*båajmeds-gåetie, båajmoes	krås  =uvrie
*bïssehtapth-vaarjah bare flt.	uvaskede klær, skittentøy
*ijtje-raadh;, jïjtje-raarh	egenrådig
*iktes tjåenghkies gåatome	beite for hele hjorden samlet
*jamhkas, jamhkoes	mørk (natt); slokket
*jarkelehtedh I, jarkelidh	vende, snu
*jieleme-aejkien	på (den og dens) levetid
*jieleme-biejjieh	levedager
*jiesken, ieskien	nettopp (for kort tid siden)
*jorpesth lïhkemes låhkahtassese, jorpesjh	avrunding til nærmeste tidel
*jorpestidh, jorpesjidh	runde av, gjøre avrunding
*jæjhka, jïjjege	om natten
*jætnasjidh	ligge og hvile
*kaanna, kanne	vel, kanskje
*laahka, laahkoe	tittel, slektskaps- el. svogerskapstittel
*lastes	løvrik
*leanjedh, lïenjedh, *lïengedh IV	gniste, slå gnister
*ledtie-haepkie	spurvehauk
*ledtiehtidh	jakte på fugl
*ledtien-bæjhta	et lite kjøttstykke i låret
*leebpedh VI, lööbpedh	bre ut
*lihtsehkh	kvinneskobånd
*luajhtaridh, luajhtadidh	slippe seg ned, gå ned
*læhka, lahka, læhkoe	hell, lykke
*lïevlebe, leevlebe, lievlebe, löövlebe	tung (om bør o. lign.)
*marhta juelkien	sitte med beina over kors
*marngastidh, marngestidh	vrenge (f.eks. tarm)
*marvele	skrytende, stor på det
*marveles	skrytende, stor på det
*marvelostedh V	bli stor på det, bli skrytende
*moere-tjåalhka	hakkespett
*moere-tjöölhke, moere-tsöölhke	hakkespett
*munnien-plienie	eggeskall
*mïektjes, mïetskes	surråtten, råtten
*nahkedh  IV, nåhkedh	avta, ta slutt, bli avfeldig
*njævka, gaahtoe, njavka	katt
*oddestidh, orrestidh	fornye; gjenta
*ohtjemidh	bli mindre
*oktegs, aktegs	ensom
*opmeds-jahte	stor epidemi
*paangke	blodpannekake
*pråavedh IV, råavedh	grynte sterkt
*præjjadidh, pryöjjadidh	bry seg om
*raajda, raajroe	raide
*raajresen-njieptjie	trappetrinn
*raejkiemdidh, raejkiedidh	gjøre hull i
*raejrie leagkese	det lyner
*raejrien-stïevhke	regnbue
*ravkedh III	gry av dag
*ravkedidh	begynne å gry av dag
*ravkoe	daggry  (om våren)
*ravra	ball
*ravram leekedh	slå ball
*ravrastalledh IV	slå ball
*reakasidh, reakastidh	bli født
*reakastoevedh IV	bli født
*reakta, 2. reaktoe	rett (sannhet)
*reakta, 3. reaktoe	riktig, ordentlig, på rett vis
*reava = ruava	nepe, kålrabi
*reave = rïeve	rev
*reevre, röövre	gevær, børse
*rievtie, ruevtie	jern, verktøy av jern
*rijdedh I, VI, rijredh	ride
*rijsie-daasta	komet
*rinngan	snart
*rååjnesjæjja, ryöjnesjæjja	gjeter
*saejdie, 2. saejrie	sei (fisk)
*saejrieridh, saejriedidh	gjøre ondt, verke, smerte
*saevlie	grovkornet snø
*sjamparidh	falle over ende
*sjyöjkedidh, syöjkedidh	strekke seg
*skrovde-gapta, skrovre-gaeptie	kofte av klede
*skuajhtehke, skåajhtehke	snartenkt, som oppfatter raskt
*skåeddie, skåerrie	røytet og barket skinn
*spaajhtere	fakkel
*stuara, ståaroe	størrelse
*sylle, sïlle	skritt, favn
*såada, såara, fæjroe	fyrstikk, treflis
*såanga-heaje, såangoe-hïeje	festerøl, forlovelsesfest
*sïlpe-laave	hengeløv
*tjeevredh VI	mase på
*tjeevreme	masing
*tjijhtjehke, *tjyjhtjehke, tsyjhtsehke	spurv, meis, småfugl
*traskesjidh	snøfte, pruste (om dyr)
*tseepkedh VI, tsööpkedh	brekke av; veksle (penger)
*tsoknge, tsupmie, tsukngie, *tjoknge	tåke el. snøyr
*vaadese, vaarese	vadmel
*vaajaldidh, *våajaldidh, åajaldidh	glemme
*vaarah flt., vaaroeh	handelsvarer
*vaarjasjidh, vuarjasjidh	se etter, se på, betrakte
*vaarrijïhtjedh IV, vaarrijahtjedh IV	begynne å gå fort, springa
*veagke, vïegke, vïedtje	vegg
*vesties-ligke hopsoe	det lukter  vondt
*voelkove	avreise
*vualamidh, vualanidh	komme lavere, dale
*vååjeldehtedh I, åajaldehtedh	glemme
*væjdere, væjrere	jeger, veidemann
*vïetke, vïerhke	verktøy
*åajja, 1. åejjie	hode
*åajja, 2. åejjie	hodestykket
*åajja, 3. åejjie	rund fjelltopp
*åajja, 4. åejjie	overhode
- jalleskuvle, - jolleskuvle, almetji jïlleskuvle	folkehøgskole
- laage, saemie-laake	sameloven
-burrie, v.g. båatsoeburrie, -buerie	drift
-jïlloe	leie, seng
-laage, maadth-laake	grunnlov
-rijhkijste, ålkoelaantijste	utlandet ( fra)
-rijhkine, ålkoelaantine	utlandet ( i )
-öörnegh, dåarjoe-öörnege	støtteordninge, -r
1 gilledidh	legge seg over ende
1*jöörtedh VI	begrave
1. asve	sterk følelse av uhygge
1. barkoe	arbeid
1. bertedh I	stable opp; stille opp
1. bissiehtidh	steke lenge; varme føttene
1. bïjle	bil
1. darjoehtidh	la gjøre
1. duvvege	utpå fjorden; kysten
1. goepedh IV	sy  så sømmen kommer ut (når en syr overstykket, sammen med resten av skoen), altese
1. hajkedh IV	løpe, springe
1. lahtese, lahtes	benevnelse, ord, uttrykk
1. lïerehtimmie	praksis
1. lïjme = lijmie	lim
1. maaje	avstand
1. maaje	et stykke vei
1. maaje	langt (borte)
1. maaje	tidsrom
1. man	1. gen. av mij:
1. muevie	tvilsomt, usikkert
1. mïelke	bringe, bryst
1. naehkie	skinn
1. naevlieh	bolter
1. naskoehtidh, naskahtidh	forstyrre, erte, plage
1. neblie	liten fjellnuve, liten steinrøys
1. nåhkedidh	minke, bli færre, stadig avta
1. orrijidh	slå seg ned
1. reaktoe	rett (sannhet)
1. roepedidh	klø seg
1. saehpie	galle
1. saejrie	sår
1. sjïehtedh IV	passe, være høvelig
1. slåahte	slott
1. soptses; komp. soptsesåbpoe	flink til å snakke, snakksom
1. stilledh VI	tilsi, sette noen, påby
1. stilleme	bud, påbud
1. sïektjedh IV	lure, spionere på
1. tjaeledh I	skrive
1. tjihtedh I, VI	kile fast, sette kile i
1. tjåervie	horn
1. tjöödtjehtimmie-sijjie	holdeplass
1. tjöönghkedh VI	sanke, plukke, samle
1. tsiehkie	hakk, skåre; ti (rein)
1. vaaksjodh II	undersøke, se til
1. vihtesjimmie	attest, bevis, vitnemål
1. vuesiehtimmie	utstilling, visning
1. ööhpetimmie	læring, opplæring
2. barkoe	yrke
2. beetsuve = beetse	furuskog, furumo, furuholt
2. bertedh I	blø
2. bissiehtidh	ha dårlig varme når man steker
2. bïjle	isøks, ispil
2. darjoehtidh	gjøre opp (fisk)
2. duvvege	due
2. dåhkasjidh	passe til noe
2. goepedh IV	klø
2. gïehtjedidh mejtie dåhkesje	teste, prøve
2. hajkedh IV	kaste
2. lïerehtimmie	øvelse
2. lïjme	lime
2. maaje	egentlig
2. maaje	endelig, heldigvis
2. maaje	riktignok
2. maaje	selv om, skjønt, enda
2. man	2. hvor; (ikke) så, (ikke) noe
2. muevie	fint støv
2. mïelke	kjøl, bunnfjel i pulk
2. naehkie	fiskehode
2. naevlieh	skruer
2. neblie	liten gutt el. pike
2. nåhkedidh, nahkedidh	være søvnig, døse
2. orrijidh	slutte
2. sjïehtedh IV	passe til noe
2. slåahte	slåttonn, slått
2. stilledh VI	fôre (dyr)
2. stilleme	mandat
2. sïektjedh VI	overvåke
2. tjaeledh I	risse inn
2. tjihtedh VI	kile vekk; fortrenge, sprenge
2. tjåervie	krone (mynt)
2. tjöödtjehtimmie sijjie	parkeringsplass
2. tjöönghkedh VI	organisere
2. tsiehkie	punkt
2. vihtesjimmie	markering
2. vuesiehtimmie	forestilling
2. ööhpetimmie	utdanning
2. öörnedh	ordne med, forvalte, styre
2.*saehpie	bonde
3. darjoehtidh	gjøre seg til
3. lahtese	innlegg
3. neblie	liten lue
3. soejvenasse, soejvenes	skyggebilde (ond) ånd
3. stilledh VI	oppfordre
3. sïektjedh VI	spionere
3. tjaeledh I	snitte opp (skinnet under flåing)
3. tsiehkie	grad
3. vuesiehtimmie	eksempel
3. öörnedh	organisere
4 gaske?, akte taale 0, 3 jïh 0	3 og 0, 4, et tall mellom 0
4. bihkedimmie, tjilkeme	utredning
4. lahtese	ord
4. stilledh VI	pålegge noen, pålegge
4. vuesiehtimmie	referanse
5. lahtese	kåseri
5. vuesiehtimmie	oppslag
6. bïhkedidh, buerkiestidh, tjilkedh	utrede, forklare
6. lahtese	uttalelse
Aafrika	Afrika
Aarporte	Hattfjelldal
Aejlies Voejkene	Den Hellige Ånd
Australija	Australia
Beerlijne	Berlin
Berlijne	Berlin
Bovdene	Boden
Bryssele	Bryssel
Byjreske- jïh kultuvrevaarjelimmiegoevtese	Miljø- og kulturvernavdelningen
Byjreskebïevneselaake	Miljøinformasjonsloven
Båatsoelaake	Reindriftsloven
Bïenje-laemtjie	Store Bjørn (stjernebilde)
Bïenjedaelie	Funæsdalen
CDe	CD
Danmarhke	Danmark
EE, Europan Ektiedimmie	EU –Europeiske Union
EE, Europan Ektiedimmie	EU, Europeiske Union
EE, Europan Ektiedimmie	Europeiske Union, EU
EN’n jollekommisære baataræjjide	FN’s høykommisær for flyktinger
Eengerdaelie	Engerdal
Eenglaante	England
Elmien aehtjie	Himmelske far
Englaanten parlameente	Engelsk parlamentet
Europa	Europa
Evk, Evtiedimmien krirrie	Frp), partiet ( fremskritts –partiet
Evtiedimmienkrirrie	Fremskrittspartiet
Frankfurt-parlameente	Frankfurtparlamentet
Frankrijhke	Frankrike
Gaala	Grane
Geneve	Genevia
Guovdageaidnu	Kautokeino
Gårroebielien krirrie	Venstre
Gårroebielien krirrie, G	partiet (venstre, V)
Gærja- jïh bïevnesegoevtese	Bibliotek- og informasjonsavdelningen
Gïelegoevtese	Språkavdelningen
Hedmarhke	Hedmark
ILO-konvensjovne	ILO - konvensjonen
ILO-konvensjovne	ILO-konvensjonen
Indonesija	Indonesia
Islaante	Island
Jollemesreakta	Høyesterett
Jueresne –	(er) i tvil, har ikke tatt beslutning
Juerie –	tvil, tvilrådig
Jupmele	Gud
Jïjjegåårtesebiejjie	midnattssol
Kaalifornija	California
Kristegassjhbielien krirrie	Kristelig Folkeparti
Kristegassjhbielien krirrie, KrG	parti (Kristelig Folkeparti KrF)
Kultuvre- jïh jielemegoevtese	Kultur- og næringsavdelingen
Lombardije	Lombardia
Luvliemearoe	Østersjøen
Magna Charta	Magna Charta
Moeresmöölhkeme	tremasse
Mongolija	Mongolia
Mubpie-åvtehke	Visepresident
Mubpie-åvtehke	visepresident
Nordlaante	Nordland
Nöörje	Norge
Nöörjen Båatsoe Rijhkesiebre, NBR	NRL, Norske Reindriftssamers Landsforbund
Nöörjen Båatsoe Rijhkesiebrie	Norske Reindriftssamers Landsforbund
Nöörjen Båatsoe Rijhkesiebrie, NBR	Norske Reindriftssamers Landsforbund, NRL
Nöörjen barkoebielien krirrie	partiet (Arbeiderpartiet)
Nöörjen barkoebielienkrirrie	Det norske Arbeiderpartiet
Preussene	Preussen
Rijhkebiejjie	Riksdagen
Rocky Mountains	Rocky Mountains
Rööpses Veeljemekrirrie	Rød Valgallianse
Rööpses veeljeme krirrie, RV	partiet (Rød valgallianse; RV)
SAEMIEDIGKIE	SAMETINGET
SIJJIENOMMH	STADNAVN
SV, Sosialistihke gårroebielien krirrie	partiet (Sosialistisk Vensterparti; SV)
Saemie åålmegebiejjie	Samefolkets dag
Saemiedigkie	Sametinget
Saemiedigkie-raerie	Sametingsrådet
Saemiedigkien goevtesh	Sametingets avdelninger
Saemiedigkien mubpie-åvtehke	Sametingets visepresident
Saemiedigkien åvtehke	Sametingets president
Saemiedigkieraerie	Sametingsrådet
Saemielaake	Sameloven
Sardinije	Sardinia
Sjanne	Staaloes navn på bjørnen
Soejkesje- jïh reeremegoevtese	Plan- og administrasjonsavdelingen
Sosialistihke Gårroebielienkrirrie	Sosialistisk Vensterparti
Sovjeten-ektiedimmie	Sovjetunionen
Staaloe	en grym eventyrskikkelse
Stoerebritannija	Storbritannia
Stoeredigkie	Stortinget
Sveerje, Svöörje	Sverige
Tröndelaage	Trøndelag
Venetsije	Venezia
aabbese-gärja	abc-bok
aabpelsinja	appelsin
aadtjen	nylig, nettopp
aagurke	agurk
aahka	bestemor
aahka	mormor, farmor, bestemor
aahkuve	mormor benevne meg, skal farmor
aahpeldimmie	satire
aahtjetje-guaktah	far og sønn, datter
aajhpehtovvedh IV	gi opp
aajja	bestefar
aajja	morfar, farfar, bestefar
aajjuve	morfar benevne meg, skal farfar
aajketje bihkedimmie	innføring
aajkoe-laevieh	søskenbarn, kusiner
aajkohke	søskenbarn, kusiner
aajmoen	seriøst
aajnereerije	eneveldig
aajroe	åre
aalhkagånka	alkekonge
aalhtere	alter
aalke	bru
aalkoe-almetji siebrie	urfolksorganisasjon
aalkoe-almetji åårganisasjovne	urfolksorganisasjon
aalkoe-boerkese	åpningstale
aalkoe-dåarjoe	etableringsstipend
aalkoeboerkese	åpningstale
aalkoedåarjoe	etableringsstipend
aalkove, aalkoe	innledning
aallije	hule i berg
aalnadahke	høydeplatå, høy terreng
aaloe	saft
aaltoe	simle
aaltoen-mielkie	reinmelk
aamhtes-kaarhte	temakart
aamhtese, diejvese	samtaleemne, tema
aamhtesen bïjre	vedrørende (sak)
aamhteseöörnege	saksgang
aamhtsh-reeremsbaelie	saksbehandlingstid
aamhtsh-reerije	saksbehandler
aamhtshreeremsbaelie	saksbehandlingstid
aamhtshreerije	saksbehandler
aanaehpesne	i panikk
aanaehpie	panikk
aananase	ananas
aangkerdimmesgoere	angrefristskjema
aangkerdimmesraaje	reklamasjonsfrist
aanoje	tigger
aantegesluejhteme-prievie	avlatsbrev
aaprijkovse	aprikos
aareds-maalese, aareds-beapmoe	frukost, morgenmat
aaremes, aaremosth	tidligst
aarh-gïjde, aareh-gïjre, aarh-gïjre	tidlig vår
aarhka	muskel
aarhtse	ørn
aarke, aarke-biejjie	hverdag
aarvoe	verdi
aassjoe	hat
aassjoe-laakan	hatefullt
aassjoestidh, aassjoestehtedh I	hate; jage vekk
aate	ting, gjenstand
aath	saker og ting
aatja	torden
aatjan-goengere	regnbue
aatjanbalve	regnbue
aatjandålle	regnbue
aatjangïerese	regnbue
aave	ganske, helt, særlig
aavojne	glad
aavonte	avundsyk
abpe-gaarvoe	overall
abpelohke	renkropp hel
abpere	kant; elvebredd
abpese	genser
abredahke	regntid
abrodh	regne
addisjovne, ektiedimmie	addisjon
advokate	advokat
aegkie	dun, myrull
aegkie-gaptjese	dunteppe
aegkie-goelke	dunhår
aehtj-aahka	farmor
aehtj-aajja	farfar
aehtjie	far
aejhtedh	true
aejhtedh I	true
aejhteles	truende
aejlege	søndag
aejmie	skjærnål, trekantet nål til skinnarbeid
aelhkie	enkel
aelhkie, aalhkije	lettvint, lett
aelhkiedehtedh	forenkle
aelkiehtidh	begynne
aelkiehtidh	organisere
aelkiehtidh, aelkedh	begynne
aelkiehtidh, aelkedh, jåhtajehtedh	starte, starte opp
aellieh nïerh numhtie darjoeh	ikke gjør slik da mann!
aereds-gaarvoe	morgenkåpe
aereds-låvnen	ved morgengry
aereds-låvnese	soloppgang, morgengry
aeredsbiejjie	formiddag
aeredsbiejjie-beapmoeh	lunsj
aerhkie	reinkadaver
aernie	ildsted
aerpiegaerie	kulturarv
aerpiegaerie	kulturarv (arveskål)
aerviedidh	forstå, anta, ane; anslå
aesie	ås
aeskie	eske
aevsie	gevir
ahtjasjidh, åhtjasjidh	mene at man har fått for lite
ajpedh	nakkestikk, stikk
aktanidh, aktanadtedh IV	komme sammen, sette sammen
akte	en
akte-laaketje	ensidig, samme slags
aktegs-reereme	enevelde
akten-juelkien, akth-juelkien	(stå) på ett bein
akti-akti	én for én, én og én
alkabistie, ålkoebistie	litt lenger ute fra
alkalistie, ålkoelistie	utvendig; fra like utenfor
alkene, ålkene, ålkone	ute
alla-lijnie, ålloe-lijnie	ulltørkle, ullsjal
alla-måvhkah, ålloe-måvhkah	ullbukser
alla-tråajja, ålloe-tråajjoe	ulltrøye
alme	alm
almehtjïerte	befolkningsgruppe
almeståvroe, demokratije	demokrati
almetje	menneske; same
almetje-dåehkie	menneskeflokk
almetje-jeananimmie	befolkningsvekst
almetje-krirrie	forsamling av folk
almetjelohkeme	folketelling
almetjen-lïgke	på samevis
almetjereakta	menneskerett
almetjeskuvle	folkeskole
almetjevoete	menneskelighet
almetjevuekie	folkvis
almetjh	publikum, mennesker
almetjijes	folkerik
almetjiveeljeme	folkevalgt
alvehtse, alvehtasse	sjokk
alvehtse, alvehtasse	støkk (sjokk)
ambulaanse	ambulanse
amerikaneri-juelkiejengkere	amerikansk fotball
ameriken kongresse	amerikanske kongressen
ammes-reereme	fremmedstyre
ammesbaakoe	fremmedord
ammesbaakoegærja	fremmedordbok
angkene, ångkene	barn, unge
arkitekte	arkitekt
artihkele	artikkel
askegaske-truerie	menstruasjonsblod
askemaagasijne, askeplaerie	månedsmagasin
asken båeries	en måned gammel
asken gievlie	månering
askeplaerie	månedsmagasin
askes	en måned gammel
askh	månedene
assjaldahke, åssjaldahke	tanke, forehavende
astma	astma
asve	kaldsno
asve	sterk følelse av uhygge
asvedh IV	sno
asvedidh	redsel, grøsse, angst
asvedidh	redsel;, føle uhygge, angst
asvedovvedh IV	bli alvorlig skremt
asvedïhtjedh IV, asvedahtjedh	begynne å føle angst, redsel
asvem leejhkedh	føle frykt, redsel
asvoeh	fryktelig
asyjle-ohtseme	asylsøknad
asyjle-ohtsije	asylsøker
atlaase	atlas
atmosfæære	atmosfære
atome	atom
atomefaamoe	atomkraft
aubergine	aubergine
avte-, åvte-	fram-
avte-baenie, åvte-baenie	fortann
avte-bielie, åvte-bielie	framside; fremre del (av noe)
avtehke	formann
avtem, åvtem	foran; i veien for; før
baahke	varmt
baahke-lyjhkede	varmekjær
baahke-tjaetsie	varmt vann
baahtje	liten gutt
baahtsedh, baahtjedh IV	slippe fram
baahtsege	reinhjerte
baahtseme	oppkoppling
baajh manne åånedem!	unnskyld meg!
baajka, baajkoe	sterk kulde
baakoe	ord, bokstav
baakoe-buerkiestimmie	ordforklaringer
baakoe-guvvie	ordbilde
baakoe-learoe	ordlære
baakoe-tjïerte, baakoe-tjïerth flt.	ordklasse
baakoehtidh	stave
baakoejiehtese	terminologi
baakoste baakose	ord for ord
baakta, baakt, baaktoe	om, forbi, via, ved
baalhka	lønn
baalhkabiejjie	lønningsdag
baalhkadåastoje	lønnsmottaker
baalhkadåastoje, barkoedåastoje	arbeidstaker, lønnstaker
baalhkalissie	lønnspålegg
baalhkatsiehkie	lønnstrinn
baalka	fil, eks. datafil
baalka	sti
baalketje	liten sti
baalledte	ballett
baallånge	ballong
baalte	parallell
baaltese guelie	kveite
baanane	banan
baanghke	bank
baanghke-barkije	bankansatt
baanghke-sïetele	pengeseddel
baanghkekonto	bankkonto
baannane, banaane	banan
baante	belte), bånd (band
baante	bånd, band
baante	bånd, bind
baapalohke	perluggle
baarhkohke	komag av barket lær
baarkaldahke	flette (f.eks. av hår); hårpynt
baarkeldh	flette; flettet
baarkeldh-garhtse	(hår)fletterem
baarkladahkh	fletter
baaroe	våg, båre
baataridh, baateridh	flykte; fjerne seg, løpe vekk
baatarimmie	flukt
baataræjja	flykting
baataræjja	flyktning
badterije	batteri
badtse	fjær
baegkie	grime
baektie	flog, brattberg
baektie jih vuemieraajroe	berg- og dalbane
baelie	tid, stund
baelie-soejkesje	tidsplan
baenie	tann
baenie-badtja	tannkrem
baenie-bearka, baenie-bearkoe	tannkjøtt
baenie-dåvvoje	tannlege
baenie-skubpehke	tannbørste
baeniehealsoesåjhtoe	tannhelsetjeneste
baeniesåjhtoe	tannhelsetjeneste
baerkieldidh	flette sammen
baernie	kjærest, ugift sønn, gutt
baernie	sønn, ungkar, kjæreste, gutt
baersele	forløsning, fødeenhet
baetie	gryte
baetsedh I	bli igjen, bli etter
bagette	bagett
bajhke	avføring, skit
bajhke-bovrege	spyflue
bajjehtidh	hevde
baltastæjja	spøkelse
balve	moln
balvh	moln
bangseme	lepp
barkedh	arbeide
barkeminie	arbetar
barkije	ansatt
barkije	arbeidstaker
barkije/barkijh	ansatt/ –e
barkije/barkijh	arbeider
barkijeklaasse	arbeiderklasse
barkijen-årromesijjie	arbeiderbolig
barkijetjïehtjele	personalrom
barkijh	arbeidskraft
barkijh	personale
barkoe-biejjie	arbeidsdag
barkoe-bienghke	arbeidsbenk
barkoe-goerehtimmie, barkoe-goerehtse	jobbintervjuv
barkoe-lierehtimmie	arbeidspraksis
barkoe-sijjie	arbeidssted arbeidsplass
barkoe-vuekie	-form, - måte, arbeidsmetode
barkoefaalije	arbeidsgiver
barkoefuelhkie	arbeiderfamilie
barkoegoerehtse, barkoegoerehtimmie	jobbintervju
barkoenuepie	arbeidsmulighet
barkoes	arbeidskrevende
barkoeseminaare	arbeidsseminar
barkoesiebrie	arbeiderforening
barkoesijjie	arbeidssted
barkoetïjje	arbeidstid
barkoevoenge	arbeidsmiljø
barkohtsmaaksoe	arbeidsledighetstrygd
barre tjaangedh	bare for påstigning
barre tjöötjestidh	kun avstigning
barrehks, bårrohks	rasende; sint
barta	felle
bassastidh, båssoestidh	blåse
bastesth, bastestahke	klemme
batska	hæl på rein
beagkoes, beagkas	værhardt
bealjese	hodetelefoner
bealketje	tomme
bealloe	bjelle
bealloe-muerjie	melbær
beallohke	bjellrein
bealpere, bealbere	stoppenål
beapmoe	mat, føde
beapmoe -h	mat
beapmoe-bovre	matbutikk
beapmoe-gorrese	matlager
beapmoe-gåetie	spisested
beapmoe-læstoe	meny, matliste
beapmoe-sijjie	matplass
beapmoe-voesse	matsekk (ikke niste)
beapmoe-våarhkoe	matskap
beapmoe-åesiestimmie	matvarehandel
beapmoebovre	matbutikk
beapmoegorrese	matlager
beapmoegåetie	restaurang, spisested
beapmoesijjie, beapmoegorrese	matlager
beapmoevaanoe	underernæring
beapmoevaanosne	underernært
bearehke	svindler, bedrager, kjeltring, bløffmaker
bearjadahke	fredag
bearkadidh	klare seg, berge seg
bearkoe-geegke	kjøtttunne, kagge
bearkoe-joptse	kjøttsuppe
bearkoe-krovhte	kjøttgryte
becquerelle	becquerell
becquerellelåhkoe	becquerellmengde
becquerellevaahra	becquerellfare
bedtsielidh	riste på (hodet), riste på seg
beelede	halv, kvartal (måne)
beere	bjørn
beerem geerelidh	bjørnskyting
beetnegapth	pengelens
beetnegh	penger
beetneh-bongke	pengepung, portemoné
beetneh-faamoe	pengemakt
beetneh-nïerhtse	en som er pengesterk
beetneh-soejkesje, budsjedte	budsjett
beetneh-viehkie	penge), støtte (økonomisk
beetneh-vierhtieh flt.	pengemidler
beetneh-voesse = beetneh-bongke	pengepung, portemoné
beetneh-våarhkoe	pengeskrin
beetneh-åesie	pengebeløp
beetnehfaamoe	pengemakt
beetnehvoesse	pengesekk
beetse-tjuvvelge, beetsetje-aesie	furuås
beetsehke	furuskog
beetseme, beetsuve	rest, matrest, levning
beetsetje, beetse, beetsuve	furuskog, furumo, furuholt
beetsetje-gïelese	furuås
beetsetje-vuemie	dal med furuskog
behtjiedidh, noerhkedh	påtrykke, tvinge
belnie	liten haug, tue
bensijne	bensin
bensijne-bijle	tankbil
bensijne-bovre	bensinstasjon
bensijne-sägkoehtäjja	bensinpump
berteme	forlag
bertije	forlegger
bertije	forlegger, utgiver
bestele	kvass, spiss
besteles	kvass, spiss
betnie-gaamegh	sandaler
biblijoteeke, gærjagåetie	bibliotek
biehkie	del, bit; ting, stykke
biejjege	om dagen
biejjeladtje åvhtege	daglig leder
biejjie	dag
biejjie	dag, dato
biejjie	sol
biejjie guaka	solen skinner
biejjie laapestahke	persienner
biejjie, daatoe	dato
biejjie- bïerjese	parasoll
biejjie-gajpe	solhatt
biejjie-jijhteme	soloppgang
biejjie-klaasetjelmie	solbriller
biejjie-låbloe	sommefugl
biejjie-låbloe	sommerfugl
biejjie-låhkoe	kalender
biejjie-pralloeh/-prælloeh	solbriller
biejjielåhkoe	kalender
biejjiesysteeme	solsystem
biejjieöörnege	dagsorden
biekeren-muerjie, pluevien-muerjie, gieken-muerjie, bealhtoen-muerjie	tranebær
bielie	halvpart, halvdel, side, kant; halv
bielie-mubpie, bielie-nubpie	en og en halv, halvannen
bielie-stæhkoe	halv alen (lengdemål)
bieliegievlie-tsiehkestahke	transportør
bieliejaepie	halvår
bieliejaepieboelhke	halvårsenhet
bieliejaepieboelhke	halvårsstudie
bieliem	halvparten
bielietæjmoe	halvtime
bieljie	øre
bieljie-skadtere	ørebein, partiet om øret, ørestol
bieljie-värjoe	øredobb
bielkie	tomme
bielkie	tommel
bienghke	benk
biepmehtehtedh	utfore
bietsie	furu
bietsie-goelpene	furumo
bietsie-gïlle	furumo, liten furuskog
bietsie-moere	furuved
bietsie-plaantege	furuved uten tyri; dårlig ski
bietsie-vuemie	furuskog
bietsie-åårke	banke (fjellrygg) med furu
bietsien-byjje	tenal, tenar
bietsien-dohpere, bietsien-baahtsege	furukongle
bietsien-gaessie	furukvae
bietsien-leevegh flt.	furubar
bietske/ bietskh	utdrag
bietske/ bietskh	utdrag, klipp (media)
bietskijesavka	frisørsalong
bievnije	informant
bigkemasse	byggningsmaterial
bigkemeteknihke	byggeteknikk
bihkedidh, buerkiestidh, tjilkedh	utrede, forklare
bihtie	fiskemat
bijjelen	over
bijjiebaakoeh	overskrift
bijjietjaalaldahke	overskrift
bijleraajroe	bilkolonne
bijove, kinove	kino
bijpele	bibel
bijreme bearkoe	reinskav
biktedh I	varme
biodaajroe	biovitenskap
bissedh	steke
bisseme -ie-	steking; stekespidd
bisseme munnie	stekt egg
bisseme pearah	pommes frites, stekt potet
bisseme-bearkoe	stekt kjøtt
bisseme-gaarpe, bisseme-klaahka	stekespidd
bisseme-paanne, bissemes-paanne	stekepanne
bisseme-tjåervie	rein med rake horn
bissemes-bearkoe	stekekjøtt, kjøtt til steking
bissie	hellig; helligdag
bissie-bearka, bissie-bearkoe	menneskehjerte
bissie-biejjie	helligdag
bissie-biejjieh, bissie-biejvieh	hundedagene
bissie-moere	or, oretre
bissielidh	steke fort
bissiestidh	steke litt
bläjjohke	blyant
bodte	tid, liten stund
boehtele	flaske
boehtele-ræhpoje	flaskeåpner
boelhke	bolk; tid; kapittel
boelhke	periode
boelhketje	et kort stykke vei; stund
boelhketje	innslag
boelt-aajja	bjørn
boelte	løvskog
boeltehkodtje	bjørn
boelve	kne
boelvestidh	knele, legge seg på kne
boenege	skudd (fra gevær)
boenge-skuvmie	barmklede til kofte
bolterdidh	buldre, larme, rumle, skravle
bongke	lommebok
borserostedh V	flomme over (om elv)
borsije johke = bårsije johke	brusende bekk
botnje-ruevtie	skruvjern
botnjedh IV	vri (vidjeband), dreie, tvinne
botnjese	skruv
bovre	butikk
bovrejarnge	butikksenter
bovsedh IV	puste tungt, pese
bovtse	rein
bovtselåhkoe	reintall
bovtselåhkoe	reintall, dyretall, reintelling
bovvelimmie	massakre
bovvestidh	drepe momentant
bovvestimmie	mord
bredte-sigleme	vindsutfing
brorke	jerpe
brååke, brööke	brøk
bröökesieve	brøkstrek
buaradahke	(ihållende), bra vær
buarastehtedh	håndhilse
buaredh	i dag er det pent vær
budsjedte, beetnehsoejkesje	budsjett
buehkie	bukk (geit)
buejhkiehtidh	forstå, begripe, se sammenhengen
buejhkiehtimmie	sammmenheng
buejkie	rik, formuende
buejkies	rik, formuende
buejtie	fett
buektedh I	bringe, komme med, sette fram
buelije-laamhpa	glødlampe, lyspære
buerie	bra, god
buerie barkoe	positivt arbeid, positivt
buerie biejjie	god dag
buerie-laakan	bra, på god måte, på god vis
bueriedidh	foredle
bueriemdidh	forbedre
bueriemdidh, bueriedidh	forbedre
bueriesyjhtede	godvilje
buerkehtse	forklaring
buerkiestidh, tjilkedh	utrede, forklare
buerkiestimmie	forklaring
buerkiestimmie	rettledning
buerkiestimmie, buerkehtse	beskrivelse
buerkiestimmie, buerkehtse	forklaring
buerkiestimmie, buerkehtse	rettledning
buertie	bord
buertiegærja	møtereferat, møtebok
buertiegærja	protokoll
buhtjedh	melke
bulldovsere	bulldoser
busse	buss
busse-vuejije	busssjåffør
buste	skei
buste	skje
bustetje	teskei, liten skei
butnedh I	spinne sener, tråd
butneme-dijnegh	sukkerspinn
butnememaskijne	spinnemaskin
butnije	spinner
buvrie	bur, stabbur
byjjehtimmie, bæjhkoehtimmie	opplysning
byjjenimmesnuepie, byjjenimmesvoete	oppvekstvilkår
byjjenimmie-åejvie	oppvekstsjef
byjjenimmiejarnge	oppvekstsenter
byjjes	offisiell
byjjesfaamoe	myndighet
byjrehke, byjrehks	lokalt
byjrehks	lokalt
byjreske	lokalitet
byjreske	miljø
byjreske	nærområde
byjreske	omgivelse
byjreske- jïh kultuvrevaarjelimmiegoevtese	miljø- og kulturvernavdeling
byjreske-jarnge	miljøsenter
byjreskebarkije	miljøarbeider
byjreskedaajroe	miljøvitenskap
byjreskedåehkie	miljøteam
byjreskejarnge	miljøsenter
byjresketjoepere	miljøproblem
byjreskevaahra	miljøfarlig
byjreskevaarjelimmie	miljøvern
bysvesovvedh IV	bli straffet
byöpmedalledh IV	ha måltid, spise
byöpmedidh	spise
byöpmedistedh I	spise som snarest
byöpmestalledh IV	drive og spise, spise
byöpmetjh = beapmetjh	litt mat
byöpmijes, byöpmijs	som har god appetitt
byöredh V	måtte, burde, skulle
båajhtah, båajhtoeh	uriktig, gal
båajhtede, båajhtode, bååjhtide	uriktig, feil, på en gal måte, misvisende
båajhtoeh-laakan, båajhtah-ligke	uriktig, galt
båajmodh, båajmijh	pikke, spise
båajoes gïeje	ferskt spor
båajoes, båajas	fersk, nylig oppgått
båala 2, båaloe	2. testikkel
båaloe	tast
båaloe, båala 1	1. knapp (av tre el. lær);
båaloe-soene	en liten sene i reinens bakfot
båanta	bonde
båanta-seabradahke	bondesamfunn
båarhkodh, båatkijh	slite, rive
båarhkoedestedh I	rive i stykker i en fart, slite av
båarkene	borg
båasarimmie	reaksjon
båassj-bealan deakehkh, båassjoe-bealan deakehkh	de innerste kåtestenger
båassja(n)-njaelmie, båassjoe-njaelmie	trekkhullet ved båassjoe (i kåte)
båassjoe, båassja	innerste del av kåte el. Telt
båassjoe-beala, båassj-beala	den halvpart av hver sitte- og liggeplass
båassjoe-gierkie	arnestein som vender mot båassjoe
båassjoe-raejkie	trekkhullet ved båassjoe (i kåte)
båassjoe-tsegkie, båassjoen-tsegkie	støttestenger
båassjoen-gietjie	tykkenden på de store margbein
båassjoen-såalka, båassjan-såalka	avlang stein i kåte
båastoeh-påastemïerhke	returporto
båata njaalkeden	kommer smygende
båatalasse, båateles	1. person som kommer 2. ankomst
båatsoe-burrie	reineier
båatsoe-åårganisasjovne	reindriftsorganisasjon
båatsoebarkoe	reindriftsarbeid
båatsoedajve	reindriftsområde
båatsoekontovre	reindriftskontor
båatsoelaake/-laage	reindriftslov
båatsoeorganisasjovne	reindriftsorganisasjon
båatsoereereme	reindriftsadministrasjon
båatsoereereme	reindriftsforvaltning
båatsoereereme	reindriftsforvaltningen, reindriftsadministrasjonen
båatsoeståvroe	reindriftsstyre
båatsoesïjte	reinbeitedistrikt
båssodh II	blåse
bååhkesjimmie-gåetie, bååhkeme-gåetie	bakeri
bååhkesjäjja	baker
bååhperimmie	reaksjon
båånhtserdidh, båånhtseridh	sparke, stampe, 1. være el. bli urolig
båånte, böönte, båanta	rik mann; rik
bååresjimmiesijjie	boreplattform
bååstede seedtedh, bååstide seedtedh, råaptede seedtedh	returnere
bååstedepaantje, råaptoehpaantje	returpakning
bååstide seedteme	retunert
bæhtoe	spann, bytte
bæjhkodh, byjhkesjidh	tilstå
bæjhkoehtamme	erklært, publisert
bæjhkoehtidh	lansere, erklære, publisere
bæjhkoehtimmie	meddelelse, erklæring
bæjhkoehtimmie	offentliggjøring; beskjed
bæjhkoehtimmie	opplysning
bæjhkoehtimmie	publikasjon
bæjjoehtidh	bekjentgjøre, tilkjennegi
bæjjoehtidh, bæjhkoehtidh	offentliggjøre
bæjngoelistie vuejnedh	objektivt
bæjngolds-vaarjoeh flt.	yttertøy
bæjngoldsfaamoe	ytre kraft
bæjngolen	utenfor; ovenfor (reinflokken)
bæjngoles-bielie, bæjngoles-sijjie	utside
bïegke	vind
bïegkefaamoevierhkie	vindkraftverk
bïejh dam saaht sæjjan	legg det hvor som helst;
bïeljelidh, bealjoehtidh	meddele
bïeljelidh, bealjoehtidh	meddele, informere
bïenje	hund
bïenje-aajhtere	hundeeier
bïenje-aajhtere	hundeier
bïenje-gåetie	hundehus
bïenje-laemtjie	hundekoppel
bïenjen-aaksj’aavtja	skogrørkvein
bïenjen-gaerie, bïenjen-gaavtje	hundefat
bïenjen-gåaksah-vearaldahke	hundevær
bïenjen-muerjie	blokkebær
bïenjen-muerjie	skinntryte, mikkelsbær, blokkebær
bïenjen-riejhpe	hundekoppel
bïenjen-salte	hundemat
bïepmedh, biepmehtehtedh	bespise
bïepmehtidh	ha i kosten, mate; fore
bïepmehtidh	næring, mate, gi næring
bïerjeaarhte	bergart
bïerjese 2	paraply
bïerjestahke, bïerjese 1	røykskjerm, skjerm mot regn
bïerjestidh	binde på røyk- el. regnskjerm, legge
bïerkenidh	overleve, berge seg
bïevestahke	svett
bïevestidh	svette
bïevnesbaanghke	infobank
bïevnese	annonse
bïevnese-notaate	annonsenotat
bïevnese-åasa	annonsekostnad
bïevnesenotaate	annonsenotat
bïevnesetjïerte	annonsetype
bïevnestjaaleh	utlysningstekst
bïhkedæjja	instruktør
bïhkemdidh, bïhkedidh	forklare
bïhkemdidh, bïhkedidh	lære
bïhkemdidh, bïhkedidh	rettlede
bïhkemdidh, bïhkedidh	undervise
bïhkemdidh, bïhkedidh	veilede
bïhkemdimmie, bïhkedimmie	forklaring
bïhkemdimmie, bïhkedimmie	undervisning
bïhkemdimmie, bïhkedimmie	veiledning
bïjle, bijle	bil
bïjle-bïsseme	bilvask
bïjle-mïnneme	biltur
bïjle-raajroe	bilkolonne
bïjle-tjöödtjehtimmie	parkeringsplass
bïjle-vierhkiesijjie	bilverksted
bïjleraajroe	bilkolonne
bïjlevuejije	bilist
bïjvele	mildt vær, varmt
bïjveles	varm (om luft, klær osv.)
bïlledh IV	være redd
bïrsje	fiskehale, spord
bïss-aajja	bjørn
bïsse	bjørn
bïssedh IV	vaske
bïssedidh	vaske seg
bïssedihks	som stadig vasker seg
bïssedimmie-lihtie	vaskefat, servant
bïsseldh, bïsseldahkesne	(er) vasket
bïsseldh-lijnie	oppvaskklut
bïsseldh-tjaetsie, bïssedimmie-tjaetsie	vaskevann
bïsseldihkie	vasket
bïsselgidh, bïsselgovvedh IV	bli vasket
bïsseme	vasking
bïsseme-gaerie	vaskevannsbolle
bïsseme-jaavvoeh	oppvaskmiddel
bïssememaskijne	vaskemaskin
bïssh-gietjie, bisseme-gietjie	stekepinne
bööffele	bøffel
böönna	bønne
ciirgâs	injeksjon
collasje	collage
contorta	contortafuru
daable	brikke
daajroehtidh	innføring, gi en innføring
daaletje	nåværende
daaletje vaarjoeh	moteklær
daamhtaj, daamhtah, daamtaj	ofte, stadig
daamtsreakta	sedvane, sedvanerett
daan, dan mænngan	siden
daanhtsome	dans
daanjedh IV	gnugge, knuse, massere, kna
daarhve	flekk; blink
daarhve	punkt
daarhve: daarhvese vuetjedh	skyte på blink
daaroengïele	bokmål
daarpesjidh	trenge, ha bruk for, behøve
daarpoe	behov
daaskoe	pung, taske
daasta, naestie	stjerne
daastebaakoe	stikkord
daata	data
daata-barkoe	databehandling
daata-dåvvome	datareparasjon
daata-viermie	datanett
daatafijle	datafil
daataseedteme	dataoverføring
daatje	norsk mann, norsk  mann
daatovre	datamaskin, edb-maskin, data
dabtemes [nordl.], damtemes	merkbar, kjennbar
daekie	ting, eiendeler, bagasje
daektie	menneskebein
daelie	her er, her (har du)
daelie	nå, nå for tiden;
daeliemehkie	dalbunn
daelkie	føre, (vær), skidföre
daelvie	vinter
daelvie-gaamegh	vinterskor
daelvie-vïere	ring av skohøy til vinterbruk
daerpies	nødvendig
daerpiesvoete	nødvendighet
daesnie	her
daestie	herfra
dajve	område, trakt, egn
dajve	sone, beite-
dajve, aareale	areal
dajvenkaarhte	landskapskart
dajveståvroe	områdestyre
daktege	lom
daltese	status
daltese	trinn
daltese	trinn, nivå
daltese-reektehts	tilstandsrapport
daltestalledh	trampe (takt)
damtemes	merkbar, kjennbar
damtesadtedh, dabtesadtedh [nordl.] IV	kjenne hverandre;
damtese	bekjentskap
damtesidh = damtesadtedh	kjenne hverandre;
damtestalledh IV	smake på; kjenne igjen
damtestidh	mene seg å kjenne igjen
damtije	bekjent
damtijidh, dabtijidh [nordl.]	kjenne igjen
damtoes, dabtoes, damtas	kjent
damts-væhta	symbol
dansketïjje	dansketiden
darjemes-sijjie	bedrift
darjemes-sijjie	produksjonssted
darjodh	produsere, tilvirke
darjodh II	gjøre; lage, bygge
darjodh II	lage, skape
darjodh II	produsere
darjoelidh	lage i all hast, gjøre
darjomes, darjome	gjøremål
davhkehtalledh IV	bli utsatt for angrep av ulv
davhkese	bue
davvodh  II, dåvvodh	gjelde, reparere, helbrede, kurere
davvodh, dåvvodh II	reparere; kurere, helbrede
davvoehtidh	la reparere
davvoelidh	reparere med én gang
davvoje, dåvvoje	lege; reparatør, helbreder
davvome	kurering
deadtaldihkie-aejkie	trykking
deadtalidh	forplikte
deadtasovveme	trykket (er)
deadtasovveme tjaaleh	tekst (trykket)
deahpadidh	skje, hende
deahpadimmie	hendelse
deahtehke	kjøttmeis
deakehke	teltstang, kåtestang
deallahtidh	levere
deallahtimmie-drïekte	overføringshastifhet
dealoe, deala	duk, bordduk
dealoes	ekkel, vemmelig
deanarassje	tjener
deanere -a-	tjener
deava	bakke
deehkehtidh, deehkedidh	stryke, klappe
deelfine	delfin
deere	hannhund
deerjehtidh	forurense
deerjeldahke	forurensing
deerjeldihkie	forurenset
deerjeme	forurensning
dej beeli	dengang, tid, i de tider
demokratiske	demokratisk
departemeente	departement
derhvie-gåetie	torvgamme
desilijtere	desiliter
desimale-taalh	desimaltall
desimalevæhta	tegn, desimaltegn
desimeetere	desimeter
dessjie	verdiløs ting
diagraamme	diagram
diejvese	ordtak, uttrykk
dielhtie	isbre
dielhtienjuenie	isbrefront
dielhtienuelie	undersiden av isbre
dierie	klede eller skinn
dierkiestidh = dåerkiestidh	skjelve av redsel
dieselmotovre	dieselmotor
dievte saelhteste	støtte/påfyll fra havet
dievviedestedh, diejviedestedh I	treffe, treffe som snarest
dievviedidh, diejviedidh	treffe, treffe på, møte
digitaale	digitale
digitaale-kaarhte	digitale kart
digkedimmes lahtese	debattinnlegg
digkiedimmie	meningsutveksling, debatt, diskusjon
digkiereakta	tingrett
dihkie	lus
dijnegh	strøsukker
diktadidh	dikte
dikte, tjihtese	dikt
dillie, dellie	da, derpå;, den gang; så
diplomatije	diplomati
diplomatijelosje	diplomatlosje
direktööre	direktør, leder
diskoe, diskotehke	diskotek
diskose	diskos
ditnie	tinntråd, tinn
doebpelidh	ta fast, gripe
doedtere	høyfjell
doedtere	tundra
doedtere-vaerie	forblåst fjell
doedterenhotelle	høyfjellshotell
doedterge-vaerie	fjell
doekemeåejvie	salgssjef
doekije	selger
doekije	selger, salgsrepresentant
doemesjidh	dømme (om dommer)
doemesjæjja	dommer
doengedh IV	lappe
doengese	lapp (på et kledesplagg)
doepmedh	felle en dom
doerske	torsk
doestedh IV	tore, våge
dolve	som er i flom  (f.eks. om elv)
dolvedh  V	bli stor (om elv), bli flom i
dolvehke	som er i flom
dolves	som er i flom  (f.eks. om elv)
domhte-sigkije	støvsuger
domtedh, dobtedh [nordl.] V	kjennes, føle seg;, føles
domtsbaakoe	ladet ord
dongkehtidh	tinge, bestille
dongkeldahkesne	(er) borttinget, bestilt
dongkesovvedh IV	bli tinget, bestilt
dorjehtæjja	skuespiller
dorjemasse	produksjon
dorjesovveme	gjennomført
doskelidh	gi et slag, gi et støt
dossjes	forgjeves
dotkedh	forske
dotkije	forsker
dov lea, eeke, daeverh	varer, gods, eiendel
dovhkere	leke
dovhtesjidh	tette igjen, tette med noe
dovletje	gamle dager, fordums
dovne 1	til og med, endog, helt, også
dovne 2	pute
dovne 3	dun
dovrestïjje	dyrtid
dreblie	punkt
druvva	drue
drïekte	fart
drïekte-diagraamme	fartsdiagram
drïekte-raaje	fartsgrense
duarsta	torsdag
dubledh, deablodh, dibledh, deebledh	sverte, baktale
dubledh, deablodh, dibledh, deebledh	undertrykke (noen) kneble
duekie	bakgrunn
dueljie	skinn
dulvie	flom
dulvies	som er i flom
dusje	dusj
dusnie	der borte
dussjie = dursjie	rosenrot, Sedum rosea
dustie	der borte fra
duvrie	bjørn
duvtie-beetnegh	støtte, økonomisk tilskudd
duvtie-vierhtieh	støttemidler
duvtije	støtte, støttespiller
duvvehke	storlom
duvvelen	lenger ute ved kysten
duvvene	langt fra land;, langt utpå
dyjre	vilt dyr, dyr
dyngkedh V, dongkedh	tinge, bestille
dyödtove, dåarjege	stønad
dyöreldihkie	forurensning, tilgriset
dåahka	dukke
dåajmetje-laakan	høvisk vis, på høflig
dåajmijes	høflig, vakker, forekommende, høvisk
dåaktere	lege, dokter
dåaktere-kontovre	legekontor
dåarastidh, dåaroestidh	slåss litt
dåarjege, dyödtove	stønad
dåarjelimmie	støtte, tilskudd
dåarjoe	bidrag
dåarjoe	støtte
dåarjoe	tilskudd
dåarjoe, dievtie, duedtie	bidrag
dåarjoje	tilhenger
dåaroe-foeve	krigshær
dåaroe-nïere	kriger, soldat
dåaroeministeere	krigsminister
dåarohke	kriger, soldat
dåarohke	svær til å slåss, stridbar
dåarohks	svær til å slåss, stridbar
dåarohtje, dåarehtje	som stadig vil slåss
dåaroje	kriger, soldat
dåehkie-dïedte	gruppepress
dåeriesmoere	ulempe
dåhkasjehtedh	godkjenne
dålle	ild
dålle-jamhketäjja	brannmann
dålle-muerjie	bringebær
dållejamhke-bïjle	brannbil
dållem bïejedh	gjøre opp ild
dålvodh II	gå over sine bredder (om vassdrag), komme i flom
dåmhpa, damhpa	kapsyl ( til flaske)
dåtnoe	tank
dåtnoe-vïnhtse	tankbåt
dåtnoebaante	rokkering
dåvretje 2	bamse
dåvretje1	liten bjørn
dåvveme	restaurering
dåvveme-dïrregh, dïrregh	verktøy
dåvvese juhtedh	flytte ut til kysten med rein
dåvvese, davvese	utover, ut mot kysten, ut fra land
dåvvome	reparasjon
dååjredh	være kjent; vise seg
dååjrehtalledh	erfare
dååjrehtalledh IV	gjøre kjent litt nå og da
dååjrehtalledh, dååjrehtidh	oppleve, erfare
dååjrehtalleme	erfaring
dååjrehtidh	gjøre kjent med
dååjrehtimmie, dååjrehtsh	erfaring
dååjrehtsi mietie	erfaringsmessig
dååjrese	erfaring, opplevelse
dååjrese	opplevelse
dååkteredaajroe	legevitenskap
dæjsta	tirsdag
dïedte	avtrykk
dïedte, flt. dïedth	tyngde, ansvar
dïedtedh, preentedh	trykke
dïenesjimmie	inntektsgrunnlag
dïerhkesjidh	eksaminere
dïeske	transportmiddel
dïjpedh, dijpedh	gripe, ta
dïpme	larm, grov støy
dïrrege	instrumenter
dïrrege, dïrregh	redskap, utstyr, verktøy
eadtjaldovvedh IV	bli ivrig, bli inspirert, fatte mot
eadtjalgehtedh	engasjere
eadtjoestidh	drive, tilskynde
eadtjohke	energisk; flittig, ivrig; modig
eadtjohke-laakan	intensivt
eahpele	eple
eajhkalidh, heajhkalidh	bli forundret, overrasket
eajhkalidh, heajhkalidh	i farten ta noe for noe annet
eajhkalidh, heajhkalidh	se feil, synes å se noe
eajparostedh	ombestemme seg
ealamadtje	økonomisk
ealamadtje vuekie	økonomisk betydning
earhkodh II	bli skygge
eatjahtovvedh IV, jeatjahtovvedh	forandres
eatname	jordklode
eatneme	jordklode
eatneme	landskap
eatneme -a-	jorden (verden); land
eatneme -a-	landskap; distrikt
eatneme-faage	naturfag
eatneme-gaasse	naturgass
eatneme-learoen mietie	geografisk
eatnememojhtese	naturminne
eatnemen bijjieskierie	jordskorpeplate
eatnemeprogramme	naturprogram
eatnemevaarjelimmiedajve	landskapsvernområde
ebrie	regn
ebrie-gïerese, ebrien-gierenasse	regnbue; hakkespett
ebrie-måekie, ebrien-måekie	regnskur
ebrie-måvhka	regnbukser
ebrie-raassjoe, ebrie-raasjoe	plaskregn
ebrie-tråajjoe	regnjakke
ebrie-værsjoe	slagregn, voldsomt regn
ebrien	regnvær
ebrien båata	kommer i regnvær
ebrien vaedtsedh	gå i regnet
ebrien-gierehtse, ebrien-gierenasse, ebrie-gierehtse	geitrams
ebrien-råanje	plaskregn
ebrien-tjelmie	regndråpe
ebries balvh flt.	regntunge skyer
eejehtidh, eejehtalledh	ha fri, fri
eejehtimmie	ferie
eejehtimmie	fritid
eejehtimmie	tidsfordriv
eejehtimmiesviejsjie	ferievane
eejehtimmietjognh	fritidsutstyr
eejnegen	bestandig, alltid
eeke	gods, eiendom
eelemesijjie	oppdrett
eellefaante	elefant
eenngelsmaennie	engelskmann
eensi-laakan, eense-laakan	med fornuft, ordentlig
eeremasse	favoritt
eesele	esel
eevre, öövre	helt og holdent, aldeles
eevtjedh VI	anspore; oppegge
eevtjedh VI	oppfordre
eevtjeme-soejkesje	aktivitetsplan
eksaamene	eksamen
eksportenæhtoe	eksportforbud
ektenes	sammenhengende
ektie-valkese	kollektivtrafikk
ektiebarkoe-prosjekte	samarbeidsprosjekt
ektiebarkoeprosjeekte	samarbeidsprosjekt
ektiedidh	forene
ektiedidh	forene, addere
ektiedidh	kombinere, samordne
ektiejielije, gåetehke	samboer
ektievoete, aktese	enhet
ekvatovre	ekvator
el-diedtese	strømbryter
elektromagnetiske	elektromagnetisk
elektronihken påaste	elektronisk post
elektronihken påaste, e-påaste	e-post, elektronisk post
elemente, radijaatovre	radiator
ellies	komplett
elliestaale	heltall, tall
elliestïjje, abpetïjje	heltid
elmie 1	himmel; luft
elmie 2	uvær, snøfokk med vind
elmie-fealadäjja	romfarer, astronaut
elmie-lopme	uvær med snø
elmie-såamkedh	voldsomt uvær (vått)
elmien-jissie	det øverste klare av himmelen
elmien-rïjhke, elmie-rïjhke	himmelrike
elmies	med uvær, uværs-
elmies biejjie	uværsdag
elmiesaahtege	romfartøy
eltie(s), altese	deres, hennes, sin, sine; hans
energije	energi
evtebe, övtebe, avtebe, uvtebe	tidligere, forrige
evtemost	først i en rekke
evtiedimmie-dåarjoe	utviklingstilskudd
evtiedimmie-foente	utviklingsfond
faage-jiehtese	faguttrykk
faagebarkije	fagarbeider
faagelidteratuvre	faglitteratur
faagemoenehtse	fagkomité
faagesiebrie	fagforening
faagetjaaleldahkh, faagelidteratuvre	faglitteratur
faagkadidh	ta fast, gripe, fakke
faaleldahke	tilbud
faamoe	makt
faamoe, faama	utholdenhet; makt, kraft, styrke
faamoegæmhpome	maktkamp
faamohke	makthaver
faamohts	svak, kraftløs
faamoje, fååmijes	sterk, kraftig
faangke-gåetie	fengsel
faangkeleejre	fangeleir
faatnoe	kvann
faatohth	uten klær, naken
faavroe	storskjønn ; kokett, vakker
faavroes	storskjønn ; kokett, vakker
faavroes niejte	nydelig jente
fabrihke	fabrikk
fabrihke-aajhtere	fabrikkeier
fabrihkebealloe	fabrikksklokke
faerskene	fersken
fahkoeh ålma	bedre seg
feada, fearoe	mat, føde
fealadæjja-våågneh	romskip
fealla, fealloe	bord (planke), fjel
fearhne, fïerhne	enhver, hver
fearoeh	matvarer
feavroe	fjære
feeleme [fææ-]	reise, avreise
feeleme-taabelle	rutetabell
feeleme-tïjjh	rutetider
feerhmedh	omfatte
feestivale	festival
feestivale, hïeje	festival
fievsie	fjøs
fijfere	rilkule, knoll på bjørkestamme, vril
fijle	fil
fijoledte	violett
filmadidh	filme
filosofije	filosofi
finanseministere	finansminister
fissjerdehtedh	smigre noen, smigre
fissjerdidh	innynde seg, smigre
flamiŋggot	flamingoer
flt. daeverh, daevere	ting, gjenstand, vare;
flïjmerdidh	logre (om hund)
flööreme njååreme	tidevann
foeme	hegg
foente	fond
fosfor-såara	fosforfyrstikke
fosfovre	fosfor
fraagke	frakk
frije-gaarsjelimmie	friidrett
fropmehke, fropmeh	virvelvind, vindstøt, kastevind; kuling
fræjma	illebefinnende
fuahta	bjørnelabb
fuarhka	fark, forbryter, banditt
fuelhkie	familie
fuelhkienomme	etternavn
fylhke	fylke
fylhketjïelte, leeneståvroe	fylkeskommun
fyrste	fyrste
fåala	fole, føll
fæjloe	fil
fæjroe	fyrstikke
fïerpene	tepperot
fïtne, fatne	rypehunn
föörhkedidh	skratte, flire
gaagka, gurhtie	lom, smålom
gaagkoe	skikkelse
gaahkasjidh	nistirre, stirre
gaahkoe	brød
gaahkoe	kake
gaahkoe-snaejrieh	brødskive
gaahpoebaelie, rihpebaelie	åpningstider
gaahtjedh IV	konkurrere
gaahtjedh IV	skynde seg; kappes
gaahtjeme	konkurranse
gaahtoe	katt
gaahtoen tjovke	kattunge
gaahtsehke	gjerrig, snål; grådig
gaahtsh, gaahtsehkes	gjerrig, snål; grådig
gaahtsh-voete	grådighet
gaajadidh	sprekke  *miste sin klang
gaaje	ekko; lyd langt fra;
gaajesjidh	stryke, klappe lett, berøre
gaajh vesties	forferdelig stygg
gaajh vesties-laakan	forferdelig styggt vis
gaajh, gaaje	osv.), veldig (tung, særlig
gaajhkesieeke	allemannseie
gaajhtse	geit
gaajkerdidh	ombestemme seg
gaajtoe, haavke	uer, gjedde
gaaktsede	åttende
gaalloe	panne
gaalloe 1	panne
gaalloe 2	skallehuden av rein
gaaloe	regnfullt vær (om sommeren), kaldt
gaaloe-værsjoe	kjølig regnvær
gaaloes-giesie	kjølig og regnig sommer
gaalsohke-måvhka	påsydde skinn- eller vanlige bukser
gaalsohkh	leggings, bellinger
gaamedidh	ta på seg skor
gaamegh	sko
gaamegh	skor
gaamese	belling, fetling
gaampe	kam
gaamsoe	blodpalt
gaamtsh	votter av skinn, handsker
gaanestidh, faerhmiestidh, gaanedidh	omfavne
gaarsjelimmie	idrett
gaarsjestadijumme, gaarsjestadijove	idrettsstadion
gaarvoe-våarhkoe	garderobe, kleskap
gaarvoehtidh	kle på (person); ta på (klesplagg)
gaase	gås
gaasedidh	feber, ligge i feber
gaasse-hammoe	form, gassform
gaastadimmie	skjemt, spøk
gaatene	gate (i by)
gaatene-beala	fortau
gaatene-skaavhte	gatehjørne
gaatenviermie	gatenett
gaatesjem	beklager„sorry“
gaatesjen	dessverre
gaatna, nom ent. også gaetnies	korsbein (på rein); korsbeinstykket, korsryggen (på menneske)
gaatneste sjïdtedh	få vondt i korsryggen
gaatoelidh	plutselig bli borte
gaavhnehtimmie	oppfinnelse
gaavnedimmiesijjie	møtested
gaavnehtidh	finne på, tenke ut, oppfinne
gaavnehtæjja	oppfinner
gaavnjeres-gaahkotjh	tekaker
gabran	vannpytt), oversvømt (om myr
gabran; pluevie gabran	myra er oversvømt
gabre-tjaalege	bokrulle
gabtanidh [nordl.], gamtanidh	bli bredere
gabte-haartegh [nordl.], gamte-aartegh	bredskuldret
gadtere	fire stykker, dusin
gadtere, dussine	dusin
gadtere, godtåervie	gang, alle leggskinn
gadtjelihtie, jïjjelihtie	potte, nattpotte
gaehpie	gap, åpen munn
gaehpiedidh	åpne
gaejnjele -ie-	armhule
gaejnjelen-nåelie, gaejnjelen-nuelie	armhule
gaejpie	hake
gaekere, flt. gaekerh	reinlort (om vinteren)
gaektsie	åtte
gaelhvies gïjre	kald vår
gaelmie	grav, lik
gaelpie	kukalv
gaelvierdidh	bli glissen, tynn; ta slutt;
gaeptie	kofte
gaerhtelesvoete	troskap
gaerie	skål, fat
gaerpene	kost, børste, hard kost
gaerpene -ie-	tørr  gran- el. furukvist
gaerpenh	kost laget av tørre grankvister
gaertenebarkije	gårdsarbeider
gaerteneburrie	gårdsdrift
gaertjiedidh	begrense
gaertjiedimmie	innskrenkning
gaertjieldihkie	avgrenset (geografisk)
gaervies biejedh/darjodh	tilrettelegge
gahka, gåhkoe	lengde
gahpevïedtje	klatrevegg
gahtjedh IV	falle
gajpe	hatt
gajvedh, gervedh	ta en omvei, unngå
gaksjehtasse	kvalme
galhkedh III	slutte, bli ferdig (med noe)
galkehtje hammoe	form, flytende form
galkije-klaerie	vannfarge
gallas	mett
gamhtse	skinnhandske
gamkalostedh V, gamkarostedh	svimle
gamkedh, gabkedh [nordl.] III	svimle, besvime
gamkehts	besvimelse
gamte, gabte [gabte]	bred
gamte-baante	bredbånd
gamtege, gabtege [nordl.];	bred
gamtoe, gamta	bredde
gamtoe-graadh	breddegrader
garhke, gatke	maur
garhpe	elvegjel
garhpege-laante	ufremkommelig lende
garhpege-vaerie	fjell med mange kløfter
garhtsh	lærrem, rem, skoliss
garmaridh	bli oppløftet få selvfølelse
garmerdidh	skryte av seg selv
garre-laejpie	hårdbrød, knekkebrød
garre-tsååbpe	skilpadde
garres-tsiengele	januari
garsefaamoe	fossekraft
garvestidh	bite til, bite fast
gaske	midten, mellomrom
gaske-jïjje	midt på natten
gaske-lihtse	mellomledd
gaske-mearan	midtveis, halvveis
gaske-naasjovne	internasjonal
gaske-raejeste, gaske-miereste	halvveis fra
gaske-rohkese	midtstykke av fisk; bringkoll
gaske-viermie	internett
gaskebiejjie	middag, midt på dagen
gaskebiejjie-beapmoeh	middag
gaskebiejjie-maksovh	middagsmat
gaskedh IV	slå (ild);  lyne
gaskemedtie	gjennomsnitt
gaskemedtie-drïekte	gjennomsnittsfart
gaskemedtie-vierhtie	gjennomsnittsverdi
gaskemedtiefuelhkie	gjennomsnittsfamilie
gaskemes	mellomste, midterste
gaskemsh	hverandre, seg mellom
gaskesadteme	kommunikasjon
gaskesadteme-sijjieh, soptsestalleme-sijjie	kommunikasjonsrom
gaskese	forbindelse, kontakt
gaskese	pakning, mellomlegg
gaskesne	mellom; midt
gaskeviermie, internedte	internett
gaskevåhkoe	onsdag
gaskoeh, gaskah	i midten, midt for; på midten
gavla, gåvloe	omdømme, anseelse
gavlahtoevedh, gåvloehtovvedh	omtales, bli hørt
geahpanimmie	lettelse
geahtjedh, gïehtjedh	se
geahtjedidh, gïehtjedidh	se, undersøke
geajnaviermie, geajnoeviermie	veinett
geajnoe	vei, veg
gearene, gïerene	stegg, fjellrype
gearhtoehtimmie?, multiplikasjovne	multiplikasjon
gearketjh	grus
gebtebe [nordl.], gemtebe	bredere
gedtiekrievvie	villrein
geerve-ööhpehtimmie	voksenopplæring
geesjele-laakan	noenlunde, på noenlunde skikkelig vis
geesjelihks	ordentlig, prektig
gegkiestidh	håpe
gejhkie-bearkoe	tørrkjøtt
gellie-laakan, gellien-laakan	på mange måter
gellie-laaketje	variert
geografiske	geografisk
gerngere	armbue
gerngeren-nuelie	armhule
gernjere	albue
gesnedh, gesjnedh I	nyse
gesniehtidh	nyse til, nyse kraftig
gesniestidh	nyse til, nyse litt
gidtjh	nemlig, sikkert
giebnie	kaffekjel, panne
giehtjedidh, 2. vaaksjodh, geehtedh	sjekke, kontrollere
giehtjedidh, vierhtiedidh	vurdere
giehtjedimmie, geehteme, vaaksjome	overvåking, test, kontroll
gieltege-tjöödtjehtimmie	spenningsstopp, katarsis
gieltegs	spennende
gierese	løkke; hornring på lasso
gierese	sklie
gierhkie	jerv
gierkie-aejkie	steinalder
giermesje	slange, orm
giesie	sommer
giesiebarkoe	sommerjobb
gievlie	omkrets
gievlie	sving, sol- månring; rund form, ring
gievrie	tromme, runebomme
gihpe	fløte, rømme; dravle
gilhkedh VI	kaste seg overende, slenge seg ned
gilmehtahke	fryser
gilmehtimmiesijjie	fryserom
girmedh	rose andre
girmedh [gî-] VI	rose, skryte av
girmedh, heevestidh, heevedh	rose, skryte av
girmeme	skryt
girmeme-soptsese	skrytehistorie
girse: tjaetsiegirse	vattenrør
girse: tjoevkese-girse	lysrør
girtie	fly
girtie	flygplan
girtie sielkestahke	lufthavn
girtie-gyjne	flyvertinne
girtie-ålma	flykaptein
girtiefealadimmie	flyreise
girtiefeelije	flypassasjer
girtiemekanihkere	flymekaniker
girtiesjåljoe	flyplass
gitarre	gitar
globuse	globus
glovbuse	globus
glovsah	gloser
goehpedh IV	mugne, mugles
goelke-gaamege	sko av skinn med hår på
goelpene	hei
goepedidh	føle kløe, klø
goere	formular, skjema
goerehtalleme	undersøkelse
goerkelehtedh, goerkelidh	overbevise
goerve	pølse
goerve-snjaejrie	pølseskive, pålegg
goetsemelaemtjie	klatretau
goeve, jåvleaske	desember
goevte	februar
goevtese	avdeling
goevtese	avdelning
goevtese	sentralt punkt
goevtese-direktööre	avdelningsdirektør
goevtesedirektööre	avdelingsdirektør
gohtjesovvedh IV	kalles, bli benevnt; bli tilkalt
golke	oktober
golme	tre
golmejårresh-sygkele	trehjulssykkel
golmeluhkie	tredve
golmeluhkie-akte	trettien
golmeluhkie-voestes	den trettiførste
golmelåhkede	den trettiende
golmen asken lïerehtimmie	tre måneders praksis
goltelidh	høre
goltelæjjah	publikum, åhørere
gossedh IV	hoste
govhte	seks
govhtede	den sjette
govkijeraajroe	fakkeltog
govledh V	høres
govlehtallije	kontaktperson
govlehtimmie	høring
govrilla	gorilla
govse	ku
govsegaertene	kvegfarm
graadh, tsiehkieh	grader
graaffigkeguvvie	grafisk bilde
graamme	gram
grammofovne	grammofon
greejpe-muerjie	grapefrukt
grevlinge, grævlinge	grevling
gruvagohpege	gruvegang
guajhtsadidh	merke, oppdage
guapa	sokk, lugg
guapa-måvhkah	stilongs
guapetjh	strømper
guapetjh ruhtjehke	brune strømper
guarkadidh	forstå hverandre
guarkajahtjedh IV	begynne å forstå
guarkedehtedh	sette seg inn i
guarkedh III	forstå
guarkedh III	forstå, tolke
guarkijs, guarkijes	skarpsindig
guejmie, gujmie	kamerat, lag, følgesvenn
guejmie, gujmie	lag
guelie	fisk
gueliedorjese	fiskeprodukt
guelmiedahke	speil
guelpie	gulv
guelpie-jievege	gulvmatte
guenhtiehtidh	ligge på ryggen
guermieh	øyenvipper
guessiegåetie	gjestgiveri
guessiesijjie	besøksaddresse
guhkebe goh 3 km	mer enn 3 km
guhkie	lang
guhkie-væjsere	minuttviser
guhkies	lang
guhkies-biejjie	langfredag
guhkies-buejtie	den innerste del av tykktarmen
guhkies-njuenie	slags lite insekt
guhkies-soerme	langfinger
guhkies-tjelmie	kikkert
guhkiesnïrre-guksie	øse med langt skaft
guhpedh	hule ut
guksie	drikkekopp, øse
guktie akt	på en eller annen måte
guktie amma, gukt’amma, guktema	men hvordan da?
guktie mej gaskem	forhold
guktie, gumhtie	hvordan, hvorledes
guktie, gumhtie	på noen måte
guktie, gumhtie	slik som, slik at
gumsie	bjørn
gunkies-skïhpe	kongeskip
gurredh I	strikke
gurreme abpese	strikke genser
gusnie meatan, gie meatan	deltager
gusniedidh	bedervet, lukte surt
gusn’-akt	noensteds
gussene	"ingen årsak"
gustie	hvorfra
gustie vuajna	fra der en ser det
guvvie	bilde, tegning, foto
guvvie-dahke	kamera
guvvie-naevlieh	tegnestift
guvvie-raajese	bildesetning
guvvie-raajroe	tegneserie
guvvie-tjeahpoe	billedkunst
guvviedidh	tegne
guvviedæjja	fotograf
guvvieh sirtedh	flytte bilder
guvviemontaasje	bildemontasje
guvvietjeahpoe	billedkunst
gyhtjelasse, - gyhtjelassh	spørsmål
gyhtsele	snegl
gyrreldidh	legge under seg (land)
gyrrelimmie	kolonisering
gyösedidh	tiden, drive dank
gåahta	godteri, sukkerbit
gåahta-voesse	sukkerpose
gåalmede	den tredje
gåaltodh II	fyke (snø)
gåaltoe, gåalta	snørøyk
gåaltoedidh	drive igjen (om snø)
gåaradidh	høvelig, gå an, være mulig
gåarahtidh, gåaroehtidh	la en annen sy noe for seg
gåarodh II	sy
gåassoehtæjja	servitør, kelner
gåassomesijjie	bevertningssted
gåatetje	litet hus
gåehpele	røy
gåehtsuvemoerh	bartrær
gåersie, gåårsehke	(riktig) kald (om vann)
gåersies	(riktig) kald (om vann)
gåersies-tjaetsie	kildevann, iskaldt vann
gåeskie	mors eldre søster
gåeskuve	skal mors yngre søster kalle meg
gåetesne	i huset, gammen, hjemme
gåetie	hus
gåetie	hus, gamme
gåetie-bæjhpa	murpipe
gåetie-reeknelåhkoe	husholdningsregnskap
gåetie-våågne	campingvogn
gåetieh-beelede	(hus)kvartal
gåetieluhpie	leilighet
gåetievaanoe	bolignød
gåevie	kurve
gåevie, jokse, goengere	bue
gåhkalidh	bli oppgitt, resignere
gåhkedæjjesne	i utstrekning av tiden, tiden
gåhtjodh, gahtjijh	kalle
gåmpoe	brunost
gånkanraerije	kongens råd
gåptoe	kjole
gåptoe	kofte
gåtjkoehtidh	lokke, innby til besøk
gåvlehke	berømt
gåvloes, gavlas	bekjent, som høres
gååmhperostedh V	plutselig stupe over ende
gååre-laakan	dårlig, på dårlig måte
gæbjan	syk, syklig
gæhtjodh	bli stiv
gæhtsasjidh	være hengt opp, henge
gæhtsasjimmie-jïlloe	hengekøye
gællasjidh	ligge, ligge henslengt
gæmhpodh II	slåss, ta tak; stanges
gæmhpoe	kamp
gæmhpome	kamp
gærhkoe	kirke
gærhkoebigkeme	kirkebygging
gærhkoegærja	kirkebok
gærja	bok
gærja- jïh bïevnesegoevtese	bibliotek- og informasjonsavdelning
gærja-mïerhke	bokmerke
gærja-saernie -h	bokanmeldelse -r
gærjabovre	bokhandel
gærjahsaernie	bokanmeldelse
gærjamïerhke	bokmerke
gærjareerije	bibliotekar
gærjareerije, biblijotekaarije	bibliotekar
gærjatrygkije	boktrykker
gæstoe	kiste
gïedesjidh, gïeresjidh	rense
gïehpies baalhka	lav lønn
gïehtelidh	streve, holde på (med noe)
gïehtelimmes-dåarjoe	driftstilskudd
gïehtelimmesdåarjoe	driftstilskudd
gïehtjedidh mij destie båata	konsekvensanalyse
gïehtjedimmestjïehtjele	undersøkelsesrom
gïehtjedimmie	undersøkelse
gïehtjeldidh	lokke, innby
gïehtjelimmie	fristelse
gïehtjh!	se! Se deg for!
gïeken-muerjie	åkerbær
gïele	språk, røst, stemme
gïele-fealadimmie	språkreise
gïele-gorredimmie	språkrøkt
gïele-learoe	språklære
gïele-maahtoe	språkkunnskap
gïele-reakta	språkrettighet
gïele-reakta	stemmerett
gïele-vaarjelimmie	språkbevaring
gïele-vaarjelimmie	språkrøkt
gïele-ööhpehtimmie	språkopplæring
gïerege	topp (av tre), toppende
gïereh	topp (av tre), toppende
gïerese	løkke (som kastes om dyrets hals); hornring på lasso
gïerestahke	løkke, rennesnare
gïerestalledh IV	renne utfor på ski el. kjelke
gïerestalleme	renne utfor, alpin skirenn
gïerestallemesijjie	alpinanlegg
gïerestehtedh I	få noen til å stå utfor
gïerestehtedh I	ta fast (rein, bovtsem )
gïerestidh	sette utfor, stå utfor på ski
gïerestidh	smyge en rem  på en annen
gïerestimmie	rennesnare
gïerestimmie-tjoelme	rennesnareknute
gïerte	stakitt
gïerte	stengselgjerde, skillingsgjerde
gïete	hand, hånd
gïete	hånd
gïete-guvvie	håndtegning, tegning
gïetedamme	behandlet
gïeten-låapoe, gïeten-låapa	indre håndflate, håndlove
gïeterudtje	håndrygg
gïeti-tsegkie	armlene
gïhpe	rømme;, fløte
gïhpe-laejpie	bløtkake med krem
gïhpe-tjaste	fløteis
gïjkedh IV	lyse fram  blinke, glinse
gïjre	vår
gïjre-daelvie	vårvinter
gïjre-giesie	vårsommer
gïjre-råanjese	førefall om våren (vårløsning)
gïrjegh	grønnsaker
gïrreme	protest
göögkeles baernie	nydelig
göögkelihks, göögkeles	praktfull, prektig
göökte	to
göökteluhkie	tjue
göökteluhkieakte	tjueen
göökteluhkiegaaktsede	tjueåttende
göökteluhkiegaektsie	tjueåtte
göökteluhkiegolme	tjuetre
göökteluhkiegovhte	tjueseks
göökteluhkiegovhtede	tjuesjette
göökteluhkiegåalmede	tjuetredje
göökteluhkiegöökte	tjueto
göökteluhkiemubpie	tjueandre
göökteluhkienjielje	tjuefire
göökteluhkienjieljede                  den tjugofjärde	tjuefjerde
göökteluhkietjijhtje	tjuesyv
göökteluhkietjijhtjede	tjuesjunde
göökteluhkieuktsie	tjueni
göökteluhkievijhte	tjuefem
göökteluhkievijhtede	tjuefemte
göökteluhkievoestes	tjueførste
göökteluhkieåktsede	tjueniende
gööktelåhkede	den tyvende
gööleme	fisket
göölije	fisker
haajje	hai
haajpanidh, aajpanidh	forsvinne
haamoe, haemie	skikkelse, form
haampele-aajroe	paddel
haamstere	hamster
haarhte	like før. travelt, lite om tid
haavrestidh	glefse, plutselig bite til
haedtie	hevn
haedtiem goeredh  el. bïejedh	søke hevn, hevne seg
haedtiem goeredh  el. bïeredh	gjøre noe som man får lide for
haelsie	sølvkrage
haemie	den skikkelse, det utseende
haepkie	falk, hauk
haepkie	helikopter
haerjeme	*ryggfinne
haerjeme	øyenbryn; øyenhår, øyenvipper
haermie	øyenhår; øyenbryn
haermieh	øyenbryn
haestedh I	oppfordre; utfordre
haesteme	oppfordring
haevie	slag, sår, kroppslig skade
haeviem åadtjodh	bli skadet
haevtie	1. hule, hull i berg
haevtie	grotte
haevtie-klodtje	huleinngang
hahtjoe, hæhtjoe	hytte
halhkesidh	skvette (av frykt)
halke	rett ut, likefram
halke jeahta	han sier det rett ut
hamburgere	hamburger
hammoe	form, ikke skikkelse
hammoe- vijriedamme hammoe	utvidet form
hammoedidh	modellere
hammoedæjja	modellør, designer
hammohke	modell, mannequin
hartege	skulderblad
hassele	hassel
havketjh, havkh	endelig, uttrykker glede el. lettelse
healma	skjørt
healsoe	helse
heantije	slakter
hearketje	liten hest, ponni
hearra	prest
hearskoe	lekker, velsmakende
hearskoes, hearskas	lekker, velsmakende
heartoeh bivtedh	fatte mot
heerije-gaahtoe	apekatt
heerjehtæjja	trener
heeveles-ligke, heeveles-laakan	prisende, rosende
hektograamme	hektogram
hermetihke, konserve	hermetikk
heskiesvoete	bitterhet
hiejhtedh	forkaste
hierkie	hest
hietievuerie	midlertidig
hievnie	edderkopp
hievnie-viermie	edderkoppgarn
hijven	greit
histovrije	historie
histovrikere	historiker
hitlerjugende	hitlerjugend
hoksije	omsorgsperson
hoksije, hoksehtæjja	omsorgsperson
homofïjle	homofil
homofïjlije	homofili
hotelle	hotell
hov-reakta, laakemaenniereakta	lagmannsretten
hovre	lær, hus (av ku, elg)
hugenodte	hugenott
huhtedh I	bjeffe (om hund), gjø
hummere	hummer (skaldyr)
hurkies	vild
hurrie	orrhane
håagke	fiskekrok
håagke-geele	fiskesnor
håagken-såaja, håagken-suerkie	mothake på fiskekrok, agnor
håagkh-staavra	fiskestang
håagkodh II	angle, fiske med krok
håajje	gjeng
håajsodh II, åajsodh	klare, makte, orke; overvinne
håalomestovle	talerstol
hårvah, harvah	hurvet, lurvet, ustelt
hårvan, harvan	hurvet, lurvet, ustelt
hååneske	honning
hæhtadidh	komme på (å gjøre noe)
hæhtadihks	oppfinnsom
hæhtjoemehkie	hyttetur
hælloe	hylle
hævvi	selvfølgelig
hïehkedåastoehtimmie	akuttmottak
hïeje, *heaje	fest, bryllup
hïeje-aajmoe	bryllup atmosfære
hïejme, *heajme	heim, hjem
hïejme-bielie	hjemmeside
hïejmelööneme	hjemlån
hïejmesijjie, gåetiebielie	hjemmeside
hïevje-bïegke	fuktig vind, mild
hïngse	lyng, ris
hïsngestidh	om lyn), slå ned (i bakken
hïspedh	virvle
iehkede	kveld
iehkeds-beapmoe	kveldsmat
iehkeds-biejjie	ettermiddag
iehkeds-skabroeh	mørkeredd
iehkiedasse	til kvelden
iehtsedh I	elske
iemeles	naturlig
iemie	naturlig
iemie-almetjh, aalkoe-almetjh	urfolk
iemie-laaketje	naturlig
ienteme	sysselsetting
ierhkie	skygge
ierie	ærend
ierie-guedtije	budbringer
ierielimmeste bööti	uventet, han kom overraskende
ierielimmie	overraskelse
ieriem vaedtsedh	gå ærend
iernjiehtidh, ierngiehtidh	søke å nå igjen, rekke
ietnie	mor, stemor
ij eavadidh  se:  neglisjert	være negativt innstilt
ij leah annje tjuavtasovveme	uløst
ij leah tjirkemisnie, ij leah vihties	usikkert
ij mestie billh, staalehke	uredd, modig
ij mij gænnah	ikke noe
ij/eakan/eah båetieh	forfall (avbud)
ikte-mearan	rekkefølge
ikte-mearan	uavlatelig; etter hverandre, stadig
ikte-öörneme, ektiedimmie	samordning
iktegisth [î-]	bestandig, stadig
iktemierie åasah	omkostninger
iktesth [î-]	bestandig; hver gang, stadig
ikth [î]	én gang
illeldahke	resultat
illustrasjovne	illustrasjon
industrije	industri
industrije revolusjovne	industrielle revolusjonen
industrije-barkije	industriarbeider
industrijestaare	industriby
ingenjööre	ingeniør
inkvisisjovne	inkvisisjon
interaktijve dïenesjh	interaktive tjenester
internedte	internett
ipmies	til å undres over
ipmies-laakan	forunderligt
irhkedh	mobbe, plage
irhkedh VI	*mobbe, lemleste; plage, skade
iskan	nettopp
isvelihke, isveligke, isveligie, isvelihks, isveligs	nifs, forferdelig, gyselig
jaahken-klaahka	orionsbelte
jaahkevïrres	godtroende
jaahkoe	tro, kristen tro
jaamelåhkoe	dødstall
jabjah;, jabjoeh	tullete, enfoldig, sinnssvak
jabjemes	mest tullete
jalloegåevie	høydekurve
jalloejoekehtse	høydeforskjell
jarhpa, jarhpan	skøyeraktig, kvikk og munter, vilter
jarhpoeh, jarhpah	skøyeraktig, kvikk og munter, vilter
jarhp’-åejjie	en som finner på spillopper, skøyer
jarkoestidh	forme
jarkoestidh	oversette, tolke
jarnge	senter
jarnge	sentrum, midtpunkt
jarnge	sentrum, torg, midtpunkt
jarnge-perspektijve	sentralperspektiv
jarredh IV, jårredh	snurre, danse;, rulle; gå rundt
jarrehtalledh, jårrehtalledh, *jorrehtalledh IV	drive på å snu og dreie på noe
jarreldehtedh I, jårraldehtedh	få til å bikke over og rulle, velte
jarrelostedh V, jårrelostedh	plutselig ta til å gå i ring (om rein);
jarrestalledh IV, jårrestalledh	danse; gjøre rundkast
jarrestidh, jårrestidh	rulle; svinge; ta en sving
javle, jåvle	jul
jeanoe	stor elv, flod
jeanoe-hierkie	flodhest
jeanoenbetnie	elvebunn
jearohke	avhengig
jearohks: sinsitnide jearohks	avhengig av hverandre
jearsoesvoete	trygghet
jeatjahtovvedh, måbpastovvedh	forandres
jeeluve	formue
jeemeh; jeemegassje [jææ-], jeemege	lik; dauing (spøkelse)
jemhkel(d)s jïjje	en mørk natt
jemhkel(d)s tïjje	mørketiden
jemhkelde	mørker
jemhkelde -ie-	mørkt jemhkelde sjædta  det blir mørkt (om kvelden); jemhkelden vaedtsedh gå i mørket, mørke
jemhkelds = jemhkeles	mørk
jemhkelds-tïjje	mørketid
jemhkele	mørkt;, mørke
jemhkele sjædta	det blir mørkt
jemhkeles, jemhkelds	mørk
jemhkiehtidh	plutselig slukne; plutselig bli mørkt;
jemhkielisnie	i mørket
jiehkie	isbre
jiehtedh	å si
jiehtedh I	si
jiehtedh I	ta stilling
jiehtedh I	uttale, uttale seg
jiehtedh, j. maam veanhta	ta stilling
jiehtegadtje	sats, liten setning
jiehtegadtje-biehkie	satsdel
jiehtegadtje-learoe	liten setningslære, satslære
jiehtege	setning
jiehtege	setning, påstand, utsagn
jiehtege-baakoeh	utsagnsord
jiehtege-sïeve	replikkstrek
jiehtege-væhta	anførselstegn
jiehtese	ordtak
jiekie	fars elder bror
jiekuve	skal farbror kale meg
jieleme	liv, levesett
jieleme	liv; formue (av rein)
jieleme-dåehkie, jieliemasse-dåehkie	næringsgruppe
jieleme-tsiehkie	livssituasjon
jieleme-tïjje	levetid
jielemes-bïevnese	næringsoppgave
jielemes-sjïehtesjimmie	næringstilpasning
jielemes-åssjeles, jielemes-åssjelh	næringsformål
jielemesbïevnese	næringsoppgave
jielemesåssjelh	næringsformål
jielemesåssjelh, jielemesåssjeles	næringsformål
jielemi åejvieorganisasjovne	næringslivets hovedorganisasjon
jieliehtidh	la leve; fø (gi levevilkår til)
jieliemasse	det man skal leve av, livsopphold
jieliemasse, jieleme	næring
jieliemasse, veasoe, jieleme	næring
jieliemassedåehkie	næringsgruppe
jieliemassedåehkie, jielemedåehkie	næringsgruppe
jielije	levende
jielije -ie-	levende  *aktegs jielije  en som lever
jielije eatneme	levende landskap
jielijeguvvie, filme	film, levende bilder
jielkie, juelkie	fot
jienebelåhkoereerenasse	flertallsregjering
jiermehts attr.	uforstandig
jiermehts-daalhkesh	-stoff, rusmiddel
jiermehts-maana	barn uten fornuft
jiermehts-voete	vettløshet, uforstand
jiermie	vett, forstand
jiermie-almetje	forstandig menneske, klokt
jiermie-burrie, jiermie-buerie	forstandig
jiermiehtimmie	vanvittig (menneske)
jiermiehtoevedh IV, jiermiehtovvedh	handle uforstandig
jih jienebe, j.j.	m.m., med mer
jih nimhtie vijriebasse, j.n.v.	og så videre, osv.
jijhtedh I	vise seg;, komme fram
jijmie	tante inngift med tjietsie eller jiekie
jijmuve	skal jijmie kalle meg
jijtje-, garmeres	selvsikker, har selvtillit
jipse	gips
jissehts-laejpie	flatbrød, tunnbrød
joejtehtse, joejtehtimmie	anklage
joejtehtse, joejtehtimmie	sivaheapmái, anklage, tiltale,bebreidelse,ktitikk
joekedidh	fordele
joekedimmie	fordeling
joekehtadtedh	skille seg, være forskjellig
joekoen	spesielt
joekoen	særskilt, særlig, særdeles
joekoen geehpes mielkie	skummet melk
joekse	bue
joevenadtedh IV	hver til sin kant, begynne å spre seg (om reinhjord); dra sin vei, så det blir mindre folk (f.eks. bryllupsgjester)
joevenidh	spre seg til alle kanter (om rein); fare så det blir bedre om plassen
joevjeme	skjegglav, hengelav
johke	bekk
johke dolvesisnie	elven er i sterk flom
johke dulvesne	elven er i flom
johke-snjïetjke, johke-voeknge, goejhke-ledtie, voeknge, goejhke-vïssjh, johke-snjïtjke, snjïetjke	fossekall
johte juhtieminie	en farsott går
johte, flt. johth	farsott, epidemi, sott
johte-jaepie	epidemiår
johte-tïjje	epidemitid
johtehtjæjja	nomad
joknge	tyttebær
jokngh	tyttebær
joksh	skibinding
jolkedh, tjoerkedidh, doestedh	tore, våge
jollegåetie	høyblokk
joptse	suppe
jorkese	reform
jorkesidh	reformere
jorpe-gaerie	skål, dyptallerken
jorpesjh, *jorpesth lïhkemes ållesth-taalide	avrunding til nærmeste hele tall
jorpesjh, *jorpesth ållesth taalide	rund av til hele tall
jovje-rööpses	lyserød
jovkedh IV	drikke
jovkeles	alkoholiker
jovkemes-klaase, jovkeme-klaase	drikkeglass
juakadimmie	skilsmisse
judove	judo
juekedh I	dele ut, dele opp;  avdele, dele
juekeme	divisjon
juekeme?, divisjovne	divisjon
juelkie-tjengkere	fotball
juelkien-låapoe	fotblad
juelkiesujhteme	fotpleie
juelkietjengkere-stadijove	fotballstadion
juelkietjengkere-tjïektjie	fotballspiller
juelkietjengkeremååle, tjiektjesraavramååle	fotballmål
jueresne	(er) i tvil, har ikke tatt beslutning
juerie	tvil
juerie	tvil, tvilrådig
jueriedisnie leam	jeg er i tvil, er tvilrådig
jueskie, *jåeskie	kaldt vær
jueskiedahke	kjøleskap
jueskies	kall
juhtedh I	falle
juhtedh I	forslag), bli gitt (om råd
juhtedh I	fungere, virke
juhtedh I	gli ned, gli
juhtedh I	gå (om skur, tordne; om tid)
juhtedh I	gå igjennom
juhtedh I	gå, bevege seg
juhtedh I	gå, lede
juhtedh I	komme fram
juhtedh I	komme i stim (om fisk);
juhtedh I	komme ut av sporet
juhtedh I	nomadisere;, flytte
juhteme	flytting
juhteme	funksjon
juhteme-aajroe	flyttevei, spor etter flytteraiden
juhteme-faaroe	reisefølge, flyttelag
juhteme-geajnoe	flyttevei
juhtijesaemie	flyttsame
juhtijeskuvle	omgangsskole
jumpere	genser
jupitere	jupiter
jurjiehtidh	tilberede (mat), stelle til; lage
jurjiehtäjja	kokke, kokk
juvdelaasje	jøde
juvre-dåaktere	veterinær
juvse	lys
jyjsege	rim, dugg, tynt islag
jyöne	morbror
jåamoe	fjellsyre, syregress
jåarhke-ööpehtimmie, ööhpehtasse	vidergående opplæring
jåarhkeskuvle	videregående skole
jåarta	jordeiendom, jord
jåerhkedh, *jåetkedh I	skjøte, fortsette
jårredahke	tau med løkke
jårregåetedh I	begynne å snurre rundt
jårrehdehtedh	danse
jårrehdehtedh	danse (føre dansen)
jårrehtidh, jarrehtidh	dreie rundt; snu; få til å snurre
jårrehtidh, jårredidh	stadig rulle; danse
jårrelidh, jårralidh, jarrelidh	plutselig vende seg om;
jårreme-bredte	skateboard
jårreme-gaamegh	rulleskøyter, rollerblades
jårreme-tjahkese	rullestol
jårrese	hjul
jårrestahke	trillebår
jåvle-aajja	julenisse
jåvle-iehkede	julaften
jåvle-moere	juletre
jååhkesjidh	si ja, bekrefte
jååhkesjidh	standpunkt
jååhkesjimmie	anerkjennelse
jååktan	i går
jååktetje	som hører til i går
jåårhte	hjort
jïebne, jaabne	jevn
jïeknge	kjempestor
jïekngekrovhte	jettegryte
jïelehtadtjedh, *jealehtjadtedh IV	livnære seg
jïenge	is
jïenge-daanhtsoe	isdans
jïenge-daanhtsoje	isdanser
jïenge-naapere	isbor
jïermege	forstandig, klok
jïermehks, jïermehke, jïermegs	forstandig, klok
jïermestalledh IV	holde på å fundere
jïermestidh	fundere
jïermijes, jïermijs	fornuftig, forstandig, klok
jïevkehtimmie	rytme
jïhpe	hubro
jïjhte	soloppgang
jïjje	natt
jïjje-gåptoe	nattkjole
jïjje-låbloe	nattfjæril
jïjje-vaarjoeh	nattklær
jïjjedidh	overnatte
jïjnje lopme	mye snø
jïjnjemes, jeenemes, jeenjemes	mest, det meste
jïjsen ledtie	snøugle
jïjsen-duvrie	isbjørn
jïjsenduvrie	isbjørn
jïjtje	selv
jïjtje tjabredh	tvinge seg sjøl, tvinge
jïjtje vientien:	på eget initiativ
jïjtje-nïerehke	vrang person, egenrådig
jïjtje-raarehke, *ijtje-raadehke, jïjtje-råårehke	egenrådig
jïjtje-reereme	suverenitet, sjølstyre
jïjtje-skodtje	sjef, sjøling
jïjtje-syjhtehts	frivillig
jïjtje-vieltien båetieh	på eget initiativ, de kommer av seg selv
jïjtjedh	din egen
jïjtjedorjeme	hjemmelaget
jïjtjeguvvie	selvbilde
jïjtjehke	selveste
jïjtjemdh	deg selv
jïjtjemes	han el. hun selv
jïjtjemse	seg selv; (han) selv
jïjtjereeredh VI	dominere
jïjtjereereme nasjovne	uavhengig nasjon
jïjtjesvihtije-maasjijna	robot
jïjtsasse	til seg selv
jïjtse	sin egen
jïjtse jielemeburrie	enkeltmannsforetak, selvstendig næringsdrivende
jïjtse-bïevnese	selvangivelse
jïjtsebïevnese	selvangivelse
jïjtsh	sin (fleres) egen
jïjtsistie	av seg selv, automatisk
jöömmetje	tvillinger
jöömmetjh	tvillinger
jöörth-sijjie	gravsted
kaabelegåhkoe	kabellengde
kaaffe, kaeffie	kaffe
kaaffe-giebnie	kaffepanne
kaala	ullkarde
kaamele, kamele	kamel
kaanale, kanale	kanal
kaanghke	hane, tupp
kaanove, kanove	kano
kaarate, karate	karate
kaarhte	kart
kaarre	mann
kabele-tv	kabel-tv
kagkaove	kakao
kajake	kajakk
kalkone, kaalkuvne	kalkun
kalorije	kalori
kammarehïerre	kammerherre
kampaanje	kampanje
kanari-ledtie	kanarifugl
kandidaate	forslag på kandidat, kandidat
kanine, kaanine	kanin
kapitaliste	kapitalist
kapteejne	kaptein
karbondioksijde	karbondioksid
karuselle, kaaruselle	karusell
kasedte, kaassedte	kasett
katolihke	katolikk
katolihki gærhkoe	katolske kirke
kavijare, kaavijare	kaviar
keedtsjubpe	ketsjup
kengurue, keenguruve	kænguru
keramikere	keramiker
kinove	kino
kirgijsere	kirgiser
klaase	vindu, vinduet
klaasse-tjiehtjele	klasserom
klaerie-lihtie	fargebøtte
klaerie-plæjjohke	fargeblyant
klaeriedidh	fargelegge
klaerieguvvie	maleri
klahke	en som hjelper til, støtte
klijma	klima
klijmagaasse	klimagass
klobpe	kubbe
klodtje	åpning, glugge
klåemsie	rommet brettet til pose
klåemsie	rund bøyning inn i fjellet
kobolte	kobolt
koboltemaalme	koboltmalm
kongresse	kongress
kongressekrirrie	kongresspartiet
konserte	konsert
konservatijve	konservativ
kontovre	kontor
kontovre-barkije	kontorist
kontovre-åejvie	kontorleder
kontovrebarkije	kontorist
kontovreåejvie	kontorleder
koordinaate	koordinat
kraanna	nabo
kraannasgïele	nabospråk
kraesieh	gress
kraevies	grå
kranhtjan [krænhtjan];	bein);, kroket, uformelig (om tre
kravna, kråvnoe, kråvna	krone (mynt); brudekrone
kredijte-kåarhte	kreditkort
kreebpege	krabbe (skaldyr)
kreenghkedh VI	bøye (beina) under seg
krigkedte	kriket
krijhte	kritt
krijke, hingsen-muerjie, kreeke, goerhpen-muerjie, gaaranassen-muerjie	krøkebær, krekling
krirrie	parti
krirrie	parti (politisk)
krirriedåehkie	partigruppe
kristeldimmie	misjonering, kristning
kroehkedh IV	grave
kroenesaath	grønnsaker
kroesse, *koerse	kors
krogka	krukke
krovhte	gryte, kasserolle
krovhte	sirkelform et hull i elv
kruana	grønn
krudtehke, laavhtege	giftig
krungke, gaarenasse, gaaranasse, gaarenes	korp, ravn
kråavvoeh-nejpie	kniv til nakkestikk
kråevhtjie	krok
kråevvie	kurve, veikurve
krånhtjoeh; pred. kranhtjan [krænhtjan];, kranhtjoeh  [krænhtjoeh], kranghtjoeh	bein);, kroket, uformelig (om tre
krånhtjoehkåbpoe	bein);, kroket, uformelig (om tre
krööhkestidh	ta til etterretning
krööhkestidh + ill.	reagere
kultuvre	kultur
kultuvre- jïh jielemegoevtese	kultur- og næringsavdelningen
kultuvre-eatneme	kulturlandskap
kultuvre-jarnge	kultursenter
kultuvre-åejvie	kultursjef
kultuvregåetie	kulturhus
kultuvrejarnge	kultursenter
kultuvremojhtesevaarjelimmie	kulturminnevern
kuratovre	kurator
kuverte, konvoludte	konvolutt for post
kuvsje	kurs
kuvsje, 3. ööhpetimmie	kurs
kuvööse	kuvøse
kvalitete	kvalitet
kvaste	kost, kvast
kveene	kven
kåable	dyp treskål
kåahke	kokk
kåahpe	kopp, pipe
kåahperevierhkie	kobberverk
kåahph	kopper
kåale	kål
kåalhta	stekepanne
kåalhte-laejpie	pannekake
kåanste, tjeahpoe	kunst
kåarhth	kort
kåarje	kurv
kåarje-tjengkere	basket
kåarje-tjengkere	basketball
kåava	gang, kove, forstue  bislag
laadtajdahteme	fornorskning
laadtajdahtemepolitihke	fornorskningspolitikk
laadtajdehtedh I	gjøre til bumann
laadtege	molte
laadtegen-haegrie	moltekart
laadtegen-hïngse	molteplante (stengler og blad)
laadtegh	molt
laadth-bihkije -ie-	molteplukker
laadth-bïekere	moltemyr, molteflo
laadth-pluevie	moltemyr
laahke	lakk
laake	lov
laake-tjaeleme	lovgivning
laake-tsiehkie	hjemmel
laakedh IV	tordne, dundre
laamhpa	lampe
laampe	lamm
laanestidh	smitte (om sykdom)
laanoe-goese	gran med store greiner
laante	land, disrtikt
laante	skogbunn
laante-juakoe	jordskifte
laante-organisasjovne	Landsorganisasjonen
laante-reakta	landrett), rett (til land
laanteburrie, -buerie	landbruker, jordbruker
laanteburrieveasoe	jordbruksnæring
laanteguvvie	landform
laanten-muerjie	jordbær
laantesoejkesjæjja	markplanlegger
laanteåtnoe-maskijne	landbruksmaskin
laarije	angriper
laaroe	løe, høylåve
laatege	skispor
laavenjasse	gruppeoppgave
laavenjasse	oppgave
laavenjasse	samarbeidsoppgave
laavenjasse/ - laavenjassh	samarbeidsoppgave - r
laavenjesgujmie	kollega
laavenjesgujmie	samarbeidspartner
laavenjostedh V	samarbeide
laavenjosteme	samarbeid
laavkome-gaarvoeh	badeklær
laavkome-lihtie	badekar
laavkome-tjiehtjele	baderom, bad
laavlodh II	synge
laavloje, voelere	sanger
laavtjoe, laavtsoe	frosk
laavvardahke, laavvadahke, laavvedh	lørdag
laboratorije	laboratorium
laejkie	garn, sytråd
laejkie-dåahka	teaterdukke, tøydukke
laejpie	brød
laejpie, gaahkoe	brød
laejrie	leire
laessie-bijle, leesseme-bijle	lastbil
laessiebïjle	lastebil
laevie	søskenbarn
laeviehtidh	bevilge
lahkaskidh, læhkoeskidh, læhkaskidh	lykkes, være så heldig
lahtes, 2. lahtese	replikk
lahtese	innlegg
lahtestidh	uttale seg
laktedh	bryte ut
lastemoerh	løvtrær
lastesabpa	løvrik
lastoe	lyst
latjkoe	kontrakt
latjkoe	overenskomst, avtale
leahpa	billett, merke
leahpa-vaaksjoje	billettkontrollør
leahpa-vaaksjome	billettkontroll
leajmoedidh	skade
leaksoe	lekse
learoe	lærdom
learoe	lære, utdannelse, utdanning
learoe, leara	lære
learoe, ööhpehtimmie	opplæring
learohke	disippel
learohke	disippel, lærling, elev
learohke	elev
learohke	lærling
learohkeraerie	elevråd
ledtie	fugl
ledtie-beltehke	fugleskremsel
ledtie-buvrie	fuglebur
ledtie-bæhta, ledtien-bæhta	liten lett frokost
ledtiej-gïele, ledtien-gïele	fuglesnare
ledtien bearkoe	fuglekjøtt
ledtien-beapmoe	kreklingbær
ledtien-biesie	fuglebo
ledtien-gïele	fuglesnare
leekedimmiegåetie	slakteri
leekedæjja	slakter
leekije	slakter
leene	län (svensk)
leeneståvroe	länsstyrelse
leerhkehtidh	slå i stykker, knuse
leessedh [lææ-] VI	laste, lesse på
leesseldahkesne [lææ-], leesseldh	lastet, (er) lesset på
leesseldh-vïnhtse  [lææ-]	(full-)lastet båt
leessemepluahta	lastepram
lehkie	helften av f.eks ei løype el. vætske
lehkie mijle	halvmil, 5 kilometer
lejone, lööva	løve
leksikovne	leksikon
leopaarde	leopard
lesseldahke	nedlasting
lesseme-vinhtse	lastebåt
librie-daanjehtse	leverpastej
lidteratuvre, tjaaleldahkh	litteratur
lidteratuvresjïele	litteraturpris
lidteratuvresjïele, tjaaleldahkh-sjïele	litteraturpris
lidtnje	altan (ute), veranda
liejpie	or, oretre
liekie	forsenkning i fjell
lientsie, lientjie	lensmann
liereme	læring
lievsie, leavsetje	litet stearinlys
lihtie-gästoe	kiste for kjøkkenredskap
lihtie-våarhkoe	skap for bestikk
lijhkie-måvhka	truse
lijhkie-sjåarhtoe	linne
lijhkie-sjåarhtoe	t-shirt
lijhkiemåvhka	truser
lijkie	noe ekstra, ekstra-
lijkie-barkoe, lissie-barkoe	ekstrajobb
lijkie-bearkoe	innvoller
lijkie-måvhkah	underbukser
lijkiebarkoe	ekstrajobb
lijla	lila, fiolett (farge)
lijme	kost, soplime
lijnie	duk, tørkle
lijsedh VI	nytte, hjelpe
lijtere	liter
likte-mierie	meglingsfrist
liktedh	megle
likteme	megling
lissie-byjjehtimmie -h	tileggsopplysning  -er
lissiebïgkeme	utbygging
lissiehtidh	legge til
lissiemaaksoe, reente	rente
lissietseegkeme	utbygging
lissievæhta, plussevæhta	plusstegn
litteratuvre-historijegærja	litteraturhistorieverk
lockoute	lockout
loejhtedidh, luajhtadidh	gå ned (om solen)
loejhteladteme	utslipp
loemme, låmme, låamme	lomme
loese	laks
loevenehtedh	løsrive
lohkedh	lese
lohkedh	lese, studere
lohkehtimmie	undervisning (i skolen)
lohkehtimmie	undervisning, opplæring
lohkehtimmie-jarnge	læringssenter
lohkehtimmiejarnge	læringssenter
lohkehtäjja	lærer
lohkehtæjja	lærar
lohkeme	studium, studie
lohkeme-boelhke	lesestykke
lohkemeboelhke	lesestykke
lohkemefealloe	nettbrett
lohkijentjaalege	leserinnlegg
lokngesidh	heve seg, bli løftet
lokomotijve	lokomotiv
lopme-tjehkere	snøball
lopme-vetsmie	snøkorn
lopmefealloe	snøbrett, snowboard
lopmeröönjeme	snøbrøyting
lotnedidh	bytte, bytte med hverandre
lovre	geværkule, kule
lovves	bløt
luehkie	lokk
luejhtedh I	slippe løs, gi slipp på
luemege, luemieh	lemen
luhkie	ti
luhkieakte	elve
luhkiegaaktsede	den artende
luhkiegaektsie	atten
luhkiegolme	tretten
luhkiegovhte	seksten
luhkiegovhtede	den sekstende
luhkiegåalmede	den trettende
luhkiegöökte	tolv
luhkiemubpie	den tolfte
luhkienjieljede	den fjortende
luhkienjieljede	fjorten
luhkietjihtje	sytten
luhkietjijhtjede	den syttende
luhkieuktsie	nitten
luhkievijhte	femten
luhkievijhtede	den femtende
luhkievoestes	den elfte
luhkieåktsede	den nittende
luhpiedidh	gi tillatelse
luptestidh	løfte på; smigre, smiske for
lustesaajmoe	humor
lutniestidh	fortolle, betale, løse ut, befri
lutnjedh, luknjedh VI	heve, løfte
lutnjese	heis
luvjie	bjørn
låahra	elgskinn, bjørnskinn
låamme-lijnie	lommetørkle
låamme-nejpie	lommekniv
låamme-tjoevkese	lommelykt
låammebeetnegh	lommepenger
låapoeh-gaamegh, låapoehgaamegh	tøffler
låapohkh	tøfler
låavtege	teltduk
låavth-gåetie	teltgamme
låedtjie	vindstille
låejie	bjørn (æresnavn)
låeptije	forbruker
låevkiehtidh	flamme, blusse opp
låevtedh I	angripe, anfalle
låhkede	den tiende
låhkehts, låhkahtasse	tidel
låhkehtse, teellere	teller
låhkoe	antall
låhkoe	noe  å lese
låhkoe	opplag
låhkoe	poeng (tall)
låhkoe	utgave
låhkoeh	regneverk (tall)
låtnemereakta	bytterett
låtnodh, *latnijh II	bytte
låtnoehtidh	veksle
lååjkere	leilending
lååmtedh V	bli tam
låånedh V, löönedh VI	låne (til noen el. av noen)
lååvesjimmie	ekko
læhkadidh	lykkes
læhkas, læhkoes	lykkelig, heldig
læhkoehtidh	ønske til lykke, gratulere
læhkoeladtje	heldig; en som er heldig
læhkoestidh	ønske til lykke
læjkodh	avsette
læjkodh	avsette (midler)
læssedsaelmie	smaktilsetning
lïegkedidh	hvile
lïegkedimmie	hvil
lïegkestidh	hvile litt, ta en liten  hvil
lïemkede	mildvær
lïeredh IV	lære (selv)
lïerehtidh	undervise, dressere, lære opp
lïerehtimmie-barkoe	øvelse, praksis
lïerelidh	lære (noe) fort
lïereme	læring
lïhtse	virvel, ledd
lïhtsege	medlem
lïhtsege, *lïhtsehke	belte av tinntråd
lïhtsege, *lïhtsehke	ryggrad med kjøtt
lïhtsegh	geledd, ledd
lïhtsegh	medlemmer
lïtnje, baalkånge	balkong
lööbpeldahkesne	(er) utbredd
lööke	løk
löönedidh	låne ut (flere ting el. til flere)
löönehtalledh IV	låne ut til flere
lööneme	lån
lööneme, mïetege	lån
löönes	til låns
löönestehtedh I	låne (noe av noen)
löönestidh	låne (noen noe)
löövhkedh, leevhkedh	springe bort
löövje	te
löövje-giebnie	tekanne
löövlemes	tyngst
maabpesysteme	mappesystem
maadteme	anmodning
maadter-aahka	oldemor; stammor
maadter-aajja	oldefar; stamfar
maadter-almetjh	stamfolk
maadterisnie fylhkh	innlandsfylke
maadth-	grunn
maadth-faage	grunnfag
maadth-jieleme	primærnæring
maadthfaage	grunnfag
maadthfaage-lohkeme	grunnfagsstudium
maadthjieleme	primærnæring
maadthlaake	grunnlov
maadthvåarome	grunnleggende
maahtaldahke	kompetanse
maahtoe	kompetanse
maajh-ööhpehtimmie	fjernundervisning
maajhööhpehtimmie	fjernundervisning
maajsoe	byrde
maaksehtjidh	betale ut litt etter litt
maaksoe, *maaksove	betaling
maaksoe-soejkesje maaksemes-soejkesje	betalingsplan
maaksoesoejkesje, maaksemes-soejkesje	betalingsplan
maam buektedh	utgi
maana- jïh fuelhkiedepartemeente	barne- og familiedepartementet
maana- jïh fuelhkieministeere	barne- og familieminister
maanadåarjoe	barnetrygd
maanahïejme	barnehjem
maanan-våågne	barnevogn
maanetje	lite barn
maarhke	mark (metemark)
maarhke-dångkene	marksted
maarhke-lihtie	markkopp
maarhna	marked
maarhte	mår
maarsnurhke	marsvin
maaskelgidh	bli sammenfloket
mabpesysteme	mappesystem
maehtedh I	ha ferdighet til, greie, kunne
maehtedh maam misse darjodh	ha innflytelse, innflytelse
maehtehtje	dyktig, flink
maehtele	kyndig, som kan litt av hvert
maehteles	kyndig, som kan litt av hvert
maelie-gaamsoe	blodpalt
maelie-goerve	blodpølse
maelie-åerie	blodåre
maelmie	ressurs
magneete	magnet
majkedh III	bli matlei, overmett
majkes	fet, m
majkes; komp. majkesåbpoe	mektig om mat, fet
makrelle	makrell
man dïehre	hvorfor
man guhkiem	hvor lenge
man jeenje	hvor mye
man medtien dovres dah 6 klaash ektesne	omtrent hvor mye koster de 6 glassene til sammen
man muhteste vierhtiedidh	vurderingsgrunnlag
marijne	marine
marvan pred.	kjekk, freidig ; skrytaktig
maskijnehalle	maskinhall
mavhkah, måvhkah	bukser
mavhle	dypsnø
meadtahtalledh IV	synde, være straffskyldig
meadtehke, meadtohke	bedrager, forbryter, ugjerningsmann
meadtohks, meadtehks	skyldig (om forbrytelse)
mealtjan	skjev
mearan, *meadan	mens
mearhka	tåke
mearhkah	langvarig tåke
mearkodh	merke (reinkalver)
mearoe	hav
mearoe-mænnie	sjømann
mearoebetnie	havbunn
mearoegaksjehtasse	sjøsyke
mearoelaahpehtsh	havavsetning
mearoeladtje, mïerehke, mearohke	same som er blitt jordbruker
mearoerapmere	sjørøver
measa-råavkoe	fell av reinkalvskinn
meatadalledh	manøvrere
meatan	tilstede (f.eks på møte)
medijasielske, medijasïelte	mediebedrift
meedija	media
meedija-bietskh	mediaklipp
mekanihkere	mekaniker, reparatør
melovne	melon
miehtjene	bakom, avsides, bak
miehtjie	natur
miehtjiejieleme	utmarksnæring
miehtjielasse	(til) lenger bakover
miehtjielisnie	bakom; borte  *i det fjerne
miehtjielistie	fra den bakre siden
miehtjies	avsides
miehtjies dajve	villmark, ødemark
miehtjies guevtelh	avsides vidder
miehtjies sijjie	avsides sted
miehtjievaarjelimmiesiebre	naturvernforbundet
mielhkie	melk
mielhkie-geegke	melkkagge
mielhkie-lihtie	melkekjørel
mierie	brukt i ill., iness., elat.
mierie	punkt, avslutnings-/utgangs-
mierie	ramme
mierie:  daehtie miereste	fra nå av
mierie: dan mearan, daan mearan	nådd til den grad
mierie: dan mearan, daan mearan	til nå, har nådd så langt
mierie: dehtie miereste	fra den kanten
mierie: dennie mieresne	i mellomtiden
mierie: dennie mieresne	på den måten
mierie: gaske-mearan	omtrent halvveis
mierie: gelmememierie	frysepunkt, punkt
mierie: gietskies mieresne	på kort avstand
mierie: mennie mieresne biejjie?	hvor langt på dag  er det?
mierie: sjalkememierie	punkt, smeltepunkt
mierie: voessjememierie	punkt, kokepunkt
mieriedidh	forordne, foreskrive
mieriej: mov mieriej mietie	etter mitt lune
mieriestidh	ramme inn (bilde)
miesie	reinkalv
miesie	renkalv
mietedh	å kompromisse
mietelen gabpelde	medgang
mihkh	da, nå
mij akt	ett eller annet
mij ij leah daamts	uvanlig
mij joekoen + iness.	preg
mij lea joekehts stööremes jïh unnemes taali gaskem	hva er forskjellen mellom det største og minste tallet?
mij mestie båata	effekt
mij mestie båata	konklusjon
mijjen vuesiehtimmie	vår referanse
mijna	mine (eksplosiver)
mijnuse	minus
millilijtere	milliliter
minerale	mineral
minerale-tjaetsie	mineralvann
ministeere	statsråd, minister
minngie-gietjie	bakende, bakdel, slutt
minudte, minovhte	minutt
misjovnesiebrie	misjonsselskap
misse jååhkesjidh	si ja til noe, bekrefte
misse maam jiehtedh	kommentere
modelle	modell
moehrele	skal mors yngste søster kalle meg
moehtege	snø, snøflak; snømengde
moehth	snø, snøflak; snømengde
moene ( misse moene disse)	poeng (hva er poenget)
moenehke	sykdom;, sott
moenehke-aajmoe	farsott; merkverdighet
moenehtse	nemd
moenehtse	nemd, utvalg
moenehtse	nemnd, utvalg, komité
moenehtsem biejedh	nedsette, n. en nemd
moere	tre
moere-bueriedimmie	treforedling
moere-röövre	rambue ("tregevær")
moere-sermie	krattskog (løvtrær), urskog
moere-sjåljoe, moere-sjaljoe	plassen hvor man hugger ved
moere-sïeke	vedskjul
moere-tjahkese	krakk
moere-tjetskie	hakkespett
moere-tjååle	hakkespett
moere-tjåålhke [-tsåålhke]	hakkespett
moere-tjïeskese	vedski, kløyvd vedtre
moere-tsåelhkie	hakkespett
moeregåetie	trehus
moereindustrije, skåajjeburrie	skogsdrift, skogbruk
moerh	trær, ved
moerh-åesiestimmie	trelasthandel
moevse	måse, måke
mohtedidh	sammenligne
mojhtese, mojhtes	hukommelse, minne
mojhtese, mojhtes	suvenir
mojhtessaegkie	minnepinne
mojjese	smil
mojjestidh	"smile til", begynne å smile
molsehth barkoeh	alternative jobber
molsehth-laakan	alternativ - t
molsehthlaakan	alternativ
montaasje	montasje
mopeede	moped
morsealfabeete	morse-alfabete
moskuse	moskus
moskuve	muskos
motovre	motor
motovre-sygkele	motorsykkel
motovre-vinhtse	motorbåt
motovregeajnoe	motorveg
motovrevuajahtahke	motorkjøretøy
mov mielesne	oppfatning
mov vuajnoen mietie	etter mitt syn
mov vuajnoen mietie	ståsted, standpunkt
mov vuajnoen mietie	synspunkt, syn
movre, muvre	mur
muadt-aajja	bjørn
muadta	pels
muahra	mors yngre søster
mubpelen darjodh/biejedh	omplassering
mubpesth nuhtjedh	gjenbruke
mubpie	den andre
mubpie tjidtjie	stemor
mubpie åejvie	nestleder
mudtere	mutter
muerjie	frukt, bær
muerjiemoereblomma	fruktblomster
muervie	potet
muetsie	sommefugl
muevie-daehpie	støvdott
muevie-heerrije	støvfilter, luftfilter
muevie-njaamese	støvklut
mujhtedh	å minnes
mujvie	grums, bunnfall
mullie	mulet
mulliedidh	bli mulet
multie	jord, mold; bøss
multie-buste	jordspade
multie-muerjieh	jordbær
multie-tjåagka	høygaffel
multiesdahke, multiehdahke	kompost
munnie	egg
munnien-gïrre	eggeskall
murhkie	snarvei
murriedidh	like seg, trives
musihke	melodi
musihke, musigke	musikk
musihkere	musiker
måanta	mandag
måaroe	dyrebein
måaveldidh	mumle
måekie-dajve	nedslagsfelt, nedbørfelt, nedbørsfelt
mån, man	nok, (jeg) vel
mårhkanidh, *matkanidh, marhkanidh	gå i stykker
måvhkah	bukser
mååbpe	mopp
mååhtedimmie	avtale
mååjsedidh	ta børen på ryggen
mååktege	nydelig
mæssoe	messe
mïehtestahke	målestokk
mïele	sinn, mening
mïeledh IV	kjenne til (mest sydl.), mene, forstå; ane; vite
mïelegåetedh I	begynne å forstå, ane
mïelehke	kjæreste
mïerhke	punkt
mïerhke	reinmerke, merke
mïerhke-biejjie	merkedag (for været)
mïerhkedh IV	merke
mïerhkesjidh, *mearhkesjidh	merke (reinkalv)
mïerhkevaarjoeh	merkeklær
mïestere	mester
mïestere-gaahtjeme	mesterskap
mïetege	lån
mïetske	august
mïetske, *miektje;	surråtten, råtten
mïjle	mil
mïnnedh IV	besøke, gå; ta en tur
mïnnedidh	resa rundt, ofta besöka
mïrhtoe	skade, ulykke
mööledh VI	male (med farge)
möölije	maler
naajedh	operere
naajehtalledh	bli operert
naaloe	synål
naaloe-gåetie	nålhus
naaloe-nalhke	nåldyne
naaloe-snurke	pinnsvin
naalte	lyn
naalte-gaaskie	lynnedslag
naalth-gierkie	flintstein, fyrstein
naapere	bor
naapere-maasjine	borrmaskin
naasjovnebijjeli	overnasjonal
naasjovnesåafoe	nasjonalpark
naehkie-vaarjoeh	skinnklær
naehpie	melkedall
naepie	navle
naepie-gievlie	polsirkel
naepie-tjåelie	navelstreng
naerieh	knott
naestie	stjerne
naestietjiejkerde	stjernekikkert
naevlie	nagle
naevstie	båtnaust
nahkehtidh, nåhkehtidh	utrydde;, gjøre slutt på
najvere	som har oppbøyd spiss
najveres	som har oppbøyd spiss
nalhke	pute
nammoehtidh	utnevne
napoleonen-dåaroe	napoleonskrigen
nasjovnale	nasjonalt
naskahtidh, 2. naskoehtidh	være uoppdragen; gjøre ugagn
naskas, naskoes	irriterende, plagsom, kjedelig
naskoeh, naskah	irriterende, plagsom, kjedelig
navradahke	råstoff
neakoe	drøm
nealkodh II	sulte, lide av hunger
neapede	skal morbror kalle meg
nearrahtidh	narre holde for narr
nearran pred.:	lurt, narret
nearran sjïdtedh	bli narret
nearrarostedh V	la seg narre, bli narret
neblie-tjohpe	liten lue
nebnije	nevner, matematisk n.
nedtebielie	nettside
nedtebielie, nedtesæjroe	nettside
nedtesijjie	nettsted
nedtevihte	nettvett
nedtevihte njoelkedassh	nettvettregler
neebnedh VI	nevne, benevne
negatijve	negativ
negatijve taalh	negative tall, tall
nejpie	kniv
nielje-skaavhtege	firkant, kvadrat
nieskedh I	skrape av kjøtthinnen
nieskeme, nieskeme-fealloe	bom, bak
nieskeme-galte	hel stokk, lang
nieskeme-moere	mindre stokk
nieskeme-ruevtie	jern til å skrape skinn med
nieskeme-ruevtie	skinnskrape
niestie	slakterein, slakt; niste
niestie-deava	slakteplass
niesties-bearkoe	nistekjøtt
niesties-bovtse	matrein
niesties-bovtse	slakterein
niesties-voesse	nistesekk, nisteskreppe
niestiesbeapmoeh	niste
nillede bielien vuelkedh	dra over til
nipkeme	slitasje
njaalkadahkh, gåahta	godter
njaalke-jovkemes	brus
njaalketje, njaalkese, njaalke	søtdrikk; dram (lønnord
njaame-lijnie	håndkle
njaamedimmie-lijnie, njaame-lijnie, njaamelijnie	håndkle
njaelmie	munn
njaelmie-spïele	munnspill
njaelmie-tjoejehtahke	blokkfjøyte
njaerpie	tyntflytende; glissen, tynn
njaerpies, njeerpes	tyntflytende; glissen, tynn
njalhkadahke	hålke
njaltja	menneskehud
njamma	kvinnebryst
njamme-girse	sugerør
njappa	disse
njealjede	den fjerde
njealjede staatefaamoe	den fjerde statsmakten
njealjehts	firedel, et kvarter
njeerpes-mielhkie	skummet melk
njeervedh, *njeedvedh VI	male  *røre sammen, knuse
njeervedovvedh IV	knuses
njeerveldihkie	knust, malt
njeervelidh	gnu i stykker i en fart, knuse
njeerveme-peara	potetstappe
njerredh	gjøre fattig
njevviestidh	senke (halen), om hund), stikke (halen mellom beina
njielje-luhkie, njieljie-luhkie	førti
njieljie, njielje, nieljie	fire
njieljie-jaepie	skuddår
njieljie-raedtie	firkant; firkantet
njieljiejaepie-biejjie	skuddårsdag
njieljien-borth	firkantet
njieljien-joelkege	firbent; "den firbente"
njieljien-joelkh attr.	firbent
njieljien-nearth	firkantet
njieljien-raadtege	firkantet
njieljien-skaavhtes; pred. -skaavhte, -skaavhtehke	firkantet
njieljien-tsagkeldh, njieljien-tsegkie suenjerh flt.	stillas med fire stenger
njieljieskaavhtege, riektege, kvaadrate	kvadrat
njievkerdidh, njævkesjidh	mjaue (om katt)
njiltedh	avhåre skinn
njimkedahke	plaster
njimkehtidh	klebe fast, trykke fast
njimkehtidh	lime inn, lime
njimkehtse	lim
njiskiehtidh =njieskiehtidh	rutsje, skli
njoejjegehtedh	skuffe andre
njoejjegidh	bli skuffet, skuffet
njoektjeme	tunge
njoele	pil
njoelkedasse	vedtekt, regel
njoetedh	spare, bevare
njoetemes eatneme, vaarjelimmietjahta	naturreservat
njoktje	mars
njoktjh	svaner
njuajjan	fortvilt, skuffet
njuana	tange, ådde
njuekie	fiskerens
njuenie	nese
njuenie-paehpere	nesduk
njuenietjåervie-juvre	nesehorn
njulhtjedh	hoppe
njulhtjedidh	holde på å hoppe
njulhtjeme	hopp
njuvtielidh	slå, denge; få vekk i en fart
njuvvie	strøm (i elv)
njyjjehtidh, mæjjasjidh	smile
njåajjan/njuajjan sjidtedh	bli skuffet, skuffelse
njåalvoedimmie, njöölvedimmie	skikonkurranse
njåamestidh	henge seg fast (på en annens rygg)
njåellies-måvhka, njåalloeh-måvhka	sæggebukse, "hengebukse"
njåemele	hare
njïehkedidh	gråte
njïekedidh, nïekedidh	drømme, fantasere
njïekedidh, nïekedidh	fantasere
noerhkedh IV	tvinge
noerhte	nord
noeri-åårganisasjovne, noerisiebrie	ungdomsorganisasjon
nomme	navn
nommine jååhkesjidh	signatur, underskrift
norve	misfornøyd
notaate	notat
nov gujht maaje	riktig (ganske riktig)
nov gujht maaje	sant ( sant nok)
nuegkie	klump, tiltraslet hår
nuepie	sjanse, anledning
nuepie	sjanse, mulighet
nuhtjedh VI	nytte, bruke
nuhtjie-sïebredahke	forbrukersamfunn
nyjsenæjja	kvinne
nåajtodh II	trolle, spå
nåajtoje	en som driver med trolling, spåing
nåajtome	trolling, spåing
nåajtomeklaahka	tryllestav
nåake	dårlig
nåejpie	gravid kvinne
nåejties-ålma	sjaman
nåekies; pred. og attr.	dårlig
nåervie	sel
nåervie-dueljie	selskinn
nåerviedueljie-tjohpe	selskinnslue
nåhkedadtedh IV	utdø (om en slekt)
nåhkelidh	(med ett) ta slutt
nåhkeme	slutt
nåhkeme aske	forrige måned
nåhkije, nahkije aske	slutten av, avtagende måne
nåhkim dågkehth	jeg ble tobakksløs
nåljodh, naljodh II	ta av (klær, sko);, løse
nårra	garnnøste
nååtetje	maake kaller meg om jeg er ei jente
nænnoestidh	bekrefte; bestyrke
nænnoestidh	gi sin tilslutning til, bevise
nænnoestidh	slå fast, fastsette, beslutte
nænnoestimmie	beslutning
nænnoestimmie	vedtak
næskoehtidh	p. i ett, plage
nïejte	jente
nïekedasse	fantasi
nïekeds, nïekedasse	drøm, fantasi
nïestesjidh	ta matrein; niste ut, slakte
nïrrehtidh	tirre
nöörjehke	norsk
nöörjehke-amerijhkanere	norsk-amerikaner
objeekte	objekt
objeekte -h	objekt
observatorijumme	observatorium
ohtje-gåetie	do, toalett
ohtje-soerme	lillefinger
ohtjegåetie-paehpere	dopapir
ohtjemasth	temmelig liten, i minste laget
ohtsije, syökije	søker (person)
okse	dør
okse-bealloe	dørklokke
okse-vaeptie	dørvakt
oksen-vitnjele	dørhank
oktegh, aktegh	1. en eneste
oktegh, aktegh	2. *alene for seg selv
omeledte	omelett
onne	liten
onne-gåetie, paake-lihtie, paake-gåetie	do, toalett
onne-vïelle	lillebror
onne-åabpa	lillesøster
onnelåhkoe-almetj	minoritet
onn’ohtje	bitte liten
operasjovne	operasjon, kirurgisk avdeling
opmedasse	langvarig sykdom, farlig
organisasjovne	organisasjon
orre	ny
orre-aske	nymåne
orre-jaepie	nyttår
orredaaroen gïele	nynorsk
orredaaroengïele	nynorsk
orredorjese	ny produkt, teknisk nyvinning, nyhet
orrestahteme	oppdatert
orrestehtedh	oppdatere
orrijehtedh	avbryte, avslutte, avvikle
orrijehtedh	oppheve
orrijidh	avslutte, avbryte
orrijidh	bli avskaffet
ostedalledh	tiden, fordrive tiden
otneh	brukt
otneh-bïjledoekije	bruktbilselger
otneh-bïjleåestije	bruktbilkjøper
otnjege	retning
ov-rovne	kjedelig
ovdæjpele	ugyldig
ovrïektesvoete	urettvis, urettferdighet
paalhte	palt (blodbrød)
paanna, paanne	stekepanne =kåalhta, panne
paanne-laejpie, paanna-laejpie	pannekake
paantje, paanhtje	bylt; kløv, pakke
paaragraafe	paragraf
paarhte	part
paassere	passer (lage sirkel med)
paehpere -ie-	papir
paehpere-kåarje	papirkurv
paehpere-tjirjeh	papirtusser?
paera, paerone	pære
panda	panda
panele	panel
papegöjja	papegøye
pariser-jårrese	pariserhjul
parkomeetere	parkometer
peannagåetie	pennal
peara -h	potet -poteter
peara-gullieh	potetgull
pearan-goelmese	potetskall
peehkemetuvre	pakketur
peenna	penne
pehperh	pepper
pelikane	pelikan
pensjovne	pensjon
pensjovniste	pensjonist
perspektijve	perspektiv
pijanove	piano
pilgrijmefeeleme	pilgrimsreise
pingvijne	pingvin
pizza	pizza
pizza-bååhkesjäjja	pizzabaker
plaahkasjidh	ligge (utstrakt i ro og mak og hvile)
plaave	blå
plaave baalka	blå løype
plaaves	blå
plaerie	blad, avis
plaerieredaksjovne	avisredaksjon
planeete	planet
planete	planet
plassa	flyttblokk
pleekedh [plææ-] VI	plage
pleenteme taale	tall, matematisk blandet t.
pleentemevuemie	blandingsskog
plehtie, öörnege	plassering
plihtjehtahke	blokkfløyte
pliktegåetie	tukthus
plomma	plomme
plonterdidh	markere misnøye
pluevie	myr
plusse	pluss
plåavhkasimmie	kollisjon, konfrontasjon
plåevhkiehtidh	støte mot
plæjjohke	blyant
plïehtje	flat, slett; flatt sted
plïehtje-gaavtje	flat treskål
plïehtje-gaerie	flat tellerken, flat skål
plïehtje-gernie	cornflakes
plïehtje-gierkie	flat stein (til brødbaking)
plïehtje-gïetine	med flat hånd
plïehtje-laejpie	flatbrød
polagke	polakk
polijtije	politi
polijtije-ålma	politibil
polijtijen bïjle	politi
politigke	politikk
politigke, politihke	politikk
politigkere, politihkere	politiker
politihkefaamoe	politisk makt
positijve	positiv
positijve taalh	matematisk positive tall, tall
prarrohke	frekk
predikate	predikat
preessebïevnese	pressemelding
presideente	president
presse	presse
presselosje	presselosje
prievie	brev
prihtjege	kaffe
prihtjege-voesse	kaffepose
prisme	prisme
privatiseredh	privatisere
produkte, dorjese	produkt
prograamme	program
prograammedaltese	programnivå
proletariaate	proletariat
propaganda	propaganda
prosente	prosent
prosjekte	prosjekt
protestantiske	protestantisk
provne-tjeehpes	brunsvart
provnedidh	bli brun
provnes, provne	brun
provre, pruvre	bryllup
provre-neajtoe	brudepike
provre-sjïele	bryllupsgave
provrese	brud
prutnie	brønn
pruvre	brullyp
pruvvie	bru
pryjjedh V	bry seg om
pryövedh V	forsøke, prøve
pryöveme	prøve
prællah flt., prælloeh	briller
prïhtjh-giebnie	kaffekjel
prïhtjh-gåetie	kafeteria
prïhtjh-gåetie	kafeteria, café
psykolååke	psykolog
pumpa, gresskaare	gresskar
purrelööke	purre
pyjramide	pyramide
påajke, pååjke	gutt
påajke, pååjke	pojke, gutt
påaske	påske
påassene	pose
påaste	post
påaste-guedtije	brevbærer, postman
påaste-lihtie	postkasse
påaste-mïerhke	frimerke
påasteguedtije	postbetjent, postbud
påastemïerhke	frimerke
påastemïerhke	porto
påasten tjïrrh dyngkeme	postordre
pååssajoptse, passajoptse	posesuppe
raadijov-bïjle	radiostyrt bil
raajhpese	bleie, reiv
raajne, reejne	ren (i motsetning til lortig)
raajnes	rent
raajnes, raejnies	ren (i motsetning til lortig)
raajreldasse, raajrese, raajreles	stige
raajrese	trapp
raajresjidh	tordne
raajroe	serie
raarastalledh IV	rådslå (om flere personer)
raarhkoe	reinskilling
raasja	duskregn
raassjoe	styrtregn
raaste	grense
raaste	rett linje (i brettspill)
raasten mietie	(flytte en brikke) etter linjen
raate	bøss, skrap, søppel
raavsa, reavsa	kjertel
radijove	radio
radikaale	radikal
raeffie	fred, fred og ro
raeffie-sjïele	fredspris
raejkie	hull
raejrie	torden; lyn
raejrie jåhta	tordenen slår
raejrie-gorrehke	langvarig tordenskrall
raejrie-rïetje	tordenskrall; skudd i serie
raejrien-dålle	lynild
raejrien-raassjoe	tordenregn
raejrien-vearelde	tordenvær
raeriengåetie	rådhus
raerienålma	rådmann
raeriestamme	foreslått
raeriestidh	gi detaljert beskjed
raeriestidh	råd, gi råd
raeriestidh	råde, gi råd, anbefale
raeriestimmie	forslag
raeriestimmie	rådgivning
raeriestæjja, raerije	konsulent, rådgiver
raeriestæjja, raerije	rådgiver
rahka	november
rantandahkoe	voldshandling
rastah	over, vann, tvers over (elv, dal)
ratna, råtnoe	simle som ikke har kalv det året
ravtje	styrtregn
ravve, råvve	rauv, bak (på menneske)
ravve, råvve	rumpe
reabnjodh II	bli redd
reagka	messingring (til belte el. til pynt), lassoring (av horn el. metall), ring
reagka	ring
reagka-soerme	ringfinger
reajnoe-maennie	reingjeter
reakadehtedh I	føde (barn)
reakadidh	fødes, bli født
reakadimmie	fødsel
reakasovvedh IV	bli født
reakastimmie-biejjie	fødselsdag
reakeds-biejjie	fødselsdag
reakta	rett, domstol; rettighet
reakta eatnamasse tjaatsan	rett (til land og vann)
reakta-gaaltije åtnoe	rettskildebruk
reakta-goerkese	rettsgrunnlag
reakta-våarome	rettsgrunnlag
reakta-öörnege	rettssystem
reaktah	rettigheter
reaktan mietie	rettsoppfatning
reaktatjirkeme	rettssikkerhet
reaktoem utnedh	ha rett
reangode	(gå) med krumme bein
reangoeh, reangah attr.	hjulbeint
reangoeh-juelkie	hjulbeint
reanhtoe	rente
reapanidh	flykte, komme seg unna
reavere -a -	røver
reavere-foeve	flokk røvere
reavkah	som stadig bjeffer (hund)
reavkedh III	stadig bjeffe (om hund)
reavkesidh	brøle
rebpieldidh	samle til seg, rane
rebpieldovvedh	bli ranet, samlet til seg
redaktööre	redaktør
redtie	kropp
redtie	menneskekropp
redtie-svihtjehtimmie	sport
redtie-svihtjeme	kroppsøving
reejnemevierhkie	renseanlegg
reeke	reke
reeknelåhkoe	bokføring, regnskap
reektesgærja	faktabok
reereme	administrasjon, forvaltning, styring
reereme	ha full kontroll over, forvaltning, styring, administrasjon
reeremedajve	forvaltningsområde
reeremesoejkesjebarkoe	forvaltningsplanarbeid
reerenasse	regering
reerenasse	regjering
reerenassegåetie	regjeringsbygg
reerenassetjåanghkoe, reerenassetjåahkoe	regjeringskonferanse
reesedh VI	oppfordre
reesedh VI	oppfordre, skynde på, tilskynde
reformasjovne	reformasjon
regijovnale	regionalt
rehkere -ie-	høvel (sletthøvel)
rehpie, *ruhpie	tak
reklaame	reklame
reklaamefilme	reklamefilm
reklaamekontovre	reklamebyrå
reklaamelatjkoe	reklameavtale
rektaangele	rektangel
rektovre, skuvle-åvtehke	rektor
renessanse	renessanse
repmie	kropp
restiedimmie	gangfelt
revisovre	revisor
ribledh	høste
riepie	rev
riepien-dueljie	revskinn
riepien-gaavmoe	revehi
riepien-skoertjh	revunger
riepiendueljie-tjohpe	revskinnslue
riesege	blomster
riesege-seangkoe	blomsterbedd
rihpes, gaahpode	åpent
rihpestimmie håaleme	åpningstale
rijhkenåvtehke	stattholder
rijhkeraerie	riksråd
rijreme	ridning
rijremesiebrie	rideklubb
rijrenje	hoppe (hest)
rijrije, *rijdije	rytter
rijse	ris (mat)
rijsie	kvist, ris
rijtedh VI	putte, stikke
ringkedh VI	ringe, telefonere
ringsie, ringsije	ring
rintedh I, VI	trenge seg inn imellom
ritnedh	okkupere, erobre
ritneme	invasjon
ritneme	okkupasjon
rocke	rock
roehkenassemaskijne	dampmaskin
roehkenasseskïhpe	dampskip
roehtedh	springe
roehteme	løping
roehtse	stubbe, rot
roejte	lår (på mennesker); buksebein
roene	hjørne (i et værelse), krok
roenge	som dufter sterkt, noe
roengesjidh	dufte av nyslått gras
roepedh IV	skubbe seg, klø seg
romaane	roman
romalmetje	romani, sigøyner
rosseskaaltjoe	kamskjell
rovhte	rute
rovmane	roman
rovrestalledh	slå boll
ruaksja	lårstykke (av rein), stek
ruava	nepe, kålrabi
rudtje	rygg
ruevtie-geajnoe	jernbane
ruevtie-raajroe	tog
ruevtie-raajroestaasjovne	togstasjon
ruevtie-raajroevuejije	lokfører
ruevtie-raajroeåvtohke	konduktør
ruevtiekonstruksjovne	jernkonstruksjon
ruevtiemaalme	jernmalm
ruevtievaaroeh-bovre	jernvaruhandel
ruevtievierhkie	jernverk
ruffie	juni
rutjkehke	brun, rødbrun
rutjkes	brun, rødbrun
ruvveske	vassdam; snøvann på is
ruvveske-tjaetsie	snøvann på is om våren
ruvvesketjaetsie	smeltvann
ryöhkedh V	nå, rekke
ryöjnesjidh, *rååjnesjidh	gjete
ryöjnesjimmie	gjeting
ryöjnesjimmie-muadta	gjeterpels
ryöjredestedh I	gjøre seg fort ferdig
ryöjredh V	gjøre seg ferdig
ryöjredidh	gjøre seg ferdig, reiseklar
ryöjrehtidh	gjøre en annen i stand, ferdig
ryöknehke, ryöknege	regning
ryökneme-sïeve	tellestrek
ryöktesthdåarjoe	direktetilskudd
råajvarimmie	tiltak
råase	rådyr
råate	gaupe, lodyr
råavka, råavkoe	skinnfell
råhtoe	granskog
råhtoe, rahta	tett granskog, granli
råtjkoeh	ufarbar, uframkommelig
råvsa, jovje-rööpses	rosa
råvve = ravve	rauv, bak (på menneske)
rååvkese	emne til skinnfell
rååvketje	liten skinnfell
ræhpas	åpen
ræhpasabpa	åpen
ræhpodh II	åpne (flere ting)
ræhpoje	åpner
ræjhkoes, ræjhkas	rik
ræjvoe	rive
ræka	reke (skaldyr)
rïeksege	lirype
rïekte	rett, bent, ben;  adv. rett fram
rïekte	rett, rak
rïektege	kvadrat
rïektes-bielie	rettsiden
rïektesen mietie	rettsoppfatning
rïekteskaavhte	vinkel, rett vinkel
rïekteslaaketje	rettferdig
rïektesvæhna	sannhetsvitne
rïesedh IV	staffere, pynte
rïesege	blomst
rïesege	pynt, ustasing
rïesege-duahpa	pyntedusk på grime
rïesehtapth-baegkie	grime uten pynt
rïeseldahke, rïeseldh	pynt på komse
rïeseldahkesne	(er) pyntet
rïeseldihkie	farverik, pyntet
rïeseme	pynting
rïhpestidh	lukke opp, åpne
rïjhkereaktanaamhtese	riksrettssak
rïjth hov voessese	stikk den i sekken
rïngke	ring
rïpmedh IV	rømme
rïpmelidh, rypmelidh	rømme i en fart
rïpmije	rømling
rïssje	svovel
röntgene	bildebehandling
rööpses	rød
rööpses-viskes	oransje
röövre-buerie	skytter
saadtergemaajeh	ørkenlandskap
saadtergemaajehdyjre	ørkendyr
saadteske	sandstrand
saadth-almetje, deelegaate	delegat
saadthalmetje, deelegaate	delegat, utsending
saajege	avling
saajle	selje (tre)
saajranamme	såret, blitt såret
saajroedamme	såret, såret noen
saajroedidh + akk.	såre, såre noen
saaka, saakoe	sag
saakevierhkie, sååkesjhvierhkie	sagbruk
saakoen-borhkh	sagrasp
saalate	salat
saalje-bæjhpoe	seljefløyte
saaljen-baarhkoe	seljebark
saaljen-dorkeme	seljeknopp
saalme	salme
saangerdidh	angre; savne (svært)
saarnodh II	dikte, fortelle
saarnoje, saerniesdæjja	nyhetsformidler
saatna, deahpadimmieh	fakta
saatnan lea, saatna	realitet
saatnan radtjoes	skikkelig, effektivt
saavne	kaldt vann (isvann)
saavredh	trene
saavrehks	veltrent
saavrije	trener
sadtetje	rambue; pil (lønnord), pilbue
saedtie-paehpere	sandpapir
saedtie-skaavhtege	sandspade
saedtie-slåahte	sandslott
saedtiepaehpere	sandpapir
saedtieåårke	morene
saehpie	kost, myk kost
saehpie	malerpensel
saejmie	søm
saejtie	sei (fisk)
saelhtie	salt
saelhtie-bearka, saelhtie-bearkoe	salt kjøtt
saelhtie-guelie	salt fisk
saelhtie-tjaetsie	saltlake
saelhtien kraesie	saltgress
saelhties	saltet
saemie	same
saemie åålmegebiejjie	samefolkets dag, samenes nasjonaldag
saemie-låhkoe	samemanntallet
saemie-veahka	samekvoter
saemielåhkoe	samemanntallet
saemien soptsestidh	snakke samisk
saemien-fåvhta	lappefogd
saemien-gïele	samisk språk
saemiengïele-håålehke	en som taler samisk
saemiestidh	snakke samisk
saemieveahka	samekvoter
saerniebyrå	nyhetsbyrå
saetniesdaajroe	faktum
saevege	flagg
saevrie	løs og grov snø
saevries	løs og grov snø
saevries lopme	løs snø (om våren)
saevries lopme, saevrie	løs og grov snø om våren, snøslaps
saevries; pred. sååvrehke	løs og grov snø
sagke	meget
salami-goerve	salamipølse
salkedh IV	tråkle, sy sammen
salkehtidh	behandle
salkehtimmie	utredning
sarhka	som maser og spør
sarhka-movke	en som maser og spør
sarhkah, sarhkes	som maser og spør
sarva	reinsbukk
sarve	elg
savanne	savanne
seadtasabpa, seadtoesåbpoe	menneske), rolig, fredelig (om rein
seadtoe, seadta	fred, ro
seadtoedidh, seadtoehtidh	roe ned
seadtoes, seadtas;	menneske), rolig, fredelig (om rein
seahkaridh	ense, bry seg om
seahkaridh + akk.	reagere
seamma vierhtege	likestilling
seamma, seamma-ligke, maahte seamma-leejns	like stor), tilnærmet lik (samme slags
seamma-leejns, mahte seamma	like stor), tilnærmet lik (samme slags
seammalaakan tjåadtjoehtidh	opprettholde
seangkoe, seangka	seng
seangkoe-vaarjoeh, seangka-vaarjah bare flt.	sengklær
seangkoen-jievege	sengeteppe
seasa	faster; fars kusine
seatadimmes	verdt (adj. attr/pred)
seedtesovvedh [sææ-] IV	bli sendt
seedtije	avsender
seejpe	ulv
seekunde	sekund
seellerije	selleri
seenhte	sent
sertiestidh, sirtedh I, sertedh	flytte meg, flytte
sesnie	rått skinn
siebredahke	samfunn
siejhmelaaketje	rettsoppfatning, allmen r.
siente, 5. tsiehkie, tsiehkie	forhold, situasjon
siente, tsiehkie	grad
sieptie	åte, agn
sietedh I	føre, drive (en flokk)
sieties-beapmoe, minngie-beapmoe	dessert, efterrett
sieviehtidh	vinke, gi tegn med hånden
siffere	siffer
siffere, taale	tall
sigkeme-laesie	glidelås
sigkes-våarhkoe	kommode
sigkese	kommodeskuff
sigkestidh	dra, rykke, trekke ut
sigle-vïnhtse	seilbåt
sigleme	seiling
sigleme/bierjesjimmie	seiling
sijjeste	på vegne av
sijjie	plass; tilholdsted, sted
sijjiedehtedh	installere
sijjienomme, dajvenomme	stadnavn
sijjienommelaake	stadnavnloven
sijle, sijlehke	sil
sijledh VI	sile
sildiesalaate	sildesalat
silhke	silke
silhke-tjååhpehke	silkesvarten
siltie	sild
sirhkuse	sirkus
sirhkusen-åvtohke	sirkusdirektør
sirrie	blåbær
sirtedh	omplassere, flytte
sirtedh	omplassere, flytte om
sirteme	omplassering
sirve, sïrve	sau
sisnjeldsfaamoe	indre kraft
sisnjie-bielie, sjisjnjie-bielie, sis-bielie	innerside; indrefilet
sissehts sjåarhtoe	t-skjorte
sisvege	innhold
sitrovne	sitron
sjaagke	sjakk
sjaavodh, sjeavohth, sjeavodh	stille, tyst
sjaedtie	spor etter rein(flokk) under flytting
sjaevehts	stille av seg, taus
sjaeviehtåbpoe	stille av seg, taus
sjallaridh	miste forstanden, bli gal
sjammadidh, sjammehtidh	dysse i søvn
sjeakodh II	rydde opp, rydde (inne)
sjeakoje	rengjøringsassistent
sjeakoje, sjïekedæjja	rengjøringsassistent
sjeavods-laakan	stille, på lydløs måte
sjeavodsvoetedïedte	taushetsplikt
sjeejsah	skøyter
sjeltie	by; kirkested; stevne
sjeltie	flt. marked
sjiehtele	høvelig, passende
sjiehteles	hensiktsmessig
sjiehteles	høvelig, passende
sjiehteles-laakan	på passende måte
sjiehtelommes	høvelig, passende
sjiehtielåbpoe	høvelig, passende
sjiraffe	sjiraff
sjisjnjie	intern
sjneara	mus
sjokovlaade	sjokolade
sjorjehke	heilo
sjovne	tjenestejente, taus
sjovne	tjenestepike
sjovvedh IV	suse, bruse
sjåarhta, sjåarhtoe	skjorte
sjåempie, sjuempie	frøken
sjåånglööre	sjonglør
sjåårhte	hjort
sjædtoe	vekst, vokster, plante
sjædtoe-dilhkesh	plantegift
sjædtoe-gåetie	veksthus
sjædtoedaalhkesh	naturmedisin
sjædtoedajve	vegetasjon
sjædtoegåetieeffeekte	drivhuseffekt
sjïdtedehtedh, *sjïdterehtedh I	få til å vokse
sjïdtije-aske	voksende måne
sjïehtedidh	organisere
sjïehtedidh, sjïehtehtidh	tilpasse
sjïehtedimmie	ordning, pakt
sjïehteladtedh, sjïehtesjadtedh IV	legge til rette
sjïehtelestedh I	tilpasse i en fart
sjïehtelovvedh IV	passe til, passe, passe inn
sjïehtesjadtedh IV	organisere
sjïehtesjadtedh, sjïehtesjidh	tilpasse
sjïehtesjidh	innrette
sjïehtesjidh	innstille, stille inn
sjïehtesjimmie	innstilling
sjïele	offergave; bryllupsgave, pris
sjïele-gierkie	offerstein
sjïele-sijjie	offersted
sjïeledidh, *sjïeleridh	gi offergave til, ofre til
sjïere	for seg, særskilt
sjïere, joekoen	særskilt
skaadtje	klovn, skøyer
skaala, raajtere	skala
skaaltjoe	skjell
skaanje	slikkepott
skaarja	et reinmerkesnitt, saks
skaarve	skarv  (fugl)
skaavhte	kant (på bord, hjørne, fil);
skaavhte	vinkel
skaavhte, skaavhtege	kant
skaavhtegh	klosser
skaavtege	låda, eske, kasse
skaavvoe-gaengkere	piggdekk
skaehtie	skatt (avgift); skattefjell
skaepiedidh	forme
skajjedh IV	støyende, leven, larmende
skarredh IV	klirre; skrangle
skateboarde, gaenkerepreejre	skateboard
skeahradajve	skjærgård
skealpoe, skealpa, *skælpa	huske, disse, gynge
skealpoeh, skealpah	skjelvende (om hånd)
skeerije-aske	avtagende måne
skiblie	fiskeskjell; flass; lav på stein
skiehrie	kjake; kinnbein, kinn
skiemtje-tjaaleldh	sykemeldt
skiere	krykkje
skierie, skiehrie	skjær i sjø
skihpe	skepp
skihpe-mijle, saelhtiemijle	mil, nautisk mil
skihpen åejvie	kaptein på båt
skinhkieh flt., skænhkah	skinnbukser
skoerhtje	valp
skopmehke	uværskrave
skorresje	gjødsel
skovhtestimmieveasoe	transportnæring
skraadtere, skreadtere	skredder
skreejrehtidh, skreejredh	motivere
skreejreme	motivering
skrovde, skrovre	klede; kledestrimmel
skubpedh	viske, viske ut
skubpedh VI	pusse, rubbe, gni
skubpehke	visklær
skugkie	skygge; skyggebilde
skuvlefaaleldahke	skoletillbud
skuvlegåetie	skolebyggning
skuvlelaake	skolelov
skuvlemestjïehtjele	skyllerom
skuvlenedte	skolenett
skuvlensjåljoe	skolegård
skuvlepåaste	skolepost
skuvleståapoe	skolestue
skuvlevoesse	skolesekk
skyhtestidh	kaste, slynge
skyllemelaake	konfirmasjonslov
skåajje	skog
skåakeburrie	skogsdrift
skåape, skååpe, skaape, våarhkoe	skap
skårnjoe	elvdal
skåvla, skuvle, skåvloe, skavla	skole
skæjhkah	framstikkende, lang, spiss
skæjhkan	framstikkende, lang, spiss
skænhkah flt., skinhkieh	skinnbukser
skærhtjoe, skijre	skjære
skïebtjeles, skïebtjelasse [nordl.]	sykdom
skïedtje	tyv, gjerningsmann, kjeltring, skurk
skïelpe	skjelvende (om hånd)
skïelpedh IV	skjelve
skïelpesjidh, skielpiestidh, skïelpestidh	skjelve (f.eks. av frykt)
skïemtje-beetnegh	sykepenger, sykelønn
skïemtje-bïjle	sykebil, ambulanse
skïemtje-gåetie	sykehus
skïemtje-såjhtere	sykepleier
skïemtjehïejme	sykehjem
skïemtjelasse, skïemtjeles	sykdom
skïemtjesåjhtere	helsesøster
skïemtjesåjhtere	sykepleier
skïerede	september
skïhpe	skip
skïhpebigkemevierhkie	skipsverft
skïhpenaksje	skipsaksje
skïhpevalkese	skipsfart
slaahpoe, slaahpa	ryggsenen (på rein)
slaavhkese	basebolltre
slaepie	slep
slahtjan	i ustand, ødelagt
slampoe	klut, fille
sleagrasjidh	griseri, bli igjen som søl
sleajvoeh skaavhte	vinkel, butt/stump vinkel
sleehtedh VI	snø med våt regnblandet snø, sludde
sleptjie	gjennomslagsføre om våren, bløt snø
sliehtie-elmie	ruskevær med sludd
sliejhtedh, skubpedh	radere, slette, fjerne
sliepie	el. lign.), utslitt ting (sko, ski
slitjkedh VI	slenge, kaste i bakken
slogne	bløff
slogne	løgn =logne
slovkeske	som er i elendig forfatning
sluemege, sleemege	lemen
sluenies	stygg, ekkel, skitten
slåmpoeh, slampoeh	uordentlig, uorden
slærra, *slædda, slearra	slede
slïedtetje, slïedte	spebarn
slïerkevoete	drive utukt
smaareh-tjïerte	dialekt, måte å snakke på
smeagredh	føreforhold om høsten
smeele	røre, saus
smeelehtidh	slå en bit av kanten på noe
sminhke	smink
smærrehke, *smæddehke	snar, lur, flink
snaerpie, beapmoevaanoe	matmangel
snagle	pinne, plugg, spidd
snaltje	juli
sneehpesmaalese	hurtigmat
sneese, göökte-luhkie	snes
snjagla, snjågloe	ugle, kattugle
snjaltje	juli
snjeara	mus
snjuhtjienjuenieaalhka	lomvi
snjåhtjoeh skaavhte	spiss vinkel, vinkel
snohke	snus
snurke	gris
snurke, snårka, snorke, snurkie, snarka	gris, svin
snurken tjovkh	grisunger
snurken-gierte	grisbinge
snåhtoe, snahta, snåhta	orrhøne
snïrredh IV	knurre (om hund, katt), vise tenner (om hund); snerre
snöölhke	ulv
soehpenje	lasso
soejije gåevie	kurve, dalende kurve
soejkesje	plan, idé
soejkesje- jïh reeremegoevtese	plan- og administrasjonsavdelningen
soejkesjidh	ha til hensikt å gjøre noe, planlegge
soejme, soejmi	lavt sakte, stille, rolig
soejmetje, soejmetji	langsomt, (ganske) sakte
soejvedh IV	skygge for (person)
soejvene	skyggebilde, skygge
soejvenes, 1. soejvenasse	skyggebilde, skygge
soejvenes, 2. soejvenasse	gjenskinn; (av solen)
soelege, nom.ent. også soeleh	tyv; tyvaktig
soelkenidh	roe seg ned, bli rolig
soeme-gïete	pekefinger  = tjååtjehke
soene	senetråd, sene
soene-bearkoe	filet
soerme	finger
soerme-båaroe	fingerbøl
soerme-gietjie	fingertupp
soerme-gåetie	fingerbøl
soermen-lïhtse	fingerledd, knoke
soermese	sølvring, fingerring
soeve-prierkie	røykvarsler
soevene	skitten
sohte	alvorlig sykdom, sott
sohte	epidemi, smittsom sykdom
soptses-aate	snakksom person
soptses-freavsah	snakksom
soptsese, 2. soptses	fortelling, noe å fortelle
soptsesovvedh IV	bli fortalt
soptsestalledh IV	snakke sammen
soptsestalleme	dialog
soptsestalleme-plïere	talemåte, fortelle-måte
soptsestehtedh I	få (noen) til å snakke
soptsestidh	snakke, fortelle
soptsestimmie-aamhtesh, *soptsestimmes-aamhtesh flt.	samtaleemne, noe å snakke om
soptsestimmie-baakoe	utsagnsord
soptsestæjja	forteller
sorhpe-bæhtoe, sorhpe-bæhta	søppelbøtte
sorhpe-skaavhtege	søppeldunk
sorhpehtidh	søle til; rote til
sorhpestidh	søle
sovkedahke	huske, disse
sovkehtahke	huske, gynge
sovkeme	roing
sovme	mistanke, tanke
sovmedh	tro, ha en mistanke om
sovmedh IV	anta, ha en mistanke om
sovmedh IV	tro, ha en mistanke om
sovmehtidh	mistenke (noen)
sovmehtje	mistenksom
spaagedtie	spagetti
spaajhte	fort, hurtig
spaajhtevïnhtse	hurtigbåt
spaanesh	spon
sparrah	spiler
speanjoeh	glattskurt
speehkestahke	spilleracket, racket
speejjele	speil
speenedh	belegge (leggskinn)
spinaate	spenat
spåajme, bååjme, spööjme, bööjme, båajme	fjellvåk
spæjhkere -a -	spiker
spïeleautomaate	spillautomat
squash	squash
staare	by
staaresoejkesjæjja	byplanlegger
staate	stat
staatebudsjedte	statsbudsjett
staaten otnege	statsborgerskap
staaten otnege, staaten-årroedahke	statsborgerskap
staaten-årroje	statsborger
staatenraeriestæjja, staatenministeere, staatenraerie	statsråd, minister
staavra	stang, fiskestang; garnsule (voektenje )
staavtjevartije	pyramide
staelhpie	lei, vanskelig situasjon
staelie	stål, stålbit
staellie	stall
stafedte	stafett
starne, healsoe	helse
starne-råajvarimmie	helseforetak
starnedahteme	helbredelse, behandling
starnedehtedh I	helbrede, behandle
starneråajvarimmie	helseforetak
statusevæhta, statusen damts-væhta	statussymbol
stav-gærhkoe	stavkirke
stavra, ståvroe	styre
steeblege, stööblege	støvel
steeblegh	støvel
steeredh, *steededh VI	stø, holde fast (i noe)
steeredidh	holde seg fast
steerestidh	holde i som snarest
stereove	stereo
stielie-tjohpe	lue med kiler, killue
stipeende	stipend
stoere-tjuatahtasse, stoere-tjuahtehts	tusendel
stoere-tjuetie	tusen
stoere-tsiehkie	hundre rein
stoere-vïelle	storebror
stoere-åabpa	storesøster
stoerre, stoere	stor
stoerredigkie	storting
stoerredigkien presideente	stortingspresident
stoerredigkiesaadthalmetje, stoerredigkietjirkije	stortingsrepresentant
stoerredigkiesavka	stortingssalen
stoerredigkieveeljeme	stortingsvalg
stoerreluhkeste	prosent
stovle	stol
stratjkomemehtie	sprøytemiddel
streehtjedh VI	strekke ut
strejke	streik
strutse	struts
strætjka	sprøyte
studeente	student
studeente-laavenjasse, -laavenjassh	studentoppgave, -r
studeentesiebrie	studentforening
stuhtje	del, stykke
stuhtjetje	en liten flokk, en liten del, et lite stykke
stuvredh VI	ordne med, forvalte, styre
stuvredh, reeredh	forvalte
stuvredh, reeredh	ordne med, forvalte, administrere, styre
ståapoe	et litet hus, stue
ståapoeklaasese	stuevindu
stååkedidh	leke (med hverandre)
stååkedimmie	lek
stååkedimmie-sijjie	lekplats
stæhtjan	stiv, utstrakt, ben
stæhtjoeh, stæhtjah	stiv, utstrakt, ben
stïegle	veiviser, merkestav, merke
stïegle-diagraamme	stolpediagram
stïegle= tsïegle	veiviser, merke
stööbleh, steebleh	støvel
suaja	ly, lunt sted
suajadahke	vindskjerm
suajas	lun; vindstille
substantijve	substantiv
subtraksjovne	subtraksjon
suehpede	mai
suehpiedahke, suehpede -ie-	kalvingstiden; mai
suejnie-balka	dobbelt-tott av sennegress
suejnie-gajhkoe, suejnie-gajhka	høytørk
suejnie-håevkie	høysåte
suejnie-laaroe	høyløe
suejnie-provnege	dobbelt-tott av sennegress
suejnieh	sennegress, høy; skohøy
suelnie	dugg (om sommeren); rim
suetie	smitte
sumo-gæmhpome	sumobryting
suvhpie	asp
suvhpie	asp (tre)
svaale	fjellrev
svaatjkoe, svaatjka, svaatjke, *svaaktja	pisk, myk vidje
svalkaridh	få skjelven, ta til å skjelve, vakle
svarresjidh	skjelve (av kulde)
sveerjehke	svensk
svilke	skjelvende (hånd)
svirremïerhke	brennmerke
svååjpele	flamme
svætnoe	belte; bukremmen i kløvsal
svïhtjedh IV, *svihtjedh VI	bevege seg, røre seg
sygkeldidh	sykle
sygkeldimmie	sykkling
sygkele	sykkel
symmetrije	symmetri
syöjkedehtedh I	tøye, strekke ut
syökeme, ohtseme	søknad
syökeme-raaje, ohtseme-raaje	søknadsfrist
såafa, såafoe	*lysning i bjørkeskog
såafa, såafoe	frodig område med løvtrær ;
såafa, såafoe	hage
såafoe	park
såafoe-sijjie	park
såafoe-strætjka	vannsprøyte
såajmanidh	bevege seg langsommere), sakne på farten (gå
såanga, såangoe	høytidelig frieri; flt. såangoeh  festerøl, forlovelsesfest
såanga-daevere, såangoe-daevere	festegave
såanga-laevie, såangoe-laevie	kvinne), forlovet (mann
såanga-sïlph flt., såangoe-sïlph	brudesølv; festegave av sølv
såangan-åejjie, såangoen-åejjie	forlover, talsmann ved høytidelig frieri
såangoe-baernie, såanga-baernie	frier
såangoe-nïejte, såanga-nïejte	jente som blir fridd til
såapa	såpe
såara	fyrstikk; treflis
såara-barkije	fyrstikkarbeider
såara-fabrihke	fyrstikkfabrikk
såavla	varmedis, solrøyk
såekie	bjørk
såekie-boelte	bjørkeskog
såervie	tørrgadd, tørr furu
såetie, *suetie	ulveflokk
såevlie	snøsørpe på is
såffa	sofa
såvkahierkie	gyngehest
sååferge	regnskog
sååfergedajve	regnskogområde
sååfetje	oase
sååjhtedh V	treffe til å (gjøre noe), (tilfeldigvis)
sååjhtese, sååjhtove	hendelse
sååkehke	tykk, tyktflytende  tett, tettvokst
sååle	øy
sååvrehke	løs og grov snø
sïejhme	normal, vanlig, alminnelig
sïejhme	standard
sïejhmedaltese	status, sivilstatus
sïejhmede	uforstyrret, på vanlig vis
sïejhmelaake	rettsoppfatning
sïejhmese	vanligvis, til vanlig
sïejhmetji	uforstyrret, på vanlig vis
sïejkedalledh IV	strekke på seg;, ligge og strekke seg
sïejkedh IV	ligge og strekke seg
sïejkedidh	rette ut, gjøre rett, glatte ut; strekke ut
sïejkenidh	strekke seg ut  glatte seg ut, strekkes ut
sïeke	bar- el. rishytte, tørkeskjå
sïekestehtedh I	sette opp ly for (telt)
sïekestidh, seakestidh, *sjïekesjidh	bre over, dekke over
sïektjeme	politi-/militær-, etterretning
sïektjije	spion
sïektjije politije	overvåkingspoliti
sïelkedahke, staarhvoe	havn
sïelkedahke-dajve	havneområde
sïerke	vier, vidje
sïesele	skal faster kalle meg
sïeve	strek
sïeve-hierkie	sebra
sïeve-stahke	linjal
sïevestidh	fyse på, få sterk lyst på
sïjmijs, sïjmijes	halvdød, bevisstløs
sïjse juhtedh	innvandre
sïlpe-beelhte	sølvbelte
sïlpe-beetnege	sølvpengestykke
sïlpe-buste	sølvskje
sïlpe-daale	sølvdaler; sølvkrone
sïlpe-gaerie	sølvskål
sïlpe-gåahke	sølvkrage
sïlpe-gåase	sølvbeger
sïlpe-kruehkie	sølvhekte
sïlpe-maaloe	sølv i mengde
sïlpe-spaagkoe	forgylt sølvplate, firkantet
sïlpe-sælja	sølje av sølv
sïlpe; flt. silph	sølv; sølvgjenstander
sïrfe, sïrve	sau
sïrven-dueljie	saueskinn
sïrven-råavkoe, sïrven-råavka	saueskinnsfell
söökes, *seekes;	tykk, tyktflytende  tett, tettvokst
söösedh, *seesedh VI	skamskjære, skjære i småbiter
taabelle	tabell
taalhâs	medisin, medikament, legemiddel
taavla	tavle
taksije, dråssja	drosje
tariffelatjkoe	tariffoppgjør
tavdâmerkkâ	symptom
teatere	teater
teelerhke	tallerken
teennise	tennis
tekniske	teknisk
teknologije	teknologi
telegraafe	telegraf
telegraafeviermie	telegrafnett
telegrafiste	telegrafist
tellefaakse	telefaks
tellefovne	telefon
temperatuvre	temperatur
terme	term
terroriste	terrorist
thranihte	thranitt
tijkere	tiger
tjaajalgovvedh	begå moralsk feilsteg
tjaajanidh	gå seg vill
tjaalege	bønneskrift
tjaaleh, tjaalege	tekst
tjaaleldahkhsjïele, lidteratuvresjïele	litteraturpris
tjaalesijjie, adresse	adresse
tjaalesijjie, adresse	adresse (post)
tjaalesijjie, årromesijjie, adresse	adresse
tjaatsestimmie-nomme	angå, angående (dokument)
tjaatsestimmie-nomme	dokumentvisning
tjaatsestimmie-nomme	visningsnavn, angående, angå
tjaebpies attr.	vakker, skjønn, pen
tjaebpies vaarjoe	nydelige klær
tjaebpies-ligke, tjaebpies-laakan	på pen måte, vakkert
tjaeleme	skriving
tjaeleme, teekste	tekst
tjaeleme-gærja	skrivebok
tjaeleme-gærjetje	liten skrivebok
tjaeleme-soejkesje	skriveplan
tjaeleme-tjaalehtjimmie	skrifttyp
tjaeleme-vuekie	skrivemåte
tjaelemegïele	skriftspråk
tjaelieh taalide ikte-mearan	skrive tallene i rekkefølge
tjaeliehtidh	ta utskrift, utskrift
tjaeliestidh	skrive litt el. som snarest
tjaelije	forfatter
tjaelije	referent
tjaelije	sekretær
tjaelije	skriver, printer
tjaetsie	vann
tjaetsie-luejhtije	blender
tjaetsie-stulhtje	vannkanne
tjaetsie-treavka	vannski
tjaetsiefaamoe	vannkraft
tjaetsiemierie	vannstand
tjahta	reservat
tjaknjah-rudtje, tjåknjoeh-rudtje	framoverbøyd rygg, kroket
tjarkadidh	driste seg til, våge
tjarkadidh	stole (på noen)
tjarkadidh	tillit (ha tillit til)
tjarnedh	stupe, dykke
tjaste	is
tjeahpastæjja, tjeahpoje	kunstner
tjeahpoeladtje	kunstnerlig
tjeakas, tjeakoes	hemmelig, skjult
tjeakoes sijjie	skjult sted
tjeakoes, jortehth	hemmelig
tjeakoes-baakoe	lønnord
tjeakoes-voete	hemmelighet
tjeaktje, tjïektje, tseaktse	brennevin
tjeapohke	hals
tjeapohke-gårrese	slips
tjeavra	oter
tjeehpes	sort
tjeehpes	svart
tjeehpes vijne-muerjie	solbær
tjeekehtidh	romme
tjeekse	kjeks
tjelmie	øye
tjelmieh	øyne
tjengkere	ball
tjengkere-slaavkese	tennisrakett
tjetskie	røyskatt
tjevties hammoe	fast form, form
tjevtije gåevie	kurve, stigende kurve
tjibredh + akk.	tvinge noen
tjibrenassh	tvang, tvangstiltak
tjidtj-aahka	mormor
tjidtjie	mor, mamma
tjidtjie, tjiedtjie	mor, mamma, småbarnsmor
tjidtjie-bielie	stemor
tjidtj’-aajja	morfar
tjiegle, snjuhtjie	kjegle
tjiehpie	hendig, dyktig, flink
tjiehpiedidh	kunst (utøve)
tjiehpiedidh	utøve kunst
tjiehpiedæjja	kunstner
tjiehpies	hendig, dyktig, flink
tjiehpies-ligke, tjiehpies-laakan	ordentlig, på dyktig måte
tjiehpies-vytnjesjæjja	kunsthåndverker
tjiehpiesvytnjesjæjja	kunsthåndverker
tjiehpiesvætnoe	kunsthåndverk
tjiehpije	ekspert
tjiehtjele	(i bolig), rom
tjiehtjere	lillefinger; lilletå
tjietsie	onkel (fars yngre bror)
tjietsuve	fars yngre bror kaller meg
tjihkedidh	sette seg
tjihkehtidh	få til å sette seg
tjihkenidh, *tjihkienidh	sette seg
tjihkesalledh IV, tjihkesadtedh	sette seg (om flere)
tjihkesidh	sette seg
tjihtedidh	inn, klemme, trenge seg fram
tjihtese, dikte	dikt
tjihtesidh, diktadidh	dikte
tjihtesjidh	kile inn, kile fast
tjijlomeetere	kilometer
tjilkedh	definere
tjilkeme	avklaring
tjilkeme	definisjon
tjilkeme, bihkedimmie	utredning
tjillege	kje
tjirkedh	forsikre
tjirkedh	garantere
tjirkedh	sikker (være sikker på)
tjirkeme	garanti, kausjon
tjirkemevierhtie	forsikringsverdi
tjirkesbaalhka	utkomme (sikkert, ikke trygd)
tjirkeskopije	sikkerhetskopi
tjirkije	representant
tjirkije, saadthalmetje	talskvinne, representant
tjoeje	tone, stemme, lyd
tjoejedh IV	gi lyd fra seg, lyde
tjoejefilme	lydfil
tjoejehtahke	musikinstrument
tjoejehtidh	spille (på instrument)
tjoejehtsfilme	stumfilm
tjoejeles	som lyder sterkt el. vakkert
tjoejenasse	lyd
tjoejenassh-baante	lydbånd
tjoejhke-svaatjkoe	fluesmekker
tjoejkedh IV	gå på ski
tjoejkedidh	holde på å gå på ski
tjoejkehtalledh IV	holde på å gå på ski etter
tjoejkehtehtedh I	renne opp
tjoejkehtidh	gå på ski etter; få til å gå på ski
tjoejkehtæjja	skiløper
tjoejkelidh	sette av gårde på ski
tjoejkeme	langrenn
tjoejkeme-klaahka	skistav
tjoejkestidh	ta en liten skitur
tjoele	kjønn
tjoemehtehteme	etterspørsel
tjoeperdimmie	bekymring, problem
tjoevke	lys
tjoevkedh IV	1. lyse
tjoevkeguvvie	bilde, tegning, foto
tjoevkeguvvie	lysbilde
tjoevkeguvvie -h	lysbilde-r
tjoevkeguvvie -h	slides (lysbilder)
tjoevtenjebaakoe	stikkord
tjohpe	lue, hue
tjompere	bekymring
tjovrese	nakke
tjovve	munning, matstrupe; åpning, spiserør
tjuadtjalidh	si i mot; stige opp
tjuatehts, tjuatahtasse	hundredel
tjuatseldh	snøvær
tjuengele	hagl
tjuengele-måekie	haglskur
tjueptjie	klype (klemmeredskap)
tjuetsedh I	snø (tett og stille)
tjuvjie	trekk, vindpust
tjuvlenes	kyss
tjuvlies, tjuvlie	kyss
tjuvliestidh	kysse
tjuvliestihks	kysselysten
tjåagka	gaffel
tjåahkoe	sammenkomst, møte
tjåanghkan bïejedh	legge sammen
tjåanghkan viedtedh	binde sammen
tjåanghkoe-åejvie	møteleder
tjåanghkoe-åejvie	ordstyrer, møteleder
tjåejjie	mage
tjåejjie, *tjåajja	mave, vom, buk
tjåelie	tarm;  (guelien)
tjåervieh	hornkrone
tjåetskeme	kald
tjåetskeme	kaldt vær, kulde
tjåetskemes	kald
tjåetskemes-mearhka	frostrøyk
tjåktja, tjaktja	tiur
tjååtsele	and
tjækse	kjeks
tjælloestidh	arbeide flittig, pliktoppfyllende
tjællohke	samvittighetsfull, pliktoppfyllende
tjïekedadtedh IV	gjemme seg; leke gjemsel
tjïekedh IV	skjule, gjemme
tjïekedidh	gjemme seg
tjïekelidh	gjemme bort i en fart
tjïekerdidh	rote opp snømarken
tjïekere	oppgravd beitesmark
tjïektje, tseaktse, tjeaktje	brennevin
tjïektje-aate	sprakstøtting, spark
tjïektjedh IV	sparke; slå (om puls)
tjïektjedh-åerie	pulsåre
tjïektjedidh	holde på å sparke
tjïektjestidh	sparke én gang
tjïelke(s)	åpenbart, klart
tjïelke-laakan	1. tydelig, riktig vis, klart
tjïelkes	åpenbart
tjïelkes, tjïelke	ren  tydelig ; riktig, 1. klar
tjïelte	kommune
tjïelte	kommune, gjeld (prestegjeld)
tjïelten åejvie	kommuneordfører
tjïerte	gruppe (i et bestemt område);  slag, sort
tjïertestidh	presisere
tjïertestidh	presisere (uttrykke nøyaktig)
tjïertestidh	presisere, understreke
tjïertevidtjie	rasisme
tjïjhkerde	kikkert
tjïjhtje	syv
tjïjhtje-gaektsie	sju-åtte
tjïjhtje-luhkie	sytti
tjïjhtje-tjoevkh  bare flt., tjïjhtje-naestieh	sjustjernen =syhtjegh
tjïjhtjede	den sjuvende
tjïjhtjeden biejjien	på den sjuende dag
tjïjhtjege	sju reiner
tjïjhtjehtasse	sjudel
tjïjhtjen-laaves attr.	som har sju løv
tjïjhtjen-laaves kruehkie	hekte (sølje med sju løv)
tjïjhtjesh	sju (personer) sammen
tjïrregruva	kullgruve
tjïrrehtidh	gjennomføre, gå igjennom
tjöödtjehtehtedh I	få til å stoppe opp og bli stående; få til å stå
tjöödtjehtidh	stoppe opp, stanse, bli stående
tjöödtjes-sijjie	stoppested
tjöödtjeste jis daerpies	stopper ved behov
tjöödtjestidh	stanse, stoppe opp litt
tjöölle	lyseblå
tjöönghkedidh	holde på å samle sammen
tjöönghkedistedh I	sanke litt
tjöönghkegåetedh I	begynne å plukke
tjöönghkeldihkie	(er) samlet
tjöönghkelidh	samle sammen litt fort
tjöönghkesovvedh IV	bli samlet
tjöönghkije	en som plukker
tjööpseme, tjuepseme	jerngaffel, kjøttgaffel, gaffel
tjöötjehke, tjååtjehke	pekefinger
tovmaate	tomat
traaktovre	traktor
trahpenasse	vaksin, dråpe (som medisin)
transportööre	transportør
treavka-lutnije	skiheis
treavkah	skidor
tribuvne	tribun
trihke	trikk
trijsegernieh	popcorn
tromhpete, trumhpete	trompet
tropihke	tropiske
trovnehåalome	trontale
tråajjoe	jakke
tråajjoe	trøyje
træjpoe	nedbør
trïegkenasse	motgang, forfølgelse, trengsel
trööhtnege, trööhnege	dronning
trööredh VI	bane (vei);, tråkke
tsaapestahke	kaffekjøtt
tsabtsedh [nordl.]  IV, tsamtsedh	presse, klemme, knipe
tsaekedh I	putte, kle seg, stikke inn
tsaekiehtidh	putte (et steds hen); kle på
tsaekielidh	trekke på (klær) i en fart
tsagkedh	dyppe
tsagkedh IV	putte, pakke
tsagkese	problem
tsagkesetsiehkie	problemstilling
tsagkesidh	problem, ha problem
tsagkije	pakkerske, pakker
tsanghke	rumpetroll (froskunge)
tsavtsh-vierhkieh	virksomhet
tsavtsh-vierhtieh	virkemidler
tseagkode	loddrett
tseagkode njoele	loddrett pil
tseahkan båetedh	situasjon
tseegkedh	organisere
tseegkije	grunnlegger
tsegk-ietnie	jordmor
tsegkie	strange med kløft
tsegkietnie	jordmor
tsibpeldimmeskåarhte	rasjoneringskort
tsiehkesjimmie	markering
tsiehkie	trinn
tsiehkie-diagraamme	punktdiagram
tsihtsehth-muerjie, gihpere-muerjie, tsietsehth-muerjie	bringebær
tsollegidh, traakestidh	konfrontere
tsumhtsie	avfall, søppel
tsåahka	klokke
tsåahka	ur, klokke
tsåatkes	effektiv, flink
tsååbpe	padde; frosk
tsååbpen tjollenesh	froskeegg
tsælloe	konflikt, trette, bråk
tsïegle	pil, punkt, klokkeviser
tsïegle = stïegle	veiviser, merke
tsïengele	januar
tsïhkedh IV	brenne, gløde
tsïhkedh IV	ennå være i live
tsïhkedh IV	røre på seg
tunelle	tunnell
turisme	turisme
turistehæhtjoe	turisthytte
tyjje	tøy, stoff
tyjke	tøy
tyske	tysker
tåallere	toller
tåarne	tårn
tåata, tåatoe	tåtesmokk, tåte
tæjma, tæjmoe	time
tæjmoe-klaase	timeglass
tïjje	tidspunkt
tïjjeraajroe	tidslinje
tïjji gaske	tidsintervall
tööledh VI, töölledh	tåle
ugre	uer
ugre	uer (fisk)
uhtjebe	mindre
ukrainere	ukrainere
uktsie	ni
ulmie	målsetting
ulmie	tanke, mening
ulmiedåehkie	målgruppe
unijovne	union
unijovnemïerhke	unionsmerke
universe	universet
universiteete	universitet
unnebelåhkoereerenasse	mindretallsregjering
unniedidh	gjøre mindre, forminske
unnienadtje(h)	mangelfull
urpie	bjørkeknopp om våren
urresteskorresjh	kunstgjødsel
urries-vuanhtsa	hane
ussjedidh, *ussjiedidh	fundere, tenke, tenke over
utnedh	oppfatte
utnije	bruker
utnijelaake	forbrukerlov
utnijeraerie	forbrukerrådet
utnijh	brukere
v.g beetneh-, gïehtjedimmie	revisjon
vaadtsahtahke, vaadtsehth	gangsti; veggklokke;
vaadtsahtalledh IV	gå omkring med, føre omkring; stadig gå og se etter (rein)
vaadtsajidh	gå i vei, gå av sted
vaadtsaldehtedh I	få til å gå (f.eks. en klokke)
vaadtsehtjadtedh IV	gå ut og inn, gå omkring
vaadtsehtjidh	gå omkring, spasere
vaadtseldh, vaadtsaldahke	vei, sti der man vanligvis går
vaadtseldh-okse, vaadtsehth-okse	inngang til reingjerde
vaahra	fare
vaahrese bööti	han kom i fare
vaajese	ordtak
vaajese, vaajes	ordtak; sagn
vaajestidh	gjenfortelle
vaajmoe, vaajma	hjerte; hjertelag
vaajnoehtidh, nammoehtidh	forhåndstilsagn, gi forh.
vaajtelossjedh IV	ønske seg inderlig
vaaksjoehtidh	orientere
vaaksjoehtimmie	orientering
vaaksjoehtimmiekaarhte	orienteringskart
vaaksjoje	kontrollør
vaakte	vakt, vaktmann
vaalje	glenne, åpning i skog;
vaalmerdidh	gå etter hverandre
vaaltoe-nïere, vaaltoe-nïerehke	dødsengel
vaaltoe-nïere, vaaltoe-nïerehke	gjenganger; ond ånd, usynlig vesen
vaanhtse	vott
vaanhtse-gurrije	vottestrikkerske
vaanhtse-minngeles	venstrevott
vaanhtsen-låapoe	innerside av vått
vaare	vare
vaarege	farlig
vaarejelimmie-tjohpe	hjelm
vaarenes	verdisaker
vaares-gåptoe, vaares-gapta	vadmelskofte
vaares-låavtege	teltduk av vadmel
vaares-vaarjoeh flt.	vadmelsklær
vaarese-måvhkah, vaares-måvhkah bare flt.	vadmelsbukser
vaarese-proehkh bare flt.	vadmelsbukser
vaaretje	lite fjell
vaarjelidh	beskytte
vaarjelidh	forsvare, beskytte; bevare
vaarjelimmie	beskyttelse
vaarjelimmie-vaeknie	forsvarsvåpen
vaarjoefabrihke, gaarvoefabrihke	klesfabrikk
vaarjoeh	klær
vaarjoeh vuekie, daaletjegaarvoeh, daaletjevaarjoeh	mote, klesstil
vaaroeh-darjoje	vareprodusent
vaaroeh-våågne	kundevågn
vaaroehtidh	advare
vaarredh IV	gå fort, løpe, springe
vaarredidh	løpe, holde på å gå fort, springe
vaarredæjja	en som går fort, driver og går
vaarrege	en fugl som noidene brukte
vaarrelidh	springe i en fart, gå som snarest
vaarreme-gaamege	joggesko
vaarrestidh	løpe av sted, i vei, springe
vaarrije	fotgjenger
vaastahtahke	reaksjon
vadtese, vadtes	gave;  almisse
vaedtseme-klahka	vandringsstav
vaedtseme-tsegkie	krykke
vaejlie-vuepsie	febertermometer
vaejsjie	villdyr, udyr*elg
vaejtedh I	begjære, be om
vaejvie	sjelelig lidelse, smerte, bekymring
vaejviedidh	lide, ha smerte
vaejvies	møysommelig, besværlig
vaeknehts	ubevepnet, våpenløs
vaeknie	våpen, ammunisjon
vaekniefabrihke	ammunisjonsfabrikk
vaeknieseadtoe	våpenhvile
vaenie(h)(nadtje)	mangelfull
vaenievæhta, minusevæhta	minustegn
vaeptie	vakt, utkik
vaerienkaarhte	fjellkart
vaesedh I, vaasedh IV	gå om tid, passere, gå forbi
vaestiedasse, -vaestiedassh	svar
vaestiedassese, *stuaram vaastose, aervedh ståaroem	anslå størrelsen på svar
valkese	stadig strøm, trafikk
valkese-tjoevke	trafikklys
varki, varke	straks;, fort; tidlig; snart, hurtig
veadta-muerjie	teiebær
veahka	kvote
veahka	kvote, mengde, kvantum
veahka-baataræjja	kvoteflykting
veajkoej	tilfeldig
vealede, vealode	lutende; liggende på skrå, lenet til siden
veanhtoe	tro, antakelse
veartanisnie	på verdensbasis
veasome	tilværelse
veeljedh	plukke ut
veeljemenilleldahke	valgutfall, valgresultat
veeljemenuepie	valgmulighet
veeljemereakta	stemmerett
veeljemesijjie	stemmelokale
veelkes	hvit
veeredovvedh	oppleve, erfare
veeve-stovle	vevestol
veljie, jïjnje	overflod, rikholdig
versailles-latjkoe	versaillestraktaten
vertedh I	blø
verviestidh	bevege seg raskt
vessmedh	skille
vestie	ond, stygg, uanstendig
vestie hov nimhtie darjodh	det er stygt å gjøre slikt
vesties	ond, stygg, uanstendig
vesties baakoeh	stygge ord;
vetneme -ie-	bever
videove	video
viedtedh I	binde fast, tjore
viehkie	hjelp
viehkie-bïjle	bergingsbil
viehkiehtestedh I	hjelpe litt
viehkiehtidh	hjelpe
viehkiehtæjja	medhjelper
viehkiem ohtsedh	søke, søke etter hjelp
viehkien; gæjhtoe viehkien åvteste	takk for hjelpen
viehkievierhtie	hjelpemateriale
viehkievierhtieh	hjelpmidler
viehkievierhtiejarnge	hjelpemiddelsentral
viehkine utnedh	ha (noen ) til hjelp
viehkine vaedtsedh	gå til hjelp (for å hjelpe)
vielie gihtjedh, vuastalidh	interpellasjon, interpellere
vielle	bror
vierhkie-sijjie	verksted
vierhkie-sijjie, dåvveme-sijjie	verksted
vierhkie-skaavtege	verktøykasse
vierhkiedajve	virkeområde
vierhtie	midler, ressurs
vierhtie	midler, ressurs; betaling
vierhtiedidh + akk.	verdsette
vierhtiedimmie	vurdering
vierhtiedimmie-våarome	vurderingsgrunnlag
vierhtieh	midler, ressurser
vierhtieh	midler, verdi
viermehke	rutemønster
viermie	garn
viermie	nettverk
viermieh jadtehtidh	kast av garn
viermielohkije, weblohkije	nettleser
viermiesijjie, nedtesijjie	nettsted
vietjere -ie-	hammer
vihtehks; pred. vihtehke	forstandig, klok
vihtesjidh	dokumentere
vihtesjidh	notere, markere
vihtie	sikker; (en) bestemt, kjent
vihties	dokumentert
vihties	sikker; (en) bestemt, kjent
vihties mïerhke	sikkert merke
vihtiesleahpa	kvittering
vihtiestamme	attestert
vihtiestidh	attestere
vijjedæjja	tilskjærer
vijne	brennevin, vin
vijreme-svaalke	fangstgrav el. grop
vijrenohke	vidde, stort fjellområde
vijriedamme hammoe	utvidet form
vijriedidh	utvide
vijrije	jeger
vijrije almetjh	fangstfolk, veidefolk
viskes	gul
vissjedh, eebledh, eavadidh	gidde
vitnedh VI	overvinne, vinne
voeje	smør
voeje-aeskie	smørøskje, smørkopp
voejedh IV	svømme
voejedidh	bade, svømme
voejedihks	som stadig vil svømme
voejedimmesgaedtie	badestrand
voejedimmie	svømming
voejedimssavka, voejedimmessavka	svømmehall
voejegåetedh I	begynne å svømme
voejelaejpie	smørbrød
voejeme	svømming
voejeme-baasenge	sømmebasseng
voejeme-juelkieh	svømmeføtter
voejhkelidh	prøve (å gjøre noe), ta fatt
voejkene	overnaturlig vesen, ånd
voejnge	ånde, pust
voejngehtasse	åndedrag, pust
voejngehtidh	puste
voejngestidh	puste ut, ta en liten hvil
voelkehtidh	reise av sted med
voelkehtidh	reise av stede med
voelpe	kamerat, venn, kompis
voelpeme	min venn, kompis, min kamerat
voengele	simle i ettårsalderen
voengepolitihkere, lïhkesdajvepolitihkere	lokalpolitiker
voepte	hår
voepth	hår
voepti-bietskiedæjja	frisør
voeresibaalhka	trygd (alders) pensjon
voerhtje	april
voerhtje	kråke
voerhtjen-muerjie	krekling
voestes åejvie	leder første
voesteskonsuleente	førstekonsulent
voestessæjroe	førsteside
vollytjengkere	volleyball
volume, sjisjniestuaroe	volum
volumem mïetestidh, sjisjnieståaroem	måle volum
vorpesmehtedh I	komme seg, friskne til
vuajahtahke	kjøretøy
vuajnah vaeltieh!	vær så god å ta
vuaksa	okse
vualkoe	avreise
vuanavassa	tilkommende svigermor
vuarhkoe	arkiv
vuartadihks	forventningsfull
vuartasjidh	observere
vuartasjæjja	tilskuer
vuartasjæjjah	publikum, tilskuere
vuartoe	forventning
vuasta	ost
vuastalidh	gå imot, gjøre motstand
vuastalimmesdåehkie	motstandsgruppe
vuastalimmie	boikott
vuastalimmie	reaksjon
vuebnie	komfyr
vuejeme-gierehtse	kjørepulk
vuejeme-råantjoe	kjørerein
vuejemeråantjoe	kjørerein
vuejnedh I	se
vuejnedh mejtie dåhkesje	teste, prøve
vuekie	metode
vueliedimmie	nedsatt
vueliedimmie	nedsettelse
vueliedirektööre	underdirektør
vuelnie	nede
vuemsie-vaeptie	målvakt
vuertedh I	forvente
vuertedh I	vente; vente på
vuertemetjïehtjele	venterom
vuesehten gaavhtan, v.g, vuesiehtimmien gaavhtan	for eksempel, f.eks
vuesiehtimmesdåahka	utstillingsdukke
vuesiehtimmie	referanse
vuesiehtimmie	utstilling
vuesiehtimmie-gærja	oppslagsbok
vuesiehtimmien gaavhtan	for eksempel, f.eks.
vuesiehtæjja	guide
vuestelen	tvert imot
vuestie, vuesth = vööste	i møte; mot; opp til, mot
vuetjeme	skyting
vyskehke	gul
vytneldahkh, vytneldahke	skiss -er
våahta	saus, duppe
våarhkoe	arkiv
våarhkoereektehts	arkivrapport
våarome	grunnlag
våågne	vogn
vååksjelidh	overvåke
våårhkedamme	deponert
våårhkedidh	deponere
vædtjan	(er) fiendtlig
vædtsoeh	brutal, grusom
vædtsoeh-laakan	på brutal, grusom måte
vædtsoehkåbpoe	brutal, grusom
vædtsohke	en som er brutal
væhta	merke
væhta	punkt
væhta	tegn
væhta	varde
væhta	veimerke
væhta-bïhkedasse	tegnforklaring
væhta-bïhkedassh	kjennetegn
væhta: nommem tjaeledh væhtine	risse inn navnet
væhtabïhkedassh	kjennetegn
væhtam biejedh	markere
væhtanaajese	snitt, tegnesnitt
væhtaraajroe	tegnserie
væjkele, væjkeles	tålmodig, flink
væjrodh	skri
væktoe	vekt
værja, værjoe	kjede (til ur, pipe); snor med perler
værjoe-gierkie	perle
værrhtoedimmie	forandring, endring
værta, værtoe	storm
værtoes	stormfull
væssjohth, ov-rovne	kjedelig
vætnoe, vætna	arbeid, håndarbeid
vætnoe-dïrrege	verktøy
vïegkehtidh	forføre, dra hit og dit, lokke
vïekesjidh	veie
vïekestahke, væktoe, viektege	vekt
vïelkede	eggehvite
vïenhtedh IV, *veanhtedh	tenke, anta, tro, mene
vïenhtestidh	tro (i farten)
vïeredidh, *vearedidh	telgje, hugge til
vïeredovvedh	bli hugget
vïerhtse	bukk
vïhtesjimmie	observasjon
vïjhte	fem
vïjhtede	den femte
vïjjedadtedh IV	holde på å klippe til
vïjjedh IV, vijjedh VI	klippe til, skjære til
vïjjedidh	holde på å skjære til
vïjlelidh	se opp, kaste et blikk
vïjredh IV, vijredh VI	gå på jakt, jage
vïlledidh	tøye seg, strekke seg
vïnhtse	båt
vïnhtse, vinhtse	båt
vïnhtse-motovre	påhengsmotor
vïnhtsevalkese	båttrafikk
vïrre	blod
vïskes	gul
vïskesroehtse	gulrot
vïssjehtoevedh IV, vïssjehtovvedh	få nok, bli lei, kjed  tape lysten
vïtnedalledh IV, vïtnedidh	strekke seg
vïtnedimmessavka	gymnastikksal
vïtnedimmie	gymnastikk
vïtnedimmie-savka	gymsal
vïtnehtalledh IV	ofte tøye, strekke; strekke seg
vïtnehtestedh I	skynde seg å tøye
vïtnehtidh	tøye, strekke ut
vïtnelidh	tøyes i en hast
vïtnelostedh V	tøye seg, ville strekke seg
vïtnerostedh V	strekkes ut
vöölemes	nederst
vöönhtse	høne
vöönhtse, vøønhtse	høne
vöönhtsen tjovhke	kylling
vöönhtsen-gåetie	hønehus
vöörhkedh	spare, ta vare på, lagre
vöörhkemes	konservering (ikke hermetikk)
yoghurte	yoghurt
yskerigs, iskeres	forferdelig, forskrekkelig
Å, Åelkiesbielien krirrie	H), partiet (høyre
Åelkiesbielien krirrie	Høyre
Ålkoerïjhkedepartemeente	Utenriksdepartementet
Åvtehke, Presideente	President
Åvtehke, Saemiedigkien åvtehke, Presideente	President, overhode; formann; leder;forstander; overordnet, Sametingets president
Ööhpehtimmiegoevtese	Opplæringsavdelningen
åabpa	søster
åabpedh IV	redde, berge
åadtjodh II	få
åajaldahkesne, *vååjeldahkesne	i glemsel
åajaldovvedh, åajalgoevedh	bli glemt
åajeldahkesne jeehtim	jeg forsnakket meg
åajvaladtje	høvding, leder
åajvebe	særlig god, utmerket, ypperlig
åajvemes	særlig god, utmerket, ypperlig
åajvemes tjahkes-sijjie	fornemste sitteplass
åajvijes, åajvijs	forstandig
åajvoe, åajva	bra, prektig
åajvoeh, åajvah	særlig god, utmerket
åajvoeh-laakan, åajvah-laakan	utmerket, på fortreffelig vis
åajvoes	fortreffelig
åarjede, *åarjelde	fra syd, sønnafor
åarjehke	søring
åarjel	syd-, sydlig
åarjese	syden
åasa	omkostning, utgift, utlegg, kostnad
åasa	pris
åasa	utgift, utlegg, omkostning, kostnad
åasa-vueliedimmie	rabatt
åasa: *lïevles åasa	høy pris
åasa: giehpies åasa	billig, lav pris
åasa: mennie åesesne dïhte	hva koster den
åasa: åasam meehtedh	forlange pris
åasah	handelsvarer
åastehtjidh	småhandle
åavroe	hett vær, varmt
åavtoe, åabtoe [nordl.]	under (noe underlig)
åavtoes	magisk
åehpiedehtedh I	presentere
åehpiedehteme	presentasjon
åejjie	hode
åejjie-saejrehts, åejjie-saejriehtasse	hodepine
åejjieh saejriedehtjieh	hodet begynner å verke
åejjieh saejriedieh	hodet verker
åejvie	forkvinne, leder, formann
åejvie	leder
åejvie	overhode, leder
åejvie-tsiehkie	hovedpunkt
åejvieh	øvrigheten
åejviekandidaate	hovedkandidat
åejvieladtjh	høye øvrighetspersoner
åejvieladtjh	myndigheter
åejvies attr.	høytstående, fornem
åeksie	gren, kvist
åelesne	i følge med, sammen med
åeliealmetje	formynder
åeliedidh, deadtalidh	forplikte
åelkie	skulder
åelkien åejjie	det ytterste på skulderen
åelkien åejjie	fjellaksel
åelkien åejjie	skulderpartiet på pels
åelkien-plaerie	skulderblad
åelkies	åelkies
åenehks-væjsere	kortviser, timeviser
åenehkssissie-sjåarhtoe	t-skjorte
åenehtse, åeniedimmie	forkorting
åeniehkadtje	kort
åereme-tjiehtjele	soverom
åeruve -ie-	ekorn
åesehts	kostnadsfritt
åesiestimmes	kommersielt
åesteme-tjibrenassh	kjøpepress
åhtoe, åhta	fellesnavn for flyvende insekter
åktsede	niende
ålja	olje
ålkoelaante, ålkoerijhke	utland
ålkoelaantide, -rijhkide	utlandet ( til )
ålkoelisnie, alkalisnie	utvendig; like  utenfor
ålkoeokse	utgang
ålkoerïjhkeministeere	utenriksminister
ålkoerïjhki maadtoe	utenlandsk bakgrunn
ållermaehtedh I	omtale, berette
ålles-læstoe, alles-læstoe	resultatliste
ållesth taale	helt tall
ållesth, allesth	helt ferdig; fullstendig
ålloe, alla	ull
ålloe-guapah, alla-guapah	ullstrømper
ålloe-laejkie, alla-laejkie	ulltrå
ålloe-vaanhtsh, alla-vaanhtsh	ullvotter
ålloeh	ullstoffer
ållohkh	kartanka
ålma, ålmaj, alma	mann, ektemann
årrome-dajve	bosettingsområde
årrome-sijjie, arreme-sijjie	boplass, bosted
årromedajve	bosetningsområde
åssjele	formål
åssjele	motiv (grunn, hensikt)
åssjele = åssjelmes	plan, idé; mening; hensikt, tanke
åssjelmes, ossjelammes, åssjalommes; ossjelmes	plan, idé; mening; hensikt, tanke
åssjoelidh, *ossjelidh	tenke, ha til hensikt
åtnoe	forbruk
åtnose vaeltedh	bruk, ta i bruk
åtnose vaeltedh	ta i bruk
åvte, avte	forende, foran
åvte-gietjie, avte-gietjie	forende
åvte-juelkie, avte-juelkie	framfot
åvtehke, avtehke	forman
åvtehke, avtehke	formann
åvtelbodth saerniestæjja	spåkone
åvtelen, avtelen	foran; framover; før
åvtelen, avtelen	foran; framover; før (om tid)
åvtelh-bodti, avtel-bodti	på forhånd
åvtelh-maalese	forrett
åvtelnomme	fornavn
åålije	saftig
åålije	velsmakende, saftig
åålijåbpoe	saftig, saftigere
åålmehreakta	folkerett
åålmehreakta	folkerett, menneskerett
åålmehtjïerte	stammefolk
åånedidh	unnskylde seg
ååredæjja	ansikt
åårganisasjovne	organisasjon
åårhkestere	orkester
åårnegisnie, öörnegisnie	i orden (systematisert)
ïedtje	godt mot, framferd
ïedtjh	interesse, hobby
ïehterdahke	ribbein
ïelje	elg
ïentje	dyrket eng, voll
ïentje	dyrkingsjord
ïervedh, *hearvedh I	partere; flå, slakte
ïervemes	gjøremål
ïlveligs	forferdelig
ïskeres	grufull
ööhpehtimmie-nedte	læringsnett
ööhpehtimmie-reakta	opplæring (rett til)
ööhpehtimmiegoevtese	opplæringsavdelningen
ööhpehtimmienedte	læringsnett
ööhpehts	lære, opplysning
ööledh	grave opp
ööpehtasse	opplæring
ööpehtasse, ööpehtimmie	opplæring
ööpehtasse, ööpehtimmie, ööhpehtimmie	opplæring
öörnedidh, 1. öörnedh	ordne; advare
öörnege	orden; i orden, ferdig
öörnege	plassering
öövtiedidh	utvikle
öövtiedimmie	utvikling