sma-nob translation memory

Orre seminare Nordlaanten histovrijen bïjre - Nordland fylkeskommune Nytt seminar om Nordlands historie - Nordland fylkeskommune Orre seminare Nordlaanten histovrijen bïjre Nytt seminar om Nordlands historie Dïhte vïjhtede seminare Nordlaanten histovrijen bïjre lea Mussierisnie suehpeden 25.-27. b. 2011. Det femte seminaret om Nordlands historie blir halde i Mosjøen 25.–27. mai 2011. Seminare lea Vefsn almetjejolleskuvlesne, jïh seminaren aamhtese lea Saemien histovrije jïh Industrijehistovrije. Seminarstad er Vefsn folkehøgskole, og tema for seminaret er Samisk historie og Industrihistorie. Akte vihkeles bielie Nordlaanten histovrijesne lea gaskesem sjugniedidh dej almetji gaskem Nordlaantesne mah iedtjiem utnieh histovrijen bïjre, jïh raerieh åadtjodh dan orre histovrijevearhkan dan gellede lehkeste goh gåarede. Ei viktig side ved Nordlands historie er å skape kontakt med historieinteresserte nordlendinger og få innspill til det nye historieverket fra flest mulig hold. Daate fïerhtenjaepien seminare akte sjïehteles dïrrege daan sjïekenisnie. Det årlige seminaret er et velegnet instrument for dette formålet. Daesnie dovne håalemh mijjen bøøremes faagealmetjijstie sjyøhtehke histovrijen aamhtesi bïjre jïh digkiedimmie, raerie voenges histovrihkerijstie jïh ovbyjjes tjåanghkoeh jïh soptsestimmieh almetji gaskemsh joekehts maadtojne, bene mah ektesne utnieh aktem iedtjem mijjen histovrijen bijre. Det kombinerer foredrag av våre fremste fagfolk om aktuelle historiske tema med debatt, innspill fra lokalhistorikere og uformelle møter og samtaler mellom mennesker med forskjellig bakgrunn, men med det felles at de er interessert i vår historie. Daan jaepien seminare lea saemien histovrijen bïjre, dejnie vuelienommine Dïhte tjeakoes saemien, jïh mijjen industrijehistovrijen bïjre. Årets seminar handler om samisk historie med undertittelen Det skjulte samiske, og om vår industrihistorie. Gosse libie Helgelaantesne, dle badth iemie stoerreindustrije akte vuelieteema sjædta. Når vi er på Helgeland, er det naturlig at storindustri blir et underliggende tema. Kultuvreraerije Marit Tennfjord seminaren rïhpeste, jïh dah mah sïjhtieh, jallh eah ryøhkh Musseren gåajkoe båetedh aarebi seminare aalka duarstan, maehtieh båetedh iehkeden, suehpeden 25. Seminaret blir åpnet av kulturråd Marit Tennfjord, og for dem som ønsker det, eller som ikke rekker fram til Mosjøen innen seminarstart på torsdag, er det frammøte om kvelden 25. mai. b. Dellie filmedarjoje Ellen-Astri Lundby sæjhta sov filmem Min mors hemmelighet åehpiedehtedh jïh vuesiehtidh - tjeakoes saemienvoeten bïjre. Da vil filmskaper Ellen-Astri Lundby presentere og vise sin film Min mors hemmelighet – om skjult samiskhet. Sæjhta aaj akte mïnnedimmie sjïdtedh Sjøgato ’ n gåajkoe Mussierisnie, maam Helgelaanten Musueme stuvrie. Det vil også bli en ekskursjon til Sjøgato i Mosjøen i regi av Helgeland Museum. Seminaren programme daesnie gaavnh. Programmet for seminaret finner du her. Elektrovneles bieljelimmie jis siïhth meatan årrodh (seminaren nomme: Historieseminar Nordlands historie) Elektronisk påmelding (seminaret heter: Historieseminar Nordlands historie) Gaskesadth jis dov gyhtjelassh Ta kontakt dersom du har spørsmål Åarjelsaemien sæjroe Åarjelsaemien sæjroe Snåase tjïelte jïh Noerhte-Trøøndelaagen fylhkentjïelte leah guektiengïelen tsiengelen 1. biejjien 2008 raejeste, jïh Snåase tjïelte lea dehtie miereste meatan sjidteme reeremedajven saemien gïelese. Snåase tjïelte jïh Noerhte-Trøøndelaagen fylhkentjïelte leah guektiengïelen tsiengelen 1. biejjien 2008 raejeste, jïh Snåase tjïelte lea dehtie miereste meatan sjidteme reeremedajven saemien gïelese. Daate lea akte histovrijes heannadimmie åarjelsaemien gïelese jïh kultuvrese, Snåasen tjïeltese jïh Noerhte-Trøøndelaagen fylhkese. Daate lea akte histovrijes heannadimmie åarjelsaemien gïelese jïh kultuvrese, Snåasen tjïeltese jïh Noerhte-Trøøndelaagen fylhkese. Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune ble tospråklig fra 1. januar 2008 og Snåsa kommune ble fra samme dato innlemmet som forvaltningsområde for sørsamisk språk. Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune ble tospråklig fra 1. januar 2008 og Snåsa kommune ble fra samme dato innlemmet som forvaltningsområde for sørsamisk språk. Dette er en historisk hendelse for sørsamisk språk og kultur, for Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylke. Dette er en historisk hendelse for sørsamisk språk og kultur, for Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylke. Gaskesadtemeforume Gaskesadtemeforume Govlesadtemesijjie saemien aamhtesidie Noerhte-Trøøndelagesne: Govlesadtemesijjie saemien aamhtesidie Noerhte-Trøøndelagesne: Fylhkenraerie Noerhte-Trøøndelagesne Govlesadtemesijjiem saemien aamhtesidie Noerhte-Trøøndelagesne tseegki jaepien 2008 - akte digkiedimmiesijjie mij lea goh gaavnesjimmiesijjie jïh bïevnesesijjie orreme dan åarjelsaemien gïele- jïh kultuvrebarkose fylhkesne. Fylhkenraerie Noerhte-Trøøndelagesne Govlesadtemesijjiem saemien aamhtesidie Noerhte-Trøøndelagesne tseegki jaepien 2008 - akte digkiedimmiesijjie mij lea goh gaavnesjimmiesijjie jïh bïevnesesijjie orreme dan åarjelsaemien gïele- jïh kultuvrebarkose fylhkesne. Govlesadtemesijjien åvtehke lea fylhkenraerije Annikken Kjær Haraldsen jïh desnie aaj tjïrkijh daejstie meatan Govlesadtemesijjien åvtehke lea fylhkenraerije Annikken Kjær Haraldsen jïh desnie aaj tjïrkijh daejstie meatan - Saemiedigkie - Saemien Sijte - Gaskedajven båatsoetjïelte - Åarjel Saemiej skuvle - Saemien åålmege - Luvlie Nåamesjen Dajve - Prosjekte Gielem Nastedh, Snåase - Snåasen tjïelte - Raavrevijhken tjïelte - Fylhkenålma Noerhte-Trøøndelagesne, Øøhpehtimmiedirektøøre - Jilleskuvle Noerhte-Trøøndelagesne (HiNT) - Kråangken jåarhkeskuvle - Evtiedimmieprosjekte juktie åarjelsaemien gïelem jïh kultuvrem nænnoestidh, NTFT - Saemiedigkie - Saemien Sijte - Gaskedajven båatsoetjïelte - Åarjel Saemiej skuvle - Saemien åålmege - Luvlie Nåamesjen Dajve - Prosjekte Gielem Nastedh, Snåase - Snåasen tjïelte - Raavrevijhken tjïelte - Fylhkenålma Noerhte-Trøøndelagesne, Øøhpehtimmiedirektøøre - Jilleskuvle Noerhte-Trøøndelagesne (HiNT) - Kråangken jåarhkeskuvle - Evtiedimmieprosjekte juktie åarjelsaemien gïelem jïh kultuvrem nænnoestidh, NTFT Noerhte-Trøøndelagen Fylhkentjielte, Regijovnale Evtiedimmiegoevtesen baaktoe lea govlesadtemesijjien tjaelijesijjie. Noerhte-Trøøndelagen Fylhkentjielte, Regijovnale Evtiedimmiegoevtesen baaktoe lea govlesadtemesijjien tjaelijesijjie. Govlesadtemesijjie saemien aamhtesidie Noerhte-Trøøndelagesne lea goh akte ovbyjjes gaavnesjimmiesijjie jïh digkiedimmiesijjie gusnie maahta gaajhkh aamhtesh åehpiedehtedh jïh digkiedidh mah ulmiem utnieh dan åarjelsaemien gïele jïh kultvurebarkose. Govlesadtemesijjie saemien aamhtesidie Noerhte-Trøøndelagesne lea goh akte ovbyjjes gaavnesjimmiesijjie jïh digkiedimmiesijjie gusnie maahta gaajhkh aamhtesh åehpiedehtedh jïh digkiedidh mah ulmiem utnieh dan åarjelsaemien gïele jïh kultvurebarkose. Gaskesadth mijjem Gaskesadth mijjem Gaahpode: 08.00-15.30 Dåastove: 74113600 Faakse: 74111051 E-påaste dåastovasse: Sentralbord@ntfk.no E-påaste påastedåastovasse: postmottak@ntfk.no Gaahpode: 08.00-15.30 Dåastove: 74113600 Faakse: 74111051 E-påaste dåastovasse: Sentralbord@ntfk.no E-påaste påastedåastovasse: postmottak@ntfk.no Lohkh vielie reeknegetjalemen bïjre daesnie Lohkh vielie reeknegetjalemen bïjre daesnie Guektiengïelevoete - vierhtieh åarjelsaemien Guektiengïelevoete - vierhtieh åarjelsaemien Guektiengïelevoetevierhtieh åarjelsaemien: Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte vierhtieh joekede fïerhten jaepien juktie åarjelsaemien gïelem jïh kultuvrem evtiedidh jïh våajnoes darjodh Noerhte-Trööndelagesne. Guektiengïelevoetevierhtieh åarjelsaemien: Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte vierhtieh joekede fïerhten jaepien juktie åarjelsaemien gïelem jïh kultuvrem evtiedidh jïh våajnoes darjodh Noerhte-Trööndelagesne. Vierhtiej åejvieåssjele lea funksjovnelle guektiengïelevoetem utnijidie åarjelsaemien gïeline buektiehtidh gosse byögkelesvoetine govlehtellieh. Vierhtiej åejvieåssjele lea funksjovnelle guektiengïelevoetem utnijidie åarjelsaemien gïeline buektiehtidh gosse byögkelesvoetine govlehtellieh. Dåarjoe aaj prosjektide vaadtasåvva mah åarjelsaemien gïelem jïh kultuvrem hijvenlaakan våajnoes darjoeh aktene gemtebe ektiedimmesne. Dåarjoe aaj prosjektide vaadtasåvva mah åarjelsaemien gïelem jïh kultuvrem hijvenlaakan våajnoes darjoeh aktene gemtebe ektiedimmesne. Eah leah naan vihties ohtsememierieh jallh ohtsemegoerh daan dåarjoeöörnegasse. Eah leah naan vihties ohtsememierieh jallh ohtsemegoerh daan dåarjoeöörnegasse. Lïhkebe bïevnesnh guektiengïelevoetevierhtiej bïjre, govlehtallh: Lïhkebe bïevnesnh guektiengïelevoetevierhtiej bïjre, govlehtallh: Maam dïhte sæjhta jiehtedh fylhkentjïeltese ? Maam dïhte sæjhta jiehtedh fylhkentjïeltese ? Tjaaleldh saadtegh / aamhtsh åarjelsaemien sïjhtebe åarjelsaemien gïelesne vaestiedidh. Tjaaleldh saadtegh / aamhtsh åarjelsaemien sïjhtebe åarjelsaemien gïelesne vaestiedidh. Dåastoe-almetjh jïh dah ovmessie darjoeh Fylhken Gåetesne sïjhtieh saerniestimmieh åadtjodh dej orre krïevemi bïjre, guktie dah bøøremes goh gåarede, maehtieh hoksehtimmiem vedtedh dejtie mah åarjelsaemien soptsestieh. Dåastoe-almetjh jïh dah ovmessie darjoeh Fylhken Gåetesne sïjhtieh saerniestimmieh åadtjodh dej orre krïevemi bïjre, guktie dah bøøremes goh gåarede, maehtieh hoksehtimmiem vedtedh dejtie mah åarjelsaemien soptsestieh. Bïevnesh åejvieoksesne jïh dåastoesijjesne Fylhken Gåetesne sïjhtieh åarjelsaemien gïelesne båetedh Bïevnesh åejvieoksesne jïh dåastoesijjesne Fylhken Gåetesne sïjhtieh åarjelsaemien gïelesne båetedh VIKNA VIKNA Namsskogan Namsskogan NÆRØYNAMS NÆRØYNAMS SKOGAN SKOGAN HØYLANDET HØYLANDET FLATANGER FLATANGER NAMSOS NAMSOS Lauvsnes Lauvsnes GRONG GRONG Namsen Namsen OVERHALLA OVERHALLA LIERNE LIERNE NAMDALSEID NAMDALSEID GRESSÅMOEN NASJONALPARK GRESSÅMOEN NASJONALPARK Snåsa Snåsa Namdalseid Namdalseid SNÅSA SNÅSA VERRAN VERRAN STEINKJER STEINKJER INDERØY INDERØY MOSVIK MOSVIK VERDAL VERDAL LEVANGER LEVANGER STJØRDAL STJØRDAL Daajroe Noerhte-Trøøndelaagen bïjre Fakta om Nord-Trøndelag Noerhte-Trøøndelaageb y j j e n i d h – å r r o d h – l ï e r e d h – b a r k e d h - v e a s o d h Nord-Trøndelagv o k s e o p p – b o – l æ r e – a r b e i d e – l e v e Stoeredahke:22396 km2. Åålmege-låhkoe:129 069 (tsiengelen 1. b. 2007) Guhkemes jeanoe:Nååmesje 210 km Fylhken jollemes tsiehkie:Jitneme 1513 m. s. b Støøremes jaevrie:Snaåsen jaevrie 118 km2 – 42 km guhkies Nasjovnaale-paarkh:Byrkije, Lïjre jïh Låarte / Skæhkere Man gellie tjïelth: Fylhken åejvie-staare:Stientje – Nøørjen geografijen jarnge Staarh:Stjørdaale, Leevangke, Verdaale, Stientje, Namsovse jïh, Kålverije (Nøørjen unnemes staare) Fylhken blomma:Marisko – orkidè (cyprepedium calceolus) Fylhken gierkie:Tulitt Areal:22 396 kvadratkilometer Folketall:129 069 (1. januar 2007) Lengste elv:Namsen 210 km Fylkets høyeste punkt:Jetnamklumpen 1 513 moh Største innsjø:Snåsavatnet 118 km2 – 42 km langt Nasjonalparker:Børgefjell, Lierne og Blåfjella-Skjækerfjella Antall kommuner: Fylkeshovedstad:Steinkjer – Norges geografiske sentrum Byer:Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer, Namsos og Kolvereid (Norges minste by) Fylkesblomst:Marisko – orkidé (cypripedium calceolus) Fylkesstein:Tulitt Datne maahtah vielie Noerhte-Trøøndelaagen bïjre goh vuelkemesijjie daesnie lohkedh: www.trondelag.com Du kan lese mer om Nord-Trøndelag som reisemål på www.trondelag.com Vihkeles krøøhkestidh Verdt å merke seg Jis datne Nøørjen gaskoeh jïh Noerhte-laanti gaskoeh årroeh, dellie datne golh nuepieh åtnah hijven vuelkeme-vuekide. Bor du midt i Norge og midt i Norden, har du selvsagt tilgang på gode kommunikasjoner. Mejtie lea akte dejstie laanten åejviegirtesijjijste, vuj jïenebh unnebe girte-sijjieh valkesigujmie. Enten det dreier seg om en av landets hovedflyplasser, eller flere mindre flyplasser med rutetrafikk. Nordlaanten ruevtie-geajnoe vijtjelde abpe fylhken tjïrrh, jïh Merååkeren ruevtie-geajnoe ektiedimmiem Sveerjese vadta. Nordlandsbanen snor seg gjennom hele fylket, og Meråkerbanen gir forbindelse til Sverige. 30 mijlh dehtie laanten guhkemes Europa-geajnoste, mijjese jïjnh ektiedimmieh dan veartenasse bïjre jarkan vadta. 30 mil av landets lengste europaveg gir oss mange forbindelser til verden omkring. - saaht guktie Dïhte ovrehte baalhka fïere-guhten noerhte-trøønderasse ij leah laanten bijjie-gietjesne. Her alt e mulig – uansett Gjennomsnittsinntekta for nordtrønderne ligger ikke på topp på landsbasis. Bene eah darhkh årrome-maaksoeh, barkoe-namhtah, kriminaliteete jallh ov-raajnesimmie leah bijjie-gietjesne. Men det gjør heller ikke bokostnader, arbeidsledighet, kriminalitet eller forurensning. Gihtjh buerebh mijjem byjjenimmie-nuepiej bïjre, mejtie nuekie maana-giertesijjieh, mejtie jearsoes-voete starnesne jïh voeresi-baelien, kultuvrelle faaleldahkh, tråjjadimmie, redtiesvihtjeme-bigkehtimmieh, vijreme-jïh gøøleme-nuepieh jïh sæjhtoe orre-skaepiedæmman. Spør oss heller om oppvekstvilkår, barnehagedekning, trygghet for helse og alderdom, kulturelle tilbud, trivsel, idrettsanlegg, jakt- og fiskemuligheter og evne / vilje til nyskaping. Dellie edtjh vaestiedassem åadtjodh ! Da skal du få svar ! Vihkeles krøøhkestidh Verdt å merke seg Vaenie jeatjah fylhkh Nøørjesne dåarjoehtieh dan jïjnjem jåarhke-øøhpehtæmman goh Noerhte-Trøøndelaage. Få andre fylker i Norge satser så mye på videregående utdanning som Nord-Trøndelag. 10 dejstie fylhken tjïeltijste jåarhke-skuvlh utnieh, jienebh dejstie laante-faaleldahkigujmie. 10 av fylkets kommuner har videregående skoler, flere av dem med landslinjer. Noerhte-Trøøndelaagen jïlleskuvle njieljie øøhpehtimmie-sijjieh utnieh medtie 200 joekehts lohkeme-otnjegigujmie. Høgskolen i Nord-Trøndelag har fire utdanningssteder med om lag 200 ulike studieretninger. Lissine gååvnese aktem vijries ektiebarkoem Tråanten Universiteetine jïh seammaleejns øøhpehtimmie-sijjiejgujmie Sveerjen bielesne. I tillegg er det et utstrakt samarbeid med Universitetet i Trondheim og tilsvarende læresteder på svensk side av grensa. Jis datne Noerhte-Trøøndelaagesne maahtah dan dïehre øøhpehtimmiem åadtjodh man bïjre datne sïjhth. Med base i Nord-Trøndelag kan du derfor utdanne deg til nær sagt hva du vil. Daesnie gaajhke gåarede Her alt e mulig – uansett - saaht guktie Ræjhkoes skåajjh. Rike skoger. Gamte voenh. Brede bygder. Laante-burrie våaromem jijnjh vierhtieskaepiedæmman vadta. Landbruket gir grunnlag for mye verdiskaping. Mijjen guhkies gaedtie-bealesne utnebe jijnjh veaksehks voenges siebredahkh mah mearoe-bårran jïh guelie-mårrehtæmman dåarjoehtieh. Langs vår lange kystlinje har vi mange livskraftige lokalsamfunn som satser på havbruk og fiskeoppdrett. Daesnie daarpesjibie gieth mah sïjhtieh barkedh jïh jiermegs åejjieh. Her trengs arbeidsvillige hender og kloke hoder i tida som kommer. Seamma industrjijese. Det samme gjelder til industrien. Daej aktøørigujmie njueniehkisnie; Nøørjen Skåajje, Statoil, Aker jïh NTE, dellie fylhke åtna løøvles industrijelle byjresh mah dåarjoehtieh joekehts faage-suerkieh. Anført av Norske Skog, Statoil, Aker og NTE, har fylket tunge industrielle miljøer som satser på ulike fagfelt. Jaavoe, Noerhte-Trøøndelaage lea jarnge dotkijasse jïh evtiedæmman sjidteme, gaajhkene lehkesne. Ja, Nord-Trøndelag har blitt stedet for knoppskyting innen forskning og utvikling på mange områder. Naemhtie edtja jåarhkedh årrodh. Slik skal det fortsatt være. Vihkeles krøøhkestidh Verdt å merke seg 1000 jaepieh dåaroen mænngan Stiklestadesne, dellie lea annje dïhte Spïele Stiklestadesne goh gaajhki spïeli tjidtjie daennie laantesne. 1 000 år etter slaget på Stiklestad framstår fortsatt Spelet på Stiklestad som alle spels mor her til lands. Nøørjen revyfestivaale Hillaantesne maehtebe seamma voejngehtassesne neebnedh. Norsk revyfestival på Høylandet kan nesten trekkes fram i samme åndedrag. Mijjieh garmeres maehtebe neebnedh “ Namsos Rock City ”, Kystkultursenteret Norveg Viknesne, jïh dïhte hearlohke Gaske-jijje-operaje Steinvikholmesne. Vi kan stolt nevne Namsos Rock City, Kystkultursenteret Norveg i Vikna og den herlige Midnattsoperaen på Steinvikholmen. Gaajhkh leah tjoevkijes dållh nasjovnale staatusigujmie – Noerhte-Trøøndelaagen kultuvre-fylhkesne. Alle er lysende fyrtårn med nasjonal status – i kulturfylket Nord-Trøndelag. Daesnie gaajhke gåarede Her alt e mulig – uansett Reeknegetjaeleme Reeknegetjaeleme Seedtede gaajhkh reeknegh seamma adressen gåajkoe, saaht mij goevtese fylhkentjïeltesne mij edtja reeknegem maeksedh. Seedtede gaajhkh reeknegh seamma adressen gåajkoe, saaht mij goevtese fylhkentjïeltesne mij edtja reeknegem maeksedh. Tjoerede gaajhkh reeknegh mïerhkesjidh. Tjoerede gaajhkh reeknegh mïerhkesjidh. Reeknegh Noerhte-Trøøndelagen fylhkentjïeltese seedtede daan adressen gåajkoe: Nord-Trøndelag fylkeskommune Sentralt fakturamottak Postboks 2560 7735 Steinkjer Reeknegh Noerhte-Trøøndelagen fylhkentjïeltese seedtede daan adressen gåajkoe: Nord-Trøndelag fylkeskommune Sentralt fakturamottak Postboks 2560 7735 Steinkjer Mïerhkesjidie hijvenlaakan Mïerhkesjidie hijvenlaakan Vihkeles gaajhkh reeknegh hijvenlaakan mïerhkesjidh. Vihkeles gaajhkh reeknegh hijvenlaakan mïerhkesjidh. Daah bïevnesh tjuerieh meatan årrodh: Daah bïevnesh tjuerieh meatan årrodh: Dongkijen nomme (skuvle, darjoe, goevtese j. p) Dongkijen nomme (skuvle, darjoe, goevtese j. p) Vierhtienommere. Vierhtienommere. Gaajhkh dongkemh Noerhte-Trøøndelagen fylhkentjïelten darjojste edtjieh aktem vierhtienommerem jïh nommem utnedh. Gaajhkh dongkemh Noerhte-Trøøndelagen fylhkentjïelten darjojste edtjieh aktem vierhtienommerem jïh nommem utnedh. Virhtienommere låhkojne 5 aalka jïh 5 taallh åtna. Virhtienommere låhkojne 5 aalka jïh 5 taallh åtna. Reegnegedåastojen / vihtiestæjjan vierhtienommere tjuara bïeljelamme årrodh aarebi deallahtæjja dongkemem tjïrrehte Reegnegedåastojen / vihtiestæjjan vierhtienommere tjuara bïeljelamme årrodh aarebi deallahtæjja dongkemem tjïrrehte Bigkemeprosjekth: Prosjektenommere jïh prosjektenommere Bigkemeprosjekth: Prosjektenommere jïh prosjektenommere Jeatjah gaavhtan tjuara sïejhme krievemh dåeriedidh reeknegebievnesen bïjre, naemhtie guktie Bokføringsloven muana Jeatjah gaavhtan tjuara sïejhme krievemh dåeriedidh reeknegebievnesen bïjre, naemhtie guktie Bokføringsloven muana Reeknegh ålkoelaanten deallahtæjjijste tjuerieh IBAN-konto ’ m jïh BIC. Reeknegh ålkoelaanten deallahtæjjijste tjuerieh IBAN-konto ’ m jïh BIC. / SWIFTadressem utnedh. / SWIFTadressem utnedh. Reeknegh mah eah daejtie krievemidie jeakedh sïjhtebe bååstede seedtedh. Reeknegh mah eah daejtie krievemidie jeakedh sïjhtebe bååstede seedtedh. Dov gyhtjelassh ? Dov gyhtjelassh ? Ringkh 74113600. Ringkh 74113600. Maeksemetsiehkieh: Noerhte-Trøøndelagen fylhkentjïelten sïejhme maeksemetsiehkieh leah naemhtie: Maeksememierie 30 biejjieh- jis ij jeatjah-laakan seamadamme ___________________________________________________________ Maeksemetsiehkieh: Noerhte-Trøøndelagen fylhkentjïelten sïejhme maeksemetsiehkieh leah naemhtie: Maeksememierie 30 biejjieh- jis ij jeatjah-laakan seamadamme ___________________________________________________________ Regijovnaale arealepolitihke nænnoestamme fylhkendigkeste Regijovnaale arealepolitihke nænnoestamme fylhkendigkeste PUBLISERT: 27.06.2013 PUBLISERT: 27.06.2013 Regijovnale soejkesje arealeåtnose nænnoestamme sjïdti fylhkendigkeste voerhtjen 25. b. 2013. Regijovnale soejkesje arealeåtnose nænnoestamme sjïdti fylhkendigkeste voerhtjen 25. b. 2013. Soejkesje fokusem åtnastaare- jïh sijjieevtiedæmman, mearoe- jïh mearoegaedtiesovne, monnehke arealeåtnoe, båatsoe, bïegke- jïh tjaetsiefaamoe, siebriedahkejearsoesvoete jïh mineraalevierhtieh. Soejkesje fokusem åtnastaare- jïh sijjieevtiedæmman, mearoe- jïh mearoegaedtiesovne, monnehke arealeåtnoe, båatsoe, bïegke- jïh tjaetsiefaamoe, siebriedahkejearsoesvoete jïh mineraalevierhtieh. Soejkesjebarkoen bïjre Regijovnaale soejkesje arealeåtnose lea illedahke aktede regijovnale laavenjostoste. Soejkesjebarkoen bïjre Regijovnaale soejkesje arealeåtnose lea illedahke aktede regijovnale laavenjostoste. Soejkesje lea ovmessie teemasuerkiej bïjre gosse lea åtnoen jih vaarjelimmien bijre arealijste mijjen fylhkesne. Soejkesje lea ovmessie teemasuerkiej bïjre gosse lea åtnoen jih vaarjelimmien bijre arealijste mijjen fylhkesne. Soejkesje akte prijoriteradamme soejkesjebarkoe Regijovnaale soejkesjestrategijen sisnjelen Noerhte-Trööndelagese 2012-2016. Soejkesje akte prijoriteradamme soejkesjebarkoe Regijovnaale soejkesjestrategijen sisnjelen Noerhte-Trööndelagese 2012-2016. Evtiedimmie aktede monnehke jih joekehtamme regijovnaale arealepolitihkeste. Evtiedimmie aktede monnehke jih joekehtamme regijovnaale arealepolitihkeste. Regijovnale soejkesje arealeåtnose edtja viehkiehtidh aktem voenges jïh regijovnaale arealepolitihkem vijriesåbpoe evtiedidh, mij balansem dan ekologeles, sosijaale jïh ekonomeles monnehkevoeten gaskem gorrede. Regijovnale soejkesje arealeåtnose edtja viehkiehtidh aktem voenges jïh regijovnaale arealepolitihkem vijriesåbpoe evtiedidh, mij balansem dan ekologeles, sosijaale jïh ekonomeles monnehkevoeten gaskem gorrede. Tjuara nasjovnaale signaalh jïh ulmieh regijovnaale politihkine sjïehtedidh, jïh dorjesovvedh regijovnaale jih voenges ellies illedahkide. Tjuara nasjovnaale signaalh jïh ulmieh regijovnaale politihkine sjïehtedidh, jïh dorjesovvedh regijovnaale jih voenges ellies illedahkide. Nöörjen laaken jïh nasjovnaale politihken mieriej sisnjeli tjuara dam regijovnaale politihkem ovmessie såarhts siebriedahkide sjïehtedidh regijovnen ovmessie bieline, mah ovmessie våaromh jïh nuepieh utnieh. Nöörjen laaken jïh nasjovnaale politihken mieriej sisnjeli tjuara dam regijovnaale politihkem ovmessie såarhts siebriedahkide sjïehtedidh regijovnen ovmessie bieline, mah ovmessie våaromh jïh nuepieh utnieh. Tjuara sjïehtedimmiem politihkeles prosessine darjodh jïh leavloem bïejedh dejtie haestiemidie voenges siebriedahkesne. Tjuara sjïehtedimmiem politihkeles prosessine darjodh jïh leavloem bïejedh dejtie haestiemidie voenges siebriedahkesne. Dah vuarjasjimmieh tjuerieh dovne riektesvåaromem, aarvojeh, daajroeh jih dæjpeles dååjrehtimmieh krööhkedh. Dah vuarjasjimmieh tjuerieh dovne riektesvåaromem, aarvojeh, daajroeh jih dæjpeles dååjrehtimmieh krööhkedh. Akte daagkeres ållesth goerkese lea vihkeles jis edtja siebriedahkeevtiedimmine lyhkesidh noerhtetröönderen tjïeltine joekehts haestemigujmie. Akte daagkeres ållesth goerkese lea vihkeles jis edtja siebriedahkeevtiedimmine lyhkesidh noerhtetröönderen tjïeltine joekehts haestemigujmie. Soejkesjestaatuse Regijovnale soejkesjasse arealeåtnose. Soejkesjestaatuse Regijovnale soejkesjasse arealeåtnose. Daate nænnoestamme Regijovnale soejkesje arealeåtnose edtja våaroemasse bïejesovvedh regijovnaale åårgani barkose, jïh gosse tjïelth jïh staate sijjen barkoeh jih darjomh soejkesjieh Noerhte-Trööndelagesne. Daate nænnoestamme Regijovnale soejkesje arealeåtnose edtja våaroemasse bïejesovvedh regijovnaale åårgani barkose, jïh gosse tjïelth jïh staate sijjen barkoeh jih darjomh soejkesjieh Noerhte-Trööndelagesne. Dïhte ij dejtie daaletje soejkesjestruktuvride jarkelh, mah leah vihtiestamme soejkesje- jih bigkemelaakesne, gusnie tjïelth dam aalkoedïedtem utnieh arealesoejkesjimmien åvteste. Dïhte ij dejtie daaletje soejkesjestruktuvride jarkelh, mah leah vihtiestamme soejkesje- jih bigkemelaakesne, gusnie tjïelth dam aalkoedïedtem utnieh arealesoejkesjimmien åvteste. Dïhte regijovnale arealepolitihke edtja viehkiehtidh vihkeles tjåenghkies kvaliteeth vaarjelidh. Dïhte regijovnale arealepolitihke edtja viehkiehtidh vihkeles tjåenghkies kvaliteeth vaarjelidh. Soejkesjen bïhkedassh sijhtieh aktem dahkoesijjiem tjïeltide vedtedh sijjen arealesoejkesjimmesne mij lea daajroes åvtelhbodti. Soejkesjen bïhkedassh sijhtieh aktem dahkoesijjiem tjïeltide vedtedh sijjen arealesoejkesjimmesne mij lea daajroes åvtelhbodti. Bïhkedassh lea aktene bijjemes daltesisnie dorjesovveme, jïh ij naan konsekvensesalkehtimmiem buektieh. Bïhkedassh lea aktene bijjemes daltesisnie dorjesovveme, jïh ij naan konsekvensesalkehtimmiem buektieh. Fylhkentjïelte jïh staaten etaath sijhtieh bïhkedasside våaroemasse bïejedh gosse soejkesjeaamhtesidie gïetedieh, jïh gïrremh eah soejeksjidie vadtasovvh mah leah bïhkedassi mietie. Fylhkentjïelte jïh staaten etaath sijhtieh bïhkedasside våaroemasse bïejedh gosse soejkesjeaamhtesidie gïetedieh, jïh gïrremh eah soejeksjidie vadtasovvh mah leah bïhkedassi mietie. Regijovnale soejkesje arealeåtnose aaj jienebh laavenjostoevaajtelassh buakta jïh vihties laavenjostoeprosjekth joekehts guejmiej gaskem. Regijovnale soejkesje arealeåtnose aaj jienebh laavenjostoevaajtelassh buakta jïh vihties laavenjostoeprosjekth joekehts guejmiej gaskem. Daagkerh laavaenjostoeprosessh edtjieh barkoem iktedidh, jïh viehkiehtidh guktie akte buerebe daajroevåarome sjædta ovmessie arealegyhtjelassi bïjre. Daagkerh laavaenjostoeprosessh edtjieh barkoem iktedidh, jïh viehkiehtidh guktie akte buerebe daajroevåarome sjædta ovmessie arealegyhtjelassi bïjre. Lohkh vielie soejkesjebarkoen bïjre (nöörjen) Norsk tekst: Regional arealpolitikk vedtatt av fylkestinget Lohkh vielie soejkesjebarkoen bïjre (nöörjen) Norsk tekst: Regional arealpolitikk vedtatt av fylkestinget Signerte samarbeid med Sametinget - Laavenjostoelatjkoem Saemiedigkine jååhkesjin Signerte samarbeid med Sametinget - Laavenjostoelatjkoem Saemiedigkine jååhkesjin PUBLISERT: 24.02.2012 PUBLISERT: 24.02.2012 Gaskevåhkoen goevten 22. b. fylhkenraerije Terje Sørvik jïh Saemiedigkien Ellinor Marita Jåma latjkoem guektiengïelevoetevierhtiej bïjre jååhkesjigan. Gaskevåhkoen goevten 22. b. fylhkenraerije Terje Sørvik jïh Saemiedigkien Ellinor Marita Jåma latjkoem guektiengïelevoetevierhtiej bïjre jååhkesjigan. Sjïere laavenjostoelatjkoeh stuerebe nuepieh vedtieh tjïeltide jïh fylhkentjieltide dam saemien gïelem evtiedidh tjïelti jïh fylhkentjïelti jïjtsh daerpiesvoeti mietie. Sjïere laavenjostoelatjkoeh stuerebe nuepieh vedtieh tjïeltide jïh fylhkentjieltide dam saemien gïelem evtiedidh tjïelti jïh fylhkentjïelti jïjtsh daerpiesvoeti mietie. - Gaajhkh tjïelth jïh fylhkentjïelth joekehts haestemh utnieh, jïh dannasinie vihkeles jïh daerpies orreme tjïelth jïh fylhkentjïelth leah jïjtje tjïertestamme gusnie lea daerpies sjïere råajvarimmiejgujmie jïjtse åårganisasjovnen sisnjelen, saemiedigkieraerije Ellinor Marita Jåma jeahta. - Gaajhkh tjïelth jïh fylhkentjïelth joekehts haestemh utnieh, jïh dannasinie vihkeles jïh daerpies orreme tjïelth jïh fylhkentjïelth leah jïjtje tjïertestamme gusnie lea daerpies sjïere råajvarimmiejgujmie jïjtse åårganisasjovnen sisnjelen, saemiedigkieraerije Ellinor Marita Jåma jeahta. 9 tjïelth jïh 4 fylhkentïielth leah reeremedajvesne saemien gïelide. 9 tjïelth jïh 4 fylhkentïielth leah reeremedajvesne saemien gïelide. - Saemiedigkie lea laavenjostosne 10 tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie, gaajhkijste tjïeltijste jïh fylhkentjïeltijste reeremedajvesne saemien gïelide, seamadamme akten sjïere laavenjostoelatjkoen bïjre guktie edtja guektiengïelevierhtide nåhtadidh. - Saemiedigkie lea laavenjostosne 10 tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie, gaajhkijste tjïeltijste jïh fylhkentjïeltijste reeremedajvesne saemien gïelide, seamadamme akten sjïere laavenjostoelatjkoen bïjre guktie edtja guektiengïelevierhtide nåhtadidh. Daennie sjïekenisnie dle Saemiedigkie gaajhkh reeremetjïeltide jïh - fylhkentjïeltide bööredamme båetedh jïh ektesne laavenjostoelatjkojde jååhkesjidh båetijen gaskevåhkoen, goevten 22. Daennie sjïekenisnie dle Saemiedigkie gaajhkh reeremetjïeltide jïh - fylhkentjïeltide bööredamme båetedh jïh ektesne laavenjostoelatjkojde jååhkesjidh båetijen gaskevåhkoen, goevten 22. b. b. Jåma jeahta. Jåma jeahta. Jarkelimmieh guektiengïelevoetedåarjoen njoelkedassine Jarkelimmieh guektiengïelevoetedåarjoen njoelkedassine Saemiedigkie guektiengïelevoetedåarjoen njoelkedasside jarkeli aamhtesisnie 11/11 stoerretjåanghkosne njoktjen dæjman. Saemiedigkie guektiengïelevoetedåarjoen njoelkedasside jarkeli aamhtesisnie 11/11 stoerretjåanghkosne njoktjen dæjman. Guektiengïelevoetedåarjoe jarkerostoe maaksoestuvreme maalleste ulmiestuvreme maallese, gusnie ryöknemevåarome lea golme bieline juakeme, juktie dåarjoem joekedidh tjïeltide reeremedajvesne saemien gïelide. Guektiengïelevoetedåarjoe jarkerostoe maaksoestuvreme maalleste ulmiestuvreme maallese, gusnie ryöknemevåarome lea golme bieline juakeme, juktie dåarjoem joekedidh tjïeltide reeremedajvesne saemien gïelide. Reeremetjïelti maallesne akte baasisebielie, gagkestimmiebielie jïh akte evtiedimmiebielie. Reeremetjïelti maallesne akte baasisebielie, gagkestimmiebielie jïh akte evtiedimmiebielie. Fylhkentjïelti joekedimmiemaalle lea göökte bieline juakeme, akte baasise- jïh gagkestimmiebielie jïh akte evtiedimmiebielie. Fylhkentjïelti joekedimmiemaalle lea göökte bieline juakeme, akte baasise- jïh gagkestimmiebielie jïh akte evtiedimmiebielie. Dah orre njoelkedassh tsihkestahtin sjïere laavenjostoelatjkoeh dorjesovvin gaajhki tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie reeremedajvesne. Dah orre njoelkedassh tsihkestahtin sjïere laavenjostoelatjkoeh dorjesovvin gaajhki tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie reeremedajvesne. Gïeh jååhkesjieh Gïeh jååhkesjieh Dah tjïelth jïh fylhkentjïelth mah laavenjostoelatjkoem jååhkesjieh Saemiedigkine leah: Deatnun tjïelte, Unjárgan tjïelte, Porsángun tjïelte, Guovdageaidnun tjïelte, Gáivuotnan tjïelte, Divtasvuodnan tjïelte jih Snåasen tjïelte, jïh Finnmaarhken fylhkentjïelte, Tromsen fylhkentjïelte jïh Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte. Dah tjïelth jïh fylhkentjïelth mah laavenjostoelatjkoem jååhkesjieh Saemiedigkine leah: Deatnun tjïelte, Unjárgan tjïelte, Porsángun tjïelte, Guovdageaidnun tjïelte, Gáivuotnan tjïelte, Divtasvuodnan tjïelte jih Snåasen tjïelte, jïh Finnmaarhken fylhkentjïelte, Tromsen fylhkentjïelte jïh Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte. Åarjelsaemieh samarbeidsavtale Åarjelsaemieh samarbeidsavtale Duedtie Målet med avtalen Nøørjen Saemiedigkie, Noerhtelaanten - Noerhte-Trøndelaagen - åarjelh Trøndelaagen - jih Hedemarken fylhkestjielth edtjieh ektesne barkedh. Styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. MÅÅHTEHDIMMIEN VUEPSIE Hvorfor avtale Nænnoestidh jih tjiertestidh man vihkeles saemien kultuvre, giele jih ektievuekie leah. Det sørsamiske samfunnet må styrkes, og ha muligheter til utvikling på egne premisser VUEPSIE MÅÅHTEDIMMINE Strategier Ž Mååhtedimmie edtja byjjehtidh guktie gaajhkh aamhtsh mah åarjelh-saemide jih saemiej dajvide veadtaldihkie, ektievuekien nualan båetieh. De lange avstander og den spredte bosettingen gjør at det må være en viss spredning i funksjoner og institusjoner som skal betjene den sørsamiske befolkningen, og at disse lokaliseres i de ulike tyngdepunkter i de tre regionene. Ektievuekie edtja båetije biejjieh vijriebasse juhtedh jih saemieh edtjieh ektesne vierhtiehtidh aamhtsh mah vihkeles. Den sørsamiske befolkningen betjenes av et sett av ulike samiske og norske institusjoner innenfor det sørsamiske området. Ž Saemieh ektesne govlesuvvieh, seamma maadtojne, kultuvrine, gieline jih vuekiej gujme. Hensynet til samisk kultur, næringsutøving og samfunnsutvikling må tilrettelegges slik i planprosessene at de ikke blir truet, men får utviklingsmuligheter. Ž Lihtsegh guht dej aamhtsijgujmie berkieh, tjoeverieh diedtem vuesiehtidh, saemiej kultuvrem vaarjelidh jih aaj ektievoetide ovmese dajvine gorredidh. Ž Partene vil bidra til å sette samiske spørsmål på dagsorden på alle virksomhetsområdene og å gi bedre informasjon til sine medaktører for å styrke arbeidet med samiske spørsmål. Ž Åarjelh-saemiej dajvide daerpies nænnoestidh ovmese darjomijgujmie jih saemieh jijtje tjoeverieh nuepieh åadtjodh vuepside jaksedh. Ž Partene vil i samarbeid med øvrige aktører bidra til kompetanseutvikling i samiske spørsmål innen ulike fagområder. Ž Daerpies leah mååhtedimmieh åadtjodh mah åarjelh-saemide jijtje reaktam vedtieh barkedh sijjen vuekien mietie guktie dihte Våarome-laaken jih internasjovnale konvensjovni mietie sjeahta. Internasjonalt sett er samisk og i særdeleshet sørsamisk språk å betrakte som truede språk. Språkets utviklingsmuligheter skal sikres bl.a. gjennom sameloven. Bevaring og utvikling av det samiske språket forutsetter at barn og unge gis reelle muligheter til å lære og å bruke det. Dah minngemes internasjovnale konvensjovnh vuesiehtieh saemiej reaktah goh aalkoealmetjh. Partene er derfor enige om at det er behov for tiltak for revitalisering av sørsamisk språk. Plaaneståvroen tsiehkie- jih bigkemelaake jih fylhkestjielten raerie - daaroen jiehts- " regionale utviklingsaktører " edtjieh tjoeveridh laakide goltelidh bigkemen gaavhtan jih aaj vaarjelidh guktie ektievoete åarjelh-saemide båetije biejjieh sjidtieh guktie laake nænnoestamme. Reindriftsnæringen er den vesentligste samiske næringen i sørsamisk område, men samtidig også det viktigste kulturbærende elementet. N æringen er sårbar overfor arealinngrep og rovdyrplage. Et nært samarbeid mellom samarbeidspartene innenfor disse spørsmålene er derfor viktig. Nimhtie leah mååhtedimmieh Saemiedigkien jih Fylhkestjieltiej gaskems daerpies. Partene vil arbeide for å opprette språksentre i Hattfjelldal, på Snåsa og på Røros. Reeremelihtsegh leah naemhtie seamadamme: Det finnes få lærekrefter med sørsamisk kompetanse. Åarjelh-saemien dajvesne leah saemieh orreme jih dajvem provhkeme guhkie øvtebe daan aejkeste. Partene vil arbeide for at det opprettes flere lærlingplasser for reindrifta og duedtie i sørsamisk område. Dajve lea stoerre jih ryøhkoe gellie politiske-, jih administrative raasti bijjelen. Når partene behandler saker som omhandler videregående opplæring og voksenopplæring, er partene en naturlig høringsinstans for hverandre. Nimhtie leah ellies barkoe joekoen vihkeles dejtie ovmese fylhkide jis edtjieh eensi laakan buektiehtidh åarjelh-saemiej daerpies-voeth jih iedtjh vaarjelidh. Fylkeskommunene og Sametinget vil i samarbeid spre informasjon om Sametinget, samemanntallet og sametingsvalg blant ansatte, elever og innbyggere i fylkeskommunene. Stoerre dajvh jih vaenie almetjh fierhtene sijjesne, kriepesje institusjovnh Partene vil arbeide for å få til et helhetlig medietilbud i TV, radio og aviser. jih funksjovnh gellie læhkesne almetjidie viehkine. Fylkeskommunene og Sametinget vil samarbeide om arealforvaltningssaker gjennom arealplanforum. Dah tjoeverieh tseegksovvedh gusnie dah golme leavloe-mierie, Aarborte, Snåasa jih Rørose. Partene skal inngå et mer forpliktende samarbeid i forvaltningen av kulturminner etter kulturminneloven, jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling etter kulturminneloven, § 3 samarbeidsplikt. Eeremes leah råajvarimmieh gujnide jih noeride vihkeles. Spørsmål om driftstilskudd til museene tas opp i rammeavtalen. Åarjelh-saemieh viehkiem åadtjoeh ovmese saemien jih daaroen institusjovniste jijtsh dajvine. Partene vil arbeide for videreutvikling av en kulturpark i tilknytning til Sijti Jarnge, Hattfjelldal. Åarjelh-saemien dajve daarpesje stynkehke institusjovnh mah maehtieh saemiej iedtjide gorredidh. I tillegg skal partene styrke og utvikle de sørsamiske bokbussene i Hattfjelldal og Røros. Eensi ektesvuekie-barkoe dej ovmese institusjovni gaskems lea daerpies jis edtjieh daaletje vierhtide bøøremes laakan nuhtjedh. Partene vil arbeide for å realisering for innkjøp av ny bokbuss med tilhørende fasiliteter som er tilknyttet Sijti Jarnge. Saemien kultuvre jih ektievoete leah aajhtaldihkie Nøørjen stinks ektievoeten gaavhtan. Partene skal sammen arbeide for å sikre et forsvarlig driftsgrunnlag for Åarjelhsaemien Teatre. Nimhtie lea vihkeles soejkesjigujmie fylhkestjieltij tjirrh barkedh. Husholdet som økonomisk produksjonsvirksomhet er fortsatt levende i regionen. Daate lea joekoen vihkeles gosse daejribie båatsoelaanth gellie tjielteraasti bijjelen juhtieh. Det er viktig å ivareta en ekthet og troverdighet i samsvar med samiske interesser, normer og skikker. Krøøhkestimmie saemien kultuvrese, båatsoebårran jih ektievoete-øøvtiedæmman, kriepesje vuajnoeh dan muhteste guktie dihte mij saemide veadtaldihkie ij aajhtasovvh, mohte åådtje øøvtiedimmesne årrodh. Sametinget vil etter søknad finansiere det treårige prosjektet ” Sørsamisk rådgivningstjeneste i helse- og sosiale spørsmål ” og Nord-Trøndelag fylkeskommune vil påta seg ansvar som arbeidsgiver. Dah guht daej aamhtsigujmie berkieh, tjoeverieh saemiej gyhtjelasside fierhten biejjien råavarimmese tseagkodh jih aaj gaajhkide barkijde saerniestidh mij deahpede jih nimhtie barkoem nænnoestidh. Partene vil arbeide for at Interregsamarbeidet utvikles og styrkes. I dette ligger at fylkeskommunene kan bidra som prosjekteier, regional medfinansiør og etter nærmere avtale kunne være det regionale kontaktpunktet inn mot aktiviteter i området. Nimhtie dah ovmese barkijh maehtieh daajroem barkoej bijre sinsætnan vedtedh jih nimhtie saemiej aamhtside ovmese daltesinie bijjiebasse lutnjedh. Det sørsamiske området strekker seg over et stort geografisk område. Organisatorisk og politisk er dette et vanskelig område med ulikt bosettingsmønster og infrastruktur. Internasjovnale vuajnosne lea saemien, jih inhtsie åarjelh-saemien giele, aajhtaldihkie. Det er et flersidig organisasjonsmiljø i denne regionen, fra duodji-organisasjoner til teater, nærings- og kulturorganisasjoner generelt. Gielelaaken laavenjasse lea gielem vaarjelidh jih øøvtiedidh. Det er en barnehage i Hattfjelldal som har tilbud om samisk kultur- og språkstimulering. Maanah jih noerh tjoeverieh nuepiem åadtjodh gielem lieredh jih provhkedh jis giele edtja båetije biejjeh jielemisnie årrodh. Kultursenteret i Hattfjelldal har et nært samarbeid, og et ansvar i forhold til den samiske kulturparken på Majavatn. Ž Byjjes reeremen lea joekoen diedte vaaksjodh jih øøvtiedidh guktie saemiengiele ovmese daltesinie vijriebasse båata. Teateret ble stiftet i 1985 og er organisert som en organisasjon bestående av teaterinteresserte samer. Reeremelihtsegh leah siemesh ovmese råajvarimmieh leah daerpies jis åarjelh-saemien giele vihth edtja jielemetseahkan båetedh. Området har i alt 6 reinbeitedistrikt, som strekker seg over hele området. Det finnes sørsamer bosatt i de aller fleste kommuner i fylket. Øøhpehtimmie jåarhkeskuvline leah eeremes Fylhkestjieltij diedte jih vuartoe dejstie leah bueriedimmie faagese. Partene ser det som viktig å få etablert et samisk språksenter i denne regionen tillagt Snåsa kommune. Faage tjoevere vihkeles sæjjan jih øøvtiedæmman båetedh. Det er sørsamisk prest og prestekontor på Snåsa. Øøhpehtimmielaake aaj geerve almetjidie reaktam vadta saemien gielem lieredh jih aaj reaktam aajne learohkidie. Det er også startet en sørsamisk barnehage ved skolen. NRK sameradioen befinner seg også på Snåsa. Ž Daerpies lea aaj jåarhkeskuvlide, Saemiedigkiem jih aaj fylhkestjieltien skuvlide eevtjedh ektesne barkedh dajvine mah leah reereme-dajvi bæjngolen. Det undervises i sørsamisk i egen elevgruppe på samme tid som skolen også gir opplæring innen sørsamisk til elever ved andre videregående skoler ved hjelp av bildetelefon. Nimhtie dah tsavtsh-vierhtieh buerebe åtnose båetieh. Grong videregående skole tilbyr også duedtie som videregående kurs. Gaske-viermieh ektievuekie-barkoe aaj daerpies jis øøhpehtimmie edtja stinkebe dej jillemes daltesinie sjidtedh. Den sørlige delen strekker seg fra Meråker i nord til Engerdal i sør og Oppdal / Trollheimen i vest, også kalt Rørossamisk område. Båatsoejieleme lea vihkeles saemide åarjelh-saemien dajvesne jih aaj buerie kultuvre-guedtije, gielese lissine. med Røros som et naturlig senter. Trondheim som landsdelshovedstad er også en ” sameby ”. Jieleme lea saajrohts dovne laanten jih ovjuvri gaavhtan. Reindriftsforvaltningen for Sør-Trøndelag / Hedmark er stasjonert på Røros. Nimhtie lea ektievuekie-barkoe tjieltij gaskems joekoen daerpies. Det er ikke institusjoner underlagt Sametinget i denne regionen. Vihkeles aaj giehtjedidh nuepide guktie båatsoejieleme maahta buerebe sjidtedh jis jienebh vierhtieh jielemasse. Elgå oppvekstsenter i Engerdal i Hedmark har sørsamisk språkstimulering i barnehagen og sørsamisk undervisning i skolen, og har et 5-årig prosjektsamarbeid om språkstimulering med Sametinget. Ž Reeremelihtsegh aaj sijhtieh vuartasjidh guktie laanth maehtieh buerebe laaken provhkesovvedh tjielteraastij gaskems. Det viktig at Røros gis status som språksenter for å få økt effekt av det aktive kompetanse- og kulturmiljøet i regionen. Ž Guktie vierhtide båatsoejielemasse stueriedidh. EKTESVUEKIE-BARKOE-MÅÅHTEDIMMIE ÅARJELH-SAEMIDE. Duedtie åarjelh-saemien dajvesne lea vihkeles dovne goh kultuvren guedtije, saemien guelmien vuesiehtæjja (identitete) jih aaj goh jieleme. Nænnoestidh jih tjiertestidh man vihkeles saemien kultuvre, giele jih ektievuekie leah. Duedtie maahta jienebh barkoesijjieh øørnedh jih lea aaj ålvas vihkeles gielen gaavhtan. Ektievuekie edtja båetije biejjieh vijriebasse juhtedh jih saemieh edtjieh ektesne vierhtiehtidh aamhtsh mah vihkeles. Sijjieh gusnie saemien kultuvrine barkedh lea vihkeles dovne maahtoen jih jielemen gaavhtan jih gusnie aaj nuepie almetji gaskesvoetem nænnoestidh. Ž Åarjelh-saemiej dajvide daerpies nænnoestidh ovmese darjomijgujmie jih saemieh jijtje tjoeverieh nuepieh åadtjodh vuepside jaksedh. Reeremelihtsegh sijhtieh ektievuekiem kultuvren jih jielemen gaskems vuajnose biejedh, jih aaj sijjiem vedtedh guktie maehtedh daanhtsodh, teaterinie, musigkinie, lidteratuvrinie j. j. giehtelidh. Plaaneståvroen tsiehkie- jih bigkemelaake jih fylhkestjielten raerie - daaroen jiehts- " regionale utviklingsaktører " edtjieh tjoeveridh laakide goltelidh bigkemen gaavhtan jih aaj vaarjelidh guktie ektievoete åarjelh-saemide båetije biejjieh sjidtieh guktie laake nænnoestamme. Nimhtie leah mååhtedimmieh Saemiedigkien jih Fylhkestjieltiej gaskems daerpies. GIEHTELIMMIE-SOEJKESJE Reeremelihtsegh leah naemhtie seamadamme: Giele STRATEGIH Saemien giele lea aajhtaldihkie jih eeremes åarjelh-saemien giele. Saemien kultuvre jih ektievoete leah aajhtaldihkie Nøørjen stinks ektievoeten gaavhtan. Reeremelihtsegh sijhtieh ekti vøøki barkedh jih faaledh giele-jarngh dovne Aarbortesne, Snåasesne jih Rørosesne. Dah guht daej aamhtsigujmie berkieh, tjoeverieh saemiej gyhtjelasside fierhten biejjien råavarimmese tseagkodh jih aaj gaajhkide barkijde saerniestidh mij deahpede jih nimhtie barkoem nænnoestidh. Voestegh raeriestieh giele-jarngem Rørosesne rihpestidh. Gielelaaken laavenjasse lea gielem vaarjelidh jih øøvtiedidh. Edtjieh aaj barkedh guktie øøvtiedidh faaleldahkem Elgåen sjidtemesæjjan. Ž Byjjes reeremen lea joekoen diedte vaaksjodh jih øøvtiedidh guktie saemiengiele ovmese daltesinie vijriebasse båata. Lihtsegh aaj jååhkesjieh edtja gieleøøvtiedimmie- provgramme båetedh mij vihteles sæjhta tjirkedh ellies jih eensi giele-faaleldahkem åarjelh-saemien dajvese. Reeremelihtsegh leah siemesh ovmese råajvarimmieh leah daerpies jis åarjelh-saemien giele vihth edtja jielemetseahkan båetedh. Jis tjielte daej nebneme dajvine reeremedajvesne (forvaltningsområde) meatan båata, dellie sjiere giele-tsiehkie dijveldimmien nualan båata. Ž Daerpies lea aaj jåarhkeskuvlide, Saemiedigkiem jih aaj fylhkestjieltien skuvlide eevtjedh ektesne barkedh dajvine mah leah reereme-dajvi bæjngolen. Eah man gellie lohkehtæjjah maahtoem åarjelh-saemien gielese utnieh. Båatsoejieleme lea vihkeles saemide åarjelh-saemien dajvesne jih aaj buerie kultuvre-guedtije, gielese lissine. Reereme-lihtsegh luhpiedieh sijhtieh barkedh guktie edtja nuepie sjidtedh ellies øøhpehtimmiem saemien gielese åadtjodh, lohkehtæjjajgujmie giej buerie maahtoe. Nimhtie lea ektievuekie-barkoe tjieltij gaskems joekoen daerpies. Vihkeles aaj giehtjedidh nuepide guktie båatsoejieleme maahta buerebe sjidtedh jis jienebh vierhtieh jielemasse. Fylhkestjielth jih Saemiedigie edtjieh laavenjostedh daan barkoen bijre juktie Ž Reeremelihtsegh aaj sijhtieh vuartasjidh guktie laanth maehtieh buerebe laaken provhkesovvedh tjielteraastij gaskems. jienebh aelkieh saemien-gielem lohkedh Ž Guktie vierhtide båatsoejielemasse stueriedidh. daaletje beetneh-vierhtieh steeredh jih orre skåårvedh jille øøhpehtæmman Duedtie maahta jienebh barkoesijjieh øørnedh jih lea aaj ålvas vihkeles gielen gaavhtan. gaske-viermide nænnoestidh Sijjieh gusnie saemien kultuvrine barkedh lea vihkeles dovne maahtoen jih jielemen gaavhtan jih gusnie aaj nuepie almetji gaskesvoetem nænnoestidh. orre learoe-vierhtieh øøvtiedidh GIEHTELIMMIE-SOEJKESJE ektesne edtjieh staaten-jih tjieltij reeremh daan barkose doerelidh. Saemien giele lea aajhtaldihkie jih eeremes åarjelh-saemien giele. Reereme-lihtsegh dåajvoehtieh barkedh guktie gaske-viermieh Saemiedigkien jih jåarhkeskuvli gaskems sjædta aaj dejtie skuvlide mah leah reeremedajvi bæjngolen. Voestegh raeriestieh giele-jarngem Rørosesne rihpestidh. Edtjieh aaj barkedh guktie øøvtiedidh faaleldahkem Elgåen sjidtemesæjjan. Fylhkestjieltieh jih Samiedigkie sijhtieh barkedh guktie faageøøhpehtimmieh sjidtieh dejtie guht sijhtieh båatsoejielemen jih duedtien bijre lieredh. Jis tjielte daej nebneme dajvine reeremedajvesne (forvaltningsområde) meatan båata, dellie sjiere giele-tsiehkie dijveldimmien nualan båata. Reereme-lihtsegh aaj luhpiedieh barkedh guktie jienebh lierehtimmiesijjieh sjidtieh dejtie guht sijhtieh åarjelh-saemien dajvine lohkedh. Reereme-lihtsegh luhpiedieh sijhtieh barkedh guktie edtja nuepie sjidtedh ellies øøhpehtimmiem saemien gielese åadtjodh, lohkehtæjjajgujmie giej buerie maahtoe. Øøhpehtimmieh dovne båatsoejielemen jih duedtien bijre lea daelie jåarhkeskuvli diedte. Fylhkestjieltieh jih Samiedigkie sijhtieh barkedh guktie faageøøhpehtimmieh sjidtieh dejtie guht sijhtieh båatsoejielemen jih duedtien bijre lieredh. Lissine daelie lihtsegi viehkieh båetieh. Øøhpehtimmieh dovne båatsoejielemen jih duedtien bijre lea daelie jåarhkeskuvli diedte. Ekti vøøki sijhtieh daan mænngan barkedh guktie nuekies vierhtieh daejtie faagide båetieh. Ekti vøøki sijhtieh daan mænngan barkedh guktie nuekies vierhtieh daejtie faagide båetieh. Reereme-lihtsegh edtjieh laavenjostedh jih learoe-provgrammen jåarhkeskuvlide vedtedh. Reereme-lihtsegh edtjieh laavenjostedh jih learoe-provgrammen jåarhkeskuvlide vedtedh. Dagkeres provgramme edtja gaajhkide learohkide guht jåarhkeskuvlem vaedtsieh, våaroe-maahtoem saemiej bijre vedtedh. Dagkeres provgramme edtja gaajhkide learohkide guht jåarhkeskuvlem vaedtsieh, våaroe-maahtoem saemiej bijre vedtedh. Nimhtie edtjieh daajroem dovne saemiej madtoen, kultuvren jih ektievoeten bijre åadtjodh. Nimhtie edtjieh daajroem dovne saemiej madtoen, kultuvren jih ektievoeten bijre åadtjodh. Reeremelihtsegh gietedellieh aamhtsh jåarhkeskuvlen jih aaj skuvlen bijre mij edtja geervebe almetjidie dåastoehtidh, dellie maehtieh sinsitnine govlesadtedh. Reeremelihtsegh gietedellieh aamhtsh jåarhkeskuvlen jih aaj skuvlen bijre mij edtja geervebe almetjidie dåastoehtidh, dellie maehtieh sinsitnine govlesadtedh. SAERNIESTIMMIE SAERNIESTIMMIE Laanten årrojh jih byjjehtimmie-reeremh edtjieh daajroetimmieh saemij gyhtjelassi- jih kultuvren bijre utnedh. Laanten årrojh jih byjjehtimmie-reeremh edtjieh daajroetimmieh saemij gyhtjelassi- jih kultuvren bijre utnedh. Dagkeres saerniestimmieh leah reereme-lihtsegi ellies diedte jih saernieh maehtieh gaskevearman biejesovvedh jallh ovmese jeatjh laakan bievnese båetedh. Dagkeres saerniestimmieh leah reereme-lihtsegi ellies diedte jih saernieh maehtieh gaskevearman biejesovvedh jallh ovmese jeatjh laakan bievnese båetedh. Saemiedigkie edtja saerniestimmieh fylhkestjieltieh barkoej bijre vedtedh. Saemiedigkie edtja saerniestimmieh fylhkestjieltieh barkoej bijre vedtedh. Maahta gaskeviermien tjirrh tjiertestidh, jih aaj paehperh sijjide biejedh gusnie buerie vuejnedh. Maahta gaskeviermien tjirrh tjiertestidh, jih aaj paehperh sijjide biejedh gusnie buerie vuejnedh. Fylhkestjielth jih Saemiedigkie sijhtieh ektesne Samiedigkien bijre bæjjoehtidh. Fylhkestjielth jih Saemiedigkie sijhtieh ektesne Samiedigkien bijre bæjjoehtidh. Daate saerniestimmie edtja tjieltide juhtedh guktie dovne barkijh, årrojh jih learohkh maehtieh daejtie saernide dåastoehtidh. Daate saerniestimmie edtja tjieltide juhtedh guktie dovne barkijh, årrojh jih learohkh maehtieh daejtie saernide dåastoehtidh. Dah tjilkemh edtjieh fylhkestjieltien gaskeviermesne gååvnesidh jih aaj hællojne gusnie aelhkie dejtie paehperidie vuejnedh. Dah tjilkemh edtjieh fylhkestjieltien gaskeviermesne gååvnesidh jih aaj hællojne gusnie aelhkie dejtie paehperidie vuejnedh. Saemiedigkie edtja aaj øørnedh jih tjilkemh fylhkestjieltij gåajkoe sedtedh gusnie tjåådtje man gellie tjaaleld, veeljemen bijre jih aaj jeatja saernieh Saemiedigkien bijre seejdh jis daerpies. Saemiedigkie edtja aaj øørnedh jih tjilkemh fylhkestjieltij gåajkoe sedtedh gusnie tjåådtje man gellie tjaaleld, veeljemen bijre jih aaj jeatja saernieh Saemiedigkien bijre seejdh jis daerpies. Hijven jis aaj dagkeres saernieh saemien gielesne. Hijven jis aaj dagkeres saernieh saemien gielesne. Reereme-lihtsegh edtjieh aaj ektesne barkedh guktie saerniestimmieh noeride maehtieh juhtedh - Infonuorra. Reereme-lihtsegh edtjieh aaj ektesne barkedh guktie saerniestimmieh noeride maehtieh juhtedh - Infonuorra. Reereme-lihtsegh sijhtieh barkedh guktie ellies media-faaleldahke TV-esne, radiovesne jih plaerine sjædta. Reereme-lihtsegh sijhtieh barkedh guktie ellies media-faaleldahke TV-esne, radiovesne jih plaerine sjædta. Inhtsie lea vihkeles provgramh maanide jih noeride øøvtiedidh. Inhtsie lea vihkeles provgramh maanide jih noeride øøvtiedidh. Vihkeles lea aaj beetneh-vierhtieh ohtsedh guktie jienebh maehtieh giele-barkojne giehtelidh mah mediasse sjiehtieh. Vihkeles lea aaj beetneh-vierhtieh ohtsedh guktie jienebh maehtieh giele-barkojne giehtelidh mah mediasse sjiehtieh. DAJVE-VAARJELIMMIEKULTUVREMOJHTSIEKTINE DAJVE-VAARJELIMMIEKULTUVREMOJHTSIEKTINE Fylhkestjielth jih Saemiedigkie sijhtieh barkedh dajve-vaarjelimmie aamhtsigujmie dajve-plaaneforumen tjirrh. Fylhkestjielth jih Saemiedigkie sijhtieh barkedh dajve-vaarjelimmie aamhtsigujmie dajve-plaaneforumen tjirrh. Fylhkestjielth jih Saemiedigkie sijhtieh dåarjodh jih raeriestidh tjielth åarjelh-saemiej dajvine gusnie båatsoe-jieleme guktie nuepie bøøremes dajve-gorredimmiem saemide buektiehtidh. Fylhkestjielth jih Saemiedigkie sijhtieh dåarjodh jih raeriestidh tjielth åarjelh-saemiej dajvine gusnie båatsoe-jieleme guktie nuepie bøøremes dajve-gorredimmiem saemide buektiehtidh. Lihtsegh edtjieh tsevtsiehtidh ektievuekiebarkoem vaarjelæmman gusnie kultuvre-mojhtsh, kultuvrelaaken gaavhtan. Lihtsegh edtjieh tsevtsiehtidh ektievuekiebarkoem vaarjelæmman gusnie kultuvre-mojhtsh, kultuvrelaaken gaavhtan. Vuartsjh tjaalegem gusnie tjåådtje diedte-joekedimmien bijre, kultuvre-laaken mietie, §3 ektievuekiediedte. Vuartsjh tjaalegem gusnie tjåådtje diedte-joekedimmien bijre, kultuvre-laaken mietie, §3 ektievuekiediedte. Reereme-lihtsegh tjoeverieh fierhten jaepien gaavnedidh reereme-tjåangkosne dovne kultuvre-mojhtsi vaarjelimmien- jih aaj dajve-gyhtjelassi gaavhtan. Reereme-lihtsegh tjoeverieh fierhten jaepien gaavnedidh reereme-tjåangkosne dovne kultuvre-mojhtsi vaarjelimmien- jih aaj dajve-gyhtjelassi gaavhtan. KULTUVRE-JARNGH JIH MUSEUMH KULTUVRE-JARNGH JIH MUSEUMH Sijti Jarnge, Saemien Sijte jih museume Rørosesne leah vihkeles dajvh kultuvre- jih museumsbarkoen gaavhtan. Sijti Jarnge, Saemien Sijte jih museume Rørosesne leah vihkeles dajvh kultuvre- jih museumsbarkoen gaavhtan. Reereme-lihtsegh edtjieh barkedh juktie vihtesjidh, gorredidh jih vuesiehtidh joekehth saemiej kultuvremojhtsh ovmese dajvine. Reereme-lihtsegh edtjieh barkedh juktie vihtesjidh, gorredidh jih vuesiehtidh joekehth saemiej kultuvremojhtsh ovmese dajvine. Lihtsegh edtjieh Samiedigkine laavenjostedh jih fylhkigujmie barkedh jih nimhtie bøøremes njoelkedassh eadtjalgehtedh. Lihtsegh edtjieh Samiedigkine laavenjostedh jih fylhkigujmie barkedh jih nimhtie bøøremes njoelkedassh eadtjalgehtedh. Nimhtie aaj sijhtieh åarjelh-saemiej dajvine " ramme-mååhtedimmine " barkedh museumi gaavhtan. Nimhtie aaj sijhtieh åarjelh-saemiej dajvine " ramme-mååhtedimmine " barkedh museumi gaavhtan. Desnie edtja aaj tjåadtjodh guktie duvtie-vierhtieh dejtie skåårvedh. Desnie edtja aaj tjåadtjodh guktie duvtie-vierhtieh dejtie skåårvedh. Saemien Sijte edtja museums-laaken mietie barkedh viermie-juhtiedimmine, jih nimhtie jarngesne tjåadtjodh. Saemien Sijte edtja museums-laaken mietie barkedh viermie-juhtiedimmine, jih nimhtie jarngesne tjåadtjodh. Dah jeatjah saemiej museum, Sijti Jarnge, Rørosen museume jih saemiej museumh Sveerjen raedtesne, ektesvuekie-barkij sjidtieh. Dah jeatjah saemiej museum, Sijti Jarnge, Rørosen museume jih saemiej museumh Sveerjen raedtesne, ektesvuekie-barkij sjidtieh. Jeatja ektievuekie-institusjovnh aaj daerpies jih vihkeles sjidtieh. Jeatja ektievuekie-institusjovnh aaj daerpies jih vihkeles sjidtieh. Saemiedigkie lea aamhtsine 32/02 " Saemiedigkien povlitikke åarjelh-saemien dajvine " dåhkasjehteme: Saemien Sijte jih Sijte Jarnge edtjieh saemien kultuvre-barkoem åarjelh-saemien dajvine vijriebasse juhtiehtidh jih nænnoestidh. Saemiedigkie lea aamhtsine 32/02 " Saemiedigkien povlitikke åarjelh-saemien dajvine " dåhkasjehteme: Saemien Sijte jih Sijte Jarnge edtjieh saemien kultuvre-barkoem åarjelh-saemien dajvine vijriebasse juhtiehtidh jih nænnoestidh. Dah leah ektievoeten vihkeles øørnegh. Dah leah ektievoeten vihkeles øørnegh. Voestes gietjeste edtjieh Saemedigkien barkoem duvtedh jih Saemien Sijtem øøvtiedæmman bijjiedidh. Voestes gietjeste edtjieh Saemedigkien barkoem duvtedh jih Saemien Sijtem øøvtiedæmman bijjiedidh. Saemiedigkien tjilkeme aamhtse 43/02. Saemiedigkien tjilkeme aamhtse 43/02. Jeatja barkoe reereme-lihtsegidie lea eadtjaldehtedh jih barkedh guktie kultuvre-såafoe mij Sijti Jarngese veadtaldihkie, bigkesåvva. Jeatja barkoe reereme-lihtsegidie lea eadtjaldehtedh jih barkedh guktie kultuvre-såafoe mij Sijti Jarngese veadtaldihkie, bigkesåvva. Dihte edtja åarjelh-saemiej bigkeme-tradisjovnh vuesiehtidh. Dihte edtja åarjelh-saemiej bigkeme-tradisjovnh vuesiehtidh. Seamma bodtesne edtja barkoe juhtedh buerie jih sjiehteles gaavnedimmie - sijjeh åarjelh-saemien kultuvrese øørnedh. Seamma bodtesne edtja barkoe juhtedh buerie jih sjiehteles gaavnedimmie - sijjeh åarjelh-saemien kultuvrese øørnedh. (Golme regiovnh). (Golme regiovnh). Reereme-lihtsegh dåajvoetieh gaskems saerniestimmieh jih bievnesh vedtedh, bibliovtekh-tjåangkide dåeriedidh jih duvtedh - jih kuvsjh øørnedh. Reereme-lihtsegh dåajvoetieh gaskems saerniestimmieh jih bievnesh vedtedh, bibliovtekh-tjåangkide dåeriedidh jih duvtedh - jih kuvsjh øørnedh. Dåajvoetieh aaj voejhkelidh jeatja øøhpehtimmie-, jih råajvarimmijgujmie giehtelidh guktie dah guht skuvline jih bibliovtekine barkeminie, viehkiem åadtjoeh. Dåajvoetieh aaj voejhkelidh jeatja øøhpehtimmie-, jih råajvarimmijgujmie giehtelidh guktie dah guht skuvline jih bibliovtekine barkeminie, viehkiem åadtjoeh. Sijhtieh aaj Sijti Jarngen bibliovtekem øøvtiedidh juktie dihte joekoen vihkeles sjædta åarjelh-saemien kultuvre bigkemisnie. Sijhtieh aaj Sijti Jarngen bibliovtekem øøvtiedidh juktie dihte joekoen vihkeles sjædta åarjelh-saemien kultuvre bigkemisnie. Ellies viehkiedæjjah dan barkose leah Saemien sjiere bibliovteke jih Noerhtelaanten fylhkesbibliovteke. Ellies viehkiedæjjah dan barkose leah Saemien sjiere bibliovteke jih Noerhtelaanten fylhkesbibliovteke. Gærjahbussh Aarbortesne jih Rørosesne aaj øøvtiedæmman viehkieh daarpesjieh. Gærjahbussh Aarbortesne jih Rørosesne aaj øøvtiedæmman viehkieh daarpesjieh. Lihtsegh aaj sijhtieh barkedh guktie gærjah-låhkoeh væjranieh jih orre åarjelh saemien tjaalaldahkh dejtie busside båetieh. Lihtsegh aaj sijhtieh barkedh guktie gærjah-låhkoeh væjranieh jih orre åarjelh saemien tjaalaldahkh dejtie busside båetieh. Sijhtieh aaj barkedh guktie orre gærjah-bussem Sijti Jarngese åestedh, busse mij lea daaletje våaromen mietie. Sijhtieh aaj barkedh guktie orre gærjah-bussem Sijti Jarngese åestedh, busse mij lea daaletje våaromen mietie. Teatere lea vihkeles deerpege gosse edtja åarjelh-saemien kultuvrem, gielem, identitetem jih jijth-damtesem nænnoestidh. Teatere lea vihkeles deerpege gosse edtja åarjelh-saemien kultuvrem, gielem, identitetem jih jijth-damtesem nænnoestidh. Reereme-lihtsegh luhpiedieh barkedh guktie nuekies duvtie-vierhtieh Åarjelhsaemien Teaterese båetieh. Reereme-lihtsegh luhpiedieh barkedh guktie nuekies duvtie-vierhtieh Åarjelhsaemien Teaterese båetieh. KULTUVRE- ARRANGEMENT JIH FESTIVALH KULTUVRE- ARRANGEMENT JIH FESTIVALH Reereme-lihtsegh håhkesjieh disse jih sijhtieh barkedh guktie dagkeres darjomh gåarede juhtiehtidh. Reereme-lihtsegh håhkesjieh disse jih sijhtieh barkedh guktie dagkeres darjomh gåarede juhtiehtidh. JIELEME-ØØVTIEDIMMIE JIELEME-ØØVTIEDIMMIE Saemiedigkie edtja fylhkide viehkine årrodh jih sjiere råavarimmieh tseagkodh mah maehtieh åarjelh-saemiej ektievoetese jih jielemasse viehkine årrodh. Saemiedigkie edtja fylhkide viehkine årrodh jih sjiere råavarimmieh tseagkodh mah maehtieh åarjelh-saemiej ektievoetese jih jielemasse viehkine årrodh. Lihtsegh guarkah vihkeles lea " onne-skalaråajvarrimmieh " åarjelh-saemiej dajvine sjiehtesjadtedh. Lihtsegh guarkah vihkeles lea " onne-skalaråajvarrimmieh " åarjelh-saemiej dajvine sjiehtesjadtedh. Beapmoeh-darjome goh " vierhtieh-darjome " lea ennje daej dajvine vihkeles. Beapmoeh-darjome goh " vierhtieh-darjome " lea ennje daej dajvine vihkeles. Barkoeh sjædta vierhtide sjiehtesjadtedh onne-skala råajvarimmide kultuvrese jih jielemasse. Barkoeh sjædta vierhtide sjiehtesjadtedh onne-skala råajvarimmide kultuvrese jih jielemasse. BÅATSOE-JIELEME BÅATSOE-JIELEME Båatsoe-jieleme lea joekoen vihkeles vierhtiej gaavhtan. Båatsoe-jieleme lea joekoen vihkeles vierhtiej gaavhtan. Lissine lea aaj dihte buerie kultuvre-guedtije. Lissine lea aaj dihte buerie kultuvre-guedtije. Dan gaavhtan sijhtieh lihtsegh dam kultuvreguedtijem duedtedh jih nimhtie båatsoejielemen sjiere lehkiem gorredidh. Dan gaavhtan sijhtieh lihtsegh dam kultuvreguedtijem duedtedh jih nimhtie båatsoejielemen sjiere lehkiem gorredidh. Vihkeles leah noeride jih gujnide båatsoe-jielemasse meatan vaeltedh jih nimhtie håhkesjidh båatsoe-jieleme aaj sæjhta juhtiemisnie årrodh båetije jaepieh. Vihkeles leah noeride jih gujnide båatsoe-jielemasse meatan vaeltedh jih nimhtie håhkesjidh båatsoe-jieleme aaj sæjhta juhtiemisnie årrodh båetije jaepieh. Lihtsegh aaj sijhtieh barkedh guktie båatsoe-jielemem vijriebasse øøvtiedidh. Lihtsegh aaj sijhtieh barkedh guktie båatsoe-jielemem vijriebasse øøvtiedidh. VUELKEME-JIELEME VUELKEME-JIELEME Reereme-lihtsegh dåajvoehtieh laavenjostedh, jih vuesiehtidh guktie saemien kultuvrem nåhtose vaeltedh gosse vualkemen bijre digkiedidh. Reereme-lihtsegh dåajvoehtieh laavenjostedh, jih vuesiehtidh guktie saemien kultuvrem nåhtose vaeltedh gosse vualkemen bijre digkiedidh. Vihkeles lea satnan riektesh våaroeminie utnedh gosse edtjh saemiej iedtjieh, vuekiej jih jielemen bijre bievnesidh. Vihkeles lea satnan riektesh våaroeminie utnedh gosse edtjh saemiej iedtjieh, vuekiej jih jielemen bijre bievnesidh. DUEDTIE DUEDTIE Lihtsegh muenieh sjiehteles sijjieh learohkide gaavnedh gosse dejtie leerehtidh. Lihtsegh muenieh sjiehteles sijjieh learohkide gaavnedh gosse dejtie leerehtidh. Sijhtieh aaj barkedh guktie duedtiem sjiehtesjadtedh jielemebarkojne jih kultuvre-faagine. Sijhtieh aaj barkedh guktie duedtiem sjiehtesjadtedh jielemebarkojne jih kultuvre-faagine. Saemiedigkie sæjhta beetneh-vierhtieh ohtsedh jih provsjektem aelkiehtidh: Saemiedigkie sæjhta beetneh-vierhtieh ohtsedh jih provsjektem aelkiehtidh: " Sørsamisk rådgivningstjeneste i helse- og sosiale spørsmål " jih Noerhte-Trøndelagen fylhke sæjta desnie diedtem vaeltedh goh barkije-åejvie. " Sørsamisk rådgivningstjeneste i helse- og sosiale spørsmål " jih Noerhte-Trøndelagen fylhke sæjta desnie diedtem vaeltedh goh barkije-åejvie. Vihkeles aaj barkedh guktie daate provsjekte båetije biejjieh maahta juhtedh. Vihkeles aaj barkedh guktie daate provsjekte båetije biejjieh maahta juhtedh. RAASTEGASKEMS / INTERNASJONALT RAASTEGASKEMS / INTERNASJONALT Lihtsegh sijhtieh Nøørjen saemiej gyhtjelassh internasjovnale alkoe-almetji daltesasse lutnjedh. Lihtsegh sijhtieh Nøørjen saemiej gyhtjelassh internasjovnale alkoe-almetji daltesasse lutnjedh. Nimhtie aaj vihkeles Sveerjine ektesne barkedh guktie ektievoete nænnobe sjædta jih aaj sinsitniste viehkiem åadtjodh. Nimhtie aaj vihkeles Sveerjine ektesne barkedh guktie ektievoete nænnobe sjædta jih aaj sinsitniste viehkiem åadtjodh. Vihkeles aaj Interreg-barkoem nænnoestidh jih øøvtiedidh. Vihkeles aaj Interreg-barkoem nænnoestidh jih øøvtiedidh. Daejnie jiehtsassine govlesåvva fylhkestjielth maehtieh provsjekte-aajhterinie årrodh, aaj provsjektide vierhtieh buektedh, jih gaskemierine årrodh gosse daerpies ovmese provsjekti vøøste stuvredh. Daejnie jiehtsassine govlesåvva fylhkestjielth maehtieh provsjekte-aajhterinie årrodh, aaj provsjektide vierhtieh buektedh, jih gaskemierine årrodh gosse daerpies ovmese provsjekti vøøste stuvredh. Sijhtieh aaj barkedh guktie Interregbarkoeh maehtieh vijriebasse juhtedh mænngan jaepien 2006. Sijhtieh aaj barkedh guktie Interregbarkoeh maehtieh vijriebasse juhtedh mænngan jaepien 2006. HOVSPITERINGH HOVSPITERINGH Lihtsegh sijhtieh sjiehtesjadtedh hovspitering gaskems. Lihtsegh sijhtieh sjiehtesjadtedh hovspitering gaskems. Mååhtedimmie tjoevere giehtjedæmman biejesovvedh gosse njielje jaepieh vaaseme. Mååhtedimmie tjoevere giehtjedæmman biejesovvedh gosse njielje jaepieh vaaseme. Sjiere mååhtedimmieh maehtieh orrijehtedh gosse govhte askh vaaseme jis bievnesh dan bijre vadtasovveme. Sjiere mååhtedimmieh maehtieh orrijehtedh gosse govhte askh vaaseme jis bievnesh dan bijre vadtasovveme. BEETNEH-VIERHTIEH BEETNEH-VIERHTIEH Sjiere povlitiske gietedallh leah daerpies fierhten ovmese provsjektese. Sjiere povlitiske gietedallh leah daerpies fierhten ovmese provsjektese. Tjåangkoe edtja fierhten jaepien årrodh, reereme- jih politiske daltesisnie. Tjåangkoe edtja fierhten jaepien årrodh, reereme- jih politiske daltesisnie. §Bodøesne, goevten 11.-biejjien 2005 §Bodøesne, goevten 11.-biejjien 2005 Saemiedigkie NoerhteTrøndelagen fylhkestjielte Noerhtelaanten fylhkestjielte Saemiedigkie NoerhteTrøndelagen fylhkestjielte Noerhtelaanten fylhkestjielte Presidente Fylhkenraerieåejvie Fylhkenraerieåejvie Presidente Fylhkenraerieåejvie Fylhkenraerieåejvie Åarjelh- Trøndelagen Fylhkestjielte Hedemarken Fylhkestjielte Åarjelh- Trøndelagen Fylhkestjielte Hedemarken Fylhkestjielte Fylhken baakoej-juhtije Fylhken raerieåejvie Fylhken baakoej-juhtije Fylhken raerieåejvie Åarjelh-saemien dajve Åarjelh-saemien dajve Åarjelh-saemien dajve lea vijries jih stoerre laantem gaptja. Åarjelh-saemien dajve lea vijries jih stoerre laantem gaptja. Åårganisasjovnen jih politiken gaavhtan lea daate geerve dajve gusnie joekehth årrome-leahtah jih infrastruktuvrh. Åårganisasjovnen jih politiken gaavhtan lea daate geerve dajve gusnie joekehth årrome-leahtah jih infrastruktuvrh. Nimhtie leah reereme-lihtsegh veeljeme dajvem guelmien gierten juekedh. Nimhtie leah reereme-lihtsegh veeljeme dajvem guelmien gierten juekedh. Noerhte regiovne Noerhte regiovne Åarjelh giele-dajve Noerhte-laantesne Saelhtie-vaereste jåhta jih fylhken gåajkoe Noerhte-Trøndelagesne jih nimhtie dihte sjiere dajve dehtie åarjelh-saemien ektievoeteste sjædta. Åarjelh giele-dajve Noerhte-laantesne Saelhtie-vaereste jåhta jih fylhken gåajkoe Noerhte-Trøndelagesne jih nimhtie dihte sjiere dajve dehtie åarjelh-saemien ektievoeteste sjædta. Båatsoejieleme lea joekoen vihkeles saemien kultuvrese daennie dajvesne. Båatsoejieleme lea joekoen vihkeles saemien kultuvrese daennie dajvesne. Dennie noerhte regiovnesne lea skuvle saemien maanide Aarbortesne gusnie Dennie noerhte regiovnesne lea skuvle saemien maanide Aarbortesne gusnie aaj Sijti Jarnge lea. aaj Sijti Jarnge lea. Dihte lea saemien kultuvrejarnge Noerhtelaantesne. Dihte lea saemien kultuvrejarnge Noerhtelaantesne. Dam eelkin bigkedh jaepien 1984, jih rihpesovvi suehpeden 1987. Dam eelkin bigkedh jaepien 1984, jih rihpesovvi suehpeden 1987. Sijti Jarnge lea " saemiej ektievoete jarnge. " Sijti Jarnge lea " saemiej ektievoete jarnge. " Barkoeh desnie leah saerniestimmieh, kuvsje-giehtelimmieh, kultuvremojhtsh vaarjelimmieh, sjiere gærjahbarkoeh mah saemide veadaldihkie j.n.v.. Barkoeh desnie leah saerniestimmieh, kuvsje-giehtelimmieh, kultuvremojhtsh vaarjelimmieh, sjiere gærjahbarkoeh mah saemide veadaldihkie j. n. v. Sijti Jarnge lea Noerhtelaanten Fylhkine ekti vøøki barkeminie samien gærjah- bussem juhtiehteminie. Sijti Jarnge lea Noerhtelaanten Fylhkine ekti vøøki barkeminie samien gærjah- bussem juhtiehteminie. Dennie regiovnesne lea joehkehth åårganisajovne-byjresh, dovne duedtie, teatere, jieleme- jih jeatja sjiere kultuvrebyjresh. Dennie regiovnesne lea joehkehth åårganisajovne-byjresh, dovne duedtie, teatere, jieleme- jih jeatja sjiere kultuvrebyjresh. Åarjelh dajvesne Noerhte-laantesne, leah øøhpehtimmieh saemien-gielesne dovne maana- jih noere skuvlesne Aarbortesne, jih aaj naan skuvline ovmese jeatja tjieltine. Åarjelh dajvesne Noerhte-laantesne, leah øøhpehtimmieh saemien-gielesne dovne maana- jih noere skuvlesne Aarbortesne, jih aaj naan skuvline ovmese jeatja tjieltine. Aaj jåarhkeskuvlesne åadtjoeh saemien lieredh jih kuvsjh lea aaj geerve almetjide orreme. Aaj jåarhkeskuvlesne åadtjoeh saemien lieredh jih kuvsjh lea aaj geerve almetjide orreme. Aarbortesne lea aaj maana-gierte gusnie åadtjoeh gielem, jih saemien kultuvren bijre lieredh. Aarbortesne lea aaj maana-gierte gusnie åadtjoeh gielem, jih saemien kultuvren bijre lieredh. Maajh-jaevresne lea kultuvre-såafoe jih Sijtie Jarngen aaj diedte desnie jih aaj ekti vøøki barkoe. Maajh-jaevresne lea kultuvre-såafoe jih Sijtie Jarngen aaj diedte desnie jih aaj ekti vøøki barkoe. Åarjelh-saemien teatere lea barkeminie åarjelh saemiej dajvine. Åarjelh-saemien teatere lea barkeminie åarjelh saemiej dajvine. Dejnie eelkin 1985 jih dennie åårganisasjovnesne leah eadtjohke saemieh meatan. Dejnie eelkin 1985 jih dennie åårganisasjovnesne leah eadtjohke saemieh meatan. Vuepsie dennie teaterinie lea barkoem juhtiehtidh guktie nuepie sjædta gaajhkide åarjelh-saemiej dajvide Nøørjesne jaksedh. Vuepsie dennie teaterinie lea barkoem juhtiehtidh guktie nuepie sjædta gaajhkide åarjelh-saemiej dajvide Nøørjesne jaksedh. Gaske regiovne Gaske regiovne Gaske-regiovne gaptja Noerhte-Trøndelaagem mohte bæjngolen leah dajvh Follafjorden noerhtelen jih åarjelen E14-en Stjørdalesne jih Meråkerisnie jih abpe Fosene. Gaske-regiovne gaptja Noerhte-Trøndelaagem mohte bæjngolen leah dajvh Follafjorden noerhtelen jih åarjelen E14-en Stjørdalesne jih Meråkerisnie jih abpe Fosene. Saemieh leah abpe fylhkesne seejeldahkesne. Saemieh leah abpe fylhkesne seejeldahkesne. Dajvesne leah govhte båatsoe-jieleme-sijjieh mah abpe dajvem gaptjieh. Dajvesne leah govhte båatsoe-jieleme-sijjieh mah abpe dajvem gaptjieh. Åarjelh-saemieh leah tjieltine abpe fylhkisnie årroeminie. Åarjelh-saemieh leah tjieltine abpe fylhkisnie årroeminie. Institusjovnh fylhkesne: Institusjovnh fylhkesne: Saemien Sijte Snåasesne lea vihkeles intituvsjovne. Saemien Sijte Snåasesne lea vihkeles intituvsjovne. Desnie Saemiedigkien kontovrh, Duedtie institusjovne jih Noerhte-Trøndelagen Båatsoeburriekontovre. Desnie Saemiedigkien kontovrh, Duedtie institusjovne jih Noerhte-Trøndelagen Båatsoeburriekontovre. Dennie dajvesne lea vihkeles diedtem Saemien Sijtese vedtedh guktie altese maahtoem maahta vijriedidh jih nimhtie jarngese båetedh gosse edtja saemien kultuvrem, ektievoetem jih båatsoejielemem øøvtiedidh. Dennie dajvesne lea vihkeles diedtem Saemien Sijtese vedtedh guktie altese maahtoem maahta vijriedidh jih nimhtie jarngese båetedh gosse edtja saemien kultuvrem, ektievoetem jih båatsoejielemem øøvtiedidh. Lissine aaj Båatsoekontovre mij maahta bievnesh vedtedh dejtie guht sijhtieh. Lissine aaj Båatsoekontovre mij maahta bievnesh vedtedh dejtie guht sijhtieh. Tjielten nualan Snåasesne sijhtieh reereme-lihtsegh giele-jarngem rihpestidh. Tjielten nualan Snåasesne sijhtieh reereme-lihtsegh giele-jarngem rihpestidh. Snåasesne lea åarjelh-saemien hearra kontovrinie. Snåasesne lea åarjelh-saemien hearra kontovrinie. Seamma sijjesne aaj skuvle saemien maanide mij maadth-skuvle-faaleldahkem vadta dovne dejtie guht Snåasesne årroeminie jih aaj dejtie guht bæjngoelistie båetieh. Seamma sijjesne aaj skuvle saemien maanide mij maadth-skuvle-faaleldahkem vadta dovne dejtie guht Snåasesne årroeminie jih aaj dejtie guht bæjngoelistie båetieh. Lissine leah Maajh-øøhpehtimmieh learohkidie mah aaj maehtieh skuvlese naan aejkien båetedh, øøhpehtimmiem åadtjodh jih internaatesne årrodh. Lissine leah Maajh-øøhpehtimmieh learohkidie mah aaj maehtieh skuvlese naan aejkien båetedh, øøhpehtimmiem åadtjodh jih internaatesne årrodh. Maana-girte lea aaj skuvlese veadtaldihkie jih NRK-saemien radiove lea Snåasesne. Maana-girte lea aaj skuvlese veadtaldihkie jih NRK-saemien radiove lea Snåasesne. Jeatja faaleldahkh mah saemide veadtaldihkie leah: Jeatja faaleldahkh mah saemide veadtaldihkie leah: Kråangken Jåarhke-skuvle gusnie åarjelh-saemien gielem øøhpehtieh jih gusnie aaj sjiere lohkehtæjja gielen gaavhtan. Kråangken Jåarhke-skuvle gusnie åarjelh-saemien gielem øøhpehtieh jih gusnie aaj sjiere lohkehtæjja gielen gaavhtan. Dåehkie skuvlesne øøhpehtimmiem åådtje, mohte aaj learohkh skuvlen bæjngoelisnie maehtieh øøhpehtimmiem guvvieh-telefovnij tjirrh dåastodh. Dåehkie skuvlesne øøhpehtimmiem åådtje, mohte aaj learohkh skuvlen bæjngoelisnie maehtieh øøhpehtimmiem guvvieh-telefovnij tjirrh dåastodh. Seamma skuvlesne leah av duedtie-kusjvh. Seamma skuvlesne leah av duedtie-kusjvh. Ektesvuekiebarkoeh Duedtie-institusjovni- jih duedtiebarkijgujmie dorje juktie learohkh maehtieh leerehtimmie-barkose båetedh jih " svennelaavenjassem " vaeltedh. Ektesvuekiebarkoeh Duedtie-institusjovni- jih duedtiebarkijgujmie dorje juktie learohkh maehtieh leerehtimmie-barkose båetedh jih " svennelaavenjassem " vaeltedh. Jåarhkeskuvlesne man nomme Olav Duun, lea faaleldahke båatsoejielemasse. Jåarhkeskuvlesne man nomme Olav Duun, lea faaleldahke båatsoejielemasse. Levangerisnie, Noerhte-Trøndelagen Jilleskuvlen nuelesne, leah faaleldahkh learohkidie guht sijhtieh åarjelh-saemien gielem lohkedh jih aaj kultuvren bijre lieredh. Levangerisnie, Noerhte-Trøndelagen Jilleskuvlen nuelesne, leah faaleldahkh learohkidie guht sijhtieh åarjelh-saemien gielem lohkedh jih aaj kultuvren bijre lieredh. Åarjelh Regiovne Åarjelh Regiovne Åarjelh davje jåhta Meråkeren noerhtelistie jih åarjese Engerdalen gåajkoe jih jallese Oppdal / Trollheimese. Åarjelh davje jåhta Meråkeren noerhtelistie jih åarjese Engerdalen gåajkoe jih jallese Oppdal / Trollheimese. Nomme disse lea Rørosen- saemien dajve. Nomme disse lea Rørosen- saemien dajve. Dajvh Sveerjen bielesne aaj meatan, jih Rørose jarnge dejtie dajvide sjædta. Dajvh Sveerjen bielesne aaj meatan, jih Rørose jarnge dejtie dajvide sjædta. Tråante goh laante-bielien åejvie-staare lea aaj " saemien-staare ". Tråante goh laante-bielien åejvie-staare lea aaj " saemien-staare ". Båatsoe-jieleme dej dajvi lea bøøremes abpe laantesne orreme gosse vuepsie lea buerebe sjidtedh jis vierhtieh jeananieh. Båatsoe-jieleme dej dajvi lea bøøremes abpe laantesne orreme gosse vuepsie lea buerebe sjidtedh jis vierhtieh jeananieh. Båatsoe-dajven lea støøremes leekedimmieh-vierhtieh Nøørjesne jih vuesehte 11 mill. Båatsoe-dajven lea støøremes leekedimmieh-vierhtieh Nøørjesne jih vuesehte 11 mill. kråvnoeh. kråvnoeh. Båatsoeburrie-reeremen kontovre Åarjelh-Trøndelagesne / Hedemarkesne lea Rørosesne. Båatsoeburrie-reeremen kontovre Åarjelh-Trøndelagesne / Hedemarkesne lea Rørosesne. NRL jih Saemiej Saervi abpe Åarjelh-Trøndelagem jih Hedemarkem geptjieh. NRL jih Saemiej Saervi abpe Åarjelh-Trøndelagem jih Hedemarkem geptjieh. Eah leah naan institusjovnh Saemiedigkien nuelesne dennie regiovnesne. Eah leah naan institusjovnh Saemiedigkien nuelesne dennie regiovnesne. Rørosen jåarhkeskuvle, Rørosen museume jih sjidtemesijjieh Elgåesne jih Prahkesne leah ektievoeth jarngesne mah edtjieh tjieltine jih fylhkestjieltine diedtem juekedh jih viehkiehfaaleldahkh saemide juhtiehtidh. Rørosen jåarhkeskuvle, Rørosen museume jih sjidtemesijjieh Elgåesne jih Prahkesne leah ektievoeth jarngesne mah edtjieh tjieltine jih fylhkestjieltine diedtem juekedh jih viehkiehfaaleldahkh saemide juhtiehtidh. Elgåen sjidteme-sijjiesne Hedemarkesne lea giele-eadtjaldehteme maana-giertesne jih skuvlesne øøhpehtimmie saemien gielesne. Elgåen sjidteme-sijjiesne Hedemarkesne lea giele-eadtjaldehteme maana-giertesne jih skuvlesne øøhpehtimmie saemien gielesne. Saemiedigkien giele-provsjekte edtja desnie vijhte jaepieh juhtedh. Saemiedigkien giele-provsjekte edtja desnie vijhte jaepieh juhtedh. Praahken sjidteme-sijjie Rørosesne, lea provsjekten tjirrh " Sørsamisk opplæring ved heimeskolen " nommem åadteme goh åarjelh-saemien " vierhtieh-skuvle " Aarborten jih Snåasan ektesne. Praahken sjidteme-sijjie Rørosesne, lea provsjekten tjirrh " Sørsamisk opplæring ved heimeskolen " nommem åadteme goh åarjelh-saemien " vierhtieh-skuvle " Aarborten jih Snåasan ektesne. Praahkesne lea daelie saemien- jih temaøøhpehtimmieh jih lissine dejtie Maajh-øøhpehtimmieh - jih lohkehtæjja gie maadth-skuvline barka, dovne Åarjelh-Trøndelagesne jih Hedemarkesne. Praahkesne lea daelie saemien- jih temaøøhpehtimmieh jih lissine dejtie Maajh-øøhpehtimmieh - jih lohkehtæjja gie maadth-skuvline barka, dovne Åarjelh-Trøndelagesne jih Hedemarkesne. Rørosen jåarhkeskuvle aaj nimhtie barka jåarhke-skuvlen daltesisnie. Rørosen jåarhkeskuvle aaj nimhtie barka jåarhke-skuvlen daltesisnie. Desnie aaj Maajh-øøhpehtimmie jeatja skuvlide seamma dajvine, mohte aaj skuvlide mah bæjngolen. Desnie aaj Maajh-øøhpehtimmie jeatja skuvlide seamma dajvine, mohte aaj skuvlide mah bæjngolen. Daate barkoe lea Rørosen tjielten jih fylhkestjielten diedte. Daate barkoe lea Rørosen tjielten jih fylhkestjielten diedte. Lissine øøhpehtæmman leah jeatjah råajvarimmieh mah kultuvrasse jih jieliemasse veadtaldihkie. Lissine øøhpehtæmman leah jeatjah råajvarimmieh mah kultuvrasse jih jieliemasse veadtaldihkie. Desnie aaj faage- øøhpehtimme båatsoebårran. Desnie aaj faage- øøhpehtimme båatsoebårran. Åarjelh-Trøndelagen tjielte lea Rørosen museumese diedtem vadteme abpe regiovnesne gorredidh, øøhpehtidh jih bievnesjidh saemiej kultuvre-aerpij bijre. Åarjelh-Trøndelagen tjielte lea Rørosen museumese diedtem vadteme abpe regiovnesne gorredidh, øøhpehtidh jih bievnesjidh saemiej kultuvre-aerpij bijre. Orre saemien barkoesijjie lea aaj disse veadtaldihkie, jaepeste 2002. Orre saemien barkoesijjie lea aaj disse veadtaldihkie, jaepeste 2002. Glomdalsmusesne lea provsjekte juhtieminie gusnie jienebh kultuvrh ektesne veadtaldihkie. Glomdalsmusesne lea provsjekte juhtieminie gusnie jienebh kultuvrh ektesne veadtaldihkie. Dah institusjovnh vihkeles byjresh tjåadtjoehtieh. Dah institusjovnh vihkeles byjresh tjåadtjoehtieh. Vihkeles lea Rørosese giele-jarngem vedtedh guktie giele-, maahtoe-, jih kultuvre-byjrese stinkes sjædta. Vihkeles lea Rørosese giele-jarngem vedtedh guktie giele-, maahtoe-, jih kultuvre-byjrese stinkes sjædta. Saemieh aaj vaajtelieh gaajhkide institusjovnide gåetie-jarngese tjøønghkedh guktie ektie-byjrese nænnobe sjædta. Saemieh aaj vaajtelieh gaajhkide institusjovnide gåetie-jarngese tjøønghkedh guktie ektie-byjrese nænnobe sjædta. Fylhkenraerie Noerhte-Trøøndelagesne Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Noerhte-Trøøndelagen fylhkentjïelte Nord-Trøndelag fylkeskommune Aamhtese nr. 10/234 Sak nr. 10/234 Saemiedigkie – Govlehtimmie orre ryøknemenjoelkedassijste jïh joekedimmievæhtijste guektiengieledåarjose, dejtie tjïeltide jïh fylhkentjieltide mah leah saemien gïelen reeremedajven sisnjelen. Sametinet - Høring av nye beregningsregler og tildelingskriterier for tospråklighetstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk Gietedamme Behandlet / Behandles av Tjåanghkoebiejjie Møtedato Aamhtese nr. Sak nr. Fylhkenraereste Noerhte-Trøøndelagesne Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Aamhtsegietedæjja: Saksbehandler: Våarhkoeaamhtse: Arkivsak: Våarhkoekode: Arkivkode: Fylhkenraerijen raeriestimmie nænnoestæmman: Fylkesrådens innstilling til vedtak: Fylhkenraerie Saemiedigkiem birrie joekoenlaakan krøøhkedh dejtie sjïere haestemidie åarjelsaemien dajvesne gosse edtja orre væhtah jïh joekedimmiemaallh guektiengieledåarjose sjïehtesjidh. Fylkesrådet ber Sametinget ta særlig hensyn til de spesielle utfordringene i sørsamisk område når nye kriterier og fordelingsmodeller for tospråklighetstilskuddet skal innføres. Orre joekedimmiemaallh tjuerieh vuesiehtidh dejtie sjïere haestemidie åarjelsaemien dajvesne jïh eah darjodh guktie vaenebe vierhtieh guektiengielebarkose båetieh Snåasen tjïeltesne jïh Noerhte-Trøøndelagen fylhkentjïeltesne. Nye fordelingsmodeller må gjenspeile de særskilte utfordringene i sørsamisk område og ikke medføre redusert ressurstilgang til tospråklighetsarbeidet i Snåsa kommune og i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Fylhkenraerie vijriebasse birrie dihte guektiengielebarkoe Noerhte-Trøøndelagesne annje maahta gelliesåarhts råajvarimmiejgujmie giehteldih, juktie evtiedidh jïh siejhmelaakan vååjnehtidh åarjelsaemien gïelem jïh kultuvrem. Fylkesrådet ber videre om at tospråklighetsarbeidet i Nord-Trøndelag fortsatt kan fokusere på et bredt spekter av tiltak for utvikling og generell synliggjøring av sørsamisk språk og kultur. Tsiehkestahta vijriebasse dah jïjtsh latjkoeh Saemiedigkien jïh Noerhte-Trøøndelagen Fylhkentjïelten gaskem, jïh Saemiedigkien jïh Snåasen tjïelten gaskem, nuepieh vedtieh voenges sjïehtedimmieh buektiehtidh mah dam sjïere tsiehkiem åarjelsaemien dajvesne krøøhkestieh. Det forutsettes videre at den egne avtalen mellom henholdsvis Sametinget og Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Sametinget og Snåsa kommune gir åpning for reelle lokale tilpassninger som tilgodeser den særskilte situasjonen i sørsamisk område. Nænnoestimmie Snåasen tjïelteståvroen aamhtsesine 72/10, b,25. 11.2010 lea seedteme fylhkenraaran meejlesne 26.11.2010 goh lissietjaalege aamhtesasse. Vedtak i Snåsa kommunestyrets sak 72/10 av 25.11.2010, er ettersendt fylkesrådet ved mail 26.11.2010 som vedlegg til saken. Raeriestimmie akteraeresne nænnoestamme. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Daate lea dejtie voestes råajvarimmieh mah edtjieh sijjesne årrodh tsiengelen 1. biejjien 2008. Jeatjah råajvarimmieh jïh bïevnesh åarjel-saemien sïjhtieh båateladtedh. Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune er tospråklig fra 1. januar 2008 og Snåsa kommune er fra samme dato innlemmet som forvaltningsområde for sørsamisk språk. Skuvlen, kultuvren jïh baeniestarnen sisjnjeli gååvnese jïjnjh barkemh dovne gorredæmman jïh orre bigkide. Seamma lea geajnojde jïh jeatjah infrastruktuvrese. Dette er en historisk hendelse for sørsamisk språk og kultur, for Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylke. Øøhpehtimmie jïh baerniestarne leah uvtemes. Hva betyr dette for fylkeskommunen ? Dïhte lissiehtasse budsjedtesne lea ussjedamme dejtie evtemosth råajvarimmide. Skriftlige henvendelser / saker på sørsamisk vil bli besvart på sørsamisk. Tjåenghkies daate nuepieh vadta dejtie syjhtedasside dåarjodh øøhpehtimmiesuerkesne. Daate lea eeremasth: Denne ordningen vil tre i kraft så snart fylkeskommunen har funnet en ordning for sørsamisk oversettelse. Akte buerebe barkoe juktie doh jåerhkeskuvlh edtjieh viehkiehtidh evtiedimmine jïjtsh regijovnine. Barkoe-jïh siebriedahkejielemem edtja nuhtjedh goh øøhpehtimmiesijjie. Resepsjonspersonell og de ulike virksomheter i Fylkets Hus vil bli orientert om de nye kravene for å kunne gi best mulig service til sørsamisk talende. Aktem sjïere fokusem edtja biejedh dejtie dåehkide mah maehtieh nåake healsoem åadtjodh. Informasjon i hovedinngang og resepsjonsområdet i Fylkets Hus blir skiltet på sørsamisk. ' ese gosse edtja reeknegh-reektehtsem 2008 galhkedh. Dette er strakstiltakene som skal være på plass 1. januar 2008. Fylhkendigkie lea tjielke klijmavuepsieh biejeme. Ytterligere tiltak og informasjon på sørsamisk vil komme etter hvert. Dåarjoeøørnegh 2008 Tilskuddsordninger 2008 Fylkestingets overordnede målsetting er at hvert enkelt menneske i Nord-Trøndelag skal ha best mulig utgangspunkt for å virkeliggjøre sin drøm om det gode liv. Dåarjoeøørnegh 2008 Fylhkendigkien bijjemes vuepsie lea fiere-guhte almetje Noerhte-Trøøndelaagesne edtja dan bøøremes aelkiehtimmiem goh gåarede utnedh, altese niekedassem hijven jielemen bijre, saatnan darjodh. Våre lokalsamfunn skal være tuftet på toleranse og respekt for hverandre, der vi tar ansvar for miljøet og kommende generasjoner. Mijjieh sijhtebe reaktoen bijre vaarjelidh jeatja-laakan årrodh. Vi vil verne om retten til å være annerledes. Mijjen kultuvre-jih maahtoepolitihken tjirrh sijhtebe fiere-guhtem jearsoe-laakan darjodh jijtse identiteetese. Gjennom vår kultur- og kunnskaps-politikk vil vi gjøre hver enkelt trygg på egen identitet. Reereme lea bæjhkoehtamme jaepien 2008 goh vihtesjimmiejaepie gellielaaketje kultuvrese - Gellielaaketjejaepien 2008. Regjeringa har erklært 2008 som et markeringsår for kulturelt mangfold - Mangfoldsåret 2008. Daate råajvarimmie edtja kultuvrejielemem buerebe åtnose buektedh jienebh kultuvregiehtelæjjide jih kultuvreutnijidie, jih lissiehtamme maahtoeh skreejrehtidh jih seahkarimmie gellielaaketjasse. Denne satsinga skal gjøre kulturlivet mer tilgjengelig for flere kulturaktører og kulturbrukere og stimulere til økt kunnskap og respekt for mangfold. Råajvarimmieh mah daase dåarjoeh Noerhte-Trøøndelaagesne sæjhta prijoriteeresovvedh. Tiltak som bidrar til dette i Nord-Trøndelag vil bli prioritert. www.ntfk.no www.ntfk.no Dåarjoeh kultuvredarjomasse daejtie Tilskudd til kulturaktivitet Goerkesadteme Toleranse Ohtje-foente Småtterifondet Musihke-åssjaldahkh Musikkformål Teatere-åssjalsahkh Idrettsformål Idretten åssjaldahkh Kunst / kulturstipend for ungdom Tjeahpoe / kultuvre-beetneh-vierhtieh noeride Flerkulturell frivillig virksomhet i lokalsamfunn Svihtjeme-heaptoji åårganisasjovnh Funksjonshemmedes organisasjoner Åålmegestaarne-barkoe Billedkunst / kunsthåndverk - baatarimmieh jih tjaangedæjjah - guvvie-tjeahpoeh jih tjeahpoe-vætnoeh - svihtjeme-heaptojh - ålkoe-spielh jih feestivalh - voeresh - ålkoe-åårganisasjovnh jih skøøhteme-siebrieh - saemieh - histovrije-siebrieh jih Kultuvrevaarjelimmie-åårganisasjovnh Tilskudd til kulturaktivitet for: - flyktn./innvandrere - bildende kunst / kunsthåndverk - funksjonshemmede - friluftsspel / festivaler - eldre - friluftsorg. Øørnege lea daejtie; 1. og skyttersamlag - samer - historielag og kulturvernorganisasjoner Ordningen gjelder for: 1. Åårganisasjovnh regijonale darjojne Organisasjoner med regional virksomhet. 2. 2. Regijonale kultuvre-råajvarimmieh. Regionale kulturtiltak. 3. 3. Voenges aalkove-prosjekth. Lokale pionérprosjekter. Ohtseme jijtse sjeemesne / elektrovneles ohtseme: www.ntfk.no, saernie. tlf 74 11 11 43 Søknad på eget skjema / elektronisk søknad: www.ntfk.no, info. Ohtseme-instanse: Noerhte - Trøøndelaagen fylhkentjielte, Kultuvre-goevtese, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Kulturavdelinga, Fylhken Gåetie, 7735 Steinkjer / Stientje. tlf 74 11 11 43 Søknadsinstans: Nord-Trøndelag fylkeskommune, kulturavdelinga, Fylkets Hus, 7735 Steinkjer. Ohtseme-mierie njoktjen 1. b 2008. Søknadsfrist: 1. mars 2008. Ohtseme-instanse: Toleranse Nord-Trøndelag, NTBUR, Fylhken Gåetie, 7735 Steinkjer / Stientje Toleranse Tilskudd til ungdomsinitierte tiltak som fører til økt sosial toleranse. e-påaste: jakob@ntbur.no, Tlf: 74 11 14 50 Retningslinjer og informasjon: www.ntbur.no Søknadsinstans: Toleranse Nord-Trøndelag, NTBUR, Fylkets Hus,7735 Steinkjer e-post: jakob@ntbur.no, Tlf: 74 11 14 50 Søknadsfrist: Løpende Dåarjoe juakasåvva N-T Maana & Noere-raereste, N-T Barne-& Ungdomsråd, Fylhken Gåetie, 7735 Steinkjer / Stientje Barne- og ungdomsformål Tilskudd fordeles av N-T Barne- & Ungdomsråd, Fylkets Hus, 7735 Steinkjer, se www.ntbur.no, tlf. 74 11 14 70. Ohtseme-mierie: voerhtjen 16. b. 2008 Søknadsfrist: 16. april 2008. Tjirkeme jis vaenie beetnegh sjædta noeride mah råajvarimmieh noeride øørnieh Småtterifondet Underskuddsgaranti for ungdomsretta tiltak i regi av ungdom. Lihkebe bievnesh tlf 74 11 11 43. Nærmere opplysninger i tlf. 74 11 11 43. Ohtseme-instanse: Noerhte-Trøøndelaagen fylhkentjielte, Kultuvre-goevtese / Nord-Trøndelag fylkeskommune, Kulturavdelinga, Fylhken Gåetie, 7735 Steinkjer / Stientje. Søknadsinstans: Nord-Trøndelag fylkeskommune, Kulturavdelinga, Fylkets Hus, 7735 Steinkjer. Ohtseme-mierie: abpe jaepiem Søknadsfrist: H ele året Dåarjoe juakasåvva N-T Teatere-siebreste / N-T Teatersamlag. Teaterformål Tilskudd fordeles av N-T Teatersamlag. Voenges teatere-dåehkieh / siebrieh gårreldihkesne NTT. ' en lihtsege-åårganisasjovnide maehtieh syøkedh. Lokale teatergrupper / lag tilknyttet NTTs medlemsorganisasjoner kan søke. Lihkebe saernie: tlf 46 91 50 00, Espen Børø Nærmere informasjon: tlf. 46 91 50 00, Espen Børø. Ohtseme-mierie: jåvle-asken 1. b. 2008 Søknadsfrist: 1. desember 2008. Idretten åssjaldahkh Dåarjoe juakasåvva N-T Idretten gievleste / N-T Idrettskrets, lihkebe bievnesh tlf 74 10 01 01 Idrettsformål Tilskudd fordeles av N-T Idrettskrets, tlf. 74 10 01 01. Tjeahpoeh / kultuvre-beetneh-vierhtieh noeride jollebe tjeahpoe-jallh kultuvreøøhpehtimmine jih mah leah fylhkesne gårreldihkesne. Kunst / kulturstipend for ungdom Kunst / kulturstipend til ungdom med høyere kunst - eller kulturutdanning og som har tilknytning til fylket. Elektrovneles ohtseme: www.ntfk.no Elektronisk søknad: www.ntfk.no Søknad skal inneholde CV og en konkret plan for bruken av stipendet. Ohtseme-instanse: N-T fylhken kultuvreåvtehke, Fylkeskultursjefen i N-T, Fylhken Gåetie, 7735 Steinkjer / Stientje, tlf 74 11 11 43. Søknadsinstans: Fylkeskultursjefen i N-T, Fylkets Hus, 7735 Steinkjer, tlf 74 11 11 43. Ohtseme-mierie: mietsken 15. b. 2008 Søknadsfrist: 15. august 2008. Staaten budsjedtesne - kap 521, påaste 73. Flerkulturell frivillig virksomhet i lokalsamfunn Statsbudsjettet- kap. 521, post 73. Juhteme voenges tjaangedæjja-åårganisasjovnijste jih darjomh mah jienebh-kultuvrelle gellielaaketjasse dåarjoeh. Drift av lokale innvandrerorganisasjoner og aktiviteter som bidrar til flerkulturelt mangfold. Søknad på eget skjema, www.ntfk.no, inform. Ohtseme jijtse sjeemesne, www.ntfk.no, saernie tlf 74 11 11 43 tlf 74 11 11 43. Ohtseme-instanse: Noerhte-Trøøndelaagen fylhkentjielte, Kultuvre-goevtese / Nord-Trøndelag fylkeskommune, Kulturavdelinga, Fylhken Gåetie, 7735 Steinkjer / Stientje. Søknadsinstans: Nord-Trøndelag fylkeskommune, Kulturavdelinga, Fylkets Hus, 7735 Steinkjer. Ohtseme-mierie: njoktjen 1. b. 2008. Søknadsfrist: 1. mars 2008. Vaarjeldh gåetieh jih haave-gaedtie-kultuvre Kulturvern Fredede bygninger og kystkultur. Riksantikvaren dåarjoe-øørnegh guktie edjta dejpeli-mujhtsh gorredidh, vuartesjh www.ra.no Riksantikvarens tilskuddsordninger til fredede bygninger og anlegg, se www.ra.no Skjøtsel av fornminner. Lihkebe bievnesh tlf 74 11 12 72 Riksantikvarens tilskuddsordninger til skjøtsel av fornminner, se www.ra.no Norsk kulturminnefond - midler til ulike kulturminnetiltak, se www.kulturminnefondet.no Nærmere opplysninger i tlf 74 11 12 72 Ohtseme jijtse sjeemesne, www.ntfk.no tlf 74 11 11 43. Funksjonshemmedes organisasjoner Driftstilskudd fordeles i samarbeid med Rådet for funksjonshemmede Søknad på eget skjema, www.ntfk.no, tlf 74 11 11 43. Ohtseme-instanse: Noerhte-Trøøndelaagen fylhkentjielte, Nord-trøndelag fylkeskommune, Rådet for funksjonshemmede, Fylhken Gåetie, 7735 Steinkjer / Stientje. Søknadsinstans: Nord-Trøndelag fylkeskommune, Rådet for funksjonshemmede, Fylkets Hus, 7735 Steinkjer. Ohtseme-mierie voerhtjen 1. b. 2008. Søknadsfrist: 1. april 2008. Dåarjoe orre-skaepiedimmie darjojde åålmegestaarne-barkoen sisnjelen, mejnie Noerhte-Trøønderen siebrieh jih åårganisasjovnh giehtelieh. Folkehelsearbeid Tilskudd til nyskapende virksomhet innenfor folkehelsearbeid i regi av nordtrønderske lag og organisasjoner. Vuartesjh www.ntfk.no, tlf 74 11 12 28. Se www.ntfk.no, tlf. 74 11 12 28. Ohtseme-mierie: Folkehelsekomiteen, Fylhken Gåetie, 7735 Steinkjer / Stientje Søknadsinstans: Folkehelsekomiteen, Fylkets Hus, 7735 Steinkjer. Ohtseme-mierie: njoktjen 1. b. 2008. Søknadsfrist: 1. mars 2008. Guvvie-tjeahpoe / tjeahpoe-vætnoe - beetneh-vierhtieh jaa pan 2009 Billedkunst / kunsthåndverk - stipend for 2009 Stipend for utøvende kunstnere bosatt i fylket til reise, arbeid og utstillingsvirksomhet. www.fylkesgalleriet.no Ohtseme-mierie: jåvle-asken 10. b. 2008 Søknadsinstans: Nord-Trøndelag fylkesgalleri, 7800 Namsos, www.fylkesgalleriet.no Søknadsfrist: 10. desember 2008. Voenges råajvarimmieh ålkoe-jielemasse - jaapan 2009 Lokale tiltak for friluftsliv - for 2009 Naturvennlig tilrettelegging for allmennheten med særlig fokus på tilrettelegging i folks nærområder. Råajvarimmieh maanide jih noeride, jih råajvarimmieh mah svihtjeme-heaptojh sjiehtedieh, prijoriteeresuvvieh. Tiltak for barn og unge, og tiltak som inkluderer funksjonshemmede prioriteres. Ohtseme jijtse sjeemesne seedtesåvva dan fiere-guhten tjieltese mij prijoriteerie jih seedtie fylhkentjielten gåajkoe. Søknad på eget skjema sendes den enkelte kommune som prioriterer og oversender til fylkeskommunen. Lihkebe bievnesh, tlf 74 11 12 60. Nærmere opplysninger, tlf 74 11 12 60. Ohtseme-mierie jaapan 2009: jåvle-asken 15. b. 2008 Søknadsfrist for 2009: 15. desember 2008. Gaskesadtemeforume dejnie åarjel-saemien byjresinie Kontaktforum med det sørsamiske miljøet Noerhte-Trøøndelaagen Fylhkenraerie altese tjåanghkosne 18.12.2007 nænnoesti aktem gaskesadtemeforumem tseegkedh dejnie åarjel-saemien byjresinie. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag vedtok i sitt møte 18.12. 2007 å opprette et kontaktforum med det sørsamiske miljøet. Kultuvren, sjiehtedimmien jih saemien gyhtjelassi fylhkenraerije lea dan forumen åvtehke. Fylkesråd for Kultur, integrering og samiske spørsmål er leder for forumet. Mijjieh bøørebe daejtie meatan årrodh dennie forumisnie aktine lihtseginie: Følgende faste deltakere inviteres til å delta i forumet med en representant: - Åarjel-saemien gærhkoe - Den sørsamiske kirke - Saemiedigkie - Sametinget - Saemien lihtsege mij lea Kråangken jåarhke-skuvlen learohkeraereste veeljeme. - Samisk representant utpekt av elevrådet ved Grong videregående skole Forume maahta vijresovvedh jis daerpies. Forumet kan utvides etter behov. Daate forume daam mandaatem åådtje: Forumet gis følgende mandat: Forumen vuepsie lea aktem sijjem gorredidh gusnie maahta sjiehteles ektiebarkoegyhtjelassi bijre govlesadtedh mah leah åarjel-saemien byjresen bijre. Formålet med forumet er å sikre en arena for dialog om relevante samarbeidsspørsmål som angår det sørsamiske miljøet. Ij leah daate forume naan nænnoestimmieåårgane, bene akte govlesadtemeforume. Forumet er ikke et vedtaksorgan, men et dialogforum. - Snåase goh reeremedajve saemien gielese Eksempel på aktuelle saker for dialog er: - Åarjel-saemien giele-jarnge - Snåsa som forvaltningsområde for samisk språk - Saemien Sijten evtiedimmie - Sørsamisk språksenter - Ektiebarkoe-latjkoe Saemiedigkien jih fylhkentjielti gaskem dennie åarjel-saemien dajvesne - Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene i det sørsamiske området - Åarjel-saemien interrege - Sørsamisk interreg Dah lihtsegh forumisnie maehtieh jeatjah gyhtjelassh bæjjese vaeltedh. Representantene i forumet kan ta opp andre spørsmål. - Åarjel-saemiej skuvle Første møte i forumet holdes: Maam dïhte sæjhta jiehtedh fylhkentjïeltese ? Hva betyr dette for fylkeskommunen ? Tjaaleldh saadtegh / aamhtsh åarjelsaemien sïjhtebe åarjelsaemien gïelesne vaestiedidh. Skriftlige henvendelser / saker på sørsamisk vil bli besvart på sørsamisk. Daate øørnege sæjhta aelkedh juhtedh dan varke goh fylhkentjïelte lea aktem øørnegem gaavneme åarjelsaemien jarkoestæmman. Denne ordningen vil tre i kraft så snart fylkeskommunen har funnet en ordning for sørsamisk oversettelse. Dåastoe-almetjh jïh dah ovmessie darjoeh Fylhken Gåetesne sïjhtieh saerniestimmieh åadtjodh dej orre krïevemi bïjre, guktie dah bøøremes goh gåarede, maehtieh hoksehtimmiem vedtedh dejtie mah åarjelsaemien soptsestieh. Resepsjonspersonell og de ulike virksomheter i Fylkets Hus vil bli orientert om de nye kravene for å kunne gi best mulig service til sørsamisk talende. Bïevnesh åejvieoksesne jïh dåastoesijjesne Fylhken Gåetesne sïjhtieh åarjelsaemien gïelesne Informasjon i hovedinngang og resepsjonsområdet i Fylkets Hus blir skiltet på sørsamisk. Daate lea dejtie voestes råajvarimmieh mah edtjieh sijjesne årrodh tsiengelen 1. biejjien 2008. Dette er strakstiltakene som skal være på plass 1. januar 2008. Jeatjah råajvarimmieh jïh bïevnesh åarjel-saemien sïjhtieh båateladtedh. Ytterligere tiltak og informasjon på sørsamisk vil komme etter hvert. Saemiedigkiem vaaksjoeji Besøkte sametinget Fylhkenraerije Annikken Kjær Haraldsen lea daan våhkoen Saemiedigkiem Karasjohkesne vååksjeme. Fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen har denne uka besøkt Sametinget i Karasjok. Kjær Haraldsen, mij politihkeles diedtem åtna dejtie saemien gyhtjelasside, åarjel-saemien haestemh bæjjese veelti gosse tjåanghkoem utni Saemiedigkie-raerine. Kjær Haraldsen, som har politisk ansvar for samiske spørsmål, tok opp sørsamiske utfordringer i møtet med sametingsrådet. Dennie byjjes bielesne dehtie vaaksjoemistie fylhkenraerije golteli gosse Saemiedigkie lij tjåanghkanamme dæjstan, suehpeden 27. biejjien, jïh seamma biejjien satne aaj aktem tjåanghkoem utni saemiedigkie-raerine. Under den formelle delen av besøket overvar fylkesråden plenumssamlingen i Sametinget tirsdag 27. mai, og et møte med sametingsrådet samme dag. Saemiedigkien raerie lea goh Saemiedigkien ” reerenasse ”, jïh tjåadtjohte dam biejjieladtje politihkeles darjoem. Sametingsrådet fungerer som Sametingets ” regjering ”, og står for den daglig politiske virksomheten. Dïhte raerie tjåanghkene10-12 aejkieh jaepesne, jïh maahta dan Saemiedigkien stoerre-tjåanghkan aamhtesh buektedh. Rådet møtes 10-12 ganger per år, og har anledning til å fremme saker for Sametingets plenum. - Gosse saemiedigkie-raerine tjåanghkoem utni dellie Snåasen tjïelten jïh fylhkentjielten bïjre saarnoejim, mah leah meatan sjidteme reeremedajvesne saemien gielese, jïh man gåhkese daelie båateme dejnie barkojne. − I møtet med sametingsrådet orienterte jeg om Snåsa kommune og fylkeskommunens innlemmingen i forvaltningsrådet for det sørsamiske språket, og status så langt. Manne aaj bæjjese veeltim dejtie gøøkte støøremes haestemidie mah mijjieh utnebe Noerhte-Trøøndelaagesne, gïele- jïh learoevierhtie-evtiedimmie, jïh juvrh jïh båatsoe. Jeg tok også opp de to største ufordringene vi har i Nord-Trøndelag, språk- og læremiddelutvikling, samt rovdyr og reindrift. Dïhte ektiebarkoe-latjkoe saemiedigkien jïh fylhkentjielten gaskem, jïh guktie dïhte edtja juhtedh lij akte aamhtese aaj. Samarbeidsavtalen mellom sametinget og fylkeskommunene og rullering av denne var også tema. Dam edtja bæjjese vaeltedh aktene tjåanghkosne dej åarjel-saemien fylhkigujmie jïh saemiedigkine daan tjaktjen, Annikken Kjær Haraldsen jeahta. Dette skal tas opp i et møte med med de sørsamiske fylkene og sametinget til høsten, sier Annikken Kjær Haraldsen. Aamhtesh mah lin bijjene Saemiedigkien stoerre-tjåanghkosne lij saemiedigkie-raerien regijovnale-politihkeles buerkiestimmie, saemien institusjovne-evtiedimmie jïh saemiedigkien åssjalommesh learoevierhtie-evtiedimmien bïjre. Saker som Sametinget tok opp i plenum var sametingsrådets regionalpolitiske redegjørelse, samisk institusjonsutvikling og sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling. - Daate gujht aaj åarjel-saemien haestemh, guktie manne tuhtjem aevhkies dom digkiedimmiem Saemiedigkesne goltelidh, Annikken Kjær Haraldsen jeahta. − Dette berører ogås i stro grad sørsamiske utfordringer så jeg synes det var svært nyttig å følge debatten i Sametinget, sier Annikken Kjær Haraldsen. Annikken Kjær Haraldsen tuhtji dïhte vaaksjome Saemiedigkesne lij joekoen aevhkies dan vijrebe barkose åarjelsaemien gyhtjelassigujmie. Annikken Kjær Haraldsen fant besøket i Sametinget svært nyttig for det videre arbeidet med sørsamiske spørsmål. Samerettsutvalgets innstilling - Saemiereaktaj moenehtsen lahtestimmie. (Foto: John-Marcus Kuhmunen) Dïhte govlehtimmie Saemiereaktaj moenehtsen lahtestimmeste lea akte vijries aamhtese mij eelki gosse dam lahtestimmiem bøøkti tjaktjen 2007, jïh dïhte minngemes govlehtimmie-mierie lea gierhkien-garres / goevten 19. b. 2009. Høringen av Samerettsutvalgets innstilling er en omfattende prosess som startet med framleggingen av innstillingen høsten 2007 og har endelig høringsfrist 19. februar 2009. Akte voestes buekteme-råårestalleme lij Romsesne jåvle-asken 2007 jïh Saemien Sïjte aktem jïjtse govlehtimmie-råårestallemem utni dejtie åarjel-saemien byjresidie ruffien 17. jïh 18. b. Stientjesne. En presentasjonskonferanse ble arrangert i Tromsø i desember 2007 og Saemien Sijte hadde en egen høringskonferanse for de sørsamiske miljøene 17. og 18. juni 2008 i Steinkjer. Noerhte-Trøøndelaagen Fylhkentjïelte edtja sov govlehtimmie-vuajnoem darjodh maam edtja Fylhkendigkesne nænnoestidh tjaktjen 2008, jïh dan gaavhtan fylhkentjïelte sæjhta fylhken tjïelth, Fylhken-ålmam jïh jeatjah paarth mah iedtjem utnieh, aktene tjåanghkose bøøredh gusnie edtja åehpiedehtedh jïh digkiedidh dej raeriestimmiej bïjre lahtestimmesne. Nord-Trøndelag Fylkeskommune skal utarbeide sin høringsuttalelse for vedtak i Fylkestinget høsten 2008 og ønsker derfor å samle fylkets kommuner, Fylkesmannen og andre interesseparter til en samling for presentasjoner og diskusjon omkring forslagene i innstillingen. Mijjen vuepsie lea råårestalleme aaj maahta viehkiem årrodh tïieltide, gosse dah edtjieh dejnie govlehtimmie-aamhtsine barkedh. Det er vår målsetting at konferansen også kan være til hjelp i kommunenes arbeid med denne høringssaken. Dïhte råårestalleme lea daesnie, Auditoriet, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Stiklestadesne. Konferansen finner sted i Auditoriet på Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Stiklestad. Råårestallemisnie lea namhtah meatan årrodh, bene gaajhkh tjuerieh jijtje øørnedh guktie edtja Stiklestaden gåajkoe jih luvhtie båetedh. Deltakelse på konferansen er gratis, men deltakerne må selv sørge for transport til og fra Stiklestad. Jis naaken tjuara jijjedidh tjuara aaj dam jijtje øørnedh. Eventuell overnatting må også ordnes av den enkelte. Rica Stiklestad Hotell lea lïhkes ektine Kultuvrejarngine, jïh jis sæjhta dongkedh maahta dam darjodh teellefovnesne, 74 04 42 00. Rica Stiklestad Hotel er samlokalisert med Kultursenteret og eventuell bestilling her kan gjøres over tlf: 74 04 42 00. Vuartesjh aaj bievnesh; http://www.stiklestad.no / Se også informasjon på http://www.stiklestad.no / Programme govlehtimmie-råårestallemisnie, Saemiereaktaj moenehtse, skiereden 11. biejjien 2008: Program høringskonferanse Samerettsutvalget, 11. september 2008: 13.15: 15 minudth soejkesjamme lahtesh Staaten skåajjeste, Vaerieståvroe-ektiedimmeste, 09.30: Registrering / Kaffe 10.00: Velkommen ved Fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen 10.15: Hovedtrekk i Samerettsutvalgets innstilling, ved Utvalgsleder Jon Gauslaa 11.15: Pause 11.30: Samisk naturbruk og rettssituasjon i Trøndelag, ved Forsker Anne Severinsen 12.30: Lunsj 13.15: Forberedte innlegg á 15 minutter fra Statskog, Fjellstyresambandet, Sametinget, Kommune 14.15: Pause med kaffe 14.45: Debatt 16.00: Slutt Saemiedigkeste, Tjïelteste Sigurd Kristiansen, Rådgiver 14:15. Tel.: Liegkestimmie prïhtjeginie 74 11 12 60 14:45: Digkiedimmie Sigurd Kristiansen, Rådgiver Tel.: 16:00: Orrijimmie 74 11 12 60 Prograamme åarjel-saemien jielemen jïh kultuvren evtiedæmman Dïhte saemien dajve lea låvletje gietjeste Kolanjaarken raejeste Russlaantesne, Engerdaelien raajan Nöörjesne jïh Eajran raajan Sveerjesne. Program for utvikling av sørsamisk næring og kultur Det samiske bosettingsområdet omfatter området fra østspissen av Kolahalvøya i Russland til Engerdal i Norge og Idre i Sverige. Goh akte bielie aktede såemies gaskenasjovnale saemien kultuvreste, Noerhte-Trööndelaage aaj aktem åarjel-saemien almehtjïertem åtna. Som del av en til dels internasjonal samisk kultur, har Nord-Trøndelag også et innslag av sørsamer. Tradisjovnen mietie dïhte åarjel-saemien kultuvre lea stinkes gårreldahkesne jieleme-darjomasse, jïh båatsoe lea dan dïehre skearkagamme edtja daan kultuvren åejvieguedtije årrodh. Tradisjonelt er den sørsamiske kulturen sterkt knyttet til næringsutøvelse og reindriften har derfor utviklet seg til å være hovedbærer av denne kulturen. Båatsoe dorje guktie åarjel-saemien gïele, eatnememaahtoe, sovsijale needteviermie jïh fuelhkietsiehkieh leah jielije. Reindriften bidrar bl.a. til at sørsamisk språk, naturkunnskap, sosiale nettverk og slektsrelasjoner holdes i hevd. Edtja åarjelsaemien jieleme-evtiedimmiem jïh kultuvrem stinkestidh, tseegkesåvva aktem sjïere råajvarimmiem akten ealamadtje mierien sisnjelen, dehtie voestegistie 500 000 kr, jaepien 2008 raejeste. For å styrke sørsamisk næringsutvikling og kultur etableres en spesiell satsing innenfor en økonomisk ramme, på i første omgang kr 500.000 fra 2008. Dïhte råajvarimmie byöroe evtiesovvedh (tjirkesovvedh) ektine dejnie åarjel-saemien byjresinie fylhkesne, jïh jis edtja aktem hijven govlesadtemem dejnie byjresinie tjirkedh, dellie fylhkeraerie sæjhta aktem gaskeseforumen tseegkedh. Satsingen bør utvikles (spisses) i partnerskap med det sørsamiske miljøet i fylket, og for å sikre en god dialog med dette miljøet ønsker fylkesrådet å opprette et kontaktforum. Daate gaskeseforume aaj sæjhta aktem vihkeles våaromevedtijem daan råajvarimmien evtiedæmman årrodh. Dette kontaktforumet vil også være en viktig premissgiver for utviklingen av denne satsingen. Vuesehte kapihtelese 3.8 ” Territorialt samarbeid ” / Interreg, mij aaj aktem jïjtse åarjel-saemien råajvarimmiem åtna. Det vises for øvrig til kap. 3.8 ” Territorialt samarbeid ” / Interreg som også inneholder en egen sørsamisk satsing. Barkoe gaavnoes Healsoe- jïh håksoegoevtesisnie Raarvihken tjïeltesne. Barkoe gaavnoes Healsoe- jïh håksoegoevtesisnie Raarvihken tjïeltesne. Healsoejarngesne: Healsoejarngesne: Healsoesåjhtere 60% ihkuven barkoe. Healsoesåjhtere 60% ihkuven barkoe. Raarvihken Healsoe - jïh håksoejarngesne: Raarvihken Healsoe - jïh håksoejarngesne: Skïemtjesåjhtere 100 % ihkuven barkoe, goevtesne, turnuse- barkoe fïernhten gåalmeden hïeljen. Skïemtjesåjhtere 100 % ihkuven barkoe, goevtesne, turnuse- barkoe fïernhten gåalmeden hïeljen. Maehtieh barkojde juekedh jallh laavkedidh. Maehtieh barkojde juekedh jallh laavkedidh. Dïhte mij lea seamma gaajhkh barkojne lea: Dïhte mij lea seamma gaajhkh barkojne lea: Minngemes syökemebiejjie lea goeven 1 b. Minngemes syökemebiejjie lea goeven 1 b. Seedth elektronihkeles syökemem. Seedth elektronihkeles syökemem. Syökemegoerem Raarvihken tjïelten hïejmebielesne gaavnh. Syökemegoerem Raarvihken tjïelten hïejmebielesne gaavnh. www. www. Royrvik.kommune.no Royrvik.kommune.no Jïjnjebh bïevnesh barkoej bïjre, bïeljelh: Jïjnjebh bïevnesh barkoej bïjre, bïeljelh: Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Vuartasjibie mejtie leah sjiehteles barkose Vuartasjibie mejtie leah sjiehteles barkose Aalkoe: Dallegh, latjkebe dan bïjre. Aalkoe: Dallegh, latjkebe dan bïjre. Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoerehtallese båatah. Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoerehtallese båatah. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syökije vaajtele tjeakosne dam utnedh. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syökije vaajtele tjeakosne dam utnedh. Vuartesjh, off. laake §25. Vuartesjh, off. laake §25. LEDIG 100 % FAST STILLING LEDIG 100 % FAST STILLING GOEVTESEÅVTEHKE KULTUVRESNE JIH SAEMIEN GIELESN GOEVTESEÅVTEHKE KULTUVRESNE JIH SAEMIEN GIELESN Barkoe gaavnoes goh goevteseåvtehke Kultuvresne jïh saemien gielesne Raarvihken tjïeltesne. Barkoe gaavnoes goh goevteseåvtehke Kultuvresne jïh saemien gielesne Raarvihken tjïeltesne. Goevteseåvtehke lea Raerieålman nuelesne jïh raerieålman åvtehkedåehkesne. Goevteseåvtehke lea Raerieålman nuelesne jïh raerieålman åvtehkedåehkesne. Barkoedajve: Barkoedajve: Dam jollemes barkoedïedtem tjïeltesne åtna, kultuvresne, museeumisnie, noere / eejehtimmesne, jaahkosne jïh åarjelsaemien kultuvresne jïh gielesne. Dam jollemes barkoedïedtem tjïeltesne åtna, kultuvresne, museeumisnie, noere / eejehtimmesne, jaahkosne jïh åarjelsaemien kultuvresne jïh gielesne. Øøvtiedimmie- jïh jorkestimmiebarkoe Øøvtiedimmie- jïh jorkestimmiebarkoe Barkije- ealamadtje- jïh vaestiedassedïedte. Barkije- ealamadtje- jïh vaestiedassedïedte. Åvtehkemaahtoem barkijidie utnedh Åvtehkemaahtoem barkijidie utnedh Aamhtesebarkoe sjisjnjelh jïh bæjngolen sov barkoedïedtesne jïh joekehth viermievierhkine Aamhtesebarkoe sjisjnjelh jïh bæjngolen sov barkoedïedtesne jïh joekehth viermievierhkine Saakedorjemasse politihke nænnoestimmieorgaanine. Saakedorjemasse politihke nænnoestimmieorgaanine. Vaajteles åtnoeh: Vaajteles åtnoeh: Syøkijh tjuerieh jillieskuvlem- / universiteeteööhpehtimmiem daej faagine utnedh. Syøkijh tjuerieh jillieskuvlem- / universiteeteööhpehtimmiem daej faagine utnedh. Stivreme, ealamadtje jïh reeremeøøhpehtimmiem utnedh. Stivreme, ealamadtje jïh reeremeøøhpehtimmiem utnedh. Dååjrehts barkoedajveste. Dååjrehts barkoedajveste. Maahtoem laaki bïjre jïh barkoeøvtiedimmeste. Maahtoem laaki bïjre jïh barkoeøvtiedimmeste. Hijven maahtoem saakebarkojne. Hijven maahtoem saakebarkojne. Tjiehpies. Tjiehpies. Vuartasjibie guktie leah jïh mejtie leah sjiehteles daan barkose. Vuartasjibie guktie leah jïh mejtie leah sjiehteles daan barkose. Mijjieh vaajtelibie tjiehpies barkijem mij lea væjkeles jeatjebi barkijigujmie barkedh. Mijjieh vaajtelibie tjiehpies barkijem mij lea væjkeles jeatjebi barkijigujmie barkedh. Vihkeles leah barkijes, sïjhth vaestiedassh barkojne gaavnedh, jïh maahtah vijrieslaakan ussjiedidh. Vihkeles leah barkijes, sïjhth vaestiedassh barkojne gaavnedh, jïh maahtah vijrieslaakan ussjiedidh. Jaahkoeluvregs politihke nænnoestimmine jïh soptsestimmiemaahtoeh lea vihkeles tsiehkieh daennie barkosne. Jaahkoeluvregs politihke nænnoestimmine jïh soptsestimmiemaahtoeh lea vihkeles tsiehkieh daennie barkosne. Mijjieh faalebe: Mijjieh faalebe: Haesteles barkoeh vijries jïh orre faagebyjresisnie Haesteles barkoeh vijries jïh orre faagebyjresisnie Barkoetijje maahta sjïehtesjadtedh Barkoetijje maahta sjïehtesjadtedh Latjkoes baalhka Latjkoes baalhka Jïjnjebe bïevnesh raerieålmeste åadtjah, tel. 74 33 63 02/48 04 13 Jïjnjebe bïevnesh raerieålmeste åadtjah, tel. 74 33 63 02/48 04 13 Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Elektronihke-syøkeme tjïelten åejviebielesne jallh Navesne gååvnese. Elektronihke-syøkeme tjïelten åejviebielesne jallh Navesne gååvnese. Minngemes syøkemebiejjie: 29.11.2013 Minngemes syøkemebiejjie: 29.11.2013 Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoerehtallese båatah. Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoerehtallese båatah. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syøkije vaajtele tjeakosne dam utnedh, off. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syøkije vaajtele tjeakosne dam utnedh, off. laake §25. A A A A A A Nå er samarbeidet med Namsskogan på plass. Nå er samarbeidet med Namsskogan på plass. Daelie ektiebarkoem Namsskoganinie utnebe. Daelie ektiebarkoem Namsskoganinie utnebe. Skåejjieburrien åejvie (Sissel K. Grongstad) fïerhten dåarstan kontovrebiejjieh Raarvihkesne åtna, jïh dah mubpieh biejjieh maehtede satnem Namsskogan-kontovresne gaavnesjidh. Skåejjieburrien åejvie (Sissel K. Grongstad) fïerhten dåarstan kontovrebiejjieh Raarvihkesne åtna, jïh dah mubpieh biejjieh maehtede satnem Namsskogan-kontovresne gaavnesjidh. Guessietïjje gaskoeh ts. Guessietïjje gaskoeh ts. 0900 jïh 1400. 0900 jïh 1400. Landbruksleder (Ann Kristin Sjøenden) vil ha kontordag på Namsskogan på torsdager, besøkstid vil være mellom kl 0900 og 1400. Laanteburrien åvtehke (Ann Kristin Sjøenden) fïerhten dåarstan kontovrebiejjieh Namsskoganisnie åtna. Laanteburrien åvtehke (Ann Kristin Sjøenden) fïerhten dåarstan kontovrebiejjieh Namsskoganisnie åtna. Guessietijje gaskoeh 0900 jïh 1400. Guessietijje gaskoeh 0900 jïh 1400. Dah mubpieh biejjieh kontovresne Raarvihkesne. Dah mubpieh biejjieh kontovresne Raarvihkesne. Mijjem aaj telefovnesne jaksede. Mijjem aaj telefovnesne jaksede. Raarvihke74336300 jallh Namsskogan 74333200 Raarvihke74336300 jallh Namsskogan 74333200 ÅPNINGSTIDER ÅPNINGSTIDER Lenker Lenker - HØRING PÅ FOKUSOMRÅDER I PLANEN - HØRING PÅ FOKUSOMRÅDER I PLANEN Tanja Staldvik Wallervand Goevtesen åvtehke / Avdelingsleder Tanja Staldvik Wallervand Goevtesen åvtehke / Avdelingsleder Gaajhkh laagide jïh organisasjovnide Raarvihken tjïeltesne. Gaajhkh laagide jïh organisasjovnide Raarvihken tjïeltesne. Mijjen vues: L. nr.. Våarhkoe: Dijjen vues: Biejjie: 14/57-26-TST 1165/15 141 16.01.2015 Mijjen vues: L. nr. Våarhkoe: Dijjen vues: Biejjie: 14/57-26-TST 1165/15 141 16.01.2015 TJIELTESOEJKESJE SIEBREDAHKEDAJVE 2014-2016 RAARVIHEKN TJIELTE - GOLTELIMMIE DEJSTIE VIHKELOMMES TSIEHKIJSTE SOEJKESJEMISNIE TJIELTESOEJKESJE SIEBREDAHKEDAJVE 2014-2016 RAARVIHEKN TJIELTE - GOLTELIMMIE DEJSTIE VIHKELOMMES TSIEHKIJSTE SOEJKESJEMISNIE Raarvihken tjïelte gïehtele aktem siebriedahkedajvem / åesiem dennie tjïelte soejkesjisnie öörnedh, jïh vaajtele gallesh voenen almetjistie jïh organisasjovnh sijhtieh båetedh goltelidh jïh dijjen vuajnoeh jiehtedh. Raarvihken tjïelte gïehtele aktem siebriedahkedajvem / åesiem dennie tjïelte soejkesjisnie öörnedh, jïh vaajtele gallesh voenen almetjistie jïh organisasjovnh sijhtieh båetedh goltelidh jïh dijjen vuajnoeh jiehtedh. Tjïelten ståvroe lea nænnoestamme: “ aktem jielijes voengem ” jïh jeatjah vihkeles tsiehkieh soejkesjisnie nænnoestamme. Tjïelten ståvroe lea nænnoestamme: “ aktem jielijes voengem ” jïh jeatjah vihkeles tsiehkieh soejkesjisnie nænnoestamme. Dah tsiehkieh mah jarngesne lea vihkeles tsiehkieh tjïeltesne jïh tjïelten ståvroe vaajtele voenen almetjh jïh organisasjovnh sijhtieh båetedh jiehtedh guktie dej vuajnoeh dejtie nænnoestimmide maam tjïelte nænnoestamme. Dah tsiehkieh mah jarngesne lea vihkeles tsiehkieh tjïeltesne jïh tjïelten ståvroe vaajtele voenen almetjh jïh organisasjovnh sijhtieh båetedh jiehtedh guktie dej vuajnoeh dejtie nænnoestimmide maam tjïelte nænnoestamme. Dah tsiehkieh mah leah jarngesne: Dah tsiehkieh mah leah jarngesne: 1. 1. Kultuvre, veasome jïh tryjjeme Kultuvre, veasome jïh tryjjeme 2. 2. Jieleme jïh barkoesijjieh Jieleme jïh barkoesijjieh 3. 3. Byjjenimmie Byjjenimmie 4. 4. Infra-tseegkeme Infra-tseegkeme 5. 5. Healsoe jïh sikkerhete Healsoe jïh sikkerhete Lissine dan goltelimmese, sïjhtebe åålmehtjåanghkose Goevten 2 b. bööredh. Lissine dan goltelimmese, sïjhtebe åålmehtjåanghkose Goevten 2 b. bööredh. Bøøreme lea lissine njimkehtamme. Bøøreme lea lissine njimkehtamme. Minngemes biejjien lahtestidh lea soejkesjen mietie Goevten 6 b. Minngemes biejjien lahtestidh lea soejkesjen mietie Goevten 6 b. Seedth lahtestimmide Raarvihken tjïeltese, 7898 Lyjmede jallh Seedth lahtestimmide Raarvihken tjïeltese, 7898 Lyjmede jallh Jïjnjh heelsegh Jïjnjh heelsegh Goevtesen åvtehke Goevtesen åvtehke Tïjje: Goevten 2 b. Ts 19.00 Tïjje: Goevten 2 b. Ts 19.00 Stiellie: SIEBREDAHKESGÅETESNE Stiellie: SIEBREDAHKESGÅETESNE Aamhtese: “ Guktie sïjhtebe Raarvihkesne båetije beajjan utnedh ? ” Aamhtese: “ Guktie sïjhtebe Raarvihkesne båetije beajjan utnedh ? ” - “ Akte jielijes voenge ” - “ Akte jielijes voenge ” - Kultuvre, veasome jïh tryjjeme - Kultuvre, veasome jïh tryjjeme - Jieleme jïh barkoesijjieh - Jieleme jïh barkoesijjieh - Byjjenimmie - Byjjenimmie - Infratseegkeme - Infratseegkeme - Healsoe jïh sikkerhete - Healsoe jïh sikkerhete Fylhkeålma Inge Ryan aalka håalodh. Fylhkeålma Inge Ryan aalka håalodh. Raarvihken tjïelte “ Tjïeltesoejkesjen siebriedahkedajvine 2015-2026 ” jïh “ Tjïelterefomine ” barka. Raarvihken tjïelte “ Tjïeltesoejkesjen siebriedahkedajvine 2015-2026 ” jïh “ Tjïelterefomine ” barka. Daennie barkosne lea joekoen vihkeles voenen almetjh jiehtieh maam dah tuhtjieh jïh guktie sijhtieh utnedh. Daennie barkosne lea joekoen vihkeles voenen almetjh jiehtieh maam dah tuhtjieh jïh guktie sijhtieh utnedh. Learohken raerie prïhtjegem jïh våfflah duekieh Learohken raerie prïhtjegem jïh våfflah duekieh Jïjnjh heelsegh Jïjnjh heelsegh Reereme Raarvihken tjïeltesne Reereme Raarvihken tjïeltesne Fuelhkiebiejjie Raarvihken voenesijjesne Fuelhkiebiejjie Raarvihken voenesijjesne Museeumebiejjie voenesijjesne aejlegen 22. b skïereden asken Museeumebiejjie voenesijjesne aejlegen 22. b skïereden asken Ts. 12.00-16.00 Ts. 12.00-16.00 Bïhkedimmie vijreme-vuekiej bïjre Bïhkedimmie vijreme-vuekiej bïjre Heamturesoptsestimmie derhvie-gåetesne Heamturesoptsestimmie derhvie-gåetesne Voejem darjodh Voejem darjodh Gïhpekraavhtsem, saelhtiesbearkoeh, Gïhpekraavhtsem, saelhtiesbearkoeh, prïhtjegem jïh laajpetjh doekesåvva prïhtjegem jïh laajpetjh doekesåvva Buerie båeteme museeumebeajjan Buerie båeteme museeumebeajjan Museeumeståvroe ! Museeumeståvroe ! Tjïeltesoejkesjen sïebriedahkedajve Tjïeltesoejkesjen sïebriedahkedajve Raarvihken tjielteståvroe 19.06.2014 nænnosti mij edtja tjïeltesoejkesjen sïebriedahkedajvesne 2014 raejeste 2026 raajan årrodh. Raarvihken tjielteståvroe 19.06.2014 nænnosti mij edtja tjïeltesoejkesjen sïebriedahkedajvesne 2014 raejeste 2026 raajan årrodh. Åssjaldahke «Akte jielijes voene vaeresneš Åssjaldahke «Akte jielijes voene vaeresneš Aamhtesh mah sïjhtebe jarngese utnedh: Aamhtesh mah sïjhtebe jarngese utnedh: Kultuvre, jielemedaltese jih tryjje Kultuvre, jielemedaltese jih tryjje Jielemh jih barkoesijjieh Jielemh jih barkoesijjieh Healsoe jïh dïedte Healsoe jïh dïedte Rahken / jåvle-asken sïjhtebe åålmehtjåanghkose bøøredh, guktie gaajhkesh dovnesh nuepiem utnieh meatan barkosne årrodh. Rahken / jåvle-asken sïjhtebe åålmehtjåanghkose bøøredh, guktie gaajhkesh dovnesh nuepiem utnieh meatan barkosne årrodh. LEDIG 100 % FAST STILLING LEDIG 100 % FAST STILLING GOEVTESEÅVTEHKE KULTUVRESNE JIH SAEMIEN GIELESN GOEVTESEÅVTEHKE KULTUVRESNE JIH SAEMIEN GIELESN Barkoe gaavnoes goh goevteseåvtehke Kultuvresne jïh saemien gielesne Raarvihken tjïeltesne. Barkoe gaavnoes goh goevteseåvtehke Kultuvresne jïh saemien gielesne Raarvihken tjïeltesne. Goevteseåvtehke lea raerieålman nuelesne jïh raerieålman åvtehkedåehkesne. Goevteseåvtehke lea raerieålman nuelesne jïh raerieålman åvtehkedåehkesne. Barkoedajve: Barkoedajve: Dam jollemes barkoedïedtem tjïeltesne åtna, kultuvresne, museeumisnie, noere / eejehtimmesne, jaahkosne jïh åarjelsaemien kultuvresne jïh gielesne. Dam jollemes barkoedïedtem tjïeltesne åtna, kultuvresne, museeumisnie, noere / eejehtimmesne, jaahkosne jïh åarjelsaemien kultuvresne jïh gielesne. Øøvtiedimmie- jïh jorkestimmiebarkoe Øøvtiedimmie- jïh jorkestimmiebarkoe Barkije- ealamadtje- jïh vaestiedassedïedte. Barkije- ealamadtje- jïh vaestiedassedïedte. Åvtehkemaahtoem barkijidie utnedh Åvtehkemaahtoem barkijidie utnedh Aamhtesebarkoe sjisjnjelh jïh bæjngolen sov barkoedïedtesne jïh joekehth viermievierhkine Aamhtesebarkoe sjisjnjelh jïh bæjngolen sov barkoedïedtesne jïh joekehth viermievierhkine Saakedorjemasse politihke nænnoestimmieorgaanine. Saakedorjemasse politihke nænnoestimmieorgaanine. Vaajteles åtnoeh: Vaajteles åtnoeh: Syøkijh tjuerieh jillieskuvlem- / universiteeteööhpehtimmiem daej faagine utnedh. Syøkijh tjuerieh jillieskuvlem- / universiteeteööhpehtimmiem daej faagine utnedh. Stivreme, ealamadtje jïh reeremeøøhpehtimmiem utnedh. Stivreme, ealamadtje jïh reeremeøøhpehtimmiem utnedh. Dååjrehts barkoedajveste. Dååjrehts barkoedajveste. Maahtoem laaki bïjre jïh barkoeøvtiedimmeste. Maahtoem laaki bïjre jïh barkoeøvtiedimmeste. Hijven maahtoem saakebarkojne. Hijven maahtoem saakebarkojne. Tjiehpies. Tjiehpies. Vuartasjibie guktie leah jïh mejtie leah sjiehteles daan barkose. Vuartasjibie guktie leah jïh mejtie leah sjiehteles daan barkose. Mijjieh vaajtelibie tjiehpies barkijem mij lea væjkeles jeatjebi barkijigujmie barkedh. Mijjieh vaajtelibie tjiehpies barkijem mij lea væjkeles jeatjebi barkijigujmie barkedh. Vihkeles leah barkijes, sïjhth vaestiedassh barkojne gaavnedh, jïh maahtah vijrieslaakan ussjiedidh. Vihkeles leah barkijes, sïjhth vaestiedassh barkojne gaavnedh, jïh maahtah vijrieslaakan ussjiedidh. Jaahkoeluvregs politihke nænnoestimmine jïh soptsestimmiemaahtoeh lea vihkeles tsiehkieh daennie barkosne. Jaahkoeluvregs politihke nænnoestimmine jïh soptsestimmiemaahtoeh lea vihkeles tsiehkieh daennie barkosne. Mijjieh faalebe: Mijjieh faalebe: Haesteles barkoeh vijries jïh orre faagebyjresisnie Haesteles barkoeh vijries jïh orre faagebyjresisnie Barkoetijje maahta sjïehtesjadtedh Barkoetijje maahta sjïehtesjadtedh Latjkoes baalhka Latjkoes baalhka Jïjnjebe bïevnesh raerieålmeste åadtjah, tel. 74 33 63 02/48 04 13 30 jallh goevteseåvtehkistie tel. 7433 6309 Jïjnjebe bïevnesh raerieålmeste åadtjah, tel. 74 33 63 02/48 04 13 30 jallh goevteseåvtehkistie tel. 7433 6309 Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Elektronihke-syøkeme tjïelten åejviebielesne jallh Navesne gååvnese. Elektronihke-syøkeme tjïelten åejviebielesne jallh Navesne gååvnese. Minngemes syøkemebiejjie: 18.10.2013 Minngemes syøkemebiejjie: 18.10.2013 Aalkoe: gålkoen 2013 Aalkoe: gålkoen 2013 Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoerehtallese båatah. Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoerehtallese båatah. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syøkije vaajtele tjeakosne dam utnedh, off. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syøkije vaajtele tjeakosne dam utnedh, off. laake §25. 14/5814-1-AGM 16531/14 411 13.06.2014 14/5814-1-AGM 16531/14 411 13.06.2014 LEDIG STILLING: LEDIG STILLING: GOEVTESEÅVTEHKE HEALSOE- JIH HÅKSOEGOEVTESISNIE GOEVTESEÅVTEHKE HEALSOE- JIH HÅKSOEGOEVTESISNIE 100% barkoe gaavnoes goevteseåvtehkinie Healsoe- jïh håksoegoevtesisnie Raarvihken tjïeltesne. 100% barkoe gaavnoes goevteseåvtehkinie Healsoe- jïh håksoegoevtesisnie Raarvihken tjïeltesne. Eelkin Raarvihken håksoejarngem jaepien 2001 provhkedh, desnie gaajhkh goevtesen funksjovnh tjåanghkenamme. Eelkin Raarvihken håksoejarngem jaepien 2001 provhkedh, desnie gaajhkh goevtesen funksjovnh tjåanghkenamme. Faagebarkijh utnebe, guktie hijven faaleldahke voenen almetjidie utnebe. Faagebarkijh utnebe, guktie hijven faaleldahke voenen almetjidie utnebe. Goevtesen åvtehke lea raerieålman nuelesne jïh lea raerieålman åejviedåehkesne. Goevtesen åvtehke lea raerieålman nuelesne jïh lea raerieålman åejviedåehkesne. Vaajteles maahtoeh: Vaajteles maahtoeh: Økonomije jïh reereme ööhpehtimmiem Økonomije jïh reereme ööhpehtimmiem Byjjes maahtoeh økonomijesne jïh maehtedh reeredh. Byjjes maahtoeh økonomijesne jïh maehtedh reeredh. Nænnoes åvtehkedååjrehtimmiem. Nænnoes åvtehkedååjrehtimmiem. Åehpies healsoe- jïh håksoesektovrinie. Åehpies healsoe- jïh håksoesektovrinie. Eadtjohkes guktie maahta darjomh goevtesisnie öörnedh, jïh seamma aejkien hijven barkoebyjresem evtiedidh. Eadtjohkes guktie maahta darjomh goevtesisnie öörnedh, jïh seamma aejkien hijven barkoebyjresem evtiedidh. Sïjhtebe gïehtjedidh / goerehtalledh mejtie sjiehteles barkose. Sïjhtebe gïehtjedidh / goerehtalledh mejtie sjiehteles barkose. Tjoerh healsoefaage maahtoem utnedh Tjoerh healsoefaage maahtoem utnedh Maehtedh skïereden 1 b.1014 barkosne aelkedh. Maehtedh skïereden 1 b.1014 barkosne aelkedh. Ööhpehtimmie jïh byjjes maahtoeh økonomijesne, reeremisnie jïh daejredh guktie reeredh jïh åvtehkedååjrehtimmie leah tsiehkieh maam vuartasjibie. Ööhpehtimmie jïh byjjes maahtoeh økonomijesne, reeremisnie jïh daejredh guktie reeredh jïh åvtehkedååjrehtimmie leah tsiehkieh maam vuartasjibie. Jis feejjen ålkone årrodh jïh kultuvrem dååjrehtidh, dle eevtjebe Raarvihkese syøkedh. Jis feejjen ålkone årrodh jïh kultuvrem dååjrehtidh, dle eevtjebe Raarvihkese syøkedh. Sïjhth vielie bïevnesh barkoen bïjre utnedh, bïeljelh dle raerieålmam, Tel: 74 33 63 02 Sïjhth vielie bïevnesh barkoen bïjre utnedh, bïeljelh dle raerieålmam, Tel: 74 33 63 02 Barkoe laaki- jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Barkoe laaki- jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Mijjieh vaajtelibie elektronihke syøkemem CV:ine seedth tjïelten åejviebielien tjirrh: www.royrvik.kommune.no Mijjieh vaajtelibie elektronihke syøkemem CV:ine seedth tjïelten åejviebielien tjirrh: www.royrvik.kommune.no Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoeredallese båatah. Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoeredallese båatah. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syøkije vaajtele dam tjeakosne utnedh, byj. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syøkije vaajtele dam tjeakosne utnedh, byj. laake §25. laake §25. Minngemes syøkemebiejjie: Ruffien 27. b 2014. Minngemes syøkemebiejjie: Ruffien 27. b 2014. S A M I S K M A T K U L T U R — T R A D I S J O N E L L O G N Y T E N K N I N G S A M I S K M A T K U L T U R — T R A D I S J O N E L L O G N Y T E N K N I N G Maja Søøfe Larsen, Snåsa Ina Theres Sparrok, Namsskogan Maja Søøfe Larsen, Snåsa Ina Theres Sparrok, Namsskogan Raarvihkesne ruffien 19. b. 2014 Raarvihkesne ruffien 19. b. 2014 Raarvihken siebriedahkegåetesne ts 11.00 Raarvihken siebriedahkegåetesne ts 11.00 SAEMIEN BEAPMOE — VUEKIE JÏH ORRE USSJEDIMMIE SAEMIEN BEAPMOE — VUEKIE JÏH ORRE USSJEDIMMIE Håallijh Håallijh Rïhpestimmie Jovensåhkoeseminaareste jïh prïhtjege 11. 11. Buerkiestimmie Ol-Johán Sikku, ” Evtiedimmie saemien Beapmoe Buerkiestimmie Ol-Johán Sikku, ” Evtiedimmie saemien Beapmoe Buerkiestimmie Nils Tonny Bransfjell, “ Båatsoe jïh beapmoeh ” Buerkiestimmie Nils Tonny Bransfjell, “ Båatsoe jïh beapmoeh ” Beapmoe- buerkiestimmie Beapmoe- buerkiestimmie Gieleambasadøørh gielekampanjen “ Saemesth munnjien ” bïjre soptsestieh Gieleambasadøørh gielekampanjen “ Saemesth munnjien ” bïjre soptsestieh Digkiedimmie Digkiedimmie Konklusjovne / gaskestalleme Konklusjovne / gaskestalleme Ol - Johán Sikku, reakasovveme 1958, Staaresne årroeminie Nils Tonny Bransfjell, reakasovveme1963, Prahkesne årroeminie Gustaf Jillker, reakasovveme1947, Tjeedtjegisnie årroeminie Ol - Johán Sikku, reakasovveme 1958, Staaresne årroeminie Nils Tonny Bransfjell, reakasovveme1963, Prahkesne årroeminie Gustaf Jillker, reakasovveme1947, Tjeedtjegisnie årroeminie Jurjiehtæjja Jurjiehtæjja Ann Sparrock, reakasovveme1978, Valsjöbyesne årroeminie Ann Sparrock, reakasovveme1978, Valsjöbyesne årroeminie Gïeleambasadøørh Gïeleambasadøørh Hilje Kristoffer Jåma, Raarvihkeste Hilje Kristoffer Jåma, Raarvihkeste Maja Søøfe Larsen, Snåaseste Ina Theres Sparrok, Njååmesjen vuemoste Maja Søøfe Larsen, Snåaseste Ina Theres Sparrok, Njååmesjen vuemoste Beapmoeh åådtjeme Beapmoeh åådtjeme Njallam rihpestibie Njallam rihpestibie Gærjaluejhtestimmie jïh buerkiestimmie gærjeste “ Beapmoeh ”, tjaeliejistie jïh Gærjaluejhtestimmie jïh buerkiestimmie gærjeste “ Beapmoeh ”, tjaeliejistie jïh Orrijimmie Orrijimmie «Njallam rïhpestibieš lea akte interregprosjeekte saemien beapmoen bïjre. «Njallam rïhpestibieš lea akte interregprosjeekte saemien beapmoen bïjre. Akte barkoe Slow Food Sápmin jïh Raarvihken tjïelten gaskem mij minngemes jaepien jåhteme, jïh Akte barkoe Slow Food Sápmin jïh Raarvihken tjïelten gaskem mij minngemes jaepien jåhteme, jïh daelie gærja «Beapmoehš luajhtasåvva. daelie gærja «Beapmoehš luajhtasåvva. Tjaelije Tjaelije jïh prosjekteåejvie leah Berit Ellen Marit Gaino jïh prosjekteåejvie leah Berit Ellen Marit Gaino LEDIG STILLING: LEDIG STILLING: Pedagogihken åvtehke Maurtuan maanagïertesne tjidtj`-eejehtimmiem vaalta jïh dan gaavhtan barkoe gaavnoes: Pedagogihken åvtehke Maurtuan maanagïertesne tjidtj`-eejehtimmiem vaalta jïh dan gaavhtan barkoe gaavnoes: Jaepiem, 100% sæjjasadtije (vikarije) goh pedagogihken åvtehke Maurtuan maanagïertesne,03.02.2014 raejeste 19.01.2015 raajan. Jaepiem, 100% sæjjasadtije (vikarije) goh pedagogihken åvtehke Maurtuan maanagïertesne,03.02.2014 raejeste 19.01.2015 raajan. Maahtoeh: Maahtoeh: Aarhskuvle- øøhpehtimmiem. Aarhskuvle- øøhpehtimmiem. Væjkeles maanaj gujmie, jïh eadtjohke. Væjkeles maanaj gujmie, jïh eadtjohke. Maehtedh mubpiej gujmie barkedh. Maehtedh mubpiej gujmie barkedh. Gïehtjedibie mejtie lea dåajmijes dan barkese. Gïehtjedibie mejtie lea dåajmijes dan barkese. Vielie bïevnesh barkoen bïjre, bïeljelh: Vielie bïevnesh barkoen bïjre, bïeljelh: Minngemes syøkemebiejjie: 31.12.13 Minngemes syøkemebiejjie: 31.12.13 Tjïelte maahta viehkiehtidh gåetieluhpiem gaavnedh. Tjïelte maahta viehkiehtidh gåetieluhpiem gaavnedh. Baalhka latjkoen mietie. Baalhka latjkoen mietie. Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Mijjieh vaajtelibie elektronihke syøkemem seedth dan tjïelten hïejmesæjroen tjirrh. Mijjieh vaajtelibie elektronihke syøkemem seedth dan tjïelten hïejmesæjroen tjirrh. Luvsegem jïh syøkemegoerem tjïelten hïejmesæjrosne gaavnh. Luvsegem jïh syøkemegoerem tjïelten hïejmesæjrosne gaavnh. www.royrvik.kommune.no www.royrvik.kommune.no Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoeredallese båatah. Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoeredallese båatah. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syøkije vaajtele dam tjeakoes utnedh, off. laake §25. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syøkije vaajtele dam tjeakoes utnedh, off. laake §25. Dïhte mij barkoem åådtje tjuara politijevïhtesjimmiem vuesiehtidh eannan barkosne aalka. Dïhte mij barkoem åådtje tjuara politijevïhtesjimmiem vuesiehtidh eannan barkosne aalka. Bööredimmie seminaarese åarjelsaemien gïelen Bööredimmie seminaarese åarjelsaemien gïelen bïjre håalijigujmie bijjiegietjesne ! ! bïjre håalijigujmie bijjiegietjesne ! ! Suehpeden 22. b. 2013 Røyrvik Gjestegårdesne ts 0900 - Suehpeden 22. b. 2013 Røyrvik Gjestegårdesne ts 0900 - 09.00 - 10.45 Guktie aktem unnebelåhkoegïelem jealajehtedh mij lea vaahresne nåhkelidh ? 09.00 - 10.45 Guktie aktem unnebelåhkoegïelem jealajehtedh mij lea vaahresne nåhkelidh ? Jïh man åvteste ? Jïh man åvteste ? Prof. Jon Todal Prof. Jon Todal 10.45 - 11.20 Gyhtjelassh, digkiedimmie 10.45 - 11.20 Gyhtjelassh, digkiedimmie 11.20 - 11.30 Prïhtjege 11.20 - 11.30 Prïhtjege 11.30 - 12.45 Gïele jïh reaktah. 11.30 - 12.45 Gïele jïh reaktah. Prof. emeritus Tove Skutnabb Kangas Prof. emeritus Tove Skutnabb Kangas 12.45 - 12.50 Ånnetji svïhtjedh 12.45 - 12.50 Ånnetji svïhtjedh 12.50 - 13.30 Gyhtjelassh, digkiedimmie 12.50 - 13.30 Gyhtjelassh, digkiedimmie 13.30 - 14.10 Beapmoe 13.30 - 14.10 Beapmoe 14.10 - 15.30 Mijjieh baanth goltelibie. 14.10 - 15.30 Mijjieh baanth goltelibie. Sopstsesh åarjelsaemien gïelesne. Sopstsesh åarjelsaemien gïelesne. Mijjieh baakoeh, dïejvesh jïh teeksth analyseradibie. Mijjieh baakoeh, dïejvesh jïh teeksth analyseradibie. Åarjelsaemien baakoegærjatjaelije Lajla M. Magga. Åarjelsaemien baakoegærjatjaelije Lajla M. Magga. 15.30 - 15.35 Ånnetji svïhtjedh 15.30 - 15.35 Ånnetji svïhtjedh 15.35 - 16.05 Guktie dam buektiehtidh ? 15.35 - 16.05 Guktie dam buektiehtidh ? Dotkemeklahke Patricia Fjellgren, Saemiedigkie, Sveerje raereste guktie edtja skreejrehtidh ihke jienebh åarjelsaemien soptsestieh. Dotkemeklahke Patricia Fjellgren, Saemiedigkie, Sveerje raereste guktie edtja skreejrehtidh ihke jienebh åarjelsaemien soptsestieh. Seminaare namhtah Seminaare namhtah Vihkeles ! Vihkeles ! Datne tjoerh bieljelidh jis beapmoem sïjhth. Datne tjoerh bieljelidh jis beapmoem sïjhth. Mob 94866243 (Astrid Kalvemo) jallh astrid.kalvemo@royrvik.kommune.no Senest 13 mai. Mob 94866243 (Astrid Kalvemo) jallh astrid.kalvemo@royrvik.kommune.no Senest 13 mai. Jïjjedimmie: Jïjjedimmie: Gjestegården 74335224, mob. 91552913. Gjestegården 74335224, mob. 91552913. Hæhtjoeh 74335355, mob 94739619 Hæhtjoeh 74335355, mob 94739619 Buerjie Baatemaa ! ! ! Buerjie Baatemaa ! ! ! Velkommen ! ! Velkommen ! ! 60% barkoe gaavnoes goh skïemtjesåjhtere, mij jaepiem permisjovnem åådtjeme. 60% barkoe gaavnoes goh skïemtjesåjhtere, mij jaepiem permisjovnem åådtjeme. Sæjjasadtje-barkoe Raarvihken håksoejarngesne – 60% skïemtjesåjhtere Sæjjasadtje-barkoe Raarvihken håksoejarngesne – 60% skïemtjesåjhtere Vaajtelibie byjjes dåhkasjehteme skïemtjesåjhterem 60% barkose. Vaajtelibie byjjes dåhkasjehteme skïemtjesåjhterem 60% barkose. Turnusebarkoe Raarvihken håksoejarngesne. Turnusebarkoe Raarvihken håksoejarngesne. Vuartasjibie guktie lea jïh mejtie lea sjiehteles daan barkose. Vuartasjibie guktie lea jïh mejtie lea sjiehteles daan barkose. Tjïelte maahta viehkiehtidh gåetieluhpiem / gåetiem gaavnedh. Tjïelte maahta viehkiehtidh gåetieluhpiem / gåetiem gaavnedh. Baalhka latjkoen mietie. Baalhka latjkoen mietie. Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif-latjkoe 2% KLP:sne. Vaajtelibie maahtah dallah aelkedh. Vaajtelibie maahtah dallah aelkedh. Minngemes syøkemebiejjie: 15.11.2013 Minngemes syøkemebiejjie: 15.11.2013 Jis gyhtjelassh barkoen bïjre åtnah, bïeljelh: Jis gyhtjelassh barkoen bïjre åtnah, bïeljelh: Mijjieh vaajtelibie elektronihke syøkemem seedth dan tjïelten hïejmebielien tjirrh. Mijjieh vaajtelibie elektronihke syøkemem seedth dan tjïelten hïejmebielien tjirrh. Luvsegem jïh syøkemegoerem tjïelten hïejmebielesne gaavnh. Luvsegem jïh syøkemegoerem tjïelten hïejmebielesne gaavnh. www.royrvik.kommune.no www.royrvik.kommune.no Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoeredallese båatah. Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoeredallese båatah. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syøkije vaajtele dam tjeakosne utnedh, off. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syøkije vaajtele dam tjeakosne utnedh, off. laake §25. LEDIGE STILLINGER LEDIGE STILLINGER Healsoefaagebarkije / viehkiesåjhtere 14,08% ihkuve barkoe jïh barkoe fïerhten gåalmeden hïeljen. Healsoefaagebarkije / viehkiesåjhtere 14,08% ihkuve barkoe jïh barkoe fïerhten gåalmeden hïeljen. BPA 14,08%, barkoe fïerhten gåalmeden hïeljen. BPA 14,08%, barkoe fïerhten gåalmeden hïeljen. BPA 14,08% barkoeh fïerhten gåalmeden hïeljen. BPA 14,08% barkoeh fïerhten gåalmeden hïeljen. Tjöökeviehkie 13,6% barkoeh fïerhten gåalmeden hïeljen. Tjöökeviehkie 13,6% barkoeh fïerhten gåalmeden hïeljen. Bïssemetjïehtjelisnie 13,22% ihkuve barkoe. Bïssemetjïehtjelisnie 13,22% ihkuve barkoe. Sïjhth jïjnjebh bïevnesh barkoej bïjre, bïeljelh: Sïjhth jïjnjebh bïevnesh barkoej bïjre, bïeljelh: Goevtesen åvtehkem, Goevtesen åvtehkem, Dïhte mij lea seamma gaajhkh barkojne lea: Dïhte mij lea seamma gaajhkh barkojne lea: Minngemes syökemebiejjie lea jåvleasken 27 b.. Minngemes syökemebiejjie lea jåvleasken 27 b.. Seedth elektronihkeles syökemem. Seedth elektronihkeles syökemem. Syökemegoerem Raarvihken tjïelten hïejmebielesne gaavnh. Syökemegoerem Raarvihken tjïelten hïejmebielesne gaavnh. Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif- latjkoe 2% KLP:sne. Barkoe laaki jïh vuekiej mietie, jïh tarif- latjkoe 2% KLP:sne. Vuartasjibie mejtie leah sjiehteles barkose Vuartasjibie mejtie leah sjiehteles barkose Aalkoe: Dallegh, latjkebe dan bïjre. Aalkoe: Dallegh, latjkebe dan bïjre. Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoeredallese båatah. Aellieh vïhtesjimmide daelie seedth, menh dijph meatan jis barkoegoeredallese båatah. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syökije vaajtele tjeakosne dam utnedh. Syökemelæstoe maahta byjjes sjïdtedh, læjhkan mejtie syökije vaajtele tjeakosne dam utnedh. Vuartesjh, off. laake §25. Vuartesjh, off. laake §25. Åårganisasjovne Organisasjon stuvremegeajnoeh, verkebe aamhtesegietedimmie, buerebelaakan meatan årrodh moenedh Snåsa kommunes administrasjon er fra og med 01.01.03 organisert i en 2 nivå modell, med resultatenhetsledere direkte underlagt administrasjonssjefen (Rådmannen). jïh vielie faamoe jïh dïedte dejnie biejjieladtjesne dejtie ektievoetide. Målene med organisasjonsmodellen er å gi kortere kommandolinjer, raskere saksbehandling, sterkere medbestemmelse og mer myndighet og ansvarliggjøring i det daglige til resultatenhetene. Doh reereldh åvtehkedåehkieh leah Staabe jïh Åvtehkedåehkie. De administrative lederfora består av Staben og Lederforum. raerieålman sæjjasadtje, åårganisasjovnen-jïh barkiji åvtehke, tjïelten øøkonomijen Staben består av assisterende rådmann, organisasjons- og personalsjef, kommunekasserer / økonomisjef og 3 rådgivere innenfor fagområdene oppvekst, helse og næring. åvtehke / beetnehreerije jïh golme raeriestæjjah daej faagesuerkiej sisnjeli; Staben har ukentlige møter hver mandag morgen. byjjenimmie, starne jïh jieleme. Lederforum består av staben og samtlige resultatenhetsledere. Staabe tjåanghkoem åtna måantan aereden, fïerhten Det er èn ansvarlig resultatenhetsleder for hver resultatenhet. våhkoen. Lederforum har månedlige møter. Akte ektievoeten Relevant: Åvtehkedåehkie tjåanghkoem åtna Eksterne linker: fïerhten asken. Kommunenes sentralforbund Sist oppdatert 04/16/2009 Sist oppdatert 02/22/2011 Kristusen gievlie Kristuskransen I Getsemane I Getsemane Kristusen gievlie Mennesket i Guds hage Gen.. Gen. 2:4-7 2:4-7 Kristusen gievlie Kristuskransen Lïegkedimmie-sijjie Hvilestedet Datne “ manne-gearketjem ” steereminie jïh dïsse vuartesjeminie. Når du holder i stillhetsperlene kan du hvile i alt som er. Gæjka seammalaakan goh Jupmele vuajna datne gïjkeminie. Gud ser deg og tar imot deg. Datne leah Jupmelen læjhka-maana. Du kan bare være. Lïegkedh amma gosse dan bïjre ussjedemine. Gud er hos deg uten krav. Daelie maahtah boelhketjem åajaldehtedh eah gaajhkesh iktesth vuejnieh man tjaebpie datne leah. Du trenger ingen ord, du kan bare være stille. Guktie Jupmele aavoedi gosse vööjni man tjaebpie gaajhke lea maam satne sjugniedi, naemhtie Jupmele datnine aavode. Kanskje du i fantasien kan finne et sted som du kan legge inn i stillhetsperlene som minner deg om den følelsen. Gaajhkide almetjidie lujjieslaakan vuartesje, man tjaebpie leah, maaje eah dam vuesehth. Dine stillhetsperler kan snakke til deg og gi deg ro. Mejtie datne maahtah mubpide aaj lujjieslaakan vuartasjidh seammalaakan goh Jupmele vuartesje ? Utskriftsvennlig versjon Kristusen gievlie Kristuskransen Lïerh: Gærhkoe Lær om: Kirka Snåasesne Snåsa kirke Snåasesne akte gærhkoe. Snåsa har én kirke. Snåase lea vihkeles sijjie saemien kultuvrese. Snåsa er kjerneområde for samisk kultur. Voestes saemien vætnoe Snåasen gærhkose sjïdti gosse Martha Jåma jïh altese mænnja Marja Leena aalteren boelvestahkem skåerrine skåårreme. Snåsa kirke fikk sitt første samiske håndverk da Martha Jåma med sin svigerdatter Marja Leena bekledde alterringen med skåerrie / reinskinn. Gosse Snåasen gærhkose tjaangh, dellie “ eatnemem ” vuajnijh, “ eatneme ” lea tjoevkesidie, jïh bijjiegietjesne saemien kroesse. Når en kommer inn i kirka, ser en straks eatneme, lysgloben med et samisk kors. Dïhte vadtese gærhkose. Gaarmanæjja Snåaseste dam ruvhteste dorjeme. Den ble gitt til kirka som gave og er smidd av en lokal smed. Snåasen gærhkosne rööpses teekstilh saemien duedtine, juktie eadtjohke nyjsenæjjah Martha Jåma jïh Maja Dunfjellh dejgujmie barkigan; messehagele, golme antependijh (aalhteren uvte, lohkemesijjien uvte jïh prïjhkestovlen uvte). Enkeltpersoner med engasjement, blant annet Martha Jåma og Maja Dunfjell har gjordt det mulig å utstyre kirka i rødt tekstil; messehakel, tre antependier (klede foran alter / lesepult / prekestol) med tinntrådsbroderier av Martha Jåma. Martha Jåma dejtie ditnine rïeseldamme. Marta Jåma Snåasen gærhkose aaj hearran lilla stolam saemien vuekiej mietie ditnine gååreme. Prestens lilla stola har samisk ornamentikk - tinntrådsbroderier av Martha Jåma. Dennie gærhkosne gellien aejkien fïerhten jaepien Bijbelistie saemien gïelesne luhkieh. Menigheten har tekstlesing på samisk flere ganger i året. Saemien saalmh aaj laavloeh. Det synges på samisk språk. Gosse sjïere saemien gyrhkesjimmie, saemien liturgijem utnieh. Samisk liturgi brukes ved spesielle anledninger. Gaelmie-gaertienisnie jïjnjh saemien gaelmieh. Naan gierkesne saemien gïelesne tjaalasovveme jïh aaj saemien vuekiej mietie tjaalehtjamme. På kirkegården kan vi se graver med samisk preg, dvs vakre natursteiner, samisk tekst og / eller samisk ornamentikk. Lïerh: Låavth-gåetie Tekst og melodi: Ann-Mari Andersen Lïerh: Dålle Lær om: Bål Dah luhkie båvrah De ti bud Jupmele dejtie luhkie båvride Mosesasse vedti Sinai-vaeresne. Budene var leveregler for Guds utvalgte folk, israelittene. Dah båvrah lin tjaalasovveme göökte gierkietaavline. Gud gir folket en lov fordi han vil være god mot det. Dah båvrah lin njoelkedassh guktie Jupmelen almetjh, israjelidth, edtjin jieledh. Å ha gode rammer for livet, kan sies å være en kjærlighetserklæring fra Gud. Almetjh laakh daarpesjieh jis edtja öörnege jïh raeffie årrodh. Menneskene trenger lover for å ha orden og fred. Dah voestes golme båvrah leah almetji jïh Jupmelen gaskem. De første tre budene handler om menneskets forhold til Gud. Dah tjïjhtje minngebe leah guktie lea almetji gaskemsh. De sju neste handler om menneskenes forhold til hverandre. Dah båvrah tjöönghkeldihkie dennie göökten-gïerth gieriesvoetebåvresne: Datne edtjh Jupmelem gaajhki bijjelen iehtsedh, jïh dov mubpie almetjh goh jïjtjemdh. Budene er samlet i i det dobbelte kjærlighetsbudet: Du skal elske Gud over alle ting, og dine medmennesker som deg selv. Datne naaken dejstie båvrijste tsööpkeme dan minngemes tijjen ? Har du brutt noen av disse budene i det siste ? Mij båvride geervemes steeredh ? Hvilket bud er vanskelig å holde ? Dov åssjalommesh Dine tanker Mannasinie skyllije ? Hvorfor konfirmant ? Manne dam darjoem ihke lea akte tjaebpies vuekie. Jeg gjør det fordi det er en fin tradisjon. Gaptam åadtjoem. Jeg får min egen kofte. Jïh jïjnjh fuelhkieh skyllemasse båetieh. Og masse slekt samles til konfirmasjonen. anne 14 jaepien båeries Karianne 14 år Darjoe Virksomhet Saemien gærhkoeraerine Samisk kirkeråd Darjoe Hilsning Kristusen gievlie Kristuskransen Mejnie Saemien gærhkoeraerie barka ? Hva jobber Samisk kirkeråd med ? Saemien gærhkoeraerie Dennie nøørjen gærhkosne lea Gærhkoetjåanghkoen åårgane, jïh edtja saemien gærhkoejielemem Dennie nøørjen gærhkosne evtiedidh, vaarjelidh jïh iktedidh. Samisk kirkeråd for den norske kirke er Kirkemøtets organ for samisk kirkeliv og skal fremme, verne og samordne samisk kirkeliv i Den norske kirke. Saemien gærhkoeraerien barkoesuerkie lea gaajhkh aamhtesh mah raerien mielen mietie saemien gærhkoejielemem doehtedieh. Samisk kirkeråds arbeidsområde er alle saker som etter rådets oppfatning berører samisk kirkeliv. Saemien gærhkoejieleme materijellh jaahkoeøøhpehtæmman evtede, jealajahta saemien salmelaavlomem, saemien liturgijem evtede. - Samisk kirkeliv utvikler materiell til trosopplæringen, reviatiserer samisk salmesang, utarbeider samisk liturgi. Saemien gærhkoeraerie sæjhta saemien noerh dåårrehtidh gyrhkeles dienesjasse. - Samisk kirkeråd ønsker å rekruttere samisk ungdom for kirkelig tjeneste. Saemien gærhkoeraerie sæjhta saemien gærhkoejielemem raasti rastah nænnoestidh, dejnie noerhtelaantine jïh Russlaantesne. - Samisk kirkeråd ønsker å styrke samisk kirkeliv over grensene i de nordiske landene og Russland. Saemien gærhkoeraerie aalkoealmetjigujmie abpe veartenisnie laavenjostoe, Gærhkoen vearteneraerien tjïrrh. - Samisk kirkeråd samarbeider gjennom Kirkens verdensråd med urfolk i hele verden. Kristusen gievlie Kristuskransen Kristusen gievlien bijre Om Kristuskransen Martin Lønnebo, pensjovneradamme bïspe sveerjen gærhkosne, lea kristusen gievliem evtiedamme jïh sjugniedamme. Martin Lönnebo, pensjonert biskop i den svenske kirken, har utviklet og skapt kristuskransen. Daennie åssjaldahkesne jïjnjh ovmessie vuekieh guktie kristusen gievliem nåhtadidh. I konseptet ligger mange mulige måter å bruke kristuskransen på. Datne maahtah kristusen gievline rohkelidh, Bijbelem lohkedh viehkine destie, jallh dej gyhtjelassi bïjre ussjedalledh, mah datnem gåaskoeh. Du kan be med kristuskransen, lese Bibelen med hjelp av den eller tenke over de spørsmål den vekker i deg. Jïjnjh ovmessie soejkesjh jïh gærjah gååvnesieh mah våaromem utnieh kristusen gievlesne. Det finnes flere opplegg og bøker med utgangspunkt i kristuskransen. Daate cyberkristusen gievlie, maam datne daelie gaavneme, lea mijjen vadtese. Denne cyberkristuskransen som du nå har funnet, er vårt bidrag. Fïerhte gierkie aktem aamhtesem dåerede maam aktene jïjtse tjaatsegisnie åehpiedahta. Hver perle følger et tema som presenteres. Fïerhten gearkan lea bijbelen baakoeh jïh jeatjah teeksth, jïh aaj laavenjassh mah aamhtesasse sjïehtieh. Til hver perle finnes det bibelord og andre tekster, samt arbeidsoppgaver som hører til temaet. Mijjieh vaajtelibie datne, mij edtja dam materjijalem nåhtadidh goh skyllije jallh skyllijen lohkehtæjja, edtjh damtedh datne maahtah lissiehtidh jallh beelhkedh, jeatjahlaakan tjaeledh, jallh laahpehtidh – jallh sïevem nualan bïejedh. Vi ønsker at du som skal bruke dette materialet som konfirmant eller konfirmantlærer, skal kjenne deg fri til å legge til og forkaste, skrive om, stryke over - eller stryke under. Mijjieh gegkestibie dov gïknjelassh båetieh jallh datne båasarosth, jïh vaestiedassh gaavnh mah leah staaran dutnjien. Vi håper at du blir rørt eller opprørt, og finner svar som er rette for deg. Mijjieh gegkestibie kristusen gievlie edtja garmerdehtedh akten ræhpas jïh girmes ussjedæmman dej jieledenligke jïh etihken dåeriesmoeri bïjre, aktene kristeles mieresne. Vi håper at kristuskransen skal oppmuntre til åpen og modig tenkning rundt eksistensielle og etiske problemstillinger i en kristen ramme. Mijjieh sïjhtebe dah aamhtesh, mejtie kristusen gievlie bæjjese vaalta, edtjieh sjyöhtehke domtedh dan jieliedasse datne jielieminie. Vi ønsker at de temaene som kristuskransen tar opp skal føles aktuelle midt inn i det livet du lever. Mijjieh libie sïjhteme gulliegernieh juekedh mejtie mijjieh gaavneme: bijbelen tjaaleginie, saemien vijsieslidteratuvresne, histovrijen heannadimmine, guvvine jïh musihkene. Vi har hatt lyst til å dele gullkorn som vi har funnet: i bibeltekster, samisk visdomslitteratur, historiske hendelser, bilder og musikk. Sïjhth vielie daejredh mijjen gaaltiji bïjre ? Vil du vite mer om våre kilder ? Vuartesjh slipkien nuelesne ” Mijjen bïjre ”. Se under fliken ” Om Oss ”. Daesnie maahtah raerieh gærjaj bïjre gaavnedh, jis sïjhth vielie lohkedh. Her kan du finne boktips hvis du vil lese mer. Kristusen gievlien bijre: www.fralsarkransen.se Om kristuskransen / frälsarkransen; www.fralsarkransen.se Kristusen gievlie Kristuskransen Jeesuse mijjem ööhpehti gijhteles årrodh jïh aavoedidh gosse voelpigujmie ektesne libie, guktie Jeesuse aavoedi altese voelpigujmie. Jeesuse mijjem ööhpehti gijhteles årrodh jïh aavoedidh gosse voelpigujmie ektesne libie, guktie Jeesuse aavoedi altese voelpigujmie. Bijbelisnie tjaalasovveme Jeesusen jïjnjh voelph. Bijbelisnie tjaalasovveme Jeesusen jïjnjh voelph. Sïjhti dejgujmie ektesne årrodh. Sïjhti dejgujmie ektesne årrodh. Jeesuse deejri almetje iktesth tjoeperde. Jeesuse deejri almetje iktesth tjoeperde. Ij daerpies leah, Jeesuse jeehti. Ij daerpies leah, Jeesuse jeehti. Tjoeperdimmieh maehtieh dan stoerre sjïdtedh guktie buerie jielede jamhka. Tjoeperdimmieh maehtieh dan stoerre sjïdtedh guktie buerie jielede jamhka. Buerebe lea aavoem vuejnedh jïh aavoem eevtjedh. Buerebe lea aavoem vuejnedh jïh aavoem eevtjedh. Gosse måjhtah gaajhkem mij hijven lea jïh dovne gaajhkem mij datnem gijhteles dorje, dellie jielede hijven sjædta. Gosse måjhtah gaajhkem mij hijven lea jïh dovne gaajhkem mij datnem gijhteles dorje, dellie jielede hijven sjædta. Jeesuse jeehti ij almetje maehtieh gaajkem reaktoe darjodh. Jeesuse jeehti ij almetje maehtieh gaajkem reaktoe darjodh. Maehtebe mijjen jieledem Jupmielasse vedtedh guktie Jupmele mijjem vaarjele, goh Jupmele ledtide jïh sjædtojde vaarjele. Maehtebe mijjen jieledem Jupmielasse vedtedh guktie Jupmele mijjem vaarjele, goh Jupmele ledtide jïh sjædtojde vaarjele. Lohkh Lukasen vaentjielisnie: 12, 22-31 maam Jeesuse jeehti aavoedimmien bïjre. Lohkh Lukasen vaentjielisnie: 12, 22-31 maam Jeesuse jeehti aavoedimmien bïjre. Saemien gærhkoeraerine Samisk kirkeråd Saemien gærhkoeraerine Samisk kirkeråd Darjoe Hilsning Kristusen gievlie Kristuskransen Saemien gærhkoeraerien Samisk kirkeråd Gærhkoetjåanghkoe Saemien gærhkoeraeriem tseegki jaepien 1992. Samisk kirkeråd ble opprettet av Kirkemøtet 1992. Raerie edtja saemien gærhkoejielemem Dennie nøørjen gærhkosne evtiedidh, vaarjelidh jïh iktedidh. Rådet skal fremme, verne og samordne samisk kirkeliv i Den norske kirke. Saemien gærhkoeraerien barkoesuerkie lea gaajhkh aamhtesh mah raerien mielen mietie saemien gærhkoejielemem doehtedieh Samisk kirkeråds arbeidsområde er alle saker som etter rådets oppfatning berører samisk kirkeliv. Dah golme stoerre saemien almetjetjierth Nøørjesne, noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemieh, leah meatan raeresne, gusnie gaektsie lïhtsegh. De tre store samiske befolkningsgrupper i Norge, nordsamer, lulesamer og sørsamer, er representert i rådet som har åtte medlemmer. Saemien gærhkoeraerien lïhtsegh leah: Samisk kirkeråds medlemmer er: åvtehke Anne Dalheim (leder), julevsaemien tjirkije / Åarjel-Hålogalaanten bispedajve, Ingar Nikolaisen Kuoljok, lulesamisk representant / Sør-Hålogaland bispedømme, Jonhild Joma, Jonhild Joma, sørsamisk representant / Nidaros bispedømme åarjelsaemien tjirkije / Nidarosen bispedajve, Kirsten Isaksen, nordsamisk representant / Nord-Hålogaland bispedømme Kirsten Isaksen, noerhtesaemin tjirkije / Noerhte-Hålogalaanten bispedajv Mari Helander, samisk representant fra Sør-Norge saemien tjirkije Åarjel-Nøørjeste, Jovnna Z Dunfjell, Sametingets representant Saemiedigkien tjirkije Tor Berger Jørgensen, Bispemøtets representant Bispetjåanghkoen tjirkije Utskriftsvennlig versjon Kristusen gievlie Kristuskransen Kristusen gievlie Kristuskransen maanide gaskem 6-12 jaepieh for barn mellom 6 – 12 år Daate nedtesijjieh lea jupmeles jaahkoen jïh saemien kultuvren bïjre. Dette nettstedet handler om kristen tro og samisk kultur. Diedtieh dejtie ovmessie aamhtesidie edtjh vielie goeredh: Låavhtgåetie, såekie, tjaetsie, dålle, eatneme, biejjie jïh gærhkoe. Klikk på ulike tema for å finne ut mer: Lavvo, bjørk, vann, bål, sol, jord og kirke. Nedtesijjien njieljie gïelesåarhth: åarjelsaemien, luvlesaemien, noerhtesaemien jïh daaroen. Nettstedet har fire språkversjoner: sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk og norsk. Saemien nedtejaahkoeööhpehtimmie lea evtiedamme Saemien Gærhkoeraereste Nöörjen gærhkosne. Samisk e-trosopplæring er utviklet av Samisk Kirkeråd i Den norske kirke. Saemien maanah jïh noerh edtjieh jïjtjemes årrodh jïjtsh jaahkoeööhpehtimmesne. Samiske barn og unge skal være subjekt i sin egen trosopplæring. Dïhte ööhpehtimmie edtja viedteldahkesne årrodh saemien dååjrehtimmesne jïh voenges saemien gærhkoejieliemisnie. Opplæringen skal være forankret i samisk erfaring og lokalt samisk kirkeliv. Saemien voejkenesvoete edtja viehkine årrodh jielemelearose jïh jielemegoerkesasse. Samisk åndelighet skal være en hjelp til livsorientering og livstolkning. Saemien nedtejaahkoeööhpehtimmie lea evtiedamme dåarjojne destie Stööremes gaajhkeste - jaahkoeööhpehtimmie Nöörjen gærhkosne. Samisk e-trosopplæring er utviklet med støtte fra Størst av alt - trosopplæring i Den norske kirke. Jaahkoeööhpehtimmie lea akte dejstie Nöörjen gærhkoen åejvieråajvarimmiesuerkijste. Trosopplæring er et av Den norske kirkes hovedsatningsområder. Daelie evtiesåvva aktem systemateles jaahkoeööhpehtimmiem gaajhkide mah leah kristesovveme 0-18 jaepiej gaskem, mij edtja sjïehteladtedh guktie maanah jih noerh maehtieh altese ektiedimmiem jaahkose evtiedidh jih dan gærhkose gusnie sijjiem utnieh. Det utarbeides nå en systematisk trosopplæring for alle døpte mellom 0-18 år, som skal legge til rette for at barn og unge kan utvikle sitt forhold til troen og den kirken de er en del av. Vijrebe maahtah lohkedh gieh dåarjedamme. Videre kan du lese om hvem som er bidragsytere. Lohkh vielie ! Les mer ! Musihke: Saemien gærhkoeraerie daam dïenesjem faalehte. Musikk: Denne tjenesten tilbys av Samisk kirkeråd. TONO lea luhpiem vadteme musihkem provhkedh. Luhpehts lïenghkem darjodh, vijrebe seedtedh jallh kopijem vaeltedh. Musikken er gjengitt med tillatelse fra TONO Uautorisert lenking, videreføring eller kopiering er ulovlig. Spiele: Nöörjen Aejlegeskuvlesiebrie spielide evtiedamme. Spill: Norsk Søndagsskoleforbund har utviklet spillene. Kommunion as dejtie dorjeme. Utarbeidet av Kommunion as. Copyright: Nöörjen Gærhkoe, Saemien Gærhkoeraerine Postboks 799, Sentrum, N-0106 oslo, Tellefovne: 23081200 e-påaste. Illustrasjoner: Solfrid Fjellaksel Pedersen Svein Kvamme Liisa Helander Inger Seierstad Olga Grimsmo Nilsen Lisa Arneng Varsi Luther Forlag: Ståle Almenning Tore Johnsen Laila Krokmo Vanja Røkke Karasjok menighet Bendik Kråvik Schøien Ellen Sara Leine Bientie Karen Elle Gaup osku@kirken.no Diedteles redaktööre: Saemien Gærhkoeraerien generaletjaelije, Tore Johnsen Saemien gærhkoeraerie lea jïjnjem barkeme edtja dejtie reaktoe copyright-aajhteridie fïerhne saalmese, gåvvan jïh filmese jaksedh. Tekstlesing: May-Synnøve Trosten Brita Iren Thomassen Berit Kristine Andersen Guvsám Lill-Therese Holm Varsi Morten Tobiassen Per Dehlin Anne Silja Turi Leif Åge Hætta Máijá Holm Balto Elle-Káre Somby Nils Jørgen Nystø Copyright: Den norske kirke ved Samisk Kirkeråd, Postboks 799 Sentrum, N-0106 Oslo, Telefon:23081200, e-post: osko@kirken.no Ansvarlig redaktør: Generalsekretær i Samisk Kirkeråd, Rávdná Turi Henriksen Samisk kirkeåd har lagt mye arbeid i å få tak i rette copyrightinnehavere til hvert enkelt salme og illustrasjon, foto og film. Jis ibie buektiehtamme gaajhkh jaksedh, mijjieh birrebe dïhte copyright-aajhtere mijjem gaskesadta. I de tilfeller vi ikke har lyktes med dette, ber vi vennligst copyrightinnehaveren om å kontakte oss. Paassebaakoe: Logg-inn navn: Verket egner seg særdeles godt for temabasert undervisning på alle trinn i grunnskolen. Nïestesjidh - Tradisjonell slakting på Helgeland - CD DVD. / CD. Vi er samer Sig-Britt Persson: Daarhve jïh dah Kasush Gratis læremidler til grunnskoler Daate barkoegærja sån viehkine dutnjien maahta årrodh gosse edtjh kasusi bïjre lïeredh. Mottaker dekker kostnadene for ekspedisjon og frakt. Bestilling sendes til DAT, e-post: dat@dat.net. Gærja sjeahta dovne maadth- jïh noerebealan-skuvlen learoehkidie, voestes- jïh mubpiengïelen lohkehtæmman. For hver kasus finnes det eksempel på to- og trestavelses substantiver med forklaringer, meninger og lesetekster med tilhørende arbeidsoppgaver. Fïerhten kasusem buerkiestamme guktie jåhta jïh fïerhten kasusasse lïerehtimmieh, jïehtegi- jïh lohkeme-boelhketjigujmie. Boka er skrevet helt på sydsamisk og passer kanskje fremst elever i grunnskolen som leser samisk som første eller andre språk. ISBN Forfatter Daarhve jïh dah Kasush Bestilles antall Fakturaadresse Sig-Britt Persson Pb 31 Skole Orre gærja - Ny bok - 3 september 2012 Daarhve jïh dah Kasush Sig-Britt Persson Daate barkoegærja sån viehkine dutnjien maahta årrodh gosse edtjh kasusi bïjre lïeredh. Dette er en lære- og arbeidsbok som omhandler de åtte kasus som finnes i sørsamisk. Gærja sjeahta dovne maadth- jïh noerebealan-skuvlen learoehkidie, voestes- jïh mubpiengïelen lohkehtæmman. Boka er skrevet helt på sydsamisk og passer kanskje fremst elever i grunnskolen som leser samisk som første eller andre språk. Fïerhten kasusem buerkiestamme guktie jåhta jïh fïerhten kasusasse lïerehtimmieh, jïehtegi- jïh lohkeme-boelhketjigujmie. Boka kan også være til god hjelp på høgre nivå for de som vil lære seg hvordan kasus fungerer i sydsamisk. Boka er utviklet etter initiativ av Elgå skole. Barkoegærja åarjelsaemiengïelesne Lære-og arbeidsbok på sørsamisk Boka er tilgjengelig vederlagsfritt for grunnskoler i Norge etter ordningen om gratis læremidler som Sametinget har etablert. ISBN 978 82 90625 67 7Åarjelsaemiengïelesne/på sørsamisk Mottaker dekker kostnadene for ekspedisjon og frakt. Miesetje Mavve akten jueskies jïh bïegkes gïjrebiejjien vaerien bïevlesne sööhpedi. Reinkalven Mavve blir født en kald og forblåst vårdag på en barflekk i fjellet. Dïhte akte tjetskehke lårhvan slibnehke gie dalla vualka veartasjidh. Den er en nysgjerrig pjuskete nyfødt kalv som straks gir seg ut på eventyr. Dïhte dååjrehtse ietnie, aaltoe, pryövoe measam bïhkedidh, mohte læjhkan onne Mavve dåeriesmoeride gyöntoe. Den erfarne moren, simla, forsøker å veilede sin kalv men til tross for det havner lille Mavve i problemer. Mavve aarhtseste boltoe, johkese gahtja jïh Saajvi gåajkoe gyöntoe. Mavve blir skremt av en ørn, ramler i en bekk og ender opp hos Sajvefolket. Madeleine Renhuvud gie gærjam tjaaleme jïh guvviedamme lea Mihten sijtesne byjjenamme. Madeleine Renhuvud som har skrevet og illustrert boken har vokst opp I Mittådalen sameby. Båatsoejieleme lea iktest stoerre åesie sov jielemisnie orreme jïh skreejrehtimmieh destie veedtjeme. Reindriften har alltid vært en stor del av hennes liv og hun har hentet inspirasjon fra det miljøet. Daelie Madeleine lea ööhpehtæjja guvvie, tekstile jïh åarjelsaemiengïelesne jïh Falunisnie årroeminie. Madeleine arbeider nå som lærer i bilde, tekstil og sydsamisk og bor i Falun. Soptsese akten miesien perspektijveste gusnie deahpadimmie aarkebiejjeste lea heamturine båeries saemiej soptsesijstie jïh vaajesijstie, jïh daam pleenteme jïjtse nïekedassine jïh jïjtse dej soptsesh toelhkestamme. Fortellingen ses fra en reinkalvs perspektiv hvor hendelser fra hverdagen blandes med eventyr fra gamle samiske fortellinger og sagn, dette blandet med fantasi og egen fri tolkning av disse beretningene. Daate gærja lea skaehtie dah maanide mah jïjtje maehtieh lohkedh. For de barn som selv kan lese er boken en skatt. Gærjesne nïekeds tjïelke guvvieh jïh unnebe maanide aaj daate luste juktie dah guvvieh jïh gïele tjïelke leah. Boken har fantasifulle rene bilder og er en visuell opplevelse også for mindre barn som lytter da figurene er enkle og uttrykkene klare. Åpen barnehagedag | Gielem Nastedh Åpen barnehagedag Tïjje: Laavadahken, tsïengelen 25. b. ts. 11.00-14.00 Sijjie: Åarjel-saemiej maanagïerte, Flatbostad, Snåase * Kl.12.00: Åpning av «Åpen dagš, med tale, offentliggjøring av barnehagens nye navn og kåring av vinner av navnekonkurransen. Laavlome maanagïertemaanijste. Sang v / barnehagebarna. * Vuasahtalleme maanagïerten prosjekteste: Saemien naestieelmie * Utstilling av barnehagens prosjekt: Den samiske stjernehimmelen * Vuasahtalleme histovreles guvvijste maanagïerten 10 jaepijste. * Utstilling av historiske bilder fra de 10 årene barnehagen har vært. * Beapmoebualah jïh jovkemes. * Bildekavalkade fra ett år i maanagïerte. * Ålkone: Dålle jïh prïhtjege. * Fingermat og drikke. Buerie båeteme ! Velkommen ! Vielie bïevnesh: Snåasen tjïelten gåetiesæjroe www.snasa.kommune.no For mer informasjon: Snåsa kommunes hjemmeside www.snasa.kommune.no Eejhtegidie / dijjese mah eejhtegi åvteste mah leah Åarjel-saemiej skuvlen guessievåhkosne våhkoen 46 Snåasesne: Til foreldrer / foresatte som deltar på Åarjelsaemiej skuvlej guessievåhkoe uke 46 på Snåsa: Gïelem nastedh sæjhta laavenjostosne Duodji instituhttine ektine datnem / dijjiem vytnesjimmietjåanghkose bööredidh, gusnie åadtjoeh «smaavevætnojneš gïehtelidh goh ditnie, gierkieh, skåerrie jallh mij akt jeatjah mïsse iedtjem åtnah. Gïelem nastedh vil i samarbeid med Duodji instituhtta inviterer deg / dere til hantverkstreff i småsløyd som f eks, tennsøm, perler, skinnsøm eller annet som du er interessert av å lage. Dagke dov akte prosjekte gåetesne maam ih leah illeme, dellie maahtah dam meatan vaeltedh diekie jïh skraejriem åadtjodh jïh dagke dam geerviehtidh. Du kanskje har prosjekt på gang hjemme som ikke er ferdig da kan du ta med deg det hit å inspireres og forhåpentligvis få det ferdig. DI såemies maallh jïh möönsterh åtna mejtie maahtah nuhtjedh jïh maam akt maahtah aaj åestedh daesnie. DI har en del mønster som man kan få ta del av, og enkelte ting kan også fås kjøpt. Vaeltieh meatan maam jïjtje åtnah goh naaloeh, tyjje, skrovre, skåerrie, laejkie, jeatjah gaavhtan maahtah dam åestedh kuvsjesne / tjåanghkosne. Ta med eget sløydmateriell, nåler, stoff, skinn, tråd hvis du har, ellers finnes det mulighet å få kjøpt noe her på kurset / treffet. Bïhkedæjja lea Hanne Lena Wilks, jïh Laila Wilks jïh Nils Ove Gustafsson leah vierhtiealmetjh. ta med egen matpakke, men kaffe og tea serveres. av Gielem Nastedh Ledig stilling | Gielem Nastedh Snåasen tjïelte lea åarjelsaemien dajven jarngesne. Snåsa kommune er sentralt plassert i det sørsamisk område. Jïjnjh saemien gïehteldimmieh jïh åejvieladtjh leah Snåasesne, Saemien Sïjte, Duodjeinstituhtta, Gaskedajven Båatsoetjïelte, Åarjel-saemiej skuvle jïh maanagïerte, Åarjel-saemiej skuvlen internaate, Båatsoeburriejreereme Noerhte-Trööndelagesne, Saemiedigkie, NRK Sápmi, hearra åarjelsaemide. En rekke samiske virksomheter og myndigheter er lokalisert til Snåsa, Saemien Sijte, Duodjeinstituhtta, Nord- Trøndelag Reinsamelag, Åarjel- saemiej skuvle jih maanagierte, Åarjel-saemiej skuvlen internate, Reindriftsforvaltning i Nord- Trøndelag, Saemiedigkie Sametinget, NRKSápmi, prest for sørsamer. Biejjieladtje åvtehke gïelejarngesne Gïelem Nastedh Daglig leder ved språksenteret Gielem Nastedh 01.01.14 raejeste aktem 60 % barkoem utnebe goh biejjieladtje åvtehke åarjelsaemien gïelejarngese. Fra 01.01.14 har vi ledig stilling 60 % stilling som daglig leder for sørsamisk språksenter. Sæjhta mænngan vuarjasjidh mejtie edtja barkoem akten 100 % barkose vijriedidh. Stillingen vil etter hvert bli vurdert utvidet til 100 % stilling. Gïelejarnge akte goevtese sjædta ektievoetesne åarjelsaemien gïelese jïh kultuvrese. Språksenteret går inn som en avdeling av enhet for sørsamisk språk og kultur. Biejjieladtje åvtehke edtja gïelejarngem vijriesåbpoe evtiedidh. Daglig leder skal arbeide med å videreutvikle etableringen av språksenteret. Aaj åarjelsaemien gïelem jïh kultuvrem nænnoestehtedh tjïelten åårganisasjovnesne, jïh abpe åarjelsaemien dajvesne. Videre bidra til å styrke sørsamisk språk og kultur i kommunens organisasjon og i hele det sørsamiske område. Gïelejarnge edtja gïelem jïh kultuvrem evtiedidh jïh ovmessie råajvarimmiejgujmie barkedh goh; Språksenteret skal utvikle språk og kultur og arbeide med ulike tiltak som; ovmessie prosjekth ulike prosjekter åehpiedehtemh presentasjoner maahtoem nænnoestehtedh saemien gïelesne jïh kultuvresne identitetsskapende tiltak for den samiske befolkningen Maahtoekrïevenassh: Kvalifikasjonskrav: sjyöhtehke ööhpehtimmie universiteetesne / jïlleskuvledaltesisnie relevant utdanning på universitet / høgskolenivå maahta dovne njaalmeldh jïh tjaaleldh hijvenlaakan govlesadtedh god kommunikasjonsevne både muntlig og skriftlig væjkele laavenjostedh evne til å skape engasjement maahtoe åarjelsaemien gïelen jïh kultuvren bïjre lea joekoen vihkeles kunnskap om sørsamisk språk og kultur vil bli spesielt vektlagt Mijjieh maehtebe faalehtidh: spennende arbeidsoppgaver eadtjohke barkoeguejmieh engasjerte medspillere baalhka maahtoen jïh latjkoen mietie lønn etter kvalifikasjoner og avtale hijven pensjovneöörnegh god pensjonsordning Lïhkebe bïevnesh barkoen bïjre åadtjoeh jis govlehtallh raerieålmine, Truls Eggen tell. 74138204 / 482 46 507 jallh ektievoeten åvtehkinie Ann Sofi Fjällstrøm tell 962 28 758. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rådmann Truls Eggen tlf: 74138204/482 46 507 eller enhetsleder Ann Sofi Fjällstrøm tlf. 962 28 758. Ohtsemem bööremes seedth elektrovneles goeresne, vuartesjh gaavnoes barkoeh mijjen gåetiesæjrosne, www.snasa.kommune.no. Søknad sendes fortrinnsvis på elektronisk skjema, se ledige stillinger på vår hjemmeside www.snasa.kommune.no. Maahtah aaj ohtsemem CV:ine seedtedh diekie, Snåsa kommune, Sentrum, 7760 Snåsa. Søknad med CV kan eventuelt også sendes til Snåsa kommune, Sentrum, 7760 Snåsa. Ohtsememierie 28.12.13. Søknadsfrist 28.12.13. Maanagïerte orre nommem åådtjeme 10-jaepienheevehtimmien sjïekenisnie Maanagierte har fått ett nytt navn i forbindelse med 10 – års jubileet Nomme Suaja maanagïerte sjïdti. Navnet blev Suaja Maanagierte: Suaja betyr: ett lunt sted – Mijjieh aktem hijven logo:m vaajtelibie maam maehtebe nuhtjedh gelliej jaepiej åvtese, akte logo mij lea bïevneseåeride sjïehtedamme, jïh mij vuesehte Suaja maanagïerte akte åarjelsaemien maanagïerte. – Vi ønsker oss en god logo som vi kan bruke i mange år fremover, en logo som er tilpasset til informasjonskanaler og som viser frem at Suaja Maanagierte er en sørsamisk barnehage. Gaajhkesh mah sijhtieh bööresuvvieh meatan årrodh mijjen logo-gaahtjemisnie jïh dam orre logo:m darjodh Suaja maanagïertese. Alle som ønsker det inviteres til å delta i vår logokonkurranse om å utforme den nye logoen for Suaja maanagierte. Gaajhkh raeriestimmieh tjuerieh mijjen påastesijjesne årrodh njoktjen 1. b. 2014 åvtelen. Alle forslag må komme inn til oss på postadressa innen 1. mars 2014. n krïevenassh: Kriterier ved premiering: * Edtja maehtedh logo:m nuhtjedh dovne klaerine jïh tjeehpes / veelkes. * Logoen skal kunne brukes både i farge og sort / hvit. * Logo:n hammoe edtja aelhkie årrodh guktie dïhte maahta dovne oktegh jïh vuelieteekstine ektine tjåadtjodh. * Logoen skal være enkel i form slik at den kan framstå frittstående, og sammen med undertekst. * Logo edtja biehkieh utnedh mah vuesiehtieh Suaja maanagïerte akte åarjelsaemien maanagïerte. * Logoen skal ha elementer som henviser til at Suaja Maanagierte er en sørsamisk barnehage. * Akte teekste edtja baalte årrodh mij logo:m buerkeste. * Det skal følge med tekst som beskriver elementer i logoen. Gaajhkh reaktah dan veeljeme logo:se, jïh jeatjah raeriestimmide leah Suaja maanagïerten, jïh moenehtse maahta raeriestimmide, jallh såemies biehkieh dejstie båateme raeriestimmijste nuhtjedh, naemhtie dah mijjese båetieh. Alle rettigheter til antatt logo, og til andre forslag tilfaller Suaja maanagierte, og komitèn kan benytte seg av forslagene slik de innkommer, eller enkeltelementer av innkomne forslag. Jis dov gyhtjelassh, gihtjh: Laila Åsvold, ped. åvtehke Suaja maanagïerte, mobijle 92095213 Forslag sendes: Suaja Maanagierte, Flatbostad, 7760 Snåsa. / Styrer / Suaja Maanagierte Det beste forslaget som vinner vil bli premiert ! Maja Søøfe Larsen, Snåsa Ina Theres Sparrok, Namsskogan Arrangementet er et samarbeid mellom Røyrvik kommune samisk forvaltningskommune, Gïeleaernie og Snåsa kommune samisk forvaltningskommune - Enheten for sørsamisk språk og kultur. Rïhpestimmie Jovensåhkoeseminaareste jïh prïhtjege 11. Røyrvik har gjort det til en tradisjon å holde midtsommerseminar torsdagen før den svenske midtsommerfeiringa. Buerkiestimmie Ol-Johán Sikku, ” Evtiedimmie saemien Beapmoekultuvreste ” 12. Mange har veien forbi her for å reise til den samiske møteplassen Ankarede, og vi vil utnytte denne strømmen av folk og få de til å stoppe opp litt i fjellbygda Røyrvik. Gieleambasadøørh gielekampanjen “ Saemesth munnjien ” bïjre soptsestieh Tema varierer fra år til år, og årets seminar handler om «Samisk matkultur – tradisjonell og nytenkningš. Ol - Johán Sikku, reakasovveme 1958, Staaresne årroeminie Nils Tonny Bransfjell, reakasovveme1963, Prahkesne årroeminie Gustaf Jillker, reakasovveme1947, Tjeedtjegisnie årroeminie Ol - Johán Sikku, født 1958, bor i Östersund Nils Tonny Bransfjell, født 1963, bor i Brekkebygd Gustaf Jillker, født 1947, bor i Gäddede Ann Sparrock, reakasovveme1978, Valsjöbyesne årroeminie Ann Sparrock, født 1978, bor i Valsjöbyn Njallam rihpestibie Råvarer sponset av Njallam rihpestibie Gærjaluejhtestimmie jïh buerkiestimmie gærjeste “ Beapmoeh ”, tjaeliejistie jïh prosjekteåejveste. Åpning av midtsommerseminaret og kaffe Berit Ellen Marit Gaino Foredrag av Nils Tonny Bransfjell, «Reindrift og matš Jåma jïh Gustaf Jillker. Foredrag av Gustaf Jillker. Orrijimmie Oppsummering «Njallam rïhpestibieš lea akte interregprosjeekte saemien beapmoen bïjre. «Njallam rihpestibieš er et interregprosjekt om samisk mat. Akte barkoe Slow Food Sápmin jïh Raarvihken tjïelten gaskem mij minngemes jaepien jåhteme, jïh Et samarbeid mellom Slow food Sapmi og Røyrvik kommune som har pågått det siste året, og nå er de klar for å slippe sin bok om samisk mat, «Beapmoehš, under midtsommerseminaret. daelie gærja «Beapmoehš luajhtasåvva. Tjaelije Forfattere og prosjektledere Berit Ellen Marit jïh prosjekteåejvie leah Berit Ellen Marit Gaino Boklansering og presentasjon av boken «Beapmoehš forfattere og prosjektledere Berit Ellen Marit Gaino Jåma og Gustaf Jillker Åarjel-saemiej maanagïerte 10 jaepieh heevehte daan jaepien, men nommem fååtese. Åarjel-saemiej maanagïerte (Sørsamisk barnehage) feirer i år 10 år, men mangler et navn. Dan åvteste dle nommegaahtjemem öörnebe. Vi lyser av den grund ut en navnekonkurranse. Mijjieh vaajtelibie aktem orre saemien nommem maanagïertese jïh aktem orre logo ’ em, mij symbovlihkem saemien kultuvreste åtna. Vi ønsker et nytt samisk navn på barnehagen og en ny logo, med symbolikk knyttet opp mot den samiske kulturen. Datne maahtah ajve nommeraeriestimmiem buektedh, ajve logo-raeriestimmiem jallh eeremasth gåabpatjahkem. Du kan sende inn bare navneforslag, bare logoforslag, eller aller helst begge deler. Gaahtjemen vitnjie åasam åådtje, jïh nommem bæjhkoehtibie laavadahken, tsïengelen 25. b. 2014. Vinneren av konkurransen premieres, og offentliggjøres lørdag 25. januar 2014. Seedth raeriestimmiem e-påastine diekie: laila.aasvold@snasa.kommune.no jallh påastine diekie: Åarjel-saemiej maanagierte, Laila Åsvold, Flatbostad, 7760 Snåsa. Forslaget sendes på e-post til: laila.aasvold@snasa.kommune.no eller per post til: Åarjel-saemiej maanagierte v / Laila Åsvold, Flatbostad, 7760 Snåsa Samefolkets dag | Gielem Nastedh Samefolkets dag PROGRAMME duarstan, goevten 6. b. 2014, Snåase 09:00 Flaggheising ved Åarjel-saemiej internate (sameinternatet). 09:00 Saevegebijjiedimmie – Saevegetjoelte Åarjel-saemiej internaaten lïhke Håaleme tjïelten åejveste, Vigdis Hjulstad Belbo Tale av ordfører Vigdis Hjulstad Belbo, 10:00-12:00 Vuasahtalleme jïh gærjaluejhteme Saemien Sïjtesne – Rïhpestimmievuasahtallemistie «Kniver i Sápmiš – Gærjaluejhteme, Dovletje nr 6, Åke Jünge åehpiedahta 10:00-12:00 På Saemien Sijte: Åpning av utstillingen «Kniver i Sápmiš. Boklansering: Dovletje nr 6, presentasjon ved Åke Jünge. 13:00-14:30 Filmevuesiehtimmie – Auditovrije Snåasen skuvlesne Filme «Juoigatš, Maj Lis Skaltjeste 13:00-14:30 Filmvisning: «Juoigatš av Maj Lis Skaltje – i auditoriet på Snåsa skole 17:00 Teatere Åarjel Saemiej skuvlesne. Learohkh skuvlesne vuesehte stuhtjem «Guktie bovtse plaave guehperh åadtjoeji ” 17:00 Teater på Åarjel Saemiej skuvle (sameskolen): Elevene ved skolen fremfører stykket «Guktie bovtse plaave guehprh åadtjoejiš («Hvordan reinen fikk blå kloverš) 18:00 Prïhtjege jïh daan beajjetje håaleme Åarjel-saemiej internaatesne – Håaleme, Runar Myrnes Balto, politihkeles raeriestæjja, Saemiedigkie Kultuvrelle boelhke – Filme «Den magiske tidenš animeradamme åenehksfilme Kine Auneste 18:00 På Åarjel-saemiej internate: Kaffe og tale for dagen ved Runar Myrnes Balto, politisk rådgiver, Sametinget. Gaajhkh årrojh Snåasen skïemtjegåetesne gaahkoem åadtjoeh. Kulturelle innslag. Gaajhkh maanagïertemaanah jïh learohkh Snåasesne tjastem åadtjoeh. Filmvisning: «Den magiske tidenš animert kortfilm av Kine Aune Beapmoeåasah: maanah 3-15 jaepieh 50 kr studenth / honnööre 100 kr geerve almetjh 200 kr Jeatjah öörnedimmieh namhtah. Kaffe og kaker er sponset av institusjoner og bedrifter i Snåsa. 15:30-17:30 Matservering på Åarjel-saemiej internate. Det spanderes kake til alle beboerne på Snåsa sykehjem. Tradisjonell samisk mat, bearkoe-krovhte / kjøttgryte med tilbehør. Alle barnehage- og skolebarn på Snåsa får servert is. Arrangører: Gïelem nastedh / Snåsa kommune, Saemien Sijte og Åarjel-saemiej skuvle Matpriser: Barn fra 3-15 år, kr 50,- Studenter / honnør kr 100,- voksne kr 200,- Sørsamisk kalender 2014 | Gielem Nastedh Sørsamisk kalender 2014 Gïelejarnge Gïelem Nastedh aktem åarjelsaemien biejjielåhkoem dorjeme Åarjel-saemiej skuvlen learohkigujmie ektine. Språksentert Gïelem Nastedh har laget en sørsamisk årskalender sammen med elevene på Åarjel-saemiej skuvle. Learohkh leah guvviedamme jïh aktem tjaalegem saemiengïelesne tjaaleme fïerhten askese. Elevene har illustrert bilder og skrevet en tekst på samisk til hver måned. Daate biejjielåhkoe ajve åarjelsaemien gïelesne, jïh datne maahtah dam Saemien Sijtesne åestedh jallh dam dongkedh daesnie; www.saemiensijte.no Åasta 100,- Denne kalenderen er kun på sørsamisk og kan kjøpes hos Saemien sijte. Gïeleaernie jïh Gïelem Nastedh datnem Språkbad med tema Urter og planter gïelebeasan Raarvihkesne böörijægan Har du lyst å lære deg mer så har du sjansen nå. Ruffien 18. b 2014 Program for kursdagen 18. juni 2014 bïevnesh åadtjode jïh prïhtjegem gåassoejidie. Med forbehold om endringer Olkese vaadtsajibie. Praktisk informasjon voesside tsagkede. Deltakerne må ta med seg: Guktie sjædtojde nyuhtjedh Klær for all slags vær Liten ryggsekk Kniv Kaffekopp for utebruk Den som ønsker overnatting må ta med sengklær og håndduk Gaskebiejjie- Bearkoekrovhte, Raarvihken siebriedahke Vi håper på stor oppslutning så fort dere og meld dere på ! gåetesne. Den19. Bööredimmie saemien gïeleprïhtjhgåatan Snåasesne Invitasjon til samisk språkkafé på Snåsa. Gïelem nastedh – ektievoete åarjelsaemien gïelese jïh kultuvrese lea geerjene ihke maahta datnem / dijjem Gïeleprïhtjhgåatan bööredidh. Gïelem nastedh – enhet for sørsamisk språk og kultur har gleden av å invitere deg / dere til Språkkafé Aalkoe: Dæjstan, rïhkeden / golken 2. b. ts 18.00-20.00 Voestes aejkien gaavnedidbie Gïelem nastedh ’ n kontovresne saemieinternaatesne Start: Tirsdag den 2. oktober kl. 18.00-20.00 vi møtes første gang på Gïelem nastedh sitt kontor på sameinternatet Sïjhth saemistidh men ij naakenem utnieh mejnie maahta soptestidh ? Har du lyst å snakke samisk men har ingen å snakke med. Sïjhth dov baakoevåarhkoem vijriedidh, orre jïh jienebh saemien baakoeh jïh jiehtegh lïeredh ? Vil du øke ditt ordforråd, lære deg nye og flere samiske ord og uttrykk. Mah kanne ånnetji saemien lohkeme, men annje ih doesth soptsestidh ? Har du kanskje lest en god del samisk men enda ikke våger å bruke språket muntlig. Jallh raaktan sïjhth jeatjah almetjh råakedh jïh dejgujmie årrodh ? Eller har du rett å slett bare lyst til å treffe andre for sosialt samvær. Dellie daate akte faalenasse dutnjien. Da er dette tilbud noe for deg. Ulmie lea mijjieh edtjebe gaavnedidh jïh eadtjohkelaakan gïelem nuhtjedh. Målet er at vi helt uformelt treffes for å aktivt bruke språket. Ij naan lohkehtæjjah, ij naan tentaamene, mijjieh sinsitneste lïerebe jïh lustem ektesne utnebe. Ingen lærere, ingen tentamen, vi lærer av hverandre og har det artig i lag. Tjuara sån naan teemam utnedh, jïh mijjen jïjnjh darjomh mejgujmie maehtebe gïehtelidh tjaktje jïh daelvie doekoe. Litt temabasert må det bli, å vi har massevis av forslag på aktiviteter vi kan gjøre utover høsten og vinteren. Beapmoem jurjiehtidh, gaahkoeh bååhkesjidh, saavredh, vytnesjidh, soptsestimmieiehkedh jallh bovrine mïnnedh, jis edtjebe maam akt neebnedh. Matlaging, gaahkoebaking, trim, sløydaktiviter, fortellerkvelder eller shopping bare for å nevne noe. Dov kanne jeatjah jïh buerebe raeriestimmieh. Du kanskje har andre og bedre forslag. Båetieh dle diekie dov vuajnoejgujmie jïh vaajtelassigujmie (saemiengïelesne). Møt opp på treff å kom med dine synspunkter og ønskemål (på samisk). Sïjhtebe hævvi prïhtjegem jïh ohtje beapmoem gåassoehtidh. Kaffe / te og litt mat vil selvfølgelig bli servert. Dah mah sijhtieh faalenassem nuhtedh tjuerieh båetedh rïhkeden / golken 2. b. De som ønsker å benytte tilbudet møter opp den 2. oktober. Jis vielie bïevnesh sïjhth tjoerh daejgujmie soptsestidh: For mer informasjon kontak: jallh eller Snåasen tjïelte lea åarjelsaemien dajven jarngesne. Snåsa kommune er sentralt plassert i det sørsamisk område. Jïjnjh saemien gïehteldimmieh jïh åejvieladtjh leah Snåasesne, Saemien Sïjte, Duodjeinstituhtta, Gaskedajven Båatsoetjïelte, Åarjel-saemiej skuvle jïh maanagïerte, Åarjel-saemiej skuvlen internaate, Båatsoeburriejreereme Noerhte-Trööndelagesne, Saemiedigkie, NRK Sápmi, hearra åarjelsaemide. En rekke samiske virksomheter og myndigheter er lokalisert til Snåsa, Saemien Sijte, Duodjeinstituhtta, Nord- Trøndelag Reinsamelag, Åarjel- saemiej skuvle jih maanagierte, Åarjel-saemiej skuvlen internate, Reindriftsforvaltning i Nord- Trøndelag, Saemiedigkie Sametinget, NRKSápmi, prest for sørsamer. Biejjieladtje åvtehke gïelejarngesne Gïelem Nastedh Daglig leder ved språksenteret Gielem Nastedh 01.01.14 raejeste aktem 60 % barkoem utnebe goh biejjieladtje åvtehke åarjelsaemien gïelejarngese. Fra 01.01.14 har vi ledig stilling 60 % stilling som daglig leder for sørsamisk språksenter. Sæjhta mænngan vuarjasjidh mejtie edtja barkoem akten 100 % barkose vijriedidh. Stillingen vil etter hvert bli vurdert utvidet til 100 % stilling. Gïelejarnge akte goevtese sjædta ektievoetesne åarjelsaemien gïelese jïh kultuvrese. Språksenteret går inn som en avdeling av enhet for sørsamisk språk og kultur. Biejjieladtje åvtehke edtja gïelejarngem vijriesåbpoe evtiedidh. Daglig leder skal arbeide med å videreutvikle etableringen av språksenteret. Aaj åarjelsaemien gïelem jïh kultuvrem nænnoestehtedh tjïelten åårganisasjovnesne, jïh abpe åarjelsaemien dajvesne. Videre bidra til å styrke sørsamisk språk og kultur i kommunens organisasjon og i hele det sørsamiske område. Gïelejarnge edtja gïelem jïh kultuvrem evtiedidh jïh ovmessie råajvarimmiejgujmie barkedh goh; kuvsjh ovmessie prosjekth åehpiedehtemh maahtoem nænnoestehtedh saemien gïelesne jïh kultuvresne gïelesijjieh sjugniedidh råajvarimmieh mah identiteetem sjugniedieh saemien årroejidie Språksenteret skal utvikle språk og kultur og arbeide med ulike tiltak som; kurs ulike prosjekter presentasjoner styrke kompetansen i samisk språk og kultur skape språkarenaer identitetsskapende tiltak for den samiske befolkningen Maahtoekrïevenassh: - sjyöhtehke ööhpehtimmie universiteetesne / jïlleskuvledaltesisnie - maahta dovne njaalmeldh jïh tjaaleldh hijvenlaakan govlesadtedh - maahta eadtjohkevoetem sjugniedidh - væjkele laavenjostedh - maahtoe åarjelsaemien gïelen jïh kultuvren bïjre lea joekoen vihkeles Kvalifikasjonskrav: - relevant utdanning på universitet / høgskolenivå - god kommunikasjonsevne både muntlig og skriftlig - evne til å skape engasjement - gode samarbeidsevner - kunnskap om sørsamisk språk og kultur vil bli spesielt vektlagt Mijjieh maehtebe faalehtidh: - murreds laavenjassh - eadtjohke barkoeguejmieh - baalhka maahtoen jïh latjkoen mietie - hijven pensjovneöörnegh Vi kan tilby: - spennende arbeidsoppgaver - engasjerte medspillere - lønn etter kvalifikasjoner og avtale - god pensjonsordning Lïhkebe bïevnesh barkoen bïjre åadtjoeh jis govlehtallh raerieålmine, Truls Eggen tell. 74138204 / 482 46 507 jallh ektievoeten åvtehkinie Ann Sofi Fjällstrøm tell 962 28 758. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rådmann Truls Eggen tlf. 74138204 / 482 46 507 eller enhetsleder Ann Sofi Fjällstrøm tlf. 962 28 758. Søknad sendes fortrinnsvis på elektronisk skjema, se ledige stillinger på vår hjemmeside Ohtsemem bööremes seedth elektrovneles goeresne, vuartesjh gaavnoes barkoeh mijjen gåetiesæjrosne, www.snasa.kommune.no. www.snasa.kommune.no. Søknad med CV kan eventuelt også sendes til Snåsa kommune, Sentrum, Maahtah aaj ohtsemem CV:ine seedtedh diekie, Snåsa kommune, Sentrum, 7760 Snåsa. 7760 Snåsa. Ohtsememierie 28.12.13. Søknadsfrist 28.12.13. Saemien nasjovnaaleteatere Beaivváš vuasahtallemem ” RidnŠoaivi ja nieguid oaidni ” vuesehte Snåasen siebriedahkegåetesne rïhkeden / golken 19. b. ts. 19.00 Samisk nasjonalteater viser forestillingen ” RidnŠoaivi ja nieguid oaidni ” på Snåsa samfunnshus 19.0ktober kl. 19.00 Gïelem nastedh, åarjelsaemien gïelen jïh kultuvren ektievoete, tjaangemeleahpah gaajhkesidie dåarjohte 50 % sïejhme åaseste geervide jïh voeresidie. Enhet for sørsamisk språk og kultur, Gielem Nastedh sponser billetter for alle med 50% av ordinær pris for voksne og seniorer. Geerve almetji orre åasa 100 kr, voeresi orre åasa 50 kråvnah, noerh nuelelen 18 jaepieh, namhtah. Voksne med rabatt kr. 100,- Senior med rabatt kr 50,- ungdom under 18 år gratis. Maahta leahpah åvtelhbodti åestedh hoksehtimmiekontovresne jallh tjaangemeoksesne. Forhåndssalg på servicekontoret, ellers ved inngang. Kafé Midtpunktet iehkedem guhkede TEATEREPUBINE ts. 20.30 raejeste, jïh saemien tapas-teellerhkinie fryöjstoe. Kafé Midtpunktet forlenger kvelden med TEATERPUB fra kl. 20.30 og frister med samisk tapas-tallerken. Jarkosth daaroen gielese: Deblie ser et hull og går inn i det. Daelvie lea, jih Deblie lea sïjjem ohtsedeminie gusnie maahta årrodh. Det er mørkt her og han må lage et lite hull. Deblie maanah lyjhkoe, jih gosse tjidtjie, aehtjie jih golme maanah båetieh, gåatan tjaengieh, dellie Deblie daajra: daesnie sæjhta årrodh. Deblie er trøtt, han trenger en seng. Maanijste barre iktesth maam joem åådtje, jih Deblie voejhkele gåatan tjaangedh. Barna har allerede gitt mange gaver, og av de blir det en god seng. Akte båeries gåmma aaj desnie. Mon tro hva den gamle kona vil gi ? Dïhte olkese båata. Et eller annet gir hun vel. Båeries gåmmah leah boerehke, Deblie dejtie gåmmide aaj lyjhkoe. Deblie står opp tidlig om morgenen. Gåatan njulhtjie. Han vil se hva han har fått av kona. maam sån = mon tro hva sjuevnede = mørkt Dålle bækta jïh tjuavka. Åvlavuelien råantjoeh. Nils Aslak Valkeapää. Nils Mattias Andersson. Åvtese jåhta. Åvtese jåhta. 2004 2004 aernie - ildsted beltedh - skremme bïejedh I - gjøre opp ild, legge biessie - never bietsie - furru biktedh I - varme biktiehtidh - varme seg bueledh I - brenne; svi, lyse båeltedh I - brenne (noe) båssodh II - blåse doeltehtidh - få til å koke dålle, dalle, dolle - ild fæjroeh / såarah - fyrstikker gasngese - einer gïemhpestahke - stav som man holder kaffekjelen med over bålet govne - aske gaaroeh - kaure, flis jamhkedh III - slukne jïjledh IV - gløde, brenne så vidt Fæjroeh / såarah moerh - ved nastedh IV - friske på, legge på (ilden) nasteme-klaahke - stav til å karre veden sammen med noffele / nuvhlie - enden av et ikke helt oppprïhtjh-giebnie - kaffekjel risjnedh VI - sanke ved råantjoe - kastrert reinsbukk sïerke - vidje sjïjle - glo snjåajpele - flamme soeve - røyk soevestidh - røyke såekie - bjørk tjoevkedh IV - lyse tjoevkes - lys tjïrre - sot tsïhkijehtedh I - tenne på brent vedtre Biessieh Gaaroeh 1. Baakoe-vaajesh: Bygg opp en aernie med alle dens bestanddeler. ” Ij leah buerie gasngese-dållen baalte tjahkasjidh. ” Sett ord på hver handling muntlig. 2. Moerh risjnebe. Samle brensel: never, småris, kvist og brennved. Fæjroeh tsïhkijehtebe. Sett ord på tingene og vedsortene dere finner. Dållem bïejebe. 3. tenn en ild. Dållem nastebe. Sett ord på hver handling. jamhkedh. 4. Dålle jamhkesisnie. jïjledh. Hold ilden ved like og samtale rundt fenomenet ild. Ovmessie moerh ? Hva er flamme ? 5. Dålle guhkiem tjuavka gosse bietsie-roehtsem båeltebe. Diskuter til hvilken bruk denne ilden er - for eksempel varme, lys, lage mat, koke kaffe. 6. Dålle bækta gosse såekie-moerh båeltebe. Diskuter ordtaket ” Ij leah buerie gasngesedållen baalte tjahkasjidh ”. 7. Sïerkh guhkiem jæjla. Skriv en tekst om ordtaket. Åvlavuelien råantjoeh 8. les diktet Åvlavuelien råantjoe. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 301 Sundveien 12 7361 Røros 7374 Røros la deg inspirere til å skrive et eget dikt om ild. Veeljemeprogramme III. GÏELE VEDTH GÏELEM NSR-se ! VII. EATNEME SISVEGE: X. MEEDIJAH 1. XII. MAADTHVUAJNOE JÏH VISJOVNH GASKELAANTI BARKOE Nøørjen Saemiej Rijhkesiebrien bïjre (NSR) Om Norske Samers Riksforbund (NSR) Nøørjen Saemiej Rijhkesiebrie (NSR) lea saemien åejviesiebrie mij byjressiebriej tjïrrh kultuvre-, siebredahke- jïh bievnesbarkojne giehteleminie jïh dovne veeljemisnie meatan Saemiedigkieveeljemasse. Norske Samers Riksforbund (NSR) er en samisk hovedorganisasjon som både driver aktivt kultur-, samfunns- og opplysningsarbeid gjennom sine lokallag og stiller til valg til Sametinget. NSR-sne leah saemieh gaajhkijste dajvijste, gaajhkijste jieliemijstie jïh jeatjah tjïertijste, jïh Saemiedigkien tjïrrh saemiej ektiebuerien gaavhtan barkedh. NSR samler samer fra alle områder og fra alle næringer og interessegrupper til arbeid for samenes felles beste gjennom Sametinget. Tseegkemen mænngan, jaepien 1968, lea NSR gaajhkide saemide nuepine orreme jïjtsh gïelem buektedh Nøørjen jïh gaskelaanti siebredahkesne. Siden stiftelsen i 1968 har NSR vært et alternativ for alle samer til å gjøre sin stemme gjeldende i det norske og internasjonale samfunn. NSR lea 40 jaepiej raajan tjïelke saemien gïeline saemien siebredahken jïh kultuvren tseegkemisnie jïh øøvtiedimmesne meatan orreme, jïh NSR sæjhta dovne båetije jaepine jïjtjereerehke saemien gïeline meatan. NSR har vært en klar samisk stemme i oppbyggingen og utviklingen av samisk samfunnsliv og kultur i nærmere 40 år, og NSR vil fortsette som en selvstendig, samisk røst også i fremtiden. Saemiedigkie Sametinget Saemiedigkie lea saemiej almetjeveeljeme åårgane Nøørjesne, jïh tjoevere reerehke tsiehkiem Nøørjen reeremen åårgani gujmie utnedh. Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge, og må ha en selvstendig rolle i forhold til norske styrende organer. Saemiedigkie galka Nøørjen saemiej åvteste årrodh dovne naasjovnen jïh gaskelaanti daltesisnie jïh meatan gaajhkine aamhtesinie saemiej bïjre. Sametinget skal representere samene i Norge på nasjonalt og internasjonalt nivå, og øve innflytelse i alle saker som angår samer. Saemiedigkien tjïrrh NSR sæjhta jïjtjereeremem saemiej tsiehkine tjïrrehtidh - prinsibpe mij dovne IN-n (FN) jïh gaskelaanti konvensjovnine. Gjennom Sametinget vil NSR virkeliggjøre samisk selvbestemmelse i egne forhold - et prinsipp som FN og internasjonale konvensjoner støtter opp om. Saemiedigkie galka geehtedh mejtie staaten diedteh Maadtoelaaken § 110a-n mietie dorjesuvvieh. Sametinget skal påse at de forpliktelsene staten har påtatt seg gjennom Grunnlovens § 110 a virkeliggjøres. Saemiedigkie tjoevere tjerkebe meatan siebredahken øøvtiedimmesne saemiej dajvine. Sametinget må få reell innflytelse over samfunnsutviklingen i de samiske områdene NSR lij voestes gietjeste Saemiedigkien reeremisnie. NSR har hatt lederskapet i Sametinget siden etableringen. Saemiedigkiepresideenth NSR-ste leah: Følgende fra NSR har vært og er presidenter for Sametinget: Saemiedigkieveeljemasse 2005 lea NSR-n Rijhketjåahkoe Aili Keskitalom, Guovdageaidnu, presideentekandidaatine veeljeme. Til sametingsvalget 2005 har Landsmøtet i NSR valgt Aili Keskitalo, Guovdageaidnu, som presidentkandidat. Jis veeljesåvva, dellie dïhte voestes nyjsenæjja mij Saemiedigkien presideente. Hvis hun blir valgt vil hun være sametingets første kvinnelige president. Urresth Saepmie Det moderne Sápmi Saemien siebredahken tseegkemisnie ij lij gaajhkide saemientjïertide seamma nuepie jïjtsh aamhtesh buektedh, jïh aamhtesinie saemiej bïjre ij lij nuekies saemien jïjtjereereme. I oppbyggingen av det samiske samfunnet har ikke alle grupper av samer hatt like muligheter til å tale sin sak, og det har heller ikke vært nok samisk selvbestemmelse i prosesser som angår samer. Daaletje saemien siebredahkesne politigke jïh kultuvre urriemdimmiem daarpesje. I dagens samiske samfunn er det behov for politisk og kulturell fornyelse. Daelie jienebh jienebh saemieh tjerkebe domtoem jïjtsh saemienvoeten bïjre åadtjoeh, mij dellie jeahta båetije saemien siebredahken dïejveldimmine orre jïh gïeltijes saemien gïelh sjidtieh. Flere og flere samer får i dag en sterkere bevissthet om sin samiske identitet, noe som innebærer at fremtidens samiske samfunnsdebatt vil berikes med nye og spennende samiske stemmer. NSR sæjhta jåerhkedh aktøørine meatan saemien siebredahken øøvtiedimmesne jïh stoeremosth dejtie orre gïelide bertedh guktie dah urresth saemien siebredahkese govlesuvvieh. NSR vil fortsatt være en aktør i den samiske samfunnsutviklingen, og vil i størst mulig grad legge til rette for at disse stemmene blir hørt i det moderne samiske samfunnet. Almetjetjïertine saemiej leah reaktah jïjtjh reeredh, dïsse lissine dovne reaktah jïh diedte saemien siebredahken øøvtiedimmiem reeredh. Samene har som et eget folk rett til selvbestemmelse. Med dette følger både en rett og en plikt til å forvalte det samiske samfunnets utvikling. NSR sæjhta dejnie barkojne meatan, jïh mijjieh sijhtebe barkedh guktie gaajhkh saemien siebredahken bielieh leah ïedtjine meatan saemien jïjtjereeremereaktide øøvtiedidh jïh tjïrrehtidh. Dette ønsker NSR å ta del i, og vi vil arbeide for at alle deler av det samiske samfunn kan være aktiv med i utformingen og gjennomføringen av samiske selvbestemmelsesrett. Saemiej jïjtjereeremereaktah leah dovne jïjtsh eatnemen maelmieh utnedh guktie saemide bøøremes. Utøvelsen av samiske selvbestemmelsesrett må også omfatte disponeringen av egne naturrikdommer og - ressurser til beste for det samiske samfunnet. Eah bath galkh jielemevåaromem jïh dovletje aerpiem saemijste dijpedh. Ikke i noe tilfelle kan det samiske folk fratas sitt eksistensgrunnlag og historiske arv. NSR-n mïelesne: NSR tror på: jienebh saemieh eevtjedh guktie sijhtieh saemien siebredahkesne jïh kultuvresne ïedtjine meatan § å stimulere en bredere andel av befolkningen til å delta aktivt i samisk samfunns- og kulturliv saemieh gelkieh meatan gaajhkine raerine, moenehtsinie jïh ståvrojne, dovne tjielten, regijovnen jïh naasjovnen daltesisnie § samisk representasjon i alle relevante råd, utvalg og styrer, både kommunalt, regionalt og nasjonalt sjïere aalkoealmetjedajve gusnie gaajhkide almetjidie seamma reaktah § en egen urfolkssone, med like rettigheter for hele befolkningen praktigke seammavierhtege saemiej jïh laedtiej gaskem gaajhkine dajvine § praktisk likestilling mellom samer og nordmenn på alle områder saemiej leah reaktah lïeredh jïh reaktah ietniengïelem utnedh § samers rett til å lære og rett til å bruke sitt eget morsmål saemien tjiehpiesvuekide jïh kultuvrem øøvtiedidh guktie saemien symbolveartene lea gaajhkide saemide § å utvikle samisk kunst og kultur, slik at den samiske symbolverden favner alle samer Saemien byjressiebredahkh leah aerniesijjieh saemiej vierhtegidie jïh jieliemidie. De samiske lokalsamfunnene er arnesteder for samiske verdier og livsutfoldelse. Saemieh dubpene daebpene årroeminie, jïh saemien voenh - dovne gaedtiebealesne jïh sjisjnjelaantesne - dah leah goh rudtjh saemien siebredahkese, kultuvrese jïh jieliemasse. Samisk bosetting er spredt, og det er de samiske småbygdene - både langs kysten og i innlandet - som tradisjonelt utgjør ryggraden i samisk samfunns-, kultur- og næringsliv. Urresth lea daelie orre kriebpesjimmieh dejtie sijjide gusnie årroeminie. I en moderne verden stilles det imidlertid nye krav til stedet der en bor. NSR vuajna daerpies ” orre ” jieliemasse bertedh - miehtjesijjine dovne - veasojde saemien voenine beerkedh. NSR ser det som nødvendig å legge til rette for et ” moderne ” liv - også i utkantstrøk - for å sikre bosettingen i de samiske bygdene. Saemien dajvine skuvle lea vihkeles vierhtege-, maahtoe- jïh åssjalommesbihkedæjja jïh hijven sijjie gustie aelkedh saemien siebredahkesne meatan ïedtjine barkedh. Skolen i samiske områder er en viktig formidler av verdier, kunnskap og holdninger og kan gi et godt utgangspunkt for å bli en aktiv deltaker i det samiske samfunnet. NSR-n mïelesne: NSR tror på: saemiej leah reaktah dejnie dej båeries dajvine årrodh jïh dejtie øøvtiedidh daaletje jïh båetije aejkiej premissi mietie § samers rett til å bebo og utvikle sine tradisjonelle områder på dagens og fremtidens premisser vielie teknologijem jïh gaskesadteme sjisjnjestruktuvrem miehtjesijjine bigkedh § mer utbygd teknologisk og kommunikasjonsmessig infrastruktur i utkantstrøk tjerkebe barkedh gellienlaaketje kultuvren, byjres-feestivaali jïh jeatjah råajvarimmiej åvteste saemiej siebredahkesne § økt satsing på mangfoldig kulturliv, lokale festivaler og andre tiltak i samiske lokalsamfunn saemiej vuekieh, gïelem jïh vierhtegh ellies lohkehtimmien tjïrrh buektiehtidh § samiske tradisjoner, språk og verdier formidles gjennom et helhetlig opplæringssystem. Orre veartene Den nye verden Jienebh jïh jienebh saemieh orrijieh jallh bæjjanieh staarine jïh søøkesbigkeme sijjine. Flere og flere samer bosetter seg eller vokser opp i byer og tettbygde strøk. Seamma vihkele guktie jielijes byjressiebredahkh dajvine tjirkedh, lea guktie staaren saemiej saemien jielemevåarome, dovne kultuvre, sosijale jieleme jïh barkoeh. Like viktig som å sikre levedyktige lokalsamfunn i distriktene er det å gi samer i byene et samisk livsgrunnlag, både kulturelt, sosialt og yrkesmessig. Joekoen vihkele barkedh guktie staaren saemien maanah, noerh jïh båarasåbpoeh almetjh åadtjoeh saemienvoetine jieledh jïh årrodh. Særlig viktig er det å legge til rette for at samiske barn, unge og eldre i byene får leve og bo under forhold hvor deres samiske bakgrunn blir vektlagt. NSR-n mïelesne: NSR tror på: saemiej leah reaktah jïjtsh kultuvrem øøvtiedidh jïh dejnie giehtelidh staarine jïh søøkesbigkeme sijjine § samers rett til å utøve og utvikle sin kultur i byer og tettbygde strøk staarine nænnoes saemien buerie- jïh øøhpehtimmiefaaleldahkh maanide, noeride jïh båarasåbpojde § sterke samiske velferds- og utdanningstilbud for barn, unge og eldre i byene staarine tjerkebelaakan tsiehkesjidh gusnie saemieh § sterkere markering av samisk tilstedeværelse i byene staaren almetji leah reaktah jïjtsh staaren saemien faaleldahkh tjuvtjiehtidh § at befolkningen i byer har rett til å påvirke sin bys samiske tilbud Romsese staatusem vedtedh gaskelaanti aalkoealmetjestaarine § å gi Tromsø status som internasjonal urfolksby saemien tjåangkenimmie sijjieh staarine darjodh § å skape fysiske møtesteder for samer i byene Nænnoes roehtsh Sterke røtter Maadtojne saemien kultuvrese jïh jieliemasse lea guktie voengem jïh kultuvremojhtesidie reeredh. Mye av grunnlaget for samisk kultur og levevei ligger i god forvaltning av miljøet og kulturminnene. Guedtijes voengepolitigkem jïh ïedtjeles kultuvrevaarjelimmiepolitigkem tjirkedh, dellie saemien eatneme- jïh kultuvremaadtoeh båetije boelvide tjirkesovvedh. Ved å sikre en bærekraftig miljøpolitikk og en aktiv kulturvernspolitikk, vil samisk natur- og kulturgrunnlag sikres også for kommende generasjoner. NSR-se seamma aamhtese dïhte guktie dovletje, daaletje jïh båetije aejkide reeredh. For NSR er forvaltning av fortid, nåtid og fremtid én og samme sak. NSR-n mïelesne: NSR tror på: ålja- jïh gassreeblemh Barensemearosne vaeniemdidh å begrense olje- og gassutvinning i Barentshavet byjrese jïh regijonaale reereme laanten jïh mearoen maelmide reeredh lokal og regional forvaltning av naturressurser på land og i havet dokumentasjovne, vaarjelimmie, reereme jïh buekteme saemien kultuvremojhtesijstie dokumentasjon, vern, forvaltning og formidling av samiske kulturminner Tjåenghkies almetjh Et sammensveiset folk Saemieh leah aktesne orreme staati raasten jïh boelvejoekehtsi namhtah. Tradisjonelt har samer levd sammen uavhengig av statsgrenser og generasjonsskiller. NSR åtna vihkeles aerpie dïhte jïh sæjhta nimhtie galka båetije aejkine dovne. Dette er en arv NSR synes er viktig, og som noe vi ønsker å ta med oss i fremtiden. Dierie boelvi gaskem jïh laanteraasti dåaresth lea hijven maehtedh vuekieh biejverdidh jïh saemien gellienlaaketjevoetem tjirkedh. Kontakten mellom generasjonene og på tvers av landegrensene er verdifulle for bevaring av tradisjoner og for å opprettholde samisk mangfold. NSR sæjhta tjerkebe ektiebarkoem laanteraasti raastah, dellie aaj nænnobe politigkem gaskelaanti gaskem åadtjodh. NSR ønsker også å etablere et sterkere samarbeid på tvers av landegrensene, også for å få større politisk tyngde internasjonalt. Dovne åårganisasjovni ektiebarkojne Saemieraerien tjïrrh jïh Saemiedigkiej parlamentarijkeri gaskem. Dette gjelder både samarbeidet mellom organisasjonene gjennom Samerådet, og mellom parlamentarikerne i Sametingene. NSR veanhta byøroe buerebelaakan bertedh guktie ektiebarkoem laanti raastah nænnoestidh dagkarinie aamhtesinie saemien gïeli, kultuvri jïh siebredahki bïjre jïh nimhtie buerebe våaromem saemien tseegkemasse raasti bijjelen. NSR mener at det bør legges bedre til rette for styrking av samarbeidet på tvers av landegrensene i saker som gjelder samiske språk, kultur og samfunn og gi bedre grunnlag for grenseoverskridende samisk organisering. Dah gujht vihkielommes ulmieh saemiekonvensjovnine. Dette må være et av de viktigste formålene med en samekonvensjon. NSR-n mïelesne: NSR tror på: saemiekonvensjovne mij saemiej reaktah almetjinie tjirkie jïh ektiebarkose raasti bijjelen aamhtesinie mej seamma ulmieh en samekonvensjon som sikrer samenes rettigheter som et eget folk og bidrar til raasti jïh boelvi bijjelen barkoe øøhpehtimmesne jïh syjhtemisnie grense- og generasjonsoverskridende arbeid innen utdanning og omsorg jielijes kultuvre ektels sijjine jïh boelvi bijjelen et levende kulturliv på felles arenaer og på tvers av generasjonene jåerhkedh Saemien parlamentarigke raeriem øøvtiedidh, jïh båetije aejkide ajve akte Saemiedigkie å videreutvikle Samisk parlamentarisk råd, og på sikt jobbe for ett felles Sameting saemien dajvine kollektijve saadtesimmiem raasti bijjelen bueriemdidh aktiv deltakelse i Samerådet og dets internasjonale arbeid Loejhtsvoete, seammavierhtege jïh ektievoete bedre utbygd kollektivtransport på tvers av landegrensene i samiske områder Solidariteete lea NSR-se daerpies lahtese. Solidaritet er et sentralt begrep i NSRs politikk. Sosijaale domtoe, politigke dåarjoeh jïh ïedtjeles barkoeh viesjies tjïertide, leah dagkerh vierhtegh gustie NSR lea tseegkesovveme. Sosial samvittighet, politisk støtte til og aktivt arbeid i forhold til utsatte grupper er blant de verdier NSR er tuftet på. Byøroe barkedh rihpestjelmien jïh ektiebïejeme siebredahken åvteste, vuesehten gaavhtan guktie dej homofili vuestie. Det bør arbeides for et åpent og inkluderende samisk samfunn, gjennom for eksempel aksept for homofil legning. Båetije aejkine dovne NSR sæjhta sosijaale, etnigke jïh politigke neerrehtimmiem vuastalidh jïh nyjsenæjjan garmanæjjan gaskem, dovne vierhtegebarkosne jïh stinkes vierhkievierhtiejgujmie. NSR ønsker også i fremtiden å motvirke sosial, kjønnsmessig, etnisk og politisk diskriminering, gjennom både holdningsskapende arbeid og konkrete virkemidler. Dam buektiehtidh jaksedh, dellie daerpies jienebh maahtoeh jïh jienebh vierhkievierhtieh. For å oppnå dette er det behov for økt kompetanse og flere virkemidler. Nyjsenæjjese garmanæjjese galka seamma nuepie guktie jieledh, øøhpehtimmiem jïh barkoem veeljedh, jïh dovne seamma nuepie siebredahken øøvtiedimmesne meatan. Kvinner og menn skal ha like muligheter til livsutfoldelse, utdanning og yrkesvalg, og ha lik innflytelse over samfunnsutviklingen. NSR-n mïelesne: NSR tror på: siebredahke gusnie fiere guhtese sijjie jïh gusnie fiere guhten seamma vierhtege et inkluderende samfunn med plass til alle og hvor alle er likestilte jïemne representasjovne nyjsenæjjaj garmanæjjaj gaskem dåhkasjehteme jïh rååresjadteme åårganine jevn kjønnsmessig representasjon i besluttende og rådgivende organer buerie- jïh syjhtemefaaleldahkh saemide saemiej vierhtegi mietie velferds- og omsorgstilbud for samer tuftet på samiske verdier solidariteete jïh ektiebarkoe jeatjah aalkoealmetji- jïh vaenielåhkoen almetji gujmie giej elties sjïeresvoete jïh reaktah dyødtoeh solidaritet og samarbeid med andre urfolks- og minoritetsgrupper som får sin egenart og Maanah jïh noerh Barn og unge Saemide maanah jïh noerh sjïere sijjieh fuelhkesne jïh byjresisnie. Tradisjonelt i det samiske samfunn er barn og unge sentrale i familiens og lokalmiljøets prioriteringer. NSR sæjhta dejtie båeries vierhtegidie juhtiehtidh, jïh sæjhta saemien siebredahkh gusnie hijven bæjjanidh saemien vierhtegigujmie, saemien gïeline, saemien maahtojne jïh kultuvrine. NSR ønsker å videreføre disse grunnleggende verdier og ønsker et samisk samfunn der det er tilrettelagt for gode oppvekstvilkår, med vekt på samiske verdier, språk, kunnskap og kulturuttrykk. Nimhtie maahta saemien gïelem jïh kultuvrem nubpien boelvese tjirkeslaakan buektedh. Slik kan samisk språk og kultur formidles til stadig nye generasjoner, innenfor trygge rammer. Faaleldahkh maanide, noeride jïh eejhtegidie / åelide tjoeverieh daaletje fuelhkieleahtan mietie, jïh daejredh saemieh abpe laantesne årroeminie. Tilbudene til barn, unge og deres foresatte må være tilpasset dagens familiestrukturer og det faktum at samer bor over hele landet. NSR-n mïelesne: NSR tror på: gaajhkide saemien maanide galka nuepie saemien aarenaj sijse tjaangedh, seamma gusnie årroeminie alle samiske barn skal ha tilgang til samiske arenaer, uansett hvor i landet de bor. saemien noeride reaktah aamhtesinie meatan mah dej bïjre samisk ungdom skal sikres medbestemmelsesrett i saker som angår dem Reaktah: Finnmarhkelaake / Maelmïelaake / Biegkefaamoe / Militære / Vaarjelimmieplaanh Rettigheter: Finnmarksloven / Mineralloven / Vindkraft / Forsvar / Verneplaner Minngemes boelhkesne lij vihkielommes gyjhtjelasse reaktaj bïjre. Rettighetsspørsmålet har stått sentralt i inneværende periode. Saemiedigkie lea barkeme Finnmarhkelaakem almetjereaktaj mietie åadtjodh. Sametinget har arbeidet for at Finnmarksloven er innenfor folkerettslige rammer. Saemiedigkie naa jijnjh bievnestjåanghkoeh Finnmarhkelaaken bïjre øørni dovne mearoebealesne jïh sjisnjelaantesne, jïh nimhtie dan barkose konstruktijve vuajnoeh jïh reaktadïejveldæmman. Sametinget har avholdt en rekke informasjonsmøter om Finnmarksloven både på kyst og innland, og har i forbindelse med Kriebpesjimmieh konsultasjovni bïjre leah buektiehtamme. dette fått konstruktive bidrag i rettighetsdebatten. Kravet om konsultasjoner har ført frem. Justisetjïerte jïh Saemiedigkie konsultasjovnide tjïrrehtin mearan Finnmarhkelaakem digkiedin. Justiskomiteen og Sametinget gjennomførte konsultasjonene i forbindelse i forbindelse med drøftinger av Finnmarksloven. Saemiedigkieraerie lea IN-n (FN) almetjereaktaj sjïererabportøørese jïh ILO-n maehtelesmoenehtsasse moeneme, vihkeles dajvine Nøørjen aalkoealmetjepolitigke ij leah man hijven. Sametingsrådet har gitt innspill til FN. ' s spesialrapportør for urfolksrettigheter, og til ILO. ' s ekspertutvalg om at Norges urfolkspolitikk på sentrale områder er mangelfull. Joekoen saemiej reaktah jïjtjereeremen bïjre moenesovveme. Spesielt er samens rett til selvbestemmelse påpekt. jeahteme raeriestimmiem maelmïelaaken bïjre tjoevere vuertedh goske saemiej reaktah Finnmarhkesne leah tjïelkesovveme jïh dåhkasjahteme, jïh maelmiereeblemem tjøødtjedehtedh goske reaktagyjhtjelasse lea tjïelkesovveme og anerkjent og at utvinning av mineralforekomster stoppes inntil rettighetsspørsmålet er avklart. saemien dajvide iktebïejeme jïh ellies vuartasjimmiem kriebpesjamme, gaajhki biegkejårreldahki bïjre jïh mij dejstie sjædta krevd en samlet og helhetlig konsekvensutredning for alle vindmølleparker i samiske områder militæren plaanide vuastalamme Mauken / Blåtind-dajvem dijpedh ekspropieredh gått imot forsvarets planer om ekspropriasjon av Mauken / Blåtind eensi barkeme guktie militære jïh båatsoe orre mååhtedimmiem darjodh gumhtie Hálkkavárren vuetjemedajvem nuhtedh, jïh vuastalamme dam vuetjemedajvem vijriemdidh arbeidet aktivt for at Forsvaret og reindrifta etablerer en ny avtale om bruk av kriebpesjamme vaarjelimmieprossesh voengen bïjre gelkieh vuertedh goske reaktah leah tjïelkesovveme stilt krav om at verneprosessene til miljø stilles i bero inntil rettighetsspørsmålet er avklart prosjeektem aatskadamme, giehtjedidh guktie saemiej mïelh tjaetsiedajvi bïjre iverksatt prosjekt for å vurdere samiske interesser knyttet til vassdrag Gïele / Lohkehtimmie jïh øøhpehtimmie Språk / Opplæring og utdanning barkeme saemien gïelem åvtese bïejedh jïh guktie fierhten saemien maanan reaktah saemien lohkehtæmman tjirkedh arbeidet aktivt med å fremme samisk språk og at samiske barn skal sikres individuell rett til opplæring på samisk soejkesjinie «Sjïerepedagogigke maahtoe-øøvtiedimmieplaane 2004-2005» barkeme (Kompetansehevingsplan i spesialpedagogikk 2004-2005), joekoen lohkeme- jïh tjaelemedåeriesmoeride jïh guektiengïelenvoetem vuartasjamme luvle- jïh åarjelsaemiej dajvine jïh Åarjel-Romsesne jïh noerhte Noerhtelaantesne arbeidet med ” Kompetansehevingsplan i spesialpedagogikk 2004-2005 ”, med fokus på lese- og skrivevansker samt tospråklighet i lule- og sørsamiske områder og Sør-Troms og nordre Nordland saemien learoeplakaatine saemien skuvlese jïh saemien øøhpehtimmiesijjide barkeme arbeidet med å utarbeide en samisk læringsplakat for den samiske skolen og samiske opplæringssteder barkeme lohkemestipeendem jïlle- jïh universiteeten daltesisnie åadtjodh arbeidet med å etablere utdanningsstipend på høyskole- og universitetsnivå barkeme saemien gïelejarngh tseagkodh arbeidet med opprettelsen av samiske språksentre saemien gïelejarngi jïh Saemiedigkien gaskem viermienektiebarkose eevtjeme tatt initiativ til nettverksamarbeid mellom samiske språksentre og Sametinget aatskadamme saemien staeriedimmieprogrammem elektronigke daatagietedallemese igangsatt arbeidet med samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling buektiehtamme «Saemien dotkemeprogramme» - m guhkiemdidh jïh nænnoestidh fått gjennomslag for at ” Program for samisk forskning ” forlenges og styrkes meatan orreme jïllebe øøhpehtimmiem saemien noeride nænnoestidh vært med å styrke høyere utdanning for samisk ungdom barkeme Saemien baakoedaatabaangkem bueriemdidh jobbet med oppdateringen av Samisk orddatabank eevtjeme saemien gïelen reeremedajvem vijriemdidh tatt initiativ til utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk Maanagïerth / Maanah jïh noerh Barnehager / Barn og unge saemien maanagïertine guessine minneme, joekoen saemien gïele- jïh kultuvrebarkoem vuartasjidh fulgt aktivt opp alle samiske barnehager i landet ved besøk. Fokus har vært samisk språk- og kulturarbeid barkeme saemien maanaj reaktah orre maanagïertelaakesne nænnoestidh, vg fierhten saemien maanan leah reaktah faaleldahkh maanagiertesne åadtjodh mah leah dej saemienvuekien mietie sjiehtesjamme arbeidet aktivt for at samiske barns rettigheter styrkes i ny barnehagelov, bl.a. ved at alle samiske barn skal ha en individuell rett til barnehagetilbud som er tilpasset deres samiske bakgrunn jienebh vierhtieh saemien maanagïertide buektiehtamme fått tilført mer midler til samiske barnehager Saemien gaarsje Samisk idrett åvteprosjeektem dåårjeme, goerehtidh gusnie gaarsjebigkemh tsaekedh åådtjestæmman jïh råantjavuejiemasse Finnmarhkesne bidratt til forprosjekt for utredning av idrettsanlegg for lassokasting og reinkappkjøring i Finnmark ektiebarkoeprosjeektem tjïrrehtamme SVL-N-n jïh SVL-n gaskelaanti moenehtsisnie, ellies vuartasjimmieh saemien gaarsjen bïjre buektedh gjennomført samarbeidsprosjekt med SVL-N og SVL. ' s internasjonale komité for å fremskaffe en helhetlig oversikt over virksomheten i samisk idrett barkeme guktie spealadimmievierhtieh saemien gaarsjese åadtjodh aktivt jobbet for at samisk idrett tildeles støtte i form av spillemidler Voenge- jïh kultuvrevaarjelimie / Ålja jïh gasse / Biologijen gellienlaaketje NSR har: barkeme saemien våarhkoesijjieh stuerebe jïh vaenebe sijjine darjodh, jollebe faagemaahtoem åadtjodh arbeidet for å samordne samiske museer til større og færre enheter for å oppnå en faglig kvalitetsheving aamhtesh vuartasjamme gusnie vaarjelimmie kultuvremojhtesh leah bigkemijstie øølegamme jallh skaadasovveme fulgt aktivt opp saker hvor automatisk fredede kulturminner er blitt skadet eller ødelagt av utbygginger faage-åårganine saemien våarhkoesijjieforumem tseegkeme Saemiedigkien våarhkoesijjiebarkose etablert samisk museumsforum som et faglig organ for Sametingets museumsvirksomhet barkeme Luvliesaemien våarhkoesijjie bigkesovvedh jïh dïsse vierhtieh staateste øørneme jobbet aktivt for å realisere Østsamisk museum og bidratt til statlig finansiering giehtjedimmieh petrolejummebarkoen bïjre kriebpesjamme guktie voengem krøøhkeste, guktie båatsoem jïh gøølemem dæjpa jïh dovne Barensedajvem aalkoe-almetjidie virkninger for reindrift og fiskeri samt urfolksdimensjonen i Barentsregionen meatan orreme / meatan saemiej mïelh buektedh, Gaskesadtemeforumesne åljan jïh gassen bïjre, Romsen jïh Finnmarhken fylhki gaskem deltatt / deltar i Kontaktforum for olje og gass mellom Troms og Finnmark, for Gøøleme NSR har: eensi barkeme guktie mearoegaedtie- jïh fjovlegøølemem biejverdidh gietskie- jïh jearohkevoeten prinsibpen mietie arbeidet målrettet for å ivareta kyst- og fjordfisket, hvor nærhets- og avhengighetsprinsippet legges til grunn barkeme guktie gøølemereaktah bååstide almetjidie saemien fjovle- jïh mearoegaedtiedajvine bïejesovvedh jobbet for at fiskerettigheter tilbakeføres befolkningen i samiske kyst- og fjordområder barkeme noeri gøølemeøørnegem jåerhkedh, jïh rekrudteringelåhkoeh mearoegaedtie- jïh fjovlegøølemasse tsaekedh jobbet for å videreføre ungdomsfiskeordningen og innføre rekrutteringskvoter i kyst- og fjordfisket joekoen mearoegaedtien nyjsenæjjaj tsiehkiem vuartasjamme, mah edtjieh gøølemebarkoen ohtside uvtemesth bïejesovvedh rettet et spesielt fokus på kystkvinnenes situasjon, som skal prioriteres i forhold til søknader om fiskerirelatert virksomhet Sjiehtedimmieraerie gøølemelåhkojde, desnie tjïrrehtamme mietenegeaksaguelien gøølemen bïjre dejnie golme noerhtemes fylhkine fått gjennomslag i Reguleringsrådet for kvote mht. fiske av rognkjeks i de tre nordligste fylkene barkeme guktie aalemekonsesjovnh dejnie saemien dajvine maaksohth juakasovvedh jobbet for at oppdrettskonsesjoner skal tildeles vederlagsfritt i de samiske områdene sjïere tjaalegem gøølemen bïjre buakteme, gusnie barkoevuekieh, ulmieh jïh uvtebïejemh utarbeidet en egen melding om fiskeri, hvor strategier, målsettinger og prioriteringer fremkommer Båatsoe NSR har: vuastalamme edtjieh diedtem utnedh bovtselåhkoem sjiehtesjidh, jïh dovne jeahteme reeremen åårganh tjoeverieh aamhtesi bïjre båatsojne soptsestalledh jïh dejnie båatsojne ektesne barkedh gått imot at det brukes tvang mht. reintallstilpasningen og samtidig presisert at styringsorganene må ha en tett dialog og samarbeid med næringen om saker åejviej gujmie barkeme edtjieh båatsoen vuekide nænnoestidh, joekoen guktie bovtside leekedidh. jobbet overfor sentrale myndigheter for å skape aksept for tradisjonell reindrift, med et spesielt fokus på slakting av rein. Tjïrrehtamme guktie luhpie ruavtam miehtjeleekedimmesne utnedh Fått gjennomslag for at bruk av krumkniv ved slakting i felt fortsatt skal være tillatt dorjeme guktie Saemiedigkie båatsoen rååresjadtemisnie vielie meatan, vuajnoeh rååresjadtemi åvtelen buektedh bidratt til at Sametinget har fått en mer aktiv rolle under reindriftsforhandlingene, ved at innspill rettes i forkant av forhandlingene meatan orreme guktie Laanteburrie-jïh beapmoedepartemeente doekemeråajvarimmieh bïejeme, bovtsenbearkoen doekemh jieniedehtedh bidratt til at Landbruks- og matdepartementet har iverksatt markedsføringstiltak for å øke salget av reinkjøtt Laanteburrie / Ovjuvrereereme NSR har: barkeme Saemiedigkie galka vielie meatan laanteburrierååresjadtemisnie, jïh vuajnoeh rïekte Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeentese buektedh jobbet for å styrke Sametingets rolle i jordbruksforhandlingene, og fremmer synspunkter direkte overfor Landbruks - og matdepartementet meatan orreme / meatan regijonale øøvtiedimmieprogrammine Romsesne jïh Finnmarhkesne, mij jeahta stinkes gaskesadteme fylhkemaenniej laanteburrien goevtesigujmie sjïdtedh deltatt / deltar i de regionale utviklingsprogrammene i Troms og Finnmark, som innebærer formalisert kontakt med fylkesmennenes landbruksavdelinger stuerebe prosjeektem aatskadamme guktie barkoeh laanteburresne tjirkedh tatt initiativ til å få iverksatt et større prosjekt i Finnmark for å sikre sysselsettingen i jordbruket WTO-mååhtedimmine barkeme saemien laanteburriem tjirkedh jobbet aktivt med WTO-avtalen for å sikre samisk landbruk vierhtiejgujmie dåårjeme dan prosjeektese Ohtjelåhkoen beapmoebuekteme, mij Deanoen jåerhkeskuvlen dïedten nuelesne bidratt økonomisk til prosjektet Småskala matproduksjon, som Tana videregående skole står ansvarlig for staaten ovjuvrepolitigkine barkeme jïh joekoen staaten diedtide saemiej jieliemidie moeneme jobbet aktivt med statens rovviltpolitikk og påpekt statens forpliktelser overfor samiske næringer Miehtjejielemh / Duedtie NSR har: duedtie-øøvtiedimmieprogrammem aatskadamme gusnie ulmie lea duedtiem faagine, kultuvrine jïh jielieminie nænnoestidh iverksatt et utviklingsprogram for duodji, med formål å styrke duodji som fag, kultur og næring aatskadamme jielememååhtedimmiem vytnesjæjjide vuartasjidh igangsatt arbeidet med å få utredet spørsmålet om en næringsavtale for duodji-utøvere golmenjaepien aalkoedåarjeginie nyjsenæjjide barkeme, dejtie mah miehtje- jallh duedtiejielieminie aelkiestieh jobbet for oppstartstilskudd - for inntil tre år - for kvinner som etablerer seg i utmarks- eller duodji-næringene miehtjejieliemidie faagseminaarem øørneme avholdt fagseminar for utmarksnæringer meatan orreme guktie nyjsenæjjah stuerebe aalkoedåarjegem åadtjoeh sïejhme jielemedarjoemisnie bidratt til at kvinner får større investeringsstøtte innen generell næringsvirksomhet aatskadamme, jïh nualan tjaaleme, ektiebarkoemååhtedimmiem saemien tjiehpiji siebriej gujmie, saemien gellienlaaketje kultuvrejielemem biejverdidh jïh guktie tjiehpiji båetije øøkonomijem vuejniehtidh for å ivareta mangfoldet i samisk kulturliv og skape økonomisk forutsigbarhet for kunstnerne joekehth tjiehpiji siebriej barkosne meatan orreme, dej jaepietjåahkosne meatan fulgt opp arbeidet i de ulike kunstnerorganisasjonene, ved å delta på deres årsmøter Tjiehpijepolitigke tjaelemebarkoem aatskadamme igangsatt arbeidet med en Kunstpolitisk melding barkeme guktie Saemien Vaarjele sijjiem åådtje dennie orre dotkemeståaposne Guovdageaidnu-sne jobbet for at Samisk Arkiv blir en del av det nye vitenskapsbygget i Guovdageaidnu lidteratuvrestipeendh noeride tseegkeme etablert litteraturstipend for ungdom barkeme guktie øøkonomije gaajhkide kultuvrebielide buerebe sjïdtedh jobbet for at de økonomiske rammene på alle kulturfelt styrkes dåarjoe-øørnegh saemien musigkefestivaalide tseegkeme fått etablert tilskuddsordninger for samiske musikkfestivaler Starne- jïh sosijaale barkoeh / Maanasyjhteme NSR har: barkeme guktie prosjeektevierhtieøørnegh starne- jïh sosijaleprosjeektide Saemiedigkesne stinkes sjïdtedh arbeidet for at prosjektmiddelordninger for helse- og sosialprosjekter i Sametinget blir permanente barkeme ektiebarkoeåårganem tseegkedh Saemiedigkien jïh regijonale starneråajvarimmiej gaskem arbeidet for etablering av samarbeidsorgan mellom Sametinget og de regionale helseforetakene barkeme edtjieh psykiatrije faaleldahkh saemien maanide nænnoestidh arbeidet aktivt for styrking av det psykiatriske behandlingstilbudet for samiske barn barkeme guktie Seidajok faaleldahkejarnge galka beerkesovvedh arbeidet for opprettholdelse av Seidajok behandlingssenter barkeme guktie psykigke starnevaarjelimmien jïh geeruvevaarjelimmien tsavtsem bueriemdidh. arbeidet for opprustning av psykisk helsevern og rusvern for samene. Saemide seammavierhtegen åvteste barkeme, dejtie mah skiemhtjegåetesne tjaaleldihkie Arbeidet for likeverd for samiske pasienter innlagt på sykehus meatan orreme rehabiliteringen- / habiliteringen faaleldahkh saemide bueriemdidh bidratt til å styrke av rehabiliterings- / habiliteringstjenesten for samer staatem gihtjeme barkoem dåarjodh, guktie Gaske-Finnmarhken maahtoejarngide ikte bïejedh jïh - øørnedh bedt staten støtte arbeidet med samordning og samlokalisering av kompetansesentrene i Midt-Finnmark barkeme voestesstarnen faaleldahkh saemien tjieltine nænnoestidh arbeidet for styrking primærhelsetjenesten i samiske kommuner maanasyjhtemen dajvekontovren tseegkemem Altesne dåårjeme støttet etablering av barnevernets regionkontor i Alta saemien maanan reaktah nænnoestamme, maanasyjhtemisnie åadtjodh jïjtse kultuvrem, gïelem jïh jaahkoem utnedh. styrket samiske barns rett til å bruke sin kultur, språk og religion i kontakt med barnevernet. Daelie lea Nøørjen laakese jååhkesjamme, jïh maanasyjhteme saemien dajvine tjoevere saemien gïele- jïh kultuvremaahtoem dan barkosne biejverdidh Dette er nå nedfelt i norsk lov, og barnevernstjenesten i samiske områder må ivareta samisk språk- og kulturkompetanse i sin tjeneste stinkes ektiebarkoetjåahkoeh saemien aamhtesi bïjre tseegkeme, starneministeren jïh maana- jïh fuelhkieministeren gujmie etablert faste samarbeidsmøter med helseministeren og barne- og familieministeren om samiske saker Seammavierhtege / Nyjsenæjjakampaanjh / Veeljeme Likestilling / Kvinnekampanjer / Valg eevtjemeseminaarem ” Saemiedigkesne nyjsenæjjafaamoe ” tjïrrehtamme gjennomført motivasjonsseminaret ” Kvinnekraft på Sametinget ” dåarjoeøørnegh politigke partijide tseegkeme, mah vyøhkesieh nyjsenæjjam veeljemelæstoen voestes sæjjan bïejedh opprettet tilskuddsordninger for politiske partier som samarbeider for å få kvinner på toppen av valglistene nyjsenæjjabrosjyrem dorjeme mearan saemïelåhkoen tjaeliehtimmien bïjre utarbeidet en kvinnebrosjyre i forbindelse med innskriving i samemanntallet raeriestamme jalkesimmiemandaath leah vuelievuesiehtamme almetjasse foreslått at utjevningsmandater skal forbeholdes det underrepresenterte kjønn åvtese råajvarimmieh bïejeme mah seammavierhtegem øøvtedieh båatsosne, laanteburresne, gøølemisnie jïh iktebïejeme jielieminie prioritert tiltak som fremmer likestilling i reindrift, jordbruk, fiskeri og kombinasjonsnæringer dotkemeprosjeektem tseegkeme, Saemiedigkie seammavierhtege politigkesijjine etablert forskningsprosjekt om Sametinget som likestillingspolitisk arena Regijonaale jïh noerhtelaanti ektiebarkoe Regionalt og nordisk samarbeid aatskadamme, jïh nualan tjaaleme, ektiebarkoemååhtedimmiem Romsen- jïh Finnmarhken fylhketjielti gujmie, dejnie ulmine gelkieh regijonen saemien råajvarimmieh nænnoestidh tatt initiativ til, og undertegnet, samarbeidsavtale med Troms- og Finnmark fylkeskommuner med formål å styrke samiske tiltak i regionen åarjelsaemien aamhtesi bïjre, dellie ektiebarkoemååhtedimmiem dorjeme Åarjel-Trøøndelaagen, Noerhte-Trøøndelaagen, Noerhtelaanten jïh Hedmarhken Fylhketjielti gujmie tegnet samarbeidsavtale med Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Hedmark fylkeskommuner angående sør-samiske saker regijonaale øøvtiedimmieprogrammine (RØØP) Romsen jïh Finnmarhken tjieltide barkeme, mij jielemeøøvtiedimmien bïjre saemien dajvine arbeidet aktivt til utformingen av regionale utviklingsprogrammer (RUP) for Troms og Finnmark, som omfatter næringsutvikling i samiske områder Regijonaalebarkoe-moenehtsisnie meatan orreme regijonide nænnoestidh. deltatt i Regionaliseringsutvalget for å styrke regionene. Vihkielommes dïhte guelmienbielien barkoe reeremen, Saemiedigkien jïh regijonaale åejviej gaskem guktie saemien kultuvrem, gïelem jïh jielemem tjirkedh Fokus har vært trepartsforhandlinger mellom regjeringen, Sametinget og regionale myndigheter for å sikre samisk kultur, språk og næringsliv barkeme guktie råajvarimmiedajve Noerhte-Romsese jïh Finnmarhkese bïejesovvedh. jobbet aktivt for at tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark skal opprettholdes. Ulmie lea aalkoealmetjedajve tseegkesovvedh Målsettingen er opprettelse av urfolkssone Gaskelaanti barkoe Internasjonalt engasjement barkosne meatan orreme IN-n (FN) aalkoealmetji tjïelkestimmine, Nøørjen delegasjovnen tjïrrh, barkoedåehkien 10. seesjovnesne Genevesne, Svejtsesne. deltatt i arbeidet med FNs urfolkserklæring, gjennom den norske delegasjonen på arbeidsgruppens 10. sesjon i Genève, Sveits. Ulmie lea gaskelaanti uhtjemes riektedimmieh aalkoealmetjidie bïejedh Målet er å fastsette internasjonale minstestandarder for urfolks rettigheter aatskadamme aalkoealmetjekontovrem Murmanskesne tseegkedh tatt initiativ til etablering av et urfolkskontor i Murmansk meatan orreme / meatan Reeremen Europapolitigken Forumesne, aalkoealmetji mïelide biejverdidh deltatt / deltar i Regjeringens Europapolitiske Forum, for å ivareta urfolksdimensjonen ILO-se tjïelkestamme 169. konvensjovnen fulkesimmien bïjre rapportert til ILO om oppfølgingen av konvensjon nr. 169 Saemiedigkie galka raeriestidh, nænnoestimmieh nænnoestidh jïh gaajhki Nøørjen saemiej åvteste soptsestidh, jïh dovne faaleldahkh jïh juhtiehtimmieh gaajhkide saemide buektedh mah abpe laantesne årroeminie. Sametinget skal gi råd, fatte beslutninger og uttale seg på vegne av samer i Norge og samtidig yte tjenester og overføringer til samer bosatt i hele landet. Saemiedigkie galka aaj jeatjah åejvide baalteginie årrodh dejnie dajvine gusnie saemieh årroeminie. Sametinget skal også inngå som partner for andre myndigheter i områder hvor det bor samer. Nimhtie dam Saemiedigkie tjoevere dovne tjarke jarngels darjomh utnedh jïh meatan årrodh dejnie veasoedajvine gusnie saemieh jielieminie veasoeminie. Sametinget må derfor på samme tid ha sterke sentrale funksjoner og være tilgjengelig ute i områder hvor samer faktisk lever og bor. NSR åtna Saemiedægkan lea dajveles hammoe sjiehteles, byjressiebredahkine meatan jïh dovne jaksehtallemisnie orre gaskesadteme teeknologijen tjïrrh. NSR tror på en desentralisert modell for Sametinget, hvor tilstedeværelse i lokalsamfunnene og tilgjengelighet via moderne kommunikasjonsteknologi utfyller hverandre. NSR åtna Saemiedigkie galka dåarjoehtæjjine jïh stædtjoeloetijinie, dovne jïjtse siebredahkesne jïh jeatjah almetjidie. NSR mener at Sametinget skal være en alliansebygger og en konfliktløser både i vårt eget Reeremen jïh departemeenti vuestie Saemiedigkie tjoevere tjerkebe faamoem jïh loevebe tsiehkiem åadtjodh. samfunn og i forhold til andre folk. Sametinget må få mer myndighet og en friere stilling i forhold til Regjeringen og departementene. Ektiebarkoe galka darhkelimmien jïh dïejveldimmien gujmie. Samarbeidet skal skje gjennom formelle konsultasjoner og forhandlinger. Saemiedigkie galka jïjtse barkoem nænnoestidh noerhtelaanti, regijonale jïh gaskelaanti åårgani tjïrrh - guktie IN-ine (FN). Sametinget skal styrke sitt arbeid gjennom nordiske, regionale og internasjonale organ - som FN. Saemiedigkie galka dovne riekte guektienbielien ektiebarkoem utnedh jeatjah aalkoealmetjigujmie jïh dej lihtseginie. Sametinget skal dessuten ha direkte bilateralt samarbeid med andre urfolk og deres representanter. Saemiedigkien jïh Saemieparlameenten raerien tjïrrh galkebe joekoenlaakan baaltediedtijes ektiebarkoem øøvtiedidh veartenen jeatjah aalkoealmetjigujmie mej jielemevuekieh aajhtoej nuelesne. Gjennom Sametinget og Samisk parlamentarisk råd skal vi særlig utvikle et solidarisk samarbeid med andre urfolk i verden, som har sin eksistens truet. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: Saemiedigkie vierhtieh åådtje guktie nuepieh Maadtoelaaken jïh Saemïelaaken mietie laavenjostedh jïh dej daerpiesvoeti mietie mah saemien siebredahkesne at Sametinget får bevilgninger som gir det muligheter til å løse sine oppgaver i henhold til Grunnloven og Sameloven og behovene i det samiske samfunnet til enhver tid Saemiedigkie byjjes dïejveldimmiereaktah staaten åejviej gujmie åådtje at Sametinget får formell forhandlingsrett overfor sentrale statlige myndigheter 169. ILO-konvensjovnem Nøørjen laakese byjjehtidh innarbeiding av ILO-konvensjon nr. 169 i norsk lov saemien gïelen reeremedajvem vijriemdidh utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk vierhtide Saemien Øøvtiedimmiefondese jieniemdidh økte bevilgninger til Samisk Utviklingsfond vierhtide Saemieparlameenten raaran jieniemdidh guktie dïsse nuepie sjædta elliessaemien ektiebarkoem nænnoestidh jïh jïjtse reeremem tseegkedh økte bevilgninger til Samisk parlamentarisk råd som gir det muligheter til å styrke det allsamiske samarbeidet og til å etablere en egen administrasjon II. II. REAKTAH RETTIGHETER Nøørjen Jïllemesreakta Tjeehpesboeltedåapmosne / Svartskogendommen Gáivoenesne / Kåfjord nænnoestamme mijjieh saemiej leah reaktah jïjtjemh dajvide. Norges Høyesterett har slått fast i dommen om Svartskogen i Gáivuotna / Kåfjord at vi samer har rettigheter til våre egne områder. Dïhte histovrije tjïrrehtimmie seamma goeren mietie NSR barkeme jaepien 1968 mænngan. Dette er et historisk gjennombrudd for den linjen NSR har arbeidet etter siden 1968. NSR sæjhta jåerhkedh gæmhpodh saemiej laante- jïh tjaetsiereaktaj åvteste. NSR vil fortsette å kjempe for samenes rettigheter til land og vann. Staate Nøørje lea gøøkte ålmegi laantesne tseegkesovveme - saemieh jïh laedtieh - jïh dam laakesne jïh reeremisnie vuesiehtidh. Norge som stat er etablert på territoriet til to folk - samer og nordmenn - og dette faktum skal avspeiles i lovverk og forvaltning. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: saemien eekereaktah ILO-konvensjovnen jiehtegi mietie nænnoestidh identifisering av samisk eiendomsrett i henhold til ILO-konvensjonens bestemmelser Saemiereaktamoenehtse goerehtalla jïh raarastalla guktie saemiej reaktah dejnie dajvine Finnmarhken åarjelen at Samerettsutvalget utreder og legger frem forslag til sikring av samiske rettigheter i områdene sør for Finnmark saemiej reaktah mearoen maelmide, dovne gøølemen, jååhkesjidh at samenes rett til de marine ressursene i havet, herunder fiske, anerkjennes maadtjielemi reaktavåaromem saemiej reaktaj mietie tjirkedh å sikre rettsgrunnlag for primærnæringene, tuftet på samiske rettigheter saemiej reaktagoerkesh jïh dovletje vuekieh Nøørjen laakesne jïh reeremisnie tjirkesovvedh at samiske rettsoppfatninger og sedvaner blir ivaretatt i norsk lovgivning og forvaltning Gïelelohkehtimmie Språkopplæring Saemiej reaktah ietniengïelem lïeredh jïh øøvtiedidh lea NSR-se vihkeles prinsibpe. For NSR er samers rett til å lære og utvikle sitt morsmål et viktig prinsipp. Jijnjh saemieh leah saemiengïelehth bæjjanamme, jïh jeatjebh jis saemien lohkeme- jïh tjaelemelïerehtimmien namhtah bæjjanamme. Mange samer har vokst opp uten samisk språk, og andre igjen har vokst opp uten lese- og skrivetrening på samisk. NSR sæjhta jieniebidie nuepie saemiengïelem dovne tjaaleldh jïh njaalmeldh nuhtedh. NSR vil legge til rette for at flere får mulighet til å lære å bruke samisk, både muntlig og skriftlig. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: saemien gïelejarngide nuepieh jijnjh gïeleråajvarimmieh darjodh dejnie dajvine gusnie saemiengïele deadtoven nuelesne at samiske språksentre gis mulighet til å sette i verk flere språktiltak i områder hvor språket er truet lohkeme- jïh tjaelemelohkehtimmieh dejtie saemiengïelen almetjidie guhth eah jïjtsh ietniengïelem lïereme lohkedh tjaeledh lese- og skriveopplæring for samiskspråklige som ikke har lært å lese og skrive sitt morsmål permisjovneøørnegh baalhkine dejtie mah sijhtieh saemien lïeredh permisjonsordninger med lønn for ikke-samiskspråklige som vil lære samisk learohkh gïelelohkehtimmiem åadtjodh, åarjel-, noerhte- jallh luvlesaemien, dan guhten gïelese at elever skal få språkundervisning på nord-, lule og sørsamisk, alt etter hvilken språkform de har tilknytning til Saemien gïelem utnedh lea vihkeles gaskesadteme- jïh viedtemevierhtie saemien byjressiebredahki gaskemsh. Bruken av samisk språk er et viktig kommunikasjons- og bindemiddel i samiske lokalsamfunn. Daerpies saemien gïelem vååjnesasse bïejedh jïh ovmessie daltesinie saemien åtnoem jieniemdidh. Det er viktig å gjøre samisk språk synlig, og øke bruken av samisk på ulike nivåer. Dïsse lissine lea vihkele saemiengïelem åtnose bertedh bievnese- jïh gaskesadteme teknologijesne (IKT), guktie nuerebe boelve gaajhkine dajvine saemiengïelem soptsestimmiegïeline bæjjanieh. I tillegg er det viktig å legge til rette for bruk av samisk språk innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at den yngre generasjonen vokser opp med samisk som et funksjonelt språk på alle områder. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: daaletje saemien gïelejarngide øøvtiedidh jïh jienebh tseagkodh å utvikle eksisterende samiske språksentre, og opprette nye saemien dajvine geajnoesjiltine jïh kaarhtine, saemien sijjienommide seamma vierhtege goh daaroen sijjienommide at samiske stedsnavn likestilles med norske på veiskilt og kart i samiske områder saemien reeremedajvesne gaajhkh byjjes gåetieh saemien gïelese sjiltesovvedh at alle offentlige bygg skiltes på samisk innenfor forvaltningsområdet for samisk språk staeriedimmieprogrammem jïh jeatjah IKT-viehkievierhtieh øøvtiedidh guktie saemien njaalmeldh jïh tjaaleldh utnedh å få utviklet korrekturprogram og andre hjelpemidler innen IKT, for bruk av samisk i skriftlig og muntlig form jeatjah gaskesadtemehammoeh, vg guktie mobiltellefovnem utnedh, saemien gïelem nuhtjemasse bïejedh at andre kommunikasjonsformer, f.eks. bruk av mobiltelefon, legges til rette for bruk av samisk språk Saemien dotkemegïeline Samisk som vitenskapsspråk Båetije aejkieh gujht saemiengïelen akademijam kriebpesjieh. Fremtiden vil stille krav til utvikling av samiskspråklig akademia. NSR sæjhta gaajhkide dajvide saemiengïelen øøhpehtimmien jïh dotkemen åvteste barkedh jïh stuerebe dotkemesijjiem saemien gïelese. NSR vil satse på alle nivåer av samiskspråklig utdanning og forskning, og skape en større vitenskapelig arena for samisk språk. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: dotkijidie skreejrehtidh saemien dotkemegïeline utnedh å stimulere forskere til å bruke samisk som forskningsspråk saemien smaarehtjïerti smaarehtsiehkieh jïh baakoelåhkoeh hammoedidh, dah mah daalatjasse eah saemien tjaelemegïelen mietie normering av dialekttrekk og vokabular i samiske dialekter, som hittil ikke er dekket av det samiske skriftspråket IV. KULTUVRE Arkiv, bibliotek og museer Vaarjelh, gærjagåetieh jïh våarhkoesijjieh Arkiv, bibliotek og museer forvalter det kollektive minnet gjennom å sikre, bevare og Vaarjelh, gærjagåetieh jïh våarhkoesijjieh kollektijve mojhtesem reerieh edtjieh tjirkedh jïh biejverdidh, jïh bievnesh jïh daatah buektedh vijregåbpoe barkose jïh dotkemasse saemiej bïjre. formidle informasjon og data om samiske forhold for videre bearbeiding og forskning. På Dah maehtieh joekehthlaakan hijven jïh tjirkes vuesiehtimmiemierieh darjodh buerie saemien jïjtjeguelmiem øøvtiedidh. ulike måter kan de gi gode og trygge referanserammer for utviklingen av et positivt samisk selvbilde. Nimhtie vaarjelh, gærjagåetieh jïh våarhkoesijjieh vihkeles sijjieh saemien kultuvrese jïh jïjtjedomtose. Arkiv, bibliotek og museer blir gjennom dette viktige arenaer for samisk kultur og identitetsutøvelse. Saemien Vaarjelem dotkeme vihtesjimmiejarngine øøvtiedidh Samisk Arkiv utvikles til et vitenskapelig dokumentasjonssenter saemien jarngeh øørnedh guktie privaate vaarjelh tjirkedh jïh biejverdidh samiske sentre settes i stand til å sikre og bevare private arkiv saemien gærjagåetiebarkoem aktese bïejedh noerhtelaanti daltesasse det samiske bibliotekarbeidet samordnes på nordisk plan øøkonomije øørnemh saemien gærjabusside tjirkedh jïh dejtie øøvtiedidh ordninger med samiske bokbusser sikres økonomisk og utvides Saemiedigkien våarhkoesijjieplaanem geehtedh jïh saemien våarhkoesijjide daerpies sijjie kultuvrevaarjelimmiebarkosne Sametingets museumsplan følges opp og at samiske museer skal spille en viktig rolle i kulturvernarbeidet saemien kultuvre-eerpegh gelkieh bååstide saemide samiske kulturskatter tilbakeføres til Sápmi saemien våarhkoesijjide maahtoejarngine øøvtiedidh, kultuvremojhtesi vaarjelæmman jïh buektiehtæmman samiske museer utvikles som kompetansesentre for kulturminnevern og - formidling Tjaaleldahkh / lidteratuvrh Litteratur Saemien siebredahke gaajhkide boelvide saemiengïelen voestestjaaleldahkh daarpesje. Det samiske samfunn trenger originallitteratur på samisk for alle aldersgrupper. Joekoen bæjjanimmie boelvese saemien tjaaleldahkh daerpies, jïh dannasinie dle orre eevtjemh mijjen tjaeliejidie sjïdtedh. Spesielt den oppvoksende generasjon har behov for samisk litteratur, og dette skaper nye utfordringer for våre forfattere. Saemien tjaaleldahkh byøroeh orrestehtedh daaletje saemien lohkiji kriebpesjimmiej gaavhtan. Samisk litteratur må moderniseres for å møte dagens samiske leseres krav. Juktie onne lohkijetjïerth dellie saemiengïelen tjaaleldahkh ohtjelåhkose trugkesuvvieh. På grunn av relativt små lesergrupper trykkes begrensede opplag av samiskspråklig litteratur. Daerpies dåarjegh åejvijste jieniemdidh, edtjedh saemien tjaaleldahkh darjodh jïh saadtesidh. Det er nødvendig med fortsatt og økt støtte fra myndighetene til produksjon og distribusjon av samisk litteratur. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for å: eevtjedh guktie saemien tjaaleldahkh orrestehtedh jïh gihtjedimmiem jieniemdidh stimulere til modernisering og økt etterspørsel av samisk litteratur saemien tjaeliejidie nuepie tjaaleldahkine ållesaejkien barkedh gi samiske forfattere mulighet til å jobbe med litteratur på heltid åesteme-øørnege saemien tjaaleldahkide tjirkesovvedh jïh væjranidh sikre at innkjøpsordningen for samisk litteratur opprettholdes og utvides tjirkedh guktie saemien tjaaleldahkh mah byjjes dåarjegigujmie saadtesieh, dah gaajhkesidie faalasovvedh sikre at samisk litteratur som gis ut med offentlig støtte gjøres tilgjengelig for alle saemien tjaaleldahkh jijhtiehtidh gaajhkine gærjagåetine gjøre samisk litteratur tilgjengelig ved alle bibliotek maanide jïh noeride saadtesimmiem saemien tjaaleldahkijste jieniemdidh øke utgivelsen av samisk litteratur for barn og unge Saemien musigke jïh joejkeme Samisk musikk og joik Saemien musigke jïh joejkeme lea tjarke saemien kultuvrejiehtesh. Samisk musikk og joik er sentrale samiske kulturuttrykk. Musigke raasth tjøøpkie jïh kultuvri jïh ålmehtjïerti gaskem ektievuekiem øøvtede. Musikken bryter grenser og skaper samhørighet mellom kulturer og folkegrupper. Musigkese jïh joejkemasse vihkeles sijjiem jïh nuepiem vedtedh guktie åvtanidh jïh saemide ålmeginie vuesiehtidh. Det er viktig å gi musikken og joiken rom og mulighet til å utvikle seg og representere samene som folk. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for å: båetije aejkiej meatan dovletje jïh daaletje musigkem jïh joejkemem øøvtiedidh bidra til fortsatt utvikling av moderne og tradisjonell samisk musikk og joik dåarjege-øørnemh bueriemdidh, saemien musigkem jïh orre musigkehammoeh saadtesidh bedre støtteordninger for utgivelse av samisk musikk og nye musikalske uttrykksformer saemien tjoejehtæjjide stuerebe nuepiem vedtedh saemide vuesiehtidh, dovne naasjovnesne jïh gaskelaantine gi samiske musikere større mulighet til å representere samene, både nasjonalt og internasjonalt Filmh jïh TV Film og TV Filme lea tjiehpiesvuekie mij jijnjesidie jaksa. Film er en kunstart som når ut til et stort publikum. Vihkele saemieh jïjtjh meatan gosse saemien filmem darjodh. Det er viktig at det er samer selv som står bak, når samiske filmer skal produseres. Filmevuekie lea iktesth øøvtiedimmesne, jïh vihkele saemide nuepiem vedtedh filmemeedijan tjïrrh soptsestidh jïh øøvtiedimmesne meatan årrodh. Filmkunsten er i stadig utvikling, og det er viktig å gi samer muligheten til å uttrykke seg gjennom filmmediet og delta i utviklingen. TV lea daerpies meedija maam voerkeslaakan nuhtedh dovne saemien gïelem gorredidh, saerniej jïh saemien filmevuesiehtimmien tjïrrh. TV er et sterkt medium som kan brukes bevisst for å styrke samisk språk gjennom nyhetsdekning og femvisning av samiske filmer. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for å: haestemem jïh darjomenuepide saemien filmese jïh TV-ese nænnostidh styrke rekruttering til og produksjonsmulighetene for samisk film og TV saemien filmese jienebh nuepieh vedtedh saadtesæmman jïh vuesiehtæmman filmefestivaaline gi samisk film økte muligheter for distribusjon og visninger på filmfestivaler saemien filmh jïh TV-programmh digitaliseredh, jïh gærjagåetine jïh saemien jarngine dejtie faaledh digitalisere samiske filmer og TV-programmer, og gjøre dem tilgjengelig for biblioteker og samiske sentre saemiengïelen gïelejorkelimmiem filmijste jieniemdidh, joekoen maanide jïh noeride øke samiskspråklig dubbing av filmer, særlig for barn og unge Teatere jïh scenevuekie Teater og scenekunst Saemien scenevuekie lea akte dejstie tjiehpieshammojste mah minngemes luhkiejaepiej tjerkemes åvtanamme. Samisk scenekunst er en av de kunstformene som har utviklet seg mest i løpet av de siste tiårene. Loejhtes-teateretjïerth jïh åarjelsaemien teatere leah gellienlaakan saemien teaterejielemem nænnoestamme, mearan Beaivvás Sámi Teateren jienebh fealadimmieh jïh dan gellielaaketje darjomh darjoeh guktie saemien teatere jieniebidie gietskebe domtoe. Frie teatergrupper og sørsamisk teater har styrket mangfoldet i samisk teaterliv, samtidig som Beaivváš Sámi Teahters økte turnevirksomhet og mangfold i produksjonen gjør at flere får et forhold til samisk teater. Daerpies gaajhkide saemien scenevuekien lihtside øøvtiedidh jïh tjirkedh, vuartasjidh guktie øøhpehtimmie, jïh darjomenuepide bueriemdidh. Det er behov for å utvikle og kvalitetssikre alle ledd i samisk scenekunst, ved økt fokus på utdanning og bedre produksjonsmuligheter. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: Beaivvás Sámi Teaterem fealadimmieteaterinie naasjovnen diedtine nænnoestidh at Beaivváš Sámi Teahter styrkes som et turneteater med nasjonalt ansvar åarjelsaemien teaterem nænnoestidh at sørsamisk teater styrkes loejhtes-teateretjïertide dåarjegh, saemien boelhketjh darjodh jïh fealadæmman aaj at frie teatergrupper får støtte til produksjon av samiske stykker og til turnering loejhtes-revytjïertide nuepieh saemien revybarkoem øøvtiedidh at frie revygrupper får mulighet til å utvikle samisk revyarbeid Visuelle tjiehpiesvuekieh Visuell kunst Aarkebiejjiej saemien siebredahkesne saemien tjiehpiesvuekieh gelkieh vielie vååjnedidh. Samisk kunst skal bli mer synliggjort i hverdagen i de samiske samfunnene. Maahta systemh saadtesæmman tseagkodh jïh visuelle tjiehpiesvuekieh sinsitnine låtnodh. Dette kan gjøres ved å opprette systemer for distribusjon og utveksling av visuelle kunstverk. Dïsse lissine daerpies våaroeminie hoksedh guktie visuelle tjiehpiesvuekide vielie øøvtiedidh. I tillegg er det behov for å gi den visuelle kunsten grunnlag for fortsatt faglig utvikling. Saemien øøhpehtimmie tjiehpiesvuekide gujht maahta riektes otnjege. En samisk kunstutdanning vil være et stort steg i riktig retning. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: saemien naasjovnegallerijem Saemien Vaarjelen bealese tseegkedh å opprette et samisk nasjonalgalleri i tilknytning til De Samiske Samlinger løøneme-øørnegh saemien tjiehpiesvuekide øørnedh, vuesiehtimmide saemien jarngine jïh byjjes ståapojne etablere utlånsordninger for samiske kunstverk til utstillinger i samiske sentre og i offentlige bygninger Saemien Tjiehpijeraerie stïnkes darjoejimmine sjïdtedh at Samisk Kunstnerråd styrkes som en permanent virksomhet sjïere saemien øøhpehtimmiem tjiehpiesvuekide en egen samisk kunstutdanning Saemien festivaalh leah hijven sijjieh saemien tjiehpiesvuekide jïh kultuvrese, jïh dovne vihkeles tsiehkieh saemien jïjtjevuekiem nænnoestidh jïh saemien gyhtjelasside guerkiehtidh. Samiske festivaler er gode arenaer for samisk kunst og kultur, og er viktige faktorer i utviklingen av samisk identitet og forståelse for samiske spørsmål. Dïsse lissine dle saemien tjiehpijh jïh artisth nuepiem åadtjoeh jïjtsh hammoeh buektiehtidh jïh øøvtiedidh. I tillegg gir festivalene samiske kunstnere og artister mulighet til å utøve og utvikle sine uttrykk. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: festivaalide dåarjodh mah daelie våaromedåarjegh Saemiedigkeste åadtjoeh å styrke festivalene som i dag mottar grunntilskudd fra Sametinget unnebh festivaalh jïh kultuvre-øørnemh vielie øøvtiedidh å videreutvikle mindre festivaler og kulturarrangementer saemien tjiehpijh jïh artisth eevtjedh jeatjah festivaaline meatan, Noerhtelaantine jïh gaskelaanti aalkoealmetji festivaaline å stimulere samiske kunstnere og artister til økt deltakelse ved andre festivaler på Nordkalotten og internasjonale urfolksfestivaler Nænnoes saemien gaarsje lea noeride daerpies jïjtjevuekiej åvteste, seamma vierhtegh jïh vuekieh nænnoestidh. Et sterkt samisk idrettsliv er en viktig identitetsfaktor for ungdom, og dette styrker samholdet om felles verdier og normer. Dagkerh sijjieh leah daerpies utnedh gusnie saemieh abpe Saepmeste gaarsjese jïh jeatjah darjoemidie tjåangkenieh. Det er viktig å ha arenaer der samer fra alle områder i Sápmi kan møtes til idrettsaktiviteter og konkurranser. NSR sæjhta saemien gaarsje- jïh noeresiebride nuepieh vedtedh ektiesaemien gaarsjine jïh gaarsjefaagen gyhtjelassi gujmie barkedh. NSR vil være en pådriver for å gi samiske idretts- og ungdomsorganisasjoner muligheter til å arbeide med fellessamisk idrett og idrettsfaglige spørsmål. Råantjavuejeme lea sjïere gaarsje mij aaj dorje guktie nænnoes dovletje vuekieh aalkoealmetji luvnie Arktisne biejverdidh. Reinkappkjøring er en unik sportsgren, som også bidrar til å ivareta sterke historiske tradisjoner blant urfolk i Arktis. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: elliessaemien gaarsje-øørnemh dåarjodh giesie- jïh daelviegaarsjese jïh aaj råantjavuejemem å støtte allsamiske idrettsarrangement innen sommer- og vintergrener, samt reinkappkjøring jienebh saemien gaarsjedæjjah jïh laantetjïerth meatan gaskelaanti gaarsje-øørneminie, vg Arctic Winter Games økt deltakelse av samiske utøvere og landslag ved internasjonale idrettsarrangementer, slik som f.eks. Arctic Winter Games stïnkes øøkonomije dåarjegh saemien gaarsjebarkose jïh saemien gaarsjen prosjeektide spealadimmiebeetnegijstie vedtedh å sikre fast økonomisk støtte til samisk idrettsarbeid, og å finansiere samiske idrettsprosjekter over spillemidlene saemien naasjovnebigkemh tseegkesovvedh, noerhtelaanti tjoejkemesåeliemidie jïh råantjavuejiemasse at det etableres samiske nasjonalanlegg for nordiske skigrener og reinkappkjøring vuejiehtæjjine stoerre gaarsjegåetieh saemien voenine tseagkodh å bli en pådriver for etablering av idrettshaller i samiske bygdesamfunn NSR-se lea vihkele barkedh gill-akt saaman hijven jieledem jïh øøvtiedimmienuepieh øørnedh, seamma gusnie voenesne jallh staaresne årroeminie. For NSR er arbeidet for livskvalitet og utviklingsmulighet for den enkelte same viktig, uansett om en bor i bygd eller by. Vihkele hijven kultuvre- jïh bueriefaaleldahkh saemide bïejedh, mearan dovne jeatjabidie faaleldahkh bueredeminie, jïh siebredahke tjoevere jienebh vierhtieh teknologijen, gaskesadtemen jïh kultuvren sjisjnjestruktuvrese vedtedh. Det er viktig å bygge opp gode kultur- og velferdstilbud til den samiske befolkningen parallelt med forbedret tilbud den øvrige befolkningen, og samfunnet må satse enda flere ressurser på teknologisk, kommunikasjonsmessig og kulturell infrastruktur. Vuejiehtæjjine NSR sæjhta Saemiedigkien tjïrrh barkedh guktie tjielte, fylhketjielte jïh staate veasomh saemien voenine utnehte jïh tjirkie. NSR vil gjennom Sametinget være en pådriver overfor kommuner, fylkeskommuner og staten for å opprettholde og styrke bosettingen i de samiske bygdene. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: Saemiedigkien kultuvreståapoeplaanem tjïrrehtidh, orre kultuvreståapoeh tseagkodh jïh daaletje kultuvre- jïh darjomeståapoej juhtiehtimmiem tjirkehtehtedh å gjennomføre Sametingets kulturhusplan ved å bidra til etablere nye og sikre drift av eksisterende kultur- og aktivitetshus jienebh kollektijve faaleldahkh, jienebh busse- jïh vinhtsevalkesh saemien dajvine å bedre kollektivtilbudet i form av økt buss- og fergetrafikk i samiske områder girtefealadimmieh aelhpebe sjïdtedh, dovne jienebh girtesaadtesh Noerhtelaanti raasti bijjelen at flyreiser blir billigere, samt at det blir opprettet flere flyruter på tvers av grensene på Nordkalotten saemien dajvine jienebh byjjes barkoesijjieh at det legges til rette for flere offentlige arbeidsplasser i samiske områder tjielti kapasiteetem mearoegaedtien soejkesjinie jïh aamhtesgietedalleminie nænnoestidh kommunenes kapasitet innen kystsoneplanlegging og saksbehandling må styrkes NSR sæjhta gellienlaaketje jielemem jïh jienebh barkoeh saemien dajvine saemiej premissi mietie øøvtiedidh. NSR står for utvikling av en allsidig næringsvirksomhet og økt sysselsetting i samiske områder på samiske premisser. Saemien kultuvren iebnine leah eatnemen mubpesth jïh ij-mubpesth maelmieh. De fornybare og ikke-fornybare ressursene i naturen i Sápmi utgjør det materielle grunnlag for samisk kultur. Ij-mubpesth maelmiem tjoeveribie dan laakan nuhtjedh guktie ibie båetije boelvi jielemevåaromem øølegh, jïh reebledahkh gelkieh saemide buerine. De ikke-fornybare naturressursene må utnyttes på en slik måte at vi ikke undergraver eksistensgrunnlaget for fremtidige generasjoner og ressursuttaket skal komme det samiske samfunn til gode. NSR sæjhta jåerhkedh barkedh eatnemeguedtijes jielemh øøvtiedidh, dah mah saemien kultuvrem nænnostieh jïh voenine veasomh guedtieh, mohte eah eatnemen eerjedh. NSR vil fortsette sitt arbeid med å utvikle naturbaserte næringer som styrker samisk kultur og opprettholder bosettingen i bygdene, men som samtidig ikke ødelegger balansen i naturen. NSR sæjhta maadthjieliemidie nænnoestidh jïh øøvtiedidh; båatsoe, laanteburrie, gøøleme, miehtjesjielemh jïh duedtie jïh dejstie ektiedimmieh. NSR vil styrke og utvikle primærnæringene jordbruk, reindrift, fiske, utmarksnæringer og duodji, samt kombinasjoner av disse. Miehtjeslaante galka maadthjieliemidie saemiej vuekiej jïh båeries åtnoej mietie tjirkesovvedh. Utmarka skal sikres for primærnæringene i henhold til samiske tradisjoner og sedvane. NSR ulmiem dåårje øøkologije-, kultuvre- jïh øøkonomijeguedtijes båatsoem utnedh jïh båatsoen mieriekriebpesjimmieh jïh jïjtjeståvroem nænnoestidh. NSR støtter målsettingen om en økologisk, kulturell og økonomisk bærekraftig reindrift og at reindriftens rammebetingelser og selvstyre styrkes. Mearoegaedtien vierhtegh ektievoeten maelmijste tjoevere tjerkebe ståvrojne nænnoestidh, byjres reereminie jïh dåarjegh guktie vuasah øøvtiedidh jïh maarhnabarkose. Verdiskapningen på kysten skal styrkes gjennom strengere styring av fellesskapets ressurser, lokal forvaltning og støtte til produktutvikling og markedsarbeid. NSR sæjhta barkedh edtja maadthjielemi reaktah tjirkedh jïh guktie saemien reaktagoerkesh jïh båeries åtnoeh biejverdalledh jïh laakese jïh reeremasse bïejesovvedh. NSR vil arbeide for å sikre primærnæringenes rettigheter, og for at samiske rettsoppfatninger og sedvaner blir ivaretatt og innarbeidet i lovgivning og forvaltning. NSR sæjhta duedtien åesiestimmiem jïjtjemh siebredahkesne jieniemdidh. NSR vil arbeide for økt omsetning av duodjiprodukter i vårt eget samfunn. Orre jielemh tjoeverieh maahtoen, kultuvren jïh daaletje gaskesadtemen sjisjnjestruktuvren mietie øøvtiedidh. Nye næringer skal utvikles basert på kompetanse, kultur og moderne kommunikasjonsinfrastruktur. Byjjes mieriekriebpesjimmieh jïh tjïelke råajvarimmieh gelkieh barkoejielemen skreejrehtimmine ektesne jielemevåaromem saemien dajvine nænnoestidh, jïllebe darjoehtæmman jïh vierhtiedarjoemasse dovne båeries jïh orre jielieminie. Offentlige rammebetingelser og konkrete tiltak skal sammen med stimulering av næringslivet styrke levegrunnlaget i samiske områder i form av økt sysselsetting og verdiskapning i tradisjonelle og nye næringer. NSR dåårje galka joekedimmie barkoeskaehtien bååstide bïejedh dejtie barkoesijjide barras veasoedajvine Saepmesne. NSR støtter gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift for bedrifter i tynt befolkede områder i Sápmi. Gøøleme Fiske NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: saemien reaktah jïh båeries åtnoeh, mearoegaedtie- jïh fjovlegøølemisnie, loesegøølemisnie jïh jaevriegøølemisnie jïh dejstie iktebiejieminie, dah gelkieh tjaalasovvedh, laakesne jïh reeremisnie nænnodh jïh båetije aejkide tjirkesovvedh at samiske sedvaner og rettigheter innen kyst- og fjordfiske, laksefiske og innlandsfiske og kombinasjoner av disse, dokumenteres, anerkjennes i lov og forvaltning og sikres for fremtiden saemien gøølemedajvem tseegkedh gusnie maelmiereereme jïh låhkoejoekedimmie lea regijovnen jïh byjresen daltesisnie gietske- jïh jearohkevoeten prinsibpen mietie å opprette en samisk fiskerisone der forvaltning av ressurser og fordeling av kvoter skjer på regionalt og lokalt nivå i henhold til nærhets- og avhengighetsprinsippet barkoem tjirkedh guktie øøhpehtimmien tjïrrh nueriebidie eevtjedh, jïh noeride sjïere eevtjemelåhkoeh å sikre rekruttering av ungdom til næringen gjennom opplæringsordninger og egne rekrutteringskvoter for ungdom joekedimmïelåhkoeh juekedh mearoepluahteste mearoegaedtien pluahtese å omfordele kvoter fra den havgående flåte til kystflåten deallahtimmiediedtem gaedtiebealan industrijese rïektedalledh jïh garrebelaakan provhkesovvedh at det skal legges vekt på lokalt eierskap, miljøhensyn og fjordfiskernes tradisjonelle rettigheter ved oppdrettsetableringer NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: jielemen vierhtegh tjoeverieh lokngesidh, jïh jielemen kultuvren jïh siebredahken bielieh biejverdidh jïh øøvtiedieh at verdiskapningen i næringen må økes og at kulturelle og samfunnsmessige sider av næringen blir ivaretatt og utviklet laanteburriem voenine tjåadtjoehtidh jïh tjirkedh, oktegh jïh jeatjah jieleminie aktesne å opprettholde og styrke jordbruket i bygdene, alene og i kombinasjon med andre næringer Saemiedigkien dååhkasjehteme laanteburrieplaane saemien veasoedajvide fulkesovvedh at Sametingets vedtatte jordbruksplan for de samiske bosettingsområder følges opp staate tjoevere laanteburriepolitigken dajvem saemien dajvide tseegkedh at Staten må etablere en landbrukspolitisk sone for samiske bosettingsområder NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: jielemen vierhtegh tjoeverieh lokngesidh, jïh båeries vuekieh, kultuvrem jïh jeatjah båatsoen siebredahken bielieh biejverdidh jïh øøvtiedieh at verdiskapningen i næringen må økes, og tradisjonelle, kulturelle og andre samfunnsmessige sider ved reindriften må ivaretas og utvikles aktivt hijven øørnegi gujmie eevtjemem båatsose boelveste måbpan tjirkedh å sikre rekruttering til reindriften gjennom gode ordninger for generasjonsoverganger orre båatsoelaakem jååhkesjidh jïh våaroeminie saemien reaktagoerkesi mietie at det vedtas en ny reindriftslov med forankring i samisk rettsoppfatning båatsoelaaken jïh soejkesje- jïh bigkemelaaken reaktatsiehkieh aktese øørnesovvedh edtjieh båatsoen mïelh gaajhkene siebredahken soejkesjinie gorredidh at bestemmelsene i reindriftsloven og plan- og bygningsloven samordnes for å styrke reindriftens innflytelse i all samfunnsplanlegging almetjidie maahtoeh båatsoen bïjre jieniemdidh jïh guktie båatsoem guerkiehtidh å øke kunnskapen om og forståelsen for reindrift i befolkningen Saemiedigkien tsiehkie tjirkesovvedh edtja båatsoen båetije aejkide tjirkedh jielemepolitigke- jïh reeremegyhtjelassine at Sametingets rolle i sikringen av reindriftens fremtid styrkes innen næringspolitiske og forvaltningsmessige spørsmål Daaletje ovjuvrereereme lij guktie ovjuvrh saemien dajvine jeananin. Dagens rovdyrforvaltning har medført økning i bestanden av rovdyr i samiske områder. Jielemh leah jïjtjh tjoeveramme øøkonomije dïedtem guedtedh jienebi teehpi jïh jeatjahtovveme maaksovi åvteste. I stor grad har næringene selv vært nødt til å bære de økonomiske konsekvensene gjennom økt tap og omstillingskostnader. daerpies råajvarimmieh buektiehtidh teehpide ovjuvri gaavhtan vaeniemdidh nødvendige tiltak for å redusere tapene forårsaket av rovdyr iverksettes ovjuvri låhkoeh sjiehtesjidh jïh maeksemeøørnegh tseegkesovvedh, mah setnies teehph maeksieh jïh mah fierhten jieliemasse sjïehtesovveme bestanden av rovdyr tilpasses og at det etableres erstatningsordninger som dekker reelle tap og som er tilpasset den enkelte næring NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: vielie duedtien vuasah stuerebe maarhnesne doekesovvedh å tilrettelegge for at duodji-produkter skal kunne selges på et større marked lohkehtimmie- jïh øøhpehtimmiefaalaldahkide gorremdidh maadth-, jåarhke- jïh jïlleskuvledaltesisnie at opplærings- og utdanningstilbudene styrkes på grunnskole-, videregående skole- og høgskolenivå lohkehtimmieh tjirkedh faage-, vytnesjæjja- jïh mïestereprievieøørnegi gujmie at opplæring sikres gjennom styrking av fag-, svenne- og mesterbrevordninger sjïere jielemelatjkoeh duadtan jïh jeatjah jieliemidie egne næringsavtaler for duodji og andre næringer Iktebïejeme jielemh jïh giehtelimmieh Kombinasjonsnæringer og foredling NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: båeries jielemesjiehtesjimmieh joekehth jielemigujmie jïjtsh jielemehammojne jilliemdidh, øøvtiedidh jïh tjirkesovvedh at den tradisjonelle næringstilpasning med kombinasjon av ulike næringer skal få status som egen næringsform, styrkes og videreutvikles råajvarimmieh maeksiehtidh mah øøkologije miehtjesburriem nænnoestieh jïh mah leah mij iktebïejeme jieliemijstie å finansiere tiltak som styrker økologisk utmarksbruk som en del av næringskombinasjoner iktebïejeme jieliemidie lohkehtimmieh tseegkesovvedh at det etableres opplæringstilbud for næringskombinasjoner orre øøkologijeguedtijes miehtjejielemh øøvtiedidh å utvikle nye økologisk bærekraftige utmarksnæringer nuepiem tjirkedh byjres raaveskh nuhtedh at muligheten for videreforedling av lokale råvarer må styrkes vielie ektiebarkoe raaveskedeallahtæjjaj, aaliji, sadtesæjjaj jïh maarhnanalmetji gaskemsh, hijven saemien vuasah ellies guvvine buektedh at økt samarbeid mellom råvareleverandører, produsenter, distributører og Fealadimmie markedsaktører skal gi gode samiske produkter med helhetlig profil NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: fealadimmieh saemien dajvine jïjtsh våaroemi jïh daerpesvoeti mietie øøvtiedidh at reiselivet i de samiske områdene utvikles på egne vilkår og etter egne behov maarhnavuesiehtimmie saemien jielemen, darjomi jïh vuelkemi bïjre Nøørjesne jïh gaskelaantine nænnodh at markedsføringen av samiske opplevelser, aktiviteter og reisemål styrkes i Norge og internasjonalt fealadimmieh saemien kultuvrejiehtesi åvteste krøøhkestieh jïh guktie saemide buerine sjïdtedh at samisk kulturuttrykk brukes med respekt i reiselivet, og på en måte som kommer samene selv til nytte eevtjedh guktie jijjedehteme- jïh gåassomefaaledh saemien goeren mietie saemien dajvine tseegkesovvedh stimulere til etablering av overnattings- og serveringstilbud med samisk profil i samiske områder Mijjen aalkoealmetjeviellh jïh - åabpah jeatjah dajvine veartanisnie byjreshaestemigujmie jïjtsh giefiesvoeten åvteste jielieminie. Våre urfolksbrødre og - søstre i andre deler av verden lever med miljøutfordringer knyttet til sin fattigdom. Mijjieh saemieh jis byjreshaestemigujmie mijjen ræjhkoesvoeten åvteste. Vi samer lever med miljøutfordringer knyttet til vår rikdom. Eatnamasse gietskies årrodh jïh eatnemem nuhtedh lea daerpies saemien roehtsese, jieliemasse, jieliedasse jïh kultuvrese. Nærhet til og aktiv bruk av natur og miljø er viktig for samisk identitet, levevei, livsutfoldelse og kultur. Eah leah saemieh oktegh eatnemem saemien dajvesne nuhtedh, jïh ij leah staate gaajhken aejkien vaarjelimmie soejkesjebarkosne saemide krøøhkestamme. Samtidig er samene ikke alene om å bruke naturen i våre områder og staten har vist seg som en aktør som ikke alltid tar hensyn til samene i sitt verneplanarbeid. Dajvine dubpene daebpene Saepmien eatneme aaj bestesåvva eatnemen eajhnijste jïh almetjen darjoemistie. Naturmiljøet i Sápmi påvirkes også av naturfenomener og menneskelige aktiviteter i tilstøtende og fjernere områder. Mijjese haestemh goerkesadtedh guktie eatnemem nuhtedh, ihke ibie misteh darjoeh mijjen kultuvren maadtegen vuestie. Vår utfordring er å bevisstgjøre hverandre om at vår bruk av naturen også kan utgjøre en trussel mot naturgrunnlaget for vår kultur. Ibie galkh saemiej reaktaj åvteste gæmhpodh eatnemen maelmide åadtjodh guktie eatneme dïhte mij teehpie. Kampen for samiske rettigheter til naturressursene skal ikke vinnes for at naturen skal tape. Mijjen lea diedte guktie eatnemem nuhtedh jïh dam biejverdidh. All bruk av naturen innebærer en plikt til å ta vare på naturen. Guktie saemien åtnoedajvide reeredh tjoevere dan laakan darjodh guktie dïhte guedtijes økologijen mietie, jïh dagkeres reereme tjoevere gaajhkide jaehkemes. Forvaltning av samiske naturbruksområder må utformes slik at den er økologisk bærekraftig, og en slik forvaltning må ha tillit i hele befolkningen. NSR-se hævvi dïhte økologije bïevnehke jïh kriebpesjimmie guedtijes øøvtiedimmien bïjre, mij galka våaroeminie gaajhkene båetije politigkesne guktie eatnemem reeredh. For NSR er det selvsagt at det økologiske perspektiv og kravet om bærekraftig utvikling skal utgjøre fundamentet i all fremtidig politikk når det gjelder forvaltning av naturen. Dïhte mij saemide vihkele gelkieh gaajhkine laakine jïh soejkesjebarkojne krøøhkestidh. Det skal tas hensyn til samiske interesser i alle typer lov- og planarbeid. Juktie Saemiedigkie galka tjerkebe voengepolitigken jïh eatnemefaagen ïedtjh biejverdidh, dellie vihkele IN-n (FN) giehtelimmiesoejkesjem darjodh voengen jïh øøvtiedimmien gaavhtan - Agenda 21. For at Sametinget skal kunne ivareta et sterkere miljøpolitisk og miljøfaglig engasjement, er det viktig å få realisert FNs handlingsplan for miljø- og utvikling - Agenda 21. Daate soejkesje naasjovni åejviej diedten nuelesne galka fierhten laanten aalkoealmetjigujmie ektesne barkedh, voengehaestemigujmie barkedh byjresisnie jïh gaskelaanti gaskem. Denne planen forplikter nasjonale myndigheter til å samarbeide med sitt urfolk for å løse miljøutfordringene lokalt og globalt. Eah galkh aalkoealmetjh altese dajvijste voengedeerjeldigkie bigkemi åvteste tråågkesovvedh, vg ålja-, gassh- jïh maelmiereeblemh jïh tjaetsiedeemmemh. Urfolk skal ikke fortrenges fra sine områder på grunn av utbygginger som har miljøødeleggende virkninger, for eksempel olje-, gass- og mineralutvinninger og vannkraftutbygginger. Aajhtoeh jïh deerjemh Trusler og forurensning NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: aatomefaamoevearhkh jïh deerjeldigkie garreindustrijh Kolanjaarkesne steegkedh forbedret beredskap langs kysten av Nord-Norge i forbindelse med økt transport av olje langs kysten Åtnoe jïh vaarjelimmie Bruk og vern NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: vaarjelimmiedajveh jïh nasjovneparhkh eah galkh saemien jieleme- jïh kultuvreåtnoem fijnehtidh at etablering av nasjonalparker og verneområder ikke skal være til hinder for samisk nærings- og kulturutøvelse guktie saemieh dajvide nuhtjeminie, dïhte galka våaroeminie gaajhkine reeremesoejkesjinie at samisk bruk av områder skal ligge til grunn for forvaltningsplaner der dette innføres motovrefeeleme miehtjedajvesne galka eatnemen klyøhkemen mietie sjiehtesjidh at motorisert ferdsel i utmarka tilpasses naturens tåleevne miehtjejielemen åtnose, saemien dajvine luhpie derhviegåetiem tsaekedh at det tillates bygging av gammer til bruk i utmarksnæringer i samiske områder VIII. VIII. SKUVLE JÏH ØØHPEHTIMMIE SKOLE OG OPPLÆRING Mijjieh saemide reaktah jïh mijjen lea diedte maahtoeh mijjen jïh mijjen byjresken bïjre øøvtiedidh jïh buektiehtidh. Vi samer har en grunnleggende rett til og et selvstendig ansvar for å utvikle og formidle kunnskap om oss selv og våre omgivelser. Mijjen saemien siebredahkide øøvtiedidh, dellie edtjebe båeries jïh dotkeme maahtoeh iktedidh. Vi skal forene tradisjonell kunnskap med vitenskapelig kunnskap for å utvikle de samiske samfunn. Saemien siebredahke galka urresth maahtoesiebredahkine sjïdtedh, dan laakan guktie ij båeries vuekie jïh kultuvre diedtesovvh. Det samiske samfunn skal utvikles til et moderne kunnskapssamfunn, uten at tradisjoner og kultur undervurderes. 10-jaepien saemien skuvlelearoeplaane - L97S - lij vihkeles tsiehkie saemiej øøhpehtimmiehistovrijesne. Den samiske læreplanen for den 10-årige grunnskolen - L97S - var en milepæl i samisk utdanningshistorie. NSR sæjhta barkedh guktie orre jorkelimmieh øøhpehtimmiesystemesne leah saemien learohken jïh saemien siebredahken daerpiesvoeti mietie, jïh guktie ellies saemien øøhpehtimmiepolitigkem øøvtiedidh. NSR vil arbeide for at nye reformer i opplæringssystemet tar utgangspunkt i den samiske elevens og det samiske samfunnets behov, og for at det utvikles en helhetlig samisk opplæringspolitikk. NSR dovne veanhta skuvli jïh maanagïerti fysigken byjreske tjoevere plaanevearhki kriebpesjimmiej mietie. NSR mener også at skolenes og barnehagenes fysiske miljøer må tilfredsstille planverkenes krav. Gaajhkh saemien maanah gelkieh man saemien bïjre utnedh seamma gusnie årroeminie. Alle samiske barn skal ha noe samisk å forholde seg til - uansett hvor i landet de bor. Dïhte mij saemien Nøørjen jeatjah maanide dovne siejhme sjædta jis fierhten biejjien skuvline jïh maanagiertine vååjnese. Ved å synliggjøre det samiske i hverdagssituasjoner i barnehager og skoler, kan det samiske bli en naturlig del av hverdagen også for andre barn i Norge. Skuvlen eejehtsøørnege lea øøhpehtimmiefaaleldahki sjisjnjelen jïh saemien maanide saemien maanide dovne desnie galka saemien sisvege. Skolefritidsordningen er en integrert del av opplæringstilbudet, og skal også ha et samisk innhold for samiske barn. Saemien maanide, noeride jïh geervide sjïere daerpiesvoetigujmie, tjoeverieh sjiehtesjamme øøhpehtimmiefaaleldahkh tjirkesovvedh jïh sjïerepedagogigken viehkieh saemien vierhtegi mietie. Samiske barn, unge og voksne med særskilte behov må sikres et tilpasset opplæringstilbud og spesialpedagogisk bistand basert på samiske verdier. Saemien sjïerepedagogigken dåarjoesysteme tjoevere nænnodh. Det samisk spesialpedagogiske støttesystemet må styrkes. Orre øøhpehtimmïelaake abpe jieliedasse lïeremem beaja jïh tjoevere abpe saemien øøhpehtimmiesystemem dijpedh. Den nye opplæringsloven legger opp til livslang læring. Dette må gjenspeiles gjennom hele det samiske opplæringssystemet. Gaajhkh jåarhkeskuvlen learohkh gelkieh saemiej bïjre lïeredh. Alle elever på videregående skoler skal få undervisning om samiske forhold. Saemien learohki leah reaktah lohkehtimmiem saemien aamhtesinie åadtjodh. Samiske elever har rett til undervisning i samiske emner. Daalatjasse lij nuepie jijnjijste saemijste øøhpehtimmiem vaeltedh nåake sjïehtesjamme faaleldahki åvteste. Mange samer er blitt fratatt muligheter til formell utdanning gjennom dårlige tilpassede tilbud for samer helt opp til vår tid. Geervelohkehtimmie lea daerpies råajvarimmie jieledebueriem bijjiemdidh, jïh nimhtie dellie buerebe nuepiem barkoem ohtsedh. Voksenopplæring er et viktig tiltak for å høyne livskvalitet og å gi forbedrede muligheter på arbeidsmarkedet. NSR sæjhta saemiengïelen maahtoebyjreskh øøvtiedidh mearan dotkemem saemien aamhtesi bïjre daaroengïelesne jïh jeatjah gïeline nænnostidh. NSR vil arbeide for utvikling av samiskspråklige kompetansemiljø, samtidig som forskningen om samiskrelaterte tema på norsk og andre språk styrkes. Saemien dajvine gaajhkh jïlleskuvlh jïh universiteeth tjoeverieh faaleldahkh saemien kultuvremaahtoen jïh kultuvregoerkesen bïjre utnedh. Alle høgskoler og universiteter i samiske områder skal ha tilbud innenfor kulturforståelse og samisk kulturkunnskap. Profesjovne- jïh maadthøøhpehdimmine veadtaldihkie dovne. I profesjons- og grunnutdanninger skal dette være obligatorisk. Annje jijnjh saemien lohkehtimmievierhtieh fååtesieh, dovne sïejhme learoegærjah jïh jeatjah learoevierhtieh gaajhke øøhpehtimmiesystemesne maanagierteste universiteetese. Det er fortsatt stor mangel på undervisningsmateriell på samisk, både tradisjonelle lærebøker og andre typer læremidler i hele opplæringssystemet, fra barnehage til universitet. Saemien learohkh jïh lohkehtæjjah gelkieh saemien våaromegærjam fierhtene faagesne utnedh fierhtene klaassedaltesisnie gaajhke øøhpehtimmiesystemen tjïrrh. Samiske elever og lærere skal ha tilgang på en grunnbok på samisk innenfor hvert fag på hvert klassetrinn gjennom hele opplæringssystemet. Learoevierhtiedarjome jïh - øøvtiedimmie tjoevere saemien skuvlen øøvtiedimmiem fulkesadtedh, vg learoeplaani jorkelimmien bïjre. Læremiddelproduksjon og - utvikling skal holde tritt med utviklingen av den samiske skolen, i forhold til f.eks. læreplanreformer. Øøhpehtæmman byøroe bievnes- jïh gaskesadtemeteknologije viehkine (IKT) bïejesovvedh. Det må bli tilrettelagt for undervisning ved hjelp av informasjons- og saemiengïelen maanah faaleldahkh ietniengïelese maanagiertine åadtjoeh samiskspråklige barn får rett til barnehagetilbud på sitt morsmål saemien maanah gieh eah saemien maehtieh, sjiehtesjamme saemiengïelen faaleldahkh åadtjoeh samiske barn som ikke behersker samisk får rett til et tilpasset samiskspråklig barnehagetilbud tjielten åejvieh jienebh saemien maanagierth bigkieh jïh jienebh vierhtieh dejtie vedtedh kommunale myndigheter bygger flere samiske barnehager og gir økte driftsmidler saemien maanagierten soejkesjem samisk barnehageplan virkeliggjøres jienebh saemien åvteskuvlelohkehtæjjah mah saemien gïelem maehtieh, joekoen dajvine saemien reeremedajven ålkolen det utdannes flere samiske førskolelærere med kompetanse i samisk, spesielt i områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk NSR sæjhta: Grunnskole øøhpehtimmïelaaken prinsibpe sjædta mij jeahta saemieh, seamma gusnie årroeminie, saemien øøhpehtimmiem åadtjoeh opplæringslovens prinsipp om at alle samer, uansett bosted, skal ha rett til undervisning i samisk virkeliggjøres skuvline gusnie saemien learohkh, øøhpehtimmiem vedtedh saemien gïelesne, histovresne, kultuvregoerkesisnie jïh duedtesne det skal gis opplæring i samisk språk, historie, kulturforståelse og duodji på skoler med samiske elever reaktah saemien lohkehtidh jeatjah faagine sjïdtedh, guktie dovne saemien learohkh saemien mubpine gïeline, nuepiem åadtjoeh ellies guektiengïelenvoetem jaksedh retten til undervisning i andre fag på samisk gjennomføres, slik at også elever med Jåarhkelohkehtimmie samisk som andrespråk får styrket muligheten til full tospråklighet NSR sæjhta: Videregående opplæring jåarhkelohkehtimmien faaleldahkh gaajhkine saemien dajvine nænnodh, jïh saemien learohki reaktah jåarhkelohkehtæmman jååhkesjidh det videregående opplæringstilbudet styrkes for alle samiske språkområder og samiske elevers rett til videregående opplæring på samisk fastslås programmh dorjesovvedh jolle drop-out vuastalidh saemien noeri gaskem det utarbeides programmer for å motvirke høy drop-out blant samisk ungdom saemien jåarhkeskuvlide øøvtiedimmienuepieh, jïh saemien stuvreme tjirkesovvedh de samiske videregående skolene sikres utviklingsmuligheter og samisk styring sjïere saemien learoeplaanh saemien jåarhkelohkehtæmman darjodh ellies 13-jaepien lohkehtimmiedaltesem tjirkedh det utvikles egne samiske læreplaner for samisk videregående utdanning, for å sikre et helhetlig 13-årig opplæringsløp faaleldahkh lohkehtæmman båatsosne, duedtesne, iktebïejeme jielieminie jïh eatnemeåtnosne nænnodh jïh tjirkesovvedh, vg øøvtiedimmien tjïrrh faagelohkehtæjjan øøhpehtæmman fagopplæringstilbud i reindrift, duodji, næringskombinasjoner og naturbruk styrkes og sikres, bl.a. gjennom utvikling av faglærerutdanninger saemien learoehkidie giej lea saemien faagegievlesne, dejtie stipeendeøørnegem vuartasjidh aaj båetije aejkiej åvteste stipendordningen for elever med samisk i fagkretsen evalueres med tanke på fremtidig styrking saemiengïele voestes- jallh mubpine gïeline jåarhkeskuvlesne galka lissiepoengh jïllebe øøhpehtæmman vedtedh samisk som første- eller andrespråk på videregående skole skal gi ekstrapoeng ved opptak til høyere utdanning katalogem darjodh mij vuesehte magkerh saemien skuvle- / lohkemefaaleldahkh jïh stipeendh saemien learoehkidie / studeentide gååvnesieh det utarbeides katalog over samiske skole- / studietilbud og stipender for samiske elever / studenter sjïere saemien øøhpehtimmieplaanem geerve almetjidie darjodh gusnie jeahta magkerh daerpiesvoeth, diedte jïh barkoejuekeme saemide dennie lohkehtimmesne det blir utarbeidet en egen samisk voksenopplæringsplan, som omfatter kartlegging av behov, ansvar og arbeidsfordeling innen voksenopplæring for samer viermiegaskese tseegkesovvedh dejtie mah geervelohkehtimmesne det etableres et nettverk for aktører i samisk voksenopplæring geerve saemiej reaktah saemien lohkedh, laaken jïh beetnehøørnegi tjïrrh tjirkesovvedh voksne samers rett til samiskopplæring sikres gjennom lovverk og finansieringsordninger tjieltine gusnie saemieh, dejtie tjieltide nænnoestidh guktie maehtieh laakediedteme diedth geervelohkehtæmman darjodh kommuner med samisk befolkning settes i stand til å oppfylle sine lovpålagte forpliktelser i forhold til voksenopplæring Jïllebe øøhpehtimmie jïh dotkeme Høyere utdanning og forskning saemien dotkemeraerie elliessaemien ektiebarkose tseegkesovvedh det opprettes et samisk forskningsråd i tilknytning til det allsamiske samarbeidet saemien dotkemasse eevtjedh, luhkienjaepien programme dorjesovvedh gusnie saemiengïelen dotkeme uvtemesth det opprettes et tiårig program for rekruttering til samisk forskning, der samiskspråklig forskning prioriteres ektiebarkoem raasti bijjelen skreejrehtidh dotkeme institusjovni gaskem mej lea diedte saemien dotkemen åvteste det må stimuleres til grenseoverskridende samarbeid mellom forskningsinstitusjoner som har samisk forskning som ansvarsområde Romsen universiteeten lea haamoe jïh diedte saemien dotkemen jïh jïllebe øøhpehdimmien åvteste Universitetet i Tromsø ivaretar sin rolle og ansvar innenfor samisk forskning og høyere utdanning Saemien jïlleskuvlese nuepieh edtja dotkeme jïlleskuvline jïh universiteetine åvtanidh Samisk høgskole får reelle muligheter til å utvikle seg til en vitenskapelig høgskole og et samisk universitet gellienkultuvren jïh guektiengïelen pedagogigke lohkehtæjjaøøhpehtimmesne viedteldh sjïdtedh flerkulturell og tospråklighetspedagogikk blir obligatorisk ved lærerutdanningene Saemien jïlleskuvle, Bådujjen jïlleskuvle jïh Noerhte-Trøøndelaagen jïlleskuvle nuepiem åadtjoeh, ektiebarkoem øøvtiedidh åarjel-jïh luvlesaemien lohkehtæjjah åarjel- jïh luvlesaemien dajvide øøhpehtidh Samisk høgskole, Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag får muligheter til å utvikle reelt samarbeid i forhold til utdanning av lærere for lule- og sørsamiske områder stipeendøørnegh mah Saemiedigkie reerie, dah gelkieh uvtemesth faagedajvide gusnie daerpies saemien maahtoem utnedh stipendordninger som Sametinget forvalter skal prioritere fagområder der det er behov for å bygge samisk kompetanse saemiengïelen lohkemefaaleldahkh jïllebe daltesinie buaranidh jïh væjranidh, dovne dejtie mah eah saemien voestes gïeline utnieh studietilbudet i samisk språk på høyere nivå forbedres og utvides, også for de som ikke har samisk som førstespråk NSR sæjhta: Læremidler saemien lohkehtæmman uvmese learoevierhtieh sjïdtedh, joekehth gïeledajvide sjiehtesjamme jïh learoehkidie saemien mubpine gïeline det utvikles varierte læremidler for samisk språkopplæring, tilpasset de ulike språkområdene og for elever med samisk som andrespråk saemien lohkehtæjjide buerebh nuepieh learoevierhtieøøvtiedimmine jïh jeatjah pedagogken øøvtiedimmiebarkojne barkedh, vg saemien skuvli teknigke sjisnjestruktuvrine, lohkehtæjjanøøhpehtimmie-institusjovni jïh saemien bertemi gujmie ektesne barkedh samiske lærere skal ha bedre mulighet til å arbeide med læremiddelutvikling og annet pedagogisk utviklingsarbeid, f.eks. gjennom styrking av samiske skolers tekniske infrastruktur, samarbeid med lærerutdanningsinstitusjoner og samiske forlag dïhte barkoe, guktie sjïerepedagogigken learoevierhtieh saemien learoehkidie øøvtiedidh, jienebi vierhtiej gujmie tjirkesovvedh arbeidet med utvikling av spesialpedagogiske læremidler tilpasset samiske elever styrkes gjennom økte bevilgninger learoevierhtiepedagogigke tjoevere saemien lohkehtæjjaj maadthøøhpehtimmesne tjirkesovvedh jïh minngie- jïh jåarhkeøøhpehtimmie faaleldahkine læremiddelpedagogikk bør styrkes som en del av grunnutdanningen for samiske lærere, og som etter- og videreutdanningstilbud sjïere beetnehøørnegigujmie saemien learoevierhtieh jïllebe øøhpehtæmman øøvtiedidh, uvtemesth faagide mah joekoen vihkele saemien siebredahken øøvtiedæmman utviklingen av læremidler på samisk for høyere utdanning i fag som er spesielt viktige for utviklingen av samisk samfunn skal prioriteres med særskilte finansieringsordninger saemien learoegærjah øøvtiedidh, aaj dejtie unnebe saemien gïeledajvide samiske lærebøker skal også sette fokus på de mindre samiske språkområdene vielie saemien sisvegh naasjovnen learoeplaanine jïh learoegærjah vuartasjimmien tjïrrh tjirkedh det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene økes og lærebøkene kvalitetssikres IX. IX. STARNE JÏH SOSIJAALE RÅAJVARIMMIEH HELSE OG SOSIALE TILTAK Starnefaaleldahkh jïh sosijaale råajvarimmieh sjiehtesjidh saemien utniji daerpiesvoeti mietie abpe jieleden tjïrrh. Helsetjenester og sosiale tiltak må tilpasses samiske brukeres behov gjennom hele sitt livsløp. Saemiej leah reaktah guarkasovvedh, dovne gïeline jïh kultuvrine, gåessie starne- jïh sosijaalen institusjovnh jieleden boelhkesne uhtsieh. Samer har rett til å bli forstått, både språklig og kulturelt, når de oppsøker institusjoner innen helse- og sosialvesenet i alle livsfaser. NSR sæjhta vielie meatan saemien sjïerestarnefaaleldahkide øøvtiedidh. NSR vil satse på å videreutvikle de samiske spesialisthelsetjenestene. Dejtie byøroeh naasjovnen saemien maahtoejarngine sjïdtedh mij laantedaltesisnie klinigken faalaldahkh, bihkedimmiem jïh lohkehtimmiem maahta vedtedh. Disse bør utvikles til nasjonalt samisk kompetansesenter som kan yte kliniske tjenester, veiledning og undervisning på landsbasis. Dovne edtjieh jienebh byjres nuepieh saemien sjïerefaaleldahkide utnedh, vg feelijen jïh teelemedisijnen. De skal også gi økt lokal tilgjengelighet på samiske spesialisttjenester gjennom for eksempel ambulering og telemedisin. Dïsse lissine skiemtjegåetieh saemien pasientigujmie tjoeverieh jïjtsh saemien maahtoeh lutnjedh, jïh starne- jïh sosijaaløøhpehtimmie saemien faagalmetjh åadtjodh. I tillegg må sykehus med samiske pasienter øke sin samiske kompetanse, og utdanningen av samiske fagfolk innen helse- og sosialsektoren styrkes. Saemien heaptojde jïh båarasåbpojde tjoevere syjhtemefaaleldahkem vedtedh, mij lea dej saemien vuekien mietie. Samiske funksjonshemmede og eldre må gis et omsorgstilbud grunnlagt på deres samiske bakgrunn. Kultuvre- jïh gïelesjiehtesjamme jealaskimmiefaaleldahkh maanide jïh geerve almetjidie byøroeh bigkesovvedh. Kultur- og språktilpasset rehabiliteringstilbud for barn og voksne må bygges ut. Saemiej maahtoemedisijne tjoevere starnefaaleldahkine saemide dåhkasjehtedh. Samisk folkemedisin må få aksept som en del av helsetilbudet for den samiske befolkning. Saemieh gelkieh daaletje jïh urriedimmie bievnesh saemiengïelese tjirkesovvedh, dovne skeamtjoej, gietedalleme soejkesji jïh viehkiefaaleldahki bïjre. Samene skal sikres relevant og oppdatert informasjon på samisk om sykdommer, behandlingsopplegg og hjelpetjenester. Råajvarimmieh guktie vielie geeruvh vuastalidh, tjoeverieh gorremdidh. Tiltak for å motvirke økt rusmisbruk må intensiveres. Joekoen geeruvh saemien noeri gaskem tjoeverieh vuastalidh. Spesielt må rusmisbruk blant samisk ungdom motvirkes. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for å: gaajhkide saemien utniejidie starne- jïh sosijaale faalldahkide saemiengïelese tjirkedh jïh utniji daerpiesvoeten jïh kultuvren vuekien mietie sjiehtesjidh sikre alle samiske brukere tilgang på helse- og sosialtjenester på samisk og tilpasset brukernes behov og kulturelle bakgrunn starne- jïh sosijaale faaleldahki soejkesjem saemide geehtedh følge opp plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen starnedimmien saemien baakoebarkoem dåarjodh støtte arbeid innen samisk fagterminologi for helsevesenet kriminalsåjhtoem saemien utniejidie sjiehtesjidh tilpasse kriminalomsorgen for samiske brukere siebredahke galka åvtelbarkoem geeruvi vuestie tjerkebelaakan barkedh samfunnet legger inn større ressurser i forebyggende arbeid mot bruk av rusmidler jienebh teelemedisijnen faaleldahkh saemien dajvide tilbudet innen telemedisin økes i de samiske områdene Maanah jïh noerh Barn og unge NSR sæjhta: NSR vil arbeide for å: jealaskimmiefaaleldahkh saemien maanide bigkedh habiliteringstilbud for samiske barn bygges ut maanasåjhtoen geehtijh saemien maanide tjieltine tseegkedh, mah geehtieh saemien maanah årromefaaleldahkh saemien hiejmesne åadtjoeh opprette barnevernsvakter for samiske barn i kommunene, som ser til at samiske barn får botilbud i samiske hjem maanasåjhtoen moenehtsen åelesne galka saemien gïele- jïh kultuvremaahtoeh maanasåjhtoen institusjovni sijse bïejedh sikre at barnevernsnemndene blir forpliktet til å sørge for å få samisk språk- og kulturkompetanse inn i barnevernsinstitusjonene saemien maanavaaksjojem tseegkedh opprette samisk barneombud kriseteelefovnem saemien maanide jïh noeride tseegkedh etablere krisetelefon for samiske barn og unge saemien viehkesjimmiehiejmem maanide jïh noeride tseegkedh etablere samiske beredskapshjem for barn og unge starnefaaleldahkh jïh - bievnesh saemien noeride bueriemdidh forbedret helsetilbud og - informasjon til samiske ungdom PPD-faaleldahkem saemien dajvine vååjnehtidh jïh saemien maahtoem faaleldahkesne nænnoestidh synliggjøre PPD-tjenesten i samiske områder og styrke samisk kompetanse i tjenesten jienebh geeruven namhtah faaleldahkh noeride byjresisnie utvide rusfrie tilbud for ungdom i sitt nærmiljø Starnebarkijh jïh voestesgoeren faaleldahkh Helsepersonell og førstelinjetjenesten NSR sæjhta: NSR vil arbeide for å: jienebh saemiengïelen starnebarkijh øøhpehdæmman skreejrehtidh, vg lissiepoengigujmie, låhkoe- jïh stipendøørnegigujmie stimulere til utdanning av mer samisktalende helsepersonell, f.eks. gjennom tilleggspoeng, kvote- og stipendordninger starne- jïh sosijaalsåelemen profesjovne- jïh maadtøøhpehdimmide nænnoestidh, maahtoeh gellienkultuvren jïh gelliengïelen tsiehkiej bïjre veadtaldihkie sjïdtedh styrke profesjons- og grunnutdanningene i helse- og sosialsektoren, ved at kunnskap om flerkulturelle og flerspråklige forhold blir obligatorisk starne- jïh sosijaalsåeliemasse maadth- jïh jåarhkøøhpehtimmieh tseegkedh få etablert grunn- og videreutdanninger for tolker innenfor helse- og sosialsektoren darjodh guktie stinkesdåakterøørnege saemide dovne saemien dajvine sjïdtedh bidra til at fastlegeordningen blir reell også for pasienter i samiske områder Starneråajvarimmieh Helseforetakene NSR sæjhta: NSR vil arbeide for å: saemien toelhkefaaleldahkem skiemtjegåetine vijriemdidh utvide samisk tolketjeneste ved sykehusene saemien lihtsegh jïh saemien maahtoeh starneråajvarimmiej ståvrojne tjirkedh, guktie starneråajvarimmieh saemien skeamtjoejidie buerebelaakan gietedalledh sikre samisk representasjon og kompetanse i helseforetakenes styrer, slik at helseforetakene saemiengïelen sealoesårkoefaaleldahkem skiemtjegåetine tseegkedh mah saemien skeamtjojh gietedellieh få etablert samiskspråklig sjelesørgertjeneste på sykehus som behandler samiske pasienter Saemien meedijah øøvtiedidh lij dovne demokratijen jïh gïelepolitigken tsiehkie. Utviklingen av samisk media har både en demokratisk og en språkpolitisk dimensjon. Maadtoelaaken § 110 a jeahta saemien kultuvre lea sjïere kultuvre Nøørjen kultuvren baalte, jïh nimhtie dam saemien kultuvrem vaarjelidh jïh øøvtiedidh seammalaakan goh daaroen kultuvrem. Grunnlovens § 110 a legger til grunn at den samiske kultur er en egen kultur likestilt med den norske, og at den samiske kulturen derfor har krav på den samme beskyttelse og utviklingsmulighet som den norske. Saemiej leah reaktah jiehtesh jïh bievnesh luejhtedh jïh jïjtsh meedijainstitusjovnh øøvtiedidh. Det samiske folk har rett til ytrings- og informasjonsfrihet, og til å utvikle egne, frie og uavhengige medieinstitusjoner. Staaten lea diedte bertedh guktie mijjieh saemieh maehtebe meedijah jïh teknologijem kultuvrøøvtiedimmesne nuhtedh jïh ov-viedteldh lahtestalledh. Staten har en plikt til å legge til rette for at vi samer kan nyttiggjøre oss av medier og teknologi som redskap i kulturutviklingen og virkeliggjøring av ytringsfriheten. Saemien utnedh fierhtene meedijesne jïh fierhtene bievnesi- jïh gaskesadteme teknologijesne. Samisk må kunne brukes i alle medier og i all slags informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Ajve voerkes kultuvrepolitigken barkoe maahta gïele- jïh kultuvredeerjemem vuastalidh mij meedijateknologijen øøvtiedimmien minngesne. Bare en bevisst kulturpolitisk satsning kan forhindre en språklig og kulturell utarming som følge av den medieteknologiske utviklingen. Saemien meedijan jïh gihtjedimmien dotkemem jïh øøvtiedimmiebarkoem byøroe eevtjedh jïh gorremdidh. Rekrutteringen til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor samisk media og journalistikk bør styrkes. Vielie gaskeviermiem utnedh jïh gamtebaantebigkemh saemien dajvine, dellie mijjese orre nuepieh dovne bievnesh buektedh, barkoeh øøvtiedidh jïh gïeline barkedh. Økt bruk av internett og bredbåndsutbygging i samiske områder gir nye muligheter for både informasjonsspredning, næringsutvikling og språkarbeid. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: saemien meedijafondem mij øøvtiedimmienuepieh saemien meedijabarkose tjirkie at det opprettes et samisk mediefond som sikrer utviklingsmulighetene for samiske medievirksomheter nuepide goerehtidh, maehtedh bigkedh jïh beetnegh vedtedh ektiesaemien etermeedijan barkose at man utreder muligheten for å bygge opp og finansiere et fellessamisk etermedieforetak beetnehøørnegh tseegkedh åarjel- jïh luvlesaemien gïelide meedijesne tjirkedh at det opprettes finansieringsordninger som sikrer sør- og lulesamisk språkbruk i media eetigkebarkoem saemien meedijesne nænnoestidh, vg sjïere saemien pressefaage at etikkarbeidet innen samisk media styrkes, f.eks. ved at man støtter opprettelsen av et eget samisk pressefaglig utvalg Raadijo jïh TV Radio og TV NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: beajjetje ektiesaemien TV-saadtegidie vijriemdidh at de daglige fellessamiske TV-sendingene utvides raadijosaadtegidie vijriemdidh, jïh joekoen vierhtieh åarjel- jïh luvlesaemien saadtegh raadijosne jïh TV-sne øøvtiedidh at radiosendingene utvides og særlige ressurser brukes til å utvikle lule- og sørsamiske sendinger i radio og TV saemien maanah jïh noerh gelkieh beajjetje faaleldahkh åadtjodh sjiehtesjamme dan mietie man båeries dah at samiske barn og unge skal ha tilbud om daglige sendinger tilpasset ulike aldersgrupper konsesjovnekriebpesjimmieh privaate etermeedijan-aktøøride geehtedh, guktie gamte meedijafaaleldahkh saemide sjïdtedh - saemien gïelese dovne at konsesjonsbetingelsene for private etermedieaktører skjerpes og følges opp, slik at det utvikles et bredt medietilbud for det samiske folket - også på samisk Saemien plaerieh jïh boelhketjaalegh Samiske aviser og tidsskrift NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: pressedåarjegem saemide jieniemdidh guktie gellienlaaketje saemien pressem dovne saemien jïh daaroen åadtjodh å øke pressestøtten for samiske aviser, slik at man får en mangfoldig samisk presse på både samisk og norsk barkedh guktie beajjetje saemiengïelen saadtesimmieh åadtjodh arbeide for å få realisert daglige samiskspråklige utgivelser saemien boelhketjaalegi saadtesimmieh tjirkedh, guvvieraajroeh jïh spielh maanide jïh noeride å sikre faste utgivelser av samiske tidsskrift, tegneserier og spill for barn og ungdom dåarjegh gusnie religijovne saemien boelhketjaalegidie tjirkedh at støtten til religiøse tidsskrifter på samisk sikres NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: saemien journalist-øøhpehtimmiem Saemien jïlleskuvlesne bachelor-daltesasse vijriemdidh, jïh nuepide goerehtidh jeatjah aalkoealmetji institusjovni gujmie vyøkesadtedh, master-øøhpehtimmiem meedijesne jïh journalistigkesne åadtjodh at samisk journalistutdanning ved Samisk høgskole utvides til bachelor-nivå, og at man utreder muligheten for en master-utdanning i media og journalistikk i samarbeid med andre urfolksinstitusjoner sjïere kriebpesjimmiej jïh berteme lohkemefaaleldahki gujmie tjirkedh åarjel-, luvle- jïh luvliesaemien journalisth åadtjodh at rekrutteringen av sør-, lule- og østsamiskspråklige journalister skal sikres ved særskilte opptaksbetingelser og tilrettelagte studietilbud saemien journalistide faaleldahkh minngie- jïh jåarhkeøøhpehtimmesne øøvtiedidh jïh jeatjah journalistide mah sijhtieh vielie saemiej bïjre daejredh at det utvikles etter- og videreutdanningstilbud for samiske journalister, og for journalister som ønsker utvidede kunnskaper om samiske forhold XI. XII. RELIGIJOVNE JÏH JIELEMEVUEKIEH RELIGION OG LIVSSYN Iktesth saemiej luvnie voejkenes vierhtegh jïh religijovne nænnoes tsiehkieh. Åndelige verdier og religion har alltid vært sentrale elementer i hverdagslivet til vårt folk. ILO-konvensjovnen mietie jïh Nøørjen laaken jïjtse religijovnen bïjre, NSR sæjhta jiehtedh man vihkele lea siebredahkesne sijjie saemien jielemevuekiej vierhtegidie. Med bakgrunn i ILO-konvensjonen og norsk lov om fri religionsutøvelse, vil NSR understreke betydningen av at samfunnet gir rom for samiske livssynsverdier. Dovne daerpies saemien siebredahkesne maehtedh gaajhkh jielemevuekieh jïh almetjen sjïeresvoetem guarkedh. Samtidig er det viktig å også stimulere til aksept og toleranse for alle typer livssyn og legninger innad i det samiske samfunnet. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for å: jielemevuekien tjaaleldahkh / lidteratuvrh saemide jïh saemien gïelese buektiehtidh, joekoen maanide jïh noeride få utgitt livssynsorientert litteratur for samer og på samisk, spesielt for barn og unge saadtesimmieh tjelmehts almetjidie jïh båarasåbpojde dåarjodh, religijovne teeksth mah baantese lohkesovveme støtte utgivelse av religiøse tekster lest inn på bånd, beregnet for blinde, svaksynte og eldre Saemien Gærhkoeraeriem øøkonomine jïh barkijigujmie nænnoestidh styrke Samisk Kirkeråd med økonomiske og personellmessige ressurser saemien gïelem jïh saalmevuekieh saemien ålmegejieliemisnie nænnoestidh styrke bruken av samisk språk og salmetradisjoner i det samiske menighetslivet daerpiesvoeth goerehtidh, rihpesjielemevuekien saemien faaleldahki bïjre maanide jïh noeride utrede behovet for livssynsnøytral samiske tilbud for barn og unge Dan daerpies gaskelaanti reaktanjoelkedassi gujmie, maehtedh aalkoealmetji jïh vaenielåhkoen almetji mïelh tjirkedh. Internasjonale rettsregler er av avgjørende betydning for sikring av urfolks og minoriteters interesser. Mijjieh dïedtem damtebe jïjtjemh båetije aejkiej bïjre, jïh jeatjah aalkoealmetji mïeli åvteste. Vi kjenner et ansvar for vår egen fremtid, og for andre utsatte urfolksgruppers interesser. Dovne oktegh vihkele gaskelaanti barkoem gorredidh, jïh Nøørjen jïh noerhtelaanti åejviej gujmie ektesne. Det er viktig at vi styrker vårt engasjement i internasjonalt arbeid alene, og i samarbeid med norske og nordiske lands myndigheter. Saemiedigkie galka meatan aalkoealmetji jïh vaenielåhkoen almetji maadtoereaktaj gujmie barkedh, jïh barkosne meatan raeffiem jïh vaenebh vaeknieh åadtjoehtidh. Sametinget skal gi sitt bidrag i anstrengelsene for urfolks og minoriteters grunnleggende rettigheter og i arbeidet for fred og nedrustning i verden. Saemiedigkie galka dej åårganisasjovni jïh åårganigujmie ektesne barkedh mej ulmie lea aalkoealmetji jïh vaenielåhkoen almetji reaktah tjirkedh, jïh raeffiem jïh vaenebh vaeknieh åadtjoehtidh. Sametinget skal samarbeide med organisasjoner og organer som har sikring av urfolks og minoriteters rettigheter samt nedrustning og fred som formål. EU tjoevere joekoenlaakan aalkoealmetji daerpiesvoetide krøøhkestidh gosse rååresjedtieh. EU må ta særlig hensyn til urfolkenes behov i sine strategier for nordområdene. Aalkoealmetji lihtsehlåhkoeh tjoeverieh Barentseraeresne jïh Arktigke raerien åårganine nænnodh. Urfolksrepresentasjonen må styrkes i Barentsrådets og Arktisk råds organer. NSR sæjhta: NSR vil arbeide for: saemiej ektiebarkoem gorremdidh Saemien parlamentarigken raeresne jïh Saemieraeresne å styrke det samiske samarbeidet i Samisk parlamentarisk råd og Samerådet Russlaanten saemiej reaktah gorremdidh jïh nuepieh ållessaemien ektiebarkose å styrke de russiske samers rettigheter og muligheter for allsamisk samarbeid Saemieraerien gaskelaanti viehkiebarkoem aalkoealmetjidie gorremdidh å styrke Samerådets internasjonale hjelpearbeid for urfolk saemien lihtsegem Noerhtelaanti Raeresne samisk medlemskap i Nordisk Råd varki geervedh dejnie Saemiekonvensjovnine, jïh guktie konvensjovne saemien aamhtesinie vihkeles barkoevierhtine sjædta ektiebarkoem buektiehtidh noerhtelaanti jïh Russlaanten gaskem at arbeidet med Samekonvensjonen fullføres raskt, og at konvensjonen blir det sentrale redskapet for å fremme samarbeidet mellom de nordiske land og Russland i samiske saker Intereg-programmh raasti rastah jåerhkedh jïh øøvtiedidh at de grenseoverskridende Interreg-programmene utvikles og videreføres øøkonomije våaroeminie hoksedh guktie aalkoealmetjh leah meatan dovne Barentseraeresne jïh Arktigken raeresne at det økonomiske grunnlaget for urfolkenes deltakelse styrkes både i Barentsrådet og Arktisk Råd øøkonomije våaroeminie hoksedh guktie aalkoealmetjh leah meatan dennie Arktigken universiteetesne å sikre det økonomiske grunnlaget for urfolks deltakelse i Arktisk Universitet jienebh laanth ILO-konvensjovnem dåhkasjehtedh jïh konvensjovne Nøørjen laakine sjïdtedh at flere land ratifiserer ILO-konvensjonen og at den gjøres til norsk lov IN-n (FN.) Stinkes Forumem aalkoealmetjidie jïh Sjïererabportøøren tsiehkie IN-n sjisjnjelen jïh bæjngolen nænnoestidh at FNs Permanente Forum for urfolk og Spesialrapportørens posisjon styrkes innad i FN og utad barkedh guktie dïejveldimmie aalkoealmetji byjjehtimmien bïjre geervesovvedh, byjjehtimmiem IN-sne dåhkasjehtedh jïh mænngan IN-konvensjovnine aalkoealmetji reaktaj bïjre fulhkesidh at forhandlingene om urfolksdeklarasjonen fullføres, og at deklarasjonen skal bli vedtatt i FN og senere fulgt opp i form av en FN-konvensjon om urfolkenes rettigheter aalkoealmetji kultuvrh jïh siebredahkh IN-n åårganijste jïh naasjovni åejvijste abpe veartanisnie geehtesovvedh - joekoen bigkeminie kaatastrofen mænngan at urfolkenes kultur og samfunn skal ivaretas av FNs organer og nasjonale myndigheter overalt i verden - særlig ved gjenoppbygging etter katastrofer Ulmie: Daabloen ulmie lea stååkedimmien jïh gaahtjestallemen gaavhtan eadtjaldehtedh jïh jieniedidh njaalmeldh saemien gïelem. Mål: Målet for spillet er å stimulere til økt muntlig aktivitet i samisk gjennom lek og spill. Aamhtse: Daabloen aamhtsh leah: manne jïjtje, mov fuelhkie jïh mov maadtoe. Tema: Tema for spillet er: om meg selv, min familie og slekt. Learoesoejkesjen aajkoe: Daablosne muvhth aajkoeh gåalmeden lïeroesoejkesjen daltesistie gusnie saemien gïele nubpien gïele. Læreplanmål: Spillet dekker deler av målene i nivå 3 i læreplanen etter samisk som 2. språk. Sisvege: Spillet: Spillet består av en spilleplan, kort, spillebrikker og terning. Daabloem dorjesovveme goh guevtie. Spillefeltet er utformet som en slange. Daablosne leah nïeljie sjïere kåarth mah sjïere klaerieh utnieh. 1. Spillet består av 4 ulike slags kort med ulike farger: 1. Rööpses – gyhtjelassh saemien gïelesne. Rød – spørsmål på samisk. Daesnie galka gyhtjelassem saemien gieline vaestiedidh 2. Her skal man svare på spørsmålet på samisk. 2. Plaave – Vaestiedasse saemien gïelesne. Blå – svar på samisk. Daesnie galka vaestiedassen gyhtjelassem saemien gïelesne jïehtedh. Her skal man stille spørsmålet til svaret på samisk. 3. 3. Vïskes – saemien baakoe maam galka daaroen gïelese jarkoestidh. Gul – samisk ord som oversettes til norsk. 4. 4. Kruana – daaroen baakoe maam galka saemien gïelese jarkoestidh. Grønn – norsk ord som oversettes til samisk. Fïerhten daabloe-dåehkie maahta jïjtsasse kåarth darjodh. Vedlagt følger forslag til hva som kan stå på kortene. Baakoeh mejtie darpesje dejtie tjaala, v.g. sjïere aamhtsi baakoeh jallh jeatjah baakoeh mejtie vielie lïerehtalledh. Hver spillegruppe kan utarbeide kort ut fra sitt ståsted, hvilke temaer man arbeider med og hvilke ord man trenger å øve på. Bihkedimmie: Daabloe jåhta aalkovistie galhkemasse. Forslag til regler: Man går fra start til mål. Hajhkh teerneginie juktie vuajnah man gellie sillh luhpiem vaedtsedh. Slår med terning antall skritt man tar. Desnie kåarhtem dæjpa jïh gyhtjelassem vaestede. Dit man kommer der skal man trekke kort og besvare dem muntlig underveis. Guevtie åtna skaavtegh sjïere klaerine mah vuesehtieh mij klaeride kåarhtesne maam vaeltedh. Slangen har spillefelter av forskjellig farge, som henviser til trekking av kort med tilsvarende farge. Dah gelkieh datnem, dov fuelkiem jih dov boelvh vuesiehtidh; guktie dov nomme, gusnie datne årroeminie, man båeries datne leah, mejnie barkeminie, j. j. Voestes mij galhkemem nöödtie lea vitneme. Disse skal beskrive seg selv, familie og slekt; hva man heter, hvor man bor, hvor gammel man er, hva man jobber med osv.. Utarbeidet av: Aajege – Saemien gïele- jïh maahtoejarnge. Hvis man ikke greier å svare eller svarer feil får man gå tilbake så mange skritt som terningen viser. Lohketæjjan stilleme, tsåahka-daabloen bïjre ! Mål: Målet for spillet er å stimulere til økt muntlig aktivitet i samisk gjennom lek og spill. Ulmie: Daabloen ulmie lea reejremen jïh gaahtjestallemen gavhtan eadtjaldovvedh jïh jieniedidh njaalmeldh saemien gïelem. Tema: Tema for spillet er: å lære å angi tid opp imot dagligdagse gjøremål. Aamhtse: Daabloen aamhtsh leah: Biejjieladtje darjomidie tïjjem jiehtedh. Læreplanmål: Spillet dekker deler av målene i nivå 4 i læreplanen etter samisk som 2. språk. Sisvege: Spillet: Spillet består av en spilleplan, kort, spillebrikker og terning. Daabloem dorjesovveme goh baalka gusnie tsåahkah gååvnesieh aalkovistie orrijimmese. Spillefeltet er utformet som en sti som består av klokker fra start til mål. Gahtjestallemisnie galka kåarth sigkedh mah jiehtieh maam galka darjodh vihties tæjmosne mij daablosne tjåådtje. Underveis i dette spillet skal man trekke kort, og ut fra disse angi hva man gjør på det aktuelle tidspunktet. Fïerhten daabloe-dåehkie maahta jïjtsasse kåarth darjodh. Vedlagt følger forslag til hva som kan stå på kortene. Baakoeh mejtie darpesje dejtie tjaala, v.g. sjïere aamhtsi baakoeh jallh jeatjah baakoeh mejtie vïelie lïerehtalledh. Hver spillegruppe kan utarbeide kort ut fra sitt ståsted, hvilke temaer man arbeider med og hvilke ord man trenger å øve på. Bihkedimmie: Daabloe jåhta aalkovistie galhkemasse. Forslag til regler: Man går fra start til mål. Hajhkh teerneginie juktie vuajnah man gellie sillh luhpiem vaedtsedh. Slår med terning antall skritt man tar. Jis akten tsåahkese båata dellie jeahta maam dorje. Hvis man kommer på en klokke så forteller hva man gjør. Aktem kåarhtem personlige pronomeninie dæjpa jih aktem verbe-kåartem. Dah baakoeh mah kåartine tjåadjoeh, dejtie ektesne beaja jih abpe jïehtegem jeahta. Man trekker et kort med personlig pronomen og et kort med verb, så setter man dem sammen til en setning, for eksempel et kort hvor det står, manne og et kort hvor det står, tjuedtjielidh. Jis ” manne ” tjåådje voestes kåarthesne jih mupesne ” tjuedtjielidh ” dellie jiehtege sjædta: Manne tjuedtjelem. Setningen blir manne tjuedtjelem. Jis ij reaktoe vaestiedieh tjeahta bååstide juhtedh gusnie lij. Hvis man ikke svarer korrekt i forhold til reglene får man gå tilbake samme antall skritt som man gikk fremover. Voestes mij galhkemem nöödtie lea vitneme. Først til mål vinner. Ulmie: Daabloen ulmie lea stååkedimmien jïh gaahtjestallemen gaavhtan, eadtjaldovvedh jïh jieniedidh njaalmeldh saemien gïelem. Mål: Målet for spillet er å stimulere til økt muntlig aktivitet i samisk gjennom lek og spill. Aamhtse: Daabloen aamhtsh leah: vuelkeme, gumhtie vuelkedh, gusnie leah jïh gåabpah båetedh. Tema: Tema for spillet er: reise, beskrive hvordan man reiser, hvor man er og til hvor man kommer. Lïeroesoejkesjen aajkoe: Daablosne muvhth aajkoeh govhteden lïeroesoejkesjen daltesistie gusnie saemien gïele nubpien gïele. Læreplanmål: Spillet dekker deler av målene i nivå 6 i læreplanen etter samisk som 2. språk. Daabloem dorjesovveme goh kaarte Nöörjen, Svöörjen jïh Såevmien bïjjelen. Spillet: Spillet består av en spilleplan, kort og spillebrikker. Daabloen meatan leah raeriestimmieh mejtie maahtah kåartide tjaeledh. Spillefeltet er utformet som et kart over Norden. Fïerhten daabloe-dåehkie maahta jïjtsasse kåarth darjodh. Vedlagt følger forslag til hva som kan stå på kortene. Baakoeh mejtie darpesje dejtie tjaala, v.g. sjïere aamhtsi baakoeh jallh jeatjah baakoeh mejtie vielie lïerehtalledh. Hver spillegruppe kan utarbeide kort utifra sitt ståsted, hvilke temaer man arbeider med og hvilke ord man trenger å øve på. Bihkedimmie: Vualka sïjjeste säjjan. Forslag til regler: Man reiser fra sted til sted. Dovne gaajhkh jiehtieh gusnie aelkiestidh. Alle velger hver sitt startsted. Dan mænngan fïere guhte göökte kåarhth sigkie. Voestes kåarhtesne tjåådje gåabpah vuelkedh jïh nubpesne gumhtie vuelkedh. Da trekker man et kort i tur og orden der det står til hvor man skal reise og et kort hvor det står hvordan man skal reise. Njaalmeldh gïeline saarna v.g. gusnie leah, gåabpah galkh vuelkedh jïh gumhtie dohka båetedh. Muntlig beskriver man for eksempel hvor man er, hvor hen man skal reise, hvordan man reiser dit. Jis rïektes vaestiedassh dellie åådje aktem plaave daablem. For hvert rett svar får man en liten, blå polett. Dihte mij voestemes 10 daablh åådtjeme, dïhte vitnie. Den som først får 10 poletter vinner. Vaajma Sørsamisk barne-tv Gïeleaernie – dihte orre gïelejarnge raarvihkesne Til våren kommer det 10 episoder av laara & leisa, en sørsamisk dramaserie for barn. Tove mette jåma wigdahl gïeleaernesne åvtehkinie 100% barka jïh kontovrem raarvihken tjïeltegåetesne åtna. Det er første gang NRK lager barnetv på sørsamisk. gïeleaernien ulmie lea voerkelimmie, vaarjelimmie jïh øvtiedimmie saemien gieleste, råajvarimmien, vïhtesjimmien jïh vååjnoesjimmien tjirrh. Opptakene pågår i all hovedsak i Røyrvik og Namsskogan og begge hovedrolleinnehaverne har sine røtter fra Røyrvik. Dïhte nomme Gïeleaernie lea tjåanghkan gøøkte baakojste bïejesovveme, gïele jïh aernie. lepæl i tilbudet til de sørsamiske barna. Vijries tjïelkestimmesne dle lea Gïeleaernie- aernie åarjelsaemien gielese jïh kultuvrese. I dag har de kun 2 x 15 minutters radioprogram og ett tv-innslag i uken. Ruffien 20. Alt annet sendes på nordsamisk. b Gïeleaernie byjjes rïhpesovvi Saemiedigkie-raerien saadthalmetjistie Ellinor Marita Jåma jïh Raarvihken åvtehkistie, Arnt MIchelsen. Derfor er det så viktig for det sørsamiske språket at det nå satses på program for barn og unge. Ohtje dejpeles gærjetje mij mïelkelåemmesne sjeahta, jïh edtja barkijistie håksoejarngesne nuhtjesovvedh. passe i brystlomma, og brukes i de daglige gjøremål i møte med samiske brukere på omsorgssenteret. Dïhte mubpie prosjekte lea Gïelevåarhkoe, åarjelsaemien baakoe jïh smaareh tjøøngkesuvvieh jïh smaarehtjïertedajveste Raarvihkesne vïhtesje. Det andre prosjektet er Gïele våarhkoe, der sørsamiske ord og utrykk samles inn og dokumenteres fra dialektområdet i Røyrvik. Joekoen vihkeles barkoe daam åarjelsaemien gïelem vaarjelidh. Et særdeles viktig arbeid for å bevare det sørsamiske språket. Mïetske asken gïelekonsulente Maidi Persson Steinfjell jïh saemiengïelelohkedæjja Maili Anita Jåma aaj eelkigan barkedh. I august kom språkkonsulenten, Maidi Persson Steinfjell og språklærer i sørsamisk, Maili Anita Jåma også på plass. Vuartasjidie mijjen Facebookbieliem jïh lyjhkh dam mijjen bieliem, dle maahtah gaajhkem vuartasjidh mij Gïeleaernesne jïh Raarvihkesne heannede. Følg med på alt spennende som skjer hos Gïeleaernie og i Røyrvik, ved å gå inn og like vår facebookVår logo er inspirert av en vi rien viejhkeste skreejrehtamme, mij dejbeeli Raarvihken dajvesne nuhtjesovveme.* Viejhkie lea bovtsentjåerveste dorjesovveme jïh tjaalehtjimmine sæjrojne. ser / viejhkie som tidligere har vært i bruk i Røyrvik, og som har tilhørt ei runebomme / gievrie. Sïlpelaabjah fïereguhte sæjrosne gååvnesi. Muvhth laabjah fååtesieh. * Den er laget av reinshorn med innskårne sider, hvor det er festet løv i sølv i små messingkjeder. Lea sån mïsse jeatjah nuhtjesovveme. Noen av løvene mangler, og de er trolig blitt brukt til andre ting. Dej beeli pruvhkin dagkeres viejhkiem sjïeledh. Det var vanlig at de ble gitt som offergaver. Sofie Jomafjeld jaepien 1910 viejhkerem Etnografiske museeumasse sjïeledi, mij Jomafjeldesne Tronesne, Namdalesne tjaalasovveme. ” Sofie Jomafjeld ga viseren til Etnografisk museum i 1910, som ” skriver sig fra Jomafjeld i Tronæs sogn, Namdalen. ” Daenbien Norsk Folke-museeumisnie gååvnese. I dag finnes den på Norsk Folkemuseum. Ij leah dan gåvva jiehtedh man båeries daate viejhkere, menh lea sån provhkeme aalkovistie 1800- taalesne jïh aaj sån dan åvtelen. Alderen på viseren er ukjent, men den er helt sikkert brukt på 1800-tallet og kanskje tidligere. sàgaT 27.3.2004 b. 14 saemiej ságaT skriver 27.3.2004 s 14 om bïjre Tinnesne naemhtie tjaaleme: tah Jakob gon Kristine Jåmafjell Kråangkeste Noerhte- Trøndelagesne juhtiejægan Tinnen Telemarkesne guktie edtjigan dej låemties bovtsi gujmie debpene barkedh. samer i Tinn: ” I 1890 flyttet sørsameparet Jakob og Kristine Jåmafjell fra Grong i Nord-Trøndelag til Tinn i Telemark for å jobbe som reingjetere i områdets første tamreinflokk. Dah guaktah 11 maanah åadtjoejigan (...). Sofie Jomafjeld mij daam viejhkebem sjïeledi jaepien 1883 Kråangkesne rïekedi. Ekteparet viseren, Sofie Jomafjeld, var født i Grong 1883 (Den gang tilhørte Røyrvik Nordre Grong), og flyttet til Tinn i 1895 og døde i 1958. (Dan aejkien dle Raarvihke Nordre Kråangken nuelesne) jïh Tinnese jaepien 1895 juhtiji jïh sealadi jaepien 1958. Logoen knytter oss kulturelt til fortiden og våre forfedre i Røyrvik, og samtidig er den et symbol som viser vei for oss i dagens arbeid og fremtid. Dej beeli jïh båetije biejjide lea ektiedamme mijjen logosne / mïerhkesne, viejhkesne. Fortid og fremtid er knyttet sammen i vår logo, viejhkie. * Gievrie lea nåajtojen dïrrege gosse nååjti. Vietjierinie mij lij tjåerveste gievrien nelnie tjaebpieslaakan beenghki. * Runebommen var sjamanens redskap for å komme i kontakt med åndeverdenen, ved å slå på runebommen med en hammer av horn. Viejhkiem aaj nuhtjesovvi. Han brukte også en viser. Dam gievrien nille beeji. Dette var en gjenstand som han la oppå tromma. Gosse joejkesti jïh vietjierinie gievrien nelnie beenghki, dle daate viejhkie bïjre jarkan dej væhtaj nille njulhtji, jïh nåajtoje vuartasji guktie dïhte viejhkie vualkasji jïh dïhte nåajtoje meehti nåajtodh. Når han joiket og slo på tromma danset denne viseren mellom symbolene, og ut fra viserens bevegelser kunne sjamanen lese sine spådommer. Oversetter / Jarkoestæjja Maidi Persson Steinfjell sametinget@bocamic.se GÏELEVIERMIE ÅARJELSAEMIEN GÏELEVIERMIE den 23–24 oktober 2013 Teema: ” Dïhte orre gïele ” - dïhte orre saemien gïelejïh gïelem jealadehtedh Scandic Syd, Staare - Östersund Golken asken 23–24:e b. 2013 Scandic Syd, Staare - Östersund 17–20 oktober 2013 SYDSAMISK SPRÅKNÄTVERK sametinget@bocamic.se Samiskt Språkcentrum - Sametinget, Aajege i Röros, Gïelem Nastedh, Snåsa Bodene er åpne kl 10.00 – 16.00 For mer informasjon og påmelding kontaktInger Karine Støvik Aagård Telefon 74 34 34 67 Mobil 950 29 332 Åa rjelsaemien gïelen orremes normeremh Nyeste normeringer på sørsamisk Åarjelsaemien gïelen dïejvesedåehkie lea normeremeaamhtesh goerehtalleme guktie löönemebaakoeh galka tjaeledh jih guktie dejtie sojjehtidh. Sørsamisk termgruppe har behandlet normeringsspørsmål om hvordan låneord skal skrive og bøyes på sørsamisk. Dïejvesedåehkie lea nännoestamme normeremh dååhkasjehtedh guktie lea raeriestamme. Termgruppen har bestemt at normeringene godtas slik de er foreslått. Vuelelen maahta fijlesne vuejnedh magkeres baakoeh leah normeremine sjeahtasovveme. I filen nedenfor ser man hvilke termer som er normert. Åarjelsaemien gïelesne orre normeremh leah dorjesovveme löönemebaakojne. Nye normeringer om låneord i sørsamisk er gjort. Daesnie sopstestimmie substantijvi jih adjektijvi bïjre maj - hk-tjoeje, jih guktie jeatjah löönemeabaakoeh leah normeremine sjeahtasovveme baakoen gietjien gaavhtan. Her er det snakk om substantiver og adjektiver son har - hk- lyden, og ellers er andre låneord i blitt normert alt etter som hvilken endelse ordet har. Tittel: EN-n gaskanaasjovnen gïelejaepie 2008. Tittel: FNs internasjonale språkår 2008. Guktie lea gïeletsiehkie ? Hvordan er språksituasjonen ? Gåerede gïeletsiehkiem mööledh ? Er det mulig å måle en språksituasjon ? Man gellie saemieh Nöörjesne årroeh, jih man gellie dejstie maehtieh saemien-gïelem ? Hvor mange samer bor det i Norge, og hvor stor del av dem kan samisk ? Torkel Rasmussen, dåakteregraden stipeendiate gïelesosijologijesne, daan beajjetje gïeletsiehkiem goerehtalle sov tjaalegisnie. Dihte tjïelkeste guktie gïeletsiehkiem maahta gïehtjedidh. Torkel Rasmussen, Dr. gr stipendiat språksosiologi, gir en vurdering av dagens språksituasjon i sin artikel, og av den grunn gir han også en forklaring på hvordan man kan bedømme situasjonen for et språk. Torkel Rasmussen jeahta 75 proseenth saemijste eah maehtieh saemiestidh, mohte 25 proseenth gïelem maehtieh. I folge Torkel Rasmussen så kan ikke 75 prosent av samene samisk, mens 25 prosent kan språket. Gïele hov fïerhten biejjien sopstesåvva mohte gååvnesieh jeatjah vähtah mejtie pruvkieh vååjnedh goh gïelem lea låtnoeminie. Språket er likevel i daglig bruk selv om det også viser andre tegn som vanligvis oppfattes som typisk for et språkskifte. V.g. almetjh eah saemesth fïerhten biejjien, dihte låhkoe lea bijjelen 80 proseenth dej luvnie gieh maehtieh sopstestidh åarjelsaemien-gïelem. Dette er tegn som at en del samiskspråklige ikke bruker språket daglig, blant de sørsamiskspråklige er dette tallet over 80 prosent. Hijven vähta stoere stuhtje maanijste jih noerijste maahta saemien-gïelem, jih jeatjebh saemien-gïelem lïerieh skuvline jih maanagiertine. Et godt merke er iallefall det faktum at en god del barn og unge kan samisk, og at andre lærer det på skolen og i barnehagen. Goerehtalleme aaj dåeriesmoerem vuesehte gïelem dïehre. Men undersøkelsen bringer også en advarsel i dette henseende. 2/3 eehtjegijstie gieh maehtieh saemien-gïelem leah leereme saemien-gïelem maanide. 2/3 av de samiskspråklige foreldrene har samiskspråklige barn. Ij dihte låhkoe leah stuerebe sjïdtjeme övteben boelven muhteste. Dette antallet har ikke økt i forhold til forrige generasjon. 1/3 daan beajjetje eehtegijstie gieh maehtie saemie-gïelem eah leah leereme saemie-gïelem maanide. Fortsatt kan ikke barn av 1/3 av dagens samiskspråklige foreldre samisk. Jïjnje lea tjaalasovvme jih jienebe lea dïjveldovveme daan bïjre man gellie saemieh gååvnesieh Nöörjesne. Det er skrevet mye og diskutert enda mer om hvor mange samer det er i Norge og totalt. Pråvka jiehtedh daam låhkoem lea 30 000 jih 60 000 gaskemsh. Vanligvis blir antallet oppgitt til å være mellom 30 000 og 60 000. Torkelen vuajnoen mietie dihte låhkoe lea ååpsem onne. Torkels påstand er at dette tallet er altfor lavt. Riektes låhkoe lea medtie 100 000 saemieh Nöörjesne jeahta Torkelen. I folge Torkel er det riktige tallet er cirka 100 000 for Norges del. Man jïjnjesh sopstestieh saemien-gïelem ? Hvor mange snakker da samisk ? Saemien gïeleraerien goerehtallemisnie, maam Torkel åtna, maahta lohkedh: I folge samisk språkråds undersøkelse som Torkel bruker i sin undersøkelse er det slik. Dah dotkijh mah gïehtjedieh unnebelåhkoegïelen tsiehkem pruvkieh jiehtedh dah gïehtjedieh gïeledåehkien etnolingvistigijen vitaliteetem. 14 550 personer forstår nordsamisk 1 700 personer forstår lulesamisk 1 000 personer forstår sørsamisk 500 personer forstår andre samisk språk De forskerene som undersøker situasjon for et minoritetsspråk sier gjerne at de forsker på språkgruppens etnolingvistiske vitalitet. Maahta gïelen vitaliteetem vujnajidh jis gïehtjede måedtie-såerts aath, jih Torkel ohtje sopsteste daj bïjre. En kan komme fram til språkets vitalitet ved å undersøke forskjellige faktorer, og Torkel nevner bare noen av dem. Maahta dotkedh magkeres vuekie byjjes institusjovnh gïelen vööste jih joekoen laakan magkeres laakh leah tseegkesovveme unnebelåhkoegïelen vaarjelimmien gaavhtan. Man kan forske på det offentliges holdninger og spesielt hvilke lover som er opprettet for å beskytte minoritetsspråket Til venstre finnes en link till Torkels artikkel. Udir.no - Sïejhme lidteratuvre jïh learoevierhtieh Udir.no - Generell litteratur og lærestoff Sïejhme lidteratuvre jïh learoevierhtieh Generell litteratur og lærestoff Sïejhme lidteratuvre Hovedinnhold Noerhtesaemien Vis alle Julevsaemien Generell litteratur Åarjelsaemien Kaspersen, Ardis. Skuvlegærjah jih faagegærjah: 1997. ” Samisk mat og kultur ”. Bull, Ella Holm: Laavlomh maanide, Idut, 1998. Oslo: Landbruksforlaget. Bull, Ella Holm, Jacobsen, Anna: Guktie derhvie-gåetiem tseegkedh, Davvi Girji o. s., 1994 Nergård, Jens-Ivar: Det skjulte Nord-Norge, Ad Notam Gyldendal 1994 Bull, Ella Holm: Ovmese veareldh, Universitetsforlaget, 1985 Nickel, Klaus Peter: Samisk grammatikk, Universitetsforlaget, Sámi oahpahusráddi / Samisk utdanningsråd, 1990 Bull, Ella Holm: Åarjel-saemien 4, Davvi Girji OS., 1995 Qvigstad, Just K.: Lappiske eventyr og sagn, 4 bd. Bull, Ella Holm: Dejpeladtje muvhth vätnoeh jih vuekieh, Samernas utbildningscentrum, 2001 , 1927–29 Lappische Erzählungen aus Hattfjelldalen, 1924 og Lappischer Aberglaube, 1920 og Lappishe Sprichtswörtel und Rätsel, 1922 og Lappische Heilkunde (med bidrag fra K. B. Wiklund), 1932 Lappische Wetterkunde, 1934. Dunfjeld, Anne-Lise: Kreekh gaertienisnie, Dialecta 2004 51 sálmma, Sámi sálbmakomitea, 1990, (ukjent forlag) Gaski, Harald jïh Kappfjell, Lena: Saemien tjaelijh, Calliid Lágádus, 2006 Wersland / Rognli: Joik i den gamle samiske religionen, Yoik in the Old Sami Religion, Vett og Viten, 2006 Jaahkenelkien, Aanna: Luste lohkedh, Samisk utdanningsråd, 1996 Hefte og kassett. Samisk Læringsnett Jåma, Albert; Joma, Liv Karin, Granefjell, Aasta Joma: Gorredh gïelem, Fylkesmannen i Nordland 2004 / Film Jåma, Albert; Joma, Liv Karin, Granefjell, Aasta Joma: Gorredh gïelem – Barkoegærja !, Fylkesmannen i Nordland 2004 Jagi mánut – Fuolkevuohta, Møller kompetansesenter, Samediggi 2004 Palismaa, Maaren: Gïele lea faamoe, Davvi Girji OS., 2002 Film: Min mors hemmelighet. Persen, Nan: Laajpetjh, Idut, 2006 Ellen-Astri Lundby, Sonar Film DA 2009 Persen, Nan, Paanne-laejpieh, Idut, 2006 Nordsamisk Persen, Åge: Bovve biejjie jïh våhkoeh ryøknoe Kaspersen, Ardis. Persen, Åge: Tijje 1997. ” Samisk mat og kultur ”. Persen, Åge: Tijje barkoe-gærja Oslo: Landbruksforlaget. Utsi, Gun M.: Bovtsen Guelmieh, Sijti Jarnge, 1994 Nergård, Jens-Ivar: Det skjulte Nord-Norge, Ad Notam Gyldendal 1994 Vesterbukt, Anne-Lise jih Dunfjeld, Anne-Lise: Åarjelsaemien learoeviertie 1.-3. skuvlejaapan nr. 1 og 2., Samisk utdanningsråd, 1990 Nickel, Klaus Peter: Samisk grammatikk, Universitetsforlaget, Sámi oahpahusráddi / Samisk utdanningsråd, 1990 Aagård, Anita jih Larsen, Tone Marie: Baalka, Davvi Girji os 2002 Qvigstad, Just K.: Lappiske eventyr og sagn, 4 bd. Tjïehpieslidteratuvre - Gærjah 51 sálmma, Sámi sálbmakomitea, 1990. Aesuvpen soptsesh, Idut 2006 Wersland / Rognli: Joik i den gamle samiske religionen, Yoik in the Old Sami Religion, Vett og Viten, 2006 Bakke, Aslaug: Dihte orre bijle, Idut 1996 Samisk Læringsnett Bross, Helena: Voejeme gåatesne, Saemienskuvlen ståvroe, 1995 CD. Bok og kassetter / DVD. / Film: Clevin, Jørgen: Jaahke jïh Joakime, H. Aschehoug & Co, Oslo 1975 Jagi mánut – Fuolkevuohta, Møller kompetansesenter, Samediggi 2004 Gaebpien, Gåsta / Kappfjell, Gustav: Gaaltije, DAT. Film: Min mors hemmelighet. Gaski, Harald jïh Kappfjell, Lena: Saemien tjaelijh, Calliid Lágádus, 2006 Ellen-Astri Lundby, Sonar Film DA 2009 Gaski, Harald & Kappfjell, Lena: Åvtese jåhta, åarjel-saemien tjaalegh jih tjaalegh åarjelsamien, DAT o. s 2005 Bårjås, populærvitenskapelig tidsskrift fra Árran – lulesamisk senter, 8270 Drag (på norsk og lulesamisk) , Daasta berteme 2000 Sørsamisk Hætta, Susanne: Akten biejjien Aannine, Idut, 2007 Skolebøker / - hefter og fagbøker / - hefter: Lindgren, Barbro, Eriksson, Eva: Maaxen njaptja, Saemieskuvlen ståvroe 1997 Bergsland, Knut: Gåebrehki soptsesh, Universitetsforlaget, 2. utgave, 1987 Lindgren, Barbro, Eriksson, Eva: Maaxen beeretje, Saemieskuvlen ståvroe 1997 Bull, Ella Holm: Arbeidshefter og kassettband til Åarjel-saemien 1-5 Moses, Brian, Hedström, Marcus: Manne billem, Saemieskuvlen ståvroe, 1997 Fjellheim, Frode: Med joik som utgangspunkt, Vuelie forlag, 2004 Moses, Brian, Hedström, Marcus: Manne måeresne, Saemieskuvlen ståvroe, 1997 Kappfjell, Tom: Laahkoeh, Th. Blaasværs Forlag, 1991 Nejne, Sagka: Ovmese vaajesh, Sameskolstyrelsen, 1998 Teksthefter til eksamen: Sørsamisk som 1. og 2. , 1998 språk Rustad, Kjersti Lunde: Dåeredh Ingriden, Jåhhan jih govsen gåajkoe, Landbruksforlaget, 1996 www.udir.no – Se under: Velg tema – eksamen i grunnskolen – eksempeloppgåver og eksamensoppgåver for Kunnskapsløftet; eksamensoppgave gitt i 2008. Sárgon, Sollaug og Aslaksen, Inger-Lise: Åvlan aarke-biejjie, Iđut 2007 Ta kontakt med skoleeier, for å få passord. Seierstad, Inger: Deblie, Saemien Ööhpehtimmieraerie 1998 Vangberg, Åsta og Brandsfjell, Helen Blind: Saemesth amma ! Seierstad, Inger: Gaahtoen tjovketje, Saemien Ööhpehtimmieraerie 1999 Sørsamisk for nybegynnere – bok 1 og øvingsbok 1, Sijti Jarnge 2003 Seierstad, Inger: Guffa, Saemien Ööhpehtimmieraerie 1999 Vangberg, Åsta og Brandsfjell, Helen Blind: Saemesth amma ! Seierstad, Inger: Jåvvan gærjetje, Saemien Ööhpehtimmieraerie 1999 Sørsamisk for nybegynnere – bok 2 og øvingsbok 2, Sijti Jarnge 2004 Seierstad, Inger: Laadtege-sualadæjja, Saemien Ööhpehtimmieraerie 1998 Vangberg, Åsta og Brandsfjell, Helen Blind: Saemesth amma ! Skåra, Eva: Orre tjielke, Idut 1997 Sørsamisk for nybegynnere – bok 3 og øvingsbok 3, Sijti Jarnge 2005 Vangberg, Åasta: Tjaangh gåatan Vangberg, Åsta og Brandsfjell, Helen Blind: Saemesth amma ! Wolde, Gunilla: Tåamma bigkie, Jårgalæddji Å. s, 1985 Sørsamisk for nybegynnere – bok 4 og øvingsbok 4, Sijti Jarnge 2006 Wolde, Gunilla: Tåamma bååhkesje, Jårgalæddji Å. s, 1985 CD.: Saemesth amma ! Wolde, Gunilla: Tåamma gaahtojne reejrie, Jårgalæddji Å. s, 1985 Sørsamisk for nybegynnere – lyd fra bok 1-4, Sijti Jarnge 2006 Wolde, Gunilla: Tåamma gon Krihkeh, Jårgalæddji Å. s, 1985 Skjønnlitteratur - Bøker og hefter: Wolde, Gunilla: Tåamma jeatjh vaarjoeh tsaaka, Jårgalæddji Å. s, 1985 Graham, Amanda, White, Annie: Gaahkoe-snaejrie, Gan forlag 2001 Wolde, Gunilla: Tåamma laavkoeminie, Jårgalæddji Å. s, 1985 Gullietjååtsele, Universitetsforlaget, 1982 Wolde, Gunilla: Tåamma olkese vaadtsa, Jårgalæddji Å. s, 1985 Moses, Brian, Hedström, Marcus: Manne aavonte, Saemieskuvlen ståvroe, 1997 Wolde, Gunilla: Tåamma sjeakoeminie, Jårgalæddji Å. s, 1985 Moses, Brian, Hedström, Marcus: Manne hujnies, Saemieskuvlen ståvroe, 1997 Wolde, Gunilla: Tåamma bååhkesje, Jårgalæddji Å. s, 1985 Prøysen, Alf: Snahkere Aannesja jih jåvle-aajja, Tiden Norsk Forlag 1984 Åarjel-saemieh, Viesterviellien Pøøvle: Dah golme åerpenh, årbok 1982/83 Sokki, Risten: Mov kråahpe, Solum forlag 2007 Tjaalegh bijbelistie, gærjetjh, tjoejegærjah: Bibeltekster, - hefter, - lydbøker: Bientie, Anne-Grethe Leine: Vadtese. Saernie Kristusen bïjre, Idut 2008 Den norske salmeboka, har salmer på sør-, lule- og nordsamisk. Baakoegærjah jih grammatihke: Frändén, Märit, Lundqvist, Bjørn og Wilson, Karin: Verbh. Bergsland, Knut jïh Magga, Lajla Mattsson: Åarjel-saemien-daaroen baakoegærja, Sydsamisk-norsk ordbok, Idut, 2. opplag 2007 En sydsamisk verbhandbok, Uppsala Publishing House, 2007 Helander, Liisa: Guvvieh – baakoegærja, Saemien øøhpehtimmieraerie, 1997 Sydsamerna – möt jojken, slöjden, historien, språket, Gaaltije 2001 Magga, Lajla Mattsson: Norsk-sydsamisk ordbok, Daaroen-åarjelsaemien baakoe-gærja, Idut 2009 Tegn Brum 2, Møller kompetansesenter, Trøndelag kompetansesenter, Spesialpedagogisk senter i Nordland. Israelsson, Per Martin & Nejne, Sagka: Svensk-sydsamisk Sydsamisk-svensk ordbok och ortnamn, Daaroen-åarjelsaemien Åarjelsamien-daaroen baakoegärja jih sijjenommh, Saemiedigkie / Sametinget, Sverige 2008. Sápmi, Sameskolstyrelsen i Sverige, Sametinget i Finland, Samisk Utdanningsråd i Norge Kraannan maanah, Minimedia, 2010 Daanhtsoen amma ! DVD jïh baakoegærja. (Let ’ s Dance !) Govnebuatska – jih giemhpes viehkiehtæjja, Norsk filminstitutt , Norsk filminstitutt 1991, www.nfi/filmbutikken Karijuse jih Baktuse, Statens filmtilsyn, åarjelsamien gïelese 1996, video og hefte Lopmegaahtoe, Statens filminstitutt, Saemien Øøhpehtimmieraerie 1999, video og hefte Saemien tsiehkie – 13, ditniebarkoe, Det norske filminstituttet, 1984 Sørsamene, Det norske filminstituttet, 1993 - Laahkoeh Plakater: - Sysngelasjh jih tjåelieh Sametingets slektsplakat Gaskeviermiesvaalhtesh: Sametingets plakatserier: www.learoevierhtieh.no www.samer.se www.glosboken.se www.skolverket.se/sb/d/2164/a/12213;jsessionid=EF70A4A55522E8C8109AD3912BAD6245 (Europeisk språkportfolio – svensk utgave) Udir.no - Ööhpehtimmiesoejkesje: Daltese 3 Hovedinnhold Ööhpehtimmiesoejkesje: Daltese 3 Her finner læreren eksempler på hvordan han eller hun kan arbeide med kompetansemål på nivå 3. Daesnie lohkehtæjja vuesehte guktie maahtoeulmiem, sisvegem jïh barkoevuekiem lohkehtimmesne sjïehtesjidh. Guktie maadthmaahtoem sjïehtede jïh guktie lohkehtimmiem learoehkidie sjïehtesjadtedh. Her vises hvordan kompetansemål konkretiseres i læringsmål, innhold og arbeidsmåter, hvordan grunnleggende ferdigheter integreres og hvordan undervisningen kan tilpasses enkelteleven. Daerpies dellie iktemearan vuarjasjidh, jïh gïele lea vihkeles dennie barkosne. Vurdering underveis og språkdomener er en del av opplegget. Åvtetje maahtoeh Learohkh joe maehtieh sïejhme fïerhtenbeajjetje baakoeh saemiengïelesne, jïh aaj maehtieh beapmoej bïjre soptsestalledh. Forkunnskaper Elevene kan allerede begrep om vanlig hverdagsmat på samisk og kan delta i samtaler om hverdagsmat. Maahtaldahkeulmieh Kompetansemål Njaalmeldh gaskesadteme Muntlig kommunikasjon Lohkehtimmen ulmieh leah; learohkh gelkieh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne soptsestidh fïerhten beajjetji aamhtesi bïjre delta i samtaler om dagligdagse situasjoner Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne baakoeh beapmoeh jïh jurjiehtimmiem utnedh jï soptseatalledh saemien beapmoej bïjre bruke begrep om mat, råvarer og matlaging og samtale om samisk mat Ij ööhpehtimmiesoejkesje abpe dam maahtoeulmiem jaksh. Undervisningsopplegget dekker ikke alltid hele kompetansemål. Maahtoeulmieh leah lïerehtimmieulmide sjïehtesjadteme. Kompetansemålene er konkretisert i læringsmål. Lïerehtimmieulmieh leah barre akte vuekie guktie buektiehtidh maahtoeulmide jaksedh. Læringsmålene er et steg mot oppnåelsen av kompetansemålene. Lïerehtimmieulmieh Vis alle Learohkh gelkieh maehtedh fïerhten beajjetje aamhtesi bïjre soptsestidh, vuesiehtimmien gaavtan: Lyjhkedskreeki, dåarjelekreeki, beapmoej, njoetske beapmoej, jurjiehtimmien jïh saemien beapmoej bïjre. Elevene skal kunne delta i samtaler om dagligdagse situasjoner i sin egen hverdag, for eksempel om kjæledyr, nyttedyr, mat, råvarer, matlaging og samisk mat. Learohkh gelkieh aaj maehtedh: Elevene skal altså kunne: saemien baakoeh lyjhkedskreeki jïh dåarjelekreeki bïjre guarkedh jïh ovmessie saemien nommh dïsse nuhtjedh. forstå og bruke samiske betegnelser på kjæledyr og nyttedyr og bruke ulike samiske navn på dem jïjtse jallh jeatjabi dåarjelekreeki jïh lyjhkedskreeki bïjre laavlodh, joejkedh jïh / jallh soptsestidh. fortelle, synge, joike og / eller samtale om egne og andres kjæledyr og nyttedyr soptsestidh bearkoej, - gueliej jïh muerjiej bïjre jïh naan saemien beapmoej bïjre jïh guktie galka dejtie saemien vuekien mietie jurjiehtidh. samtale om ulike råvarer, som for eksempel kjøtt, fisk og bær, og om noen samiske matretter og hvordan de lages soptsestidh guktie lea njoetske beapmoeh aerpievoeten mietie åtneme, jïh guktie maahta orresth-laakan daelie jurjiehtidh. samtale om hvordan råvarene har vært brukt tradisjonelt og eventuell om ny bruk av råvarene Lohkehtæjja tjoevere lïerehtimmieulmide våhkoesoejkesjisnie jallh tæjmoesoejkesjesisnie tjaeledh, jïh learoehkidie jïh gåetide soptsestidh lïerehtimmien åvtelen. Læreren bør skrive læringsmålene for eksempel i ukeplanen eller periodeplanen og informere elevene og hjemmet om disse i god tid før opplegget starter. Dejtie ovmessie lïerehtimmieulmide tjoeverieh eensilaakan buerkiestidh, guktie learohkh åadtjoeh dejtie jïjtsevuarjasjimmesne aaj nuhtjedh. De ulike læringsmålene må komme klart fram, og elevene må kunne bruke dem i egenvurderingen sin. Darjodh Learohkh maehtieh lyjhkedskreekide meatan vaeltedh gosse edtjieh ålkone årrodh jallh fuelhkiem / voelph lyjhkedskreekine bööredh gosse dagkeres biejjiem skuvlesne utnieh. Praktiske gjøremål Elevene kan ta med seg kjæledyrene sine i forbindelse med en utedag eller invitere familie / venner med kjæledyr til en slik dag. Learohkh göökte ovmessie beapmoeh dajvijste jurjiehtieh. Elevene lager to lokale matretter. Maehtieh gaahkoem bååhkesjidh, muerjieh tjöönghkedh jallh gueliem / bearkoem jurjiehtidh. Bak for eksempel samiske hellebrød, plukk bær eller bruk fisk eller kjøtt. Jis nuepiem utnieh learohkh maehtieh sijjen aahka gon aajjam jallh jeatjah voeres almetjh bööredidh dahkoe. Om mulig kan elevene invitere besteforeldre og / eller andre eldre med på gjennomføringa. Baajh learohkh jurjiehtimmiem buerkiestidh, jïh jïjtjh beapmojde vuarjasjidh mearan barkeminie. La elevene beskrive matlagingen og vurdere maten underveis. Jeatjah lohkehtimmiedarjomh. Eksempler på andre læringsaktiviteter Learohkh låggem tjaelieh jïjtsh jallh jeatjah dåarjelekreekibïjre jïh sinsitnide saemien soptsestidh man bïjre leah tjaaleme. Elevene skriver logg om egne eller andres kjæledyr og forteller hverandre på samisk om det de har skrevet. Darjoeh speale-kåarhth gusnie guvvie jïh nomme lyjhkedskreekide. Lag spillekort med bilde og navn på kjæledyr. Kåarhtide maehtieh lamineredh. Kortene kan lamineres. Spealesne maahta guvvieh jïh nommh årrodh. Eksempel på spill kan være bilde- og navnelotto. Vuesiehtimmien gaavhtan; gie dïhte maahta jiehtedh: gaahtoe, bïenje jallh hierkie åådtje kåarhtem utnedh. Alternativt kan poenget være at den som kan uttale for eksempel katt, hund eller hest, får beholde kortet. Dïhte learohke mij jeenjemes kåarhth åtna, dïhte spealem vitnie. Den eleven som får flest kort, vinner spillet. Jurjehth saemien beapmoeh skuvlesne. Dam maahta jurjiehtidh saemien åålmege-bijjien. Lag samisk etegilde på skolen, for eksempel på Samefolkets dag. Tjoeveridie dellie ektese-vyöki barkedh, lohkehtæjjah jïh åvtehkh skuvlesne, eejhtegh jïh almetjh mah leah maehteles saemien beapmoejgujmie. Dette krever samarbeid med andre klasser, lærere og ledelsen på skolen og med foreldre og samiske mateksperter. Learohkh gelkieh voejhkelidh mujhtedh baakoeh jïh nommh dåarjelekreeki jïh lyjhkedskreeki bïjre. Elevene kan prøve å huske betegnelser og navn på for eksempel kjæledyr og nyttedyr. Darjoeh aktem soejkesjem gosse learohkh maehtieh gåetesne eejhtegigujmie jïh jeatjah fuelhkie- jallh slïektigujmie dievhtedh dejtie baakojde. Lag gjerne et skjema som elevene kan fylle ut hjemme i samarbeid med foreldre og andre slektninger. Jiehtieh learoehkidie dah edtjieh gåetesne gævnjoestidh dam soejkesjem guktie våajnoes. Be elevene om å henge opp skjemaet på en strategisk plass hjemme. Guelmedh dam soejkesjem, jïh skuvlesne aaj gævnjoestidh. Heng opp en kopi av skjemaet på skolen. Baajh learohkh sinsitnide goltelidh mij soejkesjisnie tjåådtje. La elevene ” høre ” hverandre om innholdet i skjemaet, f.eks. ” beana-vielppis- Čebo- Cugo ”. Faagem vïerhtiedidh Vurdering Learohkh maehtieh låggem tjaeledh goh jïjtsevuarjasjimmie, jallh lohkehtæjjine soptsestalledh. Eah guhte jeatjah åadtjoeh vuarjasjimmiem lohkedh. Elevene kan skrive logg som egenvurdering eller til å kommunisere med læreren uten at noen andre får lese vurderingen. Dam maahta voestesgïelesne tjaeledh. Dette kan skrives på førstespråket. Voestes vuesiehtimmie Lågge Eksempel 1 Logg Barkoem buerkiestidh Beskriv arbeidet. Maam buektiehtim ? Hva fikk jeg til ? Mij lij geerve ? Hva var vanskelig ? Provhkim jeatjah vuekiem goh edtjim tjïertestidh ? Brukte jeg andre måter å uttrykke meg på ? Guktie maahtam mubpien aejkien darjodh ? Hvordan kan jeg gjøre det neste gang ? Ulmieh båetije aamhtesasse:... Mål for neste tema er:... Daam tjoeverem lïeredh guktie buerebe-laakan lïerehtimmieulmide jaksem: Eksempel 2 Elevene krysser av for de læringsmålene de mestrer. Ånnetji maahtam: Dette må jeg lære for å nå læringsmålene: Mij biejjide Dato Hijven maahtam: Mij biejjide Jeg kan dette godt: Dato baakoeh jïh dïejvesh mah leah daerpies maehtedh gosse dan bïjre soptsestem: ord og uttrykk som er nyttige å kunne når jeg snakker om: lyjhkedskreeki jïh dåarjelekreeki bïjre kjæledyr og nyttedyr saemien beapmoej jïh ovmessie njoetske beapmoej bïjre samiske matretter og ulike råvarer mij lea joekehts lyjhkedskreeki jïh dåarjelekreeki gaskem forskjell på kjæledyr og nyttedyr maahtoen bïjre deanahtidh: formidle kunnskap om: beapmoej jïh njoetske beapmoej bïjre kjæledyr og nyttedyr jeatjah vuekiem provhkedh gosse tjïertestidh: bruke andre måter å utrykke meg på: kråahpem jïh gïeth nuhtjedh bruke kropp og hender jeatjah baakoeh gaavnedh finne andre ord göökte baakoeh ektiedidh kombinere et ord med et annet daaroen baakoeh saemiengïelese darjodh. gjøre om norske ord jis im guarkah dellie gihtjedh stille spørsmål om noe er uklart jïjtjemem staeriedidh rette meg selv soptsestallemem utnedh: holde en samtale i gang: im daarpesjh baakoeh daamtaj ohtsedidh gosse tjïertestem uttrykke meg uten å måtte lete etter ord for ofte soptsestidh guktie goerkesæmman båateme bruke hele og forståelige setninger soptsestallemem orrijidh avslutte en samtale Sjïehtedamme lohkehtimmie Tilpasset opplæring Gosse jurjiehtidh jïh bååhkesjidh, maahta maahtoeulmide fïerhten learoehkasse joekehts klaassedaltesasse jeatjhlaakan darjodh. Når det gjelder matlaging og baking, kan selvstendighetsgraden for elevenes aktiviteter i forhold til de ulike alderstrinnene variere. Maahta ektese-vyöki jeatjah aamhtesigujmie barkedh, vuesiehtimmien gaavhtan eatnemefaagine jïh beapmoe- jïh healsoefaagine, bene gïele dïhte mij lea dïhte vihkielommes, jïh dïhte mij galka vååjnesisnie årrodh. Det er mulig å samarbeide med fag som Naturfag og Mat og helse. Men fokus skal være på hvordan elevene bruker språket. Faagen maadth maahtoeh Grunnleggende ferdigheter Maehtedh njaalmeldh jïh tjaaleldh tjïertestidh: learohkh maehtieh baakoeh jïh dïejvesh tjaeledh lyjhkedskreeki bïjre, dåarjelekreeki bïjre, saemien beapmoej bïjre jïh njoetske beapmoej bïjre. Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig: Elevene kan skrive ord og uttrykk for kjæledyr, nyttedyr og samisk mat og råvarer. Gosse learohkh beapmoeh jurjiehtieh, dellie edtjieh soptsestalledh jeatjah learohkigujmie jïh lohkehtæjjine mejnie leah gïehteleminie. Når elevene jobber med matlaginga i praksis, kan de fortelle hva de gjør etter hvert, både til hverandre og til læreren. Dah maehtieh dellie beapmoem buerkiestidh guktie vååjnoe, guktie domtoe jïh guktie hopsoe. De kan beskrive matens utseende, smak og lukt. Maehtedh lohkedh: Learohkh gelkieh baakoeh, dïejvesh jïh ellies raajesh lohkedh guktie lyjhkedskreekide jïh dåarjelekreekide geehtedidh, jïh guktie beapmoeh jurjiehtidh. Å kunne lese: Elevene skal kunne lese ord og uttrykk og hele setninger om hva man gjør når man har kjæledyr og nyttedyr og når man lager mat. Maehtedh ryöknedh: Baajh learoehkidie ryöknedh man dovres sjædta lyjhkedskreekem utnedh. Å kunne regne: La elevene regne ut hva det koster å ha et kjæledyr. Dah maehtieh budsjedtem darjodh gosse skuvlesne, beapmoejurjiehtimmesne. De kan lage et budsjett for matlaginga på skolen og det som en familie forbruker til mat på en uke. Maehtedh digitale vierhtiem nuhtjedh: Baajh learoehkidie gaskeviermiem nuhtjedh jïh saemien baakoeh kreekde jïh beapmojde ohtsedidh. Å kunne bruke digitale verktøy: La elevene bruke internett og lete opp de samiske begrepene på dyr og mat. Veartesjh Gávnos, Saemiedigkiej gåetiesæjrojne, giella. Se Gávnos, Sametingenes hjemmesider, giella. org jïh risten.no. org og risten.no. Nuhtjh teekstevuesiehtimmiem, jïh baajh learoehkidie kreeke- jïh beapmoebaakoeh ohtsedidh dennie teekstesne. Bruk teksteksempler, og la elevene lete opp og kjenne igjen dyre- og matbetegnelser i teksten med søketasten. Gïelesuerkie Språkdomener Gosse saemien beapmoeh jurjiehtidh, dellie lea dïhte aaj barre goh gïelesuerkie. Når det gjelder samisk matlaging, kan selve aktiviteten være et språkdomene. Gosse learohkh saemien beapmoeh jurjiehtieh, gelkieh dellie barre saemiestidh. Når elevene lager samisk mat, skal de helst snakke samisk. Learoevierhtieh Sámi biebmu – Samisk mat, oppskrifter, ulike kilder, eksempelvis: Sámi biebmu – Saemien beapmoeh, bihkedassh, ovmessie gaaltijh, vuesiehtimmien gaavhtan: Kaspersen, Ardis. 1997. ” Samisk mat og kultur ”. Oslo: Landbruksforlaget. Julevsaemien beapmoebihkedassegærjah Lulesamiske matoppskriftsbøker Åarjelsaemien beapmoebihkedassegærjah Sørsamiske matoppskriftsbøker Beanastallan – bienjespeale, lea noerhtesaemien gïelesne jïh aaj åarjelsaemien båata, bæjhkoehtæjja lea Davvi Girji OS. Beanastallan – hundespill, foreligger på nordsamisk og kommer ut på sørsamisk, utgitt av Davvi Girji OS. / Anne Jannok Eira / Anne Marit G. Eira 2008: / Anne Jannok Eira / Anne Marit G. Eira 2008: Skuvle Skole Tjïerte Oppg. nr. gïele HELHET Lahtestimmieh Kommunikasjon Gaskesadteme Svar på oppgaven Gïele, formellen maahtoe Språk, formelle ferdigheter Vierhtieh Morfologi Lahtestimmieh Virkemidler Refleksjovne jïh jïjtjeraarehke Refleksjon og selvstendighet Sjangeremaahtoe Bruk av virkemidler Aamhtesem digkiedidh Saklig argumentasjon Faagegïele Virkemidler Aerpien maahtoe jïh g Tradisjonell kunnskap og språket i bruk Sitath jïh gaaltijh mearhkodh gjøre rede for faglige temaer Karakteere-uvtelasse: Karakterforslag: Diktesoptsese, gaarhkenotaate, DSL-goere Hovedinnhold Vuesiehtimmieh øøhpehtimmesoejkesjidie Eksempler på undervisningsopplegg Tjaaleldh maahtoe Skriftlig kompetanse Aerpievuekien daajroe Tradisjonell kunnskap Barkoe lïhtsigujmie Arbeid med stavelser Soptsese Slektsbenevninger Sijjienommh Fortelling Diktesoptsese gaarkenotaate DSL-goere Artikkel Skriftlig prosjekt Artihkele Tjaaleldh prosjekte Begreper som brukes i reindrifta Dïejvesh mah båatsosne åtnasuvvieh Oversette fra norsk til samisk Bijjiedimmievuekieh Saepmesne Heamtuvrh Samiske eventyr og urfolks eventyr Lohkemestrategijh Skriftlig kompetanse gaarkenotaate Diktfortelling Udir.no - Artihkele, Tjaaleldh prosjekte Udir.no - Artikkel, skriftlig prosjekt Artihkele, Tjaaleldh prosjekte Artikkel, skriftlig prosjekt Daltese Hovedinnhold Tjaaleldh maahtoe Eksempler på undervisningsopplegg Aerpievuekien daajroe Skriftlig kompetanse Barkoe lïhtsigujmie Tradisjonell kunnskap Laahkoeh Arbeid med stavelser Soptsese Slektsbenevninger Sijjienommh Fortelling Diktesoptsese gaarkenotaate DSL-goere Artikkel Skriftlig prosjekt Artihkele Tjaaleldh prosjekte Begreper som brukes i reindrifta Dïejvesh mah båatsosne åtnasuvvieh Oversette fra norsk til samisk Bijjiedimmievuekieh Saepmesne Heamtuvrh Samiske eventyr og urfolks eventyr Lohkemestrategijh Skriftlig kompetanse Artihkele Artikkel Daltese Hovedinnhold Tjaaleldh maahtoe Eksempler på undervisningsopplegg Aerpievuekien daajroe Skriftlig kompetanse Barkoe lïhtsigujmie Tradisjonell kunnskap Sijjienommh Arbeid med stavelser Diktesoptsese gaarkenotaate DSL-goere Slektsbenevninger Suejnieh Fortelling Artihkele Tjaaleldh prosjekte Artikkel Skriftlig prosjekt Dïejvesh mah båatsosne åtnasuvvieh Begreper som brukes i reindrifta Bijjiedimmievuekieh Saepmesne Heamtuvrh Oversette fra norsk til samisk Saemien heamtuvrh jïh aalkoealmetji heamtuvrh Samiske eventyr og urfolks eventyr Aerpievuekien daajroe Tradisjonell kunnskap Vuelien aerpievuekie jïh vuelie daan biejjien Joiketradisjon og joik i dag Aamhtese: Hovedinnhold Nomme: Biejjie: Navn: Dato: V Dette ønsker jeg å lære om emnet Gihtjehtimmiegoere Hovedinnhold Gihtjehtæjja: Intervjuer: Gihtjelgæjja: Intervjuobjekt: Gaavnesjimmiesijjie: Møtested: Gyhtjelasse: Spørsmål: (Nåhtedh gihtjemebaakojde – gie, maam, gusnie, guktie … naemhtie lieph jaavoe jïh ijje goh vaestiedassh.) (Bruk spørreordene - hvem, hva, hvor, hvordan... slik at du unngår ja og nei som svar.) Vaestiedasse: Spørsmål: Gyhtjelasse: Spørsmål: Udir.no - Mojhteselæstoe tjaaleldh saemien gïelese Udir.no - Huskeliste for skriftlig samisk Gaavnh vaerbem jallh vaerbide. Huskeliste for skriftlig samisk Gaavnh subjektem. Hovedinnhold Jis viehkievaerbe raajesisnie tjoerh dam sojjehtidh. Dersom det er et hjelpeverb i setningen, må du bøye det. Udir.no - Åeniedimmiem tjaeledh Å skrive sammendrag Åeniedimmiem tjaeledh Hovedinnhold Lohkh tjaalegem gellien aejkien. Les teksten flere ganger. Mïerhkesjh vihkeles baakoeh jallh raajesh. Merk sentrale ord eller setninger. Tjaelieh tjoevtenjebaakoeh. Skriv et sammendrag med egne ord. Gosse tjaalah, maahtah tjoevtenjebaakojde jallh gyhtjelasside vuartasjidh. Når du skriver, kan du se på stikkordene eller spørsmålene. Nåhtedh raeride maam åådtjeme jïh tjaelieh aktem bueriedamme låhkoem åeniedimmeste. Vis sammendraget til læreren din eller andre slik at du kan få råd om hvordan du kan forbedre sammendraget. Saemien voestesgïeline: bïhkeden nasjovnaale væhtah ulmiejaksemasse galhkuvevuarjasjæmman 10. daltesen mænngan Samisk som førstespråk: veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for Væhtah ulmiejaksemasse kvaliteetem faagemaahtosne buerkeste. Kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på kompetanse i faget. Væhtah leah hammoedamme faagen åejviesuerkiej dåaresth, jïh våarome lea maahtoeulmieh learoesoejkesjisnie. av hovedområdene i faget og med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen. De må derfor brukes Dan åvteste tjuerieh learoesoejkesjinie ektine åtnasovvedh. sammen med læreplanen. Væhtah ulmiejaksemasse edtjieh viehkine årrodh gosse edtja learohken tjåenghkies maahtoem faagesne vuarjasjidh. Kjennetegn på måloppnåelse er ment å være til hjelp ved vurderingen av elevens samlede kompetanse i Galhkuvekaraktere edtja dam maahtoem vuesiehtidh maam learohke faagesne åtna gosse lïerehtimmie galhka. faget. Standpunktkarakteren skal uttrykke den kompetansen eleven har i faget ved avslutningen av Væhtah leah hammoedamme naemhtie guktie dah edtjieh nuepieh vedtedh konkretiseradidh jïh sjïehtedidh. opplæringen. Kjennetegnene er utformet slik at de skal gi muligheter for konkretisering og tilpasning. Maahtah vielie vuarjasjimmien bïjre lohkedh Ööhpehtimmiedirektovraaten nedtesæjrojne: www.udir.no/Vurdering/Standpunktvurdering-i-fag / Du kan Væhtah leah gööktine bieline juakeme: saemien voestesgïeline njaalmeldh jïh saemien voestesgïeline tjaaleldh. Kjennetegnene er inndelt i to: samisk som førstespråk muntlig og samisk som førstespråk skriftlig. Åejviesuerkie gïele, kultuvre jïh lidteratuvre lea meatan vaaltasovveme daejnie göökte bieline. Hovedområdet språk, kultur og litteratur er integrert i de to delene. Væhtah leah hammoedamme golmine daltesinie. Kjennetegnene er utformet på tre nivåer. Tjuara tabellem vealan lohkedh juktie progresjovnem dej ovmessie daltesi gaskem lohkedh jïh, tseagkan juktie learohken tjåenghkies maahtoem gaavnedh. ulike nivåene og vertikalt for å finne elevens samlede kompetanse. SAEMIEN VOESTESGÏELINE - NJAALMELDH og uttrykker egne meninger om Learohke … ulike muntlige - såemies daajroem vaajeste, jïjtse mïelh soptseste tjaalegi jïh såemies faageles aamhtesi bïjre ovmessie tsiehkine gosse mubpiejgujmie soptseste - gjengir hovedinnhold i tekster, - åejviesisvegem tjaaleginie vaajeste, hammoen bïjre soptseste jïh åehpies viehkiedïrregh buerkeste samtaler og diskusjoner og - goltele jïh såemiesmearan lea meatan soptsestimmine jïh digkiedimmine jïh jïjtse mïelh soptseste verktøy i presentasjonen - bïevnesh bååstede vadta jïh såemiesmearan jïjtse mïelh buerkeste jïjtse jïh mubpiej barkoen bïjre faageles krïevenassi mietie - finner og gjengir informasjon fra - såemies faageaamhtesh åehpiedahta mah såemiesmearan leah dåastoejasse sjïehtedamme, jïh maahta aelhkies digitaale dïrregh nuhtjedh åehpiedehtiemisnie enkelte kilder - bïevnesh gaavna jïh vaajeste såemies gaaltijijstie - bruker et forståelig språk og - aktem buajhkoes gïelem jïh aelhkies dïejvesh grammatihkeste jïh teekstedaajroste nuhtjie soejkesjamme tsiehkine gosse mubpiejgujmie soptseste enkelte begrep fra grammatikk og Karaktere 3 jïh 4 Karakteren 3 og 4 Learohke … emner i ulike muntlige - daajroem vuesehte, buerkeste jïh tjaalegi jïh faageles teemaj bïjre ussjede ovmessie tsiehkine gosse mubpiejgujmie soptseste - gjengir innhold og sammenlikner og - sisvegem vaajeste jïh såemies bielieh tjaaleginie vierteste jïh dej bïjre ussjede, jïh jïjtse mïelh tjïelkeste jïh buerkeste guktie såemies viehkiedïrregh tsevtsieh - lytter og deltar i samtaler og - goltele jïh lea meatan soptsestimmine jïh digkiedimmine jïh jïjtse mïelh buerkeste jïh såemies sjyöhtehke bïevnesh åehpiedahta meninger og presenterer noe relevant - veele tjïelkestamme bïevnesh bååstede vadta jïh bielieh jïjtse jïh mubpiej barkoste vuarjesje faageles krïevenassi mietie - gir begrunnede tilbakemeldinger og - jeereldihkie faageaamhtesh åehpiedahta mah leah dåastoejasse jïh sisvegasse sjïehtedamme, jïh maahta ovmessie digitaale dïrregh jïh meedijh åehpiedehtiemisnie nuhtjedh tilpasset mottaker og innhold og kan - sjyöhtehke bïevnesh ovmessie gaaltijijstie gaavna jïh nuhtjie, jïh tjïelkeste man åvteste gaaltijidie nuhtjeme - finner og bruker relevant - aktem jeereldihkie gïelem jïh såemies dïejvesh grammatihkeste jïh teekstedaajroste nuhtjie ovmessie tsiehkine gosse mubpiejgujmie soptseste - bruker et variert språk og enkelte Karaktere 5 jïh 6 Karakteren 5 og 6 Learohke … emner i varierte muntlige - sjyöhtehke bïevnesh nuhtjie, veelebelaakan tjïelkeste, tjaalegi jïh faageles aamhtesi bïjre ussjede jïh dejgujmie jïjtjeraarehke barka jeereldihkie njaalmeldh tsiehkine, gosse mubpiejgujmie soptseste perspektiv og gjør rede for bruken - sisvegem vaajeste, tjaalegh vuarjesje, toelhkeste jïh vierteste ovmessie vuajnojste, jïh tjïelkeste guktie viehkiedïrregh åtnasuvvieh jïh ussjede guktie dah tsevtsieh av virkemidler og reflekterer over - laejhtehkslaan goltele jïh lea meatan soptsestimmine jïh digkiedimmine, jïjtse mïelh tjïelkeste sjyöhtehke bïevnesigujmie jïh aamhtesen åvteste argumenterede - lytter kritisk og deltar i samtaler - nuhteligs bïevnesh bååstede vadta, jïh jïjtse jïh mubpiej barkoem vuarjesje faageles krïevenassi mietie, jïh teekstedaajroen jïh gïeledaajroen mietie informasjon og argumenterer - sjyöhtehke jïh jeereldihkie faageaamhtesh åehpiedahta öörnegen mietie jïh jïjtjeraarehke, sjïehtedamme sisvegasse, tseahkan, dåastoejasse jïh meedijasse, jïh maahta digitaale dïrregh jïh meedijh nuhtjedh mah sjiehtieh gosse edtja faageaamhtesh åehpiedehtedh - gir konstruktive tilbakemeldinger - sjyöhtehke bïevnesh gaavna, nuhtjie jïh dej bïjre ussjede maereleslaakan jïh laejhtehkslaakan, jïh buerkeste man åvteste gaaltijidie veeljeme og vurderer eget og andres arbeid - aktem veele gïelem nuhtjie jïh dïejvesh grammatihkeste jïh teekstedaajroste ovmessie tsiehkine nuhtjie gosse mubpiejgujmie soptseste - finner, reflekterer over og bruker SAEMIEN VOESTESGÏELINE - TJAALELDH - bruker et presist språk og Learohke … Karakteren 2 - tjaalegh hammode mah såemiesmearan leah åssjelasse sjïehtedamme jïh jïjtse tjaalegh jarkele raeriej jïh krïevenassi mietie - leser og gjengir hovedinnhold - låhka jïh åejviesisvegem vaajeste tjaaleginie jïh åejvieteeman bïjre soptseste tjaaleginie muvhtine sjangerinie, jïh vuesehte guktie gåarede dejtie toelhkestidh tekster og forteller om - ovmessie såarhts tjaalegh tjaala såemies struktuvrine jïh mah såemiesmearan leah åssjelasse, dåastoejasse jïh meedijumese sjïehtedamme, jïh jïjtse mïelh soptseste, såemies viehkiedïrregh damta jïh nuhtjie hovedtema i tekster i enkelte - gaavna, vaajeste jïh såemiesmearan gaaltijidie vuesehte jïh aelhkies gaaltijelæstoem dorje meninger, kjenner og bruker - tjaala aelhkies raajesigujmie jïh teekstegårredimmine, jïh såemiesmearan ortografijem jïh tjaelemenjoelkedassh haalvoe tekstbinding og mestrer til en viss Karaktere 3 jïh 4 Karakteren 3 og 4 Learohke … tolkninger - tjaalegh soejkesje jïh hammode mah leah åssjelasse sjïehtedamme, sisvegem vijrede jïh jïjtse tjaalegh buerede raeriej jïh krïevenassi mietie struktur og som er tilpasset formål, - tjaalegh låhka ovmessie sjangerinie jïh sisvegem vaajeste, buerkeste jïh teemaj bïjre tjaaleginie ussjede, jïh soptseste guktie gåarede dejtie toelhkestidh mottaker og medium, uttrykker - ovmessie såarhts tjaalegh tjaala tjïelke struktuvrine jïh mah leah åssjelasse, dåastoejasse jïh meedijumese sjïehtedamme, såemies argumenth soptseste jïh jïjtse mïelh buerkeste joekehts tjaalegi jïh teemaj bïjre, sïejhme viehkiedïrregh damta jïh nuhtjie meninger om ulike tekster og emner, - gaaltijh vaajeste jïh maahta åajvahkommes bïevnesidie meatan vaeltedh jïjtse tjaaleginie, jïh naemhtie guktie lohkije maahta dejtie gaavnedh, jïh gaaltijelæstoem dorje kjenner og bruker vanlige virkemidler - tjaala sjïehtedamme raajesigujmie, teekstegårredimmine jïh veele baakoeveahkine, jïh åajvahkommes ortografijem haalvoe - refererer og siterer kilder og kan Karaktere 5 jïh 6 Karakteren 5 og 6 Learohke … mulige tolkninger - tjaalegh soejkesje jïh hammode mah leah sjïehtedamme åssjelasse, sisvegem evtede, jïjtse tjaalegh vuarjesje jïh buerede gïele- jïh teekstedaajroen mietie, jïh raeriej jïh krïevenassi mietie struktur og som er tydelig tilpasset - tjaalegh låhka ovmessie sjangerinie, sisvegem soptseste, sjïehteles bïevnesh tjaaleginie gaavna jïh nuhtjie, veelebe buerkeste jïh teemaj bïjre tjaaleginie ussjede jïjtjeraarehke våaroemisnie, jïh soptseste guktie gåarede dejtie toelhkestidh formålstjenlig og kritisk og bruker - ovmessie såarhts tjaalegh tjaala hijven struktuvrine jïh mah tjïelkelaakan leah åssjelasse, dåastoejasse jïh meedijumese sjïehtedamme, jïjtse mïelh maereleslaakan jïh laejhtehkslaakan buerkeste jïh sjiehteles viehkiedïrregh nuhtjie - uttrykker seg skriftlig med presis og - sjïehteles gaaltijh nuhtjie maereleslaakan jïh laejhtehkslaakan, maahta joekehtidh gaskem integreradimmiem, vaajestimmiem jïh siteradimmiem gaaltijijstie barkosne, naemhtie guktie lohkije maahta dejtie gaavnedh, jïh ellies gaaltijelæstoem dorje setningsoppbygging og ulike - veele jïh sjïehteles baakoeveahkine tjaala, jeereldihkie raajesebigkemem jïh ovmessie såarhts teekstegårredimmievuekieh haalvoe, jïh ortografijem jïh tjaelemenjoelkedassh haalvoe tekstbindingsformer og mestrer 11,1 millijovnh saemien åssjelidie goevten mænngan / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget 11,1 millioner til samiske formål siden februar / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget 11,1 millijovnh saemien åssjelidie goevten mænngan 11,1 millioner til samiske formål siden februar Saemiedigkieraerie lea boelhken goevten 3. b. raejeste suehpeden 5. b raajan 11,1 millijovnh kråvnah dåårjeme saemien åssjelidie. Sametingsrådet har i perioden 03. februar til 05. mai innvilget 11,1 millioner til samiske formål. Akte orre gründereforume dajvesne Noerhte-Salten, jïh gaskenasjovnaliseradimmie saemien kåansteste jïh kultuvreste leah naaken dejstie råajvarimmijste mah dåarjoem åådtjeme. Et nytt gründerforum i Nord-Salten, samt internasjonalisering av samisk kunst og kultur er noen av tiltakene som har mottatt støtte. Daate våajnoes sjædta Saemiedigkieraerien reektemisnie maam dah leah dorjeme evteben stoerretjåanghkoen mænngan njoktjen. Dette fremkommer i Sametingsrådets rapportering om hva de har gjort siden forrige plenumsmøte i mars. - Fryöjstehke voenges siebriedahkh, gusnie almetjh sijhtieh årrodh, eadtjohke entreprenöörh jïh hijven voenges byjresh leah daerpies jis edtja jielemem evtiedidh. - Attraktive lokalsamfunn, hvor folk ønsker å bo, trenger engasjerte entreprenører og gode lokale miljøer for næringsutvikling. Doh gründerh Rággon duekesne sijhtieh raaktan dïsse sjïehteladtedh Noerhte-Saltesne, jïh mijjen mïelen mietie daate prosjekte joekoen gieltege. Gründerne bak Rággo ønsker å tilrettelegge for nettopp dette i Nord-Salten og prosjektet er etter vår menig svært spennende. Joekoen vihkeles lea fokuse noere entreprenöörskapese. Spesielt viktig er fokuset på ungt entreprenørskap. Thomassen veanhta Rággon fokuse noere entreprenöörskapese Noerhte-Saltesne maahta akte sjïere faamoe sjïdtedh prosjektese, dan åvteste dïhte maahta viehkiehtidh otnjegem jarkedh dej noerigujmie mah dejtie stoerre staaride juhtieh. Thomassen mener Rággos fokus på ungt entreprenørskap i Nord-Salten kan bli en særskilt styrke for prosjektet, da det kan hjelpe og snu trenden med unge som søker seg til de store byene. Saemien kåanste jïh kultuvre veartenasse Samisk kunst og kultur ut i verden Saemiedigkieraerie aaj jienebh prosjekth dåårjeme mah edtjieh saemien kåanstem jïh kultuvrem ålkoelaantesne åehpiedehtedh. Videre har sametingsrådet innvilget støtte til flere prosjekter som tar for seg å promotere samisk kunst og kultur i utlandet. Saemien tjiehpiedæjjaraerie lea dåarjoem dååsteme prosjektese Sámi Contemporary in Berlin, Sámi Teáhtersearvi lea dåarjoem dååsteme prosjektese Sami Performing Arts Festival in NYC jïh Audioland As lea dåarjoem dååsteme prosjektese Sami Culture in Cuba. Samisk Kunstnerråd har mottatt støtte til prosjektet Sámi Contemporary in Berlin, Sámi Teáhtersearvi har mottatt støtte til Sami Performing Arts Festival in NYC og Audioland AS har mottatt støtte til Sami Culture in Cuba. Bijjieguvvie gaajhki dåarjomigujmie lea daesnie Oversikt over alle tildelinger finnes her Saemiedigkieraerien reektestimmie Sametingsrådets beretning Pressegovletallijh / Preassa / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Pressekontakter / Presse / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Pressegovletallijh Hanne Holmgren Lille Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien stoerretjåanghkoe lea Saemiedigkien bijjemes åårgane jïh faamoe. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Lohkh jienebh Les mer Stoerretjåanghkoen ståvroe aamhteselæstoem dorje, Saemiedigkien stoerretjåanghkojde gohtje jïh stoerretjåanghkoem stuvrie dej njoelkedassi mietie, Saemiedigkien barkoeöörnegisnie. Plenumsledelsen utarbeider saksliste, innkaller til og leder Sametingets plenumsmøter etter reglene i Sametingets arbeidsorden. Lohkh jienebh Les mer Gaajhkh Saemiedigkien tjirkijh leah lïhtseginie aktene dejstie golme faagemoenehtsijstie mah aamhtesh gïetedieh jïh raeriestimmieh buektieh Saemiedigkien stoerretjåanghkose. Alle Sametingets representanter er medlem av en av de tre fagkomiteene som behandler saker og gir innstilling til Sametinget i plenum. Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkien laejhtememoenehtse Sametingets klagenemnd Saemiedigkie lea jaepien 2011 Saemiedigkien laejhtememoenehtsem dåarjoeaamhtesidie tseegkeme. Sametinget har i 2011 opprettet Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker. Aajkoe lij gorredidh Saemiedigkien dåarjoereereme reeremelaaken njoelkedassh illie laejhtemegïetedimmien bïjre. Formålet med opprettelsen er å sikre at Sametingets tilskuddsforvaltning oppfyller forvaltningslovens regler om klagebehandling. Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkieraerie Sametingsrådet Saemiedigkieraerien lïhtsegh leah nammoehtamme saemiedigkien åvtehkistie, presidente, mij raeriem stuvrie. Sametingsrådets medlemmer er oppnevnt av presidenten, som leder rådet. Saemiedigkiepresidente lea veeljeme Saemiedigkien stoerretjåanghkoste jïh jienebelåhkoen tjirkijijstie. Sametingspresidenten er valgt av og blant flertallet i Sametingets plenum. Raerie lea goh Saemiedigkien reerenasse, jïh diedtem åtna dan biejjieladtje politihkeles gïehteldimmien åvteste. Rådet fungerer som Sametingets regjering, og står for den daglig politiske virksomheten. Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkien noerepolitihkeles moenehtse (SUPU) lea tseegkeme juktie saemien noeri tsevtsemefaamoem veaksahkåbpoe darjodh Saemiedigkien politihkesne. Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) er opprettet for å styrke samisk ungdoms innflytelse på Sametingets politikk. Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkien voereseraerie Sametingets eldreråd Saemiedigkieraerie orre voereseraeriem nammohte. Sametingsrådet oppnevner nytt eldreråd. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta voereseraerie edtja meatan årrodh Saemiedigkien voeresepolitihkem hammoedidh. Sametingsråd Henrik Olsen sier at eldrerådet skal være med å utforme Sametingets eldrepolitikk. Lohkh jienebh Les mer Aalkoehåaleme WCIP 2014 24. september 2014 Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo lij akte dejstie aalkoehåalijijstie rïhpestimmesne EN:n generaalekrirrien veartenekonferanseste aalkoealmetji reaktaj bïjre skïereden 22. Sametingspresident Aili Keskitalo var en av innlederne under åpningen av FNs generalforsamlings verdenskonferanse om urfolks rettigheter 22. september. b. Daesnie maahtah presidentem håalemem lohkedh (ajve eengelsken gïelesne). Her kan du lese presidentens innlegg (finnes kun på engelsk). Jis sïjhth håalemem vuartasjidh maahtah dam darjodh EN:n nedte-tv:sne. Om du ønsker å se innlegget i opptak kan dette gjøres på FNs nett-tv. Håaleme lea medtie bieliemubpien tæjmoen saadtegisnie. Innlegget er omtrentlig halvannen time ut i opptaket. Akte budsjedte båetijen aajkan / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Et budsjett for fremtiden / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Akte budsjedte båetijen aajkan Et budsjett for fremtiden Saemiedigkien budsjedte 2015 nænnoestamme sjïdti stoerretjåanghkosne bearjadahken, goeven 5. Sametingets budsjett for 2015 ble vedtatt i plenum, fredag 5. b. R-aerielïhtsege Ann-Mari Thomassen lea madtjeles ihke Saemiedigkie aktem budsjedtem nænnoestamme mij sæjhta saemien siebriedahkem lutnjedh båetijen aajkan. desember. Rådsmedlem Ann-Mari Thomassen er fornøyd med at Sametinget har vedtatt et budsjett som vil løfte det samiske samfunnet for fremtiden Saemiedigkien budsjedte 2015 nænnoestamme sjïdti stoerretjåanghkosne bearjadahken, goeven 5. - Sametinget vil i 2015 prioritere samiske barns skolemateriell og vår felles kulturarv ved å legge til rette for videreutvikling samiske museer. b. R-aerielïhtsege Ann-Mari Thomassen lea madtjeles ihke Saemiedigkie aktem budsjedtem nænnoestamme mij sæjhta saemien siebriedahkem lutnjedh båetijen aajkan. , uttaler rådsmedlem Thomassen. Budsjedtesne 2015 dellie dïhte ohtsijebaseradamme beetnehveahka juktie learoevierhtieh evtiedidh, 21 025 000,- daate lissiehtimmie lea 3 400 000,- kråvnah jaepeste 2014. I budsjettet for 2015 den søkerbaserte potten til utvikling av læremidler 21 025 000,- dette er en økning på 3 400 000,- fra 2014. - Gosse maanaj skuvlematerijellem prioriteradibie sïjhtebe viehkiehtidh ihke jienebh saemien maanah åadtjoeh saemien skuvlegærjah nuhtjedh. - Ved å prioritere barns skolemateriell ønsker vi å bidra til at flere samiske barn skal få bruke samiske skolebøker. Daate lea joekoen vihkeles gïelen båetijen aejkien gaavhtan, jïh maanaj skearkagimmien gaavhtan, raerielïhtsege Ann-Mari Thomassen jeahta. Dette er svært viktig for språkets fremtid, og for barnas utvikling, sier rådsmedlem Ann-Mari Thomassen. Aaj dåarjoe saemien museumidie lea læssanamme. Også bevilgningen til samiske museer er økt. 27 752 00,-kråvnaj raejeste jaepien 2014, 31 970 000,- kråvnaj raajan 2015. Fra 27 752 000,- i 2014 til 31 970 000,- i 2015. Daate lissiehtimmie lea 4 218 000,- kråvnah. Dette utgjør en økning på 4 218 000,-. Raerielïhtsege Thomassen tjïerteste dah saemien museumh leah guhkene minngesne doh nöörjen museumh ekonomeles evtiedimmesne jïh daate dåarjoe sæjhta meatan årrodh daam joekehtsem staeriedidh, jïh aaj dam saemien kultuvreaerpiem vielie våajnoes darjodh gaajhkesidie. Rådsmedlem Thomassen påpeker at de samiske museene ligger langt bak de norske museene i økonomisk utvikling og at denne tildelingen vil være med på å rette opp skjevheten, samt tilgjengeliggjøre den samiske kulturarven. - Saemien kultuvreaerpie lea ræjhkoes, men joekoen jïjnje destie lea våarhkojne jïh tjeallarinie våårhkedamme. - Den felles samiske kulturarven er rik, men veldig mye av den ligger gjemt i arkiver og kjellere. Mijjieh sïjhtebe dejtie saemien museumidie prioriteradidh dan åvteste joekoen vihkeles mijjen kultuvreskaehtieh vyörtegs gåetieh åadtjoeh, jïh gaajhkesh åadtjoeh dejtie vuejnedh. Vi vil prioritere de samiske museene fordi det er ekstremt viktig at våre kulturskatter får verdige hjem og blir tilgjengelige for alle. Kultuvreaerpien tjïrrh mijjieh Saepmiem båetijen aajkan bigkebe. Gjennom kulturarven bygger vi opp Sápmi for fremtiden. Dïhte ållesth mierie viehkiedïrregidie, tjåadtjoen jïh ohtsijebaseradamme, lea budsjedtesne 2015 270 722 00,-kråvnah. Den totale rammen til virkemidler, faste og søkerbaserte, er i budsjettet for 2015 på 270 722 000,-. Daate lissiehtimmie lea 1 897 000,-kråvnah jaepeste 2104. Det er en økning på 1 897 000,- fra 2014. Saemiedigkien budsjedte 2015 (norsk) Sametingets budsjett 2015 Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Saemiedigkie lea aalkoealmetjetjirkijh abpe veartenistie bööredamme akten gaskenasjovnaale jïh ryöjreden aalkoealmetjekonferansese Altesne, Finnmarhke, ruffien 8.- 12. b. 2013. Sametinget har invitert urfolksrepresentanter fra hele verden til en internasjonal og forberedende urfolkskonferanse i Alta, Finnmark, 8. til 12. juni 2013. Vuertieminie medtie 800 aalkoealmetjen saadthalmetjh, - raeriestæjjah, ovmessie vïhtesjæjjah jïh tjirkijh preesseste abpe veartenistie Altese båetieh ruffien 2013, juktie ENn generaalekrirrien veartenekonferansese ryöjredidh aalkoealmetji bïjre New York ’ sne 2014. Omkring 800 urfolksdelegater, - rådgivere, ulike observatører og representanter for presse fra hele verden er ventet til Alta i juni 2013 for å forberede FNs generalforsamlings verdenskonferanse om urfolk i New York i 2014. Politihkere gïen diedte Åpningstale Áltá 2013 av Egil Olli Daaletje Les mer Akte vihkeles nammoehtimmie veartenen aalkoealmetjidie Utdrag: Urfolk og - nasjonene som representerer de 7 globale, geopolitiske re... Lohkh jienebh Les mer Ulmie daejnie ryöjreden aalkoealmetjekonferansine Altesne 2013 lea lissiehtamme laavenjostose viehkiehtidh, jïh aaj gaavnedh jïh iktedidh vihkeles dåeriesmoerh jïh aamhtesh veartenen aalkoealmetji gaskem daennie barkosne juktie aalkoealmetji almetjereaktah gorredidh veartenekonferansesne (UN World Conference on Indigenous Peoples, WCIP) jaepien 2014. Målet med den forberedende urfolkskonferansen, Áltá 2013, er å bidra til økt samarbeid, samt identifisering og koordinering av viktige problemstillinger og saker blant verdens urfolk i arbeidet med å sikre urfolkenes menneskerettigheter på verdenskonferansen (UN World Conference on Indigenous Peoples, WCIP) i 2014. Saemiedigkie Nöörjesne lea gåassoehtæjjah Alta-konferansese, jïh lea tjåadtjoehtæjjah dan dæjpeles öörnedimmien åvteste. Sametinget i Norge er vertskap for Alta-konferansen, og står for den praktiske avviklingen av arrangementet. Saemiedigkie lihke barka dejnie abpeveartenen iktedimmiedåehkine aalkoealmetjidie (Indigenous Global Coordinating Group - GCG), mij tseegkesovvi veartenekonferansen 2014 sjïekenisnie. Sametinget samarbeider tett med den globale koordineringsgruppen for urfolk (Indigenous Global Coordinating Group - GCG), opprettet i forbindelse med verdenskonferansen i 2014. GCG aaj dïedtem åtna tjïrrehtimmien jïh sisvegen åvteste dennie ryöjreden konferansesne aalkoealmetjidie Altesne 2013. GCG har også ansvar for gjennomføring og innhold under den forberedende konferansen Áltá 2013. Konferanse lea gaahpode preessen akkrediteradamme tjirkijidie, jïh saadthalmetjidie dejstie 9 ovmessie aalkoealmetjeregijovnijste veartenisnie, dej raeriestæjjah jïh vïhtesjæjjah. Konferansen er åpen for akkrediterte representanter for presse og delegater for de 9 ulike urfolksregionene i verden, deres rådgivere og observatører. Abpe konferanse ryöktesth seedtesåvva gaskeviermesne. Hele konferansen blir overført direkte på internett. Vielie bïevnesh Alta 2013n bïjre Mer informasjon om Áltá 2013 Vihkeles svaalhtesh Praktisk framdriftsplan Bïevnesh preessese Praktisk informasjon WCIP 2014 bïjre Om WCIP 2014 Anita Persdatter Ravna / Tjirkijh / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Anita Persdatter Ravna / Representanter / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Anita Persdatter Ravna Nestleder plenumsledelsen NSR Yrke CV Diverse Annje vueliedimmie saemien dajvine / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Fremdeles nedgang i de samiske områdene / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Annje vueliedimmie saemien dajvine Fremdeles nedgang i de samiske områdene Saemien dajvh annje stoerre haestemh utnieh juhtemen bïjre dajvijste jïh orre tseegkeldahki bïjre. De samiske områdene har fremdeles store utfordringer i forhold til fraflytting og nyetableringer. Daate akte reektehtse vuesehte maam Telemarksforskning dorjeme Saemiedigkien åvteste. Det viser en rapport som Telemarksforskning har utført for Sametinget. Reektehtse ” Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Rapporten ” Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område ” (Jieleme-evtiedimmie, innovasjovne jïh fryöjstehkevoete. Samisk område ” er en videreføring av tidligere næringsanalyser som Telemarkforskning har utført for Sametinget. Daate reektehtse evtiedimmiem buerkeste saemien dajvesne, gosse årrojh, barkoesijjieh, ööhpehtimmiedaltesem, jielemeevtiedimmiem, innovasjovnem jïh fryöjstehkevoetem måjhtele. Denne rapporten beskriver utviklingen i samisk område med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, utdanningsnivå, næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Saemien dajvesne 24 tjïelth Noerhte-Trööndelagesne, Nordlaantesne, Tromsesne jïh Finnmaarhkesne. Samisk område består av 24 kommuner i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Analyse vuesehte tjïelth dennie saemien dajvesne aktem vueliedimmiem almetjelåhkosne utnieh, aaj jaepien 2010, akte jaepie gusnie dah jeanatjommes tjïelth Nöörjesne aktem sjïdtedimmiem almetjeåhkosne utnieh. Analysen viser at kommunene i det samiske området har nedgang i befolkningen, også i 2010, ett år hvor de fleste kommunene i Norge har befolkningsvekst. Læssanamme vaanterdimmie almetjijste jeatjah laantijste leah vueliedimmiem giehpiedamme saemien dajvesne dej minngemes jaepiej, men ij nuekies juktie reakadimmievueliedimmiem jïh juhtemem dajveste jalkesjidh. Økt innvandring har dempet nedgangen i samisk område de siste årene, men ikke nok til å kompensere for fødselsunderskudd og utflytting. Dennie bielesne Noerhte-Nöörjeste mij lea saemien dajven ålkolen, desnie almetjelåhkoe sjïdtede. Den delen av Nord-Norge som er utenfor samisk område har vekst i folketallet. Vaenebh barkoesijjieh Færre arbeidsplasser Daate nåake evtiedimmie almetjelåhkosne lea dannasinie akte vueliedimmie sjïdteme barkoesijjielåhkosne. Den negative befolkningsutviklingen henger sammen med nedgang i antall arbeidsplasser. Vaenebh barkoesijjieh saemien dajvesne jaepien 2010 goh 2000, akten boelhken gusnie barkoesijjielåhkoe laantesne lea læssanamme vielie goh 11 prosentigujmie. Der er færre arbeidsplasser i det samiske området i 2010 enn i 2000, i en periode der antall arbeidsplasser på landsbasis har økt med mer enn 11 prosent. Fylhkh Noerhte-Nöörjesne, bielelen dah saemien tjïelth, aktem lissiehtimmiem åtneme govhte jïh 14 prosenti gaskem seamma boelhken. Fylkene i Nord-Norge, utenom de samiske kommunene, har hatt en økning på mellom seks og 14 prosent i samme periode. Dïhte saemien dajve aktem jielemestruktuvrem åtna jïjnjh voestesjielemigujmie jïh industrijine. Det samiske området har en næringsstruktur med mye primærnæring og industri. Dej göökte minngemes jaepiej dle barkoesijjielåhkoe daejnie jielieminie vaananamme vielie goh 400 barkoesijjiejgujmie. De siste to årene har antall arbeidsplasser i disse næringene sunket med mer enn 400. - Saemiedigkie aktem orre jielemebïevnesem nænnoestamme 2011. - Sametinget har vedtatt en ny næringsmelding i 2011. Åejvieulmie lea aktem nænnoes jïh gellielaaketje jielemem sjugniedidh mij våaromem åtna saemien kultuvresne, dam saemien kultuvrem, eatnemem jïh byjresem krööhkeste, jïh våaromem beaja jielije voenges siebriedahkide, gusnie almetjh sijhtieh årrodh, saemiedigkieraerije Marianne Balto jeahta. Hovedmålet er å skape et sterkt og allsidig næringsliv som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø, og danner grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bo, sier sametingsråd Marianne Balto. Mijjieh tjoerebe dam nåake evtiedimmiem jarkelidh dejnie saemien dajvine, Balto jeahta. Vi må snu den negative utviklingen i de samiske områdene, sier Balto. NæringsNM sïelti evtiedimmiem analyserede, jïh sïelti dïenestem, sjïdtedimmien jïh orre tseegkeldahkh möölie, jïh jielemen stoeredahkem. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer samt næringslivets størrelse. Jïjnjh dejstie saemien tjïeltijste vaenie jielemh utnieh viertiestamme almetjelåhkojne, vaenie orre tseegkeldahkh jïh viesjies dïenestem utnieh. Mange av de samiske kommunene har lite næringsliv i forhold til folketallet, og har lite nyetableringer og svak lønnsomhet. Jïjnjh tjïelth læjhkan aktem stoerre låhkoem sïeltijste utnieh, mah sjïdtedimmiem åtneme åesiestimmesne jaepien 2010. Mange kommuner har imidlertid en høy andel bedrifter med omsetningsvekst i 2010. Dah jeanatjommes dejstie saemien tjïeltijste tjåanghkan nåake illedahkh vuesiehtieh NæringsNM ’ sne. De fleste av de samiske kommunene kommer samlet sett dårlig ut i NæringsNM. Analyse vuesehte såemies tjïelth ojhte hijvenlaakan darjoeh, goh Deatnu (Tana) jïh Evenássi (Evenes). Analysen viser at enkelte kommuner gjør det imidlertid bra, som Tana og Evenes. Goerehtimmie aaj vuesehte dah saemien dajvh vaenie innovasjovnem utnieh. Undersøkelsen viser også at de samiske samiske områdene er kjennetegnet av lite innovasjon. Telemarksforskning aktem fryöjstehkepyramijdem nåhtede juktie evtiedimmiem buerkiestidh. Telemarksforskning bruker en attraktivitetspyramide for å beskrive utviklingen. Fryöjstehkepyramijdesne sijjiej evtiedimmiem buerkeste dej fryöjstehkevoeten tjïrrh, golme dimensjovni mietie: I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: 1) Fryöjstehkevoete sïeltide maadthjielieminie. 1) Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer. 2) Fryöjstehkevoete guesside. 2) Attraktivitet for besøkende 3) Fryöjstehkevoete goh årromesijjie. 3) Attraktivitet som bosted. Saemien dajve aktem tjarke vueliedimmiem åtneme maadthjielieminie. Det samiske området har hatt sterk nedgang i basisnæringene. Maadthjielemh leah aalkoejielemh, industrije jïh teknologeles dïenesjh. Basisnæringer er primærnæringer, industri og teknologiske tjenester. Dïhte mij lea væhtine daejtie jieliemidie lea dah dorjesh aktene nasjovnale jallh gaskenasjovnale maarkedesne duakasuvvieh. Kjennetegnet for disse næringene er at produktene selges på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Saemien dajve joekoen vaenie barkoesijjieh åtna teknologeles dïenesjigujmie, mij lea akte sjïdtije maadthjieleme. Det samiske området har svært få arbeidsplasser i teknologiske tjenester, som er en basisnæring i vekst. Såemies tjïelth saemien dajvesne læjhkan sjïdtedimmiem maadthjielieminie utnieh, goh Divtasvuodna (Tysfjord), Fálesnuorri (Kvalsund), Lyngen jïh Unjárga (Nesseby). Noen kommuner i det samiske området har likevel vekst i basisnæringene, som Tysfjord, Kvalsund, Lyngen og Nesseby. Aerpievuekien mietie dle saemien dajve vaenie guessiejielemh åtneme. Det samiske området har tradisjonelt hatt lite besøksnæringer. Akte stoerre tjåenghkies åesiesleakadimmie dejstie saemien dajvijste. Det er stor samlet handelslekkasje fra de samiske områdene. Daate åesiesleakadimmie ojhte unnebe sjïdteme, jïh jïjnjh saemien tjïelth aktem sjïdtedimmiem utnieh guessiejielieminie, goh Raavrevijhke, Láhppie (Loppa), Unjárga (Nesseby), Hábmer (Hamarøy), Snåase jïh jienebh. Denne handelslekkasjen har imidlertid blitt mindre, og mange samiske kommuner har vekst i besøksnæringene, som Røyrvik, Loppa, Nesseby, Hamarøy, Snåsa m fl. Akte stoerre dåeriesmoere sjïdtedæmman saemien tjïeltine lea årromesijjiej fryöjstehkevoete. Et stort problem for veksten i samiske kommuner er bostedsattraktiviteten. Akte stoerre almetjelåhkoe saemien tjïeltijste jåhta, jïh stuerebe juhteme dajveste goh barkoesijjiesjïdtedimmie edtji årrodh. Mange av de samiske kommunene har stor utflytting, og større utflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Daate aktem vuelege fryöjstehkevoetem årromesijjide vuesehte. Det tyder på lav bostedsattraktivitet. Vihth dle såemies dejstie saemien tjïeltijste mah njuvvien vööste vaedtsieh, jïh jolle fryöjstehkevoetem årromesijjide utnieh, goh Lebesby, Ráisavuotna (Sørreisa) jïh Unjárga (Nesseby). Igjen er det noen av de samiske kommunene som går mot strømmen og har høy bostedsattraktivitet, som Lebesby, Sørreisa og Nesseby. - Saemien dajvh nuepieh utnieh aarvoesjugniedimmiem buektiehtidh mij våaromem åtna saemien kultuvresne jïh aerpievuekine, men gaajh daerpies hijven mierietsiehkiejgujmie, dotkeminie jïh orre tseegkeldahkigujmie, saemiedigkieraerije Marianne Balto jeahta. - De samiske områdene har et potensial for verdiskaping med basis i samisk kultur og tradisjoner, men behovet for gode ramme betingelser, forskning, nyetableringer og nyskapning er stort, sier sametingsråd Marianne Balto. Sïjhth vielie bïevnesh: Soptsesth prosjekten åvtehkinie Telemarksforskningesne Knut Vareide + 47 98 22 00 04 jallh Saemiedigkieraerije Marianne Balto +47 480 63 358. For mer informasjon: Ta kontakt med prosjektleder i Telemarkforskning Knut Vareide + 47 98 22 00 04 eller Sametingsråd Marianne Balto + 47 480 63 358 Arkitektovneles guelmie / Saemiedigkiegåetie / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Arkitektonisk uttrykk / Sametingsbygningen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Arkitektovneles guelmie Arkitektonisk uttrykk Dah gaajh stoerre doedterh bielelen dah haemieh mah tjiehtjelh skaepiedieh, lij dïhte våarome juktie giedtiem teemine nåhtadidh. De enorme viddene uten de romdannende formasjoner var utgangspunktet for å bruke innhegningen som tema. Njaltja jallh vïedtje gaajhkide funksjovnide gåetesne gaertjede jïh vaarjele, dah vïedtjh geehtieh jïh almetjidie tjöönghkieh. Huden eller veggen begrenser og beskytter alle funksjoner i bygningen, veggene hegner om og samler menneskene. Mearan elmie tjåetskemistie lanka dennie gaajh galmes tjoevkesisnie, dle almetjh edtjieh baahkem jïh vaarjelimmiem dååjredh gåetien sisnie. Mens lufta dirrer av kulde i det iskalde lyset skal menneskene oppleve varme og beskyttelse innendørs. Abpe gåetie edtja akten sisbielien bïjre prierkiehtidh, mij tjïelkelaakan vååjnoe goh mij akt jeatjah goh dïhte fååmijes eatneme, tjåetskeme, lopme. Hele huset skal gi signaler om et interiør krystallklart avgrenset fra den robuste naturen, fra kulda, fra snøen. Dïhte matematihken geometrije lea tjïelke jïh gåatan aktem rïektes vyörtegsvoetem jïh göögkelesvoetem vadta. Den matematiske geometrien er entydig og gir bygningen en fortjent verdighet og monumentalitet. Dïhte vælnjoeh ålkoevïedtje, giedtie, ryöktesth hïngseste tjuedtjele, dïhte njeerpes-ligke spaarravïedtje åssjaldahkh njaltjese vadta, jallh låavtegasse mij njåatseståvva. Den skråstilte ytterveggen, innhegningen, reiser seg direkte fra lyngen, den luftige spaltekledningen gir assosiasjoner til huden, eller duken som trekkes rundt. Voejhkelamme dam tjïelke giertiem ålkoebielien jïh sisbielien gaskem veaksahkåbpoe darjodh, dannasinie ryöktesth gåetien sïjse tjaanga, dïhte giertie gaskem ålkone jïh gåetesne lea seamma aktelaaketje goh låavhtgåetesne. Det klare sjiktet mellom ute og inne er forsøkt forsterket ved at man går inn i bygningen direkte, overgangen mellom ute og inne er like entydig som i lavvoen. Gosse gåetien sïjse tjaanga dle sisbielie gaahpode, jïh damta tjiehtjele lea seamma tjïelke jïh aktelaaketje goh aktene låavthgåetesne. Vel innenfor åpner interiøret seg, og man fornemmer rommet like klart og entydig som man oppfatter rommet inne i lavvoen. Stoerretjåanghkoesavka, gærjagåetie, vaanterdimmiehaalle jïh tjåanhgkoetjiehtjelh vååjnesasse båetieh, jïh aaj bielieh dehtie ålkoebieleste atrijesne vååjnoeh goh akte bielie sisbieleste. Plenumssalen, biblioteket, vandrehallen, møterommene eksponeres, selv deler av eksteriøret inne i atriet oppfattes som en del av interiøret. Vaanterdimmiehaalle dejtie ovmessie darjomesidie ektede, seamma tïjjen goh vaanterdimmiehaalle lea gåetien vihkielommes tjiehtjele. Vandrehallen knytter de ulike funksjoner sammen, samtidig som vandrehallen er husets viktigste rom. Daestie dejtie jeatjah darjomesidie vuajna, gaajhkide jeatjah almetjidie jïh ektiedimmiem eatneminie åtna. Herfra ser man alle andre funksjoner, alle andre mennesker og har kontakt med naturen. Maahta dejtie ovbyjjes, bene vihkeles soptsestallemidie darjodh daennie tjiehtjelisnie, mij geometrijen gaavhtan goh akte vaedtsemesijjie vååjnoe dennie aktene gietjesne, jïh gosse stoerretjåanghkoesavkan lïhkebasse båetieminie dle gemtebe sjædta, jïh dïhte sijjie vietseles tjiehtjielinie sjædta, gusnie steurebe almetjekrirrieh tjaakanieh. De uformelle, men viktige samtalene kan utfolde seg i dette rommet, som grunnet geometrien oppfattes som en gangsone i den ene enden, mens jo mer man nærmer seg plenumssalen jo mer utvides bredden, og gangen blir til et luftig og vennlig rom med plass til større ansamlinger av mennesker. Vaanterdimmiehaallen baalte akte gaahpoeh gallerije 2. laptesne, daestie maahta vuejnedh dan gaahpoeh atrijese ålkone, doedteri, gærjagåetien jïh stoerretjåanghkoesavkan vööste. Parallelt med vandrehallen løper et åpent galleri i 2. etasje, herfra er utsikt mot det åpne utendørsatriet, mot viddene, mot biblioteket og plenumssalen. Daan baelien dle Saemiedigkie stoerretjåanghkoeh åtna njieljie våhkoeh fïerhten jaepien, jïh dej våhkoej dle tjirkijh gaajhkijste dajvijste gaavnesjieh, gåårveldihkie sijjen klaeriedihks gaptajgujmie. Sametinget har for tiden plenumsmøter fire uker i året, under disse ukene kommer representanter fra alle regioner sammen og bærer hver sine karakteristiske fargerike kofter. Dïhte jorpe vaanterdimmiehaalle, jïh ihke gåetie dan gaahpode sisnjelde, dle goh akte gaahpoeh scene vååjnoe, gaajhkesh sinsitniem vuejnieh jïh dah – guektiengïerth goerkesisnie – klaeriedihks almetjh gåetiem jeatjatehtieh akten klaeriedihks jïh svihtjije scenese, akte vuestiebielie dejtie stoerre doedteridie ålkone. Den sirkulære vandrehallen og de åpne interiørene er som en åpen scene, alle ser hverandre og de - i dobbel forstand - fargerike menneskene forandrer huset til en fargerik og pulserende scene i kontrast til de store viddene på utsiden. Vaanterdimmiehaallen mietie dle tjiehpiedæjja Kristin Ytreberg tjaebpieslaakan jïh hïervenlaakan saemien dïejvesh dorjeme ditnine jïh metalle-naevliejgujmie. På skivene langs vandrehallen har kunstneren Kristin Ytreberg på en raffinert og elegant måte satt igjen samiske ordspråk i tinntråd og metall-nagler. Dah goh seadtoes relieffh bietsievïedtjen vööste tjåadtjoeh, jïh jeatjahlaakan vååjnoeh mearan biejjie dan jorpe gåetien bïjre vaanterde, jïh tjoevkese joekehtslaakan vïedtjen vööste guaka. Disse står som rolige relieffer mot furupanelen, og skifter karakter ettersom solen vandrer rundt det sirkulære huset, og lyset på ulik vis sleper langs veggen. Daesne åådtje dejtie vijsies baakojde lohkedh, mah leah vihkeles saemien kultuvresne, eannan stoerretjåanghkoesavkan sïjse tjaanga, jïh ussjedihks jïh tjyölkehke sov mïelem jeahta. Man får med seg visdomsordene, som er viktige i den samiske kulturen, før man trer inn i plenumssalen og sindig og klart sier sin mening. Stoerretjåanghkoesavka lea goh akte jïjtse bielie, åejviegåetine ektine ektiedamme akten måskoes pruvvien baaktoe. Plenumssalen er eksponert som et eget volum knyttet sammen med hovedhuset via en innelukket bro. Saemiedigkien aejlies gåetie, stoerretjåanghkoesavka, vååjnoe goh dïhte tjïelke tjiehtjele mij byöroe årrodh, jeatjah gijjijste geerestammme - aaj visuelle. Sametingets hellige rom, plenumssalen, framtrer som det genuine rommet det bør være, avsondret fra all annen støy - også visuell. Tjiehtjielisnie eah leah naan klaash mej tjïrrh lïj maahteme eatnemem ålkone vuejnedh, akte klaase guhkene bijjene baaja dam fïerhten tïjjen sjïere tjoevkesem båetedh savkan sïjse, jïh murriedimmiem buakta, mejtie lea gaskejijjebiejjie jallh jemhkelde buelije goeksegigujmie. Rommet er fullstendig uten vinduer hvor man kan se naturen omkring, et høytsittende glass bringer derimot det til enhver tid karakteristiske lyset inn i salen, og setter stemning til denne, enten det er midnattssol eller bekmørkt med nordlyset flimrende over. Smaave lohkemetjoevkesh fïerhten tjirkijen buertesne dejtie murreds, smaave tjiehtjielidie tjïertestieh daennie gaajh stoerre tjiehtjielisnie. Små leselamper ved hvert representantbord definerer de intime, små rommene i dette voluminøse rommet. Dïhte jïjtjehke gåetie lea goh akte vælnjoeh tjeegla maam lea vielie nagkeme juktie foaje ’ m darjodh jïh baaja tjoevkesem gåetien sïjse båetedh. Selve bygningskroppen er en skjev kjegle som er ytterligere abstrahert ved et dypt kutt som danner foaje og flater for lysinnslipp. Gïejh Spor Tjiehpiedæjja Hilde Schanke Pedersen lea dam stoerre betongeheallam feegreme aktine fååmijes abstrakte guvvine, gusnie emalje jïh lastegullie leah bïejesovveme stoerre sinkehealline. Kunstneren Hilde Schanke Pedersen har dekorert den store betongskiven med et mektig abstrakt bilde hvor emalje og bladgull er lagt på store sinkplater. Guvvie tjïelke ektiedimmieh dan saemien kultuvrese vadta, jïh jalhts fååmijes, ij leah læjhkan fer ipmerijhken tjiehtjielisnie, bene otnjegem jïh aktem stuerebe magiske dimensjovnem tjiehtjielasse vadta. Bildet gir klare assosiasjoner til den samiske kultur, og selv om det er mektig, er det ikke overdramatisk i rommet, men gir tvert imot rommet retning og en ytterligere magisk dimensjon. Gærjagåetie Biblioteket Gærjagåetie lea klihtine dorjeme, jïh ålkoetjiehtjielinie gårrelge dej stoerre klaaseraejkiejgujmie åerjielasse, jïh gallerijesne bijjielisnie dle jïjnjh hælloeh dieves gærjijste. Biblioteket terrasseres og knytter seg til uterommet via store glassåpninger mot syd, på galleriet over finnes en masse bokhyller fylt med bøker. Gosse gåetien sïjse tjaanga dle daate stoerre tjiehtjele vååjnesasse båata, dah gærjah tjiehtjelem dievhtieh, mearan maahta stoerretjåanghkoesavkam vuejnedh akten stoerre klaaseraejkien tjïrrh. Når man entrer bygningen åpner dette veldige rommet seg, bøkene fyller rommet, mens plenumssalen sees gjennom en stor glassåpning. Lohkemesijjieh klaasi lïhke lohkemasse bööredieh goh gaahpoeh celline munkide. Leseplasser langs vinduene inviterer til studier som i åpne munkeceller. Dah tjelmieh åadtjoeh liegkedidh dennie seadtoes eatnamisnie, vielie måskoes munkecellah lohkemasse gallerijesne gååvnesieh. Øyet får hvile på den rolige naturen, mer lukkede munkeceller for studier er lokalisert i jevn rytme på galleriet. Båatsoe / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Reindrift / Næringer / Forsiden - Sametinget Ohtsh dåarjoem Søk tilskudd Båatsoe lea joekoen vihkeles saemien kultuvren jïh siebriedahkejieleden gaavhtan, jïh joekoen stoerre aarvoem åtna goh gïele- kultuvre-, jïh identiteete- jïh jielemeaktööre saemien dajvine. Reindrifta har stor betydning for samisk kultur og samfunnsliv, og har uvurderlig verdi som språk- kultur-, identitets- og næringsaktør i samiske områder. Båatsoe akte jieleme Hedmarhken luvhtie Finnmaarhken gåajkoe, tjïelte- jïh fylhkeraasti dåaresth jïh raasten dåaresth Sveerje-Nöörje. Næringen drives fra Hedmark til Finnmark, på tvers av kommune-, fylkes- og riksgrensene Sverige – Norge. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Nordre Phone: +47 984 87 576 Tel.: +47 984 87 576 Bööredimmie lahtestimmiejgujmie båetedh Invitasjon til innspill – sametingsmelding om reindrift Bïevnesen ulmie lea Saemiedigkien båatsoepolitihkem tjïelkestidh, jïh Saemie... Sametingsrådet arbeider med en sametingsmelding om reindrift. Målet med meld... Lohkh jienebh Les mer Dåarjoe seminaarese Båatsoelaaken jïh almetjereaktan bïjre Framtidig reindrift – Fra et samisk perspektiv Saemiedigkieraerie lea 100 000 kråvnah dåårjeme Gálduse – Aalkoealmetjereakt... Sametingsrådet inviterer til oppstartskonferanse i forbindelse med sametings... Lohkh jienebh Les mer Båatsoe aktem vihkeles sijjiem åtna saemien kultuvresne, goh akte dejstie vaenie kultuvresjïere saemien jieliemijstie. Reindrifta har en sentral plass i den samiske kulturen, som en av få kulturspesifikke samiske næringer. Dïhte jïjtjehke våarome Saemiedigkien båatsoepolitihkesne lea båatsoen reaktah gorredidh. Ivaretakelse av reindriftas rettigheter er selve fundamentet i Sametingets reindriftspolitikk. Mijjieh aaj båatsoen aerpievuekiem tjïertestibie goh akte jieleme mesnie abpe fuelhkie lea meatan. Vi vektlegger også reindriftas tradisjonelle karakter som en familiebasert næring. Båatsoen ektiedimmie saemien kultuvrese lea man åvteste jieleme dan sjïere. Reindriftas tilknytning til den samiske kulturen er det som gjør næringa unik. Akte dejstie vihkielommes ulmijste Saemiedigkien båatsoepolitihkese lea dam lïhke baantem tjåadtjoehtidh jielemen darjomi jïh kultuvren gaskem. Et av de viktigste målene for Sametingets reindriftspolitikk er å opprettholde det tette båndet mellom næringsaktiviteten og kulturutøvelsen. Båatsoen stööremes haesteme lea vaenie dajvh jïh siebriedahke mij ahkedh tjihtede juktie båatsoen dajvide nuhtjedh. Den største utfordringen for reindrifta er knapphet på arealer og stadig press fra samfunnet om bruken av reindriftsarealene. Båatsoe tjuara aktem dajvevåaromem utnedh mij monnehkevoetem jïh evtiedimmiem gorrede. Reindrifta må ha et arealgrunnlag som sikrer bærekraft og utvikling. Vaarjelamme juvrh leah man åvteste båatsoe dan stoerre teehpemh åtna fierhten jaepien. Fredede rovvilt forårsaker store årlige tap for reindrifta. Muvhtine dajvine dellie dan jïjnjem teehpieh guktie dïhte akte aajhtoe sjædta båatsoen jieliemassen vööste. I noen områder er tapene så store at de truer reindriftas eksistens. Vihkeles aktem veele sjïehtedamme juvreveahkam utnedh dejnie dajvine gusnie jïjnjh bovtsh, jïh båatsoe maaksoem åådtje dej rïektes teehpemi åvteste. Det er viktig å ha et balansert bestandsmål for rovvilt i områder med tamrein, og at de reelle tapene reindrifta må kompenseres. Saemiedigkie akten monnehke saemien båatsoen åvteste barka. Sametinget jobber for en bærekraftig samisk reindriftsnæring. Aktem monnehke jielemem åådtje gosse: En bærekraftig næring oppnås ved å: Båatsoem nænnoestahta goh jieleme jïh aarvoesjugniedimmiem jieliemisnie lissehte Styrke reindrifta som næring og øke verdiskapingen i næringen Båatsoen reaktavåaromem gorrede Sikre reindriftas rettsgrunnlag Gorrede båatsoe hijven jïh daajroes mierietsiehkieh åådtje Sikre reindrifta gode og forutsigbare rammebetingelser Båatsoem gorrede goh gïele- jïh kultuvreguedtije Sikre reindrifta som språk- og kulturbærer Doh båatsoedajvh gusnie saemien båatsojne gïehtelieh leah medtie 40 % Nöörjen laantedajveste, jïh leah Finnmaarhken luvhtie noerhtene Engerdaelien gåajkoe Hedmarhkesne åarjene. Reinbeiteområdene hvor det drives samisk reindrift omfatter ca 40 % av Norges landareal, og strekker seg fra Finnmark i nord til Engerdal i Hedmark i sør. Saemien båatsoe aaj Trollheimesne mij aktem sjïere reaktavåaromem åtna. Det drives også samisk reindrift i Trollheimen basert på et særlig rettslig grunnlag. Vaeriedajvine Åarjel-Nöörjesne aaj daemieskrievvietjïerth mah båatsojne gïehtelieh, leejjemelatjkoej mietie. I fjellområdene i Sør-Norge drives reindrift av tamreinlag, basert på leieavtaler. Nöörje lea juakeme 6 båatsoedajvine: Norge er inndelt i 6 reinbeiteområder: Finnmarhke Finnmark Tromse Troms Åarjel-Trööndelage jïh Hedmarhke Sør-Trøndelag og Hedmark Daemieskrievvietjïerth Tamreinlagene Saemiedigkie ij dam byjjes dïedtem utnieh båatsoen åvteste Nöörjesne. Sametinget har ikke det formelle ansvaret for reindriften i Norge. Laanteburriedirektovraate mij lea ryöktesth Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeenten nuelesne, båatsoem Nöörjesne reerie. Reindriften forvaltes nasjonalt av Landbruksdirektoratet, som er direkte underlagt Landbruks- og matdepartementet. Laanteburriedirektovraate lea båatsoeståvroen tjaelemesijjie. Landbruksdirektoratet er sekretariat for reindriftsstyret. Båatsoen regijovnaale reereme lea bïejeme dejtie 5 noerhtemes fylhkenålmide. Den regionale forvaltningen av reindriften er underlagt de 5 nordligste fylkesmennene. Båatsoeståvrosne 7 lïhtsegh jïh Saemiedigkie 3 dejstie nammohte. Sametinget oppnevner 3 av 7 medlemmer til reindriftsstyret. Saemiedigkie göökte dejstie govhte lïhtsegijstie nammohte dejtie golme noerhtemes regijovnaale juvremoenehtsidie Finnmarhke / Tromse, Nordlaante jïh Trööndelage. Sametinget oppnevner to av seks medlemmer til de tre nordligste regionale rovviltnemndene Finnmark / Troms, Nordland og Trøndelag. Saemiedigkie aktem dejstie vïjhte lïhtsegijstie nammohte juvremoenehtsasse Hedmarhkesne. Sametinget oppnevner en av fem medlemmer til rovviltnemnda i Hedmark. Laake edtja viehkiehtidh båatsoedajvide saemien båatsoedajvesne gorredidh goh båatsoen vihkielommes vierhtievåarome. Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag. Dovne aajhterh båatsoereakteste, jeatjah reaktaaajhterh jïh åejvieladtjh dïedtem utnieh dajvide gorredidh. Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene. Båeteme læstoeraeriestimmieh / Bïevnesh / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsvalget 2013 - innkomne listeforslag / Info / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Båeteme læstoeraeriestimmieh Sametingsvalget 2013 - innkomne listeforslag Saemiedigkie lea 49 læstoeraeriestimmieh dååsteme saemiedigkieveeljemasse 2013. Sametinget har mottatt 49 listeforslag til sametingsvalget 2013. Valgkrets 1 Høyre.pdf Valgkrets 2 Fremskrittspartiet.pdf NSR.pdf 3,20 MB Valgkrets 3 Høyre.pdf NSR.pdf Høyre.pdf Valgkrets 4 Fremskrittspartiet.pdf NSR.pdf 3,02 MB Valgkrets 5 Høyre.pdf NSR.pdf Fremskrittspartiet.pdf Valgkrets 6 2,97 MB NSR.pdf Høyre.pdf Åarjel-Saemiej Gielh.pdf Fremskrittspartiet.pdf Valgkrets 7 Høyre.pdf NSR.pdf Samefolkets parti.pdf Båetijen aejkien dajve-jïh byjresepolitihke Saepmesne / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Fremtidig areal- og miljøpolitikk i Sápmi / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Båetijen aejkien dajve-jïh byjresepolitihke Saepmesne Fremtidig areal- og miljøpolitikk i Sápmi Saemiedigkieraerie raerieh saemien siebriedahkeste sæjhta akten båetijen aejkien dajve-jïh byjresepolitihkese. Sametingsrådet ønsker innspill fra det samiske samfunnet til en fremtidig areal- og miljøpolitikk. Saemiedigkieraerie aktem tjïelkestimmiem buakta Saemiedigkien stoerretjåanghkose goeven. Rådet legger frem en redegjørelse for Sametingets plenum i desember. Saemien kultuvre jïh jieleme lea behtjiedimmien nuelesne. Samisk kultur og næringsutøvelse er under press. Daelie ahkedh jienebh mah eatnemevierhtiej mietie gihtjieh goh mineraalh, tjaetsie- jïh bïegkefaamoe, seamma tïjjen goh ahkedh vaenebh mah goerkesem utnieh aerpievuekien saemien jieledevuekiej åvteste jïh nuhteme eatnemevierhtijste. Det er økende etterspørsel etter naturresursser som mineraler, vann- og vindkraft, samtidig som det er minskende forståelse for tradisjonell samisk levemåte og høsting av naturressurser. Tjïelke gïele Tydelig stemme - Saemiedigkie tjuara aktem tjïelke gïelem utnedh dajve- jïh byjresepolitihkesne. - Sametinget må ha en tydelig stemme i areal- og miljøpolitikken. Dan åvteste daerpies politihkesuerkiem gïehtjedidh jïh vuarjasjidh, jïh tjïelke ulmieh jïh mierieh Saemiedigkien politihkese hammoedidh jaepiej åvtese, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. Det er derfor behov for en gjennomgang og vurdering av politikkområdet, og utforming av tydelige mål og rammer for Sametingets politikk for årene fremover, sier sametingsråd Thomas Åhren. Åhrén jeahta Saemiedigkie tjuara akte vihkeles premissedeallahtæjja, faamoereerije jïh rååresjimmieguejmie årrodh dejnie gyhtjelassine dajve- jïh byrjeseligke haestemi bïjre mej uvte saemien siebriedahke tjåådtje dovne åeniebasse jïh guhkiebasse. Åhren sier at Sametinget må være en viktig premissleverandør, myndighetsutøver og konsultasjonspart i spørsmål om areal- og miljømessige utfordringer som det samiske samfunnet står ovenfor på kort og lang sikt. - Mijjieh edtjebe meatan årrodh sjæjsjalimmieh vaeltedh guktie mijjen aerpievuekien dajvh edtjieh reeresovvedh båetijen aejkien, dan åvteste daate lea mijjen båetijen aejkien bïjre, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. - Vi skal delta i beslutninger om hvordan våre tradisjonelle områder skal forvaltes i fremtiden, fordi det handler om vår fremtid, sier sametingsråd Thomas Åhren. Böörede jeenjesh meatan årrodh Inviterer til bred medvirkning Saemiedigkieraerien tjïelkestimmie dajven jïh byjresen bïjre maam stoerretjåanghkose buakta goeven lea akte bielie dehtie barkoste aktine orre dajve- jïh byjresebïevnesinie, Akte bïevnese mij edtja bijjemes jïh guhkiebasse våaroehtimmieh bïejedh Saemiedigkien politihkese dajve- jïh byjresegyhtjelassine. Sametingsrådets redegjørelse om areal og miljø som fremmes for plenum i desember er et ledd i arbeidet med å utarbeide en ny areal- og miljømelding, en melding som skal legge overordnete og langsiktige prioriteringer for Sametingets politikk i areal og miljøspørsmål. - Saemiedigkieraerie sæjhta dovne voenges siebriedahkh, siebrieh, dotkemebyjresh, tjïelth jïh staateles åejvieladtjh bööredidh meatan årrodh haestemi jïh vaastoej bïjre dajve- jïh byjresepolitihkesne digkiedidh, Åhrén jeahta. - Sametingsrådet ønsker å invitere både lokalsamfunn, organisasjoner, forskningsmiljøer, kommuner og statlige myndigheter i diskusjoner om utfordringer og løsninger i areal- og miljøpolitikken, sier Åhren. Vierhtiedåehkie jïh faageseminaare - Vi har nedsatt en ressursgruppe som skal se på hvordan dagens forvaltnig av utmarksresurser er tilpasset utmarksutøvernes behov, sier Åhren. - Mijjieh aktem vierhtiedåehkiem tseegkeme mij edtja gïehtjedidh guktie daan beajjetje reereme miehtjiesdajvijste lea daerpiesvoetide sjïehtedamme dejtie mah miehtjiesdajvide nuhtjieh, Åhrén jeahta. http://www.sametinget.no/Miljoe-areal-og-kulturvern/Areal/Etablerer-ressursgruppe-for-utmark Goh akte bielie daehtie barkoste saemiedigkieraerie aaj ovmessie dotkijh jïh daajroebyjresh bööredamme tjaalegh ovmessie aamhtesi bïjre tjaeledh. Som ledd i arbeidet har sametingsrådet også invitert ulike forskere og kunnskapsmiljøer til å skrive artikler om ulike temaer. Daajroevåarome vierhtiedåehkeste jïh dotkijijstie edtja goh våarome årrodh rååresjimmietjåanghkojde Saemiedigkien jïh saemien voenges siebriedahki jïh siebriej gaskem. Kunnskapsgrunnlaget fra ressursgruppen og forskerne skal fungere som bakgrunn og utgangspunkt for dialogmøter mellom Sametinget og samiske lokalsamfunn og organisasjoner. Saemiedigkie aktem faageseminaarem hööltie Tromsøesne gålkoen 25. jïh 26. b gusnie dotkijh sijjen tjaalegh buektieh. Sametinget holder et fagseminar i Tromsø 25. og 26.november hvor forskerne legger frem sine artikler. Saemiedigkieraerie sæjhta raerieh aamhtesi bïjre utnedh mejtie byöroe digkiedidh bïevnesisnie. Sametingsrådet ønsker innspill til tema som bør drøftes i meldingen. Gaajhkesh maehtieh raeriejgujmie båetedh. Alle kan komme med innspill. Maehtede raeride diekie seedtedh: biras@samediggi.no Innspillene kan sendes til: biras@samediggi.no Soejkesjen mietie edtja bïevnesem Saemiedigkien gïetedæmman buektedh jaepien 2016. Etter planen skal meldingen legges fram for Sametingets behandling i 2016. Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 For mer informasjon: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Saemiedigkie sæjhta raerieh åadjodh tjiehpiedæjjijste jïh kultuvrebarkijijstie, juktie dïhte barkoe kultuvrepolitihkem hammoedidh joe aalkeme. Sametinget ønsker å få innspill fra kunstnere og kulturarbeidere, for arbeidet med å forme kulturpolitikken er i gang. Tjaktjese dle Saemiedigkie aktem Tjiehpiedæjjakonferansem öörnede mij akte sijjie sjædta raeriejgujmie båetedh, digkiedidh, jïh tjiehpiedæjjah åadtjoeh tjeahpoem vuesiehtidh. Til høsten arrangerer Sametinget en Kunstnerkonferanse som blir et møtested for innspill, debatter og kunstneriske bidrag. Saemiedigkie lea aalkeme kultuvrebïevnesem hammoedidh mij edtja otnjegem bïejedh saemiedigkien kultuvrepolitihkese. Sametinget har gått i gang med å utforme kulturmeldingen som skal bli retningsgivende for sametingets kulturpolitikk. Daan barkoen sjïekenisnie dle tjåanghkoeh öörnesuvvieh gusnie maahta raeriejgujmie båetedh. I forbindelse med det arbeidet arrangeres det innspillsmøter. Dïhte stööremes tjåanghkoesijjie Tjiehpiedæjjakonferanse sjædta, mij Saemiedigkien gåetesne Karasjohkesne öörnesåvva skiereden. Den største møteplassen blir Kunstnerkonferansen som avholdes i sametingsbygningen i Karasjok i september. - Daate lea voestes aejkien Saemiedigkie aktem tjiehpiedæjjakonferansem öörnede, Larsen jeahta, guhte veanhta joekoen vihkeles raerieh åadtjodh dejstie profesjovnelle tjiehpiedæjjijste. - Det er første gang Sametinget arrangerer en kunstnerkonferanse, sier Larsen som mener det er veldig viktig å få innspill fra de profesjonelle kunstutøverne. Daan vihkeles barkose dle Saemiedigkie sæjhta raerieh åadtjodh dan jeenjesistie goh gåarede, kultuvreiedtjeladtjijste, öörnedæjjijste jïh kultuvrebarkijijstie. Til dette viktige arbeidet ønsker Sametinget å få innspill fra så mange som mulig, fra kulturinteresserte, arrangører, og kulturarbeidere. - Mijjieh sïjhtebe aaj bïjre jarkan mïnnedidh, unnebe tjåanghkoeh hööltedh juktie raerieh åadtjodh dan jeenjesistie goh gåarede, raerielïhtsege Vibeke Larsen minngemosth jeahta. - Vi kommer også til å drive oppsøkende virksomhet, holde mindre møter for å få innspill fra flest mulig, avslutter rådsmedlem Vibeke Larsen Bïevnesh jïjtsistie vaarjelamme saemien gåetiej bïjre / Saemien gåetievaarjelimmie / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Orientering om automatisk freda samiske bygninger / Samisk bygningsvern / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Bïevnesh jïjtsistie vaarjelamme saemien gåetiej bïjre Orientering om automatisk freda samiske bygninger Daate bïevnese lea ussjedamme aajhteridie jïh utniejidie vaarjelamme saemien gåetijste. Denne orienteringen er ment for eiere og brukere av freda samiske bygninger. Bïevnese doh jeenjemes åtnasovveme dïejvesh, laakh jïh mieriedimmieh buerkeste reeremen bïjre vaarjelamme saemien gåetijste. Orienteringen forklarer de mest brukte begrepene, lover og bestemmelser rundt forvaltningen av freda samiske bygninger. Båeries gåetieh leah akte gaaltije gusnie daajroe gååvnese, jïh histovrijh dej bïjre lea vihkeles gorredidh båetijen aajkan. Eldre bygninger er en kilde til kunnskap, og historiene de representerer er viktig å ta vare på for ettertiden. Båeries saemien gåetiej tjïrrh maehtebe daajroem åadtjodh histovrijen bïjre, dovne saemien siebriedahken bïjre jïh fïerhten fuelhkien jïh slïekti bïjre gusnie gåetieh åtnosne orreme. Gjennom gamle samiske bygninger kan vi få kunnskap om historien til både det samiske samfunnet og til de enkelte familier og slekter der bygningene har vært i bruk. Bööredimmie raeriejgujmie jïh vuajnoejgujmie båetedh Saemiedigkieraerien bïevnesasse gaskenasjovnaale barkoen bïjre / Gaskenasjovnaale aalkoealmetjelaavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Innspill til melding om internasjonalt arbeid / Internasjonalt urfolkssamarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Saemiedigkieraerie edtja aktem bïevnesem buektedh raeriestimmiejgujmie politihkese Saemiedigkien gaskenasjovnaale barkoen bïjre. Sametingsrådet skal fremme en melding med forslag til politikk om Sametingets internasjonale arbeid. Gaajhkesh mah sijhtieh, nuepiem utnieh raeriestimmiejgujmie jïh vuajnoejgujmie båetedh daan bïevnesen sisvegasse. Alle som ønsker har anledning til å komme med forslag og innspill til innholdet i denne meldingen. Saemiedigkie dam jeanatjommesem sov politihkeles barkoste ektede politihkeles bïevnesinie ovmessie aamhtesi bïjre. Sametinget forankrer det meste av sitt politiske arbeid i politiske meldinger om ulike tema. Evtebe bïevnese gaskenasjovnaale barkoen bïjre lij jaepien 2006. Forrige melding om internasjonalt arbeid var i 2006. Dan mænngan EN bæjhkoehtimmiem aalkoealmetji reaktaj bïjre nænnoestamme. Siden da har FN vedtatt erklæringa om urfolks rettigheter. Nöörje lea bæjhkoehtimmiem jååhkesjamme jïh dan åvteste dïedtem åtna sisvegem bæjhkoehtimmesne tjïrrehtidh dovne nöörjen reaktesne, politihkesne jallh råajvarimmiej tjïrrh. Norge har ratifisert erklæringa og er derfor forpliktet til å gjennomføre innholdet i erklæringa gjennom både norsk rett, politikken eller gjennom tiltak. EN:n veartenekonferanse aalkoealmetji bïjre 2014 aktem galhkuvetjaatsegem nænnoesti gusnie staath væljoem jïh håhkoem vihtiestieh EN:n bæjhkoehtimmiem aalkoealmetji reaktaj bïjre sjïehtesjidh dovne gaskenasjovnaale jïh nasjovnaale daltesisnie. FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014 vedtok et sluttdokument der statene bekrefter vilje og ønske om å implementere FNs erklæring om urfolks rettigheter både på internasjonalt og nasjonalt nivå. Orre bïevnese gaskenasjovnaale barkoen bïjre sæjhta våaroeminie utnedh saemiedigkieraerien reektemisnie saemien gaskenasjovnaale barkoen bïjre, maam stoerretjåanghkosne gïetedin aarebi daan jaepien. Ny melding om internasjonalt arbeid vil ta utgangspunkt i sametingsrådets redegjørelse om samisk internasjonale arbeid, som ble plenumsbehandlet tidligere i år. Bïevnese sæjhta dam evtiedimmiem sjïehtesjidh mij lea orreme dennie gaskenasjovnaale aalkoealmetjebarkosne jïh aalkoealmetjereaktesne evteben bïevnesen mænngan. Meldingen vil innarbeide den utviklingen som har skjedd i det internasjonale urfolksarbeidet og urfolksretten siden forrige melding. Ulmieh jïh prinsihph barkose: Mål og prinsipper for arbeidet: - doh reaktah mejtie jååhkesje EN-bæjhkoehtimmesne leah doh unnemes standaardh jis veartenen aalkoealmetjh edtjieh båetijen aejkien jieledh, jïh dej vyörtegsvoeten jïh tråjjesvoeten gaavhtan. - de rettigheter som anerkjennes i FN-erklæringen er minstestandarder for overlevelsen av verdens urfolk, og deres verdighet og velferd. - edtja sisvegem bæjhkoehtimmesne sjïehtesjidh laakine jïh praktihkeles politihkesne mah aarkebiejjiem tsevtsieh saemide jïh jeatjah aalkoealmetjidie - innholdet i erklæringen skal implementeres i lovverk og praktisk politikk som påvirker det samiske folk og andre urfolks hverdag. bïevnesen sjïere barkoesuerkieh: Meldingens innsatsområder: ” Noerhtedajvepolitihke ”: mij sæjhta Barentslaavenjostoem, EU:m jïh Arktiske raeriem ållermaehtedh. Det samiske samarbeidet: som omhandler det Samiske parlamentariske råd, arbeidet med nordiske samekonvensjon og samer bosatt i Russland. EN-barkoe: Laavenjostoe aalkoealmetjigujmie, staatigujmie jïh siebriejgujmie FN-arbeidet: Samarbeid med urfolk, stater og organisasjoner Solidariteete jïh laavenjostoe aalkoealmetjigujmie: viehkiehtidh guktie tsiehkie jeatjah aalkoealmetjidie buerebe sjædta politihkeles dåarjoen tjïrrh, maahtoem jïh dååjrehtimmieh juekedh, jïh viehkie råajvarimmide mah barkoefaamoem eevtjieh jïh jeatjah prosjekth Solidaritet og samarbeid med urfolk: om å bistå til at situasjonen til andre urfolk blir bedre gjennom politisk støtte, utveksling av kompetanse og erfaringer, samt bistand til kapasitetsfremmende tiltak og andre prosjekter Abpeveartenen haestemh: tsiehkieh mah aalkoealmetjh tsevtsieh, klijmajarkelimmieh, monnehke evtiedimmie, healsoegyhtjelassh jïh jeatjah tsiehkieh. Globale utfordringer: forhold som påvirker urfolk, klimaendringer, bærekraftig utvikling, helsespørsmål og andre forhold. Saemiedigkieraerie lea daan raajan gaskem jeatjah tjåanghkoeh åtneme saemien siebriejgujmie jïh institusjovnigujmie goh Saemieraerie, Gáldu, Sámi nissonforum, Mama Sara Education Foundation jïh Árran Julevsaemien jarnge. Sametingsrådet har hittil blant annet hatt møter med samiske organisasjoner og institusjoner som Samerådet, Gáldu, Sámi nissonforum, Mama Sara Education Foundation og Árran Julevsáme guovdásj. Naemhtie maahtah raeriejgujmie båetedh Slik kan du komme med innspill Lohkh saemiedigkieraerien reekteme saemien gaskenasjovnaale barkoen bïjre jïh seedth dov raerieh e-påasten baaktoe diekie; Jon Petter Gintal, jon.petter.gintal@samediggi.no jïh Inger Johanne Mudenia inger.johanne.mudenia@samediggi.no Les sametingsrådets redegjørelse om samisk internasjonale arbeid og send dine innspill per e-post til Jon Petter Gintal jon.petter.gintal@samediggi.no og Inger Johanne Mudenia inger.johanne.mudenia@samediggi.no Mierie juktie raerieh seedtedh lea tsïengelen 9. b. 2015. Frist for å sende innspill er satt til 9. januar 2015. Soptsesth irhkemen vööste jïh vitnh 10 000 kråvnah ! Ta til orde mot mobbing, og vinn 10.000 kroner ! Saemiedigkie 10 000 kråvnah vadta dan skuvlese jallh skuvleklaassese mij dam bööremes plakaatem irhkemen vööste dorje. Sametinget gir 10.000 kroner til den skolen eller skoleklassen som lager den beste plakaten mot mobbing. Plakaate tjuara mijjese seedtesovvedh rïhkeden / golken 24. b. åvtelen. Plakaten må sendes inn innen 24. oktober. Plakaate sæjhta åtnasovvedh Saemiedigkien barkosne irhkemen vööste. Plakaten vil bli brukt i Sametingets anti-mobbearbeid. – Saemiedigkie lea guejmie dennie nasjovnaale kampanjesne Manifeeste irhkemen vööste, jïh daate lea mubpien jaepien Saemiedigkie lea meatan. – Sametinget er partner i den nasjonale kampanjen Manifest mot mobbing og deltar i år for andre året på rad. Daan jaepien sïjhtebe saemien maanide jïh noeride haestedh meatan årrodh kampanjesne. I år ønsker vi å utfordre samiske barn og ungdom til å bidra i kampanjen. Ijje irhkemasse jiehtedh tjuara akte bielie mijjeste sjïdtedh, akte bielie giejstie libie, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka tjïerteste. Å si nei til mobbing må bli en del av oss, en del av hvem vi er, understreker sametingsråd Silje Karine Muotka. Dïhte veanhta ij leah nuekies kampanjigujmie jïh prosjektigujmie juktie irhkemem jïh trakasseradimmiem heerredidh. Hun mener at det ikke er tilstrekkelig med kampanjer og prosjekter for å bekjempe mobbing og trakassering. Muotka tjïerteste anti-irhkemebarkoe tjuara våajnoes årrodh aarkebiejjien skuvline jïh jeatjah lehkesne. Muotka understreker at anti-mobbearbeidet må gjenspeiles i hverdagen på skolene og på fritidsarenaer. Dan åvteste sæjhta maanide jïh noeride skreejrehtidh daan jaepien kampanjesne. Derfor ønsker hun å engasjere barn og unge i årets kampanje. Vitnije baalhkeste, mij lea 10.000 kråvnah, lea dïhte skuvleklaasse mij rïhkeden / golken 24. b. åvtelen dam eadtjajommes plakaatem dorje. Vinneren av premien på 10.000 kroner går til den skoleklassen som innen 24. oktober lager den mest inspirerende plakaten. – Vitnjieplaakate sæjhta åtnasovvedh Saemiedigkien barkosne irhkemen vööste abpe laantesne jïh voengesne. – Vinnerplakaten vil bli brukt i Sametingets arbeid mot mobbing nasjonalt og lokalt. Daan jaepien goh aarebi jaepiej libie meatan dennie nasjovnaale kampanjesne Manifeeste irhkemen vööste, jïh mijjieh jïjtsh darjomh sïjhtebe skuvline saemien learohkigujmie. I år som tidligere år deltar vi i den nasjonale kampanjen Manifest mot mobbing, og vi ønsker egne aktiviteter på skoler med samiske elever. Vitnijeplakaate sæjhta akte vihkeles biehkie sjïdtedh juktie kampanjem våajnoes darjodh, Muotka tjïerteste. Vinnerplakaten vil bli et viktig markedsføringselement i den forbindelse, understreker Muotka. – Mijjieh skuvleklaassh haestebe meatan årrodh daennie barkosne. – Vi oppfordrer skoleklasser til å delta i dette arbeidet. Irhkemen vööste barkedh lea akte vihkeles barkoe, jïh daate akte hijven vuekie skuvleklaasside daam aamhtesem bæjjese vaeltedh. Å arbeide mot mobbing er et viktig arbeid, og dette er en flott måte for skoleklasser å ta opp dette temaet. Tjoerebe irhkemen vööste barkedh fïerhten biejjien, Ánná Káisá Partapuoli jeahta, Saemiedigkien noerepolitihkeles moenehtsen åvtehke. Vi må jobbe mot mobbing hver dag, sier Ánná Káisá Partapuoli, leder for Sametingets ungdomspolitiske utvalg. Manifeeste irhkemen vööste lea akte nasjovnaale barkoe irhkemen vööste boelhken 2011-2014. Manifest mot mobbing er et nasjonal innsats mot mobbing i perioden 2011-2014. Kampanje akte laavenjostoe daej gaskem, Reerenasse, KS. Kampanjen er et samarbeid mellom Regjeringen. KS. , Ööhpehtimmiesiebrie, Skuvli laantesiebrie, Eejhtegemoenehtse maadthlïerehtæmman jïh Eejhtegemoenehtse maanagiertide, mah gaajhkesh leah manifeetem jååhkesjamme. Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager, som alle har undertegnet manifestet. Gaajhkh dovnesh lea dïedtem vaalteme juktie akten hijven jïh feerhmeles byjjenimmie- jïh lïerehtimmiebyjresen åvteste barkedh gusnie ij leah naan goerkesadteme irhkemasse. De har alle forpliktet seg til å arbeide for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Govlehtallijh: Kontaktpersoner: Buerebe sovnedimmie saemien faangkide / Sosijaale / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Bedre soning for samiske innsatte / Sosial / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Buerebe sovnedimmie saemien faangkide Bedre soning for samiske innsatte Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka veanhta dah saemieh mah faangkegåetine tjahkasjieh sijhtieh aktem buerebe sovnedimmiem åadtjodh mænngan goh dïhte orre råajvarimmiesoejkesje bööti akten hijven jïh seammavyörtegs sovnedimmien bïjre. Sametingsråd Silje Karine Muotka tror samiske innsatte vil få en bedre soningshverdag etter at den nye tiltaksplanen for god og likeverdig soning kom på plass. Råajvarimmiesoejkesje gorrede dah faangkh hijven bïevnesh saemiengielesne åadtjoeh, jïh edtja aelhkebe sjïdtedh saemien nuhtjedh gosse faangkegåetesne tjahkesjeminie. Tiltaksplanen sikrer at innsatte får informasjon på samisk og gjør det enklere å bruke samisk under soning. Jienebh aarebi faangkh leah Saemiedigkine govlesadteme, jïh nåake sovnedimmien bïjre reekteme. Flere tidligere innsatte har tatt kontakt med Sametinget og rapportert om dårlige forhold under soning. Gaskem jeatjah dah eah åadtjoeh saemiestidh mearan sovnedeminie. Blant annet at de ikke får snakke samisk under soningen. Jeenjesh dan åvteste tuhtjieh sovnedimmie lievlebe sjædta. Mange oppfatter dermed soningen som tyngre. Barkoedåehkie tseegkesovveme Arbeidsgruppe opprettet Stillemen mietie Justijsedepartemeenteste jïh Kriminaalehoksen byögkeles reeremistie (daaroen KSF) akte barkoedåehkie lea vuartasjamme guktie sovnedimmie lea dejtie saemien faangkide jïh dejtie mah dåapmoem åådtjeme. På oppdrag fra Justisdepartementet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har en arbeidsgruppe foretatt en gjennomgang av soningsforholdene for samiske innsatte og domfelte. Konklusjovne lij joekoen tjïelke; saemien faangkh tjuerieh sijjien reaktah åadtjodh. Konkusjonen var meget klar; samiske innsatte må få oppfylt sine rettigheter. Fokuse saemien gïelese jïh kultuvrese Gjennomgang av soningsforholdene for samiske innsatte og domfelte.pdf Reektehtsen mænngan Saemiedigkie aktene laavenjostosne Kriminaalehoksine aktem råajvarimmiesoejkesjem darjoeji juktie sovnedimmiem bueriedidh. I etterkant av rapporten utarbeidet Sametinget i samarbeid med Kriminalomsorgen en tiltaksplan med sikte på å bedre situasjonen. Lohkh tiltaksplanen for samiske innsatte og domfelte (råajvarimmiesoejkesjem saemien faangkide jïh dejtie mah dåapmoem åådtjeme) (nöörjen) Les tiltaksplanen for samiske innsatte og domfelte: Dah jarkoestimmieh leah gåetiesæjrojne Tromsøen jïh Vadsøen faangkegåetine. Tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte.pdf seammavyörtegs sovnedimmienuepieh Oversettelsene er lagt ut på nettsidene til Tromsø og Vadsø fengsel. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka lea madtjeles dejnie hijven laavenjostojne kriminaalehoksen regijovnine noerhte. Sametingsråd Silje KarineMuotkaer fornøyd med det gode samarbeidet med kriminalomsorgen region nord. - Vihkeles saemien faangkh eah damth dah guektiengierts bysvehtsem åadtjoeh. - Det er viktig at samiske innsatte ikke føler at de blir utsatt for en dobbel straff. Dah råajvarimmieh viehkiehtieh seammavyörtegs sovnedimmievuekieh sjugniedidh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta, Tiltakene er med på å skape likeverdige soningsforhold, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Vadsøen faangkegåetesne akte vuasahtalleme aktene laavenjostosne Varangeren saemien museuminie, mij saemien histovrijem jïh kultuvrem hijvenlaakan vuesehte. I Vadsø fengsel er det en utstilling i samarbeid med Varanger samiske museum, som synliggjør samisk historie og kultur på en god måte. - Daate hijvenlaakan vuesehte guktie saemien gïele jïh kultuvre maehtieh våajnoes dorjesovvedh aaj sovnedimmesne, Muotka jeahta. - Dette er et godt eksempel på hvordan samisk språk og kultur kan synliggjøres også under soning, sier Muotka. Vielie bïevnesh: Mer informasjon: Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka 984 87 576, Liss-Ellen Ramstad 784 74 000 jïh regijovnedirektööre Kriminaalehoksen regijovnesne noerhte Jorid Midtlyng tell. Sametingsråd Silje Karine Muotka 984 87 576, rådgiver Liss-Ellen Ramstad 784 74 000 og regiondirektør i Kriminalomsorgen region nord Jorid Midtlyng tlf 9111264. Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Ohtsh dåarjoem Søk tilskudd Vierhtiedajvh, eatnemen gellievoete, kultuvremojhtesh jïh kultuvreeatneme leah akte vihkeles bielie destie mij maaje gohtjesåvva dïhte materijelle kultuvrevåarome saemien kultuvrese. Ressursområder, naturmangfoldet, kulturminner og kulturlandskap utgjør en viktig del av det som gjerne kalles det materielle kulturgrunnlaget for samisk kultur. Daate lea dïhte våarome saemien jieliemasse, årroemasse, kultuvreåtnose jïh siebriedahken evtiedæmman. Dette er grunnlaget for samisk næringsutøvelse, bosetting, kulturutfoldelse og samfunnsutvikling. Reereme arealeste, eatnamistie jïh kultuvreaerpeste lea dannasinie vihkeles jis edtja våaromem gorredidh juktie saemien kultuvrem vaarjelidh jïh evtiedidh. Forvaltningen av areal, natur og kulturarv er derfor viktig for å sikre grunnlaget for bevaring og utvikling av samiske kultur. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Eatnemegellievoete Samisk bygningsvern Energije jïh mineraalh Sametinget arbeider for Aktem monnehke jïh guhkies perspektijvem tjïertestidh gaajhkene åtnosne arealijste jïh vierhtijste saemien dajvine. Å vektlegge et bærekraftig og langsiktig perspektiv i all disponering av arealer og ressurser i samiske områder. Saemien kultuvremojhtesh jïh kultuvren eatneme gorresuvvieh jïh åtnasuvvieh goh våarome saemien identiteetese, jïh kultuvre-jïh siebriedahken evtiedæmman. At kulturminner og kulturlandskap bevares og brukes som grunnlag for samisk identitet og kultur- og samfunnsutvikling. Edtja kultuvremojhtesidie aaj reeredh goh akte histovrijen gaaltije. Kulturminner skal og forvaltes som et historisk kildemateriale. Eatnemem gellievoete, dejnie biologeles jïh geologeles gellievoetine eatnamisnie jïh ekologeles prosessigujmie, gorresuvvieh aktine monnehke åtnojne jïh vaarjelimmine, aaj naemhtie guktie våaromem vadta saemien kultuvrese. At naturmangfoldet med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for samisk kultur. Saemiedigkie reeremeåejvieladtjine barka kultuvremojhteselaaken jïh soejkesje-jïh bigkemelaaken mietie. Sametinget arbeider som forvaltningsmyndighet etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Duedtie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Ohtsh dåarjoem Søk tilskudd Duedtie akte vihkeles darjome mij identiteetem sjugnede, jïh lea joekoen vihkeles saemien kultuvren jïh gïelen gaavhtan. Duodji er en viktig identitetsskapende virksomhet som er av stor betydning for den samiske kulturen og språket. Jïjnjh nyjsenæjjah duedtiem åejviebarkojne utnieh jallh lissine jeatjah darjoemidie. Mange kvinner har duodji som hovednæring eller som et tillegg til andre virksomheter. Saemiedigkien bijjemes ulmie lea viehkiehtidh guktie gåarede duedtiem jielieminie utnedh, læssanamme dïenestinie jïh åesiestimmine jïjtsedorjeme vaarojste. Sametingets overordnete mål er å bidra til å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Vesthavet Phone: +47 900 57 123 Tel.: +47 900 57 123 Saemiedigkie duedtiekonferansese böörede tsïengelen 27. – 28. b. 2016 Driftstilskuddsordningen i duodji Saemiedigkien båetije duedtiebïevnesen sjïekenisnie jielemeaktöörh jïh jeatj... Gjennom duodjiforhandlingene i 2015 mellom Sametinget, Duojáriid Ealáhussear... Lohkh jienebh Les mer - Daelie edtja aktem ektiesaemien barkoem darjodh juktie Sámi Duodji-mïerhke... I forbindelse med Sametingets kommende duodjimelding inviteres næringsaktøre... Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkie sæjhta: Sametinget jobber for å: Åesiestimmiem lissiehtidh jïjtsedorjeme vaarojste Øke omsetningen av egenproduserte varer Noerh dåårrehtidh duedtiejieliemasse Rekruttere unge til duodjinæringen Juktie mijjen ulmide jaksedh dle Saemiedigkie edtja faageles bihkedimmieh vedtedh vytnesjæjjide, duedtien jielemelatjkoem realiseradidh, jïh beetnehdåarjoem vedtedh råajvarimmide mah viehkiehtieh aktem duedtiejielemem evtiedidh. For å nå våre målsetninger bidra Sametinget til faglig veiledning overfor duodjiutøverne, realisere næringsavtalen for duodji og finansiering av tiltak som bidrar til å utvikle en næringsrettet duodji. Fïerhten jaepien Saemiedigkie akten jielemelatjkoen bïjre duedtiejieliemasse rååresje. Sametinget forhandler årlig om en næringsavtale for duodjinæringen. Saemiedigkie aaj vierhtieh reerie mah edtjieh råajvarimmide årrodh duedtiejieliemisnie. Sametinget forvalter også midler til tiltak i duodjinæringen Tjïelten jielemefoenth maehtieh beetnehvierhtieh dåarjodh unnebe råajvarimmide jïh prosjektide. Innovasjon Norge forvalter midler til bedriftsrettede tiltak i duodjinæringen. Duedtien jielemelatjkoen mietie dle Saemiedigkie daejtie dåarjojde joekede: Kommunale næringsfond kan finansiere mindre tiltak og prosjekter. Gïehteldimmedåarjoe I henhold til næringsavtalen for duodji deler Sametinget ut følgende tilskudd: Skåårveme- jïh evtiedimmiedåarjoe Investerings- og utviklingstilskudd Faage- jïh ekonomeles moenehtse Fag – og økonomisk utvalg Råajvarimmieh doekemasse (ohtsemen mietie) Salgsfremmende tiltak (søkerbasert) Tjåadtjoen sertiestimmieh Faste overføringer Fïerhten jaepien Duodtjeinstituhtta bijjelen golme mill. kråvnah åådtje sov barkose. Duodjeinstituhtta får hvert år over tre millioner til sin virksomhet. Dan ulmie lea duedtiejielemem evtiedidh. Det har som mål å drive med å utvikle duodjinæringen Båatsoen jïh duedtien lïerehtimmiekontovre 1,5 mill. kråvnah åådtje duedtien lïerehtæjjaöörnegasse fïerhten jaepien. Opplæringskontoret for reindrift og duodji får 1,5 millioner kroner i årlig støtte til lærlingordning i duodji. Kontovre edtja 10 lïerehtæjjah tsaekedh, guktie dah maehtieh faageprieviem duedtesne vaeltedh. Det skal ta opp 10 lærlinger slik at disse kan ta fagbrev i duodji Duedtiesiebrieh Sámiid duodji jïh Duojárriid ealáhussearvi gïehteldimmiedåarjoem åadtjoeh fïerhten jaepien juktie vytnesjæjjaj iedtjh gorredidh Duodjiorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi får årlig driftsstøtte for å ivareta duodjiutøvernes interesser Duedtiebovrh maehtieh prosjektedåarjoem ohtsedh juktie åesiestimmiem duedteste gorredidh, maam jeatjah vytnesjæjjah dorjeme Duodjiutsalg kan søke om prosjektstøtte for å sikre omsetning av duodji produsert av andre duodjiutøvere Duedtie akte vihkeles darjome mij identiteetem sjugnede, jïh lea joekoen vihkeles saemien kultuvren jïh gïelen gaavhtan. Duodji er en viktig identitetsskapende virksomhet som er av stor betydning for den samiske kulturen og språket. Duedtiebovride Inka AS jïh Manndalen Husflidslag dåårje / Duedtie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Støtter duodjibutikkene Inka AS og Manndalen Husflidlag / Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Duedtiebovride Inka AS jïh Manndalen Husflidslag dåårje Støtter duodjibutikkene Inka AS og Manndalen Husflidlag Saemiedigkieraerie lea dåarjoem vadteme bovride Inka AS Karasjohkesne jïh Manndalen Husflidslag Kåfjovlesne. Sametingsrådet har innvilget støtte til Inka AS i Karasjok og Manndalen Husflidlag i Kåfjord. Saemiedigkieraerie aktem viehkiedïrregeöörnegem åtna råajvarimmide mij edtja doekemem lissiehtidh dejtie duedtiebovride mah leah aktene vihties sijjesne, mah dovne jïjtsedorjeme vaaroeh duekieh jïh vaaroeh duekieh mejtie mubpieh leah dorjeme. Sametinget har en virkemiddelordning for salgsfremmende tiltak for stasjonære duodjiutsalg, som både selger egenproduserte og eksternt produserte varer. - Inka AS daam dåarjoem aaj daan jaepien åådtje, jïh dan åvteste 179 500 kråvnah dåarjojne dååste Saemiedigkeste. - Inka AS får dette tilskuddet også i år, og mottar dermed 179 500 i støtte fra Sametinget Manndalen Husflidslag 175 000 kråvnah dååste. Manndalen Husflidlag mottar 175 000. Manne gegkestem daate dåarjoe viehkine sjædta jïh sïelth jienebem duekieh, saemiendigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Jeg håper dette kommer godt med og at bedriftene får et høyere salg, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. - Dåarjoeöörnegen åssjele lea mijjieh sïjhtebe sïelth mah aktene vihties doekemesijjesne hööltestieh edtjieh hijven nuepieh utnedh juktie sijjen gïehteldimmiem tjåadtjoehtidh. - Formålet med denne støtteordningen er at vi ønsker at bedrifter med permanent utsalgssted skal ha gode vilkår for å opprettholde sin drift. Dan åvteste geerjene ihke mijjieh dåarjoem vedtebe göökte nænnoes sïeltide, Muotka minngemosth jeahta. Derfor er jeg glad for at vi gir støtte til to solide bedrifter, avslutter Muotka. Finnmaarhkekommisjovne Finnmarkskommisjonen Politihken aamhtese: Politisk sak: Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovle Siste hendelse: 16. jan 2012 Utmarksdomstolen for Finnmark Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovle Utmarksdomstolen for Finnmark Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovle Utmarksdomstolen for Finnmark Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovle Utmarksdomstolen for Finnmark Edtja ræjhtoeh reaktaj bïjre, mah jijhtieh mænngan Finnmaarhkekommisjovne feelth salkehtamme, akten jïjtse sjïeredåapmestovlese buektedh, man nomme miehtjiesdajvedåapmestovle. Tvister om rettigheter som oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har utredet felt bringes inn for en egen særdomstol, kalt utmarksdomstolen. Reerenasse Miehtjiesdajvedåapmestovlem nammohte mænngan Saemiedigkine rååresjamme, jïh desnie akte åvtehke njieljie ihkuve lïhtsegigujmie jïh göökte sæjjasadtjigujmie. Utmarksdomstolen oppnevnes av regjeringen etter konsultasjoner med Sametinget, og består av en leder med fire faste medlemmer og to varamedlemmer. Dïhte mierie, juktie ræjhtoeh miehtjiesdajvedåapmestovlese buektedh, lea 18 askh mænngan Finnmaarhkekommisjovnen reektehtse lea vadtasovveme jïh bæjhkoehtamme. Fristen for å bringe tvister inn for utmarksdomstolen er 18 måneder etter at Finmarkskommisjonens rapport er avgitt og kunngjort. Miehtjiesdajvedåapmestovle edtja våaromem vaeltedh Finnmaarhkekommisjovnen reektehtsisnie, gosse aamhtesem gïetede. Utmarksdomstolen skal ta utgangspunkt i Finnmarkskommisjonens rapport i sin behandling av saken. Maahta dejtie sjæjsalimmide, mejtie miehtjiesdajvedåapmestovle dorje, Jillemesreaktese klååkedh. Avgjørelsene som utmarksdomstolen fatter kan ankes til høyesterett. Finnmaarhkekommisjovnen voestes reektehtsh edtjieh gaervies årrodh jaepien 2011 minngiegietjesne 2012 aalkovisnie. Finnmarkskommisjonens første rapporter ventes avlevert rundt årsskifte 2011-2012. Justisedepartemente jïh Saemiedigkie leah dannasinie aalkeme nammoehtimmien bïjre miehtjiesdajvedåapmestovleste rååresjidh. Justisdepartementet og Sametinget har derfor startet konsultasjoner om oppnevning av utmarksdomstolen. Finnmaarhkelaake Finnmarksloven Mieriedimmie Finnmaarhkekommisjovnen jïh Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovlen bïjre. Forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Tel.: Phone: +47 971 29 305 +47 971 29 305 Gåabph edtja dejtie åvtelhbodti steemmide seedtedh ? Hvor skal forhåndsstemmene sendes ? / Krirrieh / Veeljemebarkijh / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget / Partier / Valgmedarbeidere / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Lissine akte læstoe maam tjïelth maehtieh nuhtjedh gosse edtjieh åvtelhbodti steemmah seedtedh dan tjïeltese mij edtja aktem åvtelhbodti ryöknemem darjodh saemiedigkieveeljemasse. Vedlagt ligger en oversikt kommunene kan benytte når de skal oversende forhåndsstemmegivninger til den kommunen som skal foreta en foreløpig opptelling for sametingsvalget. 56 tjïelth edtjieh aktem åvtelbodti ryöknemem darjodh jïjtje, jïh dam reektedh veeljemejïjjen. Det er 56 kommuner som skal foreta en foreløpig opptelling selv og rapportere denne på valgnatten. Dejtie jeatjah tjïeltide, dle ryöknemeveeljemeståvroe veeljemegievlesne, mij dam åvtelhbodti ryöknemem jïh reektemem dorje. For de øvrige kommunene er det opptellingsvalgstyret i valgkretsen som foretar den foreløpige opptellingen og rapporteringen. Dah ryöknemetjïelth veeljemegievline dam minngemosth ryöknemem darjoeh. Adresseregister_kommuner_og_opptellingskommuner 2013. Gaskesadth mijjine / Saemien gåetievaarjelimmie / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Kontakt oss / Samisk bygningsvern / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Aajhterh vaarjelamme gåetijste reaktam utnieh raeriem åadtjodh råajvarimmien jïh gorredimmien bïjre, guktie edtja ohtsemh darjodh jïh aamhtesegïetedimmien bïjre. Eiere av freda bygninger har rett til råd om tiltak og vedlikehold og om utforming av søknader og saksbehandlingsrutiner. Saemiedigkie sæjhta aaj vuarjasjidh mejtie doh soejkesjamme råajvarimmieh sijhtieh dispensasjovnem krïevedh. Sametinget vil også vurdere om planlagte tiltak vil kreve dispensasjon. Ohtseme jarkelimmiej bïjre mah eah soejkesje- jïh bigkemelaaken nualan båata, ryöktesth Saemiedægkan seedtesåvva gïetedæmman. Søknad om endringer som ikke omfattes av plan- og bygningsloven, sendes direkte til Sametinget for behandling. Saemiedigkie sov raeriem Rïjhkeantikvarese seedtie mij dam minngemosth nænnoestimmiem dorje mejtie dispensasjovne vadtasåvva maam darjodh vaarjelamme gåetine jallh ij. Sametinget oversender sin innstilling til Riksantikvaren som fatter endelig vedtak om det gis dispensasjon til inngrep i freda byggverk eller ikke. Saemiedigkie sæjhta sov vuarjasjimmesne jïh raeriestimmesne Rïjhkeantikvarese aktem aerviedimmiem darjodh gaskem daajbaaletje siebriedahkekrïevenassh dennie aktene bielesne, jïh kultuvremojhteseaarvoeh dennie mubpene bielesne. Sametinget vil i vurdering og innstilling til Riksantikvaren gjøre en avveining mellom moderne samfunnsmessige krav på den ene siden, og kulturminneverdier på den andre siden. Akte nænnoestimmie dispensasjovnen bïjre maahta krïevenassh utnedh guktie, jïh man jïjnje luhpie jarkelidh. Et vedtak om dispensasjon kan inneholde krav om utførelsen og omfanget av endringene. Reereme fïerhtem dispensasjovneohtsemem sjïerelaakan gïetede. Forvaltningen behandler hver enkelt dispensasjonssøknad for seg. Govlehtallemebïevnesh Kontaktinformasjon Tellefovne / e-påaste Tellefovne: +47 78 47 40 00 Telefakse: +47 78 47 40 90 samedigg@samediggi.no Seniorrådgiver Randi Sjølie, fagansvarlig for bygningsvern Telefon: 78 47 40 18 randi.sjolie@samediggi.no Faagetjåadtjoehtæjja vïhtesjadtemasse saemien gåetijste: Fagansvarlig for registrering av samiske bygninger: Mia De Coninck, prosjekten åvtehke, Tellefovne: 78 47 40 23 mia.de.coninck@samediggi.no Mia De Coninck, prosjektleder, Telefon: 78 47 40 23 mia.de.coninck@samediggi.no Saemiedigkien tjïeltekonferanse lea heajhteme Sametingets kommunekonferanse er avlyst Tjïeltekonferanse lea heajhteme nåake vearelden gaavhtan Kommunekonferansen er avlyst, på grunn av dårlig vær. Tjïeltekonferanse goevten 10. – 11. b. 2015 Karasjohkesne Konferansen er på auditoriet. Konferanse lea auditovrijisnie Følg konferansen på Sametingets nett-tv: Dæjstan, goevten 10. b. Tirsdag 10. februar 1. bielie. Registrering Buerie båeteme, Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo Velkommen v / Sametingspresident Aili Keskitalo Bïevnesh saemien gïelemoenehtsen bïjre, åvtehke Bård Magne Pedersen Orientering om samisk språkutvalg v / leder Bård Magne Pedersen Guektiengïelevoete – daan beajjetje tsiehkie, haestemh jïh veanhtadimmieh, Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo Tospråklighet - dagens situasjon, utfordringer og forventinger Saemiedigkien noereraerien jïh voereseraerien veanhtadimmieh tjïeltide, SUPU jïh voereseraerie v / Sametingspresident Aili Keskitalo Prïhtjege gaahkoejgujmie, muerjieh Sametingets ungdomsråd og eldrerådets forventninger til kommunene, v / SUPU og eldrerådet Tjïelti / fylhkentjïelti veanhtadimmieh jïh åssjaldahkh Saemiedigkien jïh gïelemoenehtsen barkose, håaleme Porsanger tjïelten jïh Snåasen tjïelten baaktoe Kommunenes / fylkeskommunenes forventinger og tanker til Sametingets og språkutvalgets arbeid, Innlegg v / Porsanger kommune og Snåsa kommune Beapmoe (Saemiedigkesne) Lunsj (på Sametinget) Reerenassen saemien vuajnoe tjïeltereformesne, staatetjaelije Anne Karin Olli Regjeringens samiske perspektiv i kommunereformen v / statssekretær Anne Karin Olli Tjïeltereforme – saemien vuajnoe, raerielïhtsege Ann-Mari Thomassen Kommunereformen - samisk perspektiv, v / rådsmedlem Ann-Mari Thomassen Digkiedimmie. Maam ulmide tjïeltereforme sæjhta åadtjodh gïelen, kultuvren jïh siebriedahkejieleden evtiedimmien gaavhtan saemien dajvine. Hvilken betydning vil kommunereformen få for utvikling av språk, kultur og samfunnsliv i samiske områder. Digkiedimmie. Digkiedimmien åvtehke: Lavangen tjïelteåejvie Erling Bratsberg Innlegg v / Tana kommune og Karasjok kommune. Gaskevåhkoen, goevten 11. b. Middag på Scandic Hotel Karasjok Jieleme- jïh siebriedahkeevtiedimmie Tanker fra gårsdagen v / Aili Keskitalo Bïevnesh Dáhttuprosjekten bïjre, Ragnhild Dalheim Eriksen, Saemiedigkie Orientering om Dáhttu prosjektet v / Ragnhild Dalheim Eriksen, Sametinget. Evtiedimmievæhtah saemien siebriedahkine. Utviklingstrekk i samiske samfunn. Maam tjïelth darjoeh mah lyhkesieh ? Hva gjør kommuner som lykkes ? Knut Vareide, Telemarksforskning. v / Knut Vareide, Telemarksforskning. Beapmoe (Saemiedigkesne) Lunsj (på Sametinget) Digkiedimmie. Debatt. Maam ulmide daan beajjetje evtiedimmievæhtah jïh tjïeltereforme sijhtieh åadtjodh dan båetijen aejkien jieleme- jïh siebriedahkeevtiedimmien gaavhtan saemien dajvine. Hvilken betydning vil utviklingstrekkene vi ser i dag samt kommunereformen få for fremtidig nærings- og samfunnsutvikling i samiske områder. Prïhtjege gaahkoejgujmie, muerjieh. Oppsummering (av hele konferansen) v / Sametingspresident Aili Keskitalo Åenehks vaajestimmie abpe konferanseste, Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo Avslutning og hjemreise. Galhkuve jïh vualkoe gåetide. Busstransport fra Scandic Karasjok Hotell til Lakselv flyplass. Finnmaarhkekommisjovne Finnmarkskommisjonen Politihken aamhtese: Politisk sak: Goerehtalleme jïh jååhkesjimmie daaletje reaktijste Finnmaarhkesne. Siste hendelse: 16. jan 2012 Utmarksdomstolen for Finnmark Goerehtalleme jïh jååhkesjimmie daaletje reaktijste Finnmaarhkesne. Kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter i Finnmark. Goerehtalleme jïh jååhkesjimmie daaletje reaktijste Finnmaarhkesne. Kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter i Finnmark. Goerehtalleme jïh jååhkesjimmie daaletje reaktijste Finnmaarhkesne. Kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter i Finnmark. Finnmaarhkelaaken mietie dle aktem kommisjovnem tseegkeme, gohtjeme Finnmaarhkekommisjovne, mij edtja aajhtere-jïh åtnoereaktah salkehtidh dan laantese maam Finnmaarhkeneeke reerie. Etter finnmarksloven er det opprettet en kommisjon, kalt Finnmarkskommisjonen, som skal utrede eier- og bruksrettigheter til den grunnen Finnmarkseiendommen forvalter. Finnmaarhkekommisjovnen joekehts barkoeh leah jïjtse mieriedimmesne struvrehtamme. Virksomheten til Finnmarkskommisjonen er regulert i egen forskrift. Reerenasse lea Finnmaarhkekommisjovnem nammoehtamme, mænngan konsultasjovnh Saemiedigkine åtneme njoktjen 2008, jïh desnie akte åvtehke jïh njieljie jeatjah lïhtsegh. Finnmarkskommisjonen er oppnevnt av regjeringen etter konsultasjoner med Sametinget i mars 2008 og består av en leder og fire andre medlemmer. Dah leah: Disse er: Jon Gauslaa (åvtehke) Jon Gauslaa (leder) Finnmaarhkekommisjovne edtja åtnoe- jïh aajhterereaktah salkehtidh dan laantese maam Finnmaarhkeneeke Staateskåajjeste SF åadtjoeji snjaltjen 2006. Finnmarkskommisjonen skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok fra Statskog SF 1. juli 2006. Ulmie lea tjïelkestidh man vijries dah reaktah leah, jïh sisvegem tjïelkestidh dejnie reaktine mejtie almetjh Finnmaarhkesne lin maahteme reebleme daennie dajvesne, dannasinie dah dajvem guhkiem eekeme, aalteren tïjjen åtnoe, jallh aktene jeatjah reaktavåaroemisnie, vuesiehtimmien gaavhtan voenges provhke. Siktemålet er å avklare omfanget av og innholdet i de rettighetene som folk i Finnmark kan ha ervervet på denne grunnen med grunnlag i hevd, alders tids bruk, eller på annet rettsgrunnlag, for eksempel lokal sedvanerett. Kommisjovne sæjhta sov sjæjsjalimmieh vaeltedh aktede vihties vuarjasjimmeste dehtie åtnoste, mij lea aktene dajvesne orreme. Kommisjonen vil måtte treffe sine konklusjoner på grunnlag av en konkret vurdering av den bruken som har foregått i et område. Daennie vuarjasjimmesne kommisjovne tjuara vuartasjidh man guhkiem åtnoe vaaseme jïh sisvegem, dan nuelesne mejtie åtnoe eksklusijve jallh intensijve orreme, jïh mejtie dah utnijh lin maahteme vienhtedh dej åtnoe lea reaktan mietie orreme. I denne vurderingen vil kommisjonen måtte se hen til brukens varighet og innhold, herunder om bruken har hatt et eksklusivt eller intensivt preg, og om brukerne har hatt rimelig grunn til å tro at deres bruk har vært rettmessig. Finnmaarhkekommisjovnen åejviediedte lea aamhtesen bievnedh. Finnmarkskommisjonen har hovedansvaret for sakens opplysning. Kommisjovne tjuara dannasinie jïjtje hoksedh dah rïektes jïh histovrijen tsiehkieh mah leah daerpies gosse edtja reaktatsiehkide tjïelkestidh, aktem eensi salkehtimmiem åadtjoeh. Kommisjonen vil dermed selv måtte sørge for at de faktiske og historiske forholdene som er nødvendige for å avklare rettighetsforholdene, blir forsvarlig utredet. Goh akte lïhtse aamhtesebievnemisnie dle kommisjovne maahta njaelmeldh buerkiestimmieh jïh tjaeleldh materijalh, goh tjaatsegh jïh plearoeh, veedtjedh. Som ledd i saksopplysningen kan kommisjonen innhente muntlige forklaringer og skriftlig materiale i form av dokumenter og lignende. Kommisjovne aaj maahta goerehtimmiejgujmie jïh salkehtimmiejgujmie nïerhkedh, rïektes, histovrijen jïh rïekteles tsiehkiej bïjre, mah ulmiem utnieh aamhtesen konklusjovnide. Kommisjonen kan også iverksette undersøkelser og utredninger om faktiske, historiske og rettslige forhold av betydning for dens konklusjoner. Dïhte aktegs salkehtæjja / dotkemeinstitusjovne læjhkan diedtem åtna sisvegen åvteste dejtie maehteles salkehtimmide, mej åvteste kommisjovne lea barkoevedtije. De sakkyndige utredningene som kommisjonen er oppdragsgiver for er imidlertid den enkelte utreder / forskningsinstitusjon selv ansvarlig for innholdet. Dah salkehtimmieh sijhtieh akte bielie årrodh kommisjovnen våaroemistie konklusjovnh vaeltedh. Utredningene vil være en del av kommisjonens grunnlag for konklusjoner. Mænngan goh Finnmaarhkekommisjovne aktem feeltem salkehtamme, dle aktem reektehtsem vadta gusnie edtja bievnedh: Etter at Finnmarkskommisjonen har utredet et felt avgir det en rapport som skal inneholde opplysninger om: Gïeh leah dajven aajhtere Hvem som er eier av grunnen Dej aamhtesetsiehkiej bïjre mejtie kommisjovne sov konklusjovnh bigkie De saksforhold kommisjonen bygger sine konklusjoner på Edtja Finnmaarhkekommisjovnen reektehtsem bæjhkoehtidh, jïh Finnmaarhkeneeke edtja mielem utnedh konklusjovni bïjre. Finmarkskommisjonens rapport skal kunngjøres, og Finnmarkseiendommen skal ta stilling til konklusjonene. Finnmaarhkekommisjovne edtja guejmiej gaskem deanahtidh, mah eah leah sïemes kommisjovnen konklusjovnine. Finnmarkskommisjonen skal mekle mellom parter som ikke er enig i kommisjonens konklusjoner. Finnmaarhkelaake. Finnmarksloven Mieriedimmie Finnmaarhkekommisjovnen jïh Miehtjiesdajvedåapmestovlen bïjre Finnmaarhkese. Forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Finnmaarhkekommisjovne. Finnmarkskommisjonen Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Tel.: Phone: +47 971 29 305 +47 971 29 305 Saemiedigkie lea gåassoehtæjjah konferansese Alta 2013 jïh lea teknihkeles öörnedæjja. Sametinget er vertskap for konferansen Áltá 2013 og fungerer som teknisk arrangør. Lissine dle Saemiedigkie aaj dïedtem åtna kultuvreprogrammen åvteste jïh side-events konferansesne. I tillegg har Sametinget ansvar for kulturprogram og side-events under konferansen. Saemiedigkie maahta siejhme bïevnesh konferansen bïjre faalehtidh, jïh tjïelke bïevnesh konferansen dæjpeles tjïrrehtimmien bïjre. Sametinget kan tilby generell informasjon om konferansen, og konkret informasjon om den praktiske gjennomføringen av den. Ønsker du informasjon om innhold og prosess før og under konferansen, kan du kontakte Jis bïevnesh sïjhth sisvegen jïh prosessen bïjre konferansen åvtelen jïh konferansesne, maahtah dejnie gaskenasjovnaale iktedimmiedåehkine (Indigenous Global Coordinating Group) govlehtalledh. Ønsker du informasjon om innhold og prosess før og under konferansen, kan du kontakte den internasjonale koordingeringsgruppen (Indigenous Global Coordinating Group). Govlehtallijh Kontaktpersoner Hege Fjellheim Goevtesedirektööre reaktide jïh gaskenasjovnaale aamhtesidie +47 78 47 40 47 hege.fjellheim@samediggi.no Hege Fjellheim Avdelingsdirektør for rettigheter og internasjonale saker +47 78 47 40 47 hege.fjellheim@samediggi.no Preessegovlehtallijh Pressekontakter Govlehtallh GCG Kontaktliste Samisk delegasjon Aalkoealmetji gaskenasjovnaale iktedimmiedåehkie (GCG) tjirkijh åtna ovmessie aalkoealmetjeregijovnijste veartenisnie. Urfolkenes internasjonale koordineringsgruppe (GCG) består av representanter fra ulike urfolksregionene i verden. Ž GCGn nedtesæjroe GCGs pressekontakter Ž GCGn Facebook-sæjroe Alyssa Macy Skype: alyssa. GCGn preessegovlehtallijh Ghazali Ohorella Skype: gohorella Mobile: (+31) 630-027695 ghazali@siwalima.org Govlesadtemem nænnoste tjïelti- jïh fylhkentjïeltigujmie / Reeremedajve saemien gïelide / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Styrker kommunikasjonen med kommunene og fylkeskommunene / Forvaltningsområde / Språk / Forsiden - Sametinget Govlesadtemem nænnoste tjïelti- jïh fylhkentjïeltigujmie Styrker kommunikasjonen med kommunene og fylkeskommunene Saemiedigkien presidente Aili Keskitalo sæjhta tjïeltide jïh fylhkentjïeltide reeremedajvesne vaaksjodh. Sametingets president Aili Keskitalo vil besøke kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet. Aajkoe lea guektiengïelebarkoem digkiedidh. Hensikten er å drøfte arbeidet med tospråklighet. Saemiedigkie 48,4 mill. kråvnah guektiengïelevoetevierhtine dåårje tjïeltide jïh fylhkentjïeltide reeremedajvesne. Sametinget bevilger 48,4 millioner kroner som tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet. - Dovne tjïelth jih fyhlhkentjïelth leah vihkeles evtiedimmiebarkosne jïh barkosne gïelem nænnoestehtedh juktie dej lea dïedte hoksehtimmiem vedtedh fïerhten almetjasse jïh daam hoksehtimmiem saemiengïelesne vedtedh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. - Både kommunene og fylkeskommunene er sentrale i arbeidet med utvikling og styring av språket da de har ansvar for service overfor enkeltmennesker og at denne servicen gis på samisk, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Saemiedigkie lea laavenjostoelatjkoeh dorjeme gaajhki tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie reeremedajvesne åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste. Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med alle kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet om bruken av tospråklighetsmidlene. Juktie daejtie latjkojde vijriesåbpoe vaeltedh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo sæjhta tjïelten åejvide gaavnesjidh juktie guektiengïelevoetebarkoem digkiedidh. I forbindelse med oppfølgingen av avtalene ønsker sametingspresident Aili Keskitalo å møte ordførerne for å drøfte arbeidet med tospråklighet. 17.01.14. kl.. 13.30 – 15.30: Karasjok tjïelte, raeriegåetie 15.01.14. kl. 09.00 – 11.00: Nesseby kommune, Isak Saba Senteret, Våhkoen 7 - 10.02.14 - 13.2.14 soejkesjamme tjåanghkoeh daejgujmie: Troms fylhkentjïelte, Kåfjord tjïelte, Lavangen tjïelte, Nordlaanten fylhkentjïelte jïh Tysfjord tjïelte Uke 7 - 10.02.14 - 13.2.14 planlagt møter med: Troms fylkeskommune, Kåfjord kommune, Lavangen kommune, Nordland fylkeskommune ja Tysfjord kommune Våhkoen 18 – 29.4.14 – 30.4.14 soejkesjamme tjåanghkoeh daejgujmie: Raavrevihken tjïelte, Snåasen tjïelte jïh Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte Uke 18 – 29.4.14 – 30.4.14 planlagt møter med: Røyrvik kommune, Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune Soejkesje lea tjåanghkoem utnedh Finnmarhken fylhkentjïelte aaj. Planen er å ha møte med Finnmark fylkeskommune også. Ij leah annje latjkeme gåessie. Tidspunkt er ennå ikke avtalt. Saemiedigkien presidente Aili Keskitalo soptseste laavenjostoelatjkoeh Saemiedigkien jïh tjïelti jïh fylhkentjïelti gaskem åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste edtjieh vuarjasjamme sjïdtedh mubpien jaepien. Sametingets president Aili Keskitalo forteller at samarbeidsavtalene mellom Sametinget og kommunene og fylkeskommunene om bruken av tospråklighetsmidlene skal evalueres neste år. Vielie bïevnesh Saemiedigkien presidenteste Aili Keskitalo, 971 29 305 jallh govlesadtemen direktööre Jan Roger Østby, 481 44 696 Mer informasjon fås av Sametingets president Aili Keskitalo, 971 29 305 eller kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby, 481 44 696 Guessine mïnnedh Saemiedigkesne / Saemiedigkiegåetie / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Besøke Sametinget / Sametingsbygningen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Guessine mïnnedh Saemiedigkesne Besøke Sametinget Vuesiehtimmie bïjre jarkan Saemiedigkiegåetesne lea biejjieladtje ts. 13.00. Omvisning i Sametingsbygningen skjer daglig kl. 13.00. Vuesiehtimmie lea nöörjen, saemien jïh eengelsken gïelesne. Omvisningsspråk er norsk, samisk og engelsk. Giesege (20.05 – 15.08) lea vuesiehtimmie fïerhten tæjmoen ts. kl:8.30, 9.30, 10.30, 12.30, 13.30, 14.30. I sommersesongen (20.06 - 15.08) er det omvisning på følgende tidspunkt: 8.30, 9.30,10.30, 12.30, 13.30 og 14.30. Sjïehtedamme faalenasse dåehkide Tilpasset tilbud for grupper Learoehkidie jïh klaasside noeredaltesisnie jïh jåarhkeskuvlesne, siebride, institusjovnide jïh meedijidie faalehtibie sjïehtedamme vuesiehtimmiem, jïh dellie aaj ånnetji Saemiedigkien, saemiepolitihken jallh jeatjah sjyöhtehke teemaj bïjre soptsestibie. For skoleelever og - klasser i ungdomstrinnet og videregående skoler, organisasjoner, institusjoner og medier tilbys tilpasset omvisning, inkludert korte foredrag om Sametinget, samepolitikk eller andre relevante tema. Mijjieh faalenassem sjïehtedibie barkoefaamoen mietie reeremisnie jïh dej politihkeles darjomi mietie gåetesne. Tilbudet tilpasses til enhver tid kapasiteten i administrasjonen og den politiske aktiviteten i bygningen. Govlehtallh Govlesadtemegoevtesinie jis dov lea sjïere daerpiesvoeth. Kontakt Kommunikasjonsavdelingen om du har særskilte behov. Ræhpas tjåanghkoeh Åpne møter Tjåanghkoeh Saemiedigkien stoerretjåanghkosne jïh moenehtsinie leah ræhpas almetjidie. Møtene i Sametingets plenum og komitéer er åpne for publikum. Stoerretjåanghkoe jïh moenehtsh ovrehte njieljie tjåanghkoeh utnieh fïerhten jaepien. Plenum og komitéene har rundt fire møter i året hver. Mearan tjåanghkoeh daesnie aaj Saemiedigkien beapmoesijjie ræhpas guesside. Under møtene er Sametingets kantine også åpen for publikum. Saemiedigkien gærjagåetie Sametingets bibliotek Saemiedigkien gærjagåetie lohkeme- jïh goeremesijjiejgujmie lea ræhpas ts. 09.00 – 15.00, jïh guessieh maehtieh dejtie nuhtjedh. Sametingets bibliotek med lese- og studeplasser er åpent mellom 09.00 og 15.30, og kan benyttes av publikum. Govlehtallh Saemiedigkine Kontakt Sametinget Healsoe jïh sosijaaleprosjekth / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Helse og sosialprosjekter / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Ohtsememierie: Ræhpas Søknadsfrist: Åpen Ulmie: Mål: Hijven healsoe jïh seammavyörtegs healsoe- jïh sosijaaledïenesjh saemien årroejidie, mah saemien gielem jïh kultuvrem våaroeminie utnieh. God helse og likeverdige helse- og sosialtjenester til det samiske folk, som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Sjïere væhtah juktie ulmiem jaksedh Kriterier for måloppnåelse: Prosjekteilledahkh mah leah sjïehtesjamme siebrien / institusjovnen soejkesjevierhkesne Prosjektresultater implementert i organisasjonens / institusjonens planverk. Låhkoe nïerhkeme råajvarimmijste juktie dïenesjh saemien skïemtjijidie sjïehteladtedh. Antall igangsatte tiltak for tilrettelegge tjenester for samiske pasienter. Låhkoe tjïrrehtamme vuekie- jïh faageevtiedimmieprosjektijste. Antall gjennomførte metode- og fagutviklingsprosjekter. Tseegkeme systeemh ihke saemieh åadtjoeh meatan årrodh sjæjsjalimmieprosessine sijjen bïjre Etablerte systemer for samisk brukermedvirkning Vielie vihtiestamme daajroe healsoetsiehkiej bïjre saemien årroji luvnie Økt dokumentert kunnskap om helseforhold blant det samiske folket Låhkoe nïerhkeme maahtoelutnjemeråajvarimmijste saemien skïemtjiji reaktaj jïh daerpiesvoeti bïjre Antall igangsatte kompetansehevingstiltak om samiske pasienters rettigheter og behov Vuarjasjimmie ohtsemijstie jïh våaroehtimmie ohtsemi gaskem Vurdering av og prioritering mellom søknader: Ohtsemh vuarjasjamme sjidtieh ekonomeles, maarkeden, teknihkeles, siebriedahkenåhtoen, kåansteles, faageles jïh jeatjah sjyöhtehke krööhkemi mietie, gaskem jeatjah mejtie ohtsijen lea nuepie prosjektem / råajvarimmiem dæjpeleslaakan tjïrrehtidh. Søknader vurderes ut fra økonomiske, markedsmessige, tekniske, samfunnsmessig nytte, kunstneriske, faglige og andre relevante hensyn blant annet praktisk gjennomførbarhet. Gosse ohtsemidie vuarjesje dellie leavloe bïejesåvva faageles sisvegasse, profesjonaliteetese jïh kvaliteetese. I vurderingen av søknader legges det vekt på faglig innhold, profesjonalitet og kvalitet. Faatoes reekteme aarebi aamhtesinie sæjhta vihkeles årrodh vuarjasjimmesne. Manglende rapportering i tidligere saker vil bli vektlagt. Gosse ohtseme gïetesåvva Saemiedigkie maahta vuarjasjidh mejtie ohtsije ekonomeles nuepiem åtna prosjektem / tseegkemem tjïrrehtidh. Ved behandling av søknaden vil Sametinget kunne vurdere søkers økonomiske evne til å gjennomføre prosjektet / etableringen. Saemiedigkie maahta kredihtebïevnesh ohtsijen bïjre veedtjedh. Sametinget kan innhente kredittopplysninger om søkeren. Aerviedimmienjoelkedassh: Beregningsregler: Dåarjoe aerviedamme sjædta buerkiestamme ohtsemen jïh prosjektebuerkiestimmien mietie, raajan 500 000 kråvnah. Tilskudd beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse, inntil kr 500 000 Dåarjoenjoelkedassh - Healsoe- jïh sosijaaleprosjekth Regelverk for tilskudd til Helse - og sosialprosjekter 2016 Healsoe / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Helse / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Healsoe Søk tilskudd Saemiedigkie barka guktie dah saemieh aktem seammavyörtegs healsoedïenesjem åadtjoeh mij våaromem vaalta saemien gïelesne jïh kultuvresne. Sametinget jobber for en likeverdig helsetjeneste til det samiske folk som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Rådsmedlem Phone: +47 907 75 219 Tel.: +47 907 75 219 Govlemehokse saemien gïelesne Etiske retningslinjer for helseforskning på samer Saemiedigkieraerie 304 000 kråvnah dåårje govlemeseabran Hørselshemmedes lan... I forbindelse med Sametingets arbeid medutvikling av etiske retningslinjer f... Lohkh jienebh Les mer Rååresjimmietjåanghkoe saemien neavroebievnemedïenesjen bïjre Nye oppgaver til kommunene uten samisk perspektiv Dæjstan voerhtjen 29. b. saemiedigkieraerie Henrik Olsen tjirkijh gaavnesje S... - Jeg er glad for at kommunene styrkes med flere oppgaver, men dette må samti... Lohkh jienebh Les mer Nöörjesne dah tjïelth mah diedtem utnieh voesteshealsoedïenesjen åvteste (v.g. staeriesdåaktereöörnege, dåakterevaeptie, skïemtjegåetiedïenesjh, hïejmesujhteme). I Norge er det kommunene som har ansvaret for primærhelsetjenesten (eks. fastlegeordningen, legevakt, sykehjemstjenester, hjemmesykepleie). Staate diedtem åtna sjïerehealsoedïenesjen åvteste (skïemtjegåetie, neavroebïevnemedïenesje, skïemtjebïjledïenesje, psykatrijen intstitusjovnh). Staten har ansvaret for spesialisthelsetjenesten (sykehus, nødmeldetjenesten, ambulansetjeneste, institusjoner i psykiatri). Fylhkentjïelth diedtem utnieh baeniehealsoedïenesjen åvteste. Fylkeskommunene har ansvaret for tannhelsetjenesten. Fylhkentjïelth edtjieh aaj tsevtsiedæjjine årrodh almetjehealsobarkose fylhkine, jïh dah edtjieh tjïeltide viehkiehtidh dej almetjehealsoebarkosne. Fylkeskommunene skal også være pådrivere for folkehelsearbeidet i fylkene og de skal hjelpe kommunene i deres folkehelsearbeid. Nasjovnale åejvieladtjh diedtem utnieh eensi healsoedïenesjh faalehtidh aaj dejtie saemien almetjidie. Nasjonale myndigheter har ansvaret for å tilby forsvarlige helsetjenester også til det samiske folk. Saemiedigkie sæjhta: Sametinget jobber for: Seammavyörtegs healsoedïenesje dejtie saemien almetjidie mij våaromem vaalta saemien gïelesne jïh kultuvresne. En likeverdig helsetjeneste til det samiske folk som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Vielie maahtoe jïh daajroe saemien gïelesne jïh saemien gïelen jïh kultuvren bïjre gaajhkine daltesinie healsoedïenesjisnie. Økt kompetanse og kunnskap i og om samisk språk og kultur på alle nivå i helsetjenesten. Tjåadtjoehtæjja dan åvteste lea aktene bijjemes daltesisnie. Ansvaret for dette ligger på et overordnet nivå. Saemiedigkien ulmie lea seammavyörtegs healsoe- jïh sosijalefaalenasse saemien skïemtjijidie, seammalaakan goh dejtie jeatjah årroejidie. Vårt mål er hele tiden å sikre samiske pasienters rettigheter og behov for likeverdige helse- og sosialtjenester. Ij naan gruvadarjome Nussiresne jalhts stuvremesoejkesje lea jååhkesjamme / Energije jïh mineraalh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Ingen gruvedrift i Nussir selv om reguleringsplan er godkjent / Energi og mineraler / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Ij naan gruvadarjome Nussiresne jalhts stuvremesoejkesje lea jååhkesjamme Ingen gruvedrift i Nussir selv om reguleringsplan er godkjent Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka bælla guktie gåarede byjresinie jïh båatsoen båetije aejkine Kvalsundsne mænngan Tjïelte- jïh orrestimmieministere Jan Tore Sanner stuvremesoejkesjem jååhkesji Nussirese jïh Ulveryggesne Kvalsunden tjïeltesne Finnmaarhkesne. Sametingsråd Silje Karine Muotka er redd for miljøet og reindriftens fremtid i Kvalsund etter at Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner godkjente reguleringsplanen for Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune i Finnmark. - Im ierielimmesne, men læjhkan viesjledem ihke tjïelte- jïh orrestimmieministere Jan Tore Sanner stuvremesoejkesjem akten gïehtelæmman gaertjiedamme nåhtojne siebriedahkese luhpede, seamma tïjjen goh akte dagkeres gruva sæjhta nåake konsekvensh utnedh byjresasse, göölemasse jïh båatsose, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. - Jeg er ikke overrasket, men likevel skuffet over at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner gir tillatelse til en reguleringsplan for en virksomhet med begrenset samfunnsmessig nytte samtidig som en slik gruve vil ha store negative konsekvenser for miljø, fiske og reindrift, sier Sametingsråd Silje Karine Muotka. Sov jååhkesjimmesne stuvremesoejkesjistie tjïelteministere våaroemasse beaja ij naan gruvadarjome maehtieh aelkedh åvtelen båatsojne seamadamme råajvarimmiej bïjre mah skaaride ånnanieh. I sin godkjennelse av reguleringsplanen legger kommunalministeren til grunn at ingen gruveaktivitet kan skje før det er oppnådd enighet med reindriftsnæringen om avbøtende tiltak. Lissine Byjresedirektovraate tjuara soejkesjidie jååhkesjidh jïh mineraaleåejvieladtjh tjuerieh luhpiedimmiem vedtedh gïehtelæmman. I tillegg til dette må planene godkjennes av Miljødirektoratet og det må gis driftskonsesjon fra mineralmyndighetene. - Krïevenasse mij jeahta Nussir ASA tjuara sïemes sjïdtedh båatsojne sov råajvarimmien bïjre lea læjhkan hijven, dastegh gruvadarjome ij aelkieh jis ij maehtieh naemhtie sïemes sjïdtedh. - Kravet om at Nussir ASA må oppnå enighet med reindriftsnæringen om sitt tiltak er likevel positivt, forutsatt at en gruvevirksomhet ikke starter om slik enighet ikke oppnås. Vihkeles båatsoe ij damth dah eah tjabrehtamme sjïdth maam akt jååhkesjidh mejnie ij gåaredh jieledh, Muotka jeahta. Det er viktig at reindrifta ikke føler at de blir presset til å godta noe de ikke kan leve med, sier Muotka. Gosse dïhte lea jeahteme dle tuhtjem onterligs staateraerie Jan Tore Sanner sæjhta dam almetjerïekteles dïedtem, juktie våaromem gorredidh dejtie mah båatsoste jielieh, akten gruvasïeltese bïejedh. Når dette er sagt finner jeg det underlig at statsråd Jan Tore Sanner slik skyver fra seg et folkerettslig ansvar for å sikre grunnlaget for de som lever av reindrifta til et gruveselskap. Aamhtese vuesehte man stoerre dåeriesmoerh reerenasse jïjtje åtna almetjerïekteles dïedth tjïrrehtidh vihties aamhtesinie, Muotka jeahta. Saken viser hvor store vanskeligheter regjeringen har med selv å gjennomføre folkerettslige forpliktelser i konkrete saker, sier Muotka. - Mov mïelen mietie dle båajhtoehlaakan jïh habjoehlaakan dåemede gosse gruvabarkoem luhpede mij lea soejkesjamme Nussiresne jïh Ulveryggesne. - Jeg mener det er galt og uforsvarlig å tillate en gruvedrift som planlagt i Nussir og Ulveryggen. Sïjhtem dan åvteste jåerhkedh barkedh olles dagkeres darjome nïerhkh, jïh gellie tjåanghkoeh åejvieladtjigujmie sjædta dovne dearjoelaaken, tjaetsiemieriedimmien jïh mineraalelaaken mietie, Muotka minngemosth jeahta. Jeg vil derfor fortsette å arbeide for at en slik virksomhet ikke blir realisert, og det skal gås flere myndighetsrunder både etter forurensingsloven, vannforskriften og mineralloven, avslutter Muotka. Vielie bïevnesh: For mer informasjon: Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Næringer / Forsiden - Sametinget Ohtsh dåarjoem Søk tilskudd Saemien jielemevuekieh tjåadtjoehtidh jïh vijriesåbpoe evtiedidh dam saemiej jielemevåaroemem gorrede, jïh lea akte tjirkeme ihke saemien kultuvre jïh akte jielije saemien gïele evtiesuvvieh. Å opprettholde og videreutvikle samiske næringsformer er en sikring av næringsgrunnlaget for samene, og er en garanti for utvikling av samisk kultur og et levende samisk språk. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Nordre Phone: +47 984 87 576 Tel.: +47 984 87 576 Marijne jielemh Marine næringer Gellielaaketje jielemh Sametinget arbeider for Aarvoesjugniedimmieprogramme et sterkt og allsidig næringsliv nænnoes jïh gellielaaketje jielemh buektiehtidh et næringsliv som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø jielemh utnedh mah våaroeminie utnieh jïh krööhkeste dam saemien kultuvrem, eatnemem jïh byjresem et næringsliv som danner grunnlag for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bo jielemh utnedh mah våaromem beaja jielije voenges siebriedahkide, gusnie almetjh sïjhtieh årrodh Bakgrunn Saemien jielemh leah aerpievuekien mietie eatnamasse ektiedamme orreme. Samiske næringer har tradisjonelt vært knytta til naturen. Saemieh jieliemassem jïh baalhkam åådtjeme gosse vierhtieh miehtjiesdajveste veedtjeme, goh gööleme, jåartaburrieh jïh båatsoe, mah aaj ïebnh vytnesjæmman jïh ovmessie dorjesidie vadteme mejgujmie guhkiebasse evtiedamme. Samene har hentet levebrød og inntekt gjennom høsting av utmarksressurser, fiske, jordbruk og reindrift, som også har gitt råvarer til duodji og ulike videreforedlingsprodukter. Dïhte saemien åålmege jïjtjemse sjïehtede jïh skearkege bielelen jïjtse kultuvrem luejhtedh. Den samiske befolkningen tilpasser og utvikler seg uten å gi slipp på egen kultur. Dïhte sojjehtje jïh skaepiedihks vuajnoe jarkelæmman jïh orreussjedæmman lea akte vihkeles aarvoe saemien jielemeevtiedimmesne aaj daan biejjien. Den smidige og kreative holdningen til endring og nytenking er en viktig verdi i samisk næringsutvikling også i dag. Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose / Verneplanarbeid / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid / Verneplanarbeid / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Politihken aamhtese: Politisk sak: Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose Siste hendelse: 04. jan 2012 Verneområdestyrer Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid Saemiedigkie jïh Byjresedepartemente råårestallin jïh seamadin akten latjkoen bïjre jïjtsh bïhkedassi bïjre vaarjelimmiesoejkesjebarkose saemien dajvine jaepien 2007. Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterte seg fram til enighet om en avtale om egne retningslinjer for verneplanarbeid i samiske områder i 2007. Bïhkedassi åssjele lea gorredidh dah konsultasjovnh gaajhkide raeriestimmide vaarjelimmien bïjre eatnemevaarjelimmielaaken mietie saemien dajvine, edtjieh maereles årrodh, jïh ulmie lea staatine seamadidh dennie aktene bielesne, jïh Saemiedigkine, saemien iedtjeladtjesiebriejgujmie jïh saemien reakta-aajhterigujmie dennie mubpene bielesne. Retningslinjenes formål er å sikre at konsultasjoner i forbindelse med alle forslag om vern etter naturvernloven i samiske områder skal foregå i god tro og med målsetting om å oppnå enighet mellom staten på den ene siden og Sametinget, samiske interesseorganisasjoner og samiske rettighetshavere på den andre. Latjkoe gorrede Saemiedigkie råållam konsultasjovneguejmine åådtje vaarjelimmieåejvieladtjide abpe aamhtesegïetedimmesne, dehtie bïevnesistie aalkoven bïjre, gaalhkuvegïetedæmman Reerenassesne, seamma tïjjen goh dïhte orre eatnemegellievoetelaake tjåadtjohte ihke lea Fylhkenålma, Eatnemereeremen direktovrate jïh Byjresedepartemente mah leah diedteles soejkesjeåejvieladtjh juktie vaarjelimmieraeriestimmide soejkesjidh. Avtalen sikrer at Sametinget får rolle som konsultasjonspartner for vernemyndighetene i hele saksbehandlingsforløpet, fra melding om oppstart til sluttbehandling i Regjeringen, samtidig som den nye naturmangfoldloven opprettholder at det er fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet som er ansvarlige planmyndigheter for arbeidet med forberedelse av verneforslag. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Kultuvremojhtesevaarjelimmie / Stipeanda ja doarjja / Kultuvremojhtesh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Kulturminnevern / Stipend og tilskudd / Kulturminner / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Ohtsememierie: 15.02.16 Søknadsfrist: 15.02.16 Gie maahta dåarjoem åadtjodh: Hvem kan få tilskudd: Utnijh saemien kultuvremojhtesijstie jïh – byjresistie. Brukere av samisk kulturminner og – miljø. Mïsse maahta dåarjoem åadtjodh: Hva kan man få tilskudd til: Prosjekth mah viehkiehtieh saemien kultuvremojhtesevaarjelimmien ulmide illedh mah leah tjïertestamme Saemiedigkien budsjedtesne 2016. Prosjekter som bidrar til å oppfylle målene for samisk kulturminnevern som presisert i Sametingets budsjett for 2016. Daate sæjhta jiehtedh prosjekth mah vihtiestieh, beagkoehtieh jïh daajroem reerieh åvtetïjjen bïjre jïh båetijen aajkan, mejtie saemien kultuvremojhtesh jïh kultuvrebyjresh vuesiehtieh. Dette innebærer prosjekter som dokumenterer, formidler og forvalter kunnskapen om fortida og for framtida, som samiske kulturminner og kulturmiljøer representerer. Goh akte bielie kultuvrebyjresistie jïh reeremevåaroemistie dovne materijelle jïh immaterijelle kultuvremojhtesh leah meatan. Som del av kulturmiljøet og forvaltningsgrunnlaget inngår både materielle og immaterielle kulturminner. Man jïjnjem maahta åadtjodh: Hvor mye kan man få: Dåarjoen stoeredahke ryöknesåvva buerkiestamme ohtsemen mietie budsjedtine jïh prosjektebuerkiestimmine, raajan 400 000 kråvnah. Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad med budsjett og prosjektbeskrivelse, inntil kr 400 000,- Ohtseme dåarjoen bïjre byöroe tjaalasovveme årrodh Saemiedigkien ohtsemegoeresne jïh edtja daatovem jïh nommevæhtam utnedh. Søknad om tilskudd bør være utfylt på Sametingets søknadsskjema og skal være datert og undertegnet. Ohtsije edtja budsjedtem darjodh mij åasa-aarvehtsem vuesehte jïh aaj finansieradimmiesoejkesje jïh prosjektebuerkiestimmie. Det skal utarbeides budsjett som viser kostnadsoverslag, finansieringsplan og prosjektbeskrivelse. Prosjektebuerkiestimmie tjuara ållermaehtedh ulmiem, buerkiestimmiem, faageles sisvegem, soejkesjem åvtese, dagke aaj beagkoehtimmie, voenges vïedteldimmie jïh tjïrrehtimmievoete, Prosjektbeskrivelsen må omtale målsetting, begrunnelse, faglig innhold, framdriftsplan, eventuell formidling, lokal forankring og gjennomførbarhet. Dåarjoenjoelkedassh 2016 - kultuvrevaarjelimmie Regelverk for tilskudd til kulturminnevern 2016 Laakh jïh mieriedimmieh / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Lover og forskrifter / Språk / Forsiden - Sametinget Laakh jïh mieriedimmieh Lover og forskrifter Svaalhtesh laakide jïh mieriedimmide mah leah saemien gïelen bïjre Lenker til lover og forskrifter som omhandler samisk språk Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Tel.: Phone: +47 971 29 305 +47 971 29 305 Laake ruffien 12. b. 1987 nr. 56: Saemiedigkie jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake): Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven): Kapihtele 3. Kapittel 3. Saemiengïele. Samisk språk. Mieriedimmieh Laakese Saemiedigkien bïjre jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake) mah lea saemien gïelen bïjre Forskrifter som hører til Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) som omhandler samisk språk: Sijjienommelaake: Forskrift til samelovens språkregler Laakh / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Lover / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Laakh Linker til aktuelle lover som omhandler samiske pasienters rettigheter Svaaltesh laakide mah saemien pasieenti jïh utnjiji reaktah dijpieh Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Rådsmedlem NSR Henrik Olsen Phone: +47 907 75 219 Tel.: +47 907 75 219 Laake Saemiedigkien jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake). Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). (barre daaroen) § 3-5. § 3-5. Vijriedamme reakta saemien healsoe- jïh sosiaalesektovrem utnedh. Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren Laake tjïelten healso- jïh hoksehtimmiedïenesji j. j bïjre (healsoe- jïh hoksehtimmiedïenesjelaake). (barre daaroen) § 3-10. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-10. Pasieenti jïh utniji tsevtsemen bïjre jïh laavenjostedh jïjtsh mielen miete organisasjovnigujmie Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner Laake pasieenti- jïh utnijereaktaj bïjre (pasieente- jïh utnijereaktalaake). Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (barre daaroen) § 3-5. § 3-5. Bïevnesi haemie Informasjonens form Laavenjostoelatjkoe saemien kåansten bïjre jååhkesjamme sjædta Oslosne / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Samarbeidsavtale om samisk kunst underskrives i Oslo / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Laavenjostoelatjkoe saemien kåansten bïjre jååhkesjamme sjædta Oslosne Samarbeidsavtale om samisk kunst underskrives i Oslo Saemiedigkie jïh Saemien tjiehpiedæjjaraerie aktem orre laavenjostoelatjkoem jååhkesjieh duarstan goeven 10. b. Oslosne. Sametinget og Samisk kunstnerråd underskriver en ny samarbeidsavtale torsdag 10. desember i Oslo. Guejmieh leah 2004 raejeste aktem laavenjostoelatjkoem åtneme, jïh dïhte orre latjkoe maam daelie jååhkesjamme lea faamosne boelhken 2016-2019. Partene har siden 2004 hatt gående en samarbeidsavtale, og den nye avtalen som nå er inngått gjelder i perioden 2016-2019. – Latjkoe edtja sjïehteladtedh ihke mijjieh aktem gellielaaketje jïh ræjhkoes saemien kultuvrejieledem utnebe åvtese. – Avtalen skal legge til rette for at vi har et mangfoldig og rikt samisk kulturliv fremover. Saemien kåanste stoerre nuepiem åtna goh våarome juktie saemien siebriedahkem evtiedidh, jïh latjkoe edtja daajroem tïjjen bïjre åvtese sjugniedidh saemien kultuvrejieliedasse, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Samisk kunst har betydelig potensial som basis for utvikling av det samiske samfunnet, og avtalen skal skape forutsigbarhet for det samiske kulturlivet, sier sametingsråd Henrik Olsen. - Tjiehpiedæjjalatjkoe lea sjïere, jïh mijjen tjiehpiedæjjide stoerre faamoem vadta dan båetijen aejkien evtiedimmien bïjre saemien lidteratuvrese, musihkese, guvvietjeahpose jïh filmese, Olsen jeahta. - Kunstneravtalen er unik, og gir vår kunstnere stor innflytelse på utviklingen av framtiden for samisk litteratur, musikk, billedkunst og film, sier Olsen. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo latjkoem jååhkesje Saemiedigkien åvteste. Det er sametingspresident Aili Keskitalo som underskriver avtalen for Sametinget. Ada Jürgensen latjkoem jååhkesje Saemien tjiehpiedæjjaraerien åvteste. Ada Jürgensen underskriver avtalen for Samisk kunstnerråd. Latjkoe jååhkesjamme sjædta duarstan, goeven 10. b. ts. 11.00 Scandic Victoria hotellesne Oslosne. Avtalen blir underskrevet torsdag 10. desember kl. 11.00 på Scandic Victoria hotell i Oslo. Öörnedimmie lea ræhpas gaajhkesidie. Underskrivingen er åpen for alle. Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Henrik Olsen, 907 75 219 For mer informasjon: Sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 Saemiedigkien mineraalebïhkedæjja Sametinget mineralveileder Politihken aamhtese: Ruffien 2010 dle Saemiedigkie aktem mineraalebïhkedæjjam nænnoesti juktie saemien kultuvrem, jieliemidie jïh siebriedahkejieledem gorredidh rïektes goerehtimmine, gosse pryövenassh vaeltedh jïh mineraalevierhtieh evtiedidh aerpievuekien saemien dajvine. Politisk sak: I juni 2010 vedtok Sametinget en mineralveileder for sikringen av hensynet til samiske kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planer om faktiske undersøkelser, prøveuttak og drift av mineralressurser i tradisjonelle samiske områder. Mineraalebïhkedæjja åtnasåvva gosse mineraalesïeltigujmie laavenjostoe, mah sijhtieh goerehtidh jïh mineraalh evtiedidh saemien dajvine. Mineralveilederen praktiseres i samhandlingen med mineralselskaper som vil undersøke og drifte på mineraler i samiske områder. Stoerredigkie aktem orre mineraalelaakem nænnoesti jaepien 2009, bielelen Saemiedigkie jååhkesjamme, jïh vaallah dejtie darjoemidie gænnah mejtie laakeraeriestimmie sæjhta stuvrehtidh. Stortinget vedtok ny minerallov i 2009 uten Sametingets samtykke, og da heller ikke til de aktiviteter lovforslaget søker å regulere. Dïhte dan åvteste laake idtji staaten almetjeriekteles åeliedimmieh saemide voebnesjh. Grunnen til dette var at Sametinget anså at loven ikke oppfyllte statens folkerettslige forpliktelser overfor samene. Daate dovne gorredimmie vierhtijste, meatan årrodh sjæjsalimmieprosessesne, jïh bieliem åadtjodh darjomen nåhtoeaarvoste. Dette knytter seg både til sikring av naturressursene, deltaking i beslutningsprosessen og del av nytteverdi ved virksomhet. Saemiedigkie lea seamma tïjjen tjïertestamme: ” aktem laakem sæjhta mij nuepiem vadta mineraalevierhtide nuhtedh aerpievuekien saemien dajvine. Sametinget har samtidig gitt uttrykk for at en: ” … ønsker en lovgiving som gir mulighet til utnyttelse av mineralressursene i tradisjonelle samiske områder. Saemiedigkie aktem laakem sæjhta mij lea åvtelhbodti daajroes gaajhkide guejmide, jïh guktie aerpievuekien jïh orre jielemh maehtieh ektesne gïehtelidh ”. Sametinget ønsker et lovverk som gir forutsigbarhet for alle parter og mulighet for sameksistens mellom tradisjonelle og nye næringer ”. Dïhte barkoe orre mineraalelaakine lea ryöhkeme bijjelen 10 jaepieh. Arbeidet med ny minerallov har for Sametinget pågått i over 10 år. Saemiedigken stoerretjåanghkoe lea raeriestimmiem mineraalelaakese gïetedamme jaepiej 1997, 1999, 2003, 2008 jïh 2009. Forslag til minerallov har vært behandlet av Sametingets plenum i 1997, 1999, 2003, 2008 og 2009. Saemiedigkie lea lahtestimmine båateme raeriestimmide byögkeles salkehtimmine göökth, govlehtimmieraeriestæmman Reerenasseste ikth, jïh laakeraeriestæmman Reerenasseste gulmh. Sametinget har uttalt seg til forslag i offentlige utredninger to ganger, til høringsforslag fra Regjeringen en gang og til lovforslag fra Regjeringen tre ganger. Boelhken tsiengelen 2007 raejeste ruffien 2008 raajan dle lij konsultasjovnh Jieleme-jïh åesiestimmiedepartementen jïh Saemiedigkien gaskem, dan orre mineraalelaaken bïjre. I perioden januar 2007 og juni 2008 var det konsultasjoner mellom Nærings- og handelsdepartementet og Sametinget om ny minerallov. Dah konsultasjovnh vuesiehtin ij lij væljoe reelle konsultasjovnh tjïrrehtidh, juktie raerieh gaavnedh mej bïjre meehti siemes årrodh. Konsultasjonene bar preg av manglende vilje til relle konsultasjoner for å finne løsnigner det kunnne være enighet om. Gïjren 2009 dle Saemiedigkie reektehtsem reerenassen mineraaleraeriestimmien bïjre ILO. Sametinget oversendte rapport våren 2009 rapport om regjeringens minerallovforslag til ILO. ’ se seedti, EN. ’ i sjïerereektijasse aalkoealmetjidie, jïh EN. ’ i Ekspertmekanismese aalkoealmetji reaktide. Dovne ILO. , FNs spesialrapportør for urfolk og FNs Ekpsertmekanisme for urfolks rettigheter. ’ n jïh EN. ’ i sjïerereektijh leah reerenassem birreme konsultasjovnigujmie Saemiedigkine varki nïerhkedh, juktie aktem laakem åadtjodh mij saemien reaktide gorrede, abpe saemien dajvesne. Både ILOm og FNs spesialrapportør har bedt regjeringen om raskt å ta opp konsultasjonene med Sametinget med sikte på en lov som ivartar samiske rettihgeter i hele det samiske området. Lissine dejtie voestes nænnoestimmide mineraalelaakesne dle dïhte åajvahkommes njieljie åejvieboelhki bïjre bæjjese bigkeme mineraaledarjoemisnie. I tillegg til innledende bestemmelser i mineralloven er den i grove trekk bygget opp rundt fire hovedfaser i mineralaktiviteten. Dah leah 1) ohtseme, 2) reakta goerehtidh jïh prijorieteete, 3) reakta mineraalide veedtjedh jïh 4) gïehteldimmiekonsesjovne. Disse knytter seg til 1) leting, 2) undersøkelsesrett og prioritet, 3) utvinningsrett og 4) driftskonsesjon. Mineraalelaaken åssjele lea eadtjoestidh jïh gorredidh aktem eensi reeremem jïh åtnoem mineraalevierhtijste, mij lea hijven siebriedahkese, jïh lea prinsihpi mietie akten monnehke evtiedimmien bïjre (§1). Formålet med mineralloven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippene om bærekraftig utvikling (§1). Laaken aaj akte jïjtse nænnoestimmie dej krööhkemi bïjre mejtie edtja voebnesjidh reeremisnie mineraalevierhtijste (§2). Loven har også egen bestemmelse om hensyn som skal ivaretas ved forvaltning av mineralressursene (§ 2). Nænnoestimmie tjyölkehke dorje guktie laake edtja buektiehtidh tsavtshvierhtine årrodh, jïh mah laavenjassh mah leah dah vihkielommes siebriedahkelaavenjassh laake edtja viehkiehtidh loetedh. Bestemmelsen tydeliggjør hva loven skal være et virkemiddel for å oppnå, og hva som er de viktigste samfunnsoppgaver loven skal bidra til å løse. § 2 bokstave b vuesehte akte laavenjasse laaken mietie eatnemevåaromem voebnesjidh saemien kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse. § 2 bokstav b viser til at det er en oppgave etter loven å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Laaken aaj akte jïjtse nænnoestimmie mij nænnoste laake edtja åtnasovvedh almetjereaktan njoelkedassi mietie, aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej bïjre (§6). Loven har også en egen bestemmelse som fastsetter at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter (§ 6). Daesnie sjïerelaakan ussjede EN. ’ i konvensjovnem sivijle jïh politihkeles reaktaj bïjre jaepeste 1966 (SP), jïh ILO-konvensjovnem nr. 169 aalkoealmetji jïh tjiertealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine (ILO. Det siktes her særskilt til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) og ILO-Konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO. 169), men aaj jeatjah almetjeriekteles njoelkedassh. 169), men også andre folkerettslige regler. Daennie ektiedimmesne sæjhta maereles årrodh aalkoealmetjebæjhkoehtimmiem neebnedh, mij lea nænnoestamme EN. Det vil i denne sammenhengen være relevant å nevne urfolkserklæringen vedtatt av FNs generalforsamling 13. ’ i generalekrirreste skïereden 13. b. 2007. September 2007. Akte åenehks buerkiestimmie mineraalelaaken voernges nænnoestimmijste reeremen jïh åtnoen bïjre mineraalijste, mejtie staate veanhta satne lea aajhtere, sæjhta årrodh: En kortfattet gjennomgang av minerallovens sentrale bestemmelser for forvaltning og bruk av mineraler staten hevder eiendomsretten til vil være at: 1. 1. Semma tïjjen dle ohtsemereakta væjranamme kvantitajivelaakan, juktie dïhte aaj dajveaajhteren mineraalide feerhmie. Leteretten i mineralloven er kvalitativt snevret inn i forhold til tidligere regelverk ved at leting ikke skal medføre skade. Maahta ohtsedh bielelen bigkedh jïh arhkedh, bielelen dajveaajhteren jïh åtnoereakta-aajhteri jååahkesjimmiem. Samtidig er leteretten utvidet kvantitativt ved at den nå også omfatter grunneiers mineraler. (§ § 8 jïh 9). Leting uten inngrep og skade kan utføres uten grunneiers og bruksrettshaveres samtykke (§ § 8 og 9). Ohtsije læjhkan aktem bieljelimmiediedtem åtna (§ 10). Leteren har imidlertid varslingsplikt (§10). 2. 2. Goerehtimmiereakta mineraalide, mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna, luhpiem staateste kreava (§13). Undersøkelsesretten for mineraler staten hevder eiendomsretten til krever tillatelse fra staten (§13). Goerehtimmiereakta bööremes prijoriteetine aaj akte krieveme jis edtja evtiedimmiereaktam åadtjodh. Undersøkelsesrett med best prioritet er også vilkår for å få utvinningsrett. Goerehtæjja diedtem åtna Mineraalereeremen direktovratem, dajveaajhterem jïh dajven utnijem bieljelidh, golme våhkoej åvtelen barkojne nearhka (§18). Undersøker er pliktig til å varsle Direktoratet for mineralforvaltning, grunneier og bruker av grunnen tre uker før arbeid igangsettes (§18). Goerehtimmiereaktan sisvege lea ektiedamme disse mij lea daerpies vuarjasjidh, juktie vuarjasjidh mejtie mineraalh gååvnesieh mejtie gåarede evtiedidh (§19). Undersøkelsesrettens innhold knytter seg til hva som er nødvendig for å vurdere om det forefinnes drivverdige mineraler (§19). Mearan ohtsije ajve maahta såemies barkoeh bijjieskieresne darjodh, dle goerehtimmiereaktan aajhtere maahta kjernepryövenassh bovresjidh jïh raejkieh deavesne kroehkedh. Mens leteren kun kan foreta begrensede arbeider i overflaten, kan innehaver av undersøkelsesretten bore kjerneprøver og grave hull i bakken. Vijriesåbpoe dle goerehtimmiereakta aaj luhpiem dajvese feerhmie barkoeh darjodh, dan nuelesne våarhkoesijjieh daerpies dalhketjidie. Videre omfatter undersøkelsesretten nødvendig tilgang til grunn for å foreta arbeider, herunder lagringsplass for nødvendig utstyr. Dah barkoeh edtjieh læjhkan smaave jïh annjebodts årrodh, jïh ij maehtieh dejtie tjïrrehtidh guktie stoerre skaarah dejstie sjædta. Inngrepene skal likevel være begrensede og midlertidige og det kan ikke utføres slik at det kan medføre vesentlig skade. 3. 3. Evtiedimmiereakta mineraalide mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna, ohtsemen mietie vadtasåvva disse mij goerehtimmiereaktam bööremes prijoriteetine åtna, jïh mij maahta tjïelkestidh mineraalh goerehtimmiedajvesne gååvnesieh mejtie gåarede evtiedidh. (§29). Utvinningsretten til mineraler staten hevder eiendomsretten til gis etter søknad til den som har undersøkelsesrett med best prioritet og som kan sannsynliggjøre at det i undersøkelsesområdet finnes drivverdige forekomst (§ 29). Evtiedimmiereaktan aajhtere reaktam åtna veedtjedh jïh nåhtoem vaeltedh mineraalijste mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna (§32). Innehaver av utvinningsretten har rett til å ta ut og nyttiggjøre seg mineraler staten hevder eiendomsretten til (§32). 4. 4. Gïehteldimmiekonsesjovne Mineraalereeremen direktovrateste lea daerpies jis edtja mineraalegaavnoeh evtiedidh mah leah stuerebe goh 10.000 m3. Driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning kreves for uttak av mineralforekomster på mer enn 10.000 m3 masse. Maahta ajve gïehteldimmiekonsesjovnem vedtedh disse mij evtiedimmiereaktam åtna. Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett. Maahta krievemh nænnoestidh konsesjovnese (§43). Det kan settes vilkår for konsesjonen (§43). Laaken voestes nænnoestimmieh njoelkedassh vaarjelimmien bïjre saemien kultuvreste utnieh (§2) jïh edtja laakem nåhtadidh almetjereaktan noelkedassi mietie, aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej bïjre (§6). Lovens innledende bestemmelser har regler om ivaretakelse av samisk kultur (§2) og om at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter (§6). Ij leah dejtie sïejhme nænnoestimmide vihties njoelkedassh vadteme, mah aktem dagkeres vaaksjomem gorrede. Disse generelle bestemmelsene er ikke fulgt opp av konkrete regler som sikrer en slik oppfølging. Daate joekoen uvtemes dej aerpievuekien dajvi bïjre Finnmaarhken ålkolen. Dette gjelder i første rekke for tradisjonelle samiske områdene utenfor Finnmark. Mineraalelaaken § 17 sjïere njoelkedassh åtna aamhtesegïetedimmien bïjre, jïh maam edtja krööhkestidh gosse lea saemien iedtjeladtji bïjre Finnmaarhkesne, gosse goerehtimmiereaktan bïjre syökoe (§17), evtiedimmiereaktan bïjre (§ 30), gïehteldimmiekonsesjovnen bïjre (§34) jïh ekspropriasjovnen bïjre (§40) mineraalide, mejtie staate veanhta satne lea aajhtere. Minerallovens § 17 har særskilte regler om saksbehandling og hensynstaking til berørte samiske interesser i Finnmark ved søknad om undersøkelsesrett (§17), utviningsrett (§30), driftskonsesjon (§43) og ekspropriasjon (§40) for mineraler staten hevder eiendomsretten til. Dïhte njoelkedasse vuarjasjimmien bïjre, jïh misse edtja leavloem bïejedh gosse edtja saemien kultuvrem krööhkedh Finnmaarhkesne, aaj faamoem åtna ekspropriasjovnen bïjre dajveaajhteren mineraalijste. Vurderings- og vektleggingsregelen for hensynet til samisk kultur i Finnmark gjelder også ved ekspropriasjon av grunneiers mineraler. § 17 sæjhta jiehtedh Finnmaarhkesne dle: § 17 innebærer at i Finnmark: ohtsije tjuara bïevnesh skååffedh ryöktesth gïetedamme saemien iedtji bïjre, gosse lea goerehtimmiereaktan, evtiedimmiereaktan jïh gïehteldimmiekonsesjovnen bïjre. må søker om undersøkelsesrett, utvinningsrett og driftskonsesjon framskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesse. Mineraalereeremen direktovrate tjuara, gosse ohtsemh gïetede, dovne vuarjasjidh jïh stuerebe leavloem bïejedh saemien kultuvrese, båatsose, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse. må Direktoratet for mineralforvaltning i behandlingen av søknader både vurdere og legge vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Maahta ohtsemh nyöjhkedh jis vååjnoe goh ij dejtie saemien iedtjide krööhkh. Søknader kan avslås om hensynet til samiske interesser taler i mot innvilgning. Jis ohtsemem jååhkesje maahta krievedh daejtie krööhkemidie gorredidh. Innvilges søknad kan det settes vilkår for ivaretakelse av disse hensynene. Mineraalereeremen direktovrate edtja nuepiem vedtedh dajveaajhterasse, Saemiedægkan, tjïeltide jïh dan sjyöhtehke dajveståvrose jïh båatsoen sïjteståvrose lahtestimmine båetedh gosse ohtsemem gïetede. skal Direktoratet for mineralforvaltning ved behandling av søknad gi grunneieren, Sametinget, kommunene og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg. departemente edtja ohtsemem sjæsjsjalidh dastegh Saemiedigkie jallh dajveaajhtere nyöjhkoeh ohtsemem jååhkesjidh. skal søknaden avgjøres av departementet dersom Sametinget eller grunneieren går i mot at søknaden innvilges. Saemiedigkie jïh dajveaajhtere nuepiem åadtjoeh klååkedh jis departemente ohtsemem jååhkesje. gis Sametinget og grunneier klageadgang hvis departementet innvilger søknaden. Dellie klååkeme dorje guktie tjuara vuertedh. Klagen har da oppsettende virkning. Laaken § 17 faamoem åtna ajve Finnmaarhkesne. Lovens § 17 er begrenset til bare å gjelde i Finnmark. Nænnoestimmie ij tjïelkelaakan vuesehth saemieh reaktam utnieh rååresjidh jis edtja bievneme jååhkesjimmiem luhpiedæmman åadtjodh mænngan goerehtimmiereaktan, evtiedimmiereaktan jïh giehteldimmekonsesjovnen bïjre syökeme. Bestemmelsen er ikke tydelig på samenes rett til konsultasjoner med sikte på informert samtykke for tillatelse etter søknad om undersøkelsesrett, utvinningsrett og driftskonsesjon. Mineraalelaaken § 58 aktem sïiere njolkedassem åtna gusnie tjåådtje departemente mieriedimmien mietie, maahta aktem jollebe dajveaajhteremaaksoem nænnoestidh, juktie mineraalh evtiedidh mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna Finnmaarhkeneeken dajvesne. Minerallovens § 58 har en særskilt regel om at departementet etter forskrift kan fastsette en forhøyet grunneieravgift for utvinning av mineraler staten hevder eiendomsretten til på Finnmarkseiendommens grunn. Nænnoestimmie lea Reerenassen bieleste pryövedh krievemidie mietedh ILO. ’ n 15. artihkelisnie nr. 2, aalkoealmetji reaktaj bïjre, aktem bieliem nåhtoeaarvoste åadtjodh, gosse mineraalh evtede mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna. Bestemmelsen er fra Regjeringens side et forsøk på å imøtekomme kravene i ILO 169 artikkel 15 nr. 2 om urfolks rett til del av nytteverdien ved utvinning av mineraler staten hevder eiendomsretten til. Reerenasse lea laaken mieriedimmesne dam jollebe dajveaajhteremaaksoem Finnmaarhkeneekese nænnoestamme 0,25 % åesiestimmieaarvoste. Regjeringen har i lovens forskrift fastsatt den forhøyede grunneieravgiften til Finnmarkseiendommen til 0,25% av omsetningsverdien. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Nordre Phone: +47 984 87 576 Tel.: +47 984 87 576 Moenehtsh / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Komiteer / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Moenehtsh Alle Sametingets representanter er medlem av en av de tre fagkomiteene som behandler saker og gir innstilling til Sametinget i plenum. Gaajhkh Saemiedigkien tjirkijh leah lïhtseginie aktene dejstie golme faagemoenehtsijstie mah aamhtesh gïetedieh jïh raeriestimmieh buektieh Saemiedigkien stoerretjåanghkose. Fagkomiteene er som følger: Daesnie dah faagemoenehtsh: Plan- og finanskomiteen Soejkesje- jïh finansemoenehtse: Ronny Wilhelmsen (Nestleder) Byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse: Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Jieleme- jïh kultuvremoenehtse: Nærings- og kulturkomiteen Nora Marie Bransfjell Marie Therese N. Aslaksen Dah moenehtsetjåanghkoeh leah stoerretjåanghkoen tjåanghkoej åvtelen. Komitémøtene blir holdt i forkant av plenumsmøtene. Iemielaakan dle njieljie moenehtse-jïh stoerretjåanhkoevåhkoeh. Det avsettes vanligvis fire uker til komité- og plenumsmøter. Dah moenehtsetjåanhgkoeh leah måantan jïh dæjstan, stoerretjåanghkoe gaskevåhkoen raejeste bearjadahken raajan. Komitémøtene avholdes mandag og tirsdag, plenum fra onsdag til fredag. Lissine faagemoenehtsidie dle aaj Giehtjedimmiemoenehtese jïh Veeljememoenehtse. I tillegg til fagkomiteene finnes også Kontrollkomiteen og Valgkomiteen. Giehtjedimmiemoenehtse edtja parlamentarihkeles giehtjedimmiem jïh stuvremegiehtjedimmiem utnedh dejnie giehteldimmine mij Saemiedigkien budsjedteste beetnegh åådtje. Kontrollutvalget skal utøve parlamentarisk kontroll og styringskontroll over virksomheten som finansieres over Sametingets budsjett. Daan sisnie lea aaj Saemiedigkien jaepiereeknemassem giehtjedidh, jïh aaj giehtjedidh mejtie naan mïerhkesjimmieh reeknemassese Rijhkerevisjovneste. I dette ligger også å kontrollere Sametingets årsregnskap og eventuelle merknader til regnskapet fra Riksrevisjonen. Moenehtse maahta goerehtimmieh darjodh Saemiedigkien reeremisnie, mejtie tuhtjie daerpies. Komiteen kan foreta de undersøkelser i Sametingets administrasjon som den anser som nødvendig. Giehtjedimmiemoenehtse raeriestimmiem Saemiedigkien stoerretjåanghkose buakta dejnie aamhtesinie mejtie gïetedæmman bæjjese vaalta, goh jïjtse aamhtese jallh moenehtsen jaepiebïevnesen tjïrrh. Kontrollutvalget avgir innstilling til Sametingets plenum i saker den tar opp til behandling, enten som en egen sak eller gjennom komiteens årsmelding. Giehtjedimmiemoenehtse: John Kappfjell (Leder) Veeljememoenehtse aamhtesh gïetede gusnie Saemiedigkien storretjåanghkoe edtja veeljemh nænnoestidh åårganidie Saemiedigkien sisnie jallh ålkolen. Valgkomiteen behandler saker der Sametingets plenum skal gjøre vedtak om valg til organer i eller utenfor Sametinget. Dåehkien laavenjasse lea aamhtesem åvtelhbodti soejkesjidh jïh raeriestimmieh buektedh stoerretjåanghkose aamhtesen bïjre maam moenehtse stoerretjåanghkoste åådtjeme. Komiteens oppgave er å forberede saken og avgi innstilling til plenum i saken som komiteen har fått fra plenum. Veeljememoenehtse: Mathis Nilsen Eira (Leder) Musihke Musikk Fealadimmiedåarjoen lea ræhpas ohtsememierie. Turnestøtten har åpen søknadsfrist. Musihkebæjhkoehtimmiej ohtsememierie lea 01.06.2015. Utgivelser av musikk har søknadsfrist 01.06.2015. Ulmie: Mål: Saemien musihke hijven kvaliteeteste maam jienebh goltelæjjah åadtjoeh goltelidh Samisk musikk av god kvalitet som er lett tilgjengelig for et større publikum. Krïevenassh ohtsemen sisvegasse jïh hammose: Krav til søknadens innhold og form Ohtseme edtja tjaalasovveme årrodh Saemiedigkien ohtsemegoeresne, jïh edtja daatovem jïh nommevæhtam utnedh. Søknaden skal være utfylt på Sametingets søknadsskjema, og skal være datert og undertegnet. Dïhte guhte ohtsemasse sov nommevæhtam beaja, tjuara luhpiem utnedh dïedtem bïejedh sïeltese / institusjovnese. Den som underskriver søknaden, må ha fullmakt til å forplikte foretaket / institusjonen. Ohtsije dïedtem åtna gaajhkh bïevnesh Saemiedægkan vedtedh mah leah daerpies juktie ohtsemem gïetedidh, aaj bïevnesh jeatjah byögkeles dåarjoen bïjre. Søkeren plikter å gi Sametinget alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden, inkludert informasjon om eventuell annen offentlig støtte. Tjaaleldh latjkoe artisten jïh öörnedæjjan gaskem tjuara ohtsemen baalte bïejesovvedh. Skriftlig kontrakt mellom artist og arrangør må vedlegges søknaden. Artisten honoraarekrïevenassh edtjieh latjkosne tjåadtjodh. Artistens krav til honorar skal fremgå av kontrakten. Maahta dåarjoem ohtsedh daejtie råajvarimmide: Det kan søkes om tilskudd til følgende tiltak: Artistehonoraare jïh vuelkemedåarjoe saemien artistide jïh kultuvrebarkijidie Artisthonorarer og reisestøtte for samiske artister og kulturarbeidere Fealadimmiedåarjoe: Turnestøtte: Jeenjemes dåarjoe fealadæmman lea 50 000 kråvnah. Maksimal støtte til turnevirksomhet er kr. 50 000. Dåarjoe lea daejtie maaksojde mah iemielaakan fealadimmien nualan båetieh, daan nuelesne: Støtten dekker utgifter som naturlig hører under turnevirksomhet, herunder: - Vuelkememaaksoeh / årrome / beapmoe - Reiseutgifter / opphold / kost - Teknihken maaksoeh - Tekniske utgifter Aktegs konserth dåarjoem åadtjoeh 10 000,- kråvnaj raajan. Enkeltkonserter støttes med inntil kr 10 000,-. Edtja råajvarimmiem tjirrehtidh jïh finansieradidh öörnedæjjine ektine. Tiltaket skal gjennomføres i samfinansiering med arrangør. Artistehonoraare jïh vuelkemedåarjoe saemien artistide jïh kultuvrebarkijidie: Artisthonorar og reisestøtte for samiske artister og kulturarbeidere: Edtja honoraarem finansieradidh öörnedæjjine ektine. Honorarer skal være i samfinansiering med arrangør. Saemiedigkien låhkoe honoraareste maahta jeenjemes 50 % årrodh, gaertjiedamme bæjjese 15 000 kråvnaj raajan. Sametingets andel av honorarer kan utgjøre maksimalt 50 % begrenset oppad til kr 15 000,-. Lissine maahta vuelkemedåarjoem vedtedh, gaertjiedamme bæjjese 10 000 kråvnaj raajan. I tillegg kan det ytes reisestøtte, beregnet oppad til kr 10 000,-. Aamhtesegïetedimmieboelhke: Saksbehandlingstid: Ohtsije maahta vaestiedassem ohtsemasse veanhtadidh 3 askh mænngan ohtseme lea mijjese båateme, v. reeremelaaken § 11. Søker kan forvente svar på søknad 3 måneder etter at søknad er mottatt hos oss, Jf forvaltningsloven § 11. Åvtelhbodti bïevnese reereme-aamhtesisnie seedtesåvva åvtelen aktem askem mænngan ohtsemem dååsteme. Foreløpig melding i forvaltningssak sendes ut innen en måned etter mottatt søknad. Govlehtallijh: Kontaktpersoner: Ohtseme Inger Tjikkom, tlf. 78 47 40 45 inger.tjikkom@samediggi.no Njoelkedassh ohtsemebaseradamme dåarjoe joejkese jïh saemien musihkese Regelverk for tilskudd til joik og samisk musikk Saemiedigkie, Divvun jïh Sámi Giellateknoe Tromsøen Universiteetesne orre digitaale baakoegærjam Sátni – báhkoe – baakoe olkese vedtieh. Sametinget sammen med Divvun og Sámi Giellatekno ved Universitetet i Tromsø lanserer ny digital ordbok Sátni – báhko – baakoe. Baakoegærja lea aarebi baakoegærjan aarpere, man nomme lij risten.no. Ordboken er arvtageren til risten.no. Baakoegærjesne dovne sïejhme baakoe jïh faageteermh. Ordboken inneholder både allmenne ord og fagterminologi. Viertiestamme gærjine risten.no, dle daate orre baakoegærja jienebh baakoeh åtna. I forhold til risten.no inneholder den nye ordboken flere ord. Aelhkebe aaj baakoeh ohtsedh. Søket er også blitt enklere. Utnijh maehtieh gaajhkine saemien gïeline ohtsedh jïh aaj nöörjen. Brukere kan søke på alle de samiske språkene samt på norsk. - Daejnie digitaale baakoegærjine, maam gaajhkesh maehtieh nuhtjedh, gegkestem jienebh sijhtieh saemien nuhtjedh dovne tjaaleldh jïh njaalmeldh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. - Med denne digitale ordboken, som er til fri bruk for alle, håper jeg at flere vil bruke samisk både skriftlig og muntlig, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Orre baakoeh jïh teermh sijhtieh båateladtedh dennie digitaale baakoegærjesne, Keskitalo jeahta. Det vil kontinuerlig bli lagt til flere ord og terminologi i den digitale ordboken, sier Keskitalo. Nedtesijjie lea: Nettadressen er: Prosjekten åvtehke Divvunisnie Sjur Nørstebø Moshagen jeahta dah sijhtieh bïevnesh bååstede utnedh utniejidie, guktie dah maehtieh baakoegærjam bueriedidh jïh evtiedidh. Prosjektleder i Divvun Sjur Nørstebø Moshagen sier at de ønsker tilbakemeldinger fra publikum, slik at de kan forbedre og utvikle ordboken. Maahta bïevnesh bååstede seedtedh diekie: feedback@divvun.no, jïh lissiehtassh orre teermide maahta vedtedh nedtesijjesne: http://gtsvn.uit.no/termwiki / Tilbakemeldinger kan sendes til feedback@divvun.no, og bidrag til ny terminologi kan man gi på nettstedet http://gtsvn.uit.no/termwiki / Lohkh vielie Sámi giellateknon jïh Divvunen bïjre daesnie: Les mer om Sámi giellatekno og Divvun: Orre ståvroelïhtsegh nasjovnaale- jïh vaarjelimmiedajveståvrojne / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Nye styremelemmer for nasjonalpark- og verneområdestyrene / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Orre ståvroelïhtsegh nasjovnaale- jïh vaarjelimmiedajveståvrojne Nye styremelemmer for nasjonalpark- og verneområdestyrene Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén lea madtjeles ihke Byjresedepartemeente lea saemiedigkieraerien raerieh fulkeme nammoehtimmesne orre saemien lïhtsegijstie 11 nasjonalpaarhke- jïh vaarjelimmieståvrojne. Sametingsråd Thomas Åhrén er fornøyd med at Miljøverndepartementet har fulgt sametingsrådets innstillinger i oppnevningen av nye samiske medlemmer i 11 nasjonalpark- og vernestyrer. Voenges reereme nasjonalpaarhkijste jïh vaarjelimmiedajvijste dam saemien åtnoem nænnoestahta, Åhrén jeahta. - Lokalforvaltning av nasjonalparker og verneområder styrker den samiske bruken, sier Åhrén. Daan aejkien edtjin saemien tjirkijh veeljedh nasjonalpaarhkeståvrojde Låarte / Skæhkere- Lijre (4 lïhtsegh), Njaarke (2), Seiland (2), Stabbursdalen (1), Varangerhalvøya (2), Øvre Pasvik (1) jïh Ånderdalen (1) nasjonalpaarhkh jïh vaarjelimmieståvrojde Lyngsalpan (2) jïh Nordkvaløy- Rebbenesøy (1) eatnemevaarjelimmiedajvh jïh Trollheimen (2) vaarjelimmiedajveståvrose. I denne omgang var det samiske representanter i nasjonalparkstyrene for Blåfjella / Skjækerfjella- Lierne (4 medlemmer), Lomsdal – Visten (2), Reisa (2), Seiland (2), Stabbursdalen(1), Varangerhalvøya (2), Øvre Pasvik(1) og Ånderdalen (1) nasjonalparker samt verneområdestyrene for Lyngsalpan (2) og Nordkvaløy-Rebbenesøy (1) landskapsverneområder og Trollheimen (2) verneområdestyret som sto på valg. Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta ståvroeh leah maehteles ståvroelïhtsegh åådtjeme gellielaaketje daajrojne saemien eatnemeåtnoen jïh siebriedahken bïjre. Sametingsråd Thomas Åhrén sier at styrene har fått dyktige styremedlemmer med allsidig kunnskap om samisk naturbruk og samfunn. - Saemiedigkien gaavhtan lea vihkeles saemien jielemeåtnoe goh båatsoe, gööleme, miehtjiejielemh jïh kultuvrelle vuekieh, maehtieh jåerhkedh hijven jïh daajroes mieriej sisnjeli vaarjelimmiedajvine. - For Sametinget er det viktig at samisk næringsbruk som reindrift, fiske, utmarksnæringer, og kulturelle utrykk, kan fortsette innenfor gode og forutsigbare rammer i verneområder. Voenges reereme stuerebe vaarjelimmiedajvijste jïh nasjonalpaarhkijste lea akte vihkeles bielie daehtiebarkoste, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. Lokal forvaltning av større verneområder og nasjonalparker er et viktig ledd i dette arbeidet, sier sametingsråd Thomas Åhrén. Voenges reereme vaarjelimmiedajvijste tseegkesovvi 2010. Lokal forvaltning av verneområdene ble etablert i 2010. Daate sæjhta jiehtedh vaarjelimmiedajvh edtjieh reeresovvedh aktede gasketjïelten, politihkeles tjåanghkan bïejeme nasjonalpaarhke- jallh vaarjelimmiedajveståvroste, gusnie akte tjirkije fïereguhteste tjïelteste jïh fylhkentjïelteste mej bïjre lea. Det innebærer at verneområder skal forvaltes av et interkommunalt, politisk sammensatt nasjonalpark- eller verneområdestyre, bestående av en representant fra hver av de berørte kommunene og fylkeskommunene. Dajvine saemien ïedtjeladtjigujmie Saemiedigkie Klijma- jïh Byjresedepartemeentine govlesadta nammoehtimmien bïjre tjirkijijstie ståvrojde. I områder med samiske interesser konsulterer Sametinget med Klima- og miljøverndepartementet om oppnevnelse av representanter til styrene. Ållesth 39 saemien ståvroelïhtsegh 20 vaarjelimmiedajveståvrojne laantesne. Det er i alt 39 samiske styremedlemmer i 20 verneområdestyrer i landet. Ståvroeh edtjieh hoksedh aktem ållesth jïh iktemearan reeremem reereles raasti dåaresth jïh mierien sisnjelen eatnemegellievoetelaakeste jïh vaarjelimmiemieriedimmeste dan akten vaarjelimmiedajvese. Styrene skal sørge for en helhetlig og kontinuerlig forvaltning på tvers av administrative grenser og innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften for det enkelte verneområdet. Ståvroeh edtjieh dan åvteste laavenjostedh jeatjah sjyöhtehke guejmiejgujmie akten gamte tjåanghkan bïejeme faageles moenehtsen tjïrrh mah edtjieh raerieh vedtedh, gusnie gaskem jeatjah dajve-aajhterh, båatsoesïjth, jeatjah byögkeles åårganh mej bïjre lea, goh gedtiemoenehtsh, vaerieståvroeh, jieleme, jïjtjevyljehke siebrieh, gaskem jeatjah eatneme- jïh byjresevaarjelimmiesiebrieh jïh jeatjah saemien ïedtjeladtjh desnie gusnie sjyöhtehke. Styrene skal derfor samarbeide med andre berørte parter gjennom et bredt sammensatt faglig rådgivende utvalg bestående av bl.a. grunneiere, reinbeitedistrikt, andre berørte offentlige organer, som for eks. villreinnemnd, fjellstyrer, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøvernorganisasjoner, og andre samiske interesser der det er relevant. - Gaajhkh nasjonalpaarhkh aerpievuekien saemien dajvine annjegåatomedajvh båatsose jïh jïjnjh vaarjelimmiedajvh leah dajvh gusnie eatnamistie vierhtieh veedtjieh miehtjiejieliemasse, jïjtjebearkadæmman jïh gusnie ïebnh vytnesjæmman veedtjieh. - Alle nasjonalparker i tradisjonelle samiske områder er fortsatt i bruk som reinbeiter og mange verneområder er høstingsområder for utmarksnæringer, naturalhusholdning og uttak av duodjimaterialer. Dan åvteste vihkeles utnijh leah meatan ståvrojne, dan åvteste dah dam bööremes daajroem utnieh dajvi bïjre, Åhrén jeahta. Derfor er det viktig at brukerne er representert i styrene, fordi de har best kunnskap om områdene, sier Åhrén. Byjresedirektovraate lea 4.6.2014 daejtie ståvroelïhtsegidie nammoehtamme: Miljødirektoratet har den 4.6.2014 oppnevnt følgende styremedlemmer: Tjirkije: Elin Marie Danielsen Sæjjasadtje tjirkije: Maria Kråik Stenfjell Representant: Elin Marie Danielsen Vararepresentant: Maria Kråik Stenfjell Tjirkije: Kjell Jøran Jåma Sæjjasadtje tjirkije: Tom Aile Bientie Representant: Kjell Jøran Jåma Vararepresentant: Tom Aile Bientie 2) Vaarjelimmiedajveståvroe Lyngsalpan eatnemevaarjelimmiedajvese 2) Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde 3) Nasjonalpaarhkeståvroe Njaarken nasjonalpaarhkese 3) Nasjonalparkstyret for Lomsdal- Visten 4) Vaarjelimmiedajveståvroe Nordkvaløy – Rebbenesøy eatnemevaarjelimmiedajvese 4) Verneområdestyret for Nordkvaløy – Rebbenesøy landskapsvernområde 7) Nasjonalpaarhkeståvroe Stabbursdalen nasjonalpaarhkese 7) Nasjonalparkstyret for Stabbursdalen nasjonalpark Tjirkije: Ronny Wilhelmsen Sæjjasadtje tjirkije: Ida B. Bjørnbak Representant: Ronny Wilhelmsen Vararepresentant: Ida B. Bjørnbak 8) Vaarjelimmiedajveståvroe Trollheimen eatnemevaarjelimmiedajvese 8) Verneområdestyret for Trollheimen landskapsvernområde 9) Nasjonalpaarhkeståvroe Varangerhalvøya nasjonalpaarhkese 9) Nasjonalparkstyret for Varangerhalvøya nasjonalpark 11) Nasjonalpaarhkeståvroe Ånderdalen nasjonalpaarhkese 11) Nasjonalparkstyret for Ånderdalen nasjonalpark Govlesadtemebïevnesh ståvroelïhtsegidie vaarjelimmiedajveståvrojne leah Saemiedigkien gåetiesæjrosne: For kontaktinformasjon til styremedlemmer i verneområdestyrene se Sametingets nettside: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 Sametingsråd Thomas Åhrén, 908 39 663 Politihkeles dïedtesuerkieh raeresne / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Politiske ansvarsområder i rådet / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jïh doh mubpieh lïhtsegh Saemiedigkieraeresne leah tjïelkestamme jïh joekedamme dejtie politihkeles dïedtesuerkide sijjen gaskem. Sametingspresident Aili Keskitalo og de øvrige medlemmene av Sametingsrådet har definert og fordel de politiske ansvarsområdene mellom seg. Daesnie gaavnh mah raerielïhtsegh mah dïedtem utnieh dejtie ovmessie suerkide. Her finner du hvilke rådsmedlemmer som har ansvar for hvilke politiske områder. Reaktah, gaskenasjovnaale aamhtesh, gïele jïh mïrrestalleme Rettigheter, internasjonale saker, språk og likestilling Saemien reaktah Samiske rettigheter Saemien jïjtjenænnoestimmie Samisk selvbestemmelse Aalkoealmetjereaktah Urfolksrettigheter Saemien laavenjostoe laanteraasti rastah (SPR) Samisk samarbeid over landegrensene (SPR) Gaskenasjovnaale aamhtesh Internasjonale saker Rååresjimmieh Konsultasjoner Gïele Språk Saemien sijjienommh Samiske stedsnavn Mïrrestalleme Likestilling Kultuvre jïh healsoe Henrik Olsen Gaarsjelimmie Kultur og helse Meedija Kunst Filme, lidteratuvre, musihke Film, litteratur, musikk Teatere Teater Museume Festivaler Maana-, noere- jïh fuelhkiepolitihke Barne-, ungdoms- og familiepolitikk Voeresepolitihke Ann-Mari Thomassen Budsjedte, regijovnaalepolitihke jïh duedtie Budsjett, regionalpolitikk og duodji Saemiedigkien budsjedte jïh reeknehlåhkoe Sametingets budsjett og regnskap Saemiedigkien jaepiebïevnese Sametingets årsmelding Saemiedigkieraerien reekteme Sametingsrådets beretning Dåarjoereereme Klagesaker Regijovnaalepolitihke Samarbeidsavtaler med kommuner Regijovnaale evtiedimmieprogrammh Samarbeidsavtaler med fylkeskommuner Laavenjostoelatjkoeh tjïeltigujmie Kommunereformen Duedtie Thomas Åhren Areale, kultuvremojhtesh, byjrese, jollebe ööhpehtimmie jïh dotkeme Areal, kulturminner, miljø, høyere utdanning og forskning Arealepolitike jïh arealereereme Arealpolitikk og arealforvaltning Nasjonalpaarhkh jïh vaarjelimmiedajvh Nasjonalparker og verneområder Saemien kultuvremojhtesh Samiske kulturminner Reeremefaamoe kultuvremojhteselaaken jïh soejkesje- jïh bigkemelaaken mietie Myndighetsutøvelse i henhold til kulturminneloven og plan og bygningsloven Saemien gåetievaarjelimmie Samisk bygningsvern Fealadasse, daan nuelesne motovrefealadimmie eatnamisnie Samferdsel, herunder motorferdsel i utmark Klijma jïh byjrese Klima og miljø Jollebe ööhpehtimmie jïh dotkeme Høyere utdanning og forskning Aerpievuekien daajroe Tradisjonell kunnskap Saemien statistihke Samisk statistikk Daajroe jïh jieleme Kunnskap og næring Maanagïerte Grunnskole Jåarhkelïerehtimmie Videregående opplæring Geervelïerehtimmie Læremidler Learoevierhtieh Pedagogisk veiledning Pedagogeles bïhkedimmie Læremidler til barnehager Maahtoelutnjeme jïh dåårrehtimmie Fiske- og marine ressurser Båatsoe Mineraler Preessegovlehtallijh / Preessebïevnesh / Saemiedigkie - Sametinget Pressekontakter / Presse / Forsiden - Sametinget Preessegovlehtallijh Pressekontakter Gaskesadth daam faagegoevtesem mij bööremes vuekien mietie maahta dov gyhtjelassh vaestiedidh. Ta kontakt med den fagenhet som best kan besvare dine spørsmål. Maahta sïejhme gyhtjelassh govlesadtemegoevtesasse seedtedh (GUL). Generelle spørsmål kan rettes til kommunikasjonsavdelingen (GUL). Goevtesedirektöörh Avdelingsdirektører Govlesadtemegoevtese Kommunikasjonsavdelingen Reeremegoevtese Anne Britt K. Hætta Gïelegoevtese Språkavdelingen Byjjenimmien jïh lïerehtimmien goevtese Avdeling for oppvekst og opplæring Jielemen, kultuvren jïh healsoen goevtese Avdeling for næring, kultur og helse Goevtese kultuvremojhtesh, areale jïh byjrese Avdeling for kulturminner, areal og miljø Goevtese reaktah jïh gaskenasjovnaale gyhtjelassh Avdeling for rettigheter og internasjonale spørsmål Stoerretjåanghkoestaabe Kommunikasjonsavdelingen Govlesadtemegoevtese Kommunikasjonsdirektør Govlesadtemen direktööre Hanne Holmgren Lille Faageåvtehke / Wedredaktööre Fagleder / Webredaktør Raeriestæjja govlesadteme Anders Henriksen Raeriestæjja govlesadteme Kommunikasjonsrådgiver Saemiedigkieraerie Pål Hivand Presidente (NSR) Kommunikasjonsrådgiver Raerielïhtsege (NSR) Sametingsrådet Raerielïhtsege (NSR) President (NSR) Raerielïhtsege (NSR) Henrik Olsen Raerielïhtsege (NSR) Thomas Åhren Stoerretjåanghkoen ståvroe Ann-Mari Thomassen Åvtehke (Barggijbelludahka) Runar Myrnes Balto Anita Persdatter Ravna Politisk rådgiver Mubpie åvtehke (NSR) Leder (Arbeiderpartiet) Samer sørpå / Saemieh åerjielisnie Samer Sørpå Programme Alta 2013 / Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Program Áltá 2013 / Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Åvtelhbodti programme dan ryöjreden aalkoealmetjekonferansese Altesne ruffien 8. – 12. b. 2013. Foreløpig program for den forberedende urfolkskonferansen i Alta 8. til 12. juni 2013, Áltá 2013. Laavadahken, ruffien 8. b. Lørdag 8. juni Abpe biejjien: Dah mah edtjieh meatan årrodh konferansesne Altese båetieh. Hele dagen: Konferansedeltakere ankommer Alta. Tjaalasovveme. Registrering. Abpe biejjien: Finnmarhkehaallem ryöjrede. Hele dagen: Klargjøring av Finnmarkshallen. Abpe biejjien: Dah mah edtjieh meatan årrodh konferansesne Altese båetieh. Hele dagen: Konferansedeltakere ankommer Alta. Tjaalasovveme. Registrering. Abpe biejjien: Aalkoealmetjeregijovnh sjïere tjåanghkoeh hööltieh. Hele dagen: Urfolksregionene holder separate møter. Ts... 12.00: Preessetjiehtjelem rïhpeste Ts... Kl. 12.00: Presserommet åpner. 20.00: Dåastome Altan jilleskuvlesne Kl. 20.00: Mottakelse på Høgskolen i Alta. Måantan, ruffien 10. b. Mandag 10. juni Ts... 10.00 - 13.00: Rïhpestimmie jïh konferanse Ts... 13.00 - 15.00: Beapmoe Ts... 15.00 - 18.00: Konferanse jåarhka Ts... 18.00 - 18.30: Preessekonferanse Kl. 10.00 - 13.00: Åpning og konferanse Kl. 13.00 - 15.00: Lunsj Kl. 15.00 - 18.00: Konferansen fortsetter Kl. 18.00 - 18.30: Pressekonferanse Dæjstan, ruffien 11. b. Tirsdag 11. juni Ts... 10.00 - 13.00: Rïhpestimmie jïh konferanse Ts... 13.00 - 15.00: Beapmoe Ts... 15.00 - 18.00: Konferanse jåarhka Kl. 10.00 - 13.00: Åpning og konferanse Kl. 13.00 - 15.00: Lunsj Kl. 15.00 - 18.00: Konferansen fortsetter Ts... 10.00 - 13.00: Rïhpestimmie jïh konferanse Ts... 13.00 - 15.00: Beapmoe Ts... 15.00 - 18.00: Konferanse orrije Ts... Kl. 10.00 - 13.00: Åpning og konferanse Kl. 13.00 - 15.00: Lunsj Kl. 15.00 - 18.00: Konferansen avsluttes Kl. 18.00 - 18.30: Pressekonferanse Reaktah / Sjïeke / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Rettigheter / Bakgrunn / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget " Goh akte vihkeles våarome sov politihkese dle reerenasse våaroemasse beaja staate Nöörje aalkovistie lea göökte åålmegi dajvesne tseegkesovveme – saemieh jïh nöörjen almetjh – jïh gåabpegh åålmegh dam seamma reaktam jïh seamma krievemem utnieh sov kultuvrem jïh sov gïelem evtiedidh. ” Som et viktig grunnlag for sin samepolitikk legger regjeringen til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Daate prinsihpeles seammavyörtegsvoete Maadthlaaken § 110 A tjåådtje. " Denne prinsipielle likeverdigheten er slått fast i Grunnlovens § 110 A. ” Saemiedigkie gaajhkesåarhts reaktagyhtjelassh sov darjosne gïetede, gaajhki siebriedahkesuerkiej sisnjeli. Sametingets virksomhet berører alle typer rettsspørsmål innenfor alle samfunnsområder. Saemieh ovmessie såarhts reaktah utnieh; goh indivijde, goh jïjtse åålmege jïh goh aalkoealmetje. Samer har ulike typer rettigheter; individbaserte, som eget folk og som urfolk. Saemieh eerpeme reaktah utnieh sijjen aerpievuekien eatneme- jïh tjaetsiedajvide, jïh reaktam vierhtide utnieh dejnie dajvine mah leah dïhte tjåenghkies materijelle kultuvrevåarome. Samer har nedarvede rettigheter til sine tradisjonelle land- og vannområder og rett til ressursene i disse områdene som danner det felles materielle kulturgrunnlaget. Dah reaktah leah aaj ektiedamme dejtie suerkide goh gïele, ööhpehtimmie, healsoe jïh reereme kultuvremojstesijstie. Rettighetene knytter seg også til områder som språk, utdanning, helse og forvaltning av kulturminner. Daate reaktavåarome gaskenasjovnale almetjerïekteles viedteldihkie konvensjovnine gååvnese, sisnjelds nöörjen reaktesne jïh saemiej provhkine jïh reaktavuajnojne. Rettsgrunnlaget finnes i internasjonale folkerettslige bindende konvensjoner, i intern norsk rett og i samenes sedvaner og rettsoppfatninger. Goh saemiej almetjeveeljeme åårgane Nöörjesne, dle Saemiedigkien ulmie lea barkedh guktie saemiej vihkielommes reaktah jååhkesjimmiem åadtjoeh, mij lea akte våarome juktie gorredidh jïh nænnoestidh saemien kultuvrem, gïelem jïh siebriedahkejielemem, jïh ihke dah ovmessie saemien aerpievuekieh gååvnesieh. Som samenes folkevalgte organ i Norge er Sametingets mål å arbeide for anerkjennelse av samenes grunnleggende rettigheter som grunnlag for å ivareta og styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv og eksistensen av ulike samiske tradisjoner. Almetjereaktine jïh saemien reaktajgujmie ektine dle vihkeles tjïertestidh: I sammenheng med folkeretten og samiske rettigheter er det viktig å påpeke at: Aalkoealmetjedïejvese ij leah ektiedamme dejtie mah voestegh bööti. Urfolksbegrepet ikke er knyttet til de som kom først. Aalkoealmetjedïejvese jïh aalkoealmetjereaktah eah leah arkeologeles vihtiestimmide ektiedamme, mah vuesiehtieh gie voestegh bööti. Urfolksbegrepet og urfolksrettigheter er ikke knyttet til arkeologiske bevis om hvem som kom først. Aalkoealmetjereaktah reaktide dejtie almetjidie feerhmieh mah joe lin dajvesne åvtelen nasjovnalestaate tseegkesovvi, bene mah idtjin ååktemem åadtjoeh goh seammavyörtegs. Urfolksrettigheter omfatter rettighetene til de folk som er opprinnelige i et område før en nasjonalstat ble dannet, men som ikke ble respektert som likeverdig. ILO-konvensjovnesne nr. 169, aalkoealmetji jïh tjiertealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine dle tjåådtje aalkoealmetjh leah I ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater heter det at urfolk er: Saemieh eah sjïere reaktah utnieh mah giehpiedieh naaken dejstie jeatjah nöörjen almetji reaktijste. Samer har ikke særrettigheter som går på bekostning av rettighetene til nordmenn forøvrig. Aalkoealmetjinie årrodh ij sïjhth jiehtedh naaken stuerebe reaktam utnieh dajvide jïh tjaatside mubpijste. Å være et urfolk betyr ikke at man har mer rett enn andre til land og vann. Saemieh eah jienebh reaktah utnieh nöörjen almetjijste eatnemevierhtide nuhtedh, bielelen båatsoe, mejnie aerpievuekien mietie, ajve saemieh maahteme gïehtelidh Nöörjesne. Samer har ikke flere rettigheter enn nordmenn til å utnytte naturressurser, med unntak av reindrifta, som i Norge tradisjonelt sett har vært forbeholdt samer. Jeatjah jielemh goh laanteburrie jïh gööleme sijjen sjïere reaktah utnieh saaht man kultuvrese ektiedimmiem åtna. Andre næringer som landbruk og fiske har sine særrettigheter uavhengig av kulturell tilknytning. Aalkoealmetjereaktah gorredieh dah saemieh edtjieh seamma nuepieh åadtjodh goh nöörjen almetjh sov kultuvrem evtiedidh, sov jieledevuekiem tjåadtjoehtidh jïh nuepiem utnedh aktine åålmeginie årrodh aaj båetijen biejjien. Urfolksrettighetene sikrer at samene skal få like muligheter som nordmenn til å dyrke sin kultur, opprettholde sin livsform og mulighet til å være et folk også i framtiden. Daesnie jeenjesh vienhtieh sjïere råajvarimmieh leah dïhte seamma goh sjïere reaktah. Her forveksler mange spesielle tiltak med særrettigheter. Ij leah naan sjïere reakta saemien maanah edtjieh seamma nuepieh åadtjodh goh nöörjen maanah sov ietniengïelem skuvlesne lïeredh. Det er ingen særrettighet at samiske barn skal få like muligheter som norske barn til å lære sitt morsmål i skolen. Daate reakta Ööhpehtimmielaakesne tjåådtje, jïh bielelen daam sjïere laaketeekstem dle saemien maanah lin sïerreldihkie sjïdteme. Denne rettigheten er nedfelt i Opplæringsloven og uten den spesifikke lovteksten ville samiske barn blitt diskriminert. Dïhte mij seapan vååjnoe goh joekehts gïetedimmie, ij leah mij akt jeatjebe goh akte råajvarimmie mij lea daerpies juktie seammavoetem, jïh seamma nuepieh gorredidh. Det som tilsynelatende kan oppfattes som forskjellsbehandling, er ikke annet enn et tiltak som er nødvendig for å sikre likhet, likeverd og like muligheter. EN. ’ i konvensjovne sivijle jïh politihkeles reaktaj bïjre jaepeste 1966 (SP) jïjnjh vihkeles jïh voernges almetjeriekteles njoelkedassh åtna saemiereaktaj bïjre. FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) inneholder flere viktige og sentrale folkerettslite normer i samerettslig sammenheng. Daate konvensjovne aaj meatan vaaltasovveme nöörjen reaktesne mij jeatjah laaki åvtelen båata, v. almetjereaktalaakine. Denne konvensjonen er også inkorporert i norske rett med forrang foran andre lover, jf menneskerettsloven. Joekoen vihkeles 1. artihkele mij lea almetji reaktaj bïjre jïjtje nænnoestidh, artihkele 2, 3 jïh 26 mij lea ij-sïerredimmien bïjre, jïh artihkele 27 mij vihteste almetjh etnihken, religijööse jallh gïeleldh unnebelåhkojste eah edtjh nyöjhkesovvedh sov jïjtse kultuvrem utnedh, sov jïjtse religijovnem bæjhkodh jallh utnedh, jallh sov jïjtse gïelem nåhtadidh. Særskilt sentrale er artikkel 1 som omhandler folks rett til selvbestemmelse, artikkel 2, 3 og 26 som omhandler ikke-diskriminering og artikkel 27 som slår fast at personer tilhørende etniske, religiøse eller språklige minoriteter ikke skal nektes retten til å utøve sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk. Aalkoealmetji muhteste, dle artihkele 27 aaj feerhmie dam reaktam materijelle kultuvrese jïh aerpievuekien jielemegïehteldæmman, mij lea åtnose laante- jïh eatnemevierhtijste ektiedamme. I forhold til urfolk omfatter artikkel 27 også retten til materiell kulturutøvelse og tradisjonell næringsvirksomhet knytte til bruk av land og naturressurser. Daate nænnoestimmie aaj vaarjelimmiem buakta hearaldehtemi vööste eatnamisnie, dejnie dajvine gusnie aalkoealmetjh aerpievuekien jielemigujmie gïehtelieh. Bestemmelsen etablerer også beskyttelse mot naturinngrep i områder som urfolk bruker til tradisjonell næringsutøvelse. EN. ’ i konvensjovne ekonomeles, sosijale jïh kultuvrelle reaktaj bïjre jaepeste 1966 (ØSK) aaj artihkelh åtna mah ulmiem utnieh saemieriekteles dåeriesmoerevuajnojde. FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 (ØSK) inneholder også artikler av betydning for samerettslige problemstillinger. Goh SP dle aaj ØSK almetjereaktalaaken tjïrrh meatan vaaltasovveme nöörjen reaktesne jïh jeatjah laaki åvtelen båata. Som SP er også ØSK gjennom menneskerettsloven inkorporert i norsk rett med forrang foran andre lover. 1. artihkele mij lea reaktan bïjre jïjtse nænnoestidh lea eevre seammaplïeres goh 1. Artikkel 1 som omhandler retten til selvbestemmelse er identisk med artikkel 1 i SP.. artihkele SP. ’ sne. 2. artihkele nr. 2 jïh 13 vihtiestieh dah staath diedtem utnieh tjirkedh ihke tjïrrehtimmie reaktijste mah leah ØSK. ’ esne, heannede naan såarhts sïerredimmien bielelen. Artikkel 2 nr. 2 og 13 fastslår at stater er forpliktet til å garantere for at gjennomføringen av rettigheter som er nedfelt i ØSK skjer uten noen form for diskriminering. EN. ’ i konvensjovne maanaj reaktaj bïjre jaepeste 1989 (BK) göökte reaktah åtna mah sjïerelaakan aalkoealmetji reaktah neebnieh. FNs konvensjon om barns rettigheter av 1989 (BK) har to rettigheter som særskilt nevner urfolksbarns rettigheter. artihkele SP. ’ sne, dejnie joekehtsinie aalkoealmetjh leah sjïerelaakan neebneme BK. ’ en 30. artihkelisnie. Artikkel 30 er nesten identisk med SP artikkel 27, med den forskjell at urfolk uttrykkelig er nevnt i BK artikkel 30. Daate nænnoestimmie almetjeriekteles åeliedimmieh staatese tseegkie, saemien maanaj byjjenimmietsiehkiej bïjre jïh dej religijööse, kultuvrelle jïh gïeleldh reaktaj bïjre. Bestemmelsen etablerer folkerettslige forpliktelser for staten i forhold til samiske barns oppvekstvilkår og deres religiøse, kulturelle og språklige rettigheter. 17. artihkele (d) staatem åelede meedija edtja sjïerelaakan krööhkestidh aalkoealmetjemaanaj gïeleldh daerpiesvoeth. Artikkel 17 (d) etablerer en forpliktelse fra staten til å virke for at media tar særskilt hensyn til urfolksbarns språklige behov. Maanakonvensjovne lea goh SP jïh ØSK meatan vaaltasovveme nöörjen reaktesne, almetjereaktalaaken tjïrrh. Barnekonvensjonen er som SP og ØSK inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven. EN. ’ i konvensjovne nåhkehtimmien bïjre gaajhkesåarhts raase-sïerredimmijste jaepeste 1965 (RDK) lea dïhte vihkielommes alemetjeriekteles dïrrege gosse lea sïerredimmien bïjre. FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering av 1965 (RDK) er det mest sentrale folkerettslige instrument i diskrimineringssammenheng. Sïerredimmie aalkoealmetjijstie RDK. ’ en nualan båata. Diskriminering av urfolk faller inn under RDK. EN. ’ i raasesïerredimmiedåehkie åvtese buakta joekoen aalkoealmetji teehpeme laanteste jïh eatnemevierhtijste “ kolonisereden, kommersielle sïeltide jïh staaten gïehteldimmide ” lea sïerredihks. FNS rasediskrimineringskomité framhever spesielt at urfolks tap og land av naturressurser til ” koloniser, kommersielle selskaper og statlige foretak ” er diskriminerende. Raase-sïerredimmiedåehkie lahtestimmine bööti gaskem jeatjah Nöörjen Reerenassen raeriestæmman finnmarhkelaakese, gusnie jeahta satne tjoeperde daate laakeraeriestimmie tjarkilaakan saemien giehtjedimmiem jïh sjæjsjalimmiefaamoem giehpede, dejtie dajve- jïh eatnemevierhtide Finnamarhken fylhkesne. Rasediskrimineringskomiteen uttalte seg blant annet til Regjeringen i Norge sitt forslag til finnmarkslov der den uttrykker bekymring for at lovforslaget i betydelig grad reduserer samisk kontroll og beslutningsmyndighet i forhold til land og naturressurser i Finnmark fylke. Dåehkie birri Nöörje tjoeri raerieh gaavnedh dejtie gyhtjelasside laantereaktaj bïjre, mej bïjre dah saemieh meehtin seamadidh. Komiteen ba om at Norge måtte søke å finne løsninger spå landrettighetsspørsmålene som det samiske folket kunne slutte seg til. http://www.universalhumanrightsindex.org/documents/824/490/document/en/pdf/text.pdf http://www.universalhumanrightsindex.org/documents/824/490/document/en/pdf/text.pdf.. Skïereden 13. b. 2007 dle EN. ’ i generalekrirrie EN. 13. september 2007 vedtok FNs generalforsamling FNs erklæring om urfolks rettigheter. ’ sne bæjhkoehtimmiem nænnoesti aalkoealmetji reaktaj bïjre. Erklæringen omhandler rettighetene til selvbestemmelse, land og ressurser, konsultasjoner for fritt informert samtykke, kultur, kulturarv, tradisjonelle kunnskaper, språk, helse og utdanning. Bæjhkoehtimmie lea reaktaj bïjre jïjtjenænnoestæmman, dajvi jïh vierhtiej bïjre, råårestallemi bïjre akten frijje bievneme jååhkesjæmman, kultuvren jïh kultuvreaerpien bïjre, aerpievuekien daajroej bïjre jïh gïelen, healsoen jïh ööhpehtimmien bïjre. Erklæringen anerkjenner uttrykkelig urfolks rett til selvbestemmelse, herunder det samiske folkets rett til fritt å bestemme over egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling og egne naturressurser, samt retten til fritt å bestemme over sin politiske stilling. Bæjhkoehtimmie aaj saemiej reaktam tjïerteste sov politihkeles, riekteles jïh ekonomeles institusjovnh nænnoestidh. Erklæringen understreker også samenes rett til å styrke sin politiske, rettslige og økonomiske institusjoner. ILO-konvesjovne nr. 169 aalkoealmetji jïh krirriealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine jaepeste 1989 (ILO. ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater av 1989 (ILO. 169) lea akte vihkeles dïrrege almetjereaktese gosse lea aalkoealmetji reakt naj bïjre. 169) er et sentralt folkerettsinstrument i forhold til urfolksrettigheter. Konvensjovne lea laantereaktaj, barkoetsiehkiej, barkoelïerehtimmien, healsoe jïh ööhpehtimmien bïjre. Konvensjonen omhandler landrettigheter, arbeidsvilkår, yrkesopplæring, helse og utdanning. Konsultasjovnh jïh meatan årrodh leah dïhte roenegierkie konvensjovnesne. Konsultasjoner og deltakelse utgjør hjørnesteinen i konvensjonen. Konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre jaepeste 1992 (CBD) aaj sjyöhtehke akten saemieriekteles evtiedimmien gaavhtan, joekoen dah artihkelh 8j jïh 10 c. Konvensjonen om biologisk mangfold av 1992 (CBD) er også av relevans for en samerettslig utvikling, særlig gjelder dette artikkel 8 j og 10 c. Goh akte lïhtse dejnie staaten åeliedimmine juktie dam biologeles gellievoetem vaarjelidh, dle staath edtjieh “ ååktedh, gorrredidh jïh tjåadtjoehtidh daajroem, orresjugniedimmieh jïh haarjanimmiem aalkoealmetji siebriedahkide, jïh voenges siebriedahkide mah aerpievuekien mietie jielieh ”. Som ledd i de statlige forpliktelsene for å bevare det biologiske mangfoldet skal statene ” respektere, bevare og opprettholde kunnskapen, nyskapninger og praksis til urfolkssamfunn og lokalsamfunn som lever på tradisjonell måte ”. Sæjhta rasismen konsekvensh digkiedidh / SUPU / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Vil diskutere rasismens konsekvenser / SUPU / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemien paralmentarihkeles Raerie jïh Saemiedigkie Nöörjesne noerekonferansem öörnedieh suehpeden 31. b – ruffien 2. b. 2013 Oslon ålkolen. Samisk Parlamentarisk Råd og Sametinget i Norge arrangerer ungdomskonferanse 31. mai - 2. juni 2013 utenfor Oslo. Konferansen teema lea aarkebiejjien rasisme. Temaet for konferansen er hverdagsrasisme. Saemiedigkien Noerpolitihkeles Moenehtse (daaroen SUPU) lea gåassoehtæjjah konferansese, jïh sæjhta tjelmide bïejedh haestiemidie aarkebiejjien rasismen bïjre, guktie maahta rasismem jïh konsekvenside minngielisnie gïetedidh. Sametingets Ungdomspolitiske Utvalg (SUPU) er verter for konferansen, og ønsker å sette fokus på utfordringene rundt hverdagsrasisme, hvordan man kan håndtere rasisme og konsekvensene som følger. - Goh noere saemieh dle såemies aejkien heannadimmine båetebe gusnie ibie maehtieh eensi vaestiedassem vedtedh, jïh ambassadöörine sjïdtebe gaajhkide saemide. - Som unge samer havner vi i blant i situasjoner der vi blir svar skyldige og ender opp som ambassadører for hele folket. Gosse dïhte rïektes mïele aktene jiehtegisnie rasistiske, jallh akte gyhtjelasse gihtjesåvva juktie provoseradidh, dle maahta gïerve årrodh daejredh maam jïh guktie edtja vaestiedidh. Når undertonen i en påstand er rasistisk eller et spørsmål blir stilt for å provosere, kan det være vanskelig å vite hva og hvordan man skal svare. Konferansesne edtjebe disse haarjanidh dæjpeles haarjanimmiej tjïrrh jïh workshop ’ ine, mijjieh edtjebe aaj mijjen jïjtsh reaktaj bïjre lïeredh maehteles almetjijste daennie suerkesne. Under konferansen skal vi øve på dette gjennom praktiske øvelser og workshops, vi skal også lære om våre egne rettigheter fra eksperter på området. Voestes sïlle akten hijven argumentasjovnen vööste lea daajroe, Sagka Marie Danielsen buerkeste, SUPUn åvtehke. Første steg mot god argumentasjon er kunnskap, forklarer Sagka Marie Danielsen, leder av SUPU. Konferanse aalka bearjadahken, suehpeden 31. b. ts. 14.00 Quality Hotel Olavsgaard ’ sne Oslon ålkolen jïh orrije aejlegen ruffien 2. b. Konferansen begynner fredag 31. mai kl. 14:00 på Quality Hotel Olavsgaard utenfor Oslo og avsluttes søndag 2. juni. SUPUn åvtehke aervede medtie 50 noerh,16 jïh 30 jaepiej gaskem, Nöörjeste, Sveerjeste, Såevmeste jïh Russlaanteste sijhtieh meatan årrodh konferansesne. SUPU-lederen antar det vil være rundt 50 deltakere mellom 16 og 30 år fra Norge, Sverige, Finland og Russland på konferansen. Dïhte haasta gaajhkesidie mah iedtjem utnieh bïeljelidh jis sijhtieh meatan årrodh. Hun oppfordrer alle interesserte i å melde seg på. - Aarkebiejjien rasisme lea akte teema mij lea vihkeles digkiedidh jïh mijjieh gegkestibie DATNE leah meatan jïh dov dååjrehtimmiejgujmie jïh vuajnoejgujmie båatah, Sagka Marie Danielsen minngemosth jeahta. - Hverdagsrasisme er et tema som er viktig å diskutere og vi håper at DU deltar og kommer med dine erfaringer og synspunkter, uttaler Sagka Marie Danielsen avslutningsvis. Vielie bïevnesh konferansen bïjre: For mer informasjon om konferansen: Saemiedigkie duedtiekonferansese böörede tsïengelen 27. – 28. b. 2016 Sametinget inviterer til duodjikonferanse 27. - 28. januar 2016 / Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien båetije duedtiebïevnesen sjïekenisnie jielemeaktöörh jïh jeatjah ïedtjeladtjh bööresuvvieh konferansese Karasjohkesne tsïengelen 27. – 28. I forbindelse med Sametingets kommende duodjimelding inviteres næringsaktører og andre interesserte til konferanse i Karasjok 27.-28. b. Mah haestemh duedtiejieleme åtna jïh mejnie Saemiedigkie maahta viehkiehtidh leah naaken dejstie aamhtesijstie mejtie edtja digkiedidh. januar. Hvilke utfordringer duodjinæringa står ovenfor, og hva kan Sametinget bidra med, er noen av temaene som skal opp til diskusjon. Programme Program Konferansen akte gellielaaketje jïh gieltegs programme. Konferansen har et allsidig og spennende program. Gaskem jeatjah siebrieh Sámiid Duodji jïh Duojáriid ealáhussearvi sijhtieh håaledh duedtien bïjre goh kultuvreguedtije jïh jieleme, visjovni, haestemi jïh ulmiej bïjre åvtese. Blant annet vil organisasjonene Sámiid Duodji og Duojáriid ealáhussearvi bidra med innlegg om duodji som kulturbærer og næring, visjoner, utfordringer og målsettinger framover. Saemieraerie sæjhta dan ektiesaemien barkoen bïjre bievnedh juktie duedtiem nænnoestehtedh, mearan Duodjeinstituhtta sæjhta maam akt jiehtedh evtiedimmiebarkoen bïjre duedtien sisnjelen. Samerådet vil orientere om det fellessamiske arbeidet for styrking av duodji, mens Duodjeinstituhtta vil si noe om utviklingsvirksomhet innenfor duodji. Vytnesjæjja Lilian Urheim sæjhta Hammoedimmien jïh duedtien bïjre soptsestidh mearan Jacob Adams sæjhta duedtien reaktavaarjelimmien bïjre håalodh. Videre vil duodjiutøver Lilian Urheim belyse temaet Design og duodji, mens Jacob Adams vil holde et innlegg om rettsvern for duodji. Dejtie mah Finnmaarhken ålkoelistie båetieh Saemiedigkie maaksa fealadimmien jïh årromen åvteste 10 almetjidie gaertjiedamme bæjjese 5000 kråvnide fïerhten almetjen åvteste. For deltakere utenfor Finnmark, dekker Sametinget reise og opphold for inntil 10 personer begrenset opptil kr 5 000 per person. Vytnesjæjjide mah Finnmaarhkesne årroeh Saemiedigkie gaskebeapmoen jïh gaskebiejjien åvteste maaksa. For utøvere bosatt i Finnmark dekker Sametinget lunsj og middag. Vielie bïevnesh jïh bïeljelimmie konferansese daesnie gaavnh. Mer informasjon og påmelding til konferansen finner du her. Bïeljelimmiemierie: 23.12.2015. Påmeldingsfrist: 23.12.2015 Vielie bïevnesh: For mer informasjon: Saemiedigkiebïevnese areale- jïh byjresepolitihken bïjre - Bööredimmie raeriejgujmie båetedh / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsmelding om areal- og miljøpolitikk - Invitasjon til innspill / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Saemiedigkiebïevnese areale- jïh byjresepolitihken bïjre - Bööredimmie raeriejgujmie båetedh Sametingsmelding om areal- og miljøpolitikk - Invitasjon til innspill Saemiedigkieraerie raerieh sæjhta saemiedigkiebïevnesasse arealen jïh byjresen bïjre. Sametingsrådet ønsker innspill til sametingsmelding om areal og miljø. Bïevnesen ulmie lea Saemiedigkien politihkem nænnoestehtedh dejnie gyhtjelassine areale- jïh byjreseligke haestemi bïjre mej uvte saemien siebriedahke tjåådtje tïjjen åvtese. Målet med meldingen er å styrke Sametingets politikk i spørsmål om areal- og miljømessige utfordringer som det samiske samfunnet står fremover. Saemiedigkieraerie sjïehteladta jeenjesh åadtjoeh sijjen mïelh buektedh jïh daajroem veedtjedh bïevnesebarkosne. Sametingsrådet legger opp til bred medvirkning og kunnskapsinnhenting i meldingsarbeidet. Goh akte voestes bielie daennie barkosne edtja aktem tjaalegevåarhkoem darjodh sjyöhtehke teemaj bïjre areale- jïh byjresepolitihkesne. Som første ledd i arbeidet skal det utarbeides en artikkelsamling om aktuelle tema i areal- og miljøpolitikk. Jienebh dotkijh leah bööresovveme tjaalegem tjaeledh maam edtjieh beagkoehtieh aktene faageseminaaresne gålkoen 2015: Flere forskere er invitert til å bidra med en artikkel som legges frem på et fagseminar i november 2015: Åtnoe jïh reereme mearoearealijste - Einar Eythurson jïh Camilla Brattland Bruk og forvaltning av sjøarealer - Einar Eythurson og Camilla Brattland Vaarjelimmiedajvereereme jïh eatnemegellievoete - Jan Åge Riseth Utvinning av naturresurser - Christian Nellemann Aerpievuekien daajroe reeremisnie – Saemien jïlleskuvle Árbediehtu-prosjekten baaktoe Tradisjonell kunnskap i forvaltning – Samisk høyskole ved Árbediehtu-prosjektet Tjaalegevåarhkoe sæjhta goh daajroevåarome årrodh jïh viehkiehtidh akten gamte digkiedæmman dovne staateles jïh regijovnaale åejvieladtjigujmie jïh saemien voenges siebriedahkigujmie. Artikkelsamlingen vil fungere som kunnskapsgrunnlag og bidra til en bred debatt både med sentrale og regionale myndigheter og med samiske lokalsamfunn. Saemiedigkieraerie sæjhta aaj aktem vierhtiedåehkiem nammoehtidh mij edtja vuartasjidh mejtie daan beajjetje reereme lea sjïehtedamme dejtie mah miehtjiem nuhtjieh. Sametingsrådet vil også nedsette ei ressursgruppe som skal se på om dagens forvaltning er tilpasset utmarksutøvernes behov. Ulmie lea dåehkie edtja jïjtsh raeriestimmieh politihkeevtiedæmman deelledh saemien miehtjieåtnoen sisnjelen. Målet er at gruppa skal levere egne forslag for politikkutvikling innen samisk utmarksbruk. Saemiedigkieraerie aaj jienebh govlesadtemetjåanghkoeh soejkesjeminie saemien voenges siebriedahkigujmie jïh siebriejgujmie 2016 aalkovisnie. Sametingsrådet planlegger også flere dialogmøter med samiske lokalsamfunn og organisasjoner i begynnelsen av 2016. Saemiedigkieraerie raerieh sæjhta vihkeles teemaj bïjre mejtie byöroe digkiedidh Saemiedigkiebïevnesisnie arealen jïh byjresen bïjre. Sametingsrådet ønsker innspill til viktige tema som bør drøftes i Sametingsmelding om areal og miljø. Gaajhkesh dovnesh maehtieh raeriejgujmie båetedh. Alle kan komme med innspill. Maahta raeride diekie seedtedh: biras@samediggi.no Innspillene kan sendes til: biras@samediggi.no Soejkesjen mietie dle bïevnese edtja Saemiedigkien gïetedæmman bïejesovvedh jaepien 2016. Etter planen skal meldingen legges fram for Sametingets behandling i 2016. Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 For mer informasjon: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Saemiedigkiegåetie / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsbygningen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkiegåetie Sametingsbygningen H. M. Gånka Harald V. Saemiedigkiegåetiem Karasjohkesne byögkeleslaakan rïhpesti gålkoen 2. b. 2000. Saemiedigkiegåetesne dïhte saemiej almetjeveeljeme krirrie, jïh Saemiedigkien reereme Nöörjesne. Sametingsbygningen i Karasjok ble offisielt åpnet 2. november 2000 av H. M. Kong Harald V. Sametingsbygningen huser samenes folkevalgte forsamling og administrasjonen for Sametinget i Norge. Dah sivijlearkitekth Stein Halvorsen jïh Christian Sundby lægan gåetiem guvviedamme, mah njoktjen 1996 arkitektegaahtjemem vitnin dejnie faamoebaakojne 69,3 o NORD. Bygningen er tegnet av sivilarkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby, som i mars 1996 vant arkitektkonkurransen med mottoet 69,3˚ NORD. Ållesth dle 116 mah lin meatan gaahtjemisnie, jïh dejstie 48 raeriestimmieh böötin. I alt var det 116 påmeldte deltakere, og av disse kom det inn 48 utkast. Mïetsken 1998 dle bigkemebarkoem eelkin, jïh ruffien 1999 dle stoerredigkiepresidente Kirsti Kolle Grøndahl maadthgierkiem bïeji. Byggearbeidet startet august 1998 og i juni 1999 foretok stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl grunnsteinsnedleggelse. Gåetie goh akte bieliegievlie göökte laptine gusnie Saemiedigkien gærjagåetie, dåastoesijjie, tjåanghkoetjiehtjelh jïh medtie njieljieluhkie kontovrh. Bygningen er formet som en halvsirkel i to etasjer med Sametingets bibliotek, resepsjon, møterom og et førtital kontorer. Bieliegievlien gietjesne Saemiedigkien stoerretjåanghkoesavka mij låavthgåetine vååjnoe, jïh desnie dah tjåanghkoeh saemiej almetjeveeljeme krirresne. I enden av halvsirkelen ligger Sametingets plenumssal som et lavvuformet amfi for møtene i samenes folkevalgte forsamling. Saemiedigkiegåetie lea uvtemes akte vihties væhta dan politihkeles jïh riekteles staatusasse maam saemieh utnieh goh akte åålmege. Sametingsbygningen står først og fremst som et konkret symbol på den politiske og rettslige status samene som folk har. Saemiedigkiegåetie gaajhkh eensi krievemh voebnesje akten daajbaaletje parlamentegåatan. Sametingsbygningen oppfyller alle rimelige krav til en moderne parlamentsbygning. Saemiedigkien stoerretjåanghkoesavka, auditovrije jïh gaajhkh tjåanghkoetjiehtjelh digitaale toelhkedïrregh utnieh. Sametingets plenumssal, auditoriet og alle møterom er utstyrt med digitale tolkeanlegg. Preesse jïh meedijah jïjtsh tjiehtjelh utnieh, jïh desnie sjïehteladteme guktie gåarede raadijove- jïh tv ’ sne seedtedh saemiedigkietjåanghkojste. Presse og medier har egne rom, og det er lagt til rette for radio- og fjernsynsoverføringer fra sametingsmøtene. Gåetien ållesth stoeredahke lea 5 300 kvadraatemeeterh jïh prosjekten maaksoe lij 128-710.000 kr. jaepien 2000. Sametinget Kautokeinoveien 50 9730 Karasjok, Norway Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede / Sámedikki plánaveahkki / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark. / Sametinget planveileder / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede Planveilederenlegger til rette for at alle planer, konsekvensutredninger og vedtak som følger av plan- og bygningsloven plandel sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark. Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark. Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark. Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse åtnoem miehtjiesdajveste jarkele Finnmaarhkesne, reaktavåaromem åtna finnmaarhkelaakesne § 4. Sametinget retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark i Finnmark er hjemlet i finnmarksloven § 4. Dah staateles, tjïelten jïh fylhkentjïelten instansh edtjieh bïhkedasside nåhtadidh, jïh aaj Finnmaarhkeneeke, gosse edtjieh vuarjasjidh guktie saemien kultuvrese, båatsose, miehtjiesåtnose, jieliemasse jïh siebriedahkese sjædta. Retningslinjene skal bruke av statlige, kommunale og fylkeskommunale instanser, samt Finnmarkseiendommen, ved vurdering av virkningene for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Daah instansh edtjieh daejtie vuarjasjimmide darjodh åvtelen sjæjsjalimmieh aamhtesisnie vaaltasuvvieh, jarkelamme åtnoen bïjre miehtjiesdajveste Finnmaarhken fylhkesne. Disse innstansers vurderinger skal foretas før det treffes avgjørelser i saker om endret bruk av utmark i Finnmark fylke. Åssjele daej bïhkedassigujmie lea byögkeles åejvieladtjh jïh Finnmaarhkeneeke aktem veele jïh eensi vuarjasjimmiem darjoeh guktie saemien kultuvrese sjædta. Formålet med retningslinjene er at offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen foretar en grundig og forsvarlig vurdering av virkningene av samisk kultur. Naemhtie dah bïhkedassh edtjieh viehkiehtidh eatnemevåaromem gorredidh saemien kultuvrese. På den måten skal retningslinjene bidra til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne / Vaarjelimmiedajveståvrojne / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Sametingets representanter i verneområdestyrene / Verneområdestyrene / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Vaarjelimmiedajveståvrojne Verneområdestyrene Politihken aamhtese: Öörnege voenges nasjovnaalepaarhkeståvroejgujmie, mij tseegkesovvi jaepien 2010, lea akte vuekie Nöörjen aalkoealmetjerïekteles dïedth illedh ihke aalkoealmetjh edtjieh meatan årrodh eatnemevierhtide nuhtjedh, reeredh jïh vaarjelidh sijjen dajvine. Politisk sak: Ordningen med lokale nasjonalparkstyrer, som ble innført i 2010, er en måte å gjennomføre Norges urfolksrettslige forpliktelser om urfolks deltaking ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene i deres områder. Öörnege baaja saemien ïedtjeladtjh jïh voenges ïedtjeladtjh meatan årrodh reeremisnie. Ordningen gir samiske interesser og lokale interesser medvirkning i forvaltningen. Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne Se alle hendelser i saken Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne Sametingets representanter i verneområdestyrene Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne Sametingets representanter i verneområdestyrene Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne Sametingets representanter i verneområdestyrene Saemiedigkie lea 39 tjirkijh nammoehtamme ållesth 20 nasjovnaalepaarhke- jïh vaarjelimmiedajveståvrojne. Sametinget har oppnevnt 39 representanter i alt 20 nasjonalpark- og verneområdestyrer. Dah lïhtsegh mejtie Saemiedigkie nasjovnaalepaarhkeståvrojde nammohte, leah saemien ïedtjeladtji åvteste goh jïjtse almetje ståvrosne. De medlemmene som Sametinget oppnevner til nasjonalparkstyrer representerer samiske interesser i kraft av sin egen person i styret. Dah leah tjirkijh saemien almetji åvteste ståvrosne dan åvteste dah leah nammoehtamme Saemiedigkeste, men eah leah Saemiedigkien åvteste ståvrosne, d. s. j. Saemiedigkie ij naan bïhkedimmiefaamoem utnieh dej bijjelen. De representerer det samiske folket i styret fordi de er oppnevnt av Sametinget men de opptrer ikke på vegne av Sametinget i styret, d.v.s. at Sametinget har ingen instruksjonsmyndighet over dem. Dah leah ståvrose veeljesovveme dan åvteste Saemiedigkie veanhta dah sijhtieh saemien ïedtjh hijvenlaakan jïh ellieslaakan gorredidh ståvroebarkosne. De er valgt til styret fordi Sametinget mener de vil ivareta samiske interesser på en god og helhetlig måte i styrearbeidet. Kjell Jøran Jåma Thomas Danielsen Byrkijen nasjovnaalepaarhkeståvroe Børgefjell nasjonalparkstyre Liv Karin Joma Ole Henrik Kappfjell Eva Nordfjell Eva Stina Andersson Gaske Nordlaanten nasjovnaalepaarhkeståvroe Per Ole Oskal Møysalen nasjovnaalepaarhkeståvroe / Svellingsflaket eatnemevaarjelimmiedajveståvroe Møysalen nasjonalparkstyre / Svellingsflaket landskapsvernområde Rohkunborri nasjovnaalepaarhkeståvroe Elisabeth Johansen Skarvan jïh Roltdalen nasjovnaalepaarhkeståvroe Skarvan og Roltdalen nasjonalparkstyre Mattis Danielsen Arne Helstrøm Jørgensen Stabbursdalen nasjovnaalepaarhkeståvroe Stabbursdalen nasjonalparkstyre Varangerhalvøya nasjovnaalepaarhkeståvroe Varangerhalvøya nasjonalparkstyre Ånderdalen nasjovnaalepaarhkeståvroe Ånderdalen nasjonalparkstyre Lohkh vielie fïerhten nasjovnaalepaarhke- jïh vaarjelimmiedajveståvroej bïjre, jïh mejnie dah barkeminie daesnie. Les mer om enkelte nasjonalpark- og verneområdestyrer og hva de jobber med her. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Saemiedigkien veeljemelåhkosne 2005 / Veeljemelåhkoe / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametingets valgmanntall 2005 / Valgmanntall / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien veeljemelåhkosne 2005 Sametingets valgmanntall 2005 Saemiedigkien veeljemelåhkosne 2005:este lin 12538 almetjh. Sametingets valgmanntall fra 2005 var på 12 538 personer. Dïhte våarome sjidti gåessie mandaath juekedh veeljemegievlide veeljemen 2009 åvteste. Dette dannet grunnlaget for mandatfordelingen i valgkretsene for valget i 2009. Daesnie vuelelen låhkoeh gaavnh veeljemegievlijste 2005 veeljemen åvteste Endelige tall for valgkretsene ved valget i 2005 finnes nedenfor. 13 Åarjel-Nöörje / Sør-Norge 9 Lulli-Romsa / Sør-Troms Saemiedigkieraerie göölemevierhtiegæmhpoem dåarjohte noerhtene / Marijne jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsrådet støtter Kystaksjonen / Marine næringer / Næringer / Forsiden - Sametinget Saemiedigkieraerie göölemevierhtiegæmhpoem dåarjohte noerhtene Sametingsrådet støtter Kystaksjonen Saemiedigkieraerie dåarjohte dam maam gohtje mearoegaedtiestujmiem jïh krïevenasside deallahtimmiedïedti bïjre noerhtene mejtie tjuara seahkaridh, naemhtie guktie Stoerredigkie aalkoelisnie nænnoesti. Sametingsrådet støtter Kystaksjonen og kravene om at leveringsforpliktelsene i nord må respekteres, slik Stortinget opprinnelig vedtok. – Göölemejielemh jïh göölemereaktah leah dïhte jïjtjehke jieledefaamoe, jïh våaromem biejieh dovne årroemasse jïh evtiedæmman gaajh gelline voenine jïh sijjine Noerhte-Nöörjesne, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. - Fiskeriene og retten til å fiske er selve livsnerven og danner grunnlaget for både bosetting og utvikling i svært mange bygder og tettsteder i Nord-Norge, uttaler sametingsråd Silje Karine Muotka. Dïhte tjïerteste jalhts gelliej jaepiej mænngan striengkies jïh garre sjïehtesjimmiejgujmie, dellie dïhte darjome maam guelie jïh gueliejieleme sjugnede, vihkeles jïh guedtije biehkieh. Hun understreker at selv etter mange år med strenge og harde reguleringer, er aktiviteten som fisken og fiskerinæringen skaper, sentrale og bærende elementer. – Tjïelkelaakan maahta vihtiestidh dan åvteste årrojh fjovline jïh mearoegaedtiebealam Noerhte- Nöörjeste orreme, dah reaktah utnieh gueliem nuhtjedh jïh reeredh sijjen voengine jïh Barentsmearosne. – Det kan uten tvil fastslås at befolkningen gjennom sin bosetting i fjordene og langs kyst av Nord-Norge har rettigheter til bruk og forvaltning av fisken i sine nærområdet og i Barentshavet. Guktie voenges årrojh lin guelievierhtide nuhtjeme lij dïhte ellen vihkielommes gosse Nöörje jååhkesjimmiem åadtjoeji jaepien 1953, gosse mijjieh rïjtedimmiem vitnimh britiske trååleri vööste jïh åejvieladtji vööste, Muotka jeahta. Lokalbefolkningens forhold til fiskeressursene var avgjørende for medholdet Norge fikk i 1953 da vi vant fram i tvistesaken med britiske trålere og myndigheter, sier Muotka. Dïhte fåantoe daan rïjtedæmman lij göölemesiebriedahkh jïh Nöörje idtjin vielie sïjhth Stoerrebritannijen trååleflååta edtji fjovline gööledh. Bakgrunnen for denne tvisten var at fiskerisamfunnene og Norge ikke lengre ville ha Storbritannias trålflåte fiskende inne i fjordene. Dåapmoe jaepeste 1953 vihteste dah årrojh, jïh åtnoe göölemevierhtijste mearoegaedtiebealam, voenges provhkenjoelkedassh sjugniedieh mah leah jarngesne dan sjæjsjalæmman maam Haag-dåapmoestovle darjoeji. Dommen fra 1953 slår fast at bosettingen, og bruken av fiskeressursene langs kysten, danner lokale sedvaneregler som står sentralt i grunnlaget for Haag domstolens avgjørelse. Saemiedigkie lea sov barkoen tjïrrh gööleme-aamhtesigujmie jïh Mearoegaedtiemoenehtsen gïetedimmine buektiehtamme jarkelimmieh tjïrrehtidh jïh lissiehtassh åådtjeme Mearoevierhtielaakesne, Meatanårromelaakesne jïh Finnmaarhkeslaakesne mah voenges aajhterevoetem jïh reeremem nænnoestehtieh. Sametinget har gjennom sitt arbeid med fiskerisaker og Kystfiskeutvalgets behandling fått gjennomført forandringer og tilføyelser i Havressursloven, Deltakerloven og Finnmarksloven som styrker lokalt eierskap og forvaltning. - Trååleri voestes deallahtimmiedïedth leah faamosne, jïh edtjieh steeresovvedh nænnoestimmie sisvegen mietie. – Trålernes opprinnelige leveringsforpliktelser gjelder og skal håndheves i tråd med vedtakets innhold. Dastegh deallahtimmiedïedth eah steeresovvh, tjuara kvotide bååstede giesedh jïh dejtie mearoegaedtieflååtese vedtedh mah dïedtem åadtjoeh voengesne deallahtidh, Muotka tjïerteste. Hvis leveringsforpliktelsene ikke overholdes, må kvotene inndras og tildeles kystflåten med forpliktelser om levering lokalt, understreker Muotka. Saemien gïelebarkoem nænnoestahta / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Styrker samisk språkarbeid / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien dåarjoeöörnegh saemien gïelese dam saemien gïelebarkoem dåarjohte. Styrker samisk språkarbeid Saemiedigkien dåarjoeöörnegh saemien gïelese dam saemien gïelebarkoem dåarjohte. Sametingets tilskuddsordninger for samisk språk støtter opp om samisk språkarbeid. Daate akte vuarjasjimmie vuesehte maam Norut Alta – Áltá lea dorjeme aktene laavenjostosne Nordlandforskning ’ ine Saemiedægkan. Det viser en evaluering som Norut Alta – Áltá har gjort i samarbeid med Nordlandsforskning / Nordlánda dutkam for Sametinget. Måantan 18.02.13 dle reektehtsem «Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språkš bæjhkoehtamme sjïdti Saemiedigkesne. Rapporten " Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk ” ble presentert på Sametinget mandag 18.02.13. Vuarjasjimmien ulmie lea aktem guvviem åadtjodh dovne guktie dåarjoedåastojh dåarjoem Saemiedigkeste nåhtadieh, jïh guktie Saemiedigkie jïjtje dejtie dåarjoeöörnegidie reerie. Målet med evalueringen er å få et bilde både av tilskuddsmottakernes bruk av tilskudd fra Sametinget og av Sametingets egen administrering av tilskuddsordningene. Akte dejstie åejviekonklusjovnijste reektehtsisnie lea gïeledåarjoeh leah goh mij akt mij sjïdtedahta, mij vihth aktem sermiem gïelebarkoste sjugnede. En av hovedkonklusjonene i rapporten er at språktilskuddene fungerer som en " gjødsling " som fører til en underskog av språkarbeid. Aktene stuerebe siebriedahkeperspektijvesne vuajneme, dle daate sermie hijvenlaakan jeatjah gïeleråajvarimmiejgujmie sjeahta jïh dejnie saemien gïelepolitihkine maam Saemiedigkie sietie. Vuarjasjimmie vuesehte dåarjoedåastjojh jeenjemasth tuhtjieh daate öörnege hijvenlaakan jåhta. Sett i et større samfunnsperspektiv fungerer denne underskogen i tett samspill med både andre språktiltak og den samiske språkpolitikken som Sametinget fører. Gellide gïeleprosjektijste dle Saemiedigkie dïhte vihkielommes beetnehgaaltije. For mange av språkprosjektene er Sametinget den viktigste finansieringskilden. Dan åvteste dle öörnege vihkeles dovne evtiedæmman jïh voerkelæmman saemien gïeleste. Derfor er ordningen viktig for utvikling og bevisstgjøring av samisk språk. Raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta Saemiedigkie sæjhta daam reektehtsem veele gïehtjedidh, juktie dïhte vihkeles sjædta gosse edtja Saemiedigkien dåarjoeöörnegh saemien gïelese bueriedidh. Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma sier at Sametinget vil gå grundig gjennom rapporten, fordi den blir viktig i arbeidet med å forbedre Sametingets tilskuddsordninger for samisk språk. - Saemien gïele lea garre dïedtegen nuelesne, jïh dan åvteste dle vihkeles Saemiedigkien gïelevierhtieh bööremeslaakan åtnasuvvieh. - Samisk språk er under sterkt press, og derfor er det viktig at Sametingets språkmidler utnyttes på en best mulig måte. Dan åvteste vihkeles öörnegem vuarjasjidh juktie såemies bueriedimmieh öörnegistie gaavnedh, raerieslïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta. Å evaluere ordningen er derfor nødvendig for å finne fram til eventuelle forbedringer av ordningen, sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. Norut Alta – Áltá jïh Nordlandsforskning / Nordlánda dutkam leah vuarjasjimmiem ektesne tjïrrehtamme. Evalueringen har vært gjennomført i samarbeid mellom Norut Alta - Áltá og Nordlandsforskning / Nordlánda dutkam. Senijovredotkije Eva Josefsen lea prosjekten åvtehkinie orreme daan barkose, maam dorjeme aktene laavenjostosne dotkije Áila Márge Varsi Balto ’ ne ektine Norut Alta – Áltá, jïh dotkije Marit Solstad Nordlandsforskning / Nordlánda dutkam. Seniorforsker Eva Josefsen har vært prosjektleder for arbeidet som er gjennomført sammen med forsker Áila Márge Varsi Balto ved Norut Alta - Áltá og forsker Marit Solstad ved Nordlandsforskning / Nordlánda dutkam. Vielie bïevnesh. For mer informasjon: Saemien gïelejarngh / Artikler / Saemesth munnjien / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Samiske språksentre / Artikler / Snakk samisk te ' mæ / Språk / Forsiden - Sametinget Saemien gïelejarngh Samiske språksentre Saemien gïelejarngh aktem vihkeles råållam utnieh juktie saemien gïelem nænnoestehtedh jïh saemien gïelem evtiedidh. De samiske språksentrene spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke og utvikle samisk språk. Dah leah joekoen vihkeles dan gietskies byjresasse jïh jïjnjh darjomh sijjen dajvine sjugniedieh. De er særlig viktige for nærmiljøet og skaper stor aktivitet i sine områder. Gïelejarngi darjomh viehkiehtieh dam saemien gïelem våajnoes darjodh gietskies byjresisnie, seamma tïjjen goh dah leah sijjieh gusnie dajven saemieh maehtieh gaavnedidh. Språksentrenes aktiviteter er i stor grad med på å synliggjøre samisk i nærområdet, samtidig som de er møtested for den samiske befolkningen i området. Gïelejarngi darjomh leah dan åvteste vihkeles dovne maanide, noeride, geerve jïh båeries almetjidie. Språksentrenes aktivitet er slik viktig både for barn, ungdom, voksne og eldre samer. Gïelejarngh ovmessie kuvsjh saemien gïelesne öörnedieh, jïh ovmessie gïeleprosjekth tjïrrehtieh. Språksentrene arrangerer ulike kurs i samisk språk, og gjennomfører ulike språkprosjekter. Dah faalenassem aalkoekuvsji bïjre vedtieh gusnie naaken poengem vedtieh jïh naan kuvsjh leah vielie praktihkeles, goh gïele- jïh duedtielïerehtimmie ektesne. De gir tilbud om nybegynnerkurs hvor noen er poenggivende kurs og andre mer praktiske kurs hvor man kombinerer språk og f.eks opplæring i duodji. Gïelejarngh darjomh öörnedieh goh maana-iehkedh, voeresetjåanghkoeh, gïelebiesieh, teemafealadimmieh jïh dalhketjh darjoeh mah leah nuhteligs gïelelïerehtimmesne. Språksentrene gjennomfører aktiviteter som barnekvelder, eldretreff, språkbad, tematurer og utarbeider materiell som er nyttig i språkopplæring. Guktie lea saemien gïeline lea joekehts dajveste dajvese, jïh vihkeles råajvarimmiejgujmie nïerhkedh mah leah daerpiesvoetide sjïehtedamme fïereguhtene dajvesne. Situasjonen for samisk språk er forskjellig fra område til område. Språksentrene tar utgangspunkt i sine språkområder og igangsetter tiltak tilpasset behovene i de ulike områdene. Gïelejarngi tjåenghkies ulmie lea læjhkan saemien gïelem våajnoes darjodh, jïh viehkiehtidh guktie saemien nænnoesåbpoe sjædta jïh evtiesåvva. Felles for alle språksentrene er likevel målet om å synliggjøre samisk språk og bidra til at samisk styrkes og utvikles. Nuelesne bïevnesh gaajhki gïelejarngi bïjre, jïh bïevnesh aaj jeatjah institusjovnide mah faalenassem vedtieh saemien gïelelïerehtimmien bïjre. Under finnes linker til alle språksentrene, samt linker til andre institusjoner som gir tilbud om opplæring i samisk språk. Gaskesadth maaje ryöktesth dejgujmie, juktie vielie bïevnesh åadtjodh sjyöhtehke gïelelïerehtimmiefaalenassi jïh darjomi bïjre. Ta gjerne direkte kontakt for å få mere informasjon om aktuelle opplæringstilbud og aktiviteter. Datne aaj svaalhtesh gaavnh såemies nuhteligs gïeledïrregidie. Nedenfor finner du også lenker til nyttige språkverktøy. Saemien gïelejarngh Samiske språksentre LAVANGEN Ástávuona giellagoahtie, Lavangen PORSANGER Samisk språk- og kultursenter i Porsanger RØYRVIK Gïeleaernie i Røyrvik EVENES Várdobaiki samisk senter i Evenes SNÅSA Gïelem nastedh i Snåsa RØROS Aajege - samisk språk og kompetansesenter i Røros Lïerehtimmieinstitusjovnh Opplæringsinstitusjoner Jåarhkeskuvlh Videregående skoler Jïlleskuvlh jïh universiteeth Høgskoler og universitet Jeatjah vierhtieh Andre ressurser Prievieskuvlh jïh interaktijve lïerehtimmie Brevskoler og interaktiv opplæring E-skuvla - Saemien 1, 2 jïh 3 jïh åarjelsaemien aalkoekuvsje E-skuvla - Samisk 1, 2 og 3 (nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk) Gulahalan - noerhtesaemien gïelekuvsje Gulahalan - språkkurs i nordsamisk OAHPA ! OAHPA ! Sámásta - julevsaemien aalkoekuvsje - et program for den som vil trene seg på nordsamisk Saemien sijjienommh Nöörjesne jïh Sveerjesne Saemien sijjienommh Nöörjesne jïh Sveerjesne Samiske stedsnavn i Norge og Sverige Sámi báikenamat Norggas ja Ruotas / Samiske stedsnavn i Norge og Sverige Saemien learoevierhtieh gaskeviermesne ovttas aktan aktesne Samiske læringsressurser på nett ovttas aktan aktesne Saemien Gïeleteknologijen Jarngen Sámi giellatekno Senter for samisk språkteknologi Sámi giellatekno Saemien tjaelijelearoe tseegkesåvva / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Samisk forfatterstudie etableres / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Saemien tjaelijelearoe tseegkesåvva Samisk forfatterstudie etableres Saemien lohkijh jienebh gærjah saemiengïelesne sijhtieh mejstie noerh eadtjalduvvieh. Samiske lesere ønsker flere bøker på samisk som engasjerer unge. Dan åvteste Saemiedigkie, Saemien tjaelijesiebreste (SGS), jïh Saemien tjiehpiedæjjaraerie (SDR) aktem tjaelijelearoem nierhkieh mij edtja noere tjaelijh dåårrehtidh mah saemiengïelesne tjaelieh. Derfor setter Sametinget, Samisk forfatterforening (SGS) og Samisk kunstnerråd (SDR) igang et forfatterstudie som skal rekruttere unge forfattere som skriver på samisk. Prosjekten ulmie lea unnemes vïjhte noere tjaelijh dåårrehtidh mah saemiengïelesne tjaelieh. Målet med prosjektet er å rekruttere minst fem unge forfattere som skriver på samisk. Tjaelijelearoe göökte jaaepieh vaasa, jaabnan viermietjåanghkoejgujmie, tjaelemeseminaarigujmie jïh bïhkedimmine maehteles tjaeliejijstie jïh faagealmetjijstie. Forfatterstudiet er på to år, med jevnlige nettverksmøter, skriveseminarer og veiledning fra erfarne forfattere og fagfolk. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta tjaelijelearoe edtja skreejrehtidh tjaelijevoetem evtiedidh, jïh dam lidteræære maahtoem lutnjedh båetijen aejkien tjaeliejidie. Sametingsråd Henrik Olsen sier at forfatterstudiet skal legge vekt på å utvikle forfatterskap, og heve den litterære kompetansen til framtidige forfattere. - Dah mah leah meatan edtjieh sijjen voerkesvoetem lidteratuvren jïh kåansten bïjre evtiedidh, jïh maahtoem åadtjodh goh tjaelije, guktie dah buerebe nuepieh åadtjoeh maanusem evtiedidh jïh tjaeliejinie barkedh båetijen aejkien, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. - Deltakerne skal utvikle sin litterære og kunstneriske bevissthet, og få forfatterfaglig kompetanse, slik at de gis bedre muligheter for å kunne utvikle manus og utøve forfatteryrket i framtiden, sier sametingsråd Henrik Olsen. Prosjekten ulmie: Prosjektets mål er: Skreejredh guktie jienebh saemiengïelen bæjhkoehtimmieh tjiehpieslidteratuvreste båetieh noeride. Stimulere til flere samiskspråklige utgivelser av skjønnlitteratur for unge. Bielieulmieh: Delmål: Noere tjaelijh dåårrehtidh mah saemiengïelesne tjaelieh Rekruttere unge forfattere som skriver på samisk. Prosjekte edtja viehkiehtidh guktie noere tjaelijh rïektes nuepiem åadtjoeh maanusem evtiedidh bïhkedimmien, maahtoeevtiedimmien jïh viermietjåanghkoej tjïrrh. Prosjektet skal bidra til at yngre forfattere får en reell mulighet til manusutvikling gjennom veiledning, kompetanseutvikling og nettverkssamlinger. Dah mah leah meatan krïevenassh utnieh maam akt tjaeledh prosjekteboelhken, jïh ulmie lea gaervies maanusem bæjhkoehtidh. Deltakere har produksjonskrav under prosjektperioden med mål om utgivelse av ferdig manus. Dah mah meatan edtjieh jieniebistie saemien gïeledajvijste båetedh. Deltakere skal være representert fra flere samiske språkområder. Unnemes 5 noere saemien tjaelijh eevtjedh mah noeride tjaelieh. Fremme minimum 5 unge samiske forfattere som skriver for unge. Viermiem tseegkedh orre jïh daaletje tjaeliji gaskem Etablere nettverk mellom nye og etablerte forfattere. Ïedtjem lissiehtidh soptsesh soptsestidh maam maahta filmine jïh draamine nuhtjedh Øke interessen for historiefortelling som kan brukes på film og drama. Krïevenassh juktie meatan årrodh Opptakskrav Dah mah veeljesuvvieh tjaelijelearose vuarjasjamme sjidtieh dan sïjse seedteme teeksten mietie jïh sijjen skraejrie meatan årrodh. Opptak til forfatterstudiet skjer etter vurdering av innsendt tekst og motivasjon for deltakelse. Ohtsije edtja aktem teekstem seedtedh medtie 10 sæjrojne. Søker skal sende inn en tekst på inntil 10 sider. Ij edtjh teekste bæjhkoehtamme årrodh aarebi. Teksten skal ikke være utgitt tidligere. Ohtsije tjuara aaj tjaelemedååjrehtimmien jïh skraejrien bïjre learose bievnedh. Søker må også opplyse om skriveerfaring og motivasjon for studiet. Barkoedåehkie Saemien tjaelijesiebreste (SGS), prosjekten åvtehke jïh akte barkije Saemiedigkien reeremistie dejtie veeljieh mah åadtjoeh meatan årrodh prosjektesne. Det er arbeidsgruppen fra Samisk forfatterforening (SGS), prosjektleder og en ansatt fra Sametingets administrasjon som velger ut deltakere til prosjektet. Prosjekten åvtehke lea Pia Juuso. Prosjektleder er Piia Susanna Juuso. Saemien tjaelijesiebrie dïedtem åtna learoen faageles sisvegen åvteste. Samisk forfatterforening har ansvaret for studiets faglige innhold. Ohtsememierie bæjhkoehtamme sjædta mænngan. Søknadsfristen vil bli offentliggjort på et senere tidspunkt Vielie bïevnesh: For kommentarer: Sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 PRM.: PRM.: Unik dialogprosjekt i sørsamisk område - Sámediggi Sametinget Sjïere govlesadtemeprosjekte åarjelsaemien dajvesne - Sámediggi Sametinget PRM.: PRM.: Unik dialogprosjekt i sørsamisk område Sjïere govlesadtemeprosjekte åarjelsaemien dajvesne Felles politikk for fjellområdene gjennom gjensidig forståelse og dialog mellom kommunene og reindriftsnæringen. Tjåenghkies politihke dejtie vaeriedajvide aktivyøki goerkesen jïh govlesadtemen tjïrrh dej tjïelti jïh båatsoen gaskem. Det har vært utgagnspunktet for det unike prosjektet i sørsamisk område som avsluttes 1. september. Dïhte lea dam våaromem orreme dan sjïere prosjektese åarjelsaemien dajvesne mij skiereden 1. b. orrije. Dialogprosjektet " Felles politikk for fjellområdene, bedre dialog mellom kommunene og reindriftsnæringen / - forvaltningen " er en samfinansiering mellom flere kommuner, fylkesmannen- og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag, flere departementer og Sametinget. Dïhte govlesadtemeprosjekte " Tjåenghkies politihke vaeriedajvide, buerebe govlesadteme tjïelti jïh båatsoen / reeremen gaskem " (" Felles politikk for fjellområdene, bedre dialog mellom kommunene og reindriftsnæringen / - forvaltningen ") lea akte ektiemaaksoe gaskem jienebh tjïelth, fylhkenålmam- jïh fylhkentjïeltem Åarjel-Trøøndelaagesne, jienebh departementh jïh Saemiedigkiem. Målet med prosjektet har vært å bedre den gjensidige forståelsen og dialogen med sikte på å skape grunnlag for en felles politikk for fjellområdene. Prosjekten vuepsie lea orreme dam aktivyøki goerkesem jïh govlesadtemem bueriedidh, edtja aktem våaromem akten tjåenhgkies politihkese evtiedidh dejtie vaeriedajvide. Blant annet har prosjektet samlet aktuelt faktagrunnlag på arealbruk, samt prøvd ut dialogkonferanse som metode for å oppnå en bedre dialog mellom de ulike interessene. Prosjekte lea gaskem jeatjebem sjyøhtehke rïektesevåaromem tjøønghkeme arealeåtnoen bïjre, jïh aktem govlesadtemeråårestallemem pryøveme goh akte vuekie edtja aktem buerebe govlesadtemem buektiehtidh dej joekehts iedtjeladtjji gaskem. Prosjektets geografiske virkeområde er del av Femund, hele Riast-Hylling og del av Essand reinbeitedistrikt i Selbu, Tydal, Røros og Holtålen kommuner. Prosjekten geografijen vierhkiedajve lea bielie Femundeste, abpe Gåebrie jïh bielie Saanti sïjteste Saalbugen, Tydalen, Røørosen jïh Holtålen tjïeltine. Stor overføringsverdi av dette prosjektet Sametinget mener at dette prosjektet er et skritt i riktig retning fordi det erkjenner at reindriftsinteressene ikke har hatt den grad av oppmerksomhet den skulle ha hatt i arealplanprosessene, og at dette søkes kompensert blant annet gjennom å legge til rette for dialog og gjensidig forståelse mellom de ulike arealbrukerne. Stoerre sertiestimmieaarvoe daehtie prosjekteste Saemiedigkie veanhta daate prosjekte lea akte sille reaktoe haaran, ihke daate prosjekte bæjhkohte dah båatsoeiedtjeladtjh eah leah dam daerpies voerkelimmem åtneme maam edtjin utnedh dejnie arealesoejkesjebarkojne, jïh dam pryøvoe staeriedidh, gaskem jeatjebem sjïehteladtedh govlesadtemasse jïh aktivyøki goerkesasse dej joekehts arealeutniji gaskem. Sametinget ser stor overføringsverdi av dette prosjektet til andre deler av landet der vi har samiske næringsinteresser. Saemiedigkie vuajna aktem stoerre sertiestimmieaarvoem daehtie prosjekteste laanten jeatjah dajvide gusnie mijjieh saemien jielemeiedtjh utnebe. Det er satt fokus på at kunnskapsnivået om samisk kultur, levesett og næringsliv må bedres blant beslutningstakere i aktuelle kommuner. Fokusem lea biejeme daate maahtoe saemien kultuvren, jielemevuekien jïh jielemen bïjre tjuara buerebe sjïdtedh dej gaskem mah sjæjsjalimmiem vaeltieh dejnie sjyøhtehke tjïeltine. Reindriftas utvikling er et samfunnsansvar, og det er viktig at deres behov blir belyst og inkludert på et tidlig nivå i planprosessene. Båatsoen evtiedimmie lea akte diedte siebriedahkese, jïh vihkeles båatsoen daerpiesvoeth vååjnesasse båetieh jïh varki meatan sjïdtieh dejnie soejkesjeprosessine. Sametinget mener at dialogprosjektet har kommet frem til grunnleggende fremgangsmåter gjennom at regionale myndigheter satser på å ta ansvar for å etablere årlige dialogkonferanser. Samiedigkie veanhta govlesadtemeprosjekte lea vihties buektemevuekieh evtiedamme dej regijonale åejvieladtjigujmie mah sijhtieh diedtem vaeltedh govlesadtemeråårestallemh tseegkedh fïerhten jaepien. Det er viktig å ta vare på, samt videreutvikle det grunnlaget for dialog som prosjektet har laget - for å sikre at alle parters behov og interesser i en arealplanprosess blir ivaretatt. Vihkeles gorredidh, jïh vijriebasse evtiedidh dam våaromem govlesadtemasse maam prosjekte evtiedamme - edtja tjirkedh guktie gaajhki guejmiej daerpiesvoeth jïh iedtjh gorresuvvieh aktene arealeprosessesne. Prosjektet ble etablert i mars 2006 og avsluttes 1. september i Trondheim med styringsgruppemøte samt pressekonferanse. Prosjekte njoktjen 2006 tseegkesovvi jïh skiereden 1. b. Tråantesne orrije aktine stuvremedåehkietjåanghkojne jïh preesseråårestalleminie. Sametinget undertegnet 11. februar 2005 en samarbeidsavtale for det sørsamiske området, hvor Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner er med. Saemiedigkie aktem laavenjostoelatjkoen nualan tjeeli goevten 11. b. 2005 dan åarjelsaemien dajvese, gusnie Nordlaante, Noerhte- jïh Åarjel-Trøøndelaage jïh Hedmaarhken fylhkentjïelth leah meatan. Kontaktperson: rådgiver i Sametinget og representant i prosjektets styringsgruppe Brita Oskal Eira, tel. Govlehtallemealmetje: raeriestæjja Saemiedigkesne jïh lihtsege prosjekten stuvremedåehkesne Brita Oskal Eira, tell. 78 47 41 84/ 996 90 174 78 47 41 84/ 996 90 174 Sïerredimmie jïh vædtsoesvoete aalkoealmetjenyjseni vööste tjuara nåhkedh / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Diskriminering og vold mot urfolkskvinner må stoppes / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Sïerredimmie jïh vædtsoesvoete aalkoealmetjenyjseni vööste tjuara nåhkedh Diskriminering og vold mot urfolkskvinner må stoppes Raerielïhtsege Silje Karine Muotka sæjhta boelhken njoktjen 10.-14. b. meatan årrodh EN:n nyjsenekommisjovnesne (CSW.) Rådsmedlem Silje Karine Muotka vil i perioden 10.-14. mars delta på FNs kvinnekommisjon (CSW) i New York. New Yorkesne. Gosse stïeresne desnie dle Saemiedigkie sæjhta lissiehtamme gaskenasjovnaale fokusem utnedh vædtsoesvoetese jïh sïerredæmman aalkoealmetje-nyjsenijstie abpe veartenisnie. Med deltakelsen ønsker Sametinget å bidra til økt internasjonalt fokus på vold mot og diskriminering av urfolkskvinner verden over. EN:n Nyjsenekommisjovne mij fïerhten jaepien öörnesåvva, lea akte dejstie vihkielommes gaskenasjovnaale tjåanghkoesijjijste juktie nyjseni reaktah jïh mïrrestallemem digkiedidh. FNs Kvinnekommisjon arrangeres hvert år er et av de viktigste internasjonale møteplassene for å diskutere kvinners rettigheter og likestilling. - Saemiedigkieraerie tuhtjie joekoen vihkeles vuartasjidh guktie aalkoealmetjenyjsenæjjah jielieminie gosse barkeminie EN:n stoerretjuetieulmiem nïejtide jïh nyjsenæjjide jaksedh. - Sametingsrådet er opptatt av å sette søkelyset på urfolkskvinners situasjon i arbeidet med oppnåelse av FNs tusenårsmål for jenter og kvinner. Gosse stïeresne dennie nöörjen delegasjovnesne sïjhtebe jïjnjem åvtese buektedh mejstie tjoeperdeminie, raerielïhtsege Muotka jeahta. Vi vil gjennom vår deltakelse i den norske delegasjonen fremheve en rekke forhold vi bekymrer oss for, uttaler rådsmedlem Muotka. Vædtsoesvoete jïh guektiengïerth sïerredimmie Vold og dobbel diskriminering Jïjnjh aalkoealmetjenyjsenæjjah nåake tsiehkiej nuelesne jielieminie gusnie vaallah nuepiem utnieh ööhpehtimmiem vaeltedh, hijven ietniehealsoem åadtjodh, jallh vaarjelimmiem åadtjodh sohti jallh tjuerpies daaresjimmiej vööste. Mange urfolkskvinner lever under uholdbare forhold hvor de verken har muligheter til utdanning, god mødrehelse, beskyttelse mot smittsomme sykdommer eller voldelige overgrep. Jïjnjh aalkoealmetjenyjsenh aaj sïerredimmiem dååjroeh dovne sijjen jïjtse etnisiteeten bïjre jïh ihke dah leah nyjsenæjjah. Videre opplever urfolkskvinner diskriminering både i forhold til sin etnisitet og i forhold til sitt kjønn. - Vædtsoesvoete jïh guektiengïerth sïerredimmie aalkoealmetjenyjsenæjjijste darjoeh guktie gaajh gïerve sjædta dan buaratjommesasse jarkelidh, bielelen naan sjïere råajvarimmieh. - Vold og dobbel diskriminering av urfolkskvinner gjør situasjonen uhyre vanskelig å endre til det bedre, uten ekstraordinære tiltak. Mov mïelen mietie dle vihkeles gæmhpoem nyjsenæjjaj reaktaj åvteste lissiehtidh. Slik jeg ser det er det viktig at kampen for kvinners rettigheter intensiveres. Daate lea mij akt maam sïjhtem åvtese buektedh New Yorkesne, Silje Karine Muotka jeahta. Dette er noe jeg ønsker å fremheve i New York, uttaler Silje Karine Muotka. Gæmhpoe giefiesvoeten vööste sæjhta aaj akte dejstie aamhtesijstie årrodh EN:n nyjsenekommisjovnesne. Fattigdomsbekjempelse vil også være et av temaene på FNs kvinnekommisjon. Aalkoealmetjh leah medtie 5 prosenth veartenen almetjijstie, men leah 33 prosenth dejstie veartenen ellen giefiesommes 900 millijovnh almetjijstie. Urfolk utgjør omkring 5 prosent av verdens befolkning, men utgjør 33 prosent blant verdens aller fattigste 900 millioner mennesker. Dejstie 900 millijovnh almetjijstie dle nyjsenæjjah jïh noere nïejth 70 prosenth dejstie mah tjarke giefiesvoeten nuelesne jielieh. Av disse 900 millioner mennesker utgjør kvinner og unge jenter 70 prosent av de som lever i ekstrem fattigdom. - Dah taalh leah tjïelke; Ååpsen jïjnjh aalkoealmetjenyjsenæjjah dej giefiesommes gaskem veartenisnie. - Tallenes tale er klar; Urfolkskvinner er overrepresentert blant verdens fattigste. Dah tjuerieh viehkiem åadtjodh giefiesvoeteste, håjnoesvoeteste jïh vædtsoesvoeten asveste båetedh. Disse må løftes ut av fattigdom, håpløshet og det stramme grepet som frykt for vold utgjør. Dam maahta buektiehtidh jis stuerebe nuepieh vadta ööhpehtæmman, nænnoesåbpoe vaarjelimmie reaktijste, lissiehtamme politihkeles faamoe jïh nyjsenæjjaj råållam tjerkebelaakan seahkaridh dovne barkoejieleden jïh fuelhkien sisnjeli, raerielïhtsege Muotka minngemosth jeahta. Dette kan oppnås gjennom økte muligheter for utdanning, sterkere vern av rettigheter, økt politisk innflytelse og en større respekt for kvinners rolle både innenfor arbeids- og familieliv, avslutter rådsmedlem Muotka. Sijjieh saemien kultuvrebarkose / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Arenaer for samisk kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Ohtsh dåarjoem Søk tilskudd Sijjieh saemien kultuvrebarkose Arenaer for samisk kulturutøvelse Saemien kultuvregåetieh, teaterh, festivaalh jïh museumh leah vihkeles sijjieh juktie saemien kåanstem, kultuvrem jïh kultuvreaerpiem vuesiehtidh, gorredidh jïh evtiedidh. De samiske kulturhusene, teatrene, festivalene og museene er viktige arenaer for å synliggjøre, ivareta og utvikle samisk kunst, kultur og kulturarv. Daah institusjovnh leah saemien tjoevkesetjoelth sijjen voenges siebriedahkine, dah barkoesijjieh faalehtieh kultuvrejielemi sisnjeli dajvine. Disse institusjonene er samiske fyrtårn i sine lokalsamfunn, de tilbyr kulturnæringsarbeidsplasser i distriktene. Institusjovnebigkeme jïh institusjovneevtiedimmie leah dan åvteste dïhte vihkielommes, juktie gorredidh jïh evtiedidh dam saemien siebriedahkem jïh dam saemien demokratijem. Institusjonsbyggingen og institusjonsutviklingen er derfor grunnleggende for ivaretakelse og utvikling av det samiske samfunnet og det samiske demokratiet. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Rådsmedlem Phone: +47 907 75 219 Tel.: +47 907 75 219 Logo-gaahtjeme Tråantese 2017 Logokonkurranse for Tråante 2017 Lohkh jienebh Les mer 300 000 kr juktie saemien gåetiem Röörosne salkehtidh 300 000,- til sikring av samiske kunstskatter Saemiedigkieraerie 300 000 kråvnah dåårje Aajegasse – saemien gïele- jïh maa... Sametingsrådet har bevilget 300 000,- til RiddoDuottarMuseat for oppgraderin... Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkie sæjhta: Sametinget jobber for: Hijven mierietsiehkieh buektiehtidh saemien institusjovnide, guktie dah maehtieh viehkiehtidh saemien kåanste- jïh kultuvrejieledem evtiedidh jïh daajroes darjodh. Gode rammevilkår for samiske institusjoner slik at de kan bidra til utvikling og formidling av samisk kunst- og kulturliv Tjyölkehkåbpoe årrodh guktie mijjieh veanhtadibie saemien institusjovnh dïedtem vaeltieh saemien kåanstem jïh kultuvrem evtiedidh Være tydeligere i våre forventninger til samiske institusjoners ansvar i utviklingen av samisk kunst og kultur Institusjovnigujmie lïhkebe barkedh, jïh dejgujmie govlesadtedh gosse edtja ståvroeh nammoehtidh jïh dåarjoej bïjre Ha en tettere oppfølging av og dialog med institusjonene gjennom styreoppnevninger og tilskudd Aktem sagki buerebe laavenjostoem evtiedidh, jïh aktem buerebe faageles dïedtejoekedimmiem utnedh institusjovni gaskem Et enda bedre samarbeid og en bedre faglig ansvarsfordeling mellom institusjonene Viehkiehtidh guktie buerebe laavenjostoe sjædta saemien tjiehpiedæjjaj jïh saemien kultuvreinstitusjovni gaskem Bidra til et enda bedre samarbeid mellom samiske kunstnere og samiske kulturinstitusjoner Vijriesåbpoe bæjjese bigkedh jïh öörnedimmiem målsodh saemien kultuvreinstitusjovnijste Videre oppbygging og omorganisering av samiske kulturinstitusjoner Dïhte ulmie Saemiedigkien viehkiedïrregidie, dejtie sijjide gusnie saemien kultuvrine barka, lea saemien institusjovnh jïh sijjieh gusnie kåanste- jïh kultuvrem vuesiehtieh mah leah vihkeles aktöörh jïh premissedeallahtæjjah dan saemien siebriedahke- jïh demokratijeevtiedæmman. Målet for Sametingets virkemidler til arenaer for samisk kulturutøvelse er samiske institusjoner og arenaer for kunst- og kulturformidling som er sentrale aktører og premissleverandører for samisk samfunns- og demokratiutvikling. Bielieulmieh leah eadtjohke saemien sijjieh gusnie kåanste- jïh kultuvrem vuesehte, kultuvreinstitusjovnh jïh museumh jolle faageles kvaliteetine. Delmålene er aktive samiske arenaer for kunst- og kulturformidling, kulturinstitusjoner og museer med høy faglig standard. Saemiedigkie ryöktesth dåarjoem vadta 27 ovmessie sijjide gusnie kultuvrine berkieh 2013: Saemien kultuvregåetieh jïh kultuvrevuesiehtimmieinstitusjovnh (12), saemien festivaalh (7), saemien teaterh (2) jïh saemien museumh (6). Sametinget gir direktetilskudd til 27 ulike arenaer for kulturutøvelse i 2013: Samiske kulturhus og kulturformidlingsinstitusjoner (12), samiske festivaler (7), samiske teatre (2) og samiske museer (6). Dah ryöktesth dåarjoeh sijjide gusnie saemien kultuvrine barka edtjieh: Direktetilskuddene til arenaer for samisk kulturutøvelse skal bidra til: Saemien kultuvreinstitusjovnh dåarjoehtidh mah kultuvrejieledem daajroes jïh våajnoes darjoeh, jïh leah goh sijjieh gusnie saemien kultuvre evtiesåvva Samiske kulturformidlingsinstitusjoner som synliggjør samisk kulturliv og fungerer som arenaer for utvikling av samisk kultur Festivaalh dåarjoehtidh mah saemien kultuvrem våajnoes jïh daajroes darjoeh, jïh saemien kultuvrem evtiedieh Festivaler som synliggjør, formidler og utvikler samisk kultur Dåarjoehtidh guktie dah saemien teaterh maehtieh jïjtjemse kåanstevuekien mietie evtiedidh, scenekåanstem jolle daltesisnie darjodh, jïh maehtedh scenekåanstine bïjre jarkan mïnnedidh, guktie dah leah goh sijjieh gusnie kultuvrem dååjre jïh kultuvrem daajroes darjoeh, jïh gusnie saemien gïele åtnasåvva jïh våajnoes dorjesåvva At de samiske teatrene kan utvikle seg kunstnerisk, produsere scenekunst på høyt nivå og kan turnere med scenekunst, slik at de fungerer som arenaer for kulturopplevelse og kulturformidling, og til bruk og synliggjøring av samisk språk Viehkiehtidh guktie saemien kultuvrehijstovrije gorresåvva, reeresåvva jïh daajroes dorjesåvva At samisk kulturhistorie bevares, forvaltes og formidles Dïhte mij lea orre 2013 lea akte öörnege «Arenaer for kunst- og kulturformidling / Sijjieh gusnie kåanstem jïh kultuvrem daajroes darjoehš. Nytt i 2013 er en søkerbasert ordning " Arenaer for kunst- og kulturformidling ". Dïhte orre öörnege råajvarimmide dejtie saemien tjiehpiedæjjide lissehte, naemhtie guktie kultuvrebïevnesisnie tjåådtje. Den nye ordningen øker satsningen på samiske kunstnere, i tråd med kulturmeldingen. Dej prijoriteradimmiej gaskem daennie öörnegisnie lea akte stuerebe fokuse dejtie orresjugneden darjoemidie, mah edtjieh viehkiehtidh saemien institusjovnh evtiedidh, jïh sijjieh gusnie kåanste- jïh kultuvrem vuesehte. Blant prioriteringene i denne ordningen finnes et større fokus på nyskapende aktiviteter som skal bidra til utvikling av samiske institusjoner og arenaer for kunst- og kulturformidling. Öörnege aaj sijjieh, viermieh jïh laavenjostoeprosjekth dåårje, mah viehkiehtieh aktine lissiehtamme gaskenasjovnaale vuesiehtimmine, jïh eksporte saemien kåansteste jïh saemien tjiehpiedæjjijste akten gaskenasjovnaale maarkedese, jïh tseegkemedåarjoe noere saemien tjiehpiedæjjide. Ordningen støtter også arenaer, nettverk og samarbeidsprosjekter som bidrar til økt internasjonal promotering og eksport av samisk kunst og samiske kunstnere til et internasjonalt marked, samt etableringsstipend for unge samiske kunstnere Saemien kultuvregåetieh, teaterh, festivaalh jïh museumh leah vihkeles sijjieh juktie saemien kåanstem, kultuvrem jïh kultuvreaerpiem vuesiehtidh, gorredidh jïh evtiedidh. De samiske kulturhusene, teatrene, festivalene og museene er viktige arenaer for å synliggjøre, ivareta og utvikle samisk kunst, kultur og kulturarv. Soejkesje- jïh bigkemelaake / Sámedikki plánaveahkki / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Plan- og bygningsloven / Sametinget planveileder / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Soejkesje- jïh bigkemelaake Planveilederenlegger til rette for at alle planer, konsekvensutredninger og vedtak som følger av plan- og bygningsloven plandel sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Soejkesje- jïh bigkemelaake Plan- og bygningsloven Soejkesje- jïh bigkemelaake Plan- og bygningsloven Soejkesje- jïh bigkemelaake Plan- og bygningsloven Saemiedigkie jïh Byjresedepartemente råårestallin jïh seamadin akten orre soejkesje- jïh bigkemelaaken bïjre boelhken 2006- 2007. Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterte seg fram til enighet om ny plan- og bygningsloven i perioden 2006-2007. Laake eelki juhtedh jaepien 2009. Loven trådte i kraft i 2009. Såemies vihkeles biehkieh soejkesje-jïh bigkemelaakesne Saemiedægkan leah: Noen sentrale elementer i plan- og bygningsloven for Sametinget er: Aktem tjïelke åssjelenænnoestimmie sjïehtesjamme gusnie tjåådtje, gaajhkh soejkesjimmieh mah laaken mietie edtjieh eatnemevåaromem gorredidh saemien kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse, leah akte vihkeles sïlle åvtese. Det er innført en klar formålsbestemmelse om at all planlegging etter loven skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv er et viktig framskritt. Saemien miehtjiesdajvejielemh båatsojne ektine, leah aaj akte bielie daestie. Samiske utmarksnæringer sammen med reindrift omfattes naturlig av dette. Saemiedigkie faamoem åådtjeme gaajhkine arealesoejkesjinie vuastalidh mah maehtieh stoerre ulmiem utnedh saemien kultuvrese jïh jieliemasse, jïh dellie aaj gåarede aktem tjïelke saemien tsevtsemem utnedh, juktie dam saemien eatnemevåaromem gorredidh. Sametinget er gitt innsigelsesmyndighet i alle arealplaner som kan ha vesentlig betydning for samisk kultur og næringsutøvelse noe som muliggjøre en reell samisk innflytelse for sikringen av det samiske naturgrunnlaget. Daejnie nænnoestimmine dle diedtem åtna konsultasjovnediedtem tjïrrehtidh, ILO 169 6. art. mietie, jïh reaktam åtna meatan årrodh dennie byögkeles, riekteles reeremisnie åtnosne, reeremisnie jïh vaarjelimmesne eatnemevierhtijste, ILO 169 15. art. (1) mietie. Denne bestemmelsen innebærer en gjennomføring av konsultasjonsplikten etter ILO 169 art. 6 og retten til å delta i den offentlig rettslige forvaltningen ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene etter ILO 169 art. 15(1). Gosse faamoem åtna vuastalidh, dle soejkesjeåejvieladtje ij ajve tjoerh vuarjasjidh guktie dah råajvarimmieh saemien kultuvrem jïh jielemem tsevtsieh, (v. soejkesje — jïh bigkemelaakine § 3-1 jïh finnmaarhkelaakine § 4 (Bïhkedassh), men dah tjuerieh aaj pryövedh Saemiedigkine seamadidh råårestallemi jïh liktemi tjïrrh, dej veajkoej Saemiedigkie aktem råajvarimmiem nyöjhkoe aktine vuastalimmine. Ved å ha innsigelsesmyndighet må ikke planmyndigheten bare vurdere tiltaks virkninger på samisk kultur og næringsutøvelse (jf. plan- og bygningsloven § 3-1 og finnmarkslovens § 4 Retningslinjer), men de må også søke å oppnå enighet med Sametinget gjennom forhandlinger og mekling i de tilfeller Sametinget går i mot et tiltak ved å reise innsigelse. Læjhkan Saemiedigkie ij aktem ellies nyöjhkemereaktam utnieh, juktie dïhte minngemosth nænnoestimmie maahta orre gïetedæmman båetedh Byjresedepartementesne. Sametinget har imidlertid ikke en absolutt nektingsrett siden endelig avgjørelse kan bringes inn til behandling i Miljøverndepartementet. Men aaj Byjresedepartementen galhkuvegïetedimmiem edtja darjodh mænngan Saemiedigkine råårestalleme. Men også Miljøverndepartementets sluttbehandling skal skje etter konsultasjon med Sametinget. Saemiedigkie edtja jïjtje våaromem evtiedidh gosse maahta vuastalidh. Grunnlaget Sametinget reiser sine innsigelser på er det opp til Sametinget å utarbeide. Saemiedigkie ij faamoem utnieh soejkesjebïhkedassh nænnoestidh juktie eatnemevåaromem saemien kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse gorredidh. Sametinget har ikke myndighet til å fastsette planretningslinjer for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Læjhkan ij leah mejtegh mah departementem heerredh dagkerh soejkesjebïhkedassh nænnoestidh. Det er likevel ingen ting som hindrer at departementet kan vedta slike planretningslinjer. Saemiedigkien gaavhtan tjuara badth tsihkestehtedh, dagkerh bïhkedassh maahta ajve nænnoestidh mænngan Saemiedigkine råårestalleme, jïh jååhkesjimmiem Saemiedigkeste åådtjeme. For Sametingets del må det i tilfelle forutsettes at slike retningslinjer bare kan vedtas etter forutgående konsultasjoner med og samtykke fra Sametinget. Jeatjah saemien iedtjeladtjh jïh voenges siebriedahken reakta råajvarimmiej bïjre govlelgidh, mah ryöktesth dejtie gïetiedieh, eah leah meatan vaalteme laaken nænnoestimmine. Mïerhkesjimmine laaken § 5-1 i dle læjhkan tjïerteste akte sjïere diedte gååvnese ILO. Andre samiske interesser og lokalsamfunns rett til å bli konsultert i tiltak som direkte berører dem er dette ikke tatt inn i lovens bestemmelser. ’ n 169 mietie, dejtie eadtjohkelaakan meatan vaeltedh soejkesjeprosessesne. I merknadene til lovens § 5-1 i understrekes det imidlertid at det foreligger et særlig ansvar ihht ILO 169 for å bringe disse aktivt inn i planprosessen. Båatsoen arealeåtnoem våajnoes darjodh areaeleåssjelisnie LNFR («Laanteburrie, eatneme jïh eejehtallemeåssjele, jïh aaj båatsoeš) lea aaj joekoen vihkeles, juktie voerkesvoetem båatsoen bïjre lissiehtidh, soejkesjeåejviladtji luvnie. Synliggjøringen av reindriftas arealbruk i arealformålet LNFR (” Landbruk, natur og fritidsformål, samt reindrift ”) ses også som viktig for å øke bevisstheten om reindrifta hos planmyndighetene. Daate sæjhta viehkine årrodh juktie vaarjelimmiem båatsoen arealijste veaksahkåbpoe darjodh. Dette vil være et bidrag til å styrke vernet av reindriftas arealer. Laake såemies gaertjiedimmiem sjïehteladta juktie dispensasjovnh vedtedh nænnoestimmijste, mah leah soejkesjelaaken mietie nænnoestamme. Loven legger opp til en viss innstramming i muligheten for å gi dispensasjoner fra bestemmelser fastsatt i medhold av planloven. Daate nuepiem gaertjede akten soejkesjenamhtah lissiebigkemasse, mij heannede jis jïjnjh dispensasjovnh vadtasuvvieh, jïh mah tjåanghkan leah stoerre bigkemh dajvine, jïh dan åvteste aaj jeatjah åtnoe miehtjiesdajveste sjædta. Dette begrenser muligheten til en planløs utbygging som skjer gjennom utstrakt bruk av dispensasjoner, og som i sum utgjør store inngrep i samiske områder og dermed også endret bruk av utmarka. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Saemiedigkien stoerretjåanghkoe lea Saemiedigkien bijjemes åårgane jïh faamoe. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Saemiedigkie sov barkoem sjïehtede dej mieriej sisnjeli mah leah vadteme Laakesne Saemiedigkien bïjre jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake). Tinget regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er gitt i Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Stoerretjåanghkoe saemiedigkien barkoeöörnegem nænnoste, njoelkedassigujmie jïh bïhkedassigujmie dejtie jeatjah darjoemidie mejtie Saemiedigkie stuvrie. Plenum fastsetter tingets arbeidsorden, med regler og retningslinjer for all annen virksomhet i regi av Sametinget. Stoerretjåanghkoeh sïejhmemes njieljien aejkien jaepien, seamma våhkoen goh moenehtsetjåanghkoeh. Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året, samme uke som komitémøtene. Måantan jïh dæjstan leah moenehtsetjåanghkoeh, stoerretjåanghkoe lea gaskevåhkoen raejeste bearjadahken raajan. Mandag og tirsdag avsettes til komitémøter, plenum arrangeres onsdag til fredag. Veeljemeboelhken 2013-2017 daah krirrieh jïh læstoeh Saemiedigkesne: For valgperioden 2013-2017 er følgende partier og lister representert på Sametinget: Nöörjen saemiej rïjhkesiebrie (NSR) Norske Samers Riksforbund (NSR) Nöörjen saemiej rïjhkesiebrie (NSR) jïh Samefolkets parti (SáB) (ektielæstoe) Norske Samers Riksforbud (NSR) og Samefolkets parti (Sfp) (fellesliste) Barkoekrirrie Arbeiderpartiet Båatsoesaemielæstoe Fremskrittspartiet Åelkies Høyre Åarjel-Saemiej Gïelh Samer bosatt i sør Saemieh åerjielisnie Fastboende liste Saemiedigkien moenehtsetjåanghkoeh jïh stoerretjåanghkoeh mubpien jaepiebielien 2015: Sametingets komitémøter og plenumsmøter andre halvdel 2015 Våhkoen 39: skïereden 21. – 25. b., moenehtse- jïh stoerretjåanghkoeh Uke 39: 21. – 25. september, komité- og plenumsmøter Våhkoen 49: gålkoen 30. b. – goeven 4. b., stoerretjåanghkoe Uke 49: 30. november – 4. desember, komité- og plenumsmøter Saemiedigkien moenehtsetjåanghkoeh jïh stoerretjåanghkoeh voestes bielien 2016 Sametingets komitémøter og plenumsmøter første halvdel 2016 Våhkoe 9: goevten 29. b. - njoktjen 4. b. moenehtse- jïh stoerretjåanghkoeh. Uke 9: 29. februar - 4. mars komité- og plenumsmøter. Våhkoe 21: suehpeden 23. - 27. b., moenehtsetjåanghkoeh (måanta– bearjadahke) Uke 21: 23. - 27. mai, komitémøter (mandag – fredag) Våhkoe 23: ruffien 6. - 10. b. stoerretjåanghkoe Uke 23: 6. - 10. juni, plenumsmøte Saemiedigkien moenehtsetjåanghkoeh jïh stoerretjåanghkoeh mubpien biejjien 2016 Sametingets komitémøter og plenumsmøter andre halvdel 2016 Våhkoe 39: skïereden 26. - 30. b., moenehtse- jïh stoerretjåanghkoeh Uke 39: 26. - 30. september, komité- og plenumsmøter Våhkoe 47: gålkoen 21. - 25. b., moenehtsetjåanghkoeh (måanta – bearjadahke) Uke 47: 21. - 25. november, komitémøter (mandag – fredag) Våhkoe 49: goeven 5. - 9. b., stoerretjåanghkoe Uke 49: 5. - 9. desember, plenumsmøte Teaterestuhtjem dåårje raasebiologijen bïjre / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Støtter teaterstykke om rasebiologien / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Teaterestuhtjem dåårje raasebiologijen bïjre Støtter teaterstykke om rasebiologien Saemiedigkieraerie 70 stoerretjuetie kråvnah Åarjelhsaemien Teaterasse dåårje juktie teaterestuhtjem «Långa Lappflickanš (Guhkies Saemiennïejte) darjodh. Sametingsrådet bevilger 70 tusen kroner i støtte til Åarjelsaemien Teatere for å produsere teaterstykket “ Långa Lappflickan ”. Akte teaterestuhtje akten saemien nyjsenæjjan bïjre mij byjjene jih raasebiologijem dååjre 1800- jih 1900-låhkoen aalkoelisnie. Et teaterstykke om en samisk kvinne som vokser opp og opplever rasebiologien. på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Teaterestuhtjen våarome lea gærja «Långa Lappflickanš maam tjaelije Åke Lundgren lea tjaaleme. Teaterstykket baserer seg på boken ” Långa Lappflickan ” som er skrevet av forfatteren Åke Lundgren. Histovrije aktede soptsesistie båata akten saemiennïejten bïjre Maalegistie Västerbottenisnie maam vuesiehti maarkedinie Europesne 1800-låhkoen. Historien baserer seg på fortellingen om en samejente fra Malå i Västerbotten, som ble forevist på markeder ute i 1800-tallets Europa. Daate lij raasebiologijen boelhken aalkoe mij ryöhki 1800-låhkoen raajeste gaskoeh 1900-låhkoen raajan. Det var på begynnelsen til rasebiologiens periode som varte fra 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Dïhte raasismem jih dïedtelgimmiem abpe jieledem dååjri. Hun opplevde rasisme og undertrykking hele livet. Catarina Christina Larsdotter (1819 - 1855) aktem sturremem hypofysesne utni, jih dan åvteste dïhte lij sjïdteminie abpe jieledem. Catarina Christina Larsdotter (1819 - 1855) hadde en forstyrrelse på hypofysen, som gjorde at hun vokste hele livet. Dïhte 2,18 meeterh sjïdti. Hun ble 2.18 meter. Gïjren 1855 juvlelgi Liksjosne, men naaken kråahpem öösti, dam bæjjese kroehki jih seedti Vitenskapsmuseeten gåajkoe Stuehkesne. Våren 1855 ble hun gravlagt i Lycksele, men kroppen ble kjøpt, gravd opp og sendt til Vitenskapsmuséet i Stockholm. - Histovrije lea sjyöhtehke daan biejjien. - Historien er aktuell i dag. Seamma jïjnje raasisme jih ammesasve daan biejjien goh dellie gosse Catarina Christine Larsdotter jielieji 1800-låhkoen. Det er like mye rasisme og fremmedfrykt i dag som da Catarina Christina Larsdotter levde på 1800-tallet. Akte mubpie bielie man åvteste daate histovrije dan gieltegs lea dan åvteste annje saemien daektieh ovmessie tjeallarinie jih våarhkojne museuminie jih universiteetine, gååvnesieh jih dan åvteste saemiedigkieraerie prosjektem dåårje, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. En annen side som også gjør historien interessant er at det ligger fremdeles samiske levninger i ulike kjellere og arkiver på museer og universiteter, og derfor støtter sametingsrådet prosjektet, sier sametingsråd Thomas Åhren. - Vihkeles histovrijem soptsestidh dan boelvese mij daelie byjjene akten sjïere almetjen bïjre mij saejrieslaakan jielieji, men aaj aktem gieltegs jieledem utni akten tïjjen gosse saemieh vuajnalgin goh unnebevyörtegs, Åhrén jeahta. - Det er viktig å fortelle den oppvoksende generasjon historien om et unik menneske som levde sårbart, men også et spennende liv i en tid når samer ble sett som mindreverdige, sier Åhren. Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 For mer informasjon: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Politihken aamhtese: Politisk sak: Vaarjelimmiedajveståvroeh Se alle hendelser i saken Vaarjelimmiedajveståvroeh Siste hendelse: 04. jan 2012 Verneområdestyrer Vaarjelimmiedajveståvroeh (4 av 4) Saemiedigkie jïh Byjresevaarjelimmiedepartemente råårestallin jïh seamadin voenges vaarjelimmiedajveståvroeh sjïehtesjidh, mah aaj gorredieh saemieh leah meatan jaepien 2010. Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterte seg fram til enighet om innføring av lokale verneområdestyrer, som også sikrer samisk deltakelse. Tjïelteståvroeh, fylhkendigkie jïh Saemiedigkie vaarjelimmieståvrojde veeljieh. Verneområdestyrene velges av kommunestyre, fylkestinget og Sametinget. Man stoerre ulmie dajve åtna saemien kultuvrese jïh jieliemasse aaj ulmiem åtna man gellie saemieh mah edtjieh meatan årrodh. Graden av samisk representasjon blir vurdert ut i fra områdets betydning for samisk kultur og næringsutøvelse. Byjresedepartemente jïh Saemiedigkie råårestellieh gïeh edtjieh meatan årrodh (låhkoen bïjre), jïh dan saemien representasjovnen bïjre fïere guhten nasjovnaleståvrose. Miljøverndepartementet og Sametinget konsulterer om sammensetningen (antallet) og den samiske representasjonen for hvert enkelt nasjonalparkstyre. Dïhte orre reeremeöörnege lea ILO-169 mietie aalkoealmetji bïjre, artihkele 15 nr. 1, gusnie staate diedtem åtna gorredidh saemieh leah meatan åtnosne, reeremisnie jïh vaarjelimmesne eatnemevierhtijste saemien dajvine. Den nye forvaltningsordningen er i tråd med ILO-169 om urfolk, artikkel 15 nr. 1 som forplikter staten til å sikre samisk deltaking ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene i samiske områder. Akte staateles vaarjelimmiedajvereerije edtja tjaelemesijjine årrodh fïerhten ståvrose. Sekretariatet for hvert styre skal ivaretas av en statlig ansatt verneområdeforvalter. Vaarjelimmiedajveståvroeh edtjieh vaarjelimmiedajvide reeredh dej mieriej mietie mah leah vaarjelimmiemieriedimmesne nænnoestamme, dejnie Gånkan resolusjovnine mij vaarjelimmiemieriedimmiem lissehte, jïh aaj eatnemegellievoetelaaken nænnoestimmieh. Verneområdestyrene skal forvalte verneområder etter rammene i vedtatt verneforskrift med tilhørende Kongelig resolusjon som utfyller verneforskriften, samt naturmangfoldlovens bestemmelser. Akte vihkeles barkoe dejtie ovmessie ståvrojde jïh voenges vaarjelimmiedajvereerijidie lea reeremesoejkesjh darjodh (jallh staeriedidh) vaarjelimmiedajvide. Et viktig arbeid for de ulike styrene og lokale verneområdeforvalterne er å utarbeide (eller revidere) forvaltningsplaner for verneområdene. Reememesoejkesjh leah vihkeles barkoedïrregh dennie biejjieladtje reerememisnie, dovne aktem ellies jïh tjïelke reeremem åadtjodh, jïh gorredidh dah vaarjelimmieaarvoeh dajvesne gorresuvvieh. Forvaltningsplaner er viktige arbeidsredskaper i den daglige forvaltningen både for å få en enhetlig og tydelig forvaltning og for å sikre at verneverdiene i området ivaretas. Akte reeremesoejkesje edtja akte dæjpeles viehkiedïrrege årrodh juktie vaarjelimmieåssjelem tjåadtjoehtidh jïh eadtjoestidh, jïh edtja naemhtie aaj tjïelke bïhkedassh vedtedh gosse edtja vaarjelimmien jïh åtnoen gaskem veeljedh dajvesne. En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet og skal således også gi klare retningslinjer for avveining mellom vern og bruk i område Dah lïhtsegh mejtie Saemiedigkie nasjovnalepaarhkeståvrojde nammohte, leah saemien iedtjeladtjh goh jïjtse almetje ståvrosne. De medlemmene som Sametinget oppnevner til nasjonalparkstyrer representerer samiske interesser i kraft av sin egen person i styret. Dah leah tjirkijinie dejstie saemien almetjijstie ståvrosne, dannasinie Saemiedigkie lea dejtie nammoehtamme. De representerer det samiske folket i styret fordi de er oppnevnt av Sametinget. Men eah leah Saemiedigkien tjirkijinie ståvrosne, d. s. j. Saemiedigkie ij naan faamoem utnieh dejtie stilledh. Men de opptrer ikke på vegne av Sametinget i styret, d.v.s. at Sametinget har ingen instruksjonsmyndighet over dem. Dah leah ståvrose veeljesovveme ihke Saemiedigkie veanhta dah sijhtieh saemien iedtjh gorredidh hijvenlaakan jïh ellieslaakan ståvroebarkosne. De er valgt til styret fordi Sametinget mener de vil ivareta samiske interesser på en god og helhetlig måte i styrearbeidet. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Vædtsoesvoete nyjseni vööste – akte abpeveartenen jïh lïhkemes dåeriesmoere / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Vold mot kvinner – et globalt og lokalt problem / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Vædtsoesvoete nyjseni vööste – akte abpeveartenen jïh lïhkemes dåeriesmoere Kronikk av rådsmedlem Henrik Olsen i anledning FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. 7 10 nyjsenijstie abpe veartenisnie sijhtieh vædtsoesvoetem dååjredh sijjen jieliedisnie. 7 av 10 kvinner verden over vil i løpet av livet oppleve vold. Fïerhten jaepien gaskem 500 000 jïh 2 millijovnh nyjsenh skaarese sjïdteme almetjeåesiestimmeste. Hvert år blir mellom 500 000 og 2 millioner kvinner offer for menneskehandel. Mahte 50 prosenth gaajhkijste seksuelle daaresjimmijste dorjesuvvieh nïejti vööste nuelelen 16 jaepieh. Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 år. Gålkoen 25. b. lea EN:n gaskenasjovnaale biejjie juktie vædtsoesvoetem nyjseni vööste nåhkehtidh. 25. november er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Saemiedigkieraerie sæjhta daam biejjiem nuhtjedh tjoevkesem bïejedh vædtsoehvoetese nyjseni vööste goh akte abpeveartenen dåeriesmoere, jïh mij gaajhkine siebriedahkine jïh kultuvrine heannede. Sametingsrådet vil bruke denne dagen til å sette søkelys på vold mot kvinner som globalt problem, og som finner sted i alle samfunn og kulturer. Aalkoealmetjenyjseni gaskem lea jienebh mubpijste mah vædtsoesvoetem dååjroeh. Urfolkskvinner er overrepresentert som ofre for vold. Vædtsoesvoete dorjesåvva lïhke ektiedimmine jïh tjirkijijstie jienebelåhkoesiebriedahkeste. Volden skjer i nære relasjoner og fra representanter fra majoritetssamfunnet. Reektehtsh aalkoealmetjedajvijste Åarjel-Amerijhkeste, Asijeste jïh Noerhte-Amerijhkeste daaresjimmiej bïjre nyjseni vööste soptsestieh, dovne jienebelåhkoesiebriedahkeste jïh aalkoealmetjesiebriedahken sisnjelen. Rapporter fra urfolksområder i Sør- Amerika, Asia og Nord-Amerika forteller om overgrep mot kvinner både fra majoritetssamfunnet og innad i urfolkssamfunnet. Daate dåeriesmoere stoerre tsåatskelesvoetem åadtjoeji EN:n aalkoealmetjekonferansesne skïereden 2014. Denne problematikken ble viet stor oppmerksomhet under FNs urfolkskonferanse i september 2014. Staath meatoeh vædtsoesvoete nyjseni vööste lea akte dåeriesmoere siebriedahkesne mij gaajhkem jeatjah evtiedimmiem heerrede aalkoealmetjesiebriedahkine. Statene erkjenner at vold mot kvinner er et samfunnsproblem som bremser all annen utvikling i urfolkssamfunnene. Dan åvteste dle joekoen vihkeles daam bïejedh dan politihkeles aalkoealmetjeagendese. Det er derfor all grunn til å sette dette på den politiske urfolksagendaen. Akte vihkeles dåarjoe juktie vædtsoesvoetem jïh daaresjimmiem nåhkehtidh lea nyjsenidie ööhpehtimmiem vedtedh. Et viktig bidrag for å stoppe vold og undertrykking er å gi kvinner utdannelse. Ööhpehtimmie ekonomeles frijjevoetem jïh daajroem vadta jïjtsh veeljemh jieliedisnie darjodh. Utdannelse gir økonomisk uavhengighet og kunnskap til å treffe egne livsvalg. Daan sjïekenisnie daan jaepien raeffiebaalhka Malala Yousafzaise jïh Kailash Satyarthise vihkeles dåarjoeh. I den forbindelse er tildelingen av årets fredspris til Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi viktige bidrag. Men vædtsoesvoete lïhke ektiedimmine lea aaj akte siebriedahkedåeriesmoere saemien siebriedahkesne. Men vold i nære relasjoner er også et samfunnsproblem i det samiske samfunnet. Ij edtjh naan såarhts mïedtelimmieh saemien nyjsenijstie jïh nïejtijste mah leah seksuelle jallh vædtsoesvoetine luhpiedidh. All krenkelse av samiske kvinner og jenter av seksuell og voldsmessig karakter, er uakseptabelt. Mijjieh daarpesjibie tjïelke saemien håalijh mah daam dïjrem soptsestieh dovne skuvlesne, noerebyjresinie jïh siebriedahkesiebrine. Vi trenger tydelige samiske talspersoner som taler dette budskapet både i skole, ungdomsmiljø og samfunnsorganisasjoner. Viehkieabparaate tjuara væjkalåbpoe sjïdtedh gihtjedh mejtie nyjsenh vædtsoesvoetem dååjroeh jïh doestedh dan aamhtesen bïjre tjaangedh gusnie dan jïjnjh domtesh. Hjelpeapparatet må bli flinkere til å spørre om kvinner utsettes for vold og tørre å gi inn i dette følsomme teamet. Aarebi jïh annje lea akte tabue bæjhkodh vædtsoesvoete lea jïjtse jieliedisnie jïh almetji gaskem mejtie aktem lïhke ektievoetem åtna. Det har vært og er fremdeles tabubelagt å erkjenne at det skjer voldsovergrep i eget liv og blant mennesker man har et nært forhold til. Dan åvteste ij gåessie gænnah tjoerh juerie årrodh dïhte mij vædtoesvoetem dorje lea dïhte mij dïedtem åtna daaresjimmien åvteste, jïh ij gåessie gænnah dïhte mij vædtsoesvoetem dååjroe. Det må derfor aldri være tvil om at det er voldsutøveren som bærer ansvar for overgrepet, og aldri offeret selv. Vædtsoesvoete nyjseni vööste ij leah akte privaate aamhtese. Vold mot kvinner er ikke en privatsak. Dïhte akte kriminelle dahkoe maam tjuara gïetedidh dan mietie. Det er en kriminell handling som må behandles deretter. Saemiedigkieraerie lea mijjen raeriestimmesne budsjedtese jaapan 2015 raeriestamme 450 000 kråvnah akten goerehtæmman vædtsoesvoeten bïjre lïhke ektiedimmine saemien siebriedahkine. Sametingsrådet har i vårt forslag til budsjett for 2015 foreslått 450 000 kroner til en undersøkelse som vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Daejnie mijjieh gegkiestibie orre daajroem åadtjodh guktie viehkieabparaate maahta dejtie dåastodh mah vædtsoesvoetem dååjreme jïh dam bööremes viehkiem vedtedh. Vi håper med dette å få ny kunnskap om hvordan hjelpeapparatet kan møte voldsutsatte og gi best mulig hjelp. Saemiedigkieraerie sæjhta akte siebriedahkeaktööre årrodh juktie vædtsoesvoetem nyjseni vööste nåhkehtidh. Sametingsrådet vil være en samfunnsaktør for å bekjempe vold mot kvinner. Baajebe ektesne tjåadtjodh barkosne daennie vihkeles barkosne. La oss stå sammen i dette viktige arbeidet. Várjjat Siidam buakta goh Nöörjen raeriestimmieh UNESCOn vearteneaerpielæstose / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Fremmer Várjjat Siida som Norges forslag til UNESCOs verdensarvliste / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Várjjat Siidam buakta goh Nöörjen raeriestimmieh UNESCOn vearteneaerpielæstose Fremmer Várjjat Siida som Norges forslag til UNESCOs verdensarvliste Saemiedigkie raereste vuarjasjidh daejtie sijjide nammoedehtedh goh akte tjåenghkies vearteneaerpiesijjie UNESCOn vearteneaerpielæstose (World Heritage List); Ceavccageađgi / Mortensnes Unjárgan tjïeltesne, vijremesvaalkh gedtie bovtside Noidiidčearru / Kjøpmannskjølesne Båtsfjorden tjïeltesne, Gollevárri Deatnun tjïeltesne, jïh gierkieaalteresijjie Ruovdenjunlovta / Gropbakkengen Unjárgan tjïeltesne. Sametinget foreslår at det fredete Ceavccageađgi / Mortensnes i Nesseby kommune, sammen med fangstanlegg for villrein på Noidiidčearru / Kjøpmannskjølen i Båtsfjord kommune og Gollevárri i Tana kommune, samt steinalderlokaliteten Ruovdenjunlovta / Gropbakkengen i Nesseby kommune, vurderes nominert som et kombinert verdensarvsted på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List). Jaepien 2011 akte barkoedåehkie tseegkesovvi gusnie ovjearohke eksperth lin meatan, Finnmarhken fylhkentjïelte, Unjargan tjïelte jïh Saemiedigkie. I 2011 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med deltakelse av uavhengige eksperter, Finnmark fylkeskommune, Nesseby kommune og Sametinget. Rijhkeantikvare lea meatan orreme aktine vïhtesjæjjine. Riksantikvaren har deltatt med en observatør. Barkoedåehkie lea, laavenjostosne Unjárgan tjïeltine, tjåanghkoeh tjïrrehtamme dej sjyöhtehke guejmiejgujmie, jïh almetjetjåanghkoeh tjïeltine åtneme. Arbeidsgruppen har, i samarbeid med Nesseby kommune, gjennomført møter med berørte parter og folkemøter i kommunene. Dovne dah sjyöhtehke tjïelth jïh Finnmarhken fylhkentjïelte leah jeahteme dah tuhtjieh daate prosjekte lea hijven. Både de aktuelle kommunene og Finnmark fylkeskommune har uttalt seg positivt til prosjektet. Åajvoeh universelle aarvoe Fremragende universell verdi Gaajhkh njieljie dajvh leah varangerensaemiej båeries åtnoe- jïh årromedajvi sisnjeli, dan åvteste dïhte nomme Várjjat Siida vearteneaerpiesijjie. De fire områdene ligger alle innenfor varangersamenes gamle bruks- og bosetningsområde, derav navnet Várjjat Siida verdensarvsted. Baaltele lissiehtidh jïh vielie leavloem vedtedh dan årrome- jïh religijovnehistovrijese mij Ceavccageađgi / Mortensnesne gååvnese, dle dah golme jeatjah dajvh jïjtje åajvoeh kultuvrehistovreles kvaliteeth utnieh. Ved siden av å komplettere og gi ytterligere dybde til den bosetnings- og religionshistorien som er nedfelt på Ceavccageađgi / Mortensnes, har de tre andre områdene i seg selv fremragende kulturhistoriske kvaliteter. Tjåanghkan daah njieljie veeljeme sijjieh, jïh dej gaskem Ceavccageađgi / Mortensnes goh åejviesijjie, gaajh åajvoehlaakan vuesiehtieh guktie årroejin, vijrin jïh guktie religijovne lij 12 000 jaepieh. Til sammen er de fire valgte stedene, med Ceavccageađgi / Mortensnes som hovedsted, spektakulære eksempler på bosetning, jakt og religion i Arktis gjennom 12000 år. Dah leah gaajh sjïere dan åvteste kultuvremojhtesh dan sååkehke, jïh vuekien, variasjovnen jïh kronologeles gïengelesvoeten gaavhtan, seamma tïjjen goh hijvenlaakan dajven ållesth åvtehistovrijem jïh saemien histovrijem vuesiehtieh. De er unike i forhold til kulturminnetetthet, tilstand, variasjon og kronologisk dybde, samtidig som de er representative for områdets forhistorie og samiske historie som helhet. Nöörjen raeriestimmielæstoe Norges forslagsliste Voestes sïlle geajnosne lea daejtie dajvide åadtjodh Nöörjen raeriestimmesne vearteneaerpielæstose (tentatijve læstoe). Første steg på veien er å få områdene ført opp på Norges forslag til verdensarvlisten (tentativ liste). Saemiedigkien raeriestimmie, gusnie maadthtjaatsege lea eengelsken gïelesne, lea dan åvteste hammoedamme UNESCO ’ n maallen mietie juktie raeriestimmielæstose båetedh. Sametingets forslag, der originaldokumentet er på engelsk, er derfor utformet etter UNESCOS mal for oppføring på forslagslisten. Daan biejjien Nöörjen govhte sijjieh mah lea tjaalasovveme UNESCOn vearteneaerpielæstosne: Norge har i dag seks steder som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste: Jis vielie bievnesh sïjhth: Senijovreraeriestæjja Audhild Schanche, + 47 481 99 656 For mer informasjon: Seniorrådgiver Audhild Schanche, + 47 481 99 656 Lohkh raeriestimmiem eengelsken jallh nöörjen gïelesne daesnie: Les forslaget på engelsk eller norsk her: Veeljemeöörnege / Bïevnesh / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Valgordningen / Info / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Saemiedigkie lea bïjjemes veeljemereereme Saemiedigkien veeljemen muhteste. Sametinget er øverste valgmyndighet ved valg til Sametinget. Saemiedigkien veeljemeöörmege våarominie prinsippem åtna galka åvtelhbodti veeljedh gellienålmagievline. Valgordningen til Sametinget er basert på prinsippene om forholdsvalg i flermannskretser. Åvtelhbodti veeljedh dorje juktie lïhtsegh juakasuvvieh veeljemelåhkoen mietie mij fearhnen veeljemelæstoem dijpie. Forholdsvalg betyr at representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister. Dovne politihken krirrieh jïh jeatjah dåehkieh maehtieh læstoem stealladidh veeljemasse. Både politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valgene. Saemiedigkieveeljemen muhteste laante lea juakasovveme 7 veeljemegievline: Ved sametingsvalg er landet delt inn i 7 valgkretser: 6. 6. Åarjel-Saepmie veeljemegievlie: Noerhtelaanten fylhken tjïelth Raanen jïh Rødøy raejeste åarjese, Noerhte-Trøndelaagen jïh Åarjel-Trøndelaagen fylhkh jïh Surnadal, Rindal jïh Sunndal tjïelth Møre- jïh Romsdal fylhkesne jïh Engerdaelien, Rendalen, Os, Tolga, Tynset jïh Folldal tjïelth Hedmark fylhkesne. Åarjel-Saepmie / Sørsamisk valgkrets veeljemegievlie: kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, kommunene Surnadal, Rindal og Sunndal i Møre- og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Hedmark fylke 7. 7. Åarjel-Nöörje veeljemegievlie: dah tjïelth Møre jïh Romsdal jïh Hedmark:n fylhkine mah eah leah veeljemegievlien 6 mietie, jïh dah fylhkh Sogn jïh Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland jïh Oslo. Lulli-Norgga válgabiire / Sør-Norge valgkrets: de kommunene i Møre og Romsdal og Hedmark fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland og Oslo. 39 lïhtsegh veeljesuvvieh Saemiedægkan. Det velges 39 representanter til Sametinget. Man gellieh lïhtsegh mah gelkieh veeljesovvedh fearhnen veeljemegielveste lea dan mietie man gellieh leah tjaalasovveme Saemiedigkien veeljemelåhkose eannan ruffien 30. dan jaepien gosse minngemes tjïelteståvroe- jïh fylhkendigkieveeljeme öörnesovveme. Hvor mange representanter som skal velges fra hver valgkrets avhenger av antall innmeldte i Sametingets valgmanntall pr. 30. juni i det år det sist ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg. Guktie mandaath juakeme veeljemegievlide saemiedigkieveeljemen 2013 åvteste: Mandater 2013 3. 3. Noerhten Vesthavet 6. 6. Åarjel-Saepmie Sørsamisk 7. 7. Åarjel-Nöörje Sør-Norge Jeenebe bïevnesh veeljemeöörnegen bïjre daesnie gaavnh. Mer informasjon om valgordningen finner du her. Vihkeles laavenjostoeguejmieh saemien gïelenænnoestehtemebarkosne / Reeremedajve saemien gïelide / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Viktige samarbeidspartnere i arbeidet for å styrke samisk språk / Forvaltningsområde / Språk / Forsiden - Sametinget Vihkeles laavenjostoeguejmieh saemien gïelenænnoestehtemebarkosne Viktige samarbeidspartnere i arbeidet for å styrke samisk språk Saemiedigkie 48,4 mill. kr, guektiengïelevierhtine dåårje tjïeltide jïh fylhkentjïeltide reeremedajvesne. Sametinget bevilger 48,4 mill. kr. i tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet. – Madtjeles vuejnedh tjïelth jïh fylhkentjïelth dïedtem vaeltieh, jïh saemien gïeline berkieh jïh evtiedimmieråajvarimmieh soejkesjieh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. – Det er oppmuntrende å se at kommunene og fylkeskommunene tar ansvar og jobber med samisk språk og planlegger utviklingstiltak, sier sametingetspresident Aili Keskitalo. - Tjïelth jïh fylhkentjïelth leah vihkeles gïeleevtiedimmiebarkosne, dan åvteste dah dïedtem utnieh dïenesjh dan aktegs almetjasse faalehtidh, jïh aaj dejtie dïenesjidie saemien gïelesne faalehtidh, Saemiedigkien presidente Aili Keskitalo jeahta. - Kommunene og fylkeskommunene er viktige i språkutviklingsarbeidet, fordi de har ansvar for å besørge tjenester til enkeltmenneskene og også tilby disse tjenestene på samisk, sier Sametingets president Aili Keskitalo. Saemiedigkie lea 32,4 mill. kråvnah dåårjeme tjïeltide jïh fylhkide goh betnie- jïh gagkestimmiebielie mejtie edtja nåhtadidh juktie saemielaaken gïelenjoelkedassh tjïrrehtidh. Sametinget har bevilget 32,4 mill. kr. til kommunene og fylkeskommunene som basis- og betjeningsdel som skal brukes til realisering av samelovens språkregler. Saemiedigkie lea aaj evtiedimmiebieliem lyjhkeme 10,8 mill. kråvnine tjïeltide, jïh 1,2 mill. fylhkentjïeltide budsjedtesne. Sametinget har også avsatt utviklingsdel på 10,8 mill. til kommunene og 1,2 mill. til fylkeskommunene på budsjettet. Edtja daejtie vierhtide nuhtjedh juktie åtnoem saemien gïeleste evtiedidh tjïeltine jïh fylhkentjïeltine. Disse midlene skal brukes til utvikling av bruken av samisk i kommunene og fylkeskommunene. Snåase 2 827 962 kr Tysfjord 2 422 030 kr Finnmaarhken fylhkentjïelte 1 356 250 kr Finnmark fylkeskommune 1 356 250 kr Troms fylhkentjïelte 1 201 250 kr Troms fylkeskommune 1 201 250 kr Nordlaanten fylhkentjïelte 1 356 250 kr Nordlandfylkeskommune 1 356 250 kr Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte 1 186 250 kr Nord-Trøndelagfylkeskommune 1 186 250 kr Saemiedigkie lea laavenjostoelatjkoeh dorjeme gaajhki tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie mah leah meatan reeremedajvesne, åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste. Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med alle kommuner og fylkeskommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet angående bruken av tospråklighetsmidler. Daah latjkoeh jååhkesjamme sjïdtin goevten 2012. Avtalene ble underskrevet i februar 2012. Dah latjkoeh våaroeminie utnieh dah dïedth tjïelth jïh fylhkentjïelth utnieh saemielaaken gïelenjoelkedassi mietie. Avtalene tar utgangspunkt i de pliktene kommuner og fylkeskommuner har etter samelovens språkregler. Edtja evalueradidh laavenjostoelatjkojde Saemiedigkien jïh fylhkentjïelti gaskem åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste jaepien 2015. Samarbeidavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene om bruken av tospråklighetsmidlene skal evalueres i 2015. Djupedal-moenehtse lea dov raeriestimmiem deelleme gusnie vuartesje mij lea daerpies juktie skuvlebyjresem bueriedidh jïh irhkemem skuvlesne giehpiedidh. Djupedalutvalget har levert sin innstilling der de ser på hva som skal til for å bedre skolemiljøet og redusere mobbing i skolen. Manne madtjeles ihke moenehtse lea vihkeles råajvarimmieh raeriestamme juktie trïegkenassem jïh irhkemem nåhkehtidh saemien byjresinie, raerielïhtsege Silje Karine Muotka jeahta. Jeg er fornøyd med at utvalget har foreslått viktige tiltak for bekjempelsen av trakassering og mobbing i samiske miljøer, sier rådsmedlem Silje Karine Muotka. Saemiedigkieraerie lea tjåanghkoem åtneme Djupedal-moenehtsinie jïh raeriestimmieh vadteme dan vihkeles barkose. Sametingsrådet har hatt møte med Djupedalutvalget og gitt innspill til det viktige arbeidet. Moenehtse tjïerteste dam faatoes daajroevåaromem irhkemen bïjre saemiej learohki luvnie jïh saemien learoehkijstie, jïh gihtjie mejtie doh nasjovnaale skraejrieh jïh skuvlebyjreseprogrammh dejtie saemien learoehkidie dåastoeh. Utvalget peker på det manglende kunnskapsgrunnlaget om mobbing blant og av samiske elever, og stiller spørsmål om de nasjonale initiativ og skolemiljøprogrammer treffer de samiske elevene. Saemiedigkie aaj dejnie ååntjestalla. Dette er også Sametinget opptatt av. - Mijjieh daejrebe nåake vuajnoeh gååvnesieh saemiej bïjre dan åvteste tjïelke jïh eensi daajroe mijjen bïjre fååtese, jïh mijjieh gujht aaj daejrebe saemien maanah mïedtelimmieh, trïegkenassem jïh irhkemem dååjroeh, dan åvteste dah leah saemieh. - Vi vet det finnes negative holdninger om samer som bunner i manglende nyansert kunnskap om oss, og vi vet med ganske stor sikkerhet at samiske barn utsettes for krenkelser, trakassering og mobbing, fordi de er samer. Learohkegoerehtimmieh, taalh Almetjehealsoeinstituhteste jïh bïevnesh maanatjirkijistie gaskem jeatjah aktem stuerebe låhkoem irhkemistie vuesiehtieh saemien dajvine. Blant annet viser elevundersøkelsene, tall fra Folkehelseinstituttet og informasjon fra barneombudet en større andel av mobbing i samiske områder. Ibie maehtieh dam jååhkesjidh, raerielïhtsege Muotka jeahta. Vi kan ikke godta dette, uttaler rådsmedlem Muotka. Irhkeme jïh trïegkenasse aaj saemien learohki gaskem heannede. Mobbing og trakassering skjer også blant samiske elever. raerielïhtsege Silje Karine Muotka veanhta daerpies vielie bïevnesigujmie dan bïjre juktie dejtie reaktoe råajvarimmiejgujmie nierhkedh. Rådsmedlem Silje Karine Muotka mener det er behov for mer informasjon om dette for å iverksette de riktige tiltakene. Seamma tïjjen tjïerteste hævvi ij maehtieh vuertedh illedahkide dotkemistie jis daerpies råajvarimmiejgujmie mah maanaj aarkebiejjiem bueriedieh. Samtidig presiserer hun at behovet for tiltak som bedrer barns hverdag selvfølgelig ikke kan vente på forskningsresultater. - Moenehtsen raeriestimmie lissiehtamme laavenjostoen bïjre hïejmen jïh skuvlen gaskem, jïh jïjtsh programmigujmie nierhkedh irhkemen vööste, mah leah sjïehtedamme saemien skuvlide saemien rïektesvoeten bïjre, manne vïenhtem lea vihkeles viehkiedïrregh mejgujmie byöroe dallatjinie aelkedh, Muotka jeahta. - Utvalget forslag om økt samarbeid mellom hjem og skole, samt iverksetting av et egne antimobbeprogrammer tilpasset samiske skoler om samisk virkelighet, mener jeg er viktige virkemidler som bør iverksettes snarest, sier Muotka. Raerielïhtsege Silje Karine Muotka aaj jeahta satne lea geerjene ihke Djupedal-moenehtse raeriestimmieh raereste, goh learoevierhtieh saemien gielesne mah viehkiehtieh aktem jearsoes psykososijaale skuvlebyjresem sjugniedidh. Rådsmedlem Silje Karine Muotka uttaler videre at hun er glad for at Djupedalutvalget foreslår tiltak, i form av læremidler på samisk som bidrar til et trygt psykososialt skolemiljø. Aaj hijven moenehtse aktem vielie ållesth jïh öörnegen mietie barkoem raereste, mij trïegkenassem heerrede jïh stuerebe voerkesvoetem skuvlesne vadta saemien gïelen jïh kultuvren bïjre. Videre er det bra at utvalget foreslår en mer helhetlig og systematisk arbeid, som forebygger trakassering og medfører økt bevissthet i skolen om samisk språk og kultur. Vielie bïevnesh: For mer informasjon: WCIP2014: ENn veartenekonferanse aalkoealmetji reaktaj bïjre / Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget WCIP2014: urfolkskonferanse / Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget WCIP2014: ENn veartenekonferanse aalkoealmetji reaktaj bïjre WCIP2014: urfolkskonferanse Jaepien 2010 ENn generaalekrirrie nænnoesti aktem veartenekonferansem aalkoealmetji bïjre tjïrrehtidh New Yorksne 2014. I 2010 vedtok FNs generalforsamling å gjennomføre en verdenskonferanse om urfolk i New York i 2014. Konferanse Alta 2013 lea dïhte gaskenasjovnaale aalkoealmetjesiebriedahken ryöjredimmie veartenekonferansese. Konferansen Áltá 2013 er det internasjonale urfolkssamfunnets forberedelse til verdenskonferansen. Veartenekonferanse aalkoealmetji reaktaj bïjre öörnesåvva skïereden 22. jïh 23. b. 2014 New York ’ sne, gusnie göökte stoerretjåanghkoeboelhkh, buertienbïjrebekonferansh jïh akte paneledigkiedimmie. Verdenskonferansen om urfolks rettigheter avvikles 22. og 23. september 2014 i New York, og inneholder to plenumssesjoner, rundebordskonferanser og en paneldebatt. Åssjele Veartenekonferansen aajkoe aalkoealmetji bïjre 2014 lea vuajnoeh jïh bööremes vuekieh staati gaskem jïh regijovnine juekedh gosse lea realiseradimmien bïjre aalkoealmetji reaktijste ENn bæjhkoehtimmien mietie aalkoealmetji reaktaj bïjre. Formål Hensikten med Verdenskonferansen om urfolk 2014 er å dele perspektiver og beste praksis blant stater og i regioner når det gjelder realisering av urfolks rettigheter i tråd med FNs erklæring om urfolks rettigheter. Interaktijve govlehtimmieprosesse Ruffien 2014 åvtelen akte interaktijve govlehtimmieprosesse edtja öörnesovvedh gusnie haasta aalkoealmetjh, ENn åårganh, dotkeme- jïh ööhpehtimmieinstitusjovnh, almetjereaktasiebrieh, aalmetjeveeljeme almetjh, sivijle siebriedahkem jïh nasjovnaalestaath raeriestimmiejgujmie ryöjredimmide båetedh veartenekonferansese. Interaktiv høringsprosess Innen juni 2014 skal det gjennomføres en interaktiv høringsprosess der urfolk, FNs organer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, menneskerettsorganisasjoner, folkevalgte, det sivile samfunnet og nasjonalstatene oppfordres til å komme med innspill til forberedelsene til verdenskonferansen. Dahkoesoejkesje aalkoealmetji reaktide Nænnoestimmien mietie goeven 21. b. 2010 ENn generaalekrirresne (A / RES/65/198), dle veartenekonferanse edtja aktem soejkesjem buektedh gusnie dahkoeh gååvnesieh juktie reaktide veartenen aalkoealmetjidie nænnoestehtedh. Handlingsplan for urfolks rettigheter Ifølge vedtaket 21. desember 2010 i FNs generalforsamling (A / RES/65/198), skal verdenskonferansen lede til en handlingsorientert plan for å styrke rettighetene til verdens urfolk. Govlehtallh Saemiedigkie jïh aalkoealmetji abpeveartenen iktedimmiedåehkie (Global Coordinating Group / GCG) Kontakt Sametinget og urfolkenes globale koordineringsgruppe (Global Coordinating Goup / GCG) Åa rjelsaemien gïelen orremes normeremh Nyeste normeringer på sørsamisk Åarjelsaemien gïelen dïejvesedåehkie lea normeremeaamhtesh goerehtalleme guktie löönemebaakoeh galka tjaeledh jih guktie dejtie sojjehtidh. Sørsamisk termgruppe har behandlet normeringsspørsmål om hvordan låneord skal skrive og bøyes på sørsamisk. Dïejvesedåehkie lea nännoestamme normeremh dååhkasjehtedh guktie lea raeriestamme. Termgruppen har bestemt at normeringene godtas slik de er foreslått. Vuelelen maahta fijlesne vuejnedh magkeres baakoeh leah normeremine sjeahtasovveme. I filen nedenfor ser man hvilke termer som er normert. Åarjelsaemien gïelesne orre normeremh leah dorjesovveme löönemebaakojne. Nye normeringer om låneord i sørsamisk er gjort. Daesnie sopstestimmie substantijvi jih adjektijvi bïjre maj - hk-tjoeje, jih guktie jeatjah löönemeabaakoeh leah normeremine sjeahtasovveme baakoen gietjien gaavhtan. Her er det snakk om substantiver og adjektiver son har - hk- lyden, og ellers er andre låneord i blitt normert alt etter som hvilken endelse ordet har. Tittel: EN-n gaskanaasjovnen gïelejaepie 2008. Tittel: FNs internasjonale språkår 2008. Guktie lea gïeletsiehkie ? Hvordan er språksituasjonen ? Gåerede gïeletsiehkiem mööledh ? Er det mulig å måle en språksituasjon ? Man gellie saemieh Nöörjesne årroeh, jih man gellie dejstie maehtieh saemien-gïelem ? Hvor mange samer bor det i Norge, og hvor stor del av dem kan samisk ? Torkel Rasmussen, dåakteregraden stipeendiate gïelesosijologijesne, daan beajjetje gïeletsiehkiem goerehtalle sov tjaalegisnie. Dihte tjïelkeste guktie gïeletsiehkiem maahta gïehtjedidh. Torkel Rasmussen, Dr. gr stipendiat språksosiologi, gir en vurdering av dagens språksituasjon i sin artikel, og av den grunn gir han også en forklaring på hvordan man kan bedømme situasjonen for et språk. Torkel Rasmussen jeahta 75 proseenth saemijste eah maehtieh saemiestidh, mohte 25 proseenth gïelem maehtieh. I folge Torkel Rasmussen så kan ikke 75 prosent av samene samisk, mens 25 prosent kan språket. Gïele hov fïerhten biejjien sopstesåvva mohte gååvnesieh jeatjah vähtah mejtie pruvkieh vååjnedh goh gïelem lea låtnoeminie. Språket er likevel i daglig bruk selv om det også viser andre tegn som vanligvis oppfattes som typisk for et språkskifte. V.g. almetjh eah saemesth fïerhten biejjien, dihte låhkoe lea bijjelen 80 proseenth dej luvnie gieh maehtieh sopstestidh åarjelsaemien-gïelem. Dette er tegn som at en del samiskspråklige ikke bruker språket daglig, blant de sørsamiskspråklige er dette tallet over 80 prosent. Hijven vähta stoere stuhtje maanijste jih noerijste maahta saemien-gïelem, jih jeatjebh saemien-gïelem lïerieh skuvline jih maanagiertine. Et godt merke er iallefall det faktum at en god del barn og unge kan samisk, og at andre lærer det på skolen og i barnehagen. Goerehtalleme aaj dåeriesmoerem vuesehte gïelem dïehre. Men undersøkelsen bringer også en advarsel i dette henseende. 2/3 eehtjegijstie gieh maehtieh saemien-gïelem leah leereme saemien-gïelem maanide. 2/3 av de samiskspråklige foreldrene har samiskspråklige barn. Ij dihte låhkoe leah stuerebe sjïdtjeme övteben boelven muhteste. Dette antallet har ikke økt i forhold til forrige generasjon. 1/3 daan beajjetje eehtegijstie gieh maehtie saemie-gïelem eah leah leereme saemie-gïelem maanide. Fortsatt kan ikke barn av 1/3 av dagens samiskspråklige foreldre samisk. Jïjnje lea tjaalasovvme jih jienebe lea dïjveldovveme daan bïjre man gellie saemieh gååvnesieh Nöörjesne. Det er skrevet mye og diskutert enda mer om hvor mange samer det er i Norge og totalt. Pråvka jiehtedh daam låhkoem lea 30 000 jih 60 000 gaskemsh. Vanligvis blir antallet oppgitt til å være mellom 30 000 og 60 000. Torkelen vuajnoen mietie dihte låhkoe lea ååpsem onne. Torkels påstand er at dette tallet er altfor lavt. Riektes låhkoe lea medtie 100 000 saemieh Nöörjesne jeahta Torkelen. I folge Torkel er det riktige tallet er cirka 100 000 for Norges del. Man jïjnjesh sopstestieh saemien-gïelem ? Hvor mange snakker da samisk ? Saemien gïeleraerien goerehtallemisnie, maam Torkel åtna, maahta lohkedh: I folge samisk språkråds undersøkelse som Torkel bruker i sin undersøkelse er det slik. Dah dotkijh mah gïehtjedieh unnebelåhkoegïelen tsiehkem pruvkieh jiehtedh dah gïehtjedieh gïeledåehkien etnolingvistigijen vitaliteetem. 14 550 personer forstår nordsamisk 1 700 personer forstår lulesamisk 1 000 personer forstår sørsamisk 500 personer forstår andre samisk språk De forskerene som undersøker situasjon for et minoritetsspråk sier gjerne at de forsker på språkgruppens etnolingvistiske vitalitet. Maahta gïelen vitaliteetem vujnajidh jis gïehtjede måedtie-såerts aath, jih Torkel ohtje sopsteste daj bïjre. En kan komme fram til språkets vitalitet ved å undersøke forskjellige faktorer, og Torkel nevner bare noen av dem. Maahta dotkedh magkeres vuekie byjjes institusjovnh gïelen vööste jih joekoen laakan magkeres laakh leah tseegkesovveme unnebelåhkoegïelen vaarjelimmien gaavhtan. Man kan forske på det offentliges holdninger og spesielt hvilke lover som er opprettet for å beskytte minoritetsspråket Til venstre finnes en link till Torkels artikkel. Udir.no - Sïejhme lidteratuvre jïh learoevierhtieh Udir.no - Generell litteratur og lærestoff Sïejhme lidteratuvre jïh learoevierhtieh Generell litteratur og lærestoff Sïejhme lidteratuvre Hovedinnhold Noerhtesaemien Vis alle Julevsaemien Generell litteratur Åarjelsaemien Kaspersen, Ardis. Skuvlegærjah jih faagegærjah: 1997. ” Samisk mat og kultur ”. Bull, Ella Holm: Laavlomh maanide, Idut, 1998. Oslo: Landbruksforlaget. Bull, Ella Holm, Jacobsen, Anna: Guktie derhvie-gåetiem tseegkedh, Davvi Girji o. s., 1994 Nergård, Jens-Ivar: Det skjulte Nord-Norge, Ad Notam Gyldendal 1994 Bull, Ella Holm: Ovmese veareldh, Universitetsforlaget, 1985 Nickel, Klaus Peter: Samisk grammatikk, Universitetsforlaget, Sámi oahpahusráddi / Samisk utdanningsråd, 1990 Bull, Ella Holm: Åarjel-saemien 4, Davvi Girji OS., 1995 Qvigstad, Just K.: Lappiske eventyr og sagn, 4 bd. Bull, Ella Holm: Dejpeladtje muvhth vätnoeh jih vuekieh, Samernas utbildningscentrum, 2001 , 1927–29 Lappische Erzählungen aus Hattfjelldalen, 1924 og Lappischer Aberglaube, 1920 og Lappishe Sprichtswörtel und Rätsel, 1922 og Lappische Heilkunde (med bidrag fra K. B. Wiklund), 1932 Lappische Wetterkunde, 1934. Dunfjeld, Anne-Lise: Kreekh gaertienisnie, Dialecta 2004 51 sálmma, Sámi sálbmakomitea, 1990, (ukjent forlag) Gaski, Harald jïh Kappfjell, Lena: Saemien tjaelijh, Calliid Lágádus, 2006 Wersland / Rognli: Joik i den gamle samiske religionen, Yoik in the Old Sami Religion, Vett og Viten, 2006 Jaahkenelkien, Aanna: Luste lohkedh, Samisk utdanningsråd, 1996 Hefte og kassett. Samisk Læringsnett Jåma, Albert; Joma, Liv Karin, Granefjell, Aasta Joma: Gorredh gïelem, Fylkesmannen i Nordland 2004 / Film Jåma, Albert; Joma, Liv Karin, Granefjell, Aasta Joma: Gorredh gïelem – Barkoegærja !, Fylkesmannen i Nordland 2004 Jagi mánut – Fuolkevuohta, Møller kompetansesenter, Samediggi 2004 Palismaa, Maaren: Gïele lea faamoe, Davvi Girji OS., 2002 Film: Min mors hemmelighet. Persen, Nan: Laajpetjh, Idut, 2006 Ellen-Astri Lundby, Sonar Film DA 2009 Persen, Nan, Paanne-laejpieh, Idut, 2006 Nordsamisk Persen, Åge: Bovve biejjie jïh våhkoeh ryøknoe Kaspersen, Ardis. Persen, Åge: Tijje 1997. ” Samisk mat og kultur ”. Persen, Åge: Tijje barkoe-gærja Oslo: Landbruksforlaget. Utsi, Gun M.: Bovtsen Guelmieh, Sijti Jarnge, 1994 Nergård, Jens-Ivar: Det skjulte Nord-Norge, Ad Notam Gyldendal 1994 Vesterbukt, Anne-Lise jih Dunfjeld, Anne-Lise: Åarjelsaemien learoeviertie 1.-3. skuvlejaapan nr. 1 og 2., Samisk utdanningsråd, 1990 Nickel, Klaus Peter: Samisk grammatikk, Universitetsforlaget, Sámi oahpahusráddi / Samisk utdanningsråd, 1990 Aagård, Anita jih Larsen, Tone Marie: Baalka, Davvi Girji os 2002 Qvigstad, Just K.: Lappiske eventyr og sagn, 4 bd. Tjïehpieslidteratuvre - Gærjah 51 sálmma, Sámi sálbmakomitea, 1990. Aesuvpen soptsesh, Idut 2006 Wersland / Rognli: Joik i den gamle samiske religionen, Yoik in the Old Sami Religion, Vett og Viten, 2006 Bakke, Aslaug: Dihte orre bijle, Idut 1996 Samisk Læringsnett Bross, Helena: Voejeme gåatesne, Saemienskuvlen ståvroe, 1995 CD. Bok og kassetter / DVD. / Film: Clevin, Jørgen: Jaahke jïh Joakime, H. Aschehoug & Co, Oslo 1975 Jagi mánut – Fuolkevuohta, Møller kompetansesenter, Samediggi 2004 Gaebpien, Gåsta / Kappfjell, Gustav: Gaaltije, DAT. Film: Min mors hemmelighet. Gaski, Harald jïh Kappfjell, Lena: Saemien tjaelijh, Calliid Lágádus, 2006 Ellen-Astri Lundby, Sonar Film DA 2009 Gaski, Harald & Kappfjell, Lena: Åvtese jåhta, åarjel-saemien tjaalegh jih tjaalegh åarjelsamien, DAT o. s 2005 Bårjås, populærvitenskapelig tidsskrift fra Árran – lulesamisk senter, 8270 Drag (på norsk og lulesamisk) , Daasta berteme 2000 Sørsamisk Hætta, Susanne: Akten biejjien Aannine, Idut, 2007 Skolebøker / - hefter og fagbøker / - hefter: Lindgren, Barbro, Eriksson, Eva: Maaxen njaptja, Saemieskuvlen ståvroe 1997 Bergsland, Knut: Gåebrehki soptsesh, Universitetsforlaget, 2. utgave, 1987 Lindgren, Barbro, Eriksson, Eva: Maaxen beeretje, Saemieskuvlen ståvroe 1997 Bull, Ella Holm: Arbeidshefter og kassettband til Åarjel-saemien 1-5 Moses, Brian, Hedström, Marcus: Manne billem, Saemieskuvlen ståvroe, 1997 Fjellheim, Frode: Med joik som utgangspunkt, Vuelie forlag, 2004 Moses, Brian, Hedström, Marcus: Manne måeresne, Saemieskuvlen ståvroe, 1997 Kappfjell, Tom: Laahkoeh, Th. Blaasværs Forlag, 1991 Nejne, Sagka: Ovmese vaajesh, Sameskolstyrelsen, 1998 Teksthefter til eksamen: Sørsamisk som 1. og 2. , 1998 språk Rustad, Kjersti Lunde: Dåeredh Ingriden, Jåhhan jih govsen gåajkoe, Landbruksforlaget, 1996 www.udir.no – Se under: Velg tema – eksamen i grunnskolen – eksempeloppgåver og eksamensoppgåver for Kunnskapsløftet; eksamensoppgave gitt i 2008. Sárgon, Sollaug og Aslaksen, Inger-Lise: Åvlan aarke-biejjie, Iđut 2007 Ta kontakt med skoleeier, for å få passord. Seierstad, Inger: Deblie, Saemien Ööhpehtimmieraerie 1998 Vangberg, Åsta og Brandsfjell, Helen Blind: Saemesth amma ! Seierstad, Inger: Gaahtoen tjovketje, Saemien Ööhpehtimmieraerie 1999 Sørsamisk for nybegynnere – bok 1 og øvingsbok 1, Sijti Jarnge 2003 Seierstad, Inger: Guffa, Saemien Ööhpehtimmieraerie 1999 Vangberg, Åsta og Brandsfjell, Helen Blind: Saemesth amma ! Seierstad, Inger: Jåvvan gærjetje, Saemien Ööhpehtimmieraerie 1999 Sørsamisk for nybegynnere – bok 2 og øvingsbok 2, Sijti Jarnge 2004 Seierstad, Inger: Laadtege-sualadæjja, Saemien Ööhpehtimmieraerie 1998 Vangberg, Åsta og Brandsfjell, Helen Blind: Saemesth amma ! Skåra, Eva: Orre tjielke, Idut 1997 Sørsamisk for nybegynnere – bok 3 og øvingsbok 3, Sijti Jarnge 2005 Vangberg, Åasta: Tjaangh gåatan Vangberg, Åsta og Brandsfjell, Helen Blind: Saemesth amma ! Wolde, Gunilla: Tåamma bigkie, Jårgalæddji Å. s, 1985 Sørsamisk for nybegynnere – bok 4 og øvingsbok 4, Sijti Jarnge 2006 Wolde, Gunilla: Tåamma bååhkesje, Jårgalæddji Å. s, 1985 CD.: Saemesth amma ! Wolde, Gunilla: Tåamma gaahtojne reejrie, Jårgalæddji Å. s, 1985 Sørsamisk for nybegynnere – lyd fra bok 1-4, Sijti Jarnge 2006 Wolde, Gunilla: Tåamma gon Krihkeh, Jårgalæddji Å. s, 1985 Skjønnlitteratur - Bøker og hefter: Wolde, Gunilla: Tåamma jeatjh vaarjoeh tsaaka, Jårgalæddji Å. s, 1985 Graham, Amanda, White, Annie: Gaahkoe-snaejrie, Gan forlag 2001 Wolde, Gunilla: Tåamma laavkoeminie, Jårgalæddji Å. s, 1985 Gullietjååtsele, Universitetsforlaget, 1982 Wolde, Gunilla: Tåamma olkese vaadtsa, Jårgalæddji Å. s, 1985 Moses, Brian, Hedström, Marcus: Manne aavonte, Saemieskuvlen ståvroe, 1997 Wolde, Gunilla: Tåamma sjeakoeminie, Jårgalæddji Å. s, 1985 Moses, Brian, Hedström, Marcus: Manne hujnies, Saemieskuvlen ståvroe, 1997 Wolde, Gunilla: Tåamma bååhkesje, Jårgalæddji Å. s, 1985 Prøysen, Alf: Snahkere Aannesja jih jåvle-aajja, Tiden Norsk Forlag 1984 Åarjel-saemieh, Viesterviellien Pøøvle: Dah golme åerpenh, årbok 1982/83 Sokki, Risten: Mov kråahpe, Solum forlag 2007 Tjaalegh bijbelistie, gærjetjh, tjoejegærjah: Bibeltekster, - hefter, - lydbøker: Bientie, Anne-Grethe Leine: Vadtese. Saernie Kristusen bïjre, Idut 2008 Den norske salmeboka, har salmer på sør-, lule- og nordsamisk. Baakoegærjah jih grammatihke: Frändén, Märit, Lundqvist, Bjørn og Wilson, Karin: Verbh. Bergsland, Knut jïh Magga, Lajla Mattsson: Åarjel-saemien-daaroen baakoegærja, Sydsamisk-norsk ordbok, Idut, 2. opplag 2007 En sydsamisk verbhandbok, Uppsala Publishing House, 2007 Helander, Liisa: Guvvieh – baakoegærja, Saemien øøhpehtimmieraerie, 1997 Sydsamerna – möt jojken, slöjden, historien, språket, Gaaltije 2001 Magga, Lajla Mattsson: Norsk-sydsamisk ordbok, Daaroen-åarjelsaemien baakoe-gærja, Idut 2009 Tegn Brum 2, Møller kompetansesenter, Trøndelag kompetansesenter, Spesialpedagogisk senter i Nordland. Israelsson, Per Martin & Nejne, Sagka: Svensk-sydsamisk Sydsamisk-svensk ordbok och ortnamn, Daaroen-åarjelsaemien Åarjelsamien-daaroen baakoegärja jih sijjenommh, Saemiedigkie / Sametinget, Sverige 2008. Sápmi, Sameskolstyrelsen i Sverige, Sametinget i Finland, Samisk Utdanningsråd i Norge Kraannan maanah, Minimedia, 2010 Daanhtsoen amma ! DVD jïh baakoegærja. (Let ’ s Dance !) Govnebuatska – jih giemhpes viehkiehtæjja, Norsk filminstitutt , Norsk filminstitutt 1991, www.nfi/filmbutikken Karijuse jih Baktuse, Statens filmtilsyn, åarjelsamien gïelese 1996, video og hefte Lopmegaahtoe, Statens filminstitutt, Saemien Øøhpehtimmieraerie 1999, video og hefte Saemien tsiehkie – 13, ditniebarkoe, Det norske filminstituttet, 1984 Sørsamene, Det norske filminstituttet, 1993 - Laahkoeh Plakater: - Sysngelasjh jih tjåelieh Sametingets slektsplakat Gaskeviermiesvaalhtesh: Sametingets plakatserier: www.learoevierhtieh.no www.samer.se www.glosboken.se www.skolverket.se/sb/d/2164/a/12213;jsessionid=EF70A4A55522E8C8109AD3912BAD6245 (Europeisk språkportfolio – svensk utgave) Udir.no - Ööhpehtimmiesoejkesje: Daltese 3 Hovedinnhold Ööhpehtimmiesoejkesje: Daltese 3 Her finner læreren eksempler på hvordan han eller hun kan arbeide med kompetansemål på nivå 3. Daesnie lohkehtæjja vuesehte guktie maahtoeulmiem, sisvegem jïh barkoevuekiem lohkehtimmesne sjïehtesjidh. Guktie maadthmaahtoem sjïehtede jïh guktie lohkehtimmiem learoehkidie sjïehtesjadtedh. Her vises hvordan kompetansemål konkretiseres i læringsmål, innhold og arbeidsmåter, hvordan grunnleggende ferdigheter integreres og hvordan undervisningen kan tilpasses enkelteleven. Daerpies dellie iktemearan vuarjasjidh, jïh gïele lea vihkeles dennie barkosne. Vurdering underveis og språkdomener er en del av opplegget. Åvtetje maahtoeh Learohkh joe maehtieh sïejhme fïerhtenbeajjetje baakoeh saemiengïelesne, jïh aaj maehtieh beapmoej bïjre soptsestalledh. Forkunnskaper Elevene kan allerede begrep om vanlig hverdagsmat på samisk og kan delta i samtaler om hverdagsmat. Maahtaldahkeulmieh Kompetansemål Njaalmeldh gaskesadteme Muntlig kommunikasjon Lohkehtimmen ulmieh leah; learohkh gelkieh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne soptsestidh fïerhten beajjetji aamhtesi bïjre delta i samtaler om dagligdagse situasjoner Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne baakoeh beapmoeh jïh jurjiehtimmiem utnedh jï soptseatalledh saemien beapmoej bïjre bruke begrep om mat, råvarer og matlaging og samtale om samisk mat Ij ööhpehtimmiesoejkesje abpe dam maahtoeulmiem jaksh. Undervisningsopplegget dekker ikke alltid hele kompetansemål. Maahtoeulmieh leah lïerehtimmieulmide sjïehtesjadteme. Kompetansemålene er konkretisert i læringsmål. Lïerehtimmieulmieh leah barre akte vuekie guktie buektiehtidh maahtoeulmide jaksedh. Læringsmålene er et steg mot oppnåelsen av kompetansemålene. Lïerehtimmieulmieh Vis alle Learohkh gelkieh maehtedh fïerhten beajjetje aamhtesi bïjre soptsestidh, vuesiehtimmien gaavtan: Lyjhkedskreeki, dåarjelekreeki, beapmoej, njoetske beapmoej, jurjiehtimmien jïh saemien beapmoej bïjre. Elevene skal kunne delta i samtaler om dagligdagse situasjoner i sin egen hverdag, for eksempel om kjæledyr, nyttedyr, mat, råvarer, matlaging og samisk mat. Learohkh gelkieh aaj maehtedh: Elevene skal altså kunne: saemien baakoeh lyjhkedskreeki jïh dåarjelekreeki bïjre guarkedh jïh ovmessie saemien nommh dïsse nuhtjedh. forstå og bruke samiske betegnelser på kjæledyr og nyttedyr og bruke ulike samiske navn på dem jïjtse jallh jeatjabi dåarjelekreeki jïh lyjhkedskreeki bïjre laavlodh, joejkedh jïh / jallh soptsestidh. fortelle, synge, joike og / eller samtale om egne og andres kjæledyr og nyttedyr soptsestidh bearkoej, - gueliej jïh muerjiej bïjre jïh naan saemien beapmoej bïjre jïh guktie galka dejtie saemien vuekien mietie jurjiehtidh. samtale om ulike råvarer, som for eksempel kjøtt, fisk og bær, og om noen samiske matretter og hvordan de lages soptsestidh guktie lea njoetske beapmoeh aerpievoeten mietie åtneme, jïh guktie maahta orresth-laakan daelie jurjiehtidh. samtale om hvordan råvarene har vært brukt tradisjonelt og eventuell om ny bruk av råvarene Lohkehtæjja tjoevere lïerehtimmieulmide våhkoesoejkesjisnie jallh tæjmoesoejkesjesisnie tjaeledh, jïh learoehkidie jïh gåetide soptsestidh lïerehtimmien åvtelen. Læreren bør skrive læringsmålene for eksempel i ukeplanen eller periodeplanen og informere elevene og hjemmet om disse i god tid før opplegget starter. Dejtie ovmessie lïerehtimmieulmide tjoeverieh eensilaakan buerkiestidh, guktie learohkh åadtjoeh dejtie jïjtsevuarjasjimmesne aaj nuhtjedh. De ulike læringsmålene må komme klart fram, og elevene må kunne bruke dem i egenvurderingen sin. Darjodh Learohkh maehtieh lyjhkedskreekide meatan vaeltedh gosse edtjieh ålkone årrodh jallh fuelhkiem / voelph lyjhkedskreekine bööredh gosse dagkeres biejjiem skuvlesne utnieh. Praktiske gjøremål Elevene kan ta med seg kjæledyrene sine i forbindelse med en utedag eller invitere familie / venner med kjæledyr til en slik dag. Learohkh göökte ovmessie beapmoeh dajvijste jurjiehtieh. Elevene lager to lokale matretter. Maehtieh gaahkoem bååhkesjidh, muerjieh tjöönghkedh jallh gueliem / bearkoem jurjiehtidh. Bak for eksempel samiske hellebrød, plukk bær eller bruk fisk eller kjøtt. Jis nuepiem utnieh learohkh maehtieh sijjen aahka gon aajjam jallh jeatjah voeres almetjh bööredidh dahkoe. Om mulig kan elevene invitere besteforeldre og / eller andre eldre med på gjennomføringa. Baajh learohkh jurjiehtimmiem buerkiestidh, jïh jïjtjh beapmojde vuarjasjidh mearan barkeminie. La elevene beskrive matlagingen og vurdere maten underveis. Jeatjah lohkehtimmiedarjomh. Eksempler på andre læringsaktiviteter Learohkh låggem tjaelieh jïjtsh jallh jeatjah dåarjelekreekibïjre jïh sinsitnide saemien soptsestidh man bïjre leah tjaaleme. Elevene skriver logg om egne eller andres kjæledyr og forteller hverandre på samisk om det de har skrevet. Darjoeh speale-kåarhth gusnie guvvie jïh nomme lyjhkedskreekide. Lag spillekort med bilde og navn på kjæledyr. Kåarhtide maehtieh lamineredh. Kortene kan lamineres. Spealesne maahta guvvieh jïh nommh årrodh. Eksempel på spill kan være bilde- og navnelotto. Vuesiehtimmien gaavhtan; gie dïhte maahta jiehtedh: gaahtoe, bïenje jallh hierkie åådtje kåarhtem utnedh. Alternativt kan poenget være at den som kan uttale for eksempel katt, hund eller hest, får beholde kortet. Dïhte learohke mij jeenjemes kåarhth åtna, dïhte spealem vitnie. Den eleven som får flest kort, vinner spillet. Jurjehth saemien beapmoeh skuvlesne. Dam maahta jurjiehtidh saemien åålmege-bijjien. Lag samisk etegilde på skolen, for eksempel på Samefolkets dag. Tjoeveridie dellie ektese-vyöki barkedh, lohkehtæjjah jïh åvtehkh skuvlesne, eejhtegh jïh almetjh mah leah maehteles saemien beapmoejgujmie. Dette krever samarbeid med andre klasser, lærere og ledelsen på skolen og med foreldre og samiske mateksperter. Learohkh gelkieh voejhkelidh mujhtedh baakoeh jïh nommh dåarjelekreeki jïh lyjhkedskreeki bïjre. Elevene kan prøve å huske betegnelser og navn på for eksempel kjæledyr og nyttedyr. Darjoeh aktem soejkesjem gosse learohkh maehtieh gåetesne eejhtegigujmie jïh jeatjah fuelhkie- jallh slïektigujmie dievhtedh dejtie baakojde. Lag gjerne et skjema som elevene kan fylle ut hjemme i samarbeid med foreldre og andre slektninger. Jiehtieh learoehkidie dah edtjieh gåetesne gævnjoestidh dam soejkesjem guktie våajnoes. Be elevene om å henge opp skjemaet på en strategisk plass hjemme. Guelmedh dam soejkesjem, jïh skuvlesne aaj gævnjoestidh. Heng opp en kopi av skjemaet på skolen. Baajh learohkh sinsitnide goltelidh mij soejkesjisnie tjåådtje. La elevene ” høre ” hverandre om innholdet i skjemaet, f.eks. ” beana-vielppis- Čebo- Cugo ”. Faagem vïerhtiedidh Vurdering Learohkh maehtieh låggem tjaeledh goh jïjtsevuarjasjimmie, jallh lohkehtæjjine soptsestalledh. Eah guhte jeatjah åadtjoeh vuarjasjimmiem lohkedh. Elevene kan skrive logg som egenvurdering eller til å kommunisere med læreren uten at noen andre får lese vurderingen. Dam maahta voestesgïelesne tjaeledh. Dette kan skrives på førstespråket. Voestes vuesiehtimmie Lågge Eksempel 1 Logg Barkoem buerkiestidh Beskriv arbeidet. Maam buektiehtim ? Hva fikk jeg til ? Mij lij geerve ? Hva var vanskelig ? Provhkim jeatjah vuekiem goh edtjim tjïertestidh ? Brukte jeg andre måter å uttrykke meg på ? Guktie maahtam mubpien aejkien darjodh ? Hvordan kan jeg gjøre det neste gang ? Ulmieh båetije aamhtesasse:... Mål for neste tema er:... Daam tjoeverem lïeredh guktie buerebe-laakan lïerehtimmieulmide jaksem: Eksempel 2 Elevene krysser av for de læringsmålene de mestrer. Ånnetji maahtam: Dette må jeg lære for å nå læringsmålene: Mij biejjide Dato Hijven maahtam: Mij biejjide Jeg kan dette godt: Dato baakoeh jïh dïejvesh mah leah daerpies maehtedh gosse dan bïjre soptsestem: ord og uttrykk som er nyttige å kunne når jeg snakker om: lyjhkedskreeki jïh dåarjelekreeki bïjre kjæledyr og nyttedyr saemien beapmoej jïh ovmessie njoetske beapmoej bïjre samiske matretter og ulike råvarer mij lea joekehts lyjhkedskreeki jïh dåarjelekreeki gaskem forskjell på kjæledyr og nyttedyr maahtoen bïjre deanahtidh: formidle kunnskap om: beapmoej jïh njoetske beapmoej bïjre kjæledyr og nyttedyr jeatjah vuekiem provhkedh gosse tjïertestidh: bruke andre måter å utrykke meg på: kråahpem jïh gïeth nuhtjedh bruke kropp og hender jeatjah baakoeh gaavnedh finne andre ord göökte baakoeh ektiedidh kombinere et ord med et annet daaroen baakoeh saemiengïelese darjodh. gjøre om norske ord jis im guarkah dellie gihtjedh stille spørsmål om noe er uklart jïjtjemem staeriedidh rette meg selv soptsestallemem utnedh: holde en samtale i gang: im daarpesjh baakoeh daamtaj ohtsedidh gosse tjïertestem uttrykke meg uten å måtte lete etter ord for ofte soptsestidh guktie goerkesæmman båateme bruke hele og forståelige setninger soptsestallemem orrijidh avslutte en samtale Sjïehtedamme lohkehtimmie Tilpasset opplæring Gosse jurjiehtidh jïh bååhkesjidh, maahta maahtoeulmide fïerhten learoehkasse joekehts klaassedaltesasse jeatjhlaakan darjodh. Når det gjelder matlaging og baking, kan selvstendighetsgraden for elevenes aktiviteter i forhold til de ulike alderstrinnene variere. Maahta ektese-vyöki jeatjah aamhtesigujmie barkedh, vuesiehtimmien gaavhtan eatnemefaagine jïh beapmoe- jïh healsoefaagine, bene gïele dïhte mij lea dïhte vihkielommes, jïh dïhte mij galka vååjnesisnie årrodh. Det er mulig å samarbeide med fag som Naturfag og Mat og helse. Men fokus skal være på hvordan elevene bruker språket. Faagen maadth maahtoeh Grunnleggende ferdigheter Maehtedh njaalmeldh jïh tjaaleldh tjïertestidh: learohkh maehtieh baakoeh jïh dïejvesh tjaeledh lyjhkedskreeki bïjre, dåarjelekreeki bïjre, saemien beapmoej bïjre jïh njoetske beapmoej bïjre. Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig: Elevene kan skrive ord og uttrykk for kjæledyr, nyttedyr og samisk mat og råvarer. Gosse learohkh beapmoeh jurjiehtieh, dellie edtjieh soptsestalledh jeatjah learohkigujmie jïh lohkehtæjjine mejnie leah gïehteleminie. Når elevene jobber med matlaginga i praksis, kan de fortelle hva de gjør etter hvert, både til hverandre og til læreren. Dah maehtieh dellie beapmoem buerkiestidh guktie vååjnoe, guktie domtoe jïh guktie hopsoe. De kan beskrive matens utseende, smak og lukt. Maehtedh lohkedh: Learohkh gelkieh baakoeh, dïejvesh jïh ellies raajesh lohkedh guktie lyjhkedskreekide jïh dåarjelekreekide geehtedidh, jïh guktie beapmoeh jurjiehtidh. Å kunne lese: Elevene skal kunne lese ord og uttrykk og hele setninger om hva man gjør når man har kjæledyr og nyttedyr og når man lager mat. Maehtedh ryöknedh: Baajh learoehkidie ryöknedh man dovres sjædta lyjhkedskreekem utnedh. Å kunne regne: La elevene regne ut hva det koster å ha et kjæledyr. Dah maehtieh budsjedtem darjodh gosse skuvlesne, beapmoejurjiehtimmesne. De kan lage et budsjett for matlaginga på skolen og det som en familie forbruker til mat på en uke. Maehtedh digitale vierhtiem nuhtjedh: Baajh learoehkidie gaskeviermiem nuhtjedh jïh saemien baakoeh kreekde jïh beapmojde ohtsedidh. Å kunne bruke digitale verktøy: La elevene bruke internett og lete opp de samiske begrepene på dyr og mat. Veartesjh Gávnos, Saemiedigkiej gåetiesæjrojne, giella. Se Gávnos, Sametingenes hjemmesider, giella. org jïh risten.no. org og risten.no. Nuhtjh teekstevuesiehtimmiem, jïh baajh learoehkidie kreeke- jïh beapmoebaakoeh ohtsedidh dennie teekstesne. Bruk teksteksempler, og la elevene lete opp og kjenne igjen dyre- og matbetegnelser i teksten med søketasten. Gïelesuerkie Språkdomener Gosse saemien beapmoeh jurjiehtidh, dellie lea dïhte aaj barre goh gïelesuerkie. Når det gjelder samisk matlaging, kan selve aktiviteten være et språkdomene. Gosse learohkh saemien beapmoeh jurjiehtieh, gelkieh dellie barre saemiestidh. Når elevene lager samisk mat, skal de helst snakke samisk. Learoevierhtieh Sámi biebmu – Samisk mat, oppskrifter, ulike kilder, eksempelvis: Sámi biebmu – Saemien beapmoeh, bihkedassh, ovmessie gaaltijh, vuesiehtimmien gaavhtan: Kaspersen, Ardis. 1997. ” Samisk mat og kultur ”. Oslo: Landbruksforlaget. Julevsaemien beapmoebihkedassegærjah Lulesamiske matoppskriftsbøker Åarjelsaemien beapmoebihkedassegærjah Sørsamiske matoppskriftsbøker Beanastallan – bienjespeale, lea noerhtesaemien gïelesne jïh aaj åarjelsaemien båata, bæjhkoehtæjja lea Davvi Girji OS. Beanastallan – hundespill, foreligger på nordsamisk og kommer ut på sørsamisk, utgitt av Davvi Girji OS. / Anne Jannok Eira / Anne Marit G. Eira 2008: / Anne Jannok Eira / Anne Marit G. Eira 2008: Skuvle Skole Tjïerte Oppg. nr. gïele HELHET Lahtestimmieh Kommunikasjon Gaskesadteme Svar på oppgaven Gïele, formellen maahtoe Språk, formelle ferdigheter Vierhtieh Morfologi Lahtestimmieh Virkemidler Refleksjovne jïh jïjtjeraarehke Refleksjon og selvstendighet Sjangeremaahtoe Bruk av virkemidler Aamhtesem digkiedidh Saklig argumentasjon Faagegïele Virkemidler Aerpien maahtoe jïh g Tradisjonell kunnskap og språket i bruk Sitath jïh gaaltijh mearhkodh gjøre rede for faglige temaer Karakteere-uvtelasse: Karakterforslag: Diktesoptsese, gaarhkenotaate, DSL-goere Hovedinnhold Vuesiehtimmieh øøhpehtimmesoejkesjidie Eksempler på undervisningsopplegg Tjaaleldh maahtoe Skriftlig kompetanse Aerpievuekien daajroe Tradisjonell kunnskap Barkoe lïhtsigujmie Arbeid med stavelser Soptsese Slektsbenevninger Sijjienommh Fortelling Diktesoptsese gaarkenotaate DSL-goere Artikkel Skriftlig prosjekt Artihkele Tjaaleldh prosjekte Begreper som brukes i reindrifta Dïejvesh mah båatsosne åtnasuvvieh Oversette fra norsk til samisk Bijjiedimmievuekieh Saepmesne Heamtuvrh Samiske eventyr og urfolks eventyr Lohkemestrategijh Skriftlig kompetanse gaarkenotaate Diktfortelling Udir.no - Artihkele, Tjaaleldh prosjekte Udir.no - Artikkel, skriftlig prosjekt Artihkele, Tjaaleldh prosjekte Artikkel, skriftlig prosjekt Daltese Hovedinnhold Tjaaleldh maahtoe Eksempler på undervisningsopplegg Aerpievuekien daajroe Skriftlig kompetanse Barkoe lïhtsigujmie Tradisjonell kunnskap Laahkoeh Arbeid med stavelser Soptsese Slektsbenevninger Sijjienommh Fortelling Diktesoptsese gaarkenotaate DSL-goere Artikkel Skriftlig prosjekt Artihkele Tjaaleldh prosjekte Begreper som brukes i reindrifta Dïejvesh mah båatsosne åtnasuvvieh Oversette fra norsk til samisk Bijjiedimmievuekieh Saepmesne Heamtuvrh Samiske eventyr og urfolks eventyr Lohkemestrategijh Skriftlig kompetanse Artihkele Artikkel Daltese Hovedinnhold Tjaaleldh maahtoe Eksempler på undervisningsopplegg Aerpievuekien daajroe Skriftlig kompetanse Barkoe lïhtsigujmie Tradisjonell kunnskap Sijjienommh Arbeid med stavelser Diktesoptsese gaarkenotaate DSL-goere Slektsbenevninger Suejnieh Fortelling Artihkele Tjaaleldh prosjekte Artikkel Skriftlig prosjekt Dïejvesh mah båatsosne åtnasuvvieh Begreper som brukes i reindrifta Bijjiedimmievuekieh Saepmesne Heamtuvrh Oversette fra norsk til samisk Saemien heamtuvrh jïh aalkoealmetji heamtuvrh Samiske eventyr og urfolks eventyr Aerpievuekien daajroe Tradisjonell kunnskap Vuelien aerpievuekie jïh vuelie daan biejjien Joiketradisjon og joik i dag Aamhtese: Hovedinnhold Nomme: Biejjie: Navn: Dato: V Dette ønsker jeg å lære om emnet Gihtjehtimmiegoere Hovedinnhold Gihtjehtæjja: Intervjuer: Gihtjelgæjja: Intervjuobjekt: Gaavnesjimmiesijjie: Møtested: Gyhtjelasse: Spørsmål: (Nåhtedh gihtjemebaakojde – gie, maam, gusnie, guktie … naemhtie lieph jaavoe jïh ijje goh vaestiedassh.) (Bruk spørreordene - hvem, hva, hvor, hvordan... slik at du unngår ja og nei som svar.) Vaestiedasse: Spørsmål: Gyhtjelasse: Spørsmål: Udir.no - Mojhteselæstoe tjaaleldh saemien gïelese Udir.no - Huskeliste for skriftlig samisk Gaavnh vaerbem jallh vaerbide. Huskeliste for skriftlig samisk Gaavnh subjektem. Hovedinnhold Jis viehkievaerbe raajesisnie tjoerh dam sojjehtidh. Dersom det er et hjelpeverb i setningen, må du bøye det. Udir.no - Åeniedimmiem tjaeledh Å skrive sammendrag Åeniedimmiem tjaeledh Hovedinnhold Lohkh tjaalegem gellien aejkien. Les teksten flere ganger. Mïerhkesjh vihkeles baakoeh jallh raajesh. Merk sentrale ord eller setninger. Tjaelieh tjoevtenjebaakoeh. Skriv et sammendrag med egne ord. Gosse tjaalah, maahtah tjoevtenjebaakojde jallh gyhtjelasside vuartasjidh. Når du skriver, kan du se på stikkordene eller spørsmålene. Nåhtedh raeride maam åådtjeme jïh tjaelieh aktem bueriedamme låhkoem åeniedimmeste. Vis sammendraget til læreren din eller andre slik at du kan få råd om hvordan du kan forbedre sammendraget. Saemien voestesgïeline: bïhkeden nasjovnaale væhtah ulmiejaksemasse galhkuvevuarjasjæmman 10. daltesen mænngan Samisk som førstespråk: veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for Væhtah ulmiejaksemasse kvaliteetem faagemaahtosne buerkeste. Kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på kompetanse i faget. Væhtah leah hammoedamme faagen åejviesuerkiej dåaresth, jïh våarome lea maahtoeulmieh learoesoejkesjisnie. av hovedområdene i faget og med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen. De må derfor brukes Dan åvteste tjuerieh learoesoejkesjinie ektine åtnasovvedh. sammen med læreplanen. Væhtah ulmiejaksemasse edtjieh viehkine årrodh gosse edtja learohken tjåenghkies maahtoem faagesne vuarjasjidh. Kjennetegn på måloppnåelse er ment å være til hjelp ved vurderingen av elevens samlede kompetanse i Galhkuvekaraktere edtja dam maahtoem vuesiehtidh maam learohke faagesne åtna gosse lïerehtimmie galhka. faget. Standpunktkarakteren skal uttrykke den kompetansen eleven har i faget ved avslutningen av Væhtah leah hammoedamme naemhtie guktie dah edtjieh nuepieh vedtedh konkretiseradidh jïh sjïehtedidh. opplæringen. Kjennetegnene er utformet slik at de skal gi muligheter for konkretisering og tilpasning. Maahtah vielie vuarjasjimmien bïjre lohkedh Ööhpehtimmiedirektovraaten nedtesæjrojne: www.udir.no/Vurdering/Standpunktvurdering-i-fag / Du kan Væhtah leah gööktine bieline juakeme: saemien voestesgïeline njaalmeldh jïh saemien voestesgïeline tjaaleldh. Kjennetegnene er inndelt i to: samisk som førstespråk muntlig og samisk som førstespråk skriftlig. Åejviesuerkie gïele, kultuvre jïh lidteratuvre lea meatan vaaltasovveme daejnie göökte bieline. Hovedområdet språk, kultur og litteratur er integrert i de to delene. Væhtah leah hammoedamme golmine daltesinie. Kjennetegnene er utformet på tre nivåer. Tjuara tabellem vealan lohkedh juktie progresjovnem dej ovmessie daltesi gaskem lohkedh jïh, tseagkan juktie learohken tjåenghkies maahtoem gaavnedh. ulike nivåene og vertikalt for å finne elevens samlede kompetanse. SAEMIEN VOESTESGÏELINE - NJAALMELDH og uttrykker egne meninger om Learohke … ulike muntlige - såemies daajroem vaajeste, jïjtse mïelh soptseste tjaalegi jïh såemies faageles aamhtesi bïjre ovmessie tsiehkine gosse mubpiejgujmie soptseste - gjengir hovedinnhold i tekster, - åejviesisvegem tjaaleginie vaajeste, hammoen bïjre soptseste jïh åehpies viehkiedïrregh buerkeste samtaler og diskusjoner og - goltele jïh såemiesmearan lea meatan soptsestimmine jïh digkiedimmine jïh jïjtse mïelh soptseste verktøy i presentasjonen - bïevnesh bååstede vadta jïh såemiesmearan jïjtse mïelh buerkeste jïjtse jïh mubpiej barkoen bïjre faageles krïevenassi mietie - finner og gjengir informasjon fra - såemies faageaamhtesh åehpiedahta mah såemiesmearan leah dåastoejasse sjïehtedamme, jïh maahta aelhkies digitaale dïrregh nuhtjedh åehpiedehtiemisnie enkelte kilder - bïevnesh gaavna jïh vaajeste såemies gaaltijijstie - bruker et forståelig språk og - aktem buajhkoes gïelem jïh aelhkies dïejvesh grammatihkeste jïh teekstedaajroste nuhtjie soejkesjamme tsiehkine gosse mubpiejgujmie soptseste enkelte begrep fra grammatikk og Karaktere 3 jïh 4 Karakteren 3 og 4 Learohke … emner i ulike muntlige - daajroem vuesehte, buerkeste jïh tjaalegi jïh faageles teemaj bïjre ussjede ovmessie tsiehkine gosse mubpiejgujmie soptseste - gjengir innhold og sammenlikner og - sisvegem vaajeste jïh såemies bielieh tjaaleginie vierteste jïh dej bïjre ussjede, jïh jïjtse mïelh tjïelkeste jïh buerkeste guktie såemies viehkiedïrregh tsevtsieh - lytter og deltar i samtaler og - goltele jïh lea meatan soptsestimmine jïh digkiedimmine jïh jïjtse mïelh buerkeste jïh såemies sjyöhtehke bïevnesh åehpiedahta meninger og presenterer noe relevant - veele tjïelkestamme bïevnesh bååstede vadta jïh bielieh jïjtse jïh mubpiej barkoste vuarjesje faageles krïevenassi mietie - gir begrunnede tilbakemeldinger og - jeereldihkie faageaamhtesh åehpiedahta mah leah dåastoejasse jïh sisvegasse sjïehtedamme, jïh maahta ovmessie digitaale dïrregh jïh meedijh åehpiedehtiemisnie nuhtjedh tilpasset mottaker og innhold og kan - sjyöhtehke bïevnesh ovmessie gaaltijijstie gaavna jïh nuhtjie, jïh tjïelkeste man åvteste gaaltijidie nuhtjeme - finner og bruker relevant - aktem jeereldihkie gïelem jïh såemies dïejvesh grammatihkeste jïh teekstedaajroste nuhtjie ovmessie tsiehkine gosse mubpiejgujmie soptseste - bruker et variert språk og enkelte Karaktere 5 jïh 6 Karakteren 5 og 6 Learohke … emner i varierte muntlige - sjyöhtehke bïevnesh nuhtjie, veelebelaakan tjïelkeste, tjaalegi jïh faageles aamhtesi bïjre ussjede jïh dejgujmie jïjtjeraarehke barka jeereldihkie njaalmeldh tsiehkine, gosse mubpiejgujmie soptseste perspektiv og gjør rede for bruken - sisvegem vaajeste, tjaalegh vuarjesje, toelhkeste jïh vierteste ovmessie vuajnojste, jïh tjïelkeste guktie viehkiedïrregh åtnasuvvieh jïh ussjede guktie dah tsevtsieh av virkemidler og reflekterer over - laejhtehkslaan goltele jïh lea meatan soptsestimmine jïh digkiedimmine, jïjtse mïelh tjïelkeste sjyöhtehke bïevnesigujmie jïh aamhtesen åvteste argumenterede - lytter kritisk og deltar i samtaler - nuhteligs bïevnesh bååstede vadta, jïh jïjtse jïh mubpiej barkoem vuarjesje faageles krïevenassi mietie, jïh teekstedaajroen jïh gïeledaajroen mietie informasjon og argumenterer - sjyöhtehke jïh jeereldihkie faageaamhtesh åehpiedahta öörnegen mietie jïh jïjtjeraarehke, sjïehtedamme sisvegasse, tseahkan, dåastoejasse jïh meedijasse, jïh maahta digitaale dïrregh jïh meedijh nuhtjedh mah sjiehtieh gosse edtja faageaamhtesh åehpiedehtedh - gir konstruktive tilbakemeldinger - sjyöhtehke bïevnesh gaavna, nuhtjie jïh dej bïjre ussjede maereleslaakan jïh laejhtehkslaakan, jïh buerkeste man åvteste gaaltijidie veeljeme og vurderer eget og andres arbeid - aktem veele gïelem nuhtjie jïh dïejvesh grammatihkeste jïh teekstedaajroste ovmessie tsiehkine nuhtjie gosse mubpiejgujmie soptseste - finner, reflekterer over og bruker SAEMIEN VOESTESGÏELINE - TJAALELDH - bruker et presist språk og Learohke … Karakteren 2 - tjaalegh hammode mah såemiesmearan leah åssjelasse sjïehtedamme jïh jïjtse tjaalegh jarkele raeriej jïh krïevenassi mietie - leser og gjengir hovedinnhold - låhka jïh åejviesisvegem vaajeste tjaaleginie jïh åejvieteeman bïjre soptseste tjaaleginie muvhtine sjangerinie, jïh vuesehte guktie gåarede dejtie toelhkestidh tekster og forteller om - ovmessie såarhts tjaalegh tjaala såemies struktuvrine jïh mah såemiesmearan leah åssjelasse, dåastoejasse jïh meedijumese sjïehtedamme, jïh jïjtse mïelh soptseste, såemies viehkiedïrregh damta jïh nuhtjie hovedtema i tekster i enkelte - gaavna, vaajeste jïh såemiesmearan gaaltijidie vuesehte jïh aelhkies gaaltijelæstoem dorje meninger, kjenner og bruker - tjaala aelhkies raajesigujmie jïh teekstegårredimmine, jïh såemiesmearan ortografijem jïh tjaelemenjoelkedassh haalvoe tekstbinding og mestrer til en viss Karaktere 3 jïh 4 Karakteren 3 og 4 Learohke … tolkninger - tjaalegh soejkesje jïh hammode mah leah åssjelasse sjïehtedamme, sisvegem vijrede jïh jïjtse tjaalegh buerede raeriej jïh krïevenassi mietie struktur og som er tilpasset formål, - tjaalegh låhka ovmessie sjangerinie jïh sisvegem vaajeste, buerkeste jïh teemaj bïjre tjaaleginie ussjede, jïh soptseste guktie gåarede dejtie toelhkestidh mottaker og medium, uttrykker - ovmessie såarhts tjaalegh tjaala tjïelke struktuvrine jïh mah leah åssjelasse, dåastoejasse jïh meedijumese sjïehtedamme, såemies argumenth soptseste jïh jïjtse mïelh buerkeste joekehts tjaalegi jïh teemaj bïjre, sïejhme viehkiedïrregh damta jïh nuhtjie meninger om ulike tekster og emner, - gaaltijh vaajeste jïh maahta åajvahkommes bïevnesidie meatan vaeltedh jïjtse tjaaleginie, jïh naemhtie guktie lohkije maahta dejtie gaavnedh, jïh gaaltijelæstoem dorje kjenner og bruker vanlige virkemidler - tjaala sjïehtedamme raajesigujmie, teekstegårredimmine jïh veele baakoeveahkine, jïh åajvahkommes ortografijem haalvoe - refererer og siterer kilder og kan Karaktere 5 jïh 6 Karakteren 5 og 6 Learohke … mulige tolkninger - tjaalegh soejkesje jïh hammode mah leah sjïehtedamme åssjelasse, sisvegem evtede, jïjtse tjaalegh vuarjesje jïh buerede gïele- jïh teekstedaajroen mietie, jïh raeriej jïh krïevenassi mietie struktur og som er tydelig tilpasset - tjaalegh låhka ovmessie sjangerinie, sisvegem soptseste, sjïehteles bïevnesh tjaaleginie gaavna jïh nuhtjie, veelebe buerkeste jïh teemaj bïjre tjaaleginie ussjede jïjtjeraarehke våaroemisnie, jïh soptseste guktie gåarede dejtie toelhkestidh formålstjenlig og kritisk og bruker - ovmessie såarhts tjaalegh tjaala hijven struktuvrine jïh mah tjïelkelaakan leah åssjelasse, dåastoejasse jïh meedijumese sjïehtedamme, jïjtse mïelh maereleslaakan jïh laejhtehkslaakan buerkeste jïh sjiehteles viehkiedïrregh nuhtjie - uttrykker seg skriftlig med presis og - sjïehteles gaaltijh nuhtjie maereleslaakan jïh laejhtehkslaakan, maahta joekehtidh gaskem integreradimmiem, vaajestimmiem jïh siteradimmiem gaaltijijstie barkosne, naemhtie guktie lohkije maahta dejtie gaavnedh, jïh ellies gaaltijelæstoem dorje setningsoppbygging og ulike - veele jïh sjïehteles baakoeveahkine tjaala, jeereldihkie raajesebigkemem jïh ovmessie såarhts teekstegårredimmievuekieh haalvoe, jïh ortografijem jïh tjaelemenjoelkedassh haalvoe tekstbindingsformer og mestrer 11,1 millijovnh saemien åssjelidie goevten mænngan / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget 11,1 millioner til samiske formål siden februar / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget 11,1 millijovnh saemien åssjelidie goevten mænngan 11,1 millioner til samiske formål siden februar Saemiedigkieraerie lea boelhken goevten 3. b. raejeste suehpeden 5. b raajan 11,1 millijovnh kråvnah dåårjeme saemien åssjelidie. Sametingsrådet har i perioden 03. februar til 05. mai innvilget 11,1 millioner til samiske formål. Akte orre gründereforume dajvesne Noerhte-Salten, jïh gaskenasjovnaliseradimmie saemien kåansteste jïh kultuvreste leah naaken dejstie råajvarimmijste mah dåarjoem åådtjeme. Et nytt gründerforum i Nord-Salten, samt internasjonalisering av samisk kunst og kultur er noen av tiltakene som har mottatt støtte. Daate våajnoes sjædta Saemiedigkieraerien reektemisnie maam dah leah dorjeme evteben stoerretjåanghkoen mænngan njoktjen. Dette fremkommer i Sametingsrådets rapportering om hva de har gjort siden forrige plenumsmøte i mars. - Fryöjstehke voenges siebriedahkh, gusnie almetjh sijhtieh årrodh, eadtjohke entreprenöörh jïh hijven voenges byjresh leah daerpies jis edtja jielemem evtiedidh. - Attraktive lokalsamfunn, hvor folk ønsker å bo, trenger engasjerte entreprenører og gode lokale miljøer for næringsutvikling. Doh gründerh Rággon duekesne sijhtieh raaktan dïsse sjïehteladtedh Noerhte-Saltesne, jïh mijjen mïelen mietie daate prosjekte joekoen gieltege. Gründerne bak Rággo ønsker å tilrettelegge for nettopp dette i Nord-Salten og prosjektet er etter vår menig svært spennende. Joekoen vihkeles lea fokuse noere entreprenöörskapese. Spesielt viktig er fokuset på ungt entreprenørskap. Thomassen veanhta Rággon fokuse noere entreprenöörskapese Noerhte-Saltesne maahta akte sjïere faamoe sjïdtedh prosjektese, dan åvteste dïhte maahta viehkiehtidh otnjegem jarkedh dej noerigujmie mah dejtie stoerre staaride juhtieh. Thomassen mener Rággos fokus på ungt entreprenørskap i Nord-Salten kan bli en særskilt styrke for prosjektet, da det kan hjelpe og snu trenden med unge som søker seg til de store byene. Saemien kåanste jïh kultuvre veartenasse Samisk kunst og kultur ut i verden Saemiedigkieraerie aaj jienebh prosjekth dåårjeme mah edtjieh saemien kåanstem jïh kultuvrem ålkoelaantesne åehpiedehtedh. Videre har sametingsrådet innvilget støtte til flere prosjekter som tar for seg å promotere samisk kunst og kultur i utlandet. Saemien tjiehpiedæjjaraerie lea dåarjoem dååsteme prosjektese Sámi Contemporary in Berlin, Sámi Teáhtersearvi lea dåarjoem dååsteme prosjektese Sami Performing Arts Festival in NYC jïh Audioland As lea dåarjoem dååsteme prosjektese Sami Culture in Cuba. Samisk Kunstnerråd har mottatt støtte til prosjektet Sámi Contemporary in Berlin, Sámi Teáhtersearvi har mottatt støtte til Sami Performing Arts Festival in NYC og Audioland AS har mottatt støtte til Sami Culture in Cuba. Bijjieguvvie gaajhki dåarjomigujmie lea daesnie Oversikt over alle tildelinger finnes her Saemiedigkieraerien reektestimmie Sametingsrådets beretning Pressegovletallijh / Preassa / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Pressekontakter / Presse / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Pressegovletallijh Hanne Holmgren Lille Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien stoerretjåanghkoe lea Saemiedigkien bijjemes åårgane jïh faamoe. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Lohkh jienebh Les mer Stoerretjåanghkoen ståvroe aamhteselæstoem dorje, Saemiedigkien stoerretjåanghkojde gohtje jïh stoerretjåanghkoem stuvrie dej njoelkedassi mietie, Saemiedigkien barkoeöörnegisnie. Plenumsledelsen utarbeider saksliste, innkaller til og leder Sametingets plenumsmøter etter reglene i Sametingets arbeidsorden. Lohkh jienebh Les mer Gaajhkh Saemiedigkien tjirkijh leah lïhtseginie aktene dejstie golme faagemoenehtsijstie mah aamhtesh gïetedieh jïh raeriestimmieh buektieh Saemiedigkien stoerretjåanghkose. Alle Sametingets representanter er medlem av en av de tre fagkomiteene som behandler saker og gir innstilling til Sametinget i plenum. Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkien laejhtememoenehtse Sametingets klagenemnd Saemiedigkie lea jaepien 2011 Saemiedigkien laejhtememoenehtsem dåarjoeaamhtesidie tseegkeme. Sametinget har i 2011 opprettet Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker. Aajkoe lij gorredidh Saemiedigkien dåarjoereereme reeremelaaken njoelkedassh illie laejhtemegïetedimmien bïjre. Formålet med opprettelsen er å sikre at Sametingets tilskuddsforvaltning oppfyller forvaltningslovens regler om klagebehandling. Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkieraerie Sametingsrådet Saemiedigkieraerien lïhtsegh leah nammoehtamme saemiedigkien åvtehkistie, presidente, mij raeriem stuvrie. Sametingsrådets medlemmer er oppnevnt av presidenten, som leder rådet. Saemiedigkiepresidente lea veeljeme Saemiedigkien stoerretjåanghkoste jïh jienebelåhkoen tjirkijijstie. Sametingspresidenten er valgt av og blant flertallet i Sametingets plenum. Raerie lea goh Saemiedigkien reerenasse, jïh diedtem åtna dan biejjieladtje politihkeles gïehteldimmien åvteste. Rådet fungerer som Sametingets regjering, og står for den daglig politiske virksomheten. Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkien noerepolitihkeles moenehtse (SUPU) lea tseegkeme juktie saemien noeri tsevtsemefaamoem veaksahkåbpoe darjodh Saemiedigkien politihkesne. Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) er opprettet for å styrke samisk ungdoms innflytelse på Sametingets politikk. Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkien voereseraerie Sametingets eldreråd Saemiedigkieraerie orre voereseraeriem nammohte. Sametingsrådet oppnevner nytt eldreråd. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta voereseraerie edtja meatan årrodh Saemiedigkien voeresepolitihkem hammoedidh. Sametingsråd Henrik Olsen sier at eldrerådet skal være med å utforme Sametingets eldrepolitikk. Lohkh jienebh Les mer Aalkoehåaleme WCIP 2014 24. september 2014 Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo lij akte dejstie aalkoehåalijijstie rïhpestimmesne EN:n generaalekrirrien veartenekonferanseste aalkoealmetji reaktaj bïjre skïereden 22. Sametingspresident Aili Keskitalo var en av innlederne under åpningen av FNs generalforsamlings verdenskonferanse om urfolks rettigheter 22. september. b. Daesnie maahtah presidentem håalemem lohkedh (ajve eengelsken gïelesne). Her kan du lese presidentens innlegg (finnes kun på engelsk). Jis sïjhth håalemem vuartasjidh maahtah dam darjodh EN:n nedte-tv:sne. Om du ønsker å se innlegget i opptak kan dette gjøres på FNs nett-tv. Håaleme lea medtie bieliemubpien tæjmoen saadtegisnie. Innlegget er omtrentlig halvannen time ut i opptaket. Akte budsjedte båetijen aajkan / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Et budsjett for fremtiden / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Akte budsjedte båetijen aajkan Et budsjett for fremtiden Saemiedigkien budsjedte 2015 nænnoestamme sjïdti stoerretjåanghkosne bearjadahken, goeven 5. Sametingets budsjett for 2015 ble vedtatt i plenum, fredag 5. b. R-aerielïhtsege Ann-Mari Thomassen lea madtjeles ihke Saemiedigkie aktem budsjedtem nænnoestamme mij sæjhta saemien siebriedahkem lutnjedh båetijen aajkan. desember. Rådsmedlem Ann-Mari Thomassen er fornøyd med at Sametinget har vedtatt et budsjett som vil løfte det samiske samfunnet for fremtiden Saemiedigkien budsjedte 2015 nænnoestamme sjïdti stoerretjåanghkosne bearjadahken, goeven 5. - Sametinget vil i 2015 prioritere samiske barns skolemateriell og vår felles kulturarv ved å legge til rette for videreutvikling samiske museer. b. R-aerielïhtsege Ann-Mari Thomassen lea madtjeles ihke Saemiedigkie aktem budsjedtem nænnoestamme mij sæjhta saemien siebriedahkem lutnjedh båetijen aajkan. , uttaler rådsmedlem Thomassen. Budsjedtesne 2015 dellie dïhte ohtsijebaseradamme beetnehveahka juktie learoevierhtieh evtiedidh, 21 025 000,- daate lissiehtimmie lea 3 400 000,- kråvnah jaepeste 2014. I budsjettet for 2015 den søkerbaserte potten til utvikling av læremidler 21 025 000,- dette er en økning på 3 400 000,- fra 2014. - Gosse maanaj skuvlematerijellem prioriteradibie sïjhtebe viehkiehtidh ihke jienebh saemien maanah åadtjoeh saemien skuvlegærjah nuhtjedh. - Ved å prioritere barns skolemateriell ønsker vi å bidra til at flere samiske barn skal få bruke samiske skolebøker. Daate lea joekoen vihkeles gïelen båetijen aejkien gaavhtan, jïh maanaj skearkagimmien gaavhtan, raerielïhtsege Ann-Mari Thomassen jeahta. Dette er svært viktig for språkets fremtid, og for barnas utvikling, sier rådsmedlem Ann-Mari Thomassen. Aaj dåarjoe saemien museumidie lea læssanamme. Også bevilgningen til samiske museer er økt. 27 752 00,-kråvnaj raejeste jaepien 2014, 31 970 000,- kråvnaj raajan 2015. Fra 27 752 000,- i 2014 til 31 970 000,- i 2015. Daate lissiehtimmie lea 4 218 000,- kråvnah. Dette utgjør en økning på 4 218 000,-. Raerielïhtsege Thomassen tjïerteste dah saemien museumh leah guhkene minngesne doh nöörjen museumh ekonomeles evtiedimmesne jïh daate dåarjoe sæjhta meatan årrodh daam joekehtsem staeriedidh, jïh aaj dam saemien kultuvreaerpiem vielie våajnoes darjodh gaajhkesidie. Rådsmedlem Thomassen påpeker at de samiske museene ligger langt bak de norske museene i økonomisk utvikling og at denne tildelingen vil være med på å rette opp skjevheten, samt tilgjengeliggjøre den samiske kulturarven. - Saemien kultuvreaerpie lea ræjhkoes, men joekoen jïjnje destie lea våarhkojne jïh tjeallarinie våårhkedamme. - Den felles samiske kulturarven er rik, men veldig mye av den ligger gjemt i arkiver og kjellere. Mijjieh sïjhtebe dejtie saemien museumidie prioriteradidh dan åvteste joekoen vihkeles mijjen kultuvreskaehtieh vyörtegs gåetieh åadtjoeh, jïh gaajhkesh åadtjoeh dejtie vuejnedh. Vi vil prioritere de samiske museene fordi det er ekstremt viktig at våre kulturskatter får verdige hjem og blir tilgjengelige for alle. Kultuvreaerpien tjïrrh mijjieh Saepmiem båetijen aajkan bigkebe. Gjennom kulturarven bygger vi opp Sápmi for fremtiden. Dïhte ållesth mierie viehkiedïrregidie, tjåadtjoen jïh ohtsijebaseradamme, lea budsjedtesne 2015 270 722 00,-kråvnah. Den totale rammen til virkemidler, faste og søkerbaserte, er i budsjettet for 2015 på 270 722 000,-. Daate lissiehtimmie lea 1 897 000,-kråvnah jaepeste 2104. Det er en økning på 1 897 000,- fra 2014. Saemiedigkien budsjedte 2015 (norsk) Sametingets budsjett 2015 Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Saemiedigkie lea aalkoealmetjetjirkijh abpe veartenistie bööredamme akten gaskenasjovnaale jïh ryöjreden aalkoealmetjekonferansese Altesne, Finnmarhke, ruffien 8.- 12. b. 2013. Sametinget har invitert urfolksrepresentanter fra hele verden til en internasjonal og forberedende urfolkskonferanse i Alta, Finnmark, 8. til 12. juni 2013. Vuertieminie medtie 800 aalkoealmetjen saadthalmetjh, - raeriestæjjah, ovmessie vïhtesjæjjah jïh tjirkijh preesseste abpe veartenistie Altese båetieh ruffien 2013, juktie ENn generaalekrirrien veartenekonferansese ryöjredidh aalkoealmetji bïjre New York ’ sne 2014. Omkring 800 urfolksdelegater, - rådgivere, ulike observatører og representanter for presse fra hele verden er ventet til Alta i juni 2013 for å forberede FNs generalforsamlings verdenskonferanse om urfolk i New York i 2014. Politihkere gïen diedte Åpningstale Áltá 2013 av Egil Olli Daaletje Les mer Akte vihkeles nammoehtimmie veartenen aalkoealmetjidie Utdrag: Urfolk og - nasjonene som representerer de 7 globale, geopolitiske re... Lohkh jienebh Les mer Ulmie daejnie ryöjreden aalkoealmetjekonferansine Altesne 2013 lea lissiehtamme laavenjostose viehkiehtidh, jïh aaj gaavnedh jïh iktedidh vihkeles dåeriesmoerh jïh aamhtesh veartenen aalkoealmetji gaskem daennie barkosne juktie aalkoealmetji almetjereaktah gorredidh veartenekonferansesne (UN World Conference on Indigenous Peoples, WCIP) jaepien 2014. Målet med den forberedende urfolkskonferansen, Áltá 2013, er å bidra til økt samarbeid, samt identifisering og koordinering av viktige problemstillinger og saker blant verdens urfolk i arbeidet med å sikre urfolkenes menneskerettigheter på verdenskonferansen (UN World Conference on Indigenous Peoples, WCIP) i 2014. Saemiedigkie Nöörjesne lea gåassoehtæjjah Alta-konferansese, jïh lea tjåadtjoehtæjjah dan dæjpeles öörnedimmien åvteste. Sametinget i Norge er vertskap for Alta-konferansen, og står for den praktiske avviklingen av arrangementet. Saemiedigkie lihke barka dejnie abpeveartenen iktedimmiedåehkine aalkoealmetjidie (Indigenous Global Coordinating Group - GCG), mij tseegkesovvi veartenekonferansen 2014 sjïekenisnie. Sametinget samarbeider tett med den globale koordineringsgruppen for urfolk (Indigenous Global Coordinating Group - GCG), opprettet i forbindelse med verdenskonferansen i 2014. GCG aaj dïedtem åtna tjïrrehtimmien jïh sisvegen åvteste dennie ryöjreden konferansesne aalkoealmetjidie Altesne 2013. GCG har også ansvar for gjennomføring og innhold under den forberedende konferansen Áltá 2013. Konferanse lea gaahpode preessen akkrediteradamme tjirkijidie, jïh saadthalmetjidie dejstie 9 ovmessie aalkoealmetjeregijovnijste veartenisnie, dej raeriestæjjah jïh vïhtesjæjjah. Konferansen er åpen for akkrediterte representanter for presse og delegater for de 9 ulike urfolksregionene i verden, deres rådgivere og observatører. Abpe konferanse ryöktesth seedtesåvva gaskeviermesne. Hele konferansen blir overført direkte på internett. Vielie bïevnesh Alta 2013n bïjre Mer informasjon om Áltá 2013 Vihkeles svaalhtesh Praktisk framdriftsplan Bïevnesh preessese Praktisk informasjon WCIP 2014 bïjre Om WCIP 2014 Anita Persdatter Ravna / Tjirkijh / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Anita Persdatter Ravna / Representanter / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Anita Persdatter Ravna Nestleder plenumsledelsen NSR Yrke CV Diverse Annje vueliedimmie saemien dajvine / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Fremdeles nedgang i de samiske områdene / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Annje vueliedimmie saemien dajvine Fremdeles nedgang i de samiske områdene Saemien dajvh annje stoerre haestemh utnieh juhtemen bïjre dajvijste jïh orre tseegkeldahki bïjre. De samiske områdene har fremdeles store utfordringer i forhold til fraflytting og nyetableringer. Daate akte reektehtse vuesehte maam Telemarksforskning dorjeme Saemiedigkien åvteste. Det viser en rapport som Telemarksforskning har utført for Sametinget. Reektehtse ” Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Rapporten ” Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område ” (Jieleme-evtiedimmie, innovasjovne jïh fryöjstehkevoete. Samisk område ” er en videreføring av tidligere næringsanalyser som Telemarkforskning har utført for Sametinget. Daate reektehtse evtiedimmiem buerkeste saemien dajvesne, gosse årrojh, barkoesijjieh, ööhpehtimmiedaltesem, jielemeevtiedimmiem, innovasjovnem jïh fryöjstehkevoetem måjhtele. Denne rapporten beskriver utviklingen i samisk område med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, utdanningsnivå, næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Saemien dajvesne 24 tjïelth Noerhte-Trööndelagesne, Nordlaantesne, Tromsesne jïh Finnmaarhkesne. Samisk område består av 24 kommuner i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Analyse vuesehte tjïelth dennie saemien dajvesne aktem vueliedimmiem almetjelåhkosne utnieh, aaj jaepien 2010, akte jaepie gusnie dah jeanatjommes tjïelth Nöörjesne aktem sjïdtedimmiem almetjeåhkosne utnieh. Analysen viser at kommunene i det samiske området har nedgang i befolkningen, også i 2010, ett år hvor de fleste kommunene i Norge har befolkningsvekst. Læssanamme vaanterdimmie almetjijste jeatjah laantijste leah vueliedimmiem giehpiedamme saemien dajvesne dej minngemes jaepiej, men ij nuekies juktie reakadimmievueliedimmiem jïh juhtemem dajveste jalkesjidh. Økt innvandring har dempet nedgangen i samisk område de siste årene, men ikke nok til å kompensere for fødselsunderskudd og utflytting. Dennie bielesne Noerhte-Nöörjeste mij lea saemien dajven ålkolen, desnie almetjelåhkoe sjïdtede. Den delen av Nord-Norge som er utenfor samisk område har vekst i folketallet. Vaenebh barkoesijjieh Færre arbeidsplasser Daate nåake evtiedimmie almetjelåhkosne lea dannasinie akte vueliedimmie sjïdteme barkoesijjielåhkosne. Den negative befolkningsutviklingen henger sammen med nedgang i antall arbeidsplasser. Vaenebh barkoesijjieh saemien dajvesne jaepien 2010 goh 2000, akten boelhken gusnie barkoesijjielåhkoe laantesne lea læssanamme vielie goh 11 prosentigujmie. Der er færre arbeidsplasser i det samiske området i 2010 enn i 2000, i en periode der antall arbeidsplasser på landsbasis har økt med mer enn 11 prosent. Fylhkh Noerhte-Nöörjesne, bielelen dah saemien tjïelth, aktem lissiehtimmiem åtneme govhte jïh 14 prosenti gaskem seamma boelhken. Fylkene i Nord-Norge, utenom de samiske kommunene, har hatt en økning på mellom seks og 14 prosent i samme periode. Dïhte saemien dajve aktem jielemestruktuvrem åtna jïjnjh voestesjielemigujmie jïh industrijine. Det samiske området har en næringsstruktur med mye primærnæring og industri. Dej göökte minngemes jaepiej dle barkoesijjielåhkoe daejnie jielieminie vaananamme vielie goh 400 barkoesijjiejgujmie. De siste to årene har antall arbeidsplasser i disse næringene sunket med mer enn 400. - Saemiedigkie aktem orre jielemebïevnesem nænnoestamme 2011. - Sametinget har vedtatt en ny næringsmelding i 2011. Åejvieulmie lea aktem nænnoes jïh gellielaaketje jielemem sjugniedidh mij våaromem åtna saemien kultuvresne, dam saemien kultuvrem, eatnemem jïh byjresem krööhkeste, jïh våaromem beaja jielije voenges siebriedahkide, gusnie almetjh sijhtieh årrodh, saemiedigkieraerije Marianne Balto jeahta. Hovedmålet er å skape et sterkt og allsidig næringsliv som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø, og danner grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bo, sier sametingsråd Marianne Balto. Mijjieh tjoerebe dam nåake evtiedimmiem jarkelidh dejnie saemien dajvine, Balto jeahta. Vi må snu den negative utviklingen i de samiske områdene, sier Balto. NæringsNM sïelti evtiedimmiem analyserede, jïh sïelti dïenestem, sjïdtedimmien jïh orre tseegkeldahkh möölie, jïh jielemen stoeredahkem. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer samt næringslivets størrelse. Jïjnjh dejstie saemien tjïeltijste vaenie jielemh utnieh viertiestamme almetjelåhkojne, vaenie orre tseegkeldahkh jïh viesjies dïenestem utnieh. Mange av de samiske kommunene har lite næringsliv i forhold til folketallet, og har lite nyetableringer og svak lønnsomhet. Jïjnjh tjïelth læjhkan aktem stoerre låhkoem sïeltijste utnieh, mah sjïdtedimmiem åtneme åesiestimmesne jaepien 2010. Mange kommuner har imidlertid en høy andel bedrifter med omsetningsvekst i 2010. Dah jeanatjommes dejstie saemien tjïeltijste tjåanghkan nåake illedahkh vuesiehtieh NæringsNM ’ sne. De fleste av de samiske kommunene kommer samlet sett dårlig ut i NæringsNM. Analyse vuesehte såemies tjïelth ojhte hijvenlaakan darjoeh, goh Deatnu (Tana) jïh Evenássi (Evenes). Analysen viser at enkelte kommuner gjør det imidlertid bra, som Tana og Evenes. Goerehtimmie aaj vuesehte dah saemien dajvh vaenie innovasjovnem utnieh. Undersøkelsen viser også at de samiske samiske områdene er kjennetegnet av lite innovasjon. Telemarksforskning aktem fryöjstehkepyramijdem nåhtede juktie evtiedimmiem buerkiestidh. Telemarksforskning bruker en attraktivitetspyramide for å beskrive utviklingen. Fryöjstehkepyramijdesne sijjiej evtiedimmiem buerkeste dej fryöjstehkevoeten tjïrrh, golme dimensjovni mietie: I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: 1) Fryöjstehkevoete sïeltide maadthjielieminie. 1) Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer. 2) Fryöjstehkevoete guesside. 2) Attraktivitet for besøkende 3) Fryöjstehkevoete goh årromesijjie. 3) Attraktivitet som bosted. Saemien dajve aktem tjarke vueliedimmiem åtneme maadthjielieminie. Det samiske området har hatt sterk nedgang i basisnæringene. Maadthjielemh leah aalkoejielemh, industrije jïh teknologeles dïenesjh. Basisnæringer er primærnæringer, industri og teknologiske tjenester. Dïhte mij lea væhtine daejtie jieliemidie lea dah dorjesh aktene nasjovnale jallh gaskenasjovnale maarkedesne duakasuvvieh. Kjennetegnet for disse næringene er at produktene selges på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Saemien dajve joekoen vaenie barkoesijjieh åtna teknologeles dïenesjigujmie, mij lea akte sjïdtije maadthjieleme. Det samiske området har svært få arbeidsplasser i teknologiske tjenester, som er en basisnæring i vekst. Såemies tjïelth saemien dajvesne læjhkan sjïdtedimmiem maadthjielieminie utnieh, goh Divtasvuodna (Tysfjord), Fálesnuorri (Kvalsund), Lyngen jïh Unjárga (Nesseby). Noen kommuner i det samiske området har likevel vekst i basisnæringene, som Tysfjord, Kvalsund, Lyngen og Nesseby. Aerpievuekien mietie dle saemien dajve vaenie guessiejielemh åtneme. Det samiske området har tradisjonelt hatt lite besøksnæringer. Akte stoerre tjåenghkies åesiesleakadimmie dejstie saemien dajvijste. Det er stor samlet handelslekkasje fra de samiske områdene. Daate åesiesleakadimmie ojhte unnebe sjïdteme, jïh jïjnjh saemien tjïelth aktem sjïdtedimmiem utnieh guessiejielieminie, goh Raavrevijhke, Láhppie (Loppa), Unjárga (Nesseby), Hábmer (Hamarøy), Snåase jïh jienebh. Denne handelslekkasjen har imidlertid blitt mindre, og mange samiske kommuner har vekst i besøksnæringene, som Røyrvik, Loppa, Nesseby, Hamarøy, Snåsa m fl. Akte stoerre dåeriesmoere sjïdtedæmman saemien tjïeltine lea årromesijjiej fryöjstehkevoete. Et stort problem for veksten i samiske kommuner er bostedsattraktiviteten. Akte stoerre almetjelåhkoe saemien tjïeltijste jåhta, jïh stuerebe juhteme dajveste goh barkoesijjiesjïdtedimmie edtji årrodh. Mange av de samiske kommunene har stor utflytting, og større utflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Daate aktem vuelege fryöjstehkevoetem årromesijjide vuesehte. Det tyder på lav bostedsattraktivitet. Vihth dle såemies dejstie saemien tjïeltijste mah njuvvien vööste vaedtsieh, jïh jolle fryöjstehkevoetem årromesijjide utnieh, goh Lebesby, Ráisavuotna (Sørreisa) jïh Unjárga (Nesseby). Igjen er det noen av de samiske kommunene som går mot strømmen og har høy bostedsattraktivitet, som Lebesby, Sørreisa og Nesseby. - Saemien dajvh nuepieh utnieh aarvoesjugniedimmiem buektiehtidh mij våaromem åtna saemien kultuvresne jïh aerpievuekine, men gaajh daerpies hijven mierietsiehkiejgujmie, dotkeminie jïh orre tseegkeldahkigujmie, saemiedigkieraerije Marianne Balto jeahta. - De samiske områdene har et potensial for verdiskaping med basis i samisk kultur og tradisjoner, men behovet for gode ramme betingelser, forskning, nyetableringer og nyskapning er stort, sier sametingsråd Marianne Balto. Sïjhth vielie bïevnesh: Soptsesth prosjekten åvtehkinie Telemarksforskningesne Knut Vareide + 47 98 22 00 04 jallh Saemiedigkieraerije Marianne Balto +47 480 63 358. For mer informasjon: Ta kontakt med prosjektleder i Telemarkforskning Knut Vareide + 47 98 22 00 04 eller Sametingsråd Marianne Balto + 47 480 63 358 Arkitektovneles guelmie / Saemiedigkiegåetie / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Arkitektonisk uttrykk / Sametingsbygningen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Arkitektovneles guelmie Arkitektonisk uttrykk Dah gaajh stoerre doedterh bielelen dah haemieh mah tjiehtjelh skaepiedieh, lij dïhte våarome juktie giedtiem teemine nåhtadidh. De enorme viddene uten de romdannende formasjoner var utgangspunktet for å bruke innhegningen som tema. Njaltja jallh vïedtje gaajhkide funksjovnide gåetesne gaertjede jïh vaarjele, dah vïedtjh geehtieh jïh almetjidie tjöönghkieh. Huden eller veggen begrenser og beskytter alle funksjoner i bygningen, veggene hegner om og samler menneskene. Mearan elmie tjåetskemistie lanka dennie gaajh galmes tjoevkesisnie, dle almetjh edtjieh baahkem jïh vaarjelimmiem dååjredh gåetien sisnie. Mens lufta dirrer av kulde i det iskalde lyset skal menneskene oppleve varme og beskyttelse innendørs. Abpe gåetie edtja akten sisbielien bïjre prierkiehtidh, mij tjïelkelaakan vååjnoe goh mij akt jeatjah goh dïhte fååmijes eatneme, tjåetskeme, lopme. Hele huset skal gi signaler om et interiør krystallklart avgrenset fra den robuste naturen, fra kulda, fra snøen. Dïhte matematihken geometrije lea tjïelke jïh gåatan aktem rïektes vyörtegsvoetem jïh göögkelesvoetem vadta. Den matematiske geometrien er entydig og gir bygningen en fortjent verdighet og monumentalitet. Dïhte vælnjoeh ålkoevïedtje, giedtie, ryöktesth hïngseste tjuedtjele, dïhte njeerpes-ligke spaarravïedtje åssjaldahkh njaltjese vadta, jallh låavtegasse mij njåatseståvva. Den skråstilte ytterveggen, innhegningen, reiser seg direkte fra lyngen, den luftige spaltekledningen gir assosiasjoner til huden, eller duken som trekkes rundt. Voejhkelamme dam tjïelke giertiem ålkoebielien jïh sisbielien gaskem veaksahkåbpoe darjodh, dannasinie ryöktesth gåetien sïjse tjaanga, dïhte giertie gaskem ålkone jïh gåetesne lea seamma aktelaaketje goh låavhtgåetesne. Det klare sjiktet mellom ute og inne er forsøkt forsterket ved at man går inn i bygningen direkte, overgangen mellom ute og inne er like entydig som i lavvoen. Gosse gåetien sïjse tjaanga dle sisbielie gaahpode, jïh damta tjiehtjele lea seamma tjïelke jïh aktelaaketje goh aktene låavthgåetesne. Vel innenfor åpner interiøret seg, og man fornemmer rommet like klart og entydig som man oppfatter rommet inne i lavvoen. Stoerretjåanghkoesavka, gærjagåetie, vaanterdimmiehaalle jïh tjåanhgkoetjiehtjelh vååjnesasse båetieh, jïh aaj bielieh dehtie ålkoebieleste atrijesne vååjnoeh goh akte bielie sisbieleste. Plenumssalen, biblioteket, vandrehallen, møterommene eksponeres, selv deler av eksteriøret inne i atriet oppfattes som en del av interiøret. Vaanterdimmiehaalle dejtie ovmessie darjomesidie ektede, seamma tïjjen goh vaanterdimmiehaalle lea gåetien vihkielommes tjiehtjele. Vandrehallen knytter de ulike funksjoner sammen, samtidig som vandrehallen er husets viktigste rom. Daestie dejtie jeatjah darjomesidie vuajna, gaajhkide jeatjah almetjidie jïh ektiedimmiem eatneminie åtna. Herfra ser man alle andre funksjoner, alle andre mennesker og har kontakt med naturen. Maahta dejtie ovbyjjes, bene vihkeles soptsestallemidie darjodh daennie tjiehtjelisnie, mij geometrijen gaavhtan goh akte vaedtsemesijjie vååjnoe dennie aktene gietjesne, jïh gosse stoerretjåanghkoesavkan lïhkebasse båetieminie dle gemtebe sjædta, jïh dïhte sijjie vietseles tjiehtjielinie sjædta, gusnie steurebe almetjekrirrieh tjaakanieh. De uformelle, men viktige samtalene kan utfolde seg i dette rommet, som grunnet geometrien oppfattes som en gangsone i den ene enden, mens jo mer man nærmer seg plenumssalen jo mer utvides bredden, og gangen blir til et luftig og vennlig rom med plass til større ansamlinger av mennesker. Vaanterdimmiehaallen baalte akte gaahpoeh gallerije 2. laptesne, daestie maahta vuejnedh dan gaahpoeh atrijese ålkone, doedteri, gærjagåetien jïh stoerretjåanghkoesavkan vööste. Parallelt med vandrehallen løper et åpent galleri i 2. etasje, herfra er utsikt mot det åpne utendørsatriet, mot viddene, mot biblioteket og plenumssalen. Daan baelien dle Saemiedigkie stoerretjåanghkoeh åtna njieljie våhkoeh fïerhten jaepien, jïh dej våhkoej dle tjirkijh gaajhkijste dajvijste gaavnesjieh, gåårveldihkie sijjen klaeriedihks gaptajgujmie. Sametinget har for tiden plenumsmøter fire uker i året, under disse ukene kommer representanter fra alle regioner sammen og bærer hver sine karakteristiske fargerike kofter. Dïhte jorpe vaanterdimmiehaalle, jïh ihke gåetie dan gaahpode sisnjelde, dle goh akte gaahpoeh scene vååjnoe, gaajhkesh sinsitniem vuejnieh jïh dah – guektiengïerth goerkesisnie – klaeriedihks almetjh gåetiem jeatjatehtieh akten klaeriedihks jïh svihtjije scenese, akte vuestiebielie dejtie stoerre doedteridie ålkone. Den sirkulære vandrehallen og de åpne interiørene er som en åpen scene, alle ser hverandre og de - i dobbel forstand - fargerike menneskene forandrer huset til en fargerik og pulserende scene i kontrast til de store viddene på utsiden. Vaanterdimmiehaallen mietie dle tjiehpiedæjja Kristin Ytreberg tjaebpieslaakan jïh hïervenlaakan saemien dïejvesh dorjeme ditnine jïh metalle-naevliejgujmie. På skivene langs vandrehallen har kunstneren Kristin Ytreberg på en raffinert og elegant måte satt igjen samiske ordspråk i tinntråd og metall-nagler. Dah goh seadtoes relieffh bietsievïedtjen vööste tjåadtjoeh, jïh jeatjahlaakan vååjnoeh mearan biejjie dan jorpe gåetien bïjre vaanterde, jïh tjoevkese joekehtslaakan vïedtjen vööste guaka. Disse står som rolige relieffer mot furupanelen, og skifter karakter ettersom solen vandrer rundt det sirkulære huset, og lyset på ulik vis sleper langs veggen. Daesne åådtje dejtie vijsies baakojde lohkedh, mah leah vihkeles saemien kultuvresne, eannan stoerretjåanghkoesavkan sïjse tjaanga, jïh ussjedihks jïh tjyölkehke sov mïelem jeahta. Man får med seg visdomsordene, som er viktige i den samiske kulturen, før man trer inn i plenumssalen og sindig og klart sier sin mening. Stoerretjåanghkoesavka lea goh akte jïjtse bielie, åejviegåetine ektine ektiedamme akten måskoes pruvvien baaktoe. Plenumssalen er eksponert som et eget volum knyttet sammen med hovedhuset via en innelukket bro. Saemiedigkien aejlies gåetie, stoerretjåanghkoesavka, vååjnoe goh dïhte tjïelke tjiehtjele mij byöroe årrodh, jeatjah gijjijste geerestammme - aaj visuelle. Sametingets hellige rom, plenumssalen, framtrer som det genuine rommet det bør være, avsondret fra all annen støy - også visuell. Tjiehtjielisnie eah leah naan klaash mej tjïrrh lïj maahteme eatnemem ålkone vuejnedh, akte klaase guhkene bijjene baaja dam fïerhten tïjjen sjïere tjoevkesem båetedh savkan sïjse, jïh murriedimmiem buakta, mejtie lea gaskejijjebiejjie jallh jemhkelde buelije goeksegigujmie. Rommet er fullstendig uten vinduer hvor man kan se naturen omkring, et høytsittende glass bringer derimot det til enhver tid karakteristiske lyset inn i salen, og setter stemning til denne, enten det er midnattssol eller bekmørkt med nordlyset flimrende over. Smaave lohkemetjoevkesh fïerhten tjirkijen buertesne dejtie murreds, smaave tjiehtjielidie tjïertestieh daennie gaajh stoerre tjiehtjielisnie. Små leselamper ved hvert representantbord definerer de intime, små rommene i dette voluminøse rommet. Dïhte jïjtjehke gåetie lea goh akte vælnjoeh tjeegla maam lea vielie nagkeme juktie foaje ’ m darjodh jïh baaja tjoevkesem gåetien sïjse båetedh. Selve bygningskroppen er en skjev kjegle som er ytterligere abstrahert ved et dypt kutt som danner foaje og flater for lysinnslipp. Gïejh Spor Tjiehpiedæjja Hilde Schanke Pedersen lea dam stoerre betongeheallam feegreme aktine fååmijes abstrakte guvvine, gusnie emalje jïh lastegullie leah bïejesovveme stoerre sinkehealline. Kunstneren Hilde Schanke Pedersen har dekorert den store betongskiven med et mektig abstrakt bilde hvor emalje og bladgull er lagt på store sinkplater. Guvvie tjïelke ektiedimmieh dan saemien kultuvrese vadta, jïh jalhts fååmijes, ij leah læjhkan fer ipmerijhken tjiehtjielisnie, bene otnjegem jïh aktem stuerebe magiske dimensjovnem tjiehtjielasse vadta. Bildet gir klare assosiasjoner til den samiske kultur, og selv om det er mektig, er det ikke overdramatisk i rommet, men gir tvert imot rommet retning og en ytterligere magisk dimensjon. Gærjagåetie Biblioteket Gærjagåetie lea klihtine dorjeme, jïh ålkoetjiehtjielinie gårrelge dej stoerre klaaseraejkiejgujmie åerjielasse, jïh gallerijesne bijjielisnie dle jïjnjh hælloeh dieves gærjijste. Biblioteket terrasseres og knytter seg til uterommet via store glassåpninger mot syd, på galleriet over finnes en masse bokhyller fylt med bøker. Gosse gåetien sïjse tjaanga dle daate stoerre tjiehtjele vååjnesasse båata, dah gærjah tjiehtjelem dievhtieh, mearan maahta stoerretjåanghkoesavkam vuejnedh akten stoerre klaaseraejkien tjïrrh. Når man entrer bygningen åpner dette veldige rommet seg, bøkene fyller rommet, mens plenumssalen sees gjennom en stor glassåpning. Lohkemesijjieh klaasi lïhke lohkemasse bööredieh goh gaahpoeh celline munkide. Leseplasser langs vinduene inviterer til studier som i åpne munkeceller. Dah tjelmieh åadtjoeh liegkedidh dennie seadtoes eatnamisnie, vielie måskoes munkecellah lohkemasse gallerijesne gååvnesieh. Øyet får hvile på den rolige naturen, mer lukkede munkeceller for studier er lokalisert i jevn rytme på galleriet. Båatsoe / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Reindrift / Næringer / Forsiden - Sametinget Ohtsh dåarjoem Søk tilskudd Båatsoe lea joekoen vihkeles saemien kultuvren jïh siebriedahkejieleden gaavhtan, jïh joekoen stoerre aarvoem åtna goh gïele- kultuvre-, jïh identiteete- jïh jielemeaktööre saemien dajvine. Reindrifta har stor betydning for samisk kultur og samfunnsliv, og har uvurderlig verdi som språk- kultur-, identitets- og næringsaktør i samiske områder. Båatsoe akte jieleme Hedmarhken luvhtie Finnmaarhken gåajkoe, tjïelte- jïh fylhkeraasti dåaresth jïh raasten dåaresth Sveerje-Nöörje. Næringen drives fra Hedmark til Finnmark, på tvers av kommune-, fylkes- og riksgrensene Sverige – Norge. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Nordre Phone: +47 984 87 576 Tel.: +47 984 87 576 Bööredimmie lahtestimmiejgujmie båetedh Invitasjon til innspill – sametingsmelding om reindrift Bïevnesen ulmie lea Saemiedigkien båatsoepolitihkem tjïelkestidh, jïh Saemie... Sametingsrådet arbeider med en sametingsmelding om reindrift. Målet med meld... Lohkh jienebh Les mer Dåarjoe seminaarese Båatsoelaaken jïh almetjereaktan bïjre Framtidig reindrift – Fra et samisk perspektiv Saemiedigkieraerie lea 100 000 kråvnah dåårjeme Gálduse – Aalkoealmetjereakt... Sametingsrådet inviterer til oppstartskonferanse i forbindelse med sametings... Lohkh jienebh Les mer Båatsoe aktem vihkeles sijjiem åtna saemien kultuvresne, goh akte dejstie vaenie kultuvresjïere saemien jieliemijstie. Reindrifta har en sentral plass i den samiske kulturen, som en av få kulturspesifikke samiske næringer. Dïhte jïjtjehke våarome Saemiedigkien båatsoepolitihkesne lea båatsoen reaktah gorredidh. Ivaretakelse av reindriftas rettigheter er selve fundamentet i Sametingets reindriftspolitikk. Mijjieh aaj båatsoen aerpievuekiem tjïertestibie goh akte jieleme mesnie abpe fuelhkie lea meatan. Vi vektlegger også reindriftas tradisjonelle karakter som en familiebasert næring. Båatsoen ektiedimmie saemien kultuvrese lea man åvteste jieleme dan sjïere. Reindriftas tilknytning til den samiske kulturen er det som gjør næringa unik. Akte dejstie vihkielommes ulmijste Saemiedigkien båatsoepolitihkese lea dam lïhke baantem tjåadtjoehtidh jielemen darjomi jïh kultuvren gaskem. Et av de viktigste målene for Sametingets reindriftspolitikk er å opprettholde det tette båndet mellom næringsaktiviteten og kulturutøvelsen. Båatsoen stööremes haesteme lea vaenie dajvh jïh siebriedahke mij ahkedh tjihtede juktie båatsoen dajvide nuhtjedh. Den største utfordringen for reindrifta er knapphet på arealer og stadig press fra samfunnet om bruken av reindriftsarealene. Båatsoe tjuara aktem dajvevåaromem utnedh mij monnehkevoetem jïh evtiedimmiem gorrede. Reindrifta må ha et arealgrunnlag som sikrer bærekraft og utvikling. Vaarjelamme juvrh leah man åvteste båatsoe dan stoerre teehpemh åtna fierhten jaepien. Fredede rovvilt forårsaker store årlige tap for reindrifta. Muvhtine dajvine dellie dan jïjnjem teehpieh guktie dïhte akte aajhtoe sjædta båatsoen jieliemassen vööste. I noen områder er tapene så store at de truer reindriftas eksistens. Vihkeles aktem veele sjïehtedamme juvreveahkam utnedh dejnie dajvine gusnie jïjnjh bovtsh, jïh båatsoe maaksoem åådtje dej rïektes teehpemi åvteste. Det er viktig å ha et balansert bestandsmål for rovvilt i områder med tamrein, og at de reelle tapene reindrifta må kompenseres. Saemiedigkie akten monnehke saemien båatsoen åvteste barka. Sametinget jobber for en bærekraftig samisk reindriftsnæring. Aktem monnehke jielemem åådtje gosse: En bærekraftig næring oppnås ved å: Båatsoem nænnoestahta goh jieleme jïh aarvoesjugniedimmiem jieliemisnie lissehte Styrke reindrifta som næring og øke verdiskapingen i næringen Båatsoen reaktavåaromem gorrede Sikre reindriftas rettsgrunnlag Gorrede båatsoe hijven jïh daajroes mierietsiehkieh åådtje Sikre reindrifta gode og forutsigbare rammebetingelser Båatsoem gorrede goh gïele- jïh kultuvreguedtije Sikre reindrifta som språk- og kulturbærer Doh båatsoedajvh gusnie saemien båatsojne gïehtelieh leah medtie 40 % Nöörjen laantedajveste, jïh leah Finnmaarhken luvhtie noerhtene Engerdaelien gåajkoe Hedmarhkesne åarjene. Reinbeiteområdene hvor det drives samisk reindrift omfatter ca 40 % av Norges landareal, og strekker seg fra Finnmark i nord til Engerdal i Hedmark i sør. Saemien båatsoe aaj Trollheimesne mij aktem sjïere reaktavåaromem åtna. Det drives også samisk reindrift i Trollheimen basert på et særlig rettslig grunnlag. Vaeriedajvine Åarjel-Nöörjesne aaj daemieskrievvietjïerth mah båatsojne gïehtelieh, leejjemelatjkoej mietie. I fjellområdene i Sør-Norge drives reindrift av tamreinlag, basert på leieavtaler. Nöörje lea juakeme 6 båatsoedajvine: Norge er inndelt i 6 reinbeiteområder: Finnmarhke Finnmark Tromse Troms Åarjel-Trööndelage jïh Hedmarhke Sør-Trøndelag og Hedmark Daemieskrievvietjïerth Tamreinlagene Saemiedigkie ij dam byjjes dïedtem utnieh båatsoen åvteste Nöörjesne. Sametinget har ikke det formelle ansvaret for reindriften i Norge. Laanteburriedirektovraate mij lea ryöktesth Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeenten nuelesne, båatsoem Nöörjesne reerie. Reindriften forvaltes nasjonalt av Landbruksdirektoratet, som er direkte underlagt Landbruks- og matdepartementet. Laanteburriedirektovraate lea båatsoeståvroen tjaelemesijjie. Landbruksdirektoratet er sekretariat for reindriftsstyret. Båatsoen regijovnaale reereme lea bïejeme dejtie 5 noerhtemes fylhkenålmide. Den regionale forvaltningen av reindriften er underlagt de 5 nordligste fylkesmennene. Båatsoeståvrosne 7 lïhtsegh jïh Saemiedigkie 3 dejstie nammohte. Sametinget oppnevner 3 av 7 medlemmer til reindriftsstyret. Saemiedigkie göökte dejstie govhte lïhtsegijstie nammohte dejtie golme noerhtemes regijovnaale juvremoenehtsidie Finnmarhke / Tromse, Nordlaante jïh Trööndelage. Sametinget oppnevner to av seks medlemmer til de tre nordligste regionale rovviltnemndene Finnmark / Troms, Nordland og Trøndelag. Saemiedigkie aktem dejstie vïjhte lïhtsegijstie nammohte juvremoenehtsasse Hedmarhkesne. Sametinget oppnevner en av fem medlemmer til rovviltnemnda i Hedmark. Laake edtja viehkiehtidh båatsoedajvide saemien båatsoedajvesne gorredidh goh båatsoen vihkielommes vierhtievåarome. Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag. Dovne aajhterh båatsoereakteste, jeatjah reaktaaajhterh jïh åejvieladtjh dïedtem utnieh dajvide gorredidh. Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene. Båeteme læstoeraeriestimmieh / Bïevnesh / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsvalget 2013 - innkomne listeforslag / Info / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Båeteme læstoeraeriestimmieh Sametingsvalget 2013 - innkomne listeforslag Saemiedigkie lea 49 læstoeraeriestimmieh dååsteme saemiedigkieveeljemasse 2013. Sametinget har mottatt 49 listeforslag til sametingsvalget 2013. Valgkrets 1 Høyre.pdf Valgkrets 2 Fremskrittspartiet.pdf NSR.pdf 3,20 MB Valgkrets 3 Høyre.pdf NSR.pdf Høyre.pdf Valgkrets 4 Fremskrittspartiet.pdf NSR.pdf 3,02 MB Valgkrets 5 Høyre.pdf NSR.pdf Fremskrittspartiet.pdf Valgkrets 6 2,97 MB NSR.pdf Høyre.pdf Åarjel-Saemiej Gielh.pdf Fremskrittspartiet.pdf Valgkrets 7 Høyre.pdf NSR.pdf Samefolkets parti.pdf Båetijen aejkien dajve-jïh byjresepolitihke Saepmesne / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Fremtidig areal- og miljøpolitikk i Sápmi / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Båetijen aejkien dajve-jïh byjresepolitihke Saepmesne Fremtidig areal- og miljøpolitikk i Sápmi Saemiedigkieraerie raerieh saemien siebriedahkeste sæjhta akten båetijen aejkien dajve-jïh byjresepolitihkese. Sametingsrådet ønsker innspill fra det samiske samfunnet til en fremtidig areal- og miljøpolitikk. Saemiedigkieraerie aktem tjïelkestimmiem buakta Saemiedigkien stoerretjåanghkose goeven. Rådet legger frem en redegjørelse for Sametingets plenum i desember. Saemien kultuvre jïh jieleme lea behtjiedimmien nuelesne. Samisk kultur og næringsutøvelse er under press. Daelie ahkedh jienebh mah eatnemevierhtiej mietie gihtjieh goh mineraalh, tjaetsie- jïh bïegkefaamoe, seamma tïjjen goh ahkedh vaenebh mah goerkesem utnieh aerpievuekien saemien jieledevuekiej åvteste jïh nuhteme eatnemevierhtijste. Det er økende etterspørsel etter naturresursser som mineraler, vann- og vindkraft, samtidig som det er minskende forståelse for tradisjonell samisk levemåte og høsting av naturressurser. Tjïelke gïele Tydelig stemme - Saemiedigkie tjuara aktem tjïelke gïelem utnedh dajve- jïh byjresepolitihkesne. - Sametinget må ha en tydelig stemme i areal- og miljøpolitikken. Dan åvteste daerpies politihkesuerkiem gïehtjedidh jïh vuarjasjidh, jïh tjïelke ulmieh jïh mierieh Saemiedigkien politihkese hammoedidh jaepiej åvtese, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. Det er derfor behov for en gjennomgang og vurdering av politikkområdet, og utforming av tydelige mål og rammer for Sametingets politikk for årene fremover, sier sametingsråd Thomas Åhren. Åhrén jeahta Saemiedigkie tjuara akte vihkeles premissedeallahtæjja, faamoereerije jïh rååresjimmieguejmie årrodh dejnie gyhtjelassine dajve- jïh byrjeseligke haestemi bïjre mej uvte saemien siebriedahke tjåådtje dovne åeniebasse jïh guhkiebasse. Åhren sier at Sametinget må være en viktig premissleverandør, myndighetsutøver og konsultasjonspart i spørsmål om areal- og miljømessige utfordringer som det samiske samfunnet står ovenfor på kort og lang sikt. - Mijjieh edtjebe meatan årrodh sjæjsjalimmieh vaeltedh guktie mijjen aerpievuekien dajvh edtjieh reeresovvedh båetijen aejkien, dan åvteste daate lea mijjen båetijen aejkien bïjre, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. - Vi skal delta i beslutninger om hvordan våre tradisjonelle områder skal forvaltes i fremtiden, fordi det handler om vår fremtid, sier sametingsråd Thomas Åhren. Böörede jeenjesh meatan årrodh Inviterer til bred medvirkning Saemiedigkieraerien tjïelkestimmie dajven jïh byjresen bïjre maam stoerretjåanghkose buakta goeven lea akte bielie dehtie barkoste aktine orre dajve- jïh byjresebïevnesinie, Akte bïevnese mij edtja bijjemes jïh guhkiebasse våaroehtimmieh bïejedh Saemiedigkien politihkese dajve- jïh byjresegyhtjelassine. Sametingsrådets redegjørelse om areal og miljø som fremmes for plenum i desember er et ledd i arbeidet med å utarbeide en ny areal- og miljømelding, en melding som skal legge overordnete og langsiktige prioriteringer for Sametingets politikk i areal og miljøspørsmål. - Saemiedigkieraerie sæjhta dovne voenges siebriedahkh, siebrieh, dotkemebyjresh, tjïelth jïh staateles åejvieladtjh bööredidh meatan årrodh haestemi jïh vaastoej bïjre dajve- jïh byjresepolitihkesne digkiedidh, Åhrén jeahta. - Sametingsrådet ønsker å invitere både lokalsamfunn, organisasjoner, forskningsmiljøer, kommuner og statlige myndigheter i diskusjoner om utfordringer og løsninger i areal- og miljøpolitikken, sier Åhren. Vierhtiedåehkie jïh faageseminaare - Vi har nedsatt en ressursgruppe som skal se på hvordan dagens forvaltnig av utmarksresurser er tilpasset utmarksutøvernes behov, sier Åhren. - Mijjieh aktem vierhtiedåehkiem tseegkeme mij edtja gïehtjedidh guktie daan beajjetje reereme miehtjiesdajvijste lea daerpiesvoetide sjïehtedamme dejtie mah miehtjiesdajvide nuhtjieh, Åhrén jeahta. http://www.sametinget.no/Miljoe-areal-og-kulturvern/Areal/Etablerer-ressursgruppe-for-utmark Goh akte bielie daehtie barkoste saemiedigkieraerie aaj ovmessie dotkijh jïh daajroebyjresh bööredamme tjaalegh ovmessie aamhtesi bïjre tjaeledh. Som ledd i arbeidet har sametingsrådet også invitert ulike forskere og kunnskapsmiljøer til å skrive artikler om ulike temaer. Daajroevåarome vierhtiedåehkeste jïh dotkijijstie edtja goh våarome årrodh rååresjimmietjåanghkojde Saemiedigkien jïh saemien voenges siebriedahki jïh siebriej gaskem. Kunnskapsgrunnlaget fra ressursgruppen og forskerne skal fungere som bakgrunn og utgangspunkt for dialogmøter mellom Sametinget og samiske lokalsamfunn og organisasjoner. Saemiedigkie aktem faageseminaarem hööltie Tromsøesne gålkoen 25. jïh 26. b gusnie dotkijh sijjen tjaalegh buektieh. Sametinget holder et fagseminar i Tromsø 25. og 26.november hvor forskerne legger frem sine artikler. Saemiedigkieraerie sæjhta raerieh aamhtesi bïjre utnedh mejtie byöroe digkiedidh bïevnesisnie. Sametingsrådet ønsker innspill til tema som bør drøftes i meldingen. Gaajhkesh maehtieh raeriejgujmie båetedh. Alle kan komme med innspill. Maehtede raeride diekie seedtedh: biras@samediggi.no Innspillene kan sendes til: biras@samediggi.no Soejkesjen mietie edtja bïevnesem Saemiedigkien gïetedæmman buektedh jaepien 2016. Etter planen skal meldingen legges fram for Sametingets behandling i 2016. Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 For mer informasjon: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Saemiedigkie sæjhta raerieh åadjodh tjiehpiedæjjijste jïh kultuvrebarkijijstie, juktie dïhte barkoe kultuvrepolitihkem hammoedidh joe aalkeme. Sametinget ønsker å få innspill fra kunstnere og kulturarbeidere, for arbeidet med å forme kulturpolitikken er i gang. Tjaktjese dle Saemiedigkie aktem Tjiehpiedæjjakonferansem öörnede mij akte sijjie sjædta raeriejgujmie båetedh, digkiedidh, jïh tjiehpiedæjjah åadtjoeh tjeahpoem vuesiehtidh. Til høsten arrangerer Sametinget en Kunstnerkonferanse som blir et møtested for innspill, debatter og kunstneriske bidrag. Saemiedigkie lea aalkeme kultuvrebïevnesem hammoedidh mij edtja otnjegem bïejedh saemiedigkien kultuvrepolitihkese. Sametinget har gått i gang med å utforme kulturmeldingen som skal bli retningsgivende for sametingets kulturpolitikk. Daan barkoen sjïekenisnie dle tjåanghkoeh öörnesuvvieh gusnie maahta raeriejgujmie båetedh. I forbindelse med det arbeidet arrangeres det innspillsmøter. Dïhte stööremes tjåanghkoesijjie Tjiehpiedæjjakonferanse sjædta, mij Saemiedigkien gåetesne Karasjohkesne öörnesåvva skiereden. Den største møteplassen blir Kunstnerkonferansen som avholdes i sametingsbygningen i Karasjok i september. - Daate lea voestes aejkien Saemiedigkie aktem tjiehpiedæjjakonferansem öörnede, Larsen jeahta, guhte veanhta joekoen vihkeles raerieh åadtjodh dejstie profesjovnelle tjiehpiedæjjijste. - Det er første gang Sametinget arrangerer en kunstnerkonferanse, sier Larsen som mener det er veldig viktig å få innspill fra de profesjonelle kunstutøverne. Daan vihkeles barkose dle Saemiedigkie sæjhta raerieh åadtjodh dan jeenjesistie goh gåarede, kultuvreiedtjeladtjijste, öörnedæjjijste jïh kultuvrebarkijijstie. Til dette viktige arbeidet ønsker Sametinget å få innspill fra så mange som mulig, fra kulturinteresserte, arrangører, og kulturarbeidere. - Mijjieh sïjhtebe aaj bïjre jarkan mïnnedidh, unnebe tjåanghkoeh hööltedh juktie raerieh åadtjodh dan jeenjesistie goh gåarede, raerielïhtsege Vibeke Larsen minngemosth jeahta. - Vi kommer også til å drive oppsøkende virksomhet, holde mindre møter for å få innspill fra flest mulig, avslutter rådsmedlem Vibeke Larsen Bïevnesh jïjtsistie vaarjelamme saemien gåetiej bïjre / Saemien gåetievaarjelimmie / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Orientering om automatisk freda samiske bygninger / Samisk bygningsvern / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Bïevnesh jïjtsistie vaarjelamme saemien gåetiej bïjre Orientering om automatisk freda samiske bygninger Daate bïevnese lea ussjedamme aajhteridie jïh utniejidie vaarjelamme saemien gåetijste. Denne orienteringen er ment for eiere og brukere av freda samiske bygninger. Bïevnese doh jeenjemes åtnasovveme dïejvesh, laakh jïh mieriedimmieh buerkeste reeremen bïjre vaarjelamme saemien gåetijste. Orienteringen forklarer de mest brukte begrepene, lover og bestemmelser rundt forvaltningen av freda samiske bygninger. Båeries gåetieh leah akte gaaltije gusnie daajroe gååvnese, jïh histovrijh dej bïjre lea vihkeles gorredidh båetijen aajkan. Eldre bygninger er en kilde til kunnskap, og historiene de representerer er viktig å ta vare på for ettertiden. Båeries saemien gåetiej tjïrrh maehtebe daajroem åadtjodh histovrijen bïjre, dovne saemien siebriedahken bïjre jïh fïerhten fuelhkien jïh slïekti bïjre gusnie gåetieh åtnosne orreme. Gjennom gamle samiske bygninger kan vi få kunnskap om historien til både det samiske samfunnet og til de enkelte familier og slekter der bygningene har vært i bruk. Bööredimmie raeriejgujmie jïh vuajnoejgujmie båetedh Saemiedigkieraerien bïevnesasse gaskenasjovnaale barkoen bïjre / Gaskenasjovnaale aalkoealmetjelaavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Innspill til melding om internasjonalt arbeid / Internasjonalt urfolkssamarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Saemiedigkieraerie edtja aktem bïevnesem buektedh raeriestimmiejgujmie politihkese Saemiedigkien gaskenasjovnaale barkoen bïjre. Sametingsrådet skal fremme en melding med forslag til politikk om Sametingets internasjonale arbeid. Gaajhkesh mah sijhtieh, nuepiem utnieh raeriestimmiejgujmie jïh vuajnoejgujmie båetedh daan bïevnesen sisvegasse. Alle som ønsker har anledning til å komme med forslag og innspill til innholdet i denne meldingen. Saemiedigkie dam jeanatjommesem sov politihkeles barkoste ektede politihkeles bïevnesinie ovmessie aamhtesi bïjre. Sametinget forankrer det meste av sitt politiske arbeid i politiske meldinger om ulike tema. Evtebe bïevnese gaskenasjovnaale barkoen bïjre lij jaepien 2006. Forrige melding om internasjonalt arbeid var i 2006. Dan mænngan EN bæjhkoehtimmiem aalkoealmetji reaktaj bïjre nænnoestamme. Siden da har FN vedtatt erklæringa om urfolks rettigheter. Nöörje lea bæjhkoehtimmiem jååhkesjamme jïh dan åvteste dïedtem åtna sisvegem bæjhkoehtimmesne tjïrrehtidh dovne nöörjen reaktesne, politihkesne jallh råajvarimmiej tjïrrh. Norge har ratifisert erklæringa og er derfor forpliktet til å gjennomføre innholdet i erklæringa gjennom både norsk rett, politikken eller gjennom tiltak. EN:n veartenekonferanse aalkoealmetji bïjre 2014 aktem galhkuvetjaatsegem nænnoesti gusnie staath væljoem jïh håhkoem vihtiestieh EN:n bæjhkoehtimmiem aalkoealmetji reaktaj bïjre sjïehtesjidh dovne gaskenasjovnaale jïh nasjovnaale daltesisnie. FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014 vedtok et sluttdokument der statene bekrefter vilje og ønske om å implementere FNs erklæring om urfolks rettigheter både på internasjonalt og nasjonalt nivå. Orre bïevnese gaskenasjovnaale barkoen bïjre sæjhta våaroeminie utnedh saemiedigkieraerien reektemisnie saemien gaskenasjovnaale barkoen bïjre, maam stoerretjåanghkosne gïetedin aarebi daan jaepien. Ny melding om internasjonalt arbeid vil ta utgangspunkt i sametingsrådets redegjørelse om samisk internasjonale arbeid, som ble plenumsbehandlet tidligere i år. Bïevnese sæjhta dam evtiedimmiem sjïehtesjidh mij lea orreme dennie gaskenasjovnaale aalkoealmetjebarkosne jïh aalkoealmetjereaktesne evteben bïevnesen mænngan. Meldingen vil innarbeide den utviklingen som har skjedd i det internasjonale urfolksarbeidet og urfolksretten siden forrige melding. Ulmieh jïh prinsihph barkose: Mål og prinsipper for arbeidet: - doh reaktah mejtie jååhkesje EN-bæjhkoehtimmesne leah doh unnemes standaardh jis veartenen aalkoealmetjh edtjieh båetijen aejkien jieledh, jïh dej vyörtegsvoeten jïh tråjjesvoeten gaavhtan. - de rettigheter som anerkjennes i FN-erklæringen er minstestandarder for overlevelsen av verdens urfolk, og deres verdighet og velferd. - edtja sisvegem bæjhkoehtimmesne sjïehtesjidh laakine jïh praktihkeles politihkesne mah aarkebiejjiem tsevtsieh saemide jïh jeatjah aalkoealmetjidie - innholdet i erklæringen skal implementeres i lovverk og praktisk politikk som påvirker det samiske folk og andre urfolks hverdag. bïevnesen sjïere barkoesuerkieh: Meldingens innsatsområder: ” Noerhtedajvepolitihke ”: mij sæjhta Barentslaavenjostoem, EU:m jïh Arktiske raeriem ållermaehtedh. Det samiske samarbeidet: som omhandler det Samiske parlamentariske råd, arbeidet med nordiske samekonvensjon og samer bosatt i Russland. EN-barkoe: Laavenjostoe aalkoealmetjigujmie, staatigujmie jïh siebriejgujmie FN-arbeidet: Samarbeid med urfolk, stater og organisasjoner Solidariteete jïh laavenjostoe aalkoealmetjigujmie: viehkiehtidh guktie tsiehkie jeatjah aalkoealmetjidie buerebe sjædta politihkeles dåarjoen tjïrrh, maahtoem jïh dååjrehtimmieh juekedh, jïh viehkie råajvarimmide mah barkoefaamoem eevtjieh jïh jeatjah prosjekth Solidaritet og samarbeid med urfolk: om å bistå til at situasjonen til andre urfolk blir bedre gjennom politisk støtte, utveksling av kompetanse og erfaringer, samt bistand til kapasitetsfremmende tiltak og andre prosjekter Abpeveartenen haestemh: tsiehkieh mah aalkoealmetjh tsevtsieh, klijmajarkelimmieh, monnehke evtiedimmie, healsoegyhtjelassh jïh jeatjah tsiehkieh. Globale utfordringer: forhold som påvirker urfolk, klimaendringer, bærekraftig utvikling, helsespørsmål og andre forhold. Saemiedigkieraerie lea daan raajan gaskem jeatjah tjåanghkoeh åtneme saemien siebriejgujmie jïh institusjovnigujmie goh Saemieraerie, Gáldu, Sámi nissonforum, Mama Sara Education Foundation jïh Árran Julevsaemien jarnge. Sametingsrådet har hittil blant annet hatt møter med samiske organisasjoner og institusjoner som Samerådet, Gáldu, Sámi nissonforum, Mama Sara Education Foundation og Árran Julevsáme guovdásj. Naemhtie maahtah raeriejgujmie båetedh Slik kan du komme med innspill Lohkh saemiedigkieraerien reekteme saemien gaskenasjovnaale barkoen bïjre jïh seedth dov raerieh e-påasten baaktoe diekie; Jon Petter Gintal, jon.petter.gintal@samediggi.no jïh Inger Johanne Mudenia inger.johanne.mudenia@samediggi.no Les sametingsrådets redegjørelse om samisk internasjonale arbeid og send dine innspill per e-post til Jon Petter Gintal jon.petter.gintal@samediggi.no og Inger Johanne Mudenia inger.johanne.mudenia@samediggi.no Mierie juktie raerieh seedtedh lea tsïengelen 9. b. 2015. Frist for å sende innspill er satt til 9. januar 2015. Soptsesth irhkemen vööste jïh vitnh 10 000 kråvnah ! Ta til orde mot mobbing, og vinn 10.000 kroner ! Saemiedigkie 10 000 kråvnah vadta dan skuvlese jallh skuvleklaassese mij dam bööremes plakaatem irhkemen vööste dorje. Sametinget gir 10.000 kroner til den skolen eller skoleklassen som lager den beste plakaten mot mobbing. Plakaate tjuara mijjese seedtesovvedh rïhkeden / golken 24. b. åvtelen. Plakaten må sendes inn innen 24. oktober. Plakaate sæjhta åtnasovvedh Saemiedigkien barkosne irhkemen vööste. Plakaten vil bli brukt i Sametingets anti-mobbearbeid. – Saemiedigkie lea guejmie dennie nasjovnaale kampanjesne Manifeeste irhkemen vööste, jïh daate lea mubpien jaepien Saemiedigkie lea meatan. – Sametinget er partner i den nasjonale kampanjen Manifest mot mobbing og deltar i år for andre året på rad. Daan jaepien sïjhtebe saemien maanide jïh noeride haestedh meatan årrodh kampanjesne. I år ønsker vi å utfordre samiske barn og ungdom til å bidra i kampanjen. Ijje irhkemasse jiehtedh tjuara akte bielie mijjeste sjïdtedh, akte bielie giejstie libie, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka tjïerteste. Å si nei til mobbing må bli en del av oss, en del av hvem vi er, understreker sametingsråd Silje Karine Muotka. Dïhte veanhta ij leah nuekies kampanjigujmie jïh prosjektigujmie juktie irhkemem jïh trakasseradimmiem heerredidh. Hun mener at det ikke er tilstrekkelig med kampanjer og prosjekter for å bekjempe mobbing og trakassering. Muotka tjïerteste anti-irhkemebarkoe tjuara våajnoes årrodh aarkebiejjien skuvline jïh jeatjah lehkesne. Muotka understreker at anti-mobbearbeidet må gjenspeiles i hverdagen på skolene og på fritidsarenaer. Dan åvteste sæjhta maanide jïh noeride skreejrehtidh daan jaepien kampanjesne. Derfor ønsker hun å engasjere barn og unge i årets kampanje. Vitnije baalhkeste, mij lea 10.000 kråvnah, lea dïhte skuvleklaasse mij rïhkeden / golken 24. b. åvtelen dam eadtjajommes plakaatem dorje. Vinneren av premien på 10.000 kroner går til den skoleklassen som innen 24. oktober lager den mest inspirerende plakaten. – Vitnjieplaakate sæjhta åtnasovvedh Saemiedigkien barkosne irhkemen vööste abpe laantesne jïh voengesne. – Vinnerplakaten vil bli brukt i Sametingets arbeid mot mobbing nasjonalt og lokalt. Daan jaepien goh aarebi jaepiej libie meatan dennie nasjovnaale kampanjesne Manifeeste irhkemen vööste, jïh mijjieh jïjtsh darjomh sïjhtebe skuvline saemien learohkigujmie. I år som tidligere år deltar vi i den nasjonale kampanjen Manifest mot mobbing, og vi ønsker egne aktiviteter på skoler med samiske elever. Vitnijeplakaate sæjhta akte vihkeles biehkie sjïdtedh juktie kampanjem våajnoes darjodh, Muotka tjïerteste. Vinnerplakaten vil bli et viktig markedsføringselement i den forbindelse, understreker Muotka. – Mijjieh skuvleklaassh haestebe meatan årrodh daennie barkosne. – Vi oppfordrer skoleklasser til å delta i dette arbeidet. Irhkemen vööste barkedh lea akte vihkeles barkoe, jïh daate akte hijven vuekie skuvleklaasside daam aamhtesem bæjjese vaeltedh. Å arbeide mot mobbing er et viktig arbeid, og dette er en flott måte for skoleklasser å ta opp dette temaet. Tjoerebe irhkemen vööste barkedh fïerhten biejjien, Ánná Káisá Partapuoli jeahta, Saemiedigkien noerepolitihkeles moenehtsen åvtehke. Vi må jobbe mot mobbing hver dag, sier Ánná Káisá Partapuoli, leder for Sametingets ungdomspolitiske utvalg. Manifeeste irhkemen vööste lea akte nasjovnaale barkoe irhkemen vööste boelhken 2011-2014. Manifest mot mobbing er et nasjonal innsats mot mobbing i perioden 2011-2014. Kampanje akte laavenjostoe daej gaskem, Reerenasse, KS. Kampanjen er et samarbeid mellom Regjeringen. KS. , Ööhpehtimmiesiebrie, Skuvli laantesiebrie, Eejhtegemoenehtse maadthlïerehtæmman jïh Eejhtegemoenehtse maanagiertide, mah gaajhkesh leah manifeetem jååhkesjamme. Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager, som alle har undertegnet manifestet. Gaajhkh dovnesh lea dïedtem vaalteme juktie akten hijven jïh feerhmeles byjjenimmie- jïh lïerehtimmiebyjresen åvteste barkedh gusnie ij leah naan goerkesadteme irhkemasse. De har alle forpliktet seg til å arbeide for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Govlehtallijh: Kontaktpersoner: Buerebe sovnedimmie saemien faangkide / Sosijaale / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Bedre soning for samiske innsatte / Sosial / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Buerebe sovnedimmie saemien faangkide Bedre soning for samiske innsatte Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka veanhta dah saemieh mah faangkegåetine tjahkasjieh sijhtieh aktem buerebe sovnedimmiem åadtjodh mænngan goh dïhte orre råajvarimmiesoejkesje bööti akten hijven jïh seammavyörtegs sovnedimmien bïjre. Sametingsråd Silje Karine Muotka tror samiske innsatte vil få en bedre soningshverdag etter at den nye tiltaksplanen for god og likeverdig soning kom på plass. Råajvarimmiesoejkesje gorrede dah faangkh hijven bïevnesh saemiengielesne åadtjoeh, jïh edtja aelhkebe sjïdtedh saemien nuhtjedh gosse faangkegåetesne tjahkesjeminie. Tiltaksplanen sikrer at innsatte får informasjon på samisk og gjør det enklere å bruke samisk under soning. Jienebh aarebi faangkh leah Saemiedigkine govlesadteme, jïh nåake sovnedimmien bïjre reekteme. Flere tidligere innsatte har tatt kontakt med Sametinget og rapportert om dårlige forhold under soning. Gaskem jeatjah dah eah åadtjoeh saemiestidh mearan sovnedeminie. Blant annet at de ikke får snakke samisk under soningen. Jeenjesh dan åvteste tuhtjieh sovnedimmie lievlebe sjædta. Mange oppfatter dermed soningen som tyngre. Barkoedåehkie tseegkesovveme Arbeidsgruppe opprettet Stillemen mietie Justijsedepartemeenteste jïh Kriminaalehoksen byögkeles reeremistie (daaroen KSF) akte barkoedåehkie lea vuartasjamme guktie sovnedimmie lea dejtie saemien faangkide jïh dejtie mah dåapmoem åådtjeme. På oppdrag fra Justisdepartementet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har en arbeidsgruppe foretatt en gjennomgang av soningsforholdene for samiske innsatte og domfelte. Konklusjovne lij joekoen tjïelke; saemien faangkh tjuerieh sijjien reaktah åadtjodh. Konkusjonen var meget klar; samiske innsatte må få oppfylt sine rettigheter. Fokuse saemien gïelese jïh kultuvrese Gjennomgang av soningsforholdene for samiske innsatte og domfelte.pdf Reektehtsen mænngan Saemiedigkie aktene laavenjostosne Kriminaalehoksine aktem råajvarimmiesoejkesjem darjoeji juktie sovnedimmiem bueriedidh. I etterkant av rapporten utarbeidet Sametinget i samarbeid med Kriminalomsorgen en tiltaksplan med sikte på å bedre situasjonen. Lohkh tiltaksplanen for samiske innsatte og domfelte (råajvarimmiesoejkesjem saemien faangkide jïh dejtie mah dåapmoem åådtjeme) (nöörjen) Les tiltaksplanen for samiske innsatte og domfelte: Dah jarkoestimmieh leah gåetiesæjrojne Tromsøen jïh Vadsøen faangkegåetine. Tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte.pdf seammavyörtegs sovnedimmienuepieh Oversettelsene er lagt ut på nettsidene til Tromsø og Vadsø fengsel. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka lea madtjeles dejnie hijven laavenjostojne kriminaalehoksen regijovnine noerhte. Sametingsråd Silje KarineMuotkaer fornøyd med det gode samarbeidet med kriminalomsorgen region nord. - Vihkeles saemien faangkh eah damth dah guektiengierts bysvehtsem åadtjoeh. - Det er viktig at samiske innsatte ikke føler at de blir utsatt for en dobbel straff. Dah råajvarimmieh viehkiehtieh seammavyörtegs sovnedimmievuekieh sjugniedidh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta, Tiltakene er med på å skape likeverdige soningsforhold, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Vadsøen faangkegåetesne akte vuasahtalleme aktene laavenjostosne Varangeren saemien museuminie, mij saemien histovrijem jïh kultuvrem hijvenlaakan vuesehte. I Vadsø fengsel er det en utstilling i samarbeid med Varanger samiske museum, som synliggjør samisk historie og kultur på en god måte. - Daate hijvenlaakan vuesehte guktie saemien gïele jïh kultuvre maehtieh våajnoes dorjesovvedh aaj sovnedimmesne, Muotka jeahta. - Dette er et godt eksempel på hvordan samisk språk og kultur kan synliggjøres også under soning, sier Muotka. Vielie bïevnesh: Mer informasjon: Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka 984 87 576, Liss-Ellen Ramstad 784 74 000 jïh regijovnedirektööre Kriminaalehoksen regijovnesne noerhte Jorid Midtlyng tell. Sametingsråd Silje Karine Muotka 984 87 576, rådgiver Liss-Ellen Ramstad 784 74 000 og regiondirektør i Kriminalomsorgen region nord Jorid Midtlyng tlf 9111264. Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Ohtsh dåarjoem Søk tilskudd Vierhtiedajvh, eatnemen gellievoete, kultuvremojhtesh jïh kultuvreeatneme leah akte vihkeles bielie destie mij maaje gohtjesåvva dïhte materijelle kultuvrevåarome saemien kultuvrese. Ressursområder, naturmangfoldet, kulturminner og kulturlandskap utgjør en viktig del av det som gjerne kalles det materielle kulturgrunnlaget for samisk kultur. Daate lea dïhte våarome saemien jieliemasse, årroemasse, kultuvreåtnose jïh siebriedahken evtiedæmman. Dette er grunnlaget for samisk næringsutøvelse, bosetting, kulturutfoldelse og samfunnsutvikling. Reereme arealeste, eatnamistie jïh kultuvreaerpeste lea dannasinie vihkeles jis edtja våaromem gorredidh juktie saemien kultuvrem vaarjelidh jïh evtiedidh. Forvaltningen av areal, natur og kulturarv er derfor viktig for å sikre grunnlaget for bevaring og utvikling av samiske kultur. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Eatnemegellievoete Samisk bygningsvern Energije jïh mineraalh Sametinget arbeider for Aktem monnehke jïh guhkies perspektijvem tjïertestidh gaajhkene åtnosne arealijste jïh vierhtijste saemien dajvine. Å vektlegge et bærekraftig og langsiktig perspektiv i all disponering av arealer og ressurser i samiske områder. Saemien kultuvremojhtesh jïh kultuvren eatneme gorresuvvieh jïh åtnasuvvieh goh våarome saemien identiteetese, jïh kultuvre-jïh siebriedahken evtiedæmman. At kulturminner og kulturlandskap bevares og brukes som grunnlag for samisk identitet og kultur- og samfunnsutvikling. Edtja kultuvremojhtesidie aaj reeredh goh akte histovrijen gaaltije. Kulturminner skal og forvaltes som et historisk kildemateriale. Eatnemem gellievoete, dejnie biologeles jïh geologeles gellievoetine eatnamisnie jïh ekologeles prosessigujmie, gorresuvvieh aktine monnehke åtnojne jïh vaarjelimmine, aaj naemhtie guktie våaromem vadta saemien kultuvrese. At naturmangfoldet med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for samisk kultur. Saemiedigkie reeremeåejvieladtjine barka kultuvremojhteselaaken jïh soejkesje-jïh bigkemelaaken mietie. Sametinget arbeider som forvaltningsmyndighet etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Duedtie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Ohtsh dåarjoem Søk tilskudd Duedtie akte vihkeles darjome mij identiteetem sjugnede, jïh lea joekoen vihkeles saemien kultuvren jïh gïelen gaavhtan. Duodji er en viktig identitetsskapende virksomhet som er av stor betydning for den samiske kulturen og språket. Jïjnjh nyjsenæjjah duedtiem åejviebarkojne utnieh jallh lissine jeatjah darjoemidie. Mange kvinner har duodji som hovednæring eller som et tillegg til andre virksomheter. Saemiedigkien bijjemes ulmie lea viehkiehtidh guktie gåarede duedtiem jielieminie utnedh, læssanamme dïenestinie jïh åesiestimmine jïjtsedorjeme vaarojste. Sametingets overordnete mål er å bidra til å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Vesthavet Phone: +47 900 57 123 Tel.: +47 900 57 123 Saemiedigkie duedtiekonferansese böörede tsïengelen 27. – 28. b. 2016 Driftstilskuddsordningen i duodji Saemiedigkien båetije duedtiebïevnesen sjïekenisnie jielemeaktöörh jïh jeatj... Gjennom duodjiforhandlingene i 2015 mellom Sametinget, Duojáriid Ealáhussear... Lohkh jienebh Les mer - Daelie edtja aktem ektiesaemien barkoem darjodh juktie Sámi Duodji-mïerhke... I forbindelse med Sametingets kommende duodjimelding inviteres næringsaktøre... Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkie sæjhta: Sametinget jobber for å: Åesiestimmiem lissiehtidh jïjtsedorjeme vaarojste Øke omsetningen av egenproduserte varer Noerh dåårrehtidh duedtiejieliemasse Rekruttere unge til duodjinæringen Juktie mijjen ulmide jaksedh dle Saemiedigkie edtja faageles bihkedimmieh vedtedh vytnesjæjjide, duedtien jielemelatjkoem realiseradidh, jïh beetnehdåarjoem vedtedh råajvarimmide mah viehkiehtieh aktem duedtiejielemem evtiedidh. For å nå våre målsetninger bidra Sametinget til faglig veiledning overfor duodjiutøverne, realisere næringsavtalen for duodji og finansiering av tiltak som bidrar til å utvikle en næringsrettet duodji. Fïerhten jaepien Saemiedigkie akten jielemelatjkoen bïjre duedtiejieliemasse rååresje. Sametinget forhandler årlig om en næringsavtale for duodjinæringen. Saemiedigkie aaj vierhtieh reerie mah edtjieh råajvarimmide årrodh duedtiejieliemisnie. Sametinget forvalter også midler til tiltak i duodjinæringen Tjïelten jielemefoenth maehtieh beetnehvierhtieh dåarjodh unnebe råajvarimmide jïh prosjektide. Innovasjon Norge forvalter midler til bedriftsrettede tiltak i duodjinæringen. Duedtien jielemelatjkoen mietie dle Saemiedigkie daejtie dåarjojde joekede: Kommunale næringsfond kan finansiere mindre tiltak og prosjekter. Gïehteldimmedåarjoe I henhold til næringsavtalen for duodji deler Sametinget ut følgende tilskudd: Skåårveme- jïh evtiedimmiedåarjoe Investerings- og utviklingstilskudd Faage- jïh ekonomeles moenehtse Fag – og økonomisk utvalg Råajvarimmieh doekemasse (ohtsemen mietie) Salgsfremmende tiltak (søkerbasert) Tjåadtjoen sertiestimmieh Faste overføringer Fïerhten jaepien Duodtjeinstituhtta bijjelen golme mill. kråvnah åådtje sov barkose. Duodjeinstituhtta får hvert år over tre millioner til sin virksomhet. Dan ulmie lea duedtiejielemem evtiedidh. Det har som mål å drive med å utvikle duodjinæringen Båatsoen jïh duedtien lïerehtimmiekontovre 1,5 mill. kråvnah åådtje duedtien lïerehtæjjaöörnegasse fïerhten jaepien. Opplæringskontoret for reindrift og duodji får 1,5 millioner kroner i årlig støtte til lærlingordning i duodji. Kontovre edtja 10 lïerehtæjjah tsaekedh, guktie dah maehtieh faageprieviem duedtesne vaeltedh. Det skal ta opp 10 lærlinger slik at disse kan ta fagbrev i duodji Duedtiesiebrieh Sámiid duodji jïh Duojárriid ealáhussearvi gïehteldimmiedåarjoem åadtjoeh fïerhten jaepien juktie vytnesjæjjaj iedtjh gorredidh Duodjiorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi får årlig driftsstøtte for å ivareta duodjiutøvernes interesser Duedtiebovrh maehtieh prosjektedåarjoem ohtsedh juktie åesiestimmiem duedteste gorredidh, maam jeatjah vytnesjæjjah dorjeme Duodjiutsalg kan søke om prosjektstøtte for å sikre omsetning av duodji produsert av andre duodjiutøvere Duedtie akte vihkeles darjome mij identiteetem sjugnede, jïh lea joekoen vihkeles saemien kultuvren jïh gïelen gaavhtan. Duodji er en viktig identitetsskapende virksomhet som er av stor betydning for den samiske kulturen og språket. Duedtiebovride Inka AS jïh Manndalen Husflidslag dåårje / Duedtie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Støtter duodjibutikkene Inka AS og Manndalen Husflidlag / Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Duedtiebovride Inka AS jïh Manndalen Husflidslag dåårje Støtter duodjibutikkene Inka AS og Manndalen Husflidlag Saemiedigkieraerie lea dåarjoem vadteme bovride Inka AS Karasjohkesne jïh Manndalen Husflidslag Kåfjovlesne. Sametingsrådet har innvilget støtte til Inka AS i Karasjok og Manndalen Husflidlag i Kåfjord. Saemiedigkieraerie aktem viehkiedïrregeöörnegem åtna råajvarimmide mij edtja doekemem lissiehtidh dejtie duedtiebovride mah leah aktene vihties sijjesne, mah dovne jïjtsedorjeme vaaroeh duekieh jïh vaaroeh duekieh mejtie mubpieh leah dorjeme. Sametinget har en virkemiddelordning for salgsfremmende tiltak for stasjonære duodjiutsalg, som både selger egenproduserte og eksternt produserte varer. - Inka AS daam dåarjoem aaj daan jaepien åådtje, jïh dan åvteste 179 500 kråvnah dåarjojne dååste Saemiedigkeste. - Inka AS får dette tilskuddet også i år, og mottar dermed 179 500 i støtte fra Sametinget Manndalen Husflidslag 175 000 kråvnah dååste. Manndalen Husflidlag mottar 175 000. Manne gegkestem daate dåarjoe viehkine sjædta jïh sïelth jienebem duekieh, saemiendigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Jeg håper dette kommer godt med og at bedriftene får et høyere salg, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. - Dåarjoeöörnegen åssjele lea mijjieh sïjhtebe sïelth mah aktene vihties doekemesijjesne hööltestieh edtjieh hijven nuepieh utnedh juktie sijjen gïehteldimmiem tjåadtjoehtidh. - Formålet med denne støtteordningen er at vi ønsker at bedrifter med permanent utsalgssted skal ha gode vilkår for å opprettholde sin drift. Dan åvteste geerjene ihke mijjieh dåarjoem vedtebe göökte nænnoes sïeltide, Muotka minngemosth jeahta. Derfor er jeg glad for at vi gir støtte til to solide bedrifter, avslutter Muotka. Finnmaarhkekommisjovne Finnmarkskommisjonen Politihken aamhtese: Politisk sak: Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovle Siste hendelse: 16. jan 2012 Utmarksdomstolen for Finnmark Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovle Utmarksdomstolen for Finnmark Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovle Utmarksdomstolen for Finnmark Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovle Utmarksdomstolen for Finnmark Edtja ræjhtoeh reaktaj bïjre, mah jijhtieh mænngan Finnmaarhkekommisjovne feelth salkehtamme, akten jïjtse sjïeredåapmestovlese buektedh, man nomme miehtjiesdajvedåapmestovle. Tvister om rettigheter som oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har utredet felt bringes inn for en egen særdomstol, kalt utmarksdomstolen. Reerenasse Miehtjiesdajvedåapmestovlem nammohte mænngan Saemiedigkine rååresjamme, jïh desnie akte åvtehke njieljie ihkuve lïhtsegigujmie jïh göökte sæjjasadtjigujmie. Utmarksdomstolen oppnevnes av regjeringen etter konsultasjoner med Sametinget, og består av en leder med fire faste medlemmer og to varamedlemmer. Dïhte mierie, juktie ræjhtoeh miehtjiesdajvedåapmestovlese buektedh, lea 18 askh mænngan Finnmaarhkekommisjovnen reektehtse lea vadtasovveme jïh bæjhkoehtamme. Fristen for å bringe tvister inn for utmarksdomstolen er 18 måneder etter at Finmarkskommisjonens rapport er avgitt og kunngjort. Miehtjiesdajvedåapmestovle edtja våaromem vaeltedh Finnmaarhkekommisjovnen reektehtsisnie, gosse aamhtesem gïetede. Utmarksdomstolen skal ta utgangspunkt i Finnmarkskommisjonens rapport i sin behandling av saken. Maahta dejtie sjæjsalimmide, mejtie miehtjiesdajvedåapmestovle dorje, Jillemesreaktese klååkedh. Avgjørelsene som utmarksdomstolen fatter kan ankes til høyesterett. Finnmaarhkekommisjovnen voestes reektehtsh edtjieh gaervies årrodh jaepien 2011 minngiegietjesne 2012 aalkovisnie. Finnmarkskommisjonens første rapporter ventes avlevert rundt årsskifte 2011-2012. Justisedepartemente jïh Saemiedigkie leah dannasinie aalkeme nammoehtimmien bïjre miehtjiesdajvedåapmestovleste rååresjidh. Justisdepartementet og Sametinget har derfor startet konsultasjoner om oppnevning av utmarksdomstolen. Finnmaarhkelaake Finnmarksloven Mieriedimmie Finnmaarhkekommisjovnen jïh Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovlen bïjre. Forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Tel.: Phone: +47 971 29 305 +47 971 29 305 Gåabph edtja dejtie åvtelhbodti steemmide seedtedh ? Hvor skal forhåndsstemmene sendes ? / Krirrieh / Veeljemebarkijh / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget / Partier / Valgmedarbeidere / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Lissine akte læstoe maam tjïelth maehtieh nuhtjedh gosse edtjieh åvtelhbodti steemmah seedtedh dan tjïeltese mij edtja aktem åvtelhbodti ryöknemem darjodh saemiedigkieveeljemasse. Vedlagt ligger en oversikt kommunene kan benytte når de skal oversende forhåndsstemmegivninger til den kommunen som skal foreta en foreløpig opptelling for sametingsvalget. 56 tjïelth edtjieh aktem åvtelbodti ryöknemem darjodh jïjtje, jïh dam reektedh veeljemejïjjen. Det er 56 kommuner som skal foreta en foreløpig opptelling selv og rapportere denne på valgnatten. Dejtie jeatjah tjïeltide, dle ryöknemeveeljemeståvroe veeljemegievlesne, mij dam åvtelhbodti ryöknemem jïh reektemem dorje. For de øvrige kommunene er det opptellingsvalgstyret i valgkretsen som foretar den foreløpige opptellingen og rapporteringen. Dah ryöknemetjïelth veeljemegievline dam minngemosth ryöknemem darjoeh. Adresseregister_kommuner_og_opptellingskommuner 2013. Gaskesadth mijjine / Saemien gåetievaarjelimmie / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Kontakt oss / Samisk bygningsvern / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Aajhterh vaarjelamme gåetijste reaktam utnieh raeriem åadtjodh råajvarimmien jïh gorredimmien bïjre, guktie edtja ohtsemh darjodh jïh aamhtesegïetedimmien bïjre. Eiere av freda bygninger har rett til råd om tiltak og vedlikehold og om utforming av søknader og saksbehandlingsrutiner. Saemiedigkie sæjhta aaj vuarjasjidh mejtie doh soejkesjamme råajvarimmieh sijhtieh dispensasjovnem krïevedh. Sametinget vil også vurdere om planlagte tiltak vil kreve dispensasjon. Ohtseme jarkelimmiej bïjre mah eah soejkesje- jïh bigkemelaaken nualan båata, ryöktesth Saemiedægkan seedtesåvva gïetedæmman. Søknad om endringer som ikke omfattes av plan- og bygningsloven, sendes direkte til Sametinget for behandling. Saemiedigkie sov raeriem Rïjhkeantikvarese seedtie mij dam minngemosth nænnoestimmiem dorje mejtie dispensasjovne vadtasåvva maam darjodh vaarjelamme gåetine jallh ij. Sametinget oversender sin innstilling til Riksantikvaren som fatter endelig vedtak om det gis dispensasjon til inngrep i freda byggverk eller ikke. Saemiedigkie sæjhta sov vuarjasjimmesne jïh raeriestimmesne Rïjhkeantikvarese aktem aerviedimmiem darjodh gaskem daajbaaletje siebriedahkekrïevenassh dennie aktene bielesne, jïh kultuvremojhteseaarvoeh dennie mubpene bielesne. Sametinget vil i vurdering og innstilling til Riksantikvaren gjøre en avveining mellom moderne samfunnsmessige krav på den ene siden, og kulturminneverdier på den andre siden. Akte nænnoestimmie dispensasjovnen bïjre maahta krïevenassh utnedh guktie, jïh man jïjnje luhpie jarkelidh. Et vedtak om dispensasjon kan inneholde krav om utførelsen og omfanget av endringene. Reereme fïerhtem dispensasjovneohtsemem sjïerelaakan gïetede. Forvaltningen behandler hver enkelt dispensasjonssøknad for seg. Govlehtallemebïevnesh Kontaktinformasjon Tellefovne / e-påaste Tellefovne: +47 78 47 40 00 Telefakse: +47 78 47 40 90 samedigg@samediggi.no Seniorrådgiver Randi Sjølie, fagansvarlig for bygningsvern Telefon: 78 47 40 18 randi.sjolie@samediggi.no Faagetjåadtjoehtæjja vïhtesjadtemasse saemien gåetijste: Fagansvarlig for registrering av samiske bygninger: Mia De Coninck, prosjekten åvtehke, Tellefovne: 78 47 40 23 mia.de.coninck@samediggi.no Mia De Coninck, prosjektleder, Telefon: 78 47 40 23 mia.de.coninck@samediggi.no Saemiedigkien tjïeltekonferanse lea heajhteme Sametingets kommunekonferanse er avlyst Tjïeltekonferanse lea heajhteme nåake vearelden gaavhtan Kommunekonferansen er avlyst, på grunn av dårlig vær. Tjïeltekonferanse goevten 10. – 11. b. 2015 Karasjohkesne Konferansen er på auditoriet. Konferanse lea auditovrijisnie Følg konferansen på Sametingets nett-tv: Dæjstan, goevten 10. b. Tirsdag 10. februar 1. bielie. Registrering Buerie båeteme, Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo Velkommen v / Sametingspresident Aili Keskitalo Bïevnesh saemien gïelemoenehtsen bïjre, åvtehke Bård Magne Pedersen Orientering om samisk språkutvalg v / leder Bård Magne Pedersen Guektiengïelevoete – daan beajjetje tsiehkie, haestemh jïh veanhtadimmieh, Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo Tospråklighet - dagens situasjon, utfordringer og forventinger Saemiedigkien noereraerien jïh voereseraerien veanhtadimmieh tjïeltide, SUPU jïh voereseraerie v / Sametingspresident Aili Keskitalo Prïhtjege gaahkoejgujmie, muerjieh Sametingets ungdomsråd og eldrerådets forventninger til kommunene, v / SUPU og eldrerådet Tjïelti / fylhkentjïelti veanhtadimmieh jïh åssjaldahkh Saemiedigkien jïh gïelemoenehtsen barkose, håaleme Porsanger tjïelten jïh Snåasen tjïelten baaktoe Kommunenes / fylkeskommunenes forventinger og tanker til Sametingets og språkutvalgets arbeid, Innlegg v / Porsanger kommune og Snåsa kommune Beapmoe (Saemiedigkesne) Lunsj (på Sametinget) Reerenassen saemien vuajnoe tjïeltereformesne, staatetjaelije Anne Karin Olli Regjeringens samiske perspektiv i kommunereformen v / statssekretær Anne Karin Olli Tjïeltereforme – saemien vuajnoe, raerielïhtsege Ann-Mari Thomassen Kommunereformen - samisk perspektiv, v / rådsmedlem Ann-Mari Thomassen Digkiedimmie. Maam ulmide tjïeltereforme sæjhta åadtjodh gïelen, kultuvren jïh siebriedahkejieleden evtiedimmien gaavhtan saemien dajvine. Hvilken betydning vil kommunereformen få for utvikling av språk, kultur og samfunnsliv i samiske områder. Digkiedimmie. Digkiedimmien åvtehke: Lavangen tjïelteåejvie Erling Bratsberg Innlegg v / Tana kommune og Karasjok kommune. Gaskevåhkoen, goevten 11. b. Middag på Scandic Hotel Karasjok Jieleme- jïh siebriedahkeevtiedimmie Tanker fra gårsdagen v / Aili Keskitalo Bïevnesh Dáhttuprosjekten bïjre, Ragnhild Dalheim Eriksen, Saemiedigkie Orientering om Dáhttu prosjektet v / Ragnhild Dalheim Eriksen, Sametinget. Evtiedimmievæhtah saemien siebriedahkine. Utviklingstrekk i samiske samfunn. Maam tjïelth darjoeh mah lyhkesieh ? Hva gjør kommuner som lykkes ? Knut Vareide, Telemarksforskning. v / Knut Vareide, Telemarksforskning. Beapmoe (Saemiedigkesne) Lunsj (på Sametinget) Digkiedimmie. Debatt. Maam ulmide daan beajjetje evtiedimmievæhtah jïh tjïeltereforme sijhtieh åadtjodh dan båetijen aejkien jieleme- jïh siebriedahkeevtiedimmien gaavhtan saemien dajvine. Hvilken betydning vil utviklingstrekkene vi ser i dag samt kommunereformen få for fremtidig nærings- og samfunnsutvikling i samiske områder. Prïhtjege gaahkoejgujmie, muerjieh. Oppsummering (av hele konferansen) v / Sametingspresident Aili Keskitalo Åenehks vaajestimmie abpe konferanseste, Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo Avslutning og hjemreise. Galhkuve jïh vualkoe gåetide. Busstransport fra Scandic Karasjok Hotell til Lakselv flyplass. Finnmaarhkekommisjovne Finnmarkskommisjonen Politihken aamhtese: Politisk sak: Goerehtalleme jïh jååhkesjimmie daaletje reaktijste Finnmaarhkesne. Siste hendelse: 16. jan 2012 Utmarksdomstolen for Finnmark Goerehtalleme jïh jååhkesjimmie daaletje reaktijste Finnmaarhkesne. Kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter i Finnmark. Goerehtalleme jïh jååhkesjimmie daaletje reaktijste Finnmaarhkesne. Kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter i Finnmark. Goerehtalleme jïh jååhkesjimmie daaletje reaktijste Finnmaarhkesne. Kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter i Finnmark. Finnmaarhkelaaken mietie dle aktem kommisjovnem tseegkeme, gohtjeme Finnmaarhkekommisjovne, mij edtja aajhtere-jïh åtnoereaktah salkehtidh dan laantese maam Finnmaarhkeneeke reerie. Etter finnmarksloven er det opprettet en kommisjon, kalt Finnmarkskommisjonen, som skal utrede eier- og bruksrettigheter til den grunnen Finnmarkseiendommen forvalter. Finnmaarhkekommisjovnen joekehts barkoeh leah jïjtse mieriedimmesne struvrehtamme. Virksomheten til Finnmarkskommisjonen er regulert i egen forskrift. Reerenasse lea Finnmaarhkekommisjovnem nammoehtamme, mænngan konsultasjovnh Saemiedigkine åtneme njoktjen 2008, jïh desnie akte åvtehke jïh njieljie jeatjah lïhtsegh. Finnmarkskommisjonen er oppnevnt av regjeringen etter konsultasjoner med Sametinget i mars 2008 og består av en leder og fire andre medlemmer. Dah leah: Disse er: Jon Gauslaa (åvtehke) Jon Gauslaa (leder) Finnmaarhkekommisjovne edtja åtnoe- jïh aajhterereaktah salkehtidh dan laantese maam Finnmaarhkeneeke Staateskåajjeste SF åadtjoeji snjaltjen 2006. Finnmarkskommisjonen skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok fra Statskog SF 1. juli 2006. Ulmie lea tjïelkestidh man vijries dah reaktah leah, jïh sisvegem tjïelkestidh dejnie reaktine mejtie almetjh Finnmaarhkesne lin maahteme reebleme daennie dajvesne, dannasinie dah dajvem guhkiem eekeme, aalteren tïjjen åtnoe, jallh aktene jeatjah reaktavåaroemisnie, vuesiehtimmien gaavhtan voenges provhke. Siktemålet er å avklare omfanget av og innholdet i de rettighetene som folk i Finnmark kan ha ervervet på denne grunnen med grunnlag i hevd, alders tids bruk, eller på annet rettsgrunnlag, for eksempel lokal sedvanerett. Kommisjovne sæjhta sov sjæjsjalimmieh vaeltedh aktede vihties vuarjasjimmeste dehtie åtnoste, mij lea aktene dajvesne orreme. Kommisjonen vil måtte treffe sine konklusjoner på grunnlag av en konkret vurdering av den bruken som har foregått i et område. Daennie vuarjasjimmesne kommisjovne tjuara vuartasjidh man guhkiem åtnoe vaaseme jïh sisvegem, dan nuelesne mejtie åtnoe eksklusijve jallh intensijve orreme, jïh mejtie dah utnijh lin maahteme vienhtedh dej åtnoe lea reaktan mietie orreme. I denne vurderingen vil kommisjonen måtte se hen til brukens varighet og innhold, herunder om bruken har hatt et eksklusivt eller intensivt preg, og om brukerne har hatt rimelig grunn til å tro at deres bruk har vært rettmessig. Finnmaarhkekommisjovnen åejviediedte lea aamhtesen bievnedh. Finnmarkskommisjonen har hovedansvaret for sakens opplysning. Kommisjovne tjuara dannasinie jïjtje hoksedh dah rïektes jïh histovrijen tsiehkieh mah leah daerpies gosse edtja reaktatsiehkide tjïelkestidh, aktem eensi salkehtimmiem åadtjoeh. Kommisjonen vil dermed selv måtte sørge for at de faktiske og historiske forholdene som er nødvendige for å avklare rettighetsforholdene, blir forsvarlig utredet. Goh akte lïhtse aamhtesebievnemisnie dle kommisjovne maahta njaelmeldh buerkiestimmieh jïh tjaeleldh materijalh, goh tjaatsegh jïh plearoeh, veedtjedh. Som ledd i saksopplysningen kan kommisjonen innhente muntlige forklaringer og skriftlig materiale i form av dokumenter og lignende. Kommisjovne aaj maahta goerehtimmiejgujmie jïh salkehtimmiejgujmie nïerhkedh, rïektes, histovrijen jïh rïekteles tsiehkiej bïjre, mah ulmiem utnieh aamhtesen konklusjovnide. Kommisjonen kan også iverksette undersøkelser og utredninger om faktiske, historiske og rettslige forhold av betydning for dens konklusjoner. Dïhte aktegs salkehtæjja / dotkemeinstitusjovne læjhkan diedtem åtna sisvegen åvteste dejtie maehteles salkehtimmide, mej åvteste kommisjovne lea barkoevedtije. De sakkyndige utredningene som kommisjonen er oppdragsgiver for er imidlertid den enkelte utreder / forskningsinstitusjon selv ansvarlig for innholdet. Dah salkehtimmieh sijhtieh akte bielie årrodh kommisjovnen våaroemistie konklusjovnh vaeltedh. Utredningene vil være en del av kommisjonens grunnlag for konklusjoner. Mænngan goh Finnmaarhkekommisjovne aktem feeltem salkehtamme, dle aktem reektehtsem vadta gusnie edtja bievnedh: Etter at Finnmarkskommisjonen har utredet et felt avgir det en rapport som skal inneholde opplysninger om: Gïeh leah dajven aajhtere Hvem som er eier av grunnen Dej aamhtesetsiehkiej bïjre mejtie kommisjovne sov konklusjovnh bigkie De saksforhold kommisjonen bygger sine konklusjoner på Edtja Finnmaarhkekommisjovnen reektehtsem bæjhkoehtidh, jïh Finnmaarhkeneeke edtja mielem utnedh konklusjovni bïjre. Finmarkskommisjonens rapport skal kunngjøres, og Finnmarkseiendommen skal ta stilling til konklusjonene. Finnmaarhkekommisjovne edtja guejmiej gaskem deanahtidh, mah eah leah sïemes kommisjovnen konklusjovnine. Finnmarkskommisjonen skal mekle mellom parter som ikke er enig i kommisjonens konklusjoner. Finnmaarhkelaake. Finnmarksloven Mieriedimmie Finnmaarhkekommisjovnen jïh Miehtjiesdajvedåapmestovlen bïjre Finnmaarhkese. Forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Finnmaarhkekommisjovne. Finnmarkskommisjonen Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Tel.: Phone: +47 971 29 305 +47 971 29 305 Saemiedigkie lea gåassoehtæjjah konferansese Alta 2013 jïh lea teknihkeles öörnedæjja. Sametinget er vertskap for konferansen Áltá 2013 og fungerer som teknisk arrangør. Lissine dle Saemiedigkie aaj dïedtem åtna kultuvreprogrammen åvteste jïh side-events konferansesne. I tillegg har Sametinget ansvar for kulturprogram og side-events under konferansen. Saemiedigkie maahta siejhme bïevnesh konferansen bïjre faalehtidh, jïh tjïelke bïevnesh konferansen dæjpeles tjïrrehtimmien bïjre. Sametinget kan tilby generell informasjon om konferansen, og konkret informasjon om den praktiske gjennomføringen av den. Ønsker du informasjon om innhold og prosess før og under konferansen, kan du kontakte Jis bïevnesh sïjhth sisvegen jïh prosessen bïjre konferansen åvtelen jïh konferansesne, maahtah dejnie gaskenasjovnaale iktedimmiedåehkine (Indigenous Global Coordinating Group) govlehtalledh. Ønsker du informasjon om innhold og prosess før og under konferansen, kan du kontakte den internasjonale koordingeringsgruppen (Indigenous Global Coordinating Group). Govlehtallijh Kontaktpersoner Hege Fjellheim Goevtesedirektööre reaktide jïh gaskenasjovnaale aamhtesidie +47 78 47 40 47 hege.fjellheim@samediggi.no Hege Fjellheim Avdelingsdirektør for rettigheter og internasjonale saker +47 78 47 40 47 hege.fjellheim@samediggi.no Preessegovlehtallijh Pressekontakter Govlehtallh GCG Kontaktliste Samisk delegasjon Aalkoealmetji gaskenasjovnaale iktedimmiedåehkie (GCG) tjirkijh åtna ovmessie aalkoealmetjeregijovnijste veartenisnie. Urfolkenes internasjonale koordineringsgruppe (GCG) består av representanter fra ulike urfolksregionene i verden. Ž GCGn nedtesæjroe GCGs pressekontakter Ž GCGn Facebook-sæjroe Alyssa Macy Skype: alyssa. GCGn preessegovlehtallijh Ghazali Ohorella Skype: gohorella Mobile: (+31) 630-027695 ghazali@siwalima.org Govlesadtemem nænnoste tjïelti- jïh fylhkentjïeltigujmie / Reeremedajve saemien gïelide / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Styrker kommunikasjonen med kommunene og fylkeskommunene / Forvaltningsområde / Språk / Forsiden - Sametinget Govlesadtemem nænnoste tjïelti- jïh fylhkentjïeltigujmie Styrker kommunikasjonen med kommunene og fylkeskommunene Saemiedigkien presidente Aili Keskitalo sæjhta tjïeltide jïh fylhkentjïeltide reeremedajvesne vaaksjodh. Sametingets president Aili Keskitalo vil besøke kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet. Aajkoe lea guektiengïelebarkoem digkiedidh. Hensikten er å drøfte arbeidet med tospråklighet. Saemiedigkie 48,4 mill. kråvnah guektiengïelevoetevierhtine dåårje tjïeltide jïh fylhkentjïeltide reeremedajvesne. Sametinget bevilger 48,4 millioner kroner som tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet. - Dovne tjïelth jih fyhlhkentjïelth leah vihkeles evtiedimmiebarkosne jïh barkosne gïelem nænnoestehtedh juktie dej lea dïedte hoksehtimmiem vedtedh fïerhten almetjasse jïh daam hoksehtimmiem saemiengïelesne vedtedh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. - Både kommunene og fylkeskommunene er sentrale i arbeidet med utvikling og styring av språket da de har ansvar for service overfor enkeltmennesker og at denne servicen gis på samisk, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Saemiedigkie lea laavenjostoelatjkoeh dorjeme gaajhki tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie reeremedajvesne åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste. Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med alle kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet om bruken av tospråklighetsmidlene. Juktie daejtie latjkojde vijriesåbpoe vaeltedh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo sæjhta tjïelten åejvide gaavnesjidh juktie guektiengïelevoetebarkoem digkiedidh. I forbindelse med oppfølgingen av avtalene ønsker sametingspresident Aili Keskitalo å møte ordførerne for å drøfte arbeidet med tospråklighet. 17.01.14. kl.. 13.30 – 15.30: Karasjok tjïelte, raeriegåetie 15.01.14. kl. 09.00 – 11.00: Nesseby kommune, Isak Saba Senteret, Våhkoen 7 - 10.02.14 - 13.2.14 soejkesjamme tjåanghkoeh daejgujmie: Troms fylhkentjïelte, Kåfjord tjïelte, Lavangen tjïelte, Nordlaanten fylhkentjïelte jïh Tysfjord tjïelte Uke 7 - 10.02.14 - 13.2.14 planlagt møter med: Troms fylkeskommune, Kåfjord kommune, Lavangen kommune, Nordland fylkeskommune ja Tysfjord kommune Våhkoen 18 – 29.4.14 – 30.4.14 soejkesjamme tjåanghkoeh daejgujmie: Raavrevihken tjïelte, Snåasen tjïelte jïh Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte Uke 18 – 29.4.14 – 30.4.14 planlagt møter med: Røyrvik kommune, Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune Soejkesje lea tjåanghkoem utnedh Finnmarhken fylhkentjïelte aaj. Planen er å ha møte med Finnmark fylkeskommune også. Ij leah annje latjkeme gåessie. Tidspunkt er ennå ikke avtalt. Saemiedigkien presidente Aili Keskitalo soptseste laavenjostoelatjkoeh Saemiedigkien jïh tjïelti jïh fylhkentjïelti gaskem åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste edtjieh vuarjasjamme sjïdtedh mubpien jaepien. Sametingets president Aili Keskitalo forteller at samarbeidsavtalene mellom Sametinget og kommunene og fylkeskommunene om bruken av tospråklighetsmidlene skal evalueres neste år. Vielie bïevnesh Saemiedigkien presidenteste Aili Keskitalo, 971 29 305 jallh govlesadtemen direktööre Jan Roger Østby, 481 44 696 Mer informasjon fås av Sametingets president Aili Keskitalo, 971 29 305 eller kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby, 481 44 696 Guessine mïnnedh Saemiedigkesne / Saemiedigkiegåetie / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Besøke Sametinget / Sametingsbygningen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Guessine mïnnedh Saemiedigkesne Besøke Sametinget Vuesiehtimmie bïjre jarkan Saemiedigkiegåetesne lea biejjieladtje ts. 13.00. Omvisning i Sametingsbygningen skjer daglig kl. 13.00. Vuesiehtimmie lea nöörjen, saemien jïh eengelsken gïelesne. Omvisningsspråk er norsk, samisk og engelsk. Giesege (20.05 – 15.08) lea vuesiehtimmie fïerhten tæjmoen ts. kl:8.30, 9.30, 10.30, 12.30, 13.30, 14.30. I sommersesongen (20.06 - 15.08) er det omvisning på følgende tidspunkt: 8.30, 9.30,10.30, 12.30, 13.30 og 14.30. Sjïehtedamme faalenasse dåehkide Tilpasset tilbud for grupper Learoehkidie jïh klaasside noeredaltesisnie jïh jåarhkeskuvlesne, siebride, institusjovnide jïh meedijidie faalehtibie sjïehtedamme vuesiehtimmiem, jïh dellie aaj ånnetji Saemiedigkien, saemiepolitihken jallh jeatjah sjyöhtehke teemaj bïjre soptsestibie. For skoleelever og - klasser i ungdomstrinnet og videregående skoler, organisasjoner, institusjoner og medier tilbys tilpasset omvisning, inkludert korte foredrag om Sametinget, samepolitikk eller andre relevante tema. Mijjieh faalenassem sjïehtedibie barkoefaamoen mietie reeremisnie jïh dej politihkeles darjomi mietie gåetesne. Tilbudet tilpasses til enhver tid kapasiteten i administrasjonen og den politiske aktiviteten i bygningen. Govlehtallh Govlesadtemegoevtesinie jis dov lea sjïere daerpiesvoeth. Kontakt Kommunikasjonsavdelingen om du har særskilte behov. Ræhpas tjåanghkoeh Åpne møter Tjåanghkoeh Saemiedigkien stoerretjåanghkosne jïh moenehtsinie leah ræhpas almetjidie. Møtene i Sametingets plenum og komitéer er åpne for publikum. Stoerretjåanghkoe jïh moenehtsh ovrehte njieljie tjåanghkoeh utnieh fïerhten jaepien. Plenum og komitéene har rundt fire møter i året hver. Mearan tjåanghkoeh daesnie aaj Saemiedigkien beapmoesijjie ræhpas guesside. Under møtene er Sametingets kantine også åpen for publikum. Saemiedigkien gærjagåetie Sametingets bibliotek Saemiedigkien gærjagåetie lohkeme- jïh goeremesijjiejgujmie lea ræhpas ts. 09.00 – 15.00, jïh guessieh maehtieh dejtie nuhtjedh. Sametingets bibliotek med lese- og studeplasser er åpent mellom 09.00 og 15.30, og kan benyttes av publikum. Govlehtallh Saemiedigkine Kontakt Sametinget Healsoe jïh sosijaaleprosjekth / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Helse og sosialprosjekter / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Ohtsememierie: Ræhpas Søknadsfrist: Åpen Ulmie: Mål: Hijven healsoe jïh seammavyörtegs healsoe- jïh sosijaaledïenesjh saemien årroejidie, mah saemien gielem jïh kultuvrem våaroeminie utnieh. God helse og likeverdige helse- og sosialtjenester til det samiske folk, som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Sjïere væhtah juktie ulmiem jaksedh Kriterier for måloppnåelse: Prosjekteilledahkh mah leah sjïehtesjamme siebrien / institusjovnen soejkesjevierhkesne Prosjektresultater implementert i organisasjonens / institusjonens planverk. Låhkoe nïerhkeme råajvarimmijste juktie dïenesjh saemien skïemtjijidie sjïehteladtedh. Antall igangsatte tiltak for tilrettelegge tjenester for samiske pasienter. Låhkoe tjïrrehtamme vuekie- jïh faageevtiedimmieprosjektijste. Antall gjennomførte metode- og fagutviklingsprosjekter. Tseegkeme systeemh ihke saemieh åadtjoeh meatan årrodh sjæjsjalimmieprosessine sijjen bïjre Etablerte systemer for samisk brukermedvirkning Vielie vihtiestamme daajroe healsoetsiehkiej bïjre saemien årroji luvnie Økt dokumentert kunnskap om helseforhold blant det samiske folket Låhkoe nïerhkeme maahtoelutnjemeråajvarimmijste saemien skïemtjiji reaktaj jïh daerpiesvoeti bïjre Antall igangsatte kompetansehevingstiltak om samiske pasienters rettigheter og behov Vuarjasjimmie ohtsemijstie jïh våaroehtimmie ohtsemi gaskem Vurdering av og prioritering mellom søknader: Ohtsemh vuarjasjamme sjidtieh ekonomeles, maarkeden, teknihkeles, siebriedahkenåhtoen, kåansteles, faageles jïh jeatjah sjyöhtehke krööhkemi mietie, gaskem jeatjah mejtie ohtsijen lea nuepie prosjektem / råajvarimmiem dæjpeleslaakan tjïrrehtidh. Søknader vurderes ut fra økonomiske, markedsmessige, tekniske, samfunnsmessig nytte, kunstneriske, faglige og andre relevante hensyn blant annet praktisk gjennomførbarhet. Gosse ohtsemidie vuarjesje dellie leavloe bïejesåvva faageles sisvegasse, profesjonaliteetese jïh kvaliteetese. I vurderingen av søknader legges det vekt på faglig innhold, profesjonalitet og kvalitet. Faatoes reekteme aarebi aamhtesinie sæjhta vihkeles årrodh vuarjasjimmesne. Manglende rapportering i tidligere saker vil bli vektlagt. Gosse ohtseme gïetesåvva Saemiedigkie maahta vuarjasjidh mejtie ohtsije ekonomeles nuepiem åtna prosjektem / tseegkemem tjïrrehtidh. Ved behandling av søknaden vil Sametinget kunne vurdere søkers økonomiske evne til å gjennomføre prosjektet / etableringen. Saemiedigkie maahta kredihtebïevnesh ohtsijen bïjre veedtjedh. Sametinget kan innhente kredittopplysninger om søkeren. Aerviedimmienjoelkedassh: Beregningsregler: Dåarjoe aerviedamme sjædta buerkiestamme ohtsemen jïh prosjektebuerkiestimmien mietie, raajan 500 000 kråvnah. Tilskudd beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse, inntil kr 500 000 Dåarjoenjoelkedassh - Healsoe- jïh sosijaaleprosjekth Regelverk for tilskudd til Helse - og sosialprosjekter 2016 Healsoe / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Helse / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Healsoe Søk tilskudd Saemiedigkie barka guktie dah saemieh aktem seammavyörtegs healsoedïenesjem åadtjoeh mij våaromem vaalta saemien gïelesne jïh kultuvresne. Sametinget jobber for en likeverdig helsetjeneste til det samiske folk som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Rådsmedlem Phone: +47 907 75 219 Tel.: +47 907 75 219 Govlemehokse saemien gïelesne Etiske retningslinjer for helseforskning på samer Saemiedigkieraerie 304 000 kråvnah dåårje govlemeseabran Hørselshemmedes lan... I forbindelse med Sametingets arbeid medutvikling av etiske retningslinjer f... Lohkh jienebh Les mer Rååresjimmietjåanghkoe saemien neavroebievnemedïenesjen bïjre Nye oppgaver til kommunene uten samisk perspektiv Dæjstan voerhtjen 29. b. saemiedigkieraerie Henrik Olsen tjirkijh gaavnesje S... - Jeg er glad for at kommunene styrkes med flere oppgaver, men dette må samti... Lohkh jienebh Les mer Nöörjesne dah tjïelth mah diedtem utnieh voesteshealsoedïenesjen åvteste (v.g. staeriesdåaktereöörnege, dåakterevaeptie, skïemtjegåetiedïenesjh, hïejmesujhteme). I Norge er det kommunene som har ansvaret for primærhelsetjenesten (eks. fastlegeordningen, legevakt, sykehjemstjenester, hjemmesykepleie). Staate diedtem åtna sjïerehealsoedïenesjen åvteste (skïemtjegåetie, neavroebïevnemedïenesje, skïemtjebïjledïenesje, psykatrijen intstitusjovnh). Staten har ansvaret for spesialisthelsetjenesten (sykehus, nødmeldetjenesten, ambulansetjeneste, institusjoner i psykiatri). Fylhkentjïelth diedtem utnieh baeniehealsoedïenesjen åvteste. Fylkeskommunene har ansvaret for tannhelsetjenesten. Fylhkentjïelth edtjieh aaj tsevtsiedæjjine årrodh almetjehealsobarkose fylhkine, jïh dah edtjieh tjïeltide viehkiehtidh dej almetjehealsoebarkosne. Fylkeskommunene skal også være pådrivere for folkehelsearbeidet i fylkene og de skal hjelpe kommunene i deres folkehelsearbeid. Nasjovnale åejvieladtjh diedtem utnieh eensi healsoedïenesjh faalehtidh aaj dejtie saemien almetjidie. Nasjonale myndigheter har ansvaret for å tilby forsvarlige helsetjenester også til det samiske folk. Saemiedigkie sæjhta: Sametinget jobber for: Seammavyörtegs healsoedïenesje dejtie saemien almetjidie mij våaromem vaalta saemien gïelesne jïh kultuvresne. En likeverdig helsetjeneste til det samiske folk som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Vielie maahtoe jïh daajroe saemien gïelesne jïh saemien gïelen jïh kultuvren bïjre gaajhkine daltesinie healsoedïenesjisnie. Økt kompetanse og kunnskap i og om samisk språk og kultur på alle nivå i helsetjenesten. Tjåadtjoehtæjja dan åvteste lea aktene bijjemes daltesisnie. Ansvaret for dette ligger på et overordnet nivå. Saemiedigkien ulmie lea seammavyörtegs healsoe- jïh sosijalefaalenasse saemien skïemtjijidie, seammalaakan goh dejtie jeatjah årroejidie. Vårt mål er hele tiden å sikre samiske pasienters rettigheter og behov for likeverdige helse- og sosialtjenester. Ij naan gruvadarjome Nussiresne jalhts stuvremesoejkesje lea jååhkesjamme / Energije jïh mineraalh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Ingen gruvedrift i Nussir selv om reguleringsplan er godkjent / Energi og mineraler / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Ij naan gruvadarjome Nussiresne jalhts stuvremesoejkesje lea jååhkesjamme Ingen gruvedrift i Nussir selv om reguleringsplan er godkjent Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka bælla guktie gåarede byjresinie jïh båatsoen båetije aejkine Kvalsundsne mænngan Tjïelte- jïh orrestimmieministere Jan Tore Sanner stuvremesoejkesjem jååhkesji Nussirese jïh Ulveryggesne Kvalsunden tjïeltesne Finnmaarhkesne. Sametingsråd Silje Karine Muotka er redd for miljøet og reindriftens fremtid i Kvalsund etter at Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner godkjente reguleringsplanen for Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune i Finnmark. - Im ierielimmesne, men læjhkan viesjledem ihke tjïelte- jïh orrestimmieministere Jan Tore Sanner stuvremesoejkesjem akten gïehtelæmman gaertjiedamme nåhtojne siebriedahkese luhpede, seamma tïjjen goh akte dagkeres gruva sæjhta nåake konsekvensh utnedh byjresasse, göölemasse jïh båatsose, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. - Jeg er ikke overrasket, men likevel skuffet over at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner gir tillatelse til en reguleringsplan for en virksomhet med begrenset samfunnsmessig nytte samtidig som en slik gruve vil ha store negative konsekvenser for miljø, fiske og reindrift, sier Sametingsråd Silje Karine Muotka. Sov jååhkesjimmesne stuvremesoejkesjistie tjïelteministere våaroemasse beaja ij naan gruvadarjome maehtieh aelkedh åvtelen båatsojne seamadamme råajvarimmiej bïjre mah skaaride ånnanieh. I sin godkjennelse av reguleringsplanen legger kommunalministeren til grunn at ingen gruveaktivitet kan skje før det er oppnådd enighet med reindriftsnæringen om avbøtende tiltak. Lissine Byjresedirektovraate tjuara soejkesjidie jååhkesjidh jïh mineraaleåejvieladtjh tjuerieh luhpiedimmiem vedtedh gïehtelæmman. I tillegg til dette må planene godkjennes av Miljødirektoratet og det må gis driftskonsesjon fra mineralmyndighetene. - Krïevenasse mij jeahta Nussir ASA tjuara sïemes sjïdtedh båatsojne sov råajvarimmien bïjre lea læjhkan hijven, dastegh gruvadarjome ij aelkieh jis ij maehtieh naemhtie sïemes sjïdtedh. - Kravet om at Nussir ASA må oppnå enighet med reindriftsnæringen om sitt tiltak er likevel positivt, forutsatt at en gruvevirksomhet ikke starter om slik enighet ikke oppnås. Vihkeles båatsoe ij damth dah eah tjabrehtamme sjïdth maam akt jååhkesjidh mejnie ij gåaredh jieledh, Muotka jeahta. Det er viktig at reindrifta ikke føler at de blir presset til å godta noe de ikke kan leve med, sier Muotka. Gosse dïhte lea jeahteme dle tuhtjem onterligs staateraerie Jan Tore Sanner sæjhta dam almetjerïekteles dïedtem, juktie våaromem gorredidh dejtie mah båatsoste jielieh, akten gruvasïeltese bïejedh. Når dette er sagt finner jeg det underlig at statsråd Jan Tore Sanner slik skyver fra seg et folkerettslig ansvar for å sikre grunnlaget for de som lever av reindrifta til et gruveselskap. Aamhtese vuesehte man stoerre dåeriesmoerh reerenasse jïjtje åtna almetjerïekteles dïedth tjïrrehtidh vihties aamhtesinie, Muotka jeahta. Saken viser hvor store vanskeligheter regjeringen har med selv å gjennomføre folkerettslige forpliktelser i konkrete saker, sier Muotka. - Mov mïelen mietie dle båajhtoehlaakan jïh habjoehlaakan dåemede gosse gruvabarkoem luhpede mij lea soejkesjamme Nussiresne jïh Ulveryggesne. - Jeg mener det er galt og uforsvarlig å tillate en gruvedrift som planlagt i Nussir og Ulveryggen. Sïjhtem dan åvteste jåerhkedh barkedh olles dagkeres darjome nïerhkh, jïh gellie tjåanghkoeh åejvieladtjigujmie sjædta dovne dearjoelaaken, tjaetsiemieriedimmien jïh mineraalelaaken mietie, Muotka minngemosth jeahta. Jeg vil derfor fortsette å arbeide for at en slik virksomhet ikke blir realisert, og det skal gås flere myndighetsrunder både etter forurensingsloven, vannforskriften og mineralloven, avslutter Muotka. Vielie bïevnesh: For mer informasjon: Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Næringer / Forsiden - Sametinget Ohtsh dåarjoem Søk tilskudd Saemien jielemevuekieh tjåadtjoehtidh jïh vijriesåbpoe evtiedidh dam saemiej jielemevåaroemem gorrede, jïh lea akte tjirkeme ihke saemien kultuvre jïh akte jielije saemien gïele evtiesuvvieh. Å opprettholde og videreutvikle samiske næringsformer er en sikring av næringsgrunnlaget for samene, og er en garanti for utvikling av samisk kultur og et levende samisk språk. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Nordre Phone: +47 984 87 576 Tel.: +47 984 87 576 Marijne jielemh Marine næringer Gellielaaketje jielemh Sametinget arbeider for Aarvoesjugniedimmieprogramme et sterkt og allsidig næringsliv nænnoes jïh gellielaaketje jielemh buektiehtidh et næringsliv som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø jielemh utnedh mah våaroeminie utnieh jïh krööhkeste dam saemien kultuvrem, eatnemem jïh byjresem et næringsliv som danner grunnlag for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bo jielemh utnedh mah våaromem beaja jielije voenges siebriedahkide, gusnie almetjh sïjhtieh årrodh Bakgrunn Saemien jielemh leah aerpievuekien mietie eatnamasse ektiedamme orreme. Samiske næringer har tradisjonelt vært knytta til naturen. Saemieh jieliemassem jïh baalhkam åådtjeme gosse vierhtieh miehtjiesdajveste veedtjeme, goh gööleme, jåartaburrieh jïh båatsoe, mah aaj ïebnh vytnesjæmman jïh ovmessie dorjesidie vadteme mejgujmie guhkiebasse evtiedamme. Samene har hentet levebrød og inntekt gjennom høsting av utmarksressurser, fiske, jordbruk og reindrift, som også har gitt råvarer til duodji og ulike videreforedlingsprodukter. Dïhte saemien åålmege jïjtjemse sjïehtede jïh skearkege bielelen jïjtse kultuvrem luejhtedh. Den samiske befolkningen tilpasser og utvikler seg uten å gi slipp på egen kultur. Dïhte sojjehtje jïh skaepiedihks vuajnoe jarkelæmman jïh orreussjedæmman lea akte vihkeles aarvoe saemien jielemeevtiedimmesne aaj daan biejjien. Den smidige og kreative holdningen til endring og nytenking er en viktig verdi i samisk næringsutvikling også i dag. Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose / Verneplanarbeid / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid / Verneplanarbeid / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Politihken aamhtese: Politisk sak: Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose Siste hendelse: 04. jan 2012 Verneområdestyrer Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid Saemiedigkie jïh Byjresedepartemente råårestallin jïh seamadin akten latjkoen bïjre jïjtsh bïhkedassi bïjre vaarjelimmiesoejkesjebarkose saemien dajvine jaepien 2007. Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterte seg fram til enighet om en avtale om egne retningslinjer for verneplanarbeid i samiske områder i 2007. Bïhkedassi åssjele lea gorredidh dah konsultasjovnh gaajhkide raeriestimmide vaarjelimmien bïjre eatnemevaarjelimmielaaken mietie saemien dajvine, edtjieh maereles årrodh, jïh ulmie lea staatine seamadidh dennie aktene bielesne, jïh Saemiedigkine, saemien iedtjeladtjesiebriejgujmie jïh saemien reakta-aajhterigujmie dennie mubpene bielesne. Retningslinjenes formål er å sikre at konsultasjoner i forbindelse med alle forslag om vern etter naturvernloven i samiske områder skal foregå i god tro og med målsetting om å oppnå enighet mellom staten på den ene siden og Sametinget, samiske interesseorganisasjoner og samiske rettighetshavere på den andre. Latjkoe gorrede Saemiedigkie råållam konsultasjovneguejmine åådtje vaarjelimmieåejvieladtjide abpe aamhtesegïetedimmesne, dehtie bïevnesistie aalkoven bïjre, gaalhkuvegïetedæmman Reerenassesne, seamma tïjjen goh dïhte orre eatnemegellievoetelaake tjåadtjohte ihke lea Fylhkenålma, Eatnemereeremen direktovrate jïh Byjresedepartemente mah leah diedteles soejkesjeåejvieladtjh juktie vaarjelimmieraeriestimmide soejkesjidh. Avtalen sikrer at Sametinget får rolle som konsultasjonspartner for vernemyndighetene i hele saksbehandlingsforløpet, fra melding om oppstart til sluttbehandling i Regjeringen, samtidig som den nye naturmangfoldloven opprettholder at det er fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet som er ansvarlige planmyndigheter for arbeidet med forberedelse av verneforslag. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Kultuvremojhtesevaarjelimmie / Stipeanda ja doarjja / Kultuvremojhtesh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Kulturminnevern / Stipend og tilskudd / Kulturminner / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Ohtsememierie: 15.02.16 Søknadsfrist: 15.02.16 Gie maahta dåarjoem åadtjodh: Hvem kan få tilskudd: Utnijh saemien kultuvremojhtesijstie jïh – byjresistie. Brukere av samisk kulturminner og – miljø. Mïsse maahta dåarjoem åadtjodh: Hva kan man få tilskudd til: Prosjekth mah viehkiehtieh saemien kultuvremojhtesevaarjelimmien ulmide illedh mah leah tjïertestamme Saemiedigkien budsjedtesne 2016. Prosjekter som bidrar til å oppfylle målene for samisk kulturminnevern som presisert i Sametingets budsjett for 2016. Daate sæjhta jiehtedh prosjekth mah vihtiestieh, beagkoehtieh jïh daajroem reerieh åvtetïjjen bïjre jïh båetijen aajkan, mejtie saemien kultuvremojhtesh jïh kultuvrebyjresh vuesiehtieh. Dette innebærer prosjekter som dokumenterer, formidler og forvalter kunnskapen om fortida og for framtida, som samiske kulturminner og kulturmiljøer representerer. Goh akte bielie kultuvrebyjresistie jïh reeremevåaroemistie dovne materijelle jïh immaterijelle kultuvremojhtesh leah meatan. Som del av kulturmiljøet og forvaltningsgrunnlaget inngår både materielle og immaterielle kulturminner. Man jïjnjem maahta åadtjodh: Hvor mye kan man få: Dåarjoen stoeredahke ryöknesåvva buerkiestamme ohtsemen mietie budsjedtine jïh prosjektebuerkiestimmine, raajan 400 000 kråvnah. Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad med budsjett og prosjektbeskrivelse, inntil kr 400 000,- Ohtseme dåarjoen bïjre byöroe tjaalasovveme årrodh Saemiedigkien ohtsemegoeresne jïh edtja daatovem jïh nommevæhtam utnedh. Søknad om tilskudd bør være utfylt på Sametingets søknadsskjema og skal være datert og undertegnet. Ohtsije edtja budsjedtem darjodh mij åasa-aarvehtsem vuesehte jïh aaj finansieradimmiesoejkesje jïh prosjektebuerkiestimmie. Det skal utarbeides budsjett som viser kostnadsoverslag, finansieringsplan og prosjektbeskrivelse. Prosjektebuerkiestimmie tjuara ållermaehtedh ulmiem, buerkiestimmiem, faageles sisvegem, soejkesjem åvtese, dagke aaj beagkoehtimmie, voenges vïedteldimmie jïh tjïrrehtimmievoete, Prosjektbeskrivelsen må omtale målsetting, begrunnelse, faglig innhold, framdriftsplan, eventuell formidling, lokal forankring og gjennomførbarhet. Dåarjoenjoelkedassh 2016 - kultuvrevaarjelimmie Regelverk for tilskudd til kulturminnevern 2016 Laakh jïh mieriedimmieh / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Lover og forskrifter / Språk / Forsiden - Sametinget Laakh jïh mieriedimmieh Lover og forskrifter Svaalhtesh laakide jïh mieriedimmide mah leah saemien gïelen bïjre Lenker til lover og forskrifter som omhandler samisk språk Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Tel.: Phone: +47 971 29 305 +47 971 29 305 Laake ruffien 12. b. 1987 nr. 56: Saemiedigkie jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake): Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven): Kapihtele 3. Kapittel 3. Saemiengïele. Samisk språk. Mieriedimmieh Laakese Saemiedigkien bïjre jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake) mah lea saemien gïelen bïjre Forskrifter som hører til Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) som omhandler samisk språk: Sijjienommelaake: Forskrift til samelovens språkregler Laakh / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Lover / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Laakh Linker til aktuelle lover som omhandler samiske pasienters rettigheter Svaaltesh laakide mah saemien pasieenti jïh utnjiji reaktah dijpieh Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Rådsmedlem NSR Henrik Olsen Phone: +47 907 75 219 Tel.: +47 907 75 219 Laake Saemiedigkien jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake). Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). (barre daaroen) § 3-5. § 3-5. Vijriedamme reakta saemien healsoe- jïh sosiaalesektovrem utnedh. Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren Laake tjïelten healso- jïh hoksehtimmiedïenesji j. j bïjre (healsoe- jïh hoksehtimmiedïenesjelaake). (barre daaroen) § 3-10. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-10. Pasieenti jïh utniji tsevtsemen bïjre jïh laavenjostedh jïjtsh mielen miete organisasjovnigujmie Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner Laake pasieenti- jïh utnijereaktaj bïjre (pasieente- jïh utnijereaktalaake). Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (barre daaroen) § 3-5. § 3-5. Bïevnesi haemie Informasjonens form Laavenjostoelatjkoe saemien kåansten bïjre jååhkesjamme sjædta Oslosne / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Samarbeidsavtale om samisk kunst underskrives i Oslo / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Laavenjostoelatjkoe saemien kåansten bïjre jååhkesjamme sjædta Oslosne Samarbeidsavtale om samisk kunst underskrives i Oslo Saemiedigkie jïh Saemien tjiehpiedæjjaraerie aktem orre laavenjostoelatjkoem jååhkesjieh duarstan goeven 10. b. Oslosne. Sametinget og Samisk kunstnerråd underskriver en ny samarbeidsavtale torsdag 10. desember i Oslo. Guejmieh leah 2004 raejeste aktem laavenjostoelatjkoem åtneme, jïh dïhte orre latjkoe maam daelie jååhkesjamme lea faamosne boelhken 2016-2019. Partene har siden 2004 hatt gående en samarbeidsavtale, og den nye avtalen som nå er inngått gjelder i perioden 2016-2019. – Latjkoe edtja sjïehteladtedh ihke mijjieh aktem gellielaaketje jïh ræjhkoes saemien kultuvrejieledem utnebe åvtese. – Avtalen skal legge til rette for at vi har et mangfoldig og rikt samisk kulturliv fremover. Saemien kåanste stoerre nuepiem åtna goh våarome juktie saemien siebriedahkem evtiedidh, jïh latjkoe edtja daajroem tïjjen bïjre åvtese sjugniedidh saemien kultuvrejieliedasse, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Samisk kunst har betydelig potensial som basis for utvikling av det samiske samfunnet, og avtalen skal skape forutsigbarhet for det samiske kulturlivet, sier sametingsråd Henrik Olsen. - Tjiehpiedæjjalatjkoe lea sjïere, jïh mijjen tjiehpiedæjjide stoerre faamoem vadta dan båetijen aejkien evtiedimmien bïjre saemien lidteratuvrese, musihkese, guvvietjeahpose jïh filmese, Olsen jeahta. - Kunstneravtalen er unik, og gir vår kunstnere stor innflytelse på utviklingen av framtiden for samisk litteratur, musikk, billedkunst og film, sier Olsen. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo latjkoem jååhkesje Saemiedigkien åvteste. Det er sametingspresident Aili Keskitalo som underskriver avtalen for Sametinget. Ada Jürgensen latjkoem jååhkesje Saemien tjiehpiedæjjaraerien åvteste. Ada Jürgensen underskriver avtalen for Samisk kunstnerråd. Latjkoe jååhkesjamme sjædta duarstan, goeven 10. b. ts. 11.00 Scandic Victoria hotellesne Oslosne. Avtalen blir underskrevet torsdag 10. desember kl. 11.00 på Scandic Victoria hotell i Oslo. Öörnedimmie lea ræhpas gaajhkesidie. Underskrivingen er åpen for alle. Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Henrik Olsen, 907 75 219 For mer informasjon: Sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 Saemiedigkien mineraalebïhkedæjja Sametinget mineralveileder Politihken aamhtese: Ruffien 2010 dle Saemiedigkie aktem mineraalebïhkedæjjam nænnoesti juktie saemien kultuvrem, jieliemidie jïh siebriedahkejieledem gorredidh rïektes goerehtimmine, gosse pryövenassh vaeltedh jïh mineraalevierhtieh evtiedidh aerpievuekien saemien dajvine. Politisk sak: I juni 2010 vedtok Sametinget en mineralveileder for sikringen av hensynet til samiske kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planer om faktiske undersøkelser, prøveuttak og drift av mineralressurser i tradisjonelle samiske områder. Mineraalebïhkedæjja åtnasåvva gosse mineraalesïeltigujmie laavenjostoe, mah sijhtieh goerehtidh jïh mineraalh evtiedidh saemien dajvine. Mineralveilederen praktiseres i samhandlingen med mineralselskaper som vil undersøke og drifte på mineraler i samiske områder. Stoerredigkie aktem orre mineraalelaakem nænnoesti jaepien 2009, bielelen Saemiedigkie jååhkesjamme, jïh vaallah dejtie darjoemidie gænnah mejtie laakeraeriestimmie sæjhta stuvrehtidh. Stortinget vedtok ny minerallov i 2009 uten Sametingets samtykke, og da heller ikke til de aktiviteter lovforslaget søker å regulere. Dïhte dan åvteste laake idtji staaten almetjeriekteles åeliedimmieh saemide voebnesjh. Grunnen til dette var at Sametinget anså at loven ikke oppfyllte statens folkerettslige forpliktelser overfor samene. Daate dovne gorredimmie vierhtijste, meatan årrodh sjæjsalimmieprosessesne, jïh bieliem åadtjodh darjomen nåhtoeaarvoste. Dette knytter seg både til sikring av naturressursene, deltaking i beslutningsprosessen og del av nytteverdi ved virksomhet. Saemiedigkie lea seamma tïjjen tjïertestamme: ” aktem laakem sæjhta mij nuepiem vadta mineraalevierhtide nuhtedh aerpievuekien saemien dajvine. Sametinget har samtidig gitt uttrykk for at en: ” … ønsker en lovgiving som gir mulighet til utnyttelse av mineralressursene i tradisjonelle samiske områder. Saemiedigkie aktem laakem sæjhta mij lea åvtelhbodti daajroes gaajhkide guejmide, jïh guktie aerpievuekien jïh orre jielemh maehtieh ektesne gïehtelidh ”. Sametinget ønsker et lovverk som gir forutsigbarhet for alle parter og mulighet for sameksistens mellom tradisjonelle og nye næringer ”. Dïhte barkoe orre mineraalelaakine lea ryöhkeme bijjelen 10 jaepieh. Arbeidet med ny minerallov har for Sametinget pågått i over 10 år. Saemiedigken stoerretjåanghkoe lea raeriestimmiem mineraalelaakese gïetedamme jaepiej 1997, 1999, 2003, 2008 jïh 2009. Forslag til minerallov har vært behandlet av Sametingets plenum i 1997, 1999, 2003, 2008 og 2009. Saemiedigkie lea lahtestimmine båateme raeriestimmide byögkeles salkehtimmine göökth, govlehtimmieraeriestæmman Reerenasseste ikth, jïh laakeraeriestæmman Reerenasseste gulmh. Sametinget har uttalt seg til forslag i offentlige utredninger to ganger, til høringsforslag fra Regjeringen en gang og til lovforslag fra Regjeringen tre ganger. Boelhken tsiengelen 2007 raejeste ruffien 2008 raajan dle lij konsultasjovnh Jieleme-jïh åesiestimmiedepartementen jïh Saemiedigkien gaskem, dan orre mineraalelaaken bïjre. I perioden januar 2007 og juni 2008 var det konsultasjoner mellom Nærings- og handelsdepartementet og Sametinget om ny minerallov. Dah konsultasjovnh vuesiehtin ij lij væljoe reelle konsultasjovnh tjïrrehtidh, juktie raerieh gaavnedh mej bïjre meehti siemes årrodh. Konsultasjonene bar preg av manglende vilje til relle konsultasjoner for å finne løsnigner det kunnne være enighet om. Gïjren 2009 dle Saemiedigkie reektehtsem reerenassen mineraaleraeriestimmien bïjre ILO. Sametinget oversendte rapport våren 2009 rapport om regjeringens minerallovforslag til ILO. ’ se seedti, EN. ’ i sjïerereektijasse aalkoealmetjidie, jïh EN. ’ i Ekspertmekanismese aalkoealmetji reaktide. Dovne ILO. , FNs spesialrapportør for urfolk og FNs Ekpsertmekanisme for urfolks rettigheter. ’ n jïh EN. ’ i sjïerereektijh leah reerenassem birreme konsultasjovnigujmie Saemiedigkine varki nïerhkedh, juktie aktem laakem åadtjodh mij saemien reaktide gorrede, abpe saemien dajvesne. Både ILOm og FNs spesialrapportør har bedt regjeringen om raskt å ta opp konsultasjonene med Sametinget med sikte på en lov som ivartar samiske rettihgeter i hele det samiske området. Lissine dejtie voestes nænnoestimmide mineraalelaakesne dle dïhte åajvahkommes njieljie åejvieboelhki bïjre bæjjese bigkeme mineraaledarjoemisnie. I tillegg til innledende bestemmelser i mineralloven er den i grove trekk bygget opp rundt fire hovedfaser i mineralaktiviteten. Dah leah 1) ohtseme, 2) reakta goerehtidh jïh prijorieteete, 3) reakta mineraalide veedtjedh jïh 4) gïehteldimmiekonsesjovne. Disse knytter seg til 1) leting, 2) undersøkelsesrett og prioritet, 3) utvinningsrett og 4) driftskonsesjon. Mineraalelaaken åssjele lea eadtjoestidh jïh gorredidh aktem eensi reeremem jïh åtnoem mineraalevierhtijste, mij lea hijven siebriedahkese, jïh lea prinsihpi mietie akten monnehke evtiedimmien bïjre (§1). Formålet med mineralloven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippene om bærekraftig utvikling (§1). Laaken aaj akte jïjtse nænnoestimmie dej krööhkemi bïjre mejtie edtja voebnesjidh reeremisnie mineraalevierhtijste (§2). Loven har også egen bestemmelse om hensyn som skal ivaretas ved forvaltning av mineralressursene (§ 2). Nænnoestimmie tjyölkehke dorje guktie laake edtja buektiehtidh tsavtshvierhtine årrodh, jïh mah laavenjassh mah leah dah vihkielommes siebriedahkelaavenjassh laake edtja viehkiehtidh loetedh. Bestemmelsen tydeliggjør hva loven skal være et virkemiddel for å oppnå, og hva som er de viktigste samfunnsoppgaver loven skal bidra til å løse. § 2 bokstave b vuesehte akte laavenjasse laaken mietie eatnemevåaromem voebnesjidh saemien kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse. § 2 bokstav b viser til at det er en oppgave etter loven å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Laaken aaj akte jïjtse nænnoestimmie mij nænnoste laake edtja åtnasovvedh almetjereaktan njoelkedassi mietie, aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej bïjre (§6). Loven har også en egen bestemmelse som fastsetter at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter (§ 6). Daesnie sjïerelaakan ussjede EN. ’ i konvensjovnem sivijle jïh politihkeles reaktaj bïjre jaepeste 1966 (SP), jïh ILO-konvensjovnem nr. 169 aalkoealmetji jïh tjiertealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine (ILO. Det siktes her særskilt til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) og ILO-Konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO. 169), men aaj jeatjah almetjeriekteles njoelkedassh. 169), men også andre folkerettslige regler. Daennie ektiedimmesne sæjhta maereles årrodh aalkoealmetjebæjhkoehtimmiem neebnedh, mij lea nænnoestamme EN. Det vil i denne sammenhengen være relevant å nevne urfolkserklæringen vedtatt av FNs generalforsamling 13. ’ i generalekrirreste skïereden 13. b. 2007. September 2007. Akte åenehks buerkiestimmie mineraalelaaken voernges nænnoestimmijste reeremen jïh åtnoen bïjre mineraalijste, mejtie staate veanhta satne lea aajhtere, sæjhta årrodh: En kortfattet gjennomgang av minerallovens sentrale bestemmelser for forvaltning og bruk av mineraler staten hevder eiendomsretten til vil være at: 1. 1. Semma tïjjen dle ohtsemereakta væjranamme kvantitajivelaakan, juktie dïhte aaj dajveaajhteren mineraalide feerhmie. Leteretten i mineralloven er kvalitativt snevret inn i forhold til tidligere regelverk ved at leting ikke skal medføre skade. Maahta ohtsedh bielelen bigkedh jïh arhkedh, bielelen dajveaajhteren jïh åtnoereakta-aajhteri jååahkesjimmiem. Samtidig er leteretten utvidet kvantitativt ved at den nå også omfatter grunneiers mineraler. (§ § 8 jïh 9). Leting uten inngrep og skade kan utføres uten grunneiers og bruksrettshaveres samtykke (§ § 8 og 9). Ohtsije læjhkan aktem bieljelimmiediedtem åtna (§ 10). Leteren har imidlertid varslingsplikt (§10). 2. 2. Goerehtimmiereakta mineraalide, mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna, luhpiem staateste kreava (§13). Undersøkelsesretten for mineraler staten hevder eiendomsretten til krever tillatelse fra staten (§13). Goerehtimmiereakta bööremes prijoriteetine aaj akte krieveme jis edtja evtiedimmiereaktam åadtjodh. Undersøkelsesrett med best prioritet er også vilkår for å få utvinningsrett. Goerehtæjja diedtem åtna Mineraalereeremen direktovratem, dajveaajhterem jïh dajven utnijem bieljelidh, golme våhkoej åvtelen barkojne nearhka (§18). Undersøker er pliktig til å varsle Direktoratet for mineralforvaltning, grunneier og bruker av grunnen tre uker før arbeid igangsettes (§18). Goerehtimmiereaktan sisvege lea ektiedamme disse mij lea daerpies vuarjasjidh, juktie vuarjasjidh mejtie mineraalh gååvnesieh mejtie gåarede evtiedidh (§19). Undersøkelsesrettens innhold knytter seg til hva som er nødvendig for å vurdere om det forefinnes drivverdige mineraler (§19). Mearan ohtsije ajve maahta såemies barkoeh bijjieskieresne darjodh, dle goerehtimmiereaktan aajhtere maahta kjernepryövenassh bovresjidh jïh raejkieh deavesne kroehkedh. Mens leteren kun kan foreta begrensede arbeider i overflaten, kan innehaver av undersøkelsesretten bore kjerneprøver og grave hull i bakken. Vijriesåbpoe dle goerehtimmiereakta aaj luhpiem dajvese feerhmie barkoeh darjodh, dan nuelesne våarhkoesijjieh daerpies dalhketjidie. Videre omfatter undersøkelsesretten nødvendig tilgang til grunn for å foreta arbeider, herunder lagringsplass for nødvendig utstyr. Dah barkoeh edtjieh læjhkan smaave jïh annjebodts årrodh, jïh ij maehtieh dejtie tjïrrehtidh guktie stoerre skaarah dejstie sjædta. Inngrepene skal likevel være begrensede og midlertidige og det kan ikke utføres slik at det kan medføre vesentlig skade. 3. 3. Evtiedimmiereakta mineraalide mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna, ohtsemen mietie vadtasåvva disse mij goerehtimmiereaktam bööremes prijoriteetine åtna, jïh mij maahta tjïelkestidh mineraalh goerehtimmiedajvesne gååvnesieh mejtie gåarede evtiedidh. (§29). Utvinningsretten til mineraler staten hevder eiendomsretten til gis etter søknad til den som har undersøkelsesrett med best prioritet og som kan sannsynliggjøre at det i undersøkelsesområdet finnes drivverdige forekomst (§ 29). Evtiedimmiereaktan aajhtere reaktam åtna veedtjedh jïh nåhtoem vaeltedh mineraalijste mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna (§32). Innehaver av utvinningsretten har rett til å ta ut og nyttiggjøre seg mineraler staten hevder eiendomsretten til (§32). 4. 4. Gïehteldimmiekonsesjovne Mineraalereeremen direktovrateste lea daerpies jis edtja mineraalegaavnoeh evtiedidh mah leah stuerebe goh 10.000 m3. Driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning kreves for uttak av mineralforekomster på mer enn 10.000 m3 masse. Maahta ajve gïehteldimmiekonsesjovnem vedtedh disse mij evtiedimmiereaktam åtna. Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett. Maahta krievemh nænnoestidh konsesjovnese (§43). Det kan settes vilkår for konsesjonen (§43). Laaken voestes nænnoestimmieh njoelkedassh vaarjelimmien bïjre saemien kultuvreste utnieh (§2) jïh edtja laakem nåhtadidh almetjereaktan noelkedassi mietie, aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej bïjre (§6). Lovens innledende bestemmelser har regler om ivaretakelse av samisk kultur (§2) og om at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter (§6). Ij leah dejtie sïejhme nænnoestimmide vihties njoelkedassh vadteme, mah aktem dagkeres vaaksjomem gorrede. Disse generelle bestemmelsene er ikke fulgt opp av konkrete regler som sikrer en slik oppfølging. Daate joekoen uvtemes dej aerpievuekien dajvi bïjre Finnmaarhken ålkolen. Dette gjelder i første rekke for tradisjonelle samiske områdene utenfor Finnmark. Mineraalelaaken § 17 sjïere njoelkedassh åtna aamhtesegïetedimmien bïjre, jïh maam edtja krööhkestidh gosse lea saemien iedtjeladtji bïjre Finnmaarhkesne, gosse goerehtimmiereaktan bïjre syökoe (§17), evtiedimmiereaktan bïjre (§ 30), gïehteldimmiekonsesjovnen bïjre (§34) jïh ekspropriasjovnen bïjre (§40) mineraalide, mejtie staate veanhta satne lea aajhtere. Minerallovens § 17 har særskilte regler om saksbehandling og hensynstaking til berørte samiske interesser i Finnmark ved søknad om undersøkelsesrett (§17), utviningsrett (§30), driftskonsesjon (§43) og ekspropriasjon (§40) for mineraler staten hevder eiendomsretten til. Dïhte njoelkedasse vuarjasjimmien bïjre, jïh misse edtja leavloem bïejedh gosse edtja saemien kultuvrem krööhkedh Finnmaarhkesne, aaj faamoem åtna ekspropriasjovnen bïjre dajveaajhteren mineraalijste. Vurderings- og vektleggingsregelen for hensynet til samisk kultur i Finnmark gjelder også ved ekspropriasjon av grunneiers mineraler. § 17 sæjhta jiehtedh Finnmaarhkesne dle: § 17 innebærer at i Finnmark: ohtsije tjuara bïevnesh skååffedh ryöktesth gïetedamme saemien iedtji bïjre, gosse lea goerehtimmiereaktan, evtiedimmiereaktan jïh gïehteldimmiekonsesjovnen bïjre. må søker om undersøkelsesrett, utvinningsrett og driftskonsesjon framskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesse. Mineraalereeremen direktovrate tjuara, gosse ohtsemh gïetede, dovne vuarjasjidh jïh stuerebe leavloem bïejedh saemien kultuvrese, båatsose, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse. må Direktoratet for mineralforvaltning i behandlingen av søknader både vurdere og legge vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Maahta ohtsemh nyöjhkedh jis vååjnoe goh ij dejtie saemien iedtjide krööhkh. Søknader kan avslås om hensynet til samiske interesser taler i mot innvilgning. Jis ohtsemem jååhkesje maahta krievedh daejtie krööhkemidie gorredidh. Innvilges søknad kan det settes vilkår for ivaretakelse av disse hensynene. Mineraalereeremen direktovrate edtja nuepiem vedtedh dajveaajhterasse, Saemiedægkan, tjïeltide jïh dan sjyöhtehke dajveståvrose jïh båatsoen sïjteståvrose lahtestimmine båetedh gosse ohtsemem gïetede. skal Direktoratet for mineralforvaltning ved behandling av søknad gi grunneieren, Sametinget, kommunene og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg. departemente edtja ohtsemem sjæsjsjalidh dastegh Saemiedigkie jallh dajveaajhtere nyöjhkoeh ohtsemem jååhkesjidh. skal søknaden avgjøres av departementet dersom Sametinget eller grunneieren går i mot at søknaden innvilges. Saemiedigkie jïh dajveaajhtere nuepiem åadtjoeh klååkedh jis departemente ohtsemem jååhkesje. gis Sametinget og grunneier klageadgang hvis departementet innvilger søknaden. Dellie klååkeme dorje guktie tjuara vuertedh. Klagen har da oppsettende virkning. Laaken § 17 faamoem åtna ajve Finnmaarhkesne. Lovens § 17 er begrenset til bare å gjelde i Finnmark. Nænnoestimmie ij tjïelkelaakan vuesehth saemieh reaktam utnieh rååresjidh jis edtja bievneme jååhkesjimmiem luhpiedæmman åadtjodh mænngan goerehtimmiereaktan, evtiedimmiereaktan jïh giehteldimmekonsesjovnen bïjre syökeme. Bestemmelsen er ikke tydelig på samenes rett til konsultasjoner med sikte på informert samtykke for tillatelse etter søknad om undersøkelsesrett, utvinningsrett og driftskonsesjon. Mineraalelaaken § 58 aktem sïiere njolkedassem åtna gusnie tjåådtje departemente mieriedimmien mietie, maahta aktem jollebe dajveaajhteremaaksoem nænnoestidh, juktie mineraalh evtiedidh mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna Finnmaarhkeneeken dajvesne. Minerallovens § 58 har en særskilt regel om at departementet etter forskrift kan fastsette en forhøyet grunneieravgift for utvinning av mineraler staten hevder eiendomsretten til på Finnmarkseiendommens grunn. Nænnoestimmie lea Reerenassen bieleste pryövedh krievemidie mietedh ILO. ’ n 15. artihkelisnie nr. 2, aalkoealmetji reaktaj bïjre, aktem bieliem nåhtoeaarvoste åadtjodh, gosse mineraalh evtede mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna. Bestemmelsen er fra Regjeringens side et forsøk på å imøtekomme kravene i ILO 169 artikkel 15 nr. 2 om urfolks rett til del av nytteverdien ved utvinning av mineraler staten hevder eiendomsretten til. Reerenasse lea laaken mieriedimmesne dam jollebe dajveaajhteremaaksoem Finnmaarhkeneekese nænnoestamme 0,25 % åesiestimmieaarvoste. Regjeringen har i lovens forskrift fastsatt den forhøyede grunneieravgiften til Finnmarkseiendommen til 0,25% av omsetningsverdien. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Nordre Phone: +47 984 87 576 Tel.: +47 984 87 576 Moenehtsh / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Komiteer / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Moenehtsh Alle Sametingets representanter er medlem av en av de tre fagkomiteene som behandler saker og gir innstilling til Sametinget i plenum. Gaajhkh Saemiedigkien tjirkijh leah lïhtseginie aktene dejstie golme faagemoenehtsijstie mah aamhtesh gïetedieh jïh raeriestimmieh buektieh Saemiedigkien stoerretjåanghkose. Fagkomiteene er som følger: Daesnie dah faagemoenehtsh: Plan- og finanskomiteen Soejkesje- jïh finansemoenehtse: Ronny Wilhelmsen (Nestleder) Byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse: Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Jieleme- jïh kultuvremoenehtse: Nærings- og kulturkomiteen Nora Marie Bransfjell Marie Therese N. Aslaksen Dah moenehtsetjåanghkoeh leah stoerretjåanghkoen tjåanghkoej åvtelen. Komitémøtene blir holdt i forkant av plenumsmøtene. Iemielaakan dle njieljie moenehtse-jïh stoerretjåanhkoevåhkoeh. Det avsettes vanligvis fire uker til komité- og plenumsmøter. Dah moenehtsetjåanhgkoeh leah måantan jïh dæjstan, stoerretjåanghkoe gaskevåhkoen raejeste bearjadahken raajan. Komitémøtene avholdes mandag og tirsdag, plenum fra onsdag til fredag. Lissine faagemoenehtsidie dle aaj Giehtjedimmiemoenehtese jïh Veeljememoenehtse. I tillegg til fagkomiteene finnes også Kontrollkomiteen og Valgkomiteen. Giehtjedimmiemoenehtse edtja parlamentarihkeles giehtjedimmiem jïh stuvremegiehtjedimmiem utnedh dejnie giehteldimmine mij Saemiedigkien budsjedteste beetnegh åådtje. Kontrollutvalget skal utøve parlamentarisk kontroll og styringskontroll over virksomheten som finansieres over Sametingets budsjett. Daan sisnie lea aaj Saemiedigkien jaepiereeknemassem giehtjedidh, jïh aaj giehtjedidh mejtie naan mïerhkesjimmieh reeknemassese Rijhkerevisjovneste. I dette ligger også å kontrollere Sametingets årsregnskap og eventuelle merknader til regnskapet fra Riksrevisjonen. Moenehtse maahta goerehtimmieh darjodh Saemiedigkien reeremisnie, mejtie tuhtjie daerpies. Komiteen kan foreta de undersøkelser i Sametingets administrasjon som den anser som nødvendig. Giehtjedimmiemoenehtse raeriestimmiem Saemiedigkien stoerretjåanghkose buakta dejnie aamhtesinie mejtie gïetedæmman bæjjese vaalta, goh jïjtse aamhtese jallh moenehtsen jaepiebïevnesen tjïrrh. Kontrollutvalget avgir innstilling til Sametingets plenum i saker den tar opp til behandling, enten som en egen sak eller gjennom komiteens årsmelding. Giehtjedimmiemoenehtse: John Kappfjell (Leder) Veeljememoenehtse aamhtesh gïetede gusnie Saemiedigkien storretjåanghkoe edtja veeljemh nænnoestidh åårganidie Saemiedigkien sisnie jallh ålkolen. Valgkomiteen behandler saker der Sametingets plenum skal gjøre vedtak om valg til organer i eller utenfor Sametinget. Dåehkien laavenjasse lea aamhtesem åvtelhbodti soejkesjidh jïh raeriestimmieh buektedh stoerretjåanghkose aamhtesen bïjre maam moenehtse stoerretjåanghkoste åådtjeme. Komiteens oppgave er å forberede saken og avgi innstilling til plenum i saken som komiteen har fått fra plenum. Veeljememoenehtse: Mathis Nilsen Eira (Leder) Musihke Musikk Fealadimmiedåarjoen lea ræhpas ohtsememierie. Turnestøtten har åpen søknadsfrist. Musihkebæjhkoehtimmiej ohtsememierie lea 01.06.2015. Utgivelser av musikk har søknadsfrist 01.06.2015. Ulmie: Mål: Saemien musihke hijven kvaliteeteste maam jienebh goltelæjjah åadtjoeh goltelidh Samisk musikk av god kvalitet som er lett tilgjengelig for et større publikum. Krïevenassh ohtsemen sisvegasse jïh hammose: Krav til søknadens innhold og form Ohtseme edtja tjaalasovveme årrodh Saemiedigkien ohtsemegoeresne, jïh edtja daatovem jïh nommevæhtam utnedh. Søknaden skal være utfylt på Sametingets søknadsskjema, og skal være datert og undertegnet. Dïhte guhte ohtsemasse sov nommevæhtam beaja, tjuara luhpiem utnedh dïedtem bïejedh sïeltese / institusjovnese. Den som underskriver søknaden, må ha fullmakt til å forplikte foretaket / institusjonen. Ohtsije dïedtem åtna gaajhkh bïevnesh Saemiedægkan vedtedh mah leah daerpies juktie ohtsemem gïetedidh, aaj bïevnesh jeatjah byögkeles dåarjoen bïjre. Søkeren plikter å gi Sametinget alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden, inkludert informasjon om eventuell annen offentlig støtte. Tjaaleldh latjkoe artisten jïh öörnedæjjan gaskem tjuara ohtsemen baalte bïejesovvedh. Skriftlig kontrakt mellom artist og arrangør må vedlegges søknaden. Artisten honoraarekrïevenassh edtjieh latjkosne tjåadtjodh. Artistens krav til honorar skal fremgå av kontrakten. Maahta dåarjoem ohtsedh daejtie råajvarimmide: Det kan søkes om tilskudd til følgende tiltak: Artistehonoraare jïh vuelkemedåarjoe saemien artistide jïh kultuvrebarkijidie Artisthonorarer og reisestøtte for samiske artister og kulturarbeidere Fealadimmiedåarjoe: Turnestøtte: Jeenjemes dåarjoe fealadæmman lea 50 000 kråvnah. Maksimal støtte til turnevirksomhet er kr. 50 000. Dåarjoe lea daejtie maaksojde mah iemielaakan fealadimmien nualan båetieh, daan nuelesne: Støtten dekker utgifter som naturlig hører under turnevirksomhet, herunder: - Vuelkememaaksoeh / årrome / beapmoe - Reiseutgifter / opphold / kost - Teknihken maaksoeh - Tekniske utgifter Aktegs konserth dåarjoem åadtjoeh 10 000,- kråvnaj raajan. Enkeltkonserter støttes med inntil kr 10 000,-. Edtja råajvarimmiem tjirrehtidh jïh finansieradidh öörnedæjjine ektine. Tiltaket skal gjennomføres i samfinansiering med arrangør. Artistehonoraare jïh vuelkemedåarjoe saemien artistide jïh kultuvrebarkijidie: Artisthonorar og reisestøtte for samiske artister og kulturarbeidere: Edtja honoraarem finansieradidh öörnedæjjine ektine. Honorarer skal være i samfinansiering med arrangør. Saemiedigkien låhkoe honoraareste maahta jeenjemes 50 % årrodh, gaertjiedamme bæjjese 15 000 kråvnaj raajan. Sametingets andel av honorarer kan utgjøre maksimalt 50 % begrenset oppad til kr 15 000,-. Lissine maahta vuelkemedåarjoem vedtedh, gaertjiedamme bæjjese 10 000 kråvnaj raajan. I tillegg kan det ytes reisestøtte, beregnet oppad til kr 10 000,-. Aamhtesegïetedimmieboelhke: Saksbehandlingstid: Ohtsije maahta vaestiedassem ohtsemasse veanhtadidh 3 askh mænngan ohtseme lea mijjese båateme, v. reeremelaaken § 11. Søker kan forvente svar på søknad 3 måneder etter at søknad er mottatt hos oss, Jf forvaltningsloven § 11. Åvtelhbodti bïevnese reereme-aamhtesisnie seedtesåvva åvtelen aktem askem mænngan ohtsemem dååsteme. Foreløpig melding i forvaltningssak sendes ut innen en måned etter mottatt søknad. Govlehtallijh: Kontaktpersoner: Ohtseme Inger Tjikkom, tlf. 78 47 40 45 inger.tjikkom@samediggi.no Njoelkedassh ohtsemebaseradamme dåarjoe joejkese jïh saemien musihkese Regelverk for tilskudd til joik og samisk musikk Saemiedigkie, Divvun jïh Sámi Giellateknoe Tromsøen Universiteetesne orre digitaale baakoegærjam Sátni – báhkoe – baakoe olkese vedtieh. Sametinget sammen med Divvun og Sámi Giellatekno ved Universitetet i Tromsø lanserer ny digital ordbok Sátni – báhko – baakoe. Baakoegærja lea aarebi baakoegærjan aarpere, man nomme lij risten.no. Ordboken er arvtageren til risten.no. Baakoegærjesne dovne sïejhme baakoe jïh faageteermh. Ordboken inneholder både allmenne ord og fagterminologi. Viertiestamme gærjine risten.no, dle daate orre baakoegærja jienebh baakoeh åtna. I forhold til risten.no inneholder den nye ordboken flere ord. Aelhkebe aaj baakoeh ohtsedh. Søket er også blitt enklere. Utnijh maehtieh gaajhkine saemien gïeline ohtsedh jïh aaj nöörjen. Brukere kan søke på alle de samiske språkene samt på norsk. - Daejnie digitaale baakoegærjine, maam gaajhkesh maehtieh nuhtjedh, gegkestem jienebh sijhtieh saemien nuhtjedh dovne tjaaleldh jïh njaalmeldh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. - Med denne digitale ordboken, som er til fri bruk for alle, håper jeg at flere vil bruke samisk både skriftlig og muntlig, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Orre baakoeh jïh teermh sijhtieh båateladtedh dennie digitaale baakoegærjesne, Keskitalo jeahta. Det vil kontinuerlig bli lagt til flere ord og terminologi i den digitale ordboken, sier Keskitalo. Nedtesijjie lea: Nettadressen er: Prosjekten åvtehke Divvunisnie Sjur Nørstebø Moshagen jeahta dah sijhtieh bïevnesh bååstede utnedh utniejidie, guktie dah maehtieh baakoegærjam bueriedidh jïh evtiedidh. Prosjektleder i Divvun Sjur Nørstebø Moshagen sier at de ønsker tilbakemeldinger fra publikum, slik at de kan forbedre og utvikle ordboken. Maahta bïevnesh bååstede seedtedh diekie: feedback@divvun.no, jïh lissiehtassh orre teermide maahta vedtedh nedtesijjesne: http://gtsvn.uit.no/termwiki / Tilbakemeldinger kan sendes til feedback@divvun.no, og bidrag til ny terminologi kan man gi på nettstedet http://gtsvn.uit.no/termwiki / Lohkh vielie Sámi giellateknon jïh Divvunen bïjre daesnie: Les mer om Sámi giellatekno og Divvun: Orre ståvroelïhtsegh nasjovnaale- jïh vaarjelimmiedajveståvrojne / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Nye styremelemmer for nasjonalpark- og verneområdestyrene / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Orre ståvroelïhtsegh nasjovnaale- jïh vaarjelimmiedajveståvrojne Nye styremelemmer for nasjonalpark- og verneområdestyrene Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén lea madtjeles ihke Byjresedepartemeente lea saemiedigkieraerien raerieh fulkeme nammoehtimmesne orre saemien lïhtsegijstie 11 nasjonalpaarhke- jïh vaarjelimmieståvrojne. Sametingsråd Thomas Åhrén er fornøyd med at Miljøverndepartementet har fulgt sametingsrådets innstillinger i oppnevningen av nye samiske medlemmer i 11 nasjonalpark- og vernestyrer. Voenges reereme nasjonalpaarhkijste jïh vaarjelimmiedajvijste dam saemien åtnoem nænnoestahta, Åhrén jeahta. - Lokalforvaltning av nasjonalparker og verneområder styrker den samiske bruken, sier Åhrén. Daan aejkien edtjin saemien tjirkijh veeljedh nasjonalpaarhkeståvrojde Låarte / Skæhkere- Lijre (4 lïhtsegh), Njaarke (2), Seiland (2), Stabbursdalen (1), Varangerhalvøya (2), Øvre Pasvik (1) jïh Ånderdalen (1) nasjonalpaarhkh jïh vaarjelimmieståvrojde Lyngsalpan (2) jïh Nordkvaløy- Rebbenesøy (1) eatnemevaarjelimmiedajvh jïh Trollheimen (2) vaarjelimmiedajveståvrose. I denne omgang var det samiske representanter i nasjonalparkstyrene for Blåfjella / Skjækerfjella- Lierne (4 medlemmer), Lomsdal – Visten (2), Reisa (2), Seiland (2), Stabbursdalen(1), Varangerhalvøya (2), Øvre Pasvik(1) og Ånderdalen (1) nasjonalparker samt verneområdestyrene for Lyngsalpan (2) og Nordkvaløy-Rebbenesøy (1) landskapsverneområder og Trollheimen (2) verneområdestyret som sto på valg. Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta ståvroeh leah maehteles ståvroelïhtsegh åådtjeme gellielaaketje daajrojne saemien eatnemeåtnoen jïh siebriedahken bïjre. Sametingsråd Thomas Åhrén sier at styrene har fått dyktige styremedlemmer med allsidig kunnskap om samisk naturbruk og samfunn. - Saemiedigkien gaavhtan lea vihkeles saemien jielemeåtnoe goh båatsoe, gööleme, miehtjiejielemh jïh kultuvrelle vuekieh, maehtieh jåerhkedh hijven jïh daajroes mieriej sisnjeli vaarjelimmiedajvine. - For Sametinget er det viktig at samisk næringsbruk som reindrift, fiske, utmarksnæringer, og kulturelle utrykk, kan fortsette innenfor gode og forutsigbare rammer i verneområder. Voenges reereme stuerebe vaarjelimmiedajvijste jïh nasjonalpaarhkijste lea akte vihkeles bielie daehtiebarkoste, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. Lokal forvaltning av større verneområder og nasjonalparker er et viktig ledd i dette arbeidet, sier sametingsråd Thomas Åhrén. Voenges reereme vaarjelimmiedajvijste tseegkesovvi 2010. Lokal forvaltning av verneområdene ble etablert i 2010. Daate sæjhta jiehtedh vaarjelimmiedajvh edtjieh reeresovvedh aktede gasketjïelten, politihkeles tjåanghkan bïejeme nasjonalpaarhke- jallh vaarjelimmiedajveståvroste, gusnie akte tjirkije fïereguhteste tjïelteste jïh fylhkentjïelteste mej bïjre lea. Det innebærer at verneområder skal forvaltes av et interkommunalt, politisk sammensatt nasjonalpark- eller verneområdestyre, bestående av en representant fra hver av de berørte kommunene og fylkeskommunene. Dajvine saemien ïedtjeladtjigujmie Saemiedigkie Klijma- jïh Byjresedepartemeentine govlesadta nammoehtimmien bïjre tjirkijijstie ståvrojde. I områder med samiske interesser konsulterer Sametinget med Klima- og miljøverndepartementet om oppnevnelse av representanter til styrene. Ållesth 39 saemien ståvroelïhtsegh 20 vaarjelimmiedajveståvrojne laantesne. Det er i alt 39 samiske styremedlemmer i 20 verneområdestyrer i landet. Ståvroeh edtjieh hoksedh aktem ållesth jïh iktemearan reeremem reereles raasti dåaresth jïh mierien sisnjelen eatnemegellievoetelaakeste jïh vaarjelimmiemieriedimmeste dan akten vaarjelimmiedajvese. Styrene skal sørge for en helhetlig og kontinuerlig forvaltning på tvers av administrative grenser og innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften for det enkelte verneområdet. Ståvroeh edtjieh dan åvteste laavenjostedh jeatjah sjyöhtehke guejmiejgujmie akten gamte tjåanghkan bïejeme faageles moenehtsen tjïrrh mah edtjieh raerieh vedtedh, gusnie gaskem jeatjah dajve-aajhterh, båatsoesïjth, jeatjah byögkeles åårganh mej bïjre lea, goh gedtiemoenehtsh, vaerieståvroeh, jieleme, jïjtjevyljehke siebrieh, gaskem jeatjah eatneme- jïh byjresevaarjelimmiesiebrieh jïh jeatjah saemien ïedtjeladtjh desnie gusnie sjyöhtehke. Styrene skal derfor samarbeide med andre berørte parter gjennom et bredt sammensatt faglig rådgivende utvalg bestående av bl.a. grunneiere, reinbeitedistrikt, andre berørte offentlige organer, som for eks. villreinnemnd, fjellstyrer, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøvernorganisasjoner, og andre samiske interesser der det er relevant. - Gaajhkh nasjonalpaarhkh aerpievuekien saemien dajvine annjegåatomedajvh båatsose jïh jïjnjh vaarjelimmiedajvh leah dajvh gusnie eatnamistie vierhtieh veedtjieh miehtjiejieliemasse, jïjtjebearkadæmman jïh gusnie ïebnh vytnesjæmman veedtjieh. - Alle nasjonalparker i tradisjonelle samiske områder er fortsatt i bruk som reinbeiter og mange verneområder er høstingsområder for utmarksnæringer, naturalhusholdning og uttak av duodjimaterialer. Dan åvteste vihkeles utnijh leah meatan ståvrojne, dan åvteste dah dam bööremes daajroem utnieh dajvi bïjre, Åhrén jeahta. Derfor er det viktig at brukerne er representert i styrene, fordi de har best kunnskap om områdene, sier Åhrén. Byjresedirektovraate lea 4.6.2014 daejtie ståvroelïhtsegidie nammoehtamme: Miljødirektoratet har den 4.6.2014 oppnevnt følgende styremedlemmer: Tjirkije: Elin Marie Danielsen Sæjjasadtje tjirkije: Maria Kråik Stenfjell Representant: Elin Marie Danielsen Vararepresentant: Maria Kråik Stenfjell Tjirkije: Kjell Jøran Jåma Sæjjasadtje tjirkije: Tom Aile Bientie Representant: Kjell Jøran Jåma Vararepresentant: Tom Aile Bientie 2) Vaarjelimmiedajveståvroe Lyngsalpan eatnemevaarjelimmiedajvese 2) Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde 3) Nasjonalpaarhkeståvroe Njaarken nasjonalpaarhkese 3) Nasjonalparkstyret for Lomsdal- Visten 4) Vaarjelimmiedajveståvroe Nordkvaløy – Rebbenesøy eatnemevaarjelimmiedajvese 4) Verneområdestyret for Nordkvaløy – Rebbenesøy landskapsvernområde 7) Nasjonalpaarhkeståvroe Stabbursdalen nasjonalpaarhkese 7) Nasjonalparkstyret for Stabbursdalen nasjonalpark Tjirkije: Ronny Wilhelmsen Sæjjasadtje tjirkije: Ida B. Bjørnbak Representant: Ronny Wilhelmsen Vararepresentant: Ida B. Bjørnbak 8) Vaarjelimmiedajveståvroe Trollheimen eatnemevaarjelimmiedajvese 8) Verneområdestyret for Trollheimen landskapsvernområde 9) Nasjonalpaarhkeståvroe Varangerhalvøya nasjonalpaarhkese 9) Nasjonalparkstyret for Varangerhalvøya nasjonalpark 11) Nasjonalpaarhkeståvroe Ånderdalen nasjonalpaarhkese 11) Nasjonalparkstyret for Ånderdalen nasjonalpark Govlesadtemebïevnesh ståvroelïhtsegidie vaarjelimmiedajveståvrojne leah Saemiedigkien gåetiesæjrosne: For kontaktinformasjon til styremedlemmer i verneområdestyrene se Sametingets nettside: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 Sametingsråd Thomas Åhrén, 908 39 663 Politihkeles dïedtesuerkieh raeresne / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Politiske ansvarsområder i rådet / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jïh doh mubpieh lïhtsegh Saemiedigkieraeresne leah tjïelkestamme jïh joekedamme dejtie politihkeles dïedtesuerkide sijjen gaskem. Sametingspresident Aili Keskitalo og de øvrige medlemmene av Sametingsrådet har definert og fordel de politiske ansvarsområdene mellom seg. Daesnie gaavnh mah raerielïhtsegh mah dïedtem utnieh dejtie ovmessie suerkide. Her finner du hvilke rådsmedlemmer som har ansvar for hvilke politiske områder. Reaktah, gaskenasjovnaale aamhtesh, gïele jïh mïrrestalleme Rettigheter, internasjonale saker, språk og likestilling Saemien reaktah Samiske rettigheter Saemien jïjtjenænnoestimmie Samisk selvbestemmelse Aalkoealmetjereaktah Urfolksrettigheter Saemien laavenjostoe laanteraasti rastah (SPR) Samisk samarbeid over landegrensene (SPR) Gaskenasjovnaale aamhtesh Internasjonale saker Rååresjimmieh Konsultasjoner Gïele Språk Saemien sijjienommh Samiske stedsnavn Mïrrestalleme Likestilling Kultuvre jïh healsoe Henrik Olsen Gaarsjelimmie Kultur og helse Meedija Kunst Filme, lidteratuvre, musihke Film, litteratur, musikk Teatere Teater Museume Festivaler Maana-, noere- jïh fuelhkiepolitihke Barne-, ungdoms- og familiepolitikk Voeresepolitihke Ann-Mari Thomassen Budsjedte, regijovnaalepolitihke jïh duedtie Budsjett, regionalpolitikk og duodji Saemiedigkien budsjedte jïh reeknehlåhkoe Sametingets budsjett og regnskap Saemiedigkien jaepiebïevnese Sametingets årsmelding Saemiedigkieraerien reekteme Sametingsrådets beretning Dåarjoereereme Klagesaker Regijovnaalepolitihke Samarbeidsavtaler med kommuner Regijovnaale evtiedimmieprogrammh Samarbeidsavtaler med fylkeskommuner Laavenjostoelatjkoeh tjïeltigujmie Kommunereformen Duedtie Thomas Åhren Areale, kultuvremojhtesh, byjrese, jollebe ööhpehtimmie jïh dotkeme Areal, kulturminner, miljø, høyere utdanning og forskning Arealepolitike jïh arealereereme Arealpolitikk og arealforvaltning Nasjonalpaarhkh jïh vaarjelimmiedajvh Nasjonalparker og verneområder Saemien kultuvremojhtesh Samiske kulturminner Reeremefaamoe kultuvremojhteselaaken jïh soejkesje- jïh bigkemelaaken mietie Myndighetsutøvelse i henhold til kulturminneloven og plan og bygningsloven Saemien gåetievaarjelimmie Samisk bygningsvern Fealadasse, daan nuelesne motovrefealadimmie eatnamisnie Samferdsel, herunder motorferdsel i utmark Klijma jïh byjrese Klima og miljø Jollebe ööhpehtimmie jïh dotkeme Høyere utdanning og forskning Aerpievuekien daajroe Tradisjonell kunnskap Saemien statistihke Samisk statistikk Daajroe jïh jieleme Kunnskap og næring Maanagïerte Grunnskole Jåarhkelïerehtimmie Videregående opplæring Geervelïerehtimmie Læremidler Learoevierhtieh Pedagogisk veiledning Pedagogeles bïhkedimmie Læremidler til barnehager Maahtoelutnjeme jïh dåårrehtimmie Fiske- og marine ressurser Båatsoe Mineraler Preessegovlehtallijh / Preessebïevnesh / Saemiedigkie - Sametinget Pressekontakter / Presse / Forsiden - Sametinget Preessegovlehtallijh Pressekontakter Gaskesadth daam faagegoevtesem mij bööremes vuekien mietie maahta dov gyhtjelassh vaestiedidh. Ta kontakt med den fagenhet som best kan besvare dine spørsmål. Maahta sïejhme gyhtjelassh govlesadtemegoevtesasse seedtedh (GUL). Generelle spørsmål kan rettes til kommunikasjonsavdelingen (GUL). Goevtesedirektöörh Avdelingsdirektører Govlesadtemegoevtese Kommunikasjonsavdelingen Reeremegoevtese Anne Britt K. Hætta Gïelegoevtese Språkavdelingen Byjjenimmien jïh lïerehtimmien goevtese Avdeling for oppvekst og opplæring Jielemen, kultuvren jïh healsoen goevtese Avdeling for næring, kultur og helse Goevtese kultuvremojhtesh, areale jïh byjrese Avdeling for kulturminner, areal og miljø Goevtese reaktah jïh gaskenasjovnaale gyhtjelassh Avdeling for rettigheter og internasjonale spørsmål Stoerretjåanghkoestaabe Kommunikasjonsavdelingen Govlesadtemegoevtese Kommunikasjonsdirektør Govlesadtemen direktööre Hanne Holmgren Lille Faageåvtehke / Wedredaktööre Fagleder / Webredaktør Raeriestæjja govlesadteme Anders Henriksen Raeriestæjja govlesadteme Kommunikasjonsrådgiver Saemiedigkieraerie Pål Hivand Presidente (NSR) Kommunikasjonsrådgiver Raerielïhtsege (NSR) Sametingsrådet Raerielïhtsege (NSR) President (NSR) Raerielïhtsege (NSR) Henrik Olsen Raerielïhtsege (NSR) Thomas Åhren Stoerretjåanghkoen ståvroe Ann-Mari Thomassen Åvtehke (Barggijbelludahka) Runar Myrnes Balto Anita Persdatter Ravna Politisk rådgiver Mubpie åvtehke (NSR) Leder (Arbeiderpartiet) Samer sørpå / Saemieh åerjielisnie Samer Sørpå Programme Alta 2013 / Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Program Áltá 2013 / Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Åvtelhbodti programme dan ryöjreden aalkoealmetjekonferansese Altesne ruffien 8. – 12. b. 2013. Foreløpig program for den forberedende urfolkskonferansen i Alta 8. til 12. juni 2013, Áltá 2013. Laavadahken, ruffien 8. b. Lørdag 8. juni Abpe biejjien: Dah mah edtjieh meatan årrodh konferansesne Altese båetieh. Hele dagen: Konferansedeltakere ankommer Alta. Tjaalasovveme. Registrering. Abpe biejjien: Finnmarhkehaallem ryöjrede. Hele dagen: Klargjøring av Finnmarkshallen. Abpe biejjien: Dah mah edtjieh meatan årrodh konferansesne Altese båetieh. Hele dagen: Konferansedeltakere ankommer Alta. Tjaalasovveme. Registrering. Abpe biejjien: Aalkoealmetjeregijovnh sjïere tjåanghkoeh hööltieh. Hele dagen: Urfolksregionene holder separate møter. Ts... 12.00: Preessetjiehtjelem rïhpeste Ts... Kl. 12.00: Presserommet åpner. 20.00: Dåastome Altan jilleskuvlesne Kl. 20.00: Mottakelse på Høgskolen i Alta. Måantan, ruffien 10. b. Mandag 10. juni Ts... 10.00 - 13.00: Rïhpestimmie jïh konferanse Ts... 13.00 - 15.00: Beapmoe Ts... 15.00 - 18.00: Konferanse jåarhka Ts... 18.00 - 18.30: Preessekonferanse Kl. 10.00 - 13.00: Åpning og konferanse Kl. 13.00 - 15.00: Lunsj Kl. 15.00 - 18.00: Konferansen fortsetter Kl. 18.00 - 18.30: Pressekonferanse Dæjstan, ruffien 11. b. Tirsdag 11. juni Ts... 10.00 - 13.00: Rïhpestimmie jïh konferanse Ts... 13.00 - 15.00: Beapmoe Ts... 15.00 - 18.00: Konferanse jåarhka Kl. 10.00 - 13.00: Åpning og konferanse Kl. 13.00 - 15.00: Lunsj Kl. 15.00 - 18.00: Konferansen fortsetter Ts... 10.00 - 13.00: Rïhpestimmie jïh konferanse Ts... 13.00 - 15.00: Beapmoe Ts... 15.00 - 18.00: Konferanse orrije Ts... Kl. 10.00 - 13.00: Åpning og konferanse Kl. 13.00 - 15.00: Lunsj Kl. 15.00 - 18.00: Konferansen avsluttes Kl. 18.00 - 18.30: Pressekonferanse Reaktah / Sjïeke / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Rettigheter / Bakgrunn / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget " Goh akte vihkeles våarome sov politihkese dle reerenasse våaroemasse beaja staate Nöörje aalkovistie lea göökte åålmegi dajvesne tseegkesovveme – saemieh jïh nöörjen almetjh – jïh gåabpegh åålmegh dam seamma reaktam jïh seamma krievemem utnieh sov kultuvrem jïh sov gïelem evtiedidh. ” Som et viktig grunnlag for sin samepolitikk legger regjeringen til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Daate prinsihpeles seammavyörtegsvoete Maadthlaaken § 110 A tjåådtje. " Denne prinsipielle likeverdigheten er slått fast i Grunnlovens § 110 A. ” Saemiedigkie gaajhkesåarhts reaktagyhtjelassh sov darjosne gïetede, gaajhki siebriedahkesuerkiej sisnjeli. Sametingets virksomhet berører alle typer rettsspørsmål innenfor alle samfunnsområder. Saemieh ovmessie såarhts reaktah utnieh; goh indivijde, goh jïjtse åålmege jïh goh aalkoealmetje. Samer har ulike typer rettigheter; individbaserte, som eget folk og som urfolk. Saemieh eerpeme reaktah utnieh sijjen aerpievuekien eatneme- jïh tjaetsiedajvide, jïh reaktam vierhtide utnieh dejnie dajvine mah leah dïhte tjåenghkies materijelle kultuvrevåarome. Samer har nedarvede rettigheter til sine tradisjonelle land- og vannområder og rett til ressursene i disse områdene som danner det felles materielle kulturgrunnlaget. Dah reaktah leah aaj ektiedamme dejtie suerkide goh gïele, ööhpehtimmie, healsoe jïh reereme kultuvremojstesijstie. Rettighetene knytter seg også til områder som språk, utdanning, helse og forvaltning av kulturminner. Daate reaktavåarome gaskenasjovnale almetjerïekteles viedteldihkie konvensjovnine gååvnese, sisnjelds nöörjen reaktesne jïh saemiej provhkine jïh reaktavuajnojne. Rettsgrunnlaget finnes i internasjonale folkerettslige bindende konvensjoner, i intern norsk rett og i samenes sedvaner og rettsoppfatninger. Goh saemiej almetjeveeljeme åårgane Nöörjesne, dle Saemiedigkien ulmie lea barkedh guktie saemiej vihkielommes reaktah jååhkesjimmiem åadtjoeh, mij lea akte våarome juktie gorredidh jïh nænnoestidh saemien kultuvrem, gïelem jïh siebriedahkejielemem, jïh ihke dah ovmessie saemien aerpievuekieh gååvnesieh. Som samenes folkevalgte organ i Norge er Sametingets mål å arbeide for anerkjennelse av samenes grunnleggende rettigheter som grunnlag for å ivareta og styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv og eksistensen av ulike samiske tradisjoner. Almetjereaktine jïh saemien reaktajgujmie ektine dle vihkeles tjïertestidh: I sammenheng med folkeretten og samiske rettigheter er det viktig å påpeke at: Aalkoealmetjedïejvese ij leah ektiedamme dejtie mah voestegh bööti. Urfolksbegrepet ikke er knyttet til de som kom først. Aalkoealmetjedïejvese jïh aalkoealmetjereaktah eah leah arkeologeles vihtiestimmide ektiedamme, mah vuesiehtieh gie voestegh bööti. Urfolksbegrepet og urfolksrettigheter er ikke knyttet til arkeologiske bevis om hvem som kom først. Aalkoealmetjereaktah reaktide dejtie almetjidie feerhmieh mah joe lin dajvesne åvtelen nasjovnalestaate tseegkesovvi, bene mah idtjin ååktemem åadtjoeh goh seammavyörtegs. Urfolksrettigheter omfatter rettighetene til de folk som er opprinnelige i et område før en nasjonalstat ble dannet, men som ikke ble respektert som likeverdig. ILO-konvensjovnesne nr. 169, aalkoealmetji jïh tjiertealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine dle tjåådtje aalkoealmetjh leah I ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater heter det at urfolk er: Saemieh eah sjïere reaktah utnieh mah giehpiedieh naaken dejstie jeatjah nöörjen almetji reaktijste. Samer har ikke særrettigheter som går på bekostning av rettighetene til nordmenn forøvrig. Aalkoealmetjinie årrodh ij sïjhth jiehtedh naaken stuerebe reaktam utnieh dajvide jïh tjaatside mubpijste. Å være et urfolk betyr ikke at man har mer rett enn andre til land og vann. Saemieh eah jienebh reaktah utnieh nöörjen almetjijste eatnemevierhtide nuhtedh, bielelen båatsoe, mejnie aerpievuekien mietie, ajve saemieh maahteme gïehtelidh Nöörjesne. Samer har ikke flere rettigheter enn nordmenn til å utnytte naturressurser, med unntak av reindrifta, som i Norge tradisjonelt sett har vært forbeholdt samer. Jeatjah jielemh goh laanteburrie jïh gööleme sijjen sjïere reaktah utnieh saaht man kultuvrese ektiedimmiem åtna. Andre næringer som landbruk og fiske har sine særrettigheter uavhengig av kulturell tilknytning. Aalkoealmetjereaktah gorredieh dah saemieh edtjieh seamma nuepieh åadtjodh goh nöörjen almetjh sov kultuvrem evtiedidh, sov jieledevuekiem tjåadtjoehtidh jïh nuepiem utnedh aktine åålmeginie årrodh aaj båetijen biejjien. Urfolksrettighetene sikrer at samene skal få like muligheter som nordmenn til å dyrke sin kultur, opprettholde sin livsform og mulighet til å være et folk også i framtiden. Daesnie jeenjesh vienhtieh sjïere råajvarimmieh leah dïhte seamma goh sjïere reaktah. Her forveksler mange spesielle tiltak med særrettigheter. Ij leah naan sjïere reakta saemien maanah edtjieh seamma nuepieh åadtjodh goh nöörjen maanah sov ietniengïelem skuvlesne lïeredh. Det er ingen særrettighet at samiske barn skal få like muligheter som norske barn til å lære sitt morsmål i skolen. Daate reakta Ööhpehtimmielaakesne tjåådtje, jïh bielelen daam sjïere laaketeekstem dle saemien maanah lin sïerreldihkie sjïdteme. Denne rettigheten er nedfelt i Opplæringsloven og uten den spesifikke lovteksten ville samiske barn blitt diskriminert. Dïhte mij seapan vååjnoe goh joekehts gïetedimmie, ij leah mij akt jeatjebe goh akte råajvarimmie mij lea daerpies juktie seammavoetem, jïh seamma nuepieh gorredidh. Det som tilsynelatende kan oppfattes som forskjellsbehandling, er ikke annet enn et tiltak som er nødvendig for å sikre likhet, likeverd og like muligheter. EN. ’ i konvensjovne sivijle jïh politihkeles reaktaj bïjre jaepeste 1966 (SP) jïjnjh vihkeles jïh voernges almetjeriekteles njoelkedassh åtna saemiereaktaj bïjre. FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) inneholder flere viktige og sentrale folkerettslite normer i samerettslig sammenheng. Daate konvensjovne aaj meatan vaaltasovveme nöörjen reaktesne mij jeatjah laaki åvtelen båata, v. almetjereaktalaakine. Denne konvensjonen er også inkorporert i norske rett med forrang foran andre lover, jf menneskerettsloven. Joekoen vihkeles 1. artihkele mij lea almetji reaktaj bïjre jïjtje nænnoestidh, artihkele 2, 3 jïh 26 mij lea ij-sïerredimmien bïjre, jïh artihkele 27 mij vihteste almetjh etnihken, religijööse jallh gïeleldh unnebelåhkojste eah edtjh nyöjhkesovvedh sov jïjtse kultuvrem utnedh, sov jïjtse religijovnem bæjhkodh jallh utnedh, jallh sov jïjtse gïelem nåhtadidh. Særskilt sentrale er artikkel 1 som omhandler folks rett til selvbestemmelse, artikkel 2, 3 og 26 som omhandler ikke-diskriminering og artikkel 27 som slår fast at personer tilhørende etniske, religiøse eller språklige minoriteter ikke skal nektes retten til å utøve sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk. Aalkoealmetji muhteste, dle artihkele 27 aaj feerhmie dam reaktam materijelle kultuvrese jïh aerpievuekien jielemegïehteldæmman, mij lea åtnose laante- jïh eatnemevierhtijste ektiedamme. I forhold til urfolk omfatter artikkel 27 også retten til materiell kulturutøvelse og tradisjonell næringsvirksomhet knytte til bruk av land og naturressurser. Daate nænnoestimmie aaj vaarjelimmiem buakta hearaldehtemi vööste eatnamisnie, dejnie dajvine gusnie aalkoealmetjh aerpievuekien jielemigujmie gïehtelieh. Bestemmelsen etablerer også beskyttelse mot naturinngrep i områder som urfolk bruker til tradisjonell næringsutøvelse. EN. ’ i konvensjovne ekonomeles, sosijale jïh kultuvrelle reaktaj bïjre jaepeste 1966 (ØSK) aaj artihkelh åtna mah ulmiem utnieh saemieriekteles dåeriesmoerevuajnojde. FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 (ØSK) inneholder også artikler av betydning for samerettslige problemstillinger. Goh SP dle aaj ØSK almetjereaktalaaken tjïrrh meatan vaaltasovveme nöörjen reaktesne jïh jeatjah laaki åvtelen båata. Som SP er også ØSK gjennom menneskerettsloven inkorporert i norsk rett med forrang foran andre lover. 1. artihkele mij lea reaktan bïjre jïjtse nænnoestidh lea eevre seammaplïeres goh 1. Artikkel 1 som omhandler retten til selvbestemmelse er identisk med artikkel 1 i SP.. artihkele SP. ’ sne. 2. artihkele nr. 2 jïh 13 vihtiestieh dah staath diedtem utnieh tjirkedh ihke tjïrrehtimmie reaktijste mah leah ØSK. ’ esne, heannede naan såarhts sïerredimmien bielelen. Artikkel 2 nr. 2 og 13 fastslår at stater er forpliktet til å garantere for at gjennomføringen av rettigheter som er nedfelt i ØSK skjer uten noen form for diskriminering. EN. ’ i konvensjovne maanaj reaktaj bïjre jaepeste 1989 (BK) göökte reaktah åtna mah sjïerelaakan aalkoealmetji reaktah neebnieh. FNs konvensjon om barns rettigheter av 1989 (BK) har to rettigheter som særskilt nevner urfolksbarns rettigheter. artihkele SP. ’ sne, dejnie joekehtsinie aalkoealmetjh leah sjïerelaakan neebneme BK. ’ en 30. artihkelisnie. Artikkel 30 er nesten identisk med SP artikkel 27, med den forskjell at urfolk uttrykkelig er nevnt i BK artikkel 30. Daate nænnoestimmie almetjeriekteles åeliedimmieh staatese tseegkie, saemien maanaj byjjenimmietsiehkiej bïjre jïh dej religijööse, kultuvrelle jïh gïeleldh reaktaj bïjre. Bestemmelsen etablerer folkerettslige forpliktelser for staten i forhold til samiske barns oppvekstvilkår og deres religiøse, kulturelle og språklige rettigheter. 17. artihkele (d) staatem åelede meedija edtja sjïerelaakan krööhkestidh aalkoealmetjemaanaj gïeleldh daerpiesvoeth. Artikkel 17 (d) etablerer en forpliktelse fra staten til å virke for at media tar særskilt hensyn til urfolksbarns språklige behov. Maanakonvensjovne lea goh SP jïh ØSK meatan vaaltasovveme nöörjen reaktesne, almetjereaktalaaken tjïrrh. Barnekonvensjonen er som SP og ØSK inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven. EN. ’ i konvensjovne nåhkehtimmien bïjre gaajhkesåarhts raase-sïerredimmijste jaepeste 1965 (RDK) lea dïhte vihkielommes alemetjeriekteles dïrrege gosse lea sïerredimmien bïjre. FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering av 1965 (RDK) er det mest sentrale folkerettslige instrument i diskrimineringssammenheng. Sïerredimmie aalkoealmetjijstie RDK. ’ en nualan båata. Diskriminering av urfolk faller inn under RDK. EN. ’ i raasesïerredimmiedåehkie åvtese buakta joekoen aalkoealmetji teehpeme laanteste jïh eatnemevierhtijste “ kolonisereden, kommersielle sïeltide jïh staaten gïehteldimmide ” lea sïerredihks. FNS rasediskrimineringskomité framhever spesielt at urfolks tap og land av naturressurser til ” koloniser, kommersielle selskaper og statlige foretak ” er diskriminerende. Raase-sïerredimmiedåehkie lahtestimmine bööti gaskem jeatjah Nöörjen Reerenassen raeriestæmman finnmarhkelaakese, gusnie jeahta satne tjoeperde daate laakeraeriestimmie tjarkilaakan saemien giehtjedimmiem jïh sjæjsjalimmiefaamoem giehpede, dejtie dajve- jïh eatnemevierhtide Finnamarhken fylhkesne. Rasediskrimineringskomiteen uttalte seg blant annet til Regjeringen i Norge sitt forslag til finnmarkslov der den uttrykker bekymring for at lovforslaget i betydelig grad reduserer samisk kontroll og beslutningsmyndighet i forhold til land og naturressurser i Finnmark fylke. Dåehkie birri Nöörje tjoeri raerieh gaavnedh dejtie gyhtjelasside laantereaktaj bïjre, mej bïjre dah saemieh meehtin seamadidh. Komiteen ba om at Norge måtte søke å finne løsninger spå landrettighetsspørsmålene som det samiske folket kunne slutte seg til. http://www.universalhumanrightsindex.org/documents/824/490/document/en/pdf/text.pdf http://www.universalhumanrightsindex.org/documents/824/490/document/en/pdf/text.pdf.. Skïereden 13. b. 2007 dle EN. ’ i generalekrirrie EN. 13. september 2007 vedtok FNs generalforsamling FNs erklæring om urfolks rettigheter. ’ sne bæjhkoehtimmiem nænnoesti aalkoealmetji reaktaj bïjre. Erklæringen omhandler rettighetene til selvbestemmelse, land og ressurser, konsultasjoner for fritt informert samtykke, kultur, kulturarv, tradisjonelle kunnskaper, språk, helse og utdanning. Bæjhkoehtimmie lea reaktaj bïjre jïjtjenænnoestæmman, dajvi jïh vierhtiej bïjre, råårestallemi bïjre akten frijje bievneme jååhkesjæmman, kultuvren jïh kultuvreaerpien bïjre, aerpievuekien daajroej bïjre jïh gïelen, healsoen jïh ööhpehtimmien bïjre. Erklæringen anerkjenner uttrykkelig urfolks rett til selvbestemmelse, herunder det samiske folkets rett til fritt å bestemme over egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling og egne naturressurser, samt retten til fritt å bestemme over sin politiske stilling. Bæjhkoehtimmie aaj saemiej reaktam tjïerteste sov politihkeles, riekteles jïh ekonomeles institusjovnh nænnoestidh. Erklæringen understreker også samenes rett til å styrke sin politiske, rettslige og økonomiske institusjoner. ILO-konvesjovne nr. 169 aalkoealmetji jïh krirriealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine jaepeste 1989 (ILO. ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater av 1989 (ILO. 169) lea akte vihkeles dïrrege almetjereaktese gosse lea aalkoealmetji reakt naj bïjre. 169) er et sentralt folkerettsinstrument i forhold til urfolksrettigheter. Konvensjovne lea laantereaktaj, barkoetsiehkiej, barkoelïerehtimmien, healsoe jïh ööhpehtimmien bïjre. Konvensjonen omhandler landrettigheter, arbeidsvilkår, yrkesopplæring, helse og utdanning. Konsultasjovnh jïh meatan årrodh leah dïhte roenegierkie konvensjovnesne. Konsultasjoner og deltakelse utgjør hjørnesteinen i konvensjonen. Konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre jaepeste 1992 (CBD) aaj sjyöhtehke akten saemieriekteles evtiedimmien gaavhtan, joekoen dah artihkelh 8j jïh 10 c. Konvensjonen om biologisk mangfold av 1992 (CBD) er også av relevans for en samerettslig utvikling, særlig gjelder dette artikkel 8 j og 10 c. Goh akte lïhtse dejnie staaten åeliedimmine juktie dam biologeles gellievoetem vaarjelidh, dle staath edtjieh “ ååktedh, gorrredidh jïh tjåadtjoehtidh daajroem, orresjugniedimmieh jïh haarjanimmiem aalkoealmetji siebriedahkide, jïh voenges siebriedahkide mah aerpievuekien mietie jielieh ”. Som ledd i de statlige forpliktelsene for å bevare det biologiske mangfoldet skal statene ” respektere, bevare og opprettholde kunnskapen, nyskapninger og praksis til urfolkssamfunn og lokalsamfunn som lever på tradisjonell måte ”. Sæjhta rasismen konsekvensh digkiedidh / SUPU / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Vil diskutere rasismens konsekvenser / SUPU / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemien paralmentarihkeles Raerie jïh Saemiedigkie Nöörjesne noerekonferansem öörnedieh suehpeden 31. b – ruffien 2. b. 2013 Oslon ålkolen. Samisk Parlamentarisk Råd og Sametinget i Norge arrangerer ungdomskonferanse 31. mai - 2. juni 2013 utenfor Oslo. Konferansen teema lea aarkebiejjien rasisme. Temaet for konferansen er hverdagsrasisme. Saemiedigkien Noerpolitihkeles Moenehtse (daaroen SUPU) lea gåassoehtæjjah konferansese, jïh sæjhta tjelmide bïejedh haestiemidie aarkebiejjien rasismen bïjre, guktie maahta rasismem jïh konsekvenside minngielisnie gïetedidh. Sametingets Ungdomspolitiske Utvalg (SUPU) er verter for konferansen, og ønsker å sette fokus på utfordringene rundt hverdagsrasisme, hvordan man kan håndtere rasisme og konsekvensene som følger. - Goh noere saemieh dle såemies aejkien heannadimmine båetebe gusnie ibie maehtieh eensi vaestiedassem vedtedh, jïh ambassadöörine sjïdtebe gaajhkide saemide. - Som unge samer havner vi i blant i situasjoner der vi blir svar skyldige og ender opp som ambassadører for hele folket. Gosse dïhte rïektes mïele aktene jiehtegisnie rasistiske, jallh akte gyhtjelasse gihtjesåvva juktie provoseradidh, dle maahta gïerve årrodh daejredh maam jïh guktie edtja vaestiedidh. Når undertonen i en påstand er rasistisk eller et spørsmål blir stilt for å provosere, kan det være vanskelig å vite hva og hvordan man skal svare. Konferansesne edtjebe disse haarjanidh dæjpeles haarjanimmiej tjïrrh jïh workshop ’ ine, mijjieh edtjebe aaj mijjen jïjtsh reaktaj bïjre lïeredh maehteles almetjijste daennie suerkesne. Under konferansen skal vi øve på dette gjennom praktiske øvelser og workshops, vi skal også lære om våre egne rettigheter fra eksperter på området. Voestes sïlle akten hijven argumentasjovnen vööste lea daajroe, Sagka Marie Danielsen buerkeste, SUPUn åvtehke. Første steg mot god argumentasjon er kunnskap, forklarer Sagka Marie Danielsen, leder av SUPU. Konferanse aalka bearjadahken, suehpeden 31. b. ts. 14.00 Quality Hotel Olavsgaard ’ sne Oslon ålkolen jïh orrije aejlegen ruffien 2. b. Konferansen begynner fredag 31. mai kl. 14:00 på Quality Hotel Olavsgaard utenfor Oslo og avsluttes søndag 2. juni. SUPUn åvtehke aervede medtie 50 noerh,16 jïh 30 jaepiej gaskem, Nöörjeste, Sveerjeste, Såevmeste jïh Russlaanteste sijhtieh meatan årrodh konferansesne. SUPU-lederen antar det vil være rundt 50 deltakere mellom 16 og 30 år fra Norge, Sverige, Finland og Russland på konferansen. Dïhte haasta gaajhkesidie mah iedtjem utnieh bïeljelidh jis sijhtieh meatan årrodh. Hun oppfordrer alle interesserte i å melde seg på. - Aarkebiejjien rasisme lea akte teema mij lea vihkeles digkiedidh jïh mijjieh gegkestibie DATNE leah meatan jïh dov dååjrehtimmiejgujmie jïh vuajnoejgujmie båatah, Sagka Marie Danielsen minngemosth jeahta. - Hverdagsrasisme er et tema som er viktig å diskutere og vi håper at DU deltar og kommer med dine erfaringer og synspunkter, uttaler Sagka Marie Danielsen avslutningsvis. Vielie bïevnesh konferansen bïjre: For mer informasjon om konferansen: Saemiedigkie duedtiekonferansese böörede tsïengelen 27. – 28. b. 2016 Sametinget inviterer til duodjikonferanse 27. - 28. januar 2016 / Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien båetije duedtiebïevnesen sjïekenisnie jielemeaktöörh jïh jeatjah ïedtjeladtjh bööresuvvieh konferansese Karasjohkesne tsïengelen 27. – 28. I forbindelse med Sametingets kommende duodjimelding inviteres næringsaktører og andre interesserte til konferanse i Karasjok 27.-28. b. Mah haestemh duedtiejieleme åtna jïh mejnie Saemiedigkie maahta viehkiehtidh leah naaken dejstie aamhtesijstie mejtie edtja digkiedidh. januar. Hvilke utfordringer duodjinæringa står ovenfor, og hva kan Sametinget bidra med, er noen av temaene som skal opp til diskusjon. Programme Program Konferansen akte gellielaaketje jïh gieltegs programme. Konferansen har et allsidig og spennende program. Gaskem jeatjah siebrieh Sámiid Duodji jïh Duojáriid ealáhussearvi sijhtieh håaledh duedtien bïjre goh kultuvreguedtije jïh jieleme, visjovni, haestemi jïh ulmiej bïjre åvtese. Blant annet vil organisasjonene Sámiid Duodji og Duojáriid ealáhussearvi bidra med innlegg om duodji som kulturbærer og næring, visjoner, utfordringer og målsettinger framover. Saemieraerie sæjhta dan ektiesaemien barkoen bïjre bievnedh juktie duedtiem nænnoestehtedh, mearan Duodjeinstituhtta sæjhta maam akt jiehtedh evtiedimmiebarkoen bïjre duedtien sisnjelen. Samerådet vil orientere om det fellessamiske arbeidet for styrking av duodji, mens Duodjeinstituhtta vil si noe om utviklingsvirksomhet innenfor duodji. Vytnesjæjja Lilian Urheim sæjhta Hammoedimmien jïh duedtien bïjre soptsestidh mearan Jacob Adams sæjhta duedtien reaktavaarjelimmien bïjre håalodh. Videre vil duodjiutøver Lilian Urheim belyse temaet Design og duodji, mens Jacob Adams vil holde et innlegg om rettsvern for duodji. Dejtie mah Finnmaarhken ålkoelistie båetieh Saemiedigkie maaksa fealadimmien jïh årromen åvteste 10 almetjidie gaertjiedamme bæjjese 5000 kråvnide fïerhten almetjen åvteste. For deltakere utenfor Finnmark, dekker Sametinget reise og opphold for inntil 10 personer begrenset opptil kr 5 000 per person. Vytnesjæjjide mah Finnmaarhkesne årroeh Saemiedigkie gaskebeapmoen jïh gaskebiejjien åvteste maaksa. For utøvere bosatt i Finnmark dekker Sametinget lunsj og middag. Vielie bïevnesh jïh bïeljelimmie konferansese daesnie gaavnh. Mer informasjon og påmelding til konferansen finner du her. Bïeljelimmiemierie: 23.12.2015. Påmeldingsfrist: 23.12.2015 Vielie bïevnesh: For mer informasjon: Saemiedigkiebïevnese areale- jïh byjresepolitihken bïjre - Bööredimmie raeriejgujmie båetedh / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsmelding om areal- og miljøpolitikk - Invitasjon til innspill / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Saemiedigkiebïevnese areale- jïh byjresepolitihken bïjre - Bööredimmie raeriejgujmie båetedh Sametingsmelding om areal- og miljøpolitikk - Invitasjon til innspill Saemiedigkieraerie raerieh sæjhta saemiedigkiebïevnesasse arealen jïh byjresen bïjre. Sametingsrådet ønsker innspill til sametingsmelding om areal og miljø. Bïevnesen ulmie lea Saemiedigkien politihkem nænnoestehtedh dejnie gyhtjelassine areale- jïh byjreseligke haestemi bïjre mej uvte saemien siebriedahke tjåådtje tïjjen åvtese. Målet med meldingen er å styrke Sametingets politikk i spørsmål om areal- og miljømessige utfordringer som det samiske samfunnet står fremover. Saemiedigkieraerie sjïehteladta jeenjesh åadtjoeh sijjen mïelh buektedh jïh daajroem veedtjedh bïevnesebarkosne. Sametingsrådet legger opp til bred medvirkning og kunnskapsinnhenting i meldingsarbeidet. Goh akte voestes bielie daennie barkosne edtja aktem tjaalegevåarhkoem darjodh sjyöhtehke teemaj bïjre areale- jïh byjresepolitihkesne. Som første ledd i arbeidet skal det utarbeides en artikkelsamling om aktuelle tema i areal- og miljøpolitikk. Jienebh dotkijh leah bööresovveme tjaalegem tjaeledh maam edtjieh beagkoehtieh aktene faageseminaaresne gålkoen 2015: Flere forskere er invitert til å bidra med en artikkel som legges frem på et fagseminar i november 2015: Åtnoe jïh reereme mearoearealijste - Einar Eythurson jïh Camilla Brattland Bruk og forvaltning av sjøarealer - Einar Eythurson og Camilla Brattland Vaarjelimmiedajvereereme jïh eatnemegellievoete - Jan Åge Riseth Utvinning av naturresurser - Christian Nellemann Aerpievuekien daajroe reeremisnie – Saemien jïlleskuvle Árbediehtu-prosjekten baaktoe Tradisjonell kunnskap i forvaltning – Samisk høyskole ved Árbediehtu-prosjektet Tjaalegevåarhkoe sæjhta goh daajroevåarome årrodh jïh viehkiehtidh akten gamte digkiedæmman dovne staateles jïh regijovnaale åejvieladtjigujmie jïh saemien voenges siebriedahkigujmie. Artikkelsamlingen vil fungere som kunnskapsgrunnlag og bidra til en bred debatt både med sentrale og regionale myndigheter og med samiske lokalsamfunn. Saemiedigkieraerie sæjhta aaj aktem vierhtiedåehkiem nammoehtidh mij edtja vuartasjidh mejtie daan beajjetje reereme lea sjïehtedamme dejtie mah miehtjiem nuhtjieh. Sametingsrådet vil også nedsette ei ressursgruppe som skal se på om dagens forvaltning er tilpasset utmarksutøvernes behov. Ulmie lea dåehkie edtja jïjtsh raeriestimmieh politihkeevtiedæmman deelledh saemien miehtjieåtnoen sisnjelen. Målet er at gruppa skal levere egne forslag for politikkutvikling innen samisk utmarksbruk. Saemiedigkieraerie aaj jienebh govlesadtemetjåanghkoeh soejkesjeminie saemien voenges siebriedahkigujmie jïh siebriejgujmie 2016 aalkovisnie. Sametingsrådet planlegger også flere dialogmøter med samiske lokalsamfunn og organisasjoner i begynnelsen av 2016. Saemiedigkieraerie raerieh sæjhta vihkeles teemaj bïjre mejtie byöroe digkiedidh Saemiedigkiebïevnesisnie arealen jïh byjresen bïjre. Sametingsrådet ønsker innspill til viktige tema som bør drøftes i Sametingsmelding om areal og miljø. Gaajhkesh dovnesh maehtieh raeriejgujmie båetedh. Alle kan komme med innspill. Maahta raeride diekie seedtedh: biras@samediggi.no Innspillene kan sendes til: biras@samediggi.no Soejkesjen mietie dle bïevnese edtja Saemiedigkien gïetedæmman bïejesovvedh jaepien 2016. Etter planen skal meldingen legges fram for Sametingets behandling i 2016. Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 For mer informasjon: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Saemiedigkiegåetie / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsbygningen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkiegåetie Sametingsbygningen H. M. Gånka Harald V. Saemiedigkiegåetiem Karasjohkesne byögkeleslaakan rïhpesti gålkoen 2. b. 2000. Saemiedigkiegåetesne dïhte saemiej almetjeveeljeme krirrie, jïh Saemiedigkien reereme Nöörjesne. Sametingsbygningen i Karasjok ble offisielt åpnet 2. november 2000 av H. M. Kong Harald V. Sametingsbygningen huser samenes folkevalgte forsamling og administrasjonen for Sametinget i Norge. Dah sivijlearkitekth Stein Halvorsen jïh Christian Sundby lægan gåetiem guvviedamme, mah njoktjen 1996 arkitektegaahtjemem vitnin dejnie faamoebaakojne 69,3 o NORD. Bygningen er tegnet av sivilarkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby, som i mars 1996 vant arkitektkonkurransen med mottoet 69,3˚ NORD. Ållesth dle 116 mah lin meatan gaahtjemisnie, jïh dejstie 48 raeriestimmieh böötin. I alt var det 116 påmeldte deltakere, og av disse kom det inn 48 utkast. Mïetsken 1998 dle bigkemebarkoem eelkin, jïh ruffien 1999 dle stoerredigkiepresidente Kirsti Kolle Grøndahl maadthgierkiem bïeji. Byggearbeidet startet august 1998 og i juni 1999 foretok stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl grunnsteinsnedleggelse. Gåetie goh akte bieliegievlie göökte laptine gusnie Saemiedigkien gærjagåetie, dåastoesijjie, tjåanghkoetjiehtjelh jïh medtie njieljieluhkie kontovrh. Bygningen er formet som en halvsirkel i to etasjer med Sametingets bibliotek, resepsjon, møterom og et førtital kontorer. Bieliegievlien gietjesne Saemiedigkien stoerretjåanghkoesavka mij låavthgåetine vååjnoe, jïh desnie dah tjåanghkoeh saemiej almetjeveeljeme krirresne. I enden av halvsirkelen ligger Sametingets plenumssal som et lavvuformet amfi for møtene i samenes folkevalgte forsamling. Saemiedigkiegåetie lea uvtemes akte vihties væhta dan politihkeles jïh riekteles staatusasse maam saemieh utnieh goh akte åålmege. Sametingsbygningen står først og fremst som et konkret symbol på den politiske og rettslige status samene som folk har. Saemiedigkiegåetie gaajhkh eensi krievemh voebnesje akten daajbaaletje parlamentegåatan. Sametingsbygningen oppfyller alle rimelige krav til en moderne parlamentsbygning. Saemiedigkien stoerretjåanghkoesavka, auditovrije jïh gaajhkh tjåanghkoetjiehtjelh digitaale toelhkedïrregh utnieh. Sametingets plenumssal, auditoriet og alle møterom er utstyrt med digitale tolkeanlegg. Preesse jïh meedijah jïjtsh tjiehtjelh utnieh, jïh desnie sjïehteladteme guktie gåarede raadijove- jïh tv ’ sne seedtedh saemiedigkietjåanghkojste. Presse og medier har egne rom, og det er lagt til rette for radio- og fjernsynsoverføringer fra sametingsmøtene. Gåetien ållesth stoeredahke lea 5 300 kvadraatemeeterh jïh prosjekten maaksoe lij 128-710.000 kr. jaepien 2000. Sametinget Kautokeinoveien 50 9730 Karasjok, Norway Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede / Sámedikki plánaveahkki / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark. / Sametinget planveileder / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede Planveilederenlegger til rette for at alle planer, konsekvensutredninger og vedtak som følger av plan- og bygningsloven plandel sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark. Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark. Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark. Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse åtnoem miehtjiesdajveste jarkele Finnmaarhkesne, reaktavåaromem åtna finnmaarhkelaakesne § 4. Sametinget retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark i Finnmark er hjemlet i finnmarksloven § 4. Dah staateles, tjïelten jïh fylhkentjïelten instansh edtjieh bïhkedasside nåhtadidh, jïh aaj Finnmaarhkeneeke, gosse edtjieh vuarjasjidh guktie saemien kultuvrese, båatsose, miehtjiesåtnose, jieliemasse jïh siebriedahkese sjædta. Retningslinjene skal bruke av statlige, kommunale og fylkeskommunale instanser, samt Finnmarkseiendommen, ved vurdering av virkningene for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Daah instansh edtjieh daejtie vuarjasjimmide darjodh åvtelen sjæjsjalimmieh aamhtesisnie vaaltasuvvieh, jarkelamme åtnoen bïjre miehtjiesdajveste Finnmaarhken fylhkesne. Disse innstansers vurderinger skal foretas før det treffes avgjørelser i saker om endret bruk av utmark i Finnmark fylke. Åssjele daej bïhkedassigujmie lea byögkeles åejvieladtjh jïh Finnmaarhkeneeke aktem veele jïh eensi vuarjasjimmiem darjoeh guktie saemien kultuvrese sjædta. Formålet med retningslinjene er at offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen foretar en grundig og forsvarlig vurdering av virkningene av samisk kultur. Naemhtie dah bïhkedassh edtjieh viehkiehtidh eatnemevåaromem gorredidh saemien kultuvrese. På den måten skal retningslinjene bidra til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne / Vaarjelimmiedajveståvrojne / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Sametingets representanter i verneområdestyrene / Verneområdestyrene / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Vaarjelimmiedajveståvrojne Verneområdestyrene Politihken aamhtese: Öörnege voenges nasjovnaalepaarhkeståvroejgujmie, mij tseegkesovvi jaepien 2010, lea akte vuekie Nöörjen aalkoealmetjerïekteles dïedth illedh ihke aalkoealmetjh edtjieh meatan årrodh eatnemevierhtide nuhtjedh, reeredh jïh vaarjelidh sijjen dajvine. Politisk sak: Ordningen med lokale nasjonalparkstyrer, som ble innført i 2010, er en måte å gjennomføre Norges urfolksrettslige forpliktelser om urfolks deltaking ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene i deres områder. Öörnege baaja saemien ïedtjeladtjh jïh voenges ïedtjeladtjh meatan årrodh reeremisnie. Ordningen gir samiske interesser og lokale interesser medvirkning i forvaltningen. Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne Se alle hendelser i saken Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne Sametingets representanter i verneområdestyrene Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne Sametingets representanter i verneområdestyrene Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne Sametingets representanter i verneområdestyrene Saemiedigkie lea 39 tjirkijh nammoehtamme ållesth 20 nasjovnaalepaarhke- jïh vaarjelimmiedajveståvrojne. Sametinget har oppnevnt 39 representanter i alt 20 nasjonalpark- og verneområdestyrer. Dah lïhtsegh mejtie Saemiedigkie nasjovnaalepaarhkeståvrojde nammohte, leah saemien ïedtjeladtji åvteste goh jïjtse almetje ståvrosne. De medlemmene som Sametinget oppnevner til nasjonalparkstyrer representerer samiske interesser i kraft av sin egen person i styret. Dah leah tjirkijh saemien almetji åvteste ståvrosne dan åvteste dah leah nammoehtamme Saemiedigkeste, men eah leah Saemiedigkien åvteste ståvrosne, d. s. j. Saemiedigkie ij naan bïhkedimmiefaamoem utnieh dej bijjelen. De representerer det samiske folket i styret fordi de er oppnevnt av Sametinget men de opptrer ikke på vegne av Sametinget i styret, d.v.s. at Sametinget har ingen instruksjonsmyndighet over dem. Dah leah ståvrose veeljesovveme dan åvteste Saemiedigkie veanhta dah sijhtieh saemien ïedtjh hijvenlaakan jïh ellieslaakan gorredidh ståvroebarkosne. De er valgt til styret fordi Sametinget mener de vil ivareta samiske interesser på en god og helhetlig måte i styrearbeidet. Kjell Jøran Jåma Thomas Danielsen Byrkijen nasjovnaalepaarhkeståvroe Børgefjell nasjonalparkstyre Liv Karin Joma Ole Henrik Kappfjell Eva Nordfjell Eva Stina Andersson Gaske Nordlaanten nasjovnaalepaarhkeståvroe Per Ole Oskal Møysalen nasjovnaalepaarhkeståvroe / Svellingsflaket eatnemevaarjelimmiedajveståvroe Møysalen nasjonalparkstyre / Svellingsflaket landskapsvernområde Rohkunborri nasjovnaalepaarhkeståvroe Elisabeth Johansen Skarvan jïh Roltdalen nasjovnaalepaarhkeståvroe Skarvan og Roltdalen nasjonalparkstyre Mattis Danielsen Arne Helstrøm Jørgensen Stabbursdalen nasjovnaalepaarhkeståvroe Stabbursdalen nasjonalparkstyre Varangerhalvøya nasjovnaalepaarhkeståvroe Varangerhalvøya nasjonalparkstyre Ånderdalen nasjovnaalepaarhkeståvroe Ånderdalen nasjonalparkstyre Lohkh vielie fïerhten nasjovnaalepaarhke- jïh vaarjelimmiedajveståvroej bïjre, jïh mejnie dah barkeminie daesnie. Les mer om enkelte nasjonalpark- og verneområdestyrer og hva de jobber med her. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Saemiedigkien veeljemelåhkosne 2005 / Veeljemelåhkoe / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametingets valgmanntall 2005 / Valgmanntall / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien veeljemelåhkosne 2005 Sametingets valgmanntall 2005 Saemiedigkien veeljemelåhkosne 2005:este lin 12538 almetjh. Sametingets valgmanntall fra 2005 var på 12 538 personer. Dïhte våarome sjidti gåessie mandaath juekedh veeljemegievlide veeljemen 2009 åvteste. Dette dannet grunnlaget for mandatfordelingen i valgkretsene for valget i 2009. Daesnie vuelelen låhkoeh gaavnh veeljemegievlijste 2005 veeljemen åvteste Endelige tall for valgkretsene ved valget i 2005 finnes nedenfor. 13 Åarjel-Nöörje / Sør-Norge 9 Lulli-Romsa / Sør-Troms Saemiedigkieraerie göölemevierhtiegæmhpoem dåarjohte noerhtene / Marijne jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsrådet støtter Kystaksjonen / Marine næringer / Næringer / Forsiden - Sametinget Saemiedigkieraerie göölemevierhtiegæmhpoem dåarjohte noerhtene Sametingsrådet støtter Kystaksjonen Saemiedigkieraerie dåarjohte dam maam gohtje mearoegaedtiestujmiem jïh krïevenasside deallahtimmiedïedti bïjre noerhtene mejtie tjuara seahkaridh, naemhtie guktie Stoerredigkie aalkoelisnie nænnoesti. Sametingsrådet støtter Kystaksjonen og kravene om at leveringsforpliktelsene i nord må respekteres, slik Stortinget opprinnelig vedtok. – Göölemejielemh jïh göölemereaktah leah dïhte jïjtjehke jieledefaamoe, jïh våaromem biejieh dovne årroemasse jïh evtiedæmman gaajh gelline voenine jïh sijjine Noerhte-Nöörjesne, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. - Fiskeriene og retten til å fiske er selve livsnerven og danner grunnlaget for både bosetting og utvikling i svært mange bygder og tettsteder i Nord-Norge, uttaler sametingsråd Silje Karine Muotka. Dïhte tjïerteste jalhts gelliej jaepiej mænngan striengkies jïh garre sjïehtesjimmiejgujmie, dellie dïhte darjome maam guelie jïh gueliejieleme sjugnede, vihkeles jïh guedtije biehkieh. Hun understreker at selv etter mange år med strenge og harde reguleringer, er aktiviteten som fisken og fiskerinæringen skaper, sentrale og bærende elementer. – Tjïelkelaakan maahta vihtiestidh dan åvteste årrojh fjovline jïh mearoegaedtiebealam Noerhte- Nöörjeste orreme, dah reaktah utnieh gueliem nuhtjedh jïh reeredh sijjen voengine jïh Barentsmearosne. – Det kan uten tvil fastslås at befolkningen gjennom sin bosetting i fjordene og langs kyst av Nord-Norge har rettigheter til bruk og forvaltning av fisken i sine nærområdet og i Barentshavet. Guktie voenges årrojh lin guelievierhtide nuhtjeme lij dïhte ellen vihkielommes gosse Nöörje jååhkesjimmiem åadtjoeji jaepien 1953, gosse mijjieh rïjtedimmiem vitnimh britiske trååleri vööste jïh åejvieladtji vööste, Muotka jeahta. Lokalbefolkningens forhold til fiskeressursene var avgjørende for medholdet Norge fikk i 1953 da vi vant fram i tvistesaken med britiske trålere og myndigheter, sier Muotka. Dïhte fåantoe daan rïjtedæmman lij göölemesiebriedahkh jïh Nöörje idtjin vielie sïjhth Stoerrebritannijen trååleflååta edtji fjovline gööledh. Bakgrunnen for denne tvisten var at fiskerisamfunnene og Norge ikke lengre ville ha Storbritannias trålflåte fiskende inne i fjordene. Dåapmoe jaepeste 1953 vihteste dah årrojh, jïh åtnoe göölemevierhtijste mearoegaedtiebealam, voenges provhkenjoelkedassh sjugniedieh mah leah jarngesne dan sjæjsjalæmman maam Haag-dåapmoestovle darjoeji. Dommen fra 1953 slår fast at bosettingen, og bruken av fiskeressursene langs kysten, danner lokale sedvaneregler som står sentralt i grunnlaget for Haag domstolens avgjørelse. Saemiedigkie lea sov barkoen tjïrrh gööleme-aamhtesigujmie jïh Mearoegaedtiemoenehtsen gïetedimmine buektiehtamme jarkelimmieh tjïrrehtidh jïh lissiehtassh åådtjeme Mearoevierhtielaakesne, Meatanårromelaakesne jïh Finnmaarhkeslaakesne mah voenges aajhterevoetem jïh reeremem nænnoestehtieh. Sametinget har gjennom sitt arbeid med fiskerisaker og Kystfiskeutvalgets behandling fått gjennomført forandringer og tilføyelser i Havressursloven, Deltakerloven og Finnmarksloven som styrker lokalt eierskap og forvaltning. - Trååleri voestes deallahtimmiedïedth leah faamosne, jïh edtjieh steeresovvedh nænnoestimmie sisvegen mietie. – Trålernes opprinnelige leveringsforpliktelser gjelder og skal håndheves i tråd med vedtakets innhold. Dastegh deallahtimmiedïedth eah steeresovvh, tjuara kvotide bååstede giesedh jïh dejtie mearoegaedtieflååtese vedtedh mah dïedtem åadtjoeh voengesne deallahtidh, Muotka tjïerteste. Hvis leveringsforpliktelsene ikke overholdes, må kvotene inndras og tildeles kystflåten med forpliktelser om levering lokalt, understreker Muotka. Saemien gïelebarkoem nænnoestahta / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Styrker samisk språkarbeid / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien dåarjoeöörnegh saemien gïelese dam saemien gïelebarkoem dåarjohte. Styrker samisk språkarbeid Saemiedigkien dåarjoeöörnegh saemien gïelese dam saemien gïelebarkoem dåarjohte. Sametingets tilskuddsordninger for samisk språk støtter opp om samisk språkarbeid. Daate akte vuarjasjimmie vuesehte maam Norut Alta – Áltá lea dorjeme aktene laavenjostosne Nordlandforskning ’ ine Saemiedægkan. Det viser en evaluering som Norut Alta – Áltá har gjort i samarbeid med Nordlandsforskning / Nordlánda dutkam for Sametinget. Måantan 18.02.13 dle reektehtsem «Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språkš bæjhkoehtamme sjïdti Saemiedigkesne. Rapporten " Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk ” ble presentert på Sametinget mandag 18.02.13. Vuarjasjimmien ulmie lea aktem guvviem åadtjodh dovne guktie dåarjoedåastojh dåarjoem Saemiedigkeste nåhtadieh, jïh guktie Saemiedigkie jïjtje dejtie dåarjoeöörnegidie reerie. Målet med evalueringen er å få et bilde både av tilskuddsmottakernes bruk av tilskudd fra Sametinget og av Sametingets egen administrering av tilskuddsordningene. Akte dejstie åejviekonklusjovnijste reektehtsisnie lea gïeledåarjoeh leah goh mij akt mij sjïdtedahta, mij vihth aktem sermiem gïelebarkoste sjugnede. En av hovedkonklusjonene i rapporten er at språktilskuddene fungerer som en " gjødsling " som fører til en underskog av språkarbeid. Aktene stuerebe siebriedahkeperspektijvesne vuajneme, dle daate sermie hijvenlaakan jeatjah gïeleråajvarimmiejgujmie sjeahta jïh dejnie saemien gïelepolitihkine maam Saemiedigkie sietie. Vuarjasjimmie vuesehte dåarjoedåastjojh jeenjemasth tuhtjieh daate öörnege hijvenlaakan jåhta. Sett i et større samfunnsperspektiv fungerer denne underskogen i tett samspill med både andre språktiltak og den samiske språkpolitikken som Sametinget fører. Gellide gïeleprosjektijste dle Saemiedigkie dïhte vihkielommes beetnehgaaltije. For mange av språkprosjektene er Sametinget den viktigste finansieringskilden. Dan åvteste dle öörnege vihkeles dovne evtiedæmman jïh voerkelæmman saemien gïeleste. Derfor er ordningen viktig for utvikling og bevisstgjøring av samisk språk. Raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta Saemiedigkie sæjhta daam reektehtsem veele gïehtjedidh, juktie dïhte vihkeles sjædta gosse edtja Saemiedigkien dåarjoeöörnegh saemien gïelese bueriedidh. Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma sier at Sametinget vil gå grundig gjennom rapporten, fordi den blir viktig i arbeidet med å forbedre Sametingets tilskuddsordninger for samisk språk. - Saemien gïele lea garre dïedtegen nuelesne, jïh dan åvteste dle vihkeles Saemiedigkien gïelevierhtieh bööremeslaakan åtnasuvvieh. - Samisk språk er under sterkt press, og derfor er det viktig at Sametingets språkmidler utnyttes på en best mulig måte. Dan åvteste vihkeles öörnegem vuarjasjidh juktie såemies bueriedimmieh öörnegistie gaavnedh, raerieslïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta. Å evaluere ordningen er derfor nødvendig for å finne fram til eventuelle forbedringer av ordningen, sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. Norut Alta – Áltá jïh Nordlandsforskning / Nordlánda dutkam leah vuarjasjimmiem ektesne tjïrrehtamme. Evalueringen har vært gjennomført i samarbeid mellom Norut Alta - Áltá og Nordlandsforskning / Nordlánda dutkam. Senijovredotkije Eva Josefsen lea prosjekten åvtehkinie orreme daan barkose, maam dorjeme aktene laavenjostosne dotkije Áila Márge Varsi Balto ’ ne ektine Norut Alta – Áltá, jïh dotkije Marit Solstad Nordlandsforskning / Nordlánda dutkam. Seniorforsker Eva Josefsen har vært prosjektleder for arbeidet som er gjennomført sammen med forsker Áila Márge Varsi Balto ved Norut Alta - Áltá og forsker Marit Solstad ved Nordlandsforskning / Nordlánda dutkam. Vielie bïevnesh. For mer informasjon: Saemien gïelejarngh / Artikler / Saemesth munnjien / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Samiske språksentre / Artikler / Snakk samisk te ' mæ / Språk / Forsiden - Sametinget Saemien gïelejarngh Samiske språksentre Saemien gïelejarngh aktem vihkeles råållam utnieh juktie saemien gïelem nænnoestehtedh jïh saemien gïelem evtiedidh. De samiske språksentrene spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke og utvikle samisk språk. Dah leah joekoen vihkeles dan gietskies byjresasse jïh jïjnjh darjomh sijjen dajvine sjugniedieh. De er særlig viktige for nærmiljøet og skaper stor aktivitet i sine områder. Gïelejarngi darjomh viehkiehtieh dam saemien gïelem våajnoes darjodh gietskies byjresisnie, seamma tïjjen goh dah leah sijjieh gusnie dajven saemieh maehtieh gaavnedidh. Språksentrenes aktiviteter er i stor grad med på å synliggjøre samisk i nærområdet, samtidig som de er møtested for den samiske befolkningen i området. Gïelejarngi darjomh leah dan åvteste vihkeles dovne maanide, noeride, geerve jïh båeries almetjidie. Språksentrenes aktivitet er slik viktig både for barn, ungdom, voksne og eldre samer. Gïelejarngh ovmessie kuvsjh saemien gïelesne öörnedieh, jïh ovmessie gïeleprosjekth tjïrrehtieh. Språksentrene arrangerer ulike kurs i samisk språk, og gjennomfører ulike språkprosjekter. Dah faalenassem aalkoekuvsji bïjre vedtieh gusnie naaken poengem vedtieh jïh naan kuvsjh leah vielie praktihkeles, goh gïele- jïh duedtielïerehtimmie ektesne. De gir tilbud om nybegynnerkurs hvor noen er poenggivende kurs og andre mer praktiske kurs hvor man kombinerer språk og f.eks opplæring i duodji. Gïelejarngh darjomh öörnedieh goh maana-iehkedh, voeresetjåanghkoeh, gïelebiesieh, teemafealadimmieh jïh dalhketjh darjoeh mah leah nuhteligs gïelelïerehtimmesne. Språksentrene gjennomfører aktiviteter som barnekvelder, eldretreff, språkbad, tematurer og utarbeider materiell som er nyttig i språkopplæring. Guktie lea saemien gïeline lea joekehts dajveste dajvese, jïh vihkeles råajvarimmiejgujmie nïerhkedh mah leah daerpiesvoetide sjïehtedamme fïereguhtene dajvesne. Situasjonen for samisk språk er forskjellig fra område til område. Språksentrene tar utgangspunkt i sine språkområder og igangsetter tiltak tilpasset behovene i de ulike områdene. Gïelejarngi tjåenghkies ulmie lea læjhkan saemien gïelem våajnoes darjodh, jïh viehkiehtidh guktie saemien nænnoesåbpoe sjædta jïh evtiesåvva. Felles for alle språksentrene er likevel målet om å synliggjøre samisk språk og bidra til at samisk styrkes og utvikles. Nuelesne bïevnesh gaajhki gïelejarngi bïjre, jïh bïevnesh aaj jeatjah institusjovnide mah faalenassem vedtieh saemien gïelelïerehtimmien bïjre. Under finnes linker til alle språksentrene, samt linker til andre institusjoner som gir tilbud om opplæring i samisk språk. Gaskesadth maaje ryöktesth dejgujmie, juktie vielie bïevnesh åadtjodh sjyöhtehke gïelelïerehtimmiefaalenassi jïh darjomi bïjre. Ta gjerne direkte kontakt for å få mere informasjon om aktuelle opplæringstilbud og aktiviteter. Datne aaj svaalhtesh gaavnh såemies nuhteligs gïeledïrregidie. Nedenfor finner du også lenker til nyttige språkverktøy. Saemien gïelejarngh Samiske språksentre LAVANGEN Ástávuona giellagoahtie, Lavangen PORSANGER Samisk språk- og kultursenter i Porsanger RØYRVIK Gïeleaernie i Røyrvik EVENES Várdobaiki samisk senter i Evenes SNÅSA Gïelem nastedh i Snåsa RØROS Aajege - samisk språk og kompetansesenter i Røros Lïerehtimmieinstitusjovnh Opplæringsinstitusjoner Jåarhkeskuvlh Videregående skoler Jïlleskuvlh jïh universiteeth Høgskoler og universitet Jeatjah vierhtieh Andre ressurser Prievieskuvlh jïh interaktijve lïerehtimmie Brevskoler og interaktiv opplæring E-skuvla - Saemien 1, 2 jïh 3 jïh åarjelsaemien aalkoekuvsje E-skuvla - Samisk 1, 2 og 3 (nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk) Gulahalan - noerhtesaemien gïelekuvsje Gulahalan - språkkurs i nordsamisk OAHPA ! OAHPA ! Sámásta - julevsaemien aalkoekuvsje - et program for den som vil trene seg på nordsamisk Saemien sijjienommh Nöörjesne jïh Sveerjesne Saemien sijjienommh Nöörjesne jïh Sveerjesne Samiske stedsnavn i Norge og Sverige Sámi báikenamat Norggas ja Ruotas / Samiske stedsnavn i Norge og Sverige Saemien learoevierhtieh gaskeviermesne ovttas aktan aktesne Samiske læringsressurser på nett ovttas aktan aktesne Saemien Gïeleteknologijen Jarngen Sámi giellatekno Senter for samisk språkteknologi Sámi giellatekno Saemien tjaelijelearoe tseegkesåvva / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Samisk forfatterstudie etableres / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Saemien tjaelijelearoe tseegkesåvva Samisk forfatterstudie etableres Saemien lohkijh jienebh gærjah saemiengïelesne sijhtieh mejstie noerh eadtjalduvvieh. Samiske lesere ønsker flere bøker på samisk som engasjerer unge. Dan åvteste Saemiedigkie, Saemien tjaelijesiebreste (SGS), jïh Saemien tjiehpiedæjjaraerie (SDR) aktem tjaelijelearoem nierhkieh mij edtja noere tjaelijh dåårrehtidh mah saemiengïelesne tjaelieh. Derfor setter Sametinget, Samisk forfatterforening (SGS) og Samisk kunstnerråd (SDR) igang et forfatterstudie som skal rekruttere unge forfattere som skriver på samisk. Prosjekten ulmie lea unnemes vïjhte noere tjaelijh dåårrehtidh mah saemiengïelesne tjaelieh. Målet med prosjektet er å rekruttere minst fem unge forfattere som skriver på samisk. Tjaelijelearoe göökte jaaepieh vaasa, jaabnan viermietjåanghkoejgujmie, tjaelemeseminaarigujmie jïh bïhkedimmine maehteles tjaeliejijstie jïh faagealmetjijstie. Forfatterstudiet er på to år, med jevnlige nettverksmøter, skriveseminarer og veiledning fra erfarne forfattere og fagfolk. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta tjaelijelearoe edtja skreejrehtidh tjaelijevoetem evtiedidh, jïh dam lidteræære maahtoem lutnjedh båetijen aejkien tjaeliejidie. Sametingsråd Henrik Olsen sier at forfatterstudiet skal legge vekt på å utvikle forfatterskap, og heve den litterære kompetansen til framtidige forfattere. - Dah mah leah meatan edtjieh sijjen voerkesvoetem lidteratuvren jïh kåansten bïjre evtiedidh, jïh maahtoem åadtjodh goh tjaelije, guktie dah buerebe nuepieh åadtjoeh maanusem evtiedidh jïh tjaeliejinie barkedh båetijen aejkien, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. - Deltakerne skal utvikle sin litterære og kunstneriske bevissthet, og få forfatterfaglig kompetanse, slik at de gis bedre muligheter for å kunne utvikle manus og utøve forfatteryrket i framtiden, sier sametingsråd Henrik Olsen. Prosjekten ulmie: Prosjektets mål er: Skreejredh guktie jienebh saemiengïelen bæjhkoehtimmieh tjiehpieslidteratuvreste båetieh noeride. Stimulere til flere samiskspråklige utgivelser av skjønnlitteratur for unge. Bielieulmieh: Delmål: Noere tjaelijh dåårrehtidh mah saemiengïelesne tjaelieh Rekruttere unge forfattere som skriver på samisk. Prosjekte edtja viehkiehtidh guktie noere tjaelijh rïektes nuepiem åadtjoeh maanusem evtiedidh bïhkedimmien, maahtoeevtiedimmien jïh viermietjåanghkoej tjïrrh. Prosjektet skal bidra til at yngre forfattere får en reell mulighet til manusutvikling gjennom veiledning, kompetanseutvikling og nettverkssamlinger. Dah mah leah meatan krïevenassh utnieh maam akt tjaeledh prosjekteboelhken, jïh ulmie lea gaervies maanusem bæjhkoehtidh. Deltakere har produksjonskrav under prosjektperioden med mål om utgivelse av ferdig manus. Dah mah meatan edtjieh jieniebistie saemien gïeledajvijste båetedh. Deltakere skal være representert fra flere samiske språkområder. Unnemes 5 noere saemien tjaelijh eevtjedh mah noeride tjaelieh. Fremme minimum 5 unge samiske forfattere som skriver for unge. Viermiem tseegkedh orre jïh daaletje tjaeliji gaskem Etablere nettverk mellom nye og etablerte forfattere. Ïedtjem lissiehtidh soptsesh soptsestidh maam maahta filmine jïh draamine nuhtjedh Øke interessen for historiefortelling som kan brukes på film og drama. Krïevenassh juktie meatan årrodh Opptakskrav Dah mah veeljesuvvieh tjaelijelearose vuarjasjamme sjidtieh dan sïjse seedteme teeksten mietie jïh sijjen skraejrie meatan årrodh. Opptak til forfatterstudiet skjer etter vurdering av innsendt tekst og motivasjon for deltakelse. Ohtsije edtja aktem teekstem seedtedh medtie 10 sæjrojne. Søker skal sende inn en tekst på inntil 10 sider. Ij edtjh teekste bæjhkoehtamme årrodh aarebi. Teksten skal ikke være utgitt tidligere. Ohtsije tjuara aaj tjaelemedååjrehtimmien jïh skraejrien bïjre learose bievnedh. Søker må også opplyse om skriveerfaring og motivasjon for studiet. Barkoedåehkie Saemien tjaelijesiebreste (SGS), prosjekten åvtehke jïh akte barkije Saemiedigkien reeremistie dejtie veeljieh mah åadtjoeh meatan årrodh prosjektesne. Det er arbeidsgruppen fra Samisk forfatterforening (SGS), prosjektleder og en ansatt fra Sametingets administrasjon som velger ut deltakere til prosjektet. Prosjekten åvtehke lea Pia Juuso. Prosjektleder er Piia Susanna Juuso. Saemien tjaelijesiebrie dïedtem åtna learoen faageles sisvegen åvteste. Samisk forfatterforening har ansvaret for studiets faglige innhold. Ohtsememierie bæjhkoehtamme sjædta mænngan. Søknadsfristen vil bli offentliggjort på et senere tidspunkt Vielie bïevnesh: For kommentarer: Sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 PRM.: PRM.: Unik dialogprosjekt i sørsamisk område - Sámediggi Sametinget Sjïere govlesadtemeprosjekte åarjelsaemien dajvesne - Sámediggi Sametinget PRM.: PRM.: Unik dialogprosjekt i sørsamisk område Sjïere govlesadtemeprosjekte åarjelsaemien dajvesne Felles politikk for fjellområdene gjennom gjensidig forståelse og dialog mellom kommunene og reindriftsnæringen. Tjåenghkies politihke dejtie vaeriedajvide aktivyøki goerkesen jïh govlesadtemen tjïrrh dej tjïelti jïh båatsoen gaskem. Det har vært utgagnspunktet for det unike prosjektet i sørsamisk område som avsluttes 1. september. Dïhte lea dam våaromem orreme dan sjïere prosjektese åarjelsaemien dajvesne mij skiereden 1. b. orrije. Dialogprosjektet " Felles politikk for fjellområdene, bedre dialog mellom kommunene og reindriftsnæringen / - forvaltningen " er en samfinansiering mellom flere kommuner, fylkesmannen- og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag, flere departementer og Sametinget. Dïhte govlesadtemeprosjekte " Tjåenghkies politihke vaeriedajvide, buerebe govlesadteme tjïelti jïh båatsoen / reeremen gaskem " (" Felles politikk for fjellområdene, bedre dialog mellom kommunene og reindriftsnæringen / - forvaltningen ") lea akte ektiemaaksoe gaskem jienebh tjïelth, fylhkenålmam- jïh fylhkentjïeltem Åarjel-Trøøndelaagesne, jienebh departementh jïh Saemiedigkiem. Målet med prosjektet har vært å bedre den gjensidige forståelsen og dialogen med sikte på å skape grunnlag for en felles politikk for fjellområdene. Prosjekten vuepsie lea orreme dam aktivyøki goerkesem jïh govlesadtemem bueriedidh, edtja aktem våaromem akten tjåenhgkies politihkese evtiedidh dejtie vaeriedajvide. Blant annet har prosjektet samlet aktuelt faktagrunnlag på arealbruk, samt prøvd ut dialogkonferanse som metode for å oppnå en bedre dialog mellom de ulike interessene. Prosjekte lea gaskem jeatjebem sjyøhtehke rïektesevåaromem tjøønghkeme arealeåtnoen bïjre, jïh aktem govlesadtemeråårestallemem pryøveme goh akte vuekie edtja aktem buerebe govlesadtemem buektiehtidh dej joekehts iedtjeladtjji gaskem. Prosjektets geografiske virkeområde er del av Femund, hele Riast-Hylling og del av Essand reinbeitedistrikt i Selbu, Tydal, Røros og Holtålen kommuner. Prosjekten geografijen vierhkiedajve lea bielie Femundeste, abpe Gåebrie jïh bielie Saanti sïjteste Saalbugen, Tydalen, Røørosen jïh Holtålen tjïeltine. Stor overføringsverdi av dette prosjektet Sametinget mener at dette prosjektet er et skritt i riktig retning fordi det erkjenner at reindriftsinteressene ikke har hatt den grad av oppmerksomhet den skulle ha hatt i arealplanprosessene, og at dette søkes kompensert blant annet gjennom å legge til rette for dialog og gjensidig forståelse mellom de ulike arealbrukerne. Stoerre sertiestimmieaarvoe daehtie prosjekteste Saemiedigkie veanhta daate prosjekte lea akte sille reaktoe haaran, ihke daate prosjekte bæjhkohte dah båatsoeiedtjeladtjh eah leah dam daerpies voerkelimmem åtneme maam edtjin utnedh dejnie arealesoejkesjebarkojne, jïh dam pryøvoe staeriedidh, gaskem jeatjebem sjïehteladtedh govlesadtemasse jïh aktivyøki goerkesasse dej joekehts arealeutniji gaskem. Sametinget ser stor overføringsverdi av dette prosjektet til andre deler av landet der vi har samiske næringsinteresser. Saemiedigkie vuajna aktem stoerre sertiestimmieaarvoem daehtie prosjekteste laanten jeatjah dajvide gusnie mijjieh saemien jielemeiedtjh utnebe. Det er satt fokus på at kunnskapsnivået om samisk kultur, levesett og næringsliv må bedres blant beslutningstakere i aktuelle kommuner. Fokusem lea biejeme daate maahtoe saemien kultuvren, jielemevuekien jïh jielemen bïjre tjuara buerebe sjïdtedh dej gaskem mah sjæjsjalimmiem vaeltieh dejnie sjyøhtehke tjïeltine. Reindriftas utvikling er et samfunnsansvar, og det er viktig at deres behov blir belyst og inkludert på et tidlig nivå i planprosessene. Båatsoen evtiedimmie lea akte diedte siebriedahkese, jïh vihkeles båatsoen daerpiesvoeth vååjnesasse båetieh jïh varki meatan sjïdtieh dejnie soejkesjeprosessine. Sametinget mener at dialogprosjektet har kommet frem til grunnleggende fremgangsmåter gjennom at regionale myndigheter satser på å ta ansvar for å etablere årlige dialogkonferanser. Samiedigkie veanhta govlesadtemeprosjekte lea vihties buektemevuekieh evtiedamme dej regijonale åejvieladtjigujmie mah sijhtieh diedtem vaeltedh govlesadtemeråårestallemh tseegkedh fïerhten jaepien. Det er viktig å ta vare på, samt videreutvikle det grunnlaget for dialog som prosjektet har laget - for å sikre at alle parters behov og interesser i en arealplanprosess blir ivaretatt. Vihkeles gorredidh, jïh vijriebasse evtiedidh dam våaromem govlesadtemasse maam prosjekte evtiedamme - edtja tjirkedh guktie gaajhki guejmiej daerpiesvoeth jïh iedtjh gorresuvvieh aktene arealeprosessesne. Prosjektet ble etablert i mars 2006 og avsluttes 1. september i Trondheim med styringsgruppemøte samt pressekonferanse. Prosjekte njoktjen 2006 tseegkesovvi jïh skiereden 1. b. Tråantesne orrije aktine stuvremedåehkietjåanghkojne jïh preesseråårestalleminie. Sametinget undertegnet 11. februar 2005 en samarbeidsavtale for det sørsamiske området, hvor Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner er med. Saemiedigkie aktem laavenjostoelatjkoen nualan tjeeli goevten 11. b. 2005 dan åarjelsaemien dajvese, gusnie Nordlaante, Noerhte- jïh Åarjel-Trøøndelaage jïh Hedmaarhken fylhkentjïelth leah meatan. Kontaktperson: rådgiver i Sametinget og representant i prosjektets styringsgruppe Brita Oskal Eira, tel. Govlehtallemealmetje: raeriestæjja Saemiedigkesne jïh lihtsege prosjekten stuvremedåehkesne Brita Oskal Eira, tell. 78 47 41 84/ 996 90 174 78 47 41 84/ 996 90 174 Sïerredimmie jïh vædtsoesvoete aalkoealmetjenyjseni vööste tjuara nåhkedh / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Diskriminering og vold mot urfolkskvinner må stoppes / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Sïerredimmie jïh vædtsoesvoete aalkoealmetjenyjseni vööste tjuara nåhkedh Diskriminering og vold mot urfolkskvinner må stoppes Raerielïhtsege Silje Karine Muotka sæjhta boelhken njoktjen 10.-14. b. meatan årrodh EN:n nyjsenekommisjovnesne (CSW.) Rådsmedlem Silje Karine Muotka vil i perioden 10.-14. mars delta på FNs kvinnekommisjon (CSW) i New York. New Yorkesne. Gosse stïeresne desnie dle Saemiedigkie sæjhta lissiehtamme gaskenasjovnaale fokusem utnedh vædtsoesvoetese jïh sïerredæmman aalkoealmetje-nyjsenijstie abpe veartenisnie. Med deltakelsen ønsker Sametinget å bidra til økt internasjonalt fokus på vold mot og diskriminering av urfolkskvinner verden over. EN:n Nyjsenekommisjovne mij fïerhten jaepien öörnesåvva, lea akte dejstie vihkielommes gaskenasjovnaale tjåanghkoesijjijste juktie nyjseni reaktah jïh mïrrestallemem digkiedidh. FNs Kvinnekommisjon arrangeres hvert år er et av de viktigste internasjonale møteplassene for å diskutere kvinners rettigheter og likestilling. - Saemiedigkieraerie tuhtjie joekoen vihkeles vuartasjidh guktie aalkoealmetjenyjsenæjjah jielieminie gosse barkeminie EN:n stoerretjuetieulmiem nïejtide jïh nyjsenæjjide jaksedh. - Sametingsrådet er opptatt av å sette søkelyset på urfolkskvinners situasjon i arbeidet med oppnåelse av FNs tusenårsmål for jenter og kvinner. Gosse stïeresne dennie nöörjen delegasjovnesne sïjhtebe jïjnjem åvtese buektedh mejstie tjoeperdeminie, raerielïhtsege Muotka jeahta. Vi vil gjennom vår deltakelse i den norske delegasjonen fremheve en rekke forhold vi bekymrer oss for, uttaler rådsmedlem Muotka. Vædtsoesvoete jïh guektiengïerth sïerredimmie Vold og dobbel diskriminering Jïjnjh aalkoealmetjenyjsenæjjah nåake tsiehkiej nuelesne jielieminie gusnie vaallah nuepiem utnieh ööhpehtimmiem vaeltedh, hijven ietniehealsoem åadtjodh, jallh vaarjelimmiem åadtjodh sohti jallh tjuerpies daaresjimmiej vööste. Mange urfolkskvinner lever under uholdbare forhold hvor de verken har muligheter til utdanning, god mødrehelse, beskyttelse mot smittsomme sykdommer eller voldelige overgrep. Jïjnjh aalkoealmetjenyjsenh aaj sïerredimmiem dååjroeh dovne sijjen jïjtse etnisiteeten bïjre jïh ihke dah leah nyjsenæjjah. Videre opplever urfolkskvinner diskriminering både i forhold til sin etnisitet og i forhold til sitt kjønn. - Vædtsoesvoete jïh guektiengïerth sïerredimmie aalkoealmetjenyjsenæjjijste darjoeh guktie gaajh gïerve sjædta dan buaratjommesasse jarkelidh, bielelen naan sjïere råajvarimmieh. - Vold og dobbel diskriminering av urfolkskvinner gjør situasjonen uhyre vanskelig å endre til det bedre, uten ekstraordinære tiltak. Mov mïelen mietie dle vihkeles gæmhpoem nyjsenæjjaj reaktaj åvteste lissiehtidh. Slik jeg ser det er det viktig at kampen for kvinners rettigheter intensiveres. Daate lea mij akt maam sïjhtem åvtese buektedh New Yorkesne, Silje Karine Muotka jeahta. Dette er noe jeg ønsker å fremheve i New York, uttaler Silje Karine Muotka. Gæmhpoe giefiesvoeten vööste sæjhta aaj akte dejstie aamhtesijstie årrodh EN:n nyjsenekommisjovnesne. Fattigdomsbekjempelse vil også være et av temaene på FNs kvinnekommisjon. Aalkoealmetjh leah medtie 5 prosenth veartenen almetjijstie, men leah 33 prosenth dejstie veartenen ellen giefiesommes 900 millijovnh almetjijstie. Urfolk utgjør omkring 5 prosent av verdens befolkning, men utgjør 33 prosent blant verdens aller fattigste 900 millioner mennesker. Dejstie 900 millijovnh almetjijstie dle nyjsenæjjah jïh noere nïejth 70 prosenth dejstie mah tjarke giefiesvoeten nuelesne jielieh. Av disse 900 millioner mennesker utgjør kvinner og unge jenter 70 prosent av de som lever i ekstrem fattigdom. - Dah taalh leah tjïelke; Ååpsen jïjnjh aalkoealmetjenyjsenæjjah dej giefiesommes gaskem veartenisnie. - Tallenes tale er klar; Urfolkskvinner er overrepresentert blant verdens fattigste. Dah tjuerieh viehkiem åadtjodh giefiesvoeteste, håjnoesvoeteste jïh vædtsoesvoeten asveste båetedh. Disse må løftes ut av fattigdom, håpløshet og det stramme grepet som frykt for vold utgjør. Dam maahta buektiehtidh jis stuerebe nuepieh vadta ööhpehtæmman, nænnoesåbpoe vaarjelimmie reaktijste, lissiehtamme politihkeles faamoe jïh nyjsenæjjaj råållam tjerkebelaakan seahkaridh dovne barkoejieleden jïh fuelhkien sisnjeli, raerielïhtsege Muotka minngemosth jeahta. Dette kan oppnås gjennom økte muligheter for utdanning, sterkere vern av rettigheter, økt politisk innflytelse og en større respekt for kvinners rolle både innenfor arbeids- og familieliv, avslutter rådsmedlem Muotka. Sijjieh saemien kultuvrebarkose / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Arenaer for samisk kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Ohtsh dåarjoem Søk tilskudd Sijjieh saemien kultuvrebarkose Arenaer for samisk kulturutøvelse Saemien kultuvregåetieh, teaterh, festivaalh jïh museumh leah vihkeles sijjieh juktie saemien kåanstem, kultuvrem jïh kultuvreaerpiem vuesiehtidh, gorredidh jïh evtiedidh. De samiske kulturhusene, teatrene, festivalene og museene er viktige arenaer for å synliggjøre, ivareta og utvikle samisk kunst, kultur og kulturarv. Daah institusjovnh leah saemien tjoevkesetjoelth sijjen voenges siebriedahkine, dah barkoesijjieh faalehtieh kultuvrejielemi sisnjeli dajvine. Disse institusjonene er samiske fyrtårn i sine lokalsamfunn, de tilbyr kulturnæringsarbeidsplasser i distriktene. Institusjovnebigkeme jïh institusjovneevtiedimmie leah dan åvteste dïhte vihkielommes, juktie gorredidh jïh evtiedidh dam saemien siebriedahkem jïh dam saemien demokratijem. Institusjonsbyggingen og institusjonsutviklingen er derfor grunnleggende for ivaretakelse og utvikling av det samiske samfunnet og det samiske demokratiet. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Rådsmedlem Phone: +47 907 75 219 Tel.: +47 907 75 219 Logo-gaahtjeme Tråantese 2017 Logokonkurranse for Tråante 2017 Lohkh jienebh Les mer 300 000 kr juktie saemien gåetiem Röörosne salkehtidh 300 000,- til sikring av samiske kunstskatter Saemiedigkieraerie 300 000 kråvnah dåårje Aajegasse – saemien gïele- jïh maa... Sametingsrådet har bevilget 300 000,- til RiddoDuottarMuseat for oppgraderin... Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkie sæjhta: Sametinget jobber for: Hijven mierietsiehkieh buektiehtidh saemien institusjovnide, guktie dah maehtieh viehkiehtidh saemien kåanste- jïh kultuvrejieledem evtiedidh jïh daajroes darjodh. Gode rammevilkår for samiske institusjoner slik at de kan bidra til utvikling og formidling av samisk kunst- og kulturliv Tjyölkehkåbpoe årrodh guktie mijjieh veanhtadibie saemien institusjovnh dïedtem vaeltieh saemien kåanstem jïh kultuvrem evtiedidh Være tydeligere i våre forventninger til samiske institusjoners ansvar i utviklingen av samisk kunst og kultur Institusjovnigujmie lïhkebe barkedh, jïh dejgujmie govlesadtedh gosse edtja ståvroeh nammoehtidh jïh dåarjoej bïjre Ha en tettere oppfølging av og dialog med institusjonene gjennom styreoppnevninger og tilskudd Aktem sagki buerebe laavenjostoem evtiedidh, jïh aktem buerebe faageles dïedtejoekedimmiem utnedh institusjovni gaskem Et enda bedre samarbeid og en bedre faglig ansvarsfordeling mellom institusjonene Viehkiehtidh guktie buerebe laavenjostoe sjædta saemien tjiehpiedæjjaj jïh saemien kultuvreinstitusjovni gaskem Bidra til et enda bedre samarbeid mellom samiske kunstnere og samiske kulturinstitusjoner Vijriesåbpoe bæjjese bigkedh jïh öörnedimmiem målsodh saemien kultuvreinstitusjovnijste Videre oppbygging og omorganisering av samiske kulturinstitusjoner Dïhte ulmie Saemiedigkien viehkiedïrregidie, dejtie sijjide gusnie saemien kultuvrine barka, lea saemien institusjovnh jïh sijjieh gusnie kåanste- jïh kultuvrem vuesiehtieh mah leah vihkeles aktöörh jïh premissedeallahtæjjah dan saemien siebriedahke- jïh demokratijeevtiedæmman. Målet for Sametingets virkemidler til arenaer for samisk kulturutøvelse er samiske institusjoner og arenaer for kunst- og kulturformidling som er sentrale aktører og premissleverandører for samisk samfunns- og demokratiutvikling. Bielieulmieh leah eadtjohke saemien sijjieh gusnie kåanste- jïh kultuvrem vuesehte, kultuvreinstitusjovnh jïh museumh jolle faageles kvaliteetine. Delmålene er aktive samiske arenaer for kunst- og kulturformidling, kulturinstitusjoner og museer med høy faglig standard. Saemiedigkie ryöktesth dåarjoem vadta 27 ovmessie sijjide gusnie kultuvrine berkieh 2013: Saemien kultuvregåetieh jïh kultuvrevuesiehtimmieinstitusjovnh (12), saemien festivaalh (7), saemien teaterh (2) jïh saemien museumh (6). Sametinget gir direktetilskudd til 27 ulike arenaer for kulturutøvelse i 2013: Samiske kulturhus og kulturformidlingsinstitusjoner (12), samiske festivaler (7), samiske teatre (2) og samiske museer (6). Dah ryöktesth dåarjoeh sijjide gusnie saemien kultuvrine barka edtjieh: Direktetilskuddene til arenaer for samisk kulturutøvelse skal bidra til: Saemien kultuvreinstitusjovnh dåarjoehtidh mah kultuvrejieledem daajroes jïh våajnoes darjoeh, jïh leah goh sijjieh gusnie saemien kultuvre evtiesåvva Samiske kulturformidlingsinstitusjoner som synliggjør samisk kulturliv og fungerer som arenaer for utvikling av samisk kultur Festivaalh dåarjoehtidh mah saemien kultuvrem våajnoes jïh daajroes darjoeh, jïh saemien kultuvrem evtiedieh Festivaler som synliggjør, formidler og utvikler samisk kultur Dåarjoehtidh guktie dah saemien teaterh maehtieh jïjtjemse kåanstevuekien mietie evtiedidh, scenekåanstem jolle daltesisnie darjodh, jïh maehtedh scenekåanstine bïjre jarkan mïnnedidh, guktie dah leah goh sijjieh gusnie kultuvrem dååjre jïh kultuvrem daajroes darjoeh, jïh gusnie saemien gïele åtnasåvva jïh våajnoes dorjesåvva At de samiske teatrene kan utvikle seg kunstnerisk, produsere scenekunst på høyt nivå og kan turnere med scenekunst, slik at de fungerer som arenaer for kulturopplevelse og kulturformidling, og til bruk og synliggjøring av samisk språk Viehkiehtidh guktie saemien kultuvrehijstovrije gorresåvva, reeresåvva jïh daajroes dorjesåvva At samisk kulturhistorie bevares, forvaltes og formidles Dïhte mij lea orre 2013 lea akte öörnege «Arenaer for kunst- og kulturformidling / Sijjieh gusnie kåanstem jïh kultuvrem daajroes darjoehš. Nytt i 2013 er en søkerbasert ordning " Arenaer for kunst- og kulturformidling ". Dïhte orre öörnege råajvarimmide dejtie saemien tjiehpiedæjjide lissehte, naemhtie guktie kultuvrebïevnesisnie tjåådtje. Den nye ordningen øker satsningen på samiske kunstnere, i tråd med kulturmeldingen. Dej prijoriteradimmiej gaskem daennie öörnegisnie lea akte stuerebe fokuse dejtie orresjugneden darjoemidie, mah edtjieh viehkiehtidh saemien institusjovnh evtiedidh, jïh sijjieh gusnie kåanste- jïh kultuvrem vuesehte. Blant prioriteringene i denne ordningen finnes et større fokus på nyskapende aktiviteter som skal bidra til utvikling av samiske institusjoner og arenaer for kunst- og kulturformidling. Öörnege aaj sijjieh, viermieh jïh laavenjostoeprosjekth dåårje, mah viehkiehtieh aktine lissiehtamme gaskenasjovnaale vuesiehtimmine, jïh eksporte saemien kåansteste jïh saemien tjiehpiedæjjijste akten gaskenasjovnaale maarkedese, jïh tseegkemedåarjoe noere saemien tjiehpiedæjjide. Ordningen støtter også arenaer, nettverk og samarbeidsprosjekter som bidrar til økt internasjonal promotering og eksport av samisk kunst og samiske kunstnere til et internasjonalt marked, samt etableringsstipend for unge samiske kunstnere Saemien kultuvregåetieh, teaterh, festivaalh jïh museumh leah vihkeles sijjieh juktie saemien kåanstem, kultuvrem jïh kultuvreaerpiem vuesiehtidh, gorredidh jïh evtiedidh. De samiske kulturhusene, teatrene, festivalene og museene er viktige arenaer for å synliggjøre, ivareta og utvikle samisk kunst, kultur og kulturarv. Soejkesje- jïh bigkemelaake / Sámedikki plánaveahkki / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Plan- og bygningsloven / Sametinget planveileder / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Soejkesje- jïh bigkemelaake Planveilederenlegger til rette for at alle planer, konsekvensutredninger og vedtak som følger av plan- og bygningsloven plandel sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Soejkesje- jïh bigkemelaake Plan- og bygningsloven Soejkesje- jïh bigkemelaake Plan- og bygningsloven Soejkesje- jïh bigkemelaake Plan- og bygningsloven Saemiedigkie jïh Byjresedepartemente råårestallin jïh seamadin akten orre soejkesje- jïh bigkemelaaken bïjre boelhken 2006- 2007. Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterte seg fram til enighet om ny plan- og bygningsloven i perioden 2006-2007. Laake eelki juhtedh jaepien 2009. Loven trådte i kraft i 2009. Såemies vihkeles biehkieh soejkesje-jïh bigkemelaakesne Saemiedægkan leah: Noen sentrale elementer i plan- og bygningsloven for Sametinget er: Aktem tjïelke åssjelenænnoestimmie sjïehtesjamme gusnie tjåådtje, gaajhkh soejkesjimmieh mah laaken mietie edtjieh eatnemevåaromem gorredidh saemien kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse, leah akte vihkeles sïlle åvtese. Det er innført en klar formålsbestemmelse om at all planlegging etter loven skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv er et viktig framskritt. Saemien miehtjiesdajvejielemh båatsojne ektine, leah aaj akte bielie daestie. Samiske utmarksnæringer sammen med reindrift omfattes naturlig av dette. Saemiedigkie faamoem åådtjeme gaajhkine arealesoejkesjinie vuastalidh mah maehtieh stoerre ulmiem utnedh saemien kultuvrese jïh jieliemasse, jïh dellie aaj gåarede aktem tjïelke saemien tsevtsemem utnedh, juktie dam saemien eatnemevåaromem gorredidh. Sametinget er gitt innsigelsesmyndighet i alle arealplaner som kan ha vesentlig betydning for samisk kultur og næringsutøvelse noe som muliggjøre en reell samisk innflytelse for sikringen av det samiske naturgrunnlaget. Daejnie nænnoestimmine dle diedtem åtna konsultasjovnediedtem tjïrrehtidh, ILO 169 6. art. mietie, jïh reaktam åtna meatan årrodh dennie byögkeles, riekteles reeremisnie åtnosne, reeremisnie jïh vaarjelimmesne eatnemevierhtijste, ILO 169 15. art. (1) mietie. Denne bestemmelsen innebærer en gjennomføring av konsultasjonsplikten etter ILO 169 art. 6 og retten til å delta i den offentlig rettslige forvaltningen ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene etter ILO 169 art. 15(1). Gosse faamoem åtna vuastalidh, dle soejkesjeåejvieladtje ij ajve tjoerh vuarjasjidh guktie dah råajvarimmieh saemien kultuvrem jïh jielemem tsevtsieh, (v. soejkesje — jïh bigkemelaakine § 3-1 jïh finnmaarhkelaakine § 4 (Bïhkedassh), men dah tjuerieh aaj pryövedh Saemiedigkine seamadidh råårestallemi jïh liktemi tjïrrh, dej veajkoej Saemiedigkie aktem råajvarimmiem nyöjhkoe aktine vuastalimmine. Ved å ha innsigelsesmyndighet må ikke planmyndigheten bare vurdere tiltaks virkninger på samisk kultur og næringsutøvelse (jf. plan- og bygningsloven § 3-1 og finnmarkslovens § 4 Retningslinjer), men de må også søke å oppnå enighet med Sametinget gjennom forhandlinger og mekling i de tilfeller Sametinget går i mot et tiltak ved å reise innsigelse. Læjhkan Saemiedigkie ij aktem ellies nyöjhkemereaktam utnieh, juktie dïhte minngemosth nænnoestimmie maahta orre gïetedæmman båetedh Byjresedepartementesne. Sametinget har imidlertid ikke en absolutt nektingsrett siden endelig avgjørelse kan bringes inn til behandling i Miljøverndepartementet. Men aaj Byjresedepartementen galhkuvegïetedimmiem edtja darjodh mænngan Saemiedigkine råårestalleme. Men også Miljøverndepartementets sluttbehandling skal skje etter konsultasjon med Sametinget. Saemiedigkie edtja jïjtje våaromem evtiedidh gosse maahta vuastalidh. Grunnlaget Sametinget reiser sine innsigelser på er det opp til Sametinget å utarbeide. Saemiedigkie ij faamoem utnieh soejkesjebïhkedassh nænnoestidh juktie eatnemevåaromem saemien kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse gorredidh. Sametinget har ikke myndighet til å fastsette planretningslinjer for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Læjhkan ij leah mejtegh mah departementem heerredh dagkerh soejkesjebïhkedassh nænnoestidh. Det er likevel ingen ting som hindrer at departementet kan vedta slike planretningslinjer. Saemiedigkien gaavhtan tjuara badth tsihkestehtedh, dagkerh bïhkedassh maahta ajve nænnoestidh mænngan Saemiedigkine råårestalleme, jïh jååhkesjimmiem Saemiedigkeste åådtjeme. For Sametingets del må det i tilfelle forutsettes at slike retningslinjer bare kan vedtas etter forutgående konsultasjoner med og samtykke fra Sametinget. Jeatjah saemien iedtjeladtjh jïh voenges siebriedahken reakta råajvarimmiej bïjre govlelgidh, mah ryöktesth dejtie gïetiedieh, eah leah meatan vaalteme laaken nænnoestimmine. Mïerhkesjimmine laaken § 5-1 i dle læjhkan tjïerteste akte sjïere diedte gååvnese ILO. Andre samiske interesser og lokalsamfunns rett til å bli konsultert i tiltak som direkte berører dem er dette ikke tatt inn i lovens bestemmelser. ’ n 169 mietie, dejtie eadtjohkelaakan meatan vaeltedh soejkesjeprosessesne. I merknadene til lovens § 5-1 i understrekes det imidlertid at det foreligger et særlig ansvar ihht ILO 169 for å bringe disse aktivt inn i planprosessen. Båatsoen arealeåtnoem våajnoes darjodh areaeleåssjelisnie LNFR («Laanteburrie, eatneme jïh eejehtallemeåssjele, jïh aaj båatsoeš) lea aaj joekoen vihkeles, juktie voerkesvoetem båatsoen bïjre lissiehtidh, soejkesjeåejviladtji luvnie. Synliggjøringen av reindriftas arealbruk i arealformålet LNFR (” Landbruk, natur og fritidsformål, samt reindrift ”) ses også som viktig for å øke bevisstheten om reindrifta hos planmyndighetene. Daate sæjhta viehkine årrodh juktie vaarjelimmiem båatsoen arealijste veaksahkåbpoe darjodh. Dette vil være et bidrag til å styrke vernet av reindriftas arealer. Laake såemies gaertjiedimmiem sjïehteladta juktie dispensasjovnh vedtedh nænnoestimmijste, mah leah soejkesjelaaken mietie nænnoestamme. Loven legger opp til en viss innstramming i muligheten for å gi dispensasjoner fra bestemmelser fastsatt i medhold av planloven. Daate nuepiem gaertjede akten soejkesjenamhtah lissiebigkemasse, mij heannede jis jïjnjh dispensasjovnh vadtasuvvieh, jïh mah tjåanghkan leah stoerre bigkemh dajvine, jïh dan åvteste aaj jeatjah åtnoe miehtjiesdajveste sjædta. Dette begrenser muligheten til en planløs utbygging som skjer gjennom utstrakt bruk av dispensasjoner, og som i sum utgjør store inngrep i samiske områder og dermed også endret bruk av utmarka. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Saemiedigkien stoerretjåanghkoe lea Saemiedigkien bijjemes åårgane jïh faamoe. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Saemiedigkie sov barkoem sjïehtede dej mieriej sisnjeli mah leah vadteme Laakesne Saemiedigkien bïjre jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake). Tinget regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er gitt i Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Stoerretjåanghkoe saemiedigkien barkoeöörnegem nænnoste, njoelkedassigujmie jïh bïhkedassigujmie dejtie jeatjah darjoemidie mejtie Saemiedigkie stuvrie. Plenum fastsetter tingets arbeidsorden, med regler og retningslinjer for all annen virksomhet i regi av Sametinget. Stoerretjåanghkoeh sïejhmemes njieljien aejkien jaepien, seamma våhkoen goh moenehtsetjåanghkoeh. Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året, samme uke som komitémøtene. Måantan jïh dæjstan leah moenehtsetjåanghkoeh, stoerretjåanghkoe lea gaskevåhkoen raejeste bearjadahken raajan. Mandag og tirsdag avsettes til komitémøter, plenum arrangeres onsdag til fredag. Veeljemeboelhken 2013-2017 daah krirrieh jïh læstoeh Saemiedigkesne: For valgperioden 2013-2017 er følgende partier og lister representert på Sametinget: Nöörjen saemiej rïjhkesiebrie (NSR) Norske Samers Riksforbund (NSR) Nöörjen saemiej rïjhkesiebrie (NSR) jïh Samefolkets parti (SáB) (ektielæstoe) Norske Samers Riksforbud (NSR) og Samefolkets parti (Sfp) (fellesliste) Barkoekrirrie Arbeiderpartiet Båatsoesaemielæstoe Fremskrittspartiet Åelkies Høyre Åarjel-Saemiej Gïelh Samer bosatt i sør Saemieh åerjielisnie Fastboende liste Saemiedigkien moenehtsetjåanghkoeh jïh stoerretjåanghkoeh mubpien jaepiebielien 2015: Sametingets komitémøter og plenumsmøter andre halvdel 2015 Våhkoen 39: skïereden 21. – 25. b., moenehtse- jïh stoerretjåanghkoeh Uke 39: 21. – 25. september, komité- og plenumsmøter Våhkoen 49: gålkoen 30. b. – goeven 4. b., stoerretjåanghkoe Uke 49: 30. november – 4. desember, komité- og plenumsmøter Saemiedigkien moenehtsetjåanghkoeh jïh stoerretjåanghkoeh voestes bielien 2016 Sametingets komitémøter og plenumsmøter første halvdel 2016 Våhkoe 9: goevten 29. b. - njoktjen 4. b. moenehtse- jïh stoerretjåanghkoeh. Uke 9: 29. februar - 4. mars komité- og plenumsmøter. Våhkoe 21: suehpeden 23. - 27. b., moenehtsetjåanghkoeh (måanta– bearjadahke) Uke 21: 23. - 27. mai, komitémøter (mandag – fredag) Våhkoe 23: ruffien 6. - 10. b. stoerretjåanghkoe Uke 23: 6. - 10. juni, plenumsmøte Saemiedigkien moenehtsetjåanghkoeh jïh stoerretjåanghkoeh mubpien biejjien 2016 Sametingets komitémøter og plenumsmøter andre halvdel 2016 Våhkoe 39: skïereden 26. - 30. b., moenehtse- jïh stoerretjåanghkoeh Uke 39: 26. - 30. september, komité- og plenumsmøter Våhkoe 47: gålkoen 21. - 25. b., moenehtsetjåanghkoeh (måanta – bearjadahke) Uke 47: 21. - 25. november, komitémøter (mandag – fredag) Våhkoe 49: goeven 5. - 9. b., stoerretjåanghkoe Uke 49: 5. - 9. desember, plenumsmøte Teaterestuhtjem dåårje raasebiologijen bïjre / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Støtter teaterstykke om rasebiologien / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Teaterestuhtjem dåårje raasebiologijen bïjre Støtter teaterstykke om rasebiologien Saemiedigkieraerie 70 stoerretjuetie kråvnah Åarjelhsaemien Teaterasse dåårje juktie teaterestuhtjem «Långa Lappflickanš (Guhkies Saemiennïejte) darjodh. Sametingsrådet bevilger 70 tusen kroner i støtte til Åarjelsaemien Teatere for å produsere teaterstykket “ Långa Lappflickan ”. Akte teaterestuhtje akten saemien nyjsenæjjan bïjre mij byjjene jih raasebiologijem dååjre 1800- jih 1900-låhkoen aalkoelisnie. Et teaterstykke om en samisk kvinne som vokser opp og opplever rasebiologien. på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Teaterestuhtjen våarome lea gærja «Långa Lappflickanš maam tjaelije Åke Lundgren lea tjaaleme. Teaterstykket baserer seg på boken ” Långa Lappflickan ” som er skrevet av forfatteren Åke Lundgren. Histovrije aktede soptsesistie båata akten saemiennïejten bïjre Maalegistie Västerbottenisnie maam vuesiehti maarkedinie Europesne 1800-låhkoen. Historien baserer seg på fortellingen om en samejente fra Malå i Västerbotten, som ble forevist på markeder ute i 1800-tallets Europa. Daate lij raasebiologijen boelhken aalkoe mij ryöhki 1800-låhkoen raajeste gaskoeh 1900-låhkoen raajan. Det var på begynnelsen til rasebiologiens periode som varte fra 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Dïhte raasismem jih dïedtelgimmiem abpe jieledem dååjri. Hun opplevde rasisme og undertrykking hele livet. Catarina Christina Larsdotter (1819 - 1855) aktem sturremem hypofysesne utni, jih dan åvteste dïhte lij sjïdteminie abpe jieledem. Catarina Christina Larsdotter (1819 - 1855) hadde en forstyrrelse på hypofysen, som gjorde at hun vokste hele livet. Dïhte 2,18 meeterh sjïdti. Hun ble 2.18 meter. Gïjren 1855 juvlelgi Liksjosne, men naaken kråahpem öösti, dam bæjjese kroehki jih seedti Vitenskapsmuseeten gåajkoe Stuehkesne. Våren 1855 ble hun gravlagt i Lycksele, men kroppen ble kjøpt, gravd opp og sendt til Vitenskapsmuséet i Stockholm. - Histovrije lea sjyöhtehke daan biejjien. - Historien er aktuell i dag. Seamma jïjnje raasisme jih ammesasve daan biejjien goh dellie gosse Catarina Christine Larsdotter jielieji 1800-låhkoen. Det er like mye rasisme og fremmedfrykt i dag som da Catarina Christina Larsdotter levde på 1800-tallet. Akte mubpie bielie man åvteste daate histovrije dan gieltegs lea dan åvteste annje saemien daektieh ovmessie tjeallarinie jih våarhkojne museuminie jih universiteetine, gååvnesieh jih dan åvteste saemiedigkieraerie prosjektem dåårje, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. En annen side som også gjør historien interessant er at det ligger fremdeles samiske levninger i ulike kjellere og arkiver på museer og universiteter, og derfor støtter sametingsrådet prosjektet, sier sametingsråd Thomas Åhren. - Vihkeles histovrijem soptsestidh dan boelvese mij daelie byjjene akten sjïere almetjen bïjre mij saejrieslaakan jielieji, men aaj aktem gieltegs jieledem utni akten tïjjen gosse saemieh vuajnalgin goh unnebevyörtegs, Åhrén jeahta. - Det er viktig å fortelle den oppvoksende generasjon historien om et unik menneske som levde sårbart, men også et spennende liv i en tid når samer ble sett som mindreverdige, sier Åhren. Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 For mer informasjon: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Politihken aamhtese: Politisk sak: Vaarjelimmiedajveståvroeh Se alle hendelser i saken Vaarjelimmiedajveståvroeh Siste hendelse: 04. jan 2012 Verneområdestyrer Vaarjelimmiedajveståvroeh (4 av 4) Saemiedigkie jïh Byjresevaarjelimmiedepartemente råårestallin jïh seamadin voenges vaarjelimmiedajveståvroeh sjïehtesjidh, mah aaj gorredieh saemieh leah meatan jaepien 2010. Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterte seg fram til enighet om innføring av lokale verneområdestyrer, som også sikrer samisk deltakelse. Tjïelteståvroeh, fylhkendigkie jïh Saemiedigkie vaarjelimmieståvrojde veeljieh. Verneområdestyrene velges av kommunestyre, fylkestinget og Sametinget. Man stoerre ulmie dajve åtna saemien kultuvrese jïh jieliemasse aaj ulmiem åtna man gellie saemieh mah edtjieh meatan årrodh. Graden av samisk representasjon blir vurdert ut i fra områdets betydning for samisk kultur og næringsutøvelse. Byjresedepartemente jïh Saemiedigkie råårestellieh gïeh edtjieh meatan årrodh (låhkoen bïjre), jïh dan saemien representasjovnen bïjre fïere guhten nasjovnaleståvrose. Miljøverndepartementet og Sametinget konsulterer om sammensetningen (antallet) og den samiske representasjonen for hvert enkelt nasjonalparkstyre. Dïhte orre reeremeöörnege lea ILO-169 mietie aalkoealmetji bïjre, artihkele 15 nr. 1, gusnie staate diedtem åtna gorredidh saemieh leah meatan åtnosne, reeremisnie jïh vaarjelimmesne eatnemevierhtijste saemien dajvine. Den nye forvaltningsordningen er i tråd med ILO-169 om urfolk, artikkel 15 nr. 1 som forplikter staten til å sikre samisk deltaking ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene i samiske områder. Akte staateles vaarjelimmiedajvereerije edtja tjaelemesijjine årrodh fïerhten ståvrose. Sekretariatet for hvert styre skal ivaretas av en statlig ansatt verneområdeforvalter. Vaarjelimmiedajveståvroeh edtjieh vaarjelimmiedajvide reeredh dej mieriej mietie mah leah vaarjelimmiemieriedimmesne nænnoestamme, dejnie Gånkan resolusjovnine mij vaarjelimmiemieriedimmiem lissehte, jïh aaj eatnemegellievoetelaaken nænnoestimmieh. Verneområdestyrene skal forvalte verneområder etter rammene i vedtatt verneforskrift med tilhørende Kongelig resolusjon som utfyller verneforskriften, samt naturmangfoldlovens bestemmelser. Akte vihkeles barkoe dejtie ovmessie ståvrojde jïh voenges vaarjelimmiedajvereerijidie lea reeremesoejkesjh darjodh (jallh staeriedidh) vaarjelimmiedajvide. Et viktig arbeid for de ulike styrene og lokale verneområdeforvalterne er å utarbeide (eller revidere) forvaltningsplaner for verneområdene. Reememesoejkesjh leah vihkeles barkoedïrregh dennie biejjieladtje reerememisnie, dovne aktem ellies jïh tjïelke reeremem åadtjodh, jïh gorredidh dah vaarjelimmieaarvoeh dajvesne gorresuvvieh. Forvaltningsplaner er viktige arbeidsredskaper i den daglige forvaltningen både for å få en enhetlig og tydelig forvaltning og for å sikre at verneverdiene i området ivaretas. Akte reeremesoejkesje edtja akte dæjpeles viehkiedïrrege årrodh juktie vaarjelimmieåssjelem tjåadtjoehtidh jïh eadtjoestidh, jïh edtja naemhtie aaj tjïelke bïhkedassh vedtedh gosse edtja vaarjelimmien jïh åtnoen gaskem veeljedh dajvesne. En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet og skal således også gi klare retningslinjer for avveining mellom vern og bruk i område Dah lïhtsegh mejtie Saemiedigkie nasjovnalepaarhkeståvrojde nammohte, leah saemien iedtjeladtjh goh jïjtse almetje ståvrosne. De medlemmene som Sametinget oppnevner til nasjonalparkstyrer representerer samiske interesser i kraft av sin egen person i styret. Dah leah tjirkijinie dejstie saemien almetjijstie ståvrosne, dannasinie Saemiedigkie lea dejtie nammoehtamme. De representerer det samiske folket i styret fordi de er oppnevnt av Sametinget. Men eah leah Saemiedigkien tjirkijinie ståvrosne, d. s. j. Saemiedigkie ij naan faamoem utnieh dejtie stilledh. Men de opptrer ikke på vegne av Sametinget i styret, d.v.s. at Sametinget har ingen instruksjonsmyndighet over dem. Dah leah ståvrose veeljesovveme ihke Saemiedigkie veanhta dah sijhtieh saemien iedtjh gorredidh hijvenlaakan jïh ellieslaakan ståvroebarkosne. De er valgt til styret fordi Sametinget mener de vil ivareta samiske interesser på en god og helhetlig måte i styrearbeidet. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Vædtsoesvoete nyjseni vööste – akte abpeveartenen jïh lïhkemes dåeriesmoere / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Vold mot kvinner – et globalt og lokalt problem / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Vædtsoesvoete nyjseni vööste – akte abpeveartenen jïh lïhkemes dåeriesmoere Kronikk av rådsmedlem Henrik Olsen i anledning FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. 7 10 nyjsenijstie abpe veartenisnie sijhtieh vædtsoesvoetem dååjredh sijjen jieliedisnie. 7 av 10 kvinner verden over vil i løpet av livet oppleve vold. Fïerhten jaepien gaskem 500 000 jïh 2 millijovnh nyjsenh skaarese sjïdteme almetjeåesiestimmeste. Hvert år blir mellom 500 000 og 2 millioner kvinner offer for menneskehandel. Mahte 50 prosenth gaajhkijste seksuelle daaresjimmijste dorjesuvvieh nïejti vööste nuelelen 16 jaepieh. Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 år. Gålkoen 25. b. lea EN:n gaskenasjovnaale biejjie juktie vædtsoesvoetem nyjseni vööste nåhkehtidh. 25. november er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Saemiedigkieraerie sæjhta daam biejjiem nuhtjedh tjoevkesem bïejedh vædtsoehvoetese nyjseni vööste goh akte abpeveartenen dåeriesmoere, jïh mij gaajhkine siebriedahkine jïh kultuvrine heannede. Sametingsrådet vil bruke denne dagen til å sette søkelys på vold mot kvinner som globalt problem, og som finner sted i alle samfunn og kulturer. Aalkoealmetjenyjseni gaskem lea jienebh mubpijste mah vædtsoesvoetem dååjroeh. Urfolkskvinner er overrepresentert som ofre for vold. Vædtsoesvoete dorjesåvva lïhke ektiedimmine jïh tjirkijijstie jienebelåhkoesiebriedahkeste. Volden skjer i nære relasjoner og fra representanter fra majoritetssamfunnet. Reektehtsh aalkoealmetjedajvijste Åarjel-Amerijhkeste, Asijeste jïh Noerhte-Amerijhkeste daaresjimmiej bïjre nyjseni vööste soptsestieh, dovne jienebelåhkoesiebriedahkeste jïh aalkoealmetjesiebriedahken sisnjelen. Rapporter fra urfolksområder i Sør- Amerika, Asia og Nord-Amerika forteller om overgrep mot kvinner både fra majoritetssamfunnet og innad i urfolkssamfunnet. Daate dåeriesmoere stoerre tsåatskelesvoetem åadtjoeji EN:n aalkoealmetjekonferansesne skïereden 2014. Denne problematikken ble viet stor oppmerksomhet under FNs urfolkskonferanse i september 2014. Staath meatoeh vædtsoesvoete nyjseni vööste lea akte dåeriesmoere siebriedahkesne mij gaajhkem jeatjah evtiedimmiem heerrede aalkoealmetjesiebriedahkine. Statene erkjenner at vold mot kvinner er et samfunnsproblem som bremser all annen utvikling i urfolkssamfunnene. Dan åvteste dle joekoen vihkeles daam bïejedh dan politihkeles aalkoealmetjeagendese. Det er derfor all grunn til å sette dette på den politiske urfolksagendaen. Akte vihkeles dåarjoe juktie vædtsoesvoetem jïh daaresjimmiem nåhkehtidh lea nyjsenidie ööhpehtimmiem vedtedh. Et viktig bidrag for å stoppe vold og undertrykking er å gi kvinner utdannelse. Ööhpehtimmie ekonomeles frijjevoetem jïh daajroem vadta jïjtsh veeljemh jieliedisnie darjodh. Utdannelse gir økonomisk uavhengighet og kunnskap til å treffe egne livsvalg. Daan sjïekenisnie daan jaepien raeffiebaalhka Malala Yousafzaise jïh Kailash Satyarthise vihkeles dåarjoeh. I den forbindelse er tildelingen av årets fredspris til Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi viktige bidrag. Men vædtsoesvoete lïhke ektiedimmine lea aaj akte siebriedahkedåeriesmoere saemien siebriedahkesne. Men vold i nære relasjoner er også et samfunnsproblem i det samiske samfunnet. Ij edtjh naan såarhts mïedtelimmieh saemien nyjsenijstie jïh nïejtijste mah leah seksuelle jallh vædtsoesvoetine luhpiedidh. All krenkelse av samiske kvinner og jenter av seksuell og voldsmessig karakter, er uakseptabelt. Mijjieh daarpesjibie tjïelke saemien håalijh mah daam dïjrem soptsestieh dovne skuvlesne, noerebyjresinie jïh siebriedahkesiebrine. Vi trenger tydelige samiske talspersoner som taler dette budskapet både i skole, ungdomsmiljø og samfunnsorganisasjoner. Viehkieabparaate tjuara væjkalåbpoe sjïdtedh gihtjedh mejtie nyjsenh vædtsoesvoetem dååjroeh jïh doestedh dan aamhtesen bïjre tjaangedh gusnie dan jïjnjh domtesh. Hjelpeapparatet må bli flinkere til å spørre om kvinner utsettes for vold og tørre å gi inn i dette følsomme teamet. Aarebi jïh annje lea akte tabue bæjhkodh vædtsoesvoete lea jïjtse jieliedisnie jïh almetji gaskem mejtie aktem lïhke ektievoetem åtna. Det har vært og er fremdeles tabubelagt å erkjenne at det skjer voldsovergrep i eget liv og blant mennesker man har et nært forhold til. Dan åvteste ij gåessie gænnah tjoerh juerie årrodh dïhte mij vædtoesvoetem dorje lea dïhte mij dïedtem åtna daaresjimmien åvteste, jïh ij gåessie gænnah dïhte mij vædtsoesvoetem dååjroe. Det må derfor aldri være tvil om at det er voldsutøveren som bærer ansvar for overgrepet, og aldri offeret selv. Vædtsoesvoete nyjseni vööste ij leah akte privaate aamhtese. Vold mot kvinner er ikke en privatsak. Dïhte akte kriminelle dahkoe maam tjuara gïetedidh dan mietie. Det er en kriminell handling som må behandles deretter. Saemiedigkieraerie lea mijjen raeriestimmesne budsjedtese jaapan 2015 raeriestamme 450 000 kråvnah akten goerehtæmman vædtsoesvoeten bïjre lïhke ektiedimmine saemien siebriedahkine. Sametingsrådet har i vårt forslag til budsjett for 2015 foreslått 450 000 kroner til en undersøkelse som vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Daejnie mijjieh gegkiestibie orre daajroem åadtjodh guktie viehkieabparaate maahta dejtie dåastodh mah vædtsoesvoetem dååjreme jïh dam bööremes viehkiem vedtedh. Vi håper med dette å få ny kunnskap om hvordan hjelpeapparatet kan møte voldsutsatte og gi best mulig hjelp. Saemiedigkieraerie sæjhta akte siebriedahkeaktööre årrodh juktie vædtsoesvoetem nyjseni vööste nåhkehtidh. Sametingsrådet vil være en samfunnsaktør for å bekjempe vold mot kvinner. Baajebe ektesne tjåadtjodh barkosne daennie vihkeles barkosne. La oss stå sammen i dette viktige arbeidet. Várjjat Siidam buakta goh Nöörjen raeriestimmieh UNESCOn vearteneaerpielæstose / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Fremmer Várjjat Siida som Norges forslag til UNESCOs verdensarvliste / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Várjjat Siidam buakta goh Nöörjen raeriestimmieh UNESCOn vearteneaerpielæstose Fremmer Várjjat Siida som Norges forslag til UNESCOs verdensarvliste Saemiedigkie raereste vuarjasjidh daejtie sijjide nammoedehtedh goh akte tjåenghkies vearteneaerpiesijjie UNESCOn vearteneaerpielæstose (World Heritage List); Ceavccageađgi / Mortensnes Unjárgan tjïeltesne, vijremesvaalkh gedtie bovtside Noidiidčearru / Kjøpmannskjølesne Båtsfjorden tjïeltesne, Gollevárri Deatnun tjïeltesne, jïh gierkieaalteresijjie Ruovdenjunlovta / Gropbakkengen Unjárgan tjïeltesne. Sametinget foreslår at det fredete Ceavccageađgi / Mortensnes i Nesseby kommune, sammen med fangstanlegg for villrein på Noidiidčearru / Kjøpmannskjølen i Båtsfjord kommune og Gollevárri i Tana kommune, samt steinalderlokaliteten Ruovdenjunlovta / Gropbakkengen i Nesseby kommune, vurderes nominert som et kombinert verdensarvsted på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List). Jaepien 2011 akte barkoedåehkie tseegkesovvi gusnie ovjearohke eksperth lin meatan, Finnmarhken fylhkentjïelte, Unjargan tjïelte jïh Saemiedigkie. I 2011 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med deltakelse av uavhengige eksperter, Finnmark fylkeskommune, Nesseby kommune og Sametinget. Rijhkeantikvare lea meatan orreme aktine vïhtesjæjjine. Riksantikvaren har deltatt med en observatør. Barkoedåehkie lea, laavenjostosne Unjárgan tjïeltine, tjåanghkoeh tjïrrehtamme dej sjyöhtehke guejmiejgujmie, jïh almetjetjåanghkoeh tjïeltine åtneme. Arbeidsgruppen har, i samarbeid med Nesseby kommune, gjennomført møter med berørte parter og folkemøter i kommunene. Dovne dah sjyöhtehke tjïelth jïh Finnmarhken fylhkentjïelte leah jeahteme dah tuhtjieh daate prosjekte lea hijven. Både de aktuelle kommunene og Finnmark fylkeskommune har uttalt seg positivt til prosjektet. Åajvoeh universelle aarvoe Fremragende universell verdi Gaajhkh njieljie dajvh leah varangerensaemiej båeries åtnoe- jïh årromedajvi sisnjeli, dan åvteste dïhte nomme Várjjat Siida vearteneaerpiesijjie. De fire områdene ligger alle innenfor varangersamenes gamle bruks- og bosetningsområde, derav navnet Várjjat Siida verdensarvsted. Baaltele lissiehtidh jïh vielie leavloem vedtedh dan årrome- jïh religijovnehistovrijese mij Ceavccageađgi / Mortensnesne gååvnese, dle dah golme jeatjah dajvh jïjtje åajvoeh kultuvrehistovreles kvaliteeth utnieh. Ved siden av å komplettere og gi ytterligere dybde til den bosetnings- og religionshistorien som er nedfelt på Ceavccageađgi / Mortensnes, har de tre andre områdene i seg selv fremragende kulturhistoriske kvaliteter. Tjåanghkan daah njieljie veeljeme sijjieh, jïh dej gaskem Ceavccageađgi / Mortensnes goh åejviesijjie, gaajh åajvoehlaakan vuesiehtieh guktie årroejin, vijrin jïh guktie religijovne lij 12 000 jaepieh. Til sammen er de fire valgte stedene, med Ceavccageađgi / Mortensnes som hovedsted, spektakulære eksempler på bosetning, jakt og religion i Arktis gjennom 12000 år. Dah leah gaajh sjïere dan åvteste kultuvremojhtesh dan sååkehke, jïh vuekien, variasjovnen jïh kronologeles gïengelesvoeten gaavhtan, seamma tïjjen goh hijvenlaakan dajven ållesth åvtehistovrijem jïh saemien histovrijem vuesiehtieh. De er unike i forhold til kulturminnetetthet, tilstand, variasjon og kronologisk dybde, samtidig som de er representative for områdets forhistorie og samiske historie som helhet. Nöörjen raeriestimmielæstoe Norges forslagsliste Voestes sïlle geajnosne lea daejtie dajvide åadtjodh Nöörjen raeriestimmesne vearteneaerpielæstose (tentatijve læstoe). Første steg på veien er å få områdene ført opp på Norges forslag til verdensarvlisten (tentativ liste). Saemiedigkien raeriestimmie, gusnie maadthtjaatsege lea eengelsken gïelesne, lea dan åvteste hammoedamme UNESCO ’ n maallen mietie juktie raeriestimmielæstose båetedh. Sametingets forslag, der originaldokumentet er på engelsk, er derfor utformet etter UNESCOS mal for oppføring på forslagslisten. Daan biejjien Nöörjen govhte sijjieh mah lea tjaalasovveme UNESCOn vearteneaerpielæstosne: Norge har i dag seks steder som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste: Jis vielie bievnesh sïjhth: Senijovreraeriestæjja Audhild Schanche, + 47 481 99 656 For mer informasjon: Seniorrådgiver Audhild Schanche, + 47 481 99 656 Lohkh raeriestimmiem eengelsken jallh nöörjen gïelesne daesnie: Les forslaget på engelsk eller norsk her: Veeljemeöörnege / Bïevnesh / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Valgordningen / Info / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Saemiedigkie lea bïjjemes veeljemereereme Saemiedigkien veeljemen muhteste. Sametinget er øverste valgmyndighet ved valg til Sametinget. Saemiedigkien veeljemeöörmege våarominie prinsippem åtna galka åvtelhbodti veeljedh gellienålmagievline. Valgordningen til Sametinget er basert på prinsippene om forholdsvalg i flermannskretser. Åvtelhbodti veeljedh dorje juktie lïhtsegh juakasuvvieh veeljemelåhkoen mietie mij fearhnen veeljemelæstoem dijpie. Forholdsvalg betyr at representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister. Dovne politihken krirrieh jïh jeatjah dåehkieh maehtieh læstoem stealladidh veeljemasse. Både politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valgene. Saemiedigkieveeljemen muhteste laante lea juakasovveme 7 veeljemegievline: Ved sametingsvalg er landet delt inn i 7 valgkretser: 6. 6. Åarjel-Saepmie veeljemegievlie: Noerhtelaanten fylhken tjïelth Raanen jïh Rødøy raejeste åarjese, Noerhte-Trøndelaagen jïh Åarjel-Trøndelaagen fylhkh jïh Surnadal, Rindal jïh Sunndal tjïelth Møre- jïh Romsdal fylhkesne jïh Engerdaelien, Rendalen, Os, Tolga, Tynset jïh Folldal tjïelth Hedmark fylhkesne. Åarjel-Saepmie / Sørsamisk valgkrets veeljemegievlie: kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, kommunene Surnadal, Rindal og Sunndal i Møre- og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Hedmark fylke 7. 7. Åarjel-Nöörje veeljemegievlie: dah tjïelth Møre jïh Romsdal jïh Hedmark:n fylhkine mah eah leah veeljemegievlien 6 mietie, jïh dah fylhkh Sogn jïh Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland jïh Oslo. Lulli-Norgga válgabiire / Sør-Norge valgkrets: de kommunene i Møre og Romsdal og Hedmark fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland og Oslo. 39 lïhtsegh veeljesuvvieh Saemiedægkan. Det velges 39 representanter til Sametinget. Man gellieh lïhtsegh mah gelkieh veeljesovvedh fearhnen veeljemegielveste lea dan mietie man gellieh leah tjaalasovveme Saemiedigkien veeljemelåhkose eannan ruffien 30. dan jaepien gosse minngemes tjïelteståvroe- jïh fylhkendigkieveeljeme öörnesovveme. Hvor mange representanter som skal velges fra hver valgkrets avhenger av antall innmeldte i Sametingets valgmanntall pr. 30. juni i det år det sist ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg. Guktie mandaath juakeme veeljemegievlide saemiedigkieveeljemen 2013 åvteste: Mandater 2013 3. 3. Noerhten Vesthavet 6. 6. Åarjel-Saepmie Sørsamisk 7. 7. Åarjel-Nöörje Sør-Norge Jeenebe bïevnesh veeljemeöörnegen bïjre daesnie gaavnh. Mer informasjon om valgordningen finner du her. Vihkeles laavenjostoeguejmieh saemien gïelenænnoestehtemebarkosne / Reeremedajve saemien gïelide / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Viktige samarbeidspartnere i arbeidet for å styrke samisk språk / Forvaltningsområde / Språk / Forsiden - Sametinget Vihkeles laavenjostoeguejmieh saemien gïelenænnoestehtemebarkosne Viktige samarbeidspartnere i arbeidet for å styrke samisk språk Saemiedigkie 48,4 mill. kr, guektiengïelevierhtine dåårje tjïeltide jïh fylhkentjïeltide reeremedajvesne. Sametinget bevilger 48,4 mill. kr. i tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet. – Madtjeles vuejnedh tjïelth jïh fylhkentjïelth dïedtem vaeltieh, jïh saemien gïeline berkieh jïh evtiedimmieråajvarimmieh soejkesjieh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. – Det er oppmuntrende å se at kommunene og fylkeskommunene tar ansvar og jobber med samisk språk og planlegger utviklingstiltak, sier sametingetspresident Aili Keskitalo. - Tjïelth jïh fylhkentjïelth leah vihkeles gïeleevtiedimmiebarkosne, dan åvteste dah dïedtem utnieh dïenesjh dan aktegs almetjasse faalehtidh, jïh aaj dejtie dïenesjidie saemien gïelesne faalehtidh, Saemiedigkien presidente Aili Keskitalo jeahta. - Kommunene og fylkeskommunene er viktige i språkutviklingsarbeidet, fordi de har ansvar for å besørge tjenester til enkeltmenneskene og også tilby disse tjenestene på samisk, sier Sametingets president Aili Keskitalo. Saemiedigkie lea 32,4 mill. kråvnah dåårjeme tjïeltide jïh fylhkide goh betnie- jïh gagkestimmiebielie mejtie edtja nåhtadidh juktie saemielaaken gïelenjoelkedassh tjïrrehtidh. Sametinget har bevilget 32,4 mill. kr. til kommunene og fylkeskommunene som basis- og betjeningsdel som skal brukes til realisering av samelovens språkregler. Saemiedigkie lea aaj evtiedimmiebieliem lyjhkeme 10,8 mill. kråvnine tjïeltide, jïh 1,2 mill. fylhkentjïeltide budsjedtesne. Sametinget har også avsatt utviklingsdel på 10,8 mill. til kommunene og 1,2 mill. til fylkeskommunene på budsjettet. Edtja daejtie vierhtide nuhtjedh juktie åtnoem saemien gïeleste evtiedidh tjïeltine jïh fylhkentjïeltine. Disse midlene skal brukes til utvikling av bruken av samisk i kommunene og fylkeskommunene. Snåase 2 827 962 kr Tysfjord 2 422 030 kr Finnmaarhken fylhkentjïelte 1 356 250 kr Finnmark fylkeskommune 1 356 250 kr Troms fylhkentjïelte 1 201 250 kr Troms fylkeskommune 1 201 250 kr Nordlaanten fylhkentjïelte 1 356 250 kr Nordlandfylkeskommune 1 356 250 kr Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte 1 186 250 kr Nord-Trøndelagfylkeskommune 1 186 250 kr Saemiedigkie lea laavenjostoelatjkoeh dorjeme gaajhki tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie mah leah meatan reeremedajvesne, åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste. Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med alle kommuner og fylkeskommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet angående bruken av tospråklighetsmidler. Daah latjkoeh jååhkesjamme sjïdtin goevten 2012. Avtalene ble underskrevet i februar 2012. Dah latjkoeh våaroeminie utnieh dah dïedth tjïelth jïh fylhkentjïelth utnieh saemielaaken gïelenjoelkedassi mietie. Avtalene tar utgangspunkt i de pliktene kommuner og fylkeskommuner har etter samelovens språkregler. Edtja evalueradidh laavenjostoelatjkojde Saemiedigkien jïh fylhkentjïelti gaskem åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste jaepien 2015. Samarbeidavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene om bruken av tospråklighetsmidlene skal evalueres i 2015. Djupedal-moenehtse lea dov raeriestimmiem deelleme gusnie vuartesje mij lea daerpies juktie skuvlebyjresem bueriedidh jïh irhkemem skuvlesne giehpiedidh. Djupedalutvalget har levert sin innstilling der de ser på hva som skal til for å bedre skolemiljøet og redusere mobbing i skolen. Manne madtjeles ihke moenehtse lea vihkeles råajvarimmieh raeriestamme juktie trïegkenassem jïh irhkemem nåhkehtidh saemien byjresinie, raerielïhtsege Silje Karine Muotka jeahta. Jeg er fornøyd med at utvalget har foreslått viktige tiltak for bekjempelsen av trakassering og mobbing i samiske miljøer, sier rådsmedlem Silje Karine Muotka. Saemiedigkieraerie lea tjåanghkoem åtneme Djupedal-moenehtsinie jïh raeriestimmieh vadteme dan vihkeles barkose. Sametingsrådet har hatt møte med Djupedalutvalget og gitt innspill til det viktige arbeidet. Moenehtse tjïerteste dam faatoes daajroevåaromem irhkemen bïjre saemiej learohki luvnie jïh saemien learoehkijstie, jïh gihtjie mejtie doh nasjovnaale skraejrieh jïh skuvlebyjreseprogrammh dejtie saemien learoehkidie dåastoeh. Utvalget peker på det manglende kunnskapsgrunnlaget om mobbing blant og av samiske elever, og stiller spørsmål om de nasjonale initiativ og skolemiljøprogrammer treffer de samiske elevene. Saemiedigkie aaj dejnie ååntjestalla. Dette er også Sametinget opptatt av. - Mijjieh daejrebe nåake vuajnoeh gååvnesieh saemiej bïjre dan åvteste tjïelke jïh eensi daajroe mijjen bïjre fååtese, jïh mijjieh gujht aaj daejrebe saemien maanah mïedtelimmieh, trïegkenassem jïh irhkemem dååjroeh, dan åvteste dah leah saemieh. - Vi vet det finnes negative holdninger om samer som bunner i manglende nyansert kunnskap om oss, og vi vet med ganske stor sikkerhet at samiske barn utsettes for krenkelser, trakassering og mobbing, fordi de er samer. Learohkegoerehtimmieh, taalh Almetjehealsoeinstituhteste jïh bïevnesh maanatjirkijistie gaskem jeatjah aktem stuerebe låhkoem irhkemistie vuesiehtieh saemien dajvine. Blant annet viser elevundersøkelsene, tall fra Folkehelseinstituttet og informasjon fra barneombudet en større andel av mobbing i samiske områder. Ibie maehtieh dam jååhkesjidh, raerielïhtsege Muotka jeahta. Vi kan ikke godta dette, uttaler rådsmedlem Muotka. Irhkeme jïh trïegkenasse aaj saemien learohki gaskem heannede. Mobbing og trakassering skjer også blant samiske elever. raerielïhtsege Silje Karine Muotka veanhta daerpies vielie bïevnesigujmie dan bïjre juktie dejtie reaktoe råajvarimmiejgujmie nierhkedh. Rådsmedlem Silje Karine Muotka mener det er behov for mer informasjon om dette for å iverksette de riktige tiltakene. Seamma tïjjen tjïerteste hævvi ij maehtieh vuertedh illedahkide dotkemistie jis daerpies råajvarimmiejgujmie mah maanaj aarkebiejjiem bueriedieh. Samtidig presiserer hun at behovet for tiltak som bedrer barns hverdag selvfølgelig ikke kan vente på forskningsresultater. - Moenehtsen raeriestimmie lissiehtamme laavenjostoen bïjre hïejmen jïh skuvlen gaskem, jïh jïjtsh programmigujmie nierhkedh irhkemen vööste, mah leah sjïehtedamme saemien skuvlide saemien rïektesvoeten bïjre, manne vïenhtem lea vihkeles viehkiedïrregh mejgujmie byöroe dallatjinie aelkedh, Muotka jeahta. - Utvalget forslag om økt samarbeid mellom hjem og skole, samt iverksetting av et egne antimobbeprogrammer tilpasset samiske skoler om samisk virkelighet, mener jeg er viktige virkemidler som bør iverksettes snarest, sier Muotka. Raerielïhtsege Silje Karine Muotka aaj jeahta satne lea geerjene ihke Djupedal-moenehtse raeriestimmieh raereste, goh learoevierhtieh saemien gielesne mah viehkiehtieh aktem jearsoes psykososijaale skuvlebyjresem sjugniedidh. Rådsmedlem Silje Karine Muotka uttaler videre at hun er glad for at Djupedalutvalget foreslår tiltak, i form av læremidler på samisk som bidrar til et trygt psykososialt skolemiljø. Aaj hijven moenehtse aktem vielie ållesth jïh öörnegen mietie barkoem raereste, mij trïegkenassem heerrede jïh stuerebe voerkesvoetem skuvlesne vadta saemien gïelen jïh kultuvren bïjre. Videre er det bra at utvalget foreslår en mer helhetlig og systematisk arbeid, som forebygger trakassering og medfører økt bevissthet i skolen om samisk språk og kultur. Vielie bïevnesh: For mer informasjon: WCIP2014: ENn veartenekonferanse aalkoealmetji reaktaj bïjre / Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget WCIP2014: urfolkskonferanse / Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget WCIP2014: ENn veartenekonferanse aalkoealmetji reaktaj bïjre WCIP2014: urfolkskonferanse Jaepien 2010 ENn generaalekrirrie nænnoesti aktem veartenekonferansem aalkoealmetji bïjre tjïrrehtidh New Yorksne 2014. I 2010 vedtok FNs generalforsamling å gjennomføre en verdenskonferanse om urfolk i New York i 2014. Konferanse Alta 2013 lea dïhte gaskenasjovnaale aalkoealmetjesiebriedahken ryöjredimmie veartenekonferansese. Konferansen Áltá 2013 er det internasjonale urfolkssamfunnets forberedelse til verdenskonferansen. Veartenekonferanse aalkoealmetji reaktaj bïjre öörnesåvva skïereden 22. jïh 23. b. 2014 New York ’ sne, gusnie göökte stoerretjåanghkoeboelhkh, buertienbïjrebekonferansh jïh akte paneledigkiedimmie. Verdenskonferansen om urfolks rettigheter avvikles 22. og 23. september 2014 i New York, og inneholder to plenumssesjoner, rundebordskonferanser og en paneldebatt. Åssjele Veartenekonferansen aajkoe aalkoealmetji bïjre 2014 lea vuajnoeh jïh bööremes vuekieh staati gaskem jïh regijovnine juekedh gosse lea realiseradimmien bïjre aalkoealmetji reaktijste ENn bæjhkoehtimmien mietie aalkoealmetji reaktaj bïjre. Formål Hensikten med Verdenskonferansen om urfolk 2014 er å dele perspektiver og beste praksis blant stater og i regioner når det gjelder realisering av urfolks rettigheter i tråd med FNs erklæring om urfolks rettigheter. Interaktijve govlehtimmieprosesse Ruffien 2014 åvtelen akte interaktijve govlehtimmieprosesse edtja öörnesovvedh gusnie haasta aalkoealmetjh, ENn åårganh, dotkeme- jïh ööhpehtimmieinstitusjovnh, almetjereaktasiebrieh, aalmetjeveeljeme almetjh, sivijle siebriedahkem jïh nasjovnaalestaath raeriestimmiejgujmie ryöjredimmide båetedh veartenekonferansese. Interaktiv høringsprosess Innen juni 2014 skal det gjennomføres en interaktiv høringsprosess der urfolk, FNs organer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, menneskerettsorganisasjoner, folkevalgte, det sivile samfunnet og nasjonalstatene oppfordres til å komme med innspill til forberedelsene til verdenskonferansen. Dahkoesoejkesje aalkoealmetji reaktide Nænnoestimmien mietie goeven 21. b. 2010 ENn generaalekrirresne (A / RES/65/198), dle veartenekonferanse edtja aktem soejkesjem buektedh gusnie dahkoeh gååvnesieh juktie reaktide veartenen aalkoealmetjidie nænnoestehtedh. Handlingsplan for urfolks rettigheter Ifølge vedtaket 21. desember 2010 i FNs generalforsamling (A / RES/65/198), skal verdenskonferansen lede til en handlingsorientert plan for å styrke rettighetene til verdens urfolk. Govlehtallh Saemiedigkie jïh aalkoealmetji abpeveartenen iktedimmiedåehkie (Global Coordinating Group / GCG) Kontakt Sametinget og urfolkenes globale koordineringsgruppe (Global Coordinating Goup / GCG) Åa rjelsaemien gïelen orremes normeremh Nyeste normeringer på sørsamisk Åarjelsaemien gïelen dïejvesedåehkie lea normeremeaamhtesh goerehtalleme guktie löönemebaakoeh galka tjaeledh jih guktie dejtie sojjehtidh. Sørsamisk termgruppe har behandlet normeringsspørsmål om hvordan låneord skal skrive og bøyes på sørsamisk. Dïejvesedåehkie lea nännoestamme normeremh dååhkasjehtedh guktie lea raeriestamme. Termgruppen har bestemt at normeringene godtas slik de er foreslått. Vuelelen maahta fijlesne vuejnedh magkeres baakoeh leah normeremine sjeahtasovveme. I filen nedenfor ser man hvilke termer som er normert. Åarjelsaemien gïelesne orre normeremh leah dorjesovveme löönemebaakojne. Nye normeringer om låneord i sørsamisk er gjort. Daesnie sopstestimmie substantijvi jih adjektijvi bïjre maj - hk-tjoeje, jih guktie jeatjah löönemeabaakoeh leah normeremine sjeahtasovveme baakoen gietjien gaavhtan. Her er det snakk om substantiver og adjektiver son har - hk- lyden, og ellers er andre låneord i blitt normert alt etter som hvilken endelse ordet har. Tittel: EN-n gaskanaasjovnen gïelejaepie 2008. Tittel: FNs internasjonale språkår 2008. Guktie lea gïeletsiehkie ? Hvordan er språksituasjonen ? Gåerede gïeletsiehkiem mööledh ? Er det mulig å måle en språksituasjon ? Man gellie saemieh Nöörjesne årroeh, jih man gellie dejstie maehtieh saemien-gïelem ? Hvor mange samer bor det i Norge, og hvor stor del av dem kan samisk ? Torkel Rasmussen, dåakteregraden stipeendiate gïelesosijologijesne, daan beajjetje gïeletsiehkiem goerehtalle sov tjaalegisnie. Dihte tjïelkeste guktie gïeletsiehkiem maahta gïehtjedidh. Torkel Rasmussen, Dr. gr stipendiat språksosiologi, gir en vurdering av dagens språksituasjon i sin artikel, og av den grunn gir han også en forklaring på hvordan man kan bedømme situasjonen for et språk. Torkel Rasmussen jeahta 75 proseenth saemijste eah maehtieh saemiestidh, mohte 25 proseenth gïelem maehtieh. I folge Torkel Rasmussen så kan ikke 75 prosent av samene samisk, mens 25 prosent kan språket. Gïele hov fïerhten biejjien sopstesåvva mohte gååvnesieh jeatjah vähtah mejtie pruvkieh vååjnedh goh gïelem lea låtnoeminie. Språket er likevel i daglig bruk selv om det også viser andre tegn som vanligvis oppfattes som typisk for et språkskifte. V.g. almetjh eah saemesth fïerhten biejjien, dihte låhkoe lea bijjelen 80 proseenth dej luvnie gieh maehtieh sopstestidh åarjelsaemien-gïelem. Dette er tegn som at en del samiskspråklige ikke bruker språket daglig, blant de sørsamiskspråklige er dette tallet over 80 prosent. Hijven vähta stoere stuhtje maanijste jih noerijste maahta saemien-gïelem, jih jeatjebh saemien-gïelem lïerieh skuvline jih maanagiertine. Et godt merke er iallefall det faktum at en god del barn og unge kan samisk, og at andre lærer det på skolen og i barnehagen. Goerehtalleme aaj dåeriesmoerem vuesehte gïelem dïehre. Men undersøkelsen bringer også en advarsel i dette henseende. 2/3 eehtjegijstie gieh maehtieh saemien-gïelem leah leereme saemien-gïelem maanide. 2/3 av de samiskspråklige foreldrene har samiskspråklige barn. Ij dihte låhkoe leah stuerebe sjïdtjeme övteben boelven muhteste. Dette antallet har ikke økt i forhold til forrige generasjon. 1/3 daan beajjetje eehtegijstie gieh maehtie saemie-gïelem eah leah leereme saemie-gïelem maanide. Fortsatt kan ikke barn av 1/3 av dagens samiskspråklige foreldre samisk. Jïjnje lea tjaalasovvme jih jienebe lea dïjveldovveme daan bïjre man gellie saemieh gååvnesieh Nöörjesne. Det er skrevet mye og diskutert enda mer om hvor mange samer det er i Norge og totalt. Pråvka jiehtedh daam låhkoem lea 30 000 jih 60 000 gaskemsh. Vanligvis blir antallet oppgitt til å være mellom 30 000 og 60 000. Torkelen vuajnoen mietie dihte låhkoe lea ååpsem onne. Torkels påstand er at dette tallet er altfor lavt. Riektes låhkoe lea medtie 100 000 saemieh Nöörjesne jeahta Torkelen. I folge Torkel er det riktige tallet er cirka 100 000 for Norges del. Man jïjnjesh sopstestieh saemien-gïelem ? Hvor mange snakker da samisk ? Saemien gïeleraerien goerehtallemisnie, maam Torkel åtna, maahta lohkedh: I folge samisk språkråds undersøkelse som Torkel bruker i sin undersøkelse er det slik. Dah dotkijh mah gïehtjedieh unnebelåhkoegïelen tsiehkem pruvkieh jiehtedh dah gïehtjedieh gïeledåehkien etnolingvistigijen vitaliteetem. 14 550 personer forstår nordsamisk 1 700 personer forstår lulesamisk 1 000 personer forstår sørsamisk 500 personer forstår andre samisk språk De forskerene som undersøker situasjon for et minoritetsspråk sier gjerne at de forsker på språkgruppens etnolingvistiske vitalitet. Maahta gïelen vitaliteetem vujnajidh jis gïehtjede måedtie-såerts aath, jih Torkel ohtje sopsteste daj bïjre. En kan komme fram til språkets vitalitet ved å undersøke forskjellige faktorer, og Torkel nevner bare noen av dem. Maahta dotkedh magkeres vuekie byjjes institusjovnh gïelen vööste jih joekoen laakan magkeres laakh leah tseegkesovveme unnebelåhkoegïelen vaarjelimmien gaavhtan. Man kan forske på det offentliges holdninger og spesielt hvilke lover som er opprettet for å beskytte minoritetsspråket Til venstre finnes en link till Torkels artikkel. Udir.no - Sïejhme lidteratuvre jïh learoevierhtieh Udir.no - Generell litteratur og lærestoff Sïejhme lidteratuvre jïh learoevierhtieh Generell litteratur og lærestoff Sïejhme lidteratuvre Hovedinnhold Noerhtesaemien Vis alle Julevsaemien Generell litteratur Åarjelsaemien Kaspersen, Ardis. Skuvlegærjah jih faagegærjah: 1997. ” Samisk mat og kultur ”. Bull, Ella Holm: Laavlomh maanide, Idut, 1998. Oslo: Landbruksforlaget. Bull, Ella Holm, Jacobsen, Anna: Guktie derhvie-gåetiem tseegkedh, Davvi Girji o. s., 1994 Nergård, Jens-Ivar: Det skjulte Nord-Norge, Ad Notam Gyldendal 1994 Bull, Ella Holm: Ovmese veareldh, Universitetsforlaget, 1985 Nickel, Klaus Peter: Samisk grammatikk, Universitetsforlaget, Sámi oahpahusráddi / Samisk utdanningsråd, 1990 Bull, Ella Holm: Åarjel-saemien 4, Davvi Girji OS., 1995 Qvigstad, Just K.: Lappiske eventyr og sagn, 4 bd. Bull, Ella Holm: Dejpeladtje muvhth vätnoeh jih vuekieh, Samernas utbildningscentrum, 2001 , 1927–29 Lappische Erzählungen aus Hattfjelldalen, 1924 og Lappischer Aberglaube, 1920 og Lappishe Sprichtswörtel und Rätsel, 1922 og Lappische Heilkunde (med bidrag fra K. B. Wiklund), 1932 Lappische Wetterkunde, 1934. Dunfjeld, Anne-Lise: Kreekh gaertienisnie, Dialecta 2004 51 sálmma, Sámi sálbmakomitea, 1990, (ukjent forlag) Gaski, Harald jïh Kappfjell, Lena: Saemien tjaelijh, Calliid Lágádus, 2006 Wersland / Rognli: Joik i den gamle samiske religionen, Yoik in the Old Sami Religion, Vett og Viten, 2006 Jaahkenelkien, Aanna: Luste lohkedh, Samisk utdanningsråd, 1996 Hefte og kassett. Samisk Læringsnett Jåma, Albert; Joma, Liv Karin, Granefjell, Aasta Joma: Gorredh gïelem, Fylkesmannen i Nordland 2004 / Film Jåma, Albert; Joma, Liv Karin, Granefjell, Aasta Joma: Gorredh gïelem – Barkoegærja !, Fylkesmannen i Nordland 2004 Jagi mánut – Fuolkevuohta, Møller kompetansesenter, Samediggi 2004 Palismaa, Maaren: Gïele lea faamoe, Davvi Girji OS., 2002 Film: Min mors hemmelighet. Persen, Nan: Laajpetjh, Idut, 2006 Ellen-Astri Lundby, Sonar Film DA 2009 Persen, Nan, Paanne-laejpieh, Idut, 2006 Nordsamisk Persen, Åge: Bovve biejjie jïh våhkoeh ryøknoe Kaspersen, Ardis. Persen, Åge: Tijje 1997. ” Samisk mat og kultur ”. Persen, Åge: Tijje barkoe-gærja Oslo: Landbruksforlaget. Utsi, Gun M.: Bovtsen Guelmieh, Sijti Jarnge, 1994 Nergård, Jens-Ivar: Det skjulte Nord-Norge, Ad Notam Gyldendal 1994 Vesterbukt, Anne-Lise jih Dunfjeld, Anne-Lise: Åarjelsaemien learoeviertie 1.-3. skuvlejaapan nr. 1 og 2., Samisk utdanningsråd, 1990 Nickel, Klaus Peter: Samisk grammatikk, Universitetsforlaget, Sámi oahpahusráddi / Samisk utdanningsråd, 1990 Aagård, Anita jih Larsen, Tone Marie: Baalka, Davvi Girji os 2002 Qvigstad, Just K.: Lappiske eventyr og sagn, 4 bd. Tjïehpieslidteratuvre - Gærjah 51 sálmma, Sámi sálbmakomitea, 1990. Aesuvpen soptsesh, Idut 2006 Wersland / Rognli: Joik i den gamle samiske religionen, Yoik in the Old Sami Religion, Vett og Viten, 2006 Bakke, Aslaug: Dihte orre bijle, Idut 1996 Samisk Læringsnett Bross, Helena: Voejeme gåatesne, Saemienskuvlen ståvroe, 1995 CD. Bok og kassetter / DVD. / Film: Clevin, Jørgen: Jaahke jïh Joakime, H. Aschehoug & Co, Oslo 1975 Jagi mánut – Fuolkevuohta, Møller kompetansesenter, Samediggi 2004 Gaebpien, Gåsta / Kappfjell, Gustav: Gaaltije, DAT. Film: Min mors hemmelighet. Gaski, Harald jïh Kappfjell, Lena: Saemien tjaelijh, Calliid Lágádus, 2006 Ellen-Astri Lundby, Sonar Film DA 2009 Gaski, Harald & Kappfjell, Lena: Åvtese jåhta, åarjel-saemien tjaalegh jih tjaalegh åarjelsamien, DAT o. s 2005 Bårjås, populærvitenskapelig tidsskrift fra Árran – lulesamisk senter, 8270 Drag (på norsk og lulesamisk) , Daasta berteme 2000 Sørsamisk Hætta, Susanne: Akten biejjien Aannine, Idut, 2007 Skolebøker / - hefter og fagbøker / - hefter: Lindgren, Barbro, Eriksson, Eva: Maaxen njaptja, Saemieskuvlen ståvroe 1997 Bergsland, Knut: Gåebrehki soptsesh, Universitetsforlaget, 2. utgave, 1987 Lindgren, Barbro, Eriksson, Eva: Maaxen beeretje, Saemieskuvlen ståvroe 1997 Bull, Ella Holm: Arbeidshefter og kassettband til Åarjel-saemien 1-5 Moses, Brian, Hedström, Marcus: Manne billem, Saemieskuvlen ståvroe, 1997 Fjellheim, Frode: Med joik som utgangspunkt, Vuelie forlag, 2004 Moses, Brian, Hedström, Marcus: Manne måeresne, Saemieskuvlen ståvroe, 1997 Kappfjell, Tom: Laahkoeh, Th. Blaasværs Forlag, 1991 Nejne, Sagka: Ovmese vaajesh, Sameskolstyrelsen, 1998 Teksthefter til eksamen: Sørsamisk som 1. og 2. , 1998 språk Rustad, Kjersti Lunde: Dåeredh Ingriden, Jåhhan jih govsen gåajkoe, Landbruksforlaget, 1996 www.udir.no – Se under: Velg tema – eksamen i grunnskolen – eksempeloppgåver og eksamensoppgåver for Kunnskapsløftet; eksamensoppgave gitt i 2008. Sárgon, Sollaug og Aslaksen, Inger-Lise: Åvlan aarke-biejjie, Iđut 2007 Ta kontakt med skoleeier, for å få passord. Seierstad, Inger: Deblie, Saemien Ööhpehtimmieraerie 1998 Vangberg, Åsta og Brandsfjell, Helen Blind: Saemesth amma ! Seierstad, Inger: Gaahtoen tjovketje, Saemien Ööhpehtimmieraerie 1999 Sørsamisk for nybegynnere – bok 1 og øvingsbok 1, Sijti Jarnge 2003 Seierstad, Inger: Guffa, Saemien Ööhpehtimmieraerie 1999 Vangberg, Åsta og Brandsfjell, Helen Blind: Saemesth amma ! Seierstad, Inger: Jåvvan gærjetje, Saemien Ööhpehtimmieraerie 1999 Sørsamisk for nybegynnere – bok 2 og øvingsbok 2, Sijti Jarnge 2004 Seierstad, Inger: Laadtege-sualadæjja, Saemien Ööhpehtimmieraerie 1998 Vangberg, Åsta og Brandsfjell, Helen Blind: Saemesth amma ! Skåra, Eva: Orre tjielke, Idut 1997 Sørsamisk for nybegynnere – bok 3 og øvingsbok 3, Sijti Jarnge 2005 Vangberg, Åasta: Tjaangh gåatan Vangberg, Åsta og Brandsfjell, Helen Blind: Saemesth amma ! Wolde, Gunilla: Tåamma bigkie, Jårgalæddji Å. s, 1985 Sørsamisk for nybegynnere – bok 4 og øvingsbok 4, Sijti Jarnge 2006 Wolde, Gunilla: Tåamma bååhkesje, Jårgalæddji Å. s, 1985 CD.: Saemesth amma ! Wolde, Gunilla: Tåamma gaahtojne reejrie, Jårgalæddji Å. s, 1985 Sørsamisk for nybegynnere – lyd fra bok 1-4, Sijti Jarnge 2006 Wolde, Gunilla: Tåamma gon Krihkeh, Jårgalæddji Å. s, 1985 Skjønnlitteratur - Bøker og hefter: Wolde, Gunilla: Tåamma jeatjh vaarjoeh tsaaka, Jårgalæddji Å. s, 1985 Graham, Amanda, White, Annie: Gaahkoe-snaejrie, Gan forlag 2001 Wolde, Gunilla: Tåamma laavkoeminie, Jårgalæddji Å. s, 1985 Gullietjååtsele, Universitetsforlaget, 1982 Wolde, Gunilla: Tåamma olkese vaadtsa, Jårgalæddji Å. s, 1985 Moses, Brian, Hedström, Marcus: Manne aavonte, Saemieskuvlen ståvroe, 1997 Wolde, Gunilla: Tåamma sjeakoeminie, Jårgalæddji Å. s, 1985 Moses, Brian, Hedström, Marcus: Manne hujnies, Saemieskuvlen ståvroe, 1997 Wolde, Gunilla: Tåamma bååhkesje, Jårgalæddji Å. s, 1985 Prøysen, Alf: Snahkere Aannesja jih jåvle-aajja, Tiden Norsk Forlag 1984 Åarjel-saemieh, Viesterviellien Pøøvle: Dah golme åerpenh, årbok 1982/83 Sokki, Risten: Mov kråahpe, Solum forlag 2007 Tjaalegh bijbelistie, gærjetjh, tjoejegærjah: Bibeltekster, - hefter, - lydbøker: Bientie, Anne-Grethe Leine: Vadtese. Saernie Kristusen bïjre, Idut 2008 Den norske salmeboka, har salmer på sør-, lule- og nordsamisk. Baakoegærjah jih grammatihke: Frändén, Märit, Lundqvist, Bjørn og Wilson, Karin: Verbh. Bergsland, Knut jïh Magga, Lajla Mattsson: Åarjel-saemien-daaroen baakoegærja, Sydsamisk-norsk ordbok, Idut, 2. opplag 2007 En sydsamisk verbhandbok, Uppsala Publishing House, 2007 Helander, Liisa: Guvvieh – baakoegærja, Saemien øøhpehtimmieraerie, 1997 Sydsamerna – möt jojken, slöjden, historien, språket, Gaaltije 2001 Magga, Lajla Mattsson: Norsk-sydsamisk ordbok, Daaroen-åarjelsaemien baakoe-gærja, Idut 2009 Tegn Brum 2, Møller kompetansesenter, Trøndelag kompetansesenter, Spesialpedagogisk senter i Nordland. Israelsson, Per Martin & Nejne, Sagka: Svensk-sydsamisk Sydsamisk-svensk ordbok och ortnamn, Daaroen-åarjelsaemien Åarjelsamien-daaroen baakoegärja jih sijjenommh, Saemiedigkie / Sametinget, Sverige 2008. Sápmi, Sameskolstyrelsen i Sverige, Sametinget i Finland, Samisk Utdanningsråd i Norge Kraannan maanah, Minimedia, 2010 Daanhtsoen amma ! DVD jïh baakoegærja. (Let ’ s Dance !) Govnebuatska – jih giemhpes viehkiehtæjja, Norsk filminstitutt , Norsk filminstitutt 1991, www.nfi/filmbutikken Karijuse jih Baktuse, Statens filmtilsyn, åarjelsamien gïelese 1996, video og hefte Lopmegaahtoe, Statens filminstitutt, Saemien Øøhpehtimmieraerie 1999, video og hefte Saemien tsiehkie – 13, ditniebarkoe, Det norske filminstituttet, 1984 Sørsamene, Det norske filminstituttet, 1993 - Laahkoeh Plakater: - Sysngelasjh jih tjåelieh Sametingets slektsplakat Gaskeviermiesvaalhtesh: Sametingets plakatserier: www.learoevierhtieh.no www.samer.se www.glosboken.se www.skolverket.se/sb/d/2164/a/12213;jsessionid=EF70A4A55522E8C8109AD3912BAD6245 (Europeisk språkportfolio – svensk utgave) Udir.no - Ööhpehtimmiesoejkesje: Daltese 3 Hovedinnhold Ööhpehtimmiesoejkesje: Daltese 3 Her finner læreren eksempler på hvordan han eller hun kan arbeide med kompetansemål på nivå 3. Daesnie lohkehtæjja vuesehte guktie maahtoeulmiem, sisvegem jïh barkoevuekiem lohkehtimmesne sjïehtesjidh. Guktie maadthmaahtoem sjïehtede jïh guktie lohkehtimmiem learoehkidie sjïehtesjadtedh. Her vises hvordan kompetansemål konkretiseres i læringsmål, innhold og arbeidsmåter, hvordan grunnleggende ferdigheter integreres og hvordan undervisningen kan tilpasses enkelteleven. Daerpies dellie iktemearan vuarjasjidh, jïh gïele lea vihkeles dennie barkosne. Vurdering underveis og språkdomener er en del av opplegget. Åvtetje maahtoeh Learohkh joe maehtieh sïejhme fïerhtenbeajjetje baakoeh saemiengïelesne, jïh aaj maehtieh beapmoej bïjre soptsestalledh. Forkunnskaper Elevene kan allerede begrep om vanlig hverdagsmat på samisk og kan delta i samtaler om hverdagsmat. Maahtaldahkeulmieh Kompetansemål Njaalmeldh gaskesadteme Muntlig kommunikasjon Lohkehtimmen ulmieh leah; learohkh gelkieh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne soptsestidh fïerhten beajjetji aamhtesi bïjre delta i samtaler om dagligdagse situasjoner Lohkehtimmien ulmieh leah; learohkh gelkieh Mål for opplæringen er at eleven skal kunne baakoeh beapmoeh jïh jurjiehtimmiem utnedh jï soptseatalledh saemien beapmoej bïjre bruke begrep om mat, råvarer og matlaging og samtale om samisk mat Ij ööhpehtimmiesoejkesje abpe dam maahtoeulmiem jaksh. Undervisningsopplegget dekker ikke alltid hele kompetansemål. Maahtoeulmieh leah lïerehtimmieulmide sjïehtesjadteme. Kompetansemålene er konkretisert i læringsmål. Lïerehtimmieulmieh leah barre akte vuekie guktie buektiehtidh maahtoeulmide jaksedh. Læringsmålene er et steg mot oppnåelsen av kompetansemålene. Lïerehtimmieulmieh Vis alle Learohkh gelkieh maehtedh fïerhten beajjetje aamhtesi bïjre soptsestidh, vuesiehtimmien gaavtan: Lyjhkedskreeki, dåarjelekreeki, beapmoej, njoetske beapmoej, jurjiehtimmien jïh saemien beapmoej bïjre. Elevene skal kunne delta i samtaler om dagligdagse situasjoner i sin egen hverdag, for eksempel om kjæledyr, nyttedyr, mat, råvarer, matlaging og samisk mat. Learohkh gelkieh aaj maehtedh: Elevene skal altså kunne: saemien baakoeh lyjhkedskreeki jïh dåarjelekreeki bïjre guarkedh jïh ovmessie saemien nommh dïsse nuhtjedh. forstå og bruke samiske betegnelser på kjæledyr og nyttedyr og bruke ulike samiske navn på dem jïjtse jallh jeatjabi dåarjelekreeki jïh lyjhkedskreeki bïjre laavlodh, joejkedh jïh / jallh soptsestidh. fortelle, synge, joike og / eller samtale om egne og andres kjæledyr og nyttedyr soptsestidh bearkoej, - gueliej jïh muerjiej bïjre jïh naan saemien beapmoej bïjre jïh guktie galka dejtie saemien vuekien mietie jurjiehtidh. samtale om ulike råvarer, som for eksempel kjøtt, fisk og bær, og om noen samiske matretter og hvordan de lages soptsestidh guktie lea njoetske beapmoeh aerpievoeten mietie åtneme, jïh guktie maahta orresth-laakan daelie jurjiehtidh. samtale om hvordan råvarene har vært brukt tradisjonelt og eventuell om ny bruk av råvarene Lohkehtæjja tjoevere lïerehtimmieulmide våhkoesoejkesjisnie jallh tæjmoesoejkesjesisnie tjaeledh, jïh learoehkidie jïh gåetide soptsestidh lïerehtimmien åvtelen. Læreren bør skrive læringsmålene for eksempel i ukeplanen eller periodeplanen og informere elevene og hjemmet om disse i god tid før opplegget starter. Dejtie ovmessie lïerehtimmieulmide tjoeverieh eensilaakan buerkiestidh, guktie learohkh åadtjoeh dejtie jïjtsevuarjasjimmesne aaj nuhtjedh. De ulike læringsmålene må komme klart fram, og elevene må kunne bruke dem i egenvurderingen sin. Darjodh Learohkh maehtieh lyjhkedskreekide meatan vaeltedh gosse edtjieh ålkone årrodh jallh fuelhkiem / voelph lyjhkedskreekine bööredh gosse dagkeres biejjiem skuvlesne utnieh. Praktiske gjøremål Elevene kan ta med seg kjæledyrene sine i forbindelse med en utedag eller invitere familie / venner med kjæledyr til en slik dag. Learohkh göökte ovmessie beapmoeh dajvijste jurjiehtieh. Elevene lager to lokale matretter. Maehtieh gaahkoem bååhkesjidh, muerjieh tjöönghkedh jallh gueliem / bearkoem jurjiehtidh. Bak for eksempel samiske hellebrød, plukk bær eller bruk fisk eller kjøtt. Jis nuepiem utnieh learohkh maehtieh sijjen aahka gon aajjam jallh jeatjah voeres almetjh bööredidh dahkoe. Om mulig kan elevene invitere besteforeldre og / eller andre eldre med på gjennomføringa. Baajh learohkh jurjiehtimmiem buerkiestidh, jïh jïjtjh beapmojde vuarjasjidh mearan barkeminie. La elevene beskrive matlagingen og vurdere maten underveis. Jeatjah lohkehtimmiedarjomh. Eksempler på andre læringsaktiviteter Learohkh låggem tjaelieh jïjtsh jallh jeatjah dåarjelekreekibïjre jïh sinsitnide saemien soptsestidh man bïjre leah tjaaleme. Elevene skriver logg om egne eller andres kjæledyr og forteller hverandre på samisk om det de har skrevet. Darjoeh speale-kåarhth gusnie guvvie jïh nomme lyjhkedskreekide. Lag spillekort med bilde og navn på kjæledyr. Kåarhtide maehtieh lamineredh. Kortene kan lamineres. Spealesne maahta guvvieh jïh nommh årrodh. Eksempel på spill kan være bilde- og navnelotto. Vuesiehtimmien gaavhtan; gie dïhte maahta jiehtedh: gaahtoe, bïenje jallh hierkie åådtje kåarhtem utnedh. Alternativt kan poenget være at den som kan uttale for eksempel katt, hund eller hest, får beholde kortet. Dïhte learohke mij jeenjemes kåarhth åtna, dïhte spealem vitnie. Den eleven som får flest kort, vinner spillet. Jurjehth saemien beapmoeh skuvlesne. Dam maahta jurjiehtidh saemien åålmege-bijjien. Lag samisk etegilde på skolen, for eksempel på Samefolkets dag. Tjoeveridie dellie ektese-vyöki barkedh, lohkehtæjjah jïh åvtehkh skuvlesne, eejhtegh jïh almetjh mah leah maehteles saemien beapmoejgujmie. Dette krever samarbeid med andre klasser, lærere og ledelsen på skolen og med foreldre og samiske mateksperter. Learohkh gelkieh voejhkelidh mujhtedh baakoeh jïh nommh dåarjelekreeki jïh lyjhkedskreeki bïjre. Elevene kan prøve å huske betegnelser og navn på for eksempel kjæledyr og nyttedyr. Darjoeh aktem soejkesjem gosse learohkh maehtieh gåetesne eejhtegigujmie jïh jeatjah fuelhkie- jallh slïektigujmie dievhtedh dejtie baakojde. Lag gjerne et skjema som elevene kan fylle ut hjemme i samarbeid med foreldre og andre slektninger. Jiehtieh learoehkidie dah edtjieh gåetesne gævnjoestidh dam soejkesjem guktie våajnoes. Be elevene om å henge opp skjemaet på en strategisk plass hjemme. Guelmedh dam soejkesjem, jïh skuvlesne aaj gævnjoestidh. Heng opp en kopi av skjemaet på skolen. Baajh learohkh sinsitnide goltelidh mij soejkesjisnie tjåådtje. La elevene ” høre ” hverandre om innholdet i skjemaet, f.eks. ” beana-vielppis- Čebo- Cugo ”. Faagem vïerhtiedidh Vurdering Learohkh maehtieh låggem tjaeledh goh jïjtsevuarjasjimmie, jallh lohkehtæjjine soptsestalledh. Eah guhte jeatjah åadtjoeh vuarjasjimmiem lohkedh. Elevene kan skrive logg som egenvurdering eller til å kommunisere med læreren uten at noen andre får lese vurderingen. Dam maahta voestesgïelesne tjaeledh. Dette kan skrives på førstespråket. Voestes vuesiehtimmie Lågge Eksempel 1 Logg Barkoem buerkiestidh Beskriv arbeidet. Maam buektiehtim ? Hva fikk jeg til ? Mij lij geerve ? Hva var vanskelig ? Provhkim jeatjah vuekiem goh edtjim tjïertestidh ? Brukte jeg andre måter å uttrykke meg på ? Guktie maahtam mubpien aejkien darjodh ? Hvordan kan jeg gjøre det neste gang ? Ulmieh båetije aamhtesasse:... Mål for neste tema er:... Daam tjoeverem lïeredh guktie buerebe-laakan lïerehtimmieulmide jaksem: Eksempel 2 Elevene krysser av for de læringsmålene de mestrer. Ånnetji maahtam: Dette må jeg lære for å nå læringsmålene: Mij biejjide Dato Hijven maahtam: Mij biejjide Jeg kan dette godt: Dato baakoeh jïh dïejvesh mah leah daerpies maehtedh gosse dan bïjre soptsestem: ord og uttrykk som er nyttige å kunne når jeg snakker om: lyjhkedskreeki jïh dåarjelekreeki bïjre kjæledyr og nyttedyr saemien beapmoej jïh ovmessie njoetske beapmoej bïjre samiske matretter og ulike råvarer mij lea joekehts lyjhkedskreeki jïh dåarjelekreeki gaskem forskjell på kjæledyr og nyttedyr maahtoen bïjre deanahtidh: formidle kunnskap om: beapmoej jïh njoetske beapmoej bïjre kjæledyr og nyttedyr jeatjah vuekiem provhkedh gosse tjïertestidh: bruke andre måter å utrykke meg på: kråahpem jïh gïeth nuhtjedh bruke kropp og hender jeatjah baakoeh gaavnedh finne andre ord göökte baakoeh ektiedidh kombinere et ord med et annet daaroen baakoeh saemiengïelese darjodh. gjøre om norske ord jis im guarkah dellie gihtjedh stille spørsmål om noe er uklart jïjtjemem staeriedidh rette meg selv soptsestallemem utnedh: holde en samtale i gang: im daarpesjh baakoeh daamtaj ohtsedidh gosse tjïertestem uttrykke meg uten å måtte lete etter ord for ofte soptsestidh guktie goerkesæmman båateme bruke hele og forståelige setninger soptsestallemem orrijidh avslutte en samtale Sjïehtedamme lohkehtimmie Tilpasset opplæring Gosse jurjiehtidh jïh bååhkesjidh, maahta maahtoeulmide fïerhten learoehkasse joekehts klaassedaltesasse jeatjhlaakan darjodh. Når det gjelder matlaging og baking, kan selvstendighetsgraden for elevenes aktiviteter i forhold til de ulike alderstrinnene variere. Maahta ektese-vyöki jeatjah aamhtesigujmie barkedh, vuesiehtimmien gaavhtan eatnemefaagine jïh beapmoe- jïh healsoefaagine, bene gïele dïhte mij lea dïhte vihkielommes, jïh dïhte mij galka vååjnesisnie årrodh. Det er mulig å samarbeide med fag som Naturfag og Mat og helse. Men fokus skal være på hvordan elevene bruker språket. Faagen maadth maahtoeh Grunnleggende ferdigheter Maehtedh njaalmeldh jïh tjaaleldh tjïertestidh: learohkh maehtieh baakoeh jïh dïejvesh tjaeledh lyjhkedskreeki bïjre, dåarjelekreeki bïjre, saemien beapmoej bïjre jïh njoetske beapmoej bïjre. Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig: Elevene kan skrive ord og uttrykk for kjæledyr, nyttedyr og samisk mat og råvarer. Gosse learohkh beapmoeh jurjiehtieh, dellie edtjieh soptsestalledh jeatjah learohkigujmie jïh lohkehtæjjine mejnie leah gïehteleminie. Når elevene jobber med matlaginga i praksis, kan de fortelle hva de gjør etter hvert, både til hverandre og til læreren. Dah maehtieh dellie beapmoem buerkiestidh guktie vååjnoe, guktie domtoe jïh guktie hopsoe. De kan beskrive matens utseende, smak og lukt. Maehtedh lohkedh: Learohkh gelkieh baakoeh, dïejvesh jïh ellies raajesh lohkedh guktie lyjhkedskreekide jïh dåarjelekreekide geehtedidh, jïh guktie beapmoeh jurjiehtidh. Å kunne lese: Elevene skal kunne lese ord og uttrykk og hele setninger om hva man gjør når man har kjæledyr og nyttedyr og når man lager mat. Maehtedh ryöknedh: Baajh learoehkidie ryöknedh man dovres sjædta lyjhkedskreekem utnedh. Å kunne regne: La elevene regne ut hva det koster å ha et kjæledyr. Dah maehtieh budsjedtem darjodh gosse skuvlesne, beapmoejurjiehtimmesne. De kan lage et budsjett for matlaginga på skolen og det som en familie forbruker til mat på en uke. Maehtedh digitale vierhtiem nuhtjedh: Baajh learoehkidie gaskeviermiem nuhtjedh jïh saemien baakoeh kreekde jïh beapmojde ohtsedidh. Å kunne bruke digitale verktøy: La elevene bruke internett og lete opp de samiske begrepene på dyr og mat. Veartesjh Gávnos, Saemiedigkiej gåetiesæjrojne, giella. Se Gávnos, Sametingenes hjemmesider, giella. org jïh risten.no. org og risten.no. Nuhtjh teekstevuesiehtimmiem, jïh baajh learoehkidie kreeke- jïh beapmoebaakoeh ohtsedidh dennie teekstesne. Bruk teksteksempler, og la elevene lete opp og kjenne igjen dyre- og matbetegnelser i teksten med søketasten. Gïelesuerkie Språkdomener Gosse saemien beapmoeh jurjiehtidh, dellie lea dïhte aaj barre goh gïelesuerkie. Når det gjelder samisk matlaging, kan selve aktiviteten være et språkdomene. Gosse learohkh saemien beapmoeh jurjiehtieh, gelkieh dellie barre saemiestidh. Når elevene lager samisk mat, skal de helst snakke samisk. Learoevierhtieh Sámi biebmu – Samisk mat, oppskrifter, ulike kilder, eksempelvis: Sámi biebmu – Saemien beapmoeh, bihkedassh, ovmessie gaaltijh, vuesiehtimmien gaavhtan: Kaspersen, Ardis. 1997. ” Samisk mat og kultur ”. Oslo: Landbruksforlaget. Julevsaemien beapmoebihkedassegærjah Lulesamiske matoppskriftsbøker Åarjelsaemien beapmoebihkedassegærjah Sørsamiske matoppskriftsbøker Beanastallan – bienjespeale, lea noerhtesaemien gïelesne jïh aaj åarjelsaemien båata, bæjhkoehtæjja lea Davvi Girji OS. Beanastallan – hundespill, foreligger på nordsamisk og kommer ut på sørsamisk, utgitt av Davvi Girji OS. / Anne Jannok Eira / Anne Marit G. Eira 2008: / Anne Jannok Eira / Anne Marit G. Eira 2008: Skuvle Skole Tjïerte Oppg. nr. gïele HELHET Lahtestimmieh Kommunikasjon Gaskesadteme Svar på oppgaven Gïele, formellen maahtoe Språk, formelle ferdigheter Vierhtieh Morfologi Lahtestimmieh Virkemidler Refleksjovne jïh jïjtjeraarehke Refleksjon og selvstendighet Sjangeremaahtoe Bruk av virkemidler Aamhtesem digkiedidh Saklig argumentasjon Faagegïele Virkemidler Aerpien maahtoe jïh g Tradisjonell kunnskap og språket i bruk Sitath jïh gaaltijh mearhkodh gjøre rede for faglige temaer Karakteere-uvtelasse: Karakterforslag: Diktesoptsese, gaarhkenotaate, DSL-goere Hovedinnhold Vuesiehtimmieh øøhpehtimmesoejkesjidie Eksempler på undervisningsopplegg Tjaaleldh maahtoe Skriftlig kompetanse Aerpievuekien daajroe Tradisjonell kunnskap Barkoe lïhtsigujmie Arbeid med stavelser Soptsese Slektsbenevninger Sijjienommh Fortelling Diktesoptsese gaarkenotaate DSL-goere Artikkel Skriftlig prosjekt Artihkele Tjaaleldh prosjekte Begreper som brukes i reindrifta Dïejvesh mah båatsosne åtnasuvvieh Oversette fra norsk til samisk Bijjiedimmievuekieh Saepmesne Heamtuvrh Samiske eventyr og urfolks eventyr Lohkemestrategijh Skriftlig kompetanse gaarkenotaate Diktfortelling Udir.no - Artihkele, Tjaaleldh prosjekte Udir.no - Artikkel, skriftlig prosjekt Artihkele, Tjaaleldh prosjekte Artikkel, skriftlig prosjekt Daltese Hovedinnhold Tjaaleldh maahtoe Eksempler på undervisningsopplegg Aerpievuekien daajroe Skriftlig kompetanse Barkoe lïhtsigujmie Tradisjonell kunnskap Laahkoeh Arbeid med stavelser Soptsese Slektsbenevninger Sijjienommh Fortelling Diktesoptsese gaarkenotaate DSL-goere Artikkel Skriftlig prosjekt Artihkele Tjaaleldh prosjekte Begreper som brukes i reindrifta Dïejvesh mah båatsosne åtnasuvvieh Oversette fra norsk til samisk Bijjiedimmievuekieh Saepmesne Heamtuvrh Samiske eventyr og urfolks eventyr Lohkemestrategijh Skriftlig kompetanse Artihkele Artikkel Daltese Hovedinnhold Tjaaleldh maahtoe Eksempler på undervisningsopplegg Aerpievuekien daajroe Skriftlig kompetanse Barkoe lïhtsigujmie Tradisjonell kunnskap Sijjienommh Arbeid med stavelser Diktesoptsese gaarkenotaate DSL-goere Slektsbenevninger Suejnieh Fortelling Artihkele Tjaaleldh prosjekte Artikkel Skriftlig prosjekt Dïejvesh mah båatsosne åtnasuvvieh Begreper som brukes i reindrifta Bijjiedimmievuekieh Saepmesne Heamtuvrh Oversette fra norsk til samisk Saemien heamtuvrh jïh aalkoealmetji heamtuvrh Samiske eventyr og urfolks eventyr Aerpievuekien daajroe Tradisjonell kunnskap Vuelien aerpievuekie jïh vuelie daan biejjien Joiketradisjon og joik i dag Aamhtese: Hovedinnhold Nomme: Biejjie: Navn: Dato: V Dette ønsker jeg å lære om emnet Gihtjehtimmiegoere Hovedinnhold Gihtjehtæjja: Intervjuer: Gihtjelgæjja: Intervjuobjekt: Gaavnesjimmiesijjie: Møtested: Gyhtjelasse: Spørsmål: (Nåhtedh gihtjemebaakojde – gie, maam, gusnie, guktie … naemhtie lieph jaavoe jïh ijje goh vaestiedassh.) (Bruk spørreordene - hvem, hva, hvor, hvordan... slik at du unngår ja og nei som svar.) Vaestiedasse: Spørsmål: Gyhtjelasse: Spørsmål: Udir.no - Mojhteselæstoe tjaaleldh saemien gïelese Udir.no - Huskeliste for skriftlig samisk Gaavnh vaerbem jallh vaerbide. Huskeliste for skriftlig samisk Gaavnh subjektem. Hovedinnhold Jis viehkievaerbe raajesisnie tjoerh dam sojjehtidh. Dersom det er et hjelpeverb i setningen, må du bøye det. Udir.no - Åeniedimmiem tjaeledh Å skrive sammendrag Åeniedimmiem tjaeledh Hovedinnhold Lohkh tjaalegem gellien aejkien. Les teksten flere ganger. Mïerhkesjh vihkeles baakoeh jallh raajesh. Merk sentrale ord eller setninger. Tjaelieh tjoevtenjebaakoeh. Skriv et sammendrag med egne ord. Gosse tjaalah, maahtah tjoevtenjebaakojde jallh gyhtjelasside vuartasjidh. Når du skriver, kan du se på stikkordene eller spørsmålene. Nåhtedh raeride maam åådtjeme jïh tjaelieh aktem bueriedamme låhkoem åeniedimmeste. Vis sammendraget til læreren din eller andre slik at du kan få råd om hvordan du kan forbedre sammendraget. Saemien voestesgïeline: bïhkeden nasjovnaale væhtah ulmiejaksemasse galhkuvevuarjasjæmman 10. daltesen mænngan Samisk som førstespråk: veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for Væhtah ulmiejaksemasse kvaliteetem faagemaahtosne buerkeste. Kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på kompetanse i faget. Væhtah leah hammoedamme faagen åejviesuerkiej dåaresth, jïh våarome lea maahtoeulmieh learoesoejkesjisnie. av hovedområdene i faget og med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen. De må derfor brukes Dan åvteste tjuerieh learoesoejkesjinie ektine åtnasovvedh. sammen med læreplanen. Væhtah ulmiejaksemasse edtjieh viehkine årrodh gosse edtja learohken tjåenghkies maahtoem faagesne vuarjasjidh. Kjennetegn på måloppnåelse er ment å være til hjelp ved vurderingen av elevens samlede kompetanse i Galhkuvekaraktere edtja dam maahtoem vuesiehtidh maam learohke faagesne åtna gosse lïerehtimmie galhka. faget. Standpunktkarakteren skal uttrykke den kompetansen eleven har i faget ved avslutningen av Væhtah leah hammoedamme naemhtie guktie dah edtjieh nuepieh vedtedh konkretiseradidh jïh sjïehtedidh. opplæringen. Kjennetegnene er utformet slik at de skal gi muligheter for konkretisering og tilpasning. Maahtah vielie vuarjasjimmien bïjre lohkedh Ööhpehtimmiedirektovraaten nedtesæjrojne: www.udir.no/Vurdering/Standpunktvurdering-i-fag / Du kan Væhtah leah gööktine bieline juakeme: saemien voestesgïeline njaalmeldh jïh saemien voestesgïeline tjaaleldh. Kjennetegnene er inndelt i to: samisk som førstespråk muntlig og samisk som førstespråk skriftlig. Åejviesuerkie gïele, kultuvre jïh lidteratuvre lea meatan vaaltasovveme daejnie göökte bieline. Hovedområdet språk, kultur og litteratur er integrert i de to delene. Væhtah leah hammoedamme golmine daltesinie. Kjennetegnene er utformet på tre nivåer. Tjuara tabellem vealan lohkedh juktie progresjovnem dej ovmessie daltesi gaskem lohkedh jïh, tseagkan juktie learohken tjåenghkies maahtoem gaavnedh. ulike nivåene og vertikalt for å finne elevens samlede kompetanse. SAEMIEN VOESTESGÏELINE - NJAALMELDH og uttrykker egne meninger om Learohke … ulike muntlige - såemies daajroem vaajeste, jïjtse mïelh soptseste tjaalegi jïh såemies faageles aamhtesi bïjre ovmessie tsiehkine gosse mubpiejgujmie soptseste - gjengir hovedinnhold i tekster, - åejviesisvegem tjaaleginie vaajeste, hammoen bïjre soptseste jïh åehpies viehkiedïrregh buerkeste samtaler og diskusjoner og - goltele jïh såemiesmearan lea meatan soptsestimmine jïh digkiedimmine jïh jïjtse mïelh soptseste verktøy i presentasjonen - bïevnesh bååstede vadta jïh såemiesmearan jïjtse mïelh buerkeste jïjtse jïh mubpiej barkoen bïjre faageles krïevenassi mietie - finner og gjengir informasjon fra - såemies faageaamhtesh åehpiedahta mah såemiesmearan leah dåastoejasse sjïehtedamme, jïh maahta aelhkies digitaale dïrregh nuhtjedh åehpiedehtiemisnie enkelte kilder - bïevnesh gaavna jïh vaajeste såemies gaaltijijstie - bruker et forståelig språk og - aktem buajhkoes gïelem jïh aelhkies dïejvesh grammatihkeste jïh teekstedaajroste nuhtjie soejkesjamme tsiehkine gosse mubpiejgujmie soptseste enkelte begrep fra grammatikk og Karaktere 3 jïh 4 Karakteren 3 og 4 Learohke … emner i ulike muntlige - daajroem vuesehte, buerkeste jïh tjaalegi jïh faageles teemaj bïjre ussjede ovmessie tsiehkine gosse mubpiejgujmie soptseste - gjengir innhold og sammenlikner og - sisvegem vaajeste jïh såemies bielieh tjaaleginie vierteste jïh dej bïjre ussjede, jïh jïjtse mïelh tjïelkeste jïh buerkeste guktie såemies viehkiedïrregh tsevtsieh - lytter og deltar i samtaler og - goltele jïh lea meatan soptsestimmine jïh digkiedimmine jïh jïjtse mïelh buerkeste jïh såemies sjyöhtehke bïevnesh åehpiedahta meninger og presenterer noe relevant - veele tjïelkestamme bïevnesh bååstede vadta jïh bielieh jïjtse jïh mubpiej barkoste vuarjesje faageles krïevenassi mietie - gir begrunnede tilbakemeldinger og - jeereldihkie faageaamhtesh åehpiedahta mah leah dåastoejasse jïh sisvegasse sjïehtedamme, jïh maahta ovmessie digitaale dïrregh jïh meedijh åehpiedehtiemisnie nuhtjedh tilpasset mottaker og innhold og kan - sjyöhtehke bïevnesh ovmessie gaaltijijstie gaavna jïh nuhtjie, jïh tjïelkeste man åvteste gaaltijidie nuhtjeme - finner og bruker relevant - aktem jeereldihkie gïelem jïh såemies dïejvesh grammatihkeste jïh teekstedaajroste nuhtjie ovmessie tsiehkine gosse mubpiejgujmie soptseste - bruker et variert språk og enkelte Karaktere 5 jïh 6 Karakteren 5 og 6 Learohke … emner i varierte muntlige - sjyöhtehke bïevnesh nuhtjie, veelebelaakan tjïelkeste, tjaalegi jïh faageles aamhtesi bïjre ussjede jïh dejgujmie jïjtjeraarehke barka jeereldihkie njaalmeldh tsiehkine, gosse mubpiejgujmie soptseste perspektiv og gjør rede for bruken - sisvegem vaajeste, tjaalegh vuarjesje, toelhkeste jïh vierteste ovmessie vuajnojste, jïh tjïelkeste guktie viehkiedïrregh åtnasuvvieh jïh ussjede guktie dah tsevtsieh av virkemidler og reflekterer over - laejhtehkslaan goltele jïh lea meatan soptsestimmine jïh digkiedimmine, jïjtse mïelh tjïelkeste sjyöhtehke bïevnesigujmie jïh aamhtesen åvteste argumenterede - lytter kritisk og deltar i samtaler - nuhteligs bïevnesh bååstede vadta, jïh jïjtse jïh mubpiej barkoem vuarjesje faageles krïevenassi mietie, jïh teekstedaajroen jïh gïeledaajroen mietie informasjon og argumenterer - sjyöhtehke jïh jeereldihkie faageaamhtesh åehpiedahta öörnegen mietie jïh jïjtjeraarehke, sjïehtedamme sisvegasse, tseahkan, dåastoejasse jïh meedijasse, jïh maahta digitaale dïrregh jïh meedijh nuhtjedh mah sjiehtieh gosse edtja faageaamhtesh åehpiedehtedh - gir konstruktive tilbakemeldinger - sjyöhtehke bïevnesh gaavna, nuhtjie jïh dej bïjre ussjede maereleslaakan jïh laejhtehkslaakan, jïh buerkeste man åvteste gaaltijidie veeljeme og vurderer eget og andres arbeid - aktem veele gïelem nuhtjie jïh dïejvesh grammatihkeste jïh teekstedaajroste ovmessie tsiehkine nuhtjie gosse mubpiejgujmie soptseste - finner, reflekterer over og bruker SAEMIEN VOESTESGÏELINE - TJAALELDH - bruker et presist språk og Learohke … Karakteren 2 - tjaalegh hammode mah såemiesmearan leah åssjelasse sjïehtedamme jïh jïjtse tjaalegh jarkele raeriej jïh krïevenassi mietie - leser og gjengir hovedinnhold - låhka jïh åejviesisvegem vaajeste tjaaleginie jïh åejvieteeman bïjre soptseste tjaaleginie muvhtine sjangerinie, jïh vuesehte guktie gåarede dejtie toelhkestidh tekster og forteller om - ovmessie såarhts tjaalegh tjaala såemies struktuvrine jïh mah såemiesmearan leah åssjelasse, dåastoejasse jïh meedijumese sjïehtedamme, jïh jïjtse mïelh soptseste, såemies viehkiedïrregh damta jïh nuhtjie hovedtema i tekster i enkelte - gaavna, vaajeste jïh såemiesmearan gaaltijidie vuesehte jïh aelhkies gaaltijelæstoem dorje meninger, kjenner og bruker - tjaala aelhkies raajesigujmie jïh teekstegårredimmine, jïh såemiesmearan ortografijem jïh tjaelemenjoelkedassh haalvoe tekstbinding og mestrer til en viss Karaktere 3 jïh 4 Karakteren 3 og 4 Learohke … tolkninger - tjaalegh soejkesje jïh hammode mah leah åssjelasse sjïehtedamme, sisvegem vijrede jïh jïjtse tjaalegh buerede raeriej jïh krïevenassi mietie struktur og som er tilpasset formål, - tjaalegh låhka ovmessie sjangerinie jïh sisvegem vaajeste, buerkeste jïh teemaj bïjre tjaaleginie ussjede, jïh soptseste guktie gåarede dejtie toelhkestidh mottaker og medium, uttrykker - ovmessie såarhts tjaalegh tjaala tjïelke struktuvrine jïh mah leah åssjelasse, dåastoejasse jïh meedijumese sjïehtedamme, såemies argumenth soptseste jïh jïjtse mïelh buerkeste joekehts tjaalegi jïh teemaj bïjre, sïejhme viehkiedïrregh damta jïh nuhtjie meninger om ulike tekster og emner, - gaaltijh vaajeste jïh maahta åajvahkommes bïevnesidie meatan vaeltedh jïjtse tjaaleginie, jïh naemhtie guktie lohkije maahta dejtie gaavnedh, jïh gaaltijelæstoem dorje kjenner og bruker vanlige virkemidler - tjaala sjïehtedamme raajesigujmie, teekstegårredimmine jïh veele baakoeveahkine, jïh åajvahkommes ortografijem haalvoe - refererer og siterer kilder og kan Karaktere 5 jïh 6 Karakteren 5 og 6 Learohke … mulige tolkninger - tjaalegh soejkesje jïh hammode mah leah sjïehtedamme åssjelasse, sisvegem evtede, jïjtse tjaalegh vuarjesje jïh buerede gïele- jïh teekstedaajroen mietie, jïh raeriej jïh krïevenassi mietie struktur og som er tydelig tilpasset - tjaalegh låhka ovmessie sjangerinie, sisvegem soptseste, sjïehteles bïevnesh tjaaleginie gaavna jïh nuhtjie, veelebe buerkeste jïh teemaj bïjre tjaaleginie ussjede jïjtjeraarehke våaroemisnie, jïh soptseste guktie gåarede dejtie toelhkestidh formålstjenlig og kritisk og bruker - ovmessie såarhts tjaalegh tjaala hijven struktuvrine jïh mah tjïelkelaakan leah åssjelasse, dåastoejasse jïh meedijumese sjïehtedamme, jïjtse mïelh maereleslaakan jïh laejhtehkslaakan buerkeste jïh sjiehteles viehkiedïrregh nuhtjie - uttrykker seg skriftlig med presis og - sjïehteles gaaltijh nuhtjie maereleslaakan jïh laejhtehkslaakan, maahta joekehtidh gaskem integreradimmiem, vaajestimmiem jïh siteradimmiem gaaltijijstie barkosne, naemhtie guktie lohkije maahta dejtie gaavnedh, jïh ellies gaaltijelæstoem dorje setningsoppbygging og ulike - veele jïh sjïehteles baakoeveahkine tjaala, jeereldihkie raajesebigkemem jïh ovmessie såarhts teekstegårredimmievuekieh haalvoe, jïh ortografijem jïh tjaelemenjoelkedassh haalvoe tekstbindingsformer og mestrer 11,1 millijovnh saemien åssjelidie goevten mænngan / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget 11,1 millioner til samiske formål siden februar / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget 11,1 millijovnh saemien åssjelidie goevten mænngan 11,1 millioner til samiske formål siden februar Saemiedigkieraerie lea boelhken goevten 3. b. raejeste suehpeden 5. b raajan 11,1 millijovnh kråvnah dåårjeme saemien åssjelidie. Sametingsrådet har i perioden 03. februar til 05. mai innvilget 11,1 millioner til samiske formål. Akte orre gründereforume dajvesne Noerhte-Salten, jïh gaskenasjovnaliseradimmie saemien kåansteste jïh kultuvreste leah naaken dejstie råajvarimmijste mah dåarjoem åådtjeme. Et nytt gründerforum i Nord-Salten, samt internasjonalisering av samisk kunst og kultur er noen av tiltakene som har mottatt støtte. Daate våajnoes sjædta Saemiedigkieraerien reektemisnie maam dah leah dorjeme evteben stoerretjåanghkoen mænngan njoktjen. Dette fremkommer i Sametingsrådets rapportering om hva de har gjort siden forrige plenumsmøte i mars. - Fryöjstehke voenges siebriedahkh, gusnie almetjh sijhtieh årrodh, eadtjohke entreprenöörh jïh hijven voenges byjresh leah daerpies jis edtja jielemem evtiedidh. - Attraktive lokalsamfunn, hvor folk ønsker å bo, trenger engasjerte entreprenører og gode lokale miljøer for næringsutvikling. Doh gründerh Rággon duekesne sijhtieh raaktan dïsse sjïehteladtedh Noerhte-Saltesne, jïh mijjen mïelen mietie daate prosjekte joekoen gieltege. Gründerne bak Rággo ønsker å tilrettelegge for nettopp dette i Nord-Salten og prosjektet er etter vår menig svært spennende. Joekoen vihkeles lea fokuse noere entreprenöörskapese. Spesielt viktig er fokuset på ungt entreprenørskap. Thomassen veanhta Rággon fokuse noere entreprenöörskapese Noerhte-Saltesne maahta akte sjïere faamoe sjïdtedh prosjektese, dan åvteste dïhte maahta viehkiehtidh otnjegem jarkedh dej noerigujmie mah dejtie stoerre staaride juhtieh. Thomassen mener Rággos fokus på ungt entreprenørskap i Nord-Salten kan bli en særskilt styrke for prosjektet, da det kan hjelpe og snu trenden med unge som søker seg til de store byene. Saemien kåanste jïh kultuvre veartenasse Samisk kunst og kultur ut i verden Saemiedigkieraerie aaj jienebh prosjekth dåårjeme mah edtjieh saemien kåanstem jïh kultuvrem ålkoelaantesne åehpiedehtedh. Videre har sametingsrådet innvilget støtte til flere prosjekter som tar for seg å promotere samisk kunst og kultur i utlandet. Saemien tjiehpiedæjjaraerie lea dåarjoem dååsteme prosjektese Sámi Contemporary in Berlin, Sámi Teáhtersearvi lea dåarjoem dååsteme prosjektese Sami Performing Arts Festival in NYC jïh Audioland As lea dåarjoem dååsteme prosjektese Sami Culture in Cuba. Samisk Kunstnerråd har mottatt støtte til prosjektet Sámi Contemporary in Berlin, Sámi Teáhtersearvi har mottatt støtte til Sami Performing Arts Festival in NYC og Audioland AS har mottatt støtte til Sami Culture in Cuba. Bijjieguvvie gaajhki dåarjomigujmie lea daesnie Oversikt over alle tildelinger finnes her Saemiedigkieraerien reektestimmie Sametingsrådets beretning Pressegovletallijh / Preassa / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Pressekontakter / Presse / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Pressegovletallijh Hanne Holmgren Lille Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien stoerretjåanghkoe lea Saemiedigkien bijjemes åårgane jïh faamoe. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Lohkh jienebh Les mer Stoerretjåanghkoen ståvroe aamhteselæstoem dorje, Saemiedigkien stoerretjåanghkojde gohtje jïh stoerretjåanghkoem stuvrie dej njoelkedassi mietie, Saemiedigkien barkoeöörnegisnie. Plenumsledelsen utarbeider saksliste, innkaller til og leder Sametingets plenumsmøter etter reglene i Sametingets arbeidsorden. Lohkh jienebh Les mer Gaajhkh Saemiedigkien tjirkijh leah lïhtseginie aktene dejstie golme faagemoenehtsijstie mah aamhtesh gïetedieh jïh raeriestimmieh buektieh Saemiedigkien stoerretjåanghkose. Alle Sametingets representanter er medlem av en av de tre fagkomiteene som behandler saker og gir innstilling til Sametinget i plenum. Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkien laejhtememoenehtse Sametingets klagenemnd Saemiedigkie lea jaepien 2011 Saemiedigkien laejhtememoenehtsem dåarjoeaamhtesidie tseegkeme. Sametinget har i 2011 opprettet Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker. Aajkoe lij gorredidh Saemiedigkien dåarjoereereme reeremelaaken njoelkedassh illie laejhtemegïetedimmien bïjre. Formålet med opprettelsen er å sikre at Sametingets tilskuddsforvaltning oppfyller forvaltningslovens regler om klagebehandling. Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkieraerie Sametingsrådet Saemiedigkieraerien lïhtsegh leah nammoehtamme saemiedigkien åvtehkistie, presidente, mij raeriem stuvrie. Sametingsrådets medlemmer er oppnevnt av presidenten, som leder rådet. Saemiedigkiepresidente lea veeljeme Saemiedigkien stoerretjåanghkoste jïh jienebelåhkoen tjirkijijstie. Sametingspresidenten er valgt av og blant flertallet i Sametingets plenum. Raerie lea goh Saemiedigkien reerenasse, jïh diedtem åtna dan biejjieladtje politihkeles gïehteldimmien åvteste. Rådet fungerer som Sametingets regjering, og står for den daglig politiske virksomheten. Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkien noerepolitihkeles moenehtse (SUPU) lea tseegkeme juktie saemien noeri tsevtsemefaamoem veaksahkåbpoe darjodh Saemiedigkien politihkesne. Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) er opprettet for å styrke samisk ungdoms innflytelse på Sametingets politikk. Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkien voereseraerie Sametingets eldreråd Saemiedigkieraerie orre voereseraeriem nammohte. Sametingsrådet oppnevner nytt eldreråd. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta voereseraerie edtja meatan årrodh Saemiedigkien voeresepolitihkem hammoedidh. Sametingsråd Henrik Olsen sier at eldrerådet skal være med å utforme Sametingets eldrepolitikk. Lohkh jienebh Les mer Aalkoehåaleme WCIP 2014 24. september 2014 Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo lij akte dejstie aalkoehåalijijstie rïhpestimmesne EN:n generaalekrirrien veartenekonferanseste aalkoealmetji reaktaj bïjre skïereden 22. Sametingspresident Aili Keskitalo var en av innlederne under åpningen av FNs generalforsamlings verdenskonferanse om urfolks rettigheter 22. september. b. Daesnie maahtah presidentem håalemem lohkedh (ajve eengelsken gïelesne). Her kan du lese presidentens innlegg (finnes kun på engelsk). Jis sïjhth håalemem vuartasjidh maahtah dam darjodh EN:n nedte-tv:sne. Om du ønsker å se innlegget i opptak kan dette gjøres på FNs nett-tv. Håaleme lea medtie bieliemubpien tæjmoen saadtegisnie. Innlegget er omtrentlig halvannen time ut i opptaket. Akte budsjedte båetijen aajkan / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Et budsjett for fremtiden / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Akte budsjedte båetijen aajkan Et budsjett for fremtiden Saemiedigkien budsjedte 2015 nænnoestamme sjïdti stoerretjåanghkosne bearjadahken, goeven 5. Sametingets budsjett for 2015 ble vedtatt i plenum, fredag 5. b. R-aerielïhtsege Ann-Mari Thomassen lea madtjeles ihke Saemiedigkie aktem budsjedtem nænnoestamme mij sæjhta saemien siebriedahkem lutnjedh båetijen aajkan. desember. Rådsmedlem Ann-Mari Thomassen er fornøyd med at Sametinget har vedtatt et budsjett som vil løfte det samiske samfunnet for fremtiden Saemiedigkien budsjedte 2015 nænnoestamme sjïdti stoerretjåanghkosne bearjadahken, goeven 5. - Sametinget vil i 2015 prioritere samiske barns skolemateriell og vår felles kulturarv ved å legge til rette for videreutvikling samiske museer. b. R-aerielïhtsege Ann-Mari Thomassen lea madtjeles ihke Saemiedigkie aktem budsjedtem nænnoestamme mij sæjhta saemien siebriedahkem lutnjedh båetijen aajkan. , uttaler rådsmedlem Thomassen. Budsjedtesne 2015 dellie dïhte ohtsijebaseradamme beetnehveahka juktie learoevierhtieh evtiedidh, 21 025 000,- daate lissiehtimmie lea 3 400 000,- kråvnah jaepeste 2014. I budsjettet for 2015 den søkerbaserte potten til utvikling av læremidler 21 025 000,- dette er en økning på 3 400 000,- fra 2014. - Gosse maanaj skuvlematerijellem prioriteradibie sïjhtebe viehkiehtidh ihke jienebh saemien maanah åadtjoeh saemien skuvlegærjah nuhtjedh. - Ved å prioritere barns skolemateriell ønsker vi å bidra til at flere samiske barn skal få bruke samiske skolebøker. Daate lea joekoen vihkeles gïelen båetijen aejkien gaavhtan, jïh maanaj skearkagimmien gaavhtan, raerielïhtsege Ann-Mari Thomassen jeahta. Dette er svært viktig for språkets fremtid, og for barnas utvikling, sier rådsmedlem Ann-Mari Thomassen. Aaj dåarjoe saemien museumidie lea læssanamme. Også bevilgningen til samiske museer er økt. 27 752 00,-kråvnaj raejeste jaepien 2014, 31 970 000,- kråvnaj raajan 2015. Fra 27 752 000,- i 2014 til 31 970 000,- i 2015. Daate lissiehtimmie lea 4 218 000,- kråvnah. Dette utgjør en økning på 4 218 000,-. Raerielïhtsege Thomassen tjïerteste dah saemien museumh leah guhkene minngesne doh nöörjen museumh ekonomeles evtiedimmesne jïh daate dåarjoe sæjhta meatan årrodh daam joekehtsem staeriedidh, jïh aaj dam saemien kultuvreaerpiem vielie våajnoes darjodh gaajhkesidie. Rådsmedlem Thomassen påpeker at de samiske museene ligger langt bak de norske museene i økonomisk utvikling og at denne tildelingen vil være med på å rette opp skjevheten, samt tilgjengeliggjøre den samiske kulturarven. - Saemien kultuvreaerpie lea ræjhkoes, men joekoen jïjnje destie lea våarhkojne jïh tjeallarinie våårhkedamme. - Den felles samiske kulturarven er rik, men veldig mye av den ligger gjemt i arkiver og kjellere. Mijjieh sïjhtebe dejtie saemien museumidie prioriteradidh dan åvteste joekoen vihkeles mijjen kultuvreskaehtieh vyörtegs gåetieh åadtjoeh, jïh gaajhkesh åadtjoeh dejtie vuejnedh. Vi vil prioritere de samiske museene fordi det er ekstremt viktig at våre kulturskatter får verdige hjem og blir tilgjengelige for alle. Kultuvreaerpien tjïrrh mijjieh Saepmiem båetijen aajkan bigkebe. Gjennom kulturarven bygger vi opp Sápmi for fremtiden. Dïhte ållesth mierie viehkiedïrregidie, tjåadtjoen jïh ohtsijebaseradamme, lea budsjedtesne 2015 270 722 00,-kråvnah. Den totale rammen til virkemidler, faste og søkerbaserte, er i budsjettet for 2015 på 270 722 000,-. Daate lissiehtimmie lea 1 897 000,-kråvnah jaepeste 2104. Det er en økning på 1 897 000,- fra 2014. Saemiedigkien budsjedte 2015 (norsk) Sametingets budsjett 2015 Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Saemiedigkie lea aalkoealmetjetjirkijh abpe veartenistie bööredamme akten gaskenasjovnaale jïh ryöjreden aalkoealmetjekonferansese Altesne, Finnmarhke, ruffien 8.- 12. b. 2013. Sametinget har invitert urfolksrepresentanter fra hele verden til en internasjonal og forberedende urfolkskonferanse i Alta, Finnmark, 8. til 12. juni 2013. Vuertieminie medtie 800 aalkoealmetjen saadthalmetjh, - raeriestæjjah, ovmessie vïhtesjæjjah jïh tjirkijh preesseste abpe veartenistie Altese båetieh ruffien 2013, juktie ENn generaalekrirrien veartenekonferansese ryöjredidh aalkoealmetji bïjre New York ’ sne 2014. Omkring 800 urfolksdelegater, - rådgivere, ulike observatører og representanter for presse fra hele verden er ventet til Alta i juni 2013 for å forberede FNs generalforsamlings verdenskonferanse om urfolk i New York i 2014. Politihkere gïen diedte Åpningstale Áltá 2013 av Egil Olli Daaletje Les mer Akte vihkeles nammoehtimmie veartenen aalkoealmetjidie Utdrag: Urfolk og - nasjonene som representerer de 7 globale, geopolitiske re... Lohkh jienebh Les mer Ulmie daejnie ryöjreden aalkoealmetjekonferansine Altesne 2013 lea lissiehtamme laavenjostose viehkiehtidh, jïh aaj gaavnedh jïh iktedidh vihkeles dåeriesmoerh jïh aamhtesh veartenen aalkoealmetji gaskem daennie barkosne juktie aalkoealmetji almetjereaktah gorredidh veartenekonferansesne (UN World Conference on Indigenous Peoples, WCIP) jaepien 2014. Målet med den forberedende urfolkskonferansen, Áltá 2013, er å bidra til økt samarbeid, samt identifisering og koordinering av viktige problemstillinger og saker blant verdens urfolk i arbeidet med å sikre urfolkenes menneskerettigheter på verdenskonferansen (UN World Conference on Indigenous Peoples, WCIP) i 2014. Saemiedigkie Nöörjesne lea gåassoehtæjjah Alta-konferansese, jïh lea tjåadtjoehtæjjah dan dæjpeles öörnedimmien åvteste. Sametinget i Norge er vertskap for Alta-konferansen, og står for den praktiske avviklingen av arrangementet. Saemiedigkie lihke barka dejnie abpeveartenen iktedimmiedåehkine aalkoealmetjidie (Indigenous Global Coordinating Group - GCG), mij tseegkesovvi veartenekonferansen 2014 sjïekenisnie. Sametinget samarbeider tett med den globale koordineringsgruppen for urfolk (Indigenous Global Coordinating Group - GCG), opprettet i forbindelse med verdenskonferansen i 2014. GCG aaj dïedtem åtna tjïrrehtimmien jïh sisvegen åvteste dennie ryöjreden konferansesne aalkoealmetjidie Altesne 2013. GCG har også ansvar for gjennomføring og innhold under den forberedende konferansen Áltá 2013. Konferanse lea gaahpode preessen akkrediteradamme tjirkijidie, jïh saadthalmetjidie dejstie 9 ovmessie aalkoealmetjeregijovnijste veartenisnie, dej raeriestæjjah jïh vïhtesjæjjah. Konferansen er åpen for akkrediterte representanter for presse og delegater for de 9 ulike urfolksregionene i verden, deres rådgivere og observatører. Abpe konferanse ryöktesth seedtesåvva gaskeviermesne. Hele konferansen blir overført direkte på internett. Vielie bïevnesh Alta 2013n bïjre Mer informasjon om Áltá 2013 Vihkeles svaalhtesh Praktisk framdriftsplan Bïevnesh preessese Praktisk informasjon WCIP 2014 bïjre Om WCIP 2014 Anita Persdatter Ravna / Tjirkijh / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Anita Persdatter Ravna / Representanter / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Anita Persdatter Ravna Nestleder plenumsledelsen NSR Yrke CV Diverse Annje vueliedimmie saemien dajvine / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Fremdeles nedgang i de samiske områdene / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Annje vueliedimmie saemien dajvine Fremdeles nedgang i de samiske områdene Saemien dajvh annje stoerre haestemh utnieh juhtemen bïjre dajvijste jïh orre tseegkeldahki bïjre. De samiske områdene har fremdeles store utfordringer i forhold til fraflytting og nyetableringer. Daate akte reektehtse vuesehte maam Telemarksforskning dorjeme Saemiedigkien åvteste. Det viser en rapport som Telemarksforskning har utført for Sametinget. Reektehtse ” Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Rapporten ” Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område ” (Jieleme-evtiedimmie, innovasjovne jïh fryöjstehkevoete. Samisk område ” er en videreføring av tidligere næringsanalyser som Telemarkforskning har utført for Sametinget. Daate reektehtse evtiedimmiem buerkeste saemien dajvesne, gosse årrojh, barkoesijjieh, ööhpehtimmiedaltesem, jielemeevtiedimmiem, innovasjovnem jïh fryöjstehkevoetem måjhtele. Denne rapporten beskriver utviklingen i samisk område med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, utdanningsnivå, næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Saemien dajvesne 24 tjïelth Noerhte-Trööndelagesne, Nordlaantesne, Tromsesne jïh Finnmaarhkesne. Samisk område består av 24 kommuner i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Analyse vuesehte tjïelth dennie saemien dajvesne aktem vueliedimmiem almetjelåhkosne utnieh, aaj jaepien 2010, akte jaepie gusnie dah jeanatjommes tjïelth Nöörjesne aktem sjïdtedimmiem almetjeåhkosne utnieh. Analysen viser at kommunene i det samiske området har nedgang i befolkningen, også i 2010, ett år hvor de fleste kommunene i Norge har befolkningsvekst. Læssanamme vaanterdimmie almetjijste jeatjah laantijste leah vueliedimmiem giehpiedamme saemien dajvesne dej minngemes jaepiej, men ij nuekies juktie reakadimmievueliedimmiem jïh juhtemem dajveste jalkesjidh. Økt innvandring har dempet nedgangen i samisk område de siste årene, men ikke nok til å kompensere for fødselsunderskudd og utflytting. Dennie bielesne Noerhte-Nöörjeste mij lea saemien dajven ålkolen, desnie almetjelåhkoe sjïdtede. Den delen av Nord-Norge som er utenfor samisk område har vekst i folketallet. Vaenebh barkoesijjieh Færre arbeidsplasser Daate nåake evtiedimmie almetjelåhkosne lea dannasinie akte vueliedimmie sjïdteme barkoesijjielåhkosne. Den negative befolkningsutviklingen henger sammen med nedgang i antall arbeidsplasser. Vaenebh barkoesijjieh saemien dajvesne jaepien 2010 goh 2000, akten boelhken gusnie barkoesijjielåhkoe laantesne lea læssanamme vielie goh 11 prosentigujmie. Der er færre arbeidsplasser i det samiske området i 2010 enn i 2000, i en periode der antall arbeidsplasser på landsbasis har økt med mer enn 11 prosent. Fylhkh Noerhte-Nöörjesne, bielelen dah saemien tjïelth, aktem lissiehtimmiem åtneme govhte jïh 14 prosenti gaskem seamma boelhken. Fylkene i Nord-Norge, utenom de samiske kommunene, har hatt en økning på mellom seks og 14 prosent i samme periode. Dïhte saemien dajve aktem jielemestruktuvrem åtna jïjnjh voestesjielemigujmie jïh industrijine. Det samiske området har en næringsstruktur med mye primærnæring og industri. Dej göökte minngemes jaepiej dle barkoesijjielåhkoe daejnie jielieminie vaananamme vielie goh 400 barkoesijjiejgujmie. De siste to årene har antall arbeidsplasser i disse næringene sunket med mer enn 400. - Saemiedigkie aktem orre jielemebïevnesem nænnoestamme 2011. - Sametinget har vedtatt en ny næringsmelding i 2011. Åejvieulmie lea aktem nænnoes jïh gellielaaketje jielemem sjugniedidh mij våaromem åtna saemien kultuvresne, dam saemien kultuvrem, eatnemem jïh byjresem krööhkeste, jïh våaromem beaja jielije voenges siebriedahkide, gusnie almetjh sijhtieh årrodh, saemiedigkieraerije Marianne Balto jeahta. Hovedmålet er å skape et sterkt og allsidig næringsliv som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø, og danner grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bo, sier sametingsråd Marianne Balto. Mijjieh tjoerebe dam nåake evtiedimmiem jarkelidh dejnie saemien dajvine, Balto jeahta. Vi må snu den negative utviklingen i de samiske områdene, sier Balto. NæringsNM sïelti evtiedimmiem analyserede, jïh sïelti dïenestem, sjïdtedimmien jïh orre tseegkeldahkh möölie, jïh jielemen stoeredahkem. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer samt næringslivets størrelse. Jïjnjh dejstie saemien tjïeltijste vaenie jielemh utnieh viertiestamme almetjelåhkojne, vaenie orre tseegkeldahkh jïh viesjies dïenestem utnieh. Mange av de samiske kommunene har lite næringsliv i forhold til folketallet, og har lite nyetableringer og svak lønnsomhet. Jïjnjh tjïelth læjhkan aktem stoerre låhkoem sïeltijste utnieh, mah sjïdtedimmiem åtneme åesiestimmesne jaepien 2010. Mange kommuner har imidlertid en høy andel bedrifter med omsetningsvekst i 2010. Dah jeanatjommes dejstie saemien tjïeltijste tjåanghkan nåake illedahkh vuesiehtieh NæringsNM ’ sne. De fleste av de samiske kommunene kommer samlet sett dårlig ut i NæringsNM. Analyse vuesehte såemies tjïelth ojhte hijvenlaakan darjoeh, goh Deatnu (Tana) jïh Evenássi (Evenes). Analysen viser at enkelte kommuner gjør det imidlertid bra, som Tana og Evenes. Goerehtimmie aaj vuesehte dah saemien dajvh vaenie innovasjovnem utnieh. Undersøkelsen viser også at de samiske samiske områdene er kjennetegnet av lite innovasjon. Telemarksforskning aktem fryöjstehkepyramijdem nåhtede juktie evtiedimmiem buerkiestidh. Telemarksforskning bruker en attraktivitetspyramide for å beskrive utviklingen. Fryöjstehkepyramijdesne sijjiej evtiedimmiem buerkeste dej fryöjstehkevoeten tjïrrh, golme dimensjovni mietie: I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: 1) Fryöjstehkevoete sïeltide maadthjielieminie. 1) Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer. 2) Fryöjstehkevoete guesside. 2) Attraktivitet for besøkende 3) Fryöjstehkevoete goh årromesijjie. 3) Attraktivitet som bosted. Saemien dajve aktem tjarke vueliedimmiem åtneme maadthjielieminie. Det samiske området har hatt sterk nedgang i basisnæringene. Maadthjielemh leah aalkoejielemh, industrije jïh teknologeles dïenesjh. Basisnæringer er primærnæringer, industri og teknologiske tjenester. Dïhte mij lea væhtine daejtie jieliemidie lea dah dorjesh aktene nasjovnale jallh gaskenasjovnale maarkedesne duakasuvvieh. Kjennetegnet for disse næringene er at produktene selges på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Saemien dajve joekoen vaenie barkoesijjieh åtna teknologeles dïenesjigujmie, mij lea akte sjïdtije maadthjieleme. Det samiske området har svært få arbeidsplasser i teknologiske tjenester, som er en basisnæring i vekst. Såemies tjïelth saemien dajvesne læjhkan sjïdtedimmiem maadthjielieminie utnieh, goh Divtasvuodna (Tysfjord), Fálesnuorri (Kvalsund), Lyngen jïh Unjárga (Nesseby). Noen kommuner i det samiske området har likevel vekst i basisnæringene, som Tysfjord, Kvalsund, Lyngen og Nesseby. Aerpievuekien mietie dle saemien dajve vaenie guessiejielemh åtneme. Det samiske området har tradisjonelt hatt lite besøksnæringer. Akte stoerre tjåenghkies åesiesleakadimmie dejstie saemien dajvijste. Det er stor samlet handelslekkasje fra de samiske områdene. Daate åesiesleakadimmie ojhte unnebe sjïdteme, jïh jïjnjh saemien tjïelth aktem sjïdtedimmiem utnieh guessiejielieminie, goh Raavrevijhke, Láhppie (Loppa), Unjárga (Nesseby), Hábmer (Hamarøy), Snåase jïh jienebh. Denne handelslekkasjen har imidlertid blitt mindre, og mange samiske kommuner har vekst i besøksnæringene, som Røyrvik, Loppa, Nesseby, Hamarøy, Snåsa m fl. Akte stoerre dåeriesmoere sjïdtedæmman saemien tjïeltine lea årromesijjiej fryöjstehkevoete. Et stort problem for veksten i samiske kommuner er bostedsattraktiviteten. Akte stoerre almetjelåhkoe saemien tjïeltijste jåhta, jïh stuerebe juhteme dajveste goh barkoesijjiesjïdtedimmie edtji årrodh. Mange av de samiske kommunene har stor utflytting, og større utflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Daate aktem vuelege fryöjstehkevoetem årromesijjide vuesehte. Det tyder på lav bostedsattraktivitet. Vihth dle såemies dejstie saemien tjïeltijste mah njuvvien vööste vaedtsieh, jïh jolle fryöjstehkevoetem årromesijjide utnieh, goh Lebesby, Ráisavuotna (Sørreisa) jïh Unjárga (Nesseby). Igjen er det noen av de samiske kommunene som går mot strømmen og har høy bostedsattraktivitet, som Lebesby, Sørreisa og Nesseby. - Saemien dajvh nuepieh utnieh aarvoesjugniedimmiem buektiehtidh mij våaromem åtna saemien kultuvresne jïh aerpievuekine, men gaajh daerpies hijven mierietsiehkiejgujmie, dotkeminie jïh orre tseegkeldahkigujmie, saemiedigkieraerije Marianne Balto jeahta. - De samiske områdene har et potensial for verdiskaping med basis i samisk kultur og tradisjoner, men behovet for gode ramme betingelser, forskning, nyetableringer og nyskapning er stort, sier sametingsråd Marianne Balto. Sïjhth vielie bïevnesh: Soptsesth prosjekten åvtehkinie Telemarksforskningesne Knut Vareide + 47 98 22 00 04 jallh Saemiedigkieraerije Marianne Balto +47 480 63 358. For mer informasjon: Ta kontakt med prosjektleder i Telemarkforskning Knut Vareide + 47 98 22 00 04 eller Sametingsråd Marianne Balto + 47 480 63 358 Arkitektovneles guelmie / Saemiedigkiegåetie / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Arkitektonisk uttrykk / Sametingsbygningen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Arkitektovneles guelmie Arkitektonisk uttrykk Dah gaajh stoerre doedterh bielelen dah haemieh mah tjiehtjelh skaepiedieh, lij dïhte våarome juktie giedtiem teemine nåhtadidh. De enorme viddene uten de romdannende formasjoner var utgangspunktet for å bruke innhegningen som tema. Njaltja jallh vïedtje gaajhkide funksjovnide gåetesne gaertjede jïh vaarjele, dah vïedtjh geehtieh jïh almetjidie tjöönghkieh. Huden eller veggen begrenser og beskytter alle funksjoner i bygningen, veggene hegner om og samler menneskene. Mearan elmie tjåetskemistie lanka dennie gaajh galmes tjoevkesisnie, dle almetjh edtjieh baahkem jïh vaarjelimmiem dååjredh gåetien sisnie. Mens lufta dirrer av kulde i det iskalde lyset skal menneskene oppleve varme og beskyttelse innendørs. Abpe gåetie edtja akten sisbielien bïjre prierkiehtidh, mij tjïelkelaakan vååjnoe goh mij akt jeatjah goh dïhte fååmijes eatneme, tjåetskeme, lopme. Hele huset skal gi signaler om et interiør krystallklart avgrenset fra den robuste naturen, fra kulda, fra snøen. Dïhte matematihken geometrije lea tjïelke jïh gåatan aktem rïektes vyörtegsvoetem jïh göögkelesvoetem vadta. Den matematiske geometrien er entydig og gir bygningen en fortjent verdighet og monumentalitet. Dïhte vælnjoeh ålkoevïedtje, giedtie, ryöktesth hïngseste tjuedtjele, dïhte njeerpes-ligke spaarravïedtje åssjaldahkh njaltjese vadta, jallh låavtegasse mij njåatseståvva. Den skråstilte ytterveggen, innhegningen, reiser seg direkte fra lyngen, den luftige spaltekledningen gir assosiasjoner til huden, eller duken som trekkes rundt. Voejhkelamme dam tjïelke giertiem ålkoebielien jïh sisbielien gaskem veaksahkåbpoe darjodh, dannasinie ryöktesth gåetien sïjse tjaanga, dïhte giertie gaskem ålkone jïh gåetesne lea seamma aktelaaketje goh låavhtgåetesne. Det klare sjiktet mellom ute og inne er forsøkt forsterket ved at man går inn i bygningen direkte, overgangen mellom ute og inne er like entydig som i lavvoen. Gosse gåetien sïjse tjaanga dle sisbielie gaahpode, jïh damta tjiehtjele lea seamma tjïelke jïh aktelaaketje goh aktene låavthgåetesne. Vel innenfor åpner interiøret seg, og man fornemmer rommet like klart og entydig som man oppfatter rommet inne i lavvoen. Stoerretjåanghkoesavka, gærjagåetie, vaanterdimmiehaalle jïh tjåanhgkoetjiehtjelh vååjnesasse båetieh, jïh aaj bielieh dehtie ålkoebieleste atrijesne vååjnoeh goh akte bielie sisbieleste. Plenumssalen, biblioteket, vandrehallen, møterommene eksponeres, selv deler av eksteriøret inne i atriet oppfattes som en del av interiøret. Vaanterdimmiehaalle dejtie ovmessie darjomesidie ektede, seamma tïjjen goh vaanterdimmiehaalle lea gåetien vihkielommes tjiehtjele. Vandrehallen knytter de ulike funksjoner sammen, samtidig som vandrehallen er husets viktigste rom. Daestie dejtie jeatjah darjomesidie vuajna, gaajhkide jeatjah almetjidie jïh ektiedimmiem eatneminie åtna. Herfra ser man alle andre funksjoner, alle andre mennesker og har kontakt med naturen. Maahta dejtie ovbyjjes, bene vihkeles soptsestallemidie darjodh daennie tjiehtjelisnie, mij geometrijen gaavhtan goh akte vaedtsemesijjie vååjnoe dennie aktene gietjesne, jïh gosse stoerretjåanghkoesavkan lïhkebasse båetieminie dle gemtebe sjædta, jïh dïhte sijjie vietseles tjiehtjielinie sjædta, gusnie steurebe almetjekrirrieh tjaakanieh. De uformelle, men viktige samtalene kan utfolde seg i dette rommet, som grunnet geometrien oppfattes som en gangsone i den ene enden, mens jo mer man nærmer seg plenumssalen jo mer utvides bredden, og gangen blir til et luftig og vennlig rom med plass til større ansamlinger av mennesker. Vaanterdimmiehaallen baalte akte gaahpoeh gallerije 2. laptesne, daestie maahta vuejnedh dan gaahpoeh atrijese ålkone, doedteri, gærjagåetien jïh stoerretjåanghkoesavkan vööste. Parallelt med vandrehallen løper et åpent galleri i 2. etasje, herfra er utsikt mot det åpne utendørsatriet, mot viddene, mot biblioteket og plenumssalen. Daan baelien dle Saemiedigkie stoerretjåanghkoeh åtna njieljie våhkoeh fïerhten jaepien, jïh dej våhkoej dle tjirkijh gaajhkijste dajvijste gaavnesjieh, gåårveldihkie sijjen klaeriedihks gaptajgujmie. Sametinget har for tiden plenumsmøter fire uker i året, under disse ukene kommer representanter fra alle regioner sammen og bærer hver sine karakteristiske fargerike kofter. Dïhte jorpe vaanterdimmiehaalle, jïh ihke gåetie dan gaahpode sisnjelde, dle goh akte gaahpoeh scene vååjnoe, gaajhkesh sinsitniem vuejnieh jïh dah – guektiengïerth goerkesisnie – klaeriedihks almetjh gåetiem jeatjatehtieh akten klaeriedihks jïh svihtjije scenese, akte vuestiebielie dejtie stoerre doedteridie ålkone. Den sirkulære vandrehallen og de åpne interiørene er som en åpen scene, alle ser hverandre og de - i dobbel forstand - fargerike menneskene forandrer huset til en fargerik og pulserende scene i kontrast til de store viddene på utsiden. Vaanterdimmiehaallen mietie dle tjiehpiedæjja Kristin Ytreberg tjaebpieslaakan jïh hïervenlaakan saemien dïejvesh dorjeme ditnine jïh metalle-naevliejgujmie. På skivene langs vandrehallen har kunstneren Kristin Ytreberg på en raffinert og elegant måte satt igjen samiske ordspråk i tinntråd og metall-nagler. Dah goh seadtoes relieffh bietsievïedtjen vööste tjåadtjoeh, jïh jeatjahlaakan vååjnoeh mearan biejjie dan jorpe gåetien bïjre vaanterde, jïh tjoevkese joekehtslaakan vïedtjen vööste guaka. Disse står som rolige relieffer mot furupanelen, og skifter karakter ettersom solen vandrer rundt det sirkulære huset, og lyset på ulik vis sleper langs veggen. Daesne åådtje dejtie vijsies baakojde lohkedh, mah leah vihkeles saemien kultuvresne, eannan stoerretjåanghkoesavkan sïjse tjaanga, jïh ussjedihks jïh tjyölkehke sov mïelem jeahta. Man får med seg visdomsordene, som er viktige i den samiske kulturen, før man trer inn i plenumssalen og sindig og klart sier sin mening. Stoerretjåanghkoesavka lea goh akte jïjtse bielie, åejviegåetine ektine ektiedamme akten måskoes pruvvien baaktoe. Plenumssalen er eksponert som et eget volum knyttet sammen med hovedhuset via en innelukket bro. Saemiedigkien aejlies gåetie, stoerretjåanghkoesavka, vååjnoe goh dïhte tjïelke tjiehtjele mij byöroe årrodh, jeatjah gijjijste geerestammme - aaj visuelle. Sametingets hellige rom, plenumssalen, framtrer som det genuine rommet det bør være, avsondret fra all annen støy - også visuell. Tjiehtjielisnie eah leah naan klaash mej tjïrrh lïj maahteme eatnemem ålkone vuejnedh, akte klaase guhkene bijjene baaja dam fïerhten tïjjen sjïere tjoevkesem båetedh savkan sïjse, jïh murriedimmiem buakta, mejtie lea gaskejijjebiejjie jallh jemhkelde buelije goeksegigujmie. Rommet er fullstendig uten vinduer hvor man kan se naturen omkring, et høytsittende glass bringer derimot det til enhver tid karakteristiske lyset inn i salen, og setter stemning til denne, enten det er midnattssol eller bekmørkt med nordlyset flimrende over. Smaave lohkemetjoevkesh fïerhten tjirkijen buertesne dejtie murreds, smaave tjiehtjielidie tjïertestieh daennie gaajh stoerre tjiehtjielisnie. Små leselamper ved hvert representantbord definerer de intime, små rommene i dette voluminøse rommet. Dïhte jïjtjehke gåetie lea goh akte vælnjoeh tjeegla maam lea vielie nagkeme juktie foaje ’ m darjodh jïh baaja tjoevkesem gåetien sïjse båetedh. Selve bygningskroppen er en skjev kjegle som er ytterligere abstrahert ved et dypt kutt som danner foaje og flater for lysinnslipp. Gïejh Spor Tjiehpiedæjja Hilde Schanke Pedersen lea dam stoerre betongeheallam feegreme aktine fååmijes abstrakte guvvine, gusnie emalje jïh lastegullie leah bïejesovveme stoerre sinkehealline. Kunstneren Hilde Schanke Pedersen har dekorert den store betongskiven med et mektig abstrakt bilde hvor emalje og bladgull er lagt på store sinkplater. Guvvie tjïelke ektiedimmieh dan saemien kultuvrese vadta, jïh jalhts fååmijes, ij leah læjhkan fer ipmerijhken tjiehtjielisnie, bene otnjegem jïh aktem stuerebe magiske dimensjovnem tjiehtjielasse vadta. Bildet gir klare assosiasjoner til den samiske kultur, og selv om det er mektig, er det ikke overdramatisk i rommet, men gir tvert imot rommet retning og en ytterligere magisk dimensjon. Gærjagåetie Biblioteket Gærjagåetie lea klihtine dorjeme, jïh ålkoetjiehtjielinie gårrelge dej stoerre klaaseraejkiejgujmie åerjielasse, jïh gallerijesne bijjielisnie dle jïjnjh hælloeh dieves gærjijste. Biblioteket terrasseres og knytter seg til uterommet via store glassåpninger mot syd, på galleriet over finnes en masse bokhyller fylt med bøker. Gosse gåetien sïjse tjaanga dle daate stoerre tjiehtjele vååjnesasse båata, dah gærjah tjiehtjelem dievhtieh, mearan maahta stoerretjåanghkoesavkam vuejnedh akten stoerre klaaseraejkien tjïrrh. Når man entrer bygningen åpner dette veldige rommet seg, bøkene fyller rommet, mens plenumssalen sees gjennom en stor glassåpning. Lohkemesijjieh klaasi lïhke lohkemasse bööredieh goh gaahpoeh celline munkide. Leseplasser langs vinduene inviterer til studier som i åpne munkeceller. Dah tjelmieh åadtjoeh liegkedidh dennie seadtoes eatnamisnie, vielie måskoes munkecellah lohkemasse gallerijesne gååvnesieh. Øyet får hvile på den rolige naturen, mer lukkede munkeceller for studier er lokalisert i jevn rytme på galleriet. Båatsoe / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Reindrift / Næringer / Forsiden - Sametinget Ohtsh dåarjoem Søk tilskudd Båatsoe lea joekoen vihkeles saemien kultuvren jïh siebriedahkejieleden gaavhtan, jïh joekoen stoerre aarvoem åtna goh gïele- kultuvre-, jïh identiteete- jïh jielemeaktööre saemien dajvine. Reindrifta har stor betydning for samisk kultur og samfunnsliv, og har uvurderlig verdi som språk- kultur-, identitets- og næringsaktør i samiske områder. Båatsoe akte jieleme Hedmarhken luvhtie Finnmaarhken gåajkoe, tjïelte- jïh fylhkeraasti dåaresth jïh raasten dåaresth Sveerje-Nöörje. Næringen drives fra Hedmark til Finnmark, på tvers av kommune-, fylkes- og riksgrensene Sverige – Norge. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Nordre Phone: +47 984 87 576 Tel.: +47 984 87 576 Bööredimmie lahtestimmiejgujmie båetedh Invitasjon til innspill – sametingsmelding om reindrift Bïevnesen ulmie lea Saemiedigkien båatsoepolitihkem tjïelkestidh, jïh Saemie... Sametingsrådet arbeider med en sametingsmelding om reindrift. Målet med meld... Lohkh jienebh Les mer Dåarjoe seminaarese Båatsoelaaken jïh almetjereaktan bïjre Framtidig reindrift – Fra et samisk perspektiv Saemiedigkieraerie lea 100 000 kråvnah dåårjeme Gálduse – Aalkoealmetjereakt... Sametingsrådet inviterer til oppstartskonferanse i forbindelse med sametings... Lohkh jienebh Les mer Båatsoe aktem vihkeles sijjiem åtna saemien kultuvresne, goh akte dejstie vaenie kultuvresjïere saemien jieliemijstie. Reindrifta har en sentral plass i den samiske kulturen, som en av få kulturspesifikke samiske næringer. Dïhte jïjtjehke våarome Saemiedigkien båatsoepolitihkesne lea båatsoen reaktah gorredidh. Ivaretakelse av reindriftas rettigheter er selve fundamentet i Sametingets reindriftspolitikk. Mijjieh aaj båatsoen aerpievuekiem tjïertestibie goh akte jieleme mesnie abpe fuelhkie lea meatan. Vi vektlegger også reindriftas tradisjonelle karakter som en familiebasert næring. Båatsoen ektiedimmie saemien kultuvrese lea man åvteste jieleme dan sjïere. Reindriftas tilknytning til den samiske kulturen er det som gjør næringa unik. Akte dejstie vihkielommes ulmijste Saemiedigkien båatsoepolitihkese lea dam lïhke baantem tjåadtjoehtidh jielemen darjomi jïh kultuvren gaskem. Et av de viktigste målene for Sametingets reindriftspolitikk er å opprettholde det tette båndet mellom næringsaktiviteten og kulturutøvelsen. Båatsoen stööremes haesteme lea vaenie dajvh jïh siebriedahke mij ahkedh tjihtede juktie båatsoen dajvide nuhtjedh. Den største utfordringen for reindrifta er knapphet på arealer og stadig press fra samfunnet om bruken av reindriftsarealene. Båatsoe tjuara aktem dajvevåaromem utnedh mij monnehkevoetem jïh evtiedimmiem gorrede. Reindrifta må ha et arealgrunnlag som sikrer bærekraft og utvikling. Vaarjelamme juvrh leah man åvteste båatsoe dan stoerre teehpemh åtna fierhten jaepien. Fredede rovvilt forårsaker store årlige tap for reindrifta. Muvhtine dajvine dellie dan jïjnjem teehpieh guktie dïhte akte aajhtoe sjædta båatsoen jieliemassen vööste. I noen områder er tapene så store at de truer reindriftas eksistens. Vihkeles aktem veele sjïehtedamme juvreveahkam utnedh dejnie dajvine gusnie jïjnjh bovtsh, jïh båatsoe maaksoem åådtje dej rïektes teehpemi åvteste. Det er viktig å ha et balansert bestandsmål for rovvilt i områder med tamrein, og at de reelle tapene reindrifta må kompenseres. Saemiedigkie akten monnehke saemien båatsoen åvteste barka. Sametinget jobber for en bærekraftig samisk reindriftsnæring. Aktem monnehke jielemem åådtje gosse: En bærekraftig næring oppnås ved å: Båatsoem nænnoestahta goh jieleme jïh aarvoesjugniedimmiem jieliemisnie lissehte Styrke reindrifta som næring og øke verdiskapingen i næringen Båatsoen reaktavåaromem gorrede Sikre reindriftas rettsgrunnlag Gorrede båatsoe hijven jïh daajroes mierietsiehkieh åådtje Sikre reindrifta gode og forutsigbare rammebetingelser Båatsoem gorrede goh gïele- jïh kultuvreguedtije Sikre reindrifta som språk- og kulturbærer Doh båatsoedajvh gusnie saemien båatsojne gïehtelieh leah medtie 40 % Nöörjen laantedajveste, jïh leah Finnmaarhken luvhtie noerhtene Engerdaelien gåajkoe Hedmarhkesne åarjene. Reinbeiteområdene hvor det drives samisk reindrift omfatter ca 40 % av Norges landareal, og strekker seg fra Finnmark i nord til Engerdal i Hedmark i sør. Saemien båatsoe aaj Trollheimesne mij aktem sjïere reaktavåaromem åtna. Det drives også samisk reindrift i Trollheimen basert på et særlig rettslig grunnlag. Vaeriedajvine Åarjel-Nöörjesne aaj daemieskrievvietjïerth mah båatsojne gïehtelieh, leejjemelatjkoej mietie. I fjellområdene i Sør-Norge drives reindrift av tamreinlag, basert på leieavtaler. Nöörje lea juakeme 6 båatsoedajvine: Norge er inndelt i 6 reinbeiteområder: Finnmarhke Finnmark Tromse Troms Åarjel-Trööndelage jïh Hedmarhke Sør-Trøndelag og Hedmark Daemieskrievvietjïerth Tamreinlagene Saemiedigkie ij dam byjjes dïedtem utnieh båatsoen åvteste Nöörjesne. Sametinget har ikke det formelle ansvaret for reindriften i Norge. Laanteburriedirektovraate mij lea ryöktesth Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeenten nuelesne, båatsoem Nöörjesne reerie. Reindriften forvaltes nasjonalt av Landbruksdirektoratet, som er direkte underlagt Landbruks- og matdepartementet. Laanteburriedirektovraate lea båatsoeståvroen tjaelemesijjie. Landbruksdirektoratet er sekretariat for reindriftsstyret. Båatsoen regijovnaale reereme lea bïejeme dejtie 5 noerhtemes fylhkenålmide. Den regionale forvaltningen av reindriften er underlagt de 5 nordligste fylkesmennene. Båatsoeståvrosne 7 lïhtsegh jïh Saemiedigkie 3 dejstie nammohte. Sametinget oppnevner 3 av 7 medlemmer til reindriftsstyret. Saemiedigkie göökte dejstie govhte lïhtsegijstie nammohte dejtie golme noerhtemes regijovnaale juvremoenehtsidie Finnmarhke / Tromse, Nordlaante jïh Trööndelage. Sametinget oppnevner to av seks medlemmer til de tre nordligste regionale rovviltnemndene Finnmark / Troms, Nordland og Trøndelag. Saemiedigkie aktem dejstie vïjhte lïhtsegijstie nammohte juvremoenehtsasse Hedmarhkesne. Sametinget oppnevner en av fem medlemmer til rovviltnemnda i Hedmark. Laake edtja viehkiehtidh båatsoedajvide saemien båatsoedajvesne gorredidh goh båatsoen vihkielommes vierhtievåarome. Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag. Dovne aajhterh båatsoereakteste, jeatjah reaktaaajhterh jïh åejvieladtjh dïedtem utnieh dajvide gorredidh. Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene. Båeteme læstoeraeriestimmieh / Bïevnesh / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsvalget 2013 - innkomne listeforslag / Info / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Båeteme læstoeraeriestimmieh Sametingsvalget 2013 - innkomne listeforslag Saemiedigkie lea 49 læstoeraeriestimmieh dååsteme saemiedigkieveeljemasse 2013. Sametinget har mottatt 49 listeforslag til sametingsvalget 2013. Valgkrets 1 Høyre.pdf Valgkrets 2 Fremskrittspartiet.pdf NSR.pdf 3,20 MB Valgkrets 3 Høyre.pdf NSR.pdf Høyre.pdf Valgkrets 4 Fremskrittspartiet.pdf NSR.pdf 3,02 MB Valgkrets 5 Høyre.pdf NSR.pdf Fremskrittspartiet.pdf Valgkrets 6 2,97 MB NSR.pdf Høyre.pdf Åarjel-Saemiej Gielh.pdf Fremskrittspartiet.pdf Valgkrets 7 Høyre.pdf NSR.pdf Samefolkets parti.pdf Båetijen aejkien dajve-jïh byjresepolitihke Saepmesne / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Fremtidig areal- og miljøpolitikk i Sápmi / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Båetijen aejkien dajve-jïh byjresepolitihke Saepmesne Fremtidig areal- og miljøpolitikk i Sápmi Saemiedigkieraerie raerieh saemien siebriedahkeste sæjhta akten båetijen aejkien dajve-jïh byjresepolitihkese. Sametingsrådet ønsker innspill fra det samiske samfunnet til en fremtidig areal- og miljøpolitikk. Saemiedigkieraerie aktem tjïelkestimmiem buakta Saemiedigkien stoerretjåanghkose goeven. Rådet legger frem en redegjørelse for Sametingets plenum i desember. Saemien kultuvre jïh jieleme lea behtjiedimmien nuelesne. Samisk kultur og næringsutøvelse er under press. Daelie ahkedh jienebh mah eatnemevierhtiej mietie gihtjieh goh mineraalh, tjaetsie- jïh bïegkefaamoe, seamma tïjjen goh ahkedh vaenebh mah goerkesem utnieh aerpievuekien saemien jieledevuekiej åvteste jïh nuhteme eatnemevierhtijste. Det er økende etterspørsel etter naturresursser som mineraler, vann- og vindkraft, samtidig som det er minskende forståelse for tradisjonell samisk levemåte og høsting av naturressurser. Tjïelke gïele Tydelig stemme - Saemiedigkie tjuara aktem tjïelke gïelem utnedh dajve- jïh byjresepolitihkesne. - Sametinget må ha en tydelig stemme i areal- og miljøpolitikken. Dan åvteste daerpies politihkesuerkiem gïehtjedidh jïh vuarjasjidh, jïh tjïelke ulmieh jïh mierieh Saemiedigkien politihkese hammoedidh jaepiej åvtese, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. Det er derfor behov for en gjennomgang og vurdering av politikkområdet, og utforming av tydelige mål og rammer for Sametingets politikk for årene fremover, sier sametingsråd Thomas Åhren. Åhrén jeahta Saemiedigkie tjuara akte vihkeles premissedeallahtæjja, faamoereerije jïh rååresjimmieguejmie årrodh dejnie gyhtjelassine dajve- jïh byrjeseligke haestemi bïjre mej uvte saemien siebriedahke tjåådtje dovne åeniebasse jïh guhkiebasse. Åhren sier at Sametinget må være en viktig premissleverandør, myndighetsutøver og konsultasjonspart i spørsmål om areal- og miljømessige utfordringer som det samiske samfunnet står ovenfor på kort og lang sikt. - Mijjieh edtjebe meatan årrodh sjæjsjalimmieh vaeltedh guktie mijjen aerpievuekien dajvh edtjieh reeresovvedh båetijen aejkien, dan åvteste daate lea mijjen båetijen aejkien bïjre, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. - Vi skal delta i beslutninger om hvordan våre tradisjonelle områder skal forvaltes i fremtiden, fordi det handler om vår fremtid, sier sametingsråd Thomas Åhren. Böörede jeenjesh meatan årrodh Inviterer til bred medvirkning Saemiedigkieraerien tjïelkestimmie dajven jïh byjresen bïjre maam stoerretjåanghkose buakta goeven lea akte bielie dehtie barkoste aktine orre dajve- jïh byjresebïevnesinie, Akte bïevnese mij edtja bijjemes jïh guhkiebasse våaroehtimmieh bïejedh Saemiedigkien politihkese dajve- jïh byjresegyhtjelassine. Sametingsrådets redegjørelse om areal og miljø som fremmes for plenum i desember er et ledd i arbeidet med å utarbeide en ny areal- og miljømelding, en melding som skal legge overordnete og langsiktige prioriteringer for Sametingets politikk i areal og miljøspørsmål. - Saemiedigkieraerie sæjhta dovne voenges siebriedahkh, siebrieh, dotkemebyjresh, tjïelth jïh staateles åejvieladtjh bööredidh meatan årrodh haestemi jïh vaastoej bïjre dajve- jïh byjresepolitihkesne digkiedidh, Åhrén jeahta. - Sametingsrådet ønsker å invitere både lokalsamfunn, organisasjoner, forskningsmiljøer, kommuner og statlige myndigheter i diskusjoner om utfordringer og løsninger i areal- og miljøpolitikken, sier Åhren. Vierhtiedåehkie jïh faageseminaare - Vi har nedsatt en ressursgruppe som skal se på hvordan dagens forvaltnig av utmarksresurser er tilpasset utmarksutøvernes behov, sier Åhren. - Mijjieh aktem vierhtiedåehkiem tseegkeme mij edtja gïehtjedidh guktie daan beajjetje reereme miehtjiesdajvijste lea daerpiesvoetide sjïehtedamme dejtie mah miehtjiesdajvide nuhtjieh, Åhrén jeahta. http://www.sametinget.no/Miljoe-areal-og-kulturvern/Areal/Etablerer-ressursgruppe-for-utmark Goh akte bielie daehtie barkoste saemiedigkieraerie aaj ovmessie dotkijh jïh daajroebyjresh bööredamme tjaalegh ovmessie aamhtesi bïjre tjaeledh. Som ledd i arbeidet har sametingsrådet også invitert ulike forskere og kunnskapsmiljøer til å skrive artikler om ulike temaer. Daajroevåarome vierhtiedåehkeste jïh dotkijijstie edtja goh våarome årrodh rååresjimmietjåanghkojde Saemiedigkien jïh saemien voenges siebriedahki jïh siebriej gaskem. Kunnskapsgrunnlaget fra ressursgruppen og forskerne skal fungere som bakgrunn og utgangspunkt for dialogmøter mellom Sametinget og samiske lokalsamfunn og organisasjoner. Saemiedigkie aktem faageseminaarem hööltie Tromsøesne gålkoen 25. jïh 26. b gusnie dotkijh sijjen tjaalegh buektieh. Sametinget holder et fagseminar i Tromsø 25. og 26.november hvor forskerne legger frem sine artikler. Saemiedigkieraerie sæjhta raerieh aamhtesi bïjre utnedh mejtie byöroe digkiedidh bïevnesisnie. Sametingsrådet ønsker innspill til tema som bør drøftes i meldingen. Gaajhkesh maehtieh raeriejgujmie båetedh. Alle kan komme med innspill. Maehtede raeride diekie seedtedh: biras@samediggi.no Innspillene kan sendes til: biras@samediggi.no Soejkesjen mietie edtja bïevnesem Saemiedigkien gïetedæmman buektedh jaepien 2016. Etter planen skal meldingen legges fram for Sametingets behandling i 2016. Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 For mer informasjon: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Saemiedigkie sæjhta raerieh åadjodh tjiehpiedæjjijste jïh kultuvrebarkijijstie, juktie dïhte barkoe kultuvrepolitihkem hammoedidh joe aalkeme. Sametinget ønsker å få innspill fra kunstnere og kulturarbeidere, for arbeidet med å forme kulturpolitikken er i gang. Tjaktjese dle Saemiedigkie aktem Tjiehpiedæjjakonferansem öörnede mij akte sijjie sjædta raeriejgujmie båetedh, digkiedidh, jïh tjiehpiedæjjah åadtjoeh tjeahpoem vuesiehtidh. Til høsten arrangerer Sametinget en Kunstnerkonferanse som blir et møtested for innspill, debatter og kunstneriske bidrag. Saemiedigkie lea aalkeme kultuvrebïevnesem hammoedidh mij edtja otnjegem bïejedh saemiedigkien kultuvrepolitihkese. Sametinget har gått i gang med å utforme kulturmeldingen som skal bli retningsgivende for sametingets kulturpolitikk. Daan barkoen sjïekenisnie dle tjåanghkoeh öörnesuvvieh gusnie maahta raeriejgujmie båetedh. I forbindelse med det arbeidet arrangeres det innspillsmøter. Dïhte stööremes tjåanghkoesijjie Tjiehpiedæjjakonferanse sjædta, mij Saemiedigkien gåetesne Karasjohkesne öörnesåvva skiereden. Den største møteplassen blir Kunstnerkonferansen som avholdes i sametingsbygningen i Karasjok i september. - Daate lea voestes aejkien Saemiedigkie aktem tjiehpiedæjjakonferansem öörnede, Larsen jeahta, guhte veanhta joekoen vihkeles raerieh åadtjodh dejstie profesjovnelle tjiehpiedæjjijste. - Det er første gang Sametinget arrangerer en kunstnerkonferanse, sier Larsen som mener det er veldig viktig å få innspill fra de profesjonelle kunstutøverne. Daan vihkeles barkose dle Saemiedigkie sæjhta raerieh åadtjodh dan jeenjesistie goh gåarede, kultuvreiedtjeladtjijste, öörnedæjjijste jïh kultuvrebarkijijstie. Til dette viktige arbeidet ønsker Sametinget å få innspill fra så mange som mulig, fra kulturinteresserte, arrangører, og kulturarbeidere. - Mijjieh sïjhtebe aaj bïjre jarkan mïnnedidh, unnebe tjåanghkoeh hööltedh juktie raerieh åadtjodh dan jeenjesistie goh gåarede, raerielïhtsege Vibeke Larsen minngemosth jeahta. - Vi kommer også til å drive oppsøkende virksomhet, holde mindre møter for å få innspill fra flest mulig, avslutter rådsmedlem Vibeke Larsen Bïevnesh jïjtsistie vaarjelamme saemien gåetiej bïjre / Saemien gåetievaarjelimmie / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Orientering om automatisk freda samiske bygninger / Samisk bygningsvern / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Bïevnesh jïjtsistie vaarjelamme saemien gåetiej bïjre Orientering om automatisk freda samiske bygninger Daate bïevnese lea ussjedamme aajhteridie jïh utniejidie vaarjelamme saemien gåetijste. Denne orienteringen er ment for eiere og brukere av freda samiske bygninger. Bïevnese doh jeenjemes åtnasovveme dïejvesh, laakh jïh mieriedimmieh buerkeste reeremen bïjre vaarjelamme saemien gåetijste. Orienteringen forklarer de mest brukte begrepene, lover og bestemmelser rundt forvaltningen av freda samiske bygninger. Båeries gåetieh leah akte gaaltije gusnie daajroe gååvnese, jïh histovrijh dej bïjre lea vihkeles gorredidh båetijen aajkan. Eldre bygninger er en kilde til kunnskap, og historiene de representerer er viktig å ta vare på for ettertiden. Båeries saemien gåetiej tjïrrh maehtebe daajroem åadtjodh histovrijen bïjre, dovne saemien siebriedahken bïjre jïh fïerhten fuelhkien jïh slïekti bïjre gusnie gåetieh åtnosne orreme. Gjennom gamle samiske bygninger kan vi få kunnskap om historien til både det samiske samfunnet og til de enkelte familier og slekter der bygningene har vært i bruk. Bööredimmie raeriejgujmie jïh vuajnoejgujmie båetedh Saemiedigkieraerien bïevnesasse gaskenasjovnaale barkoen bïjre / Gaskenasjovnaale aalkoealmetjelaavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Innspill til melding om internasjonalt arbeid / Internasjonalt urfolkssamarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Saemiedigkieraerie edtja aktem bïevnesem buektedh raeriestimmiejgujmie politihkese Saemiedigkien gaskenasjovnaale barkoen bïjre. Sametingsrådet skal fremme en melding med forslag til politikk om Sametingets internasjonale arbeid. Gaajhkesh mah sijhtieh, nuepiem utnieh raeriestimmiejgujmie jïh vuajnoejgujmie båetedh daan bïevnesen sisvegasse. Alle som ønsker har anledning til å komme med forslag og innspill til innholdet i denne meldingen. Saemiedigkie dam jeanatjommesem sov politihkeles barkoste ektede politihkeles bïevnesinie ovmessie aamhtesi bïjre. Sametinget forankrer det meste av sitt politiske arbeid i politiske meldinger om ulike tema. Evtebe bïevnese gaskenasjovnaale barkoen bïjre lij jaepien 2006. Forrige melding om internasjonalt arbeid var i 2006. Dan mænngan EN bæjhkoehtimmiem aalkoealmetji reaktaj bïjre nænnoestamme. Siden da har FN vedtatt erklæringa om urfolks rettigheter. Nöörje lea bæjhkoehtimmiem jååhkesjamme jïh dan åvteste dïedtem åtna sisvegem bæjhkoehtimmesne tjïrrehtidh dovne nöörjen reaktesne, politihkesne jallh råajvarimmiej tjïrrh. Norge har ratifisert erklæringa og er derfor forpliktet til å gjennomføre innholdet i erklæringa gjennom både norsk rett, politikken eller gjennom tiltak. EN:n veartenekonferanse aalkoealmetji bïjre 2014 aktem galhkuvetjaatsegem nænnoesti gusnie staath væljoem jïh håhkoem vihtiestieh EN:n bæjhkoehtimmiem aalkoealmetji reaktaj bïjre sjïehtesjidh dovne gaskenasjovnaale jïh nasjovnaale daltesisnie. FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014 vedtok et sluttdokument der statene bekrefter vilje og ønske om å implementere FNs erklæring om urfolks rettigheter både på internasjonalt og nasjonalt nivå. Orre bïevnese gaskenasjovnaale barkoen bïjre sæjhta våaroeminie utnedh saemiedigkieraerien reektemisnie saemien gaskenasjovnaale barkoen bïjre, maam stoerretjåanghkosne gïetedin aarebi daan jaepien. Ny melding om internasjonalt arbeid vil ta utgangspunkt i sametingsrådets redegjørelse om samisk internasjonale arbeid, som ble plenumsbehandlet tidligere i år. Bïevnese sæjhta dam evtiedimmiem sjïehtesjidh mij lea orreme dennie gaskenasjovnaale aalkoealmetjebarkosne jïh aalkoealmetjereaktesne evteben bïevnesen mænngan. Meldingen vil innarbeide den utviklingen som har skjedd i det internasjonale urfolksarbeidet og urfolksretten siden forrige melding. Ulmieh jïh prinsihph barkose: Mål og prinsipper for arbeidet: - doh reaktah mejtie jååhkesje EN-bæjhkoehtimmesne leah doh unnemes standaardh jis veartenen aalkoealmetjh edtjieh båetijen aejkien jieledh, jïh dej vyörtegsvoeten jïh tråjjesvoeten gaavhtan. - de rettigheter som anerkjennes i FN-erklæringen er minstestandarder for overlevelsen av verdens urfolk, og deres verdighet og velferd. - edtja sisvegem bæjhkoehtimmesne sjïehtesjidh laakine jïh praktihkeles politihkesne mah aarkebiejjiem tsevtsieh saemide jïh jeatjah aalkoealmetjidie - innholdet i erklæringen skal implementeres i lovverk og praktisk politikk som påvirker det samiske folk og andre urfolks hverdag. bïevnesen sjïere barkoesuerkieh: Meldingens innsatsområder: ” Noerhtedajvepolitihke ”: mij sæjhta Barentslaavenjostoem, EU:m jïh Arktiske raeriem ållermaehtedh. Det samiske samarbeidet: som omhandler det Samiske parlamentariske råd, arbeidet med nordiske samekonvensjon og samer bosatt i Russland. EN-barkoe: Laavenjostoe aalkoealmetjigujmie, staatigujmie jïh siebriejgujmie FN-arbeidet: Samarbeid med urfolk, stater og organisasjoner Solidariteete jïh laavenjostoe aalkoealmetjigujmie: viehkiehtidh guktie tsiehkie jeatjah aalkoealmetjidie buerebe sjædta politihkeles dåarjoen tjïrrh, maahtoem jïh dååjrehtimmieh juekedh, jïh viehkie råajvarimmide mah barkoefaamoem eevtjieh jïh jeatjah prosjekth Solidaritet og samarbeid med urfolk: om å bistå til at situasjonen til andre urfolk blir bedre gjennom politisk støtte, utveksling av kompetanse og erfaringer, samt bistand til kapasitetsfremmende tiltak og andre prosjekter Abpeveartenen haestemh: tsiehkieh mah aalkoealmetjh tsevtsieh, klijmajarkelimmieh, monnehke evtiedimmie, healsoegyhtjelassh jïh jeatjah tsiehkieh. Globale utfordringer: forhold som påvirker urfolk, klimaendringer, bærekraftig utvikling, helsespørsmål og andre forhold. Saemiedigkieraerie lea daan raajan gaskem jeatjah tjåanghkoeh åtneme saemien siebriejgujmie jïh institusjovnigujmie goh Saemieraerie, Gáldu, Sámi nissonforum, Mama Sara Education Foundation jïh Árran Julevsaemien jarnge. Sametingsrådet har hittil blant annet hatt møter med samiske organisasjoner og institusjoner som Samerådet, Gáldu, Sámi nissonforum, Mama Sara Education Foundation og Árran Julevsáme guovdásj. Naemhtie maahtah raeriejgujmie båetedh Slik kan du komme med innspill Lohkh saemiedigkieraerien reekteme saemien gaskenasjovnaale barkoen bïjre jïh seedth dov raerieh e-påasten baaktoe diekie; Jon Petter Gintal, jon.petter.gintal@samediggi.no jïh Inger Johanne Mudenia inger.johanne.mudenia@samediggi.no Les sametingsrådets redegjørelse om samisk internasjonale arbeid og send dine innspill per e-post til Jon Petter Gintal jon.petter.gintal@samediggi.no og Inger Johanne Mudenia inger.johanne.mudenia@samediggi.no Mierie juktie raerieh seedtedh lea tsïengelen 9. b. 2015. Frist for å sende innspill er satt til 9. januar 2015. Soptsesth irhkemen vööste jïh vitnh 10 000 kråvnah ! Ta til orde mot mobbing, og vinn 10.000 kroner ! Saemiedigkie 10 000 kråvnah vadta dan skuvlese jallh skuvleklaassese mij dam bööremes plakaatem irhkemen vööste dorje. Sametinget gir 10.000 kroner til den skolen eller skoleklassen som lager den beste plakaten mot mobbing. Plakaate tjuara mijjese seedtesovvedh rïhkeden / golken 24. b. åvtelen. Plakaten må sendes inn innen 24. oktober. Plakaate sæjhta åtnasovvedh Saemiedigkien barkosne irhkemen vööste. Plakaten vil bli brukt i Sametingets anti-mobbearbeid. – Saemiedigkie lea guejmie dennie nasjovnaale kampanjesne Manifeeste irhkemen vööste, jïh daate lea mubpien jaepien Saemiedigkie lea meatan. – Sametinget er partner i den nasjonale kampanjen Manifest mot mobbing og deltar i år for andre året på rad. Daan jaepien sïjhtebe saemien maanide jïh noeride haestedh meatan årrodh kampanjesne. I år ønsker vi å utfordre samiske barn og ungdom til å bidra i kampanjen. Ijje irhkemasse jiehtedh tjuara akte bielie mijjeste sjïdtedh, akte bielie giejstie libie, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka tjïerteste. Å si nei til mobbing må bli en del av oss, en del av hvem vi er, understreker sametingsråd Silje Karine Muotka. Dïhte veanhta ij leah nuekies kampanjigujmie jïh prosjektigujmie juktie irhkemem jïh trakasseradimmiem heerredidh. Hun mener at det ikke er tilstrekkelig med kampanjer og prosjekter for å bekjempe mobbing og trakassering. Muotka tjïerteste anti-irhkemebarkoe tjuara våajnoes årrodh aarkebiejjien skuvline jïh jeatjah lehkesne. Muotka understreker at anti-mobbearbeidet må gjenspeiles i hverdagen på skolene og på fritidsarenaer. Dan åvteste sæjhta maanide jïh noeride skreejrehtidh daan jaepien kampanjesne. Derfor ønsker hun å engasjere barn og unge i årets kampanje. Vitnije baalhkeste, mij lea 10.000 kråvnah, lea dïhte skuvleklaasse mij rïhkeden / golken 24. b. åvtelen dam eadtjajommes plakaatem dorje. Vinneren av premien på 10.000 kroner går til den skoleklassen som innen 24. oktober lager den mest inspirerende plakaten. – Vitnjieplaakate sæjhta åtnasovvedh Saemiedigkien barkosne irhkemen vööste abpe laantesne jïh voengesne. – Vinnerplakaten vil bli brukt i Sametingets arbeid mot mobbing nasjonalt og lokalt. Daan jaepien goh aarebi jaepiej libie meatan dennie nasjovnaale kampanjesne Manifeeste irhkemen vööste, jïh mijjieh jïjtsh darjomh sïjhtebe skuvline saemien learohkigujmie. I år som tidligere år deltar vi i den nasjonale kampanjen Manifest mot mobbing, og vi ønsker egne aktiviteter på skoler med samiske elever. Vitnijeplakaate sæjhta akte vihkeles biehkie sjïdtedh juktie kampanjem våajnoes darjodh, Muotka tjïerteste. Vinnerplakaten vil bli et viktig markedsføringselement i den forbindelse, understreker Muotka. – Mijjieh skuvleklaassh haestebe meatan årrodh daennie barkosne. – Vi oppfordrer skoleklasser til å delta i dette arbeidet. Irhkemen vööste barkedh lea akte vihkeles barkoe, jïh daate akte hijven vuekie skuvleklaasside daam aamhtesem bæjjese vaeltedh. Å arbeide mot mobbing er et viktig arbeid, og dette er en flott måte for skoleklasser å ta opp dette temaet. Tjoerebe irhkemen vööste barkedh fïerhten biejjien, Ánná Káisá Partapuoli jeahta, Saemiedigkien noerepolitihkeles moenehtsen åvtehke. Vi må jobbe mot mobbing hver dag, sier Ánná Káisá Partapuoli, leder for Sametingets ungdomspolitiske utvalg. Manifeeste irhkemen vööste lea akte nasjovnaale barkoe irhkemen vööste boelhken 2011-2014. Manifest mot mobbing er et nasjonal innsats mot mobbing i perioden 2011-2014. Kampanje akte laavenjostoe daej gaskem, Reerenasse, KS. Kampanjen er et samarbeid mellom Regjeringen. KS. , Ööhpehtimmiesiebrie, Skuvli laantesiebrie, Eejhtegemoenehtse maadthlïerehtæmman jïh Eejhtegemoenehtse maanagiertide, mah gaajhkesh leah manifeetem jååhkesjamme. Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager, som alle har undertegnet manifestet. Gaajhkh dovnesh lea dïedtem vaalteme juktie akten hijven jïh feerhmeles byjjenimmie- jïh lïerehtimmiebyjresen åvteste barkedh gusnie ij leah naan goerkesadteme irhkemasse. De har alle forpliktet seg til å arbeide for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Govlehtallijh: Kontaktpersoner: Buerebe sovnedimmie saemien faangkide / Sosijaale / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Bedre soning for samiske innsatte / Sosial / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Buerebe sovnedimmie saemien faangkide Bedre soning for samiske innsatte Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka veanhta dah saemieh mah faangkegåetine tjahkasjieh sijhtieh aktem buerebe sovnedimmiem åadtjodh mænngan goh dïhte orre råajvarimmiesoejkesje bööti akten hijven jïh seammavyörtegs sovnedimmien bïjre. Sametingsråd Silje Karine Muotka tror samiske innsatte vil få en bedre soningshverdag etter at den nye tiltaksplanen for god og likeverdig soning kom på plass. Råajvarimmiesoejkesje gorrede dah faangkh hijven bïevnesh saemiengielesne åadtjoeh, jïh edtja aelhkebe sjïdtedh saemien nuhtjedh gosse faangkegåetesne tjahkesjeminie. Tiltaksplanen sikrer at innsatte får informasjon på samisk og gjør det enklere å bruke samisk under soning. Jienebh aarebi faangkh leah Saemiedigkine govlesadteme, jïh nåake sovnedimmien bïjre reekteme. Flere tidligere innsatte har tatt kontakt med Sametinget og rapportert om dårlige forhold under soning. Gaskem jeatjah dah eah åadtjoeh saemiestidh mearan sovnedeminie. Blant annet at de ikke får snakke samisk under soningen. Jeenjesh dan åvteste tuhtjieh sovnedimmie lievlebe sjædta. Mange oppfatter dermed soningen som tyngre. Barkoedåehkie tseegkesovveme Arbeidsgruppe opprettet Stillemen mietie Justijsedepartemeenteste jïh Kriminaalehoksen byögkeles reeremistie (daaroen KSF) akte barkoedåehkie lea vuartasjamme guktie sovnedimmie lea dejtie saemien faangkide jïh dejtie mah dåapmoem åådtjeme. På oppdrag fra Justisdepartementet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har en arbeidsgruppe foretatt en gjennomgang av soningsforholdene for samiske innsatte og domfelte. Konklusjovne lij joekoen tjïelke; saemien faangkh tjuerieh sijjien reaktah åadtjodh. Konkusjonen var meget klar; samiske innsatte må få oppfylt sine rettigheter. Fokuse saemien gïelese jïh kultuvrese Gjennomgang av soningsforholdene for samiske innsatte og domfelte.pdf Reektehtsen mænngan Saemiedigkie aktene laavenjostosne Kriminaalehoksine aktem råajvarimmiesoejkesjem darjoeji juktie sovnedimmiem bueriedidh. I etterkant av rapporten utarbeidet Sametinget i samarbeid med Kriminalomsorgen en tiltaksplan med sikte på å bedre situasjonen. Lohkh tiltaksplanen for samiske innsatte og domfelte (råajvarimmiesoejkesjem saemien faangkide jïh dejtie mah dåapmoem åådtjeme) (nöörjen) Les tiltaksplanen for samiske innsatte og domfelte: Dah jarkoestimmieh leah gåetiesæjrojne Tromsøen jïh Vadsøen faangkegåetine. Tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte.pdf seammavyörtegs sovnedimmienuepieh Oversettelsene er lagt ut på nettsidene til Tromsø og Vadsø fengsel. Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka lea madtjeles dejnie hijven laavenjostojne kriminaalehoksen regijovnine noerhte. Sametingsråd Silje KarineMuotkaer fornøyd med det gode samarbeidet med kriminalomsorgen region nord. - Vihkeles saemien faangkh eah damth dah guektiengierts bysvehtsem åadtjoeh. - Det er viktig at samiske innsatte ikke føler at de blir utsatt for en dobbel straff. Dah råajvarimmieh viehkiehtieh seammavyörtegs sovnedimmievuekieh sjugniedidh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta, Tiltakene er med på å skape likeverdige soningsforhold, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Vadsøen faangkegåetesne akte vuasahtalleme aktene laavenjostosne Varangeren saemien museuminie, mij saemien histovrijem jïh kultuvrem hijvenlaakan vuesehte. I Vadsø fengsel er det en utstilling i samarbeid med Varanger samiske museum, som synliggjør samisk historie og kultur på en god måte. - Daate hijvenlaakan vuesehte guktie saemien gïele jïh kultuvre maehtieh våajnoes dorjesovvedh aaj sovnedimmesne, Muotka jeahta. - Dette er et godt eksempel på hvordan samisk språk og kultur kan synliggjøres også under soning, sier Muotka. Vielie bïevnesh: Mer informasjon: Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka 984 87 576, Liss-Ellen Ramstad 784 74 000 jïh regijovnedirektööre Kriminaalehoksen regijovnesne noerhte Jorid Midtlyng tell. Sametingsråd Silje Karine Muotka 984 87 576, rådgiver Liss-Ellen Ramstad 784 74 000 og regiondirektør i Kriminalomsorgen region nord Jorid Midtlyng tlf 9111264. Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Ohtsh dåarjoem Søk tilskudd Vierhtiedajvh, eatnemen gellievoete, kultuvremojhtesh jïh kultuvreeatneme leah akte vihkeles bielie destie mij maaje gohtjesåvva dïhte materijelle kultuvrevåarome saemien kultuvrese. Ressursområder, naturmangfoldet, kulturminner og kulturlandskap utgjør en viktig del av det som gjerne kalles det materielle kulturgrunnlaget for samisk kultur. Daate lea dïhte våarome saemien jieliemasse, årroemasse, kultuvreåtnose jïh siebriedahken evtiedæmman. Dette er grunnlaget for samisk næringsutøvelse, bosetting, kulturutfoldelse og samfunnsutvikling. Reereme arealeste, eatnamistie jïh kultuvreaerpeste lea dannasinie vihkeles jis edtja våaromem gorredidh juktie saemien kultuvrem vaarjelidh jïh evtiedidh. Forvaltningen av areal, natur og kulturarv er derfor viktig for å sikre grunnlaget for bevaring og utvikling av samiske kultur. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Eatnemegellievoete Samisk bygningsvern Energije jïh mineraalh Sametinget arbeider for Aktem monnehke jïh guhkies perspektijvem tjïertestidh gaajhkene åtnosne arealijste jïh vierhtijste saemien dajvine. Å vektlegge et bærekraftig og langsiktig perspektiv i all disponering av arealer og ressurser i samiske områder. Saemien kultuvremojhtesh jïh kultuvren eatneme gorresuvvieh jïh åtnasuvvieh goh våarome saemien identiteetese, jïh kultuvre-jïh siebriedahken evtiedæmman. At kulturminner og kulturlandskap bevares og brukes som grunnlag for samisk identitet og kultur- og samfunnsutvikling. Edtja kultuvremojhtesidie aaj reeredh goh akte histovrijen gaaltije. Kulturminner skal og forvaltes som et historisk kildemateriale. Eatnemem gellievoete, dejnie biologeles jïh geologeles gellievoetine eatnamisnie jïh ekologeles prosessigujmie, gorresuvvieh aktine monnehke åtnojne jïh vaarjelimmine, aaj naemhtie guktie våaromem vadta saemien kultuvrese. At naturmangfoldet med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for samisk kultur. Saemiedigkie reeremeåejvieladtjine barka kultuvremojhteselaaken jïh soejkesje-jïh bigkemelaaken mietie. Sametinget arbeider som forvaltningsmyndighet etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Duedtie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Ohtsh dåarjoem Søk tilskudd Duedtie akte vihkeles darjome mij identiteetem sjugnede, jïh lea joekoen vihkeles saemien kultuvren jïh gïelen gaavhtan. Duodji er en viktig identitetsskapende virksomhet som er av stor betydning for den samiske kulturen og språket. Jïjnjh nyjsenæjjah duedtiem åejviebarkojne utnieh jallh lissine jeatjah darjoemidie. Mange kvinner har duodji som hovednæring eller som et tillegg til andre virksomheter. Saemiedigkien bijjemes ulmie lea viehkiehtidh guktie gåarede duedtiem jielieminie utnedh, læssanamme dïenestinie jïh åesiestimmine jïjtsedorjeme vaarojste. Sametingets overordnete mål er å bidra til å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Vesthavet Phone: +47 900 57 123 Tel.: +47 900 57 123 Saemiedigkie duedtiekonferansese böörede tsïengelen 27. – 28. b. 2016 Driftstilskuddsordningen i duodji Saemiedigkien båetije duedtiebïevnesen sjïekenisnie jielemeaktöörh jïh jeatj... Gjennom duodjiforhandlingene i 2015 mellom Sametinget, Duojáriid Ealáhussear... Lohkh jienebh Les mer - Daelie edtja aktem ektiesaemien barkoem darjodh juktie Sámi Duodji-mïerhke... I forbindelse med Sametingets kommende duodjimelding inviteres næringsaktøre... Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkie sæjhta: Sametinget jobber for å: Åesiestimmiem lissiehtidh jïjtsedorjeme vaarojste Øke omsetningen av egenproduserte varer Noerh dåårrehtidh duedtiejieliemasse Rekruttere unge til duodjinæringen Juktie mijjen ulmide jaksedh dle Saemiedigkie edtja faageles bihkedimmieh vedtedh vytnesjæjjide, duedtien jielemelatjkoem realiseradidh, jïh beetnehdåarjoem vedtedh råajvarimmide mah viehkiehtieh aktem duedtiejielemem evtiedidh. For å nå våre målsetninger bidra Sametinget til faglig veiledning overfor duodjiutøverne, realisere næringsavtalen for duodji og finansiering av tiltak som bidrar til å utvikle en næringsrettet duodji. Fïerhten jaepien Saemiedigkie akten jielemelatjkoen bïjre duedtiejieliemasse rååresje. Sametinget forhandler årlig om en næringsavtale for duodjinæringen. Saemiedigkie aaj vierhtieh reerie mah edtjieh råajvarimmide årrodh duedtiejieliemisnie. Sametinget forvalter også midler til tiltak i duodjinæringen Tjïelten jielemefoenth maehtieh beetnehvierhtieh dåarjodh unnebe råajvarimmide jïh prosjektide. Innovasjon Norge forvalter midler til bedriftsrettede tiltak i duodjinæringen. Duedtien jielemelatjkoen mietie dle Saemiedigkie daejtie dåarjojde joekede: Kommunale næringsfond kan finansiere mindre tiltak og prosjekter. Gïehteldimmedåarjoe I henhold til næringsavtalen for duodji deler Sametinget ut følgende tilskudd: Skåårveme- jïh evtiedimmiedåarjoe Investerings- og utviklingstilskudd Faage- jïh ekonomeles moenehtse Fag – og økonomisk utvalg Råajvarimmieh doekemasse (ohtsemen mietie) Salgsfremmende tiltak (søkerbasert) Tjåadtjoen sertiestimmieh Faste overføringer Fïerhten jaepien Duodtjeinstituhtta bijjelen golme mill. kråvnah åådtje sov barkose. Duodjeinstituhtta får hvert år over tre millioner til sin virksomhet. Dan ulmie lea duedtiejielemem evtiedidh. Det har som mål å drive med å utvikle duodjinæringen Båatsoen jïh duedtien lïerehtimmiekontovre 1,5 mill. kråvnah åådtje duedtien lïerehtæjjaöörnegasse fïerhten jaepien. Opplæringskontoret for reindrift og duodji får 1,5 millioner kroner i årlig støtte til lærlingordning i duodji. Kontovre edtja 10 lïerehtæjjah tsaekedh, guktie dah maehtieh faageprieviem duedtesne vaeltedh. Det skal ta opp 10 lærlinger slik at disse kan ta fagbrev i duodji Duedtiesiebrieh Sámiid duodji jïh Duojárriid ealáhussearvi gïehteldimmiedåarjoem åadtjoeh fïerhten jaepien juktie vytnesjæjjaj iedtjh gorredidh Duodjiorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi får årlig driftsstøtte for å ivareta duodjiutøvernes interesser Duedtiebovrh maehtieh prosjektedåarjoem ohtsedh juktie åesiestimmiem duedteste gorredidh, maam jeatjah vytnesjæjjah dorjeme Duodjiutsalg kan søke om prosjektstøtte for å sikre omsetning av duodji produsert av andre duodjiutøvere Duedtie akte vihkeles darjome mij identiteetem sjugnede, jïh lea joekoen vihkeles saemien kultuvren jïh gïelen gaavhtan. Duodji er en viktig identitetsskapende virksomhet som er av stor betydning for den samiske kulturen og språket. Duedtiebovride Inka AS jïh Manndalen Husflidslag dåårje / Duedtie / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Støtter duodjibutikkene Inka AS og Manndalen Husflidlag / Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Duedtiebovride Inka AS jïh Manndalen Husflidslag dåårje Støtter duodjibutikkene Inka AS og Manndalen Husflidlag Saemiedigkieraerie lea dåarjoem vadteme bovride Inka AS Karasjohkesne jïh Manndalen Husflidslag Kåfjovlesne. Sametingsrådet har innvilget støtte til Inka AS i Karasjok og Manndalen Husflidlag i Kåfjord. Saemiedigkieraerie aktem viehkiedïrregeöörnegem åtna råajvarimmide mij edtja doekemem lissiehtidh dejtie duedtiebovride mah leah aktene vihties sijjesne, mah dovne jïjtsedorjeme vaaroeh duekieh jïh vaaroeh duekieh mejtie mubpieh leah dorjeme. Sametinget har en virkemiddelordning for salgsfremmende tiltak for stasjonære duodjiutsalg, som både selger egenproduserte og eksternt produserte varer. - Inka AS daam dåarjoem aaj daan jaepien åådtje, jïh dan åvteste 179 500 kråvnah dåarjojne dååste Saemiedigkeste. - Inka AS får dette tilskuddet også i år, og mottar dermed 179 500 i støtte fra Sametinget Manndalen Husflidslag 175 000 kråvnah dååste. Manndalen Husflidlag mottar 175 000. Manne gegkestem daate dåarjoe viehkine sjædta jïh sïelth jienebem duekieh, saemiendigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. Jeg håper dette kommer godt med og at bedriftene får et høyere salg, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. - Dåarjoeöörnegen åssjele lea mijjieh sïjhtebe sïelth mah aktene vihties doekemesijjesne hööltestieh edtjieh hijven nuepieh utnedh juktie sijjen gïehteldimmiem tjåadtjoehtidh. - Formålet med denne støtteordningen er at vi ønsker at bedrifter med permanent utsalgssted skal ha gode vilkår for å opprettholde sin drift. Dan åvteste geerjene ihke mijjieh dåarjoem vedtebe göökte nænnoes sïeltide, Muotka minngemosth jeahta. Derfor er jeg glad for at vi gir støtte til to solide bedrifter, avslutter Muotka. Finnmaarhkekommisjovne Finnmarkskommisjonen Politihken aamhtese: Politisk sak: Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovle Siste hendelse: 16. jan 2012 Utmarksdomstolen for Finnmark Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovle Utmarksdomstolen for Finnmark Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovle Utmarksdomstolen for Finnmark Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovle Utmarksdomstolen for Finnmark Edtja ræjhtoeh reaktaj bïjre, mah jijhtieh mænngan Finnmaarhkekommisjovne feelth salkehtamme, akten jïjtse sjïeredåapmestovlese buektedh, man nomme miehtjiesdajvedåapmestovle. Tvister om rettigheter som oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har utredet felt bringes inn for en egen særdomstol, kalt utmarksdomstolen. Reerenasse Miehtjiesdajvedåapmestovlem nammohte mænngan Saemiedigkine rååresjamme, jïh desnie akte åvtehke njieljie ihkuve lïhtsegigujmie jïh göökte sæjjasadtjigujmie. Utmarksdomstolen oppnevnes av regjeringen etter konsultasjoner med Sametinget, og består av en leder med fire faste medlemmer og to varamedlemmer. Dïhte mierie, juktie ræjhtoeh miehtjiesdajvedåapmestovlese buektedh, lea 18 askh mænngan Finnmaarhkekommisjovnen reektehtse lea vadtasovveme jïh bæjhkoehtamme. Fristen for å bringe tvister inn for utmarksdomstolen er 18 måneder etter at Finmarkskommisjonens rapport er avgitt og kunngjort. Miehtjiesdajvedåapmestovle edtja våaromem vaeltedh Finnmaarhkekommisjovnen reektehtsisnie, gosse aamhtesem gïetede. Utmarksdomstolen skal ta utgangspunkt i Finnmarkskommisjonens rapport i sin behandling av saken. Maahta dejtie sjæjsalimmide, mejtie miehtjiesdajvedåapmestovle dorje, Jillemesreaktese klååkedh. Avgjørelsene som utmarksdomstolen fatter kan ankes til høyesterett. Finnmaarhkekommisjovnen voestes reektehtsh edtjieh gaervies årrodh jaepien 2011 minngiegietjesne 2012 aalkovisnie. Finnmarkskommisjonens første rapporter ventes avlevert rundt årsskifte 2011-2012. Justisedepartemente jïh Saemiedigkie leah dannasinie aalkeme nammoehtimmien bïjre miehtjiesdajvedåapmestovleste rååresjidh. Justisdepartementet og Sametinget har derfor startet konsultasjoner om oppnevning av utmarksdomstolen. Finnmaarhkelaake Finnmarksloven Mieriedimmie Finnmaarhkekommisjovnen jïh Finnmaarhken miehtjiesdajvedåapmestovlen bïjre. Forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Tel.: Phone: +47 971 29 305 +47 971 29 305 Gåabph edtja dejtie åvtelhbodti steemmide seedtedh ? Hvor skal forhåndsstemmene sendes ? / Krirrieh / Veeljemebarkijh / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget / Partier / Valgmedarbeidere / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Lissine akte læstoe maam tjïelth maehtieh nuhtjedh gosse edtjieh åvtelhbodti steemmah seedtedh dan tjïeltese mij edtja aktem åvtelhbodti ryöknemem darjodh saemiedigkieveeljemasse. Vedlagt ligger en oversikt kommunene kan benytte når de skal oversende forhåndsstemmegivninger til den kommunen som skal foreta en foreløpig opptelling for sametingsvalget. 56 tjïelth edtjieh aktem åvtelbodti ryöknemem darjodh jïjtje, jïh dam reektedh veeljemejïjjen. Det er 56 kommuner som skal foreta en foreløpig opptelling selv og rapportere denne på valgnatten. Dejtie jeatjah tjïeltide, dle ryöknemeveeljemeståvroe veeljemegievlesne, mij dam åvtelhbodti ryöknemem jïh reektemem dorje. For de øvrige kommunene er det opptellingsvalgstyret i valgkretsen som foretar den foreløpige opptellingen og rapporteringen. Dah ryöknemetjïelth veeljemegievline dam minngemosth ryöknemem darjoeh. Adresseregister_kommuner_og_opptellingskommuner 2013. Gaskesadth mijjine / Saemien gåetievaarjelimmie / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Kontakt oss / Samisk bygningsvern / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Aajhterh vaarjelamme gåetijste reaktam utnieh raeriem åadtjodh råajvarimmien jïh gorredimmien bïjre, guktie edtja ohtsemh darjodh jïh aamhtesegïetedimmien bïjre. Eiere av freda bygninger har rett til råd om tiltak og vedlikehold og om utforming av søknader og saksbehandlingsrutiner. Saemiedigkie sæjhta aaj vuarjasjidh mejtie doh soejkesjamme råajvarimmieh sijhtieh dispensasjovnem krïevedh. Sametinget vil også vurdere om planlagte tiltak vil kreve dispensasjon. Ohtseme jarkelimmiej bïjre mah eah soejkesje- jïh bigkemelaaken nualan båata, ryöktesth Saemiedægkan seedtesåvva gïetedæmman. Søknad om endringer som ikke omfattes av plan- og bygningsloven, sendes direkte til Sametinget for behandling. Saemiedigkie sov raeriem Rïjhkeantikvarese seedtie mij dam minngemosth nænnoestimmiem dorje mejtie dispensasjovne vadtasåvva maam darjodh vaarjelamme gåetine jallh ij. Sametinget oversender sin innstilling til Riksantikvaren som fatter endelig vedtak om det gis dispensasjon til inngrep i freda byggverk eller ikke. Saemiedigkie sæjhta sov vuarjasjimmesne jïh raeriestimmesne Rïjhkeantikvarese aktem aerviedimmiem darjodh gaskem daajbaaletje siebriedahkekrïevenassh dennie aktene bielesne, jïh kultuvremojhteseaarvoeh dennie mubpene bielesne. Sametinget vil i vurdering og innstilling til Riksantikvaren gjøre en avveining mellom moderne samfunnsmessige krav på den ene siden, og kulturminneverdier på den andre siden. Akte nænnoestimmie dispensasjovnen bïjre maahta krïevenassh utnedh guktie, jïh man jïjnje luhpie jarkelidh. Et vedtak om dispensasjon kan inneholde krav om utførelsen og omfanget av endringene. Reereme fïerhtem dispensasjovneohtsemem sjïerelaakan gïetede. Forvaltningen behandler hver enkelt dispensasjonssøknad for seg. Govlehtallemebïevnesh Kontaktinformasjon Tellefovne / e-påaste Tellefovne: +47 78 47 40 00 Telefakse: +47 78 47 40 90 samedigg@samediggi.no Seniorrådgiver Randi Sjølie, fagansvarlig for bygningsvern Telefon: 78 47 40 18 randi.sjolie@samediggi.no Faagetjåadtjoehtæjja vïhtesjadtemasse saemien gåetijste: Fagansvarlig for registrering av samiske bygninger: Mia De Coninck, prosjekten åvtehke, Tellefovne: 78 47 40 23 mia.de.coninck@samediggi.no Mia De Coninck, prosjektleder, Telefon: 78 47 40 23 mia.de.coninck@samediggi.no Saemiedigkien tjïeltekonferanse lea heajhteme Sametingets kommunekonferanse er avlyst Tjïeltekonferanse lea heajhteme nåake vearelden gaavhtan Kommunekonferansen er avlyst, på grunn av dårlig vær. Tjïeltekonferanse goevten 10. – 11. b. 2015 Karasjohkesne Konferansen er på auditoriet. Konferanse lea auditovrijisnie Følg konferansen på Sametingets nett-tv: Dæjstan, goevten 10. b. Tirsdag 10. februar 1. bielie. Registrering Buerie båeteme, Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo Velkommen v / Sametingspresident Aili Keskitalo Bïevnesh saemien gïelemoenehtsen bïjre, åvtehke Bård Magne Pedersen Orientering om samisk språkutvalg v / leder Bård Magne Pedersen Guektiengïelevoete – daan beajjetje tsiehkie, haestemh jïh veanhtadimmieh, Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo Tospråklighet - dagens situasjon, utfordringer og forventinger Saemiedigkien noereraerien jïh voereseraerien veanhtadimmieh tjïeltide, SUPU jïh voereseraerie v / Sametingspresident Aili Keskitalo Prïhtjege gaahkoejgujmie, muerjieh Sametingets ungdomsråd og eldrerådets forventninger til kommunene, v / SUPU og eldrerådet Tjïelti / fylhkentjïelti veanhtadimmieh jïh åssjaldahkh Saemiedigkien jïh gïelemoenehtsen barkose, håaleme Porsanger tjïelten jïh Snåasen tjïelten baaktoe Kommunenes / fylkeskommunenes forventinger og tanker til Sametingets og språkutvalgets arbeid, Innlegg v / Porsanger kommune og Snåsa kommune Beapmoe (Saemiedigkesne) Lunsj (på Sametinget) Reerenassen saemien vuajnoe tjïeltereformesne, staatetjaelije Anne Karin Olli Regjeringens samiske perspektiv i kommunereformen v / statssekretær Anne Karin Olli Tjïeltereforme – saemien vuajnoe, raerielïhtsege Ann-Mari Thomassen Kommunereformen - samisk perspektiv, v / rådsmedlem Ann-Mari Thomassen Digkiedimmie. Maam ulmide tjïeltereforme sæjhta åadtjodh gïelen, kultuvren jïh siebriedahkejieleden evtiedimmien gaavhtan saemien dajvine. Hvilken betydning vil kommunereformen få for utvikling av språk, kultur og samfunnsliv i samiske områder. Digkiedimmie. Digkiedimmien åvtehke: Lavangen tjïelteåejvie Erling Bratsberg Innlegg v / Tana kommune og Karasjok kommune. Gaskevåhkoen, goevten 11. b. Middag på Scandic Hotel Karasjok Jieleme- jïh siebriedahkeevtiedimmie Tanker fra gårsdagen v / Aili Keskitalo Bïevnesh Dáhttuprosjekten bïjre, Ragnhild Dalheim Eriksen, Saemiedigkie Orientering om Dáhttu prosjektet v / Ragnhild Dalheim Eriksen, Sametinget. Evtiedimmievæhtah saemien siebriedahkine. Utviklingstrekk i samiske samfunn. Maam tjïelth darjoeh mah lyhkesieh ? Hva gjør kommuner som lykkes ? Knut Vareide, Telemarksforskning. v / Knut Vareide, Telemarksforskning. Beapmoe (Saemiedigkesne) Lunsj (på Sametinget) Digkiedimmie. Debatt. Maam ulmide daan beajjetje evtiedimmievæhtah jïh tjïeltereforme sijhtieh åadtjodh dan båetijen aejkien jieleme- jïh siebriedahkeevtiedimmien gaavhtan saemien dajvine. Hvilken betydning vil utviklingstrekkene vi ser i dag samt kommunereformen få for fremtidig nærings- og samfunnsutvikling i samiske områder. Prïhtjege gaahkoejgujmie, muerjieh. Oppsummering (av hele konferansen) v / Sametingspresident Aili Keskitalo Åenehks vaajestimmie abpe konferanseste, Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo Avslutning og hjemreise. Galhkuve jïh vualkoe gåetide. Busstransport fra Scandic Karasjok Hotell til Lakselv flyplass. Finnmaarhkekommisjovne Finnmarkskommisjonen Politihken aamhtese: Politisk sak: Goerehtalleme jïh jååhkesjimmie daaletje reaktijste Finnmaarhkesne. Siste hendelse: 16. jan 2012 Utmarksdomstolen for Finnmark Goerehtalleme jïh jååhkesjimmie daaletje reaktijste Finnmaarhkesne. Kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter i Finnmark. Goerehtalleme jïh jååhkesjimmie daaletje reaktijste Finnmaarhkesne. Kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter i Finnmark. Goerehtalleme jïh jååhkesjimmie daaletje reaktijste Finnmaarhkesne. Kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter i Finnmark. Finnmaarhkelaaken mietie dle aktem kommisjovnem tseegkeme, gohtjeme Finnmaarhkekommisjovne, mij edtja aajhtere-jïh åtnoereaktah salkehtidh dan laantese maam Finnmaarhkeneeke reerie. Etter finnmarksloven er det opprettet en kommisjon, kalt Finnmarkskommisjonen, som skal utrede eier- og bruksrettigheter til den grunnen Finnmarkseiendommen forvalter. Finnmaarhkekommisjovnen joekehts barkoeh leah jïjtse mieriedimmesne struvrehtamme. Virksomheten til Finnmarkskommisjonen er regulert i egen forskrift. Reerenasse lea Finnmaarhkekommisjovnem nammoehtamme, mænngan konsultasjovnh Saemiedigkine åtneme njoktjen 2008, jïh desnie akte åvtehke jïh njieljie jeatjah lïhtsegh. Finnmarkskommisjonen er oppnevnt av regjeringen etter konsultasjoner med Sametinget i mars 2008 og består av en leder og fire andre medlemmer. Dah leah: Disse er: Jon Gauslaa (åvtehke) Jon Gauslaa (leder) Finnmaarhkekommisjovne edtja åtnoe- jïh aajhterereaktah salkehtidh dan laantese maam Finnmaarhkeneeke Staateskåajjeste SF åadtjoeji snjaltjen 2006. Finnmarkskommisjonen skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok fra Statskog SF 1. juli 2006. Ulmie lea tjïelkestidh man vijries dah reaktah leah, jïh sisvegem tjïelkestidh dejnie reaktine mejtie almetjh Finnmaarhkesne lin maahteme reebleme daennie dajvesne, dannasinie dah dajvem guhkiem eekeme, aalteren tïjjen åtnoe, jallh aktene jeatjah reaktavåaroemisnie, vuesiehtimmien gaavhtan voenges provhke. Siktemålet er å avklare omfanget av og innholdet i de rettighetene som folk i Finnmark kan ha ervervet på denne grunnen med grunnlag i hevd, alders tids bruk, eller på annet rettsgrunnlag, for eksempel lokal sedvanerett. Kommisjovne sæjhta sov sjæjsjalimmieh vaeltedh aktede vihties vuarjasjimmeste dehtie åtnoste, mij lea aktene dajvesne orreme. Kommisjonen vil måtte treffe sine konklusjoner på grunnlag av en konkret vurdering av den bruken som har foregått i et område. Daennie vuarjasjimmesne kommisjovne tjuara vuartasjidh man guhkiem åtnoe vaaseme jïh sisvegem, dan nuelesne mejtie åtnoe eksklusijve jallh intensijve orreme, jïh mejtie dah utnijh lin maahteme vienhtedh dej åtnoe lea reaktan mietie orreme. I denne vurderingen vil kommisjonen måtte se hen til brukens varighet og innhold, herunder om bruken har hatt et eksklusivt eller intensivt preg, og om brukerne har hatt rimelig grunn til å tro at deres bruk har vært rettmessig. Finnmaarhkekommisjovnen åejviediedte lea aamhtesen bievnedh. Finnmarkskommisjonen har hovedansvaret for sakens opplysning. Kommisjovne tjuara dannasinie jïjtje hoksedh dah rïektes jïh histovrijen tsiehkieh mah leah daerpies gosse edtja reaktatsiehkide tjïelkestidh, aktem eensi salkehtimmiem åadtjoeh. Kommisjonen vil dermed selv måtte sørge for at de faktiske og historiske forholdene som er nødvendige for å avklare rettighetsforholdene, blir forsvarlig utredet. Goh akte lïhtse aamhtesebievnemisnie dle kommisjovne maahta njaelmeldh buerkiestimmieh jïh tjaeleldh materijalh, goh tjaatsegh jïh plearoeh, veedtjedh. Som ledd i saksopplysningen kan kommisjonen innhente muntlige forklaringer og skriftlig materiale i form av dokumenter og lignende. Kommisjovne aaj maahta goerehtimmiejgujmie jïh salkehtimmiejgujmie nïerhkedh, rïektes, histovrijen jïh rïekteles tsiehkiej bïjre, mah ulmiem utnieh aamhtesen konklusjovnide. Kommisjonen kan også iverksette undersøkelser og utredninger om faktiske, historiske og rettslige forhold av betydning for dens konklusjoner. Dïhte aktegs salkehtæjja / dotkemeinstitusjovne læjhkan diedtem åtna sisvegen åvteste dejtie maehteles salkehtimmide, mej åvteste kommisjovne lea barkoevedtije. De sakkyndige utredningene som kommisjonen er oppdragsgiver for er imidlertid den enkelte utreder / forskningsinstitusjon selv ansvarlig for innholdet. Dah salkehtimmieh sijhtieh akte bielie årrodh kommisjovnen våaroemistie konklusjovnh vaeltedh. Utredningene vil være en del av kommisjonens grunnlag for konklusjoner. Mænngan goh Finnmaarhkekommisjovne aktem feeltem salkehtamme, dle aktem reektehtsem vadta gusnie edtja bievnedh: Etter at Finnmarkskommisjonen har utredet et felt avgir det en rapport som skal inneholde opplysninger om: Gïeh leah dajven aajhtere Hvem som er eier av grunnen Dej aamhtesetsiehkiej bïjre mejtie kommisjovne sov konklusjovnh bigkie De saksforhold kommisjonen bygger sine konklusjoner på Edtja Finnmaarhkekommisjovnen reektehtsem bæjhkoehtidh, jïh Finnmaarhkeneeke edtja mielem utnedh konklusjovni bïjre. Finmarkskommisjonens rapport skal kunngjøres, og Finnmarkseiendommen skal ta stilling til konklusjonene. Finnmaarhkekommisjovne edtja guejmiej gaskem deanahtidh, mah eah leah sïemes kommisjovnen konklusjovnine. Finnmarkskommisjonen skal mekle mellom parter som ikke er enig i kommisjonens konklusjoner. Finnmaarhkelaake. Finnmarksloven Mieriedimmie Finnmaarhkekommisjovnen jïh Miehtjiesdajvedåapmestovlen bïjre Finnmaarhkese. Forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Finnmaarhkekommisjovne. Finnmarkskommisjonen Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Tel.: Phone: +47 971 29 305 +47 971 29 305 Saemiedigkie lea gåassoehtæjjah konferansese Alta 2013 jïh lea teknihkeles öörnedæjja. Sametinget er vertskap for konferansen Áltá 2013 og fungerer som teknisk arrangør. Lissine dle Saemiedigkie aaj dïedtem åtna kultuvreprogrammen åvteste jïh side-events konferansesne. I tillegg har Sametinget ansvar for kulturprogram og side-events under konferansen. Saemiedigkie maahta siejhme bïevnesh konferansen bïjre faalehtidh, jïh tjïelke bïevnesh konferansen dæjpeles tjïrrehtimmien bïjre. Sametinget kan tilby generell informasjon om konferansen, og konkret informasjon om den praktiske gjennomføringen av den. Ønsker du informasjon om innhold og prosess før og under konferansen, kan du kontakte Jis bïevnesh sïjhth sisvegen jïh prosessen bïjre konferansen åvtelen jïh konferansesne, maahtah dejnie gaskenasjovnaale iktedimmiedåehkine (Indigenous Global Coordinating Group) govlehtalledh. Ønsker du informasjon om innhold og prosess før og under konferansen, kan du kontakte den internasjonale koordingeringsgruppen (Indigenous Global Coordinating Group). Govlehtallijh Kontaktpersoner Hege Fjellheim Goevtesedirektööre reaktide jïh gaskenasjovnaale aamhtesidie +47 78 47 40 47 hege.fjellheim@samediggi.no Hege Fjellheim Avdelingsdirektør for rettigheter og internasjonale saker +47 78 47 40 47 hege.fjellheim@samediggi.no Preessegovlehtallijh Pressekontakter Govlehtallh GCG Kontaktliste Samisk delegasjon Aalkoealmetji gaskenasjovnaale iktedimmiedåehkie (GCG) tjirkijh åtna ovmessie aalkoealmetjeregijovnijste veartenisnie. Urfolkenes internasjonale koordineringsgruppe (GCG) består av representanter fra ulike urfolksregionene i verden. Ž GCGn nedtesæjroe GCGs pressekontakter Ž GCGn Facebook-sæjroe Alyssa Macy Skype: alyssa. GCGn preessegovlehtallijh Ghazali Ohorella Skype: gohorella Mobile: (+31) 630-027695 ghazali@siwalima.org Govlesadtemem nænnoste tjïelti- jïh fylhkentjïeltigujmie / Reeremedajve saemien gïelide / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Styrker kommunikasjonen med kommunene og fylkeskommunene / Forvaltningsområde / Språk / Forsiden - Sametinget Govlesadtemem nænnoste tjïelti- jïh fylhkentjïeltigujmie Styrker kommunikasjonen med kommunene og fylkeskommunene Saemiedigkien presidente Aili Keskitalo sæjhta tjïeltide jïh fylhkentjïeltide reeremedajvesne vaaksjodh. Sametingets president Aili Keskitalo vil besøke kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet. Aajkoe lea guektiengïelebarkoem digkiedidh. Hensikten er å drøfte arbeidet med tospråklighet. Saemiedigkie 48,4 mill. kråvnah guektiengïelevoetevierhtine dåårje tjïeltide jïh fylhkentjïeltide reeremedajvesne. Sametinget bevilger 48,4 millioner kroner som tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet. - Dovne tjïelth jih fyhlhkentjïelth leah vihkeles evtiedimmiebarkosne jïh barkosne gïelem nænnoestehtedh juktie dej lea dïedte hoksehtimmiem vedtedh fïerhten almetjasse jïh daam hoksehtimmiem saemiengïelesne vedtedh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. - Både kommunene og fylkeskommunene er sentrale i arbeidet med utvikling og styring av språket da de har ansvar for service overfor enkeltmennesker og at denne servicen gis på samisk, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Saemiedigkie lea laavenjostoelatjkoeh dorjeme gaajhki tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie reeremedajvesne åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste. Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med alle kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet om bruken av tospråklighetsmidlene. Juktie daejtie latjkojde vijriesåbpoe vaeltedh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo sæjhta tjïelten åejvide gaavnesjidh juktie guektiengïelevoetebarkoem digkiedidh. I forbindelse med oppfølgingen av avtalene ønsker sametingspresident Aili Keskitalo å møte ordførerne for å drøfte arbeidet med tospråklighet. 17.01.14. kl.. 13.30 – 15.30: Karasjok tjïelte, raeriegåetie 15.01.14. kl. 09.00 – 11.00: Nesseby kommune, Isak Saba Senteret, Våhkoen 7 - 10.02.14 - 13.2.14 soejkesjamme tjåanghkoeh daejgujmie: Troms fylhkentjïelte, Kåfjord tjïelte, Lavangen tjïelte, Nordlaanten fylhkentjïelte jïh Tysfjord tjïelte Uke 7 - 10.02.14 - 13.2.14 planlagt møter med: Troms fylkeskommune, Kåfjord kommune, Lavangen kommune, Nordland fylkeskommune ja Tysfjord kommune Våhkoen 18 – 29.4.14 – 30.4.14 soejkesjamme tjåanghkoeh daejgujmie: Raavrevihken tjïelte, Snåasen tjïelte jïh Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte Uke 18 – 29.4.14 – 30.4.14 planlagt møter med: Røyrvik kommune, Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune Soejkesje lea tjåanghkoem utnedh Finnmarhken fylhkentjïelte aaj. Planen er å ha møte med Finnmark fylkeskommune også. Ij leah annje latjkeme gåessie. Tidspunkt er ennå ikke avtalt. Saemiedigkien presidente Aili Keskitalo soptseste laavenjostoelatjkoeh Saemiedigkien jïh tjïelti jïh fylhkentjïelti gaskem åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste edtjieh vuarjasjamme sjïdtedh mubpien jaepien. Sametingets president Aili Keskitalo forteller at samarbeidsavtalene mellom Sametinget og kommunene og fylkeskommunene om bruken av tospråklighetsmidlene skal evalueres neste år. Vielie bïevnesh Saemiedigkien presidenteste Aili Keskitalo, 971 29 305 jallh govlesadtemen direktööre Jan Roger Østby, 481 44 696 Mer informasjon fås av Sametingets president Aili Keskitalo, 971 29 305 eller kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby, 481 44 696 Guessine mïnnedh Saemiedigkesne / Saemiedigkiegåetie / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Besøke Sametinget / Sametingsbygningen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Guessine mïnnedh Saemiedigkesne Besøke Sametinget Vuesiehtimmie bïjre jarkan Saemiedigkiegåetesne lea biejjieladtje ts. 13.00. Omvisning i Sametingsbygningen skjer daglig kl. 13.00. Vuesiehtimmie lea nöörjen, saemien jïh eengelsken gïelesne. Omvisningsspråk er norsk, samisk og engelsk. Giesege (20.05 – 15.08) lea vuesiehtimmie fïerhten tæjmoen ts. kl:8.30, 9.30, 10.30, 12.30, 13.30, 14.30. I sommersesongen (20.06 - 15.08) er det omvisning på følgende tidspunkt: 8.30, 9.30,10.30, 12.30, 13.30 og 14.30. Sjïehtedamme faalenasse dåehkide Tilpasset tilbud for grupper Learoehkidie jïh klaasside noeredaltesisnie jïh jåarhkeskuvlesne, siebride, institusjovnide jïh meedijidie faalehtibie sjïehtedamme vuesiehtimmiem, jïh dellie aaj ånnetji Saemiedigkien, saemiepolitihken jallh jeatjah sjyöhtehke teemaj bïjre soptsestibie. For skoleelever og - klasser i ungdomstrinnet og videregående skoler, organisasjoner, institusjoner og medier tilbys tilpasset omvisning, inkludert korte foredrag om Sametinget, samepolitikk eller andre relevante tema. Mijjieh faalenassem sjïehtedibie barkoefaamoen mietie reeremisnie jïh dej politihkeles darjomi mietie gåetesne. Tilbudet tilpasses til enhver tid kapasiteten i administrasjonen og den politiske aktiviteten i bygningen. Govlehtallh Govlesadtemegoevtesinie jis dov lea sjïere daerpiesvoeth. Kontakt Kommunikasjonsavdelingen om du har særskilte behov. Ræhpas tjåanghkoeh Åpne møter Tjåanghkoeh Saemiedigkien stoerretjåanghkosne jïh moenehtsinie leah ræhpas almetjidie. Møtene i Sametingets plenum og komitéer er åpne for publikum. Stoerretjåanghkoe jïh moenehtsh ovrehte njieljie tjåanghkoeh utnieh fïerhten jaepien. Plenum og komitéene har rundt fire møter i året hver. Mearan tjåanghkoeh daesnie aaj Saemiedigkien beapmoesijjie ræhpas guesside. Under møtene er Sametingets kantine også åpen for publikum. Saemiedigkien gærjagåetie Sametingets bibliotek Saemiedigkien gærjagåetie lohkeme- jïh goeremesijjiejgujmie lea ræhpas ts. 09.00 – 15.00, jïh guessieh maehtieh dejtie nuhtjedh. Sametingets bibliotek med lese- og studeplasser er åpent mellom 09.00 og 15.30, og kan benyttes av publikum. Govlehtallh Saemiedigkine Kontakt Sametinget Healsoe jïh sosijaaleprosjekth / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Helse og sosialprosjekter / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Ohtsememierie: Ræhpas Søknadsfrist: Åpen Ulmie: Mål: Hijven healsoe jïh seammavyörtegs healsoe- jïh sosijaaledïenesjh saemien årroejidie, mah saemien gielem jïh kultuvrem våaroeminie utnieh. God helse og likeverdige helse- og sosialtjenester til det samiske folk, som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Sjïere væhtah juktie ulmiem jaksedh Kriterier for måloppnåelse: Prosjekteilledahkh mah leah sjïehtesjamme siebrien / institusjovnen soejkesjevierhkesne Prosjektresultater implementert i organisasjonens / institusjonens planverk. Låhkoe nïerhkeme råajvarimmijste juktie dïenesjh saemien skïemtjijidie sjïehteladtedh. Antall igangsatte tiltak for tilrettelegge tjenester for samiske pasienter. Låhkoe tjïrrehtamme vuekie- jïh faageevtiedimmieprosjektijste. Antall gjennomførte metode- og fagutviklingsprosjekter. Tseegkeme systeemh ihke saemieh åadtjoeh meatan årrodh sjæjsjalimmieprosessine sijjen bïjre Etablerte systemer for samisk brukermedvirkning Vielie vihtiestamme daajroe healsoetsiehkiej bïjre saemien årroji luvnie Økt dokumentert kunnskap om helseforhold blant det samiske folket Låhkoe nïerhkeme maahtoelutnjemeråajvarimmijste saemien skïemtjiji reaktaj jïh daerpiesvoeti bïjre Antall igangsatte kompetansehevingstiltak om samiske pasienters rettigheter og behov Vuarjasjimmie ohtsemijstie jïh våaroehtimmie ohtsemi gaskem Vurdering av og prioritering mellom søknader: Ohtsemh vuarjasjamme sjidtieh ekonomeles, maarkeden, teknihkeles, siebriedahkenåhtoen, kåansteles, faageles jïh jeatjah sjyöhtehke krööhkemi mietie, gaskem jeatjah mejtie ohtsijen lea nuepie prosjektem / råajvarimmiem dæjpeleslaakan tjïrrehtidh. Søknader vurderes ut fra økonomiske, markedsmessige, tekniske, samfunnsmessig nytte, kunstneriske, faglige og andre relevante hensyn blant annet praktisk gjennomførbarhet. Gosse ohtsemidie vuarjesje dellie leavloe bïejesåvva faageles sisvegasse, profesjonaliteetese jïh kvaliteetese. I vurderingen av søknader legges det vekt på faglig innhold, profesjonalitet og kvalitet. Faatoes reekteme aarebi aamhtesinie sæjhta vihkeles årrodh vuarjasjimmesne. Manglende rapportering i tidligere saker vil bli vektlagt. Gosse ohtseme gïetesåvva Saemiedigkie maahta vuarjasjidh mejtie ohtsije ekonomeles nuepiem åtna prosjektem / tseegkemem tjïrrehtidh. Ved behandling av søknaden vil Sametinget kunne vurdere søkers økonomiske evne til å gjennomføre prosjektet / etableringen. Saemiedigkie maahta kredihtebïevnesh ohtsijen bïjre veedtjedh. Sametinget kan innhente kredittopplysninger om søkeren. Aerviedimmienjoelkedassh: Beregningsregler: Dåarjoe aerviedamme sjædta buerkiestamme ohtsemen jïh prosjektebuerkiestimmien mietie, raajan 500 000 kråvnah. Tilskudd beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse, inntil kr 500 000 Dåarjoenjoelkedassh - Healsoe- jïh sosijaaleprosjekth Regelverk for tilskudd til Helse - og sosialprosjekter 2016 Healsoe / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Helse / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Healsoe Søk tilskudd Saemiedigkie barka guktie dah saemieh aktem seammavyörtegs healsoedïenesjem åadtjoeh mij våaromem vaalta saemien gïelesne jïh kultuvresne. Sametinget jobber for en likeverdig helsetjeneste til det samiske folk som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Rådsmedlem Phone: +47 907 75 219 Tel.: +47 907 75 219 Govlemehokse saemien gïelesne Etiske retningslinjer for helseforskning på samer Saemiedigkieraerie 304 000 kråvnah dåårje govlemeseabran Hørselshemmedes lan... I forbindelse med Sametingets arbeid medutvikling av etiske retningslinjer f... Lohkh jienebh Les mer Rååresjimmietjåanghkoe saemien neavroebievnemedïenesjen bïjre Nye oppgaver til kommunene uten samisk perspektiv Dæjstan voerhtjen 29. b. saemiedigkieraerie Henrik Olsen tjirkijh gaavnesje S... - Jeg er glad for at kommunene styrkes med flere oppgaver, men dette må samti... Lohkh jienebh Les mer Nöörjesne dah tjïelth mah diedtem utnieh voesteshealsoedïenesjen åvteste (v.g. staeriesdåaktereöörnege, dåakterevaeptie, skïemtjegåetiedïenesjh, hïejmesujhteme). I Norge er det kommunene som har ansvaret for primærhelsetjenesten (eks. fastlegeordningen, legevakt, sykehjemstjenester, hjemmesykepleie). Staate diedtem åtna sjïerehealsoedïenesjen åvteste (skïemtjegåetie, neavroebïevnemedïenesje, skïemtjebïjledïenesje, psykatrijen intstitusjovnh). Staten har ansvaret for spesialisthelsetjenesten (sykehus, nødmeldetjenesten, ambulansetjeneste, institusjoner i psykiatri). Fylhkentjïelth diedtem utnieh baeniehealsoedïenesjen åvteste. Fylkeskommunene har ansvaret for tannhelsetjenesten. Fylhkentjïelth edtjieh aaj tsevtsiedæjjine årrodh almetjehealsobarkose fylhkine, jïh dah edtjieh tjïeltide viehkiehtidh dej almetjehealsoebarkosne. Fylkeskommunene skal også være pådrivere for folkehelsearbeidet i fylkene og de skal hjelpe kommunene i deres folkehelsearbeid. Nasjovnale åejvieladtjh diedtem utnieh eensi healsoedïenesjh faalehtidh aaj dejtie saemien almetjidie. Nasjonale myndigheter har ansvaret for å tilby forsvarlige helsetjenester også til det samiske folk. Saemiedigkie sæjhta: Sametinget jobber for: Seammavyörtegs healsoedïenesje dejtie saemien almetjidie mij våaromem vaalta saemien gïelesne jïh kultuvresne. En likeverdig helsetjeneste til det samiske folk som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Vielie maahtoe jïh daajroe saemien gïelesne jïh saemien gïelen jïh kultuvren bïjre gaajhkine daltesinie healsoedïenesjisnie. Økt kompetanse og kunnskap i og om samisk språk og kultur på alle nivå i helsetjenesten. Tjåadtjoehtæjja dan åvteste lea aktene bijjemes daltesisnie. Ansvaret for dette ligger på et overordnet nivå. Saemiedigkien ulmie lea seammavyörtegs healsoe- jïh sosijalefaalenasse saemien skïemtjijidie, seammalaakan goh dejtie jeatjah årroejidie. Vårt mål er hele tiden å sikre samiske pasienters rettigheter og behov for likeverdige helse- og sosialtjenester. Ij naan gruvadarjome Nussiresne jalhts stuvremesoejkesje lea jååhkesjamme / Energije jïh mineraalh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Ingen gruvedrift i Nussir selv om reguleringsplan er godkjent / Energi og mineraler / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Ij naan gruvadarjome Nussiresne jalhts stuvremesoejkesje lea jååhkesjamme Ingen gruvedrift i Nussir selv om reguleringsplan er godkjent Saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka bælla guktie gåarede byjresinie jïh båatsoen båetije aejkine Kvalsundsne mænngan Tjïelte- jïh orrestimmieministere Jan Tore Sanner stuvremesoejkesjem jååhkesji Nussirese jïh Ulveryggesne Kvalsunden tjïeltesne Finnmaarhkesne. Sametingsråd Silje Karine Muotka er redd for miljøet og reindriftens fremtid i Kvalsund etter at Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner godkjente reguleringsplanen for Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune i Finnmark. - Im ierielimmesne, men læjhkan viesjledem ihke tjïelte- jïh orrestimmieministere Jan Tore Sanner stuvremesoejkesjem akten gïehtelæmman gaertjiedamme nåhtojne siebriedahkese luhpede, seamma tïjjen goh akte dagkeres gruva sæjhta nåake konsekvensh utnedh byjresasse, göölemasse jïh båatsose, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. - Jeg er ikke overrasket, men likevel skuffet over at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner gir tillatelse til en reguleringsplan for en virksomhet med begrenset samfunnsmessig nytte samtidig som en slik gruve vil ha store negative konsekvenser for miljø, fiske og reindrift, sier Sametingsråd Silje Karine Muotka. Sov jååhkesjimmesne stuvremesoejkesjistie tjïelteministere våaroemasse beaja ij naan gruvadarjome maehtieh aelkedh åvtelen båatsojne seamadamme råajvarimmiej bïjre mah skaaride ånnanieh. I sin godkjennelse av reguleringsplanen legger kommunalministeren til grunn at ingen gruveaktivitet kan skje før det er oppnådd enighet med reindriftsnæringen om avbøtende tiltak. Lissine Byjresedirektovraate tjuara soejkesjidie jååhkesjidh jïh mineraaleåejvieladtjh tjuerieh luhpiedimmiem vedtedh gïehtelæmman. I tillegg til dette må planene godkjennes av Miljødirektoratet og det må gis driftskonsesjon fra mineralmyndighetene. - Krïevenasse mij jeahta Nussir ASA tjuara sïemes sjïdtedh båatsojne sov råajvarimmien bïjre lea læjhkan hijven, dastegh gruvadarjome ij aelkieh jis ij maehtieh naemhtie sïemes sjïdtedh. - Kravet om at Nussir ASA må oppnå enighet med reindriftsnæringen om sitt tiltak er likevel positivt, forutsatt at en gruvevirksomhet ikke starter om slik enighet ikke oppnås. Vihkeles båatsoe ij damth dah eah tjabrehtamme sjïdth maam akt jååhkesjidh mejnie ij gåaredh jieledh, Muotka jeahta. Det er viktig at reindrifta ikke føler at de blir presset til å godta noe de ikke kan leve med, sier Muotka. Gosse dïhte lea jeahteme dle tuhtjem onterligs staateraerie Jan Tore Sanner sæjhta dam almetjerïekteles dïedtem, juktie våaromem gorredidh dejtie mah båatsoste jielieh, akten gruvasïeltese bïejedh. Når dette er sagt finner jeg det underlig at statsråd Jan Tore Sanner slik skyver fra seg et folkerettslig ansvar for å sikre grunnlaget for de som lever av reindrifta til et gruveselskap. Aamhtese vuesehte man stoerre dåeriesmoerh reerenasse jïjtje åtna almetjerïekteles dïedth tjïrrehtidh vihties aamhtesinie, Muotka jeahta. Saken viser hvor store vanskeligheter regjeringen har med selv å gjennomføre folkerettslige forpliktelser i konkrete saker, sier Muotka. - Mov mïelen mietie dle båajhtoehlaakan jïh habjoehlaakan dåemede gosse gruvabarkoem luhpede mij lea soejkesjamme Nussiresne jïh Ulveryggesne. - Jeg mener det er galt og uforsvarlig å tillate en gruvedrift som planlagt i Nussir og Ulveryggen. Sïjhtem dan åvteste jåerhkedh barkedh olles dagkeres darjome nïerhkh, jïh gellie tjåanghkoeh åejvieladtjigujmie sjædta dovne dearjoelaaken, tjaetsiemieriedimmien jïh mineraalelaaken mietie, Muotka minngemosth jeahta. Jeg vil derfor fortsette å arbeide for at en slik virksomhet ikke blir realisert, og det skal gås flere myndighetsrunder både etter forurensingsloven, vannforskriften og mineralloven, avslutter Muotka. Vielie bïevnesh: For mer informasjon: Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Næringer / Forsiden - Sametinget Ohtsh dåarjoem Søk tilskudd Saemien jielemevuekieh tjåadtjoehtidh jïh vijriesåbpoe evtiedidh dam saemiej jielemevåaroemem gorrede, jïh lea akte tjirkeme ihke saemien kultuvre jïh akte jielije saemien gïele evtiesuvvieh. Å opprettholde og videreutvikle samiske næringsformer er en sikring av næringsgrunnlaget for samene, og er en garanti for utvikling av samisk kultur og et levende samisk språk. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Nordre Phone: +47 984 87 576 Tel.: +47 984 87 576 Marijne jielemh Marine næringer Gellielaaketje jielemh Sametinget arbeider for Aarvoesjugniedimmieprogramme et sterkt og allsidig næringsliv nænnoes jïh gellielaaketje jielemh buektiehtidh et næringsliv som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø jielemh utnedh mah våaroeminie utnieh jïh krööhkeste dam saemien kultuvrem, eatnemem jïh byjresem et næringsliv som danner grunnlag for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bo jielemh utnedh mah våaromem beaja jielije voenges siebriedahkide, gusnie almetjh sïjhtieh årrodh Bakgrunn Saemien jielemh leah aerpievuekien mietie eatnamasse ektiedamme orreme. Samiske næringer har tradisjonelt vært knytta til naturen. Saemieh jieliemassem jïh baalhkam åådtjeme gosse vierhtieh miehtjiesdajveste veedtjeme, goh gööleme, jåartaburrieh jïh båatsoe, mah aaj ïebnh vytnesjæmman jïh ovmessie dorjesidie vadteme mejgujmie guhkiebasse evtiedamme. Samene har hentet levebrød og inntekt gjennom høsting av utmarksressurser, fiske, jordbruk og reindrift, som også har gitt råvarer til duodji og ulike videreforedlingsprodukter. Dïhte saemien åålmege jïjtjemse sjïehtede jïh skearkege bielelen jïjtse kultuvrem luejhtedh. Den samiske befolkningen tilpasser og utvikler seg uten å gi slipp på egen kultur. Dïhte sojjehtje jïh skaepiedihks vuajnoe jarkelæmman jïh orreussjedæmman lea akte vihkeles aarvoe saemien jielemeevtiedimmesne aaj daan biejjien. Den smidige og kreative holdningen til endring og nytenking er en viktig verdi i samisk næringsutvikling også i dag. Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose / Verneplanarbeid / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid / Verneplanarbeid / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Politihken aamhtese: Politisk sak: Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose Siste hendelse: 04. jan 2012 Verneområdestyrer Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid Konsultasjovnebïhkedassh vaarjelimmiesoejkesjebarkose Konsultasjonsretningslinjer for verneplanarbeid Saemiedigkie jïh Byjresedepartemente råårestallin jïh seamadin akten latjkoen bïjre jïjtsh bïhkedassi bïjre vaarjelimmiesoejkesjebarkose saemien dajvine jaepien 2007. Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterte seg fram til enighet om en avtale om egne retningslinjer for verneplanarbeid i samiske områder i 2007. Bïhkedassi åssjele lea gorredidh dah konsultasjovnh gaajhkide raeriestimmide vaarjelimmien bïjre eatnemevaarjelimmielaaken mietie saemien dajvine, edtjieh maereles årrodh, jïh ulmie lea staatine seamadidh dennie aktene bielesne, jïh Saemiedigkine, saemien iedtjeladtjesiebriejgujmie jïh saemien reakta-aajhterigujmie dennie mubpene bielesne. Retningslinjenes formål er å sikre at konsultasjoner i forbindelse med alle forslag om vern etter naturvernloven i samiske områder skal foregå i god tro og med målsetting om å oppnå enighet mellom staten på den ene siden og Sametinget, samiske interesseorganisasjoner og samiske rettighetshavere på den andre. Latjkoe gorrede Saemiedigkie råållam konsultasjovneguejmine åådtje vaarjelimmieåejvieladtjide abpe aamhtesegïetedimmesne, dehtie bïevnesistie aalkoven bïjre, gaalhkuvegïetedæmman Reerenassesne, seamma tïjjen goh dïhte orre eatnemegellievoetelaake tjåadtjohte ihke lea Fylhkenålma, Eatnemereeremen direktovrate jïh Byjresedepartemente mah leah diedteles soejkesjeåejvieladtjh juktie vaarjelimmieraeriestimmide soejkesjidh. Avtalen sikrer at Sametinget får rolle som konsultasjonspartner for vernemyndighetene i hele saksbehandlingsforløpet, fra melding om oppstart til sluttbehandling i Regjeringen, samtidig som den nye naturmangfoldloven opprettholder at det er fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet som er ansvarlige planmyndigheter for arbeidet med forberedelse av verneforslag. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Kultuvremojhtesevaarjelimmie / Stipeanda ja doarjja / Kultuvremojhtesh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Kulturminnevern / Stipend og tilskudd / Kulturminner / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Ohtsememierie: 15.02.16 Søknadsfrist: 15.02.16 Gie maahta dåarjoem åadtjodh: Hvem kan få tilskudd: Utnijh saemien kultuvremojhtesijstie jïh – byjresistie. Brukere av samisk kulturminner og – miljø. Mïsse maahta dåarjoem åadtjodh: Hva kan man få tilskudd til: Prosjekth mah viehkiehtieh saemien kultuvremojhtesevaarjelimmien ulmide illedh mah leah tjïertestamme Saemiedigkien budsjedtesne 2016. Prosjekter som bidrar til å oppfylle målene for samisk kulturminnevern som presisert i Sametingets budsjett for 2016. Daate sæjhta jiehtedh prosjekth mah vihtiestieh, beagkoehtieh jïh daajroem reerieh åvtetïjjen bïjre jïh båetijen aajkan, mejtie saemien kultuvremojhtesh jïh kultuvrebyjresh vuesiehtieh. Dette innebærer prosjekter som dokumenterer, formidler og forvalter kunnskapen om fortida og for framtida, som samiske kulturminner og kulturmiljøer representerer. Goh akte bielie kultuvrebyjresistie jïh reeremevåaroemistie dovne materijelle jïh immaterijelle kultuvremojhtesh leah meatan. Som del av kulturmiljøet og forvaltningsgrunnlaget inngår både materielle og immaterielle kulturminner. Man jïjnjem maahta åadtjodh: Hvor mye kan man få: Dåarjoen stoeredahke ryöknesåvva buerkiestamme ohtsemen mietie budsjedtine jïh prosjektebuerkiestimmine, raajan 400 000 kråvnah. Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad med budsjett og prosjektbeskrivelse, inntil kr 400 000,- Ohtseme dåarjoen bïjre byöroe tjaalasovveme årrodh Saemiedigkien ohtsemegoeresne jïh edtja daatovem jïh nommevæhtam utnedh. Søknad om tilskudd bør være utfylt på Sametingets søknadsskjema og skal være datert og undertegnet. Ohtsije edtja budsjedtem darjodh mij åasa-aarvehtsem vuesehte jïh aaj finansieradimmiesoejkesje jïh prosjektebuerkiestimmie. Det skal utarbeides budsjett som viser kostnadsoverslag, finansieringsplan og prosjektbeskrivelse. Prosjektebuerkiestimmie tjuara ållermaehtedh ulmiem, buerkiestimmiem, faageles sisvegem, soejkesjem åvtese, dagke aaj beagkoehtimmie, voenges vïedteldimmie jïh tjïrrehtimmievoete, Prosjektbeskrivelsen må omtale målsetting, begrunnelse, faglig innhold, framdriftsplan, eventuell formidling, lokal forankring og gjennomførbarhet. Dåarjoenjoelkedassh 2016 - kultuvrevaarjelimmie Regelverk for tilskudd til kulturminnevern 2016 Laakh jïh mieriedimmieh / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Lover og forskrifter / Språk / Forsiden - Sametinget Laakh jïh mieriedimmieh Lover og forskrifter Svaalhtesh laakide jïh mieriedimmide mah leah saemien gïelen bïjre Lenker til lover og forskrifter som omhandler samisk språk Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Tel.: Phone: +47 971 29 305 +47 971 29 305 Laake ruffien 12. b. 1987 nr. 56: Saemiedigkie jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake): Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven): Kapihtele 3. Kapittel 3. Saemiengïele. Samisk språk. Mieriedimmieh Laakese Saemiedigkien bïjre jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake) mah lea saemien gïelen bïjre Forskrifter som hører til Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) som omhandler samisk språk: Sijjienommelaake: Forskrift til samelovens språkregler Laakh / Healsoe jïh sosijaale / Saemiedigkie - Sametinget Lover / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Laakh Linker til aktuelle lover som omhandler samiske pasienters rettigheter Svaaltesh laakide mah saemien pasieenti jïh utnjiji reaktah dijpieh Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Rådsmedlem NSR Henrik Olsen Phone: +47 907 75 219 Tel.: +47 907 75 219 Laake Saemiedigkien jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake). Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). (barre daaroen) § 3-5. § 3-5. Vijriedamme reakta saemien healsoe- jïh sosiaalesektovrem utnedh. Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren Laake tjïelten healso- jïh hoksehtimmiedïenesji j. j bïjre (healsoe- jïh hoksehtimmiedïenesjelaake). (barre daaroen) § 3-10. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-10. Pasieenti jïh utniji tsevtsemen bïjre jïh laavenjostedh jïjtsh mielen miete organisasjovnigujmie Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner Laake pasieenti- jïh utnijereaktaj bïjre (pasieente- jïh utnijereaktalaake). Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (barre daaroen) § 3-5. § 3-5. Bïevnesi haemie Informasjonens form Laavenjostoelatjkoe saemien kåansten bïjre jååhkesjamme sjædta Oslosne / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Samarbeidsavtale om samisk kunst underskrives i Oslo / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Laavenjostoelatjkoe saemien kåansten bïjre jååhkesjamme sjædta Oslosne Samarbeidsavtale om samisk kunst underskrives i Oslo Saemiedigkie jïh Saemien tjiehpiedæjjaraerie aktem orre laavenjostoelatjkoem jååhkesjieh duarstan goeven 10. b. Oslosne. Sametinget og Samisk kunstnerråd underskriver en ny samarbeidsavtale torsdag 10. desember i Oslo. Guejmieh leah 2004 raejeste aktem laavenjostoelatjkoem åtneme, jïh dïhte orre latjkoe maam daelie jååhkesjamme lea faamosne boelhken 2016-2019. Partene har siden 2004 hatt gående en samarbeidsavtale, og den nye avtalen som nå er inngått gjelder i perioden 2016-2019. – Latjkoe edtja sjïehteladtedh ihke mijjieh aktem gellielaaketje jïh ræjhkoes saemien kultuvrejieledem utnebe åvtese. – Avtalen skal legge til rette for at vi har et mangfoldig og rikt samisk kulturliv fremover. Saemien kåanste stoerre nuepiem åtna goh våarome juktie saemien siebriedahkem evtiedidh, jïh latjkoe edtja daajroem tïjjen bïjre åvtese sjugniedidh saemien kultuvrejieliedasse, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. Samisk kunst har betydelig potensial som basis for utvikling av det samiske samfunnet, og avtalen skal skape forutsigbarhet for det samiske kulturlivet, sier sametingsråd Henrik Olsen. - Tjiehpiedæjjalatjkoe lea sjïere, jïh mijjen tjiehpiedæjjide stoerre faamoem vadta dan båetijen aejkien evtiedimmien bïjre saemien lidteratuvrese, musihkese, guvvietjeahpose jïh filmese, Olsen jeahta. - Kunstneravtalen er unik, og gir vår kunstnere stor innflytelse på utviklingen av framtiden for samisk litteratur, musikk, billedkunst og film, sier Olsen. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo latjkoem jååhkesje Saemiedigkien åvteste. Det er sametingspresident Aili Keskitalo som underskriver avtalen for Sametinget. Ada Jürgensen latjkoem jååhkesje Saemien tjiehpiedæjjaraerien åvteste. Ada Jürgensen underskriver avtalen for Samisk kunstnerråd. Latjkoe jååhkesjamme sjædta duarstan, goeven 10. b. ts. 11.00 Scandic Victoria hotellesne Oslosne. Avtalen blir underskrevet torsdag 10. desember kl. 11.00 på Scandic Victoria hotell i Oslo. Öörnedimmie lea ræhpas gaajhkesidie. Underskrivingen er åpen for alle. Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Henrik Olsen, 907 75 219 For mer informasjon: Sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 Saemiedigkien mineraalebïhkedæjja Sametinget mineralveileder Politihken aamhtese: Ruffien 2010 dle Saemiedigkie aktem mineraalebïhkedæjjam nænnoesti juktie saemien kultuvrem, jieliemidie jïh siebriedahkejieledem gorredidh rïektes goerehtimmine, gosse pryövenassh vaeltedh jïh mineraalevierhtieh evtiedidh aerpievuekien saemien dajvine. Politisk sak: I juni 2010 vedtok Sametinget en mineralveileder for sikringen av hensynet til samiske kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planer om faktiske undersøkelser, prøveuttak og drift av mineralressurser i tradisjonelle samiske områder. Mineraalebïhkedæjja åtnasåvva gosse mineraalesïeltigujmie laavenjostoe, mah sijhtieh goerehtidh jïh mineraalh evtiedidh saemien dajvine. Mineralveilederen praktiseres i samhandlingen med mineralselskaper som vil undersøke og drifte på mineraler i samiske områder. Stoerredigkie aktem orre mineraalelaakem nænnoesti jaepien 2009, bielelen Saemiedigkie jååhkesjamme, jïh vaallah dejtie darjoemidie gænnah mejtie laakeraeriestimmie sæjhta stuvrehtidh. Stortinget vedtok ny minerallov i 2009 uten Sametingets samtykke, og da heller ikke til de aktiviteter lovforslaget søker å regulere. Dïhte dan åvteste laake idtji staaten almetjeriekteles åeliedimmieh saemide voebnesjh. Grunnen til dette var at Sametinget anså at loven ikke oppfyllte statens folkerettslige forpliktelser overfor samene. Daate dovne gorredimmie vierhtijste, meatan årrodh sjæjsalimmieprosessesne, jïh bieliem åadtjodh darjomen nåhtoeaarvoste. Dette knytter seg både til sikring av naturressursene, deltaking i beslutningsprosessen og del av nytteverdi ved virksomhet. Saemiedigkie lea seamma tïjjen tjïertestamme: ” aktem laakem sæjhta mij nuepiem vadta mineraalevierhtide nuhtedh aerpievuekien saemien dajvine. Sametinget har samtidig gitt uttrykk for at en: ” … ønsker en lovgiving som gir mulighet til utnyttelse av mineralressursene i tradisjonelle samiske områder. Saemiedigkie aktem laakem sæjhta mij lea åvtelhbodti daajroes gaajhkide guejmide, jïh guktie aerpievuekien jïh orre jielemh maehtieh ektesne gïehtelidh ”. Sametinget ønsker et lovverk som gir forutsigbarhet for alle parter og mulighet for sameksistens mellom tradisjonelle og nye næringer ”. Dïhte barkoe orre mineraalelaakine lea ryöhkeme bijjelen 10 jaepieh. Arbeidet med ny minerallov har for Sametinget pågått i over 10 år. Saemiedigken stoerretjåanghkoe lea raeriestimmiem mineraalelaakese gïetedamme jaepiej 1997, 1999, 2003, 2008 jïh 2009. Forslag til minerallov har vært behandlet av Sametingets plenum i 1997, 1999, 2003, 2008 og 2009. Saemiedigkie lea lahtestimmine båateme raeriestimmide byögkeles salkehtimmine göökth, govlehtimmieraeriestæmman Reerenasseste ikth, jïh laakeraeriestæmman Reerenasseste gulmh. Sametinget har uttalt seg til forslag i offentlige utredninger to ganger, til høringsforslag fra Regjeringen en gang og til lovforslag fra Regjeringen tre ganger. Boelhken tsiengelen 2007 raejeste ruffien 2008 raajan dle lij konsultasjovnh Jieleme-jïh åesiestimmiedepartementen jïh Saemiedigkien gaskem, dan orre mineraalelaaken bïjre. I perioden januar 2007 og juni 2008 var det konsultasjoner mellom Nærings- og handelsdepartementet og Sametinget om ny minerallov. Dah konsultasjovnh vuesiehtin ij lij væljoe reelle konsultasjovnh tjïrrehtidh, juktie raerieh gaavnedh mej bïjre meehti siemes årrodh. Konsultasjonene bar preg av manglende vilje til relle konsultasjoner for å finne løsnigner det kunnne være enighet om. Gïjren 2009 dle Saemiedigkie reektehtsem reerenassen mineraaleraeriestimmien bïjre ILO. Sametinget oversendte rapport våren 2009 rapport om regjeringens minerallovforslag til ILO. ’ se seedti, EN. ’ i sjïerereektijasse aalkoealmetjidie, jïh EN. ’ i Ekspertmekanismese aalkoealmetji reaktide. Dovne ILO. , FNs spesialrapportør for urfolk og FNs Ekpsertmekanisme for urfolks rettigheter. ’ n jïh EN. ’ i sjïerereektijh leah reerenassem birreme konsultasjovnigujmie Saemiedigkine varki nïerhkedh, juktie aktem laakem åadtjodh mij saemien reaktide gorrede, abpe saemien dajvesne. Både ILOm og FNs spesialrapportør har bedt regjeringen om raskt å ta opp konsultasjonene med Sametinget med sikte på en lov som ivartar samiske rettihgeter i hele det samiske området. Lissine dejtie voestes nænnoestimmide mineraalelaakesne dle dïhte åajvahkommes njieljie åejvieboelhki bïjre bæjjese bigkeme mineraaledarjoemisnie. I tillegg til innledende bestemmelser i mineralloven er den i grove trekk bygget opp rundt fire hovedfaser i mineralaktiviteten. Dah leah 1) ohtseme, 2) reakta goerehtidh jïh prijorieteete, 3) reakta mineraalide veedtjedh jïh 4) gïehteldimmiekonsesjovne. Disse knytter seg til 1) leting, 2) undersøkelsesrett og prioritet, 3) utvinningsrett og 4) driftskonsesjon. Mineraalelaaken åssjele lea eadtjoestidh jïh gorredidh aktem eensi reeremem jïh åtnoem mineraalevierhtijste, mij lea hijven siebriedahkese, jïh lea prinsihpi mietie akten monnehke evtiedimmien bïjre (§1). Formålet med mineralloven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippene om bærekraftig utvikling (§1). Laaken aaj akte jïjtse nænnoestimmie dej krööhkemi bïjre mejtie edtja voebnesjidh reeremisnie mineraalevierhtijste (§2). Loven har også egen bestemmelse om hensyn som skal ivaretas ved forvaltning av mineralressursene (§ 2). Nænnoestimmie tjyölkehke dorje guktie laake edtja buektiehtidh tsavtshvierhtine årrodh, jïh mah laavenjassh mah leah dah vihkielommes siebriedahkelaavenjassh laake edtja viehkiehtidh loetedh. Bestemmelsen tydeliggjør hva loven skal være et virkemiddel for å oppnå, og hva som er de viktigste samfunnsoppgaver loven skal bidra til å løse. § 2 bokstave b vuesehte akte laavenjasse laaken mietie eatnemevåaromem voebnesjidh saemien kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse. § 2 bokstav b viser til at det er en oppgave etter loven å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Laaken aaj akte jïjtse nænnoestimmie mij nænnoste laake edtja åtnasovvedh almetjereaktan njoelkedassi mietie, aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej bïjre (§6). Loven har også en egen bestemmelse som fastsetter at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter (§ 6). Daesnie sjïerelaakan ussjede EN. ’ i konvensjovnem sivijle jïh politihkeles reaktaj bïjre jaepeste 1966 (SP), jïh ILO-konvensjovnem nr. 169 aalkoealmetji jïh tjiertealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine (ILO. Det siktes her særskilt til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) og ILO-Konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO. 169), men aaj jeatjah almetjeriekteles njoelkedassh. 169), men også andre folkerettslige regler. Daennie ektiedimmesne sæjhta maereles årrodh aalkoealmetjebæjhkoehtimmiem neebnedh, mij lea nænnoestamme EN. Det vil i denne sammenhengen være relevant å nevne urfolkserklæringen vedtatt av FNs generalforsamling 13. ’ i generalekrirreste skïereden 13. b. 2007. September 2007. Akte åenehks buerkiestimmie mineraalelaaken voernges nænnoestimmijste reeremen jïh åtnoen bïjre mineraalijste, mejtie staate veanhta satne lea aajhtere, sæjhta årrodh: En kortfattet gjennomgang av minerallovens sentrale bestemmelser for forvaltning og bruk av mineraler staten hevder eiendomsretten til vil være at: 1. 1. Semma tïjjen dle ohtsemereakta væjranamme kvantitajivelaakan, juktie dïhte aaj dajveaajhteren mineraalide feerhmie. Leteretten i mineralloven er kvalitativt snevret inn i forhold til tidligere regelverk ved at leting ikke skal medføre skade. Maahta ohtsedh bielelen bigkedh jïh arhkedh, bielelen dajveaajhteren jïh åtnoereakta-aajhteri jååahkesjimmiem. Samtidig er leteretten utvidet kvantitativt ved at den nå også omfatter grunneiers mineraler. (§ § 8 jïh 9). Leting uten inngrep og skade kan utføres uten grunneiers og bruksrettshaveres samtykke (§ § 8 og 9). Ohtsije læjhkan aktem bieljelimmiediedtem åtna (§ 10). Leteren har imidlertid varslingsplikt (§10). 2. 2. Goerehtimmiereakta mineraalide, mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna, luhpiem staateste kreava (§13). Undersøkelsesretten for mineraler staten hevder eiendomsretten til krever tillatelse fra staten (§13). Goerehtimmiereakta bööremes prijoriteetine aaj akte krieveme jis edtja evtiedimmiereaktam åadtjodh. Undersøkelsesrett med best prioritet er også vilkår for å få utvinningsrett. Goerehtæjja diedtem åtna Mineraalereeremen direktovratem, dajveaajhterem jïh dajven utnijem bieljelidh, golme våhkoej åvtelen barkojne nearhka (§18). Undersøker er pliktig til å varsle Direktoratet for mineralforvaltning, grunneier og bruker av grunnen tre uker før arbeid igangsettes (§18). Goerehtimmiereaktan sisvege lea ektiedamme disse mij lea daerpies vuarjasjidh, juktie vuarjasjidh mejtie mineraalh gååvnesieh mejtie gåarede evtiedidh (§19). Undersøkelsesrettens innhold knytter seg til hva som er nødvendig for å vurdere om det forefinnes drivverdige mineraler (§19). Mearan ohtsije ajve maahta såemies barkoeh bijjieskieresne darjodh, dle goerehtimmiereaktan aajhtere maahta kjernepryövenassh bovresjidh jïh raejkieh deavesne kroehkedh. Mens leteren kun kan foreta begrensede arbeider i overflaten, kan innehaver av undersøkelsesretten bore kjerneprøver og grave hull i bakken. Vijriesåbpoe dle goerehtimmiereakta aaj luhpiem dajvese feerhmie barkoeh darjodh, dan nuelesne våarhkoesijjieh daerpies dalhketjidie. Videre omfatter undersøkelsesretten nødvendig tilgang til grunn for å foreta arbeider, herunder lagringsplass for nødvendig utstyr. Dah barkoeh edtjieh læjhkan smaave jïh annjebodts årrodh, jïh ij maehtieh dejtie tjïrrehtidh guktie stoerre skaarah dejstie sjædta. Inngrepene skal likevel være begrensede og midlertidige og det kan ikke utføres slik at det kan medføre vesentlig skade. 3. 3. Evtiedimmiereakta mineraalide mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna, ohtsemen mietie vadtasåvva disse mij goerehtimmiereaktam bööremes prijoriteetine åtna, jïh mij maahta tjïelkestidh mineraalh goerehtimmiedajvesne gååvnesieh mejtie gåarede evtiedidh. (§29). Utvinningsretten til mineraler staten hevder eiendomsretten til gis etter søknad til den som har undersøkelsesrett med best prioritet og som kan sannsynliggjøre at det i undersøkelsesområdet finnes drivverdige forekomst (§ 29). Evtiedimmiereaktan aajhtere reaktam åtna veedtjedh jïh nåhtoem vaeltedh mineraalijste mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna (§32). Innehaver av utvinningsretten har rett til å ta ut og nyttiggjøre seg mineraler staten hevder eiendomsretten til (§32). 4. 4. Gïehteldimmiekonsesjovne Mineraalereeremen direktovrateste lea daerpies jis edtja mineraalegaavnoeh evtiedidh mah leah stuerebe goh 10.000 m3. Driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning kreves for uttak av mineralforekomster på mer enn 10.000 m3 masse. Maahta ajve gïehteldimmiekonsesjovnem vedtedh disse mij evtiedimmiereaktam åtna. Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett. Maahta krievemh nænnoestidh konsesjovnese (§43). Det kan settes vilkår for konsesjonen (§43). Laaken voestes nænnoestimmieh njoelkedassh vaarjelimmien bïjre saemien kultuvreste utnieh (§2) jïh edtja laakem nåhtadidh almetjereaktan noelkedassi mietie, aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej bïjre (§6). Lovens innledende bestemmelser har regler om ivaretakelse av samisk kultur (§2) og om at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter (§6). Ij leah dejtie sïejhme nænnoestimmide vihties njoelkedassh vadteme, mah aktem dagkeres vaaksjomem gorrede. Disse generelle bestemmelsene er ikke fulgt opp av konkrete regler som sikrer en slik oppfølging. Daate joekoen uvtemes dej aerpievuekien dajvi bïjre Finnmaarhken ålkolen. Dette gjelder i første rekke for tradisjonelle samiske områdene utenfor Finnmark. Mineraalelaaken § 17 sjïere njoelkedassh åtna aamhtesegïetedimmien bïjre, jïh maam edtja krööhkestidh gosse lea saemien iedtjeladtji bïjre Finnmaarhkesne, gosse goerehtimmiereaktan bïjre syökoe (§17), evtiedimmiereaktan bïjre (§ 30), gïehteldimmiekonsesjovnen bïjre (§34) jïh ekspropriasjovnen bïjre (§40) mineraalide, mejtie staate veanhta satne lea aajhtere. Minerallovens § 17 har særskilte regler om saksbehandling og hensynstaking til berørte samiske interesser i Finnmark ved søknad om undersøkelsesrett (§17), utviningsrett (§30), driftskonsesjon (§43) og ekspropriasjon (§40) for mineraler staten hevder eiendomsretten til. Dïhte njoelkedasse vuarjasjimmien bïjre, jïh misse edtja leavloem bïejedh gosse edtja saemien kultuvrem krööhkedh Finnmaarhkesne, aaj faamoem åtna ekspropriasjovnen bïjre dajveaajhteren mineraalijste. Vurderings- og vektleggingsregelen for hensynet til samisk kultur i Finnmark gjelder også ved ekspropriasjon av grunneiers mineraler. § 17 sæjhta jiehtedh Finnmaarhkesne dle: § 17 innebærer at i Finnmark: ohtsije tjuara bïevnesh skååffedh ryöktesth gïetedamme saemien iedtji bïjre, gosse lea goerehtimmiereaktan, evtiedimmiereaktan jïh gïehteldimmiekonsesjovnen bïjre. må søker om undersøkelsesrett, utvinningsrett og driftskonsesjon framskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesse. Mineraalereeremen direktovrate tjuara, gosse ohtsemh gïetede, dovne vuarjasjidh jïh stuerebe leavloem bïejedh saemien kultuvrese, båatsose, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse. må Direktoratet for mineralforvaltning i behandlingen av søknader både vurdere og legge vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Maahta ohtsemh nyöjhkedh jis vååjnoe goh ij dejtie saemien iedtjide krööhkh. Søknader kan avslås om hensynet til samiske interesser taler i mot innvilgning. Jis ohtsemem jååhkesje maahta krievedh daejtie krööhkemidie gorredidh. Innvilges søknad kan det settes vilkår for ivaretakelse av disse hensynene. Mineraalereeremen direktovrate edtja nuepiem vedtedh dajveaajhterasse, Saemiedægkan, tjïeltide jïh dan sjyöhtehke dajveståvrose jïh båatsoen sïjteståvrose lahtestimmine båetedh gosse ohtsemem gïetede. skal Direktoratet for mineralforvaltning ved behandling av søknad gi grunneieren, Sametinget, kommunene og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg. departemente edtja ohtsemem sjæsjsjalidh dastegh Saemiedigkie jallh dajveaajhtere nyöjhkoeh ohtsemem jååhkesjidh. skal søknaden avgjøres av departementet dersom Sametinget eller grunneieren går i mot at søknaden innvilges. Saemiedigkie jïh dajveaajhtere nuepiem åadtjoeh klååkedh jis departemente ohtsemem jååhkesje. gis Sametinget og grunneier klageadgang hvis departementet innvilger søknaden. Dellie klååkeme dorje guktie tjuara vuertedh. Klagen har da oppsettende virkning. Laaken § 17 faamoem åtna ajve Finnmaarhkesne. Lovens § 17 er begrenset til bare å gjelde i Finnmark. Nænnoestimmie ij tjïelkelaakan vuesehth saemieh reaktam utnieh rååresjidh jis edtja bievneme jååhkesjimmiem luhpiedæmman åadtjodh mænngan goerehtimmiereaktan, evtiedimmiereaktan jïh giehteldimmekonsesjovnen bïjre syökeme. Bestemmelsen er ikke tydelig på samenes rett til konsultasjoner med sikte på informert samtykke for tillatelse etter søknad om undersøkelsesrett, utvinningsrett og driftskonsesjon. Mineraalelaaken § 58 aktem sïiere njolkedassem åtna gusnie tjåådtje departemente mieriedimmien mietie, maahta aktem jollebe dajveaajhteremaaksoem nænnoestidh, juktie mineraalh evtiedidh mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna Finnmaarhkeneeken dajvesne. Minerallovens § 58 har en særskilt regel om at departementet etter forskrift kan fastsette en forhøyet grunneieravgift for utvinning av mineraler staten hevder eiendomsretten til på Finnmarkseiendommens grunn. Nænnoestimmie lea Reerenassen bieleste pryövedh krievemidie mietedh ILO. ’ n 15. artihkelisnie nr. 2, aalkoealmetji reaktaj bïjre, aktem bieliem nåhtoeaarvoste åadtjodh, gosse mineraalh evtede mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna. Bestemmelsen er fra Regjeringens side et forsøk på å imøtekomme kravene i ILO 169 artikkel 15 nr. 2 om urfolks rett til del av nytteverdien ved utvinning av mineraler staten hevder eiendomsretten til. Reerenasse lea laaken mieriedimmesne dam jollebe dajveaajhteremaaksoem Finnmaarhkeneekese nænnoestamme 0,25 % åesiestimmieaarvoste. Regjeringen har i lovens forskrift fastsatt den forhøyede grunneieravgiften til Finnmarkseiendommen til 0,25% av omsetningsverdien. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Nordre Phone: +47 984 87 576 Tel.: +47 984 87 576 Moenehtsh / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Komiteer / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Moenehtsh Alle Sametingets representanter er medlem av en av de tre fagkomiteene som behandler saker og gir innstilling til Sametinget i plenum. Gaajhkh Saemiedigkien tjirkijh leah lïhtseginie aktene dejstie golme faagemoenehtsijstie mah aamhtesh gïetedieh jïh raeriestimmieh buektieh Saemiedigkien stoerretjåanghkose. Fagkomiteene er som følger: Daesnie dah faagemoenehtsh: Plan- og finanskomiteen Soejkesje- jïh finansemoenehtse: Ronny Wilhelmsen (Nestleder) Byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse: Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Jieleme- jïh kultuvremoenehtse: Nærings- og kulturkomiteen Nora Marie Bransfjell Marie Therese N. Aslaksen Dah moenehtsetjåanghkoeh leah stoerretjåanghkoen tjåanghkoej åvtelen. Komitémøtene blir holdt i forkant av plenumsmøtene. Iemielaakan dle njieljie moenehtse-jïh stoerretjåanhkoevåhkoeh. Det avsettes vanligvis fire uker til komité- og plenumsmøter. Dah moenehtsetjåanhgkoeh leah måantan jïh dæjstan, stoerretjåanghkoe gaskevåhkoen raejeste bearjadahken raajan. Komitémøtene avholdes mandag og tirsdag, plenum fra onsdag til fredag. Lissine faagemoenehtsidie dle aaj Giehtjedimmiemoenehtese jïh Veeljememoenehtse. I tillegg til fagkomiteene finnes også Kontrollkomiteen og Valgkomiteen. Giehtjedimmiemoenehtse edtja parlamentarihkeles giehtjedimmiem jïh stuvremegiehtjedimmiem utnedh dejnie giehteldimmine mij Saemiedigkien budsjedteste beetnegh åådtje. Kontrollutvalget skal utøve parlamentarisk kontroll og styringskontroll over virksomheten som finansieres over Sametingets budsjett. Daan sisnie lea aaj Saemiedigkien jaepiereeknemassem giehtjedidh, jïh aaj giehtjedidh mejtie naan mïerhkesjimmieh reeknemassese Rijhkerevisjovneste. I dette ligger også å kontrollere Sametingets årsregnskap og eventuelle merknader til regnskapet fra Riksrevisjonen. Moenehtse maahta goerehtimmieh darjodh Saemiedigkien reeremisnie, mejtie tuhtjie daerpies. Komiteen kan foreta de undersøkelser i Sametingets administrasjon som den anser som nødvendig. Giehtjedimmiemoenehtse raeriestimmiem Saemiedigkien stoerretjåanghkose buakta dejnie aamhtesinie mejtie gïetedæmman bæjjese vaalta, goh jïjtse aamhtese jallh moenehtsen jaepiebïevnesen tjïrrh. Kontrollutvalget avgir innstilling til Sametingets plenum i saker den tar opp til behandling, enten som en egen sak eller gjennom komiteens årsmelding. Giehtjedimmiemoenehtse: John Kappfjell (Leder) Veeljememoenehtse aamhtesh gïetede gusnie Saemiedigkien storretjåanghkoe edtja veeljemh nænnoestidh åårganidie Saemiedigkien sisnie jallh ålkolen. Valgkomiteen behandler saker der Sametingets plenum skal gjøre vedtak om valg til organer i eller utenfor Sametinget. Dåehkien laavenjasse lea aamhtesem åvtelhbodti soejkesjidh jïh raeriestimmieh buektedh stoerretjåanghkose aamhtesen bïjre maam moenehtse stoerretjåanghkoste åådtjeme. Komiteens oppgave er å forberede saken og avgi innstilling til plenum i saken som komiteen har fått fra plenum. Veeljememoenehtse: Mathis Nilsen Eira (Leder) Musihke Musikk Fealadimmiedåarjoen lea ræhpas ohtsememierie. Turnestøtten har åpen søknadsfrist. Musihkebæjhkoehtimmiej ohtsememierie lea 01.06.2015. Utgivelser av musikk har søknadsfrist 01.06.2015. Ulmie: Mål: Saemien musihke hijven kvaliteeteste maam jienebh goltelæjjah åadtjoeh goltelidh Samisk musikk av god kvalitet som er lett tilgjengelig for et større publikum. Krïevenassh ohtsemen sisvegasse jïh hammose: Krav til søknadens innhold og form Ohtseme edtja tjaalasovveme årrodh Saemiedigkien ohtsemegoeresne, jïh edtja daatovem jïh nommevæhtam utnedh. Søknaden skal være utfylt på Sametingets søknadsskjema, og skal være datert og undertegnet. Dïhte guhte ohtsemasse sov nommevæhtam beaja, tjuara luhpiem utnedh dïedtem bïejedh sïeltese / institusjovnese. Den som underskriver søknaden, må ha fullmakt til å forplikte foretaket / institusjonen. Ohtsije dïedtem åtna gaajhkh bïevnesh Saemiedægkan vedtedh mah leah daerpies juktie ohtsemem gïetedidh, aaj bïevnesh jeatjah byögkeles dåarjoen bïjre. Søkeren plikter å gi Sametinget alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden, inkludert informasjon om eventuell annen offentlig støtte. Tjaaleldh latjkoe artisten jïh öörnedæjjan gaskem tjuara ohtsemen baalte bïejesovvedh. Skriftlig kontrakt mellom artist og arrangør må vedlegges søknaden. Artisten honoraarekrïevenassh edtjieh latjkosne tjåadtjodh. Artistens krav til honorar skal fremgå av kontrakten. Maahta dåarjoem ohtsedh daejtie råajvarimmide: Det kan søkes om tilskudd til følgende tiltak: Artistehonoraare jïh vuelkemedåarjoe saemien artistide jïh kultuvrebarkijidie Artisthonorarer og reisestøtte for samiske artister og kulturarbeidere Fealadimmiedåarjoe: Turnestøtte: Jeenjemes dåarjoe fealadæmman lea 50 000 kråvnah. Maksimal støtte til turnevirksomhet er kr. 50 000. Dåarjoe lea daejtie maaksojde mah iemielaakan fealadimmien nualan båetieh, daan nuelesne: Støtten dekker utgifter som naturlig hører under turnevirksomhet, herunder: - Vuelkememaaksoeh / årrome / beapmoe - Reiseutgifter / opphold / kost - Teknihken maaksoeh - Tekniske utgifter Aktegs konserth dåarjoem åadtjoeh 10 000,- kråvnaj raajan. Enkeltkonserter støttes med inntil kr 10 000,-. Edtja råajvarimmiem tjirrehtidh jïh finansieradidh öörnedæjjine ektine. Tiltaket skal gjennomføres i samfinansiering med arrangør. Artistehonoraare jïh vuelkemedåarjoe saemien artistide jïh kultuvrebarkijidie: Artisthonorar og reisestøtte for samiske artister og kulturarbeidere: Edtja honoraarem finansieradidh öörnedæjjine ektine. Honorarer skal være i samfinansiering med arrangør. Saemiedigkien låhkoe honoraareste maahta jeenjemes 50 % årrodh, gaertjiedamme bæjjese 15 000 kråvnaj raajan. Sametingets andel av honorarer kan utgjøre maksimalt 50 % begrenset oppad til kr 15 000,-. Lissine maahta vuelkemedåarjoem vedtedh, gaertjiedamme bæjjese 10 000 kråvnaj raajan. I tillegg kan det ytes reisestøtte, beregnet oppad til kr 10 000,-. Aamhtesegïetedimmieboelhke: Saksbehandlingstid: Ohtsije maahta vaestiedassem ohtsemasse veanhtadidh 3 askh mænngan ohtseme lea mijjese båateme, v. reeremelaaken § 11. Søker kan forvente svar på søknad 3 måneder etter at søknad er mottatt hos oss, Jf forvaltningsloven § 11. Åvtelhbodti bïevnese reereme-aamhtesisnie seedtesåvva åvtelen aktem askem mænngan ohtsemem dååsteme. Foreløpig melding i forvaltningssak sendes ut innen en måned etter mottatt søknad. Govlehtallijh: Kontaktpersoner: Ohtseme Inger Tjikkom, tlf. 78 47 40 45 inger.tjikkom@samediggi.no Njoelkedassh ohtsemebaseradamme dåarjoe joejkese jïh saemien musihkese Regelverk for tilskudd til joik og samisk musikk Saemiedigkie, Divvun jïh Sámi Giellateknoe Tromsøen Universiteetesne orre digitaale baakoegærjam Sátni – báhkoe – baakoe olkese vedtieh. Sametinget sammen med Divvun og Sámi Giellatekno ved Universitetet i Tromsø lanserer ny digital ordbok Sátni – báhko – baakoe. Baakoegærja lea aarebi baakoegærjan aarpere, man nomme lij risten.no. Ordboken er arvtageren til risten.no. Baakoegærjesne dovne sïejhme baakoe jïh faageteermh. Ordboken inneholder både allmenne ord og fagterminologi. Viertiestamme gærjine risten.no, dle daate orre baakoegærja jienebh baakoeh åtna. I forhold til risten.no inneholder den nye ordboken flere ord. Aelhkebe aaj baakoeh ohtsedh. Søket er også blitt enklere. Utnijh maehtieh gaajhkine saemien gïeline ohtsedh jïh aaj nöörjen. Brukere kan søke på alle de samiske språkene samt på norsk. - Daejnie digitaale baakoegærjine, maam gaajhkesh maehtieh nuhtjedh, gegkestem jienebh sijhtieh saemien nuhtjedh dovne tjaaleldh jïh njaalmeldh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. - Med denne digitale ordboken, som er til fri bruk for alle, håper jeg at flere vil bruke samisk både skriftlig og muntlig, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Orre baakoeh jïh teermh sijhtieh båateladtedh dennie digitaale baakoegærjesne, Keskitalo jeahta. Det vil kontinuerlig bli lagt til flere ord og terminologi i den digitale ordboken, sier Keskitalo. Nedtesijjie lea: Nettadressen er: Prosjekten åvtehke Divvunisnie Sjur Nørstebø Moshagen jeahta dah sijhtieh bïevnesh bååstede utnedh utniejidie, guktie dah maehtieh baakoegærjam bueriedidh jïh evtiedidh. Prosjektleder i Divvun Sjur Nørstebø Moshagen sier at de ønsker tilbakemeldinger fra publikum, slik at de kan forbedre og utvikle ordboken. Maahta bïevnesh bååstede seedtedh diekie: feedback@divvun.no, jïh lissiehtassh orre teermide maahta vedtedh nedtesijjesne: http://gtsvn.uit.no/termwiki / Tilbakemeldinger kan sendes til feedback@divvun.no, og bidrag til ny terminologi kan man gi på nettstedet http://gtsvn.uit.no/termwiki / Lohkh vielie Sámi giellateknon jïh Divvunen bïjre daesnie: Les mer om Sámi giellatekno og Divvun: Orre ståvroelïhtsegh nasjovnaale- jïh vaarjelimmiedajveståvrojne / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Nye styremelemmer for nasjonalpark- og verneområdestyrene / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Orre ståvroelïhtsegh nasjovnaale- jïh vaarjelimmiedajveståvrojne Nye styremelemmer for nasjonalpark- og verneområdestyrene Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén lea madtjeles ihke Byjresedepartemeente lea saemiedigkieraerien raerieh fulkeme nammoehtimmesne orre saemien lïhtsegijstie 11 nasjonalpaarhke- jïh vaarjelimmieståvrojne. Sametingsråd Thomas Åhrén er fornøyd med at Miljøverndepartementet har fulgt sametingsrådets innstillinger i oppnevningen av nye samiske medlemmer i 11 nasjonalpark- og vernestyrer. Voenges reereme nasjonalpaarhkijste jïh vaarjelimmiedajvijste dam saemien åtnoem nænnoestahta, Åhrén jeahta. - Lokalforvaltning av nasjonalparker og verneområder styrker den samiske bruken, sier Åhrén. Daan aejkien edtjin saemien tjirkijh veeljedh nasjonalpaarhkeståvrojde Låarte / Skæhkere- Lijre (4 lïhtsegh), Njaarke (2), Seiland (2), Stabbursdalen (1), Varangerhalvøya (2), Øvre Pasvik (1) jïh Ånderdalen (1) nasjonalpaarhkh jïh vaarjelimmieståvrojde Lyngsalpan (2) jïh Nordkvaløy- Rebbenesøy (1) eatnemevaarjelimmiedajvh jïh Trollheimen (2) vaarjelimmiedajveståvrose. I denne omgang var det samiske representanter i nasjonalparkstyrene for Blåfjella / Skjækerfjella- Lierne (4 medlemmer), Lomsdal – Visten (2), Reisa (2), Seiland (2), Stabbursdalen(1), Varangerhalvøya (2), Øvre Pasvik(1) og Ånderdalen (1) nasjonalparker samt verneområdestyrene for Lyngsalpan (2) og Nordkvaløy-Rebbenesøy (1) landskapsverneområder og Trollheimen (2) verneområdestyret som sto på valg. Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta ståvroeh leah maehteles ståvroelïhtsegh åådtjeme gellielaaketje daajrojne saemien eatnemeåtnoen jïh siebriedahken bïjre. Sametingsråd Thomas Åhrén sier at styrene har fått dyktige styremedlemmer med allsidig kunnskap om samisk naturbruk og samfunn. - Saemiedigkien gaavhtan lea vihkeles saemien jielemeåtnoe goh båatsoe, gööleme, miehtjiejielemh jïh kultuvrelle vuekieh, maehtieh jåerhkedh hijven jïh daajroes mieriej sisnjeli vaarjelimmiedajvine. - For Sametinget er det viktig at samisk næringsbruk som reindrift, fiske, utmarksnæringer, og kulturelle utrykk, kan fortsette innenfor gode og forutsigbare rammer i verneområder. Voenges reereme stuerebe vaarjelimmiedajvijste jïh nasjonalpaarhkijste lea akte vihkeles bielie daehtiebarkoste, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. Lokal forvaltning av større verneområder og nasjonalparker er et viktig ledd i dette arbeidet, sier sametingsråd Thomas Åhrén. Voenges reereme vaarjelimmiedajvijste tseegkesovvi 2010. Lokal forvaltning av verneområdene ble etablert i 2010. Daate sæjhta jiehtedh vaarjelimmiedajvh edtjieh reeresovvedh aktede gasketjïelten, politihkeles tjåanghkan bïejeme nasjonalpaarhke- jallh vaarjelimmiedajveståvroste, gusnie akte tjirkije fïereguhteste tjïelteste jïh fylhkentjïelteste mej bïjre lea. Det innebærer at verneområder skal forvaltes av et interkommunalt, politisk sammensatt nasjonalpark- eller verneområdestyre, bestående av en representant fra hver av de berørte kommunene og fylkeskommunene. Dajvine saemien ïedtjeladtjigujmie Saemiedigkie Klijma- jïh Byjresedepartemeentine govlesadta nammoehtimmien bïjre tjirkijijstie ståvrojde. I områder med samiske interesser konsulterer Sametinget med Klima- og miljøverndepartementet om oppnevnelse av representanter til styrene. Ållesth 39 saemien ståvroelïhtsegh 20 vaarjelimmiedajveståvrojne laantesne. Det er i alt 39 samiske styremedlemmer i 20 verneområdestyrer i landet. Ståvroeh edtjieh hoksedh aktem ållesth jïh iktemearan reeremem reereles raasti dåaresth jïh mierien sisnjelen eatnemegellievoetelaakeste jïh vaarjelimmiemieriedimmeste dan akten vaarjelimmiedajvese. Styrene skal sørge for en helhetlig og kontinuerlig forvaltning på tvers av administrative grenser og innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften for det enkelte verneområdet. Ståvroeh edtjieh dan åvteste laavenjostedh jeatjah sjyöhtehke guejmiejgujmie akten gamte tjåanghkan bïejeme faageles moenehtsen tjïrrh mah edtjieh raerieh vedtedh, gusnie gaskem jeatjah dajve-aajhterh, båatsoesïjth, jeatjah byögkeles åårganh mej bïjre lea, goh gedtiemoenehtsh, vaerieståvroeh, jieleme, jïjtjevyljehke siebrieh, gaskem jeatjah eatneme- jïh byjresevaarjelimmiesiebrieh jïh jeatjah saemien ïedtjeladtjh desnie gusnie sjyöhtehke. Styrene skal derfor samarbeide med andre berørte parter gjennom et bredt sammensatt faglig rådgivende utvalg bestående av bl.a. grunneiere, reinbeitedistrikt, andre berørte offentlige organer, som for eks. villreinnemnd, fjellstyrer, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøvernorganisasjoner, og andre samiske interesser der det er relevant. - Gaajhkh nasjonalpaarhkh aerpievuekien saemien dajvine annjegåatomedajvh båatsose jïh jïjnjh vaarjelimmiedajvh leah dajvh gusnie eatnamistie vierhtieh veedtjieh miehtjiejieliemasse, jïjtjebearkadæmman jïh gusnie ïebnh vytnesjæmman veedtjieh. - Alle nasjonalparker i tradisjonelle samiske områder er fortsatt i bruk som reinbeiter og mange verneområder er høstingsområder for utmarksnæringer, naturalhusholdning og uttak av duodjimaterialer. Dan åvteste vihkeles utnijh leah meatan ståvrojne, dan åvteste dah dam bööremes daajroem utnieh dajvi bïjre, Åhrén jeahta. Derfor er det viktig at brukerne er representert i styrene, fordi de har best kunnskap om områdene, sier Åhrén. Byjresedirektovraate lea 4.6.2014 daejtie ståvroelïhtsegidie nammoehtamme: Miljødirektoratet har den 4.6.2014 oppnevnt følgende styremedlemmer: Tjirkije: Elin Marie Danielsen Sæjjasadtje tjirkije: Maria Kråik Stenfjell Representant: Elin Marie Danielsen Vararepresentant: Maria Kråik Stenfjell Tjirkije: Kjell Jøran Jåma Sæjjasadtje tjirkije: Tom Aile Bientie Representant: Kjell Jøran Jåma Vararepresentant: Tom Aile Bientie 2) Vaarjelimmiedajveståvroe Lyngsalpan eatnemevaarjelimmiedajvese 2) Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde 3) Nasjonalpaarhkeståvroe Njaarken nasjonalpaarhkese 3) Nasjonalparkstyret for Lomsdal- Visten 4) Vaarjelimmiedajveståvroe Nordkvaløy – Rebbenesøy eatnemevaarjelimmiedajvese 4) Verneområdestyret for Nordkvaløy – Rebbenesøy landskapsvernområde 7) Nasjonalpaarhkeståvroe Stabbursdalen nasjonalpaarhkese 7) Nasjonalparkstyret for Stabbursdalen nasjonalpark Tjirkije: Ronny Wilhelmsen Sæjjasadtje tjirkije: Ida B. Bjørnbak Representant: Ronny Wilhelmsen Vararepresentant: Ida B. Bjørnbak 8) Vaarjelimmiedajveståvroe Trollheimen eatnemevaarjelimmiedajvese 8) Verneområdestyret for Trollheimen landskapsvernområde 9) Nasjonalpaarhkeståvroe Varangerhalvøya nasjonalpaarhkese 9) Nasjonalparkstyret for Varangerhalvøya nasjonalpark 11) Nasjonalpaarhkeståvroe Ånderdalen nasjonalpaarhkese 11) Nasjonalparkstyret for Ånderdalen nasjonalpark Govlesadtemebïevnesh ståvroelïhtsegidie vaarjelimmiedajveståvrojne leah Saemiedigkien gåetiesæjrosne: For kontaktinformasjon til styremedlemmer i verneområdestyrene se Sametingets nettside: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 Sametingsråd Thomas Åhrén, 908 39 663 Politihkeles dïedtesuerkieh raeresne / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Politiske ansvarsområder i rådet / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jïh doh mubpieh lïhtsegh Saemiedigkieraeresne leah tjïelkestamme jïh joekedamme dejtie politihkeles dïedtesuerkide sijjen gaskem. Sametingspresident Aili Keskitalo og de øvrige medlemmene av Sametingsrådet har definert og fordel de politiske ansvarsområdene mellom seg. Daesnie gaavnh mah raerielïhtsegh mah dïedtem utnieh dejtie ovmessie suerkide. Her finner du hvilke rådsmedlemmer som har ansvar for hvilke politiske områder. Reaktah, gaskenasjovnaale aamhtesh, gïele jïh mïrrestalleme Rettigheter, internasjonale saker, språk og likestilling Saemien reaktah Samiske rettigheter Saemien jïjtjenænnoestimmie Samisk selvbestemmelse Aalkoealmetjereaktah Urfolksrettigheter Saemien laavenjostoe laanteraasti rastah (SPR) Samisk samarbeid over landegrensene (SPR) Gaskenasjovnaale aamhtesh Internasjonale saker Rååresjimmieh Konsultasjoner Gïele Språk Saemien sijjienommh Samiske stedsnavn Mïrrestalleme Likestilling Kultuvre jïh healsoe Henrik Olsen Gaarsjelimmie Kultur og helse Meedija Kunst Filme, lidteratuvre, musihke Film, litteratur, musikk Teatere Teater Museume Festivaler Maana-, noere- jïh fuelhkiepolitihke Barne-, ungdoms- og familiepolitikk Voeresepolitihke Ann-Mari Thomassen Budsjedte, regijovnaalepolitihke jïh duedtie Budsjett, regionalpolitikk og duodji Saemiedigkien budsjedte jïh reeknehlåhkoe Sametingets budsjett og regnskap Saemiedigkien jaepiebïevnese Sametingets årsmelding Saemiedigkieraerien reekteme Sametingsrådets beretning Dåarjoereereme Klagesaker Regijovnaalepolitihke Samarbeidsavtaler med kommuner Regijovnaale evtiedimmieprogrammh Samarbeidsavtaler med fylkeskommuner Laavenjostoelatjkoeh tjïeltigujmie Kommunereformen Duedtie Thomas Åhren Areale, kultuvremojhtesh, byjrese, jollebe ööhpehtimmie jïh dotkeme Areal, kulturminner, miljø, høyere utdanning og forskning Arealepolitike jïh arealereereme Arealpolitikk og arealforvaltning Nasjonalpaarhkh jïh vaarjelimmiedajvh Nasjonalparker og verneområder Saemien kultuvremojhtesh Samiske kulturminner Reeremefaamoe kultuvremojhteselaaken jïh soejkesje- jïh bigkemelaaken mietie Myndighetsutøvelse i henhold til kulturminneloven og plan og bygningsloven Saemien gåetievaarjelimmie Samisk bygningsvern Fealadasse, daan nuelesne motovrefealadimmie eatnamisnie Samferdsel, herunder motorferdsel i utmark Klijma jïh byjrese Klima og miljø Jollebe ööhpehtimmie jïh dotkeme Høyere utdanning og forskning Aerpievuekien daajroe Tradisjonell kunnskap Saemien statistihke Samisk statistikk Daajroe jïh jieleme Kunnskap og næring Maanagïerte Grunnskole Jåarhkelïerehtimmie Videregående opplæring Geervelïerehtimmie Læremidler Learoevierhtieh Pedagogisk veiledning Pedagogeles bïhkedimmie Læremidler til barnehager Maahtoelutnjeme jïh dåårrehtimmie Fiske- og marine ressurser Båatsoe Mineraler Preessegovlehtallijh / Preessebïevnesh / Saemiedigkie - Sametinget Pressekontakter / Presse / Forsiden - Sametinget Preessegovlehtallijh Pressekontakter Gaskesadth daam faagegoevtesem mij bööremes vuekien mietie maahta dov gyhtjelassh vaestiedidh. Ta kontakt med den fagenhet som best kan besvare dine spørsmål. Maahta sïejhme gyhtjelassh govlesadtemegoevtesasse seedtedh (GUL). Generelle spørsmål kan rettes til kommunikasjonsavdelingen (GUL). Goevtesedirektöörh Avdelingsdirektører Govlesadtemegoevtese Kommunikasjonsavdelingen Reeremegoevtese Anne Britt K. Hætta Gïelegoevtese Språkavdelingen Byjjenimmien jïh lïerehtimmien goevtese Avdeling for oppvekst og opplæring Jielemen, kultuvren jïh healsoen goevtese Avdeling for næring, kultur og helse Goevtese kultuvremojhtesh, areale jïh byjrese Avdeling for kulturminner, areal og miljø Goevtese reaktah jïh gaskenasjovnaale gyhtjelassh Avdeling for rettigheter og internasjonale spørsmål Stoerretjåanghkoestaabe Kommunikasjonsavdelingen Govlesadtemegoevtese Kommunikasjonsdirektør Govlesadtemen direktööre Hanne Holmgren Lille Faageåvtehke / Wedredaktööre Fagleder / Webredaktør Raeriestæjja govlesadteme Anders Henriksen Raeriestæjja govlesadteme Kommunikasjonsrådgiver Saemiedigkieraerie Pål Hivand Presidente (NSR) Kommunikasjonsrådgiver Raerielïhtsege (NSR) Sametingsrådet Raerielïhtsege (NSR) President (NSR) Raerielïhtsege (NSR) Henrik Olsen Raerielïhtsege (NSR) Thomas Åhren Stoerretjåanghkoen ståvroe Ann-Mari Thomassen Åvtehke (Barggijbelludahka) Runar Myrnes Balto Anita Persdatter Ravna Politisk rådgiver Mubpie åvtehke (NSR) Leder (Arbeiderpartiet) Samer sørpå / Saemieh åerjielisnie Samer Sørpå Programme Alta 2013 / Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Program Áltá 2013 / Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Åvtelhbodti programme dan ryöjreden aalkoealmetjekonferansese Altesne ruffien 8. – 12. b. 2013. Foreløpig program for den forberedende urfolkskonferansen i Alta 8. til 12. juni 2013, Áltá 2013. Laavadahken, ruffien 8. b. Lørdag 8. juni Abpe biejjien: Dah mah edtjieh meatan årrodh konferansesne Altese båetieh. Hele dagen: Konferansedeltakere ankommer Alta. Tjaalasovveme. Registrering. Abpe biejjien: Finnmarhkehaallem ryöjrede. Hele dagen: Klargjøring av Finnmarkshallen. Abpe biejjien: Dah mah edtjieh meatan årrodh konferansesne Altese båetieh. Hele dagen: Konferansedeltakere ankommer Alta. Tjaalasovveme. Registrering. Abpe biejjien: Aalkoealmetjeregijovnh sjïere tjåanghkoeh hööltieh. Hele dagen: Urfolksregionene holder separate møter. Ts... 12.00: Preessetjiehtjelem rïhpeste Ts... Kl. 12.00: Presserommet åpner. 20.00: Dåastome Altan jilleskuvlesne Kl. 20.00: Mottakelse på Høgskolen i Alta. Måantan, ruffien 10. b. Mandag 10. juni Ts... 10.00 - 13.00: Rïhpestimmie jïh konferanse Ts... 13.00 - 15.00: Beapmoe Ts... 15.00 - 18.00: Konferanse jåarhka Ts... 18.00 - 18.30: Preessekonferanse Kl. 10.00 - 13.00: Åpning og konferanse Kl. 13.00 - 15.00: Lunsj Kl. 15.00 - 18.00: Konferansen fortsetter Kl. 18.00 - 18.30: Pressekonferanse Dæjstan, ruffien 11. b. Tirsdag 11. juni Ts... 10.00 - 13.00: Rïhpestimmie jïh konferanse Ts... 13.00 - 15.00: Beapmoe Ts... 15.00 - 18.00: Konferanse jåarhka Kl. 10.00 - 13.00: Åpning og konferanse Kl. 13.00 - 15.00: Lunsj Kl. 15.00 - 18.00: Konferansen fortsetter Ts... 10.00 - 13.00: Rïhpestimmie jïh konferanse Ts... 13.00 - 15.00: Beapmoe Ts... 15.00 - 18.00: Konferanse orrije Ts... Kl. 10.00 - 13.00: Åpning og konferanse Kl. 13.00 - 15.00: Lunsj Kl. 15.00 - 18.00: Konferansen avsluttes Kl. 18.00 - 18.30: Pressekonferanse Reaktah / Sjïeke / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Rettigheter / Bakgrunn / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget " Goh akte vihkeles våarome sov politihkese dle reerenasse våaroemasse beaja staate Nöörje aalkovistie lea göökte åålmegi dajvesne tseegkesovveme – saemieh jïh nöörjen almetjh – jïh gåabpegh åålmegh dam seamma reaktam jïh seamma krievemem utnieh sov kultuvrem jïh sov gïelem evtiedidh. ” Som et viktig grunnlag for sin samepolitikk legger regjeringen til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Daate prinsihpeles seammavyörtegsvoete Maadthlaaken § 110 A tjåådtje. " Denne prinsipielle likeverdigheten er slått fast i Grunnlovens § 110 A. ” Saemiedigkie gaajhkesåarhts reaktagyhtjelassh sov darjosne gïetede, gaajhki siebriedahkesuerkiej sisnjeli. Sametingets virksomhet berører alle typer rettsspørsmål innenfor alle samfunnsområder. Saemieh ovmessie såarhts reaktah utnieh; goh indivijde, goh jïjtse åålmege jïh goh aalkoealmetje. Samer har ulike typer rettigheter; individbaserte, som eget folk og som urfolk. Saemieh eerpeme reaktah utnieh sijjen aerpievuekien eatneme- jïh tjaetsiedajvide, jïh reaktam vierhtide utnieh dejnie dajvine mah leah dïhte tjåenghkies materijelle kultuvrevåarome. Samer har nedarvede rettigheter til sine tradisjonelle land- og vannområder og rett til ressursene i disse områdene som danner det felles materielle kulturgrunnlaget. Dah reaktah leah aaj ektiedamme dejtie suerkide goh gïele, ööhpehtimmie, healsoe jïh reereme kultuvremojstesijstie. Rettighetene knytter seg også til områder som språk, utdanning, helse og forvaltning av kulturminner. Daate reaktavåarome gaskenasjovnale almetjerïekteles viedteldihkie konvensjovnine gååvnese, sisnjelds nöörjen reaktesne jïh saemiej provhkine jïh reaktavuajnojne. Rettsgrunnlaget finnes i internasjonale folkerettslige bindende konvensjoner, i intern norsk rett og i samenes sedvaner og rettsoppfatninger. Goh saemiej almetjeveeljeme åårgane Nöörjesne, dle Saemiedigkien ulmie lea barkedh guktie saemiej vihkielommes reaktah jååhkesjimmiem åadtjoeh, mij lea akte våarome juktie gorredidh jïh nænnoestidh saemien kultuvrem, gïelem jïh siebriedahkejielemem, jïh ihke dah ovmessie saemien aerpievuekieh gååvnesieh. Som samenes folkevalgte organ i Norge er Sametingets mål å arbeide for anerkjennelse av samenes grunnleggende rettigheter som grunnlag for å ivareta og styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv og eksistensen av ulike samiske tradisjoner. Almetjereaktine jïh saemien reaktajgujmie ektine dle vihkeles tjïertestidh: I sammenheng med folkeretten og samiske rettigheter er det viktig å påpeke at: Aalkoealmetjedïejvese ij leah ektiedamme dejtie mah voestegh bööti. Urfolksbegrepet ikke er knyttet til de som kom først. Aalkoealmetjedïejvese jïh aalkoealmetjereaktah eah leah arkeologeles vihtiestimmide ektiedamme, mah vuesiehtieh gie voestegh bööti. Urfolksbegrepet og urfolksrettigheter er ikke knyttet til arkeologiske bevis om hvem som kom først. Aalkoealmetjereaktah reaktide dejtie almetjidie feerhmieh mah joe lin dajvesne åvtelen nasjovnalestaate tseegkesovvi, bene mah idtjin ååktemem åadtjoeh goh seammavyörtegs. Urfolksrettigheter omfatter rettighetene til de folk som er opprinnelige i et område før en nasjonalstat ble dannet, men som ikke ble respektert som likeverdig. ILO-konvensjovnesne nr. 169, aalkoealmetji jïh tjiertealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine dle tjåådtje aalkoealmetjh leah I ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater heter det at urfolk er: Saemieh eah sjïere reaktah utnieh mah giehpiedieh naaken dejstie jeatjah nöörjen almetji reaktijste. Samer har ikke særrettigheter som går på bekostning av rettighetene til nordmenn forøvrig. Aalkoealmetjinie årrodh ij sïjhth jiehtedh naaken stuerebe reaktam utnieh dajvide jïh tjaatside mubpijste. Å være et urfolk betyr ikke at man har mer rett enn andre til land og vann. Saemieh eah jienebh reaktah utnieh nöörjen almetjijste eatnemevierhtide nuhtedh, bielelen båatsoe, mejnie aerpievuekien mietie, ajve saemieh maahteme gïehtelidh Nöörjesne. Samer har ikke flere rettigheter enn nordmenn til å utnytte naturressurser, med unntak av reindrifta, som i Norge tradisjonelt sett har vært forbeholdt samer. Jeatjah jielemh goh laanteburrie jïh gööleme sijjen sjïere reaktah utnieh saaht man kultuvrese ektiedimmiem åtna. Andre næringer som landbruk og fiske har sine særrettigheter uavhengig av kulturell tilknytning. Aalkoealmetjereaktah gorredieh dah saemieh edtjieh seamma nuepieh åadtjodh goh nöörjen almetjh sov kultuvrem evtiedidh, sov jieledevuekiem tjåadtjoehtidh jïh nuepiem utnedh aktine åålmeginie årrodh aaj båetijen biejjien. Urfolksrettighetene sikrer at samene skal få like muligheter som nordmenn til å dyrke sin kultur, opprettholde sin livsform og mulighet til å være et folk også i framtiden. Daesnie jeenjesh vienhtieh sjïere råajvarimmieh leah dïhte seamma goh sjïere reaktah. Her forveksler mange spesielle tiltak med særrettigheter. Ij leah naan sjïere reakta saemien maanah edtjieh seamma nuepieh åadtjodh goh nöörjen maanah sov ietniengïelem skuvlesne lïeredh. Det er ingen særrettighet at samiske barn skal få like muligheter som norske barn til å lære sitt morsmål i skolen. Daate reakta Ööhpehtimmielaakesne tjåådtje, jïh bielelen daam sjïere laaketeekstem dle saemien maanah lin sïerreldihkie sjïdteme. Denne rettigheten er nedfelt i Opplæringsloven og uten den spesifikke lovteksten ville samiske barn blitt diskriminert. Dïhte mij seapan vååjnoe goh joekehts gïetedimmie, ij leah mij akt jeatjebe goh akte råajvarimmie mij lea daerpies juktie seammavoetem, jïh seamma nuepieh gorredidh. Det som tilsynelatende kan oppfattes som forskjellsbehandling, er ikke annet enn et tiltak som er nødvendig for å sikre likhet, likeverd og like muligheter. EN. ’ i konvensjovne sivijle jïh politihkeles reaktaj bïjre jaepeste 1966 (SP) jïjnjh vihkeles jïh voernges almetjeriekteles njoelkedassh åtna saemiereaktaj bïjre. FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) inneholder flere viktige og sentrale folkerettslite normer i samerettslig sammenheng. Daate konvensjovne aaj meatan vaaltasovveme nöörjen reaktesne mij jeatjah laaki åvtelen båata, v. almetjereaktalaakine. Denne konvensjonen er også inkorporert i norske rett med forrang foran andre lover, jf menneskerettsloven. Joekoen vihkeles 1. artihkele mij lea almetji reaktaj bïjre jïjtje nænnoestidh, artihkele 2, 3 jïh 26 mij lea ij-sïerredimmien bïjre, jïh artihkele 27 mij vihteste almetjh etnihken, religijööse jallh gïeleldh unnebelåhkojste eah edtjh nyöjhkesovvedh sov jïjtse kultuvrem utnedh, sov jïjtse religijovnem bæjhkodh jallh utnedh, jallh sov jïjtse gïelem nåhtadidh. Særskilt sentrale er artikkel 1 som omhandler folks rett til selvbestemmelse, artikkel 2, 3 og 26 som omhandler ikke-diskriminering og artikkel 27 som slår fast at personer tilhørende etniske, religiøse eller språklige minoriteter ikke skal nektes retten til å utøve sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk. Aalkoealmetji muhteste, dle artihkele 27 aaj feerhmie dam reaktam materijelle kultuvrese jïh aerpievuekien jielemegïehteldæmman, mij lea åtnose laante- jïh eatnemevierhtijste ektiedamme. I forhold til urfolk omfatter artikkel 27 også retten til materiell kulturutøvelse og tradisjonell næringsvirksomhet knytte til bruk av land og naturressurser. Daate nænnoestimmie aaj vaarjelimmiem buakta hearaldehtemi vööste eatnamisnie, dejnie dajvine gusnie aalkoealmetjh aerpievuekien jielemigujmie gïehtelieh. Bestemmelsen etablerer også beskyttelse mot naturinngrep i områder som urfolk bruker til tradisjonell næringsutøvelse. EN. ’ i konvensjovne ekonomeles, sosijale jïh kultuvrelle reaktaj bïjre jaepeste 1966 (ØSK) aaj artihkelh åtna mah ulmiem utnieh saemieriekteles dåeriesmoerevuajnojde. FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 (ØSK) inneholder også artikler av betydning for samerettslige problemstillinger. Goh SP dle aaj ØSK almetjereaktalaaken tjïrrh meatan vaaltasovveme nöörjen reaktesne jïh jeatjah laaki åvtelen båata. Som SP er også ØSK gjennom menneskerettsloven inkorporert i norsk rett med forrang foran andre lover. 1. artihkele mij lea reaktan bïjre jïjtse nænnoestidh lea eevre seammaplïeres goh 1. Artikkel 1 som omhandler retten til selvbestemmelse er identisk med artikkel 1 i SP.. artihkele SP. ’ sne. 2. artihkele nr. 2 jïh 13 vihtiestieh dah staath diedtem utnieh tjirkedh ihke tjïrrehtimmie reaktijste mah leah ØSK. ’ esne, heannede naan såarhts sïerredimmien bielelen. Artikkel 2 nr. 2 og 13 fastslår at stater er forpliktet til å garantere for at gjennomføringen av rettigheter som er nedfelt i ØSK skjer uten noen form for diskriminering. EN. ’ i konvensjovne maanaj reaktaj bïjre jaepeste 1989 (BK) göökte reaktah åtna mah sjïerelaakan aalkoealmetji reaktah neebnieh. FNs konvensjon om barns rettigheter av 1989 (BK) har to rettigheter som særskilt nevner urfolksbarns rettigheter. artihkele SP. ’ sne, dejnie joekehtsinie aalkoealmetjh leah sjïerelaakan neebneme BK. ’ en 30. artihkelisnie. Artikkel 30 er nesten identisk med SP artikkel 27, med den forskjell at urfolk uttrykkelig er nevnt i BK artikkel 30. Daate nænnoestimmie almetjeriekteles åeliedimmieh staatese tseegkie, saemien maanaj byjjenimmietsiehkiej bïjre jïh dej religijööse, kultuvrelle jïh gïeleldh reaktaj bïjre. Bestemmelsen etablerer folkerettslige forpliktelser for staten i forhold til samiske barns oppvekstvilkår og deres religiøse, kulturelle og språklige rettigheter. 17. artihkele (d) staatem åelede meedija edtja sjïerelaakan krööhkestidh aalkoealmetjemaanaj gïeleldh daerpiesvoeth. Artikkel 17 (d) etablerer en forpliktelse fra staten til å virke for at media tar særskilt hensyn til urfolksbarns språklige behov. Maanakonvensjovne lea goh SP jïh ØSK meatan vaaltasovveme nöörjen reaktesne, almetjereaktalaaken tjïrrh. Barnekonvensjonen er som SP og ØSK inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven. EN. ’ i konvensjovne nåhkehtimmien bïjre gaajhkesåarhts raase-sïerredimmijste jaepeste 1965 (RDK) lea dïhte vihkielommes alemetjeriekteles dïrrege gosse lea sïerredimmien bïjre. FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering av 1965 (RDK) er det mest sentrale folkerettslige instrument i diskrimineringssammenheng. Sïerredimmie aalkoealmetjijstie RDK. ’ en nualan båata. Diskriminering av urfolk faller inn under RDK. EN. ’ i raasesïerredimmiedåehkie åvtese buakta joekoen aalkoealmetji teehpeme laanteste jïh eatnemevierhtijste “ kolonisereden, kommersielle sïeltide jïh staaten gïehteldimmide ” lea sïerredihks. FNS rasediskrimineringskomité framhever spesielt at urfolks tap og land av naturressurser til ” koloniser, kommersielle selskaper og statlige foretak ” er diskriminerende. Raase-sïerredimmiedåehkie lahtestimmine bööti gaskem jeatjah Nöörjen Reerenassen raeriestæmman finnmarhkelaakese, gusnie jeahta satne tjoeperde daate laakeraeriestimmie tjarkilaakan saemien giehtjedimmiem jïh sjæjsjalimmiefaamoem giehpede, dejtie dajve- jïh eatnemevierhtide Finnamarhken fylhkesne. Rasediskrimineringskomiteen uttalte seg blant annet til Regjeringen i Norge sitt forslag til finnmarkslov der den uttrykker bekymring for at lovforslaget i betydelig grad reduserer samisk kontroll og beslutningsmyndighet i forhold til land og naturressurser i Finnmark fylke. Dåehkie birri Nöörje tjoeri raerieh gaavnedh dejtie gyhtjelasside laantereaktaj bïjre, mej bïjre dah saemieh meehtin seamadidh. Komiteen ba om at Norge måtte søke å finne løsninger spå landrettighetsspørsmålene som det samiske folket kunne slutte seg til. http://www.universalhumanrightsindex.org/documents/824/490/document/en/pdf/text.pdf http://www.universalhumanrightsindex.org/documents/824/490/document/en/pdf/text.pdf.. Skïereden 13. b. 2007 dle EN. ’ i generalekrirrie EN. 13. september 2007 vedtok FNs generalforsamling FNs erklæring om urfolks rettigheter. ’ sne bæjhkoehtimmiem nænnoesti aalkoealmetji reaktaj bïjre. Erklæringen omhandler rettighetene til selvbestemmelse, land og ressurser, konsultasjoner for fritt informert samtykke, kultur, kulturarv, tradisjonelle kunnskaper, språk, helse og utdanning. Bæjhkoehtimmie lea reaktaj bïjre jïjtjenænnoestæmman, dajvi jïh vierhtiej bïjre, råårestallemi bïjre akten frijje bievneme jååhkesjæmman, kultuvren jïh kultuvreaerpien bïjre, aerpievuekien daajroej bïjre jïh gïelen, healsoen jïh ööhpehtimmien bïjre. Erklæringen anerkjenner uttrykkelig urfolks rett til selvbestemmelse, herunder det samiske folkets rett til fritt å bestemme over egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling og egne naturressurser, samt retten til fritt å bestemme over sin politiske stilling. Bæjhkoehtimmie aaj saemiej reaktam tjïerteste sov politihkeles, riekteles jïh ekonomeles institusjovnh nænnoestidh. Erklæringen understreker også samenes rett til å styrke sin politiske, rettslige og økonomiske institusjoner. ILO-konvesjovne nr. 169 aalkoealmetji jïh krirriealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine jaepeste 1989 (ILO. ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater av 1989 (ILO. 169) lea akte vihkeles dïrrege almetjereaktese gosse lea aalkoealmetji reakt naj bïjre. 169) er et sentralt folkerettsinstrument i forhold til urfolksrettigheter. Konvensjovne lea laantereaktaj, barkoetsiehkiej, barkoelïerehtimmien, healsoe jïh ööhpehtimmien bïjre. Konvensjonen omhandler landrettigheter, arbeidsvilkår, yrkesopplæring, helse og utdanning. Konsultasjovnh jïh meatan årrodh leah dïhte roenegierkie konvensjovnesne. Konsultasjoner og deltakelse utgjør hjørnesteinen i konvensjonen. Konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre jaepeste 1992 (CBD) aaj sjyöhtehke akten saemieriekteles evtiedimmien gaavhtan, joekoen dah artihkelh 8j jïh 10 c. Konvensjonen om biologisk mangfold av 1992 (CBD) er også av relevans for en samerettslig utvikling, særlig gjelder dette artikkel 8 j og 10 c. Goh akte lïhtse dejnie staaten åeliedimmine juktie dam biologeles gellievoetem vaarjelidh, dle staath edtjieh “ ååktedh, gorrredidh jïh tjåadtjoehtidh daajroem, orresjugniedimmieh jïh haarjanimmiem aalkoealmetji siebriedahkide, jïh voenges siebriedahkide mah aerpievuekien mietie jielieh ”. Som ledd i de statlige forpliktelsene for å bevare det biologiske mangfoldet skal statene ” respektere, bevare og opprettholde kunnskapen, nyskapninger og praksis til urfolkssamfunn og lokalsamfunn som lever på tradisjonell måte ”. Sæjhta rasismen konsekvensh digkiedidh / SUPU / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Vil diskutere rasismens konsekvenser / SUPU / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemien paralmentarihkeles Raerie jïh Saemiedigkie Nöörjesne noerekonferansem öörnedieh suehpeden 31. b – ruffien 2. b. 2013 Oslon ålkolen. Samisk Parlamentarisk Råd og Sametinget i Norge arrangerer ungdomskonferanse 31. mai - 2. juni 2013 utenfor Oslo. Konferansen teema lea aarkebiejjien rasisme. Temaet for konferansen er hverdagsrasisme. Saemiedigkien Noerpolitihkeles Moenehtse (daaroen SUPU) lea gåassoehtæjjah konferansese, jïh sæjhta tjelmide bïejedh haestiemidie aarkebiejjien rasismen bïjre, guktie maahta rasismem jïh konsekvenside minngielisnie gïetedidh. Sametingets Ungdomspolitiske Utvalg (SUPU) er verter for konferansen, og ønsker å sette fokus på utfordringene rundt hverdagsrasisme, hvordan man kan håndtere rasisme og konsekvensene som følger. - Goh noere saemieh dle såemies aejkien heannadimmine båetebe gusnie ibie maehtieh eensi vaestiedassem vedtedh, jïh ambassadöörine sjïdtebe gaajhkide saemide. - Som unge samer havner vi i blant i situasjoner der vi blir svar skyldige og ender opp som ambassadører for hele folket. Gosse dïhte rïektes mïele aktene jiehtegisnie rasistiske, jallh akte gyhtjelasse gihtjesåvva juktie provoseradidh, dle maahta gïerve årrodh daejredh maam jïh guktie edtja vaestiedidh. Når undertonen i en påstand er rasistisk eller et spørsmål blir stilt for å provosere, kan det være vanskelig å vite hva og hvordan man skal svare. Konferansesne edtjebe disse haarjanidh dæjpeles haarjanimmiej tjïrrh jïh workshop ’ ine, mijjieh edtjebe aaj mijjen jïjtsh reaktaj bïjre lïeredh maehteles almetjijste daennie suerkesne. Under konferansen skal vi øve på dette gjennom praktiske øvelser og workshops, vi skal også lære om våre egne rettigheter fra eksperter på området. Voestes sïlle akten hijven argumentasjovnen vööste lea daajroe, Sagka Marie Danielsen buerkeste, SUPUn åvtehke. Første steg mot god argumentasjon er kunnskap, forklarer Sagka Marie Danielsen, leder av SUPU. Konferanse aalka bearjadahken, suehpeden 31. b. ts. 14.00 Quality Hotel Olavsgaard ’ sne Oslon ålkolen jïh orrije aejlegen ruffien 2. b. Konferansen begynner fredag 31. mai kl. 14:00 på Quality Hotel Olavsgaard utenfor Oslo og avsluttes søndag 2. juni. SUPUn åvtehke aervede medtie 50 noerh,16 jïh 30 jaepiej gaskem, Nöörjeste, Sveerjeste, Såevmeste jïh Russlaanteste sijhtieh meatan årrodh konferansesne. SUPU-lederen antar det vil være rundt 50 deltakere mellom 16 og 30 år fra Norge, Sverige, Finland og Russland på konferansen. Dïhte haasta gaajhkesidie mah iedtjem utnieh bïeljelidh jis sijhtieh meatan årrodh. Hun oppfordrer alle interesserte i å melde seg på. - Aarkebiejjien rasisme lea akte teema mij lea vihkeles digkiedidh jïh mijjieh gegkestibie DATNE leah meatan jïh dov dååjrehtimmiejgujmie jïh vuajnoejgujmie båatah, Sagka Marie Danielsen minngemosth jeahta. - Hverdagsrasisme er et tema som er viktig å diskutere og vi håper at DU deltar og kommer med dine erfaringer og synspunkter, uttaler Sagka Marie Danielsen avslutningsvis. Vielie bïevnesh konferansen bïjre: For mer informasjon om konferansen: Saemiedigkie duedtiekonferansese böörede tsïengelen 27. – 28. b. 2016 Sametinget inviterer til duodjikonferanse 27. - 28. januar 2016 / Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien båetije duedtiebïevnesen sjïekenisnie jielemeaktöörh jïh jeatjah ïedtjeladtjh bööresuvvieh konferansese Karasjohkesne tsïengelen 27. – 28. I forbindelse med Sametingets kommende duodjimelding inviteres næringsaktører og andre interesserte til konferanse i Karasjok 27.-28. b. Mah haestemh duedtiejieleme åtna jïh mejnie Saemiedigkie maahta viehkiehtidh leah naaken dejstie aamhtesijstie mejtie edtja digkiedidh. januar. Hvilke utfordringer duodjinæringa står ovenfor, og hva kan Sametinget bidra med, er noen av temaene som skal opp til diskusjon. Programme Program Konferansen akte gellielaaketje jïh gieltegs programme. Konferansen har et allsidig og spennende program. Gaskem jeatjah siebrieh Sámiid Duodji jïh Duojáriid ealáhussearvi sijhtieh håaledh duedtien bïjre goh kultuvreguedtije jïh jieleme, visjovni, haestemi jïh ulmiej bïjre åvtese. Blant annet vil organisasjonene Sámiid Duodji og Duojáriid ealáhussearvi bidra med innlegg om duodji som kulturbærer og næring, visjoner, utfordringer og målsettinger framover. Saemieraerie sæjhta dan ektiesaemien barkoen bïjre bievnedh juktie duedtiem nænnoestehtedh, mearan Duodjeinstituhtta sæjhta maam akt jiehtedh evtiedimmiebarkoen bïjre duedtien sisnjelen. Samerådet vil orientere om det fellessamiske arbeidet for styrking av duodji, mens Duodjeinstituhtta vil si noe om utviklingsvirksomhet innenfor duodji. Vytnesjæjja Lilian Urheim sæjhta Hammoedimmien jïh duedtien bïjre soptsestidh mearan Jacob Adams sæjhta duedtien reaktavaarjelimmien bïjre håalodh. Videre vil duodjiutøver Lilian Urheim belyse temaet Design og duodji, mens Jacob Adams vil holde et innlegg om rettsvern for duodji. Dejtie mah Finnmaarhken ålkoelistie båetieh Saemiedigkie maaksa fealadimmien jïh årromen åvteste 10 almetjidie gaertjiedamme bæjjese 5000 kråvnide fïerhten almetjen åvteste. For deltakere utenfor Finnmark, dekker Sametinget reise og opphold for inntil 10 personer begrenset opptil kr 5 000 per person. Vytnesjæjjide mah Finnmaarhkesne årroeh Saemiedigkie gaskebeapmoen jïh gaskebiejjien åvteste maaksa. For utøvere bosatt i Finnmark dekker Sametinget lunsj og middag. Vielie bïevnesh jïh bïeljelimmie konferansese daesnie gaavnh. Mer informasjon og påmelding til konferansen finner du her. Bïeljelimmiemierie: 23.12.2015. Påmeldingsfrist: 23.12.2015 Vielie bïevnesh: For mer informasjon: Saemiedigkiebïevnese areale- jïh byjresepolitihken bïjre - Bööredimmie raeriejgujmie båetedh / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsmelding om areal- og miljøpolitikk - Invitasjon til innspill / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Saemiedigkiebïevnese areale- jïh byjresepolitihken bïjre - Bööredimmie raeriejgujmie båetedh Sametingsmelding om areal- og miljøpolitikk - Invitasjon til innspill Saemiedigkieraerie raerieh sæjhta saemiedigkiebïevnesasse arealen jïh byjresen bïjre. Sametingsrådet ønsker innspill til sametingsmelding om areal og miljø. Bïevnesen ulmie lea Saemiedigkien politihkem nænnoestehtedh dejnie gyhtjelassine areale- jïh byjreseligke haestemi bïjre mej uvte saemien siebriedahke tjåådtje tïjjen åvtese. Målet med meldingen er å styrke Sametingets politikk i spørsmål om areal- og miljømessige utfordringer som det samiske samfunnet står fremover. Saemiedigkieraerie sjïehteladta jeenjesh åadtjoeh sijjen mïelh buektedh jïh daajroem veedtjedh bïevnesebarkosne. Sametingsrådet legger opp til bred medvirkning og kunnskapsinnhenting i meldingsarbeidet. Goh akte voestes bielie daennie barkosne edtja aktem tjaalegevåarhkoem darjodh sjyöhtehke teemaj bïjre areale- jïh byjresepolitihkesne. Som første ledd i arbeidet skal det utarbeides en artikkelsamling om aktuelle tema i areal- og miljøpolitikk. Jienebh dotkijh leah bööresovveme tjaalegem tjaeledh maam edtjieh beagkoehtieh aktene faageseminaaresne gålkoen 2015: Flere forskere er invitert til å bidra med en artikkel som legges frem på et fagseminar i november 2015: Åtnoe jïh reereme mearoearealijste - Einar Eythurson jïh Camilla Brattland Bruk og forvaltning av sjøarealer - Einar Eythurson og Camilla Brattland Vaarjelimmiedajvereereme jïh eatnemegellievoete - Jan Åge Riseth Utvinning av naturresurser - Christian Nellemann Aerpievuekien daajroe reeremisnie – Saemien jïlleskuvle Árbediehtu-prosjekten baaktoe Tradisjonell kunnskap i forvaltning – Samisk høyskole ved Árbediehtu-prosjektet Tjaalegevåarhkoe sæjhta goh daajroevåarome årrodh jïh viehkiehtidh akten gamte digkiedæmman dovne staateles jïh regijovnaale åejvieladtjigujmie jïh saemien voenges siebriedahkigujmie. Artikkelsamlingen vil fungere som kunnskapsgrunnlag og bidra til en bred debatt både med sentrale og regionale myndigheter og med samiske lokalsamfunn. Saemiedigkieraerie sæjhta aaj aktem vierhtiedåehkiem nammoehtidh mij edtja vuartasjidh mejtie daan beajjetje reereme lea sjïehtedamme dejtie mah miehtjiem nuhtjieh. Sametingsrådet vil også nedsette ei ressursgruppe som skal se på om dagens forvaltning er tilpasset utmarksutøvernes behov. Ulmie lea dåehkie edtja jïjtsh raeriestimmieh politihkeevtiedæmman deelledh saemien miehtjieåtnoen sisnjelen. Målet er at gruppa skal levere egne forslag for politikkutvikling innen samisk utmarksbruk. Saemiedigkieraerie aaj jienebh govlesadtemetjåanghkoeh soejkesjeminie saemien voenges siebriedahkigujmie jïh siebriejgujmie 2016 aalkovisnie. Sametingsrådet planlegger også flere dialogmøter med samiske lokalsamfunn og organisasjoner i begynnelsen av 2016. Saemiedigkieraerie raerieh sæjhta vihkeles teemaj bïjre mejtie byöroe digkiedidh Saemiedigkiebïevnesisnie arealen jïh byjresen bïjre. Sametingsrådet ønsker innspill til viktige tema som bør drøftes i Sametingsmelding om areal og miljø. Gaajhkesh dovnesh maehtieh raeriejgujmie båetedh. Alle kan komme med innspill. Maahta raeride diekie seedtedh: biras@samediggi.no Innspillene kan sendes til: biras@samediggi.no Soejkesjen mietie dle bïevnese edtja Saemiedigkien gïetedæmman bïejesovvedh jaepien 2016. Etter planen skal meldingen legges fram for Sametingets behandling i 2016. Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 For mer informasjon: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Saemiedigkiegåetie / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsbygningen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkiegåetie Sametingsbygningen H. M. Gånka Harald V. Saemiedigkiegåetiem Karasjohkesne byögkeleslaakan rïhpesti gålkoen 2. b. 2000. Saemiedigkiegåetesne dïhte saemiej almetjeveeljeme krirrie, jïh Saemiedigkien reereme Nöörjesne. Sametingsbygningen i Karasjok ble offisielt åpnet 2. november 2000 av H. M. Kong Harald V. Sametingsbygningen huser samenes folkevalgte forsamling og administrasjonen for Sametinget i Norge. Dah sivijlearkitekth Stein Halvorsen jïh Christian Sundby lægan gåetiem guvviedamme, mah njoktjen 1996 arkitektegaahtjemem vitnin dejnie faamoebaakojne 69,3 o NORD. Bygningen er tegnet av sivilarkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby, som i mars 1996 vant arkitektkonkurransen med mottoet 69,3˚ NORD. Ållesth dle 116 mah lin meatan gaahtjemisnie, jïh dejstie 48 raeriestimmieh böötin. I alt var det 116 påmeldte deltakere, og av disse kom det inn 48 utkast. Mïetsken 1998 dle bigkemebarkoem eelkin, jïh ruffien 1999 dle stoerredigkiepresidente Kirsti Kolle Grøndahl maadthgierkiem bïeji. Byggearbeidet startet august 1998 og i juni 1999 foretok stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl grunnsteinsnedleggelse. Gåetie goh akte bieliegievlie göökte laptine gusnie Saemiedigkien gærjagåetie, dåastoesijjie, tjåanghkoetjiehtjelh jïh medtie njieljieluhkie kontovrh. Bygningen er formet som en halvsirkel i to etasjer med Sametingets bibliotek, resepsjon, møterom og et førtital kontorer. Bieliegievlien gietjesne Saemiedigkien stoerretjåanghkoesavka mij låavthgåetine vååjnoe, jïh desnie dah tjåanghkoeh saemiej almetjeveeljeme krirresne. I enden av halvsirkelen ligger Sametingets plenumssal som et lavvuformet amfi for møtene i samenes folkevalgte forsamling. Saemiedigkiegåetie lea uvtemes akte vihties væhta dan politihkeles jïh riekteles staatusasse maam saemieh utnieh goh akte åålmege. Sametingsbygningen står først og fremst som et konkret symbol på den politiske og rettslige status samene som folk har. Saemiedigkiegåetie gaajhkh eensi krievemh voebnesje akten daajbaaletje parlamentegåatan. Sametingsbygningen oppfyller alle rimelige krav til en moderne parlamentsbygning. Saemiedigkien stoerretjåanghkoesavka, auditovrije jïh gaajhkh tjåanghkoetjiehtjelh digitaale toelhkedïrregh utnieh. Sametingets plenumssal, auditoriet og alle møterom er utstyrt med digitale tolkeanlegg. Preesse jïh meedijah jïjtsh tjiehtjelh utnieh, jïh desnie sjïehteladteme guktie gåarede raadijove- jïh tv ’ sne seedtedh saemiedigkietjåanghkojste. Presse og medier har egne rom, og det er lagt til rette for radio- og fjernsynsoverføringer fra sametingsmøtene. Gåetien ållesth stoeredahke lea 5 300 kvadraatemeeterh jïh prosjekten maaksoe lij 128-710.000 kr. jaepien 2000. Sametinget Kautokeinoveien 50 9730 Karasjok, Norway Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede / Sámedikki plánaveahkki / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark. / Sametinget planveileder / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede Planveilederenlegger til rette for at alle planer, konsekvensutredninger og vedtak som følger av plan- og bygningsloven plandel sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark. Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark. Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse miehtjiesdajvem jeatjahlaakan nåhtede Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark. Saemiedigkien bïhkedassh juktie saemien krööhkemh vuarjasjidh gosse åtnoem miehtjiesdajveste jarkele Finnmaarhkesne, reaktavåaromem åtna finnmaarhkelaakesne § 4. Sametinget retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark i Finnmark er hjemlet i finnmarksloven § 4. Dah staateles, tjïelten jïh fylhkentjïelten instansh edtjieh bïhkedasside nåhtadidh, jïh aaj Finnmaarhkeneeke, gosse edtjieh vuarjasjidh guktie saemien kultuvrese, båatsose, miehtjiesåtnose, jieliemasse jïh siebriedahkese sjædta. Retningslinjene skal bruke av statlige, kommunale og fylkeskommunale instanser, samt Finnmarkseiendommen, ved vurdering av virkningene for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Daah instansh edtjieh daejtie vuarjasjimmide darjodh åvtelen sjæjsjalimmieh aamhtesisnie vaaltasuvvieh, jarkelamme åtnoen bïjre miehtjiesdajveste Finnmaarhken fylhkesne. Disse innstansers vurderinger skal foretas før det treffes avgjørelser i saker om endret bruk av utmark i Finnmark fylke. Åssjele daej bïhkedassigujmie lea byögkeles åejvieladtjh jïh Finnmaarhkeneeke aktem veele jïh eensi vuarjasjimmiem darjoeh guktie saemien kultuvrese sjædta. Formålet med retningslinjene er at offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen foretar en grundig og forsvarlig vurdering av virkningene av samisk kultur. Naemhtie dah bïhkedassh edtjieh viehkiehtidh eatnemevåaromem gorredidh saemien kultuvrese. På den måten skal retningslinjene bidra til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne / Vaarjelimmiedajveståvrojne / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Sametingets representanter i verneområdestyrene / Verneområdestyrene / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Vaarjelimmiedajveståvrojne Verneområdestyrene Politihken aamhtese: Öörnege voenges nasjovnaalepaarhkeståvroejgujmie, mij tseegkesovvi jaepien 2010, lea akte vuekie Nöörjen aalkoealmetjerïekteles dïedth illedh ihke aalkoealmetjh edtjieh meatan årrodh eatnemevierhtide nuhtjedh, reeredh jïh vaarjelidh sijjen dajvine. Politisk sak: Ordningen med lokale nasjonalparkstyrer, som ble innført i 2010, er en måte å gjennomføre Norges urfolksrettslige forpliktelser om urfolks deltaking ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene i deres områder. Öörnege baaja saemien ïedtjeladtjh jïh voenges ïedtjeladtjh meatan årrodh reeremisnie. Ordningen gir samiske interesser og lokale interesser medvirkning i forvaltningen. Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne Se alle hendelser i saken Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne Sametingets representanter i verneområdestyrene Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne Sametingets representanter i verneområdestyrene Saemiedigkien tjirkijh vaarjelimmiedajveståvrojne Sametingets representanter i verneområdestyrene Saemiedigkie lea 39 tjirkijh nammoehtamme ållesth 20 nasjovnaalepaarhke- jïh vaarjelimmiedajveståvrojne. Sametinget har oppnevnt 39 representanter i alt 20 nasjonalpark- og verneområdestyrer. Dah lïhtsegh mejtie Saemiedigkie nasjovnaalepaarhkeståvrojde nammohte, leah saemien ïedtjeladtji åvteste goh jïjtse almetje ståvrosne. De medlemmene som Sametinget oppnevner til nasjonalparkstyrer representerer samiske interesser i kraft av sin egen person i styret. Dah leah tjirkijh saemien almetji åvteste ståvrosne dan åvteste dah leah nammoehtamme Saemiedigkeste, men eah leah Saemiedigkien åvteste ståvrosne, d. s. j. Saemiedigkie ij naan bïhkedimmiefaamoem utnieh dej bijjelen. De representerer det samiske folket i styret fordi de er oppnevnt av Sametinget men de opptrer ikke på vegne av Sametinget i styret, d.v.s. at Sametinget har ingen instruksjonsmyndighet over dem. Dah leah ståvrose veeljesovveme dan åvteste Saemiedigkie veanhta dah sijhtieh saemien ïedtjh hijvenlaakan jïh ellieslaakan gorredidh ståvroebarkosne. De er valgt til styret fordi Sametinget mener de vil ivareta samiske interesser på en god og helhetlig måte i styrearbeidet. Kjell Jøran Jåma Thomas Danielsen Byrkijen nasjovnaalepaarhkeståvroe Børgefjell nasjonalparkstyre Liv Karin Joma Ole Henrik Kappfjell Eva Nordfjell Eva Stina Andersson Gaske Nordlaanten nasjovnaalepaarhkeståvroe Per Ole Oskal Møysalen nasjovnaalepaarhkeståvroe / Svellingsflaket eatnemevaarjelimmiedajveståvroe Møysalen nasjonalparkstyre / Svellingsflaket landskapsvernområde Rohkunborri nasjovnaalepaarhkeståvroe Elisabeth Johansen Skarvan jïh Roltdalen nasjovnaalepaarhkeståvroe Skarvan og Roltdalen nasjonalparkstyre Mattis Danielsen Arne Helstrøm Jørgensen Stabbursdalen nasjovnaalepaarhkeståvroe Stabbursdalen nasjonalparkstyre Varangerhalvøya nasjovnaalepaarhkeståvroe Varangerhalvøya nasjonalparkstyre Ånderdalen nasjovnaalepaarhkeståvroe Ånderdalen nasjonalparkstyre Lohkh vielie fïerhten nasjovnaalepaarhke- jïh vaarjelimmiedajveståvroej bïjre, jïh mejnie dah barkeminie daesnie. Les mer om enkelte nasjonalpark- og verneområdestyrer og hva de jobber med her. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Saemiedigkien veeljemelåhkosne 2005 / Veeljemelåhkoe / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametingets valgmanntall 2005 / Valgmanntall / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien veeljemelåhkosne 2005 Sametingets valgmanntall 2005 Saemiedigkien veeljemelåhkosne 2005:este lin 12538 almetjh. Sametingets valgmanntall fra 2005 var på 12 538 personer. Dïhte våarome sjidti gåessie mandaath juekedh veeljemegievlide veeljemen 2009 åvteste. Dette dannet grunnlaget for mandatfordelingen i valgkretsene for valget i 2009. Daesnie vuelelen låhkoeh gaavnh veeljemegievlijste 2005 veeljemen åvteste Endelige tall for valgkretsene ved valget i 2005 finnes nedenfor. 13 Åarjel-Nöörje / Sør-Norge 9 Lulli-Romsa / Sør-Troms Saemiedigkieraerie göölemevierhtiegæmhpoem dåarjohte noerhtene / Marijne jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsrådet støtter Kystaksjonen / Marine næringer / Næringer / Forsiden - Sametinget Saemiedigkieraerie göölemevierhtiegæmhpoem dåarjohte noerhtene Sametingsrådet støtter Kystaksjonen Saemiedigkieraerie dåarjohte dam maam gohtje mearoegaedtiestujmiem jïh krïevenasside deallahtimmiedïedti bïjre noerhtene mejtie tjuara seahkaridh, naemhtie guktie Stoerredigkie aalkoelisnie nænnoesti. Sametingsrådet støtter Kystaksjonen og kravene om at leveringsforpliktelsene i nord må respekteres, slik Stortinget opprinnelig vedtok. – Göölemejielemh jïh göölemereaktah leah dïhte jïjtjehke jieledefaamoe, jïh våaromem biejieh dovne årroemasse jïh evtiedæmman gaajh gelline voenine jïh sijjine Noerhte-Nöörjesne, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. - Fiskeriene og retten til å fiske er selve livsnerven og danner grunnlaget for både bosetting og utvikling i svært mange bygder og tettsteder i Nord-Norge, uttaler sametingsråd Silje Karine Muotka. Dïhte tjïerteste jalhts gelliej jaepiej mænngan striengkies jïh garre sjïehtesjimmiejgujmie, dellie dïhte darjome maam guelie jïh gueliejieleme sjugnede, vihkeles jïh guedtije biehkieh. Hun understreker at selv etter mange år med strenge og harde reguleringer, er aktiviteten som fisken og fiskerinæringen skaper, sentrale og bærende elementer. – Tjïelkelaakan maahta vihtiestidh dan åvteste årrojh fjovline jïh mearoegaedtiebealam Noerhte- Nöörjeste orreme, dah reaktah utnieh gueliem nuhtjedh jïh reeredh sijjen voengine jïh Barentsmearosne. – Det kan uten tvil fastslås at befolkningen gjennom sin bosetting i fjordene og langs kyst av Nord-Norge har rettigheter til bruk og forvaltning av fisken i sine nærområdet og i Barentshavet. Guktie voenges årrojh lin guelievierhtide nuhtjeme lij dïhte ellen vihkielommes gosse Nöörje jååhkesjimmiem åadtjoeji jaepien 1953, gosse mijjieh rïjtedimmiem vitnimh britiske trååleri vööste jïh åejvieladtji vööste, Muotka jeahta. Lokalbefolkningens forhold til fiskeressursene var avgjørende for medholdet Norge fikk i 1953 da vi vant fram i tvistesaken med britiske trålere og myndigheter, sier Muotka. Dïhte fåantoe daan rïjtedæmman lij göölemesiebriedahkh jïh Nöörje idtjin vielie sïjhth Stoerrebritannijen trååleflååta edtji fjovline gööledh. Bakgrunnen for denne tvisten var at fiskerisamfunnene og Norge ikke lengre ville ha Storbritannias trålflåte fiskende inne i fjordene. Dåapmoe jaepeste 1953 vihteste dah årrojh, jïh åtnoe göölemevierhtijste mearoegaedtiebealam, voenges provhkenjoelkedassh sjugniedieh mah leah jarngesne dan sjæjsjalæmman maam Haag-dåapmoestovle darjoeji. Dommen fra 1953 slår fast at bosettingen, og bruken av fiskeressursene langs kysten, danner lokale sedvaneregler som står sentralt i grunnlaget for Haag domstolens avgjørelse. Saemiedigkie lea sov barkoen tjïrrh gööleme-aamhtesigujmie jïh Mearoegaedtiemoenehtsen gïetedimmine buektiehtamme jarkelimmieh tjïrrehtidh jïh lissiehtassh åådtjeme Mearoevierhtielaakesne, Meatanårromelaakesne jïh Finnmaarhkeslaakesne mah voenges aajhterevoetem jïh reeremem nænnoestehtieh. Sametinget har gjennom sitt arbeid med fiskerisaker og Kystfiskeutvalgets behandling fått gjennomført forandringer og tilføyelser i Havressursloven, Deltakerloven og Finnmarksloven som styrker lokalt eierskap og forvaltning. - Trååleri voestes deallahtimmiedïedth leah faamosne, jïh edtjieh steeresovvedh nænnoestimmie sisvegen mietie. – Trålernes opprinnelige leveringsforpliktelser gjelder og skal håndheves i tråd med vedtakets innhold. Dastegh deallahtimmiedïedth eah steeresovvh, tjuara kvotide bååstede giesedh jïh dejtie mearoegaedtieflååtese vedtedh mah dïedtem åadtjoeh voengesne deallahtidh, Muotka tjïerteste. Hvis leveringsforpliktelsene ikke overholdes, må kvotene inndras og tildeles kystflåten med forpliktelser om levering lokalt, understreker Muotka. Saemien gïelebarkoem nænnoestahta / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Styrker samisk språkarbeid / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Saemiedigkien dåarjoeöörnegh saemien gïelese dam saemien gïelebarkoem dåarjohte. Styrker samisk språkarbeid Saemiedigkien dåarjoeöörnegh saemien gïelese dam saemien gïelebarkoem dåarjohte. Sametingets tilskuddsordninger for samisk språk støtter opp om samisk språkarbeid. Daate akte vuarjasjimmie vuesehte maam Norut Alta – Áltá lea dorjeme aktene laavenjostosne Nordlandforskning ’ ine Saemiedægkan. Det viser en evaluering som Norut Alta – Áltá har gjort i samarbeid med Nordlandsforskning / Nordlánda dutkam for Sametinget. Måantan 18.02.13 dle reektehtsem «Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språkš bæjhkoehtamme sjïdti Saemiedigkesne. Rapporten " Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk ” ble presentert på Sametinget mandag 18.02.13. Vuarjasjimmien ulmie lea aktem guvviem åadtjodh dovne guktie dåarjoedåastojh dåarjoem Saemiedigkeste nåhtadieh, jïh guktie Saemiedigkie jïjtje dejtie dåarjoeöörnegidie reerie. Målet med evalueringen er å få et bilde både av tilskuddsmottakernes bruk av tilskudd fra Sametinget og av Sametingets egen administrering av tilskuddsordningene. Akte dejstie åejviekonklusjovnijste reektehtsisnie lea gïeledåarjoeh leah goh mij akt mij sjïdtedahta, mij vihth aktem sermiem gïelebarkoste sjugnede. En av hovedkonklusjonene i rapporten er at språktilskuddene fungerer som en " gjødsling " som fører til en underskog av språkarbeid. Aktene stuerebe siebriedahkeperspektijvesne vuajneme, dle daate sermie hijvenlaakan jeatjah gïeleråajvarimmiejgujmie sjeahta jïh dejnie saemien gïelepolitihkine maam Saemiedigkie sietie. Vuarjasjimmie vuesehte dåarjoedåastjojh jeenjemasth tuhtjieh daate öörnege hijvenlaakan jåhta. Sett i et større samfunnsperspektiv fungerer denne underskogen i tett samspill med både andre språktiltak og den samiske språkpolitikken som Sametinget fører. Gellide gïeleprosjektijste dle Saemiedigkie dïhte vihkielommes beetnehgaaltije. For mange av språkprosjektene er Sametinget den viktigste finansieringskilden. Dan åvteste dle öörnege vihkeles dovne evtiedæmman jïh voerkelæmman saemien gïeleste. Derfor er ordningen viktig for utvikling og bevisstgjøring av samisk språk. Raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta Saemiedigkie sæjhta daam reektehtsem veele gïehtjedidh, juktie dïhte vihkeles sjædta gosse edtja Saemiedigkien dåarjoeöörnegh saemien gïelese bueriedidh. Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma sier at Sametinget vil gå grundig gjennom rapporten, fordi den blir viktig i arbeidet med å forbedre Sametingets tilskuddsordninger for samisk språk. - Saemien gïele lea garre dïedtegen nuelesne, jïh dan åvteste dle vihkeles Saemiedigkien gïelevierhtieh bööremeslaakan åtnasuvvieh. - Samisk språk er under sterkt press, og derfor er det viktig at Sametingets språkmidler utnyttes på en best mulig måte. Dan åvteste vihkeles öörnegem vuarjasjidh juktie såemies bueriedimmieh öörnegistie gaavnedh, raerieslïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta. Å evaluere ordningen er derfor nødvendig for å finne fram til eventuelle forbedringer av ordningen, sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. Norut Alta – Áltá jïh Nordlandsforskning / Nordlánda dutkam leah vuarjasjimmiem ektesne tjïrrehtamme. Evalueringen har vært gjennomført i samarbeid mellom Norut Alta - Áltá og Nordlandsforskning / Nordlánda dutkam. Senijovredotkije Eva Josefsen lea prosjekten åvtehkinie orreme daan barkose, maam dorjeme aktene laavenjostosne dotkije Áila Márge Varsi Balto ’ ne ektine Norut Alta – Áltá, jïh dotkije Marit Solstad Nordlandsforskning / Nordlánda dutkam. Seniorforsker Eva Josefsen har vært prosjektleder for arbeidet som er gjennomført sammen med forsker Áila Márge Varsi Balto ved Norut Alta - Áltá og forsker Marit Solstad ved Nordlandsforskning / Nordlánda dutkam. Vielie bïevnesh. For mer informasjon: Saemien gïelejarngh / Artikler / Saemesth munnjien / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Samiske språksentre / Artikler / Snakk samisk te ' mæ / Språk / Forsiden - Sametinget Saemien gïelejarngh Samiske språksentre Saemien gïelejarngh aktem vihkeles råållam utnieh juktie saemien gïelem nænnoestehtedh jïh saemien gïelem evtiedidh. De samiske språksentrene spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke og utvikle samisk språk. Dah leah joekoen vihkeles dan gietskies byjresasse jïh jïjnjh darjomh sijjen dajvine sjugniedieh. De er særlig viktige for nærmiljøet og skaper stor aktivitet i sine områder. Gïelejarngi darjomh viehkiehtieh dam saemien gïelem våajnoes darjodh gietskies byjresisnie, seamma tïjjen goh dah leah sijjieh gusnie dajven saemieh maehtieh gaavnedidh. Språksentrenes aktiviteter er i stor grad med på å synliggjøre samisk i nærområdet, samtidig som de er møtested for den samiske befolkningen i området. Gïelejarngi darjomh leah dan åvteste vihkeles dovne maanide, noeride, geerve jïh båeries almetjidie. Språksentrenes aktivitet er slik viktig både for barn, ungdom, voksne og eldre samer. Gïelejarngh ovmessie kuvsjh saemien gïelesne öörnedieh, jïh ovmessie gïeleprosjekth tjïrrehtieh. Språksentrene arrangerer ulike kurs i samisk språk, og gjennomfører ulike språkprosjekter. Dah faalenassem aalkoekuvsji bïjre vedtieh gusnie naaken poengem vedtieh jïh naan kuvsjh leah vielie praktihkeles, goh gïele- jïh duedtielïerehtimmie ektesne. De gir tilbud om nybegynnerkurs hvor noen er poenggivende kurs og andre mer praktiske kurs hvor man kombinerer språk og f.eks opplæring i duodji. Gïelejarngh darjomh öörnedieh goh maana-iehkedh, voeresetjåanghkoeh, gïelebiesieh, teemafealadimmieh jïh dalhketjh darjoeh mah leah nuhteligs gïelelïerehtimmesne. Språksentrene gjennomfører aktiviteter som barnekvelder, eldretreff, språkbad, tematurer og utarbeider materiell som er nyttig i språkopplæring. Guktie lea saemien gïeline lea joekehts dajveste dajvese, jïh vihkeles råajvarimmiejgujmie nïerhkedh mah leah daerpiesvoetide sjïehtedamme fïereguhtene dajvesne. Situasjonen for samisk språk er forskjellig fra område til område. Språksentrene tar utgangspunkt i sine språkområder og igangsetter tiltak tilpasset behovene i de ulike områdene. Gïelejarngi tjåenghkies ulmie lea læjhkan saemien gïelem våajnoes darjodh, jïh viehkiehtidh guktie saemien nænnoesåbpoe sjædta jïh evtiesåvva. Felles for alle språksentrene er likevel målet om å synliggjøre samisk språk og bidra til at samisk styrkes og utvikles. Nuelesne bïevnesh gaajhki gïelejarngi bïjre, jïh bïevnesh aaj jeatjah institusjovnide mah faalenassem vedtieh saemien gïelelïerehtimmien bïjre. Under finnes linker til alle språksentrene, samt linker til andre institusjoner som gir tilbud om opplæring i samisk språk. Gaskesadth maaje ryöktesth dejgujmie, juktie vielie bïevnesh åadtjodh sjyöhtehke gïelelïerehtimmiefaalenassi jïh darjomi bïjre. Ta gjerne direkte kontakt for å få mere informasjon om aktuelle opplæringstilbud og aktiviteter. Datne aaj svaalhtesh gaavnh såemies nuhteligs gïeledïrregidie. Nedenfor finner du også lenker til nyttige språkverktøy. Saemien gïelejarngh Samiske språksentre LAVANGEN Ástávuona giellagoahtie, Lavangen PORSANGER Samisk språk- og kultursenter i Porsanger RØYRVIK Gïeleaernie i Røyrvik EVENES Várdobaiki samisk senter i Evenes SNÅSA Gïelem nastedh i Snåsa RØROS Aajege - samisk språk og kompetansesenter i Røros Lïerehtimmieinstitusjovnh Opplæringsinstitusjoner Jåarhkeskuvlh Videregående skoler Jïlleskuvlh jïh universiteeth Høgskoler og universitet Jeatjah vierhtieh Andre ressurser Prievieskuvlh jïh interaktijve lïerehtimmie Brevskoler og interaktiv opplæring E-skuvla - Saemien 1, 2 jïh 3 jïh åarjelsaemien aalkoekuvsje E-skuvla - Samisk 1, 2 og 3 (nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk) Gulahalan - noerhtesaemien gïelekuvsje Gulahalan - språkkurs i nordsamisk OAHPA ! OAHPA ! Sámásta - julevsaemien aalkoekuvsje - et program for den som vil trene seg på nordsamisk Saemien sijjienommh Nöörjesne jïh Sveerjesne Saemien sijjienommh Nöörjesne jïh Sveerjesne Samiske stedsnavn i Norge og Sverige Sámi báikenamat Norggas ja Ruotas / Samiske stedsnavn i Norge og Sverige Saemien learoevierhtieh gaskeviermesne ovttas aktan aktesne Samiske læringsressurser på nett ovttas aktan aktesne Saemien Gïeleteknologijen Jarngen Sámi giellatekno Senter for samisk språkteknologi Sámi giellatekno Saemien tjaelijelearoe tseegkesåvva / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Samisk forfatterstudie etableres / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Saemien tjaelijelearoe tseegkesåvva Samisk forfatterstudie etableres Saemien lohkijh jienebh gærjah saemiengïelesne sijhtieh mejstie noerh eadtjalduvvieh. Samiske lesere ønsker flere bøker på samisk som engasjerer unge. Dan åvteste Saemiedigkie, Saemien tjaelijesiebreste (SGS), jïh Saemien tjiehpiedæjjaraerie (SDR) aktem tjaelijelearoem nierhkieh mij edtja noere tjaelijh dåårrehtidh mah saemiengïelesne tjaelieh. Derfor setter Sametinget, Samisk forfatterforening (SGS) og Samisk kunstnerråd (SDR) igang et forfatterstudie som skal rekruttere unge forfattere som skriver på samisk. Prosjekten ulmie lea unnemes vïjhte noere tjaelijh dåårrehtidh mah saemiengïelesne tjaelieh. Målet med prosjektet er å rekruttere minst fem unge forfattere som skriver på samisk. Tjaelijelearoe göökte jaaepieh vaasa, jaabnan viermietjåanghkoejgujmie, tjaelemeseminaarigujmie jïh bïhkedimmine maehteles tjaeliejijstie jïh faagealmetjijstie. Forfatterstudiet er på to år, med jevnlige nettverksmøter, skriveseminarer og veiledning fra erfarne forfattere og fagfolk. Saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta tjaelijelearoe edtja skreejrehtidh tjaelijevoetem evtiedidh, jïh dam lidteræære maahtoem lutnjedh båetijen aejkien tjaeliejidie. Sametingsråd Henrik Olsen sier at forfatterstudiet skal legge vekt på å utvikle forfatterskap, og heve den litterære kompetansen til framtidige forfattere. - Dah mah leah meatan edtjieh sijjen voerkesvoetem lidteratuvren jïh kåansten bïjre evtiedidh, jïh maahtoem åadtjodh goh tjaelije, guktie dah buerebe nuepieh åadtjoeh maanusem evtiedidh jïh tjaeliejinie barkedh båetijen aejkien, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta. - Deltakerne skal utvikle sin litterære og kunstneriske bevissthet, og få forfatterfaglig kompetanse, slik at de gis bedre muligheter for å kunne utvikle manus og utøve forfatteryrket i framtiden, sier sametingsråd Henrik Olsen. Prosjekten ulmie: Prosjektets mål er: Skreejredh guktie jienebh saemiengïelen bæjhkoehtimmieh tjiehpieslidteratuvreste båetieh noeride. Stimulere til flere samiskspråklige utgivelser av skjønnlitteratur for unge. Bielieulmieh: Delmål: Noere tjaelijh dåårrehtidh mah saemiengïelesne tjaelieh Rekruttere unge forfattere som skriver på samisk. Prosjekte edtja viehkiehtidh guktie noere tjaelijh rïektes nuepiem åadtjoeh maanusem evtiedidh bïhkedimmien, maahtoeevtiedimmien jïh viermietjåanghkoej tjïrrh. Prosjektet skal bidra til at yngre forfattere får en reell mulighet til manusutvikling gjennom veiledning, kompetanseutvikling og nettverkssamlinger. Dah mah leah meatan krïevenassh utnieh maam akt tjaeledh prosjekteboelhken, jïh ulmie lea gaervies maanusem bæjhkoehtidh. Deltakere har produksjonskrav under prosjektperioden med mål om utgivelse av ferdig manus. Dah mah meatan edtjieh jieniebistie saemien gïeledajvijste båetedh. Deltakere skal være representert fra flere samiske språkområder. Unnemes 5 noere saemien tjaelijh eevtjedh mah noeride tjaelieh. Fremme minimum 5 unge samiske forfattere som skriver for unge. Viermiem tseegkedh orre jïh daaletje tjaeliji gaskem Etablere nettverk mellom nye og etablerte forfattere. Ïedtjem lissiehtidh soptsesh soptsestidh maam maahta filmine jïh draamine nuhtjedh Øke interessen for historiefortelling som kan brukes på film og drama. Krïevenassh juktie meatan årrodh Opptakskrav Dah mah veeljesuvvieh tjaelijelearose vuarjasjamme sjidtieh dan sïjse seedteme teeksten mietie jïh sijjen skraejrie meatan årrodh. Opptak til forfatterstudiet skjer etter vurdering av innsendt tekst og motivasjon for deltakelse. Ohtsije edtja aktem teekstem seedtedh medtie 10 sæjrojne. Søker skal sende inn en tekst på inntil 10 sider. Ij edtjh teekste bæjhkoehtamme årrodh aarebi. Teksten skal ikke være utgitt tidligere. Ohtsije tjuara aaj tjaelemedååjrehtimmien jïh skraejrien bïjre learose bievnedh. Søker må også opplyse om skriveerfaring og motivasjon for studiet. Barkoedåehkie Saemien tjaelijesiebreste (SGS), prosjekten åvtehke jïh akte barkije Saemiedigkien reeremistie dejtie veeljieh mah åadtjoeh meatan årrodh prosjektesne. Det er arbeidsgruppen fra Samisk forfatterforening (SGS), prosjektleder og en ansatt fra Sametingets administrasjon som velger ut deltakere til prosjektet. Prosjekten åvtehke lea Pia Juuso. Prosjektleder er Piia Susanna Juuso. Saemien tjaelijesiebrie dïedtem åtna learoen faageles sisvegen åvteste. Samisk forfatterforening har ansvaret for studiets faglige innhold. Ohtsememierie bæjhkoehtamme sjædta mænngan. Søknadsfristen vil bli offentliggjort på et senere tidspunkt Vielie bïevnesh: For kommentarer: Sametingsråd Henrik Olsen, 907 75 219 PRM.: PRM.: Unik dialogprosjekt i sørsamisk område - Sámediggi Sametinget Sjïere govlesadtemeprosjekte åarjelsaemien dajvesne - Sámediggi Sametinget PRM.: PRM.: Unik dialogprosjekt i sørsamisk område Sjïere govlesadtemeprosjekte åarjelsaemien dajvesne Felles politikk for fjellområdene gjennom gjensidig forståelse og dialog mellom kommunene og reindriftsnæringen. Tjåenghkies politihke dejtie vaeriedajvide aktivyøki goerkesen jïh govlesadtemen tjïrrh dej tjïelti jïh båatsoen gaskem. Det har vært utgagnspunktet for det unike prosjektet i sørsamisk område som avsluttes 1. september. Dïhte lea dam våaromem orreme dan sjïere prosjektese åarjelsaemien dajvesne mij skiereden 1. b. orrije. Dialogprosjektet " Felles politikk for fjellområdene, bedre dialog mellom kommunene og reindriftsnæringen / - forvaltningen " er en samfinansiering mellom flere kommuner, fylkesmannen- og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag, flere departementer og Sametinget. Dïhte govlesadtemeprosjekte " Tjåenghkies politihke vaeriedajvide, buerebe govlesadteme tjïelti jïh båatsoen / reeremen gaskem " (" Felles politikk for fjellområdene, bedre dialog mellom kommunene og reindriftsnæringen / - forvaltningen ") lea akte ektiemaaksoe gaskem jienebh tjïelth, fylhkenålmam- jïh fylhkentjïeltem Åarjel-Trøøndelaagesne, jienebh departementh jïh Saemiedigkiem. Målet med prosjektet har vært å bedre den gjensidige forståelsen og dialogen med sikte på å skape grunnlag for en felles politikk for fjellområdene. Prosjekten vuepsie lea orreme dam aktivyøki goerkesem jïh govlesadtemem bueriedidh, edtja aktem våaromem akten tjåenhgkies politihkese evtiedidh dejtie vaeriedajvide. Blant annet har prosjektet samlet aktuelt faktagrunnlag på arealbruk, samt prøvd ut dialogkonferanse som metode for å oppnå en bedre dialog mellom de ulike interessene. Prosjekte lea gaskem jeatjebem sjyøhtehke rïektesevåaromem tjøønghkeme arealeåtnoen bïjre, jïh aktem govlesadtemeråårestallemem pryøveme goh akte vuekie edtja aktem buerebe govlesadtemem buektiehtidh dej joekehts iedtjeladtjji gaskem. Prosjektets geografiske virkeområde er del av Femund, hele Riast-Hylling og del av Essand reinbeitedistrikt i Selbu, Tydal, Røros og Holtålen kommuner. Prosjekten geografijen vierhkiedajve lea bielie Femundeste, abpe Gåebrie jïh bielie Saanti sïjteste Saalbugen, Tydalen, Røørosen jïh Holtålen tjïeltine. Stor overføringsverdi av dette prosjektet Sametinget mener at dette prosjektet er et skritt i riktig retning fordi det erkjenner at reindriftsinteressene ikke har hatt den grad av oppmerksomhet den skulle ha hatt i arealplanprosessene, og at dette søkes kompensert blant annet gjennom å legge til rette for dialog og gjensidig forståelse mellom de ulike arealbrukerne. Stoerre sertiestimmieaarvoe daehtie prosjekteste Saemiedigkie veanhta daate prosjekte lea akte sille reaktoe haaran, ihke daate prosjekte bæjhkohte dah båatsoeiedtjeladtjh eah leah dam daerpies voerkelimmem åtneme maam edtjin utnedh dejnie arealesoejkesjebarkojne, jïh dam pryøvoe staeriedidh, gaskem jeatjebem sjïehteladtedh govlesadtemasse jïh aktivyøki goerkesasse dej joekehts arealeutniji gaskem. Sametinget ser stor overføringsverdi av dette prosjektet til andre deler av landet der vi har samiske næringsinteresser. Saemiedigkie vuajna aktem stoerre sertiestimmieaarvoem daehtie prosjekteste laanten jeatjah dajvide gusnie mijjieh saemien jielemeiedtjh utnebe. Det er satt fokus på at kunnskapsnivået om samisk kultur, levesett og næringsliv må bedres blant beslutningstakere i aktuelle kommuner. Fokusem lea biejeme daate maahtoe saemien kultuvren, jielemevuekien jïh jielemen bïjre tjuara buerebe sjïdtedh dej gaskem mah sjæjsjalimmiem vaeltieh dejnie sjyøhtehke tjïeltine. Reindriftas utvikling er et samfunnsansvar, og det er viktig at deres behov blir belyst og inkludert på et tidlig nivå i planprosessene. Båatsoen evtiedimmie lea akte diedte siebriedahkese, jïh vihkeles båatsoen daerpiesvoeth vååjnesasse båetieh jïh varki meatan sjïdtieh dejnie soejkesjeprosessine. Sametinget mener at dialogprosjektet har kommet frem til grunnleggende fremgangsmåter gjennom at regionale myndigheter satser på å ta ansvar for å etablere årlige dialogkonferanser. Samiedigkie veanhta govlesadtemeprosjekte lea vihties buektemevuekieh evtiedamme dej regijonale åejvieladtjigujmie mah sijhtieh diedtem vaeltedh govlesadtemeråårestallemh tseegkedh fïerhten jaepien. Det er viktig å ta vare på, samt videreutvikle det grunnlaget for dialog som prosjektet har laget - for å sikre at alle parters behov og interesser i en arealplanprosess blir ivaretatt. Vihkeles gorredidh, jïh vijriebasse evtiedidh dam våaromem govlesadtemasse maam prosjekte evtiedamme - edtja tjirkedh guktie gaajhki guejmiej daerpiesvoeth jïh iedtjh gorresuvvieh aktene arealeprosessesne. Prosjektet ble etablert i mars 2006 og avsluttes 1. september i Trondheim med styringsgruppemøte samt pressekonferanse. Prosjekte njoktjen 2006 tseegkesovvi jïh skiereden 1. b. Tråantesne orrije aktine stuvremedåehkietjåanghkojne jïh preesseråårestalleminie. Sametinget undertegnet 11. februar 2005 en samarbeidsavtale for det sørsamiske området, hvor Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner er med. Saemiedigkie aktem laavenjostoelatjkoen nualan tjeeli goevten 11. b. 2005 dan åarjelsaemien dajvese, gusnie Nordlaante, Noerhte- jïh Åarjel-Trøøndelaage jïh Hedmaarhken fylhkentjïelth leah meatan. Kontaktperson: rådgiver i Sametinget og representant i prosjektets styringsgruppe Brita Oskal Eira, tel. Govlehtallemealmetje: raeriestæjja Saemiedigkesne jïh lihtsege prosjekten stuvremedåehkesne Brita Oskal Eira, tell. 78 47 41 84/ 996 90 174 78 47 41 84/ 996 90 174 Sïerredimmie jïh vædtsoesvoete aalkoealmetjenyjseni vööste tjuara nåhkedh / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Diskriminering og vold mot urfolkskvinner må stoppes / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Sïerredimmie jïh vædtsoesvoete aalkoealmetjenyjseni vööste tjuara nåhkedh Diskriminering og vold mot urfolkskvinner må stoppes Raerielïhtsege Silje Karine Muotka sæjhta boelhken njoktjen 10.-14. b. meatan årrodh EN:n nyjsenekommisjovnesne (CSW.) Rådsmedlem Silje Karine Muotka vil i perioden 10.-14. mars delta på FNs kvinnekommisjon (CSW) i New York. New Yorkesne. Gosse stïeresne desnie dle Saemiedigkie sæjhta lissiehtamme gaskenasjovnaale fokusem utnedh vædtsoesvoetese jïh sïerredæmman aalkoealmetje-nyjsenijstie abpe veartenisnie. Med deltakelsen ønsker Sametinget å bidra til økt internasjonalt fokus på vold mot og diskriminering av urfolkskvinner verden over. EN:n Nyjsenekommisjovne mij fïerhten jaepien öörnesåvva, lea akte dejstie vihkielommes gaskenasjovnaale tjåanghkoesijjijste juktie nyjseni reaktah jïh mïrrestallemem digkiedidh. FNs Kvinnekommisjon arrangeres hvert år er et av de viktigste internasjonale møteplassene for å diskutere kvinners rettigheter og likestilling. - Saemiedigkieraerie tuhtjie joekoen vihkeles vuartasjidh guktie aalkoealmetjenyjsenæjjah jielieminie gosse barkeminie EN:n stoerretjuetieulmiem nïejtide jïh nyjsenæjjide jaksedh. - Sametingsrådet er opptatt av å sette søkelyset på urfolkskvinners situasjon i arbeidet med oppnåelse av FNs tusenårsmål for jenter og kvinner. Gosse stïeresne dennie nöörjen delegasjovnesne sïjhtebe jïjnjem åvtese buektedh mejstie tjoeperdeminie, raerielïhtsege Muotka jeahta. Vi vil gjennom vår deltakelse i den norske delegasjonen fremheve en rekke forhold vi bekymrer oss for, uttaler rådsmedlem Muotka. Vædtsoesvoete jïh guektiengïerth sïerredimmie Vold og dobbel diskriminering Jïjnjh aalkoealmetjenyjsenæjjah nåake tsiehkiej nuelesne jielieminie gusnie vaallah nuepiem utnieh ööhpehtimmiem vaeltedh, hijven ietniehealsoem åadtjodh, jallh vaarjelimmiem åadtjodh sohti jallh tjuerpies daaresjimmiej vööste. Mange urfolkskvinner lever under uholdbare forhold hvor de verken har muligheter til utdanning, god mødrehelse, beskyttelse mot smittsomme sykdommer eller voldelige overgrep. Jïjnjh aalkoealmetjenyjsenh aaj sïerredimmiem dååjroeh dovne sijjen jïjtse etnisiteeten bïjre jïh ihke dah leah nyjsenæjjah. Videre opplever urfolkskvinner diskriminering både i forhold til sin etnisitet og i forhold til sitt kjønn. - Vædtsoesvoete jïh guektiengïerth sïerredimmie aalkoealmetjenyjsenæjjijste darjoeh guktie gaajh gïerve sjædta dan buaratjommesasse jarkelidh, bielelen naan sjïere råajvarimmieh. - Vold og dobbel diskriminering av urfolkskvinner gjør situasjonen uhyre vanskelig å endre til det bedre, uten ekstraordinære tiltak. Mov mïelen mietie dle vihkeles gæmhpoem nyjsenæjjaj reaktaj åvteste lissiehtidh. Slik jeg ser det er det viktig at kampen for kvinners rettigheter intensiveres. Daate lea mij akt maam sïjhtem åvtese buektedh New Yorkesne, Silje Karine Muotka jeahta. Dette er noe jeg ønsker å fremheve i New York, uttaler Silje Karine Muotka. Gæmhpoe giefiesvoeten vööste sæjhta aaj akte dejstie aamhtesijstie årrodh EN:n nyjsenekommisjovnesne. Fattigdomsbekjempelse vil også være et av temaene på FNs kvinnekommisjon. Aalkoealmetjh leah medtie 5 prosenth veartenen almetjijstie, men leah 33 prosenth dejstie veartenen ellen giefiesommes 900 millijovnh almetjijstie. Urfolk utgjør omkring 5 prosent av verdens befolkning, men utgjør 33 prosent blant verdens aller fattigste 900 millioner mennesker. Dejstie 900 millijovnh almetjijstie dle nyjsenæjjah jïh noere nïejth 70 prosenth dejstie mah tjarke giefiesvoeten nuelesne jielieh. Av disse 900 millioner mennesker utgjør kvinner og unge jenter 70 prosent av de som lever i ekstrem fattigdom. - Dah taalh leah tjïelke; Ååpsen jïjnjh aalkoealmetjenyjsenæjjah dej giefiesommes gaskem veartenisnie. - Tallenes tale er klar; Urfolkskvinner er overrepresentert blant verdens fattigste. Dah tjuerieh viehkiem åadtjodh giefiesvoeteste, håjnoesvoeteste jïh vædtsoesvoeten asveste båetedh. Disse må løftes ut av fattigdom, håpløshet og det stramme grepet som frykt for vold utgjør. Dam maahta buektiehtidh jis stuerebe nuepieh vadta ööhpehtæmman, nænnoesåbpoe vaarjelimmie reaktijste, lissiehtamme politihkeles faamoe jïh nyjsenæjjaj råållam tjerkebelaakan seahkaridh dovne barkoejieleden jïh fuelhkien sisnjeli, raerielïhtsege Muotka minngemosth jeahta. Dette kan oppnås gjennom økte muligheter for utdanning, sterkere vern av rettigheter, økt politisk innflytelse og en større respekt for kvinners rolle både innenfor arbeids- og familieliv, avslutter rådsmedlem Muotka. Sijjieh saemien kultuvrebarkose / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Arenaer for samisk kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Ohtsh dåarjoem Søk tilskudd Sijjieh saemien kultuvrebarkose Arenaer for samisk kulturutøvelse Saemien kultuvregåetieh, teaterh, festivaalh jïh museumh leah vihkeles sijjieh juktie saemien kåanstem, kultuvrem jïh kultuvreaerpiem vuesiehtidh, gorredidh jïh evtiedidh. De samiske kulturhusene, teatrene, festivalene og museene er viktige arenaer for å synliggjøre, ivareta og utvikle samisk kunst, kultur og kulturarv. Daah institusjovnh leah saemien tjoevkesetjoelth sijjen voenges siebriedahkine, dah barkoesijjieh faalehtieh kultuvrejielemi sisnjeli dajvine. Disse institusjonene er samiske fyrtårn i sine lokalsamfunn, de tilbyr kulturnæringsarbeidsplasser i distriktene. Institusjovnebigkeme jïh institusjovneevtiedimmie leah dan åvteste dïhte vihkielommes, juktie gorredidh jïh evtiedidh dam saemien siebriedahkem jïh dam saemien demokratijem. Institusjonsbyggingen og institusjonsutviklingen er derfor grunnleggende for ivaretakelse og utvikling av det samiske samfunnet og det samiske demokratiet. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Rådsmedlem Phone: +47 907 75 219 Tel.: +47 907 75 219 Logo-gaahtjeme Tråantese 2017 Logokonkurranse for Tråante 2017 Lohkh jienebh Les mer 300 000 kr juktie saemien gåetiem Röörosne salkehtidh 300 000,- til sikring av samiske kunstskatter Saemiedigkieraerie 300 000 kråvnah dåårje Aajegasse – saemien gïele- jïh maa... Sametingsrådet har bevilget 300 000,- til RiddoDuottarMuseat for oppgraderin... Lohkh jienebh Les mer Saemiedigkie sæjhta: Sametinget jobber for: Hijven mierietsiehkieh buektiehtidh saemien institusjovnide, guktie dah maehtieh viehkiehtidh saemien kåanste- jïh kultuvrejieledem evtiedidh jïh daajroes darjodh. Gode rammevilkår for samiske institusjoner slik at de kan bidra til utvikling og formidling av samisk kunst- og kulturliv Tjyölkehkåbpoe årrodh guktie mijjieh veanhtadibie saemien institusjovnh dïedtem vaeltieh saemien kåanstem jïh kultuvrem evtiedidh Være tydeligere i våre forventninger til samiske institusjoners ansvar i utviklingen av samisk kunst og kultur Institusjovnigujmie lïhkebe barkedh, jïh dejgujmie govlesadtedh gosse edtja ståvroeh nammoehtidh jïh dåarjoej bïjre Ha en tettere oppfølging av og dialog med institusjonene gjennom styreoppnevninger og tilskudd Aktem sagki buerebe laavenjostoem evtiedidh, jïh aktem buerebe faageles dïedtejoekedimmiem utnedh institusjovni gaskem Et enda bedre samarbeid og en bedre faglig ansvarsfordeling mellom institusjonene Viehkiehtidh guktie buerebe laavenjostoe sjædta saemien tjiehpiedæjjaj jïh saemien kultuvreinstitusjovni gaskem Bidra til et enda bedre samarbeid mellom samiske kunstnere og samiske kulturinstitusjoner Vijriesåbpoe bæjjese bigkedh jïh öörnedimmiem målsodh saemien kultuvreinstitusjovnijste Videre oppbygging og omorganisering av samiske kulturinstitusjoner Dïhte ulmie Saemiedigkien viehkiedïrregidie, dejtie sijjide gusnie saemien kultuvrine barka, lea saemien institusjovnh jïh sijjieh gusnie kåanste- jïh kultuvrem vuesiehtieh mah leah vihkeles aktöörh jïh premissedeallahtæjjah dan saemien siebriedahke- jïh demokratijeevtiedæmman. Målet for Sametingets virkemidler til arenaer for samisk kulturutøvelse er samiske institusjoner og arenaer for kunst- og kulturformidling som er sentrale aktører og premissleverandører for samisk samfunns- og demokratiutvikling. Bielieulmieh leah eadtjohke saemien sijjieh gusnie kåanste- jïh kultuvrem vuesehte, kultuvreinstitusjovnh jïh museumh jolle faageles kvaliteetine. Delmålene er aktive samiske arenaer for kunst- og kulturformidling, kulturinstitusjoner og museer med høy faglig standard. Saemiedigkie ryöktesth dåarjoem vadta 27 ovmessie sijjide gusnie kultuvrine berkieh 2013: Saemien kultuvregåetieh jïh kultuvrevuesiehtimmieinstitusjovnh (12), saemien festivaalh (7), saemien teaterh (2) jïh saemien museumh (6). Sametinget gir direktetilskudd til 27 ulike arenaer for kulturutøvelse i 2013: Samiske kulturhus og kulturformidlingsinstitusjoner (12), samiske festivaler (7), samiske teatre (2) og samiske museer (6). Dah ryöktesth dåarjoeh sijjide gusnie saemien kultuvrine barka edtjieh: Direktetilskuddene til arenaer for samisk kulturutøvelse skal bidra til: Saemien kultuvreinstitusjovnh dåarjoehtidh mah kultuvrejieledem daajroes jïh våajnoes darjoeh, jïh leah goh sijjieh gusnie saemien kultuvre evtiesåvva Samiske kulturformidlingsinstitusjoner som synliggjør samisk kulturliv og fungerer som arenaer for utvikling av samisk kultur Festivaalh dåarjoehtidh mah saemien kultuvrem våajnoes jïh daajroes darjoeh, jïh saemien kultuvrem evtiedieh Festivaler som synliggjør, formidler og utvikler samisk kultur Dåarjoehtidh guktie dah saemien teaterh maehtieh jïjtjemse kåanstevuekien mietie evtiedidh, scenekåanstem jolle daltesisnie darjodh, jïh maehtedh scenekåanstine bïjre jarkan mïnnedidh, guktie dah leah goh sijjieh gusnie kultuvrem dååjre jïh kultuvrem daajroes darjoeh, jïh gusnie saemien gïele åtnasåvva jïh våajnoes dorjesåvva At de samiske teatrene kan utvikle seg kunstnerisk, produsere scenekunst på høyt nivå og kan turnere med scenekunst, slik at de fungerer som arenaer for kulturopplevelse og kulturformidling, og til bruk og synliggjøring av samisk språk Viehkiehtidh guktie saemien kultuvrehijstovrije gorresåvva, reeresåvva jïh daajroes dorjesåvva At samisk kulturhistorie bevares, forvaltes og formidles Dïhte mij lea orre 2013 lea akte öörnege «Arenaer for kunst- og kulturformidling / Sijjieh gusnie kåanstem jïh kultuvrem daajroes darjoehš. Nytt i 2013 er en søkerbasert ordning " Arenaer for kunst- og kulturformidling ". Dïhte orre öörnege råajvarimmide dejtie saemien tjiehpiedæjjide lissehte, naemhtie guktie kultuvrebïevnesisnie tjåådtje. Den nye ordningen øker satsningen på samiske kunstnere, i tråd med kulturmeldingen. Dej prijoriteradimmiej gaskem daennie öörnegisnie lea akte stuerebe fokuse dejtie orresjugneden darjoemidie, mah edtjieh viehkiehtidh saemien institusjovnh evtiedidh, jïh sijjieh gusnie kåanste- jïh kultuvrem vuesehte. Blant prioriteringene i denne ordningen finnes et større fokus på nyskapende aktiviteter som skal bidra til utvikling av samiske institusjoner og arenaer for kunst- og kulturformidling. Öörnege aaj sijjieh, viermieh jïh laavenjostoeprosjekth dåårje, mah viehkiehtieh aktine lissiehtamme gaskenasjovnaale vuesiehtimmine, jïh eksporte saemien kåansteste jïh saemien tjiehpiedæjjijste akten gaskenasjovnaale maarkedese, jïh tseegkemedåarjoe noere saemien tjiehpiedæjjide. Ordningen støtter også arenaer, nettverk og samarbeidsprosjekter som bidrar til økt internasjonal promotering og eksport av samisk kunst og samiske kunstnere til et internasjonalt marked, samt etableringsstipend for unge samiske kunstnere Saemien kultuvregåetieh, teaterh, festivaalh jïh museumh leah vihkeles sijjieh juktie saemien kåanstem, kultuvrem jïh kultuvreaerpiem vuesiehtidh, gorredidh jïh evtiedidh. De samiske kulturhusene, teatrene, festivalene og museene er viktige arenaer for å synliggjøre, ivareta og utvikle samisk kunst, kultur og kulturarv. Soejkesje- jïh bigkemelaake / Sámedikki plánaveahkki / Areale / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Plan- og bygningsloven / Sametinget planveileder / Areal / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Soejkesje- jïh bigkemelaake Planveilederenlegger til rette for at alle planer, konsekvensutredninger og vedtak som følger av plan- og bygningsloven plandel sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Soejkesje- jïh bigkemelaake Plan- og bygningsloven Soejkesje- jïh bigkemelaake Plan- og bygningsloven Soejkesje- jïh bigkemelaake Plan- og bygningsloven Saemiedigkie jïh Byjresedepartemente råårestallin jïh seamadin akten orre soejkesje- jïh bigkemelaaken bïjre boelhken 2006- 2007. Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterte seg fram til enighet om ny plan- og bygningsloven i perioden 2006-2007. Laake eelki juhtedh jaepien 2009. Loven trådte i kraft i 2009. Såemies vihkeles biehkieh soejkesje-jïh bigkemelaakesne Saemiedægkan leah: Noen sentrale elementer i plan- og bygningsloven for Sametinget er: Aktem tjïelke åssjelenænnoestimmie sjïehtesjamme gusnie tjåådtje, gaajhkh soejkesjimmieh mah laaken mietie edtjieh eatnemevåaromem gorredidh saemien kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse, leah akte vihkeles sïlle åvtese. Det er innført en klar formålsbestemmelse om at all planlegging etter loven skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv er et viktig framskritt. Saemien miehtjiesdajvejielemh båatsojne ektine, leah aaj akte bielie daestie. Samiske utmarksnæringer sammen med reindrift omfattes naturlig av dette. Saemiedigkie faamoem åådtjeme gaajhkine arealesoejkesjinie vuastalidh mah maehtieh stoerre ulmiem utnedh saemien kultuvrese jïh jieliemasse, jïh dellie aaj gåarede aktem tjïelke saemien tsevtsemem utnedh, juktie dam saemien eatnemevåaromem gorredidh. Sametinget er gitt innsigelsesmyndighet i alle arealplaner som kan ha vesentlig betydning for samisk kultur og næringsutøvelse noe som muliggjøre en reell samisk innflytelse for sikringen av det samiske naturgrunnlaget. Daejnie nænnoestimmine dle diedtem åtna konsultasjovnediedtem tjïrrehtidh, ILO 169 6. art. mietie, jïh reaktam åtna meatan årrodh dennie byögkeles, riekteles reeremisnie åtnosne, reeremisnie jïh vaarjelimmesne eatnemevierhtijste, ILO 169 15. art. (1) mietie. Denne bestemmelsen innebærer en gjennomføring av konsultasjonsplikten etter ILO 169 art. 6 og retten til å delta i den offentlig rettslige forvaltningen ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene etter ILO 169 art. 15(1). Gosse faamoem åtna vuastalidh, dle soejkesjeåejvieladtje ij ajve tjoerh vuarjasjidh guktie dah råajvarimmieh saemien kultuvrem jïh jielemem tsevtsieh, (v. soejkesje — jïh bigkemelaakine § 3-1 jïh finnmaarhkelaakine § 4 (Bïhkedassh), men dah tjuerieh aaj pryövedh Saemiedigkine seamadidh råårestallemi jïh liktemi tjïrrh, dej veajkoej Saemiedigkie aktem råajvarimmiem nyöjhkoe aktine vuastalimmine. Ved å ha innsigelsesmyndighet må ikke planmyndigheten bare vurdere tiltaks virkninger på samisk kultur og næringsutøvelse (jf. plan- og bygningsloven § 3-1 og finnmarkslovens § 4 Retningslinjer), men de må også søke å oppnå enighet med Sametinget gjennom forhandlinger og mekling i de tilfeller Sametinget går i mot et tiltak ved å reise innsigelse. Læjhkan Saemiedigkie ij aktem ellies nyöjhkemereaktam utnieh, juktie dïhte minngemosth nænnoestimmie maahta orre gïetedæmman båetedh Byjresedepartementesne. Sametinget har imidlertid ikke en absolutt nektingsrett siden endelig avgjørelse kan bringes inn til behandling i Miljøverndepartementet. Men aaj Byjresedepartementen galhkuvegïetedimmiem edtja darjodh mænngan Saemiedigkine råårestalleme. Men også Miljøverndepartementets sluttbehandling skal skje etter konsultasjon med Sametinget. Saemiedigkie edtja jïjtje våaromem evtiedidh gosse maahta vuastalidh. Grunnlaget Sametinget reiser sine innsigelser på er det opp til Sametinget å utarbeide. Saemiedigkie ij faamoem utnieh soejkesjebïhkedassh nænnoestidh juktie eatnemevåaromem saemien kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse gorredidh. Sametinget har ikke myndighet til å fastsette planretningslinjer for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Læjhkan ij leah mejtegh mah departementem heerredh dagkerh soejkesjebïhkedassh nænnoestidh. Det er likevel ingen ting som hindrer at departementet kan vedta slike planretningslinjer. Saemiedigkien gaavhtan tjuara badth tsihkestehtedh, dagkerh bïhkedassh maahta ajve nænnoestidh mænngan Saemiedigkine råårestalleme, jïh jååhkesjimmiem Saemiedigkeste åådtjeme. For Sametingets del må det i tilfelle forutsettes at slike retningslinjer bare kan vedtas etter forutgående konsultasjoner med og samtykke fra Sametinget. Jeatjah saemien iedtjeladtjh jïh voenges siebriedahken reakta råajvarimmiej bïjre govlelgidh, mah ryöktesth dejtie gïetiedieh, eah leah meatan vaalteme laaken nænnoestimmine. Mïerhkesjimmine laaken § 5-1 i dle læjhkan tjïerteste akte sjïere diedte gååvnese ILO. Andre samiske interesser og lokalsamfunns rett til å bli konsultert i tiltak som direkte berører dem er dette ikke tatt inn i lovens bestemmelser. ’ n 169 mietie, dejtie eadtjohkelaakan meatan vaeltedh soejkesjeprosessesne. I merknadene til lovens § 5-1 i understrekes det imidlertid at det foreligger et særlig ansvar ihht ILO 169 for å bringe disse aktivt inn i planprosessen. Båatsoen arealeåtnoem våajnoes darjodh areaeleåssjelisnie LNFR («Laanteburrie, eatneme jïh eejehtallemeåssjele, jïh aaj båatsoeš) lea aaj joekoen vihkeles, juktie voerkesvoetem båatsoen bïjre lissiehtidh, soejkesjeåejviladtji luvnie. Synliggjøringen av reindriftas arealbruk i arealformålet LNFR (” Landbruk, natur og fritidsformål, samt reindrift ”) ses også som viktig for å øke bevisstheten om reindrifta hos planmyndighetene. Daate sæjhta viehkine årrodh juktie vaarjelimmiem båatsoen arealijste veaksahkåbpoe darjodh. Dette vil være et bidrag til å styrke vernet av reindriftas arealer. Laake såemies gaertjiedimmiem sjïehteladta juktie dispensasjovnh vedtedh nænnoestimmijste, mah leah soejkesjelaaken mietie nænnoestamme. Loven legger opp til en viss innstramming i muligheten for å gi dispensasjoner fra bestemmelser fastsatt i medhold av planloven. Daate nuepiem gaertjede akten soejkesjenamhtah lissiebigkemasse, mij heannede jis jïjnjh dispensasjovnh vadtasuvvieh, jïh mah tjåanghkan leah stoerre bigkemh dajvine, jïh dan åvteste aaj jeatjah åtnoe miehtjiesdajveste sjædta. Dette begrenser muligheten til en planløs utbygging som skjer gjennom utstrakt bruk av dispensasjoner, og som i sum utgjør store inngrep i samiske områder og dermed også endret bruk av utmarka. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Saemiedigkien stoerretjåanghkoe lea Saemiedigkien bijjemes åårgane jïh faamoe. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Saemiedigkie sov barkoem sjïehtede dej mieriej sisnjeli mah leah vadteme Laakesne Saemiedigkien bïjre jïh jeatjah saemien reaktatsiehkiej bïjre (saemielaake). Tinget regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er gitt i Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Stoerretjåanghkoe saemiedigkien barkoeöörnegem nænnoste, njoelkedassigujmie jïh bïhkedassigujmie dejtie jeatjah darjoemidie mejtie Saemiedigkie stuvrie. Plenum fastsetter tingets arbeidsorden, med regler og retningslinjer for all annen virksomhet i regi av Sametinget. Stoerretjåanghkoeh sïejhmemes njieljien aejkien jaepien, seamma våhkoen goh moenehtsetjåanghkoeh. Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året, samme uke som komitémøtene. Måantan jïh dæjstan leah moenehtsetjåanghkoeh, stoerretjåanghkoe lea gaskevåhkoen raejeste bearjadahken raajan. Mandag og tirsdag avsettes til komitémøter, plenum arrangeres onsdag til fredag. Veeljemeboelhken 2013-2017 daah krirrieh jïh læstoeh Saemiedigkesne: For valgperioden 2013-2017 er følgende partier og lister representert på Sametinget: Nöörjen saemiej rïjhkesiebrie (NSR) Norske Samers Riksforbund (NSR) Nöörjen saemiej rïjhkesiebrie (NSR) jïh Samefolkets parti (SáB) (ektielæstoe) Norske Samers Riksforbud (NSR) og Samefolkets parti (Sfp) (fellesliste) Barkoekrirrie Arbeiderpartiet Båatsoesaemielæstoe Fremskrittspartiet Åelkies Høyre Åarjel-Saemiej Gïelh Samer bosatt i sør Saemieh åerjielisnie Fastboende liste Saemiedigkien moenehtsetjåanghkoeh jïh stoerretjåanghkoeh mubpien jaepiebielien 2015: Sametingets komitémøter og plenumsmøter andre halvdel 2015 Våhkoen 39: skïereden 21. – 25. b., moenehtse- jïh stoerretjåanghkoeh Uke 39: 21. – 25. september, komité- og plenumsmøter Våhkoen 49: gålkoen 30. b. – goeven 4. b., stoerretjåanghkoe Uke 49: 30. november – 4. desember, komité- og plenumsmøter Saemiedigkien moenehtsetjåanghkoeh jïh stoerretjåanghkoeh voestes bielien 2016 Sametingets komitémøter og plenumsmøter første halvdel 2016 Våhkoe 9: goevten 29. b. - njoktjen 4. b. moenehtse- jïh stoerretjåanghkoeh. Uke 9: 29. februar - 4. mars komité- og plenumsmøter. Våhkoe 21: suehpeden 23. - 27. b., moenehtsetjåanghkoeh (måanta– bearjadahke) Uke 21: 23. - 27. mai, komitémøter (mandag – fredag) Våhkoe 23: ruffien 6. - 10. b. stoerretjåanghkoe Uke 23: 6. - 10. juni, plenumsmøte Saemiedigkien moenehtsetjåanghkoeh jïh stoerretjåanghkoeh mubpien biejjien 2016 Sametingets komitémøter og plenumsmøter andre halvdel 2016 Våhkoe 39: skïereden 26. - 30. b., moenehtse- jïh stoerretjåanghkoeh Uke 39: 26. - 30. september, komité- og plenumsmøter Våhkoe 47: gålkoen 21. - 25. b., moenehtsetjåanghkoeh (måanta – bearjadahke) Uke 47: 21. - 25. november, komitémøter (mandag – fredag) Våhkoe 49: goeven 5. - 9. b., stoerretjåanghkoe Uke 49: 5. - 9. desember, plenumsmøte Teaterestuhtjem dåårje raasebiologijen bïjre / Kåanste- jïh kultuvrebarkoe / Kultuvrejieleme / Saemiedigkie - Sametinget Støtter teaterstykke om rasebiologien / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Teaterestuhtjem dåårje raasebiologijen bïjre Støtter teaterstykke om rasebiologien Saemiedigkieraerie 70 stoerretjuetie kråvnah Åarjelhsaemien Teaterasse dåårje juktie teaterestuhtjem «Långa Lappflickanš (Guhkies Saemiennïejte) darjodh. Sametingsrådet bevilger 70 tusen kroner i støtte til Åarjelsaemien Teatere for å produsere teaterstykket “ Långa Lappflickan ”. Akte teaterestuhtje akten saemien nyjsenæjjan bïjre mij byjjene jih raasebiologijem dååjre 1800- jih 1900-låhkoen aalkoelisnie. Et teaterstykke om en samisk kvinne som vokser opp og opplever rasebiologien. på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Teaterestuhtjen våarome lea gærja «Långa Lappflickanš maam tjaelije Åke Lundgren lea tjaaleme. Teaterstykket baserer seg på boken ” Långa Lappflickan ” som er skrevet av forfatteren Åke Lundgren. Histovrije aktede soptsesistie båata akten saemiennïejten bïjre Maalegistie Västerbottenisnie maam vuesiehti maarkedinie Europesne 1800-låhkoen. Historien baserer seg på fortellingen om en samejente fra Malå i Västerbotten, som ble forevist på markeder ute i 1800-tallets Europa. Daate lij raasebiologijen boelhken aalkoe mij ryöhki 1800-låhkoen raajeste gaskoeh 1900-låhkoen raajan. Det var på begynnelsen til rasebiologiens periode som varte fra 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Dïhte raasismem jih dïedtelgimmiem abpe jieledem dååjri. Hun opplevde rasisme og undertrykking hele livet. Catarina Christina Larsdotter (1819 - 1855) aktem sturremem hypofysesne utni, jih dan åvteste dïhte lij sjïdteminie abpe jieledem. Catarina Christina Larsdotter (1819 - 1855) hadde en forstyrrelse på hypofysen, som gjorde at hun vokste hele livet. Dïhte 2,18 meeterh sjïdti. Hun ble 2.18 meter. Gïjren 1855 juvlelgi Liksjosne, men naaken kråahpem öösti, dam bæjjese kroehki jih seedti Vitenskapsmuseeten gåajkoe Stuehkesne. Våren 1855 ble hun gravlagt i Lycksele, men kroppen ble kjøpt, gravd opp og sendt til Vitenskapsmuséet i Stockholm. - Histovrije lea sjyöhtehke daan biejjien. - Historien er aktuell i dag. Seamma jïjnje raasisme jih ammesasve daan biejjien goh dellie gosse Catarina Christine Larsdotter jielieji 1800-låhkoen. Det er like mye rasisme og fremmedfrykt i dag som da Catarina Christina Larsdotter levde på 1800-tallet. Akte mubpie bielie man åvteste daate histovrije dan gieltegs lea dan åvteste annje saemien daektieh ovmessie tjeallarinie jih våarhkojne museuminie jih universiteetine, gååvnesieh jih dan åvteste saemiedigkieraerie prosjektem dåårje, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. En annen side som også gjør historien interessant er at det ligger fremdeles samiske levninger i ulike kjellere og arkiver på museer og universiteter, og derfor støtter sametingsrådet prosjektet, sier sametingsråd Thomas Åhren. - Vihkeles histovrijem soptsestidh dan boelvese mij daelie byjjene akten sjïere almetjen bïjre mij saejrieslaakan jielieji, men aaj aktem gieltegs jieledem utni akten tïjjen gosse saemieh vuajnalgin goh unnebevyörtegs, Åhrén jeahta. - Det er viktig å fortelle den oppvoksende generasjon historien om et unik menneske som levde sårbart, men også et spennende liv i en tid når samer ble sett som mindreverdige, sier Åhren. Vielie bïevnesh: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 For mer informasjon: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Politihken aamhtese: Politisk sak: Vaarjelimmiedajveståvroeh Se alle hendelser i saken Vaarjelimmiedajveståvroeh Siste hendelse: 04. jan 2012 Verneområdestyrer Vaarjelimmiedajveståvroeh (4 av 4) Saemiedigkie jïh Byjresevaarjelimmiedepartemente råårestallin jïh seamadin voenges vaarjelimmiedajveståvroeh sjïehtesjidh, mah aaj gorredieh saemieh leah meatan jaepien 2010. Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterte seg fram til enighet om innføring av lokale verneområdestyrer, som også sikrer samisk deltakelse. Tjïelteståvroeh, fylhkendigkie jïh Saemiedigkie vaarjelimmieståvrojde veeljieh. Verneområdestyrene velges av kommunestyre, fylkestinget og Sametinget. Man stoerre ulmie dajve åtna saemien kultuvrese jïh jieliemasse aaj ulmiem åtna man gellie saemieh mah edtjieh meatan årrodh. Graden av samisk representasjon blir vurdert ut i fra områdets betydning for samisk kultur og næringsutøvelse. Byjresedepartemente jïh Saemiedigkie råårestellieh gïeh edtjieh meatan årrodh (låhkoen bïjre), jïh dan saemien representasjovnen bïjre fïere guhten nasjovnaleståvrose. Miljøverndepartementet og Sametinget konsulterer om sammensetningen (antallet) og den samiske representasjonen for hvert enkelt nasjonalparkstyre. Dïhte orre reeremeöörnege lea ILO-169 mietie aalkoealmetji bïjre, artihkele 15 nr. 1, gusnie staate diedtem åtna gorredidh saemieh leah meatan åtnosne, reeremisnie jïh vaarjelimmesne eatnemevierhtijste saemien dajvine. Den nye forvaltningsordningen er i tråd med ILO-169 om urfolk, artikkel 15 nr. 1 som forplikter staten til å sikre samisk deltaking ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene i samiske områder. Akte staateles vaarjelimmiedajvereerije edtja tjaelemesijjine årrodh fïerhten ståvrose. Sekretariatet for hvert styre skal ivaretas av en statlig ansatt verneområdeforvalter. Vaarjelimmiedajveståvroeh edtjieh vaarjelimmiedajvide reeredh dej mieriej mietie mah leah vaarjelimmiemieriedimmesne nænnoestamme, dejnie Gånkan resolusjovnine mij vaarjelimmiemieriedimmiem lissehte, jïh aaj eatnemegellievoetelaaken nænnoestimmieh. Verneområdestyrene skal forvalte verneområder etter rammene i vedtatt verneforskrift med tilhørende Kongelig resolusjon som utfyller verneforskriften, samt naturmangfoldlovens bestemmelser. Akte vihkeles barkoe dejtie ovmessie ståvrojde jïh voenges vaarjelimmiedajvereerijidie lea reeremesoejkesjh darjodh (jallh staeriedidh) vaarjelimmiedajvide. Et viktig arbeid for de ulike styrene og lokale verneområdeforvalterne er å utarbeide (eller revidere) forvaltningsplaner for verneområdene. Reememesoejkesjh leah vihkeles barkoedïrregh dennie biejjieladtje reerememisnie, dovne aktem ellies jïh tjïelke reeremem åadtjodh, jïh gorredidh dah vaarjelimmieaarvoeh dajvesne gorresuvvieh. Forvaltningsplaner er viktige arbeidsredskaper i den daglige forvaltningen både for å få en enhetlig og tydelig forvaltning og for å sikre at verneverdiene i området ivaretas. Akte reeremesoejkesje edtja akte dæjpeles viehkiedïrrege årrodh juktie vaarjelimmieåssjelem tjåadtjoehtidh jïh eadtjoestidh, jïh edtja naemhtie aaj tjïelke bïhkedassh vedtedh gosse edtja vaarjelimmien jïh åtnoen gaskem veeljedh dajvesne. En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet og skal således også gi klare retningslinjer for avveining mellom vern og bruk i område Dah lïhtsegh mejtie Saemiedigkie nasjovnalepaarhkeståvrojde nammohte, leah saemien iedtjeladtjh goh jïjtse almetje ståvrosne. De medlemmene som Sametinget oppnevner til nasjonalparkstyrer representerer samiske interesser i kraft av sin egen person i styret. Dah leah tjirkijinie dejstie saemien almetjijstie ståvrosne, dannasinie Saemiedigkie lea dejtie nammoehtamme. De representerer det samiske folket i styret fordi de er oppnevnt av Sametinget. Men eah leah Saemiedigkien tjirkijinie ståvrosne, d. s. j. Saemiedigkie ij naan faamoem utnieh dejtie stilledh. Men de opptrer ikke på vegne av Sametinget i styret, d.v.s. at Sametinget har ingen instruksjonsmyndighet over dem. Dah leah ståvrose veeljesovveme ihke Saemiedigkie veanhta dah sijhtieh saemien iedtjh gorredidh hijvenlaakan jïh ellieslaakan ståvroebarkosne. De er valgt til styret fordi Sametinget mener de vil ivareta samiske interesser på en god og helhetlig måte i styrearbeidet. Politihkere gïen diedte Ansvarlig politiker NSR Sørsamisk Phone: +47 908 39 663 Tel.: +47 908 39 663 Vædtsoesvoete nyjseni vööste – akte abpeveartenen jïh lïhkemes dåeriesmoere / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Vold mot kvinner – et globalt og lokalt problem / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Vædtsoesvoete nyjseni vööste – akte abpeveartenen jïh lïhkemes dåeriesmoere Kronikk av rådsmedlem Henrik Olsen i anledning FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. 7 10 nyjsenijstie abpe veartenisnie sijhtieh vædtsoesvoetem dååjredh sijjen jieliedisnie. 7 av 10 kvinner verden over vil i løpet av livet oppleve vold. Fïerhten jaepien gaskem 500 000 jïh 2 millijovnh nyjsenh skaarese sjïdteme almetjeåesiestimmeste. Hvert år blir mellom 500 000 og 2 millioner kvinner offer for menneskehandel. Mahte 50 prosenth gaajhkijste seksuelle daaresjimmijste dorjesuvvieh nïejti vööste nuelelen 16 jaepieh. Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 år. Gålkoen 25. b. lea EN:n gaskenasjovnaale biejjie juktie vædtsoesvoetem nyjseni vööste nåhkehtidh. 25. november er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Saemiedigkieraerie sæjhta daam biejjiem nuhtjedh tjoevkesem bïejedh vædtsoehvoetese nyjseni vööste goh akte abpeveartenen dåeriesmoere, jïh mij gaajhkine siebriedahkine jïh kultuvrine heannede. Sametingsrådet vil bruke denne dagen til å sette søkelys på vold mot kvinner som globalt problem, og som finner sted i alle samfunn og kulturer. Aalkoealmetjenyjseni gaskem lea jienebh mubpijste mah vædtsoesvoetem dååjroeh. Urfolkskvinner er overrepresentert som ofre for vold. Vædtsoesvoete dorjesåvva lïhke ektiedimmine jïh tjirkijijstie jienebelåhkoesiebriedahkeste. Volden skjer i nære relasjoner og fra representanter fra majoritetssamfunnet. Reektehtsh aalkoealmetjedajvijste Åarjel-Amerijhkeste, Asijeste jïh Noerhte-Amerijhkeste daaresjimmiej bïjre nyjseni vööste soptsestieh, dovne jienebelåhkoesiebriedahkeste jïh aalkoealmetjesiebriedahken sisnjelen. Rapporter fra urfolksområder i Sør- Amerika, Asia og Nord-Amerika forteller om overgrep mot kvinner både fra majoritetssamfunnet og innad i urfolkssamfunnet. Daate dåeriesmoere stoerre tsåatskelesvoetem åadtjoeji EN:n aalkoealmetjekonferansesne skïereden 2014. Denne problematikken ble viet stor oppmerksomhet under FNs urfolkskonferanse i september 2014. Staath meatoeh vædtsoesvoete nyjseni vööste lea akte dåeriesmoere siebriedahkesne mij gaajhkem jeatjah evtiedimmiem heerrede aalkoealmetjesiebriedahkine. Statene erkjenner at vold mot kvinner er et samfunnsproblem som bremser all annen utvikling i urfolkssamfunnene. Dan åvteste dle joekoen vihkeles daam bïejedh dan politihkeles aalkoealmetjeagendese. Det er derfor all grunn til å sette dette på den politiske urfolksagendaen. Akte vihkeles dåarjoe juktie vædtsoesvoetem jïh daaresjimmiem nåhkehtidh lea nyjsenidie ööhpehtimmiem vedtedh. Et viktig bidrag for å stoppe vold og undertrykking er å gi kvinner utdannelse. Ööhpehtimmie ekonomeles frijjevoetem jïh daajroem vadta jïjtsh veeljemh jieliedisnie darjodh. Utdannelse gir økonomisk uavhengighet og kunnskap til å treffe egne livsvalg. Daan sjïekenisnie daan jaepien raeffiebaalhka Malala Yousafzaise jïh Kailash Satyarthise vihkeles dåarjoeh. I den forbindelse er tildelingen av årets fredspris til Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi viktige bidrag. Men vædtsoesvoete lïhke ektiedimmine lea aaj akte siebriedahkedåeriesmoere saemien siebriedahkesne. Men vold i nære relasjoner er også et samfunnsproblem i det samiske samfunnet. Ij edtjh naan såarhts mïedtelimmieh saemien nyjsenijstie jïh nïejtijste mah leah seksuelle jallh vædtsoesvoetine luhpiedidh. All krenkelse av samiske kvinner og jenter av seksuell og voldsmessig karakter, er uakseptabelt. Mijjieh daarpesjibie tjïelke saemien håalijh mah daam dïjrem soptsestieh dovne skuvlesne, noerebyjresinie jïh siebriedahkesiebrine. Vi trenger tydelige samiske talspersoner som taler dette budskapet både i skole, ungdomsmiljø og samfunnsorganisasjoner. Viehkieabparaate tjuara væjkalåbpoe sjïdtedh gihtjedh mejtie nyjsenh vædtsoesvoetem dååjroeh jïh doestedh dan aamhtesen bïjre tjaangedh gusnie dan jïjnjh domtesh. Hjelpeapparatet må bli flinkere til å spørre om kvinner utsettes for vold og tørre å gi inn i dette følsomme teamet. Aarebi jïh annje lea akte tabue bæjhkodh vædtsoesvoete lea jïjtse jieliedisnie jïh almetji gaskem mejtie aktem lïhke ektievoetem åtna. Det har vært og er fremdeles tabubelagt å erkjenne at det skjer voldsovergrep i eget liv og blant mennesker man har et nært forhold til. Dan åvteste ij gåessie gænnah tjoerh juerie årrodh dïhte mij vædtoesvoetem dorje lea dïhte mij dïedtem åtna daaresjimmien åvteste, jïh ij gåessie gænnah dïhte mij vædtsoesvoetem dååjroe. Det må derfor aldri være tvil om at det er voldsutøveren som bærer ansvar for overgrepet, og aldri offeret selv. Vædtsoesvoete nyjseni vööste ij leah akte privaate aamhtese. Vold mot kvinner er ikke en privatsak. Dïhte akte kriminelle dahkoe maam tjuara gïetedidh dan mietie. Det er en kriminell handling som må behandles deretter. Saemiedigkieraerie lea mijjen raeriestimmesne budsjedtese jaapan 2015 raeriestamme 450 000 kråvnah akten goerehtæmman vædtsoesvoeten bïjre lïhke ektiedimmine saemien siebriedahkine. Sametingsrådet har i vårt forslag til budsjett for 2015 foreslått 450 000 kroner til en undersøkelse som vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Daejnie mijjieh gegkiestibie orre daajroem åadtjodh guktie viehkieabparaate maahta dejtie dåastodh mah vædtsoesvoetem dååjreme jïh dam bööremes viehkiem vedtedh. Vi håper med dette å få ny kunnskap om hvordan hjelpeapparatet kan møte voldsutsatte og gi best mulig hjelp. Saemiedigkieraerie sæjhta akte siebriedahkeaktööre årrodh juktie vædtsoesvoetem nyjseni vööste nåhkehtidh. Sametingsrådet vil være en samfunnsaktør for å bekjempe vold mot kvinner. Baajebe ektesne tjåadtjodh barkosne daennie vihkeles barkosne. La oss stå sammen i dette viktige arbeidet. Várjjat Siidam buakta goh Nöörjen raeriestimmieh UNESCOn vearteneaerpielæstose / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Fremmer Várjjat Siida som Norges forslag til UNESCOs verdensarvliste / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Várjjat Siidam buakta goh Nöörjen raeriestimmieh UNESCOn vearteneaerpielæstose Fremmer Várjjat Siida som Norges forslag til UNESCOs verdensarvliste Saemiedigkie raereste vuarjasjidh daejtie sijjide nammoedehtedh goh akte tjåenghkies vearteneaerpiesijjie UNESCOn vearteneaerpielæstose (World Heritage List); Ceavccageađgi / Mortensnes Unjárgan tjïeltesne, vijremesvaalkh gedtie bovtside Noidiidčearru / Kjøpmannskjølesne Båtsfjorden tjïeltesne, Gollevárri Deatnun tjïeltesne, jïh gierkieaalteresijjie Ruovdenjunlovta / Gropbakkengen Unjárgan tjïeltesne. Sametinget foreslår at det fredete Ceavccageađgi / Mortensnes i Nesseby kommune, sammen med fangstanlegg for villrein på Noidiidčearru / Kjøpmannskjølen i Båtsfjord kommune og Gollevárri i Tana kommune, samt steinalderlokaliteten Ruovdenjunlovta / Gropbakkengen i Nesseby kommune, vurderes nominert som et kombinert verdensarvsted på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List). Jaepien 2011 akte barkoedåehkie tseegkesovvi gusnie ovjearohke eksperth lin meatan, Finnmarhken fylhkentjïelte, Unjargan tjïelte jïh Saemiedigkie. I 2011 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med deltakelse av uavhengige eksperter, Finnmark fylkeskommune, Nesseby kommune og Sametinget. Rijhkeantikvare lea meatan orreme aktine vïhtesjæjjine. Riksantikvaren har deltatt med en observatør. Barkoedåehkie lea, laavenjostosne Unjárgan tjïeltine, tjåanghkoeh tjïrrehtamme dej sjyöhtehke guejmiejgujmie, jïh almetjetjåanghkoeh tjïeltine åtneme. Arbeidsgruppen har, i samarbeid med Nesseby kommune, gjennomført møter med berørte parter og folkemøter i kommunene. Dovne dah sjyöhtehke tjïelth jïh Finnmarhken fylhkentjïelte leah jeahteme dah tuhtjieh daate prosjekte lea hijven. Både de aktuelle kommunene og Finnmark fylkeskommune har uttalt seg positivt til prosjektet. Åajvoeh universelle aarvoe Fremragende universell verdi Gaajhkh njieljie dajvh leah varangerensaemiej båeries åtnoe- jïh årromedajvi sisnjeli, dan åvteste dïhte nomme Várjjat Siida vearteneaerpiesijjie. De fire områdene ligger alle innenfor varangersamenes gamle bruks- og bosetningsområde, derav navnet Várjjat Siida verdensarvsted. Baaltele lissiehtidh jïh vielie leavloem vedtedh dan årrome- jïh religijovnehistovrijese mij Ceavccageađgi / Mortensnesne gååvnese, dle dah golme jeatjah dajvh jïjtje åajvoeh kultuvrehistovreles kvaliteeth utnieh. Ved siden av å komplettere og gi ytterligere dybde til den bosetnings- og religionshistorien som er nedfelt på Ceavccageađgi / Mortensnes, har de tre andre områdene i seg selv fremragende kulturhistoriske kvaliteter. Tjåanghkan daah njieljie veeljeme sijjieh, jïh dej gaskem Ceavccageađgi / Mortensnes goh åejviesijjie, gaajh åajvoehlaakan vuesiehtieh guktie årroejin, vijrin jïh guktie religijovne lij 12 000 jaepieh. Til sammen er de fire valgte stedene, med Ceavccageađgi / Mortensnes som hovedsted, spektakulære eksempler på bosetning, jakt og religion i Arktis gjennom 12000 år. Dah leah gaajh sjïere dan åvteste kultuvremojhtesh dan sååkehke, jïh vuekien, variasjovnen jïh kronologeles gïengelesvoeten gaavhtan, seamma tïjjen goh hijvenlaakan dajven ållesth åvtehistovrijem jïh saemien histovrijem vuesiehtieh. De er unike i forhold til kulturminnetetthet, tilstand, variasjon og kronologisk dybde, samtidig som de er representative for områdets forhistorie og samiske historie som helhet. Nöörjen raeriestimmielæstoe Norges forslagsliste Voestes sïlle geajnosne lea daejtie dajvide åadtjodh Nöörjen raeriestimmesne vearteneaerpielæstose (tentatijve læstoe). Første steg på veien er å få områdene ført opp på Norges forslag til verdensarvlisten (tentativ liste). Saemiedigkien raeriestimmie, gusnie maadthtjaatsege lea eengelsken gïelesne, lea dan åvteste hammoedamme UNESCO ’ n maallen mietie juktie raeriestimmielæstose båetedh. Sametingets forslag, der originaldokumentet er på engelsk, er derfor utformet etter UNESCOS mal for oppføring på forslagslisten. Daan biejjien Nöörjen govhte sijjieh mah lea tjaalasovveme UNESCOn vearteneaerpielæstosne: Norge har i dag seks steder som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste: Jis vielie bievnesh sïjhth: Senijovreraeriestæjja Audhild Schanche, + 47 481 99 656 For mer informasjon: Seniorrådgiver Audhild Schanche, + 47 481 99 656 Lohkh raeriestimmiem eengelsken jallh nöörjen gïelesne daesnie: Les forslaget på engelsk eller norsk her: Veeljemeöörnege / Bïevnesh / Kampanjeside / Veeljeme jïh veeljemelåhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Valgordningen / Info / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Saemiedigkie lea bïjjemes veeljemereereme Saemiedigkien veeljemen muhteste. Sametinget er øverste valgmyndighet ved valg til Sametinget. Saemiedigkien veeljemeöörmege våarominie prinsippem åtna galka åvtelhbodti veeljedh gellienålmagievline. Valgordningen til Sametinget er basert på prinsippene om forholdsvalg i flermannskretser. Åvtelhbodti veeljedh dorje juktie lïhtsegh juakasuvvieh veeljemelåhkoen mietie mij fearhnen veeljemelæstoem dijpie. Forholdsvalg betyr at representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister. Dovne politihken krirrieh jïh jeatjah dåehkieh maehtieh læstoem stealladidh veeljemasse. Både politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valgene. Saemiedigkieveeljemen muhteste laante lea juakasovveme 7 veeljemegievline: Ved sametingsvalg er landet delt inn i 7 valgkretser: 6. 6. Åarjel-Saepmie veeljemegievlie: Noerhtelaanten fylhken tjïelth Raanen jïh Rødøy raejeste åarjese, Noerhte-Trøndelaagen jïh Åarjel-Trøndelaagen fylhkh jïh Surnadal, Rindal jïh Sunndal tjïelth Møre- jïh Romsdal fylhkesne jïh Engerdaelien, Rendalen, Os, Tolga, Tynset jïh Folldal tjïelth Hedmark fylhkesne. Åarjel-Saepmie / Sørsamisk valgkrets veeljemegievlie: kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, kommunene Surnadal, Rindal og Sunndal i Møre- og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Hedmark fylke 7. 7. Åarjel-Nöörje veeljemegievlie: dah tjïelth Møre jïh Romsdal jïh Hedmark:n fylhkine mah eah leah veeljemegievlien 6 mietie, jïh dah fylhkh Sogn jïh Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland jïh Oslo. Lulli-Norgga válgabiire / Sør-Norge valgkrets: de kommunene i Møre og Romsdal og Hedmark fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland og Oslo. 39 lïhtsegh veeljesuvvieh Saemiedægkan. Det velges 39 representanter til Sametinget. Man gellieh lïhtsegh mah gelkieh veeljesovvedh fearhnen veeljemegielveste lea dan mietie man gellieh leah tjaalasovveme Saemiedigkien veeljemelåhkose eannan ruffien 30. dan jaepien gosse minngemes tjïelteståvroe- jïh fylhkendigkieveeljeme öörnesovveme. Hvor mange representanter som skal velges fra hver valgkrets avhenger av antall innmeldte i Sametingets valgmanntall pr. 30. juni i det år det sist ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg. Guktie mandaath juakeme veeljemegievlide saemiedigkieveeljemen 2013 åvteste: Mandater 2013 3. 3. Noerhten Vesthavet 6. 6. Åarjel-Saepmie Sørsamisk 7. 7. Åarjel-Nöörje Sør-Norge Jeenebe bïevnesh veeljemeöörnegen bïjre daesnie gaavnh. Mer informasjon om valgordningen finner du her. Vihkeles laavenjostoeguejmieh saemien gïelenænnoestehtemebarkosne / Reeremedajve saemien gïelide / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Viktige samarbeidspartnere i arbeidet for å styrke samisk språk / Forvaltningsområde / Språk / Forsiden - Sametinget Vihkeles laavenjostoeguejmieh saemien gïelenænnoestehtemebarkosne Viktige samarbeidspartnere i arbeidet for å styrke samisk språk Saemiedigkie 48,4 mill. kr, guektiengïelevierhtine dåårje tjïeltide jïh fylhkentjïeltide reeremedajvesne. Sametinget bevilger 48,4 mill. kr. i tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet. – Madtjeles vuejnedh tjïelth jïh fylhkentjïelth dïedtem vaeltieh, jïh saemien gïeline berkieh jïh evtiedimmieråajvarimmieh soejkesjieh, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. – Det er oppmuntrende å se at kommunene og fylkeskommunene tar ansvar og jobber med samisk språk og planlegger utviklingstiltak, sier sametingetspresident Aili Keskitalo. - Tjïelth jïh fylhkentjïelth leah vihkeles gïeleevtiedimmiebarkosne, dan åvteste dah dïedtem utnieh dïenesjh dan aktegs almetjasse faalehtidh, jïh aaj dejtie dïenesjidie saemien gïelesne faalehtidh, Saemiedigkien presidente Aili Keskitalo jeahta. - Kommunene og fylkeskommunene er viktige i språkutviklingsarbeidet, fordi de har ansvar for å besørge tjenester til enkeltmenneskene og også tilby disse tjenestene på samisk, sier Sametingets president Aili Keskitalo. Saemiedigkie lea 32,4 mill. kråvnah dåårjeme tjïeltide jïh fylhkide goh betnie- jïh gagkestimmiebielie mejtie edtja nåhtadidh juktie saemielaaken gïelenjoelkedassh tjïrrehtidh. Sametinget har bevilget 32,4 mill. kr. til kommunene og fylkeskommunene som basis- og betjeningsdel som skal brukes til realisering av samelovens språkregler. Saemiedigkie lea aaj evtiedimmiebieliem lyjhkeme 10,8 mill. kråvnine tjïeltide, jïh 1,2 mill. fylhkentjïeltide budsjedtesne. Sametinget har også avsatt utviklingsdel på 10,8 mill. til kommunene og 1,2 mill. til fylkeskommunene på budsjettet. Edtja daejtie vierhtide nuhtjedh juktie åtnoem saemien gïeleste evtiedidh tjïeltine jïh fylhkentjïeltine. Disse midlene skal brukes til utvikling av bruken av samisk i kommunene og fylkeskommunene. Snåase 2 827 962 kr Tysfjord 2 422 030 kr Finnmaarhken fylhkentjïelte 1 356 250 kr Finnmark fylkeskommune 1 356 250 kr Troms fylhkentjïelte 1 201 250 kr Troms fylkeskommune 1 201 250 kr Nordlaanten fylhkentjïelte 1 356 250 kr Nordlandfylkeskommune 1 356 250 kr Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte 1 186 250 kr Nord-Trøndelagfylkeskommune 1 186 250 kr Saemiedigkie lea laavenjostoelatjkoeh dorjeme gaajhki tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie mah leah meatan reeremedajvesne, åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste. Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med alle kommuner og fylkeskommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet angående bruken av tospråklighetsmidler. Daah latjkoeh jååhkesjamme sjïdtin goevten 2012. Avtalene ble underskrevet i februar 2012. Dah latjkoeh våaroeminie utnieh dah dïedth tjïelth jïh fylhkentjïelth utnieh saemielaaken gïelenjoelkedassi mietie. Avtalene tar utgangspunkt i de pliktene kommuner og fylkeskommuner har etter samelovens språkregler. Edtja evalueradidh laavenjostoelatjkojde Saemiedigkien jïh fylhkentjïelti gaskem åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste jaepien 2015. Samarbeidavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene om bruken av tospråklighetsmidlene skal evalueres i 2015. Djupedal-moenehtse lea dov raeriestimmiem deelleme gusnie vuartesje mij lea daerpies juktie skuvlebyjresem bueriedidh jïh irhkemem skuvlesne giehpiedidh. Djupedalutvalget har levert sin innstilling der de ser på hva som skal til for å bedre skolemiljøet og redusere mobbing i skolen. Manne madtjeles ihke moenehtse lea vihkeles råajvarimmieh raeriestamme juktie trïegkenassem jïh irhkemem nåhkehtidh saemien byjresinie, raerielïhtsege Silje Karine Muotka jeahta. Jeg er fornøyd med at utvalget har foreslått viktige tiltak for bekjempelsen av trakassering og mobbing i samiske miljøer, sier rådsmedlem Silje Karine Muotka. Saemiedigkieraerie lea tjåanghkoem åtneme Djupedal-moenehtsinie jïh raeriestimmieh vadteme dan vihkeles barkose. Sametingsrådet har hatt møte med Djupedalutvalget og gitt innspill til det viktige arbeidet. Moenehtse tjïerteste dam faatoes daajroevåaromem irhkemen bïjre saemiej learohki luvnie jïh saemien learoehkijstie, jïh gihtjie mejtie doh nasjovnaale skraejrieh jïh skuvlebyjreseprogrammh dejtie saemien learoehkidie dåastoeh. Utvalget peker på det manglende kunnskapsgrunnlaget om mobbing blant og av samiske elever, og stiller spørsmål om de nasjonale initiativ og skolemiljøprogrammer treffer de samiske elevene. Saemiedigkie aaj dejnie ååntjestalla. Dette er også Sametinget opptatt av. - Mijjieh daejrebe nåake vuajnoeh gååvnesieh saemiej bïjre dan åvteste tjïelke jïh eensi daajroe mijjen bïjre fååtese, jïh mijjieh gujht aaj daejrebe saemien maanah mïedtelimmieh, trïegkenassem jïh irhkemem dååjroeh, dan åvteste dah leah saemieh. - Vi vet det finnes negative holdninger om samer som bunner i manglende nyansert kunnskap om oss, og vi vet med ganske stor sikkerhet at samiske barn utsettes for krenkelser, trakassering og mobbing, fordi de er samer. Learohkegoerehtimmieh, taalh Almetjehealsoeinstituhteste jïh bïevnesh maanatjirkijistie gaskem jeatjah aktem stuerebe låhkoem irhkemistie vuesiehtieh saemien dajvine. Blant annet viser elevundersøkelsene, tall fra Folkehelseinstituttet og informasjon fra barneombudet en større andel av mobbing i samiske områder. Ibie maehtieh dam jååhkesjidh, raerielïhtsege Muotka jeahta. Vi kan ikke godta dette, uttaler rådsmedlem Muotka. Irhkeme jïh trïegkenasse aaj saemien learohki gaskem heannede. Mobbing og trakassering skjer også blant samiske elever. raerielïhtsege Silje Karine Muotka veanhta daerpies vielie bïevnesigujmie dan bïjre juktie dejtie reaktoe råajvarimmiejgujmie nierhkedh. Rådsmedlem Silje Karine Muotka mener det er behov for mer informasjon om dette for å iverksette de riktige tiltakene. Seamma tïjjen tjïerteste hævvi ij maehtieh vuertedh illedahkide dotkemistie jis daerpies råajvarimmiejgujmie mah maanaj aarkebiejjiem bueriedieh. Samtidig presiserer hun at behovet for tiltak som bedrer barns hverdag selvfølgelig ikke kan vente på forskningsresultater. - Moenehtsen raeriestimmie lissiehtamme laavenjostoen bïjre hïejmen jïh skuvlen gaskem, jïh jïjtsh programmigujmie nierhkedh irhkemen vööste, mah leah sjïehtedamme saemien skuvlide saemien rïektesvoeten bïjre, manne vïenhtem lea vihkeles viehkiedïrregh mejgujmie byöroe dallatjinie aelkedh, Muotka jeahta. - Utvalget forslag om økt samarbeid mellom hjem og skole, samt iverksetting av et egne antimobbeprogrammer tilpasset samiske skoler om samisk virkelighet, mener jeg er viktige virkemidler som bør iverksettes snarest, sier Muotka. Raerielïhtsege Silje Karine Muotka aaj jeahta satne lea geerjene ihke Djupedal-moenehtse raeriestimmieh raereste, goh learoevierhtieh saemien gielesne mah viehkiehtieh aktem jearsoes psykososijaale skuvlebyjresem sjugniedidh. Rådsmedlem Silje Karine Muotka uttaler videre at hun er glad for at Djupedalutvalget foreslår tiltak, i form av læremidler på samisk som bidrar til et trygt psykososialt skolemiljø. Aaj hijven moenehtse aktem vielie ållesth jïh öörnegen mietie barkoem raereste, mij trïegkenassem heerrede jïh stuerebe voerkesvoetem skuvlesne vadta saemien gïelen jïh kultuvren bïjre. Videre er det bra at utvalget foreslår en mer helhetlig og systematisk arbeid, som forebygger trakassering og medfører økt bevissthet i skolen om samisk språk og kultur. Vielie bïevnesh: For mer informasjon: WCIP2014: ENn veartenekonferanse aalkoealmetji reaktaj bïjre / Áltá 2013 / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget WCIP2014: urfolkskonferanse / Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget WCIP2014: ENn veartenekonferanse aalkoealmetji reaktaj bïjre WCIP2014: urfolkskonferanse Jaepien 2010 ENn generaalekrirrie nænnoesti aktem veartenekonferansem aalkoealmetji bïjre tjïrrehtidh New Yorksne 2014. I 2010 vedtok FNs generalforsamling å gjennomføre en verdenskonferanse om urfolk i New York i 2014. Konferanse Alta 2013 lea dïhte gaskenasjovnaale aalkoealmetjesiebriedahken ryöjredimmie veartenekonferansese. Konferansen Áltá 2013 er det internasjonale urfolkssamfunnets forberedelse til verdenskonferansen. Veartenekonferanse aalkoealmetji reaktaj bïjre öörnesåvva skïereden 22. jïh 23. b. 2014 New York ’ sne, gusnie göökte stoerretjåanghkoeboelhkh, buertienbïjrebekonferansh jïh akte paneledigkiedimmie. Verdenskonferansen om urfolks rettigheter avvikles 22. og 23. september 2014 i New York, og inneholder to plenumssesjoner, rundebordskonferanser og en paneldebatt. Åssjele Veartenekonferansen aajkoe aalkoealmetji bïjre 2014 lea vuajnoeh jïh bööremes vuekieh staati gaskem jïh regijovnine juekedh gosse lea realiseradimmien bïjre aalkoealmetji reaktijste ENn bæjhkoehtimmien mietie aalkoealmetji reaktaj bïjre. Formål Hensikten med Verdenskonferansen om urfolk 2014 er å dele perspektiver og beste praksis blant stater og i regioner når det gjelder realisering av urfolks rettigheter i tråd med FNs erklæring om urfolks rettigheter. Interaktijve govlehtimmieprosesse Ruffien 2014 åvtelen akte interaktijve govlehtimmieprosesse edtja öörnesovvedh gusnie haasta aalkoealmetjh, ENn åårganh, dotkeme- jïh ööhpehtimmieinstitusjovnh, almetjereaktasiebrieh, aalmetjeveeljeme almetjh, sivijle siebriedahkem jïh nasjovnaalestaath raeriestimmiejgujmie ryöjredimmide båetedh veartenekonferansese. Interaktiv høringsprosess Innen juni 2014 skal det gjennomføres en interaktiv høringsprosess der urfolk, FNs organer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, menneskerettsorganisasjoner, folkevalgte, det sivile samfunnet og nasjonalstatene oppfordres til å komme med innspill til forberedelsene til verdenskonferansen. Dahkoesoejkesje aalkoealmetji reaktide Nænnoestimmien mietie goeven 21. b. 2010 ENn generaalekrirresne (A / RES/65/198), dle veartenekonferanse edtja aktem soejkesjem buektedh gusnie dahkoeh gååvnesieh juktie reaktide veartenen aalkoealmetjidie nænnoestehtedh. Handlingsplan for urfolks rettigheter Ifølge vedtaket 21. desember 2010 i FNs generalforsamling (A / RES/65/198), skal verdenskonferansen lede til en handlingsorientert plan for å styrke rettighetene til verdens urfolk. Govlehtallh Saemiedigkie jïh aalkoealmetji abpeveartenen iktedimmiedåehkie (Global Coordinating Group / GCG) Kontakt Sametinget og urfolkenes globale koordineringsgruppe (Global Coordinating Goup / GCG)