungáissáid vaarjelimmiedajveståvroe Midtre Nordland nasjonalparkstyre Gaske Nordlaanten nasjovnaalepaarhkeståvroe Møysalen nasjonalparkstyre/Svellingsflaket landskapsvernområde Møysalen nasjovnaalepaarhkeståvroe/Svellingsflaket eatnemevaarjelimmiedajveståvroe Nordkvaløy - Rebbenesøy landskapsvernområdestyre Nordkvaløy - Rebbenesøy eatnemevaarjelimmiedajveståvroe Rohkunborri nasjonalparkstyre Rohkunborri nasjovnaalepaarhkeståvroe Skarvan og Roltdalen nasjonalparkstyre Skarvan jïh Roltdalen nasjovnaalepaarhkeståvroe Skardsfjella-Hyllingsdalen verneområdestyre Skardsfjella-Hyllingsdalen vaarjelimmiedajveståvroe Stabbursdalen nasjonalparkstyre Stabbursdalen nasjovnaalepaarhkeståvroe Trollheimen verneområdestyre Trollheimen vaarjelimmiedajveståvroe Varangerhalvøya nasjonalparkstyre Varangerhalvøya nasjovnaalepaarhkeståvroe Ånderdalen nasjonalparkstyre Ånderdalen nasjovnaalepaarhkeståvroe Les mer om enkelte nasjonalpark- og verneområdestyrer og hva de jobber med her. Lohkh vielie fïerhten nasjovnaalepaarhke- jïh vaarjelimmiedajveståvroej bïjre, jïh mejnie dah barkeminie daesnie. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark. / Sametinget planveileder / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede / Sámedikki plánaveahkki / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Politisk sak: Sametinget vedtok en planveileder i 2010. Planveilederenlegger til rette for at alle planer, konsekvensutredninger og vedtak som følger av plan- og bygningsloven plandel sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Politihken aamhtese: Sámediggi mearridii 2010 plánaveahki. Plánaveahkki galgá láhčit dili nu ahte buot plánat, čuozahusčielggadeamit ja mearrádusat plána- ja huksenlága plánaoasi mielde galget sihkkarastit sámi kultuvrra, ealáhusdoaimma ja servodateallima luondduvuođu. Sámedikki njuolggadusat man mielde árvvoštallat sámi beroštumiid meahci rievdaduvvon anu ektui. Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark. Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede Sametinget retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark i Finnmark er hjemlet i finnmarksloven § 4. Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse åtnoem miehtjiesdajveste jarkele Finnmaarhkesne, reaktavåaromem åtna finnmaarhkelaakesne § 4. Retningslinjene skal bruke av statlige, kommunale og fylkeskommunale instanser, samt Finnmarkseiendommen, ved vurdering av virkningene for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Dah staateles, tjïelten jïh fylhkentjïelten instansh edtjieh bïhkedasside nåhtadidh, jïh aaj Finnmaarhkeneeke, gosse edtjieh vuarjasjidh guktie saemien kultuvrese, båatsose, miehtjiesåtnose, jieliemasse jïh siebriedahkese sjædta. Disse innstansers vurderinger skal foretas før det treffes avgjørelser i saker om endret bruk av utmark i Finnmark fylke. Daah instansh edtjieh daejtie vuarjasjimmide darjodh åvtelen sjæjsjalimmieh aamhtesisnie vaaltasuvvieh, jarkelamme åtnoen bïjre miehtjiesdajveste Finnmaarhken fylhkesne. Formålet med retningslinjene er at offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen foretar en grundig og forsvarlig vurdering av virkningene av samisk kultur. Åssjele daej bïhkedassigujmie lea byögkeles åejvieladtjh jïh Finnmaarhkeneeke aktem veele jïh eensi vuarjasjimmiem darjoeh guktie saemien kultuvrese sjædta. På den måten skal retningslinjene bidra til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur. Naemhtie dah bïhkedassh edtjieh viehkiehtidh eatnemevåaromem gorredidh saemien kultuvrese. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Sametingets valgmanntall 2005 / Valgmanntall / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien veeljemelåhkosne 2005 / Veeljemelåhkoe / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametingets valgmanntall 2005 Saemiedigkien veeljemelåhkosne 2005 Sametingets valgmanntall fra 2005 var på 12 538 personer. Saemiedigkien veeljemelåhkosne 2005:este lin 12538 almetjh. Dette dannet grunnlaget for mandatfordelingen i valgkretsene for valget i 2009. Dïhte våarome sjidti gåessie mandaath juekedh veeljemegievlide veeljemen 2009 åvteste. Endelige tall for valgkretsene ved valget i 2005 finnes nedenfor. Daesnie vuelelen låhkoeh gaavnh veeljemegievlijste 2005 veeljemen åvteste 1 Várjjat/Varanger 1 Várjjat/Varanger 2 Deatnu/Tana 2 Deatnu/Tana 3 Kárášjohka/Karasjok 3 Kárášjohka/Karasjok 4 Guovdageaidnu/Kautokieno 4 Guovdageaidnu/Kautokieno 5 Porsáŋgu/Porsanger 5 Porsáŋgu/Porsanger 6 Áltá/Fálesnuorri - Alta/Kvalsund 6 Áltá/Fálesnuorri - Alta/Kvalsund 7 Davvi-Romsa/Nord-Troms 7 Noerhte-Tromse/Nord-Troms 8 Gaska-Romsa/Midt-Troms 8 Gaska-Tromse/Midt-Troms 9 Lulli-Romsa/Sør-Troms 9 Årjel-Trome/Sør-Troms 10 Davvi Nordlánda/Nordre Nordland 10 Noerhte Noerhtelaante/Nordre Nordland 11 Gaska Nordlánda/Midtre Nordland 11 Gaske Noerhtelaante/Midtre Nordland 12 Lullisámeguovlu/Sørsameområdet 12 Åarjel-Saepmie/Sørsameområdet 13 Lulli-Norga/Sør-Norge 13 Åarjel-Nöörje/Sør-Norge Sametingets valgmanntall 2009 / Valgmanntall / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien veeljemelåhkose 2009 / Veeljemelåhkoe / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametingets valgmanntall 2009 Saemiedigkien veeljemelåhkose 2009 13890 personer var registrert i Sametingets valgmanntall ved sametingsvalget 2009. 13890 almetjh lin tjaalasovveme Saemiedigkien veeljemelåhkose Saemiedigkieveeljemistie 2009. Det er en økning på 1352 personer siden valget i 2005. Veeljemen raejeste 2005 låhkoe lea jeananamme 1352 almetjigujmie. Endelige tall for valgkretsene ved valget i 2009 finnes nedenfor. Daesnie vuelelen gaavnh låhkoeh veeljemegievlijste 2009 veeljemen åvteste. 1. Nuortaguovllu válgabiire/Østre valgkrets 1. Luvlien veeljemegievlie 2. Ávjovári válgabiire/Ávjovári valgkrets 2. Ávjovári veeljemegievlie 3. Davveguovllu válgabiire/Nordre valgkrets 3. Noerhten veeljemegievlie 4. Gáiseguovllu válgabiire/Gáisi valgkrets 4. Gáisi veeljemegievlie 5. Viestarmera válggabijrra/Viesttarmeara válgabiire/Vesthavet valgkrets 5. Viesttarmeara veeljemegievlie 6. Åarjel-Saepmie/Sørsamisk valgkrets veeljemegievlie 6. Åarjel-Saepmie veeljemegievlie 7. Lulli-Norgga válgabiire/Sør-Norge valgkrets 7. Åarjel-Nöörje veeljemegievlie Sametingsbygningen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkiegåetie / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsbygningen Saemiedigkiegåetie Sametingsbygningen i Karasjok ble offisielt åpnet 2. november 2000 av H. M. Kong Harald V. Sametingsbygningen huser samenes folkevalgte forsamling og administrasjonen for Sametinget i Norge. H. M. Gånka Harald V. Saemiedigkiegåetiem Karasjohkesne byögkeleslaakan rïhpesti gålkoen 2. b. 2000. Saemiedigkiegåetesne dïhte saemiej almetjeveeljeme krirrie, jïh Saemiedigkien reereme Nöörjesne. Bygningen er tegnet av sivilarkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby, som i mars 1996 vant arkitektkonkurransen med mottoet 69,3˚ NORD. Dah sivijlearkitekth Stein Halvorsen jïh Christian Sundby lægan gåetiem guvviedamme, mah njoktjen 1996 arkitektegaahtjemem vitnin dejnie faamoebaakojne 69,3 o NORD. I alt var det 116 påmeldte deltakere, og av disse kom det inn 48 utkast. Ållesth dle 116 mah lin meatan gaahtjemisnie, jïh dejstie 48 raeriestimmieh böötin. Byggearbeidet startet august 1998 og i juni 1999 foretok stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl grunnsteinsnedleggelse. Mïetsken 1998 dle bigkemebarkoem eelkin, jïh ruffien 1999 dle stoerredigkiepresidente Kirsti Kolle Grøndahl maadthgierkiem bïeji. Bygningen er formet som en halvsirkel i to etasjer med Sametingets bibliotek, resepsjon, møterom og et førtital kontorer. Gåetie goh akte bieliegievlie göökte laptine gusnie Saemiedigkien gærjagåetie, dåastoesijjie, tjåanghkoetjiehtjelh jïh medtie njieljieluhkie kontovrh. I enden av halvsirkelen ligger Sametingets plenumssal som et lavvuformet amfi for møtene i samenes folkevalgte forsamling. Bieliegievlien gietjesne Saemiedigkien stoerretjåanghkoesavka mij låavthgåetine vååjnoe, jïh desnie dah tjåanghkoeh saemiej almetjeveeljeme krirresne. Sametingsbygningen står først og fremst som et konkret symbol på den politiske og rettslige status samene som folk har. Saemiedigkiegåetie lea uvtemes akte vihties væhta dan politihkeles jïh riekteles staatusasse maam saemieh utnieh goh akte åålmege. Sametingsbygningen oppfyller alle rimelige krav til en moderne parlamentsbygning. Saemiedigkiegåetie gaajhkh eensi krievemh voebnesje akten daajbaaletje parlamentegåatan. Sametingets plenumssal, auditoriet og alle møterom er utstyrt med digitale tolkeanlegg. Saemiedigkien stoerretjåanghkoesavka, auditovrije jïh gaajhkh tjåanghkoetjiehtjelh digitaale toelhkedïrregh utnieh. Presse og medier har egne rom, og det er lagt til rette for radio- og fjernsynsoverføringer fra sametingsmøtene. Preesse jïh meedijah jïjtsh tjiehtjelh utnieh, jïh desnie sjïehteladteme guktie gåarede raadijove- jïh tv’sne seedtedh saemiedigkietjåanghkojste. Sametingsmelding om areal- og miljøpolitikk - Invitasjon til innspill / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Saemiedigkiebïevnese areale- jïh byjresepolitihken bïjre - Bööredimmie raeriejgujmie båetedh / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsmelding om areal- og miljøpolitikk - Invitasjon til innspill Saemiedigkiebïevnese areale- jïh byjresepolitihken bïjre - Bööredimmie raeriejgujmie båetedh Sametingsrådet ønsker innspill til sametingsmelding om areal og miljø. Saemiedigkieraerie raerieh sæjhta saemiedigkiebïevnesasse arealen jïh byjresen bïjre. Målet med meldingen er å styrke Sametingets politikk i spørsmål om areal- og miljømessige utfordringer som det samiske samfunnet står fremover. Bïevnesen ulmie lea Saemiedigkien politihkem nænnoestehtedh dejnie gyhtjelassine areale- jïh byjreseligke haestemi bïjre mej uvte saemien siebriedahke tjåådtje tïjjen åvtese. Sametingsrådet legger opp til bred medvirkning og kunnskapsinnhenting i meldingsarbeidet. Saemiedigkieraerie sjïehteladta jeenjesh åadtjoeh sijjen mïelh buektedh jïh daajroem veedtjedh bïevnesebarkosne. Som første ledd i arbeidet skal det utarbeides en artikkelsamling om aktuelle tema i areal- og miljøpolitikk. Goh akte voestes bielie daennie barkosne edtja aktem tjaalegevåarhkoem darjodh sjyöhtehke teemaj bïjre areale- jïh byjresepolitihkesne. Flere forskere er invitert til å bidra med en artikkel som legges frem på et fagseminar i november 2015: Jienebh dotkijh leah bööresovveme tjaalegem tjaeledh maam edtjieh beagkoehtieh aktene faageseminaaresne gålkoen 2015: Arealforvaltning og arealbruk - Else Grete Broderstad og Eva Josefsen Arealereereme jïh arealeåtnoe - Else Grete Broderstad jïh Eva Josefsen Bruk og forvaltning av sjøarealer - Einar Eythurson og Camilla Brattland Åtnoe jïh reereme mearoearealijste - Einar Eythurson jïh Camilla Brattland Verneområdeforvaltning og naturmangfold - Jan Åge Riseth Vaarjelimmiedajvereereme jïh eatnemegellievoete - Jan Åge Riseth Utmarksbruk - Øyvind Ravna Miehtjieåtnoe - Øyvind Ravna Utvinning av naturresurser - Christian Nellemann Nuhteme eatnemevierhtijste - Christian Nellemann Tradisjonell kunnskap i forvaltning – Samisk høyskole ved Árbediehtu-prosjektet Aerpievuekien daajroe reeremisnie – Saemien jïlleskuvle Árbediehtu-prosjekten baaktoe Artikkelsamlingen vil fungere som kunnskapsgrunnlag og bidra til en bred debatt både med sentrale og regionale myndigheter og med samiske lokalsamfunn. Tjaalegevåarhkoe sæjhta goh daajroevåarome årrodh jïh viehkiehtidh akten gamte digkiedæmman dovne staateles jïh regijovnaale åejvieladtjigujmie jïh saemien voenges siebriedahkigujmie. Sametingsrådet vil også nedsette ei ressursgruppe som skal se på om dagens forvaltning er tilpasset utmarksutøvernes behov. Saemiedigkieraerie sæjhta aaj aktem vierhtiedåehkiem nammoehtidh mij edtja vuartasjidh mejtie daan beajjetje reereme lea sjïehtedamme dejtie mah miehtjiem nuhtjieh. Målet er at gruppa skal levere egne forslag for politikkutvikling innen samisk utmarksbruk. Ulmie lea dåehkie edtja jïjtsh raeriestimmieh politihkeevtiedæmman deelledh saemien miehtjieåtnoen sisnjelen. Sametingsrådet planlegger også flere dialogmøter med samiske lokalsamfunn og organisasjoner i begynnelsen av 2016. Saemiedigkieraerie aaj jienebh govlesadtemetjåanghkoeh soejkesjeminie saemien voenges siebriedahkigujmie jïh siebriejgujmie 2016 aalkovisnie. Sametingsrådet ønsker innspill til viktige tema som bør drøftes i Sametingsmelding om areal og miljø. Saemiedigkieraerie raerieh sæjhta vihkeles teemaj bïjre mejtie byöroe digkiedidh Saemiedigkiebïevnesisnie arealen jïh byjresen bïjre. Alle kan komme med innspill. Gaajhkesh dovnesh maehtieh raeriejgujmie båetedh. Innspillene kan sendes til: biras@samediggi.no Maahta raeride diekie seedtedh: biras@samediggi.no Etter planen skal meldingen legges fram for Sametingets behandling i 2016. Soejkesjen mietie dle bïevnese edtja Saemiedigkien gïetedæmman bïejesovvedh jaepien 2016. For mer informasjon: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 Innledning Aalkoe Sametinget vil med denne meldingen legge frem en overordnet politikk om samisk språk, som skal være retningsgivende og klargjøre prinsipielle spørsmål i forhold til bruk og utvikling av samisk språk. Saemiedigkie sæjhta daejnie bïevnesinie aktem bijjemes politihkem buektedh saemien gïelen bïjre; mij edtja otnjegem vuesiehtidh jïh prinsihpeles gyhtjelassh tjïelkestidh åtnoen jïh evtiedimmien bïjre saemien gïeleste. Sametingets hovedmål for utvikling av samisk språk er å øke antall brukere og øke bruken av samisk språk. Saemiedigkien åejvieulmie juktie saemien gïelem evtiedidh lea utnijelåhkoem lissiehtidh, jïh åtnoem lissiehtidh saemien gïeleste. For å nå disse målene vil det være nødvendig å klargjøre myndighetsområder og ansvarsfordeling mellom Sametinget og regjeringen. Juktie daejtie ulmide jaksedh dle daerpies faamoesuerkide jïh dïedtejoekedimmiem tjïelkestidh Saemiedigkien jïh reerenassen gaskem. En slik klargjøring innebærer gjennomgang og endringer av lovverk og rammebetingelser. Gosse edtja naemhtie tjïelkestidh dle tjuara laakh jïh mierietsiehkieh gïehtjedidh jïh jarkelidh. Dette har hovedfokuset i denne meldingen. Daate åejviefokusem åtna daennie bïevnesisnie. Sametingsmelding om samisk språk inneholder utfordringer, mål og strategier innen 4 innsatsområder; Saemiedigkiebïevnese saemien gïelen bïjre haestemh, ulmieh jïh strategijh ållermaahta, 4 barkoesuerkiej sisnjeli;  Ansvar for samisk språk  Dïedte saemien gïelen åvteste  Rammebetingelser for samisk språk  Mierietsiehkieh saemien gïelese  Språkbrukere  Gïeleutnijh  Bruk av samisk språk  Åtnoe saemien gïeleste Samers rett til selvbestemmelse over vårt språk, vår kultur og levesett er nedfelt i nasjonalt og internasjonalt lovverk. Saemiej reakta jïjtje nænnoestidh mijjen gïelen, mijjen kultuvren jïh jieledevuekien bïjre lea vihtiestamme nasjovnaale jïh gaskenasjovnaale laakine. Dette innebærer at den samiske befolkningen har rett til å bestemme retningen av fremtidig språkpolitikk. Daate sæjhta jiehtedh saemiej lea reakta otnjegem nænnoestidh dan båetijen aejkien gïelepolitihkese. Vi har også rett til opplæring og bruk av samisk språk. Mijjen aaj reakta lïerehtimmiem åadtjodh jïh saemien gïelem nåhtadidh. Til tross for nasjonale og internasjonale bestemmelser er det likevel et stort sprang mellom retten til bruk av språket og den reelle muligheten til bruk og utvikling av språket i samfunnet. Jalhts nasjovnaale jïh gaskenasjovnaale nænnoestimmieh gååvnesieh, dle læjhkan akte guhkies sïlle gaskem dam reaktam gïelem nåhtadidh, jïh dam tjïelke nuepiem gïelem nåhtadidh jïh gïelem evtiedidh siebriedahkesne. Sametingsmelding om samisk språk beskriver og drøfter hvilken rolle og politisk myndighet Sametinget skal ha i språkspørsmål. Saemiedigkiebïevnese saemien gïelen bïjre buerkeste jïh digkede maam råållide jïh politihkeles faamojde Saemiedigkie edtja gïelegyhtjelassine utnedh. Det er behov for en tydeligere ansvarsfordeling, bedre koordinering av tiltak og gode verktøy for fremtidig språksatsning. Daerpies aktine tjïelkebe joekedimmine dïedteste, buerebe iktedimmie råajvarimmijste jïh hijven dïrregh dan båetije gïelebarkose. Da samelovens språkregler ble iverksatt i 1992, ble det også lovfestet hvilke kommuner som skulle inngå i forvaltningsområdet for samisk språk. Gosse saemielaaken gïelenjoelkedassh eelkin juhtedh 1992, dle aaj laakine vihtesti mah tjïelth mah edtjin meatan sjïdtedh saemien gïelen reeremedajvesne. Et begrenset antall kommuner er innlemmet i dette området, og disse kommunene er forpliktet til å betjene sin befolkning på samisk. Akte onne låhkoe tjïeltijste lea meatan daennie dajvesne, jïh daah tjïelth dïedtem utnieh sijjen årroejidie saemien gïelesne hoksehtidh. At samelovens språkregler kun omfatter kommuner i forvaltningsområdet er i seg selv en stor utfordring da dette ikke gir den samisktalende befolkningen i Norge lik rett til bruk og opplæring i samisk språk. Nov lea akte stoerre haesteme saemielaaken gïelenjoelkedassh ajve tjïeltide reeremedajvesne feerhmie, dan åvteste dah saamastallije årrojh Nöörjesne eah seamma reaktam utnieh nåhtadidh jïh lïerehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne. Samtidig viser ulike evalueringer og kartlegginger at kommunene ikke fullt ut klarer å etterkomme sin plikt til tospråklig tjenesteyting. Seamma tïjjen dle ovmessie vuarjasjimmieh jïh goerehtallemh vuesiehtieh dah tjïelth eah ellieslaaken nahkesjh sijjen dïedtem illedh guektiengïeleldh dïenesji bïjre. Endring i bosettingsmønster og innføring av nye kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk de siste årene viser behov for en revidering av samelovens språkregler. Jarkelimmie årromeguvveste jïh sjïehtesjimmie orre tjïeltijste saemien gïelen reeremedajvese dej minngemes jaepiej, vuesehte daerpies saemielaaken gïelenjoelkedasside staeriedidh. Meldingen tar for seg denne problematikken og fastslår at offentlig forvaltning er et statlig ansvar og at den samisktalende befolkningen har rett til betjening på samisk språk uavhengig av bosted. Bïevnese daam dåeriesmoerem digkede, jïh vihteste byögkeles reereme akte staateles dïedte, jïh dah mah saemiestieh reaktam utnieh hoksehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne, saaht gusnie årroeminie. Dette innebærer at samelovens språkregler skal omfatte hele landet. Daate sæjhta jiehtedh saemielaaken gïelenjoelkedassh edtjieh abpe laantem feerhmedh. Sametingsmeldingen går bort fra dagens forvaltningsmodell, og ser i stedet for seg de kommunene som er innlemmet i forvaltningsområdet i dag som samarbeidspartnere i arbeidet for styrking og utvikling av samisk språk. Saemiedigkiebïevnese daan beajjetje reerememaallem heajhta, jïh buerebh vuajna dah tjïelth mah leah reeremedajvesne daan biejjien, goh laavenjostoeguejmieh eevtjemisnie jïh evtiedimmesne saemien gïeleste. Dette betyr en todeling av ansvarsforhold, hvor Staten har ansvar for offentlig tjenesteyting og slik økonomisk og administrativt ansvar for at kommuner, fylkeskommuner og offentlige institusjoner betjener den samisktalende befolkningen på samisk. Daate sæjhta jiehtedh dïedte guektelen juakasåvva, gusnie Staate dïedtem åtna byögkeles dïenesji åvteste jïh naemhtie daam ekonomeles jïh reereles dïedtem åtna ihke tjïelth, fylhkentjïelth jïh byögkeles institusjovnh dejtie saamastallije årroejidie saemiengïelesne hoksehtieh. Sametinget har ansvaret for utvikling av samisk språk, og ser behov for å styrke samarbeid og ressurser i arbeidet for å utvikle samisk språk på ulike nivåer i samfunnet. Saemiedigkien lea dïedte saemien gïelem evtiedidh, jïh vuajna daerpies laavenjostoem jïh vierhtide eevtjedh, juktie gïelem evtiedidh ovmessie daltesinie siebriedahkesne. Denne endringen skaper behov for et utvalg som har mandat til å utrede og fremme forslag til endringer av lovverk, myndighets- og ansvarsområde innen samisk språk. Daejnie jarkelimmine dle daerpies sjædta aktine moenehtsinie, man mandaate lea salkehtidh jïh jarkelimmieh raeriestidh laakine jïh faamoe- jïh dïedtesuerkesne saemien gïelen sisnjelen. Mangel på økonomiske, menneskelige og administrative ressurser er en stor utfordring i arbeidet for å styrke samisk språk. Gosse ekonomeles, almetjen jïh reereles vierhtieh fååtesieh, dle dïhte akte stoerre haesteme gosse barkeminie saemien gïelem eevtjedh. Dette er rammebetingelser som må være på plass for å kunne sikre det samiske språkets framtid. Daate lea mierietsiehkieh mah tjuerieh stïeresne årrodh jis edtja maehtedh saemien gïelen båetije aejkiem gorredidh. Meldingen drøfter disse utfordringene og legger opp til en politikk som skal bidra til at visjoner og målsettinger for styrking og utvikling av samisk språk iverksettes. Bïevnese daejtie haestiemidie digkede, jïh aktem politihkem soejkesje mij edtja viehkiehtidh visjovnigujmie jïh ulmiejgujmie nïerhkedh, juktie saemien gïelem eevtjedh jïh evtiedidh. 4 Hovedmålet for Sametinget og Sametingets språkpolitikk for utvikling av samisk språk er å øke antallet brukere av samisk språk. Saemiedigkien åejvieulmie jïh Saemiedigkien gïelepolitihke juktie saemien gïelem evtiedidh, lea låhkoem lissiehtidh dejstie mah saemien nåhtadieh. Det er helt avgjørende for det samiske språkets fremtid at antallet samiskspråklige økes. Eevre vihkeles saemien gïelen båetijen aejkien gaavhtan, saemiengïeleldh almetjh læssanieh. Meldingen tar utgangspunkt i de ulike språkområdene og de behov språket har for at det skal bevares, styrkes og utvikles i de forskjellige områdene. Bïevnesen våarome lea dah ovmessie gïeledajvh jïh dah daerpiesvoeth gïele åtna juktie gorredidh, eevtjedh jïh gïelem evtiedidh dejnie ovmessie dajvine. Det er videre viktig at det finnes reelle muligheter til å bruke språket vårt på flere samfunnsområder. Aaj vihkeles tjïelke nuepieh gååvnesieh mijjen gïelem nåhtadidh jienebh siebriedahkesuerkine. Bruken av samisk språk på ulike nivåer i samfunnet må økes, og det er avgjørende at flere institusjoner tar ansvar for å bidra til økt bruk av samisk språk. Tjuara åtnoem saemien gïeleste lissiehtidh ovmessie daltesinie siebriedahkesne, jïh eevre vihkeles jienebh institusjovnh dïedtem vaeltieh ihke saemien vielie åtnasåvva. Situasjonen for samisk språk er ulik, ikke bare mellom men også innenfor språkene. Saemien gïelen tsiehkie lea joekehts, ij ajve gïeli gaskem men aaj gïeli sisnjeli. Dette gjør at man må ha ulike strategier for styrking og utvikling av samisk språk. Dan åvteste tjuara ovmessie strategijh utnedh juktie eevtjedh jïh evtiedidh saemien gïelem. For å skaffe mer kunnskap om de ulike språksituasjonene, og således treffe bedre med de ulike strategiene, er det behov for en jevnlig kartlegging av språkets stilling. Juktie vielie daajroem skååffedh dej ovmessie gïeletsiehkiej bïjre, jïh naemhtie buerebelaakan dej ovmessie strategijigujmie lyhkesidh, dle daerpies aktine jaabne goerehtalleminie guktie lea gïeline. Sametingsmelding om samisk språk er resultat av en prosess i Sametinget. Saemiedigkiebïevnese saemien gïelen bïjre lea illedahke aktede prosesseste Saemiedigkesne. Arbeidet med denne meldingen startet opp med en stor språkkonferanse som Sametinget arrangerte i Tromsø i mai 2011. Bïevnesinie nïerhki aktine stoerre gïelekonferansine, maam Saemiedigkie öörnedi Tromsøsne suehpeden 2011. Konferansen hadde innledere fra ulike samfunnsområder, og ga et godt grunnlag for meldingsarbeidet. Konferansesne håalijh ovmessie siebriedahkesuerkijste, jïh konferanse akte hijven våarome sjïdti bïevnesen barkose. I løpet av mai og juni 2012 har Sametingsrådet hatt flere åpne møter hvor det er kommet innspill til meldingen. Suehpeden jïh ruffien 2012 dle Saemiedigkieraerie jienebh gaahpoeh tjåanghkoeh åtneme, gusnie raerieh bïevnesasse båateme. Det er også kommet skriftlige innspill til meldingen fra enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner. Aaj tjaaleldh raerieh bïevnesasse båateme almetjijstie, institusjovnijste jïh siebrijste. Det har vært en bred politisk debatt i Sametingsrådet og i Sametingets plenum. Akte gamte politihkeles digkiedimmie orreme Saemiedigkieraeresne jïh Saemiedigkien stoerretjåanghkosne. Sametingsrådet la fram redegjørelse om samisk språk i sak 18/12 for Sametingets plenum. Saemiedigkieraerie aktem tjïelkestimmiem böökti saemien gïelen bïjre aamhtesisnie 18/12, Saemiedigkien stoerretjåanghkose. Denne danner grunnlag for Sametingsmelding om samisk språk. Dïhte lea våarome Saemiedigkiebïevnesasse saemien gïelen bïjre. Årlige prioriteringer og tiltak skal komme fram i Sametingets budsjett og resultatoppnåelse i årsmeldingen. Fïerhten jaepien prijoriteradimmieh jïh råajvarimmieh edtjieh våajnoes årrodh Saemiedigkien budsjedtesne, jïh illedahkesne jaepiebïevnesisnie. Definisjoner Tjïertestimmieh For å kunne ha samme forståelse er det viktig å klargjøre noen begreper som vil være sentrale i meldingen. Juktie dam seamma goerkesem utnedh, dle vihkeles såemies dïejvesh tjïelkestidh mah sijhtieh vihkeles årrodh bïevnesisnie. Vi ønsker derfor å presisere hvordan vi forstår disse begrepene. Mijjieh sïjhtebe dannasinie tjïertesidh guktie mijjieh daejtie dïejvesidie guarkebe. Morsmål: I denne meldingen brukt om det første språket en har lært hjemme. Ietniengïele: Daennie bïevnesisnie nåhtadamme dan voestes gïelen bïjre maam gåetesne lïereme. Også mulig å ha flere morsmål dersom en har lært flere språk samtidig. Maahta aaj jienebh ietniengïelh utnedh dastegh jienebh gïelh seamma tïjjen lïereme. Andre steder i verden (som for eksempel i østasiatiske land) brukes morsmål som betegnelse for språket til den etniske gruppe en tilhører, uavhengig av språkkompetanse. Jeatjah lehkesne veartenisnie (vuesiehtimmien gaavhtan luvlie-asiatiske laantine) ietniengïele åtnasåvva goh dïejvese dan gïelese dan etnihkeles dåahkan mestie almetje båata, saaht guktie gïelemaahtoe lea. Førstespråk: Muntlig, eventuelt også skriftlig, hovedspråk. Voestesgïele: Njaalmeldh, kanne aaj tjaaleldh, åejviegïele. I opplæringssammenheng brukt om det språket som velges som hovedspråk. Lïerehtimmesne åtnasovveme dan gïelen bïjre mij åejviegïeline veeljesåvva. Andrespråk: Språk som en person ikke har som førstespråk, men som vedkommende lærer eller har lært i et miljø der det er i allmenn bruk som dagligspråk. Mubpiengïele: Gïele maam akte almetje ij voestesgïeline utnieh, men maam lïereminie jallh lïereme aktene byjresisnie gusnie almetjh dam biejjieladtje gïeline nåhtadieh. Andrespråk kan også betegne ethvert språk som ikke er en persons førstespråk, dvs. både andrespråk og fremmedspråk. Mubpiengïele maahta aaj fïerhne gïele årrodh mij ij leah almetjen voestesgïele, dsj. dovne mubpiengïele jïh ammesgïele. Språkbærere: Dyktige språkbrukere som brukes som ressurspersoner i språkopplærings øyemed. Gïeleguedtijh: Væjkeles gïeleutnijh mah vierhtiealmetjinie åtnasuvvieh gïelelïerehtimmesne. Språkarenaer: Språksosiologisk begrep brukt om steder eller institusjoner der språket brukes. Gïelesijjieh: Gïelesosiologeles dïejvese, nåhtadamme sijjiej jallh institusjovni bïjre gusnie gïele åtnasåvva. Språkområde: Språkgeografisk begrep som betegner området for utbredelsen av et språk. Gïeledajve: Gïelegeografeles dïejvese mij dajvem buerkeste gusnie akte gïele åtnasåvva. Flertallsområde: Område hvor majoriteten av befolkningen bruker samisk språk som dagligspråk. Jienebelåhkoedajve: Dajve gusnie jienebelåhkoe årroejijstie saemien biejjieladtje nåhtede. 5 Tospråklig: En person som er vokst opp med to førstespråk og som behersker begge språkene like godt, eller en person som i sin hverdag bruker to språk og identifiserer seg med begge, selv om ikke språkbeherskelsen er like god på begge språk. Guektiengïeleldh: Akte almetje guhte göökte voestesgïeligujmie byjjenamme, jïh mah gåabpegh gïelh seamma hijven haalvoeh, jallh akte almetje guhte sov aarkebiejjien göökte gïelh nåhtede jïh jïjtjemse gåabpaginie damtije, jalhts gïelehaalveme ij leah seamma hijven gåabpaginie gïeline. Flerspråklig: En person som er vokst opp med to eller flere språk og som identifiserer seg med disse språkene og/eller en person som identifiserer seg med flere språk og bruker flere språk i sin hverdag, selv om språkbeherskelsen ikke er like god på alle språk. Gelliegïeleldh: Akte almetje guhte gööktine jallh jienebh gïeligujmie byjjenamme, jïh mij jïjtjemse daej gïeligujmie damtije jïh/jallh akte almetje mij jïjtjemse damtije jienebh gïeligujmie jïh jienebh gïelh nåhtede sov aarkebiejjien, jalhts gïelehaalveme ij leah seamma hijven gaahkine gïeline. Verdigrunnlaget for samisk språk Aarvoevåarome saemien gïelese Samisk språk er en grunnverdi i det samiske samfunnet. Saemien gïele akte maadthaarvoe saemien siebriedahkesne. Bevaring og videreutvikling av språket er derfor viktig i seg selv og trenger ikke begrunnes i andre forhold. Gorredimmie jïh vijriesåbpoe evtiedimmie gïeleste lea dannasinie jïjtsisnie vihkeles, jïh ij leah daerpies dam buerkiestidh jeatjah fåantojne. Et tydelig uttrykk for språkets store betydning er at tilknytning til samisk språk er avgjørende for å kunne skrive seg inn i Sametingets valgmanntall. Akte tjïelke vihtiestimmie man åvteste gïele dan vihkeles, lea saemien gïele lea daerpies jis edtja jïjtjemse tjaeledh Saemiedigkien veeljemelåhkose. Samisk er et av grunnelementene i vår kultur selv om alle ikke behersker språket. Saemien lea akte dejstie maadthbiehkijste mijjen kultuvresne, jalhts eah gaajhkesh gïelem haalvoeh. Det er et språk vi har rett til å styrke og utvikle både hos oss selv som individ og i samfunnet. Dïhte akte gïele maam mijjieh reaktam utnebe eevtjedh jïh evtiedidh, dovne mijjen luvnie goh almetje jïh siebriedahkesne. Denne retten gjelder uavhengig av hvor godt den enkelte av oss i dag behersker språket. Daate reakta faamoem åtna saaht man hijven fïereguhte mijjeste gïelem haalvoe. Retten til vårt språk er en verdi som ligger til grunn for hele språkmeldinga. Reakta mijjen gïelese lea akte aarvoe mij lea våarome abpe gïelebïevnesasse. For alle som kan samisk som språk, er det en stor verdi å kunne bruke samisk i flest mulig sammenhenger også utenfor familien og nærmiljøet, slik som i møte med offentlige kontorer, helsevesenet, skolen, kirken og med rettsvesenet. Gaajhkesidie mah gïelem maehtieh, dle akte stoerre aarvoe saemien nåhtadidh dan gelline tsiehkine goh gåarede aaj fuelhkien jïh voengen ålkolen, goh byögkeles kontovrinie, healsoesuerkesne, skuvlesne, gærhkosne jïh reaktasuerkesne. Det ligger en verdi i at språket vårt blir synliggjort i samfunnet. Akte aarvoe gosse mijjen gïele våajnoes dorjesåvva siebriedahkesne. Når et språk blir brukt i mange ulike sammenhenger, blir det gitt synlig verdi på linje med andre språk. Gosse akte gïele åtnasåvva jïjnjh ovmessie tsiehkine, dle disse aktem våajnoes aarvoem vadta, seammalaakan goh jeatjah gïelh. Slik synlig likeverdighet mellom språk er samtidig et uttrykk for likeverdighet mellom folk. Dagkeres våajnoes seammavyörtegsvoete gïeli gaskem lea seamma tïjjen akte guvvie dan seammavyörtegsvoetese almetji gaskem. Selv om vi ofte omtaler samisk som ett språk, er det på norsk side av grensa samer med tradisjonstilknytning til fem ulike samiske språk. Jalhts mijjieh daamtaj saemien ållermaahta goh akte gïele, dle nöörjen raastebielesne saemieh mah aerpievuekien ektiedimmiem utnieh vïjhte joekehts saemien gïelide. Disse fem språkene er østsamisk, nordsamisk, lulesamisk, pitesamisk og sørsamisk. Daah vïjhte gïelh leah luvliesaemien, noerhtesaemien, julevsaemien, pijtesaemien jïh åarjelsaemien. Tilknytning til et av språkene i det samiske mangfoldet utgjør en verdi for samene, denne verdien ligger også til grunn for språkmeldinga. Ektiedimmiem utnedh akten daejstie gïelijste daennie saemien gellievoetesne lea akte aarvoe saemide, daate aarvoe lea aaj akte våarome daan gïelebïevnesasse. Nasjonalt lovverk Nasjovnaale laakh Det samiske språket er grunnpilaren i den samiske kulturen. Saemien gïele lea maadhtgierkie saemien kultuvresne. Vi samer er et urfolk og en minoritet i Norge og det samiske språket og den samiske kulturen trenger således et spesielt vern for fortsatt å kunne bestå og å utvikle seg. Mijjieh saemieh akte aalkoealmetje jïh akte unnebelåhkoe Nöörjesne, jïh saemien gïele jïh saemien kultuvre dan åvteste aktem sjïere vaarjelimmiem daarpesjieh jis edtjieh annje stååresjidh jïh evtiesovvedh. Den norske stat er forpliktet til å legge til rette for at samer kan sikre og utvikle sitt språk. Nöörjen staate dïedtem åtna sjïehteladtedh ihke saemieh maehtieh sijjen gïelem gorredidh jïh evtiedidh. Disse forpliktelsene, som er nedfelt i lover og konvensjoner er redskap som Sametinget bruker i møte med både sentrale myndigheter, kommuner, fylkeskommuner og andre aktører som vi samhandler med. Dah dïedth, mah leah vihtiestamme laakine jïh konvensjovnine leah dïrregh mejtie Saemiedigkie nåhtede gosse dovne åejvieladtjigujmie, tjïeltigujmie, fylhkentjïeltigujmie jïh jeatjah aktöörigujmie rååresjibie. Grunnlovens § 110a forplikter den norske stat å legge til rette for at samisk språk kan bevares og utvikles. Maadthlaaken § 110a dïedtem vadta nöörjen staatese sjïehteladtedh ihke saemien gïele maahta gorresovvedh jïh evtiesovvedh. Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) trådte i kraft i 1989 og har som formål å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og samfunnsliv. Laake Saemiedigkien jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake) faamoem åadtjoeji 1989 jïh dan åssjele lea sjïehteladtedh ihke saemieh Nöörjesne maehtieh sijjen gïelem, sijjen kultuvrem jïh siebriedahkejieledem gorredidh jïh evtiedidh. Loven konkretiserer innholdet i de overordnede prinsippene som Grunnloven § 110 etablerer. Laake sisvegem tjïelkeste dejnie bijjemes prinsihpine mejtie Maadthlaake § 110 tseegkie. Samelovens språkregler ble iverksatt i 1992 og er nedfelt i kapittel 3, samisk språk. Saemielaaken gïelenjoelkedassh faamoem åadtjoeji 1992 jïh leah vihtiestamme 3. kapihtelisnie, saemien gïele. 6 Da samelovens språkregler ble vedtatt, ble det også lovfestet at kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana og Kåfjord skulle inngå i forvaltningsområdet for samisk språk. Gosse saemielaaken gïelenjoelkedasside nænnoesti, dle aaj laaken tjïrrh vihtiesti dah tjïelth Kárásjohka (Karasjok), Guovdageaidnu (Kautokeino), Unjárga (Nesseby), Porsángu (Porsanger), Deatnu (Tana) jïh Gáivuotna (Kåfjord) edtjin meatan sjïdtedh saemien gïelen reeremedajvesne. Da Tysfjord kommune ble innlemmet i 2006, ble loven endret slik at forvaltningsområdet nå er fastsatt gjennom forskrift. Gosse Divtasvuodnan (Tysfjord) tjïelte meatan sjïdti 2006, dle laakem jarkeli, guktie daelie reeremedajve lea mieriedimmien tjïrrh vihtiestamme. Senere er kommunene Snåsa og Lavangen blitt innlemmet i forvaltningsområdet, og Røyrvik blir innlemmet 1.1.2013. Mænngan Snåase jïh Loabát (Lavangen) meatan sjïdteme reeremedajvesne, jïh Raavrevijhke meatan sjædta 1.1.2013. Samelovens språkregler(1992) gir befolkningen i forvaltningsområdet for samisk språk rett til å henvende seg til offentlige instanser og få svar på samisk eller norsk i henhold til egne språkpreferanser. Saemielaaken gïelenjoelkedassh (1992) årroejidie saemien gïelen reeremedajvesne reaktam vedtieh byögkeles instansigujmie govlehtalledh jïh vaestiedassem åadtjodh saemien jallh nöörjen gïelesne, jïjtsh gïelemaahtoej tsegkie. Retten gjelder både muntlige og skriftlige henvendelser. Reakta faamoem åtna dovne njaalmeldh jïh tjaaleldh govlehtimmide. Retten gjelder ikke i tilfeller der forvaltningsorganet selv tar initiativ til kontakt. Reakta ij faamoem utnieh dej veajkoej reeremedajve jïjtje skraejriem vaalta govlehtalledh. Alle kunngjøringer fra offentlige organer innen forvaltningsområdet som retter seg mot hele eller deler av befolkningen, skal skje både på norsk og samisk. Gaajhkh bæjhkoehtimmieh byögkeles åårganijste reeremedajvesne, mah leah gaajhkesidie jallh naakenidie årroejijstie, edtjieh dovne nöörjen jïh saemien årrodh. Samelovens § 3-5 gir utvidet rett til bruk av samisk i møte med helse- og sosialtjenesten. Saemielaaken § 3-5 aktem vijriedamme reaktam vadta saemien nåhtadidh gosse healsoe-jïh sosijaaledïenesjinie govlehtalla. Dette innebærer at alle helse- og sosialinstitusjoner som tar imot pasienter fra kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, har plikt til å betjene pasientene på samisk. Daate sæjhta jiehtedh gaajhkh healsoe- jïh sosijaalinstusjovnh mah skïemtjijh dåastoeh tjïeltijste saemien gïelen reeremedajven sisnjelen, dïedtem utnieh skïemtjijdie saemien gïelesne hoksehtidh. Pasientrettighetslovens § 3-5 som gir pasienten rett til informasjon tilpasset individuelle forutsetninger, og lovens § 4-2 om krav til samtykkets form, er også relevante bestemmelser. Skïemtjijereaktalaaken § 3-5, mij skïemtjijasse reaktam vadta bïevnesh åadtjodh mah leah indivijduelle tsiehkide sjïehtedamme, jïh laaken § 4-2 krïevenassen bïjre luhpiehtimmien vuakan, leah aaj sjyöhtehke nænnoestimmieh. Samiske pasienters rettigheter til bruk av samisk språk i forvaltningsområdet er også påpekt i ny kommunal helse og omsorgslov: 3 – 10. Saemien skïemtjiji reaktah saemien gïelem reeremedajvesne nåhtadidh, leah aaj vihtiestamme aktene orre tjïelten healsoe jïh hokselaakesne: 3 – 10. 4.ledd: "Kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk skal sørge for at samiske pasienters eller brukeres behov for tilrettelagte tjenester blir vektlagt ved utforming av tjenesten." 4 lïhtse: "Tjïelth saemien gïelen reeremedajvesne edtjieh hoksedh saemien skïemtjiji jallh utniji daerpiesvoeth sjïehteladteme dïenesjh åadtjodh, krööhkestamme sjidtieh gosse dïenesjem haamode". Samelovens § 3-6 gir enhver rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk. Saemielaaken § 3-6 fïereguhtese reaktam vadta indivijduelle gyrhkeles dïenesjh åadtjodh saemien gïelesne. Dette gjelder sjelesorg, dåp, konfirmasjon, vigsel og nattverd. Goh sealoehokse, skylleme, provre jïh aejlies maalestahke. Prester som ansettes innen forvaltningsområdet må gjennomføre samisk språkopplæring om de på forhånd ikke behersker samisk. Hearrah mah barkoem åadtjoeh reeremedajven sisnjelen, tjuerieh saemien gïelelïerehtimmiem tjïrrehtidh jis eah åvtelhbodti saemien maehtieh. Kirken skal også fremme samisk språk utenfor forvaltningsområdet. Gærhkoe edtja aaj saemien gïelem skreejrehtidh reeremedajven ålkolen. Kirkelovens § 24 lyder: ”Kirkemøtet skal verne og fremme samisk kirkeliv [..]”. Gærhkoelaaken § 24 jeahta: "Gærhkoetjåanghkoe edtja vaarjelidh jïh skreejrehtidh saemien gærhkoejieledem [..]". Samelovens § 3-7 omhandler tilsattes i et lokalt eller regionalt organ rett til utdanningspermisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk språk, når organet har behov for slik kunnskap. Saemielaaken § 3-7 lea barkiji bïjre mah aktene voenges jallh regijovnale åårganesne berkieh, jïh mah reaktam utnieh ööhpehtimmiepermisjovnem baalhkine åadtjodh juktie daajroem ribledh saemien gïelesne, gosse åårgane dagkeres daajroem daarpesje. Opplæringsloven (1998) stadfester den enkeltes rett til opplæring i og på samisk. Ööhpehtimmielaake (1998) vihteste fïereguhten reaktam ellies lierehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne. I forvaltningsområdet for samisk språk (i opplæringsloven omtalt som «samiske distrikt») har alle elever rett til opplæring etter Kunnskapsløftet Samisk, og de har mulighet til å velge samisk som opplæringsspråk. Saemien gïelen reeremedajvesne (ööhpehtimmielaakesne ållermaahteme goh «saemien dajvh») gaajhkh learohkh reaktam utnieh lïerehtimmiem åadtjodh Maahtoelutnjemen Saemien mietie, jïh dej lea nuepie saemien lïerehtimmiegïeline veeljedh. Elevene kan også velge norsk som opplæringsspråk, kombinert med opplæring i samisk språk. Learohkh maehtieh aaj nöörjen lïerehtimmiegïeline veeljedh, aktanamme lïerehtimmine saemien gïelesne. I kommuner som ligger utenfor forvaltningsområdet, har elever kun rett til opplæring i samisk språk på individuelt grunnlag. Tjïeltine mah leah reeremedajven ålkolen, desnie learohkh ajve reaktam utnieh lïerehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne indivijduelle våaroemisnie. For å få opplæring på samisk må minst 10 elever i kommunen kreve dette, og retten til slik opplæring består så lenge det er minst seks elever igjen i gruppa. Jis edtja ellies lierehtimmiem saemien gïelesne åadtjodh, dle unnemes 10 learohkh tjïeltesne tjuerieh dam krievedh, jïh reakta dagkeres lïerehtæmman ryöhkoe dan guhkiem unnemes govhte learohkh aajmene dåehkesne. Elever er her, i henhold til loven, definert som barn av personer som kan skrive seg inn i Sametingets valgmanntall. Learohkh leah daesnie, laaken mietie, buerkiestamme goh maanah almetjijstie mah maehtieh jïjtjemse tjaeledh Saemiedigkien veeljemelåhkose. Lov om barnehager (2006) understreker at kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til barn i samiske distrikter (forvaltningsområdet for samisk språk) bygger på samisk språk og kultur. Laake maanagïerti bïjre (2006) tjïerteste tjïelte dïedtem åtna ihke maanagïertefaalenasse maanide saemien dajvine (saemien gïelen reeremedajvesne) saemien gïelem jïh kultuvrem betnesne åtna. Det samiske innholdet i barnehager utenfor forvaltningsområdet er langt svakere regulert. Dïhte saemien sisvege maanagïertine reeremedajven ålkolen lea sagki viesjiehtåbpoe stuvrehtamme. Her skal kommunene legge forholdene til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Daesnie tjïelth edtjieh sjïehteladtedh ihke saemien maanah maehtieh sijjen gïelem jïh sijjen kultuvrem gorredidh jïh evtiedidh. Samiske barn utenfor forvaltningsområdet er definert til å gjelde barn med minst én forelder som kan skrives inn i Sametingets valgmanntall. Saemien maanah reeremedajven ålkolen leah buerkiestamme goh maanah unnemes aktine eejhteginie mij maahta jïjtjemse tjaeledh Saemiedigkien veeljemelåhkose. Forskrift om endring i tilsynsforskriften og fosterhjemsforskriften som trådte i kraft 1. mai 2012 presiserer retten som samisktalende barn bosatt i forvaltningsområdet har til å bevare sitt språk ved omsorgsovertakelser. Mieriedimmie jarkelimmien bïjre vaaksjomemieriedimmesne jïh foestehïejmemieriedimmesne mij faamoem åadtjoeji suehpeden 1.b. 2012, tjïerteste dam reaktam saamastallije maanah utnieh jïh mah reeremedajvesne årroeh, sijjen gïelem gorredidh hoksesertiestimmine. Endring i forskriftene vil føre til at det nå må spørres aktivt om barnets kulturelle og språklige rettigheter ivaretas ved plassering i fosterhjem eller barneverninstitusjon. Dan åvteste mieriedimmieh leah jarkelamme, dle tjuara daelie gihtjedh mejtie maanaj kultuvrelle jïh gïeleldh reaktah gorresuvvieh gosse foestehïejmese jallh maanavaarjelimmie-institusjovnesne sertiestuvvieh. Det må legges til rette for at barnet kan utvikle både sitt språk og sin kultur. Tjuara sjïehteladtedh ihke maana maahta dovne sov gïelem jïh kultuvrem evtiedidh. 7 Stadnamnlova(1990) skal sikre hensyn til samiske stedsnavn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler og konvensjoner. Sijjienommelaake (1990) edtja saemien sijjienommide krööhkedh nasjovnaale laaki jïh gaskenasjovnaale latjkoej jïh konvensjovni mietie. Stadnamnlovas forskrift §7 slår fast at dersom et stedsnavn har flerspråklig navn skal alle språk som benyttes i det aktuelle området brukes på skilt. Sijjienommelaaken mieriedimmie § 7 vihteste dastegh akte sijjienomme jienebegïeleldh nommh åtna, dle edtja gaajhkide gïelide, mah åtnasuvvieh dennie sjyöhtehke dajvesne, sjiltine nåhtadidh. Formålet med lov om stadnamn er å ta vare på stedsnavn som kulturminne, gi de en skriftform som er praktisk høvelig, og medvirke til kjennskap til og aktiv bruk av navnene. Åssjele dejnie laakine sijjienommi bïjre lea sijjienommh kultuvremojhtesinie gorredidh, sijjienommide aktem tjaelemevuekiem vedtedh mij lea sjïehteles, jïh viehkiehtidh guktie nommh damtoes sjidtieh jïh eadtjohkelaakan åtnasuvvieh. I følge lov om stadnamn kan offentlige organer, gårdeier, lokale organisasjoner som har tilknytning til området og navnekonsulenter starte en navnesak. Laaken mietie sijjienommi bïjre, dle byögkeles åårganh, gaerteneaajhterh, voenges siebrieh mah ektiedimmiem dajvese utnieh, jïh nommekonsulenth maehtieh nommeaamhtesem aelkedh. Kommuner har vedtaksrett på navn på blant annet offentlige adresser, tettsteder, gater og offentlige bygg. Tjïelti lea reakta nommh nænnoestidh, gaskem jeatjah byögkeles påastesijjide, tjåahkesijjide, gaatide jïh byögkeles gåetide. Statens Kartverk vedtar naturnavn og andre navn som ikke kommer fram i stedsnavnloven eller i forskriftene. Staaten Kaarhtevierhkie eatnemenommh jïh jeatjah nommh nænnoste, mah eah sijjienommelaakesne jallh mieriedimmine tjåadtjoeh. Departement har vedtaksrett på kommunenavn. Departemeenten lea nænnoestimmiereakta tjïeltenommide. I loven står det klart at samiske navn som blir brukt av folk som bor fast eller har næringsmessig tilknytning til stedet, skal til vanlig brukes av det offentlige på kart, skilt, i register sammen med eventuelt norsk navn. Laakesne tjïelkelaakan tjåådtje saemien nommh mejtie almetjh nåhtadieh, mah abpe tïjjen årroeh jallh jielemen gaavhtan ektiedimmiem utnieh sæjjan, dejtie byögkelesvoete edtja kaarhtine, sjiltine jïh registerinie nåhtadidh, kanne nöörjen nommine ektine. På skilt eller kart og lignende der det blir brukt mer enn ett navn, fastsetter vedtaksorganet rekkefølgen av navnene. Sjiltine jallh kaarhtine jïh plearoeh, gusnie vielie goh aktem nommem nåhtede, dle nænnoestimmieåårgane nænnoste mennie öörnegisnie nommh edtjieh årrodh. Ved fastsetting av rekkefølgen skal en ta hensyn til språkbruken på stedet. Gosse öörnegem nænnoste edtja dajven gïeleåtnoem krööhkedh. I forvaltningsområdet for samisk språk skal rekkefølgen være samisk, norsk, kvensk. Saemien gïelen reeremedajvesne öörnege lea saemien, nöörjen jïh kveenen. Sametinget oppnevner stedsnavnkonsulenter for samiske stedsnavn. Saemiedigkie sijjienommekonsulenth nammohte saemien sijjienommide. Internasjonale konvensjoner og erklæringer Gaskenasjovnaale konvensjovnh jïh bæjhkoehtimmieh Retten til et morsmål er en grunnleggende menneskerettighet. Reakta ietniengïelese lea akte vihkeles almetjereakta. Enhver same har rett til opplæring og bruk av samisk språk. Fïerhten saemien lea reakta lïerehtimmiem åadtjodh jïh saemien nåhtadidh. Nasjonalstaten Norge har forpliktet seg både rettslig og politisk til å beskytte og fremme vårt språk fordi vi er urfolk. Nasjovnaalestaate Nöörje lea dïedtem vaalteme, dovne reaktan mietie jïh politihkeles, mijjen gïelem vaarjelidh jïh skreejrehtidh, dan åvteste mijjieh aalkoealmetjh. Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lovgivning og har dermed forrang fremfor norsk lov. Maanakonvensjovne lea nöörjen laakine sjïehtesjamme, jïh dan gaavhtan nöörjen laaki uvte båata. Barnekonvensjonen har en egen artikkel om rettighetene til urfolksbarn, artikkel 30; Maanakonvensjovnen akte jïjtse tjaalege aalkoealmetjemaanaj reaktaj bïjre, artihkele 30; ”Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkning har rett til sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk.” " Maanah mah lïhtseginie aktene unnebelåhkosne jallh aalkoealmetjisnie reaktam utnieh mubpiejgujmie ektine sov dåehkesne, aevhkieh utnedh sov kultuvreste, religijovneste jïh jïjtse gïeleste." FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter er tatt inn i norsk rett gjennom menneskerettsloven. EN’en konvensjovne sivijle jïh politihkeles reaktaj bïjre lea meatan vaalteme nöörjen reaktesne almetjereaktalaaken tjïrrh. Artikkel 27 slår fast at: "i de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike, ikke berøves retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne og praktisere sin egen religion, eller bruke sitt eget språk” Denne konvensjonen har forrang ved motstrid med andre bestemmelser i norsk rett. Artihkele 27 vihteste: "dejnie staatine gusnie etnhikeles, religijööse jallh gïeleldh unnebelåhkoeh, dle dah mah leah dejstie, eah edtjh sijjen reaktam dassedh, jeatjah lïhtsegigujmie sijjen dåehkeste, jïjtse kultuvrem eevtjedh, jïjtse religijovnem bæjhkodh jïh utnedh, jallh jïjtse gïelem nåhtadidh. " Daate konvensjovne jeatjah nænnoestimmiej uvte båata jis ij leah nöörjen nænnoestimmiej mietie. ILO-konvensjonen nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater har artikler som både slår fast retten urfolk har til å bevare og utvikle sitt språk og retten enkeltpersoner har til å lære og å bruke sitt språk. ILO-konvensjovne nr. 169 aalkoealmetji jïh tjïertealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine artihkelh åtna mah dovne vihtiestieh aalkoealmetji reaktam sijjen gïelem gorredidh jïh evtiedidh, jïh fierhten almetjen reaktam sov gïelem lïeredh jïh nåhtadidh. Artikkel 28 lyder ”Det skal treffes tiltak for å bevare og fremme utvikling og bruk av de opprinnelige språk for vedkommende folk”. Artihkele 28 jeahta "Edtja råajvarimmieh gaavnedh juktie gorredidh jïh evtiedimmiem jïh åtnoem eevtjedh dejstie voestes gïelijste daejtie almetjidie." Den Europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk har som formål å verne minoritetsspråk slik at mangfoldet i europeisk kultur består. Europejen sjïehtedimmie regijovne- jallh unnebelåhkoegïeli bïjre åssjelinie åtna unnebelåhkoegïelh vaarjelidh, juktie gellievoetem europejen kultuvresne utniehtidh. Artikkel 7 forplikter nasjonalstatene til å gjennomføre konkrete tiltak for å bevare minoritetsspråk slik at de blir synlige både i politikken, lovgivningen og i praksis. Artihkele 7 stillie nasjovnaalestaatide vihties råajvarimmieh tjïrrehtidh juktie unnebelåhkoegïelh gorredidh, guktie dah våajnoes sjidtieh dovne politihkesne, laakine jïh åtnosne. FNs Urfolkserklærings artikkel 13 slår fast retten vi samer som urfolk har til å revitalisere, bruke, utvikle og overføre vårt språk til neste generasjon. EN’en Aalkoealmetjebæjkoehtimmie artihkele 13 vihteste dam reaktam mijjieh saemieh goh aalkoealmetjh utnieh mijjen gïelem jealajehtedh, nåhtadidh, evtiedidh jïh sertiestidh minngebe boelvese. Denne artikkelen slår også fast retten samer som urfolk har til å kunne bruke tolk i møte med offentlige tjenester. Daate artihkele aaj vihteste dam reaktam saemieh goh aalkoealmetjh utnieh toelhkem nåhtadidh gosse byögkeles dïenesjigujmie govlehtellieh. Norge har skrevet under deklarasjonen, og Sametinget anser denne erklæringen som rettslig bindende for Norge Nöörje deklarasjovnem jååhkesjamme, jïh Saemiedigkie daam bæjhkoehtimmiem åtna goh rïekteles vïedteldihkie Nöörjese. Forslaget til Nordisk samekonvensjon er utarbeidet på bakgrunn av de folkerettslige forpliktelser som påhviler statene Norge, Sverige og Finland overfor samene som urfolk. Raeriestimmie Noerhtelaanti saemiekonvensjovnese lea dorjesovveme dej almetjerïekteles dïedti sjïekenisnie, mejtie Nöörje, Sveerje jïh Såevmie saemiej åvteste utnieh goh aalkoealmetjh. Konvensjonsforslaget 8 anerkjenner vår rett til selvbestemmelse og har som målsetning at samhandlingen mellom oss som ett folk skal lettes på tvers av landegrensene. Konvensjovneraeriestimmie jååhkesje mijjen reaktam jïjtje nænnoestidh, jïh ulmine åtna ektiedahkoe mijjen gaskemsh goh akte almetje, edtja aelhkebe sjïdtedh laanteraasti dåaresth. En nordisk ekspertgruppe med representanter oppnevnt av statene og sametingene i Norge, Sverige og Finland overleverte i 2005 sitt enstemmige forslag til en nordisk samekonvensjon. Jaepien 2005 akte noerhtelaanti ekspertedåehkie, misse staath jïh saemiedigkieh Nöörjesne, Sveerjesne jïh Såevmesne tjïrkijh nammoehtamme, sov tjåenghkies raeriestimmiem böökti akten noerhtelaanti saemiekonvensjovnese. Kapittel III omhandler samisk språk og kultur. Her omhandles vår rett til å bevare, utvikle og bruke samisk språk. Kapihtele III lea saemien gïelen jïh kultuvren bïjre, jïh lea mijjen reaktan bïjre gorredidh, evtiedidh jïh saemien gïelem nåhtadidh. Her omhandles også retten vi har til å ta vare på våre tradisjonelle kunnskaper og til forskning og utdanning. Daesnie aaj ållermaahta dam reaktam mijjieh utnebe mijjen aerpievuekien daajrojde gorredidh, jïh reakta dotkemasse jïh ööhpehtæmman. Konvensjonsforhandlingene har nå startet og skal være gjennomført innen fem år. Daelie konvensjovnerååresjimmieh aalkeme jïh dah edtjieh illehtamme årrodh eannan vïjhte jaepieh vaaseme. Sametingets styringsdokumenter innen språk Saemiedigkien stuvremetjaatsegh gïelen bïjre Sametingsrådets politiske plattform danner grunnlaget for Sametingsrådets virke i valgperioden. Saemiedigkieraerien politihkeles våarome, våaroeminie sjædta Saemiedigkieraerien barkose veeljemeboelhken. Sametingsrådet innarbeider denne plattformen i forslag til budsjett. Saemiedigkieraerie daam våaromem budsjedteraeriestimmesne sjïehtesje. Sametingets budsjett er førende for virkemiddelbruken innenfor språkutvikling. Saemiedigkien budsjedte stuvrie guktie edtja tsavtshvierhtide nåhtadidh gïeleevtiedimmien sisnjelen. Økonomiske virkemidler innenfor språk er tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner, direkte tilskudd til samiske språksentre og søkerbaserte språkprosjektmidler. Ekonomeles tsavtshvierhtieh gïelen sisnjelen leah guektiengïeledåarjoe tjïeltide jïh fylhkentjïeltide, ryöktesth dåarjoe saemien gïelejarngide, jïh gïeleprosjektevierhtieh mej bïjre tjuara syökedh. Sametinget setter også av midler til kortvarige prosjekter som Sametinget selv initierer. Saemiedigkie aaj vierhtieh åenehks prosjektide lyjke mejtie Saemiedigkie jïjtje aalka. Sametinget forvalter i tillegg andre virkemidler som også fremmer språk, slik som tilskudd til læremidler, samisk litteratur, utdanningsstipender etc. Saemiedigkie lissine jeatjah tsavtshvierhtieh reerie mah aaj gïelem skreejrieh, goh dåarjoe learoevierhtide, saemien lidteratuvre, ööhpehtimmiestipendh jnv. Samarbeidsavtaler om bruken av tospråklighetsmidlene Laavenjostoelatjkoeh åtnoen bïjre guektiengïelevierhtijste Tospråklighetstilskuddet er den største tilskuddsposten Sametinget forvalter, og er dermed det viktigste virkemiddelet som Sametinget har til utviklingen av samisk språk. Guektiegïeledåarjoe lea dïhte stööremes dåarjoepåaste Saemiedigkie reerie, jïh lea dannasinie Saemiedigkien vihkielommes tsavtshvierhtie juktie saemien gïelem evtiedidh. I 2008 ble det på oppdrag fra Sametinget gjennomført en evaluering av tospråklighetstilskuddet. Jaepien 2008 dle Saemiedigkien stillemen mietie, aktem vuarjasjimmiem guektiegïelevoetedåarjoste tjïrrehti. Bakgrunnen for evalueringen var at Sametinget ønsket å få et bilde av hvordan kommuner og fylkeskommuner bruker tospråklighetstilskuddet. Saemiedigkie sïjhti vuejnedh guktie tjïelth jïh fylhkentjïelth guektiengïelevoetedåarjoem nåhtadieh. Evalueringen skulle også kunne brukes som et utgangspunkt i arbeidet med å endre tildelingskriteriene for tospråklighetstilskuddet. Edtji aaj vuarjasjimmiem nåthadidh goh akte våarome gosse edtjin aelkedh guektiengïeledåarjoen joekedimmienjoelkedasside jarkelidh. Evalueringen viste at mange kommuner også brukte midlene til språkutvikling, selv om tospråklighetstilskuddet er et virkemiddel som skal gjøre kommunene i stand til å oppfylle samelovens språkregler. Vuarjasjimmie vuesiehti jïjnjh tjïelth aaj vierhtide gïeleevtiedæmman nåhtadin, jalhts guektiengïeledåarjoe akte tsavtshvierhtie mij edtja tjïeltide viehkiehtidh saemielaaken gïelenjoelkedassh illedh. Språkutviklingsarbeidet har imidlertid vært både godkjent og ønsket av Sametinget. Saemiedigkie læjhkan gïeleevtiedimmiebarkoem dovne jååhkesjamme jïh vaajtelamme. Evalueringen viste også at kommunene ønsket et tettere samarbeid med Sametinget om bruken av midlene. Vuarjasjimmie aaj vuesiehti tjïelth aktem lïhkebe laavenjostoem Saemiedigkine sïjhtin vierhtieåtnoen bïjre. Evalueringen kom med forslag til hvordan man kunne beregne tospråklighetstilskuddet, men understreket samtidig at Sametinget i dette arbeidet måtte ha et nært samarbeid med kommunene. Vuarjasjimmie raeriestimmieh böökti guktie meehti guektiengïeledåarjoem aerviedidh, men seamma tïjjen tjïertesti Saemiedigkie tjuara aktem lïhke laavenjostoem utnedh tjïeltigujmie daennie barkosne. Etter evalueringen igangsatte Sametinget arbeidet med å endre tildelingskriteriene og beregningen av tospråklighetstilskuddet, og nye retningslinjer for tospråklighetstilskuddet ble vedtatt i 2011. Vuarjasjimmien mænngan dle Saemiedigkie nïerhki joekedimmienjoelkedasside jïh aerviedimmiem guektiengïeledåarjoste jarkelidh, jïh orre bïhkedassh guektiengïeledåarjose nænnoestin 2011. I den forbindelse ble det utarbeidet samarbeidsavtaler mellom Sametinget og den enkelte kommune/fylkeskommune om bruken av midlene. Daan sjïekenisnie dle laavenjostoelatjkoeh vierhtieåtnoen bïjre dorjesovvin Saemiedigkien jïh fïereguhten tjïelten/fylhkentjïelten gaskem. Samarbeidsavtalene ble underskrevet i februar 2012. Laavenjostoelatjkojde jååhkesjin goevten 2012. Avtalene tar utgangspunkt i de pliktene kommuner/fylkeskommuner har etter samelovens språkregler. Latjkoej våarome lea dah dïedth mejtie tjïelth/fylhkentjïelth utnieh saemielaaken gïelenjoelkedassi mietie. I tillegg er arbeidet kommunen/fylkeskommunen gjør for å fremme og utvikle samisk språk formalisert ved at avtalen også inneholder en utviklingsdel. Lissine dle aaj dam barkoem vihtiestamme, maam tjïelte/fylhkentjïelte dorje juktie skreejredh jïh evtiedidh saemien gïelem, juktie latjkosne aaj akte evtiedimmiebielie. Avtalene skal følges opp med årlige møter på både administrativt og politisk nivå. Edtja latjkoejgujmie vijriesåbpoe barkedh fïerhtenjaepien tjåanghkoejgujmie, dovne reeleles jïh politihkeles daltesisnie. Samarbeidsavtalene med fylkeskommunene Laavenjostoelatjkoeh fylhkentjïeltigujmie Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med fylkeskommuner i det samiske området. Saemiedigkie lea laavenjostoelatjkoeh dorjeme fylhkentjïeltigujmie saemien dajvesne. Det overordnede formålet med avtalene er å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. Dïhte bijjemes åssjele latjkoejgujmie lea saemien kultuvrem, gïelem jïh siebriedahkejieledem eevtjedh jïh våajnoes darjodh. Samarbeidsavtalene omhandler språkspørsmål og forplikter til gjensidighet og samarbeid og konkrete tiltak for å bevare og styrke samisk språk i fylkene. Laavenjostoelatjkoeh leah gïelegyhtjelassi bïjre jïh gåabpatjahkide dïedtem vedtieh sinsitnine laavenjostedh vihties råajvarimmiej bïjre, juktie saemien gïelem gorredidh jïh eevtjedh fylhkine. Oppfølgingen av samarbeidsavtalene har ikke fungert optimalt. Ij leah buektiehtamme laavenjostoelatjkojde tjïrrehtidh bööremeslaakan. Sametinget er derfor i gang med en revidering og forenkling av samarbeidsavtalene. Saemiedigkie lea dannasinie aalkeme laavenjostoelatjkojde staeriedidh jïh dejtie aelhkebe darjodh. Først ut er samarbeidsavtalen med Finnmark 9 fylkeskommune som forventes ferdig revidert i begynnelsen av 2013. Dïhte voestes lea Finnmarhken fylhkentjïelten laavenjostoelatjkoe, maam veanhtede lea gaervies staeriedamme 2013 aalkoevisnie. Dersom dette arbeidet blir vellykket, ønsker Sametinget å videreføre arbeidet til flere fylkeskommuner. Dastegh daate barkoe lyhkeste, dle Saemiedigkie sæjhta barkoem jåerhkedh jienebh fylhkentjïeltide. Nordisk samarbeid - Samisk parlamentarisk råd Noerhtelaanti laavenjostoe – Saemien parlamentarihkeles raerie Samisk parlamentarisk råd (SPR) behandler saker av felles interesser for samer over landegrensene. Saemien parlamentarihkeles raerie (SPR) aamhtesh gïetede mah leah tjåenghkies gaajhkide saemide laanteraasti rastah. Nordisk samarbeid om samisk språk har frem til 2012 blitt fulgt opp av Samisk språknemnd (SGL) som har vært SPRs underliggende organ. Saemien gïelemoenehtse (SGM), akte åårgane SPR’en nuelesne, lea noerehtelaanti laavenjostojne saemien gïelen bïjre barkeme 2012 raajan. Samisk språknemnds mandat gikk ut 31.12.2011. Saemien gïelemoenehtsen mandaate orriji 31.12.2011. De har hatt vedtaksmyndighet i samiske normeringsspørsmål og har også jobbet med terminologiutvikling. Dah nænnoestimmiefaamoem åtneme saemien normeradimmiegyhtjelassine, jïh aaj terminologijeevtiedimmine barkeme. Det er behov for et sterkt nordisk samarbeid hvor man kan diskutere og fremme språkpolitiske og språkfaglige saker. Daerpies aktine nænnoes noerhtelaanti laavenjostojne, gusnie maahta digkiedidh jïh tjïrrehtidh gïelepolitihkeles jïh gïelefaageles aamhtesh. Det er også viktig for normering av samisk skriftspråk at vi har et fungerende nordisk språkorgan. Aaj vihkeles normeradimmien gaavhtan saemien tjaalegegïeleste, mijjieh aktem noerhtelaanti gïeleåårganem utnebe mij hijvenlaakan jåhta. Samisk parlamentarisk råd (SPR) har i lengre tid sett behov for et styrket språksamarbeid for at terminologi- og normeringsarbeidet skal bli mer effektivt. Saemien parlamentarihkeles raerie (SPR) lea guhkiem vuajneme daerpies aktine nænnoes gïelelaavenjostojne, ihke terminologije- jïh normeradimmiebarkoe edtja buerebe sjïdtedh. I juni 2012 vedtok SPR å styrke det språkfaglige samarbeidet ved å igangsette det Interreg-finansierte etableringsprosjektet Sámi giellagáldu – Nordisk ressurssenter for samiske språk. Ruffien 2012 dle SPR nænnoesti dam gïelefaageles laavenjostoem eevtjedh, jïh aktem prosjektem eelki, Saemien gïelegaaltije - Noerhtelaanti vierhtiejarnge saemien gïelide, akte tseegkemeprosjekte maam Interreg maaksa. Etableringsprosjektet Sámi giellagáldu har en prosjektperiode på 1 1/2 år med oppstart 01.01.2013, og avsluttes 30.06.2014. Tseegkemeprosjekte Saemien gïelegaaltije edtja 1 ½ jaepieh vaasedh jïh aalka 01.01.2013, jïh orrije 30.06.2014. I løpet av denne perioden skal det bygges opp et godt samarbeidsforum for de ulike samiske språkene, og det skal jobbes for at senteret skal bli en permanent ordning fra 01.07.2014. Daan boelhken edtja aktem hijven laavenjostoeforumem tseegkedh dejtie ovmessie saemien gïelide, jïh barkedh guktie jarnge akte ihkuve öörnege sjædta 01.07.2014 raejeste. Sámi Giellagáldu skal i første omgang arbeide med utvikling av samisk språk, terminologi, språkrøkt og informasjon til publikum om språkfaglige spørsmål. Saemien gïelegaaltije edtja aalkoelisnie barkedh saemien gïeleevtiedimmine, terminologijine, gïelegorredimmine jïh almetjidie bïevnedh gïelefaageles gyhtjelassi bïjre. Ansvarsfordeling innen samisk språk Dïedtejoekedimmie saemien gïelen sisnjelen Mange offentlige instanser er inne i bildet når det gjelder bestemmelser som berører samisk språk. Jïjnjh byögkeles suerkieh leah stïeresne guvvesne gosse edtja nænnoestimmieh darjodh mah leah saemien gïelen bïjre. Kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, direktorater, departementer, Sametinget, Regjeringa og Stortinget har alle et ansvar i arbeidet med samisk språk. Dovne tjïelth, fylhkentjïelth, fylhkenålmah, direktovraath, deparatemeenth, Saemiedigkie, Reerenasse jïh Stoerredigkie dïedtem utnieh saemien gïeline barkedh. Sametinget Saemiedigkie I følge samelovens § 3-12 skal Sametinget arbeide for vern og videre utvikling av samisk språk i Norge. Saemielaaken § 3-12 mietie dle Saemiedigkie edtja saemien gïelem Nöörjesne vaarjelidh jïh vijriesåbpoe evtiedidh. Sametinget er samenes folkevalgte organ og er den fremste eksperten på utvikling og styrking av samisk språk i Norge. Saemiedigkie lea saemiej almetjeveeljeme åårgane, jïh lea dïhte uvtemes eksperte juktie evtiedidh jïh eevtjedh saemien gïelem Nöörjesne. Dette gjør Sametinget til en naturlig samarbeidspartner for andre aktører som også arbeider med samisk språk, både nasjonalt og nordisk/internasjonalt. Dannasinie Saemiedigkie iemie laavenjostoeguejmine sjædta jeatjah aktööridie mah aaj saemien gïeline berkieh, dovne nasjovnaale daltesisnie jïh noerhtelaanti/gaskenasjovnaale daltesisnie. Samarbeidet kan være både formelt i form av samarbeidsavtaler, eller uformelt i form av dialogmøter el. I saker som angår den samiske befolkningen er det Sametinget som sentrale myndigheter forholder seg til. Laavenjostoe maahta dovne byjjes årrodh, goh laavenjostoelatjkoeh, jallh ovbyjjes goh rååresjimmietjåanghkoeh jallh plearoeh. Aamhtesinie mah leah saemien årroji bïjre, dle voernges åejvieladtjh Saemiedigkine råårestellieh. Sametinget tildeler årlig tospråklighetsmidler til kommuner og fylkeskommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Fïerhten jaepien Saemiedigkie guektiengïelevierhtieh tjïeltide jïh fylhkentjïeltide joekede mah leah meatan saemien gïelen reeremedajvesne. Disse midlene går i hovedsak til å dekke de merkostnadene kommunene og fylkeskommunene har for å kunne tilby tospråklig tjenesteyting. Daah vierhtieh åajvahkommes juhtieh dejtie lissiemaaksojde mejtie tjïelth jïh fylhkentjïelth utnieh, jis edtjieh buektiehtidh guektiengïeleldh dïenesjh vedtedh. I tillegg tildeler Sametinget direkte tilskudd til samiske språksentre. Lissine dle Saemiedigkie ryöktesth dåarjoem vadta saemien gïelejarngide. På grunn av begrensede midler i Sametingets budsjett, har det hittil ikke vært rom for å tildele mer enn 5-600. 000 til hvert språksenter. Dan åvteste vaenie vierhtieh Saemiedigkien budsjedtesne, dle ij leah buektiehtamme vielie goh 5-600.000 kråvnah vedtedh fïerhten gïelejarngese daan mearan. Midlene går derfor i hovedsak til driftsoppgaver, og språksentrene er i stor grad avhengig av prosjektmidler for å drive språkutvikling. Dan åvteste vierhtieh åajvahkommes gïehteldæmman juhtieh, dle gïelejarngh prosjektevierhtieh daarpesjieh juktie gïeleevtiedimmine gïehtelidh. For å styrke og øke bruken av samisk språk, har Sametinget i flere år lyst ut midler til språkprosjekter. Juktie eevtjedh jïh lissiehtidh åtnoem saemien gïeleste, dle Saemiedigkie gellie jaepieh vierhtieh bæjhkoehtamme gïeleprosjektide. Målgruppen for tilskuddsordningen er den samiske befolkningen. Dåarjoeöörnegen ulmiedåehkie lea saemien årrojh. Det har vært stor økning på søknader til disse midlene, og det er forventet en ytterligere økning. Akte stoerre lissiehtimmie ohtsemelåhkosne orreme daejtie vierhtide, jïh veanhtede daate vielie læssene. Dette viser at behovet for språktiltak er stort i det samiske samfunnet. Daate vuesehte gaajh daerpies gïeleråajvarimmiejgujmie saemien siebriedahkesne. Det er positivt at det stadig kommer flere søknader fra sørsamisk område, og det er verdt å merke seg at Tysfjord kommune er blant de kommunene i forvaltningsområdet som prosentvis har fått flest søknader innvilget i perioden 2008-2010. Hijven jienebh ohtsemh åarjelsaemien dajveste båeteledtieh, jïh tjuara aaj krööhkestidh Divtasvuodnan tjïelte lea dej tjïelti gaskem reeremedajvesne, mij prosentesne dåarjoem åådtjeme jeenjemes ohtsemidie, boelhken 20082010. Det kommer få søknader fra samiske flertallsområder i Finnmark. Vaenie ohtsemh saemien jienebelåhkoedajvijste Finnmarhkesne båetieh. 10 Sametinget har igangsatt en evaluering av de søkerbaserte tilskuddene til språkprosjekter. Saemiedigkie aktem vuarjasjimmiem aalkeme dejstie dåarjojste gïeleprosjektide, mej bïjre tjuara syökedh. Vi ønsker å vite om språkprosjektmidlene styrker samisk språk, om de øker bruken av samisk språk og om tilskuddsordningen når ut til den samiske befolkningen. Mijjieh sïjhtebe daejredh mejtie gïeleprosjektevierhtieh saemien gïelem eevtjieh, mejtie saemien gïeleåtnoem lissiehtieh, jïh mejtie dåarjoeöörnege saemien årroejidie jaksa. Vi forventer også å få et bilde av tilskuddsmottakeres bruk av tilskuddet, samt hvordan ordningen blir forvaltet. Mijjieh aaj veanhtadibie aktem guvviem åadtjodh guktie dåarjoedåastojh dåarjoem nåhtadieh, jïh guktie öörnege reeresåvva. Evalueringen skal omfatte tilskudd til språkprosjekter fra Sametinget i perioden 2007- 2011, og den vil foreligge i begynnelsen av 2013. Vuarjasjimmie edtja dej dåarjoej bïjre årrodh mah Saemiedigkie gïeleprosjektide vadteme boelhken 2007-2011, jïh sæjhta gaervies årrodh 2013 aalkoelisnie. Stadnamnlovas § 11 gir Sametinget myndighet til å oppnevne konsulenter for samiske stedsnavn. Sijjienommelaaken § 11 Saemiedægkan faamoem vadta konsulenth nammoehtidh saemien sijjienommide. Navnekonsulentene er faglig ansvarlige for tilrådinger om hva slags skrivemåter som foreslås brukt i offentlig sammenheng. Nommekonsulenth dam faageles dïedtem utnieh raeriestidh magkeres tjaelemevuekieh mejtie edtja byögkelesvoetesne nåhtadidh. Samiske språksentre Saemien gïelejarngh I dag finnes det 11 samiske språksentre som får grunntilskudd fra Sametinget; Daan biejjien 11 saemien gïelejarngh mah maadthdåarjoem Saemiedigkeste åadtjoeh; Sámi giella- ja kulturguovddáš i Porsanger, Isak Saba guovddáš i Nesseby, Deanu giellagáddi i Tana, Álttá sámi giellaguovddáš i Alta, Sámi giellaguovddáš i Kåfjord, Gáisi giellaguovddáš i Tromsø, Ástavuona giellagoahtie i Lavangen, Várdobáiki i Evenes, Árran julevsáme guovdasj i Tysfjord, Gïelem nastedh på Snåsa og Aajege giele- jih maahtoejarnge på Røros. Sámi gïella- ja kulturguovddáš Porsangusne, Isak Saba guovddáš Unjargesne, Deanu gïellagáddi Deatnusne, Álttá sámi gïellaguovddáš i Altesne, Sámi gïellaguovddáš Gáivuotnesne, Gáisi gïellaguovddáš Tromsøsne, Ástavuona gïellagoahtie Lobátesne, Várdobáiki i Evenaššesne (Evenes), Árran julevsáme guovdasj Divtasvuodnesne, Gïelem nastedh Snåasesne og Aajege gïele- jïh maahtoejarnge Röörosesne. Sametingsrådet har i budsjett for 2013 foreslått at Gïeleaernie i Røyrvik og Storfjord språksenter får direktetilskudd fra Sametinget fra og med 2013. Saemiedigkieraerie lea budsjedtesne 2013 raeriestamme Gïeleaernie Raavrevijhkesne, jïh Storfjord gïelejarnge ryöktesth dåarjoem Saemiedigkeste åadtjoeh 2013 raejeste. Språksentrene er etablert etter initiativ fra lokalmiljøene for å vitalisere samisk språk. Voenges byjresh leah skraejriem vaalteme gïelejarngh tseegkedh juktie saemien gïelem jealajidh. De samiske språksentrene spiller en viktig rolle og er sterke bidragsytere i opplæring, synliggjøring og styrking av de samiske språkene lokalt. Saemien gïelejarngh leah joekoen vihkeles jïh leah stoerre viehkie lïerehtimmesne, jïh ihke saemien gïelh edtjieh våajnoes jïh nænnoesåbpoe sjïdtedh voengesne. Departementer Departemeenth Kulturdepartementet har det overordnede ansvaret for å utforme, tolke og fremme språkpolitiske mål i Norge. Kultuvredepartemeente dam bijjemes dïedtem åtna haamoedidh, toelhkestidh jïh gïelepolitihkeles ulmieh Nöörjesne buektedh. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har ansvaret for forvaltningen av samelovens språkregler og samordningen av regjeringens arbeid med den europeiske pakten for regions- eller minoritetsspråk. Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente (ORD) dïedtem åtna saemielaaken gïelenjoelkedassh reeredh, jïh reerenassen barkoem iktedidh dejnie europejen sjïehtedimmine regijovne-jallh unnebelåhkoegïelide. De har en egen tilskuddspost for tiltak for samisk språk. Dej akte jïjtse dåarjoepåaste saemien gïeleråajvarimmide. Alle departementer skal i tillegg ta språkpolitiske hensyn med i vurderingen når de utformer og gjennomfører sin sektorpolitikk. Gaajhkh departemeenth edtjieh lissine gïelepolitihkeles tsiehkieh krööhkestidh gosse haamoedieh jïh tjïrrehtieh sijjen sektovrepolitihkem. Handlingsplanen for samiske språk ble lagt frem av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2009. Barkoe- jïh ektiedimmmiedepartemeente dahkoesoejkesjem saemien gïelide böökti 2009. Den ble utarbeidet i samråd med Sametinget og andre berørte departementer. Dam darjoeji rååresjimmesne Saemiedigkine jïh jeatjah departemeentigujmie ektine. Det overordnede målet med handlingsplanen er å legge til rette for en trygg framtid for de samiske språkene i Norge. Dïhte bijjemes ulmie dahkoesoejkesjinie lea sjïehteladtedh akten jearsoes båetijen aajkan dejtie saemien gïelide Nöörjesne. Handlingsplanen har en virketid på 5 år og den slår fast hvem som har ansvar for gjennomføringen av de tiltak som er fastsatt i planen, herunder hvordan tiltaket organiseres og finansieres. Dahkoesoejkesje 5 jaepieh ryöhkoe, jïh vihteste gïeh dïedtem utnieh råajvarimmide tjïrrehtidh mah leah nænnoestamme soejkesjisnie, daan nuelesne guktie råajvarimmie öörnesåvva jïh gie maaksa. FAD har koordineringsansvar for planen. ORD iktedimmiedïedtem åtna soejkesjen åvteste. Sametinget har ansvar og medansvar for en rekke tiltak. Saemiedigkien leah dïedte jïh meatandïedte gellie råajvarimmiej åvteste. Planen oppdateres årlig. Fïerhten jaepien soejkesjem orrestahta. Dersom et organ ikke følger bestemmelsene i samelovens språkregler, kan den som saken direkte gjelder klage på dette. Dastegh akte åårgane ij nænnostimmide saemielaaken gïelenjoelkedassine jeakedh, dle dïhte maahta, man bïjre aamhtese ryöktesth lea, dam laejhtedh. Fylkesmannen er klageorgan for klager som gjelder kommunale eller fylkeskommunale organer. Fylhkenålma lea klååkemeåårgane klååkojde mah leah tjïelten jallh fylhkentjïelten åårgani bïjre. Kommuner og fylkeskommuner Tjïelth jïh fylhkentjïelth Kommunene spiller en sentral rolle i arbeidet med å styrke samisk språk i alle områder hvor samer er bosatt. Tjïelti barkoe lea joekoen vihkeles juktie saemien gïelem eevtjedh, gaajhkine dajvine gusnie saemieh årroeh. Ansvaret for samisk språk er ulikt for kommuner som er innenfor eller utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Dïedte saemien gïelen åvteste leah joekehts dejtie tjïeltide mah leah saemien gïelen reeremedajven sisnjelen jallh ålkolen. Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter i dag 9 kommuner: Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger og Nesseby i Finnmark, Kåfjord og Lavangen i Troms, Tysfjord i Nordland og Snåsa i Nord-Trøndelag. Saemien gïelen reeremedajvesne 9 tjïelth daan biejjien: Kárásjohke, Guovdageaidnu, Deatnu, Porsangu jïh Unjárga Finnmarhkesne, Gáivuotna jïh Loábat Tromsesne, Divtasvuodna Nordlaantesne jïh Snåase Noerhte-Trööndelagesne. I tillegg omfattes Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylkeskommuner 11 av forvaltningsområdet. Lissine aaj Finnmarhke, Tromse, Nordlaante jïh Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelth meatan reeremedajvesne. Fra og med 2013 er også Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag omfattet av forvaltningsområdet. 2013 raejeste aaj Raavrevijhken tjïelte Noerhte-Trööndelagesne meatan reeremedajvesne. I forvaltningsområdet skal samisk og norsk være likestilte etter samelovens kapittel 3. Det betyr at befolkningen bosatt i disse kommunene har utvidede rettigheter til å bruke samisk språk i møte med offentlige organ og at kommunene har et særskilt ansvar for å tilby tjenester og informasjon på samisk. Saemien jïh nöörjen edtjieh seammavyörtegs årrodh reeremedajvesne, saemielaaken 3. kapihtelen mietie. Daate sæjhta jiehtedh årrojh mah daejnie tjïeltine årroeh vijriedamme reaktah utnieh saemien nåhtadidh gosse byögkeles åårganigujmie govlehtellieh, jïh tjïelti akte sjïere dïedte dïenesjh jïh bïevnesh saemien gïelesne faalehtidh. Når en kommune blir innlemmet i forvaltningsområdet, blir også fylkeskommunen innlemmet. Gosse akte tjïelte meatan sjædta reeremedajvesne dle aaj fylhkentjïelte meatan sjædta. Fylkeskommuner har de samme plikter som kommuner i forvaltningsområdet. Fylhkentjïelth dah seamma dïedth utnieh goh tjïelth reeremedajvesne. Samer bosatt utenfor forvaltningsområdet har ikke de samme rettigheter til bruk av samisk eller rett til tjenesteyting på samisk i møte med det offentlige. Saemieh mah reeremedajven ålkolen årroeh, eah dah seamma reaktah utnieh saemien nåhtadidh jallh reaktam dïenesjh åadtjodh saemien gïelesne, gosse byögkelesvoetine govlehtellieh. Riktignok stadfester pasient- og brukerrettighetsloven samisktalendes rettigheter til å få informasjon på samisk, men loven alene er ikke tilstrekkelig for å sikre at samisktalende pasienter får bruke samisk i møte med helsetjenesten. Maaje dle skïemtjije- jïh utnijereaktalaake vihteste saamastallije almetjen reaktah bïevnesh åadtjodh saemien gïelesne, men laake oktegh ij leah nuekies juktie gorredidh saamastallije skïemtjijh åadtjoeh saemiestidh gosse healsoedïenesjinie govlehtellieh. Opplæringsloven gir samisktalende barn og unge rett til opplæring i samisk på skolen, men begrensninger i loven og praktiske utfordringer hindrer et tilfredsstillende tilbud til alle barn. Ööhpehtimmielaake reaktam vadta saamastallije maanide jïh noeride, lïerehtimmiem saemiengïelesne åadtjodh skuvlesne, men gaertjiedimmieh laakesne jïh dæjpeles haestemh aktem hijven faalenassem heerredieh gaajhkide maanide. Alle kommuner er gjennom plan- og bygningsloven forpliktet til å planlegge sin drift slik at de sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv, men heller ikke denne loven er tilstrekkelig for å sikre samisktalendes rett til å lære eller bruke språket. Gaajhkh tjïelth soejkesje- jïh bigkemelaaken tjïrrh, dïedtem utnieh sijjen barkoem soejkesjidh guktie dah eatnemevåaromem gorredieh saemien kultuvrese, jieliemasse jïh siebriedahkejieliedasse, men vaallah daate laake lea nuekies gænnah jis edtja gorredidh saamastalliji reaktam gïelem lïeredh jallh gïelem nåhtadidh. Se også kapittel 2, Nasjonalt lovverk. Vuartesjh aaj 2. kapihtelem, Nasjovnaale laakh. Kunnskapsgrunnlaget Daajroevåarome Det finnes en del nyere forskningsarbeider, rapporter, utredninger og evalueringer vedrørende samisk språk i samfunnet. Såemies urrebe dotkemebarkoeh, reektehtsh, salkehtimmieh jïh vuarjasjimmieh gååvnesieh saemien gïelen bïjre siebriedahkesne. Kunnskapen fra disse arbeidene tas med i videre språkplanlegging og politikkutforming. Dennie vijriesåbpoe gïelesoejkesjimmesne jïh politihkehaamoedimmesne dle daajroe daejstie barkojste meatan vaaltasåvva. Det kan likevel være litt tilfeldig hva som er undersøkt – og ikke undersøkt. Læjhkan maahta ånnetji debpelen dohkoe årrodh maam goerehtamme – jïh ij goerehtamme. De nevnte arbeidene er derfor svært nyttige, men ikke tilstrekkelige som kunnskapsgrunnlag for språkpolitikken. Dah neebneme barkoeh leah dannasinie joekoen nuhteligs, men ij nuekies goh daajroevåarome gïelepolitihkese. Derfor vil meldinga også basere seg på mer uformelle erfaringer fra et videre felt for slik å kunne utforme en best mulig språkpolitikk. Dannasinie dle daate bïevnese aaj sæjhta dejtie vielie ovbyjjes dååjrehtimmide nåhtadidh aktede vijriesåbpoe suerkeste, jïh naemhtie aktem bööremeslaakan gïelepolitihkem evtiedidh. Spesialrapportør James Anayas rapport når det gjelder menneskerettigheter og grunnleggende friheter for urfolk, som kom i 2011, er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for denne meldingen. Sjïerereektije James Anayasen reektehtse almetjereaktaj jïh vihkielommes frijjevoeti bïjre aalkoealmetjidie, mij bööti 2011, lea akte vihkeles bielie daajroevåaroemistie daan bïevnesasse. Spesialrapportørens rapport om samene i Norge, Sverige og Finland peker særlig på den alvorlige situasjonen for de samiske språkene. Sjïerereektijen reektehtse saemiej bïjre Nöörjesne, Sveerjesne jïh Såevmesne tjuvtjede joekoen dan geerve tseahkan dejtie saemien gïelide. Særlig lule- og sørsamisk benevnes som truede språk. Joekoen julev- jïh åarjelsaemien neebnesåvva goh håvhtadihks gïelh. Vi vet ikke eksakt hvor mange som kan snakke, skrive, lese eller forstå samisk i dag. Ibie eevre veele daejrieh man jïjnjh almetjh mah maehtieh soptsestidh, tjaeledh, lohkedh jallh guarkedh saemien daan biejjien. Den eneste måten å få et sikkert tall på, er å spørre alle i Norge. Dïhte aajnehke vuekie aktem vihties taallem åadtjodh, lea gaajhkesidie Nöörjesne gihtjedh. I eldre tider ble nettopp dette gjort gjennom folketellinger. Dejpeli raaktan dam darjoeji almetjeryöknemi tjïrrh. Det er nå slutt på å foreta folketellinger ved hjelp av skjemautfylling, derfor er det heller ikke lenger mulig å få fram antallet samisktalende på denne måten. Daelie almetjeryöknemigujmie orrijamme viehkine goeredievhtemistie, jïh dan gaavhtan ij vielie gåaredh daejredh man jïjnjh almetjh mah saemiestieh naemhtie. Det statistiske materiale vi har tilgang på i dag er oversikter over antall barnehagebarn og skoleelever med samisk språktilbud. Dïhte statistihkeles materijale maam mijjieh daelie utnebe lea læstoeh mah vuesiehtieh man gellie maanagïertemaanah jïh skuvlelearohkh mah saemien gïelefaalenassem åadtjoeh. Rapporten Samiske tall forteller 5 fra 2012 viser utviklingen fra 2005 til 2011. Reektehtse Samiske tall forteller 5 (Saemien taallh soptseste 5) jaepeste 2012, evtiedimmiem vuesehte 2005 raejeste 2011 raajan. Tallene viser en nedgang i antall barn med samisk tilbud i barnehagen fra 925 til 823. Taallh vuesiehtieh maanalåhkoe saemien faalenassine maanagïertesne ånnanamme, 925 maanijste 823 maanide. Tallet på grunnskoleelever med samisk som førstespråk var i 2011 940, en nedgang på rundt 6 % siden skoleåret 2005/2006. Jaepien 2011 lij 940 maadthskuvlelearohkh saemien voestesgïeline, akte ovrehte 6 % ånnanimmie skuvlejaepien 2005/2006 mænngan. For grunnskoleelever med samisk som andrespråk var tallet 1213, en nedgang på 41% siden innføringa av Kunnskapsløftet i 2006. Maadthskuvlelearoehkide saemien mubpiengïeline taalle lij 1213, akte 41 % ånnanimmie mænngan Maahtoelutnjemem sjïehtesji jaepien 2006. Statistikk for videregående skole viser at 267 elever hadde samisk som førstespråk i fagkretsen skoleåret 2011/2012, en økning på 41 % siden 2008/2009. Jåarhkeskuvlen statistihke vuesehte 267 learohkh saemien voestesgïeline utnin faagegievlesne skuvlejaepien 2011/2012, akte 41 % lissiehtimmie 2008/2009 mænngan. Samtidig økte også antall elever med samisk som andrespråk fra 152 til 206. Seamma tïjjen dle learohkelåhkoe saemien mubpiengïeline læssani, 152 learoehkijste 206 learoehkidie. 12 I 2000 fikk daværende Samisk språkråd gjennomført en undersøkelse som beregnet antallet personer som behersket samisk på ett eller annet nivå i Norge. Jaepien 2000 dle dan aejkien Saemien gïeleraerie aktem goerehtimmiem tjïrrehti mij aerviedi man gellie almetjh mah aktene jallh mubpene daltesisnie saemien meehtin Nöörjesne. Rapporten fra undersøkelsen beskrev også bruken av samisk i ulike samfunnssammenhenger. Reektehtse goerehtimmeste aaj buerkiesti guktie saemien åtnasovvi ovmessie siebriedahketsiehkine. Fem år seinere gjorde Torkel Rasmussen en undersøkelse om bruken av nordsamisk i Norge og Finland, og han laget beregninger over antallet språkbrukere. Vïjhte jaepieh mænngan dle Torkel Rasmussen aktem goerehtimmiem darjoeji åtnoen bïjre noerhtesaemien gïeleste Nöörjesne jïh Såevmesne, jïh dïhte aerviedimmieh gïeleutnijelåhkoen bïjre darjoeji. Begge disse undersøkelsene konkluderer med at antallet samiskspråklige i Norge kan ligge et sted rundt 25 000. Gåabpegh daah goerehtimmieh vihtiestieh medtie 25 000 saemiengïeleldh almetjh Nöörjesne. Disse er da samiskspråklige i den forstand at de i det minste kan følge med på en vanlig samtale på samisk. Dah leah saemiengïeleldh dejnie goerkesinie dah unnemes buektiehtieh aktem sïejhme soptsestimmiem saemien gïelesne dåeriedidh. Nordlandsforskning og Norut Alta har på oppdrag fra Sametinget, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Kunnskapsdepartementet (KD) gjennomført Samisk språkundersøkelse 2012. Nordlandsforskning jïh Norut Alta leah stillemen mietie Saemiedigkeste, Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeenteste (ORD) jïh Maahtoedepartemeenteste (MD) Saemien gïelegoerehtimmiem 2012 tjïrrehtamme. Undersøkelsen hadde som formål å skaffe en oversikt over hvor mange som behersker hvert av de samiske språkene muntlig og skriftlig, alderssammensetningen, i hvilke sammenhenger de bruker språket og i hvor stor grad samisk språk brukes i ulike sammenhenger. Goerehtimmien åssjele lij daejredh man gellie mah aktem dejstie saemien gïelijste haalvoeh njaalmeldh jïh tjaaleldh, mennie aalterisnie dah, gåessie gïelem nåhtadieh jïh mennie mieresne saemien gïele åtnasåvva ovmessie tsiehkine. Samisk språkundersøkelse 2012 viser at det er svært store forskjeller i språkferdigheter, bruksarenaer og språkholdninger både mellom språk og i ulike deler av landet. Saemien gïelegoerehtimmie 2012 vuesehte joekoen stoerre joekehtsh gïelemaahtojne, åtnoesijjine jïh gïelevuajnojne, dovne gïeli gaskem jïh ovmessie bieline laanteste. Språket står sterkt i forvaltningsområdet i Finnmark og i Tysfjord, og betydelig svakere i Lavangen, Kåfjord og Snåsa. Gïele nænnoes reeremedajvesne Finnmarhkesne jïh Divtavuodnesne jïh sagki viesjiehtåbpoe Loabátesne, Gáivuotnesne jïh Snåasesne. Det muntlige språket står sterkest hos den eldre generasjon. Njaalmeldh gïele lea veaksahkommes dej båarasommes almetji luvnie. Disse blander i liten grad språkene, men har lavere skrive- og leseferdighet. Dah eah gïelide dan jiïnjem pleenth, men eah leah dan væjkele tjaeledh jïh lohkedh. De unge kan i større grad lese og skrive samisk, men har et svakere muntlig språk. Dah noerh leah væjkalåbpoe lohkedh jïh tjaeledh saemien, men dej akte viesjiehtåbpoe njaalmeldh gïele. Samisk språk synes å brukes mest i hjemmet, innenfor primærnæringer og i opplæringssektoren. Vååjnoe goh saemien jeenjemes hïejmesne, aalkoejielieminie jïh lïerehtimmiesuerkesne åtnasåvva. Barnehage og skole synes å spille en mye større rolle i språkutviklingen enn tidligere. Vååjnoe goh maanagïerte jïh skuvle aktem sagki stuerebe råållam gïeleevtiedimmesne utnieh goh aarebi. Enkelte steder er skolen det eneste stedet hvor samisk brukes. Muvhtene lehkesne dle skuvle dïhte aajnehke sijjie gusnie saemien åtnasåvva. Undersøkelsen viser også at mange opplever at de kan litt samisk, men ikke nok til å tørre å bruke språket. Goerehtimmie aaj vuesehte jïjnjh almetjh tuhtjieh dah ånnetji saemien maehtieh, men ij goh nuekies juktie doestedh gïelem nåhtadidh. Det fremgår også at mange ønsker å lære seg mer samisk. Vuajna aaj jeenjesh sijhtieh viele saemien lïeredh. Blant disse ligger det et stort potensial i å øke antallet språkbrukere. Dej gaskem akte stoerre nuepie gååvnese gïeleutnijelåhkoem lissiehtidh. Trygge rammer slik at flere tør å ta i bruk samisk og bedre muligheter for språkopplæring vil være viktige stikkord for å få disse til å begynne å snakke samisk. Jearsoes mierieh guktie jienebh duestieh aelkedh saemien nåhtadidh, jïh buerebe nuepieh gïelelïerehtimmiem åadtjodh, sijhtieh vihkeles tjoevtenjebaakoeh årrodh jis edtja skreejredh dejtie aelkedh saemiestidh. I følge Språkundersøkelsen 2012 er mangelen på opplæringstilbud i samisk den hyppigste årsaken til at elever i dag ikke får opplæring i samisk, til tross for sine rettigheter. Gïelegoerehtimmien 2012 mietie, dle vaanoe lïerehtimmiefaalenassijste saemien gïelesne dïhte daamtajommes fåantoe mannasinie learohkh eah lïerehtimmiem åadtjoeh saemien gïelesne daan biejjien, jalhts reaktah utnieh. Det kan synes som om den informasjonen som foreldre får om retten til samisk språkopplæring er svært variabel. Vååjnoe goh dah bïevnesh, mejtie eejhtegh reaktan bïjre saemien gïelelierehtæmman åadtjoeh, leah gaajh jeereldihkie. Vi vet at tallet på grunnskoleelever med samisk som førstespråk holder seg noenlunde stabilt, mens tallet på elever med samisk som andrespråk synker. Daejrebe låhkoe maadthskuvlelearohkijstie mej saemien voestesgïeline lea naa jiebne, men låhkoe learohkijstie mej saemien mubpiengïeline, ånnene. Sametinget tar dette alvorlig, og har derfor i Sametingsmelding om opplæring og utdanning bebudet en helhetlig gjennomgang av lover og rammeverk som regulerer samisk opplæring. Saemiedigkie dam tjarke ååktoe, jïh dan åvteste Saemiedigkiebïevnesisnie lïerehtimmien jïh ööhpehtimmien bïjre, aktem ållesth tjïrrehtimmiem bieljelamme laakijste jïh mierijste, mah saemien lïerehtimmiem stuvrehtieh. Rapporten, ”Langs lange spor – om samisk forskning og høyere utdanning” (Butenschøn-utvalgets utredning), fremhever viktigheten av å utvikle samisk som forskningsspråk og slår fast at forskningsinstitusjoner må kjenne sitt ansvar for å utvikle kurstilbud på samisk på alle nivåer. Reektehtse, «Langs lange spor – om samisk forskning og høyere utdanning» (Butenschøn-moenehtsen salkehtimmie), tjïerteste vihkeles saemien dotkemegïeline evtiedidh, jïh vihteste dotkemeinstitusjovnh tjuerieh daejredh dej lea dïedte kuvsjefaalenassh saemien gïelesne evtiedidh gaajhkine daltesinie. Rapporten peker videre på at rekrutteringen til samisk høyere utdanning og forskning starter tidlig – i barnehage, grunnskole og videregående skole. Vijriesåbpoe dle reektehtse tjïerteste dåårrehtimmie saemien jollebe ööhpehtæmman jïh dotkemasse aareh aalka – maanagïertesne, maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne. Sametinget slutter seg også til utvalgets syn om at samiskspråklig forskning er grunnleggende for å utvikle et samisk fagspråk, og at fagspråket inngår i byggingen av samisk som et fullstendig, og dermed samfunnsbærende språk. Saemiedigkie aaj sïemes moenehtsinie mij veanhta saemiengïeleldh dotkeme lea vihkeles jis edtja aktem saemien faagegïelem evtiedidh, jïh faagegïele lea akte bielie saemien gïeleevtiedimmeste, goh akte ållesth, jïh dan tjïrrh akte siebriedahkeguedtije gïele. Helse- og sosialsektoren preges av at det er vanskelig å få tak i kompetent samiskspråklig personell, selv i forvaltningsområdet for samisk språk. Vååjnoe geerve maehteles saemiengïeleldh barkijh skååffedh Healsoe- jïh sosijaalesuarkan, aaj saemien gïelen reeremedajvesne. Tilbudet kan også oppleves forskjellig; fra helsetjenestens side opplever man at det legges til rette for et godt samisk tilbud, mens brukerne ikke opplever det samme. Maahta aaj faalenassem joekehtslaakan dååjredh; healsoedïenesje åtna satne aktem hijven saemien faalenassem sjïehteladta, mearan utnijh eah dam tuhtjh. De samiskspråklige er mindre fornøyd med helsetjenestene fordi de opplever vansker med å forstå eller bli forstått. Saemiengïeleldh almetjh eah leah madtjeles healsoedïenesjigujmie juktie dah tsagkesh dååjrieh goerkesadtedh. Uten å ha dokumentasjon på det, kan man tenke seg at andre sektorer som politi, rettsvesen og kriminalomsorg også kan ha lignende situasjoner som kan føres tilbake til manglende språk- og kulturkompetanse. Bielelen vihtiestimmiem dan bïjre utnedh, dle maahta ussjedidh jeatjah suerkieh goh pollise, reaktasuerkie jïh kriminalehokse aaj maehtieh plearoeh tsiehkieh utnedh, dan åvteste gïele- jïh kultuvremaahtoe fååtese. 13 Det er et stort behov for begynneropplæring for voksne i samisk språk. Joekoen daerpies aalkoelïerehtimmine saemien gïelesne geerve almetjidie. Språkundersøkelsen viser at folk ønsker opplæring i eget lokalmiljø og at dette bør suppleres med snakkegrupper eller arenaer for bruk av samisk. Gïelegoerehtimmie vuesehte almetjh lïerehtimmiem sijhtieh jïjtse voengesne, jïh lissine byöroe soptsestimmiedåehkieh jallh jeatjah sijjieh utnedh gusnie maahta saemiestidh. Språkbærere er en stor ressurs som blir brukt for lite i språkopplæring både for barn og voksne. Gïeleguedtijh akte stoerre vierhtie mij fer vaenie gïelelierehtimmesne åtnasåvva, dovne maanide jïh geerve almetjidie. Det er behov for mer inngående kunnskap om språksituasjonen for samisk språk fordi det kan ha betydning for språkplanleggingen. Daerpies vielie daajroem utnedh guktie lea saemien gïelen bïjre, dan åvteste dïhte vihkeles gïelesoejkesjimmien gaavhtan. For å få slik kunnskap trenger man kontinuerlig kartlegging av språksituasjonen. Juktie dagkeres daajroem åadtjodh dle daerpies daamtaj goerehtalledh guktie lea gïeline. For eksempel har tradisjonelle næringer vært en viktig språkarena hvor språket har stått sterkt. Vuesiehtimmien gaavhtan dle aerpievuekien jielemh akte vihkeles gïelesijjie orreme gusnie gïele nænnoes orreme. Vi har imidlertid lite dokumentasjon på dagens språksituasjon i disse næringene. Men mijjieh vaenie vihtiestimmiem utnebe guktie gïeline daejnie jielieminie daan biejjien. Det offentlige tjenestetilbudet til den samiskspråklige befolkningen viser seg ikke å være tilstrekkelig, og flere oppgir at de ikke er fornøyde. Vuajna dïhte byögkeles dïenesjefaalenasse saemiengïeleldh almetjidie ij leah nuekies, jïh jienebh jiehtieh dah eah leah madtjeles. Språkundersøkelsen 2012 bekrefter at det fortsatt et stort behov for fagpersoner med samisk språkkompetanse. Gïelegoerehtimmie 2012 vihteste annje gaajh daerpies faagealmetjigujmie saemien gïelemaahtojne. Norut Alta har på oppdrag fra FAD i 2012 gjennomført en kartlegging av det samiske perspektivet i kommunesektoren. Norut Alta lea stillemen mietie ORD’ste, aktem goerehtallemem tjïrrehtamme dehtie saemien perspektijveste tjïeltesuerkesne. Denne kartleggingen viser også at ingen kommuner fult ut har lagt til grunn et samisk perspektiv i den kommunale virksomheten. Daate goerehtalleme aaj vuesehte ij naan tjïelth ållesthlaakan aktem saemien perspektijvem våaromasse bïejeme tjïelten barkosne. Heller ikke i kommuner hvor samisk språk er et dagligspråk, brukes samisk skriftlig i særlig stor grad. Vaallah dejnie tjïeltine gænnah gusnie saemien gïele akte biejjieladtje gïele, dan jïjnje tjaaleldh saemien åtnasåvva. Samisk og norsk er ikke likestilte som forvaltningsspråk, og mye av saksbehandling og planarbeid gjennomføres bare på norsk. Saemien jïh nöörjen eah leah mïrrestalleldh goh reeremegïelh, jïh jïjnje dehtie aamhtesegïetedimmeste jïh soejkesjebarkoste lea ajve nöörjen gïelesne. Mange kommuner opplever også at det er få som tar kontakt på samisk, noe som i følge rapporten viser at samisk fortsatt ikke oppleves som et offisielt eller offentlig språk. Jïjnjh tjïelth aaj dååjrieh vaenie almetjh saemien gïelesne govlehtellieh, jïh reektehtsen mietie dle daate vuesehte annje almetjh eah saemien dååjrh goh akte byjjes jallh byögkeles gïele. Samisk språkundersøkelse 2012 peker på at samarbeid mellom kommuner, språksentre, andre samiske institusjoner eller organisasjoner er viktig for å få fortgang i arbeidet med samisk språk. Saemien gïelegoerehtimmie 2012 vuesehte laavenjostoe gaskem tjïelth, gïelejarngh, jeatjah saemien institusjovnh jallh siebrieh leah vihkeles jis edtja saemien gïelebarkoem eadtjoestidh. Utfordringen er at ingen har et overordnet ansvar for å iverksette og koordinere et slikt samarbeid. Akte haesteme gosse ij guhte aktem bijjemes dïedtem åtna aelkedh jïh iktedidh dagkeres laavenjostoem. Etter oppdrag fra Sametinget har Norut Alta i 2012 gjennomført en evaluering av de samiske språksentrene som mottar grunntilskudd fra Sametinget. Stillemen mietie Saemiedigkeste dle Norut Alta jaepien 2012 aktem vuarjasjimmiem tjïrrehtamme dejstie saemien gïelejarngijste mah maadthdåarjoem Saemedigkeste åadtjoeh. De samiske språksentrene har oppstått i ulike tidsperioder, og de har utviklet seg på forskjellige måter i ulike samiske miljø. Saemien gïelejarngh leah tseegkesovveme joekehts boelhkine, jïh joekehtslaakan evtiesovveme, ovmessie saemien byjresinie. Det betyr at utfordringene knyttet til å styrke samisk språk er forskjellig fra område til område. Daate sæjhta jiehtedh haestemh leah joekehts dajveste dajvese, guktie edtja saemien gïelem eevtjedh. Språksentrene har ulike utfordringer både med organisering, økonomiske ressurser og rekruttering av ansatte med språk- og kulturkompetanse. Gïelejarngh ovmessie haestemh utnieh dovne öörnedimmine, ekonomeles vierhtiejgujmie jïh barkijh dåårrehtidh gïele- jïh kultuvremaahtojne. De aller fleste språksentrene har språkkurs som en av sine viktigste bærebjelker, og kursene har de siste årene blitt styrket ved å bli kompetansegivende med studiepoeng. Dah ellen jeenjemes gïelejarngh gïelekuvsjh utnieh goh akte sijjen vihkielommes tsegkijste, jïh dej minngemes jaepiej dle kuvsjide bueriedamme, juktie dah maahtoem vedtieh studijepoengigujmie. Språksentrene har også en rekke kulturelle og identitetsskapende aktiviteter, der språket i mer eller mindre grad er bærende. Gïelejarngh aaj jïjnjh kultuvrelle jïh identiteetesjugneden darjomh utnieh, gusnie gïele vielie jallh vaenebe åtnasåvva. Andre satsinger kan variere fra senter til senter, slik som arbeid mot barn og unge i og utenfor skole og barnehage, fjernundervisning, innsamling og dokumentasjon av tradisjonell kunnskap. Jeatjah darjomh maehtieh jarngeste jarnegese jeerehtidh, goh barkoe maanaj jïh noeri vööste skuvlen jïh maanagierten sisnie jïh ålkolen, maajhööhpehtimmie, tjöönghkeme jïh vihtiestimmie aerpievuekien daajroste. Norut Altas evalueringsrapport fremmer en rekke forslag til tiltak for å forbedre språksentrenes arbeidsvilkår. Norut Altan vuarjasjimmiereektehtse gellie raeriestimmieh råajvarimmide buakta, juktie gïelejarngi barkoetsiehkieh bueriedidh. Eksempler er økt finansiering til drift og å innføre fast finansiering av språkkurs. Vuesiehtimmien gaavhtan lissiehtamme beetnehdåarjoe gïehteldæmman, jïh ihkuve beetnehdåarjoem gïelekuvsjide sjïehtesjidh. Dette ville gjort det lettere å rekruttere og beholde ansatte med språkkompetanse. Dellie lij sïjhteme aelhkebe årrodh barkijh gïelemaahtojne dåårrehtidh jïh utniehtidh. Det er også viktig å legge vekt på innsamling av tradisjonell kunnskap som ennå finnes i områder hvor språksentrene har sin virksomhet. Aaj vihkeles dam aerpievuekien daajroem ribledh mij annje gååvnese dejnie dajvine gusnie gïelejarngh sijjen barkojne gïehtelieh. Språksentrene bør også bruke ressurser for å få på plass rutiner for å måle brukertilfredshet, og de bør ha en aktiv og bevisst rekruttering av begge kjønn til språksentrenes aktiviteter. Gïelejarngh byöroeh aaj vierhtieh nåhtadidh juktie vuekieh sjïehtesjidh mah utniji madtjelesvoetem möölieh, jïh eadtjohkelaakan jïh voerkeslaakan dovne kaarrh jïh nyjsenæjjah dåårrehtidh gïelejarngi darjoemidie. Videre foreslås det at språksentrene med fordel kan bli mere synlige også utover de samiske miljøene. Raereste aaj akte aevhkie jis gïelejarngh maehtieh vielie våajnoes sjïdtedh, aaj dej saemien byjresi ålkolen. Et forslag er å tilby kurs i samisk språk og kultur til andre målgrupper i sitt område. Akte raeriestimmie lea kuvsjh faalehtidh saemien gïelesne jïh kultuvresne jeatjah ulmiedåhkide sov dajvesne. Rapporten er et viktig grunnlag i Sametingets samarbeid med språksentrene. Reektehtse akte vihkeles våarome Saemiedigkien laavenjostosne gïelejarngigujmie. Kunnskap om ulike språksituasjoner Daarjoe ovmessie gïeletsiehkiej bïjre Det samiske språket i Norge står i dag i ganske ulike samfunnsmessige situasjoner. Guktie lea saemien gïeline Nöörjesne daan biejjien lea naa joekehts dejnie ovmessie siebriedahketsiehkine. Dette gjør at det kan være vanskelig å finne felles strategier. Dan åvteste maahta geerve årrodh tjåenghkies strategijh gaavnedh. Man må derfor ta utgangspunkt i situasjonen for det 14 aktuelle språkområdet, og så formulere strategier ut fra det. Tjuara dannasinie vuartasjidh guktie gïeletsiehkie lea dennie sjyöhtehke gïeledajvesne, jïh destie strategijh gaavnehtidh. Ut fra det vi vet om det samiske språkets stilling i dag, kan det være nyttig å operere med seks ulike situasjoner: Destie maam mijjieh saemien gïeletsiehkien bïjre daejrebe daan biejjien, dle maahta nuhteligs årrodh govhte joekehts tsiehkieh vuartasjidh: Nordsamisk flertallsområde Noerhtesaemien jienebelåhkoedajve Nordsamisk flertallsområde består av kommuner i Finnmark som er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Noerhtesaemien jienebelåhkoedajve lea tjïelth Finnmarhkesne mah leah meatan saemien gïelen reeremedajvesne. Nordsamisk er det samiske språket som har flest språkbrukere, og en stor del av disse bor innenfor forvaltningsområdet. Noerhtesaemien lea dïhte gïele man jeenjemes gïeleutnijh, jïh akte stoerre bielie dejstie reeremedajven sisnjelen orre. Samisk språk har tradisjonelt sett stått sterkt i disse områdene og er et dagligspråk som brukes både i privat og offentlig sammenheng. Saemien gïele lea aerpievuekien mietie nænnoes orreme daejnie dajvine, jïh lea akte biejjieladtje gïele mij åtnasåvva dovne privaate jïh byögkeles ektiedimmesne. Dette språkområdet kan betraktes som et ressursområde for samisk språkutvikling. Maahta dam gïeledajvem utnedh goh akte vierhtiedajve saemien gïeleevtiedæmman. Språkundersøkelsen 2012 viser imidlertid at unge oppgir at de ikke behersker det muntlige språket like godt som de eldre. Gïelegoerehtimmie 2012 badth vuesehte dah noerh jiehtieh dah eah dam njaalmeldh gïelem seamma hijven haalvoeh goh dah båarasåbpoeh. De bruker også norsk i større grad enn tidligere. Dah aaj vielie nöörjen sopsestieh goh aarebi. Undersøkelsen viser at langt flere unge behersker samisk skriftlig i dag enn tidligere, samtidig brukes samisk lite som et skriftlig forvaltningsspråk. Goerehtimmie vuesehte daan biejjien jienebh noerh goh aarebi maehtieh saemien tjaeledh, seamma tïjjen saemien vaenie åtnasåvva goh akte tjaaleldh reeremegïele. Den eldre generasjonen oppgir at de i stor grad har et rikt ordforråd og behersker tradisjonell samisk terminologi. Dah båarasåbpoeh jiehtieh dah ojhte aktem ræjhkoes baakoeveahkam utnieh, jïh aerpievuekien saemien terminologijem haalvoeh. Selv om mange behersker samisk i dette området, er det likevel behov for en større satsning på språkrøkt og økt bevissthet om bruken av samisk språk. Jalhts jïjnjh almetjh saemien haalvoeh daennie dajvesne, dle læjhkan daerpies aktine stuerebe gïelegorredimmiebarkojne jïh voerkesvoetem lissiehtidh saemien gïeleåtnoen bïjre. Med nordsamisk mindretallsområder forstås kystområdene i Finnmark, Troms og Nordland der det tradisjonelt har blitt snakket samisk. Noerhtesaemien unnebelåhkoedajvh leah mearoedajvh Finnmarhkesne, Tromsesne jïh Nordlaantene gusnie aerpievuekien mietie saemien soptesestamme. Disse områdene står ovenfor en rekke utfordringer. Daah dajvh gellie haestemi uvte tjåadtjoeh. Språket står svakere der enn i flertallsområdet, særlig er dette tilfelle i bygder der fornorskingspolitikken har slått hardere inn. Gïele viesjiehtåbpoe desnie goh jienebelåhkoedajvesne, joekoen lea naemhtie dejnie voenine gusnie daaroedehtemepolitihke tjerkebe orreme. Språket brukes i liten grad i dagligtale og som hjemmespråk. Gïele vaenie åtnasåvva biejjieladtje jïh hïejmesne. Det er få eller ingen arenaer for bruk av samisk, og det er begrensede opplæringsmuligheter. Gille jallh ij naan sijjieh gusnie maahta saemiestidh, jïh gille lïerehtimmienuepieh. Samisk språk synliggjøres også lite i og har lav status. Saemien gïele ij leah dan våajnoes, jïh vuelehks staatusem åtna. I disse områdene må derfor samisk språk styrkes gjennom å gi opplæring i samisk, etablere arenaer for bruk av samisk, skaffe ressurspersoner og synliggjøre samisk språk i større grad. Daejnie dajvine tjuara dannasinie saemien gïelem eevtjedh lïerehtimmien tjïrrh, sijjieh tseegkedh gusnie saemiestidh, vierhtiealmetjh dåårrehtidh jïh saemien gïelem buerebelaakan våajnoes darjodh. Noen kommuner i disse områdene er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Muvhth tjïelth daejnie dajvine leah saemien gïelen reeremedajvesne. Befolkningen i disse kommunene har større rettigheter til opplæring og bruk av samisk språk enn befolkningen utenfor forvaltningsområdet. Almetjh daejnie tjïeltine stuerebe reaktah utnieh lïerehtimmiem åadtjodh jïh saemien nåhtadidh, goh almetjh reeremedajven ålkolen. Utfordringen er imidlertid at disse kommunene mangler kompetanse og ressurser til å oppfylle kravene. Men daesnie akte haesteme dan åvteste daah tjïelth maahtoem jïh vierhtieh fååtesieh juktie krievemidie illedh. Kommuner utenfor forvaltningsområdet har begrensede plikter når det gjelder tilbud på samisk. Tjïelth reeremedajven ålkolen gaertjiedamme dïedth utnieh faalenassen bïjre saemien gïelesne. Hovedutfordringen her er å legge til rette for at rettighetene befolkningen har til opplæring og bruk av samisk språk innfris. Åejviehaesteme daesnie lea sjïehteladtedh ihke årroji reakta lïerehtidh jïh nåhtadidh saemien gïelem illesuvvieh. Lulesamisk språkområde Julevsaemien gïeledajve Lulesamisk språkområde strekker seg fra Ballangen i nord til Saltfjellet i sør. Julevsaemien gïeledajve lea Ballangen luvhtie noerhtene Saltfjellet gåajkoe åarjene. Dette er et forholdsvis lite geografisk område som gir muligheter for samkjøring av tiltak og et nært samarbeid mellom ulike aktører. Daate akte naa onne geografeles dajve mij nuepieh vadta råajvarimmieh ektesne juhtedh, jïh akte lïhke laavenjostoe dej ovmessie aktööri gaskem. Det finnes en konsentrasjon av lulesamisktalende i Tysfjord og Hamarøy kommune i Nordland. Jïjnjh saemieh mah julevsaemien soptsestieh Divtasvuodnan jïh Hamarøyen tjïeltine Nordlaantesne årroeh. For språkoverføring mellom generasjoner er en slik konsentrasjon en fordel. Gïelesertiestimmien gaavhtan boelvi gaskem dle akte aevhkie gellie saemieh seamma sijjesne årroeh. Språkundersøkelsen 2012 viser at mange av dagens foreldre mellom 30 og 40 år ikke behersker samisk. Gïelegoerehtimmie 2012 vuesehte jïjnjh dejstie daan beajjetje eejhtegijste gaskem 30 jïh 40 jaepieh, eah saemien maehtieh. Dette vanskeliggjør språkoverføring fra foreldre til barn. Dellie geerve sjædta gïelem sertiestidh eejhtegijstie maanide. Derimot har barna fått mulighet til å lære lulesamisk gjennom samisk barnehage, og flere er nå første- eller andrespråkselever i grunn- og videregående skole. Men maanah nuepiem åådtjeme julevsaemien lïeredh saemien maanagïertesne, jïh daelie jienebh voestes- jallh mubpiengïelelearohkh maadth- jïh jåarhkeskuvlesne. Språkundersøkelsen viser at lulesamisk språk har en sterk støtte gjennom barnehagen og språksenteret ved Árran lulesamisk senter. Gïelegoerehtimmie vuesehte julevsaemien gïele aktem nænnoes dåarjoem åtna maanagïerten jïh gïelejarngen tjïrrh, Arran julevsaemien jarngesne. Barnehagen har bidratt sterkt til å rekruttere elever til samiskspråklige klasser i grunnskolen på Drag og videre til samiskundervisning i videregående skole. Maanagïerte lea væjkele orreme learohkh saemiengïeleldh klaasside dåårrehtidh maadthskuvlesne Dragesne, jïh vijriebasse saemienööhpehtæmman jåarhkeskuvlesne. Det finnes langt færre som snakker lulesamisk enn nordsamisk. Ij leah dan jeenjesh mah julevsaemien soptsestieh goh noerhtesaemien. At det er så få språkbrukere preger situasjonen for lulesamisk. Gosse dan gille gïeleutnijh dle dïhte dam julevsaemien gïeletsiehkiem tsevtsie. På grunn av få språkbrukere i det lulesamiske språkområdet, blir mangelen på samiskspråklige ressurser veldig tydelige. Juktie dan gille gïeleutnijh julevsaemien gïeledajvesne dle tjïelkelaakan vuajna saemiengïeleldh vierhtieh fååtesieh. I arbeidet for å styrke lulesamisk språk spiller Tysfjord kommune en viktig rolle fordi dette er den eneste kommunen i lulesamisk område som er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Juktie julevsaemien gïelem eevtjedh dle Divtasvuodnan tjïelte aktem vihkeles råållam åtna, juktie dïhte lea aajnehke tjïelte julevsaemien dajvesne mij lea saemien gïelen reeremedajvesne. Sametinget ser behov for at kommuner og samiske institusjoner i det lulesamiske området har et tettere samarbeid. Saemiedigkie vuajna daerpies tjïelth jïh saemien institusjovnh julevsaemien dajvesne aktem lïhkebe laavenjostoem utnieh. Sørsamisk språkområde Åarjelsaemien gïeledajve Det sørsamiske området er geografisk et stort område som strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i sør. Åarjelsaemien dajve akte geografeles stoerre dajve, Saltfjellet luvhtie noerhtene Elgåen gåajkoe åarjene. Dette området omfatter flere fylker og en rekke kommuner. Jienebh fylhkh jïh gellie tjïelth leah daennie dajvesne. Det finnes i dag ikke noe større lokalsamfunn der språket er dominerende som dagligspråk. Daan biejjien ij leah naan stuerebe voenges siebriedahke gusnie åarjelsaemien lea dïhte stööremes biejjieladtje gïele. Dette kan være et hinder i språkoverføringen. Daate maahta akte heaptoe årrodh gïelesertiestimmesne. Språkbrukerne har derimot kontakt i store nettverk basert på slekt og næring, og språket blir tillagt stor betydning som identitetsbærer i denne situasjonen. Men gïeleutnijh gaskesem utnieh stoerre viermine slïektigujmie jïh jielemen tjïrrh, jïh gosse naemhtie dle gïele gaajh vihkeles sjædta goh identiteeteguedtije. Det store geografiske området gjør at det sørsamiske språket er i en helt spesiell situasjon med tanke på koordinering av språktiltak, ansvarsforhold, opplæringstilbud og ressurser. Dïhte stoerre geografeles dajve dorje guktie åarjelsaemien gïele lea aktene eevre sjïere tsiehkesne gosse edtja gïeleråajvarimmieh, dïedtejoekedimmiem, lïerehtimmiefaalenassh jïh vierhtieh iktedidh. Mange offentlige instanser er inne i bildet når det gjelder bestemmelser som berører sørsamisk språk, og det er derfor behov for en mer tydelig ansvarsfordeling mellom disse. Jïjnjh byögkeles suerkieh leah stïeresne dej nænnoestimmiej bïjre mah leah åarjelsaemien gïelen bïjre, jïh dannasinie daerpies aktine tjïelkebe dïedtejoekedimmine dej gaskem. Det vil være viktig at noen har et overordnet ansvar for sørsamisk språk og et ansvar for koordinering av språktiltak. Sæjhta vihkeles årrodh naaken aktem bijjemes dïedtem åarjelsaemien gïelen åvteste åtna, jïh dïedtem åtna gïeleråajvarimmieh iktedidh. En stor utfordring i dette området er mangelen på kompetanse i samisk språk og kultur i offentlige forvaltning og at det er mange ulike institusjoner å forholde seg til. Daennie dajvesne akte stoerre haesteme maahtoe saemien gïelesne jïh kultuvresne fååtese byögkeles reeremisnie, jïh ihke tjuara jïjnjh ovmessie institusjovnigujmie råårestalledh. Sørsamisk språk har vært i en revitaliseringsprosess, og nå er det stadig flere barn som får opplæring i sørsamisk. Åarjelsaemien gïele aktene jieliehtimmieprosessesne orreme, jïh daelie daamtaj jienebh maanah mah lïerehtimmiem åadtjoeh åarjelsaemien gïelesne. Sørsamisk er likevel mange steder ikke et dagligspråk, og det er begrensede muligheter til bruk av samisk språk. Åarjelsaemien ij leah læjhkan akte biejjieladtje gïele gellene lehkesne, jïh vaenie nuepieh saemien gïelem soptsestidh. Det finnes få arenaer for bruk av sørsamisk, og det er stor mangel på ressurspersoner. Gille sijjieh gusnie åarjelsaemien nåhtadidh, jïh stoerre vaanoe vierhtiealmetjijstie. Østsamisk og pitesamisk språkområde Luvliesaemien jïh pijtesaemien gïeledajve Østsamisk er tradisjonelt blitt snakket i det som nå er Sør-Varanger kommune i Norge i tillegg til tilstøtende områder i Russland og Finland. Luvliesaemien lea aerpievuekien mietie soptsesovveme daaletje Åarjel-Varangeren tjïeltesne Nöörjesne, lissine dejtie baalte dajvine Russlaantesne jïh Såevmesne. Pitesamisk er tradisjonelt blitt snakket i deler av Nordland fylke og i tilstøtende områder på svensk side av grensa. Pijtesaemien lea aerpievuekien mietie soptsesovveme bieline Nordlaanten fylhkesne jïh baalte dajvine sveerjen raastebielesne. Østsamisk og pitesamisk skiller seg fra de andre samiske språkene først og fremst ved i dag å ha svært få språkbrukere i sine tradisjonelle områder i Norge. Luvliesaemien jïh pijtesaemien jïjtjemse dejstie jeatjah saemien gïelijste joekehtieh, uvtemes dan åvteste gaajh vaenie gïeleutnijh dejnie aerpievuekien dajvine Nöörjesne. Det gis ikke opplæring i disse to språkene i noen grunnskole i Norge, og det finnes ingen barnehager der disse språkene blir formidlet. Ij naan maadthskuvle Nöörjesne lïerehtimmiem faalehte daejnie göökte gïeline, jïh ij naan maanagïerte gusnie daejtie gïelide soptseste. Pitesamisk har ingen standardisert rettskrivning, noe som gjør det vanskelig å bruke språket i skrift. Pijtesaemien ij naan standardiseradamme staeriestjaelemem utnieh, jïh dannasinie geerve gïelem tjaeliemisnie nåhtadidh. For østsamisk finnes det godkjent rettskriving, og på finsk side av grensa er det skoler som gir opplæring i østsamisk. Luvliesaemien jååhkesjamme staeriestjaelemem åtna, jïh skuvlh såevmien raastebielesne lïerehtimmiem vedtieh luvlesaemien gïelesne. Siden begge språkene har et visst språkmiljø i tilstøtende grenseområder, er det viktig med samarbeid over landegrensene for å fremme disse to samiske språkene i Norge. Juktie gåabpegh gïelh aktem vihties gïelebyjresem utnieh dejnie baalte raastedajvine, dle vihkeles aktine laavenjostojne laanteraasti rastah, juktie daejtie göökte saemien gïelide Nöörjesne skreejrehtidh. For å styrke pitesamisk og østsamisk er det først og fremst nødvendig å gjøre en del grunnleggende arbeid, slik som dokumentasjon og kartlegging av dagens forhold for språkene. Jis edtja pijtesaemien jïh luvlesaemien eevtjedh, dle badth daerpies såemies betniebarkoem darjodh, goh daan beajjetje gïeletsiehkiem vihtiestidh jïh goerehtalledh. Dette kan best gjøres gjennom et samarbeid mellom lokalmiljøene og institusjoner med språkvitenskapelig kompetanse. Dam maahta bööremeslaakan darjodh akten laavenjostoen tjïrrh voenges byjresi jïh institusjovni gaskem mah gïelefaageles maahtoem utnieh. Språkarbeid kan bare bli vellykket dersom det har oppslutning i de samfunnene som det gjelder. Maahta ajve gïelebarkojne lyhkesidh jis voenges siebriedahkh aaj leah sïemes dan bïjre. Den viktigste strategien for Sametinget i videre arbeid med pitesamisk og østsamisk blir derfor å få en oversikt over hva pitesamer og østsamer i Norge selv mener skal prioriteres i språkarbeidet. Saemiedigkien vihkielommes strategije dennie vijriesåbpoe barkosne pijtesaemien jïh luvlesaemien gïeline, sjædta dannasinie govledh maam pijtesaemieh jïh luvliesaemieh Nöörjesne jïjtje sijhtieh prijoriteradidh gïelebarkosne. Et samarbeid mellom Sametinget, lokale sameforeninger og de to institusjonene, Duoddará ráffe og Østsamisk museum, vil være naturlig. Akte laavenjostoe Saemiedigkien, voenges saemiesiebriej jïh dej göökte institusjovni gaskem, Duoddará ráffe jïh Østsamisk museum, sæjhta iemie årrodh. Samisk i byer Saemien staarine Stadig flere samer flytter i dag ut av de tradisjonelle samiske bosettingsområdene. Ahkedh jienebh saemieh dejstie aerpievuekien saemien årromedajvijste juhtieh. Det er særlig de store byene som tar i mot mange samer. Joekoen dah stoerre staarh jïjnjh saemieh dåastoeh. Dette er en helt ny situasjon for samisk språk, en situasjon som krever en egen strategi. Daate akte eevre orre tsiehkie saemien gïelese, akte tsiehkie mij aktem jïjtse strategijem kreava. Utflyttingen fra de tradisjonelle samiske områdene i Norge går i dag til byene, mens innflyttingen til områdene mer og mer skjer fra utlandet. Daelie juhtieminie dejstie aerpievuekien saemien dajvijste Nöörjesne staari gåajkoe, mearan juhteme dajvi gåajkoe lea daamtajåbpoe ålkoelaantijste. Dersom samisk i framtida skal overføres mellom generasjonene, blir det nødvendig å etablere nye institusjoner og ny praksis i byer som har (stor) tilflytning av samer. Dastegh edtja saemien boelveste boelvese sertiestidh båetijen aejkien, dle sjædta daerpies orre institusjovnh jïh orre vuekiem tseegkedh dejnie staarine gåabph (jïjnjh) saemieh juhtieh. Vi vet fra for eksempel Cymru/Wales at de tar hensyn til den ut- og innflyttingen som skjer i de tradisjonelle kymrisktalende områdene når de foretar språkplanlegging. Mijjieh daejrebe vuesiehtimmien gaavhtan Cymru’ste/ Wales, dah krööhkieh dam olkese- jïh sïjsejuhtemem mij lea dejnie aerpievuekien dajvine gusnie kymriske soptseste, gosse gïelesoejkesjimmine gïehtelieh. Hovedutfordringen er at i byer blir samisk et minoritetsspråk og at det ikke finnes tradisjonelle 16 arenaer for bruk av språket. Åejviehaesteme gosse saemien akte unnebelåhkoegïele staarine sjædta, jïh aerpievuekien sijjieh eah gååvnesh gusnie gïelem nåhtadidh. Behovet for språkarenaer og opplæringsmuligheter i byene er derfor voksende. Dan åvteste daerpies ahkedh jienebh gïelesijjiejgujmie jïh lïerehtimmienuepiejgujmie staarine. Det er den enkelte kommunes ansvar å legge til rette for mulighet til opplæring og utvikling av samisk språk, og det kan slik bli tilfeldig hvilke tilbud som gis i den enkelte kommune. Fïereguhten tjïelten lea dïedte sjïehteladtedh ihke nuepie sjædta lïerehtimmiem åadtjodh jïh saemien gïelem evtiedidh, jïh dannasinie dle maahta debpelen dohkoe sjïdtedh mah faalenassh mah vadtasuvvieh fïerhtene tjïeltesne. Sametinget er i dialog med bykommunene Alta, Tromsø og Oslo om samarbeidsavtaler for styrking av samisk språk og kultur. Saemiedigkie staaretjïeltigujmie Alta, Tromsø jïh Oslo laavenjostoelatjkoej bïjre govlehtalleminie, juktie saemien gïelem jïh kultuvrem eevtjedh. Dette er positivt, samtidig som slike avtaler ikke vil gi den samiske befolkningen i disse byene de samme rettigheter som befolkningen innenfor forvaltningsområdet for samisk språk har. Daate hijven, seamma aejkien goh dagkerh latjkoeh eah sïjhth saemien årroejidie daejnie staarine dejtie seamma reaktide vedtedh, mejtie almetjh saemien gïelen reeremedajven sisnjelen utnieh. Det er derfor nødvendig å styrke befolkningens muligheter og rettigheter til å bruke samisk i byene. Dannasinie daerpies årroji nuepieh jïh reaktah eevtjedh, guktie dah åadtjoeh saemien staarine nåhtadidh. Kunnskap om offentlig samisk språkplanlegging Daajroe byögkeles saemien gïelesoejkesjimmien bïjre Det mest omfattende grepet som norske myndigheter har gjort innenfor offentlig samisk språkplanlegging, var å vedta samelovens språkregler i 1990 og å innføre forvaltningsområdet for samisk språk fra 1992. Dïhte stööremes dahkoe maam nöörjen åejvieladtjh leah dorjeme byögkeles saemien gïelesoejkesjimmien sisnjelen, lij saemielaaken gïelenjoelkedassh nænnoestidh 1990, jïh saemien gïelen reeremedajvem sjïehtesjidh 1992 raejeste. Samelovens språkregler og ordningen med et spesielt forvaltningsområde er viktige redskaper i arbeidet for å styrke språket. Saemielaaken gïelenjoelkedassh jïh öörnege aktine sjïere reeremedajvine leah vihkeles dïrregh gosse edtja gïelem eevtjedh. Disse redskapene må brukes. Tjuara daejtie dïrregidie nåhtadidh. NIBR i Alta gjorde i 2000 en brukerundersøkelse av tospråklig tjenesteyting innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Jaepien 2000 NIBR Altesne aktem utnijegoerehtimmiem guektiengïeleldh dïenesji bïjre darjoeji saemien gïelen reeremedajven sisnjelen. Denne undersøkelsen omhandler forholdene slik de var ved tusenårsskiftet. Daate goerehtimmie vuesehte guktie lij stoerretjuetiemålsomen. Sámi instituhtta/ Nordisk Samisk Institutt gjennomførte i 2006/07 en evaluering av samelovens språkregler. Saemien instituhte aktem vuarjasjimmiem saemielaaken gïelenjoelkedassijste tjïrrehti 2006/2007. Evalueringen var bestilt av Kultur- og kirkedepartementet. Kultuvre- jïh gærhkoedepartemeente lij daam vuarjasjimmiem dongkeme. Evalueringen konkluderer med at samelovens språkregler har fungert positivt for statusen for samisk språk, selv om det er store variasjoner i hvordan loven følges opp. Vuarjasjimmie vihteste saemielaaken gïelenjoelkedassh leah hijven orreme saemien gïelen staatusen gaavhtan, jalhts stoerre jeerehtsh guktie laakem tjïrrehte. Forholdene for samisk språk utenfor forvaltningsområdet er derimot ikke gode, og evalueringen trekker den konklusjon at forvaltningsområdet må utvides. Ij leah dan hijven tsiehkieh saemien gïelese reeremedajven ålkolen, jïh vuarjasjimmie vihteste reeremedajve tjuara væjranidh. Evalueringen foreslo også å nedsette et for de samiske språkene, fordi loven alene er ikke nok til å vitalisere samisk språk i områder der det i dag er truet. Vuarjasjimmmie aaj raeriesti aktem ”jealajimmiemoenehtsem” tseegkedh saemien gïelide, juktie laake oktegh ij leah nuekies jis edtja saemien gïelem jealajidh dejnie dajvine gusnie gïele håvhtadihks daan biejjien. Wencke Brennas bok Samene i rettssystemet fra 2005 bringer ny kunnskap om bruken av samisk språk i rettssystemet i Finnmark og om samers opplevelse av forholdene. Wencke Brennan gærja Samene i rettssystemet jaepeste 2005 orre daajroem buakta guktie reaktasuerkie Finnmarhkesne saemien gïelem nåhtede, jïh guktie saemieh daam dååjreme. Av andre større arbeider som er gjort om samisk språk og språkplanlegging etter 2000, nevner vi Inger Marie Gaup Eiras utredning Samisk språk i Norden - Status og domeneutredning fra 2001 og Torunn Pettersen og Johanne Gaup sin utredning om offentlig samisk informasjonstjeneste, også fra 2001. Jeatjah stuerebe barkoeh leah dorjesovveme saemien gïelen jïh gïelesoejkesjimmien bïjre 2000 mænngan, jïh dej gaskem neebnebe Inger Marie Gaup Eiran salkehtimmiem Samisk språk i Norden – Status og domeneutredning jaepeste 2001, jïh Torunn Pettersen jïh Johanne Gaupen salkehtimmie byögkeles saemien bïevnesedïenesjen bïjre, aaj jaepeste 2001. Sametinget har tidligere utarbeidet rapporter om det samiske språket i samfunnet. Saemiedigkie aarebi reektehtsh dorjeme saemien gïelen bïjre siebriedahkesne. Fra tida etter 2000 nevner vi de to rapportene fra Sametingets språkstyre, Bruken av samisk språk, fra henholdsvis 2004 og 2008 og Sametingsrådets melding om samisk språk Sámegiella lea čaffat! Jaepien 2000 raejeste neebnebe dejtie göökte reekehtsidie Saemiedigkien gïeleståvroste, Bruken av samisk språk, jaepijste 2004 jïh 2008, jïh Saemiedigkieraerien bïevnese saemien gïelen bïjre Sámegïella lea čaffat! Samisk er tøft! tøft Samisk er tøft! jaepeste 2004. Den svenske regjeringa kom i 2006 med en offentlig utredning (SOU) som spesielt tok opp den framtidige situasjonen for sørsamisk språk i Sverige. Sveerjen reerenasse aktem byögkeles salkehtimmiem (SOU) böökti jaepien 2006,mij sjïerelaakan dam båetijen aejkien tsiehkiem åarjelsaemien gïelese Sveerjesne digkiedi. Noe av det som der drøftes om forholdene for sørsamisk, er overførbart også til norske forhold. Naakede destie maam desnie digkede åarjelsaemien tsiehkien bïjre, maehtebe aaj nöörjen tsiehkide sertiestidh. Alle de arbeidene som er nevnt ovenfor, sier noe om erfaringer med språkplanlegging i de samiske områdene de siste ti årene, og denne litteraturen utgjør en naturlig del av kunnskapsgrunnlaget til Sametingsmeldingen for samisk språk. Gaajhkh dah barkoeh mah leah bijjielisnie neebneme, jiehtieh maam akt dej dååjrehtimmiej bïjre gïelesoejkesjimmine saemien dajvine dej minngemes luhkie jaepiej, jïh daah tjaalegh leah akte iemie bielie daajroevåaroemistie Saemiedigkiebïevnesasse saemien gïelese. Kunnskap om offentlig språkplanlegging utenfor Skandinavia Daajroe byögkeles gïelesoejkesjimmien bïjre Skandinavijen ålkolen Sametinget vil i sin språkpolitikk også ta lærdom av språkplanlegging i andre flerspråklige områder. Saemiedigkie sæjhta sov gïelepolitihkesne aaj lïeredh guktie gïelesoejkesjimmine barkeme jeatjah gelliegïeleldh dajvine. Det er helst erfaringer fra urfolk og språklige minoriteter i andre demokratiske stater som enklest kan overføres til oss. Eeremasth dle dååjrehtimmieh aalkoealmetjijste jïh gïeleldh unnebelåhkojste jeatjah demokrateles staatine mah leah aelhkemes mijjese sertiestidh. Situasjonen for språket māori, som er urfolksspråket på Aotearoa/ New Zealand, og situasjonen for kymrisk i Cymru/ Wales i Storbritannia er eksempler som det kan være mulig å dra lærdom av i Sápmi. Guktie lea gïeline māori, mij lea aalkoealmetjegïele Aotearoasne/New Zealand, jïh kymriske gïeline Cymru’sne/Wales Stoerrebritannijesne gåarede maam akt lïeredh Saepmesne. Maehtebe daan sjïekenisnie vuesiehtidh tjaalegasse “Te Kōhanga Reo. Vi kan i denne sammenhengen vise til artikkelen fra 2001 og boka Welsh in the Twenty-First Century fra 2010. Māori Language Revitalization” jaepeste 2001, jïh gærjese Welsh in the Twenty-First Century jaepeste 2010. I det førstnevnte arbeidet merker vi oss særlig hvor viktig barnehagene har vært i den langt på veg vellykkede revitaliseringen av språket māori på Aotearoa/ New Zealand. Dennie voestes neebneme barkosne vuejnebe ojhte man vihkeles maanagïerth leah orreme dennie daan mearan læhkoes jieljiehtimmesne gïeleste māori, Aotearoa’sne/ New Zealand. I det sistnevnte arbeidet merker vi oss den vekta som legges på den ut- og innflyttinga som nå skjer i de tradisjonelle kymrisktalende områdene i Cymru/ Wales. Dennie minngemes barkosne krööhkebe dam iedtjem maam olkese- jïh sïjsejuhteme åådtje, mij daelie aerpievuekien kymriske gïeledajvine Cymru’sne/Wales heannedemine. Dette er et moment som også må drøftes i samisk sammenheng. Daate lea mij akt maam aaj tjuara digkiedidh saemien tsiehkesne. De fremste utfordringer Dah uvtemes haestemh Språk er i høyeste grad både et privat og et offentlig anliggende. Gïele lea ojhte dovne akte privaate jïh akte byögkeles aamhtese. Fremtiden for samisk språk avhenger både av hvordan hver enkelt av oss bruker samisk som et naturlig kommunikasjonsspråk i flest mulig sammenhenger og hvordan samfunnet legger forholdene til rette for at dette skal være mulig. Guktie saemien gïeline sjædta båetijen aejkien lea gidtjh guktie fïereguhte mijjeste saemien nåhtede goh akte iemie govlesadtemegïele, jïh guktie siebriedahke sjïehteladta ihke daate edtja gåaradidh. I arbeidet med å bevare, styrke og utvikle samisk språk står man ovenfor en rekke utfordringer som ikke kan løses innenfor Sametinget alene. Gosse edtja gorredidh, eevtjedh jïh saemien gïelem evtiedidh, dle jïjnjh haestemi uvte tjåådtje mejtie Saemiedigkie oktegh ij buektehth loetedh. Det dreier seg om både samfunnsforhold, ansvarsfordeling og myndighet innenfor språk og gode rammebetingelser på alle nivå i samfunnet. Daate dovne siebriedahketsiehkiej, dïedtejoekedimmien jïh faamoen bïjre gïelen sisnjelen, jïh hijven mierietsiehkiej bïjre gaajhkine daltesinie siebriedahkesne. Språkpolitikken har i mange tilfeller omhandlet den enkeltes rett til bruk og opplæring i samisk språk. Gellien aejkien dle gïelepolitihke orreme fïerhten almetjen reaktan bïjre saemien nåhtadidh, jïh lïerehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne. I det videre arbeidet for styrking og utvikling av samisk språk vil det imidlertid være nødvendig å ha fokus på hvilke behov språket har for å styrkes og utvikles. Juktie eevtjedh jïh evtiedidh saemien gïelem guhkiebasse, sæjhta badth daerpies årrodh fokusem utnedh dejtie daerpiesvoetide gïele daarpesje. For å sikre språkets fremtid vil det være avgjørende at antallet brukere av samisk språk økes. Juktie gïelen båetijen aejkiem gorredidh, dle eevre daerpies jienebh aelkieh saemien nåhtadidh. I arbeidet for å nå Sametingets mål om å øke antall brukere av samisk språk, har vi en rekke utfordringer som det vil være nødvendig å omtale nærmere. Jis edtja Saemiedigkien ulmiem jaksedh jienebh utniji bïjre saemien gïeleste, dle mijjen jïjnjh haestemh mejtie lea daerpies lïhkebe ållermaehtedh. De overordna utfordringer samisk språk står ovenfor: Dah bijjemes haestemh saemien gïelese:  Ansvarsfordeling og myndighet i språkspørsmål  Dïedtejoekedimmie jïh faamoe gïelegyhtjelassine  Rammebetingelser for samisk språk  Saemien gïelen mierietsiehkieh  Brukere av samisk språk  Utnijh saemien gïeleste  Offentlig forvaltning  Joekehts gïeletsiehkieh  Reelle muligheter for bruk av samisk språk  Tjïelke nuepieh saemien nåhtadidh Ansvarsfordeling og myndighet i språkspørsmål Dïedtejoekedimmie jïh faamoe gïelegyhtjelassine Det er mange og ulike aktører inne i bildet når det gjelder samisk språk. Jïjnjh jïh joekehts aktöörh leah meatan guvvesne gosse saemien gïelen bïjre. Dette kan skape liten kontinuitet, mangel på koordinering av tiltak, usikkerhet om ansvarsforhold og oversikt for den enkelte språkbruker. Dan åvteste maahta onne kontinuiteete sjïdtedh, iktedimmie råajvarimmijste fååtese, jïh fïereguhte gïeleutnije jueriedisnie sjædta dïedten jïh nuepiej bïjre. En slik situasjon er ikke heldig for utviklingen av samisk språk, og det vil være nødvendig med klarere ansvars- og rollefordeling. Akte dagkeres tsiehkie ij leah maereles gosse edtja saemien gïelem evtiedidh, jïh sæjhta daerpies årrodh aktine tjïelkebe dïedte- jïh råållajoekedimmine. Samisk språk er ett av grunnelementene i det samiske samfunnet og Sametinget bør som samenes folkevalgte organ være en tydeligere aktør i språkpolitikken og ha langt større myndighet i språkspørsmål enn tilfellet er i dag. Saemien gïele lea akte dejstie maadthbiehkijste saemien siebriedahkesne, jïh Saemiedigkie byöroe goh saemiej almetjeveeljeme åårgane, akte tjïelkebe aktööre gïelepolitihkesne årrodh, jïh sagki stuerebe faamoem gïelegyhtjelassine utnedh goh daan biejjien. Sametingets reelle innflytelse i språkspørsmål er viktig for det samiske språkets fremtid. Saemiedigkien tjïelke faamoe gïelegyhtjelassine lea vihkeles saemien båetijen aejkien gaavhtan. Sametinget har i dag liten myndighet i arbeidet med språkutvikling i samfunnet, og har liten påvirkning i den offentlige språkplanleggingen. Daan biejjien Saemiedigkien onne faamoe gïeleevtiedimmiebarkosne siebriedahkesne, jïh onne faamoe byögkeles gïelesoejkesjimmesne. Sametinget har riktignok gjennom 18 konsultasjonsavtalen mulighet til å konsultere om saker som berører den samiske befolkningen, men dette er ikke tilstrekkelig for å sikre fremtiden for samisk språk. Konsultasjovnelatjkoen tjïrrh dle Saemiedigkie maaje nuepiem åtna aamhtesi bïjre rååresjidh mah leah saemien årroji bïjre, men daate ij leah nuekies juktie saemien gïelen båetije aejkiem gorredidh. Rammebetingelser for samisk språk Mierietsiehkieh saemien gïelese Mangel på økonomiske, administrative og menneskelige ressurser er en stor utfordring i arbeidet for å styrke samisk språk. Juktie ekonomeles, reereles jïh almetjen vierhtieh fååtesieh, dle dïhte akte stoerre haesteme gosse edtja saemien gïelem eevtjedh. Innenfor alle samfunnsområder er mangel på språkkompetanse det største hinderet for bruk, opplæring og utvikling av samisk språk. Gaajhki siebriedahkesuerkiej sisnjeli dle vaanoe gïelemaahtoste dïhte stööremes heaptoe jis edtja nåhtadidh, lïerehtimmiem åadtjodh jïh saemien gïelem evtiedidh. Det være seg både mangel på muntlig og/eller skriftlig språkkompentanse, men også mangel på fagspråkkompetanse hos samiskspråklige. Maahta årrodh dan åvteste dovne njaalmeldh jïh/jallh tjaaleldh gïelemaahtoe fååtese, men aaj faagegïeleldh maahtoe saemiengïeleldh almetji luvnie fååtese. Uten gode rammevilkår vil visjoner og gode målsettinger om styrking og utvikling av samisk språk ha liten verdi. Jis ij hijven mierietsiehkieh utnieh dle visjovnh jïh hijven ulmieh eevtjemen jïh evtiedimmien bïjre saemien gïeleste, sijhtieh onne aarvoem utnedh. Brukere av samisk språk Utnijh saemien gïeleste En av de viktigste forutsetningene for å sikre fremtiden for samisk språk er at det finnes brukere av språket. Akte dejstie vihkielommes krïevenassijste juktie saemien gïelen båetije aejkiem gorredidh, lea almetjh gååvnesieh mah gïelem nåhtadieh. Alderssammensetningen av brukerne spiller en viktig faktor, og det er viktig at antall barn som får opplæring i samisk økes. Gïeleutniji aaltere akte vihkeles faktovre, jïh vihkeles learohkelåhkoe mij lïerehtimmiem åådtje saemien gïelesne, læssene. Dette innebærer at språkoverføringen mellom generasjonene må styrkes. Daate sæjhta jiehtedh gïelesertiestimmie boelveste boelvese tjuara buerebe sjïdtedh. Flere må velge samisk som hjemmespråk, foreldre må velge samisk som førstespråk for sine barn på skolen, og ikke minst må alle som ønsker det få mulighet til å lære samisk. Jienebh tjuerieh saemien hïejmegïeline veeljedh, eejhtegh tjuerieh saemien voestesgïeline sijjen maanide veeljedh skuvlesne, jïh ij goh unnemes dle gaajhkesh mah sijhtieh, tjuerieh nuepiem åadtjodh saemien lïeredh. Dette innebærer at også ikke-samer får mulighet til å lære samisk. Dellie aaj laedtieh tjuerieh nuepiem åadtjodh saemien lïeredh. Offentlig forvaltning Byögkeles reereme Som offisielt språk må samisk i langt større grad brukes i offentlig forvaltning og offentlig informasjon må gis også på samisk. Dan åvteste saemien akte byögkeles gïele, dle byögkeles reereme tjuara vielie saemien nåhtadidh, jïh byögkeles bïevnesh tjuerieh aaj saemien gïelesne årrodh. Dette er viktig både for å sikre den enkeltes språkrettigheter, men også for en synliggjøring og verdsetting av samisk språk i Norge. Daate vihkeles dovne fïerhten almetjen gïelereaktah gorredidh, men aaj gïelem våajnoes darjodh jïh saemien gïelese Nöörjesne aarvoem vedtedh. Samelovens språkregler sikrer den enkeltes rett til bruk og opplæring i samisk språk innenfor enkelte geografiske områder. Saemielaaken gïelenjoelkedassh gorredieh fïerhten almetjen reaktam saemien nåhtadidh, jïh lïerehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne såemies geografeles dajvi sisnjeli. Dette medfører ulike rettigheter til bruk av samisk språk for den samiske befolkningen avhengig av hvor de bor. Gosse naemhtie dle saemien årrojh joekehts reaktah åadtjoeh saemien nåhtadidh, jearohke gusnie årroeminie. En slik forskjellsbehandling er ikke akseptabel. Akte dagkeres joekehtsgïetedimmie ij leah reaktoe gænnah. Samfunnsutviklingen med økt flyttestrøm til byene fører til at enda flere samer bosetter seg utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Siebriedahken evtiedimmie, aktine daamtaj stuerebe låhkoe almetjijstie mah staaride juhtieh, dorje guktie sagki jienebh saemieh orrijieh saemien gïelen reeremedajven ålkolen. Det er derfor behov for en gjennomgang av forvaltningsmodellen for å sikre den enkeltes rett til bruk av samisk språk i møte med offentlig forvaltning. Dannasinie daerpies reerememaallem staeriedidh juktie gorredidh fïerhte almetje reaktam åådtje saemien nåhtadidh byögkeles reereminie. Joekehts gïeletsiehkieh Situasjonen for samisk språk varierer fra område til område. Guktie lea saemien gïeline lea joekehts dajveste dajvese. Samisk språk deles inn i flere språk, og står ovenfor svært forskjellige utfordringer. Saemien gïele lea juakeme jienebh gïeline, jïh gaajh joekehts haestemi uvte tjåådtje. Tiltak må derfor tilpasses de ulike språkenes behov. Tjuara dannasinie råajvarimmide sjïehtedidh gïeli joekehts daerpiesvoetide. En slik situasjon krever kunnskap og informasjon om de ulike behovene de forskjellige områdene står ovenfor. Gosse lea naemhtie dle daajroe jïh bïevnesh daerpies dej ovmessie daerpiesvoeti bïjre, mah leah dejnie ovmessie dajvine. En slik kunnskap må skaffes gjennom gode kartlegginger og analyser. Tjuara dagkeres daajroem skååffedh hijven goerehtallemi jïh analysi tjïrrh. Til nå har det ikke vært gjort slike grundige undersøkelser og man har ikke klart å skaffe seg god nok dokumentasjon på språksituasjonene i samfunnet. Daan mearan dle ij dagkerh veele goerehtimmieh dorjeme, jïh ij leah buektiehtamme nuekies hijven vihtiestimmiem skååffedh gïeletsiehkien bïjre siebriedahkesne. Dette er en stor utfordring i arbeidet videre for styrking av samisk språk. Daate akte stoerre haesteme gosse edtja saemien gïelem eevtjedh. Reelle muligheter til bruk av samisk språk Tjïelke nuepieh saemien gïelem nåhtadidh. Mangel på faktiske muligheter for bruk og opplæring i samisk språk er en stor utfordring. Akte stoerre haesteme gosse rïektes nuepieh fååtesieh saemien nåhtadidh, jïh lïerehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne. I tillegg til den offentlige bruken av samisk trenger vi å få på plass gode språkarenaer for samisk språk. Lissine dan byögkeles åtnose saemien gïeleste, dle daarpesjibie hijven gïelesijjieh saemien gïelese sjïehtesjidh. En økning av antall brukere av samisk språk er avhengig av muligheter for bruk av samisk på alle samfunnsområder og i alle sammenhenger. Juktie aktem lissiehtimmiem åadtjodh saemien gïeleutnijijstie dle tjuara nuepie årrodh saemien nåhtadidh gaajhkine siebriedahken suerkine, jïh iktegisth. Det er også stor mangel på ulike samiskspråklige tilbud for barn og unge. Aaj jïjnjh ovmessie saemiengïeleldh faalenassh maanide jïh noeride fååtesieh. De aller fleste samisktalende er funksjonelt tospråklige, mange også flerspråklige. Dah ellen jeanatjommes mah saemiestieh leah funksjovnelle guektiengïeleldh, jeenjesh aaj gelliegïeleldh. For bevaring og videreutvikling av samisk språk i et enspråklig dominert samfunn trenges kunnskap og bevissthet om 19 hvordan man best kan legge forholdene til rette for bruk av samisk språk. Juktie saemien gïelem gorredidh jïh vijriesåbpoe evtiedidh aktene aktengïeleldh domineradamme siebriedahkesne, dle daajroem jïh voerkesvoetem daarpesjibie guktie mijjieh bööremeslaakan maahta sjïehteladtedh saemien gïelem nåhtadidh. Kun gjennom aktiv bruk av språket vil samisk kunne bestå som vårt viktigste tradisjonelle kulturelement og samtidig utvikles til å kunne kommunisere om alt det nye som kontinuerlig medfører endringer også i det samiske samfunnet. Ajve eadtjohkelaakan gïelem nåhtadidh, maehtebe saemien utniehtidh goh mijjen vihkielommes aerpievuekien kultuvrebiehkie, jïh seamma tïjjen gïelem evtiedidh guktie maehtebe gaajhki orre bïjre soptsestalledh mah jaabnan jarkelimmieh sjugnedieh, aaj saemien siebriedahkesne. I et tospråklig samfunn der det ene språket er et truet minoritetsspråk er det en spesiell utfordring også for majoritetsspråkstalende å gjøre sitt til at minoritetsspråket kan bli brukt i flest mulig sammenhenger. Aktene guektiengïeleldh siebriedahkesne gusnie dïhte akte gïele lea akte håvhtadihks unnebelåhkoegïele, dle akte sjïere haesteme aaj dejtie mah jienebelåhkoegïelem soptsestieh, viehkiehtidh guktie unnebelåhkoegïele maahta åtnasovvedh dan jïjnjem goh gåarede. En majoritetsspråklig som lærer seg samisk, i det minste så meget at vedkommende kan følge med i en vanlig samtale, vil gjøre det lettere for de tospråklige å velge å bruke samisk. Sæjhta aelhkebe årrodh dejtie guektiengïeleldh almetjidie saemien veeljedh jis akte jienebelåhkoegïeleldh almetje saemien leara, unnemes dan jïjnje goh satne maahta meatan årrodh aktene sïejhme soptsestimmesne. Innsatsområder Barkoesuerkieh Sametingets hovedmål for utvikling av samisk språk er å øke antall brukere og øke bruken av samisk språk. Saemiedigkien åejvieulmie juktie saemien gïelem evtiedidh, lea utnijelåhkoem jïh gïeleåtnoem lissiehtidh. For å nå disse målene vil det være nødvendig å klargjøre myndighetsområder og ansvarsfordeling mellom Sametinget og regjeringen. Jis edtja daejtie ulmide jaksedh dle sæjhta daerpies årrodh faamoesuerkieh jïh dïedtejoekedimmiem tjïelkestidh Saemiedigkien jïh reerenassen gaskem. Språkmeldinga tar for seg fire grunnleggende innsatsområder for styrking og utvikling av samisk språk. Gïelebïevnese njieljie vihkeles barkoesuerkieh digkede juktie saemien gïelem eevtjedh jïh evtiedidh. Disse er ansvar for samisk språk, rammebetingelser for samisk språk, språkbrukere og bruk av samisk språk. Dah leah dïedte saemien gïelen åvteste, mierietsiehkieh saemien gïelese, gïeleutnijh jïh åtnoe saemien gïeleste. Innsatsområde 1: Ansvar for samisk språk Barkoesuerkie 1: Diedte saemien gïelen åvteste Sametinget ser det som hensiktsmessig å klargjøre ansvarsfordeling mellom Sameting og regjering i utformingen av samisk språkpolitikk. Saemiedigkie åtna maereles dïedtejoekedimmiem tjïelkestidh Saemiedigkien jïh reerenassen gaskem gosse saemien gïelepolitihkem haamode. Sametinget ser for seg en todeling av ansvar og plikter. Saemiedigkie sæjhta dïedtide guektelen juekedh. Stortinget og regjeringa har det lovformelige ansvar for å sikre den enkelte samisktalendes rett til bruk av samisk språk, mens Sametinget har ansvar for utvikling av samisk språk. Stoerredigkie jïh reerenasse dïedtem utnieh laaken mietie, gorredidh guktie fïerhte saamastallije almetje reaktam åådtje saemien gïelem nåhtadidh, mearan Saemiedigkie dïedtem åtna saemien gïelem evtiedidh. Sametinget har ansvaret for utviklingen av samisk språk Saemiedigkie dïedtem åtna saemien gïelem evtiedidh Som ett ledd i samers selvbestemmelse over vårt språk, vår kultur og samfunnsliv skal Sametinget ha reell myndighet i språkpolitikken. Dan åvteste saemieh edtjieh meatan årrodh jïjtje nænnoestidh gïelen, kultuvren jïh siebriedahkejieleden bïjre, dle Saemiedigkie edtja tjïelke faamoem utnedh gïelepolitihkesne. Samisk språk er noe som samene selv må forvalte. Saemien gïele lea naakede mij saemieh jïjtje tjuerieh reeredh. Sametinget skal ha ansvaret for utviklingen av samisk språk, noe som innebærer at Sametinget har ansvaret for utforming av samisk språkpolitikk i Norge. Saemiedigkie edtja dïedtem utnedh saemien gïelem evtiedidh, jïh daate sæjhta jiehtedh Saemiedigkien lea dïedte saemien gïelepolitihkem Nöörjesne haamoedidh. En slik myndighet er avgjørende for å sikre fremtiden for samisk språk. Akte dagkeres faamoe lea eevre vihkeles jis edtja saemien gïelen båetije aejkiem gorredidh. I st.meld. nr 28 (2007-2008) slås det fast at Sametinget, som samens representative folkevalgte organ, er den viktigste premissleverandør for samepolitikken. St. bïevn. nr. 28 (2007-2008) vihteste, Saemiedigkie, goh tjïrkije saemiej almetjeveeljeme åårganen åvteste, lea saemiepolitihken vihkielommes premissedeallahtæjja. Sametinget må ha reell innflytelse på alle områder som er viktige for det samiske samfunn. Saemiedigkie tjuara tjïelke faamoem utnedh gaajhkine suerkine mah leah vihkeles dan saemien siebriedahkese. Sametinget anser samisk språk som en av våre viktigste verdier og som angår hele den samiske befolkningen. Saemiedigkie åtna saemien gïele lea akte mijjen vihkielommes aarvojste, jïh leah vihkeles gaajhkide saemide. Det er behov for en helhetlig og overordnet språkpolitikk for hvordan styrke og utvikle samisk språk på ulike samfunnsområder. Daerpies aktine ållesth jïh bijjemes gïelepolitihkine, guktie edtja saemien gïelem eevtjedh jïh evtiedidh ovmessie siebriedahkesuerkine. Sametingsmelding om samisk språk setter premisser for dette arbeidet. Saemiedigkiebïevnese saemien gïelen bïjre premissh beaja daan barkose. Dette innebærer at det må være en klar deling av ansvars- og myndighetsområde mellom Sametinget og Regjeringen. Dan åvteste dle tjuara akte tjïelke juekeme årrodh dïedte- jïh faamoesuerkeste Saemiedigkien jïh Reerenasse gaskem. Regjeringen er forpliktet til å sikre den enkeltes individuelle rett til bruk av samisk språk i møte med offentlig forvaltning, kunngjøring på norsk og samisk og sikre at offentlig informasjon og skjemaer foreligger på norsk og samisk. Reerenasse dïedtem åtna gorredidh fïerhte almetje reaktam åådtje saemien gïelem nåhtadidh gosse byögkeles reereminie govlesadta, bæjhkoehtidh dovne nöörjen jïh saemien gïelesne, jïh gorredidh byögkeles bïevnesh jïh goerh leah nöörjen jïh saemien gïelesne. Regjeringen har slik det overordnede ansvaret for at statlige og kommunale institusjoner oppfyller sine forpliktelser og gir den enkelte språkbruker offentlige tjenester og tilbud på samisk. Naemhtie Reerenasse dam bijjemes dïedtem åtna ihke staateles jïh tjïelten institusjovnh sijjen dïedth illieh, jïh byögkeles dïenesjh jïh faalenassh saemien gïelesne vadta fïerhten gïeleutnijasse. Sametinget skal ha ansvaret for utviklingen av samisk språk og utformingen av samisk språkpolitikk i Norge. Saemiedigkie edtja dïedtem utnedh saemiem gïelem evtiedidh, jïh saemien gïelepolitihkem Nöörjesne haamoedidh. For at Sametinget skal ha reell overordnet ansvar for utvikling av samisk språk, må en rekke forutsetninger være på plass. Ihke Saemiedigkie edtja aktem tjïelke bijjemes dïedtem utnedh evtiedimmien åvteste saemien gïeleste, dle jïjnjh tsiehkieh tjuerieh stïeresne årrodh. Det er behov for både økte økonomiske rammer, overføring av myndighet og gjennomgang av lovverk. Daerpies dovne lissiehtamme ekonomeles mieriejgujmie, sertiestimmie faamoste jïh laakide staeriedidh. Sametinget skal ha en sentral rolle i dette arbeidet, og foreslår at det nedsettes et samisk offentlig utvalg (SaOU) med representanter fra regjering og Sameting. Saemiedigkie edtja aktem vihkeles råållam utnedh daennie barkosne, jïh raereste akte saemien byögkeles moenehtse tseegkesåvva (SaOU) tjïrkijigujmie reerenasseste jïh Saemiedigkeste. Dette utvalget må ha mandat til å utrede og utarbeide forslag til endringer i lovverk og myndighet som berører samisk språk. Daate moenehtse tjuara mandaatem utnedh salkehtidh jïh jarkelimmieh laakine jïh faamosne raeriestidh, mah leah saemien gïelen bïjre. Videre må utvalget gjennomgå rammebetingelser, ansvarsforhold og koordinering av samiske språktiltak og fremme forslag til endringer. Moenehtse tjuara aaj mierietsiehkide, dïedtem jïh iktedimmiem saemien gïeleråajvarimmijste vuartasjidh, jïh raeriestimmieh buektedh jarkelimmide. Det forutsettes at Sametinget utarbeider mandatet til utvalget. Tsihkestahta Saemiedigkie mandaatem dorje moenehtsasse. Mål: Ulmie:  Sametinget har ansvaret for utviklingen av samisk språk og utformingen av samisk  Saemiedigkie dïedtem åtna saemien gïelem evtiedidh jïh saemien gïelepolitihkem Nöörjesne haamoedidh  Reviderte økonomiske rammer, myndighet og lovverk som berører samisk språk  Staeriedamme ekonomeles mierieh, faamoe jïh laakh mah leah saemien gïelen bïjre Strategier: Strategijh:  Nedsette et samisk offentlig utvalg som utreder lovverk, myndighet, rammebetingelser og dïedtejoekedimmiem salkehte, mah leah saemien gïelen bïjre.  Aktem saemien byögkeles moenehtsem tseegkedh mij laakide, faamoem, mierietsiehkieh jïh ansvarsfordeling når det gjelder samisk språk. Ansvarsfordeling og koordinering av språktiltak Dïedtejoekedimmie jïh iktedimmie gïeleråajvarimmijste Samisk språk er et av grunnelementene i det samiske samfunnet og Sametinget skal som samenes folkevalgte organ være en tydelig aktør i språkpolitikken og ha langt større myndighet i språkspørsmål enn tilfellet er i dag. Saemien gïele lea akte dejstie maadthbiehkijste saemien siebriedahkesne, jïh Saemiedigkie edtja goh saemiej almetjeveeljeme åårgane akte tjïelke aktööre årrodh gïelepolitihkesne, jïh sagki stuerebe faamoem gïelegyhtjelassine utnedh goh daan biejjien. Det er et helt klart behov for at noen har et overordnet ansvar for samisk språkutvikling, og for koordinering av tiltak. Nov lea eevre daerpies naaken aktem bijjemes dïedtem åtna saemien gïeleevtiedimmien åvteste, jïh råajvarimmieh iktedidh. I dag har mange aktører ulike oppgaver og ansvarsområder innenfor samisk språk, men ingen har ansvar for koordinering av de ulike språktiltakene. Daan biejjien gellie aktöörh ovmessie laavenjassh jïh dïedtesuerkieh utnieh saemien gïelen sisnjelen, men ij guhte dïedtem utnieh dejtie ovmessie gïeleråajvarimmide iktedidh. Dette skaper en uoversiktlig situasjon, og er svært uheldig for utviklingen av samisk språk. Destie akte mujvies tsiehkie sjædta, jïh lea gaajh nåake saemien gïeleevtiedimmien gaavhtan. Sametinget ser behovet for at ansvar for koordinering og samordning av tiltak innenfor de ulike språkområdene blir formalisert. Saemiedigkie vuajna daerpies dïedtem vihtiestidh juktie råajvarimmieh iktedidh dej ovmessie gïeledajvi sisnjeli. Sametinget opplever at de ulike språkområdene etterlyser et tettere samarbeid med Sametinget. Saemiedigkie vuajna dah ovmessie gïeledajvh aktem lïhkebe laavenjostoem Saemiedigkine ohtsedieh. Dette behovet er spesielt tydelig i sørsamisk språkområde. Daate daerpiesvoete lea joekoen tjyölkehke åarjelsaemien gïeledajvesne. Den sørsamiske befolkningen bor spredt, og har en rekke aktører å forholde seg til når det gjelder samisk språk. Åarjelsaemieh bårrode årroeh, jïh tjuerieh gellie aktöörigujmie laavenjostedh saemien gïelen bïjre. Både kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn bidrar og har ulike roller i arbeidet med å styrke sørsamisk språk. Dovne tjïelth, fylhkentjïelth jïh fylhkenålmah leah meatan jïh dej leah ovmessie råållah saemien gïelebarkosne. Dette kan føre til liten samordning og liten kontinuitet i tilbud. Dan åvteste maahta nåake iktedimmie jïh kontinuiteete faalenassine sjïdtedh. En stor utfordring på dette området er også mangelen på kompetanse i sørsamisk språk og kultur i offentlig forvaltning. Akte stoerre haesteme daennie suerkesne lea byögkeles reereme ij maahtoem utnieh åarjelsaemien gïelen jïh kultuvren bïjre. Det er naturlig at Sametinget har det overordnede ansvaret for koordinering og ansvarsfordeling av språktiltak. Iemie Saemiedigkie dam bijjemes dïedtem åtna gïeleråajvarimmieh iktedidh jïh dïedtem joekedidh. Regjeringens handlingsplan for samisk språk for perioden 2009 til 2013 inneholder en rekke gode tiltak og har vært et nyttig verktøy i arbeidet for å styrke og utvikle samisk språk. Reerenassen dahkoesoejkesje saemien gïelese boelhken 2009 -2013 jïjnjh hijven råajvarimmieh åtna, jïh akte nuhteligs dïrrege orreme juktie saemien gïelem eevtjedh jïh evtiedidh. Sametinget ser imidlertid behov for en mer helhetlig språkpolitikk som omfatter hele samfunnet. Saemiedigkie gujht vuajna daerpies aktine ållesth gïelepolitihkine mij abpe siebriedahkem feerhmie. Gjennom arbeidet med handlingsplanen har Sametinget samarbeidet med enkelte av departementene. Gosse dahkoesoejkesjinie barkeme dle Saemiedigkie såemies departemeentigujmie laavenjosteme. De ulike departementene må skaffe seg større kompetanse om samiske forhold og samisk språk. Dah ovmessie departemeenth tjuerieh stuerebe maahtoem saemien tsiehkiej jïh saemien gïelen bïjre ribledh. Slik situasjonen er i dag greier ikke sentrale myndigheter å få til en helhetlig språkpolitikk for samisk språk. Guktie lea daan biejjien, dle voernges åejvieladtjh eah dåhkesjh aktem ållesth gïelepolitihkem saemien gïelese buektiehtidh. Det er viktig at de ulike departementene i større grad blir ansvarliggjort og får en klarere rolle når det gjelder arbeidet for samisk språk. Vihkeles dah ovmessie departemeenth aktem stuerebe dïedtem jïh tjïelkebe råållam åadtjoeh saemien gïelebarkoen sisnjelen. Ved en eventuell oppfølging av regjeringens handlingsplan for samiske språk må Sametingsmelding om samisk språk ligge til grunn. Jis edtja reerenassen dahkoesoejkesjem saemien gïelese tjïrrehtidh, dle Saemiedigkiebïevnese saemien gïelen bïjre tjuara våaroeminie årrodh. I arbeidet for en bedre koordinering av språktiltak spiller de samiske institusjonene en sentral rolle. Gosse edtja gïeleråajvarimmide buerebelaakan iktedidh, dle saemien institusjovnh aktem vihkeles råållam utnieh. For å kunne skape gode utviklingsmuligheter i de ulike språkområdene har Sametinget behov for institusjoner med klare ansvarsoppgaver. Juktie hijven evtiedimmienuepieh sjugniedidh dejnie ovmessie gïeledajvine, dle Saemiedigkie institusjovnh daarpesje, tjïelke dïedtelaavenjassigujmie. En formell fordeling av ansvar må innebære at institusjonene får gode rammevilkår slik at de har mulighet til å bygge opp sin kapasitet og kompetanse til å ta dette ansvaret. Akte byjjes joekedimmie dïedteste tjuara jiehtedh institusjovnh hijven mierieh åadtjoeh, guktie dej lea nuepie sijjen barkoefaamoem jïh maahtoem bæjjese bigkedh, juktie daam dïedtem vaeltedh. Institusjonene må ha nødvendig myndighet til å påse at organisering av språkarbeid i området gir best mulig resultater. Institusjovnh tjuerieh daerpies faamoem utnedh gïehtjedidh ihke dajven öörnedimmie gïelebarkoste dejtie bööremes illedahkide vadta. Mål: Ulmie:  Sametinget har det overordnede ansvaret for ansvarsfordeling og koordinering av tiltak innen samisk språk  Saemiedigkie dam bijjemes dïedtem åtna dïedtem joekedidh jïh råajvarimmieh iktedidh saemien gïelen sisnjelen Delmål:  Det er en tydelig ansvarsfordeling innen arbeidet for samisk språk i de ulike språkområdene Bielieulmie:  Akte tjïelke dïedtejoekedimmie saemien gïelebarkoen sisnjelen dejnie ovmessie gïeledajvine Strategier: Strategijh:  Samarbeide med kommuner, samiske institusjoner og organisasjoner om fordeling av ansvar for samordning og koordinering av språktiltak i de ulike språkområdene.  Tjïeltigujmie, saemien institusjovnigujmie jïh siebriejgujmie dïedtejoekedimmien bïjre laavenjostedh, juktie gïeleråajvarimmieh iktedidh dejnie ovmessie gïeledajvine. Oversikt over situasjonen for samiske språk Tsiehkien bïjre saemien gïelide God språkpolitikk må ta utgangspunkt i de ulike situasjonene språket står ovenfor, og dette vil man ikke kunne gjøre uten god bakgrunnskunnskap og kartlegginger. Hijven gïelepolitihke tjuara dejtie ovmessie gïeletsiehkide krööhkedh, jïh ij maehtieh dam darjodh bielelen hijven betniedaajroe jïh goerehtallemh. Kontinuerlige kartlegginger av de ulike språksituasjonene vil således være ett nyttig verktøy. Sæjhta dannasinie nuhteligs årrodh dejtie ovmessie gïeletsiehkide daamtaj goerehtalledh. For språktiltak er det også viktig å ha ordninger som gir et kontinuerlig bilde av bruk av samisk språk på ulike områder. Gïeleråajvarimmiej gaavhtan aaj vihkeles öörnegh utnedh mah aktem juhtije guvviem vadta saemien gïeleåtnoste ovmessie suerkine. I dag har man kun statistisk oversikt over valg av opplæringsspråk i skolen. Daan biejjien maahta ajve statistihkesne vuejnedh mah lïerehtimmiegïelh mah skuvlesne veeljesuvvieh. En tilsvarende registrering av for eksempel antall samisktalende i tjenesteytende institusjoner og bruk av samisk i saksbehandling vil også være nyttig. Akte seammaleejnes vïhtesjadteme, vuesiehtimmien gaavhtan man gellie mah dïenesjeinstitusjovnine saemiestieh, jïh man jïjnjem saemien aamhtesegietedïmmesne nåhtede, sæjhta aaj nuhteligs årrodh. Det er også nødvendig at det blir gjort mer forskning innenfor dette feltet. Aaj daerpies vielie dotkeminie daan suerkien sisnjelen. I den sammenhengen peker Sámi allaskuvla og analysegruppa for samisk statistikk seg ut som aktuelle aktører med den nærheten disse har til de samiske språkmiljøene. Daan sjïekenisnie Saemien jolleskuvle jïh analysedåehkie saemien statihkese vååjnoeh goh sjyöhtehke aktöörh, juktie dej lea lïhkesvoete dejtie saemien gïelebyjresidie. I en faglig analyse av samfunnssituasjonene for det samiske språket i Norge, kan det være nyttig å bruke UNESCOs metode for å analysere språksituasjoner. Aktene faageles analysesne siebriedahketsiehkijste saemien gïelese Nöörjesne, maahta nuhteligs årrodh UNESCO’n vuekiem nåhtadidh juktie gïeletsiehkide analyseradidh. Organisasjonen har utarbeidet et redskap for å kunne vurdere hvor sterkt eller svakt et språk står. Åårganisasjovne aktem dïrregem dorjeme juktie vuarjasjidh man nænnoes jallh hiejjehts akte gïele lea. Dette redskapet kan brukes til å differensiere mellom de forskjellige samiske språkene, og også være en hjelp til å vurdere forskjeller i hvor sterkt språket står i ulike geografiske områder. Daate dïrrege maahta dej ovmessie saemien gïeli gaskem joekehtidh, jïh aaj viehkine årrodh vuarjasjidh man nænnoes jallh hiejjehts gïele lea dejnie joekehts geografeles dajvine. Mål: Ulmie:  God språkplanlegging med utgangspunkt i gode, kontinuerlige kartlegginger og faglige  Hijven gïelesoejkesjimmie, man våarome leah hijven, juhtije goerehtallemh jïh faageles Strategi: Strategije:  Arbeide for at analysegruppa for samisk statistikk får ressurser til å jevnlig kartlegge og analysere situasjonen og utviklingen for samisk språk i Norge  Barkedh ihke analysedåehkie saemien statistihkese vierhtieh åådtje juktie jaabnan goerehtalledh jïh analyseradidh tsiehkiem jïh evtiedimmiem saemien gïelese Nöörjesne Tilsyns- og klageorgan for samiske språk Vaaksjome- jïh klååkemeåårgane saemien gïelide Samelovens språkregler er ment å sikre at den enkeltes lovfestede rett til bruk av samisk språk i møte med det offentlige oppfylles. Aajkoe saemielaaken gïelenjoelkedassigujmie lea gorredidh dam aktegs almetjen reaktam saemien nåhtadidh gosse byögkelesvoetine govlehtalla. Erfaringene viser at til tross for disse reglene opplever enkeltpersoner brudd på regelverket, og at deres individuelle rettigheter ikke oppfylles. Dååjrehtimmieh vuesiehtieh jalhts daah njoelkedassh gååvnesieh, dle såemies almetjh dååjrieh njoelkedassh dååjeluvvieh, jïh dej indivijduelle reaktah eah illesovvh. I dag er fylkesmannen klageorgan for samelovens språkregler dersom klagen gjelder kommunale eller fylkeskommunale organer. Daan biejjien fylhkenålma klååkemeåårgane saemien gïelenjolkedasside dastegh klååkeme lea tjïelten jallh fylhkentjïelten åårgani bïjre. Dette er en funksjon som ikke har fungert etter intensjonen. Daate akte funksjovne mij ij leah aajkoen mietie jåhteme. Fylkesmannen mottar så å si ingen klager, samtidig som det i media ofte kommer fram at enkeltpersoner ikke får sine rettigheter oppfylt. Fylhkenålma mahte ij naan klååkoeh dååste, seamma aejkien goh meedija daamtaj soptseste almetjh eah sijjen reaktah åadtjoeh. Det kan virke som at det er vanskelig for enkeltpersoner å vite hvor de skal henvende seg ved klager, og at det fra fylkesmennene legges for lite ressurser i å følge opp denne klageordningen. Vååjnoe goh almetjh eah daejrieh giese edtjieh klååkedh, jïh fylhkenålmah fer vaenie vierhtieh nåhtadieh juktie daam klååkemeöörnegem tjïrrehtidh. I tillegg har ikke fylkesmannen noen tilsynsfunksjon i henhold til språkreglene. Lissine dle fylhkenålman ij naan vaaksjomefunksjovne gïelenjoelkedasside. Brudd på samelovens språkregler får ingen følger for den som begår bruddene. Jis naaken meadtam dorjeme saemielaaken gïelenjoelkedassi vööste, dle satne ij laejhtemem åadtjoeh. Det har resultert i en uønsket praksis som fører til at enkeltpersoners rettigheter ikke blir oppfylt. Dan åvteste almetjh eah sijjen reaktah åadtjoeh, jïh daate akte ovvaajteles tsiehkie. Forholdet er meget uheldig for språkets stilling i samfunnet, og det kan på sikt oppheve de resultatene som er oppnådd gjennom lovgivingen. Daate joekoen nåake gïelen sijjien gaavhtan siebriedahkesne, jïh maahta guhkiebasse dejtie illedahkide goerpedehtedh mejtie laaki tjïrrh åådtjeme. Sametinget vil at den enkeltes lovfestede rett til bruk av samisk språk sikres og ser behov for en gjennomgang av både klageordningen og behovet for en tilsynsordning. Saemiedigkie sæjhta fïerhten almetjen laakeviedteldihkie reakta saemien nåhtadidh gorresåvva, jïh vuajna daerpies dovne klååkemeöörnegem gïehtjedidh, jïh mejtie daerpies aktine vaaksjomeöörneginie. For å kunne ivareta den enkeltes rett til bruk av samisk språk er det behov for et synlig klageorgan, samt et tilsynsorgan som fører tilsyn med offentlige etater. Jis edtja gorredidh fïereguhten reaktam saemien gïelem nåhtadidh, dle daerpies aktine våajnoes klååkemeåårganine, jïh akte vaaksjomeåårgane mij dejtie byögkeles etaatide vååksje. Sametinget ser at disse rollene kan ivaretas av samme organ, og foreslår at det opprettes et tilsyns- og klageorgan for samelovens språkregler. Saemiedigkie vuajna seamma åårgane maahta gåabpagidie råållide utnedh, jïh raereste akte vaaksjome - jïh klååkemeåårgane tseegkesåvva saemielaaken gïelenjoelkedasside. I forbindelse med utarbeidelse av mandat for et slikt organ skal Sametinget ha en sentral rolle og legge føringer for hvordan klage- og tilsynsfunksjonen forvaltes. Gosse edtja mandaatem dagkeres åårganese darjodh, dle Saemiedigkie edtja vihkeles råållam utnedh, jïh tsevtsedh guktie edtja klååkeme- jïh vaaksjomefunksjovnem reeredh. Tilsyns- og klageorganet må være synlig slik at den enkelte vet hvor den skal henvende seg, samt at organet aktivt driver tilsyn av offentlige institusjoner. Vaaksjome- jïh klååkemeåårgane tjuara våajnoes årrodh guktie fïereguhte daajra giejnie edtja govlehtalledh, jïh åårgane tjuara byögkeles institusjovnh eadtjohkelaakan vaaksjodh. I Sametingsmelding om opplæring og utdanning drøftes behovet for å klargjøre Sametingets rolle som ombud for samiske barn og unges rett til utdanning og Sametingets rolle som tilsynsorgan for samiske opplæringsspørsmål. Saemiedigkiebïevnesisnie lïerehtimmien jïh ööhpehtimmien bïjre digkedeminie ihke lea daerpies Saemiedigkien råållam tjïelkestidh, goh tjïrkije saemien maanaj jïh noeri ööhpehtimmiereaktese, jïh Saemiedigkien råålla goh vaaksjovmeåårgane saemien lïerehtimmiegyhtjelasside. Det vil være naturlig å se disse prosessene i sammenheng. Sæjhta iemie årrodh daejtie prosesside ektesne vuejnedh. Mål: Ulmie:  Et aktivt tilsyns- og klageorgan for samelovens språkregler  Akte eadtjohke vaaksjome- jïh klååkemeåårgane saemielaaken gïelenjoelkedasside Strategier: Strategijh:  Utarbeide mandat for tilsyns- og klageorgan for samelovens språkregler  Mandaatem darjodh vaaksjome- jïh klååkemeåårganese saemielaaken gïelenjoelkedasside Innsatsområde 2: Rammebetingelser for samisk språk Barkoesuerkie 2: Mierietsiehkieh saemien gïelese For å sikre fremtiden for samisk språk er det en rekke rammebetingelser som må være på plass. Juktie båetije aejkiem saemien gïelese gorredidh, dle såemies mierietsiehkieh tjuerieh stïeresne årrodh. Gode målsettinger for samisk språk kan ikke oppnås uten tilstrekkelige økonomiske og menneskelige ressurser. Ij maehtieh hijven ulmieh saemien gïelese jaksedh bielelen nuekies ekonomeles jïh almetjen vierhtieh. Forutsetninger som språkfaglig utvikling, organisering av språkarbeid og rammeverk må også være på plass for å sikre god språkutvikling. Tsiehkieh goh gïelefaageles evtiedimmie, öörnedimmie gïelebarkoste jïh mierieh tjuerieh aaj stïeresne årrodh, juktie hijven gïeleevtiedimmiem gorredidh. I arbeidet for å styrke og utvikle samisk språk vil det være viktig å skille mellom den enkeltes rett til bruk av samisk språk, og de ulike behov de samiske språkene har for å utvikle seg videre. Gosse edtja saemien gïelem eevtjedh jïh evtiedidh, sæjhta vihkeles årrodh joekehtidh gaskem fiereguhten reaktam saemien gïelem nåhtadidh, jïh dah ovmessie daerpiesvoeth mejtie saemien gïelh utnieh jis edtjieh vijriesåbpoe evtiesovvedh. Det vil være hensiktsmessig å se de individuelle språkrettighetene i sammenheng med offentlig tjenesteyting, mens utvikling av samisk språk må ta utgangspunkt i de behov språket står ovenfor i de ulike språkområdene. Sæjhta maereles årrodh dejtie indivijduelle gïelereaktide byögkeles dïenesjigujmie ektine vuejnedh, mearan evtiedimmie saemien gïeleste tjuara gïelen daerpiesvoeth dejnie ovmessie gïeledajvine våaroeminie utnedh. Samelovens språkregler og forvaltningsmodeller Saemielaaken gïelenjoelkedassh jïh reerememaallh Sametingets utgangspunkt er retten alle samisktalende har til å bruke sitt språk. Saemiedigkien våarome lea dïhte reakta jïjtse gïelem nåhtadidh, maam gaajhkh saemiestæjjah utnieh. Enhver samisktalende skal ha rett til bruk av samisk i møte med det offentlige uavhengig av bosted. Fïerhte saemiestæjja edtja reaktam utnedh saemien nåhtadidh gosse byögkelesvoetine govlehtalla, saaht gusnie årroeminie. I dag har kun befolkningen som bor i kommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk disse rettighetene, da samelovens språkregler kun omfatter disse kommunene. Daan biejjien dle ajve dah mah tjïeltine årroeh, mah leah saemien gïelen reeremedajvesne, mah daejtie reaktide utnieh, juktie saemielaaken gïelenjoelkedassh ajve dejtie tjïeltide feerhmieh. Det er derfor nødvendig med en revidering av samelovens språkregler, slik at de omfatter hele landet. Dannasinie daerpies aktine staeriedimmine saemielaaken gïelenjoelkedassijste, guktie dah abpe laantem feerhmieh. Offentlig forvaltning er et statlig ansvar som er nedfelt i gjeldende lovverk. Byögkeles reereme akte staateles dïedte mij lea vihtiestamme laakine. Siden sameloven fastslår at samisk og norsk er likeverdige språk, bør alle samisktalende ha like rettigheter til bruk av samisk språk som norsktalende har når det gjelder norsk språk. Juktie saemielaake vihteste saemien jïh nöörjen leah seammavyörtegs gïelh, dle gaajhkh saemiestæjjah byöroeh seamma reaktah utnedh saemien nåhtadidh, goh dah mah nöörjen soptsestieh. ILO-konvensjonen nr. 169, fastslår retten som enkeltpersoner har til å lære og å bruke sitt språk. ILO-konvensjovne nr. 169, vihteste dam reaktam almetjh utnieh juktie sijjen gïelem lïeredh jïh gïelem nåhtadidh. Norge har ratifisert denne konvensjonen, og er slik forpliktet til å legge til rette for offentlig tjenesteyting på samisk i kommunal, fylkeskommunal og annen offentlig forvaltning. Nöörje daam konvensjovnem ratifiseradamme, jïh naemhtie dïedtem åtna byögkeles dïenesjh saemien gïelesne sjïehteladtedh tjïelten, fylhkentjïelten jïh jeatjah byögkeles reeremisnie. En revidering av dagens regelverk vil innebære at samelovens språkregler omfatter hele landet, og ikke begrenses til enkelte områder. Akte staeriedimmie daan beajjetje njoelkedassijste sæjhta jiehtedh saemielaaken gïelenjoelkedassh abpe laantem feerhmieh, jïh eah leah gaertjiedamme ajve såemies dajvide. En slik endring får også konsekvenser for dagens forvaltningsområde. Akte dagkeres jarkelimmie aaj konsekvensh åådtje daan beajjetje reeremedajvese. 23 Sametinget er kjent med at Regjeringen nå arbeider med en gjennomgang av samelovens språkregler og vurderer fremtidige forvaltningsmodeller. Saemiedigkie daajra daelie Reerenasse saemielaaken gïelenjoelkedassh digkedeminie, jïh båetijen aejkien reerememaallh vuarjesje. Sametinget ser at det er nødvendig med en slik gjennomgang på bakgrunn av endringer i språksituasjonen, bosetningsmønster samt at nye kommuner er innlemmet i forvaltningsområdet. Saemiedigkie vuajna daerpies aktine dagkarinie digkedimmine dan åvteste gïeletsiehkie jïh årromemaalle jarkelamme, jïh aaj dan åvteste orre tjïelth leah meatan sjïdteme reeremedajvesne. En fremtidig forvaltningsmodell må ta hensyn til de ulike språksituasjonene for å kunne ivareta og utvikle språket ut fra de behov som er i de forskjellige språkområdene. Akte båetijen aejkien reerememaalle tjuara dejtie joekehts gïeletsiehkide krööhkedh jis edtja buektiehtidh gorredidh jïh evtiedidh gïelem dej daerpiesvoeti mietie, mah leah dejnie ovmessie gïeledajvine. Som en konsekvens av at samelovens språkregler endres til å omfatte hele landet, er det behov for å utarbeide et differensiert regelverk. Dan åvteste saemielaaken gïelenjoelkedassh jorkesieh guktie dah abpe laantem feerhmieh, dle daerpies joekehts njoelkedassigujmie. Sametinget ser at det vil kunne være utfordrende for noen kommuner i Norge å betjene sin samisktalende befolkning på samisk. Saemiedigkie vuajna såemies tjïelth Nöörjesne sijhtieh haestemem åadtjodh sijjen saamastallije årrojidie saemien gïelesne hoksehtidh. Det er derfor behov for en ny forvaltningsmodell som erstatter dagens forvaltningsområde for samisk språk. Dannasinie daerpies aktine orre reerememaalline mij daan beajjetje reerememaallen sijjeste båata. Når vi i denne sammenheng snakker om forvaltningsmodell gjelder dette offentlig tjenesteyting på samisk språk som Sametinget anser som et offentlig ansvar. Gosse mijjieh daesnie reerememaallen bïjre soptsestibie, dle daate byögkeles dïenesji bïjre saemien gïelesne, mejtie Saemiedigkie åtna lea byögkelesvoeten dïedte. Sametinget ser for seg en todelt forvaltningsmodell. Saemiedigkie aktem reerememaallem vuajna mij lea guektelen juakeme. Det vil være hensiktsmessig at de kommuner som i dag er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk omfattes av ett regelverk. Sæjhta maereles årrodh dah tjïelth mah daan biejjien leah saemien gïelen reeremedajvesne, leah akten njoelkedassen nuelesne. Disse kommuner vil være språkressurskommuner hvor den samiske befolkningen må ha utvidede rettigheter til bruk og tjenester på samisk språk. Daah tjïelth goh gïelevierhtietjïelth sjidtieh, gusnie saemien årrojh tjuerieh stuerebe reaktah utnedh saemien nåhtadidh jïh dïenesjh åadtjodh saemien gïelesne. Øvrige kommuner vil også være omfattet av samelovens språkregler, men med et noe mindre omfattende regelverk. Gaajhkh jeatjah tjïelth aaj sijhtieh saemielaaken gïelenjoelkedassi nuelesne årrodh, men eah seamma vijries reaktah njoelkedassine utnieh. Noen helt sentrale språkrettigheter må gjelde for hele landet. Såemies eevre vihkeles gïelereaktah tjuerieh faamoem utnedh abpe laantesne. Det er språkrettigheter for førskolebarn, rett til opplæring i og på samisk, rett til helse- og omsorgstjenester på samisk, rett til ivaretakelse av rettssikkerhet på eget språk og rett til kirkelige tjenester på samisk. Goh gïelereaktah aarhskuvlemaanide, reakta lïerehtimmiem åadtjodh saemiengïelesne, reakta healsoe- jïh hoksedïenesjh åadtjodh saemiengïelesne, gorredimmie reaktajearsoesvoeteste jïjtse gïelesne jïh reakta gyrhkeles dïenesjh åadtjodh saemien gïelesne. En slik todelt modell vil gi behov for økte økonomiske resurser og det vil være nødvendig at både språkressurskommuner og øvrige kommuner sikres rammeoverføringer til samiskspråklig tjenesteyting over statsbudsjettet. Akte dagkeres maalle guektelen juakeme, dorje guktie daerpies sjædta lissiehtamme vierhtiejgujmie, jïh daerpies dovne gïelevierhtietjïelth jïh gaajhkh jeatjah tjïelth mieriesertiestimmieh åadtjoeh saemiengïeleldh dïenesjidie staatebudsjedten bijjelen. Sametinget anser språkressurskommunene som viktige samarbeidspartnere i arbeidet for å styrke samisk språk lokalt. Saemiedigkie åtna gïelevierhtietjïelth goh vihkeles laavenjostoeguejmieh gosse edtja saemien gïelem voenges dajvesne eevtjedh. Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med alle kommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet om bruken av tospråklighetsmidler. Saemiedigkie lea laavenjostoelatjkoeh dorjeme gaajhki tjïeltigujmie mah leah meatan reeremedajvesne, guktie edtja guektiengïelevierhtide nåhtadidh. Sametinget ser behovet for at kommunene arbeider aktivt for styrking og utvikling av samisk språk i kommunene. Saemiedigkie vuajna daerpies tjïelth eadtjohkelaakan berkieh juktie eevtjedh jïh evtiedidh saemien gïelem tjïeltine. Tospråklighetstilskuddet Sametinget forvalter vil brukes som et utviklingstilskudd til språkressurskommunene. Sæjhta guektiengïeledåarjoem, maam Saemiedigkie reerie, nåhtadidh goh akte evtiedimmiedåarjoe gïelevierhtietjïeltide. Gjennom samarbeidsavtaler med språkressurskommunene vil Sametinget og den enkelte kommune gis mulighet til å igangsette tiltak ut fra den språksituasjon den enkelte kommune er i. Det er Sametingets mål at flere kommuner med samisk befolkning blir språkressurskommuner. Laavenjostoelatjkoej tjïrrh gïelevierhtietjïeltigujmie dle Saemiedigkie jïh fïerhte tjïelte sijhtieh nuepieh åadtjodh råajvarimmiejgujmie nïerhkedh mah leah fierhten tjïelten gïeletseahkan sjïehtedamme. Saemiedigkien ulmie lea jienebh tjïelth saemien årrojigujmie gïelevierhtietjïeltine sjidtieh. Mål: Ulmie:  Den samisktalende befolkningen har reelle muligheter til bruk av samisk språk i kontakt med  Dah saamastallije årrojh tjïelke nuepieh utnieh saemien nåhtadidh gosse byögkeles reereminie Delmål: Bielieulmieh  Samelovens språkregler omfatter hele landet  Saemielaaken gïelenjoelkedassh abpe laanten feerhmieh  Samiske språkressurskommuner arbeider aktivt for utvikling av samisk språk  Saemien gïelevierhtietjïelth eadtjohkelaaken berkieh juktie saemien gïelem evtiedidh Strategier: Strategijh:  Delta aktivt i revideringen av Samelovens språkregler  Eadtjohkelaakan meatan årrodh Saemielaaken gïelenjoelkedassh staeriedidh  Sikre gode rammevilkår for språkresurskommuner  Hijven mierietsiehkieh gorredidh gïelevierhtietjïeltide Mangel på tilstrekkelige økonomiske ressurser er en utfordring både for Sametinget, kommuner, språksentre, skoler og andre institusjoner som arbeider med samisk språk. Dan åvteste nuekies ekonomeles vierhtieh eah gååvnesh dle dïhte akte haesteme dovne Saemiedægkan, tjïeltide, gïelejarngide, skuvlide jïh jeatjah institusjovnide mah saemien gïeline berkieh. Sametinget mener det nå må skje en større satsning på samisk språk på alle samfunnsområder. Saemiedigkie veanhta daelie akte stuerebe barkoe tjuara dorjesovvedh saemien gïeline gaajhkine siebriedahkesuerkine. Dette er helt avgjørende for at språket skal ha gode utviklingsmuligheter. Daate eevre vihkeles jis gïele edtja hijven evtiedimmienuepieh utnedh. Dagens rammeoverføringer er ikke tilstrekkelige, og 24 Sametinget ser behov for en bred satsning på samiskspråklige tilbud i samfunnet, både når det gjelder rekruttering og opplæring av fagfolk og utvikling av samiskspråklige tilbud. Dan beajjetje mieriesertiestimmieh eah leah nuekies, jïh Saemiedigkie vuajna daerpies saemiengïeleldh faalenassh tjarke eevtjedh siebriedahkesne, dovne faagealmetjh dåårrehtidh jïh lïerehtidh, jïh saemiengïeleldh faalenassh evtiedidh. En overføring av myndighet og ansvar for utvikling av samisk språk til Sametinget vil gi behov for en betydelig økning i rammeoverføringer til Sametinget. Akte sertiestimmie faamoste jïh dïedteste Saemiedægkan, juktie saemien gïelem evtiedidh, sæjhta krïevedh sagki stuerebe mieriesertiestimmieh Saemiedægkan. Sametinget disponerer i 2012 65 millioner til samisk språk. Saemiedigkie 65 millijovnh kråvnah saemien gïelese åtna jaepien 2012. Av disse er 53 millioner direktetilskudd til kommuner, fylkeskommuner og samiske språksentre. Dejstie 53 millijovnh leah ryöktesth dåarjoe tjïeltide, fylhkentjïeltide jïh saemien gïelejarngide. Resterende 12 millioner er satt av til ulike prosjekter igangsatt av Sametinget, samt til søkerbaserte ordninger. Dah aajmene 12 millijovnh leah ovmessie prosjektide mejgujmie Saemiedigkie nïerhkeme, jïh öörnegidie mej bïjre tjuara syökedh. Sametinget mottar årlig søknader for omtrent det dobbelte. Fïerhten jaepien Saemiedigkie ohtsemh dååste ovrehte guektiengïerti åvteste. Det søkes om mange gode prosjekter, men som følge av stor søkermasse må det gjøres strenge prioriteringer. Jïjnjh hijven prosjekth, men dannasinie dan jeenjesh ohtsedieh dle tjuara striengkieslaakan prijoriteradidh. Sametinget gir også tilskudd til utgivelse av samisk skjønnlitteratur, læremiddelproduksjon samt andre språkrelaterte tiltak. Saemiedigkie aaj dåarjoem vadta bæjhkoehtæmman saemien tjiehpieslidteratuvreste, learoevierhtiedorjemassese jïh jeatjah gïeleråajvarimmide. Også disse tilskuddsordningene opplever enorm søkermasse, og det må foretas strenge prioriteringer. Daah dåarjoeöörnegh aaj jïjnjh ohtjsijh utnieh, jïh tjuara striengkieslaakan prijoriteradidh. Kommuner og fylkeskommuner innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk har årlig fått overført omkring 45 millioner i tospråklighetstilskudd. Tjïelth jïh fylhkentjïelth saemien gïelen reeremedajvesne leah fïerhten jaepien medtie 45 millijovnh kråvnah guektiengïeledåarjojne åådtjeme. Dette er midler som overføres kommuner og fylkeskommuner for å sikre tospråklig tjenesteyting. Daate lea vierhtieh mah tjïelth jïh fylhkentjïelth åadtjoeh juktie guektiengïeleldh dïenesjh gorredidh. Dette er rammeoverføringer Sametinget årlig får fra staten. Daate lea mieriesertiestimmieh mejtie Saemiedigkie staateste åådtje fïerhten jaepien. Tospråklighetstilskuddet har ikke vært økt i samsvar med generell prisøkning i samfunnet. Guektiengïeledåarjoe ij leah læssanamme dejnie sïejhme åasalissiehtimmine siebriedahkesne. Sametinget mottar årlige rapporter og budsjettbehov fra kommunene og fylkeskommunene. Saemiedigkie fïerhten jaepien reektehtsh jïh budsjedtedaerpiesvoeth tjïeltijste jïh fylhkentjïeltijste dååste. Særlig kommunene rapporterer om behov for økte midler. Joekoen tjïelth reektieh dah lissiehtamme vierhtieh daarpesjieh. Sametingets forslag om at samelovens språkregler omfatter hele landet vil få konsekvenser for kommuner innlemmet i forvaltningsområdet og tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Saemiedigkien raeriestimmie mij jeahta saemielaaken gïelenjoelkedassh abpe laantem feerhmieh, sæjhta konsekvensh åadtjodh tjïeltide reeremedajvesne jïh guektiegïeledåarjose tjïeltide jïh fylhkentjïeltide. Sametinget mener at rammeoverføringer til samiskspråklig tjenesteyting må gå direkte fra staten til kommuner og fylkeskommuner. Saemiedigkien mïelen mietie dle mieriesertiestimmieh saemiengïeleldh dïenesjidie tjuerieh ryöktesth tjïeltide jïh fylhkentjïeltide staateste juhtedh. En kartlegging av faktiske utgifter ved tospråklig tjenesteyting må ligge til grunn for fastsetting av rammeoverføringene. Akte goerehtalleme dejstie riektes maaksojste guektiengïeleldh dïenesjidie, tjuara våarome årrodh gosse edtja mieriesertiestimmide nænnoestidh. Sametinget ser behovet for at samisk språk styrkes og utvikles i språkressurskommunene. Saemiedigkie vuajna daerpies saemien gïelem eevtjedh jïh evtiedidh gïelevierhtietjïeltine. Sametinget vil styrke samisk språk i disse kommunene gjennom midler til språkutvikling. Daejnie tjïeltine Saemiedigkie sæjhta saemien gïelem eevtjedh gïeleevtiedimmievierhtiej tjïrrh. Dette skjer gjennom langsiktige samarbeidsavtaler med kommunene hvor man setter mål ut fra språkets behov i den enkelte kommune. Daam edtja darjodh guhkies laavenjostoelatjkoej tjïrrh tjïeltigujmie, gusnie gïelen daerpiesvoete ulmiem beaja fïerhtene tjïeltesne. Det må igangsettes tiltak som rettes mot kommunens befolkning og som styrker bruken av samisk språk, øker antallet språkbrukere og synliggjør samisk språk i samfunnet. Tjuara råajvarimmiejgujmie nïerhkedh mah leah tjïelten årroji vööste stuvreme, jïh mah åtnoem saemien gïeleste eevtjieh, gïeleutnijidie lissiehtieh jïh saemien gïelem våajnoes darjoeh siebriedahkesne. Overføringene vi i dag mottar fra staten til tospråklig tjenesteyting utelukkende skal gå til utvikling av samisk språk og aktiviteter som fremmer språkutvikling i språkressurskommunene. Dah sertiestimmieh mijjieh daan biejjien staateste guektiengïeleldh dïenesjidie dåastobe, edtjieh ajve evtiedæmman saemien gïeleste jïh darjoemidie årrodh mah gïeleevtiedimmiem skreejrieh gïelevierhtietjïeltine. De samiske språksentrene gjør en stor innsats i lokalmiljøet, og bidrar til stor aktivitet i form av språkkurs og som arenaer for samisk språk. Saemien gïelejarngh aktem stoerre barkoem voengesne darjoeh, dah gellie gïelekuvsjh öörnieh jïh leah sijjieh saemien gïelese. De samiske språksentrene gir gjennom årlige rapporteringer og budsjettbehov tilbakemeldinger på et stort behov for flere tiltak for styrking av samisk språk. Saemien gïelejarngh bievnieh fïerhten jaepien reektehtsi jïh budsjedtedaerpiesvoeti tjïrrh, ihke daerpies jienebh råajvarimmiejgujmie juktie saemien gïelem eevtjedh. Språksentrene peker også på liten økonomisk forutsigbarhet. Gïelejarngi mïelen mietie dle dah eah daejrieh guktie dej ekonomeles tsiehkie lea åvtese. En forutsigbar økonomi er en forutsetning for drift av språksentrene. Akte daajroes ekonomije åvtese lea eevre daerpies juktie gïelejarngide juhtedh. Språksentrenes økonomiske situasjon må styrkes betraktelig for å øke deres mulighet for langsiktig planlegging ut fra lokalsamfunnenes behov. Tjuara gïelejarngi ekonomijem tjarki lissiehtidh guktie dah nuepieh åadtjoeh guhkiebasse soejkesjidh, siebriedahken daerpiesvoeti mietie. Dette påpekes også i evalueringen av de samiske språksentrene. Dam aaj vuarjasjimmesne dejstie saemien gïelejarngijste tjïerteste. Sametinget er beredt til å se på hva vi kan gjøre for å forbedre språksentrenes økonomiske situasjon, men mener at også andre, som kommuner, fylkeskommuner og sentrale myndigheter, må ta et større ansvar for å sikre språksentrenes økonomi. Saemiedigkie sæjhta vuartasjidh maam mijjieh maehtebe darjodh juktie gïelejarngi ekonomeles tsiehkiem bueriedidh, men veanhta aaj jeatjebh, goh tjïelth, fylhkentjïelth jïh voernges åejvieladtjh, tjuerieh aktem stuerebe dïedtem vaeltedh juktie gïelejarngi ekonomijen gorredidh. Sametinget er avhengig av gode og aktive samarbeidspartnere i arbeidet med å styrke og utvikle samisk språk i de ulike språkområdene, som for eksempel de samiske språksentrene som gjør en sterk innsats i nærmiljøet. Saemiedigkie tjuara hijven jïh eadtjohke laavenjostoeguejmieh utnedh gosse edtja saemien gïelem eevtjedh jïh evtiedidh dejnie ovmessie gïeledajvine, vuesiehtimmien gaavhtan saemien gïelejarngh mah aktem nænnoes barkoem voengesne darjoeh. Det er imidlertid ikke opprettet språksentre i alle områder hvor det bor samer. Men gïelejarngh eah leah tseegkesovveme gaajhkine dajvine gusnie saemieh årroeh. Sametinget ser det også som viktig å samarbeide med andre samiske institusjoner og styrke disse slik at det igangsettes tiltak som styrker samiske språk i hele Sápmi. Saemiedigkie aaj vuajna vihkeles laavenjostedh jeatjah saemien institusjovnigujmie jïh dejtie eevtjedh, guktie dah råajvarimmieh aelkieh mah saemien gïelem eevtjieh abpe Saepmesne. Det vil være viktig at de samiske institusjonenes språkkompetanse styrkes og at solide fagmiljø i samisk språk vokser frem flere steder. Sæjhta vihkeles årrodh gïelemaahtoem saemien institusjovnine eevtjedh, guktie nænnoes faagebyjresh saemien gïelesne sjidtieh gellene lehkesne. Dette vil skape økt aktivitet og sterkere synliggjøring av samisk språk. Daate sæjhta vielie darjomh sjugniedidh jïh gïele vielie våajnoes sjædta. Når vi forventer at samiske institusjoner skal ta et større ansvar for utviklingen av samisk språk, må det også tas hensyn til at samisk språk mangler ord og terminologi innefor mange nye samfunnsområder. Gosse mijjieh veanhtadibie saemien institusjovnh edtjieh aktem stuerebe dïedtem vaeltedh saemien gïeleevtiedimmien åvteste, tjuara aaj måjhtelidh saemien gïele baakoeh jïh terminologijem fååtese, jïjnjh orre siebriedahkesuerkiej sisnjeli. Det krever at fagansatte må få ressurser som gjør det mulig for dem å arbeide med språket. Dan åvteste faagebarkijh tjuerieh vierhtieh åadtjodh ihke dah maehtieh gïeline barkedh. Det er viktig at samiske institusjoner har rammevilkår som gjør at de kan ivareta dette ansvaret på en tilfredsstillende måte. Vihkeles saemien institusjovnh mierietsiehkieh utnieh mah darjoeh guktie dah maehtieh daam dïedtem hijvenlaakan vaeltedh. Sametinget er beredt til å ta det ansvaret, men krever også at sentrale myndigheter tar ansvar for dette. Saemiedigkie sæjhta dam dïedtem vaeltedh, men kreava voernges åejvieladtjh aaj tjuerieh dïedtem dan åvteste vaeltieh. Det er igangsatt en rekke gode tilbud og tiltak i regi av ulike aktører som i dag er prosjektbaserte. Ovmessie aktöörh leah jïjnjh hijven faalenassh jïh råajvarimmieh aalkeme, mah daan biejjien leah prosjekth. Dette er tiltak som har vist seg å gi gode resultater og som må sikres permanent finansiering. Daate lea råajvarimmieh mah hijven illedahkh vadteme, jïh mah tjuerieh ihkuve beetnehdåarjoem åadtjodh. Vi vil her nevne noen eksempler. Sïjhtebe daesnie naan vuesiehtimmieh neebnedh. Voksenopplæringsprogrammet i regi av Sámi allaskuvla har gitt mange voksne mulighet til å lære seg språket. Geervelïerehtimmieprogramme Saemien jolleskuvlen tjïrrh, jïjnjh geerve almetjidie nuepiem vadteme gïelem lïeredh. Dette prosjektet må videreføres med fast finansiering slik at enda flere får mulighet til å lære seg samisk språk. Tjuara daam prosjektem ihkuve beetnehdåarjojne jåerhkedh, guktie jienebh nuepiem åadtjoeh saemien lïeredh. Sørsamisk språkleir er et prosjekt i regi av Fylkesmannen i Nordland og Sameskolstyrelsen i Sverige. Åarjelsaemien gïelebiesie lea akte prosjekte Nordlaanten Fylhkenålman jïh Saemieskuvleståvroen tjïrrh Sveerjesne. Språkleirer og språkbad har vist seg å være effektive tiltak for å styrke språkopplæringen. Gïeliebiesieh jïh gïelelaavkomh leah gaajh hijven råajvarimmieh orreme juktie gïelelïerehtimmiem eevtjedh. I Sametingsmelding om opplæring og utdanning nevnes også viktigheten av fast finansiering av språkbad. Saemiedigkiebïevnesisnie lïerehtimmien jïh ööhpehtimmien bïjre neebnesåvva aaj man vihkeles ihkuve beetnehdåarjoe lea gïelebieside. Erfaringer fra det sørsamiske området viser at barn og unge lærer seg samisk språk mye raskere gjennom deltakelse på slike språkleirer. Dååjrehtimmieh åarjelsaemien dajveste vuesiehtieh maanah jïh noerh saemien verkebe lierieh gosse meatan dagkarinie gïelebiesine. Mulighetene er mange, særlig i grenseområdene, til å utnytte seg av lærerressurser i Sverige og Finland, og samordne språkleirsamlinger. Jïjnjh nuepieh, joekoen raastedajvine, lohkehtæjjavierhtieh Sveerjeste jïh Såevmeste veedtjedh, jïh gïelebiesieh iktedidh. Dette bør være faste tilbud og krever økonomiske ressurser. Daate byöroe ihkuve faalenassh årrodh jïh ekonomeles vierhtieh kreava. Mål: Ulmie.  Samisk språk har gode økonomiske rammebetingelser  Saemien gïele hijven ekonomeles mierietsiehkieh åtna Delmål: Bielieulmieh:  Økte rammeoverføringer fra staten til utviklingen av samisk språk  Lissiehtamme mieriesertiestimmieh staateste juktie saemien gïelem evtiedidh  Rammeoverføring til samiskspråklig tjenesteyting direkte fra stat til kommune og fylkeskommune  Mieriesertiestimmie saemiengïeleldh dïenesjidie ryöktesth tjïeltese jïh fylhkentjïeltese staateste Strategi: Strategije:  Nedsette et samisk offentlig utvalg som utreder lovverk, myndighet, rammebetingelser og ansvarsfordeling når det gjelder samisk språk.  Aktem saemien byögkeles moenehtsem tseegkedh mij laakh, faamoem, mierietsiehkieh jïh dïedtejoekedimmiem salkehte saemien gïelen bïjre.  Påse at det foretas en kartlegging av kommunenes og fylkeskommunenes kostnader for tospråklige tjenester  Stilledh akte goerehtalleme dorjesåvva tjïelti jïh fylhkentjïelti maaksojste, guektiengïeleldh dïenesji åvteste  Tilrettelegge for fast drift av vellykkede prosjektbaserte språktiltak  Sjïehteladtedh ihke hijven gïeleråajvarimmieh mah prosjektine aalkeme, ihkuve Menneskelige ressurser Almetjen vierhtieh Mangel på språkkompetanse er en stor utfordring på alle samfunnsområder. Gaajhkine siebriedahkesuerkine dle akte stoerre haesteme gïelemaahtoe fååtese. Særlig innenfor opplæringssektoren, helsesektoren, rettsvesen og kirken har dette vært en av de største utfordringene i arbeidet for samisk språk. Joekoen lïerehtimmiesuerkien, healsoesuerkien, reaktasuerkien jïh gærhkoen sisnjeli, daate akte dejstie stööremes haestiemijstie orreme saemien gïelebarkosne. Flere kommuner i forvaltningsområdet har hatt vanskeligheter med å oppfylle sine plikter når det gjelder samelovens språkregler som følge av mangel på menneskelige ressurser. Jienebh tjïelth reeremedajvesne dåeriesmoerh åtneme sijjen dïedth illedh saemielaaken gïelenjoelkedassi mietie, dan åvteste almetjen vierhtieh gååvnesieh. Ved en revidering av samelovens språkregler, hvor Sametinget foreslår at disse omfatter hele landet, vil mangelen på samisktalende fagfolk merkes spesielt godt. Aktene staeriedimmesne saemielaaken gïelenjoelkedassijste, gusnie Saemiedigkie raereste dah abpe laantem feerhmieh, dle sæjhta joekoen vuejnedh saemiengïeleldh faagealmetjh fååtesieh. En helhetlig satsning på rekruttering av samiskspråklig personell og tilbud om opplæring i samisk for studenter og fagpersonell vil være helt nødvendig for å dekke fremtidige behov i samfunnet. Akte ållesth barkoe juktie saemiengïeleldh barkijh dåårrehtidh, jïh lïerehtimmiem saemien gïelesne faalehtidh studentide jïh faagebarkijdie, leah eevre daerpies jis edtja båetijen aekien daerpiesvoeth siebriedahkesne illedh. En grunn til manglende bruk av samisk i forvaltningen er at samisktalende ansatte mangler samisk fagterminologi og trening til å bruke samisk språk i sitt arbeid. Akte fåantoe mannasinie saemien ij reeremisnie åtnasovvh lea dannasinie barkijh mah saemiestieh eah dam saemien faageterminologijem utnieh, jïh haarjanimmiem fååtesieh saemien barkosne nåhtadidh. Det betyr at utdanningsinstitusjoner også må ansvarliggjøres når det gjelder utdanning av samisktalende studenter. Dan åvteste dle ööhpehtimmieinstitusjovnh aaj tjuerieh dïedtem åadtjodh saamastallije studenth ööhpehtidh. Studentene må få mulighet til å lære samisk fagterminologi slik at de blir i stand til å bruke samisk i sitt virke etter endt utdanning. Studenth byöroeh nuepiem åadtjodh saemien faageterminologijem lïeredh, guktie dah buektiehtieh saemien nåhtadidh sijjen barkosne ööhpehtimmien mænngan. Behovet for samiskspråklig kompetanse er ikke bare stort innenfor den offentlige og kommunale tjenesteytingen, men også innenfor sosiale og kulturelle tilbud i samfunnet. Ij leah ajve daerpies saemiengïeleldh maahtojne dej byögkeles jïh tjïelten dïenesji sisnjeli, men aaj sosijaale jïh kultuvrelle faalenasi sisnjeli siebriedahkesne. Media, litteratur og kommunikasjon er områder hvor det kreves samiskspråklig kompetanse for å utvikle samiskspråklige tilbud. Meedija, lidteratuvre jïh govlesadteme leah suerkieh gusnie daerpies saemiengïeleldh maahtojne, juktie saemiengïeleldh faalenassem evtiedidh. Det er særlig viktig for barns språkutvikling at det finnes gode samiskspråklige tilbud innefor media, litteratur og kultur. Joekoen vihkeles maanaj gïeleevtiedimmien gaavhtan hijven saemiengïeleldh faalenassh gååvnesieh, meedijan, lidteratuvren jïh kultuvren sisnjeli. Det er nødvendig at samiskspråklige rekrutteres til ulike yrker, for slik å sikre språkkompetanse på de ulike samfunnsområdene. Daerpies saemiengïeleldh almetjh ovmessie barkojde dåårrehtidh, juktie naemhtie gïelemaahtoem gorredidh dejnie ovmessie gïelesuerkine. 26 også viktigheten av å utvikle samisk som forskningsspråk og slår fast at forskningsinstitusjoner må kjenne sitt ansvar for å utvikle kurstilbud på samisk på alle nivåer. Butenschønmoenehtsen salkehtimmie tjïerteste ihke vihkeles saemien dotkemegïeline evtiedidh, jïh vihteste dotkemeinstitusjovnh tjuerieh sijjen dïedtem vaeltedh kuvsjefaalenassh evtiedidh saemien gïelesne gaajhkine daltesinie. Sametinget slutter seg også til utvalgets syn om at samiskspråklig forskning er grunnleggende for å utvikle et samisk fagspråk, og at fagspråket inngår i byggingen av samisk som et fullstendig, og dermed samfunnsbærende, språk. Saemiedigkie lea sïemes moenehtsen vuajnojne mij jeahta saemiengïeleldh dotkeme lea vihkeles juktie saemien faagegïelem evtiedidh, jïh faagegïele lea akte bielie gïeleevtiedimmeste, guktie gïele akte ållesth gïele sjædta mij siebriedahkesne sjeahta. Mål: Ulmie:  Samisk språkkompetanse innenfor alle samfunnsområder  Saemien gïelemaahtoe gaajhki siebriedahkesuerkiej sisnjeli Strategier: Strategijh:  Arbeide for økt rekruttering av samisktalende personell  Jienebh saamastallije barkijh dåårrehtidh  Arbeide for at samisk utvikles som fagspråk  Saemien faagegïeline evtiedidh  Arbeide for økt opplæring i og på samisk innen forskning og høyere utdanning  Lissiehtamme lïerehtimmie saemiengïelesne dotkemen jïh jollebe ööhpehtimmien sisnjelen Språkfaglig utvikling Gïelefaageles evtiedimmie Utvikling av terminologi og språkteknologiske verktøy er viktige rammebetingelser for samisk språk. Evtiedimmie terminologijeste jïh gïeleteknologeles dïrregijstie leah vihkeles saemien gïelen gaavhtan. Den språkfaglige utvikling må holde tritt med samfunnsutviklingen, og det er behov for utvikling av stadig ny terminologi. Dïhte gïelefaageles evtiedimmie tjuara evtiedimmiem siebriedahkesne dåeriedidh, jïh daerpies orre terminologijem iktemearan evtiedidh. Det beste grunnlaget for terminologiutvikling er når utviklingen av nye ord har sitt utgangspunkt i behov og ønsker fra de ulike fagområdene, som for eksempel når mekanikkfaglig og språkfaglig kunnskap forenes i terminologiutviklingsarbeidet. Dïhte bööremes våarome terminologijeevtiedæmman, lea gosse evtiedimmie orre baakojste daerpiesvoetijste jïh vaajtelijstie båata dejstie ovmessie faagesuerkijste, vuesiehtimmien gaavhtan gosse mekanihkefaageles jïh gïelefaageles daajroe ektesne berkieh terminologijeevtiedimmine. Utvikling av terminologi innenfor alle samfunnsområder er helt nødvendig for at språket skal kunne brukes innenfor de ulike fagfeltene. Eevre daerpies terminologijem evtiedidh gaajhki siebriedahkesuerki sisnjeli, ihke edtja maehtedh gïelem nåhtadidh dej ovmessie faagesuerkiej sisnjeli. Mangel på terminologi skaper store utfordringer i dag. Juktie terminologije fååtese dle dïhte stoerre haestemh sjugnede daan biejjien. Særlig er dette alvorlig for sør- og lulesamisk språk. Joekoen ietjmies haestemh åarjel- jïh julevsaemien gïelese. Innsamling av tradisjonelle ord og uttrykksmåter samt stedsnavn er viktig fordi disse inneholder tradisjonell kunnskap som må ivaretas. Aerpievuekien baakoeh, soptestimmievuekieh jïh sijjienommh tjöönghkedh leah vihkeles dan åvteste dej lea aerpievuekien daajroe maam tjuara gorredidh. Språkteknologiske løsninger er nyttige og gode hjelpemidler for både bruk og læring av språk. Gïeleteknologeles dïrregh leah nuhteligs jïh hijven viehkievierhtieh dovne gïeleåtnoen jïh gïelelïerehtimmien gaavhtan. Gode språkteknologiske verktøy vil være viktige for å styrke og fremme samisk språk. Hijven gïeleteknologeles dïrregh sijhtieh vihkeles årrodh juktie saemien gïelem eevtjedh jïh evtiedidh. Barn og unge er svært aktive brukere av ny teknologi med et stort spenn av digitale verktøyer og programvare. Maanah jïh noerh leah gaajh eadtjohke utnijh orre teknologijste, gelliesåarhts dïrregigujmie jïh programmevaaroejgujmie. Disse påvirker barns språkbruk, derfor er det viktig at disse også finnes på samisk. Daah maanaj gïeleåtnoem tsevtsedieh, dan åvteste dle vihkeles daah aaj saemien gïelesne gååvnesieh. Det gjelder både programmer, spill og lignende til mobiltelefoner, datamaskiner, men også gode digitale møtesteder hvor kommunikasjonen kan foregå på samisk. Dovne programmh, spïelh jïh plearoeh mobijletellefovnide jïh daatamaasjinide, men aaj hijven digitaale tjåanghkoesijjieh gusnie maahta saemien gïelesne soptsestidh. Gode sosiale nettsteder hvor kommunikasjonen kan foregå på samisk kan være viktige språkarenaer spesielt for barn og unge som bor på steder hvor det ellers er få arenaer for samisk språk. Hijven sosijaale nedtesijjieh gusnie maahta saemiengïelesne soptsestidh maehtieh vihkeles gïelesijjieh årrodh, joekoen dejtie maanide jïh noeride mah sijjine årroeh gusnie jeatjah gaavhtan leah vaenie saemien gïelesijjieh. Samiske tegn i ulike databaser skaper utfordringer blant annet i forbindelse med registreringer av samiske stedsnavn. Saemien væhtah ovmessie daatabaasine haestemh sjugniedieh gaskem jeatjah gosse edtja saemien sijjienommh vïhtesjadtedh. Det er et behov for teknologisk utvikling både i forbindelse med databaser, GPS, applikasjoner og annet slik at det blir lett å bruke samiske tegn i disse. Daerpies gelliesåarhts teknologeles evtiedimmine, goh daatabaasah, GPS, applikasjovnh jïh jeatjah, guktie aelhkie sjædta saemien væhtah dejnie nåhtadidh. En helhetlig språkpolitikk innebærer også et godt grenseoverskridende samarbeid. Akte ållesth gïelepolitihke aaj aktem hijven raastenrastah laavenjostoem kreava. Felles terminologiutvikling og normering er viktig for å sikre fellesgrunnlaget for samisk språk. Tjåenghkies terminologijeevtiedimmie jïh normeradimmie leah vihkeles juktie dam tjåenghkies våaromem gorredidh saemien gïelese. Det vil være svært uheldig om de samiske språkene utvikler seg i ulike retninger, da det vil kunne gi kommunikasjonsproblemer på tvers av landegrensene. Sæjhta joekoen ovlæhkoes årrodh jis saemien gïelh fïereguhten haaran evtiesuvvieh, juktie dellie maahta dåeriesmoerh sjïdtedh laanti dåaresth govlesadtedh. Sametinget har gjennom flere år gitt støtte til terminologiprosjekter og innsamling av tradisjonelle ord og stedsnavn. Saemiedigkie lea gellie jaepieh dåarjoem vadteme terminologijeprosjektide, jïh aerpievuekien baakoeh jïh sijjienommh tjöönghkedh. Vi har også internt jobbet med samisk terminologiutvikling, og har i mange år hatt en egen seksjon som jobber med stedsnavn og terminologi. Sisnjelds libie aaj saemien terminologijeevtiedimmine barkeme, jïh gellie jaepieh aktem jïjtse suerkiem åtneme mij sijjienommigujmie jïh terminologijine barka. Dette har resultert i at vi har fått utviklet en god del terminologi på samisk. Dannasinie buektiehtamme naa jïjnjem terminologijem saemiengïelesne evtiedidh. Før disse kan brukes i for eksempel lærebøker må de kvalitetssikres. Åvtelen dah maehtieh vuesiehtimmien gaavhtan learoegærjine åtnasovvedh, dle tjuara dej kvaliteetem gorredidh. Sametinget er opptatt av nordisk samarbeid slik at terminologien kan brukes over landegrensene. Saemiedigkie sæjhta noerhtelaantigujmie laavenjostedh, ihke terminologije maahta laanteraasti rastah åtnasovvedh. Målet er at terminologiutvikling, kvalitetssikring og normering skjer i gjennom et nordisk samarbeid bestående av både fag- og språkkompetanse. Veanhta terminologijeevtiedimmie, kvaltiteetegorredimmie jïh normeradimmie aktene noerhtelaanti laavenjostosne dorjesuvvieh, gusnie dovne faage- jïh gïelemaahtoe. Mål: Ulmieh:  Gode språkteknologiske løsninger for samisk språk  Hijven gïeleteknologeles dïrregh saemien gïelese  Samisk terminologi på alle samfunnsområder  Saemien terminologije gaajhkine siebriedahkesuerkine  Samiske stedsnavn registrert og synliggjort  Saemien sijjienommh vïhtesjadteme jïh våajnoes dorjeme  Tradisjonelle ord og uttrykk er dokumentert og tilgjengeliggjort  Aerpievuekien baakoeh jïh dïejvesh leah vihtiestamme jïh åahpenamme Delmål: Bielieulmie:  Teknologiske løsninger som er tilrettelagt for samisk tegnsett  Teknologeles dïrregh mah leah sjïehteladteme saemien væhtide Strategier: Strategijh:  Bidra til at det finnes en god samisk terminologi- og orddatabase gjennom samarbeid med språkfaglige og språkteknologisk miljøer.  Viehkiehtidh guktie akte hijven saemien terminologije- jïh baakoedaatabaase gååvnese akten laavenjostoen tjïrrh gïelefaageles jïh gïeleteknologeles byjresigujmie  Arbeide for at ny teknologi og digitale verktøy er tilpasset og utviklet for også samisk språkvalg  Barkedh ihke teknologije jïh digitaale dïrregh leah sjïehtedamme jïh evtiedamme aaj saemien  Styrke arbeidet med utviklingen av samisk terminologi  Barkoem eevtjedh saemien terminologijeevtiedimmine  Intensivere arbeidet med innsamling av tradisjonell kunnskap og samiske stedsnavn  Barkoem eevtjedh juktie aerpievuekien daajroem jïh saemien sijjienommh tjöönghkedh Innsatsområde 3: Språkbrukere Barkoesuerkie 3: Gïeleutnijh Et av Sametingets mål er å øke antall brukere av samisk språk. Akte dejstie Saemiedigkien ulmijste lea låhkoem lissiehtidh saemien gïeleutnijijistie. Et høyt antall brukere er imidlertid i seg selv ikke noen sikkerhet for at et språk skal utvikle seg og leve videre, derimot er alderssammensetningen av språkbrukerne viktig. Akte stoerre utnijelåhkoe ij leah læjhkan akte garantije ihke akte gïele edtja evtiesovvedh jïh guhkiebasse jieledh, vuestelen dle gïeleutniji aaltereplaantege vihkeles. En overvekt av eldre språkbrukere vil ikke nødvendigvis øke antall brukere av samisk språk. Ij leah seekere akte stoerre låhkoe båarasåbpoe gïeleutnijijstie sæjhta låhkoem lissiehtidh gïeleutnijijstie. I arbeidet for å øke antall språkbrukere vil tre faktorer spille en viktig rolle; overføring mellom generasjoner, samiskspråklige barnehager og god språkundervisning. Gosse edtja låhkoem gïeleutnijijstie lissiehtidh dle golme faktovrh vihkeles; sertiestimmie boelvi gaskem, saemiengïeleldh maanagïerth jïh hijven gïelelïerehtimmie. Språkoverføring i hjemmet Gïelesertiestimmie hïejmesne Sametingets mål er å øke antall språkbrukere for slik å styrke og utvikle språket. Saemiedigkien ulmie lea låhkoem lissiehtidh gïeleutnijijstie, jïh naemhtie gïelem eevtjedh jïh evtiedidh. Brukere av språket skaper behovene i samfunnet. Dah mah gïelem nåhtadieh, dah aaj daerpiesvoetide sjugniedieh siebriedahkesne. Dette vil være svært viktig også i fremtida. Daate sæjhta vihkeles årrodh aaj båetijen aejkien. Utfordringen er å få den enkelte til å velge samisk språk. Haesteme lea fïereguhtem skreejredh saemien gïelem veeljedh. Verken Sametinget eller noen annen offentlig instans kan styre det enkelte individs private språkbruk. Vaallah Saemiedigkie gænnah jallh naan jeatjah byögkeles suerkie maehtieh fïerhten almetjen privaate gïeleåtnoem stuvredh. Slik skal det naturligvis være. Edtja hævvi numhtie årrodh. Selv om det offentlige ikke kan styre enkeltpersoners valg, er det viktig at det blir lagt til rette for at de private språkvalgene blir valg med reelle alternativer. Jalhts byögkelesvoete ij maehtieh fïereguhten almetjen veeljemem stuvredh, dle vihkeles sjïehteladtedh ihke dah privaate gïeleveeljemh, veeljemh sjidtieh tjïelke alternatijvigujmie. Man må ha et system der det å overføre samisk som førstespråk til sine barn, blir et trygt valg. Tjuara aktem öörnegem utnedh gusnie jearsoes sjædta saemien voestesgïeline sertedh sijjen maanide. Samisk må være et språk som blir verdsatt av samfunnet; kunnskap i samisk må av samfunnet ses på som en viktig kompetanse. Saemien tjuara akte gïele årrodh maam siebriedahke ååktoe; siebriedahke tjuara utnedh daajroe saemien gïelesne lea akte vihkeles maahtoe. Dette fordi det private valget av dagligspråk i hjemmet er den viktigste faktoren for framtida for et språk. Daate dan åvteste dïhte privaate veeljeme aarkebiejjien gïeleste hïejmesne lea dïhte vihkielommes faktovre gïelen båetijen aejkien gaavhtan. Uformell overføring av språket mellom generasjonene er den viktigste garantien for et levende samisk språk. Ovbyjjes sertiestimmie gïeleste boelveste boelvese lea dïhte vihkielommes garantije akten jielije saemien gïelese. Samtidig som det er opp til hver enkelt å velge dagligspråk i hjemmet er det hver enkelts ansvar å bruke samisk språk i ulike sammenhenger. Seamma tïjjen goh fïereguhte edtja aarkebiejjien gïelem hïejmesne veeljedh, dle aaj fïereguhten dïedte saemien nåhtadidh ovmessie tsiehkine. Det påhviler hver og en et ansvar for å bevare, utvikle og overføre språket til neste generasjon. Fïereguhten akte dïedte gorredidh, evtiedidh jïh gïelem sertiestidh mubpien boelvese. Det vil være viktig at alle tar ansvar, og bruker samisk språk i alle sammenhenger. Vihkeles gaajhkesh dïedtem vaeltieh, jïh saemien nåhtadieh gaajhkine tsiehkine. Det er også nødvendig at de som behersker språket godt, går foran som gode forbilder og er bevisste i bruken av samisk språk i enhver sammenheng. Aaj daerpies dah mah gïelem hijvenlaakan haalvoeh, leah hijven åvteguvvieh jïh iktegisth saemien soptsestieh. Det er slike forbilder som motiverer og inspirer til bruk av språket, og samtidig øker den felles bevisstheten om språkbruk. Dagkerh åvteguvvieh mubpide skreejrieh saemien nåhtadidh, jïh dellie aaj dïhte tjåenghkies voerkesvoete gïeleåtnoen bïjre læssene. Mål: Ulmie:  Samisk språk overføres mellom generasjoner i hjemmet  Saemien gïele sertieståvva boelveste boelvese hïejmesne Strategier: Strategijh:  Motivere foreldre til å velge samisk som hjemmespråk  Eejhtegidie skreejredh saemien hïejmegïeline veeljedh  Arbeide for at valg av samisk som hjemmespråk oppleves som et nyttig og verdifullt valg.  Barkedh ihke dah mah saemien hïejmegïeline veeljieh, tuhtjieh daate akte nuhteligs jïh Språkoverføring utenfor hjemmet Gïelesertiestimmie hïejmen ålkolen Samiskspråklige barnehager og god språkundervisning på skolen er viktige virkemidler for å støtte opp om språkutviklingen hos samisktalende barn. Saemiengïeleldh maanagïerth jïh hijven gïelelïerehtimmie skuvlesne leah vihkeles tsavtshvierhtieh juktie gïeleevtiedimmiem saemiengïeleldh maanaj luvnie dåarjoehtidh. Samisk språk i barnehage og skole blir behandlet i to andre sametingsmeldinger, og vi skal derfor ikke her gå i detaljer om disse samfunnsinstitusjonenes rolle. Saemien gïele maanagïertesne jïh skuvlesne gïetesåvva gööktine jeatjah saemiedigkiebïevnesinie, jïh dan åvteste ibie edtjh dan veele daej siebriedahken institusjovni råållaj bïjre soptsestidh. Når det gjelder samisk språk i barnehagen og i skolen vil vi likevel understreke viktigheten av at de barna som har samisk som hjemmespråk får utvikle språket sitt videre gjennom barnehage og skole. Gosse lea saemien gïelen bïjre maanagïertesne jïh skuvlesne sïjhtebe læjhkan tjïertestidh, dah maanah mah saemien hïejmegïeline utnieh, åadtjoeh sijjen gïelem vijriesåbpoe evtiedidh maangïerten jïh skuvlen tjïrrh. Barnehagen og skolen må finne metoder for å sikre at dette virkelig skjer. Maanagïerte jïh skuvle tjuerieh vuekieh gaavnedh juktie gorredidh daate raaktan heannede. Dette kan blant annet gjøres ved bevisst valg av barnehagemodeller og opplæringsmodeller for ulike grupper elever i samisk. Gaskem jeatjah maahta dam darjodh jis sjïere maanagïertemaallh jïh lïerehtimmiemaallh veeljie ovmessie learohkedåehkide saemien gïelesne. Det henvises til Sametingsmelding om opplæring og utdanning hvor denne problematikken også drøftes. Vuesiehtibie Saemiedigkien bïevnesasse lïerehtimmien jïh ööhpehtimmien bïjre, gusnie aaj daam dåeriesmoerem digkede. Mange samiske familier i dag har ikke samisk som hjemmespråk og er ikke er i stand til å overføre samisk som dagligspråk til sine barn. Jïjnjh saemien fuelhkieh eah saemien hïejmegïeline utnieh, jïh eah buektehth saemien sertiestidh goh aarkebiejjien gïele sijjen maanide. En stor del av disse ønsker likevel at deres barn skal få opplæring i samisk. Jïjnjh dejstie sijhtieh læjhkan dej maanah edtjieh lïerehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne. I situasjoner hvor foreldre selv ikke behersker samisk blir barnehage og skole særlig viktig språkformidlere. Dej veajkoej eejhtegh eah jïjtje saemien maehtieh, dle maanagïerte jïh skuvle joekoen vihkeles gïelesertiestæjjah sjidtieh. Vi vet fra erfaringer i Aotearoa/ New Zealand at barnehagene har vært viktige i den langt på veg vellykkede revitaliseringen av språket māori. Daejrebe dååjrehtimmijste Aotearoa’ste/New Zealand, maanagïerth vihkeles orreme dennie daan mearan læhkoes jealajimmesne gïeleste māori. I Norge ser vi også at i kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk er det gjennom samiske barnehager at elever rekrutteres til opplæring både i og på samisk. Nöörjesne aaj vuejnebe tjïeltine saemien gïelen reeremedajven ålkolen, dle daah learohkh mah saemien maanagïertine orreme, mah lïerehtimmiem vaeltieh saemien gïelesne. Det er derfor viktig å styrke de samiske barnehagene slik at de kan være gode språklæringsarenaer for barn. Dannasinie vihkeles dejtie saemien maanagïertide eevtjedh, guktie dah maehtieh hijven gïelelïerehtimmiesijjieh årrodh maanide. For å kunne øke antall samisktalende er det viktig at også ikke-samer har mulighet til å velge samiskopplæring i barnehagen og på skolen. Juktie maehtedh låhkoem lissiehtidh dejstie mah saemiestieh, dle aaj vihkeles laedtieh aaj nuepieh åadtjoeh lïerehtimmiem saemiengïelesne veeljedh maanagïertesne jïh skuvlesne. En situasjon hvor foreldrene ikke snakker samisk krever språkopplæringen særlig støtte i nærmiljøet, og det er avgjørende at det finnes arenaer hvor barna får språkstimulering og støtte i språkopplæringen. Dej veajkoej eejhtegh eah saemesth, dle gïelelïerehtimmie nænnoes dåarjoem voengesne daarpesje, jïh eevre vihkeles sijjieh gååvnesieh gusnie maanah gïeleskreejremem jïh dåarjoem åadtjoeh gïelelïerehtimmesne. Erfaringene viser at opplæring i samisk som andrespråk ikke er tilstrekkelig for å nå målet om tospråklighet. Dååjrehtimmieh vuesiehtieh lïerehtimmie saemien mubpiengïeline ij leah nuekies jis edtja ulmiem jaksedh guektiengïelevoeten bïjre. Det må utvikles språkarenaer utenfor barnehage og skole for å sikre en tilstrekkelig språkopplæring. Tjura gïelesijjieh evtiedidh maanagïerten jïh skuvlen ålkolen juktie nuekies gïelelierehtimmiem gorredidh. Mål: Ulmie:  Barn som har samisk som andrespråk er funksjonelt tospråklige  Maanah mej saemien mubpiengïeline leah funksjovnelle guektiengïeleldh  Flere ikke-samer får muligheten til å lære seg samisk  Jienebh laedtieh nuepiem åadtjoeh saemien lïeredh Strategier: Strategijh:  Utvikling av sterke opplæringsmodeller for opplæring i samisk som første- og andrespråk  Nænnoes lïerehtimmiemaallh evtiedidh lïerehtæmman saemien voestes- jïh mubpiengïeline  Støtte opp om utvikling av flere og nye språkarenaer  Jienebh jïh orre gïelesijjieh evtiedidh Samisk begynneropplæring for voksne Saemien aalkoelïerehtimmie geerve almetjidie Som følge av fornorskningspolitikken er det mange voksne samer som ikke har lært samisk. Daaroedehtemepolitihken gaavhtan dle jïjnjh geerve saemieh mah eah leah saemien lïereme. Begynneropplæring i samisk for voksne er nødvendig og viktig for utviklingen av samisk språk. For at Aalkoelïerehtimmie saemien gïelesne geerve almetjidie lea daerpies jïh vihkeles juktie saemien gïelem evtiedidh. 29 voksne skal kunne ta del i videreføringen av samisk språk, må de selv kunne språket. Ihke geerve almetjh edtjieh maehtedh meatan årrodh saemien gïelem sertiestidh, dle tjuerieh jïjtje gïelem maehtedh. Samisk språkundersøkelse 2012 viser at det er interesse for å lære seg samisk. Saemien gïelegoerehtimmie 2012 vuesehte iedtje gååvnese saemien lïeredh. Interessen er høyest blant de som oppgir at de enten, eller. Iedtje lea stööremes dej gaskem mah jiehtieh dah "ajve guarkah", "ånnetji maahta" jallh "saemien maahta". Blant disse oppgir omkring halvparten av de ønsker å lære seg mer samisk. Dej gaskem dle ovrehte akte lehkie jeahta dah sijhtieh vielie saemien lïeredh. Blant de som ikke forstår noe samisk er interessen noe lavere, her er det 40 % som vurderer å lære seg samisk på sikt. Dej gaskem mah eah saemien guarkah gænnah, desnie iedtje ånnetji unnebe, daesnie 40 % mah vuarjasjieh saemien lïeredh mænngan. Dersom vi skal nå målet om flere brukere av samisk og økte muligheter til bruk av samisk så må også ikke-samer lære seg samisk. Dastegh edtjebe ulmiem jaksedh jienebh gïeleutniji bïjre jïh lissiehtamme nuepieh saemien nåhtadidh, dle aaj laedtieh tjuerieh nuepiem åadtjodh saemien lïeredh. Begynneropplæring for voksne må tilrettelegges på andre måter enn opplæring for barn og unge. Tjuara aalkoelïerehtimmiem geerve almetjidie jeatjahlaakan sjïehteladtedh goh lïerehtimmie maanide jïh noeride. Ofte er voksne etablert med familie og fast arbeid. Geerve almetjh daamtaj fuelhkiem jïh ihkuve barkoem utnieh. Samisk språkundersøkelse 2012 viser at over 30 % oppgir opplæring på hjemstedet som en forutsetning for å greie å ta opplæring i samisk. Saemien gïelegoerehtimmie 2012 vuesehte bijjelen 30 % jiehtieh lïerehtimmie hïejmesijjesne lea eevre daerpies jis edtjieh buektiehtidh lïerehtimmiem vaeltedh saemien gïelesne. Andre viktige forutsetninger som må være til stede er mulighet for begynneropplæring og lave kostnader. Jeatjah vihkeles tsiehkieh mah tjuerieh stïeresne årrodh lea nuepie aalkoelïerehtimmiem vaeltedh, jïh vuelege maaksoeh. Sametinget finansierer et femårig samisk voksenopplæringsprogram, drevet av Sámi allaskuvla. Saemiedigkie aktem vïjhtenjaepien saemien geervelïerehtimmieprogrammem maaksa, maam Saemien jolleskuvle jåhta. Prosjektet går ut på at Sámi allaskuvla samarbeider med språksentrene om å tilby begynneropplæring i samisk for voksne. Desnie Saemien jolleskuvle gïelejarngigujmie laavenjostoe juktie aalkoelïerehtimmiem saemien gïelesne faalehtidh geerve almetjidie. Sámi allaskuvla har utarbeidet studieplaner som kursene følger, og bidrar med forelesere. Saemien jolleskuvle lea studijesoejkesjh dorjeme kuvsjide, jïh håalijh faalehte. Etter endt kurs kan studentene ta eksamen ved Sámi allaskuvla. Kuvsjen mænngan dle studenth maehtieh eksamenem vaeltedh Saemien jolleskuvlesne. Sámi allaskuvla har også faglig veiledet de ansatte ved språksentrene. Saemien jolleskuvle aaj faageles bïhkedimmiem vadteme barkijidie gïelejarngine. Prosjektet har gitt verdifull erfaring, og betraktes som vellykket. Prosjekte vyörtegs dååjrehtimmieh vadteme, jïh åtna dam goh læhkoes. Universitetet i Tromsø har også inngått et lignende samarbeid med noen språksentre. Universiteete Tromsøsne aaj aktem plearoeh laavenjostoem tseegkeme såemies gïelejarngigujmie. Grunnen til de positive resultatene ser ut til å være at befolkningen får ta kurs i samisk på hjemstedet, samtidig som de er studenter som tar eksamen ved høgskole/universitet og får studiepoeng for det. Vååjnoe goh dah hijven illedahkh leah båateme dan åvteste almetjh åadtjoeh saemienkuvsjem vaedtsedh hïejemesijjesne, seamma tïjjen goh dah leah studenth mah eksamenem jolleskuvlesne/universiteetesne vaeltieh, jïh studijepoengem dan åvteste åadtjoeh. Da denne måten å drive voksenopplæring på har vært så vellykket må slike samarbeider sikres fast finansiering. Dan åvteste daate såarhts geervelïerehtimmie dan hijven orreme, dle tjuara tjirkedh dagkerh laavenjostoeh ihkuve beetnehdåarjoem åadtjoeh. I arbeidet for bevaring og utvikling av samisk språk er det viktig at det finnes faste og forutsigbare tilbud hvor voksne kan få mulighet til å lære seg samisk. Juktie gorredidh jïh evtiedidh saemien gïelem dle vihkeles ihkuve jïh daajroes faalenassh gååvnesieh gusnie geerve almetjh nuepiem åadtjoeh saemien lïeredh. Studieforbund er viktige voksenopplæringsarenaer. Studijesiebrieh leah vihkeles geervelïerehtimmiesijjieh. De har allerede i mange år drevet med språk- og kulturundervisning. Dah joe gellie jaepieh gïele- jïh kultuvrelïerehtimmine gïehtelamme. Sametinget ser at disse fremdeles kommer til å spille en viktig rolle i arbeidet med å fremme samisk språk og kultur. Saemiedigkie vuajna daah sijhtieh annje vihkeles årrodh saemien gïele- jïh kultuvrebarkosne. Spesielt viktig er deres rolle i arbeidet med å skape arenaer hvor samisk språk kan brukes i ulike kurssammenhenger. Joekoen sijjieh sjugniedidh gusnie maahta saemien nåhtadidh ovmessie kuvsjine. Sametinget ser behovet for å styrke også deres virksomhet for å opprettholde et mangfoldig kurstilbud og språkarenaer. Saemiedigkie vuajna daerpies aaj dej barkoem eevtjedh juktie gelliesåarhts kuvsjefaalenassh jïh gïelesijjieh utniehtidh. Mål: Ulmie:  Tilrettelagt begynneropplæring i samisk språk for voksne der folk bor  Sjïehteladteme aalkoelïerehtimmie saemien gïelesne geerve almetjide desnie gusnie almetjh  Flere ikke-samer får muligheten til å lære seg samisk  Jienebh laedtieh nuepiem åadtjoeh saemien lïeredh Strategier: Strategijh:  Arbeide for at samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og språksentre sikres gode  Barkedh ihke laavenjostoe ööhpehtimmieinstitusjovni jïh gïelejarngi gaskem hijven  Arbeide for at samiske studieforbund sikres gode rammevilkår  Barkedh ihke saemien studijesiebrieh hijven mierietsiehkieh åadtjoeh Språkbærere Gïeleguedtijh Språkbærere spiller en viktig rolle i arbeidet med å øke antall språkbrukere. Gïeleguedtijh aktem vihkeles råållam utnieh gosse edtja låhkoem lissiehtidh gïeleguedtijijstie. Samiske språkbærere innehar verdifull kunnskap om samisk språk, som det vil være nødvendig å dra nytte av i arbeidet for utvikling av samisk språk. Saemien gïeleguedtijh vyörtegs daarjoem utnieh saemien gïelen bïjre, jïh daerpies dam daajroem nåhtadidh gosse edtja saemien gïelem evtiedidh. Mange eldre behersker muntlig samisk svært godt, innehar et rikt ordforråd og har bevart den samiske oppbyggingen av språket. Jïjnjh båeries almetjh leah joekoen væjkele soptsestidh, stoerre baakoeveahkam utnieh jïh dam saemien gïelevuekiem gorredamme. Det som vanligvis skiller en språkbærer og en som har lært språket på mer formelt vis gjennom skolegang, er at språkbæreren hører og vet hvilke ord og formuleringer man bruker i gitte situasjoner. Dïhte mij joekehte aktem gïeleguedtijem jïh aktem mij gïelem vielie byjjeslaakan lïereme skuvlen tjïrrh, lea gïeleguedtije gåvla jïh daajra mah baakoeh jïh dïejvesh mejtie satne edtja vihties tsiehkine nåhtadidh. For å sikre språkets fremtid er det viktig at så 30 mange som mulig lærer språket gjennom overføring fra språkbærere. Juktie gïelen båetijen aejkien gorredidh dle vihkeles dan jïjnjh almetjh goh gåarede gïelem lierieh gïeleguedtijijstie. Språkbærere er en stor ressurs som bør brukes i langt større grad, både innenfor opplæring, forskning og i samspill mellom yngre og eldre. Gïeleguedtjïh akte stoerre vierhtie maam byöroe vielie nåhtadidh, dovne lïerehtimmien jïh dotkemen sisnjeli, jïh ektiedahkosne noeri jïh voeresi gaskem. Språkbærere innen tradisjonelle samiske næringer som jordbruk, reindrift, utmark og fiske innehar viktig kunnskap om samisk språk, tradisjon og verdier. Gïeleguedtijh aerpievuekien saemien jielemi sisnjeli, goh jåartaburrie, båatsoe, miehtjie jïh gööleme vihkeles daajroem utnieh saemien gïelen, aerpievuekien jïh aarvoej bïjre. Språket har tradisjonelt sett stått sterkt innenfor primærnæringene, og de ulike næringene har spilt en viktig rolle som bærere av samisk språk og tradisjonell kunnskapsoverføring. Gïele lea aerpievuekien mietie nænnoes orreme aalkoejielemi sisnjeli, jïh dah ovmessie jielemh aktem joekoen vihkeles råållam åtneme goh guedtijh saemien gïeleste jïh aerpievuekien daajroesertiestimmeste. På den måten er språket innenfor primærnæringer ikke bare verdifull for samisk språkutvikling, men også viktig for videreføring av tradisjonelle samiske verdier og kunnskap. Naemhtie dle gïele aalkoejielemi sisnjeli ij ajve vyörtegs saemien gïeleevtiedimmien gaavhtan, men aaj vihkeles juktie aerpievuekien saemien aarvoeh jïh daajroeh guhkiebasse sertiestidh. I denne sammenhengen er det av stor betydning at tradisjonelle samiske næringers rolle som språklæringsarenaer ivaretas og utvikles, slik at språket og viktige verdier bevares og føres videre i fremtiden. Daan sjïekenisnie dle joekoen vihkeles gorredidh jïh evtiedidh dam råållam aerpievuekien saemien jielemh utnieh goh gïelelïerehtimmiesijjieh, guktie maahta gïelem jïh vihkeles aarvoeh gorredidh jïh sertiestidh båetijen aejkien. Mål: Ulmie:  Språkbærere brukes aktivt for å videreføre språket både på formelle og uformelle arenaer  Gïeleguedtijh eadtjohkelaakan åtnasuvvieh juktie gïelem sertiestidh, dovne byjjes jïh ovbyjjes Strategier: Strategijh:  Språkbærere brukes som aktiv ressurs i språkopplæringen og på ulike språkarenaer  Gïeleguedtijh åtnasuvvieh goh eadtjohke vierhtie gïelelïerehtimmesne jïh ovmessie gïelesijjine  Arbeide for at skoler og barnehager i større grad kan samarbeide med tradisjonelle næringer  Barkedh ihke skuvlh jïh maanagïerth maehtieh vielie aerpievuekien jielemigujmie Innsatsområde 4: Bruk av samisk språk Barkoesuerkie 4: Åtnoe saemien gïeleste Reelle muligheter for bruk av samisk språk i offentlige og private sammenhenger er særdeles viktig i arbeidet for å øke bruken av samisk språk. Rïektes nuepieh saemien nåhtadidh byögkeles jïh privaate tsiehkine leah joekoen vihkeles gosse barkeminie åtnoem saemien gïeleste lissiehtidh. Det er i dag ikke tilstrekkelige samiskspråklige tilbud i samfunnet, og språkbrukere opplever at deres mulighet til bruk av samisk språk begrenses. Daan biejjien ij leah nuekies saemiengïeleldh faalenassh siebriedahkesne, jïh gïeleutnijh dååjrieh dah eah dan gellie nuepieh utnieh saemien nåhtadidh. Dette er en situasjon Sametinget ikke ser seg fornøyd med. Saemiedigkie ij leah madtjeles daejnie tsiehkine. Det er viktig for språkets fremtid at bruken av samisk språk økes betraktelig på alle samfunnsområder. Vihkeles gïelen båetijen aejkien gaavhtan saemien gïele tjarke læssene gaajhkine siebriedahkesuerkine. Bevisst forhold til bruk av samisk språk Voerkes åtnoe saemien gïeleste De aller fleste samiskspråklige voksne er to- eller flerspråklige. Dah ellen jeenjemes saemiengïeleldh geerve almetjh leah guektien- jallh gelliegïeleldh. I et språkmiljø der bruk av majoritetsspråket lett blir dominerende er det nødvendig å styrke kunnskap og bevissthet om språkvalg. Aktene gïelebyjresisnie gusnie jienebelåhkoegïele dïhte veakasahkommes sjædta, desnie daerpies daajroem jïh voerkesvoetem gïeleveeljemen bïjre eevtjedh. Det er avgjørende for det samiske språkets fremtid at den tospråklige velger å bruke samisk språk i flest mulig sammenhenger. Eevre vihkeles dan saemien gïelen båetijen aejkien gaavhtan, dïhte guektiengïeleldh almetje veeljie saemien nåhtadidh dan gelline tsiehkine goh gåarede. For å gjøre språkvalget lettere er det også av stor betydning at enspråklig majoritetsspråkstalende har forståelse for tospråkliges språkvalg. Juktie gïeleveeljemem aelhkebe darjodh dle aaj joekoen vihkeles dïhte aktengïeleldh almetje mij jienebelåhkoegïelem soptseste, guarka mannasinie dïhte guektiengïeleldh almetje dam aktem gïelem veeljie. Dersom valg av språk alltid er basert på at alle som hører det som blir sagt må ha mulighet til å forstå, vil muligheten til å bruke samisk språk bli drastisk redusert. Dastegh edtja iktegisth dam gïelem veeljedh maam gaajhkesh guarkah, dle ij dan jïjnjh nuepieh sjïdth saemien nåhtadidh. For å sikre samiske språkets fremtid må språket velges og brukes som hjemmespråk og overføres mellom generasjoner. Juktie saemien gïelen båetijen aejkiem gorredidh, dle tjuara gïelem veeljedh jïh dam hïejmesne nåhtadidh jïh dam boelveste boelvese sertiestidh. Det er også nødvendig at språket brukes på flere arenaer i samfunnet. Aaj daerpies gïele åtnasåvva jienebinie sijjine siebriedahkesne. Dette krever god samfunnsplanlegging, og en økt innsats fra både offentlige og private institusjoner så vel som den enkelte språkbruker. Dellie tjuara siebriedahkem hijvenlaakan soejkesjidh, jïh dovne byögkeles jïh privaate institusjovnh, jïh aaj fïereguhte gïeleutnije tjuerieh sijjen barkoem lissiehtidh. Det er nødvendig med økt bevisstgjøring om viktigheten av å bruke det samiske språket i flere sammenhenger. Tjuara tjerkebe vuerkiehtidh ihke vihkeles saemien nåhtadidh jienebinie tsiehkine. Den enkelte språkbruker, politikere, institusjoner og offentlig forvaltning må velge å bruke samisk språk. Fïereguhte gïeleutnije, politihkerh, institusjovnh jïh byögkeles reereme tjuerieh veeljedh saemien nåhtadidh. 31 Det hviler et stort ansvar på den enkelte språkbruker, men Sametinget vil også ansvarliggjøre institusjoner og politikere i større grad. Fïereguhten gïeleutnijen akte stoerre dïedte, men Saemiedigkie sæjhta aaj stuerebe dïedtem bïejedh institusjovnide jïh politihkeridie. Samiske institusjoner og politikere er forbilder i det samiske samfunnet og har stor innflytelse. Saemien institusjovnh jïh politihkerh leah åvteguvvieh saemien siebriedahkesne jïh stoerre faamoem utnieh. Disse må i større grad være sitt ansvar beviste og bruke språket i langt større grad og i flere sammenhenger, samtidig som de må ha en økt bevissthet om språkrøkt. Dah tjuerieh sijjen dïedtem buerebe sjåahkedh jïh saemien vielie nåhtadidh, jïh jienebinie tsiehkine, jïh seamma aejkien aktem stuerebe goerkesem gïelegorredimmien bïjre utnedh. Det betyr at også Sametinget i mye sterkere grad må vektlegge bruk av samisk språk i sin daglige virksomhet. Daate sæjhta jiehtedh Saemiedigkie aaj tjuara tjerkebe leavloem bïejedh saemien gïelese sov biejjieladtje barkosne. Media har en spesielt viktig rolle som språktrendsetter. Meedija aktem joekoen vihkeles råållam åtna goh gïelevæjsere. Bevisstgjøring om bruk av samisk vil være med på å høyne språkets status. Voerkesvoete åtnoen bïjre saemien gïeleste sæjhta viehkiehtidh gïelen staatusem bijjiedidh. Samisk språk må være et språk som brukes aktivt av både enkeltpersoner og institusjoner. Saemien tjuara akte gïele årrodh maam dovne fïerhte almetje jïh institusjovnh nåhtadieh. Dette vil både øke bruken av samisk språk og heve språkets status og verdi. Daate sæjhta åtnoem lissiehtidh saemien gïeleste, jïh gïelen staatusem jïh aarvoen bijjiedidh. Det er i denne sammenheng også viktig å understreke at samer som ikke har fått lære samisk må gjøre en innsats for å ta språket tilbake. Daan sjïekenisnie dle vihkeles tjïertestidh saemieh mah eah leah åådtjeme saemien lïeredh, tjuerieh aktem barkoem darjodh juktie gïelem bååstede vaeltedh. Sametinget ønsker et større fokus om viktigheten av å lære språket i voksen alder. Saemiedigkie sæjhta tjerkebe tjïertestidh ihke lea vihkeles gïelem lïeredh geerve aalterisnie. Sametinget kan ikke styre enkeltindivids private språkbruk, men Sametinget vil jobbe for at det finnes gode muligheter for språkopplæring og gode språkarenaer. Saemiedigkie ij maehtieh fïerhten almetjen privaate gïeleåtnoem stuvredh, men Saemiedigkie sæjhta barkedh ihke hijven gïelelïerehtimmienuepieh jïh hijven gïelesijjieh gååvnesieh. Mål: Ulmie:  Samisk språk brukes aktivt på alle samfunnsområder Delmål:  Saemien gïele eadtjohkelaakan åtnasåvva gaajhkine siebriedahkesuerkine  En positiv holdning til bruk av samisk språk  Akte positijve vuajnoe åtnose saemien gïeleste Strategier: Strategijh:  I samarbeid med institusjoner og organisasjoner etablere større bevissthet for nødvendigheten av å bruke samisk både muntlig og skriftlige  Institusjovnigujmie jïh siebriejgujmie ektine stuerebe voerkesvoetem tseegkedh ihke lea daerpies saemien nåhtadidh, dovne njaalmeldh jïh tjaaleldh  Arbeide for at institusjoner og organisasjoner øker sin kompetanse i samisk språk og kultur  Barkedh ihke institusjovnh jïh siebrieh sijjen maahtoem saemien gïelesne jïh kultuvresne Samiske språksentre Saemien gïelejarngh De samiske språksentrene spiller en viktig rolle i utviklingen av samisk språk. Saemien gïelejarngh aktem vihkeles råållam utnieh juktie saemien gïelem evtiedidh. De er særlig viktige for nærmiljøet og skaper stor aktivitet i sine områder. Dah leah joekoen vihkeles voengese, jïh jïjnjh darjomh sjugniedieh sijjen dajvine. Språksentrene er en av Sametingets viktigste samarbeidspartnere i de ulike språkområdene. Gïelejarngh leah akte dejstie Saemiedigkien vihkielommes laavenjostoeguejmijste dejnie ovmessie gïeledajvine. Utfordringene for språksentrene er mangel på forutsigbare rammebetingelser. Gïelejarngide akte haesteme gosse eah mierietsiehkide åvtese daejrieh. Evalueringen av språksentrene utført av Norut Alta våren 2012 bekrefter behovet for økte økonomiske og menneskelige ressurser. Dïhte vuarjasjimmie gïelejarngijste, maam Norut Alta darjoeji gïjren 2012, vuesehte daerpies lissiehtamme ekonomeles jïh almetjen vierhtiejgujmie. Sametinget er opptatt av en bedre ansvarsfordeling og koordinering av språktiltak, og ser i den forbindelse på språksentrene som naturlige samarbeidspartnere. Saemiedigkie aktem buerebe dïedtejoekedimmiem jïh iktedimmiem gïeleråajvarimmijste sæjhta, jïh daan sjïekenisnie gïelejarngide vuajna goh iemie laavenjostoeguejmieh. De samiske språksentrene har et stort potensial for videre utvikling av samisk språk. Saemien gïelejarngh stoerre nuepieh utnieh saemien gïelem vijriesåbpoe evtiedidh. Sametinget har tidligere belyst behovet for økt produksjon av skjønnlitteratur, læremidler, språkteknologiske verktøy og ser dette i nær sammenheng med oppbygging av språksentrene. Saemiedigkie aarebi tjïelkestamme ihke daerpies aktine lissiehtamme dorjemassine tjiehpieslidteratuvreste, learoevierhtijste jïh gïeleteknologeles dïrregijstie, jïh vuajna daam aktene lïhke ektiedimmesne gïelejarngigujmie. Dette innebærer behov for økt samarbeid mellom språksentrene og opplæringsinstitusjoner. Dellie gïelejarngh jïh lierehtimmieinstitusjovnh aaj daarpesjieh vielie laavenjostedh. Det er også behov for tettere samarbeid mellom språksentrene og tradisjonelle næringer for å utvikle og styrke bruk av tradisjonell kunnskap og terminologi. Aaj daerpies aktine lïhkebe laavenjostojne gaskem gïelejarngh jïh aerpievuekien jielemh, juktie evtiedidh jïh eevtjedh åtnoem aerpievuekien daajroste jïh terminologijste. Sametinget anser språksentrene som naturlige aktører i arbeidet for å opprette nye og videreutvikle eksisterende språkarenaer for samisk språk. Saemiedigkie åtna gïelejarngh goh iemie aktöörh juktie orre gïelejarngh tseegkedh, jïh daaletje gïelesijjieh saemien gïelese vijriesåbpoe evtiedidh. Språksentrenes produksjoner av materiell til bruk i språkopplæring er verdifull og bør i langt større grad publiseres og tilgjengeliggjøres. Doh learoevierhtieh mejtie gïelejarngh lea gïelelïerehtæmman evtiedamme, stoerre aarvoem utnieh jïh byöroeh olkese båetedh guktie gaajhkesh maehtieh dejtie nåhtadidh. Nettportalen Ovttas.no er et naturlig samlingssted også for språksentrenes materiell og utgivelser. Nedteportale Ovttas.no lea akte iemie sijjie aaj gïelejarngi materijellese jïh bæjhkoehtimmide. Mål: Ulmie:  Aktive og levedyktige samiske språksentre  Eadtjohke jïh jielijes saemien gïelejarngh Strategier: Strategijh:  I samarbeid med språksentrene se på deres rolle i arbeidet med å videreutvikle samisk språk.  Gïelejarngine ektine vuartasjidh maam dah maehtieh darjodh juktie saemien gïelem vijriesåbpoe evtiedidh  Arbeide for at språksentrene sikres faste forutsigbare finansieringsordninger.  Barkedh ihke gïelejarngh ihkuve jïh daajroes beetnehdåarjoeöörnegh åadtjoeh. En viktig forutsetning for at samisk språk skal kunne bevares og videreutvikles er at det finnes språkarenaer hvor språkene faktisk er i bruk. Jis saemien gïele edtja gorresovvedh jïh vijriesåbpoe evtiesovvedh dle gïelesijjieh tjuerieh gååvnesidh gusnie gïelh raaktan åtnasuvvieh. Intensjoner om at samiske språk skal være dagligspråk kan vanskelig nås så lenge det ikke er mulig å bruke språkene i det daglige liv, i møte med offentlig forvaltning eller i kommunikasjon med omverdenen. Ij maehtieh intensjovnide jaksedh akten saemien gïelen bïjre mij edtja aarkebiejjien gïeline årrodh, dan guhkiem ij gåaredh gïelide nåhtadidh aarkebiejjien jieliedisnie, gosse byögkelsvoetine govlesadta jallh mubpiejgujmie govlehtalla. Samisk språk er mange steder ikke en naturlig del av dagliglivet, og det finnes få arenaer hvor språket brukes. Gellene lehkesne saemien gïele ij leah akte iemie bielie aarkebiejjien jieliedistie, jïh vaenie sijjieh gååvnesieh gusnie gïele åtnasåvva. Språkarenaer er viktige verktøy for å skape møteplasser hvor samisk høres og synes. Gïelesijjieh leah vihkeles dïrregh juktie gaavnedimmiesijjieh sjugniedidh, gusnie maahta saemien govledh jïh vuejnedh. Særlig viktig er dette i områder hvor samisk ikke er majoritetsspråk. Joekoen vihkeles daejnie dajvine gusnie saemien ij leah jienebelåhkoegïele. Det må legges til rette for reell bruk av samisk i samfunnet i form av arenaer og møteplasser for barn, unge og voksne. Tjuara sjïehteladtedh guktie maahta saemien eensilaakan nåhtadidh siebriedahkesne, goh sijjieh jïh gaavnedimmiesijjieh maanide, noeride jïh geervide. Språkleirer har vist seg å være effektive tiltak for å styrke språkopplæringen. Gïelebiesieh leah hijven råajvarimmieh orreme juktie gïelelïerehtimmiem eevtjedh. Erfaringer fra det sørsamiske området viser at barn og unge lærer seg samisk språk mye fortere gjennom deltakelse på slike språkleirer. Dååjrehtimmieh åarjelsaemien dajveste vuesiehtieh maanah jïh noerh saemien verkebe lierieh gosse gïelebiesine orreme. For barn og unge som får opplæring i samisk i skolen uten særlig språklig støtte i nærmiljøet er språkbad helt avgjørende for god språkutvikling. Maanide jïh noeride mah lïerehtimmiem saemiengïelesne åadtjoeh skuvlesne, bielelen naan sjïere gïeleldh dåarjoe voengesne, dle gïelebiesie eevre vihkeles gïeleevtiedimmien gaavhtan. Slike tilbud er i dag prosjektbaserte og gis ikke som faste tilbud. Daan biejjien dagkerh faalenassh leah prosjekti tjïrrh, jïh eah leah ihkuve faalenassh. Det vil være behov for å vurdere om språkbad bør innarbeides som en del av det ordinære opplæringstilbudet og innarbeides i gjeldende rammeverk. Sæjhta daerpies årrodh vuarjasjidh mejtie gïelebiesieh byöroeh meatan vaaltasovvedh goh akte bielie dehtie sïejhme lïerehtimmiefaalenasseste, jïh meatan vaaltasovvedh nænnoestamme mierine. Dette omhandles også i Sametingsmelding om opplæring og utdanning. Dam aaj Saemiedigkiebïevnesisnie lïerehtimmien jïh ööhpehtimmien bïjre digkede. Mål: Ulmie:  Mangfold av språkarenaer for samisk språk  Gelliesåarhts gïelesijjieh saemien gïelese Strategier: Strategijh:  Arbeide for at det utvikles gode språkarenaer som fungerer som språklig støtte i nærmiljøet  Barkedh ihke hijven gïelesijjieh evtiesuvvieh mah leah goh gïeleldh dåarjoe voengesne Synliggjøring av samisk språk i det offentlige rom Saemien gïelem våajnoes darjodh byögkeles tjiehtjielisnie Synliggjøring av samisk skjer gjennom skriftspråket. Saemien våajnoes sjædta tjaalegegïelen tjïrrh. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette for økt bruk av skriftspråket. Dannasinie vihkeles sjïehteladteh lissiehtamme åtnose tjaalegegïeleste. Selv om de eldste skrifter på samisk går flere hundre år tilbake i tid, er aktiv bruk av skriftlig samisk blant den samisktalende befolkning et relativt nytt fenomen som tok til å bli mer utbredt først som lesespråk etter utgivelsen av tilgjengelige religiøse tekster. Jalhts dah båarasommes tjaalegh saemien gïelesne leah gellie tjuetien jaepien båeries, dle akte naa orre fenomene dah saamastallije almetjh eelkin tjaaleldh saemien nåhtadidh, voestegh goh lohkemegïele mænngan dah religijööse tjaalegh olkese böötin. Fra 1970 årene startet en markant økning av samiskspråklig litteratur, men først med innføringen av samisk som undervisningsspråk i grunnskolen ble det skapt et bedre grunnlag for aktiv bruk av samisk skriftspråk både som lese- og skrivespråk. 1970- låhkoen raejeste dle akte stoerre lissiehtimmie saemiengïeleldh lidteratuvreste eelki, men easkah gosse saemien ööhpehtimmiegïeline sjïdti maadthskuvlesne, dle akte buerebe våarome sjïdti saemien tjaalegegïeline nåhtadidh, dovne goh lohkeme- jïh tjaelemegïele. Med innføringen av egne samiske læreplaner for alle skolefag på slutten av 1990-tallet fikk samisk skriftspråksutvikling en ny giv som gav elevene et godt grunnlag for skriftlig bruk av samisk. Gosse jïjtsh saemien learoesoejkesjh gaajhkide skuvlefaagide sjïehtesji 1990-låhkoen minngiegietjesne, dle saemien tjaalegegïeleevtiedimmie aktem orre skraejriem åadtjoeji, mij learoehkide aktem hijven våaromem vedti saemien tjaaleldh nåhtadidh. Utfordringene med synliggjøring av samisk språk må sees på bakgrunn av en relativt kort skriftspråkshistorie i skolesammenheng og med ganske store forskjeller for de ulike språkgruppene. Saemien gïelem våajnoes darjodh lea akte haesteme dan åvteste tjaalegegïelen histovrije lea naa åenehks skuvleektiedimmesne, jïh naa stoerre joekehtsigujmie dejtie ovmessie gïeledåehkide. Synliggjøring av samisk språk er både et mål og et middel. Saemien gïelem våajnoes darjodh lea dovne akte ulmie jïh akte vierhtie. Gjennom skilting, kunstneriske uttrykk, dokumenter, hjemmesider og teksting vil språket synliggjøres. Gïele våajnoes sjædta sjiltadimmien, tjeahpoen, tjaatsegi, hïejmesæjroej jïh teekstadimmien tjïrrh. Et synlig språk er et grunnleggende hjelpemiddel i språkopplæring samtidig som det også gir språket økt status. Akte våajnoes gïele lea akte vihkeles viehkievierhtie gïelelïerehtimmesne, seamma tïjjen dle gïele aaj stuerebe staatusem åådtje. Bruk og synliggjøring av samiske stedsnavn er et viktig språk- og kulturfremmende tiltak. Saemien sijjienommh nåhtadidh jïh våajnoes darjodh leah akte vihkeles gïele- jïh kultuvreskreejrije råajvarimmie. Det er viktig med systematisk registrering og innsamling av samiske stedsnavn, spesielt i områder med Vihkeles saemien sijjienommh öörneldihkie vïhtesjadtedh jïh tjöönghkedh, joekoen dejnie dajvine gusnie jïjnjh saemien nommh fååtesieh. I denne sammenheng er det viktig å bygge opp et samisk navnefaglig arkiv som gjør navnematerialet lett tilgjengelig. Daan sjïekenisnie dle vihkeles aktem saemien nommefaageles våarhkoem tseegkedh, guktie alhkie sjædta nommide gaavnedh. Media og litteratur påvirker språket, det er derfor viktig at det utgis samisk litteratur som både har godt språk og som samtidig er tilpasset aldersgruppen og stimulerer til leselyst. Meedija jïh lidteratuvre gïelem tsevtsieh, dannasinie vihkeles saemien lidteratuvre olkese båata mij dovne hijven gïelem åtna, jïh seamma tïjjen lea aalteredåahkan sjïehtedamme jïh lohkemelastoem skreejrie. Media spiller en viktig rolle i samfunnet, og har slik et stort ansvar for både synliggjøring, god språkbruk, og for at det gis tilbud som er med på å fremme og styrke språkbruken. Meedijan råålla lea vihkeles siebriedahkesne, jïh dan åvteste aktem stoerre dïedtem åtna gïelem vuesiehtidh, hijven gïelem nåhtadidh, jïh faalenassh vedtedh mah gïeleåtnoem skreejrieh jïh eevtjieh. Filmer for barn og unge er viktige språkformidlere. Filmh maanide jïh noeride leah vihkeles bieljelæjjah gïeleste. Filmer med samisk språkvalg og filmer med samisk tekstvalg vil derfor være viktig for barns språkutvikling. Filmh saemien gïeleveeljeminie jïh filmh saemien teeksteveeljeminie sijhtieh dannasinie vihkeles årrodh maanaj gïeleevtiedimmien gaavhtan. Sametinget ser behovet for et nordisk samarbeid gjennom Samisk parlamentarisk råd og de nordiske sameministrene for at samisk språk får en større plass i tv-kanaler, dvd-filmer og internettsider som er beregnet for barn og unge. Saemiedigkie vuajna daerpies aktine noerhtelaanti laavenjostojne, Saemien paralmentarihkeles raerien jïh noerhtelaanti saemieministeri tjïrrh, ihke saemiein gïele stuerebe sijjiem åådtje tv-kanaaline, dvd-filmine jïh gaskeviermiesæjrojne mah leah maanide jïh noeride sjïehtedamme. Mål: Ulmie:  Samisk språk brukes og er synlig på alle arenaer i samfunnet  Saemien gïele åtnsåvva jïh lea våajnoes gaajhkine sijjine siebriedahkesne Strategier: Strategijh:  Arbeide for økt synliggjøring av samisk språk og kultur  Saemien gïelem jïh kultuvrem vielie våajnoes darjodh  Økt utgivelse av litteratur, aviser og tidsskrifter på samisk  Vielie lidteratuvre, jienebh plaerieh jïh tjaalegh saemien gïelesne  Økt bruk av skriftlig samisk i digitale medier.  Vielie tjaaleldh saemien gïele digitaale meedijinie. Denne meldingen belyser de behovene og utfordringene som er tilstede i samfunnet, samt legger fram forslag til løsninger som skal forbedre situasjonen for samisk språk. Daate bïevnese daerpiesvoetide jïh haestiemidie tjoevkede mah siebriedahkesne gååvnesieh, jïh raeriestimmieh buakta mah edtjieh tsiehkiem saemien gïelese bueriedidh. Ved hjelp av denne meldingen, og gjennom god dialog med sentrale myndigheter forventer Sametinget at de økonomiske rammene for samisk språkutvikling i Norge økes betraktelig. Viehkine daehtie bïevnesistie, jïh akten hijven dijalogen tjïrrh voernges åejvieladtjigujmie, dle Saemiedigkie veanhtede dah ekonomeles mierieh saemien gïeleevtiedæmman Nöörjesne tjarke læssanieh. Sametinget har stor tro på at sentrale myndigheter imøtekommer de målene som er satt, slik at Sametinget og andre aktører får de økonomiske og administrative rammene som må til for å heve statusen og bruken av samisk språk. Saemiedigkie ojhte veanhta dah voernges åejvieladtjh mietieh dejtie ulmide mah leah bïejesovveme, guktie Saemiedigkie jïh jeatjah aktöörh dejtie ekonomeles jïh reereles mieride åadtjoeh mah leah daerpies jis edtja staatusem jïh åtnoem saemien gïeleste bijjiedidh. Sametinget er klar over at denne meldingen legger opp til store endringer. Saemiedigkie ojhte daajra daate bïevnese stoerre jarkelimmieh kreava. Lovverk må endres, myndighet og ansvar avklares. Tjuara laakh jarkelidh, faamoem jïh dïedtem tjïelkestidh. Samtidig må de økonomiske ressursene økes som allerede nevnt. Seamma tïjjen dle ekonomeles vierhtieh tjuerieh læssanidh, goh joe neebneme. De endringene som Sametinget her foreslår medfører endringer i flere lover som gir ulike språkrettigheter for samisktalende. Dah jarkelimmieh mejtie Saemiedigkie daesnie raereste, jarkelimmieh sjugniedieh jienebinie laakine, mah joekehts gïelereaktah vedtieh saamastallije almetjidie. Det betyr også endring i myndigheten til både Sametinget og andre aktører. Aaj akte jarkelimmie faamosne sjædta, dovne Saemiedægkan jïh jeatjah aktööride. Dette er et stort arbeid som krever en grundig gjennomgang. Daate akte stoerre barkoe mij aktem veele gïehtjedimmiem kreava. Derfor har Sametinget foreslått at det nedsettes et samisk offentlig utvalgt (SaOU) som består av medlemmer fra Regjering og Sametinget. Dannasinie Saemiedigkie raeriestamme aktem byögkeles moenehtsem tseegkedh (SaOU), lïhtsegigujmie Reerenasseste jïh Saemiedigkeste. Dette utvalget må ha mandat til å utrede og utarbeide forslag til endringer i lovverk og myndighet som berører samisk språk. Daan moenehtsen mandaate tjuara årrodh salkehtidh, jïh raeriestimmieh buektedh jarkelimmiej bïjre laakine jïh faamosne mah leah saemien gïelen bïjre. Videre må utvalget gjennomgå rammebetingelser, ansvarsforhold og koordinering av samiske språktiltak og fremme forslag til endringer. Vijriesåbpoe dle moenehtse tjuara mierietsiehkide, dïedtem jïh iktedimmiem saemien gïeleråajvarimmijste gïehtjedidh, jïh raeriestimmieh buektedh jarkelimmide. Det forutsettes at Sametinget utarbeider mandatet til utvalget. Tsihkestahta Saemiedigkie mandaatem dorje moenhtsasse. Oppfølgingen av meldingen vil skje gjennom Sametingets årlige budsjett der tiltak under de enkelte målene vil blir prioritert. Saemiedigkien fïerhten jaepien budsjedten tjïrrh sæjhta bïevnesinie vijriesåbpoe barkedh, gusnie sæjhta råajvarimmieh prijoriteradidh dej sjïere ulmiej nuelesne. Sametingsrådet vil vurdere å utarbeide handlingsplaner for deler av innsatsområdene. Saemiedigkieraerie sæjhta vuarjasjidh dahkoesoejkejsh darjodh muvhtide barkoesuerkijste. Meldingen har et langsiktig perspektiv og det vil være naturlig å ha en gjennomgang av meldingen etter tre-fire år for å vurdere om Sametinget har oppnådd de målene som er satt i meldingen. Bïevnesen akte guhkies perspektijve, jïh sæjhta iemie årrodh bïevnesem gïehtjedidh golme- njieljie jaepiej mænngan juktie vuarjasjidh mejtie Saemiedigkie lea dejtie ulmide jakseme mejtie bïevnesasse bïejeme. Sametingspresidentens nyttårstale 2014 / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkiepresidenten orrejaepienhåaleme / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Sametingspresidentens nyttårstale 2014 Saemiedigkiepresidenten orrejaepienhåaleme 2014 Kjære alle sammen. Gieries gaajhkesh dovnesh. I 2013 ble sørsamiske Frode Fjellheim invitert til å delta med musikk på Disneys animerte, nye storfilm ”Frozen”. Jaepien 2013 åarjelsaemie Frode Fjellheim bööresovvi meatan årrodh musihkine Disney’en orre stoerre guvviefilmesne. Joiken Eatnemen Vuelie og Fjellheims musikalske talent får nå en hel verden til å lytte - til joik. Joejke Eatnemen vuelie jïh Fjellheimen musihkeles talente skreejrehtieh abpe veartenem goltelidh – joejkese. Vi ser det samme innen andre kulturuttrykk. Mijjieh dam seamma aaj jeatjah kultuvrevoetine vuejnebe. Samisk kultur erobrer stadig nytt publikum. Saemien kultuvre ahkedh orre goltelæjjah jïh vuartasjæjjah åadtjoeh. Vår kultur er rotfestet i våre bruks- og bosetningsområder. Mijjen kultuvre lea vïedteldihkie mijjen åtnoe- jïh årromedajvine. Derfor foreslår vi fire kulturminne-områder i Varanger som et samlet verdensarvsted overfor UNESCO. Dan åvteste raeriestibie UNESCO’se, njieljie kultuvremojhtesedajvh Varangerisnie goh akte tjåenghkies vearteneaerpiesijjie. Naturen rundt oss ”husker” og forteller den samiske historien gjennom kulturminner, stedsnavn, sagn og fortellinger i nåtid. Dïhte eatneme mijjen bïjre ”måjhta” jïh soptseste dam saemien histovrijem kultuvremojhtesi tjïrrh, sijjienommh, vaajesh jïh soptsesh daaletje tïjjen. Men ofte opplever vi at fortellingene om oss fortelles av andre enn oss selv. Men daamtaj dååjrebe dah soptsesh mijjen bïjre eah mijjeste soptsesovvh, men mubpijste. De fortelles gjennom kritisk politisk retorikk, gjennom skandaler i mediene, og gjennom nettavisenes nådeløse kommentarfelt. Dah laejhtehks politihkeles retorihken tjïrrh soptsesuvvieh, stadtjoej tjïrrh meedijinie, jïh nedteplaeriej yöskeres lahtestimmiesijjine. Det formidles også gjennom det somikke fortelles om oss- på skoler og andre offentlige arenaer. Dïhte aaj leerehtamme sjædta dan tjïrrh mijij mijjen bïjre soptsesovvh– skuvline jïh jeatjah byögkeles sijjine. Ethvert folk ønsker å bli anerkjent og respektert for det beste, det kjæreste og det vakreste i sin kultur. Gaajhkh almetjh sijhtieh jååhkesjamme sjïdtedh jïh seahkarimmiem åadtjodh dan buaratjommesen, gieriesommes jïh tjaebpemes åvteste sijjen kultuvresne. Det ønsker også vi. Dam mijjieh aaj sïjhtebe. Så i dag vil jeg snakke til deg om heltene våre. Juktie daan biejjien sïjhtem dutnjien mijjen heartoehtæjjaj bïjre soptsestidh. De som hver dag skaper og fornyer. Dah mah fïerhten biejjien sjugniedieh jïh orrestieh. Det er de som vever oss inn i det som er selve fibrene i vårt samfunn: vår historie, våre drømmer og vår opplevelse av å være oss. Dah leah dah, mah mijjem dan sïjse butnieh mij lea dah jïjtjehke soenh mijjen siebriedahkesne: mijjen histovrije, mijjen nïekedassh jïh mijjen dååjrese mijjine årrodh. Jeg snakker om kunstnerne. Manne tjiehpiedæjjaj bïjre soptsestem. Om foreldrene som bruker tid og engasjement på å etablere samiskundervisning der ingen tilbud finnes fra før. Eejhtegi bïjre mah tïjjem jïh eadtjohkevoetem nuhtjieh saemien ööhpehtimmiem tseegkedh desnie gusnie eah naan faalenassh utnieh aarebistie. Ildsjelene som sikrer at de unge har et idrettstilbud også neste høst. Dah ïedtjeladtjh mah huksieh dah noerh aktem gaarsjelimmiefaalenassem utnieh aaj mubpien tjaktjen. Og om sønnen som hjelper sin samisktalende mor og legen til å forstå hverandre bedre og dermed sikrer best mulig behandling og verdighet for den syke. Jïh baernien bïjre mij sov saamastallije tjidtjebem jïh dåakterem viehkehte sinsitniem buerebelaakan guarkedh, jïh dan åvteste håksa skïemtjije dam bööremes båehtjierdimmiem jïh vyörtegsvoetem åådtje goh gåarede. 24 unge helter meldte seg i høst frivillige som språkambassadører til Sametingets kampanje #Sámásmuinna. Daan tjaktjen 24 noere heartoehtæjjah jïjtjevyljehke bïeljelin dah sïjhtin gïele-ierieguedtiejinie årrodh Saemiedigkien kampanjesne #saemesthmunnjien. Det er i språket og fellesskapet vi definerer oss og verden rundt oss: hvem vi var, hvem vi er og hvem vi skal bli. Gïelesne jïh ektievoetesne mijjieh jïjtjemem jïh veartenem bïjre jarkan tjïelkestibie; gïeh limh, gïeh libie jïh gïeh edtjebe sjïdtedh. En språkhelt er ikke den som nødvendigvis synes det er lett å bruke samisk. Akte gïeleheartoehtæjja ij sån daarpesjh dïhte årrodh mij tuhtjie aelhkie saemien nuhtjedh. Helten er den som gjør det, selv om det er vanskelig. Heartoehtæjja lea dïhte mij dam dorje, jalhts gïerve. Det er nettopp når det er vanskelig, at ditt valg og innsats er viktigst. Juktie raaktan gosse gïerve, dov veeljeme jïh barkoe leah vihkielommes. Ingen kan snakke samisk for oss. Ij guhte maehtieh mijjen åvteste soptsestidh. Det er vårt felles ansvar, et ansvar vi ikke kan overlate til andre. Dïhte lea mijjen tjåenghkies dïedte, akte dïedte maam ibie maehtieh mubpide læjkoedidh. Jeg vil spesielt anerkjenne arbeidet for verdighet som utføres av representanter for våre egne minoriteter. Manne sïjhtem joekoen dam vyörtegsvoetebarkoem jååhkesjidh maam tjirkijh mijjen jïjtsh unnebelåhkojste darjoeh. I dag må vi erkjenne at homofiles og lesbiskes rettigheter ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet i samepolitikken. Daan biejjien tjoerebe bæjhkodh homofijle jïh lesbiske almetji reaktah eah leah nuekies krööhkestamme sjïdteme saemiepolitihkesne. Mobbing og diskriminering skjer, også i våre skoler og i våre lokalsamfunn. Irhkeme jïh sïerredimmie heannede, aaj mijjen skuvline jïh mijjen voenges siebriedahkine. For skeive samer betyr det at det blir umulig å leve fullverdige og gode liv i hjembygdene. Dejtie homofijle saemide sæjhta jiehtedh dah eah maehtieh ellieslaakan jïh hijvenlaakan jieledh sijjen hïejmevoenine. Vi trenger flere unge og voksne helter som arbeider mot mobbing. Mijjieh jienebh noerh jïh geerve heartoehtæjjah daarpesjibie mah irhkemen vööste berkieh. Høsten 2013 ble det 7ende sametingsvalget gjennomført. Tjaktjen 2013 lij tjïjhtjeden aejkien saemiedigkieveeljeme tjïrrehtamme sjïdti. I år er det 25 år siden Sametinget ble første gang åpnet av Kong Olav V. Sametinget er et resultat av en intens og engasjert, men allikevel fredelig rettighetskamp rundt Alta-saken. Daan jaepien 25 jaepieh mænngan Gånka Olav V dam voestes Saemiedigkiem rïhpesti. Saemiedigkie akte illedahke aktede jihtseles jïh eadtjohke, men læjhkan aktede raeffies reaktavoetegæmhposte Alta-aamhtesen bïjre. Idéen om et parlament for urfolket i Norge ble bygget av norske og samiske helter i lag. Dïhte åssjaldahke akten parlamenten bïjre aalkoealmetjidie Nöörjesne, nöörjen jïh saemien heartoehtæjjijste ektesne tseegkesovvi. Av to folk som var villige til å akseptere løsninger, framfor fortsatt konflikt og undertrykkelse. Göökte almetjijstie mah lin vyljehke vuekieh jååhkesjidh, sijjeste ovvaantojne jïh dïedtelgimmine jåerhkedh. Vi kjemper fortsatt for undervisning i og på samisk. Annje ööhpehtimmien åvteste saemien gïelesne gæmhpoeminie. Våre språk er utrydningstruede. Mijjen gïelh leah håvhtadamme nåhkelidh. Og tradisjonelle næringer som reindrift oppleves å være i økende konflikt med storsamfunnets ønsker om økt mineralutvinning. Jïh mijjieh dååjrebe aerpievuekien jielemh goh båatsoe lea aktene ahkedh stuerebe ovvaantosne stoerresiebriedahken vaajteligujmie, lissiehtamme mineraalenuhtjemen bïjre. De sjøsamiske bygdene trues gjennom reduserte muligheter til fiske og utkomme fra havet. Dah mearoesaemien voenh leah håvhtadamme dan åvteste göölemenuepieh jïh dïeneste mearoste geahpanieh. Disse og en rekke andre utfordringer knyttet til forholdet mellom stat og urfolk er stadig uløste. Dejtie jïh jïjnjh jeatjah haestiemidie staaten jïh aalkoealmetji gaskem, ij leah annje naan raeriem gaavneme. Vi har alle fått anledning til et innblikk i noen av de samiske heltene gjennom serien ”Den stille kampen” på NRK i høst. Mijjieh gaajhkesh nuepiem åådtjeme åehpies sjïdtedh såemies dej saemien heartoehtæjjajgujmie seerijen tjïrrh NRK:sne daan tjaktjen. Vi har sett at det er helter i alle lokalsamfunn og på mange samfunnsområder. Mijjieh libie vuajneme heartoehtæjjah gaajhkine voenges siebriedahkine gååvnesieh, jïh gelline siebriedahkesuerkine. Men noen spør hvor lenge skal vi fokusere på fornorskningspolitikk og undertrykkelse av samer? Men såemies gujht gihtjieh man guhkiem mijjieh edtjebe tjelmide bïejedh daaroedehtemepolitihkese jïh dïedtelgæmman saemijste? Sannheten er at fornorskning og undertrykkelse er vår felles historie, samer og nordmenn. Dïhte mij lea saatnan lea daaroedehteme jïh dïedtelgimmie leah mijjen tjåenghkies histovrije, saemieh jïh nöörjen almetjh. Vi er begge folk ofre for den - hver på vår måte. Mijjieh, gåabpegh almetjh, libie tjoereme dan åvteste maeksedh - fïereguhtelaakan. Jeg har forståelse for at noen vil glemme og gjemme vekk. Manne goerkesem åtnam naaken sijhtieh åajaldidh jïh vöörhkedh. Men vi lever i dag med konsekvensene av denne historien. Men mijjieh jielebe dej illedahkigujmie daehtie histovrijeste daan biejjien. Og så lenge den gjøres til kun et samisk anliggende, vil den vanskeliggjøre utviklingen, både for nordmenn og samer. Jïh dan guhkiem dïhte ajve akten saemien aamhtesasse dorjesåvva, dïhte sæjhta evtiedimmiem giervebe darjodh, dovne nöörjen almetjidie jïh saemide. To folk er traumatisert, hvert på sitt vis. Göökte almetjh leah traumatiseradamme, fïereguhtelaakan. Tillit og kultur er gått i stykker. Leajhtadimmie jïh kultuvre leah mårhkanamme. Å gjenopprette det som har gått i stykker vil kreve økt innsats fra både Sametinget og norske myndigheter. Dåvvodh dam mij mårhkanamme sæjhta lissiehtamme barkoem krïevedh, dovne Saemiedigkeste jïh nöörjen åejvieladtjijste. Jeg inviterer derfor norske myndigheter til nye samtaler om, og partnerskap, for frihet til økt samisk livsutfoldelse og nye former for samisk selvbestemmelse. Manne dan åvteste nöörjen åejvieladtjh orre rååresjimmide, jïh guejmievoetese, bööredem, juktie jïjtjeraarehke saemien jieledem vijriesåbpoe evtiedidh, jïh orre saemien jïjtjenænnoestimmievuekiej bïjre. Sommeren 2013 Inviterte Sametinget 600 representanter fra alle verdens urfolksregioner til Alta. Giesien 2013 Saemiedigkie 600 tjirkijh gaajhkijste veartenen aalkoealmetjedajvijste Altan gåajkoe bööredi. Der ble verdens urfolk for første gang enige om en felles prinsipiell plattform. Desnie veartenen aalkoealmetjh dan voestes aejkien akten tjåenghkies prinsihpeles våaromen bïjre seamadin. En unik historisk hendelse, som nå gjør at verdens urfolk i høst deltar likeverdig med statene på årets konferanse om urfolks rettigheter i regi av FNs generalforsamling. Akte sjïere histovreles heannadimmie, jïh dan åvteste veartenen aalkoealmetjh daan tjaktjen leah seammavyörtegs meatan staatigujmie ektine, daan jaepien konferansesne aalkoealmetji reaktaj bïjre, maam EN:n generaalekrirrie öörnede. Sametinget viderefører sitt internasjonale engasjement, og skal de neste årene være ledende i arbeidet for rettferdighet og anerkjennelse av urfolks rettigheter i verden. Saemiedigkie sov gaskenasjovnaale barkoem guhkede, jïh edtja dej båetiji jaepiej njueniehkisnie barkedh rïektesvoeten jïh jååhkesjimmien åvteste aalkoealmetji reaktijste veartenisnie. De som forandrer verden, er de som tror at verden kan endres. Dah mah veartenem jarkelieh leah dah mah vienhtieh veartene maahta jarkerostedh. Det er plass til mer rettferdighet og mer frihet til livsutfoldelse. Sijjie gååvnese vielie reaktavoetese jïh vielie jïjtjeraarehke jieledem evtiedidh. Vær en helt i 2014. Årroeh heartoehtæjjine jaepien 2014. Det er alltid et menneske som trenger en varm hånd, og alltid en sak som trenger et bankende og engasjert hjerte. Iktesth akte almetje mij aktem baahkes gïetem daarpesje, jïh iktesth akte aamhtese mij aktem tsaepmije jïh eadtjohke vaajmoem daarpesje. Sametingsrådet deltar på Rio+20 / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Saemiedigkieraerie galka meatan årrodh Rio+20:esne / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsrådet deltar på Rio+20 19. juni 2012 Saemiedigkieraerie galka meatan årrodh Rio+20:esne Sametingsråd Vibeke Larsen deltar på FNs verdenstoppmøte om bærekraftig utvikling i perioden 20-22 juni i Rio de Janeiro i Brasil. Saemiedigkieraerie Vibeke Larsen galka meatan årrodh EN:n veareldeåvtehketjåanghkosne Rio de Janeirosne Brasijlesne goelken 20-22 b. mij staeries evtiedimmiem dæjpa. Rio+20 er den største FN-konferansen noensinne, og det er forventet mer enn 50.000 deltakere på de offisielle arrangementene. Rio+20 lea støøremes EN-konferaanse mij gåessiegih orreme, jïh vienhtieh 50.000 almetjh båetieh gieh gelkieh meatan årrodh byjjes øørneminie. Hovedtema er grønn økonomi og fattigdomsreduksjon. Åejvieaamhtese lea kruana økonomije jïh giefiesvoetem unniedidh. Rådsmedlem Vibeke Larsen ser frem til å fronte urfolksperspektivet på Rio+20. Raerielihtsege Vibeke Larsen ussjede galka aalkoealmetji vuajnoem vååjnesasse bïejedh Rio+20:esne. - Verdens urfolk har en sentral rolle å spille for å bevare økosystemer og bygge robust lokal økonomi. - Vearelden aalkoealmetjh jarnges rollem utnieh guktie økosystemh tjïrkedh jïh nænnoes voenges økonomijem tseegkedh. Urfolk kan tilby løsninger for en fremtidig bærekraftig utvikling. Aalkoealmejth maehtieh loetemh faaledh båetije biejji staeries evtiedimmien muhteste. Forutsetningen er at urfolks rettigheter til land og ressurser respekteres, og at urfolks rett til å bestemme over egen utvikling gjennomføres. Daerpies dillie ahte aalkoealmetji reaktah eatnemidie jïh vierhtidie dåhkasjehtedh, jïh ahte aalkoealmetji reaktam dåhkasjehtedh sijjen jïjtse evtiedimmiem stuvredh. Anerkjennelse av urfolks tradisjonelle kunnskaper og økosystemtjenester vil være et tydelig bidrag til fattigdomsbekjempelse og bør utgjøre en av hjørnesteinene i grønn økonomi. Aalkoealmetji aerpievuekien maahtoeh jïh økosystemedïenesjh dåhkasjehtedh edtja joekoen tjielkes råajvarimmie årrodh gåessie giefiesvoeten vøøste barkedh jïh luvnie årrome akte daejstie tseagkerijstie kruana økønomijisnie. Kvinnenes rolle er videre en nøkkel for å lykkes med å nå nye bærekraftsmål, jeg vil derfor ha fokus på at kvinneperspektivet styrkes på alle nivå, sier sametingsråd Vibeke Larsen. Nyjsenæjjaj våajnoe lea vihkeles tjuevtenje gåessie orre staeries ulmieh buktiehtidh illedh, jïh dannasine sïjhtem manne galka nyjsenæjjaj vuajnoem nænnoestidh gaajhkne daaltesinie, saemiedigkieraerie Vibeke Larsen jeahta. Det er 20 år siden verdenssamfunnet møttes på konferansen om miljø og utvikling, Eco`92 i Rio. Dïhte 20 jaepien juassah veareldesiebriedahke gaavnedamme byjresken jïh evtiedimmien konferaansesne, Eco´92 Riosne. Da ble klimakonvensjonen, konvensjonen om biologisk mangfold og Agenda 21 vedtatt. Daelie daalhkadahkelatkjoem, biologihken gellienvoeten latkjoem jïh Agenda 21:m nænnoestamme. I 2002 ble Johannesburg-erklæringen vedtatt. 2002:esne Johannesburg-sjïehtedimmiem nænnostamme. Grunnlaget kommer fra sluttrapporten til Verdenskommisjonen/ Brundtlandkommisjonen fra 1987 som sier: «Bære¬kraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov». Veareldekommisjovnen/Brundtlandkommisjovnen galhkemereektehtsistie 1987:n raejeste våarome båata mij jeahta: «Staeries evtiedimmie lea evtiedimmie mij daanbien daarpoeh dååste jïh ij båetien boelven nuepieh eerjh juktie dah åadtjoeh sijjen daarpoeh krøøhkestidh». Begrepet handler om hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling er tett knyttet sammen. Dïhte buerkeste guktie byjresken, økonomijen jïh sosiaalen evtiedimmieh gårreldahkesne. Fattigdomsproblemer og miljøproblemer må ses i sammenheng, og langsiktige miljøhensyn må vurderes opp mot kortsiktige økonomiske hensyn. Tjeahta vuartasjidh guktie giefesvoetedåeriesmoerh jïh byjreskedåeriesmoerh sinsitniem dijpieh, jïh daerpies vierhtiedidh guhkiem byjreskem krøøhkestidh dan muhteste goh åenehkes aejkien økonomijen krøøhkestidh. I forberedelsene til Rio20+ er det gjennomført forhandlinger på områder som: bærekraftsmål (SDG), grønn økonomi, matsikkerhet, biologisk mangfold, likestilling, helse og utdanning, hav, kjemikalier og klima m.v. Dette vil danne grunnlaget for et vedtak om et sluttdokument/erklæring fra Rio+20. Gåessie Rio20+ ryøjrehtidh dillie lea ovmessie aamhtesh dïjveldamme juktie: staeries ulmieh (SDG), kruana økonomije, beapmoevihtiesvoete, biologihken gellienvoete, mïrrestalleme, healso jïh øøhpehtimmie, mearoe, kjemikaalijh jïh daalhkadahke j.n.v. Dïhte våaromem dorje juktie galhkemetjaalegem/sjïehtedimmiem nænnoestidh Rio20+:esne. Stor delegasjon Stoerre dåehkie Sametinget deltar i Norges delegasjon som ledes av statsminisiter Jens Stoltenberg. Saemiedigkie meatan orre Nøørjen dåehkesne man åejvie staateministere Jens Stoltenberg. I tillegg deltar miljøvernministeren, utviklingsministeren, flere statssekretærer og politiske rådgivere fra ulike departementer, Stortingsrepresentanter, embetsverk og representanter fra frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet i Norge. Dan lissinie meatan årroeh byjreskevaarjelimmieministere, evtiedimmieministere, ovmessie staatetjaelijh jïh politihken raerijh ovmessie departemeentijstie, Stoerredigkielihtsegh, embeetegoevtesh jïh jijtsen mieleste åårganisasjovni jïh sivijlesiebriedahki lihtsegh Nøørjeste. - Jeg ser frem til å drøfte forslag til løsninger for en bærekraftig utvikling med andre urfolk, og med statlige representanter, NGOer og med miljøaktivister i løpet av Rio20+. - Manne aavone uvtelassh dijveldidh loetemidie staeries evtiedimmien muhteste jeatjah aalkoealmetjigujmie, jïh jeatjah staaten lihtsegigujmie, NGO:gujmie jïh jeatjah byjreskebarkijigujmie dan mearan gåessie Rio20+. Jeg gleder meg også til å bidra med et innlegg på et side-arrangement som Australias statsminister Julia Gillard har invitert meg til på onsdag den 20. juni, forklarer sametingsråd Vibeke Larsen. Manne aaj sjuesjedem goh åadjtoem aktem sæjroe-øørnemem lahtestidh mïsse Australijan staateministeere Julia Gillard mannem bøøreme ruffien gaskavahkoen 20. b., saemiedigkieraerie Vibeke Larsen tjielkeste. Temaet for side-arrangementet er forvaltning av land- og sjøområder i regi av urfolk og lokalsamfunn som baserer seg på bevaring og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet. Sæjroeøørnemen aamhtese lea guktie aalkoealmetjh jïh voenges siebriedahkh maehtieh eatneme- jïh jaevriedajvh reeredh jih daejtie tjirkedh jïh staries åtnoem tjïrrehtidh biologihken gellienvoeten muhteste. Ideen er videre at det skal etablere et nettverk mellom stater og urfolk der erfaringer og utvikling av slike modeller kan drøftes. Dïhte åssjelmes galka vïjrebe viermiem tseegkedh staati jïh aalkoealmetji gaskemsh gusnie maahta dååjrehtsh jïh dagkeres modelli evtiedimmiem dijveldidh. - Fra Sametingets side vil vi særskilt vise til finnmarksloven, og hvordan konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter benyttes for å oppnå enighet om samisk deltakelse i forvaltningsmodeller om naturgrunnlaget i samiske områder, sier rådsmedlem Larsen avslutningsvis. - Saemiedigkien bieleste sïjhtebe Finnmarken laakese vuesiehtidh, jïh guktie konsultasjovnelatkjoem utnedh Saemiedigkien jïh staaten byjjesfaamoej gaskemsh guktie sjiehtedidh saemieh gelkieh meatan årroeh reerememodellisnie eatnemen muhteste saemien dajvine, raerielihtsege Larsen jeahta minngemes. Kontaktperson: Govlehtallije: Sametingsråd Vibeke Larsen, tlf. 941 30 116 Saemiedigkieraerije Vibeke Larsen, tlf. 941 30 116 Sametingsrådet sover ute på lørdag / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkieraerie ålkone jïjjede laavadahken / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsrådet sover ute på lørdag Saemiedigkieraerie ålkone jïjjede laavadahken Sametingspresident Aili Keskitalo tar med seg resten av sametingsrådet og overnatter utendørs natt til søndag. Saemiedigkieraerie Aili Keskitalo vaalta meatan dejtie mubpide saemiedigkieraeresne jïh ålkone jïjjede laavadahken jïjjen. De gjør dermed som svært mange andre landet rundt, og deltar i kampanjen #nattinaturen organisert av Norsk Friluftsliv. Dellie dah darjoeh goh joekoen jïjnjh jeatjebh bïjre jarkan laantesne, jïh meatan sjædta kampanjesne #nattinaturen maam Norsk Friluftsliv öörnede. - Vi sover selvfølgelig i lávvu, som i uminnelige tider har vært det samiske folkets foretrukne måte å overnatte på når vi ferdes i naturen, forteller Sametingspresident Aili Keskitalo. - Mijjieh hævvi låavthgåetesne åerebe, mij guhkede gietjeste lea desnie gusnie mijjieh saemieh libie jïjjedamme gosse eatnamisnie fealadamme, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo soptseste. I den samiske kulturen er opplevelsen av friluftsliv en kilde til stor rikdom i livet. Dååjresh eatnamisnie utnedh lea akte ræjhkoes gaaltije jieliedisnie saemien kultuvresne. Dette ble understreket av nylige forskningsresultater som viste at samiske ungdommer scorer høyest når det gjelder aktiviteter i naturen. Dam aaj vihtiesti aadtjege dotkemeilledahkine mah vuesiehtin saemien noerh leah væjkalommes gosse lea darjomi bïjre eatnamisnie. Men livet i naturen bærer også med seg noe større for det samiske; nemlig grunnlaget for den samiske kulturen. Men jielede eatnamisnie aaj mij akt stuerebe saemide: gidtjh våarome dan saemien kultuvrese. Sametingspresidenten har derfor flere motiver for å delta i #nattinaturen-kampanjen. Saemiedigkiepresidente dan åvteste jienebh fåantoeh åtna man åvteste edtja meatan årrodh "nattinaturen- kampanjesne. - For det første synes jeg det er viktig å oppfordre folk til aktivitet i naturen for psykisk og fysisk velvære. - Uvtemes tuhtjem vihkeles haestedh almetjidie eatnamisnie årrodh dan psykiske jïh fysiske tryjjesvoeten gaavhtan. Men for meg er det et minst like viktig å slå et slag for den bærekraftige bruken av naturen. Men mov gaavhtan lea unnemes seamma vihkeles tjïertestidh dam monnehke åtnoem eatnamistie. Jeg vil at også mine barnebarn, og deres barnebarn igjen, skal få en mulighet til å leve med og høste av naturens rikdom, forsetter Keskitalo. Manne sïjhtem aaj mov aahkuvh jïh dej aahkuvh vihth, edtjieh nuepiem åadtjodh eatnaminie jieledh jïh eatnemen ræjhkoesvoeteste nuhtedh, Keskitalo jåarhka. Bærekraftig bruk av naturen er kjennetegnet på de tradisjonelle samiske næringene. Monnehke åtnoe eatnamistie lea dïhte maam doh aerpievuekien saemien jielemh vuesiehtieh. Eksempler er reindrift, fiske, jakt, bærplukking og annen høsting. Goh båatsoe, gööleme, vijreme, möörjeme jïh jeatjah nuhteme. Men sametingspresidenten peker også på at nye samiske næringer, som reiseliv, har bærekraftig friluftsliv som grunnlag. Men saemiedigkiepresidente aaj tjïerteste doh orre saemien jielemh, goh fealadasse, aktem monnehke ålkoejieledem våaroeminie åtna. Hun trekker frem reiselivsaktøren Gallas, som hjelper rådet med det praktiske rundt lørdagens overnatting. Dïhte neebnie fealadasseaktööre Gallas, mij raeriem viehkehte dej dæjpeles aatigujmie laavadahken jïjjedimmine. - Om Gallas ønsker det har de et enormt potensial til å kunne skape arbeidsplasser med grunnlag i både samisk kultur og friluftsliv. - Jis Gallas dam sæjhta dellie dah aktem stoerre nuepiem åtna barkoesijjieh sjugniedidh mah våaromem utnieh dovne saemien kultuvresne jïh ålkoejieliedisnie. Mange reisende er interesserte i autentiske og bærekraftige naturopplevelser, og jeg har stor tro på at et moderne reiseliv som bygger på tradisjoner kan ha stor betydning for det samiske samfunnet i fremtiden, avslutter sametingspresident Aili Keskitalo. Jïjnjh fealadæjjah ïedtjem utnieh tjïelke jïh monnehke dååjresistie eatnamisnie, jïh manne ojhte vïenhtem akte daajbaaletje fealadasse mij aerpievuekine bigkie maahta joekoen vihkeles sjïdtedh dan saemien siebriedahkese båetijen aejkien, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo minngemosth jeahta. Ytterligere informasjon: Bïevnesh: Sametingsrådet overnatter i Vika utenfor Røros 5-6 september. I tillegg til president Aili Keskitalo er det sametingsrådsmedlemmene Thomas Åhren, Ann-Mari Thomassen, Henrik Olsen og Silje Karine Muotka som deltar. Saemiedigkieraerie Vikesne, Röörosen ålkolen, jïjjede skïereden 5.-6.b. Lissine Aili Keskitalo aaj saemiedigkieraerien lïhtsegh Thomas Åhrén, Ann-Mari Thomassen, Henrik Olsen jïh Silje Karine Muotka meatan. Det er Norsk Friluftsliv, en fellesorganisasjonen for 15 frivillige friluftslivsorganisasjoner i Norge, som står bak kampanjen #nattinaturen. Norsk Friluftsliv, akte ektiesiebrie 15 jïjtjevyljehke ålkoejieledesiebride Nöörjesne, mij kampanjen "nattinaturen duekesne tjåådtje. Så mange som 700 politikere fra hele landet har meldt sin deltakelse i kampanjen. Dan gellie goh 700 politihkerh abpe laanteste leah beavneme dah edtjieh meatan årrodh kampanjesne. Mer informasjon kan finnes her: http://www.norskfriluftsliv.no/nattinaturen/ Vielie bïevnesh maahta daesnie gaavnedh: http://www.norskfriluftsliv.no/nattinaturen/ Ved spørsmål om sametingsrådets overnatting kan politisk rådgiver Runar Myrnes Balto kontaktes på tlf. 97773778. Ved spørsmål om sametingsrådets overnatting kan politisk rådgiver Runar Myrnes Balto kontaktes på tlf. 97773778. Sametingsrådet støtter Kystaksjonen / Marine næringer / Næringer / Forsiden - Sametinget Saemiedigkieraerie göölemevierhtiegæmhpoem dåarjohte noerhtene / Marijne jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsrådet støtter Kystaksjonen Sametingsrådet støtter Kystaksjonen og kravene om at leveringsforpliktelsene i nord må respekteres, slik Stortinget opprinnelig vedtok. Saemiedigkieraerie dåarjohte dam maam gohtje mearoegaedtiestujmiem jïh krïevenasside deallahtimmiedïedti bïjre noerhtene mejtie tjuara seahkaridh, naemhtie guktie Stoerredigkie aalkoelisnie nænnoesti. - Fiskeriene og retten til å fiske er selve livsnerven og danner grunnlaget for både bosetting og utvikling i svært mange bygder og tettsteder i Nord-Norge, uttaler sametingsråd Silje Karine Muotka. – Göölemejielemh jïh göölemereaktah leah dïhte jïjtjehke jieledefaamoe, jïh våaromem biejieh dovne årroemasse jïh evtiedæmman gaajh gelline voenine jïh sijjine Noerhte-Nöörjesne, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Hun understreker at selv etter mange år med strenge og harde reguleringer, er aktiviteten som fisken og fiskerinæringen skaper, sentrale og bærende elementer. Dïhte tjïerteste jalhts gelliej jaepiej mænngan striengkies jïh garre sjïehtesjimmiejgujmie, dellie dïhte darjome maam guelie jïh gueliejieleme sjugnede, vihkeles jïh guedtije biehkieh. – Det kan uten tvil fastslås at befolkningen gjennom sin bosetting i fjordene og langs kyst av Nord-Norge har rettigheter til bruk og forvaltning av fisken i sine nærområdet og i Barentshavet. – Tjïelkelaakan maahta vihtiestidh dan åvteste årrojh fjovline jïh mearoegaedtiebealam Noerhte- Nöörjeste orreme, dah reaktah utnieh gueliem nuhtjedh jïh reeredh sijjen voengine jïh Barentsmearosne. Lokalbefolkningens forhold til fiskeressursene var avgjørende for medholdet Norge fikk i 1953 da vi vant fram i tvistesaken med britiske trålere og myndigheter, sier Muotka. Guktie voenges årrojh lin guelievierhtide nuhtjeme lij dïhte ellen vihkielommes gosse Nöörje jååhkesjimmiem åadtjoeji jaepien 1953, gosse mijjieh rïjtedimmiem vitnimh britiske trååleri vööste jïh åejvieladtji vööste, Muotka jeahta. Bakgrunnen for denne tvisten var at fiskerisamfunnene og Norge ikke lengre ville ha Storbritannias trålflåte fiskende inne i fjordene. Dïhte fåantoe daan rïjtedæmman lij göölemesiebriedahkh jïh Nöörje idtjin vielie sïjhth Stoerrebritannijen trååleflååta edtji fjovline gööledh. Dommen fra 1953 slår fast at bosettingen, og bruken av fiskeressursene langs kysten, danner lokale sedvaneregler som står sentralt i grunnlaget for Haag domstolens avgjørelse. Dåapmoe jaepeste 1953 vihteste dah årrojh, jïh åtnoe göölemevierhtijste mearoegaedtiebealam, voenges provhkenjoelkedassh sjugniedieh mah leah jarngesne dan sjæjsjalæmman maam Haag-dåapmoestovle darjoeji. Sametinget har gjennom sitt arbeid med fiskerisaker og Kystfiskeutvalgets behandling fått gjennomført forandringer og tilføyelser i Havressursloven, Deltakerloven og Finnmarksloven som styrker lokalt eierskap og forvaltning. Saemiedigkie lea sov barkoen tjïrrh gööleme-aamhtesigujmie jïh Mearoegaedtiemoenehtsen gïetedimmine buektiehtamme jarkelimmieh tjïrrehtidh jïh lissiehtassh åådtjeme Mearoevierhtielaakesne, Meatanårromelaakesne jïh Finnmaarhkeslaakesne mah voenges aajhterevoetem jïh reeremem nænnoestehtieh. – Trålernes opprinnelige leveringsforpliktelser gjelder og skal håndheves i tråd med vedtakets innhold. -Trååleri voestes deallahtimmiedïedth leah faamosne, jïh edtjieh steeresovvedh nænnoestimmie sisvegen mietie. Hvis leveringsforpliktelsene ikke overholdes, må kvotene inndras og tildeles kystflåten med forpliktelser om levering lokalt, understreker Muotka. Dastegh deallahtimmiedïedth eah steeresovvh, tjuara kvotide bååstede giesedh jïh dejtie mearoegaedtieflååtese vedtedh mah dïedtem åadtjoeh voengesne deallahtidh, Muotka tjïerteste. Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsrådet Saemiedigkieraerie Sametingsrådets medlemmer er oppnevnt av presidenten, som leder rådet. Saemiedigkieraerien lïhtsegh leah nammoehtamme saemiedigkien åvtehkistie, presidente, mij raeriem stuvrie. Sametingspresidenten er valgt av og blant flertallet i Sametingets plenum. Saemiedigkiepresidente lea veeljeme Saemiedigkien stoerretjåanghkoste jïh jienebelåhkoen tjirkijijstie. Rådet fungerer som Sametingets regjering, og står for den daglig politiske virksomheten. Raerie lea goh Saemiedigkien reerenasse, jïh diedtem åtna dan biejjieladtje politihkeles gïehteldimmien åvteste. Rådet fremmer innstillinger overfor plenum i saker som gjelder fordeling av Sametingets budsjett, tiltak til påfølgende års statsbudsjett, Sametingets årsmelding, hovedretningslinjer for Sametingets tilskuddsordninger og andre saker som etter en selvstendig vurdering i Sametingsrådet bør fremmes. Saemiedigkie raeriestimmieh buakta stoerretjåanghkose mah leah joekedimmien bïjre Saemiedigkien budsjedteste, råajvarimmieh båetijen jaepien staatebudsjedtese, Saemiedigkien jaepiebïevnese, åejviebïhkedassh Saemiedigkien dåarjoeöörnegidie jïh jeatjah aamhtesh mah akten jïjtjeraarehke vuarjasjimmien mænngan Saemiedigkieraeresne, byöroeh gïetedæmman bæjjese vaaltasovvedh. I tillegg fremmer Sametingsrådet meldinger på ulike politikkområder etter behov, og har på en rekke områder også anledning til å fatte endelig vedtak. Lissine dle Saemiedigkieraerie bieljelimmieh buakta ovmessie politihkesuerkine daerpiesvoeten mietie, jïh gelline suerkine aaj nuepiem åtna minngemosth nænnoestimmieh darjodh. Sametingsrådets medlemmer Veeljemeboelken 2013 - 2017 dle: Sametingspresident Aili Keskitalo, og rådsmedlemmene Henrik Olsen, Ann-Mari Thomassen, Thomas Åhren, Silje Karine Muotka. Presidente Aili Keskitalo jïh raerielïhtsege Henrik Olsen, Ann-Mari Thomassen, Thomas Åhren, Silje Karine Muotka. Sametingsrådets møteplan 2015 Saemiedigkieraerien tjåanghkoesoejkesje 2014 Uke 4: rådsmøte i Karasjok Våhkoen 4: raerietjåanghkoe Karasjohkesne Uke 13: rådsmøte i Kautokeino Våhkoen 13: raerietjåanghkoe Guovdageaidnusne Uke 17: rådsmøte i Røros Våhkoen 17: raerietjåanghkoe Röörosne Uke 26: rådsmøte i Karasjok Våhkoen 26: raerietjåanghkoe i Karasjohkesne Uke 34: rådsmøte på Sommarøy Våhkoen 34: raerietjåanghkoe Sommarøyesne Uke 42: rådsmøte i Karasjok Våhkoen 42: raerietjåanghkoe Karasjohkesne Uke 43: rådsmøte i Trondheim Våhkoen 43: raerietjåanghkoe Tråantesne Uke 50: rådsmøte i Oslo Våhkoen 50: raerietjåanghkoe Oslosne Les mer Lohkh jienebh Politiske ansvarsområder i rådet Politihkeles dïedtesuerkieh raeresne Sametingspresident Aili Keskitalo og de øvrige medlemmene av Sametingsrådet har definert og fordel de politiske ansvarsområdene mellom seg. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jïh doh mubpieh lïhtsegh Saemiedigkieraeresne leah tjïelkestamme jïh joekedamme dejtie politihkeles dïedtesuerkide sijjen gaskem. Her finner du hvilke rådsmedlemmer som har ansvar for hvilke politiske områder. Daesnie gaavnh mah raerielïhtsegh mah dïedtem utnieh dejtie ovmessie suerkide. Les mer Lohkh jienebh Taler og artikler Håalemh jïh tjaalegh Taler, innlegg og artikler av sametingspresidenten eller øvrige medlemmer av sametingsrådet. Håalemh jïh tjaalegh saemiedigkiepresidenteste jallh Saemiedigkieraerien mubpijste lïhtsegijstie. Les mer Lohkh jienebh Samisk barnehagetilbud styrker demokratiet / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Maanagiertefaalenasse demokratijem nænnostahta / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Samisk barnehagetilbud styrker demokratiet Maanagiertefaalenasse demokratijem nænnostahta Den nasjonale barnehagedagen 2014 arrangeres 18. mars. Det er Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Foreldreutvalget for barnehager (FUB) som samarbeider om barnehagedagen. Nasjovnaale maanagïertebiejjie 2014 öörnesåvva njoktjen 18.b. Ööhpehtimmiesiebrie, Faagesiebrie jïh Maanagïerti eejhtegemoenehtse (MEM) maanagïertebiejjien bïjre laavenjostoeh. Dagen markeres i barnehagene landet rundt, og er blitt en tradisjon for mange. Biejjie mïerhkesjamme sjædta maanagiertine abpe laantesne, jïh akte aerpievuekie sjïdteme gellide. Demokrati og barns medvirkning skal være fokus i år, og slagordet er: ”Jeg har noe å si. Demokratije jïh maanaj meatanårrome leah fokuse daan biejjien, jïh faamoebaakoe lea: ”Mov lea mij akt jiehtedh. ”Tema er valgt med Norges grunnlovsjubilèum i 2014 som bakteppe. ” Teema lea veeljeme Nöörjen maadthlaakeheevehtimmien 2014 sjïekenisnie. Samiske barn har en selvstendig stemme, og må få rom og mulighet til å la sin stemme bli hørt i barnehagesammenheng. Saemien maanaj akte jïjtjeraarehke gïele, jïh tjuerieh sijjiem jïh nuepiem åadtjodh baajedh jïjtse gïele govlelgidh maanagïerten ektiedimmesne. Demokrati og barns medvirkning er også en viktig del av det samiske barnehagetilbudet. Demokratije jïh maanaj meatanårrome leah aaj akte vihkeles bielie dehtie saemien maanagïertefaalenasseste. På veien med å bygge opp et samisk barnehagetilbud har samiske foreldre og lokale samiske foreninger vært helt sentrale som initiativtakere og pådrivere. Gosse gïehteleminie aktem saemien maanagïertefaalenassem bæjjese bigkedh dle saemien eejhtegh jïh saemien lïhkes siebrieh eevre vihkeles orreme goh doh mah skraejriem vaalteme jïh tsevtsiedæjjine orreme. Dette arbeidet har vært helt grunnleggende for at vi i dag har et samisk barnehagetilbud. Daate barkoe lea eevre vihkeles orreme ihke mijjieh daan biejjien aktem saemien maanagïertefaalenassem utnebe. Samisk politisk arbeid har også arbeid for å sikre det samiske innholdet i barnehageloven og i rammeplan for barnehagen. Saemien politihkeles barkoe aaj dam saemien sisvegem gorredamme maanagïertelaakesne jïh maanagïerten mieriesoejkesjisnie. FNs barnehagekonvensjon er også viktig for arbeidet i barnehagene. EN:n maanagïertekonvensjovne lea aaj vihkeles dan barkose maanagiertine. Vi har kommet langt, men har allikevel en vei å gå for å sikre at alle samiske barn får et barnehagetilbud i forhold til sitt språk og kultur slik barnekonvensjonen blant annet legger opp til. Mijjieh gåhkese båateme, men læjhkan aktem guhkies geajnoem aajmene vaedtsedh juktie gorredidh gaajhkh saemien maanah aktem maanagïertefaalenassem åadtjobe sijjen gïelen jïh kultuvren bïjre, naemhtie guktie maanakonvensjovne sjïehteladta. Sametinget jobber for at samiske barn skal få en individuell rett til et samisk barnehagetilbud. Saemiedigkie barkeminie ihke saemien maanah edtjieh aktem sjïere reaktam åadtjodh saemien maanagïertefaalenassem åadtjodh. Det handler nettopp om rett til medvirkning og til selvbestemmelse for samiske barn. Daate lea raaktan saemien maanaj reaktan bïjre meatan årrodh jïh jïjtje nænnoestidh. Barnehagen skal sikre at barna får en tospråklig og flerkulturell utvikling. Maanagïerte edtja gorredidh maanah aktem guektiengïelen jïh jienebekultuvrelle evtiedimmiem åadtjoeh. I barnehager med samisktilbud har foreldre og barn rett til å forvente at personale har kjennskap til og vektlegger et samisk innhold og at det snakkes samisk. Maanagiertine saemienfaalenassine eejhtegh jïh maanah reaktam utnieh veanhtadidh dah mah desnie berkieh daajroem utnieh jïh leavloem biejieh akten saemien sisvegasse, jïh maanagïertesne saemiestieh. Dette handler om at barna opplever barnehagetilbudet som et demokratisk og utviklende læringsmiljø. Maanah edtjieh maanagïertefaalenassem dååjredh goh akte demokrateles lïerehtimmiebyjrese jïh gusnie skearkagieh. I ”Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud” (2013) poengteres det at barnehagen er en av de viktigste arenaer for å videreføre samiske språk og samisk kultur. ”Saemiedigkiebïevnesisnie saemien maanagïertefaalenassen bïjre” (2023) tjïerteste maanagïerte lea akte dejstie vihkielommes sijjijste juktie saemien gïelem jïh kultuvrem guhkiebasse sertedh. Sametinget ønsker gjennom sin barnehagepolitikk å skape gode oppvekstvilkår for alle barn gjennom samisk barnehagetilbud. Saemiedigkie sæjhta sov maanagïertepolitihken tjïrrh hijven byjjenimmienuepieh sjugniedidh gaajhkide maanide saemien maanagïertefaalenassen tjïrrh. Det er et behov for en felles pedagogisk plattform, og en sentral og spennende faglig og politisk debatt er hvilke samiske verdier barnehagene skal bygge sin virksomhet på. Daerpies aktine tjåenghkies pedagogeles våaroeminie, jïh akte byjjes jïh gieltegs faageles jïh politihkeles digkiedimmie lea mejnie saemien aarvojne maanagïerth edtjieh sijjen barkoem bigkedh. På et overordnet nivå må samene som folk sikres retten til å utvikle egne barnehager der metoder for samisk opplæring og samisk pedagogisk materiell står sentralt. Aktene bijjemes daltesisnie saemieh goh almetjh tjuerieh reaktam åadtjodh jïjtsh maanagïerth evtiedidh gusnie saemien lïerehtimmievuekieh jïh saemien pedagogeles materijelle leah jarngesne. Sametinget vil markere barnehagedagen ved å besøke blant annet Àltta siida mánáidgárddi som er en samisk barnehage i Alta. Saemiedigkie sæjhta maanagïertebiejjiem mïerhkesjidh jïh gaskem jeatjah guessine mïnnedh akten saemien maanagïertesne Altesne, Àltta siida mánáidgárddi. Sametingets rådsmedlemmer skal også på besøk i sine nærliggende barnehager på barnehagedagen. Saemiedigkien raerielïhtsegh edtjieh aaj sijjen lïhkes maanagïertine guessine mïnnedh maanagïertebiejjien. Et mål med å markere dagen er å synliggjøre barnehagen som en samisk læringsarena, og for å skape forståelse for barnehagens innhold og de viktige prosessene som foregår mellom barn, foreldre og ansatte. Akte ulmie gosse biejjiem mïerhkesje lea maanagïertem våajnoes darjodh goh akte saemien lïerehtimmiesijjie, jïh goerkesem sjugniedidh maanagïerten sisvegasse jïh dejtie vihkeles prosesside mah leah maanaj, eejhtegi jïh barkiji gaskem. Sentralt er budskapet om en barnehage av god kvalitet for alle barnehagebarn, og et samisk barnehagetilbud som styrker demokratiet. Jarngesne lea båvroe akten maanagïerten bïjre hijven kvaliteetine gaajhkide maanagïertemaanide, jïh akte saemien maanagïertefaalenasse mij demokratijem nænnoestahta. Jeg ønsker alle barnehager en flott barnehagedag. Hijven maanagïertebiejjie gaajhkide maanagiertide. Samisk bibliotektjeneste / Blogger / Vi anbefaler / Bibliotek / Forsiden - Sametinget Saemien gærjagåetiedïenesje / Blogga / Mijjieh juvnehtibie / Gærjagåetie / Saemiedigkie - Sametinget Samisk bibliotektjeneste Saemien gærjagåetiedïenesje Nettstedet er opprettet av Troms fylkesbibliotek som en informasjonstjeneste som skal gjøre det lettere for bibliotek i Troms å orientere seg i og holde seg oppdatert på nye utgivelser om samer og samiske forhold, og samisk litteratur, musikk og film. Tromsen fylhkengærjagåetie lea daam nedtesijjiem tseegkeme goh akte bïevnesedïenesje mij edtja gærjagåetide Tromsesne viehkiehtidh vaaksjoehtidh jïh orre saernieh åadtjodh orre bæjhkoehtimmiej bïjre saemiej jïh saemien tsiehkiej, saemien lidteratuvren, musihken jïh filmi bïjre. Samisk bygningsvern / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Saemien gåetievaarjelimmie / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Samisk bygningsvern Saemien gåetievaarjelimmie Samisk bygningsvern handler om å identifisere, registrere og ivareta automatisk freda, samiske bygninger for framtiden. Saemien gåetievaarjelimmie lea jïjtsistie vaarjelamme saemien gåetieh damtijidh, vïhtesjadtedh jïh gorredidh båetijen aajkan. Slike bygninger er en kilde til kunnskap og historie om det samiske samfunnet og de lokalsamfunnene de står i. Dagkerh gåetieh leah akte gaaltije gusnie daajroe jïh histovrije dan saemien siebriedahken bïjre jïh dej voenges siebriedahki bïjre gusnie leah. I perioden 2011-2017 intensiverer Sametinget registreringen av bygninger fra før 1925. Boelhken 2011-2017 Saemiedigkie vïhtesjadtemem gåetijste lissehte åvtelen 1925 raejeste. Det anslås at det i dag eksisterer rundt 1200 automatisk freda, samiske bygninger i Norge. Aervede daan biejjien medtie 1200 jïjtsistie vaarjelamme, saemien gåetieh Nöörjesne. En samisk og automatisk freda bygning er en samisk bygning eldre enn 100 år. Akte saemien jïh jïjtsistie vaarjelamme gåetie lea akte saemien gåetie båarasåbpoe goh 100 jaepieh. I løpet av de neste ti årene vil trolig ytterligere rundt 800 samiske bygninger nå fristen for fredning. Dej minngebi luhkie jaepiej ovrehte 800 saemien gåetieh sijhtieh vaarjelimmien aalteremieriem jaksedh. Hva er en samisk bygning? Mij akte saemien gåetie En samisk bygning inngår i en samisk historisk og kulturell sammenheng. Akte saemien gåetie lea meatan aktene saemien histovreles jïh kultuvrelle ektiedimmesne. Den kan ha en spesiell funksjon eller miljømessig sammenheng. Dïhte maahta aktem sjïere funksjovnem jallh byjreseligke ektiedimmiem utnedh. Også byggeskikk og lokale oppfatninger og historier om bygningen er viktige elementer i vurderingen om en bygning er samisk eller ikke. Aaj bigkemevuekie jïh voenges vuajnoeh jïh histovrijh gåetien bïjre leah vihkeles biehkieh gosse edtja vuarjasjidh mejtie akte gåetie saemien jallh ij. Det viktigste kriteriet i vurderingen er hvilken sammenheng kulturminnet står i og om det er knyttet til samisk kultur og historie. Dïhte vihkielommes krïevenasse vuarjasjimmesne lea mennie ektiedimmesne kultuvremojhtese lea, jïh mejtie dïhte lea ektiedamme saemien kultuvrese jïh histovrijese. Det er også viktig om bygningen er knyttet til historiske hendelser, og hvordan den er lokalisert i bygda eller kulturlandskapet. Aaj vihkeles mejtie gåetie lea ektiedamme histovreles heannadimmide, jïh guktie dïhte tjåådtje voenesne jallh kultuvreeatnamisnie. Alle samiske bygninger eldre enn 100 år er automatisk freda. Gaajhkh saemien gåetieh mah leah båarasåbpoe goh 100 jaepieh, leah jïjtsistie vaarjelamme. Veiledning til eiere automatisk freda bygninger Bïhkedimmie aajhteridie jïjtsistie vaarjelamme gåetijste Endringer som kan skade kulturminneverdiene ved automatisk freda bygninger, er som hovedregel ikke tillatt. Jarkelimmieh mah maehtieh kultuvremojhteseaarvojde irhkedh jïjtsistie vaarjelamme gåetine leah åajvahkommes luhpehts. Endringer må skje med varsomhet og med respekt for bygningen. Tjuara jarkelimmieh vååregelaakan darjodh jïh gåetiem krööhkedh. Endringer ut over normalt vedlikehold, krever tillatelse fra Sametinget. Jis edtja jarkelimmieh darjodh mah leah stuerebe goh iemie gorredimmie, dellie daerpies luhpiedimmiem utnedh Saemiedigkeste. Eiere av freda bygninger har krav på å få veiledning og råd om endringstiltak og vedlikehold. Aajhterh vaarjelamme gåetijste krïevenassem utnieh bïhkedimmiem jïh raeriem åadtjodh jarkelimmieråajvarimmiej jïh gorredimmien bïjre. Søk råd før du gjennomfører vedlikehold eller endringer. Gihtjh raerien mietie åvtelen datne aalkah gorredidh jallh jarkelidh. Noen tiltak vil kunne kreve planlegging og dispensasjon både fra kulturminnelovens bestemmelser. Muvhtide råajvarimmide lea daerpies soejkesjidh jïh dispensasjovnem utnedh njoelkedassijste. Samisk forfatterstudie etableres / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Saemien tjaelijelearoe tseegkesåvva / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Samisk forfatterstudie etableres Saemien tjaelijelearoe tseegkesåvva Samiske lesere ønsker flere bøker på samisk som engasjerer unge. Saemien lohkijh jienebh gærjah saemiengïelesne sijhtieh mejstie noerh eadtjalduvvieh. Derfor setter Sametinget, Samisk forfatterforening (SGS) og Samisk kunstnerråd (SDR) igang et forfatterstudie som skal rekruttere unge forfattere som skriver på samisk. Dan åvteste Saemiedigkie, Saemien tjaelijesiebreste (SGS), jïh Saemien tjiehpiedæjjaraerie (SDR) aktem tjaelijelearoem nierhkieh mij edtja noere tjaelijh dåårrehtidh mah saemiengïelesne tjaelieh. Målet med prosjektet er å rekruttere minst fem unge forfattere som skriver på samisk. Prosjekten ulmie lea unnemes vïjhte noere tjaelijh dåårrehtidh mah saemiengïelesne tjaelieh. Forfatterstudiet er på to år, med jevnlige nettverksmøter, skriveseminarer og veiledning fra erfarne forfattere og fagfolk. Tjaelijelearoe göökte jaaepieh vaasa, jaabnan viermietjåanghkoejgujmie, tjaelemeseminaarigujmie jïh bïhkedimmine maehteles tjaeliejijstie jïh faagealmetjijstie. Sametingsråd Henrik Olsen sier at forfatterstudiet skal legge vekt på å utvikle forfatterskap, og heve den litterære kompetansen til framtidige forfattere. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta tjaelijelearoe edtja skreejrehtidh tjaelijevoetem evtiedidh, jïh dam lidteræære maahtoem lutnjedh båetijen aejkien tjaeliejidie. -Deltakerne skal utvikle sin litterære og kunstneriske bevissthet, og få forfatterfaglig kompetanse, slik at de gis bedre muligheter for å kunne utvikle manus og utøve forfatteryrket i framtiden, sier sametingsråd Henrik Olsen. -Dah mah leah meatan edtjieh sijjen voerkesvoetem lidteratuvren jïh kåansten bïjre evtiedidh, jïh maahtoem åadtjodh goh tjaelije, guktie dah buerebe nuepieh åadtjoeh maanusem evtiedidh jïh tjaeliejinie barkedh båetijen aejkien, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Prosjektets mål er: Prosjekten ulmie: Stimulere til flere samiskspråklige utgivelser av skjønnlitteratur for unge. Skreejredh guktie jienebh saemiengïelen bæjhkoehtimmieh tjiehpieslidteratuvreste båetieh noeride. Delmål: Bielieulmieh: Rekruttere unge forfattere som skriver på samisk. Noere tjaelijh dåårrehtidh mah saemiengïelesne tjaelieh Prosjektet skal bidra til at yngre forfattere får en reell mulighet til manusutvikling gjennom veiledning, kompetanseutvikling og nettverkssamlinger. Prosjekte edtja viehkiehtidh guktie noere tjaelijh rïektes nuepiem åadtjoeh maanusem evtiedidh bïhkedimmien, maahtoeevtiedimmien jïh viermietjåanghkoej tjïrrh. Deltakere har produksjonskrav under prosjektperioden med mål om utgivelse av ferdig manus. Dah mah leah meatan krïevenassh utnieh maam akt tjaeledh prosjekteboelhken, jïh ulmie lea gaervies maanusem bæjhkoehtidh. Deltakere skal være representert fra flere samiske språkområder. Dah mah meatan edtjieh jieniebistie saemien gïeledajvijste båetedh. Fremme minimum 5 unge samiske forfattere som skriver for unge. Unnemes 5 noere saemien tjaelijh eevtjedh mah noeride tjaelieh. Etablere nettverk mellom nye og etablerte forfattere. Viermiem tseegkedh orre jïh daaletje tjaeliji gaskem Øke interessen for historiefortelling som kan brukes på film og drama. Ïedtjem lissiehtidh soptsesh soptsestidh maam maahta filmine jïh draamine nuhtjedh Opptakskrav Krïevenassh juktie meatan årrodh Opptak til forfatterstudiet skjer etter vurdering av innsendt tekst og motivasjon for deltakelse. Dah mah veeljesuvvieh tjaelijelearose vuarjasjamme sjidtieh dan sïjse seedteme teeksten mietie jïh sijjen skraejrie meatan årrodh. Søker skal sende inn en tekst på inntil 10 sider. Ohtsije edtja aktem teekstem seedtedh medtie 10 sæjrojne. Teksten skal ikke være utgitt tidligere. Ij edtjh teekste bæjhkoehtamme årrodh aarebi. Søker må også opplyse om skriveerfaring og motivasjon for studiet. Ohtsije tjuara aaj tjaelemedååjrehtimmien jïh skraejrien bïjre learose bievnedh. Det er arbeidsgruppen fra Samisk forfatterforening (SGS), prosjektleder og en ansatt fra Sametingets administrasjon som velger ut deltakere til prosjektet. Barkoedåehkie Saemien tjaelijesiebreste (SGS), prosjekten åvtehke jïh akte barkije Saemiedigkien reeremistie dejtie veeljieh mah åadtjoeh meatan årrodh prosjektesne. Prosjektleder er Piia Susanna Juuso. Prosjekten åvtehke lea Pia Juuso. Samisk forfatterforening har ansvaret for studiets faglige innhold. Saemien tjaelijesiebrie dïedtem åtna learoen faageles sisvegen åvteste. Søknadsfristen vil bli offentliggjort på et senere tidspunkt Ohtsememierie bæjhkoehtamme sjædta mænngan. Samisk innhold inn i barnehagelærerutdanningen / Barnehager / Opplæring / Forsiden - Sametinget Saemien sisvege maanagïertelohkehtæjjaööhpehtimmesne / Maanagïerte / Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Samisk innhold inn i barnehagelærerutdanningen Saemien sisvege maanagïertelohkehtæjjaööhpehtimmesne 07. november 2014 Alle som begynner på den nye barnehagelærerutdanningen skal lære om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Gaajhkesh mah dam orre maanagïertelohkehtæjjaööhpehtimmiem aelkieh edtjieh saemien gïelen, kultuvren jïh siebriedahkejieleden bïjre lïeredh. Høsten 2013 startet den nye barnehagelærerutdanningen opp. Tjaktjen 2013 dïhte orre maanagïertelohkehtæjjaööhpehtimmie eelki. Målet med utdanningen er at den skal være en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning som også er attraktiv, innovativ og krevende, og som har høy kvalitet. Ööhpehtimmien ulmie lea dïhte edtja akte sjïehtesjamme, profesjovnestuvreme jïh dotkemebaseradamme maanagïertelohkehtæjjaööhpehtimmie årrodh mij aaj lea fryöjstehke, orresjugneden jïh krïevije, jïh mij jolle kvaliteetem åtna. Videre er det nedsatt en følgegruppe som skal følge og vurdere utviklingen i barnehagelærerutdanningen, dele kunnskap om gjennomføring og effekter av reformen til aktuelle brukere. Vijriesåbpoe akte fulkemedåehkie tseegkesovveme mij edtja evtiedimmiem maanagïertelohkehtæjja-ööhpehtimmesne fulkedh jïh vuarjasjidh, daajroem tjïrrehtimmien jïh effekti bïjre reformeste juekedh sjyöhtehke utniejidie. Videre vil følgegruppa følge opp målet i ny rammeplan, veilede og gi råd til institusjonene og legge til rette for kvalitetsforbedring i utdanningene. Vijriesåbpoe fulkemedåehkie sæjhta ulmide dåarjedidh aktene orre mieriesoejkesjisnie, institusjovnide bïhkedidh jïh raeriestidh jïh akten kvaliteetebueriedæmman ööhpehtimmine sjïehteladtedh. Les mer om FG-BLU: http://blu.hib.no/ Lohkh vielie dan bïjre FG-BLU: http://blu.hib.no/ Sametingets representant i følgegruppen er Marianne Helene Storjord, fagleder for barnehageseksjonen, Sametinget, Karasjok Saemiedigkien tjirkije fulkesimmiedåehkesne lea Marianne Helene Storjord, Saemiedigkien faageåvtehke maanagïertegoevtesasse, Kárásjohka. Samisk perspektiv Saemien vuajnoe Sametinget har jobbet for at det samiske perspektivet skal synliggjøres i den nye nasjonale barnehagelærerutdanningen. Saemiedigkie lea barkeme ihke dihte saemien vuajnoe edtja vååjnesasse båetedh dennie orre nasjovnaale maanagïertelohkehtæjjaööhpehtimmesne. -I den forrige nasjonale forskriften for førskolelærerutdanningen var ikke det samiske nevnt i større grad. -Dennie evtebe nasjovnaale mieriedimmesne aarhskuvlelohkehtæjja-ööhpehtimmesne, dïhte saemien ij lij dan tjarke neebnesovveme. Derfor er dette en milepæl for norsk barnehagelærerutdanning, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Dan åvteste daate akte jaksoesmierie nöörjen maanagïertelohkehtæjjaööhpehtæmman, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. -Det er viktig at synliggjøringen av det samiske i den nye nasjonale barnehagelærerutdanningen følges opp. -Vihkeles dam vuesiehtimmiem destie mij lea saemien dennie orremaanagïertelohkehtæjjaööhpehtimmesne, dåarjedidh. Det er også viktig at det tydeliggjøres og satses på videre- og etterutdanning i samiske emner for de som allerede er utdannet og arbeider i barnehagene, sier Muotka. Aaj vihkeles dam tjïelke darjodh, jïh jåarhke- jïh minngieööhpehtimmiem dåarjoehtidh saemien aamhtesinie dejtie mah joe leah ööhpehtimmiem vaalteme jïh maanagïertine berkieh, Muotka jeahta. I alle kunnskapsområdene Gaajhkine daajroesuerkine I den nye barnehagelærerutdanningen skal studentene ikke lenger ha fag, men kunnskapsområder. Dennie orre maanagïertelohkehtæjjaööhpehtimmesne studenth eah edtjh vielie faagh utnedh, men daajroesuerkieh. I alle seks kunnskapsområder skal nå barnehagelærerne ha læringsutbytte i det samiske perspektivet. Gaajhkine govhte daajroesuerkine maanagïertelohkehtæjjah edtjieh lïerehtimmieaevhkiem dennie saemien perspektijvesne utnedh. Det kan for eksempel nevnes at studentene blant annet skal ha kjennskap til samisk barneoppdragelse, samenes historie som urfolk, deler av samisk kultur og hverdagsliv, samisk fortellertradisjon, samiske håndverkstradisjoner og samiske barns rettigheter. Maahta vuesiehtimmien gaavhtan neebnedh studenth edtjieh gaskem jeatjah daajroem utnedh saemien maanabijjiedimmien bïjre, saemien histovrijen bïjre goh aalkoealmetjh, bielieh saemien kultuvreste jïh aarkebiejjeste, saemien aerpievuekiej bïjre soptsestimmien jïh vætnoej sisnjeli jïh saemien maanaj reaktaj bïjre. -Ved innføring av slik kompetanse for alle barnehagelærere i Norge, må dette også komme frem i rammeplan for barnehagen. -Gosse dagkeres maahtoem gaajhkide maanagïertelohkehtæjjide Nöörjesne sjïehtesje, daate tjuara aaj våajnoes sjïdtedh maanagïerten mieriesoejkesjisnie. Dette innebærer da at alle barn i barnehager i Norge skal få kjennskap til det samiske folk, sier Muotka. Dellie gaajhkh maanah maanagïertine Nöörjesne edtjieh daajroem åadtjodh saemien almetji bïjre, Muotka jeahta. -De nye barnehagelærerne skal skoleres og videreformidle denne kunnskapen til alle barn i barnehagene i Norge. -Doh orre maanagïertelohkehtæjjah edtjieh lïerehtimmiem åadtjodh jïh vijriesåbpoe daam daajroem bievnedh gaajhkide maanide maanagiertine Nöörjesne. Dette er en flott og viktig utvikling, sametingsråd Silje Karine Muotka. Daate akte joekoen hijven jïh vihkeles evtiedimmie, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Prioritere etterutdanning Minngieööhpehtimmiem prioriteradidh Utfordringen som Sametinget ser er at det er mangel på fagpersoner og lærere som kan skolere studentene. Dïhte haesteme maam Saemiedigkie vuajna lea vaanoe faagealmetjijstie jïh lohkehtæjjijste mah maehtieh studentide lïerehtidh. Det må derfor prioriteres på videre- og etterutdanning i samisk språk og kultur for fagansatte i høgere utdanning. Tjuara dan åvteste jåarhke- jïh minngieööhpehtimmiem prioriteradidh saemien gïelesne jïh kultuvresne faagebarkijidie jollebe ööhpehtimmesne. Sametinget ser at kompetansen om samisk språk og kultur hos fagansatte er avgjørende for hvordan studentene får innsikt, forståelse, interesse og kunnskaper om samisk språk og kultur i barnehagesektoren. Saemiedigkie vuajna maahtoe saemien gïelen jïh kultuvren bïjre faagebarkijidie lea eevre vihkeles guktie studenth daajroem, goerkesem jïh ïedtjem saemien gïelen jïh kultuvren bïjre maanagïertesuerkesne åadtjoeh. Disse kunnskapene blir de fremtidige barnehagelærernes forutsetninger for å formidle og fremme samisk språk og kultur i barnehagen. Daah daajroeh dej båetijen aejkien maanagïertelohkehtæjjaj krïevenassh sjidtieh guktie dah bievnieh jïh eevtjieh saemien gïelem jïh kultuvrem maanagïertesne. For mer info: Vielie bïevnesh: Samisk kulturarv / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Bååstedefoeresjimmie saemien kultuvreaerpeste / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Samisk kulturarv Bååstedefoeresjimmie saemien kultuvreaerpeste Over to tusen samiske historiske gjenstander bør tilbakeføres til de samiske museene. Byöroe bååstede foeresjidh bijjelen göökte stoerretjuetie histovreles daeverh saemien museumidie. Det foreslår en utredning som er gjort for Sametinget. Akte salkehtimmie mij lea dorjesovveme Saemiedigkien åvteste, dam raereste. Sametingsrådet har vedtatt forslagene som kommer fram i utredninga Bååstede – tilbakeføring av samisk kulturarv, der samiske gjenstander som ligger på Norsk Folkemuseum skal tilbakeføres til de seks museene under Sametingets forvaltning. Saemiedigkieraerie lea raeriestimmide nænnoestamme mah salkehtimmesne Bååstede – tilbakeføring av samisk kulturarv (bååstedefoeresjimmie saemien kultuvreaerpeste) juhtieh, gusnie edtja saemien daeverh mah leah Norsk Folkemuseum’sne, bååstede foeresjidh dejtie govhte museumidie Saemiedigkien reeremen nuelesne. Norsk Folkemuseum vedtok i 2007 at samiske gjenstander kan tilbakeføres til Sametingets forvaltning. Norsk Folkemuseum’en nænnoestimmien mietie jaepeste 2007, dle maahta saemien daeverh bååstede foeresjidh Saemiedigkien reeremasse. Seinere sluttet Kulturhistorisk museum, som er juridisk eier av en del av denne samlingen, seg til dette vedtaket. Mænngan dle Kulturhistorisk museum, mij lea juridihkeles aajhtere naakedasse daehtie våarhkoste, daam nænnoestimmiem jååhkesji. Nå har en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra de involverte institusjonene, levert en utredning som foreslår å tilbakeføre deler av den samiske samlingen til de seks museene under Sametingets forvaltning. Daelie akte barkoedåehkie, gusnie tjïrkijh dejstie vihties institusjovnijste leah meatan, aktem salkehtimmiem deelleme mij raereste bielieh dehtie saemien våarhkoste bååstede foeresjidh dejtie govhte museumidie Saemiedigkien reeremen nuelesne. 4500 gjenstander 4500 daeverh Av den nesten 4500 store samlingen av samiske gjenstander tas det sikte på å føre tilbake ca 2000 gjenstander til de samiske museene. Dehtie mahte 4500 stoerre våarhkoste saemien daeverijstie, dle ussjede medtie 2000 daeverh bååstede foeresjidh saemien museumidie. Før en tilbakeføring kan finne sted må gjenstandenes historikk samles, deretter må de konserveres, pakkes og flyttes. Bååstedefoeresjimmien åvtelen, dle tjuara daeveri histovrijem tjöönghkedh, dan mænngan dejtie konserveradidh, tsagkedh jïh sertedh. Dette er en tids- og kostnadskrevende prosess. Daate akte guhkies jïh dovres prosesse. I tillegg stilles det en del museumsfaglige krav til tilfredsstillende magasin- og utstillingsforhold. Lissine dle såemies musuemfaageles krievemh magasijne- jïh vuasahtallemetsiehkiej sjiekenisnie. Per i dag er det ingen av de samiske museene som oppfyller kravene til magasiner og utstillingslokaler, derfor blir det nødvendig med en oppgradering av disse. Daan biejjien dle ij leah guhte dejstie saemien museumijstie mah krievemidie voebnesjieh våarhkojde jïh vuasahtallemesijjide, dannasinie daerpies sjædta dejtie bueriedidh. - De samiske museene kan ikke dekke tilbakeføringene og derfor er det viktig at staten sammen med regionale og lokale myndigheter sikrer finansieringen av denne tilbakeføringen. - Doh saemien museumh eah maehtieh bååstedefoeresjimmide maeksedh, jïh dannasinie vihkeles staate, regijovnale jïh voenges åejvieladtjigujmie ektine, beetnehdåarjoem gorrede daan foeresjæmman. Staten er, i følge norsk lov, nasjonale målsetninger og internasjonale konvensjoner, forpliktet til å sikre at samene kan forvalte sin egen kulturarv. Staate, nöörjen laaken mietie, nasjovnale ulmiej jïh gaskenasjovnale konvensjovni mietie dïedtem åtna gorredidh saemieh maehtieh sijjen jïjtse kultuvreaerpiem reeredh. Sametinget, Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum må i samarbeid framforhandle finansieringsløsningen overfor norske myndigheter, sier rådsmedlem Vibeke Larsen. Saemiedigkie, Norsk Folkemuseum jïh Kulturhistorisk museum tjuerieh ektesne rååresjidh guktie edtja beetnehdåarjoem loetedh nöörjen åejvieladtji vööste, raerielïhtsege Vibeke Larsen jeahta. Kan starte i 2016 Maahta aelkedh 2016 Arbeidet med tilbakeføringa forventes å være klar i 2016. Veanhtede daate barkoe bååstedefoeresjimmine lea gaervies 2016. Intensjonen er at publikum kan se sin samiske kulturarv utstilt ved følgende samiske museer: Saemien Sijte, Snåsa, Árran lulesamiske senter/pitesamisk museum, Tysfjord/Beiarn, Várdobáiki samiske senter, Evenes, Senter for nordlige folk, Kåfjord, Tana og Varanger museumssiida, Nesseby og RiddoDuottarMuseat, Karasjok. Åssjaldahke lea vuartasjæjjah maehtieh sov saemien kultuvreaerpiem vuejnedh daejnie saemien museuminie: Saemien Sijte, Snåase, Árran julevsaemien jarnge/pijtesaemien museume, Divttasvuotna/Beiarn, Várdobáiki samiske senter, Evenássi, Senter for nordlige folk, Gaivuotna, Tana og Varanger museumssiida, Unjarga jïh RiddoDuottarMuseat, Karasjohke. -I samisk sammenheng representerer Bååstede et nytt kapittel når det gjelder ansvar for forvaltingen av samisk kulturarv. - Saemien ektiedimmesne dle Bååstede akte orre kapihtele gosse lea reeremedïedten bïjre saemien kultuvreaerpeste. Vi tror det er interesse for saken både i museumsmiljøene i Norge, Norden og internasjonalt, og at utredninga kan vise hvordan og hvorfor en tilbakeføring bør gjennomføres, avslutter Vibeke Larsen. Mijjieh vienhtebe iedtje aamhtesasse gååvnese, dovne museumebyjresinie Nöörjesne, Noerhtelaantine jïh gaskenasjovnales, jïh salkehtimmie maahta vuesiehtidh guktie jïh man åvteste byöroe bååstedefoeresjimmiem tjïrrehtidh, Vibeke Larsen minngemosth jeahta. Kontaktperson: Govlehtallijh: Rådsmedlem Vibeke larsen, + 47 941 30 116 eller vibeke.larsen@samediggi.no Raerielïhtsege Vibeke Larsen, + 47 941 30 116 jallh vibeke.larsen@samediggi.no Samisk minnemynt i 2017 / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemien mojhtesedaale 2017 / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Samisk minnemynt i 2017 Saemien mojhtesedaale 2017 I anledning 100 års jubileet for det første samiske riksmøte i Trondheim har Norges Bank besluttet å utgi en minnemynt. 100-jaepien heevehtimmien sjïekenisnie dan voestes saemien rïjhketjåanghkose Tråantesne, Nöörjen Baanghke lea sjæjsjalamme aktem mojhtesedaalem olkese vedtedh. Sametingspresident Aili Keskitalo mener det er en verdig hedring av denne viktige milepælen i samisk historie. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo veanhta daate akte vyörtegs earoehtimmie dehtie vihkeles heannadimmeste saemien histovrijisnie. - Det er svært gledelig å se at Norges Bank har fulgt Sametingets oppfordring fra 2011 og nå planlegger å hedre jubileet i Trondheim med en egen minnemynt, uttaler president Keskitalo. - Joekoen sjollehke Nöörjen Baanghke lea Saemiedigkien haestemem dåarjoehtamme jaepeste 2011, jïh daelie soejkesjeminie heevehtimmiem earoehtidh aktine jïjtse mojhtesedaaline. Den 6.februar i 1917 var første gang nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Goevten 6.b. 1917 lij voestes aejkien noerhte- jïh åarjelsaemieh joekehts laantijste gaavnesjin akten stoerre tjåanghkose juktie digkiedidh jïh tjoevkesem bïejedh tjåenghkies aamhtesidie jïh dåeriesmoeride. Møtet som ble avholdt i Metodiskkirken samlet over hundre deltakere, derav en stor del kvinner. Tjåanghkoe öörnesovvi Metodistegærhkosne, jïh dohkoe vielie goh tjuetie almetjh böötin, dejstie aaj jïjnjh nyjsenæjjah. Elsa Laula Renberg er en markant skikkelse i samisk historie og virkeliggjøringen av hennes idé, det første samiske riksmøte i Trondheim, står som en viktig milepæl for den samiske befolkningen Elsa Laula Renberg lea akte åajvoeh gaagkoe saemien histovrijisnie jïh tjïrrehtimmie altese åssjalommesistie, dïhte voestes saemien rïjhketjåanghkoe Tråantesne, lea sjïdteme goh akte vihkeles heannadimmie saemien årroejidie. Det er planlagt et stort 100 års jubileum i Trondheim i 2017. Daelie soejkesjeminie aktem stoerre 100-jaepien heevehtimmiem Tråantesne 2017. Samisk runebomme kan tilbakeføres / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Saemien gievrie maahta bååstede / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Samisk runebomme kan tilbakeføres Saemien gievrie maahta bååstede Den kjente Bindalstrommen er en av flere historiske kulturgjenstander som kan leveres tilbake til samiske museer i forbindelse med Bååstede-prosjektet. Dïhte åehpies gievrie Bindaeleste lea akte jieniebistie histovrijes kultuvredaevierijstie maam maahta bååstede deelledh saemien museumidie Bååstede-prosjekten sjïekenisnie. I flere hundre år har forskere og misjonærer samlet inn samiske kulturgjenstander. Gellie tjuetie jaepieh dotkijh jïh misjovnæærh saemien kultuvredaeverh sïjse tjöönghkeme. Runebommen fra Bindal fra Helgeland planlegges å leveres tilbake til Saemien Sijte i Snåsa. Daelie soejkesjeminie gievriem Bindaeleste Helgelaantesne bååstede deelledh Saemien Sijtese Snåasesne. Bindalstrommen er en av de best bevarte runebommer som er igjen. Bindaelien-gievrie lea akte dejstie bööremes vaarjelamme gievrijste mah leah aajmene. -Å få tilbake en runebomme i samisk eie er symbolsk veldig viktig. -Gievriem bååstede åadtjodh saemien aajhteridie lea joekoen vihkeles symbovle. Runebommer har vært sentrale i tradisjonell samisk religion for blant annet å hente kunnskap om fremtiden, sier sametingsråd Henrik Olsen. Gievrieh leah vihkeles orreme aerpievuekien saemien religijovnesne gaskem jeatjah daajroem veedtjedh båetijen aejkien bïjre, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Det finnes kun et fåtall trommer igjen, ingen i samisk eie, og derfor er vi glad for at trommen tilbakeføres, sier Olsen. Daelie ajve naan gille gievrieh aajmene, ij guhte lea saemien aajhteri luvnie, jïh dan åvteste libie geerjene ihke gievrie bååstede deellesåvva, Olsen jeahta. Les mer om trommen: https://no.wikipedia.org/wiki/Bindalstromma Lohkh vielie gievrien bïjre: https://no.wikipedia.org/wiki/Bindalstromma Ta tilbake historien Vaeltieh histovrijem bååstede Det var i 2012 at Sametinget underskrev en avtale med Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum om å tilbakeføre over 2000 historiske gjenstander til de samiske museene. Jaepien 2012 Saemiedigkie aktem latjkoem darjoeji Norsk Folkemuseuminie jïh Kulturhistorisk museuminie bååstededeellemen bïjre vielie goh 2000 histovreles daevierijstie dejtie saemien museumidie. Manglende finansiering Faatoes beetnehvierhtieh Sametinget har i flere år bedt norske myndigheter om å finansiere tilbakeføringen. Saemiedigkie lea gellie jaepieh birreme nöörjen åejvieladtjh beetnehvierhtieh dåarjodh bååstededeellemasse. De samiske museene har i dag ikke økonomiske ressurser, teknisk konservatorkompetanse og lokaler til å motta gjenstandene. Doh saemien museumh eah ekonomeles vierhtieh jïh teknihkeles konservatovremaahtoem jïh sijjieh utnieh daevieridie dåastodh. -Vi skal selv kunne forvalte vår egen kulturarv. -Edtjebe jïjtje maehtedh jïjtjemh kultuvreaerpiem reeredh. Det er en rett vi har som urfolk. Daate akte reakta mijjieh goh aalkoealmetjh utnebe. Derfor må myndighetene bevilge tilstrekkelige økonomiske ressurser til en tilbakeføring av den samiske kulturarven fra Norsk folkemuseum og kulturhistorisk museum (UiO), sier sametingsråd Henrik Olsen. Dan åvteste åejvieladtjh tjuerieh nuekies beetnehvierhtieh dåarjodh akten bååstededeellemasse saemien kultuvreaerpeste dejstie museumijstie Norsk folkemuseum jïh Kulturhistorisk museum (UiO), saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Plenum behandler saken torsdag 24.september etter kl. 15.00. Stoerretjåanghkoe aamhtesem gïetede duarstan, skïereden 24.b. ts. 15.00 mænngan For mer informasjon: Sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Henrik Olsen, 907 75 219 Les mer: Lohkh vielie: Det er skrevet en artikkel: ”Bindalstromma” av Signy Norendal, i Museumsnytt 1/2015 Signy Norendal aktem tjaalegem tjaaleme "Bindalstromma" plaeresne Museumsnytt 1/2015. Samisk samarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Saemien laavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Samisk samarbeid Saemien laavenjostoe Samene er et urfolk i fire land. Saemieh akte aalkoealmetje njieljie laantine. Den grenseoverskridende dimensjonen er derfor en del av det samiske samfunnslivet. Dïhte raastendåaresth dimensjovne lea dannasinie akte bielie dehtie saemien siebriedahkejieliedistie. Sametinget i Norge har deltar aktivt i samarbeidet mellom de nordiske sameting og samiske organisasjoner på russisk side. Saemiedigkie Nöörjesne lea eadtjohkelaakan meatan orreme dennie laavenjostosne dej noerhtelaanti saemiedigkiej gaskem, jïh saemien siebriejgujmie Russlaanten bielesne. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Sametinget jobber for: Saemiedigkie sæjhta: Et utstrakt samarbeid mellom samene over landegrensene Aktem vijries laavenjostoem utnedh saemiej gaskem laantenraasti rastah. At samiske folkevalgte organer får representere seg selv i internasjonale beslutningsprosesser som er av direkte betydning for urfolk og samer. Saemien almetjeveeljeme åårganh åadtjoeh jïjtjemem årrodh gaskenasjovnale sjæjsjalimmeprosessine, mah ryöktesth ulmiem utnieh aalkoealmetjidie jïh saemide. Å styrke Samisk parlamentarisk råd sin rolle for utviklingen av det samiske samfunnet i Norden og Russland Saemien parlamentarihkeles raerien råållam veaksahkåbpoe darjodh, juktie daam saemien siebriedahkem evtiedidh Noerhtelaantine jïh Russlaantesne Samisk parlamentarisk råd Sametingene i Finland, Sverige og Norge har opprettet et felles samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd. Saemien parlamentarihkeles raerie Dah saemiedigkieh Såevmesne, Sveerjesne jïh Nöörjesne aktem tjåenghkies laavenjostoeåårganem tseegkeme, Saemien paralmentarihkeles raerie. Rådet er et institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk. Raerie akte vihties laavenjostoe saemiedigkiej gaskem, dejnie aamhtesinie mah saemide gïetedieh gelline staatine, jallh saemide goh akte åålmege. Sekretariatsfunksjonen følger det sameting som har presidentvervet. Dïhte saemiedigkie mij presidentem åtna lea aaj tjaelijesijjie. Samisk parlamentarisk råd vil være et viktig organ i det nye nordiske samarbeidet framover, og vil også ha betydning i en internasjonal sammenheng. Saemien paralmentarihkeles raerie sæjhta akte vihkeles åårgane årrodh dennie orre noerhtelaanti laavenjostosne åvtese, jïh sæjhta aaj ulmiem utnedh aktene gaskenasjovnale ektiedimmesne. Det er derfor viktig at rådet har gode samarbeidsvilkår og utviklingsmuligheter Dannasinie vihkeles raerie hijven laavenjostoenuepieh jïh evtiedimmienuepieh åtna. Samisk parlamentarisk råd har ikke et eget sekretariat med egen kompetanse og egen kapasitet til å være en aktiv aktør internasjonalt. Saemien paralmentarihkeles raerie ij jïjtse tjaelijesijjiem utnieh, jïjtse maahtojne jïh jïjtse barkoefaamojne juktie eadtjohke aktöörine årrodh gaskenasjovnales. Sametinget på norsk side har sammenliknet med sametingene i de andre nordiske landene flere ressurser og gjennom dette har Sametinget i Norge større muligheter for å arbeide med samiske rettigheter i Norden. Saemiedigkie nöörjen bielesne, viertiestamme dej saemiedigkiejgujmie dejnie jeatjah noerhtelaantine, jienebh vierhtieh åtna, jïh dan åvteste dle Saemiedigkie Nöörjesne stuerebe nuepieh åtna saemien reaktajgujmie Noerhtelaantine barkedh. Sammen med sametingene i Finland og Sverige er det derfor viktig at sametinget i Norge har et bevist forhold til å ivareta allsamiske urfolksinteresser. Saemiedigkiejgujmie ektine Såevmesne jïh Sveerjesne lea dannasinie vihkeles Saemiedigkie Nöörjesne voerkeslaakan gaajhkesaemien aalkoealmetjeiedtjh gorrede. Samerådet Samerådet er en fellessamisk kulturpolitisk og politisk institusjon ved at det er et samarbeidsorgan for de samiske organisasjonene i Finland, Norge, Sverige og Den Russiske Føderasjon. Saemieraerie Saemieraerie akte ektiesaemien kultuvrepolitihkeles jïh politihkeles institusjovne, dannasinie dïhte akte laavenjostoeåårgane dejtie saemien siebride Såevmesne, Nöörjesne, Sveerjesne jïh Dennie Russiske Føderasjovnesne. Internasjonal betegnes Samerådet som en NGO, non-governmental organization. Gaskenasjovnale dle Saemieraerie gohtjesåvva goh akte NGO, non-governmental organization. Rådets overordnede målsetning er å ivareta samenes interesser som ett folk, styrke samenes samhørighet over grensene og arbeide for at samene også i framtiden erkjennes som ett folk. Raerien bijjemes ulmie lea saemiej iedtjh gorredidh goh akte åålmege, saemiej ektievoetem raasti rastah veaksahkåbpoe darjodh, jïh barkedh ihke saemieh aaj båetijen biejjien byjhkesjimmiem åadtjoeh goh akte åålmege. Samerådet er en svært viktig og anerkjent urfolksaktør internasjonalt. Saemieraerie akte joekoen vihkeles jïh hijven jååhkesjamme aalkoealmetjeaktööre gaskenasjovnale. Samerådet har både høy kompetanse og et bredt internasjonalt nettverk. Saemieraerie dovne jolle maahtoem jïh gamte gaskenasjovnale viermiem åtna. Sametinget og Samerådet samarbeider på en del internasjonale saksområdet, og har litt ulike roller som i stor grad utfyller hverandre. Saemiedigkie jïh Saemieraerie såemies gaskenasjovnale aamhtesesuerkine laavenjostoeh, jïh ånnetji joekehts råållah utnieh, mah jeenjemasth sinsitniem dåarjelieh. Det sees som viktig at dette videreføres og videreutvikles. Vihkeles daate jåarhka jïh vijriesåbpoe evtiesåvva. Sametinget samhandler og samarbeider også med andre samiske- og urfolks organisasjoner, institusjoner og nettverk som jobber grenseoverskridende. Saemiedigkie laavenjostoe jïh barka aaj jeatjah saemien – jïh aalkoealmetjen siebriejgujmie, institusjovnigujmie jïh viermiejgujmie ektine, mah raasti rastah berkieh. Informasjonsutveksling og et kreativt samspill med de frivillige organisasjonene og institusjonene vil være avgjørende for å nå fram med samiske posisjoner på den internasjonale arenaen. Bïevnesh juekedh jïh akte skaepiedihks ektiebarkoe dej jïjtjevyljehke siebriejgujmie jïh institusjovnigujmie sijhtieh eevre vihkeles årrodh juktie saemien posisjovnh åadtjodh dennie gaskenasjovnale sijjesne. Sametingsrådet vil styrke den fremtidige dialogen og samarbeidet med disse ulike organene, innbefattet også nye institusjoner. Saemiedigkie sæjhta dam båetije dialogem jïh laavenjostoem veaksahkåbpoe darjodh dej ovmessie åårganigujmie, aaj orre institusjovnigujmie. Rådet sammensettes av 15 medlemmer hvorav fem er fra norsk side, fire fra svensk side, fire fra finsk side og to fra russisk side. Raeresne 15 lïhtsegh, vïjhte nöörjen bieleste, njieljie sveerjen bieleste, njieljie såevmien bieleste jïh göökte russlaanten bieleste. Les mer om Samerådet her. Lohkh vielie Saemieraerien bïjre daesnie. Samene på russisk side Samene på russisk side har så langt ikke et eget folkevalgt organ. Saemieh russlaanten bielesne Saemieh russlaanten bielesne eah aktem jïjtse almetjeveeljeme åårganem utnieh daan mearan. Det er viktig å bidra til at samene i Russland styrker forutsetningene for bevaring og utvikling av sitt språk, kultur og samfunnsliv. Vihkeles viehkiehtidh guktie saemieh Russlaantesne buerebe nuepieh åadtjoeh sov gïelem, kultuvrem jïh siebriedahkejieledem gorredidh jïh evtiedidh. Samene på russisk side har fått en stemme i Samisk parlamentarisk råd. Saemieh russlaanten bielesne aktem gïelem åådtjeme Saemien parlamentarihkeles raeresne. Det er naturlig på sikt å videreutvikle deres innflytelse i dette forum. Guhkiebasse dle iemie dej tsevtsemem vijriesåbpoe evtiedidh daennie forumisnie. Sametingsrådet har en generell målsetning om å bidra til å legge til rette for at urfolk selv setter i gang tiltak for samfunnsutviklingen i egne områder og lokalsamfunn i nordområdene, for å sikre det materielle grunnlaget for sin kulturutøvelse. Saemiedigkieraerien akte sïejhme ulmie viehkiehtidh sjïehteladtedh ihke aalkoealmetjh jïjtje råajvarimmiegujmie nïerhkieh siebriedahkeevtiedimmien gaavhtan, jïjtsh dajvine jïh voenges siebriedahkine noerhtedajvine, juktie dam materijelle våaromem sov kultuvredarjoemidie gorredidh. Slektsbånd i urfolkssamfunn er tradisjonelt veldig sterke. Dah baanth sliekti gaskem aalkoealmetji siebriedahkine lea aerpievuekien mietie gaajh nænnoes. Kvinnene er sentrale i denne sammenheng og regnes ofte for å være de viktigste tradisjons- og språkbærere. Dah nyjsenæjjah lea vihkeles daennie ektiedimmesne jïh daamtaj ryöknesuvvieh goh dah vihkielommes aerpievuekie- jïh gïeleguedtjïh. Tiltak rettet mot kvinner vil derfor ha positiv virkning for hele urfolkssamfunnet. Råajvarimmieh nyjsenæjjide sijhtieh dannasinie hijven årrodh abpe aalkoealmetjesiebriedahken gaavhtan. Sametinget i Sverige Sametinget i Sverige ble opprettet i 1993. Saemiedigkie Sveerjesne Saemiedigkie Sveerjesne tseegkesovvi 1993. Sametinget i Finland I Finland ble delegasjonen for samesaker opprettet i 1973. Saemiedigkie Såevmesne Såevmesne akte moenehtse saemien aamhtesidie tseegkesovvi 1973. Etter opprettelsen av sametingene i Norge og Sverige ble delegasjonen omgjort til sameting i 1996. Mænngan saemiedigkide tseegkeme Nøørjesne jïh Sveerjesne, moenehtse saemiedigkine sjïdti 1996. Samisk språkundersøkelse viser utfordringer / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Saemien gïelegoerehtimmie haestemh vuesehte / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Samisk språkundersøkelse viser utfordringer Saemien gïelegoerehtimmie haestemh vuesehte 13. juni 2012 Det er flere unge enn eldre som snakker sørsamisk, viser e tt av funnene i Samisk språkundersøkelse 2012 som Nordlandsforskning AS og Norut Alta – Áltá har gjennomført for Sametinget, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet. Jienebh noerh goh båarasåbpoe almetjh mah åarjelsaemien soptsestieh akte dejstie gaavnojste vuesehte Saemien gïelegoerehtimmesne 2012, maam Nordlandsforskning AS jïh Norut Alta –Áltá tjïrrehti Saemiedigkien, Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartementen jïh Maahtoedepartemeenten åvteste. For nord- og lulesamisk var det en nedgang i språkferdighetene for mellomgenerasjonen, mens situasjonen også her er noe bedre blant de under 30 år, viser undersøkelsen. Noerhte- jïh julevsaemien gïeli sjïekenisnie dle lij akte vueliedimmie gïelemaahtojne dan gaskeboelvese, mearan tsiehkie daesnie aaj ånnetji buerebe dej gaskem mah leah nuelelen 30 jaepieh, goerehtimmie vuesehte. Sametingsråd Ellinor Marita Jåma og fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud er glad for at språktiltakene som er satt i gang, har hatt en positiv effekt, spesielt i de sørsamiske områdene. Saemiedigkieraerije Ellinor Marita Jåma jïh orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoeministere Rigmor Aasrud lea geerjene ihke doh gïeleråajvarimmieh mejgujmie nïerhkeme, hijven orreme, joekoen dejnie åarjelsaemien dajvine. - Det er fremdeles viktig å fokusere på bevaring, styrking og utvikling av de samiske språkene, sier Jåma og Aasrud. -Annje vihkeles fokusem utnedh vaarjelæmman, nænnoestæmman jïh evtiedæmman dejstie saemien gïelijste, Jåma jïh Aasrud jiehtiejægan. Velger bort samisk Saemien båarhte veeljie Undersøkelsen viser at tre av fem velger å bruke norsk selv om det ville vært mulig å bruke samisk. Goerehtimmie vuesehte golme vïjhte almetjijstie veeljieh nöörjen nåhtadidh jalhts lij nuepie orreme saemiestidh. Største grunn for å velge bort samisk er at man mangler ord og at man synes man ikke snakker samisk godt nok. Stööremes fåantoe juktie saemien båarhte veeljedh lea baakoeh fååtesieh, jïh ihke tuhtjie ij saemien nuekies hijven soptsesth. Det er blitt en vane å velge bort samisk, viser undersøkelsen. Akte voete sjïdteme saemien båarhte veeljedh, goerehtimmie vuesehte. Før i tiden ble samisk snakket overalt, unntatt i skolen. Åvtesne dle saemiesti gaajhkem lehkiem, bielelen skuvlesne. Undersøkelsen viser at i dag er det i stor grad blant de fleste unge bare i barnehage og i skole at det snakkes samisk. Goerehtimmie vuesehte daan biejjien dle jeenjemasth ajve dej jeanatjommes noeri gaskem maanagïertesne jïh skuvlesne saemien soptseståvva. Alle samiske barn har individuell rett til samiskopplæring i skolen. Gaajhkh saemien maanah sjïere reaktam utnieh saemien lïerehtimmiem skuvlesne åadtjodh. Undersøkelsen viser at en tredjedel av foreldrene oppgir at ungene likevel ikke får den samiskopplæringen som de har krav på. Goerehtimmie vuesehte akte gåalmehtse eejhtegijstie jiehtieh maanah læjhkan eah dam saemien lïerehtimmiem åadtjoeh maam edtjieh laaken mietie utnedh. Manglende tilbud i skolene oppgis som den viktigste årsaken til dette. Faatoes faalenasse skuvline lea neebneme goh dihte vihkielommes fåantoe mannasinie naemhtie. -Vi må i samarbeid med regjeringen sørge for at kommunene tilbyr samisk undervisning til elevene, slik at vi får flere språkbrukere i fremtiden, sier sametingsråd Ellinor Marita Jåma. -Mijjieh tjoerebe laavenjostosne reerenassine hoksedh tjïelth saemien lïerehtimmiem faalehtieh learoehkidie, guktie mijjieh jienebh gïeleutnijh åadtjobe båetijen aejkien, saemiedigkieraerije Ellinor Marita Jåma jeahta. Hun sier videre at det må skapes flere språkarenaer, slik at samisk kan brukes i dagliglivet. Vijriesåbpoe jeahta jienebh gïelesijjieh byöroeh sjugniesovvedh, guktie maahta saemien aarkebiejjien nåhtadidh. -I tillegg må samisk bli mer synlig, både i media og i resten av samfunnet, sier Jåma. -Lissine dle saemien tjuara vielie våajnoes sjïdtedh, dovne meedijesne jïh abpe siebriedahkesne, Jåma jeahta. Viktig verktøy Vïhkeles dïrrege Språkundersøkelsen vil være et svært viktig verktøy for Sametingets og regjeringens videre arbeid med de samiske språkene. Gïelegoerehtimmie sæjhta akte joekoen vihkeles dïrrege årrodh Saemiedigkien jïh reerenassen vijriesåbpoe barkose dej saemien gïeligujmie. Resultatene skal brukes til å utforme og iverksette tiltak som fører til bevaring og utvikling av de samiske språkene. Edtja illedahkide nåhtadidh juktie darjodh jïh råajvarimmiejgujmie nïerhkedh mah darjoeh guktie saemien gïelh gorresuvvieh jïh evtiesuvvieh. Videre skal resultatene brukes i forbindelse med utforming av Sametingsmelding om samiske språk. Vijriesåbpoe edtja illedahkide nåhtadidh gosse Saemiedigkiebïevnesem saemien gïeli bïjre dorje. Kontaktperson Govlehtallije: Sametingsråd Ellinor Marita Jåma, tlf. 916 13 460 Saemiedigkieraerije Ellinor Marita Jåma, tell, 916 13 460 Her finner dere rapporten: Samisk språkundersøkelse 2012 Saemien gïelegoerehtimmesne 2012 Samisk tastatur for smarttelefoner er klart / Språkteknologi / Språk / Forsiden - Sametinget Saemien tastatuvre smarttellefovnide gaervies / Gïeleteknologije / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Samisk tastatur for smarttelefoner er klart Saemien tastatuvre smarttellefovnide gaervies Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og sametingspresident Aili Keskitalo sier at hverdagen vil bli enklere for den samiske befolkningen når vi får samisk tastatur for smarttelefoner. Tjïelte- jïh orrestimmieministere Jan Tore Sanner jïh saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jiehtieh aarkebiejjie aelhkebe sjædta saemien årroejidie gosse mijjieh saemien tastatuvrem smarttellefovnide åadtjobe. I dag lanseressamisktastaturfor smarttelefonerfor seks ulike samiske språk. Daan biejjien tastatuvre smarttellefovnide båata govhte joekehts saemien gïelide. -Nå gjør teknologien det enklere å bruke samisk som hverdagsspråk for mange, og jeg håper særlig ungdom tar i bruk det nye tastaturet, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. -Daejnie teknologijine dellie aelhkebe sjædta saemien nuhtjedh goh aarkebiejjien gïele jeenjesidie, jïh manne gegkestem joekoen noerh aelkieh daam tastatuvrem nuhtjedh, tjïelte- jïh orrestimmieministere Jan Tore Sanner jeahta. Samiske språk inneholder mange spesialtegn. Saemien gïelh jïjnjh sjïere væhtah utnieh. For å skrive på samisk på smarttelefoner kunne man finne de ulike tegnene ved å bytte mellom flere ulike måtte man tidligere bytte mellom flere ulikespråktastaturer for å skrive én tekst. Juktie saemien tjaeledh smarttellefovnide meehti dejtie joekehts væhtide gaavnedh jis ovmessie gïeletastatuvri gaskem målsoeji gosse edtja aktem teekstem tjaeledh. Dette er svært tungvint. Daate maa jïjnje barkoe. I dag blir et nytt tastatur med samiske tegn tilgjengelig både for Android- og Iphone-brukere. Daan biejjien akte orre tastatuvre saemien væhtajgujmie båata dovne Android- jïh Iphone-nuhtjijidie. Tastaturet støtter alle de samiske språkene som er i bruk i Norge i dag, både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Tastatuvre gaajhkide saemien gïelide dåarjohte mah Nöörjesne åtnasuvvieh daan biejjien, dovne noerhtesaemien, åarjelsaemien jïh julevsaemien. I tillegg kan tastaturet brukes av skoltesamiske, pitesamiske og enaresamiske brukere. Lissine skoltesaemien, pijtesaemien jïh enaresaemien nuhtjijh aaj maehtieh tastatuvrem nuhtjedh. Tastaturet lanseres som en gratis app. Tastatuvre båata goh akte namhtah appe. -Smarttelefonen blir stadig viktigere for oss både privat og på jobben. -Smarttellefovne sagke væjkalåbpoe sjædta mijjese dovne privaate jïh barkosne. Med samisk tastatur blir det enklere å kommunisere på samisk. Saemien tastatuvrine aelhkebe sjædta saemiengïelesne govlesadtedh. Dette er bra for den enkelte og for utviklingen av de samiske språkene, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Daate hijven fïereguhtese jïh saemien gïelen evtiedimmien gaavhtan saemien, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Det er språkteknologisenteret Divvun ved Universitet i Tromsø som står bak tastaturet. Gïeleteknologijejarnge Divvun Tromsøen Universiteetesne mij lea tastatuvrem dorjeme. Senter for samisk språkteknologi har bidratt i utviklingsarbeidet. Saemien gïeleteknologijen jarnge lea viehkiehtamme evtiedimmiebarkosne. Tastaturet kan også benyttes av andre minoritetsspråk. Jeatjah unnebelåhkoegïelh aaj maehtieh tastatuvrem nuhtjedh. Divvun gjør et svært viktig arbeid for å utvikle teknologiske løsninger for de samiske språkene. Divvun aktem joekoen vihkeles barkoem dorje juktie teknologeles vuekieh evtiedidh saemien gïelide, Sanner jeahta. Informasjon om hvordan tastaturet kan lastes ned finnes på Divvuns nettsider. ïevnesh guktie maahta tastatuvrem våålese leessedh lea Divvunen nedtesæjrojne. http://divvun.no/ http://divvun.no/ Tastaturet Samisk tastatur kan lastes ned gratis i Google Play fra i dag og i Appstore mandag 15.12.14. Etter hvert oppgraderes de med flere muligheter – som ordretting og ordfullførelse. Maahta tastatuvrem Samisk tastatur våålese leessedh namhtah Google Play’sne daan biejjien jïh Appstoresne 15.12.14. Mænngan sæjhta tastatuvrem orrestidh jienebh nuepiejgujmie – goh baakoestaeriedimmie jïh baakoegeervehtimmie. Bakgrunn: Våarome: Divvun utvikler språkverktøy som elektronisk stavekontroll, korrekturverktøy og ulike programvarer for de samiske språkene. Divvun gïeledïrregh evtede goh elektrovneles staavadimmie, staeriedimmiedïrregh jïh ovmessie programmevaaroeh saemien gïelide. I løpet av kort tid lanserer Divvun en løsning for talesyntese på nordsamisk, som gjør det mulig å få lest opp samisk tekst fra nettsider. Ånnetje Divvun aktem vuekiem buakta talesyntesese noerhtesaemien gïelese, mij nuepie vadta saemien teekstem goltelidh nedtesæjrojne. Divvun-prosjektet ble etablert i 2004 og samarbeider nært med Senter for samisk språkteknologi ved UiT Norges arktiske universitet. Divvun-prosjekte tseegkesovvi jaepien 2004, jïh lïhke laavenjostoe Saemien gïeleteknologijen jarngine UiT Nöörjen arktiske universiteetesne. Prosjektet finansieres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og eies av Sametinget og departementet. tjïelte- jïh orrestimmiedepartemeente prosjektem maaksa, jïh aajhterh leah Saemiedigkie jïh departemeente. Mer info: Sametingspresident Aili Keskitalo, 971 29 305. Vielie bïevnesh: Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo, 971 29 305 Formål med faget Faagen ulmie Samene er ett folk selv om de bor i forskjellige land, og det samiske språket forener samene på tvers av riksgrensene. Saemieh leah akte åålmege jalhts joekehts laantine orre, gïele dïhte åålmegidie raasti dåaresth ektede. Det samiske språket er en viktig kulturbærer og inneholder felles verdier, erfaringer og kunnskaper. Saemien gïele kultuvrem guadta jïh dan leah aaj vihkeles aarvoeh, dååjrehtallemh jïh maahtoeh. Samisk er et offisielt språk i Norge, Sverige og Finland og det er et mål at samisk språk skal bevares og videreutvikles for kommende generasjoner. Saemien gïele byjjes gïele Nöörjesne, Sveerjesne jïh Såevmesne jïh ulmie lea, saemien gïelem galka båetije boelvide vaarjelidh jïh evtiedidh. Samtidig er samisk er et minoritetsspråk i Norge, Sverige, Finland og Russland og språksituasjon og vilkårene for samisk språk er ikke er lik i de ulike områdene i Sápmi/Sábme/Saepmie. Seamma sïenten saemien gïele unnebelåhkoen gïele Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne. Dïhte saemien gïeletsiehkie ij leah seammalaakan gaajhkene dajvine Saepmesne. I noen samiske samfunn er samisk majoritetsspråket, mens i andre samiske samfunn er samisk et minoritetsspråk. Naan saemien sïebredahkine saemien jienebelåhkoen gïele leah, jïh naan sïebredahkine saemien unnebelåhkoen gïele leah. Opplæring i samisk språk skal bidra til at barn og unge kan innlemmes i samisk kultur og samfunnsliv, og hvor kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling blir sentrale elementer i opplæringen. Saemien maanah jïh noerh gelkieh ööhpehtimmien tjïrrh saemien kultuvrasse jïh sïebredahkese tjaangedh. Kultuvrem lïeredh guarkedh, soptsestidh, identitetem nænnoestidh jïh evtiedidh leah daerpies boelhkh ööhpehtimmesne. En opplæring som fremmer positive holdninger til det samiske språket, og som tar hensyn til det språk- og kulturmangfoldet som elevene erfarer, vil gi elevene flerspråklig og flerkulturell kompetanse. Gosse nimhtie learoehkidie garmerdidh, dovne learohki gïelem jïh kultuvrem nænnoste, mij lea daerpies maahtaldahke gosse sïebredahkesne meatan årrodh jïh åadtjodh abpe jielemem lïeredh. Gode kunnskaper i samisk språk er en viktig forutsetning for deltakelse i samisk samfunnsliv og arbeidsliv og gir valgmuligheter når det gjelder utdanning, arbeid og livslang læring. Faget samisk som andrespråk skal sammen med faget norsk legge grunnlaget for utvikling av elevenes funksjonelle tospråklighet, og bidra til at den enkelte elev får kunnskaper, motivasjon og trygghet til å velge samisk som kommunikasjonsspråk. Gosse buerie gïelemaahtoeh, jienebh nuepieh utnieh gosse barkedh jïh lohkedh. Faage saemien mubpien gïeline galka daaroen faagine ektesne maadtojne årrodh gosse galka learohki guektiengïelevoetem evtiedidh jïh fïereguhtide learoehkidie skreejrehtidh vielie maahtoeh tjöönghkedh, ïedtjem jïh tjirkesvoetem åadtjodh nimhtie buerebelaakan dovne njaalmedh jïh tjaaleldh gïelem nænnoste, evtede jïh gorrede. Gjennom å ivareta sentrale verdier i samisk kultur kan faget også gi retning til hvordan samiske verdier kan tilpasses og videreutvikles til nye situasjoner og til en tid i stadig forandring. Jis dejtie jarnges saemien vuekide, voetide vaarjelieh, faage maahta otnjegem vuesiehtidh guktie saemien vuekieh jïh voeth maehtieh vijriebasse orre sïebredahketsiehkide evtiedidh. Kunnskap om andre urfolk og kulturer kan bidra til økt forståelse og respekt for andre, men også til bedre å forstå egen kultur. Maahtoeh tjöönghkedh jeatjah aalkoealmetji bïjre maahta buerebelaakan jeatjabidie guarkedh jïh vuavkasjidh, badth destie aaj jïjtsh kultuvrem buerebelaakan maahta guarkedh. Språkbeherskelse og språkforståelse utvikles gjennom aktiv bruk av språket. Gïelemaahtoe jïh gïelegoerkesimmie evtede gosse gïelem åådtje dååjrehatalledh. Den kommunikative og menneskelige samhandlingen er derfor sentral i faget og gjennom opplevelse og deltakelse kan elevenes muntlige språk utvikles. Dannasinie gaskesadteme jïh guktie edtja dåemiedidh dennie faagen jarngesne, jïh dååjrehtalleme jïh åadtjodh meatan årrodh, learohki gïelem maahta evtiedidh.. Faget skal stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning, og motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner. Faage galka fïereguhtem learohkem skreejrehtidh guktie buerebelaakan gïelem jïh teekstem evtede. Faage gaalka buerie lïeremevuekieh skreejrehtidh, learohkem lïeredh jïjtje ussjedidh jïh tjaelemem jïh lohkemem iedtjeldehtedh. Gjennom møte med samisk litteratur og ulike samiske språk og dialekter vil elevene kunne utvide sin forståelse for det språklige og kulturelle mangfoldet i samiske samfunn. Saemien lidteraturine jïh joekehts saemien gïele- jïh smaaregigujmie åahpenidh, gelkieh learohkh guarkedh man gellielaaketje saemien gïele jïh kultuvre saemien sïebredahkine lea. Elever med samisk som andrespråk stiller med ulike forutsetninger. Learohkh mah saemien mubpinegïeline luhkieh ovmessie raajeste aelkieh. Noen har samisk-språklige arenaer i nærmiljøet hvor samisk høres, mens andre har liten kontakt med språket utenom opplæringssituasjonen. Muvhth saemiengïelem voengesne guvlieh, mubpie jis vaeniem saemiem guvlieh, barre ööpehtimmien tjïrrh. For at elevene skal kunne utvikle sin samiske språkkompetanse på best mulig måte, er det viktig at elevene kan bruke forskjellige språklige arenaer. Jis galka buektiehtidh learohki gïelemaahtaldahkem bueriedidh, bööremes learohkh maehtieh gïelem utnedh joekehts lehkine. Faget samisk som andrespråk kan også være et redskapsfag til andre fag slik at språkopplæringen kan styrkes. Saemien mubpiengïeline maahta viehkiefaage mubpide faagide årrodh jïh nemhtie gïeleööpehtimmiem stinkesdehtedh. I tillegg har fagene samisk og norsk mange felleselementer og det er derfor viktig med et nært samarbeid mellom disse to fagene. Saemien jïh daaroen faageh utnieh jïjnje seamma, juktie vihkeles dah faagh ektesevyöki berkieh. Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Faage lea åejvieboelhkine juakaldihkie, guktie maahtaldahkeulmine tjaaleme. Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Faage akte ektiefaage gaajhkide ööhpehtimmie-programmide jåarhke-lïerehtimmesne. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Edtja dan åvteste lïerehtimmiem darjodh dan sjyöhtehke goh gåarede learohkidie, gosse dam sjïehtede dejtie ovmessie ööhpehtimmie-programmide. Planen er inndelt i 10 nivåer. Soejkesje lea 10 daltesi mietie juakaldihkie. Hovedområder Åejvieboelhkh: Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Bevissthet om språk og kultur Gïelen jïh kultuvren bïjre daejredh Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme I hovedområdet muntlig kommunikasjon står det å kunne lytte og tale sentralt. Åejvieboelhkesne njaalmeldh gaskesadteme galka maehtedh goltelidh jïh soptsestidh. Å snakke samisk betyr å kommunisere muntlig i aktiv deltakelse sammen med andre. Gosse saemiestidh galka dellie maehtedh jeatjebijgujmie gelline jïh joekehts lehkine soptsestidh. Det å utforske og utvikle repertoaret av språklige roller, lære nye ord og begrep gjør eleven i stand til selv å formulere muntlig tekst og uttrykke egne meninger og vurderinger. Stååkedimmien, deahpadimmien, learoen, vuesiehtimmien tjïrrh jïh jeatjebigujmie årrodh galka gïelem lïeredh. Gïehtjedidh jïh orre baakoeh lïeredh learohke galka njaalmeldh jïh tjaaleldh teeksth darjodh gusnie jïjtse våajnoem buakta. Ved å ta i bruk nye og ulike medier, økes det språklige repertoaret på tvers av fag og emner. Gosse orre jïh joekehts medijah åtnalgåvva, gïelem faagi jïh aamhtesi rastah evtede. Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Dette hovedområdet dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive på samisk. Åejvieboelhkesne tjaaleldh gaskesadteme galka saemien maehtedh lohkedh jïh tjaeledh. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Learohke seamma sïenten leara lohkedh jïh tjaeledh. Det dreier seg om å utvikle evnen til å oppfatte og finne mening i tekster skrevet på samisk, og selv kunne utforme skriftlige tekster på samisk. Galka saemien teeksth lïeredh guarkedh jïh aaj jïjtje teeksth darjodh. Å møte ulike tekster, gir fordypning og innsikt som danner grunnlag for å utvikle nye tanker samt evne til å reflektere over, tolke og vurdere tekstene. Gosse joekehts teeksth gaavna, destie orre åssjalommesh åådtje jïh aaj buerebelaakan teekstide guarka, vierhtede jïh jarkoste. Lesing og lytting er nøkkelen til nye opplevelser, utvidet ordforråd og gir godt grunnlag for egen produksjon av tekst. Lohkedh jïh goltelidh jarngesne gosse orre domtsassh åadtjoeh, orre baakoeh lïeredh jih gosse galka jïjtje tjaeledh. Bevissthet om språk og kultur Gïelen jïh kultuvren bïjre daejredh I dette hovedområdet dreier det seg om å se sammenhengen mellom språk og kultur. Daennie åejvieboelhkesne galka lïeredh vuejnedh kultuvrem gïelen muhteste jïh gïelem kultuvren muhteste. Overføring av tradisjonell kunnskap fra generasjon til generasjon er sentralt. Aerpien maahtoe boelveste boelvide sirtedh lea jarngesne. Den samiske fortellertradisjonen, joik, sanger og salmer, diidat/dijda og ordspråk, skjønnlitteratur, bilde, film og teater er kulturelementer som formidler kunnskaper og verdier. Saemien soptsestimmievuekie, vuelieh, laavlomh jïh saalmh, dïejvesh, heevehtslidteraturh, guvvieh, jielijeguvvie jïh teatere leah bielieh kultuvreste mejtie maahtoeh jïh vierhtieh åvtese buektieh. Hovedområdet omfatter kunnskap om samisk språk- og litteraturhistorie og kunnskap om samiske språk og dialekter. Åejvieboelhkesne galka lïeredh saemien gïelen bïjre, lidteraturehistorijen bïjre jïh maahtoeh saemien gïeli jïh smaareh-tjïerti bïjre. Kulturell kompetanse innebærer å ha kunnskap om, og respekt for kulturelle likheter og ulikheter i og mellom samiske samfunn. Gosse maahtoeh kultuvren bïjre åtna, galka dellie sinsitnien kultuvri bïjre maehtedh jïh destie sinsitniem vuavkasjidh. Kompetansemål etter nivåinndeling Daltesi maahtaldahkeulmieh Planen for faget samisk som andrespråk er bygd opp med kompetansemål på 10 nivåer. Soejkesje saemien mubpinegïeline lea 10 daltesi mietie juakaldihkie. De ulike nivåene bygger på hverandre. Dah joekehts daltesh ektesne govlesuvvieh. Elevene kan velge mellom to alternativer, det vil si samisk 2 eller samisk 3 for måloppnåelse på 10. årstrinn, på Vg3 for studieforberedende utdanningsprogram og på Vg2 for yrkesfaglige utdanningsprogram. Learohkh maehtieh veeljedh magkeres lohkehtimmiem sijhtieh, Saemien 2 jallh Saemien 3 gosse gelkieh 10 tsiehkien ulmide jaksedh. Gosse gelkieh Jå3 studijeryöjredimmie ööpehtimmieprogrammi ulmieh jaksedh jïh gosse gelkieh Jå2 barkoefaagi ööhpehtimmieprogrammi ulmieh eevtjedh jaksedh. Samisk 2 Saemien 2 Dette er et alternativ for elever som kan noe samisk men som ikke behersker språket. Daate learoe learoehkidie guhth ånnetji saemien maehtieh, læjhkan eah dam gïelem maehtieh. I samisk 2 skal elevene ha oppnådd kompetansemål for nivå 1-7 etter 10. årstrinn. Saemien 2 gelkieh learohkh maahtaldahkeulmide jaksedh mah 1-7 daltesinie, 10 jaepietsiehkien mietie. Etter Vg3 på studieforberedende utdanningsprogram skal elevene ha oppnådd kompetansemål for nivå 1-10. Learohkh gelkieh aaj maahtaldahkeulmide jaksedh mah 1-10 daltesinie dan Jå 3 studijeryöjredimmie ööpehtimmieprogrammen mietie. Elever som fullfører alle 10 nivå, vil kunne oppnå en språkkompetanse i samisk som gjør dem i stand til å bruke språket skriftlig og muntlig, og de vil ha mulighet til å fortsette med studier på høyere nivå der opplæringsspråk er samisk. Dah learohkh mah gaajhki luhkie daltesi ulmide jakseme, gïelemaahtaldahkem jeksieh, dovne njaalmeldh jïh tjaaleldh jïh nuepiem utnieh jïllebe daltesisnie lohkedh gusnie ööpehtimmiegïele saemien lea. Samisk 3 Saemien 3 Dette er et alternativ for elever som ikke kan noe samisk når de begynner med opplæring i samisk, og derfor vil ha nytte av å bruke mer tid på hvert nivå. Daate learoe learoehkidie guhth eah maam saemien maehtieh gosse ööpehtimmine aelkieh, jïh dan åvtese daarpehtieh buerebe astoem gïeline fïereguhtene daltesinie barkedh. I samisk 3 skal elevene ha oppnådd kompetansemål for nivå 1-4 etter 10. årstrinn. Learohkh gelkieh maahtaldahkeulmide jaksedh mah 1-4 daltesinie 10 jaepietsiehkien mietie. Etter Vg3 på studieforberedende utdanningsprogram skal elevene ha oppnådd kompetansemål for nivå 1-7. Learohkh gelkieh aaj maahtaldahkeulmide jaksedh mah 1-7 daltesinie Jå 3 studijeryöjredimmie ööpehtimmieprogrammen mietie. Det er anledning for elevene å velge å bli vurdert etter kompetansekrav enten etter samisk 2 eller samisk 3. Skolen må gjøre elevene oppmerksom på denne mulighet slik at elevene kan motiveres til å ta sluttvurdering etter samisk 2. Learohkh maehtieh veeljedh mejtie gelkieh sijjide vierhtiedidh maahtaldahkeulmiej mietie dennie saemien 2 jallh saemien 3. Skuvle tjoevere learoehkidie bievnedh, nuepiem utnieh vierhtiedidh saemien 2 mænngan. Det 13-årige skoleløpet 13-jaepien skuvleboelhke Trinn Kompetansekrav samisk 2 Maahtaldahke- krïebpesjimmie saemien 2 Kompetansekrav samisk 3 Maahtaldahke- krïebpesjimmie saemien 3 Grunnskole Maadthskuvle Etter 10. årstrinn 10 jaepietsiehkien mænngan Nivå 1-7 1-7 daltese Nivå 1-4 1-4 daltese Studieforberedende utdanningsprogram studijeryöjredimmie ööpehtimmieprogrammh Etter Vg1 Jå1 mænngan Nivå 1-8 1-8 daltese Nivå 1-5 1-5 daltese Etter Vg2 Jå2 mænngan Nivå 1-9 1-9 daltese Nivå 1-6 1-6 daltese Etter Vg3 Jå3 mænngan Nivå 1-10 1-10 daltese Nivå 1-7 1-7 daltese Etter Vg2 Jå2 mænngan Nivå 1-8-* 1-8-* daltese Nivå 1-5 1-5 daltese Etter påbygging til generell studiekompetanse Lissiehtahken mænngan daamhts studijemaahtaldahkese Nivå 1-10 1-10 daltese Nivå 1-7 1-7 daltese *På yrkesfaglige utdanningsprogram vil summen av timene i samisk på Vg1og Vg2 være mindre enn på Vg1 studieforberedende utdanningsprogram. *Barkofaagi ööpehtimmieprogramminie vaenebe tæjmoeh Jå1 jïh Jå2 goh Jå1 studijeryöjredimmie ööpehtimmieprogramminie. Kompetansemål merket med stjerne * på nivå 8 vil ikke gjelde for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Eah leah maahtaldahkeulmieh mejtie naestine * 8 daltesisnie mïerhkesjamme learoehkidie gieh baarkoefaagi ööpehtimmieprogrammidie veeljeme. Timetall i faget Man gellie tæjmoeh Timetall er oppgitt i 60-minutters enheter: Man gellie tæjmoeh leah 60-minuhti mietie tjaalasovveme: 1.-7. årstrinn: 570 timer 1.-7. jaepietsiehkine: 570 tæjmoeh 8.-10. årstrinn: 8.-10. jaepietsiehkine: Alternativ 1: 279 timer, gjelder for elever som ikke velger fremmedspråk/språklig fordypning Molsehthlaakan 1: 279 tæjmoeh, learoehkidie guhth eah leah ammesgïelem veeljeme Alternativ 2: 222 timer, gjelder for elever som velger fremmedspråk/språklig fordypning Molsehthlaakan 2: 222 tæjmoeh, learoehkidie, guhth ammesgïelem veeljieh Vg1: 103 timer Jå1: 103 tæjmoeh Vg2: 103 timer Jå2: 103 tæjmoeh Vg3: 103 timer Jå3: 103 tæjmoeh Vg1: 45 timer Jå1: 45 tæjmoeh Vg2: 45 timer Jå2: 45 tæjmoeh Vg3: 219 timer Jå3: 219 tæjmoeh Grunnleggende ferdigheter i faget Faagen maadth maahtoeh Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Maadth maahtoeh leah maahtaldahkeulmine tjaalasovveme, gusnie galka evtiedidh lïeredh jïh galka boelhkine faagemaahtaldahkine årrodh. I samisk som andrespråk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Learoesoejkesjisnie saemien mubpiegïeline daah maahtaldahkeulmieh leah: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i samisk som andrespråk er sentralt i utvikling av samisk språkkompetanse. Maehtedh soptsestidh jïh tjaeledh saemien mubpiegïeline vihkeles gosse galka saemien gïelemaahtaldahkem evtiedidh. Disse ferdighetene er viktige redskaper i arbeidet med å forstå og ta i bruk språket i stadig mer varierte og krevende sammenhenger. Dah maahtoeh vihkeles vierhtieh gosse galka gïelem guarkedh jïh utnedh joekehts tsiehkine. Muntlige ferdigheter innebærer både å kunne lytte og kunne tale og å kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon. Njaalmeldh maahtoeh leah goltelidh, soptsestidh jïh guarkedh man bïjre soptsestieh. Joekehts darjomi tjïrrh galka gïelem lïeredh soptsestidh, goltelidh jïh guarkedh. Skriving er og en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på. Tjaeledh aaj vihkeles gosse åssjalommesh jïh eajhnah evtiedidh jïh öörnedh. Det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. Dïhte aaj gaskesadtemevuekie jih lïerehtæmman vuekie. Å kunne lese i samisk som andrespråk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer at en kan lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster. Maehtedh lohkedh saemien mubpiegïeline lea akte bielie eensi gïelemaahtaldahkese. Dellie tjoevere guarkedh, gïehtjedidh jïh ussjedadtedh gosse barkoes teeksth låhka. Å utvikle leseferdighet i samisk som andrespråk kan bidra til å styrke leseferdigheten generelt. Lohkememaahtoem evtiedidh saemien mubpiegïeline lohkemem nænnoste. Å kunne regne i samisk som andrespråk innebærer generell begrepsutvikling, resonnement og problemløsning. Maehtedh ryöknedh saemien mubpiegïeline buejhkiehtimmiem evtede lïeredh, ussjedadtedh jïh dåeriesmoerh tjuevtedh. Å forstå størrelser, mengder, beregninger og målinger utgjør også en del av språkkompetansen. Guarkedh ståaroeh, ryöknemh, vuepsieh jïh man jïjnje leah, aaj boelhkh gïelemaahtaldahkesne. Å kunne bruke digitale verktøy i samisk som andrespråk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Maehtedh digitale vierhtieh utnedh saemien mubpiegïeline daerpies gosse orre barkoevuekiej mietie buektiehtidh tjaeledh. Digital ferdighet åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. Digitale maahtoe orre lïerehtimmievuekieh buakta jïh aaj orrre nuepieh lohkeme- jïh tjaelemeööpehtæmman vadta, gosse galka teekstsh darjodh jïh jeatjahtehtedh. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Daesnie vihkeles eensilaakan gaaltijide vierhtiedidh jïh laejhtedh gosse dejtie galka utnedh. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Digitale vierhtieh maahta learohken gaskesadtememaahtoem jïh vuesiehtimmiem dåarjodh jïh evtiedidh. Kompetansemål i faget Faagen maahtaldahkeulmieh Etter nivå 1 1. daltesen mænngan Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh lytte, leke og eksperimentere med samiske språklyder goltelidh, stååkedidh jïh voejhkelidh saemien gïeletjoejenassigujmie utforske og eksperimentere med ord, lyder, rim og regler gïehtjedidh jïh voejhkelidh baakoej tjoejenassi, rijmi jïh raajroejgujmie hilse, takke og presentere seg selv på samisk buarestehtedh, gijhtedh jïh jïjtjemse saemien åehpiedehtedh gjenkjenne enkle ord, navn, begrep og korte setninger knyttet til dagligdagse situasjoner aelhkies baakoeh, nommh, jïh åenehks raajesh beajjetji tsiehkine maehtedh sette sammen enkle ord til korte setninger aelhkies baakoeh åenehks raajesidie darjodh telle fra 1-20 på samisk, og bruke tallene i kommunikasjon ryöknedh 1-20 saemien, jïh taallide utnedh gosse soptsestidh Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh bruke bokstaver og eksperimentere med samiske ord baakoeh utnedh jïh voejhkelidh saemien baakoejgujmie gjenkjenne samiske bokstaver saemien baakoeh maehtedh lese og gjenkjenne korte ord lohkedh jïh åenehks baakoeh maehtedh Bevissthet om språk og kultur Gïelen jïh kultuvren bïjre daejredh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh samtale om samisk språk og om situasjoner der det kan være nyttig å kunne samisk soptsestidh saemien gïelen jïh tsiehkiej bïjre gusnie daerpies saemien maehtedh oppleve og gjenkjenne språket gjennom joik, sanger, salmer, enkle fortellinger, eventyr, bilder, spill, tv-program og digitale verktøy dååjrehtalledh jïh gïelem aajhtsedh vuelien, laavlomi, saalmi, aelhkies soptsestimmiej, vaajesi, guvviej, speali, tv-programmi jïh digitale vierhtiej tjïrrh Etter nivå 2 2. daltesen mænngan Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh leke og eksperimentere med språklyder og arbeide med uttale og intonasjon stååkedidh jïh voejhkelidh gïeletjoejenassigujmie jïh soptsetimmie gïeline barkedh lytte og forstå enkle samtaler og enkle fortellinger goltelidh jïh guarkedh aelhkies soptsesh fortelle noe om seg selv og andre på samisk jïjtse jïh mubpiej bïjre saemien soptsestidh delta i enkle dagligdagse dialoger hvor man bruker enkle muntlige fraser for å forstå og for å bli forstått fïerhten biejjien dåeriedidh saemien govledh, gusnie aelhkies raajesh jiehtieh guktie guarkoeh samtale om tekst og bilde med enkle uttrykk aelhkieslaakan teeksti jïh guvviej bïjre soptsestidh telle på samisk fra 1 til 100, og bruke tallene i kommunikasjon ryöknedh 1-100 jïh taallide utnedh gosse soptseste Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh lese og skrive ord fra dagliglivet fïerhten biejjeste baakoeh lohkedh jïh tjaeledh gjenkjenne ord og uttrykk fra tekster baakoeh jïh dïejvesh teekstijste aajhtsedh skrive beskjeder, ord og korte setninger dïjrh, baakoeh jïh åenehks raajesh tjaeledh bruke digitale verktøy i skriftlig arbeid digitale vierhtieh utnedh gosse galka tjaeledh Bevissthet om språk og kultur Gïelen jïh kultuvren bïjre daejredh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh lytte til og delta i framføring av joik, sanger, salmer, rim, regler og dikt goltelidh jïh jïjtjh aaj joejkedh, laavlodh jïh rijmh, raajroeh jïh tjihtesh åvtese buektedh bruke betegnelser på ukedager, måneder og de åtte årstider våhkoebiejjieh, askh jïh dah gaektsie jaepieboelhkh utnedh samtale om hvilke samiske ord de allerede kan og i hvilke situasjoner de bruker samisk soptsestidh magkerh saemien baakoeh learohkh joe maehtieh, jïh mij tsiehkide dah saemiestieh bruke samiske benevnelser for klær og fortelle om likheter og forskjeller på kofter fra forskjellige områder i Sápmi/Sábme/Saepmie soptsestidh saemien vaarjoej bïjre, jïh soptsestidh mij dïhte gaptine joekehts jïh seamma saemien dajvijste Saepmeste Etter nivå 3 3. daltesen mænngan Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh presentere seg selv og fortelle om sin familie og slekt jïjtsem åehpiedehtedh jïh,jïjtse fuelkien jïh slïekten bïjre soptsestidh forstå og formidle enkle beskjeder, spørsmål og informasjon på samisk guarkedh jïh åvtese buektedh aelkies dïjrh, gyhtjelassh jïh bïevnesh saemien lytte til og forstå samtaler, historier og fortellinger soptsesth jïh goltelidh jïh guarkedh gosse soptsestellieh delta i samtaler om dagligdagse situasjoner soptsestidh fïerhtenbeajjetji aamhtesi bïjre gi uttrykk for opplevelser og erfaringer soptsestidh gosse maam joem dååjrehtalleme bruke tall til å angi priser, mengder og størrelser taallh utnedh, gosse gelkieh soptsestidh man jïjnje leah, jïh åasah jïh ståaroej bïjre. Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh gjengi det samiske alfabetet og uttale samiske språklyder saemien aalfabetem jiehtedh jïh saemien gïeletjoejenassh jiehtedh lese og forstå beskjeder og korte tekster lohkedh jïh aelkies dïjrh jïh teeksth guarkedh skrive meldinger og tekster om dagligdagse situasjoner bïevnesh jïh teeksth beajjetji aamhtesi bïjre tjaeledh bruke ordbøker og annet oppslagsverk, digitale verktøy og andre hjelpemidler i egen språklæring baakoegærjah jïh bïhkedsgærjah, digitale vierhtieh jïh jeatjah viehkievierhtieh jïjtsh gïeleööhpehtimmine utnedh Bevissthet om språk og kultur Gïelen jïh kultuvren bïjre daejredh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh beskrive eget arbeid med å lære samisk og samtale om hvordan man lærer nye ord buerkiestidh guktie saemien lïeredh jïh soptsestidh guktie orre saemien baakoeh lïeredh utforske likheter og forskjeller mellom samisk og andre språk gïehtjedidh joekehts jïh mij dïhte seamma saemien gïelen jïh jeatjah gïeli gaskem samtale om eget møte med samisk barnelitteratur og samiske TV-programmer soptsestidh guktie saemien maanalidteraturem jïh TV-programmidie jïjtje dåastohte. bruke begrep om mat, råvarer og matlaging og samtale om samisk mat baakoeh beapmoeh jïh jurjiehtimmien utnedh jïh soptseatalledh saemien beapmoej bïjre. bruke begrep om himmelretninger og samtale om samiske stjernebilder baakoeh elmienotnjegi bïjre utnedh jïh soptsestidh saemien naestieguvviej bïjre Etter nivå 4 4. daltesen mænngan Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh lytte, forstå og kunne føre enkle samtaler goltelidh, guarkedh jïh maehtedh soptsestidh aelhkies aamhtesi bïjre bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner baakoelåhkoem utnedh guktie maahta fïerhten beajjetji tsiehkine saemiestidh bruke tall til å angi tid og datoer taallh utnedh gosse galka soptsestidh mij biejjide jïh mennie mieresne tsåahka. delta i samtaler om praktisk arbeid i og utenfor skole soptsestidh barkoen bïjre skuvlesne jïh skuvlen ålkolen delta i samtaler om egne opplevelser og erfaringer soptsestidh gosse maam joem dååjrehtalleme uttrykke seg gjennom drama, rollespill og improvisasjon draaman jïh dåemiedimmien tjïrrh åvtese buektedh Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh lese tekster i ulike sjangere og bruke opplevelser som inspirasjon i eget arbeid teeksth joekehts sjaangeristie lohkedh, jïh dååjresh jïjtsh barkosne utnedh. skrive tekster som forteller, beskriver eller formidler inntrykk teeksth tjaeledh mah våajnoeh jïh mïelh soptsestieh jïh buerkiestieh fremføre egne tekster for andre jïjtsh teeksth mubpide åvtese buektedh bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster digitale vierhtieh utnedh gosse galka bïevnesh ohtsedidh jïh teeksth tjaeledh bruke trykte og digitale ordbøker og oppslagsverk baakoegærjah, digitale baakoegærjah jïh bïhkedsgærjah utnedh Bevissthet om språk og kultur Gïelen jïh kultuvren bïjre daejredh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh delta i ulike aktiviteter hvor samisk blir brukt og lage og presentere fortellinger ut fra dette dåeriedidh gusnie saemiestieh jïh destie soptsesth darjodh jïh vuesiehtidh oppleve og fortelle fra drama og teateroppsettinger domtedh jïh soptsestidh draama jïh teaterijstie bruke naturbetegnelser og samiske stedsnavn dajvi jïh sijjiej nommh utnedh bruke egne erfaringer og tekster som beskriver to- og flerspråklighet som utgangspunkt for samtale jïjtse dååjrehtallemh jïh teeksth utnedh mah guektien-jïh gelliengïelevoetem buerkeste gosse soptsestidh delta i samtaler om samiske tradisjonelle næringer soptsestidh saemien jielemi bïjre Etter nivå 5 5. daltesen mænngan Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh lytte til andres fremføringer, stille spørsmål og uttrykke egne tanker og meninger goltelidh mubpide, gihtjedh jïh jïjtsh åssjalommesh jïh mïelh åvtese buektedh bruke språket aktivt i ulike språksituasjoner og i ulike sammenhenger og aktiviteter gïelem joekehts gïeletsiehkine jïh darjomi tjïrrh iedtjeleslaakan utnedh. samtale om aktuelle hendelser og saker soptsestidh byökeles joekehts aamhtesi bïjre forstå og bruke tall i praktiske situasjoner taallh guarkedh jïh utnedh oversette enkle tekster muntlig aelhkies teeksth njaalmeldh jarkoestidh Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh lese og skrive tekster i ulike sjangrer teeksth lohkedh jïh tjaeledh joekehts sjaangerine skrive og presentere erfaringer fra filmopplevelser og litteraturlesning tjaeledh jïh åehpiedehtedh dååjrehtallemh filmedomtesistie jïh lidteraturelohkemistie lage fortellinger ved å kombinere tekst og bilde og ved å bruke digitale verktøy soptsesh darjodh digitale vierhtiejgujmie, gusnie teekste jïh guvvie meatan bruke begreper fra grammatikk og tekstbygging til hjelp i eget arbeid baakoeh grammatihkeste jïh teekstebægkoste utnedh gosse galka jïjtje tjaeledh Bevissthet om språk og kultur Gïelen jïh kultuvren bïjre daejredh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh bruke termer knyttet til tradisjonelt arbeid og næringer baakoeh utnedh mah barkosne jïh jieleminie åtnalguvvieh. samtale om innhold og uttrykksmåter i samiske kunstarter soptsestidh mij jïh magkerh vierhtieh saemien kåanstine åtnalgovveme. gjøre rede for samiske medier buerkiestidh saemien medijaj bïjre lese tekster fra andre urfolk og kulturer og fortelle om sine leseopplevelser teeksth lohkedh jeatjah aalkoeåålmegijstie jïh kultuvrijstie jïh soptsestidh maam destie dååjrehtalla bruke begrep som beskriver vær, værtegn, snø og føre baakoeh utnedh mejtie veareldem, veareldevæhtide, lopmem jïh daelhkiem buerkiestieh Etter nivå 6 6. daltesen mænngan Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh lytte, forstå og delta i spontane samtaler goltelidh, guarkedh jïh jïjtjh aaj soptsestidh presentere fra tverrfaglige temaer åehpiedehtedh aamhtesh mah faagi raastah juhtieh fortelle om hendelser og historier soptsestidh deahpadimmie jïh soptsesi bïjre samtale om kjente og aktuelle temaer soptsestidh åehpies jïh byögkeles aamhtesi bïjre beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner baakoeh utnedh guktie maahta beajjetji aamhtesi bïjre soptsestidh bruke begreper som hører til samisk telle- og regnemåte baakoeh jïh dïejvesh utnedh saemien lohkeme jïh ryöknemevuekien mietie Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; lese et variert utvalg av tekster learohkh gelkieh joekehts teeksth lohkedh skrive fortellende og beskrivende tekster teeksth tjaeledh mah soptsestieh jïh buerkiestieh vurdere egne og andres tekster jïjtsh jïh mubpiej teeksth vierhtiedidh drøfte tekster fra forskjellige informasjonskilder teeksth vierhtiedidh mah joekehts bïevnese-gaaltijstie bruke digitale verktøy i egen språklæring digiale vierhtieh utnedh jïjtsh gïeleööhpehtimmesne Bevissthet om språk og kultur Gïelen jïh kultuvren bïjre daejredh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh samtale om begrepet flerspråklighet og fortelle om fordeler ved å være flerspråklig gelliengïelevoeten bïjre soptestidh jïh soptsestidh mij lea aevhkie gellie gïelh maehtedh fortelle om særtrekk ved andre samiske språk soptsestidh mij sjïere jeatjah saemien gïeline gjøre rede for samiske institusjoner og organisasjoner buerkiestidh saemien institusjovni jïh siebriej bïjre lese og presentere litteratur om og av andre urfolk og kulturer lohkedh jïh åehpiedehtedh lidteraturh jeatjah aalkoeåålmegistie jïh dej jih kultuvri bïjre Etter nivå 7 7. daltesen mænngan Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; forstå innholdet i fortellinger og beskrivelser learohkh gelkieh soptsesh jïh bïhkedassh guarkedh lytte og forstå hovedinnholdet av lengre muntlige fremstillinger goltelidh jïh åejviesisvegem guarkedh guhkebe njaalmeldh vuesiehtimmijste uttrykke egne erfaringer og argumentere for egne meninger jïjtsh dååjrehtallemh vuesiehtidh jïh jïjtsh mïeli åvteste dïejveldidh samtale om litteratur og bruke sentrale begreper lidteraturi bïjre soptsestidh jïh faagen baakoeh utnedh gosse buerkiestidh Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh produsere egne tekster til ulike formål og bruke forskjellige virkemidler i arbeid med tekster jïjtsh teeksth joekehts ulmide darjodh joekehts vierhtiejgujmie gosse teekstigujmie barka anvende de viktigste rettskrivningsreglene dah vihkelommes tjaelemevuekien njoelkedassh utnedh bruke grunnleggende begreper fra grammatikk og tekstbygging vihkelommes baakoeh utnedh grammatihke jïh teekstebægkoste lese tekster av ulik lengde og ulike sjangere både originale og oversatte teeksth lohkedh mejnie joekehts sjaangerine tjaaleme, dovne jïjtjetjaaleme jïh jarkoestamme teeksth bruke digitale verktøy til arbeid med egne tekster digiale vierhtieh utnedh gosse tjaeledh Bevissthet om språk og kultur Gïelen jïh kultuvren bïjre daejredh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh beskrive hvordan språk varierer etter situasjon, tid og sted buerkiestidh guktie gïele jorkese tsiehkine, tïjjine jïh sijjine fortelle om noen særtrekk ved samiske dialekter og sosiolekter soptsestidh saemien smaareh-tjïerti jïh sosiolekti bïjre beskrive likheter og forskjeller mellom samisk og andre språk og bruke grammatiske begrep buerkiestidh mij dïhte joekehts jïh mij dïhte seamma saemien gïelen jïh mubpiej gïeli gaskem, gosse buerkeste galka grammatihken baakoeh utnedh samtale om og uttrykke estetiske opplevelser ved kunst og duodji soptsestidh kåansten jïh duedtien estetihke domtesi bïjre gjøre rede for samisk litteratur og kjente forfattere i fortid og nåtid buerkiestidh saemien tlidteraturem jïh soptsestidh magkerh åehpies tjaelijh dovletji lin jïh gieh daelie leah Etter nivå 8 8. daltesen mænngan Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh vurdere hensiktsmessige strategier for å lære seg nye ord og uttrykk vierhtiedidh guktie maahta buerebelaakan orre baakoeh lïeredh mestre ulike muntlige framføringsformer buektiehtidh njaalmeldh vuesiehtimmieh utnedh bruke språket i ulike situasjoner i stadig større grad og ta i bruk nye ord og uttrykk gïelem utnedh joekehts tsiehkine, jïh orre baaakoeh åtnose vaeltedh innlede og lede en diskusjon digkiedimmiem aelkiehtidh jïh reeredh gjøre intervju og referere gihtjedidh jïh reektedh Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh lese og presentere fra ulike fagtekster lohkedh jïh joekehts faageteeksth åehpiedehtedh skrive tekster og bruke ulike kilder og virkemidler tjaeledh gusnie joekehts gaaltijh jïh vierhtieh utnedh videreformidle informasjon fra ulike kilder og medier bïevnesh vijriebasse buektedh gaaltijstie jïh medijste bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster digitale vierhtieh utnedh gosse gelkieh jïjtsh teeksth vuesiehtidh lese og kommentere et utvalg av tekster, tolke og reflektere over innhold, form, formål og tema* lohkedh jïh lahtesidh naan teeksth, toelhkestidh jïh sisvegen, hammoen, ulmien jïh aamhtesen bïjre ussjedadtedh Bevissthet om språk og kultur Gïelen jïh kultuvren bïjre daejredh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh gjøre rede for hvordan samisk språk forandrer seg ved internasjonalisering og påvirkning fra andre språk buerkiestidh guktie gïele jorkese gosse ålkoelaanti gïelh saemien gïelem dijpieh gjøre rede for hvordan nye termer oppstår eller blir laget buerkiestidh guktie orre tearmh båetieh jïh guktie dejtie darjodh samtale om arbeidsliv og yrker barkoejieleme jïh barkoej bïjre soptsestidh diskutere nyheter og aktuelle hendelser saernieh jïh byögkeles soptsesh digkiedidh utforske og gjøre rede for samiske fortellertradisjoner gïehtjedidh jïh buerkiestidh guktie saemien soptsestimmievuekieh leah kommunisere om sentrale hendelser i språkområdets historie* soptsestidh gïeledajven histovrijen bïjre gjøre rede for samisk litteraturhistorie* buerkiestidh saemien lidteraturen bïjre Etter nivå 9 9. daltesen mænngan Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh ta initiativ til å begynne, avslutte og holde en samtale i gang og anvende ulike strategier slik at kommunikasjonen skal fungere soptsestimmiem aelkedh, orrijidh jïh joekehts vuekieh utnedh guktie dïhte soptsestimmie buerie jåhta diskutere, argumentere og gi uttrykk for egne oppfatninger og synspunkter digkiedidh, dïejveldidh jïh jïjtsh våajnoeh jïh mïelh åvtese buektedh beskrive og vurdere egen framgang i arbeidet med å lære samisk bïhkedidh jïh vierhtiedidh guktie jïjtjh saemien lierieh identifisere språklige likheter og forskjeller mellom samisk og norsk tjuevtedh mij dïhte gïeleldh joekehts jïh seamma saemien jïh daaroen gaskem gjøre rede for hvordan det muntlige språket avviker fra det skriftlige buerkiestidh guktie dïhte njaalmeldh gïele tjaaleldh gïelen muhteste lea Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh lese, tolke og reflektere over innhold, form og formål i et utvalg av nyere tekster lohkedh, toelhkestidh jïh ussjedadtedh guktie daaletji teeksti sisvege, hammoe jïh ulmieh leah produsere og fremføre egne tekster jïjtjh tjaeledh jïh teekstide åvtese buektedh bruke ulike presentasjonsformer ved fremleggelse av eget arbeid joekehtslaakan jïjtsh barkoem åehpiedehtedh skrive skjønnlitterære og sakspregede tekster heevehtslidtereturh jïh aamhteseprovsah tjaeledh oversette tekster til samisk jarkoestidh teeksth saemiengïelese kommunisere via digitale medier gaskesadtedh digitale medijaj tjïrrh Bevissthet om språk og kultur Gïelen jïh kultuvren bïjre daejredh Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh drøfte forhold som påvirker språkbruk over tid rååresjidh mij dïhte gïeleåtnoem deadta gjøre rede for det samiske språkets plass i den finskugriske språkfamilie buerkiestidh gusnie saemiengïelen sijjie Såevmien-ugrijhken gïelefuelkesne bruke medier i eget arbeid med språket medijah utnedh gosse jïjtjh gïeline barkedh diskutere nyheter og aktuelle hendelser i Sápmi/Sábme/Saepmie saernieh jïh byögkeles soptsesh Saepmesne digkiedidh drøfte unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier i dagens Sápmi/Sábme/Saepmie rååresjidh guktie noere almetjh Saepmesne jielieh, guktie dåemiedieh jïh magkerh jielemevåajnoeh jïh aarvoeh utnieh Etter nivå 10 10. daltesen mænngan Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh beherske et bredt ordforråd og uttrykke seg muntlig på en nyansert og situasjonstilpasset måte buerie baakoelåhkoem utnedh guktie joekehtslaakan ovmessie tsiehkine soptsestidh gjøre rede for hva som påvirker kommunikasjon og hvordan kunnskap om dette kan brukes i arbeid med språk og tekst buerkiestidh mij gaskesadtemem dijpie jïh guktie maahtoem daen bïjre maahta utnedh gosse gïeline jïh teekstsigujmie barkedh vurdere og bruke ulike lyttestrategier tilpasset formål og situasjon vierhtiedidh jïh joekehtslaakan goltelidh mejtie ulmide jïh tsiehkide sjïehtedamme gjøre rede for språklige likheter og forskjeller mellom samisk og norsk buerkiestidh mij dïhte joekehts jïh seamma saemien jïh daaroen gaskem strukturere språket til ulike behov gïelem bigkedh joekehts daerpiesvoetide referere fra taler og foredrag håaloemijstie jïh ööhpehtimmijste reektedh Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh velge hensiktsmessige lesestrategier for å lese ulik type tekst buerie lohkemevuekieh veeljedh gosse joekehts teeksth lohkedh lese, drøfte og sammenligne eldre og nyere samiske tekster lohkedh, rååresjidh jïh saemien dovletji teeksth daaletji teektsigujmie viertiestidh presentere et skriftlig arbeid med utgangspunkt i litteraturfordypning åehpiedehtedh tjaaleldh barkoem lidteraturen gïehtjedimmeste vurdere eget skriftlig arbeid og egen utvikling i skriftlig kommunikasjon vierhtiedidh jïjtjh tjaaleldh barkoem jïh evtiedimmiem tjaaleldh gaskesadtemisnie bruke relevant terminologi for å beskrive språkets formverk og struktur terminologijem utnedh gosse gïelen hammoem jïh struktuvrem buerkiestidh bruke administrative begrep i kommunikasjon med offentlige institusjoner reereme baakoeh utnedh gosse byjjes institusjovnigujmie gaskesadtedh bruke et utvalg av digitale og andre hjelpemidler på en selvstendig måte måedtie digitale jïh jeatjah viehkievierhtieh jïjtje utnedh Bevissthet om språk og kultur Gïelen jïh kultuvren bïjre daejredh Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh presentere og sammenligne et utvalg samisk litteratur med litteratur fra andre kulturer åehpiedehtedh jïh saemien lidteraturh jeatjah kultuvri lidteraturigujmie viertiestidh gjøre rede for hovedtrekk i samisk språkhistorie buerkiestidh saemien gïelehistovrijen åejvieboelhkide forklare hvordan språk og kulturer i dagens Sápmi/Sábme/Saepmie møtes og brytes, og hvordan eget språk og kultur utvikles og endres i samspill med andre bïhkedidh guktie gïelh jïh kultuvrh Saepmesne gaavnedieh, jïh guktie jïjtsh gïele jïh kultuvre evtede jïh jorkese jeatjebigujmie gjøre rede for hovedtrekk i samisk mediehistorie buerkiestidh saemien medijahistovrijen åejvieboelhkide diskutere hvordan ulike medier fungerer som informasjonskilder og hvordan de påvirker vår kulturforståelse digkiedidh guktie joekehts medijah bïevnesegaaltijinie leah, jïh guktie dah mijjem dijpieh gosse jïjtjemh kultuvrem guarkedh drøfte og presentere historiske og aktuelle hendelser i Sápmi/Sábme/Saepmie rååresjidh jïh åehpiedehtedh byögkeles deahpadimmieh Saepmesne Vurdering i faget Faagem vierhtiedidh Bestemmelser for sluttvurdering: Nænnoestimmieh guktie faagem vierhtiedidh Standpunktvurdering - samisk 2 Elliesvïhnesjimmieh - saemien 2 Årstrinn Öörnege Ordning 10. årstrinn 10. jaepietsiehkesne Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én i samisk 2 skriftlig og én i samisk 2 muntlig. Learohkh gelkieh göökte elliesvïhnesjimmieh åadtjodh, akte saemien 2 tjaaleldh jïh akte saemien 2 njaalmeldh. Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én i samisk 2 skriftlig og én i samisk 2 muntlig. Learohkh gelkieh göökte elliesvïhnesjimmieh åadtjodh, akte saemien 2 tjaaleldh jïh akte saemien 2 njaalmeldh. Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som eleven har i faget som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål. Desnie gusnie faage gellie jaepieh vaasa, barre dïhte elliesvïhnesjimmie faagen bijjemes daltesistie mij galka maahtaldahkevïhnesjimmesne jallh vïhnesjimmesne tjåadtjodh Standpunktvurdering - samisk 3 Ellievïhnesjimmieh - saemien 3 Årstrinn Öörnege Ordning 10. årstrinn 10. jaepietsiehkesne Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én i samisk 3 skriftlig og én i samisk 3 muntlig. Learohkh gelkieh göökte elliesvïhnesjimmieh åadtjodh, akte saemien 3 tjaaleldh jïh akte saemien 3 njaalmeldh. Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én i samisk 3 skriftlig og én i samisk 3 muntlig. Learohkh gelkieh göökte elliesvïhnesjimmieh åadtjodh, akte saemien 3 tjaaleldh jïh akte saemien 3 njaalmeldh. Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som eleven har i faget som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål. Desnie gusnie faage gellie jaepieh vaasa, barre dïhte elliesvïhnesjimmie faagen bijjemes daltesistie mij galka maahtaldahkevïhnesjimmesne jallh vïhnesjimmesne tjåadtjodh. Eksamen for elever - samisk 2 Eksamenh learoehkidie - saemien 2 Årstrinn Öörnege Ordning 10. årstrinn 10. jaepietsiehkesne Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i samisk 2. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Learohkh maehtieh aktem eksamenem saemien 2 åadtjodh. Tjaaleldh eksamenem jarngesne dorje jïh vierhtede. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 2. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Learohkh aaj maehtieh njaalmeldh eksamenem saemien 2 åadtjodh. Njaalmeldh eksamenem byjreskisnie dorje jïh vierhtede. Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Jå2 barkofaagi ööpehtimmieprogramme Elever kan trekkes ut til skriftlig eksamen i samisk 2. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Learohkh maehtieh aktem eksamenem saemien 2 åadtjodh. Tjaaleldh eksamenem jarngesne dorje jïh vierhtede. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 2. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Learohkh aaj maehtieh njaalmeldh eksamenem saemien 2 åadtjodh. Njaalmeldh eksamenem byjreskisnie dorje jïh vierhtede. Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Jå3 studijeryöjredimmien ööpehtimmieprogramme Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Lissiehtahke daamhts studijemaahtaldahkese Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i samisk 2. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Learohkh maehtieh aktem eksamenem saemien 2 åadtjodh. Tjaaleldh eksamenem jarngesne dorje jïh vierhtede. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 2. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Learohkh aaj maehtieh njaalmeldh eksamenem saemien 2 åadtjodh. Njaalmeldh eksamenem byjreskisnie dorje jïh vierhtede. Eksamen for elever - samisk 3 Eksamenh learoehkidie - saemien 3 Årstrinn Öörnege Ordning 10. årstrinn 10. jaepietsiehkesne Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 3. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Learohkh maehtieh njaalmeldh eksamenem saemien 3 åadtjodh. Njaalmeldh eksamenem byjreskisnie dorje jïh vierhtede. Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Jå2 barkofaagi ööpehtimmieprogramme Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i samisk 3. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Learohkh maehtieh aktem eksamenem saemien 3 åadtjodh. Tjaaleldh eksamenem jarngesne dorje jïh vierhtede. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 3. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Learohkh aaj maehtieh njaalmeldh eksamenem saemien 3 åadtjodh. Njaalmeldh eksamenem byjreskisnie dorje jïh vierhtede. Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Jå3 studijeryöjredimmien ööpehtimmieprogramme Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Lissiehtahke daamhts studijemaahtaldahkese Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i samisk 3. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Learohkh maehtieh eksamenem saemien 3 åadtjodh. Tjaaleldh eksamenem jarngesne dorje jïh vierhtede. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 3. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Learohkh aaj maehtieh njaalmeldh eksamenem saemien 3 åadtjodh. Njaalmeldh eksamenem byjreskisnie dorje jïh vierhtede. Ordning 10. årstrinn 10. jaepietsiehkesne Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. Vuartesjh guktie maadthskuvlelohkehtimmie geerve almetjidie öörnesovveme. Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Jå2 barkofaagi ööpehtimmieprogramme Privatister skal gå opp til skriftlig og muntlig eksamen i samisk 2 eller samisk 3. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Privatisth gelkieh dovne njaalmeldh jïh tjaaleldh eksamenh saemien 2 jïh saemien 3 åadtjodh. Tjaaleldh eksamenem jarngesne dorje jïh vierhtede. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Njaalmeldh eksamenem byjreskisnie dorje jïh vierhtede. Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Jå3 studijeryöjredimmien ööpehtimmieprogramme Privatister skal gå opp til skriftlig og muntlig eksamen i samisk 2 eller samisk 3. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Privatisth gelkieh dovne njaalmeldh jïh tjaaleldh eksamenh saemien 2 jïh saemien 3 åadtjodh. Tjaaleldh eksamenem jarngesne dorje jïh vierhtede. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Njaalmeldh eksamenem byjreskisnie dorje jïh vierhtede. Eksamen for samisk 2 omfatter nivå 1-10. Eksamene saemien 2 leah daltesidie 1 - 10. Eksamen for samisk 3 på Vg3 omfatter nivå 1-7. Eksamene saemien 3, Jå3 leah daltesidie 1 - 7. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven. Dah daamts nænnoestimmieh guktie vierhtiedidh leah ööhpehtimmielaakesne tjaalasovveme. Formål for faget Faagen ulmie Samene er ett folk selv om de bor i forskjellige land, og språket forener samene på tvers av riksgrensene. Saemieh leah akte åålmege jalhts joekehts laantine årroeh jïh gïele åålmegidie raasti dåaresth ektede. Det samiske språket er en viktig kulturbærer og inneholder felles verdier, erfaringer og kunnskaper. Saemien gïele kultuvrem guadta jïh dan leah aaj vihkeles aarvoeh, dååjrehtallemh jïh maahtoeh. Samisk er et offisielt språk i Norge, Sverige og Finland og det er et mål at samisk språk skal bevares og videreutvikles for kommende generasjoner. Saemien gïele byjjes gïele Nöörjesne, Sveerjesne jïh Såevmesne jïh ulmie lea, saemien gïelem galka båetije boelvide vaarjelidh jïh evtiedidh. Samtidig er samisk et minoritetsspråk i Norge, Sverige, Finland og Russland og språksituasjonen og vilkårene for samisk språk er ikke lik i de ulike områdene i Sápmi/Sábme/Saepmie. Seamma sïenten saemien gïele unnebelåhkoen gïele Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne. Dïhte saemien gïeletsiehkie ij leah seamma laakan gaajhkene dajvine Saepmesne. I noen samiske samfunn er samisk majoritetsspråket, mens i andre samiske samfunn er samisk et minoritetsspråk. Naan saemien sïebredahkine saemien jienebelåhkoen gïele leah, jïh naan sïebredahkine saemien unnebelåhkoen gïele leah. Opplæring i samisk språk skal bidra til at barn og unge kan innlemmes i samisk kultur og samfunnsliv, der kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling blir sentrale elementer i opplæringen. Saemien maanah jïh noerh gelkieh ööhpehtimmien tjïrrh saemien kultuvrese jïh sïebredahkese tjaangedh. Kultuvrem lïeredh guarkedh, soptsestidh, identitetem nænnoestidh jïh evtiedidh leah daerpies boelhkh ööhpehtimmesne. En opplæring som fremmer positive holdninger til det samiske språket, og som tar hensyn til det språk- og kulturmangfoldet som elevene erfarer, vil kunne gi elevene en flerspråklig og flerkulturell kompetanse og språklig selvtillit som grunnlag for aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring. Ööhpehtimmie maam buerie åssjalommesh saemien gïelese reesie, galka joektehts learohki gïelh jïh kultuvrh vaarjelidh. Gosse nimhtie learoehkidie garmerdidh, dovne learohki gïelem jïh kultuvrem nænnoste, mij lea daerpies maahtaldahke gosse sïebredahkesne meatan årrodh jïh åadtjodh abpe jielemem lïeredh. Gode kunnskaper i samisk språk gir valgmuligheter når det gjelder utdanning og arbeid. Gosse buerie gïelemaahtoeh, jienebh nuepieh åtna gosse barkedh jïh lohkedh. Faget samisk som førstespråk skal sammen med faget norsk legge grunnlaget for utvikling av elevenes tospråklighet, og bidra til at den enkelte elev får kunnskaper, motivasjon og trygghet til å bevare, styrke og utvikle språket både muntlig og skriftlig. Faage saemien voestes gïeline galka faagine daaroen ektesne maadtojne årrodh gosse galka learohki guektiengïelevoetem evtiedidh jïh fïereguhtide learoehkidie skreejrehtidh vielie maahtoeh tjöönghkedh, ïedtjem jïh tjirkesvoetem åadtjodh guktie nimhtie buerebelaakan dovne njaalmeldh jïh tjaaleldh gïelem nænnoste, evtede jïh gorrede. Gjennom å ivareta sentrale verdier i samisk kultur kan faget også gi retning til hvordan samiske verdier kan tilpasses og videreutvikles til nye situasjoner og til en tid i stadig forandring. Jis dejtie jarnges saemien vuekide, voetide vaarjelieh, faage maahta otnjegem vuesiehtidh guktie saemien vuekieh jïh voeth maehtieh vijriebasse orre sïebredahketsiehkide evtiedidh. Kunnskap om andre urfolk og kulturer kan bidra til økt forståelse og respekt for andre, men også til bedre å forstå egen kultur. Maahtoeh tjöönghkedh jeatjah aalkoealmetji bïjre maahta buerebelaakan jeatjabidie guarkedh jïh vuavkasjidh, badth destie aaj jïjtsh kultuvrem buerebelaakan maahta guarkedh. Elevene skal gis anledning til å erfare, skape, arbeide kreativt og utvikle sine estetiske sider gjennom aktivt bruk av språket. Learohkh tjoeverieh åadtjodh gïelen tjïrrh dååjrehatalledh, darjodh, barkedh jïh evtiedidh guktie tjaebpieslaakan dåemiedidh. Faget skal utvikle den enkelte elevs språk-og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger og stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Faage galka fïere guhtem learohkem skreejrehtidh guktie buerebelaakan gïelem jïh teekstem evtede. Faage galka aaj skreejrehtidh buerielaakan lïeredh jïh laejhtedh. I tillegg skal faget motivere til utvikling av lese-og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner. Faage galka aaj tjaelemem jïh lohkemem iedtjeldehtedh. Gjennom møte med samisk litteratur og ulike samiske språk- og dialekter vil elevene kunne utvide sin forståelse for det språklige og kulturelle mangfoldet i samiske samfunn. Saemien tjaalaldahkine jïh joekehts saemien gïele- jïh smaaregigujmie åahpenidh, gelkieh learohkh guarkedh man gellielaaketje saemien gïele jïh kultuvre leah saemien sïebredahkine. For at elevene skal kunne utvikle sin samiske språkkompetanse på best mulig måte, er det viktig at elevene kan bruke forskjellige språklige arenaer. Gosse galka learohki gïelemaahtaldahkem bueriedidh, daerpies learohkh åadtjoeh gïelem utnedh joekehts lehkine. Faget samisk som førstespråk kan også være et redskapsfag til andre fag. Saemien voestes gïeline daerpies viehkiefaage mubpide faagide. Fagene samisk og norsk har mange felleselementer, og det er derfor viktig med et nært samarbeid mellom disse to fagene. Saemien jih daaroen faagh jïjnjem ektesne utnieh, juktie daerpies dah faagh ektese-vyöki berkieh. Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Faage lea åejvieboelhkine juakaldihkie, guktie maahtaldahkeulmine tjaaleme. Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Faage akte ektiefaage gaajhkide ööhpehtimmie-programmide jåarhke-lïerehtimmesne. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Edtja dan åvteste lïerehtimmiem darjodh dan sjyöhtehke goh gåarede learohkidie, gosse dam sjïehtede dejtie ovmessie ööhpehtimmie-programmide. Samisk som førstespråk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og i videregående skole etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram. Saemien voestes gïele maahtaldahkeulmieh 2.,4.,7., jïh 10. jaepietsiehkine maadtskuvlesne åtna jïh jåarhkeskuvlesne, Jå1, Jå2 jïh Jå3 ööpehtimmieprogrammen mietie. På yrkesfaglige utdanningsprogram vil summen av timene i samisk på Vg1 og Vg2 være mindre enn på Vg1 studieforberedende utdanningsprogram. Ij leah barkofaagi ööpehtimmieprogrammen seamma jïjnjh tæjmoeh Jå1 jïh Jå2, goh ööpehtimmieprogrammen Jå1. Kompetansemål merket med stjerne* på Vg1 vil ikke gjelde for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dah maahtaldahkeulmieh mejtie naestine * mïerhkesjamme Jå1, eah leah duejtie learoehkidie mah barkofaagi learoem leah tjïrrehteminie. Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Skriftlig kommunikasjon Tjaaledh gaskesadteme Tradisjonell kunnskap Aerpien maahtoe Språket i bruk Gïelem utnedh Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme I hovedområdet muntlig kommunikasjon står det å kunne lytte og tale sentralt. Åejvieboelhkesne njaalmeldh maahtoe dellie galka maehtedh goltelidh jïh soptsestidh. Å snakke samisk betyr å kommunisere muntlig i aktiv deltakelse på mange og forskjellige arenaer. Gosse saemiestidh galka dellie maehtedh mubpiejgujmie gelline jïh joekehts lehkine soptsestidh. Dette utvikles gjennom lek, opplevelse, læring, fremførelse og samhandling med andre. Stååkedimmien, deahpadimmien, learoen, vuesiehtimmien tjïrrh jïh jeatjebigujmie årrodh galka gïelem lïeredh. Når man tar i bruk nye og forskjellige medier, øker det språklige repertoaret på tvers av fag og emner. Gosse orre jïh joekehts medijah åtnalguvvieh, baakoelåhkoe faagi jïh aamhtesi gaskem buerebe sjædta. I dette hovedområdet inngår også utvikling av kompetanse i tolking. Daennie åejvieboelhkesne galka aaj lïeredh jarkoestidh. Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme I hovedområdet skriftlig kommunikasjon er lesing og skriving i fokus og det dreier seg om å forstå andres tekster og skriftlig kunne kommunisere med andre. Åejvieboelhkesne tjaaleldh maahtoe, dellie galka maehtedh lohkedh jïh tjaeledh. Mubpiej teeksth gelkieh buektiehtidh guarkedh jïh dej gujmie barkedh. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Learohke galka dovne lïeredh lohkedh jïh tjaeledh. Språkferdigheter og tekstforståelse utvikles gjennom lytting, lesing og skriving, og litteratur er en naturlig del av dette. Gïelem maehtedh jïh teeksth guarkedh galka goltelimmien, lohkemen jïh tjaelemen tjïrrh lïeredh gusnie tjaalaldahke aaj meatan. Hovedområdet omfatter arbeid med forskjellige tekster, skriftlige, billed- og lydtekster. Daennie åejvieboelhkesne galka joekehts teeksth, tjaaleldh- guvvie-jïh tjoejenasshteekstigujmie barkedh. Det dreier seg om opplevelse, kritisk evaluering, tekstanalyse og forming av egen tekst. Galka dellie deahpadidh, vierhtiedidh, hammoehtidh jïh teekstem joekehtidh gosse lea tjaelieminie. Litteratur gir felles opplevelser som man kan snakke om og granske, og samtidig få informasjon om språk og kulturer. Lidteraturen bïjre maahta ektesne tjahkasjidh soptsestidh jïh gïehtjedidh, seamma sïenten bïevnesh gïeli jïh kultuvri bïjre åadtjodh. Tradisjonell kunnskap Aerpien maahtoe I hovedområdet tradisjonell kunnskap legges det vekt på å utvikle språket knyttet til tradisjonell bruk av begreper og uttrykksmåter. Åejvieboelhkesne aerpien maahtoe, dellie galka gïelem evtiedidh gosse barkeminie, guktie nimhtie baakoeh jïh dïejvesh åådtje lïeredh. Overføring av tradisjonell kunnskap fra generasjon til generasjon er sentralt. Aerpien maahtoem boelvijste boelvide sirtedh dellie jarnges. Den samiske fortellertradisjonen, joik, sanger og salmer, diiddat/dijda og ordspråk er en del av den tradisjonelle kunnskapen. Saemien soptsestimmievuekieh, vuelieh, laavlomh jïh saalmh, vuekieh, voeth jïh dïejvesh leah jarngesne. Hovedområdet omfatter også hvilke funksjoner verdier som slektstilhørighet, birgejupmi/bierggim/bïerkenidh og læring gjennom aktiv deltakelse har hatt og har, og hvordan disse tilpasses og videreutvikles. Vihkeles aarvoeh dennie åejvieboelhkesne aaj lïeredh laahkoestidh, guktie bïerkenidh jïh meatan årrodh jïh guktie dejtie sjïehtesjidh jïh evtiedidh. Språket i bruk Gïelem utnedh I hovedområdet språket i bruk dreier det seg om å få kjennskap til hvordan språk fungerer mennesker imellom. Åejvieboelhkesne gïelem utnedh, dellie galka båetedh daejredh guktie gïelem almetji gaskem utnedh. Her inngår kunnskap om de samiske språkenes historie, form og struktur. Daesnie galka åadtjodh daejredh saemien gïelen dovletjen, hammoen jïh struktuvren bïjre. Språkkunnskapen utvikles ved bruk av språket, og språkkompetansen styrker forståelsen for hvordan man lærer språk. Gïelemaahtoe evtede gosse saemeste, jïh gïelemaahtaldahkine buerebe guarka guktie gïelem lïeredh. Timetall i faget Man gellie tæjmoeh Timetall oppgitt i 60 minutters enheter Man gellie tæjmoeh leah 60 minuhti mietie tjaalasovveme. 1.-7. årstrinn: 916 timer 1.-7. jaepietsiehkine: 916 tæjmoeh 8.-10. årstrinn: 8.-10. jaepietsiehkine: Alternativ 1: 335 timer, gjelder for elever som ikke velger fremmedspråk/språklig fordypning Molsehthlaakan 1: 335 tæjmoeh, learoehkidie guhth eah ammesgïelem veeljieh Alternativ 2: 278 timer, gjelder for elever som velger fremmedspråk/språklig fordypning Molsehthlaakan 2: 278 tæjmoeh, learoehkidie, guhth ammesgïelem veeljieh Vg1: 103 timer Jå1: 103 tæjmoeh Vg2: 103 timer Jå2: 103 tæjmoeh Vg3: 103 timer Jå3: 103 tæjmoeh Vg1: 45 timer Jå1: 45 tæjmoeh Vg2: 45 timer Jå2: 45 tæjmoeh Vg3: 219 timer Jå3: 219 tæjmoeh Grunnleggende ferdigheter i faget Faagen maadth maahtoeh Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Maadth maahtoeh leah maahtaldahkeulmine tjaalasovveme, gusnie galka evtiedidh lïeredh jïh galka boelhkine faagemaahtaldahkine årrodh. I samisk som førstespråk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Learoesoejkesjisnie saemien voestes gïeline daah maahtaldahkeulmieh leah: Å kunne uttrykke seg muntlig i samisk som førstespråk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon som er en forutsetning for kommunikasjon med andre både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv. Maehtedh saemien voestes gïeline soptsestidh, dellie galka goltelidh jïh soptsestidh jïh soptsestimmietsiehkiem vierhtiedidh gosse mubpiejgujmie soptsestidh. Dïhte lea maadtojne gosse mubpiejgujmie soptsestidh, dovne gosse almetjigujmie ektesne lea, barkosne jïh byjjes tsiehkine lea. Å tale og lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i faget samisk som førstespråk blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter. Goltelidh jïh soptsestidh leah almetji maadtoedarjomh, mejtie galka faagesne, saemien voestes gïeline, joekehts njaalmeldh sjaangeri jïh darjomi vieken evtiedidh. Å kunne uttrykke seg skriftlig i samisk som førstespråk er et ansvarsområde i faget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Maehtedh saemien voestes gïeline tjaeledh, lea faagen dïedte voestes tjaeliemistie, tjaeliemasse 13 jaepiej tjïrrh. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer. Maehtedh tjaeledh daerpies daaletje sïebredahkesne, sjïere daelie gosse jienebh digitale gaskesadtemevuekieh evtede. Kravet til å mestre skriftlig framstilling på ulike områder har blitt større. Daelie aaj krïebpesjimmie stuerebe sjïdteme edtja maehtedh joekehtslaakan tjaeledh. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. Gosse tjaeledh dellie eajhnide jïh åssjalommesidie evtede jïh öörnie, badth aaj sjïehteles gaskesadtemevuekieh jïh barkoevuekie guktie lïeredh. Å kunne lese i samisk som førstespråk innebærer å utvikle avkodingsferdigheter og gradvis forbedre leseforståelsen. Maehtedh saemien voestes gïeline lohkedh, dellie galka lohkememaahtojde evtiedidh jïh destie lohkemegoerkesimmiem buerebe darjodh. Møte med tekster i ulike sjangere og med ulik vanskegrad vil bidra til å utvikle tekstkompetanse, og hensiktsmessige lesestrategier. Aelhkies/geerve teeksth joekehts sjaangerine teekstemaahtaldahkem jïh lohkemevuekide evtede. Leseforståelse er avhengig av kulturelle referanserammer, samtidig som lesingen utvikler kommunikative ferdigheter og kulturforståelse. Guarkedh dam maam lohkeme, kultuvren vïedteldihkie lea, seamma sïenten lohkeme gaskesadteme maahtojde jïh kultuvregoerkesimmiem evtede. Å kunne regne i samisk som førstespråk er sammen med språkkompetanse en forutsetning for begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsing. Maehtedh saemien voestes gïeline ryöknedh, lea gïeliemaahtaldahken ektesne daerpies maahtoe gosse galka orre baakoeh lïeredh, logihken mietie jïermestalledh jïh dåeriesmoerh tjuevtedh. De spesielle samiske måleenheter og regnemetoder er også en naturlig del av dette. Dah sjïere saemien möölegh (vg vuepsie, gaatnoe, stæhkoe) jïh ryöknemevuekieh dellie jarngesne. I tillegg krever regneferdighet og språkkompetanse forståelse for form, system og komposisjon. Gosse galka ryöknemem jïh gïelem maehtedh, daerpies dellie guarkedh mij dïhte hammoe, struktuvre jïh komposisjovne lea. Slik er grunnleggende regneferdigheter til hjelp for utvikling av faglig kompetanse i samisk. Nimhtie dah ryöknememaahtoeh viehkine maahta årrodh gosse saemien gïelem evtiedidh. Å kunne bruke digitale verktøy i samisk som førstespråk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Maehtedh digitale viehkievierhtieh saemien voestes gïeline utnedh, dellie daerpies gosse galka buektiehtidh orre teekstehammoeh jïh dïejvesh darjodh. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. Nimhtie maahta joekehtslaakan lïeredh jïh dïhte aaj orre nuepieh lohkeme/-tjaelemeööhpehtæmman vadta, gosse galka teeksth darjodh jïh jeatjahtehtedh. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Dan åvteste vihkeles maehtedh vierhtiedidh jïh laejhtedh magkerh gaaltijh utnedh. Digitale verktøy gir nye muligheter til å bruke tradisjonell samisk kunnskap og kan støtte og utvikle kommunikasjonsferdigheter og presentasjonsmåter. Digitale vierhtieh orre nuepieh vedtieh gosse saemien aerpien maahtoeh åtnalgovvedh, juhkoe gaskesadtemem jïh vuesiehtimmiem dellie maahta dåarjoehtidh jïh evtiedidh. Kompetansemål i faget Faagen maahtaldahkeulmieh Etter 2. årstrinn 2. jaepiejtsiehkien mænngan Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohketimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh leke og eksperimentere med språket ved å bruke rim, regler, rytme, lyder og ord gieline stååkedidh jïh voejhkelidh, rijmh, raajroeh, jievkehtimmieh, tjoejenassh, jïh baakoeh gïelesne utnedh uttrykke og fortelle sammenhengende om egne følelser, opplevelser og meninger soptsestidh jïjtsh domtesi, deahpadimmiej jïh våajnoej bïjre samtale om bilder og tegneserier og selv fortelle med bilder soptsestidh guvviej jïh guvvieraajroej bïjre jïh jïjtjh aaj jortehtidh lytte, gi ros og stille spørsmål når andre forteller og leser goltelidh, girmedh jïh mubpide gihtjedh gosse soptsestieh jïh luhkieh Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh gjenkjenne språklyder og skrive små og store bokstaver gïelen vueliem lïerehtalledh jïh stoerre jïh smaave baakoeh tjaeledh samtale om hva ord, setning, punktum og spørsmålstegn er soptsestidh mij dïhte baakoe, raajese, tsiehkie jïh gihtjemevæhta dele ord i stavelser baakojde juekedh lïhtsi mietie bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur baakoeh utnedh jïh baakoejgujmie voejhkelidh dovne gïetine jïh tastaturine fortelle om retningsprinsippet og samtale om skrivemåter andre steder i verden bihkedasseotnjegen bïjre soptsestidh jïh aaj soptsestidh jeatjaj tjaelemevuekiej bïjre mah jeatjah lehkine veartanisne lage dikt og fremføre dem tjihtesh darjodh jïh åvtese buektedh finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing heevehtslidteraturh jïh saetniesgærjah gærjagåetesne ohtsedidh guktie åadtjodh lohkedh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Aerpien maahtoe Lohkehtimmien ulmieh leah; samtale om person og handling i samiske eventyr og fortellinger åålmegi jïh saemien vaajesi jïh soptsestimmiej bïjre soptsestidh bruke slektskapsbenevninger for nær slekt og fortelle hva gáibmi/gájmme betyr laahkoestidh jïh soptsestidh mij dïhte neebne lea uttrykke seg gjennom dramatisering av sang, joik, regler og eventyr laavloeh, vuelieh, baakoeraajroeh jih vaajesh draamine vuesiehtidh Språket i bruk Gïelem utnedh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh samtale om hvordan nærmiljøet kan brukes ved læring av samiske ord og uttrykksmåter soptsestidh guktie lïhkesvoeneste maahta orre saemien baakoeh jïh dïejvesh lïeredh gjenkjenne noen dialektord i egen dialekt som er like eller forskjellige fra en annen dialekt baakoeh jïjtsh smaaregistie aajhtsedh, mejtie leah seamma jallh joekehts mubpede smaaregijstie Etter 4. årstrinn 4. jaepietsiehkiej mænngan Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh bruke ulike muntlige uttrykk alt etter situasjoner joekehts njaalmeldh dïejvesh joekehtslaakan utnedh framføre tekster teeksth åvtese buektedh samtale om hvordan språkbruk kan virke i positiv og negativ hensikt soptsestidh guktie gïele maahta buerine jallh nåake aevhkine årrodh lytte til, lese og framføre ulike skjønnlitterære tekster ut fra egen interesse og samtale om dem jïjtjh heevehtslidteraturen teeksth ohtsedidh, dejtie goltelidh, lohkedh, soptsestidh jïh åvtese buektedh Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh lese aldersadekvate tekster med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet i teksten sjïehteles teeksth destie man båeries leah, hijvenlaakan lohkedh, guktie aaj teeksten aamhtesem guarka. ordne tekster med overskift, innledning og avslutning teeksth öörnedh gusnie biejjietjaalege, aalkoe jïh minngiebaakoe skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift ahkedh jïh maereles tjaeledh gjenkjenne og bruke noen språklige virkemidler i egne tekster naan vierhtiejgujmie åahpenidh jïh dejtie jïjtsh teekstine utnedh. skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst soptsesh, tjihtesh, prievieh jïh aamhtese-provsa teeksth tjaeledh finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett og skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy aamhtesh jïjtsh tjaeliemasse gærjagåeteste, gaskeviermeste ohtsedidh jïh jïjtjh teekstide digitale vierhtiejgujmie darjodh jïh vöörhkedh. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Aerpien maahtoe Lohkehtimmien ulmieh leah learohkh gelkieh samtale om navn fra dyreriket innenfor samiske næringer som reindrift, husdyrhold, fiske og fangst soptsestidh juvri nommi bïjre mejtie leah saemien jielegine, vuesiehtæmman båatsosne, laanteburrie-, göölemisnie jïh vijremisnie samtale om lokale samiske stedsnavn og deres betydning og sammenligne med norske og andre stedsnavn om slike finnes soptsestidh lïhkes voeni sijjienommi bïjre, guktie dah leah jïh viertiestidh daaroen jïh jeatjah sijjienommigujmie jis gååvnesieh bruke tradisjonelle fortellinger i eget arbeid aerpien soptsesh jïjtsh barkosne utnedh Språket i bruk Gïelem utnedh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah learohkh gelkieh forklare og vise med eksempler hvordan ord kan avledes buerkiestidh jïh vuesiehtidh guktie baakoeh seerkedh beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon buerkiestidh guktie gïele jïh guktie gïelem utnedh, baakoedåehkieh jïh guktie dah leah. bruke de viktigste rettskrivningsreglene dah vihkelommes tjaelemenjoelkedassh utnedh samtale om hva flerspråklighet innebærer soptsestidh mij dïhte gelliengïelevoete Etter 7. årstrinn 7. jaepietsiehkiej mænngan Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah learohkh gelkieh opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner draaman, lohkemen, gihtjedimmien jïh vuesiehtimmien tjïrrh joekehts dåemiedimmine årrodh lede et møte tjåanghkoem reeredh lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres mubpide goltelidh, jïjtse våajnoeh buektedh jïh buerkiestidh, mubpiej mïelh vuavkasjidh presentere et fagstoff muntlig med eller uten hjelpemidler saetnies aamhtesh åehpiedehtedh viehkievierhtine jallh namhtah diskutere hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker digkiedidh guktie gïele maahta almetji jïh åålmegi åssjalommesidie åvtese buektedh jïh darjodh bruke samiske ord og uttrykk bevisst vuerkesne saemien baakoeh jïh lahtesh utnedh lese lengre skjønnlitterære tekster, barne-og ungdomslitteratur og sakprosatekster og uttrykke forståelse og leseopplevelser heevehtslidteraturh, maana- jïh noeri lidteraturh jïh aamhteseprovsateeksth lohkedh, guarkedh jïh dååjrehtalledh lese andre urfolks tradisjonelle fortellinger og sammenligne disse med samiske eventyr og fortellinger mubpiej aalkoe-almetji lidteraturh lohkedh, jïh dejtie viertiestidh saemien vaajesi- jïh soptsesigujmie Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo ovmessie lohkemestrategi utnedh joekehts teeksth joekehtslaakan lohkedh utvikle egen tekst fra ide til produkt, og vurdere tekstens utvikling på grunnlag av respons jïjtsh åssjalommesistie jïjtsh teekstem tjaeledh, dan mænngan teekstem mubpiejgujmie vierhtiedidh presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker og bruke disse erfaringene som grunnlag for eget skriftlig arbeid åehpiedehtedh jïjtsh lohkemedååjrehtallemh gosse leah heevehts-lidteraturh jïh faagegærjah lohkeme jïh dejtie nuhtjedh gosse jïjtje maam joem tjaeledh. vurdere egne og andres tekster jïjtsh jïh mubpiej teeksth vierhtiedidh bruke kilder og oppslagsverk i arbeid med tekster gaaltijh jïh bïhkedsgærjah utnedh gosse teeksth tjaelieminie skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift ahkedh jïh jïjtjeste maereles tjaeledh bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster digitale tjaelemevierhtiejgujmie barkedh gosse interaktijve teeksth leah darjoeminie benytte biblioteket, samiske oppslagsverk, samiske medier og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte ulmien mietie gærjagåetiem, saemien bïhkedsgærjah, saemien medijah jïh digitale bïevnesigaaltijh utnedh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Aerpien maahtoe Lohkehtimmien ulmieh leah; bruke ord og begreper for vær og føre, og fortelle om merkedager og værtegn baakoeh jïh lahtesh daelhkie jïh vearelden bïjre utnedh, jïh mïerhkebiejjiej jïh veareldevæhtaj bïjre soptsestidh innhente informasjon i sitt eget lokalmiljø om diiddat/dijda og ordtak og om hvordan de brukes i hverdagen bïevnesh, vuekieh jïh dïejvesh jïjtsh voengeste tjöönghkedh jïh soptsestidh guktie dejtie fïerhten biejjien utnedh bruke ord og begreper knyttet til tradisjonelle arbeidsoppgaver og samtale om hva birgejupmi/bierggim/bïerkenidh er baakoeh jïh lahtesh utnedh gosse barkeminie jïh soptsestidh mij dïhte ”bïerkenidh” lea. Språket i bruk Gïelem utnedh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh gjøre rede for hvordan ordavledninger og sammensatte ord blir laget og hvordan tilpasse lånord buerkiestidh guktie baakoeh seerkedh, guktie baakoeh ektiedidh jïh löönemebaakoeh sjïehtedidh påvise hvordan språket forandrer seg i forhold til situasjon, tid og sted vuesiehtidh guktie gïele jorkese joekehts tseahkan, tïjjese jïh sæjjan skille mellom helsetning og leddsetning, og bruke ulike setningskonstruksjoner joekehtidh mïj dïhte elliesraajese jïh lïhtseraajese, jïh joekehts raajesebægkoeh utnedh strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt teeksth boelhki jïh aamhtesi mietie bïejedh jïh ellies lohkemeboelhkem raajesijstie tjaeledh gjøre rede for hvordan majoritetsspråkene har påvirket og fortsatt påvirker det samiske språket buerkiestidh guktie jienebelåhkoen gïelh saemien gïelide deadteme jïh annje diedtieminie beskrive egenarter i egen dialekt i forhold til skriftspråket jïjtsh smaaregh buerkiestidh tjaaleldhgïelen muhteste fortelle om språkområdene i Sápmi/Sábme/Saepmie soptsestidh gïeledajvi bïjre Saepmesne Etter 10. årstrinn 10. jaepietsiehkiej mænngan Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmie leah; learohkh gelkieh fortelle om ulike kommunikasjonsformer og hvordan språklige og kulturelle variasjoner påvirker kommunikasjonen soptsestidh joekehts gaskesadtemevuekiej bïjre jïh guktie gïele jïh kultuvre maehtieh gaskesadtemem dijpedh drøfte og forklare flerspråklighet og flerkulturell tilhørighet digkiedidh jïh buerkiestidh mij dïhte gelliengïelevoete jïh gellienlaaketje kultuvre gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere aelhkie aamhtesi bïjre håalodh, åehpiedehtedh, tjïelkestidh, lohkedh, dåemiedidh jïh draamam utnedh joekehts goltelæjjide vurdere egne og andres muntlige fremføringer jïjtsh jïh mubpiej vuesiehtimmieh vierhtiedidh fortelle om bøker og forfattere ut fra egen interesse og argumentere for sitt bokvalg gærjaj jïh tjaeliji bïjre soptsestidh, buerkiestidh man åvteste dejtie gærjide veeljeme lohkedh lese og sammenligne samisk og andre urfolks litteratur lohkedh saemien lidteraturh jïh dejtie jeatjah aalkoeåålmegi lidteraturine viertiestidh vurdere virkemidler i reklame og underholdingsmedier og reflektere over hvilken påvirkning de har magkerh vierhtieh reklamesne jïh saerniestimmiemedijine leah jïh jïermestalledh guktie dah almetjidie dijpieh Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmie leah; learohkh gelkieh formidle egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon jïjtsh lohkemedååjrehtallemh åvtese buektedh, jïh buerkiestidh man åvteste nimhtie-numhtie tjïelkestamme jïh ussjedamme gjenkjenne ulike språklige virkemidler og bruke dem i egne tekster gïeleldh vierhtieh aajhtsedh jïh dejtie jïjtsh teekstine åtnose vaeltedh planlegge og fullføre et skriftlig prosjekt fra ide til ferdig produkt og vurdere egen tekst og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst soejkesjidh jïh galkedh prosjektem eajhneste ellies barkose jïh jïjtsh teekstem jïh tjaelemem vierhtiedidh maahtoejgujmie gïele jïh teeksti bïjre uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster tjïertestidh joekehts baakoejgujmie joekehts teekstine bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid teekstegïetedallemem åtnose vaeltedh gosse galka jïjtse barkoem vöörhkedh jïh öörnedh bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder teeksth utnedh, mejtie gærjagåeteste, gaskeviermeste jïh medijistie veedtjeme. Dejtie galka vierhtiedidh, laejhtedh jïh vuesiehtidh mij gaaltijidie åtneme lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære- og sakspreget lohkedh jïh tjaeledh teeksth mejnie joekehts sjaangerine, dovne heevehts-lidteraturh jïh aamhteseprovsa gjøre rede for hovedperiodene i samisk litteraturhistorie og fortelle om forfattere og klassikere i samisk litteratur åejvieboelhkide saemien tjaalaldahken-histovrijesne buerkiestidh jïh soptsestidh tjaeliji jïh klassihkeri bïjre mah saemien tjaalaldahkesne presentere resultat av fordypning i et selvvalgt emne aamhtesem åehpiedehtedh, maam lea jïjtje veeljeme eensigåbpoe goeredh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Aerpien maahtoe Lohkehtimmien ulmie leah; sammenligne tradisjonelle samiske tekster med moderne tekster learohkh gelkieh viertiestidh saemien teeksth daaletje teekstigujmie bruke ord, begrep og uttrykksmåter som har tilknytning til natur baakoeh, lahtesh utnedh mah eatnamasse vïedteldihkie sammenligne samiske ordtak med norske ordtak saemien dïejvesh daaroen dïejvesigujmie viertiestidh Språket i bruk Gïelem utnedh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmie leah; learohkh gelkieh beherske rettskriving og ortografi og vanlige tekstdelingsmetoder reaktoetjaelemem jïh tjaelemevuekide jïh dejtie teekstejuekemevuekide maehtedh forklare ordklasser, bøyningslære, ordavledninger og grunnprinsippene i setningslæren i arbeid med språk og tekster baakoedåehkieh, syjjehtimmiem jïh baakoeseerkemem raajeselearosne buerkiestidh gosse gïeline jïh teekstigujmie barkeminie drøfte hvordan språkrøkt og språkutvikling kan ivaretas digkiedidh guktie gïelem maahta evtiedidh jïh hoksedh identifisere de samiske språkene og fortelle om likheter og forskjeller mellom dem og fortelle om den finskugriske språkfamilie saemien gïeligujmie åehpenidh, soptsestidh mij dïhte seamma jïh joekehts daej gïeli gaskem, jïh soptsestidh gïeli bïjre mah leah Såevmienugrijhken gïeledåehkeste gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk buerkiestidh magkerh reaktah saemien gïelen leah Etter Vg1 - studieforberedende utdanningsprogram Jå1 - studijeryöjredimmien ööpehtimmieprogrammen mænngan Etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram Jå2 - barkofaagi ööpehtimmieprogrammen mænngan Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmie leah; learohkh gelkieh mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og fremføringer som aktør og tilhører buektiehtidh joekehts njaalmeldh dåemiedimmieh; dovne soptsestidh, vuesiehtidh, håalodh, åehpiedehtedh jïh åvtese buektedh gosse goltelæjjine jïh dorjehtæjjine leah forklare hva som påvirker kommunikasjon, både faktorer som fremmer og hemmer kommunikasjon buerkiestidh mij dïhte gaskesadtemem dijpie, dovne buerkiestidh magkerh faktorh mejtie gaskesadtemem evtede jïh deadta bruke fagkunnskap fra programfag i faglig kommunikasjon faagemaahtoeh utnedh programmefaagijste faagen gaskesadtemisnie tolke fra norsk til samisk fra hverdagslige situasjoner daaroengïeleste saemiengïelese aarkebeajjetje tsiehkijste jarkoestidh diskutere begrepene morsmål, tospråklighet og funksjonell tospråklighet på grunnlag av egen språksituasjon og egne erfaringer og vurdere egne språkferdigheter i flere språk og i forskjellige språksammenhenger digkiedidh jih vierhtiedidh mij dïhte ietniengïele, guektiengïelevoete jïh maereles guektiengïelevoete jïjtsh gïeletsiehkien muhteste jïh jïjtsh dååjrehtallemi muhteste jïh destie jïjtsh gïelemaahtojde vierhtiedidh gellie gïeline jïh joekehts gïeletsiehkine diskutere språklige og estetiske virkemidler i litteratur, TV-serier og eventyr og sammenligne med hverandre digkiedidh gïeleldh jïh estetihke vierhtieh mejtie leah tjaalaldahkesne, TV-raajrojne jïh vaajesinie åtnalgovveme jïh dejtie sinsitniem viertiestidh Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmie leah; learohkh gelkieh lese tekster og samtale med andre om hva man har lest teeksth lohkedh jïh mubpiejgujmie soptsestidh man bïjre leah lohkeme beherske rettskrivningsreglene i arbeid med egne tekster buektiehtidh reaktatjaelemenjoelkedassi mietie tjaeledh gosse jïjtsh teeksth tjaelieminie mestre ulike skriverroller i skolens offenlighet og i samfunns- og arbeidsliv buektiehtidh joekehts tjaaleldh dåemiedimmieh utnedh, skuvlesne, sïebredahkesne jïh barkosne oversette egenproduserte tekster fra norsk til samisk jïjtsh daaroen teeksth saemiengïelese jarkoestidh skrive kreative tekster i ulike sjangere teeksth joekehts sjaangerine tjaeledh bruke digitale verktøy i systematisering og arkivering av tekster og presentasjon og publisering av eget arbeid digitale viehkievierhtieh utnedh gosse galka jïjtsh teeksth jïh vuesiehtimmieh öörnedh jïh vöörhkedh bruke et bredt spekter av språklige virkemidler i egen skriving, både i skjønnlitteratur og sakprosa* gellie gïeleldh vierhtieh utnedh gosse tjaelieminie, dovne heevehts-tjaalaldahkine jïh aamhtese-provsateekstine* lese og analysere et representativt utvalg av tekster, skjønnlitteratur og sakprosa, knyttet til perioden etter 1995 * lohkedh jïh joekehtidh veeljeme teeksth, heevehts-lidteraturh jïh aamhteseprovsah mah leah 1995 mænngan tjaalasovveme* Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Aerpien maahtoe Lohkehtimmien ulmie leah; gjøre rede for hvordan fortellinger, ordspråk, diiddat og nárrideapmi brukes i barneoppdragelsen buerkiestidh guktie soptsesth, vaajesh, dïejvesh jïh nerrehtimmie åtnalgåvva gosse maanah bijjiedidh gjøre rede for ulike eventyrvarianter og eksempler på spor av kulturutveksling i eventyrene buerkiestidh joekehts heamturh jïh vuesiehtidh guktie heamturh låtneme kultuvri gaskem Språket i bruk Gïelem utnedh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmie leah; learohkh gelkieh forklare hvordan nye ord og termer i samisk utvikles og om bruk og tilpasning av lånord buerkiestidh guktie orre saemien baakoeh jïh tearmh evtiedidh jïh guktie löönemebaakoeh utnedh jïh sjïehtedidh bruke ord og uttrykk knyttet til tradisjonelt og moderne yrkesliv og foreslå og vurdere nye termer orre baakoeh jïh smaaregh mah leah aerpien mietie jïh daaletje barkose viedteldihkie, jïh orre baakoeh vierhtiedidh Etter Vg2 - studieforberedende utdanningsprogram Jå2 - studijeryöjredimmien ööpehtimmieprogramme Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmie leah; learohkh gelkieh bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv faagemaahtoe utnedh jïjtsh programmefaagijste gosse galka skuvlen, barkoen jïh sïebredahken bïjre håalodh jïh digkiedidh vurdere og gi tilbakemelding på egne og andres muntlige presentasjoner vierhtiedidh jïh bååstede moenedh jïjtsh jïh mubpiej vuesiehtimmide tolke saker som angår skolen fra norsk til samisk aamhtesh skuvlen bïjre daaroengïeleste saemiengïelese jarkoestidh analysere og gjøre rede for kommunikasjonsmåter og kommunikasjonsstrategier i samiske samfunn før og nå joekehtidh jïh buerkiestidh gaskesadtemevuekiej jïh gaskesadtemebarkoevuekiej bïjre mah saemien daaletje jïh dej beeli sïebredahkine sammenligne samiske og andre urfolks tekster og vurdere tekstenes betydning for kultur- og identitetsutvikling saemien teeksth jeatjah aalkoeåålmegi teekstigujmie viertiestidh jïh vierhtiedidh guktie dah daerpies gosse kultuvrem- jïh identitetem evtiedidh samtale om hovedperiodene i samisk litteraturhistorie og sammenligne med nordisk litteraturhistorie saemien lidteraturehistovrijen åejvieboelhki bïjre soptsestidh, jïh dam noerhtelaanti lidteraturehistovrijinie viertiestidh Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmie leah; learohkh gelkieh lese enkle tekster på de andre samiske språkene aelhkies teeksth jeatjah saemien gïeline lohkedh lese tekster skrevet i eldre ortografi og sammenligne med dagens ortografi teeksth lohkedh mah leah båeries tjaelemevuekien mietie tjaalasovveme jïh dejtie viertiestidh daaletji tjaelemevuekine analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer teeksth joekehtidh mah joekehts sjaangerine tjaalasovveme, jïh vuartasjidh magkerh gyhtjelassh jïh aarvoeh teekstine leah velge passende sjanger, virkemidler og språkbruk ved produksjon av tekst sjïehteles sjaangerem, vierhtieh jïh gïeleåtnoem veeljedh gosse teekstem tjaeledh beskrive og vurdere egne lese-og skrivestrategier jïjtsh lohkeme-jïh tjaelemebarkoevuekieh buerkiestidh jïh vierhtiedidh lese og analysere et representativt utvalg av litteratur og tekster, skjønnlitteratur og sakprosa, knyttet til perioden før 1965 lohkedh jïh joekehtidh teeksth, heevehtslidteraturh jïh aamhteseprovsah mah leah 1965 åvteli tjaalasovveme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Aerpien maahtoe Lohkehtimmien ulmie leah; gjøre rede for joiketradisjonen og joikens status, verdi og situasjon før og nå buerkiestidh vuelien daaletji jïh dovletji vuekiem, aarvoem jïh tsiehkiem sammenligne samisk og norsk sang- og salmetradisjon saemien laavlome-saalmevuekiem daaroen laavlome-saalmevuekine viertiestidh Språket i bruk Gïelem utnedh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmie leah; learohkh gelkieh gjøre rede for samisk språkhistorie soptsestidh gïelehistovrijen bïjre diskutere hvordan språkets status i samfunnet har påvirket samenes språkkunnskaper, tospråklighet og selvfølelse digkiedidh guktie saemien gïeletsiehkie leah saemiej gïelemaahtojde, guektiengïelevoetem jïh jïjtjetjirkemem dijpeme vurdere Samelovens språkregler og Sametingets opprettelse i forhold til språksituasjon og tospråklighet vierhtiedidh guktie Saemielaaken gïelenjoelkedassh jïh Saemiedigkien tseegkeme leah gïeletsiehkiem jïh guektiengïelevoetem dijpeme drøfte hvordan skole, samfunn og arbeidsliv kan støtte opp om tospråklighet digkiedidh guktie skuvle, sïebredahke jih barkoe maehtieh guektiengïelevoetem dåarjoehtidh bruke setningsanalyse og fagtermer i beskrivelse av språk raajesejoekedimmiem jïh baakoetearmh utnedh gosse gïelem buerkiestidh Etter Vg3 - studieforberedende utdanningsprogram Jå3 - studijeryöjredimmien ööpehtimmieprogrammen mænngan Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmie leah; learohkh gelkieh tolke og bruke kunnskap om tolking i praktiske tolkesituasjoner jarkoestidh jïh maahtoeh utnedh jarkoestimmien bïjre gosse galka jarkoestidh samtale om kommunikasjonsmåter i ulike kulturer soptsestidh gaskesadtemevuekiej bïjre joekehts kultuvrine sammenligne og vurdere samiske og andre urfolks fiktive tekster og sakstekster i en kulturell kontekst viertiestidh jïh vierhtiedih saemien jïh jeatjah aalkoeåålmegi fiktijve teeksth jïh aamhteseteeksth kultuvren muhteste Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmie leah; learohkh gelkieh gjennomføre og presentere en selvvalgt fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet samisk emne åehpiedehtedh aamhtesem maam lea jïjtje veeljeme; gïelen, lidteraturen jallh jeatjah saemien aamhtesen bïjre undersøke ideologier i tekster og vurdere kilder og media ideologijem teekstine gïehtjedidh jïh vierhtiedidh magkerh gaaltijh jïh medija leah oversette og tilpasse andres tekster fra norsk til samisk jarkoestidh jïh sjïehtedidh jeatjebi teeksth daaroengïeleste saemien gïelese skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving faageteeksth tjaeledh sïejhme faagetjaelemi mietie skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon teeksth öörnedh, gusnie tjïelke ulmie lea jïh aamtesen mietie dïejveldamme lese og analysere et representativt utvalg av litteratur og tekster, skjønnlitteratur og sakprosa, knyttet til perioden 1965 - 1995 og diskutere hvordan periodens samfunnsmessige og kulturelle trekk gjenspeiles i tekstene lohkedh jïh joekehtehtedh naan lidteraturh jïh teeksth, heevehtslidteraturh jïh aamhteseprovsa mah leah 1965-1995 gaskem tjaalasovveme jïh dïejveldidh guktie dan tïjjen sïebredahke jïh kultuvre maahta teekstine vååjnedh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Aerpien maahtoe Lohkehtimmien ulmie leah; gjøre rede for samisk fortellertradisjon buerkiestidh guktie saemien soptsestimmievuekie lea fortelle eventyr ved å bruke elementer fra samisk fortellertradisjon vaajesh soptsestidh, gusnie naan saemien soptsestimmievuekieh meatan sammenligne samiske eventyr med andre urfolks eventyr og eventyr fra andre kulturer viertiestidh saemien vaajesh aalkoeåålmegi jïh jeatjah kultuvri vaajesigujmie Språket i bruk Gïelem utnedh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmie leah; learohkh gelkieh lytte og lese tekster fra de andre samiske språkene og samtale om likheter og ulikheter goltelidh jïh lohkedh saemien teeksth jeatjah saemien gïelijste jïh soptsestidh mij dïhte seamma jïh mij dïhte joekehts sammenligne hovedlinjene i samisk språkhistorie med de nordiske språkenes historie saemien gïelehistovrijem viertiestidh noerhtilaanti gïeli histovrijinie vurdere de samiske språkenes stilling i samfunnet og sammenligne med språksituasjonen til andre urfolk vierhtiedidh saemien gïeletsiehkiem sïebredahkesne jïh viertiestidh jeatjah aalkoeåålmegi gïeletsiehkiejgujmie diskutere sider ved samisk språkpolitikk og kulturutvikling digkiedidh guktie saemien gïelepolitihke jïh kultuvre-evtiedimmie gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk buerkiestidh guktie njaalmeldh gïele tjaaleldh gïelen muhtese lea Etter påbygging til generell studiekompetanse - yrkesfaglige utdanningsprogram Lissietahken daamts studijemaahtaldahken mænngan - barkofaagi ööpehtimmieprogramme Muntlig kommunikasjon Njaalmeldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmie leah; learohkh gelkieh bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv faagemaahtoeh utnedh jïjtsh programmefaagijste gosse skuvlen, barkoen jïh sïebredahken bïjre galka håalodh jïh digkiedidh vurdere og gi tilbakemelding på egne og andres muntlige presentasjoner vierhtiedidh jïh bååstede moenedh jïjtsh jïh mubpiej vuesiehtimmide analysere og gjøre rede for kommunikasjonsmåter og kommunikasjonsstrategier i samiske samfunn før og nå joekehtidh jïh buerkiestidh gaskesadtemevuekiej jïh gaskesadtemebarkoevuekiej bïjre mah saemien daaletje jïh dej beeli sïebredahkine samtale om kommunikasjonsmåter i ulike kulturer soptsestidh gaskesadtemevuekiej bïjre joekehts kultuvrine tolke og bruke kunnskap om tolking i praktiske tolkesituasjoner jarkoestidh jïh maahtoe jarkoestimmien bïjre utnedh gosse edtjieh jarkoestidh samtale om hovedperiodene i samisk litteraturhistorie og sammenligne med nordisk litteraturhistorie saemien lidteraturehistovrijen åejvieboelhki bïjre soptsestidh, jïh dam noerhtelaanti lidteraturehistovrijinie viertiestidh sammenligne samiske og andre urfolks tekster og vurdere tekstenes betydning for kultur- og identitetsutvikling saemien teeksth jeatjah aalkoeåålmegi teekstigujmie viertiestidh jïh vierhtiedidh guktie dah daerpies gosse kultuvrem- jïh identitetem evtiedidh sammenligne og vurdere samiske og andre urfolks fiktive tekster og sakstekster i en kulturell kontekst saemien teeksth viertiestidh jeatjah aalkoeåålmegi teeksti jïh aamhteseprovsateekstigujmie jïh dejtie vierhtiedidh kultuvren muhteste Skriftlig kommunikasjon Tjaaleldh gaskesadteme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmie leah; learohkh gelkieh bruke et bredt spekter av språklige virkemidler i egen skriving, både i skjønnlitteratur og sakprosa gellie gïeleldh vierhtieh utnedh gosse tjaelieminie, dovne heevehtslidteraturesne jïh aamhteseprovsateekstine velge passende sjanger, virkemidler og språkbruk ved produksjon av tekst sjïehteles sjaangerem, vierhtieh jïh gïeleåtnoem veeljedh gosse tjaelieminie lese enkle tekster på de andre samiske språkene aelhkies teeksth jeatjah saemien gïeline lohkedh lese tekster skrevet i eldre ortografi og sammenligne med dagens ortografi teeksth lohkedh mejtie lea dovletji tjaelemevuekiej mietie tjaaleme jih dejtie viertiestidh daaletjen tjaelemevuekine beskrive og vurdere egne lese-og skrivestrategier buerkiestidh jïh vierhtiedidh jïjtse lohkeme-jïh tjaelemebarkoevuekieh gjennomføre og presentere en selvvalgt fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet samisk emne aamhtesem åehpiedehtedh maam lea jïjtje veeljeme; gïelen, lidteraturen jallh jeatjah saemien aamhtesen bïjre undersøke ideologier i tekster og vurdere kilder og media ideologijem teekstine gïehtjedidh jïh vierhtiedidh magkerh gaaltijh jïh medija leah oversette og tilpasse andres tekster fra norsk til samisk jarkoestidh jïh sjïehtedidh jeatjebi teeksth daaroengïeleste saemiengïelese skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving faageteeksth tjaeledh sïejhme faagetjaelemen mietie skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon teeksth öörnedh, gusnie tjïelke ulmie jïh aamhtesen mietie dïejveldamme lese og analysere et representativt utvalg av litteratur og tekster, skjønnlitteratur og sakprosa, knyttet til perioden før 1965 lohkedh jïh joekehtidh teeksth, heevehtslidteraturh jïh aamhteseprovsah mah leah 1965 åvteli tjaalasovveme lese og analysere et representativt utvalg av tekster, skjønnlitteratur og sakprosa, knyttet til perioden 1965 - 1995 og diskutere hvordan periodens samfunnsmessige og kulturelle trekk gjenspeiles i tekstene lohkedh jïh joekehtehtedh naan teeksth, heevehtslidteraturh jïh aamhteseprovsah mah leah 1965-1995 gaskem tjaalasovveme jïh dïejveldidh guktie dan tïjjen sïebredahke jïh kultuvre maahta teekstine vååjnedh lese og analysere et representativt utvalg av tekster, skjønnlitteratur og sakprosa, knyttet til perioden etter 1995 lohkedh jïh joekehtidh teeksth, heevehtslidteraturh jïh aamhteseprovsah mah leah 1995 mænngan tjaalasovveme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Aerpien maahtoe Lohkehtimmien ulmie leah; gjøre rede for joiketradisjonen og joikens status og situasjon i dagens samfunn buerkiestidh vuelien daaletji jïh dovletji vuekiem, aarvoem jïh tsiehkiem sammenligne samisk og norsk sang- og salmetradisjon saemien laavlome-saalmevuekiem daaroen laavlome-saalmevuekine viertiestidh gjøre rede for samisk fortellertradisjon buerkiestidh guktie dïhte saemien soptsestimmievuekie lea fortelle eventyr ved å bruke elementer fra samisk fortellertradisjon vaajesh soptsestidh, gusnie naan saemien soptsestimmievuekieh meatan sammenligne samiske eventyr med andre urfolks eventyr og eventyr fra andre kulturer viertiestidh saemien vaajesh aalkoeåålmegi jïh jeatjah kultuvri vaajesigujmie Språket i bruk Gïelem utnedh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lohkehtimmien ulmie leah; learohkh gelkieh forklare grammatiske særtrekk ved samisk språk og sammenligne med andre språk og forklare hvilke konsekvenser dette får i oversettingsarbeid saemien gïelen grammatihkem buerkiestidh jïh jeatjah gïeligujmie viertiestidh jïh buerkiestidh guktie sjædta gosse galka saemiengïelese jarkoestidh bruke setningsanalyse og fagtermer i beskrivelse av språk raajesejoekehtimmiem jïh faagetearmh utnedh gosse gïelem buerkiestidh gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk buerkiestidh guktie njaalmeldh gïele tjaaleldh gïelen muhtese lea identifisere variasjoner innenfor de samiske språkene gïeli smaareh-tjïertide tjuevtjiedidh lytte og lese tekster fra de andre samiske språkene og samtale om likheter og ulikheter goltelidh jïh lohkedh teeksth jeatjah saemien gïelijste, jïh soptsestidh mij dïhte seamma jïh mij dïhte joekehts gjøre rede for samisk språkhistorie og sammenligne hovedlinjene i samisk språkhistorie med de nordiske språkenes historie soptsestidh gïelehistovrijen åejvieboelhki bïjre jïh viertiestidh noerhtelaanti gïeli histovrijinie diskutere hvordan språkets status i samfunnet har påvirket samenes språkkunnskaper, tospråklighet og selvfølelse og hvordan skole, samfunn og arbeidsliv kan støtte opp om tospråklighet digkiedidh guktie saemien gïeletsiehkie leah saemiej gïelemaahtojde, guektiengïelevoetem jïh jïjtjetjirkemem dijpeme jïh digkiedidh guktie skuvle, sïebredahke jih barkoe maehtieh guektiengïelevoetem dåarjoehtidh vurdere Samelovens språkregler og Sametingets opprettelse i forhold til språksituasjon og tospråklighet vierhtiedidh guktie Saemielaaken gïelenjoelkedassh jïh Saemiedigkien tseegkeme leah gïeletsiehkiem jïh guektiengïelevoetem dijpeme diskutere sider ved samisk språkpolitikk og kulturutvikling digkiedidh guktie saemien gïelepolitihke jïh kultuvre-evtiedimmie leah sammenligne samisk språksituasjon med språksituasjonen til andre urfolk saemien gïeletsiehkiem jeatjah aalkoeåålmegi gïeletsiehkiejgujmie viertiestidh Vurdering i faget Faagem vierhtiedidh Ordning 10. årstrinn Öörnege 10. jaepietsiehkesne Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én i samisk 1 skriftlig og én i samisk 1 muntlig. Learohkh gelkieh göökte elliesvïhnesjimmieh åadtjodh, akte saemien 1 tjaaleldh jïh akte saemien 1 njaalmeldh. Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Jå2 barkofaagi ööpehtimmieprogramme Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én i samisk 1 skriftlig og én i samisk 1 muntlig. Learohkh gelkieh göökte elliesvïhnesjimmieh åadtjodh, akte saemien 1 tjaaleldh jïh akte saemien 1 njaalmeldh. Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Jå3 studijeryöjredimmien ööpehtimmieprogramme Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én i samisk 1 skriftlig og én i samisk 1 muntlig. Learohkh gelkieh göökte elliesvïhnesjimmieh åadtjodh, akte saemien 1 tjaaleldh jïh akte saemien 1 njaalmeldh. Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som eleven har i faget som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål. Desnie gusnie faage gellie jaepieh vaasa, barre dïhte elliesvïhnesjimmie faagen bijjemes daltesistie mij galka maahtaldahkevïhnesjimmesne jallh vïhnesjimmesne tjåadtjodh. Eksamen for elever Eksamene learoehkidie Ordning 10. årstrinn Öörnege 10. jaepietsiehkesne Elevene kan trekkes ut til én skriftlig eksamen i samisk 1. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Learohkh maehtieh aktem eksamenem saemien 1 åadtjodh. Tjaaleldh eksamenem jarngesne dorje jïh vierhtede. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 1. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Learohkh aaj maehtieh njaalmeldh eksamenem saemien 1 åadtjodh. Njaalmeldh eksamenem byjreskisnie dorje jïh vierhtede. Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Jå2 barkofaagi ööpehtimmieprogramme Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i samisk 1. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Learohkh maehtieh aktem eksamenem saemien 1 åadtjodh. Tjaaleldh eksamenem byjrekisnie dorje jïh vierhtede. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 1. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Learohkh maehtieh aaj njaalmeldh eksamenem saemien 1 åadtjodh. Njaalmeldh eksamenem byjreskisnie dorje jïh vierhtede. Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Jå3 studijeryöjredimmien ööpehtimmieprogramme Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Lissiehtahke daamhts studijemaahtaldahkese Elevene skal opp til skriftlig eksamen i samisk 1. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Learohkh gelkieh eksamenem saemien 1 åadtjodh. Tjaaleldh eksamenem jarngesne dorje jïh vierhtede. Elevene kan i tillegg trekkes ut til muntlig eksamen i samisk 1. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Learohkh maehtieh dovne njaalmeldh eksamenem saemien 1 åadtjodh. Njaalmeldh eksamenem byjreskisnie dorje jïh vierhtede. Ordning 10. årstrinn Öörnege 10. jaepietsiehkesne Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. Vuartesjh guktie maadthskuvlelohkehtimmie geerve almetjidie öörnesovveme. Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Jå2 barkofaagi ööpehtimmieprogramme Privatistene skal opp til skriftlig og muntlig eksamen samisk 1. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Privatisth gelkieh dovne tjaaleldh jïh njaalmeldh eksamenem saemien 1 åadtjodh. Tjaaleldh eksamenem byjrekisnie dorje jïh vierhtede. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Njaalmeldh eksamenem aaj byjreskisnie dorje jïh vierhtede. Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Jå3 studijeryöjredimmien ööpehtimmieprogramme Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Lissiehtahke daamhts studijemaahtaldahkese Privatistene skal opp til skriftlig eksamen på Vg3-nivå i samisk 1. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Privatisth gelkieh tjaaleldh eksamenem saemien Jå3 -daltesisnie utnedh. Tjaaleldh eksamenem jarngesne dorje. I tillegg skal de opp til eksamen i samisk muntlig. Dah gelkieh dovne njaalmeldh eksamenem saemien utnedh. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Njaalmeldh eksamenem byjreskisnie dorje jïh vierhtede. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven. Dah daamts nænnoestimmieh guktie vierhtiedidh leah ööhpehtimmielaakesne tjaalasovveme. Samiske barn og unge prioriteres i stramt sametingsbudsjett / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemien maanah jïh noerh våaroehtamme sjidtieh aktene gaertjies saemiedigkiebudsjedtesne / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Samiske barn og unge prioriteres i stramt sametingsbudsjett Saemien maanah jïh noerh våaroehtamme sjidtieh aktene gaertjies saemiedigkiebudsjedtesne Sametingsrådet offentliggjør i dag sitt forslag til budsjett for Sametinget for 2016. Daan biejjien Saemiedigkieraerie bæjhkohte sov budsjedteraeriestimmiem Saemiedægkan 2016. – Regjeringens forslag til statsbudsjett gir trangere økonomiske rammer for utvikling av det samiske samfunnet, konstaterer sametingsråd Ann-Mari Thomassen. - Reerenassen raeriestimmie staatebudsjedtese gaertjiesåbpoe ekonomeles mierieh vadta juktie saemien siebriedahkem evtiedidh, saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen vihteste. Sametingsrådets forslag til budsjett for Sametinget i 2016 har en samlet kostnadsramme på 434 millioner kroner. Saemiedigkieraerien budsjedteraeriestimmie Saemiedægkan jaepien 2016 aktem åasamieriem åtna 434 millijovnh kråvnine. Det er 5,6 millioner kroner mer enn i revidert budsjett 2015, men regnet i forhold til pris- og lønnsvekst representerer årets budsjett en realnedgang på 0,5 prosent sammenliknet med fjorårets budsjett. Daate lea 5,6 millijovnh kråvnah vielie goh staeriedamme budsjedtesne 2015, men viertiestamme åasa- jïh baalhkalissiehtimmine dle daan jaepien budsjedte aktem realgiehpiedimmiem åtna 0,5 prosentine viertiestamme dæjmetje jaepien budsjedtine. - Budsjettet representerer en reduksjon i aktivitetene i det samiske samfunnet, noe som står i sterk kontrast til utviklingen på det øvrige statsbudsjettet. - Budsjedte aktem giehpiedimmiem vadta darjoeminie saemien siebriedahkesne, naakede mij lea akte tjarke vuestiebielie evtiedimmien vööste dennie jeatjah staatebudsjedtesne. Men jeg er tilfreds at vi innenfor svært knappe rammer har klart å prioritere tiltak for å styrke samisk språk, spesielt rettet mot barn og unge. Men manne madtjeles ihke mijjieh gaajh gaertjies mieriej sisnjeli, libie buektiehtamme råajvarimmieh våaroehtidh juktie saemien gïelem nænnoestehtedh, joekoen maanide jïh noeride. Å legge til rette for at barn skal lære mer om samepolitikk og demokrati er viktig for oss, understreker Thomassen. Mijjese lea vihkeles sjïehteladtedh ihke maanah edtjieh vielie saemiepolitihken jïh demokratijen bïjre lïeredh, Thomassen tjïerteste. Tiltaket «barnas sameting» foreslås finansiert med 400.000 kroner. Mijjieh råajvarimmiem "maanaj saemiedigkie" raeriestibie 400.000 kråvnajgujmie. Sametingsrådet foreslår å prioritere arbeidet med å øke antall foreldre som benytter samisk som hovedspråk til sine barn. Saemiedigkie raereste barkoem våaroehtidh juktie eejhtegelåhkoem lissiehtidh mah saemien åejviegïeline nuhtjieh sijjen maanide. Rådet foreslår dessuten opprettelse av nye språkarenaer for ungdom i videregående skole som tar samisk. Raerie aaj raereste orre gïelesijjieh tseegkedh noeride jåarhkeskuvlesne mah saemien luhkieh. Bevilgningen til samiske språksentre foreslås økt med 4 millioner kroner. Raerie lea raeriestamme dåarjoem saemien gïelejarngide lissiehtidh 4 millijovnh kråvnajgujmie. Bevilgningene til samiske kulturinstitusjoner foreslås økt med 1,7 millioner kroner. Dåarjoem saemien kultuvreinstitusjovnide raereste lissiehtidh 1,7 millijovnh kråvnajgujmie. - Vi har valgt å å prioritere de områder der behovet er størst, for eksempel ved å gi betydelig økning til Sørsamisk kulturfestival. - Mijjieh libie veeljeme dejtie suerkide våaroehtidh gusnie daerpiesvoete stööremes, vuesiehtimmien gaavhtan sagke stuerebe lissiehtimmiem vedtedh Åarjelsaemien kultuvrefestivaalese. Men jeg erkjenner at det er svært lite handlingsrom i Sametingets budsjett for 2016, sier Ann-Mari Thomassen. Men manne boejhkesjem Saemiedigkien budsjedtesne 2016 mijjieh gaajh vaenie dahkoesijjiem utnebe, Ann-Mari Thomassen jeahta. Thomassen understreker at Sametingets budsjett og det samiske samfunnet i stor grad berøres av regjeringens manglende vilje til å anerkjenne behovene i det samiske samfunnet. Thomassen tjïerteste Saemiedigkien budsjedte jïh saemien siebriedahke tjarke tsevtseme sjidtieh reerenassen faatoes væljoste daerpiesvoetide jååhkesjidh saemien siebriedahkesne. Hun viser til at regjeringens fokus på ressursutnyttelse i nordområdene og kommunereformen medfører ytterligere utfordringer og press mot det samiske samfunnet. Dïhte vuesehte reerenassen faatoes fokuse vierhtienuhtemasse noerhtedajvine jïh tjïeltereforme sæjhta stuerebe haestemh jïh behtjiedimmiem sjugniedidh dan saemien siebriedahken vööste. - Dette er blant annet bakgrunnen for at Sametingsrådet også i 2016 foreslår å videreføre det høye aktivitetsnivået i det nordiske og internasjonale urfolksarbeidet. - Daate gaskem jeatjah man åvteste Saemiedigkieraerie aaj jaepien 2016 raereste dam jolle darjomedaltesem jåerhkedh noerhtelaanti jïh gaskenasjovnaale aalkoealmetjebarkosne. Målet er å bidra til å konkretisere samers og andre urfolks rettigheter gjennom aktiv deltakelse internasjonale beslutningsprosesser. Ulmie lea viehkiehtidh tjïelkestidh saemiej jïh jeatjah aalkoealmetji reaktah gosse eadtjohke meatan gaskenasjovnaale sjæjsjalimmieprosessine. Vi ser at utviklingen for urfolk og urfolks rettigheter internasjonalt har konkret betydning for utviklingen av de norske samepolitikken og samiske rettigheter lokalt i kommunene og i de samiske bosettingsområdene. Mijjieh vuejnebe evtiedimmie aalkoealmetji jïh aalkoealmetji reaktide gaskenasjovnaale sijjesne aktem tjïelke ulmiem åtna guktie dïhte nöörjen saemiepolitihke jïh saemien reaktah evtiesuvvieh tjïeltine jïh saemien årromedajvine. Samiske barn og unges behov blir ikke ivaretatt / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Saemien maanaj jïh noeri daerpiesvoeth eah gorresovvh / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Samiske barn og unges behov blir ikke ivaretatt Saemien maanaj jïh noeri daerpiesvoeth eah gorresovvh Sametingsråd Vibeke Larsen er kritisk til at regjeringen ikke ønsker å diskutere tiltak som skal hindre vold og seksuelle overgrep mot samiske barn og ungdom. Saemiedigkieraerie Vibeke Larsen lea laejhtehks ihke reerenasse ij sïjhth råajvarimmieh digkiedidh mah edtjieh vædtsoesvoetem jïh seksuelle daaresjimmieh heerrredidh saemien maanaj jïh noeri vööste. –Det er viktig at samiske barns rettigheter i forhold til språk og kultur blir ivaretatt i slike strategier, sier sametingsråd Vibeke Larsen. – Vihkeles saemien maanaj reaktah gïelese jïh kultuvrese gorresuvvieh dagkarinie strategijine, saemiedigkieraerie Vibeke Larsen jeahta. Uten denne ivaretakelsen kan samiske barn og ungdom bli skadelidende Jis ibie daam gorredibie dle saemien maanaj jïh noerh maehtieh dejtie sjïdtedh mah mïrhtoem læjjadieh. Sametingsrådet er opptatt av at samiske barn og ungdoms som opplever seksuelle overgrep og vold, skal få best mulig hjelp. Saemiedigkieraerie tuhtjie joekoen vihkeles saemien maanah jïh noerh mah seksuelle daaresjimmieh jïh vædtsoesvoetem dååjrieh edtjieh dam bööremes viehkiem åadtjodh goh gåarede. Sametinget har derfor arbeidet over lengre tid med styrking av samisk språk og kulturkompetanse ved Barnehus, som har ansvaret for å avhøre barn og unge som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold. Saemiedigkie lea dan åvteste guhkiem barkeme juktie saemien gïelem jih kultuvremaahtoem nænnoestehtedh institusjovnesne Barnehus, mij dïedtem åtna maanah jïh noerh byjrehtalledh, mah seksuelle daaresjimmiem jïh vædtsoesvoetem dååjreme. Vi har også innledet et samarbeid med Justisdepartementet om å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner i det samiske samfunn. Mijjieh aaj aktem laavenjostoem aalkeme Justijsedepartemeentine juktie daajroem vædtsoesvoeten bïjre lissiehtidh lïhke ektiedimmine saemien siebriedahkesne. -Det er derfor sterkt beklagelig at Sametingets ønske om å konsultere med Regjeringen om utarbeidelse av strategi om seksuelle overgrep og vold mot barn, ble avvist. -Dan åvteste joekoen ovlæhkoes Saemiedigkien vaajtelasse Reerenassine råårestalledh juktie aktem strategijem seksuelle daaresjimmiej jïh vædtsoesvoeten bïjre darjodh maanaj vööste, pruskiehtamme sjïdti. Avslaget ble begrunnet med at dette ikke hadde særlig interesse for det samiske folk, sier rådsmedlem Vibeke Larsen. Buerkiestimmie lij daate idtji naan stoerre ïedtjem utnieh saemien almetjidie, raerielïhtsege Vibeke Larsen jeahta. -For Sametingets arbeid med samiske barns rettigheter, er dette et tilbakeslag. -Saemiedigkien barkose saemien maanaj reaktajgujmie, daate akte sïlle bååstede. Vi er opptatt av at det skal være nulltoleranse for vold og seksuelle overgrep mot samiske barn, og vil være med i utarbeidelsen av sentrale strategier i saken, sier Larsen. Mijjieh ibie naan goerkesassem utnieh vædtsoesvoetese jïh seksuelle daaresjimmide saemien maanaj vööste, jïh sïjhtebe meatan årrodh vihkeles strategijh darjodh daennie aamhtesisnie, Larsen jeahta. Det erBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet som har utarbeidet strategien. Maana-, mïrrestalleme- jïh ektiedimmiedepartemeente, Healsoe- jïh hoksedepartemeente, Justijse- jïh riejriesvoetedepartemeente jïh Maahtoedepartemeente leah strategijem dorjeme. Sametingsråd Vibeke Larsen har sendt et brev til statsråd Inga Marthe Thorkildsen for å synliggjøre behovene til samiske barn og ungdom i strategien. Saemiedigkieraerie Vibeke Larsen lea prieviem seedteme staateraaran, Inga Marthe Thorkildsen juktie saemien maanaj jïh noeri daerpiesvoeth våajnoes darjodh strategijesne. For mer kontakt: Sametingsråd Vibeke Larsen, 941 30 116 Jis vielie bïevnesh sïjhth, Saemiedigkieraerie Vibeke Larsen, 941 30 116 Samiske filmer vises på internasjonal filmfestival / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Saemien filmh vååjnoeh gaskenasjovnaale filmefestivaalesne / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Samiske filmer vises på internasjonal filmfestival Saemien filmh vååjnoeh gaskenasjovnaale filmefestivaalesne Sametingspresident Aili Keskitalo deltar på den internasjonale filmfestivalen imagineNATIVE i Toronto 14. til 18.oktober. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo lea stïeresne gaskenasjovnaale filmefestivaalesne imagineNATIVE Torontesne rïhkeden 14. - 18. The imagineNATIVE Film + Media Arts Festival er en urfolks media- og kunstfestival, som arrangeres årlig i Toronto i Canada. The imagineNATIVE Film + Media Arts Festival lea akte aalkoealmetji meedija- jïh kåanstefestivaale, mij öörnesåvva fierhten jaepien Torontosne Canadesne. Samiske filmer vises på festivalen under tittelen: International spotlight on The Sapmi nation. Saemien filmh vååjnoeh festivaalesne nommen nuelesne: International spotlight on The Sapmi nation. I løpet av dagene arrangeres også en paneldiskusjon om samisk film. Daej biejjiej aaj akte paneledigkiedimmie öörnesåvva saemien filmi bïjre. -Det er spesielt fint å se at det samiske filmmiljøet er med på å skape innhold i en så sentral filmfestival for urfolksfilm. -Joekoen hijven vuejnedh saemien filmebyjrese lea meatan sisvegem sjugniedidh aktene dan vihkeles filmefestivaalesne aalkoealmetjefilmide. Festivalen er en unik mulighet for samiske for å presentere samiske filmer til et internasjonalt publikum. Festivaale akte sjïere nuepie saemide saemien filmh åehpiedehtedh gaskenasjovnaale vuartasjæjjide. Derfor har Sametinget sett det som viktig å støtte samisk film, bl.a. har vi delfinansiert filmene som inngår i. Dan åvteste Saemiedigkie vuajneme vihkeles saemien filmh dåarjodh, gaskem jeatjah libie meatan årrome beetnegh dåarjodh filmide mah meatan filmesne. Her gjør Internasjonalt Samisk Filminstitutt et godt arbeid som bygger grunnen for en voksende samisk filmindustri. Daesnie Gaskenasjovnaale Saemien Filmeinstituhte aktem hijven barkoem dorje mij våaromem beaja akten sjïdtije saemien filmeindustrijese. Jeg tror vi snart får se samiske spillefilmer laget av unge samiske filmskapere, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Manne jaahkam mijjieh varke åadtjobe vuejnedh saemien spïelefilmh mejtie noere saemien filmesjugniedæjjah leah dorjeme, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Sametinget har bevilget 150 tusen kroner til samisk deltakelse i forbindelse med festivalen. Saemiedigkie lea 150 stoerretjuetie kråvnah dåårjeme ihke saemieh leah meatan festivaalesne. For mer informasjon: Sametingspresident Aili Keskitalo, 971 29 305 Vielie bïevnesh: Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo, 971 29 305 Samiske kulturminner, vår arv for fremtiden / Kulturminner / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Saemien kultuvremojhtesh, mijjen aerpie båetijen aajkan / Kultuvremojhtesh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Samiske kulturminner, vår arv for fremtiden Saemien kultuvremojhtesh, mijjen aerpie båetijen aajkan Sametingsrådet inviterer til kulturminnekonferanse i Kautokeino 11. -12. mars forbindelse med utarbeidelse av ny sametingsmelding om samisk kulturminnevern. Saemiedigkieraerie kultuvremojhtesekonferansese böörede Guovdageaidnusne njoktjen 11. -12. b. barkoen sjïekenisnie aktede orre saemiedigkiebïevnesistie saemien kultuvremojhtesevaarjelimmien bïjre. -Samiske kulturminner og bygninger er spor etter samisk bruk og tilstedeværelse i landskapet. -Saemien kultuvremojhtesh jïh gåetieh leah gïejh saemien åtnoste jïh ihke saemieh eatnamisnie orreme. Derfor er det viktig å verne, bevare og synliggjøre samiske kulturminner for fremtiden, sier sametingsråd Thomas Åhren. Dan åvteste vihkeles saemien kultuvremojhtesh vaarjelidh, gorredidh jïh våajnoes darjodh båetijen aajkan, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. Vern og forvaltning av kulturminner er derfor en viktig del av Sametingets arbeid. Vaarjelimmie jïh reereme kultuvremojhtesijstie leah dan åvteste akte vihkeles bielie Saemiedigkien barkoste. I arbeidet med å forvalte vår egen fortid og historie ønsker Sametinget å legge hovedpremissene. Juktie mijjen jïjtse åvtetje tïjjem jïh histovrijem reeredh Saemiedigkie sæjhta åejvieprinsihpide bïejedh. En ny sametingsmelding om det samiske kulturminnevernet er derfor viktig for dette arbeidet i årene fremover. Akte orre saemiedigkiebïevnese saemien kultuvremojhtesevaarjelimmien bïjre lea dan åvteste vihkeles dan barkose dej jaepiej åvtese. Sentrale spørsmål i meldingen vil bl.a. knytte seg til Sametingets formelle forvaltningsmyndighet, 100-års regelen for samiske kulturminner i kulturminneloven, formidlingen av kunnskapen om samiske kulturminner samt de økonomiske rammene for det samiske kulturminnevernet. Vihkeles gyhtjelassh bïevnesisnie sæjhta gaskem jeatjah årrodh Saemiedigkien byjjes reeremefaamoen bïjre, 100-jaepien njoelkedassh saemien kultuvremojhtesidie kultuvremojhteselaakesne, daajroem bievnedh saemien kultuvremojhtesi bïjre jïh dej ekonomeles mieriej bïjre dan saemien kultuvremojhtesevaarjelæmman. Konferansen vil pågå på samisk, norsk og engelsk (tolkes). Konferanse sæjhta årrodh saemien, nöörjen jïh eengelsken gielesne (toelhken baaktoe). Konferansen vil også bli sendt direkte via Sametingets nettside. Konferanse aaj seedtesåvva ryöktesth Saemiedigkien nedtesæjroen baaktoe. Link: https://www.youtube.com/watch?v=TvWydbK94t4 Svaalhtese: Konferansen er åpen for alle. Konferanse lea ræhpas gaajhkesidie. Det er ingen påmeldingsavgift. Ij naan bïeljelimmiemaaksoe. Lunsj dekkes av Sametinget for påmeldte deltagere. Saemiedigkie gaskebeapmoem maaksa dejtie mah bïeljelamme dah edtjieh meatan årrodh konferansesne. Reise, overnatting og middag dekkes av den enkelte deltaker. Fïereguhte jïjtje maaksa vuelkemen, jïjjedimmien jïh gaskebiejjien åvteste. Sted: Diehtosiida, Kautokeino Sijjie: Diehtosiida, Guovdageaidnu Tid: 11. – 12.03. 15. Gåessie: 11. – 12.03. 15. Program Onsdag 11. mars Gaskevåhkoen, njoktjen 11.b. 08:30:Registrering Registreradimmie 09:00: Åpning av seminaret v/ rådsmedlem Thomas Åhrén 09:00 Rïhpestimmie seminaareste, raerielïhtsege Thomas Åhrén Tema 1: Historie og lokal forankring Aamhtese 1: Histovrije jïh voenges gårreldimmie 09:15: Samiske kulturminner og kulturminneverdier v/ Randi Sjølie, seniorrådgiver, Sametinget 09:15 Saemien kultuvremojhtesh jïh kultuvremojhteseaarvoeh, Randi Sjølie, seniorraeriestæjja, Saemiedigkie 09:45: Samiske kulturminner og kulturminneregistrering i pitesamisk område v/ Knut og Toril Sivertsen, Pitesamisk forening 09:45 Saemien kultuvremojhtesh jïh kultuvremojhteseregistreradimmie pijtesaemien dajvesne, Knut jïh Toril Sivertsen, Pijtesaemien siebrie 10:45: Kaffe 10:45 Prïhtjege 11:00: Tradisjonell kunnskap i forhold til samiske kulturminner v/ Anne Karen Hætta og Liv Østmo, Árbediehto-prošeakta, Sámi allaskuvla 11:00 Aerpievuekien daajroe viertiestamme saemien kultuvremojhtesigujmie, Anne Karen Hætta jïh Liv Østmo, Árbediehto-prosjekte, Saemien jïlleskuvle 11:30: Spørsmål og kommentarer 11:30 Gyhtjelassh jïh lahtestimmieh 12:00: Lunsj 12:00 Gaskebeapmoe Tema 2: Om kulturminnevern i Norge og Sápmi for øvrig Aamhtese 2: Kultuvremojhtesevaarjelimmien bïjre Nöörjesne jïh abpe Saepmesne 13:30: Om bygningsvern og dets utfordringerv/Olav Austlid, Troms Fylkeskommune 13:30 Gåetievaarjelimmien jïh dan haestemi bïjre, Olav Austlid, Tromsen Fylhkentjïelte 14:00: Samiske kulturminner og kulturminnevern i Finlandv/ Eija Ojanlatva, arkeolog,Sámi Museum Siida, Inari 14:00 Saemien kultuvremojhtesh jïh kultuvremojhtesevaarjelimmie Såevmesne, Eija Ojanlatva, arkeologe, Sámi Museum Siida, Inari 14:30: Om kulturminnevernet i Norge generelt og samisk kulturminnevern spesielt – innspill fra sentralt hold v/ Klima og miljødepartementet og Riksantikvaren 14:30 Kultuvremojhtesevaarjelimmien bïjre Nöörjesne sïejhmelaakan jïh saemien kultuvremojhtesevaarjelimmien bïjre sjïerelaakan - vuajnoeh staaten sijjeste, Klijma jïh byjresedepartemeente jïh Rïjhkeantikvaare 15:30: Kaffe 15:30 Prïhtjege 16:00: Perspektiver på forvaltningen. 16:00 Perspektijvh reeremasse. Forhold, oppgaver og ansvar - de samiske museene, landsdelsmuseene og Sametinget v/Birgitta Fossum, direktør, Saemien sijte, Snåsa Tsiehkie, laavenjassh jïh dïedte - saemien museumh, laantebieliemuseumh jïh Saemiedigkie,Birgitta Fossum, direktööre, Saemien sijte, Snåase 16:30: Spørsmål, kommentarer og oppsummering 16:30 Gyhtjelassh, lahtestimmieh jïh åeniedimmie 16:45: Slutt for dagen 16:45 Galhkuve 19:00: Middag på Thon hotell 19:00 Gaskebiejjie Thon hotellesne Torsdag 12.mars Duarstan, njoktjen 12.b. Tema 3: Om bygningsvern og annet vern Aamhtese 3: Gåetievaarjelimmien jïh jeatjah vaarjelimmien bïjre 09:00: Om samiske kulturminner i Sverige og betraktninger rundt endringen i kulturminneslagen fra 2014v/ Ewa Ljungdahl, prosjektleder, Gaaltije, Östersund 09:00 Saemien kultuvremojhtesi bïjre Sveerjesne jïh vuajnoeh jarkelimmien bïjre kultuvremojhteselaakesne jaepeste 2014, Ewa Ljungdahl, prosjekten åvtehke, Gaaltije, Östersund 09:30: Betraktninger og refleksjoner fra eiere til fredete samiske bygninger v/ Anja Somby, Sirma og Unni Steinfjell, Røyrvik/Kautokeino 09:30 Vuajnoeh jïh åssjaldahkh vaarjelamme saemien gåetiej aajhterijstie, Anja Somby, Sirma jïh Unni Steinfjell, Raarvihke/Guovdageaidnu 10:30: Kaffe 10:30 Prïhtjege 10:45: Informasjon fra Norsk kulturminnefond v/ Simen Bjørgen, direktør, Norsk kulturminnefond 10:45 Bïevnesh Nöörjen kultuvremojhtesefoenteste, Simen Bjørgen, direktööre, Nöörjen kultuvremojhtesefoente 11:30: Spørsmål og kommentarer 11:15 Gyhtjelassh jïh lahtestimmieh 11:45: Oppsummering og avslutning av seminaret v/ Sunniva Skålnes, avdelingsdirektør, Sametinget 11:45 Iktegieseme jïh galhkuve seminaareste,Sunniva Skålnes, goevtesedirektööre, Saemiedigkie 12:15: Lunsj, og deretter avreise 12:15 Gaskebeapmoe jïh dan mænngan vualkoe For mer informasjon:Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 Samiske språkprosjekter har åpen søknadsfrist fra 2015 / Forvaltningsområde / Språk / Forsiden - Sametinget Saemien gïeleprosjekth ræhpas ohtsememieriem åtna 2015 raejeste / Reeremedajve saemien gïelide / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Samiske språkprosjekter har åpen søknadsfrist fra 2015 Saemien gïeleprosjekth ræhpas ohtsememieriem åtna 2015 raejeste Tilskuddssordningen for samiske språkprosjekter har fra 2015 åpen søknadsfrist. Dåarjoeöörnege saemien gïeleprosjektide ræhpas ohtsememieriem åtna 2015 raejeste. Søknadene kan dermed sendes inn hele året og de blir behandlet fortløpende. Dan åvteste maahta ohtsemidie sïjse seedtedh abpe jaepiem, jïh dah iktemearan gïetesuvvieh. -Denne endringen vil føre til at søkerne får svar på sine søknader tidligere enn før, og kan dermed sette i gang prosjektene så tidlig som mulig, sier sametingspresident Aili Keskitalo. -Daejnie jarkelimmine ohtsijh sijhtieh vaestiedassem åadtjodh sijjen ohtsemidie verkebe goh aarebi, jïh maehtieh prosjektigujmie nierhkedh dan varke goh gåarede, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Sametinget har også tatt bort de årlige prioriteringene som har vært styrende for søknadene hittil. Saemiedigkie lea aaj båarhte vaalteme doh fïerhten jaepien våaroehtimmieh mah ohtsemidie stuvreme daan raajan. Nå vurderes søknadene ut i fra kvalitet og lokale behov. Daelie ohtsemh vuarjasjamme sjidtieh kvaliteeten jïh voenges daerpiesvoeti mietie. -Med denne endringen vil vi også kunne støtte gode språkutviklingsprosjekter som er knyttet til lokale behov i de ulike områdene, uttrykker Keskitalo. -Daejnie jarkelimmine maehtebe aaj hijven gïeleevtiedimmieprosjekth nænnoestehtedh mah leah voenges daerpiesvoetide ektiedamme dejnie ovmessie dajvine, Keskitalo jeahta. Søknadsskjema og regelverk blir lagt inn på Sametingets hjemmeside medio januar 2015. Ohtsemegoerh jïh njoelkedassh Saemiedigkien gåetiesæjrose bïejesuvvieh gaskoeh tsïengelen 2015. Samiske språksentre / Artikler / Snakk samisk te' mæ / Språk / Forsiden - Sametinget Saemien gïelejarngh / Artikler / Saemesth munnjien / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Samiske språksentre Saemien gïelejarngh De samiske språksentrene spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke og utvikle samisk språk. Saemien gïelejarngh aktem vihkeles råållam utnieh juktie saemien gïelem nænnoestehtedh jïh saemien gïelem evtiedidh. De er særlig viktige for nærmiljøet og skaper stor aktivitet i sine områder. Dah leah joekoen vihkeles dan gietskies byjresasse jïh jïjnjh darjomh sijjen dajvine sjugniedieh. Språksentrenes aktiviteter er i stor grad med på å synliggjøre samisk i nærområdet, samtidig som de er møtested for den samiske befolkningen i området. Gïelejarngi darjomh viehkiehtieh dam saemien gïelem våajnoes darjodh gietskies byjresisnie, seamma tïjjen goh dah leah sijjieh gusnie dajven saemieh maehtieh gaavnedidh. Språksentrenes aktivitet er slik viktig både for barn, ungdom, voksne og eldre samer. Gïelejarngi darjomh leah dan åvteste vihkeles dovne maanide, noeride, geerve jïh båeries almetjidie. Språksentrene arrangerer ulike kurs i samisk språk, og gjennomfører ulike språkprosjekter. Gïelejarngh ovmessie kuvsjh saemien gïelesne öörnedieh, jïh ovmessie gïeleprosjekth tjïrrehtieh. De gir tilbud om nybegynnerkurs hvor noen er poenggivende kurs og andre mer praktiske kurs hvor man kombinerer språk og f.eks opplæring i duodji. Dah faalenassem aalkoekuvsji bïjre vedtieh gusnie naaken poengem vedtieh jïh naan kuvsjh leah vielie praktihkeles, goh gïele- jïh duedtielïerehtimmie ektesne. Språksentrene gjennomfører aktiviteter som barnekvelder, eldretreff, språkbad, tematurer og utarbeider materiell som er nyttig i språkopplæring. Gïelejarngh darjomh öörnedieh goh maana-iehkedh, voeresetjåanghkoeh, gïelebiesieh, teemafealadimmieh jïh dalhketjh darjoeh mah leah nuhteligs gïelelïerehtimmesne. Situasjonen for samisk språk er forskjellig fra område til område. Språksentrene tar utgangspunkt i sine språkområder og igangsetter tiltak tilpasset behovene i de ulike områdene. Guktie lea saemien gïeline lea joekehts dajveste dajvese, jïh vihkeles råajvarimmiejgujmie nïerhkedh mah leah daerpiesvoetide sjïehtedamme fïereguhtene dajvesne. Felles for alle språksentrene er likevel målet om å synliggjøre samisk språk og bidra til at samisk styrkes og utvikles. Gïelejarngi tjåenghkies ulmie lea læjhkan saemien gïelem våajnoes darjodh, jïh viehkiehtidh guktie saemien nænnoesåbpoe sjædta jïh evtiesåvva. Under finnes linker til alle språksentrene, samt linker til andre institusjoner som gir tilbud om opplæring i samisk språk. Nuelesne bïevnesh gaajhki gïelejarngi bïjre, jïh bïevnesh aaj jeatjah institusjovnide mah faalenassem vedtieh saemien gïelelïerehtimmien bïjre. Ta gjerne direkte kontakt for å få mere informasjon om aktuelle opplæringstilbud og aktiviteter. Gaskesadth maaje ryöktesth dejgujmie, juktie vielie bïevnesh åadtjodh sjyöhtehke gïelelïerehtimmiefaalenassi jïh darjomi bïjre. Nedenfor finner du også lenker til nyttige språkverktøy. Datne aaj svaalhtesh gaavnh såemies nuhteligs gïeledïrregidie. Samiske språksentre Saemien gïelejarngh LAVANGEN Ástávuona giellagoahtie, Lavangen LAVANGEN Ástávuona giellagoahtie, Lavangen RØYRVIK Gïeleaernie i Røyrvik RØYRVIK Gïeleaernie i Røyrvik SNÅSA Gïelem nastedh i Snåsa SNÅSA Gïelem nastedh i Snåsa Andre ressurser Jeatjah vierhtieh Brevskoler og interaktiv opplæring Prievieskuvlh jïh interaktijve lïerehtimmie E-skuvla - Samisk 1, 2 og 3 (nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk) E-skuvla - Saemien 1, 2 jïh 3 jïh åarjelsaemien aalkoekuvsje Gulahalan - språkkurs i nordsamisk Gulahalan - noerhtesaemien gïelekuvsje OAHPA! OAHPA! - et program for den som vil trene seg på nordsamisk - akte programme dïsse mij sæjhta noerhtesaemien haarjanidh Sámásta - nybegynnerkurs i lulesamisk Sámásta - julevsaemien aalkoekuvsje Ordbøker o.l. på nett Baakoegærjah nedtesne Samiske stedsnavn i Norge og Sverige Sámi báikenamat Norggas ja Ruotas /Samiske stedsnavn i Norge og Sverige Saemien sijjienommh Nöörjesne jïh Sveerjesne Saemien sijjienommh Nöörjesne jïh Sveerjesne Samiske læringsressurser på nett ovttas aktan aktesne Saemien learoevierhtieh gaskeviermesne ovttas aktan aktesne Samiske stedsnavn / Språk / Forsiden - Sametinget Saemien sijjienommh / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Samiske stedsnavn Saemien sijjienommh Stadnamnloven gjelder hele det samiske språkområdet. Sijjienommelaake faamoem åtna abpe saemien gïeledajvesne. Stadnamnloven skal sikre samiske stedsnavn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler og konvensjoner. Sijjienommelaake edtja saemien sijjienommh gorredidh nasjovnaale laaki mietie, jïh gaskenasjovnaale latjkoej jïh konvensjovni mietie. Det stilles krav til bruk av korrekt stavemåte og bruk av samiske tegn. Akte krïevenasse lea reaktoe tjaelemevuekiem jïh saemien væhtah nåhtadidh. I henhold til bestemmelsene i loven skal det samiske navnet alltid stå først på skilt i det samiske forvaltningsområdet. Ávjovárri Laaken mietie dle saemien nomme edtja iktegisth voestegh tjåadtjodh sjiltine saemien reeremedajvesne. I forskriften er det foreslått å åpne for at kommunen kan velge at det samiske navnet skal stå først på skilt også i området som ikke er en del av det samiske forvaltningsområdet. Mieriedimmesne dle aaj raeriestamme tjïelte maahta veeljedh dam saemien nommem voestegh utnedh sjiltine aaj aktene dajvesne mij ij leah meatan saemien reeremedajveste. Samiske stedsnavn som benyttes av folk som bor fast på stedet eller har næringsmessig tilknytning til stedet til vanlig, skal benyttes av det offentlige på skilt, kart osv (§9). Saemien sijjienommh mah almetjijstie åtnasuvvieh mah sijjesne iktegisth årroeh, jallh jielemen gaavhtan sïejhme ektiedimmiem sæjjanutnieh, edtjieh byögkelesvoeteste åtnasovvedh sjiltine, kaarhtine jnv. (§ 9). Navnekonsulenttjenesten: Nommekonsulentedïenesje: Stadnamnlova § 11 gir Sametinget myndighet til å oppnevne konsulenter for samiske stedsnavn. Sijjienommelaake § 11 Saemiedægkan faamoem vadta konsulenth nammoehtidh saemien sijjienommide. Navnekonsulenttjenesten ble opprettet i 1991 da stedsnavnloven trådte i kraft i Norge. Nommekonsulentedïenesje tseegkesovvi jaepien 1991 gosse sijjienommelaake faamoem åadtjoeji Nöörjesne. Det ble etablert flere navnekonsulenttjenester, blant annet for samiske og finske navn. Jienebh nommekonsulentedïenesjh tseegkesovvin, gaskem jeatjah saemien jïh såevmien nommide. Navnekonsulentene er faglig ansvarlige for tilrådinger om hva slags skrivemåter som foreslås brukt i offentlig sammenheng. Dah nommekonsulenth dam faageles dïedtem utnieh tjaelemevuekiej bïjre raeriestidh, mejtie edtja byögkeles ektiedimmesne nåhtadidh. Det samiske området i Norge er i stedsnavnloven språklig sett delt i tre deler, slik at man i det sørsamiske området normerer stedsnavnene i følge sørsamisk rettskriving, i det lulesamiske området brukes lulesamisk rettskriving og i det nordsamiske området brukes nordsamisk rettskriving. Sijjienommelaakesne dle saemien dajve Nöörjesne golme gïeledajvine juakasovveme, guktie åarjelsaemien dajvesne dle sijjienommide normerede åarjelsaemien tjaelemevuekien mietie, julevsaemien dajvesne julevsaemien tjaelemevuekien mietie, jïh noerhtesaemien dajvesne noerhtesaemien tjaelemevuekien mietie. Nordsamisk: Jonny Inge Nutti Noerhtesaemien: Jonny Inge Nutti Lulesamisk: Kåre Thjikkom Julevsaemien: Kåre Tjïhkkom Lov om stadnamn (Lovdata) Laake sijjienommi bïjre Saksgangen i saker som gjelder samiske navn: Aamhtesgïetedimmie saemien sijjienommi bïjre: Noen tar opp navnesak etter lov om stadnamn. Naaken aktem nommeaamhtesem bæjjese vaalta laaken mietie sijjienommi bïjre. § 5 første ledd sier hvem det er som kan reise en navnesak. § 5 voestes lïhtse jeahta gie maahta aktem nommeaamhtesem bæjjese vaeltedh. Saken sendes til Aamhtese seedtesåvva Vedtaksorganet (§ 5 andre og tredje ledd i loven angir hvem som er vedtaksorgan for hvilke navn). (§ 5 mubpie jïh gåalmede lïhtse laakesne jeahta mij lea nænnoestimmieåårgane mah nommide). Vedtaksorganet forbereder saken med alle tilgjengelige opplysninger. Nænnoestimmieåårgane aamhtesem soejkesje gaajhki gaavnoes bïevnesigujmie. Saken sendes til Aamhtese seedtesåvva Høring med to måneders frist. Govlehtæmman, gusnie govlehtimmiemierie lea göökte askh. Kommunen sørger for at alle som har høringsrett får uttale seg, og sender den til Tjïelte hokse gaajhkesh mah govlehtimmiereaktam utnieh åadtjoeh lahtestimmine båetedh, jïh dam seedtie Samisk navnekonsulenttjeneste for tilråding om skrivemåte. saemien nommekonsulentedïenesjasse mij tjaelemevuekien bïjre raereste. Navnekonsulenttjenesten har to måneders frist på å sende saken til Nommekonsulentedïenesje göökte askh åtna åvtelen aamhtesem seedtie vedtaksorganet som fatter vedtak. nænnoestimmieåårganese, mij nænnoestimmiem dorje. Vedtaket sendes til kommunen, som kunngjør vedtaket etter reglene i § 6 i loven (med opplysning om klageadgang etter § 10). Nænnoestimmie tjïeltese seedtesåvva, mij nænnoestimmiem bæjhkohte dej njoelkedassi mietie § 6 laakesne (gusnie beavna laejhtemenuepien bïjre § 10 mietie). Vedtaket sendes også til Samisk navnekonsulenttjeneste, andre offentlige organ som skal bruke navnet i tjenesten, og til Sentralt stedsnavnregister (SSR) ved Statens kartverks regionkontor. Nænnoestimmie aaj Saemien nommekonsulentedïenesjasse seedtesåvva, jeatjah byögkeles åårganidie mah edtjieh nommem nåhtadidh dïenesjisnie, jïh diekie Sentralt stedsnavnregister (SSR) Statens kartverken regijovnekontovrese. Samiske stedsnavn på nett Saemien sijjienommh nedtesne Statens Kartverk holder på å utvikle nye tjenester på nett, og det er nå åpnet for den muligheten at man kan søke på samiske stedsnavn. Statens Kartverk orre dïenesjh nedtesne evtiedeminie, jïh daelie maahta saemien sijjienommi mietie syökedh. Norgesglasset er et søkbart Norgeskart. Norgesglasset akte Nöörjen kaarhte gusnie gåarede ohtsedh. Den gir deg mulighet til å navigere rundt i kartene, søke på adresser, transformere koordinatsett og zoome deg fram og tilbake i aktuelle områder. Dïhte dutnjien nuepiem vadta kaarhtine svihtjedh, adressi mietie syökedh, koordinatsett transformeradidh jïh zoomadidh åvtese jïh bååstede sjyöhtehke sijjine. Du kan søke på mer enn 450 000 stedsnavn og rundt 23 000 samiske stedsnavn i Norge og samtidig få navnet plassert på kartet. Datne maahtah ohtsedh vielie goh 450 000 sijjienommh jïh medtie 23 000 saemien sijjienommh Nöörjesne, jïh seamma tïjjen nommem reaktoe sijjesne åadtjodh kaarhtesne. Videre kan du søke på gateadresser i Norge slik at disse blir vist på ett kartutsnitt. Vijriesåbpoe maahtah gaata-adressh ohtsedh Nöörjesne guktie dah våajnoes sjidtieh aktene kaarhtebielesne. Norgesglasset i ny versjon og kart i skolen er betaversjoner, det vil si at de er under utvikling, og endringer i design og funksjonalitet kan endres uten varsel. Dïhte orre Norgesglasset jïh kaarhte skuvlesne lea beta-versjovnh, dïhte sæjhta jiehtedh dah leah evtiedimmesne, jïh dannasinie maahta dejtie jarkelidh jïh orre funksjovnh dejtie bïejedh, bielelen dan bïjre bïeljelidh. Norgesglasset ny versjon. Norgesglasset, orre versjovne. Kart i skolen betaversjon. Kaarhte skuvlesne betaversjovne. Sametinget har som mål at samisk språk styrkes og at det blir en naturlig del av den norske offentligheten. Saemiedigkien ulmie lea saemien gïelem nænnoestehtedh guktie gïele akte iemie bielie dehtie nöörjen byögkelesvoeteste sjædta. Samlinger / Bibliotek / Forsiden - Sametinget Våarhkoeh / Gærjagåetie / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, samt jobbe for å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Mijjen akte stoerre magasijne tjeallarisnie jïh akte jïjtse naestievåarhkoe, gusnie doh tjaatsegh stööremes aarvojne. Mijjen aaj såemies tjaalegh jïh plaerieh mah elliesteekstesne gååvnesieh Saemiedigkiegåetesne jïh dejnie ovmessie kontovresijjine. Spesialsamlinger Sjïerevåarhkoeh Stjernesamlingen omfatter ca 1200 titler, som omhandler samiske forhold eller er skrevet på et av de samiske språkene. Naestievåarhkosne medtie 1200 tihtelh, mah leah saemien tsiehkiej bïjre jallh leah tjaalasovveme aktene dejstie saemien gïelijste. Majoriteten av titlene er eldre enn 100 år gamle. Doh jeanatjommes tihtelh leah båarasåbpoe goh 100 jaepieh. Den inneholder antikvariske, sjeldne, eldre og verdifulle bøker og tidsskrifter, samt noen kart helt tilbake til 1669. Våarhkosne antikvariske, sveekes, båarasåbpoe gærjah jïh plaerieh stoerre aarvojne, jïh såemies kaarhth bååstede 1600-låhkose. I tillegg inneholder samlingen enkelte titler fra de siste 100 årene av spesiell verdi. Lissine såemies tihtelh dejstie minngemes 100 jaepijste mej sjïere aarvoe. Samlingen er nylig blitt gjennomgått og alle titlene er nå registrert i Bibsys. Mijjieh libie aadtjen våarhkoem gïehtjedamme jïh daelie gaajhkh tihtelh Bibsysesne registreradamme. De er dermed søkbare på lik linje med andre dokumenter. Dan åvteste gåarede dejtie ohtsedh seammalaakan goh jeatjah tjaatsegh. Utgivelsene fordeler seg pr. dags dato slik: omtrent 10 titler fra 1600-tallet, 80 titler fra 1700-tallet og 430 titler fra 1800-tallet. Doh bæjhkoehtimmieh lea ovrehte naemhtie joekedamme daelie: medtie 10 tihtelh 1600-låhkoste, 80 tihtelh 100-låhkoste jïh 430 tihtelh 1800-låhkoste. De fleste av dokumentene i stjernesamlingen har utlånsekspemplar plassert i magasinet, men ekspemplarene i stjernesamlingen er ikke til hjemlån. Doh jeanatjommes tjaatsegh naestievåarhkosne lååjkedimmielåhkoeh magasijnesne utnieh, men ij gåaredh låhkojde naestievåarhkosne gåetide löönedh. De kan i noen tilfeller hentes frem og leses i biblioteket. Muvhti veajkoej maahta dejtie veedtjedh jïh gærjagåetesne lohkedh. Av de eldste bøkene kan nevnes Manuale Lapponicum av Olaus Stepani Graan (Stockholm 1669) og Lapponia av Johannes Schefferus, i flere utg. fra 1674 og framover. Dejstie båarasommes gærjijste maahta neebnedh Manuale Lapponicum maam Olaus Stepani Graan (Stuehkie 1669) lea tjaaleme jïh Lapponia maam Johannes Schefferus lea tjaaleme, jieniebinie låhkojne 1674 raejeste jïh åvtese. Sametingets bibliotek opprettet i 2014 en egen urfolksamling. Saemiedigkien gærjagåetie aktem jïjtse aalkoealmetjevåarhkoem tseegki 2014. Den inneholder dokumenter om urbefolkninger i hele verden, og teller pr. dags dato omkring 200 titler. Desnie tjaatsegh aalkoealmetji bïjre abpe veartenisnie, jïh dan sisnie ovrehte 200 tihtelh daan biejjien. Dermed er bøker Sametinget har samlet og fått i gave blitt registrert og gjort tilgjengelig for utlån/fjernlån via Bibsys. Destie gærjah mejtie Saemiedigkie tjöönghkeme jïh vadtesinie åådtjeme registreradamme jïh gaavnoes dorjeme lååjkedæmman/maajhlöönemasse Bibsysen tjïrrh. Vi har allerede registrert etterspørsel. Mijjieh joe vuajneme jienebh dej mietie gihtjieh. Aviser og tidsskrifter Plaerieh jïh boelhkeplaerieh Databaser Daatabaash Satser på kulturnæring i Troms / Kulturnæring / Næringer / Forsiden - Sametinget Kultuvrejielemem Tromsesne dåarjede / Kulturejieleme / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Satser på kulturnæring i Troms Kultuvrejielemem Tromsesne dåarjede Sametingsrådet besøker mandag Kåfjord og lanserer i den forbindelse et nytt program for samiske kulturnæringsaktører som drømmer om å leve av sine kunst- og kulturuttrykk. Måantan Saemiedigkieraerie guessine mænna Kåfjovlese jïh daan sjïekenisnie aktem orre programmem saemien kultuvrejielemebarkijidie bæjhkohte mej nïekedasse lea sijjen kåanste- jïh kultuvrevuekijste jieledh. Programmet har plass til 12 engasjerte deltagere fra Troms med oppstart i november på Senter for nordlige folk. Programme sijjiem åtna 12 eadtjohke almetjidie Tromseste jïh aalka gålkoen Noerhtealmetji jarngesne. - Nord-Troms er har en spennende historie med mye kreativ entreprenørskap. - Noerhte-Tromse aktem murreds histovrijem åtna jïjnje skaepiedihks entreprenørskapine. I dag er det en av våre viktigste katalysatorer for samisk kulturnæring, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Daan biejjien dïhte akten mijjen vihkielommes katalysatovrijstie saemien kultuvrejieliemasse, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Gjennom miljøer som Halti næringshage, Senter for nordlige folk, flere festivaler og reiselivsprosjekter har det blitt skapt et godt miljø for kreative næringer i Nord-Troms. Byjresi tjïrrh goh Halti næringshage, Noerhtealmetji jarnge, jienebh festivaalh jïh fealadasseprosjekth akte hijven byjrese lea sjugniesovveme skaepiedihks jieliemidie Noerhte-Tromsesne I dag er det flere mindre bedrifter som har etablert seg innenfor kultur- og kulturbasert næring i regionen. Daan biejjien lea jienebh unnebe sïelth mah leah tseegkesovveme kultuvre- jïh kultuvrebaseradamme jielemen sisnjelen daennie dajvesne. Nå håper Sametinget det skal bli flere bærekraftige arbeidsplasser innen kultur- og kulturbaserte næringer i Troms. Daelie Saemiedigkie gegkeste jienebh monnehke barkoesijjieh sjidtieh kultuvre- jïh kultuvrebaseradamme jielemi sisnjeli Tromsesne. Gjennom bedriftsutviklingsprogram som er spesielt tilrettelagt for kulturnæring og dens egenart, skal dyktige samiske aktører få hevet kompetanse på det å drive lønnsom kulturbedrift. Sïelteevtiedimmieprogrammen tjïrrh mah joekoen leah kultuvrejieliemasse jïh dan sjïerevoetese sjïehteladteme, tjiehpies saemien aktöörh edtjieh sijjen maahtoem lutnjedh juktie kultuvresïeltine gïehtelidh mij dïenestem vadta. Aktørene får arbeide med idéutvikling, etablering av bedrift, eller utvikling og strategi. Aktöörh åadtjoeh åssjalommesh evtiedidh, sïeltem tseegkedh jallh evtiedimmine jïh strategijine barkedh. Programmet har navnet Dáhttu og ledes av Kreativ Industri på oppdrag fra Sametinget. Programmen nomme lea Dáhttu jïh Kreativ Industri programmem jåhta, stillemen mietie Saemiedigkeste. Dáhttu1 er allerede i gang i Finnmark hvor 12 engasjerte kulturnæringsaktører allerede er i full sving med å utvikle sin bedrift. Dáhttu 1 joe juhtieminie Finnmaarhkesne gusnie 12 eadtjohke kultuvrejielemebarkijh joe gïehteleminie sijjen jïjtse sïeltem evtiedidh. Interessert kulturnæringsaktører bes ta kontakt med Kreativ Industri innen 24.09, post@kreativindustri.no Birrebe kultuvrejielemeaktöörh mah ïedtjem utnieh Kreativ Industrijine govlehtalledh åvtelen 24.09, post@kreativindustri.no Hva er samisk kulturnæring Mijlea saemien kultuvrejieleme Samiskkulturnæringener basert på og skapt av samiske kunst og kulturuttrykk. Saemien kultuvrejielemevåaroemisnie åtna jïh lea sjugniedamme saemien kåanste jïh kultuvrevuekijste. Næring blir det når disse uttrykkene selges og kommersialiseres som produkter eller tjenester for et marked. Jieleme sjædta gosse dah vuekieh doekesuvvieh jïh åtnasuvvieh beetnegi gaavhtan goh dorjesh jallh dïenesjh akten maarkedese. Kulturbasertnæringer næring som bruker kultur som en sentral del av sin virksomhet. Kultuvrebaseradamme jielemelea jieleme mij kultuvrem nuhtjie goh akte vihkeles bielie sov barkoste. For eksempel festivaler, reiselivsaktører etc. Vuesiehtimmien gaavhtan festivaalh, fealadasseaktöörh jnv. Næringen rommer alt fra små enkeltmannsforetak til større bedrifter med både kunstnere og kulturaktører. Jieleme dovne smaave sïelth aktine almetjinie jïh stuerebe sïelth dovne tjiehpiedæjjajgujmie jïh kultuvreaktöörigujmie. Herunder finnes samisk reklamevirksomhet, arkitektur, bøker, aviser, design, foto, film, duodji, visuell kunst, musikk og mye mer. Daan nuelesne saemien reklamebarkoe, arkitektuvre, gærjah, plaerieh, hammoe, foto, filme, duedtie, våajnoes kåanste, musihke jïh jïjnje vielie. Noen kulturnæringsaktører har offentlig tilskudd og annet bidrag som en del av inntektene, mens andre igjen lever helt og holdent på salg av egne produkter. Såemies kultuvrejielemeaktöörh byögkeles dåarjoem jïh jeatjah dåarjoem utnieh goh akte bielie baalhkeste, mearan mubpieh ajve doekemistie sijjen jïjtsh dorjesijstie jielieh. Det ene utelukker ikke det andre. Dïhte akte ij dam mubpiem heerredh. Sametinget satser nå på kulturnæring og gjør det som et tillegg til den allerede brede satsingen på samisk kunst og kultur. Daelie Saemiedigkie kultuvrejielemem dåarjede jïh dam lissine dorje dan joe gamte dåarjedæmman saemien kåanstese jïh kultuvrese. Satser på litteratur for barn og ungdom / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Lidteratuvrem maanide jïh noeride dåarjohte / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Satser på litteratur for barn og ungdom Lidteratuvrem maanide jïh noeride dåarjohte Sametingsrådet har nå bevilget støtte til samisk litteratur for 2015. Saemiedigkieraerie lea daelie dåarjoem saemien lidteratuvrese dåårjeme jaapan 2015. Sametinget fikk inn søknader for nesten 15 millioner kroner på støtteordningen for skjønnlitteratur, mens den totale rammen bevilgningene er på 6,3 millioner. Saemiedigkie ohtsemh åadtjoeji mahte 15 millijovnh kråvnaj åvteste dåarjoeöörnegen bijjelen tjiehpieslidteratuvrese, mearan dïhte ållesth mieriedåarjoe lea 6,3 millijovnh kråvnah. - Samiske forfattere og forlag leverer mange gode prosjekter, og kvaliteten på svært mange av prosjektene vitner om en litteraturscene som blomstrer. - Saemien tjaelijh jïh bertemh jïjnjh hijven prosjekth deellieh, jïh kvaliteete gelline daejstie prosjektijste vuesehte aktem lidteratuvrescenam mij bïhtsegeminie. I år har vi spesielt valgt å prioritere litteratur for ungdom, og det er innvilget støtte til utgivelser av både nye romaner, diktbøker, tegneserier og fagbøker, uttaler rådsmedlem Henrik Olsen. Daan jaepien libie sjïerelaakan veeljeme lidteratuvrem noeride våaroehtidh, jïh mijjieh libie dåarjoem vadteme dovne orre romaanide, diktegærjide, guvvieraajrojde jïh faagegærjide, raerielïhtsege Henrik Olsen jeahta. Rådsmedlem Olsen understreker at de har valgt å satse på litteratur for eldre barn og ungdom, både originallitteratur og oversettelse, for de ser det er et utstrakt behov for litteratur på samisk i denne aldersgruppen. Raerielïhtsege Olsen tjïerteste dah leah veeljeme lidteratuvrem båarasåbpoe maanide jïh noeride dåarjoehtidh, dovne originaalelidteratuvre jïh jarkoestimmie, dan åvteste dah vuejnieh joekoen daerpies lidteratuvrine saemien gïelesne daennie aalteredåehkesne. - Ny samisk ungdomslitteratur er mangelvare og vi anser det som svært viktig at også samiske barn og ungdom har et godt litterært tilbud på sitt eget morsmål. - Orre saemien noerelidteratuvre fååtese jïh mijjieh utnebe joekoen vihkeles aaj saemien maanah jïh noerh aktem hijven gærjafaalenassem utnieh jïjtsh ietniengïelesne. Flere sørsamiske bøker Jienebh åarjelsaemien gærjah Blant annet har Nord-Trøndelag Fylkesbibliotek har fått innvilget en søknad på 420 000,- for oversetting av populære barnebøker på sørsamisk. Dej gaskem mah dåarjoem åådtjeme lea Noerhte-Trööndelagen Fylhkengærjagåetie mij 420 000,- kråvnah dåarjojne åådtjeme juktie lyjhkedihks maanagærjah jarkoestidh åarjelsaemien gïelesne. - Nord-Trøndelag Fylkesbibliotek har over flere år hatt fokus på å tilgjengeliggjøring av bøker på sørsamisk, og denne satsningen er noe vi har valgt å støtte både i 2014 og i år, uttaler rådsmedlem Henrik Olsen. - Noerhte-Trööndelagen Fylhkengærjagåetie lea gellie jaepieh fokusem åtneme gærjafaalenassem utnedh åarjelsaemien gïelesne, jïh mijjieh libie veeljeme dåarjodh dovne jaepien 2014 jïh daan jaepien, raerielïhtsege Henrik Olsen jeahta. Til sammen er det i 2015 bevilget 6 302 000,- til samisk litteratur og blant de innvilgede søknadene finnes det bokprosjekter både på nord-, lule- og sørsamisk. Tjåanghkan libie dåårjeme 6 302 000 kråvnah saemien lidteratuvrese jïh dej ohtsemi gaskem mah dåarjoem åådtjeme lea gærjaprosjekth dovne noerhte-, julev- jïh åarjelsaemien gïelesne. En fullverdig oversikt over innvilgede søknader finner du her. Akte ållesth læstoe gaajhki ohtsemigujmie mah dåarjoem åådtjeme lea daesnie. For mer informasjon: Vielie bïevnesh: Satser på samiske læremidler og museer / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemien learoevierhtieh jïh museumh dåarjohte / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Satser på samiske læremidler og museer Saemien learoevierhtieh jïh museumh dåarjohte Med sitt forslag til budsjett for 2015 ønsker Sametingsrådet å satse på fremtiden og vår felles kulturarv. Sov raeriestimmine budsjedtese 2015 Saemiedigkieraerie sæjhta båetijem aejkiem jïh mijjen tjåenghkies kultuvreaerpiem dåarjoehtidh. – I vårt forslag til budsjett har vi blant annet valgt å prioritere samiske barns skolemateriell, samt videreutvikling av våre museer, sier sametingsråd Ann-Mari Thomassen. – Mijjen raeriestimmesne budsjedtese libie gaskem jeatjah veeljeme saemien maanaj skuvledalhketjh prioriteradidh, jïh mijjen museumh guhkiebasse evtiedidh, saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen jeahta. Sametingsrådet ønsker et levende samisk samfunn, der språket brukes på alle arenaer, der vi har sterke samiske institusjoner og et mangfoldig kulturliv. Saemiedigkieraerie aktem jielije saemien siebriedahkem sæjhta, gusnie gïele gaajhkine sijjine åtnasåvva, gusnie mijjieh nænnoes saemien institusjovnh jïh aktem gellielaaketje kultuvrejieledem utnebe. Med budsjettforslaget for 2015 fortsetter vi arbeidet med å styrke grunnmuren i det samiske samfunnet. Budsjedteraeriestimmine jaapan 2015 jåerhkebe maadthgierkide nænnoestehtedh saemien siebriedahkesne. Sametingsråd Ann-Mari Thomassen trekker frem to viktige satsningsområder i sametingsrådets forslag til budsjett for 2015. Saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen göökte vihkeles dåarjoehtimmiesuerkieh åvtese geasa saemiedigkieraerien raeriestimmesne budsjedtese 2015. Fremtiden Båetijen aejkien -For det første har vi valgt å satse på fremtiden vår. -Uvtemes libie veeljeme mijjen båetijem aejkiem dåarjoehtidh. Gjennom å prioritere barns skolemateriell, både trykte og digitale, bidrar vi til at barna våre skal få likeverdig behandling og få bruke samiske skolebøker. Gosse maanaj skuvledalhketjh prioriteradibie, dovne trygkeme jïh digitaale, dellie viehkiehtibie guktie mijjen maanah seammavyörtegs gïetedimmiem åadtjoeh jïh åadtjoeh saemien skuvlegærjah nuhtjedh. Dette er svært viktig for språkets fremtid, og for barnas utvikling. Daate joekoen vihkeles gïelen båetijen aejkien gaavhtan, jïh maanaj evtiedimmien gaavhtan. Vi løser ikke alt gjennom denne bevilgningen, men sametingsrådet ønsker å ta ansvar der staten svikter, sier Thomassen. Ibie mijjieh gaajhkem buektehth daejnie dåarjojne, men saemiedigkieraerie sæjhta dïedtem vaeltedh desnie gusnie staate ij dam darjoeh, Thomassen jeahta. Sametingsrådet foreslår å bevilge 20, 1 millioner kroner til utvikling av læremidler. Saemiedigkieraerie raereste 20,1 millijovnh kråvnah dåarjodh evtiedæmman learoevierhtijste. Det er en økning på 2, 5 millioner kroner. Daate akte lissiehtimmie 2,5 millijovnh kråvnine. Felles kulturarv Tjåenghkies kultuvreaerpie -For det andre har vi valgt å satse på vår felles kulturarv. -Mubpelen libie veeljeme mijjen tjåenghkies kultuvreaerpiem dåarjoehtidh. Den felles samiske kulturarven er rik, men veldig mye av den ligger gjemt i arkiver eller i kjellere. Dïhte tjåenghkies kultuvreaerpie lea ræjhkoes, men gaajh jïjnje destie lea våarhkojne jallh tjeallarinie vöörhkeme. Vi vil prioritere de samiske museene fordi det er ekstremt viktig at våre kulturskatter får verdige hjem og blir tilgjengelige for alle. Mijjieh sïjhtebe dejtie saemien museumidie prioriteradidh dan åvteste joekoen vihkeles mijjen kultuvreskaehtieh vyörtegs hïejmh åadtjoeh jïh gaajhkesh åadtjoeh dejtie vuejnedh. Gjennom kulturarven bygger vi opp Sápmi for fremtiden. Kultuvreaerpien tjïrrh mijjieh Saepmiem bæjjese bigkebe båetijen aajkan. De samiske museene ligger langt bak de norske museene i økonomisk utvikling, og dette er et bidrag for å rette opp den skjevheten, sier Thomassen. Doh saemien museumh leah eah leah dan gåhkese båateme goh nöörjen museumh ekonomijeevtiedimmesne, jïh daate akte dåarjoe mij edtja dam joekehtsem staeriedidh, Thomassen jeahta. Sametingsrådet foreslår å bevilge 31, 6 millioner kroner til samiske museer. Saemiedigkieraerie raereste 31.6 millijovnh kråvnah saemien museumidie dåarjodh. Det er en økning på 3, 8 millioner kroner. Daate akte lissiehtimmie 3, 8 millijovnh kråvnine. Med regjeringens kutt på 6 millioner til primærnæringer har budsjettprosessen vært krevende. Reerenassen giehpiedimmine 6 millijovnh kråvnine aalkoejieliemidie, budsjedteprosesse krïevije orreme. -Dette betyr 6 millioner mindre til primærnæringer i samiske områder, og dette er selvsagt svært trist, forklarer sametingsråd Ann-Mari Thomassen. -Daate sæjhta jiehtedh 6 millijovnh vaenebe aalkoejieliemidie saemien dajvine, jïh daate hævvi gaajh ovmurrie, saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen buerkeste. Sametingsrådet ønsker nå å invitere andre partier og lister på Sametinget til et bredt samarbeid om budsjettet, og håper at det selv i et trangt år for Sametinget skal være mulig å lage et budsjettforlik som fremmer det samiske samfunnet. Daelie saemiedigkieraerie sæjhta bööredidh jeatjah krirrieh jïh læstoeh Saemiedigkesne akten gamte laavenjostose budsjedten bïjre, jïh gegkeste jalhts akten gaertjies jaepien Saemiedægkan dellie læjhkan gåarede aktem budsjedteliktesem darjodh mij dam saemien siebriedahkem eevtjie. Sametingsråd Ann-Mari Thomassen sier at sametingsrådet sammen med plan- og finanskomiteen skal til Stortinget i begynnelsen av november for å fortelle om behovene i det samiske samfunnet. Saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen jeahta saemiedigkieraerie soejkesje- jïh finansemoenehtsinie ektine edtja Stoerredigkien gåajkoe gålkoen aalkoelisnie juktie daerpiesvoeti bïjre saemien siebriedahkesne soptsestidh. For mer info: Sametingsråd Ann-Mari Thomassen, 900 57 123 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen, 905 57 123 Satser videre på samisk reiseliv / Variert næringsliv / Næringer / Forsiden - Sametinget Saemien fealadassem guhkiebasse dåarjohte / Gellielaaketje jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Satser videre på samisk reiseliv Saemien fealadassem guhkiebasse dåarjohte Sametingsrådet bevilger 850 000 kroner i støtte til Nordnorsk Reiseliv AS til prosjektet Samisk Reiseliv 2.0. Prosjektet skal øke kompetansen, produktene og markedsandelene til samiske reiselivsbedrifter. Saemiedigkieraerie 850 000 kråvnah dåårje Nordnorsk Reiseliv AS:se prosjektese Samiske Reiseliv 2.0. Prosjekte edtja maahtoem, dorjesidie jïh maarkedelåhkojde lissiehtidh saemien fealadassesïeltide. Samisk Reiseliv 2.0 er en videreføring av prosjektet Samisk Reiseliv som Origo Nord har ledet i perioden 2012-2015. Samisk Reiseliv 2.0 lea akte guhkiebasse barkoe prosjekteste Samisk Reisliv maam Origo Nord lea stuvreme boelhken 2012-2015. -Det som er nytt i denne videreføringen er at samisk reiselivsbransje her knyttes opp mot et eksisterende reiselivsmiljø og dermed får tilgang til etablert nettverk, høy reisefaglig kompetanse og en solid markedsføringskanal som kan løfte hver enkelt bedrift i prosjektet, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. -Dïhte mij lea orre daennie guhkiebasse barkosne lea saemien fealadassesuerkie daesnie ektiedamme sjædta akten daaletje fealadassebyjresen vööste jïh destie gaskesem åådtje aktine tseegkeme viermine, jolle fealadimmiefaageles maahtojne jïh akten nænnoes maarkededoekemekanaalese mah maehtieh fïerhtem sïeltem prosjektesne lutnjedh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. NordNorsk Reiseliv AS (NNR) er markedsføringsorganet for Nord-Norge som reiselivsmål nasjonalt og internasjonalt. NordNorsk Reiseliv AS (NNR) lea maarkedefoeresjimmieåårgane Noerhte-Nöörjese goh fealadimmieulmie nasjovnaale jïh gaskenasjovnaale sijjesne. Selskapet har 15 ansatte på kontorene i Tromsø, Alta og Bodø. Sïelten leah 15 barkijh kontovrine Tromsøesne, Altesne jïh Bådåddjosne. Formålet med prosjektet Samisk Reiseliv 2.0: Åssjele prosjektine Samiske Reiseliv 2.0 lea: Samisk Reiseliv 2.0 skal være en åpent nettverk som tilbyr kompetanseheving for alle som ønsker å tilegne seg ny kunnskap. Samisk Reiseliv 2.0 edtja akte gaahpoeh viermie årrodh mij maahtoelutnjemem faalehte gaajhkesidie mah sijhtieh orre daajroem vejtiestidh. Det anses som viktig at alle bedrifter og øvrige instanser som har særlig interesse for fagfeltet kan få tilbud om deltakelse på åpne samlinger som seminarer, kurs og konferanser. Åtna goh vihkeles gaajhkh sïelth jïh jeatjah instansh mah sjïere ïedtjem utnieh faagesuarkan maehtieh faalenassem åadtjodh meatan årrodh gaahpoeh tjåanghkojne goh seminaarh, kuvsjh jïh konferansh. Deltakelse fra bedrifter eller institusjoner som ikke er prosjektpartnere må dekke deltakelse for slike arrangement selv. Sïelth jallh institusjovnh mah eah leah prosjekteguejmieh tjuerieh jïjtje maeksedh jis sijhtieh meatan årrodh öörnedimmesne. Reiselivsbedrifter i sørsamiske områder skal få en plass i Samisk Reiseliv 2.0 Fealadassesïelth åarjelsaemien dajvine edtjieh aktem sijjiem åadtjodh prosjektesne Samisk Reiseliv 2.0. Sametingsråd Silje Karine Muotka sier at reiselivssatsinger på samisk kultur må være basert på ekthet og troverdighet. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta fealadasseråajvarimmieh saemien kultuvresne tjuerieh tjïelkevoetem jïh ussjedammesvoetem våaroeminie utnedh. –Ekte og troverdige samiske reiselivsprodukter må være en rød tråd gjennom hele prosjektet, sier Muotka. –Tjïelke jïh ussjedammes saemien fealadassedorjesh tjuerieh akte rööpses laejkie årrodh abpe prosjekten tjïrrh, Muotka jeahta. -Samisk reiseliv har et stort potensial for å bli en mye større næring i samiske områder enn i dag. - Saemien fealadasse stoerre nuepiem åtna akte sagke stuerebe jielemem sjïdtedh saemien dajvine goh daan biejjien. Vi behøver flere profesjonelle samiske reiselivsaktører som tilbyr ekte og gode produkter som etterspørres i et internasjonalt reiselivsmarked, sier Muotka. Mijjieh jienebh profesjonelle fealadasseaktöörh daarpesjibie mah tjïelke hijven dorjesh faalehtieh mej mietie gaskenasjovnaale fealadassemaarkede gihtjie, Muotka jeahta. For mer informasjon: Sametingsråd Silje Karine Muotka, 984 87 576 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka, 984 87 576 Les mer: Lohkh vielie: Invitasjon til seminar om sørsamisk språk med toppforelesere! Bööredimmie seminaarese åarjelsaemien gïelen bïjre håalijigujmie bijjiegietjesne! 09.00 - 10.45 Hvordan revitalisere et minoritetsspråk som er utryddingstruet? 09.00 - 10.45 Guktie aktem unnebelåhkoegïelem jealajehtedh mij lea vaahresne nåhkelidh? Å hvorfor? Jïh man åvteste? Prof. Jon Todal Prof. Jon Todal 10.45 - 11.20 Spørsmål, diskusjon 10.45 - 11.20 Gyhtjelassh, digkiedimmie 11.30 - 12.45 Språk og rettigheter. 11.30 - 12.45 Gïele jïh reaktah. Prof. emeritus Tove Skutnabb Kangas Prof. emeritus Tove Skutnabb Kangas 12.50 - 13.30 Spørsmål, diskusjon 12.50 - 13.30 Gyhtjelassh, digkiedimmie 14.10 - 15.30 Vi lytter på bånd. 14.10 - 15.30 Mijjieh baanth goltelibie. Fortellinger på sørsamisk. Sopstsesh åarjelsaemien gïelesne. Ord, begreper og tekster analyseres. Mijjieh baakoeh, dïejvesh jïh teeksth analyseradibie. Med sørsamisk ordbokforfatter Lajla M. Magga. Åarjelsaemien baakoegærjatjaelije Lajla M. Magga. 15.35 - 16.05 Hvordan få det til? 15.35 - 16.05 Guktie dam buektiehtidh? Forskningsassistent Patricia Fjellgren Sametinget, Sverige, gir råd hvordan stimulere til økt bruk av sørsamisk. Dotkemeklahke Patricia Fjellgren, Saemiedigkie, Sveerje raereste guktie edtja skreejrehtidh ihke jienebh åarjelsaemien soptsestieh. Gjestegården 74335224, mob. 91552913. Gjestegården 74335224, mob. 91552913. Hytter/stugor 74335355, mob Hæhtjoeh 74335355, mob 94739619 Udir.no - Sámi soga lávlla og Norges nasjonalsang, joiketradisjon og joik i dag Udir.no - Sámi soga lávlla og Norges nasjonalsang, joiketradisjon og joik i dag Sámi soga lávlla og Norges nasjonalsang, joiketradisjon og joik i dag Sámi soga lávlla og Norges nasjonalsang, joiketradisjon og joik i dag Eksempler på undervisningsopplegg Vuesiehtimmieh øøhpehtimmesoejkesjidie Trinn Daltese Skriftlig kompetanse Tjaaleldh maahtoe Tradisjonell kunnskap Aerpievuekien daajroe Arbeid med stavelser Barkoe lïhtsigujmie Slektsbenevninger Laahkoeh Fortelling Soptsese Stedsnavn Sijjienommh Diktfortelling Styrkenotat VØL-skjema Diktesoptsese gaarkenotaate DSL-goere Sennagress Suejnieh Artikkel Skriftlig prosjekt Artihkele Tjaaleldh prosjekte Begreper som brukes i reindrifta Dïejvesh mah båatsosne åtnasuvvieh Kåseri Håaleme Oppdragelsesmåter i Sápmi/Sábme/Saepmie Eventyr Bijjiedimmievuekieh Saepmesne Heamtuvrh Lesestrategier Lohkemestrategijh Sámi soga lávlla og Norges nasjonalsang Joiketradisjon og joik i dag Saemiej laavlome jïh Nøørjen nasjovnalelaavlome Vuelien aerpievuekie jïh vuelie daan biejjien Oversette fra norsk til samisk Nøørjen gïeleste saemien gïelese jarkoestidh Samiske eventyr og urfolks eventyr Saemien heamtuvrh jïh aalkoealmetji heamtuvrh Tradisjonell kunnskap Aerpievuekien daajroe Sámi soga lávlla og Norges nasjonalsang Saemiej laavlome jïh Nøørjen nasjovnalelaavlome Joiketradisjon og joik i dag Vuelien aerpievuekie jïh vuelie daan biejjien Hovedinnhold Aamhtese: Navn: Dato: Nomme: Biejjie: Udir.no - Intervjuskjema Udir.no - Gihtjehtimmiegoere Intervjuskjema Gihtjehtimmiegoere Intervjuer: Gihtjehtæjja: Intervjuobjekt: Gihtjelgæjja: Avtalt dag og tid: Latjkeme biejjie jïh tijje: Spørsmål: Gyhtjelasse: (Bruk spørreordene - hvem, hva, hvor, hvordan. (Nåhtedh gihtjemebaakojde – gie, maam, gusnie, guktie … slik at du unngår ja og nei som svar.) naemhtie lieph jaavoe jïh ijje goh vaestiedassh.) Svar: Vaestiedasse: Spørsmål: Gyhtjelasse: Svar: Vaestiedasse: Å skrive sammendrag Åeniedimmiem tjaeledh Les teksten flere ganger. Lohkh tjaalegem gellien aejkien. Merk sentrale ord eller setninger. Mïerhkesjh vihkeles baakoeh jallh raajesh. Skriv et sammendrag med egne ord. Tjaelieh aktem åeniedimmiem jïjtsh baakoejgujmie. Når du skriver, kan du se på stikkordene eller spørsmålene. Gosse tjaalah, maahtah tjoevtenjebaakojde jallh gyhtjelasside vuartasjidh. Vis sammendraget til læreren din eller andre slik at du kan få råd om hvordan du kan forbedre sammendraget. Vuesehth åeniedimmiem lohkehtæjjese jallh jeatjabidie, guktie datne maahtah raerieh åadtjodh guktie maahtah åeniedimmiem bueriedidh. Si ifra om rasisme! Bievnieh raasismen bïjre! / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Si ifra om rasisme! Bievnieh raasismen bïjre! Det har den siste tiden vært flere medieoppslag om hets og rasisme rettet mot samer. Dan minngemes tïjjen dle jienebh stuhtjh meedijinie orreme trïegkenassen jih raasismen bïjre saemiej vøøste. - Hatefulle ytringer og vold er uakseptabelt uansett hvilken begrunnelse man har for å komme med slike ytringer og utøve voldelige handlinger, uttaler visepresident Laila Susanne Vars. - Ij edtjh lahtestimmieh dieves aassjoste jih vædtsoesvoeteste jååhkesjidh saaht maam buerkiestimmiem åtna dagkari lahtestimmiejgujmie båetedh, jïh vædtsoes dahkoeh mubpiej vööste darjodh, mubpie presideente Laila Susanna Vars jeahta. - Det skal ikke være slik at ”såpass må en tåle når man er same”. - Ij edtjh naemhtie årrodh goh «devverde tjuara töölledh gosse lea saemie». På vegne av Sametingsrådet ønsker jeg å utrykke vår støtte til de som står fram; dere er modige og deres erfaringer vil hjelpe andre i samme situasjon, uttaler visepresident Laila Susanne Vars. Saemiedigkieraerien bieleste sïjhtem mijjen dåarjojne båetedh dejtie mah ååredæjjam vuesiehtieh, dijjieh lidie mavvas jïh dijjen dååjrehtimmieh sijhtieh mubpide viehkiehtidh seamma tsiehkesne, mubpie presideente Laila Susanna Vars jeahta. - Vi har den siste tiden hørt sterke historier om både hverdagsrasisme og direkte bruk av vold mot individer med samisk bakgrunn. - Dan minngemes tïjjen libie isvelihke soptsesth govleme aarhkebiejjien raasismen bïjre, jïh vædtsoesvoete ryöktesth almetji vööste saemien maadtoste. Jeg er rystet over at slikt fortsatt skjer i Norge i 2012, og det viser at vi alle har en jobb å gjøre med å sikre at både foreldre og opplæringssystemet vårt lærer barn og unge om respekt for andre kulturer og identiteter. Manne alvesadtem dagkerh heannadimmieh annje Nöörjesne heannede jaepien 2012, jïh dïhte vuesehte gaajhkesh mijjieh tjoerebe maam akt darjodh juktie gorredidh dovne eejhtegh jïh mijjen lïerehtimmieöörnege maanide jïh noeride lierieh jeatjah kultuvride jïh almetjidie ååktedh. Men voksne har et særskilt ansvar, respekt for kulturforskjeller er en grunnleggende verdi i vårt samfunn, uttaler visepresident Laila Susanne Vars. Men geerve almetji akte sjïere dïedte, kultuvrejoekehtsh ååktedh akte vihkielommes aarvoe mijjen siebriedahkesne, mubpie presideente Laila Susanne Vars jeahta. Visepresident Vars fordømmer rasistiske handlinger og berømmer de som står fram med sine historier. Mubpie presideente Vars raasisteles dahkoeh laajhta jïh garmerde dejtie mah sijjen histovrijigujmie åvtese båetieh. Sametingsrådet har allerede vært i kontakt med Antirasistisk Senter og ønsker nå å se på mulighetene for mer samarbeid i bekjempelsen av den såkalte hverdagsrasismen som mange samer opplever. Saemiedigkieraerie joe govlehtalleme Antirasistisk Senter’inie jïh sæjhta daelie vuartasjidh mejtie nuepie vielie laavenjostedh juktie gæmhpodh dan, mij gohtjesåvva aarkebiejjien raasismen vööste, maam gellie saemieh dååjrieh. Bekymret over omfanget Tjoeperde man jïjnje raasisme lea Rasisme er enhver diskriminering basert på etnisitet, opprinnelsesland eller hudfarge. Raasisme lea fïerhne sïerredimmie mij våaromem åtna etnisiteetesne, mehtie laanteste båata jallh njaltjan klaerie. I Norge er rasisme forbudt ved lov i henhold til Straffelovens § 135a og Diskrimineringslovens § 4. Nöörjesne raasisme luhpehts daej laaki tsegkie, Straffeloven § 135a jïh Diskrimineringsloven § 4. - Rasisme forsvinner ikke av seg selv, og Sametingsrådet har tatt opp med Regjeringen at vi er bekymret for at det er såpass mange samer som opplever diskriminering og rasisme i Norge i dag. - Raasisme ij jïjtsistie gaatolh, jïh Saemiedigkieraerie lea Reerenassine bæjjese vaalteme mijjieh tjoeperdeminie ihke devverde dan jïjnjh saemieh mah sïerredimmiem jïh raasismen dååjrieh Nöörjesne daan biejjien. Vi har foreslått tiltak, særlig innenfor opplæring og informasjonsarbeid. Mijjieh libie råajvarimmieh raeriestamme, joekoen lïerehtimmien jïh bïevnesebarkoen sisnjeli. Vi mener det er viktig at omverdenen får vite om hverdagsrasismen, og media spiller en viktig rolle. Mijjieh vienhtebe vihkeles gaajhkesh åadtjoeh aarkebiejjien raasismen bïjre daejredh, jïh meedija aktem vihkeles råållam åtna. Sametingsrådet oppfordrer alle å ta kontakt med Antirasistisk Senter hvis man opplever rasisme i hverdagen, de kan bistå i en vanskelig situasjon, sier Laila Susanne Vars avslutningsvis. Saemiedigkieraerie haasta gaajhkesidie Antirasistisk Senter’inie govlehtalledh jis raasismem dååjrieh aarkebiejjien, dah maehtieh viehkiehtidh jis aehpine båata, Laila Susanna Vars minngemosth jeahta. Her er anbefalingene fra Antirasistisk Senter: Daesnie dah juvnehtimmieh Antirasistisk Senter’istie: Det er viktig å reagere når rasismen viser seg, og det kan gjøres på mange måter. Vihkeles maam akt darjodh gosse raasisme vååjnoes, jïh dam maahta gellielaakan darjodh. Hvis du har vært utsatt for rasisme: Jis raasismen dååjreme: Antirasistisk Senters rådgivningskontor har lang erfaring med rasismesaker. Antirasistisk Senter’en raeriestimmiekontovre guhkies dååjrehtimmiem åtna raasismeaamhtesigujmie. Send en e-post eller ring 23 13 90 00 for å lage en avtale om personlig rådgivning. Seedth e-påastem jallh ringkh 23 13 90 00 juktie nåhtedidh persovneles raeriestimmien bïjre. Likestillings- og diskrimineringsombudet behandler saker og gir gratis rådgivning i diskrimineringssaker. Mïrrestalleme- jïh sierredimmietjirkije aamhtesh gïetede jïh namhtah raeriestimmiem vadta sierredimmieaamhtesinie. Rasisme på nett: Raasisme nedtesne: Hvis du oppdager rasistiske ytringer på Internett kan du rapportere det direkte til KRIPOS via deres tipstjeneste. Jis raasisteles lahtestimmieh vueptesth Gaskeviermesne maahtah dam ryöktesth KRIPOS’ese reektedh dej raeriedïenesjen tjïrrh. Rasistiske ytringer kan også rapporteres direkte til moderatorer i debattfora. Maahtah aaj raasisteles lahtestimmieh ryöktesth moderatovride reektedh digkiedimmiesijjine. Ta kontakt med den ansvarlige for siden. Gaskesadth sæjroen tjåadtjoehtæjjam. Mange har i dag rapporteringsknapper for upassende innlegg. Jïjnjh sæjroeh reektemebåalah utnieh jis ov-sjiehteles stuhtjh båetieh. Bruk dem! Nåhtedh dejtie! Facebook har klare retningslinjer for at rasistisk innhold ikke aksepteres, og du kan rapportere grupper eller annet innhold som du mener er rasistisk. Facebook tjïelke bïhkedassh åtna ihke raasisteles sisvege lea luhpehts, jïh datne maahtah dåehkieh jallh jeatjah sisvegem reektedh mejtie vienhth leah raasisteles. Det er en link nederst på gruppe-siden som heter "rapporter gruppe" der du anonymt kan rapporterer og evt. begrunne hvorfor du mener gruppen bør slettes. Akte lïenghke dåehkiesæjroen vuelielisnie man nomme lea, desnie maahtah tjeakoeslaakan reektedh, jïh aaj jis sïjhth buerkiestidh mannasinie datne vienhth dåehkie byöroe destie vaaltasovvedh. Mange ønsker ikke å bli personlig involvert av ulike grunner. Jïjnjh almetjh eah sïjhth persovneles meatan sjïdtedh ovmessie fåantoej gaavhtan. Til Antirasistisk Senter kan du være anonym, de kan anmelde forhold til politiet for deg, kontakte media, kontakte webhotellet eller kontakte den ansvarlige for siden. Antirasistiske Senter’asse maahtah tjeakoes årrodh, dah maehtieh tsiehkieh pollisese bieljelidh dov åvteste, meedijam gaskesadtedh, webhotellem gaskesadtedh jallh sæjroen tjåadtjoehtæjjam gaskesadtedh. Kontaktperson: Govlehtallije: Signerte samarbeid med Sametinget Laavenjostoelatjkoem Saemiedigkine jååhkesjin Onsdag signerte fylkesråd Terje Sørvik og Sametingets Ellinor Marita Jåma avtale om tospråklighetsmidler - Gaskevåhkoen goevten 22.b. fylhkenraerije Terje Sørvik jïh Saemiedigkien Ellinor Marita Jåma latjkoem guektiengïelevoetevierhtiej bïjre jååhkesjigan. Individuelle samarbeidsavtaler gir kommunene og fylkeskommunene større mulighet til å utvikle det samsike språket utifra kommunens og fylkeskommunenes egne behov. Sjïere laavenjostoelatjkoeh stuerebe nuepieh vedtieh tjïeltide jïh fylhkentjieltide dam saemien gïelem evtiedidh tjïelti jïh fylhkentjïelti jïjtsh daerpiesvoeti mietie. - Samtlige kommuner og fylkeskommuner har forskjellige utfordringer og det har derfor vært viktig og nødvendig at kommunene og fylkeskommunene selv har definert hvor det er behov for innsats innen egen organisasjon, sier sametingsråd Ellinor Marita Jåma. - Gaajhkh tjïelth jïh fylhkentjïelth joekehts haestemh utnieh, jïh dannasinie vihkeles jïh daerpies orreme tjïelth jïh fylhkentjïelth leah jïjtje tjïertestamme gusnie lea daerpies sjïere råajvarimmiejgujmie jïjtse åårganisasjovnen sisnjelen, saemiedigkieraerije Ellinor Marita Jåma jeahta. Det er 9 kommuner og 4 fylkeskommuner som er i forvaltningsområdet for samiske språk. 9 tjïelth jïh 4 fylhkentïielth leah reeremedajvesne saemien gïelide. - Sametinget har nå i samarbeid med 10 av kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samiske språk kommet fram til en individuell samarbeidsavtale om bruken av tospråklighetsmidlene. - Saemiedigkie lea laavenjostosne 10 tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie, gaajhkijste tjïeltijste jïh fylhkentjïeltijste reeremedajvesne saemien gïelide, seamadamme akten sjïere laavenjostoelatjkoen bïjre guktie edtja guektiengïelevierhtide nåhtadidh. I denne sammenheng har Sametinget invitert alle forvaltningskommuner og -fylkeskommuner til felles underskriving av samarbeidsavtalene på kommende onsdag, 22. februar, sier Jåma. Daennie sjïekenisnie dle Saemiedigkie gaajhkh reeremetjïeltide jïh -fylhkentjïeltide bööredamme båetedh jïh ektesne laavenjostoelatjkojde jååhkesjidh båetijen gaskevåhkoen, goevten 22. b. Jåma jeahta. Endringer i reglene for tospråklighetstilskuddet Jarkelimmieh guektiengïelevoetedåarjoen njoelkedassine Sametinget endret reglene for tospråklighetstilskuddet i sak 11/11 på plenum i mars i fjor. Saemiedigkie guektiengïelevoetedåarjoen njoelkedasside jarkeli aamhtesisnie 11/11 stoerretjåanghkosne njoktjen dæjman. Tospråklighetstilskuddet går fra å være kostnadsstyrt til å bli en målstyrt modell med tredelt beregningsgrunnlag for fordeling av tilskuddet til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Guektiengïelevoetedåarjoe jarkerostoe maaksoestuvreme maalleste ulmiestuvreme maallese, gusnie ryöknemevåarome lea golme bieline juakeme, juktie dåarjoem joekedidh tjïeltide reeremedajvesne saemien gïelide. Modellen består av basisdel, betjeningsdel samt utviklingsdel for forvaltningskommunene. Reeremetjïelti maallesne akte baasisebielie, gagkestimmiebielie jïh akte evtiedimmiebielie. For fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk er fordelingsmodellen todelt og består av basis- og betjeningsdel samt utviklingsdel. Fylhkentjïelti joekedimmiemaalle lea göökte bieline juakeme, akte baasise- jïh gagkestimmiebielie jïh akte evtiedimmiebielie. De nye reglene forutsatte at det blir laget en individuell samarbeidsavtale med alle kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet. Dah orre njoelkedassh tsihkestahtin sjïere laavenjostoelatjkoeh dorjesovvin gaajhki tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie reeremedajvesne. Hvem underskriver Gïeh jååhkesjieh Kommunene og fylkeskommunene som underskriver samarbeidsavtalen med Sametinget er: Tana kommune, Nesseby kommune, Porsanger kommune, Kautokeino kommune, Kåfjord kommune, Tysfjord kommune og Snåsa kommune, samt Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Dah tjïelth jïh fylhkentjïelth mah laavenjostoelatjkoem jååhkesjieh Saemiedigkine leah: Deatnun tjïelte, Unjárgan tjïelte, Porsángun tjïelte, Guovdageaidnun tjïelte, Gáivuotnan tjïelte, Divtasvuodnan tjïelte jih Snåasen tjïelte, jïh Finnmaarhken fylhkentjïelte, Tromsen fylhkentjïelte jïh Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte. Sikrer kraftsikkerheten i Nord-Norge / Energi og mineraler / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Elfaamoejearsoesvoetem Noerhte-Nöörjesne gorrede / Energije jïh mineraalh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Sikrer kraftsikkerheten i Nord-Norge Elfaamoejearsoesvoetem Noerhte-Nöörjesne gorrede Sametingsrådet har gjennom konsultasjoner med Olje- og energidepartementet valgt å ikke motsette seg byggingen av ny 420 kV kraftledning fra Balsfjord til Skaidi, med forventning om at departementet nå har valgt å prioritere dette inngrepet over andre utbygginger i de samme områdene. Saemiedigkieraerie lea rååresjimmiej tjïrrh Ålja- jïh energijedepartemeentine veeljeme ij bigkemem dööresmehtedh aktede orre 420 kV elfaamoeledningeste Balsfjorden luvhtie Skaidin gåajkoe, dejnie veanhtadimmine departemeente daelie lea veeljeme daam bigkemem våaroehtidh jeatjah bigkemi bijjelen seamma dajvine. Denne konsesjonssaken gjelder et meget stort arealinngrep i det samiske området og skal anlegges gjennom noen av de mest sentrale reindriftsområdene i Norge. Daate konsesjovneaamhtese akten joekoen stoerre arealegoerpedahken bïjre saemien dajvesne, jïh edtja akten dejstie vihkielommes båatsoedajvi tjïrrh Nöörjesne tseegkesovvedh. Reindriftsfaglige vurderinger og konsultasjonene som er gjennomført med reinbeitedistriktene viser at de negative konsekvensene av linja vil bli belastende for berørte samiske interesser. Båatsoefaageles vuarjasjimmieh jïh rååresjimmieh mah leah tjïrrehtamme båatsoesïjtigujmie vuesiehtieh dah nåake konsekvensh linjeste sijhtieh dåeriesmoerh sjugniedidh dejtie saemien ïedtjeadtjide. Linja vil også berøre en mengde kartlagte samiske kulturminner langs traseen. Linja sæjhta aaj sontere båetedh gellie goerehtalleme kultuvremojhtesh laajroen mietie. Øker kraftsikkerheten Elfaamoejearsoesvoetem lissehte -Sametingsrådet har valgt å akseptere at det foreligger et reelt behov for å øke kraftsikkerheten og at denne linja vil gi en sikker levering av kraft til befolkningen i Troms og Finnmark, sier sametingspresident Aili Keskitalo. -Saemiedigkieraerie lea veeljeme jååhkesjidh akte tjïelke daerpiesvoete gååvnese elfaamoejearsoesvoetem lissiehtidh, jïh daate linja sæjhta aktem staeries deallahtimmiem vedtedh elfaamoste årroejidie Tromsesne jïh Finnmaarhkesne, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Sametingsrådet vil fremme saken til behandling i Sametingets plenum i begynnelsen av mars med innstilling om at konsultasjonsresultatet man har oppnådd med Olje- og energidepartementet godkjennes. Saemiedigkieraerie sæjhta aamhtesem gïetedæmman buektedh Saemiedigkien stoerretjåanghkosne njoktjen aalkoelisnie dejnie raeriestimmine daam rååresjimmieilledahkem jååhkesjidh maam Ålja- jïh energijedepartemeentine buektiehtamme. -420 kV kraftlinja utgjør et stort og omfattende inngrep. -420 kV elfaamoelinja akte stoerre jïh vijries bigkeme. Derfor er dette en stor og vanskelig sak for det samiske samfunnet. Dan åvteste daate akte stoerre jïh geerve aamhtese dan saemien siebriedahkese. Realiseringen av linja vil komme på toppen av tidligere inngrep. Bigkeme daehtie linjeste sæjhta lissine båetedh dejtie aarebi bigkemidie. Når sametingsrådet likevel velger å gi sin tilslutning, er dette først og fremt begrunnet med tanke på kraftsikkerheten, sier Keskitalo. Gosse saemiedigkieraerie læjhkan veeljie sov jååhkesjimmiem vedtedh, daate lea uvtemes buerkiestamme elfaamoejearsoesvoeten gaavhtan, Keskitalo jeahta. Mer restriktive Striengkiesåbpoe -For Sametingsrådet er det en klar forutsetning at et omfattende inngrep her betyr at sentrale myndigheter i framtida er adskillig mer restriktive med å gi tillatelser til ytterligere belastende inngrep i de samme områdene. -Saemiedigkieraaran dle akte tjïelke krïevenasse akte stoerre bigkeme daesnie sæjhta jiehtedh staaten åejvieladtjh båetijen aejkien tjuerieh striengkiesåbpoe årrodh luhpiedimmieh vedtedh jieniebidie stuerebe goerpedahkide seamma dajvine. Dette gjelder spesielt andre store utbygginger, eksempelvis vindmølleparker, sametingspresident Aili Keskitalo. Joekoen jeatjah stoerre bigkemh goh biegkemööllapaarhkh, Aili Keskitalo jeahta. Sikrer innflytelse videre Tsevtsemem guhkiebasse gorrede For Sametinget har det vært viktig at samiske rettighetshavere har fått anledning til å delta i planprosessene gjennom dialog og konsultasjoner. Saemiedigkien gaavhtan dle vihkeles orreme saemien reakta-aajhterh leah nuepiem åådtjeme meatan årrodh soejkesjeprosessine gaskesadtemen jïh rååresjimmiej tjïrrh. Dialogen vil være like viktig ved den videre planleggingen og under selve anleggsperioden. Gaskesadteme sæjhta seamma vihkeles årrodh dennie guhkiebasse soejkesjimmesne jïh jïjtjehke bigkemeboelhken. Det skal utarbeides en plan for miljø-, transport og anleggsarbeid (MTA-plan). Edtja aktem soejkesjem darjodh byjrese-, skovhte jïh bigkemebarkose (daaroen MTA-soejkesje). -I konsultasjonene har vi ettertrykkelig presisert at Statnett plikter å redusere ulemper for reindriften gjennom nær dialog med utøverne. -Rååresjimmine libie tjarke tjïertestamme Statnett dïedtem åtna heaptojde båatsose giehpiedidh akten lïhke gaskesadtemen tjïrrh båatsoesaemiejgujmie. Det skal på alle vis tas hensyn til reindriften og den sesongmessige bruken i de ulike reinbeitedistriktene, avslutter sametingspresident Keskitalo. Edtja gaajhkelaakan båatsoem jïh dej joekehts båatsoesïjti åtnoem jaepien tjïrrh krööhkedh, saemiedigkiepresidente Keskitalo minngemosth jeahta. For mer informasjon: Sametingsrpresident Aili Keskitalo, 971 29 305 Vielie bïevnesh: Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo, 971 29 305 Søknadsfrist for tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen / Grunnskole og VGS / Opplæring / Forsiden - Sametinget Ohtsememierie aerpievuekien daajrose jïh saemien miehtjieåtnose maadthskuvlesne / Maadthskuvle jïh Jåa / Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Søknadsfrist for tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen Ohtsememierie aerpievuekien daajrose jïh saemien miehtjieåtnose maadthskuvlesne - Jeg vil minne om muligheten til å søke om midler fra tilskuddsordningen tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen. - Sïjhtem måjhtajehtedh nuepien bïjre vierhtieh ohtsedh dåarjoeöörnegistie aerpievuekien daajroe jïh saemien miehtjieåtnoe maadthskuvlesne. Søknadsfristen er utvidet til 1.mai 2015 sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Ohtsememierie lea guhkiedamme suehpeden 1.b. 2015 raajan, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. -Dette er en spennende ordning som gir muligheter til å sette fokus på tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen sier sametingsråden. -Daate akte gieltegs öörnege mij nuepieh vadta tjelmide bïejedh aerpievuekien daajrose jïh saemien miehtjieåtnose maadthskuvlesne, saemiedigkieraerie jeahta. Vi ønsker flere søknader til ordningen, fra alle områder, men svært gjerne også fra sør- og lulesamiske områder. Mijjieh jienebh ohtsemh öörnegasse sïjhtebe, gaajhkijste dajvijste, men maaje aaj åarjel- jïh julevsaemien dajvijste. -Det er viktig at tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk blir overført til de kommende generasjoner. -Vihkeles aerpievuekien daajroe jïh saemien miehtjieåtnoe sertiestamme sjædta båetije boelvide. Denne støtteordningen gir en mulighet for at skolene får anledning til å jobbe med tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk med tilskudd som ikke dekkes av de ordinære kommunale budsjetter og skoleeiers prioriteringer. Daate dåarjoeöörnege nuepiem vadta ihke skuvlh åadtjoeh aerpievuekien daajrojne jïh saemien miehtjieåtnojne barkedh gosse dåarjoem åadtjoeh maam sïejhme tjïelten budsjedth jïh skuvleaajhteri våaroehtimmieh eah maeksieh. Slik kan elevene få uvurderlig kunnskap om samisk historie, tradisjoner og samfunnsliv. Naemhtie learohkh maehtieh aktem åajvoeh daajroem åadtjoeh saemien histovrijen, aerpievuekiej jïh siebriedahkejieleden bïjre. Eksempler på støtte som ble gitt i 2014: Såemies ohtsemh mah dåarjoem åadtjoejin jaepien 2014: Billavuoná bajasšaddaguovddaš/ Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter Billavuoná bajasšaddaguovddaš/ Billefjord mearoesaemien byjjenimmiejarnge Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter har fått tilskudd på kr 250 000 til gjennomføring av prosjektet naturressurser til spiselige formål; Billefjordh mearoesaemien byjjenimmiejarnge lea 250 000 kråvnah dåarjojne åådtjeme juktie prosjektem eatnemevierhtieh bårretehtemasse tjïrrehtidh; lage matretter og krydder av naturlige råvarer/ urter vi finner i naturen. beapmoeh jïh krodth darjodh dejstie sjædtojste mejtie eatnamisnie gaavnebe. Gjennom prosjektet har søker satt som resultatmål at elever og lærere skal øke kompetansen i å bruke nærmiljøet som naturlig arena til å høste produkter i naturen og utvinne krydder, sopp, bær og lære å bake barkebrød i kombinasjon med råvarer fra sjøsamisk kultur. Prosjekten tjïrrh ohtsije lea illedahkeulmine åtneme learohkh jïh lohkehtæjjah edtjieh maahtoem lissiehtidh voengem nuhtjedh goh akte iemie sijjieh dorjesh eatnamisnie gaavnedh, jïh krodth, goebperh jïh muerjieh eatnamistie nuhtjedh, jïh lïeredh baarhkoelaejpiem bååhkesjidh naavradahkigujmie ektine mearoesaemien kultuvreste. Deanu Sámeskuvla har fått tilskudd på kr 230 000 til gjennomføring av ulike tiltak for utvikling av samisk språk, samisk identitet og tradisjonell samisk kunnskap og utmarksbruk i skolen. Deanu Saemieskuvle lea 230 000 kråvnah dåarjojne åådtjeme juktie ovmessie råajvarimmieh tjïrrehtidh mah edtjieh saemien gïelem, saemien identiteetem jïh aerpievuekien saemien daajroem jïh miehtjieåtnoem skuvlesne evtiedidh. Prosjektet skal samtidig videreføre tradisjonell kunnskap fra den eldre generasjonen til den ynger generasjonen. Prosjekte edtja seamma tïjjen aerpievuekien daajroem sertiestidh dehtie båarasåbpoe boelveste nuerebe boelvese. Kautokeino barneskole har fått tilskudd på kr 120 000 til gjennomføring av ulike tiltak for utvikling av samisk språk, samisk identitet og tradisjonell samisk kunnskap og utmarksbruk i skolen. Guovdageaidnu maanaskuvle lea 120 000 kråvnah dåarjojne åådtjeme juktie ovmessie råajvarimmieh tjïrrehtidh mah edtjieh saemien gïelem, saemien identiteetem jïh aerpievuekien saemien daajroem jïh miehtjieåtnoem skuvlesne evtiedidh. Skolen skal blant annet bygge en darfegoahti skal være et sted som tar undervisningen ut av klasserommet og være arena for samisk språkbad og språkopplæring. Skuvle edtja gaskem jeatjah derhviegåetiem bigkedh gåabph maahta ööhpehtimmiem klaassetjiehtjielistie vaeltedh, jïh akte sijjie årrodh saemien gïelebeasan jïh gïelelïerehtæmman. Andre tradisjonelle aktiviteter som skal utføres knyttet til dette prosjektet er blant annet innhenting av naturressurser, vedskog og vedsanking, bearbeiding av skinn, bærplukking, garnfiske, bake sámegáhkkuid i dárfegoahti, bearbeiding av ull som klipp og farging av ull av sau, rypejakt og snarefangst. Jeatjah aerpievuekien darjomh mejtie edtjieh daan prosjektese ektiedidh leah gaskem jeatjah vierhtieh veedtjedh eatnamistie, moereskåajje jïh moerem risjnedh, dueljiem/skåerriem darjodh, möörjedh, viermine gööledh, sjïjlelaejpieh bissedh derhviegåetesne, ålloem stealladidh jïh feerpedh ålloste sïrveste, rïeksegh lidtedh jïh rïeksegh gïeledh. Tårnet skole, Sør Varanger kommune Tårnet skuvle, Åarjel Varangeren tjïelte Tårnet skole i Sør Varanger kommune har fått tilskudd på kr 23 400 til bygging av lavvo- og / eller luovvi av tremateriale som skal brukes som base for utendørsskole som er handikapptilpasset. Tårnet skuvle Åarjel Varangeren tjïelte lea 23 400 kråvnah dåarjojne åådtjeme juktie låavthgåetiem tseegkedh moereste maam edtjieh nuhtjedh goh ålkoeskuvle jïh mij sjeahta dejtie learoehkidie mah leah svihtjemeheaptoes. Skolen, Tårnet skole, har også drevet med et prosjekt (2012) som heter "skolen som kulturbærer i forhold til sjøsamisk kultur og fjordfiske". Tårnet skuvle aaj prosjektem åtneme (2012) man nomme "skuvle goh kultuvreguedtije mearoesaemien kultuvrese jïh mearoegöölemasse". Prosjektets mål er å styrke elevenes sjøsamiske røtter og fremme den sjøsamiske kulturen. Prosjekten ulmie lea learohki mearoesaemien maadtoem nænnoestehtedh jïh mearoesaemien kultuvrem eevtjedh. Dette prosjektet har inkludert og samarbeider med ulike lag og foreninger i bygda og andre ressurspersoner. Daate prosjekte lea feerhmeme jïh laavenjostoe ovmessie tjïerti- jïh siebriejgujmie voenesne jïh jeatjah vierhtiealmetjigujmie. Basert på de positive erfaringer fra det aktuelle prosjektet med samarbeidspartnere ønsker skolen nå å iverksette et prosjekt for elever på 1.- 4.trinn slik at alle skolens elever får være med opplæring fra 1.trinn. Dej hijven dååjrehtimmiej gaavhtan dehtie sjyöhtehke prosjekteste laavenjostoeguejmiejgujmie, skuvle sæjhta daelie aktine prosjektine nierhkedh learoehkidie 1.-4. daltesasse, naemhtie guktie gaajhkh learohkh åadtjoeh meatan årrodh lïerehtimmesne 1. daltesen raejeste. - Send inn søknad innen 1. mai 2015 og gi deres elever muligheten til å drive med skole utenfor klasserommet, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. - Seedtede ohtsemem suehpeden 1.b. 2015 åvtelen jïh vedtede dijjen learoehkidie nuepiem skuvlem utnedh klaassetjiehtjelen ålkolen, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Søknadsrekord på læremidler / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Søknadsrekord på læremidler Ij gåessie gænnah dan jeenjesh ohtseme learoevierhtieh darjodh / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget 26. juni 2012 Sametingsrådet behandlet nylig alle innkomne læremiddelsøknader for 2012. Saemiedigkieraerie lea aadtjegh gaajhkh learoevierhtieohtsemh gïetedamme mah leah båateme jaapan 2012. Med totalt kr. 14,7 mill. satt av til ordinære og særskilte læremidler, samt læremidler til barnehage, mottok Sametinget læremiddelsøknader langt over egne budsjettrammer for 2012. Ållesth 14.7 mill. kråvnajgujmie mejtie lyjkeme sïejhme jïh sjïere learoevierhtide lyjkeme, jïh aaj maanagïerten learoevierhtide, Saemiedigkie learoevierhtieohtsemh åådtjeme mah lea jïjtse budsjedtemieriej bijjelen jaapan 2012. Den totale søknadsmassen viste seg å bli nærmere 52 millioner kroner. Dah ållesth ohtsemh lin lïhkebe 52 millijovnh kråvnah. - Det er først og fremst gledelig at så mange nå ønsker å produsere læremidler for samiske elever, økt søknadsmasse betyr at vi har rom til å velge de beste læremidler for våre elever. - Uvtemesth lea luste gosse daan soe jeenh almetjh sijhtieh learoevierhtieh darjodh saemien learoehkidie, jeenebe ohtsemh darjoeh juktie mijjieh maehtebe dah bööremes learoevierhtieh veeljedh mijjen learoehkidie. Men med tanke på den uholdbare læremiddelsituasjonen samiske elever tross alt er i er det likevel beklagelig at vi må avslå hele 69 av totalt 109 innkomne søknader, sier visepresident Laila Susanne Vars. Gåessie ussjede magkeres nåekies learoevierhtietsiehkie saemien learohkh utnieh dillie gaatelassjem goh tjiehtebe 69 ohtsem nyöjhkedh 109 ohtsemijstie, mubpie presideente Laila Susanne Vars jeahta. Sametinget har siden Samisk utdanningsråd ble slått sammen med Sametinget i 2000 hatt ansvar for ulike støtteordninger for utvikling av samiske læremidler. Saemiedigkie lea daan raajeste gosse Saemien ööhpehtimmieraerie jïh Saemiedigkie ektesne bïejesovvem jaepien 2000 dïedtem utneme ovmessie dåarjoeöörnegi åvteste juktie saemien learoevierhtieh evtiedidh. Prioriteringene har siden den gang vært styrt av ulike strategiske læremiddelplaner utviklet på bakgrunn av innspill fra barnehager og skoler i de aktuelle områdene. Daan raejeste maanagïerth jïh skuvlh daejnie dajvine raerieh vadteme jïh daej raeriej gaavhtan lea ovmessie learoevierhtiesoejkesjh evtiedamme mah stuvrieh maam uvtemesth utnedh. Perioden frem til i dag har vært preget av treghet i utviklingen av læremidler, mye på grunn av stramme økonomiske rammer hos Sametinget og kapasitetsproblemer hos forlag. Daan raajan soejmetji gåaradamme learoevierhtieh evtiedidh, jïjnjh dan gaavhtan goh Saemiedigkien gaertjies økonomihken mierie jïh aaj dan gaavhtan goh bertemh eah dam buektedh. De senere år har imidlertid trenden snudd. Daej minngemes jaepiej gujht buerebe sjïdteme. - Vi ser nå en tilstrømming av læremiddelforfattere og forlag som ønsker å produsere læremidler. - Daelie jeenebe learoevierhtietjaelijh jïh bertemh vuejnebe mah sijhtieh learoevierhtieh darjodh. Dette betyr at den prekære læremiddelsituasjonen for samiske elever kunne vært løst innen rimelig tid. Dillie maahta daam nåekies learoevierhtietsiehkiem loetedh åenehks aejkien sisnie. Vi behøver virkelig et betydelig løft for samisk læremiddelproduksjon, og nå setter vi vår lit til at regjeringen lytter til våre signaler og sikrer Sametinget rammevilkår til å følge opp læremiddelsatsingen, avslutter visepresident Laila Susanne Vars. Mijjieh gujht eensi lutnjemem daarpesjibie saemien learoevierhtieh darjodh, jïh daelie vïenhtebe reerenasse mijjen åssjalommesh goltele jïh Saemiendigkien mierieh tjirkie juktie learoevierhtieråajvarimmiem dåeriedidh, mubpie presideente Laila Susanne Vars minngemes jeahta. Sametingsrådet følger opp saken politisk. Saemiedigkieraerie daam aamhtesem dåerede politihken vuekien mietie. Tirsdag 20. juni ble saken løftet frem for statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet, og mandag 25. juni ble læremiddelsituasjonen drøftet med sameminister Rigmor Aasrud i Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Ruffien dæjstan 20. b. daam aamhtesem daejriehtamme staatetjaeliejasse Elisabet Dahlese Maahtoedepartemeentesne, jïh ruffien måantan 25. b. learoevierhtietsiehkiem dïjveldamme saemienministerinie Rigmor Aasrud:ine Orrestehteme- jïh reeremedepartemeentesne. Kontaktperson: Govlehtallije: Sørsamisk bok- og kultrbuss / Bokbusser / Vi anbefaler / Bibliotek / Forsiden - Sametinget Åarjelsaemien gærjabusse/Gærjah / Saemien gærjabussh / Mijjieh juvnehtibie / Gærjagåetie / Saemiedigkie - Sametinget Sørsamisk bok- og kultrbuss Åarjelsaemien gærjabusse/Gærjah Sørsamisk bok- og kultrbuss Åarjelsaemien gærjabusse/Gærjah Solidaritet med verdens urfolk / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Akte budsjedte veartenen aalkoealmetjidie / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Solidaritet med verdens urfolk Akte budsjedte veartenen aalkoealmetjidie I Sametingets budsjett for 2015 prioriteres det internasjonale arbeidet for anerkjennelse av urfolkenes rettigheter. Saemiedigkien budsjedtesne 2015 dihte gaskenasjovnaale barkoe jååhkesjæmman aalkoealmetji reaktijste prioriteradamme sjædta. Både fordi det kreves av oss, og fordi menneskerettighetene generelt er under press internasjonalt. Dovne dan åvteste dihte mijjeste tsïhkestahteme sjædta, jïh dan åvteste almetjereaktah sïejhmelaakan leah behtjiedimmien nuelesne gaskenasjovnaale. Av sametingspresident Aili Keskitalo. Aili Keskitalo, saemiedigkiepresidente. Verdens urfolk regnes som jordens fattigste, mest sårbare og marginaliserte folk. Veartenen aalkoealmetjh vuarjasjamme sjidtieh goh eatnemen giefiesommes, prååsehkommes jïh marginaliseradamme almetjh. Minst 370 millioner av verdens befolkning, på litt over 7 milliarder, er urfolk. Unnemes 370 millijovnh veartenen årroejijstie, ånnetji vielie goh 7 millijardh leah aalkoealmetjh. FNs statusrapport om forholdene for urfolk viser at blant de 900 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom så er en tredel urfolk. EN:n statusereehtehtse aalkoealmetji tsiehkiej bïjre vuesehte dej 900 millijovnh almetji gaskem mah garre giefiesvoetesne jielieminie, akte gåalmehtse lea aalkoealmetjh. For dem handler det om mangel på trygghet, forutsigbarhet, valgmuligheter og innflytelse over egen framtid. Daah almetjh jearsoesvoetem fååtesieh, dah eah båetijen aejkien bïjre daejrieh, dah eah nuepieh utnieh veeljedh jïh eah maehtieh sijjen båetijem aejkiem tsevtsedh. Vi er alle forpliktet til å sikre de grunnleggende menneskerettigheter for de aller mest sårbare i verden. Gaajhkesh mijjieh dïedtem utnebe doh vihkielommes almetjereaktah gorredidh dejtie ellen prååsehkommes almetjidie veartenisnie. Heldigvis synker andelen fattige raskere enn noen gang. Målet er å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Maajetjh dle låhkoe giefies almetjijstie vaaneneminie verkebe goh gåess’akt. Ulmie lea garre giefiesvoetem jïh nielkiem nåhkehtidh. I 2015 bevilger Sametinget over en million kroner til internasjonalt urfolksarbeid i Barentssekretariatet og Sámiráđđi/Samerådet, Mama Sara Education Foundation og til sekretariatsfunksjonene som doCip yter til verdens urfolksorganisasjoner. Jaepien 2015 Saemiedigkie bijjelen aktem millijovnh kråvnah gaskenasjovnaale aalkoealmetjebarkose dåårje Barentstjaelemesijjesne jïh Saemieraeresne, Mama Sara Education Foundation jïh tjaelemesijjiefunksjovnide mejtie doCip vadta veartenen aalkoealmetjesiebride. Tilskudd til internasjonale tiltak vil også bli prioritert i Sametingets søknadsbaserte tilskuddsordninger innenfor kultur. Dåarjoe gaskenasjovnaale råajvarimmide aaj prioriteradamme sjædta Saemiedigkien ohtsemebaseradamme dåarjoeöörneginie kultuvren sisnjelen. Vi vil fortsatt engasjere oss i FN-systemet, Arktisk Råd og Barentssamarbeidet. Mijjieh sijhtebe annje eadtjohke årrodh EN-systemeesne, Arktiske Raeresne jïh Barentslaavenjostosne. Og vi vil støtte opp om at vårt folk på Kolahalvøya skal sikres en likeverdig deltakelse i Samisk parlamentarisk råd. Jïh mijjieh sïjhtebe dåarjoehtidh mijjen almetjh Kolanjaarkesne edtjieh åadtjodh seammavyörtegs meatan årrodh Saemien parlamentarihkeles raeresne. Vi vil legge frem en melding om Sametingets internasjonale arbeid i løpet av 2015. Mijjieh sijhtebe aktem bïevnesem buektedh Saemiedigkien gaskenasjovnaale barkoen bïjre jaepien 2015. Denne vil legge grunnlaget for ytterligere presisering av mål, strategier og tiltak. Dihte sæjhta våaromem bïejedh akten veelebe tjïertestæmman ulmijste, strategijijste jïh råajvarimmijste. En av neste års utfordringer er å gjøre innholdet i sluttdokumentet fra høstens urfolkskonferanse i FN kjent for det samiske og det norske samfunnet, og slik bidra at vi kan gå fra ord til handling med å implementere urfolkenes rettigheter i Norge og verden. Akte dejstie mubpien jaepien haestiemijstie lea sisvegem galhkuvetjaatsegisnie daan tjaktjen aalkoealmetjekonferanseste EN:sne, åehpies darjodh saemien jïh nöörjen siebriedahkesne, jïh naemhtie viehkiehtidh guktie mijjieh maehtebe baakoste dahkose vaedtsedh gosse aalkoealmetji reaktah sjïehtesjibie Nöörjesne jïh veartenisnie. Sametinget tok i sin tid initiativet til urfolkskonferansen Alta 2013, og brukt betydelige ressurser og midler på gjennomføring og deltakelse under Alta 2014 og høstens verdenskonferanse i regi av FN. Saemiedigkie akten aejkien skraejriem veelti aalkoealmetjekonferansese Alta 2013, jïh gaajh jïjnjh vierhtieh nuhtjeme juktie tjirrehtidh jïh meatan årrodh Altesne 2014, jïh tjaktjen veartenekonferansesne maam EN öörnedi. Vi har sett at det nytter, og at Sametinget har mulighet til å påvirke verdensopinionen i riktig retning. Mijjieh libie vuajneme daate barkoe lijsie, jïh Saemiedigkie nuepiem åtna veartenen almetjevuajnojde tsevtsedh reaktoe haaran. Vårt internasjonale arbeid handler både om å utvikle samarbeidet med samene i Sverige, Finland og Russland, og å sikre at de forpliktelser statene har også nedfeller seg i handlinger og praksis overfor verdens mange urfolk. Mijjen gaskenasjovnaale barkoe lea dovne laavenjostoem evtiedidh saemiejgujmie Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne, jïh hoksedh dah dïedth mejtie staath utnieh, aaj våajnoes sjidtieh dahkojne jïh rïektesisnie, veartenen jïjnjh aalkoealmetjidie. Samenes situasjon skiller seg positivt ut fra de fleste urfolk, både når det gjelder politisk, rettslig og velferdsmessig status. Saemiej tsiehkie lea buerebe goh doh jeanatjommes aalkoealmetji tsiehkie, dovne politihkeles, rïekteles jïh jieledetsiehkien staatuse. Samene i Norge har derfor et særlig ansvar for å medvirke til at situasjonen for urfolk andre steder i verden blir bedre. Saemieh Nöörjesne dan åvteste aktem sjïere dïedtem utnieh meatan årrodh tsevtsedh ihke tsiehkie aalkoealmetjidie jeatjah lehkesne veartenisnie buerebe sjædta. Internasjonal anerkjennelse av urfolks rettigheter bidrar dessuten til å beskytte våre egne rettigheter og interesser i møter med statlige myndigheter i Norge. Gaskenasjovnaale jååhkesjimmie aalkoealmetji reaktijste aaj viehkehte mijjen jïjtsh reaktah jïh ïedtjh vaarjelidh gosse staaten åejvieladtjh Nöörjesne gaskesadtebe. I regjeringens stortingsmelding ”Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken” slås det fast at menneskerettighetene skal ligge til grunn for utformingen av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Reerenassen stoerredigkiebïevnesisnie ”Muligheter for alle- menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken”, desnie vihteste almetjereaktah edtjieh våaroemisnie årrodh gosse edtja nöörjen ålkoerijhke- jïh evtiedimmiepolitihkem hammoedidh. Jeg deler regjeringens analyse om det er et gap mellom de forpliktelser statene har påtatt seg og etterlevelsen av disse i praksis. Manne reerenassen analyjsem juakam jis akte gaske dej dïedti gaskem mejtie staath leah vaalteme jïh guktie dah gïetesuvvieh rïektesisnie. Også i Norge er det uløste utfordringer knyttet til anerkjennelse av samenes rettigheter, spesielt når det gjelder kystbefolkningens fiskerettigheter, reindriftens arealvern og samerettsutvalgets forslag om landrettigheter fra Troms og sørover. Aaj Nöörjesne lea ov-loeteldh haestemh, ektiedamme jååhkesjæmman jïh gorredæmman saemiej reaktijste, joekoen dihte vijriesåbpoe barkoe saemiereaktamoenehtsen raeriestimmine jarkelimmiej bïjre sjyöhtehke laakine jïh reaktine dajvide jïh eatnemevierhtide Tromseste jïh åarjese. I 2015 vil derfor sametingsrådet starte arbeidet med en nasjonal handlingsplan om implementering av urfolksrettighetene i Norge. Jaepien 2015 saemiedigkieraerie dan åvteste sæjhta barkoem aelkedh aktine nasjovnaale dahkoesoejkesjinie sjïehtesjimmien bïjre aalkoealmetjereaktijste Nöörjesne. Arbeidet vil måtte skje i samarbeid med norske myndigheter, i tråd med de prinsipper som framkommer i regjeringens stortingsmelding. Daam barkoem tjoerebe darjodh nöörjen åejvieladtjigujmie ektine, dej prinsihpi mietie mah åvtese båetieh reerenassen stoerredigkiebïevnesisnie. Sosial / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Sosijaale / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Sosial Sosijaale Det er kommuner som har ansvaret for å yte sosiale tjenester. Tjïelth dïedtem utnieh sosijaale dïenesjh vedtedh. Med sosiale tjenester menes for eksempel tilbud til funksjonshemmede, hjemmetjenester, NAV-tjenester, personlig assistent, avlastningstilbud, økonomisk sosialhjelp, boligtilbud til trengende, tiltak overfor rusmisbrukere. Sosijaale dïenesjh leah vuesiehtimmien gaavhtan faalenasse funksjovneheaptoes almetjidie, hïejmedïenesjh, NAV-dïenesjh, persovneles klahke, viehkiefaalenasse, ekonomeles sosijaaleviehkie, gåetiefaalenasse dejtie mah dam daarpesjieh jïh råajvarimmieh dejtie mah geeruvevierhtieh nuhtjieh. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Les mer Lohkh jienebh Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Det er nasjonale myndigheter som har ansvaret for å legge sentrale føringer for å ivareta at samiske brukere kan få likeverdige sosialtjenester som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Nasjovnaale åejvieladtjh dïedtem utnieh byögkeles bïhkedassh bïejedh juktie gorredidh saemien utnijh maehtieh seammavyörtegs sosijaaledïenesjh åadtjodh, mah saemien gïelem jïh kultuvrem betnesne utnieh. Sametinget jobber for: Saemiedigkie sæjhta: En likeverdig sosialtjeneste til det samiske folk som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Seammavyörtegs sosijaledïenesjh utnedh dejtie saemien almetjidie mah saemien gïelem jïh kultuvrem betnesne utnieh. Økt kompetanse og kunnskap i og om samisk språk og kultur på alle nivå i sosialtjenesten. Lissiehtamme maahtoe jïh daajroe saemien gïelesne jïh saemien gïelen jïh kultuvren bïjre gaajhkine daltesinie sosijaaledïenesjisnie. Ansvaret for dette ligger på et overordnet nivå. Dïedte dan åvteste lea aktene bijjemes daltesisnie. Manglende kunnskap om samisk språk og kultur og helse- og sosialstatus i tjenestene reduserer samiske pasienters tilgjengelighet til tjenestetilbudene. Faatoes daajroe saemien gïelen jïh kultuvren bïjre, jïh healsoe- jïh sosijaalestaatusen bïjre dïenesjinie, dïenesjefaalenasside dejtie saemien skïemtjijidie gïehpede. Språk / Forsiden - Sametinget Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Språk Gïele Språket er en viktig kulturbærer og identitetsmarkør. Gïele akte vihkeles kultuvreguedtije jïh identiteteetemïerhke. Det er en grunnleggende menneskerettighet å ha mulighet til å bruke sitt eget språk, og som urfolk har samer i tillegg rett til ytterligere beskyttelse av sitt språk. Akte vihkeles almetjereakta lea nuepiem utnedh sov jïjtse gïelem nåhtadidh, jïh goh aalkoealmetjh dle saemieh lissine reaktam utnieh vielie vaarjelimmiem åadtjodh sov gïeleste. Tidligere har dette blitt aktivt motarbeidet gjennom fornorskningspolitikken. Aarebi dan vööste eadtjohkelaakan barkeme daaroedehtemepolitihken tjïrrh. Sametinget har som mål at samisk språk styrkes og at det blir en naturlig del av den norske offentligheten. Saemiedigkien ulmie lea saemien gïelem nænnoestidh juktie gïele akte iemie bielie dehtie nöörjen byögkelesvoeteste sjædta. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Fakta om samiske språk Bïevnesh saemien gïeli bïjre Forvaltningsområde Reeremedajve saemien gïelide Samiske stedsnavn Saemien sijjienommh Snakk samisk te' mæ Saemesth munnjien Språkteknologi Gïeleteknologije Sametinget arbeider for Laakh jïh mieriedimmieh Å utvide forvaltningsområdet for samisk språk, gjennom rådgivning og samarbeid med kommunale myndigheter. Reeremedajvem saemien gïelese vijriedidh, raeriestimmien jïh laavenjostoen tjïrrh tjïelten åejvieladtjigujmie At det opprettes flere språkarenaer, ved å arbeide for å opprette samiske språksentre og å gi støtte til enkelttiltak. Jienebh gïelesijjieh tseegkedh, goh saemien gïelejarngh tseegkedh jïh dåarjoem aktegsråajvaræmman vedtedh At samisk skal være et levende språk også i fremtiden, gjennom å satse på barn og unge. Saemien edtja akte jielije gïele årrodh aaj båetijen biejjien, gosse maanide jïh noeride skreejrie Rettigheter Reaktah Den samiske folkegruppen i Norge skal kunne sikre og utvikle sitt språk, kultur og sitt samfunnsliv. Saemien åålmege Nöörjesne edtja maehtedh sov gïelem, kultuvrem jïh sov siebriedahkejieledem gorredidh jïh evtiedidh. Alle har rett til svar på samisk når de henvender seg til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet for samisk språk. Gaajhkesh reaktam utnieh vaestiedassem åadtjodh saemiengïelesne gosse aktine voenges byögkeles åårganine govlehtellieh reeremedajvesne saemien gïelese. Alle har rett til å bruke samisk i rettsvesenet. Gaajhkesh reaktam utnieh saemien nåhtadidh reaktasuerkesne. Alle som ønsker å bruke samisk overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner o forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk. Gaajhkesh mah sijhtieh saemien nåhtadidh voenges jïh regijovnale byögkeles healsoe- jïh sosijaleinstitusjovnine reeremedajvesne, reaktam utnieh saemiestidh jïh vaestiedassem åadtjodh saemiengïelesne. (Se også Helse og sosial) (Vuartesjh aaj Healsoe jïh sosijale) Samiske barn under barnevernets omsorg har rett til å bruke sitt morsmål. Saemien maanah maanavaarjelimmien hoksen nuelesne, reaktam utnieh sov ietniengïelem nåhtadidh. (Se også Helse og sosial) (Vuartesjh aaj Healsoe jïh sosijale) Alle har rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet. Gaajhkesh reaktam utnieh indivijduelle gyrhkeles dïenesjh saemien gïelesne åadtjodh Dennie nöörjen gærhkoen åålmegisnie reeremedajvesne. Ansatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap. Barkijh aktene voenges jallh regijovnale byögkeles åårganesne reeremedajvesne, reaktam utnieh permisjovnem baalhkine åadtjodh saemien lïeredh, gosse åårgane dagkeres daajroem daarpesje. Alle har rett til opplæring i samisk i grunnskolen og i den videregående skole (Se opplæring). Gaajhkesh reaktam utnieh lierehtimmiem åadtjodh saemiengïelesne maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne. Handlingsplan for samiske språk Dahkoesoejkesje saemien gïelide Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for samiske språk. Reerenasse aktem dahkoesoejkesjem saemien gïelide dorjeme. Handlingsplanens hovedfokus er å legge forholdene til rette for å øke antallet aktive samiske språkbrukere. Dahkoesoejkesjen åejviefokuse lea sjïehteladtedh låhkoem lissiehtidh dejstie mah saemiestieh. Dette skal gjøres gjennom tiltak rettet mot å styrke opplæringen i samisk i barnehagen og grunnutdanningen, gjennom å legge til rette for etablering av flere arenaer for bruk av samisk språk og gjennom en sterkere satsing på rekruttering til samiskspråklig utdanning og utdanning med samisk i fagkretsen. Dam edtja darjodh råajvarimmiej tjïrrh juktie lïerehtimmiem saemien gïelesne nænnoestidh maanagïertesne jïh maadthööhpehtimmesne, sjïehteladtedh jienebh sijjieh tseegkedh gusnie maahta saemiestidh, jïh tjerkebelaakan saemiengïeleldh ööhpehtæmman dåårrehtidh jïh ööhpehtæmman saemien gïeline faagegievlesne. Sametingets kommunekonferanse er avlyst Saemiedigkien tjïeltekonferanse lea heajhteme Kommunekonferansen er avlyst, på grunn av dårlig vær. Tjïeltekonferanse lea heajhteme nåake vearelden gaavhtan Konferansen er på auditoriet. Konferanse lea auditovrijisnie Tirsdag 10. februar Dæjstan, goevten 10. b. Registrering Registreradimmie Velkommen v/Sametingspresident Aili Keskitalo Buerie båeteme, Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo Orientering om samisk språkutvalg v/leder Bård Magne Pedersen Bïevnesh saemien gïelemoenehtsen bïjre, åvtehke Bård Magne Pedersen Tospråklighet - dagens situasjon, utfordringer og forventinger v/ Sametingspresident Aili Keskitalo Guektiengïelevoete – daan beajjetje tsiehkie, haestemh jïh veanhtadimmieh, Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo Sametingets ungdomsråd og eldrerådets forventninger til kommunene, v/SUPU og eldrerådet Saemiedigkien noereraerien jïh voereseraerien veanhtadimmieh tjïeltide, SUPU jïh voereseraerie Kommunenes/fylkeskommunenes forventinger og tanker til Sametingets og språkutvalgets arbeid, Innlegg v/Porsanger kommune og Snåsa kommune Tjïelti/fylhkentjïelti veanhtadimmieh jïh åssjaldahkh Saemiedigkien jïh gïelemoenehtsen barkose, håaleme Porsanger tjïelten jïh Snåasen tjïelten baaktoe Lunsj (på Sametinget) Beapmoe (Saemiedigkesne) Regjeringens samiske perspektiv i kommunereformen v/statssekretær Anne Karin Olli Reerenassen saemien vuajnoe tjïeltereformesne, staatetjaelije Anne Karin Olli Kommunereformen - samisk perspektiv, v/rådsmedlem Ann-Mari Thomassen Tjïeltereforme – saemien vuajnoe, raerielïhtsege Ann-Mari Thomassen Hvilken betydning vil kommunereformen få for utvikling av språk, kultur og samfunnsliv i samiske områder. Maam ulmide tjïeltereforme sæjhta åadtjodh gïelen, kultuvren jïh siebriedahkejieleden evtiedimmien gaavhtan saemien dajvine. Innlegg v/ Tana kommune og Karasjok kommune. Håaleme Deatnun tjïelten jïh Karasjohken tjïelten baaktoe Middag på Scandic Hotel Karasjok Gaskebiejjie, Scandic Hotel Karasjok Tanker fra gårsdagen v/Aili Keskitalo Åssjaldahkh jååktatjistie, Aili Keskitalo Orientering om Dáhttu prosjektet v/Ragnhild Dalheim Eriksen, Sametinget. Bïevnesh Dáhttuprosjekten bïjre, Ragnhild Dalheim Eriksen, Saemiedigkie Utviklingstrekk i samiske samfunn. Evtiedimmievæhtah saemien siebriedahkine. Hva gjør kommuner som lykkes? Maam tjïelth darjoeh mah lyhkesieh? v/Knut Vareide, Telemarksforskning. Knut Vareide, Telemarksforskning. Lunsj (på Sametinget) Beapmoe (Saemiedigkesne) Debatt. Digkiedimmie. Hvilken betydning vil utviklingstrekkene vi ser i dag samt kommunereformen få for fremtidig nærings- og samfunnsutvikling i samiske områder. Maam ulmide daan beajjetje evtiedimmievæhtah jïh tjïeltereforme sijhtieh åadtjodh dan båetijen aejkien jieleme- jïh siebriedahkeevtiedimmien gaavhtan saemien dajvine. Oppsummering (av hele konferansen) v/Sametingspresident Aili Keskitalo Åenehks vaajestimmie abpe konferanseste, Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo Avslutning og hjemreise. Galhkuve jïh vualkoe gåetide. Språkrøkt, normering og termarbeid innen samiske språk / Fakta om samiske språk / Språk / Forsiden - Sametinget Gïele-gorredimmie, normeringe jïh teermebarkoe saemien gïeline / Bïevnesh saemien gïeli bïjre / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Språkrøkt, normering og termarbeid innen samiske språk Gïele-gorredimmie, normeringe jïh teermebarkoe saemien gïeline Sámi Giellagáldu har samlet eksperter innen samiske språk og inviterer språkbrukere til et seminar på Sajos, i Enare 6. oktober. På seminaret diskuteres det hvilke utfordringer fire samiske språk har innen språkrøkt, normering og termarbeid. Saemien Gïelegaaltije lea maahtoeladtjh tjöönghkeme saemien gïeline jïh böörie gïelenuhtjijh seminarijasse Sajos:ne, Enare:isnie golken 6 b. Seminarejisnie edtja digkiedidh magkeres nuepieh/dåeriesmoerh nieljie saemien gïelh utnieh gïele-gorredimmiej-, normeringi- jïh teermebarkoej sisnie. Det er også en sjelden mulighet til å høre fire samiske språk. Ij gellien aejkien nuepiem utnedh nieljieh saemien gïelh åadtjodh govledh. I forbindelse med språkseminaret markeres starten på sametingenes treårige grenseoverskridende språksamarbeidsprosjekt. Gïele-seminarije lea aalkovem saemiedigkiej golmejaepien krïensi-rastah gïele-ektiebarkoeprosjeektese. Sametingspresident, Tiina Sanila-Aikio, fra det finske Sametinget åpner seminaret. Såevmien saemiedigkie-presideente Tiina Sanila-Aikio edtja seminarijem rïhpestidh. Åpningsseminaret til Giellagáldus videreføringsprosjekt er åpen for alle. Rïhpestimmie-seminarije Gïelegaaltijen prosjekteese lea rïhpesh gaajhkesidie. Deltagere dekker selv eventuelle reise-, overnattings- og kostutgifter. Dah mah edtjieh meatan årrodh tjoeverh jïjtjh sijjen vuelkeme-, jïjjedimmie- jïh beapmoe-åaside maeksedh. Seminaret tolkes til finsk og svensk. Seminarijem såevmien jïh sveerjen gïelese jarkoestieh. 10.00 Åpning ved leder for Samisk Parlamentarisk råd Tiina Sanila Aikio 10.00 Rïhpestimmie, Samisk Parlamentarijen raeriestäjjan åejveste Tiina Sanila Aikio 10.15 Sametingspresident Aili Keskitalo fra Sametinget i Norge 10.15 Nöörjen Saemiedigkie-presideente Aili Keskitalo 10.30 Eino Koponen: Prinsipper innen språkrøkt og dets tilpasning til skoltesamisk 10.30 Eino Koponen: Prinsijph gïele-gorredimmesne jïh guktie sjïehtesjidh skoltesaemien gïelese. 11.10 Johanna Ijäs: Sammensatte ord i nordsamisk og hvordan de skrives 11.10 Johanna Ijäs: Laavkeme-baakoeh noerhtesaemien gïelesne jïh guktie dejtie tjaala. 11.50 Fremføring av musikkelever ved Sámi Oahpahusguovddáš i auditoriet 11.50 Vuesietimmie auditorijisnie Sámi Oahpahusguovddáš:n musihkelearohkijstie 13.30 Petter Morottaja: Hvordan bevare Enaresamisk? 13.30 Petter Morottaja: Guktie Enare-saemien gorredidh? 14.10 Svenn-Egil K. Duolljá: Noen grammatiske regler i lulesamisk språk med utganspunkt i språknormering. 14.10 Svenn-Egil K. Duolljá: Grammatihke-njoelkedassh julevsaemien gïelenormeringe våaroemistie Sámi Giellagáldu er det samiske folks øverste fagorgan og har den høyste beslutningsmyndigheten i saker som omhandler samisk språk. Saemien Gïelegaaltije lea saemien almetji bijjemes faageorgane dovne jïllemes nännoestimmie byjjesfaamoem åtna mej bïjre aamhtside mah saemien gïeli bïjre. Sámi Giellagáldu tilbyr språkhjelp ved å svare på spørsmål og gi råd direkte til språkbrukerne. Saemien gïelegaaltije faala gïeleviehkiem mejgujmie gyhtjelassh vaestiedidh jïh raerieh vedtedh gïele-nuhtjijidie. Blant Sámi Giellagáldus oppgaver er også terminologiarbeid, språknormering og språkrøkt. Saemien gïelegaaltijen laavenjassine aaj terminologije-barkoe, gïelenormeringh jïh gïele-gorredimmieh. I tillegg skal Giellagáldu spre informasjon om samiske språk og fagspørsmål knyttet til samiske språk. Diss-vielie edtja Gïelegaaltije bievnedh saemien gïeli bïjre dovne faagegyhtjelassh dan bïjre. Giellagáldus videreføringsprosjekt finansieres av Interreg V Nord delommråde Sápmi, Lapin liitto, Troms Fylkeskommune og sametingene ved Norge, Sverige og Finland. Gïelegaaltijen prosjeektem Interreg V Nord biehkiedajve Sápmi, Lapin liitto, Troms:n Fylkentjïelte jïh Nöörjen, Sveerjen jïh Såevmien saemiedigkide maeksieh. Sametinget i Finland leder prosjektet. Såevmien Saemiedigkie prosjektem lijrie. Språksentrene er viktige institusjoner / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Gïelejarngh vihkeles institusjovnh / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Språksentrene er viktige institusjoner Gïelejarngh vihkeles institusjovnh Samiske språksentre er viktige institusjoner. Saemien gïelejarngh vihkeles institusjovnh. De bidrar til å styrke kompetansen i samisk språk og kultur, skaper språkarenaer, og kan virke identitetsskapende for den samiske befolkningen i sine områder. Dah viehkiehtieh maahtoem saemien gïelesne jïh kultuvresne lissiehtieh, gïelesijjieh sjugniedieh, jïh maehtieh identiteetem nænnoesåbpoe darjodh dejtie saemien årroejidie sijjen dajvine. Det viser en evaluering som Norut Alta – Áltá har gjort for Sametinget. Akte evalueringe daam vuesehte maam Norut Alta – Áltá dorjeme Saemiedigkien åvteste. Sametingets mål for språksentrene er at samisk språk skal høres og synes i språksentrenes virkeområde. Saemiedigkien ulmie gïelejarngide lea saemien gïele edtja govledidh jïh vååjnoes årrodh gïelejarngi barkoedajvesne. For å undersøke hvordan de samiske språksentre oppfyller dette målet, har denne evalueringen sett både på forhold innad i hvert språksenter, og på hvordan de samvirker med sine ulike omgivelser og med Sametinget. Juktie goerehtidh guktie saemien gïelejarngh daam ulmiem voebnesjieh, dle daate evalueringe gïehtjedamme dovne tsiehkieh fïereguhtene gïelejarngesne, jïh guktie dah aktivyöki berkieh sijjen ovmessie byjreskigujmie jïh Saemiedigkine. 10 språksentre 10 gïelejarngh Evalueringen omfatter 10 språksentre som har mottatt tilskudd fra Sametinget. Evalueringe 10 gïelejargnh feerhmie mejtie dåarjoem Saemiedigkeste dååsteme. Språksentrene er lokalisert til Nesseby, Tana, Porsanger og Alta i Finnmark, Kåfjord, Tromsø og Lavangen i Troms, Evenes og Tysfjord i Nordland og Røros i Sør‐Trøndelag. Dah gïelejarngh leah Unjárgesne, Deatnusne, Porsanggusne, Áltesne Finnmaarhkesne, Gáivuotnesne, Tromsøsne jïh Loabátesne Tromsesne, Evenesesne jïh Divtasvuodnesne Nordlaantesne jïh Röörosesne Åarjel-Trööndelagesne. De ti samiske språksentrene har oppstått i ulike tidsperioder, og utviklet seg på forskjellige måter i ulike samiske miljø. Dah luhkie saemien gïelejarngh leah tseegkesovveme ovmessie tïjjeboelhki, jïh joekehtslaakan evtiesovveme dejnie joekehts saemien byjresinie. Noen steder er språksentrene en integrert del av samiske lokalsamfunn, andre plasser er de å regne som ”samiske øyer” i norske majoritetssamfunn. Muvhtene lehkesne dle gïelejarngh akte sjïehtedamme bielie saemien voenges siebriedahkijste, jeatjah lehkesne dle maahta dejtie utnedh goh «saemien såålh» nöörjen jienebelåhkoesiebriedahkine. Det betyr også at utfordringene knyttet til å styrke samisk språk er forskjellig fra område til område. Daate aaj sæjhta jiehtedh dah haestemh mah leah ektiedamme saemien gïelem nænnoesåbpoe darjodh, leah joekehts dajveste dajvese. Språksentrene har ulike utfordringer både med organisering, økonomiske ressurser og rekruttering av ansatte med språk og lokal kompetanse, viser evalueringen. Gïelejarngi ovmessie haestemh dovne öörnedimmine, ekonomeles vierhtiejgujmie jïh barkijh gïelemaahtojne jïh voenges maahtojne reebledh, evalueringe vuesehte. Foreslår flere tiltak Norut Alta – Áltá foreslår flere tiltak for å forbedre arbeidssituasjonen i språksentrene. Raereste jienebh råajvarimmieh Norut Alta – Áltá jienebh råajvarimmieh raereste juktie barkoetsiehkiem gïelejarngine bueriedidh. Et av tiltakene er å øke finansieringen av driften og innføre fast finansiering av språkkursene. Akte dejstie råajvarimmijste lea beetnehdåarjoem gïehteldæmman lissiehtidh, jïh tjåadtjoen beetnehdåarjoem sjïehtesjidh gïelekuvsjide. Det vil gjøre det lettere å rekruttere og beholde ansatte med høy språkkompetanse. Dellie aelhkebe sjædta reebledh jïh utniehtidh barkijh jolle gïelemaahtojne. Språksentrene vil også kunne legge mer vekt på å samle inn tradisjonell kunnskap som ennå finnes i området. Gïelejarngh sijhtieh aaj maehtedh vielie leavloem bïejedh aerpievuekien daajroem tjöönghkedh mah annje dajvesne gååvnese. Norut Alta foreslår også at språksentrene blir mer synlig utenfor de samiske miljøene. Norut Alta aaj raereste gïelejarngh vielie våajnoes sjidtieh dej saemien byrjesi ålkoli. De kan tilby kurs i samisk språk og kultur til andre målgrupper i sitt område. Dah maehtieh kuvsjem faalehtidh saemien gïelesne jïh kultuvresne jeatjah ulmiedåehkiode sijjen dajvesne. Utvikle språksentrene videre -Sametingsrådet vil, i dialog med de ulike språksentrene, se på hvilke muligheter og behov det må taes hensyn til i det videre arbeidet med språksentrenes rolle i fremtiden, sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. Gïelejarngide vijriesåbpoe evtiedidh -Saemiedigkieraerie sæjhta, gosse govlesadta dej ovmessie gïelejarngigujmie, vuartasjidh mah nuepieh jïh daerpiesvoeth mah gååvnesieh jïh mejtie tjuara krööhkestidh dennie vijriesåbpoe barkosne gïelejarngi råålline båetijen aejkien, raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta. Mer informasjon: Prosjektleder i Norut Alta – Áltá as Vigdis Nygaard. Hun kan treffes på 78 45 71 00 eller rådsmedlem Ellinor Marita Jåma 916 13 460. Vielie bïevnesh: Prosjekten åvtehke Norut Alta – Áltá as Vigdis Nygaard, tellefovne 78 45 71 00 jallh raerieslïhtsege Ellinor Marita Jåma 916 13 460. Språkteknologi / Språk / Forsiden - Sametinget Gïeleteknologije / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Språkteknologi Gïeleteknologije Sametingsrådet arbeider med ulike forsknings- og utviklingsaktører for å styrke det språkteknologiske tilbudet innen alle de samiske språkene. Saemiedigkie ovmesssie dotkeme- jïh evtiedimmieaktöörigujmie barka juktie dam gïeleteknologeles faalenassem nænnoestehtedh gaajhki saemien gïeli sisnjeli. Det samiske språket trenger språkbrukere, og aktive språkbrukere behøver moderne hjelpemidler for data, nett og mobile enheter. Saemien gïeleutnijh daarpesje, jïh eadtjohke gïeleutnijh daajbaaletje viehkiedïrregh daarpesjieh daatovrese, nedtese jïh mobijle dalhketjidie. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Les mer Daaletje Samisk tastatur for smarttelefoner er klart Saemien tastatuvre smarttellefovnide gaervies Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og sametingspresident Ai... Tjïelte- jïh orrestimmieministere Jan Tore Sanner jïh saemiedigkiepresidente... Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Lohkh jienebh Divvun-prosjektet og Sámi giellagáldu er begge viktige språkprosjekter som i sin tid ble etablert i Sametingets regi, men som nå er overført til Universitetet i Tromsø og det erfarne språkforskningsmiljøet. Divvun-prosjekte jïh Saemien gïelegaaltije leah gåabpegh vihkeles gïeleprosjekth mah voestes aejkien tseegkesovvin Saemiedigkeste, men daelie lea sertiestamme Tromsøn Universiteetese jïh dan maehteles gïeledotkemebyjresasse. Sametinget samarbeider allikevel om allerede eksisterende og nye prosjekter for å øke antallet og kvaliteten av teknologiske språkverktøy. Saemiedigkie læjhkan laavenjostoe joe tseegkeme jïh orre prosjekti bïjre juktie låhkoem jïh kvaliteetem lissiehtidh teknologeles gïeledïrregijstie. Statsbudsjettet skuffer stort / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Håjnarostoe staatebudsjedteste / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Statsbudsjettet skuffer stort Håjnarostoe staatebudsjedteste Onsdag 8.oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2015. Gaskevåhkoen, rïhkeden 8.b. reerenasse sov raeriestimmiem staatebudsjedtese 2015 böökti. I alt ble det bevilget 426,5 millioner til Sametinget og 890 millioner til samiske formål. Ållesth dåarjoeji 426,5 millijovnh kråvnah Saemiedægkan jïh 890 millijovnh saemien åssjelidie. President Aili Keskitalo konkluderer med at dette utgjør en reel nedgang i bevilgninger til det samiske samfunnet. Presidente Aili Keskitalo vihteste daate akte tjïelke giehpiedimmiedåarjojne saemien siebriedahkese. President Aili Keskitalo er svært skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett. Presidente Aili Keskitalo lea gaajh håjnoes reerenassen raeriestimmeste staatebudsjedtese. - Dette er en nedbygging av det samiske samfunnet. - Daate akte heajjoedimmie dehtie saemien siebriedahkeste. Kulturdepartementet har kuttet 4 millioner til samiske aviser og Landbruksdepartementet har kuttet 4 millioner til arktisk landbruk over landbruksavtalen og 2 millioner til reindriftsavtalen. Kultuvredepartemeente lea 4 millijovnh tjoehpeme saemien plaeride jïh Laanteburriedepartemeente lea tjoehpeme 4 millijovnh arktiske laantebårran laanteburrielatjkoen bijjelen jïh 2 millijovnh båatsoeburrielatjkose. Med årets statsbudsjett viser regjeringen sitt sanne samepolitiske ansikt og vi er ikke imponert, uttaler president Aili Keskitalo. Daan jaepien staatebudsjedtine reerenasse sov tjïelke saemiepolitihkeles ååredæjjam vuesehte jïh ibie mijjieh madtjeles gænnah, presidente Aili Keskitalo jeahta. - I vårt budsjettbehov for 2015 har vi blant annet pekt på fem områder der det trengs en ekstra satsning. - Mijjen budsjedtedaerpiesvoetesne jaapan 2015 libie gaskem jeatjah tjïertestamme vïjhte suerkieh mah aktem lissie dåarjoehtimmiem daarpesjieh. Dette er Sámi Giellagáldu, samiske læremidler, prosjektet Bååstede og nye bygg til Saemien Sijte og Beivváš Sámi Našunálateáhter, uttaler president Aili Keskitalo. Saemien Gïelegaaltije, saemien learoevierhtieh, prosjekte Bååstede jïh orre gåetieh Saemien Sijtese jïh Beivváš Sámi Našunálateáhterasse, presidente Aili Keskitalo jeahta. Saemien Sijte har ventet 9 år på at regjeringen skal bevilge penger til et nytt bygg på Snåsa, heller ikke i år ble de inkludert i regjeringens forslag til statsbudsjett. Saemien Sijte lea 9 jaepieh vuarteme ihke reerenasse edtja beetnegh dåarjodh akten orre gåatan Snåasesne, vaallah daan jaepien meatan sjïdti reerenassen raeriestimmesne staatebudsjedtese. - Regjeringen skryter over en satsning på museumsbygg, det er dermed svært skuffende å se at Saemien Sijte atter en gang nedprioriteres. - Reerenasse garmerde satne museumegåetieh dåarjohte, dan åvteste gaajh håjnoes vuejnedh Saemien Sijti ikth vielie våålese prioriteradamme sjædta. Ei heller er det bevilget penger til et sårt trengt læremidleløft. Vaallah leah beetnegh dåårjeme akten gaajh daerpies learoevierhtielutnjemasse. På tross av dette registrerer president Keskitalo likevel at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har kommet med en samisk språksatsning. Læjhkan presidente Keskitalo vuajna Tjïelte- jïh orrestimmiedepartemeente lea aktem saemien gïeleråajvarimmiem buakteme. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det satt av 2 millioner til Sami Giellágaldu, samt midler til drift av det nyopprettede samiske språkutvalget. Reerenassen raeriestimmesne staatebudsjedtese lea 2 millijovnh kråvnah lyjkeme Saemien Gïelegaaltijasse, jïh vierhtieh dan aadtjen tseegkeme saemien gïelemoenehtsasse. Sterk satsning på kultur, språk og internasjonal arbeid / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Nænnoes skreejreme kultuvrese, gïelese jïh gaskenasjovnaale barkose / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sterk satsning på kultur, språk og internasjonal arbeid Nænnoes skreejreme kultuvrese, gïelese jïh gaskenasjovnaale barkose Kultur, språk og internasjonalt arbeid er viktige satsningsområder i Sametingrådets forslagt til budsjett for 2013. Kultuvre, gïele jïh gaskenasjovnaale barkoe lea vihkeles skreerjemesuerkieh Saemiedigkieraerien uvtelassesne budsjedtese jaapan 2013. - De samiske institusjonene og festivalene er fyrtårn og viktige arenaer for kultur-, språk- og identitetsutvikling, sier rådsmedlem Vibeke Larsen. – Saemien institusjovnh jïh festivaalh leah tjoevketjoelth jïh vihkeles sijjieh kultuvre-, gïele- jïh identiteeteevtiedimmien gaavhtan, raerielïhtsege Vibeke Larsen jeahta. Samiske kulturinstitusjoner er viktige for å bygge den samiske offentligheten, skape forståelse for samisk kultur og bygge broer mellom kulturer. Saemien kultuvreinstitusjovnh leah vihkeles gosse edtja dam saemien byögkelesvoetem tseegkedh, saemien kultuvrem guarkedh jïh pruvvieh bïgkedh kultuvri gaskem. Disse institusjonene representerer også viktige samiske kulturarbeidsplasser der samisk språk står i fokus. Daah institusjovnh leah aaj vihkeles saemien kultuvrebarkoesijjieh, gusnie saemien gïele lea jarngesne. - Sametingsrådet fortsetter å styrke samiske kulturinstitusjoner og synes det er gledelig at vi har funnet rom til å foreslå tre festivaler innlemmet på Sametingets budsjett, sier rådsmedlem Vibeke Larsen. -Saemiedigkieraerie jåarhka saemien kultuvreinstitusjovnh eevtjedh, jïh manne tuhtjem sjollehke mijjieh raeriestibie golme festivaalh meatan vaeltedh Saemiedigkien budsjedtesne, raerielïhtsege Vibeke Larsen jeahta. Dette skal være med å skape forutsigbarhet og utvikling, sier Larsen. Daate edtja viehkiehtidh daajroem sjugnedidh dan båetijen biejjien jïh evtiedimmien bïjre, Larsen jeahta. Lulesamisk uke arrangeres hvert år i Tysfjord med lulesamisk språk og unge i fokus. Julevsaemien våhkoe öörnesåvva Divtasvuodnesne fïerhten jaepien, gusnie julevsaemien gïele jïh noerh leah jarngesne. Raasten Rastah – sørsamisk kulturfestival arrangeres hvert andre år på Røros og er en grenseoverskridene festival med hovedvekt på barn og språk. Raasten Rastah – åarjelsaemien kultuvrefestivaale öörnesåvva Röörosesne fïerhten mubpien jaepien, jïh lea akte raasten rastah festivaale gusnie maanah jïh göele lea jarngesne. Samisk uke i Tromsø foreslås også inn på Sametingets budsjett. Raereste aaj saemien våhkoem Tromsøsne meatan vaeltedh Saemiedigkien budsjedtesne. Sametinget og Norsk folkemuseum har inngått avtale om tilbakeføring av kulturarv til de samiske museene. Saemiedigkie jïh Norsk folkemuseum leah latjkoem dorjeme bååstedesertiesimmien bïjre kultuvreaerpeste dejtie saemien museumidie. Sametingsrådet følger opp avtalen og setter av 1 million kroner til forberedende prosesser i forbindelse med tilbakeføringsprosjektet Bååstede. Saemiedigkieraerie latjkoem tjïrrehte jïh 1 mill. kråvnah lyjke ryöjreden prosesside bååstedesertiestimmieprosjekten sjïekenisnie, man nomme Bååstede. Samisk språkkampanje Saemien gïelekampanje - 2013 er det nasjonale språkåret, og da er det ekstra stor glede å offentliggjøre at sametingsrådet i budsjettet foreslår tilskudd til to nye samiske språksentre. -2013 lea nasjovnaale gïelejaepie, jïh dellie joekoen sjollehke bæjhkoehtidh saemiedigkieraerie dåarjoem raereste göökte orre saemien gïelejarngide budsjedtesne. Det er Storfjord språksenter i Storfjord og Gïelearnie i Røyrvik, sier rådsmedlem Vibeke Larsen. Storfjord gïelejarnge Storfjordesne jïh Gïeleaernie Raavrevijhkesne, raerielïhtsege Vibeke Larsen jeahta. Sametingsrådet tar også signalene fra språksentrene om behov for mer forutsigbare rammer, og foreslår at det opprettes et utviklingstilskudd til de samiske språksentrene som får tilskudd fra Sametinget. Saemiedigkieraerie aaj gïelejarngide goltele mah sijhtieh vielie daajroes mierieh utnedh åvtese, jïh raereste akte evtiedimmiedåarjoe tseegkesåvva dejtie saemien gïelejarngide mah dåarjoem Saemiedigkeste åadtjoeh. - Det er også ekstra gledelig at Røyrvik kommune endelig blir innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk, og får derfor tospråklighetstilskudd fra Sametinget. -Aaj joekoen sjollehke Raavrevijhken tjïelte saahtan meatan sjædta saemien gïelen reeremedajvesne, jïh dan åvteste guektiengïeledåarjoem Saemiedigkeste åådtje. Dette vil være med å styrke språket i et område hvor samisk er truet, sier Larsen Daate sæjhta viehkiehtidh giïlem eevtjedh aktene dajvesne gusnie gïele håvhtadamme, Larsen jeahta. Sametingets hovedmål for arbeidet med samisk språk er flere språkbrukere og økt bruk av samisk. Saemiedigkien åejvieulmie saemien gïelebarkojne lea jienebh gïeleutnijh jïh vielie åtnoe saemien gïeleste. I forbindelse med Språkåret 2013 foreslår sametingsrådet derfor også en språkkampanje for å motivere til økt bruk av samisk og rekruttere flere til å lære seg språket. Gïelejaepien 2013 sjïekenisnie saemiedigkieraerie dannasinie aktem gïelekampanjem raereste juktie skreejredh vielie saemien åtnasåvva, jih jienebh dåårrehtidh mah sijhtieh gïelem lieredh. Stipend for høyere utdanning / Stipend og tilskudd / Forskning og høyere utdanning / Opplæring / Forsiden - Sametinget Stipenden bïjre jollebe ööhpentæmma / Stipeanda ja doarjja / Dotkeme jïh jollebe ööhpehtimmie / Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Stipend for høyere utdanning Stipenden bïjre jollebe ööhpentæmma Du kan få tildelt stipend dersom du er student ved et av følgende studier i 2016: Datne maahtah stipendem åadtjodh jis datne studente aktene daejstie studijinie jaepien 2016: Høyere utdanning i sør-, lule- eller nordsamisk språk Jollebe ööhpehtimmie åarjel-, julev- jallh noerhtesaemien gïelesne Samisk barnehagelærerutdanning Saemien maanagïertelohkehtæjjaööhpehtimmie Annen barnehagelærerutdanning for studenter med avlagt eksamen/standpunktkarakter i samisk som 1. eller 2. språk fra videregående opplæring, eller tilsvarende nivå Jeatjah maanagïertelohkehtæjjaööhpehtimmie studentide illeme eksameninie/galhkuvekarakterine saemien gïelesne 1.jallh 2.gïeline jåarhkeööhpehtimmeste jallh plearoeh njieptjeste Samisk lærerutdanning Saemien lohkehtæjjaööhpehtimmie Lærerutdanning 5.-10. trinn – master – nordsamisk som fremmedspråk Lohkehtæjjaööhpehtimmie 5.-10. daltese – maastere- noerhtesaemien ammesgïeline Annen lærerutdanning for studenter med avlagt eksamen/standpunktkarakter i samisk som 1. eller 2. språk fra videregående opplæring, eller tilsvarende nivå. Jeatjah lohkehtæjjaööhpehtimmie studentide illeme eksameninie/galhkuvekarakterine saemien 1. jallh 2. gïeline jåarhkelïerehtimmeste jallh plearoeh njieptjeste Bachelor i sykepleie for studenter med avlagt eksamen i samisk som 1. eller 2. språk fra videregående opplæring, eller tilsvarende nivå Bachelor skïemtjesujhtemisnie studentide illeme eksameninie saemien gïelesne 1. jallh 2. gïeline jåarhkelïerehtimmeste jallh plearoeh njieptjeste. Hvem kan søke om stipend? Gie maahta stipendem ohtsedh? Studenter ved høgskoler og universitet i Norge. Studenth jïlleskuvline jïh universiteetine Nöörjesne. Studenter som er folkeregistrert i Norge kan i tillegg få stipend til studier i samiske språk ved høgskoler og universitet i Finland og Sverige. Studenth mah leah almetjeregisterisnie Nöörjesne maehtieh lissine stipendem studijidie åadtjodh saemien gïeline jïlleskuvline jïh universiteetine Såevmesne jïh Sveerjesne. Stipendenes størrelse: Stipendi stoeredahke: kr 3 000 til studier mellom 10 og 14 studiepoeng per semester kr 3 000 studijidie gaskem 10 jïh 14 studijepoengh fierhten boelhken kr 5 000 til studier mellom 15 og 29 studiepoeng per semester kr 5 000 studijidie gaskem 15 jïh 29 studijepoengh fïerhten boelhken kr 10 000 til studier på minimum 30 studiepoeng per semester kr 10 000 studijidie unnemes 30 studijepoengigujmie fïerhten boelhken I regelverket for stipend for høyere utdanning, finnes egne bestemmelser om rapportering, kontroll, tilbakebetaling og annullering av stipend, blant annet: Stipendenjoelkedassine jollebe ööhpehtæmman jïjtsh nænnoestimmieh gååvnesieh reektemen, gïehtjedimmien, bååstedemaaksoen jïh hiejhtemen bïjre stipendeste, gaskem jeatjah: Det skal leveres dokumentasjon for gjennomført eksamen for vårsemesteret innen 01.10. i budsjettåret. Edtja vihtiestimmiem deelledh eksamene lea illeme gïjreboelhkese åvtelen 01.10. budsjedtejaepien Det skal leveres dokumentasjon for gjennomført eksamen for høstsemesteret innen 01.02. påfølgende år. Edtja vihtiestimmiem deelledh eksamene lea illeme tjaktjeboelhkese åvtelen 01.02 minngeben jaepien. Støtte til kjente musikere og nykommere / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Dåarjoe åehpies musihkeridie jïh orre båatalasside / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Støtte til kjente musikere og nykommere Dåarjoe åehpies musihkeridie jïh orre båatalasside Sametingsrådet har bevilget 2 155 000,- til musikkutgivelser i 2015. Saemiedigkieraerie lea 2 155 000,- kråvnah dåårjeme musihkebæjhkoehtimmide jaepien 2015. I årets bevilgning er det gitt støtte til både på moderne og tradisjonelle utgivelser, samt en utgivelse med kildinsamisk musikk. Daan jaepien dåarjosne dåarjoe lea vadtasovveme dovne daajbaaletje jïh aerpievuekien bæjhkoehtimmide, jïh akten bæjhkoehtæmman kildinsaemien musihkine. - Årets søknadsmasse har inneholdt mange interessante prosjekter, som spenner seg fra joik i kombinasjon med dubstep til musikk med barn og unge. - Daan jaepien ohtsemi gaskem lea jïjnjh ïedtjije prosjekth orreme, dovne joejke dubstep'ine ektine jïh musihke maana- jïh noerigujmie. Også i år ser vi at det er mange som inkluderer joik i tradisjonell eller moderne form i sin musikk, dette er vi spesielt glad for sier rådsmedlem Henrik Olsen. Aaj daan jaepien vuejnebe jeenjesh mah joejkem meatan vaeltieh aerpievuekien jallh daajbaaletje hammosne sov musihkesne, jïh mijjieh libie joekoen geerjene dan åvteste, raerielïhtsege Henrik Olsen jeahta. Det er til sammen gitt tilskudd til 15 musikkutgivelser og blant mottakerne finnes kjente samiske musikere og band som Herborg Rundberg, Ivnniguin, Mikkel Gaup, Arvvas, Ivvár og Sáivu, samt tradisjonell joik med Anders P. Bongo. Tjåanghkan libie dåarjoem vadteme 15 musihkebæjhkoehtimmide, jïh dej gaskem mah dåarjoem åådtjeme lea åehpies saemien musihkerh jïh baanth goh Herborg Rundberg, Ivnniguin, Mikkel Gaup, Arvvas, Ivvár jïh Sáivu, jïh Anders P. Bongo aerpievuekien vueline. Den totale søknadssummen var på i overkant av 2,9 millioner. Ållesth ohtsemesumme lij ånnetji vielie goh 2,9 millijovnh kråvnah. - Vi er godt fornøyd med spennet i årets tildelinger. - Mijjieh joekoen madtjeles ihke mijjieh dåarjoem vadteme dan gellielaaketje ohtsemidie. Utgivelser som støttes av Sametinget i år er med på å fremme et godt og variert utvalg av samisk musikk, og jeg gleder meg til å høre mye god musikk i årene som kommer, uttaler rådsmedlem Olsen avslutningsvis. Doh bæjhkoehtimmieh mejtie Saemiedigkie dåårje daan jaepien viehkiehtieh hijven jïh jeereldihkie saemien musihkem eevtjedh, jïh manne aavodem jïjnjem hijven musihkem govledh jaepiej åvtese, raerielïhtsege Olsen minngemosth jeahta. En fullverdig oversikt over musikktildelingene for 2015 finnes her. Akte ållesth bijjieguvvie gaajhki musihkedåarjoejgujmie jaapan 2015 lea daesnie. For mer informasjon: Vielie bïevnesh: Støtter duodjibutikkene Inka AS og Manndalen Husflidlag / Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Duedtiebovride Inka AS jïh Manndalen Husflidslag dåårje / Duedtie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Støtter duodjibutikkene Inka AS og Manndalen Husflidlag Duedtiebovride Inka AS jïh Manndalen Husflidslag dåårje Sametingsrådet har innvilget støtte til Inka AS i Karasjok og Manndalen Husflidlag i Kåfjord. Saemiedigkieraerie lea dåarjoem vadteme bovride Inka AS Karasjohkesne jïh Manndalen Husflidslag Kåfjovlesne. Sametinget har en virkemiddelordning for salgsfremmende tiltak for stasjonære duodjiutsalg, som både selger egenproduserte og eksternt produserte varer. Saemiedigkieraerie aktem viehkiedïrregeöörnegem åtna råajvarimmide mij edtja doekemem lissiehtidh dejtie duedtiebovride mah leah aktene vihties sijjesne, mah dovne jïjtsedorjeme vaaroeh duekieh jïh vaaroeh duekieh mejtie mubpieh leah dorjeme. - Inka AS får dette tilskuddet også i år, og mottar dermed 179 500 i støtte fra Sametinget - Inka AS daam dåarjoem aaj daan jaepien åådtje, jïh dan åvteste 179 500 kråvnah dåarjojne dååste Saemiedigkeste. Manndalen Husflidlag mottar 175 000. Jeg håper dette kommer godt med og at bedriftene får et høyere salg, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Manndalen Husflidslag 175 000 kråvnah dååste. Manne gegkestem daate dåarjoe viehkine sjædta jïh sïelth jienebem duekieh, saemiendigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. - Formålet med denne støtteordningen er at vi ønsker at bedrifter med permanent utsalgssted skal ha gode vilkår for å opprettholde sin drift. - Dåarjoeöörnegen åssjele lea mijjieh sïjhtebe sïelth mah aktene vihties doekemesijjesne hööltestieh edtjieh hijven nuepieh utnedh juktie sijjen gïehteldimmiem tjåadtjoehtidh. Derfor er jeg glad for at vi gir støtte til to solide bedrifter, avslutter Muotka. Dan åvteste geerjene ihke mijjieh dåarjoem vedtebe göökte nænnoes sïeltide, Muotka minngemosth jeahta. Støtter fiskere med førstegangsinvestering i fiskebåt / Marine næringer / Næringer / Forsiden - Sametinget Göölijh dåarjohte mah voestes aejkien göölemevïnhtsem åestieh / Marijne jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Støtter fiskere med førstegangsinvestering i fiskebåt Göölijh dåarjohte mah voestes aejkien göölemevïnhtsem åestieh -Sametinget har i flere år prioritert aktivt å gi støtte til førstegangsinvestering i fartøy, forteller sametingsråd Silje Karine Muotka. -Saemiedigkie lea gellie jaepieh eadtjohkelaakan våaroehtamme dåarjoem vedtedh dejtie mah voestes aejkien göölemevïnhtsem åestieh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Dette er fordi Sametinget ønsker å bidra til at flere etablerer seg i fiskerinæringen, og fordi det å anskaffe fartøy er kostnadskrevende sier Muotka. Daate dan åvteste Saemiedigkie sæjhta viehkiehtidh guktie jienebh göölemisnie aelkieh, jïh dan åvteste dovres vïnhtsem åestedh, Muotka jeahta. - Det er ekstra gledelig at det er flere unge fiskere som søker om støtte til å investere i fiskebåt, sier Muotka. -Joekoen sjollehke jienebh noere göölijh mah dåarjoen bïjre syökoeh juktie göölemevïnhtsem åestedh, Muotka jeahta. Sametinget må motta søknadene før fartøyet er anskaffet. Saemiedigkie tjuara ohtsemidie dåastodh åvtelen vïnhtsem åasta. -Jeg er veldig glad for å kunne gi gode nyheter til flere fiskere tidlig i påskeuka, sier Muotka. -Manne joekoen geerjene ihke maahta hijven saernieh vedtedh jieniebidie göölijidie aareh påaskevåhkoen, Muotka jeahta. Følgende fiskere har fått støtte fra sametingsrådet: Daah göölijh dåarjoem åådtjeme saemiedigkieraereste: Stig Arne Johansen (ung fisker), støtte på kroner 277 000 til anskaffelse av fartøy med ramme på 2 220 475, Skarsvåg/Nordkapp Stig Arne Johansen (noere göölije) dåarjoe 277 000 kråvnine juktie vïnhtsem skååffedh aktine mierine 2 220 475 kråvnaj raajan, Skarsvåg/Nordkapp Hjalti Sigurdsson, støtte på kroner 200 000 til anskaffelse av fartøy med totalramme på 825 906, Gamvik/Mehamn Hjalti Sigurdsson, dåarjoe 200 000 kråvnine juktie vïnhtsem skååffedh aktine ållesth mierine 825 906 kråvnine, Gamvik/Mehamn Nick Roland Pedersen, 21 år, støtte på kroner 273 000 til anskaffelse av fartøy med totalramme på 780 000, Tana Nick Roland Pedersen, 21 jaepieh, dåarjoe 273 000 kråvnine juktie vïnhtsem skååffedh aktine ållesth mierine 780 000 kråvnine, Tana Magnar Hemmingsen, støtte på kroner 200 000 til anskaffelse av fartøy med totalramme på 1 200 000, Lyngen Magnar Hemmingsen, dåarjoe 200 000 kråvnine juktie vïnhtsem skååffedh aktine ållesth mierine 1 200 000 kråvnine, Lyngen Kvitnakken AS v/Daniel Davidsen, 30 år, støtte på kroner 200 000 til anskaffelse av fartøy med totalramme på 2 700 000, Gamvik. Kvitnakken AS v/Daniel Davidsen, 30 jaepieh, dåarjoe 200 000 kråvnine juktie vïnhtsem skååffedh aktine ållesth mierine 2 700 000 kråvnine, Gamvik. For mer info: Sametingsråd Silje Karine Muotka, 98 48 75 75 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka, 98 48 75 75 Støtter førstehjelpskurs for reindriften / Helse / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Voestesviehkiekuvsjem båatsose dåarjohte / Healsoe / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Støtter førstehjelpskurs for reindriften Voestesviehkiekuvsjem båatsose dåarjohte Sametinget bevilger 60 tusen kroner til Helgeland Samiid Searvi for å gjennomføre førstehjelpskurs for reindriftutøvere og andre som som ferdes og arbeider på fjellet. Saemiedigkie 60 stoerretjuetie kråvnah dåårje Helgeland Samiid Searvise juktie voestesviehkiekuvsjem tjïrrehtidh båatsoealmetjidie jïh mubpide mah vaeresne berkieh jïh fealadieh. -Ved å utdanne flere i førstehjelp og HLR, så vil flere bli reddet, sier sametingsråd Henrik Olsen. - Gosse jienebh ööhpehtimmiem åadtjoeh voestesviehkien jïh HLR:n bïjre, dellie jienebh sijhtieh bïerkenidh, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Helgeland Samiid Searvi skriver i søknaden at det har vært mange ulykker innenfor reindriften de siste årene. Helgeland Samiid Searvi ohtsemisnie tjaala jienebh ovlæhkoeh orreme båatsosne dej minngemes jaepiej. Det er et stort behov for utdanning innen førstehjelp for alle som ferdes og arbeider på fjellet. Akte stoerre daerpiesvoete ööhpehtimmine voestesviehkien sisnjelen gaajhkesidie mah vaeresne berkieh jïh fealadieh. Helgland Sami Searvvi ønsker i samarbeid med Akut og Katastrofmedicinsk Centrum ved Norrlands universitetssykhus i Umeå, og Norsk luftambulanse å gjennomføre et førstehjelpskurs for reindriftsutøvere og omkringliggende nettverk. Helgland Sami Searvvi sæjhta laavenjostosne Akut og Katastrofmedicinsk Centruminie Norrlands universiteeteskïemtjegåetesne Upmejisnie, jïh Norsk luftambulansine aktem voestesviehkiekuvsjem tjïrrehtidh båatsoealmetjidie jïh viermide byjreskisnie. Sametingsråd Henrik Olsen sier at prosjektet er et viktig tiltak for å bedre arbeidsmiljøet og sikkerheten for reindriftsutøvere, og derfor støtter vi prosjektet med 60 tusen kroner, sier Olsen. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta prosjekte lea akte vihkeles råajvarimmie juktie barkoebyjresem jïh jearsoesvoetem bueriedidh båatsoealmetjidie, jïh dan åvteste prosjektem dåarjobe 60 stoerretjuetie kråvnajgujmie, Olsen jeahta. Tiltaket støttes også av Nordland fylkeskommune og Gjensidige stiftelsen. Nordlaanten fylhketjïelte jïh Gjensidigestiftelsen aaj råajvarimmiem dåarjoehtieh. Mer info: Vielie bïevnesh: Sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 Saemiedigkieraerie Henrik Olsen, 907 75 219 Støtter økt opplevelsesturisme i Troms / Variert næringsliv / Næringer / Forsiden - Sametinget Vielie dååjreseturismem Tromsesne dåarjohte / Gellielaaketje jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Støtter økt opplevelsesturisme i Troms Vielie dååjreseturismem Tromsesne dåarjohte Sametingsrådet bevilger 463.000 kroner til Lenangen Brygge AS i Lyngen. Lenangen Brygge AS Lyngenisnie 463 000 kråvnah Saemiedigkieraereste åådtje. Selskapet skal tilby hytter og fasiliteter for sportsfiske på sjøen og ski- og vinteraktiviteter i Lyngsalpene. Sïelte edtja hæhtjoeh jïh daerpies sijjieh faalehtidh dejtie mah mearosne håagkoeh jïh treavka- jïh daelviedarjomh Lyngsalpesne. – Lyngen-området utmerker seg med økt satsing på lokale ressurser og kultur, og det er en utvikling vi ønsker å bidra til. – Lyngen-dajve lea gaajh væjkeles voenges vierhtieh jïh kultuvrem nuhtjedh sijjen barkosne, jïh daate akte evtiedimmie maam sïjhtebe dåarjoehtidh. Kultur- og naturturisme i nord har et stort potensial, og Sametinget ønsker å legge til rette for vekst i det lokale næringslivet, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Kultuvre- jïh eatnemeturisme noerhtene stoerre nuepieh åtna, jïh Saemiedigkie sæjhta sjïehteladtedh guktie voenges jieleme åådtje sjïdtedidh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Muotka understreker at Lyngen er sentral i forhold til unike nordnorske opplevelser på sjø og til fjells. Muotka tjïerteste Lyngen lea akte jarnge dejtie sjïere noerhtenöörjen dååjresidie mearosne jïh vaeresne. Reiselivstilbudet i kommunen har vært økende de siste årene, og Sametinget har gitt tilskudd til flere av nyetableringene. Fealadassefaalenasse tjïeltesne lea læssanamme dej minngemes jaepiej, jïh Saemiedigkie lea dåarjoem vadteme jieniebidie dejstie orre tseegkemijstie. Lenangen Brygge AS har også mottatt investeringsstøtte fra Innovasjon Norge. Lenangen Brygge AS lea aaj skåårvemedåarjoem åådtjeme Innovasjovne Nöörjeste. – Lyngen er nå en region kjent som reiselivsdestinasjon for både skiaktivitet, fiske- og vandreturisme. – Lyngen lea daelie akte dajve mij lea åehpies goh fealadasseulmie dovne dejtie mah sijhtieh tjoejkedh, gïerestalledh, håagkodh jïh vaanterdidh. Det er dessuten en styrke at eierne allerede er aktive i fiskerinæringen og dermed bidrar til å styrke både næringsaktivitet og bosetting i området, understreker Muotka. Aaj akte aevhkie aajhterh joe daelie leah eadtjohke göölemisnie jïh dan åvteste viehkiehtieh dovne jielemedarjoemidie jïh årromem dajvesne nænnoestehtedh, Muotka tjïerteste. Støtter samisk reiseliv i lulesamisk område / Kulturnæring / Næringer / Forsiden - Sametinget Saemien fealadassem julevsaemien dajvesne dåarjohte / Kulturejieleme / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Støtter samisk reiseliv i lulesamisk område Saemien fealadassem julevsaemien dajvesne dåarjohte Sametingsrådet bevilger 228 tusen kroner i støtte til prosjektet samisk reiseliv i lulesamisk området. Saemiedigkieraerie 228 stoerretjuetie kråvnah dåårje prosjektese saemien fealadasse julevsaemien dajvesne. Árran julevsáme guovdásj /lulesamisk senter skal gjennomføre et 2 og et halvt årig reiselivsprosjekt i lulesamisk område i perioden 2014 til 2016. Árran julevsáme guovdásj / julevsaemien jarnge edtja aktem 2 jïh bieliejaepien fealadasseprosjektem tjïrrehtidh julevsaemien dajvesne boelhken 2014-2016. Samisk reiseliv er lite utbredt i lulesamisk område. Ij leah jïjnje saemien fealadasseste julevsaemien dajvesne. Målet med prosjektet er å etablere minst tre bedrifter innen 2016. Prosjekten ulmie lea unnemes golme sïelth tseegkedh 2016 åvtelen. Árran vil rekruttere samiske etablerere som ønsker å satse på samisk reiseliv, etablere møteplasser og skape utvikling i lulesamisk område. Árran sæjhta saemien tseegkijh dåårrehtidh mah sijhtieh saemien fealadassine nierhkedh, tjåanghkoesijjieh tseegkedh jïh evtiedimmiem sjugniedidh julevsaemien dajvesne. Sametingsråd Silje Karine Muotka og Ann-Mari Thomassen sier at prosjektet er spennende og derfor bevilger rådet 228 tusen kroner til prosjektet. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jïh Ann-Mari Thomassen jiehtieh prosjekte lea gieltegs jïh dan åvteste raerie 228 stoerretjuetie kråvnah prosjektese dåårje. -Kulturnæringer er et av landets mest spennende og raskest voksende næringer, og vi håper på mange ny etableringer, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. -Kultuvrejielemh lea akte dejstie laanten gieltegommes jïh sjïdtije jieliemijstie, jïh mijjieh gegkiestibie jïjnjh orre tseegkemh sjidtieh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. -Sametinget arbeider for et sterkt og allsidig næringsliv. -Saemiedigkieraerie akten nænnoes jïh gellielaaketje jielemen åvteste barka. Kulturnæringer som tar utgangspunkt i samisk kultur, natur og miljø kan bli viktige næringer for mange samiske lokalsamfunn, sier sametingsråd Ann-Mari Thomassen. Kultuvrejielemh mah saemien kultuvrem, eatnemem jïh byjresem betnesne utnieh maehtieh vihkeles jielemh sjïdtedh gellide saemien voenges siebriedahkide, saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen jeahta. Sametinget jobber nå med en strategi for å øke sysselsettingen i de samiske kulturnæringene og har blant annet etablert to bedriftsutviklingsprogrammer i Finnmark og Troms. Daelie saemiedigkieraerie aktine strategijine barkeminie juktie fasseldimmiem saemien kultuvrejielieminie lissiehtidh, jïh gaskem jeatjah göökte sïelteevtiedimmieprogrammh tseegkeme Finnmaarhkesne jïh Tromsesne. Les mer: Lohkh vielie: Sametingsråd Ann-Mari Thomassen, 900 57 123 Saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen, 900 57 123 Støtter teaterstykke om rasebiologien / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Teaterestuhtjem dåårje raasebiologijen bïjre / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Støtter teaterstykke om rasebiologien Teaterestuhtjem dåårje raasebiologijen bïjre Sametingsrådet bevilger 70 tusen kroner i støtte til Åarjelsaemien Teatere for å produsere teaterstykket. Saemiedigkieraerie 70 stoerretjuetie kråvnah Åarjelhsaemien Teaterasse dåårje juktie teaterestuhtjem (Guhkies Saemiennïejte) darjodh. Et teaterstykke om en samisk kvinne som vokser opp og opplever rasebiologien. på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Akte teaterestuhtje akten saemien nyjsenæjjan bïjre mij byjjene jih raasebiologijem dååjre 1800- jih 1900-låhkoen aalkoelisnie. Teaterstykket baserer seg på boken som er skrevet av forfatteren Åke Lundgren. Teaterestuhtjen våarome lea gærja maam tjaelije Åke Lundgren lea tjaaleme. Historien baserer seg på fortellingen om en samejente fra Malå i Västerbotten, som ble forevist på markeder ute i 1800-tallets Europa. Histovrije aktede soptsesistie båata akten saemiennïejten bïjre Maalegistie Västerbottenisnie maam vuesiehti maarkedinie Europesne 1800-låhkoen. Det var på begynnelsen til rasebiologiens periode som varte fra 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Daate lij raasebiologijen boelhken aalkoe mij ryöhki 1800-låhkoen raajeste gaskoeh 1900-låhkoen raajan. Hun opplevde rasisme og undertrykking hele livet. Dïhte raasismem jih dïedtelgimmiem abpe jieledem dååjri. Catarina Christina Larsdotter (1819 - 1855) hadde en forstyrrelse på hypofysen, som gjorde at hun vokste hele livet. Catarina Christina Larsdotter (1819 - 1855) aktem sturremem hypofysesne utni, jih dan åvteste dïhte lij sjïdteminie abpe jieledem. Hun ble 2.18 meter. Dïhte 2,18 meeterh sjïdti. Våren 1855 ble hun gravlagt i Lycksele, men kroppen ble kjøpt, gravd opp og sendt til Vitenskapsmuséet i Stockholm. Gïjren 1855 juvlelgi Liksjosne, men naaken kråahpem öösti, dam bæjjese kroehki jih seedti Vitenskapsmuseeten gåajkoe Stuehkesne. -Historien er aktuell i dag. -Histovrije lea sjyöhtehke daan biejjien. Det er like mye rasisme og fremmedfrykt i dag som da Catarina Christina Larsdotter levde på 1800-tallet. Seamma jïjnje raasisme jih ammesasve daan biejjien goh dellie gosse Catarina Christine Larsdotter jielieji 1800-låhkoen. En annen side som også gjør historien interessant er at det ligger fremdeles samiske levninger i ulike kjellere og arkiver på museer og universiteter, og derfor støtter sametingsrådet prosjektet, sier sametingsråd Thomas Åhren. Akte mubpie bielie man åvteste daate histovrije dan gieltegs lea dan åvteste annje saemien daektieh ovmessie tjeallarinie jih våarhkojne museuminie jih universiteetine, gååvnesieh jih dan åvteste saemiedigkieraerie prosjektem dåårje, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. -Det er viktig å fortelle den oppvoksende generasjon historien om et unik menneske som levde sårbart, men også et spennende liv i en tid når samer ble sett som mindreverdige, sier Åhren. -Vihkeles histovrijem soptsestidh dan boelvese mij daelie byjjene akten sjïere almetjen bïjre mij saejrieslaakan jielieji, men aaj aktem gieltegs jieledem utni akten tïjjen gosse saemieh vuajnalgin goh unnebevyörtegs, Åhrén jeahta. Les mer om Åarjelsaemien Teatere: Lohkh vielie Åarjelhsaemien Teateren bïjre: For mer informasjon: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 Stor interesse rundt Språkutvalgets arbeid Stoerre ïedtje Gïelemoenehtsen barkoen bïjre Leder for utvalget for samiske språk, Bård Magne Pedersen, opplever stor interesse rundt arbeidet utvalget er i gang med. Saemien gïelemoenehtsen åvtehke, Bård Magne Pedersen stoerre ïedtjem vuajna dan barkoen bïjre mejnie moenehtse nïerhkeme. Utvalget skal foreslå nye ordninger, tiltak og regelverk knyttet til å ta vare på og utvikle de samiske språkene lulesamisk, sørsamisk og nordsamisk. Moenehtse edtja orre öörnegh, råajvarimmieh jïh njoelkedassh raeriestidh mah leah ektiedamme vaarjelæmman jïh evtiedæmman dejstie saemien gïelijste julevsaemien, åarjelsaemien jïh noerhtesaemien. Store forventninger til Butenschøn-utvalget / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Butenschøn-moenehtsasse stoerre vuartoeh / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Store forventninger til Butenschøn-utvalget Butenschøn-moenehtsasse stoerre vuartoeh Butenschønutvalget ved leder Nils Butenschøn overleverer i dag, den 20.juni, sin rapport til statsråd Kristin Halvorsen. Butenschøn-moenehtse, gusnie Nils Butenschøn lea åvtehke, lea sov reektehtsem deelleme staateraerijasse Kristin Halvorsen daan biejjien. Utvalget har utredet utviklingstrekk, behov og målsettinger for samisk forskning og høyere utdanning og fremmet mange konkrete tiltak. Moenehtse lea evtiedimmievæhtah, daerpiesvoeth jïh ulmieh saemien dotkemasse jïh jollebe ööhpehtæmman salkehtamme, jïh gellie tjïelke råajvarimmieh buakteme. - Dette er en merkedag for det samiske folk og for meg som er ansvarlig for feltet høyere utdanning og forskning i Sametingsrådet, sier visepresident Laila Susanne Vars. - Daate akte mïerhkebiejjie saemide jïh munnjien guhte lea tjåadtjoehtæjja suerkesne jollebe ööhpehtimmie jïh dotkeme Saemiedigkieraeresnei, mubpie presidente Laila Susanna Vars jeahta. Utvalget har gjennom faglige begrunnede forslag til tiltak gitt myndighetene en unik mulighet til å realisere samepolitiske målsettinger som kan styrke samfunnsutviklingen i nord. Moenehtse lea faageles buerkiestamme raeriestimmiej tjïrrh råajvarimmide, åejvieladtjide aktem sjïere nuepiem vadteme saemiepolitihkeles ulmieh saetniedehtedh mah maehtieh siebriedahkeevtiedimmiem nænnoesåbpoe darjodh noerhtene. - Jeg er svært fornøyd med at utvalget har hatt et folkerettslig utgangspunkt og har lagt til grunn et bredt regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv på samisk forskning og høyere utdanning, uttaler visepresident Laila Susanne Vars. - Manne joekoen madtjeles moenehtse aktem almetjeriekteles aalkovem åtneme, jïh våaroemasse bïejeme aktem gamte regijovnale, nasjovnale jïh gaskenasjovnale vuajnoem saemien dotkemasse jïh jollebe ööhpehtæmman, mubpie presidente Laila Susanna Vars jeahta. Utvalget foreslår blant annet en særlig godkjenningsordning for Samisk høgskole knyttet til planene om å søke status som vitenskapelig høgskole, og videre mot et urfolksuniversitet. Moenehtse gaskem jeatjah aktem sjïere jååhkesjimmieöörnegem raereste Saemien jïlleskuvlese, ektiedamme dejtie soejkesjimmide staatusem ohtsedh goh vitenskapeles jïlleskuvle, jïh mænngan akten aalkoealmetjeuniversiteeten vööste. Det foreslås videre at det utvikles et program for samisk språkrøkt og revitalisering av samiske språk som bør organiseres i tillegg til Forskningsrådets program for samisk forskning. Vijriesåbpoe dle raereste aktem programmem evtiedidh saemien gïelegorredimmien gaavhtan jïh jealajimmien gaavhtan saemien gïelijste, maam byöroe öörnedidh lissine Dotkemeraerien programmese saemien dotkemasse. Også flere tiltak for å rekruttere til samisk høyere utdanning og forskning er konkretisert. Aaj tjïelkestamme jienebh råajvarimmieh juktie saemien jollebe ööhpehtæmman jïh dotkemasse dåårrehtidh. - Jeg ser frem til å gå grundig igjennom tiltakene foreslått i rapporten og imøteser en konstruktiv dialog og samarbeid med regjeringen i oppfølgingen og iverksetting av de ulike tiltakene. - Manne aavodem råajvarimmide veele gïehtjedidh mah leah raeriestamme reektehtsisnie, jïh aktem eensi govlesadtemem jïh laavenjostoem reerenassine veanhtedem juktie vijriesåbpoe barkedh jïh nïerhkedh dej ovmessie råajvarimmiejgujmie. Som regjeringen har uttrykt er kunnskap navet i Nordområdepolitikken. Goh reerenasse lea tjïertestamme dle daajroe dïhte mihte Noerhtedajvepolitihkesne. Nå har myndighetene muligheter til å omgjøre dette til praktisk politikk, avslutter visepresident Laila Susanne Vars. Daelie åejvieladtjh nuepieh utnieh daam dæjpeles politihkese sjïehtesjidh, mubpie presidente Laila Susanna Vars minngemosth jeahta. Andre tiltak skissert i Butenschønrapporten: Jeatjah råajvarimmieh buerkiestamme Butenschøn-reektehtsisnie: Utvalget foreslår at det etableres prosedyrer som kan styrke Sametingets deltakelse i planleggingen og utviklingen av nye programplaner i Forskningsrådet. Moenehtse raereste vuekieh tseegkedh mah maehtieh Saemiedigkien sijjiem nænnoesåbpoe darjodh soejkesjimmesne jïh evtiedimmesne orre programmesoejkesjijstie Dotkemeraeresne. Utvalget foreslår at Sametinget starter arbeidet med å utarbeide en samisk forskningsmelding som et videre skritt i retning av å utarbeide en helhetlig samisk forskningspolitikk. Moenehtse raereste Saemiedigkie barkoem aalka aktine saemien dotkemebïevnesinie goh akte sille åvtese juktie aktem ållesth saemien dotkemepolitihkem evtiedidh. De foreslår videre oppretting av et nettverk for samisk forskning og et samordningsforum for høyere utdanningsinstitusjoner som får samme rolle som Universitet og høgskolerådet (UHR) i nasjonal sammenheng. Dah vijriesåbpoe raeriestieh aktem viermiem saemien dotkemasse tseegkedh, jïh akte iktedimmieforume jollebe ööhpehtimmieinstitusjovnide mij seamma råållem åådtje goh Universiteete jih jïlleskuvleraerie (daaroen UHR) nasjovnale ektiedimmesne. Kontaktperson: Govlehtallije: Strategi for nord må lages i samspill med nord / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Strategije noerhtedajvese tjuara dorjesovvedh noerhtedajvine ektine / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Strategi for nord må lages i samspill med nord Strategije noerhtedajvese tjuara dorjesovvedh noerhtedajvine ektine -En god strategi for nord, må lages i tett samspill med oss som bor i nord, sier Silje Karine Muotka, sametingsråd med ansvar for blant annet næringer. -Akte hijven strategije noerhtedajvese tjuara aktene lïhke ektiebarkosne mijjine dorjesovvedh mah noerhtene årroeminie, Silje Karine Muotka jeahta, saemiedigkieraerie mij dïedtem åtna gaskem jeatjah jielemi åvteste. - Det er gammelmodig, overkjørende og lite engasjerende å presentere en strategi som er laget over hodene på oss som bor her nord. - Dejpeladtje, mijjen vuajnoeh eah govlelgh jïh ij ïedtjem sjugnedh gosse åehpiedahta aktem strategijem mij leah dorjeme mijjen åejjiej bijjelen mah daesnie noerhtene årroeh. På toppen av det hele inneholder strategien intet nytt, men er en ganske svak reproduksjon av tidligere nordområdestrategier, sier Muotka. Jïh lissine ij leah mij akt orre strategijesne, men akte naa faamohts heereme aarebi noerhte -Nå har vi hørt om nasjonale politiske strategier for våre hjemområder i snart ti år. - Daelie libie govleme nasjovnaale politihkeles strategiji bïjre mijjen hïejmedajvide mahte luhkie jaepieh. De tidligere strategiene var i det minste laget i ett slags samspill med nord, sier Muotka. Doh aarebi strategijh lij uhtjemes akte såarhts ektiebarkoe noerhtine, Muotka jeahta. Bærekraftige satsninger Monnehke dåarjedimmieh -Vi vet at regjeringen er opptatt av å satse på mineralvirksomhet, selv om det kommer rapporter om manglende lønnsomhet og økonomiske utfordringer i bransjen. - Mijjieh daejrebe reerenasse tuhtjie vihkeles mineraalegïehteldimmiem dåarjedidh, jalhts reektehtsh båetieh faatoes dïenesten bïjre jïh ekonomeles haestemi bïjre suerkesne. Det er derfor en svak strategi å satse så tungt på oppstart av ny mineralvirksomhet til tross for at det er store miljømessige utfordringer og manglende lønnsomhet i markedene, sier Muotka. Dan åvteste akte faamohts strategije aalkoem aktede orre mineraalegïehteldimmeste dan tjarke dåarjedidh gosse stoerre byjreseligke haestemh jïh faatoes dïeneste maarkedinie, Muotka jeahta. Hun slår fast at miljøet i nord er sårbart, og klimaendringer kommer tydeligst til uttrykk her nord. Dïhte vihteste byjrese noerhtene prååsehke, jïh klijmajarkelimmieh tjyölkehkommes vååjnesasse båetieh daesnie noerhtene. - Å satse så tungt på næringer med store miljøkonsekvenser er svært risikabelt, og samtidig vet vi at virksomhetene ikke holder folkerettslig standard med tanke på urfolksrettigheter. - Jielemh stoerre byjresekonsekvensigujmie dan tjarke dåarjedidh lea gaajh vaarege, jïh seamma tïjjen daejrebe gïehteldimmieh eah dam almetjerïekteles standardem utnieh gosse aalkoealmetjereaktide måjhtele. Dette kan regjeringen endre på med å sikre både etiske og miljømessige rammebetingelser i mineralloven. Reerenasse maahta dam jarkelidh viehkine dovne etihkeles jïh byjreseligke mieriekrïevenassh gorredidh mineraalelaakesne. Det vil gi forutsigbarhet for alle, sier sametingsråden. Dellie gaajhkesh sijhtieh daajroem utnedh guktie sjædta åvtese, saemiedigkieraerie jeahta. Muotka mener landets strategi for nord i større grad må bygge på mer bærekraftige og satsninger, slik som innovasjon, kunnskap, småbedrifter, reiseliv og lokal matproduksjon. Muotka veanhta laanten strategije noerhtedajvese tjuara buerebh vielie monnehke dåarjedimmide bigkedh, goh innovasjovne, daajroe, smaavesïelth, fealadasse jïh voenges beapmoedorjemasse. Hun mener også grenseoverskridende samarbeid om dette vil være nødvendig. Dïhte aaj veanhta raastendåaresth laavenjostoe dan bïjre sæjhta daerpies årrodh. - Slike satsninger vil vi alle kunne slutte opp om, og de er egnet til å frembringe den entusiasme som regjeringen kanskje håper på. - Gaajhkesh maehtieh dagkerh dåarjedimmieh dåarjoehtidh, jïh dah maehtieh badth dam skraejriem buektedh maam reerenasse dagke gegkeste. Sametingsråd Muotka mener også at det er en forutsetning for en god næringsstrategi at den tar utgangspunkt i de folkene som bor nordpå og det de lever av i dag. Saemiedigkieraerie aaj veanhta jis edtja aktem hijven jielemestrategijem buektiehtidh dellie dïhte tjuara våaroeminie utnedh doh almetjh mah noerhtene årroeh jïh almetji jieliemasse daan bïejijen. På den ene siden drives en aktiv nedbyggingspolitikk på reindrift, fiske og landbruk, og på andre siden fremheves blant annet mineralnæring som saliggjørende. Dennie aktene bielesne aktine eadtjohke vueliedimmiepolitihkine gïehtele båatsosne, göölemisnie jïh laanteburresne, jïh dennie mubpene bielesne åvtese geasa gaskem jeatjah mineraalejielemem goh dïhte mij lea nuhteligs. - For hvor ble det egentlig av satsingen på Arktisk landbruk, som ble nevnt i regjeringsplattformen, men som var glemt under ett år etter da regjeringen nullet denne satsingen ut i jordbruksforhandlingene? - Gåabph raaktan dïhte dåarjedimmie Arktihkeles laantebårran sjïdti, mij neebnesovvi reerenassen våaroemisnie, men mij lij åajaldamme verkebe goh akten jaepien mænngan gosse reerenasse dam båarhte veelti jåartaburrierååresjimmine? I fiskeriene er det også varslet politikk som reint faktisk vil bygge ned Nord dramatisk, i stedet for å fremme fiskeriene som en av de aller viktigste næringene i her i Nord. Göölemesuerkesne aaj aktem politihkem bïeljelamme mij rïektesisnie sæjhta Noerhtem itjmieslaakan våålese bigkedh, sijjeste göölemesuerkiem eevtjedh goh akte dejstie ellen vihkielommes jieliemijstie daesnie noerhtene. I Nord er det gode og kompetente krefter i form av fylkeskommuner, Sametinget, fylkesmenn, kunnskapsmiljøer, næringsorganisasjoner og lokale næringsaktører som vil kunne delta i ett godt forankret arbeid om utvikling for og med Nord. Noerhtene hijven jïh maehteles faamoeh goh fylhkentjïelth, Saemiedigkie, fylhkenålmah, daajroebyjresh, jielemesiebrieh jïh voenges jielemeaktöörh mah lin sïjhteme meatan årrodh aktene hijven vïedteldihkie barkosne evtiedimmien bïjre Noerhtedajvese jïh Noerhtedajvine. Derfor må oppfordringen til regjeringen være at vi setter oss sammen for å lage en bærekraftig strategi for framtiden, avslutter Muotka. Dan åvteste haesteme reerenassese tjuara årrodh, mijjieh ektesne tjihkedibie juktie aktem monnehke strategijem darjodh båetijen aajkan, Muotka minngemosth jeahta. Kapittel 1 presenterer visjonen for samisk kirkeliv i Den norske kirke og redegjør for bakgrunnen for og oppbygningen av planen. Kapihtele 1 saemien gærhkoejielemen visjovnem åehpiedahta Nøørjen gærhkosne, jïh buerkeste soejkesjen fåantoem jïh guktie soejkesjem bigkeme. Den norske kirkes visjon for samisk kirkeliv er: Livskraftig og likeverdig – samisk kirkeliv i Den norske kirke. Nøørjen gærhkoen visjovne saemien gærhkoejieliemasse lea: Jielije jïh seammavyørtegs – saemien gærhkoejieleme Nøørjen gærhkosne. Bakgrunnen for planen er Kirkemøtets vedtak i sak KM 7/06 som ba om en plan for utviklingen av samisk kirkeliv hvor nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk, samt samisk kultur i sitt mangfold blir ivaretatt.. Soejkesjen våarome lea Gærhkoetjåanghkoen nænnoestimmie aamhtesisne KM 7/06, mij gihtji akten soejkesjen mietie edtja saemien gærhkoejielemem evtiedidh, gusnie edtja noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien, jïh aaj dam gellielaaketje saemien kultuvrem gorredidh. Hovedmålsettingen til Strategiplan for samisk kirkeliv er å bidra til et livskraftig samisk kirkeliv i Den norske kirke, der samer deltar med likeverdighet i kirken, og samisk kirkeliv utgjør en mer selvfølgelig del av Den norske kirkes felles identitet. - Dïhte åejvievuepsie dan ’Strategisk plan for samisk kirkeliv’ lea viehkiehtidh guktie akte jielije saemien gærhkoejieleme Dennie nøørjen gærhkosne sjædta, gusnie saemieh leah meatan seammavyørtegsvoetine gærhkosne, jïh saemien gærhkoejieleme lea akte buajhkoes bielie Nøørjen gærhkoen tjåenghkies identiteteste. Planen skal bidra til et målrettet arbeid med å styrke rammebetingelsene for samisk kirkeliv med hensyn til strukturer, organisering og målrettede tiltak på kirkens ulike arbeidsfelt. Dïhte soejkesje edtja viehkiehtidh mierietsiehkide nænnoestidh dan saemien gærhkoejieliemasse, struktuvri, øørnedimmien jïh tjïelke darjomi bïjre, gærhkoen joekehts barkoesuerkine. Kapittel 2 gir et sammendrag av planen på sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk og norsk (bokmål). Kapithele 2 aktem åeniedimmiem vadta dehtie soejkesjistie åarjelsaemien, julevsaemien jïh noerhtesaemien gïelesne. Kapittel 3 gir bakgrunnsinformasjon om det samiske folket og samisk kirkeliv. Kapihtele 3 maadthbïevnesh vadta dej saemiej bïjre jïh saemien gærhkoejielemen bïjre. Innledningsvis gis faktaopplysninger om det samiske folket og om samisk samfunnsliv (3.1). Samene er et urfolk i de nordlige områdene av Norge, Sverige, Finland og Kolahalvøya i Russland. Aalkoelisnie rïektesebïevnesh vadta dej saemiej bïjre jïh saemien siebriedahken bïjre (3.1.1) Saemieh akte aalkoealmetje dejnie noerhtege dajvine Nøørjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Kolanjaarkesne, Russlaantesne. Det anslås å være mellom 50 000- 65 000 samer i Norge. Aervede medtie 50 000-65 000 saemieh Nøørjesne. Det har skjedd en betydelig styrking av samenes rettsstilling og samiske institusjoner de siste tiårene. Dej minngemes luhkiejaepiej dejtie saemiej reaktide jïh saemien institusjovnide naa tjarki nænnoestamme. Det drøftes kort hva som konstituerer samisk etnisitet (3.2), og gis en orientering om de samiske språkområdene og språkgruppene i Norge (3.3). Daesnie åenehkslaakan digkede mij saemien identitetem buakta (3.2) jïh aktem buerkiestimmiem saemien gïeledajvi jïh gïeletjierti bïjre Nøørjesne vadta (3.3). Nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk er de offisielle samiske språkene i Norge. Noerhte-saemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien leah dah byøgkeles saemien gïelh Nøørjesne. Alle tre språk står på UNESCO’s liste over truede språk. Gaajhkh golme gïelh lea UNESCON’n læstosne håvhtadihks gïelijste. Kapittelet gir videre et kirkehistorisk riss fra samenes første kontakt med kristendommen for omkring 1000 år siden fram til vår egen tid (3.4). Etter en refleksjon over innholdet i begrepet ”samisk kirkeliv” (3.5.1) og variasjoner innad samisk kirkeliv (3.5.2), beskrives hovedtrekk i samisk kirkeliv inndelt etter språkområder (3.5.3-3.5.5). Kapihtele aaj ånnetji gærhkoehistovrijen bïjre soptseste, dehtie tijjeste saemieh voestes aejkien kristelesvoetine åahpenin medtie 1000 jaepien gietjeste, jïh mijjen tijjese (3.4) Akten ussjedimmien mænngan dan sisvegen bïjre dïejvesisnie ”saemien gærhkoejieleme” (3.5.1) jïh gellielaaketjen bïjre saemien gærhkoejielemen sisnjelen (3.5.2) dle åejvieaamhtesidie saemien gærhkoejieliemisnie buerkeste gïeledajvi mietie. Det redegjøres også kort for den kirkelige betjeningen av samer i Oslo og Bergen (3.5.6), for arbeidet med samisk kirkeliv på tvers av landegrensene (3.5.7) og for internasjonalt kirkelig urfolksarbeid (3.5.8). Aaj åenehkslaakan dam gyrhkeles gaagkestimmiem buerkeste dejstie saemijste Oslosne jïh Bergenisnie (3.5.6), dam barkoem saemien gærhkoejielieminie laanteraasti rastah (3.5.7) jïh dam gaskenasjovnale gyrhkeles aalkoealmetjebarkoem (3.5.8). Til slutt pekes det på betydningen av de senere års bevisstgjøring og arbeid på feltet samisk teologi og kristendomsforståelse (3.5.9). Minngemosth tjïerteste man vihkeles orreme dejnie voerkelimmine jïh barkojne saemien teologijen jïh kristelesvoetegoerkesen bïjre, dej minngemes jaepiej (3.5.9). Kapittel 4 redegjør for det prinsipielle grunnlaget for arbeidet med samisk kirkeliv i Den norske kirke. Kapihtele 4 buerkeste dam prinsihpeles våaromem dan barkose saemien gærhkoejielieminie Nøørjen gærhkosne. Det henvises innledningsvis til en rekke vedtak fattet av Kirkemøtet, som samlet gir uttrykk Den norske kirkes prinsipielle tenkning om samisk kirkeliv (4.1). Aalkovisnie vuesehte dejtie jïjnjh nænnoestimmmide mejtie Gærhkoetjåanghkoe nænnoestamme, mah ektesne vuesiehtieh guktie Nøørjen gærhkoe ojhte ussjede saemien gærhkoejielemen bïjre (4.1). Samene anerkjennes som urfolk i Norge, det forutsettes at samisk kirkeliv skal ivaretas som en nødvendig og likeverdig del av Den norske kirke, og kirken erkjenner at medvirkningen i fornorskningen har skapt et behov for å bidra til at uretten ikke fortsetter. Edtja saemieh aalkoealmetjinie Nøørjesne jååhkesjidh, jïh dïhte tsiehkestahta edtja saemien gærhkoejielemem gorredidh goh akte daerpies jïh seammavyørtegs bielie Nøørjen gærhkoste, jïh gærhkoe byjhke dannasinie dah meatan orreme daaroestehtemisnie, dellie daerpies sjïdteme viehkiehtidh guktie daate ovreakta ij jåarhkh. Det vises også til føringer fra Det Lutherske Verdensforbund og Kirkenes Verdensråd med hensyn til arbeid med urfolk og urfolksspørsmål (4.2). Vuesehte aaj dejtie raeride Luthersk Verdenforbund’este jïh Kirkens Verdensråd’este dan barkoen bïjre aalkoealmetjigujmie jïh aalkoealmetjegyhtjelassigujmie (4.2). Det gjøres videre rede for følgende lover og folkerettslige bestemmelser som forplikter Den norske kirke med hensyn til ivaretakelse av samisk kirkeliv (4.3): Grunnloven § 110a, sameloven, menneskerettighetsloven, kirkeloven, FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FN-erklæringen om urfolks rettigheter. Vijriebasse soptseste daej laaki jïh almetjerïekteles moenemi bïjre, mah Nøørjen gærhkoem åeledieh dam saemien gærhkoejielemem gorredidh (4.3): Maadthlaake § 110a, saemielaake, almetjereaktalaake, gærhkoelaake, EN’en maanakonvensjovne, EN’en konvensjvone sivijle jïh politihkeles reaktaj bïjre, ILO-konvensjovne nr. 169 aalkoealmetji jïh tjïertealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine, jïh EN’en bæjhkoehtimmie aalkoealmetji reaktaj bïjre. Det pekes på at Den norske kirke er forpliktet av føringene i statens samepolitikk slik disse kommer til uttrykk i St.meld. nr 28 (2007-2008) Samepolitikken og Handlingsplan for samiske språk (4.4). Nøørjen gærhkoe diedtem åtna raeriestimmide dåarjelidh staaten saemiepolitihkesne, guktie dah tjåadtjoeh St. biev, nr. 28 (2007-2008) Saemiepolitihke jïh Dahkoesoejkesje saemien gïelide (4.4). Inkludering legges til grunn som minoritetspolitisk prinsipp for Den norske kirkes arbeid med samisk kirkeliv (4.5). Faarhmestimmie våaroemasse biejesåvva goh akte unnebelåhkoe-politihkeles prinsihpe dan Nøørjen gærhkoen barkose saemien gærhkoejielminie (4.5). Det redegjøres kort for innholdet i dette begrepet. Åenehkslaakan buerkeste guktie daan lahtesen sisvege lea. Det henvises videre til Kirkemøtets ”forsoningsvedtak” (KM 13/97) og argumenteres for at forsoning må forstås som et grunnperspektiv for bredden av tiltak som foreslås i planen (4.6). Vijrebe vuesehteminie Gærhkoetjåanghkoen ”liktesenænnoestæmman” (KM 13/97) jïh buerkesteminie ihke tjuara liktesem guarkedh goh akte maadth-vuajnoe dejtie jïjnjh råajvarimmide, mejtie raereste soejkesjisnie (4.6.). kapittel 5 behandler de enkelte kirkelige virksomhetsområdene og drøfter særlige utfordringer med henblikk på handlingsorienterte føringer og tiltak. Kapithele 5 dejtie sjïere gyrhkeles darjoesuerkide gietede, jïh sjïere haestemh digkede dejtie dahkoestuvrije bihkedimmide jïh darjomidie. Lokalkirken som utgangspunkt behandles i delkapittel 5.1. Her pekes det på behovet for samisk kirkestatistikk og gis noen perspektiver på inkludering av samisk kirkeliv i lokalkirken. Gïetede dam voenges gærhkoem goh aalkove bieliekapihtelisnie 5.1. Daesnie tjuvtjede dan daerpiesvoetese akten saemien gærhkoestatstihken bïjre, jïh muvhth perspektijvh beaja faarhmestimmien bïjre saemien gærhkoejieliemistie dennie voenges gærhkosne. Menighetsråd og kirkelig tilsatte lokalt bes om å ta et særskilt ansvar for å ivareta samisk kirkeliv i gudstjenesteliv og annen kirkelig virksomhet i henhold til føringene i planen. Åålmegeraerie jïh gærhkoen barkijh voengesisnie, gihtjelgieh aktem sjïere diedtem vaeltedh juktie saemien gærhkoejielemem gorredidh gyrhkesjimmine jïh jeatjah gyrhkeles darjosne, soejkesjen bïhkedassi mietie. Behov for samisk språk- og kulturkompetanse behandles i delkapittel 5.2. Det påpekes at styrking av samisk språk- og kulturkompetanse er nødvendig både i et lokalkirkelig og et helhetskirkelig perspektiv. Dïhte daerpiesvoete saemien gïele-jïh kultuvremaahtojne, gietesåvva bieliekapihtelisnie 5.2. Tjïerteste lea daerpies nænnoestimmime dehtie saemien gïele-jïh kultuvremaahtoste, dovne aktene voengesgyrhkeles jïh aktene elliesgyrhkeles perspektijvesne. For å sikre tilstrekkelig samisk språk- og kultur kompetanse foreslås det at de tre nordligste bispedømmene tilbyr faste samiskopplæringstilbud for prester og andre kirkelig tilsatte. Juktie nuekies saemien gïele-jh kultuvremaahtoem gorredidh, dle raereste dah golme noerhtemes bispedajvh edtjieh ihkuve øøhpehtimmiefaalenassh faalehtidh saemien gïelesne, hearride jïh jeatjah gyrhkeles barkijidie. Det foreslås etablert opplæringstilbud for samiske kirketolker. Raereste øøhpehtimmiefaalenassh tseegkedh saemien gærhkoetoelhkestæjjide. Det pekes på behovet for et minimum av samisk språk- og kulturkunnskap i aktuelle utdanninger, og for at samisk språkkompetanse tillegges vekt ved ansettelser av trosopplæringsmedarbeidere, kateketer og diakoner i språkforvaltningsområdet. Tjuvtjede dan daerpiesvoete akten unnemes daajroen bïjre saemien gïele- jïh kultuvredaajroste, sjyøhtehke øøhpehtimmine, jïh juktie saemien gïelemaahtoe leavloem åådtje gosse edtja barkijh jaahkoe-øøhpehtimmesne seehtedh, jïh kateketh jïh diakonh gïelereeremedajvesne. Større tilretteleggelse av alternative veier til kateket-, diakon- og prestetjeneste for samisktalende, bes også vurdert. Birrie aaj stuerebe sjïehteladtemem vuarjasjidh guktie maahta jeatjahlaakan katekete-, diakone- jïh hearradïenesjasse båetedh, dejtie mah saemiestieh. Målsettinger for ivaretakelse av samisk språk behandles i delkapittel 5.3. Her foreslås etablering av to nivåer for ivaretakelse av samisk språk: Det første er et nasjonalt grunnivå / minimumsnivå som i prinsippet kan ivaretas overalt i Den norske kirke. Ulmieh juktie saemien gïelh gorredidh gietesuvvieh bieliekapihtelisnie 5.3. Daesnie raereste gøøkte daltesh tseegkedh juktie saemien gïelh gorredidh. Dïhte voestes akte nasjovnale maadthdaltese / unnemesdaltese, maam nov amma maahta gorredidh gaajhkem lehkiem Nøørjen gærhkosne. Det konkretiseres hva dette i praksis innebærer med hensyn til tilbud og tiltak (pkt 5.3.1). Det andre nivået handler om etterlevelsen av samelovens språkregler i tilknytning til forvaltningsområdet for samisk språk (pkt 5.3.2). Tjïelkeste maam dïhte ojhte sæjhta jiehtedh faalenasside jïh darjomidie (mierie 5.3.1) Dïhte mubpie daltese lea krøøhkemen bïjre dejstie saemielaaken gïelenjoelkedassijste saemien gïelen reeremedajvesne (mierie 5.3.2). Det spesifiseres hva etterlevelse av de ulike lovbestemmelsene innebærer for kirken på lokalt, regionalt og sentralkirkelig nivå, og det knyttes noen hovedutfordringer til dette. Tjïerteste maam dah ovmessie laakemoenemh sïjhtieh jiehtedh gærhkose dennie lïhkes, regijovnale jïh voernges gyrhkeles daltesisnie, jïh gårrede naan åejviehaestemh daase. Det påpekes at kirken har behov for å utvikle en bevisst samisk språkpolitikk bl.a. med hensyn til å gi retningslinjer for bruk av samisk i gudstjenester og kirkelige handlinger (pkt 5.3.3). Gærhkoe daarpesje aktem voerkes saemien gïelepolitihkem evtiedidh, g.j bihkedimmieh vedtedh guktie edtja saemien nåhtadidh gyrhkesjimmine jïh gyrhkeles dahkojne (mierie 5.3.3). Dette relateres til regelverket som etableres i rammen av gudstjenestereformen, samt til føringene i plan for trosopplæring, diakoni og kirkemusikk Daate lea ektine dejtie njoelkedasside mah tseegkesuvvieh gyrhkesjimmie-jarkelimmien sisnjelen, jïh dejtie bihkedasside dennie soejkesjisnie jaahkoeøøhpehtæmman, diakonijese jïh gærhkomusihkese. Ansvar og ressursbehov på ulike nivåer i Den norske kirke behandles i delkapittel 5.4. Det foreslås opprettet følgende nye stillinger lokalt (5.4.1): 1 lulesamisk språkmedarbeider (100 %), 1 sørsamisk språkmedarbeider (100 %), 2 nordsamiske kirketolkstillinger (2 x 25 %), 1 samisk prestestilling for Sør-Norge (100 %), 1 diakonistilling for lulesamisk område (100 %), 1 diakonistilling til en menighet i Indre Finnmark prosti (100 %), Diedte jïh vierhtiedaerpiesvoete dejnie joekehts daltesinie Dennie nøørjen gærhkosne, gietesuvvieh bieliekapihtelisnie 5.4. Raereste daejtie orre barkojde tseegkedh voengesisnie (5.4.1): 1 julevsaemien gïelebarkije (100 %), 1 åarjelsaemien gïelebarkije (100 %), 2 noerhtesaemien gærhkoe-toelhkestæjjabarkoeh (2 x 25 %), 1 saemien hearrabarkoe ÅarjelNøørjese (100 %), 1 diakonijebarkoe julevsaemien dajvese (100 %), 1 diakonijebarkoe akten åålmegasse Sisnjelds-Finnmarhken prosti’sne (100 %). Det pekes på prostenes ansvar i de 5 prostiene som har sokn i forvaltningsområdet for samisk språk (5.4.2). Vuesehte prosten diedtese dejnie 5 prosti’ine mah såaknem utnieh reeremedajvesne saemien gïelide (5.4.2). Det forventes at de setter seg inn i de kirkelige forpliktelsene som følger av sameloven og har oppmerksomhet vendt mot den samiskspråklige tjenesten. Veanhtede dah daajroem veedtjieh dej gyrhkeles åeliedimmiej bïjre mah saemielaake vadta, jïh voerkelimmiem utnieh dan saemiengïelen dïenesjen vøøste. Videre at de legger til rette for drøfting av samiskrelaterte spørsmål i prostiet og prostisamlinger, og at de innen 1 år etter tiltredelse kan lese et minimum av liturgiske tekster på samisk. Daah aaj sjïehteledtieh juktie saemien gyhtjelassh prosti’sne jïh prostitjåanghkosne digkiedieh, jïh dah edtjieh aarebi 1 jaepie vaaseme mænngan barkosne aalkeme, maehtedh aktem unnemes låhkoem liturgijen tjaalegijstie lohkedh, saemiengïelesne. Biskopene i Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland og Nidaros har et særskilt tilsynsansvar overfor samisk kirkeliv (5.4.3). Dah bisph Noerhte-Hålogalaantesne, Åarjel-Hålogalaantesne jïh Nidarosesne aktem sjïere diedtem utnieh saemien gærhkoejielemen åvteste (5.4.3). Det signaliseres en forventning til disse med hensyn til å lære et minimum av liturgiske tekster på samisk innen 1 år etter tiltredelse. Veanhtede dah aktem unnemes låhkoem liturgijen tjaalegijstie lïerehtieh saemiengïelesne aarebi akte 1 jaepie vaaseme mænngan barkosne aalkeme. Det pekes videre på behovet for styrket samordning av tilsyn og ansvar. Vijrebe vuartesje dan daerpiesvoete juktie ektiedimmiem vaaksjoemistie jïh diedteste nænnoestidh. Det foreslås et årlig drøftings- og samordningsmøte for de tre biskopene, samt et samarbeid om et felles årlig sameprestmøte. Nord-Hålogaland biskop oppfordres til å avholde et årlig kirketolkmøte. Raereste aktem fïerhten jaepien digkiedimmie- jïh ektiedimmietjåanghkoem dejtie golme bispide, jïh aktem laavenjostoem akten tjåenghkies fïerhten jaepien tjåanghkoen bïjre dejtie saemien hearride. Det oppfordres videre til at bispemøtet tar ansvar for en viss drøfting og samordning på området. Haasta Noerhte-Hålogalaanten bispem aktem fïerhten jaepien gærhkoetoelhkestæjja-tjåanghkoem høøltestidh. Det nevnte sameprestmøtet foreslås avholdt i rammen av en nasjonal fagkonferanse for samisk kirkeliv som også favner lokalt kirkelig tilsatte og frivillige. Raereste dam neebneme tjåanghkoem dejtie saemien hearride goh aktem nasjovnale faageråårestallemem saemien gærhkoejielemasse høøltestidh, mij aaj voenges gyrhkeles barkijh faarhmeste, jïh jïjtjevyljehke barkijh. Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland og Nidaros bispedømmeråd er tildelt et helhetskirkelig ansvar for ivaretakelse av samiskkirkelig betjening på henholdsvis nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk, og har behov for kompetanse og kapasitet til å ivareta samiskrelaterte tjenester på en rekke felter. Noerhte-Hålogalaante, Åarjel-Hålogalaante jïh Nidarosen bispedajveraerie aktem elliesgyrhkeles diedtem åådtjeme juktie saemiengyrhkeles gagkestimmiem gorredidh, dovne noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien gïeline, jïh maahtoem jïh barkoefaamoem daarpesjieh juktie saemien dïenesjh gorredidh gelline suerkine. Det gjøres rede for dette i pkt 5.4.4. Dam buerkeste mieresne 5.4.4. I planen prioriteres lokalt og sentralkirkelig forankrede stillinger foran nye rådgiverressurser til bispedømmerådene. Soejkesjisnie prijoriterede voenges jïh sentralegyrhkeles gårreldihkie barkoeh, åvtelen orre raeriestæjjavierhtieh bispedajveraeride. På sentralkirkelig nivå har Kirkemøtet etter kirkeloven ansvar for å verne og fremme samisk kirkeliv. Sentralegyrhkeles daltesisnie dle Gærhkoeraerie gærhkoelaaken mietie, diedtem åtna vaarjelidh jïh eevtjedh saemien gærhkoejielemem. Samisk kirkeråd skal fremme, verne og samordne samisk kirkeliv og stimulere til at samisk kirkeliv blir ivaretatt som en nødvendig og likeverdig del av Den norske kirke. Saemien gærhkoejieleme edja eevtjedh, vaarjelidh jïh iktedidh saemien gærhkoejielemem, jïh skreejredh guktie saemien gærhkoejieleme gorresåvva goh akte daerpies jïh seammavyørtegs bielie Dehtie Nøørjen gærhkoste. Rådet har ansvar for samiskkirkelig samarbeid over landegrensene og for Den norske kirkes arbeid med urfolksspørsmål i samarbeid med Mellomkirkelig råd. Raerie diedtem åtna saemiengyrhkeles laavenjostoen åvteste laanteraasti rastah, jïh Dïhte nøørjen gærhkoen barkoe aalkoealmetjegyhtjelassigujmie, aktene laavenjostosne Mellomkirkelig råd’ine. Under punktet om Samisk kirkeråds ansvar og ressursbehov (5.4.5) pekes det på rådets brede mandatområde og foreslås opprettet 1 rådgiverstilling for ungdom (100 %) og 1 rådgiverstilling for diakoni / kultur / urfolk (100 %), samt økt driftsbudsjett. Dennie mierien nuelesne, Saemien gærhkoeraerien diedten jïh vierhtiedaerpiesvoeten bïjre, desnie tjuvtjede raerien stoerre mandatesuarkan jïh raereste 1 raeriestæjjabarkoem tseegkedh noeride (100 %), jïh 1 raeriestæjjabarkoe diakonijese / kultuvrese /aalkoealmetjidie (100%), jïh læssanamme darjoebudsjedte. Det redegjøres også for vedtak om flytting av Samisk kirkeråds sekretariat til Tromsø, og om begrunnelsen for dette. Tjïelkestahta aaj dan nænnoestimmien bïjre ihke Saemien gærhkoeraerien tjaelijesijjiem Romsen gåajkoe juhtedh, jïh mannasinie dam nænnoestamme. Det pekes på behov knyttet til realisering av vedtaket. Tjuvtjede dan daerpiesvoetese ektiedamme saetniedehtemasse nænnoestimmeste. Samisk bibeloversettelse behandles i delkapittel 5.5. Her gjøres det rede for status og behov knyttet til bibeloversettelsesarbeidet til henholdsvis nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk. Saemien bijbele-jarkoestimmie gietesåvva bieliekapihtelisnie 5.5. Daesnie buerkeste guktie tsiehkie lea, jih mij daerpies bijbelejarkoestimmiebarkosne, dovne noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelesne. Bibelselskapet oppfordres til å opprettholde progresjonen med hensyn til ferdigstillingen av Bibelen på nordsamisk, og til å arbeide for styrkede ressurser til det sørsamisk bibeloversettelsesprosjektet med henblikk på oversettelse av alle tekstene i ny tekstbok for Den norske kirke. Haasta Bibelselskapet dam juhtije barkoem tjåadtjoehtidh dan illehtimmien bïjre Bijbelistie, noerhtesaemien gïelesne, jïh vierhtieh nænnoestidh dan åarjelsaemien bijbelejarkoestimmieprosjektese, ihke ussjedeminie gaajhkide tjaalegidie jarkoestidh aktene orre teekstegærjesne Dan nøørjen gærhkosne. Svenska Bibelsällskapet oppfordres til å initiere et arbeid med oversettelse av Det gamle testamente til lulesamisk i samarbeid med Det norske Bibelselskap, i første omgang i henhold de de nyeste tekstrekkene i Den norske kirke og Svenska kyrkan. Haasta Svenska Bibelsällskapet aktem barkoem aelkedh juktie Dam båeries testamentem jarkoestidh julevsaemien gïelese, aktene laavenjostosne dejnie nøørjen Bibelselskap, uvtemes dejtie urremes tjaalegeraajrojde Dennie nøørjen gærhkosne jïh Sveerjen gærhkosne. Svenska Bibelsällskapet oppfordres også til å tilgjengeliggjøre lulesamiske bibeltekster på nett. Haasta Svenska Bibelsällskapet aaj julevsaemien bijbeletjaalegh nedtese bïejedh. Kirkelige medarbeidere bes bidra til at de samiske bibeltekstene tas i bruk i skole og kirke. Birrie gyrhkeles barkijh viehkiehtidh guktie skuvlh jïh gærhkoeh dejtie saemien bijbeletjaalegidie åtnose vaeltieh. Salme- og liturgiarbeid (gudstjenestereformen) behandles i delkapittel 5.6. Det redegjøres for status for salmearbeidet på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk (5.6.1). Saalme- jïh liturgijebarkoem (gyrhkesjimmiejarkelimmie) gietede bieliekapihtelisnie 5.6. Tjïelkeste man gåhkese båateme saalmebarkojne noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelesne (5.6.1). Mens det foreligger 2 salmebøker på nordsamisk og 1 på lulesamisk foreligger ingen salmebok og kun et fåtall salmer på sørsamisk. Mearan 2 saalmegærjah gååvnesieh noerhtesaemien gïelesne jïh 1 julevsaemien, ij leah naan saalmegærja, jïh ajve naan gille saalmh åarjelsaemien gïelesne. Med hensyn til nordsamisk er det behov for koralbok til Sálbmagirji I-II. På lulesamisk er det ønskelig å samle inn åndelige sang- og salmetekster som finnes nedskrevet, samt å få oversatt og skrevet nye tekster, spesielt for barn og ungdom. Noerhtesaemien sjïekenisnie, dle daerpies aktine koralegærjine dan Sálbmagirji I-II. Julevsaemien gïelesne lea vaajteles voejkenen laavlome-jïh saalmeteeksth tjøønghkedh mah leah våålese tjaalasovveme, jïh aaj orre teeksth jarkoestidh jïh tjaeledh, joekoen maanide jïh noeride. Med hensyn til sørsamisk salmearbeid foreslås det at det pågående arbeidet med utvikling av salmer på sørsamisk videreføres. Åarjelsaemien saalmebarkoen sjiekenisnie, dellie raereste dam juhtije barkoem jåarhkedh saalmh åarjelsaemien gïelesne evtiedidh. Det pekes på at det er behov for å lage et nytt hefte med salmer på samiske språk til Samiske kirkedager i 2013. Daerpies aktem orre heeftem saalmigujmie darjodh saemien gïeline dejtie Saemien gærhkoebiejjide jaepien 2013. Intensjonen om å innlemme et betydelig antall salmer på de tre samiske språk i fremtidig salmebokløsning for Den norske kirke forutsettes fulgt opp. Veanhtede joekoen jïjnjh saalmh dejnie golme saemien gïeline meatan vaaltasuvvieh aktene båetije saalmegærjesne dan Nøørjen gærhkose. Det redegjøres videre for status, utfordringer og behov knyttet til liturgiarbeidet på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk (5.6.2). Vijriebasse tjïelkeste guktie gåarede dej haestemigujmie jïh daerpiesvoetigujmie ektiedamme liturgijebarkose noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelesne (5.6.2). Det understrekes at styrkingen av Samisk kirkeråds sekretariat må sees i lys av utfordringen med å følge opp liturgiarbeid på hele tre samiske språk. Mannasinie lea daerpies Saemien Gærhkoeraerien tjaelijesijjiem nænnoestidh, lea dannasinie dle akte haesteme liturgijebarkoem dåarjelidh golme saemien gïeline. Det pekes på at Samisk kirkeråd har prioritert å fullføre prosessene med oversettelse av 1977-liturgiene da disse vil stå som liturgiske alternativer etter innføringen av gudstjenestereformen. Saemien gærhkoeraerie lea prijoriteradamme prosesside tjïrrehtidh dej 1977-liturgijen jarkoestimmiejgujmie, ihke dah sïjhtieh goh liturgijen alternatijvh årrodh mænngan gyrhkesjimmiejarkelimmiem sjïehtesjamme. Det forutsettes at de godkjente nordsamiske liturgiene utgis i 2011 og at de lulesamiske liturgiene ferdigstilles for godkjenning og utgivelse i 2011. Tsihkestahta dah jååhkesjamme noerhtesaemien liturgijh olkese luajhtasuvvieh jaepien 2011, jïh dah julevsaemien liturgijh jååhkesjæmman båetieh jïh olkese luajhtasuvvieh 2011. Det sørsamiske liturgiprosjektet gjennomføres med sikte på godkjenning i 2012 og utgivelse 2013. Barkeminie åarjelsaemien liturgijeprosjektine dejnie åssjaldahkine dam jååhkesjidh jaepien 2012, jïh olkese luejhtedh 2013. Gudstjenestereformens kjerneverdier stedegengjøring, involvering og fleksibilitet åpner for et kontinuerlig nyskapende liturgiarbeid også i samisk kirkeliv. Gyrhkesjimmiejarkelimmien maadthaarvoeh stedegengjøring, involveringe jïh ferriedihksvoete rihpestieh akten ahkedh sjïere liturgijebarkose aaj saemien gærhkoejieliemisnie. Det foreslås at det i rammen av gudstjenestereformen stimuleres til videre arbeid med samiske liturgier, at samisk liturgistoff gjøres tilgjengelig på gudstjenestereformens ressursbank, at utvikling av samiske kulturuttrykk på feltene kirkekunst og kirkemusikk blir gjenstand for særskilt satsning og at Liturgisk senter gis en rolle med hensyn til oppfølging av samisk liturgiarbeid. Byøroe gyrhkesjimmiejarkelimmien mierien sisnjelen akten vijriebasse barkose skreejrehtidh saemien liturgijigujmie, guktie saemien liturgijeaamhtesh gaavnoes sjïdtieh gyrhkesjimmiejarkelimmien vierhtiebaanghkesne, guktie sjïerelaakan dåarjohte dam evtiedimmiem saemien kultuvreste dejnie suerkine gærhkoetjeahpoe jïh gærhkoemusihke, jïh Liturgijen jarnge aktem råållem åådtje edtja saemien liturgijebarkoem dåarjelidh. Trosopplæring behandles i delkapittel 5.7. Innledningsvis redegjøres det kort for antall stillinger og utgivelser innenfor samisk trosopplæring. Jaahkoeøøhpehtimmiem gietede bieliekapihtelisnie 5.7. Aalkoevisnie buerkeste ånnetji man gellie barkijh gååvnesieh, jïh man jïjnjem olkese vadteme saemien jaahkoeøøhpehtimmien sisnjelen. Videre gjøres det rede for samiskrelaterte prosjekter og tiltak i rammen av trosopplæringsreformen. Vijriebasse sopteste dej saemien prosjekti bïjre, jïh darjomi bïjre jaahkoeøøhpehtimmiejarkelimmien mierien sisnjelen. Det foreslås at den årlige fagkonferansen for samisk trosopplæring videreføres og at det jobbes for at kurset Tro og livsstolkning i Sápmi videreføres. Byøroe dam fïerhten jaepien faageråårestallemem saemien jaahkoeøøhpehtæmman vijriebasse jåerhkedh, jïh barkedh guktie dïhte kuvsje ’Tro og livstolkning i Sápmi’ jåarhka. Arbeidet med drift og videreutvikling av nettstedet for sami sk trosopplæring (www.osko.no) foreslås videreført, samt at tiltaket tilføres en fast stillingsressurs (jf 5.2.1). Det bør utvikles en egen 4-årsbok på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk tilrettelagt for samisk kirkeliv. Raereste dam barkoem jåarhkedh edtja nedtesijjiem saemien jaahkoeøøhpehtæmman giehteldidh jïh evtiedidh (www.osko.no), jïh aktem ihkuve barkoevierhtiem darjomasse vedtedh (m. 5.2.1) Byøroe aktem jïjtse noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien 4-jaepiengærjam evtiedidh, sjïehteladteme saemien gærhkoejieliemasse. Plan for samisk trosopplæring skal sikre at samiske barn og unge innenfor rammene av den overordnede trosopplæringsplanen Gud gir - Vi deler, gis en trosopplæring som ivaretar deres samiske tilhørighet både med hensyn til rammebetingelser og innhold. Plan for samisk trosopplæring edtja gorredidh guktie saemien maanah jïh noerh dej bijjemes jaahkoeøøhpehtimmien mieriej sisnjeli (Gud gir – Vi deler), aktem jaahkoeøøhpehtimmiem åadtjoeh mij dej saemien maadtoem gorrede, dovne gosse mierietsiehkide jïh sisvegem krøøhkeste. Behovet for å jobbe overfor menigheter og bispedømmer med hensyn til implementeringen av de samiske perspektivene i Gud gir – vi deler og Plan for samisk trosopplæring påpekes. Daerpies åålmegigujmie jïh bispedajvine barkedh juktie dejtie saemien vuajnojde sjïehteladtedh dennie Gud gir – vi deler jïh dennie Plan for samisk trosopplæring. Det foreslås at nettressurser knyttet til Plan for samisk trosopplæring utarbeides og tilgjengeliggjøres på www.osko.no. Raereste nedtevierhtieh ektiedamme dan Plan for samisk trosopplæring, evtiesuvvieh jïh gaavnoes dorjesuvvieh daesnie www.osko.no. Det foreslås etablering av en årlig nasjonal samisk konfirmantleirer for å sikre et minimumstilbud til samiske konfirmanter i hele landet. Raereste aktem fïerhten jaepien nasjovnale saemien skyllijetjåanghkoem tseegkedh, juktie aktem minimumfaalenassem gorredidh dejtie saemien skyllijidie abpe laantesne. Det anbefales etablert et leir-/samlingsbasert arbeid for samisk ungdom koordinert fra sentralkirkelig nivå, samt opprettet et samisk ungdomsutvalg for Den norske kirke (Sung) på sentralkirkelig nivå, for å støtte opp om lokalt og regionalt samisk ungdomsarbeid. Juvnehte aktem leejre-/gaavnesjimmieligke barkoem tseegkedh saemien noeride, iktedamme sentralegyrhkeles daltesisnie, jïh aktem saemien noeremoenehtsem tseegkedh Dan nøørjen gærhkose (daaroen: Sung) sentralegyrhkeles daltesisnie, juktie voenges jïh regijovnale saemien noerebarkoem dåarjelidh. Det opprettes en fast samisk ungdomsrådgiverstilling (SKR) med ansvar for nasjonalt samisk ungdomsarbeid. Akte ihkuve saemien noereraeriestæjja-barkoe tseegkesåvva (SKR) mij diedtem åtna nasjovnale saemien noerebarkoen åvteste. De tre nordligste bispedømmerådene oppfordres til å ha et fokus på samisk ungdomsarbeid, og menighetene i forvaltningsområdet for samisk språk, samisk menighet i sørsamisk område og Indre Finnmark prosti oppfordres til å ha særskilt oppmerksomhet rettet mot samisk ungdomsarbeid. Haasta dejtie golme noerhtemes bispedajveraeride aktem fokusem utnedh saemien noerebarkose, jïh haasta åålmegidie reermedajvesne saemien gïelese, saemien åålmegh åarjelsasemien dajvesne jïh Sisnjelds Finnamarhken prosti’sne, sjïerelaakan voerkelidh dam saemien noerebarkoem. Muligheten for etablering av et samisk ungdomsteam drøftes, men anbefales ikke realisert i handlingsplanperioden. Digkede mejtie lea nuepie aktem saemien noeredåehkiem tseegkedh, bene juvnehte ij dam saetniedehtedh dahkoesoejkesjeboelhken. Diakoni behandles i delkapittel 5.9. Det redegjøres for stillinger og tidligere arbeid med samisk diakoni. Diakonijem gietede bieliekapihtelisnie 5.6. Buerkeste man gellie barkijh jïh guktie aarebi barkeme saemien diakonijine. Aktuelle problemstillinger for samisk diakoni relateres til målsettinger i Plan for diakoni. Sjyøhtehke gyhtjelassh saemien diakonijen bïjre leah dej vuepsiej bïjre dennie Plan for diakoni. Det pekes på at det er behov for et økt fokus på samisk diakoni i årene som kommer og for å styrke feltet med økte ressurser. Daerpies aktine stuerebe fokusinie saemien diakonijese dej jaepiej åvtese, jïh dam suerkiem vielie vierhtiejgujmie nænnoestidh. Det foreslås opprettet en ny stillingsressurs til Samisk kirkeråd på feltet, samt to nye diakonistillinger til lokalt samisk kirkeliv. Raereste aktem orre barkoevierhtiem tseegkedh Saemien gærhkoeraaran daennie suerkesne, jïh gøøkte orre diakonijebarkoeh voenges saemien gærhkoejieliemasse. Det anbefales at samisk diakoni tematiseres i en egen fagkonferanse og at det arbeides videre med Plan for diakoni innenfor samisk kirkeliv. Saemien diakonije byøroe teemine sjïdtedh aktene jïjtse faageråårestallemisnie, jïh byøroe vijriebasse barkedh dejnie Plan for diakoni, saemien gærhkoejielemen sisnjelen. Forsonings- og dialogarbeid behandles i delkapittel 5.10. Det vises til Kirkemøtets vedtak i den såkalte ”forsoningssaken” (KM 13/97). Liktese- jïh dialogebarkoem gietede bieliekapihtelisne 5.10. Vuesehte Gærhkoetjåanghkoen nænnoestæmman dennie, mij gohtjesåvva, ”liktese-aamhtesisnie” (KM 13/97). Forsoningsprosjektet i Nord-Salten (2005-2007) har vært den mest konkrete oppfølgingen av vedtaket, og prosjektet har generert svært verdifull erfaring. Likteseprosjekte Noerhte-Saltenisnie (2005-2007) lea dam tjïelkemes dåarjelimmiem orreme dehtie nænnoestimmeste, jïh prosjekte joekoen nuhteligs dååjrehtimmieh buakteme. Det foreslås at man finner måter for å ta vare på erfaringene og videreføre prosessene knyttet til dette prosjektet. Raereste vuekieh gaavnedh juktie dååjrehtimmide vaarjelidh, jïh dejtie prosesside jåarhkedh mah leah ektiedamme daan prosjektese. Det påpekes videre at betydelige samiske rettighetsspørsmål fortsatt er uavklart i Norge, og at det er naturlig at Den norske kirke kjenner et ansvar for å følge med i disse. Joekoen jïjnjh saemien reaktagyhtjelassh eah leah tjïelkesamme Nøørjesne annje, jïh iemie Nøørjen gærhkoe damta dah diedtem utnieh dejtie aamhtesidie dåarjelidh. Det krever en kompetanse på området og en besinnelse på hva som er Den norske kirkes ansvar og rolle i slike saker. Daerpies maahtoem utnedh dej aamhtesi bïjre, jïh akte goerkese mij raaktan lea Nøørjen gærhkoen diedte jïh råålle dagkarinie aamhtesinie. Kirkelig kulturarbeid behandles i delkapittel 5.11. Det vises til den kirkelige kulturmeldingen Kunsten å være kirke (2005) som danner grunnlag for kultursatsningen i Den norske kirke, samt til Plan for kirkemusikk. Gyrhkeles kultuvrebarkoem gietede bieliekapihtelisnie 5.11. Vuesehte dan gyrhkeles kultuvrebïevnesasse Kunsten å være kirke (2005) mij lea dïhte våarome dan kultuvrebarkose Nøørjen gærhkosne jïh dan Plan for kirkemusikk. Kulturmeldingen har et fyldig avsnitt om samisk kulturarbeid, Plan for kirkemusikk et eget delkapittel om kirkemusikk i et samisk perspektiv. Kultuvrebïevnese aktem nænnoes boelhkem saemien kultuvrebarkoen bïjre åtna, Plan for kirkemusikk akte jïjtse bieliekapihtele gærhkoemusiehken bïjre åtna aktene saemien perspektijvesne. Det foreslås at det settes av ressurser til samisk kultursatsning med særskilt vektlegging av samisk kirkekunst / kirketekstiler og samisk kirkemusikk. Raereste vierhtieh læjkodh saemien kultuvrebarkose aktine sjïere leavlojne saemien gærhkoetjeahpose / gærhkoeteekstilidie, jïh saemien gærhkoemusihkese. Det foreslås at Samisk kirkeråd tilføres en stillingsressurs på feltet. Raereste Saemien gærhkoeraerie aktem barkoevierhtiem åådtje daennie suerkesne. Videre pekes det på at kulturrådgiverne i NordHålogaland, Sør-Hålogaland og Nidaros bispedømmer, samt Kirkerådets kulturrådgiver bør ha visse forpliktelser med hensyn til kirkelig kulturarbeid rettet mot samisk kirkeliv. Vijriesåbpoe vuesehte dejtie kultuvreraeriestæjjide Noerhte-Hålogalaantesne, Åarjel-Hålogalaantesne jïh Nidarosen bispedajvine, jïh Gærhkoeraerien kultuvreraeriestæjja byøroe vihties diedth utnedh gyrhkeles kultuvrebarkoen sisnjelen, sjïehtedamme dan saemien gærhkoejieliemasse. Rekruttering behandles i delkapittel 5.12. Det pekes bl.a. på vakanse- og rekrutteringssituasjonen i Indre Finnmark prosti det siste tiåret. Dåårrehtimmiem almetjijstie gietede bieliekapihtelisnie 5.8. Vuesehte g.j dan vakanse- jïh dåårrehtimmietseahkan Sisnjelds Finnmarhken prosti’esne dan minngemes luhkiejaepien. Andelen vakanser på prestesiden har ligget konstant på mellom 20 og 60 % gjennom hele perioden, den siste 4årsperioden på et gjennomsnitt på litt over 50 % vakanse. Dah vakansh dennie hearrabielesne leah gaskem 20 jïh 60 % orreme, abpe boelhken, dan minngemes 4-jaepien boelhken dïhte gaskemedtie vakanse orreme ånnetji bijjelen 50 %. Bemanningssituasjonen her synliggjør samtidig en helhetskirkelig utfordring for samisk kirkeliv. Dïhte tsiehkie barkijeveahkan bïjre seamma tijjen aktem elliesgyrhkeles haestemem vuesehte dan saemien gærhkoejieliemasse. Dette nødvendiggjør særlige rekrutterings- og språkopplæringstiltak. Dannasinie daerpies sjïere darjomigujmie dåårrehtimmie- jïh gïeleøøhpehtimmien sisnjelen. Det foreslås avsatt midler til særskilte stimuleringstiltak. Raereste vierhtieh læjkodh sjïere skreejrehtimmiedarjomidie. Videre foreslås utvikling av forskningsbasert kunnskap som grunnlag for målrettede rekrutteringsstrategier. Vijriebassse raereste aktem dotkememaahtoem evtiedidh goh våarome dejtie dåårrehtimmiestrategijidie, mah sjïere vuepsiem utnieh. Det skisseres en rekke rekrutteringsstrategier og stimuleringstiltak i forhold til ulike målgrupper, og det foreslås opprettet et prosjekt som arbeider spesielt med dette. Minngemes raereste jïjnjh dåårrehtimmievuekieh jïh skreejrehtimmiedarjomh dejtie joekehts vuepsiedåehkide. Kirkefaglig kompetansebygging behandles i delkapittel 5.13. Det understrekes at det samiske folket har rett til å få sin kultur, tradisjon og historie reflektert i utdanningssystemet. Gærhkoefaageles maahtoebigkemem gietede bieliekapihtelisnie 5.12. Dïhte saemien åålmege reaktoem åtna sov kultuvren, tradisjovnen jïh histovrijen bïjre øøhpehtimmiesystemesne lohkedh. Det foreslås opprettet et 3-årig kompetansebyggingsprosjekt som jobber med fastsetting av nasjonale minstestandarder med hensyn til samiskrelaterte emner i kirkelige profesjonsstudier. Raereste aktem 3-jaepien maahtoebigkemeprosjektem tseegkedh, mij barkeminie nasjovnale unnemesstandardh nænnoestidh dejtie saemien aamhtesidie gyrhkeles profesjovne-lohkeminie. Prosjektet bør også inneholde et kompetansehevingsprogram med hensyn til styrking av den samiskrelaterte undervisningskompetansen ved nasjonale kirkelige utdanningsinstitusjoner. Byøroe aaj aktem maahtoelutnjemeprogrammem prosjektesne årrodh, mij edtja dam saemien øøhpehtimmiemaahtoen nænnoestidh nasjovnale gyrhkeles øøhpehtimmieinstitusjovnine. Det foreslås igangsatt et samisk kirkehistorieprosjekt med henblikk på å få skrevet en samisk kirkehistorie. Raereste aktem saemien gærhkoehistovrijeprosjektem aelkedh edtja saemien gærhkoehistovrijem tjaeledh. I tillegg foreslås et 3-årig prosjekt på feltet samisk teologi og kristendomsforståelse. Lissine raereste aktem 4-jaepien prosjektem saemien teologijen jïh kristelesvoetegoerkesen bïjre. På lenger sikt foreslås opprettet et Samisk-kirkelig pedagogisk senter som ivaretar utvikling og formidling av relevant kompetanse til menighetene, f.eks. i tilknytning til Kirkelig utdanningssenter i Nord (KUN). Guhkiebasse raereste aktem Saemien-gyrhkeles pedagogeles jarngem tseegkedh mij edtja evtiedimmiem jïh øøhpehtsem sjïehteles maahtoste gorredidh åålmegidie, v.g ektiedimmesne Gyrhkeles øøhpehtimmiejarngese Noerhtene (Kirkelig utdanningssenter i Nord (KUN). Samiskkirkelig samarbeid over landegrensene behandles i delkapittel 5.14. Saemiengyrhkeles laavenjostoem laanteraasti rastah gietede bieliekapihtelisnie 5.14. Det pekes på at det over hele Sápmi er lange tradisjoner for at samisk kirkeliv samler på tvers av landegrensene lokalt og regionalt. Abpe Saemien dajvesne lea guhkies tradisjovnh ihke dïhte saemien gærhkoejieleme almetjh tjøønghkie laanteraasti rastah, lïhkes jïh regijovnales. Samiske kirkedager er i nyere tid etablert som økumeniske allsamiske kirkedager for alle samer i Sápmi, og arrangert for andre gang sommeren 2009. Saemien gærhkoebiejjieh lea urrebe tijjen tseegkesovveme goh øøkumeneles gaajhkesaemien gærhkoebiejjieh, gaajhkide saemide dennie saemien dajvesne, jïh mubpien aejkien øørnesovvi giesien 2009. Neste samiske kirkedager holdes i 2013 i sørsamisk område på norsk side. Dah minngebe gærhkoebiejjieh edtja åarjelsaemien dajvesne årrodh, Nøørjen bielesne, jaepien 2013. Det foreslås at Samiske kirkedager 2013 gjennomføres som toårig prosjekt. Raereste Saemien gærhkoebiejjieh goh guektienjaepien prosjektem tjïrrehtidh. Det er behov for å gjennomføre årlige samdrøftingsmøter i henhold til avtale mellom de sentrale samiskkirkelige organene i Norge, Sverige og Finland. Daerpies fïerhtenjaepien tjåenghkies digkiedimmietjåanghkoeh tjïrrehtidh, naemhtie dïhte latjkoe lea dej voernges saemiengyrhkeles åårgani gaskem Nøørjesne, Sveerjesne jïh Såevmesne. Det foreslås satt av prosjektmidler sentralt til styrking av samisk kirkeliv over landegrensene på lokalt og regionalt nivå. Raereste prosjektevierhtieh læjkodh juktie saemien gærhkoejielemem nænnoestidh laanteraasti rastah, dennie lïhkes jïh regijovnale daltesisnie. Urfolksarbeid behandles i delkapittel 5.15. Aalkoealmetjebarkoem gietede bieliekapihtelisnie 5.15. Det pekes på at støtte til urfolks rettigheter nasjonalt og internasjonalt inngår i kirkens urfolksarbeid. Dåarjoehtimmie aalkoealmetji reaktide nasjovnale jïh gaskenasjovnale lea meatan gærhkoen aalkoealmetjebarkosne. Det vises videre til at deltakelsen i internasjonalt kirkelig urfolksarbeid har brakt viktige impulser til samisk kirkeliv. Dannasinie lea meatan orreme gaskenasjovnale gyrhkeles aalkoealmetje-barkosne, dïhte vihkeles skraejrieh buakteme dan saemien gærhkoejieliemasse. Praksisen med å sikre samisk representasjon i Den norske kirkes delegasjoner i sentrale internasjonale/økumeniske fora foreslås videreført. Raereste guhkiedidh dam øørnegem mij muana saemieh edtjieh meatan årrodh Nøørjen gærhkoen delegasjovnine vihkeles gaskenasjovnale/ øøkumeneles sijjine. Videre foreslås deler av Den norske kirkes årlige økonomiske støtte til Kirkenes Verdensråd og Det Lutherske Verdensforbund øremerket til urfolksarbeidet i disse organisasjonene. Vijriebasse raereste bielieh Nøørjen gærhkoen fïerhten jaepien øøkonomeles dåarjoste Gærhkoen Vearteneraaran jïh Lutheren Vearteneseabran læjkodh siebriej aalkoealmetjebarkose. På feltet internasjonal diakoni og misjon (bistand) foreslås det at Samisk kirkeråd videreutvikler samarbeidet med Kirkens Nødhjelp bl.a. med vekt på oppfølging av urfolkstiltak i det sørlige Afrika og Nord-Russland. Daennie suerkesne gaskenasjovnale diakonije jïh misjovne (viehkie), dellie raereste Saemien gærhkoeraerie edtja dam laavenjostoem Kirkens Nødhjelp’ine vijriebasse evtiedidh, g.j aalkoealmetjedarjomidie dåarjelidh åarjel Afrihkesne jïh Noerhte- Russlaantesne. Det bør videre drøftes felles strategier med hensyn til urfolksprofileringen i Kirkens Nødhjelps informasjonsarbeid internt i Den norske kirke, for eksempel i forbindelse med fasteaksjonen. Byøroe vijriebasse digkiedidh tjåenghkies vuekieh aalkoealmetjebarkoen bïjre Kirkens Nødhjelp’en bïevnesebarkosne Nøørjen gærhkosne, vuesiehtimmien gaavhtan faastoeaksjovnesne. Kirkens Nødhjelp oppfordres til å opprettholde et tydelig fokus på urfolk i sitt videre arbeid. Kirkens Nødhjelp tjuerieh aktem tjïelke fokusem aalkoealmetidie tjåadtjoehtidh altese vijriebasse barkosne. Samarbeidsrådet for menighet og misjon og misjonsrådgiverne i Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland og Nidaros bispedømmer oppfordres til i samarbeid med Samisk kirkeråd å arbeide for å øke andelen av urfolksrelaterte misjonsavtaler i Den norske kirke generelt og samisk kirkeliv spesielt. Åålmegen jïh misjovnen laavenjostoeraerie jïh misjovneraeriestæjjah Hålogalaanten, Åarjel-Hålogalaanten jïh Nidarosen bispedajvine tjuerieh laavenjostosne Saemien gærhkoeraerine barkedh guktie vielie misjovnelatjkoeh sjædta dej aalkoealmetji bïjre, siejhme Nøørjen gærhkosne, jïh sjïere saemien gærhkoejieliemisnie. Stat-kirkereformen behandles i delkapittel 5.16 med utgangspunkt i det såkalte stat-kirke forliket i Stortinget 2008 og prosessen mot endrede relasjoner mellom stat og kirke. Staate-gærhkoejarkelimmiem gietede bieliekapihtelisnie 5.16 våaroeminie dejnie mij gohtjeåvva staate-gærhkoeliktese Stoerredigkesne 2008, jïh dïhte prosesse dej jeatjahtahteme tsiehkiej bïjre, staaten jïh gærhkoen gaskem. Det understrekes at det i den prinsipielle tekningen om samisk kirkeliv i relasjon til staten, må skjelnes mellom ”stat-kirke-relasjonen” og ”stat-samefolk-relasjonen”. Tjïerteste, dennie prinsihpen ussjedimmesne saemien gærhkoejielemen bïjre ektiedamme staatese, dle tjuara joekehtehtedh staategærhkoeektiedimmien gaskem jïh staate-saemieh-ektiedimmien gaskem. Det bes om at Kirkemøtets føringer i sak KM 8/07 med hensyn til ivaretakelse av samisk kirkeliv følges opp i det videre arbeidet med ny kirkelov og kirkeordning (5.16.1). Birrie gærhkoetjåanghkoen raeriestimmieh aamhtesisnie KM 8/07 dåarjelidh, saemien gærhkoejielemen vaarjelimmien bïjre, dennie vijriebasse barkosne dejnie orre gærhkoe-laakine jïh gærhkoeøørneginie. (5.16.1). Det argumenteres for at statens prinsipielle ansvar for ivaretakelse av samisk kirkeliv fortsetter også etter endrede relasjoner mellom stat og kirke (5.16.2). Dette fastholdes i skjæringspunktet mellom en aktivt støttende samepolitikk og en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Buerkesteminie staaten prinsihpeles diedte juktie saemien gærhkoejielemem gorredidh, aaj jåarhka mænngan dah ektiedimmieh leah jarkelamme staaten jïh gærhkoen gaskem (5.16.2) Dam aaj tjåadtjohte desnie gusnie akte eadtjohke dåarjoen saemiepolitihke jïh akte eadtjohke dåarjoen jaahkoe-jïh jielemelearoepolitihke sinsitniem gaavnesjieh. Det påpekes at det er et behov for at de kirkelige aspektene ved samelovens språkregler gjennomgås med særlig henblikk på bruk av samisk i kirkens fellesskapshandlinger, og foreslås at forpliktelsene knyttet til samelovens språkregler videreføres ved endrede relasjoner mellom stat og kirke (5.16.3). Tjïerteste lea daerpies dejtie gyrhkeles vuajnojde dej saemielaaken gïelenjoelkedassigujmie vuartasjidh, joekoenlaakan edtja vuejnedh guktie saemien nåhtede gærhkoen ektievoetedahkojne, jïh raereste dah åeliedimmieh ektiedamme saemielaaken gïelenjoelkedasside jåarhkesuvvieh gosse ektiedimmieh jarkelieh staaten jïh gærhkoen gaskem (5.16.3) Samisk kirkedemokrati (demokratireformen) behandles i delkapittel 5.17. Saemien gærhkoedemokratijem (demokratijejarkelimmie) gietede bieliekapihtelisnie 5.17. Etter innspill fra Samisk kirkeråd, ba Kirkemøtet i 2008 om at det nedsettes en arbeidsgruppe som legger fram forslag til nye ordninger for valg av representanter for samisk kirkeliv til bispedømmeråd og Kirkemøte før valget 2011 (KM 11/08). Saemien gærhkoeraerien raeriestimmiej mietie, dle Gærhkoetjåanghkoe jaepien 2008 birri aktem barkoedåehkiem nammoehtidh, mij edtja raeriestimmiejgujmie båetedh akten orre øørnegasse veeljemen bïjre tjirkijijstie saemien gærhkoejieliemasse, bispedajveraeride jïh Gærhkoetjåanghkose, veeljemen 2011 åvtelen. (KM 11/08). Delkapittelet gir en prinsipiell refleksjon om grunnlaget for samisk-kirkelig demokrati i Den norske kirke, og redegjør kort for arbeidsgruppas arbeid, samd for den avsluttende rådsbehandlingen. Bieliekapihtele aktem prinsihpen ussjedimmiem vadta dan våaromen bïjre saemien-gyrhkeles demokratijese Dennie nøørjen gærhkosne, jïh buerkeste ånnetji guktie barkoedåehkie barkeme, jïh dan minngemosth raeriegietedimmien bïjre. Pga. betenkeligheter med etablering av etnisk baserte valgmanntall, har Samisk kirkeråd bedt om at mulighetene for et samisk kirkemøte, med visse roller knyttet til valg av samiske representanter, utredes (SKR 30/10). Dan åvteste jueriedisnie orreme etnihkeligke veeljemelåhkoeh tseegkedh, dle Saemien gærhkoeraerie birreme salkehtidh mejtie nuepie aktem saemien gærhkoetjåanghkoem tseegkedh, vihties rållajgujmie ektiedamme veeljemasse saemien tjirkijijstie. (SKR 30/10). Forventninger til arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner behandles i delkapittel 5.18. Vuartoeh barkoevaeltije- ji barkoevedtijesiebride gietede bieliekapihtelisnie 5.18. Kirkelige arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene anmodes om å ivareta samiskkirkelige kompetansebehov i sin virksomhet og tjenesteyting. Gyrhkeles barkoevaeltije- jïh barkoevedtijesiebrieh byøroeh dejtie saemiengyrhkeles maahtoedaerpiesvoetide gorredidh sijjen darjosne jïh dïenesjinie. Samarbeid med læstadianske forsamlinger og kristne organisasjoner behandles i delkapittel 5.19. Laavenjostoem læstadijanen åålmegigujmie jïh kristeles siebriejgujmie gietede bieliekapihtelisnie 5.19. I tillegg til en generell oppfordring om å samarbeide med aktuelle kristne organisasjoner i utviklingen av samisk kirkeliv, nevnes læstadianske forsamlinger, Norges Samemisjon og Norges Søndagsskoleforbund særskilt. Lissine akten sïejhme haestemasse juktie sjyøhtehke kristeles siebriejgujmie laavenjostedh gosse saemien gærhkoejielemem evtede, dle dah læstadijanen åålmegh, Norges Samemisjon jïh Norges Søndagsskoleforbund neebnesuvvieh sjïerelaakan. Kapittel 6 oppsummerer nye prioriterte stillinger og tiltaksområder fra kapittel 5 og periodiserer disse i en 5-årig handlingsplan (2012-2016). Handlingsplanen synliggjør kun stillinger og tiltak som utløser nye behov. Kapihtele 6 tjåanghkan geasa dejtie orre prijoriteradamme barkoeh jïh råajvarimmiesuerkieh 5. kapihtelistie, jïh dejtie boelhkine beaja akten 5-jaepien dahkoesoejkesjasse (2012-2016) Dahkoesoejkesje ajve barkoeh jïh råajvarimmieh vååjnehte mah orre daerpiesvoeth buektieh. Prioriteringen og innfasingen av enkelte stillinger og tiltaksområder begrunnes. Buerkeste mannasinie såemies barkoeh jïh råajvarimmiesuerkieh prijoriteradamme jïh sjïehteladteme. Styrke det samiske tilbudet i Oslo. / Arenaer for samisk kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Saemien faalenassem Oslosne nænnoestehtedh / Sijjieh saemien kultuvrebarkose / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Styrke det samiske tilbudet i Oslo. Saemien faalenassem Oslosne nænnoestehtedh 18. mars 2014 Sametinget og Oslo kommune vil styrke det samiske tilbudet i hovedstaden gjennom egen samarbeidsavtale. Saemiedigkie jïh Oslon tjïelte sæjhta dam saemien faalenassem åejviestaaresne nænnoestehtedh akten jïjtse laavenjostoelatjkoen tjïrrh. - Samarbeidsavtalen skal gjøre det lettere å være same i Oslo. - Laavenjostoelatjkojne edtja aelhkebe sjïdtedh saemie Oslosne årrodh. Det er mange samer i Oslo og målet vårt er at disse skal få et så godt tilbud som mulig, sier sametingsråd Ann-Mari Thomassen og byråd for kunnskap og utdanning, Anniken Hauglie. Jïjnjh saemieh Oslosne jïh mijjen ulmie lea daah edtjieh dan hijven faalenassem åadtjodh goh gåarede, saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen jïh daajroen jïh ööhpehtimmien staateraerie Anniken Hauglie jiehtieh. Sametinget og Oslo kommune har i flere år diskutert hvordan styrke og utvikle barnehage, skole, helse og kulturtilbudet til den samiske befolkningen i hovedstaden. Saemiedigkie jïh Oslon tjïelte leah gellie jaepieh digkiedamme guktie edtja nænnoestehtedh jïh evtiedidh maanagiertide, skuvlide, healsoe- jïh kultuvrefaalenasside dejtie saemien årroejidie åejviestaaresne. Det har vært to årlige samarbeidsmøter på politisk nivå. Daan raajan göökte fïerhten jaepien laavenjostoetjåanghkoeh politihkeles daltesisnie orreme. Byråd Anniken Hauglie i Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning har vært i Kautokeino og hatt møter med sametingsrådet. Staareraerie Anniken Haugli Daajroen jïh ööhpehtimmien staareraeriegoevtesisnie lea Guovdageaidnusne orreme jïh tjåanghkoeh saemiedigkieraerine åtneme. Byråden besøkte også ulike samiske fagmiljøer som Sámi Állaskuvla og Gáldu. Staareraerie aaj ovmessie faagebyjresh vaaksjoeji goh Sámi Állaskuvla jïh Gáldu. Nå vil både kommunen og Sametinget sette i gang en prosess for å lage en samarbeidsavtale som skal styrke samisk språk, kultur og helse i Oslo. Daelie dovne tjïelte jïh Saemiedigkie sijhtieh aktine prosessine nïerhkedh juktie laavenjostoelatjkoem darjodh mij edtja saemien gïelem, kultuvrem jïh healsoem nænnoestehtedh Oslosne. Flere byrådsavdeling vil involveres i dette arbeidet. Jienebh staareraeriegoevtesh sijhtieh meatan årrodh daennie barkosne. Under møtet i Kautokeino drøftet man mulighetene for å etablere møtesteder for samiske eldre og å etablere en egen sykehjemsavdeling i byen. Dennie tjåanghkosne Guovdageaidnusne nuepide digkiedin juktie gaavnedimmiesijjieh tseegkedh dejtie saemien voeresidie jïh aktem jïjtse skïemtjegåetiegoevtesem staaresne tseegkedh. Finansiering av Samisk hus ble også diskutert på møtet. Tjåanghkosne aaj finansieradimmiem Saemien gåeteste digkiedin. I forbindelse med den kulturelle skolesekken ønsker Oslo kommune økt kontakt med lokale samiske kulturmiljøer i Oslo. Dan kultuvrelle skuvlevoessen sjïekenisnie Oslo tjïelte sæjhta stuerebe gaskesem utnedh voenges saemien kultuvrebyjresigujmie Oslosne. Sametinget og Oslo kommune skal også drøfte hvordan rekruttere flere samiske elever til å ta samisk som 1.språk. Saemiedigkie jïh Oslon tjïelte edtjieh aaj digkiedidh guktie edtja jienebh saemien learohkh skreejrehtidh saemien 1.gïeline vaeltedh. Sametinget har i dag en samarbeidsavtale med Tromsø kommune, og er i ferd å lage en samarbeidsavtale med Alta kommune. Saemiedigkie laavenjostoelatjkoem åtna Tromsøen tjïeltine daan biejjien, jïh lea aalkeme laavenjostoelatjkoem darjodh Altan tjïeltine. Mer info: Vielie bïevnesh: Sametingsråd Ann-Mari Thomassen, 900 57 123 Saemiedigkieraerie Ann-Mari Thomassen, 900 57 123 Byråd for kunnskap og utdanning, Anniken Hauglie, 48082601 Daajroen jïh ööhpehtimmien staareraerie, Anniken Hauglie, 480 82 601 Styrker kommunikasjonen med kommunene og fylkeskommunene / Forvaltningsområde / Språk / Forsiden - Sametinget Govlesadtemem nænnoste tjïelti- jïh fylhkentjïeltigujmie / Reeremedajve saemien gïelide / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Styrker kommunikasjonen med kommunene og fylkeskommunene Govlesadtemem nænnoste tjïelti- jïh fylhkentjïeltigujmie Sametingets president Aili Keskitalo vil besøke kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet. Saemiedigkien presidente Aili Keskitalo sæjhta tjïeltide jïh fylhkentjïeltide reeremedajvesne vaaksjodh. Hensikten er å drøfte arbeidet med tospråklighet. Aajkoe lea guektiengïelebarkoem digkiedidh. Sametinget bevilger 48,4 millioner kroner som tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet. Saemiedigkie 48,4 mill. kråvnah guektiengïelevoetevierhtine dåårje tjïeltide jïh fylhkentjïeltide reeremedajvesne. -Både kommunene og fylkeskommunene er sentrale i arbeidet med utvikling og styring av språket da de har ansvar for service overfor enkeltmennesker og at denne servicen gis på samisk, sier sametingspresident Aili Keskitalo. -Dovne tjïelth jih fyhlhkentjïelth leah vihkeles evtiedimmiebarkosne jïh barkosne gïelem nænnoestehtedh juktie dej lea dïedte hoksehtimmiem vedtedh fïerhten almetjasse jïh daam hoksehtimmiem saemiengïelesne vedtedh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med alle kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet om bruken av tospråklighetsmidlene. Saemiedigkie lea laavenjostoelatjkoeh dorjeme gaajhki tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie reeremedajvesne åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste. I forbindelse med oppfølgingen av avtalene ønsker sametingspresident Aili Keskitalo å møte ordførerne for å drøfte arbeidet med tospråklighet. Juktie daejtie latjkojde vijriesåbpoe vaeltedh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo sæjhta tjïelten åejvide gaavnesjidh juktie guektiengïelevoetebarkoem digkiedidh. Reiseplan: Vuelkemesoejesje: 14.01.14. kl. 13.00 – 15.00: Tana kommune, rådhuset 14.01.14. kl. 13.00 – 15.00: Tana tjïelte, raeriegåetie 17.01.14. kl. 13.30 – 15.30: Karasjok kommune, rådhuset 17.01.14. kl. 13.30 – 15.30: Karasjok tjïelte, raeriegåetie Uke 7 - 10.02.14 - 13.2.14 planlagt møter med: Troms fylkeskommune, Kåfjord kommune, Lavangen kommune, Nordland fylkeskommune ja Tysfjord kommune Våhkoen 7 - 10.02.14 - 13.2.14 soejkesjamme tjåanghkoeh daejgujmie: Troms fylhkentjïelte, Kåfjord tjïelte, Lavangen tjïelte, Nordlaanten fylhkentjïelte jïh Tysfjord tjïelte Uke 18 – 29.4.14 – 30.4.14 planlagt møter med: Røyrvik kommune, Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune Våhkoen 18 – 29.4.14 – 30.4.14 soejkesjamme tjåanghkoeh daejgujmie: Raavrevihken tjïelte, Snåasen tjïelte jïh Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte Planen er å ha møte med Finnmark fylkeskommune også. Soejkesje lea tjåanghkoem utnedh Finnmarhken fylhkentjïelte aaj. Tidspunkt er ennå ikke avtalt. Ij leah annje latjkeme gåessie. Sametingets president Aili Keskitalo forteller at samarbeidsavtalene mellom Sametinget og kommunene og fylkeskommunene om bruken av tospråklighetsmidlene skal evalueres neste år. Saemiedigkien presidente Aili Keskitalo soptseste laavenjostoelatjkoeh Saemiedigkien jïh tjïelti jïh fylhkentjïelti gaskem åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste edtjieh vuarjasjamme sjïdtedh mubpien jaepien. Mer informasjon fås av Sametingets president Aili Keskitalo, 971 29 305 eller kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby, 481 44 696 Vielie bïevnesh Saemiedigkien presidenteste Aili Keskitalo, 971 29 305 jallh govlesadtemen direktööre Jan Roger Østby, 481 44 696 Styrker samisk språkarbeid / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Saemien gïelebarkoem nænnoestahta / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Styrker samisk språkarbeid Saemien gïelebarkoem nænnoestahta Sametingets tilskuddsordninger for samisk språk støtter opp om samisk språkarbeid. Saemiedigkien dåarjoeöörnegh saemien gïelese dam saemien gïelebarkoem dåarjohte. Det viser en evaluering som Norut Alta –Áltá har gjort i samarbeid med Nordlandsforskning/Nordlánda dutkam for Sametinget. Daate akte vuarjasjimmie vuesehte maam Norut Alta – Áltá lea dorjeme aktene laavenjostosne Nordlandforskning’ine Saemiedægkan. Rapporten "Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk” ble presentert på Sametinget mandag 18.02.13. Måantan 18.02.13 dle reektehtsem «Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk» bæjhkoehtamme sjïdti Saemiedigkesne. Målet med evalueringen er å få et bilde både av tilskuddsmottakernes bruk av tilskudd fra Sametinget og av Sametingets egen administrering av tilskuddsordningene. Vuarjasjimmien ulmie lea aktem guvviem åadtjodh dovne guktie dåarjoedåastojh dåarjoem Saemiedigkeste nåhtadieh, jïh guktie Saemiedigkie jïjtje dejtie dåarjoeöörnegidie reerie. En av hovedkonklusjonene i rapporten er at språktilskuddene fungerer som en som fører til en underskog av språkarbeid. Akte dejstie åejviekonklusjovnijste reektehtsisnie lea gïeledåarjoeh leah goh mij akt mij sjïdtedahta, mij vihth aktem sermiem gïelebarkoste sjugnede. Sett i et større samfunnsperspektiv fungerer denne underskogen i tett samspill med både andre språktiltak og den samiske språkpolitikken som Sametinget fører. Aktene stuerebe siebriedahkeperspektijvesne vuajneme, dle daate sermie hijvenlaakan jeatjah gïeleråajvarimmiejgujmie sjeahta jïh dejnie saemien gïelepolitihkine maam Saemiedigkie sietie. For mange av språkprosjektene er Sametinget den viktigste finansieringskilden. Gellide gïeleprosjektijste dle Saemiedigkie dïhte vihkielommes beetnehgaaltije. Derfor er ordningen viktig for utvikling og bevisstgjøring av samisk språk. Dan åvteste dle öörnege vihkeles dovne evtiedæmman jïh voerkelæmman saemien gïeleste. Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma sier at Sametinget vil gå grundig gjennom rapporten, fordi den blir viktig i arbeidet med å forbedre Sametingets tilskuddsordninger for samisk språk. Raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta Saemiedigkie sæjhta daam reektehtsem veele gïehtjedidh, juktie dïhte vihkeles sjædta gosse edtja Saemiedigkien dåarjoeöörnegh saemien gïelese bueriedidh. -Samisk språk er under sterkt press, og derfor er det viktig at Sametingets språkmidler utnyttes på en best mulig måte. -Saemien gïele lea garre dïedtegen nuelesne, jïh dan åvteste dle vihkeles Saemiedigkien gïelevierhtieh bööremeslaakan åtnasuvvieh. Å evaluere ordningen er derfor nødvendig for å finne fram til eventuelle forbedringer av ordningen, sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. Dan åvteste vihkeles öörnegem vuarjasjidh juktie såemies bueriedimmieh öörnegistie gaavnedh, raerieslïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta. Evalueringen har vært gjennomført i samarbeid mellom Norut Alta - Áltá og Nordlandsforskning/Nordlánda dutkam. Norut Alta – Áltá jïh Nordlandsforskning/Nordlánda dutkam leah vuarjasjimmiem ektesne tjïrrehtamme. Seniorforsker Eva Josefsen har vært prosjektleder for arbeidet som er gjennomført sammen med forsker Áila Márge Varsi Balto ved Norut Alta - Áltá og forsker Marit Solstad ved Nordlandsforskning/Nordlánda dutkam. Senijovredotkije Eva Josefsen lea prosjekten åvtehkinie orreme daan barkose, maam dorjeme aktene laavenjostosne dotkije Áila Márge Varsi Balto’ne ektine Norut Alta – Áltá, jïh dotkije Marit Solstad Nordlandsforskning/Nordlánda dutkam. SUPU / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget SUPU / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) er opprettet for å styrke samisk ungdoms innflytelse på Sametingets politikk. Saemiedigkien noerepolitihkeles moenehtse (SUPU) lea tseegkeme juktie saemien noeri tsevtsemefaamoem veaksahkåbpoe darjodh Saemiedigkien politihkesne. SUPU ble opprettet som permanent organ i 2003. SUPU tseegkesovvi goh akte ihkuve åårgane jaepien 2003. SUPU består av fem faste medlemmer og er oppnevnt av Sametingsrådet. SUPU ‘sne vïjhte lïhtsegh jïh Saemiedigkieraerie lea dejtie nammoehtamme. Medlemmene kommer fra hele landet og er mellom 16 og 28 år. Dah lïhtsegh abpe laanteste båetieh jïh leah gaskem 16 jïh 28 jaepieh. SUPU har fått fastsatt mandat og organisering av Sametingets plenum. SUPU aktem vihties mandaatem jïh öörnedimmiem åådtjeme Saemiedigkien stoerretjåanghkoste. Deres hovedoppgaver er å: Dej åejvielaavenjassh leah: bidra til å styrke samiske unges medbestemmelse og innflytelse på Sametingets politikk. viehkiehtidh guktie saemien noerh åadtjoeh meatan årrodh nænnoestidh jïh Saemiedigkien politihkem tsevtsedh planlegge og arrangere Sametingets årlige ungdomskonferanser. soejkesjidh jïh öörnedidh Saemiedigkien fïerhten jaepien noerekonferansh. arbeide for å motivere flere samiske ungdommer til politisk engasjement. skreejredh guktie jienebh saemien noerh politihkesne eadtjalgehtieh arbeide for å få flere unge til å registrere seg i Sametingets valgmanntall, for å øke unges deltakelse ved valg til Sametinget, og for å få flere unge representert på Sametinget og i andre av tingets styrer og utvalg. barkedh guktie jienebh noerh saemielåhkose tjaalasuvvieh, juktie jienebh noerh meatan sjidtieh veeljemisnie Saemiedægkan, jïh juktie jienebh noerh tjirkijinie sjidtieh Saemiedigkesne jïh digkien jeatjah ståvrojne jïh moenehtsinie. SUPU er gitt en fri rolle og kan arbeide med de saker de selv finner relevante. SUPU aktem frijje råållam åådtjeme jïh maahta dej aamhtesigujmie barkedh mejtie tuhtjieh sjyöhtehke. Utvalget og medlemmene kan fritt uttale seg til media og ta opp de saker de måtte ønske med andre instanser. Moenehtse jïh lïhtsegh maehtieh frijjelaakan meedijasse soptsestidh, jïh bæjjese vaeltedh dejtie aamhtesidie dah sijhtieh jeatjah suerkiejgujmie. Utvalget skal fungere som et kontaktledd mellom samisk ungdom og Sametinget, men også som høringsinstans og som ”vaktbikkje” overfor Sametinget når det gjelder ungdomssaker. Moenehtse edtja gaskeselïhtsine årrodh saemien noeri jïh Saemiedigkien gaskem, bene aaj goh govlehtimmieinstansine jïh “vaeptiebïenjine” Saemiedigkien vööste, gosse lea noereaamhtesi bïjre. På den måten kan SUPU bistå Sametinget i utformingen av tingets ungdomsprofil og ungdomspolitikk. Naemhtie SUPU aaj maahta Saemiedigkiem viehkiehtidh saemiedigkien noereprofijlem jïh noerepolitihkem evtiedidh. Vil diskutere rasismens konsekvenser Sæjhta rasismen konsekvensh digkiedidh Samisk Parlamentarisk Råd og Sametinget i Norge arrangerer ungdomskonferanse 31. mai - 2. juni 2013 utenfor Oslo. Saemien paralmentarihkeles Raerie jïh Saemiedigkie Nöörjesne noerekonferansem öörnedieh suehpeden 31.b – ruffien 2.b. 2013 Oslon ålkolen. Temaet for konferansen er hverdagsrasisme. Konferansen teema lea aarkebiejjien rasisme. Sametingets Ungdomspolitiske Utvalg (SUPU) er verter for konferansen, og ønsker å sette fokus på utfordringene rundt hverdagsrasisme, hvordan man kan håndtere rasisme og konsekvensene som følger. Saemiedigkien Noerpolitihkeles Moenehtse (daaroen SUPU) lea gåassoehtæjjah konferansese, jïh sæjhta tjelmide bïejedh haestiemidie aarkebiejjien rasismen bïjre, guktie maahta rasismem jïh konsekvenside minngielisnie gïetedidh. - Som unge samer havner vi i blant i situasjoner der vi blir svar skyldige og ender opp som ambassadører for hele folket. - Goh noere saemieh dle såemies aejkien heannadimmine båetebe gusnie ibie maehtieh eensi vaestiedassem vedtedh, jïh ambassadöörine sjïdtebe gaajhkide saemide. Når undertonen i en påstand er rasistisk eller et spørsmål blir stilt for å provosere, kan det være vanskelig å vite hva og hvordan man skal svare. Gosse dïhte rïektes mïele aktene jiehtegisnie rasistiske, jallh akte gyhtjelasse gihtjesåvva juktie provoseradidh, dle maahta gïerve årrodh daejredh maam jïh guktie edtja vaestiedidh. Under konferansen skal vi øve på dette gjennom praktiske øvelser og workshops, vi skal også lære om våre egne rettigheter fra eksperter på området. Konferansesne edtjebe disse haarjanidh dæjpeles haarjanimmiej tjïrrh jïh workshop’ine, mijjieh edtjebe aaj mijjen jïjtsh reaktaj bïjre lïeredh maehteles almetjijste daennie suerkesne. Første steg mot god argumentasjon er kunnskap, forklarer Sagka Marie Danielsen, leder av SUPU. Voestes sïlle akten hijven argumentasjovnen vööste lea daajroe, Sagka Marie Danielsen buerkeste, SUPUn åvtehke. Konferansen begynner fredag 31. mai kl. 14:00 på Quality Hotel Olavsgaard utenfor Oslo og avsluttes søndag 2. juni. Konferanse aalka bearjadahken, suehpeden 31.b. ts. 14.00 Quality Hotel Olavsgaard’sne Oslon ålkolen jïh orrije aejlegen ruffien 2.b. SUPU-lederen antar det vil være rundt 50 deltakere mellom 16 og 30 år fra Norge, Sverige, Finland og Russland på konferansen. SUPUn åvtehke aervede medtie 50 noerh,16 jïh 30 jaepiej gaskem, Nöörjeste, Sveerjeste, Såevmeste jïh Russlaanteste sijhtieh meatan årrodh konferansesne. Hun oppfordrer alle interesserte i å melde seg på. Dïhte haasta gaajhkesidie mah iedtjem utnieh bïeljelidh jis sijhtieh meatan årrodh. - Hverdagsrasisme er et tema som er viktig å diskutere og vi håper at DU deltar og kommer med dine erfaringer og synspunkter, uttaler Sagka Marie Danielsen avslutningsvis. - Aarkebiejjien rasisme lea akte teema mij lea vihkeles digkiedidh jïh mijjieh gegkestibie DATNE leah meatan jïh dov dååjrehtimmiejgujmie jïh vuajnoejgujmie båatah, Sagka Marie Danielsen minngemosth jeahta. For mer informasjon om konferansen: Vielie bïevnesh konferansen bïjre: SUPU, e-post: supu@samediggi.no SUPU, e-påaste: supu@samediggi.no Sametinget, tlf. nr. +47 78 48 42 35. Saemiedigkie, tell. nr. +47 78 48 42 35. Meld deg på her. Bïeljelh daesnie jis sïjhth meatan årrodh. Frist for påmelding: 15.mai. Bïeljelimmiemierie: Suehpeden 15.b. Det er ledig vikariat i 60 % for sykepleier som er innvilget e tt års permisjon. 60% barkoe gaavnoes goh skïemtjesåjhtere, mij jaepiem permisjovnem åådtjeme. Vikariat Røyrvik omsorgssenter - 60 % st. - sykepleier Sæjjasadtje-barkoe Raarvihken håksoejarngesne – 60% skïemtjesåjhtere Vi etterspør off. godkjent sykepleier til vikariat i 60 %. Vaajtelibie byjjes dåhkasjehteme skïemtjesåjhterem 60% barkose. Stillingen er i turnus ved Røyrvik omsorgssenter. Vuartasjibie guktie lea jïh mejtie lea sjiehteles daan barkose. Kommunen vil være behjelpelig med å skaffe bolig/overnattingsmuligheter. Tjïelte maahta viehkiehtidh gåetieluhpiem/gåetiem gaavnedh. Lønn etter avtale. Baalhka latjkoen mietie. Ansettelse i henhold til gjeldende lovverk, reglement og tariffavtale med 2 % innskudd i KLP. Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Vaajtelibie maahtah dallah aelkedh. Det er ønskelig med snarlig tiltredelse Minngemes syøkemebiejjie: 15.11.2013 Spørsmål om stillingen kan rettes til: Jis gyhtjelassh barkoen bïjre åtnah, bïeljelh: 74 33 63 53 /930 89 435. Vi foretrekker elektronisk søknad via kommunens hjemmeside. Mijjieh vaajtelibie elektronihke syøkemem seedth dan tjïelten hïejmebielien tjirrh. Utlysning og søknadsskjema finner du på kommunens hjemmeside: www.royrvik.kommune.no Attester og vitnemål sendes ikke nå men tas med til evt. jobbintervju. Luvsegem jïh syøkemegoerem tjïelten hïejmebielesne gaavnh. Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoeredallese båatah. Søkerliste kan bli offentliggjort selv om søker ber om unntak jfr. off.loven § 25. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syøkije vaajtele dam tjeakosne utnedh, off.laake §25. Tale på nasjonaldagen 2014 / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Håaleme goevten 6.b. 2014 / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Tale på nasjonaldagen 2014 Håaleme goevten 6.b. 2014 Kjære alle sammen. Gieries gaajhkesh dovnesh. Gratulerer med dagen. Lahkoe biejjine. I dag, 6. februar, feirer vi vår nasjonaldag sammen i Norge, Sverige, Finland og Russland. Daan biejjien, goevten 6.b., mijjen åålmegebiejjiem ektesne heevehtibie Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne. Vi feirer den med flagg og nasjonalsang. Mijjieh dam saeveginie jïh åålmegelaavloeminie heevehtibie. Med kunnskapen om vår historie og blikket på vår framtid. Dejnie daajrojne mijjen histovrijen bïjre jïh tjelmiejgujmie dan båetijen aejkien vööste. Vi feirer med fest, god mat og mange ulike og varierte aktiviteter i de samiske lokalsamfunnene. Mijjieh heevehtibie feestine, njaelkies beapmojne jïh gelliesåarhts jïh joekehts darjomigujmie saemien siebriedahkine. Vår nasjonaldag er forholdsvis ny, bare 21 år gammel. Mijjen åålmegebiejjie lea naa noere, ajve 21 jaepien båeries. Feiringen tar mange former, det ser jeg når jeg besøker de ulike kommuner og steder. Heevehtimmie ovmessie vuekieh åådtje, dam vuajnam gosse guessine mïnnem dejnie ovmessie tjïeltine jïh sijjine. Noe samles vi rundt som felles symboler og aktiviteter, uansett hvor vi bor. Mijjieh man akt bïjre tjåanghkenibie goh tjåenghkies symbovlh jïh darjomh, saaht gusnie årroeminie. På samme måte som vi hele tiden former innholdet i vårt samfunn og kultur, former vi innholdet i vår – samenes – nasjonaldag. Seammalaakan goh mijjieh iktesth sisvegem hammoedibie mijjen siebriedahkesne jïh kultuvresne, mijjieh sisvegem mijjen- saemiej – åålmegebiejjesne hammoedibie. I dag feirer vi at vi er hvem vi er. Daan biejjien heevehtibie mijjieh libie gie libie. Vi er samer, og vi er det på hver vår måte. Mijjieh saemieh, jïh dam libie fïereguhtelaakan. Mye er felles, men mye er også forskjellig. Jïjnje tjåenghkies, men jïjnje aaj joekehts. 6. februar er naturligvis en dag for stolthet, men i like stor grad dagen for fellesskap, med mangfold og for raushet. Goevten 6.b. lea hævvi akte biejjie garmeresvoetese, men seamma jïjnje akte biejjie ektievoetese, gellievoetese jïh boerehksvoetese. Samene har feiret 6. februar som nasjonaldag siden 1993. Saemieh leah goevten 6. b. åålmegebiejjine heevehtamme jaepien 1993 raejeste. Årets nasjonaldag er likevel spesiell for oss i Norge. Daan jaepien åålmegebiejjie lea læjhkan sjïere mijjese Nöörjesne. I år markerer vi både Sametingets 25 –års jubileum og og grunnlovens 200-års jubileum. Daan jaepien dovne Saemiedigkien 25-jaepien jubileumem jïh maadthlaaken 200-jaepien jubileumem heevehtibie. Det gir oss anledning til å tenke nøyere over folkestyret og våre demokratiske idealer. Daate mijjese nuepiem vadta veelebelaakan almetjeståvroen jïh mijjen demokrateles åvteguvviej bïjre ussjedidh. Grunnlovens bestemmelser er demokratiets byggestener. Maadthlaaken nænnoestimmieh leah demokratijen tseegkemegierkieh. Et uttrykk for våre beste og viktigste idealer. Akte væhta mijjen bööremes jïh vihkielommes åvteguvvide. Grunnloven balanserer interessene til individer, folkegrupper og staten. Maadthlaake almetji, almetjetjïerti jïh staaten ïedtjide jïebnelaakan steeri. Allikevel gikk det altså 100 år fra den første utgaven av grunnloven til kvinner fikk allminnelig stemmerett. Læjhkan dle amma 100 jaepieh veesi dehtie voestes låhkoste maadthlaakeste goske nyjsenæjjah sïejhme steemmereaktam åadtjoejin. Det gikk nesten 200 år før beskyttelse av urfolk og minoriteter ble en del av grunnloven. Mahte 200 jaepieh veesin åvtelen vaarjelimmie aalkoealmetjijstie jïh unnebelåhkojste akte bielie maadthlaakeste sjïdti. D et viser at grunnloven først og fremst er et barn av sin tid, av det samfunnet den er ment å regulere. Daate vuesehte maadthlaake uvtemes lea akte maana sov tïjjeste, dehtie siebriedahkeste maam ussjedamme edtja stuvrehtidh. Den er uttrykk for våre aller beste idealer – slik vi til enhver tid definerer dem. Dïhte akte væhta mijjen ellen bööremes åvteguvvide – naemhtie mijjieh iktesth dejtie tjïelkestibie. Og den endrer seg etter hvert som samfunnet endrer sine idealer og verdier. Jïh dïhte jorkese mearan siebriedahke sov åvteguvvieh jïh aarvoeh jarkeleminie. I 1988, året før det første Sametinget åpnet, fikk grunnloven en ny bestemmelse som sikret det samiske folkets særskilte status og beskyttelse: Jaepien 1988, jaepien åvtelen dam voestes Saemiedigkiem rïhpesti, maadthlaake aktem orre nænnoestimmiem åadtjoeji mij saemiej sjïere staatusem jïh vaarjelimmiem gorredi: Det var radikale endringer i sin tid, og fremdeles oppleves denne anerkjennelsen av samene som urfolk som kontroversiell av enkelte. Daate lij gaajh stoerre jarkelimmieh sov tïjjen, jïh annje såemies tuhtjieh daate jååhkesjimmie saemijste goh aalkoealmetjh lea rijtedihks. I dag er imidlertid Sametinget en del av kjernen i det norske demokratiske systemet. Daan biejjien lea badth Saemiedigkie akte bielie dehtie jïrremistie nöörjen demokrateles systeemesne. Det er ikke slutten på den samiske kampen for anerkjennelse, men snarere en fortsettelse. Ij leah nåhkeme dan saemien gæmhpose jååhkesjimmiem åadtjodh, men buerebe akte guhkiedimmie. Vi står i år overfor en ganske stor bearbeiding av Grunnloven. Daan jaepien akte naa stoerre jarkelimmie Maadthlaakeste dorjesåvva. De grunnleggende menneskerettighetene skal inn i loven, og lovens språkdrakt skal moderniseres. Doh vihkielommes almetjereaktah edtjieh laaken sïjse, jïh laaken gïele edtja orre gïelehammoem åadtjodh. Vi samer er et folk, med rett og frihet til å selv definere vår egen framtid. Mijjieh saemieh akte åålmege, jïh reaktam jïh frijjevoetem utnebe jïjtje mijjen jïjtse båetijen aejkien tjïelkestidh. Samisk og norsk er likeverdige språk i Norge. Saemien jïh nöörjen lea seammavyörtegs gïelh Nöörjesne. Vi har all grunn til å forvente at dette speiles bedre i dagens grunnlov enn for 200 år siden. Mijjieh maehtebe badth veanhtadidh daate buerebe våajnoes sjædta daan beajjetje maadthlaakesne, goh 200 jaepien gietjeste. De grunnlovsfestede idealer om demokrati, rettssikkerhet, likeverd og ytringsfrihet gjorde det mulig for oss samer å utvikle vårt eget nasjonale parlament. Dah viedteldihkie åvteguvvieh maadthlaakesne demokratijen, reaktajearsoesvoeten, seammavyörtegsvoeten jïh håalemefrijjevoeten bïjre, mijjem saemide viehkiehtin mijjen jïjtse nasjovnaale parlameentem evtiedidh. Grunnloven og Sametinget er garantistene for demokratisk deltakelse og for gradvis utvikling av våre friheter og rettigheter som folk. Maadthlaake jïh Saemiedigkie leah dah garantisth ihke mijjieh goh åålmege åadtjobe demokrateles meatan årrodh jïh ahkedh mijjen frijjevoeth jïh reaktah evtiedidh. Vi feirer ikke alene i dag. Ibie mijjieh oktegh daan biejjien heevehth. Vi deler dagen med resten av verden, med resten av landet og resten av bygda. Mijjieh biejjiem juekebe abpe vearteninie, mijjen laantine jïh voenine. Vi inviterer alle våre naboer, venner og medborgere til å delta i feiringen. Mijjieh bööredibie gaajhkh mijjen kraannah, voelph jïh meatanårrojh meatan årrodh heevehtimmesne. Dette er en dag til å vise stolthet for det vi er: ett folk i fire stater. Daate akte biejjie mijjieh maehtebe garmerdidh dam libie: akte åålmege njieljie staatine. Ett folk som deler språk, historie, kultur og drømmer om vår felles framtid. Akte åålmege mij gïelem, kultuvrem jïh nïekedassh juaka akten båetijen aejkien bïjre. Språket trenger litt hjelp. Gïele ohtje viehkiem daarpesje. Språket trenger litt hjelp. Derfor lanserer vi i dag en tjeneste på www.sátni.org: en digital ordbok mellom alle tre samiske språk og de nordiske språkene. Dan åvteste aktem dïenesjem bæjhkoehtibie dan biejjien nedtesijjesne www.baakoe.org: akte digitaale baakoegærja gaajhkine golme gïeline jïh noerhtelaanti gïeline. Jeg håper den vil være til hjelp for dere som ønsker å lære og å bruke samisk. Manne gegkestem dïhte viehkine sjædta dijjese mah sijhtieh lïeredh jïh saemien nuhtjedh. Min drøm er en framtid der unge med letthet kan velge en utdanning og bruke sitt språk i visshet om også samisk er et levende språk i verden. Mov nïekedasse lea akte båetije aejkie gusnie noerh aelhkieslaakan maehtieh ööhpehtimmiem veeljedh jïh sijjen gïelem nuhtjedh, jïh daejredh saemien aaj akte jielije gïele veartenisnie. En framtid der det samiske språk og vår kultur et anses som rikdom og kompetanse, og ikke en byrde. Akte båetije aejkie gusnie saemien gïele jïh mijjen kultuvre leah åtneme goh ræjhkoesvoete jïh maahtoe, jïh ij akte löövles maajsoe. Jeg drømmer om en framtid der det samiske samfunnet ikke anses som en bremsekloss for framskritt, men er en naturlig del av vår nasjonale og likeverdige sameksistens. Manne akten båetijen aejkien bïjre nïekedem gusnie saemien siebriedahke ij vååjnh goh akte heerrehke evtiedæmman, men akte iemie bielie mijjen nasjovnaale jïh seammavyörtegs ektiejieliedistie. Der vi tar på alvor det Kongen sa ved åpningen av Sametinget i 1997: at staten Norge er bygget på territoriet til to folk: nordmenn og samer. Mijjieh tjarke ååktebe dam maam Gånka rïhpestimmesne Saemiedigkeste jeehti jaepien 1997: staate Nöörje lea tseegkesovveme göökte åålmegi dajvesne: nöörjen almetjh jïh saemieh. I dag feirer vi. Daan biejjien heevehtibie. Det trenger vi, det har vi fortjent. Dam daarpesjibie, mijjieh dam dïenestamme. Men husk også at denne dagen er resultatet av mange menneskers kamp gjennom mange år for de frihetene og de rettighetene vi i dag har. Men mujhtieh aaj daate biejjie lea akte illedahke dejstie gellijste almetjijstie mah leah gymhpeme dej frijjevoeti jïh reaktaj åvteste mejtie utnebe daan biejjien. Vi vandrer i fotsporene til disse. Mijjieh dej gïejine vaanterdibie. De har vist oss at verden alltid kan forandres til det bedre. Dah leah mijjem vuesiehtamme veartene iktesth maehtieh jarkerostedh dan buaratjommesasse. For de som forandrer verden, er de som tror den kan forandres. Juktie dah mah veartenem jarkele, leah dah mah vienhtieh veartene maahta jarkerostedh. Gratulerer med dagen. Lahkoe biejjine. Taper ressurskampen / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Virhtiegæmbpoem teehpie / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Samiske museer taper i forhold til norske museer. Saemien museumh teehpieh dej nöörjen museumi vööste. Det viser en rapport som Cand. oecon. Stein Storsul har utarbeidet for Sametinget. Daate akte reektehtse vuesehte maam Cand.oecon. Stein Storsul Saemiedægkan dorjeme. De samiske museene har knappe ressurser, små og sårbare fagstaber, meget utilfredsstillende lokaliteter og utilstrekkelig vekst i de økonomiske rammene. Dej saemien museumi vaenie vierhtieh, smaave jïh prååsehke faagedåehkieh, gaajh nåake museumtjiehtjelh jïh ij nuekies lissiehtimmie dejnie ekonomeles mierine. Sametinget overtok forvaltningen av de samiske museene i 2002. Saemiedigkie reeremem dejstie saemien museumijstie åadtjoeji jaepien 2002. Samtidig overtok Sametinget ansvaret for å fordele statlige tilskudd til disse museene. Seamma aejkien dle Saemiedigkie dïedtem åadtjoeji staateles dåarjoeh joekedidh daejtie museumidie. Dette skiftet skjedde i forbindelse med gjennomføringen av den nasjonale museumsreformen, og også som en prinsipiell etterlevelse av grunnleggende forpliktelser der et urfolk skal kunne forvalte sin egen kulturarv. Daate jarkelimmie sjïdti dellie goh dam nasjovnale museumereformem tjïrrehti, jïh aaj goh akte prinsihpeles jeakadimmie dejstie vihkielommes åeliedimmijste, gusnie aalkoealmetjh edtjieh maehtedh sov jïjtse kultuvreaerpiem reeredh. Cand. oecon. Stein Storsul har gjennomgått situasjonen for de samiske museene og sammenlignet tallene for museer utenfor Sametingets forvaltning. Cand.oecon. Stein Storsul lea tsiehkiem vuartasjamme dejtie saemien museumidie, jïh taallide viertiestamme museumidie Saemiedigkien reeremen ålkolen. Her er hovedpunktene i analysen. Daesnie analyjsen åejviemearhketjh. Museene er stolte av at de finnes som en samisk grunnstamme av institusjoner for ivaretakelse av den samiske kulturarven, av den faglige kompetansen ved museene og de samlingene av materiell og immateriell kulturarv som de forvalter. Dah museumh leah garmeres ihke dah gååvnesieh goh akte saemien åejvieroehtse institusjovnijste, juktie gorredidh dam saemien kultuvreaerpiem, dam faageles maahtoem museuminie jïh våarhkoeh daeverijstie jïh immaterijelle kultuvreaerpeste, mejtie reerieh. Musenes muligheter ligger i å videreutvikle en pådriverrolle i samisk kulturbygging, mer forskning og bedre formidling. Museumi nuepieh leah aktem tsevtsiedæjjaråållam vijriesåbpoe evtiedidh saemien kultuvrebigkemisnie, vielie dotkemisnie jïh buerebe vuesiehtimmesne. Museene har små og sårbare fagstaber og meget utilfredsstillende lokaliteter. Dah museumh smaave jïh prååsehke faagedåehkieh utnieh, jïh gaajh nåake museumetjiehtjelh. Museene anser at Sametinget må framstå med en tydeligere vilje i realiseringen og samordningen av ansvaret og retten til forvaltning av samenes egen kulturarv. Dah museumh utnieh Saemiedigkie tjuara aktem tjïelkebe væljoem vuesiehtidh satne sæjhta dïedtem jïh reaktam saetniedehtedh jïh iktedidh, juktie saemiej jïjtse kultuvreaerpiem reeredh. Museene har behov for å styrke sitt faglige grunnlag gjennom repatriering(tilbakeføring) av samlinger fra andre museer, ny innsamling av materiell og immateriell kulturarv, og å styrke og bygge ut sine faglige staber innenfor både FOU og formidling. Dah museumh daarpesjieh sov faageles våaromem nænnoesåbpoe darjodh repatrieringen tjïrrh (daeverh bååstede sertedh) våarhkojste jeatjah museumijstie, daeverh jïh immaterijelle kultuvreaerpiem orresistie tjöönghkedh, jïh lissiehtidh jïh vijriedidh sijjen faagedåehkieh, dovne FOU’en jïh vuesiehtimmien sisnjeli. Museene har et påtrengende behov for å trygge samlingene i bedre bygninger for magasiner og utstillinger. Dah museumh aktem gaajh stoerre daerpiesvoetem utnieh våarhkojde buerebelaakan vaarjelidh buerebe gåetine magasijnide jïh vuasahtallemidie. Det er bare ett museum som har klimastyrt magasin. Ajve akte museume klijmastuvreldh magasijnem åtna. Museene har behov for å styrke de samiske språk i aktiv anvendelse i museumsarbeidet. Museum daarpesjieh saemien gïelide nænnoesåbpoe darjodh akten eadtjohke åtnoen tjïrrh museumebarkosne. Museene anser at det er avgjørende viktig for dem å ha ressurser til aktiv deltakelse i faglige norske og nordiske nettverk både til kollegamuseer, universiteter, høgskoler og andre institusjoner. Dah museumh vienhtieh joekoen vihkeles dah vierhtieh utnieh, guktie maehtieh eadtjohkelaakan meatan årrodh faageles nöörjen jïh noerhtelaanti viermine, dovne kollegamuseumidie, universitetide, jïlleskuvlide jïh jeatjah institusjovnide. De samiske museene anser at de ikke har fått ta del i den finansielle utviklingen som øvrige deler av museumssektoren har hatt gjennom museumsreformen. Dah saemien museumh vienhtieh dah eah leah åådtjeme meatan årrodh dennie finansijelle evtiedimmesne, goh museumesektovren jeatjah bielieh åtneme museumereformen tjïrrh. Det er det bredt anerkjent at det er et påtrengende behov for at museene både blir bedre koordinert innenfor en politisk agenda for samisk kulturarv, og for bedre anvendelse av knappe ressurser. Nov lea ojhte jååhkesjamme saemien museumh dovne daarpesjieh buerebe iktedamme sjïdtedh akten politihkeles soejkesjen sisnjelen saemien kultuvreaarpan, jïh vaenie vierhtieh buerebelaakan nåhtadidh. Den faglige oppfølgingen fra ABM-utvikling (i dag Norsk kulturråd) ble svekket etter at Sametinget overtok forvaltningen – i hvert fall ikke så aktiv i oppfølgingen som overfor de norske museene. Dïhte faageles vijriesåbpoe barkoe ABM-evtiedimmeste (daan biejjien Nöörjen kultuvreraerie) viesjiesåbpoe sjïdti mænngan goh Saemiedigkie reeremem åadtjoeji – raaktan ij dan eadtjohke dåarjedimmesne goh dej nöörjen museumi vööste. Analysen viser at flere fylkeskommuner og kommuner har redusert sine tilskudd til samiske museer etter at Sametinget overtok forvaltningsansvaret. Analyjse vuesehte jienebh fylhkentjïelth jïh tjïelth leah sijjen vierhtieh giehpiedamme saemien museumidie mænngan Saemiedigkie reeremedïedtem åadtjoeji. -Jeg er stolt over jobben de samiske museene gjør med sine knappe ressurser. -Manne dam barkoem garmerdem maam saemien museumh darjoeh sijjen vaenie vierhtiejgujmie. De fungerer som samiske fyrtårn både lokalt og regionalt, og er viktige kompetanseinstitusjoner for hele samfunnet. Dah leah goh tjoelth dovne voenges jïh regijovnale, jïh leah vihkeles maahtoeinstitusjovnh abpe siebriedahkese. Museene har en viktig rolle i forvaltningen av vår felles kulturarv og derfor er det beklagelig at museene taper i forhold til norske museer, sier rådsmedlem Vibeke Larsen. Dah museumh aktem vihkeles reeremeråållam utnieh reeremisie mijjen tjåenghkies kultuvreaerpeste, jïh dannasinie nåake dah museumh teehpieh dej nöörjen museumi vööste, raerielïhtsege Vibeke Larsen jeahta. -Overføringen av de samiske museene til Sametingets forvaltning har ikke ført til den styrking som øvrige museer i Norge har hatt. -Sertiestimmie dejstie saemien museumijste Saemiedigkien reeremasse ij leah dam bueriedimmiem buektiehtamme goh jeatjah museumh Nöörjesne åtneme. Dette var neppe tilsiktet da ansvarsoverføringen skjedde, og er antagelig i strid med internasjonale forpliktelser som Norge har ovenfor urfolk, sier Larsen. Idtji jallan dam vienhti gosse sertiestimmiem dïedteste darjoeji, jïh nov lea dïhte aaj gaskenasjovnale åeliedimmiej vööste mejtie Nöörje åtna aalkoealmetji vööste, Larsen jeahta. Rådsmedlem Vibeke Larser sier at Sametinget vil fortsette å støtte oppunder de samiske museenes viktige arbeid, samtidig som sametingsrådet vil fremme behovene som museene ser nødvendig for å kunne ivareta den samiske kulturarven på en forsvarlig måte. Raerielïhtsege Vibeke Larsen jeahta Saemiedikgie sæjhta jåarhkedh saemien museumi vihkeles barkoem dåarjedidh, seamma aejkien goh saemiedigkieraerie sæjhta daerpiesvoetide buektedh mejtie museumh vuejnieh daerpies jis edtjieh buektiehtidh dam saemien kultuvreaerpiem eensilaakan voebnesjidh. Tettere samarbeid mellom Sametinget og språksentrene / Forvaltningsområde / Språk / Forsiden - Sametinget Lïhkebe laavenjostoe Saemiedigkien jïh gïelejarngi gaskem / Reeremedajve saemien gïelide / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Tettere samarbeid mellom Sametinget og språksentrene Lïhkebe laavenjostoe Saemiedigkien jïh gïelejarngi gaskem De samiske språksentrene har en sentral rolle i arbeidet for å styrke og utvikle samisk språk lokalt. Saemien gïelejarngh aktem vihkeles råållam utnieh saemien gïelem nænnoestehtedh jïh evtiedidh voengesne. Forbedret samarbeid mellom Sametinget og de samiske språksentrene og også samarbeid mellom språksentrene er ett av satsningsområdene i "Sametingets strategier for samiske språksentre" som skal behandles på plenumsmøtet i juni 2015. Bueriedamme laavenjostoe Saemiedigkien jïh dej saemien gïelejarngi gaskem jïh aaj laavenjostoe gïelejarngi gaskem lea akte dejstie sjïere barkoesuerkijste "Saemiedigkien strategijesne saemien gïelejarngide" maam edtja stoerretjåanghkosne gïetedidh ruffien 2015. -Sametingsrådet ser det som viktig å legge til rette for aktive og levedyktige språksentre, og foreslår derfor en rekke endringer som blant annet skal tilrettelegge for økt økonomisk forutsigbarhet og styrking av samarbeid mellom Sametinget og de samiske språksentrene, sier sametingspresident Aili Keskitalo. -Saemiedigkieraerie tuhtjie vihkeles sjïehteladtedh eadtjohke jïh jielije gïelejarngide, jïh dan åvteste gellie jarkelimmieh raereste mah gaskem jeatjah edtjieh lissiehtamme ekonomeles daajrose sjïehteladtedh tïjjen åvtese, jïh laavenjostoem nænnoestehtedh Saemiedigkien jïh dej saemien gïelejarngi gaskem, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Langsiktighet Guhkiebasse Gjennom innføring av 3 årige virksomhetsplaner og en økning av aktivitetstilskudd til de samiske språksentrene imøtekommer Sametinget språksentrenes behov for langsiktig planlegging og forutsigbarhet. Gosse 3-jaepien darjomesoejkesjh tjïrrehte jïh darjomedåarjoem lissehte dejtie saemien gïelejarngide, dellie Saemiedigkie gïelejarngi daerpiesvoeth krööhkie akten guhkiebasse jïh daajroes soejkesjimmien bïjre. Dette innebærer at språksentrene i stor grad er med på å styre sin egen aktivitet. Daate sæjhta jiehtedh gïelejarngh jeenjemasth leah meatan jïjtse darjomem stuvrieh. Et differensiert aktivitetstilskudd vil gi rom for planlegging av aktiviteter ut i fra lokale behov og samtidig legge til rette for en mer helhetlig språkplanlegging hos det enkelte språksenter. Akte joekehtamme darjomedåarjoe sæjhta nuepiem vedtedh darjomh soejkesjidh voenges daerpiesvoeti mietie, jïh seamma tïjjen akten elliesåbpoe gïelesoejkesjæmman sjïehteladtedh fïereguhtene gïelejarngesne. I tillegg til at Sametinget de siste årene har økt grunntilskuddet til språksentrene, så øker man nå også aktivitetstilskuddet betraktelig. Lissine Saemiedigkie lea maadthdåarjoem gïelejarngide lissiehtamme dej minngemes jaepiej, dellie aaj darjomedåarjoem jïjnjem lissehte daelie. Dette for å gi språksentrene en forutsigbar økonomisk ramme. Daate dorjesåvva juktie gïelejarngide aktem daajroes ekonomeles mieriem vedtedh. -Vi ønsker å legge til rette for økt aktivitet lokalt, og at språksentrenes aktiviteter skal styres av de lokale behovene der språksentrene er, sier Keskitalo. -Mijjieh sïjhtebe sjïehteladtedh lissiehtamme darjoemidie voengesne, jïh gïelejarngi darjomh edtjieh stuvresovvedh dejstie voenges daerpiesvoetijste gusnie gïelejarngh leah, Keskitalo jeahta. Økt samarbeid Lissiehtamme laavenjostoe Videre foreslås det at Sametinget i større grad tar ansvar for veiledning og rådgivning til de samiske språksentrene. Raereste aaj Saemiedigkie edtja vielie dïedtem vaeltedh bïhkedimmien jïh raeriestimmien åvteste dejtie saemien gïelejarngide. Sametinget skal i samarbeid med språksentrene blant annet legge til rette for økt samarbeid, videreutvikle dagens språksentertreff, arrangere faglige samlinger, etablere nettverksforum og utarbeide strategier for økt rekruttering til studier i samisk språk og kompetanseheving for ressurspersoner. Saemiedigkie edtja gïelejarngigujmie ektine gaskem jeatjah sjïehteladtedh lissiehtamme laavenjostose, guhkiebasse evtiedidh daan beajjetje gïelejarngetjåanghkoeh, faageles gaavnedimmieh öörnedidh, viermiem tseegkedh jïh strategijh evtiedidh juktie learojde saemien gïelesne dåårrehtidh, jïh maahtoem lutnjedh vierhtiealmetjidie. -Vi er klar over at mangel på faglig kompetanse er en stor utfordring, og at det er behov for kompetanseheving og jevnlig veiledning av ressurspersonene hos de samiske språksentrene. -Mijjieh badth daejrebe akte stoerre haesteme faageles maahtoe fååtese, jïh daerpies maahtoelutnjeminie jïh jaabnan bïhkedimmine vierhtiealmetjijstie dejnie saemien gïelejarngine. Det er ressurspersonene som utgjør språksentrene og det vil være vanskelig å igangsette kurs og aktiviteter uten disse. Vierhtiealmetjh dah mah leah gïelejarngh, jïh sæjhta geerve årrodh kuvsjigujmie jïh darjomigujmie nïerhkedh dej namhtah. Det er derfor viktig å utarbeide gode strategier for rekruttering og kompetanseheving, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Dan åvteste vihkeles hijven strategijh evtiedidh dåårrehtæmman jïh maahtoelutnjemasse, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Sametingspresidenten har stor tro på forbedret samarbeid mellom Sametinget og de samiske språksentrene, og vil også legge til rette for økt samarbeid mellom de ulike språksentrene. Saemiedigkiepresidente stoerre jaahkoem åtna akten bueriedamme laavenjostose Saemiedigkien jïh dej saemien gïelejarngi gaskem, jïh sæjhta aaj sjïehteladtedh lissiehtamme laavenjostose dej ovmessie gïelejarngi gaskem. -Sametinget og samiske språksentre har et felles mål – å øke antall språkbrukere og øke bruk av samiske språk. -Saemiedigkie jïh saemien gïelejarngh aktem tjåenghkies ulmiem utnieh - låhkoem gïeleutniejijstie lissiehtidh jïh åtnoem saemien gïelijste lissiehtidh. Dette kan vi bare nå ved å stå sammen, avslutter Keskitalo. Dam maehtebe buektiehtidh jis ektesne tjåadtjobe, Keskitalo minngemosth jeahta. For mer info: Sametingspresident Aili Keskitalo, 971 29 305 Vielie bïevnesh: Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo, 971 29 305 Les mer om samiske språksentre: http://www.sametinget.no/Spraak/Snakk-samisk-te-mae/Artikler/Samiske-spraaksentre Saemien gïelejarngh: http://www.saemiedigkie.no/Giele/Saemesth-munnjien/Artikler/Saemien-gielejarngh Tibet - 60 års okkupasjon er 60 år for lenge Sametingspresident Aili Keskitalo uttrykker dyp bekymring for situasjonen i Tibet. Tibet - 60 jaepieh ritneminie lea 60 jaepieh fer guhkie Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta satne tsiehkeste Tibetesne tjarke tjoeperde. 10. mars i år markerer en 60 års kinesisk okkupasjon av Tibet, hvor undertrykkelse av grunnleggende menneskerettigheter har vært en daglig erfaring for det tibetanske folk. Njoktjen 10.b. daan jaepien aktem 50 jaepien guhkies kinesiske ritnemem Tibeteste mïerhkesje, gusnie dïedtelgimmie dejstie vihkielommes almetjereaktijste akte biejjieladtje dååjrehtimmie orreme almetjidie Tibetesne. Tibetanere har kjempet og kjemper fortsatt for sine menneskerettigheter og kulturelle verdighet, sitt språk, sin historie og religion. Tibetaanerh leah gymhpeme jïh annje sijjen almetjereaktaj jïh kultuvrelle vyörtegsvoeten, sijjen gïelen, sijjen histovrijen jïh religijovnen åvteste gæmhpoeminie. Tibetanerne kjemper for retten til en fortid, retten til en nåtid og retten til en framtid. Tibetaanerh reaktan åvteste gæmhpoeh akten åvtetje aajkan, akten daan baalan jïh akten båetijen aajkan. - Kinesiske myndigheter må forhandle med den tibetanske regjeringen i eksil med sikte på å sikre Tibet reell og genuin selvbestemmelse, sier Aili Keskitalo. - Åejvieladtjh Kineste tjuerieh dejnie tibetaanen reerenassine eksijlesne rååresjidh dejnie ulmine hoksedh Tibet tjïelke jïh sjïere jïjtjenænnoestimmiem åådtje, Aili Keskitalo jeahta. HH Dalai Lama besøkte Sápmi etter innvielsen av Sametinget for 30 år siden. Dalai Lama guessine mïnni Saepmesne rïhpestimmien mænngan Saemiedigkeste 30 jaepiej juassah. Han bidro dermed til politisk anerkjennelse av Sametinget og det samiske folk. Dan gaavhtan dïhte aktem politihkeles jååhkesjimmiem Saemiedigkeste jïh saemien åålmegistie vedti. - Det samiske folk har en lang tradisjon og en forpliktelse til å sette søkelys på situasjonen til andre folk og nasjoner som lider og lever under undertrykkelse, sier Keskitalo. - Saemien åålmege aktem guhkies aerpievuekiem jïh åeliedimmiem åtna tjoevkesem bïejedh mubpiej åålmegi jïh nasjovni tseahkan mah dïedtelgimmien nuelesne læjjadieh jïh jielieh, Keskitalo jeahta. Sametingspresidenten oppfordrer Norge og andre stater til å fortsette dialogen om menneskerettigheter og Tibet. Saemiedigkiepresidente Nöörjem jïh jeatjah staath haasta govlesadtemem jåerhkedh almetjereaktaj jïh Tibeten bïjre. Hun oppfordrer det internasjonale samfunnet til å fortsette arbeidet med å få avsluttet den kinesiske okkupasjon og militariseringen av Tibet. Dïhte dam gaskenasjonaale siebriedahkem haasta barkoem jåerhkedh guktie dïhte kinesiske ritneme jïh militariseradimmie Tibeteste orreje. - Vi må aldri glemme situasjonen i Tibet og vi må fortsette å påpeke forholdene inntil tibetanerne har oppnådd rettferdighet, avslutter sametingspresidenten. - Ibie tjoerh gåessie gih tsiehkiem Tibetesne åajaldidh, jïh tjoerebe jåerhkedh tsiehkide tjïertestidh goske tibetaanerh leah rïektesvoetem åådtjeme, saemiedigkiepresidente minngemosth jeahta. Tidligere regelverk / Stipend og tilskudd / Forsiden - Sametinget Tidligere regelverk / Stipendh jïh dåarjoeh / Saemiedigkie - Sametinget Les mer Lohkh jienebh Les mer Lohkh jienebh Til deg som har fått beskjed om å holde deg hjemme Dutnjien mij bïevnesem åådtjeme gåetesne årrodh Det er mye oppmerksomhet rundt det nye koronaviruset. Jïjnje tsåatskelesvoete dan orre koronavijrusen bïjre. De fleste som utvikler sykdommen Covid-19 får bare milde plager, men noen kan bli svært syke. Doh jeanatjommesh mah skïemtjelassem Covid-19 evtiedieh ajve lijnies vaejvieh åadtjoeh, men naakenh maehtieh joekoen skïemtjine sjïdtedh. Derfor prøver vi å bremse spredningen av smitte i samfunnet. Dan åvteste pryövebe suetiegeerjehtimmiem siebriedahkesne heerredh. Noen blir bedt av lege om å holde seg hjemme. Naakenh birresuvvieh dåaktaristie gåetesne årrodh. De som får påvist Covid-19 må isoleres helt fra andre mennesker. Dah mah Covid-19 åådtjeme tjuerieh ållesth isolasjovnesne årrodh jeatjah almetjijstie. De som ikke har fått påvist sykdom, men som kan ha vært utsatt for smitte, må være i det som kalles hjemme-karantene. Dah mah eah leah skïemtjelassem åådtjeme, men leah maahteme vaahresne årrodh suetiem åadtjodh, tjuerieh årrodh dan sisnie mij gohtjesåvva gåetiekaranteene. Hva er hjemme-isolasjon? Mij gåetie-isolasjovne? Hvis legen din har sagt at du har Covid-19, eller hvis du venter på prøvesvar, må du holde deg helt isolert slik at du ikke smitter andre. Jis dov dåaktere lea jeahteme dov lea Covid-19, jallh datne vuertieminie pryövevaestiedassh åadtjodh, tjoerh ållesth isolasjovnesne årrodh ollh datne mubpieh almetjh laanesth. Hjemme-isolasjon betyr at du skal være isolert fra alle, også fra dem du bor sammen med. Du kan ikke gå ut, du bør være på et rom for deg selv, spise på rommet og må ikke dele håndkle med andre. Gåetie-isolasjovne sæjhta jiehtedh datne edtjh ållesth isolasjovnesne årrodh gaajhkesijstie, aaj dejstie mejgujmie årroeminie. Ih åadtjoeh olkese vaedtsedh, tjoerh jïjtse tjiehtjielisnie årrodh eevre oktegh, tjiehtjielisnie byöpmedidh jïh ih tjoerh njaamelijniem mubpiejgujmie juekedh. Hvis tilstanden din forverrer seg, må du kontakte lege på telefon. Jis datnine vïerrebe sjædta, tjoerh dåakterem gaskesadtedh tellefovnesne. Det går også an å være isolert på sykehus. Aaj gåarede isolasjovnesne årrodh skïemtjegåetesne. Isolasjonen varer til legen sier at du er smittefri, eller at prøveresultatet viser at du ikke har Covid-19. Isolasjovne vaasa goske dåaktere jeahta dov ij leah vielie suetie, jallh pryöveilledahke vuesehte dov ij leah Covid-19. Hva er hjemme-karantene? Mij gåetie-karanteene? Hvis legen din har sagt at du ikke er syk, men at du har vært utsatt for smitte, må du være i karantene. Jis dov dåaktere lea jeahteme datne ih leah skïemtjes, men datne leah vaahresne orreme suetiem åadtjodh, tjoerh karanteenesne årrodh. Du må holde deg hjemme men det er ikke like strengt som ved hjemme-isolasjon. Dellie tjoerh gåetesne årrodh men ij leah seamma striengkies krïevenassh goh gåetie-isolasjovnesne. Hjemme-karantene betyr at du skal redusere kontakt med andre mennesker mest mulig, men du behøver ikke være helt isolert. Gåetiekaranteene sæjhta jiehtedh datne edtjh gaskesem giehpiedidh jeatjah almetjigujmie dan jïjnje gåarede, men ih daarpesjh ellies isolasjovnesne årrodh. Du kan ikke gå på skole, jobb, og andre aktiviteter og du kan ikke ta kollektivtransport (buss, trikk, t-bane, tog, fly eller ferge), men du kan gå en tur ute alene. Ih maehtieh skuvlesne, barkosne jïh jeatjah darjoeminie mïnnedh jïh ih maehtieh ektieskovhtem vaeltedh (busse, trigke, t-baane, girtie jallh feerja), men maahtah ålkone vaedtsedh oktegh. Dersom du begynner å få hoste, halsbetennelse, er kortpustet eller har feber, kontakt lege på telefon. Jis aalkah gossedh, tjeapohkeovlemem åadtjoeh, aalkah hïetedh jallh vaejliem åtnah, gaskesadth dåakterem tellefovnesne. Hjemme-karantene varer til 10 dager etter at du har vært smitteutsatt. Gåetiekaranteene vaasa 10 biejjieh mænngan datne leah suetievaahresne orreme. Hold deg oppdatert! Lohkh orrestamme bïevnesh! Myndighetene ber alle som bor i Norge om å lese viktig informasjon og råd om koronavirus på www.fhi.no og www.helsenorge.no. Åejvieladtjh gaajhkesidie birrieh mah Nöörjesne årroeh vihkeles bïevnesh jïh raerieh lohkedh koronavijrusen bïjre sæjrojne www.fhi.no jïh www.helsenorge.no. Rådene forandrer seg raskt. Raerieh varke jorkesieh. Informasjonen er tilgjengelig på norsk og engelsk. Bïevnesh nöörjen jïh eengelsken gïelesne gååvnesieh. Dersom du har problemer med å forstå informasjonen, oppfordrer vi deg til å be noen du kjenner om hjelp. Jis dov leah dåeriesmoerh bïevnesidie guarkedh, mijjieh datnem haestebe naakenem viehkien bïjre birredh. Tilskudd til seminar om Reindriftsloven og folkeretten / Reindrift / Næringer / Forsiden - Sametinget Dåarjoe seminaarese Båatsoelaaken jïh almetjereaktan bïjre / Båatsoe / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Tilskudd til seminar om Reindriftsloven og folkeretten Dåarjoe seminaarese Båatsoelaaken jïh almetjereaktan bïjre Sametingsrådet har bevilget 100 000 kroner til Gáldu – Kompetansesenter for urfolksrettigheter til å arrangere seminar om Reindriftsloven og folkeretten. Saemiedigkieraerie lea 100 000 kråvnah dåårjeme Gálduse – Aalkoealmetjereaktaj maahtoejarnge – juktie seminaarem öörnedidh Båatsoelaaken jïh almetjereaktan bïjre. Reindriftsamenehar behov for mer kunnskap på dette feltet for å forstå og argumentere for sine rettigheter. Båatsoesaemieh vielie daajroem daan suerkien bïjre daarpesjieh juktie guarkedh jïh bagkesidh sijjen reaktah. Reindriftsutøverne har bedt Gáldu om å gi dem en dypere lovforståelse fra både nasjonalt og internasjonalt nivå, for å kunne forstå sine rettigheter. Båatsoesaemieh leah Gáldum birreme sijjese aktem buerebe laakegoerkesem vedtedh dovne nasjovnaale jïh gaskenasjovnaale daltesistie, juktie buektiehtidh sijjen reaktah guarkedh. I dette seminaret er det fokus på straffemetodene i reindriftsloven, så som prosessen for reintallstilpasningen, som reindrifta har kritisert og kommet med spørsmål om. Daennie seminaaresne fokuse lea bysvehtsvuekide båatsoelaakesne, goh dïhte prosesse juktie bovtselåhkoem sjïehtedidh, maam båatsoe lea laajhteme jïh man bïjre gyhtjelassigujmie båateme. Sametingsrådets medlem Thomas Åhren sier det er viktig at reindriftsutøvere får løftet kompetanse om reindriftsloven og folkeretten. Saemiedigkieraerien lïhtsege Thomas Åhrén jeahta vihkeles båatsoesaemieh åadtjoeh maahtoem lutnjedh båatsoelaaken jïh almetjereaktan bïjre. -Reintallstilpasningen er en av de største utfordringene som reindrifta har, og dette er en sak som Sametinget har satt større fokus på. -Sjïehtedimmie bovtselåhkoste lea akte dejstie stööremes haestiemijstie maam båatsoe åtna, jïh daate akte aamhtese mïsse Saemiedigkie lea stuerebe fokusem bïejeme. Vi har understreket viktigheten av å prioritere informasjon til reindriftsutøvere, og har utfordret reindriftsmyndigheter til dette. Mijjieh libie tjïertestamme man vihkeles lea bïevnesh prioriteradidh båatsoesaemide, jïh libie haasteme båatsoeåejvieladtjide dam darjodh. Åhren sier at informasjonen som reindriftsmyndighetene har gitt ut ikke har vært god nok. Åhrén jeahta bïevnesh mejtie båatsoeåejvieladtjh leah vadteme eah leah nuekies hijven orreme. Det at reindriftsutøvere har tatt kontakt med Gáldu, viser at det er et stort behov for mer informasjon og kunnskap om ulike problemstillinger rundt reintallstilpasningen. Gosse båatsoesaemieh leah govlesadteme Gáldune daelie, dellie dïhte vuesehte gaajh daerpies vielie bïevnesigujmie jïh daajrojne ovmessie dåeriesmoeri bïjre sjïehtedimmien bïjre bovtselåhkoste. -Ved å støtte dette seminaret, vil Sametinget ta del i ansvaret om å gi reindriftsutøvere tilstrekkelig med informasjon om disse prosessene, når reindriftsmyndighetene ikke har tatt det ansvaret, sier rådsmedlem Thomas Åhren. -Gosse daam seminaarem dåarjobe, Saemiedigkie sæjhta meatan årrodh dïedtem vaeltedh ihke båatsoesaemieh nuekies bievnesh daej prosessi bïjre åadtjoeh, gosse båatsoeåejvieladtjh eah leah daam dïedtem vaalteme, raerielïhtsege Thomas Åhrén jeahta. For mer info: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 Tilskudd til sørsamiske språkprosjekter Dåarjoe åarjelsaemien gïeleprosjektide Sametingsrådet gir til sammen 600 000 kroner i tilskudd til to sørsamiske språkprosjekter. Saemiedigkieraerie tjåanghkan 600 000 kråvnah dåarjojne vadta göökte åarjelsaemien gïeleprosjektide. Praahken skuvle/Brekken skole i Røros får 300 000 kroner i tilskudd til å etablere og videreutvikle samiskspråklige arenaer hvor samisk brukes aktivt. Praahken skuvle/Brekken skole Rørosesne 300 000 kråvnah dåarjojne åådtje juktie saemiengïeleldh areenah tseegkedh jïh guhkiebasse evtiedidh, jïh gusnie saemien eadtjohkelaakan åtnasuvvieh. Dette skal de gjøre ved å gjennomføre tre samiske språk- og kultursamlinger hvert skoleår for elever med tilhørighet til rørossamisk område. Dah edtjieh dam darjodh viehkine golme saemien gïele- jih kultuvregaavnedimmieh tjïrrehtidh fïerhten skuvlejaepien learoehkidie mah ektiedimmiem røros-saemien dajvese utnieh. I samlingene fokuseres det på muntlige og praktiske aktiviteter, hvor deltakerne kommuniserer på samisk. Gaavnedimmine njaalmeldh jïh praktihkeles darjomh jarngesne utnieh, gusnie learohkh jïh lohkehtæjjah ektesne saemiestieh. Dette er et tillegg til ordinær undervisning i grunnskolen. Daate akte lissiehtasse dan sïejhme ööhpehtæmman maadthskuvlesne. Gjennom å skape samiskspråklige arenaer hvor sørsamisk brukes aktivt er målsetningen å styrke og øke bruken av sørsamisk språk i Røros-regionen. Juktie saemiengïeleldh areaanah sjugniedidh gusnie åarjelsaemien eadtjohkelaakan åtnasåvva ulmie lea åtnoem åarjelsaemien gïeleste nænnoestehtedh jïh lissiehtidh Røros-regijovnesne. Tiltakene gjennomføres sammen med Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros. Praahken skuvle råajvarimmide tjïrrehte Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarngine ektine Rørosesne. Sametingspresident Aili Keskitalo synes det er viktig med språkarenaer, hvor språk og kultur vitaliseres, bevares og styrkes. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo tuhtjie vihkeles gïele-areenajgujmie, gusnie gïelem jïh kultuvrem jielehte, gorrede jih nænnoestahta. – Det er spesielt viktig i Røros-regionen, der det sørsamiske språket ikke har noen naturlig arena utenfor offentlige institusjoner, sier Keskitalo. – Joekoen vihkeles Røros-regijovnesne, gusnie åarjelsaemien gïele ij naan iemie sijjiem byögkeles institusjovni ålkoli utnieh, Keskitalo jeahta. I tillegg gir sametingsrådet en tilleggsbevilgning på 300 000 kroner til Trøndelag fylkeskommune v/ Aajege Samisk språk- og kompetansesenter i Røros til gjennomføring av prosjektet «Saamastalledh», som er et stort prosjekt hvor seks sørsamiske institusjoner samarbeider. Lissine saemiedigkieraerie lissiedåarjoem vadta 300 000 kråvnine Trööndelagen fylhkentjïeltese, Aajege saemien gïele- jih maahtoejarngen baaktoe Rørosesne juktie prosjektem «Saamastalledh» tjïrrehtidh, mij akte stoerre prosjekte gusnie govhte åarjelsaemien institusjovnh laavenjostoeh. Målet er metodeutvikling i kommunikativ språklæring, utvikling av læringsressurser og å heve kompetansen i metoden for lærere som underviser i samisk språk. Ulmie lea vuekiem evtiedidh kommunikatijve gïelelïeremisnie, evtiedimmie lïeremevierhtijste jïh maahtoem lutnjedh vuekien bïjre lohkehtæjjide mah saemien gielesne ööhpehtieh. Sametingspresidenten synes det er viktig å støtte opp sørsamiske prosjekter. Saemiedigkiepresidente tuhtjie vihkeles åarjelsaemien prosjekth dåarjoehtidh. – Spesielt viktig er det at sørsamiske læremidler blir tilgjengelige, at det utarbeides metoder for språkopplæring og at kompetansen blant lærere løftes. – Joekoen vihkeles åarjelsaemien learoevierhtieh gååvnesieh, vuekieh dorjesuvvieh gïelelïerehtæmman jïh maahtoe lohkehtæjjaj gaskem læssene. Det spesielle i prosjektet «Saamastalledh» er at det er et samarbeid mellom mange sørsamiske institusjoner, sier Keskitalo. Dïhte sjïere prosjektesne «Saamastalledh» lea daate lea laavenjostoe gelliej åarjelsaemien institusjovni gaskem, Keskitalo jeahta. For intervju eller spørsmål, kontakt sametingspresident Aili Keskitalo. Jis gihtjehtimmiem sïjhth jallh dov leah gyhtjelassh, gaskesadth saemiedigkiepresidentem Aili Keskitalo. Kjære alle sammen, Gieries gaajhkesh dovnesh, Gieries gaajhkesh dovnesh, I år er FNs internasjonale år for urfolksspråk. Daan jaepien EN:n gaskenasjonaale jaepie aalkoealmetjegïelide. Unesco har fått ansvaret for å lede arbeidet med det internasjonale året for urfolksspråk. Unesco dïedtem åådtjeme barkoem stuvredh aalkoealmetjegïeli gaskenasjonaale jaepine. Det er også opprettet en styringsgruppe for urfolksspråkåret. Stuvremedåehkie lea tseegkesovveme aalkoealmetjegïelejaapan. Styringsgruppa består av representanter fra 7 urfolksområder og deres stater. Stuvremedåehkesne tjirkijh 7 aalkoealmetjedajvijste jïh dej staath. Sametingspresident Aili Keskitalo er urfolkrepresentanten fra det arktiske området og er også en av lederne i styringsgruppa. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo lea aalkoealmetji tjirkije arktiske dajveste, jïh aaj akte dejstie åvtehkijstie stuvremedåehkesne. I dette året ønsker FN å synliggjøre og fremme urfolksspråkenes situasjon, og invitere til partnerskap for å sikre språkenes fremtid. Daan jaepien EN sæjhta aalkoealmetji gïeletsiehkiem eevtjedh jïh våajnoes darjodh, jïh guejmievoetese bööredidh juktie gïeli båetijem aejkiem gorredidh. Språkåret planlegges avsluttet med en global konferanse med et sluttdokument som er en veiviser for det videre arbeidet med bevaring og utvikling av urfolksspråk. Soejkesjen mietie edtja gïelejaepiem globaale konferansine galhkedh, galhkuvetjaatseginie mij væjsaldahkine sjædta dan guhkiebasse barkose vaarjelimmine jïh evtiedimmine aalkoealmetjegïelijste. Dere kan finne mer informasjon om språkåret på urfolksspråkårets hjemmeside, en.iyil2019.org. Maehtede vielie bïevnesh gïelejaepien bïjre gaavnedh gïelejaepien gåetiesæjrosne, en.iyil2019.org. På den nettsiden kan man også se et kart med aktiviteter og hendelser som skjer i forbindelse med urfolksspråkåret. Daennie nedtesæjrosne maahta aaj kaarhtem vuejnedh darjomigujmie jïh heannadimmiejgujmie mah öörnesuvvieh gïelejaepien sjïekenisnie. Jeg anbefaler dere å gå å se hvilke hendelser og arrangementer som finnes. Manne dijjem juvnehtem vuartasjidh mah heannadimmieh jïh öörnedimmieh mah gååvnesieh. Unesco har uttalt at halvparten av alle språkene i verden vil forsvinne om det ikke settes i gang tiltak for å bevare språkene. Unesco lea jeahteme akte bielie gaajhkijste gïelijste veartenisnie sæjhta gaarvanidh jis ij råajvarimmiejgujmie nïerhkh juktie gïelide vaarjelidh. Av verdens om lag 6-7000 forskjellige språk, kan flere tusen av disse språkene forsvinne og mange språk er dessverre allerede borte. Veartenen ovrehte 6-7000 joekehts gïelijste, jienebh stoerretjuetie daejstie gïelijste maehtieh gaarvanidh, jïh gellie gïelh leah gaatesjen joe gaarvanamme. Urfolksspråk er i spesielt utsatt - cirka 2680 språk er truede språk i henhold til Unescos liste over truede språk, og alle de samiske språkene er å finne på denne listen. Aalkoealmetji gïelh leah joekoen prååsehke - Unescon læstoen mietie håvhtadamme gïeli bijjeli medtie 2680 gïelh leah håvhtadamme, jïh gaajhkh saemien gïelh leah daennie læstosne. Sametinget ser at språk er en grunnleggende ferdighet hos oss mennesker. Saemiedigkie vuajna gïele lea maadthtjiehpiesvoete almetji luvnie. Språk utvikles fra vi blir født og følger oss gjennom hele livet. Gïele evtiesåvva reakadimmien raejeste jïh mijjem abpe jieledem dåerede. Gjennom språk kan vi kommunisere med omverden, utrykke følelser, tanker og drømmer, skape samhandling og forstå verden omkring oss. Gïelen tjïrrh maehtebe mubpiejgujmie gaskesadtedh, domtesi, åssjaldahki jïh nïekedassi bïjre soptsestidh, laavenjostoem sjugniedidh jïh veartenem mijjen bïjre guarkedh. Språket har betydning for vår identitetsutvikling og identitetsfølelse, og sier noe om hvem vi er som menneske. Gïele lea vihkeles juktie mijjen identiteetem evtiedidh jïh damtedh, jïh maam akt jeahta gïeh mijjieh goh almetjh. Språk vil også ha betydning for vår motoriske, sosiale og emosjonelle utvikling. Gïele aaj sæjhta vihkeles årrodh mijjen motorihkeles, sosijaale jïh emosjonelle evtiedimmesne. Språk er med andre ord avgjørende for oss mennesker. Jeatjah baakoejgujmie gïele joekoen daerpies mijjese almetjidie. Vi ser også at samiske språk er viktig for den enkelte språkbruker, for den samiske befolkningen og for utviklingen av det samiske samfunnet. Aaj vuejnebe saemien gïelh leah vihkeles fïereguhten gïeleutniejasse, saemien årroejidie jïh evtiedæmman saemien siebriedahkeste. Samiske språk handler ikke bare om kommunikasjon, men er nært knyttet til samisk identitet, kulturarv og tilhørighet. Saemien gïelh eah leah ajve govlesadtemen bïjre, men lïhke ektiedamme saemien identiteetese, kultuvreaarpan jïh ektiedæmman mubpide. Samiske språk er et symbol på vårt felleskap, vår arv og vårt bånd til våre forfedre. Saemien gïelh leah symbovle mijjen ektievoetese, mijjen aarpan jïh mijjen baante mijjen maadtojde. Gjennom språket vokser det frem en tilhørighet, uavhengig av hvilket samisk språk man behersker eller hvor lite eller hvor mye man behersker språket. Gïelen tjïrrh akte ektiedimmie mubpide sjïdtede, saaht maam gïelide mijjieh haalvebe jallh man vaeniem jallh jïjnjem gïelem haalvebe. Derfor jobber Sametinget med å bevare og revitalisere de samiske språkene, og styrke språkenes status i samfunnet. Dan gaavhtan Saemiedigkie vaarjelimmine jih jieliehtimmine saemien gïelijste barka, jïh gïeli statusem siebriedahkesne nænnoestidh. Sametinget har i år satt i gang Gïelelutnjeme - Sametingets språkstrategi. Daan jaepien Saemiedigkie lea Saemiedigkien gïelestrategijine nïerhkeme - Gïelelutnjeme. Det er veldig passende at dette skjer i det internasjonale året for urfolksspråk. Daate joekoen hijven sjeahta gaskenasjonaale jaepien aalkoealmetjegïelide. Gïelelutnjeme legger fokus på synliggjøring, utvikling, rekruttering og kompetanseheving på alle nivå. Gïelelutnjemen fokuse lea våajnoes darjodh, evtiedidh, dåårrehtidh jïh maahtoem lutnjedh gaajhkine daltesinie. Det vil være en særlig satsning på språktilbud til barn og unge, da det er barn og unge som er fremtidens språkbærere. Sæjhta joekoen gïelefaalenassi åvteste barkedh maanide jïh noeride, juktie maanah jïh noerh leah båetijen aejkien gïeleguedtijh. Gïelelutnjeme er Sametingets langvarige satsning på samiske språk, og er tenkt gjennomført over flere år. Gïelelutnjeme lea Saemiedigkien guhkiebasse barkoe saemien gïeli åvteste, jïh åssjaldahke lea dam gellie jaepieh tjïrrehtidh. Sametingets visjon med Gïelelutnjeme er at samiske språk skal være en naturlig del av samfunnet og at alle skal gis mulighet til å høre, se og bruke samiske språk på alle samfunnsområder. Saemiedigkien visjovne Gïelelutnjeminie lea saemien edtja iemie bieline årrodh siebriedahkeste, jïh gaajhkesh edtjieh nuepiem åadtjodh saemien govledh, vuejnedh jïh nuhtjedh gaajhkine siebriedahkesuerkine. Tanken er at samiske språk skal være en naturlig del av hverdagen for både samisk- og norskspråklige. Åssjaldahke lea saemien edtja iemie bieline årrodh aarkebiejjeste dovne dejtie mah saemiestieh jïh daaroestieh. Gïelelutnjeme bygger på et langsiktig arbeid og på oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket. Gïelelutnjeme aktem guhkies barkoem våaroeminie åtna, jïh dam guhkiebasse barkoem NBS:ste 2016:18 Vaajmoegïele. Strategiene i Gïelelutnjeme vil være Sametingets styringsdokument for det videre arbeidet for oppfølging av Hjertespråket. Strategijh Gïelelutnjemisnie sijhtieh Saemiedigkien stuvremetjaatseginie årrodh dan guhkiebasse barkose juktie Vaajmoegïelem bæjjese fulkedh. For å få til et helhetlig og samstemt løft av samiske språk og samisk språkpolitikk er det avgjørende at nasjonale, regionale og kommunale myndigheter spiller på lag. Juktie ellies jïh akteraeresne lutnjemem saemien gïelijste jïh saemien gïelepolitihkeste åadtjodh, lea eevre daerpies nasjonaale, regijonaale jïh tjïelten åejvieladtjh leah meatan daennie barkosne. På denne måten kan vi legge til rette for at de samiske språkene blir naturlige og levende språk i samfunnet. Naemhtie maehtebe sjïehteladtedh ihke saemien iemie jïh jielije gïeline sjædta siebriedahkesne. Jeg vil kort fortelle om de forskjellige innsatsområdene i Gïelelutnjeme og litt om hva vi ønsker under de forskjellige innsatsområdene. Sïjhtem åenehkslaakan dej joekehts barkoesuerkiej bïjre soptsestidh Gïelelutnjemisnie, jïh ånnetji dan bïjre maam vaajtelibie dej ovmessie barkoesuerkiej nuelesne. Innsatsområdene i Gïelelutnjeme er språktilbud til barn og unge, synliggjøring og samarbeid og kompetanseheving og rekruttering. Barkoesuerkieh Gïelelutnjemisnie leah gïelefaalenassh maanide jïh noeride, gïelide våajnoes darjodh, laavenjostoe jïh maahtoelutnjeme jïh dåårrehtimmie. Innsatsområde Språktilbud til barn og unge Barkoesuerkie Gïelefaalenasse maanide jïh noeride Språk er lek, kommunikasjon, utforskning og forståelse. Gïele lea stååkedimmie, govlesadteme, goerehtimmie jïh goerkese. Språk er å uttrykke seg, delta i samfunnet og forteller hvem du er. Gïele lea soptsestidh, meatan årrodh siebriedahkesne jïh soptseste gie datne. Språk er minner og noe som samler oss. Gïele lea mojhtesh jïh naakede mij mijjem iktede. Språk er mestring, gir trøst og mot, og åpner for livslang læring. Gïele haalveme, soelkedassem jïh heartoeh vadta jïh lïerehtæmman sjïehteladta mij abpe jieledem ryöhkoe. Å gi barn og unge tilgang til språk er derfor en av våre viktigste oppgaver. Baajedh maanah jïh noerh gïelh lïeredh lea dan åvteste akte mijjen vihkielommes laavenjassijste. Barn lærer språk fra de blir født, og foreldre og familie er barns nærmeste samarbeidspartnere i språkinnlæringen. Maanah gïelh lierieh dehtie raejeste dah reakadieh, jïh eejhtegh jïh fuelhkie leah maanaj lïhkemes laavenjostoeguejmieh gïelelïeremisnie. Det språklige fundamentet legges i barneårene, der gode og trygge støttespillere og voksenrelasjoner er viktig for barnas språkopplæring. Dïhte gïeleldh våarome bïejesåvva maanabaelien, gusnie hijven jïh jearsoes dåarjoehtæjjah jïh relasjovnh geerve almetjigujmie leah vihkeles maanaj gïelelïerehtimmesne. Det er derfor en forutsetning at barn hører og bruker samiske språk i barnehage, skole og ellers i hverdagen. Dan åvteste eevre daerpies maanah saemien guvlieh jïh nuhtjieh maanagïertesne, skuvlesne jïh jeatjah lehkesne aarkebiejjien. Språkteorier vektlegger viktigheten av utviklingen av barns begrepsforståelse, ordforråd, setningsoppbygging og språkbruk fra de er små. Gïeleteorijh tjïertestieh man vihkeles maanah åadtjoeh dïejvesegoerkesem, baakoeveahkam, raajesebigkemem jïh gïeleåtnoem evtiedidh dehtie raejeste dah leah smaave. Barns språkinnlæring legger grunnlaget for hele livet, og et godt språkmiljø spiller på denne måten en avgjørende rolle for språkinnlæringa. Maanaj gïelelïereme våaromem beaja abpe jieliedasse, jïh akte hijven gïelebyjrese lea dan åvteste joekoen vihkeles gïelelïeremasse. Vår hovedoppgave vil være å bygge robuste og gode språkmiljø, som skaper mulighet for opplæring og bruk av språket i lokalmiljøet. Mijjen åejvielaavenjasse sæjhta årrodh nænnoes jïh hijven gïelebyjresh tseegkedh, mah nuepiem vedtieh lïerehtimmiem åadtjodh jïh gïelem nuhtjedh voengesne. Litteratur hjelper oss til å utvikle språket og ordforrådet, og utvider vår bevissthet og gir nye ideer og begreper å tenke med. Litteratur stimulerer fantasien, og trener oss i å skape indre bilder. Lidteratuvre mijjem viehkehte gïelem jïh baakoeveahkam evtiedidh, jïh mijjen voerkesvoetem vijrede jïh orre åssjalommesh jïh dïejvesh vadta mejgujmie ussjedibie. Lidteratuvre fantasijem skreejrehte, jïh baaja mijjem haarjanidh sisnjeles guvvieh sjugniedidh. Litteratur gir kunnskap, og utvikler vårt følelsesliv og evne til empati. Lidteratuvre daajroem vadta, mijjen domtesejieledem jïh empatijemaahtoem evtede. Litteratur gir inspirasjon, kraft, underholdning og spenning. Lidteratuvre skraejriem, faamoem, sjollehtimmiem jïh gïeltegsvoetem vadta. Litteratur lærer oss grunnleggende etikk og lar oss fundere over riktig og galt, vondt og godt. Lidteratuvre mijjem vihkeles etihkem leerie, jïh baaja mijjem onterdidh dan bïjre mij reaktoe jïh båajhtode, bååktjehke jïh njaelkie. Litteratur hjelper oss til å forstå oss selv og andre, gir oss selskap når vi er ensomme og viser at det meste kan ses fra flere sider. Lidteratuvre mijjem viehkehte jïjtjemem jïh mubpieh guarkedh, mijjese sïelskem vadta gosse oktegh, jïh vuesehte jeenjemes maahta jieniebistie bielijste vuajnalgidh. Litteratur er en viktig del av det å vokse opp. Lidteratuvre lea vihkeles bielie byjjenimmeste. Samisk litteratur for barn og unge handler om litteratur på barnets språk, med innhold som er gjenkjennelig for barnet. Saemien lidteratuvre maanide jïh noeride lea lidteratuvren bïjre maanan gïelesne, sisveginie maam maana damtije. Det må finnes et stort utvalg samisk litteratur for barn og unge, samtidig som det må produseres samisk litteratur som omhandler samiske barn og unges hverdag. Tjuara jïjnje lidteratuvre årrodh maanide jïh noeride mej gaskem maehtieh veeljedh, seamma tïjjen goh tjuara saemien lidteratuvrem darjodh mij lea saemien maanaj jïh noeri aarkebijjien bïjre. Det vil derfor være viktig med både samiske nyproduksjoner og oversettelse av ikke-samisk litteratur. Sæjhta dan åvteste vihkeles årrodh dovne orre gærjajgujmie saemien gïelesne, jïh jarkoestimmiejgujmie ij-saemien lidteratuvreste. Sametinget har innvilget tilskudd til oversetting og tilpassing av det digitale biblioteket Lesemesteren til sørsamisk, etter testkjøring og lansering av nettstedet på samisk, vil arbeidet med å få lagt inn sørsamiske titler startes. Saemiedigkie lea dåarjoem vadteme jarkoestæmman jïh sjïehtedæmman dehtie digitaale gærjagåeteste Lesemesteren åarjelsaemien gïelese. Mænngan nedtesijjiem saemiengïelesne teestadamme jïh bæjhkoehtamme, sæjhta aelkedh åarjelsaemien tihtelh dan sïjse bïejedh. Sametinget og Lesemesteren AS vil innkalle alle forlag og utgivere av sørsamisk barnelitteratur til informasjonsmøter i oktober/november. Saemiedigkie jïh Lesemesteren AS sijhtieh gaajhkh bertemh jïh bæjhkoehtæjjah åarjelsaemien maanalidteratuvreste bïevnesetjåanghkojde gohtjedidh golken/gålkoen. Vi håper lesemesteren på sørsamisk vil motivere til lesing og gjøre lesing gøy. Mijjen håhkoe lea lohkememïestere åarjelsaemien gïelesne sæjhta lohkemasse skreejrehtidh jïh lohkemem luste darjodh. Lesemesteren består av et digitalt bibliotek med en rekke titler tilpasset ulike aldersgrupper i grunnskolen. Lohkememïestere akte digitaale gærjagåetie gelliej tihteligujmie mah leah ovmessie aalteredåehkide maadthskuvlesne sjïehtedamme. Flere av titlene har lyd til, slik at elevene kan bruke høytlesingsfunksjon. Jienebh dejstie tihtelijstie tjoejem lissine utnieh, guktie learohkh maehtieh gærjese goltelidh mearan lohkeminie. Til de fleste titler er det en quiz fra boka, og programmet registrerer antall bøker på elev og elevtrinn, og lærer kan lett legge inn anbefalte titler for den enkelte elev. Dejtie jeenjemes tihtelidie akte Quize gærjeste, jïh programme registrerede man gellie gærjah learohke låhka jïh mennie daltesisnie vaadtsa, jïh lohkehtæjja maahta juvnehtamme tihtelh sïjse bïejedh fïerhten learoehkasse. Dette ser vi for oss vil bli veldig nyttig, spesielt med tanke på elever som får fjernundervisning. Mijjieh vïenhtebe daate joekoen nuhteligs sjædta, joekoen dejtie learoehkidie mah maajhööhpehtimmiem åadtjoeh. Ett annet morsomt aspekt ved lesemesteren er "lesevenner-funksjonen", vi har bedt lesemesteren gjøre det mulig for elever å søke opp andre elever som har valgt samme målform. Akte jeatjah lustes aspekte lohkememïesterinie lea «lohkemevoelph-funksjovne», mijjieh lohkememïesterem birreme baajedh learohkh jeatjah learohkh ohtsedidh mah seamma gïelem veeljeme. Det vil si at sørsamiske elever kan søke andre sørsamiske lesevenner, og slik sende hverandre leseutfordringer og de kan konkurrere litt mellom hverandre. Daate sæjhta jiehtedh learohkh maehtieh jeatjah åarjelsaemien lohkemevoelph ohtsedidh, jïh naemhtie sinsætnan lohkemehaestemh seedtedh, jïh maehtieh ånnetji gaskemsh gaahtjedh. Dette tenker vi også vil være spesielt bra for elever som får fjernundervisning. Vïenhtebe daate aaj joekoen hijven dejtie learoehkidie mah maajhööhpehtimmiem åadtjoeh. Sametinget vil også oversette og tilpasse Språkløyper til de samiske språkene. Saemiedigkie sæjhta aaj Språkløyper jarkoestidh jïh sjïehtedidh saemien gïelide. Språkløyper er en nasjonal strategi som er gjennomført i 2016-19. Målet med strategien er å styrke barnehagens språkmiljø, sammenhengen mellom barnehagen og skolens språkarbeid, styrke lærernes kompetanse innenfor språk, lesing og skriving, raskere identifisering av språkvansker, redusere antall elever med svake lese- og skriveferdigheter og øke antall elever med svært gode lese- og skriveferdigheter. Språkløyper akte nasjonaale strategije mij lea tjïrrehtamme 2016-19. Ulmie strategijine lea maanagïerti gïelebyjresem jïh ektiedimmiem maanagïerten jïh skuvlen gïelebarkoen gaskem nænnoestidh, lohkehtæjjaj maahtoem bueriedidh gïeli, lohkemen jïh tjaelemen bïjre, gïeletsagkesh verkebe damtijidh, learohkelåhkoem giehpiedidh viesjies lohkeme- jïh tjaelemetjiehpiesvoetigujmie jïh learohkelåhkoem lissiehtidh joekoen hijven lohkeme- jïh tjaelemetjiehpiesvoetigujmie. Evalueringsrapporten viser at strategien har vært vellykket, og over 200 kommuner har søkt og vært språkkommune under prosjektperioden. Evalueradimmiereektehtse vuesehte strategije lea hijven orreme, jïh vielie goh 200 tjïelth leah syökeme jïh gïeletjïeltine orreme prosjekteboelhken. Ingen kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk har deltatt i arbeidet med språkløyper. Ij naan tjïelth saemien gïelen reeremedajvesne leah meatan orreme barkosne gïelelaajroejgujmie. Evalueringsrapporten viser at strategien var lite tilpasset samiske språk og at det var utviklet få kompetansepakker på samisk. Evalueradimmiereektehtse vuesehte strategije lij vaenie sjïehtedamme saemien gïelide, jïh vaenie maahtoepaahkh lin evtiedamme saemiengïelesne. Gode språklige ferdigheter er avgjørende for barns lek og læring i barnehagen, for elevers lesing, skriving og læring i skolealder, og for den enkeltes muligheter til å nå sine mål og utvikle sitt potensiale. Hijven gïeletjiehpiesvoeth leah joekoen vihkeles maanaj stååkedimmien jïh lïeremen gaavhtan maanagïertesne, learohki lohkemen, tjaelemen jïh lïeremen gaavhtan skuvleaalteren, jïh ihke fïereguhte edtja nuepieh utnedh sov ulmieh jaksedh jïh sov potensijaalem evtiedidh. Sametinget vil at alle samiske barn skal få mulighet til å utvikle gode språk, lese og skriveferdigheter, slik at de lykkes i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Saemiedigkie sæjhta gaajhkh saemien maanah edtjieh nuepiem åadtjodh hijven gïele-, lohkeme- jïh tjaelemetjiehpiesvoeth evtiedidh, guktie ööhpehtimmesne, barkoe- jïh siebriedahken jieliedisnie lyhkesieh. Sametinget ønsker å oversette nettsiden, materialet og filmene til samiske språk. Saemiedigkie sæjhta nedtesæjroem, materijaalem jïh filmide saemiengïelese jarkoestidh. Men det aller viktigste vil være tilpasningen til samisk. Men ellen vihkielommes lea sjïehtedimmie saemien gïelese. I dette arbeidet ønsker vi å involvere lærere i grunnskolen i de ulike språkområdene. Daennie barkosne sïjhtebe maadthskuvlen lohkehtæjjah dejnie ovmessie gïeledajvine meatan vaeltedh. De sørsamiske lærerne er eksperter i sitt felt, så i arbeidet med å utvikle språkløyper vil vi selvsagt opprette referansegrupper bestående av lærere i sørsamisk på de ulike trinn. Åarjelsaemien lohkehtæjjah leah tjiehpijh sijjen suerkesne, jïh barkosne gïelelaajroejgujmie sïjhtebe hævvi referaansedåehkieh nammoehtidh gusnie lohkehtæjjah åarjelsaemien gïelesne joekehts daltesisnie leah meatan. Samisk høyskole og Senter for samisk i opplæringen vil også være samarbeidspartnere i dette arbeidet. Saemien jïlleskuvle jïh Saemien lohkemejarnge sijhtieh aaj laavenjostoeguejmine årrodh daennie barkosne. En annen viktig faktor for at samiske språk skal brukes og utvikles er at samisk også beherskes og brukes også på hjemmebane. Akte jeatjah vihkeles faktovre ihke saemien edtja åtnasovvedh jïh evtiesovvedh lea saemien aaj hïejmesne åtnasåvva. Foreldre og foresatte må derfor få språkstøtte for å kunne følge opp sine tospråklige eller flerspråklige barn og deres samiskundervisning. Eejhtegh jïh mubpieh tjuerieh dan åvteste gïeledåarjoem åadtjodh juktie maehtedh sijjen maanah, jïh dej saemienööhpehtimmiem bæjjese fulkedh, mah göökte jallh jienebh gïelh maehtieh. Sametinget vil blant annet ta videre Snåsa sitt tiltak med språkdusj og videreutvikle dette. Saemiedigkie sæjhta gaskem jeatjah Snåasen råajvarimmiem gïelesjåavkine jåerhkedh, jïh dam guhkiebasse evtiedidh. Vi vil i første omgang gjøre dette i sørsamisk område. Sïjhtebe aalkoelisnie dam darjodh åarjelsaemien dajvesne. Sametinget vil også jobbe for blant annet leksehjelp og samiskkurs for foresatte. Saemiedigkie sæjhta aaj gaskem jeatjah leaksoeviehkien jïh saemienkuvsji åvteste barkedh eejhtegidie. Ved oppstart av nytt barnehage- og skoleår bør det tilbys samiskkurs til foreldre og foresatte som har barn som får samiskundervisning. Gosse orre maanagïerte- jïh skuvlejaepie aalka byöroe saemienkuvsjem eejhtegidie jïh åelide faalehtidh mej maanah mah saemienööhpehtimmiem åadtjoeh. Det må også legges til rette for reell bruk av samisk i samfunnet i form av arenaer og møteplasser for barn, unge og foresatte. Tjuara sjïehteladtedh guktie gåarede saemien siebriedahkesne nuhtjedh, goh areenah jïh gaavnedimmiesijjieh maanide, noeride jïh eejhtegidie. De samiske språksentrene vil være veldig viktig i dette arbeidet. Saemien gïelejarngh sijhtieh joekoen vihkeles årrodh daennie barkosne. Spesielt foreldre uten morsmålskompetanse som velger opplæring i samiske språk for sine barn, behøver ekstra støtte for å sikre at barna får god språkprogresjon. Joekoen eejhtegh mah eah saemien ietniengïeline utnieh, jïh mah saemien gïelelïerehtimmiem sijjen maanide veeljieh, lissie dåarjoem daarpesjieh juktie gorredidh maanah hijven gïeleevtiedimmiem åadtjoeh. Innsatsområde Synliggjøring og samarbeid Barkoesuerkie; Våajnoes darjodh jïh laavenjostoe Synliggjøring av språk er symbol på tilhørighet, tilstedeværelse og anerkjennelse. Gïelh våajnoes darjodh lea symbovle ektiedæmman, almetjh dajvesne årroeh jïh jååhkesjimmiem vadta. Samiske språk og norsk språk er offisielle språk på norsk side av Sápmi. Saemien gïelh jïh nöörjen gïele leah byögkeles gïelh Saepmien nöörjen bielesne. Til tross for dette, er ikke samisk og norsk språk likeverdige og likestilte i dagens samfunn. Jalhts numhtie, saemien jïh nöörjen gïelh eah leah seammavyörtegs jïh mïrrestallije gïelh daan beajjetje siebriedahkesne. Det vil ha stor betydning for den samiske befolkningen, både de som har samisk som morsmål og de som ønsker å lære seg samiske språk, at samiske språk synes i samfunnet. Sæjhta joekoen vihkeles årrodh saemien årroji gaavhtan, dovne dej mej saemien ietniengïeline jïh dah mah sijhtieh saemien lïeredh, saemien siebriedahkesne vååjnoe. Det vil både løfte språkenes status, og gi den samiske befolkningen en følelse av annerkjennelse av sine språk og sin kultur. Dïhte sæjhta gïeli statusem lutnjedh, jïh saemien årrojh sijhtieh damtedh sijjen gïelh jïh kultuvre leah jååhkesjamme. Synliggjøring av språk er viktig for den enkelte, da språk er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Gïelh våajnoes darjodh lea vihkeles fïereguhtese, dan åvteste gïele lea persovneles jïh identiteetem vadta jïh lea lïhke ektiedamme domtesidie. Synliggjøring av språk skjer tydeligst gjennom skriftspråket. Gïelh jeenjemes vååjnoe tjaelemegïelen tjïrrh. Gjennom skilting, kunstneriske uttrykk, dokumenter, hjemmesider og teksting vil språket synliggjøres. Tsïeglesjimmien tjïrrh, tjeahpoen tjïrrh, tjaatsegi, gåetiesæjroej jïh teekstadimmien tjïrrh gïele sæjhta våajnoes sjïdtedh. Et synlig språk er et grunnleggende hjelpemiddel i språkopplæring samtidig som det gir språket verdi. Våajnoes gïele lea akte vihkeles viehkievierhtie gïelelïerehtimmesne, seamma tïjjen goh aarvoem gïelese vadta. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette for økt bruk av skriftspråket. Dan åvteste vihkeles sjïehteladtedh guktie tjaelemegïele vielie åtnasåvva. Sametinget jobber blant annet med skilting på samiske språk. Saemiedigkie gaskem jeatjah tsïeglesjimmine saemien gïeline barka. Dette vil være med på å løfte språkets status og gjøre språket synlig i det offentlige rom. Daate sæjhta meatan årrodh gïeli statusem lutnjedh jïh gïelem våajnoes darjodh byögkeles tjiehtjielinie. Skilting har positive ringvirkninger og vil kunne bidra til at flere steder utvikler seg til flerkulturelle samfunn. Tsïeglesjimmie positijve illedahkh bïjre jarkan vadta jïh sæjhta viehkiehtidh guktie jienebh sijjieh jienebekultuvrelle siebriedahkine sjidtieh. Skilting av reinbeitedistrikter som krysser bilveier vil også bidra til økt synliggjøring av samiske språk samtidig som det vil bidra til bevissthet om samisk tilstedeværelse og kunnskap om samisk reindrift på norsk side av Sápmi. Tsïeglesjimmie båatsoesïjtijste mah bïjlegeajnoej rastah juhtieh sæjhta aaj viehkiehtidh saemien gïelh vielie våajnoes sjidtieh, seamma tïjjen goh voerkesvoetem saemien baelien bïjre vadta, jïh daajroem saemien båatsoen bïjre Saepmien nöörjen bielesne. I tilknytning til slik skilting vil det være nyttig å utarbeide applikasjoner som forteller både om reinbeitedistriktet, flyttveier, historie og også trafikkinformasjon ved reinflyttinger og tilfeller hvor det kan forekomme rein langs veier. Lissine dagkeres tsïeglesjæmman sæjhta nuhteligs årrodh applikasjovnh darjodh mah dovne båatsoesïjten, juhtemegeajnoej, histovrijen jïh aaj valkesebïevnesi bïjre soptsestieh gosse bovtsigujmie juhtieminie jïh gosse sååjhtoe bovtsh leah geajnoej mietie. Sametinget ønsker at det de neste årene skal legges vekt på skilting og synliggjøring av offentlige bygg, institusjoner og steder. Saemiedigkie sæjhta tsïeglesjimmiem prioriteradidh byögkeles gåetine, institusjovnine jïh sijjine båetiji jaepiej. Samiske skilt i det offentlige rom løfter språkets status og verdi, samtidig som skiltene viser samisk tilstedeværelse og historie i områdene. Saemien tsïeglh byögkeles tjiehtjielisnie gïelen statusem jïh aarvoem lutnjieh, seamma tïjjen goh tsïeglh saemiej baeliem jïh histovrijem dajvine vuesiehtieh. Media og litteratur spiller en viktig rolle i samfunnet, og har et stort ansvar for å synliggjøre samiske språk og fremme god språkbruk. Meedija jïh lidteratuvre leah vihkeles siebriedahkesne, jïh stoerre dïedtem utnieh saemien våajnoes darjodh jïh hijven gïeleåtnoem eevtjedh. Gjennom media får vi både informasjon og underholdning. Meedijan tjïrrh dovne bïevnesh jïh sjollehtimmiem åadtjobe. Samisk medietilbud omhandler både tilbud på samiske språk og innhold om samiske forhold, og spiller en viktig rolle i vår identitetsbygging. Saemien meedijafaalenasse lea dovne faalenasse saemien gïeline jïh sisvege saemien tsiehkiej bïjre, jïh vihkeles råållam åtna mijjen identiteetebigkemisnie. Media er i rask endring, slik som samfunnet for øvrig. Meedija lea varke jarkelimmesne, goh abpe siebriedahke. Bosettingsmønstret er i endring, og en større del av den samiske befolkningen vokser opp utenfor de tradisjonelle samiske områdene. Årromemöönstere lea jarkelimmesne jïh akte stuerebe bielie saemien årroejijstie byjjene dej aerpievuekien saemien dajvi ålkoli. Dette har betydning for utviklingen av samiske språk, og skaper et økt behov for gode samiske medietilbud. Daate evtiedimmiem saemien gïelijste tsavtsa, jïh enn daerpiesåbpoe sjædta saemien meedijafaalenassigujmie. I mange områder er språket i en vitaliseringsprosess. Gelline dajvine gïele lea jieliehtimmieprosessesne. Samisk medietilbud for den samiske befolkningen må gjenspeile dette, og være en bidragsyter til å styrke og utvikle språkene. Saemien meedijafaalenassh saemien årroejidie tjuerieh dam vuesiehtidh, jïh dåarjoehtæjjine årrodh gïelide nænnoestidh jïh evtiedidh. Oppbygging av robuste språkmiljø innebærer å samle kompetanse og bygge opp solide institusjoner som ivaretar ulike samfunnsfunksjoner som ikke er ivaretatt i dag. Nænnoes gïelebyjresh tseegkedh sæjhta jiehtedh maahtoem tjöönghkedh jïh nænnoes institusjovnh tseegkedh mah ovmessie siebriedahkefunksjovnh gorredieh, mah eah leah gorresovveme daelie. Dette vil være viktig i arbeidet for å synliggjøre samiske språk og styrke og utvikle de samiske språkene i de ulike språkområdene. Daate sæjhta vihkeles årrodh juktie saemien gïelh våajnoes darjodh, jïh saemien gïelh nænnoestidh jïh evtiedidh dejnie ovmessie gïeledajvine. I denne sammenheng vil Sametinget se på mulige løsninger for oppbygging av sør- og lulesamiske mediemiljø. Daennie ektiedimmesne Saemiedigkie sæjhta ovmessie vuekieh vuartasjidh juktie åarjel- jïh julevsaemien meedijabyjresem tseegkedh. Dette for å skape større mediemiljø, bidra til å styrke språkmiljøene, og gi økt medietilbud på sør- og lulesamisk. Daate dorjesåvva juktie stuerebe meedijabyjresem sjugniedidh, gïelebyjresidie nænnoestidh jïh lissiehtamme meedijafaalenassem vedtedh åarjel- jïh julevsaemien gïelesne. Vi vet at medietilbudet på sørsamisk er lite, og et av Sametingets store satsninger er nettopp styrking av sørsamiskspråklig medietilbud, blant annet med rekruttering av sørsamisktalende journalister. Daejrebe meedijafaalenasse åarjelsaemien gïelesne lea onne, jïh akte dejstie Saemiedigkien stoerre barkojste lea raaktan åarjelsaemien meedijafaalenassem nænnoestidh, gaskem jeatjah journalisth dåårrehtidh mah åarjelsaemien soptsestieh. Innsatsområde Kompetanseheving og rekruttering Barkoesuerkie Maahtoelutnjeme jïh dåårrehtimmie Som vi allerede vet, så står det samiske samfunnet ovenfor store utfordringer når det gjelder rekruttering av samiskspråklige ansatte som behersker samiske språk, spesielt lule- og sørsamisk. Goh mijjieh joe daejrebe, saemien siebriedahke stoerre haestemi uvte tjåådtje juktie barkijh dåårrehtidh mah saemien gïelh haalvoeh, joekoen julev- jïh åarjelsaemien. Det er stor mangel på utdannede fagpersonell med kompetanse i samiske språk og samisk kultur innenfor de ulike samfunnsområdene. Vaenie ööhpehtamme faagebarkijh mej maahtoe saemien gïelesne jïh kultuvresne dej ovmessie siebriedahkesuerkiej sisnjeli. Dette gjelder over hele landet, og merkes spesielt innenfor opplæring og helse. Numhtie abpe laantese, jïh lea joekoen damtemes lïerehtimmien jïh healsoen sisnjeli. Mangel på språkkompetanse er en stor utfordring på alle samfunnsområder. Faatoes gïelemaahtoe akte stoerre haesteme gaajhkine siebriedahkesuerkine. Særlig innenfor opplæringssektoren, helsesektoren, rettsvesen og kirken har dette vært en av de største utfordringene i arbeidet for styrking og utvikling av samiske språk. Joekoen lïerehtimmiesuerkien, healsoesuerkien, reaktasuerkien jïh gærhkoen sisnjeli daate akte dejstie stööremes haestiemijstie orreme juktie saemien nænnoestidh jïh evtiedidh. Behovet for samiskspråklig kompetanse er ikke bare stort innenfor den offentlige og kommunale tjenesteytingen, men også innenfor sosiale og kulturelle tilbud i samfunnet. Ij leah ajve stoerre daerpiesvoete saemiengïeleldh maahtose byögkeles jïh tjïelten dïenesji sisnjeli, men aaj siebriedahken sosijaale jïh kultuvrelle faalenassi sisnjeli. Media, litteratur og kommunikasjon er områder hvor det kreves samiskspråklig kompetanse for å utvikle samiskspråklige tilbud. Meedija, lidteratuvre jïh kommunikasjovne leah suerkieh gusnie saemiengïeleldh maahtoe lea daerpies juktie saemiengïeleldh faalenassh evtiedidh. En helhetlig satsning på rekruttering av samiskspråklig personell, og tilbud om opplæring i samisk for studenter og fagpersonell vil være helt nødvendig for å dekke fremtidige behov i samfunnet. Akte ållesth dåårrehtimmiebarkoe saemiengïeleldh barkijijstie, jïh faalenasse lïerehtimmien bïjre saemien gïelesne studeentide jïh faagebarkijidie sæjhta eevre daerpies årrodh juktie båetijen aejkien daerpiesvoeth siebriedahkesne gorredidh. En grunn til manglende bruk av samiske språk i forvaltningen er mangelen på samisk fagterminologi og trening i å bruke samiske språk i sitt arbeid. Akte fåantoe man åvteste saemien ij reeremisnie åtnasovvh lea saemien faageterminologije fååtese jïh almetjh eah haarjanimmiem utnieh saemien nuhtjedh sijjen barkosne. Det innebærer at utdanningsinstitusjoner må ta større ansvar når det gjelder utdanning av samisktalende studenter. Daate sæjhta jiehtedh ööhpehtimmieinstitusjovnh tjuerieh stuerebe dïedtem vaeltedh gosse lea ööhpehtimmien bïjre saamastallije studeentijste. Studentene må få mulighet til å lære samisk fagterminologi slik at de blir i stand til å bruke samisk i sitt virke etter endt utdanning. Studeenth tjuerieh nuepiem åadtjodh saemien faageterminologijem lïeredh guktie dah buektiehtieh saemien nuhtjedh sijjen barkosne ööhpehtimmien mænngan. Det er nødvendig at samiskspråklige rekrutteres til ulike yrker, for slik å sikre språkkompetanse på de ulike samfunnsområdene. Daerpies saemiengïeleldh almetjh ovmessie barkojde dåårrehtidh juktie gïelemaahtoem dejnie ovmessie siebriedahkesuerkine gorredidh. Gïelelutnjeme vil omfatte økt kompetanse i samiske språk og samisk kultur innenfor alle samfunnsområder, rekruttering av ungdom til opplæring i samiske språk, og rekruttering av samiskspråklige til ulike fagutdanninger. Gïelelutnjeme sæjhta årrodh dovne lissiehtamme maahtoe saemien gïeline jïh saemien kultuvresne gaajhki siebriedahkesuerkiej sisnjeli, noerh dåårrehtidh mah lïerehtimmiem saemien gïeline vaeltieh, jïh saamastallije almetjh ovmessie faageööhpehtimmide dåårrehtidh. Det vil være viktig at det igangsettes rekrutterings- og kompetansehevingstiltak. Sæjhta vihkeles årrodh råajvarimmiejgujmie nïerhkedh dåårrehtimmien jïh maahtoelutnjemen gaavhtan. Samtidig vil Sametinget vektlegge at også utdanningsinstitusjoner, næringslivet og fagmiljø har et ansvar for å sikre samisk språk- og kulturkompetanse i samfunnet. Seamma tïjjen Saemiedigkie sæjhta tjïertestidh aaj ööhpehtimmieinstitusjovnh, jieleme jïh faagebyjresh dïedtem utnieh saemien gïele- jïh kultuvremaahtoem siebriedahkesne gorredidh. Sametinget vil være pådriver for at det etableres et godt samarbeid mellom ulike aktører hvor formålet er en aktiv rekruttering og en systematisk kompetanseheving i samfunnet. Saemiedigkie sæjhta tsevtsiehtæjjine årrodh ihke hijven laavenjostoe tseegkesåvva ovmessie aktööri gaskem, gusnie aajkoe lea eadtjohke dåårrehtimmie jïh systematihkeles maahtoelutnjeme siebriedahkesne. Rekruttering er noe Sametinget i høyeste grad satser på i sørsamisk område, siden vi er klar over økt rekrutteringsbehov. Dåårrehtimmie lea naakede man åvteste Saemiedigkie tjarke barka åarjelsaemien dajvesne, juktie daejrebe dåårrehtimmiedaerpiesvoete læssene. Sametinget vil også utvikle rekrutteringsstrategier og vil jobbe hardt med å få ulike departement på banen for å satse samfunnsvis. Saemiedigkie sæjhta aaj dåårrehtimmiestrategijh evtiedidh jïh sæjhta tjarke barkedh joekehts departemeenth skreejrehtidh baanese båetedh juktie siebriedahkelaaketje barkedh. Det er avgjørende at alle tar ansvar for å rette opp på situasjonen. Eevre daerpies gaajhkesh dovnesh dïedtem vaeltieh tsiehkiem staeriedidh. Vi ønsker også å sette i gang en større rekrutteringskampanje, slik at vi på sikt kan dekke en større del av rekrutteringsbehovet. Sïjhtebe aaj stuerebe dåårrehtimmiekampanjine nïerhkedh, guktie maehtebe stuerebe bieliem dåårrehtimmiedaerpiesvoeteste dåastodh tïjjen åvtese. Videre vil det være nyttig for private og offentlige aktører og institusjoner å foreta en kartlegging av samiskspråklig kompetanse innenfor egen sektor, for slik til enhver tid kunne utarbeide en rekrutteringsplan for egen institusjon. Sæjhta aaj nuhteligs årrodh privaate jïh byögkeles aktööride jïh institusjovnide dam saemiengïeleldh maahtoem goerehtalledh jïjtsh suerkien sisnjelen, guktie iktegisth maehtieh dåårrehtimmiesoejkesjem jïjtsh institusjovnese hammoedidh. Sametinget vil også oppfordre private og offentlige aktører om å vurdere å tilby studiehjemler eller lønn under utdanning for å sikre nødvendig samiskspråklig kompetanse til sin arbeidsplass eller institusjon. Saemiedigkie sæjhta aaj haestedh privaate jïh byögkeles aktöörh studijehjemler vuarjasjidh jallh baalhkam ööhpehtimmesne faalehtidh juktie daerpies saemiengïeleldh maahtoem gorredidh sijjen barkoesæjjan jallh institusjovnese. De som allerede er i jobb må også ha muligheten til å ta opplæring i samiske språk som er tilpasset fagfeltet/yrket sitt. Dah mah joe leah barkosne tjuerieh aaj nuepiem utnedh lïerehtimmiem vaeltedh saemien gïelesne mij lea sjïehtedamme dej faagesuarkan/barkose. Det vil gi trygghet i bruk av samisk innenfor sitt fagfelt. Daate sæjhta jearsoesvoetem vedtedh saemien nuhtjedh sijjen faagesuerkien sisnjelen. Derfor vil Sametinget at det utvikles videreutdanning i samisk, tilpasset ulike fagfelt/yrker. Dan åvteste Saemiedigkie sæjhta jåarhkeööhpehtimmiem saemiengïelesne evtiedidh, mij lea ovmessie faagesuerkide/barkojde sjïehtedamme. For eksempel må det opprettes relevante tilbud på etter- og videreutdanning til ansatte i forvaltning. Vuesiehtimmien gaavhtan tjuara sjiehteles faalenassh minngie- jïh jåarhkeööhpehtimmesne tseegkedh barkijidie reeremisnie. Sametinget ønsker at utdanningen kan gjennomføres på høgskole/universitet, men også elektronisk. Saemiedigkie sæjhta ööhpehtimmie maahta jïlleskuvlesne/universiteetesne vaaltasovvedh, men aaj elektrovneles. For å bruke samiske språk innenfor alle forvaltningsnivåer i samfunnet er det behov for utvikling av et godt fagspråk. Juktie saemien nuhtjedh gaajhki reeremedaltesi sisnjeli siebriedahkesne lea daerpies hijven faagegïelem evtiedidh. Dette gjelder særlig innenfor helse- og justissektoren. Joekoen healsoe- jïh justijsesuerkien sisnjelen. I arbeidet for å utvikle godt fagspråk er det behov for terminologiutvikling. Juktie hijven faagegïelem evtiedidh lea daerpies terminologijem evtiedidh. Det er stor mangel på helsefaglige termer og terminologi innenfor justissektoren i sør- og lulesamisk. Gellie healsoefaageles teermh jïh terminologije justijsesuerkesne fååtesieh åarjel- jïh julevsaemien gïelesne. Satsning på terminologiutvikling og utvikling av godt fag- og forvaltningsspråk vil være avgjørende for muligheten til bruk av samiske språk innenfor de ulike samfunnsområdene. Terminologijem jïh hijven faage- jïh reeremegïelem evtiedidh lea eevre daerpies jis edtja nuepie årrodh saemien nuhtjedh dej ovmessie siebriedahkesuerkiej sisnjeli. Sametinget er blant annet enige med justisdepartementet om en vektlegging, og snarlig oppstart, av utarbeidelse av juridisk terminologi på sørsamisk. Saemiedigkie gaskem jeatjah justijsedepartemeentine seamadamme man vihkeles lea juridihkeles terminologijem åarjelsaemien gïelesne evtiedidh, jïh dejnie varke aelkedh. Samisk språkuke Gïelevåhkoe Til slutt må jeg nevne Samisk språkuke, som er et av tiltakene i Gïelelutnjeme og som også er Sametingets hovedmarkering av FNs internasjonale år for urfolksspråk. Minngemosth tjoerem Gïelevåhkoem neebnedh, mij lea akte dejstie råajvarimmijste Gïelelutnjemisnie, jïh aaj Saemiedigkien åejviemïerhkesjimmie EN:n gaskenasjonaale jaepeste aalkoealmetjegïelide. Samisk språkuke arrangeres for første gang 21. -27. oktober 2019 (uke 43) i hele landet. Golken 21. - 27. b. 2019 (våhkoe 43) lea voestes aejkien gïelevåhkoe öörnesåvva abpe laantesne. Målet med Samisk språkuke er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet. Ulmie Gïelevåhkojne lea saemien gïeli statusem lutnjedh, jïh daajroem lissiehtidh saemien gïeli jïh kultuvren bïjre abpe siebriedahkesne. Nettopp denne uka skal de samiske språkene høres og synes over alt. Raaktan daan våhkoen saemien edtja govledh jïh vååjnedh gaajhkem lehkiem. Samisk språkuke er en felles dugnad for å synliggjøre og øke kunnskapen om de samiske språkene. Gïelevåhkoe akte ektie barkoe juktie saemien gïelh våajnoes darjodh, jïh daajroem gïeli bïjre lissiehtidh. Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk nettopp denne uka. Privaate jïh byögkeles institusjovnh, jieleme, årganisasjovnh jïh jeatjah aktöörh bööresuvvieh saemien våajnoes darjodh raaktan dan våhkoen. Sametinget har vært i kontakt med flere store aktører for å invitere dem til å delta på språkuka. Saemiedigkie lea jienebi stoerre aktöörigujmie gaskesadteme juktie dejtie bööredidh meatan årrodh gïelevåhkosne. Sammen tar vi et større ansvar for at samiske språk høres, synes og brukes på alle samfunnsområder. Ektesne stuerebe dïedtem vaeltebe ihke saemien govloe, vååjnoe jïh åtnasåvva gaajhkine siebriedahkesuerkine. På tross av stemplet som utrydningstruet, fortsetter de samiske språkene å klore seg fast. Jalhts saemien lea håvhtadamme nåhkedh, saemien gïelh jåerhkieh kreeptjedidh. Det er håp. Håhkoe lea. Det er en økende bevissthet blant samer om språk og språkvalg, og flere og flere velger å delta på kurs for å gjenerobre språket som generasjoner før dem mistet. Akte sjïdtije voerkesvoete saemiej gaskem gïelen jïh gïeleveeljemen bïjre, jïh ahkedh jienebh almetjh veeljieh meatan årrodh kuvsjine juktie gïelem bååstede vaeltedh maam boelvh dej åvtelen leah dasseme. I områder hvor samisk ikke har vært brukt på en generasjon eller to, tar nå unge voksne samisk tilbake og forsøker forsiktig å gi det videre til sine barn. Dejnie dajvine gusnie akte jallh göökte boelvh eah leah saemien nuhtjeme, noere geerve saemieh saemien bååstede vaeltieh jïh vååregelaakan pryövoeh dam sijjen maanide vedtedh. En ny generasjon med samisktalende barn vokser frem. Orre boelve maanajgujmie mah saemiestieh sjïdtedeminie. Det norske samfunnet har også trykket den samiske kulturen til seg, og samer i hele landet opplever større aksept for sin kultur og sine språk. Nöörjen siebriedahke aaj saemien kultuvrem jïjtsasse vaalteme, jïh saemieh abpe laantesne stuerebe jååhkesjimmiem sijjen kultuvren jïh sijjen gïeli åvteste dååjroeh. Interessen for samisk samfunn er stort, og tidspunktet for en felles språkdugnad kunne ikke vært bedre. Daelie stoerre ïedtje saemien siebriedahkese jïh tïjje ij leah maahteme buerebe årrodh akten ektie barkose gïelen åvteste. I arbeidet for å synliggjøre og utvikle de samiske språkene vil samarbeid med ulike aktører være avgjørende. Gosse saemien gïelh våajnoes darjoeminie jïh dejtie evtedeminie, dellie joekoen vihkeles ovmessie aktöörigujmie laavenjostedh. Sametinget vil ikke alene kunne gi de samiske språkene et solid løft uten at både private og offentlige aktører er med på laget. Saemiedigkie ij oktegh buektehth saemien bæjjese lutnjedh jis dovne privaate jïh byögkeles aktöörh eah leah meatan dennie barkosne. Vi ønsker et helhetlig språkløft i samfunnet, og er avhengige av at både kommunal og offentlig forvaltning, næringslivet, private og offentlige aktører og deg som privatperson tar et større ansvar for å synliggjøre og bruke de samiske språkene. Mijjieh ållesth gïelelutnjemem siebriedahkesne sïjhtebe, jïh daerpies dovne tjïelten jïh byögkeles reereme, jieleme, privaate jïh byögkeles aktöörh jïh datne goh privaate almetje stuerebe dïedtem vaeltieh saemien våajnoes darjodh jïh saemien nuhtjedh. Vi vil bruke ressurser på å oppfordre, motivere og være pådrivere for at alle blir med på å skape rom for de samiske språkene i samfunnet. Sïjhtebe vierhtieh nuhtjedh haestedh, skreejrehtidh jïh tsevtsiehtæjjine årrodh guktie gaajhkesh meatan sjidtieh sijjiem vedtieh saemien gïelide siebriedahkesne. Jeg håper at dere også vil være med å bidra til at språkuka blir det språkløftet samiske språk trenger. Mov håhkoe lea dijjieh aaj sïjhtede viehkiehtidh guktie gïelevåhkoe daate gïelelutnjeme sjædta maam saemien gïelh daarpesjieh. Vi håper også at språkuka vil være en brobygger mellom samisk og norsk kultur, og således styrke en bevissthet om at de samiske språkene og norsk språk er likeverdige i samfunnet. Mijjen aaj håhkoe gïelevåhkoe sæjhta pruvviem bigkedh saemien jïh nöörjen kultuvren gaskem, jïh naemhtie buerebelaakan vuerkiehtidh saemien gïelh jïh nöörjen gïele leah seammavyörtegs gïelh siebriedahkesne. Dere kan se mer om språkuka på sametingets nettside eller søke etter Giellavahkko på facebook. Maehtede vielie gïelevåhkoen bïjre vuejnedh saemiedigkien gåetiesæjrosne jallh Gïelevåhkoem ohtsedidh facebookesne. Takk for meg Gæjhtoe mov åvteste Tjenester / Bibliotek / Forsiden - Sametinget Dïenesjh / Gærjagåetie / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, samt jobbe for å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Jis edtja dongkedh jallh löönedh Saemiedigkien gærjagåeteste tjoerh tjaalasovveme löönijinie årrodh gærjagåetesne. Gaajhkesh mah leah tjaalasovveme goh årroje Nöörjesne maehtieh löönemekåarhtem mijjeste åadtjodh. For å reservere eller låne fra Sametingets bibliotek må du være registrert som låner ved biblioteket. Jis edtja dongkedh jallh löönedh Saemiedigkien gærjagåeteste tjoerh tjaalasovveme löönijinie årrodh gærjagåetesne. Alle som er registrert bosatt i Norge kan få lånekort fra oss. Gaajhkesh mah leah tjaalasovveme goh årroje Nöörjesne maehtieh löönemekåarhtem mijjeste åadtjodh. Ved opprettelse av lånekort, registreres navn, adresse, fødselsdato og personnummer. Gosse löönemekåarhtem darjoeh, dellie dov nomme, påastesijjie, reakedsbiejjie jïh persovnenommere tjaalasuvvieh. Biblioteketkortet ditt er personlig og brukes sammen med PIN-kode. Dov gærjagåetiekåarhte lea persovneles jïh PIN-kodine ektine åtnasåvva. Dette kortet kan også brukes ved andre bibliotek i Norge. Maahta daam kåarhtem aaj jeatjah gærjagåetine Nöörjesne nuhtjedh. Felles lånekort Alle barn kan få lånekort, men personer under 15 år må ha skriftlig tillatelse fra foreldre eller foresatte. Gaajhkh maanah maehtieh löönemekåarhtem åadtjodh, men almetjh nuelelen 15 jaepieh tjuerieh tjaaleldh luhpiem utnedh eejhtegijstie jallh dejstie mah eejhtegi åvteste. Fra fylte 15 år kan du lage bibliotekkort selv Gosse 15 jaepieh illeme maahtah gærjagåetiekåarhtem jïjtje darjodh. Hvis du ikke ønsker Felles lånekort, kan du reservere deg mot at adresseopplysningene dine blir lagret i det sentrale lånerregisteret. Jis ih Tjåenghkies löönemekåarhtem sïjhth, tjoerh saarnodh datne ih sïjhth dov adressebïevnesh vöörhkesuvvieh dennie åejvielöönemeregisterisnie. Gi beskjed i skranken, og du vil få et lånekort som bare kan brukes lokalt i biblioteket. Soptsesth dam dåastovesijjesne jïh datne sïjhth löönemekåarhtem åadtjodh maam ajve maahtah nuhtjedh daennie gærjagåetesne. Slik fornyer du dine lån Naemhtie datne dov löönemem orresth Trykk Logg på Diedtieh Logg på Velg tilhørighet BIBSYS Veeljh BIBSYS Skriv inn ditt lånenummer og passord Tjaelieh dov löönemenommerem jïh tjeakoesbaakoem Klikk på ”Min konto” Diedtieh ”Min konto” For å fornye lån, klikk i boksen ved siden av tittelen eller klikk forny alt. Juktie löönemem orrestidh, diedtieh burhtjesne tihtelen baalte jallh diedtieh Forny alt. Under status kan du se om du kan forny eller ei. Statusen nuelesne maahtah vuejnedh mejtie maahtah orrestidh jallh ij. Du kan fornye bøkene dine selv inntil 10 ganger. Datne maahtah dov gærjide jïjtje orrestidh 10 aejkieh. Dersom boken er fornyet 10 ganger, eller det er venteliste på boken, vil du ikke få opp lenke med Forny. Dastegh gærja lea orrestamme 10 aejkieh, jallh naaken gærjam vuertieminie, ih sïjhth svaalhtesem åadtjodh gusnie tjåådtje Forny. Min side/Hvordan lage passord Mov sæjroe/Guktie tjeakoesbaakoem darjodh Du logger på ved å klikke på «Logg på» øverst i høyre hjørne. Datne tjaangh viehkine diedtedh ”Logg på” bijjielisnie åelkies roenesne. Sametingets bibliotek står ikke i nedtrekksmenyen på påloggingssiden. Saemiedigkien gærjagåetie ij leah akte dejstie veeljemijstie tjaangemesæjrosne. Du må velge BIBSYS som institusjon. Datne tjoerh BIBSYS veeljedh goh institusjovne. Du må da logge inn med din låntagerID og BIBSYS-passord. Dellie tjoerh tjaangedh dov löönije-ID:ine jïh BIBSYS-tjeakoesbaakojne. Hvis du ikke har passord kan det bestilles på denne siden. Jis ih tjeakoesbaakoem utnieh maahtah dam daennie sæjrosne dongkedh. Hvordan lage passord: Guktie tjeakoesbaakoem darjodh: På førstesida: Klikk ”Logg på” helt til høyre. Voestes sæjrosne: Diedtieh ”Logg på” åelkiesbielesne. Velg tilhørighet BIBSYS (Sámedikki girjerádju/Sametingets bibliotek står ikke her) Veeljh BIBSYS (Saemiedigkien gærjagåetie ij leah daesnie) Klikk på ”Glemt brukernavn og passord” Diedtieh ”Glemt brukernavn og passord” Klikk på ”Bytt passord” Diedtieh ”Bytt passord” Klikk på Glemt/Hent passord. Diedtieh Glemt/Hent passord. Skriv inn ditt lånenummer (finnes på lånekortet). Tjaelieh dov löönemenommerem (löönemekåarhtesne tjåådtje). Nytt passord blir sendt til din e-post. Orre tjeakoesbaakoe seedtesåvva dov e-påastese. Bokpakke utlån Gærjapaahkh lååjkedæmman Sametingets bibliotek låner ut bokpakker (depot) til bibliotek. Saemiedigkien gærjagåetie gærjapaahkh (depot) gærjagåetide lååjkede. Alle bibliotek kan låne bokpakker hos oss. Gaajhkh gærjagåetieh maehtieh gærjapaahkh mijjen luvnie löönedh. Vi har en stor samling av både faglitteratur og skjønnlitteratur for barn og voksne, på de ulike samiske språkene. Mijjen akte stoerre våarhkoe dovne faagelidteratuvreste jïh tjiehpieslidteratuvreste maanide jïh geerve almetjidie, dejnie joekehts saemien gïeline. I tillegg låner vi ut DVDer, CDer og lydbøker. Lissine lååjkedibie DVD, CD jïh tjoejegærjah. Utvalget settes sammen etter lånerens/bibliotekets ønsker. Mijjieh gaajhkem tjåanghkan bïejebe löönijen/gærjagåetien vaajtelassen mietie. Langtidslån er mulig. Gåarede guhkies boelhkem löönedh. 6. februar er samenes nasjonaldag. Goevten 6.b.lea saemiej åålmegebiejjie. Til denne dagen kan vi lage bokpakker til bibliotek, skoler og barnehager. Daan beajjan maehtebe gærjapaahkh darjodh gærjagåetide, skuvlide jïh maanagïertide. Utlån til skoler og barnehager går via nærmeste folkebibliotek. Mijjieh lååjkedibie skuvlide jïh maanagïertide lïhkemes almetjegærjagåetien baaktoe. Vi har en stor CD samling med joik og samisk musikk. Mijjen akte stoerre CD-våarhkoe joejkigujmie jïh saemien musihkine. I magasinet har vi også VHS filmer og musikk kassetter til utlån. Magasijnesne aaj VHS-filmh jïh musihkekasedth mejtie gåarede löönedh. Det finnes dessverre få filmer som er tilpasset barn. Gaatesjen dle vaenie filmh mah leah maanide sjïehtedamme. Unntaket er filmene som er til utlån gjennom NORWACO avtale ved vår avdeling i Kautokeino. Bielelen doh filmh mejtie lååjkedibie NORWACO-latjkoen tjïrrh mijjen goevtesisnie Guovdageaidnusne. Disse filmene lånes bare ut til barnehager og skoler i kommuner som er medlem av NORWACO. Daejtie filmide ajve maanagïertide jïh skuvlide lååjkedibie mah leah tjïeltine mah leah NORWACO-lïhtsegh. Ta kontakt med oss. Govlesadth mijjine. E-post: sambib@samediggi.no, Tlf: 78 47 40 00. E-påaste: sambib@samediggi.no, Tell: 78 47 40 00 Tørrfisk på rotskjært fisk / Marine næringer / Næringer / Forsiden - Sametinget Annje dorjemasse gejhkiegueleste loedtehkistie / Marijne jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Tørrfisk på rotskjært fisk 03. februar 2014 Annje dorjemasse gejhkiegueleste loedtehkistie Sametingsrådet ønsker å styrke fjordfiskernes mulighet for rotskjæring av fisk og selvproduksjon av tørrfisk. Saemiedigkieraerie sæjhta fjovlegööliji nuepiem nænnoestehtedh loedtehkh darjodh jïh jïjtje gejhkieguelieh darjodh. – Vi arbeider nå sammen med Mattilsynet slik at inntektsmulighetene av fritt fiske for fjordfiskerne kan økes, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. – Daelie Beapmoevaaksjoeminie ektine barkebe guktie fjovlegööliji baalhkanuepieh maehtieh læssanidh frijje göölemistie, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Mattilsynets skjerpede hygienekrav har medført vanskeligheter for mange fiskere til selvproduksjon av tørrfisk med rotskjært fisk. Beapmoevaaksjomen striengkiesåbpoe krïevenassi gaavhtan raajnesvoeten bïjre jaepeste 2013, dle gellie göölijh dåeriesmoerh åådtjeme gejhkieguelieh jïjtje darjodh loedtehkijstie. Metoden er særlig viktig mot slutten av hengingssesongen og mildere vær. Daate vuekie lea joekoen vihkeles gævnjasjimmieboelhken minngiegietjesne jïh liemkede vearaldisnie. Økt mulighet for konservering (tørking) gir mulighet for økt inntjening ved omsetningsproblemer i ferskfisk-markedet. Stuerebe nuepieh gajhkesjæmman nuepieh vadtah lissiehtamme dïenesth åadtjodh gosse dåeriesmoerh doekeminie fïerskegueliemaarkedisnie. – Det er nå stor tilgang på fisk i markedet. – Daelie jïjnjh guelieh maarkedesne. Det er godt og fritt fiske, og det har medført vanskelige mottaksforhold. Daelie hijven jïh frijje gööleme, jïh dan åvteste gïerve sjïdteme guelide dåastodh. I denne situasjonen er vi innstilt på å se på alle avsettingsmuligheter for fiskerne og fangstene. Gosse naemhtie dle sïjhtebe gaajhkide doekemenuepide göölijidie jïh gueliebivtiemijstie. Økt mulighet for selvproduksjon av tørrfisk kan bidra til økt lønnsomhet, sier sametingsrådet Silje Karine Muotka. Lissiehtamme nuepieh jïjtje gejhkieguelieh darjodh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Sametinget og Mattilsynet skal neste uke møtes for å drøfte mulighetene innenfor det nye regelverket for hygiene fra 2013. Saemiedigkie jïh Beapmoevaaksjome edtjieh mubpien våhkoen gaavnesjidh juktie nuepide digkiedidh dej orre raajnesvoetenjoelkedassi sisnjeli jaepeste 2013. Ett av temaene er økt mulighet for selvproduksjon av tørrfisk basert på såkalt rotskjært fisk. Akte dejstie aamhtesijstie lea lissiehtamme nuepieh jïjtje gejhkieguelieh darjodh loedtehkijstie. Dette er en tradisjonell konserveringsmetode som i lange tider har vært brukt for å bearbeide fisken før henging. Daate akte aerpievuekien konserveradimmievuekie maam guhkiem nuhtjeme gævnjasjimen åvtelen. Rotskjæring bidrar til bedre tørk og økt kvalitet på tørrfisk. Loedtehkh buerebe gajhkemem jïh lissiehtamme kvaliteetem vadta gejhkieguelide. – Både næringen og Mattilsynet er opptatt av best mulig hygiene og kvalitet på produktet. – Dovne jieleme jïh Beapmoevaaksjome sijhtieh dam bööremes raajnesvoetem jïh kvaliteetem utnedh dorjesisnie. Men det er allikevel et paradoks at en metode som åpenbart gir økt kvalitet på tørrfisk og bedre inntektsgrunnlag for fiskeren nå er umuliggjort med nye hygieneregler, understreker Muotka. Men læjhkan akte paradokse akte vuekie mij tjïelkelaakan buerebe kvaliteetem gejhkiegualan vadta, jïh buerebe baalhkavåarome göölijasse, ij gåaredh nuhtjedh daelie dej orre raajnesvoetenjoelkedassi gaavhtan, Muotka tjïerteste. Kontakt Sametingsråd Silje Karine Muotka, tel. +47 984 87 576 Seniorrådgiver Inge Arne Eriksen, tel. +47 915 20 202 Govlehtallije Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka, tel. +47 984 87 576 Inge Arne Eriksen, tel. +47 915 20 202 Tittel: FNs internasjonale språkår 2008. Hvordan er språksituasjonen? Tittel: EN-n gaskanaasjovnen gïelejaepie 2008. Guktie lea gïeletsiehkie? Er det mulig å måle en språksituasjon? Gåerede gïeletsiehkiem mööledh? Hvor mange samer bor det i Norge, og hvor stor del av dem kan samisk? Man gellie saemieh Nöörjesne årroeh, jih man gellie dejstie maehtieh saemien-gïelem? Torkel Rasmussen, Dr.gr stipendiat språksosiologi, gir en vurdering av dagens språksituasjon i sin artikel, og av den grunn gir han også en forklaring på hvordan man kan bedømme situasjonen for et språk. Torkel Rasmussen, dåakteregraden stipeendiate gïelesosijologijesne, daan beajjetje gïeletsiehkiem goerehtalle sov tjaalegisnie. Dihte tjïelkeste guktie gïeletsiehkiem maahta gïehtjedidh. I folge Torkel Rasmussen så kan ikke 75 prosent av samene samisk, mens 25 prosent kan språket. Torkel Rasmussen jeahta 75 proseenth saemijste eah maehtieh saemiestidh, mohte 25 proseenth gïelem maehtieh. Språket er likevel i daglig bruk selv om det også viser andre tegn som vanligvis oppfattes som typisk for et språkskifte. Gïele hov fïerhten biejjien sopstesåvva mohte gååvnesieh jeatjah vähtah mejtie pruvkieh vååjnedh goh gïelem lea låtnoeminie. Dette er tegn som at en del samiskspråklige ikke bruker språket daglig, blant de sørsamiskspråklige er dette tallet over 80 prosent. V.g. almetjh eah saemesth fïerhten biejjien, dihte låhkoe lea bijjelen 80 proseenth dej luvnie gieh maehtieh sopstestidh åarjelsaemien-gïelem. Et godt merke er iallefall det faktum at en god del barn og unge kan samisk, og at andre lærer det på skolen og i barnehagen. Hijven vähta stoere stuhtje maanijste jih noerijste maahta saemien-gïelem, jih jeatjebh saemien-gïelem lïerieh skuvline jih maanagiertine. Men undersøkelsen bringer også en advarsel i dette henseende. Goerehtalleme aaj dåeriesmoerem vuesehte gïelem dïehre. 2/3 av de samiskspråklige foreldrene har samiskspråklige barn. 2/3 eehtjegijstie gieh maehtieh saemien-gïelem leah leereme saemien-gïelem maanide. Dette antallet har ikke økt i forhold til forrige generasjon. Ij dihte låhkoe leah stuerebe sjïdtjeme övteben boelven muhteste. Fortsatt kan ikke barn av 1/3 av dagens samiskspråklige foreldre samisk. 1/3 daan beajjetje eehtegijstie gieh maehtie saemie-gïelem eah leah leereme saemie-gïelem maanide. Det er skrevet mye og diskutert enda mer om hvor mange samer det er i Norge og totalt. Jïjnje lea tjaalasovvme jih jienebe lea dïjveldovveme daan bïjre man gellie saemieh gååvnesieh Nöörjesne. Vanligvis blir antallet oppgitt til å være mellom 30 000 og 60 000. Torkels påstand er at dette tallet er altfor lavt. Pråvka jiehtedh daam låhkoem lea 30 000 jih 60 000 gaskemsh. Torkelen vuajnoen mietie dihte låhkoe lea ååpsem onne. I folge Torkel er det riktige tallet er cirka 100 000 for Norges del. Riektes låhkoe lea medtie 100 000 saemieh Nöörjesne jeahta Torkelen. Hvor mange snakker da samisk? Man jïjnjesh sopstestieh saemien-gïelem? I folge samisk språkråds undersøkelse som Torkel bruker i sin undersøkelse er det slik. Saemien gïeleraerien goerehtallemisnie, maam Torkel åtna, maahta lohkedh: De forskerene som undersøker situasjon for et minoritetsspråk sier gjerne at de forsker på språkgruppens etnolingvistiske vitalitet. Dah dotkijh mah gïehtjedieh unnebelåhkoegïelen tsiehkem pruvkieh jiehtedh dah gïehtjedieh gïeledåehkien etnolingvistigijen vitaliteetem. En kan komme fram til språkets vitalitet ved å undersøke forskjellige faktorer, og Torkel nevner bare noen av dem. Maahta gïelen vitaliteetem vujnajidh jis gïehtjede måedtie-såerts aath, jih Torkel ohtje sopsteste daj bïjre. Man kan forske på det offentliges holdninger og spesielt hvilke lover som er opprettet for å beskytte minoritetsspråket. Til venstre finnes en link till Torkels artikkel. Maahta dotkedh magkeres vuekie byjjes institusjovnh gïelen vööste jih joekoen laakan magkeres laakh leah tseegkesovveme unnebelåhkoegïelen vaarjelimmien gaavhtan. Vuelelen gååvnese svaalhtesem Torkelen abpe tjaalegasse. Tre vinnere av Gollegiella prisen / Fakta om samiske språk / Språk / Forsiden - Sametinget Golme vitnijh Gulliegïelebaalhkeste / Bïevnesh saemien gïeli bïjre / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Tre vinnere av Gollegiella prisen Golme vitnijh Gulliegïelebaalhkeste Samisklærer og forsker Mikael Svonni, forfatter Kerttu Vuolab og lærer i østsamisk Seija Sivertsen får årets språkpris Gollegiella. Saemienlohkehtæjja jïh dotkije Mikael Svonni, tjaelije Kerttu Vuolab jïh lohkehtæjja luvliesaemien gïelesne Seija Sivertsen daan jaepien gïelebaalhkam Gulliegïele åadtjoeh. Sametingets president Aili Keskitalo og Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ønsker prisvinnerne til lykke med prisen. Saemiedigkien presidente Aili Keskitalo jïh Tjïelte- jïh orrestimmieministere Jan Tore Sanner baalhkavitnijidie baalhkine læhkoehtieh. -Årets tre vinnere av Gollegiella har bidratt og bidrar til å styrke samisk språk. -Daan jaepien golme vitnijh Gulliegïeleste leah viehkiehtamme jïh viehkehteminie saemien gïelem nænnoestehtedh. På hver sin måte har de jobbet for å fremme samisk språk. Fïereguhtelaakan dah leah barkeme saemien gïelem eevtjedh. De er gode eksempler for alle oss som bryr oss om samisk språk, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Dah leah hijven vuesiehtimmieh gaajhkide mijjide mah saemien gïelem pryöjjadieh, tjïelte- jïh orrestimmieministere Jan Tore Sanner jeahta. Språkprisen er opprettet av ministrene i Norge, Sverige og Finland med ansvar for samiske spørsmål og disse landenes sametingspresidenter. Gïelebaalhka lea tseegkesovveme ministerijstie Nöörjesne, Sveerjesne jïh Såevmesne mej dïedte saemien gyhtjelassi åvteste jïh daej laanti saemiedigkiepresidenth. Målet med den nordiske Gollegiella-prisen er å fremme, utvikle og bevare samisk språk i Norge, Sverige, Finland og Russland. Ulmie dejnie noerhtelaanti Gulliegïelebaalhkine lea eevtjedh, evtiedidh jïh vaarjelidh dejtie saemien gïelide Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne. Prisen deles ut hvert annet år og ble første gang delt ut i 2004. Baalhka fïerhten mubpien jaepien vadtasåvva jïh voestes aejkien vadtasovvi jaepien 2004. Prisen er på 15 000 euro. Baalhka lea 15 000 euro. -Samisk språk er under press fra hovedspråkene i disse landene. -Saemien gïele lea behtjiedimmien nuelesne åejviegïelijste daejnie laantine. Framtiden for samisk avhenger av at språket brukes og er synlig i de nordiske landene, og derfor er nordisk språksamarbeid viktig i arbeidet med å sikre det samiske språket for framtiden. Dastegh saemien edtja jielije årrodh båetijen aejkien dellie daerpies gïele åtnasåvva jïh lea våajnoes noerhtelaantine, jïh dan åvteste gïelelaavenjostoe lea vihkeles dennie barkosne saemien gïelem gorredidh båetijen aajkan. Språkprisen Gollegiella skal bidra til å løfte statusen til det samiske språket, og vi håper at vinnerne vil fortsette med sine viktige arbeid, sier Sametingets president Aili Keskitalo. Gïelebaalhka Gulliegïele edtja viehkiehtidh staatusem lutnjedh saemien gïelese, jïh mijjieh gegkiestibie vitnijh sijhtieh sijjen vihkeles barkoejgujmie jåerhkedh, Saemiedigkien presidente Aili Keskitalo jeahta. Juryen skriver i sin begrunnelse blant annet: Jurye sov buerkiestimmesne gaskem jeatjah tjaala: Mikael Svonni mottar prisen for sitt langvarige arbeid til beste for nordsamisk på svensk side. Mikael Svonni baalhkam åådtje sov guhkien barkoen åvteste dan buaratjommesasse noerhtesaemien gïelese sveerjen raedtesne. Svonni har fremmet nordsamisk på mange måter og språkarbeidet hans har vært særdeles viktig for utviklingen av nordsamisk i Sverige. Svonni lea noerhtesaemien gellielaakan eevtjeme, jïh altese gïelebarkoe lea joekoen vihkeles orreme noerhtesaemien evtiedimmien gaavhtan Sveerjesne. Kerttu Vuolab får prisen for sitt langvarige arbeid med skjønnlitteratur på nordsamisk. Kerttu Vuolab baalhkam åådtje sov guhkies barkoen åvteste tjiehpieslidteratuvrine noerhtesaemien. Etter juryens syn fortjener Voulab prisen spesielt for bevaring og utvikling av et rikt ordforråd i nordsamisk. Juryen vuajnoen mietie Vuolab lea vyörtegs vitnije baalhkeste, joekoen vaarjelimmien jïh evtiedimmien gaavhtan aktede ræjhkoes baakoevåarhkoste noerhtesaemien gïelesne. Seija Sivertsen har gjort seg fortjent til Gollegiella-prisen for sitt livslange arbeid til beste for østsamisk språk, kultur og samfunn. Seija Sivertsen lea akte vyörtegs vitnije baalhkeste sov guhkies barkoen åvteste dan buaratjommesassse luvliesaemien gïelese, kultuvrese jïh siebriedahkese. Tildelingen av språkprisen Gollegiella skjer på møtet for de nordiske ministrene og sametingspresidentene i Helsingfors fredag 21.11.14 Gïelebaalhka Gulliegïele vadtasåvva tjåanghkosne dejtie noerhtelaanti ministeridie jïh saemiedigkiepresidentide Helsingforsesne bearjadahken 21.11.14. Mer informasjon: Vielie bïevnesh: Sametingets president Aili Keskitalo, + 47 971 29 305 Saemiedigkien presidente Aili Keskitalo, + 47 971 29 305 Inntak Tsaekeme Hvordan søke? Guktie syökedh? Du søker videregående opplæring via www.vigo.no Datne jåarhkeööhpehtimmiem syökh gaskeviermien tjïrrh daesnie, www.vigo.no. Vedleggsskjemaer skal sendes i posten som tidligere. Edtjh lissietjaalegegoerh påastesne seedtedh goh aarebi. Du som søker formidling til læreplass, søker også via Datne guhte lïerehtimmiesijjien bïjre govlehth, aaj gaskeviermien tjïrrh syökh. www.vigo.no Syökemegoere, maam edtjh dievhtedh lea daesnie, www.vigo.no. For nærmere opplysninger, se vilbli.no Vielie bïevnesh daesnie, vilbli.no. Har du spørsmål kan du kontakte Inntakskontoret - tlf: 74 11 11 11 eller sende e-post til inntak@ntfk.no Bïhkedimmieh Jis dov gyhtjelassh maahtah tsaekemekontovrine govlehtalledh – tell 74 11 11 11 jallh e-påastem seedtedh diekie inntak@ntfk.no. Ordensreglement for elever Öörnegenjoelkedassh learoehkidie Studietilbud i utlandet 2015/2016 Studijefaalenassh ålkoelaantesne 2012/2013 Søknadsfrist til vg2 studiespesialisering i Norfolk, Storbritannia er Syökeme sjïereööhpehtimmien bïjre 2012/2013 Lissietjaalegegoerh jïh bïevnesh daesnie gaavnh. Skal du søke læreplass i forsvaret, er søknadsfristen Skuvlefaalenasse Noerhte-Trööndelagesne 2012/2013 Uakseptabelt av NVE / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Gååre NVE’ste / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget har gjennom media registrert at NVE nå har gitt konsesjon til Statnett SF for bygging av ny 420 kV kraftlinje fra Balsfjord til Hammerfest. Saemiedigkie lea meedijan tjïrrh vïhtesjadteme NVE lea konsesjovnem vadteme Statnett SF’se juktie orre 420 kV faamoelinjam bïgkedh Balsfjovleste Hammerfestese. Kraftlinja vil berøre i alt 30 reinbeitedistrikt samt en mengde med samiske kulturminner. Faamoelinja sæjhta 30 båatsoesïjti tjïrrh juhtedh jïh gellie saemien kultuvremojhtesi sontere båetedh. Likevel har NVE har valgt å se bort fra Sametingsrådets anmodning og gitt konsesjon til Statnett SF for bygging av kraftlinjen. Læjhkan dle NVE veeljeme ij Saemiedigkieraerien maedtemem krööhkedh jïh konsesjovnem Statnett SF’se vadteme juktie faamoelinjam bigkedh. - Sametingsrådet har sterkt anmodet NVE om å avvente konsesjonsavgjørelsen inntil Sametingets plenum har behandlet saken, men NVE har ensidig avsluttet konsultasjonene med Sametinget og fattet konsesjonsvedtak. - Saemiedigkieraerie lea NVE’m tjarke maadteme konsesjovnenænnoestimmine vuertedh goske Saemiedigkien stoerretjåanghkoe aamhtesem gïetedamme, men NVE lea aktelaaketje rååresjimmide illeme Saemiedigkine jïh konsesjovnenænnoestimmiem dorjeme. Dette er svært beklagelig, uttaler sametingsråd Vibeke Larsen. Daate joekoen nåake, saemiedigkieraerije Vibeke Larsen jeahta. Konsesjonssaken gjelder et meget stort arealinngrep i det samiske området. Konsesjovneaamhtese lea akten gaajh stoerre arealegoerpedahken bïjre saemien dajvesne. Søknaden omfatter en kraftlinje med en lengde på hele 370 km og skal gjennom noen av de mest sentrale reindriftsområdene i Norge. Ohtseme aktem faamoelinjam feerhmie mij lea 370 km guhkies, jïh edtja såemies dej stööremes båatsoedajvi tjïrrh Nøørjesne juhtedh. - NVEs håndtering av denne konsesjonssøknaden gjør at Sametinget er avskåret fra å si sin mening i denne saken. - Naemhtie guktie NVE daam konsesjovneohtsemem gïetede dle Saemiedigkie ij nuepien utnieh sov mïelem buektedh daennie aamhtesisnie. Dette bryter med prinsippene i konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og staten. Daate prinsihpide rååresjimmielaktjoem mïedtele, Saemiedigkien jïh staaten gaskem. Sametingsrådet anser dette som uakseptabelt og vi vil be om konsultasjoner med Olje- og energidepartmentet om saken, uttaler sametingsråd Vibeke Larsen avslutningsvis. Saemiedigkieraerie åtna daate ij gaåaredh jïh mijjieh sïjhtebe rååresjimmiej bïjre birredh Ålja- jïh energijedepartementine daan aamhtesen bïjre, saemiedigkieraerije Vibeke Larsen minngemosth jeahta. Kontaktperson: Govlehtallijh: Rådsmedlem Vibeke Larsen, tlf. 941 30 116 Raerielïhtsege Vibeke Larsen, tlf. 941 30 116 Informasjon til foreldre i skolen Før skolene ble stengt i Norge ble det ikke registrert noe kjent smittespredning blant barn i barnehager og barneskoler. Bïevnesh eejhtegidie skuvlesne Åvtelen skuvlh Nöörjesne steegkesovvin ij lij naan åehpies suetiegeerjehtimmie maanaj gaskem maanagïertine jïh maanaskuvline. Sammenliknet med voksne er få barn identifisert som smittet i Norge og verden for øvrig. Viertiestamme geerve almetjigujmie vaenie maanah mah suetiem åådtjeme Nöörjesne jïh abpe veartanisnie. Barn og unge har så langt vist å ha svært lav risiko for å få alvorlig sykdom med koronavirus. Daan mearan vååjnoe goh maanah jïh noerh joekoen vuelege vaahram utnieh itjmies skïemtjelassem koronavijrusinie åadtjodh. Risikoen er lavere enn for andre luftveissykdommer, som for eksempel influensa. Vaahra lea vueliegåbpoe goh jeatjah voejngehtasseskïemtjelasside, vuesiehtimmien gaavhtan influensa. Det er trygt for barn å gå på skolen Jearsoe maanide skuvlesne årrodh Skolene åpner nå gradvis, og for å begrense smitte har vi satt i gang flere tiltak. Daelie skuvlh ånnetji ånnetji rïhpesieh, jïh juktie suetiem gaertjiedidh libie gelliej råajvarimmiejgujmie nïerhkeme. I perioden framover er vi ekstra nøye med å sikre godt smittevern. Boelhken åvtese sïjhtebe lissie veele årrodh suetievaarjelimmiem gorredidh. Dette avhenger av at vi alle gjør en innsats og følger de nye rådene for smittevern. Men dellie eevre daerpies gaajhkesh mijjieh dejnie viehkiehtibie jïh dejtie orre raeride suetievaarjelimmien bïjre fulkebe. På skolen vil vi være spesielt opptatt av å: Skuvlesne sïjhtebe joekoen ååntjestalledh: • vaske hender og lære elevene gode rutiner for håndvask • gïeth bïssedh jïh learoehkidie hijven gïetebïssemerutijnh lïeredh • ha godt renhold • hijvenlaakan sjïekedidh • vaske utstyr jevnlig, for eksempel nettbrett • dalhketjh jaabnan bïssedh, vuesiehtimmien gaavhtan nedtepreejrh • være ekstra mye ute med elevene, også i vanlige skoletimer og SFO • lissie jïjnjem ålkone årrodh learohkigujmie, aaj sïejhme skuvletæjmojne jïh SEÖ:sne • ha undervisning og samlinger i mindre grupper • ööhpehtimmiem jïh gaavnedimmieh unnebe dåehkine utnedh • holde god avstand til hverandre • hijven jovnesem sinsætnan utnedh Vi skal fremdeles sørge for at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Edtjebe annje hoksedh learohki lea jearsoe jïh hijven skuvlebyjrese. Alle som jobber på skolen, skal følge med på at elevene har det bra. Gaajhkesh mah skuvlesne berkieh edtjieh hoksedh learohkigujmie hijven. Hvis barnet ditt ikke føler seg bra Jis dov maana mådtan domtoe Ikke møt på skolen eller SFO hvis barnet ditt har symptomer på sykdom, dette gjelder også milde symptomer. Jis dov maanan leah skïemtjelassesymptomh ij edtjh skuvlese båetedh, daate faamosne aaj jis maanan leah viesjies symptomh. Det er ekstra viktig at barna holder seg hjemme i minst ett døgn etter at de har blitt symptomfrie. Lissie vihkeles maanah leah gåetesne unnemes aktem dygnem mænngan dej eah leah vielie symptomh. Hvis noen andre hjemme har luftveissymptomer eller fått påvist koronaviruset, skal dere ikke følge barna til skolen. Jis naan jeatjebh gåetesne voejngehtassesymptomh utnieh jallh koronavijrusem åådtjeme, idie edtjh maanam skuvlese dåeriedidh. Hvis barna blir dårlig på skolen, tar vi kontakt med foreldrene. Jis maanah skïemtjine sjidtieh skuvlesne, mijjieh eejhtegidie gaskesadtebe. Barna må hentes eller gå hjem fra skolen så fort som mulig. Maanah tjuerieh veedtjesovvedh jallh gåetide vaedtsedh skuvleste dan varke gåarede. Foreldre skal helst ikke bli med inn på skolen Vi prøver å ta imot barna ute og ønsker at foreldre ikke blir med inn på skolen eller i garderoben. Eejhtegh eah byörh skuvlen sïjse dåeriedidh Mijjieh pryövebe maanide dåastoehtidh ålkone jïh sïjhtebe eejhtegh eah skuvlen jallh gåårvedstjiehtjelen sïjse dåeredh. Håndvask er like viktig hjemme som på skolen. Gïeth bïssedh lea seamma vihkeles gåetesne goh skuvlesne. Vask hendene før dere kommer på skolen, og med en gang dere kommer hjem. Bïssede gïetide åvtelen skuvlese båetede, jïh dallatjinie dijjieh gåetide båetede. Barna bør helst omgås få andre barn på fritiden og da gjerne leke ute. Maanah byöroeh eeremes vaenie jeatjah maanajgujmie årrodh astoeaejkien, jïh eeremes ålkone stååkedidh. Skoleskyss Hvis elevene tar skolebuss må de huske å holde god avstand, både mens de venter på bussen og i bussen. Skuvleskovhte Jis learohkh skuvlebussem vaeltieh tjuerieh mujhtedh hijven jovnesem hööltedh, dovne mearan bussem vuertieminie jïh bussesne. Det samme gjelder hvis elevene tar båt eller annen transport til skolen. Seammalaakan jis learohkh vïnhtsem jallh jeatjah skovhtem skuvlese vaeltieh. Skoleskyss og offentlig transport bør unngås hvis det er mulig. Eah byörh skuvleskovhtem jïh byögkeles skovhtem dåeriedidh jis nuepie gååvnese baajedh årrodh. - Urfolk trenger vår anerkjennelse / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget - Aalkoealmetjh mijjen jååhkesjimmiem daarpesjieh / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget - Urfolk trenger vår anerkjennelse - Aalkoealmetjh mijjen jååhkesjimmiem daarpesjieh 09. august 2013 I dag er en merkedag for 5000 ulike urfolksgrupper verden over. Daan biejjien akte mïerhkebiejjie 5000 ovmessie aalkoealmetjetjïertide abpe veartenisnie. 9. august er FNs internasjonale urfolksdag. Mïetsken 9.b. lea ENn gaskenasjovnaale aalkoealmetjebiejjie. Dagen er også en dag for å vise solidaritet med urfolksgrupper som lever under vanskelige forhold. Daate biejjie lea aaj akte biejjie juktie ektievoetem vuesiehtidh aalkoealmetjetjïertigujmie mah gïerve tsiehkiej nuelesne veasoeh. Verdens urfolk utgjør over fem prosent av verdens befolkning, mer enn 370 millioner mennesker fordelt på drøyt 90 land. Veartenen aalkoealmetjh leah bijjelen vïjhte prosenth veartenen almetjijstie, vielie goh 370 millijovnh almetjh joekedamme jieniebinie goh 90 laantine. De fleste urfolk lever under vanskelige forhold, og mange opplever både undertrykking og forfølgelse. Dah jeanatjommes aalkoealmetjh gïerve tsiehkiej nuelesne jielieh, jïh jeenjesh dovne dïedtesimmiem jïh trïegkenassem dååjrieh. - Verdens urfolk representerer et stort språklig og kulturelt mangfold som beriker oss. - Veartenen aalkoealmetjh aktem stoerre gïelen jïh kultuvrelle gellievoetem utnieh, mij mijjem ræjhkoesåbpoe dorje. Dette markerer vi i dag, sier sameminister Rigmor Aasrud. Daam mijjieh mïerhkesjibie daan biejjien, saemieministere Rigmor Aasrud jeahta. - Mange urfolk er utsatt for undertrykkelse og forfølgelse og trenger vår støtte og anerkjennelse. - Jïjnjh aalkoealmetjh dïedtesimmiem jïh trïegkenassem dååjrieh, jïh mijjen dåarjoem jïh jååhkesjimmiem daarpesjieh. Regjeringen vil derfor fortsatt være en aktiv part i internasjonalt arbeid for dialog mellom stater og deres urfolksgrupper, sier Aasrud. Reerenasse sæjhta dan åvteste annje akte eadtjohke guejmie årrodh gaskenasjovnaale barkosne, dan govlesadtemasse staati jïh dej aalkoealmetjetjïerti gaskem, Aasrud jeahta. Neste år arrangerer FN en egen Verdenskonferanse for urfolk, den første der nasjonalstater og urfolk møtes for å drøfte forpliktelsene nasjonalstatene har overfor urfolk. Mubpien jaepien EN aktem jïjtse Veartenekonferansem aalkoealmetjidie öörnede, dïhte voestes konferanse gusnie nasjovnaalestaath jïh aalkoealmetjh gaavnesjieh, juktie nasjovnaalestaaati dïedth almetji vööste digkiedidh. For på en best mulig måte å forberede verdens urfolk til denne konferansen, var Sametinget vertskap for en internasjonal forberedende urfolkskonferanse i Alta i juni 2013. Juktie veartenen aalkoealmetjh bööremeslaakan daan konferansese ryöjredidh, Saemiedigkie lij gåassoehtæjja aktene gaskenasjovnaale ryöjreden aalkoealmetjekonferansese Altesne ruffien 2013. Dette resulterte i et sluttdokument som over 600 urfolksdelegater fra alle verdens urfolksregioner nå står bak. Desnie aktem galhkuvetjaatsegem dajroeji, maam gaajhkh veartenen aalkoealmetjeregijovnh daelie dåarjoehtieh. - Dette handler om internasjonal urfolkssolidaritet. - Daate lea gaskenasjovnaale aalkoealmetjeektievoeten bïjre. Urfolk er minoriteter i nesten samtlige land, derfor er det uvurderlig viktig for Sametinget at urfolk så langt det lar seg gjøre taler med en felles stemme. Aalkoealmetjh leah unnebelåhkoeh mahte gaajhkine laantine, dan åvteste joekoen vihkeles Saemiedægkan aalkoealmetjh aktine tjåenghkies gïeline soptsestieh, dan gåhkese gåarede. Vårt globale felleskap er det som styrker oss, og denne dagen er en fin anledning til å sette lys på dette, sier sametingsråd Vibeke Larsen. Mijjen abpeveartenen ektievoete lea dïhte mij mijjem nænnoestahta, jïh daate biejjie akte hijven nuepie tjoevkesem dïsse bïejedh, saemiedigkieraerie Vibeke Larsen jeahta. Verdens urfolksdag ble etablert i 1994, og 9. august er datoen for det første møtet i FNs arbeidsgruppe for verdens urfolk i 1982. Veartenen aalkoealmetjebiejjie tseegkesovvi 1994, jïh mietsken 9.biejjien 1982 lij dïhte voestes tjåanghkoe ENn barkoedåehkesne veartenen aalkoealmetjidie. Arbeidsgruppen var en del av prosessen som førte til at FNs generalforsamling vedtok FNs erklæring om urfolks rettigheter i 2007. Barkoedåehkie lij akte bielie dehtie barkoste mij darjoeji guktie ENn generaalekrirrie ENn bæjhkoehtimmiem aalkoealmetji reaktaj bijre nænnoesti jaepien 2007. Samene har status som urfolk i Norge, og 9. august er samisk flaggdag. Saemieh staatusem aalkoealmetjinie Nöörjesne utnieh, jïh mïetsken 9.b. lea saemien saevegebiejjie. Kontakt Sametingsråd Vibeke Larsen, tel. +47 941 30 116 Govlehtallije Saemiedigkieraerie Vibeke Larsen, tell: +47 941 30 116 Urfolksleder oppnevnes som president for FNs rasediskrimineringskomité / Internasjonalt urfolkssamarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Aalkoealmetjeåvtehke nammoehtamme sjædta goh presidente EN:n Raasesïerredimmiemoenehtsasse / Gaskenasjovnaale aalkoealmetjelaavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Urfolksleder oppnevnes som president for FNs rasediskrimineringskomité Aalkoealmetjeåvtehke nammoehtamme sjædta goh presidente EN:n Raasesïerredimmiemoenehtsasse Sametingspresident Aili Keskitalo gratulerer Jose Francisco Cali Tzay med oppnevningen som president for FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo Jose Francisco Cali Tzay:m nammoehtimmine læhkohte goh presidente EN:n Raasesïerredimmiemoenehtsasse (CERD FNs konvensjon mot rasediskriminering ble vedtatt i 1969. EN:n konvensjovne raasesïerredimmien vööste nænnoestamme sjïdti 1969. Målet med konvensjonen er å hindre forskjellsbehandling av ulike etniske grupper i verden. Konvensjovnen ulmie lea joekehts gïetedimmiem heerredidh ovmessie etnihkeles dåehkijste veartenisnie. Annet hvert år sender landene som har undertegnet avtalen rapporter til FNs rasediskrimineringskomité. Fïerhten mubpien jaepien laanth mah leah latjkoem jååhkesjamme, reektehtsh seedtieh EN:n raasesïerredimmiemoenehtsasse. Kommisjonen kommer ofte med anbefalinger og kommentarer til hvordan avtalen skal forstås og gjennomføres. Kommisjovne daamtaj juvnehtimmiejgujmie jïh lahtestimmiejgujmie båetieh guktie edtja latjkoem guarkedh jïh tjïrrehtidh. Les mer om CERD: Lohkh vielie CERD:n bïjre: Sametingspresident Aili Keskitalo forteller at det er første gang en urfolksleder har oppnådd en slik posisjon innenfor FN-systemet, og oppnevningen betyr veldig mye for urfolk i verden. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo soptseste daelie voestes aejkien akte aalkoealmetjeåvtehke aktem dagkeres posisjovnem åådtjeme EN-systeemen sisnjelen, jïh nammoehtimmie lea joekoen vihkeles aalkoealmetjidie veartenisnie. Det er en anerkjennelse av den kompetansen og jobben som urfolk gjør for å styrke menneskerettighetene i verden. Daate akte jååhkesjimmie dehtie maahtoste jïh barkoste maam aalkoealmetjh darjoeh juktie almetjereaktide veartenisnie nænnoestehtedh. -Vi ønsker Jose Francisco Cali Tzay til lykke med den viktige jobben, og vi står alle bak oppnevningen, sier Keskitalo. - Mijjieh læhkoehtibie Jose Francisco Cali Tzay:m dejnie vihkeles barkojne, jïh gaajhkesh mijjieh daam nammoehtimmiem dåarjoehtibie, Keskitalo. Jose Francisco Cali Tzay kommer fra Guatemala og tilhører maya folket. Jose Francisco Cali Tzay maya-almetjijstie båata, Guatemalesne. Les mer om Jose Francisco Cali Tzay Lohkh vielie Jose Francisco Cali Tzay:n bïjre daesnie: Urfolksstemmen må bli hørt i forvaltningen av villaks / Marine næringer / Næringer / Forsiden - Sametinget Aalkoealmetjegïele tjuara govlelgidh reeremisnie eatnemeloeseste / Marijne jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Urfolksstemmen må bli hørt i forvaltningen av villaks Aalkoealmetjegïele tjuara govlelgidh reeremisnie eatnemeloeseste -Den internasjonale innflytelsen i forvaltningen av villaks er stadig tydeligere og jeg ser derfor behovet for å sikre urfolkstemmene i dette arbeidet internasjonalt, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. -Dïhte gaskenasjovnaale reeremefaamoe eatnemeloeseste lea tjyölkehkåbpoe sjïdteme jïh dan åvteste vuajnam daerpies aalkoealmetjegïelem gorredidh daennie gaskenasjovnaale barkosne, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Sametingets plenum uttalte seg i 2012 om nødvendigheten av å inkorporere urfolksdimensjonen i internasjonalt laksesamarbeid i NASCO. Jaepien 2012 Saemiedigkien stoerretjåanghkoe lahtesti lij daerpies aalkoealmetjebieliem sjïehtesjidh dennie gaskenasjovnaale loeselaavenjostosne NASCO:sne. Sametinget søkte om og fikk innvilget observatørstatus i NASCO samme år. Saemiedigkie syöki jïh vïhtesjæjjastaatusem åadtjoeji NASCO:sne seamma jaepien. Sametinget var for første gang representert som observatør i fjor. Saemiedigkie lij voestes aejkien meatan goh vïhtesjæjja dæjman. Årets sesjon er 3. – 6.juni i Frankrike. Daan jaepien sesjovne lea ruffien 3. – 6.b. Frankrijhkesne. NASCO - North Atlantic Salmon Conservation Organization er en organisasjon for stater som forvalter villaks. NASCO - North Atlantic Salmon Conservation Organization lea akte siebrie dejtie staatide mah eatnemeloesem reerieh. I Norge har Norges Jeger- og fiskeforbund, Bondelaget og WWF observatørstaus sammen med Sametinget. Nöörjesne Nöörjen Vijrije- jïh göölijesiebrie, Båantasiebrie jïh WWF vïhtesjæjjastaatusem utnieh Saemiedigkine ektine. Under årets sesjon er det kun Sametinget og NJFF som kommer til å delta ved siden av Norges delegasjon, som ledes av Arne Eggereide i Miljødirektoratet. Daan jaepien sesjovnesne ajve Saemiedigkie jïh Nöörjen Vijrije- jïh göölijesiebrie mah leah meatan Nöörjen delegasjovnine ektine, man åvtehke lea Arne Eggereide Byjresedirektovraatesne. Det er mange interesser som ønsker innflytelse over lakseforvaltningen. Gellie ïedtjeladtjh mah sijhtieh faamoem utnedh loesereeremen bijjelen. EU har tidligere gitt uttalelser til Norge om å opprettholde strenge reguleringer i sjølaksefisket, og Russland har til og med krevd stans i dette fisket i enkelte områder. EU lea aarebi lahtestimmieh vadteme Nöörjese juktie striengkies stuvrehtimmieh tjåadtjoehtidh mearoeloesegöölemisnie, jïh Russlaante lea dovne krïeveme daate gööleme tjuara tjöödtjestidh såemies dajvine. -Sametingets rolle er å se til at urfolksrettigheter blir overholdt og at samiske interesser blir vektlagt både i reguleringsarbeidet på hjemmebane og også når Norge samhandler med andre stater i forvaltningsspørsmål, utdyper sametingsråd Silje Karine Muotka. -Saemiedigkien råålla lea gïehtjedidh aalkoealmetjereaktah steeresuvvieh jïh saemien ïedtjh krööhkestamme sjidtieh dovne stuvrehtimmiebarkosne daennie laantesne jïh aaj gosse Nöörje jeatjah staatigujmie råårestalla reeremegyhtjelassi bïjre, Muotka tjïerteste. Gjennom statenes NASCO-samarbeid legges det føringer på hvordan lakseressursen skal forvaltes. Staati NASCO-laavenjostoen tjïrrh bïhkedassh bïejesuvvieh guktie edtja loesevierhtiem reeredh. Dette berører i aller høyeste grad urfolk som lever i disse områdene. Daate lea ojhte vihkeles aalkoealmetjidie mah daejnie dajvine jielieh. Sametingsrådet ønsker på denne bakgrunn at urfolkshensyn skal bli langt mer synlig i internasjonale prosesser. Daan sjïekenisnie Saemiedigkieraerie sæjhta aalkoealmetji krööhkemh edtjieh vielie våajnoes sjïdtedh gaskenasjovnaale prosessine. -Under årets sesjon kommer vi til å fokusere på at urfolkshensyn må inkluderes i NASCOs egne retningslinjer. -Daan jaepien sesjovnesne sïjhtebe tjïertestidh aalkoealmetji krööhkemh tjuerieh meatan vaaltasovvedh NASCO:n jïjtsh bïhkedassine. Dette er viktig fordi laksefiske er en del av vårt materielle kulturgrunnlag. Daate vihkeles dan åvteste loesegööleme lea akte bielie mijjen materijelle kultuvrevåaroemistie. Om urfolkshensyn innarbeides i NASCOs retningslinjer vil NASCO også kunne stille krav til både at urfolks tradisjonelle fiske skal synliggjøres og vektlegges i forvaltningen av villaks i alle medlemslandene, avslutter Muotka. Jis aalkoealmetji krööhkemh meatan vaaltasuvvieh NASCO:n bïhkedassine dellie aaj NASCO maahta krïevedh dovne aalkoealmetji aerpievuekien gööleme våajnoes dorjesåvva jïh krööhkestamme sjædta reeremisnie eatnemeloeseste gaajhkine lihtsegelaantine, Muotka minngemosth jeahta. HELSE- OG OMSORGSAVDELINGEN Helsefagarbeider/hjelpepleier 14,08 % fast hver 3. helg Healsoefaagebarkije/viehkiesåjhtere 14,08%, ihkuve barkoe jïh barkoe fïerhten gåalmeden hïeljen. BPA 14,08 % fast, arb. hver 3. helg BPA 14,08%, barkoe fïerhten gåalmeden hïeljen. hver 3. helg BPA 14,08 % fast, arb. hver 3. helg BPA 14,08%, barkoeh fïerhten gåalmeden hïeljen. hver 3. helg Kjøkkenassistent 13,6 % arb. hver 3. helg Tjöökeviehkie 13,6% barkoeh fïerhten gåalmeden hïeljen. hver 3. helg Vaskeri 13.22 % fast Bïssemetjïehtjelisnie 13,22% ihkuve barkoe. For nærmere opplysninger om stillinger, kontakt Sïjhth jïjnjebh bïevnesh barkoej bïjre, bïeljelh: Felles for stillingene: Dïhte mij lea seamma gaajhkh barkojne lea: Søknadsfrist 27. desember Minngemes syökemebiejjie lea jåvleasken 27 b.. Søknad sendes elektronisk, Seedth elektronihkeles syökemem. søknadsskjema finner du på Røyrvik kommunes hjemmeside. Syökemegoerem Raarvihken tjïelten hïejmebielesne gaavnh. Ansettelse i henhold til gjeldende lovverk, reglement og tariffavtale med 2 % innskudd i KLP. Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Personlig egnethet vil bli vektlagt. Vuartasjibie mejtie leah sjiehteles barkose Tiltredelse: Snarest etter avtale Aalkoe: Dallegh, latjkebe dan bïjre. Attester og vitnemål sendes ikke nå men tas med til evt. jobbintervju. Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoeredallese båatah. Søkerliste kan bli offentliggjort selv om søker ber om unntak jfr. off.loven § 25. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syökije vaajtele tjeakosne dam utnedh. Vuartesjh, off. laake §25. Finnmarkskommisjonen Finnmaarhkekommisjovne Politisk sak: Politihken aamhtese: Utmarksdomstolen for Finnmark Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovle Tvister om rettigheter som oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har utredet felt bringes inn for en egen særdomstol, kalt utmarksdomstolen. Edtja ræjhtoeh reaktaj bïjre, mah jijhtieh mænngan Finnmaarhkekommisjovne feelth salkehtamme, akten jïjtse sjïeredåapmestovlese buektedh, man nomme miehtjiesdajvedåapmestovle. Utmarksdomstolen oppnevnes av regjeringen etter konsultasjoner med Sametinget, og består av en leder med fire faste medlemmer og to varamedlemmer. Reerenasse Miehtjiesdajvedåapmestovlem nammohte mænngan Saemiedigkine rååresjamme, jïh desnie akte åvtehke njieljie ihkuve lïhtsegigujmie jïh göökte sæjjasadtjigujmie. Fristen for å bringe tvister inn for utmarksdomstolen er 18 måneder etter at Finmarkskommisjonens rapport er avgitt og kunngjort. Dïhte mierie, juktie ræjhtoeh miehtjiesdajvedåapmestovlese buektedh, lea 18 askh mænngan Finnmaarhkekommisjovnen reektehtse lea vadtasovveme jïh bæjhkoehtamme. Utmarksdomstolen skal ta utgangspunkt i Finnmarkskommisjonens rapport i sin behandling av saken. Miehtjiesdajvedåapmestovle edtja våaromem vaeltedh Finnmaarhkekommisjovnen reektehtsisnie, gosse aamhtesem gïetede. Avgjørelsene som utmarksdomstolen fatter kan ankes til høyesterett. Maahta dejtie sjæjsalimmide, mejtie miehtjiesdajvedåapmestovle dorje, Jillemesreaktese klååkedh. Finnmarkskommisjonens første rapporter ventes avlevert rundt årsskifte 2011-2012. Justisdepartementet og Sametinget har derfor startet konsultasjoner om oppnevning av utmarksdomstolen. Finnmaarhkekommisjovnen voestes reektehtsh edtjieh gaervies årrodh jaepien 2011 minngiegietjesne 2012 aalkovisnie. Justisedepartemente jïh Saemiedigkie leah dannasinie aalkeme nammoehtimmien bïjre miehtjiesdajvedåapmestovleste rååresjidh. Finnmarksloven Finnmaarhkelaake Forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Mieriedimmie Finnmaarhkekommisjovnen jïh Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovlen bïjre. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Utvalg skal styrke samisk språk / Fakta om samiske språk / Språk / Forsiden - Sametinget Moenehtse edtja saemien gïelem nænnoestehtedh / Bïevnesh saemien gïeli bïjre / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Utvalg skal styrke samisk språk 19. september 2014 Moenehtse edtja saemien gïelem nænnoestehtedh – Vi må styrke de samiske språkene og sikre gode tjenester for den samiske befolkningen, sier Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. - Mijjieh tjoerebe dejtie saemien gïelide nænnoestehtedh jïh hijven dïenesjh hoksedh dejtie saemien årroejidie, Tjïelte- jïh orrestimmieministere Jan Tore Sanner jeahta. I dag nedsatte han et offentlig utvalg som skal gå gjennom gjeldende ordninger, tiltak og regelverk for de samiske språkene i Norge. Daan biejjien dïhte aktem byögkeles moenehtsem tseegki mij edtja gïehtjedidh dejtie reerije öörnegidie, råajvarimmide jïh njoelkedasside dejtie saemien gïelide Nöörjesne. – Samiske språk er sårbare. –Saemien gïelh leah prååsehke. Vi ser både at reglene er lite tilpasset dagens samfunn, og at det mangler kompentanse, sier Sanner. Mijjieh vuejnebe dovne njoelkedassh leah nåake sjïehtedamme daan beajjetje siebriedahkese, jïh maahtoe fååtese, Sanner jeahta. Samelovens språkregler ble vedtatt i 1990 og regulerer samiske språkbrukeres rett til bruk av samisk i kontakt med offentlige myndigheter. Saemielaaken njoelkedassh nænnoestamme sjïdtin jaepien 1990, jïh reaktam stuvrieh dejtie saemien gïeleutniejidie saemien nuhtjedh gosse byögkeles åejvieladtjigujmie govlehtellieh. Det har skjedd store endringer i organiseringen av offentlig sektor siden språkreglene ble vedtatt i 1990. Byögkeles suerkesne stoerre jarkelimmieh öörnedimmesne orreme mænngan doh gïelenjoelkedassh nænnoestamme sjïdtin jaepien 1990. I tillegg har mange samer flyttet til større tettsteder og byer, og ut av dagens forvaltningsområde for samisk språk. Lissine jïjnjh saemieh jåhteme stuerebe sijjide jïh staaride, jïh olkese saemien gïelen reeremedajven sistie. Det er derfor behov for en helhetlig vurdering av regelverket om samiske språk, og ansvarsfordelingen mellom Sametinget og ulike deler av offentlige forvaltning. Dan åvteste daerpies aktine ållesth vuarjasjimmine saemien gïelenjoelkedassijste, jïh vuarjasjidh guktie dïedte lea joekedamme Saemiedigkien jïh byögkeles reeremen ovmessie bieliej gaskem –Vi må modernisere regelverket og tiltakene så de passer til samfunnet vårt, er enklere å benytte og åpner for fleksible løsninger, sier Sanner. –Mijjieh tjoerebe njoelkedasside jïh råajvarimmide orrestidh guktie dah mijjen daan beajjetje siebriedahkese sjiehtieh, leah aelhkebe nuhtjedh jïh fleksijbele vuekieh utnieh, Sanner jeahta. Han trekker frem behovet for regelverk, ordninger og tiltak som kan støtte opp om bruk og utvikling av språkene. Dïhte tjïerteste ihke daerpies njoelkedassigujmie, öörnegigujmie jïh råajvarimmiegujmie mah maehtieh åtnoem jïh evtiedimmiem gïelijste dåarjedidh. – Vi har samarbeidet godt med Sametinget om opprettelsen av utvalget. Mijjieh aktem lïhke jïh hijven laavenjostoem Saemiedigkine åtneme gosse ryöjrehtamme moenehtsem tseegkedh. Jeg er glad for at vi får involvert personer med god kompetanse og ulik erfaring i dette arbeidet, sier Sanner. Manne geerjene ihke mijjieh almetjh meatan åadtjobe hijven maahtojne jïh joekehts dååjrehtimmine daennie barkosne, Sanner jeahta. Sametingspresident Aili Keskitalo er glad for at det nå nedsettes et offentlig utvalg som skal utrede lovverket, tiltak og ordninger for de samiske språkene. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo lea geerjene ihke akte byögkeles moenehtse tseegkesåvva daelie mij edtja laakide, råajvarimmide jïh öörnegidie dejtie saemien gïelide salkehtidh. – Sametinget tok initiativ til dette arbeidet fordi vi har sett behovet for å sikre den enkeltes rett til å kunne bruke samisk språk i hverdagen, for eksempel i barnehagen, skolen, ved behov for helsetjenester og i kontakt med offentlige etater generelt. - Saemiedigkie skraejriem veelti daan barkose dan åvteste mijjieh vuajneme lea daerpies fïereguhten reaktam gorredidh saemien nuhtjedh aarkebiejjien, vuesiehtimmien gaavhtan maanagiertesne, skuvlesne, gosse healsoedïenesjh daarpesje jïh gosse byögkeles etaatigujmie govlehtalla sïejhmelaakan. Det er nødvendig å se på hvilke grep som må til for å sikre fremtiden for de samiske språkene, sier Keskitalo. Daerpies gïehtjedidh maam tjuara darjodh juktie dam båetijem aejkiem gorredidh dejtie saemien gïelide, Keskitalo jeahta. Bruken av og kunnskapen om samisk språk varierer mellom de forskjellige samiske språkområdene og fra kommune til kommune. Man jïjnje saemien gïele åtnasåvva jïh man jïjnje daajroe gååvnese saemien gïelen bïjre jeerehte dej ovmessie gïeledajvi gaskem jïh tjïelteste tjïeltese. Utvalget skal vurdere fleksible løsninger som bidrar til forenkling og tar høyde for at kommunene har ulike utfordringer og behov. Moenehtse edtja vuarjasjidh fleksijbele vuekieh mah darjoeh guktie aelhkebe sjædta gïelem nuhtjedh, jïh krööhkeste tjïelth joekehts haestemh jïh daerpiesvoeth utnieh. Utvalget skal legge vekt på ordninger og tiltak som kan føre til at flere lærer seg og bruker de samiske språkene, og som dermed sikrer kommuner og andre tjenesteytere personale med kompetanse i samiske språk. Moenehtse edtja leavloem bïejedh öörnegidie jïh råajvarimmide mah maehtieh darjodh jienebh saemien lierieh jïh saemien nuhtjieh, jïh mah destie huksieh tjïelth jïh jeatjebh mah dïenesjh faalehtieh, almetjh saemien gïelemaahtojne utnieh. Mandatet som Sametinget og Regjeringen har utarbeidet, viser at det er et viktig og nødvendig arbeid utvalget skal gjennomføre. Mandaate maam Saemiedigkie jïh Reerenasse leah dorjeme vuesehte daate barkoe maam moenehtse edtja tjïrrehtidh lea vihkeles jïh daerpies. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og sametingspresident Aili Keskitalo ønsker utvalget lykke til med arbeidet. Tjïelte-jïh orrestimmieministere Jan Tore Sanner jïh saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo moenehtsem barkojne læhkoehtieh. Utvalget har følgende medlemmer: Moenehtsisnie daah lïhtsegh: Konstituert fylkesmann i Troms Bård Magne Pedersen (leder), Tromsø Sorenskriver ved Indre Finnmark Tingrett Finn Arne Selfors (nestleder i utvalget), Tana Konstitueradamme fylhkenålma Tromsesne Bård Magne Pedersen (åvtehke), Tromsø Sorentjaelije Sisnjelds Finnmaarhken Digkiereaktesne Finn Arne Selfors (moenehtsen mubpie åvtehke), Deatnu Varaordfører Ronny Berg, Alta Rådgiver Elin Fjellheim, Engerdal Ordfører Jens Johan Hjort, Tromsø Politimester Ellen Katrine O. Hætta, Kirkenes Overlege Frøydis Nystad Nilsen, Karasjok Professor Jon Todal, Kautokeino Stipendiat Inga Lill Sigga Mikkelsen, Tysfjord Tjïelten mubpie åejvie Ronny Berg, Alta Raeriestæjja Elin Fjellheim, Engerdal Tjïelten åejvie Jens Johan Hjort, Tromsø Pollisemïestere Ellen Katrine O. Hætta, Kirkenes Bijjiedåaktere Frøydis Nystad Nilsen, Kárásjohka Professovre Jon Todal, Guovdageaidnu Stipendiaate Inga Lill Sigga Mikkelsen, Divtasvuodna Utvalget skal avlevere sin rapport innen 15. februar 2016. Moenehtse edtja sov reektehtsem deelledh goevten 15.b. 2016 åvtelen. Utvikler talesyntese for nordsamisk / Språkteknologi / Språk / Forsiden - Sametinget Soptsestimmiesyntese noerhtesaemien gïelese / Gïeleteknologije / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Utvikler talesyntese for nordsamisk Soptsestimmiesyntese noerhtesaemien gïelese Sametinget har nå startet arbeidet med utvikling av talesyntese for nordsamisk. Saemiedigkie lea daelie barkoem aalkeme soptsestimmiesyntesem evtiedidh noerhtesaemien gïelese. Dette er et språkteknologisk verktøy for alle som har skrive- og lesevansker, samt alle andre som trenger hjelp til å lese. Daate akte gïeleteknologeles dïrrege gaajhkesidie mah tjaeleme- jïh lohkemetsagkesh utnieh, jïh gaajhkesidie mah viehkiem daarpesjieh lohkedh. - Jeg er veldig glad for at samisk språk nå også skal anvendes innenfor denne viktige teknologien. - Manne joekoen geerjene ihke saemien gïele aaj edtja daan vihkeles teknologijen sisnjelen åtnasovvedh. Tekst-til-tale systemet er et godt verktøy, og har blitt en viktig verktøy for mange språkkulturer i verden. Teekste- soptsestæmman systeme akte hijven dïrrege jïjnjh gïelekultuvride veartenisnie. Og det er jo også et verktøy som også kan benyttes av de som forsøker å lære seg samisk, feks, ved å få lest opp innhold på nett og nettaviser, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Jïh daate aaj akte dïrrege maam aaj dah mah voejhkelieh saemien lïeredh maehtieh nuhtjedh, v.g. govledh naaken luhkieh sisvegem nedtesne jïh nedteplaerine, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Talesyntese er navnet på et spesielt dataprogram, som omformer tekst til menneskelig tale. Soptsestimmiesyntese lea nomme akten sjïere daataprogrammese, mij teekstem jarkele almetjen soptsestæmman. Talesynteseprogrammer kan enten lese opp tekst, eller generere tale ut fra et sett av andre data. soptsestimmiesynteseprogramme maahta teekstem bæjjese lohkedh jallh soptsestimmiem åadtjodh jeatjah daatijste. Stemmen som brukes er enten kunstig (syntetisk) eller menneskelig. Dïhte gïele mij åtnasåvva lea kåanstegïele (syntetiske) jallh almetjen. Utviklingsarbeidet skjer i samarbeid med Divvun og Giellatekno ved Universitetet i Tromsø. Evtiedimmiebarkoe akte laavenjostoe Divvunine jïh Giellateknojne Tromsøn Universiteetesne. Acapela Group AB er engasjert for å løsninger for lage tekst-til-tale på nordsamisk. Acapela Group AB lea leejjeme juktie vuekieh gaavnedh juktie teekste-soptsestæmman noerhtesaemiengïelesne darjodh. Utviklingsarbeidet starter i november i år. Evtiedimmiebarkoe aalka gålkoen daan jaepien. Ferdig produkt er planlagt lansert oktober 2014. Soejkesjen mietie dle bæjhkoehtimmie dehtie gaervies dorjesistie edtja årrodh rïhkeden 2014. Tekst-til-tale systemet skal utvikles for generell bruk, og skal kunne lese ulike teksttyper og håndtere alle sider av den samiske gramatikken og rettskrivingen på en tilfredsstillende måte. Teekste- soptsestæmman-systemem edtja evtieididh sïejhme åtnose, jïh edtja maehtedh ovmessie teekstesåarhth lohkedh jïh gaajhkh bielieh gïetedidh dehtie saemien grammatihkeste jïh reaktoetjaeliemistie eensilaakan. Kontakt Sametingspresident Aili Keskitalo, tel. +47 971 29 305 Govlehtallije: Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo, tel. +47 971 29 305 Oppfølgingstjenesten Vaaksjoestim-miedïenesje OT er til for DEG OT lea DOV gaavhtan Nord-Trøndelag fylkeskommune er etter Opplæringsloven forpliktet til å sørge for at alle unge med opplæringsrett mellom 16-21 år får tilbud om et opplærings- eller arbeidsopplegg som passer dem. Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte dïedtem åtna ööhpehtimmelaakan mietie dåårrehtidh gaajhkh noerh mah lïerehtimmireaktam utnieh, mah leah gaskem 16-21 jaepieh, faalenassem åadtjoeh akten lïerehtimmie-jallh barkoeöörnegen bïjre mij dejtie sjeahta. Derfor blir alle i målgruppen som ikke er registrerte som elever eller i opplæring, kontaktet. Dannasinie gaajhkesigujmie govlehtalla, dah mah eah leah registreradamme goh learohkh jallh lïerehtimmesne. Oppfølginggstjenesten samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser som har ansvar for ungdom. OT laavenjostoe jeatjah fylhkentjïelten, tjïelten jïh staaten suerkiejgujmie mah diedtem utnieh noeri åvteste. Hva er oppfølgingstjenesten? OT- Mij lea vaaksjoestimmiedïenesje? Oppfølgingstjenesten (OT) skal sørge for tilbud om opplæring, arbeid eller sysselsetting for unge som ikke er i opplæring eller arbeid. Vaaksjoestimmiedïenesje (daaroen OT) edtja faalenassem dåårrehtidh lïerehtimmien, barkoen jallh fasseldimmien bïjre, dejtie noeride mah eah leah lïerehtimmesne jallh barkosne. Dette er en lovpålagt rett som gjelder til og med det året en fyller 21 år. Daate akte reakta laaken mietie mij ryöhkoe abpe dam jaepiem dïhte noere 21 jaepieh illie. Det finnes OT-koordinatorer på hver videregående skole som dekker alle kommunene. OT-iktedæjjah fïerhtene jåarhkeskuvlesne gååvnesieh mah gaajhkide tjïeltide faarhmestieh -vuartesjh daan tjaalegen mubpiebieliem Oppfølgingstjenesten (OT) er til for deg OT kan gi deg råd og rettleding, hjelpe deg å søke opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. OT lea DOV gaavhtan OT maahta dutnjien raeriestidh jïh bïhkedidh, viehkiehtidh lïerehtimmiem, barkoem jallh jeatjah faasseldimmiem syökedh. Hvem kan bruke oppfølgingstjenesten (OT)? Gie maahta OT’em nåhtadidh? OT er for unge mellom 16 og 21 år evt med foresatte, altså de med rett til videregående opplæring – som: - Ikke har søkt videregående skole, eller læreplass - Ikke har tatt i mot skole- eller læreplass - Avbrutt skolegang eller opplæring - Ikke er i varig arbeid - Har tapt retten på grunn av bortvisning eller heving av kontrakt. OT lea dejtie noeride gaskem 16 jïh 21 jaepieh, mejtie aaj eejhtegigujmie, amma dah mah reaktoem utnieh jåarhkeööhpehtimmiem åadtjodh – mah -eah leah jåarhkeskuvlem jallh learoesijjiem syökeme -eah leah skuvle-jallh learoesijjiem dååsteme -skuvlem jallh lïerehtimmiem orrijamme -eah leah ihkuve barkosne -reaktam dasseme geerestimmien jallh latjkoehïejhtemen gaavhtan Hva kan oppfølgingstjenesten (OT) gjøre for deg? Maam OT maahta dutnjien darjodh? OT gir rettleiing og råd, og kan ut fra dine behov og interesser hjelpe deg med planene dine om opplæring eller arbeid. OT bïhkede jïh raereste, jïh maahta dov daerpiesvoetijste jïh iedtjijste datnem viehkiehtidh dov soejkesjigujmie lïerehtimmien jallh barkoen bïjre. - Informasjon om opplæring og om arbeidsmarkedet - Utdannings- og yrkesorientering - Hjelp til å skaffe praksisplass eller arbeid - Råd og hjelp til å søke opplæring Hva er mulig ? -bïevnesh lïerehtimmien jïh barkoemaarkeden bïjre Ööhpehtimmie-jïh barkoebïevnesh Viehkiehtidh haarjanimmiesijjiem jallh barkoem skååffedh Raeriestidh jïh viehkiehtidh lïerehtimmiem syökedh Mij gåarede? Arbeidspraksis/praksisplass Kombi-løsning skole/jobb/arbeidsplass Opplæring Kurs Barkoehaarjanimmie/haarjanimmiesijjie Aktanimmie skuvle/barkoe/barkoesijjie Lïerehtimmie Kuvsje Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, samt jobbe for å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Saemiedigkie edtja saemiej politihkeles sijjiem veaksahbåbpoe darjodh jïh saemiej iedtjh skreejredh Nöörjesne jïh sjïehteladtedh guktie saemieh maehtieh sov gïelem, sov kultuvrem jïh sov siebriedahkejieledem gorredidh jïh evtiedidh. Stipend og tilskudd Stipendh jïh dåarjoeh For å kunne stemme ved sametingsvalg må du være registrert i Sametingets valgmanntall. Juktie maehtedh saemiedigkieveeljemisnie steemmadidh tjoerh lïhtseginie årrodh Saemiedigkien veeljemelåhkosne. Hvorfor ikke melde deg inn med en gang? Man åvteste ih jïjtjemdh dallatjinie dïsse tjaeledh? Innmelding i valgmanntallet Tjaalasovveme veeljemelåhkosne Valg og manntall Veeljeme jïh veeljemelåhkoe Med kunnskap og omtanke skal vi skape vår felles fremtid. Daajrojne jïh håksojne edtjebe mijjen tjåenghkies båetije aejkiem sjugniedidh. Valgordningen Veeljemeöörnege Valgmanntallet Veeljemelåhkoe Sametingets valgmanntall 2009 Saemiedigkien veeljemelåhkose 2009 Sametingets valgmanntall 2005 Saemiedigkien veeljemelåhkosne 2005 Pressekontakter Pressegovletallijh Valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet Veeljeme bïsperaereste jïh Gærhkoetjåanghkoste Slik stemmer du ved forholdstallsvalg (flere kandidatlister) Naemhtie forholdstaaleveeljemisnie steemmedh (jienebh kandidaatelæstoeh) Du kan levere stemmeseddelen uten endringer Maahtah steemmeleahpam deelledh bielelen jarkelimmieh Alle kandidatene på listen får da én stemme hver. Dellie gaajhkh kandidaath steemmeleahpesne fïereguhten steemmam åadtjoeh. Vil du endre på stemme - seddelen, kan du: Sïjhth steemmeleahpesne jarkelidh maahtah: • Gi inntil tre kandidater tilleggsstemme ved å sette kryss i ruten til venstre for kandidatens navn. • Raajan golme kandidaatide aktem lissiesteemmam vedtedh viehkine kroessem tjaeledh ruvtesne kandidaatenommen gårroehbielesne. Kandidaten får da to stemmer. Dellie kandidaate göökte steemmah åadtjoeh. • Tilføye inntil tre navn fra andre valglister. • Raajan golme nommh tjaeledh jeatjah veeljemelæstojste. Disse kan ikke gis tilleggsstemme. Ij gåaredh dejtie lissiesteemmam vedtedh. Kandidaten får da én stemme. Dellie kandidaate aktem steemmam åådtje. Øvrige kandidater får én stemme hver. Jeatjah kandidaath fïereguhten steemmam åadtjoeh ryöknedimmesne. Andre endringer vil ikke regnes med. Jeatjah jarkelimmieh eah sïjhth meatan ryöknesovvedh veeljemejoekedimmesne. Brett stemmeseddelen i to med teksten inn Mårhtjoeh steemmeleahpam guektien geartan, teekstine sisnjelesbielesne Valgkort / Info / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Valgkort Veeljemekåarhte / Bïevnesh / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget På valgkortet finner du informasjon om hvilket valglokale du skal bruke på valgdagen eller om du må forhåndsstemme i år, og hvor stemmegivningen skal sendes. Veeljemekåarhtesne bievnesh gaavnh maam veeljemesijjiem datne edtjh nuhtjedh veeljembiejjien, jallh mejtie datne tjoerh åvtelhbodti steemmadidh daan jaepien, jïh gåabph steemma edtja saadtesovvedh. Valgkortet til sametingsvalget er blått. Saemiedigkieveeljemen veeljemekåarhte lea plaave. De som også har stemmerett til Stortingsvalget vil i tillegg få et hvitt valgkort. Dah mah aaj steemmereaktam Stoerredigkieveeljemasse utnieh, sijhtieh lissine aktem veelkes kåarhtem åadjtodh. Du kan stemme til begge valg. Datne maahtah steemmadidh gåabpaginie veeljemisnie. Nytt av året er at de i kommunene som hadde færre enn 30 registrerte i Sametingets valgmanntall for 2011, MÅ folk forhåndsstemme. Dïhte mij lea orre daan jaepien lea dah mah dejnie tjïeltinie årroeh mah vaenebh goh 30 almetjh tjaalasovveme utnin Saemiedigkien veeljemlåhkosne jaapan 2011, desnie almetjh TJUERIEH åvtelhbodti steemmadidh. I disse kommunene er det ikke valgting. Daejnie tjïeltine ij leah veeljemedigkie. Dersom du forhåndsstemmer, kan du stemme i hvilken som helst kommune i landet. Dastegh åvtelhbodti steemmedh, maahtah steemmadidh saaht mennie tjïeltesne datne sïjhth laantesne. Du kan selvfølgelig også stemme i din hjemkommune. Hævvi maahtah aaj steemmadidh dov hïejmetjïeltesne. Forhåndsstemmegivningen starter innenriks 12.08.2013. Åvtelhbodti steemmadimmie aalka sislaantesne 12.08.2013. Du kan forhåndsstemme helt til fredagen før valget, men det er ditt ansvar å stemme så tidlig at stemmegivningen rekker frem innen mandag 09.09.2013 kl.21.00. Datne maahtah åvtelhbodti steemmadidh bearjadahken raajan, veeljemen åvtelen, men dov lea dïedte steemmadidh dan varke guktie steemma ryöknemesæjjan båata måantan 09.09.2013 åvtelen ts. 21.00. Ta med deg valgkortet når du skal stemme. Vaeltieh veeljemekåarhtem meatan gosse edtjh steemmadidh. Det forenkler arbeidet for valgfunksjonærene og gjør det raskere for deg å stemme. Dellie aelhkebe sjædta veeljemebarkijdie, jïh verkebe dutnjien mij edtja steemmadidh. Om du har glemt eller mistet valgkortet, får du likevel avgi stemme. Jis veeljemekåarhtem åajaldamme jallh dam dasseme, åadtjoeh læjhkan steemmadidh. Kommunene har mulighet til å skrive ut nytt valgkort gjennom sitt system, eller fylle ut et manuelt. Tjïelth nuepiem utnieh orre veeljemkåarhtem olkese tjaeledh sijjen systemen tjïrrh, jallh manuellelaakan dam dïevhtedh. Har du ikke mottatt valgkort for sametingsvalget i posten og mener du er innmeldt i Sametingets valgmanntall, ta kontakt med Sametinget. Dastegh datne ih leah veeljemekåarhtem saemiedigkieveeljemasse dååsteme påastesne, jïh veanhta datne leah tjaalasovveme Saemiedigkien veeljemelåhkose, govlehtallh Saemiedigkine. Valgkortet gjelder ikke som legitimasjon. Veeljemekåarhte ij leah legitimasjovne. Du må ha med gyldig legitimasjon i tillegg. Datne tjoerh reaktoe legitimasjovnem meatan utnedh lissine. Har du andre spørsmål om valgkortet, ta kontakt med Sametinget. Jis dov jeatjah gyhtjelassh veeljemekåarhten bïjre, govlehtallh Saemiedigkine. Valgordningen / Info / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Veeljemeöörnege / Bïevnesh / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Valgordningen Veeljemeöörnege Sametinget er øverste valgmyndighet ved valg til Sametinget. Saemiedigkie lea bïjjemes veeljemereereme Saemiedigkien veeljemen muhteste. Valgordningen til Sametinget er basert på prinsippene om forholdsvalg i flermannskretser. Saemiedigkien veeljemeöörmege våarominie prinsippem åtna galka åvtelhbodti veeljedh gellienålmagievline. Forholdsvalg betyr at representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister. Åvtelhbodti veeljedh dorje juktie lïhtsegh juakasuvvieh veeljemelåhkoen mietie mij fearhnen veeljemelæstoem dijpie. Både politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valgene. Dovne politihken krirrieh jïh jeatjah dåehkieh maehtieh læstoem stealladidh veeljemasse. Ved sametingsvalg er landet delt inn i 7 valgkretser: Saemiedigkieveeljemen muhteste laante lea juakasovveme 7 veeljemegievline: 1. Nuortaguovllu válgabiire/Østre valgkrets: kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke 1. Nuortaguovllu válgabiire/Luvlien veeljemegievlie: Mátta-Várjjat, Unjárgga, Čáhcesullo, Várggáid, Báhcavuona, Deanu, Bearalvági, Davvisiidda ja Gáŋgaviika tjïelth Finnmárkku fyhlkesne 2. Ávjovári válgabiire/Ávjovári valgkrets: kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke 2. Ávjovári válgabiire/Ávjovári veeljemegievlie: Kárášjoga, Porsáŋggu jïh Guovdageainnu tjïelth Finnmárkku fyhlkesne. 3. Davveguovllu válgabiire/Nordre valgkrets: kommunene Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Alta, Hasvik og Loppa i Finnmark fylke og kommunene Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke 3. Davveguovllu válgabiire/Noerhten veeljemegievlie: Davvisiidda, Muosát, Fálesnuori, Hammerfesta, Álttá, Ákŋoluovtta jïh Láhpi tjïelth Finnmarhken fyhlkesne jïh Skiervvá, Návuona jïh Ráissa tjïelth Romssa fylhkesne. 4. Gáiseguovllu válgabiire/Gáisi valgkrets: kommunene Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Sørreisa i Troms fylke 4. Gáiseguovllu válgabiire/Gáisi veeljemegievlie: Gáivuona, Omasvuona, Ivgu, Gálssa, Romssa, Báhccavuona, Málatvuomi, Beardu, Leaŋgáviika, Birggi, Doaskku, Ránáidsullo jïh Ráisavuona tjïelth Romssa fylhkesne 5. Viestarmera válggabijrra/Viesttarmeara válgabiire/Vesthavet valgkrets: kommunene Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke 5. Viestarmera válggabijrra/ Viestarmera veeljemegievlie: Divrráid, Siellaga, Loabága, Rivttaga, Skániid, Ivvárstáđiid, Harstad, Bjarkøy, Giehtavuona, Ánddasullo, Ikšnášši, Bieváid, Suortta, Válafierdda, Voagaj, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Lodegiid, Dielddanuori, Evenášši, Narvik, Bálága, Divttasvuona, Hápmira, Stájgo, Oarjjelij Foalda, Bådådjo, Fuosku, Sáláda, Oarjelij Bájddára, Bájddára jïh Meløy tjïelth 6. Åarjel-Saepmie/Sørsamisk valgkrets veeljemegievlie: kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, kommunene Surnadal, Rindal og Sunndal i Møre- og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Hedmark fylke 6. Åarjel-Saepmie veeljemegievlie: Noerhtelaanten fylhken tjïelth Raanen jïh Rødøy raejeste åarjese, Noerhte-Trøndelaagen jïh Åarjel-Trøndelaagen fylhkh jïh Surnadal, Rindal jïh Sunndal tjïelth Møre- jïh Romsdal fylhkesne jïh Engerdaelien, Rendalen, Os, Tolga, Tynset jïh Folldal tjïelth Hedmark fylhkesne. 7. Lulli-Norgga válgabiire/Sør-Norge valgkrets: de kommunene i Møre og Romsdal og Hedmark fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland og Oslo. 7. Åarjel-Nöörje veeljemegievlie: dah tjïelth Møre jïh Romsdal jïh Hedmark:n fylhkine mah eah leah veeljemegievlien 6 mietie, jïh dah fylhkh Sogn jïh Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland jïh Oslo. Det velges 39 representanter til Sametinget. 39 lïhtsegh veeljesuvvieh Saemiedægkan. Hvor mange representanter som skal velges fra hver valgkrets avhenger av antall innmeldte i Sametingets valgmanntall pr. 30. juni i det år det sist ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg. Man gellieh lïhtsegh mah gelkieh veeljesovvedh fearhnen veeljemegielveste lea dan mietie man gellieh leah tjaalasovveme Saemiedigkien veeljemelåhkose eannan ruffien 30. dan jaepien gosse minngemes tjïelteståvroe- jïh fylhkendigkieveeljeme öörnesovveme. Mandatfordelingen på valgkretsene for sametingsvalget 2013: Guktie mandaath juakeme veeljemegievlide saemiedigkieveeljemen 2013 åvteste: Valgkrets Antall manntallsførte Låhkoe tjaaleasovveme veeljemelåhkose Mandater 2013 Mandaath 2013 1. Østre 1. Luvlien 2177 2177 6 6 2. Ávjovárri 2. Ávjovári 3532 3532 8 8 3. Nordre 3. Noerhten 2006 2006 5 5 4. Gáisi 4. Gáisi 2041 2041 6 6 5. Vesthavet 5. Viestarmera 1455 1455 4 4 6. Sørsamisk 6. Åarjel-Saepmie 904 904 4 4 7. Sør-Norge 7. Åarjel-Nöörje 2047 2047 6 6 Sum Sum 14162 14162 39 39 Mer informasjon om valgordningen finner du her. Jeenebe bïevnesh veeljemeöörnegen bïjre daesnie gaavnh. Variert næringsliv / Næringer / Forsiden - Sametinget Gellielaaketje jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Variert næringsliv Gellielaaketje jielemh Sametinget ønsker et variert næringsliv som er attraktivt for begge kjønn. Saemiedigkie gellielaaketje jielemh sæjhta mah leah fryöjstehke dovne kaarride jïh nyjsenæjjide. Sametinget vil snu fraflyttingsstrømmen fra samiske områder. Saemiedigkie sæjhta juhtemestraejmiem jarkelidh saemien dajvijste. Det å skape et variert næringsliv og arbeidsplasser for unge vil være avgjørende for å lykkes med det. Gellielaaketje jielemh jïh barkoesijjieh noere almetjidie sjugniedidh sæjhta vihkeles årrodh jis edtja dejnie lyhkesidh. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Satser videre på samisk reiseliv Saemien fealadassem guhkiebasse dåarjohte Sametingsrådet bevilger 850 000 kroner i støtte til Nordnorsk Reiseliv AS ti... Saemiedigkieraerie 850 000 kråvnah dåårje Nordnorsk Reiseliv AS:se prosjekte... Les mer Lohkh jienebh 15 millioner kroner til samiske tiltak siden januar 15 millijovnh kråvnah saemien råajvarimmide tsïengelen raejeste Sametingsrådet har til sammen bevilget 15 millioner kroner i tilskudd innenf... Saemiedigkieraerie lea tjåanghkan dåårjeme 15 millijovnh kråvnah dåarjojne h... Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Fraflyttingen fra samiske områder skaper utfordringer med å holde oppe folketallet. Akte haesteme sjædta almetjelåhkoem tjåadtjoehtidh gosse almetjh saemien dajvijste juhtieh. I tillegg til arbeidsplasser er det viktig å opprettholde attraktive lokalsamfunn der unge vil bo. Lissine barkoesijjide, dle vihkeles fryöjstehke voenges siebriedahkh tjåadtjoehtidh gusnie noerh sïjhtieh årrodh. Samarbeid med kommunene og andre som har ansvar for tiltak innenfor blant annet infrastruktur, kultur- og skoletilbud er viktig for Sametinget. Laavenjostoe tjïeltigujmie jïh jeatjabigujmie mah diedtem utnieh råajvarimmiej åvteste, gaskem jeatjah infrastruktuvren, kultuvre- jïh skuvlefaalenassen sisnjeli, lea vihkeles Saemiedægkan. Sametinget jobber for: Saemiedigkie sæjhta: Attraktive og levedyktige samiske lokalsamfunn Fryöjstehke jïh veasomes saemien voenges siebriedahkh utnedh Å utvikle arbeidsplasser innenfor variert næringsliv Barkoesijjieh evtiedidh gellielaaketje jielemigujmie Å få flere arbeidsplasser i samiske kulturnæringer Jienebh barkoesijjieh skååffedh saemien kultuvrejielieminie Å øke profesjonaliseringen og kommersialiseringen i samiske kulturnæringer Jienebh kultuvrejielemh barkojne darjodh, jïh viehkiehtidh guktie dah ekonomeles sjïdtieh Et ensidig næringsliv kan være sårbart for lokalsamfunnene hvis det skjer plutselige endringer i næringslivet. Akte aktelaaketje jieleme maahta prååsehke årrodh dejtie voenges siebriedahkide jis faahketji jarkelimmieh jielieminie sjidtieh. Sametinget vil oppsøke næringslivet i utvalgte kommuner for å møte etablerere og næringsutøvere. Saemiedigkie sæjhta jieliemidie vaaksjodh såemies tjïeltine juktie tseegkijidie jïh jielemebarkijidie råakedh. Innenfor samiske kulturnæringer er det behov for produktutvikling og nettverksbygging Saemien kultuvrejielemi sisnjeli dle daerpies dorjesh evtiedidh jïh viermieh bigkedh. Sametinget vil skape et allsidig og variert næringsliv gjennom å: Saemiedigkie sæjhta gellielaaketje jïh jeereldihkie jielemh sjugniedidh: Prioritere ungt entreprenørskap i videregående skole Prijoriteradidh noere entreprenørskapem jåarhkeskuvlesne Være aktiv overfor kommunene i samiske områder Eadtjohke årrodh tjïeltine saemien dajvine Avholde kommuneseminarer hvert år der tema er nærings- og samfunnsutvikling. Tjïelteseminaarh tjïrrehtidh fïerhten jaepien gusnie teema lea jieleme- jïh siebriedahkeevtiedimmie. Dette i tråd med Sametingets melding om næringsutvikling i samiske områder. Daate guktie tjåådtje Saemiedigkien bïevnesisnie jielemeevtiedimmien bïjre saemien dajvine. Et ensidig næringsliv kan være sårbart for lokalsamfunnene hvis det skjer plutselige endringer i næringslivet. Akte aktelaaketje jieleme maahta prååsehke årrodh dejtie voenges siebriedahkide jis faahketji jarkelimmieh jielieminie sjidtieh. Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene i det sørsamiske området Åarjelsaemieh samarbeidsavtale Samarbeidspartene er Sametinget i Norge, Nordland fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune. Nøørjen Saemiedigkie, Noerhtelaanten -, Noerhte-Trøndelaagen -, åarjelh Trøndelaagen - jih Hedemarken fylhkestjielth edtjieh ektesne barkedh. Styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. Nænnoestidh jih tjiertestidh man vihkeles saemien kultuvre, giele jih ektievuekie leah. Avtalen skal legge forholdene til rette for et varig fast samarbeid mellom partene i saker som angår samene og samiske områder i de sørsamiske fylkene, samt å prioritere disse i fellesskap · Mååhtedimmie edtja byjjehtidh guktie gaajhkh aamhtsh mah åarjelh-saemide jih saemiej dajvide veadtaldihkie, ektievuekien nualan båetieh. Ektievuekie edtja båetije biejjieh vijriebasse juhtedh jih saemieh edtjieh ektesne vierhtiehtidh aamhtsh mah vihkeles. Samene er ett folk med felles historie, kultur, språk og tradisjoner · Saemieh ektesne govlesuvvieh, seamma maadtojne, kultuvrine, gieline jih vuekiej gujme. Partene er forpliktet til å ta et aktivt medansvar for sikring og utvikling av samisk kultur og samfunn i området · Lihtsegh guht dej aamhtsijgujmie berkieh, tjoeverieh diedtem vuesiehtidh, saemiej kultuvrem vaarjelidh jih aaj ektievoetide ovmese dajvine gorredidh. Det sørsamiske samfunnet må styrkes, og ha muligheter til utvikling på egne premisser · Åarjelh-saemiej dajvide daerpies nænnoestidh ovmese darjomijgujmie jih saemieh jijtje tjoeverieh nuepieh åadtjodh vuepside jaksedh. Det er nødvendig å få til en avtale som genererer for utvikling på det sørsamiske samfunns egne premisser, og at det skjer i samsvar og forståelse med den folkerettslige stilling og status den sørsamiske befolkningen har gjennom Grunnloven, internasjonale konvensjoner og nyere internasjonal rettspraksis i urfolksspørsmål · Daerpies leah mååhtedimmieh åadtjodh mah åarjelh-saemide jijtje reaktam vedtieh barkedh sijjen vuekien mietie guktie dihte Våarome-laaken jih internasjovnale konvensjovni mietie sjeahta. Dah minngemes internasjovnale konvensjovnh vuesiehtieh saemiej reaktah goh aalkoealmetjh. Plansystemet i plan- og bygningsloven samt fylkeskommunenes rolle som regionale utviklingsaktører er et sentralt virkemiddel for å følge opp de ovennevnte forpliktelser i forhold til utbygging, vern og samfunnsforming i de samiske områder, og at det derfor er naturlig at det inngåes en samarbeidsavtalen mellom Sametinget og de overnevnte fylkeskommuner Plaaneståvroen tsiehkie- jih bigkemelaake jih fylhkestjielten raerie - daaroen jiehts- edtjieh tjoeveridh laakide goltelidh bigkemen gaavhtan jih aaj vaarjelidh guktie ektievoete åarjelh-saemide båetije biejjieh sjidtieh guktie laake nænnoestamme. Nimhtie leah mååhtedimmieh Saemiedigkien jih Fylhkestjieltiej gaskems daerpies. Strategier STRATEGIH Det sørsamiske området er og har vært bebodd og brukt av det samiske folk fra de eldste tider. Åarjelh-saemien dajvesne leah saemieh orreme jih dajvem provhkeme guhkie øvtebe daan aejkeste. Området er stort og strekker seg i dag over mange politiske og administrative grenser. Dajve lea stoerre jih ryøhkoe gellie politiske-, jih administrative raasti bijjelen. Dette forutsetter en felles og helhetlig innsats over fylkesgrensene for å ivareta den sørsamiske befolkningens behov og interesser. Nimhtie leah ellies barkoe joekoen vihkeles dejtie ovmese fylhkide jis edtjieh eensi laakan buektiehtidh åarjelh-saemiej daerpies-voeth jih iedtjh vaarjelidh. De lange avstander og den spredte bosettingen gjør at det må være en viss spredning i funksjoner og institusjoner som skal betjene den sørsamiske befolkningen, og at disse lokaliseres i de ulike tyngdepunkter i de tre regionene. Stoerre dajvh jih vaenie almetjh fierhtene sijjesne, kriepesje institusjovnh jih funksjovnh gellie læhkesne almetjidie viehkine. Dah tjoeverieh tseegksovvedh gusnie dah golme leavloe-mierie, Aarborte, Snåasa jih Rørose. Spesielt skal tiltak rettet mot kvinner og ungdom prioriteres. Eeremes leah råajvarimmieh gujnide jih noeride vihkeles. Den sørsamiske befolkningen betjenes av et sett av ulike samiske og norske institusjoner innenfor det sørsamiske området. Åarjelh-saemieh viehkiem åadtjoeh ovmese saemien jih daaroen institusjovniste jijtsh dajvine. Det sørsamiske samfunnet har behov for sterke institusjoner for å ivareta de samiske interessene. Åarjelh-saemien dajve daarpesje stynkehke institusjovnh mah maehtieh saemiej iedtjide gorredidh. Det er behov for solide nettverk mellom de ulike institusjonene for å utnytte dagens ressurser på en best mulig måte. Eensi ektesvuekie-barkoe dej ovmese institusjovni gaskems lea daerpies jis edtjieh daaletje vierhtide bøøremes laakan nuhtjedh. Samisk kultur og samfunnsliv er under press fra det norske storsamfunnet på mange måter. Saemien kultuvre jih ektievoete leah aajhtaldihkie Nøørjen stinks ektievoeten gaavhtan. Dette kan motvirkes gjennom en aktiv og bevisst planlegging på fylkesnivå. Nimhtie lea vihkeles soejkesjigujmie fylhkestjieltij tjirrh barkedh. Dette er særdeles viktig med tanke på at reindriftens arealbruk strekker seg over flere kommunegrenser. Daate lea joekoen vihkeles gosse daejribie båatsoelaanth gellie tjielteraasti bijjelen juhtieh. Hensynet til samisk kultur, næringsutøving og samfunnsutvikling må tilrettelegges slik i planprosessene at de ikke blir truet, men får utviklingsmuligheter. Krøøhkestimmie saemien kultuvrese, båatsoebårran jih ektievoete-øøvtiedæmman, kriepesje vuajnoeh dan muhteste guktie dihte mij saemide veadtaldihkie ij aajhtasovvh, mohte åådtje øøvtiedimmesne årrodh. · Partene vil bidra til å sette samiske spørsmål på dagsorden på alle virksomhetsområdene og å gi bedre informasjon til sine medaktører for å styrke arbeidet med samiske spørsmål. Dah guht daej aamhtsigujmie berkieh, tjoeverieh saemiej gyhtjelasside fierhten biejjien råavarimmese tseagkodh jih aaj gaajhkide barkijde saerniestidh mij deahpede jih nimhtie barkoem nænnoestidh. · Partene vil i samarbeid med øvrige aktører bidra til kompetanseutvikling i samiske spørsmål innen ulike fagområder. Nimhtie dah ovmese barkijh maehtieh daajroem barkoej bijre sinsætnan vedtedh jih nimhtie saemiej aamhtside ovmese daltesinie bijjiebasse lutnjedh. Internasjonalt sett er samisk og i særdeleshet sørsamisk språk å betrakte som truede språk. Internasjovnale vuajnosne lea saemien, jih inhtsie åarjelh-saemien giele, aajhtaldihkie. Språkets utviklingsmuligheter skal sikres bl.a. gjennom sameloven. Gielelaaken laavenjasse lea gielem vaarjelidh jih øøvtiedidh. Bevaring og utvikling av det samiske språket forutsetter at barn og unge gis reelle muligheter til å lære og å bruke det. Maanah jih noerh tjoeverieh nuepiem åadtjodh gielem lieredh jih provhkedh jis giele edtja båetije biejjeh jielemisnie årrodh. · Offentlige myndigheter er forpliktet til å ta et aktivt medansvar for sikring og utvikling av samisk språk på ulike nivåer. · Byjjes reeremen lea joekoen diedte vaaksjodh jih øøvtiedidh guktie saemiengiele ovmese daltesinie vijriebasse båata. Partene er derfor enige om at det er behov for tiltak for revitalisering av sørsamisk språk. Reeremelihtsegh leah siemesh ovmese råajvarimmieh leah daerpies jis åarjelh-saemien giele vihth edtja jielemetseahkan båetedh. Fylkeskommunene har hovedansvaret for videregående opplæring og er forpliktet til å ta et aktivt medansvar for sikring og utvikling av samisk språk på videregående nivå. Øøhpehtimmie jåarhkeskuvline leah eeremes Fylhkestjieltij diedte jih vuartoe dejstie leah bueriedimmie faagese. Faage tjoevere vihkeles sæjjan jih øøvtiedæmman båetedh. Opplæringsloven hjemler også voksnes rett til grunn- og videregående opplæring og derav følger også individuell rett til opplæring i samisk. Øøhpehtimmielaake aaj geerve almetjidie reaktam vadta saemien gielem lieredh jih aaj reaktam aajne learohkidie. · Det er nødvendig å utvikle et bedre nettverk mellom de videregående skolene, Sametinget og fylkeskommunene utenfor området for forvaltning av samisk språk, for å oppnå en bedre kompetanseutnyttelse. · Daerpies lea aaj jåarhkeskuvlide, Saemiedigkiem jih aaj fylhkestjieltien skuvlide eevtjedh ektesne barkedh dajvine mah leah reereme-dajvi bæjngolen. Nimhtie dah tsavtsh-vierhtieh buerebe åtnose båetieh. Nettverket må styrkes for å høyne kvaliteten på undervisningen på videregående nivå. Gaske-viermieh ektievuekie-barkoe aaj daerpies jis øøhpehtimmie edtja stinkebe dej jillemes daltesinie sjidtedh. Reindriftsnæringen er den vesentligste samiske næringen i sørsamisk område, men samtidig også det viktigste kulturbærende elementet. Båatsoejieleme lea vihkeles saemide åarjelh-saemien dajvesne jih aaj buerie kultuvre-guedtije, gielese lissine. Næringen er sårbar overfor arealinngrep og rovdyrplage. Jieleme lea saajrohts dovne laanten jih ovjuvri gaavhtan. Et nært samarbeid mellom samarbeidspartene innenfor disse spørsmålene er derfor viktig. Nimhtie lea ektievuekie-barkoe tjieltij gaskems joekoen daerpies. Det er også viktig å se på muligheten for å videreutvikle reindrifta bl.a. gjennom økt verdiskaping i næringen. Vihkeles aaj giehtjedidh nuepide guktie båatsoejieleme maahta buerebe sjidtedh jis jienebh vierhtieh jielemasse. · Partene vil bidra til bedre dialog om arealbruken på tvers av kommunegrensene · Reeremelihtsegh aaj sijhtieh vuartasjidh guktie laanth maehtieh buerebe laaken provhkesovvedh tjielteraastij gaskems. · Øke verdiskapingen i reindrifta · Guktie vierhtide båatsoejielemasse stueriedidh. Duedtie i sørsamisk område er viktig som kulturbærer, som identitetsskapende element og som samisk næring. Duedtie åarjelh-saemien dajvesne lea vihkeles dovne goh kultuvren guedtije, saemien guelmien vuesiehtæjja (identitete) jih aaj goh jieleme. Duedtie har et potensial for å skape flere arbeidsplasser og er også et viktig element i styrking av det samiske språket. Duedtie maahta jienebh barkoesijjieh øørnedh jih lea aaj ålvas vihkeles gielen gaavhtan. Arenaer for samisk kulturutøvelse er viktig for utvikling av kunnskap og næringer og for å styrke kulturelle og sosiale bånd og danne grunnlaget for kollektiv identifikasjon. Sijjieh gusnie saemien kultuvrine barkedh lea vihkeles dovne maahtoen jih jielemen gaavhtan jih gusnie aaj nuepie almetji gaskesvoetem nænnoestidh. · Partene vil arbeide for å synliggjøre samhandlingen mellom kultur og næring, men også skape rom for moderne kulturuttrykk som dans, teater, musikk, litteratur m.v. Reeremelihtsegh sijhtieh ektievuekiem kultuvren jih jielemen gaskems vuajnose biejedh, jih aaj sijjiem vedtedh guktie maehtedh daanhtsodh, teaterinie, musigkinie, lidteratuvrinie j.j. giehtelidh. Handlingsdel GIEHTELIMMIE-SOEJKESJE Språk Giele Samisk er et truet språk og sørsamisk er kanskje det samiske språket som er i størst fare for å gå tapt. Saemien giele lea aajhtaldihkie jih eeremes åarjelh-saemien giele. Partene er enige om at det i første omgang er behov for å prioritere og opprette et språksenter på Røros. Reeremelihtsegh sijhtieh ekti vøøki barkedh jih faaledh giele-jarngh dovne Aarbortesne, Snåasesne jih Rørosesne. Partene skal arbeide for å sikre å videreutvikle det pedagogiske tilbudet på Elgå oppvekstsenter. Voestegh raeriestieh giele-jarngem Rørosesne rihpestidh. Edtjieh aaj barkedh guktie øøvtiedidh faaleldahkem Elgåen sjidtemesæjjan. Partene skal arbeid fram et språkutviklingsprogram som skal sikre et helhetlig og kvalitativt språktilbud i det sørsamisk området. Lihtsegh aaj jååhkesjieh edtja gieleøøvtiedimmie- provgramme båetedh mij vihteles sæjhta tjirkedh ellies jih eensi giele-faaleldahkem åarjelh-saemien dajvese. Utfordringer som følger av at en kommune i samarbeidsområdet blir innlemma i forvaltingsområdet for samisk språk må tas opp særskilt. Jis tjielte daej nebneme dajvine reeremedajvesne (forvaltningsområde) meatan båata, dellie sjiere giele-tsiehkie dijveldimmien nualan båata. Det finnes få lærekrefter med sørsamisk kompetanse. Eah man gellie lohkehtæjjah maahtoem åarjelh-saemien gielese utnieh. Partene skal arbeide for at det skal bli mulig å gjennomføre et helhetlig utdanningsløp innen samisk og med samisk kompetanse. Reereme-lihtsegh luhpiedieh sijhtieh barkedh guktie edtja nuepie sjidtedh ellies øøhpehtimmiem saemien gielese åadtjodh, lohkehtæjjajgujmie giej buerie maahtoe. Fylkeskommunene og Sametinget skal i fellesskap arbeide for å Fylhkestjielth jih Saemiedigie edtjieh laavenjostedh daan barkoen bijre juktie bedre rekrutteringen jienebh aelkieh saemien-gielem lohkedh etablere og koordinere eksiterende og nye stipendordninger til høyere utdanning daaletje beetneh-vierhtieh steeredh jih orre skåårvedh jille øøhpehtæmman styrke nettverksbyggingen gaske-viermide nænnoestidh utvikle læremidler orre learoe-vierhtieh øøvtiedidh og skal sammen involvere statlige og kommunale myndigheter i dette arbeidet. ektesne edtjieh staaten-jih tjieltij reeremh daan barkose doerelidh. Partene vil opprette et nettverk mellom Sametinget og de videregående skolene utenfor forvaltingsområdet for samisk språk. Reereme-lihtsegh dåajvoehtieh barkedh guktie gaske-viermieh Saemiedigkien jih jåarhkeskuvli gaskems sjædta aaj dejtie skuvlide mah leah reeremedajvi bæjngolen. Fylkeskommunene og Sametinget vil arbeide for å sikre en fleksibel fagopplæring i samiske reindrift og duedtie. Fylhkestjieltieh jih Samiedigkie sijhtieh barkedh guktie faageøøhpehtimmieh sjidtieh dejtie guht sijhtieh båatsoejielemen jih duedtien bijre lieredh. Partene vil arbeide for at det opprettes flere lærlingplasser for reindrifta og duedtie i sørsamisk område. Reereme-lihtsegh aaj luhpiedieh barkedh guktie jienebh lierehtimmiesijjieh sjidtieh dejtie guht sijhtieh åarjelh-saemien dajvine lohkedh. De videregående skole som har et ansvar for fagopplæringen i duedtie og reindrift, samt aktuelle parter, vil arbeide for at skolene får tilstrekkelig med ressurser for å kunne fylle denne oppgaven på en forsvarlig måte. Øøhpehtimmieh dovne båatsoejielemen jih duedtien bijre lea daelie jåarhkeskuvli diedte. Partene vil i fellesskap utarbeide et studieprogram for den videregående skole. Reereme-lihtsegh edtjieh laavenjostedh jih learoe-provgrammen jåarhkeskuvlide vedtedh. Målsettingen med programmet skal være at ingen elever skal gå ut av den videregående skole uten å ha grunnleggende kjennskap til samisk historie, kultur og samfunnsliv. Dagkeres provgramme edtja gaajhkide learohkide guht jåarhkeskuvlem vaedtsieh, våaroe-maahtoem saemiej bijre vedtedh. Nimhtie edtjieh daajroem dovne saemiej madtoen, kultuvren jih ektievoeten bijre åadtjodh. Når partene behandler saker som omhandler videregående opplæring og voksenopplæring, er partene en naturlig høringsinstans for hverandre. Reeremelihtsegh gietedellieh aamhtsh jåarhkeskuvlen jih aaj skuvlen bijre mij edtja geervebe almetjidie dåastoehtidh, dellie maehtieh sinsitnine govlesadtedh. Informasjon SAERNIESTIMMIE Partene har et felles ansvar for at befolkningen og offentlige instanser i fylkene er orientert om og har kunnskaper om samiske spørsmål. Laanten årrojh jih byjjehtimmie-reeremh edtjieh daajroetimmieh saemij gyhtjelassi- jih kultuvren bijre utnedh. På egne nettsteder og på andre måter vil partene videreformidle relevant informasjon. Dagkeres saerniestimmieh leah reereme-lihtsegi ellies diedte jih saernieh maehtieh gaskevearman biejesovvedh jallh ovmese jeatjh laakan bievnese båetedh. Sametinget skal gi informasjon på nettsteder og i informasjonshyller om fylkeskommunenes arbeid med samiske forhold. Saemiedigkie edtja saerniestimmieh fylhkestjieltieh barkoej bijre vedtedh. Maahta gaskeviermien tjirrh tjiertestidh, jih aaj paehperh sijjide biejedh gusnie buerie vuejnedh. Fylkeskommunene og Sametinget vil i samarbeid spre informasjon om Sametinget, samemanntallet og sametingsvalg blant ansatte, elever og innbyggere i fylkeskommunene. Fylhkestjielth jih Saemiedigkie sijhtieh ektesne Samiedigkien bijre bæjjoehtidh. Daate saerniestimmie edtja tjieltide juhtedh guktie dovne barkijh, årrojh jih learohkh maehtieh daejtie saernide dåastoehtidh. Slik informasjon skal finnes på fylkeskommunens nettsteder og i informasjonshyller for publikum i fylkeskommunale institusjoner. Dah tjilkemh edtjieh fylhkestjieltien gaskeviermesne gååvnesidh jih aaj hællojne gusnie aelhkie dejtie paehperidie vuejnedh. Sametinget skal sørge for at fylkeskommunene har tilgang til informasjonsmateriell om Sametinget, samemanntallet og sametingsvalg, samt informere og veilede ved behov. Saemiedigkie edtja aaj øørnedh jih tjilkemh fylhkestjieltij gåajkoe sedtedh gusnie tjåådtje man gellie tjaaleld, veeljemen bijre jih aaj jeatja saernieh Saemiedigkien bijre seejdh jis daerpies. Informasjonen skal i størst mulig grad formidles også på samisk. Hijven jis aaj dagkeres saernieh saemien gielesne. Partene skal sammen arbeide for å sikre et forsvarlig driftsgrunnlag for samisk informasjonstjeneste for ungdom - Infonuorra. Reereme-lihtsegh edtjieh aaj ektesne barkedh guktie saerniestimmieh noeride maehtieh juhtedh - Infonuorra. Partene vil arbeide for å få til et helhetlig medietilbud i TV, radio og aviser. Reereme-lihtsegh sijhtieh barkedh guktie ellies media-faaleldahke TV-esne, radiovesne jih plaerine sjædta. Særlig skal det satses på utvikling av programmer for barn og ungdom. Inhtsie lea vihkeles provgramh maanide jih noeride øøvtiedidh. Det bør også arbeides frem en stipendordning for å bedre rekrutteringen til samisk språkarbeid innenfor media. Vihkeles lea aaj beetneh-vierhtieh ohtsedh guktie jienebh maehtieh giele-barkojne giehtelidh mah mediasse sjiehtieh. Arealforvaltning med kulturminnevern DAJVE-VAARJELIMMIEKULTUVREMOJHTSIEKTINE Fylkeskommunene og Sametinget vil samarbeide om arealforvaltningssaker gjennom arealplanforum. Fylhkestjielth jih Saemiedigkie sijhtieh barkedh dajve-vaarjelimmie aamhtsigujmie dajve-plaaneforumen tjirrh. Fylkeskommunene og Sametinget vil støtte og veilede kommuner i det sørsamiske området der det drives reindrift slik at man får til en best mulig arealforvaltning som ivaretar de samiske reindriftinteressene. Fylhkestjielth jih Saemiedigkie sijhtieh dåarjodh jih raeriestidh tjielth åarjelh-saemiej dajvine gusnie båatsoe-jieleme guktie nuepie bøøremes dajve-gorredimmiem saemide buektiehtidh. Partene skal inngå et mer forpliktende samarbeid i forvaltningen av kulturminner etter kulturminneloven, jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling etter kulturminneloven, § 3 samarbeidsplikt. Lihtsegh edtjieh tsevtsiehtidh ektievuekiebarkoem vaarjelæmman gusnie kultuvre-mojhtsh, kultuvrelaaken gaavhtan. Vuartsjh tjaalegem gusnie tjåådtje diedte-joekedimmien bijre, kultuvre-laaken mietie, §3 ektievuekiediedte. Partene forpliktes til et årlige samarbeidsmøter om kulturminnevern og arealspørsmål på administrativt nivå. Reereme-lihtsegh tjoeverieh fierhten jaepien gaavnedidh reereme-tjåangkosne dovne kultuvre-mojhtsi vaarjelimmien- jih aaj dajve-gyhtjelassi gaavhtan. Kultursentre og museumsaktivitet KULTUVRE-JARNGH JIH MUSEUMH Sijte Jarnge, Saemien Sijte og Rørosmuseet er spesielt viktig arenaer for kultur- og museumsaktivitet. Sijti Jarnge, Saemien Sijte jih museume Rørosesne leah vihkeles dajvh kultuvre- jih museumsbarkoen gaavhtan. Partene skal arbeide for å styrke dokumentasjon, sikring og formidling av samisk kulturhistorie i området. Reereme-lihtsegh edtjieh barkedh juktie vihtesjidh, gorredidh jih vuesiehtidh joekehth saemiej kultuvremojhtsh ovmese dajvine. Sametinget og fylkenes forvaltingsansvar for å sikre et best mulig totalresultat. Lihtsegh edtjieh Samiedigkine laavenjostedh jih fylhkigujmie barkedh jih nimhtie bøøremes njoelkedassh eadtjalgehtedh. Partene vil videre utarbeide en rammeavtale for museumssamarbeidet i det sørsamiske område. Nimhtie aaj sijhtieh åarjelh-saemiej dajvine "ramme-mååhtedimmine" barkedh museumi gaavhtan. Spørsmål om driftstilskudd til museene tas opp i rammeavtalen. Desnie edtja aaj tjåadtjodh guktie duvtie-vierhtieh dejtie skåårvedh. Partene skal jobbe for at Saemien Sijte utvikles til å ha en nettverksfunksjon for samisk museumsarbeid i området i henhold til museumsreformen. Saemien Sijte edtja museums-laaken mietie barkedh viermie-juhtiedimmine, jih nimhtie jarngesne tjåadtjodh. Viktige samarbeidsorganer vil være de øvrige samiske museene, Sijte Jarnge, Røros museum, og samiske institusjoner på svensk side og andre samarbeidspartnere. Dah jeatjah saemiej museum, Sijti Jarnge, Rørosen museume jih saemiej museumh Sveerjen raedtesne, ektesvuekie-barkij sjidtieh. Jeatja ektievuekie-institusjovnh aaj daerpies jih vihkeles sjidtieh. Sametinget har vedtatt i sak 32/02 ”Sametingets politikk for det sørsamiske området” at Saemien Sijte og Sijte Jarnge skal videreutvikles til å ha en bred samisk kultursenterfunkjson i området. Saemiedigkie lea aamhtsine 32/02 "Saemiedigkien povlitikke åarjelh-saemien dajvine" dåhkasjehteme: Saemien Sijte jih Sijte Jarnge edtjieh saemien kultuvre-barkoem åarjelh-saemien dajvine vijriebasse juhtiehtidh jih nænnoestidh. Dette innebærer at partene i første omgang støtter Sametinget i sitt arbeid med realisering av utviklingen av Saemien Sijte. Dah leah ektievoeten vihkeles øørnegh. Voestes gietjeste edtjieh Saemedigkien barkoem duvtedh jih Saemien Sijtem øøvtiedæmman bijjiedidh. Det vises til Sametingets vedtak i sak 43/02. Saemiedigkien tjilkeme aamhtse 43/02. Partene vil arbeide for videreutvikling av en kulturpark i tilknytning til Sijti Jarnge, Hattfjelldal. Jeatja barkoe reereme-lihtsegidie lea eadtjaldehtedh jih barkedh guktie kultuvre-såafoe mij Sijti Jarngese veadtaldihkie, bigkesåvva. Parken skal fungere som en kunnskapsformidler av sørsamisk byggetradisjon. Dihte edtja åarjelh-saemiej bigkeme-tradisjovnh vuesiehtidh. Partene skal parallelt med dette arbeide for gode og allsidige møteplasser for samisk kultur i de tre regionene i det sørsamiske området. Seamma bodtesne edtja barkoe juhtedh buerie jih sjiehteles gaavnedimmie -sijjeh åarjelh-saemien kultuvrese øørnedh. (Golme regiovnh). Partene skal bidra med gjensidig informasjon og veiledning, deltakelse på hverandres faglige biblioteksamlinger og samarbeide om kurs og andre opplæringstiltak i samisk litteratur, kultur og bibliotektjeneste for ansatte i skole- og folkebibliotekene. Reereme-lihtsegh dåajvoetieh gaskems saerniestimmieh jih bievnesh vedtedh, bibliovtekh-tjåangkide dåeriedidh jih duvtedh - jih kuvsjh øørnedh. Dåajvoetieh aaj voejhkelidh jeatja øøhpehtimmie-, jih råajvarimmijgujmie giehtelidh guktie dah guht skuvline jih bibliovtekine barkeminie, viehkiem åadtjoeh. Partene vil bidra til å utvikle det sørsamiske kompetansebiblioteket ved Sijti Jarnge. Sijhtieh aaj Sijti Jarngen bibliovtekem øøvtiedidh juktie dihte joekoen vihkeles sjædta åarjelh-saemien kultuvre bigkemisnie. Virksomheten må bygges opp slik at biblioteket, i samarbeid med Samisk spesialbibliotek og Nordland fylkesbibliotek, kan være en aktiv aktør i sørsamisk kompetansebygging. Ellies viehkiedæjjah dan barkose leah Saemien sjiere bibliovteke jih Noerhtelaanten fylhkesbibliovteke. I tillegg skal partene styrke og utvikle de sørsamiske bokbussene i Hattfjelldal og Røros. Gærjahbussh Aarbortesne jih Rørosesne aaj øøvtiedæmman viehkieh daarpesjieh. Partene vil også arbeide for utvidelse og fornyelse av bokstammen i sørsamisk litteratur ved de sørsamiske bokbussene. Lihtsegh aaj sijhtieh barkedh guktie gærjah-låhkoeh væjranieh jih orre åarjelh saemien tjaalaldahkh dejtie busside båetieh. Partene vil arbeide for å realisering for innkjøp av ny bokbuss med tilhørende fasiliteter som er tilknyttet Sijti Jarnge. Sijhtieh aaj barkedh guktie orre gærjah-bussem Sijti Jarngese åestedh, busse mij lea daaletje våaromen mietie. Teater er et viktig virkemiddel for styrking av sørsamisk kultur, språk, identitet og selvfølelse. Teatere lea vihkeles deerpege gosse edtja åarjelh-saemien kultuvrem, gielem, identitetem jih jijth-damtesem nænnoestidh. Partene skal sammen arbeide for å sikre et forsvarlig driftsgrunnlag for Åarjelhsaemien Teatre. Reereme-lihtsegh luhpiedieh barkedh guktie nuekies duvtie-vierhtieh Åarjelhsaemien Teaterese båetieh. Kulturarrangementer og festivaler KULTUVRE- ARRANGEMENT JIH FESTIVALH Partene ser positivt på kulturarrangementer og festivaltiltak og vil arbeide for å styrke disse tiltakene i det sørsamiske området. Reereme-lihtsegh håhkesjieh disse jih sijhtieh barkedh guktie dagkeres darjomh gåarede juhtiehtidh. JIELEME-ØØVTIEDIMMIE Sametinget skal involveres i arbeidet med fylkesplanene og tilhørende plandokument for å kunne koordinere tiltak for utvikling av det sørsamiske samfunnet. Saemiedigkie edtja fylhkide viehkine årrodh jih sjiere råavarimmieh tseagkodh mah maehtieh åarjelh-saemiej ektievoetese jih jielemasse viehkine årrodh. Partene erkjenner at det er viktig å tilrettelegge for småskalavirksomhet i de sørsamisk områdene. Lihtsegh guarkah vihkeles lea "onne-skalaråajvarrimmieh" åarjelh-saemiej dajvine sjiehtesjadtedh. Husholdet som økonomisk produksjonsvirksomhet er fortsatt levende i regionen. Beapmoeh-darjome goh "vierhtieh-darjome" lea ennje daej dajvine vihkeles. Partene vil samarbeide for å få til en bedre tilpassing av virkemidlene i regionen i forhold til småskalavirksomhet og kultur som næring. Barkoeh sjædta vierhtide sjiehtesjadtedh onne-skala råajvarimmide kultuvrese jih jielemasse. Reindriften i det sørsamiske området bidrar til viktig verdiskaping i det sørsamiske området i tillegg til å være en viktig kulturbærer. Båatsoe-jieleme lea joekoen vihkeles vierhtiej gaavhtan. Lissine lea aaj dihte buerie kultuvre-guedtije. Partene vil støtte kulturbasert næringsutvikling for å sikre den sørsamiske reindriftens kulturelle særpreg. Dan gaavhtan sijhtieh lihtsegh dam kultuvreguedtijem duedtedh jih nimhtie båatsoejielemen sjiere lehkiem gorredidh. Partene vil prioritere tiltak rettet mot ungdom og kvinner for å sikre fremtiden for sørsamisk reindrift. Vihkeles leah noeride jih gujnide båatsoe-jielemasse meatan vaeltedh jih nimhtie håhkesjidh båatsoe-jieleme aaj sæjhta juhtiemisnie årrodh båetije jaepieh. Partene vil arbeide for en videreutvikling av reindrifta som næring. Lihtsegh aaj sijhtieh barkedh guktie båatsoe-jielemem vijriebasse øøvtiedidh. Partene vil samarbeide om bruken av samisk kultur i reiselivssammenheng. Reereme-lihtsegh dåajvoehtieh laavenjostedh, jih vuesiehtidh guktie saemien kultuvrem nåhtose vaeltedh gosse vualkemen bijre digkiedidh. Det er viktig å ivareta en ekthet og troverdighet i samsvar med samiske interesser, normer og skikker. Vihkeles lea satnan riektesh våaroeminie utnedh gosse edtjh saemiej iedtjieh, vuekiej jih jielemen bijre bievnesidh. Partene vil arbeide for å opprette gode lærlingordninger i duedtie. DUEDTIE Lihtsegh muenieh sjiehteles sijjieh learohkide gaavnedh gosse dejtie leerehtidh. Partene vil arbeide for å legge til rette for duedtie som næring og kulturfag. Sijhtieh aaj barkedh guktie duedtiem sjiehtesjadtedh jielemebarkojne jih kultuvre-faagine. Sametinget vil etter søknad finansiere det treårige prosjektet ”Sørsamisk rådgivningstjeneste i helse- og sosiale spørsmål” og Nord-Trøndelag fylkeskommune vil påta seg ansvar som arbeidsgiver. Saemiedigkie sæjhta beetneh-vierhtieh ohtsedh jih provsjektem aelkiehtidh: jih Noerhte-Trøndelagen fylhke sæjta desnie diedtem vaeltedh goh barkije-åejvie. Partene skal i prosjektperioden i samarbeid finne løsninger for permanent drift av prosjektet. Vihkeles aaj barkedh guktie daate provsjekte båetije biejjieh maahta juhtedh. Grenseregionalt/Internasjonalt RAASTEGASKEMS/ INTERNASJONALT Partene vil sette samiske spørsmål i Norge i et internasjonalt urfolksperspektiv. Lihtsegh sijhtieh Nøørjen saemiej gyhtjelassh internasjovnale alkoe-almetji daltesasse lutnjedh. Partene skal samarbeide med länene på svensk side for å styrke den sørsamiske samfunnsutviklingen og for å få til en kompetanseutveksling. Nimhtie aaj vihkeles Sveerjine ektesne barkedh guktie ektievoete nænnobe sjædta jih aaj sinsitniste viehkiem åadtjodh. Partene vil arbeide for at Interregsamarbeidet utvikles og styrkes. Vihkeles aaj Interreg-barkoem nænnoestidh jih øøvtiedidh. I dette ligger at fylkeskommunene kan bidra som prosjekteier, regional medfinansiør og etter nærmere avtale kunne være det regionale kontaktpunktet inn mot aktiviteter i området. Daejnie jiehtsassine govlesåvva fylhkestjielth maehtieh provsjekte-aajhterinie årrodh, aaj provsjektide vierhtieh buektedh, jih gaskemierine årrodh gosse daerpies ovmese provsjekti vøøste stuvredh. Samtidig vil partene arbeide for at Interregsamarbeidet fortsetter utover programperioden 2000-2006. Sijhtieh aaj barkedh guktie Interregbarkoeh maehtieh vijriebasse juhtedh mænngan jaepien 2006. Hospitering HOVSPITERINGH Partene legger til rette for gjensidige hospiteringsordninger. Mååhtedimmie tjoevere giehtjedæmman biejesovvedh gosse njielje jaepieh vaaseme. Avtalen revideres hvert fjerde år. Avtalen kan sies opp med 6 måneders varsel. Sjiere mååhtedimmieh maehtieh orrijehtedh gosse govhte askh vaaseme jis bievnesh dan bijre vadtasovveme. Enhver økonomisk forpliktelse knyttet til gjennomføring av det enkelte tiltak i avtalen forutsetter egne politiske behandlinger. Sjiere povlitiske gietedallh leah daerpies fierhten ovmese provsjektese. Det avholdes årlige møter på administrativt og politisk nivå. Tjåangkoe edtja fierhten jaepien årrodh, reereme- jih politiske daltesisnie. Bodø 11. februar 2005 Bodøesne, goevten 11.-biejjien 2005 Sametinget Nord-Trøndelag fylkeskommune Nordland fylkeskommune Saemiedigkie NoerhteTrøndelagen fylhkestjielte Noerhtelaanten fylhkestjielte Sør-Trøndelag fylkeskommune Hedemark fylkeskommune Åarjelh- Trøndelagen Fylhkestjielte Hedemarken Fylhkestjielte Det sørsamiske området Åarjelh-saemien dajve Det sørsamiske området strekker seg over et stort geografisk område. Åarjelh-saemien dajve lea vijries jih stoerre laantem gaptja. Organisatorisk og politisk er dette et vanskelig område med ulikt bosettingsmønster og infrastruktur. Åårganisasjovnen jih politiken gaavhtan lea daate geerve dajve gusnie joekehth årrome-leahtah jih infrastruktuvrh. Derfor har partene funnet det hensiktsmessig å dele området inn i tre regioner i en beskrivelse av området. Nimhtie leah reereme-lihtsegh veeljeme dajvem guelmien gierten juekedh. Noerhte regiovne Sørsamisk språkområde i Nordland fylke strekker seg fra Saltfjellet i nord til fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør, og utgjør en del av det sørsamiske fellesskapet. Åarjelh giele-dajve Noerhte-laantesne Saelhtie-vaereste jåhta jih fylhken gåajkoe Noerhte-Trøndelagesne jih nimhtie dihte sjiere dajve dehtie åarjelh-saemien ektievoeteste sjædta. Reindriften har stor betydning for den samiske kulturen i dette området. Båatsoejieleme lea joekoen vihkeles saemien kultuvrese daennie dajvesne. I region nord er det en egen sameskole som er lokalisert til Hattfjelldal, hvor også Sijti Jarnge - Samisk Kultursenter for det sørsamiske området i Nordland er lokalisert. Dennie noerhte regiovnesne lea skuvle saemien maanide Aarbortesne gusnie Senteret ble stiftet i 1984 og ble offisielt åpnet i mai 1987. Sijti Jarnge kan oversettes med begrepet "samesamfunnets midtpunkt". Dam eelkin bigkedh jaepien 1984, jih rihpesovvi suehpeden 1987. Sijti Jarnge lea "saemiej ektievoete jarnge." Virksomheten er informasjon, kursvirksomhet, kulturvern, innsamling, bearbeiding og utgivelse av bøker og publikasjoner vedrørende samisk historie. Barkoeh desnie leah saerniestimmieh, kuvsje-giehtelimmieh, kultuvremojhtsh vaarjelimmieh, sjiere gærjahbarkoeh mah saemide veadaldihkie j.n.v. Sijti Jarnge har i samarbeid med Fylkesbiblioteket i Nordland ansvar for drift av samisk bokbuss. Sijti Jarnge lea Noerhtelaanten Fylhkine ekti vøøki barkeminie samien gærjah- bussem juhtiehteminie. Det er et flersidig organisasjonsmiljø i denne regionen, fra duodji-organisasjoner til teater, nærings- og kulturorganisasjoner generelt. Dennie regiovnesne lea joehkehth åårganisajovne-byjresh, dovne duedtie, teatere, jieleme- jih jeatja sjiere kultuvrebyjresh. I det sørsamiske området i Nordland undervises det i sørsamisk på barne- og ungdomsskolenivå ved Sameskolen og ved enkelte kommunale barne- og ungdomsskoler. Åarjelh dajvesne Noerhte-laantesne, leah øøhpehtimmieh saemien-gielesne dovne maana- jih noere skuvlesne Aarbortesne, jih aaj naan skuvline ovmese jeatja tjieltine. På videregående skoles nivå gis det også undervisning i samisk, og det er gjennomført undervisning i samisk som voksenopplæringskurs. Aaj jåarhkeskuvlesne åadtjoeh saemien lieredh jih kuvsjh lea aaj geerve almetjide orreme. Det er en barnehage i Hattfjelldal som har tilbud om samisk kultur- og språkstimulering. Aarbortesne lea aaj maana-gierte gusnie åadtjoeh gielem, jih saemien kultuvren bijre lieredh. Kultursenteret i Hattfjelldal har et nært samarbeid, og et ansvar i forhold til den samiske kulturparken på Majavatn. Maajh-jaevresne lea kultuvre-såafoe jih Sijtie Jarngen aaj diedte desnie jih aaj ekti vøøki barkoe. I det sørsamiske området drives det teatervirksomhet i regi av Åarjelsaemien Teatere/Sydsamisk Teater. Åarjelh-saemien teatere lea barkeminie åarjelh saemiej dajvine. Teateret ble stiftet i 1985 og er organisert som en organisasjon bestående av teaterinteresserte samer. Dejnie eelkin 1985 jih dennie åårganisasjovnesne leah eadtjohke saemieh meatan. Målet for arbeidet er å etablere permanent teatervirksomhet i de sørsamiske områdene i Norge. Vuepsie dennie teaterinie lea barkoem juhtiehtidh guktie nuepie sjædta gaajhkide åarjelh-saemiej dajvide Nøørjesne jaksedh. Den midtre regionen av det sørsamiske området omfatter hovedsakelig hele Nord-Trøndelag fylke, med unntak av områdene nord for Follafjorden og sør for E14 i Stjørdal og Meråker og med et tillegg av hele Fosenhalvøya. Gaske regiovne Gaske-regiovne gaptja Noerhte-Trøndelaagem mohte bæjngolen leah dajvh Follafjorden noerhtelen jih åarjelen E14-en Stjørdalesne jih Meråkerisnie jih abpe Fosene. Den samiske bosettingen er svært spredt rundt omkring i hele fylket. Saemieh leah abpe fylhkesne seejeldahkesne. Området har i alt 6 reinbeitedistrikt, som strekker seg over hele området. Dajvesne leah govhte båatsoe-jieleme-sijjieh mah abpe dajvem gaptjieh. Det finnes sørsamer bosatt i de aller fleste kommuner i fylket. Åarjelh-saemieh leah tjieltine abpe fylhkisnie årroeminie. Det finnes flere sørsamiske institusjoner i fylket: Institusjovnh fylhkesne: Det sørsamiske museet/ kultursenteret Saemien Sijte i Snåsa kommune er en viktig institusjon. Saemien Sijte Snåasesne lea vihkeles intituvsjovne. Saemien Sijte huser i dag institusjoner som Sametinget, Duotdie instituhta, Nord-Trøndelag Reinsamelag og Reindriftsadministrasjonen i Nord-Trøndelag. Desnie Saemiedigkien kontovrh, Duedtie institusjovne jih Noerhte-Trøndelagen Båatsoeburriekontovre. I denne regionen er det viktig at Saemien Sijte får bygd opp sin kompetanse og formidlingsevne slik at den kan være en premissleverandør i utviklingen av sørsamisk kultur, samfunnsoppbygging og næringsutvikling, samt at man får et servicekontor for reindriften. Dennie dajvesne lea vihkeles diedtem Saemien Sijtese vedtedh guktie altese maahtoem maahta vijriedidh jih nimhtie jarngese båetedh gosse edtja saemien kultuvrem, ektievoetem jih båatsoejielemem øøvtiedidh. Lissine aaj Båatsoekontovre mij maahta bievnesh vedtedh dejtie guht sijhtieh. Partene ser det som viktig å få etablert et samisk språksenter i denne regionen tillagt Snåsa kommune. Tjielten nualan Snåasesne sijhtieh reereme-lihtsegh giele-jarngem rihpestidh. Det er sørsamisk prest og prestekontor på Snåsa. Snåasesne lea åarjelh-saemien hearra kontovrinie. Det er sameskole på Snåsa med grunnskoletilbud for fastboende og internatelever. Seamma sijjesne aaj skuvle saemien maanide mij maadth-skuvle-faaleldahkem vadta dovne dejtie guht Snåasesne årroeminie jih aaj dejtie guht bæjngoelistie båetieh. I tillegg har man ved skolen en utstrakt virksomhet for fjernundervisningselever som også får tilbud om periodeopphold ved skolen og internatet. Lissine leah Maajh-øøhpehtimmieh learohkidie mah aaj maehtieh skuvlese naan aejkien båetedh, øøhpehtimmiem åadtjodh jih internaatesne årrodh. Det er også startet en sørsamisk barnehage ved skolen. NRK sameradioen befinner seg også på Snåsa. Maana-girte lea aaj skuvlese veadtaldihkie jih NRK-saemien radiove lea Snåasesne. Av øvrige tilbud knyttet til den sørsamiske befolkningen kan spesielt nevnes: Jeatja faaleldahkh mah saemide veadtaldihkie leah: Grong videregående skole som har ansvar for morsmålsopplæring på sørsamisk. Det er tilsatt lærer i sørsamisk ved skolen. Kråangken Jåarhke-skuvle gusnie åarjelh-saemien gielem øøhpehtieh jih gusnie aaj sjiere lohkehtæjja gielen gaavhtan. Det undervises i sørsamisk i egen elevgruppe på samme tid som skolen også gir opplæring innen sørsamisk til elever ved andre videregående skoler ved hjelp av bildetelefon. Dåehkie skuvlesne øøhpehtimmiem åådtje, mohte aaj learohkh skuvlen bæjngoelisnie maehtieh øøhpehtimmiem guvvieh-telefovnij tjirrh dåastodh. Seamma skuvlesne leah av duedtie-kusjvh. Ved samarbeid med Duedtie Instituttet og yrkesutøverne kan elevene etter fullført kurs få videre fagopplæring/praksis for å avlegge svenneprøve. Ektesvuekiebarkoeh Duedtie-institusjovni- jih duedtiebarkijgujmie dorje juktie learohkh maehtieh leerehtimmie-barkose båetedh jih "svennelaavenjassem" vaeltedh. Olav Duun videregående skole har tilbud om opplæring innen reindriftsfaget. Jåarhkeskuvlesne man nomme Olav Duun, lea faaleldahke båatsoejielemasse. Høyskolen i Nord-Trøndelag, avdeling Levanger har et særlig ansvar for å gi et utdanningstilbud i sørsamisk språk og kultur på høyskolenivå. Levangerisnie, Noerhte-Trøndelagen Jilleskuvlen nuelesne, leah faaleldahkh learohkidie guht sijhtieh åarjelh-saemien gielem lohkedh jih aaj kultuvren bijre lieredh. Region sør Åarjelh Regiovne Den sørlige delen strekker seg fra Meråker i nord til Engerdal i sør og Oppdal/Trollheimen i vest, også kalt Rørossamisk område. Åarjelh davje jåhta Meråkeren noerhtelistie jih åarjese Engerdalen gåajkoe jih jallese Oppdal/ Trollheimese. Nomme disse lea Rørosen-saemien dajve. Området betraktes som en naturlig region som også omfatter svensk side med Røros som et naturlig senter. Dajvh Sveerjen bielesne aaj meatan, jih Rørose jarnge dejtie dajvide sjædta. Trondheim som landsdelshovedstad er også en ”sameby”. Tråante goh laante-bielien åejvie-staare lea aaj "saemien-staare". Reindriften har det beste resultatet på landsbasis i dette området med potensiale for økt verdiskaping. Båatsoe-jieleme dej dajvi lea bøøremes abpe laantesne orreme gosse vuepsie lea buerebe sjidtedh jis vierhtieh jeananieh. Reinbeiteområdet har det beste økonomiske resultatet på landsbasis med en kjøttinntekt i forh. Båatsoe-dajven lea støøremes leekedimmieh-vierhtieh Nøørjesne jih vuesehte 11mill. kråvnoeh. Reindriftsforvaltningen for Sør-Trøndelag/Hedmark er stasjonert på Røros. Båatsoeburrie-reeremen kontovre Åarjelh-Trøndelagesne/Hedemarkesne lea Rørosesne. Lokalavdelingene til de største samiske organisasjonene (NRL og Samiej Saervi) dekker både Hedmark og Sør-Trøndelag. NRL jih Saemiej Saervi abpe Åarjelh-Trøndelagem jih Hedemarkem geptjieh. Det er ikke institusjoner underlagt Sametinget i denne regionen. Eah leah naan institusjovnh Saemiedigkien nuelesne dennie regiovnesne. Røros videregående skole, Rørosmuseet og lokale oppvekstsentra i Elgå og Brekken er sentrale enheter for å ivareta fylkeskommunenes og kommunenes ansvar for tjenestetilbudet for samene i området. Rørosen jåarhkeskuvle, Rørosen museume jih sjidtemesijjieh Elgåesne jih Prahkesne leah ektievoeth jarngesne mah edtjieh tjieltine jih fylhkestjieltine diedtem juekedh jih viehkiehfaaleldahkh saemide juhtiehtidh. Elgå oppvekstsenter i Engerdal i Hedmark har sørsamisk språkstimulering i barnehagen og sørsamisk undervisning i skolen, og har et 5-årig prosjektsamarbeid om språkstimulering med Sametinget. Elgåen sjidteme-sijjiesne Hedemarkesne lea giele-eadtjaldehteme maana-giertesne jih skuvlesne øøhpehtimmie saemien gielesne. Brekken oppvekst- og lokalsenter i Røros er gjennom prosjektet ”Sørsamisk opplæring ved heimeskolen” utpekt som en av tre ressursskoler (Hattfjelldal og Snåsa) innen samisk undervisning i sørsamisk område. Saemiedigkien giele-provsjekte edtja desnie vijhte jaepieh juhtedh. Praahken sjidteme-sijjie Rørosesne, lea provsjekten tjirrh nommem åadteme goh åarjelh-saemien "vierhtieh-skuvle" Aarborten jih Snåasan ektesne. Brekken har i dag samisk- og temaundervisning og gir i tillegg fjernundervisning/ambulerende lærer til andre grunnskoler i Sør-Trøndelag og Hedmark. Praahkesne lea daelie saemien- jih temaøøhpehtimmieh jih lissine dejtie Maajh-øøhpehtimmieh - jih lohkehtæjja gie maadth-skuvline barka, dovne Åarjelh-Trøndelagesne jih Hedemarkesne. Røros videregående skole har ansvar for tilsvarende undervisning på videregående skoles nivå, og gir fjernundervisning til andre skoler i og utenfor sørregionen. Rørosen jåarhkeskuvle aaj nimhtie barka jåarhke-skuvlen daltesisnie. Desnie aaj Maajh-øøhpehtimmie jeatja skuvlide seamma dajvine, mohte aaj skuvlide mah bæjngolen. Rørossamisk opplæringsprogram er initiert av Røros kommune og fylkeskommunen og utvikler og samkjører kompetansehevingstiltak innen samisk språk, kultur og næring i regionen, bl.a. fagopplæring i reindrift. Daate barkoe lea Rørosen tjielten jih fylhkestjielten diedte. Lissine øøhpehtæmman leah jeatjah råajvarimmieh mah kultuvrasse jih jieliemasse veadtaldihkie. Sør-Trøndelag fylkeskommune har tillagt Rørosmuseet et ansvar for bevaring og formidling av samisk kulturarv i regionen og opprettet en fast samisk fagstilling fra 2002. Glomdalsmuseet i Hedmark har et flerkulturelt kunnskaps-og kompetansesenter som prosjekt. Åarjelh-Trøndelagen tjielte lea Rørosen museumese diedtem vadteme abpe regiovnesne gorredidh,øøhpehtidh jih bievnesjidh saemiej kultuvre-aerpij bijre. Orre saemien barkoesijjie lea aaj disse veadtaldihkie, jaepeste 2002. Til sammen utgjør disse institusjonene et funksjonelt miljø. Dah institusjovnh vihkeles byjresh tjåadtjoehtieh. Det viktig at Røros gis status som språksenter for å få økt effekt av det aktive kompetanse- og kulturmiljøet i regionen. Vihkeles lea Rørosese giele-jarngem vedtedh guktie giele-, maahtoe-, jih kultuvre-byjrese stinkes sjædta. Det er et uttrykt ønske fra den samiske befolkningen i området å få videreutviklet og samlet alle de overnevnte funksjonene i et felles kultur-, kompetanse- og næringssenter, slik at man får utnyttet det tverrfaglige miljøet optimalt. Saemieh aaj vaajtelieh gaajhkide institusjovnide gåetie-jarngese tjøønghkedh guktie ektie-byjrese nænnobe sjædta. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Fylhkenraerie Noerhte-Trøøndelagesne Nord-Trøndelag fylkeskommune Noerhte-Trøøndelagen fylhkentjïelte Sak nr. 10/234 Aamhtese nr. 10/234 Sametinet - Høring av nye beregningsregler og tildelingskriterier for tospråklighetstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk Saemiedigkie – Govlehtimmie orre ryøknemenjoelkedassijste jïh joekedimmievæhtijste guektiengieledåarjose, dejtie tjïeltide jïh fylhkentjieltide mah leah saemien gïelen reeremedajven sisnjelen. Behandlet Gietedamme Møtedato Tjåanghkoebiejjie Sak nr. Aamhtese nr. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 30.11.2010 Fylhkenraereste Noerhte-Trøøndelagesne Saksbehandler: Aamhtsegietedæjja: Arkivkode: Våarhkoekode: Fylkesrådens innstilling til vedtak: Fylhkenraerijen raeriestimmie nænnoestæmman: Fylkesrådet ber Sametinget ta særlig hensyn til de spesielle utfordringene i sørsamisk område når nye kriterier og fordelingsmodeller for tospråklighetstilskuddet skal innføres. Fylhkenraerie Saemiedigkiem birrie joekoenlaakan krøøhkedh dejtie sjïere haestemidie åarjelsaemien dajvesne gosse edtja orre væhtah jïh joekedimmiemaallh guektiengieledåarjose sjïehtesjidh. Nye fordelingsmodeller må gjenspeile de særskilte utfordringene i sørsamisk område og ikke medføre redusert ressurstilgang til tospråklighetsarbeidet i Snåsa kommune og i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Orre joekedimmiemaallh tjuerieh vuesiehtidh dejtie sjïere haestemidie åarjelsaemien dajvesne jïh eah darjodh guktie vaenebe vierhtieh guektiengielebarkose båetieh Snåasen tjïeltesne jïh Noerhte-Trøøndelagen fylhkentjïeltesne. Fylkesrådet ber videre om at tospråklighetsarbeidet i Nord-Trøndelag fortsatt kan fokusere på et bredt spekter av tiltak for utvikling og generell synliggjøring av sørsamisk språk og kultur. Fylhkenraerie vijriebasse birrie dihte guektiengielebarkoe Noerhte-Trøøndelagesne annje maahta gelliesåarhts råajvarimmiejgujmie giehteldih, juktie evtiedidh jïh siejhmelaakan vååjnehtidh åarjelsaemien gïelem jïh kultuvrem. Det forutsettes videre at den egne avtalen mellom henholdsvis Sametinget og Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Sametinget og Snåsa kommune gir åpning for reelle lokale tilpassninger som tilgodeser den særskilte situasjonen i sørsamisk område. Tsiehkestahta vijriebasse dah jïjtsh latjkoeh Saemiedigkien jïh Noerhte-Trøøndelagen Fylhkentjïelten gaskem, jïh Saemiedigkien jïh Snåasen tjïelten gaskem, nuepieh vedtieh voenges sjïehtedimmieh buektiehtidh mah dam sjïere tsiehkiem åarjelsaemien dajvesne krøøhkestieh. Vedtak i Snåsa kommunestyrets sak 72/10 av 25.11.2010, er ettersendt fylkesrådet ved mail 26.11.2010 som vedlegg til saken. Nænnoestimmie Snåasen tjïelteståvroen aamhtsesine 72/10, b,25. 11.2010 lea seedteme fylhkenraaran meejlesne 26.11.2010 goh lissietjaalege aamhtesasse. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Raeriestimmie akteraeresne nænnoestamme. Samisk som førstespråk: veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. årstrinn Saemien voestesgïeline: bïhkeden nasjovnaale væhtah ulmiejaksemasse galhkuvevuarjasjæmman 10. daltesen mænngan Kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på kompetanse i faget. Væhtah ulmiejaksemasse kvaliteetem faagemaahtosne buerkeste. Kjennetegnene er utformet på tvers av hovedområdene i faget og med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen. Væhtah leah hammoedamme faagen åejviesuerkiej dåaresth, jïh våarome lea maahtoeulmieh learoesoejkesjisnie. De må derfor brukes sammen med læreplanen. Dan åvteste tjuerieh learoesoejkesjinie ektine åtnasovvedh. Kjennetegn på måloppnåelse er ment å være til hjelp ved vurderingen av elevens samlede kompetanse i faget. Væhtah ulmiejaksemasse edtjieh viehkine årrodh gosse edtja learohken tjåenghkies maahtoem faagesne vuarjasjidh. Standpunktkarakteren skal uttrykke den kompetansen eleven har i faget ved avslutningen av opplæringen. Galhkuvekaraktere edtja dam maahtoem vuesiehtidh maam learohke faagesne åtna gosse lïerehtimmie galhka. Kjennetegnene er utformet slik at de skal gi muligheter for konkretisering og tilpasning. Væhtah leah hammoedamme naemhtie guktie dah edtjieh nuepieh vedtedh konkretiseradidh jïh sjïehtedidh. Du kan lese mer om vurdering på nettsidene til Utdanningsdirektoratet: www.udir.no/Vurdering/Standpunktvurdering-i-fag/ Maahtah vielie vuarjasjimmien bïjre lohkedh Ööhpehtimmiedirektovraaten nedtesæjrojne: www.udir.no/Vurdering/Standpunktvurdering-i-fag/ Kjennetegnene er inndelt i to: samisk som førstespråk muntlig og samisk som førstespråk skriftlig. Væhtah leah gööktine bieline juakeme: saemien voestesgïeline njaalmeldh jïh saemien voestesgïeline tjaaleldh. Hovedområdet språk, kultur og litteratur er integrert i de to delene. Åejviesuerkie gïele, kultuvre jïh lidteratuvre lea meatan vaaltasovveme daejnie göökte bieline. Kjennetegnene er utformet på tre nivåer. Væhtah leah hammoedamme golmine daltesinie. Tabellen må leses horisontalt for å lese progresjonen mellom de ulike nivåene og vertikalt for å finne elevens samlede kompetanse. Tjuara tabellem vealan lohkedh juktie progresjovnem dej ovmessie daltesi gaskem lohkedh jïh, tseagkan juktie learohken tjåenghkies maahtoem gaavnedh. SAMISK SOM FØRSTESPRÅK - MUNTLIG SAEMIEN VOESTESGÏELINE - NJAALMELDH Karakteren 2 Karaktere 2 Eleven... Learohke … - gjengir noe kunnskap, forteller og uttrykker egne meninger om tekster og enkelte faglige emner i ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner - såemies daajroem vaajeste, jïjtse mïelh soptseste tjaalegi jïh såemies faageles aamhtesi bïjre ovmessie tsiehkine gosse mubpiejgujmie soptseste - gjengir hovedinnhold i tekster, forteller om form og forklarer kjente virkemidler - åejviesisvegem tjaaleginie vaajeste, hammoen bïjre soptseste jïh åehpies viehkiedïrregh buerkeste - lytter og deltar til en viss grad i samtaler og diskusjoner og uttrykker egne meninger - goltele jïh såemiesmearan lea meatan soptsestimmine jïh digkiedimmine jïh jïjtse mïelh soptseste - gir tilbakemeldinger og begrunner til en viss grad egne meninger om eget og andres arbeid ut fra faglige kriterier - bïevnesh bååstede vadta jïh såemiesmearan jïjtse mïelh buerkeste jïjtse jïh mubpiej barkoen bïjre faageles krïevenassi mietie - presenterer noe fagstoff som til en viss grad er tilpasset mottaker og kan bruke enkelte digitale verktøy i presentasjonen - såemies faageaamhtesh åehpiedahta mah såemiesmearan leah dåastoejasse sjïehtedamme, jïh maahta aelhkies digitaale dïrregh nuhtjedh åehpiedehtiemisnie - finner og gjengir informasjon fra enkelte kilder - bïevnesh gaavna jïh vaajeste såemies gaaltijijstie - bruker et forståelig språk og enkelte begrep fra grammatikk og tekstkunnskap i forberedte kommunikasjonssituasjoner - aktem buajhkoes gïelem jïh aelhkies dïejvesh grammatihkeste jïh teekstedaajroste nuhtjie soejkesjamme tsiehkine gosse mubpiejgujmie soptseste Karakteren 3 og 4 Karaktere 3 jïh 4 Eleven... Learohke … - viser kunnskap, forklarer og reflekterer over tekster og faglige emner i ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner - daajroem vuesehte, buerkeste jïh tjaalegi jïh faageles teemaj bïjre ussjede ovmessie tsiehkine gosse mubpiejgujmie soptseste - gjengir innhold og sammenlikner og reflekterer over enkelte sider ved tekster, gjør rede for og begrunner egne meninger om virkningen av enkelte virkemidler - sisvegem vaajeste jïh såemies bielieh tjaaleginie vierteste jïh dej bïjre ussjede, jïh jïjtse mïelh tjïelkeste jïh buerkeste guktie såemies viehkiedïrregh tsevtsieh - lytter og deltar i samtaler og diskusjoner og begrunner egne meninger og presenterer noe relevant informasjon - goltele jïh lea meatan soptsestimmine jïh digkiedimmine jïh jïjtse mïelh buerkeste jïh såemies sjyöhtehke bïevnesh åehpiedahta - gir begrunnede tilbakemeldinger og vurderer sider ved eget og andres arbeid ut fra faglige kriterier - veele tjïelkestamme bïevnesh bååstede vadta jïh bielieh jïjtse jïh mubpiej barkoste vuarjesje faageles krïevenassi mietie - presenterer variert fagstoff som er tilpasset mottaker og innhold og kan bruke ulike digitale verktøy og medium i presentasjonen - jeereldihkie faageaamhtesh åehpiedahta mah leah dåastoejasse jïh sisvegasse sjïehtedamme, jïh maahta ovmessie digitaale dïrregh jïh meedijh åehpiedehtiemisnie nuhtjedh - finner og bruker relevant informasjon fra ulike kilder og begrunner valg av kildene - sjyöhtehke bïevnesh ovmessie gaaltijijstie gaavna jïh nuhtjie, jïh tjïelkeste man åvteste gaaltijidie nuhtjeme - bruker et variert språk og enkelte begrep fra grammatikk og tekstkunnskap i ulike kommunikasjonssituasjoner - aktem jeereldihkie gïelem jïh såemies dïejvesh grammatihkeste jïh teekstedaajroste nuhtjie ovmessie tsiehkine gosse mubpiejgujmie soptseste Karakteren 5 og 6 Karaktere 5 jïh 6 Eleven... Learohke … - bruker relevant kunnskap, utdyper, reflekterer og arbeider selvstendig med tekster og faglige emner i varierte muntlige kommunikasjonssituasjoner - sjyöhtehke bïevnesh nuhtjie, veelebelaakan tjïelkeste, tjaalegi jïh faageles aamhtesi bïjre ussjede jïh dejgujmie jïjtjeraarehke barka jeereldihkie njaalmeldh tsiehkine, gosse mubpiejgujmie soptseste - gjengir innhold, vurderer, tolker og sammenlikner tekster fra ulike perspektiv og gjør rede for bruken av virkemidler og reflekterer over virkningen de har - sisvegem vaajeste, tjaalegh vuarjesje, toelhkeste jïh vierteste ovmessie vuajnojste, jïh tjïelkeste guktie viehkiedïrregh åtnasuvvieh jïh ussjede guktie dah tsevtsieh - lytter kritisk og deltar i samtaler og diskusjoner, begrunner egne meninger med relevant informasjon og argumenterer saklig - laejhtehkslaan goltele jïh lea meatan soptsestimmine jïh digkiedimmine, jïjtse mïelh tjïelkeste sjyöhtehke bïevnesigujmie jïh aamhtesen åvteste argumenterede - gir konstruktive tilbakemeldinger og vurderer eget og andres arbeid ut fra faglige kriterier og ut fra kunnskap om tekst og språk - nuhteligs bïevnesh bååstede vadta, jïh jïjtse jïh mubpiej barkoem vuarjesje faageles krïevenassi mietie, jïh teekstedaajroen jïh gïeledaajroen mietie - presenterer relevant og variert fagstoff på en strukturert og selvstendig måte, tilpasset innhold, situasjon, mottaker og media, og kan bruke digitale verktøy og media tilpasset presentasjon av fagstoff - sjyöhtehke jïh jeereldihkie faageaamhtesh åehpiedahta öörnegen mietie jïh jïjtjeraarehke, sjïehtedamme sisvegasse, tseahkan, dåastoejasse jïh meedijasse, jïh maahta digitaale dïrregh jïh meedijh nuhtjedh mah sjiehtieh gosse edtja faageaamhtesh åehpiedehtedh - finner, reflekterer over og bruker relevant informasjon formålstjenlig og kritisk og begrunner valg av kildene - sjyöhtehke bïevnesh gaavna, nuhtjie jïh dej bïjre ussjede maereleslaakan jïh laejhtehkslaakan, jïh buerkeste man åvteste gaaltijidie veeljeme - bruker et presist språk og behersker begrep fra grammatikk og tekstkunnskap i ulike kommunikasjonssituasjoner - aktem veele gïelem nuhtjie jïh dïejvesh grammatihkeste jïh teekstedaajroste ovmessie tsiehkine nuhtjie gosse mubpiejgujmie soptseste SAMISK SOM FØRSTESPRÅK - SKRIFTLIG SAEMIEN VOESTESGÏELINE - TJAALELDH Karakteren 2 Karaktere 2 Eleven... Learohke … - utformer tekster som til en viss grad er tilpasset formålet og endrer egne tekster etter innspill og ut fra kriterier - tjaalegh hammode mah såemiesmearan leah åssjelasse sjïehtedamme jïh jïjtse tjaalegh jarkele raeriej jïh krïevenassi mietie - leser og gjengir hovedinnhold tekster og forteller om hovedtema i tekster i enkelte sjangre, viser til mulige tolkninger - låhka jïh åejviesisvegem vaajeste tjaaleginie jïh åejvieteeman bïjre soptseste tjaaleginie muvhtine sjangerinie, jïh vuesehte guktie gåarede dejtie toelhkestidh - skriver ulike typer tekster med en viss struktur og som til en viss grad er tilpasset formål, mottaker og medium og uttrykker egne meninger, kjenner og bruker enkelte virkemidler - ovmessie såarhts tjaalegh tjaala såemies struktuvrine jïh mah såemiesmearan leah åssjelasse, dåastoejasse jïh meedijumese sjïehtedamme, jïh jïjtse mïelh soptseste, såemies viehkiedïrregh damta jïh nuhtjie - finner, siterer og viser til en viss grad til kildene og lager enkel kildeliste - gaavna, vaajeste jïh såemiesmearan gaaltijidie vuesehte jïh aelhkies gaaltijelæstoem dorje - uttrykker seg skriftlig med enkel setningsoppbygging og tekstbinding og mestrer til en viss grad ortografi og skriveregler - tjaala aelhkies raajesigujmie jïh teekstegårredimmine, jïh såemiesmearan ortografijem jïh tjaelemenjoelkedassh haalvoe Karakteren 3 og 4 Karaktere 3 jïh 4 Eleven... Learohke … - planlegger og utformer tekster som er tilpasset formålet, bygger ut innhold og bearbeider egne tekster etter innspill og ut fra kriterier - tjaalegh soejkesje jïh hammode mah leah åssjelasse sjïehtedamme, sisvegem vijrede jïh jïjtse tjaalegh buerede raeriej jïh krïevenassi mietie - leser tekster i ulike sjangre og gjengir innholdet, forklarer og reflekterer over tema i tekster, formidler mulige tolkninger - tjaalegh låhka ovmessie sjangerinie jïh sisvegem vaajeste, buerkeste jïh teemaj bïjre tjaaleginie ussjede, jïh soptseste guktie gåarede dejtie toelhkestidh - skriver ulike typer tekster med klar struktur og som er tilpasset formål, mottaker og medium, uttrykker enkelte argumenter og forklarer egne meninger om ulike tekster og emner, kjenner og bruker vanlige virkemidler - ovmessie såarhts tjaalegh tjaala tjïelke struktuvrine jïh mah leah åssjelasse, dåastoejasse jïh meedijumese sjïehtedamme, såemies argumenth soptseste jïh jïjtse mïelh buerkeste joekehts tjaalegi jïh teemaj bïjre, sïejhme viehkiedïrregh damta jïh nuhtjie - refererer og siterer kilder og kan stort sett integrere informasjonen i egne tekster på en etterprøvbar måte og lager kildeliste - gaaltijh vaajeste jïh maahta åajvahkommes bïevnesidie meatan vaeltedh jïjtse tjaaleginie, jïh naemhtie guktie lohkije maahta dejtie gaavnedh, jïh gaaltijelæstoem dorje - uttrykker seg skriftlig med tilpasset setningsoppbygging, tekstbinding og nøyaktig ordforråd og mestrer stort sett ortografi og skriveregler - tjaala sjïehtedamme raajesigujmie, teekstegårredimmine jïh veele baakoeveahkine, jïh åajvahkommes ortografijem haalvoe Karakteren 5 og 6 Karaktere 5 jïh 6 Eleven... Learohke … - planlegger og utformer tekster som er tilpasset formålet, utvikler innhold, vurderer og bearbeider egne tekster ut fra språk- og tekstkunnskap og etter innspill og ut fra kriterier - tjaalegh soejkesje jïh hammode mah leah sjïehtedamme åssjelasse, sisvegem evtede, jïjtse tjaalegh vuarjesje jïh buerede gïele- jïh teekstedaajroen mietie, jïh raeriej jïh krïevenassi mietie - leser tekster i ulike sjangre, gjengir innholdet, finner og bruker relevant informasjon i tekstene, utdyper og reflekterer på selvstendig grunnlag over tema i tekster og formidler mulige tolkninger - tjaalegh låhka ovmessie sjangerinie, sisvegem soptseste, sjïehteles bïevnesh tjaaleginie gaavna jïh nuhtjie, veelebe buerkeste jïh teemaj bïjre tjaaleginie ussjede jïjtjeraarehke våaroemisnie, jïh soptseste guktie gåarede dejtie toelhkestidh - skriver ulike typer tekster med god struktur og som er tydelig tilpasset formål, mottaker og medium, begrunner egne meninger formålstjenlig og kritisk og bruker relevante virkemidler - ovmessie såarhts tjaalegh tjaala hijven struktuvrine jïh mah tjïelkelaakan leah åssjelasse, dåastoejasse jïh meedijumese sjïehtedamme, jïjtse mïelh maereleslaakan jïh laejhtehkslaakan buerkeste jïh sjiehteles viehkiedïrregh nuhtjie - bruker relevante kilder hensiktsmessig og kritisk, kan skille mellom integrering, referering og sitering av kilder i arbeidet på en etterprøvbar måte og lager full kildeliste - sjïehteles gaaltijh nuhtjie maereleslaakan jïh laejhtehkslaakan, maahta joekehtidh gaskem integreradimmiem, vaajestimmiem jïh siteradimmiem gaaltijijstie barkosne, naemhtie guktie lohkije maahta dejtie gaavnedh, jïh ellies gaaltijelæstoem dorje - uttrykker seg skriftlig med presis og treffende ordforråd, mestrer variert setningsoppbygging og ulike tekstbindingsformer og mestrer ortografi og skriveregler - veele jïh sjïehteles baakoeveahkine tjaala, jeereldihkie raajesebigkemem jïh ovmessie såarhts teekstegårredimmievuekieh haalvoe, jïh ortografijem jïh tjaelemenjoelkedassh haalvoe Veivalg for reindrift / Reindrift / Næringer / Forsiden - Sametinget Båatsoen båetije aejkie / Båatsoe / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Veivalg for reindrift Båatsoen båetije aejkie Reindriften i Norge er i praksis under avvikling dersom ikke norske myndigheter snart erkjenner at det er den samlede effekten av norsk reindrifts-, rovdyr- og arealpolitikk som er næringens største utfordring. Båatsoe Nöörjesne lea rïektesisnie nåhkeminie dastegh nöörjen åejvieladtjh eah varke bæjhkohth dïhte stööremes haesteme jieliemasse lea dïhte tjåenghkies effekte nöörjen båatsoe-, juvre- jïh arealepolitihkeste. Det skriver sametingsråd Thomas Åhren i en kronikk. Thomas Åhrén, Saemiedigkieraerie Det er stor og bred politisk enighet om at reintallet må reguleres og reduseres, slik at det kommer i balanse med det som er det faktiske beitegrunnlaget i hvert område. Doh jeenjemes politihkerh leah badth sïemes båatsoelåhkoe tjuara staeriesovvedh jïh geahpanidh, guktie dïhte dejnie rïektes gåatomevåaroeminie sjeahta fïerhtene dajvesne. I de fleste reinbeiteområdene i Norge er det allerede slik. Dejnie jeanatjommes gåatomedajvine Nöörjesne joe naemhtie. Dette er et godt utgangspunkt for økt kjøttvekt, bedre kjøttkvalitet og styrket lønnsomhet i næringen. Destie lissiehtamme bearkoeleavloe, buerebe bearkoekvaliteete jïh nænnoesåbpoe dïeneste sjædta jieliemisnie. Men det er langt ifra tilstrekkelig. Men ij leah badth dïhte nuekie gænnah. Framtidens reindrift er i balanse både med det kulturelle, økonomiske og økologiske grunnlaget, og det krever en annen tilnærming enn det staten har hatt siden innføringen av reindriftsloven i 1978. Båetijen aejkie båatsoe sjeahta dovne dejnie kultuvrelle, ekonomeles jïh ekologeles våaroeminie, jïh aktem jeatjah vuajnoem kreava goh dam maam staate lea åtneme mænngan båatsoelaakem sjïehtesji jaepien 1978. Den samiske reindriften har en lang historie, og den har gitt inntekt og liv til mennesker i århundrer. Saemien båatsoe aktem guhkies histovrijem åtna, jïh baalhkah jïh veasoem vadteme almetjidie gellie tjuetie jaepieh. Siden staten strammet grepet om næringen på 1970-tallet, har mye gått galt. Mænngan staate eelki jielemem tjerkebe gïehtjedidh 1970-låhkoen, jïjnje båajhtode sjïdteme. Feilslått statlig reindriftspolitikk Båajhtoeh staateles båatsoepolitihke Reindriftslovgivingen har sørget for å utradere flere interne reguleringsfunksjoner i næringen, blant annet ved innføring av fellesbeiter og en økt kamp om beiteområdene mellom utøverne. Båatsoeburrielaake lea dorjeme guktie jienebh sisnjeles stuvrehtimmiefunksjovnh jieliemisnie leah nåhkelamme, gaskem jeatjah sjïehtesjimmie ektiegåatomedajvijste jïh akte lissiehtamme gæmhpoe gåatomedajvi bïjre båatsoeburriej gaskemsh. Staten har i samme periode innført en radikal endret rovviltpolitikk og – forvaltning, med en voldsom økning av bestandene for samtlige rovdyr som resultat. Staate lea seamma boelhken aktem radikale juvrepolitihkem jïh –reeremem sjïehtesjamme, aktine stoerre lissiehtamme juvrelåhkojne goh illedahke. Det kan nesten se ut som om norske myndigheter bruker tamrein som foringskilde for en massiv økning i antall rovdyr. Maahta mahte vååjnedh goh nöörjen åejvieladtjh bovtsem nuhtjieh juktie gaajhkide juvride bïepmehtidh. Samtidig som statens politikk har skapt kamp om knappe beiter og samtidig innført en rovdyrpolitikk som gjør enorme innhugg i reinflokkene, har staten også ført en samfunns- og næringspolitikk som legger beslag på stadig nye og store deler av de eksisterende reinbeiteområdene. Seamma tïjjen goh staaten politihke lea gæmhpoem vaenie gåatomedajvi bïjre sjugniedamme, jïh seamma tïjjen aktem juvrepolitihkem sjïehtesjamme mij krievvide tjarke giehpiedamme, staate aaj aktem siebriedahke- jïh jielemepolitihkem åtneme mij ahkedh orre jïh stoerre bielieh dejstie daaletje gåatomedajvijste vaalta. Det er de samlede konsekvensene av norske myndigheters politikk som utgjør den største trusselen for reindriften i Norge, og som i dag truer næringens eksistens. Nov lea doh tjåenghkies konsekvensh nöörjen åejvieladtji politihkeste mah leah dïhte stööremes aajhtoe båatsose Nöörjesne, jïh mij jielemem håvhtede daelie. For mens reindrifta er bekymret for at grunnlaget for framtida forsvinner på grunn av utbygginger og rovvilt, er norske myndigheter mest opptatt av antall rein. Juktie mearan båatsoe tjoeperdeminie ihke båetijen aejkien våarome gaatole stoerre bigkedimmiej jïh juvri gaavhtan, dellie nöörjen åejvieladtjh ajve bovtselåhkoem ååntjestellieh. Dette oppleves som et paradoks for reindrifta. Båatsose daate akte paradokse. Et eksempel som illustrerer dette er fra Fiettar reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark, der regjeringa nettopp har godkjent gruvevirksomhet i Nussir i Kvalsund, samtidig som reindriftsutøverne i distriktet er pålagt store reduksjoner i reintallet. Daate hijven våajnoes sjædta Fiettar båatsoesïjtesne Jillie-Finnmaarhkesne, gusnie reerenasse aadtjen lea gruvadarjomh jååhkesjamme Nussiresne Kvalsundesne, seamma tïjjen goh båatsoeburrieh sïjtesne leah stilleme bovtselåhkoem tjarke giehpiedidh. Tre pilarer for bærekraft Golme tjoelth monnehkevoetese Sametinget har mange ganger påpekt at det er nødvendig med en helhetlig analyse og strategi for å oppnå målet om en bærekraftig reindrift i Finnmark. Saemiedigkie lea gellien aejkien tjïertestamme lea daerpies aktine ållesth analyjsine jïh strategijine juktie ulmiem jaksedh akten monnehke båatsoen bïjre Finnmaarhkesne. Statlige myndigheter gjør stegvise endringer i reindriftsforvaltningen uten at det er gjort grundige evalueringer og vurderinger, og uten reelle konsultasjoner med Sametinget og reindrifta. Staaten åejvieladtjh jarkelimmieh ånnetji ånnetji båatsoereeremisnie darjoeh bielelen eensilaakan evalueradamme jïh vuarjasjamme, jïh bielelen eensilaakan Saemiedigkine jïh båatsojne rååresjamme. Dette er ikke veien å gå for en bærekraftig reindrift på lang sikt. Daate ij leah reaktoe geajnoe jis edtja aktem monnehke båatsoem åadtjodh guhkiebasse. Nå i 2014 fremhever regjeringa at den vil utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring. Daelie jaepien 2014 reerenasse tjïerteste satne sæjhta båatsoem evtiedidh goh akte rasjovnelle jieleme mij lea maarkedese sjïehtesjamme. Det er grunn til å spørre seg om en slik ensidig satsning går på bekostning av reindrifta som en av de fremste samiske språk- og kulturbærerne. Maahta sån gihtjedh mejtie akte dagkeres aktelaaketje råajvarimmie sæjhta båatsoem goerpedehtedh goh akte dejstie uvtemes saemien gïele-jïh kultuvreguedtiejijstie. En framtidig, livskraftig og bærekraftig reindrift tar utgangspunkt i den kulturelle bærekrafta, som bygger på generasjoner av reindriftssamers kunnskap. Akte båetijen aejkien, jielije jïh monnehke båatsoe våaromem åtna dennie kultuvrelle monnehkevoetesne, man bïjre båatsoesaemieh daajroem utnieh gelliej boelvi tjïrrh. Denne kunnskapen er grunnlaget for økologisk og økonomisk bærekraft i framtida. Daate daajroe lea dïhte våarome dan ekologeles jïh ekonomeles monnehkevoetese båetijen aejkien. Det er balansen mellom kultur, økonomi og økologi som må finnes. Tjuara gujht balansem gaskem kultuvrem, ekonomijem jïh ekologijem gaavnedh. Hvor går veien videre? Gåabph geajnoe guhkiebasse jåhta? Reindrifta har alle muligheter for å utvikles som en bærekraftig næring samtidig som man holder fast på de dype røttene reindrifta har i den samiske kulturen. Båatsoe gaajhkh nuepieh åtna evtiesovvedh goh akte monnehke jieleme seamma tïjjen goh dejtie roehtside steerie mejtie båatsoe saemien kultuvresne åtna. Veien som fører fram til framtidstro og optimisme må reindrifta og det samiske selv få muligheten til å gå. Geajnoe mij optismem jïh jaahkoem vadta båetijen aejkien bïjre, dam tjuara båatsoe jïh dïhte saemien jïjtje nuepiem åadtjodh vaedtsedh. Næringen og det samiske samfunnet må få anledning til å delta i politiske prosesser for rammene av reindrifta i Norge. Jieleme jïh saemien siebriedahke tjuerieh nuepiem åadtjodh meatan årrodh politihkeles prosessine båatsoen mieride Nöörjesne. Bare slik kan vi alle bli en del av løsningene og en del av den framtiden vi ønsker oss. Ajve naemhtie maehtebe akte bielie sjïdtedh dejstie raerijste jïh akte bielie sjïdtedh dehtie båetije aejkeste mejtie vaajtelibie. Sametingsrådet vil videreutvikle reindriftspolitikken gjennom utarbeidelse av en ny sametingsmelding om reindrift. Saemiedigkieraerie sæjhta båatsoepolitihkem vijriesåbpoe evtiedidh aktine orre saemiedigkiebïevnesinie båatsoen bïjre. Det er et av Sametingets virkelig store forpliktelser: å arbeide for at reindrifta har gode rammevilkår som sikrer utvikling og bærekraft på lang sikt. Daate lea akte dejstie Saemiedigkien raaktan stoerre dïedtijste: barkedh ihke båatsoe hijven mieriekrïevenassh åtna mij evtiedimmiem jïh monnehkevoetem gorrede guhkiebasse. Dette arbeidet skal vi gjøre sammen med næringen. Daam barkoem edtjebe darjodh jielieminie ektine. Jeg håper at også regjeringen ser behovet for en ny kurs i den statlige reindriftspolitikken, gjennom dialog og samhandling med det samiske samfunnet. Manne aaj gegkestem reerenasse vuajna daerpies aktine orre otnjeginie dennie staateles båatsoepolitihkesne, govlesadtemen jïh aktivyöki barkoen tjïrrh saemien siebriedahkine. Bare slik kan det etableres en robust balanse mellom kultur, økonomi og økologi. Ajve naemhtie akte nænnoes balanse tseegkesåvva gaskem kultuvrem, ekonomijem jïh ekologijem. Velkommen Røyrvik / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Buerie båeteme Raavrevijhke / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametinget og Røyrvik kommune undertegner samarbeidsavtale om tospråklighet. Saemiedigkie jïh Raavrevijhken tjïelte laavenjostoelatjkoem nualan tjaelieh guktiengïelevoeten bïjre. - Jeg er veldig glad for at Røyrvik kommuner vil være med på å utvikle og fremme det sørsamiske språket, sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. Manne joekoen geerjene ihke Raavrevijhken tjïelte sæjhta meatan årrodh åarjelsaemien gïelem evtiedidh jïh skreejrehtidh, raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta. Røyrvik er Jåmas hjemkommune. Raavrevijhke lea Jåman hïejmetjïelte. Sametinget har samarbeidsavtaler med ti kommuner og fire fylkeskommuner. Saemiedigkien leah laavenjostoelatjkoeh luhkie tjïeltigujmie jïh njieljie fylhkentjïeltigujmie. Avtalen med Røyrvik kommune ble underskrevet i forbindelse med møtet mellom Sametinget, kommunene og fylkeskommunene om oppfølgingen av samarbeidsavtalene. Daam latjkoem Raavrevijhken tjïeltine nualan tjeelin gosse Saemiedigkie, tjïelth jïh fylhkentjïelth tjåanghkoem utnin tjïrrehtimmien bïjre laavenjostoelatjkojste. -Kommuner og fylkeskommunene er viktige i arbeidet med å utvikle samisk språk. -Tjïelth jïh fylhkentjïelth leah joekoen vihkeles evtiedimmiebarkosne saemien gïeline. Vi er derfor glad for at kommuner og fylkeskommuner tar ansvar for at samiske språk skal være levende språk i fremtiden også. Mijjieh dannasinie geerjene ihke tjïelth jïh fylhkentjïelth dïedtem vaeltieh ihke saemien gïelh edtjieh jielije gïelh årrodh aaj båetijen aejkien. Sametingets mål er at samarbeidsavtalene skal være redskap til en god dialog og samarbeid om samisk språk. Saemiedigkien ulmie lea laavenjostoelatjkoeh edtjieh dïrreginie årrodh juktie hijvenlaakan govlesadtedh jïh laavenjostedh saemien gïelen bïjre. De valg som tas i dag betyr noe for fremtiden for de samiske språkene, sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. Dah veeljemh mah daan biejjien vaaltasuvvieh leah joekoen vihkeles saemien gïelen båetijen aejkien gaavhtan, raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta. I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Saemien gïelen reeremedajvesne saemien jïh nöörjen seammavyörtegs gïelh. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til kommunen eller andre offentlige etater. Dïhte sæjhta jiehtedh gaajhkesh reaktam utnieh viehkiem åadtjodh saemien gïelesne gosse tjïeltine jallh jeatjah byögkeles etaatigujmie govlesedtieh. For mer informasjon: Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma, + 47 916 13 460 Jis vielie bïevnesh sïjhth: Raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma, + 47 916 13 640 Verdens mest kjente urfolksforsker kommer til Sápmi / Forskning og høyere utdanning / Opplæring / Forsiden - Sametinget Veartenen damtasommes aalkoealmetjedotkije Saepmien gåajkoe båata / Dotkeme jïh jollebe ööhpehtimmie / Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Verdens mest kjente urfolksforsker kommer til Sápmi Veartenen damtasommes aalkoealmetjedotkije Saepmien gåajkoe båata AIEC2016, Arktiske urfolks udanningskonferanse arrangeres i Kautokeino 14.-17. mars neste år. AIEC2016, Arktiske aalkoealmetji ööhpehtimmiekonferanse Guovdageaidnusne öörnesåvva njoktjen 14. – 17.b. mubpien jaepien. Hovedforeleseren er verdens mest kjente urfolksforsker Linda Tuhiwai Smith. Åejviehåalije lea veartenen damtasommes aalkoealmetjedotkije Linda Tuhiwai Smith. Linda Tuhiwai Smith sin bok om urfolksforskning ble utgitt i 1999. Linda Tuhiwai Smithen gærja aalkoealmetjedotkemen bïjre olkese bööti jaepien 1999. Boka er pensum ved mange universiteter rundt i verden og er oversatt til mange språk. Gærja lea pensume gelline universiteetine abpe veartenisnie jïh lea jarkoestamme gellide gielide. Smith argumenterer blant annet med at vestens kunnskapssyn er også tilpasset vestens styringsmåte og er en del av maktutøvelsen. Smith gaskem jeatjah jeahta jillieveartenen daajroevuajnoe lea aaj sjïehtedamme jillieveartenen stuvremevuakan jïh aaj akte bielie faamoereeremistie. -Smith sin tankegang og kunnskap har oppmuntret folk over hele verden, og jeg er glad for å kunne få høre henne her i Sápmi, sier Sametingets president Aili Keskitalo. -Smithen åssjaldahkh jïh daajroe leah almetjh madtjeldehteme abpe veartenisnie, jïh manne geerjene ihke åadtjoem dam govledh daesnie Saepmesne, Saemiedigkie presidente Aili Keskitalo jeahta. Linda Tuhiwai Smith kommer til Kautokeino i forbindelse med AIEC2016, Arctic Indigenous Education Conference 2016. Guovdageaidnuse båata AIEC2016 sjïekenisnie, Arctic Indigenous Education Conference 2016. Sametinget og Samisk høgskole arrangerer AIEC2016 14.-17. mars. Saemiedigkie jïh Saemien jïlleskuvle AIEC2016 öörnedieh njoktjen 14. – 17.b. Den forrige urfolks arktiske internasjonale utdanningskonferansen ble arrangert i Iqaluitas, Kanada i 2012, og nå har Sametinget påtatt seg dette arbeidet. Evtebe arktiske gaskenasjovnaale ööhpehtimmiekonferanse öörnesovvi Iqaluitasisnie Kanadasne jaepien 2012, jïh daelie Saemiedigkie daam barkoem vaalteme. 100 deltakere Konferansen er åpen for alle, men er først og fremst ment for utdannings- og forskningsfeltet, fra barnehagenivå til forskning. 100 almetjh meatan Konferanse lea gaajhkesidie, men lea uvtemes ussjedamme ööhpehtimmie- jïh dotkemesuarkan, maanagïertedaltesistie dotkemasse. Målet med konferansen er å dele erfaringer og eksempler, og diskutere utfordringer i urfolks opplæring, fra barndom til høyere opplæring. Konferansen ulmie lea dååjrehtimmieh jïh vuesiehtimmieh juekedh, jïh haestemh aalkoealmetji lïerehtimmesne digkiedidh, maanabaeleste jollebe ööhpehtæmman. Temaet er “Revitalisering – utfordringer og nye perspektiver i opplæringen”. Teema lea «Jealajimmie – haestemh jïh orre vuajnoeh lïerehtimmesne». Det ventes omkring 120 personer fra de forskjellige arktiske områdene som Sápmi, Grønland, Kanada osv. Hovedforeleser fra samisk side er Asta Balto, som har jobbet med samisk pedagogikk i mange tiår. Veanhtede medtie 120 almetjh båetieh dejstie joekehts arktiske dajvijste goh Saepmie, Kruanalaante, Kanada jnv. Åejviehåalije saemien bieleste lea Asta Balto, mij lea saemien pedagogihkine barkeme gellie jaepieh. Styrking av opplæringssamarbeidet I forbindelse med konferansen arrangeres det også et ministermøte der formålet er å underskrive en avtale som styrker samarbeidet omkring urfolks opplæring, blant annet gjennom fremtidige konferanser. Konferansen sjïekenisnie aaj akte ministeretjåanghkoe öörnesåvva man ulmie lea aktem latjkoem jååhkesjidh mij laavenjostoem nænnoestahta aalkoealmetji lïerehtimmien bïjre, gaskem jeatjah konferansi tjïrrh båetijen aejkien. Møter avholdes 16. mars. På dette møtet deltar undervisningsministrene fra de andre arktiske områdene, og Sametingets president. Tjåanghkoe öörnesåvva njoktjen 16.b. Daennie tjåanghkosne ööhpehtimmieministerh leah meatan dejstie jeatjah arktiske dajvijste jïh Saemiedigkien presidente. Mer informasjon i konferansens nettsider: Vielie bïevnesh konferansen nedtesæjrojne: Verdiskapingsprogrammet / Næringer / Forsiden - Sametinget Aarvoesjugniedimmieprogramme / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Verdiskapingsprogrammet Aarvoesjugniedimmieprogramme Det overordnede målet med Sametingets verdiskapingsprogram er å øke verdiskapingen gjennom innovative næringskombinasjoner og samisk reiseliv. Dïhte bijjemes ulmie saemiedigkien aarvoesjugniedimmieprogrammine lea aarvoesjugniedimmiem lissiehtidh innovatijve jielemekombinasjovnine jïh saemien fealadassesne. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Kombinasjoner mellom ulike næringer er en tradisjon som har vært vanlig i samiske samfunn. Kombinasjovnh joekehts jielemi gaskem lea akte aerpievuekie mij lea sïejhme orreme saemien siebriedahkine. En slik næringstilpasning gjør det mulig å spre risikoen på flere virksomheter. Akte dagkeres jielemesjïehtedimmie nuepieh vadta vaahram burredh jienebh gïehteldimmide. Familien vil kunne øke sine inntjeningsmuligheter ved å hente inntekter fra flere virksomheter. Fuelhkie sæjhta sov dïenesjenuepieh lissiehtidh gosse baalhkah jienebh gïehteldimmijste åådtje. I mange samiske områder er det mangel på ressurser så som arealer, små kvoter både innenfor fiskerinæring og jordbruk. Gellie saemien dajvine vierhtieh fååtesieh, goh arealh, smaave kvotah dovne göölemisnie jïh jåartaburresne. Kombinasjon med andre virksomheter gjør det mulig å bo i områder som ellers ikke ville ha gitt nok ressurser for eneyrkevirksomhet. Kombinasjovne jeatjah giehteldimmiejgujmie dorje guktie gåarede dajvine årrodh gusnie ij lij gåaradamme årrodh jis ajve aktem gïehteldimmiem åtneme. Programmet ble satt i gang i 2008 og tiltak innarbeides årlig i Sametingets budsjett. Programme eelki jaepien 2008 jïh råajvarimmieh meatan vaaltasuvvieh fïerhten jaepien Saemiedigkien budsjedtesne. Programmet har en økonomisk ramme på 8,5 millioner kroner. Programmen ekonomeles mierie lea 8,5 mill. kråvnah. Verdiskapningsprogrammet for næringskombinasjoner og samisk reiseliv har som mål å: Aarvoesjugniedimmieprogramme jielemekombinasjovnide jïh saemien fealadassese ulmine åtna: Øke kompetansen for etablerere Maahtoem lissiehtidh tseegkiji luvnie Styrket veiledningstjeneste i duodji Bïhkedimmiedïenesjem duedtesne veaksahkåbpoe darjodh Rekruttere unge til duodjinæringen Noerh duedtiejieliemasse dåårrehtidh Bedre rammebetingelsene for utmarksnæringer Mierietsiehkide bueriedidh miehtjiesdajvejieliemidie Profilere kombinasjonsvirksomhet Kombinasjovnegïehteldimmiem profileradidh Øke veksten i samisk reiseliv Sjïdtedimmiem lissiehtidh saemien fealadassesne Få marine næringer inn som en naturlig del av samisk reiseliv Marijne jielemh sjïehtesjidh goh akte iemie bielie saemien fealadasseste Øke uttak av sel for å bedre kvaliteten på de lokale fiskebestandene Nåervieveahkam giehpiedidh juktie kvaliteetem bueriedidh dejtie voenges gueliesåarhtide Verneområdestyrene / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Vaarjelimmiedajveståvrojne / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Verneområdestyrene Vaarjelimmiedajveståvrojne Ordningen med lokale nasjonalparkstyrer, som ble innført i 2010, er en måte å gjennomføre Norges urfolksrettslige forpliktelser om urfolks deltaking ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene i deres områder. Öörnege voenges nasjovnaalepaarhkeståvroejgujmie, mij tseegkesovvi jaepien 2010, lea akte vuekie Nöörjen aalkoealmetjerïekteles dïedth illedh ihke aalkoealmetjh edtjieh meatan årrodh eatnemevierhtide nuhtjedh, reeredh jïh vaarjelidh sijjen dajvine. Ordningen gir samiske interesser og lokale interesser medvirkning i forvaltningen. Öörnege baaja saemien ïedtjeladtjh jïh voenges ïedtjeladtjh meatan årrodh reeremisnie. Konvensjoner, lov og forskrifter Konvensjovnh, laakh jïh mieriedimmieh vaarjelimmiesoejkesjebarkoen bïjre Sametinget arbeider for at tradisjonell samisk bruk opprettholdes og utvikles også i verneområder på en slik måte at det bevarer naturmangfoldet. Saemiedigkie barka ihke aerpievuekien saemien åtnoe tjåadtjoehtamme sjædta jïh evtiesåvva aaj vaarjelimmiedajvine, naemhtie guktie dïhte eatnemen gellievoetem gorrede. I arbeidet er følgende internasjonale konvensjoner, lov og avtaler viktige for Sametinge Daennie barkosne daah minngebe gaskenasjovnaale konvensjovnh, laakh jïh latjkoeh vihkeles Saemiedægkan Sametingets representanter i verneområdestyrene Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne Sametinget har oppnevnt 39 representanter i alt 20 nasjonalpark- og verneområdestyrer. Saemiedigkie lea 39 tjirkijh nammoehtamme ållesth 20 nasjovnaalepaarhke- jïh vaarjelimmiedajveståvrojne. De medlemmene som Sametinget oppnevner til nasjonalparkstyrer representerer samiske interesser i kraft av sin egen person i styret. Dah lïhtsegh mejtie Saemiedigkie nasjovnaalepaarhkeståvrojde nammohte, leah saemien ïedtjeladtji åvteste goh jïjtse almetje ståvrosne. De representerer det samiske folket i styret fordi de er oppnevnt av Sametinget men de opptrer ikke på vegne av Sametinget i styret, d.v.s. at Sametinget har ingen instruksjonsmyndighet over dem. Dah leah tjirkijh saemien almetji åvteste ståvrosne dan åvteste dah leah nammoehtamme Saemiedigkeste, men eah leah Saemiedigkien åvteste ståvrosne, d.s.j. Saemiedigkie ij naan bïhkedimmiefaamoem utnieh dej bijjelen. De er valgt til styret fordi Sametinget mener de vil ivareta samiske interesser på en god og helhetlig måte i styrearbeidet. Dah leah ståvrose veeljesovveme dan åvteste Saemiedigkie veanhta dah sijhtieh saemien ïedtjh hijvenlaakan jïh ellieslaakan gorredidh ståvroebarkosne. Verneområdestyrer / Verneplanarbeid / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Vaarjelimmiedajveståvroeh / Verneplanarbeid / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Politisk sak: Politihken aamhtese: Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterte seg fram til enighet om innføring av lokale verneområdestyrer, som også sikrer samisk deltakelse. Saemiedigkie jïh Byjresevaarjelimmiedepartemente råårestallin jïh seamadin voenges vaarjelimmiedajveståvroeh sjïehtesjidh, mah aaj gorredieh saemieh leah meatan jaepien 2010. Verneområdestyrene velges av kommunestyre, fylkestinget og Sametinget. Tjïelteståvroeh, fylhkendigkie jïh Saemiedigkie vaarjelimmieståvrojde veeljieh. Graden av samisk representasjon blir vurdert ut i fra områdets betydning for samisk kultur og næringsutøvelse. Man stoerre ulmie dajve åtna saemien kultuvrese jïh jieliemasse aaj ulmiem åtna man gellie saemieh mah edtjieh meatan årrodh. Miljøverndepartementet og Sametinget konsulterer om sammensetningen (antallet) og den samiske representasjonen for hvert enkelt nasjonalparkstyre. Byjresedepartemente jïh Saemiedigkie råårestellieh gïeh edtjieh meatan årrodh (låhkoen bïjre), jïh dan saemien representasjovnen bïjre fïere guhten nasjovnaleståvrose. Den nye forvaltningsordningen er i tråd med ILO-169 om urfolk, artikkel 15 nr. 1 som forplikter staten til å sikre samisk deltaking ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene i samiske områder. Dïhte orre reeremeöörnege lea ILO-169 mietie aalkoealmetji bïjre, artihkele 15 nr. 1, gusnie staate diedtem åtna gorredidh saemieh leah meatan åtnosne, reeremisnie jïh vaarjelimmesne eatnemevierhtijste saemien dajvine. Sekretariatet for hvert styre skal ivaretas av en statlig ansatt verneområdeforvalter. Akte staateles vaarjelimmiedajvereerije edtja tjaelemesijjine årrodh fïerhten ståvrose. Verneområdestyrene skal forvalte verneområder etter rammene i vedtatt verneforskrift med tilhørende Kongelig resolusjon som utfyller verneforskriften, samt naturmangfoldlovens bestemmelser. Vaarjelimmiedajveståvroeh edtjieh vaarjelimmiedajvide reeredh dej mieriej mietie mah leah vaarjelimmiemieriedimmesne nænnoestamme, dejnie Gånkan resolusjovnine mij vaarjelimmiemieriedimmiem lissehte, jïh aaj eatnemegellievoetelaaken nænnoestimmieh. Et viktig arbeid for de ulike styrene og lokale verneområdeforvalterne er å utarbeide (eller revidere) forvaltningsplaner for verneområdene. Akte vihkeles barkoe dejtie ovmessie ståvrojde jïh voenges vaarjelimmiedajvereerijidie lea reeremesoejkesjh darjodh (jallh staeriedidh) vaarjelimmiedajvide. Forvaltningsplaner er viktige arbeidsredskaper i den daglige forvaltningen både for å få en enhetlig og tydelig forvaltning og for å sikre at verneverdiene i området ivaretas. Reememesoejkesjh leah vihkeles barkoedïrregh dennie biejjieladtje reerememisnie, dovne aktem ellies jïh tjïelke reeremem åadtjodh, jïh gorredidh dah vaarjelimmieaarvoeh dajvesne gorresuvvieh. En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet og skal således også gi klare retningslinjer for avveining mellom vern og bruk i område Akte reeremesoejkesje edtja akte dæjpeles viehkiedïrrege årrodh juktie vaarjelimmieåssjelem tjåadtjoehtidh jïh eadtjoestidh, jïh edtja naemhtie aaj tjïelke bïhkedassh vedtedh gosse edtja vaarjelimmien jïh åtnoen gaskem veeljedh dajvesne. De medlemmene som Sametinget oppnevner til nasjonalparkstyrer representerer samiske interesser i kraft av sin egen person i styret. Dah lïhtsegh mejtie Saemiedigkie nasjovnalepaarhkeståvrojde nammohte, leah saemien iedtjeladtjh goh jïjtse almetje ståvrosne. De representerer det samiske folket i styret fordi de er oppnevnt av Sametinget. Dah leah tjirkijinie dejstie saemien almetjijstie ståvrosne, dannasinie Saemiedigkie lea dejtie nammoehtamme. Men de opptrer ikke på vegne av Sametinget i styret, d.v.s. at Sametinget har ingen instruksjonsmyndighet over dem. Men eah leah Saemiedigkien tjirkijinie ståvrosne, d.s.j. Saemiedigkie ij naan faamoem utnieh dejtie stilledh. De er valgt til styret fordi Sametinget mener de vil ivareta samiske interesser på en god og helhetlig måte i styrearbeidet. Dah leah ståvrose veeljesovveme ihke Saemiedigkie veanhta dah sijhtieh saemien iedtjh gorredidh hijvenlaakan jïh ellieslaakan ståvroebarkosne. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte NSR NSR Verneplanarbeid / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Verneplanarbeid / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Verneområdestyrer 04.01.2012 Vaarjelimmiedajveståvroeh Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterte seg fram til enighet om innføring av lokale verneområdestyrer, som også sikrer samisk deltakelse. Saemiedigkie jïh Byjresevaarjelimmiedepartemente råårestallin jïh seamadin voenges vaarjelimmiedajveståvroeh sjïehtesjidh, mah aaj gorredieh saemieh leah meatan jaepien 2010. Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterte seg fram til enighet om en avtale om egne retningslinjer for verneplanarbeid i samiske områder i 2007. Saemiedigkie jïh Byjresedepartemente råårestallin jïh seamadin akten latjkoen bïjre jïjtsh bïhkedassi bïjre vaarjelimmiesoejkesjebarkose saemien dajvine jaepien 2007. Vi anbefaler / Bibliotek / Forsiden - Sametinget Mijjieh juvnehtibie / Gærjagåetie / Saemiedigkie - Sametinget Vi anbefaler Mijjieh juvnehtibie Samisk bibliografi Saemien bibliografije Samisk bibliografi i Norge forvaltes av Nasjonalbiblioteket. Saemien bibliografije Nöörjesne reeresåvva Nasjonalgærjagåeteste. Også i Sverige og Finland utarbeides samiske bibliografier. Aaj Sveerjesne jïh Såevmesne saemien bibliografijh dorjesuvvieh. Les mer Bokbusser Lohkh jienebh Sametinget i Norge bevilger årlig tilskudd til investeringer og drift av bokbusser i samiske bosettingsområder i Norge. Saemiedigkie Nöörjesne fierhten jaepien dåarjoem vadta skåårvemidie jïh gïehteldæmman gærjabussijste saemien årromedajvine Nöörjesne. Les mer Lohkh jienebh Blogger Blogga Dette nettstedet er opprettet av Troms fylkesbibliotek som en informasjonstjeneste som skal gjøre det lettere for bibliotek i Troms å orientere seg i og holde seg oppdatert på nye utgivelser om samer og samiske forhold, og samisk litteratur, musikk og film. Tromsen fylhkengærjagåetie lea daam nedtesijjiem tseegkeme goh akte bïevnesedïenesje mij edtja gærjagåetide Tromsesne viehkiehtidh vaaksjoehtidh jïh orre saernieh åadtjodh orre bæjhkoehtimmiej bïjre saemiej jïh saemien tsiehkiej, saemien lidteratuvren, musihken jïh filmi bïjre. Les mer Lohkh jienebb Les mer Lohkh jienebh Vi har kommet langt, men det er fortsatt en vei å gå / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Mijjieh gåhkese båateme, men annje guhkie vaedtsedh / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Vi har kommet langt, men det er fortsatt en vei å gå Mijjieh gåhkese båateme, men annje guhkie vaedtsedh Nå vi i dag 8. mars 2013 feirer den internasjonale kvinnedagen og 100 års stemmerett for kvinner i Norge, er det viktig å huske på at selv om vi er kommet langt, er det fortsatt en vei å gå, uttaler sametingspresident Egil Olli. Daelie, njoktjen 8.b. gosse dam nasjovnaale nyjsenebiejjiem jïh 100 jaepiej steemmereaktam nyjsenæjjide Nöörjesne heevehtibie, dle vihkeles mujhtedh jalhts mijjieh gåhkese båateme, dle annje guhkie vaedtsedh, saemiedigkiepresidente Egil Olli jeahta. - Det samiske samfunn har tradisjonelt vært et likestilt samfunn, hvor kvinner har hatt spilt en sentral rolle. - Aerpievuekien mietie dle saemien siebriedahke akte mïrrestalleme siebriedahke orreme, gusnie nyjsenæjjah aktem vihkeles råållam åtneme. For hundre år siden viste dette seg blant annet i arbeidet til den samiske foregangskvinnen Elsa Laula Renberg. Tjuetien jaepien gietjeste dle vuesiehtimmien gaavhtan daate lij våajnoes naemhtie guktie dïhte saemien guvhkiehtæjja Elsa Laula Renberg barki. I dag kan likestillingen illustreres med kjønnsfordelingen i Sametinget. Daan biejjien maehtebe dam vuejnedh dennie joekedimmesne nyjsenæjjaj jïh kaarri gaskem Saemiedigkesne. Vi har en folkevalgt forsamling som består av 49 % kvinner og 51 % menn, uttaler president Egil Olli. Mijjen akte almetjeveeljeme krirrie gusnie 49 % nyjsenæjjah jïh 51 % kaarrh, presidente Egil Olli jeahta. Han påpeker videre at selv om det samiske samfunn har kommet langt er vi ennå ikke ved veis ende, verken nasjonalt eller internasjonalt. Dïhte aaj jeahta jalhts dïhte saemien siebriedahke lea gåhkese båateme dle ibie annje mieriem jakseme, vaallah nasjovnaale jallh gaskenasjovnaale gænnah. - Likestilling er noe vi aldri må slutte å arbeide for, som parlament, samfunn og medmennesker. - Mïrrestalleme lea mij akt man åvteste mijjieh iktesth tjoerebe barkedh, goh parlameente, siebriedahke jïh meatanalmetjh. Jeg vil benytte denne anledningen til å gratulere alle kvinner med dagen, avslutter president Egil Olli. Manne sïjhtem nuepiem nuhtjedh gaajhkide nyjsenæjjide biejjine læhkoehtidh, Egil Olli minngemosth jeahta. En lang vei å gå Akte guhkies geajnoe Rådsmedlem Vibeke Larsen er medlem i den norske delegasjonen til FNs kvinnekommisjon (CSW) og markerer kvinnedagen i New York. Raerielïhtsege Vibeke Larsen lea lïhtsege dennie nöörjen delegasjovnesne EN’n nyjsenekommisjovnese (CSW) jïh nyjsenebiejjiem New York’sne heevehte. I den norske delegasjonen har hun fremhevet urfolks kvinners utfordringer i arbeidet med å stoppe vold mot kvinner. Dennie nöörjen delegasjovnesne dle dïhte aalkoealmetjenyjsenæjjaj haestemh tjïertestamme juktie vædtsoesvoetem nyjsenæjjaj vööste tjöödtjestidh. Etter initiativ fra Sametinget foreslo Norge å inkludere Urfolkserklæringen inn i kvinnekommisjonens sluttdokument. Skraejrien mietie Saemiedigkeste dle Nöörje raeriesti Aalkoealmetjebæjhkoehtimmiem meatan vaeltedh nyjsenekommisjovnen galhkuvetjaatsegasse. - Vold er en effektiv metode for å gjøre kvinner tause og maktesløse. - Vædtsoesvoete akte radtjoes vuekie nyjsenæjjide beadtodh jïh dejstie faamoem vaeltedh. Å gjøre sin stemme kjent og hørt, handler om makt. Sov gïelem åehpes jïh govloes darjodh lea amma faamoen bïjre. Og det er nok av dem som fremdeles ikke ser kvinner som hele, myndige mennesker, både lokalt og globalt. Jïh nov lea nuekie dejstie mah annje eah nyjsenæjjide vuejnieh goh ellies, fååmijes almetjh, dovne voengesisnie jïh abpe veartenisnie. På selveste kvinnedagen er det dermed en glede å fortelle at det nå ser ut til å være bred enighet om at urfolkskvinners rett til beskyttelse skal vektlegges spesielt, uttaler Vibeke Larsen fra New York. Jïjtjehke nyjsenebiejjien dle dan åvteste akte aavoe soptsestidh, daelie vååjnoe goh jeenjesh leah sïemes aalkoealmetjenyjsenæjjah reakta vaarjelimmiem åadtjodh, dam edtja sjïerelaakan krööhkestidh, Vibeke Larsen New York’ste soptseste. Sametinget deltar også i nettverk for urfolkskvinner i CSW. Saemiedigkie aaj meatan viermesne aalkoealmetjenyjsenæjjide CSW’sne. Her arbeider man med å få inkludert utfordringer for urfolks kvinner i sluttdokumentet. Daesnie barkeminie juktie haestemidie aalkoealmetjenyjsenæjjide meatan åadtjodh galhkuvetjaatsegisnie. - Urfolkskvinnene er opptatt av å sette søkelys på rasisme som grunnlag for vold, urfolkskvinner som utsettes for vold fra styresmakter og militære samt kvinner som utsettes for vold som følge av krig og minelegging. - Aalkoealmetjenyjsenæjjah ååntjestellieh tjoevkesem rasismese goh våarome vædtsoesvoetese, alkoealmetjenyjsenæjjide mah vædtsoesvoetem dååjrieh åejvieladtjijste jïh militæreste, jïh aaj nyjsenæjjide mah vædtsoesvoetem dååjrieh dåaroen jïh mijnabïejemen gaavhtan. Mange opplever også at forurensning av urfolksområder fører til skader på gravide og barn. Jeenjesh aaj dååjrieh dearjoe aalkoealmetji dajvijste skaarah buektieh nåejside jïh maanide. I mange urfolkssamfunn er det ikke gode nok lover og rettssystem for å ivareta kvinnene. Gelline aalkoealmetjesiebriedahkine dle ij leah nuekies laakh jih reaktaöörnegh juktie nyjsenæjjide vaarjelidh. Dette setter urfolkskvinnene i en svært vanskelig situasjon. Daate aalkoealmetjenyjsenæjjide akten joekoen geerve tseahkan beaja. Flere av disse kvinnene risikerer både sitt eget og familiens liv for å målbære urfolks- og kvinnerettigheter. Jïjnjh dejstie nyjsenæjjijste dovne sov jïjtse jïh fuelhkien jieledem vaahrese biejieh juktie aalkoealmetje- jïh nyjsenaæjjareaktah tjåadtjoehtidh. Rådsmedlem Vibeke Larsen uttaler avslutningsvis at som representanter for urfolk i et av verdens rikeste land er vi forpliktet til å arbeide for utviklingsmulighetene og rettsutviklingen for andre urfolk, også på likestillingsfeltet. Raerielïhtsege Vibeke Larsen minngemosth jeahta goh tjirkijh aalkoealmetjijstie, aktene veartenen ræjhkoesommes laantijste dle mijjieh dïedtem utnebe evtiedimmienuepiej jïh reaktaevtiedimmien åvteste jeatjah aalkoealmetjidie barkedh, aaj mïrrestallemesuerkesne. - Vi har rettigheter og tilgang til et velferdstilbud som andre urfolk bare kan drømme om. - Mijjieh reaktah jih tråjjesfaalenassh utnebe mej bijre jeatjah aalkoealmetjh ajve maehtieh nïekedh. Sametinget vil derfor arbeide for å styrke urfolkskvinners tilstedeværelse og innflytelse på den internasjonale arenaen. Saemiedigkie sæjhta dan åvteste barkedh juktie aalkoealmetjenyjsenæjjah leah stïeresne jih maehtieh tsevtsedh dennie gaskenasjovnaale sijjesne. Kontaktperson: Govlehtallije: Rådsmedlem Vibeke Larsen, tlf. +47 941 30 116 Raerielïhtsege Vibeke Larsen, tlf. +47 941 30 116 Videreforedling av produkter av lam og sau / Jordbruk / Næringer / Forsiden - Sametinget Jåarhkeevtiedimmie dorjesijstie laampeste jïh sïrveste / Jåartaburrie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Videreforedling av produkter av lam og sau Jåarhkeevtiedimmie dorjesijstie laampeste jïh sïrveste Sametingsrådet bevilger 500 tusen kroner i støtte til saubonde Kero Arild Wiltmann i Nesseby for videreforedle produkter av lam og sau. Saemiedigkieraerie 500 tåvsenh kråvnah sïrvebåantese Kero Arild Wiltmann Nessebyesne dåårje jåarhkeevtiedæmman dorjesijstie laampeste jïh sïrveste. Sauebonde Kero Arild Wiltmann driver en familiebedrift i Nesseby hvor målet er å sysselsette to personer. Sïrvebåanta Kero Arild Wiltmann aktem fuelhkiesïeltem åtna Nessebyesne gusnie ulmie lea göökte almetjh fasseldidh. Sametingsråd Silje Karine Muotka sier at videreforedling av lammekjøtt kan øke verdiskapningen på gådsbruket og sikre inntekter for familien. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta jåarhkeevtiedimmie laampenbearkoste maahta aarvoesjugniedimmiem lissiehtidh gaertienisnie jïh baalhkah gorredidh fualhkan. -Sametinget har som må å bidra med finansiering som gir lokal videreforedling og økt omsetning av råvarer fra samiske områder, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. -Saemiedigkie ulmine åtna beetnehdåarjoem dåarjodh mij voenges jåarhkeevtiedimmiem jïh lissiehtamme åesiestimmiem vadta navradahkijste saemien dajvijste, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Hun håper at mange flere i samiske områder satser på produksjon og videreforedling av lokale ressurser. Dïhte gegkeste jïjnjh jeatjebh saemien dajvine sijhtieh dorjemassine jïh jåarhkeevtiedimmine voenges vierhtijste gïehtelidh. -Sametingsråd ønsker Kero Arild Wiltmann til lykke med satsingen, sier Muotka. -Saemiedigkieraerie Kero Arild Wiltmannem læhkohte barkojne, Muotka jeahta. For mer informasjon: Sametingsråd Silje Karine Muotka, 984 87 576 Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka, 984 87 576 Viktig kulturhistorie / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Vihkeles kultuvrehistovrije / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Viktig kulturhistorie Vihkeles kultuvrehistovrije Sametinget har sommeren 2012 befart 330 bygninger i forbindelse med prosjektet ”identifisering og registrering av samiske bygninger”. Giesien 2012 Saemiedigkie 330 gåetieh goerehtamme, prosjekten sjïekenisnie. I 2011 startet Sametinget, i samarbeid med Riksantikvaren, opp et registreringsprosjekt av samiske bygninger. Jaepien 2011 Saemiedigkie, laavenjostosne Riksantikvarine, aktem vïhtesjadtemeprosjektem saemien gåetijste eelki. Arbeidet er satt i gang samtidig i nordsamisk området, i markesamisk området og i det sørsamiske området. Barkojne nïerhkeme seamma aejkien noerhtesaemien dajvesne, maarkesaemien dajvesne jïh åarjelsaemien dajvesne. Prosjektet skal identifisere, registrere og tilstandsvurdere automatisk fredete og litt nyere samiske bygninger. Prosjekte edtja damtijidh, vïhtesjadtedh jïh vuarjasjidh jïjtsistie vaarjelamme jïh ånnetji urrebe saemien gåetieh. Følgende kommuner ble befart Grane, Hattfjelldal, Skånland, Tana og Sør-Varanger. Daan giesien goerehtin tjïeltine Gaala, Aarborte, Skånland, Deatnu jïh Åarjel-Varanger. Gjennom det 3-årige prosjektet ønsker Sametinget å få registrert samiske bygninger som er eldre enn 100 år og dermed automatisk fredet i hele Norge. Dan 3-japien prosjekten tjïrrh dle Saemiedigkie sæjhta saemien gåetieh vïhtesjadtedh mah leah båarasåbpoe goh 100 jaepieh, jïh dannasinie jïjtsistie vaarjelamme abpe Nöörjesne. Samiske kultur og kunnskapsbærere Saemien kultuvre jïh daajroeguedtijh -Gamle samiske hus har mange kvaliteter som det er viktig å ta vare på. -Båeries saemien gåetieh jïjnjh kvaliteeth utnieh mejtie vihkeles vaarjelidh. De forteller en historie om samisk kultur og identitet, og derfor er det viktig å registrere og bevare samiske bygninger, sier prosjektleder Mia De Coninck. Dah aktem histovrijem saemien kultuvren jïh identiteeten bïjre soptsestieh, jïh dannasinie vihkeles vïhtesjadtedh jïh gorredidh saemien gåetieh, prosjekten åvtehke Mia De Coninck jeahta. Disse bygninger utgjør en verdifull kulturarv, og bør sikres som samiske kultur og kunnskapsbærere, sier De Coninck Daah gåetieh leah akte vyörtegs kultuvreaerpie, jïh byïroeh gorresovvedh goh saemien kultuvre- jïh daajroeguedtijh, De Coninck jeahta. Sametingets prosjektleder Mia De Coninck sier at de har hatt et godt samarbeid med huseierne under sommerens befaringer. Saemiedigkien prosjekten åvtehke Mia De Coninck jeahta dah aktem hijven laavenjostoem åtneme gåetieaajhterigujmie daan giesien goerehtimmine. Vi har hørt mange interessante historier om bygningene. Mijjieh jïjnjh iedtjije histovrijh gåetiej bïjre govleme. Og vi har truffet på mange eiere som har tatt vare på disse bygninger. Jïh mijjieh jïjnjh aajhterh gaavnedamme mah daejtie gåetide gorredamme. Huseierne vil få tilsendt brev om gjennomført befaring i løpet av desember 2012. Gåetieaajhterh sijhtieh prieviem åadtjodh tjirrehtamme goerehtimmien bïjre goeven 2012. Der vil de også bli oppfordret til fortsatt å ta vare på disse bygninger, noe som gjøres best ved normal bruk kombinert med et jevnt tilsyn og vedlikehold. Desnie aaj haestebe jåerhkedh gåetide gorredidh, jïh dam bööremeslaakan dorje iemie åtnojne jïh jaabnan vaaksjominie jih gorredimmine. Ved behov for restaurering av bygget skal dette gjøres i samarbeid med Sametinget. Jis daerpies gåetiem bueriedidh, edtja dam darjodh Saemiedigkine ektine. Befart 330 bygninger Goerehtamme 330 gåetieh Sametinget har telt til nå 130 stabbur, 70 hus, 24 fjøs, 8 jordkjellere og 3 gammer. Saemiedigkie daan mearan ryöokneme 130 buvrieh, 70 gåetieh, 24 fievsieh, 8 moeltetjeallerh jïh 3 derhviegåetieh. Stabburene har hatt forskjellige bruksformål og forskjellige konstruksjoner. Dah buvrieh gelliesåarhts åtnoem åtneme, jïh joekehtslaakan bigkesovveme. De kan være lette og luftige eller tunge og tett. Dah maehtieh geehpes jïh gæjroeh årrodh jallh leevles jih duvhties. De står på stolper eller på stabber av stein. Goh juelkiebuvrie jallh gierkiej nelnie tjåadtjodh. Husene finnes i enda flere varianter, 1, 1 ½ eller 2 etasjer, 2-roms, 4-roms, i tømmer panelt eller ikke. Gåetijste sagki jienebh såarhth, 1, 1 ½ jallh 2 etasjh, 2 tjiehtjeligujmie, 4 tjiehtjeligujmie, dïmperegåetie jallh ij. Alle type bygninger forteller hver på sin måte om en samisk tilstedeværelse. Gaajhkh såarhth gåetieh jïjtselaakan akten saemien baelien bïjre soptsestieh. Data og dokumentene som er samlet inn omkring disse bygninger skal legges inn i Askeladden, Riksantikvarens nasjonale database for kulturminner. Edtja daatide jïh tjaatsegidie mejtie tjöönghkeme daej gåetiej bïjre nedtesæjrose Askeladden bïejedh, Riksantikvaren nasjovnaale daatavåarhkoe kultuvremojhtesidie. Denne er søkbar på følgende nettsiden http://www.kulturminnesok.no/ Maahta daennie nedtesæjrosne ohtsedidh http://www.kulturminnesok.no/ Søker eiere og informanter Aajhterh jïh bievnijh ohtsede Sametinget vil neste år ha befaringer i Troms og sørsamisk område. Mubpien jaepien dle Saemiedigkie sæjhta goerehtimmieh utnedh Tromsesne jïh åarjelsaemien dajvesne. Eier du en eldre samisk bygning eller har du lokal kunnskap om samiske bygninger og ønsker å bidra med dette, så kan du ta kontakt med Sametinget. Jis datne aajhtere aktede båeries saemien gåeteste, jallh dov lea voenges daajroe saemien gåetiej bïjre jïh sïjhth daejnie viehkiehtidh, maahtah Saemidigkine govlesadtedh. Send oss gjerne et bilde og informasjon om bygningene, forteller prosjektleder Mia De Coninck. Seedth maaje guvviem jïh bïevnesh gåetiej bïjre, prosjekten åvtehke Mia De Coninck jeahta. Prosjektleder Mia De Coninck, tel. Prosjekten åvtehke Mia De Coninck, telj. 78 47 40 23, mobil 90 79 98 19, e-post: mia.de.coninck@samediggi.no 78 47 40 23, mobijle 90 79 98 19, e-påaste: mia.de.coninck@samediggi.no Viktige samarbeidspartnere i arbeidet for å styrke samisk språk / Forvaltningsområde / Språk / Forsiden - Sametinget Vihkeles laavenjostoeguejmieh saemien gïelenænnoestehtemebarkosne / Reeremedajve saemien gïelide / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Viktige samarbeidspartnere i arbeidet for å styrke samisk språk Vihkeles laavenjostoeguejmieh saemien gïelenænnoestehtemebarkosne Sametinget bevilger 48,4 mill. kr i tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet. Saemiedigkie 48,4 mill. kr guektiengïelevierhtine dåårje tjïeltide jïh fylhkentjïeltide reeremedajvesne. –Det er oppmuntrende å se at kommunene og fylkeskommunene tar ansvar og jobber med samisk språk og planlegger utviklingstiltak, sier sametingetspresident Aili Keskitalo. – Madtjeles vuejnedh tjïelth jïh fylhkentjïelth dïedtem vaeltieh, jïh saemien gïeline berkieh jïh evtiedimmieråajvarimmieh soejkesjieh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. -Kommunene og fylkeskommunene er viktige i språkutviklingsarbeidet, fordi de har ansvar for å besørge tjenester til enkeltmenneskene og også tilby disse tjenestene på samisk, sier Sametingets president Aili Keskitalo. -Tjïelth jïh fylhkentjïelth leah vihkeles gïeleevtiedimmiebarkosne, dan åvteste dah dïedtem utnieh dïenesjh dan aktegs almetjasse faalehtidh, jïh aaj dejtie dïenesjidie saemien gïelesne faalehtidh, Saemiedigkien presidente Aili Keskitalo jeahta. Samarbeidavtaler Laavenjostoelatjkoeh Sametinget har bevilget 32,4 mill. kr. til kommunene og fylkeskommunene som basis- og betjeningsdel som skal brukes til realisering av samelovens språkregler. Saemiedigkie lea 32,4 mill. kråvnah dåårjeme tjïeltide jïh fylhkide goh betnie- jïh gagkestimmiebielie mejtie edtja nåhtadidh juktie saemielaaken gïelenjoelkedassh tjïrrehtidh. Sametinget har også avsatt utviklingsdel på 10,8 mill. til kommunene og 1,2 mill. til fylkeskommunene på budsjettet. Saemiedigkie lea aaj evtiedimmiebieliem lyjhkeme 10,8 mill. kråvnine tjïeltide, jïh 1,2 mill. fylhkentjïeltide budsjedtesne. Disse midlene skal brukes til utvikling av bruken av samisk i kommunene og fylkeskommunene. Edtja daejtie vierhtide nuhtjedh juktie åtnoem saemien gïeleste evtiedidh tjïeltine jïh fylhkentjïeltine. Kautokeino 7 689 521 kr Guovdageaidnu 7 689 521 kr Karasjok 7 482 602 kr Karasjohke 7 482 602 kr Tana 4 984 922 kr Deatnu 4 984 922 kr Porsanger 4 534 196 kr Porsanger 4 534 196 kr Nesseby 3 512 327 kr Unjarga 3 512 327 kr Kåfjord 3 658 580 kr Kåfjord 3 658 580 kr Tysfjord 2 422 030 kr Divtasvuodna 2 422 030 kr Snåsa 2 827 962 kr Snåase 2 827 962 kr Lavangen 3 216 859 kr Lavangen 3 216 859 kr Røyrvik 2 500 000 kr Raavrevihke 2 500 000 kr Finnmark fylkeskommune 1 356 250 kr Finnmaarhken fylhkentjïelte 1 356 250 kr Troms fylkeskommune 1 201 250 kr Troms fylhkentjïelte 1 201 250 kr Nordlandfylkeskommune 1 356 250 kr Nordlaanten fylhkentjïelte 1 356 250 kr Nord-Trøndelagfylkeskommune 1 186 250 kr Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte 1 186 250 kr Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med alle kommuner og fylkeskommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet angående bruken av tospråklighetsmidler. Saemiedigkie lea laavenjostoelatjkoeh dorjeme gaajhki tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie mah leah meatan reeremedajvesne, åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste. Avtalene ble underskrevet i februar 2012. Daah latjkoeh jååhkesjamme sjïdtin goevten 2012. Avtalene tar utgangspunkt i de pliktene kommuner og fylkeskommuner har etter samelovens språkregler. Dah latjkoeh våaroeminie utnieh dah dïedth tjïelth jïh fylhkentjïelth utnieh saemielaaken gïelenjoelkedassi mietie. Samarbeidavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene om bruken av tospråklighetsmidlene skal evalueres i 2015. Edtja evalueradidh laavenjostoelatjkojde Saemiedigkien jïh fylhkentjïelti gaskem åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste jaepien 2015. Viktige tiltak mot mobbing / Arbeidet mot mobbing / Opplæring / Forsiden - Sametinget Vihkeles råajvarimmieh irhkemen vööste / Manifeeste irhkemen vööste / Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Viktige tiltak mot mobbing 18. mars 2015 Vihkeles råajvarimmieh irhkemen vööste Djupedalutvalget har levert sin innstilling der de ser på hva som skal til for å bedre skolemiljøet og redusere mobbing i skolen. Djupedal-moenehtse lea dov raeriestimmiem deelleme gusnie vuartesje mij lea daerpies juktie skuvlebyjresem bueriedidh jïh irhkemem skuvlesne giehpiedidh. Jeg er fornøyd med at utvalget har foreslått viktige tiltak for bekjempelsen av trakassering og mobbing i samiske miljøer, sier rådsmedlem Silje Karine Muotka. Manne madtjeles ihke moenehtse lea vihkeles råajvarimmieh raeriestamme juktie trïegkenassem jïh irhkemem nåhkehtidh saemien byjresinie, raerielïhtsege Silje Karine Muotka jeahta. Sametingsrådet har hatt møte med Djupedalutvalget og gitt innspill til det viktige arbeidet. Saemiedigkieraerie lea tjåanghkoem åtneme Djupedal-moenehtsinie jïh raeriestimmieh vadteme dan vihkeles barkose. Utvalget peker på det manglende kunnskapsgrunnlaget om mobbing blant og av samiske elever, og stiller spørsmål om de nasjonale initiativ og skolemiljøprogrammer treffer de samiske elevene. Moenehtse tjïerteste dam faatoes daajroevåaromem irhkemen bïjre saemiej learohki luvnie jïh saemien learoehkijstie, jïh gihtjie mejtie doh nasjovnaale skraejrieh jïh skuvlebyjreseprogrammh dejtie saemien learoehkidie dåastoeh. Dette er også Sametinget opptatt av. Saemiedigkie aaj dejnie ååntjestalla. - Vi vet det finnes negative holdninger om samer som bunner i manglende nyansert kunnskap om oss, og vi vet med ganske stor sikkerhet at samiske barn utsettes for krenkelser, trakassering og mobbing, fordi de er samer. - Mijjieh daejrebe nåake vuajnoeh gååvnesieh saemiej bïjre dan åvteste tjïelke jïh eensi daajroe mijjen bïjre fååtese, jïh mijjieh gujht aaj daejrebe saemien maanah mïedtelimmieh, trïegkenassem jïh irhkemem dååjroeh, dan åvteste dah leah saemieh. Blant annet viser elevundersøkelsene, tall fra Folkehelseinstituttet og informasjon fra barneombudet en større andel av mobbing i samiske områder. Learohkegoerehtimmieh, taalh Almetjehealsoeinstituhteste jïh bïevnesh maanatjirkijistie gaskem jeatjah aktem stuerebe låhkoem irhkemistie vuesiehtieh saemien dajvine. Vi kan ikke godta dette, uttaler rådsmedlem Muotka. Ibie maehtieh dam jååhkesjidh, raerielïhtsege Muotka jeahta. Mobbing og trakassering skjer også blant samiske elever. Irhkeme jïh trïegkenasse aaj saemien learohki gaskem heannede. Rådsmedlem Silje Karine Muotka mener det er behov for mer informasjon om dette for å iverksette de riktige tiltakene. raerielïhtsege Silje Karine Muotka veanhta daerpies vielie bïevnesigujmie dan bïjre juktie dejtie reaktoe råajvarimmiejgujmie nierhkedh. Samtidig presiserer hun at behovet for tiltak som bedrer barns hverdag selvfølgelig ikke kan vente på forskningsresultater. Seamma tïjjen tjïerteste hævvi ij maehtieh vuertedh illedahkide dotkemistie jis daerpies råajvarimmiejgujmie mah maanaj aarkebiejjiem bueriedieh. - Utvalget forslag om økt samarbeid mellom hjem og skole, samt iverksetting av et egne antimobbeprogrammer tilpasset samiske skoler om samisk virkelighet, mener jeg er viktige virkemidler som bør iverksettes snarest, sier Muotka. - Moenehtsen raeriestimmie lissiehtamme laavenjostoen bïjre hïejmen jïh skuvlen gaskem, jïh jïjtsh programmigujmie nierhkedh irhkemen vööste, mah leah sjïehtedamme saemien skuvlide saemien rïektesvoeten bïjre, manne vïenhtem lea vihkeles viehkiedïrregh mejgujmie byöroe dallatjinie aelkedh, Muotka jeahta. Rådsmedlem Silje Karine Muotka uttaler videre at hun er glad for at Djupedalutvalget foreslår tiltak, i form av læremidler på samisk som bidrar til et trygt psykososialt skolemiljø. Raerielïhtsege Silje Karine Muotka aaj jeahta satne lea geerjene ihke Djupedal-moenehtse raeriestimmieh raereste, goh learoevierhtieh saemien gielesne mah viehkiehtieh aktem jearsoes psykososijaale skuvlebyjresem sjugniedidh. Videre er det bra at utvalget foreslår en mer helhetlig og systematisk arbeid, som forebygger trakassering og medfører økt bevissthet i skolen om samisk språk og kultur. Aaj hijven moenehtse aktem vielie ållesth jïh öörnegen mietie barkoem raereste, mij trïegkenassem heerrede jïh stuerebe voerkesvoetem skuvlesne vadta saemien gïelen jïh kultuvren bïjre. Vil diskutere rasismens konsekvenser / SUPU / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Sæjhta rasismen konsekvensh digkiedidh / SUPU / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Vil diskutere rasismens konsekvenser Sæjhta rasismen konsekvensh digkiedidh Samisk Parlamentarisk Råd og Sametinget i Norge arrangerer ungdomskonferanse 31. mai - 2. juni 2013 utenfor Oslo. Saemien paralmentarihkeles Raerie jïh Saemiedigkie Nöörjesne noerekonferansem öörnedieh suehpeden 31. b – ruffien 2. b. 2013 Oslon ålkolen. Temaet for konferansen er hverdagsrasisme. Konferansen teema lea aarkebiejjien rasisme. Sametingets Ungdomspolitiske Utvalg (SUPU) er verter for konferansen, og ønsker å sette fokus på utfordringene rundt hverdagsrasisme, hvordan man kan håndtere rasisme og konsekvensene som følger. Saemiedigkien Noerpolitihkeles Moenehtse (daaroen SUPU) lea gåassoehtæjjah konferansese, jïh sæjhta tjelmide bïejedh haestiemidie aarkebiejjien rasismen bïjre, guktie maahta rasismem jïh konsekvenside minngielisnie gïetedidh. - Som unge samer havner vi i blant i situasjoner der vi blir svar skyldige og ender opp som ambassadører for hele folket. - Goh noere saemieh dle såemies aejkien heannadimmine båetebe gusnie ibie maehtieh eensi vaestiedassem vedtedh, jïh ambassadöörine sjïdtebe gaajhkide saemide. Når undertonen i en påstand er rasistisk eller et spørsmål blir stilt for å provosere, kan det være vanskelig å vite hva og hvordan man skal svare. Gosse dïhte rïektes mïele aktene jiehtegisnie rasistiske, jallh akte gyhtjelasse gihtjesåvva juktie provoseradidh, dle maahta gïerve årrodh daejredh maam jïh guktie edtja vaestiedidh. Under konferansen skal vi øve på dette gjennom praktiske øvelser og workshops, vi skal også lære om våre egne rettigheter fra eksperter på området. Konferansesne edtjebe disse haarjanidh dæjpeles haarjanimmiej tjïrrh jïh workshop’ine, mijjieh edtjebe aaj mijjen jïjtsh reaktaj bïjre lïeredh maehteles almetjijste daennie suerkesne. Første steg mot god argumentasjon er kunnskap, forklarer Sagka Marie Danielsen, leder av SUPU. Voestes sïlle akten hijven argumentasjovnen vööste lea daajroe, Sagka Marie Danielsen buerkeste, SUPUn åvtehke. Konferansen begynner fredag 31. mai kl. 14:00 på Quality Hotel Olavsgaard utenfor Oslo og avsluttes søndag 2. juni. Konferanse aalka bearjadahken, suehpeden 31. b. ts. 14.00 Quality Hotel Olavsgaard’sne Oslon ålkolen jïh orrije aejlegen ruffien 2. b. SUPU-lederen antar det vil være rundt 50 deltakere mellom 16 og 30 år fra Norge, Sverige, Finland og Russland på konferansen. SUPUn åvtehke aervede medtie 50 noerh,16 jïh 30 jaepiej gaskem, Nöörjeste, Sveerjeste, Såevmeste jïh Russlaanteste sijhtieh meatan årrodh konferansesne. Hun oppfordrer alle interesserte i å melde seg på. Dïhte haasta gaajhkesidie mah iedtjem utnieh bïeljelidh jis sijhtieh meatan årrodh. - Hverdagsrasisme er et tema som er viktig å diskutere og vi håper at DU deltar og kommer med dine erfaringer og synspunkter, uttaler Sagka Marie Danielsen avslutningsvis. - Aarkebiejjien rasisme lea akte teema mij lea vihkeles digkiedidh jïh mijjieh gegkestibie DATNE leah meatan jïh dov dååjrehtimmiejgujmie jïh vuajnoejgujmie båatah, Sagka Marie Danielsen minngemosth jeahta. For mer informasjon om konferansen: Vielie bïevnesh konferansen bïjre: SUPU, e-post: supu@samediggi.no SUPU, e-påaste: supu@samediggi.no Sametinget, tlf. nr. +47 78 48 42 35. Saemiedigkie, tell. nr. +47 78 48 42 35. Meld deg på her. Bïeljelh daesnie jis sïjhth meatan årrodh. Frist for påmelding: 15. mai. Bïeljelimmiemierie: Suehpeden 15. b. Vil øke kunnskapen om vold i nære relasjoner / Sosial / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Sæjhta daajroem lissiehtidh vædtsoesvoeten bïjre lïhke fuelhkine / Sosijaale / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Vil øke kunnskapen om vold i nære relasjoner Sæjhta daajroem lissiehtidh vædtsoesvoeten bïjre lïhke fuelhkine 16. desember 2014 I Sametingets budsjett for 2015 er det bevilget 450 000,- til et prosjekt om vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Saemiedigkien budsjedtesne 2015 lea dåårjeme 450 000,- kråvnah akten prosjektese vædtsoesvoeten bïjre lïhke fuelhkine saemien siebriedahkine. Prosjektet er et samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet. Prosjekte akte laavenjostoe Justijse- jïh riejriesvoetedepartemeentine. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge hvilke faktorer i samiske samfunn som påvirker forekomst og utøvelse av vold i nære relasjoner, samt hvordan avdekking, forebyggende tiltak og hjelpetiltak kan tilrettelegges best mulig for den samiske befolkningen. Goerehtimmien aajkoe lea goerehtalledh mah faktovrh saemien siebriedahkine mah tsevtsieh man åvteste gååvnese jïh man åvteste vædtsoesvoete dorjesåvva lïhke fuelhkine, jïh guktie maahta bööremeslaakan sjïehteladtedh saemien årroejidie juktie vueptiestidh jïh råajvarimmieh utnedh mah heerredieh jïh viehkiehtieh. - Sametingsrådet vil være en samfunnsaktør for å bekjempe vold mot kvinner. - Saemiedigkieraerie sæjhta akte siebriedahkeaktööre årrodh juktie vædtsoesvoetem nyjsenæjjaj vööste nåhkehtidh. Vi håper med dette å få ny kunnskap om hvordan hjelpeapparatet kan møte voldsutsatte og gi best mulig hjelp, uttaler rådsmedlem Henrik Olsen. Daejnie mijjieh gegkiestibie orre daajroem åadtjodh guktie viehkieabparaate maahta dejtie dåastodh mah vædtsoesvoetem dååjreme jïh dam bööremes viehkiem vedtedh, raerielïhtsege Henrik Olsen jeahta. Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og en kriminell handling. Vædtsoesvoete lïhke fuelhkine lea akte itjmies dåeriesmoere siebriedahkesne jïh akte meadtoe. Det er anslått at mellom 75 000-150 000 mennesker i Norge årlig utsettes for vold i nære relasjoner. Aerviedamme gaskem 75 000 - 150 000 almetjh Nöörjesne fïerhten jaepien vædtsoesvoetem dåarjoeh lïhke fuelhkine. Nesten 10 % av kvinnene i Norge har blitt voldtatt, halvparten av disse var under 18 år. Mahte 10 % nyjsenæjjijste Nöörjesne leah seksuelle daaresjimmiem dååjreme, akte lehkie dejstie lij nuerebe goh 18 jaepieh. Bare 11 % av voldtektene blir anmeldt. Ajve 11 % gaajhkijste seksuelle daaresjimmijste pollisese bïeljelamme sjidtieh. - Vi har ingen grunn til å tro at forholdene er annerledes i samiske samfunn. - Ibie maehtieh vïenhtedh daate lea jeatjahlaakan saemien siebriedahkine. Sametinget arbeider for at hjelpe- og støtteapparatet må inneha den voldsutsattes språk- og kulturkompetanse. Saemiedigkie barkeminie ihke viehkie- jïh dåarjoeabparaate tjuara leerhkehtallijen gïele-jïh kultuvremaahtoem utnedh. Dette er særdeles viktig når man er på sitt mest sårbare, uttaler rådsmedlem Olsen. Daate joekoen vihkeles gosse almetje lea goh prååsehkommes, raerielïhtsege Olsen jeahta. Rådsmedlem Henrik Olsen understreker videre at all krenkelse av samiske kvinner og jenter av seksuell og voldsmessig karakter, er uakseptabelt. Raerielïhtsege Henrik Olsen aaj tjïerteste gaajhkh mïedtelimmieh saemien nyjsenæjjijste jïh nïejtijste mah leah seksuelle jïh vædtsoeh, leah luhpehts. - Vi trenger tydelige samiske talspersoner som fremmer dette budskapet både i skole, ungdomsmiljø og samfunnsorganisasjoner. - Mijjieh tjïelke saemien håalijh daarpesjibie mah daam dïjrem buektieh dovne skuvlesne, noerebyjresisnie jïh siebriedahken siebrine. Hjelpeapparatet må bli flinkere til å spørre om kvinner utsettes for vold og tørre å gi inn i dette følsomme teamet. Viehkieabparaate tjuara væjkalåbpoe sjïdtedh gihtjedh mejtie nyjsenæjjah vædtsoesvoetem dååjroeh, jïh doestedh dan geerve aamhtesen bïjre soptsestidh. Det har vært og er fremdeles tabubelagt å erkjenne at det skjer voldsovergrep i eget liv og blant mennesker man har et nært forhold til. Aarebi jïh annje akte tabue meatodh almetje daaresjimmieh sov jieliedisnie dååjroe jïh almetji gaskem mejtie lïhke ektiedimmiem åtna. Det må derfor aldri være tvil om at det er voldsutøveren som bærer ansvar for overgrepet, og aldri offeret selv. Dan åvteste ij gåessie gænnah tjuerieh naan juerie årrodh, daaresjæjja mij dïedtem åtna, jïh ij gåessie gænnah leerhkehtallije. Vold mot kvinner er ikke en privatsak. Vædtsoesvoete nyjsenæjjaj vööste ij leah akte privaate aamhtese. Det er en kriminell handling som må behandles deretter. Dïhte akte meadtoe maam aaj tjuara dan mietie gïetedidh. Vold i nære relasjoner er også et alvorlig likestillingsproblem. Vædtsoesvoete lïhke fuelhkine lea aaj akte itjmies mïrrestallemedåeriesmoere. For selv om like mange kvinner som menn opplever partnervold, er det flest kvinner som blir voldtatt og kvinner som opplever den mest grove volden. Jalhts seamma jïjnjh nyjsenæjjah goh kaarrh mah vædtsoesvoetem dååjroeh paarrebieleste, dellie jeenjemes nyjsenæjjah mah seksuelle daaresjimmiem dååjroeh jïh dam tjuerpiesommes vædtsoesvoetem dååjroeh. Økning til de samiske likestillingsorganisasjonene Lissiehtimmie dejtie saemien mïrrestallemesiebride Tilskuddet til samiske likestillingsorganisasjoner har vært søkerbasert og på samme nivå i mange år. Dåarjoe saemien mïrrestallemesiebride lea ohtsijebaseradamme jïh seamma daltesisnie orreme gellie jaepieh. Sametingsrådet er derfor glad for å kunne øke tilskuddet til disse organisasjonene også i neste års budsjett. Saemiedigkieraerie lea dan åvteste geerjene juktie dåarjoem lissiehtidh daejtie siebride aaj mubpien jaepien budsjedtesne. At det nå er blitt et direkte tilskudd gjør at tilskuddet er mer forutsigbart for organisasjonene. Gosse daelie akte ryöktesth dåarjoe sjædta dellie siebrieh aaj vielie daejrieh guktie åvtese sjædta. - Vi arbeider for et likestilt samisk samfunn med like rettigheter, plikter og muligheter for alle kjønn. - Mijjieh akten mïrrestalleldh saemien siebriedahken åvteste barkebe seamma reaktajgujmie, dïedtigujmie jïh nuepiejgujmie dovne nyjsenæjjide jïh kaarride. De samiske likestillingsorganisasjonene er viktige aktører i dette arbeidet. Saemien mïrrestallemesiebrieh leah vihkeles aktöörh daennie barkosne. De fremmer likestillingspolitiske saker i det samiske samfunnet og de utfordrer Sametinget på likestillingsspørsmål, sier rådsmedlem Henrik Olsen avslutningsvis. Dah mïrrestallemepolitihkeles aamhtesh buektieh saemien siebriedahkesne jïh Saemiedigkiem mïrrestallemegyhtjelassi bïjre haestieh, raerielïhtsege Henrik Olsen minngemosth jeahta. Vil styrke duodjinæringen / Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Sæjhta duedtiejielemem nænnoestehtedh / Duedtie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Vil styrke duodjinæringen 14. februar 2014 Sæjhta duedtiejielemem nænnoestehtedh Sametingsråd Silje Karine Muotka ønsker å vurdere alternativer til dagens støtteordninger for tradisjonell samisk duodji. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka sæjhta jeatjah dåarjoeöörnegh vuarjasjidh sijjeste daan beajjetje dåarjoeöörnegh aerpievuekien saemien duadtan. – Det er ikke snakk om kutt, men om å bruke midlene til næringen på en mer målrettet måte, sier Muotka. – Ibie sïjhth vaeniedidh, men vierhtide jieliemasse vielie eensilaakan nuhtjedh, Muotka jeahta. I går (13.02.2014) møtte sametingsråd Silje Karine Muotka representanter for duodjiorganisasjonene for å drøfte utfordringer og erfaringer med dagens driftsstøtteordning for duodji. Daan biejjien (duarsta) saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka tjirkijh duedtiesiebriej åvteste gaavnesji juktie haestemh jïh dååjrehtimmieh digkiedidh daan beajjetje gïehtelimsdåarjoeöörneginie duadtan. Utgangspunktet for møtet var en rapport som avdekker kritikkverdige forhold ved en rekke av mottakerne av dagens driftstilskudd. Tjåanghkoen våarome lij akte reektehtse mij laejhtehks tsiehkieh vuepteste gelliej dåastoji luvnie daan beajjetje gïehtelimsdåarjoste. - Vi ønsker å bidra til lønnsomhet og til utvikling av næring basert på tradisjonell og egenprodusert duodji. - Mijjieh sïjhtebe viehkiehtidh dïenestem sjugniedidh jïh jielemem evtiedidh mij våaroeminie åtna aktem aerpievuekien jïh jïjtsedorjeme duedtiem. Rapporten viser dessverre at vi ikke oppnår dette godt nok, med dagens ordning og regelverk. Gaatesjen dle reektehtse vuesehte mijjieh ibie buektehth dam nuekies hijven, daan beajjetje öörneginie jïh njoelkedassigujmie. Vi er derfor informert duodjiorganisasjonene om at vi starter prosessen med å finne alternativer til dagens ordning, sier Muotka. Dan åvteste libie duedtiesiebride bievneme mijjieh prosessine nïerhkebe jeatjah öörnegh gaavnedh sijjeste daan beajjetje öörnege, Muotka jeahta. Rapporten viser blant annet at en stor del av duodjiutøverne som i dag mottar driftstilskudd, i større grad driver videresalg av innkjøpte produkter, enn salg av egenprodusert og tradisjonell duodji. Reektehtse gaskem jeatjah vuesehte naa jeenjesh dejstie vytnesjæjjijste mah daan biejjien gïehtelimsdåarjoem dåastoeh, jeenjemasth åesteme dorjesh vijriesåbpoe duekieh, goh jïjtsedorjeme jïh aerpievuekien duedtiem duekieh. Regnskapsføring og salgsdokumentasjon er også vurdert som svært mangelfull. Aaj vuarjasjamme reeknehlåhkoetjaeleme jïh doekemevihtiestimmie stoerre vaanoeh utnieh. En liknende gjennomgang i 2012 for regnskapsåret 2010 viste tilsvarende mangler. Akte plearoeh tjïrrehtimmie jaepien 2012 reeknehlåhkoejaapan 2011 plearoeh vaanoeh vuesiehti. Nå ønsker Muotka å fremme saken for drøftinger i Sametingets plenum. Daelie Muotka sæjhta aamhtesem digkiedæmman buektedh Saemiedigkien stoerretjåanghkosne. - Vi vet nok til at vi må gjøre noe. - Mijjieh nuekies daejrebe ihke mijjieh tjoerebe maam akt darjodh. Nå inviterer vi duodjiorganisasjonene til en prosess for å se på hvilke alternativer som finnes. Daelie mijjieh duedtiesiebride akten prosessese bööredibie juktie vuejnedh mah alternatijvh mah gååvnesieh. Vi har et felles mål med næringsavtale. Mijjen akte tjåenghkies ulmie jielemelatjkojne. Det er å styrke de duodjiutøverne som ønsker å utvikle sitt kunsthåndverk til lønnsom næring, understreker Moutka. Amma dejtie vytnesjæjjide nænnoestehtedh mah sijhtieh sov kåanstevætnoem evtiedidh akten jieliemasse mestie dïenestem åådtje, Muotka tjïerteste. Kontakt Sametingsråd Silje Karine Muotka, tel. +47 984 87 576 Govlehtallije Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka, tell. +47 984 87 576 Pionerarbeid for reindriftsopplæring Åvtehke båatsoeburrie-øøhpehtimmesne Artikkel i boka Samisk skolehistorie 2. Tjaalege gærjeste Saemien skuvle-vaajese 2. Davvi Girji 2007. Davvi Girji 2007. Loyd Villmo: Loyd Villmo: Pionerarbeid for reindriftsopplæring Åvtehke båatsoeburrie-øøhpehtimmesne Loyd Villmo, Tromsø 2004 (Foto: Svein Lund) Loyd Villmo, Tromsø 2004 (Guvvie: Svein Lund) Loyd Villmo er født i 1925 i Korgen i Nordland. Loyd Villmo reakasovvi Korgenesne, Noerhtelaantesne 1925. Han kom fra en gård og etter allsidig praksis fra jord- og skogbruk utdanna han seg til sivilagronom ved Norges Landbrukshøgskole (NLH). Gaertenisnie byjjesovvi jih barkoen mænngan desnie laante- jih skåakeburrine, skuvlh veedtsi jih sivil-agronomine sjidti Nøørjen laanteburrie-jilleskuvlesne (NLH - Norges landbrukshøgskole). I mange år arbeida han innafor reindriftsforvaltninga, som lappefogd i Nordland og seinere statskonsulent i reindrift. Gellie jaepieh båatsoejieleme-reerenassine barki jih mænngan goh saemiej fåvhta Noerhtelaantesne. Dan mænngan staaten båatsoejieleme-konsulentine sjidti. Villmo var den første redaktøren av Reindriftsnytt – Boazodoalloođđasat. Villmo dihte voestes redaktøøre Båatsoejieleme-saernesne (Reindriftsnytt / Boazodoalloođđasat). Han har også vært rådgiver for norsk-svenske reinbeiteforhandlinger og drevet med beitegransking og konsekvensutredninger ved naturinngrep. Dihte aaj raerieh vadteme nøørjen jih sveerjen båatsoegåatome-digkiedimmide. Desnie lij aaj gåatome-giehtjedimmieh jih eatnemegoerpeme jarngesne. Gjennom mange år har Villmo arrangert kurs for reindrifta og undervist på disse. Gellie jaepiej tjirrh lea aaj båatsoejielemen gaavhtan kuvsjh øørneme. Han var medlem av det felles fagstyret for reindriftsskolen og hagebruksskolen så lenge dette eksisterte, fra 1968 til 1981. Villmoe lij aaj lihtsege siejme faageståavrosne båatsoeburrie-skuvlesne jih haakeneburrie-skuvlesne mearan dah lin juhtiehmisnie jaepeste 1968 –1981. Artikkelen er bygd på notater som Loyd Villmo sjøl har gjort og samtaler med Svein Lund. Daate tjaalege lea bigkesovveme novtati mietie mejtie Villmo jijtje dorjeme. Svein Lunde dihte dejnie soptsestamme. Bakgrunnen for sitt nære forhold til reindriftsnæringa forklarer Loyd Villmo slik: – I barndommen og ungdommen hadde jeg nær kontakt med reindrifta og reindriftssamene i Korgen-området. Loyd Villmo naemhtie buerkeste man gaavhtan satne sjiere laakan båatsoejielemasse veadtalgovvi: – Gosse maana jih noere, dellie mov sjiere gaskese båatsoejieliemasse jih båatsoe-saemide Korgenen byjjesisnie. På 30-tallet var det flere gårder i Korgen som hadde eget reinmerke, blant annet gården som faren min kom fra. Gellie gaerten 30-taalesne, Korgenisnie jijtje mierhkh utniejin, jih aaj dihte gaertene guste mov aehtjie bøøti. Disse merkene er nå forlengst strøket. Dah mierhkh leah daelie strihkesovveme. Når det var reinskilling på fjellet brukte reindriftssamene å selge rein levende til bygdefolket. Gosse raarhkoeh vaeresne, dellie saemieh jielieminie bovtsh doekin almetjidie guhth voenesne årroeminie. NLH: Fikk ikke skrive om reindrift NLH-e idtji åadtjoeh båatsoejielemen bijre tjaeledh – Det var i den tida knapt noen som hadde høyere landbruksutdanning og samtidig kjennskap til praktisk reindrift. – Dej beeli ij lij raakte gie guhte jillebem laanteburrie-øøhpehtimmiem utnieji jallh daajroem guktie båatsoejieleminie giehtelidh. Så i 1954, da jeg studerte ved landbrukshøgskolen, blei jeg kontakta av beitekonsulent Erling Lyftingsmo og lappefogd Peder Hagen. Goh manne jaepien 1954 lim laanteburrie-jilleskuvlesne lohkeminie, dellie munnjien gaskese sjidti gåatome-konsulentine Erling Lyftingsmo jih fåvhtine Peder Hagen. De ønska at jeg skulle ta hovedoppgave i reindrift ved NLH. Dah vaajteligan manne edtjim åejvie-laavenjassem båatsoejielemen bijre vaeltedh, NLH-esne. Det ville jeg gjerne og jeg begynte å forhøre meg med professorene på høgskolen om det var mulig. Dam sijhtim darjodh jih eelkim govletehtedh dej åvtehkigyjmie desnie mejtie nuepie disse. Men der var ingen lærere som visste så mye om reindrift at de ville ta på seg å være veileder. Idtjin naan dennie skuvlesne dan jijnjem båatsoejielemen daejrieh guktie mannem meehtin raeriestidh. Derfor måtte jeg skrive ei mer tradisjonell oppgave innafor husdyrbruk. Dan gaavhtan tjoeverim siejme laavenjassem gåetiejuvri bijre tjaeledh. Etter eksamen gjorde jeg et nytt forsøk på å få forske på reindrifta. Eeksamenen mænngan vihth voejhkelim båatsoejielemem eensi laakan giehtjedidh. Jeg søkte midler både gjennom Selskapet for Norges vel og Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd, men fikk til svar at det fantes dessverre ikke noe forskningsmidler som kunne brukes til reindriftsforskning. Manne vierhtieh ohtsim moenehtsistie jih. I mellomtida fikk jeg jobb i Institutt for landbruksøkonomisk forskning. Vaestiedimmieh dejstie lih ihke idtji naan beetneh-vierhtieh gååvnesh dagkeres giehtjedæmman. I 1958 averterte Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd etter en forskningsassistent til reinforskning. Mov barkoe mænngan sjidti:esne. Jaepien 1958, ohtsi giehtjedimmie-viehkiehtæjjam mij edtji bovtsigujmie barkedh, giehtjedimmie-raerien nuelesne. Jeg søkte, men fikk ikke jobben. Manne ohtsim, mohte idtjim barkoem åadtjoeh. Lappefogd og statskonsulent Fåvhta jih staaten konsulente – I 1959 blei lappefogdstillingen i Nordland ledig. – Jaepien 1959 barkoe goh fåvhta Noerhtelaantesne stieries sjidti. Jeg fikk den, og der blei jeg i 4 år. Manne dam åadtjoejim jis desnie barkim njielje jaepieh. Da det så i 1963 blei ledig stilling som overlærer ved Nordland landbruksskole søkte jeg meg dit. Jaepien 1963 barkoe goh åejvie-lohkehtæjja Noerhtelaanten laanteburrie-skuvlesne sjidti jih manne dahkoe ohtsim. I 1965 blei det oppretta en stilling som konsulent i reindrift, direkte under Landbruksdepartementet. Jaepien 1965 orre barkoesijjie Laanteburrie-departementen nuelesne bøøti goh konsulente båatsoejielemasse. Departementet ba meg om å søke og jeg begynte i denne stillingen i 1966. Departemente dam barkoem munnjien bøøri jih manne desnie eelkim jaepien 1966. Etter instruksen i den nye jobben skulle jeg arbeide med beitegransking, driftsplanlegging, fagopplæring og rådgiving. Faalegen mietie edtjim dennie barkosne giehtjedidh magkeres gåatome, båatsoebarkoem soejkesjidh jih båatsoe-almetjidie raerieh vedtedh. Landbruksdepartementet bestemte da at jeg skulle ha kontor i Tromsø. Laanteburrie-departemente munnjien barkoesijjiem Tromsøesne vedtieji. Det begrunna de bl.a. med at fagkonsulenten skulle ha nært samarbeid med Tromsø Museum. Dihte dan gaavhtan juktie edtjim Tromsøen museuminie ektie vøøki barkedh. To år etterpå blei stillinga omgjort til statskonsulent, med ansvar for reindrifta i hele landet. Gøøkte jaepiej mænngan dihte barkoesijjie moenesovvi staaten konsulentese gien diedte edtji årrodh båatsoejielemem abpe laantesne stuvredh. Jeg hadde da fra min tid som lappefogd erfart hvor faglig svakt reindriftsnæringen stod, f.eks. i forhold til jordbruk og skogbruk. Mov dååjrehtsh goh fåvhta lin vuesiehtamme man viesjehts båatsoejieleme lij gaskems laante- jih skåakeburrien. Disse næringene hadde hatt både fagetater, fagskoler og forskning siden midten av 1800-tallet, mens reindriftsnæringen ennå i 1965 manglet det meste av dette. Dah jielemh utniejin dovne faagetsiehkieh, faage-skuvlh jih giehtjedimmien nualan lin båateme medtie 1800, mearan båatsoejieleme jaepien 1965 lij daejstie namtegh. Jordbruket hadde også gjennom jordbruksavtalen hatt ulike statlige støttetiltak til investeringer og drift, mens reindriften manglet en tilsvarende avtale. Laanteburrie-jielemen lij laanteburrie-mååhtedimmien tjirrh lin ovmese råajvarimmie-viehkieh åådtjeme guktie maahteme ovmese deerpegh åestedh mah daerpies, mohte båatsoejieleme lij dagkeres råajvarimmieh namtegh. Jeg fant den nye stillingen både interessant og utfordrende. Barkoesijjie munnjien dovne åajvoes jih jihteles. Det var et stort behov for å få ut informasjon til reineiere, og i 1967 begynte jeg å gi ut fagtidsskriftet Reindriftsnytt. Stoerre daerpiesvoete lij båatsoeburrie-almetjidie saernieh buektedh, jih jaepien 1967 eelkim tjaaleginie «Båatsoejieleme-saernieh». I dette arbeidet samarbeida jeg nært med reindriftssamenes organisasjon NRL (Norske reindriftssamers landsforbund). Daate lij ektesvuekiebarkoe NBR-ine (Nøørjen Båatsoesaemiej Rijhkesaervie). De aller fleste reindriftssamer hadde liten utdanning, og de hadde ikke fått noen sjanse til opplæring i organisasjonsarbeid. Eah lin man gellie dejstie båatsoe-saemijste jille-skuvlh vaadtseme jih nimhtie eah lin nuepiem åådtjeme øøhpehtimmiem guktie åårganisasjovnen-barkoejgujmie giehtelidh. Da Paul Fjellheim blei leder i 1965 blei det lettere. Goh Paul Fjellheime åvtehke sjidti jaepien 1965, dellie aelhkebe sjidti. Han arbeida da som ambulerende distriktsveterinær for Nord-Norge, og kunne kombinere reising i jobben med organisasjonsarbeid. Dellie dihte barkeminie goh fealadimmie-veterinære Noerhte-Nøørjesne, jih nimhtie meehti barkosne vuelkemen gaavhtan, aaj åårganisasjovne-barkojne giehtelidh. Foreslo reindriftsskole Raeriestimmie, båatsoeburrie-skuvlem tseegkedh – I 1966 ba Leif Aune, daværende direktør i Distriktenes Utbyggingsfond, meg å skrive et notat om forskning og utdanning for reindrifta. – Jaepien 1966, Distriktenes Utbyggingsfonden direktøøre Leif Aune mannem gihtji mejtie meehtim tjaalegem båatsoejielemen giehtjedimmien jih øøhpehtimmien bijre tjaeledh. Der foreslo jeg bl.a. oppretting av forsøkslederstilling og at det skulle startes fagopplæring i reindrift for ungdom (reindriftsskole), mens statskonsulenten skulle arrangere kurs for reineiere. Desnie raeriestim åejviebarkoem gusnie gie ovmese aamhtsigujmie meehti barkedh jih aaj faageøøhpehtimmieh noeride (båatsoeburrie-skuvle). Staaten konsulente edtji kuvsjh båatsoeburrie-almetjidie øørnedh. Jeg tok også opp spørsmålet om å få reindrift inn som fag på landbrukshøgskolen. Gyhtjelassh aaj bøøktim gusnie goerehtim mejtie nuepie laanteburrie-jilleskuvlesne båatsoejielemem tseegkedh goh faage. Jeg mente at det var viktig at krava kom fra reindriftsnæringa sjøl. Moenim vihkeles jis kriebpesjimmieh driekte båatsoejieliemiste bøøtin. Jeg visste at NRL skulle ha styremøte i Tromsø, og jeg overlot dem notatet til vurdering. Deejrim NBR-e edtji ståavroe-tjåanghkoem Tromsøesne utnedh jih dellie daerpies dah åadtjoejin mov tjaalegem vierhtiedidh. Styret slutta seg til mine forslag. Ståavroe lij mannine dej raeriestimmij bijre siemes. NRL gjorde vedtak på landsmøtet den følgende våren, og tok sakene opp med Landbruksdepartementet. NBR-e raeride nænnoesti seamma gijren laante-tjåanghkosne jih digkiedimmieh laanteburrie-jilleskuvline sjidti. Der fikk de full støtte av den alltid positive statssekretær Johan Kleppe. Vihkeles duedtiem vietseles Johan Kleppeste åadtjoejin. Jeg mente det ikke var realistisk med en helt egen skole for reindriftsopplæring, i alle fall ikke i første omgang. Mov aarvoen mietie idtjim vienhth sjiere skuvle dallah edtji båatsoejielemasse tseegkesovvedh. I notatet hadde jeg antyda at fagopplæringa for reindrift kanskje kunne legges til en landbruksskole. Tjaalegisnie moenim faage-øøhpehtimmieh båatsoeburrien bijre meehtin laanteburrie-skuvlese veadtalgovvedh. Jeg tenkte da på f.eks. landbruksskolene i Vefsn eller Gibostad. Dellie ussjedim laanteburrie-skuvli bijre Vaapstesne jallh Čoalbmesne (Gibostadesne). På det tidspunktet kjente jeg ikke til at det kunne være aktuelt med Borkenes. Idtjim dellie ussjedh skuvle aaj Borkenesesne meehti sjiehtedh. Johan Kleppe visste derimot at Statens hagebruksskole på Borkenes var trua av nedlegging på grunn av svært dårlig søkning, og her så han en sjanse til å slå to fluer i en smekk; Johan Kleppe deejri vaenieh learohkh dan skuvlese ohtsin guktie ussjedin dam orrejehtedh. Nimhtie vøøjni nuepiem skuvlem berkedh jih aaj sijjiem båatsoeburrie-skuvlese øørnedh. Ved oppstarten i 1968 fantes verken læreplan eller lærebøker. Skuvlen alkoelistie 1968, idtjin naan learoeplaanh jallh learoevierhtieh gååvnesh. I noen fag kunne man til nød bruke bøker som var skrevet for landbruksskolen, men ikke i reindriftsfaga. Naan faagine meehtimh gærjah provhkedh mejtie aaj laanteburrie-skuvlesne nuhtjin, mohte idtjin dah sjiehth gosse båatsoejielem bijre øøhpehtidh. Jeg satt derfor og skreiv kompendier, og sendte 10-20 sider av gangen til Borkenes. Nimhtie dellie manne tjeelim jih 10–20 sæjroeh seedtetjim Borkenesese. Ofte satt jeg og skreiv til langt på natt. Gellien aejkien jijji tjahkasjim, tjeelim. Det blei bl.a. et ganske stort kompendium i driftsøkonomi og planlegging. Nimhtie naa stoerre tjaalege øøkonomien- jih soejkesjimmien bijre sjidti. Dette skjedde over 2–3 år. Nimhtie 2–3 jaepieh giehtelim. (Foto: Loyd Villmo) (Guvvie: Loyd Villmo) I det foran nevnte notatet hadde jeg også foreslått oppnevnt et hurtigarbeidende utvalg som skulle få som mandat å foreta en utredning av forskjellige spørsmål vedrørende reindriftens administrasjon, fagopplæring, veiledningstjeneste og forskning. Tjaalegisnie maam aerebi nebneme, lim raeriestamme moenehtstimmiem tseegkedh mij meehti radtjoeslaakan barkedh jih buerkiestidh ovmese gyhtjelassh båatsoejielemen bijre. Dan nualan edtji dovne reereme, faage-øøhpehtimmieh jih bihkedimmieh båetedh dejtie guhth daerpies. Etter vurdering av NRL og Landbruksdepartementet blei utvalget oppnevnt i 1969. Vierhtiedimmien mænngan NBR-este jih Laanteburriedepartementeste, moenehtse tseegesovvi 1969. Utvalget, som hadde ekspedisjonssjef Helge Christensen som formann, blei nok alt annet enn hurtigarbeidende, for utredninga var ikke ferdig før i 1974. Moenehtsen åvtehke sjidti ekspedisjovs-sjefe Helge Christensen. Mohte idtji dihte moenehtse barkh dan radtjoes-laakan guktie vaajtelin juktie ij lij tjaalege riejries aerebi goh jaepien 1974. [Denne blei trykt som NOU 1975:5] [Daate trygkesovvi goh NOU 1975:5] Etter hvert økte søknaden til hagebruksskolen igjen og det begynte å bli trangt for reindriftsskolen. Ohtseme haakeneburrie-skuvlese stuerebe sjidti juktie sijjie båatsejieleme-skuvlese gaartjeni. Det var et utbredt ønske om å flytte skolen til et mer typisk reindriftsområde, men det var flere forslag om hvor den burde ligge. Jijnjesh vaajtelin edtji skuvle båatsoeburrie-dajvese juhtedh. Det var forslag om i alle fall Røros, Snåsa, Målselv, Kautokeino og Tana. Raeriestimmieh lin: Plassje (Røros), Snåase, Málatvuopmi (Målselv), Goevtegeajnoe jih Deatnu. I 1977 satte Landbruksopplæringsrådet ned et planutvalg for Statens reindriftsskole, og jeg blei leder for dette. Laanteburrie-øøhpehtimmie-raerie jaepien 1977 plaane-moenehtsem båatsoejielemen gaavhtan tseegki, jih manne dihte åvtehke desnie. Ved sida av å se på reindriftsskolens miljø og plassering skulle vi vurdere behovet for reindriftsopplæring og foreslå ny læreplan, vurdere behovet for lærerkrefter og undervisningsmidler. Mijjieh edtjimh giehtjedidh magkarinie byjresisnie båatsoeeburrie-skuvlese bøøremes. Lissine edtjimh aaj daerpies-voetem vierhtiedidh båatsoeburrie-skuvlen gaavhtan jih aaj orre learoe-plaanem juhtiemasse biejedh. Vi gjorde grundige undersøkelser, bl.a. intervjua sekretæren for utvalget 21 tidligere elever. Mijjieh radtjoes laakan barkimh, soptsestimh moenehtsen sekretærine jih aaj 21 learohkigujmie mah lin skuvlesne aerebi vaadtseme. Utvalget gikk inn for 1-årig grunnkurs + 1-årig fagkurs, samt mulighet for brevkurs og diverse voksenopplæringskurs. Moenehtse raeresti alkoe-kuvsjem jih faage-kuvsjem mah edtjin gåabpatjahkh aktem jaepiem juhtedh. Vi utreda tre forskjellige modeller for skolen; Mijjieh golme sjiere skuvle-movdellh vuesiehtimh; helt sjølstendig skole, tilknytning til en annen skole og tilknytning til et reindriftssenter, uten at vi klarte å samle oss om noen klar konklusjon. jijtjh-reereme skuvle, skuvle mij jeatja skuvlese veadtaldihkie jih skuvle mij edtji båatsoejieleme-jarngen lihke barkedh. Vi blei heller ikke enige om plasseringa, men delte oss på flere alternativer. Idtjimh siemes sjidth daej aamhtsi bijre jallh gusnie skuvle edtji tseegesovvedh. Mijjen aarvoeh lin juakaldihkie. (Foto: Loyd Villmo) (Guvvie: Loyd Villmo) Ulike fagkurs Sjiere kuvsjh ovmese faagine – Allerede våren 1968 arrangerte jeg det første fagkurset for ansatte i reindriftsetaten. – Gijren 1968 manne dam voestes kuvsjem juhtiehtim dejtie guhth båatsoejieliemisnie barkeminie. Her blei tatt opp ulike fagområder som lappefogdene og deres folk arbeidet med. Daesnie digkiedimh faagi bijre mejtie fåvhta jih altese almetjh stuvrin. Det kunne være ulike tekniske anlegg, skatte- og avgiftssaker m.m. Jeg brukte også å invitere ledelsen i NRL til disse tjenestemannskursene. Teknigke-barkoesijjiej bijre bievnesh vadtasovvin, skaehtij jih maaksoe-aamhtsi bijre j.n.v. Provhkim aaj NBR-em bøøredh dagkaridie kuvsjide. Jeg engasjerte også eksperter utenfra som forelesere. Maahtoe-guedtije håalenierh bæjngoelistie, bøøresovvin kuvsjine buerkiestalledh. Det blei inntil 1979 avholdt årlige tjenestemannskurs. Aerebi jaepien 1979 lin dagkeres kuvsjh daamhtsh akten aejkien jaepesne. Det siste var våren 1979, da lyktes det for meg å få arrangere et felles tjenestemannskurs for Norge og Sverige. Minngemes gijren, jaepien 1979, lin lihtsegh dovne Sveerjeste jih Nøørjeste kuvsjesne meatan. Det viktigste var likevel fagkurs for reindriftssamene. Vihkelommes lin læjhkan kuvsjh båatsoesaemide. Det var så mye nytt som kom i disse årene. Dan jijnje orre daej jaepij bøøti. Innføring av momsen fra 1970 og direkte ligning fra 1972 medførte et enormt veiledningsarbeide. Jaepien 1970 momse bøøti jih driekte beetneh-vierhtie-kriebpesjimmie bøøti jaepien 1972. Jeg begynte allerede i 1969, gjennom Reindriftsnytt, å forberede innføringa av momsen. Båatsoesaernien tjirrh manne joe jaepien 1969 ryøjredim guktie momsine giehtelidh. Jeg hadde et nært og positivt samarbeide med fylkesskattekontorene, seinere også med avgifts- og skattedirektoratene. Mov lij hijven ektesvuekie-barkoe fylhkesskaehtie-kontovrigujmie, mænngan aaj gujmie. Til å begynne med var fylkesskattekontorene i tvil om hvordan de skulle forholde seg til både moms og direkte ligning i reindriften. Voestes gietjeste lij geerve fylhkesskaehti-kontovride daejredh guktie edtjin dåemiedidh dovne momsine jih skaehtine båatsoejieliemistie. Jeg utarbeidet en avgiftsnøkkel for reindriften og utga et spesialhefte av Reindriftsnytt om merverdiavgiften. Manne «maaksoetjoevtenjem» (avgiftsnøkkel) båatsoejielemen gaavhtan tjeelim jih aaj sjiere tjaalegem Båatsoeburrie-saernesne (Reindriftsnytt/Boazodoalloođđasat) momsen bijre. Dette blei bl.a. innkjøpt av fylkesskattesjefen i Finnmark i flere hundre eksemplarer til bruk av de lokale ligningssjefer i vegledningsarbeidet. Finnmarken åvtehke skaehtie-kontovresne jijnjh dejstie øøsti jih dejtie viehkine juakedi dejtie jeatja kontovride. Tidligere hadde reindriftssamene blitt prosentlignet. Dette systemet lå til rette for å oppgi for lavt reintall. Aerebi lin saemieh skaehtiem maakseme prosenti mietie, mohte destie bøøti ihke naaken neebnin vaenebh bovtsh ennh reaktah. Det hadde også en produktivitetshemmende virkning. Daej njoelkedassi gaavhtan båatsoejielemasse buerebe sjidti. Gjennom 70-årene arrangerte vi en rekke kurs i regelverk og regnskapsføring for reindriftssamer, samt aktuelle driftskurs. Båetije jaepiej, 70 taali, gellie kuvsjh øørnesovvin, dovne eadtjalgehtedh laaki- jih budsjetti bijre daajroem dåastodh. Det blei en mengde skattekurs og regnskapskurs og dessverre gikk disse på bekostning av de reine fagkursa. Aaj kuvsjh guktie båatsoejielemem juhtiehtidh øørnesovvin. Læjhkan jijnjemes kuvsjh skaehtiej- jih budsjettij bijre sjidtin. (Foto: Loyd Villmo) (Guvvie: Loyd Villmo) I slutten av 1960-tallet kom snøskuteren for fullt som det viktigste tekniske hjelpemiddel i reindrifta. Minngemes jaepiej 1960, skuvtere bøøti goh bøøremes teknigke-viehkie. Men få av brukerne var videre motorkyndige. Mohte eah lin man gallesh væjkeles motovride gietedalledh. Ved et meget positivt samarbeide med rektor og lærere ved Statens maskinprøvebruk på Sortland arrangerte vi kurs for reindriftssamene i bruk og stell av skutere. Viehkiem åadtjoejimh rektovreste jih lohkehtæjjiste guhth lin barkeminie Suortesne (Sortland) gusnie. Desnie kuvsjh øørnin båatsoesaemide, guktie åadtjoejin lieredh skuvteridie provhkedh jih dåvvodh. Det første skulle være i Kautokeino, på yrkesskolen. Voestes kuvsje edtji Goevtegeajnosne årrodh, barkoeskuvlesne. Kurset var avertert og gjort kjent, men ingen møtte opp. Gaajhke lij riejries, mohte idtji gie båetieh. Vi måtte gå ut på bygda og snakke med folk, slik fikk vi samla 5–6 deltakere til et tre dagers kurs. Tjoeverimh voenese vaedtsedh, almetjigujmie soptsestalledh jih nimhtie tjøønghkimh vijhte, govhte guhth lin meatan golme biejjieh. Deretter reiste vi videre til Karasjok, der møtte folk fulltallig opp. Dan mænngan Karasjokese vøølkimh jih desnie jijnjh almetjh bøøtin. Det var ikke bare reineierne som trengte kurs i bruk og vedlikehold av snøskuter. Idtjin ajve saemieh dagkeres maahtoe-kuvsjh skuvteri bijre daarpesh. Det gjorde også offentlige tjenestemenn, og vi arrangerte kurs for lappefogdkontora. Aaj almetjh byjjes kontovrine kuvsjh daarpesjin guktie mijjieh aaj kuvsjh fåvhtaj-kontovride øørnimh. Så holdt vi kurs for slaktere, bl.a. i Snåsa. Kuvsjh aaj slaaterdæjjide, akte dejstie Snåasesne. Ei stund var tanken at Bøndenes Salgslag skulle overta all slakting, men jeg mente at reineierne burde ha kontroll over slaktinga sjøl. Akten aejkien lij aarvoe ihke Bøndenes Salgslage dihte edtji oktegh slaaterdimmiejgujmie giehtelidh, mohte manne vienhtim bøøremes saemieh jijtsh dejgujmie øørnin. Jeg hadde flere fagassistenter, to av dem var Per Mathis Skum og Anders M. Eira. Mov lim viehkiehtæjjah, gøøkte dejstie ligan Per Mathis Skum jih Anders M. Eira. Når vi hadde kurs i Finnmark fungerte de som tolker. Gosse kuvsjh Finmarkesne, dellie dah guaktah jarkoestigan. Jeg har ikke oversikt over hvor mange kurs vi avvikla totalt i løpet av årene fram til jeg slutta i stillingen i 1979, men det var flere titalls kurs med flere hundre deltakere. Manne daejnie barkojne orrejim jaepien 1979. Man gellie kuvsjh mah øørnesovvin, im raakte daejrieh, mohte gellie luhkie gujht jih gellie tjuetie almetjh meatan. Kursene hadde en varighet av 3–5 dager. Fierhte kuvsje lij 3–5 biejjieh. Hvert år hadde jeg også et ukeskurs i beitegransking for elevene på reindriftsskolen. Fierhten jaepien lij aaj gåatome-giehtjedimmie-kuvsje båatsoeburrie-skuvlesne. Dan gåhkoe lij akte våhkoe. Jeg var i instruksen pålagt å drive med driftsplanlegging, men dette var en umulighet, også når det gjaldt undervisning i driftsplanlegging og reindriftsøkonomi, så lenge vi helt manglet økonomiske og tekniske data fra reindriften. Mov instruksesne aaj tjåadjoeji edtjim vuesiehtidh guktie båatsoejielemem soejkesjidh mohte dihte lij geerve juktie limh eevre namtegh dej daatah mah båatsoejielemen økonomiese- jih teknigkese veadtaldihkie. For driftsplanleggingen var det også veldig viktig med kjennskap til beitekapasiteten innenfor de enkelte reinbeitedistriktene. Jis båatsoejielemem soejkesjidh dellie vihkeles daejredh guktie gåatome-ståaroe dej ovmese dajvine. Jeg drev derfor en omfattende beitegransking. Eadtjohke laakan gåatomem giehtjedim. Dette var også nødvendig i undervisningssammenheng. Daate aaj vihkeles øøhpehtimmien gaavhtan. Jeg finner grunn til å understreke mitt nære og positive samarbeide med ledelsen i NRL i alt mitt nybrottsarbeide, på alle fagområder. Sijhtem sievestidh man buerie munnjien orreme NRL-ine ektine barkedh gaajhki faagedajvine. Jeg vil spesielt framheve ledere som Paul Fjellheim, Anders Oskal og Johan J. Eira, samt tidligere formann Anders Bær, men også andre i ledelsen, sekretariatet og lokallagene. Tjoeverem jøøvlehtidh åvtehkh goh Paul Fjellheime, Anders Oskal, Johan J. Eira jih aerebi åvtehke Anders Bær. Jeatja lihtsegh ståavrosne, sekretariatesne jih lihtsegh dej ovmese byjresisnie leah aaj buerie viehkine orreme. Andre artikler i Samisk skolehistorie 2 Jeatjah tjaalegh gærjeste Saemien skuvle-vaajese 2 Vinneren av plakatkonkurransen er kåret / Arbeidet mot mobbing / Opplæring / Forsiden - Sametinget Plakaategaahtjemen vitnije lea nommehtamme / Manifeeste irhkemen vööste / Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Vinneren av plakatkonkurransen er kåret Plakaategaahtjemen vitnije lea nommehtamme I anledning Manifest mot mobbing utfordret Sametinget samiske barn og unge til å delta i en plakatkonkurranse. Kampanjen sjïekenisnie Manifeeste irhkemen vööste Saemiedigkie heesti saemien maanah jïh noerh meatan årrodh aktene plakaategaahtjemisnie. Da fristen gikk ut var det kommet inn forslag fra elever på alle klassetrinn og fra ti ulike skoler. Gosse mierie nåhki dellie raeriestimmieh lin båateme learoehkijstie gaajhkine daltesinie jïh luhkie joekehts skuvlijste. To heldige skoleklasser gikk av med seieren: Göökte aavrehke skuvleklaassh vitnijinie sjïdtin: - Først av alt vil jeg berømme alle de som sendte inn bidrag til konkurransen. - Uvtemes sïjhtem gaajhkesidie garmerdidh mah plakaatem gaahtjemasse seedtin mijjese. Elevene har alle lagt inn mye arbeid i dette og det var en tøff jobb å kåre en vinner blant alle de fine plakatene, uttaler sametingsråd Silje Karine Muotka. Learohkh leah jïjnjem daejnie barkeme jïh lij akte geerve barkoe aktem vitnijem nommehtidh dej tjaebpies plakaati gaskem, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Hun mener det er gledelig å se det store engasjementet mot mobbing blant elevene. Dïhte tuhtjie sjollehke vuejnedh dam stoerre eadtjohkevoetem irhkemen vööste learohki luvnie. - Vi mener alle barn og unge har en rett til oppvekst- og læringsmiljøer fri for mobbing og trakassering. - Mijjieh vïenhtebe gaajhkh maanah jïh noerh reaktam utnieh byjjenimmiem jïh lïerehtimmiem åadtjodh aktene byjresisnie gusnie irhkeme jïh trïegkenasse eah gååvnesh. Det er godt å se at barna engasjerer seg i dette temaet, for mobbing er noe som angår alle. Hijven vuejnedh maanah ïedtjem utnieh daan aamhtesen bïjre, juktie irhkeme lea gaajhkesi bïjre. Voksne som barn. Geerve almetjh goh maanah. Vinnerplakatene vil bli brukt i Sametingets arbeid mot mobbing nasjonalt og lokalt. Vitnijeplakaath sijhtieh åtnasovvedh Saemiedigkien nasjovnaale jïh voenges barkosne irhkemen vööste. I år som tidligere år deltar Sametinget i den nasjonale kampanjen Manifest mot mobbing. Daan jaepien goh aarebi jaepiej Saemiedigkie lea meatan dennie nasjovnaale kampanjesne Manifeeste irhkemen vööste. I juryen satt sametingsråd Silje Karine Muotka, leder for Sametingets oppvekst- omsorgs- og utdanningskomité Ellinor Marita Jåma, sametingsrepresentant og Sametingets medlem i juryen for Dronning Sonjas skolepris Johan Vasara og medlem i Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) Jon-Christer Mudenia. Juryesne saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka, Saemiedigkien byjjenimmie- hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtsen åvtehke Ellinor Marita Jåma, saemiedigkietjirkije jïh Saemiedigkien lïhtsege juryesne Trööhnege Sonjan skuvlebaalhkese Johan Vasara jïh lïhtsege Saemiedigkien noerepolitihkeles moenehtse (SUPU) Jon-Christer Mudenia. Vinnerbidraget fra Karasjok skole er laget av 2 A. 2A lea vitnijeplakaatem dorjeme Karasjok skuvleste. Vinnerbidraget fra Gyllenborg skole er laget av 6 B. 6 B lea vitnijeplakaatem dorjeme Gyllenborg skuvleste. Voksenopplæring Geervelïerehtimmie Voksne som ikke har fullført grunnskole, har rett til tilpasset grunnskoleopplæring. Nyhet | publisert, oppdatert Geerve almetjh mah eah leah maadthskuvlem illeme, maehtieh reaktam utnedh sjïehtedamme maadthskuvlelïerehtimmiem åadtjodh. I følge o pplæringslovens § 4A-1 har voksne som ikke har fullført grunnskole, rett til tilpasset grunnskoleopplæring, og etter opplæringslovens § 4A-3 har voksne rett til videregående opplæring fra og med det året de fyller 25 år. Ööhpehtimmielaaken § 4A-1 mietie geerve almetjh mah eah leah maadthskuvlem illeme, reaktam utnieh sjïehtedamme maadthskuvlelïerehtimmiem åadtjodh, jïh ööhpehtimmielaaken § 4A-2 mietie geerve almetjh reaktam utnieh jåarhkelïerehtimmem åadtjodh dan jaepien raejeste dah 25 jaepieh illieh. Det er kommunens og fylkeskommunens plikt å sørge for grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne. Tjïelten jïh fylhkentjïelten lea dïedte maadthskuvlelïerehtimmiem jïh jåarhkelïerehtimmiem hoksedh geerve almetjidie. Samiske språksentre tilbyr kurs i samisk språk. Samiske språksentre tilbyr kurs i samisk språk. Samisk Studieforbund (SOL) tilbyr den samiske befolkningen voksenopplæring. Saemien Studijesiebrie (SOL) geervelïerehtimmiem faalehte saemien årroejidie. De organiserer kurs i samisk språk, samisk håndverk, naturbruk og i andre samiske kulturemner. Dah kuvsjh öörnedieh saemien gïelesne, saemien vætnosne, eatnemeåtnosne jïh jeatjah saemien kultuvreïebnine. Andre aktører som gir tilbud i samisk for voksne, er samiske videregående skoler, e-skuvla, høgskoler og universiteter. Jeatjah aktöörh mah faalenassem saemien gïelesne geerve almetjidie leah saemien jåarhkeskuvlh, e-skuvla, jïlleskuvlh jïh universiteeth. Vold mot kvinner – et globalt og lokalt problem / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Vædtsoesvoete nyjseni vööste – akte abpeveartenen jïh lïhkemes dåeriesmoere / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Vold mot kvinner – et globalt og lokalt problem Vædtsoesvoete nyjseni vööste – akte abpeveartenen jïh lïhkemes dåeriesmoere 7 av 10 kvinner verden over vil i løpet av livet oppleve vold. 7 10 nyjsenijstie abpe veartenisnie sijhtieh vædtsoesvoetem dååjredh sijjen jieliedisnie. Hvert år blir mellom 500 000 og 2 millioner kvinner offer for menneskehandel. Fïerhten jaepien gaskem 500 000 jïh 2 millijovnh nyjsenh skaarese sjïdteme almetjeåesiestimmeste. Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 år. Mahte 50 prosenth gaajhkijste seksuelle daaresjimmijste dorjesuvvieh nïejti vööste nuelelen 16 jaepieh. 25. november er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Gålkoen 25.b. lea EN:n gaskenasjovnaale biejjie juktie vædtsoesvoetem nyjseni vööste nåhkehtidh. Sametingsrådet vil bruke denne dagen til å sette søkelys på vold mot kvinner som globalt problem, og som finner sted i alle samfunn og kulturer. Saemiedigkieraerie sæjhta daam biejjiem nuhtjedh tjoevkesem bïejedh vædtsoehvoetese nyjseni vööste goh akte abpeveartenen dåeriesmoere, jïh mij gaajhkine siebriedahkine jïh kultuvrine heannede. Urfolkskvinner er overrepresentert som ofre for vold. Aalkoealmetjenyjseni gaskem lea jienebh mubpijste mah vædtsoesvoetem dååjroeh. Volden skjer i nære relasjoner og fra representanter fra majoritetssamfunnet. Vædtsoesvoete dorjesåvva lïhke ektiedimmine jïh tjirkijijstie jienebelåhkoesiebriedahkeste. Rapporter fra urfolksområder i Sør- Amerika, Asia og Nord-Amerika forteller om overgrep mot kvinner både fra majoritetssamfunnet og innad i urfolkssamfunnet. Reektehtsh aalkoealmetjedajvijste Åarjel-Amerijhkeste, Asijeste jïh Noerhte-Amerijhkeste daaresjimmiej bïjre nyjseni vööste soptsestieh, dovne jienebelåhkoesiebriedahkeste jïh aalkoealmetjesiebriedahken sisnjelen. Denne problematikken ble viet stor oppmerksomhet under FNs urfolkskonferanse i september 2014. Daate dåeriesmoere stoerre tsåatskelesvoetem åadtjoeji EN:n aalkoealmetjekonferansesne skïereden 2014. Statene erkjenner at vold mot kvinner er et samfunnsproblem som bremser all annen utvikling i urfolkssamfunnene. Staath meatoeh vædtsoesvoete nyjseni vööste lea akte dåeriesmoere siebriedahkesne mij gaajhkem jeatjah evtiedimmiem heerrede aalkoealmetjesiebriedahkine. Det er derfor all grunn til å sette dette på den politiske urfolksagendaen. Dan åvteste dle joekoen vihkeles daam bïejedh dan politihkeles aalkoealmetjeagendese. Et viktig bidrag for å stoppe vold og undertrykking er å gi kvinner utdannelse. Akte vihkeles dåarjoe juktie vædtsoesvoetem jïh daaresjimmiem nåhkehtidh lea nyjsenidie ööhpehtimmiem vedtedh. Utdannelse gir økonomisk uavhengighet og kunnskap til å treffe egne livsvalg. Ööhpehtimmie ekonomeles frijjevoetem jïh daajroem vadta jïjtsh veeljemh jieliedisnie darjodh. I den forbindelse er tildelingen av årets fredspris til Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi viktige bidrag. Daan sjïekenisnie daan jaepien raeffiebaalhka Malala Yousafzaise jïh Kailash Satyarthise vihkeles dåarjoeh. Men vold i nære relasjoner er også et samfunnsproblem i det samiske samfunnet. Men vædtsoesvoete lïhke ektiedimmine lea aaj akte siebriedahkedåeriesmoere saemien siebriedahkesne. All krenkelse av samiske kvinner og jenter av seksuell og voldsmessig karakter, er uakseptabelt. Ij edtjh naan såarhts mïedtelimmieh saemien nyjsenijstie jïh nïejtijste mah leah seksuelle jallh vædtsoesvoetine luhpiedidh. Vi trenger tydelige samiske talspersoner som taler dette budskapet både i skole, ungdomsmiljø og samfunnsorganisasjoner. Mijjieh daarpesjibie tjïelke saemien håalijh mah daam dïjrem soptsestieh dovne skuvlesne, noerebyjresinie jïh siebriedahkesiebrine. Hjelpeapparatet må bli flinkere til å spørre om kvinner utsettes for vold og tørre å gi inn i dette følsomme teamet. Viehkieabparaate tjuara væjkalåbpoe sjïdtedh gihtjedh mejtie nyjsenh vædtsoesvoetem dååjroeh jïh doestedh dan aamhtesen bïjre tjaangedh gusnie dan jïjnjh domtesh. Det har vært og er fremdeles tabubelagt å erkjenne at det skjer voldsovergrep i eget liv og blant mennesker man har et nært forhold til. Aarebi jïh annje lea akte tabue bæjhkodh vædtsoesvoete lea jïjtse jieliedisnie jïh almetji gaskem mejtie aktem lïhke ektievoetem åtna. Det må derfor aldri være tvil om at det er voldsutøveren som bærer ansvar for overgrepet, og aldri offeret selv. Dan åvteste ij gåessie gænnah tjoerh juerie årrodh dïhte mij vædtoesvoetem dorje lea dïhte mij dïedtem åtna daaresjimmien åvteste, jïh ij gåessie gænnah dïhte mij vædtsoesvoetem dååjroe. Vold mot kvinner er ikke en privatsak. Vædtsoesvoete nyjseni vööste ij leah akte privaate aamhtese. Det er en kriminell handling som må behandles deretter. Dïhte akte kriminelle dahkoe maam tjuara gïetedidh dan mietie. Sametingsrådet har i vårt forslag til budsjett for 2015 foreslått 450 000 kroner til en undersøkelse som vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Saemiedigkieraerie lea mijjen raeriestimmesne budsjedtese jaapan 2015 raeriestamme 450 000 kråvnah akten goerehtæmman vædtsoesvoeten bïjre lïhke ektiedimmine saemien siebriedahkine. Vi håper med dette å få ny kunnskap om hvordan hjelpeapparatet kan møte voldsutsatte og gi best mulig hjelp. Daejnie mijjieh gegkiestibie orre daajroem åadtjodh guktie viehkieabparaate maahta dejtie dåastodh mah vædtsoesvoetem dååjreme jïh dam bööremes viehkiem vedtedh. Sametingsrådet vil være en samfunnsaktør for å bekjempe vold mot kvinner. Saemiedigkieraerie sæjhta akte siebriedahkeaktööre årrodh juktie vædtsoesvoetem nyjseni vööste nåhkehtidh. La oss stå sammen i dette viktige arbeidet. Baajebe ektesne tjåadtjodh barkosne daennie vihkeles barkosne. Vold mot kvinner / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Vædtsoesvoete nyjsenæjjaj vööste / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Vold mot kvinner 01. mars 2013 Vædtsoesvoete nyjsenæjjaj vööste Sametingsråd Vibeke Larsen deltar på FNs kvinnekommisjon i New York. Saemiedigkieraerie Vibeke Larsen lea meatan EN’n nyjsenekommisjovnesne New York’sne. Tema for årets kvinnekommisjon i FN er vold mot kvinner. Nyjsenekommisjovnen aamhtese EN’sne daan jaepien lea vædtsoesvoete nyjsenæjjaj vööste. -Mange urfolkskvinner i verden opplever vold hjemme og fra offentlige myndigheter, og derfor ønsker vi å løfte temaet under kvinnekommisjonens møte, sier rådsmedlem Vibeke Larsen. – Jïjnjh aalkoelalmetjen nyjsenæjjah veartenisnie vædtsoesvoetem hïejmesne jïh byögkeles åejvieladtjijste dååjrieh, jïh dannasinie sïjhtebe daam aamhtesem nyjsenekommisjovnen tjåanghkosne bæjjese lutnjedh, raerielïhtsege Vibeke Larsen jeahta. FNs kvinnekommisjon begynner mandag 04.mars og varer i to uker. EN’n nyjsenekommisjovne aalka måantan, njoktjen 4. b. jïh göökte våhkoeh ryöhkoe. Kommisjonen skal vurdere hva som er gjort på området, identifisere nye utfordringer, lage internasjonale standarder og utforme ny politikk på områdene likestilling og kvinners rettigheter. Kommisjovne edtja vuarjasjidh mij lea suerkesne dorjesovveme, orre haestemh gaavnedh, gaskenasjovnale standardh darjodh jïh orre politihkem hammoedidh suerkine mïrrestalleme jïh nyjsenæjjaj reaktah. Sametinget deltar i Norges delegasjon som ledes av Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marthe Thorkildsen. Saemiedigkie lea meatan Nöörjen delegasjovnesne gusnie Maana-, mïrrestalleme- jïh ektiedimmieministere Inga Marthe Thorkildsen lea åvtehke. Tabu tema Taabuaamhtese -Vold mot kvinner er også et problem i det samiske samfunn. -Vædtsoesvoete nyjsenæjjaj vööste lea aaj akte dåeriesmoere saemien siebriedahkesne. Det vet vi, men vi har liten kunnskap om det er mindre eller mer enn i resten av samfunnet, sier rådsmedlem Vibeke Larsen. Dam daejrebe, men vaenie daejrebe mejtie vaenebe jallh vielie goh dennie jeatjah siebriedahkesne, raerielïhtsege Vibeke Larsen jeahta. Høsten 2012 utlyste Sametinget og Justisdepartementet sammen et forskningsprosjekt med tittelen: Vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Tjaktjen 2012 Saemiedigkie jïh Justijsedepartemeente ektesne aktem dotkemeprosjektem bæjhkoehtin man nomme lij: Vædtsoesovete lïhke ektiedimmine saemien siebriedahkesne. Det kom ingen tilbud, og derfor utlyses prosjektet på nytt i 2013. Ij naan faalenassh böötin, jïh dan åvteste dle dam ikth vielie bæjhkohte jaepien 2013. -Vi vet at vold i nærerelasjoner er et tabubelagt tema også i det samiske samfunn. -Mijjieh daejrebe vædtsoesvoete lïhke ektiedimmine lea akte taabuaamhtese aaj saemien siebriedahkesne. Det er vanskelig å snakke om og vite at vold skjer innenfor hjemmets fire vegger. Geerve dan bïjre soptsestidh, jïh daejredh vædtsoesvoete hïejmen njieljie vïedtji sisnjeli heannede. Men Sametinget tror at vi aldri vil komme videre med problemet om vi ikke tør å løfte den frem i lyset, sier Larsen. Men Saemiedigkie veanhta mijjieh ibie gåessie gænnah sïjhth guhkiebasse dåeriesmoerine båetedh jis ibie doesth dam tjoevkesasse lutnjedh, Larsen jeahta. -Vi må ha nulltoleranse for vold i nære relasjoner og derfor er sametingsrådet opptatt av å undersøke hvilke faktorer som påvirker utøvelse av vold i det samiske samfunnet. -Ibie tjoerh naan vædtsoesvoetem töölledh lïhke ektiedimmine jïh dan åvteste dle saemiedigkieraerie ojhte sæjhta goerehtidh mah faktovrh mah vædtsoesvoetem sjugnedieh saemien siebriedahkesne. Vi vil også vite mer om hvordan hjelpeapparatet møter samiske voldsutsatte og om det er samisk språk og kulturkompetanse i hjelpeapparatet, sier Vibeke Larsen. Mijjieh sïjhtebe aaj vielie daejredh guktie viehkieabparaate dejtie saemide dååste mah vædtsoesvoetem dååjrieh, jïh mejtie saemien gïele- jïh kultuvremaahtoe viehkieabparaatesne gååvnese, Vibeke Larsen jeahta. FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter James Anaya har trukket fram vold mot kvinner og jenter, utført både av urfolksmenn selv og utenforstående, som en av to spesielt viktige saker når det gjelder menneskerettighetsspørsmål som påvirker urfolk. EN’n sjïerereektije aalkoealmetjereaktide James Anaya lea vædtsoesvoetem nyjsenæjjaj jïh nïejti vööste, maam dovne aalkoealmetjen kaarrh jïh mubpieh dorjeme, åvtese buakteme goh akte dejstie göökte joekoen vihkeles aamhtesijstie gosse lea almetjereaktagyhtjelassi bïjre mah aalkoealmetjidie tsevtsieh. Holdninger Vuajnoeh Sametinget ønsker å arbeide mer med forebygging og holdningsskapende arbeid på dette området. Saemiedigkie sæjhta vielie heerredimmine jïh vuajnoesjugneden barkojne barkedh daennie suerkesne. -Unge samiske kvinner skal vite at de ikke skal måtte finne seg i å blitt slått av sine partnere og unge samiske menn skal vite at det ikke er akseptabelt å slå for å løse konflikter, sier rådsmedlem Vibeke Larsen. -Noere saemien nyjsenæjjah edtjieh daejredh dah eah edtjh töölledh leerhkehtalledh sijjen paarrebielijste, jïh noere saemien kaarrh edtjieh daejredh ij leah luhpie tsaepmedh juktie ovvaantoeh loetedh, reaerielïhtsege Vibeke Larsen jeahta. For mer informasjon: Rådsmedlem Vibeke Larsen, + 47 941 30 116 eller vibeke.larsen@samediggi.no Jis vielie bïevnesh sïjhth: Raerielïhtsege Vibeke Larsen, + 47 941 30 116 jallh vibeke.larsen@samediggi.no I 2010 vedtok FNs generalforsamling å gjennomføre en verdenskonferanse om urfolk i New York i 2014. Konferansen Áltá 2013 er det internasjonale urfolkssamfunnets forberedelse til verdenskonferansen. Jaepien 2010 ENn generaalekrirrie nænnoesti aktem veartenekonferansem aalkoealmetji bïjre tjïrrehtidh New Yorksne 2014. Konferanse Alta 2013 lea dïhte gaskenasjovnaale aalkoealmetjesiebriedahken ryöjredimmie veartenekonferansese. Verdenskonferansen om urfolks rettigheter avvikles 22. og 23. september 2014 i New York, og inneholder to plenumssesjoner, rundebordskonferanser og en paneldebatt. Veartenekonferanse aalkoealmetji reaktaj bïjre öörnesåvva skïereden 22. jïh 23. b. 2014 New York’sne, gusnie göökte stoerretjåanghkoeboelhkh, buertienbïjrebekonferansh jïh akte paneledigkiedimmie. Formål Hensikten med Verdenskonferansen om urfolk 2014 er å dele perspektiver og beste praksis blant stater og i regioner når det gjelder realisering av urfolks rettigheter i tråd med FNs erklæring om urfolks rettigheter. Åssjele Veartenekonferansen aajkoe aalkoealmetji bïjre 2014 lea vuajnoeh jïh bööremes vuekieh staati gaskem jïh regijovnine juekedh gosse lea realiseradimmien bïjre aalkoealmetji reaktijste ENn bæjhkoehtimmien mietie aalkoealmetji reaktaj bïjre. Interaktiv høringsprosess Innen juni 2014 skal det gjennomføres en interaktiv høringsprosess der urfolk, FNs organer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, menneskerettsorganisasjoner, folkevalgte, det sivile samfunnet og nasjonalstatene oppfordres til å komme med innspill til forberedelsene til verdenskonferansen. Interaktijve govlehtimmieprosesse Ruffien 2014 åvtelen akte interaktijve govlehtimmieprosesse edtja öörnesovvedh gusnie haasta aalkoealmetjh, ENn åårganh, dotkeme- jïh ööhpehtimmieinstitusjovnh, almetjereaktasiebrieh, aalmetjeveeljeme almetjh, sivijle siebriedahkem jïh nasjovnaalestaath raeriestimmiejgujmie ryöjredimmide båetedh veartenekonferansese. Handlingsplan for urfolks rettigheter Ifølge vedtaket 21. desember 2010 i FNs generalforsamling (A/RES/65/198), skal verdenskonferansen lede til en handlingsorientert plan for å styrke rettighetene til verdens urfolk. Dahkoesoejkesje aalkoealmetji reaktide Nænnoestimmien mietie goeven 21. b. 2010 ENn generaalekrirresne (A/RES/65/198), dle veartenekonferanse edtja aktem soejkesjem buektedh gusnie dahkoeh gååvnesieh juktie reaktide veartenen aalkoealmetjidie nænnoestehtedh. Kontakt Sametinget og urfolkenes globale koordineringsgruppe (Global Coordinating Goup/GCG) Govlehtallh Saemiedigkie jïh aalkoealmetji abpeveartenen iktedimmiedåehkie (Global Coordinating Group/GCG)