sme2nob prestable texts

Álggahus Innledning Sámediggi lea sámiid álbmotválljen orgána Norggas. Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge. Juohke njealját jagi válljejit sámit 39 áirasa sámiid gaskkas. 39 representanter velges av og blant samer hvert fjerde år. Maŋimuš válga lei 2009:s. Siste valg var i 2009. Sámedikki bušeahtta vuođđuduvvo daid juolludusaide maid Ráđđehus addá stáhtabušeahtas ja bidjá čanastagaid Sámedikki doibmii bušeahttajagis. Sametingets budsjett bygger på de bevilgningene som regjeringen gir i statsbudsjettet og som legger føringer for Sametingets aktivitet i budsjettåret. Sámediggi lea vikkadeamen beassat duohta šiehtadallanposišuvdnii Ráđđehusain bajimuš ekonomalaš rámmaid ektui doaimmas várás. Sametinget arbeider for å komme i en reell forhandlingsposisjon med regjeringen om de overordnede økonomiske rammene for sin virksomhet. Sámediggi ásahuvvui sámiid dásseárvosaš meannudeami sihkkarastima várás. Sametinget ble opprettet for sikre en likeverdig behandling av samene. Sámi giella ja kultuvra lea leamaš álgoálggus Norggas ja danne leat seammalágan gáibádusat suodjaluvvot ja ovddiduvvot go dárogielas ja dáža kultuvrras. Samisk språk og kultur anses som opprinnelige i Norge og har derfor samme krav på vern og utvikling som norsk språk og kultur. Norgga stáhta lea Vuođđolága vuođul geatnegahttojuvvon láhčit diliid dađi mielde. Staten Norge har i Grunnloven forpliktet seg til å legge forholdene til rette for dette. Dasto lea Norga geatnegahttojuvvon sámiid guovdu eará lágaid bokte ja riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid dohkkeheami bokte. Norge har videre forpliktet seg overfor samene gjennom annet lovverk og gjennom ratifikasjon av internasjonale konvensjoner. Sámedikki mihttomearrin lea bargat dan badjelii ahte sámiid vuoigatvuođat dohkkehuvvojit vuođđun sámi kultuvrra, giela ja servodateallima suodjaleapmái ja nannemii. Sametingets mål er å arbeide for anerkjennelse av samenes rettigheter som grunnlag for å ivareta og styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv. Álbmotrievtti bokte leat Norgga eiseválddit geatnegahttojuvvon konsulteret sámiiguin áššiin main lea mearkkašupmi sámi servodahkii. Gjennom folkeretten er norske myndigheter forpliktet til å konsultere samene i saker som har betydning for samiske samfunn. Sámedikkis lea maiddái oktavuohta Norgga stáhtain konsultašuvnnaid, gulahallančoahkkimiid bokte ja eará čoahkkimiid bokte ovttaskas áššiid birra. Sametinget har også kontakt med den norske stat gjennom konsultasjoner, dialogmøter og møter om enkeltsaker. Dásseárvu ja dásseárvosašvuohta leat vuođđun Sámedikki doibmii. Likestilling og likeverd ligger til grunn for Sametingets virksomhet. Sámediggi galgá láhčit diliid nu ahte sihke nissonolbmot ja almmáiolbmot, nuorat ja boarrásat galget leat dásseárvosaš bealit sámi servodagas. Sametinget skal legge til rette for at både kvinner og menn, unge og gamle skal være likeverdige parter i samiske samfunn. Sámediggi bargá dan ala ahte livččii rabas, geavaheaddjiguoibmásaš ja searvvaheaddji, sámediggi álbmoga várás. Sametinget arbeider for å være åpent, brukervennlig og inkluderende; et sameting for folket. Oktavuohta sámi álbmogiin galgá álohii leat vuođđun Sámedikki politihka ovddideami oktavuođas. Kontakten med samiske folk skal alltid være grunnlaget for utviklingen av Sametingets politikk. Sámediggi galgá maiddái barggus bokte gulahallat lávga guovddáš, regionála ja báikkálaš eiseválddiiguin. Sametinget skal også i sitt arbeid ha god dialog med sentrale, regionale og lokale myndigheter. Sámit lea álgoálbmot njealji riikkas. Samene er et urfolk i fire land. Rájárastá oalli lea danne lunddolaš oassi sámi servodateallimis. Den grenseoverskridende dimensjonen er derfor en naturlig del av det samiske samfunnslivet. Deaŧalaš lea gozihit álgoálbmotoli nationála ja riikkaidgaskasaš forain. Det er viktig at urfolksdimensjonen i nasjonale og internasjonale fora blir ivaretatt. 1 Ollislaš juolludus Sámediggái 1 Samlet bevilgning til Sametinget Ollislaš bušeahttarámma Sámediggái lea lasihuvvon 14 024 000 ruvnnuin Sámedikki reviderejuvvon 2010 bušeahta ektui. Den totale budsjettrammen til Sametinget er økt med kr 14 024 000 i forhold til Sametingets reviderte budsjett for 2010. 14 024 000 ruvdnosaš lasáhussii gullet earret eará čuovvovaččat: I økningen på kr 14 024 000 inngår følgende: - 3 500 000 ru čuovvolit Ráđđehusa doaibmaplána sámegielaid várás - Kr 3 500 000 til oppfølging av Regjeringens handlingsplan for samiske språk - 350 000 ru ráhkadit sámi statistihka Norggas - Kr 350 000 til utarbeiding av samiskrelatert statistikk i Norge. Oktiibuot lea dat mii bajábealde namuhuvvo 3 850 000 ru.. Totalt utgjør ovennevnte kr 3 850 000. Loahppaoassi lassáneamis, 10 174 000 ru dahje 3,1 % manná hadde- ja bálkálassáneapmái. Resten av økningen, kr 10 174 000 eller 3,1 % er til dekning av lønns- og prisstigningen. Stuorradiggi lea juolludan 75 miljon ru Sámeálbmotfondii. Stortinget har bevilget 75 millioner kroner til Samefolkets fond. Foandda buvttadus ii leat mielde Sámedikki rámmajuolludusas. Avkastningen av fondet er ikke en del av Sametingets rammebevilgning. 2010:s lea foandda buvttadus 3 953 000 ru.. I 2010 er avkastningen av fondet på kr 3 953 000. 2011:s šaddá foandda buvttadus 2 850 000 ru.. I 2011 vil avkastningen være på kr 2 850 000. Sivva foandda buvttadusa gáržžideapmái lea ahte reantu lássejuvvui 10 jahkái suoidnemánu 1. b. 2000 rájes geassemánu 30. b. 2010 rádjái. Bakgrunnen for at avkastningen fra fondet er redusert er at renten var fastsatt for en tiårsperiode fra 1. juli 2000 til 30. juni 2010. Buvttadus lea čadnojuvvon gustovaš reantodássái guhkilmas stáhtaoblikašuvnnain maid Finánsadepartemeanta lea mearridan. Avkastningen er bundet til gjeldende rentenivå på langsiktige statsoblikasjoner som fastsettes av Finansdepartementet. Finánsadepartemeanta lea suoidnemánu 1. b. 2010 rájes mearridan ođđa reanttu 3,38 % 10 jagi áigodahkii. Finansdepartementet har fra og med 1. juli 2010 fastsatt ny rente til 3,38 % for en periode for 10 år. Ovddit áigodaga (suoidnemánu 1. b. 2010 rájes geassemánu 30. b. 2010 rádjai) reantu lei 6,2 %. Den forrige periodens rente var på 6,2 %. 2 Sámedikki ekonomalaš rámmajuogadus 2 Sametingets økonomiske rammefordeling 3 Váikkuhangaskaoamit 3 Virkemidler Sámediggi juogada čuovvovaččat váikkuhangaskaomiid váldopoasttaide 2011:s: Váikkuhangaskaomiid váldopoasttat leat fas dárkileappot čilgejuvvon kapihttaliin 4 – 11. Sametinget foretar følgende fordeling på hovedpostene for virkemidler for 2011: Hovedpostene for virkemidler er ytterligere spesifisert under kapitlene 4 til 13. Juohke kapihttala vuolde lea visogovva das man ollu ruđat leat várrejuvvon njuolgga doarjagiidda ja ohcanvuđot doarjagiidda. Under hvert kapittel vises det en oversikt over hvor mye midler som er avsatt til direkte tilskudd og søkerbaserte tilskudd. Sámedikki váikkuhangaskaomiide gullet njuolga doarjagat organisašuvnnaide ja ásahusaide, iešguđege ohcanvuđot doarjjaortnegat ja doarjagat mat leat muddejuvvon šiehtadusaid bokte. Sametingets virkemidler omfatter direkte tilskudd til organisasjoner og institusjoner, ulike søkerbaserte tilskuddsordninger og tilskudd regulert gjennom avtaler. 3.1 Njuolgga doarjagat 3.1 Direkte tilskudd Lagabui daid ovttaskas ortnegiid birra mat juolluduvvojit njuolga Sámedikki bušeahta bokte, oainnát kapihttaliin main ortnegat válddahallojuvvojit. Nærmere spesifisering for den enkelte ordning for direkte tilskudd i Sametingets budsjett, framkommer i kapitlene ordningene omtales. 3.2 Ohcanvuđot doarjagat 3.2 Søkerbaserte tilskudd Buot ohcanvuđot doarjjaortnegat leat čohkkejuvvon oktasaš ortnegin main leat oktasaš njuolggadusat, geahča Sámedikki mearrádusa áššis 43/07 (mielddus). Samtlige søkerbaserte tilskuddsordninger er samlet i en felles ordning med felles regelverk, jf. Sametingets vedtak i sak 43/07 (se vedlegg). Njuolggadusat ohcanvuđot doarjagiid hálddašeapmái leat heivehuvvon stáhta ekonomiijanjuolggadusaide. Regelverket for søkerbaserte tilskudd er tilpasset statens økonomireglement. Stáhta ekonomiijanjuolggadusat geatnegahttet Sámedikki fuolahit dan ahte doarjagat hálddašuvvojit ulbmillaččat ja beaktilis vugiin. Statens økonomireglement pålegger Sametinget å sørge for en målrettet og effektiv tilskuddsforvaltning. Diesa gullá maid geatnegasvuohta bearráigeahččat ja gávnnahit ortnegiid maiguin duođaštit ruđaid geavaheami dohkálaččat. I det ligger det også et krav om å ha kontroll- og dokumentasjonsordninger slik at bruken av midlene er betryggende dokumentert. Sámediggeráđis lea fápmudus earaláhkai geavahit gitta 20 % dain ruđain mat leat várrejuvvon bušeahtas. Sametingsrådet har fullmakt til å omdisponere inntil 20 % av avsatte midler i budsjettet. Fápmudus ii guoskka njuolga doarjagiidda, váikkuhangaskaomiide maid dievasčoahkkinjođihangoddi hálddaša, Sámeálbmotfondii ja doaibmagoluide. Fullmakten gjelder ikke direkte tilskudd, virkemidler til plenumsledelsens disposisjon, Samefolkets fond og driftsutgifter. Sámediggeráđđi galgá bušeahttajagi addit dieđuid Sámedikki dievasčoahkkimii jus ruđat geavahuvvojit earaláhkai, geahča ášši 43/07 (mielddus). Sametingsrådet skal i budsjettåret informere Sametingets plenum om eventuelle omdisponeringer jf. sak 43/07 (se vedlegg). Sámediggeráđis lea fápmudus čađahit dárbbašlaš rievdadusaid máksineavttuin. Sametingsrådet har fullmakt til å gjøre nødvendige endringer i utbetalingsvilkårene. Sámediggeráđi mearrádusaid váidinorgána lea sámediggeráđđi mas miellahtut geain lea hálddašanovddasvástádus guđđet čoahkkima váidima meannudeami oktavuođas. For vedtak fattet av sametingsrådet er klageorganet sametingsrådet der medlemmet med forvaltningsansvar fratrer under klagebehandlingen. Buot ohcanvuđot doarjagiidda, earret daid váikkuhangaskaomiide maid dievasčoahkkinjođihangoddi hálddaša, gusket Sámedikki bajimus njuolggadusat ohcanvuđot doarjagiid várás ja dasto dat juolluduseavttut bušeahtas mat bohtet ovdan ovttaskas ortnega vuolde. For alle søkerbaserte tilskuddsordninger, unntatt virkemidler til plenumsledelsens disposisjon, gjelder Sametingets overordnede regelverk for søkerbaserte tilskuddsordninger og de tildelingskriterier som fremkommer for den enkelte ordning i budsjettet. Ohcanvuđot doarjagiid sierra ortnegiid birra čilgejuvvo lagabui Sámedikki bušeahtas dain kapihttaliin main ortnegiid birra čilgejuvvo. Nærmere spesifisering for den enkelte ordning for søkerbaserte tilskudd i Sametingets budsjett, framkommer i kapitlene ordningene omtales. 3.3 Šiehtadusat 3.3 Avtaler 3.3.1 Váldošiehtadus sámi dáiddárorganisašuvnnaiguin 3.3.1 Hovedavtale med samiske kunstnerorganisasjoner Sámediggi lea 2004:s dahkan váldošiehtadusa sámi dáiddárorganisašuvnnaiguin mat ovddastuvvojit Sámi dáiddárráđi bokte. Sametinget har i 2004 inngått en hovedavtale med samiske kunstnerorganisasjoner representert ved Samisk kunstnerråd. Ulbmilin lea ovddidit buori ja girjás sámi kultureallima ja láhčit diliid sámi girjjálašvuođa, musihka, dánsuma, teáhtera, filmma, govvadáidaga ja dáiddaduoji dahkamii ja gaskkusteapmái. Formålet er å utvikle et godt og mangfoldig samisk kulturliv og å legge forholdene til rette for skaping og formidling av samisk litteratur, musikk, dans, teater, film, bildende kunst og kunsthåndverk. Dáiddáršiehtadus siskkilda oktasaš doaibmabijuid dáiddasuorggis mat čađahuvvojit oasálaččaid gaskka sohppojuvvon ekonomalaš rámmaid siskkobealde. Kunstneravtalen omfatter omforente tiltak innenfor kunstområdet, som gjennomføres innenfor de økonomiske rammene som partene er blitt enige om. Sámediggi lea 2005:s dahkan váldošiehtadusa duodjeealáhusa várás duodjeorganisašuvnnaiguin; Riikaorganisašuvdna Sámiid Duodji ja Duojáriid ealáhussearvi. Sametinget har i 2005 inngått en hovedavtale for duodjinæringen med duodjiorganisasjonene Landsorganisasjonen Sámiid Duodji og Duojáriid ealáhussearvi. Šiehtadusa ulbmilin lea ovdánahttit duoji buorebut gánnáhahtti ealáhussan ja vai nagodivččii eanet vuovdit iešbuvttaduvvon gálvvuid. Formålet med avtalen er å tilrettelegge for utvikling av en sterkere næringsrettet duodji, med økt lønnsomhet og økt omsetning av egenproduserte varer. Dákkár ovdánahttin gáibida ahte biddjojuvvo eanet deaddu gelbbolašvuođa bajideapmái, buvttaovddideapmái, vuovdaleapmái ja vuovdimii. En slik utvikling betinger at man fokuserer sterkt på kompetanseheving, produktutvikling, markedsføring og salg. Dahkkojuvvo jahkásaš ealáhusšiehtadus duoji váste, mas leat doaibmabijut maid ulbmilin lea ovdánahttit ealáhusa nu ahte dat dávista daid politihkalaš mihttomeriide ja njuolggadusaide, maid Sámediggi áiggis áigái mearrida. Det fremforhandles en årlig næringsavtale for duodji med tiltak som tar sikte på en utvikling av næringen i samsvar med de politiske mål og retningslinjer som er til enhver tid vedtatt i Sametinget. 4 Oahpahus 4 Opplæring Sámi servodagaid ovddideami ja nannema vuođđun lea máhtolašvuohta ja gelbbolašvuohta. Kunnskap og kompetanse er grunnlaget for utvikling og styrking av samiske samfunn. Váldomihttomearri Sámi álbmogis galgá leat máhtolašvuohta, gelbbolašvuohta ja gálggat mat dárbbašuvvojit sámi servodaga ovddideamis. Hovedmål Den samiske befolkningen skal ha kunnskap, kompetanse og ferdigheter som kreves for å utvikle samiske samfunn.  Sámi mánáin ja nuorain lea nana sámi identitehta ja oktavuohta sámi gillii, kultuvrii ja Delmål Samiske barn og unge har en sterk samisk identitet og tilknytning til samisk språk, kultur og  Sámi álbmogis galgá leat duohta vuoigatvuohta kvalitatiivalaččat buori oahpahussii sámegielas ja samfunnsliv Den samiske befolkningen har reell rett til kvalitativ god opplæring i og på samisk All høyere utdanning og forskning ivaretar det samiske perspektivet  Gulahallama bokte guovddáš, regionála ja báikkálaš eiseválddiiguin ja eará guoskevaš Strategi Gjennom dialog med sentrale, regionale og lokale myndigheter og andre aktuelle aktører sikre aktevrraiguin sihkkarastit buriid rámmaeavttuid sámi mánáidgárddiid, vuođđooahpahusa, alit oahpu ja dutkama váste gode rammevilkår for samisk barnehage, grunnopplæring, høyere utdanning og forskning - Bargat dan ala ahte sámi giellaoahpahusa refušuvdnamáksomearit dávistit duohta goluide - Arbeide for at refusjonssatsen til samisk språkundervisning justeres slik at de reelle kostnadene dekkes - Váikkuhit dan ahte Sámi allaskuvla šattašii álgoálbmotuniversitehtan - Medvirke til at Sámi allaskuvla / Samisk høgskole utvikles til et urfolksuniversitet - Bargat dan ala vai sámi guovlluid giliskuvllat bisuhuvvojit - Arbeide for at grendeskoler i samiske områder opprettholdes - Bargat dan ala ahte ráhkaduvvojit oahpponeavvut vuođđoskuvlla ohppiide geat ožžot dárogieloahpahusa Máhttolokten – Sámi mielde - Arbeide for at det utvikles læremidler til elever i grunnopplæringen som får opplæring på norsk etter Kunnskapsløftet – Samisk  Váikkuhit dan ahte oahpahusláhka, rávesolbmuidoahpahusláhka, priváhtaskuvlaláhka ja eará Revidere læreplaner fastsatt av Sametinget Medvirke til revisjon av opplæringsloven, voksenopplæringsloven, privatskoleloven og tilhørende  Váikkuhangaskaomiid aktiivvalaš geavaheami bokte nannet máhtolašvuođa ja gelbbolašvuođa forskrifter vedrørende samisk opplæring Gjennom aktiv virkemiddelbruk styrke kunnskap og kompetanse i samiske samfunn Arbeide for at eldre samers kunnskaper anerkjennes og synliggjøres gjennom engasjement som bálkáhuvvojit máhttogaskkusteaddjin mánáidgárddiin ja vuođđooahpahusas kunnskapsformidlere i barnehager og i grunnopplæringen  Váikkuhit sámi oahpponeavvuid ja pedagogalaš ávdnasiid beaktilis ovdáneami Bidra til effektiv utvikling av samiske læremidler og pedagogisk materiell Arbeide for at den nasjonale politikken innenfor barnehage, grunnopplæring, høyere utdanning fuolahuvvo sámi perspektiiva og forskning ivaretar det samiske perspektivet  Oččodit eanet ohppiid čađahit joatkkaoahpahusa - Arbeide for økning av antall elever som fullfører videregående opplæring  Váikkuhit dan ahte mánáidgárddiin gos leat sámi mánát, lea kvalitatiivvalaš sámi sisdoallu Bidra til kvalitativt samisk innhold i barnehager med samiske barn Gi nødvendig informasjon og veiledning om samisk opplæring innenfor barnehage og  Addit dárbbašlaš dieđuid ja bagadusa sámi oahpahusa birra mánáidgárddiin ja vuođđooahpahusas grunnopplæring Medvirke til etablering av et varig studietilbud innen samisk tolkeutdanning 4.1 Váikkuhangaskaoamit 4.1 Virkemidler Doarjjaortnega doarjjaoažžut: Mål for tilskuddsordningen: Utvikle samiske læremidler på grunnlag av gjeldende læreplanverk  Lágádusat ja eará fágabirrasat mat ovddidit ja buvttadit oahpponeavvuid Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Forlag og andre fagmiljøer som utvikler og produserer læremidler Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppen for tilskuddsordningen: Elever i grunnopplæringen  Man ollu leat álggahuvvon sámi oahpponeavvoprošeavttat 2011:s Kriterier for måloppnåelse: Antall igangsatte læremiddelprosjekter bevilget i 2011 Antall utgivelser av samiske læremidler  Teakstagirji 3. dási lullisámegiela nubbingillii Prioriteringer for 2011: Sørsamisk som første- og andrespråk – teksthefter som inneholder ulike litterære sjangre for  Teakstagirji 4. dási lullisámegiela nubbingillii ungdomstrinnet / vgo Tekstbok i sørsamisk som andrespråk for nivå 3 Tekstbok i sørsamisk som andrespråk for nivå 4 Lulesamisk som andrespråk - nivå 8 Nordsamisk som førstespråk - 3. – 4. årstrinn Nordsamisk som førstespråk – læreverk for ungdomstrinnet Religion, livssyn og etikk (RLE.)  Davvisámegiella vuosttašgiellan - 3.-4. jahkeceahkki – 1.-4. årstrinn på lule- og sørsamisk, parallellutgaver av  Servodatfága davvisámegillii – Servodatmáhttu váldosuorgi 8.-10. jahkeceahkkái læremidler på nordsamisk Samfunnsfag på nordsamisk - Hovedområde geografi 5.-7. årstrinn Samfunnsfag på nordsamisk - Hovedområde samfunnskunnskap 8.-10. trinn Heldekkende læremidler i naturfag på nordsamisk 8.-10. årstrinn, oversetting og tilpassing av  Oahpponeavvut 8.-10. jahkeceahkkái main leat buot luonddufágat, jorgalit ja heivehit læremidler i naturfag Nyopptrykk, opprettholdelse av nettsteder, oppdatering og oversetting  Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. 2011. Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. februar 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ja skovvi ortnega doarjaga rehkenastima várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema og skjema for beregning av tilskudd for ordningen bør benyttes  Ráhkaduvvo prošeaktačilgehus mas leat boađusmihttu, olahusjoavku, ovdánanplána ja Opplysninger som skal framgå av søknaden: Prosjektbeskrivelse som omtaler resultatmål, målgruppe, framdriftsplan og gjennomførbarhet. čađahanvejolašvuohta. Prošeaktačilgehusas galgá maiddái oidnot mot prošeakta fuolaha gustovaš oahppoplánadahkosa, oahpahuslága ja eará kvalitehtagáibádusaid. Prosjektbeskrivelsen skal også vise hvordan prosjektet ivaretar kravene i gjeldende læreplanverk, opplæringslov og andre kvalitetskrav. Ovdan galgá maiddái boahtit movt oahpponeavvu dárkkistuvvo giela ja tearbmageavaheami ektui, dorjot go teknihkalaš čovdosat sámi čálamearkkaid ja sáhttá go digitála osiid divvut ja heivehit ođđa oahpponeavvoprošeavttaide. Det skal også komme fram hvordan læremiddelet kvalitetssikres med hensyn til språk og termbruk, om tekniske løsninger støtter bruk av samiske tegn og om digitale komponenter kan oppdateres og implementeres i nye læremiddelprosjekter. Dasto galgá boahtit ovdan movt oahppogirjjis govvejuvvojit dat erohusat mat sámi servodagas leat ja movt dásseárvoperspektiiva gozihuvvo Videre skal det framkomme hvordan læremiddelet viser variasjonene i samiske samfunn og hvordan likestillingsperspektivet ivaretas Budsjett som viser kostnadsoverslag knyttet til tiltak, finansieringsplan og plan for lagerhold og  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki distribusjon Oversikt over prosjektets organisering For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin. søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Sámediggi mearrida doarjjareivves oahpponeavvuid prentenlogu ovttaskas oahppogirjái. Ohppiid Krav til tilskuddsmottaker: For trykte læremidler fastsetter Sametinget opplag for det enkelte læremiddelet i tilskuddbrevet. lohku vuođđoskuvlastatistihkas biddjojuvvo vuođđun. Elevtallet i grunnskolestatistikken legges til grunn. Dasa lassin galgá oahpponeavvodárbu Suomas ja Ruoŧas árvvoštallojuvvot I tillegg skal behovet for læremiddelet i Finland og Sverige vurderes  Doarjjaoažžu galgá nuvttá juogadit dárbbašlaš meari oahppogirjjiid skuvllaide Norggas. Dát ii Tilskuddsmottaker skal vederlagsfritt distribuere det nødvendige antall læremidler til skoler i guoskka daid oahpponeavvuide mat leat olámuttus dušše interneahtas. Norge. Dette gjelder ikke læremidler som kun er tilgjengelig på internett.  Doarjjaoažžu galgá fuolahit doaimma ja bajásdoallat digitála neavvuid unnimusat vihtta jagi dan Elevtall i grunnskolestatistikken legges til grunn Trykte og digitale læremidler skal være tilgengelig på markedet i minst fem år Digitale læremidler skal kunne brukes vederlagsfritt på internett Tilskuddsmottaker skal sørge for drift og vedlikehold av digitale komponenter i minst fem år fra  Doarjjaoažžu galgá addit 20 gáhppálaga oahpponeavvus Sámediggái. de er tilgjengelige Tilskuddsmottaker skal levere 20 eksemplarer av læremiddelet til Sametinget. Dát ii guoskka daid Dette gjelder ikke oahpponeavvuide mat leat olámuttus dušše interneahtas læremidler som kun er tilgjengelig på internett Tilskuddsmottaker skal overlate manus til statlige produsenter av tilrettelagte utgaver av  Doarjjaoažžu galgá addit mánusa stáhtalaš buvttadeddjiide heivehuvvon oahpponeavvus læremiddelet Tilskuddsmottaker skal overlate manus til utvikling av elektroniske korrekturprogrammer Læremiddelet skal kunne utgis som fulltekstbok i DAISY-format Læremiddelet skal merkes etter gjeldende standarder og kunne kobles opp mot  Doarjjaoažžu galgá addit mánusa elektrovnnalaš divvunprográmma ovddideapmái læremiddeldatabasen GREP, Kunnskapsløftet samisk Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet utviklingen og utgivelsen av  Doarjjaoažžu galgá almmuhit ahte Sámediggi lea addán doarjaga oahpponeavvu ráhkadeapmái ja læremiddelet almmuheapmái Beregningsregler: Meroštallannjuolggadusat: Oktasaš prentejuvvon ja digitála oahpponeavvuide: Felles for trykte og digitale læremidler:  Girječálliid ja jorgaleddjiid friijaoastin gitta jagi rádjai, šiehtadusa mielde guoskevaš bargoaddiin, a) Utvikling av manus Frikjøp av forfattere og oversettere inntil ett år, i henhold til avtale med vedkommendes dahje girječállibálkkáš mánusa oastima oktavuođas 2 500 ru siiddu nammii ođđa teavsttas, bálkkáš gustovaš oahpponeavvuid jorgaleamis, heiveheamis, ođasmahttimis ja áigeguovdilastimis lea 1 500 ru siiddu nammii mas leat 2000 guoskkahaga. arbeidsgiver, eller forfatterhonorar ved kjøp av manus kr 2 500 pr. side for ny tekst, honorar for oversetting, tilpasning, fornying og oppdatering av eksisterende læremidler kr 1 500 pr. side med 2000 anslag. Erenoamáš oktavuođain sáhttá girječálliid ja jorgaleddjiid friijaoastit gitta guovtti jagi rádjai. Ved spesielle tilfeller kan forfattere og oversettere frikjøpes i inntil to år.  Korrektuvrra lohkama ovddas 100 ru siidui mas leat 2000 guoskkahaga Dette skal spesielt begrunnes For korrekturlesning kr 100 pr. side med 2000 anslag Referansegruppe inntil kr 50 000, må begrunnes med kostnadsoverslag b.) Buvttadeapmi b) Produksjon Guoská prentejuvvon oahpponeavvuide: For trykte læremidler: Totale produksjonskostnader innbefatter teknisk produksjon og redaksjonelle utgifter, og tilskudd doarjja rehkenastojuvvo čuovvovaš vuogi mielde árkka nammii (mii lea 16 siiddu): beregnes som følger pr. ark (det vil si 16 sider): - gitta 15 % rádjai govat 8 000 ru - inntil 15 % illustrasjoner kr 8 000 - gitta 30 % rádjai govat 11 000 ru - inntil 30 % illustrasjoner kr 11 000 - gitta 50 % rádjai govat 14 000 ru - inntil 50 % illustrasjoner kr 14 000 - eanet go 50 % govat 17 000 ru Jus submi, gč. bajábeale máksomeriid, ii govčča ollislaš buvttadangoluid, de sáhttá ohcci bidjat ovdan ohccojuvvon prošeavtta gollomeroštusa. Dersom sum jf. ovenstående satser, ikke dekker de totale produksjonskostnader, kan søker legge fram et kostnadsoverslag for det omsøkte prosjekt. Dát galgá leat ákkastuvvon čálalaččat. Disse må begrunnes skriftlig. Govaiguin oaivvilduvvojit govat, tevnnegat, tabeallat, formelat jed.. Med illustrasjoner menes bilder, tegninger, tabeller, formler m. m. Teknihkalaš buvttadeapmin oaivvilduvvojit formáhta, báberkvalitehta, ivdnegeavaheapmi, korrektuvradivvumat, čatnan ja olggoš. Med teknisk produksjon menes format, papirkvalitet, fargebruk, korrekturrettelser, innbinding og omslag. Doaimmahusgollun oaivvilduvvojit gielalaš, fágalaš ja pedagogalaš gieđaškuššan ja korrektuvrra lohkan Med redaksjonelle utgifter menes språklig, faglig og pedagogisk bearbeiding og korrekturlesing.  Ollislaš buvttadangollun lohkkojuvvo digitála oahpponeavvu ollásit buvttadeapmi ja dat For digitale læremidler: Totale produksjonskostnader innbefatter all produksjon av det digitale læremiddelet og beregnes rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul, gitta 700 000 ru rádjai. ut fra begrunnet søknad, inntil kr 700 000 Jus submi, gč. bajábeale máksomeriid, ii govčča ollislaš buvttadangoluid, de sáhttá ohcci bidjat ovdan ohccojuvvon prošeavtta gollomeroštusa. Dersom sum jf. ovenstående satser, ikke dekker de totale produksjonskostnader, kan søker legge fram et kostnadsoverslag for det omsøkte prosjekt. Dát galgá leat vuođustuvvon čálalaččat. Disse må begrunnes skriftlig. Ollásit buvttademiin oaivvilduvvo sisdoalu ja funkšunalitehta čilgen, ovddidangolut, jorgaleapmi ja oahpponeavvu geahččaleapmi. Med all produksjon menes utarbeiding av beskrivelse av innhold og funksjonalitet, utviklingskostnader, oversetting og testing av læremiddelet c) Erenoamáš ovdanbuktingolut c) Spesielle fremstillingskostnader I særskilte tilfeller kan det ytes inntil kr 150 000 i tilskudd. Dát guoská omd. Dette gjelder for eksempel høye stuorra bálkkážiidda illustrerejeddjiide, govvideddjiide ja vuoigatvuođaoamasteddjiide. honorarer til illustratører, fotografer og rettighetshavere. Dáid ferte čálalaččat vuođustit. Disse må begrunnes skriftlig  Dan lassin sáhttá b) buvttadangoluin rehkenastit gitta 100 % rádjai prentejuvvon oahpponeavvuid d) Generelle kostnader I tillegg kan det av b) produksjonskostnadene beregnes inntil 100 % til generelle kostnader for oppalaš goluide ja 50 % rádjai digitála oahpponeavvuid oppalaš goluide. trykte læremidler og 50 % for digitale læremidler. Oppalaš gollun lohkkojuvvojit eará golut mat lágádusas leat oahpponeavvu ovddideapmái lassin daid goluide mat bohtet ovdan čuoggás b). Generelle kostnader omfatter andre utgifter forlaget har til utvikling av læremiddelet utenom det som fremkommer i punkt b). Dat sáhttet leat golut mat lágádusas leat viessoláigui, kantuvrra hálddašeapmái, mátkkiide, olggobeale konsuleantabálvalusaide, vuođđovuoigatvuođaide, fágalaš kvalitehta sihkkarastimii, govaid redigeremii ja sullasaččaide Det kan blant annet være utgifter forlaget har til husleie, kontoradministrasjon, reiser, eksterne konsulenttjenester, opphavsrettigheter, faglig kvalitetssikring, bilderedigering og lignende e) Buhtadus sámi oahpponeavvuid sisaoastinortnega geažil e) Kompensasjon for innkjøpsordningen for samiske læremidler Inntil 250 læremidler 20 % av produksjonskostnadene 251 - 500 læremidler 30 % av produksjonskostnadene 501 – 800 læremidler 50 % av produksjonskostnadene Buvttadangolut leat golut buohkanassii b) teknihkalaš buvttadeapmái, c) erenoamáš buvttadanvuohkái ja d) oppalaš goluide. Med produksjonskostnader menes de samlede kostnadene for b) teknisk produksjon, c) spesielle framstillingskostnader og d) generelle kostnader.  Doarjjasturrodat meroštallojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul gitta 75 000 ru rádjai Beregningsregler for opprettholdelse av nettverkssteder utover 5-års perioden: Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad inntil kr 75 000  Doarjjaoažžu galgá ovdal go vihtta vahku lea gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dieđihit Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  Vuosttaš máksinávžžuhusa mielde galgá doarjjaoažžu sáddet šiehtadusa maid lea dahkan tilskuddet Sammen med første utbetalingsanmodning skal tilskuddsmottaker sende inn avtale med girječálliiguin, govvejeddjiiguin, jorgaleddjiiguin ja eará návccaiguin das ahte oahpponeavvu ollásit dahje oasit das sáhttet almmuhuvvot, juogaduvvot ja ovddiduvvot girjehámis, elektrovnnalaččat (dás mielde maiddái neahttavuđot veršuvdna) dahje makkár ihkinassii almmuheamis. forfatterne, illustratører, oversettere og andre bidragsytere om at læremiddelet i sin helhet eller deler av det kan utgis, spres eller fremstilles i bokform, elektronisk form (herunder nettbasert versjon) eller i et hvilket som helst annet medium.  Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagis goas doarjja juolluduvvo ja galgá gárvvistuvvot Ved endret framdrift, skal det sendes inn oppdatert fremdriftsplan med milepæler Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter maŋimusat 2 jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami. tilskuddsbrevets dato. Erenoamáš oktavuođain sáhttet prošeavttat oažžut guhkiduvvot gárvvistanáigemeari gitta 3 jahkái doarjjareivve beaivádeami maŋŋá, dat ferte vuođustuvvot erenoamážit Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 3 år etter akseptbrevets dato, dette må spesielt begrunnes For trykte læremidler utbetales 50 % ved prosjektstart, 25 % når manus og avtale for trykking  Prentejuvvon oahpponeavvuide máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvo, 25 % dalle go foreligger og de resterende 25 % når produktet er ferdigstilt og sluttrapportering foreligger Læremidler som plakater og spill og lignende: Det utbetales 50 % tilskudd ved prosjektstart. De mánus ja prentenšiehtadus gárvánit ja loahppa 25 % dalle go buvtta lea gárvvistuvvon ja go loahpparaporta lea buktojuvvon resterende 50 % blir utbetalt når produktet er ferdigstilt og sluttrapportering foreligger For digitale læremidler utbetales 50 % ved prosjektstart. De resterende 50 % blir utbetalt når  Oahpponeavvut nugo plakáhtat, spealut ja sullasaččat: máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta prosjektet er gjennomført og sluttrapportering foreligger Tilskuddsmottaker skal rapportere faglig om fremdriften i prosjektet seks måneder etter álggahuvvo. prosjektstart. máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon ja go loahpparaporta lea buktojuvvon Senere skal tilskuddsmottaker rapportere to ganger hvert år inntil prosjektet er ferdigstilt.  Doarjjaoažžu galgá raporteret prošeavtta fágalaš jođu guhtta mánu maŋŋágo prošeakta lea Tilskuddsmottaker skal etter at prosjektet er avsluttet levere faglig rapportering over álggahuvvon. bruken av midlene. Raporteren galgá dahkkojuvvot dan ulbmilolahusa ektui mii lea ohcamis ja prošeaktačilgehusas. Det skal rapporteres om måloppnåelse i henhold til søknad og prosjektbeskrivelse. Raporttas galgá boahtit ovdan makkár gelbbolašvuođamihtuid oahppoplánas oahpponeavvu gokčá. I rapporten skal det gå fram hvilke kompetansemål i læreplanen læremiddelet dekker. Doarjjaoažžut galget buktit guokte gáhppálaga prošeaktaraporttas, ovtta mii lea elektrovnnalaččat ja nuppi báberveršuvdnan, maid sáhttá almmuhit Sámedikki neahttasiiddus dahje sámi oahpponeavvuid neahttasiidduin Tilskuddsmottakere skal levere to eksemplarer av prosjektrapport, et elektronisk og en papirutgave, som kan bli publisert på Sametingets internettside eller på nettsider for samiske læremidler Tilskuddsmottaker skal levere regnskap over bruken av midlene.  Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ruđaid geavaheamis. Prosjektregnskapet skal vise ollislaš goluid ja sisaboađuid, namalassii oktan eará vejolaš doarjagiiguin ja sisaboađuiguin prošeavttas. totale kostnader og inntekter det vil si inklusive andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdollui galgá dušše váldit mielde goluid ja sisaboađuid mat gullet njuolga prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoalu galgá bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja prošeaktarehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji vuolláičállit Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av statsautorisert eller registrert revisor dersom  Jus doarjja lea eanet go 150 000 ru, de galgá stáhtafápmuduvvon dahje registrerejuvvon tilskuddet overstiger kr 150 000. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling.  Doarjjaoažžus lea vuoigatvuohta oažžut guhkit áiggi jos Sámediggi gáibida rievdadusaid Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål Tilskuddsmottaker har krav på fristforlengelse dersom Sametinget krever endringer i prosjektet  Jos doarjjaoažžu reastaluvvá, prošeavtta doaibma bissehuvvo dahje nohká, dahje doarjjaoažžu etter prosjektstart Dersom tilskuddmottaker går konkurs, prosjektets virksomhet stanses eller opphører, eller eará sivaid geažil ii sáhte dahje ii dáhto gárvvistit prošeavtta, de sáhttá Sámediggi váldit badjelasas almmuheami. tilskuddsmottaker av andre grunner ikke kan eller vil utføre utgivelsen, kan Sametinget forbeholde seg retten til å overta utgivelsen. Doarjjaoažžu galgá šiehtadusas girječálliin bidjat sierra dieđuid dán birra ja girječálli galgá leat dan dohkkehan. Tilskuddsmottaker skal i avtalen med forfatteren innta særlige opplysninger om dette og dette skal aksepteres av forfatteren. Seamma guoská šiehtadussii eará vehkiiguin Tilsvarende gjelder for avtale med andre bidragsytere  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jus ii mávsse ruovttoluotta addojuvvon áigemearrái, de sáhttá Sámediggi gáibidit maŋŋonanreanttu lassin, gč. Juovlamánu 17. b. lága nr. 100 reanttuid birra maŋŋonan mávssu oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Ii sáhte šat vuordit eanet doarjaga prošektii dahje liigegoluide, earret go jos Sámediggi gáibida Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til prosjektet eller kostnadsoverskridelser, med mindre  Sámedikkis lea vejolašvuohta bidjat johtui dárkkisteami das ahte geavahuvvojit go doarjjaruđat Sametinget krever endringer som medfører betydelige kostnadsøkninger Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 9 775 000 ru doarjjan vuođđooahpahusa dábálaš oahpponeavvuide. For 2011 avsettes kr 9 775 000 til tilskudd til ordinære læremidler for grunnopplæringen.  Ovddidit sámi sierra láhččojuvvon oahpponeavvuid mánáide, nuoraide ja ollesolbmuide davvi-, Mål for tilskuddsordningen: Utvikle særskilt tilrettelagte samiske læremidler for barn, unge og voksne på nord-, lule- og julev- ja máttasámegillii sørsamisk Doarjjaortnega doarjjaoažžut: Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Forlag og spesialpedagogiske kompetansesentre med ansvar for utvikling av særskilt tilrettelagte láhččojuvvon oahpponeavvuid ovddideamis mánáide, nuoraide ja rávesolbmuide læremidler for barn, unge og voksne  Mánáidgárdemánát ja vuođđoskuvlla oahppit geat dárbbašit erenoamážit heivehuvvon Målgruppe for tilskuddsordningen Barn i barnehage og elever i grunnopplæringen som har behov for særskilt tilrettelagte læremidler  Galle álggahuvvon sámi oahpponeavvoprošeavtta 2011:s Kriterier for måloppnåelse: Antall igangsatte læremiddelprosjekter bevilget i 2011 Antall utgivelser av særskilt tilrettelagte samiske læremidler  Oahpponeavvut daidda geain leat oaidnin-, gullan-, matematihkka- ja lohkan / čállinváttisvuođat Prioriteringer for 2011: Læremidler basert på innrapporterte, individuelle behov Læremidler innen områdene syns-, hørsels-, matematikk- og lese- / skrivevansker Kartleggings- og veiledningsmateriell  Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2011. Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. februar 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás ja skovvi doarjaga meroštallama várás berre geavahuvvot. Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema og skjema for beregning av tilskudd for ordningen bør benyttes  Prošeaktačilgehus mii válddahallá boađusmihtu, olahusjoavkku, ovdánanplána ja čađahan Opplysninger som skal framgå av søknaden: Prosjektbeskrivelse som omtaler resultatmål, målgruppe, framdriftsplan og gjennomførbarhet. vejolašvuođa. Prošeaktačilgehusas galgá maiddái boahtit ovdan movt oahpponeavvu galgá kvalitehta dáfus sihkkarastojuvvot gustovaš oahppoplánadahkosa, oahpahuslága ja eará kvalitehta gáibádusaid mielde. Prosjektbeskrivelsen skal også vise hvordan prosjektet ivaretar kravene i gjeldende læreplanverk, opplæringslov og andre kvalitetskrav. Ovdan galgá maiddái boahtit movt oahpponeavvu dárkkistuvvo kvalitehta dáfus giela ja tearbmageavaheami, dorjot go teknihkalaš čovdosat sámi čálamearkkaid ja sáhttá go digitála osiid divvut ja heivehit ođđa oahpponeavvoprošeavttaide. Det skal også komme fram hvordan læremiddelet kvalitetssikres med hensyn til språk og termbruk, om tekniske løsninger støtter bruk av samiske tegn og om digitale komponenter kan oppdateres og implementeres i nye læremiddelprosjekter. Dasto galgá boahtit ovdan movt oahppogirjjis govvejuvvojit dat erohusat mat sámi servodagas leat ja movt dásseárvoperspektiiva gozihuvvo Videre skal det framkomme hvordan læremiddelet viser variasjonene i samiske samfunn og hvordan likestillingsperspektivet ivaretas Budsjett som viser kostnadsoverslag knyttet til tiltak, finansieringsplan og plan for lagerhold og  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki distribusjon Oversikt over prosjektets organisering For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin. søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Sámediggi mearrida preanttuslogu ovttaskas oahppogirjái doarjjareivves. Ohppiid lohku Krav til tilskuddsmottaker: For trykte læremidler fastsetter Sametinget opplag for det enkelte læremiddelet i tilskuddbrevet. vuođđoskuvlastatistihkas biddjojuvvo vuođđun. Elevtallet i grunnskolestatistikken legges til grunn. Dasa lassin galgá oahpponeavvodárbu Suomas ja Ruoŧas árvvoštallojuvvot I tillegg skal behovet for læremiddelet i Finland og Sverige vurderes Tilskuddsmottaker skal vederlagsfritt distribuere det nødvendige antall læremidler til skoler i Dát ii Norge. guoskka daid oahpponeavvuide mat leat olámuttus dušše interneahtas. Dette gjelder ikke læremidler som kun er tilgjengelig på internett.  Doarjjaoažžu galgá fuolahit doaimma ja bajásdoallat digitála neavvuid unnimusat vihtta jagi dan Elevtall i grunnskolestatistikken legges til grunn Trykte og digitale læremidler skal være tilgengelig på markedet i minst fem år Digitale læremidler skal kunne brukes vederlagsfritt på internett Tilskuddsmottaker skal sørge for drift og vedlikehold av digitale komponenter i minst fem år fra  Doarjjaoažžu galgá addit 20 gáhppálaga oahpponeavvus Sámediggái. de er tilgjengelige Tilskuddsmottaker skal levere 20 eksemplarer av læremiddelet til Sametinget. Dát ii guoskka daid Dette gjelder ikke oahpponeavvuide mat leat olámuttus dušše interneahtas læremidler som kun er tilgjengelig på internett  Doarjjaoažžu galgá addit mánusa stáhtalaš buvttadeddjiide heivehuvvon oahpponeavvus Tilskuddsmottaker skal overlate manus til statlige produsenter av tilrettelagte utgaver av  Doarjjaoažžu galgá addit mánusa elektrovnnalaš divvunprográmma ovddideapmái læremiddelet Tilskuddsmottaker skal overlate manus til utvikling av elektroniske korrekturprogrammer Læremiddelet skal kunne utgis som fulltekstbok i DAISY-format Læremiddelet skal merkes etter gjeldende standarder og kunne kobles opp mot  Oahpponeavvu galgá maid sáhttit almmuhit ollesteakstagirjin DAISY-formáhtain læremiddeldatabasen GREP, Kunnskapsløftet samisk Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet utviklingen og utgivelsen av  Doarjjaoažžu galgá almmuhit ahte Sámediggi lea addán doarjaga oahpponeavvu ráhkadeapmái ja læremiddelet almmuheapmái Beregningsregler: Meroštallannjuolggadusat: Oktasaš prentejuvvon ja digitála oahpponeavvuide: a) Mánusa ovddideapmi Felles for trykte og digitale læremidler:  Girječálliid ja jorgaleddjiid friijaoastin gitta ovtta jahkái, šiehtadusa mielde guoskevaš bargoaddiin, a) Utvikling av manus Frikjøp av forfattere og oversettere inntil ett år, i henhold til avtale med vedkommende dahje girječállibálkkáš mánusa oastima oktavuođas 2 500 ru siiddu nammii ođđa teavsttas, dáláš oahpponeavvuid bálkkáš jorgaleapmái, heiveheapmái, ođasmahttimii ja áigeguovdilastimii lea 1 500 ru siiddu nammii 2000 guoskkahagain. arbeidsgiver, eller forfatterhonorar ved kjøp av manus kr 2 500 pr. side for ny tekst, honorar for oversetting, tilpasning, fornying og oppdatering av eksisterende læremidler kr 1 500 pr. side med 2000 anslag. Erenoamáš oktavuođain sáhttet girječállit ja jorgaleaddjit ostojuvvot luovus gitta guovtti jahkái. Ved spesielle tilfeller kan forfattere og oversettere frikjøpes i inntil to år.  Korrektuvrra lohkama ovddas 100 ru siidui mas leat 2000 guoskkahaga Dette skal spesielt begrunnes For korrekturlesning kr 100 pr. side med 2000 anslag Referansegruppe inntil kr 50 000, må begrunnes med kostnadsoverslag b.) b) Produksjon  Ollislaš buvttadangoluide lohkkojuvvojit mielde teknihkalaš buvttadus ja doaimmahusgolut, ja For trykte læremidler: Totale produksjonskostnader innbefatter teknisk produksjon og redaksjonelle utgifter, og tilskudd doarjja rehkenastojuvvo čuovvovaš vuogi mielde árkka nammii (mii lea 16 siiddu): beregnes som følger pr. ark (det vil si 16 sider): - gitta 15 % rádjai govat 8 000 ru - inntil 15 % illustrasjoner kr 8 000 - gitta 30 % rádjai govat 11 000 ru - inntil 30 % illustrasjoner kr 11 000 - gitta 50 % rádjai govat 14 000 ru - inntil 50 % illustrasjoner kr 14 000 - eanet go 50 % govat 17 000 ru - mer enn 50 % illustrasjoner kr 17 000 Govaiguin oaivvilduvvojit govat, tevnnegat, tabeallat, formelat jed.. Med illustrasjoner menes bilder, tegninger, tabeller, formler m. m. Teknihkalaš buvttadeapmin oaivvilduvvojit formáhta, báberkvalitehta, ivdnegeavaheapmi, korrektuvradivvumat, čatnan ja olggoš. Med teknisk produksjon menes format, papirkvalitet, fargebruk, korrekturrettelser, innbinding og omslag. Doaimmahusgollun oaivvilduvvojit gielalaš, fágalaš ja pedagogalaš válmmaštallan ja korrektuvrra lohkan Med redaksjonelle utgifter menes språklig, faglig og pedagogisk bearbeiding og korrekturlesing. Digitála oahpponeavvut: For digitale læremidler: Totale produksjonskostnader innbefatter all produksjon av det digitale læremiddelet og beregnes  Ollislaš buvttadangollun lohkkojuvvojit digitála oahpponeavvu olles buvttadeapmi ja dat ut fra begrunnet søknad, inntil kr 700 000 rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul, gitta 700 000 ru rádjai Jos submi bajábealde namuhuvvon meriiguin ii leat doarvái ollislaš buvttadusgoluide, de sáhttá ohcci ovddidit gollogeahčastaga ohccojuvvon prošeavtta várás. Dersom sum jf. ovenstående satser, ikke dekker de totale produksjonskostnader, kan søker legge fram et kostnadsoverslag for det omsøkte prosjekt. Dát ferte vuođustuvvot čálalaččat. Disse må begrunnes skriftlig. Olles buvttadeapmin lohkkojuvvojit sisdoalu ja funkšunalitehta čilgehusa ráhkadeapmi, ovddidangolut, jorgaleapmi ja oahppaneavvu geahččaleapmi Med all produksjon menes utarbeiding av beskrivelse av innhold og funksjonalitet, utviklingskostnader, oversetting og testing av læremiddelet.  Erenoamáš oktavuođain sáhttá prentejuvvon oahpponeavvuide addit gitta 150 000 ru doarjaga. c) Spesielle fremstillingskostnader for trykte læremidler I særskilte tilfeller kan det for trykte læremidler ytes inntil kr 150 000 i tilskudd. Dette gjelder for Ovdamearkka dihte dalle jus leat stuorra bálkkážat govvejeddjiide, govvideddjiide ja vuoigatvuođaoamasteddjiide. eksempel høye honorarer til illustratører, fotografer og rettighetshavere. Dát ferte vuođustuvvot čálalaččat Disse må begrunnes skriftlig  Dasa lassin sáhttá b) buvttadangoluin rehkenastit gitta 100 % rádjai prentejuvvon oahppo d) Generelle kostnader I tillegg kan det av b) produksjonskostnadene beregnes inntil 100 % til generelle kostnader for neavvuid ja 50 % digitála oahpponeavvuid oppalaš goluide. trykte læremidler og 50 % for digitale læremidler. Oppalaš gollun lohkkojuvvojit eará golut mat lágádusas leat oahpponeavvu ráhkadeapmái lassin daidda mat ovdanbohtet čuoggás b). Generelle kostnader omfatter andre utgifter forlaget har til utvikling av læremiddelet utenom det som fremkommer i punkt b). Dat sáhttet ovdamearkka dihte leat lágádusa viessoláigogolut, hálddahusgolut, mátkegolut, golut olggobeale konsuleantabálvalusaide, vuoigatvuođaoamasteddjiide, fágalaččat kvalitehta sihkkarastimii, govaid redigeremii ja sullasaččaide Det kan blant annet være utgifter forlaget har til husleie, kontoradministrasjon, reiser, eksterne konsulenttjenester, opphavsrettigheter, faglig kvalitetssikring, bilderedigering og lignende  Gitta 501 – 800 oahpponeavvu rádjai 50% buvttadangoluin e) Kompensasjon for innkjøpsordningen for samiske læremidler Inntil 250 læremidler 20% av produksjonskostnadene 251 - 500 læremidler 30% av produksjonskostnadene 501 – 800 læremidler 50% av produksjonskostnadene Buvttadangolut leat golut buohkanassii b) teknihkalaš buvttadeapmái, c) erenoamáš buvttadanvuohkái ja d) oppalaš goluide. Med produksjonskostnader menes de samlede kostnadene for b) teknisk produksjon, c) spesielle framstillingskostnader og d) generelle kostnader  Doarjjasturrodat meroštallojuvvo ákkastuvvon ohcama vuođul gitta 75 000 ru rádjai Beregningsregler for opprettholdelse av nettverkssteder utover 5-års perioden: Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad inntil kr 75 000  Doarjjaoažžu galgá ovdal go 5 vahku leat gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  Vuosttaš máksinávžžuhusa mielde galgá doarjjaoažžu sáddet šiehtadusa maid lea dahkan tilskuddet Sammen med første utbetalingsanmodning skal tilskuddsmottaker sende inn avtale med girječálliiguin, govvejeddjiiguin, jorgaleddjiiguin ja eará návccaiguin das ahte oahpponeavvu ollásit dahje oasit das sáhttet almmuhuvvot, juogaduvvot ja ovddiduvvot girjehámis, elektrovnnalaččat (dás mielde maiddái neahttavuđot veršuvdna) dahje makkár ihkinassii almmuheamis. forfatterne, illustratører, oversettere og andre bidragsytere om at læremiddelet i sin helhet eller deler av det kan utgis, spres eller fremstilles i bokform, elektronisk form (herunder nettbasert versjon) eller i et hvilket som helst annet medium.  Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagis goas doarjja juolluduvvo ja galgá gárvvistuvvot Ved endret framdrift, skal det sendes inn oppdatert fremdriftsplan med milepæler Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter maŋimusat 2 jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami. tilskuddsbrevets dato. Erenoamáš oktavuođain sáhttet prošeavttat oažžut guhkiduvvot gárvvistanáigemeari gitta 3 jahkái doarjjareivve beaivádeami maŋŋá, dat ferte vuođustuvvot erenoamážit Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 3 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes 50 % utbetales ved prosjektstart.  50 % máksojuvvo dalle go prošeakta álggahuvvo. Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført,  Doarjjaoažžu galgá raporteret prošeavtta fágalaš jođu guhtta mánu maŋŋágo prošeakta lea utgiftene dokumentert og eventuell prosjektrapport foreligger Tilskuddsmottaker skal rapportere faglig om fremdriften i prosjektet seks måneder etter álggahuvvon. prosjektstart. Dan maŋŋá galgá doarjjaoažžu raporteret guovtti gearddi dassážii go prošeakta lea gárvvistuvvon. Senere skal tilskuddsmottaker rapportere to ganger hvert år inntil prosjektet er ferdigstilt. Doarjjaoažžu galgá maŋŋá go prošeakta lea loahpahuvvon buktit fágalaš raportta ruđaid geavaheamis. Tilskuddsmottaker skal etter at prosjektet er avsluttet levere faglig rapportering over bruken av midlene. Raporteren galgá dahkkojuvvot ulbmilolahusa ektui mii lea ohcamis ja prošeaktačilgehusas. Det skal rapporteres om måloppnåelse i henhold til søknad og prosjektbeskrivelse. Raporttas galgá boahtit ovdan makkár gelbbolašvuođamihtuide oahppoplánas oahpponeavvu dávista. I rapporten skal det gå fram hvilke kompetansemål i læreplanen læremiddelet dekker. Doarjjaoažžut galget buktit guokte gáhppálaga prošeaktaraporttas, ovtta mii lea elektrovnnalaččat ja nuppi báberveršuvdnan, maid sáhttá almmuhit Sámedikki neahttasiiddus dahje sámi oahpponeavvuid neahttasiidduin Tilskuddsmottakere skal levere to eksemplarer av prosjektrapport, et elektronisk og en papirutgave, som kan bli publisert på Sametingets internettside eller på nettsider for samiske læremidler Tilskuddsmottaker skal levere regnskap over bruken av midlene.  Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ruđaid geavaheamis. Prosjektregnskapet skal vise ollislaš goluid ja sisaboađuid, namalassii oktan eará vejolaš doarjagiiguin ja sisaboađuiguin prošeavttas. totale kostnader og inntekter. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdollui galgá dušše váldit mielde goluid ja sisaboađuid mat gullet njuolga prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoalu galgá bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja prošeaktarehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji vuolláičállit Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av statsautorisert eller registrert revisor dersom  Jus doarjja lea eanet go 150 000 ru, de galgá stáhtafápmuduvvon dahje registrerejuvvon tilskuddet overstiger kr 150 000. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller  Doarjjaoažžus lea vuoigatvuohta oažžut guhkit áiggi jos Sámediggi gáibida rievdadusaid poster i en regnskapsoppstilling. Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål Tilskuddsmottaker har krav på fristforlengelse dersom Sametinget krever endringer i prosjektet  Jos doarjjaoažžu reastaluvvá, prošeavtta doaibma bissehuvvo dahje nohká, dahje doarjjaoažžu etter prosjektstart Dersom tilskuddmottaker går konkurs, prosjektets virksomhet stanses eller opphører, eller eará sivaid geažil ii sáhte dahje ii dáhto gárvvistit prošeavtta, de sáhttá Sámediggi váldit badjelasas almmuheami. tilskuddsmottaker av andre grunner ikke kan eller vil utføre utgivelsen, kan Sametinget forbeholde seg retten til å overta utgivelsen. Doarjjaoažžu galgá šiehtadusas girječálliin bidjat sierra dieđuid dán birra ja girječálli galgá leat dan dohkkehan. Tilskuddsmottaker skal i avtalen med forfatteren innta særlige opplysninger om dette og dette skal aksepteres av forfatteren. Seamma guoská šiehtadussii eará vehkiiguin Tilsvarende gjelder for avtale med andre bidragsytere  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jus ii mávsse ruovttoluotta addojuvvon áigemearrái, de sáhttá Sámediggi gáibidit maŋŋonanreanttu lassin, gč. Juovlamánu 17. b. lága nr. 100 reanttuid birra maŋŋonan mávssu oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Ii sáhte šat vuordit eanet doarjaga prošektii dahje liigegoluide, earret go jos Sámediggi gáibida Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til prosjektet eller kostnadsoverskridelser, med mindre  Sámedikkis lea vejolašvuohta bidjat johtui dárkkisteami das ahte geavahuvvojit go doarjjaruđat Sametinget krever endringer som medfører betydelige kostnadsøkninger Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 1 900 000 ru doarjja erenoamážit heivehuvvon oahpponeavvuide. For 2011 avsettes kr 1 900 000 til tilskudd til særskilt tilrettelagte læremidler.  Ovddidit oahpponeavvuid ja fágagirjjálašvuođa gustovaš mánáidgárddiid rámmaplána vuođul Mål for tilskuddsordningen: Utvikle læremidler og faglitteratur på grunnlag av gjeldende rammeplan for barnehager  Lágádusat ja eará fágabirrasat mat ráhkadit ja buvttadit oahpponeavvuid Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Forlag og andre fagmiljøer som utvikler og produserer læremidler Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordning: Samiske barn i barnehager  Man ollu álggahuvvon sámi oahpponeavvoprošeavttat 2011:s Kriterier for måloppnåelse: Antall igangsatte læremiddelprosjekter bevilget i 2011 Antall utgivelser av samiske læremidler  Man ollu almmuhuvvon oahpponeavvut Prioriteringer for 2011: Nyopptrykk Læremidler og faglitteratur som dekker følgende fagområder i rammeplan for barnehager:  Ođđasisprentemat - Natur, miljø og teknikk - - Luondu, biras ja teknihkka - Etikk, religion og filosofi  Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. 2011. Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. februar 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega ja skovvi doarjaga meroštallama várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema og skjema for beregning av tilskudd for ordningen bør benyttes  Prošeaktačilgehus mii válddahallá boađusmihtu, olahusjoavkku, ovdánanplána ja čađahan Opplysninger som skal framgå av søknaden: Prosjektbeskrivelse som omtaler resultatmål, målgruppe, framdriftsplan og gjennomførbarhet. vejolašvuođa. Prošeaktačilgehusas galgá maiddái boahtit ovdan movt oahpponeavvu galgá kvalitehta dáfus sihkkarastojuvvot mánáidgárddiid rámmaplána sisdoalu ja doaimmaid ja eará kvalitehta gáibádusaid mielde. Prosjektbeskrivelsen skal også vise hvordan prosjektet ivaretar kravene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og andre kvalitetskrav. Ovdan galgá maiddái boahtit movt oahpponeavvu dárkkistuvvo kvalitehta dáfus giela ja tearbmageavaheami ektui, dorjot go teknihkalaš čovdosat sámi čálamearkkaid ja sáhttá go digitála osiid divvut ja heivehit ođđa oahpponeavvoprošeavttaide. Det skal også komme fram hvordan læremiddelet kvalitetssikres med hensyn til språk og termbruk, om tekniske løsninger støtter bruk av samiske tegn og om digitale komponenter kan oppdateres og implementeres i nye læremiddelprosjekter. Dasto galgá boahtit ovdan movt oahppogirjjis govvejuvvojit dat erohusat mat sámi servodagas leat ja movt dásseárvoperspektiiva gozihuvvo Videre skal det framkomme hvordan læremiddelet viser variasjonene i samiske samfunn og hvordan likestillingsperspektivet ivaretas Budsjett som viser kostnadsoverslag knyttet til tiltak, finansieringsplan og plan for lagerhold og  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki distribusjon Oversikt over prosjektets organisering For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin. søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Sámediggi mearrida preanttuslogu ovttaskas oahppogirjái doarjjareivves. Dasa lassin galgá Krav til tilskuddsmottaker: For trykte læremidler fastsetter Sametinget opplag for det enkelte læremiddelet i tilskuddbrevet  Doarjjaoažžu galgá nuvttá juogadit dárbbašlaš oahppogirjemeari mánáidgárddiide. Dát ii guoskka Behovet for læremiddelet i Finland og Sverige vurderes Tilskuddsmottaker skal vederlagsfritt distribuere det nødvendige antall læremidler til barnehagene daid oahpponeavvuide mat leat olámuttus dušše interneahtas Dette gjelder ikke læremidler som kun er tilgjengelig på internett.  Doarjjaoažžu galgá fuolahit doaimma ja bajásdoallat digitála neavvuid unnimusat vihtta jagi dan Trykte og digitale læremidler skal være tilgengelig på markedet i minst fem år Digitale læremidler skal kunne brukes vederlagsfritt på internett Tilskuddsmottaker skal sørge for drift og vedlikehold av digitale komponenter i minst fem år fra  Doarjjaoažžu galgá addit 20 gáhppálaga oahpponeavvus Sámediggái. de er tilgjengelige Tilskuddsmottaker skal levere 20 eksemplarer av læremiddelet til Sametinget. Dát ii guoskka daid Dette gjelder ikke oahpponeavvuide mat leat olámuttus dušše interneahtas læremidler som kun er tilgjengelig på internett Tilskuddsmottaker skal overlate manus til statlige produsenter av tilrettelagte utgaver av  Doarjjaoažžu galgá almmuhit ahte Sámediggi lea addán doarjaga oahpponeavvu ráhkadeapmái ja læremiddelet Tilskuddsmottaker skal overlate manus til utvikling av elektroniske korrekturprogrammer Læremiddelet skal kunne utgis som fulltekstbok i DAISY-format Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet utviklingen og utgivelsen av almmuheapmái læremiddelet Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Oktasaš prentejuvvon ja digitála oahpponeavvuide: Felles for trykte og digitale læremidler:  Girječálliid ja jorgaleddjiid friijaoastin gitta ovtta jahkái, šiehtadusa mielde guoskevaš bargoaddiin, a) Utvikling av manus Frikjøp av forfattere og oversettere inntil ett år, i henhold til avtale med vedkommende dahje girječállibálkkáš mánusa oastima oktavuođas 2 500 ru siiddu nammii ođđa teavsttas, dáláš oahpponeavvuid bálkkáš jorgaleapmái, heiveheapmái, ođasmahttimii ja áigeguovdilastimii lea 1 500 ru siiddu nammii 2000 guoskkahagain arbeidsgiver, eller forfatterhonorar ved kjøp av manus kr 2 500 pr. side for ny tekst, honorar for oversetting, tilpasning, fornying og oppdatering av eksisterende læremidler kr 1 500 pr. side med 2000 anslag For korrekturlesning kr 100 pr. side med 2000 anslag Referansegruppe inntil kr 50 000, må begrunnes med kostnadsoverslag b) Produksjon  Ollislaš buvttadangoluide lohkkojuvvojit mielde teknihkalaš buvttadus ja doaimmahusgolut, ja For trykte læremidler: Totale produksjonskostnader innbefatter teknisk produksjon og redaksjonelle utgifter, og tilskudd doarjja rehkenastojuvvo čuovvovaš vuogi mielde árkka nammii (mii lea 16 siiddu): beregnes som følger pr. ark (det vil si 16 sider): - - gitta 15 % rádjai govat 8 000 ru - inntil 15 % illustrasjoner kr 8 000 - - gitta 30 % rádjai govat 11 000 ru - inntil 30 % illustrasjoner kr 11 000 - - gitta 50 % rádjai govat 14 000 ru - inntil 50 % illustrasjoner kr 14 000 - - eanet go 50 % govat 17 000 ru - mer enn 50 % illustrasjoner kr 17 000 Govaiguin oaivvilduvvojit govat, tevnnegat, tabeallat, formelat jed.. Med illustrasjoner menes bilder, tegninger, tabeller, formler m. m. Teknihkalaš buvttadeapmin oaivvilduvvojit formáhta, báberkvalitehta, ivdnegeavaheapmi, korrektuvradivvumat, čatnan ja olggoš. Med teknisk produksjon menes format, papirkvalitet, fargebruk, korrekturrettelser, innbinding og omslag. Doaimmahusgollun oaivvilduvvojit gielalaš, fágalaš ja pedagogalaš válmmaštallan ja korrektuvrra lohkan. Med redaksjonelle utgifter menes språklig, faglig og pedagogisk bearbeiding og korrekturlesing.  Ollislaš buvttadangollun lohkkojuvvojit digitála oahpponeavvu olles buvttadeapmi ja dat For digitale læremidler: Totale produksjonskostnader innbefatter all produksjon av det digitale læremiddelet og beregnes rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul, gitta 700 000 ru rádjai ut fra begrunnet søknad, inntil kr 700 000 Olles buvttadeapmin lohkkojuvvojit sisdoalu ja funkšunalitehta čilgehusa ráhkadeapmi, ovddidangolut, jorgaleapmi ja oahppaneavvu testen. Med all produksjon menes utarbeiding av beskrivelse av innhold og funksjonalitet, utviklingskostnader, oversetting og testing av læremiddelet.  Erenoamáš oktavuođain sáhttá prentejuvvon oahpponeavvuide addit gitta 150 000 ru doarjaga. c) Spesielle fremstillingskostnader for trykte læremidler I særskilte tilfeller kan det for trykte læremidler ytes inntil kr 150 000 i tilskudd. Dette gjelder for Ovdamearkka dihte dalle jus leat stuorra bálkkážat govaheddjiide, govvideddjiide ja vuoigatvuođaoamasteddjiide. eksempel høye honorarer til illustratører, fotografer og rettighetshavere. Dát ferte vuođustuvvot čálalaččat Disse må begrunnes skriftlig  Dasa lassin sáhttá b) čuoggá buvttadangoluin rehkenastit gitta 100 % rádjai prentejuvvon d) Generelle kostnader I tillegg kan det av b) produksjonskostnadene beregnes inntil 100 % til generelle kostnader for oahpponeavvuid ja 50% digitála oahpponeavvuid oppalaš goluide. trykte læremidler og 50 % for digitale læremidler. Oppalaš gollun lohkkojuvvojit eará golut mat lágádusas leat oahpponeavvu ráhkadeapmái lassin daidda mat ovdanbohtet čuoggás b). Generelle kostnader omfatter andre utgifter forlaget har til utvikling av læremiddelet utenom det som fremkommer i punkt b). Dat sáhttet ovdamearkka dihte leat lágádusa viessoláigogolut, hálddahusgolut, mátkegolut, golut olggobeale konsuleantabálvalusaide, vuoigatvuođaoamasteddjiide, fágalaččat kvalitehta sihkkarastimii, govaid redigeremii ja sullasaččaide Det kan blant annet være utgifter forlaget har til husleie, kontoradministrasjon, reiser, eksterne konsulenttjenester, opphavsrettigheter, faglig kvalitetssikring, bilderedigering og lignende e) Buhtadus sámi oahpponeavvuid sisaoastinortnega geažil e) Kompensasjon for innkjøpsordningen for samiske læremidler Inntil 250 læremidler 20 % av produksjonskostnadene 251 - 500 læremidler 30 % av produksjonskostnadene 501 – 800 læremidler 50 % av produksjonskostnadene  Gitta 501 – 800 oahpponeavvu rádjai 50% buvttadangoluin Buvttadangolut leat golut buohkanassii b) teknihkalaš buvttadeapmái, c) erenoamáš buvttadanvuohkái ja d) oppalaš goluide. Med produksjonskostnader menes de samlede kostnadene for b) teknisk produksjon, c) spesielle framstillingskostnader og d) generelle kostnader.  Doarjjasturrodat meroštallojuvvo ákkastuvvon ohcama vuođul gitta 75 000 ru rádjai Beregningsregler for opprettholdelse av nettverkssteder utover 5-års perioden: Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad inntil kr 75 000 Meroštallannjuolggadusat oahpponeavvuide nugo plakáhtaide, spealuide ja sullasaččaide: Beregningsregler for læremidler som plakater, spill og lignende: Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad  Doarjjaoažžu galgá ovdal go 5 vahku leat gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for doarjaga eavttuid tilskuddet  Vuosttaš máksinávžžuhusa mielde galgá doarjjaoažžu sáddet šiehtadusa maid lea dahkan Med utbetalingsanmodning skal tilskuddsmottaker sende inn avtale med forfatterne, illustratører, girječálliiguin, govvejeddjiiguin, jorgaleddjiiguin ja eará návccaiguin das ahte oahpponeavvu ollásit dahje oasit das sáhttet almmuhuvvot, juogaduvvot ja ovddiduvvot girjehámis, elektrovnnalaččat (dás mielde maiddái neahttavuđot veršuvdna) dahje makkár ihkinassii almmuheamis. oversettere og andre bidragsytere om at læremiddelet i sin helhet eller deler av det kan utgis, spres eller fremstilles i bokform, elektronisk form (herunder nettbasert versjon) eller i et hvilket som helst annet medium.  Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagis goas doarjja juolluduvvo ja galgá gárvvistuvvot Ved endret framdrift, skal det sendes inn oppdatert fremdriftsplan med milepæler Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter maŋimusat 2 jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami. tilskuddsbrevets dato. Erenoamáš oktavuođain sáhttet prošeavttat oažžut guhkiduvvot gárvvistanáigemeari gitta 3 jahkái doarjjareivve beaivádeami maŋŋá, dat ferte vuođustuvvot erenoamážit Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 3 år etter akseptbrevets dato, dette må spesielt begrunnes For trykte læremidler utbetales 50 % ved prosjektstart, 25 % når manus og avtale for trykking álggahuvvo ja 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea gárvvistuvvon ja go prošeaktaraporta lea buktojuvvon foreligger og de resterende 25 % når produktet er ferdigstilt og sluttrapportering foreligger Læremidler som plakater og spill og lignende: Det utbetales 50 % tilskudd ved prosjektstart. De  Digitála oahpponeavvuide máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvo ja 50 % máksojuvvo resterende 50 % blir utbetalt når produktet er ferdigstilt og sluttrapportering foreligger For digitale læremidler utbetales 50 % ved prosjektstart. dalle go prošeakta lea gárvvistuvvon ja go prošeaktaraporta lea buktojuvvon De resterende 50 % blir utbetalt når  Doarjjaoažžu galgá raporteret prošeavtta fágalaš jođu guhtta mánu maŋŋágo prošeakta lea prosjektet er gjennomført og sluttrapportering foreligger Tilskuddsmottaker skal rapportere faglig om fremdriften i prosjektet seks måneder etter álggahuvvon. prosjektstart. Dan maŋŋá galgá doarjjaoažžu raporteret guovtti gearddi dassážii go prošeakta lea gárvvistuvvon. Senere skal tilskuddsmottaker rapportere to ganger hvert år inntil prosjektet er ferdigstilt. Doarjjaoažžu galgá maŋŋá go prošeakta lea loahpahuvvon buktit fágalaš raportta ruđaid geavaheamis. Tilskuddsmottaker skal etter at prosjektet er avsluttet levere faglig rapportering over bruken av midlene. Raporteren galgá dahkkojuvvot dan ulbmilolahusa ektui mii lea ohcamis ja prošeaktačilgehusas. Det skal rapporteres om måloppnåelse i henhold til søknad og prosjektbeskrivelse. Raporttas galgá boahtit ovdan makkár gelbbolašvuođamihtuid oahppoplánas oahpponeavvu gokčá. I rapporten skal det gå fram hvilke kompetansemål i læreplanen læremiddelet dekker. Doarjjaoažžut galget buktit guokte gáhppálaga prošeaktaraporttas, ovtta mii lea elektrovnnalaččat ja nuppi báberveršuvdnan, maid sáhttá almmuhit Sámedikki neahttasiiddus dahje sámi oahpponeavvuid neahttasiidduin Tilskuddsmottakere skal levere to eksemplarer av prosjektrapport, et elektronisk og en papirutgave, som kan bli publisert på Sametingets internettside eller på nettsider for samiske læremidler Tilskuddsmottaker skal levere regnskap over bruken av midlene.  Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ruđaid geavaheamis. Prosjektregnskapet skal vise ollislaš goluid ja sisaboađuid, namalassii oktan eará vejolaš doarjagiiguin ja sisaboađuiguin prošeavttas. totale kostnader og inntekter. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdollui galgá dušše váldit mielde goluid ja sisaboađuid mat gullet njuolga prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoalu galgá bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja prošeaktarehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji vuolláičállit Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av statsautorisert eller registrert revisor dersom  Jus doarjja lea eanet go 150 000 ru, de galgá stáhtafápmuduvvon dahje registrerejuvvon tilskuddet overstiger kr 150 000. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling.  Doarjjaoažžus lea vuoigatvuohta oažžut guhkit áiggi jos Sámediggi gáibida rievdadusaid Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål Tilskuddsmottaker har krav på fristforlengelse dersom Sametinget krever endringer i prosjektet  Jos doarjjaoažžu reastaluvvá, prošeavtta doaibma bissehuvvo dahje nohká, dahje doarjjaoažžu etter prosjektstart Dersom tilskuddmottaker går konkurs, prosjektets virksomhet stanses eller opphører, eller eará sivaid geažil ii sáhte dahje ii dáhto gárvvistit prošeavtta, de sáhttá Sámediggi váldit badjelasas almmuheami. tilskuddsmottaker av andre grunner ikke kan eller vil utføre utgivelsen, kan Sametinget forbeholde seg retten til å overta utgivelsen. Doarjjaoažžu galgá šiehtadusas girječálliin bidjat sierra dieđuid dán birra ja girječálli galgá leat dan dohkkehan. Tilskuddsmottaker skal i avtalen med forfatteren innta særlige opplysninger om dette og dette skal aksepteres av forfatteren. Seamma guoská šiehtadussii eará vehkiiguin Tilsvarende gjelder for avtale med andre bidragsytere  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jus ii mávsse ruovttoluotta addojuvvon áigemearrái, de sáhttá Sámediggi gáibidit maŋŋonanreanttu lassin, gč. Juovlamánu 17. b. lága nr. 100 reanttuid birra maŋŋonan mávssu oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Ii sáhte šat vuordit eanet doarjaga prošektii dahje liigegoluide, earret go jos Sámediggi gáibida Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til prosjektet eller kostnadsoverskridelser, med mindre  Sámedikkis lea vejolašvuohta bidjat johtui dárkkisteami das ahte geavahuvvojit go doarjjaruđat Sametinget krever endringer som medfører betydelige kostnadsøkninger eavttuid mielde ja doarjjareivve gáibádusaid mielde Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 1 500 000 ru doarjja sámi oahpponeavvuide mánáidgárddiid geavahusa váste. For 2011 avsettes kr 1 500 000 til tilskudd til samiske læremidler for bruk i barnehage. 4.2.2 Gelbbolašvuođa bajideapmi 4.2.2 Kompetanseheving Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Øke antall elever i videregående skole som velger samisk som førstespråk spesielt og opplæring i sámi gielas oppalaččat samisk språk generelt Doarjjaoažžu ja doarjjaortnega olahusjoavku: Tilskuddsmottaker og målgruppe for tilskuddsordningen: Heltidselever i videregående skole som har samisk språk i fagkretsen  Man ollu ollesáiggeoahppit joatkkaskuvllain geain lea sámegiella fágasuorggis Kriterier for måloppnåelse: Antall heltidselever i videregående skole som har samisk språk i fagkretsen  Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. 2011. Tildelingskriterier Søknadsfrist 1. februar 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berre geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes  Ahte oahppi lea ollesáiggeoahppi dakkár oahpposajis mas lea vuoigadahttojuvvon oažžut doarjaga Opplysninger som skal framgå av søknaden: At eleven er heltidselev ved et lærested godkjent for utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse  Skuvlla duođaštus oahppistáhtusis ja oahpahusas sámegielas biddjojuvvo mielde ohcamii for utdanning Bekreftelse fra lærestedet for elevstatus og opplæring i samisk vedlegges søknaden  Stipeanda máksojuvvo ollásit go dárbbašlaš duođaštus lea ovddiduvvon Utbetalingsvilkår: Stipendet utbetales i sin helhet når nødvendig dokumentasjon er fremlagt Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Stipendet fordeles forholdsmessig mellom: - ohppiide geain lea sámegiella vuosttaš giellan - Elever som tar samisk som førstespråk - ohppiide geain lea sámegiella nubbin giellan - Elever som tar samisk som andrespråk - ohppiide geain lea sámegiella vierisgiellan - Elever som har samisk som fremmedspråk Ohppiide geain lea sámegiella nubbin giella, vuoliduvvo stipeanda 25 % daid ohppiid ektui geain sámegiella lea vuosttaš giellan. Elever med samisk som andrespråk får 25 % reduksjon i forhold til elever som tar samisk som førstespråk. Ohppiide geain lea sámegiella amas giella, vuoliduvvo stipeanda 50 % daid ohppiid ektui geain sámegiella lea vuosttaš giellan Elever som har samisk som fremmedspråk får 50 % reduksjon i forhold til elever som tar samisk som førstespråk. Juohke giellajoavkku siskkobealde juogaduvvo jahkásaš stipeandarámma nu ahte doarjjavuoigadahttojuvvon oahppit geat devdet juolludaneavttuid, ožžot ovtta mađe guhtege. Innenfor hver av språkgruppene fordeles den årlige stipendrammen likt mellom støtteberettigede som oppfyller tildelingskriterier. Stipeanda lea eanemusat gitta 10 000 ru rádjai oahppojagis oahppi nammii. Maksimalt stipend er inntil kr 10 000 pr. undervisningsår pr. elev. Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 2 400 000 ru stipeandan sámi joatkkaskuvllaid ohppiide geain sámegiella lea fágasuorggis. For 2011 avsettes kr 2 400 000 til stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole.  Sámegielat fágaolbmuid rekrutteren iešguđege fágasurggiid siskkobealde Mål for tilskuddordningen: Rekruttering av samisktalende fagfolk innenfor ulike fagområder  Universitehtaid ja allaskuvllaid studeanttat Tilskuddsmottaker og målgruppe for tilskuddordningen: Studenter ved universiteter og høgskoler  Galle juolluduvvon stipeandda vuoruhuvvon fágasurggiid siskkobealde Kriterier for måloppnåelse: Antall tildelte stipendier innenfor de prioriterte fagområdene meroštallannjuolggadusaid mátta- ja julev sámegielaid várás Prioriteringer for 2011: Lærerutdanning og førskolelærerutdanning med samisk i fagkretsen Høyere utdanning i sør-, lule- eller nordsamisk språk.  Dulkaoahppu sámi dulkkaid ja jorgaleddjiid várás Se egne beregningsregler for sør og  Veajuiduhttinstipeanda – das várrejuvvon 150 000 ru lulesamisk språk Høyere utdanning i læremiddelpedagogikk Tolkeutdanning for samiske tolker og translatører Videreutdanning innen samisk barnehagesektor Rehabiliteringsstipend – øremerket kr 150 000  Ohcanáigemearri jagi 2011 giđđaoahppobadjái lea guovvamánu 1. b.. Ohcamat sáddejuvvon dien Tildelingskriterier: Søknadsfrist for studier vårsemester 2011 er 1. februar. beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo Søknader sendt etter denne dato  Ohcanáigemearri jagi 2011 čakčaoahppobadjái lea golggotmánu 1. b.. Ohcamat sáddejuvvon dien realitetsbehandles ikke Søknadsfrist for studier høstsemester 2011 er 1. oktober. beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo Søknader sendt etter denne dato  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Dieđut mat galget boahtit ovdan ohcamis: Opplysninger som skal framgå av søknaden: Antall studiepoeng i semesteret.  Oahppočuoggáid lohku lohkanbájis. Stipeanda addojuvvo sidjiide geat váldet unnimusat 15 Det ytes stipend for studier på minimum 15 studiepoeng Bekreftelse på betalt semesteravgift eller dokumentasjon på oppmelding til eksamen ved høgskole oahppočuoggá. eller universitet.  Addojuvvo doarjja gitta 15 000 ru rádjai ohppui gaskal 15 ja 29 oahppočuoggá Beregningsregler: Det ytes inntil kr 15 000 til studier mellom 15 og 29 studiepoeng Det ytes inntil kr 15 000 for innføringsstudier i samisk språk på minimum 15 studiepoeng Det ytes inntil kr 30 000 til studier mellom 30 og 59 studiepoeng Det ytes inntil kr 60 000 til studier på 60 studiepoeng eller høyere Egne beregningsregler for studenter som tar høyere utdanning innen sør- eller lulesamisk språk.  Addojuvvo doarjja gitta 30 000 ru rádjai ohppui gaskal 30 ja 59 oahppočuoggá - Det ytes et tilleggsstipend til studier i sør- og lulesamisk språk på inntil kr 5000 for studier mellom  Addojuvvo doarjja gitta 60 000 ru rádjai ohppui 60 dahje eanet oahppočuoggáid ovddas 15 og 29 studiepoeng - Addojuvvo gitta 500 ruvdnosaš lassistipeanda mátta- ja julevsámi oahpuide main leat gaskal 15 ja 29 oahppočuoggá - Det ytes et tilleggsstipend til studier i sør- og lulesamisk språk på inntil kr 7 500 for studier - Addojuvvo gitta 7 500 ruvdnosaš lassistipeanda mátta- ja julevsámi oahpuide main leat gaskal 30 ja 59 oahppočuoggá mellom 30 og 59 studiepoeng - Addojuvvo gitta 10 000 ruvdnosaš lassistipeanda mátta- ja julevsámi oahpuide main leat 60 oahppočuoggá dahje eanet - Det ytes et tilleggsstipend til studier i sør- og lulesamisk språk på inntil kr 10 000 for studier på 60  Jus rámma rasttilduvvo ollu gelbbolaš ohcciid geažil, juogaduvvojit várrejuvvon ruđat ohcciid studiepoeng eller høyere Dersom antall kvalifiserte søkere medfører at rammen for tilskuddordningen overskrides, fordeles gaskka gorálaččat de avsatte midlene forholdsvis mellom søkerne  Galgá buktit duođaštusa das ahte lea čađahan eksámena. Utbetalingsvilkår: Det skal leveres dokumentasjon for gjennomført eksamen. Sámediggi sáhttá jagi sisa bearráigeahččat Sametinget kan innen ett år  Stipeanda máksojuvvo ollásit dalle go dárbbašlaš duođaštus lea ovddiduvvon kontrollere at søker har avlagt eksamen og kreve stipendet tilbakebetalt i sin helhet dersom dette ikke er tilfelle Som hovedregel ytes ikke stipend innenfor samme studium på samme nivå mer enn en gang Stipendet utbetales i sin helhet når nødvendig dokumentasjon er fremlagt Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 2 350 000 ru doarjjan stipeanddaide alit oahpu váste. For 2011 avsettes kr 2 350 000 til stipend for høyere utdanning. Juohke vuoruheami ruhta juhkkojuvvo ovttamađe lohkanbájiid gaskkas. Midlene under de enkelte prioriteringen fordeles likt mellom semestrene. Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Sikre samiske barn et barnehagetilbud bygd på samisk språk og kultur  Sámi mánáidgárddiid eaiggádat ja norgalaš mánáidgárddit main leat sámi mánát Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Eiere av samiske barnehager og norske barnehager med samiske barn Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Samiske barn i barnehager Sámi mánáidgárdi lea dakkár mánáidgárdi mii njuolggadusaiguin lea mearridan ahte mánáidgárdi doaimmahuvvo sámi giela ja kultuvrra vuođul. Med samisk barnehage menes en barnehage som har vedtektsfestet at barnehagedriften bygger på samisk språk og kultur. Mánáidgárdi galgá nannet mánáid identitehta sápmelažžan dainna lágiin ahte dat ovddida sámegiela geavaheami ja gaskkusta sámi kultuvrra. Barnehagen skal styrke barns identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og ved å formidle samisk kultur. Mánáidgárddi jođihit sámegielat pedagogalaš bargit. Barnehagen ledes av samisk språklig pedagogisk personale.  Mánáidgárddit main njuolggadusain lea mearriduvvon ahte mánáidgárddi doaibma vuođđuduvvo Kriterier for måloppnåelse: Antall samiske barnehager Antall barnehager med tilbud for samiske barn  Sámi giellaoahpahus sámi mánáide mánáidgárddiin Prioriteringer for 2011: Barnehager som har vedtektsfestet at barnehagedriften bygger på samisk språk og kultur Samisk språkopplæring for samiske barn i barnehager A) Juolludaneavttut sámi mánáidgárddiide: A) Tildelingskriterier for samiske barnehager: Søknadsfrist 1. februar 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes  Mánáidgárddi jahkeplána 2011, mii biddjojuvvo mielddusin ohcamii, galgá čájehit makkár Opplysninger som skal framgå av søknaden: Barnehagens årsplan for 2011, som legges ved søknaden, skal vise hvilke konkrete tiltak som skal konkrehta doaibmabijut galget čađahuvvot sámi giela ja kultuvrra nannema dihte. gjennomføres for å styrke samisk språk og kultur.  Mánáidgárddi guhkes áiggi plána makkár doaibmabijuid bokte lea áigumuš nannet sámi giela ja Årsplanen skal vise hvilken kompetanse barnehagen har med hensyn til samisk kultur og språk Barnehagens langsiktige plan over tiltak for styrking av samisk språk og kultur, som legges ved  Galgá leat unnimusat okta sámegiela hálli bargi ossodagas, gii aktiivvalaččat geavaha sámegiela søknaden, skal vise progresjon i samisk språk- og kulturopplæring Det skal være minst en samisktalende ansatt i avdeling, som aktivt benytter samisk språk både sihke mánáiguin ja ollesolbmuiguin. blant barn og voksne. Ohcama mielde lea vejolaš spiehkastit giellagáibádusas. Det kan, etter søknad, gis unntak fra språkkravet.  Mánáidgárddis dahje mánnájoavkkus galget leat unnimusat 5 máná vuollel 3 jagi dahje 10 máná Dette forutsetter at stillingen i forkant er offentlig utlyst av barnehageeier Det må være minst fem barn under 3 år eller ti barn over 3 år i en barnehage eller barnegruppe. badjel 3 jagi. Ohcama vuođul lea vejolaš spiehkastit mánnálogu gáibádusas jahkái háválassii, mánáidgárddiid ektui mat ovdal leat ožžon doarjaga ja mat gaskaboddosaččat báhcet mánnálogu ráji vuolábeallái Det kan etter søknad gis dispensasjon fra kravet om antall barn, for ett år av gangen, til tidligere tilskuddsmottakere som midlertidig kommer inn under grensen for antall barn Det må så langt som mulig være samlokalisering av samiske barn innad i barnehagen og  Sámi mánát galget leat nu guhkás go lea vejolaš seamma lokálain mánáidgárddi ja gieldda kommunen For familiebarnehager som har vedtektsfestet at ordningen eller enkelthjemmet bygger på samisk vuođđuduvvo sámi gillii ja kultuvrii, galgá veahkkebargi hállat sámegiela ja mánáin galgá leat sámi duogáš språk og kultur skal assistenten være samisktalende og barna skal ha samisk bakgrunn Kommunen som tilsynsmyndighet skal bekrefte at barnehagen har tilsatt eller knyttet til seg  Muđui gustojit dat eavttut maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjjaortnegiid samiskspråklig personell for språkopplæringen ved tidspunkt for søknaden For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ođasteapmi maid Sámedikkis sáhttá ohcat søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Doarjaga ii oaččo geavahit dábálaš doibmii nugo ovdamearkka dihte viessoláigui, elrávdnjegoluide Krav til tilskuddsmottaker Tilskuddet kan ikke brukes til ordinær drift slik som for eksempel husleie, strømutgifter og ja investeremiidda maid ii sáhte čatnat bargui sámi gielain ja kultuvrrain mánáidgárddis investeringer som ikke kan knyttes til arbeidet med samisk språk og kultur i barnehagen.  Doarjja galgá geavahuvvot guoskevaš bušeahttajagi Tilskuddet må brukes i inneværende budsjettår Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Grunnsats pr. avdeling er inntil kr 70 000 Grunnsats for familiebarnehage er inntil kr 45 000, når familiebarnehagen har ansvaret for minst  Vuođđomearri ossodaga nammii lea gitta 70 000 ru rádjai to hjem med samiske barn Inntil kr 30 000 pr. samisktalende barnehageansatte i hel stilling, begrenset oppad til to  Gitta 30 000 ru rádjai sámegielat bargi nammii olles virggis mánáidgárddis, ráddjejuvvo samisktalende ansatte pr. avdeling. bajásguvlui guovtti sámegielat bargi nammii ossodagas For deltidsstilling tildeles tilskudd etter stillingens størrelse  Doarjjaoažžu galgá ovdal go lea gollan 5 vahku doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat vástidit ahte Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  Doarjjaoažžu galgá buktit 2010 raportta ja rehketdoalu ruđaid geavaheamis. tilskuddet Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene for 2010. Rehketdoalu galgá Regnskapet bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja rehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og regnskapet så skal det kommenteres. Jus doarjja lea eanet go 150 000 ru, de galgá stáhtafápmuduvvon dahje registrerejuvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu ruđaid geavaheamis Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jus ii mávsse ruovttoluotta addojuvvon áigemearrái, de sáhttá Sámediggi gáibidit maŋŋonanreanttu lassin, gč. Juovlamánu 17. b. lága nr. 100 reanttuid birra maŋŋonan mávssu oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v.. eavttuid mielde ja doarjjareivve gáibádusaid mielde Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat eavttut maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjjaortnegiid brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Tilskudd utbetales i sin helhet når alle kriterier er oppfylt For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ođasteapmi maid Sámedikkis sáhttá ohcat søkerbaserte tilskuddsforvaltning B) Juolludaneavttut sámegiela oahpahussii sámi mánáide mánáidgárddiin: B) Tildelingskriterier for samisk språkopplæring for samiske barn i barnehager: Åpen søknadsfrist til 15. oktober 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Søknader mottatt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes  Plána sámegiela oahpahusa várás biddjojuvvo mielde ohcamis, ja das galgá leat čilgehus movt Opplysninger som skal framgå av søknaden: Barnehagens vedtekter skal legges ved søknaden Plan for samiskopplæringen legges ved søknaden, og det skal gjøre rede for hvordan tilskuddet  Ohccit geat ovdal leat ožžon doarjaga galget maiddái bidjat mielde guhkes áiggi plána mas oidno skal brukes Søkere som har mottatt tilskudd tidligere skal også legge ved langsiktig plan som viser progresjon  Gielda gozihaneiseváldin galgá dalle go ohcan sáddejuvvo duođaštit ahte mánáidgárddis leat i samisk språk- og kulturopplæring Kommunen som tilsynsmyndighet skal bekrefte at barnehagen har tilsatt eller knyttet til seg  Muđui gustojit dat eavttut maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjjaortnegiid samisk språklig personell for språkopplæringen ved tidspunkt for søknaden For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ođasteapmi maid Sámedikkis sáhttá ohcat søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Doarjaga ii oaččo geavahit dábálaš doibmii nugo ovdamearkka dihte viessoláigui, elrávdnjegoluide Krav til tilskuddsmottaker: Tilskuddet kan ikke brukes til ordinær drift slik som for eksempel husleie, strømutgifter og ja investeremiidda maid ii sáhte čatnat bargui sámi gielain ja kultuvrrain mánáidgárddis investeringer som ikke kan knyttes til arbeidet med samisk språk og kultur i barnehagen.  Sámi mánát galget leat nu guhkás go lea vejolaš seamma lokálain mánáidgárddi ja gieldda Det må så langt som mulig være samlokalisering av samiske barn innad i barnehagen og  Addojuvvo gitta 65 000 ru doarjjan ossodaga nammii sámi giellaoahpahusa várás mánáidgárddiin Beregningsregler: Det kan ytes inntil kr 65 000 i tilskudd pr. år pr. avdeling for samisk språkopplæring i barnehager Tilskudd beregnes på grunnlag av begrunnet søknad. Mánáidgárddit gos leat unnán sámegielat Barnehager med få samiskspråklige ressurser  Doarjja meroštallojuvvo mánnologu mielde mii lea geavahuvvon sámi giellaoahpahussii prioriteres Tilskuddet beregnes etter antall måneder det gis samisk språkopplæring  Doarjjaoažžu galgá ovdal go lea gollan 5 vahku doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat vástidit ahte Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  Doarjjaoažžu galgá buktit 2010 rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis. tilskuddet Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene for 2010. Rehketdoalu galgá Regnskapet bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja rehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og regnskapet så skal det kommenteres. Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de ferte rehketdoalu ruđaid geavaheamis leat duođaštan registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jus ii mávsse ruovttoluotta addojuvvon áigemearrái, de sáhttá Sámediggi gáibidit maŋŋonanreanttu lassin, gč. Juovlamánu 17. b. lága nr. 100 reanttuid birra maŋŋonan mávssu oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v.. eavttuid mielde ja doarjjareivve gáibádusaid mielde Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat eavttut maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjjaortnegiid brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Tilskudd utbetales i sin helhet når alle kriterier er oppfylt For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ođasteapmi maid Sámedikkis sáhttá ohcat søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. 4.3 Doaibmabijut oahpponeavvoráhkadeami nannemii For 2011 avsettes kr 9 405 000 til tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samiske barn. Áššis 21/08 Sámedikki oahpponeavvoovddideami strategalaš plána 2009-2012 leat ulbmilat ja strategiijat oahpponeavvuid ráhkadeapmái mearriduvvon. 4.3 Tiltak for å styrke læremiddelproduksjonen I sak 21/08 Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012 er mål og strategier for utvikling av læremidler fastsatt. 2010:s lea šihttojuvvon lágádusain jorgalit matematihka oahppobuktosa 1.-10. jahkeceahkkái davvisámegillii ja 1.-4. jahkeceahkkái julev- ja lullisámegillii. Det er i 2010 inngått avtaler med forlag om oversetting av læreverk i matematikk for 1.-10 årstrinn på nordsamisk og for 1.-4. årstrinn på lule- og sørsamisk. Lassin ovdalaš várrejuvvon ruhtii de várrejuvvo maiddái 2011:s ruhta dán doibmii. I tillegg til tidligere avsetning avsettes det midler i 2011 til oppdraget. Ruhta galgá maiddái gokčat tearbmabarggu. Midlene skal også dekke terminologiarbeid. Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 4 000 000 ru matematihkkabuktosiid jorgaleapmái ja heiveheapmái. For 2011 avsettes det kr 4 000 000 til oversetting og tilpassing av læreverk i matematikk. 4.3.2 Ovddasmanniprošeakta – resursaskuvla julevsámi guovllus 4.3.2 Pilotprosjekt – ressursskole i lulesamisk område Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Elever i grunnopplæringen  Doarjaga lagat eavttut bohten ovdan sierra doarjjareivves Tildelingskriterier: Nærmere kriterier for tilskuddet framkommer i eget tilskuddsbrev Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Sametingets plenum fastsetter tilskudd til pilotprosjektet – ressursskole i lulesamisk område Sámediggeráđđi hálddaša ortnega. Ordningen forvaltes av sametingsrådet. Ovddasmanniprošeakta – resursaskuvla julevsámi guovllus jotkojuvvo 2011:s. 2010 báhcán geavatkeahtes ruhta sirdojuvvo jahkái 2011. Pilotprosjekt - ressursskole i lulesamisk område videreføres i 2011. Resterende ubrukte midler fra 2010 kan overføres til 2011. 4.4 Sámi oahpponeavvoportála 4.4 Samisk læremiddelportal  Neahttaportála mas sáhttá gávdnat sámi oahpponeavvuid Tabell 4.3.2Pilotprosjekt - ressursskole i lulesamisk område (i 1000 kr) Prosjektet tar høyde for å utvikle nettbaserte tjenester for samiske læringsressurser og skal tilby tre basistjenester:  Digitála oahpponeavvuid publiserenreaidu Nettportal for gjenfinning av samiske læremidler Publiseringsverktøy for digitale læremidler En samisk delingsarena Sámediggái lea juolluduvvon 3 500 000 čuovvolit Ráđđehusa doaibmaplána sámegielaid várás. Sametinget er blitt bevilget 3 500 000 til oppfølging av Regjeringens handlingsplan for samiske språk. Dán juolludusas várrejuvvo 162 000 ru sámi oahpponeavvoportálai. Av denne bevilgningen avsettes kr 162 000 til samisk læremiddelportal. Jahkái 2011 várrejuvvon 3 500 000 ru Sámi oahpponeavvoportálai. For 2011 avsettes det kr 3 500 000 til Samisk læremiddelportal. 5 Giella 5 Språk Sámi álbmogis galgá leat vejolašvuohta ja vuoigatvuohta geavahit gielas. Den samiske befolkningen skal ha mulighet og rett til å bruke sitt eget språk. Sámegiela suodjaleapmi ja ovddideapmi lea deaŧalaš sámi kultuvrra boahtteáigái. Bevaring og utvikling av det samiske språket er sentralt for den samiske kulturens framtid.  Birgenvejolaš ja árjjalaš arenat sámegiela váste Hovedmål Samisk språk brukes aktivt og er synlig i det offentlige rom  Guovlluin gos sámegiella lea beaivválaš giella lea nana dihtomielalašvuohta geavahit sámegiela Delmål Levedyktige og aktive arenaer for samisk språk Samisk språk brukes i områder der språket står svakt I områder der samisk er dagligspråk er det en sterk bevissthet om bruken av samisk språk  Gulahallama bokte báikkálaš, regionála ja guovddáš eiseválddiiguin ja eará aktevrraiguin háhkat Strategi Gjennom dialog med lokale, regionale og sentrale myndigheter og andre aktører skape gode buriid rámmaeavttuid sámegiela várás rammevilkår for samisk språk - Bargat dan ala vai sámegiela hálddašanguovlu viiddiduvvošii - Arbeide for å revidere samelovens språkregler  Nannet ja ovddidit sámegiela sámi tearbmabarggu bokte - Arbeide for å utvide forvaltningsområdet for samisk språk  Nannet, suodjalit ja buktit oidnosii sámegiela sámi báikenammabarggu bokte Styrke og utvikle samisk språk gjennom arbeidet med utvikling av samisk terminologi Styrke, bevare og synliggjøre samisk språk gjennom arbeidet med samiske stedsnavn Igangsette arbeidet med å få på plass en ny orddatabank for samisk språk Gjennom dialog med relevante aktører synliggjøre de samiske språkenes truede situasjon I samarbeid med regjeringen gjennomføre tiltakene i Regjeringens handlingsplan for samiske  Váikkuhangaskaomiid aktiivvalaš geavaheami bokte ovdánahttit sámegiela geavaheami, ja språk Gjennom aktiv bruk av virkemidler fremme bruken av samisk språk, med spesiell vektlegging på  Bargat dan ala vai ásahuvvošii nationála sámi giellaorgána sámi giellabarggu nannema várás sørsamisk Arbeide for oppretting av et nasjonalt samisk språkorgan for styrking av det samiske  Bisuhit ja viidáseappot ovddidit dáláš arenaid, ja ásahit ođđa arenaid sámegiela várás språkarbeidet Opprettholde og videreutvikle eksisterende arenaer, og etablere nye arenaer for samisk språk Bidra til at det utvikles samisk innhold i skolefritidsordningen og i kulturskolen 5.1 Váikkuhangaskaoamit 5.1 Virkemidler  Sámegiela hálddašanguovllu álbmot galgá oažžut bálvalusaid sámegillii, sihke čálalaččat ja Mål for tilskuddsordningen: Befolkningen i forvaltningsområdet for samisk språk betjenes på samisk, både skriftlig og muntlig Aktive kommuner i arbeidet for utvikling av samisk språk Doarjjaortnega doarjjaoažžut: Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, jf sameloven Finnut Consult AS evaluerii sámegiela hálddašanguovllu suohkaniid ja fylkasuohkaniid guovttegielalašvuođadoarjagiid 2009:s, Sámedikki gohččuma vuođul. Målgruppe for tilskuddordningen: Befolkningen i forvaltningsområdet for samisk språk Tospråklighetstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk ble etter oppdrag fra Sametinget evaluert av Finnut Consult AS i 2009. Dan evaluerema vuođul lea sámediggeráđđi hábmen gulaskuddannotáhta mas evttoha movt meroštallanvuođđu, ulbmilolahuseavttut ja juolludaneavttutja galget mearridivvot. På bakgrunn av denne evalueringen har sametingsrådet utarbeidet et høringsnotat med forslag til hvordan beregningsgrunnlaget, kriterier for måloppnåelse og tildelingskriteriene skal fastsettes. Dát notáhtta lea sáddejuvvon gulaskuddamii sámegiela hálddašanguovllu suohkaniidda ja fylkasuohkaniidda. Dette notatet er sendt til kommunene og fylkeskommunenene innfor forvaltningsområdet for samisk språk til høring. Gulaskuddanáigemearri lea juovlamánu 1. b. 2010. Høringsfristen er 1. desember 2010. Maŋŋel gulaskuddama áigu sámediggeráđđi ovddidit sierra ášši guovvamánu 2011 dievasčoahkkimii gos meroštallannjuolggadusat, ulbmilolahusa eavttut ja juolludaneavttut mearriduvvojit. Etter høringsrunden vil sametingsrådet fremme en egen sak til plenum i februar 2011 hvor beregningsreglene, kriterier for måloppnåelse og tildelingskriterier blir fastsatt. Dievasčoahkkima mearrádus šaddá de lasáhussan Sámedikki 2011 bušehttii. Vedtak i plenum vil bli et tillegg til Sametingets budsjett for 2011. Sámediggái lea juolluduvvon 3 500 000 ru čuovvolit Ráđđehusa doaibmaplána sámegiela váste. Sametinget er bevilget kr 3 500 000 til oppfølging av Regjeringens handlingsplan for samiske språk. Dán juolludeamis várrejuvvo 158 000 ru sámegiela hálddašanguovllu suohkaniid guovttegielalašvuođadoarjagiidda. Av denne bevilgningen avsettes kr 158 000 til tospråklighetstilskudd til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Jahkái 2011 várrejuvvo 40 829 000 ru guovttegielalašvuođa doarjjan sámegiela hálddašanguovllu suohkaniidda. For 2011 avsettes kr 40 829 000 til tospråklighetstilskudd til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.  Almmolašvuohta galgá bálvalit sámegiela hálddašanguovllu sámi álbmoga sámegillii čálalaččat ja Mål for tilskuddsordningen: Det offentlige skal i forvaltningsområdet for samisk språk betjene befolkningen på samisk, både njálmmálaččat. skriftlig og muntlig Doarjjaortnega doarjjaoažžut: Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, i henhold til språkreglene i Doarjjaortnega olahusjoavku: sameloven  Sámegiela hálddašanguovllu álbmot Målgruppe for tilskuddordningen: Befolkningen i forvaltningsområdet for samisk språk Finnut Consult AS evaluerii sámegiela hálddašanguovllu suohkaniid ja fylkasuohkaniid guovttegielalašvuođadoarjagiid 2009:s, Sámedikki gohččuma vuođul. Tospråklighetstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk ble etter oppdrag fra Sametinget evaluert av Finnut Consult AS i 2009. Dan evaluerema vuođul lea sámediggeráđđi hábmen gulaskuddannotáhta mas evttoha movt meroštallanvuođđu, ulbmilolahuseavttut ja juolludaneavttutja galget mearridivvot. På bakgrunn av denne evalueringen har sametingsrådet utarbeidet et høringsnotat med forslag til hvordan beregningsgrunnlaget, kriterier for måloppnåelse og tildelingskriteriene skal fastsettes. Dát notáhtta lea sáddejuvvon gulaskuddamii sámegiela hálddašanguovllu suohkaniidda ja fylkasuohkaniidda. Dette notatet er sendt til kommunene og fylkeskommunenene innfor forvaltningsområdet for samisk språk til høring. Gulaskuddanáigemearri lea juovlamánu 1. b. 2010. Høringsfristen er 1. desember 2010. Maŋŋel gulaskuddama áigu sámediggeráđđi ovddidit sierra ášši guovvamánu 2011 dievasčoahkkimii gos meroštallannjuolggadusat, ulbmilolahusa eavttut ja juolludaneavttut mearriduvvojit. Etter høringsrunden vil sametingsrådet fremme en egen sak til plenum i februar 2011 hvor beregningsreglene, kriterier for måloppnåelse og tildelingskriterier blir fastsatt. Dievasčoahkkima mearrádus šaddá de lasáhussan Sámedikki 2011 bušehttii. Vedtak i plenum vil bli et tillegg til Sametingets budsjett for 2011. Jahkái 2011 várrejuvvo 5 100 000 ru guovttegielalašvuođa doarjjan sámegiela hálddašanguovllu fylkkasuohkaniidda. For 2011 avsettes kr 5 100 000 til tospråklighetstilskudd til fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. 5.2.2 Sámi giellaguovddážat 5.2.2 Samiske språksentre Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Samisk språk høres og synes i språksenterets virkeområde Doarjjaortnega doarjjaoažžut: Tilskuddsmottakere for tilskuddsordningen: De etablerte samiske språksentrene Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Befolkningen i språksentrenes virkeområde  Čađahuvvon sámegielkurssat ja eará sámegiela oahpahusfálaldagat Kriterier for måloppnåelse: Gjennomførte kurs i samisk og andre tilbud om opplæring i samisk språk Gjennomførte språkmotiverende og språkfremmende tiltak og arrangement i lokalsamfunnet Gjennomførte tiltak for motivasjon til utvikling av samisk språk Brukerens tilfredshet med tilbudet  Dárkkistuvvon jahkerehketdoallu 2010 ovddas, sáddejuvvo Sámediggái maŋemusat borgemánu 1. Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår: Aktivitetsplan for 2011 sendes Sametinget innen 1. mars 2011 Budsjettbehov for 2012 sendes Sametinget innen 1. mars 2011 Revisorbekreftet årsregnskap for 2010, sendes Sametinget innen 1. august 2011 Rapport om bruken av midlene i henhold til aktivitetsplan for 2010 sendes Sametinget innen 1.  Raporta ruđaid geavaheami birra doaibmaplána 2010 ektui sáddejuvvo Sámediggái maŋemusat august 2011 50 % utbetales i begynnelsen av budsjettåret. borgemánu 1. b. 2011 De resterende 50 % utbetales når kriteriene for  Jus juolludaneavttut eai leat ollašuhttojuvvon ovdal borgemánu 1. b. 2011, de ii sáhte doarjjaoažžu tilskuddet er oppfylt Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august 2011, kan ikke tilskuddsmottaker påregne vuordit doarjaga Sámedikkis 2012:s tilskudd fra Sametinget i 2012  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jus ii mávsse ruovttoluotta addojuvvon áigemearrái, de sáhttá Sámediggi gáibidit maŋŋonanreanttu lassin, gč. Juovlamánu 17. b. lága nr. 100 reanttuid birra maŋŋonan mávssu oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v.. eavttuid mielde ja doarjjareivve gáibádusaid mielde Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Ásahusain mat ožžot doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahtas, ja main lea sierra stivra, galgá leat brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Institusjoner som får driftstilskudd over Sametingets budsjett, og som har eget styre, må ha minst unnimusat 40-60 % sohkabealovddastus stivrras 2012 bušeahttajagi rájes ha 40-60 % kjønnsrepresentasjon i styret fra og med budsjettåret 2012 Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Sametingets plenum fastsetter fordeling av driftstilskudd til samiske språksentre. Jahkái 2011 várrejuvvo 5 670 000 ru doarjjan sámi giellaguovddážiidda. For 2011 avsettes kr 5 670 000 til tilskudd til samisk språksentre. 5.3. 5.3. Ohcanvuđot doarjagat Søkerbaserte tilskudd Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Styrke og øke bruken av samisk språk  Sámegiela nannen ja geavaheami lasiheapmi Tabell 5.3 Søkerbaserte tilskudd - Samisk språk  Almmolaš ja priváhta ásahusat ja organisašuvnnat Tilskuddsmottakere for tilskuddsordningen: Offentlige og private institusjoner og organisasjoner Enkeltaktører i samarbeid med institusjoner og / eller organisasjoner om faglig bistand for prošeavtta čađaheapmái gjennomføring av prosjektet Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Befolkningen innenfor forvaltningsområdet for samisk språk  Prošeavttat mat nannejit sámegiela geavaheami gulahallangiellan skuvlaastoáiggeortnegis Kriterier for måloppnåelse: Antall igangsatte prosjekter i 2011 Antall gjennomførte prosjekter Antall arenaer for samisk språk Brukertilfredshet  Prošeavttat mat váikkuhit sámegiela ealáskahttima guovlluin gos sámegiella lea fuones dilis Prioriteringer for 2011: Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i skolefritidsordningen Prosjekter som fremmer aktiv bruk av samisk på flere og nye språkarenaer Prosjekter som fører til vitalisering av samisk i områder der språket står svakt Språkrøktstiltak som styrker samisk i områder hvor samisk er i daglig bruk Terminologi- og stedsnavnsprosjekter Oversetting og tilpassing av spill for barn til samisk Dubbing av barne- og ungdomsfilmer Leirskole og språkbad for barn, unge og voksne  Prošeavttat mat ovddidit plakáhtaid sámegillii “ Mánáidgárddi fágasuorggi rámmaplánas ” Natur, Prosjekter som utvikler plakater på samisk innenfor ” Rammeplan for barnehagens fagområde ” miljø og teknikk ” Natur, miljø og teknikk ” 2011:s ii addojuvvo doarjja čuovvovaččaide: Prošeavttaide mat lunddolaččat gullet oahpahuslága ulbmila vuollái, doaibma- ja investerengoluide ja doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit almmolaš bušeahttapoasttaid boke I 2011 ytes det ikke tilskudd til følgende: Prosjekter som faller naturlig inn under opplæringslovens formål, drifts- og investeringsutgifter og tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter  Ohcanáigemearri lea njukčamánu 1. b. 2011. Tildelingskriterier Søknadsfrist 1. mars 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Prosjekter som styrker sørsamisk språk skal vektlegges spesielt Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes  Prošeaktačilgehus mas válddahallojuvvojit boađusmihttu, olahusjoavku, ovdánanplána ja čađahan Opplysninger som skal framgå av søknaden: Prosjektbeskrivelse som omtaler resultatmål, målgruppe, framdriftsplan og gjennomførbarhet Budsjett som viser kostnadsoverslag knyttet til tiltak og finansieringsplan I søknadene skal det redegjøres for om omsøkte tiltak vil gi ulike konsekvenser for kvinner og for  Terminologiija- ja báikenammaprošeavttain galgá informántta bálká leat mielde prošeavtta menn Dersom enkeltaktører søker skal det foreligge skriftlig avtale med institusjon eller organisasjon om faglig bistand vedrørende gjennomføring av prosjektet For terminologi- og stedsnavnprosjekter skal honorar til informant være med i prosjektets budsjett For terminologiprosjekter kreves minimum utdanning i samisk språk på minimum grunnfag eller  Muđui gustojit dat eavttut maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjjaortnegiid bachelor-nivå For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ođasteapmi maid Sámedikkis sáhttá ohcat søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Terminologiijaprošeavttain, sihke tearpmaid ráhkadeami ja sániid čohkkema oktavuođas, galget Krav til tilskuddsmottaker: For terminologiprosjekter, både ved utarbeidelse av termer og ved innsamling av ord, skal Sámedikki njuolggadusat terminologiijabargui čuvvojuvvot. Sametingets retningslinjer for terminologiarbeid følges. Tearpmat ja giellaávdnasat mat ráhkaduvvojit galget addojuvvot Sámediggái elektrovnnalaččat dalán go prošeakta lea loahpahuvvon. Termer og språkmateriale som utarbeides skal leveres til Sametinget i elektronisk form straks prosjektet er avsluttet. Sámediggi addá doarjaga terminologiijaprošeavttaide dainna eavttuin ahte Sámedikkis lea vuoigatvuohta addit ávdnasiid dutkama várás ja almmuhit bohtosiid. Sametinget gir støtte til terminologiprosjekter med det forbehold at Sametinget har rett til å gi materialet til forskning samt kunngjøre resultatene For stedsnavnprosjekter skal retningslinjer fastsatt av Sametinget ved navnekonsulenttjenesten nammakonsuleantabálvalus lea mearridan čuvvojuvvot. følges. Kopiija dahje vuođđoávdnasat buot čohkkejuvvon ávdnasiin galget addojuvvot Sámediggái elektrovnnalaččat dalán go prošeakta lea loahpahuvvon. Kopi av eller originale materialer av all innsamlet materiale skal leveres til Sametinget i elektronisk form straks prosjektet er avsluttet.  Doarjjaoažžu galgá almmuhit ahte Sámediggi lea addán doarjaga doaibmabidjui / prošektii Sametinget gir støtte til stedsnavnprosjekter med det forbehold at Sametinget har rett til å benytte innsamlet materielle til daglig arbeid med stedsnavn, forelesninger, skriv, forskning og lignende Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet tiltaket / prosjektet  Doarjja meroštallojuvvo vuođustuvvon ohcama ja prošeaktačilgehusa vuođul, gitta 300 000 ru Beregningsregler: Tilskuddet beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse, inntil kr 300 000  Doarjjaoažžu galgá ovdal go lea gollan 5 vahku doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dieđihit ahte Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  Doarjagat mat leat vuollel 50 000 ru máksojuvvojit ollásit dalle go prošeakta álggahuvvo. tilskuddet Tilskudd under kr 50 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart. Jus For tilskudd over kr 50 000 doarjja lea badjel 50 000 ru, de máksojuvvo bealli dalle go prošeakta álggahuvvo. utbetales 50 % ved prosjektstart. Loahppaoassi máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon, golut leat duođaštuvvon ja prošeaktaraporta lea buktojuvvon De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter maŋimusat guokte jagi maŋŋel juolludanreivve dáhtona. tilskuddsbrevets dato. Earenoamáš oktavuođain sáhttá prošeakta oažžut maŋiduvvot válmmastandáhtona gitta 3 jagi maŋŋel juolludanreivve dáhtona, dan ferte sierra vuođustit Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 3 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes  Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta mii čájeha movt ruđat leat geavahuvvon. Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene. Prosjektregnskapet Prošeaktarehketdoallu galgá čájehit ollislaš goluid ja sisaboađuid, namalassii oktan eará vejolaš doarjagiiguin ja sisaboađuiguin prošeavttas. skal vise totale kostnader. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdollui galgá dušše váldit mielde goluid ja sisaboađuid mat gullet njuolga prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoalu galgá bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja prošeaktarehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji vuolláičállit Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom  Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon tilskuddet overstiger kr 150 000. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Revišuvdnaduođaštus galgá duođaštit lea go doarjja geavahuvvon doarjjareivve ulbmiliid mielde. Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jus ii mávsse ruovttoluotta addojuvvon áigemearrái, de sáhttá Sámediggi gáibidit maŋŋonanreanttu lassin, gč. Juovlamánu 17. b. lága nr. 100 reanttuid birra maŋŋonan mávssu oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámedikkis lea vejolašvuohta bidjat johtui dárkkisteami das ahte geavahuvvojit go doarjjaruđat Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Sámegiela hálddašanguovlu lea viidánan maŋimus jagiid máŋggain gielddain, ja danne lea Sámediggi ožžon eanet prošeaktaruhtaohcamiid hálddašanguovllus go ovdal. De siste årene har forvaltningsområdet for samisk språk blitt utvidet med flere kommuner, og Sametinget har derfor fått flere søknader på prosjektmidler innenfor forvaltningsområdet enn tidligere. Danne lea prošeaktaruđaid juogadeapmi dássejuvvon gaskal poastta 5.3.1 ja 5.3.2. Av den grunn er fordelingen av prosjektmidler utjevnet mellom postene 5.3.1 og 5.3.2. Sámediggái lea juolluduvvon 3 500 000 ru čuovvolit Ráđđehusa doaibmaplána sámegiela váste. Sametinget er bevilget kr 3 500 000 til oppfølging av Regjeringens handlingsplan for samiske språk. Dán juolludeamis várrejuvvo 1 000 000 ru giellaprošeavttaide sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde. Av denne bevilgningen avsettes kr 1 000 000 til språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 3 450 000 ru doarjjan giellaprošeavttaide sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde. For 2011 avsettes kr 3 450 000 til språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. 5.3.2 Giellaprošeavttat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu 5.3.2 Språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Styrke og øke bruken av samisk språk  Almmolaš ja priváhta ásahusat ja organisašuvnnat Tilskuddsmottakere for tilskuddsordningen: Offentlige og private institusjoner og organisasjoner  Ovttaskas aktevrrat mat ožžot fágalaš veahki ásahusaiguin ja/dahje organisašuvnnaiguin Enkeltaktører i samarbeid med institusjoner og / eller organisasjoner om faglig bistand for prošeavtta čađaheapmái gjennomføring av prosjektet Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Den samiske befolkningen utenfor forvaltningsområdet for samisk språk  Prošeavttat mat nannejit sámegiela geavaheami gulahallangiellan skuvlaastoáiggeortnegis Kriterier for måloppnåelse: Antall igangsatte prosjekter i 2011 Antall gjennomførte prosjekter Antall arenaer for samisk språk Brukertilfredshet  Prošeavttat mat movttiidahttet sámegiela geavaheami juohkebeaivválaš eallimis ja Prioriteringer for 2011: Prosjekter som styrker bruk av samisk som kommunikasjonsspråk i skolefritidsordningen Prosjekter som har som mål å styrke språkoverføring mellom generasjoner Prosjekter som stimulerer til bruk av samisk språk i hverdagen og i fritidsaktiviteter Terminologi- og stedsnavnsprosjekter Prosjekter som fremmer aktiv bruk av samisk på flere og nye språkarenaer Prosjekter som synliggjør samisk som skriftspråk i det offentlige rom Oversetting og tilpassing av spill for barn til samisk Dubbing av barne- og ungdomsfilmer Leirskole og språkbad for barn, unge og voksne Prosjekter som utvikler plakater på samisk innenfor ” Rammeplan for barnehagens fagområde ” miljø og teknikk ” Natur, miljø og teknikk ” 2011:s ii addojuvvo doarjja čuovvovažžii: Prošeavttaide mat lunddolaččat gullet oahpahuslága ulbmila vuollái, doaibma- ja investerengoluide ja doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit almmolaš bušeahttapoasttaid bokte I 2011 ytes det ikke tilskudd til følgende: Prosjekter som faller naturlig inn under opplæringslovens formål, drifts- og investeringsutgifter og tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter  Ohcanáigemearri lea njukčamánu 1. b. 2011. Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. mars 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Prosjekter som styrker sørsamisk språk skal vektlegges spesielt Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes  Prošeaktačilgehus mas válddahallojuvvojit boađusmihttu, olahusjoavku, ovdánanplána ja čađahan Opplysninger som skal framgå av søknaden: Prosjektbeskrivelse som omtaler resultatmål, målgruppe, framdriftsplan og gjennomførbarhet Budsjett som viser kostnadsoverslag knyttet til tiltak og finansieringsplan I søknadene skal det redegjøres for om omsøkte tiltak vil gi ulike konsekvenser for kvinner og for  Terminologiija- ja báikenammaprošeavttain galgá informántta bálká leat mielde prošeavtta menn Dersom enkeltaktører søker skal det foreligge skriftlig avtale med institusjon eller organisasjon om faglig bistand vedrørende gjennomføring av prosjektet For terminologi- og stedsnavnprosjekter skal honorar til informant være med i prosjektets budsjett For terminologiprosjekter kreves minimum utdanning i samisk språk på minimum grunnfag eller  Muđui gustojit dat eavttut maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjjaortnegiid bachelor-nivå For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ođasteapmi maid Sámedikkis sáhttá ohcat søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Terminologiijaprošeavttain, sihke tearpmaid ráhkadeami ja sániid čohkkema oktavuođas, galget Krav til tilskuddsmottaker: For terminologiprosjekter, både ved utarbeidelse av termer og ved innsamling av ord, skal Sámedikki njuolggadusat terminologiijabargui čuvvojuvvot. Sametingets retningslinjer for terminologiarbeid følges. Tearpmat ja giellaávdnasat mat ráhkaduvvojit galget addojuvvot Sámediggái elektrovnnalaččat dalán go prošeakta lea loahpahuvvon. Termer og språkmateriale som utarbeides skal leveres til Sametinget i elektronisk form straks prosjektet er avsluttet. Sámediggi addá doarjaga terminologiijaprošeavttaide dainna eavttuin ahte Sámedikkis lea vuoigatvuohta addit ávdnasiid dutkama várás ja almmuhit bohtosiid. Sametinget gir støtte til terminologiprosjekter med det forbehold at Sametinget har rett til å gi materialet til forskning samt kunngjøre resultatene For stedsnavnprosjekter skal retningslinjer fastsatt av Sametinget ved navnekonsulenttjenesten nammakonsuleantabálvalus lea mearridan čuvvojuvvot. følges. Kopiija dahje vuođđoávdnasat buot čohkkejuvvon ávdnasiin galget addojuvvot Sámediggái elektrovnnalaččat dalán go prošeakta lea loahpahuvvon. Kopi av eller originale materialer av all innsamlet materiale skal leveres til Sametinget i elektronisk form straks prosjektet er avsluttet.  Doarjjaoažžu galgá almmuhit ahte Sámediggi lea addán doarjaga doaibmabidjui / prošektii Sametinget gir støtte til stedsnavnprosjekter med det forbehold at Sametinget har rett til å benytte innsamlet materielle til daglig arbeid med stedsnavn, forelesninger, skriv, forskning og lignende Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet tiltaket / prosjektet  Doarjja meroštallojuvvo vuođustuvvon ohcama ja prošeaktačilgehusa vuođul, gitta 300 000 ru Beregningsregler: Tilskuddet beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse, inntil kr 300 000  Doarjjaoažžu galgá ovdal go lea gollan 5 vahku doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dieđihit ahte Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  Doarjagat mat leat vuollel 50 000 ru máksojuvvojit ollásit dalle go prošeakta álggahuvvo. tilskuddet Tilskudd under kr 50 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart. Jus For tilskudd over kr 50 000 doarjja lea badjel 50 000 ru, de máksojuvvo bealli dalle go prošeakta álggahuvvo. utbetales 50 % ved prosjektstart. Loahppaoassi máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon, golut leat duođaštuvvon ja prošeaktaraporta lea buktojuvvon De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter maŋimusat guokte jagi maŋŋel juolludanreivve dáhtona. tilskuddsbrevets dato. Earenoamáš oktavuođain sáhttá prošeakta oažžut maŋiduvvot válmmastandáhtona gitta 3 jagi maŋŋel juolludanreivve dáhtona, dan ferte sierra vuođustit Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 3 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene. Prosjektregnskapet  Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta mii čájeha movt ruđat leat geavahuvvon. skal vise totale kostnader og inntekter. Prošeaktarehketdoallu galgá čájehit ollislaš goluid ja sisaboađuid, namalassii oktan eará vejolaš doarjagiiguin ja sisaboađuiguin prošeavttas. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdollui galgá dušše váldit mielde goluid ja sisaboađuid mat gullet njuolga prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoalu galgá bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja prošeaktarehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoversalget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji vuolláičállit Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom  Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon tilskuddet overstiger kr 150 000. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling.  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jus ii mávsse ruovttoluotta addojuvvon áigemearrái, de sáhttá Sámediggi gáibidit maŋŋonanreanttu lassin, gč. Juovlamánu 17. b. lága nr. 100 reanttuid birra maŋŋonan mávssu oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámedikkis lea vejolašvuohta bidjat johtui dárkkisteami das ahte geavahuvvojit go doarjjaruđat Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets Sámegiela hálddašanguovlu lea viidánan maŋimus jagiid máŋggain gielddain, ja danne lea Sámediggi ožžon eanet prošeaktaruhtaohcamiid hálddašanguovllus go ovdal. søkerbaserte tilskuddsforvaltning De siste årene har forvaltningsområdet for samisk språk blitt utvidet med flere kommuner, og man har derfor fått flere søknader på prosjektmidler innenfor forvaltningsområdet enn tidligere. Danne lea prošeaktaruđaid juogadeapmi dássejuvvon gaskal poastta 5.3.1 ja 5.3.2. Av den grunn er fordelingen av prosjektmidler utjevnet mellom postene 5.3.1 og 5.3.2. Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 4 160 000 ru doarjjan giellaprošeavttaide olggobealde sámegiela hálddašanguovllu. For 2011 avsettes kr 4 160 000 til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Máŋggabealat kultureallin nanne sámi gullevašvuođa ja identitehta, ja váikkuha ealli báikegottiid gos olbmot háliidit ássat. Et allsidig kulturliv styrker samisk samhørighet og identitet, og bidrar til et levende lokalsamfunn der folk vil bo. Oassemihttomearri Hovedmål  Nanu ja aktiivvalaš sámi deaivvadanbáikkit, kulturásahusat ja museat Et levende og allsidig samisk kunst- og kulturliv  Sámi dáiddalaš ja kultuvrralaš ovdanbuktimiid girjáivuohta mat gaskkustuvvojit servodagas Delmål Levedyktige og aktive samiske møteplasser, kulturinstitusjoner og museer Et mangfold av samiske kunstneriske og kulturelle uttrykk som formidles i samfunnet Et mangfold av idrettsaktiviteter for den samiske befolkningen Et bredt tilbud av kulturaktiviteter for samiske barn og unge Et godt bibliotektilbud til samiske brukere  Máŋggabealat valáštallandoaimmat sámi álbmogii Strategi Gjennom dialog med lokale, regionale og sentrale myndigheter og andre aktører styrke  Gulahallama bokte báikkálaš, regionála ja guovddáš eiseválddiiguin ja earáiguin nannet sámi rammevilkårene for samisk kulturutvikling - Nannet ja ovddidit ovttasbarggu earáiguin mat barget sámi kulturovddidemiin - Styrke og utvikle samarbeidet med aktører som arbeider for samisk kulturutvikling - Nannet gulahallama sámi valáštallanservviiguin ja organisašuvnnaiguin movttiidahttin dihte sámi valáštallantaleanttaid - Styrke dialogen med samiske idrettslag og organisasjoner for utvikling av motiveringstiltak for samiske idrettstalenter - Nannet gulahallama sámi nuoraiguin - Styrke dialogen med samisk ungdom  Váikkuhit sámi teáhterdoaimma viidodaga nannema Bidra til en styrking av det samiske medietilbudet, som på en god måte ivaretar de sør-, lule- og  Árjjalaš váikkuhangaskaomiid geavaheami bokte váikkuhit sámi dáidda- ja kultureallima bisuheami nordsamiske språkområdene Bidra til å sikre bredden i samisk teatervirksomhet Arbeide for å sikre bredden innen samisk idrett Gjennom aktiv virkemiddelbruk bidra til å opprettholde og videreutvikle samisk kunst- og  Sámedikki ja fylkkagielddaid gaskasaš ovttasbargošiehtadusaid bokte vel eanet geatnegahttit ovttas kulturliv Skape større forpliktelse til felles utvikling av samisk kunst og kulturliv gjennom  Bargat vuoruhuvvon sámi kulturviesuid huksehemiin sámi ásahusdieđáhusa mielde samarbeidsavtalene med fylkeskommunene Legge til rette for skaping og formidling av samisk kunst gjennom kunstneravtalen Arbeide for utbygging av prioriterte samiske kulturbygg i henhold til melding om samisk  Čuovvolit sámi ásahusdieđáhusa vuoruhuvvon doaibmabijuid institusjonsutvikling Følge opp prioriterte tiltak i melding om samisk institusjonsutvikling Bidra til at de samiske museene får gode rammevilkår for drift og faglig utvikling Videreføre arbeidet med å realisere samiske møteplasser og kulturinstitusjoner 6.1 Váikkuhangaskaoamit 6.1 Virkemidler Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Samiske kulturformidlingsinstitusjoner som synliggjør samisk kulturliv og fungerer som arenaer Doarjjaortnega doarjjaoažžut: for utvikling av samisk kultur  Dáláš sámi kulturviesut ja kulturgaskkustanásahusat mat leat tabeallas 6.2.1 Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Eksisterende samiske kulturhus og kulturformidlingsinstitusjoner som fremkommer i tabell 6.2.1 Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Befolkningen i området der kulturformidlingsinstitusjoner er etablert  Dan guovllu álbmot gos kulturgaskkustanásahusat leat ceggejuvvon Kriterier for måloppnåelse: Aktivitet i henhold til aktivitetsplan  Man muddui geavaheaddjit leat duhtavaččat kulturgaskkustanásahusaid doaibmamiin sámi Gjennomførte arrangement i regi av kulturformidlingsinstitusjonen Brukerens tilfredshet med kulturformidlingsinstitusjonene som samisk kulturarena for kulturarenan sámegiela ja sámi kultuvrra čalmmustahttima ektui synliggjøring av samisk språk og kultur  2012 bušeahttadárbu sáddejuvvo Sámediggái maŋemusat cuoŋománu 1. b. 2011 Tildelingskriterier og ubetalingsvilkår: Aktivitetsplan for 2011 sendes Sametinget innen 1. april 2011 Budsjettbehov for 2012 sendes Sametinget innen 1. april 2011 Regnskap for 2010 sendes Sametinget innen 1. august 2011 Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom  Raporta ruđaid geavaheami birra doaibmaplána 2010 ektui, maid jahkečoahkkin lea dohkkehan, tilskuddet overstiger kr 150 000 Rapport om bruken av midlene i henhold til aktivitetsplan for 2010, godkjent av årsmøtet eller  Go doarjja lea vuollel 100 000 ru, de dat máksojuvvo ollásit bušeahttajagi álggus. generalforsamling, sendes Sametinget innen 1. august 2011 Tilskudd under kr 100 000 utbetales i sin helhet i begynnelsen av budsjettåret Tilskudd over kr 100 000 for de øvrige institusjonene utbetales 50 % i begynnelsen av  Go doarjja lea badjel 100 000 ru, de máksojuvvo 50 % bušeahttajagi álggus. Loahppa 50 % budsjettåret.  Jus juolludaneavttut eai leat ollašuhttojuvvon ovdal borgemánu 1. b. 2011, de ii sáhte doarjjaoažžu De resterende 50 % utbetales når kriteriene for tilskuddet er oppfylt Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august 2011, kan ikke tilskuddsmottaker påregne vuordit doarjaga Sámedikkis 2012:s tilskudd fra Sametinget i 2012  Sámi Dáiddaguovddáža doarjagis várrejuvvo 340 000 ru čájáhusbuhtadussan sámi dáiddáriidda Av bevilgningen til Sámi Dáiddaguovddáš øremerkes kr 340 000 til utstillingsvederlag for samiske  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Ásahusain mat ožžot doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahta bokte galgá leat unnimusat 40-60% brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Institusjoner som får driftstilskudd over Sametingets budsjett må ha minst 40-60 % sohkabealovddastus stivrras 2012 bušeahttajagi rájes kjønnsrepresentasjon i styret fra og med budsjettåret 2012 Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Sametingets plenum fastsetter hvert år fordeling av driftstilskudd til samiske kulturhus  Sámedikki dievasčoahkkin mearrida juohke jagi movt doaibmadoarjja sámi kulturviesuide Sámi dáiddaguovddáš vil fra og med 2012 ha behov for økning i tilskuddet fra Sametinget for å være med å dekke økte husleieutgifter. Jahkái 2011 várrejuvvo 9 588 000 ru doarjjan sámi kulturviesuide ja kulturgaskkustanásahusaide. For 2011 avsettes kr 9 588 000 til samiske kulturhus og kulturformidlingsinstitusjoner. 6.2.2 Sámi festiválat 6.2.2 Samiske festivaler Doarjjaortnega mihttomearri: Tabell 6.2.2Samiske festivaler0,0 %  Sámi festiválat mat čalmmustahttet, gaskkustit ja ovddidit sámi kultuvrra Sametinget skal oppnevne en styrerepresentant til styret i Musikkfestivalen i Kautokeino, Filmfestivalen i Kautokeino og Påskefestivalen i Karasjok slik det går fram av institusjonsmeldingen. Doarjjaortnega doarjjaoažžut: Mål for tilskuddsordningen: Samiske festivaler som synliggjør, formidler og utvikler samisk kultur  Ásahuvvon festiválat mat bohtet ovdan tabeallas 6.2.2 Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Etablerte samiske festivaler som fremkommer i tabell 6.2.2 Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Festivaldeltakere og lokalsamfunnet der festivalene avholdes  Čilgehus mo festivála čalmmustahttá, gaskkusta ja ovddida sámi kultuvrra Kriterier for måloppnåelse: Redegjørelse for hvordan festivalene synliggjør, formidler og utvikler samisk kultur  Bušeahttadárbu 2012 váste sáddejuvvo Sámediggái maŋemusat cuoŋománu 1. b. 2011 Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår: Aktivitetsplan for 2011 sendes Sametinget innen 1. april 2011 Budsjettbehov for 2012 sendes Sametinget innen 1. april 2011 Regnskap for 2010 sendes Sametinget innen 1. august 2011. Jus doarjja lea Regnskap over bruken av midlene badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit ruhtageavaheami rehketdoalus skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 Rapport om bruken av midlene i henhold til aktivitetsplan for 2010, godkjent av årsmøtet, sendes  50 % doarjagis Guovdageainnu musihkkafestiválii, Guovdageainnu filbmafestiválii ja Kárášjoga Sametinget innen 1. august 2011 50 % av tilskuddet til Musikkfestivalen i Kautokeino, Filmfestivalen i Kautokeino og beassášfestiválii máksojuvvo go formálalaš eavttut Sámedikki searvamii festiválaid stivrraide leat ollašuhttojuvvon. Påskefestivalen i Karasjok utbetales når de formelle vilkårene for Sametingets inntredelse i styret for festivalene er oppfylt. Loahppa 50 % Guovdageainnu musihkkafestiválii, Guovdageainnu filbmafestiválii ja Kárášjoga beassášfestiválii máksojuvvo maŋŋá borgemánu 1. b. 2011 ja go bajábealde namahuvvon eavttut leat ollašuhttojuvvon De resterende 50 % for Musikkfestivalen i Kautokeino, Filmfestivalen i Kautokeino og Påskefestivalen i Karasjok utbetales etter 1. august 2011 og når de ovennevnte kriteriene for tilskuddet er oppfylt 50 % av tilskuddet til de øvrige festivalene utbetales i begynnelsen av budsjettåret. Loahppa 50 % máksojuvvo go De resterende  Jus juolludaneavttut eai leat ollašuhttojuvvon ovdal borgemánu 1. b. 2011, de ii sáhte doarjjaoažžu 50 % utbetales når kriteriene for tilskuddet er oppfylt Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august 2011, kan ikke tilskuddsmottaker påregne  Guovdageainnu Musihkkafestivála doarjagis lea ruhta Sámi Grand Prix CD doaluide biddjon tilskudd fra Sametinget i 2012 I tilskuddet til Musikkfestivalen i Kautokeino er midler til utgivelse av Sámi Grand Prix-låtene mielde. inkludert. Guovdageainnu Musihkkafestivála ii sáhte dán ulbmilii šat ohcat doarjaga Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegiin Musikkfestivalen i Kautokeino kan ikke søke om midler til dette formålet under Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger I tilskuddet til Riddu Riđđu er midler til artisthonorar inkludert. Riddu Riđđu ii sáhte dán ulbmilii Markomeannu kan ikke søke om šat ohcat doarjaga Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegiin midler til dette formålet under Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger I tilskuddet til Markomeannu er midler til artisthonorar inkludert. Márkomeannu ii sáhte dán Markomeannu kan ikke søke ulbmilii šat ohcat doarjaga Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegiin om midler til dette formålet under Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger I tilskuddet til Påskefestivalen i Karasjok er midler til artisthonorar inkludert. Kárášjoga Påskefestivalen i Beassášfestivála ii sáhte dán ulbmilii šat ohcat doarjaga Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegiin Karasjok kan ikke søke om midler til dette formålet under Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene eavttuide dávistemiin brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet  Ásahusain mat ožžot doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahta bokte galgá leat unnimusat 40-60% Institusjoner som får driftstilskudd over Sametingets budsjett må ha minst 40-60 % sohkabealovddastus stivrras 2012 bušeahttajagi rájes kjønnsrepresentasjon i styret fra og med budsjettåret 2012 Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Sametingets plenum fastsetter hvert år fordeling av driftstilskudd til samiske festivaler Jahkái 2011 várrejuvvo 3 034 000 ru sámi festiválaide. For 2011 avsettes kr 3 034 000 til samiske festivaler. 6.2.3 Sámi valáštallan 6.2.3 Samisk idrett  Valáštallandoaimmat maid Sámiid Valáštallanlihttu / Samenes idrettsforbund (SVL.), Sámi Mål for tilskuddsordningen: Idrettsaktiviteten som organiseres av Sámiid Valáštallanlihttu / Samenes idrettsforbund (SVL), Spábbačiekčanlihttu / Samisk fotballforbund (SSL) ja Sámi heargevuodjinlihttu / Saami ReindeerRace Federation organiserejit doibmet sámi mánáid ja nuoraid arenan fysalaš aktivitehtii ja ovttastallamii, ja maiddái nannejit identitehta. Sámi Spábbačiekčanlihttu / Samisk fotballforbund (SSL) og Sámi Heargevuoddjin-lihttu / Saami Reindeer-Race Federation som arenaer for fysisk aktivitet og samhold mellom samiske barn og unge, og er identitesskapende  Valáštallanorganisašuvnnat ja - lihtut mat bohtet ovdan tabeallas 6.2.3 Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Idrettsorganisasjoner og forbund som fremkommer i tabell 6.2.3 Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Den samiske befolkningen  Galle báikkálaš searvvi leat miellahttun sámi valáštallanorganisašuvnnain Kriterier for måloppnåelse: Aktivitet i henhold til aktivitetsplan Antall lokallag som er medlem i de samiske idrettsorganisasjonene Antall kurs for funksjonærer og dommere innenfor samisk idrett Gjennomførte idrettsaktiviteter i sør- og lulesamiske områder Gjennomførte idrettsaktiviteter for barn og unge Brukernes tilfredshet med tilbudet  Arctic Winter Games (AWG) doarjja galgá geavahuvvot SVL searvama plánemii ja Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår: Tilskuddet til Arctic Winter Games (AWG) skal gå til planlegging og oppfølging av SVLs čuovvoleapmái sihke valáštallan- ja kulturoasis AWG oktavuođas. deltakelse i både idretts- og kulturdelen av AWG.  2012 bušeahttadárbu ja doaibmaplána sáddejuvvo Sámediggái maŋemusat cuoŋománu 1. b. 2011 Tilskuddet administreres av SVL-N Aktivitetsplan for 2011 sendes Sametinget innen 1. april 2011 Budsjettbehov og aktivitetsplan for 2012 sendes Sametinget innen 1. april 2011 Revisorbekreftet regnskap for 2010 sendes Sametinget innen 1. august 2011 Rapport om bruken av midlene i henhold til aktivitetsplan for 2010, godkjent av årsmøtet, sendes  Dárkkistuvvon rehketdoallu 2010 sáddejuvvo Sámediggái maŋemusat borgemánu 1. b. 2011 Sametinget innen 1. august 2011 50 % utbetales i begynnelsen av budsjettåret. sáddejuvvo Sámediggái maŋemusat borgemánu 1. b. 2011 De resterende 50 % utbetales når kriteriene for  Jus juolludaneavttut eai leat ollašuhttojuvvon ovdal borgemánu 1. b. 2011, de ii sáhte doarjjaoažžu tilskuddet er oppfylt Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august 2011, kan ikke tilskuddsmottaker påregne vuordit doarjaga Sámedikkis 2012:s tilskudd fra Sametinget i 2012.  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Ásahusain mat ožžot doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahta bokte galgá leat unnimusat 40-60 % brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Institusjoner som får driftstilskudd over Sametingets budsjett må ha minst 40-60 % sohkabealovddastus stivrras 2012 bušeahttajagi rájes kjønnsrepresentasjon i styret fra og med budsjettåret 2012 Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Sametingets plenum fastsetter fordeling av driftstilskudd til samisk idrett Jahkái 2011 várrejuvvo 1 847 000 ru doarjjan sámi valáštallamiidda. For 2011 avsettes kr 1 847 000 til samisk idrett. 6.2.4 Sámi teáhter 6.2.4 Samisk teater Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: De etablerte samiske teatrene fungerer som arenaer for kulturopplevelse og - formidling, og til gaskkustuvvo, ja gos sámegiella geavahuvvo ja čalmmustahttojuvvo. bruk og synliggjøring av samisk språk  Sámi teáhterat mat bohtet ovdan tabeallas 6.2.4 Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen Samiske teatre som fremkommer i tabell 6.2.4 Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Befolkningen i virkeområdet Juolludaneavttut ja máksineavttut: Kriterier for måloppnåelse: Aktivitet i henhold til aktivitetsplan Gjennomførte teaterforestillinger Gjennomførte teaterforestillinger for barn og unge på samisk Målgruppens tilfredshet med teatrenes tilbud  2012 bušeahttadárbu sáddejuvvo Sámediggái maŋemusat cuoŋománu 1. b. 2011 Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår: Aktivitetsplan for 2011 sendes Sametinget innen 1. april 2011 Budsjettbehov for 2012 sendes Sametinget innen 1. april 2011 Revisorbekreftet regnskap for 2010 sendes Sametinget innen 1. august 2011 Rapport om bruken av midlene i henhold til aktivitetsplan for 2010, godkjent av årsmøtet eller  2010 rehketdoallu doaibmaplána vuođul maid rehketdoallodárkkisteaddji lea duođaštan, generalforsamling, sendes Sametinget innen 1. august 2011 50 % utbetales i begynnelsen av budsjettåret. sáddejuvvo Sámediggái ovdal borgemánu 1. b. 2011 De resterende 50 % utbetales når kriteriene for  Jus doarjjaeavttut eai leat ollašuhttojuvvon ovdal borgemánu 1. b. 2011, de ii sáhte doarjjaoažžu tilskuddet er oppfylt Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august 2011, kan ikke tilskuddsmottaker påregne vuordit doarjaga Sámedikkis 2012:s tilskudd fra Sametinget i 2012  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Ásahusain mat ožžot doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahta bokte galgá leat unnimusat 40-60% brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Institusjoner som får driftstilskudd over Sametingets budsjett må ha minst 40-60 % sohkabealovddastus stivrras 2012 bušeahttajagi rájes kjønnsrepresentasjon i styret fra og med budsjettåret 2012 Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Sametingets plenum fastsetter fordeling av driftstilskudd til samiske teater Jahkái 2011 várrejuvvo 17 740 000 ru doarjjan sámi teáhteriidda. For 2011 avsettes kr 17 740 000 til samisk teater. 6.2.5 Sámi prentosat 6.2.5 Samiske publikasjoner  Máŋggabealat sámi prentosat čálalaš arenan buot golmma sámi čálagillii Tabell 6.2.5Samiske publikasjoner0,0 %(i 1000 kr) Doarjjaortnega doarjjaoažžut: Mål for tilskuddsordningen: Et mangfold av samiske publikasjoner som skriftlig arena for alle tre samiske skriftspråk  Sámi prentosat mat bohtet ovdan tabeallas 6.2.5 Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Samiske publikasjoner som fremkommer i tabell 6.2.5 Doarjjaortnega olahusjoavku Målgruppe for tilskuddsordningen Lesere av samiske publikasjoner  Galle prentosa prentejuvvojit lulli, - ja julev ja davvisámegillii Kriterier for måloppnåelse: Antall utgivelser Antall utgivelser på sør-, lule- og nordsamisk  Juolludaneaktun bláđiide Gába, Š ja Sámis lea ahte unnimusat 20 % sisdoalus almmuhuvvo lulli- Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår: Tilskuddet til Gába, Š og Sámis forutsetter at minst 20 % av innholdet publiseres på sør- og / eller  2011 doaibmaplána sáddejuvvo Sámediggái ovdal cuoŋománu 1. b. 2011 lulesamisk Aktivitetsplan for 2011 sendes Sametinget innen 1. april 2011 Budsjettbehov for 2012 sendes Sametinget innen 1. april 2011 Revisorbekreftet regnskap for 2010 sendes Sametinget innen 1. august 2011 Rapport om bruken av midlene i henhold til aktivitetsplan for 2010, godkjent av årsmøtet, sendes  2012 bušeahttadárbu sáddejuvvo Sámediggái ovdal cuoŋománu 1. b. 2011 Sametinget innen 1. august 2011 50 % utbetales i begynnelsen av budsjettåret. borgemánu 1. b. 2011 De resterende 50 % utbetales når kriteriene for lea dohkkehan, sáddejuvvo Sámediggái ovdal borgemánu 1. b. 2011 tilskuddet er oppfylt  Jus doarjjaeavttut eai leat ollašuhttojuvvon ovdal borgemánu 1. b. 2011, de ii sáhte doarjjaoažžu Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august 2011, kan ikke tilskuddsmottaker påregne vuordit doarjaga Sámedikkis 2012:s tilskudd fra Sametinget i 2012  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Doarjjaoažžu ii sáhte vuordit eanet doarjaga prentosiid almmuhemiide Sámedikki ohcanvuđot brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Tilskuddsmottaker kan ikke påregne ytterligere tilskudd til utgivelser av publikasjonene under doarjjaortnegiid bokte Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Sametingets plenum fastsetter fordeling av driftstilskudd til samiske publikasjoner Jahkái 2011 várrejuvvo 3 106 000 ru doarjjan sámi prentosiidda. For 2011 avsettes kr 3 106 000 til samiske publikasjoner. Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Et lett tilgjengelig bibliotektilbud til samiske brukere og andre Doarjjaortnega doarjjaoažžu: Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Kommuner og fylkeskommuner som eier og driver de samiske bokbussene Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Befolkningen i virkeområdet for bokbussene Juolludaneavttut: Kriterier for måloppnåelse: Aktivitet i henhold til aktivitetsplan Antall enheter utlånt Gjennomførte arrangementer i regi av bokbussen Brukernes tilfredshet med tilbudet  2011 doaibmaplána sáddejuvvo Sámediggái maŋimusat cuoŋománu 1. b. 2011 Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår: Aktivitetsplan for 2011 sendes Sametinget innen 1. april 2011 Budsjettbehov for 2012 sendes Sametinget innen 1. april 2011 Revisorbekreftet regnskap for 2010 sendes Sametinget innen 1. august 2011  2012 bušeahttadárbu sáddejuvvo Sámediggái maŋimusat cuoŋománu 1. b. 2011 Tabell 6.2.6Tilskudd til de samiske bokbussene3,5 %  2010 rehketdoallu maid rehketdoallodárkkisteaddji lea duođaštan, sáddejuvvo Sámediggái Rapport om bruken av midlene i henhold til aktivitetsplan for 2010, godkjent av årsmøtet, sendes  Raporta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon 2010 doaibmaplána vuođul, ja jahkečoahkkin Sametinget innen 1. august 2011 50 % utbetales i begynnelsen av budsjettåret. dohkkehan, sáddejuvvo Sámediggái ovdal borgemánu 1. b. 2011 De resterende 50 % utbetales når kriteriene for ollašuhttojuvvon tilskuddet er oppfylt  Jus doarjjaeavttut eai leat ollašuhttojuvvon ovdal borgemánu 1. b. 2011, de ii sáhte doarjjaoažžu Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august 2011, kan ikke tilskuddsmottaker påregne vuordit doarjaga Sámedikkis 2012:s. tilskudd fra Sametinget i 2012. Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene eavttuide dávistemiin brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Sametingets plenum fastsetter fordeling av driftstilskudd til samiske bokbusser Jahkái 2011 várrejuvvo 6 975 000 ru sámi girjebussiid doibmii. For 2011 settes det av kr 6 975 000 til drift av de samiske bokbussene. 6.2.7 Museat 6.2.7 Museer Doarjjaortnega doarjjaoažžut: Mål for tilskuddsordningen: Bevare, forvalte og formidle samisk kulturhistorie i lokalsamfunnene  Dat sámi museat mat leat tabeallas 6.2.7 Tilskuddsmottakere for tilskuddsordningen: Samiske museer som fremkommer i tabell 6.2.7 Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Befolkningen i lokalsamfunnene der museene er etablert  Bargiid lohku museafágalaš gelbbolašvuođain museaid áŋgiruššansurggiid siskkobealde Kriterier for måloppnåelse: Aktivitet i henhold til aktivitetsplan Antall besøkende Gjennomførte arrangement i regi av museet Utgitte publikasjoner Brukerens tilfredshet med tilbudet Andel ansatte med museumsfaglig kompetanse innenfor museenes innsatsområde  2012 bušeahttadárbu sáddejuvvo Sámediggái maŋimusat cuoŋománu 1. b. 2011 Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår: Aktivitetsplan for 2011 sendes Sametinget innen 1. april 2011 Budsjettbehov for 2012 sendes Sametinget innen 1. april 2011 Regnskap for 2010 sendes Sametinget innen 1. august 2011. maŋimusat borgemánu 1. b. 2011. Regnskap over bruken av midlene  Raporta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon 2010 doaibmaplána vuođul, ja maid jahkečoahkkin skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 Rapport om bruken av midlene i henhold til aktivitetsplan for 2010, godkjent av årsmøtet, sendes  Vuollel 100 000 ruvdnosaš doarjja máksojuvvo ollásit bušeahttajagi álgogeahčen. Sametinget innen 1. august 2011 Tilskudd under kr 100 000 utbetales i sin helhet i begynnelsen av budsjettåret. Jus doarjja lea For tilskudd over badjel 100 000 ru, de máksojuvvo 50 % bušeahttajagi álgogeahčen. kr 100 000 utbetales 50 % i begynnelsen av budsjettåret.  Jus doarjjaeavttut eai leat ollašuhttojuvvon ovdal borgemánu 1. b. 2011, de ii sáhte doarjjaoažžu De resterende 50 % utbetales når kriteriene for tilskuddet er oppfylt Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august 2011, kan ikke tilskuddsmottaker påregne vuordit doarjaga Sámedikkis 2012:s tilskudd fra Sametinget i 2012  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Deanu ja Várjjat sámi museasiidda doarjagis leat čuovvovaččat mielde: brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet I tilskuddet til Tana og Varanger museumssiida er følgende inkludert: - Doarjja Ceavccageađggi kulturmuitoguvlui seailluhanplána mielde maid Sámediggi lea dohkkehan - Tilskudd til Mortensnes kulturminnevernområde etter skjøtselsplan godkjent av Sametinget - Doarjja nuortasámi siidda kulturbirrasa suodjaleapmái ja čalmmustuhttimii dan seailluhanplána vuođul maid Sámediggi lea dohkkehan - Tilskudd til vern og synliggjøring av Skoltebyen kulturmiljø etter skjøtselsplan godkjent av Sametinget - Doarjja Vuonnamárkaniid hálddašeapmái ja prošekteremii - Tilskudd til administrasjon og prosjektering av Vuonnamárkanat  Doarjagis RidduDuottarMuseai, leat čuovvovaččat mielde: I tilskuddet til RidduDuottarMuseat er følgende inkludert: - Min áiggi dáidaga oastin - Innkjøp av samtidskunst - Sámi museafierpmádaga oktiiordnen - Koordinering av samisk museumsnettverk  Doarjagis Árran julevsáme guovddasjii lea mielde doarjja bihtánsámi museadoibmii I tilskuddet til Árran Julevsame guovddasj / lulesamisk senter er tilskudd til pitesamisk  Ásahusain mat ožžot doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahta bokte galgá leat unnimusat 40-60% museumsvirksomhet inkludert I tilskuddet til Várdobáiki er tilskudd til Gállogieddi museum inkludert Institusjoner som får driftstilskudd over Sametingets budsjett må ha minst 40-60 % sohkabealovddastus stivrras 2012 bušeahttajagi rájes kjønnsrepresentasjon i styret fra og med budsjettåret 2012 Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Sametingets plenum fastsetter fordeling av driftstilskudd til samiske museer Jahkái 2011 várrejuvvo 23 167 000 ru sámi museaide. For 2011 settes det av kr 23 167 000 til samiske museer. 6.3 Ohcanvuđot doarjagat 6.3 Søkerbaserte tilskudd Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Øke antall utgivelser av samisk litteratur Doarjjaortnega doarjjaoažžut: Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Forlag og andre utgivere med eget firma Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Lesere av samisk litteratur  Mátta-, julev- ja davvisámegiela girjjálašvuođa oassi ollislaš prošeaktalogus Kriterier for måloppnåelse: Antall utgivelser av samisk litteratur Andelen sør-, lule- og nordsamisk litteratur av det totale antall prosjekter  Gitta 60 % várrejuvvo: Prioriteringer for 2011: Inntil 60 % avsettes:  Gitta 20 % doarjagis várrejuvvo fágagirjjálašvuhtii / áššeprosia main originálamánus lea sámegillii. o Skjønnlitteratur med originalmanus på samisk, litteratur for barn og unge prioriteres o Skjønnlitteratur for barn og unge oversatt til samisk Inntil 20 % avsettes til faglitteratur / sakprosa med originalmanus på samisk Inntil 20 % avsettes til lydbøker på samisk for barn og unge  Jahkegirjjiide, báikkálaš historjjá jahkegirjjiide dahje eará girjjiide mat leat oaivvilduvvon báikkálaš For 2011 ytes det ikke tilskudd til følgende: Oppslagsbøker, leksikalske verk og referanseverk Årbøker, lokalhistoriske årbøker eller andre bøker beregnet på et lokalt publikum Skole- og lærebøker Vitenskapelige avhandlinger, forskningsrapporter og utredninger  Ohcanáigemearri lea cuoŋománu 1. b 2011. Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. april 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes  Ohcama mielddusin galgá leat gárvvistuvvon mánus ja šiehtadus čálliiguin ja vejolaš Opplysninger som skal framgå av søknaden: Ved søknad skal ferdigstilt manus og avtale med forfattere og eventuelle illustratører være vedlagt vuoigatvuođaeaiggádiin leat mielde Ved søknad om utgivelse av oversatt litteratur skal kontrakt med rettighetshaver av originalmanus vuoigatvuođaeaiggádiin leat mielde foreligge Ved søknad om utgivelse av lydbok skal kontrakt med eventuell rettighetshaver av originalmanus  Ohcama mielddusin galgá leat fágalaš árvvoštallan maid olggobeale fágakonsuleanta lea dahkan. foreligge Faglig vurdering av manuskriptet fra ekstern fagkonsulent skal følge med søknaden. Dát ii guoskka jietnagirjjiide mat ovdal leat almmuhuvvon girjin Dette gjelder  Bušeahtta mas oidno doaibmabijuid ja ruhtadanplána gollomeroštus ikke for lydbøker som tidligere er utgitt i bokform Budsjett som viser kostnadsoverslag knyttet til tiltak og finansieringsplan I søknadene skal det redegjøres for om omsøkte tiltak vil gi ulike konsekvenser for kvinner og for  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki menn For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning  10 gáhppálaga gárvvistuvvon buktagis sáddejuvvojit Sámedikki bibliotehkii Krav til tilskuddsmottaker: 10 eksemplarer av ferdigstilt produkt sendes Sametingets bibliotek Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet tiltaket / prosjektet Meroštallannjuolggadusat: a) Čállihonorára Beregningsregler: a) Forfatterhonorar - Fágagirjjálašvuohta 85 000 ru - Faglitteratur kr 85 000 - Honorára fágagirjjálašvuođa jorgaleami ovddas, gitta 1 500 ru rádjai juohke siiddus mas leat 2000 - Honorar for oversetting av faglitteratur, inntil kr 1 500 pr. side med 2000 anslag - Románat, noveallat ja muitalusat 85 000 ru - Romaner, noveller og fortellinger kr 85 000 - Divttat, čájáhusat 75 000 ru - Dikt, skuespill kr 75 000 - Smávvamánáidgirjjit 55 000 ru - Småbarnsbøker kr 55 000 - Girjjálašvuođa jorgalanhonorára, gitta 1 500 ru rádjai juohke siiddus 2000 guoskkahagain - Honorar for oversetting av skjønnlitteratur, inntil kr 1 500 pr. side med 2000 anslag b.) Buvttadeapmi Prentejuvvon girjjiin: Ollislaš buvttadusgollun lohkkojuvvojit teknihkalaš buvttadeapmi ja doaimmahuslaš golut, ja doarjja rehkenastojuvvo čuovvovaččat árkka nammii (mearkkaša 16 siiddu): b) Produksjon For trykte bøker: Totale produksjonskostnader innbefatter teknisk produksjon og redaksjonelle utgifter, og tilskudd beregnes som følger pr. ark (dvs. 16 sider): - Dábálaš livttes barddáldat (prosa) 9 500 ru - Vanlig glatt sats (prosa) kr 9 500 - Váddáset barddáldat (lyrihkka ja čájáhus) 11 000 ru - Vanskeligere sats (lyrikk og skuespill) kr 11 000 Jus supmi gč. bajábeale máksomeriid, ii govčča ollislaš buvttadangoluid, de sáhttá ohcci bidjat ovdan ohccojuvvon prošeavtta gollomeroštallama. Dersom sum jf. ovenstående satser ikke dekker de totale produksjonskostnader, kan søker legge fram et kostnadsoverslag for det omsøkte prosjekt. Dat galgá ákkastuvvot čálalaččat. Disse må begrunnes skriftlig. Doaimmahuslaš gollun lohkkojuvvojit gielalaš, fágalaš ja pedagogalaš mudden ja korrektuvrra lohkan. Med teknisk produksjon menes format, papirkvalitet, fargebruk, korrekturrettelser, innbinding og omslag Med redaksjonelle utgifter menes språklig, faglig og pedagogisk bearbeiding og korrekturlesing Jietnagirjjiide: Ollislaš buvttadangoluide gullá buot buvttadeapmi ja buhtadus, ja meroštallojuvvo ákkastuvvon ohcama vuođul, gitta 200 000 ru rádjai. For lydbøker: Totale produksjonskostnader innbefatter all produksjon og vederlag, og beregnes ut fra begrunnet søknad, inntil kr 200 000 Jus supmi gč. bajábeale máksomeriid, ii govčča ollislaš buvttadangoluid, de sáhttá ohcci bidjat ovdan ohccojuvvon prošeavtta gollomeroštallama. Dersom sum jf. ovenstående satser ikke dekker de totale produksjonskostnader, kan søker legge fram et kostnadsoverslag for det omsøkte prosjekt. Dat galgá ákkastuvvot čálalaččat. Disse må begrunnes skriftlig. Buot buvttadeapmi mearkkaša teknihkalaš buvttadeapmi, bádden ja máŋgen. Med all produksjon mens teknisk produksjon, innlesning og mangfoldiggjøring. c) Illustrašuvdnagolut Illustrašuvdnamávssut šiehtaduvvojit juohke eaŋkil dilis govvadáiddáriin / illustrerejeddjiin. c) Illustrasjonskostnader Illustrasjonshonorarer avtales i hvert enkelt tilfelle med billedkunstneren / illustratøren. Buvttademiide main leat illustrašuvnnat badjel 20 % sáhttá addit gitta 20 000 ru rádjai doarjaga illustrašuvdnagoluide. Dette omfatter også omslagssider utført av profesjonelle illustratører For produksjoner med illustrasjoner over 20 % kan det ytes inntil kr 20 000 til å dekke illustrasjonskostnader. Dat ferte vuođustuvvot čálalaččat. Disse må begrunnes skriftlig d) Oppalaš golut Dan lassin sáhttá b) čuoggás goluin rehkenastit gitta 75 % oppalaš gollun prentejuvvon girjjiide ja gitta 40% rádjai jietnagirjjiin d) Generelle kostnader I tillegg kan det av utgiftene under pkt. b) beregnes inntil 75 % til generelle kostnader for trykte bøker og inntil 40 % for lydbøker Oppalaš gollun lohkkojuvvojit eará golut mat lágádusas leat girjji ráhkadeapmái lassin daidda mat bohtet ovdan čuoggás b). Generelle kostnader omfatter andre utgifter forlaget har til utvikling av boka utenom det som fremkommer i punkt b). Dat sáhttet earret eará leat golut mat lágádusas leat viessoláigui, kontorhálddahussii, mátkkiide, olggobeale konsuleantabálvalusaide, vuođđovuoigatvuođaide, fágalaš kvalitehta sihkkarastimii, govvaredigeremii ja sullasaččaide. Det kan blant annet være utgifter forlaget har til husleie, kontoradministrasjon, reiser, eksterne konsulenttjenester, opphavsrettigheter, faglig kvalitetssikring, bilderedigering og lignende e) Vuovdaleapmi ja juohkin Dasa lassin sáhttá doarjjaoažžu oažžut gitta 15 % rádjai b) čuoggá buvttadangoluin vuovdaleapmái ja juohkimii. e) Markedsføring og distribusjon I tillegg kan tilskuddsmottaker få inntil 15 % av punkt b) til produksjonskostnader til markedsføring og distribusjon  Doarjjaoažžu galgá maŋemustá 5 vahku sisa doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon ja golut leat duođaštuvvon tilskuddet 50 % kan bli utbetalt på grunnlag av skriftlig anmodning når prosjektet er igangsatt. De  Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi go doarjja juolluduvvo ja válbmejuvvot maŋimusat resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført og utgiftene dokumentert Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter 2 jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami. tilskuddsbrevets dato. Jus prošeakta ii leat válbmejuvvon áigemearis, de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene. Prošeaktarehketdoallu Prosjektregnskapet galgá čájehit ollislaš goluid ja sisaboađuid, namalassii oktan eará vejolaš doarjagiiguin ja sisaboađuiguin prošeavttas. skal vise totale kostnader og inntekter det vil si inklusive andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdollui galgá dušše váldit mielde goluid ja sisaboađuid mat gullet njuolga prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoalu galgá bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja prošeaktarehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji vuolláičállit Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom  Jus doarjja lea eanet go 150 000 ru, de galgá stáhtafápmuduvvon dahje registrerejuvvon tilskuddet overstiger kr 150 000. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Revišuvdnaduođaštus galgá duođaštit lea go doarjja geavahuvvon doarjjareivve ulbmiliid mielde. Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Ii sáhte vuordit eanet doarjaga prošektii dahje liigegoluide, earret go jos Sámediggi gáibida dakkár brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til prosjektet eller kostnadsoverskridelser, med mindre  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki Sametinget krever endringer som medfører betydelige kostnadsøkninger For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 2 586 000 ru doarjjan girjjálašvuhtii. For 2011 avsettes kr 2 586 000 til tilskudd til litteratur. Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Øke antall tiltak innen samiske musikkuttrykk Sikre tilgangen på samisk musikk.  Eanet doaibmabijut sámi musihka ovdanbuktima várás Tilskuddsmottakere for tilskuddsordningen: Utgivere av samisk musikk: forlag / plateselskap / registrert foretak Doarjjaortnega doarjjaoažžu: Målgruppe for tilskuddsordningen: Kjøpere av samisk musikk  Sámi musihka almmuheaddjit: lágádusat / skearrofitnodagat / registrerejuvvon doaimmahagat Kriterier for måloppnåelse: Antall utgivelser av samisk musikk Antall opptredener av samiske musikkaktører Doarjjaortnega olahusjoavku: Prioriteringer for 2011: Musikkutgivelser med musikk for barn Musikkutgivelser med unge samiske artister Musikkutgivelser med nyskapende samisk musikk  Ohcanáigemearri cuoŋománu 1. b. 2011. Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. april 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Som en del av saksbehandlingen av søknader innhentes vurdering fra eksterne fagkonsulenter Dieđut mat galget boahtit ovdan ohcamis: Opplysninger som skal framgå av søknaden: Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler framdriftsplan knyttet til milepæler og guovddáš dáhpáhusaide ja man muddui prošeakta lea čađahahtti. prosjektets gjennomførbarhet. 5 demo gáhppálaga galget mielddustuvvot. Det skal vedlegges demo i 5 eksemplarer.  Bušeahtta mas lea doaibmabijuid ja ruhtadanplána gollomeroštus Alternativt kan det vises til tidligere musikkutgivelser Budsjett som viser kostnadsoverslag knyttet til tiltak og finansieringsplan I søknadene skal det redegjøres for om omsøkte tiltak vil gi ulike konsekvenser for kvinner og for  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki menn For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Doarjjaoažžu galgá dieđihit ahte Sámediggi lea dorjon doaibmabiju / prošeavtta Krav til tilskuddsmottaker: Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet tiltaket / prosjektet  Gitta 80 % rádjai doarjja dohkkehuvvon goluid vuođul Beregningsregler: Inntil 80 % tilskudd av godkjente kostnader  Doarjjaoažžu galgá ovdal go vihtta vahku lea gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dieđihit Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  50 % doarjagis máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo. tilskuddet 50 % utbetales ved prosjektstart. Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, lea čađahuvvon, golut leat duođaštuvvon ja prošeaktaraporta lea buktojuvvon utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter 2 jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami. tilskuddsbrevets dato. Jus prošeakta ii leat válbmejuvvon áigemearis, de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene. Prosjektregnskapet  Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis. skal vise totale kostnader og inntekter. galgá čájehit ollislaš goluid ja sisaboađuid, namalassii oktan eará vejolaš doarjagiiguin ja sisaboađuiguin prošeavttas. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdollui galgá dušše váldit mielde goluid ja sisaboađuid mat gullet njuolga prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoalu galgá bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja prošeaktarehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji vuolláičállit Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom  Jus doarjja lea eanet go 150 000 ru, de galgá stáhtafápmuduvvon dahje registrerejuvvon tilskuddet overstiger kr 150 000. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling.  Musihkkaalmmuhemiid oktavuođas galget 10 gáhppálaga gárvvistuvvon buktagis sáddejuvvot Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål For musikkutgivelser skal 10 eksemplarer av det ferdigstilte produktet sendes Sametinget Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Ii sáhte vuordit eanet doarjaga prošektii dahje liigegoluide, earret go jos Sámediggi gáibida dakkár brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til prosjektet eller kostnadsoverskridelser, med mindre  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki Sametinget krever endringer som medfører betydelige kostnadsøkninger For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána, masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 1 900 000 ru doarjjan musihkkaovddidemiide. For 2011 avsettes kr 1 900 000 til musikkutvikling. Doarjjaortnega doarjjaoažžut: Mål for tilskuddsordningen: Varierte kulturaktiviteter for barn og unge  Eará kulturdoaimmaheaddjit vuosttažettiin ovttasbarggus almmolaš ja priváhta ásahusaiguin ja Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Organisasjoner og institusjoner Andre kulturaktører fortrinnsvis i samarbeid med offentlige og private institusjoner og organisašuvnnaiguin organisasjoner Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Barn- og unge i samiske områder  Doaibmabijuid lohku sierra sámi guovlluin Kriterier for måloppnåelse: Antall gjennomførte tiltak Antall tiltak innefor ulike kulturuttrykk Antall tiltak i ulike samiske områder  Prošeavttat mat leat mielde ovddideamen sámi mánáid ja nuoraid deaivvadansajiid Troanddima ja Prioriteringer for 2011: Kunst- og duodjitiltak der barn og unge er aktive deltakere Samisk teatervirksomhet for og med barn og unge Prosjekter som bidrar til utvikling av møteplasser i byene Trondheim og Tromsø for samiske  Dakkár doaimmaid ovddideapmi luonddus sámi mánáid ja nuoraid várás, maid boarrásat leat barn og unge Musikktiltak med barn og unge Utvikling av aktivitetsrettede tiltak i naturen for samiske barn og unge, som ivaretar mielde gaskkusteamen kunnskapsoverføring fra eldre Doarjja ii addojuvvo doaibma- ja investerengoluide Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter.  Rabas ohcanáigemearri čakčamánu 1. b. rádjai 2011. Tildelingskriterier: Åpen søknadsfrist fram til 1. september 2011. Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes  Galgá ráhkaduvvot prošeaktačilgehus mas válddahallojuvvo ovdánanplána muttuiguin ja Opplysninger som skal framgå av søknaden: Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler framdriftsplan knyttet til milepæler og  Bušeahtta mas lea gollomeroštus doaibmabijuid ja ruhtadanplána vuođul prosjektets gjennomførbarhet Budsjett som viser kostnadsoverslag knyttet til tiltak og finansieringsplan I søknadene skal det redegjøres for om omsøkte tiltak vil gi ulike konsekvenser for kvinner og for  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki menn For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Doarjjaoažžu galgá dieđihit ahte Sámediggi lea dorjon doaibmabiju / prošeavtta Krav til tilskuddsmottaker: Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet tiltaket / prosjektet Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad inntil kr 150 000  Doarjjaoažžu galgá ovdal go lea gollan 5 vahku doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dieđihit ahte Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for dohkkeha go doarjjaeavttuid tilskuddet  Vuollel 20 000 ruvdnosaš doarjja máksojuvvo ollásit go prošeakta álggahuvvo. Tilskudd under kr 20 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart. Jus doarjja lea For tilskudd over kr 20 000 badjel 20 000 ru, de 50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo. utbetales 50 % ved prosjektstart.  Prošeakta galgá válmmastuvvot maŋimusat jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami. De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger Prosjektet skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato. Erenoamáš Ved spesielle tilfeller kan diliin sáhttá oažžut prošeavtta válbmenbeaivvi maŋiduvvot gitta guovtti jahkái maŋŋá doarjjareivve beaivádeami, dan ferte erenoamážit vuođustit. prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes. Jus prošeakta ii válbmejuvvo áigemearis, de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene. Prosjektregnskapet  Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis. skal vise totale kostnader og inntekter. galgá čájehit ollislaš goluid ja sisaboađuid, namalassii oktan eará vejolaš doarjagiiguin ja sisaboađuiguin prošeavttas. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdollui galgá dušše váldit mielde goluid ja sisaboađuid mat gullet njuolga prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoalu galgá bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja prošeaktarehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji vuolláičállit. Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig. Jus doarjja lea eanet go 150 000 ru, de galgá stáhtafápmuduvvon dahje registrerejuvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu ruđaid geavaheamis Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom  Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna tilskuddet overstiger kr 150 000. cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Revišuvdnaduođaštus galgá duođaštit lea go doarjja geavahuvvon doarjjareivve ulbmiliid mielde Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Ii sáhte vuordit eanet doarjaga prošektii dahje liigegoluide, earret go jos Sámediggi gáibida dakkár brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til prosjektet eller kostnadsoverskridelser, med mindre  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki Sametinget krever endringer som medfører betydelige kostnadsøkninger For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána, masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 1 900 000 ru doarjjan kulturdoaibmabijuide mánáid ja nuoraid várás. For 2011 avsettes kr 1 900 000 til tilskudd til kulturtiltak for barn og unge. Doarjjaortnega doarjjaoažžu: Mål for tilskuddsordningen: Mangfold av samiske kulturelle aktiviteter  Sámi ásahusat, organisašuvnnat ja sámi kulturdoaimmaheaddjit geain lea sierra fitnodat. Tilskuddsmottakere for tilskuddsordningen: Samiske institusjoner, organisasjoner og samiske kulturutøvere med eget firma. Gielddat Kommuner og ja fylkkagielddat eai leat doarjjavuoigadahttojuvvon dán ortnega bokte fylkeskommuner er ikke støtteberettiget over denne ordningen Andre kulturaktører i samarbeid med offentlige og private institusjoner og organisasjoner Skole- og folkebibliotek er tilskuddsberettiget for tilskudd til prosjekter for å fremme og formidle  Skuvla- ja álbmotgirjerájut leat vuoigadahttojuvvon oažžut doarjaga prošeavttaide maiguin sámi samisk litteratur i bibliotekene Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Den samiske befolkningen  Sámi kulturdoaluid oasseruhtadeapmi Sámi álbmotbeaivvi guovvamánu 6. b. čalmmustuhttima Kriterier for måloppnåelse: Antall gjennomførte tiltak Antall tiltak innefor ulike kulturelle aktiviteter  Sámi govvadáidda- ja duodječájáhusat Norggas, oktan katalogaiguin ja plakáhtaiguin Prioriteringer for 2011: Delfinansiering av samiske kulturarrangement ved markering av samefolkets dag 6. februar Samiske kulturarrangement der hovedfokuset er på samisk kultur Delfinansiering av dokumentarproduksjoner om samiske forhold Samisk billedkunst- og duodjiutstillinger i Norge, inkl. kataloger og plakater Duodjikurs for kulturutøvere Prosjekter for å fremme og formidle samisk litteratur i bibliotekene Artisthonorar til samiske artister Doarjja ii addojuvvo doaibma- ja investerengoluide. Juolludaneavttut: Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter  Rabas ohcanáigi gitta čakčamánu 1. b. 2011 rádjai. Tildelingskriterier: Åpen søknadsfrist fram til 1. september 2011. Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes  Galgá ráhkaduvvot prošeaktačilgehus mas lea ovdánanplána muttuiguin ja prošeavtta Opplysninger som skal fremgå av søknaden Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler framdriftsplan knyttet til milepæler og  Dokumentárabuvttademiid oasseruhtadeapmái galget ovddiduvvot plánat movt gaskkustit ja prosjektets gjennomførbarhet For delfinansiering av dokumentarproduksjoner skal det fremlegges planer for formidling og  Sámi kulturdoaluid oktavuođas Sámi álbmotbeaivvi čalmmusteami oktavuođas guovvamánu 6. b.. tilgjengeliggjøring av produktet For samiske kulturarrangementer ved markering av samefolkets dag 6. februar, må søker ha  Bušeahtta mas lea gollomeroštus doaibmabijuid ja ruhtadanplána vuođul samfinansiering med andre aktører Budsjett som viser kostnadsoverslag knyttet til tiltak og finansieringsplan I søknadene skal det redegjøres for om omsøkte tiltak vil gi ulike konsekvenser for kvinner og for  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki menn For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin. søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Doarjjaoažžu galgá almmuhit ahte lea ožžon doarjaga Sámedikkis doaibmabidjui / prošektii Krav til tilskuddsmottaker Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet tiltaket / prosjektet Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad inntil kr 150 000 - Stuorámus doarjja sámi kulturdoaluide sámi álbmotbeaivvi, guovvamánu 6. beaivvi čalmmusteami oktavuođas lea 20 000 ru - Maksimalt tilskudd til samiske kulturarrangement ved markering av samefolkets dag 6. februar er inntil kr 20 000 - Eanemus doarjja prošeavttaide sámi girjjálašvuođa ovdánahttimii ja gaskkusteapmái girjerájuin lea gitta 20 000 ru rádjai - Maksimalt tilskudd til prosjekter for å fremme og formidle samisk litteratur i bibliotekene er inntil kr 20 000 - Doarjja sámi artisttaide Norggas sáhttá leat gitta 15 000 ru rádjai artistta nammii. - Artisthonorar til samiske artister i Norge kan utgjøre inntil kr 15 000 pr. artist. Artistabálká ii galgga leat eanet go 30 000 ru juohke lágideamis Samlet tilskudd til artisthonorar kan ikke overstige kr 30.000 pr. arrangement  Doarjjaoažžu galgá ovdal go lea gollan 5 vahku doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dieđihit ahte Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  Vuollel 20 000 ruvdnosaš doarjja máksojuvvo ollásit go prošeakta álggahuvvo. tilskuddet Tilskudd under kr 20 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart. Jus doarjja lea For tilskudd over kr 20 000 badjel 20 000 ru, de 50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo. utbetales 50 % ved prosjektstart.  Prošeakta galgá válmmastuvvot maŋimusat jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami. De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger Prosjektet skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato. Erenoamáš Ved spesielle tilfeller kan diliin sáhttá oažžut prošeavtta válbmenbeaivvi maŋiduvvot gitta guovtti jahkái maŋŋá doarjjareivve beaivádeami, dan ferte erenoamážit vuođustit. prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes. Jus prošeakta ii válbmejuvvo áigemearis, de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene. Prosjektregnskapet  Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis. skal vise totale kostnader og inntekter. galgá čájehit ollislaš goluid ja sisaboađuid, namalassii oktan eará vejolaš doarjagiiguin ja sisaboađuiguin prošeavttas. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdollui galgá dušše váldit mielde goluid ja sisaboađuid mat gullet njuolga prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoalu galgá bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja prošeaktarehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji vuolláičállit Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom  Jus doarjja lea eanet go 150 000 ru, de galgá stáhtafápmuduvvon dahje registrerejuvvon tilskuddet overstiger kr 150 000. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Revišuvdnaduođaštus galgá duođaštit lea go doarjja geavahuvvon doarjjareivve ulbmiliid mielde. Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Ii sáhte vuordit eanet doarjaga prošektii dahje liigegoluide, earret go jos Sámediggi gáibida dakkár brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til prosjektet eller kostnadsoverskridelser, med mindre  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki Sametinget krever endringer som medfører betydelige kostnadsøkninger For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána, masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 2 678 000 ru doarjjan eará kulturdoaibmabijuide. For 2011 avsettes kr 2 693 000 til tilskudd til andre kulturtiltak. Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Utgivelser av samiskspråklige tegneserier Doarjjaortnega doarjjaoažžu: Tilskuddsmottakere for tilskuddsordningen: Utgivere av samiskspråklige tegneserier Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Lesere av samiske tegneserier  Galle almmuhuvvon sámegielat govvasárggusráiddu Kriterier for måloppnåelse: Antall utgitte samiskspråklige tegneserier  Bálddalas almmuheamit mátta-, julev- ja davvisámegillii Prioriteringer for 2011: Samiskspråklige tegneserier Parallelle utgivelser på sør-, lule- og nordsamisk Doarjja ii addojuvvo doaibma- ja investerengoluide Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter  Ohcanáigemearri njukčamánu 1. b. 2011. Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. mars 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes  Galgá ráhkaduvvot prošeaktačilgehus mas válddahallojuvvot deaŧalaš áigemuttut ja prošeavtta Opplysninger som skal framgå av søknaden: Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler framdriftsplan knyttet til milepæler og  Bušeahtta mas lea gollomeroštus doaibmabijuid ja ruhtadanplána vuođul prosjektets gjennomførbarhet Budsjett som viser kostnadsoverslag knyttet til tiltak og finansieringsplan I søknadene skal det redegjøres for om omsøkte tiltak vil gi ulike konsekvenser for kvinner og for  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki menn For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Doarjjaoažžu galgá almmuhit ahte Sámediggi lea dorjon doaibmabiju / prošeavtta Krav til tilskuddsmottaker: Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet tiltaket / prosjektet Meroštallannjuolggadusat: Doarjaga sturrodat rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul. Beregningsregler: Tilskuddet beregnes på grunnlag av begrunnet søknad.  Doarjjaoažžu galgá ovdal go lea gollan 5 vahku doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dieđihit ahte Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  Vuollel 20 000 ruvdnosaš doarjja máksojuvvo ollásit go prošeakta álggahuvvo. tilskuddet Tilskudd under kr 20 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart. Jus doarjja lea For tilskudd over kr 20 000 badjel 20 000 ru, de 50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo. utbetales 50 % ved prosjektstart. Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, golut duođaštuvvon ja prošeaktaraporta buktojuvvon De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger  Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi go doarjja juolluduvvo ja válbmejuvvot maŋimusat Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 1 år etter jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami. tilskuddsbrevets dato. Erenoamáš diliin sáhttá oažžut prošeavtta válbmenbeaivvi maŋiduvvot gitta guovtti jahkái maŋŋá doarjjareivve beaivádeami, dan ferte erenoamážit vuođustit. Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes. Jus prošeakta ii válbmejuvvo áigemearis, de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene. Prosjektregnskapet  Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis. skal vise totale kostnader og inntekter. galgá čájehit ollislaš goluid ja sisaboađuid, namalassii oktan eará vejolaš doarjagiiguin ja sisaboađuiguin prošeavttas. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdollui galgá dušše váldit mielde goluid ja sisaboađuid mat gullet njuolga prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoalu galgá bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja prošeaktarehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji vuolláičállit Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom  Jus doarjja lea eanet go 150 000 ru, de galgá stáhtafápmuduvvon dahje registrerejuvvon tilskuddet overstiger kr 150 000. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling.  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger eller tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen eller ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Ii sáhte vuordit eanet doarjaga prošektii dahje liigegoluide, earret go jos Sámediggi gáibida dakkár brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til prosjektet eller kostnadsoverskridelser, med mindre  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki Sametinget krever endringer som medfører betydelige kostnadsøkninger For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána, masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 460 000 ru doarjjan sámegielat govvasárggusráidduide. For 2011 avsettes kr 460 000 til tilskudd til samisk språklige tegneserier. 6.3.2 Sámi lágádusat 6.3.2 Samiske forlag Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Aktive samiske forlag Doarjjaortnega doarjjaoažžut: Tilskuddsmottakere for tilskuddsordningen: Forlag som i all hovedsak har samiskspråklige utgivelser Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Brukere av samiskspråklige utgivelser  Man ollu girjjiid ja eará almmuhemiid lágádusat leat vuovdán Kriterier for måloppnåelse: Antall forlag Antall samiskspråklige utgivelser Antall bøker og andre utgivelser solgt fra forlag  Ásahuvvon sámi lágádusat mat ollašuhttet juolludaneavttuid Prioriteringer for 2011: Etablerte samiske forlag som oppfyller tildelingskriteriene  Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2011. Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai Tildelingskriterier: Søknadsfrist 10. januar 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes  Lágádus galgá leat registrerejuvvon Norggas ja dan váldoulbmil galgá vuosttažettiin leat sámegillii Opplysninger som skal framgå av søknaden: Forlaget må være registrert i Norge og ha til formål i all hovedsak å utgi samisk litteratur Forlaget må ha utgitt minimum 10 titler de 3 siste år Forlagets bruttoomsetning skal være minimum kr 500 000 pr. år Samiskspråklige utgivelser skal utgjøre 75 % av bruttoomsetningen For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Doarjaga juohkáseapmi: a) Vuođđodoarjja Fordeling av tilskuddet:  15 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daidda geain lea vuoigatvuohta oažžut doarjaga ja geat a) Basistilskudd 15 % av den årlige rammen fordeles likt mellom støtteberettigede som oppfyller b.) Doaibmadoarjja tildelingskriteriene  30 % jahkásaš rámmas juogaduvvo lágádusaide daid doaimma mielde, sihkkarastit ahte b) Aktivitetstilskudd 30 % av den årlige rammen fordeles etter aktivitet i forlagene, for å sikre økt produksjon av buvttaduvvojit eanet sámegielat almmuheamit. samiskspråklige utgivelser. Doarjaga juohkimis ferte váldit vuhtii lágádusa ollislaš sámegielat almmuhemiid ja sámi musihkkaalmmuhemiid 2010:s. Ved tildeling av tilskuddet tas det hensyn til forlagets samlede samiskspråklige utgivelser og samiske musikkutgivelser for 2010. Doarjaga rehkenastimis biddjojuvvo vuođđun árkkaid lohku (mearkkaša 16 siiddu juohke árkkas) juohke gárvvistuvvon sámegielat almmuheamis ja galle sámi musihkkaalmmuheami leat gárvvistuvvon 2010:s. Ved utregning av tilskuddet legges det til grunn antall ark (16 sider pr. ark) pr. ferdigstilt samiskspråklig utgivelse og antall ferdigstilte samiske musikkutgivelser i 2010 20 % av den årlige rammen fordeles etter produksjon til forlag som produserer samiske oahpponeavvuid (Sámedikki oahpponeavvoráhkadeami strategalaš plánas áigodahkii 2009-2012 lea mearriduvvon mii dat galgá adnojuvvot sámi oahpponeavvun). læremidler (definisjon på samiske læremidler jf. Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012). Doarjaga juolludettiin vuhtiiváldojuvvo lágádusa jagi 2010 sámi oahpponeavvuid ollislaš buvttadeapmi. Ved tildeling av tilskuddet tas det hensyn til forlagets samlede produksjon av samiske læremidler for 2010. Doarjjasturrodaga meroštaladettiin biddjojuvvo vuođđun juohke sámi oahpponeavvu árkalohku (16 siiddu juohke árkkas) mat leat gárvvistuvvon 2010:s. Ved utregning av tilskuddet legges det til grunn antall ark (16 sider pr. ark) pr. ferdigstilt samisk læremiddel i 2010. Digitaliserejuvvon oahpponeavvuide meroštallojuvvo 2000 deattastaga siiddu nammii. For digitaliserte læremidler beregnes det 2000 anslag pr. side  35 % jahkásaš rámmas juhkkojuvvo sámi almmuhemiid vuovdaleapmái ja juohkimii. c) Tilskudd til markedsføring og distribusjon 35 % av den årlige rammen fordeles til markedsføring og distribusjon av samiske utgivelser. Juogadettiin Ved doarjaga lágádusaide biddjojuvvo vuođđun dat proseantaoassi maid lágádus lea ožžon čuoggás b.) Doaibmadoarjja tilskudd til det enkelte forlag legges det til grunn prosentandelen forlaget har oppnådd i punkt b) Aktivitetstilskudd  Doarjjaoažžu galgá ovdal go lea gollan 5 vahku doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dieđihit ahte Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  Doarjja máksojuvvo go revišuvdnaduođaštus čájeha visogova 2010 sámegielat almmuhemiid tilskuddet Tilskuddet blir utbetalt når revisjonsbekreftet oversikt over den samlede bokproduksjonen for ollislaš girjebuvttadeamis ja go revišuvdnaduođaštuvvon rehketdoallu ja - raporta čájehit mo 2010 ruđat leat geavahuvvon samisk språklige utgivelser i 2010 og revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2010 foreligger Tilskuddet utbetales i sin helhet i budsjettåret det bevilges. Máksinávžžuhus galgá leat Anmodning om utbetaling skal være  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde fremmet innen 1. oktober 2011 Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána, masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 2 750 000 ru sámi lágádusaide. For 2011 avsettes kr 2 750 000 til samiske forlag. 6.3.3 Investerendoarjja sámi girjebussiide 6.3.3 Investeringsstøtte til samiske bokbusser Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Opprettholde og utvide det samiske bokbusstilbudet Doarjjaortnega doarjjaoažžu: Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Kommuner og fylkeskommuner som eier og driver de samiske bokbussene Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppen for tilskuddsordningen: Befolkningen i virkeområde for bokbussene  1 oston girjebusse ovttasbarggus suohkaniiguin / fylkkasuohkaniiguin Kriterier for måloppnåelse: 1 innkjøpt bokbuss i samarbeid med kommuner / fylkeskommuner Juolludaneavttut: Prioriteringer: Samisk bokbuss til lulesamiske områder  Ohcanáigemearri lea cuoŋománu 1. b. 2011. Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. april 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes  Doarjjaoažžu ráhkada čađahanplána sisaoastimii, mas lea dárkilis gollomeroštallan ja Opplysninger som skal framgå av søknaden: Plan for gjennomføring av innkjøp med spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan som  Doarjjaoažžu geatnegahttojuvvo doaimmahit girjebusse unnimusat 10 jagi. godkjennes av Sametinget før kjøpekontrakt inngås Tilskuddsmottaker forplikter seg til å drifte bokbussen i minst 10 år. Olles doarjja dahje Hele eller deler av tilskuddet  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki kan kreves tilbakebetalt ved opphør eller endring av drift før periodens utløp Det ytes ikke ytterligere tilskudd til tiltaket eller til eventuelle kostnadsoverskridelser For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Tilskuddsstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad  Vuosttaš oassi doarjagis máksojuvvo go gávpešiehtadus lea dahkkojuvvon Utbetalingsvilkår: Første del av støtten utbetales når kjøpekontrakt er inngått Andre del utbetales når bussen er levert og tilskuddsmottaker har levert rapport og regnskap som  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde dokumenterer bruken av tilskuddet Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána, masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 2 500 000 ru sisaoastindoarjjan ođđa sámi girjebussiide. For 2011 avsettes kr 2 500 000 til investeringsstøtte til nye samiske bokbusser. 6.3.4 Sámi deaivvadansajit 6.3.4 Samiske møteplasser  Deaivvadansajit mat doibmet sámi giela ja kultuvrra gaskkustan- ja ovdánanarenan Mål for tilskuddsordningen: Møteplasser som fungerer som arenaer for formidling og utvikling av samisk språk og kultur Doarjjaortnega doarjjaoažžu: Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Samiske møteplasser for enkeltpersoner, lag og foreninger Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe: Befolkningen i nærområdet for de samiske møteplassene Juolludaneavttut: Kriterier for måloppnåelse: Aktivitet i henhold til aktivitetsplan Antall aktiviteter for eldre, barn og unge  Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2011. Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. februar 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Det ytes ikke tilskudd til bygningsmessige investeringer eller faste installasjoner  Deaivvadansajit mat ožžot doaibmadoarjaga eará boasttaid bokte Sámedikki bušeahtas, eai oaččo Opplysninger som skal framgå av søknaden: Søknaden skal innholde aktivitetsplan for 2011 og budsjettbehov for 2012 Dokumentasjon på at møteplassen pr. 31.12.10 hadde drift og et eget godkjent styre Tilskuddsmottaker må fortrinnsvis leie arealer, ha eget bygg eller ha fellesverksted for duodji Møteplasser som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, er ikke  Servviin ja lihtuin mat ožžot doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahta bokte galgá leat unnimusat 40 støtteberettigede over denne ordningen Lag og foreninger som får driftstilskudd over Sametingets budsjett må ha minst 40-60 % 60 % sohkabealovddastus stivrras 2012 bušeahttajagi rájes kjønnsrepresentasjon i styret fra og med budsjettåret 2012 For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Tilskuddsstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad  Doarjjaoažžu galgá ovdal go 5 vahku leat gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  50 % máksojuvvo go doarjjaoažžu dan bivdá, loahppa 50 % máksojuvvo go raporta ja tilskuddet 50 % utbetales ved anmodning om utbetaling, de resterende 50 % utbetales når regnskap og rehketdoallu mii čájeha ruđaid geavaheami 31.12.10 muttus geigejuvvo Sámediggái. rapport over bruken av midlene pr. 31.12.10 er levert Sametinget.  Rehketdoallu galgá čájehit goluid ja boađuid oktiibuot, dat mearkkaša oktan eará vejolaš Rapport i henhold til aktivitetsplan for 2010 og regnskap sendes Sametinget innen 1. august 2011 Regnskapet skal vise totale kostnader og inntekter, det vil si inklusive andre eventuelle tilskudd og doarjagiiguin ja boađuiguin. inntekter.  Jus doarjja lea eanet go 150 000 ru, de galgá stáhtafápmuduvvon dahje registrerejuvvon I regnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av aktivitetene Dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 skal regnskapet være bekreftet av registrert eller rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu ruđaid geavaheamis. statsautorisert revisor. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Regnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling.  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána, masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 1 175 000 ru doarjjan sámi deaivvadansajiide. For 2011 avsettes kr 1 175 000 til samiske møteplasser. 6.4 Sámi dáiddáršiehtadus 6.4 Samisk kunstneravtale Borgemánu 19. b. 2004-mannosaš Dáiddáršiehtadusa váldošiehtadusa vuođul lea Sámediggi ja Sámi dáiddárráđđi šiehtadallan jagi 2011 dáiddáršiehtadusa, mii galgá leat fámus 01.01.2011 rájes 31.12.2011 rádjai. I henhold til Hovedavtalen for kunstneravtale av 19. august 2004 har Sametinget og Samisk kunstnerråd ført forhandlinger om avtale for 2011, gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2011. Šiehtadus ovddiduvvo Sámedikki dievasčoahkkimii dohkkeheapmái, gč. dáiddáršiehtadusa 8. artihkkala. Avtalen legges frem for Sametingets plenum for godkjenning, jfr. kunstneravtalens artikkel 8. Sámediggi ja Sámi dáiddárráđđi leat soahpan 5 915 000 ruvdnosaš ekonomalaš rámma Sámedikki bušeahta bokte jagi 2011 dáiddáršiehtadussii. Sametinget og Samisk kunstnerråd er enige om en økonomisk ramme for bevilgningene over Sametingsbudsjett til kunstneravtalen 2011 på kr 5 915 000. Dát mearkkaša 400 000 ruvdnosaš lassáneami jagi 2010 dohkkehuvvon dáiddáršiehtadusa ektui. Dette tilsvarer en økning på kr 400 000 i forhold til vedtatt kunstneravtale for 2010. 700 000 ru várrejuvvo ortnegii. Det avsettes kr. 700 000 til ordningen. Ruđat hálddašuvvojit njuolggadusaid mielde. Midlene forvaltes i forhold til retningslinjene. Bealit sohpe ahte 700 000 ru rámmas sáhttá várret ruđaid ad-hoc dárbbuide. Partene er enig om at det kan avsettes et beløp fra rammen på 700 000 for å imøtekomme ad-hoc behov. 6.4.2 Stipeanda sámi dáiddáriidda 6.4.2 Stipend til samiske kunstnere Sohppojuvvui ahte sámi dáiddáriid stipeandaortnegii juolluduvvo 2 250 000 ru., 50 000 ruvdnosaš lassáneapmi 2010 rájes 2011 rádjai. Det ble oppnådd enighet om kr 2 250 000 til stipendordningene til samiske kunstnere, en økning på 50 000 kr fra 2010 til 2011. 6.4.3 Doaibmadoarjja sámi dáiddárorganisašuvnnaide ja Sámi dáiddárráđđái 6.4.3 Driftsstøtte til samiske kunstnerorganisasjoner og til Samisk kunstnerråd Sohppojuvvui 1 970 000 ruvdnosaš ekonomalaš rámma doaibmadorjjan sámi dáiddárorganisašuvnnaide ja Sámi dáiddárráđđái, 50 000 ruvdnosaš lassáneapmi 2010 rájes 2011 rádjai. Det ble oppnådd enighet om en økonomisk ramme på 1 970 000 kroner til driftsstøtte til samiske kunstnerorganisasjoner og samisk kunstnerråd, en økning på 50 000 kroner fra 2010 til 2011. 6.4.4 Sámi govvadáidaga ja dáiddaduoji oastinortnet 6.4.4 Innkjøpsordning for samisk billedkunst og dáiddaduodji Dán ortnegii várrejuvvo 370 000 ru maid Riddu Duottar Musea hálddaša. Det avsettes kr 370 000 til ordningen som administreres av RidduDuottar Museat. Ostojuvvon dáidda gálgá biddjojuvvot boahtteáiggi sámi dáiddamuseai. Innkjøpt kunst skal plasseres i et fremtidig samisk kunstmuseum. Dassážiigo musea lea huksejuvvon galgá dáidda gaskaboddasaččat vurkejuvvot Riddu Duottar Museas Kárášjogas. Inntil museet er realisert skal kunsten midlertidig lagres på Riddu Duottar Musea i Karasjok. Riddu Duottar Musea hálddaša govvadáidaga ja dáiddaduoji oastinortnega. Innkjøpsordning av billedkunst og dáiddaduodji forvaltes av RidduDuottar museum. 6.4.5 Fágakonsuleanttat (Fágalaš bagadallan) 6.4.5 Fagkonsulenter (Faglig veiledning) 275 000 ru várrejuvvo Sámi dáiddárráđi fágakonsuleanttaid geahččalanortnegii, vrd. 2009 šiehtadusa. Det avsetts kr 275 000 til ordning med fagkonsulenter ved Samisk kunstnerråd som prøveordning, jfr avtale 2009. Sámi dáiddárráđđi galgá árvvoštallat ortnega 2011:s. Ordningen skal evalueres i 2011 av Samisk kunstnerråd. Fágakonsuleantta váldobargun galgá leat sámi čáppagirjjálašvuođa, musihka ja juoigama ovddideapmi. Fagkonsulentenes overordnede arbeid skal være å fremme samisk skjønnlitteratur, musikk og joik. Dán ortnegii várrejuvvo 50 000 ruvdno. Det avsettes kr 50 000 til ordningen. Bealit leat soahpan ahte čájálmasbuhtadus hálddašuvvo stipeandan sámi govvadáiddáriidda, dáiddaduojáriidda ja dáiddalaš govvejeddjiide Sámi dáiddáriid ja Girječálliid buhtadusfoandda bokte. Partene er enig om at visningsvederlaget administreres som stipend til samiske billedkunstnere, kunsthåndverkere og kunstneriske fotografer via Samiske kunstneres og Forfatterens Vederlagsfond. Čájálmasbuhtadus lea buhtadus dáidaga ovddas mii lea ostojuvvon govvadáidaga ja duoji oastinortnega bokte maid Sámediggi hálddaša. Visningsvederlaget er et vederlag for kunst som er innkjøpt over innkjøpsordningen billedkunst og duodje som Sametinget forvalter. Sámi dáiddárráđđi hálddaša dáiddafoandda, stipeandda sámi dáiddáriidda ja doaibmadoarjaga sámi dáiddárorganisašuvnnaide. Kunstfond, stipend til samiske kunstnere og driftsstøtte til kunstnerorganisasjoner forvaltes av Samisk kunstnerråd. 6.4.7 Ortnet sámi čáppagirjjálašvuođa ja sámi musihka ja juoigama ja eará áššiid várás. 6.4.7 Ordning for samisk skjønnlitteratur, samisk musikk og joik og andre forhold Várrejuvvo 300 000 ru ortnegii 2011 várás. Det avsettes kr 300 000 kroner til ordningen for 2011. Oastinortnegii gullá girjjálašvuohta mánáide, nuoraide ja rávesolbmuide buot golmma virggálaš sámegillii buot girjjálašvuođa šaŋŋeriin, oktan jietnagirjjiiguin ja luohtealmmuhemiiguin. Innkjøpsordningen skal dekke litteratur for barn, ungdom og voksne på alle de tre offisielle samiske språk innen alle litterære sjangre, inkludert lydbøker og joiketekstutgivelser. Dan lassin dasa gullet árbevirolaš ja ođđaáiggi musihkkaalmmuheamit seamma šaŋŋersurgiin buot ahkejoavkkuid várás. I tillegg skal den dekke tradisjonelle og moderne musikkutgivelser i samme sjangerspekter for alle aldersgrupper. 7 Ealáhusat 7 Næring Nana ja ealli servodagat juohkelágan ealáhusaiguin lea deaŧalaš eaktun bisuhit ássama sámi guovlluin. Sterke og levende samfunn med allsidig næringsliv er en sentral forutsetning for å opprettholde bosettingen i samiske områder. Dárbbašuvvojit eanet nissonolbmot mat vuođđudit ealáhusaid. Det er behov for flere kvinnelige etablerere i samiske områder. Dat nannešii ealáhuseallima, ja bijašii vuođu máŋggabealat ealáhuseallimii. Dette vil styrke næringslivet og skape grobunn for et variert næringsliv.  Nana ja máŋggabealat ealáhuseallin mii fuolaha sámi kultuvrra, luonddu ja birrasa sámi guovlluin Hovedmål Et sterkt og allsidig næringsliv som tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø i samiske områder  Máŋggabealat ealáhuseallima bargodilálašvuohta bisuhuvvo ja ovddiduvvo Delmål Sysselsettingen innenfor et allsidig næringsliv opprettholdes og utvikles Økt andel kvinnelige foretakseiere og næringsutøvere  Gulahallama bokte guovddáš, regionála ja báikkálaš eiseválddiiguin, ja earáiguin nannet buriid Strategi Gjennom dialog med sentrale, regionale og lokale myndigheter, og andre aktører sikre gode rámmaeavttuid sámi ealáhusovddideapmái rammevilkår for samisk næringsutvikling - Bargat dan ala ahte Riddoguolástuslávdegotti árvalus čuovvoluvvo - Arbeide for oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling - Bargat dan ala ahte Sámedikki mearrádus Deanučázádaga báikkálaš hálddašeami birra čuovvoluvvo - Arbeide for oppfølging av Sametingets vedtak om lokal forvaltning av Tanavassdraget - Bargat dan ala ahte čielggadeapmi Njeavdánčázádaga báikkálaš guollebivddu hálddašeami birra álggahuvvo - Arbeide for at det igangsettes utredning om lokal forvaltning av fiske i Neiden-vassdraget - Bargat dan ala ahte nissonolbmuid riektedilli ja sajádat vuođđoealáhusain nannejuvvo ja oainnusmahttojuvvo - Arbeide for å styrke og synliggjøre kvinners rettsstilling og posisjon i primærnæringene  Váikkuhangaskaomiid aktiivvalaš geavaheami bokte bisuhit ja ovdánahttit máŋggabealat Gjennom aktiv virkemiddelbruk bidra til å opprettholde og utvikle et allsidig næringsliv med god  Movttiidahttit nissonolbmuid álggahit ja viidáseappot ovddidit iežaset doaimma fordeling av tilskuddsmidler mellom kjønnene Drive utadrettet virksomhet med fokus på å få et mer variert næringsliv Stimulere kvinnelige etablerere og næringsutøvere til å starte og videreutvikle egen virksomhet Stimulere unge etablerere til å starte egen virksomhet Bidra til å utvikle samiske kulturnæringer  Searvat sámi kulturealáhusaid ovddideapmái Bidra til å bevare og utvikle marine næringer, reindrift og jordbruk som viktige kulturbærere og  Veahkehit ovddidit ealáhuslaš duoji mas lea gánnáhahttivuohta ja mii vuovdá iešráhkaduvvon sysselsettere i samiske områder Bidra til å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte  Veahkehit bisuhit ekologalaččat, ekonomalaččat ja kultuvrralaččat ceavzilis boazodoalu ja varer Bidra til å opprettholde og utvikle en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift og  Váikkuhit dan ahte ásahuvvojit buorit buolvamolsunortnegat vuođđoealáhusain utmarksnæring Bidra til at det opprettes gode ordninger for generasjonsoverganger i primærnæringene Boazodoallošiehtadallamiin fievrriduvvo jahkásaččat 2 000 000 ru Sámediggái mii galgá geavahuvvot boazodoalu lassiealáhusaide. I reindriftsforhandlingene overføres det årlig kr 2 000 000 til Sametinget som skal nyttes til tilleggsnæringer i reindrift. Eanandoallošiehtadallamiin fievrriduvvo jahkásaččat 2 000 000 ru Sámediggái mii galgá geavahuvvot eanadoalu ealáhusdoibmii. I jordbruksforhandlingene overføres det årlig kr 2 000 000 til Sametinget som skal nyttes til næringsvirksomhet i jordbruket. Jahkái 2011 juolluda Sámediggi buohkanassii 14 002 000 ru duodjeealáhussii. For 2011 bevilger Sametinget totalt kr 14 002 000 til duodjinæringen. Ruđat juogaduvvojit čuovvovaš poasttaide kapihttalis 7 Ealáhus: Midlene fordeles på følgende poster under kapittel 7 Næring: - 7.4.2 Duoji fidnooahppiortnet – árvoháhkanprográmma: 1 500 000 ru - 7.4.2 Duodji lærlingeordning – verdiskapningsprogrammet: kr 1 500 000 - 7.5 Duoji ealáhusšiehtadus: 9 400 000 ru - 7.5 Næringsavtale for duodji: kr 9 400 000 Ohcanvuđot doarjagiid geográfalaš doaibmaguovlu ealáhusovddideapmái ii guoskka duoji ealáhusšiehtadussii. Det geografiske virkeområdet for søkerbaserte tilskudd til næringsutvikling gjelder ikke næringsavtalen duodji. 7.2 Njuolgga doarjja 7.2 Direkte tilskudd Doarjjaortnega doarjjaoažžu: Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Duodjeinstituhtta Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Duodjiutøvere Juolludaneavttut ja máksineavttut: Kriterier for måloppnåelse: Aktivitet i henhold til godkjent aktivitetsplan Henvendelser fra personer og institusjoner Gjennomførte kurs Målgruppens tilfredshet med tilbudet  Raporta ruđaid geavaheamis jagi 2010 doaibmaplána ektui, maid jahkečoahkkin lea dohkkehan, Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår: Aktivitetsplan for 2011 sendes Sametinget innen 1. mars 2011 Budsjettbehov 2012 sendes Sametinget innen 1. mars 2011 Revisorbekreftet årsregnskap for 2010 sendes Sametinget innen 1. august 2011 Rapport om bruken av midlene i henhold til aktivitetsplan for 2010, godkjent av årsmøtet, sendes  50 % doarjagis máksojuvvo go formálalaš eavttut Sámedikki searvamii ásahusa stivrii leat Sametinget innen 1. august 2011 50 % av tilskuddet utbetales når de formelle vilkårene for Sametingets inntredelse i styret for devdojuvvon. institusjonen er oppfylt.  Jus doarjjaeavttut eai leat ollašuhttojuvvon ovdal borgemánu 1. b. 2011, de ii sáhte doarjjaoažžu De resterende 50 % utbetales etter 1. august 2011 og når de ovennevnte kriteriene for tilskuddet er oppfylt Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august 2011, kan ikke tilskuddsmottaker påregne  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde tilskudd fra Sametinget i 2012 Av tilskuddet til Duodjeinstituhtta, øremerkes kr 1 000 000 til veiledningstjenester i duodji Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Ásahusain mat ožžot doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahta bokte galgá leat unnimusat 40-60 % brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Institusjoner som får driftstilskudd over Sametingets budsjett må ha minst 40-60 % sohkabealovddastus stivrras 2012 bušeahttajagi rájes kjønnsrepresentasjon i styret fra og med budsjettåret 2012 Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Sametingets plenum fastsetter fordeling av tilskudd til Duodjeinstituhtta. Jahkái 2011 várrejuvvo 3 102 000 ru Duodjeinstituhttii. For 2011 avsettes kr 3 102 000 til Duodjeinstituhtta. 7.3 Ohcanvuđot doarjagat 7.3 Søkerbaserte tilskudd Doarjjaoažžu ja doarjjaortnega olahusjoavku: Mål for tilskuddsordningen: Opprettholde, etablere og utvikle arbeidsplasser innenfor variert næringsliv  Fitnodagat ja ásaheaddjit bálvalus- ja smávvaindustriija siskkobealde Tilskuddsmottaker og målgruppe for tilskuddsordningen: Bedrifter og etablerere innenfor service- og småindustri Reindriftsutøvere som vil etablere eller videreutvikle tilleggsnæringer i tilknytning til reindrift  Unnimusat 10 doarjaga leat addojuvvon boazodoalu lasseealáhusaide Kriterier for måloppnåelse: Minimum 40 % av tilskuddene er bevilget til kvinnelige næringsutøvere Minimum 20 % av tilskuddene er bevilget til nyetableringer Minimum 10 tilskudd er bevilget til tilleggsnæringer i reindrift  Ealáhusdoallit geat leat vuollel 35 jagi Prioriteringer for 2011: Kvinnelige næringsutøvere Næringsutøvere under 35 år Kompetanseheving, produktutvikling og investeringer som bidrar til en betydelig grad av  Gelbbolašvuođa bajideapmi, buvttaovddideapmi ja investeremat mat váikkuhit ollu bedriftsutvikling Produktutvikling og investeringer i tilleggsnæringer for reindriftsutøvere Samiske kulturnæringer som gir varige arbeidsplasser innen samisk design, film, video, foto, musihkka- ja dáiddalaš doaimmain musikk og kunstnerisk virksomhet  Bajásdoallamii, doaibmavuđot goluide, doaibmabijuide mat váikkuhit gilvvu botnjama, mobiila I 2011 ytes det ikke tilskudd til følgende: Vedlikehold, driftsbetingete kostnader, tiltak som virker konkurransevridende, mobile kjøretøy og vuojániidda ja gálvojorriide, láigoviesuide, vuorkávisttiide, visttiid ja giddodagaid oastimii, leasemii, sieiva lonohallamiidda, vuođđoohppui, kurssaid, semináraid ja konferánssaid lágideapmái ja doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit almmolaš bušeahtaid bokte tilhengere, utleiebygg, lagerbygg, kjøp av bygg og eiendommer, leasing, rene utskiftinger, grunnutdanning, arrangering av kurs, seminarer, konferanser og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Tildelingskriterier: Søknadsfristene er 1. februar, 1. april og 1. september 2011 Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Nedre grense for tilskudd til prosjekter eller tiltak er kr 30 000  Ohccis galgá leat dohkálaš fágagelbbolašvuohta nugo relevánta oahppu ja ámmátvásihus Opplysninger som skal framgå av søknaden: Søker skal ha tilfredsstillende fagkompetanse i form av relevant utdanning og yrkeserfaring Etablerte virksomheter skal være registrert i Brønnøysundregistrene Etablerte virksomheter som mottar tilskudd skal kunne vise til positiv bedriftsøkonomisk  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki utvikling I søknaden skal det redegjøres for hvor mange kvinnelige og mannlige arbeidsplasser tiltaket vil gi For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler:  Gitta 30 % rádjái doarjja dohkkehuvvon goluid vuođul ja stuorámus doarjja lea 300 000 ru.. Inntil 30 % tilskudd av godkjente kostnader og maksimalt tilskudd er kr 300 000. I Ovttasbargodoaibmabijuid oktavuođas main lea stuorra mearkkašupmi báikkálaš sámi álbmogii, lea stuorámus doarjja 500 000 ru samarbeidstiltak som har stor betydning for den lokale samiske befolkningen er maksimalt tilskudd kr 500 000 Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som har et kostnadsoverslag over  Iežasoassi nugo iežas bargu ja iežas ávdnasat eai sáhte leat eanet go 20 % dohkkehuvvon kr 5 000 000 Egeninnsats i form av eget arbeid og egne materialer kan ikke overstige 20 % av godkjent gollomeroštusas kostnadsoverslag  Doarjjaoažžu ferte 5 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  Doarjja fysihkalaš investeremiidda máksojuvvo ollásit dalle go gustovaš duođaštus lea bukto tilskuddet Tilskudd til fysiske investeringer utbetales i sin helhet når gyldig dokumentasjon foreligger. Det juvvon. Ohcama vuođul sáhttá oassi doarjagis máksojuvvot. kan foretas delutbetaling av tilskudd etter søknad. Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus, fápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis, registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis. Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank, autorisert regnskapsfører, registrert eller statsautorisert revisor. Doarjagiid oktavuođas gitta 50 000 ru rádjai sáhttá investeremiid maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde Ved tilskuddsbeløp inntil kr 50 000 kan dokumentasjon på at investeringene er gjennomført også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer Ved tilskudd til utviklingsprosjekter utbetales 50 % ved prosjektstart. De resterende 50 % blir  Doarjagis ovddidanprošeavttaide máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvo. Loahppa 50 utbetalt når prosjektet er gjennomført, prosjektregnskap og prosjektrapport foreligger. % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, prošeaktarehketdoallu ja prošeaktaraporta buktojuvvon. Prosjektregnskapet skal vise totale kostnader og inntekter. Prošeaktarehketdoallu galgá čájehit ollislaš goluid ja sisaboađuid, namalassii oktan eará vejolaš doarjagiiguin ja sisaboađuiguin prošeavttas. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdollui galgá dušše váldit mielde goluid ja sisaboađuid mat gullet njuolga prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoalu galgá bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja prošeaktarehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji vuolláičállit. Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig Dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 skal regnskapet være bekreftet av registrert eller rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu ruđaid geavaheamis. statsautorisert revisor. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling.  Prošeakta galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi sisa doarjjareivve dáhtona rájes. Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål Tiltaket skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato. Ved spesielle tilfeller kan tiltaket Erenoamáš diliin få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes. sáhttá doaibmabidju oažžut guhkit gárvvistanáiggi, gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona, dat ferte vuođustuvvot sierra. Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemeari sisa, de sihkkojuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga Hvis tiltaket ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende tiltak / investeringer eller til eventuelle  Ii addojuvvo šat eanet doarjja dán doaibmabidjui / investeremii dahje vejolaš liigegoluide. Jus kostnadsoverskridelser.  Jus prošeakta / doaibmabidju gáibida uhcit kapitála go dan mii lei eaktuduvvon, de sáhttá doarjja Dersom mottaker ønsker å foreta endringer i en investeringsplan som ligger til grunn for støtten, må det søkes om godkjenning før endringene gjennomføres Det kan foretas endring av kostnads- og finansieringsplan etter søknad Dersom prosjektet / tiltaket krever mindre kapital enn forutsatt, kan tilskuddet bli redusert  Prošeakta / doaibmabidju galgá čađahuvvot ovdanbiddjojuvvon plánaid vuođul. forholdsmessig Prosjektet / tiltaket må gjennomføres i samsvar med fremlagte planer. Doarjja sáhttá Tilskuddet vil kunne falle  Doarjja manahuvvo go doarjjaoažžu ohcá vealgešiehtadallama, reastaluvvá, dahje heaittiha bort dersom planene som ligger til grunn for tilsagnet endres uten skriftlig forhåndssamtykke fra Sametinget Tilskuddet bortfaller dersom mottaker søker gjeldsforhandling, går konkurs, eller avvikler sin  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde virksomhet før tilskuddet er utbetalt Ved omtale av prosjektet / tiltaket skal det opplyses at Sametinget har innvilget støtte Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána, masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 7 947 000 ru doarjjan máŋggabealat ealáhuseallimii. For 2011 avsettes det kr 7 947 000 i tilskudd til variert næringsliv. Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Utvikling og økt sysselsetting innenfor marine næringer Doarjjaoažžu ja doarjjaortnega olahusjoavku: Tilskuddsmottaker og målgruppe for tilskuddsordningen: Næringsutøvere og etablerere innenfor marine næringer  Ealáhusdoallit ja ásaheaddjit mariidnaealáhusaid siskkobealde Kriterier for måloppnåelse: Minimum 4 tilskudd gitt til etablerere under 30 år Alle tilskudd som er gitt til fiskebåter er båter under 25 år Minimum 4 tilskudd gitt til kvinnelige næringsutøvere Antall tilskudd gitt til videreutvikling og modernisering av mottaksanlegg Antall tilskudd gitt til etablering, utvikling og / eller videreforedling av nye produkter innenfor Ulbmilolahusa eavttut: marin næringsvirksomhet  Unnimusat 4 doarjaga addojuvvon ásaheddjiide geat leat vuollel 30 jagi Prioriteringer for 2011: Tilskudd til kjøp av fiskebåter Tilskudd til videreutvikling og modernisering av mottaksanlegg Etablering, utvikling og / eller videreforedling av nye produkter innenfor marin næringsvirksomhet Kvinnelige næringsutøvere  Buot doarjagat mat leat addojuvvon bivdofatnasiidda, leat addojuvvon bivdofatnasiidda mat leat I 2011 ytes det ikke tilskudd til følgende: Vedlikehold, driftsbetingete kostnader, tiltak som virker konkurransevridende, mobile kjøretøy og vuollel 25 jagi boarrásat tilhengere, utleiebygg, lagerbygg, kjøp av bygg og eiendommer, leasing, rene utskiftinger, grunnutdanning, arrangering av kurs, seminarer, konferanser og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter Det gis ikke tilskudd til kjøp av fiskebåter over 25 år Det gis ikke tilskudd til kjøp av bruk.  Ii addojuvvo doarjja oastit bivdofatnasiid mat leat badjel 25 jagi boarrásat Dette gjelder ikke ved førstegangsinvesteringer i fiskebåt  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Tildelingskriterier: Søknadsfristene er 1. februar, 1. april og 1. september 2011 Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Nedre grense for tilskudd til prosjekter eller tiltak er kr 30 000  Doarjaga oktavuođas bivdofatnasiidda galgá doarjjaoažžu leat registrerejuvvon Opplysninger som skal framgå av søknaden: Ved tilskudd til fiskebåter skal tilskuddsmottaker være registrert i Fiskermanntallet Ved tilskudd til landanlegg skal disse ha mottaks- og kjøpegodkjenning Etablerte virksomheter skal være registrert i Brønnøysundregistrene Etablerte virksomheter som mottar tilskudd skal kunne vise til positiv bedriftsøkonomisk  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki utvikling I søknaden skal det redegjøres for hvor mange kvinnelige og mannlige arbeidsplasser tiltaket vil gi For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Gitta 30 % rádjai dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja eanemusat 150 000 ru oapmefatnasiidda Beregningsregler: Inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag og maksimalt kr 300 000 Inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag og maksimalt kr 150 000 for brukte båter under 25 år.  Ovttasbargodoaibmabijuid oktavuođas main lea stuorra mearkkašupmi báikkálaš sámi álbmogii, I samarbeidstiltak som har stor betydning for den lokale samiske befolkningen er maksimalt  Sámediggi ii searvva prošeavttaid ruhtadeapmái main gollomeroštallan lea badjel 5 000 000 ru tilskudd kr 500 000 Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som har et kostnadsoverslag over  Iežasoassi nugo iežas bargu ja iežas ávdnasat eai sáhte leat eanet go 20% dohkkehuvvon kr 5 000 000 Egeninnsats i form av eget arbeid og egne materialer kan ikke overstige 20 % av godkjent gollomeroštallamis kostnadsoverslag  Doarjjaoažžu ferte 5 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  Doarjja fysihkalaš investeremiidda máksojuvvo ollásit dalle go gustovaš duođaštus lea bukto tilskuddet Tilskudd til fysiske investeringer utbetales i sin helhet når gyldig dokumentasjon foreligger. Det juvvon. Ohcama vuođul sáhttá doarjja máksojuvvot oassemávssuin. kan foretas delutbetaling av tilskudd etter søknad. Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus, fápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis, registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis. Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank, autorisert regnskapsfører, registrert eller statsautorisert revisor. Doarjagiid oktavuođas gitta 50 000 ru rádjai sáhttá investeremiid mat leat čađahuvvon, duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde Ved tilskuddsbeløp inntil kr 50 000 kan dokumentasjon på at investeringene er gjennomført også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer Ved tilskudd til utviklingsprosjekter utbetales 50 % ved prosjektstart. Loahppa 50 % De resterende 50 % blir máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, prošeaktarehketdoallu ja prošeaktaraporta buktojuvvon. utbetalt når prosjektet er gjennomført, prosjektregnskap og prosjektrapport foreligger. Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ruđaid geavaheamis. Prosjektregnskapet skal vise totale kostnader og inntekter. Prošeaktarehketdoallu galgá čájehit ollislaš goluid ja sisaboađuid, namalassii oktan eará vejolaš doarjagiiguin ja sisaboađuiguin prošeavttas. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdollui galgá dušše váldit mielde goluid ja sisaboađuid mat gullet njuolga prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoalu galgá bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja prošeaktarehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji vuolláičállit. Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig Dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 skal regnskapet være bekreftet av registrert eller rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu ruđaid geavaheamis. statsautorisert revisor. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Revišuvdnaduođaštus galgá duođaštit lea go doarjja geavahuvvon doarjjareivve ulbmiliid mielde. Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål Tiltaket skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato.  Doaibmabidju galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi sisa doarjjareivve dáhtona rájes. Erenoamáš Ved spesielle tilfeller kan tiltaket diliin sáhttá doaibmabidju ohcama mielde oažžut guhkit gárvvistanáiggi, gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona, dat ferte vuođustuvvot sierra. få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes. Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemeari sisa, de sihkkojuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga. Hvis tiltaket ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende tiltak / investeringer eller til eventuelle  Ii addojuvvo šat eanet doarjja dán doaibmabidjui / investeremii dahje vejolaš liigegoluide. Jus kostnadsoverskridelser.  Jus prošeakta / doaibmabidju gáibida uhcit kapitála go dan mii lei eaktuduvvon, de sáhttá doarjja Dersom mottaker ønsker å foreta endringer i en investeringsplan som ligger til grunn for støtten, må det søkes om godkjenning før endringene gjennomføres Det kan foretas endring av kostnads- og finansieringsplan etter søknad Dersom prosjektet / tiltaket krever mindre kapital enn forutsatt, kan tilskuddet bli redusert  Prošeakta / doaibmabidju galgá čađahuvvot ovdanbiddjojuvvon plánaid vuođul. Prosjektet / tiltaket må gjennomføres i samsvar med fremlagte planer. Doarjja sáhttá Tilskuddet vil kunne falle  Doarjja manahuvvo go doarjjaoažžu ohcá vealgešiehtadallama, reastaluvvá, dahje heaittiha bort dersom planene som ligger til grunn for tilsagnet endres uten skriftlig forhåndssamtykke fra Sametinget Tilskuddet bortfaller dersom mottaker søker gjeldsforhandling, går konkurs, eller avvikler sin  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde virksomhet før tilskuddet er utbetalt Ved omtale av prosjektet / tiltaket skal det opplyses at Sametinget har innvilget støtte Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning. Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 4 165 000 ru doarjjan mariidnaealáhusaide. For 2011 avsettes det kr 4 165 000 i tilskudd til marine næringer. Doarjjaortnega doarjjaoažžut ja olahusjoavku: Mål for tilskuddsordningen: Opprettholde dagens sysselsetting og bruksstruktur  Ovttasbargoprošeakta Innovašuvdna Norggain ja Fylkkamánni eanadoalloossodagain Tilskuddsmottakere og målgruppe for tilskuddsordningen: Aktive gårdbrukere med egen besetning Etablerere som vil starte med gårdsdrift med egen besetning Samarbeidsprosjektet med Innovasjon Norge og Fylkesmannens landbruksavdeling  Unnimusat 10 doarjaga ealáhusdolliide geat leat nissonolbmot Kriterier for måloppnåelse: Antall gårdbrukere som har mottatt tilskudd Antall nyetablerere som har mottatt tilskudd Minimum 10 tilskudd gitt til kvinnelige næringsutøvere Minimum 1 tilskudd til kjøp av statlige melkekvoter til nyetablering  Eanadoallomašiinnat ja – reaiddut reaidoservviide, ja bođu ohcciide dain guovlluin gos eai leat eará Prioriteringer for 2011: Nybygging og omfattende ombygginger av driftsbygg Maskiner og redskaper i jordbruket til redskapslag, og til enkeltsøkere i områder hvor det ikke  Stáhta mielkeearit nuoraide geat leat vuollel 35 jagi boarrásat finnes andre jordbruksutøvere Statlige melkekvoter til unge under 35 år eanadoalloossodagain eanadoalu ovddidemiin dain guovlluin gos doallolohku lea njiedjamin. Finnmark om utvikling av landbruk i områder med nedgang i antall bruk  Bajásdoallamii, doaibmavuđot goluide, doaibmabijuide mat váikkuhit gilvvu botnjama, mobiila I 2011 ytes det ikke tilskudd til følgende: Vedlikehold, driftsbetingete kostnader, tiltak som virker konkurransevridende, mobile kjøretøy og vuojániidda ja gálvojorriide, láigoviesuide, vuorkávisttiide, visttiid ja giddodagaid oastimii, leasemii, sieiva lonohallamiidda, vuođđoohppui, kurssaid, semináraid ja konferánssaid lágideapmái ja doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit almmolaš bušeahtaid bokte tilhengere, utleiebygg, lagerbygg, kjøp av bygg og eiendommer, leasing, rene utskiftinger, grunnutdanning, arrangering av kurs, seminarer, konferanser og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Tildelingskriterier: Søknadsfristene er 1. februar, 1. april og 1. september 2011 Søknadsfrist for kjøp av melkekvoter er 1. februar 2011 Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Tilskudd til statlige melkekvoter til unge under 35 år gis i inntil 5 år etter etablering Maskin- og redskapslag skal ha vedtekter og minst 2 aktive gårdbrukere. Ohccit geat Søkere som mottar støtte  Ii addojuvvo doarjja seamma ohccái oastit mášiinnaid ja reaidduid ovdalgo leat vássán 5 jagi kan bare være medlem av en redskapsring Det ytes ikke tilskudd til samme søker ved kjøp av maskiner og redskaper før det er gått 5 år  Vuolimuš doarjjarádji prošeavttaide, doaibmabijuide dahje mielkeeriide lea 30 000 ru siden siste tilsagn Nedre grense for tilskudd til prosjekter, tiltak eller melkekvote er kr 30 000  Ásahuvvon doaimmat galget leat registrerejuvvon Brønnøysund-registariidda Opplysninger som skal framgå av søknaden: Søker skal ha tilfredsstillende fagkompetanse i form av relevant utdanning og yrkeserfaring Etablerte virksomheter skal være registrert i Brønnøysundregistrene Etablerte virksomheter som mottar tilskudd skal kunne vise til positiv bedriftsøkonomisk  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki utvikling I søknaden skal det redegjøres for hvor mange kvinnelige og mannlige arbeidsplasser tiltaket vil gi For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag og maks. kr 400 000 I samarbeidstiltak som har stor betydning for den lokale samiske befolkningen er maksimalt  Eanemusat 100 000 ru ja gitta 20 % rádjai dohkkehuvvon gollomeroštallamis mašiinnaid ja tilskudd kr 500 000 Maksimalt kr 100 000 og inntil 20 % av godkjent kostnadsoverslag for investeringer i maskiner og  Dain guovlluin gos eai leat eará eanadoallit, sáhttet bođu ohccit ohcat doarjaga mášiinnaide ja redskaper i redskapslag I områder hvor det ikke finnes andre jordbruksutøvere kan enkeltsøkere søke om støtte til reaidduide. maskiner og redskaper.  Vuollel 35 jahkásaš nuoraid rekrutteren ja gitta 5 jagi maŋŋá álggaheami: Eanemusat 100 000 ru ja Dette tilskuddet er avgrenset til kr 50 000 og inntil 20 % av godkjent kostnadsoverslag Rekruttering av unge under 35 år og inntil 5 år etter oppstart: Maks. kr 100 000 og inntil kr 1 pr gitta 1 ru. rádjái mielkelihttaris doarjjan go oastá stáhtalaš mielkeeari. liter melk i tilskudd til kjøp av statlige melkekvoter. Eanemus almmolaš ruhtadoarjja ii galgga leat badjel 50 % (1,75 ru lihttaris) Maksimal offentlig støtte kan ikke utgjøre mer enn 50 % (kr 1,75 pr liter) Egeninnsats i form av eget arbeid og egne materialer kan ikke overstige 20 % av godkjent gollomeroštallamis kostnadsoverslag  Doarjjaoažžu ferte 5 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  Doarjja fysihkalaš investeremiidda máksojuvvo ollásit dalle go gustovaš duođaštus lea bukto tilskuddet Tilskudd til fysiske investeringer utbetales i sin helhet når gyldig dokumentasjon foreligger. Det juvvon. Ohcama vuođul sáhttá doarjja máksojuvvot oassemávssuin. kan foretas delutbetaling av tilskudd etter søknad. Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus, fápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis, registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis. Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank, autorisert regnskapsfører, registrert eller statsautorisert revisor. Ved tilskuddsbeløp inntil Doarjagiid oktavuođas mat leat gitta 50 000 ru rádjai, sáhttá čađahuvvon investeremiid maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde kr 50 000 kan dokumentasjon på at investeringene er gjennomført også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer Ved tilskudd til utviklingsprosjekter utbetales 50 % ved prosjektstart. De resterende 50 % blir  Doarjagiid oktavuođas ovddidanprošeavttaide máksojuvvo 50 % go prošeakta álggahuvvo. utbetalt når prosjektet er gjennomført, prosjektregnskap og prosjektrapport foreligger. Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon. Prosjektregnskapet skal vise totale kostnader og inntekter. Prošeaktarehketdoallu galgá čájehit ollislaš goluid ja sisaboađuid, namalassii oktan eará vejolaš doarjagiiguin ja sisaboađuiguin prošeavttas. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdollui galgá dušše váldit mielde goluid ja sisaboađuid mat gullet njuolga prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoalu galgá bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja prošeaktarehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji vuolláičállit Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig Dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 skal regnskapet være bekreftet av registrert eller rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu ruđaid geavaheamis. statsautorisert revisor. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling.  Prošeakta galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi sisa doarjjareivve dáhtona rájes. Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål Tiltaket skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato. Ohcama mielde Ved spesielle tilfeller kan tiltaket sáhttá prošeakta oažžut guhkit gárvvistanáiggi, gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona, dat ferte vuođustuvvot. få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes. Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemeari sisa, de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga Hvis tiltaket ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende tiltak / investeringer eller til eventuelle  Ii addojuvvo šat eanet doarjja dán doaibmabidjui / investeremii dahje vejolaš liigegoluide. Jus kostnadsoverskridelser.  Jus prošeakta / doaibmabidju gáibida uhcit kapitála go dan mii lei eaktuduvvon, de sáhttá doarjja Dersom mottaker ønsker å foreta endringer i en investeringsplan som ligger til grunn for støtten, må det søkes om godkjenning før endringene gjennomføres Det kan foretas endring av kostnads- og finansieringsplan etter søknad Dersom prosjektet / tiltaket krever mindre kapital enn forutsatt, kan tilskuddet bli redusert  Prošeakta / doaibmabidju galgá čađahuvvot ovdanbiddjojuvvon plánaid vuođul. forholdsmessig Prosjektet / tiltaket må gjennomføres i samsvar med fremlagte planer. Doarjja sáhttá Tilskuddet vil kunne falle  Doarjja manahuvvo go doarjjaoažžu ohcá vealgešiehtadallama, reastaluvvá, dahje heaittiha bort dersom planene som ligger til grunn for tilsagnet endres uten skriftlig forhåndssamtykke fra Sametinget Tilskuddet bortfaller dersom mottaker søker gjeldsforhandling, går konkurs, eller avvikler sin  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde virksomhet før tilskuddet er utbetalt Ved omtale av prosjektet / tiltaket skal det opplyses at Sametinget har innvilget støtte Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin. søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 4 799 000 ru doarjjan eanandollui. For 2011 avsettes det kr 4 799 000 i tilskudd til jordbruk. 7.4 Lotnolasealáhusaid ja sámi mátkeealáhusaid árvoháhkanprográmma 7.4 Verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner og samisk reiseliv Doarjjaoažžu ja doarjjaortnega olahusjoavku: Mål for tilskuddsordningen: Levedyktige kombinasjonsvirksomheter Nye forretningsideer og nye virksomheter  Olbmot geat háliidit ovddidit ja álggahit iežaset fitnodaga (álggahanstipeanda) Tilskuddsmottaker og målgruppe for tilskuddsordningen: Utøvere med samisk reiselivsvirksomhet og småskalamatproduksjon Utøvere som kombinerer primærnæringer med samisk reiselivsvirksomhet og utmarksnæringer Utmarksutøvere Personer som ønsker å utvikle og etablere egen virksomhet (etablererstipend) Kvinnelige næringsutøvere  Unnimusat 10 % álggahanstipeanda addojuvvon olbmuide vuollel 30 jagi Kriterier for måloppnåelse: 2 utmarksvirksomheter er etablert Minimum 4 tilskudd til samiske reiselivsvirksomheter Minimum 3 tilskudd til småskala matprodusenter 1 mottaksanlegg for utmarksprodukter er etablert 1 kompetansehevende kurs innenfor samisk reiseliv og utmarksnæring Minimum 40 % etablererstipend gitt til kvinnelige etablerere Minimum 10 % etablererstipend gitt til personer under 30 år Minimum 2 etablererstipend gitt til utmarksbaserte virksomheter Minimum 2 etablererstipend gitt til samiske reiselivsvirksomheter  Vuovdin- ja márkandoaibmabijut meahcceealáhusaid sámi biepmu siskkobealde Prioriteringer for 2011: Produktutvikling og kvalitetssikring av utmarksprodukter Salgs- og markedstiltak innenfor utmarksnæring og samisk mat  Sámi vásihanvuđot mátkeealáhusdoaimmaid ja meahccevuđot doaimmaid ovddideapmi ja Utvikling og etablering av samiske opplevelsesbaserte reiselivsvirksomheter og utmarksbaserte  Gelbbolašvuođa buorideapmi sámi mátkeealáhusaid ja meahcceealáhusaid siskkobealde virksomheter Produksjon av småskala mat Kompetanseheving innenfor samisk reiseliv og utmarksnæringer Investeringsstøtte til innlandsfiske og mottaksanlegg for utmarksprodukter Kvinnelige etablerere  Bajásdoallamii, doaibmavuđot goluide, doaibmabijuide mat váikkuhit gilvvu botnjama, mobiila I 2011 ytes det ikke tilskudd til følgende: Vedlikehold, driftsbetingete kostnader, tiltak som virker konkurransevridende, mobile kjøretøy og vuojániidda ja gálvojorriide, láigoviesuide, vuorkávisttiide, visttiid ja giddodagaid oastimii, leasemii, sieiva lonohallamiidda, vuođđoohppui, kurssaid, semináraid ja konferánssaid lágideapmái ja doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit almmolaš bušeahtaid bokte tilhengere, utleiebygg, lagerbygg, kjøp av bygg og eiendommer, leasing, rene utskiftinger, grunnutdanning, arrangering av kurs, seminarer, konferanser og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot A) Tildelingskriterier for næringskombinasjoner: Søknadsfristene er 1. februar, 1. april og 1. september 2011 Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Nedre grense for tilskudd til prosjekter eller tiltak er kr 20 000  Ásahuvvon doaimmat galget leat registrerejuvvon Brønnøysund-registariidda Opplysninger som skal framgå av søknaden: Søker skal ha tilfredsstillende fagkompetanse i form av relevant utdanning og yrkeserfaring Etablerte virksomheter skal være registrert i Brønnøysundregistrene Etablerte virksomheter som mottar tilskudd skal kunne vise til positiv bedriftsøkonomisk  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki utvikling I søknaden skal det redegjøres for hvor mange kvinnelige og mannlige arbeidsplasser tiltaket vil gi For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin. søkerbaserte tilskuddsforvaltning Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Inntil 50 % tilskudd av godkjente kostnader. Stuorámus doarjja lea 300 000 ru Maksimalt tilskudd er generelt kr 300 000. I Ovttasbargodoaibmabijuid oktavuođas main lea stuorra mearkkašupmi báikkálaš sámi álbmogii, lea stuorámus doarjja 500 000 ru samarbeidstiltak som har stor betydning for den lokale samiske befolkning er maksimalt tilskudd kr 500 000 Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som overskrider et kostnadsoverslag på kr  Iežasoassi nugo iežas bargu ja iežas ávdnasat eai sáhte leat eanet go 20% dohkkehuvvon 5 000 000 Egeninnsats i form av eget arbeid og egne materialer kan ikke overstige 20 % av godkjent gollomeroštallamis kostnadsoverslag  Doarjjaoažžu ferte 5 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  Doarjja fysihkalaš investeremiidda máksojuvvo ollásit dalle go gustovaš duođaštus lea bukto tilskuddet Tilskudd til fysiske investeringer utbetales i sin helhet når gyldig dokumentasjon foreligger. Det juvvon. Ohcama vuođul sáhttá oassi doarjagis máksojuvvot. kan foretas delutbetaling av tilskudd etter søknad. Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus, fápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis, registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis. Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank, autorisert regnskapsfører, registrert eller statsautorisert revisor. Doarjagiid oktavuođas gitta 50 000 ru rádjái sáhttá čađahuvvon investeremiid maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde Ved tilskuddsbeløp inntil kr 50 000 kan dokumentasjon på at investeringene er gjennomført også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer Ved tilskudd til utviklingsprosjekter utbetales 50 % ved prosjektstart. De resterende 50 % blir  Doarjagis ovddidanprošeavttaide máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvo. Loahppa 50 utbetalt når prosjektet er gjennomført, prosjektregnskap og prosjektrapport foreligger. % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, prošeaktarehketdoallu ja prošeaktaraporta buktojuvvon. Prosjektregnskapet skal vise totale kostnader og inntekter. Prošeaktarehketdoallu galgá čájehit ollislaš goluid ja sisaboađuid, namalassii oktan eará vejolaš doarjagiiguin ja sisaboađuiguin prošeavttas. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdollui galgá dušše váldit mielde goluid ja sisaboađuid mat gullet njuolga prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoalu galgá bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja prošeaktarehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji vuolláičállit. det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres.  Jus doarjja lea eanet go 150 000 ru, de galgá stáhtafápmuduvvon dahje registrerejuvvon Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig Dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 skal regnskapet være bekreftet av registrert eller rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu ruđaid geavaheamis. statsautorisert revisor. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Revišuvdnaduođaštus galgá duođaštit lea go doarjja geavahuvvon doarjjareivve ulbmiliid mielde. Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål Tiltaket skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato.  Doaibmabidju galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi sisa doarjjareivve dáhtona rájes. Erenoamáš Ved spesielle tilfeller kan tiltaket oktavuođain sáhttá prošeakta oažžut guhkit gárvvistanáiggi gitta guokte jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona, dat ferte sierra vuođustuvvot. få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes. Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemeari sisa, de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga. Hvis tiltaket ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende tiltak / investeringer eller til eventuelle  Ii addojuvvo šat eanet doarjja dán doaibmabidjui / investeremii dahje vejolaš liigegoluide. Jus kostnadsoverskridelser.  Jus prošeakta / doaibmabidju gáibida uhcit kapitála go dan mii lei eaktuduvvon, de sáhttá doarjja Dersom mottaker ønsker å foreta endringer i en investeringsplan som ligger til grunn for støtten, må det søkes om godkjenning før endringene gjennomføres Det kan foretas endring av kostnads- og finansieringsplan etter søknad Dersom prosjektet / tiltaket krever mindre kapital enn forutsatt, kan tilskuddet bli redusert  Prošeakta / doaibmabidju galgá čađahuvvot ovdanbiddjojuvvon plánaid vuođul. forholdsmessig Prosjektet / tiltaket må gjennomføres i samsvar med fremlagte planer. Doarjja sáhttá Tilskuddet vil kunne falle  Doarjja manahuvvo go doarjjaoažžu ohcá vealgešiehtadallama, reastaluvvá, dahje heaittiha bort dersom planene som ligger til grunn for tilsagnet endres uten skriftlig forhåndssamtykke fra Sametinget Tilskuddet bortfaller dersom mottaker søker gjeldsforhandling, går konkurs, eller avvikler sin  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde virksomhet før tilskuddet er utbetalt Ved omtale av prosjektet / tiltaket skal det opplyses at Sametinget har innvilget støtte Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjagiid hálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning B) Juolludaneavttut vuođđudanstipeanddaid várás: B) Tildelingskriterier for etablererstipend: Søknadsfrist er 1. februar Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki Opplysninger som skal framgå av søknaden: Søker skal ha tilfredsstillende fagkompetanse i form av relevant utdanning og yrkeserfaring I søknaden skal det redegjøres for hvor mange kvinnelige og mannlige arbeidsplasser tiltaket vil gi For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjagiid hálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Vuođđudanstipeanda sáhttá addojuvvot sihke plánemii ovdal fitnodatvuođđudeami ja ieš Krav til tilskuddsmottaker: Etablererstipend kan ytes for inntil ett år Etablererstipendet kan ytes både til planlegging i forkant av en bedriftsetablering og til selve vuođđudeapmái etableringen  Stipeanda sáhttá addojuvvot gokčat oasi eallingoluin (ieža bálkká), konsuleantabálkái, Stipendet kan ytes til delvis dekning av levekostnader (egen lønn), konsulentbistand, márkaniskkadeapmái, ohppui, geahččalanbuvttadeapmái, mátkegoluide, uhcit investeremiidda, láigohuvvon veahkkái dahje sadjásažžii, konseaptaovddideapmái ja eará fitnodatplánemii. markedsundersøkelser, opplæring, prøveproduksjon, reisekostnader, mindre investeringer, leid hjelp eller avløser, konseptutvikling og annen bedriftsplanlegging. Doarjja ii addojuvvo máksit divadiid jed. almmolaš ásahusaide Utgifter til gebyrer m.v. til offentlige instanser dekkes ikke Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Det kan maksimalt ytes 75 % av godkjente kostnader, inntil kr 150 000 Egen lønn kan utgjøre inntil kr 12 000 pr. måned.  Iežas bálká sáhttá leat gitta 12 000 ru mánnui. Til planlegging i forkant av en sáhttá oažžut doarjaga iežas bálkái eanemusat 6 mánu ovddas. bedriftsetablering kan det gis tilskudd til egen lønn i maksimalt 6 måneder, i forbindelse med selve etableringen i maksimalt 12 måneder. Iežas bálká sáhttá vuoliduvvot jus stipeandaoažžus lea eará sisaboahtu stipeandaáigodagas Egen lønn kan avkortes dersom stipendmottaker har annen inntekt i stipendperioden  Doarjjaoažžu ferte 5 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  75 % stipeanddas máksojuvvo ávžžuhusa vuođul stipeandaáigodaga álggus. tilskuddet 75 % av stipendet utbetales etter anmodning ved stipendperiodens start. Loahppa 25 % De resterende 25 % blir máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, prošeaktarehketdoallu ja prošeaktaraporta lea buktojuvvon. utbetalt når prosjektet er gjennomført, prosjektregnskap og prosjektrapport foreligger. Prošeaktarehketdoallu galgá čájehit goluid ja boađuid oktiibuot, dat mearkkaša oktan vejolaš doarjagiiguin ja boađuiguin prošektii. Prosjektregnskapet skal vise totale kostnader og inntekter. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdoalus galget váldojuvvot mielde dušše dakkár golut ja boađut mat gusket njuolgga prošektii. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoallu galgá leat biddjojuvvon nu ahte dan sáhttá buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštusain. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus lea stuorra earru gaskal dohkkehuvvon gollomeroštusa ja prošeaktarehketdoalu, de dan galgá kommenteret. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji leat vuolláičállán. Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig.  Prošeakta / doaibmabidju galgá čađahuvvot ovdanbiddjojuvvon plánaid vuođul. Ved stipendbeløp inntil kr 50 000 kan dokumentasjon på at investeringene er gjennomført også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer Prosjektrapport må utarbeides i henhold til prosjektplan og vilkår i vedtaket Prosjektet / tiltaket må gjennomføres i samsvar med fremlagte planer. Stipeanda sáhttá Stipendet vil kunne falle  Stipeanda manahuvvo go stipeandaoažžu ohcá vealgešiehtadallama, reastaluvvá, dahje heaittiha bort dersom planene som ligger til grunn for tilsagnet endres uten skriftlig forhåndssamtykke fra Sametinget Stipendet bortfaller dersom mottaker søker gjeldsforhandling, går konkurs, eller avvikler sin  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte stipeanda máksojuvvo ruovttoluotta jos stipeandaoažžu ii deavdde virksomhet før stipendet er utbetalt Tilbakebetaling av stipendet til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje stipeanda ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos stipeanda lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger eller stipendet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, eller ved for mye utbetalt stipend eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Vuostáiváldi lea geatnegahttojuvvon dieđihit Sámediggái čálalaččat jus prošeakta masa stipeanda brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Mottaker plikter å meddele Sametinget skriftlig dersom prosjektet som det er bevilget stipend til  Prošeakta galgá gárvvistuvvot dan stipeandaáigodaga rámma siskkobealde, mii lea mearriduvvon er avsluttet Prosjektet skal ferdigstilles innenfor rammen for stipendperioden som fastsettes i tilskuddsbrevet. doarjjareivves. Erenoamáš oktavuođain sáhttá oažžut guhkidit gárvvistanáiggi, gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona, dat ferte vuođustuvvot. Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes. Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemeari sisa, de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga. Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel. Jus vuostáiváldi háliida rievdadit dan investerenplána, mii lea vuođđun stipendii, de ferte ohcat lobi ovdalgo dat rievdaduvvo Dersom mottaker ønsker å foreta endringer i en investeringsplan som ligger til grunn for  Jus prošeakta / doaibmabidju gáibida uhcit kapitála go dan mii lei eaktuduvvon, de sáhttá stipeanda Dersom prosjektet / tiltaket krever mindre kapital enn forutsatt, kan stipendet bli redusert  Go prošeavtta / doaibmabiju birra namuhuvvo, de galgá muitaluvvot ahte Sámediggi lea juolludan forholdsmessig Ved omtale av prosjektet / tiltaket skal det opplyses at Sametinget har innvilget støtte  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning. Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 3 150 000 ru lotnolasealáhusaide. For 2011 avsettes det kr 3 150 000 til næringskombinasjoner. Dan rámmas várrejuvvo 800 000 ru vuođđudanstipeanddaide. Av rammen avsettes kr 800 000 til etablererstipend. 7.4.2 Duodji – fidnooahppiortnet – lotnolasealáhusaid ja sámi mátkkoštanealáhusaid árvoháhkanprográmma 7.4.2 Duodji – lærlingordning - verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner og samisk reiseliv Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Rekruttering til duodjinæringen Doarjjaortnega doarjjaoažžu: Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Opplæringskontoret i reindrift Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Duodjilærlinger  Uhcimusat 40-60 % sohkabealjuohku duodjefidnoohppiid gaskkas Kriterier for måloppnåelse: Antall duodjilærlinger Minst 40-60 % kjønnsfordeling blant duodjilærlingene  Fidnooahppišiehtadusat eai sáhte bistit guhkit go guokte jagi, spiehkastahkan leat permišuvnnat Tildelingskriterier: Lærlingekontraktene skal godkjennes av Yrkesopplæringsnemnda Lærlingekontrakter kan ikke ha lenger varighet enn 2 år med unntak av permisjoner som gis til mat addojuvvojit áhpehisvuođa ja buozalmasvuođa geažil. svangerskap og sykdom. Erenoamáš oktavuođain sáhttá šiehtadusaid guhkidit gitta golmma jagi rádjai. I spesielle tilfeller kan kontrakten forlenges i inntil 3 år. Dan ferte fylkkagielda dohkkehit. Fylkeskommunen må godkjenne dette.  Fidnoohppiin galgá leat teorehtalaš duodjegelbbolašvuohta dahje gelbbolašvuohta sullasaš fágain Lærlinglønnen er imidlertid avgrenset til tilsvarende to års læretid Lærlingene skal ha teoretisk duodjikompetanse eller kompetanse fra beslektede fag før  Raporta 2010 ruhtageavaheamis šiehtadusa vuođul Sámedikkiin sáddejuvvo Sámediggái lærlingkontrakt kan inngås En egen opptaksnemnd på tre medlemmer skal ta opp lærlinger Revisorbekreftet regnskap for 2010 sendes Sametinget innen 1. august 2011 Rapport om bruken av midlene for 2010 i henhold til avtale med Sametinget sendes Sametinget Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: For hver lærling ytes lærlingbedriften kr 100 000 i tilskudd til lærlinglønn. Sáhttá váldit sisa eanemusat 10 fidnooahppi 2011:s Det kan totalt tas inn 10  Addojuvvo 500 000 ru fidnooahppiortnega hálddašeami várás lærlinger i 2011 Til administrasjon av lærlingordningen ytes det kr 500 000  50 % doarjagis máksojuvvo bušeahttajagi álggus. Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go Utbetalingsvilkår: 50 % utbetales i begynnelsen av budsjettåret.  Jus doarjjaeavttut eai leat ollašuhttojuvvon borgemánu 1. b. 2011 rádjai, de ii sáhte doarjjaoažžu De resterende 50 % utbetales når kriteriene for Doarjja sáhttá gáibiduvvot máksojuvvot ruovttoluotta Sámediggái jus doarjjaoažžu ii ollašuhte eavttuid nu mo lea eaktuduvvon tilskuddet er oppfylt og på bakgrunn av inngåtte lærlingekontrakter  Jus doaibmabidju ii čađahuvvo ollásit, de sáhttá doarjaga ovdalis máksojuvvon oassi gáibiduvvot Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august 2011, kan ikke tilskuddsmottaker påregne máksojuvvot ruovttoluotta tilskudd fra Sametinget i 2012.  Ásahusain mat ožžot doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahta bokte, galgá leat uhcimusat 40-60 % Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller kriteriene som forutsatt Dersom tiltak ikke gjennomføres i sin helhet, kan tidligere delutbetaling av tilskudd kreves tilbake Institusjoner som får driftstilskudd over Sametingets budsjett må ha minst 40-60 % sohkabealjuohku stivrras 2012 bušeahttajagi rájes kjønnsrepresentasjon i styret fra og med budsjettåret 2012 Jahkái 2011 várrejuvvo 1 500 000 ru Duodjái – fidnooahppiortnega várás lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmmas. For 2011 avsettes kr 1 500 000 til Duodji - lærlingeordning - Verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner. 7.4.3 Čielggadanprošeavttat ja eará doaibmabijut – lotnolasealáhusaid ja sámi mátkkoštanealáhusaid árvoháhkanprográmma 7.4.3 Utredningsprosjekter og andre tiltak - verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner og samisk reiseliv Fágaforum galgá buktit evttohusaid prográmmii ja lonohallat gaskaneaset dieđuid almmolaš doaibmabijuid birra. Faglig forum skal gi innspill til programmet og utveksle gjensidig informasjon om offentlige tiltak. Ovddidanforum sáhttá sihkkarastit sámi dimenšuvnna ja sámi luondduáddejumi ovddidanprošektii. Utviklingsforumet skal sikre den samiske dimensjon og samisk naturforståelse i utviklingsarbeidet. Ovddidanforumis galget leat mielde sámi ealáhusorganisašuvnnat ja resursaolbmot mat barget lotnolasealáhusain. Utviklingsforumet skal bestå av samiske næringsorganisasjoner og ressurspersoner som jobber innenfor kombinasjonsnæringer. Jahkái 2011 várrejuvvo 150 000 ru fágaforumii ja ovddidanforumii. For 2011 settes det av kr 150 000 til faglig forum og utviklingsforum. 7.5 Duoji ealáhusšiehtadus 7.5 Næringsavtale for duodji Doarjjaortnega olahusjoavku: Mål for tilskuddsordningen: Øke omsetningen av egenproduserte varer  Ovttaolbmofitnodagat ja oasussearvvit mat devdet doaibmadoarjaga oažžuneavttuid, ja geat leat Målgruppe for tilskuddsordningen: Enkeltpersonforetak og aksjeselskaper som oppfyller kriterier for å motta driftstilskudd, og som Oasusservviid eaiggádat galget ollašuhttit seamma gáibádusaid duodjeregistarii go ovttaolbmofitnodagat ge. Eiere i aksjeselskaper skal oppfylle de samme kravene til duodjiregisteret som enkeltpersonsforetak. Dát guoská gelbbolašvuhtii, eavttuide beassat čálihit iežas Sámedikki jienastuslohkui ja buktagiid dohkkeheapmái. Det gjelder i forhold til kompetanse, kriteriene for å stå i Sametingets valgmanntall og godkjenning av produktene. Eaktuduvvo ahte oasusservviid bargiin lea duodjefágalaš gelbbolašvuohta. Det forutsettes at ansatte i aksjeselskaper har duodjifaglig kompetanse.  Ohcci galgá deavdit Sámedikki jienastuslohkui čálihaneavttuid, muhto ii dárbbaš leat čálihan iežas Kriterier for å oppnå driftstilskudd er som følger: Søker må oppfylle kriterier for registrering i Sametingets valgmanntall, men trenger ikke å være jienastuslohkui. innført i manntallet.  Iešráhkaduvvon dujiid vuovdin sámi kultuvrra ja árbevieruid vuođul unnimusat 50.000 ru ovddas I spesielle tilfeller kan det dispenseres fra dette kravet Å ha et enkeltpersonsforetak eller aksjeselskap og være innført i merverdiavgiftsmanntallet Omsetting av egenprodusert duodji basert på samisk kultur og tradisjoner på minimum kr 50 000 mas ii leat mielde lasseárvodivat eks. mva..  Ieščilgehusain duođaštit ahte sus lea reálagelbbolašvuohta ja/dahje duođaštus formála Dokumentasjon ved egenerklæring om realkompetanse og / eller dokumentasjon av formell -  Ohccit geat ožžot doaibmadoarjaga leat geatnegasat addit dárbbašlaš dieđuid ekonomalaš raportta kompetanse i samisk duodji Søkere som mottar driftstilskudd er pliktig til å gi nødvendige opplysninger i forbindelse med ráhkadeami bokte utarbeidelse med økonomisk rapport Doaimmat dahje fitnodagat mat ožžot doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahta eará poasttain ovdamearkka dihti duodjegávppiide ja sámi deaivvadansajiide, eai oaččo doarjaga dán poasttas. Virksomheter eller foretak som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, som for eksempel duodjiutsalg og samiske møteplasser, er ikke støtteberettiget over denne ordningen. Dát guoská maiddái oasusservviide ja oasusservviid bargiide. Dette gjelder også eiere av aksjeselskaper og ansatte i aksjeselskaper. Eai ge dát sáhte ohcat doaibmadoarjaga dán poasttas eará organisašuvdnavugiide ge. Disse kan heller ikke søke driftstilskudd med andre organisasjonsformer over denne posten.  Man ollu duodjefitnodagat organiserejuvvon ovttaolbmofitnodahkan dahje oasussearvin Kriterier for måloppnåelse: Antall duodjibedrifter organisert som enkeltpersonforetak eller aksjeselskap  Ohcanáigemearri lea golggotmánu 25. b. 2011. Tildelingskriterier: Søknadsfrist 25. oktober 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Tilskuddsmottaker skal oppfylle krav for driftstilskudd Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin, ja dat gáibádusat mat leat addojuvvon Sámedikki 2011 bušeahttadokumeantta kapihttalis 3.2 ohcanvuđot doarjagat søkerbaserte tilskuddsforvaltning, og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2011, kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd 2011 rájes dárkkistuvvo doaibmadoarjjaortnet vuđolaččat. Fra 2011 skal det foretas grundig kontroll av driftstilskuddsordningen. Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Enkeltpersonsforetak: Tilskuddet beregnes av godkjent omsetning av egenprodusert duodji, inntil mielde, gitta 40 % rádjai, stuorámus doarjja lea 150 000 ru.. 40 % maksimalt tilskudd er kr 150 000. Guovtti jagi geahččalanáigodagas ožžot dat ohccit mat leat registrerejuvvon olggobealde Finnmárkku gitta 50 % doarjaga ja eanemusat 150 000 ru I en prøveperiode på to år vil søkere registrert utenfor Finnmark kunne oppnå inntil 50 % tilskudd og maksimalt kr 150 000.  Oasussearvvit: Doarjja rehkenastojuvvo iešráhkaduvvon duoji dohkkehuvvon gávpejođu mielde, Aksjeselskaper: Tilskuddet beregnes av godkjent omsetning av egenprodusert duodji, inntil 40 %. gitta 40 % rádjai, stuorámus doarjja lea 100 000 ru.. Maksimalt tilskudd er kr 100 000.  Jus ohccojuvvo eanet go 4,0 miljon ru mii lea šiehtadusrámma, de vuos vuoliduvvo bajimus Øvre omsetningsgrense er kr 3 000 000 Hvis søknadsummen overstiger avtalerammen på 4,0 mill kr. reduseres først maksimums doarjjasupmi 130 000 ruvdnui ovttaolbmofitnodagaide ja 80 000 ruvdnui oasusservviide. tilskuddsbeløp til kr 130 000 for enkeltpersonsforetak og til kr 80 000 for aksjeselskaper. Dasto vuoliduvvo eanemus proseantamearri dassážiigo ohcansubmi lea doaibmadoarjaga rámma siskkobealde Deretter reduseres maksimal prosentsats til søknadssummen er innenfor rammen for driftstilskudd Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 4 000 000 ru doaibmadoarjjan – duoji ealáhusšiehtadussii. For 2011 avsettes kr 4 000 000 til driftstilskudd - næringsavtale for duodji. 7.5.2 Investeren- ja ovddidandoarjja – duoji ealáhusšiehtadus 7.5.2 Investerings- og utviklingstilskudd - næringsavtale for duodji Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Utvikle duodjibedrifter  Jo1 oahppit geat váldet Design ja duodji, ja geat geavahit čiekŋudanprošeavtta oahppan dihte Tilskuddsmottaker og målgruppe for tilskuddsordningen: Duodjiutøvere med egen virksomhet Etablerere av duodjivirksomhet Duodjiorganisasjonene og aktører som bidrar til næringsutvikling innen duodjinæringen Elever som på Vg1 tar Design og håndverk, og bruker prosjekt til fordypning til opplæring i kompetansemål Tabealla 7.5.2Investeren- ja ovdddidandoarjagat - duoji ealáhusšiehtadus fra læreplaner i duodji for opplæring i bedrift Vg2 bruker prosjekt til fordypning til opplæring i kompetansemål fra læreplaner i duodji for  Jo2 oahppit geat váldet Design ja duodji joatkkaskuvllas opplæring i bedrift Vg2 tar Design og duodji på videregående skole  Gelbbolašvuođa bajideami doaibmabijut álggaheddjiid ja ásahuvvon doaimmaheddjiid várás Kriterier for måloppnåelse: Antall tilskudd gitt til nyetablerere Antall tilskudd gitt til investeringer Antall tilskudd gitt til bedriftsutvikling Antall tilskudd gitt til kompetanseheving Antall etablererstipend gitt til duodjiutøvere  100 000 ru várrejuvvo duodjestipeandan daidda ohppiide geat váldet joatkkaoahpu Prioriteringer for 2011: Kompetansehevingstiltak for etablerere og etablerte utøvere Investeringer og tiltak som bidrar til bedriftsutvikling Utviklingsprosjekter for duodjinæringen Salgs- og markedsføringstiltak Markedsanalyse Kr 100 000 settes av til duodjistipend for elever som tar videregående opplæring Kr 300 000 settes av til grundig gjennomgang av driftstilskuddsordningen  Bajásdoallamii, goluide mat čatnasit doaimmaheapmái, doaibmabijuide mat rievdadit I 2011 ytes det ikke tilskudd til følgende: Vedlikehold, driftsbetingete kostnader, tiltak som virker konkurransevridende, mobile kjøretøy og gilvvohallandili, mobiila fievrruide ja jorriide, láigovisttiide, rádjovisttiide, visttiid ja opmodagaid oastimii, leasemii, buhtes lonohallamiidda, semináraid ja konferánssaid lágidemiide ja doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit almmolaš bušeahttapoasttain tilhengere, utleiebygg, lagerbygg, kjøp av bygg og eiendommer, leasing, rene utskiftinger, arrangering av seminarer og konferanser og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter A) Investeren- ja ovddidandoarjagiid juolludaneavttut: A) Tildelingskriterier for investerings- og utviklingstilskudd: Søknadsfristene er 1. februar, 1. april og 1. september 2011. Ohcanáigemearri Søknadsfrist for stipend til  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot duodjielever på videregående skole er 1. februar 2011 Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Nedre grense for tilskudd til prosjekter eller tiltak er kr 20 000  Ásahuvvon doaimmat galget leat registrerejuvvon Brønnøysund-registariidda Opplysninger som skal framgå av søknaden: Søker skal ha tilfredsstillende fagkompetanse i form av relevant utdanning og yrkeserfaring Etablerte virksomheter skal være registrert i Brønnøysundregistrene Etablerte virksomheter som mottar tilskudd skal kunne vise til positiv bedriftsøkonomisk  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki utvikling I søknaden skal det redegjøres for hvor mange kvinnelige og mannlige arbeidsplasser tiltaket vil gi For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Det ytes inntil 60 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag.  Buvttaovddideami oktavuođas sáhttá váldit mielde gitta 12 000 ruvdnosaš birgengoluid mánnui ja Maksimalt tilskudd er kr 400 000 Ved produktutvikling kan det tas med levekostnader inntil kr 12 000 pr måned og støttesatsen er  Jahkásaš stipeandarámma nuoraide geain lea duodji, juogaduvvo luohtta sin gaskkas geain lea inntil 60 % av kostnadsoverslaget Den årlige stipendrammen til ungdom som har duodji fordeles likt mellom støtteberettigede som vuoigatvuohta oažžut doarjaga ja geat ollašuhttet juolludaneavttuid. oppfyller tildelingskriterier. Juohke oahppi sáhttá oažžut eanemusat 10 000 ru stipeandan oahppojahkái Maksimalt stipend er inntil kr 10 000 per undervisningsår per elev.  Go lea dakkár ovttasbargodoaibmabidju mas lea stuorra mearkkašupmi báikkálaš sámi álbmogii, I samarbeidstiltak som har stor betydning for den lokale samiske befolkningen er maksimalt  Sámediggi ii searvva dakkár prošeaktaruhtadeapmái man gollomeroštallan lea badjel 5 000 000 ru tilskudd kr 500 000 Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som overskrider et kostnadsoverslag på kr  Iežas bargu ja iežas ávdnasat eai sáhte leat badjel 20 % dohkkehuvvon gollomeroštallamiin 5 000 000 Egeninnsats i form av eget arbeid og egne materialer kan ikke overstige 20 % av godkjent Máksineavttut: kostnadsoverslag  Doarjjaoažžu galgá 5 vahku siste doarjjareivve beaivádeami rájes čálalaččat dohkkehit Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  Doarjja fysihkalaš investeremiidda máksojuvvo ollásit go dohkálaš duođaštus lea sáddejuvvon. tilskuddet Tilskudd til fysiske investeringer utbetales i sin helhet når gyldig dokumentasjon foreligger. Det Oassi doarjagis sáhttá máksojuvvot ohcama vuođul. kan foretas delutbetaling av tilskudd etter søknad. Dohkálaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus, autoriserejuvvon rehketdoallis, registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis. Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank, autorisert regnskapsfører, registrert eller statsautorisert revisor. Báŋkočáláhus mas leat mielde guittet, sáhttá maid leat duođaštussan dasa ahte investeremat leat čađahuvvon go doarjjasubmi lea vuollel 50 000 ru Ved tilskuddsbeløp inntil kr 50 000 kan dokumentasjon på at investeringene er gjennomført også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer Ved tilskudd til utviklingsprosjekter utbetales 50 % ved prosjektstart. De resterende 50 % blir  Ovddidanprošeaktadoarjagiid oktavuođas máksojuvvo 50 % go prošeakta álggahuvvo. Loahppa utbetalt når prosjektet er gjennomført, prosjektregnskap og prosjektrapport foreligger. 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon ja prošeaktarehketdoallu ja prošeaktaraporta leat buktojuvvon. Prosjektregnskapet skal vise totale kostnader og inntekter. Prošeaktarehketdoallu galgá čájehit ollislaš goluid ja sisaboađuid, namalassii oktan eará vejolaš doarjagiiguin ja sisaboađuiguin prošeavttas. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdollui galgá dušše váldit mielde goluid ja sisaboađuid mat gullet njuolga prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoalu galgá bordit nu ahte sáhttá buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomeroštallamiin. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja prošeaktarehketdoalus lea stuora erohus, de galgá dat čilgejuvvot. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji vuolláičállit Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig Dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 skal regnskapet være bekreftet av registrert eller rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu ruđaid geavaheamis. statsautorisert revisor. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Revišuvdnaduođaštus galgá duođaštit lea go doarjja geavahuvvon doarjjareivve ulbmiliid mielde. Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål. Doarjagiid oktavuođas gitta 50 000 ru rádjái sáhttá čađahuvvon investeremiid maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde Ved tilskuddsbeløp inntil kr 50 000 kan dokumentasjon på at investeringene er gjennomført også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer Tiltaket skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato.  Doaibmabidju galgá lea gárvvistuvvot maŋimusat jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami. Ved spesielle tilfeller kan tiltaket Erenoamáš diliid geažil sáhttá doaibmabiju válbmema oažžut maŋiduvvot gitta 2 jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve beaivádeami, dán ferte sierra čilget. få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes. Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemearis, de sihkkojuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami Hvis tiltaket ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel  Ii addojuvvo šat eanet doarjja dán doaibmabidjui / investeremii dahje vejolaš liigegoluide. Jus Det gis ikke ytterligere støtte til foreliggende tiltak / investeringer eller til eventuelle doarjjaoažžu háliida rievdadit dan investerenplána, mii lea vuođđun ohcamii, de ferte ohcat dohkkeheami ovdalgo rievdadus čađahuvvo kostnadsoverskridelser. Dersom mottaker ønsker å foreta endringer i en investeringsplan som ligger til grunn for støtten, må det søkes om godkjenning før endringene gjennomføres.  Jus prošeakta / doaibmabidju gáibida uhcit kapitála go dan mii lei eaktuduvvon, de sáhttá doarjja Det kan foretas endring av kostnads- og finansieringsplan etter søknad Dersom prosjektet / tiltaket krever mindre kapital enn forutsatt, kan tilskuddet bli redusert  Prošeakta / doaibmabidju galgá čađahuvvot ovdanbiddjojuvvon plánaid vuođul. forholdsmessig Prosjektet / tiltaket må gjennomføres i samsvar med fremlagte planer. Doarjja sáhttá Tilskuddet vil kunne falle  Doarjja manahuvvo go doarjjaoažžu ohcá vealgešiehtadallama, reastaluvvá, dahje heaittiha bort dersom planene som ligger til grunn for tilsagnet endres uten skriftlig forhåndssamtykke fra Sametinget Tilskuddet bortfaller dersom mottaker søker gjeldsforhandling, går konkurs, eller avvikler sin  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde virksomhet før tilskuddet er utbetalt Ved omtale av prosjektet / tiltaket skal det opplyses at Sametinget har innvilget støtte Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot B) Tildelingskriterier for etablererstipend: Søknadsfrist er 1. februar Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki Opplysninger som skal framgå av søknaden: Søker skal ha tilfredsstillende fagkompetanse i form av relevant utdanning og yrkeserfaring I søknaden skal det redegjøres for hvor mange kvinnelige og mannlige arbeidsplasser tiltaket vil gi For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Vuođđudanstipeanda sáhttá addojuvvot sihke plánemii ovdal fitnodatvuođđudeami ja ieš Krav til tilskuddsmottaker: Etablererstipend kan ytes for inntil ett år Etablererstipendet kan ytes både til planlegging i forkant av en bedriftsetablering og til selve  Stipeanda sáhttá addojuvvot gokčat oasi eallingoluin (ieža bálkká), konsuleantabálkái, etableringen Stipendet kan ytes til delvis dekning av levekostnader (egen lønn), konsulentbistand, márkaniskkadeapmái, ohppui, geahččalanbuvttadeapmái, mátkegoluide, uhcit investeremiidda, láigohuvvon veahkkái dahje sadjásažžii, konseaptaovddideapmái ja eará fitnodatplánemii. markedsundersøkelser, opplæring, prøveproduksjon, reisekostnader, mindre investeringer, leid hjelp eller avløser, konseptutvikling og annen bedriftsplanlegging. Goluide máksit divadiid jed. almmolaš ásahusaide ii addojuvvo doarjja Utgifter til gebyrer m.v. til offentlige instanser dekkes ikke Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Det kan maksimalt ytes 75 % av godkjente kostnader, inntil kr 150 000 Egen lønn kan utgjøre inntil kr 12 000 pr. måned.  Iežas bálká sáhttá leat gitta 12 000 ru mánnui. Til planlegging i forkant av en sáhttá oažžut doarjaga iežas bálkái eanemusat 6 mánu ovddas, ieš vuođđudeami oktavuođas eanemusat 12 mánu ovddas. bedriftsetablering kan det gis tilskudd til egen lønn i maksimalt 6 måneder, i forbindelse med selve etableringen i maksimalt 12 måneder. Iežas bálká sáhttá vuoliduvvot jus stipeandaoažžus lea eará sisaboahtu stipeandaáigodagas Egen lønn kan avkortes dersom stipendmottaker har annen inntekt i stipendperioden  Doarjjaoažžu ferte 5 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  75 % stipeanddas máksojuvvo ávžžuhusa vuođul stipeandaáigodaga álggus. tilskuddet 75 % av stipendet utbetales etter anmodning ved stipendperiodens start. Loahppa 25 % De resterende 25 % blir máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, prošeaktarehketdoallu ja prošeaktaraporta lea buktojuvvon. utbetalt når prosjektet er gjennomført, prosjektregnskap og prosjektrapport foreligger. Prošeaktarehketdoallu galgá čájehit goluid ja boađuid oktiibuot, dat mearkkaša oktan vejolaš doarjagiiguin ja boađuiguin prošektii. Prosjektregnskapet skal vise totale kostnader og inntekter. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdoalus galget váldojuvvot mielde dušše dakkár golut ja boađut mat gusket njuolgga prošektii. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoallu galgá leat biddjojuvvon nu ahte dan sáhttá buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštusain. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jus lea stuorra earru gaskal dohkkehuvvon gollomeroštusa ja prošeaktarehketdoalu, de dan galgá kommenteret. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji leat vuolláičállán. Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig.  Prošeakta / doaibmabidju galgá čađahuvvot ovdanbiddjojuvvon plánaid vuođul. Ved stipendbeløp inntil kr 50 000 kan dokumentasjon på at investeringene er gjennomført også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer Prosjektrapport må utarbeides i henhold til prosjektplan og vilkår i vedtaket Prosjektet / tiltaket må gjennomføres i samsvar med fremlagte planer. Stipeanda sáhttá Stipendet vil kunne falle  Stipeanda manahuvvo go stipeandaoažžu ohcá vealgešiehtadallama, reastaluvvá, dahje heaittiha bort dersom planene som ligger til grunn for tilsagnet endres uten skriftlig forhåndssamtykke fra Sametinget Stipendet bortfaller dersom mottaker søker gjeldsforhandling, går konkurs, eller avvikler sin  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte stipeanda máksojuvvo ruovttoluotta jos stipeandaoažžu ii deavdde virksomhet før stipendet er utbetalt Tilbakebetaling av stipendet til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje stipeanda ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos stipeanda lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger eller stipendet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt stipend eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Vuostáiváldi lea geatnegahttojuvvon dieđihit Sámediggái čálalaččat jus prošeakta masa stipeanda brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Mottaker plikter å meddele Sametinget skriftlig dersom prosjektet som det er bevilget stipend til  Prošeakta galgá gárvvistuvvot dan stipeandaáigodaga rámma siskkobealde, mii lea mearriduvvon er avsluttet Prosjektet skal ferdigstilles innenfor rammen for stipendperioden som fastsettes i tilskuddsbrevet doarjjareivves. Erenoamáš oktavuođain sáhttá oažžut guhkidit gárvvistanáiggi, gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona, dat ferte vuođustuvvot. Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes. Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemeari sisa, de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga. Jus vuostáiváldi háliida rievdadit dan investerenplána, mii lea vuođđun stipendii, de ferte ohcat lobi ovdalgo dat rievdaduvvo Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel Dersom mottaker ønsker å foreta endringer i en investeringsplan som ligger til grunn for  Jus prošeakta / doaibmabidju gáibida uhcit kapitála go dan mii lei eaktuduvvon, de sáhttá stipeanda stipendet, må det søkes om godkjenning før endringene gjennomføres Dersom prosjektet / tiltaket krever mindre kapital enn forutsatt, kan stipendet bli redusert  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki forholdsmessig Ved omtale av prosjektet / tiltaket skal det opplyses at Sametinget har innvilget støtte For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 3 140 000 ru investeren- ja ovddidandoarjjan duojáriidda. For 2011 avsettes det kr 3 140 000 i utviklings- og investeringstilskudd til duodjiutøvere. Rámmas várrejuvvo 600 000 ru álggahanstipeanddaide. Av rammen avsettes kr 600 000 til etablererstipend. 7.5.3 Čálgoortnegat – duoji ealáhusšiehtadus 7.5.3 Velferdsordninger - næringsavtale for duodji Doarjjaortnega mihttomearri Mål for tilskuddsordningen Opprettholde velferdsordning for yrkesaktive duodjiutøvere Doarjjaortnega doarjjaoažžut ja olahusjoavku: Tilskuddsmottakere og målgruppe for tilskuddsordningen: Enkeltpersonforetak som oppfyller kriterier for å motta driftstilskudd  Ohcci galgá deavdit gáibádusaid beassat čálihuvvot Sámedikki jienastuslohkui, muhto ii dárbbaš For å være i målgruppen må følgende krav oppfylles: Søker må oppfylle kriterier for registrering i Sametingets valgmanntall, men trenger ikke å være leat čálihuvvon jienastuslohkui. innført i manntallet.  Ohcci galgá eaiggáduššat ovttaolbmofitnodaga ja leat logahallojuvvon lasseárvodivatregistarii I spesielle tilfeller kan det dispenseres fra dette kravet Søker skal være registrert som enkeltpersonforetak og være innført i merverdiavgiftsmanntallet Omsetning av egenprodusert duodji basert på samisk kultur og tradisjoner skal være på minimum 50 000 ru ovddas earret lasseárvodivada kr 50 000 eks. mva.. gelbbolašvuohta sámi duojis Søker skal ved egenerklæring dokumentere realkompetanse og / eller formell kompetanse i samisk  Váhnenruhtadoarjagiid lohku riegádahttima dahje adopšuvnna oktavuođas Kriterier for måloppnåelse Antall tilskudd til foreldrepenger ved fødsel eller adopsjon Antall tilskudd til refusjon av tilleggspremie til folketrygden.  Váhnenruhtadoarjaga ohcan ferte sáddejuvvot sisa maŋemusat 6 mánu maŋŋel riegádahttima Tildelingskriterier Tilskuddsmottaker må være registrert i å oppfylle kriteriene for å få driftstilskudd Søknad om foreldrepenger må være sendt innen 6 måneder etter fødsel eller adopsjon Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Refusjon av innbetalt tilleggspremie til folketrygden må dokumenteres (sykepengeordning) Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Foreldrepenger inntil kr 30 000.  Váhnenruhtadoarjja gitta 30 000 ru.. Rádji goas sáhttá addit váhnenruhtadoarjaga, lea 5 G (1G= Grensen for når foreldrepenger kan gis, er 5 G (1G= 75 641) Refusjon av tilleggspremie for sykepengeordningen som NAV fastsetter Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 50 000 ru duojáriid čálgoortnegiidda. For 2011 avsettes det kr 50 000 til velferdsordinger for duodjiutøvere. Duoji váldošiehtadusa vuođul galgá fágalávdegoddi mearridit ohcamiid beassat logahallojuvvot duodjeregistarii. I henhold til hovedavtalen for duodji, skal et fagutvalg avgjøre søknader om registrering i duodjiregisteret. Viidáseappot galgá ekonomiijalávdegoddi meroštallat duodjeealáhusa ekonomalaš vuođđudusa. Videre skal det foretas en beregning av det økonomiske grunnlaget for duodjinæringen av et økonomisk utvalg. Jahkái 2011 várrejuvvo 100 000 ru duoji fága- ja ekonomiijalávdegoddái. For 2011 avsettes det kr 100 000 til fag- og økonomisk utvalg for duodji. 7.5.5 Vuovdinbáikkit duoji várás– ohcanvuđot doarjagat – duoji ealáhusšiehtadus 7.5.5 Duodjiutsalg – søkerbasert tilskudd - næringsavtale for duodji Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Øke omsetningen av duodjiprodukter og synliggjøre kvalitetsduodji. Doarjjaortnega olahusjoavku: Tilskuddsmottakere og målgruppe for tilskuddsordningen: Virksomheter som driver duodjiutsalg  4 fitnodaga mat vuvdet dujiid ožžot doarjaga Kriterier for måloppnåelse: 4 duodjiutsalg tildeles tilskudd  Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. 2011. Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. februar 2011. Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Helårsdrevne stasjonære duodjiutsalg som selger samisk duodji. meannuduvvo Med helårsdrevet utsalg menes  Gávppit galget 2010:s vuovdán gaskal 350 000 ja 3 000 000 ru ovddas utsalg som har faste åpningstider, mint 5 dager i uka Virksomhetene skal ha en duodjiomsetning i 2010 mellom kr 350 000 og kr 3 000 000 Virksomhetene skal være registrert i Brønnøysundregistrene og være innført i  Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána oktan bušeahtain doarjaga geavaheamis maid Sámediggi galgá merverdiavgiftsmanntallet Det skal utarbeides aktivitetsplan med budsjett over bruken av tilskuddet som godkjennes av  Doaimmat dahje fitnodagat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki Sametinget Virksomheter eller foretak som mottar driftstilskudd andre poster i Sametingets budsjett, som for bušeahtas, ovdamearkka dihtii doaibmadoarjaga duodjái ja sámi deaivvadansajiide, eai sáhte oažžut doarjaga dán poasttas. eksempel driftstilskudd til duodji og samiske møteplasser, er ikke støtteberettiget over denne ordningen. Dát guoská maiddái oasusservviide ja oasusservviid bargiide. Dette gjelder også eiere av aksjeselskaper og ansatte i aksjeselskaper. Eai ge dát sáhte ohcat doaibmadoarjaga dán poasttas eará organisašuvdnavugiiguin ge. Disse kan heller ikke søke driftstilskudd med andre organisasjonsformer over denne posten Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Rammen fordeles likt mellom støtteberettigde søkere. Muhto ovttaskas ohccit Maksimalt tilskudd til enkeltsøkere er eai sáhte oažžut eambbo go 200 000 ru doarjaga likevel kr 200 000  50 % doarjagis máksojuvvo go máksinávžžuhus boahtá. Utbetalingsvilkår: 50 % utbetales ved anmodning om utbetaling. Loahppa 50 % máksojuvvo go De resterende 50 % blir utbetalt når prošeaktaraporta ja dohkálaš duođaštusat leat buktojuvvon. prosjektrapport og gyldig dokumentasjon foreligger. Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus, fápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis, registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis. Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank, autorisert regnskapsfører, registrert eller statsautorisert revisor. Doaimmaid mat leat čađahuvvon sáhttá maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde. Dokumentasjon på at aktivitetene er gjennomført kan også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer. Maŋemus máksinávžžuhus galgá leat ovdanbuktojuvvon maŋemusat guovvamánu 1. b. 2011 Prosjektrapport må utarbeides i henhold til aktivitetsplan og vilkår i vedtaket.  Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu. tilskuddet overstiger kr 150 000. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontut dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Regnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde regnskapsoppstilling. Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet ohcanvuđot doarjjahálddašeami hálddašeami ođasmahttin For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning. Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 550 000 ru duodjevuovdinbáikkiide. For 2011 avsettes det kr 550 000 til duodjiutsalg. 7.5.6 Sámi duodjeorganisašuvnnat - njuolgga doarjagat – duoji ealáhusšiehtadus 7.5.6 Samiske duodjiorganisasjoner - direkte tilskudd - næringsavtale for duodji Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Opprettholde aktiviteten i duodjiorganisasjonene med forhandlingsrett i forhold til  Bisuhit doaimmaid duodjeorganisašuvnnain main ealáhusšiehtadusa mielde lea šiehtadallanriekti Tabell 7.5.6 Samiske duodjiorganisasjoner - næringsavtale for duodji Doarjjaortnega doarjjaoažžut ja olahusjoavku: Tilskuddsmottakere og målgruppe for tilskuddsordningen: Duodjiorganisasjoner som har forhandlingsrett med Sametinget Juolludaneavttut ja máksineavttut: Kriterier for måloppnåelse: Aktivitet i henhold til aktivitetsplan og budsjett  Doaibmaplána jahkái 2011 sáddejuvvo Sámediggái maŋimustá njukčamánu 1. b. 2011 Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår: Aktivitetsplan for 2011 sendes Sametinget innen 1. mars 2011 Budsjettbehov for 2012 sendes Sametinget innen 1. mars 2011 Revisorbekreftet regnskap for 2010 sendes Sametinget innen  Bušeahttadárbbut jahkái 2012 sáddejuvvojit Sámediggái maŋimustá njukčamánu 1. b. 2011 1. august 2011 Rapport om bruken av midlene i henhold til aktivitetsplan for 2010, godkjent av årsmøtet, sendes  Rehketdoallodárkkisteaddji duođaštan 2010 rehketdoallu sáddejuvvo Sámediggái maŋemustá Sametinget innen 1. august 2011 50 % utbetales i begynnelsen av budsjettåret. borgemánu 1. b. 2011 De resterende 50 % utbetales når kriteriene for  Raporta ruđaid geavaheamis jagi 2010 doaibmaplána ektui, maid jahkečoahkkin lea dohkkehan, tilskuddet er oppfylt Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august 2011, kan ikke tilskuddsmottaker påregne leat ollašuhttojuvvon tilskudd fra Sametinget i 2012.  Jus doarjjaeavttut eai leat ollašuhttojuvvon ovdal borgemánu 1. b. 2011, de ii sáhte doarjjaoažžu Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Riikasearvi Sámiid duodji sáhttá oažžut eanemusat 1 092 000 ru ja Duojáriid ealáhussearvi brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Jahkái 2011 várrejuvvo 1 560 000 ru sámi duodjeorganisašuvnnaide. For 2011 avsettes kr 1 560 000 til samiske duodjiorganisasjoner. 8 Areálat, birasgáhtten ja kultursuodjaleapmi 8 Arealer, miljø- og kulturvern Areálat ja resurssat leat vuođđun ássamii ja ealáhusbargui, ja leat eaktun sámi kultuvrra, ealáhusaid ja servodateallima ovddideapmái. Arealer og ressurser gir grunnlag for bosetting og næringsutøvelse, og er en betingelse for å utvikle samisk kultur, næringer og samfunnsliv. Sámi luonddu- ja kulturárbbi, mas mielde maiddái earret eará árbevierut, kulturmuittut, báikenamat ja máhtolašvuohta ceavzilis geavaheami birra, lea deaŧalaš suodjalit boahttevaš buolvvaide. Samisk natur- og kulturarv, herunder blant annet tradisjoner, kulturminner, stedsnavn og kunnskaper om bærekraftig bruk, er viktig å ta vare på for fremtidige generasjoner. Kulturmuittut čájehit makkár mearkkašupmi areálain ja luonddus áiggi mielde lea leamaš ekonomalaš, sosiála ja oskkodat diliide. Kulturminnene viser arealenes og naturens betydning over tid for økonomiske, sosiale og religiøse forhold. Danne lea sámi kultureanadaga suodjaleapmi deaŧalaš maiddái sámi oktavuođaid bajásdoallamii máttuid eanadahkii. Vern av det samiske kulturlandskapet er derfor et bidrag til å vedlikeholde samenes relasjoner til forfedrenes landskap. Sámit ja eará álgoálbmogat leat lávga sorjavaččat luonddus ja lea dasa oktavuohta, ja danne sii leat rašibut dálkkádatrievdamiida ja dat čuhcet sidjiide garraseappot go earáide. Samene og andre urfolk har en nær avhengighet og tilknytning til naturen, og er derfor mer sårbare og påvirkes sterkere av klimaendringer enn andre.  Areálaiguin ja resurssaiguin ceavzilis ávkkástallan sámi guovlluin sámi historjjá ja sámi árvvuid Hovedmål Bærekraftig utnytting av arealer og ressurser i samiske områder med grunnlag i samisk historie og Oassemihttomearit samiske verdier  Sámi guovlluin deattuhuvvo ceavzilis ja guhkes áiggi perspektiiva buot areála- ja Delmål Samiske kulturminner brukes som dokumentasjon for samisk tilstedeværelse I samiske områder vektlegges et bærekraftig og langsiktig perspektiv i all disponering av arealer og resursaávkkástallamiin ressurser  Sámiid vuoigatvuođat gozihuvvojit areálaid suodjaleamis ja geavaheamis sámi guovlluin Samiske rettigheter ivaretas i bevaring og bruk av arealer i samiske områder  Háhkat buriid rámmaeavttuid sámi areála-, biras- ja kultursuodjaleapmái gulahallama ja Strategi Skape gode rammevilkår for samisk areal-, miljø- og kulturvern gjennom dialog og samarbeid ovttasbarggu bokte guovddáš, guovlulaš ja báikkálaš eiseválddiiguin, ja eará relevánta aktevrraiguin med sentrale, regionale og lokale myndigheter samt andre relevante aktører - Bargat dan ala ahte vai Sámi vuoigatvuođalávdegotti II árvalus čuovvoluvvošii - Arbeide for oppfølging av innstillingen fra Samerettsutvalget II - Bargat dan ala vai Sámediggi oččošii hálddašanválddi sámi kulturmuittuin njuolga kulturmuitolága bokte - Arbeide for at Sametinget får forvaltningsmyndighet over samiske kulturminner direkte - Bargat dan ala vai Ceavccageađgi kulturmuitoguovlu šattašii Unesco máilmmiárbelistui nedfelt i kulturminneloven - Bargat dan ala vai boranávdenálli regulerejuvvošii dohkálaččat - Arbeide for å få en generelt bedret ressurssituasjon for det samiske kulturvernet - Bargat dan ala vai mohtorjohtalus meahcis šattašii biraslaččat dohkálaš nu ahte vuhtii váldojuvvo dat ahte boahtte buolvvain maid galgá leat vejolašvuohta ávkkástallat luondduin ja kulturbirrasiin - Arbeide for at Ceavccageađgi / Mortensnes kulturminneområde kommer på Unescos verdensarvliste - Bargat dan ala vai sámi báikkálaš searvan ja mielde váikkuheapmi buot areála- ja resursahálddašan áššiin nannejuvvošii - Arbeide for forsvarlig regulering av rovviltbestanden  Árjjalaš váikkuhangaskaoapmegeavaheami bokte nannet máhtolašvuođa sámi árbedieđuin ja - Arbeide for at motorisert ferdsel i utmark skjer på en miljømessig forsvarlig måte som tar hensyn til fremtidige generasjoners tilgang til bruk av natur- og kulturmiljø historjjás, ja dasto sámi kulturmuittuid suodjalan- ja gáhttenvuđđosa - Arbeide for å sikre samisk lokal deltakelse og medvirkning i all areal- og ressursforvaltning  Duođaštit ja gaskkustit máhtolašvuođa sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa birra Gjennom aktiv virkemiddelbruk styrke kunnskapen om samisk tradisjon og historie samt  Gozihit sohkabealperspektiivva sámi kulturmuittuid duođašteami ja registrerema oktavuođas grunnlaget for bevaring og vern av samiske kulturminner Forvalte samiske kulturminner på bakgrunn av egen historie og egne verdier Dokumentere og formidle kunnskap om samiske kulturminner og kulturmiljø Ivareta kjønnsperspektivet i forbindelse med dokumentasjon og registrering av samiske  Čuovvolit barggu árbedieđuid kártemiin ja hálddašemiin, maiddái duođaštit ja oainnusmahttit kulturminner Følge opp arbeidet med kartlegging og forvaltning av tradisjonell kunnskap, herunder sámi árbedieđuid registreren- ja ođastusprošeavttaid oktavuođas dokumentasjon og synliggjøring av samisk tradisjonell kunnskap i forbindelse med registrerings- og restaureringsprosjekter Utvikle positive klimatiltak og tilpasningsstrategier som integrerer samenes tradisjonelle  Searvvahit sohkabealperspektiivva Sámedikki biras- ja areálapolitihkas kunnskaper i beslutninger knyttet til klimapolitikken Integrere kjønnsperspektivet i Sametingets miljø- og arealpolitikk 8.1 Váikkuhangaskaoamit 8.1 Virkemidler Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Verne, bevare og synliggjøre samiske kulturminner og – miljø Doarjjaortnega doarjjaoažžut: Tilskuddmottakere for tilskuddsordningen: Kultursentra, museer og samiske organisasjoner, fortrinnsvis samiske Eiere av vernede samiske bygninger, fortrinnsvis i samarbeid med offentlige eller private  Kulturguovddážat, museat ja sámi organisašuvnnat, ovddemustá sámi institusjoner og organisasjoner Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Brukere av samisk kulturminner og – miljø  Man ollu sámi kulturmuitologahallamat 2011:s kulturmuitodiehtovuođus, daid prošeavttaid Kriterier for måloppnåelse: Antall samiske kulturminneregistreringer i 2011 i Kulturminnesøk, på bakgrunn av de prosjektene  Man ollu álggahuvvon ođastan- ja sihkkarastindoaibmabijut 2011:s Sametinget har gitt tilskuddsmidler til Antall igangsatte restaurerings- og sikringstiltak i 2011 Antall gjennomførte restaurerings- og sikringstiltak i 2011  Automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid registreren. Geográfalaš Prioriteringer for 2011: Registrering av automatisk fredete samiske kulturminner og kulturmiljø. guovllut gos sámi kulturmuittut leat unnán iskkaduvvon, vuoruhuvvojit Geografiske områder  Šattuid / meahci galben ja čorgen automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon sámi kulturmuittuid som er lite undersøkt med hensyn til samiske kulturminner prioriteres Skilting og rydding av vegetasjon / skog i forbindelse med formidling av automatisk fredete  Ráfáidahttojuvvon ja gáhttenárvosaš sámi visttiid ođasteapmi samiske kulturminner og kulturmiljø Restaurering av freda og verneverdige samiske bygninger  Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. 2011. Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. februar 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes  Prošeaktačilgehus mas válddahallojuvvojit boađusmihtut, olahusjoavku, ovdánanplána, čađahan Opplysninger som skal framgå av søknaden: Prosjektbeskrivelse som omtaler resultatmål, målgruppe, framdriftsplan, gjennomførbarhet og  Ohcamiin galgá čilgejuvvot šaddet go doaibmabijus sierralágan váikkuhusat nissonolbmuide ja formidling av prosjektets resultater Budsjett som viser kostnadsoverslag knyttet til tiltak og finansieringsplan I søknadene skal det redegjøres for om omsøkte tiltak vil gi ulike konsekvenser for kvinner og for  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki menn For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Registrenprošeavttaide galgá Askeladdena, SEFRAKa dahje Sámedikki registrerenskovvi Krav til tilskuddsmottaker: For registreringsprosjekter skal Askeladdens, SEFRAKs eller Sametingets registreringsskjema  Kulturmuittut galget registrerejuvvot digitála, omd. GPS:in dahje giehta-PC:in (pda:in) benyttes Kulturminner skal registreres digitalt, dvs. med hjelp av GPS eller håndholdt PC (pda) Sametinget skal ha tilgang til alt registreringsmateriale samt sluttrapport i digital form For registrering av kulturminner forutsettes det at registreringer skjer i forståelse med berørte hámis grunneiere. Geassemánu 9. b. 1978-mannosaš lága nr. 50 vuođul kulturmuittuid birra ii galgga registreren ja duođašteapmi mange láhkai duohtadit kulturmuittuid. Jf. Lov 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner må registreringene og dokumentasjon ikke under noen omstendigheter føre til fysiske inngrep i kulturminner. Dát guoská maiddái geahččalanroggamii ja sullasaš registrerenvugiide. Dette gjelder også prøvestikking og lignende registreringsmetoder. Dákkár iskamiidda ferte ohcat lobi Riikaantikváras (gč. kml. § 8) For sistnevnte må det søkes om dispensasjon hos Riksantikvaren Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad med budsjett og prošeaktačilgehus, gitta 200 000 ru rádjai prosjektbeskrivelse, inntil kr 200 000 Prosjekter med egenandel prioriteres  Doarjjaoažžu ferte 5 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  50 % doarjagis máksojuvvo dalle go prošeakta álggahuvvo. tilskuddet 50 % utbetales ved prosjektstart. Loahppa 50 % máksojuvvo go De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, prošeakta lea čađahuvvon, prošeaktarehketdoallu ja prošeaktaraporta lea buktojuvvon. prosjektregnskap og prosjektrapport foreligger. Prošeaktarehketdoalus galget leat mielde ollislaš golut ja sisaboađut, mii mearkkaša dan ahte das galget leat mielde prošeavtta eará vejolaš golut ja sisaboađut. Prosjektregnskapet skal vise totale kostnader og inntekter. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdoalus galgá váldit mielde dušše daid goluid ja sisaboađuid mat njuolga čatnasit prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoallu galgá leat dahkkojuvvon nu ahte dan sáhttá buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštusain. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jos leat stuorra erohusat dohkkehuvvon gollomeroštusa ja prošeaktarehketdoalu gaskka, de galgá dasa addit mearkkašumiid. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoversalget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá leat vuolláičállán prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig Prosjektet skal ferdigstilles innen senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato. Erenoamáš Ved spesielle tilfeller kan diliin sáhttá oažžut prošeavtta válbmenbeaivvi maŋiduvvot, dat ferte erenoamážit vuođustuvvot. prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse, dette må spesielt begrunnes. Jus prošeakta ii leat válbmejuvvon áigemearis, de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel  Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu. tilskuddet overstiger kr 150 000. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontut dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling.  Doarjjaoažžu galgá buktit loahpparaportta mas lea mielde maiddái dilleárvvoštallan maŋŋá go Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål Tilskuddsmottaker skal levere sluttrapport inkludert tilstandsvurdering etter gjennomføring Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Ii sáhte vuordit eanet doarjaga namuhuvvon doaibmabidjui dahje vejolaš liigegoluide brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ortnega hálddaša Sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 2 000 000 ru doarjjan kulturmuitosuodjaleapmái. For 2011 avsettes det kr 2 000 000 til tilskudd til kulturminnevern. Sámedikki dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkka vuođđuduvvo dásseárvosaš dearvvašvuođa ja sosiálabálvalusaide sámi álbmoga várás seamma dásis go muđui álbmogis leat. Sametingets helse- og sosialpolitikk bygger på en likeverdig helse- og sosialtjeneste til det samiske folk på lik linje med befolkningen for øvrig. Vuođđun dásseárvosaš mihttomeari sihkkarastimii lea máhtolašvuohta máŋggakultuvrralaš áddejumi birra ja sámi gielas ja kultuvrras buot dásiin ja gelbbolašvuohta dain. Grunnlaget for å sikre målsettingen om en likeverdig tjeneste er kunnskap om og kompetanse i flerkulturell forståelse og samisk språk og kultur på alle nivåer.  Dásseárvosaš dearvvašvuođa-, sosiála- ja fuolahusbálvalusat sámi álbmogii mat váldet vuolggasaji Hovedmål En likeverdig helse-, sosial- og omsorgstjeneste til det samiske folk som tar utgangspunkt i samisk  Nannejuvvon dearvvašvuođa-, sosiála- ja fuolahusbálvalus mii lea heivehuvvon sámi álbmoga Delmål En styrket helse-, sosial- og omsorgstjeneste tilpasset den samiske befolkningens behov Helse-, sosial- og omsorgspersonell over hele landet gis opplæring i samisk språk- og kulturgelbbolašvuođas kulturkompetanse  Gulahallamiin ja ovttasbargguin eiseválddiiguin ja gullevaš oassálastiiguin sihkkarastit Sámediggái Strategi Gjennom dialog og samarbeid med myndigheter og relevante aktører sikre Sametingets innflytelse váikkuhanfámu sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldaga hábmemis ja čađaheamis på utforming og gjennomføring av helse- og sosialtjenester til det samiske folk Arbeide for at samiske barns rettigheter i møte med barnevernstjenesten ivaretas Arbeide for at kriminalomsorgen tilpasses samiske innsattes behov Gjennom aktiv virkemiddelbruk bidra til å utvikle og tilrettelegge for en helse- og sosialtjeneste  Bargat dan ala vai kriminálafuolahus heivehuvvo sámi fáŋggaid dárbbuide som bygger på samisk språk- og kulturforståelse på alle nivå 9.1 Váikkuhangaskaoamit 9.1 Virkemidler Doarjjaortnega doarjjaoažžut: Mål for tilskuddsordningen: En bedre tilrettelagt helse-, sosial- og omsorgstjeneste for samiske brukere  Organisašuvnnat ja ásahusat Tilskuddsmottakere for tilskuddsordningen: Organisasjoner og institusjoner Enkeltaktører knyttet til forsknings- og utdanningsinstitusjoner Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Samiske brukere med behov for helse- og sosialtjenester  Galle álggahuvvon doaibmabiju leat iešguđege prošeavttaid siskkobealde Kriterier for måloppnåelse: Prosjektresultater implementert i organisasjonens / institusjonens planverk Antall utviklede metodeprosjekter implementert i institusjonens / organisasjonens virksomhet Antall igangsatte tiltak innenfor de ulike prosjektene Antall gjennomførte metode- og fagutviklingsprosjekter  Prošeavttat mat ovddidit sámi giella- ja kulturmáhtolašvuođa dálá dearvvašvuođa- ja Prioriteringer for 2011: Prosjekter som fremmer kunnskap om samisk språk og kultur i eksisterende helse- og sosialtilbud Metodeutviklingsprosjekter Prosjekter som har som mål å utvikle konkrete tiltak for permanent tilrettelegging Prosjekter som utvikler gode redskaper for å måle og sikre kvalitet på helse- og sosialtilbud til den  Prošeavttat mat ovddidit buriid reaidduid maiguin mihtidit ja sihkkarastit kvalitehta sámi álbmoga samiske befolkning Prosjekter som har som mål å legge til rette for en språklig og kulturelt tilpasset rusomsorg Utvikling av pasientrettet helse- og sosialfaglig litteratur som tar utgangspunkt i samisk språk og vuođđuduvvon sámi gillii ja kultuvrii. kultur. Girjjálašvuođa dahje gihppagiid jorgalahttin sámegillii ii leat vuoruhuvvon Ren oversetting av litteratur eller brosjyrer til samisk faller utenfor prioriteringene  Prošeavttat mátta- ja julevsámi guovlluin mat gusket váikkuhangaskaoami vuoruhemiide 2011:s, ja Forprosjekter for å utvikle forskningsideer og prosjektskisser Prosjekter i sør- og lulesamiske områder som faller inn under virkemiddelets prioriteringer for muđui eará doarjjaeavttuide, vuoruhuvvojit. 2011, og ellers øvrige vilkår for støtte, vil bli prioritert.  Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2011. Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. februar 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes  Prošeaktačilgehus mas válddahallojuvvojit prošeavtta ulbmil, boađusmihtut, olahusjoavku ja Opplysninger som skal framgå av søknaden: Prosjektbeskrivelse som omtaler prosjektets målsetting, resultatmål, målgruppe, faglig innhold og doaibmabijut mat čatnasit ovdánanplánii. tiltak knyttet til framdriftsplan.  Ohcamiin galgá čilgejuvvot šaddet go doaibmabijus sierralágan váikkuhusat nissonolbmuide ja Gjennomførbarhet vurderes, og formidling av prosjektets resultater må omtales Budsjett som viser kostnadsoverslag knyttet til tiltak og finansieringsplan I søknadene skal det redegjøres for om omsøkte tiltak vil gi ulike konsekvenser for kvinner og for  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki menn For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Doarjja ii addojuvvo doaimmaide mat adnojuvvojit ásahusa / organisašuvnna dábálaš Krav til tilskuddsmottaker: Metode- og forprosjekter skal være tilknyttet en forsknings- eller utdanningsinstitusjon Det ytes ikke tilskudd til tiltak som anses å falle inn under en institusjon / organisasjons ordinære  Prošeavttat mat gullet vuoruhemiide ja main leat máŋga ruhtadeaddji vuoruhuvvojit driftsoppgaver, eller lovpålagte oppgaver Det ytes ikke tilskudd til allerede gjennomførte prosjekter Prosjekter som faller innen for prioriteringene og som har flere finansieringskilder prioriteres Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Tilskudd beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse, inntil  Prošeaktaruđaid juolludeami oktavuođas dearvvašvuođa- ja sosiálabargiid oahpahusa várás kr 500 000 Ved tildeling av prosjektmidler til opplæring av helse- og sosialpersonell i samisk språk og sámegielas ja kulturipmárdusas, suohkaniidda mat leat sámegiela hálddašanguovllus, eaktuduvvo ahte suohkan máksá 50 % prošeaktagoluin kulturforståelse til kommuner som er innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, forutsettes det at kommunen bidrar med 50 % av prosjektkostnadene  Doarjjaoažžu galgá ovdal go lea gollan vihtta vahku doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi go doarjja juolluduvvo ja válbmejuvvot maŋimusat tilskuddet Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 1 år etter jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami. tilskuddsbrevets dato. Erenoamáš diliin sáhttá oažžut prošeavtta válbmenbeaivvi maŋiduvvot gitta guvttiin jagiin maŋŋá doarjjareivve beaivádeami, dan ferte erenoamážit vuođustit. Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes.  Jus doarjja lea badjel 100 000 ru, de máksojuvvo 75 % doarjagis go prošeakta álggahuvvo. Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel For tilskudd over kr 100 000 utbetales 75 % ved prosjektstart. Loahppa 25 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, prošeaktarehketdoallu ja prošeaktaraporta leat buktojuvvon. De resterende 25 % blir utbetalt Prošeaktarehketdoalus galget leat mielde ollislaš golut ja sisaboađut, mii mearkkaša dan ahte das galget leat mielde prošeavtta eará vejolaš golut ja sisaboađut. når prosjektet er gjennomført, prosjektregnskap og prosjektrapport foreligger. Prosjektregnskapet skal vise totale kostnader og inntekter. Dette inkludererandre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdoalus galgá váldit mielde dušše daid goluid ja sisaboađuid mat njuolga čatnasit prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoallu galgá leat dahkkojuvvon nu ahte dan sáhttá buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštusain. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jos leat stuorra erohusat dohkkehuvvon gollomeroštusa ja prošeaktarehketdoalu gaskka, de galgá dasa addit mearkkašumiid. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prošeaktarehketdoalu galgá leat vuolláičállán prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig For tilskudd under kr 100 000 utbetales tilskuddet i sin helhet ved prosjektstart Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom  Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon tilskuddet overstiger kr 150 000. rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontut dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige Revišuvdnaduođaštus galgá duođaštit leat go ruđat geavahuvvon doarjjareivve ulbmila mielde hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling.  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Ii sáhte vuordit eanet doarjaga namuhuvvon doaibmabidjui dahje vejolaš liigegoluide brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning. Ortnega hálddaša Sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 2 850 000 ru dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttaide. For 2011 avsettes det kr 2 850 000 til helse-, sosial og omsorgsprosjekter. 9.3 Fálaldagat boarráset sápmelaččaid geavahussii 9.3 Brukerrettede tilbud for eldre samer  Joatkit ja viidáseappot ovddidit ásahuvvon eastadan- ja eaktodáhtolaš doaibmabijuid boarráset Mål for tilskuddsordningen: Videreføre og videreutvikle etablerte forebyggende og frivillige tiltak for eldre samer som et sápmelaččaid ektui lassin almmolaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaide Tabell 9.3 Brukerrettede tilbud for eldre samer (i 1000 kr)  Fállat bagadusa ja ráđiid ja doaibmat mállen earáide geat háliidit ovddidit eaktodáhtolaš supplement til offentlige helse- og sosialtjenester Tilby veiledning og rådgivning og være en modell for andre som ønsker å fremme frivillige tiltak  Várdobáiki sámi guovddáš for samiske eldre Doarjjaortnega olahusjoavku: Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Várdobáiki samisk senter  Sámi boarrásat ja sámi giella- ja kulturguovddážat mat háliidit ásahit eastadan- ja eaktodáhtolaš Målgruppe for tilskuddsordningen: Samiske eldre og samiske språk- og kultursentre som ønsker å etablere etablerte forebyggende og doaibmabijuid boarráset sápmelaččaide lassin almmolaš bálvalusaide frivillig tiltak for eldre samer som et supplement til offentlige tjenester Juolludaneavttut: Kriterier for måloppnåelse: Aktivitet i henhold til aktivitetsplan Meroštallannjuolggadusat: Tilldelingskriterier: Nærmere kriterier for tilskuddet fremgår i eget tilskuddsbrev  Sámedikki dievasčoahkkin mearrida mo juogadit doarjaga boarráset sápmelaččaid geavahussii Beregningsregler Sametingets plenum fastsetter fordeling av tilskudd til brukerrettede tiltak for eldre samer. Jahkái 2011 várrejuvvo 500 000 ru doaibmabijuide boarráset sápmelaččaid geavaheami várás. For 2011 avsettes det kr 500 000 til brukerrettede tiltak for eldre samer. Geatnegahtti ovttasbargu Sámedikki ja stáhta ja regionála eiseválddiid gaskka váikkuha sámi giela, kultuvrra ja servodateallima nannema ja oainnusin dahkama. Et forpliktende samarbeid mellom Sametinget og statlige og regionale myndigheter bidrar til å styrke og synliggjøre samisk språk, kultur og samfunnsliv.  Ealli sámi kultuvra, giella ja servodateallin dain guovlluin maidda ovttasbargošiehtadusat gusket Hovedmål En levende samisk kultur, språk og samfunnsliv i de områdene samarbeidsavtalene gjelder  Háhkat buriid rámmaeavttuid sámi gillii, kultuvrii ja servodateallimii gulahallama ja ovttasbarggu Strategi Skape gode rammevilkår for samisk språk, kultur og samfunnsliv gjennom dialog og samarbeid bokte regionála eiseválddiiguin ja eará relevánta aktevrraiguin med regionale myndigheter samt andre relevante aktører - Nannet regionála ovddidanbarggu ovttasbargošiehtadusaid bokte fylkkagielddaiguin ja regionála - Styrke det regionale utviklingsarbeidet gjennom samarbeidsavtalene med fylkeskommunene og ovddidanprográmmaiguin – Guovllu ovddidansearvevuohta de regionale utviklingsprogrammer (RUP.)  Aktiivvalaččat váikkuhangaskaomiid geavaheami bokte nannet sámi giela, kultuvrra ja / RUP-partnerskapet Gjennom aktiv virkemiddelbruk styrke samisk språk, kultur og samfunnsliv servodateallima 10.1 Virkemidler 10.1 Váikkuhangaskaoamit Tabell 10.1 Samletabell - Regionalutvikling (i 1000 kr) Sámediggi lea dahkan ovttasbargošiehtadusaid Finnmárkku, Romssa, Norlándda, Davvi-Trøndelága, Mátta-Trøndelága, Hedmárkku ja Opplándda fylkkagielddaiguin. Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, SørTrøndelag, Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Šiehtadusaid ulbmilin lea nannet ja oidnosii buktit sámi giela, kultuvrra ja servodateallima ovttasbargguin fylkkagielddaiguin. Målet med avtalene er å styrke og synliggjøre samisk språk, kultur og samfunnsliv i samarbeid med fylkeskommunene. Ovttasbargošiehtadusain leat oktasaš doaibmabijut ollu servodatsurggiin. Samarbeidsavtalene omfatter omforente tiltak innenfor en rekke samfunnsområder. Sámediggi áigu oččodit ovttasbargošiehtadusaid Oslo, Troanddima ja Romssa gielddaiguin. Sametinget vil arbeide for å få samarbeidsavtaler med Oslo, Trondheim og Tromsø kommuner. Regionála ovddidanruđat leat ruđat maid sámediggeráđđi hálddaša doaibmabijuide ja prošeavttaide mat ruhtaduvvojit ovttas fylkkagielddaiguin. Regionale utviklingsmidler er midler sametingsrådet disponerer til tiltak og prosjekter som har felles finansiering med fylkeskommunene. Lagat eavttut doarjagiidda bohtet ovdan sierra doarjjareivviin. Nærmere kriterier for tilskuddene framkommer i egne tilskuddsbrev. Sámediggái lea juolluduvvon 3 500 000 ru Ráđđehusa sámegiela doaibmaplána čuovvoleapmái. Sametinget er bevilget kr 3 500 000 til oppfølging av Regjeringens handlingsplan for samiske språk. Dán juolludusas várrejuvvo 1 280 000 ru regionálaovddideapmái. Av denne bevilgningen avsettes kr 1 280 000 til regionalutvikling. Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 4 987 000 ru regionálaovddideapmái. For 2011 avsettes det kr 4 987 000 til regionalutvikling. 11 Riikkaidgaskasaš ja sámi ovttasbargu 11 Internasjonalt og samisk samarbeid Sámediggi hálddaša prinsihpalaš beliid ja beroštusaid mat ovddiduvvojit ja bealuštuvvojit riikkaidgaskasaš arenain. Sametinget forvalter prinsipielle standpunkt og interesser som fremmes og forsvares på den internasjonale arena. Deaŧalaš lea ahte álgoálbmotdimenšuvdna nationála ja riikkaidgaskasaš forain gozihuvvo, ja ahte áššit main lea mearkkašupmi álgoálbmogiidda ovddiduvvojit sihke nationálalaččat ja riikkaidgaskasaččat. Det er viktig at urfolksdimensjonen i nasjonale og internasjonale fora blir ivaretatt, og at saker som har betydning for urfolk blir fremmet både nasjonalt og internasjonalt. Rájáid rastá bargu dahkkojuvvo earret eará nationála ja riikkaidgaskasaš foraid ja arenaid ektui mat gusket ON:ii, Davveguovlopolitihkkii, Sámi parlamentáralaš ráđđái, Barentsovttasbargui, Davviriikkalaš ovttasbargui, Árktalaš ovttasbargui, Interreg:ii ja EO:ii. Det grenseoverskridende arbeidet retter seg blant annet mot nasjonale og internasjonale fora og arenaer som angår FN, nordområdepolitikk, Samisk parlamentarisk råd, Barentssamarbeidet, nordisk samarbeid, arktisk samarbeid, Interreg og EU.  Álgoálbmogat mearridit iežaset ahtanuššama ja sis lea vejolašvuohta gozihit iežaset beroštusaid Hovedmål Urfolk bestemmer over egen utvikling og har mulighet til å ivareta egne interesser internasjonalt  Sámediggi lea iešheanalis aktevra ovttasráđiid eará riikkaidgaskasaš bargguin Delmål Et utstrakt samarbeid mellom samene over landegrensene Sametinget er en selvstendig aktør i samspill med andre i det internasjonale arbeidet Den internasjonale rettsutviklingen for urfolk er bedret  Gulahallama bokte guovddáš, regionála ja báikkálaš eiseválddiiguin ja eará guoskevaš Strategi Gjennom dialog med sentrale, regionale og lokale myndigheter og andre aktuelle aktører styrke aktevrraiguin nannet rámmaeavttuid riikkaidgaskasaš barggu ja ovttasbarggu várás rammevilkårene for internasjonalt arbeid og samarbeid - Háhkat buriid rámmaeavttuid riikkaidgaskasaš ovttasbarggu várás gulahallama ja ovttasbarggu - Skape gode rammevilkår for internasjonalt samarbeid gjennom dialog og samarbeid med samene bokte sámiiguin rastá riikkarájáid ja eará álgoálbmogiiguin over landegrensene og andre urfolk - Čuovvolit raporteremiid ILO:ii ja ON:ii - Følge opp rapporteringer til ILO og FN - Váikkuhit dan ahte Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna dohkkehuvvošii johtileamos lági mielde - Medvirke til en snarlig ratifisering av Nordisk Samekonvensjon - Čuovvolit Sámedikki mearrádusaid ođđa norgga-ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvnna ektui - Følge opp Sametingets vedtak om ny norsk – svensk reinbeitekonvensjon - Positiivvalaš ovdáneapmi nuortasámi servodagas, ja nuortasámiid ovttasbarggu viidáset - Positiv utvikling i de østsamiske samfunn, og videre utvikling av østsamenes samarbeid på tvers ovddideapmi riikarájáid rastá av landegrensene - Váikkuhit davviguovloovddideapmái nu ahte sámi ja eará álgoálbmogiid kultuvrra ja servodaga - Bidra til en nordområdeutvikling som styrker utvikling av samisk og andre urfolks kultur og - Oainnusmahttit daid váttis diliid maiguin ollu máilmmi álgoálbmogat rahčet - Arbeide for å synliggjøre de vanskelige forhold mange av verdens urfolk lever under  Aktiivvalaččat váikkuhangaskaomiid geavaheami bokte váikkuhit dan ahte Barents Gjennom aktiv virkemiddelbruk bidra til å opprettholde og videreutvikle Barents urfolkskontor i  Aktiivvalaččat váikkuhangaskaomiid bokte váikkuhit dan ahte sámi kultuvra ja servodateallin Lovozero Gjennom aktiv virkemiddelbruk bidra til å opprettholde og videreutvikle samisk kultur og  Bargat dan ala vai máhtolašvuohta riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid birra mat gusket samfunnsliv Arbeide for kunnskapsoppbygging om internasjonale konvensjoner som omhandler urfolk, álgoálbmogiidda, dás mielde maiddái ON álgoálbmotjulggaštus, buoriduvvošii herunder FNs urfolkserklæring 11.1 Váikkuhangaskaoamit 11.1 Virkemidler  Álgoálbmogiin galgá leat vejolašvuohta aktiivvalaččat searvat Barents-ovttasbargui Mål for tilskuddsordningen: Urfolk skal ha muligheter til aktiv deltakelse i Barentssamarbeidet Doarjjaortnega doarjjaoažžut Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Barents urfolkskontor i Lovozero  Álgoálbmotovddasteaddjit ja eará aktevrrat Barents-ovttasbarggus Målgruppe for tilskuddsordningen: Urfolksrepresentanter og andre aktører i Barentssamarbeidet  Jagi 2011 doaibmaplána sáddejuvvo Sámediggái maŋimuštá cuoŋománu 1. b. 2011 Kriterier for måloppnåelse: Aktivitet i henhold til aktivitetsplan  Revisora duođaštan rehketdoallu jagi 2010 ovddas, sáddejuvvo Sámediggái maŋimuštá borgemánu Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår: Aktivitetsplan for 2011 sendes Sametinget innen 1. april 2011 Budsjettbehov for 2012 sendes Sametinget innen 1. april 2011 Revisorbekreftet regnskap for 2010 sendes Sametinget innen 1. august 2011 Rapport om bruken av midlene i henhold til aktivitetsplan for 2010, godkjent av årsmøtet, sendes  Raporta ruđaid geavaheami jagi 2010 doaibmaplána ektui, maid jahkečoahkkin lea dohkkehan, Sametinget innen 1. august 2011 50 % utbetales i begynnelsen av budsjettåret. sáddejuvvo Sámediggái maŋimuštá borgemánu 1. b. 2011 De resterende 50 % utbetales når kriteriene for  Jos doarjjaeavttut eai leat ollašuhtton maŋimuštá borgemánu 1. b. 2011, de ii sáhte doarjjaoažžu tilskuddet er oppfylt Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august 2011, kan ikke tilskuddsmottaker påregne  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde tilskudd fra Sametinget i 2012 Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Dersom mottaker Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene Meroštallannjuolggadusat brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet  Sámedikki dievasčoahkkin mearrida doaibmadoarjaga juohkima Lujávrri Barents Beregningsregler: Sametingets plenum fastsetter fordeling av driftstilskudd til Barents urfolkskontor i Lovozero. Jahkái 2011 várrejuvvo 250 000 ru Lujávrri Barents-álgoálbmotkantuvrii. For 2011 settes det av kr 250 000 til Barents urfolkskontor i Lovozero. 11.3 Eará váikkuhangaskaoamit 11.3 Andre virkemidler 11.3.1 Riikkaidgaskasaš doaibmabijut 11.3.1 Internasjonale tiltak Sámediggeráđđi hálddaša ruđaid riikkaidgaskasaš doaibmabijuide ja prošeavttaide maidda muđui ii leat ruhta Sámedikki váikkuhangaskaoapmeortnegiin. Internasjonale tiltak er midler sametingsrådet disponerer til tiltak og prosjekter som ellers ikke dekkes av Sametingets virkemiddelordninger. Lagat eavttut bohtet ovdan sierra doarjjareivviin. Nærmere kriterier for tilskuddene framkommer i egne tilskuddsbrev. Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 100 000 ru ruhta riikkaidgaskasaš doaibmabijuide. For 2011 avsettes det kr 100 000 til internasjonale tiltak. Interreg ruđaid hálddaša sámediggeráđđi doaibmabijuide ja prošeavttaide maidda muđui ii leat ruhta Sámedikki váikkuhangaskaoapmeortnegiin. Interreg midlene er midler sametingsrådet disponerer til tiltak og prosjekter som ellers ikke dekkes av Sametingets virkemiddelordninger. Lagat doarjjaeavttut bohtet ovdan sierra doarjjareivviin. Nærmere kriterier for tilskuddene framkommer i egne tilskuddsbrev. Várrejuvvojit ruđat Interreg 2007 – 2013 prošeavttaid sámi regionála ruhtadeapmái, oasseprográmma Sápmi. Det avsettes midler til samisk regional finansiering av prosjekter i Interreg 2007 – 2013 Delprogram Sápmi. Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 1 000 000 ru Interreg:ii, mas 600 000 ru várrejuvvo álggahuvvon máŋggajagáš prošeavttaide. For 2011 avsettes det kr 1 000 000 til Interreg, hvorav kr 600 000 øremerkes til igangsatte flerårige prosjekter. 12 Sámi organisašuvnnat 12 Samiske organisasjoner Demokráhtalaš servodat lea sorjavaš aktiivvalaš ja girjás organisašuvdnaeallimis. Et demokratisk samfunn er avhengig av et aktivt og variert organisasjonsliv. Sámi organisašuvnnat leat deaŧalaš oasálaččat sámi servodaga ovddideamis. Samiske organisasjoner er viktige aktører i utviklingen av samiske samfunn.  Girjás sámi organisašuvdnaeallima bisuheapmi Hovedmål Opprettholde et variert samisk organisasjonsliv  Váikkuhangaskaomiid aktiivvalaš geavaheami bokte láhčit diliid girjás organisašuvdnaeallimii Strategi Gjennom aktiv virkemiddelbruk legge til rette for et variert organisasjonsliv Jagi 2011 álggus áigu Sámediggi álggahit proseassa dan ektui ahte rievdadit doarjaga sámi organisašuvnnaide. I begynnelsen av 2011 vil Sametinget igangsette en prosess med hensyn til endringer av tilskudd til samiske organisasjoner. Ulbmilin lea ahte vejolaš rievdadusat galget dahkkojuvvot 2012 bušeahttajagi rájes. Målsettingen er at eventuelle endringer skal foretas fra og med budsjettåret 2012. Rievdadusat dahkkojuvvojit sámi organisašuvnnaiguin gulahallama bokte. Endringene vil skje i dialog med de samiske organisasjonene. 12.1 Váikkuhangaskaoamit 12.1 Virkemidler Doarjjaortnega mihttomearri Mål for tilskuddsordningen: Opprettholde samiske hovedorganisasjoner Doarjjaortnega doarjjaoažžu ja olahusjoavku: Tilskuddmottaker og målgruppe for tilskuddsordningen: Samiske hovedorganisasjoner Juolludaneavttut: Kriterier for måloppnåelse: Antall samiske hovedorganisasjoner  Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2011. Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. februar 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Det ytes ikke tilskudd til samiske underorganisasjoner av rikspolitiske organisasjoner som mottar  Organisašuvnnat fertejit duođaštit ahte dain ledje 31.12.10 muttus unnimusat 300 lahtu mat leat annet offentlig driftstilskudd Organisasjonene må dokumentere at de pr. 31.12.09 hadde minst 300 betalende medlemmer og máksán lahttovuođa, ja ahte ledje lahtut unnimusat 3 fylkkas. medlemmer fra minst 3 fylker. Juohke báikkálaš searvvis galget leat unnimusat 10 lahtu mat leat máksán lahttovuođa. Hvert lokallag må ha minimum 10 betalende medlemmer.  Juohke gielddas sáhttá registreret 3 báikkálaš searvvi jus okta dain lea nuoraidsearvi Medlemsliste skal legges ved Det kan registreres 3 lokallag i hver kommune dersom ett av disse er et ungdomslag Organisasjonen skal ikke ha medlemskontingent som er uforholdsmessig lav sammenlignet med  Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu. tilsvarende organisasjoner Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov. Bušeahttadárbbut galget dávistit Budsjettbehovene må være i samsvar med  Organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttain Sámedikki bušeahtas, eai leat aktivitetsplan Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, er ikke  Organisašuvnnain mat ožžot doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahta bokte galgá leat unnimusat 40 støtteberettigede over denne ordningen Organisasjoner som får driftstilskudd over Sametingets budsjett må ha minst 40-60 % 60 % sohkabealovddastus stivrras 2012 bušeahttajagi rájes kjønnsrepresentasjon i styret fra og med budsjettåret 2012 Meroštallannjuolggadusat: a) Vuođđodoarjja: Beregningsregler:  30 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daid organisašuvnnaide, mat ollašuhttet a) Basistilskudd: 30 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller juolludaneavttuid. tildelingskriteriene. Stuorámus submi vuođđodoarjjan sámi váldoorganisašuvnna nammii biddjojuvvo 367 650 ru.. Maksimalt beløp i basistilskudd pr. samisk hovedorganisasjon settes til kr 367 650.  70 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.10 lahttologu mielde. b) Aktivitetstilskudd: 70 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.09. Stuorámus submi Maksimalt aktivitehtadoarjjan sámi váldoorganisašuvnna nammii biddjojuvvo 1 000 000 ru.. beløp i aktivitetstilskudd pr. samisk hovedorganisasjon settes til kr 1 000 000.  50 % doarjagis máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde, loahppa 50 % máksojuvvo dalle go Utbetalingsvilkår: 50 % utbetales ved anmodning om utbetaling, de resterende 50 % utbetales når regnskap og rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.10 muttus lea buktojuvvon Sámediggái. rapport over bruken av midlene pr. 31.12.10 er levert Sametinget. rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2011 Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde tilskuddet overstiger kr 150 000 Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning. Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 2 451 000 ru sámi váldoorganisašuvnnaide. For 2011 avsettes kr 2 451 000 til samiske hovedorganisasjoner. 12.2.2 Sámi rájárastideaddji organisašuvnnat 12.2.2 Samiske grenseoverskridende organisasjoner Doarjjaortnega mihttomearri Mål for tilskuddsordningen Opprettholde samiske grenseoverskridende organisasjoner Doarjjaortnega doarjjaoažžu ja olahusjoavku Tilskuddsmottaker og målgruppe for tilskuddsordningen Samiske grenseoverskridende organisasjoner  Sámi rájáidrasttideaddji organisašuvnnat Kriterier for måloppnåelse: Antall samiske grenseoverskridende organisasjoner  Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. 2011. Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. februar 2011.  Organisašuvnnat fertejit duođaštit ahte dain ledje 31.12.10 muttus unnimusat 30 lahtu mat leat Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Organisasjonene må dokumentere at de pr. 31.12.09 hadde minst 30 betalende medlemmer og máksán lahttovuođa, ja ahte ledje lahtut guovtti riikkas Sámis. medlemmer i to land innenfor Sápmi.  Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu. Medlemsliste skal legges ved Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov. Bušeahttadárbbut galget dávistit Budsjettbehovene må være i samsvar med  Organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttain Sámedikki bušeahtas, eai leat aktivitetsplan Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, er ikke  Organisašuvnnain mat ožžot doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahta bokte galgá leat unnimusat 40 støtteberettigede over denne ordningen Organisasjoner som får driftstilskudd over Sametingets budsjett må ha minst 40-60 % 60 % sohkabealovddastus stivrras 2012 bušeahttajagi rájes kjønnsrepresentasjon i styret fra og med budsjettåret 2012 Meroštallannjuolggadusat: a) Vuođđodoarjja: Beregningsregler: a) Basistilskudd: 50 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller Doaibmadoarjja: tildelingskriteriene  50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.10 lahttologu mielde b) Aktivitetstilskudd: 50 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.09  50 % doarjagis máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde, loahppa 50 % máksojuvvo dalle go Utbetalingsvilkår: 50 % utbetales ved anmodning om utbetaling, de resterende 50 % utbetales når regnskap og rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.10 nammii lea buktojuvvon Sámediggái. rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget. Maŋimuš máksinávžžuhus galgá leat ovddiduvvon maŋimuštá golggotmánu 1. b. 2011 Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2011 Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom  Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon tilskuddet overstiger kr 150 000 Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt  Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene eavttuide dávistemiin brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Ortnega hálddaša Sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 350 000 ru sámi rájárasttideaddji organisašuvnnaide. For 2011 avsettes kr 350 000 til samiske grenseoverskridende organisasjoner. 12.2.3 Sámi kultur- ja nuoraidorganisašuvnnat 12.2.3 Samiske kultur- og ungdomsorganisasjoner  Sámi kultur- ja nuoraidorganisašuvnnaid bisuheapmi Mål for tilskuddsordningen: Opprettholde samiske kultur- og ungdomsorganisasjoner Doarjjaortnega doarjjaoažžu ja olahusjoavku: Tilskuddsmottaker og målgruppe for tilskuddsordningen: Samiske kulturorganisasjoner Landsomfattende partipolitisk uavhengige samiske ungdomsorganisasjoner  Sámi kultur- ja nuoraidorganisašuvnnaid lohku Kriterier for måloppnåelse: Antall samiske kultur- og ungdomsorganisasjoner  Ohcanáigemearri lea njukčamánu 1. b. 2011. Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. mars 2011.  Kulturorganisašuvnnat fertejit duođaštit ahte dain ledje 31.12.10 muttus unnimusat 30 lahtu mat Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Kulturorganisasjonene må dokumentere at de pr. 31.12.09 hadde minst 30 betalende medlemmer leat máksán lahttovuođa, ja ahte ledje lahtut unnimusat guovtti gielddas. og medlemmer i minimum 2 kommuner. Sámi museasearvái ii guoskka eaktu lahttologu ektui. Lahttolista galgá biddjojuvvot mielde. For samisk museumslag gjelder ikke kriteriet om medlemsantall.  Riikaviidosaš nuoraidorganisašuvnnain galget leat lahtut unnimusat golmma fylkkas ja galget Medlemsliste skal legges ved Landsomfattende ungdomsorganisasjoner må ha medlemmer i minst 3 fylker og dokumentere at  Doarjja ii addojuvvo organisašuvnnaide mat leat daid organisašuvnnaid báikkálaš searvvit, mat de per 31.12.09 har minst 50 betalende medlemmer Det ytes ikke tilskudd til organisasjoner som er lokallag av organisasjoner som får driftsstøtte over  Organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas, eai leat andre poster i Sametingets budsjett Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, er ikke  Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu. støtteberettigede over denne ordningen Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov. Bušeahttadárbbut galget dávistit Budsjettbehovene må være i samsvar med  Ásahusat mat ožžot doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahta bokte galgá leat unnimusat 40-60 % aktivitetsplan Institusjoner som får driftstilskudd over Sametingets budsjett må ha minst 40-60 % sohkabealovddastus stivrras 2012 bušeahttajagi rájes kjønnsrepresentasjon i styret fra og med budsjettåret 2012 Meroštallannjuolggadusat: a) Vuođđodoarjja: Beregningsregler: a) Basistilskudd: 50 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller b.) Doaibmadoarjja: tildelingskriteriene  50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.10 lahttologu mielde b) Aktivitetstilskudd: 50 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.09  50 % doarjagis máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde, loahppa 50 % máksojuvvo dalle go Utbetalingsvilkår: 50 % utbetales ved anmodning om utbetaling, de resterende 50 % utbetales når regnskap og rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.10 muttus lea buktojuvvon Sámediggái. rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget. rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2011 Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde tilskuddet overstiger kr 150 000 Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin. For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning. Ortnega hálddaša Sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 400 000 ru sámi kultur- ja nuoraidorganisašuvnnaide. For 2011 avsettes det kr 400 000 til samiske kultur- og ungdomsorganisasjoner. 12.2.4 Sámi ealáhusorganisašuvnnat 12.2.4 Samiske næringsorganisasjoner Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Opprettholde samiske næringsorganisasjoner Doarjjaortnega doarjjaoažžu ja olahusjoavku: Tilskuddsmottaker og målgruppe for tilskuddsordningen: Samiske næringsorganisasjoner Juolludaneavttut: Kriterier for måloppnåelse: Antall samiske næringsorganisasjoner  Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2011. Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. februar 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Næringsorganisasjoner må pr. 31.12.09 ha minst 40 betalende medlemmer og medlemmer fra Unnimusat 20 % lahtuin galgá leat ealáhusdienas. minst to fylker. Golmma jagi álggahanmuttus sáhttá dás spiehkastit. Lahttolista galgá biddjojuvvot mielde. I vedtektene for organisasjonen skal det gå fram at organisasjonen har næringsutøvere som sin målgruppe.  Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu. Medlemsliste skal legges ved Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov. Bušeahttadárbbut galget dávistit Budsjettbehovene må være i samsvar med  Organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas, eai leat aktivitetsplan Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, er ikke  Organisašuvnnain mat ožžot doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahta bokte galgá leat unnimusat 40 støtteberettigede over denne ordningen Det ytes ikke tilskudd til organisasjoner som får driftsstøtte over statlige budsjetter Organisasjoner som får driftstilskudd over Sametingets budsjett må ha minst 40-60 % 60 % sohkabealovddastus stivrras 2012 bušeahttajagi rájes kjønnsrepresentasjon i styret fra og med budsjettåret 2012 Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler:  50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daid organisašuvnnaide mat devdet juolludaneavttuid. a) Basistilskudd 50 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller b.) Doaibmadoarjja tildelingskriteriene  50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.10 lahttologu mielde b) Aktivitetstilskudd 50 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.09  50 % doarjagis máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde, loahppa 50 % máksojuvvo dalle go Utbetalingsvilkår: 50 % utbetales ved anmodning om utbetaling, de resterende 50 % utbetales når regnskap og rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.10 muttus lea buktojuvvon Sámediggái. rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget. rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2011 Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde tilskuddet overstiger kr 150 000 Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning. Ortnega hálddaša Sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 500 000 ru sámi ealáhusorganisašuvnnaide. For 2011 avsettes det kr 500 000 til samiske næringsorganisasjoner. 12.2.5 Sámi dásseárvoorganisašuvnnat 12.2.5 Samiske likestillingsorganisasjoner Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Opprettholde samiske likestillingsorganisasjoner Doarjjaortnega doarjjaoažžu ja olahusjoavku: Tilskuddsmottaker og målgruppe for tilskuddsordningen: Samiske likestillingsorganisasjoner Juolludaneavttut: Kriterier for måloppnåelse: Antall samiske likestillingsorganisasjoner  Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. 2011. Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. februar 2011.  Organisašuvnnat fertejit duođaštit ahte dain ledje 31.12.10 muttus unnimusat 20 lahtu mat leat Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Organisasjonene må dokumentere at de pr. 31.12.09 hadde minst 20 betalende medlemmer og máksán lahttovuođa, ja ahte ledje lahtut unnimusat guovtti gielddas. medlemmer i minimum 2 kommuner.  Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu. Medlemsliste skal legges ved Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov. Bušeahttadárbbut galget dávistit Budsjettbehovene må være i samsvar med  Organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas, eai leat aktivitetsplan Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, er ikke Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: a) Basistilskudd: 50 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller b.) Doaibmadoarjja: tildelingskriteriene  50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.10 lahttologu mielde b) Aktivitetstilskudd: 50 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.09  50 % doarjagis máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde, loahppa 50 % máksojuvvo dalle go Utbetalingsvilkår: 50 % utbetales ved anmodning om utbetaling, de resterende 50 % utbetales når regnskap og rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.10 muttus lea buktojuvvon Sámediggái. rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget. rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2011 Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde tilskuddet overstiger kr 150 000 Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning. Ortnega hálddaša Sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 300 000 ru sámi dásseárvoorganisašuvnnaide. For 2011 avsettes det kr 300 000 til samiske likestillingsorganisasjoner. 12.2.6 Sámi organisašuvnnat mat barget nuppi máilmme soađi geažil oahpu massán olbmuid áššiiguin 12.2.6 Samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang und er andre verdenskrig Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Opprettholde samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang under  Bisuhit sámi organisašuvnnaid mat barget nuppi máilmme soađi geažil oahpu massán olbmuid andre verdenskrig  Sámi organisašuvnnat mat barget nuppi máilmme soađi geažil oahpu massán olbmuid áššiiguin Tilskuddsmottakere og målgruppe for tilskuddsordningen: Samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang under andre Ulbmilolahusa eavttut: verdenskrig  Sámi organisašuvnnaid lohku mat barget nuppi máilmme soađi geažil oahpu massán olbmuid Kriterier for måloppnåelse: Antall samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang under andre áššiiguin verdenskrig  Ohcanáigemearri lea njukčamánu 1. b. 2011. Tildelingskriterier: Søknadsfrist 1. mars 2011.  Organisašuvnnat fertejit duođaštit ahte dain ledje 31.12.10 muttus unnimusat 20 lahtu mat leat Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Organisasjonene må dokumentere at de pr. 31.12.09 hadde minst 20 medlemmer. máksán lahttovuođa. Medlemsliste  Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu. skal legges ved Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov. Bušeahttadárbbut galget dávistit Budsjettbehovene må være i samsvar med  Organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas, eai leat aktivitetsplan Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, er ikke  Organisašuvnnain mat ožžot doaibmadoarjaga Sámedikki bušeahta bokte galgá leat unnimusat 40 støtteberettigede over denne ordningen Organisasjoner som får driftstilskudd over Sametingets budsjett må ha minst 40-60 % 60 % sohkabealovddastus stivrras 2012 bušeahttajagi rájes kjønnsrepresentasjon i styret fra og med budsjettåret 2012 Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: a) Basistilskudd: 50 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller  50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daid organisašuvnnaide mat devdet juolludaneavttuid. tildelingskriteriene. Stuorámus submin vuođđodoarjagis organisašuvnna nammii biddjojuvvo leat 75 000 ru.. Maksimalt beløp i basistilskudd pr. organisasjon settes kr 50 000  50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.10 lahttologu mielde. Stuorámus submi b) Aktivitetstilskudd: 50 % av den årlige rammen fordeles i henhold til aktivitietsplan og budsjettbehov for 2011  50 % doarjagis máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde, loahppa 50 % máksojuvvo dalle go Utbetalingsvilkår: 50 % utbetales ved anmodning om utbetaling, de resterende 50 % utbetales når regnskap og rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.10 muttus lea buktojuvvon Sámediggái. rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget. rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2011 Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde tilskuddet overstiger kr 150 000 Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning. Ortnega hálddaša Sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 200 000 ru sámi organisašuvnnaide mat barget nuppi máilmme soađi geažil oahpu massán olbmuid áššiiguin. For 2011 avsettes det kr 200 000 til samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang under andre verdenskrig. 13 Eará váikkuhangaskaoamit 13 Andre virkemidler Sametinget vil bidra til et likestilt samisk samfunn med like rettigheter, plikter og muligheter for kvinner og menn. Danne doarju Sámediggi dakkár orgána ásaheami mii diehtojuohkin- ja duođaštandoaimma bokte ovdánahttá dásseárvvu ja vealaheami vuostálastima sámi servodagas. Sametinget støtter derfor etableringen av et organ som gjennom informasjons- og dokumentasjons virksomhet fremmer likestilling og antidiskriminering i det samiske samfunnet. 300 000 ru várrejuvvo joatkit 3-jagáš geahččalanprošeavtta mii lea ovttasbargu Mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanttain ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttain. Det avsettes kr 300 000 til videreføring av et 3-årig prøveprosjekt i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Virgi lea ásahuvvon Gáldui, mii earret eará galgá bargat vealaheami vuostálastimiin, dásseárvvuin ja olámuttuin. Det er opprettet en stilling ved Gáldu, som blant annet skal arbeide med antidiskriminering, likestilling og tilgjengelighet. Dásseárvodoaibmabijuid ruđaid geavaha Sámediggeráđđi doaibmabijuide mat muđui eai oččoše doarjaga Sámedikki váikkuhangaskaomiin. Likestillingstiltak er midler sametingsrådet disponerer til tiltak som ellers ikke dekkes av Sametingets virkemidler. Doarjaga lagat eavttut bohtet ovdan sierra doarjjareivviin. Nærmere kriterier for tilskuddet framkommer i eget tilskuddsbrev. Jahkái 2011 várrejuvvo 300 000 ru dásseárvodoaibmabijuide. For 2011 avsettes det kr 300 000 til likestillingstiltak. Sámediggeráđđi mearridii borgemánu 21. b. 2009 dieđáhusas sámi ásahusovddideamis “ Sámi ásahusat ja siviila sámi servodat ”, mii maŋŋá ovddiduvvui dievasčoahkkimii. Sametingsrådet vedtok 21. august 2009 sin melding om samisk institusjonsutvikling ” Samiske institusjoner og det sivile samiske samfunnet ”. Dán dieđáhusas evttohuvvojit doaibmabijut mat gusket ovttaskas ásahusaide njuolga stivranammademiid, organisašuvdnahámi ja ovttastahttimiid ektui, ja ahte doaibmabijut galget čuovvoluvvot ovttaskas ásahusaid ja Sámedikki gaskka gulahallamiin. I meldingen foreslås tiltak som berører de enkelte institusjonene direkte hva gjelder styreoppnevninger, organisasjonsform og sammenslåinger, og at tiltakene skal følges opp i dialog mellom de enkelte institusjonene og Sametinget. Čájeha ahte ásahusain leat sierra lágan proseassadárbbut dan ektui movt dustet ásahusdieđáhusa, erenoamážit juridihkalaš beliid ektui. Det viser seg at institusjonene har ulik behov for prosesser for å imøtekomme institusjonsmeldingen, spesielt i forhold til juridiske spørsmål. Jahkái 2011 várrejuvvo 350 000 ru ásahusdieđáhusa čuovvoleapmái. For 2011 avsettes kr 350 000 til oppfølging av institusjonsmeldingen. Verdde-prošeavtta ulbmilin lea searvvahit mánáid, nuoraid ja boarrásiid oktasaš prošektii, man oktavuođas boarrásat sámiid máhtolašvuohta geavahuvvo buktit oidnosii árvvolaš árbedieđuid nu ahte dat váikkuha dán máhtolašvuođa stuorát áddejumi ja suodjaleami, rastá ahkerájiid, kultuvrra, giela ja geográfalaš gullevašvuođa. Målet med Verdde-prosjektet er å involvere barn, unge og eldre i et felles prosjekt, der eldre samers kunnskap brukes til å synliggjøre verdifull tradisjonskunnskap på en måte som bidrar til større forståelse og bevaring av denne kunnskapen, på tvers av alder, kultur, språk og geografisk tilhørighet. Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 250 000 ru Verdde-prošektii. For 2011 avsettes det kr 250 000 til Verdde-prosjekt. Mánáidgárddiid 2006 rámmaplána mielde galgá mánáidgárdi doarjut máná sin kultuvrralaš ja individuála eavttuid vuođul. I følge Rammeplan for barnehagen (2006) skal barnehagen støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Dárbbašuvvojit duhkorasat ja pedagogalaš ávdnasat mat speadjalastet sámi servodaga girjáivuođa. Det er behov for leker og pedagogisk materiell som gjenspeiler mangfoldet i samiske samfunn. Dán čuovvoleapmin álggaha Sámediggi prošeavtta mii váikkuha dan ahte mánáidgárddiid geavahusas leat sámi duhkorasat ja pedagogalaš ávdnasat. Som en oppfølging av dette skal Sametinget igangsette et prosjekt som bidrar til at barnehagene har tilgjengelige samiske leker og pedagogisk materiell. Ortnega hálddaša sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 500 000 ru prošektii mánáidgárddiid sámi duhkorasat ja pedagogalaš ávdnasat. For 2011 avsettes det kr 500 000 til prosjekt om samiske leker og pedagogisk materiell til barnehager. 13.2 Váikkuhangaskaoamit dievasčoahkkinjođiheddjiid geavahussii 13.2 Virkemidler til plenumsledelsens disposisjon 13.2.1 Sámedikki politihkalaš joavkkut 13.2.1 Politiske grupper i Sametinget Doarjjaortnega olahusjoavku: Mål for tilskuddsordningen: Godt organiserte politiske grupper på Sametinget  Joavkkut Sámedikkis main lea stáhtus joavkun Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusaid mielde, Tilskuddsmottakere og målgruppe for tilskuddsordningen: Grupper i Sametinget som har status som gruppe i henhold til Reglement for Sametingets maid Sámediggi lea mearridan 10.02.94 ja rievdadan 28.11.07 politiske nivå, fastsatt av Sametinget 10.02.94 med endringer av 28.11.07  Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo. Tildelingskriterier: Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges. Máksinávžžuhus galgá leat Anmodning om utbetaling skal være fremmet  Ruđaid geavaheamis gáibiduvvo raporta ja rehketdoallu mat sáddejuvvojit Sámedikki innen 1. oktober 2011 Det stilles krav om rapport og regnskap over bruk av midlene som sendes plenumsledelsen innen  Muđui gusket njuolggadusat ruđaid geavaheamis Sámedikki politihkalaš joavkkuide, maid 1. april 2011 For øvrig gjelder Retningslinjer for bruk av midler fra Sametinget til de politiske gruppene, Sámediggi lea mearridan 30.11.06 fastsatt av Sametinget 30.11.06 Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler:  5 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daidda joavkkuide mat lea registrerejuvvon Sámedikkis, a) Basistilskudd: 5 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de grupper som er registrert i Sametinget jf. geahča njuolggadusaid ruđaid geavaheamis Sámedikki politihkalaš joavkkuide, maid Sámediggi lea mearridan 30.11.06 retningslinjer for bruk av midler fra Sametinget til de politiske gruppene, fastsatt av Sametinget 30.11.06  95 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta buot áirasiidda. b) Tilskudd etter antall representanter: 95 % av den årlige rammen fordeles med likt beløp på alle representanter Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddjit hálddašit ortnega. Ordningen forvaltes av plenumsledelsen. Jagis 2011 várrejuvvo 3 219 000 ru Sámedikki politihkalaš joavkkuide. For 2011 avsettes kr 3 219 000 til politiske grupper i Sametinget. Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Gode arbeidsvilkår for opposisjonen på Sametinget  Joavkkut Sámedikkis main lea stáhtus joavkun Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusaid mielde, Tilskuddsmottakere og målgruppe for tilskuddsordningen Grupper i Sametinget som har status som gruppe i henhold retningslinjer for Sametingets maid Sámediggi lea mearridan 10.02.94 ja rievdadan 28.11.07, ja mat leat meroštallan iežaset gullat opposišudnii. politiske nivå, fastsatt av Sametinget 10.02.94 med endringer av 28.11.07, og som har definert seg som en del av opposisjonen  Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo. Tildelingskriterier: Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges. Máksinávžžuhus galgá leat Anmodning om utbetaling skal være fremmet  Ruđaid geavaheamis gáibiduvvo raporta ja rehketdoallu mat sáddejuvvojit Sámedikki innen 1. oktober 2011 Det stilles krav om rapport og regnskap over bruk av midlene som sendes plenumsledelsen innen  Muđui gusket njuolggadusat ruđaid geavaheamis Sámedikki politihkalaš joavkkuide, maid 1. april 2011 For øvrig gjelder Retningslinjer for bruk av midler fra Sametinget til de politiske gruppene, Sámediggi lea mearridan 30.11.06 fastsatt av Sametinget 30.11.06  10 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta joavkkuid gaskka mat leat Sámedikki opposišuvnnas Beregningsregler: a) Basistilskudd: 10 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de grupper som er i opposisjon i Sametinget  90 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta buot áirasiid nammii daidda joavkkuide mat leat b) Tilskudd etter antall representanter: 90 % av den årlige rammen fordeles med likt beløp for representantene i grupper i opposisjon Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddjit hálddašit ortnega. Ordningen forvaltes av plenumsledelsen. Jahkái 2010 várrejuvvo 1 013 000 ru opposišuvnna bargoeavttuid várás. For 2011 avsettes kr 1 013 000 til opposisjonens arbeidsvilkår. 14 Sámeálbmotfoanda 14 Samefolkets fond Stuorradiggi lea Sámeálbmotfoanddas várren 75 miljon ru oktasaš buhtadussan daid vahágiid ja eahperievtti ovddas maid dáruiduhttinpolitihkka lea dagahan sámi álbmogii. Stortinget har i Samefolkets fond avsatt 75 millioner kroner som kollektiv erstatning for skadene og den uretten fornorskningspolitikken har påført det samiske folk. Foandda buvttadus / reanttut váldojuvvojedje geavahussii 2008:s ja daid hálddaša Sámediggi. Avkastningen fra fondet ble tatt i bruk i 2008 og forvaltes av Sametinget. Stuorradiggi lea bidjan eaktun ahte sámeálbmotfoanda ii galgga geavahuvvot individuála buhtadussan. Stortinget har satt som forutsetning at Samefolkets fond ikke skal anvendes til individuelle erstatninger. Jahkásaš buvttadusa geavaheapmi mearriduvvo bušeahtas mearrádusa vuođul mas leat vuoruheamit ja áŋgiruššansuorggit válgaáigodahkii, gč. ášši 47/09. Fastsettelse av bruken av den årlige avkastningen i budsjettet gjøres med grunnlag i vedtak om prioritering og satsingsområder for valgperioden, jf. sak 47/09. Jahkái 2011 várrejuvvo 5 500 000 ru sámeálbmotfoanddas. For 2011 avsettes det kr 5 500 000 under Samefolkets fond. 14.1 Sámeálbmotfoanda Árbediehtu lea deaŧalaš oassi sámi kultuvrras ja identitehtas. Tradisjonell kunnskap / árbediehtu er en viktig del av samisk kultur og identitet. Árbediehtu čatnasa earret eará iešguđege geavahanmálliide ja luondduresurssaid hálddašeapmái. Árbediehtu knytter seg blant annet til ulike bruksmåter og til forvaltningen av naturressursene. Dát vásihusvuđot máhttu gaskkustuvvo boarráset buolvvain nuorat buolvvaide, njálmmálaš čilgemiid ja geavatlaš hárjehallama bokte. Denne erfaringsbaserte kunnskapen overleveres fra eldre til yngre generasjoner, gjennom muntlige forklaringer og praktisk øvelse. Doarjjaortnega doarjjaoažžut: Mål for tilskuddsordningen: Dokumentasjon og formidling av tradisjonell samisk kunnskap  Almmolaš ja priváhta ásahusat ja organisašuvnnat Tilskuddsmottakere for tilskuddsordningen: Offentlige og private institusjoner og organisasjoner Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppe for tilskuddsordningen: Den samiske befolkningen i Norge og den øvrige befolkningen  Prošeavttat mat kártejit ja duođaštit árbedieđuid ja historjjálaš geavaheami, mas mielde maiddái Kriterier for måloppnåelse: Antall igangsatte prosjekter og tiltak i 2011 Antall prosjekter som er ferdigstilt og formidlet i 2011  Prošeavttat mat maiddái fátmmastit vuoiŋŋalaš beali ávnnaskeahtes kulturárbbis Prioriteringer for 2011: Prosjekter som kartlegger og dokumenterer tradisjonell kunnskap og historisk bruk, herunder den  Prošeavttat mat váikkuhit sámi álbmotmedisiinna duođašteami ja bisuheami immaterielle kulturarven Prosjekter som også omfatter den åndelige dimensjonen av den immaterielle kulturarven Prosjekter som bidrar til dokumentasjon og opprettholdelse av samisk folkemedisin Prosjekter som dokumenterer kvinners bruk og videreføring av tradisjonell kunnskap  Ohcanáigemearri lea njukčamánu 1. b. 2011. Tildelingskriterier Søknadsfrist 1. mars 2011.  Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás berrešii geavahuvvot Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Sametingets søknadsskjema for ordningen bør benyttes Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter  Prošeaktačilgehus mas válddahallojuvvojit boađusulbmil, olahusjoavku, ovdánanplána, Opplysninger som skal framgå av søknaden: Prosjektbeskrivelse som omtaler resultatmål, målgruppe, framdriftsplan, gjennomførbarhet og  Bušeahtta mas lea gollogeahčastat mii čatnasa doaibmabijuide ja ruhtadanplánii formidling av prosjektets resultater Budsjett som viser kostnadsoverslag knyttet til tiltak og finansieringsplan I søknadene skal det redegjøres for om omsøkte tiltak vil gi ulike konsekvenser for kvinner og for  Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Sámedikki menn For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning  Duođaštanávdnasiid galgá sáhttit bidjat registarii sámi duođaštuvvon árbedieđuid gaskkusteami Krav til tilskuddsmottaker: Dokumentasjonsmaterialet skal kunne inngå i et register for forvaltning av samisk dokumentert hálddašeamis nu ahte eaiggátvuohta ja personsuodjalus gozihuvvo. tradisjonell kunnskap som ivaretar eierskap og personvern Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse, inntil  Doarjja rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama ja prošeaktačilgehusa vuođul, gitta 200 000 ru Utbetalingsvilkår: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for  Doarjjaoažžu galgá ovdal go 5 vahku leat gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit tilskuddet Tilskudd under kr 50 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart. For tilskudd over kr 50 000 doarjaga eavttuid. utbetales 50 % ved prosjektstart.  Doarjja mii lea unnit go 50 000 ru máksojuvvo ollislaččat dalle go prošeakta álggahuvvo. Doarjaga De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, prosjektregnskap og prosjektrapport foreligger. oktavuođas mii lea eanet go 50 000 ru máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvo. Prosjektregnskapet skal vise totale kostnader og inntekter. Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon, prošeaktarehketdoallu ja prošeaktaraporta leat buktojuvvon. Dette inkludererandre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. Prošeaktarehketdoalus galget leat mielde ollislaš golut ja sisaboađut, mii mearkkaša dan ahte das galget leat mielde prošeavtta eará vejolaš golut ja sisaboađut Prošeaktarehketdoalus galgá váldit mielde dušše daid goluid ja sisaboađuid mat njuolga čatnasit prošeavtta čađaheapmái. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prošeaktarehketdoallu galgá leat dahkkojuvvon nu ahte dan sáhttá buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštusain. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Jos leat stuorra erohusat dohkkehuvvon gollomeroštusa ja prošeaktarehketdoalu gaskka, de galgá dasa addit mearkkašumiid Prošeaktarehketdoalu galgá leat vuolláičállán prošeaktajođiheaddji / ovddasvástideaddji. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder / ansvarlig  Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi goas doarjja juolluduvvo ja galgá gárvvistuvvot Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 1 år etter maŋimustá jagi maŋŋá doarjjareivve dáhtona. tilskuddsbrevets dato. Erenoamáš oktavuođain sáhttá prošeakta oažžut guhkit áigemeari gárvvistit barggu gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona, dán ferte erenoamážit vuođustit. Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes. Duođaštanávdnasiin galgá sáddejuvvot kopiija Sámediggái Sametinget skal oversendes kopi av dokumentasjonsmaterialet Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom  Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de ferte rehketdoalu ruđaid geavaheamis leat duođaštan tilskuddet overstiger kr 150 000. Prošeaktarehketdoallu galgá reviderejuvvot revišuvdnastandárdda RS 800 ektui Revišuvnna cealkámušat revišuvdnabarggu oktavuođas erenoamáš ulbmiliiguin dahje ISA 805 ektui Erenoamáš bealit rehketdoallogeahčastagas ja erenomáš oasit, kontut dahje poasttat rehketdoallogeahčastagas. Prosjektregnskap skal revideres i henhold til revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling.  Sámediggi sáhttá gáibidit ahte doarjja máksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoažžu ii deavdde Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivves, addá boasttu dieđuid dahje doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea máksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaáhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi máksindáhtona rájes. forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Geavatkeahtes ruđat galget máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jos doarjjaoažžu ii mávsse daid ruovttoluotta, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit ruđaid ruovttoluotta. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Jos ruđat eai máksojuvvo ruovttoluotta dan áigemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de sáhttit dasa lassin gáibidit maŋŋonanreanttuid, gč. juovlamánu 17. b. 1976 nr 100 mannosaš lága reanttuid birra maŋŋonan máksimiid jna. oktavuođas Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v..  Sámediggi sáhttá bearráigeahččat ahte doarjjaruđat geavahuvvojit eavttuid mielde ja doarjjareivve Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene  Ii sáhte vuordit oažžut eanet doarjaga namuhuvvon doaibmabidjui dahje vejolaš liigegoluide brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets ohcanvuđot doarjjahálddašeami ođasmahttin søkerbaserte tilskuddsforvaltning Ortnega hálddaša Sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 1 300 000 ru doarjjan árbedieđuid duođaštan- ja gaskkustanprošeavttaide. For 2011 avsettes kr 1 300 000 il tilskudd for dokumentasjons- og formidlingsprosjekter for tradisjonell kunnskap. 14.2.3 Girjjálašvuohta - Sámeálbmotfoanda 14.2.3 Litteratur - Samefolkets fond Ortnega eavttut bohtet ovdan kapihttalis 6.3.1.1 Girjjálašvuohta. Vilkårene for ordningen framkommer i kapittel 6.3.1.1 Litteratur. Jahkái 2011 várrejuvvo 2 000 000 ru doarjjan girjjálašvuhtii sámeálbmotfoanddas. For 2011 avsettes kr 2 000 000 til tilskudd til litteratur - Samefolkets fond. 14.3 Ovddidan-, čielggadan- ja duođaštanruđat - Sámeálbmotfoanda 14.3 Utviklings-, utrednings- og dokumentasjonsmidler - Samefolkets fond Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Styrke og utvikle samisk språk  Sámi Allaskuvla / Samisk høgskole Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Sámi Állaskuvla / Samisk høgskole Doarjjaortnega olahusjoavku: Målgruppen for tilskuddsordningen: Voksne som ønsker å lære seg samisk  Doaimmat oktasaš prošeaktačilgehusa vuođul Sámi allaskuvlla ja Sámedikki gaskka. Kriterier for måloppnåelse: Aktivitet i henhold til omforent prosjektbeskrivelse mellom Sámi allaskuvla / Samisk høgskole og  Ovttasbargu relevánta fágabirrasiiguin, nugo sámi giellaguovddážiiguin Sametinget Samarbeid med relevante fagmiljøer, som samisk språksentre  Lagat eavttut doarjaga várás bohtet ovdan sierra doarjjareivves Tildelingskriterier: Nærmere kriterier for tilskuddet framkommer i eget tilskuddbrev Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Sametingets plenum fastsetter fordeling av tilskudd til Sámi Allaskuvla / Samisk høgskole Ortnega hálddaša Sámediggeráđđi dahje dat orgána masa sámediggeráđđi fápmuda válddi. Ordningen forvaltes av sametingsrådet eller det organet som sametingsrådet delegerer myndigheten til. Jahkái 2011 várrejuvvo 800 000 ru giellaprográmmii - sámeálbmotfoanda. For 2011 avsettes det kr 800 000 kroner til språkprogram – Samefolkets fond. 14.3.2 Árbedieđuid duođašteapmi ja gaskkusteapmi 14.3.2 Dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap 14.3.2.1 Árbedieđuid kárten vuogádatlaččat 14.3.2.1 Systematisk kartlegging av tradisjonell kunnskap Doarjjaortnega mihttomearri: Mål for tilskuddsordningen: Utvikle et metodisk grunnlag for systematisk kartlegging av tradisjonell kunnskap Doarjjaortnega olahusjoavku: Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Sámi allaskuvla / Samisk høgskole  Ásahusat ja organisašuvnnat, vejolaččat ovttaskas olbmot geat ovttasbarget ásahusaiguin ja Målgruppen for tilskuddsordningen: Institusjoner og organisasjoner, eventuelt enkeltpersoner som samarbeider med institusjoner og organisašuvnnaiguin mat duođaštit árbedieđuid organisasjoner for dokumentering av tradisjonell kunnskap  Doaimmat oktasaš prošeaktačilgehusa vuođul Sámi allaskuvlla ja Sámedikki gaskka. Kriterier for måloppnåelse: Aktivitet i henhold til omforent prosjektbeskrivelse mellom Sámi allaskuvla / Samisk høgskole og guddiiguin sámi árbedieđuid siskkobealde Sametinget Samarbeid med relevante fagmiljøer, samisk språk og kultursentre og tradisjonsbærere innenfor Juolludaneavttut: samisk tradisjonskunnskap  Lagat eavttut doarjaga várás bohtet ovdan sierra doarjjareivves Tildelingskriterier: Nærmere kriterier for tilskuddet framkommer i eget tilskuddbrev Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Sametingets plenum fastsetter fordeling av tilskudd til Sámi Allaskuvla / Samisk høgskole Jahkái 2011 várrejuvvo 200 000 ru árbedieđuid vuogádatlaččat kártemii. For 2011 avsettes det kr 200 000 til systematisk kartlegging av tradisjonell kunnskap. 15 Eará doaibmabijut mat eai leat váikkuhangaskaoamit 15 Andre tiltak som ikke er virkemidler Postii gullet sierralágan konferánssat maid Sámediggi galgá lágidit 2011:s. Posten omfatter de ulike konferansene Sametinget skal arrangere i 2011. Sámediggeráđđi mearrida lagabuidda makkár konferánssat galget lágiduvvot. Sametingsrådet fastsetter nærmere hvilke konferanser som skal arrangeres. Sámediggi juolluda 3 500 000 ru Ráđđehusa sámegiela doaibmaplána čuovvoleapmái. Sametinget er bevilget kr 3 500 000 til oppfølging av Regjeringens handlingsplan for samiske språk. Dán juolludusas várrejuvvo 200 000 ru konferánssaide. Av denne bevilgningen avsettes kr 200 000 til konferanser. Sámediggi lea dahkan šiehtadusa Statistihkalaš guovddášdoaimmahagain sámi guoski statistihka buvttadeamis. Sametinget har inngått avtale med Statistisk sentralbyrå (SSB) om produksjon av samiskrelatert statistikk. Ruđat mannet Sámi statistihka publikašuvnna buvttadeapmái. Midlene dekker produksjon av publikasjonen Samisk statistikk. 350 000 ru lea sirdojuvvon kapihttalis 1500 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta, poasta 21 Erenoamáš doaibmagolut Sámediggái ulbmila várás. Det er overført kr 350 000 kroner fra kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter til Sametinget til formålet. Ovdal ii lean dát sierra namuhuvvon stáhtabušeahtas ja 2009:s oaččui Sámediggi 300 000 ru ulbmila várás. Tidligere var ikke denne spesifisert slik i statsbudsjettet og i 2009 fikk Sametinget kr 300 000 til formålet. Šiehtadusa ektui Statistihkalaš guovddášdoaimmahagain várre Sámediggi 375 000 ru sámi guoski statistihkaid buvttadeapmái Norggas. I henhold til avtale med til Statistisk sentralbyrå (SSB) avsetter Sametinget kr 375 000 til produksjon av samiskrelatert statistikk i Norge. 15.3 Bálkkašumiid ja stipeanddaid juohkin 15.3 Utdeling av priser og stipend  Tearbmaprošeavttat vuođđoealáhusain, vuoruhuvvon ráiddus: meahcásteapmi, eanadoallu, Prioritering for 2011: Utvikling av samiske samfunnsfagstermer og samiske naturfagtermer Terminologiprosjekter innen primærnæringene, i prioritert rekkefølge:  Sierra málliid čielggadit movt sámi dávviriid viežžat ruovttoluotta Norgga Álbmotmuseas meahcásteapmi / utmarksnæringer, jordbruk, reindrift og fiske Innsamling av stedsnavn i lulesamisk og sørsamisk område Behovsanalyser for samiske museer utenfor Finnmark Utredning om ulike modeller for tilbakeføring av samiske gjenstander fra Norsk Folkemuseum  Sámi iešmearridanprošeakta (Gáldu) Prosjekt om samisk selvbestemmelse (Gáldu) Sametingsrådets meldinger Utredning om kultur som næring Jahkái 2011 várrejuvvo 1 300 000 ru dutkamii ja ovddideapmái, čielggademiide ja duođaštanprošeavttaide. For 2011 avsettes det kr 1 300 000 til forskning og utvikling, utredninger og dokumentasjonsprosjekter. 16.1 Sámedikki dievasčoahkkin 16.1 Sametingets plenum Dán bušeahtas leat ruđat Sámedikki dievasčoahkkimii, fágalávdegottiide ja joavkkuide. I denne posten ligger midler til Sametingets plenum, fagkomiteene og gruppene. Jagis 2011 várrejuvvo 9 300 000 ru Sámedikki dievasčoahkkimii. For 2011 settes det av kr 9 300 000 til Sametingets plenum. 16.2 Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddjit 16.2 Sametingets plenumsledelse Dievasčoahkkinjođiheddjiid bušehttii várrejuvvo ruhta dievasčoahkkinjođiheaddji bálkái ja dievasčoahkkinjođiheddjiid buhtadusaide ja mátkegoluide čoahkkindoaimmaid várás mat leat lassin dievasčoahkkimiidda. På plenumsledelsens budsjett settes det av midler til dekking av lønn til plenumslederen og godtgjørelser og reiseutgifter til plenumsledelsen for møtevirksomhet utenom plenumsmøtene. Dan lassin bisuhuvvo ortnet mas leat ruđat fágalávdegottiid geahčademiide ja gulaskuddamiidda, 600 000 ru maid dievasčoahkkinjođiheaddjit hálddašit. I tillegg videreføres ordningen med midler til fagkomiteenes befaringer og høringer med kr 600 000, som forvaltes av plenumsledelsen. Sámedikki mearrádusa vuođul áššis 17/06 Njuolggadusat ruđaid geavaheapmái Sámedikkis politihkalaš joavkkuide, maid dievasčoahkkinjođiheaddjit hálddašit, meroštallojuvvo ahte 50 000 ru manná joavkoruđaid ja opposišuvnna bargoeavttuid rehketdoallodárkkisteapmái. Med bakgrunn i Sametingets vedtak i sak 17/06 Retningslinjer for bruk av midler fra Sametinget til de politiske gruppene, som forvaltes av plenumsledelsen, beregnes kr 50 000 til revisorgodkjenning av gruppemidlene og midlene til opposisjonens arbeidsvilkår. Ruđain mat leat dievasčoahkkinjođiheddjiid várás várrejuvvo 45 000 ru Sámedikki válljen lahttui ja várrelahttui Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegottis. I midlene avsatt til plenumsledelsen inkluderer godtgjørelse til medlem og varamedlem oppnevnt av Sametinget til FeFos kontrollkomité på kr 45 000. Jahkái 2011 várrejuvvo 2 012 000 ru Sámedikki dievasčoahkkinjođiheddjiide. For 2011 settes det av kr 2 012 000 til Sametingets plenumsledelse. 16.3 Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi 16.3 Sametingets kontrollutvalg Jahkái 2011 várrejuvvo 300 000 ru bearráigeahččanlávdegoddái. For 2011 settes det av kr 300 000 til Sametingets kontrollutvalg. 16.4 Sámi parlamentáralaš ráđđi (SPR.) 16.4 Samisk parlamentarisk råd (SPR) Sámi parlamentáralaš ráđđi (SPR) lea parlamentáralaš ovttasbargoorgána Ruoŧa, Suoma ja Norgga sámedikkiid gaskka ja Ruošša beale sámiin lea bissovaš ovddastus. Samisk parlamentarisk råd (SPR) er et parlamentarisk samarbeidsorgan for sametingene i Finland, Norge og Sverige, med samene fra russisk side som permanente deltagere. Sámediggái Norgga bealde juolluduvvo 500 000 ru SPR:ii Norgga stáhtabušeahtas. Sametinget i Norge tildeles kr 500 000 til SPR over statsbudsjettet i Norge. Iešguđege sámedikkit mákset iežaset delegašuvnnaid goluid SPR-čoahkkimiidda searvamii ja eará ovddastussii. Delegasjonens utgifter til deltakelse på SPR-møter og øvrig representasjon dekkes av de ulike sametingene. Norgga sámediggi váldá badjelasas SPR jođiheami čakčat 2011. Sametinget i Norge overtar ledervervet i SPR høsten 2011. Čállingoddedoaibma čuovvu jođihandoaimma. Sekretariatsfunksjonen følger ledervervet. Čállingoddedoibmii gullet earret eará oktiiordnendoaibma, jorgalan- ja dulkagoluid máksin, bissovaš oassálastiid goluid máksin ja unnimusat 4 stivračoahkkima čađaheapmi ja okta dievasčoahkkin jahkái, ja čoahkkimiidda searvan ja ovddastusdoaimmat, ja dán oktavuođas máksá eanemusat riikkaidgaskasaš čoahkkimiidda searvan. Sekretariatsfunksjonen inkluderer bl.a. koordinatorfunksjon, dekking av utgifter til oversetting og tolking, dekking av utgifter for permanente deltakere og gjennomføring av minst 4 styremøter og ett plenumsmøte i året, og til deltakelse i møter og representasjonsoppdrag, hvor deltakelse i internasjonale møter vil være det som er mest kostnadskrevende. Jahkái 2011 várrejuvvo 500 000 ru Sámi parlamentáralaš ráđi doibmii. For 2011 settes det av kr 500 000 til drift av Samisk parlamentarisk råd. 16.5 Sámediggeráđđi 16.5 Sametingsrådet Poasttas máksojuvvo bálká presidentii ja várrepresidentii, golmma ráđđelahttui olles virggis mii lea 90 % várrepresideantta bálkkás, ja bálká politihkalaš ráđđeaddiide. Posten dekker presidentens og visepresidentens lønn, tre rådsmedlemmer i hel stilling med lønn som utgjør 90 % av visepresidentens lønn samt politiske rådgivere. Dasa lassin várrejuvvojit ruđat sierra semináraid čađaheapmái mat dollojuvvojit dievasčoahkkima áigge. I tillegg settes det av midler til gjennomføring av ulike seminarer som avholdes under plenum. Presideantta bálká čuovvu ráđđehuslahtuid bálkká mas gessojuvvo eret 150 000 ru.. Presidentens lønn følger regjeringsmedlemmenes lønn med fratrekk på kr 150 000. Várrepresideantta bálká čuovvu stuorradiggeáirasiid buhtadusa. Visepresidentens lønn følger stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Jahkái 2011 várrejuvvo 8 487 000 ru sámediggeráđđái. For 2011 settes det av kr 8 487 000 til sametingsrådet. 16.6 Sámedikki giellastivra 16.6 Sametingets språkstyre Jahkái 2011 várrejuvvo 350 000 ru Sámedikki giellastivrii. For 2011 settes det av kr 350 000 til Sametingets språkstyre. 16.7 Sámi giellalávdegoddi 16.7 Samisk språknemnd Ruhta mii várrejuvvo galgá ovttas Ruoŧa ja Suoma sámedikkiid ruđaiguin mannat sámi giellalávdegotti doibmii. Avsetningen skal sammen med midlene fra sametingene i Sverige og Finland dekke driften av samisk språknemnd. Jahkái 2011 várrejuvvo 500 000 ru Sámi giellalávdegoddái. For 2011 settes det av kr 500 000 til Samisk språknemnd. 16.8 Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi (SNPL) 16.8 Sametingets ungdomspolitisk utvalg (SUPU) Jagis 2011 galgá Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi evaluerejuvvot. I 2011 skal Sametingets ungdomspolitiske organisering evalueres. Ulbmilin lea ahte evalueremiin biddjojuvvošii vuođđu gulahallama ovddideapmái sámi nuoraiguin. Målet med evalueringen er å skape et grunnlag for å utvikle kommunikasjonen med samisk ungdom. Jahkái 2011 várrejuvvo 325 000 ru Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddái. For 2011 settes det av kr 325 000 til Sametingets ungdomspolitisk utvalg. 17 Hálddahusdási doaibmagolut 17 Driftsutgifter administrativt nivå Sámedikki hálddahusas leat váldoáššis golbma sierra rolla álbmotválljejuvvomiid ja álbmoga ektui: Sametingets administrasjon har i hovedsak tre ulike roller overfor de folkevalgte og publikum: Forbereder forvaltningssaker for Sametingets ulike politiske beslutningsorgan Parlamentsforvaltning for Sametinget Politisk sekretariat for Sametingsrådet Sámediggi lea sihke parlameanta, politihkalaš jođiheapmi ja oktasaš organisašuvnna hálddašeapmi. I Sametinget er både parlamentet, den politiske ledelsen og forvaltningen samlet i én organisasjon. Hálddahus lea juogaduvvon guđa fágaossodahkan ja dievasčoahkkinstába ja bargit leat badjel 120. Administrasjonen er delt opp i seks fagavdelinger og en plenumsstab og har over 120 ansatte. Hálddahusat meannudit áššiid ja addet bálvalusaid sihke politihkalaš eiseválddiide ja álbmogii. Avdelingene utfører saksbehandling og yter tjenester til både politiske myndigheter og til publikum. Juohke ossodagas lea erenoamáš ovddasvástádus fágapolitihkalaš čállingoddin sámediggeráđđái. Hver avdeling har et spesielt ansvar som fagpolitisk sekretariat for sametingsrådet. Dievasčoahkkinstábas lea ovddasvástádus lávdegodde- ja dievasčoahkkimiin ja áirasiid bálvaleames. Plenumsstaben har ansvaret for komité- og plenumsmøtene og tilrettelegging for representantene. Árjjalaš politihkalaš bargu politihka ovddidemiin ja – čuovvolemiin, eanet hálddašandoaimmaiguin ja stuorát vuordámušain sámi álbmoga beales, gáibida eanet resurssaid ja alla fágalaš gelbbolašvuođa ollu surggiin. Aktivt politisk arbeid med politikkutvikling og - oppfølging, økte forvaltningsoppgaver samt større forventninger fra det samiske samfunnet, krever økte ressurser og høy faglig kompetanse på en rekke områder. Jagi 2011 bušeahtta čájeha makkár doaimmat dat leat strategiijaid bokte sierra politihkkasurggiid várás. Budsjettet for 2011 viser hvilke oppgaver dette er gjennom strategiene for de ulike politikkområdene.  Gulahallama bokte guovddáš eiseválddiiguin nannet Sámedikki rámmaeavttuid Strategi Gjennom dialog med sentrale myndigheter, styrke rammevilkårene for Sametinget - Čuovvolit barggu mii guoská bušeahttadagaldumiid ásaheapmái Ráđđehusa ja Sámedikki gaskka - Følge opp arbeidet med etablering av budsjettprosedyrer mellom regjeringen og Sametinget - Čuovvolit barggu Sámedikki rievttálaš dili čielggademiin - Følge opp arbeidet med klargjøring av Sametingets rettslige stilling - Bargat dan ala vai Sámediggi oččošii láhkaásahusaid mearridanválddi sámediggeválggaid - Arbeide for at Sametinget får forskriftskompetanse i fastsetting av forskrift om valg til oktavuođas Sametinget - Gulahallama bokte eiseválddiiguin ja eará guoskevaš aktevrraiguin nannet almmolaš - Gjennom dialog med myndigheter og andre aktuelle aktører, styrke den offentlige diehtojuohkima sámiid birra informasjonen om samer  Sámi servodagain gulahallamiin bargat dan ala ahte juksat mihttomeriid maid Sámediggi lea bidjan I dialog med det samiske samfunnet arbeide for å nå målene Sametinget har satt for sin  Plánet ovttasdoaibmama beavttálmahttima Sámedikkis ja unnidit mátkedoaimma ja dieinna lágiin virksomhet Planlegge en effektivisering av samhandlingen i Sametinget og reduksjon av reisevirksomheten og  Nannet nuoraid ja nissonolbmuid rekrutterema Sámedikki jienastuslohkui dermed miljøbelastningen, ved hjelp av innføring av nye løsninger for kommunikasjon og telefoni Arbeide for at Sametinget oppnår miljøsertifisering Styrke rekruttering av ungdom og kvinner til Sametingets valgmanntall Eará barggut maid Sámedikki hálddahus dahká bohtet ovdan strategiijain mat leat ovttaskas fágakapihttaliin bušeahtas. Det øvrige arbeidet som Sametingets administrasjon utfører kommer fram i strategiene under de enkelte fagkapitlene i budsjettet. 17.1 Hálddahusa doaibmagolut 17.1 Driftsutgifter administrasjon Hálddahusa doaibmagoluide gullet oppalaš investeremat, dihtorreaidduid investeremat ja sámediggeviesu bajásdoallan. Driftsutgifter for administrasjonen inkluderer generelle investeringer, investeringer til rullering av IKT-utstyr og vedlikehold av sametingsbygningen. Jagis 2011 lea dárbu lasihit postii ruđa čuovvovačča geažil: I 2011 er det behov for å øke posten på grunn av følgende: Bygningsvernprosjekter er overført fra kapittel 17.2 Spesielle prosjekter Sametingsvalget er overført fra kapittel 17.2 Spesielle prosjekter. Juolludus galgá Bevilgningen skal dekke løpende barggus go guovllut galget boahtit tentatiivvalaš máilmmiárbelistui. valgarbeid som Sametinget gjør mellom valgårene Det må settes ned en arbeidsgruppe til å forberede en bred presentasjon av Ceavccageađgi /  Eanet resurssat barggu sámegielain nannemii Mortensnes som et ledd i arbeidet for at området kommer på den tentative verdensarvlista Økte ressurser til å styrke arbeidet med samisk språk I tillegg er det satt lønn- og prisstigning på 2,9 % Sámediggái lea juolluduvvon 3 500 000 ru Ráđđehusa sámegiela doaibmaplána čuovvoleapmái. Sametinget er bevilget kr 3 500 000 til oppfølging av Regjeringens handlingsplan for samiske språk. Dán juolludusas várrejuvvo 900 000 ru lassi resurssaide barggu sámegielain nannemii. Av denne bevilgningen avsettes kr 700 000 til økte ressurser for å styrke arbeidet med samisk språk. Jahkái 2011 várrejuvvo oktiibuot 89 300 000 ru hálddahusa doaibmagoluide. For 2011 settes det av totalt kr 89 300 000 til driftsutgifter administrasjon. 17.2 Erenoamáš prošeavttat 17.2 Spesielle prosjekter 17.2.1 Buoret bálvalusat geavaheddjiide 17.2.1 Bedre service til brukerne Sámediggi lea 2010:s dahkan rámmašiehtadusa Sámedikki neahttafálaldagaid ovddideapmái. Sametinget har i 2010 inngått en rammeavtale om utvikling av Sametingets tilbud på nett. Rámmašiehtadusa siskkobealde čađahuvvojit máŋga prošeavtta oažžun dihte ođđa ja buoret neahttačovdosa mii lea heivehuvvon ođđa áiggi gáibádusaide neahttačovdosiid ektui. Innenfor rammeavtalen vil det bli gjennomført flere prosjekter for å få en ny og bedre nettløsning som er tilpasset til dagens krav for moderne nettløsninger. Prošeakta lea maŋiduvvon dan ektui mii lei plánejuvvon ja ruđat mat báhcet dán jagi sirdojuvvojit jahkái 2011. Prosjektet er utsatt noe i forhold til det som var planlagt og midler som blir igjen fra i år blir overført til 2011. 17.2.2 Nuortasámi kulturbiras 17.2.2 Østsamisk kulturmiljø i Skoltebyen Sámediggi lea oastán gohttenbáikki nuortalaš gilis ja eaiggáda dál guoskevaš viesu. Sametinget har kjøpt campingplassen i Skoltebyen og er nå eier av tilhørende våningshus. Viesu divodeapmi galgá álggahuvvot jagis 2011. Restaurering av våningshuset skal påbegynnes i 2011. Ođđasis hávdádeami láhčima oktavuođas nuortalaš gilis, ferte lassin čorget, dulbet, gilvit ja ráhkaduvvot sisavuodjingeaidnu parkerensajiin. I forbindelse med tilrettelegging for gjenbegravelse i Skoltebyen skal det i tilegg ryddes, planeres, tilsås og anlegges adkomst med parkeringsplass. Jahkái 2011 várrejuvvo 600 000 nuortasámi kulturbirrasii nuortalaš gilis. For 2011 avsettes det kr 600 000 til østsamisk kulturmiljø i Skoltebyen. 17.2.3 Dási buorideapmi sámi mánáidgárddiin 17.2.3 Kvalitetsutvikling i samiske barnehager Sámediggi doallá fierpmádatčoahkkima sámi mánáidgárddiid bargiide. Sametinget avholder nettverksmøter for ansatte i samiske barnehager. Jahkái 2011 várrejuvvo 300 000 ru dási buorideapmái sámi mánáidgárddiin. For 2011 settes det av kr 300 000 til kvalitetsutvikling i samiske barnehager. Prošeakta galgá čielggadit ođđa teáhtervistti Beaivváš Sámi Našunálateáhterii. Prosjektet skal utrede nytt teaterbygg til Beaivváš Sámi Našunálateáhter. 18 Sámi servodaga dárbbut jagis 2012 18 Budsjettbehov for 2012 Sámediggi ovddasta sápmelaččaid álbmogin ja álbmoga ovddasteaddji orgána Norggas. Sametinget representerer samene som et folk og er dets representative organ i Norge. Dat mearkkaša ahte Sámedikkis ferte leat sierra iehčanas sajádat friijavuođain bidjat eavttuid, hábmet ja hálddašit Norgga sámepolitihka. Dette medfører at Sametinget må ha en særskilt selvstendig stilling med frihet til å legge premisser, utforme og forvalte samepolitikken i Norge. Ovttasdoaibmanprosedyrat gaskal Stuorradikki, ráđđehusa ja Sámedikki galget sihkkarastit ahte Sámediggi sáhttá fuolahit dán rolla. Samhandlingsprosedyrer mellom Stortinget, regjeringen og Sametinget skal sikre at Sametinget kan ivareta denne rollen. Sámediggi dárbbaša erenoamáš friddjavuođa bušeahta dáfus vai sáhttá sihkkarastit Sámedikki autoritehta ja álggavuoigatvuođa sámepolitihkas. En særlig budsjettmessig frihet for Sametinget er nødvendig for å sikre Sametingets autoritet og initiativrett i samepolitikken. Dán sihkkarastimii lea deaŧalaš oažžut dakkár bušeahttaprosedyraid ja jahkásaš bušeahttarámmaid, mat dávistit Sámedikki rollii sámepolitihkas. For å sikre dette er det viktig å få på plass budsjettprosedyrer og årlige budsjettrammer som samsvarer med Sametingets rolle i samepolitikken. Ii dáidde sáhtit dadjat ahte dálá vuogádat ollašuhttá álbmotrievttálaš rámmaid, vrd. ILO-169 artihkkala 6 ja ON julggaštusa artihkkala 3 álgoálbmotvuoigatvuođaid birra. Dagens system kan vanskelig sies å være innenfor de folkerettslige rammer, jf. ILO-169 artikkel 6 og FNs erklæring om urfolks rettigheter artikkel 3. Dálá bušeahttaprosedyrat eai ollašuhte vuoigatvuođa beassat mearridit sámi álbmoga ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami. Nåværende budsjettprosedyrer oppfyller ikke retten til å bestemme over det samiske folkets økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. Dálá stáhtus lea ahte Sámedikkis ii leat doarvái váikkuhanváldi daidda proseassaide maid vuođul juolluduvvojit ruđat sámi áigumušaide stáhta bušeahtas. Status i dag er at Sametinget ikke har tilstrekkelig innflytelse i prosessene som fører fram til bevilgningene til samiske formål over statsbudsjettet. Danne ferte Sámediggi šaddat duohta šiehtadallanbeallin iežas doaimma bajimus ekonomalaš rámmaid šiehtadallamis. Sametinget må derfor komme i en reell forhandlingsposisjon om de overordnede økonomiske rammene for sin virksomhet. Sámedikki 2011 bušeahtta lea 355 707 000 ru stuoris (earret Sámeálbmotfoandda), earret ođđa dárbbuid dahká bálká- ja haddegoargŋun 3,1 % 11 026 917 ru.. Sametingets budsjett for 2011 er på kr 355 707 000 (eksklusive Samefolkets fond), uavhengig av nye behov, utgjør lønns- og prisstigning på 3,1 % kr 11 026 917. Dás eaktuduvvo seamma dássi go dan maid Sámediggi oažžu ráđđehusas. Her forutsettes samme nivå som Sametinget får fra regjeringen. Jagi 2010 stáhtabušeahta ektui addá jagi 2011 stáhtabušeahttaevttohus 14 024 000 ruvdnasaš lassáneami Sámediggái. I forhold til statsbudsjettet for 2010 gir forslaget til statsbudsjettet for 2011 en økning på kr 14 024 000 til Sametinget. Dás lea Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta várren 3 850 000 ru doaibmaplánii sámegiela ja sámi statistihka várás. Herav er kr 3 850 000 øremerket av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til handlingsplan for samisk språk og samisk statistikk. Nappo báhcá 10 174 000 Sámedikki iežas vuoruhemiide. Dermed gjenstår kr 10 174 000 til Sametingets egne prioriteringer. Sámediggi ferte vuosttažettiin vuoruhit dán lassáneami iežas hálddahusa bálká- ja haddegoarkŋumii ja daid ásahusaide mat ožžot njuolgga doarjaga Sámedikki bušeahtas. Sametinget må først og fremst prioritere denne økningen til lønns- og prisstigning for egen administrasjon og for de institusjoner som får direkte tilskudd over Sametingets budsjett. Dat mearkkaša dan ahte eará poasttaid, ovdamearkka dihte ohcavuđot doarjjaortnegiid, ii sáhte vuoruhit eai ge dat leat ožžon veahášge lasáhusa. Konsekvensen av dette er at de øvrige postene, for eksempel de søkerbaserte tilskuddsordningene, ikke kan prioriteres eller får null i vekst. Sámediggi vuordá ahte jagi 2012 bušeahtta loktejuvvo nationála áŋgiruššamiid dási mielde, ja ahte bušeahtas eai leat čadnojuvvon ruđat maid Ráđđehusa lea vuoruhan. Sametinget forventer at budsjettet for 2012 økes i tråd med nasjonale satsinger og at budsjettet ikke har øremerkede midler prioritert av regjeringen. Ovdamearkan jagi 2012 stáhtabušeahtas, ii leat Sámediggái vuoruhuvvon ruhta Kulturloktemii II. Som et eksempel fra statsbudsjettet for 2011 er ikke Sametinget prioritert med midler i forhold til Kulturløftet II. Go guoská jagi 2012 bušeahttadárbui, bidjá Sámediggi vuođđun jagi 2011 bušeahttadárbbuid. Når det gjelder budsjettbehovet for 2012 vil Sametinget ta utgangspunkt i budsjettbehovene for 2011. Sámediggeráđđi dahká dárkilet vuoruhemiid jagi 2012 bušeahttadárbbuin. Sametingsrådet vil foreta en nærmere prioritering av budsjettbehov for 2012. Stuorra dárbu lea lasihit sámi oahpponeavvuid buvttadeami sihke mánáidgárddiid, vuođđoskuvllaid ja joatkkaoahpu várás. Det er et stort behov for å øke kapasiteten i produksjonen av samiske læremidler, både innenfor barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Dát guoská sihke ođđa oahpponeavvuide ja dáláš oahpponeavvuide sámegillii. Dette gjelder både utvikling av nye læremidler og oversetting av eksisterende læremidler til samisk. Mánáigárderámmaplána (2006) mielde galgá mánáidgárdi doarjut mánáid sin iežaset kultuvrralaš ja individuála eavttuid mielde. I følge Rammeplan for barnehagen (2006) skal barnehagen støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Mánáidgárddit dárbbašit dakkár oahpponeavvuid main speadjalasto sámi giella ja kultuvra. Det er behov for læremidler til barnehagen som gjenspeiler samisk språk og kultur. Dasto lea dárbu várret ruđaid metodaovddidanbargui giellaoahpahusa ja kulturgaskkusteami siskkobealde mánáidgárddiin. Det er videre behov for å avsette midler til utviklingsarbeid til metodeutvikling innenfor språkopplæring og kulturformidling i barnehage. Sámedikki 2009 – 2012 oahpponeavvoráhkadeami strategalaš plána mielde ja rávvagiid mielde mat leat raporttas doaibmabijut maiguin beavttálmahttit sámi oahpponeavvuid ráhkadeami ja buvttadeami, lea dárbu sakka lasihit doarjaga oahpponeavvuid ráhkadeapmái. Med bakgrunn i Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009 – 2012 og anbefalingene i rapporten Tiltak for å effektivisere utvikling og produksjon av samiske læremidler, vil det være behov for en kraftig økning av tilskudd til læremiddelutvikling. Okta doaibmabijuin raporttas lea sámi oahpponeavvouskkádaga ásaheapmi. Et av tiltakene i rapporten er etableringen av en samisk læremiddelportal. Prošeakta álggahuvvui 2010:s ja galgá plána mielde bistit jagi 2012 lohppii. Prosjektet startet opp i 2010 og skal etter planen vare til utgangen av 2012. Dán prošektii dárbbašuvvojit ruđat 2012:s. Det er behov for midler til prosjektet i 2012. Ráđđehus lea bidjan guovddážii movt matematihka oahpahus sáhtášii leat eanet relevánta ja movttiidahtti. Regjeringen har satt fokus på hvordan matematikkopplæringen kan gjøres mer relevant og engasjerende. Sámi skuvllas lea mearrideaddji ahte leat kvalitehta dáfus buorit matematihkka dahkosat iežas gillii ja iežas doahpagiiguin. I den samiske skolen er det grunnleggende å ha kvalitativt gode matematikkverk på eget språk og med egne begreper. Ruđat dárbbašuvvojit juo dahkkojuvvon šiehtadusaide jorgalit matematihka dahkosiid vuođđoskuvlla várás. Til allerede inngåtte avtaler om oversetting av matematikkverk for grunnskolen er det behov for midler. Dárbu lea maiddái joatkit prošeavttaiguin maid áigumuššan lea gokčat ollislaččat dárbbuid matematihkas buot golmma gillii vuođđoskuvllas. Det er også behov for å videreføre prosjektet for å få full dekning i matematikk på alle tre språk i grunnskolen. Dárbu lea ain oažžut ruđaid Mánáidgárdeloktema ja Máhttoloktema – sámi čuovvoleapmái. Det er behov for midler til fortsatt oppfølging av Barnehageløftet og Kunnskapsløftet – samisk. Dát guoská sihke mánáidgárddiid bargiid ja olles vuođđoskuvla oahpaheddjiid gelbbolašvuođa ovddideapmái. Dette gjelder både til kompetanseutvikling av personale i barnehager og lærere i hele grunnopplæringen. Dasto ferte álggahit doaibmabijuid maiguin movttiidahttit sámegielagiid váldit oahpaheaddjioahpu, mii addá máhtolašvuođa oahpahit mánáidgárddiin, vuođđoskuvllain ja joatkkaskuvllain. Det må dessuten settes i verk tiltak som stimulerer samisktalende til å ta lærerutdanning som kvalifiserer til opplæring i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Eallinvuođđu ja servodateallin rievdá sámi guovlluin johtileappot ja ollu viidábut odne go goassige ovdal. Endringene av livsgrunnlag og samfunnsliv i samiske områder skjer i dag raskere og mer omfattende enn noen gang før. Dát bidjá stuorra máhtolašvuođa gáibádusaid dasa ahte sáhttit váikkuhit iežas eallindili. Dette stiller store krav til kunnskap for å kunne påvirke egen livssituasjon. Go galgá válljet riekta de lea máhtolašvuohta ja máhtolašvuohta mii gaskkustuvvo ja man birra almmolaččat ságastallojuvvo, áibbas guovddážis sámi servodatovddideami ektui boahtteáiggis. For å gjøre de riktige valgene er kunnskap, og kunnskap som formidles og debatteres i det offentlige rom, helt sentralt for den framtidige samiske samfunnsutviklingen. Sámi dutkamis lea stuorra mearkkašupmi ja sámiid iežaset ásahusaid dan várás ferte nannet. Samisk forskning er av stor betydning og samenes egne institusjoner for dette må styrkes. Sámediggeráđđi áigu 2011 loahpas ráhkadit dieđáhusa oahpahusa ja oahpu birra. Sametingsrådet vil innen utgangen av 2011 utarbeide en melding om opplæring og utdanning. Dieđáhusas ráhkaduvvo bajimuš politihkka ja bajimuš strategiijat oahpahussuorggis. Med meldingen vil det utarbeides en overordnet politikk og overordnede strategier på området opplæring. Dás leat váikkuhusat jagi 2012 bušehttii. Dette vil medføre budsjettmessige konsekvenser for 2012. 18.2 Giella 18.2 Språk Sámegielat leat ain áitojuvvon gielat, ja danne lea jahkásaččat dárbu nannet áŋgiruššamiid ealáskahttin ja ovddidan dihte sámegielaid buot arenain servodagas. De samiske språkene er fremdeles utsatte språk, og det er derfor årlig behov for å øke innsatsen for å revitalisere og utvikle de samiske språkene på alle arenaer i samfunnet. Vai Sámediggi galgá sáhttit viidáset fievrridit juo álggahuvvon doaibmabijuid ja álggahit ođđa doaibmabijuid, de lea dárbu lasihit ruđaid bušehttii. For at Sametinget skal kunne videreføre allerede igangsatte tiltak og initiere nye tiltak, er det behov for økninger i budsjettet. Konkrehta doaibmabijuin sáhttit namuhit: Av konkrete behov kan følgende nevnes:  Ruđat dárbbašuvvojit dáláš sámi filmmaid digitaliseremii mat leat boarraset formáhtas, Det er behov for midler til digitalisering av eksisterende samiske filmer i eldre format, særlig for erenoamážit mánáid ja nuoraid várás. barn og unge. Nuorat ja mánát liikojit geahččat filmmaid ja sámegielat filmmat leat unnán. Filmer er et medium unge og barn benytter seg ofte av og det er lite utvalg når det kommer til samiskspråklige filmer. Go dáláš sámi filmmaid digitalisere de geavahivčče mánát ja nuorat daid eanet ja nie lassánivččii vejolašvuohta gullat sámegiela. Ved digitalisering av eksisterende samiske filmer vil barn og unge ha lettere tilgang til dem og dermed øke muligheten for å høre det samiske språket.  Barggu sámi báikenamaiguin ja tearpmaiguin lea dárbu vuogádahttit. Det er behov for å systematisere arbeidet med samiske stedsnavn og termer. Barggu sámi čálamearkkaid Arbeidet med geavahemiin almmolaš registariin ja digitála kárttain ferte vuoruhit. tilrettelegging for bruk av samiske tegn i offentlige registre og digitale kart må prioriteres. Dát guoská earret eará álbmotregistarii, Brønnøysundregisttariidda ja Stáhta kártadoaimmahahkii. Dette gjelder blant annet folkeregistret, Brønnøysundregistrene og Statens kartverks tjenester.  Stuorra oassi sámi álbmogis eai leat goassige ožžon vejolašvuođa oahppat sámegiela, ja danne eai Store deler av den samiske befolkningen har aldri fått anledning til å lære det samiske språket, og máhte iežaset eatnigiela. er derfor analfabeter i sitt eget morsmål. Dárbu lea álggahit doaibmabijuid dán dili njulgemii, ja Sámediggi áigu Det er nødvendig å sette i gang tiltak for å bøte på dette, og Sametinget vil prioritere dette. vuoruhit dan. Sámediggeráđđi lea álggahan 5-jagáš rávesolbmuidoahpahusprográmma sámegielas Sámi allaskuvlla bokte. Sametingsrådet har igangsatt et 5-årig voksenopplæringsprogram i samisk ved Sámi allaskuvla. Ruđat dárbbašuvvojit dán čuovvoleapmái. Det er behov for midler til oppfølging av dette.  Ráđđehusa sámegiela doaibmaplána čuovvoleapmi. Oppfølging av Regjeringens handlingsplan for samiske språk. Bargu sámegiela doaibmaplána čuovvolemiin Arbeidet med oppfølgning av gáibida eanet resurssaid Sámedikki hálddahusas jos dan galggaš sáhttit čuovvolit dohkálaš vuogi mielde. handlingsplanen for samiske språk krever økte ressurser i Sametingets administrasjon dersom dette skal gjøres på en forsvarlig og god måte.  Dárbu lea lasihit doarjaga gielddaide ja fylkkagielddaide sámegiela hálddašanguovllus, vai dat Det er behov for å øke tilskuddet til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for oččošedje buhtadusa daid liigegoluid ovddas mat dain leat go galget bálvalit álbmoga guovtti gillii. samisk språk, slik at de får dekt de merkostnadene de har ved å betjene befolkningen på to språk.  Dárbu lea maiddái lasihit doarjaga sámi giellaguovddážiidda vai dat sáhtášedje bisuhit daid Det er også behov for å øke tilskuddet til de samiske språksentrene slik at de kan opprettholde doaimmaid mat dain dál leat ja ovddidit eanet fálaldagaid guovddáža geavaheddjiide. den aktiviteten de har i dag samt utvikle flere tilbud til brukerne av sentrene. Ráđđehus lea kulturloktemis II čalmmustan kultursuorggi váldoáŋgiruššamiid jagi 2014 rádjai. Regjeringen har i kulturløftet II presentert hovedsatsningene på kulturfeltet fram til 2014. Jagi 2011 stáhtabušeahta bokte čájeha ráđđehus ahte dat áigot duođas áŋgiruššat. Gjennom statsbudsjettet for 2011 viser regjeringen at de mener alvor med satsningen. Kulturloktema čuoggás 13 oidno ahte ráđđehus ferte váldit nationála ovddasvástádusa ja addit Sámediggái vejolašvuođa offensiiva bargat sámi kultuvrrain. I punkt 13 i kulturløftet framgår det at regjeringen må ta et nasjonalt ansvar for at Sametinget har mulighet til en offensiv kulturpolitikk. Sámediggi rehkenastá sámi kultuvrrain áŋgiruššamii boahtá ruhta jagi 2012 stáhtabušeahta bokte. Sametinget regner med at satsningen på samisk kultur vil komme gjennom statsbudsjettet for 2012. Dáláš sámi kulturásahusaide ferte addit dakkár rámmaeavttuid mat addet ovdánanvejolašvuođaid. De eksisterende samiske kulturinstitusjonene må gis rammebetingelser som gir utviklingsmuligheter. Jagis 2012 ferte vuoruhit stuorát juolludusaid sámi kulturásahusaide vai dat sáhtášedje gozihit ja ovddidit doaimmaideaset. Det må i 2012 prioriteres større bevilgning til de samiske kulturinstitusjonene slik at de kan ivareta og utvikle sine oppgaver. Dáláš kulturviesut leat bázahallan sakka ruđalaččat. Det er et stort etterslep når det gjelder midler til eksisterende kulturbygg. Dát addá stuorra hástalusaid sihke doaimma, fágalaš ovdáneami, bajásdoallama ja kapasitehta ektui. Dette gir store utfordringer i forhold til både drift, faglig utvikling, vedlikehold og kapasitet.  Várdobáiki sámi guovddáš Sametinget prioriterer følgende nybygg til samiske institusjoner: Sámi našunálateáhterii Beaivvážii, ferte sihkkarastit vuođu vai dat nagodivččii bálvalit olles sámi ássanguovllu. Det samiske nasjonalteateret, Beaivváš Sámi Našunálateáhter, må sikres et fundament som gjør teateret i stand til å betjene hele det samiske bosettingsområdet. Danne ferte dasa vuoruhit ruđaid. Det må derfor prioriteres midler til dette. Dárbu lea oppalaččat nannet sámi lávdedáidaga buvttadeami ja gaskkusteami. Det er behov for en generell styrking av produksjon og formidling av samisk scenekunst. Dárbu lea ásahit ođđa teáhtervistti Beaivváš Sámi našunálateáhterii. Det er behov for realisering av et nytt teaterbygg for Beaivvás Sámi Našunálateáhter. Sámi museat dárbbašit ain eanet doaibmadoarjaga 2011:s vai sáhttet nannet museafágalaš barggu hástalusaid museain. De samiske museene har behov for fortsatt økning i sine driftstilskudd i 2011 for å kunne styrke arbeidet med de museumsfaglige utfordringene i museene. Etnomusihkkaguovddáš lea doaibmabidju mii lea mielde ovttasbargošiehtadusas Sámedikki ja Finnmárkku fylkkagieldda gaskka, mas čuožžu: “ Bealit áigot árvvoštallat ásahit etnomusihkkaguovddáža, ja áigot árjjalaččat bargat dan ala ahte luohti ja eará sámi musihkka gaskkustuvvojit Finnmárkku skuvllain. ” Etnomusikksenteret er et tiltak som er med i samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune, hvor det står: Partene vil vurdere opprettelse av et etnomusikksenter, og vil arbeide aktivt for formidling av joik og annen samisk musikk i skolene i Finnmark. Dárbu lea oažžut ruđaid dán guovddáža ásaheapmái. Det vil være behov for midler til etableringen av senteret. Riikkaidgaskasaš sámi filbmaguovddáš dárbbaša doaibmadoarjaga sámi filbmabarggu / buvttadusa viidáset ovddideami várás nugo ráđđehusa davveguovlostrategiijas lea mihttomearrin. Internasjonalt samisk filmsenter har behov for driftstilskudd for å videreutvikle samisk filmarbeid / produksjon slik regjeringens nordområdestrategi har som målsetting. Dárbu lea bisuhit sisaoastinortnega sámi čáppagirjjálašvuođa ja musihka várás. Det er behov for å videreføre ordningen med en innkjøpsordning for samisk skjønnlitteratur og musikk. Dárbu lea maiddái addit sámi dáiddáriidda ja kulturbargiide buoret rámmaeavttuid, vai sii sáhtášedje oažžut birgejumi dáidagis dahje girječállimis. Det er også behov for å gi samiske kunstnere og kulturutøvere bedre rammebetingelser, slik at de kan livnære seg av sin kunst eller forfatterskap. Otnáš ođđaáigásaš servodagas, mii johtilit rievdá, lea deaŧalaš gullat maid nuorat oaivvildit. I dagens moderne samfunn, preget av hastige forandringer, er det viktig å lytte til de unges stemmer. Sámi nuorain lea vuoigatvuohta oažžut dássásaš ovdánanvejolašvuođaid, ja seamma vuoigatvuođaid, mat eará nuorain leat dan ektui ahte beassat buktit ovdan iežaset oaiviliid. Samiske unge har krav på like utviklingsmuligheter, og har samme rettigheter, som andre unge når det gjelder å få sin stemme hørt. Dárbu lea ovddidit arenaid sámi nuoraid várás. Det er behov for å utvikle arenaer der samisk ungdom aktivt kan bidra. Dárbu lea sihkkarastit buori doaibmavuođu daidda deaivvadansajiide mat juo leat ásahuvvon, ja ásahit eanet sámi deaivvadansajiid, erenoamážit stuorát gávpogiin. Det er nødvendig å sikre gode driftsgrunnlag for de allerede etablerte møteplassene, samt opprette flere samiske møteplasser, særlig i større byer. 18.4 Ealáhusat 18.4 Næring Sámedikki doarjjaortnegat ealáhusovddideapmái jukset smávitlágan doaimmaid ollu eanet go eará almmolaš doarjjaortnegat. Sametingets tilskuddsordninger for næringsutvikling treffer småskala virksomheter i mye større grad enn andre offentlige støtteordninger. Dát váikkuhangaskaoamit váikkuhit bargosajiid ásaheami kapitála dáfus geahnohis smávva báikkiin. Virkemidlene bidrar til å etablere arbeidsplasser i kapitalsvake småsamfunn. Sámedikki ortnegiid bokte fievrriduvvo dáid smávva báikkiide kapitála maid muđui livččii hirbmat váttis oažžut. Gjennom Sametingets ordninger tilføres disse småsamfunnene kapital som ellers ville vært svært vanskelig å få tak i. Nissonolbmot ásahit dávjá smávvát, ja Sámedikki váikkuhangaskaoapmeortnet lea hui deaŧalaš oažžun dihte eanet nissonolbmuid ásaheaddjin sámi smávva báikkiin. Kvinneretta næringsetablering er ofte småskalaetablering, og Sametingets virkemiddelordning er svært viktig for å få flere kvinner til å bli etablere i samiske småsamfunn. Sámediggi lea mielde bisuheamen ássanminstara ja barggolašvuođa sámi báikegottiin. Sametinget er med på å opprettholde bosettingsmønsteret og sysselsettingen i samiske lokalsamfunn. Ealli smávva báikkit váikkuhit positiivvalaččat stuorra servodahkii. Levende småsamfunn bidrar positivt til storsamfunnet. Sámedikki ealáhusovddideami váikkuhangaskaoapmeortnegiidda leat ollu ohccit. Det er stor pågang i søknader til Sametingets virkemiddelordninger for næringsutvikling. Maŋimuš jagiin lea ohcanvuđot ealáhusovddidandoarjaga eanadieđalaš doaibmaguovlu viiddiduvvon. Det geografiske virkeområdet for søkerbaserte tilskudd til næringsutvikling er utvidet i de senere år. Jagi 2009 rájes lea eanadieđalaš doaibmaguovlu viiddiduvvon. Fra 2009 er det geografiske virkeområdet utvidet. Rámmajuolludus Sámediggái ii leat lassánan dán ektui. Rammebevilgningen til Sametinget er ikke økt for å ta høyde for denne utvidelsen. Sámedikki áigumuššan livččii viiddidit guovllu ain eanet 2011:s addin dihte sámi smávva báikkiide ovdánan- ja ahtanuššanvejolašvuođa. Sametinget tar mål av å utvide området ytterligere i 2011 for å gi de samiske småsamfunn mulighet til utvikling og vekst. Jos viiddideamis galggaš leat ealáhuspolitihkalaččat ávki, de dárbbaša Sámediggi eanet váikkuhangaskaomiid ja resurssaid Sámediggái vai sáhttá čađahit offensiivvalaš ealáhuspolitihka doaibmaguovllus. For at utvidelsen skal ha næringspolitisk effekt, har Sametinget behov for å øke virkemidlene og ressursene til Sametinget for å kunne ha en offensiv næringspolitikk i virkeområdet. Danne lea dárbu nannet bušeahta dan várás. Der er derfor behov for en budsjettøkning på dette. Sámediggi áigu bargat dan ala vai boazodoallu oččošii dássásaš eavttuid eará buohtastahttin vejolaš ealáhusaiguin geasuid ja divagiid ektui investeremiid ja doaibmaneavvuid oktavuođas. Sametinget vil arbeide for at reindrifta får like betingelser som andre sammenlignbare næringer for fradrag og avgifter på investeringer og driftsmidler. Sámediggi áigu gearggahit barggu dieđáhusain sámi ealáhusaid hárrái 2011:s. Sametingsrådet vil sluttføre arbeidet med en melding om samiske næringer i 2011. Áigumuššan lea bidjat ođđa strategiijaid ealáhusovddideapmái ja ođđa áŋgiruššansurggiide. Det tas sikte på å gi nye strategier for næringsutvikling og nye innsatsområder. Dás leat váikkuhusat bušehttii 2012:s. Dette vil medføre budsjettmessige konsekvenser for 2012. 18.5 Areálat, birasgáhtten ja kultursuodjaleapmi 18.5 Arealer, miljø- og kulturvern Sámi kultuvrra, ealáhusbarggu ja servodateallima luondduvuđđosa sihkkarastima lea deaŧalaš álohii vuhtii váldit areálaplánemis ođđa plána- ja huksenlága mielde. Sikringen av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv er et viktig hensyn som skal tas i all arealplanlegging etter den nye plan- og bygningsloven. Sámediggái lea addojuvvon vuosttaldanváldi plánaide main lea stuorra mearkkašupmi sámi beroštumiide. Sametinget er gitt innsigelsesmyndighet for planer som er av vesentlig betydning for samiske interesser. Čuovvolan dihte dán válddi ferte Sámediggi sihke hábmet ja ovddidit dárbbašlaš fágalaš kapasitehta čuovvolan dihte konkrehta areálaplánaáššiid ja hálddašandoaimmaid dán oktavuođas. For å følge opp denne myndigheten må Sametinget både utforme forutsigbare retningslinjer for ivaretakelse av samiske hensyn i arealplanleggingen og utvikle nødvendig faglig kapasitet til å følge opp konkrete arealplansaker og forvaltningsoppgaver i tilknytning til dette. Dát mielddisbuktá lasi barggu Sámediggái. Det medfører en økning i Sametinget arbeidsmengde. Sámediggái lea addojuvvon resursa gáibideaddji rolla konsultašuvdnabeallin golmma dásis buot suodjalanplánabargguin. Sametinget er gitt en ressurskrevende rolle som konsultasjonspart på tre nivåer i alt verneplanarbeid. Sámi guovlluin lassánit evttohusat álbmotmehciid logu ektui. Det er et økende antall forslag til nasjonalparker i samisk områder. Álbmotmeahcit buktet sierra hástalusaid sámi meahcástangeavahusa oktavuođas, ja sámi ealáhusaide nugo boazodollui. Nasjonalparker medfører særskilte utfordringer knyttet til samisk utmarksbruk, og til samisk næringer som reindrift. Danne lea dárbu nannet Sámedikki barggu suodjalanplánaiguin. Det er derfor behov for å styrke Sametingets arbeid med verneplanene. Dálkkádatrievdamiin, biologalaš girjáivuođa massimis ja birasnuoskkideamis leat váikkuhusat álgoálbmogiid ealáhusaide, kultuvrii, dearvvašvuhtii ja eallineavttuide ja nie maiddái servodateallimii. Klimaendringene, tap av biologisk mangfold og miljøforurensing har konsekvenser for urfolks næringer, kultur, helse og levekår og slik også for samfunnslivet. Dárbu livččii bidjat eanet guovddážii dáid vuođđo hástalusaid. Det er nødvendig å bidra med å sette økt fokus på disse grunnleggende utfordringene. Mii dárbbašit buoridit máhtolašvuođa dáid rievdadusaid ja doaibmabijuid birra maid sáhtášii álggahit gáržžidan dihte rievdamiid, ja dasto sierralágan heivehanstrategiijaid. Vi trenger å øke kunnskapen om disse endringene og om tiltak som kan iverksettes for å begrense endringene, samt se ulike tilpasningsstrategier. Sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid suodjaleapmi lea deaŧalaš bisuhan dihte sámi historjjá ja ovdahistorjjá, ja seammás leat mielde nannemin ja viidáset ovddideamen sámi kultuvrra. Vern av samiske kulturminner og kulturmiljøer er viktig for å bevare samisk historie og forhistorie, og vil samtidig være med på å styrke og videreføre samisk kultur. Sámi kulturmuitosuodjaleamis, maiddái sámi huksensuodjaleamis, leat maŋimuš jagiid dađistaga lassánan áššit. Det samiske kulturminnevernet, herunder samisk bygningsvern, har de siste årene hatt en stadig økende saksmengde. Seammás go resurssat geavahusas eai leat lassánan jagi 1999 rájes. Dette samtidig som ressursene i praksis ikke har blitt økt siden 1999. Dan geažil go Sámediggi háliidivčče leat árjjalaš bealli kulturmuitosuodjalanbarggus, de háliida nannet sámi kulturmuitosuodjalusa. For å kunne være en aktiv part i kulturminnevernarbeidet ønsker Sametinget å styrke det samiske kulturminnevernet. Deaŧaleamos áŋgiruššansuorgin leat sámi huksensuodjalus, kulturmuittuid registrerenbargu ja dasto sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa seailluheapmi ja sihkkarastin, nugo Ceavccageađgi ja nuortalaš gilli. Samisk bygningsvern, kulturminneregistrering samt skjøtsel- og sikring av samiske kulturminner og kulturmiljø, herunder Mortensnes og Skoltebyen, vil være de viktigste satsingsområdene. Sámedikki váikkuhangaskaoapmeortnegii kulturmuitodoaibmabijuid várás lassánit dađistaga ohcamat juohke jagi. Pågangen av søknader til Sametingets virkemiddelordning for kulturminneverntiltak øker stadig hvert år. 2010:s ohccojuvvui oktiibuot guovtti gearddi eanet ruhta dan ektui mii lei geavahusas. I 2010 var totalsummen av omsøkte midler mer enn dobbelt så høy enn de midler som var tilgjengelige. Šállošit go ollu buriide prošeavttaide mat livčče sáhttán nannet dihtomielalašvuođa sámi historjjá ja leahkima birra ii addojuvvon doarjja dahje doarjja unniduvvui dan ektui mii lei ohccojuvvon. Mange gode prosjekter som hadde kunnet styrke bevisstheten om samisk historie og tilstedeværelse ble dessverre ikke gitt støtte eller redusert i forhold til omsøkt omfang. Leat ollu hástalusat bálvalusaid ovddideamis ja kvalitehta sihkkarastimis sámi geavaheddjiide. Det er mange store utfordringer innenfor utvikling og kvalitetssikring av tjenestetilbud til samiske brukere. Dáin hástalusain leat guovddáš eiseválddit ja Sámediggi ovttamielalaččat. Dette er utfordringer sentrale myndigheter og Sametinget er enige om. Lea oktilaš dárbu oažžut eanet resurssaid dássásaš fálaldagaid ovddideapmái. Det vil være et kontinuerlig behov for å øke ressursene for å utvikle et likeverdig tilbud. Ovttasdoaibmanođastus ja dat doaibmabijut mat leat oaivvilduvvon sihke regionála ja gielddalaš dássái nugo ođđa lágat, láhkarievdadusat, ođđa ja rievdaduvvon áŋgiruššansuorggit ja doaimmat gáibidit doaibmama maiddái Sámedikki beales. Samhandlingsreformen og de tiltak som retter seg mot både regionalt og kommunalt nivå i form av nye lover, lovendringer, nye og endrede satsningsområder og oppgaver, krever også handling fra Sametingets side. Go galgá nagodit čuovvolit nationála politihka ja gozihit sámi perspektiivva doaibmabijuin mat álggahuvvojit lea dárbu nannet bušeahta 2012:s. For å makte å følge opp nasjonal politikk og ivareta det samiske perspektivet i tiltakene som igangsettes er det behov for styrking av budsjettet for 2012. Stuorra dárbu lea nannet máhtolašvuođa mánáidsuodjalusas sámi mánáid giela ja kultuvrra birra. Det er et stort behov for å styrke kunnskapen i barnevern om samiske barns språk og kultur. Dán lea dárbu dahkat sámi mánáid vuoigatvuođaid sihkkarastima dihte. Dette er nødvendig for å sikre samiske barns rettigheter. Fertejit ovddiduvvot doaibmabijut čielggadan dihte movt sámi mánáid vuoigatvuođat galget gozihuvvot. Det må fremmes tiltak for utrede hvordan samiske barns rettigheter skal ivaretas. Sámediggi áigu árjjalaččat searvat riikkaidgaskasaš bargui álgoálbmotáššiiguin. Sametinget vil aktivt delta i det internasjonale arbeidet med urfolksspørsmål. Go galggaš sáhttit dohkálaččat bidjat guovddážii riikkaidgaskasaš áššiid, lea dárbu nannet dán poastta jagi 2012 bušeahtas. For å kunne ha et akseptabelt fokus på internasjonale saker er det nødvendig at denne posten styrkes i budsjettet for 2012. Sámegielaid birra Lea rehkenastojuvvon ahte sullii 20 000 - 30 000 olbmo sámástit. De samiske språkene Det fins mellom 20 000 – 30 000 personer som snakker samisk. Gollegiella lea ásahuvvon dan dihte ahte movttiidahttit sámi gielaid ovddidan- ja ealáskahttinbargguid. Gollegiella er opprettet for å motivere til utvikling og revitalisering av de samiske språkene. Stuorimus sámegiella lea davvisámegiella mii ságastuvvo Norggas, Ruoŧas ja Suomas. Det største språket er nordsamisk som snakkes i Norge, Sverige og Finland. Ruoŧas ja Norggas ságastuvvo maiddái lullisámegiella, julevsámegiella, ubmisámegiella ja bihtánsámegiella. I Sverige og Norge snakkes også sørsamisk, lulesamisk, umesamisk og pitesamisk. Suomas gávdno earret davvisámi maiddái anárašgiella ja nuortalašgiella. I Finland snakkes enaresamisk og skoltesamisk i tillegg til nordsamisk. Ruoššas leat eanas ságasteaddjit gielddasámegielagat ja hui unnán olbmot ságastit nuortalašgiela, áhkkilsámegiela ja darjjesámegiela. I Russland snakker de fleste samene kildinsamisk og svært få snakker skoltesamisk, akkalasamisk og tersamisk. Buot sámegielat leat uhkiduvvon gielat. De samiske språkene er truet. Ovdalaš bálkkašumi vuoitit: Tidligere prismottakere: Divvun ja Giellatekno Romssa Universitehtas ja Aleksandra Andrejevna Antonova ja Nina Jeliseevna Afanasjeva ožžo jagi 2012 giellabálkkašumi. Antonova ja Afanasjeva oaččuiga bálkkašumi go leaba guhká bargan bajideame gielddasámegiela árvvu go soai leaba čállán girjjiid, jorgalan sámegillii ja sámegielas, dasa lassin leaba ortográfalaš gažaldagaiguin bargan. Språkprisen for 2012 ble delt mellom Divvun og Giellatekno ved Universitetet i Tromsø for arbeidet med å lage teknologiske verktøy for samisk språk, og Aleksandra Andrejevna Antonova og Nina Jeliseevna Afanasjeva for sin innsats for det kildinsamiske språket. Guokte sámi nissona, Máret Sárá, Kárášjogas ja Lajla Mattson Magga, Guovdageainnus juogadeigga jagi 2010 giellabálkkašumi. To samiske kvinner, Máret Sárá og Lajla Mattson Magga, delte språkprisen i 2010. Sárá lea ovddidan davvisámegiela oahpaheaddjin, journalistan ja girječállin. Sárá har som lærer, journalist og forfatter arbeidet for å utvikle det nordsamiske språket. Son lea čállán oahppogirjjiid ja čohkken sihke stohkosiid ja sátnevádjasiid girjin. Hun har gitt ut flere lærebøker, rim- og reglebøker for barn og bøker med samiske ordtak. Mattson Magga lea barggustis bokte gáhtten, oahpahan ja ovddidan lullisámegiela. Mattson Magga har arbeidet for å bevare, undervise og utvikle det sørsamiske språket. Son lea čállán lullisámi sátnegirjjiid, čáppagirjjálašvuođa- ja fágagirjjiid ja lea dasa lassin jorgaladdan ja čohkken gielladeavsttaid. Hun har utviklet sørsamiske ordbøker og gitt ut både skjønnlitteratur og faglige bøker, i tillegg til oversettinger og innsamling av språkmateriale. Sámi Siida Ohcejogas Suomas ja Henrik Barruk Straejmies Ruoŧas juogadeigga jagi 2008 bálkkašupmi. 2008 års vinnere var organisasjonen Sami Siida i Utsjoki, Finland og språkarbeideren Henrik Barruk fra Storuman, Sverige. Sámi Siida oaččui bálkkašumi danin go sii leat 1970-logu rájis bargan sámegiela sajádaga nannemiin Ohcejoga gielddas. Sami Siida har siden 1970-tallet arbeidet for å styrke det samiske språkets stilling i Utsjoki kommune. Henrik Barruk lea guhká bargan upmisámegiela dokumenteremiin ja ealáskahttimiin. Henrik Barruk har i mange år arbeidet med å dokumentere og revitalisere umesamisk. Vuosttaš čállagat mat prentejuvvojedje 1600-logus ledje čállojuvvon upmisámegillii, earret eará okta ABC-girji. De første skriftene som ble trykket på samisk på 1600-tallet var skrevet på umesamisk, blant annet en ABC - lesebok. Harald Gaski ja Jouni Moshnikoff oaččuiga 2006 giellabálkkašumi. Harald Gaski og Jouni Moshnikoff fikk språkprisen i 2006. Jouni Moshnikoff (1940-2012) gudnejahttojuvvui go lea nu guhká ja garrasit bargan nuortasámegiela ovddidemiin. Jouni Moshnikoff ble hedret for stort og langvarig engasjement for å fremme skoltesamisk / østsamisk, særlig med utarbeidelse av lærebøker og læremidler. Harald Gaski lea dahkan viiddes giellaovddidanbarggu ja lea iežas dutkama bokte leamaš veahkkin loktet stáhtusa sámegielat girjjálašvuođas. Harald Gaski kan vise til omfattende språkutviklingsarbeid og har gjennom sin forskning bidratt til å høyne statusen på samiskspråklig litteratur. Ella Holm Bull ja Anarâškielâ servi (anárašgiela searvi) ožžo easka ásahuvvon davviriikkalaš sámegiela Gollegiella-giellabálkkašumi jagi 2004. Ella Holm Bull og Anarâškielâ servi (Foreningen for enaresamisk) fikk det nyopprettede nordisk samisk språkpris - Gollegiella - i 2004. Ella Holm Bull (1929-2006) ražai eallinagi lullisámegiela ovddidemiin. Su ulbmil lei loktet giela geavaheami sihke njálmmálaš ja čálálaš giellan. Ella Holm Bull (1929-2006) arbeidet hele livet med å fremme bruken av sørsamisk som et muntlig og skriftlig språk. Anarâškielâ servi lea dan rájis go searvi ásahuvvui Anáris jagis 1986 garrasit bargan anárašgiela ealáskahttimiin. Anarâškielâ servi har siden det ble grunnlagt i 1986 i Enare, Finland gjort et betydningsfullt revitaliseringsarbeid for å fremme enaresamisk språk. Rapport Raporta 2010:3 2010:3 Evaluering av driftstilskudds-ordningen for duodji 2005-2009 Duoji doaibmadoarjagiid árvvoštallan 2005-2009 Stig Karlstad (red..) Stig Karlstad (doaim.) Ivar Lie Ivar Lie Tittel: Evaluering av driftstilskuddsordningen for duodji 2005-2009 Namma: Duoji doaibmadoarjagiid árvvoštallan 2005-2009 Forfatter: Stig Karlstad (red.) og Ivar Lie Čállit: Stig Karlstad (doaim.) ja Ivar Lie Norut Alta - Áltá rapport: 2010:3 Norut Alta - Áltá raporta: 2010:3 ISBN: 978-82-7571-192-0 ISBN: 978-82-7571-192-0 Oppdragsgiver: Sametinget Sámediggi Barggaheaddji: Sámediggi Prosjektleder: Stig Karlstad Prošeavtta jođiheaddji: Stig Karlstad Oppsummering: Čoahkkáigeassu: Denne rapporten er en evaluering av driftstilskuddsordningen for duodji. Dát raporttas árvvoštallat doaibmadoarjjaortnega mii duodjái lea ásahuvvon. Duodji omfatter en lang og særegen samisk håndverks- og næringstradisjon. Duodji lea earenoamáš sámi giehtadáida ja ealáhusvuohki mas lea guhkes árbevierru. Et særtrekk er at produksjonsmiljøene er små og ofte basert på deltidsarbeid. Duoji dovdomearka lea ahte dat doaimmahuvvo smávva duddjonbirrasiin ja lea duojáris oasseáiggebargun. For å utvikle en næringsrettet duodji med økt produksjon, omsetning og lønnsomhet er det inngått en næringsavtale mellom Sametinget og næringsorganisasjonene. Sámediggi ja ealáhusorganisašuvnnat leat ásahan ealáhusšiehtadusa man ulbmil lea ovdánahttit duoji ealáhussan, dan láhkái ahte nannet buvttadeami ja vuovdima ja dahkat duoji eanet gánnáhahttin. Som en del av denne ble det i 2005 etablert en driftstilskuddsordning for duodjiutøvere med etnisk samisk bakgrunn organisert i enkeltmannsforetak, og en omsetning over kr 50.000 ekskl. mva.. Oassin dán šiehtadusas ásahuvvui 2005:s doaibmadoarjjaortnet duojáriidda geain lea sámi čearddalaš duogáš, ja geain lea organiserejuvvon sierra ovttaolbmofitnodat ja geat vuvdet badjel 50.000 kr ovddas, earret lassiárvodivvaga. Driftstilskuddsordningen skal være en tilpasning for den enkelte aktør som følge av manglende muligheter til fulle inntekter fra duodjivirksomheten. Doaibmadoarjja galgá leat veahkkin duojárii vai son birge go leat váilevaš vejolašvuođat oažžut olles dietnasa duodjedoaimmas. Evalueringen ser på effekten av ordningen, kriteriene for driftstilskudd i forhold til ordningens hensikt og vurderer saksbehandlingen. Árvvoštallanraporttas geahččat makkár ávki ortnegis lea leamaš, movt doaibmadoarjaga eavttut doibmet ortnega ulbmila ektui ja árvvoštallat maid áššemeannudeami Emneord: Driftstilskudd – Næringsavtale – Duodji - Sametinget Fáddásánit: Doaibmadoarjja – Ealáhusšiehtadus – Duodji - Sámediggi Dato: Mars 2010, senest revidert 28. april 2010 Dáhton: Njukčamánnu 2010, divoduvvon maŋemus cuoŋománu 28. beaivvi 2010 Antall sider: Siidolohku: Pris: kr 100,- Haddi: kr 100,- Utgiver: Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Almmuheaddji: Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: 983 551 661 MVA Fitnodatnummar 551 661 MVA Telefon: 78 Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Telefovdna: Telefáksa: E-poasta: post@finnmark.norut.no www.finnmark.norut.no www.finnmark.norut.no Trykk: Norut Alta – Àltá as Deaddilan: Norut Alta – Àltá as Forord Ovdasátni Denne rapporten er en evaluering av driftstilskuddsordningen for duodji. Dán raporttas árvvoštallat duoji doaibmadoarjjaortnega. Duodji omfatter en lang og særegen samisk håndverks- og næringstradisjon. Duodji lea earenoamáš sámi giehtabargu ja ealáhusvuohki mas lea guhkes árbevierru. Et særtrekk er at produksjonsmiljøene er små og ofte basert på deltidsarbeid. Duddjoma earenoamášvuohta lea ahte dat doaimmahuvvo smávva duddjonbirrasiin ja lea dávjá duojáris oasseáiggebargun. For å utvikle en næringsrettet duodji med økt produksjon, omsetning og lønnsomhet er det inngått en næringsavtale mellom Sametinget og næringsorganisasjonene. Sámediggi ja ealáhusorganisašuvnnat leat ásahan ealáhusšiehtadusa man ulbmil lea ovdánahttit duoji ealáhussan, dan láhkái ahte nannet buvttadeami ja vuovdima ja dahkat duoji eanet gánnáhahttin. Som en del av denne ble det i 2005 etablert en driftstilskuddsordning for duodjiutøvere med etnisk samisk bakgrunn organisert i enkeltmannsforetak, og en omsetning over kr 50.000 ekskl. mva.. Oassin dán šiehtadusas ásahuvvui 2005:s doaibmadoarjjaortnet duojáriidda geain lea sámi čerdii gullevaš duogáš, ja geain lea organiserejuvvon sierra eaŋkilolbmofitnodat ja geat vuvdet badjel 50.000 kr ovddas, earret lassiárvodivvaga. Driftstilskuddsordningen skal være en tilpasning for den enkelte aktør som følge av manglende muligheter til fulle inntekter fra duodjivirksomheten. Doaibmadoarjja galgá leat veahkkin nannet duojára dienasvuođu vai son birge go leat váilevaš vejolašvuođat oažžut olles dietnasa duodjedoaimmas. Evalueringen ser på effekten av ordningen, kriteriene for driftstilskudd i forhold til ordningens hensikt, vurderer saksbehandlingen samt ser på enkelte forhold vedrørende behandling av persondata (duodjiregisteret) i datasystemet. Árvvoštallamis geahččat makkár ávki ortnegis lea leamaš, movt doaibmadoarjaga eavttut doibmet ortnega ulbmila ektui ja árvvoštallat maid áššemeannudeami. Geahččat maid muhtun beliid das movt persuvdnadieđuid (duodjeregistara) meannudit dihtorsystemas. Oppdragsgiver for rapporten er Sametinget. Raportta barggaheaddji lea Sámediggi. Kontaktpersoner hos Sametinget har vært Jørn Gunnar Olsen og John Osvald Grønmo. Oktavuođaolbmot Sámedikkis leaba leamaš Jørn Gunnar Olsen ja John Osvald Grønmo. Prosjektrapporten er utarbeidet av seniorforsker Stig Karlstad i samarbeid med forsker Ivar Lie. Seniordutki Stig Karlstad lea bargan prošeaktaraporttain ovttas dutkiin Ivar Lie. Lie har bidratt i kapittel 2 med datagrunnlag og tilrettelegging av tabeller der. Lie lea leamaš veahkkin čohkket datadieđuid 2. kapihttalii ja son lea maid heivehan tabeallaid mat das leat. Stig Karlstad har foruten arbeidet med rapporten også vært prosjektleder. Stig Karlstad lea bargan raporttain ja dasa lassin lea son leamaš prošešavtta jođiheaddji. Arbeidet er utført innenfor en økonomisk ramme på ca. fem ukeverk, og i tillegg kommer merverdiavgift og andre utgifter. Bargu lea čađahuvvon sullii viđa vahkkobarggu ekonomalaš rámma siskkobealde, dasa lassin boahtá lassiárvodivat ja eará golut. Norut Alta – Áltá retter en stor takk til oppdragsgiver og informanter til bidrag med intervju og datagrunnlag ellers. Norut – Áltá hálida giitit barggaheaddji ja informánttaid geaid leat jearahallan ja geat earaládje leat leamaš veahkkin dieđuid čohkkemis. Alta, 30.3.2010, senest revidert 28.4.2010 Áltá, 30.3.2010, divodan maŋemus 28.4.2010 Sveinung Eikeland Stig Karlstad Sveinung Eikeland Stig Karlstad Adm. dir. Norut Alta – Áltá Prosjektleder / seniorforsker Háld. dir. Norut Alta – Áltá Prošeaktajođiheaddji / seniordutki Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Innhold Sisdoallu Forord... 1 Ovdasátni... 1 Tabelloversikt... 5 Tabeallat... 5 Figuroversikt... 5 Govvosat... 5 Sammendrag... 6 Om driftstilskuddsordningen for duodji og evalueringstemaene... 7 Čoahkkáigeassu... 6 Duoji doaibmadoarjjaortnegiid ja árvoštallanfáttaid birra... 7 1.1 Kort om driftstilskuddsordningen for duodji... 7 1.1 Oanehaččat duoji doaibmadoarjjaortnega birra... 7 1.2 Analysetema og datagrunnlag... 9 Driftstilskuddene, duodjinæringen og effekter på produksjon, antall utøvere, 1.2 Analysafáttát ja datavuođđu... 9 Doaibmadoarjagat, duodjeealáhus, beaktilit buvttadeapmi, duojáriid lohku, lønnsomhet og bedriftsutvikling... 10 gánnáhahttin ja fitnodatovddideapmi... 10 2.1 Problemstillinger, analysetilnærming og datagrunnlag... 10 2.1 Áššečuolmmat, analysalahkonaddan ja datavuođđu... 10 2.2 Søkere som er godkjente medlemmer i ” duodjiregisteret ” – dvs. som 2.2 Ohccit geat leat dohkkehuvvon lahttun ” duodjeregistarii ” – namalassii sii oppfyller kriteriene... 11 geat devdet eavttuid... 11 2.3 Ohcamušat oažžut duodjedoarjagiid... 12 2.4 Ekonomalaš váldologut... 14 2.3 Søknader om driftstilskudd... 12 2.4.1 Iežas dujiid vuovdin – ovddideapmi ja movt juohkása sohkabeali ja 2.4 Økonomiske nøkkeltall... 13 geográfiija ektui... 14 2.4.1 Omsetning av egenprodusert duodji – utvikling og fordeling på kjønn og 2.4.2 Doaibmaboađus ja bálkádienas (ja veaháš duodjelanjaid ja vuovdinkanálaid geografi... 13 birra)... 15 2.5 Resultat av behandling av driftstilskudd – utvikling og fordeling på beløp, 2.5 Doaibmadoarjagiid meannudeami boađus – ovdáneapmi ja movt kjønn og geografi... 17 juolluduvvon summa juohkása sohkabeali ja geográfiija ektui... 17 2.6 Oppsummerende vurderinger... 19 Vurdering av kriteriene for driftstilskudd... 22 2.6 Oktiičohkkejeaddji árvvoštallamat... 20 Doaibmadoarjagiid eavttuid árvvoštallan... 23 3.1 Problemstillinger og kriteriene for duodjiregisteret og driftstilskudd til 3.1 Áššečuolmmat, eavttut maid vuođul beassá duodjeregistarii ja virkemiddelbruken ?... 23 doaibmadoarjagat duodjefitnodagaide... 23 3.2.1 Kriteriene i Sametingets valgmantall – avgrensningsutfordringer... 23 24 3.2.1 Sámedikki jienastuslogu gáibádusat – ráddjenhástalusat... 24 3.2.2 Videreføring av samisk duodji- og kulturkompetanse – er dispensasjon en 3.2.2 Sámi duodje- ja kulturmáhtu viidáseappot fievrredeapmi – lea go sierralohpi 3.2.3 Aktørvurderinger og konklusjoner... 25 áitta vai vejolašvuohta... 25 3.3 Krav til selskapsform – enkeltpersonforetak eller også andre... 26 3.2.3 Oasálastiid árvvoštallan ja loahppajurdagat... 26 3.3.1 Selskapsformer og driftstilskuddsordningen... 26 3.3 Makkár fitnodatorganiseren gáibiduvvo – ovttaolbmofitnodat dahje eará... 27 3.3.2 Aktøroppfatninger og sluttvurderinger... 27 3.3.1 Fitnodatorganiserenvuogit ja doaibmadoarjjaortnet... 27 3.3.3 Konklusjoner... 29 3.3.3 Loahppajurdagat... 31 3.4 Dokumentasjon av omsetningstall egenprodusert duodji - håndverk eller 3.4 Iežasráhkaduvvon dujiid - giehtabarggu dahje ” made in Hong Kong ” dujiid ” made in Hong Kong ”... 30 vuovdima dokumenteren... 32 3.4.1 Regnskapsplikter, - praksis og kontrollmuligheter... 30 3.4.1 Rehketdoallogeatnegasvuođat, - bargodábit ja bearráigeahččanvejolašvuođat32 3.4.2 Vurderinger og konklusjoner... 31 Vurdering av saksbehandling, saksgang og duodjiregisteret... 33 3.4.2 Árvvoštallamat ja loahppajurdagat... 33 Áššemeannudeami, áššejođu ja duodjeregistara árvvoštallan... 35 4.1 Vurdering av saksbehandling og saksgang – tofaset søknadsprosess... 33 4.1 Áššemeannudeami ja áššejođu árvvoštallan – guovtteoasát ohcanproseassa35 Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 4.4.1 Oversikt... 36 4.2 Duodjeregistarii dohkkeheapmi ja eavttut maid vuođul dasa beassá... 36 forslag til endring av rutine for datainnsamling... 37 4.3 Doaibmadoarjjaohcamušaid meannudeapmi... 37 4.5 Duodjiregisteret – hensiktsmessig forvaltning i forhold til krav til behandling 4.4 Áššemeannudeami, raportačállimiid jna. čoahkkáigeassu ja av person- og bedriftsdata... 38 loahppaárvvoštallamat... 38 4.5.1 Duodjiregister iflg. lov og forskrifter – sensitive persondata, konsesjonsplikt 4.5 Duodjeregisttar – vuogas hálddašeapmi mii guoská gáibádusaide movt mv.... 39 galgá persuvdna - ja fitnodatdieđuid gieđahallat... 41 4.5.2 Informasjonssikkerhet, tekniske tilpasninger og ressursbruk relatert til et 4.5.1 Lágat ja láhkaásahusat mat gusket Duodjeregistarii – hearkkes persondataregister for duodjiutøvere (duodjiregister) og annen næringsvirksomhet... 41 persuvdnadieđut, konsešuvdnageatnegasvuohta ja diekkárat... 41 4.5.3 En annen innfallsvinkel – duodjiutøverne er næringsutøvere som driver små 4.5.2 Dieđuidvurkkodan sihkarvuohta, teknihkalaš heiveheamit ja resursaid bedrifter... 47 geavaheapmi duojáriid persuvdnadiehtoregistarii (duodjeregistarii) ja eará ealáhusdoaimmaide... 44 4.5.4 Tilgjengelighet til opplysninger om andre næringstilskudd i Sametinget – 4.5.4 Vejolašvuohta beassat oaidnit dieđuid Sámedikki eará ealáhusdoarjagiid lovgrunnlag og praksis... 47 birra – láhkavuođđu ja movt lávejit bargat... 51 4.5.5 Oppsummering og konklusjon... 48 Litteratur... 50 4.5.5 Čoahkkáigeassu ja loahppajurdagat... 52 Girjjálašvuohta... 54 Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Tabelloversikt Tabeallat Tabell 2.1... Antall registrerte duodjiutøvere i Duodjiregistret fordelt på kjønn... 11 Tabealla 2.1 Movt duojáriid lohku Duodjeregistaris juohkása sohkabeali ektui... 12 Tabell 2.2... Antall registrerte duodjiutøvere i Duodjiregistret fordelt på region... 12 Tabealla 2.2 Movt duojáriid lohku Duodjeregistaris juohkása regiovnnaid ektui... 12 Tabell 2.3... Antall søkere om driftstilskudd til duodji fordelt på kjønn... 12 Tabealla 2.3 Gallis leat ohcan doaibmadoarjaga duodjái ja movt logut juohkásit sohkabeali ektui... 12 Tabell 2.4... Antall søkere om driftstilskudd til duodji fordelt på region... 12 Tabealla 2.4 Gallis leat ohcan doaibmadoarjaga duodjái ja movt logut juohkásit regiovnnaid ektui... 13 Tabell 2.5... Antall registrerte duodjiutøvere i Duodjiregistret som ikke søkte driftstilskudd, fordelt på kjønn... 13 Tabealla 2.5 Duojáriid lohku geat leat Duodjeregistaris geat eai ohcan doaibmadoarjaga, movt juohkásit sohkabeali ektui... 13 Tabell 2.6... Antall registrerte duodjiutøvere i Duodjiregisteret som ikke søkte driftstilskudd, fordelt på region... 13 Tabealla 2.6 Duojáriid lohku geat leat Duodjeregistaris geat eai ohcan doaibmadoarjaga, movt juohkásit regiovnnaid ektui... 13 Tabell 2.7... Omsetning av egenprodusert duodji blant duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd... 14 Tabealla 2.7 Iežasráhkaduvvon dujiid vuovdin duojáriid gaskkas geat leat ohcan doaibmadoarjaga... 14 Tabell 2.8... Omsetning av egenprodusert duodji blant duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd; kvinner og menn... 14 Tabealla 2.8 Iežasráhkaduvvon dujiid vuovdin duojáriid gaskkas geat leat ohcan doaibmadoarjaga; nissonolbmot ja dievdoolbmot... 14 Tabell 2.9... Omsetning av egenprodusert duodji blant duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd; fordelt på kommuner... 14 Tabell 2.9... Iežasráhkaduvvon dujiid vuovdin duojáriid gaskkas geat leat ohcan Tabell 2.10. Nøkkeltall i gjennomsnitt for utøvere regnskapsåret 2007... 15 doaibmadoarjaga; guđege suohkanis... 15 Tabell 2.11. Nøkkeltall for utøvere 2005-2007... 16 Tabealla 2.10 Duojáriid gaskamearálaš váldologut rehketdoallojagis 2007... 16 Tabell 2.12. Nøkkeltall i gjennomsnitt for søkere med lønnsinntekt utenom duodji... 16 Tabealla 2.11 Duojáriid váldologut 2005-2007... 16 Tabell 2.13. Resultat av behandling av driftstilskudd... 17 Tabealla 2.12 Ohcciid gaskamearálaš váldologut geain lea bálkádienas lassin duddjomii17 Tabell 2.14. Tildelt driftstilskudd til duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd.... 18 Tabealla 2.13 Doaibmadoarjagiid meannudeami bohtosat... 18 Tabell 2.15. Tildelt driftstilskudd til duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd; kvinner og menn... 18 Tabealla 2.15 Doaibmadoarjagiid juohkin duojáriidda geat leat ohcan doaibmadoarjaga;... nissonolbmot ja dievdoolbmot... 19 Tabell 2.16. Tildelt driftstilskudd til duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd; kommuner19 Tabealla 2.16 Doaibmadoarjagiid juohkin duojáriidda geat leat ohcan doaibmadoarjaga; Tabell 2.17. ... suohkanat... 19 Oppsummering Driftstilskuddet – budsjett, tildelte midler, antall duodjiutøvere i duodjiregisteret, antall tilskudd, gjennomsnittlig tilskudd pr utøver... 20 ... lohku geat leat Duodjeregistaris, doarjagiid lohku, gaskamearálaš doarjja guđege duojárii.... 21 Figuroversikt Govvosat Figur 4.1... Sikkerhetsarkitektur – inndeling i soner... 44 Govus 4.1.. Sihkarvuođaarkitektuvra – sonaide juohkin... 47 Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Sammendrag Čoahkkáigeassu Stig Karlstad (prosjektleder / red.) og Ivar Lie Stig Karlstad (prošeaktajođiheaddji / doaim.) Norut Alta – Áltá Rapport 2010:3 ja Ivar Lie Duoji doaibmadoarjjaortnega árvvoštallan 2005 – 2009 Norut Alta – Áltá Raporta 2010:3 Denne rapporten er en evaluering av driftstilskuddsordningen for duodji. Dán raporttas árvvoštallat duoji doaibmadoarjjaortnega. Duodji omfatter en lang og særegen samisk håndverks- og næringstradisjon. Duodji lea earenoamáš sámi giehtabargu ja ealáhusvuohki mas lea guhkes árbevierru. Et særtrekk er at produksjonsmiljøene er små og ofte basert på deltidsarbeid. Duddjoma earenoamášvuohta lea ahte dat doaimmahuvvo smávva duddjonbirrasiin ja lea dávjá duojáris oasseáiggebargun. For å utvikle en næringsrettet duodji med økt produksjon, omsetning og lønnsomhet er det inngått en næringsavtale mellom Sametinget og næringsorganisasjonene. Sámediggi ja ealáhusorganisašuvnnat leat ásahan ealáhusšiehtadusa man ulbmil lea ovdánahttit duoji ealáhussan, dan láhkái ahte nannet buvttadeami ja vuovdima ja dahkat duoji eanet gánnáhahttin. Som en del av denne ble det i 2005 etablert en driftstilskuddsordning for duodjiutøvere med etnisk samisk bakgrunn organisert i enkeltmannsforetak, og en omsetning over kr 50.000 ekskl. mva.. Oassin dán šiehtadusas ásahuvvui 2005:s doaibmadoarjjaortnet duojáriidda geain lea sámi čearddalaš duogáš, ja geain lea organiserejuvvon sierra eaŋkilolbmofitnodat ja geat vuvdet badjel 50.000 kr ovddas, earret lassiárvodivvaga. Driftstilskuddsordningen skal være en tilpasning for den enkelte aktør som følge av manglende muligheter til fulle inntekter fra duodjivirksomheten. Doaibmadoarjja galgá leat veahkkin nannet duojára dienasvuođu vai son birge go leat váilevaš vejolašvuođat oažžut olles dietnasa duodjedoaimmas.. Evalueringen fokuserer på følgende tre forhold vedrørende drifttilskuddsordningen: Árvvoštallamis čalmmustahttet golbma beali mat gusket doaibmadoarjjaortnegii: 1. 1. Vurdering av effekten av driftstilskuddsordningen – herunder utviklingstrekk og økonomi for duodjiutøverne som omfattes av ordningen 2. Árvvoštallat doaibmadoarjjaortnega ávkki – das geahččat daid duojáriid ovdáneami ja ekonomiija geaidda dát doarjjaortnet guoská 2. Vurdering av kriteriene for driftstilskudd 3. Árvvoštallat eavttuid mat doaibmadoarjagii leat biddjojuvvon 3. Vurdering av saksbehandling, saksgang og utformingen av duodjiregisteret Árvvoštallat áššemeannudeami, áššejođu ja movt duodjeregisttar lea ráhkaduvvon - herunder å se på muligheten for å etablere et duodjiregister som kan godkjennes av - dás geahččat maid livččii go vejolaš ásahit dakkár duodjeregistara maid Datatilsynet Databearráigeahčču sáhtášii dohkkehit. Problemstillingene under hvert enkelt analysetema belyses i de respektive kapitlene i rapporten der de enkelte analysetema gjennomgås og drøftes. Váttisvuođat mat ovdanbohtet juohke áidna fáttás maid analyseret, gieđahallojuvvojit dain kapihttaliin raporttas gos guhtege analysafáttá guorahallojuvvo ja digaštallojuvvo. Kapittel 1 presenterer driftstilskuddsordningen og de enkelte evalueringstemaene. 1. kapihttalis muitalit doaibmadoarjaortnega birra ja makkár fáttát galget árvvoštallojuvvot. Kapittel 2 presenterer omfanget og fordelingen av driftstilskuddene samt analyserer duodjinærngens utvikling og mulige effekter av virkemiddelbruken på bl.a. produksjon, antall utøvere, lønnsomhet og bedriftsutvikling. 2. kapihtal muitala doaibmadoarjagiid viidodaga ja juohkima, ja das analyseret duodjeealáhusa ovdáneami ja makkár vejolaš ávki váikkuhangaskaomiin lea go geahččá earet eará buvttadeapmái, duojáriid lohkui, man gánnáhahtti duddjon lea ja movt fitnodagat ovdánit. Kapittel 3 vurderer kriteriene for driftstilskuddsordningen i forhold til hensikten med tilskuddsordningen. 3. kapihttalis árvvoštallat movt doaibmadoarjjaortnega eavttut doibmet doaibmadoarjagiid ulbmila ektui. Herunder vurderes krav til etnisitet, selskapsform og omfang av egenprodusert duodji for å være berettiget til driftstilskudd. Das árvvoštallat gáibádusaid mat gusket čearddalašvuhtii, movt fitnodat galgá organiserejuvvot ja man ollu galgá ieš duddjot ovdal lea vuođđu oažžut doaibmadoarjaga. I kapittel 4 gjennomgås søknadsprosedyrer, saksbehandling og hensiktsmessigheten av å ha et elektronisk duodjiregister sett i forhold til de krav til systemer og rutiner for datasikkerhet som kreves til behandling av sensitive data. 4. kapihttalis geahčadit ohcanáššejođu, áššemeannudeami ja man vuogas lea doalahit elektruvnnalaš duodjeregistara go atná muittus daid gáibádusaid mat leat systemaide ja bargodábiide go galgá gieđahallat hearkkes dieđuid. De fleste kapitlene / delkapitlene avsluttes med oppsummerende vurderinger og / eller konklusjoner. Eanas kapihttaliid / kapihtaloasiid loahpas leat loahpalaš árvvoštallamat dahje loahppajurdagat. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 1 Om driftstilskuddsordningen for duodji og evalueringstemaene Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 1 Duoji doaibmadoarjjaortnegiid ja árvvoštallanfáttáid birra ” Duodji ” omfatter en lang og særegen samisk håndverks- og næringstradisjon samtidig som det formidler en viktig del av samisk kunsthåndverkstradisjon. ” Duodji ” lea earenoamáš sámi giehtabargu ja ealáhusvuohki mas lea guhkes árbevierru, ja seammás dat maid gaskkusta dehálaš oasi sámi giehtaduodjeárbevierus. Videre er det mange sjangere innenfor duodji både knyttet til reindriftsmiljøet, de sjøsamiske næringstradisjonene og ulike samiske områder. Gávdnojit maid ollu iešguđetlágán duddjonmállet, mat leat čadnon juogo boazodoallobirrasii, mearrasámi ealáhusárbedieđuide ja maiddái iešguđet sámi guovlluide. Et særtrekk er at produsentmiljøene er små og i stor grad basert på deltidsarbeid. Okta earenoamášvuohta lea ahte duddjonbirrasat leat smávvat ja duodji lea eanas oasseáiggebargu. Et fåtall har duodji som hovednæringsvei. Dušše hui moaddásis lea duodji váldoealáhussan. Dette betyr at flertallet har begrenset produksjonskapasitet på grunn av annet arbeid, at større produksjon vil kreve nye investeringer og at produksjon av duodji er tidkrevende. Dát mearkkaša ahte eanetlogus lea rádji man ollu sáhttet duddjot danin go sis lea eará bargu, ja ahte jus galggaše eanet duddjot, de dat gáibida ođđa investeremiid. Duddjon gáibida maid ollu áiggi. Det er og har vært tradisjon for at duodji utøves som binæring tilpasset årssykluser og annet arbeide, bl.a. innen reindrift, sjøsamiske næringskombinasjoner osv.. Sihke dál ja ovdal lea leamaš nu ahte duddjon lea lassidienas maid duojárat barget jagi áiggiid mielde ja dalle go heive eará bargguid ektui, earet eará boazodoalus, mearrasámi lotnolasealáhusain jna.. På tross av disse variasjonene er det mange enkeltprodusenter som produserer produkter av svært høy kvalitet, og det er et betydelig potensial for økt omsetning. Vaikko vel leat ge diekkár variašuvnnat, de leat ollu eaŋkilduojárat mat duddjojit dujiid main lea hui alla kvalitehta, ja lea hui stuora vejolašvuohta lasihit vuovdima. Ikke minst er det en rekke utøvere som i dag får deler av sin inntekt fra duodji, og mange som ønsker å satse mer. Ja dál leat ge maid ollu duojárat geaidda duodji addá lassidietnasa, ja ollugat hálidivčče viiddidit doaimma. Selv om fokus her er duodji som næring, er det også viktig å understreke at mye av den tradisjonelle duodjiutøvelsen ikke har en kommersiell tilnærming, men utøves som en del av en livsstil. Vaikko dás galgá ge leat sáhka duoji birra nugo sierra ealáhus, de lea dehálaš deattuhit ahte stuora oassi árbevirolaš duddjomis ii doaimmahuvvo vuovdima várás, dat gullá olbmuid eallinvuohkái. I slike sammenhenger tjener produktene både som bruksgjenstander og pynt til den nærmeste familien, eller som gaver. Diekkár oktavuođain adnojit duojit atnudávvirin ja čikŋan lagamus bearrašii dahje skeaŋkan. 1.1 Kort om driftstilskuddsordningen for duodji 1.1 Oanehaččat duoji doaibmadoarjjaortnega birra Driftstilskuddsordningen i duodji ble etablert i 2005. Duodjái ásahuvvui doaibmadoarjjaortnet 2005:s. Den inngår som en del av Næringsavtalen for duodji mellom Sametinget og de to duodji organisasjonene Duojáriid ealáhussearvi og Landsorganisasjonen Sámiid Duodji. Dat lea oassi Sámedikki ja dan guovtti duodjesearvvi; Duojáriid ealáhussearvi ja Riikkaorganisašuvdna Sámiid Duodji Ealáhusšiehtadusas. Disse forhandler og inngår hver høst avtale om den økonomiske rammen for hvert påfølgende budsjettår. Sii šiehtadallet ja vuolláičállet juohke čavčča soahpamuša mas lea maŋit bušeahttajagi ekonomalaš rámma. Næringsavtalen har som mål ” å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og økt omsetning av egenproduserte varer ”, og hadde for 2009 en budsjettert totalramme på 9,21 mill. kr. Bevilgningen inngår i sametingsbudsjettet på ordinær måte. Ealáhusšiehtadusa ulbmil ” lea ovddidit duoji ealáhussan nu ahte dat šaddá eanet gánnáhahttin ja buoridit iežasráhkaduvvon dujiid vuovdima ”. Šiehtadusa bušeahtas lei 2009:s 9,21 mill. kr. ollislaš rámma. Juolludeamit biddjojuvvojit Sámedikki bušehttii dábálaš lági mielde. Samisk håndtverk, " sámi duodji ", er den samiske benevnelsen for håndlagede samiske Duoji ealáhusšiehtadussii gullet čuovvovaš doarjjaortnegat: bruksgjenstander som klær, redskaper, husgeråd, fangstredskaper og smykker (utsmykking). Sámi giehtabargu gohčoduvvo sámegillii duodjin. Samisk håndtverk har lang tradisjon. Duodjin gohčoduvvojit gieđain ráhkaduvvon Også i dag anvendes grunnlagsmaterialer fra naturen til samisk håndtverk. sámi atnudiŋggat nugo biktasat, ávdnasat, viessodávvirat, bivdobiergasat ja čiŋat (čiŋahandávvirat) Sámi duojis lea guhkes árbevierru. Samisk håndtverk utføres etter gamle tradisjsoner, men tilpasses nye arbeidsteknikker og anvendelsesområder etter områder. Sámi duodji duddjojuvvo boares árbevirolaš málliid mielde, muhto dat heivehuvvo ođđa bargoteknihkaide ja bargosurggiide. (Kilde:Samerådet) (Gáldo:Sámeráđđi) Rapporten ” Merkevareutvikling for duodjiprodusenter ”, 9.6.2009. Raporta ” Merkevareutvikling for duodjiprodusenter ”, 9.6.2009. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Norut Alta-Áltá rapport 2010:3  Driftstilskudd til duodjiutøvere (budsjett for 2009 var 3,3 mill. kr)  Doaibmadoarjja duojáriidda (2009 bušeahtta lei 3,3 mill. kr.) - nærmere om tildelingskriteriene, jfr. nedenfor og i senere kapittel - dárkileappot juohkineavttuid birra, geahča vuolábealde ja maŋŋelis kapihttalis  Utviklings – og investeringstiltak (budsjett for 2009 var 3,4 mill. kr)  Ovddidan – ja inversterendoarjja (2009 bušeahtta lei 3,4 mill. kr.) - kompetansehevingstiltak / opplæring og kurs - gealboháhkandoaimmat / oahpaheapmi ja kursset - investeringer - investeremat - bedriftsutviklingstiltak - fitnodaga ovddidandoaimmat - utviklingsprosjekter og konsulentbistand - ovddidanprošeavttat ja konsuleantaveahkki - salgs- og markedsføringstiltak - vuovdin- ja márkanastindoaimmat - duodjistipend til elever som tar videregående utdanning - duodjestipeanda ohppiide geat váldet joatkkaoahpahusa  Velferdsordninger til utøvere av duodji (budsjett for 2009 var 0,2 mill. kr)  Buresbirgejeaddjiortnegat duojáriidda (2009 bušeahtta lei 0,2 mill. kr.)  Organisasjonstilskudd til duodjiorganisasjoner (budsjett for 2009 var 1,56 mill. kr)  Organisašuvdnadoarjja duodjeservviide (2009 bušeahtta lei 1,56 mill. kr.) - Landsorganisasjonen Sámiid Duodji (1,1 mill. kr) og Duojáriid ealáhussearvi - Riikkasearvi Sámiid Duodji (1,1 mill. kr) ja Duojáriid ealáhussearvi (0,5 mill.. (0,5 mill. kr) kr.)  Duodjiutsalg (avsatt ramme for 2009 var 0,55 mill. kr)  Duodjegávppit (2009 sirrejuvvon rámma lei 0,55 mill. kr.) - omfatter helårsdrevne stasjonære utsalg som selger samisk duodji med faste - dasa gullet bissovaš vuovdinbáikkit mat vuvdet sámi duoji birra jagi ja main leat åpningstider fem dager i uka. fásta rahpanáiggit vihtta beaivvi vahkus.  Administrative kostnader til fag og økonomisk utvalg (avsatt ramme for 2009 var 0,2 mill. kr)  Hálddašangolut fágalaš ja ekonomalaš lávdegottiide (2009 sirrejuvvon rámma lei 0,2 mill. kr.) Driftstilskuddsordningen, som er hovedfokus for denne utredningen, skal være en tilpasning for den enkelte aktør til manglende muligheter for fulle inntekter fra duodjivirksomheten. Doaibmadoarjjaortnet, mii lea váldoáššin dán čielggadeamis, galgá leat veahkkin duojárii geas leat váilevaš vejolašvuođat oažžut olles dietnasa duddjondoaimmas. De utøverne som kommer inn under ordningen med driftstilskudd må være registrert i duodjiregisteret, jf. nærmere kriterier for opptak der senere. Duojárat geat galget sáhttit ohcat doaibmadoarjaga dán ortnegis, galget leat registrerejuvvon duodjeregistarii, maŋŋelis čilgejuvvo makkár eavttuid galgá deavdit ovdal go beassá dien registarii. Det innebærer bl.a. at de må være enkeltmannsforetak og kunne vise til en salgsinntekt fra egenprodusert duodji som er større enn kr 50.000 eksklusive moms. Dat mielddisbuktá earet eará ahte sis ferte leat ásahuvvon ovttaolbmofitnodat ja sii galget sáhttit duođaštit ahte leat iežasetráhkaduvvon dujiid vuovdán badjel 50.000 kr ovddas earret momssa. Beregningsregelen for utmåling av tilskuddet størrelse, forutsatt at de oppfyller kravene foran, er at: Doarjaga sturrodaga rehkenastinvuođđu lea, jus sii leat ovdalis namuhuvvon gáibádusaid deavdán:  Tilskudd ytes inntil 40 % av egenprodusert duodji og begrenset oppad til kr 150.000.  Sáhttá oažžut gitta 40 % rádjái doarjaga iežasduddjojuvvon dujiid vuovdinsummas, bajemus rádji lea 150.000 kr.. Totalt 72 duodjiutøvere var pr. 2009 registrert i duodjiregisteret og godkjent som mulige mottakere av driftstilskudd. Oktiibuot 72 duojára ledje 2009 čállojuvvon duodjeregistarii ja nu ledje ge dohkkehuvvon vejolaš doaibmadoarjja vuostáiváldin. Utøverne skal hvert år sende inn eget rapportskjema til Sametinget om blant annet økonomi og kompetanse innen duodji. Duojárat galget jahkásaččat sáddet sierra raportaskovi Sámediggái, mas earet eará čilgejit duodjedoaimma ekonomiija ja iežaset gelbbolašvuođa. Det er opprettet et eget næringsskjema for duodjivirksomheten som benyttes til dette formål. Lea ásahuvvon sierra ealáhusskovvi duojáriidda mii galgá dán ulbmilii adnot. Ved hjelp av en slik årlig rapportering kan Sametinget følge opp om mottakerne av driftstilskudd oppfyller kravene for å bli tildelt driftstilskudd på nytt. Diekkár jahkásaš raporttaid vuođul sáhttá Sámediggi čuovvut ollašuhttet go doaibmadoarjagiid vuostáiváldit gáibádusaid maid vuođul sáhttet ođđasis oažžut doaibmadoarjaga. Det er inngått avtale med et konsulentfirma om utarbeidelse av økonomisk rapport for utviklingen av duodji, basert på nevnte årlige rapportering fra utøverne, for årene 2007, 2008 og 2009. Lea ráhkaduvvon šiehtadus konsuleantafitnodagain ahte ráhkadit ekonomalaš raportta duoji ovdáneami birra, man vuođđun leat namuhuvvon jahkásaš raporttat duojáriin, jagiide 2007, 2008 ja 2009. Ved investeringer kan det ytes inntil 50 % tilskudd av godkjente kostnader til søknader fra Investeremiid oktavuođas sáhttá juolluduvvot gitta 50 % doarjja dohkkehuvvon goluide ohcciide enkeltpersonforetak. geain lea ovttaolbmofitnodat. Finnut Consult AS har på oppdrag fra Sametinget gjennomført en utredning om utfordringer Finnut Consult AS lea Sámedikki ovddas ráhkadan čielggadeami mas leat geahččan duoji innen kompetanse, opplæring og utvikling i duodji. gelbbolašvuođaháhkan hástalusaid, oahpaheami ja ovdáneami. Utredningen har spesielt fokusert på hvordan utviklingsarbeid kan øke sysselsettingen og inntjeneingen i duodji. Čielggadeapmi lea earenoamážit čalmmustahttán dan movt ovddidanbarggut sáhttet lasihit bargguid ja nu maiddái dietnasa duodjedoaimmain. Asplan Viak AS. Asplan Viak AS. , Karasjok , Kárášjohka Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Utøvere må ha enten formell - eller realkompetanse innen duodji virksomhet. Den formelle kompetansen får de ved å gå VG1 design og håndverk og VG2 design og duodji på videregående skole samt to års lære i bedrift. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 oahpu sii ožžot go čađahit joatkkakursse1 design ja giehtaduojis ja joatkkakursse 2 design ja duojis joatkkaskuvllas ja barget guokte jagi oahppin muhtun fitnodagas. Høgskolen i Oslo tilbyr masterstudium i duodji ved Samisk høgskole i Kautokeino. Oslo allaskuvla fállá masterdási oahpu duojis, mii čađahuvvo Sámi allaskuvllas Guovdageainnus. Overføringen av kunnskap skjer dermed ikke bare mellom dagens utøvere av yrket og deres nærmeste, men er tilgjengelig for de med interesse for dette håndverket. Duodjemáhttu ii fievrreduvvo ge šat viidáseappot árbemáhttun dušše dálá duojáriid ja sin lagamuččaid gaskkas, dál lea eatnasiin geain lea beroštupmi duodjái, vejolaš dan oahppat. 1.2 Analysetema og datagrunnlag 1.2 Analysafáttát ja datavuođđu Denne evalueringen skal se på drifttilskuddsordningen med fokus på tre områder Dán árvvoštallamis galgat geahččat doaibmadoarjjaortnega ja čalmmustahttit golbma suorggi 1. 1. Vurdering av effekten av driftstilskuddsordningen – herunder utviklingstrekk og økonomi for duodjiutøverne som omfattes av ordningen 2. Árvvoštallat doaibmadoarjjaortnega ávkki – das geahččat daid duojáriid ovdáneami ja ekonomiija geaidda dát doarjjaortnet guoská Vurdering av kriteriene for driftstilskudd 3. 2. Árvvoštallat eavttuid mat doaibmadoarjagii leat biddjojuvvon. 3. Vurdering av saksbehandling, saksgang og utformingen av duodjiregisteret Árvvoštallat áššemeannudeami, áššejođu ja duodjeregistara hábmema - herunder å se på muligheten for å etablere et duodjiregister som kan godkjennes av - dás geahččat maid livččii go vejolaš ásahit dakkár duodjeregistara maid Datatilsynet Databearráigeahčču sáhtášii dohkkehit. Problemstillingene under hvert enkelt analysetema vil vi komme nærmere inn på i de respektive kapitlene der de enkelte analysetema gjennomgås og drøftes. Váttisvuođat mat ovdanbohtet juohke áidna fáttás maid analyseret, gieđahallojuvvojit dain kapihttaliin raporttas gos guhtege analysafáddá guorahallojuvvo ja digaštallojuvvo. Datagrunnlaget vil variere både innen og mellom de tre analysetemaene. Datavuođđu rievddada sihke juohke golmma fáttá siskkobealde ja maiddái daid gaskkas. Vi vil benytte tilgjengelig dokumentasjon og innhente opplysninger fra offentlige registre der det er mulig og innen tilgjengelig ressursramme. Mii áigut geavahit dokumentašuvnnaid mat leat gávdnamis ja viežžat dieđuid almmolaš registariin gos lea vejolaš dieđuid oažžut daid bargorámmaid siskkobealde mat mis leat. Bl.a. vil vi utnytte tilgjengelig bearbeidet materiale basert på den spesielle innrapporteringen til Sametinget som den enkelte utøver som mottar driftstilskudd skal gjøre årlig. Mii áigut atnit veahkkin earet eará daid gieđahallojuvvon dieđuid mat Sámedikkis leat, mat leat dain vásedin raporttain maid juohke duojár gii oažžu doaibmadoarjaga galgá deavdit ja sáddet jahkásaččat. Vi har også sett på et utvalg søknadene som er behandlet, og vi har benyttet oss av intervju med noen utvalgte nøkkelaktører med ulik bakgrunn - herunder som har søkt om tilskudd, personer som representerer interesseorganisasjoner og blant saksbehandlernivået som behnadler søknader om driftstilskudd mv.. Mii leat maid válljen muhtun gieđahallojuvvon ohcamušaid maid leat geahččan, ja leat válljen muhtumiid jearahallat geaidda dát ášši guoská ja geain lea iešguđetlágán duogáš – sis searvvis leat muhtumat geat leat ohcan doarjaga, olbmot geat ovddastit berošteaddjiservviid ja áššemeannudandásis sin geat meannudit doarjjaohcanohcamusaid ja diekkáriid. En god del av dokumentasjon og datagrunnlag er innhentet gjennom Sametinget. Stuora oasi dieđuin maid ala hukset leat viežžan Sámedikkis. Ytterligere har vi gjennomgått utredninger og annen litteratur som er relevant for evalueringen. Dasa lassin leat geahčadan čielggademiid ja eará girjjálašdieđuid mat gusket dán árvvoštallamii. Vurderingen av duodjiregisteret om lagring av sensitive data mv. er bl.a. basert på innspill og informasjon fra Datatilsynet. Duodjeregistara árvvoštallan mii guoská hearkkes dieđuid vurkkodeapmái jna. lea huksejuvvon earet eará Databearráigeahču oaiviliidda ja dieđuide. Vurdering av eventuelle alternative løsninger er basert på dette, erfaringer fra Reindriftsforvaltningens reindriftsdatabaser og lignende, og vil kunne gi inntak til vurderinger av kostnads og personellmessige konsekvenser for mulige løsninger. Dan vuođul leat maid huksen árvvoštallama mii guoská dasa makkár vejolaš eará čovdosiid sáhtášii gávdnat, vásáhusat Boazodoallohálddahusa boazodoallodatabasáin ja sullasaččain. Daid vuođul sáhtášii árvvoštallat maid diekkár vejolaš čovdosat mávssáše ja makkár olmmošlaš návccaid dat gáibidivčče. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 2 Driftstilskuddene, duodjinæringen og effekter på produksjon, antall utøvere, lønnsomhet og bedriftsutvikling Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 2 Doaibmadoarjagat, duodjeealáhus ja beaktilit buvttadeapmi, duojáriid lohku, gánnáhahttin ja fitnodatovddideapmi 2.1 Problemstillinger, analysetilnærming og datagrunnlag 2.1 Áššečuolmmat, analysalahkoneapmi ja datavuođđu Driftstilskuddsordningen for duodjiutøvere har fungert siden 2005. Duojáriid doaibmadoarjjaortnet lea leamaš 2005 rájes. Fram til juni 2009 var det 72 utøvere som oppfylte kriteriene for å være med i duodjiregisteret og dermed kunne søke om driftstilskudd. Geassemánu rádjái 2009 ledje 72 duojára geat devde eavttuid maid vuođul leat beassan duodjeregistarii lahttun ja geat dasto sáhtte ohcat doaibmadoarjaga. Sentrale problemstillinger vedrørende ” effekter ” av ordningen, som vi vil belyse her, er: Guovddáš áššečuolmmat mat gusket dasa makkár ” ávki ” ortnegis lea, maid mii das čuvget, leat:  hvilke effekter tilskuddet har hatt på antall duodjiprodusenter (enkeltpersonforetak) og på omsetning fra egenprodusert duodji (jf. mål / målekriterier i Sametingets budsjett for 2009 for driftstilskudd til duodji).  Movt doarjja lea váikkuhan duojáriid lohkui (ovttaolbmofitnodagaide) ja dan duoji vuovdimii maid duojárat ieža duddjojit (vrd. ulbmila / ulbmileavttuid Sámedikki 2009 bušeahtas mii guoská duoji doaibmadoarjagii).  I tillegg vil vi se på lønnsomhetsforhold blant duodjiutøvere (lønnsomhet og egenprodusert omsetning er mål iflg. den helhetlige næringsavtalen for duodji).  Dasa lassin áigut geahččat man gánnáhahtti duddjon lea duojáriidda (gánnáhahttin ja iežasráhkaduvvon dujiid vuovdin lea ulbmil duoji ollilaš ealáhusšiehtadusas).  I den grad datagrunnlaget gir muligheter for det vil vi også omtale andre former for bedriftsutvikling blant duodjibedriftene under driftstilskuddsordningen.  Dađi mielde makkár vejolašvuođaid data vuođđu addá, áigut maid guoskkahallat eará fitnodatovddidemiid mat leat vejolaččat daid duodjefitnodagaide mat gullet doaibmadoarjjaortnegii. Det er alltid vanskelig å årsaksforklare virkninger basert på kun et virkemiddel – her driftstilskudd. Lea álo váttis čilget manne váikkuhusat leat dakkárat go leat, dušše ovtta váikkuhangaskaoami vuođul – mii dás lea doaibmadoarjja. Markedsforholdene endres over tid, antall aktører, råvaretilgang osv. er andre effekter som kan spille inn på faktorene nevnt over. Márkandilálašvuođat rivdet áiggi mielde, duojáriid lohku, ávnnasdilálašvuohta jna. leat eará bealit duddjomis mat sáhttet vaikkuhit ovdalis namuhuvvn dilálašvuođaide. I tillegg vil også aktørenes økonomiske motiver kunne spille inn. Dasa lassin lea duojára ekonomalaš dilli maid váikkuheaddji. Som vist i Norut / NIBR (2001) var det svært få som innrapporterte salgsinntekter over kr 120.000. Nugo oaidná Norut / NIBR (2001) raporttas, de ledje áibbas moattes geat dieđihedje ahte sis leamaš dienas badjel 120.000 kr.. Motivet for det ble antatt å være økonomisk. Det utløste ikke økt tilskudd om de rapporterte inn mer salg utover dette. Lei jáhkkemis ahte sivvan dasa lei ekonomalaš bealli, dat ahte ii oaččo doarjaga jus čállá raportii ahte lea dinen eanet go dien. Den økonomiske veksten kan derfor være vanskelig å bruke som målestokk. Danin sáhttá leat váttis geavahit ekonomiija buorráneami mihttun. Datagrunnlaget består av innrapportert datamateriale fra enkeltutøvere som de må sende inn i forbindelse med søknader om medlemskap i duodjiregisteret, søknader om driftstilskudd samt data fra saksbehandlingen – herunder møtebøker og oversikter over behandlingsresultat for de enkelte saker. Dieđut maid ala hukset leat raporttat maid duojárat galget sáddet go ohcet beassat mielde duodjeregistarii, doaibmadoarjjaohcamušat ja dieđut mat bohtet áššemeannudemiin – nugo čoahkkingirjjit ja dieđut mat čájehit gieđahallama bohtosa juohke áššis. Dette omfatter opplysninger om søknadsbeløp, tilskudd, omsetning, kjønn, kommunetilhørighet og lignende Ytterligere har vi benyttet tidligere utredninger om duodjinæringen, bl.a. utredninger basert på pålagt rapportering som de enkelte utøverne som mottar driftstilskudd må oversende Sametinget hvert år, der data om bl.a. lønnsomhet og aldersstruktur er med. Dasa gullet Dvs. på produksjon av nye produkter, kompetansehevning, utvidet marked og nye investeringer. Dat mearkkaša ođđa buktagiid ráhkadeapmi, gealbolokten, viidát márkan ja ođđa investeremat. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 forvaltning. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 ohcansumma sturrodat, doarjja, vuovdin, sohkabealli, suohkanii gullevašvuohta ja diekkár sullasaš dieđut. Her er hensikten å få fram aktørenes vurderinger av driftstilskuddets betydning for ovennevnte faktorer i duodjivirksomheten. Ulbmil dainna lea oažžut ovdan movt oassálastit ieža árvvoštallet doaibmadoarjaga ávkki ovdalis namuhuvvon faktoriid ektui duodjeealáhusa. 2.2 Søkere som er godkjente medlemmer i ” duodjiregisteret ” – dvs. som oppfyller kriteriene 2.2 Ohccit geat leat dohkkehuvvon lahttun ” duodjeregistarii ” – namalassii sii geat devdet eavttuid Da opptak til duodjiregisteret ble utlyst for første gang i 2005 var det totalt 164 søkere. Dalle 2005:s go vuosttaš geardde almmuhedje ahte sáhttá ohcat beassat duodjeregistarii, bohte oktiibuot 164 ohcci. Av disse ble 130 avslått og 34 innvilget. Dain biehtteluvvo 130 ohcamuša ja 34 mieđihuvvo. I årene 2007-2009 ble det i følge Sametingets datagrunnlag behandlet 8-14 søknader årlig om å bli godkjent i registeret. Jagiin 2007-2009 meannuduvvojedje jahkásaččat Sámedikki datadieđuid vuođul 8-14 ohcamuša beassat dohkkehuvvot duodjeregistarii. Med unntak av fire søknader i 2007, tre i 2008 og én i 2009 ble alle søknadene de årene godkjent. Earret njeallje ohcamuša 2007:s, golbma 2008:s ja okta 2009:s de dohkkehuvvo buot ohcamušat dieid jagiid. Det lave antallet nye søknader skyldes at en ikke trenger søke på nytt om en har blitt godkjent før. Sivvan dasa ahte leat nu unnán ođđa ohccit lea ahte ii dárbbaš ođđasis ohcat jus juo ovdal lea dohkkehuvvon. En skal imidlertid melde fra om det har skjedd endringer i registeropplysningene og at en ikke lenger oppfyller kriteriene til duodjiregisteret. Galgá gal dieđihit jus dieđut mat registaris leat, leat rievdan dan láhkái ahte ii šat deavdde eavttuid maid vuođul lea duodjeregistaris mielde. De fleste avslag hele perioden duodjiregisteret har eksistert skyldes at søkerne ikke oppfylte kravene til minimum kr 50.000 i omsetning av egenprodusert duodji, eller manglet tilstrekkelig dokumentasjon på det. Eanas ohcamušat mat leat biehttaluvvon olles dán áigodagas go duodjeregisttar lea leamaš doaimmas, leat biehttaluvvon danin go ohccit eai leat olahan gáibádusa ahte galget iežaset duddjojuvvon dujiid vuovdán unnimusat 50.000 kr ovddas, dahje ahte sis váilot doarvái duođaštusat dasa. Bare ytterst få personer har fått avslag pga. at de ikke har oppfylt krav til etnisitet, produkt eller selskapsform. Dušše áibbas moaddásii lea ohcamuš biehttaluvvon dan sivas ahte sii eai leat čearddalaš sápmelaččat, dahje eai deavdde gáibádusaid mat leat buktagii dahje fitnodatvuohkái. Det var 72 utøvere i duodjiregisteret i 2009. 2009:s ledje 72 duojára duodjeregistaris. Det innebærer en økning på 47 % siden 2006. Dat mearkkaša 47 % lassáneami 2006 rájes. Kvinner har hele tiden utgjort klart størst andel med ca. 65 % av duodjiutøverne og har vokst mer enn antall menn. Nissonolbmot leat čađat leamaš stuora eanetlogus, sullii 65 % duojáriin leat nissonolbmot ja sin lohku lea lassánan eanet go dievdoolbmuid lohku. Det er mange flere duodjiutøvere enn i Sametingets duodjiregister, og det framkommer også av at Næringsorganisasjonen Riikasearvi Sámiid Duodji / Landsorganisasjonen Sámiid Duodji i 2009 hadde omlag 220 regulære medlemmer samt i overkant av 100 medlemmer som er assosierte gjennom lokale lag og foreninger. Leat ollu eambbo duojárat go sii geat leat Sámedikki duodjeregistaris. Dan oaidná maid das go Riikkasearvvi Sámiid Duojis ledje 2009:s birrasii 220 dábálaš miellahtu ja vel badjelaš 100 miellahtu geat gullet organisašuvdnii báikkálaš servviid bokte. Et flertall av disse har en omsetning av egenprodusert duodji på under kr 50.000 pr år. Eanas oassi sis vuvdet iežaset dujiid badjel 50.000 kr ovddas jahkásaččat. Basert på et utvalg av 50-60 % av utøverne i duodjiregisteret de ulike årene, framgår at gjennomsnittsalderen på utøverne i perioden 2006-2008 var hhv. 46, 49 og 51 år, og dermed økt i perioden. Dieđuid vuođul mat mis leat go leat geahččan 50-60 % duojáriid dieđuid geat leat duodjeregistaris guđege jagi, lea ahte duojáriid gaskamearálaš ahki áigodagas 20062008 lei 46, 49 ja 51 jagi. Oaidná ahte ahki lea jagiid mielde loktanan. I 2008 var gjennomsnittsalderen blant kvinner 52 år og blant menn 48. 2008:s lei nissonolbmuid gaskamearálaš ahki 52 jagi ja dievdoolbmuid gaskamearálaš ahki lei 48. Tabell 2.1 Antall registrerte duodjiutøvere i Duodjiregistret fordelt på kjønn Tabaella 2.1Movt duojáriid lohku Duodjeregistaris juohkása sohkabeali ektui 2006 2007 2008 2009 Endring 2006 2007 2008 2009 Rievdan Registrerejuvvon duojárat +47 % Registrerte utøvere +47 % Kvinner 31 37 39 47 +52 % Menn +39 % Kvinneandel 63 % 63 % 62 % 65 % Nissonolbmot 31 37 39 47 +52 % Dievdoolbmot +39 % Nissonolbmuid lohku 63 % 63 % 62 % 65 % Duodjiutøverne fra Kautokeino utgjør hele 60 % av bedriftene i duodjiregisteret, dernest følger Karasjok med 21 % og Tana / Nesseby med 8 %. Olles 60 % duojáriin geain lea fitnodat duodjeregistaris leat eret Guovdageainnus, dan maŋis čuovvu Kárášjohka; 21 % ja Deatnu / Unjárga 8 %. Landet ellers har bare ca. 10 % av utøverne i registeret, men antallet der har økt noe. Muđui riikkas leat dušše 10 % duojáriin mielde registaris, muhto dat lohku lea veaháš lassánan. Tabell 2.2 Antall registrerte duodjiutøvere i Duodjiregistret fordelt på region Tabealla 2.2 Movt duojáriid lohku Duodjeregistaris juohkása regiovnnaid ektui Kautokeino +43 % Karasjok 14 15 15 +7 % Tana / Nesseby Andre 5 6 8 Sum +47 % Andel Kautokeino 61 % 61 % 60 % 60 % Andel Kautokeino og Karasjok 90 % 85 % 84 % 81 % Registrerejuvvon duojárat 2006 2007 2009 Rievdan Guovdageaidnu +43 % Kárášjohka 14 15 15 +7 % Deatnu / Unjárga Muđui earát 5 6 8 Oktiibuot +47 % Guovdageainnu oassi 61 % 61 % 60 % 60 % Guovdageainnu ja Kárášjoga oassi 90 % 85 % 84 % 81 % 2.3 Søknader om driftstilskudd 2.3 Doaibmadoarjjaohcamušat Kvinneandelen blant de som søker driftstilskudd har økt de siste årene fra 63 % i 2006 til 71 % i 2009. Nissonolbmuid lohku geat leat ohcan doaibmadoarjaga lea lassánan maŋemus jagiid. Dat lei 63 % jagis 2006 ja lea lassánan 71 % rádjái 2009:s. Tabell 2.3 Antall søkere om driftstilskudd til duodji fordelt på kjønn Tabealla 2.3 Gallis leat ohcan doaibmadoarjaga duodjái ja movt logut juohkásit sohkabeali ektui 2006 2007 Endring Søkere driftstilskudd +14 % Kvinner 34 35 41 +28 % Menn -11 % Kvinneandel 63 % 64 % 65 % 71 % 2006 2007 2008 2009 Rievdan Doaibmadoarjaga ohccit +14 % Nissonolbmot 32 34 35 41 +28 % Dievdoolbmot -11 % Nissonolbmuid oassi 63 % 64 % 65 % 71 % Antall søkere om driftstilskudd har økt fra ca. 50 til nærmere 60, eller 14 %. Ohcciid lohku geat leat ohcan doaibmadoarjaga lea lassánan sullii 50 % rájes lagabui 60 % rádjái dahje 14 %. Kautokeino har klart størst andel av søkerne med 59 % og dernest følger Karasjok med 24 % og øvrige regioner 17 %. Eanemus ohcamušat bohtet čielgasit Guovdageainnus, namalassii 59 % ja dasto Kárášjogas, 24 % ja eará regiovnnain 17 %. Tabell 2.4 Antall søkere om driftstilskudd til duodji fordelt på region Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Tabealla 2.4 Gallis leat ohcan doaibmadoarjaga duodjái ja movt logut juohkásit regiovnnaid ektui Kautokeino +6 % Karasjok 13 14 14 0 % Tana / Nesseby Andre 5 5 4 Sum +14 % Andel Kautokeino 63 % 58 % 57 % 59 % Andel Kautokeino og Karasjok 90 % 83 % 83 % 83 % Doaibmadoarjaga ohccit Rievdan Guovdageaidnu +6 % Kárášjohka 13 14 14 0 % Deatnu / Unjárga Muđui earát 5 5 4 Oktiibuot +14 % Guovdageainnu oassi 63 % 58 % 57 % 59 % Guovdageainnu ja Kárášjoga oassi 90 % 83 % 83 % 83 % Det er flere menn enn kvinner som ikke søkte om driftstilskudd enda det er betydelig flere kvinner i duodjiregisteret. Leat eanet dievdoolbmot go nissonolbmot geat eai ohcan doaibmadoarjaga, vaikko leat ge arvat eanet nissonolbmot duodjeregistaris. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Tabell 2.5 Antall registrerte duodjiutøvere i Duodjiregistret som ikke søkte driftstilskudd, fordelt på kjønn Tabealla 2.5 Duojáriid lohku geat leat Duodjeregistaris geat eai ohcan doaibmadoarjaga, movt logut juohkásit sohkabeali ektui Utøvere som ikke søkte Kvinner 3 Menn Kvinneandel 50 % 44 % 43 % Duojárat geat eai ohcan Nissonolbmot 3 Dievdoolbmot Nissonolbmuid oassi 50 % 44 % 43 % Av de 20 % eller 14 i duodjiregisteret som ikke søkte om driftstilskudd i 2009, var det flest fra Kautokeino. Dat 20 % dahje 14 duojára duodjeregistaris geat eai ohcan doaibmadoarjaga 2009:s, leat eatnasat eret Guovdageainnus. Det er naturlig at de er såpass mange ut fra at de utgjør en stor andel av registeret. Lea lunddolaš ahte leat dien meare oallugat, danin go dan guovllus leat eanemus olbmot duodjeregistaris. Her skiller utøverne utenfor Finnmark seg ut ved at under halvparten av disse som er i duodjiregisteret ikke har søkt om driftstilskudd. Dás oaidná erohusa olggobeale Finnmárkku duojáriin, go vuollel bealli sis geat leat duodjeregistaris eai leat ohcan doaibmadoarjaga Tabell 2.6 Antall registrerte duodjiutøvere i Duodjiregisteret som ikke søkte driftstilskudd, fordelt på region Tabealla 2.6 Duojáriid lohku geat leat Duodjeregistaris geat eai ohcan doaibmadoarjaga, movt logut juohkásit regiovnnaid ektui Utøvere som ikke søkte 2007 2008 Kautokeino Karasjok 1 Tana / Nesseby Andre Sum Andel Kautokeino 83 % 78 % 64 % Andel Kautokeino og Karasjok 100 % 89 % 71 % Duojárat geat eai ohcan 2007 2008 Guovdageaidnu Kárášjohka 1 Deatnu / Unjárga Muđui earát Oktiibuot Guovdageainnu oassi 83 % 78 % 64 % Guovdageainnu ja Kárášjoga oassi 100 % 89 % 71 % 2.4 Økonomiske nøkkeltall 2.4 Ekonomalaš váldologut 2.4.1 Omsetning av egenprodusert duodji – utvikling og fordeling på kjønn og geografi 2.4.1 Iežasráhkaduvvon dujiid vuovdin – ovdáneapmi ja movt juohkásit sohkabeali ja geografiija ektui Omsetningen har vokst både totalt og pr. utøver. Vuovdin lea lassánan sihke oktiibuot ja maiddái guđege duojára nammii. Totalt var veksten i treårs perioden 2005-2008 på 76 % eller ca. 20 % økning hvert år. Oktiibuot lassánii vuovdin golmma jagi áigodagas 2005-2008 76 % dahje sullii 20 % guđege jagi. Pr. utøver vokste omsetningen med 54 % på tre år, eller 16 % årlig. Juohke duojára ektui lassánii johtu 54 % golmma jagis, dahje 16 % jahkái. Gjennomsnittlig omsetning av egenprodusert duodji utgjorde i 2008 ca. kr 176.000 pr. utøver. Gaskamearálaččat vuvddii juohke duojár 2008:s iežas duoji birrasii 176.000 kr ovddas. Utvalgsundersøkelsen i Økonomisk rapport (20.8.2008) viser at i 2007 hadde ca. halvparten salgsinntekter fra egenprodusert duodji på kr 50 -100.000, ca. 20 % mellom 100 – 150.000, ca. 10 % fra 150-250.000 og ca. 20 % solgte for over kr 250.000. Ekonomalaš raportta lávdegotti iskkadeapmi (20.8.2008) čájeha ahte 2007:s lei bealli duojáriin geat vuvde iežaset ráhkaduvvon dujiid gaskal 50-100.000 kr. ovddas. Sullii 20 % duojáriin vuvde birrasii 100-150.000 kr ovddas ja sullii 10 % vuvde birrasii 150250.000 kr ovddas ja sullii 20 % vuvde badjel 250.000 kr ovddas. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Tabell 2.7 Omsetning av egenprodusert duodji blant duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd Tabealla 2.7 Iežasráhkaduvvon dujiid vuovdin duojáriid gaskkas geat leat ohcan doaibmadoarjaga 2005 2006 2007 2008 Endring Omsetning, egenprodusert duodji 5 817 000 7 339 000 8 480 000 10 218 000 +76 % Antall utøvere 51 53 54 58 +14 % Gjennomsnittsomsetning pr. utøver 114 100 138 500 157 000 176 200 +54 % 2005 2006 2007 2008 Rievdan Vuovdin, iežasráhkaduvvon duodji 5 817 000 7 339 000 8 480 000 10 218 000 +76 % Duojáriid lohku 51 53 54 58 +14 % Duojáriid gaskamearálaš vuovdin 114 100 138 500 157 000 176 200 +54 % Omsetningen er klart større blant kvinner enn menn Nissonolbmot vuvdet čielgaseappot eambbo go dievdoolbmot Tabell 2.8 Omsetning av egenprodusert duodji blant duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd; kvinner og menn Tabealla 2.8 Iežasráhkaduvvon dujiid vuovdin duojáriid gaskkas geat leat ohcan doaibmadoarjaga; nissonolbmot ja dievdoolbmot 2005 2006 2007 2008 Endring Sum omsetning kvinner 3 956 000 5 111 000 6 091 000 7 705 000 +95 % Sum omsetning menn 1 861 000 2 228 000 2 389 000 2 513 000 +35 % Sum omsetning, totalt 5 817 000 7 339 000 8 480 000 10 218 000 +76 % Andel av omsetning blant kvinner 68 % 70 % 72 % 75 % Gjennomsnittlig omsetning, kvinner 123 600 150 300 174 000 187 900 +52 % Gjennomsnittlig omsetning, menn 98 000 117 300 125 700 147 800 +51 % 2005 2006 2007 2008 Rievdan Oktiibuot vuovdin nissonolbmot 3 956 000 5 111 000 6 091 000 7 705 000 +95 % Oktiibuot vuovdin dievdoolbmot 1 861 000 2 228 000 2 389 000 2 513 000 +35 % Oktiibuot vuovdin, buohkat 5 817 000 7 339 000 8 480 000 10 218 000 +76 % Nissonolbmuid oassi vuovdimis 68 % 70 % 72 % 75 % Gaskamearálaš vuovdin, nissonolbmot 123 600 150 300 174 000 187 900 +52 % Omsetningen pr. utøver er lavest i Kautokeino og høgest i Karasjok, men veksten i omsetning var lavest i Karasjok Heajumus dienas guđege duojárat ektui lea Guovdageainnus ja alimus Kárášjogas, muhto vuovdin lassána unnimus Kárášjogas. Tabell 2.9 Omsetning av egenprodusert duodji blant duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd; fordelt på kommuner Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Tabealla 2.9 Iežasráhkaduvvon dujiid vuovdin duojáriid gaskkas geat leat ohcan doaibmadoarjaga; guđege suohkanis 2005 2006 2007 2008 Endring Kautokeino 2 902 000 3 479 000 4 090 000 5 013 000 +73 % Karasjok 2 412 000 2 719 000 3 151 000 3 314 000 +37 % Andre Finnmark 443 000 644 000 749 000 1 045 000 Andre fylker 61 000 497 000 489 000 846 000 Sum omsetning 5 817 000 7 339 000 8 480 000 10 218 000 +76 % Andel av omsetning Kautokeino 50 % 47 % 48 % 49 % Andel av omsetning Karasjok 41 % 37 % 37 % 32 % Andel av omsetning andre 9 % 16 % 15 % 19 % Gjennomsnittlig omsetning, Kautokeino 90 700 112 200 131 900 147 400 +63 % Gjennomsnittlig omsetning, Karasjok 172 300 209 100 225 100 236 700 +37 % Gjennomsnittlig omsetning, andre 100 600 126 800 137 600 189 100 +88 % 2005 2006 2007 2008 Rievdan Guovdageaidnu 2 902 000 3 479 000 4 090 000 5 013 000 +73 % Kárášjohka 2 412 000 2 719 000 3 151 000 3 314 000 +37 % Finnmárku muđui 443 000 644 000 749 000 1 045 000 Eará fylkkat 61 000 497 000 489 000 846 000 Oktiibuot vuovdin 5 817 000 7 339 000 8 480 000 10 218 000 +76 % Guovdageainnu oassi vuovdimis 50 % 47 % 48 % 49 % Kárášjoga oassi vuovdimis 41 % 37 % 37 % 32 % Earáid oassi vuovdimis 9 % 16 % 15 % 19 % Gaskamearálaš vuovdin, Guovdageaidnu 90 700 112 200 131 900 147 400 +63 % Gaskamearálaš vuovdin, Kárášjohka 172 300 209 100 225 100 236 700 +37 % Gaskamearálaš vuovdin, earát 100 600 126 800 137 600 189 100 +88 % Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 2.4.2 Driftsresultat og lønnsinntekt (og litt om produksjonslokaler og salgskanaler) 2.4.2 Doaibmaboađus ja bálkádienas (ja veaháš duodjelanjaid ja vuovdinkánalaid birra) Innholdet i dette underkapitlet er basert på den samme ” Økonomisk rapport for utvikling i duodji ” som danner grunnlaget for de årlige duodjiforhandlingene. Dán vuolitkapihttala sisdoallu lea huksejuvvon dan seamma raportii ” Ekonomalaš raporta duoji ovdáneami birra ” mii lea vuođđun jahkásaš duodješiehtadallamiidda. Data innhentes ved at mottakerne av driftstilskudd hvert år er pålagt å sende inn rapportskjema om den økonomiske utviklingen mv. i duodjivirksomheten. Dieđuid čohkkejit raportaskoviin maid doaibmadoarjagiid vuostáiváldit leat geatnegasat sáddet juohke jagi, gos čilgejit duodjedoaimma ekonomalaš ovdáneami jna.. Den siste økonomiske rapporten ble utarbeidet 20.8.2008, og inneholder økonomiske nøkkeldata for driftsårene 2005-2007 (grunnlag for saksbehandling i 2006-2008). Maŋemus ekonomalaš raporta ráhkaduvvui 20.8.2008, ja dat sisttisdoallá doaibmajagiid 20052007 ekonomalaš váldologuid (mat ledje vuođđun 2006-2008 áššemeannudemiide). Om lag 50-55 % av tilskuddsmottakerne sendte inn økonomisk rapportskjema de første årene det ble søkt om driftstilskudd. Birrasii 50-55 % doarjagiid vuostáiváldiin sáddejedje ekonomalaš raportaskovi vuosttaš jagiid go ohce doaibmadoarjagiid. Etter det vi er informert om var svarprosenten lavere ved datainnsamlingen i 2009, og det ble derfor ikke utarbeidet noen økonomisk rapport til forhandlingene i 2009. Daid dieđuid mielde maid mii leat ožžon, de eai leat nu oallugat vástidan 2009 dieđuid čohkkema oktavuođas, ja danin ii ráhkaduvvon ekonomalaš raporta 2009 šiehtadallamiidda. Dermed mangler vi oppdaterte data for flere nøkkeltall for driftsåret 2008, og vi har måttet klare oss med nøkkeldataene fra 2008-rapporten (dvs. driftsøkonomiske for 2007) der vi ikke har hatt adgang til andre data. Danin mis váilot ođđaseamos dieđut ollu váldologuid birra mat gullet doaibmajahkái 2008, ja mii leat ferten birgestallat daid váldotállaiguin mat gávdnojit 2008-raporttas (mii mearkkaša 2007 doaibmaekonomalaš tállat), dain oktavuođain gos eat leat gávdnan eará dieđuid. Sammen med de oppdaterte omsetningstallene vi her har presentert tidligere t.o.m. 2008, og som er basert på alle bedriftene som har søkt driftstilskudd, vil vi likevel få et brukbart inntrykk av den økonomiske situasjonen blant duodjibedriftene. Ovttas ođđaseamos vuovdintállaiguin maid dás leat čájehan gitta 2008 rádjái, ja mat leat vuođustuvvon buot fitnodagaide mat leat ohcan doaibmadoarjaga, de mii liikká oažžut muhtun muddui buori gova das makkár ekonomalaš dilli duodjefitnodagain lea. Driftsresultat duodji Duoji doaibmaboađus Av de 29 duodjibedriftene i analyseutvalget som har svart, varierte driftsresultatet i 2007 fra et underskudd på kr 14 606 til et overskudd på kr 381 417. Dan 29 duodjiefitnodagas mat leat mielde dan joavkkus maid leat geahčadan, ja mat leat vástidan, rievddadii 2007 doaibmaboađus, heajumus lei 14 606 kr. vuolláibáza ja buoremus lea 381 417 kr. vuoitun. Dette fordeler seg på 5 utøvere med et negativt driftsresultat, 14 utøvere med et driftsresultat mellom 0 og kr 100 000 og 11 utøvere med et driftsresultat over kr 100 000. Et samla driftsresultat for 29 utøvere utgjør totalt kr. 2 732 278, og innebærer dermed et gjennomsnittlig driftsresultat på kr 94 216. Dáin loguin leat melde 5 duojára geain lei negatiiva doaibmaboađus, 14 duojára geain lei doaibmaboađus gaskal 0 ja 100 000 kr. ja 11 duojára geain lei doaibmaboađus badjel 100 000 kr. 29 duojára oktasaš doaibmaboađus lea oktiibuot 2 732 278 kr, mii mearkkaša ahte gaskamearálaš doaibmaboađus lea 94 216 kr.. Tabell 2.10 Nøkkeltall i gjennomsnitt for utøvere regnskapsåret 2007 Tabealla 2.10 Duojáriid gaskamearálaš váldologut rehketdoallojagis 2007 Salgsinntekt egenprod. duodji Off. driftstilskudd Totale salgsinntekter Driftskostnader duodji Driftsresultat Gj. Iežas duoji vuovdindienas Alm. doaibmadoarjja Oppalaš vuovdindietnasat Doaibmagolut duodji Doaibmaboađus Gaskamearri N=29 snitt N=29 165 353 62 555 245 984 153 828 94 216 Høyeste verdi 629 595 150 000 870 104 596 544 381 Laveste verdi 50 160 20 000 65 900 15 180 -14 609 165 353 62 555 245 984 153 828 94 216 Utviklingen i nøkkeltall over de tre første årene ordningen med økonomisk rapport fungerte, viser at salgsinntektene fra egenprodusert duodji og de totale salgsinntektene økte i perioden. Váldotállaid ovdáneapmi dan golbma vuosttaš jagi go ekonomalaš raportta sáddenortnet doaimmai, čájeha ahte iežasráhkaduvvon duoji vuovdin ja ollislaš vuovdindietnasat lassánedje dan áigodagas. Imidlertid økte også driftskostnadene, slik at gjennomsnittlig driftsresultat var tilnærmet det samme i 2007 som i 2006. Muhto maiddái doaibmagolut lassánedje, nu ahte 2007 gaskamearálaš doaibmaboađus lei oalle sullii seamma go 2006 boađus. Det var en markert økning i gjennomsnittlig driftsresultat fra 2005 til 2006/2007. Gaskamearálaš doaibmaboađus lea oalle mearkkašanveara lassánan 2005 rájes 2006/2007 rádjái. Dette skyldes trolig at ordningen med driftstilskudd ble opprettet i den perioden og gir seg utslag i bedre driftsresultat fra det ene året til det andre. Sivvan dasa lea árvideames ahte dien áigodagas ásahuvvui doaibmadoarjjaortnet, ja dat lea dagahan ahte doaibmaboađus jagis jahkái leat buorránan. Tabell 2.11 Nøkkeltall for utøvere 2005-2007 Tabealla 2.11 Duojáriid váldologut 2005-2007 egenprod. Iežas duoji Gj. snitt 2007 (N=29) 165 353 245 984 153 828 94 216 Gj. vuovdindienas Oppalaš vuovdindietnasat Doaibmagolut duodji Doaibmaboađus G. mearri 2007 (N=29) 165 353 245 984 153 828 94 216 snitt 2006(N=30) 138 142 138 545 93 636 94 670 Gj. 138 142 138 545 93 636 94 670 snitt 2005(N=30) 118 929 153 656 95 355 37 138 118 929 153 656 95 355 37 138 Lønnsinntekt utenom duodji Bálkádietnasat earret duoji Av de 29 duodjibedriftene som leverte rapportskjemaet for inntektsåret 2007, var det 15 utøvere som oppga at de hadde lønnsinntekt utenom duodji. Dan 29 duodjefitnodagas mat sáddejedje raportaskovi dienasjahkái 2007, almmuhedje 15 duojára ahte sis lea eará bálkádienas lassin duodjedietnasa. Det vil si at halvparten av de som svarte hadde lønnsinntekt utenom duodji. Dat meakkaša ahte bealis sis geat vástidedje lei bálkádienas lassin dasa maid duojis dinejedje. Total lønnsinntekt er oppgitt til 1,52 mill. kr og gir gjennomsnittlig lønnsinntekt for de 15 på kr 101 338. Almmuhuvvon bálkádietnasat oktiibuot leat 1,52 mill. kr. ja gaskamearálaš bálkádienas dan 15 duojárii šaddá de 101 338 kr.. Gjennomsnittlig lønnsinntekt utenom duodji er gått ned fra 2006, jf. tabellen nedenfor. Gaskamearálaš bálkádienas maid dinejit lassin dasa maid duddjomiin dinejit, lea njiedjan 2006 rájes, geahča tabealla dás vuoábealde. Det er svært liten forskjell mellom gruppen som har oppgitt lønnsinntekt utenom duodji og hele gruppen, jf. tabellen ovenfor. Lea hui unnán erohus dan joavkkus mii lea almmuhan ahte sis lea bálkádienas earret duoji ja olles joavkku, geahča tabeallas dás bajábealde. Tabell 2.12 Nøkkeltall i gjennomsnitt for søkere med lønnsinntekt utenom duodji Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Tabealla 2.12 Ohcciid gaskamearálaš váldologut geain lea bálkádienas lassin duddjomii Salgsinnt Iežas duoji egenprod. duodji Totale salgsinntekter Driftskostnaderduodji Driftsresultat Lønnsinntekt utenom duodji Gj. snitt 2007(N=15) 154 659 242 883 153 999 92 866 101 338 Gj. vuovdindienas Oppalaš vuovdindietnasat Doaibmagolut duodji Doaibmaboađus Bálkádienas earret duoji G. mearálaš 2007 (N=15) 154 659 242 883 153 999 92 866 101 338 snitt 2006 (N=18) 132 870 133 335 102 066 78 287 158 473 Gj. G. mearálaš 2006 (N=18) 132 870 133 335 102 066 78 287 158 473 snitt 2005 (N=17) 129 536 170 520 110 336 34 391 131 942 G. mearálaš 2005 (N=17) 129 536 170 520 110 336 34 391 131 942 Produksjonslokaler, salgskanaler og kompetanse Duodjelanjat, vuovdinkanálat ja gelbbolašvuohta Hvorvidt søkere har egne eller bruker felles produksjonslokaler, er interessant for avtalepartene å få mer informasjon om. Šiehtadallanbealálaččaide lea miellagiddevaš oažžut eanet dieđuid dan birra man muddui ohcciin leat iežaset duodjelanjat vai duddjojit go oktasaš duodjelanjain. Det ble derfor spurt om hvorvidt de i 2007 hadde egne, bruker felles lokaler eller leier produksjonslokaler. Danin jerrojuvvui 2007:s ahte leat gos sis sin iežaset duodjelanjat, geavahit go oktasaš lanjaid vai láiguhit go lanjaid. Av de 29 i analyseutvalget, hadde nærmere 80 % (23) egne produksjonslokaler, kun 1 utøver brukte felles produksjonslokale, 3 utøvere leide lokaler og 2 utøvere fant ikke noen av kriteriene som aktuelle. Lagabui 80 % (23) dan 29 duojáris geat ledje mielde guorahallanjoavkkus vástidedje ahte sis leat iežaset duodjelanjat, dušše 1 duojár geavahii oktasaš duodjelanjaid, 3 duojára láigohedje lanjaid ja 2 duojára eai gávdnan makkárge vástádusa mii sidjiide heivii. Søkerne ble videre bedt om å oppgi de viktigste salgskanalene innenfor 6 mulige salgskanaler, og det var 18 som svarte på dette spørsmålet. Ohccit bivdojuvvo čállit mat leat sin deháleamos vuovdinkanálat, sii galge válljet 6 vejolaš vuovdinkanála gaskkas, ja ledje 18 geat vástidedje dán gažaldaga. Svarene viste at salg Direkte til kunde og Egen salgsbod er viktigst for de utøverne som svarte, deretter Butikk og Messer. Vástádusat čájehit ahte vuovdin Njuolga kundarii ja Iežas vuovdinbuvri leat dehálepmosat daid duojáriidda geat vástidedje, dasto Rámbuvri ja Márkanat. Som for tidligere år mente utøverne som svarte at Postordre og Internet er minst viktig. Nugo ovddit jagiid ge, de vástidedje duojárat dál maid ahte Poasttas diŋgon / vuovdin ja Inteneahtta leat unnimus dehálaččat sidjiide. En oppsummering viser at de tradisjonelle salgskanalene er viktigst, herunder direkte til kunde og i egen salgsbod spesielt. Čoahkkágeassu čájeha ahte árbevirolaš vuovdinkanálat leat dehálepmosat, nugo njuolga vuovdin kundarii ja earenoamážit dat ahte alddis lea vuovdinbuvri. Nyere salgskanaler som postordre og internet har mindre omfang. Leat unnán geat geavahit ođđa vuovdinkanálaid nugo poasttas vuovdima ja interneahta. I det årlige rapporteringsskjemaet fra utøverne skal det også opplyses om realkompetanse og formell kompetanse. Duojáriid jahkásaš raporterenskovis galgá maid almmuhit lea go sus alddis čohkkon máhttu dahje formálalaš gelbbolašvuohta. Imidlertid var svargrunnlaget vedrørende dette så svakt i den siste tilgjengelige økonomiske rapporten fra 2008 (10 tilfredsstillende svar) at det gir for lite grunnlag til å presentere en oversikt over kompetansegrunnlaget til utøverne. Muhto maŋemus ekonomalaš raporttas 2008:s, leat nu moattes vástidan (10 dohkálaš vástádusa) ahte dat lea beare unnán vuođđu man mielde sáhtášii presenteret duojáriid gelbbolašvuođa. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 2.5 Resultat av behandling av driftstilskudd – utvikling og fordeling på beløp, kjønn og geografi 2.5 Doaibmadoarjagii meannudeami boađus – ovdáneapmi, movt doarjjasumma juogaduvvo ja movt juohkásit sohkabeali ja geográfiija ektui Driftstilskuddsordningen ble opprettet i 2005, men 2006 var det første året driftstilskudd ble tildelt. Doaibmadoarjjaortnet ásahuvvui 2005:s, muhto doaibmadoarjja juogaduvvui vuosttaš geardde 2006:s. De aller fleste får driftstilskudd på 40 % av omsetningen året før søknadsbehandlingen skjer. Eatnasiidda juolluduvvo 40 % doaibmadoarjja dan vuovdima ektui mii lei jagi ovdal ohcamuša meannudeami. Noen har omsetning over kr 375.000, som er maksimalt beregningsgrunnlag for tilskudd, og får derfor ikke mer enn maksimaltilskuddet på kr 150.000. Muhtumiid duodjejohtu lea badjel 375.000 kr., mii lea eanemus maid sáhttá dinet man vuođul doarjja rehkenastojuvvo, ja danin sii eai oaččo ge eambbo go 150.000 kr. mii lea alimus doarjjasumma. Det er en tendens til at klart flere har omsetning på mer enn kr 375.000 (ca. 20 % i 2009) og derfor ikke oppnår mer enn maksimaltilskuddet på kr 150.000. Orro mannamen dan guvlui ahte čađat leat eanebut geain duodjejohtu lea eambbo go 375.000 kr. (sullii 20 % 2009:s) ja danin sii eai olat oažžut eanet go eanemusdoarjaga, mii lea 150.000 kr.. Vi ser at antall som har søkt om driftstilskudd har økt jevnt i perioden 2006-2009. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Mii oaidnit ahte sin lohku geat ohcet doaibmadoarjaga lea jámma lassánan áigodagas 2006-2009. Bare noen få av disse har fått avslag fordi de ikke oppfylte vilkårene for å få støtte. Dušše moaddásii lea biehttaluvvon doarjja danin go eai deavdde eavttuid maid vuođul doarjja addojuvvo. De fleste av de som står i Duodjiregisteret de siste årene, og som ikke har søkt, har trolig omsetning under kr 50.000, og dermed ikke grunnlag for å søke driftstilskudd. Eatnasiin sis geat leat Duodjeregistaris mielde, geat leamaš das mielde maŋemus jagiid, ja geat eai leat ohcan, lea árvideames duodjedienas vuollel 50.000 kr, ja danin sis ii leat vuođđu ohcat doaibmadoarjaga. Her kan nok også være noe naturlig avgang som følge av høg alder på en del av utøverne. Sáhttá gal maid leat lunddolaš sivva dasa ahte muhtumat eai šat oza, go muhtun duojárat leat juo oalle alla agát olbmot. Tabell 2.13 Resultat av behandling av driftstilskudd Tabealla 2.13 Doaibmadoarjagiid meannudeami bohtosat Tildelingsår / Saksbehandlingsår 2006 2007 2008 2009 Ohcan ja ožžon biehttalusa danin go lea vuovdán vuollel 50.000 kr.. Søkt og fått tilskudd på 40 % av omsetning forrige år Søkt og fått maksimalt tilskudd på kr. 150.000 Søkt og fått avslag pga omsetning under kr. 50.000 Søkt og fått avslag av andre grunner Sum søknader Andel innvilget driftstilskudd 96 % 96 % 100 % 100 % Andel innvilget 40% av omsetning forrige år 90 % 89 % 89 % 83 % Ohcan ja ožžon biehttalusa eará sivaid dihtii Oktiibuot ohcamušat Man stuora oassi lea ožžon doaibmadoarjaga 96 % 96 % 100 % 100 % Man stuora oassi ožžon 40 % ovddit jagi dietnasa ektui 90 % 89 % 89 % 83 % Samlede driftstilskudd til duodjinæringen har økt fra 2,2 til 3,6 mill. kr i perioden 20062009, en økning på 64 %. Oktiibuot doaibmadoarjja duodjeealáhussii lea lassánan 2,2 mill. kr. rájes gitta 3,6 mill. kr. rádjái áigodagas 2006-2009, mii lea 64 % lassáneapmi. Økningen skyldes både flere søknader og at flere får høyere tilskuddsbeløp. Lassáneapmi boahtá sihke das ahte leat eambbo ohccit ja ahte eanebuidda juolluduvvo stuorát doarjjasumma. Mens driftstilskuddene i gjennomsnitt var på kr 43.000 i 2006 var de økt med 44 % til kr 63.000 i 2009. 2006:s ledje doaibmadoarjagat gaskamearálaččat 43.000 kr. ja 2009 rádjái leat dat lassánan 63.000 kr. rádjái, dahje 44 %. Tabell 2.14 Tildelt driftstilskudd til duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd. Tabealla 2.14 Juolluduvvon doaibmadoarjja duojáriidda geat leat ohcan doaibmadoarjaga. Driftstilskudd totalt 2 206 000 2 803 000 3 233 000 3 622 000 +64 % Budsjettert / avsatt tilskudd 3,3 mill kr 3,0 mill kr 3,0 mill kr 3,3 mill kr Antall utøvere 51 53 54 58 +14 Gjennomsnittstilskudd pr. utøver 43 300 52 900 59 900 62 500 +44 % Driftstilskudds andel av omsetning året før 38 % 38 % 38 % 35 % Driftstilskudds andel av omsetning samme år 30 % 33 % 32 % Juolludanjahki / Áššemeannudanjahki 2006 2007 2008 2009 Rievdan Oktiibuot doaibmadoarjja 2 206 000 2 803 000 3 233 000 3 622 000 +64 % Bušehttii biddjon / sirrejuvvon doarjja 3,3 milj kr 3,0 miljkr 3,0 milj kr 3,3 miljkr Duojáriid lohku 51 53 54 58 +14 Gaskamearálaš doarjja guđege duojárii 43 300 52 900 59 900 62 500 +44 % Doaibmadoarjjaoassi ovddit jagi vuovdimis 38 % 38 % 38 % 35 % Doaibmadoarjjaoassi seamma jagi vuovdimis 30 % 33 % 32 % Hele 75 % av samlede driftstilskudd ble i 2009 tildelt kvinnelige utøvere, en økning fra 69 % i 2006. Olles 75 % oppalaš doaibmadoarjagis juolluduvvui 2009:s duojáriidda geat leat nissonolbmot, dat lea 69 % lassáneapmi 2006 ektui. Det skyldes at kvinnelige utøvere i gjennomsnitt mottar større tilskudd (pga. større omsetning) og at det er klart flere kvinner som søker og mottar tilskudd. Sivvan dasa lea ahte nissonolbmot gaskamearálaččat ožžot stuorát doarjagiid (go vuvdet eanet) ja go leat čielgasit eanet nissonolbmot geat ohcet ja ožžot doarjaga. Tabell 2.15 Tildelt driftstilskudd til duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd; kvinner og menn Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Tabealla 2.15 Juolluduvvon doaibmadoarjja duojáriidda geat leat ohcan doaibmadoarjaga; nissonolbmot ja dievddut Tildelingsår / Saksbehandlingsår 2006 2007 2008 2009 Endring Gaskamearálaš doaibmadoarjja, nissonolbmot 47 500 58 300 66 600 66 400 +40 % Driftstilskudd til kvinner 1 520 000 1 982 000 2 332 000 2 723 000 +79 % Driftstilskudd til menn 686 000 866 000 962 000 900 000 +31 % Driftstilskudd totalt 2 206 000 2 848 000 3 294 000 3 622 000 +64 % Andel av driftstilskudd til kvinner 69 % 70 % 71 % 75 % Gjennomsnittlig driftstilskudd, kvinner 47 500 58 300 66 600 66 400 +40 % Gjennomsnittlig driftstilskudd, menn 36 100 45 600 50 600 52 900 +47 % Gaskamearálaš doaibmadoarjja, dievdoolbmot 36 100 45 600 50 600 52 900 +47 % Desidert størst andel av driftstilskuddene går til duodjiutøvere i Kautokeino kommune, nemlig 1,8 mill. kr eller 51 % i 2009. Buot stuorámus oassi doaibmadoarjagiin mannet Guovdageainnu suohkana duojáriidda, namalassii 1,8 mill. kr dahje 51 % 2009:s. Andelen har ligget stabilt på dette nivå de senere år. Diet oassi lea alle jámma leamaš dien dásis maŋemus jagiid. Nest størst andel av samlet tilskudd går til Karasjok med 29 % i 2009, men andelen har gått gradvis ned fra 41 % i 2006. Nubbin stuorámus oassi oktasaš doarjagiin manná Kárášjohkii, 29 % jagis 2009, muhto dát oassi lea dađistaga njiedjan 42 % rájes 2006:s. For andre regioner har andelen av samlede driftstilskudd økt fra 10 % til 20 % i perioden 2006-2009. Eará regiovnnain lea oppalaš doaibmadoarjjaoassi lassánan 10 % rájes 20 % rádjái áigodagas 2006-2009. Ser en på gjennomsnittlig driftstilskudd pr. duodjiutøver var den i 2009 høyest i Karasjok med kr 76.000, lavest i Kautokeino med kr 54.000 og i andre regioner kr 71.000. Jus geahčča gaskamearálaš doaibmadoarjagii juohke duojára nammii, de dat lei 2009:s alimus Kárášjogas, gos lei 76.000 kr., ja vuolemus Guovdageainnus, gos lei 54.000 kr.. Eará regiovnnain lei 71.000 kr.. Ser en på utviklingen i gjennomsnittlige tilskudd perioden 2006-2009 har de økt mest i Kautokeino (+60 % og minst i Karasjok (+18 % Jus geahččá movt gaskamearálaš doarjja lea ovdánan áigodagas 2006-2009, de dat lea ovdánan eanemusat Guovdageainnus (+60 % ja unnimusat Kárášjogas (+18 % Tabell 2.16 Tildelt driftstilskudd til duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd; kommuner Tabealla 2.16. Doaibmadoarjagiid juohkin duojáriidda geat leat ohcan doaibmadoarjaga; Tildelingsår / Saksbehandlingsår 2006 2007 2008 2009 Endring suohkanat Kautokeino 1 084 000 1 363 000 1 670 000 1 843 000 +70 % Karasjok 903 000 1 027 000 1 141 000 1 067 000 +18 % Andre Finnmark 195 000 259 000 286 000 402 000 Andre fylker 24 000 199 000 197 000 311 000 Sum driftstilskudd 2 206 000 2 848 000 3 294 000 3 622 000 +64 % Andel av driftstilskudd Kautokeino 49 % 48 % 51 % 51 % Andel av driftstilskudd Karasjok 41 % 36 % 35 % 29 % Andel av driftstilskudd andre 10 % 16 % 15 % 20 % Gjennomsnittlig driftstilskudd, Kautokeino Juolludanjahki / Áššemeannudanjahki 2006 2007 2008 2009 Rievdan Guovdageaidnu 1 084 000 1 363 000 1 670 000 1 843 000 +70 % Kárášjohka 903 000 1 027 000 1 141 000 1 067 000 +18 % Muđui Finnmárkkus 195 000 259 000 286 000 402 000 Eará fylkkat 24 000 199 000 197 000 311 000 Oktiibuot doaibmadoarjja 2 206 000 2 848 000 3 294 000 3 622 000 +64 % Doaibmadoarjaga oassi Guovdageaidnu 49 % 48 % 51 % 51 % Doaibmadoarjaga oassi Kárašjohka 41 % 36 % 35 % 29 % Doaibmadoarjaga oassi earát 10 % 16 % 15 % 20 % Gaskamearálaš doaibmadoarjja, Guovdageaidnu 33 900 44 000 53 900 54 200 +60 % 33 900 44 000 53 900 54 200 +60 % Gjennomsnittlig driftstilskudd, Karasjok 64 500 79 000 81 500 76 200 +18 % Gjennomsnittlig driftstilskudd, andre 43 800 50 900 53 700 71 300 +63 % Gaskamearálaš doaibmadoarjja, earát 43 800 50 900 53 700 71 300 +63 % 2.6 Oppsummerende vurderinger 2.6 Oktiičohkkejeaddji árvvoštallamat Ved en oppsummering av dataanalysene foran, samt at vi ser dette i sammenheng med kvalitative vurderinger (bl.a. basert på innsikt fra intervjuene), vil vi nedenfor gi noen indikasjoner på effekter av driftstilskuddsordningen. Dás vuolábealde áigut muhtun árvvoštallamiid buktit dasa makkár váikkuhus doaibmadoarjjaortnegis lea leamaš. Dan dahkat go geahččat buot ovdalis čilgejuvvon dataanalysaid, ja guorahallat daid kvalitatiiva árvvoštallamiid oktavuođaš (maid earet eará leat čohkken jearahallamiin). Kvantitative analyser av effekter Váikkuhusaid kvantitatiiva suokkardallan Som det gikk fram tydelig av analysene foran er det en høy konsentrasjon av landets duodjiutøvere i kommunene Karasjok og Kautokeino. Nugo čielgasit bođii ovdan ovdalis čilgejuvvon analysain, de dán riikkas leat eanemus duojárat Kárášjoga gielddas ja Guovdageainnu suohkanis. I 2008 var hele 81 % av utøverne i duodjiregisteret fra de to kommunene. 2008:s ledje olles 81 % duodjeregistara duojáriin eret dien guovtti suohkanis. Duodji er en kvinnedominert næring med 65 % av utøverne i duodjiregisteret og 71 % av søknadene om driftstilskudd. Duodji lea dakkár ealáhus gos leat hui ollu nissonolbmot, olles 65 % duojáriin duodjeregistaris leat nissonolbmot ja 71 % sis geat ohcet doaibmadoarjagiid, leat nissonolbmot. Gjennomsnittsalderen er relativt høy og har økt fra 46 år i 2005 til 51 år i 2007. Gaskamearálaš ahki lea oalle allat ja 2005 rájes 2007 rádjái lea dat loktanan 46 jagis 51 jahkái. Funn fra analysen kan oppsummeres i følgende underpunkt: Gávdnosiid maid guorahallamiin lea ovdanbuktán sáhttá čuovvovaš vuolitčuoggáide čohkket:  Antall duodjiutøvere i duodjiregisteret har økt betydelig, fra 49 utøvere i 2006 til 72 i 2009 (+47 %  Duojáriid lohku duodjeregistaris lea oalle ollu lassánan, 2006:s ledje das 49 duojára ja 2009:s ledje 72 (+47 %  De totale salgsinntektene av egenprodusert duodji har økt med 76 % i perioden 2005-2008 blant utøverne som har søkt driftstilskudd, og utgjorde 10,2 mill. kr. i 2008.  Oppalaš vuovdindietnasat mat bohtet dujiin maid ieš lea ráhkadan, leat lassánan 76 % áigodagas 2005-2008 duojáriid gaskkas geat leat ohcan doaibmadoarjaga, ja lei 10,2 mill. kr. 2008:s.  Gjennomsnittlig salgsinntekt for egenprodusert duodji var i 2008 på kr 176.200, noe som var en økning på 54 % fra 2005.  Gaskamearálaš vuovdindienas dujiin maid ieš lea ráhkadan lei 2008:s 176.200 kr., ja dat lea 54 % lassáneapmi 2005 ektui.  Det er blitt flere duodjiutøvere / - bedrifter med høyere omsetning enn det var i 2005, og i 2007 var det 6 utøvere / bedrifter med over kr. 250 000 i omsetning på egenprodusert duodji.  Leat boahtán eanet duojárat / duodjefitnodagat main lea eanet dienas go 2005:s lei, ja 2007:s ledje 6 duojára / duodjefitnodaga geat / mat vuvde iežaset ráhkaduvvon dujiid badjel 250 000 kr. ovddas.  Det er klart flere kvinnelige utøvere i dudjiregisteret, og antall kvinner øker mest.  Leat áibbas čielgasit eanet nissonolbmot geat leat duodjeregistaris, ja nissonoolbmuid lohku lassána eanet go dievdduid lohku. Kvinner har også hatt 20-25 % høyere gjennomsnittlig omsetning av egenprodusert duodji i perioden 2005-2008. Nissonolbmuin lea maid leamaš 20-25 % eanet gaskamearálaš vuovdindienas iežaset ráhkaduvvon dujiin áigodagas 2005-2008. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3  Driftsresultatet for de som er med i undersøkelsen (rapport 20.8.2008), var i gjennomsnitt på kr 94 216, noe som er på samme nivå som i 2006, men betydelig høyere enn driftsresultatet i 2005 (året før tildeling av driftstilskudd) da det var på kr 37.000.  Sin doaibmaboađus geat leat mielde guorahallamis (raporta 20.8.2008), lei gaskamearálaččat 94 216 kr.. Dat lea seamma dássi go lei jagis 2006, muhto oalle ollu eambbo go 2005 doaibmaboađus lei (jagi ovdal go álge juohkit doaibmadoarjaga), mii lei 37.000 kr..  Om lag halvparten av de som har svart har oppgitt å ha lønnsinntekt utenom duodji, og de hadde i perioden 2005-2007 en gjennomsnittlig lønnsinntekt på hhv. kr 132.000, kr 158.000 og kr 101.000.  Sullii bealli sis geat leat vástidan, leat čállán ahte sis lea bálkádienas lassin duddjomii, ja sin gaskamearálaš bálkádienas jagis 2005 lei 132.000 kr., 2006:s dat lei 158.000 kr. ja 2007:s fas 101.000 kr.. At lønnsinntekten var mindre i 2007 enn tidligere år kan muligens bety at flere utøvere velger å bruke mer tid på duodji. Dat ahte bálkádienas lei unnit 2007:s go ovddit jagiid, sáhttá mearkkašit dan ahte eanet duojárat válljejit geavahit eanet áiggi duddjomii.  Kartleggingen viser også at produksjonslokaler og salgskanaler er tradisjonelle og lite har endret seg.  Kárten čájeha maid ahte duodjelanjat ja vuovdinkanálat leat árbevirolaččat ja unnán lea rievdan áiggi mielde. De aller fleste har egne produksjonslokaler og de fleste selger direkte til sluttbruker hjemme eller fra egen salgsbod Eatnasiin leat alddineaset duodjelanjat ja eatnasat vuvdet duoji ruovttus dahje iežaset vuovdinbuvddain njuolga oastái. Ovennevnte viser at de fleste evalueringsindikatorene, definert med utgangspunkt i evalueringsmandatet, har utviklet seg positivt i hele perioden driftstilskuddsordningen har vart. Ovdalis čilgejuvvon áššit čájehit ahte eanas mihtut maid árvvoštallamis geavahit, mat leat dan árvvoštallanmandáhtas mii mis lei, čujuhit ahte lea leamaš buorre ovdáneapmi olles dan áigodaga go doaibmadoarjjaortnet lea leamaš doaimmas. Ovdamearkkadihte lea Omsetningen har for eksempel økt også i 2008/2009 selv om finanskrisa satte inn og var forventet å redusere turiststrømmen og kjøpekraften derfra. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 vuovdin lassánan maiddái 2008/2009 vaikko dalle lei finánsaroassu ja ledje vuordán ahte bohtet unnit turisttat ja ahte dat váikkuha vuovdimii. En av hovedproblemstillingene for tilskuddsmyndigheten Sametinget kan bli å avveie hvor mye de er villig til å prioritere av samlet tilskuddsramme for å oppnå denne effekten ? Okta váttis váldočuolbma Sámediggái, mii lea doarjjaeiseváldi, lea máhttit veardádallat man ollu sis lea dáhttu vuoruhit ollislaš doarjjarámmas joksan dihtii dán váikkuhusa ? Problemstillingen vil aktualiseres for eksempel hvis mange flere kommer inn i duodjiregisteret og utøverne øker omsetningen betydelig ettersom tilskuddet øker proporsjonalt med omsetningen (40 % maksimalt kr 150.000). Dát čuolbma šadda hui áigeguovdil ovdamearkkadihte de jus ollu eanet duojárat bohtet duodjeregistarii ja duojáriid dienas lassána danin go doarjjasumma lassána seammás go vuovdin lassána (40 % eanemusat 150.000 kr.). Dersom det fortsatt er slik at næringsrettet duodji skal prioriteres, i den hensikt å øke omsetning og lønnsom sysselsetting, vil en måtte revurdere strukturen på tilskuddene – dvs. hvordan tilskuddene tildeles. Jus ain lea nu ahte duodji ealáhussan galgá vuoruhuvvot, dainna ulbmiliin ahte lasihit dinema ja gánnáhahtti bargosajiid, de dáidá fertet ođđasis veardádallat doarjagiid struktuvrra – namalassii dan movt doarjagat juogaduvvojit. Tabell 2.17 Oppsummering Driftstilskuddet – budsjett, tildelte midler, antall duodjiutøvere i duodjiregisteret, antall tilskudd, gjennomsnittlig tilskudd pr utøver. Tabealla 2.17 Čoahkkáigeassu doaibmadoarjagat - bušeahtta, juolluduvvon doarjagat, duojáriid lohku geat leat duodjeregistaris, doarjagiid lohku, gaskamearálaš doarjja guđege duojárii Budsjettår 2006 2007 2008 2009 2010 Budsjett - 3,28 mill kr 3,0 mill kr 3,0 mill kr 3,3 mill kr 3,65 mill kr Tildelt - 2,206 mill kr 2,803 mill kr 3.233 mill kr 3.622 mill kr Antall utøvere 49 59 63 72 Antall mottakere - 49 51 54 58 Gjennomsnittlig tilskudd pr utøver Bušeahttajahki 2006 2007 2008 2009 2010 Bušeahtta - 3,28 mill kr 3,0 mill kr 3,0 mill kr 3,3 mill kr 3,65 mill kr Juolluduvvon - 2,206 mill kr 2,803 mill kr 3.233 mill kr 3.622 mill kr Duojáriid lohku 49 59 63 72 Vuostáiváldiid lohku - 49 51 54 58 Gaskamearálaš doarjja guđege duojárii - kr 43.300 kr 52.900 kr 59.900 kr 62.500 - 43.300 kr 52.900 kr 59.900 kr 62.500 kr Kvalitative analyser av effekter (dokument og intervjubasert datagrunnlag) Ávkki kvalitatiiva analysat (dokumeanttat ja dieđut maid jearahallamiin leat čohkken) Hovedinntrykkene fra de kvantitative dataene ovenfor understøttes av gjennomgangen vi har hatt av øvrige dokumenter og intervju med representanter for duodjinæringen / duodjiorganisasjonene og forvaltningen. Váldojurddadovdu mii boahtá ovdalis čilgejuvvon kvantitatiiva datain, nannejuvvo dain eará dokumeanttain maid mii leat geahčadan ja jearrahallamiin maid leat čađahan, mas ledje mielde duodjeealáhusa / duodjeservviid ja hálddahusa ovddasteaddjit. Informantene er samstemte i at driftstilskuddsordningen har ført til at mange flere har funnet grunnlag for å satse mer på duodjivirksomheten og ført til økt omsetning. Informánttain lea seamma oaivilvuohta das ahte doaibmadoarjjaortnet lea váikkuhan dan ahte eanebut leat gávnnahan ahte lea vuođđu bargagoahtit eanet duodjedoaimmaiguin ja dat lea maid dagahan dan ahte vuovdin lea lassánan. På grunn av tilskuddskravene har det motivert / presset flere til å formalisere forholdene i bedriften sin ved å registrere seg med enkeltmannsforetak og skaffe seg organisasjonsnummer hos Brønnøysundregistrene. Gáibádusat mat leat doaibmadoarjagiidda, leat movttiidahttán / bággen eanebuid formáliseret iežaset fitnodatdoaimmaid, ja leat registreren ovttaolbmofitnodagaid ja ožžon organisašuvdnanummara Brønnøysundregistariin. Man har også et større incentiv til både å synliggjøre og øke omsetningen ettersom tilskuddsutmålingen er utformet slik at tilskuddene øker med økende omsetning. Selv om noen mener at de fleste driftstilskuddsmottakerne drev med duodji også før ordningen, og Lea maid šaddan stuorát ágga sihke oainnusindahkat bargguid ja lasihit vuovdima, danin go doarjjaulbmilat leat hábmejuvvon dan láhkái ahte doarjja lassána dađimielde go duodjejohtu lassána. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 at hovedeffekten er styrket satsing hos allerede etablerte duodjiutøvere, hevdes det at mange ikke ville begynt eller fortsatt med duodji uten driftstilskuddsordningen, særlig kvinner. Vaikko muhtumat oaivvildit ge ahte eanas doarjjavuostáiváldit barge juo dujiin ovdal go dát ortnet ásahuvvui, ja ahte váldováikkuhus dasto lea ge nannet duojáriid mat juo leat sajáiduvvan duojárat, de daddjo maid ahte máŋggas eai livčče álgán dahje joatkán dujiin jus doarjjaortnet ii livčče ásahuvvon, earenoamážit nissonolbmot. Det er også de som mener at driftstilskuddsordninga er det viktigste av duodjivirkemidlene da det er en forutsigbar og langsiktig basisinntekt for virksomheten som en kan stole på. Leat maid sii geat oaivvildit ahte doaibmadoarjjaortnet lea dehálaš váikkunagaskaoapmi duodjái, danin go dan sáhttá juo ovdagihtii rehkenastit ja dat lea dakkár vuođđodienas masa sáhttá luohttit. En informant framhevet tilskuddsmidlenes betydning for utøverne ved de følte at driftstilskuddsordningen betydde en anerkjennelse av duodjinæringen, og at selve anerkjennelsen er viktigere motivasjonsfaktor enn selve tilskuddsbeløpet. Okta informánttain lohká maid ahte doarjjaortnet lea maid váikkuhan dasa ahte duodji lea dohkkehuvvon ealáhussan, ja ahte dát dohkkeheapmi lea dehálit movttiidahttinfaktor go iešalddis doarjjasumma. Det er en klar bevissthet både hos næringsrepresentanter og myndigheter at driftstilskuddet på 40 % av salgsinntektene er et særdeles gunstig virkemiddel for duodjiutøverne. Sihke ealáhusa ovddasteddjiin ja eiseválddiin lea hui čielga oaidnu dasa ahte doaibmadoarjja mii juolluduvvo 40 % vuovdindietnasa ektui, lea earenoamáš ábas váikkuhangaskaoapmi duojáriidda. Av datagrunnlaget foran framkommer at nærmere 2/3 av driftsresultatet skyldes driftstilskuddet, og uten driftstilskuddet ville det nesten ikke vært noe overskudd å leve av. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 doaibmadoarjja dahká lagabui 2/3 oasi doaibmabohtosis, ja almmá doaibmadoarjaga haga ii livčče báljo leamaš dan meare dienas ahte dainna birgešii. Duodjiprodukter er dyre og relativt eksklusive produkter i markedet, og ved lavkonjunkturer går salget ned. Duojit leat divrasat ja oalle earenoamáš gálvu márkanis, ja go servodagas lea heittot ruhtaáigi, johtá duodji hejot. Da gir driftstilskuddet muligheter for duodjibedriften til å overleve selv om en driver for ” halv maskin ”, og en kan utnytte tida til å utvikle seg. Diekkár dilis dahká doaibmadoarjja vejolažžan duodjefitnodahkii ceavzit vaikko vel bargá ge dušše ” bealle fámuin ”, ja sáhttá dán áiggi geavahit iežas ovddideapmái. Et grunnleggende spørsmål vedrørende virkemiddelordningen er om en tilskuddssats på 40 % av omsetning inntil kr 375.000, i et ubegrenset antall år, er en for bra ordning dersom formålet er lønnsom næringsutvikling. Okta vuođđogažaldat mii guoská váikkuhandoarjjaortnegii, lea ahte lea go 40 % doarjjamearri vuovdima ektui gitta 375.000 kr rádjái, vaikko man ollu jagiid, dette nu buorre ortnet jus ulbmil lea oažžut gánnáhahtti ealáhusovdáneami. Vurdert som kulturelt betinget næringstiltak vil en naturligvis stå friere til å gi høye tilskudd til ulike kulturelt gode formål enn for tiltak der lønnsomhet vektlegges mer. Jus dán árvvoštallá kulturguoddi ealáhusdoaibman, de diehttelas lea álkit addit alla doarjagiid iešguđetlágán buriid kultuvrralaš ulbmiliidda go de jus doarjagiid ulbmilis galgá eanet deattuhit gánnáhahttima go kultuvrra. Når det gjelder driftstilskuddets effekt på utviklingen i duodjibedriftene, så vises det til at riktignok finnes egne virkemidler som investerings- og utviklingstilskudd. Mii guoská dasa man ávkkálaš doaibmadoarjja lea duodjefitnodagaid ovdáneapmái, de čujuhuvvo dasa ahte gávdnojit gal juo sierra váikkuhangaskaoamit nugo investeren-ja ovdánahttindoarjja. Imidlertid, før man kommer så langt, så hevdes det at det er driftstilskuddene som gir den faste økonomisk tryggheten slik at en tør satse. Almmatge, ovdal nie guhkás joavdá, de čuoččuhuvvo ahte leat doaibmadoarjagat mat addet dan meare nanu ruđalaš oadjebasvuođa ahte duojár duostá duođas bargagoahtit nannet iežas doaimma. 40 % i driftstilskudd er relativt mye for små aktører, og gir en viss frihet til å kunne eksperimentere med produksjon og produktutvikling. 40 % doaibmadoarjjan lea oalle ollu dakkár duojáriidda geat smávvát barget, ja dat addá vissis friddjavuođa geahččaladdat buvttademiin ja buktagiid ovdánahttimiin. Duodjiutøvere flest vil gjerne slippe arbeidskrevende søknadsarbeid som ulike prosjekttilskudd krever (for eksempel søknader om investeringstilskudd, utviklingstilskudd mv.). Eanas duojárat hálidivčče áinnas beassat ohcamušbargguin maidda manná ollu áigi, nugo iešguđetlágan prošeaktaohcamušain (ovdamearkkadihte investerendoarjja, ovdánahttindoarjja jna.). I følge nøkkelinformanter bruker derfor enkelte duodjiutøvere det økonomiske fundamentet og fleksibiliteten som driftstilskuddet gir til mindre produksjonsmaskiner og mindre investeringer generelt. Muhtun váldoinformánttaid dieđuid mielde geavahit ge muhtun duojárat dan ekonomalaš vuođu ja vejolašvuođaid maid doaibmadoarjja addá smávit buvttadanmašiinnaide ja smávit investeremiidda. Noen har også brukt den styrkede økonomien driftstilskuddet gir til å leie seg inn hjelpepersonell når de selv er på opplæring. Doaibmadoarjja buorida ruhtadili, ja danin leat muhtumat maid sáhttán bálkáhit veahkkebargiid dan botta ieža leat oahpu váldimin. Driftstilskuddet oppleves dermed veldig fleksibelt og enklere, særlig for småskalabedrifter, enn å måtte søke tilskudd til hvert eneste investerings- og utviklingstiltak. Danin lea eandalii smávva fitnodagaid mielas doaibmadoarjja miha eanet muhttálaš ja álkit go dat ahte čađat šaddat ohcat sierra doarjaga juohke áidna investeremii ja ovdánahttindoibmii. Dvs. høyeste omsetning som utløser 40 % tilskudd av hele omsetningsbeløpet. Maksimalt Mearkkaša alimus summa maid sáhttá dinet go galgá oažžut 40 % doarjaga olles vuovdinsumma tilskudd er kr 150.000. Alimus doarjja lea 150.000 kr.. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 3 Vurdering av kriteriene for driftstilskudd Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 3 Doaibmadoarjagiid eavttuid árvvoštallan 3.1 Problemstillinger og kriteriene for duodjiregisteret og driftstilskudd til duodjibedrifter 3.1 Áššečuolmmat, eavttut maid vuođul beassá duodjeregistarii ja doaibmadoarjja duodjefitnodagaide Her skal vi for enkelte av kriteriene om driftstilskudd vurdere om de er formålstjenlige i forhold til å oppnå målsettingen med ordningen. Dás áigut árvvoštallat muhtun doaibmadoarjagiid eavttuid, ahte leat go dat ulbmillaččat doarjaga mihttomeari hárrái. For å kunne søke om driftstilskudd forutsettes det at en allerede har søkt og fått godkjent medlemskap i duodjiregisteret. Eaktun dasa ahte galgá sáhttit ohcat doaibmadoarjaga, lea ahte galgá leat ohcan miellahttun duodjeregistarii, ja dohkkehuvvon dasa lahttun. Medlemskap i duodjiregisteret forutsetter at en oppfyller følgende kriterier: Go duodjeregistarii galgá beassat mielde, de ferte deavdit čuovvovaš eavttuid:  Søkere må oppfylle kriteriene for registrering i Sametingets valgmantall.  Ohcci galgá deavdit eavttuid maid vuođul beasašii čálihit iežas Sámedikki jienastuslohkui. Registrering innebærer også at man må avgi erklæring om at man oppfatter seg som same. Jienastuslohkui čáliheapmi mearkkaša maid dan ahte ferte čálalaččat duođaštit ahte dovdá iežas sápmelažžan. Man trenger imidlertid ikke å være innført i manntallet. Muhto ii dárbbaš gal leat čálihuvvon jienastuslohkui. I spesielle tilfeller kan det dispenseres fra dette kravet Earenoamáš dilálašvuođain sáhttá spiehkastit dán gáibádusas.  Å ha et enkeltpersonforetak og være innført i merverdiavgiftsmanntallet  Ohccis galgá leat ovttaolbmofitnodat ja galgá leat dieđihuvvon lassiárvodivatlohkui.  Omsetning av egenprodusert duodji basert på samisk kultur og tradisjoner på minimum kr 50.000 eksklusiv mva  Galgá leat vuovdán dujiid maid ieš lea ráhkadan, maid vuođđu lea sámi kultuvra ja árbevierru, unnimustá 50.000 kr. ovddas earret lassiárvodivvada.  Dokumentasjon ved egenerklæring om realkompetanse og / eller dokumentasjon av formell kompetanse i samisk duodji  Galgá ieš čálalaččat duođaštit makkár reálagelbbolašvuohta ja/dahje formálalaš gelbbolašvuohta sus lea sámi duojis.  Søkere som mottar driftstilskudd er pliktige til å gi nødvendige opplysninger i forbindelse med utarbeidelse av økonomisk rapport  Ohccit geat ožžot doaibmadoarjaga leat geatnegasat almmuhit dárbbašlaš dieđuid go ekonomalaš raporta galgá ráhkaduvvot. Beregningsregelen for utmåling av driftstilskuddet størrelse, forutsatt at de oppfyller kravene foran, er at tilskudd ytes inntil 40 % av egenprodusert duodji, men begrenset oppad til kr 150.000. Meroštallannjuolggadus man vuođul rehkenastá doaibmadoarjaga sturrodaga, sidjiide geat muđui devdet ovdalis namuhuvvon gáibádusaid, lea ahte juolluduvvo gitta 40 % doarjja iežasráhkaduvvon duoji vuovdinsumma ektui, muhto eanemus doarjja maid sáhttá oažžut, lea 150.000 kr.. I dette kapitlet er det først og fremst problemstillinger som relatert til de tre første kulepunktene vi fokuserer på. Dán kapihttalis mii geahčadit vuosttažettiin daid áššečuolmmaid mat gusket dás bajábeallái biddjojuvvon jorbačuoggáid golmma vuosttaš čuoggáide. Den første problemstillingen (1. kulepunkt) er å vurdere hvilke konsekvenser det vil få for ordningen dersom Sametinget åpner for at også søkere som ikke oppfyller dette kriteriet kan oppnå driftstilskudd. Vuosttaš áššečuolbma (1. jorbačuokkis) lea árvvoštallat makkár váikkusat das livčče dán doarjjaortnegii jus Sámediggi mearridivččii ahte maiddái ohccit geat eai deavdde dán eavttu galget sáhttit oažžut doaibmadoarjaga. Dette gjelder søkere som ikke oppfyller kriterier for registrering i Sametingets valgmantall, men som oppfyller de andre kriteriene som innehaver av enkeltpersonforetak samt egenprodusert duodji med omsetning på minimum kr 50.000 ekskl. mva.. Dat guoská ohcciide geat eai deavdde eavttuid maid mielde beasaše čálihuvot Sámedikki jienastuslohkui, muhto Det siste kulepunktet er drøftet annet sted, bl.a. i kapittel 4. Maŋemus čáhppes čuokkis gieđahallojuvvo eará sajes, ea.ea 4. kapihttalis. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 I forhold til 2. kulepunkt drøfter vi konsekvensene dersom det åpnes for at også andre selskapsformer enn enkeltmannsforetak kan motta driftstilskudd. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 geat devdet duoid eará eavttuid, namalassii ahte sis lea ovttaolbmofitnodat ja ahte sii vuvdet dujiid maid ieža leat ráhkadan unnimusat 50.000 kr. ovddas earret lassiárvodivvada. Særlig aksjeselskap, men også delt ansvar selskap (DA), ansvarlig selskap (ANS), stiftelser, lag og foreninger kan være aktuelle alterativer. De mii smiehttat earenoamážit oasusservviid, muhto maiddái dakkár fitnodagat main lea juogaduvvon ovddasvástádus (DA), ovddasvástideaddji fitnodagat (ANS), vuođđudusat, searvvit ja organisašuvnnat sáhttet leat áigeguovdilat. Hvordan kan dette forenes med kriterier som i første kulepunkt ? Movt dát searvvit heivejit vuosttaš čáhppes čuoggá gáibádusaide ? Vil det for eksempel være hensiktsmessig og mulig å kreve at samtlige eiere / andelshavere i et selskap må oppfylle kriteriet for registrering i Sametingets valgmantall ? Sáhtášii go ovdamearkkadihte leat ávkkálaš ja vejolaš gáibidit ahte buot oamasteaddjit / oasusoamasteaddjit ovtta fitnodagas galget deavdit eavttuid maid vuođul beasaše čálihit iežaset Sámedikki jienastuslohkui ? Den tredje problemstillingen har bakgrunn i at mange duodjiutøvere selger både egenprodusert duodji og duodji / souvenirer som er kjøpt inn fra andre. Goalmmát áššečuolbma duogáš lea ahte ollu duojárat vuvdet sihke dujiid maid ieža leat ráhkadan ja dujiid / mátkemuittuid maid earáin leat oastán. Spørsmålet er da hvordan søker skal gå fram for å skille mellom disse, dvs. dokumentere at omsetningen kun stammer fra egenprodusert duodji ? Dies badjána ge gažaldat ahte movt ohcci galgá sirret dieid ? Movt galgá duođaštit ahte son lea dušše iežasráhkáduvvon duoji vuovdán ? Ettersom dette handler om kvalitetssikring av data for å sikre at saksbehandlingen skjer i samsvar med tilskuddsordningens hensikt, samtidig som ordningen skal være minst mulig ressurskrevende for søker og forvalter, er utfordringen hva som er hensiktsmessige, men også forsvarlige, krav til duodjiutøvernes dokumentasjon. Go juo dás lea sáhka dataid doallevašvuođa sihkkarastimis, dainna ulbmiliin ahte sihkkarastit ahte áššemeannudeapmi dáhpáhuvvá doarjjaortnega áigumuša mielde, seammás go ortnet galgá unnimus lági mielde resurssaid gáibidit sihke ohccis ja hálddašeaddjis, de lea ge hástalus guorahallat makkár dokumentašuvnna galgá duojáris gáibidit, mii lea sihke ávkkálaš ja dohkálaš. 3.2 Etnisk samisk eller samisk tilhørighet - trussel eller mulighet i virkemiddelbruken ? 3.2 Čearddalaš sápmelaš dahje sámi gullevašvuohta – áittan dahje vejolašvuohtan váikkuhangaskaomiid geavaheapmái ? 3.2.1 Kriteriene i Sametingets valgmantall – avgrensningsutfordringer 3.2.1 Sámedikki jienastuslogu gáibádusat – ráddjenhástalusat Kravene til Sametingets valgmantall, som er nødvendig å oppfylle for å kunne søke driftstilskudd til duodjinæringen, innebærer følgende: Sámedikki jienastuslogu gáibádusain, maid ferte deavdit jus galgá sáhttit ohcat doaibmadoarjaga duodjeealáhussii, lea čuovvovaš sisdoallu:  at man er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret  galgá lea badjel 18 jagi dahje deavdit 18 jagi válgajagis  at man har samisk språk som hjemmespråk, eller  ahte sámegiella lea ruovttugiella, dahje  at man har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk  ahte lea dahje lea leamaš váhnen, áhkku dahje áddjá dahje máttut geain lei som hjemmespråk, eller sámegiella ruovttugiellan, dahje  at man er barn av person som står eller har stått i samemanntallet  ahte lea dakkár olbmo mánná gii lea dahje gii leamaš sámi jienastuslogus Som det framgår er kriteriene i samemanntallet ganske vide. Dás oaidná ahte sámi jienastuslogu gáibádusat leat oalle viidát. Man trenger ikke å kunne samisk eller ha samisk kulturforståelse dersom dine oldeforeldre eller nærmere slektsledd har eller har hatt samisk som hjemmespråk. Lea doarvái ahte muhtumis du máttáráhkuin dahje máttarádjáin dahje muhtun lagas sogalaččas lea dahje lea leamaš sámegiella ruovttugiellan. En utfordring som også oppstår ved en slik definisjon er det juridiske om hvilke kriterier som legges til grunn for å bli definert som samisk. Dákkár definišuvnnain badjána maid dat juridihkalaš hástalus ahte makkár eavttuid vuođul galgá soapmása dohkkehit sápmelažžan. Har dine besteforeldre samisk bakgrunn og snakker samisk kan du definere deg som samisk selv om du har vokst opp et sted uten samisk språk eller kulturforståelse. Jus du áhkuin ja ádjáin lea sámi duogáš ja hupme sámegiela, de don sáhtát iežat defineret sápmelažžan, vaikko ieš leat ge bajásšaddan dakkár báikkis gos ii gullo sámegiella ja gos ii leat sámi kulturipmárdus. Alle elever som går på Kautokeino videregående skole får opplæring i samisk kultur og språk. Buot oahppit Guovdageainnu joatkkaskuvllas ožžot oahpu sámi kultuvrras ja sámegielas. Det vil si at personer uten øvrig samisk tilknytning kan ha stor språklig og kulturell forståelse for det samiske, men får ikke lov til å definere seg som same. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Dat mearkkaša ahte olbmot geain muđui ii leat makkárge sámi gullevašvuohta sáhttet oahppat bures giela ja oažžut buori sámi kulturipmárdusa, muhto sii eai oaččo iežaset defineret sápmelažžan. Kravet om at personer må oppfylle kriteriene for å kunne registrere seg i samemanntallet oppleves dermed som ulogisk eller vanskelig å forstå for flere. Dat gáibádus, ahte olmmoš galgá muhtun eavttuid deavdit ovdal beassá čálihit iežas sámi jienastuslohkui, ii leat jierpmálaš oallugiid vásáhusaid mielde, ja dan lea oallugiidda váttis ipmirdit. Hvis duodji utøveren har personer som jobber for seg har man ingen garanti for at disse har samisk bakgrunn. Jus duojáris leat veahkkebargit, de lea váttis duođaštit ahte buohkain sis lea sámi duogáš. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 å tildele driftstilskudd så lenge flere av råvarene som benyttes i produksjonen av duodjiprodukter kjøpes fra eksterne kommersielle leverandører uten samisk tilhørighet. Ii ge oro jierpmálaš gáibidit sámi duogáža jus galgá doaibmadoarjaga oažžut, danin go duojárat ostet ollu duodjeávdnasiid olggobeale gávpegálvovuovdaleddjiin main ii leat sámi gullevašvuohta. 3.2.2 Videreføring av samisk duodji- og kulturkompetanse 3.2.2 Sámi duodje-ja kulturmáhtu viidáseappot fievrredeapmi- – er dispensasjon en trussel eller mulighet – lea go sierra lohpi áitta vai vejolašvuohta Hovedregelen som ligger i kriteriene om å kunne stå i Sametingets valgmantall har vært uendret siden 2005. Váldonjuolggadus man vuođđun leat Sámedikki jienastuslohkui čálihan eavttut, lea bisson rievddakeahttá 2005 rájes. Da ble det fastlagt etter forhandlinger mellom Næringsorganisasjonene og Sametinget. Dalle dat mearriduvvui maŋŋá Ealáhusorganisašuvnnaid ja Sámedikki gaskasaš šiehtadallamiid. Imidlertid fant en gode grunner til i spesielle tilfeller å dispensere fra kravet om å være etnisk samisk. Almmatge gávdne buriid ákkaid dasa manne earenoamáš dilálašvuođain ferte addit sierra lobi spiehkastit dan gáibádusas ahte galgá leat čearddalaš sápmelaš. Kanskje en av årsakene er utfordringene duodji virksomheten står overfor når det gjelder rekruttering til yrket. Dát sáhttá leat okta dain hástalusain mat duodjeealáhusas leat go galget oaččuhit eanebuid dan ámmáhii. Utøverne blir eldre, og yngre voksne i husholdningen forlater husholdet for å etablere egne hushold. Dálá duojárat boarásnuvvet, ja nuorra rávisolbmot ferrejit báikkis eret ja ásahit iežaset dállodoaluid. Produksjonsenhetene blir således tidlig splittet og utvikler ikke sine egne ressurser (Norut Alta-Áltá / NIBR 2001). Danin bieđgana duodjeoahppanvuođđu juo árrat ja ruovttuin eai oahpa šat duddjot (Norut Alta-Áltá / NIBR 2001). Den tradisjonelle overføringen av kunnskap om duodji, fra en generasjon til den neste i de enkelte husholdninger, er klart svekket og i ferd med å forsvinne. Árbevirolaš duodjemáhtu fievrredeapmi buolvvas bulvii mii ruovttuin dáhpáhuvvá, lea buore muddui juo jávkagoahtán. Gjennom utdanning i skolesystemet vil andre uten tilknytning til det samiske kunne tilegne seg kunnskaper om duodji. Dábálaš skuvlasystemain sáhttet maiddái earát, geain ii leat čanastat sámivuhtii, beassat oahppat duoji. Hensikten med driftstilskuddet er blant annet å skulle fremme samisk kultur gjennom slik virksomhet, jf. kulepunkt tre. Doaibmadoarjaga ulbmil lea earet eará dat ahte ovddidit sámi kultuvrra duodjedoaimmaid bokte, vrd. goalmmát jorbačuoggá. Om dette er mulig å ivareta kun gjennom utøvere med samisk bakgrunn må vurderes. Ja ferte árvvoštallat lea go dán vejolaš áimmahuššat dušše de go doarju duojáriid geain lea sámi duogáš. Utviklingen i dag går i retning av at utdanningsinstitusjoner vil spille en viktig rolle i utdanning av duodji utøvere i fremtiden. Ovdáneapmi manná dan guvlui ahte oahpahanásahusat šaddet dehálaččat duoji oahpaheamis boahtteáiggis. Dette åpner for at de uten samisk bakgrunn kan utdannes innen yrket. Dat addá vejolašvuođa sidjiide geain ii leat sámi duogáš oažžut dán ámmátoahpu. Det å ikke gi disse en lik mulighet til å livnære seg av duodjivirksomhet, slik som de med etnisk tilhørighet, kan bidra til en lavere interesse for håndverket blant førstnevnte gruppe. Ja jus dáid olbmuide ii atte seamma vejolašvuođa nagodit birget duodjedoaimmain, seammaládje go sidjiide geain lea čearddalaš duogáš, de dat sáhttá váikkuhit dasa ahte vuosttaš namuhuvvon joavku ii beroš šat nu bearehaga duojis. På ulike måter forsøker en gjennom ulike institusjonelle tiltak å videreføre kunnskap om duodji. Iešguđetlágán institušuvnnat geahččalit iešguđetláhkái nannet duodjemáhtu viidásit fievrredeami. Sametinget har for eksempel inngått avtaler med Samisk høgskole om å ” utvikle et grunnlag for utvikling av et kunnskapsbasert system for forvaltning av dokumentert tradisjonell kunnskap, árbediehtu ”. Sámediggi lea ovdamearkkadihte dahkan šiehtadusa Sámi allaskuvllain man ulbmil lea ” gávnnahit vuođu man alde sáhttá ovddidit oahpuala huksejuvvon Ytterligere kan nevnes at Sametinget har gitt opplæringsmidler til Opplæringskontoret i reindrift for å opprette lærlingeplasser i duodji. namuhit ahte Sámediggi lea addán oahppodoarjagiid Boazodoalu oahpahuskántuvrii vai sáhttet ásahit duodjeoahppansajiid. Duodjeinstituhtta har fått bevilget tilskudd til å etablere veilederstillinger i duodji. Duodjeinstituhtta lea ožžon doarjaga vai sáhttá ásahit duodjái bagadallanvirggi. Sametinget har også gitt tilskudd til et samarbeidsprosjekt mellom NatourNor og Duodjeinstituhtta til etablering av internettbutikk for salg av duodji. Sámediggi lea maid addán doarjaga NatourNor ja Duodjeinstituhta ovttasbargoprošektii man ulbmil lea ásahit interneahttarámbuvrri gos sáhttet vuovdalit duoji. Et sentralt spørsmål blir da om de med samisk bakgrunn alene vil være i stand til å videreføre duodjiproduksjonen. Guovddáš gažaldahkan dasto šaddá ge ahte nákcejit go dušše sii geain lea sámi duogáš fievrredit viidáseappot duddjoma. En vurdering av hvilke konsekvenser det kan få i større grad å slippe inn andre i næringen med interesse, kunnskaper og kanskje tilhørighet, blir kanskje viktig å ta stilling til. Veadjá lea dehálaš smiehttagoahtit maiddái dan makkár váikkuhusat šattaše jus luoittáše ollu eanet eará olbmuid duodjeealáhussii, dakkáriid geain lea beroštupmi, máhttu ja soaitá vel sámi gullevašvuohta ge. Dán ášši Det er flere perspektiver som her må ivaretas. Prošeavtta čađahii dálá Norut Alta – Áltá mii 2001:s lei NIBR oassi. Blir samisk kultur og tradisjon ivaretatt ved at andre uten samisk bakgrunn produserer og selger samiske produkter ? Sáhttá go sámi kultuvrra ja árbedieđuid vuhtiiváldit go maiddái earát, geain ii leat sámi gullevašvuohta, ráhkadit ja vuvdet sámi dujiid ? Hvor samisk er de samiske produktene ? Man ollu sámivuohta lea sámi dujiin ? Råvarene som benyttes i produksjonen blir i større og større grad tilvirket av andre enn en selv. Šaddá eanet ja eanet dábálaš ahte leat earát go duojárat ieža geat ráhkadit ávdnasiid mat duodjái adnojit. Det har foregått en gradvis frikobling mellom duodji og reindrift (Norut Alta / NIBR 2001). Dađistaga lea duodji luovvanišgoahtán eanet ja eanet boazodoalus (Norut Alta / NIBR 2001). Råvarene kan nå kjøpes nær sagt hvor som helst. Dál sáhttá duodjeávdnasiid oastit vaikko gos. 3.2.3 Aktørvurderinger og konklusjoner 3.2.3 Oassálastiid árvvoštallan ja loahppajurdagat Næringsorganisasjonene for duodjiutøvere har sentrale roller i videreføring av de samiske håndverkstradisjonene samt i å ivareta medlemmenes interesser. Duojáriid ealáhusorganisašuvnnain lea guovddáš sadji sámi giehtaduodjedoaimmaid viidásit fievrredeamis ja dat galget maid áimmahuššat miellahtuid beroštumiid. Siden de opprinnelige framforhandlede kriteriene for driftstilskudd åpnet for dispensasjon fra etnisitetskravet, har både Sametinget og næringsorganisasjonene støttet dette. Go álgošiehtadallamiin rahpe vejolašvuođa addit lobi spiehkastit čearddalašvuođagáibádusas, de lea sihke Sámediggi ja ja ealáhusorganisašuvnnat dorjon dan. Kriteriene er fortsatt uendret, og vi har fått bekreftet fra næringsorganisasjonene at de fortsatt støtter at det i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra etnisitetskravet. Eavttut eai leat vel rievdaduvvon, ja ealáhusorganisašuvnnat leat midjiide duođaštan ahte sii dorjot dan ahte earenoamáš dilálašvuođain galgá sáhttit spiehkastit čearddalašvuođagáibádusas. For å gi dispensasjon mener man bedriften må ha samisk kulturfaglig tilknytning og kompetanse. Jus galgá sáhttit spiehkastit dien gáibádusas, de oaivvilduvvo ahte fitnodagas galgá leat sámi kulturfágalaš gullevašvuohta ja máhttu. For eksempel mener en av organisasjonene at hvis en person flytter til en typisk samisk kommune og bor der lenge, så gir det et veldig lite bidrag hvis de starter produksjon av helt tradisjonelle samiske produkt, for eksempel skaller, som mange allerede lager. Nubbi organisašuvnnain oaivvilda ovdamearkkadihte ahte jus muhtun olmmoš fárre čielga sámi suohkanii ja áso dohko guhkit áigái, ja oahppá duddjot dábálaš árbevirolaš sámi duoji, nugo ovdamearkkadihte goikkehiid, de dat buktá áibbas unnán ođđasa sámi duodjemáilbmái, danin go gávdnojit juo hui ollugat geat goikkehiid gorrot. Derimot hvis de tilfører duodjinæringen noe nytt, for eksempel et nytt nisjeprodukt som få andre produserer, så er det greit. Muhto, jus sii baicca buktet duodjeealáhussii juoidá ođđasa, ovdamearkkadihte áibbas ođđa duodjesortta maid eai nu beare gallis ráhkat, de sáhttá dohkkehit ahte spiehkasta gáibádusas. Det er også greit hvis en duodjiutøver er inngiftet i en samisk familie, og bedriften dermed reelt er en del av samisk duodjinæring. Dat lea maid dohkálaš dakkár oktavuođain go duojár lea náitalan sámi bearrašii, ja su fitnodat dien láhkái duođas lea oassi sámi duodjeealáhusas. Fra saksbehandlernivå i Sametinget er inntrykket at det er en løpende, og muligens økende, diskusjon om hvor strengt en skal holde på kriteriet om at primært etniske samer skal ha muligheter til å komme inn i duodjiregisteret. Sámedikki áššemeannudeddjiid dásis leat vuohttán ahte lea čađat leamaš sáhka dan birra ahte man garrasit galgá čuovvut gáibádusa ahte leat vuosttažettiin čearddalaš sápmelaččat geain galgá leat vejolašvuohta beassat duodjeregistarii. Ja dát ságastallan orro áiggi mielde lassánan. I rapporten ” Merkevareutvikling for duodjiprodusenter ” (juni 2009), utarbeidet som et fellesprosjekt for de to næringsorganisasjonene i duodji, støttes at hovedregelen fortsatt bør være er at en duodjiutøver skal oppfylle kriteriene for å stå i Sametingets valgmantall. Raporttas ” Mearkagálvvuid ovddideapmi duojáriidda ” (geassemánu 2009), maid dat guokte duodje ealáhusorganisašuvnna leaba ráhkadan oktasaš prošeaktan, dorjot dan ahte váldonjuolggadus ain galgá leat ahte duojár galgá deavdit eavttuid maid vuođul beasašii čálihit iežas Sámedikki jienastuslohkui. Imidlertid er det uttrykt at en betydelig del av veksten i flere samiske lokalsamfunn de senere årene har kommet i samspill mellom samer og utøvere som ikke er samisk. Almmatge lea daddjon ahte oalle stuora oassi máŋgga sámi báikkálaš servodaga ovdáneamis maŋemus jagiid lea boahtán sápmelaččaid ja eará olbmuid, geat eai leat sápmelaččat, ovttasdoaimmas. Dette har bidratt til å gjøre samisk kultur kjent både nasjonalt og internasjonalt, og skapt grunnlag for nye næringer og karrieremuligheter både for samisk ungdom og andre som bor og lever i de samiske områdene. Dat lea váikkuhan dasa ahte sámi kultuvra lea šaddan dovddusin sihke našuvnnalaččat ja internašuvnnalaččat, ja lea maid ráhkadan vuođu ođđa ealáhusaide ja bargoovdánanvejolašvuođaid sihke sámi nuoraide ja earáide geat orrot ja ellet sámi guovlluin. Styringsgruppen for nevnte prosjekt drøftet derfor at duodji som næring og merkevare kan legge til rette for at det kan gjøres enkeltvise unntak fra hovedregelen for å skape nye utviklingsmuligheter både for tradisjonsduodji og slik at duodji som håndverk og næring kan ta nye former. Namuhuvvon prošeavtta stivrenjoavku guorahalai ge dan ahte duodji nugo ealáhus ja gálvomearka galgá sáhttit láhčit dili nu ahte muhtun sierranas dilis galgá sáhttit spiehkastit váldonjuolggadusas. Dan berre sáhttit dahkat danin vai ásahuvvoše ođđa ovdánanvejolašvuođat sihke árbeduodjái ja maiddái duodjái nugo giehtadáida ja ealáhus mii sáhttá ođđa vugiid gávdnat. Styringsgruppens definisjon av unntaket fra hovedregelen var i følge nevnte rapport at: unntaket bør gjelde for de som har fagbrev i duodji og / eller har opparbeidet seg realkompetanse innen duodji og ellers har tilhørighet og kjennskap til samisk kultur og språk. Stivrenjoavku definerii namuhuvvon raporttas váldonjuolggadusas spiehkasteami ná: spiehkasteami berre árvvoštallat sin ektui geain lea fágareive duojis ja/dahje geain lea reálagelbbolašvuohta duojis ja geain muđui lea sámi gullevašvuohta ja geat dovdet sámi kultuvrra ja giela. Et viktig forhold er hvor mange som til nå har fått dispensasjon fra kravet om samisk tilhørighet, og hvordan har det påvirket aktiviteten ? Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Dán oktavuođas lea dehálaš geahččat man gallásii dán rádjái lea mieđihuvvon spiehkastit sámi gullevašvuođa gáibádusas, ja movt dat lea váikkuhan doaimmaide ? Hittil, per april 2010, er det i følge Sametingets datagrunnlag kun én person som har fått dispensasjon fra kravet om samisk etnisk tilhørighet. Dán rádjái, namalassii cuoŋománu 2010 rádjái, lea Sámedikki dieđuid mielde dušše okta olmmoš geasa lea mieđihuvvon ahte beassá spiehkastit sámi čearddalašvuhtii gullevaš gáibádusas. Vi har forstått at det har vært noen saker der det har vært vanskelig å fatte beslutning om dispensasjon skulle innvilges. Mii leat ipmirdan ahte leat leamaš muhtun áššit gos leamaš váttis mearridit galgá go addot lohpi spiehkastit. Det virker imidlertid å være klar støtte til det regelverket man har i dag, samtidig som det er behov for en klarere grensedragning av hvordan regelverket skal fortolkes slik at det blir enklere å innvilge de dispensasjoner man egentlig ønsker å gi støtte til. Almmatge orro stuora doarjja čuovvut daid njuolggadusaid mat dál leat, seammás go lea dárbu oažžut čielgaseabbon daid rájiid maid siskkobealde njuolggadusaid galgá dulkot, vai šaddá álkit addit sierra lobi dakkár ohcciide geaidda hálidivčče addit doarjaga. En regelendring der man for eksempel helt frafaller det etniske kravet, ville kunne føre til flere søknader om opptak i duodjiregisteret og at flere søker om driftstilskudd. Jus rievdadivččii njuolggadusaid nu ahte oalát bidjá eret čearddalaš gáibádusa, de dat dagahivččii ahte eanebut sáhtáše ohcat miellahttun duodjeregistarii ja ahte eanebut sáhtáše ohcat doarjagiid. Det er imidlertid ikke sikkert at antall søknader vil øke så mye når en samtidig beholder kompetanse- og produktkravene. Muhto liikká ii leat daddjon ahte dat mielddisbuvttášii eanet ohcamušaid, danin go ain doalaha gelbbolašvuođa- ja buvttagáibádusaid. Dersom de økonomiske rammene holdes uendret, vil det dog være en viss risiko for at støtten til etnisk samiske duodjiutøvere kan måtte nedjusteres litt. Muhto jus ekonomalaš rámmat bissot rievddakeahttá, de gal liikká dáidá šaddat nu ahte doarjja čearddalaš sámi duojáriidda šaddá vuoliduvvot veaháš. En regelendring vil muligens også kunne reise tvil om identiteten og ” ektheten ” til produktene, særlig hvis tilknytningen til de geografisk samiske regionene Njuolggadusaid rievdadeapmi sáhttá gal maid dagahit ahte soaitá šaddat gažaldat das ahte gos duojit bohtet ja man ” albma ” duojit leat, earenoamážit de jus ii leat šat nu nanu gullevašvuohta sámi guovlluide. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 svekkes. Dersom en ikke klarer å opprettholde tilstrekkelig aktivitet og kompetanse i de etnisk samiske duodjimiljøene, kan det likevel bli nødvendig å utvide muligheten for støtte til andre duodjiutøvere med fagbrev og realkompetanse. Jus ii nagot doalahit doarvái doaimma ja gelbbolašvuođa čearddalaš sámi duodjebirrasiin, de sáhttá liikká šaddat dárbu viiddidit doarjjaortnega nu ahte maiddái dakkár duojárat geain lea fágareive ja reálagelbbolašvuohta duojis sáhttet oažžut doarjaga. 3.3 Krav til selskapsform – enkeltpersonforetak eller også andre 3.3 Makkár fitnodatorganiseren gáibiduvvo– ovttaolbmofitnodat dahje maiddái eará 3.3.1 Selskapsformer og driftstilskuddsordningen 3.3.1 Fitnodatvuogit ja doaibmadoarjaortnegat Kulepunkt to i kapittel 3.1 begrenser virkemidlet driftstilskudd til kun å omfatte enkeltmannsforetak. 3.1 kapihttala nuppi čáhppes čuoggá mielde sáhttá doaibmadoarjaga juolludit váikkuhangaskaoapmin dušše ovttaolbmofitnodagaide. Enkeltpersonforetak er en virksomhet som drives for en enkelt persons regning og risiko. Ovttaolbmofitnodat lea doaibma maid okta olmmoš jođiha dan guovttegávdnái ahte manná go bures vai ii. Eieren bærer for eksempel hele det økonomiske ansvaret og alle forpliktelser dersom driften ikke skulle lønne seg og eventuelt gå konkurs. Oamasteaddjis lea ovdamearkkadihte ollislaš ekonomalaš ovddasvástádus ja geatnegasvuođat jus doaimmain ii mana ruđalaččat bures dahje jus vejolaččat koŋkána. Og skulle man bli syk over lengre tid så vil forpliktelsene duojáren har i foretaket overføres til den private økonomien. Ja jus šaddá buohcci guhkit áigái, de lea duojára priváhta ruhtadilli mii šaddá guoddit fitnodaga geatnegasvuođaid dakkár dilis. Det skilles altså ikke mellom personens private og selskapsrettslige ansvar. Das ii leat erohus olbmo priváhta ja fitnodaga ovddasvástádusas. Du og bedriften er ett ! Don ja du fitnodat leat okta ! Du er med andre ord personlig ansvarlig for selskapets gjeld, også med din private formue. Nuppiin sániin dadjat, de lea fitnodaga vealgi du persuvnnalaš ovddasvástádus, mii čuohcá maiddái du priváhta opmodahkii. Fordelen er at du har den fulle frihet til å disponere selskapets midler og treffe beslutninger. Buorre bealli dákkár fitnodatvugiin lea ahte dus alddis lea ollislaš friddjavuohta disponeret fitnodaga ruđaid ja dahkat mearrádusaid. Det stilles ingen krav til egenkapital ved dannelse av enkeltpersonforetak, med mindre bedriften har mer enn 30 ansatte. Ii gáibiduvvo iežakapitála go galgá ásahit ovttaolbmofitnodaga, earret de jus fitnodagas leat eanet go 30 bargi. Hvilke konsekvenser det kan få for ordningen å utvide driftstilskuddet til også å omfatte andre selskapsformer som aksjeselskap osv., henger delvis sammen med vurderingene relatert til etnisitetskravet i kulepunkt én foran. Makkár váikkuhusaid dat dagašii doarjjaortnegii jus viiddida doaibmadoarjaga maiddái eará fitnodatvugiide nugo ovdamearkkadihte oasusservviide jna., vuolgá muhtun muddui das movt árvvoštallá čearddalašvuođagáibádusa mii namuhuvvo vuosttaš čáhppes Dersom en fraviker kravet om å kunne stå i samemanntallet, vil de som ønsker å satse på å drive duodjivirksomhet i større omfang kunne ansette personer som behersker håndverket, men ikke har samisk etnisk opphav. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 čuoggás dás ovdalis. Jus guođđá dien gáibádusa ahte galgá sáhttit čálihit sámi jienastuslohkui, de sáhttet sii geat hálidit bargagoahtit duodjedoaimmain viidát oktavuođain virgáibidjat olbmuid geat máhttet duoji, muhto geat eai leat sápmelaččat. Utviklingen som vist over går i retning av at råvarene ikke lenger er unike for den enkelte utøver, men av praktiske og effektivitetsmessige hensyn tilvirkes andre steder. Nugo ovdalis leat čájehan, de lea ovdáneapmi nu ahte duojáris eai šat leat iežas earenoamáš ávdnasat, muhto baicca dakkár vuogas ja heivvolaš ávdnasat mat eará báikkiin leat ráhkaduvvon mat barggu geahpedit. En må ta hensyn til det genuine samiske og hvordan det blir ivaretatt i dagens duodjiproduksjon og hvilke konsekvenser det kan få dersom aktørene blir større og mer kommersielle. Ferte vuhtiiváldit duoji iežas earenoamáš sámivuođa ja geahččat movt dan áimmahuššet dálá duddjomis, ja makkár váikkuhusat leat jus duodjebirrasat šaddet stuorábut ja bargagohtet eanet dan guvlui ahte galgá ollu ráhkaduvvot ja ollu vuvdojuvvot. Skattemessig er det også oftest en ulempe å ha enkeltpersonforetak. Vearu dáfus lea maid dávjá heittot go lea ovttaolbmofitnodat. Alt overskudd (inntekter minus fradragsberettigede utgifter) fra selskapet må føres i eierens private selvangivelse sammen med eventuelle andre inntekter eier av selskapet har. Buot dienas (sisaboahtu earret goluid maid sáhttá gollun čállit) fitnodagas ferte čállot oamasteaddji priváhta iešdieđáhussii ovttas vejolaš eará dietnasiiguin mat fitnodagas soitet leat. Det innebærer imidlertid i en del tilfeller at enkeltmannsforetak også kan være skattemessig fordelaktig. Muhto muhtun oktavuođain gal lea nu ahte ovttaolbmofitnodagat vearu dáfus leat ávkkálaččat. Det gjelder for eksempel hvis enkeltmannsforetaket går med underskudd, ettersom det vil det gi fradrag i eierens personlig inntekt, og dermed redusere eierens samlede skatt. Ovamearkkadihte de jus ovttaolbmofitnodagas lea vuolláibáza, dan beassá fievrredit gollun oamasteaddji persuvnnalaš dietnasii, ja dien láhkái geahpedit oamasteaddji oppalaš vearu. Dessuten, hvis summen av enkeltmannsforetakets overskudd og eierens øvrige inntekter er lav, vil det gi lavere skattlegging enn for eksempel aksjeselskap der skattesatsen er 28 %. Ja lea maid nu, ahte jus ovttaolbmofitnodagas ja oamasteaddjis muđui lea hui heittot dienas oktiibuot, de dat dagaha unnit vearu go ovdamearkkadihte oasussearvvis, man vearroproseanta lea 28. Kravet om at kun enkeltpersonforetak skal motta driftstilskudd kan altså være til hinder for å utvikle bedriften videre på grunn av den personlige risiko eieren av selskapet får ved å pådra selskapet gjeld ved investeringer og pga. skattemessige forhold. Dat ahte gáibiduvvo ovttaolbmofitnodat ovdal go sáhttá doaibmadoarjaga oažžut, sáhttá ge leat hehttehussan fitnodaga viidásit ovddideapmái, danin go lea fitnodaga oamasteaddji iežas persuvnnalaš noađđi go šaddá vealggi váldit investeremiidda ja maiddái vearrodilálašvuođa geažil. Enkeltpersonforetak er heller ingen garanti for at de ferdige produktene er laget av samer. Ii ge ovttaolbmofitnodat leat makkárge dáhkádus dasa ahte duojit mat doppe ráhkaduvvojit, leat albma sámi duojit. De kan ha ansatte uten samisk bakgrunn til å jobbe for seg. Doppe sáhttet bargat olbmot geain ii leat sámi duogáš. Næringen omsatte for 4,8 mill kr i 2007, som er en økning på 20 % fra 2005. Ealáhusa gávpejorru 2007:s lei 4,8 mill. kr.. Dat lea 20 % lassáneapmi 2005 ektui. Det meste av salget foregår direkte til kunde, egen salgsbod, butikk og / eller messer. Stuorámus oassi gálvvuin vuvdojuvvo njuolga kundarii, sierra vuovdinbuvrriin, rámbuvrriin ja/dahje márkaniin. Postordre og internett salg blir i liten grad benyttet. Poasttas ja interneahtas vuovdin geavahuvvo áibbas unnán. Det betyr at de er avhengig av direkte nærhet til kunden. Dát mearkkaša ahte duojáriin ferte leat njuolga ja lagas oktavuohta kundariin. En slik nærhet krever igjen at kundene kommer til dem. Diekkár lagasvuohta gáibida ahte kunddar maid boahtá duojáriid lusa. Næringen blir dermed sårbar i forhold til internasjonale konjunktursvingninger som igjen påvirker turiststrømmen. Dasto šaddá ge ealáhus rašši internašuvnnalaš gávpemárkanbárrodagaid ektui mat váikkuhit turistarávdnjái. Næringen har derfor behov for å etablere salgsorganisasjoner eller sterkere enkeltbedrifter som selv er i stand til å nå ut til andre markeder enn lokalmarkedet. Danin lea ealáhusas dárbu ásahit vuovdinorganisašuvnnaid dahje nannosit ovttaolbmofitnodagaid mat ieža nagodit olahit stuorát márkaniidda go báikkálaš márkaniidda. I sistnevnte tilfelle vil det nok være enklere å utvikle tilstrekkelig robuste bedrifter med andre organisasjonsformer enn enkeltmannsforetak. Dien maŋit áššis gal dáidá leat álkit ovddidit doarvái nanu fitnodagaid eará organiserenmálliiguin go ovttaolbmofitnodagaiguin. Utviklingen de siste årene viser at flere og flere får høyere inntekt fra duodji virksomheten, noe som kan tyde på at næringen beveger seg bort fra å være en hobby til å bli en viktigere inntektskilde enn før. Maŋemus jagiid ovdáneapmi čájeha ahte eanebut ja eanebut dinejit dađistaga eanet duodjedoaimmain. Dat sáhttá čájehit dan ahte ealáhus lea rievdamen astoáiggedoaimmas dehálit dienasgáldon go ovdal leamaš. Virkemidler som kun støtter enkelmannsbedrifter kan dermed virke hemmende for en slik dynamikk. Dakkár váikkuhangaskaoamit mat dorjot dušše ovttaolbmofitnodagaid, sáhttet hehttet dákkár ovdáneami. 3.3.2 Aktøroppfatninger og sluttvurderinger 3.3.2 Oassálastiid oaivilat ja loahppaárvvoštallamat Under de første forhandlingene var begge duodjiorganisasjonene enige om å begrense gruppen av personer (også juridiske personer) som kunne registrere seg i duodjiregisteret (internt notat Sametinget 8.6.2007). Vuosttaš šiehtadallamiin leigga goappešat duodjeorganisašuvnnat ovttaoaivilis dasa ahte ferte gáržžidit dan olmmošjoavkku (maiddái juridihkalaš olbmuid) geat sáhttet dohkkehuvvot lahttun duodjeregistarii (Sámedikki siskkáldas notáhtta 8.6.2007). Iflg. samme notat ble det i forhandlingsmøte 24.4.2007 mellom næringsorganisasjonene for duodji og Sametinget enighet mellom partene om følgende: Seamma notáhtas daddjo ahte šiehtadallančoahkkimis 24.4.2007 gaskal duoji ealáhusorganisašuvnnaid ja Sámedikki, bohte bealálaččat ovttaide čuovvovaš áššis: ” Forhandlingspartene er prinsipielt enige om å utvide kriteriene for selskapsform ved opptak i duodjiregisteret. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 ” Šiehtadallanbealálaččat lea prinsihpalaččat ovttaoaivilis das ahte sáhttá viiddidit eavttuid mat gusket fitnodatvuohkái go galget beassat lahttun duodjeregistarii. Sametinget foretar en utredning om ulike selskapsformer og vurderer etnisitet i forhold til de ulike selskapsformene. Sámediggi galgá čielggadit makkár fitnodatvugiin sáhttá leat sáhka ja galgá maid árvvoštallat čearddalašvuođa čanastaga guđege fitnodatvuogi oktavuođas. Utredningen skal være ferdig før 1.7.2007. Dát čielggadeapmi galgá gárvvistuvvot ovdal 1.7.2007. Forhandlinger om endring av kriteriene for opptak i duodjiregisteret skjer i forbindelse med de årlige forhandlingene om en duodjiavtale. ”. … Šiehtadallamat mat gusket duodjeregistarii beassan gáibádusaid rievdadeapmái gieđahallojuvvojit seammás go jahkásaš duodjesoahpamuš šiehtadallojuvvo. ”. … Etter dette har man internt på Sametinget utarbeidet flere interne notat og vurdert problemstillinger omkring konsekvenser av å endre ordningen. Dan maŋŋil leat siskkáldasat Sámedikkis ráhkadan ollu siskkáldas notáhtaid ja árvvoštallan áššečuolmmaid mat gusket dasa makkár váikkuhusat das bohtet jus ortnega rievdada. I vurdering av tillatte selskapsformer har man vært opptatt av å sikre den viktige koblingen mellom produsenten av duodji og duodjiproduktene. Go leat árvvoštallan makkár fitnodatvugiid galggaše dohkkehit, de leat deattuhan dan ahte sihkkarastit duojára ja duodjegálvvuid dehálaš oktiigullevašvuođa. Gjenkjennelsen av duodji som noe samisk er båret fram av nettopp den enkelte duojár – dvs. duodjiutøver med den nødvendige kunnskap som skal til for å lage en genuin vare der bakgrunn, levemåte tenkemåte, kulturforståelse og kompetanse skal være garantien for at det ferdige produktet har den ektheten som markedet krever og som gjør duodji til noe mer enn bare næring. Lea namalassii juohke eaŋkil duojár gii dahká dan ahte duojis lea dat dovdomearka ahte dat lea sápmelačča giehtaduodji – mii mearkkaša ahte duojáris lea dat dárbbašlaš máhttu mii dárbbašuvvo go galgá ráhkadit dakkár gálvvu mas lea nu earenoamáš duogáš. Konsekvensen av kravet om enkeltmannsforetak er at man begrenser den enkelte duojárs mulighet til å organisere sin virksomhet slik vedkommende selv ønsker. Spørsmålet er om to personer som har samme type produksjon skal ha ulike forutsetninger for å utvikle sin bedrift bare fordi selskapsformen er forskjellig. Seammás ferte duojáris maid leat dakkár eallinmálle, jurddašeapmi, kulturipmárdus ja gelbbolašvuohta mii lea dáhkádussan dasa ahte gárvves gálvu lea dakkár albma duodji maid márkan gáibida ja mii dahká ahte duodji lea eanet go dušše ealáhus. Et usikkerhetsmoment har vært om lemping av kravet til selskapsform vil gi mindre forutsigbarhet for hvem som registreres i duodjiregisteret, dvs. også hvem som lager Váikkuhus das go gáibiduvvo dušše ovttaolbmofitnodat, lea ahte hehtte duojára organiseret iežas doaimmas nugo son ieš hálida. Bl.a. er det i notat 8.6.2007 (” vår ref. 06/3799-14 ”) foretatt en grundig vurdering ” pro & contra ” Gažaldahkan šaddá ge ahte galgá go guovtti olbmos, geat ráhkadeaba juste seammalágán dujiid, leat goabbatlágán vejolašvuohta ovddidit iežaskka fitnodagaid, dušše danin go leaba fitnodagaid organiseren goabbatláhkái. av å akseptere andre selskapsformer enn enkeltmannsforetak, også der man vurderer kravene om etnisitet i forhold til dette. Jfr. også notat av 31.7.2007, ” vår ref. 06/3799-16 ”, og ikke minst notat av 11.9.2008 (” vår ref. 08/3500-9 ”). Okta eahpesihkkaris bealli mii boahtá das jus rievdada fitnodatorganiserengáibádusa, lea ahte šattašii go de eanet eahpesihkarvuohta dan hárrái geat besset duodjeregistarii, mii mearkkaša ahte jerrojuvvo gii dujiid duddjo. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 produktene. Et enkeltmannsforetak har imidlertid som andre foretak anledning til å ha ansatte, og hittil har ikke registrering i duodjiregisteret blitt begrenset når det gjelder enkeltmannsforetak som har ansatte. Muhto maiddái ovttaolbmofitnodagas lea seamma vejolašvuohta bálkáhit bargiid go eará fitnodagain, ja dán rádjái ii leat registreren duodjeregistarii gáržžiduvvon daid ovttaolbmofitnodagaid oktavuođas geain leat bálkáhuvvon bargit. Da har man ikke lenger alltid en garantert kobling mellom den enkelte duojár og produktet, og slik sett lik andre selskapsformer. De ii leat šat álo áibbas vissis ahte lea njuolga oktavuohta duojára ja duoji gaskkas, ja nu dat sulastahttet eará fitnodatvugiid. Behovet for å ha forutsigbarhet for driftsstøtteordningen når det gjelder avsetning av midler over næringsavtalen er opplagt til stede, og derfor har en lagt inn kriterier for begrensninger i hvem som kan komme inn under ordningen. Lea áibbas čielggas ahte lea dárbu ovdagihtii diehtit sulaid man oallugiidda doaibmadoarjjaortnet galgá juollut, go dás lea sáhka ruđain mat galget sirrejuvvot ealáhusšiehtadussii, ja danin leat ge biddjon eavttut mat muddejit geat besset dán ortnegis ohcat doarjaga. Hovedforskjellen her synes ikke å ligge mellom enkeltmannsforetak og aksjeselskap ettersom begge kan ha ansatte som produserer duodji som utgjør omsetningen i foretaket. Váldoerohus dán oktavuođas ii oro leamen dat ahte lea go ovttaolbmofitnodat vai oasussearvi, dasgo goappešat diein fitnodatvugiin sáhttet leat bargit geat ráhkadit dujiid maid fitnodat vuovdá. Andre begrensningskriterier synes derfor mer passende enn selskapsform. Danin orro leamen ahte eará ráddjenvuogit go dat ahte geahččat movt fitnodat lea organiserejuvvon, orrot leamen eanet heivvolaččat. Det er argumentert at de mest aktuelle selskapsformene utenom enkeltmannsforetak, dersom det skal vurderes, er AS. Lea ákkastallojuvvon ahte eanemus áigeguovdilis fitnodatvuogit earret ovttaolbmofitnodaga, jus daid galgá árvvoštallat, leat oasussearvi (AS), ovddasvástideaddji searvi (ANS) ja juogaduvvon ovddasvástideaddji searvi (DA), danin go diein lea oamasteapmi čielgasit definerejuvvon, vaikko ovttaolbmofitnodaga oamasteapmi leage buot čielgaseamos, go das lea dušše okta ovddasvástideaddji oamasteaddji. ” , ANS og DA fordi eierskapet der er klart definert, selv om eieren bak enkeltmannsforetaket er mest entydig med kun én ansvarlig eier. ” Vai galgá sáhttit ráddjet ohcciid logu ja ulbmiljoavkku, de ii berre duodjeregistarii sáhttit váldit lahttun oasseservviid (BA) ja searvefidnuid dahje vuođđudusaid (Sámedikki siskkáldas notáhtta 8.6.2007). For å ha en avgrensing av søkermassen og målgruppen bør verken BA (andelslag og samvirkeselskap) eller stiftelser kunne tas opp i duodjiregisteret (internt notat Sametinget 8.6.2007). & contra ” ahte galgá go dohkkehit eará fitnodatorganiserenvugiid go ovttaolbmofitnodagaid, maiddái dan oktavuođas go árvvoštallá gáibádusaid mat gusket čearddalašvuhtii. Vrd. maid notáhta 31.7.2007, ” min ref. 06/3799-16 ”, ja ii unnimusat notáhta 11.9.2008 (” min ref. 08/35009 ”). En begrunnelse for nåværende vilkår er et ønske om at tilskuddet skal gå til duodjiprodusenten og ikke til passive eiere av virksomheten, samt ha etnisk samisk tilknytning. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Okta ágga manne hálidit dálá eavttuid doalahit, lea ahte doarjja manná njuolga duoji ráhkadeaddjái, ii ge fitnodaga passiiva oamasteddjiide, ja ahte lea dáhttu doalahit čearddalaš sámi gullevašvuođa. Et annet hensyn er å forhindre at det gis støtte til samme person flere ganger. Eará ášši lea ahte hálidit hehttet dan ahte addit doarjaga seamma olbmui máŋgga geardde. Her vil det være mulighet å lege inn begrensninger i regelverket slik at en sikrer seg mot dette. Dákko lea vejolaš bidjat njuolggadusaide gáržžidemiid vai sihkkarastá ahte nie ii dáhpáhuva. For eksempel vil en kunne kreve at minst halvparten av eierne / eierandelen, eventuelt 100 % fyller kravene til Sametingets valgmantall, og videre at produksjonen i hovedsak skal utføres av personer med samisk bakgrunn. Ovdamearkkadihte sáhttá gáibidit ahte unnimustá bealli oamasteddjiin / oasusoamasteddjiin, ja vaikko vel 100 % galget deavdit Sámedikki eavttuid maid vuođul beasaše Sámedikki jienastuslohkui, ja ahte duojáris gii dujiid ráhkada, áinnas galgá leat sámi duogáš. I prinsippet er ikke dette andre typer av krav enn de man allerede anvender for i alle fall eieren av enkeltmanssforetak i duodjiregisteret. Prinsihpas eai leat dát earámállet gáibádusat go dat mat juo geavahuvvojit, goittot sin ektui geat oamastit ovttaolbmofitnodagaid ja leat duodjeregistaris. Begge avtalepartene for duodjinæringen, Landsorganisasjonen Sámiid Duodji (SD) og Duojáriid ealáhussearvi, støtter å åpne for at andre selskapsformer enn enkeltmannsforetak skal kunne få driftstilskudd (intervju mars 2010). Goappešat duodjeealáhusa šiehtadallanbealit, Riikkaorganisašuvdna Sámiid Duodji (SD) ja Duojáriid ealáhussearvi, dorjot dan ahte maiddái eará fitnodatvuogit go ovttaolbmofitnodagat galget sáhttit oažžut doaibmadoarjaga (jearahallan njukčamánus 2010). SD er klarest i sin støtte og grunngir at det bl.a. gir større sikkerhet for lønn, pensjon og sosiale goder hvis man for eksempel blir syk. SD doarjja lea čielgaseamos, ja vuođusta ákkastallama dasa ahte doarjja dagahivččii ea.ea. ahte livččii sihkkarit bálkádilli, penšuvdna ja sosiála buorit jus ovdamearkkadihte buohccá. Det er liten grunn til å nekte aksjeselskap fordi en vil oppnå de samme intensjonene bare en justerer litt på kravene. Lea unnán ágga biehttalit doarjaga oasusservviide danin go olaha seamma mihttomeari go beare gáibádusaid rievdada veaháš. Duojáriid ealáhussearvi har vært litt mer i tvil, men støtter også at aksjeselskap skal kunne få driftstilskudd dersom eierne oppfyller kriteriene som gjelder for å stå i Sametingets valgmantall. Duojáriid ealáhussearvi lea leamaš eanet eahpádusas, muhto doarju dan ahte maiddái oasussearvvit galget sáhttit oažžut doarjaga, jus sii devdet eavttuid mat leat biddjon Sámedikki jienastuslohkui beassamii. Det er vanskelig å stille krav til at ansatte skal være samer. Lea váttis gáibidt ahte bargit galget leat sápmelaččat. Eierne av aksjeselskap må også oppfylle kravene til faglig og kulturell kvalitet i produksjonen. Fitnodagaid oamasteaddjit galget maid deavdit gáibádusaid ahte buvttadeamis lea fágalaš ja kultuvrralaš kvalitehta. Sametinget / administrasjonen i Sametinget synes å ha vært den part som mest har ønsket å beholde kravet om at bare enkeltmannsforetak skulle få driftstilskudd (intervju saksbehandlere mars 2010). Sámediggi / Sámedikki hálddahus orro leamen dat bealli mii eanemusat hálida doalahit gáibádusa ahte dušše ovttaolbmofitnodagat galget sáhttit oažžut doaibmadoarjaga (áššemeannudeddjiid jearahallan njukčamánus 2010). Årsaken synes å være at man er redd for å miste kontrollen med at intensjonene i duodjiregisteret kan beholdes (bevare og utvikle samisk kultur mv.), en viss uro for at det vil komplisere saksbehandlingen og eventuelt kunne medføre økt press på de økonomiske rammene. Sivvan orro leamen dat ahte sii ballet massimis stivrejumi dan ektui ahte nagodit go doalahit duodjeregistara ulbmila (doalahit ja ovddidit sámi kultuvrra jna.). Sii ballet maid veaháš das ahte šaddá beare váttis áššemeannudeapmi ja ahte dat dagaha maid garra deattu ekonomalaš rámmaide. Spørsmål en stiller seg er hvis det er mange eiere, om da 50 % eller alle aksjonærene skal oppfylle etniske og andre krav, og risikerer en at de økonomiske rammene som er nå for ordningen sprenges. Jerrojuvvo ahte jus leat ollu oamasteaddjit, galgá go de 50 % sis dahje buot oasusoamasteaddjit deavdit čearddalašvuhtii gullevašvuođa ja eará gáibádusaid, ja sáhttá go geavvat nu ahte dat ekonomalaš rámmat mat dál leat dán ortnegis, eai šat leat doarvái stuorrát. Etter det vi er informert om har juristene i Sametinget drøftet og diskutert premissene og konsekvensene for ordningen relativt grundig og i lang tid. Daid dieđuid mielde maid mii leat ožžon, de leat Sámedikki juristtat digaštallan ja guorahallan eavttuid ja váikkuhusaid oalle miha vuđolaččat ja guhkes áiggi. Rent administrativt og fra et saksbehandlerperspektiv er enkeltmannsforetak enklest å håndtere, og slik sett vært foretrukket hittil fra Sametingets side. Hálddahusa bealis ja áššemeannudeddjiid bealis lea álkimis gieđahallat ovttaolbmofitnodagaid, ja danin Sámediggi lea dan vuogi hálidan doalahit. Vi er informert om at i budsjettet for 2009 avsatte Sametinget i plenum 1 mill. kr, redusert i revidert budsjett til kr 500.000, til duodjiutøvere som faller utenom næringsavtalen - her andre selskapsformer enn enkeltmannforetak. Tre bedrifter fikk da Mii leat ožžon dihtosii ahte 2009 bušeahtas bijai Sámedikki dievasčoahkkin 1 mill. kr, duojáriidda geat šaddet olggobeallái ealáhusšiehtadusa, rievdaduvvon bušeahtas unniduvvui dát summa 500.000 kr. rádjái – dán vuollái bohtet eará fitnodagat go ovttaolbmofitnodagat. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 driftstilskudd på ca. kr 150.000 hver av disse avsatte midlene. Golbma fitnodaga ožžo doaibmadoarjaga dáin sirrejuvvon ruđain, guhtege sullii 150.000 kr.. Samtidig som saksbehandlernivået mente at aksept av andre selskapsformer vil kunne nødvendiggjøre økte økonomiske rammer, ble det også fra en saksbehandler framhevet at nettopp ” det at denne særskilte posten oppsto i 2009 kan tyde på at det er et ønske om at også andre selskapsformer skal komme permanent inn under kriteriene. Seammás go áššemeannudeddjiid bealis ákkastallojuvvui ahte jus rahpá ortnega maiddái eará fitnodatvugiide, de ferte ekonomalaš rámmaid lasihit, de lea maid okta áššemeannudeaddji čilgen ahte ” go dát earenoamáš poasta ásahuvvui 2009:s, de dat sáhttá čujuhit dan guvlui ahte maiddái eará fitnodatvuogit galget bissovaččat sáhttet daid eavttuid vuođul ohcat doarjaga. Men det er da altså viktig å være klar over de konsekvenser det vil få for driftstilskuddsordningen, for eksempel at rammene må økes eller at det må gjøres andre innskrenkinger (tilskuddssats, andre adgangsbegrensninger eller lignende) ? Muhto de lea dehálaš muitit dan makkár váikkuhusaid dat buktá doaibmadoarjjaortnegii, ovdamearkkadihte dan ahte rámmat fertejit viiddiduvvot dahje ahte ferte čađahit eará gáržžidemiid (doarjjameriid, eará beassangáržžidemiid dahje sullasaččaid) ? 3.3.3 Konklusjoner 3.3.3 Loahppaárvvoštallamat Til syvende og sist dreier det hele seg om hva en ønsker å oppnå med næringsavtalen og driftstilskuddsordningen for duodji. Loahpaloahpas lea dás sáhka das maid hálida joksat ealáhusšiehtadusain ja doaibmadoarjjaortnegiin mat leat duodjái ásahuvvon. En hovedhensikt har vært at man vil ha en sterkere næringsrettet duodji. Váldoulbmilin lea leamaš ahte hálidit nannet duoji ealáhussan. Duodjinæringens lønnsomhet er ikke stor, og dersom aktører ikke tør satse pga. risiko ved enkeltmannsforetak, eller aktører som allerede har valgt å organisere seg som aksjeselskap, så er det et spørsmål om man egentlig har noen saklig grunn til å holde disse utenfor. Duodjeealáhus ii leat beare gánnáhahtti, ja jus lea nu ahte muhtumat eai arvva ovttaolbmofitnodaga guovttegávdnái ovdánahttit, dahje jus soapmásat juo leat válljen organiseret doaimma oasussearvin, de sáhttá jearrat ahte lea go áššálaš ágga sin doalahit olggobealde. Avveiinger man står overfor er om man ved å åpne for andre foretaksformer vil svekke denne målsettingen, og i hvilken grad det vil øke presset på de økonomiske rammene for ordningen. Ferte vihkkedallat ahte jus sidjiide rahpá vejolašvuođa beassat ohcat doarjaga, lea go de heajosmahttimin doarjaga ulbmila, ja man garrasit dat boahtá čuohcat doarjjaortnega ekonomalaš rámmaide. Ut fra intensjonene med driftstilskuddsordningen tror vi det er riktig å åpne for å akseptere andre selskapsformer enn enkeltmannsforetak, i alle fall aksjeselskap, men beholde krav om for eksempel minst halvpartene av eierandel og eller eierne oppfyller etnisitetskriteriet (med eventuell dispensasjon) slik det er i dag. Doaibmadoarjjaortnega áigumušaid ektui jáhkkit mii ahte lea riekta dohkkehit maiddái eará fitnodatvugiid go ovttaolbmofitnodagaid, goittot oasusservviid, muhto sáhttá doalahit gáibádusa ahte ovdamearkkadihte bealli oamastanosiin dahje oamasteddjiin devdet čearddalašvuođaeavttuid (maiddái vejolaš sierralobiin) nugo dál lea. Maksimalt tilskudd kan beholdes hvis en mener at de som driver i litt større omgang ikke trenger like gunstige ordninger. Eanemus doarjjaráji sáhttá doalahit nugo lea, jus oaivvilda ahte sis geain lea stuorát doaibma eai dárbbaš seamma buriid doarjjaortnegiid. I nevnte internnotat er tatt opp en del tilfeller / ” detaljer ” som kan åpne for smutthull eller noe manglende likebehandling, og der er også forslag til hvordan slike ” hull ” eller ” urettmessigheter ” kan tettes eller korrigeres. Namuhuvvon notáhtas leat gieđahallajuvvon muhtun vejolaš oktavuođat / ” detáljat ” mat sáhttet rahpat earenoamáš sisabeassama dahje dagahit ahte ii šatta seammadássásaš meannudeapmi. Das leat maid evttohuvvon movt dákkár ” ráiggiid ” dahje ” vuoigameahttun diliid ” sáhttá duogŋat dahje divvut. Vi mener at grunnlaget for å åpne for andre selskapsformer er til stede, og at næringsorganisasjonene ønsker det, slik at en bør kunne fatte prinsippvedtak om å gjennomføre endringen. Mii oaivvildit ahte lea vuođđu rahpat vejolašvuođaid maiddái eará fitnodatvugiide, ja dan hálidit maiddái ealáhusorganisašuvnnat, nu ahte sáhtášii dahkat prinsihppamearrádusa mas daddjo ahte galgá dán rievdadusa čađahit. Men at Sametinget i sine saksforberedelser legger inn de forbehold og korreksjoner som skal til. Ja dasto sáhttá Sámediggi iežas áššeráhkkanemiin lasihit eavttuid ja divodemiid maidda lea dárbu. I prinsippet trenger ikke aktiviteten i små aksjeselskap være annerledes enn i enkeltmannsforetak, men om tilskuddene gjennom dette vil øke merkbart blir det opp til Sametinget å ta stilling til budsjettrammene. Duohtavuođas ii dárbbaš iešalddis smávva oasusservviid doaibma leat earalágán go ovttaolbmofitnodaga doaibma, muhto doalvu go dat dakkár dillái ahte doarjagat lassánit mearkkašahtti ollu, dan ferte Sámediggi mearridit go gieđahallá bušeahttarámmaid. Det synes imidlertid ikke å være gode grunner å ekskludere duodjiaktivitet bare pga. selskapsform når en kan oppnå samme intensjoner ved noen justeringer av regelverket. Eai oro goitge leamen doarvái buorit ákkat hilgut muhtun duojáriid danin go sii leat válljen organiseret iežaset fitnodagaid earaládje, go sáhttá seamma áigumuša joksat go beare fal njuolggadusaid veaháš heivehallá. For større selskap (både enkeltmannsforetak, aksjeselskap mv.) kan en imidlertid vurdere egne budsjettrammer og tildelingskriterier for å fremme duodjiaktivitet i større skala og som kan gi ytterligere vekst i sysselsetting og sterkere grad av lønnsomhet. Stuorát fitnodagaid oktavuođas (sihke ovttaolbmofitnodagaid, oasusservviid jna.) sáhttá almmatge árvvoštallat sierra bušeahttarámmaid ja eavttuid maid mielde doarjaga juohká vai ovddida duoji stuorát oktavuođas, mii sáhtášii nanusmahttet barguibidjamiid vel eanet ja dahkat doaimma eanet gánnáhahttin. Mangel av tilpassede virkemidler som kan utvikle duodjinæringsvirksomhet i noe større skala, for eksempel ved at organisasjonsformer som er egnet til dette ekskluderes, kan dermed virke hemmende på utviklingen i duodjinærngen. Go váilot heivvolaš váikkuhangaskaoamit mat sáhttet ovdánahttit duodjedoaimma stuorát oktavuođas, nugo ovdamearkkadihte dat ahte muhtun organiasernmállet eai dohkkehuvvo, de dat sáhttá doaibmat hehttehussan duodjeealáhusa ovdáneapmái. Oppsummert konkluderer vi med at andre selskapsformer, i alle fall aksjeselskap, bør likestilles med enkeltmannsbedrifter. Loahpalaš árvvoštallan min bealis lea ahte eará fitnodatvuogit, goittot oasussearvvit, berrejit meannuduvvot seamma dásis go ovttaolbmofitnodagat. Det vil kunne føre til at for eksempel sølvsmier, knivprodusenter, lavvoprodusenter og andre aksjeselskap opptas i registeret. Dat mielddisbuvttášii ahte ovdamearkkadihte silbarávddit, niiberáhkadeaddjit ja lávvoráhkadeaddjit ja eará oasussearvvit sáhtáše beassat duodjeregistarii. Ønske om å begrense omfanget av samlede tilskudd må derfor skje gjennom andre avgrensinger enn selskapsform - for eksempel ved øvre antall ansatte eller omsetning, maksimalt antall år støtten gis for, redusert / differensiert / avtakende støttesats og eventuelt reduksjon i hvilke produktgrupper som skal prioriteres. Danin ferte gávdnat eará vugiid go hálida gáržžidit ollislaš doarjagiid viidodaga, go dan ahte fitnodatorganiserema atnit gáržžideapmái vuođđun – sáhttá ovdamearkkadihte bargiid lohkui bidjat bajemus ráji dahje gálvovuovdima bokte gávdnat gáržžideami, mearridit man galle jagi eanemusat sáhttá oažžut doarjaga, geahpedit / dási mielde heivehit / dađistaga geahpedit doarjjameriid ja vejolaččat maid mearridit geahpedit duodjejoavkkuid maid áigu vuoruhit. Slik som i budsjettet for 2009, kan en også i en overgangsfase avsette en totalramme for tilskudd til aksjeselskap, for eksempel 2-3 år, Nugo 2009 bušeahtas, sáhttá maid álgoáigái mearridit ollislaš rámma man siskkobealde juohká oasusservviide doarjagiid, ovdamearkkadihte 2-3 jahkái, dassážii čohkke vásáhusaid dan hárrái geat dákkár doarjagiid ohcet. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 inntil en får mer erfaring med hvem som søker. Krav til kompetanse beholdes som før, og i tillegg at minst halvparten av eierne skal oppfylle etnisitetskravene. Gelbbolašvuođagáibádus doalahuvvo nugo ovdal ge, ja dasa lassin gáibida ahte unnimusat bealli oamasteddjiin galget deavdit čearddalašvuođagáibádusa. Ytterligere kan det presiseres at samme person ikke kan motta støtte gjennom mer enn en virksomhet. Sáhttá vel dárkileappot dadjat ahte seamma olmmoš ii sáhte oažžut doarjaga eanet go ovtta doaimma bokte. 3.4 Dokumentasjon av omsetningstall egenprodusert duodji - håndverk eller ” made in Hong Kong ” Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 3.4 Iežasráhkaduvvon dujiid – giehtabarggu dahje ” made in Hong Kong ” dujiid vuovdima dokumenteren 3.4.1 Regnskapsplikter, - praksis og kontrollmuligheter 3.4.1 Rehketdoallogeatnegasvuođat, - bargodábit ja bearráigeahččanvejolašvuođat En utfordring ved driftstilskuddsordningen er det økonomiske grunnlaget for tildeling. Okta hástalus doaibmadoarjjaortnegiin lea makkár ekonomalaš vuođđu lea oažžut doarjaga. Virksomheten skal ha en omsetning av egenproduserte varer på over kr 50 000 for å være berettiget til tilskudd. Fitnodat galgá vuovdán iežasráhkaduvvon dujiid badjel 50.000 kr. ovddas ovdal go sáhttá oažžut doarjaga. Beregningen av tilskuddet er (inntil) 40 % av egenprodusert omsetning med en øvre beløpsgrense for tilskudd på kr 150 000. Doarjaga rehkenastin lea (gitta) 40 % iežasráhkaduvvon duoji vuovdimis ja bajemus doarjjarádji lea 150 000 kr.. En utfordring ved enhver virkemiddelordning er hvorvidt midlene blir tildelt i henhold til de kriterier som er satt. Hástalus mii lea buot váikkuhangaskaomiid juolludeamis lea ahte juolluduvvojit go son ruđat mearriduvvon eavttuid mielde. Svakheten ligger i om den dokumentasjonen som leveres for å få tilskudd er i tråd med gjeldende retningslinjer for å komme inn under ordningen. Váddáseamos lea diehtit dan ahte lea go dokumentašuvdna mii sáddejuvvo dakkár ahte dat čuovvu guoskivaš njuolggadusaid mat ráddjejit geat sáhttet doarjaga oažžut. Innen duodjivirksomheten skal det skilles mellom inntekter fra egenproduserte produkter og innkjøpte varer tilvirket av andre. Duodjedoaimmas galgá sirret maid lea dinen iežasráhkaduvvon dujiin ja maid lea dinen gálvvuid vuovdimis maid lea earáin oastán. Inntekten fra førstnevnte danner grunnlaget for tildeling av driftstilskuddet. Iežasráhkaduvvon duoji dienas lea vuođđu man mielde doaibmadoarjja juolluduvvo. Dette innebærer at det må lages et system der inntekten fra hver av de to produkttypene kommer tydelig frem, helst uten at det medfører vesentlige økonomiske eller personellmessige kostnader for den enkelte utøver. Dát mielddisbuktá ahte ferte ráhkaduvvot vuogádat mas sáhttá sirret dán guovtti gálvovuovdima dietnasiid nu ahte álkit oaidná maid lea mas ge dinen, áinnas dan láhkái ahte dat ii dagat stuorát ekonomalaš liigegoluid dahje gáibit eanet olmmošlaš návccaid guđege duojáris. For å nå omsetningskravet, eller komme opp i maksimalt tilskudd, kan det være fristende for enkelte utøvere å legge til grunn for tildelingen omsetning av ikke egenproduserte duodjiprodukter. Olahan dihtii vuovdingáibádusa, dahje danin vai olahivččii oažžut nu ollu doarjaga go lea vejolaš oažžut, de sáhttet muhtun duojárat giktašuvvat čállit iežas duodjedienasin maiddái dakkár duodjegálvvuid dietnasa maid eai leat ieža ráhkadan. Det må også vurderes om tilskuddsordningen i seg selv stimulerer til korrekt innrapportering. Ferte maid guorahallat lea go doarjjaortnet juo dakkár ahte dat movttiidahttá olbmuid sáddet áibbas rievttes dieđuid. I dag er det opp til næringsutøverne å inndele i selvprodusert og innkjøpte produkter fra andre. Dál lea nu ahte lea duojár ieš gii galgá sirret iežasráhkaduvvon dujiid dujiin maid lea oastán earáin. ” Det finnes ikke egne poster for hver av disse kategoriene i ” Næringsoppgaven ”. Ealáhusskovis ” eai gávdno sierra poasttat maidda dieid sáhtášii sirret. Næringsoppgaven skiller bare mellom momspliktige varer og ikke-momspliktige varer. Ealáhusskovis sáhttá dušše momssageatnegas ja momssakeahtes gálvvuid sirret. Tilskuddsmottaker må selv dele opp omsetningen sin i egenprodusert og annet salg i søknader og når de rapporterer til Sametinget. Doarjjavuostáiváldi šaddá ohcamušain, ja de go sádde raportta Sámediggái, ieš sirret iežasráhkaduvvon gálvvuid vuovdima eará gálvovuovdimiin. Rapporteringen er utelukkende basert på tillit, om en ikke kan finne fram til noen form for registreringer og kontrollordninger – stikkprøver eller lignende, som innebærer i alle fall en viss risiko dersom innrapporterte opplysninger er veldig uriktige. Raportačállin lea oalát huksejuvvon luohttámuššii, nu guhká go ii gávdno makkárge registrerenvuohki dahje bearráigeahččanortnet – sierra iskkastallamat dahje sullasaččat, mat mielddisbuvttáše dan ahte duojár sáhttá gávnnahallat jus raportii čállá áibbas boasttu dieđuid. Et grunnleggende spørsmål er om en skal fravike / redusere dokumentasjonskravet fordi dette dreier seg om små beløp, og at en kanskje får klare seg med en rapportering basert på tillit. Vuođđogažaldat lea ahte galgá go juo oalát heaitit gáibideamis dokumentašuvnna dahje geahpedit dan gáibádusa, danin go dás lea sáhka nu smávva ruhtasummain, ja ahte dáidá fertet duhtat raporttaide mat leat ollislaččat huksejuvvon luohttámuššiii. Dette er imidlertid ikke uproblematisk, og på de fleste områder i samfunnet kreves dokumentasjon, også for små utbetalinger fra det offentlige. Muhto dat ii leat áibbas váttisvuođaid haga, ja eanas surggiin servodagas gáibiduvvo dokumentašuvdna, maiddái smávva summain maid almmolaš ásahusat mákset. Eller at mer detaljert dokumentasjon / bilag enn det som er innsendt skal kunne framskaffes hvis det blir etterspurt. Sáhttá maid válljet dan vuogi ahte duojár galgá sáhttit sáddet dárkilit dokumentašuvnna / mildosiid go dat maid lea sádden, jus doarjagiid juolludeaddji bivdá dakkár duođaštusaid. Praksis i dag er at de fleste duodjibedrifter bruker regnskapsfører (informant, Sametinget mars 2010), og noen fører næringsoppgavene selv. Dán áiggi lea dábálaš ahte eanas duodjefitnoagat geavahit rehketdoallofitnodagaid (informánta, Sámediggi njukčamannu 2010), ja muhtumat devdet ieža ealáhusskoviid. Et spørsmål her er hvilken betydning det har hvem som fører regnskapene, og om regnskapsførerne har nok innsikt / kunnskap om Næringsorganisasjonene (intervju, mars 2010) hevder det er enighet med Sametinget at satsen er Ealáhusorganisašuvnnat (jearahallan, njukčamánnu 2010) čuoččuhit ahte lea leamaš nøyaktig 40 % og ikke inntil 40 %. ovttaoaivvilvuohta dan hárrái ahte doarjjamearri lea juste 40 % ii ge gitta 40 % rádjái. De sier Sametinget er enig med de om dette, men at Sametinget likevel har måtte ” proforma ” skrive inntil 40 % av formelle eller andre årsaker, men partene er enig om at i praksis skal de anvende nøyaktig 40 % driftstilskudd av egenprodusert omsetning. Sii lohket ahte Sámediggi lea singuin ovttaoaivilis dien áššis, muhto ahte Sámediggi liikká lea ferten ” proforma ” dihte čállit gitta 40 % rádjái, dasa leat formálalaš dahje eará sivat, muhto bealálaččat leat boahtán ovttaide das ahte galgá juolluduvvot juste 40 % doaibmadoarjja iežasráhkaduvvon duoji vuovdima ektui. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 hvilke produkter som selges (bilag / kvitteringer / notater), hvem som har lagd de og hvilke formål og salgskanaler de er levert til (eget bruk, salg osv.). Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Ealáhusskoviid ii dárbbaš revisor dohkkehit (informánta Sámediggi). Og hvor går grensa mellom et rent videresalg og egenprodusert produkt ettersom sistnevnte kan ha liten eller stor grad av egen bearbeiding. Ja gokko lea rádji gaskal buhtis viidásit vuovdima ja iežas gálvvuid vuovdima, danin go dat maid iežas duodjin gohčoda, sáhttet maid leat dakkárat maiguin duojár ieš lea dušše eanet dahje unnit ieš bargan. Vi tar utgangspunkt i lovverk og forskrifter for å avdekke hvilke dokumentasjonskrav til utøvernes økonomiske aktivitet som de allerede er pålagt. Min vuolggabáiki leat lágat ja láhkaásahusat maid vuođul geahččat makkár dokumentašuvdnagáibádusaid duojár juo lea geatnegas deavdit mat gusket su ekonomalaš dillái. Kanskje det er tilstrekkelig om det blir fulgt opp eller utnyttet, eventuelt hva er utilstrekkelig der, eller er problemet at regelverket ikke følges opp mht. dokumentasjon ? Veadjá dat leat juo doarvái jus dan čuovvola dahje geavaha nu ahte dat lea duođai ávkin, dahje geahččá mii lea mii ii leat dohkálaš, dahje lea go váttisvuohtan dat ahte eai čuovo lágaid dan ektui mii guoská dokumentašuvdnii ? Hvem er så regnskapspliktige ? Geat lea dasto rehketdoallogeatnagasat ? Alle aksjeselskaper og stiftelser er regnskapspliktige. Når det gjelder ANS. Buot oasussearvvit ja vuođđudusat leat rehketdoallogeatnegasat. / DA. / KS er de regnskapspliktige om de har omsetning over 5 mill. kr og flere enn 5 ansatte. Fitnodagat nugo ovddasvástideaddji searvvit (ANS), juogaduvvon ovddasvástideaddji searvvit (DA) ja KS fitnodagat leat rehketdoallogeatnegasat jus dain lea gálvojorru badjel 5 mill. kr ja jus dain leat eambbo go 5 bargi. Foreninger med salg over 2 mill. kr er regnskapspliktige, og det gjelder også enkeltmannsforetak med eiendeler over 20 mill. kr eller som har ansatte tilsvarende mer enn 20 årsverk. Searvvit mat vuvdet badjel 2 mill. kr leat rehketodoallogeatnegasat, ja dat guoská maid ovttaolbmofitnodagaide main leat opmodatoasit / oamit badjel 20 mill. kr ovddas dahje geain leat bargit mat dahket eanet go 20 jahkedoaimma. Imidlertid, de fleste som ikke har regnskapsplikt må likevel føre regnskap (egentlig bokføringsplikt) etter bokføringsloven og bokføringsforskriften. Almmatge, juohkehaš gii ii leat rehketdoallogeatnegas ferte liikká fievrredit rehketdoalu (duohtavuođas dat leat girjedoallangeatnegasvuohta) girjedoallanlága ja girjedoallanláhkaásahusa mielde. Dette gjelder alle som skal levere næringsoppgave etter ligningsloven og alle som skal levere omsetningsoppgave for merverdiavgift etter merverdiavgiftloven. Dát guoská buohkaide geat galget deavdit ja sáddet ealáhusskovi litnetlága mielde ja buohkaide geat galget deavdit vuovdinskovi man mielde lassiárvodivat rehkenastojuvvo lassiárvodivatlága mielde. Ut fra ovennevnte er altså alle utøvere / bedrifter i duodjiregisteret bokføringspliktig. Ovdalis čilgejumi mielde leat ge dasto buot duojárat / fitnodagat duodjeregistaris girjedoallangeatnegasat. De er imidlertid ikke revisjonspliktige ettersom enkeltmannsforetak med omsetning under 5 mill. kr, og som ikke er regnskapspliktige (har eiendeler under 20 mill. kr og færre ansatte enn gjennomsnittlig 20 årsverk), er unntatt revisjonsplikt. Muhto sii eai leat revišuvdnageatnegasat, danin go ovttaolbmofitnodagat main lea gávpejorru vuollel 5 mill. kr, ja mat eai leat rehketdoallogeatnegasat (go lea opmodatoassi / oamit vuollel 20 mill. kr ovddas ja main leat unnit bargit go gaskamearálaččat 20 jahkedoaimma), eai leat revišuvdnageatnegasat. Bokføringsplikten etter bokføringsloven innebærer plikt til bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger slik at opplysningsplikten kan ivaretas. Girjedoallangeatnegasvuohta girjedoallanlága mielde mearkkaša ahte lea geatnegasvuohta girjái fievrredit, spesifiseret, dokumenteret ja vurkkodit rehketdoallodieđuid dan láhkái ahte sáhttá áimmahuššat dieđihangeatnegasvuođa. Informasjonen skal kunne etterkontrolleres og står bl.a. sentralt i myndighetenes skatte- og avgiftskontroll. Daid dieđuid galgá maŋit áiggi sáhttit iskat ja dat leat earet eará guovddážis eiseválddiid vearro-ja divatbearráigeahču oktavuođas. Når det gjelder spesifikasjon av pliktig regnskapsrapportering skal det utarbeides bokføringsspesifikasjon, kontospesifikasjon, leverandørspesifikasjon mv.. Mii guoská dasa movt spesifiseret geatnegas rehketdoalloraporttaid, de galgá ráhkaduvvot girjáičállinspesifiseren, kontospesifiseren, skáhppojeaddjispesifiseren jna.. 3.4.2 Vurderinger og konklusjoner 3.4.2 Árvvoštallamat ja loahppajurdagat I prinsippet er det ikke noe problem i kontoplanen for bokføringsregnskapet å definere egne kontonummer for ulike typer innkjøpte varer, egenproduserte salg og annet salg, og for produsenter med få produkter trenger ikke det være veldig krevende å løpende føre opp egenprodusert salg – enten ved at man tar vare på kvitteringer ved salg, fører det opp manuelt i bøker eller ved faste utsalgssteder der man eventuelt har kassaapparater. Duohtavuođas ii leat mihkkege váttisvuođaid ráhkadit girjerehketdoalu kontoplánii sierra kontonummariid maidda čállá makkár gálvosorttaid lea oastán, makkár iežasráhkaduvvon dujiid ja eará gálvvuid lea vuovdán, ja dakkár duojáriidda geain eai leat nu ollu gálvosorttat ii leat nu beare gáibideaddji dađistaga čállit iežasráhkaduvvon dujiid vuovdima – sáhttá juogo vurket guitte maid čállá go vuovdá, čállit dan girjái dahje merket kassaapparáhttii jus vuovdá bissovaš vuovdinbáikkiin. Da har man i alle fall tilgjengelig en noenlunde dokumentasjonsgrunnlag som tilskuddsmottaker uansett trenger når de i tilskuddssøknaden må oppgi hvor mye salg de har av egenproduserte varer. De goit lea gávdnamis juobe muhtun muddui ge dokumentašuvdnavuođđu, maid doarjaga vuostáiváldi aŋkke dárbbaša go doarjjaohcamušas galgá čállit man ollu lea vuovdán iežasráhkaduvvon dujiid. Så blir det opp til Sametinget hvor store krav de skal stille til at slik tilgjengelig informasjon finnes, og ikke minst hvordan og hvor ofte en velger å kontrollere det innrapporterte tallene for egenprodusert omsetning. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 dokumentašuvdna galgá leat gávdnamis, ja ii unnimusat dat movt ja man dávjá sii áigot bearráigeahččat iežasráhkaduvvon gálvvuid vuovdinloguid maid ohccit leat čállán raporttaide. At muligheten er der for at det gjennomføres stikkprøver av og til, eller revisorgjennomgang, vil ofte være tilstrekkelig for å oppnå en bedring i innrapportering av økonomiske data – slik det er vanlig i all økonomisk virksomhet. Dat ahte olmmoš diehtá ahte sáhttá muhtin boahtit čađahit iskama duollet dálle, dahje ahte revisor sáhttá iskat, lea dávjá doarvái ágga man vuođul ekonomalaš dieđuid raportačállin sáhttá buoriduvvot – nugo lea dábálaš buot ekonomalaš doaimmain. Næringsorganisasjonene beskriver at i dag er det et samvittighetsspørsmål å dokumentere riktig. Ealáhusorganisašuvnnat čállet ahte dál lea oamedovdoáššin dat ahte dokumentere go riekta. De mener at kontroll i et visst omfang omkring tilskuddssaker til duodjibedrifter er riktig, slik det er vanlig ellers i samfunnet av preventive årsaker. Sii oaivvildit ahte ferte gal muhtun muddui bearráigeahččat ahte doarjjajuolludeamit duodjefitnodagaide dáhpáhuvvet riekta, nugo muđui lea dábálaš servodagas vai ii oktage fillašuva verrošit. Særlig hvis det er tvil bør Sametinget kunne ta stikkprøver. Sámediggi berre sáhttit čađahit iskama jus lea eahpádus. Sikrere vil det være hvis bedriftene er regnskapspliktige (og dermed revisjonspliktige). Fra saksbehandlernivå i Sametinget Livččii sihkkareabbo jus fitnodagat livčče rehketdoallogeatnegasat (ja nu maiddái revišuvdnageatnegasat). Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 uttales at dokumentasjon kan være krevende for utøverne, men de fleste har allerede fullverdige regnskap som næringsoppgaven bygger på – så utfordringen er å skille mellom duodji og annen aktivitet. Sámedikki áššemeannudandásis daddjojuvvo ahte dokumentašuvdna sáhttá leat gáibideaddji bargu duojáriidda, muhto eatnasiin leat liikká dievaslaš rehketdoalut maid geavahit vuođđun go devdet ealáhusskovi – nu ahte hástalussan lea sirret duoji eará doammain. Dokumentasjonskravene må samsvare med intensjonen om at ordingen med duodjitilskudd skulle være enkel for utøverne. Dokumentašuvdnagáibádusat fertejit heivet dan áigumuššii ahte duodjedoarjjaortnet galgá leat álki duojáriidda. Hvis Sametinget skal gå inn i regnskapene å kontrollere, må en regne med økt saksbehandlingstid på kanskje to måneder. Jus Sámediggi galgá gieđahallagoahtit rehketdoaluid bearráigeahččama dáfus, de ferte rehkenastit ahte áššemeannudanáigi sáhttá šaddat guokte mánu guhkit. Ut fra forannevnte er det naturlig å konkludere med at tilskuddsmottaker må gjøres kjent med at myndighetene kan iverksette kontrolltiltak når de måtte ønske det, og at kontoplaner i regnskapene skal utføres slik at det skilles mellom egenproduserte varer og andre varer. Ovdalis čilgemiid vuođul lea lunddolaš loahpalaččat árvvoštallat ahte doarjjavuostáiváldái ferte almmuhuvvot ahte eiseválddit sáhttet álggahit bearráigeahččandoaimmaid vaikko goas, ja ahte rehketdoaluid kontoplánat fertejit devdojuvvot nu ahte sáhttá sirret iežasráhkaduvvon dujiid eará gálvvuin. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 4 Vurdering av saksbehandling, saksgang og duodjiregisteret Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 4 Áššemeannudeami, áššejođu ja duodjeregistara árvvoštallan 4.1 Vurdering av saksbehandling og saksgang – tofaset søknadsprosess 4.1 Áššemeannudeami ja áššejođu árvvoštallan– guovtteoasát ohcanproseassa Søknader om driftstilskudd til duodjibedrifter / - utøvere behandles i en todelt prosess, der nye medlemmer først må søke om å bli godkjent medlem av duodjiregisteret. Go duodjefitnodagat / duojárat ohcet doaibmadoarjaga, de sin ohcamušat meannuduvvojit guovtti oasis. Ođđa miellahtut fertejit vuos ohcat dohkkehuvvot miellahttun duodjeregistarii. Søknadsfristen er i juni.. Dat ohcanáigemearri lea geassemánus. Faglig utvalg behandler søknadene. Fágalaš lávdegoddi meannuda dieid ohcamušaid. Dernest må det hvert år søkes om selve driftstilskuddet, og fristen for det er i oktober. Dasto ferte juohkehaš ohcat iešalddis doaibmadoarjaga, ja dat áigemearri leat golggotmánnui. Driftstilskuddssøknadene behandles av Tilskuddsstyret i Sametinget, men for saker opp til en øvre beløpsgrense er det delegert til administrasjonen å fatte vedtak. Doaibmadoarjjaohcamušaid meannnuda Sámedikki Doarjjastivra, muhto hálddahus lea ožžon fápmudusa mearridit áššiin mat leat alimus doarjjaráji rádjái. Hovedspørsmålet vi ønsker å besvare her er om saksprosedyren og saksgangen har fungert tilfredsstillende. Váldogažaldat maid mii dás geahččalit vástidit, lea ahte leat go áššemeannudanbarggut ja áššejohtu doaibman dohkálaččat. Det skal vi gjøre ved kort å belyse ulike delspørsmål: Dan mii áigut dahkat go oanehaččat čuvget muhtun iešguđetlágán oalgegažaldagaid:  Først beskriver vi saksgangen og gir noen vurderinger av denne.  Álggos mii čilget áššejođu ja buktit dasa muhtun árvvoštallamiid.  Dernest kommer vi inn på spørsmål om retningslinjene for tildeling følges og om habilitetsspørsmål i behandlingen av tilskuddssaker oppstår.  Dasto mii ohcat vástádusa dasa ahte čuvvojuvvojit go njuolggadusat maid mielde juohkin galgá dáhpáhuvvat ja láve go doarjjaáššiid meannudeamis čuožžilit bealálašvuođagažaldat.  Videre besvarer vi hvordan informasjon om ordningen og saksbehandlingen formidles  Viidáseappot gávdnat vástádusa dasa movt diehtojuohkin ortnega birra gaskkustuvvo ja movt áššemeannudeami birra dieđihuvvo  Endelig ser vi på hvor lang saksbehandlingstiden er, hva som er viktigste årsaker til avslag og om det er spesielle problemstillinger som er uklare og vanskelig å forholde seg til i saksbehandlingen.  Ja loahpas geahččat man guhkes áššemeannuáigi lea, mat leat deháleamos ákkat ohcamušaid biehttaleamis ja leat go earenoamáš áššečuolmmat mat leat eahpečielgasat ja váddásat ipmirdit áššemeannudeamis. I anbudsutlysningen er det imidlertid særlig fokusert på om det er hensiktsmessig å ha et Duodjiregister, som med dagens kriterier innebærer at søkerne må være etnisk samiske (sensitiv personopplysning). Almmuheamis leat almmatge earenoamážit čalmmustahttán ahte lea go ávkkálaš ahte gávdno Duodjeregisttar, mii dálá eavttuid mielde mearkkaša ahte ohccit galget leat čearddalaš sápmelaččat (hearkkes dieđut olbmot birra). Det kan innebære ” strenge ” krav til forvaltningen av registeret, eventuelt være mer ressurskrevende og kanskje være uhensiktsmessig i noen sammenhenger ? Dat sáhttá bidjat ” garra ” gáibádusaid registara hálddašeddjiide, dahje soaitá gáibidit eanet návccaid ja veadjá maid leat heivemeahttun muhtun oktavuođain ? Det kommer vi nærmere inn på i kapittel 4.2. Dan gieđahallat dárkileappot kapihttalis 4.2. Det kan for eksempel være aktuelt å intervjue noen få aktører som har fått innvilget og fått Deháleamos dieđut ja oaivilat áššejođu ja áššemeannudeami árvvoštallamiidda, leat muhtun válljejuvvon áššedokumeanttat maid leat geahčadan, Sámedikki čoahkkingirjjit ja Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 notáhtat ja jearahallamat main leamaš mielde váldoinformánttat hálddahusa bealis ja geavaheddjiid ovddasteaddjit. 4.2 Opptak i Duodjiregisteret og opptakskriteriene 4.2 Duodjeregistarii dohkkeheapmi ja eavttut maid vuođul dasa beassá Det følger av hovedavtalen § 7 at det skal foreligge et oppdatert register over alle som er berettiget til støtte i henhold til næringsavtalen. Váldosoahpamuša § 7 mielde galgá gávdnot ođasmahttojuvvon registtar masa leat čállojuvvon buohkat geain lea riekti oažžut doarjaga ealáhusašiehtadusa olis. Dette skal foreligge før forhandlingene om Næringsavtalen starter 15. august. Dát registtar galgá leat gárvvis ovdal go Ealáhusšiehtadallamat álget borgemánu 15. beaivvi. Medlemskap i registeret baseres på søknad fra hver enkelt utøver, og Sametingets søknadsskjema for opptak i Duodjiregisteret benyttes. Juohke duojár ferte ohcat beassat miellahttun registarii, ja galgá geavahit Sámedikki ohcanskovi mii lea vásedin Duodjeregistarii ohcanskovvi. Faglig utvalg, bestående av 5 medlemmer oppnevnt av organisasjonene i fellesskap, avgjør søknadene om medlemskap. Fágalávdegoddi, mas leat 5 miellahtu maid duodjeorganisašuvnnat leat nammadan ovttasráđiid, mearrida gii galgá beassat miellahttun. Sametingsrådet er klageinstans. Sámediggeráđđi lea váidinásahus. Medlemskap vurderes i henhold til en hver tid ” omforente kriterier mellom partene ”. Miellahttovuohta árvvoštallojuvvo ” eavttuid vuođul maid bealálaččat leat soahpan ” áiggis áigái. Utbetaling av direkte støtte for påfølgende års næringsavtale skjer på basis av dette registeret. Njuolggodoarjaga máksin maŋit jagi ealáhussoahpamuša olis dáhpáhuvvá dan registara vuođul. Registeret opprettes og vedlikeholdes av Sametinget. Registara ásaha ja goziha Sámediggi. Det sies ikke noe om man må registreres hvert år. Ii daddjo mihkkege dan birra ahte ferte go dasa juohke jagi registrerejuvvot. Administrasjonen i Sametinget uttaler imidlertid at eksisterende medlemmer i registeret ikke trenger søke på nytt hvert år, men må melde i fra dersom det har skjedd endringer i opplysningene som tidligere er innsendt. Sámedikki hálddahus gal cealká ahte geat juo leat miellahtut registaris eai dárbbaš ođđasis ohcat juohke jagi, muhto fertejit dieđihit jus leat boahtán rievdadusat dieđuide maid ovdal lea sádden. Omforente kriterier for registrering i duodjiregisteret ble avtalt av partene 29.6.2005. Bealálaččat šiehtadalle eavttuid mat gusket duodjeregistarii čáliheapmái 29.6.2005. Kriteriene er ikke en del av hovedavtalen eller næringsavtalen. Eavttut eai leat oassin váldosoahpamušas dahje ealáhusšiehtadusas. Det fremgår av næringsavtalen pkt. 10 (2009-avtalen) at ” regelverket ” for ordningene fastsettes av Sametinget i samråd med duodjiorganisasjonene. Boahtá ovdan ealáhusšiehtadusa 10. čuoggás (2009-šiehtadusas) ahte lea Sámediggi gii mearrida ortnegii ” njuolggadusaid ” ovttasráđiid duodjeorganisašuvnnaiguin. Regelverket innarbeides i Sametingets årlige budsjetter. Njuolggadusat biddjojuvvojit oassin Sámedikki jahkásaš bušeahtaide. Det sies ikke noe om hvordan eller når ” omforente kriterier mellom partene ” kan endres. Ii daddjojuvvo mihkkege dan birra ahte movt dahje goas dát ” bealálaččaid gaskasaš šihttojuvvon eavttut ” sáhttet rievdaduvvot. Gjeldende kriterier for å bli registrert i duodjiregisteret er: Eavttut maid vuođul sáhttá beassat duodjeregistarii leat:  Søker skal ha et enkeltpersonforetak og være innført i merverdiavgiftsmanntallet.  Ohccis galgá leat ovttaolbmofitnodat ja son galgá leat čálihuvvon lassiárvodivatlohkui.  Omsetningen av egenprodusert duodji skal være basert på samisk kultur og tradisjoner og være på minimum kr 50 000 eks. mva..  Iežasráhkaduvvon duoji vuođđun galgá leat sámi kultuvra ja árbedieđut ja galgá leat diekkár dujiid vuovdán unnimusat 50 000 kr. ovddas earret lassiárvodivvada.  Søker skal dokumentere ved egenerklæring realkompetanse og / eller dokumentere formell kompetanse i samisk duodji.  Ohcci galgá ieš duođaštit makkár reálagelbbolašvuohta ja/dahje formálalaš oahppu sus lea sámi duojis.  Søkere må oppfylle kriteriene for registrering i Sametingets valgmantall, men man trenger ikke å være innført i manntallet.  Ohccit galget deavdit eavttuid maid vuođul sáhttet čálihit Sámedikki jienastuslohkui, muhto sii eai dárbbaš leat čálihuvvon jienastuslohkui. I spesielle tilfeller kan det dispenseres fra dette kravet Earenoamáš dilis sáhttá spiehkastit dán gáibádusas I søknaden om medlemskap i Duodjiregisteret må søker gi de opplysninger og sende med de vedlegg som er tilstrekkelig for at en i saksbehandlingen skal kunne vurdere om kriteriene er oppfylt. Sáhttá ovdamearkkadihte leat vuogasvuohta jearahallat muhtun moadde duojára geat leat ožžon Ved siden av personalia og vedlegg, skal det blant annet under ” opplysninger om produktene ”, som er grunnlag for å vurdere at de oppfyller krav til egenprodusert duodji basert på samisk kultur og tradisjoner, skrive opp hvilke produkter utøver produserer for salg og hva slags materialer som utøver bruker til produksjonen. doarjaga ja geat eai leat ožžon, gullan dihtii sin oainnuid ja vejolaš moaitagiid áššemeannudeapmái. Ellers skal det ved egenerklæring gis en beskrivelse av utøvers realkompetanse og formell kompetanse i duodji, og videre opplyses om omsetning og egenprodusert duodjiomsetning. Sáhttá maid leat vuogasvuohta ságastallat muhtun olbmuiguin geat mearridit ohcamušaid. tilskudd (Nygaard) er erfaringen at halvparten av de som fikk avslag på sin søknad delte seg i to grupper, de som forsto avslaget men var uenig i begrunnelsen og de som ikke forstod avslaget. Eará árvvoštallamis mii guoská doarjagiidda (Nygaard) leat vásihan ahte bealli sis geaidda ii mieđihuvvon doarjja juohkásedje guovtti oassái, sii geat ipmirdedje biehttaleami, muhto eai dorjon ákkaid mat geavahuvvo ja sii geat eai ipmirdan biehttaleami. Det kan reise spørsmål om kriteriene for tildeling er klare nok og om begrunnelsene for avslag kommer tydelig nok fram ? Das sáhttá badjánit dakkár gažaldat ahte leat go eavttut maid vuođul doarjagat juogaduvvojit doarvái čielgasat ja lea go biehttaleami ákkastallan doarvái čielggas ? Registrering i Sametingets valgmantall innebærer også at man må avgi erklæring om at man Sámedikki jienastuslohkui čáliheapmi mearkkaša maid dan ahte olmmoš ferte čálalaččat oppfatter seg som same. duođaštit ahte son dovdá iežas sápmelažžan. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Go ohcá miellahttun Duodjeregistarii, de ferte ohcci addit dieid dieđuid ja sáddet doarvái mildosiid maid vuođul áššemeannudeamis sáhttá árvvoštallat ahte deavdá go eavttuid. 4.3 Behandling av søknad om driftstilskudd 4.3 Doaibmadoarjjaohcamušaid meannudeapmi Søknad om driftstilskudd sendes på eget skjema innen søknadsfristen i oktober (25. oktober i 2009). Doaibmadoarjjaohcamuš sáddejuvvo sierra skoviin ohcanáigemearis mii nohká golggotmánus (golggotmánu 25. beaivvi 2009:s). Søknader sendt etter dette realitetsbehandles ikke, heter det i retningslinjene. Ohcamušat mat dan maŋŋil bohtet, eai meannuduvvo, daddjo njuolggadusain. Administrasjonen sier imidlertid at de hittil har utvist betydelig fleksibilitet mht. å la saker innkommet etter behandlingsfristen likevel bli behandlet, særlig de første årene før rutinene og ordningen var godt innarbeidet blant utøverne. Hálddahus cealká almmatge ahte sii dán rádjái leat čájehan hui earenoamáš njuovžilvuođa, go liikká leat meannudan áššiid mat leat boahtán maŋŋil meannudanáiggi. Dat dáhpáhuvai earenoamážit daid vuosttaš jagiid ovdal go bargodábit ja ortnet lei doarvái dovddus duojáriid gaskkas. I søknaden skal i tillegg opplysninger om formalia (navn, adresse, organisasjonsnummer og lignende), opplyses om søknadssum og omsetningsbeløp for egenprodusert duodji året før. Ohcamušas galgá dábálaš dieđuide lassin (namma, adreassa, organisašuvdnanummar ja diekkárat) almmuhit man stuora doarjaga ohcá ja man ollu lea iežasráhkaduvvon duoji vuovdán ovddit jagi. I tillegg skal det vedlegges Næringsoppgave, utskrift av ligning, omsetningsoppgave, skatteattest, attest for merverdiavgift samt en oversikt / liste med posteringer av solgte egenproduserte duodjiprodukter. Dasa lassin galgá Ealáhusdieđáhus čuovvut mielddusin, nu maiddái livnnetduođaštus, vuovdindieđáhus, vearroduođaštus, lassiárvodivatduođaštus ja listu masa lea čállán iežasráhkaduvvon dujiid vuovdima. Regnskapet skal være i samsvar med de produktene som søker har fått godkjent av Fagutvalget for duodji i forbindelse med tidligere søknad om medlemskap i Duodjiregisteret. Rehketdoallu galgá leat daid gálvvuid mielde maid duojár lea ožžon dohkkehuvvot duodjin duoji Fágalávdegottis, go lea ohcan miellahttun Duodjeregistarii. Tilskuddsmottaker skal oppfylle krav for driftstilskudd, og må altså være registrert i Duodjiregisteret for å kunne søke. Doarjjavuostáiváldi galgá deavdit gáibádusaid maid vuođul sáhttá oažžut doaibmadoarjaga, ja ferte ge leat čálihuvvon Duodjeregistarii ovdal sáhttá ohcat doaibmadoarjaga. Næringsavtalen, som forhandles og inngås mellom Sametinget og duodjiorganisasjonene hvert år, fastslår rammer og hovedprioriteringer for tilskudd. Ealáhusšiehtadus, maid duodjeorganisašuvnnat ja Sámediggi šiehtadallet jahkásaččat, nanne doarjagiid rámmaid ja váldovuoruhemiid. De framforhandlede kriteriene blir ført inn i Sametingets budsjett og godkjennes i plenum for å sikre at bevilgningene er innenfor budsjettrammene. Dat eavttut maid leat šiehtadallan fievrreduvvojit Sámedikki bušehttii ja dohkkehuvvojit dievasčoahkkimis, sihkkarastin dihtii ahte juolludeamit leat bušeahttarámmaid siskkobealde. De enkelte søknadene om driftstilskudd avgjøres av Tilskuddstyret med Sametingsrådet som klageinstans. Lea Doarjjastivra mii meannuda doaibmadoarjjaohcamušaid, ja Sámediggeráđđi lea váidinásahus. Sametingets Tilskuddstyre forvalter ordningen, men har delegert deler av myndigheten til Sametingets administrasjon. Sámedikki Doarjjastivra hálddaša ortnega, muhto lea mearridan sirdit muhtun oasi válddis Sámedikki hálddahussii. Det innebærer bl.a. at tilskudd under kr 125.000 behandles administrativt. Dat mearkkaša earet eará ahte hálddahus meannuda ohcamušaid mat leat vuollel 125.000 kr.. Akkurat den grensa kan virke litt unaturlig ettersom maksimalt tilskudd som kan gis er kr 150.000, og dermed vil bare saker med tilskudd mellom kr 125.000-150.000 styrebehandles. Juste diet rádji orro leamen eahpelunddolaš, danin go eanemus doarjja maid sáhttá juolludit, lea 150.000 kr, ja dasto meannuda Doarjjastivra dušše daid áššiid main ohcet doarjaga gaskal 125.000-150.000 kr.. Kan det være mulig med en forenkling her ? Ii go dákko livčče vejolaš hutkat álkit vuogi ? For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning, og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2010, kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd. Muđui gusket njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07; Sámedikki ohcanvuđđosaš doarjjaortnegiid hálddašeami rievdadeapmi, ja gáibádusat mat bohtet Sámedikki 2010 bušeahttadokumeanttas, kapihttala 3.2 ohcanvuđđosaš doarjagat. Samtidig med søknaden om driftstilskudd til duodji er alle søkere pålagt å sende inn et eget rapporteringsskjema om den økonomiske situasjonen / status for duodjibedriften året før, dvs. data om bedriftens økonomi i 2008 for innsendte søknader i 2009. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Seammás go duojárat ohcet doaibmadoarjaga, de sii leat geatnegasat sáddet sierra raportaskovi mas duodjefitnodaga ovddit jagi ekonomalaš dilli boahtá ovdan, mii mearkkaša ahte lea fitnodaga 2008 ekonomalaš dilli mii galgá čuovvut 2009 ohcamušaid. Det spørres også om søkers kompetanse, dvs. om søker har fagbrev i duodji, har høgere utdanning i duodji og om det har skjedd endringer i kompetansen i løpet av året rapporteringen gjelder for. Jerrojuvvo maid makkár gelbbolašvuohta ohccis lea, lea go sus fágareive duojis, alit oahppu duojis ja lea go gelbbolašvuođadilli moktege rievdan dan jagis masa raporta guoská. Vi er imidlertid gjort kjent med at det framover er aktuelt å kutte kravet til å opplyse om kompetanse i rapporteringsskjemaet. Mii leat ožžon dihtosii ahte boahtteáiggis áigot heaitit gáibideames ohcciin dieđuid sin gelbbolašvuođa birra raportaskoviin. Bakgrunnen for rapporteringskravet er at i forbindelse med inngåelse av hovedavtale mellom næringsorganisasjonene og Sametinget ble det opprettet et økonomisk utvalg. Raporterengáibádusa duogáš leat ahte go šiehtadallojuvvui váldosoahpamuš gaskal ealáhusorganisášuvnnaid ja Sámedikki, de ásahuvvui ekonomalaš lávdegoddi. I henhold til hovedavtalens § 6 er mandatet til utvalget å “ utarbeide en felles beskrivelse av næringens økonomiske situasjon ”. Váldosoahpamuša § 6 mielde lea lávdegotti mandáhtta “ ráhkadit oktasaš čilgehusa ealáhusa ekonomalaš dili birra ”. Dette skal være et viktig grunnlagsdokument for forhandlingene mellom næringens organisasjoner og Sametinget. Dat galgá leat dehálaš vuođđodokumeanta šiehtadallamiidda gaskal ealáhusorganisašuvnnaid ja Sámedikki. Denne beskrivelsen skal presenteres i en rapport som skal vise den økonomiske utviklingen i duodji. Diet čilgehus galgá ovdanbuktojuvvot raporttas mii galgá čájehit duoji ekonomalaš ovdáneami. Fristen for duodjiutøvere til å sende dette skjemaet var for 2009 den 25. oktober. Áigemearri duojárii sáddet dien skovi lei jahkái 2009 golggotmánu 25 beaivi. Registrering i duodjiregisteret gir ingen rettigheter til tilskudd. Det er resultatet av Tállat mat almmuhuvvojit galget čiegusdiehtun meannuduvvot, nu lea ohcciide dieđihuvvon. 4.4 Oppsummering og sluttvurderinger av saksbehandling, rapportering mv.. 4.4 Áššemeannudeami, raportačállima jna. čoahkkáigeassu ja loahppaárvvoštallamat 4.4.1 Oversikt 4.4.1 Ollislaš govva Gjeldende regelverk leger føringer på prosedyrer for forhandlinger, søknader og saksbehandling av driftstilskudd. Guoskivaš njuolggadusat leat láidesteaddjin dasa movt šiehtadallamat galget čađahuvvot, movt ohcamušaid galgá čállit ja movt doaibmadoarjaga áššemeannudeapmi galgá leat. Dette har vi presentert i oversikten nedenfor som en tofaset søknads- / saksbehandlingsprosess: Dan guovtte-oasát ohcan- / áššemeannudamannolaga mii čájehit čuoggáin dás vuolábealde,:  - Duodjiutøveren søker om registrering i duodjiregisteret  - Faglig utvalg behandler søknaden  - Evt. klage  - Sametingsrådet avgjør evt. klage  - Forhandlingene mellom Sametinget og duodjiorganisasjonene  - Sametingsrådet lager regelverk i samråd med duodjiorganisasjonene  - Duodjiutøveren søker om driftstilskudd  - Tilskuddstyret behandler søknaden (delegert til administrasjonen for søknader som gjelder inntil kr. 125.000)  - Evt. klage  - Sametingsrådet avgjør evt. klage (evt Tilskuddstyret dersom delegert)  - Duodjiutøveren mottar driftstilskudd  - Duojár ohcá beassat lahttun duodjeregistarii  - Fágalávdegoddi meannuda ohcamuša  - Vejolaš váidda ovddiduvvo  - Sámediggeráđi dahká vejolaš váiddaáššis mearrádusa  - Sámedikki ja duodjeorganisašuvnnaid šiehtadallamat  - Sámediggeráđđi ráhkada njuolggadusaid ovttasráđiid duodjeorganisašuvnnaiguin  - Duojár ohcá doaibmadoarjaga  - Doarjjastivra meannuda ohcamuša (addán hálddahussii fápmudusa mearridit ohcamušaid gitta 125.000 kr. rádjái).  - Vejolaš váidda ovddiduvvo  - Sámediggeráđi dahká vejolaš váiddaáššis mearrádusa (vejolaččat Doarjjastivra jus dasa lea addon dat fápmudus)  - Duojár oažžu doaibmadoarjaga 4.4.2 Oppsummerende vurderinger 4.4.2 Árvvoštallamiid loahpalaš oktiigeassin Gjennomgangen foran viser at det stort sett er lagt opp til en ganske ryddig struktur på søknads- og saksbehandlingsprosedyren. Gieđahallan dás ovddabealde čájeha ahte ohcan-ja áššemeannudanmannu dáhpáhuvvá oalle miha čorgadit. Muhtun surggiin leat mii juo čujuhan ahte sáhtášii árvvoštallat På noen områder påpekte vi allerede i gjennomgangen enkelte rutiner som en kanskje kan vurdere å endre, og vi nevnte også at en utviste fleksibilitet mht. overholdelse av søknadsfrist for å unngå at utøverne fikk avslag på det grunnlag. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 rievdadit, ja namuheimmet maid ahte ohcanáigemeriid eai leat nu čavga doallan, garvin dihte ahte ohcciide dan vuođul ii mieđihuvvo doarjja. Representanter for duodjinæringen som kjenner saksbehandlingen godt er fornøyd med den todelte søknadsprosedyren - dvs. at først må ikke-medlemmer søke duodjiregisteret før de kan søke driftstilskudd. Duodjeealáhusa ovddasteaddjit, geat bures dovdet áššemeannudeami, leat duhtavaččat guovtteoasát áššemeannudanbargguiguin – mii mearkkaša ahte álggos fertejit sii geat eai leat miellahtut ohcat beassat miellahttun duodjeregistarii ovdal go sáhttet ohcat doaibmadoarjaga. Slik de fortolker det innebærer det at Fagutvalget vurderer om produktene oppfyller de faglige kriteriene i duodjiregisteret, og så kan Sametinget passe på at kravet til minste omsetning er oppfylt i driftstilskuddssøknadene. Sin dulkoma mielde mearkkaša dát dan ahte Fágalávdegoddi vuos árvvoštallá devdet go duojit daid fágalaš eavttuid maid vuođul daiguin sáhttá beassat duodjeregistarii, ja dasto beassá Sámediggi bearráigeahččat ahte doaibmadoarjjaohccit devdet unnimusmeari vuovdingáibádusa. Det siste oppfatter de mer som en enkel formalitet å sjekke. Dán maŋŋemus ášši lea sin mielas hui álki iskat. Næringsorganisasjonene har heller ikke hatt vesentlige innvendinger til hvordan Sametingets administrasjon forbereder søknadsprosedyrene og håndterer søknadene til duodjiregisteret og om driftstilskudd. Eai ge ealáhusorganisašuvnnat leat bearahaga moaitán dan movt Sámedikki hálddahus ráhkkanahttá ohcamiid meannudeami ja movt gieđahallá ohcamušaid duodjeregistarii ja doaibmadoarjjaohcamušaid. Eneste problem har vært å samle tilstrekkelig antall medlemmer til å holde Fagutvalgsmøtene, noe som bl.a. i 2009 førte til lengre saksbehandlingstid. Áidna váttisvuohta lea leamaš nagodit čohkket doarvái miellahtuid vai Fágalávdegoddi sáhttá doallat čoahkkimiid, mii earet eará 2009:s dagahii guhkit áššemeannudanáiggi. På saksbehandlernivå i Sametinget er det antydet at det kan være unødvendig tungvint med den to-fasede søknadsbehandlingen, og at det ville vært enklere om søknader om opptak i duodjiregisteret og driftstilskudd hadde blitt utført under ett. Sámedikki áššemeannudandásis leat geažuhan ahte soaitá leat dárbbašmeahttun ja lossa vuohki guovtti oasis meannudit ohcamušaid, ahte livččii ollu álkit jus sáhtášii meannudit ohcamušaid mat gusket dasa ahte beassat duodjeregistarii ja doaibmadoarjjaohcamušaid seamma oktavuođas. Når man nå har en liste med godkjente produkter, basert på faglig godkjenning, så kanskje man ikke trenger Go dál lea juo listu mas gávdná dohkkehuvvon sámi dujiid, mat fágalaččat leat dohkkehuvvon, de ii soaitte Fágalávdegotti dárbbašit daid jahkásaš dábimielde ohcamušmeannudemiide. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Fagutvalget i de årlige rutinepregede søknadsbehandlingene, som da kan behandles av Sametingets organer / administrasjon, ettersom disse primært vil bestå i å sjekke at tildelingskriteriene er oppfylt. Daid sáhtáše de Sámedikki orgánat / hálddahus meannudit, danin go dan barggus lea deháleamos dat ahte iskat leat go ohcamušat juohkineavttuid mielde. Når det gjelder retningslinjer og kriterier for behandling av sakene i Fagutvalg og tilskuddsstyre / administrasjon, er både næringsrepresentanter og Sametingsforvaltninga tydelige på at retningslinjene følges slik overordede organ har fastsatt, og slik at sakene behandles på en faglig forsvarlig og rettferdig måte. Mii guoská njuolggadusaide ja eavttuide maid mielde Fágalávdegoddi ja doarjjastivra / hálddahus galgá áššiid meannudit, de leat sihke ealáhusa ovddasteaddjit ja Sámediggehálddahus cealkán čielgasit ahte njuolggadusaid galgá čuovvut nugo bajitdási orgána daid lea mearridan, ja nu ahte áššit meannuduvvojit fágalaččat dohkálaš vuogi mielde ja rievttuid. Verken næringsorganisasjonene eller forvaltningen hadde hørt klager på det. Eai ealáhusorganisašuvnnat ii ge hálddahusa leat gullan geange buktimin dasa moaitámušaid. Det største problemet har vært at halvparten av tilskuddsmottakerne ikke har sendt inn data til ” økonomisk rapport ”, som utgjør viktig dokumentasjon for økonomiutvalgets arbeid og i næringsforhandlingene. Stuorámus váttisvuohta lea leamaš ahte bealli doarjjavuostáiváldiin eai leat sádden dieđuid ” ekonomalaš raportii ”, mii lea dehálaš dokumentašuvdna ekonomilávdegotti bargguide ja ealáhusšiehtadallamiin. Næringsorganisasjonene har følt at Sametingets representanter har prøvd å legge føringer på hvilke produkter som kan godkjennes for duodjiregisteret, men organisasjonene har konsekvent forholdt seg til Fagutvalgets anbefalinger. Ealáhusorganisašuvnnat leat dovdan ahte Sámedikki áirasat geahččalit buktit iežaset oaiviliid dasa makkár duddjojuvvon gálvvut galggaše dohkkehuvvot duodjeregistarii, muhto organisašuvdna lea nannosit doalahan dušše Fágalávdegotti árvalusaide. Når det unntaksvis har oppstått inhabilitetsproblemer, så har det blitt praktisert å melde seg inhabil når det har vært relevant. Go muhtun hárve háve lea šaddan bealátvuođas gažaldat, de leamaš dáhpin ahte olmmoš gii dovdá iežas bealálažžan lea muitalan dan. Når det gjelder informasjon til duodjiutøverne om virkemiddelordninger, søknadsfrister mv., så annonserer Sametinget i god tid og sender ut brev til alle medlemmene i duodjiregisteret. Mii guoská diehtojuohkimii duojáriidda váikkuhangaskaomiid, ohcanáigemeriid ja diekkáriid birra, de almmuha Sámediggi daid buori áiggis, ja sádde reivve buot duodjeregistara miellahtuide. Noen år har Sametinget til og med ringt opp medlemmer i registeret som de ikke hadde mottatt søknad fra og sjekket om de skulle søke. Muhtun jagiid lea Sámedigge vel čuojahan nai muhtun miellahtuide registaris geain eai lean ožžon ohcamušaid, gullan dihte ahte leat go sii áigumen ohcat. Sametinget legger også ut detaljert informasjon på sine hjemmesider. Sámediggi bidjá maid dárkilis dieđuid iežas ruovttusiidduide. Næringsorganisasjonene sender dessuten selv ut info til sine medlemmer om tilskuddsordningene. Maiddái ealáhusorganisašuvnnat sáddejit dieđuid iežaset miellahtuide doarjjaortnega birra. En av næringsorganisasjonene uttaler at til tross for at det legges ned mye arbeid i informasjon, så opplever en likevel noen ganger at duodjiutøvere sier de ikke har fått informasjon. Nubbi ealáhusorganisašuvnnain cealká ahte vaikko sii bidjet ollu barggu diehtojuohkimii, de sii liikká vásihit muhtumin ahte duojárat lohket sii eai leat ožžon dieđuid. Saksbehandlingstida har stort sett holdt seg under en måned, og næringsorganisasjonenes erfaringer er at det har fungert godt, med få unntak. Áššemeannuáigi lea eanas áiggi leamaš vuollel mánu, ja ealáhusorganisašuvnnaid vásáhus leat ahte dat lea doaibman bures, earret muhtun moatti áššis. Sametingets administrasjon sier at det kun var i innkjøringsåret 2006 og i 2009 at saksbehandlingstida til duodjiregisteret ble litt lang med inntil 3 mnd saksbehandlingstid, ellers har det bare tatt to uker. Sámedikki hálddahusas dadjet ahte áššemeannudanáigi duodjeregistarii lei liiggás guhkki dušše álgojagiid 2006:s ja 2009:s, dalle dat lei goasii 3 mánu, muđui lea dat leamaš dušše guokte vahku. En er imidlertid sårbar overfor personellsituasjonen og sykdom i administrasjonen som kan medføre betydelige forsinkelser. Hálddahus lea liikká hui rašši bargiid dáfus, jus muhtun buohccá, de dat sáhttá dagahit oalle ollu maŋŋoneami. Av kriterier som har vært litt vanskelig å fortolke og saksbehandle er kravet til samisk etnisk bakgrunn for å bli godkjent i duodjiregisteret. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Eaktu maid leamaš veaháš váttis ipmirdit ja áššemeannudit, lea sámi čearddalašvuođagáibádus, man vuođul galgá dohkkehuvvot duodjeregistarii. Der er imidlertid åpnet for unntak i spesielle tilfeller for utøvere med sterk kulturell og geografisk tilknytning til samisk kultur / samisk duodji, og der det har vært utfordrende for Fagutvalget å ta stilling til slike saker slik kriteriene er utformet. Muhto lea addon vejolašvuohta spiehkastit dien gáibádusas earenoamáš oktavuođain, jus ovdamearkkadihte lea sáhka duojáris geas leat nanu kultuvrralaš ja geográfalaš čanastagat sámi kultuvrii / sámi duodjái, dakkár diliin lea leamaš hástaleaddji Fágalávdegoddái dahkat mearrádusa dan vuođul movt eavttut dál leat hábmejuvvon. 4.4.3 Manglende innsending av økonomisk rapport fra tilskuddsmottakerne, forslag til endring av rutine for datainnsamling 4.4.3 Doarjjavuostáiváldiid váilevaš ekonomalaš raportasáddemat, evttohus movt sáhtášii dieđuidčohkkema earaládje čađahit Iflg. Hovedavtalen for duodjinæringen skal det utarbeides en økonomisk rapport for utviklingen i duodji. Duodjeealáhusa váldosoahpamuša mielde galgá ráhkaduvvot ekonomalaš raporta mas duoji ovdáneapmi čilgejuvvo. Rapporten skal danne grunnlag for de årlige forhandlingene mellom Sametinget og næringsorganisasjonene. Raporta galgá leat vuođđun Sámedikki ja ealáhusorganisašuvnnaid jahkásaš šiehtadallamiidda. Det viser seg at bare om lag halvparten av de som søker om tilskudd svarer på skjema om økonomisk utvikling, noe som begrenser analysemulighetene. Muhto dieđut čájehit ahte dušše sullii bealli sis geat ohcet doarjaga vástidit skovvái mas galget iežaset doaimma ekonomalaš ovdáneami čilget, ja dat gáržžida veaháš analyserenvejolašvuođaid. Det er også arbeidskrevende å hente inn opplysningene. Gáibida maid ollu áiggi go galgá čohkkegoahtit dieđuid. Hittil har det i praksis vært ” frivillig ” for utøverne å besvare de skjema som blir tilsendt. Dán rádjái lea duohtavuođas skovi vástideapmi leamaš ” eaktodáhtolaš ” ášši duojáriidda. Det skyldes at det tidligere i utsendt dokument ikke ble satt som forutsetning for registrering i duodjiregisteret eller tilskuddstilsagn / - utbetaling at skjemaene om økonomisk utvikling blir utfylt og sendt inn. Sivvan dasa lea ahte dokumeanttas mii ovdal lea sáddejuvvon, ii biddojuvvon gáibádussan ahte galgá deavdit ja sáddet ekonomalaš raportaskovi ovdal beassá čálihit duodjeregistarii dahje ovdal mieđihuvvo / máksojuvvo doarjja. Riktig nok ble dette bedre da det ble tatt inn i skjema for 2008 Dilli šattai gal buoret dan rájes go dát oassi váldojuvvui mielde 2008 skovvái (mii sáddejuvvui 2009:s), ahte: ” Buohkat geat ohcet doaibmadoarjaga duodjái, leat geatnegasat deavdit dán skovi ”. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 (utsendt i 2009) at: ” Alle som søker om driftstilskudd til duodji er pålagt å fylle ut dette skjemaet ”, og det er tydeliggjort i Næringsavtalen for 2009, men det er ikke sagt noen om hvilke sanksjoner som vil påfølge av ikke å levere skjemaet. Dat lea maid čuvgejuvvon 2009 Ealáhussoahpamušas, muhto ii daddjo mihkkege dan birra ahte makkár ráŋggáštus šaddá jus ii sádde skovi. Ut fra en samlet vurdering foreslår vi å se på endringer i systemet rundt innhenting av opplysninger. Ollislaš árvvoštallamiid vuođul evttohit mii ahte berre geahččat movt sáhttá rievdadit dan vuogi mii guoská dieđuid viežžamii. Endringen kan gå ut på at skjema for den økonomiske utviklingen i duodji utgår og kobles sammen med søknad om driftstilskudd. Okta rievdadanvuohki sáhttá leat ahte heaitit sáddemis sierra skovi masa galgá čállit duoji ekonomalaš ovdáneami birra, ja baicca ovttastahttit dan seamma skovvái mainna ohcá doaibmadoarjaga. Det må stilles krav om at alle økonomiske tall og øvrige opplysninger skal oppgis før driftstilskudd kan innvilges. Ferte gáibidit ahte visot ekonomalaš logut ja eará dieđut almmuhuvvojit ovdal go doaibmadoarjja mieđihuvvo. Kravet om innsending av næringsoppgaver og selvangivelse må selvfølgelig opprettholdes. Ja diehttelas ferte doalahit dan gáibádusa ahte galgá sáddet ealáhusdieđáhusa ja iešdieđáhusa. Det gir Sametinget mulighet for å kvalitetssikre de tall som søkerne oppgir i dag på skjema for økonomisk utvikling. Dat addá Sámediggái vejolašvuođa sihkkarastit ahte dat logut maid ohcci dál almmuha ekonomalaš ovdánanskovvái, dollet deaivása. Søknadsfristen for driftstilskudd kan opprettholdes som i dag. Doaibmadoarjaga ohcanáigemeari sáhttá doalahit nugo dat dál lea. Fordelen med en slik omlegging er at Sametinget og økonomisk utvalg får et langt bedre utvalg og grunnlag for å analysere situasjonen i næringen ved at svarprosenten vil øke betraktelig. Diekkár rievdadeami buorrevuohta lea ahte Sámediggi ja ekonomalaš lávdegoddi ožžot miha buoret válljenmuni ja vuođu analyseret ealáhusa dili, danin go de bohtet miha eanet vástádusat. Det reduserer søkernes og utøvernes skjemavelde ved at kun ett skjema skal fylles ut og ikke to som i dag og til to forskjellige tidspunkt. Dat geahpeda ohcciid ja duojáriid skovvehivvodaga, go šaddá dušše okta skovvi maid galgá deavdit, eai ge guokte nugo dál, maid galgá goabbat áigemearrái sáddet. Det reduserer muligens også arbeidsomfanget for de som skal behandle søknadene og skjemaene. Dat sáhttá maid geahpedit sin bargohivvodaga geat ohcamušaid ja skoviid galget gieđahallat. Ulempen ved en slik omlegging er at tallene ikke er ” ferske ” når økonomisk rapport utarbeides. Dákkár rievdadeami heajut bealli lea ahte logut maid de oažžu, eai leat áibbas ” varas logut ” dalle go ekonomalaš raporta ráhkaduvvo. Det betyr at regnskapstallene er nærmere ett år gamle når økonomisk rapport skal utarbeides. Dat mearkkaša ahte rehketdoallotállat leat lagabui jagi boarrásat go ekonomalaš raporta galgá ráhkaduvvot. Dette er imidlertid en vanlig praksis i dag både i reindrifta og i landbruket. Liikká lea dát dábálaš bargovuohki sihke baozodoalus ja eanadoalus. Vi vil imidlertid hevde at det er bedre med dobbelt så mange svar som i dag, enn om de er så nye som mulig. Mii áigut almmatge čuoččuhit ahte lea buoret go oažžu duppal nu ollu vástádusaid go dál, vaikko vel logut eai leat ođđaseamos logut. Dataene viser at det ikke skjer store endringer fra år til år. Dieđut čájehit ahte jagis jahkái eai dáhpáhuva nu beare stuora erohusat. Dette opplegget er identisk med det som ble foreslått i ” Økonomisk rapport for duodji ” (20.8.2008). Dát bargovuohki lea seamma go dat maid ” Duoji ekonomalaš raporta ” evttoha (20.8.2008). 4.5 Duodjiregisteret – hensiktsmessig forvaltning i forhold til krav til behandling av person- og bedriftsdata Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 4.5 Duodjeregisttar – vuogas hálddašeapmi mii guoská gáibádusaide movt galgá persuvdna- ja fitnodatdieđuid gieđahallat Data om godkjente duodjibedrifter har blitt samlet i et såkalt ” duodjiregister ”. Dieđut dohkkehuvvon duodjefitnodagaid birra leat čohkkejuvvon ” duodjeregistarii ”. Duodjiregisteret inneholder opplysninger om medlemmer av nesten utelukkende samisk etnisk bakgrunn. Duodjeregistaris leat dieđut miellahtuid birra geain dadjat juo buohkain lea čearddalaš sámi duogáš. Samtidig er dette personer som driver næringsutøvelse. Dát leat seammás olbmot geat jođihit ealáhusdoaimmaid. Lov om personopplysning definerer i utgangspunktet at data om personers etniske bakgrunn som sensitive, men duodjiregisteret åpner i visse tilfeller for medlemmer blant utøvere som ikke er etniske samer. Láhka mii guoská persuvdnadieđuide definere álgoálggus ahte dieđut olbmo čearddalaš duogáža birra leat hearkkes dieđut, muhto duodjeregisttar addá muhtun dilálašvuođain vejolašvuođa maiddái ohcciide beassat registarii geat eai leat čearddalaš sápmelaččat. Nedenfor belyser vi først hvor entydig det er at duodjiregisteret må behandles som sensitive persondata, eller om situasjonen her gir grunnlag for unntak gjennom at andre lover er det som skal gjøres gjeldende. Dás vuolábealde mii čuvget vuos dan man čabučielga ášši dat lea ahte duodjeregistara ferte gieđahallat seammaládje go hearkkes persuvdnadieđuid, dahje lea go dás sáhka dakkár dilis man vuođđun sáhttá leat ahte leat eará lágat mat galget dahkkot guoskivažžan. I den sammenheng ser vi også på hvilke konsesjons- eller meldingsplikter som gjelder og kan innebære at det må søkes om særskilt konsesjon for et personregister som beskrevet ovenfor. Dan oktavuođas geahččat mii makkár konsešuvdna- dahje dieđihangeatnegasvuođat dása gusket ja mearkkašit go dat ahte ferte ohcat earenoamáš konsešuvnna ovdalis čilgejuvvon persuvdnaregistarii. For det andre er aktiviteten disse personene utøver næringsutøvelse, og i den sammenheng kommer vi senere inn på i hvilken grad dette har betydning for hvilket lovgrunnlag som skal legges til grunn når det gjelder oppbevaring og tilgang til data om enhetene / personene i duodjiregisteret. Nuppádassii, de lea nu ahte dát olbmot jođihit ealáhusdoaimmaid. Ja dan oktavuođas áigut mii maŋŋelis geahččat dan man muddui das lea dadjamuš dasa makkár lágat galget biddjot vuođđun dasa mii guoská ovttadagaid / persuvnnaid birra dieđuid vurkkodeapmái ja oaidnimii. I Sametinget har vurderinger omkring opprettelse av et dataregister for duodjiutøvere pågått noen år. Sámedikkis leat muhtun jagiid juo guorahallan duojáriid dataregistara ásaheami. Iflg. internt notat 8.6.2007 (06/3799 – 14) i Sametinget heter det at ” Slik det er i dag, så er registeret vedtatt opprettet ” og at et slikt register er underlagt visse plikter. Sámedikki siskkáldas notáhtas 8.6.2007 (06/3799 – 14) celkojuvvo ahte ” Nugo dál lea, de lea mearriduvvon ahte diekkár registtar galgá ásahuvvot ” ja ahte dakkár registarii gullet dihto geatnegasvuođat. Imidlertid sies det at ” dersom man fjerner begrepet ” duodjiregister ”, så vil man komme unna med at man gjør enkeltvedtak, uavhengig av om det er krav til etnisitet. Muhto daddjo maid ahte ” jus bidjat eret namahusa ” duodjeregisttar ”, de sáhttá dahkat dušše eaŋkilmearrádusaid, ii ge dárbbaš smiehttat ahte gáibiduvvo čearddalaš duogáš. eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning er å betrakte som sensitive personopplysninger. Registtar lea dušše listu mas oaidná geat ožžot doaibmadoarjaga, eará oktavuođain dat ii leat beare miellagiddevaš ”. I internt notat i Sametinget av 11.9.2008 (vår ref. 08/35009) heter det videre at ” det er ikke nødvendig å ha et duodjiregister for å kunne gi tilskudd til duodjiutøvere. Sámedikki siskkáldas notáhtas 11.9.2008 (min ref. 08/3500-9) daddjo viidáseappot ahte ” ii leat dárbu duodjeregistarii go galgá juolludit doarjaga duojáriidda. Dagens kriterier for registrering i duodjiregisteret kan uten problemer innarbeides som vilkår for tilskudd i hovedavtalen eller næringsavtalen ”. Dat eavttut mat dál leat duodjeregistarii beassamii, sáhttet hui álkit fievrreduvvot váldosoahpamuššii eaktun maid vuođul doarjjajuohkimat galget dahkkot ”. I de videre vurderinger har vi tatt utgangspunkt i at det er meningen at et duodjiregister skal videreføres, men bringes inn i fullt ut forskriftsmessige former. Viidáseappot árvvoštallamiin leat mii geavahan vuođđun dan ahte lea jurdda doalahit duodjeregistara, muhto dat galgá ráhkaduvvot nu ahte lea lágalaččat áibbas riekta. 4.5.1 Duodjiregister iflg. lov og forskrifter – sensitive persondata, konsesjonsplikt mv.. 4.5.1 Lágat ja láhkaásahusat mat gusket Duodjeregistarii – hearkkes persuvdnadieđut, konsešuvdnageatnegasvuohta ja diekkárat. Utgangspunktet i dette underkapitlet er at duodjiutøvere kommer inn under Personopplysningsloven. Dán vuolitkapihttala vuolggabáiki lea dat ahte duojárat gullet Persuvdnadiehtolága vuollái. Derfor er vurderingene her basert på denne loven, Forskrift om personopplysning (www.lovdata.no) samt dokumentasjon og veiledninger fra Datatilsynets dokumentarkiv (www.datatilsynet.no). Danin leat árvvoštallamat dás ráhkaduvvon Láhkaásahusat mat gusket persuvdnadieđuide lága vuođul (www.lovdata.no), ja daid dokumentašuvnnaide ja bagadusaide mat gávdnojit Databearráigeahču dokumeantaarkiivvas (www.datatilsynet.no). Når det gjelder hvordan adgang til og lagring av personopplysninger rent praktisk og teknisk skal utføres på en forskriftsmessig måte, har vi hentet informasjon bl.a. fra grundige veiledninger hos Mii guoská dasa movt lágalaččat galgá beassat oaidnit persuvdnadieđuid ja movt daid galgá vurkkodit praktihkalaččat ja teknihkalaččat, dasa www.normen.no. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 leat viežžan dieđuid earet eará vuđolaš bagadusain dáppe: www.normen.no. Ytterligere har vi benyttet oss av innspill og opplysninger fra flere Dasa lassin leat mii geavahan rávvagiid ja dieđuid maid leat ožžon dain máŋggain ságastallamiin mat mis leamaš Databearráigeahčuin. samtaler med Datatilsynet, men også kontakt med Sametinget og Reindriftsforvaltningen. Mii leat maid ožžon dieđuid Sámedikkis ja Boazodoallohálddahusas. Sistnevnte har erfaring fra arbeid med registerdata av reindriftsutøvere. Boazodoallohálddahusas leat vásáhusat bargguin go leat čohkken registarii dieđuid boazodolliid birra. Tamreindrift er å betrakte som en samisk næring ettersom det i utgangspunktet er bare etnisk samiske utøvere som kan drive tamreindrift. Lojesbohccuiguin bargan gohčoduvvo sámi ealáhussan danin go leat dušše čearddalaš sápmelaččat mat besset diekkár boazodoaluin bargat. Personopplysningsloven stiller i utgangspunktet strenge krav til forvaltning av sensitive personopplysninger. Persuvdnadiehtolágas leat oalle garra gáibádusat dasa movt hearkkes persuvdnadieđuid galgá gieđahallat. Samtidig må en vurdere om det er hensiktsmessig for Sametinget å opprette et elektronisk duodjiregister dersom en må forholde seg til de strengeste kravene i denne loven. Seammás ferte árvvoštallat man ávkkálaš Sámediggái lea ásahit elektruvnnalaš duodjeregistara jus dan oktavuođas šaddet čuovvut garraseamos gáibádusaid dán lágas. Det som må vurderes er hvilke krav til funksjonalitet og sikkerhet som må stilles til registeret i sin nåværende form, herunder hvilke tekniske-, personell- og ressursmessige tiltak, samt ulemper det innebærer å ha et register som oppfyller personopplysningslovens krav. Ferte árvvoštallat makkár gáibádusaid mielde sáhttá registtar dálá hámis doaibmat ja makkár sihkarvuođagáibádusat galget leat, dás ferte guorahallat teknihkalaš doaimmaid, bargiid, ja resurssaid, ja makkár váivvádusaid dat mielddisbuktá go lea registtar mii lea ráhkaduvvon persuvdnalága gáibádusaid mielde. Dette må vurderes opp mot andre alternative registerutforminger eller andre regelverk for duodjitilskudd der en unngår å komme i konflikt med personopplysningsloven. Dan ferte árvvoštallat eará vejolaš čovdosiid ektui movt dákkár registara sáhtášii ráhkadit, dahje ferte árvvoštallat eará njuolggadusaid duodjedoarjagiidda gos ii dárbbaš boahtit dan dillái ahte rihkku persuvdnadiehtolága. De behandlingsansvarlige sin meldingsplikt og konsesjonsplikt i personopplysningsloven er regulert i hhv. § 31 og § 33 (http://www.lovdata.no/all/tl‐20000414‐031‐ Áššemeannudeddjiid dieđihangeatnegasvuohta ja konsešuvdnageatnegasvuohta persuvdnadiehtolágas lea regulerejuvvon paragráfain 31 ja 33 (http://www.lovdata.no/all/tl‐20000414‐031‐006.html#33). 006.html#33). Muhto ii álohii. Her heter det at behandling av personopplysninger med elektroniske Hearkkes persuvdnadieđut leat dakkárat go dieđut olbmo dearvvašvuođa, čearddalašvuođa, oskku, politihkalaš gullevašvuođa, ráŋggášvuloš daguid ja seksuála dili birra (geahča persuvdnadiehtolága § 2 nr. 8 gos oainnát olles dán listtu). hjelpemidler er etter hovedregelen meldepliktig, og likeså opprettelse av manuelt personregister som inneholder sensitive personopplysninger. Dieđut ja konsešuvdnaohcamušat sáddejuvvojit Databearráigehččui dahje persuvdnasuodjaleaddjái. Elektronisk behandling av sensitive opplysninger er konsesjonspliktig. Konsešuvdnageatnegasvuohta ii guoskka persuvdnadieđuid gieđahallamii stáhta dahje suohkana orgánain, jus dán gieđahallamii lea su iežas láhkavuođđu, geahča persuvdnadiehtolága § 33, 4. lađđasa. Det er imidlertid noen unntak. Liikká lea § 31 mielde geatnegasvuohta dieđihit dákkár dát persuvdnadieđuid gieđahallama. Konsesjonsplikta gjelder altså i all hovedsak ved behandling av sensitive personopplysninger. Dearvvašvuođa ásahusain, sosiála doaimmain, politiijain ja suodjalusas leat dábálaččat hui hearkkes dieđut. Sensitive personopplysninger er blant anna opplysninger om helse, rase, tro, politisk tilhørsel, straffbare handlinger og seksuelle forhold (se personopplysningsloven § 2 nr. 8 for en uttømmende liste). Fágaservviide gullevašvuohta ja politihkalaš gullevašvuohta leat maid hearkkes dieđut, muhto daid miellahttolisttuid eai dábálaččat meannut nu čiegus áššin go ovdamearkkadihte dás ovdalis namuhuvvon hearkkes dieđuid. Meldinger og konsesjonssøknader sendes Datatilsynet eller til personvernombudet. Ja nu sáhttá ge jurddašit ahte duodjeregistara miellahttovuohta, dán oktavuođas, ii dáidde dárbbašit leat nu beare hearkkes diehtu. Man Med et ” annet register ” menes et register uten sensitive persondata fordi en eventuelt kan tillate ” Eará registarin ” oaivvilduvvo registtar mas eai leat hearkkes dieđut olbmuid birra, danin go andre enn etniske samer å være medlem i duodjiregistret. vejolaččat sáhtát diktit earáid go čearddalaš sápmelaččaid leat lahttun duodjeregistaris. Et relevant spørsmål da vil være hvor mange ikke-samiske norske må være med i duodjiregisteret før det kan klassifiseres som et personregister uten sensitive data ? Hui guovddáš gažaldat de lea man gallis geat eai leat sápmelaččat, namalassii dáččat ja rivgut, fertejit leat duodjeregistaris ovdal go dan sáhttá gohčodit dakkár persuvdnaregistarin gos eai leat hearkkes dieđut olbmuid birra ? Etter det vi kjenner til var det i begynnelsen av 2010 kun én ikke-same i duodjiregisteret ? Min dieđuid mielde lei álggugeahčen 2010 dušše okta miellahttu duodjeregistaris gii ii leat sápmelaš. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Behandling av personopplysninger i organ for stat eller kommune er unntatt for konsesjonsplikta når behandlinga har hjemmel i egen lov, se personopplysningsloven § 33, 4. ledd. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 I vurderingene har vi in mente innspill fra Datatilsynets juridiske og datafaglige personell om at til tross for strenge formelle krav vil en likevel måtte foreta skjønnsmessige avveiinger som at det finnes forskjellige grader av sensitive data. muddui sáhttá spiehkastit lágas, dan ferte ovddasvástideaddji meannudeaddji, namalassii Sámediggi ieš, mearridit (Databearráigeahčču, e-poasta medio 2009). I e-post 12.3.2010 meddelte Datatilsynet at juridisk personell ved etaten hadde sett på saken og kommet fram til at ” opplysningene er å regne som sensitive personopplysninger ” og at duodjiregisteret dermed er konsesjonspliktig. E-poasttas 12.3.2010 dieđihii Databearráigeahčču ahte sin ossodaga juridihkalaš olbmot leat geahččan ášši ja gávnnahan ahte ” dieđuid ferte meannudit hearkkes persuvdnadiehtun ” ja ahte duodjeregisttar dasto lea konsešuvdnageatnegas. De kunne heller ikke se at det forelå noen lovhjemmel for datainnsamlingen som unntar Sametinget for konsesjonsplikt til duodjiregisteret, slik at det må søkes konsesjon for duodjiregisteret dersom det er forbeholdt samisk etniske søkere. Eai sii máhttán gávdnat makkárge láhkavuođu mii attášii Sámediggái lobi čađahit dieđuidčohkkema duodjeregistarii dan láhkái ahte eai dárbbaš dasa ohcat konsešuvnna. Dasto lea nu ahte ferte ohcat duodjeregistarii konsešuvnna jus dat galgá leat dakkár listu mas galget leat dušše čearddalaš sápmelaš ohccit. I duodjiregisteret er det imidlertid åpnet for i spesielle tilfeller å kunne gjøre unntak fra kravet om samisk etnisk bakgrunn, men inntil videre regner vi med at det ikke er nok til å ” slippe ” å bli definert som et register med sensitive data, selv om det da også kan være ikke-samer i registeret. Muhto duodjeregistaris lea addojuvvon vejolašvuohta ahte earenoamáš dilis sáhttit spiehkastit čearddalaš sámi duogáš gáibádusas, muhto dál goit vuos ain rehkenastit mii ahte dat ii leat doarvái ” beassat ” das ahte definerejuvvot registarin mas leat hearkkes dieđut, vaikko vel de sáhttet ge maid dakkárat beassat dan registarii geat eai leat sápmelaččat. Dette bør imidlertid sjekkes nærmere. Dan ferte almmatge iskat dárkileappot. I kontakten med Datatilsynet fikk vi samtidig avklaret hvilke andre data som var definert som sensitive, noe som kan være nyttig å vite hvis man skal vurdere alternative utforminger av innholdet i et register. Ságastallamiiguin Databearráigeahčuin oaččuimet mii čielgasii makkár eará dieđuid lávejit defineret hearkkes diehtun, dan lea buorre diehtit jus áigu árvvoštallat movt earaládje sáhttá hábmet registara sisdoalu. Vi fikk klargjort at økonomiske forhold, adresser, fødselsdato ikke er sensitive opplysninger. Oaččuimet čielgasii ahte olbmo ruhtadilli, adreassa ja riegádandáhton eai leat hearkkes dieđut. Heller ikke fødselsnummer (11 siffer) er taushetsbelagt (Forvaltningsloven § 13) og er heller ikke definert som sensitiv opplysning iflg. Lov om personopplysning. Iige riegádannummar (11 siffar) ge leat čiegus diehtu (Hálddašanlága § 13 mielde) ja nu dat ii leat ge hearkkes diehtu Persuvdnadiehtolága mielde. Fødselsnummer skal imidlertid bare brukes når det er saklig behov for det, dvs. når det er umulig å oppnå tilfredsstillende / sikker identifikasjon på andre måter (navn, fødselsdato, adresse, medlemsnummer mv.). Almmatge galgá riegádannummar geavahuvvot dušše de go áššálaččat lea dárbu dan dahkat, namalassii de go earaládje (namain, riegádandáhtoniin, adreassain, miellahttonummariin ja diekkáriiguin) ii leat vejolaš doarvái sihkkarit duođaštit gii olmmoš lea. I tillegg gjelder at hvis saker og opplysninger er offentlig iht. Offentlighetsloven, så er de tilgjengelig for allmennheten, selv om det også da kan gjelde visse føringer på hvordan ting kan offentliggjøres. Dasa lassin dan sáhttá geavahit de jus áššit ja dieđut leat almmolaččat Almmolašvuođalága mielde, dasto dat leat almmolaččat buot olbmuide, vaikko de maid sáhttet leat muhtun bagadusat dasa movt áššiid sáhttá almmuhit. Juridisk svartjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag. Databearráigeahču juridihkalaš vástidanbálvalus addá rávvagiid ja bagadallá persuvdnadiehtolága njuolggadusaid birra oppalaš vuođu alde. De vil ofte ikke ta konkret stilling til hvorvidt Sametingets behandling av personopplysninger vil være konsesjonspliktig eller meldepliktig uten å ha en konkret formell sak å behandle. Sii gal dábálaččat eai daja summal dan ahte lea go Sámedikki persuvdnadieđuid meannudeapmi konsešuvdnageatnegas dahje dieđihangeatnegas, sii dárbbašit vuos dihto ášši man meannudeami vuođul dan sáhttet cealkit. Vi fikk imidlertid relativt konkrete svar og anbefalinger som både peker i retning av at duodjiregisteret er et sensitivt persondataregister og er konsesjonsbelagt når alle medlemmene er etnisk samiske. Muhto mii almmatge oaččuimet oalle čielga vástádusaid ja rávvagiid mat čujuhit sihke dan guvlui ahte duodjeregisttar lea hearkkes persuvdnadieđuidregisttar ja ahte dat lea konsešuvdnageatnegas danin go buot dan miellahtut leat čearddalaš sápmelaččat. Når det gjelder melde- og konsesjonsplikt anbefalte de å lese mer om det på Datatilsynets nettsider. Mii guoská dieđihan-ja konsešuvdnageatnegasvuhtii, de sii rávvejedje eanet dan birra lohkat Databearráigeahču neahttasiidduin. For eksempel kan det for noen ” offentlig tilgjengelige ” opplysninger kreves at det skal være Ovdamearkkadihte sáhttá muhtun dieđuid oktavuođas, mat leat ” almmolaččat gávdnamis ”, mulig å finne ut hvem som har sjekket / hentet ut opplysningene, eller at en må vite saksnummer eller lignende for å få tilgang. gáibiduvvot ahte galgá sáhttit gávnnahit gii lea iskan / viežžan dieđuid doppe, dahje ahte galgá diehtit áššenummara dahje sullasaš dieđuid ovdal beassá dieđuide. http://www.datatilsynet.no/templates/article____215.aspx. http://www.datatilsynet.no/templates/article____215.aspx. Link til konsesjonsskjema: Liŋka konsešuvdnaskovvái: http://www.datatilsynet.no/templates/article____205.aspx http://www.datatilsynet.no/templates/article____205.aspx Dersom en virksomhet behandler personopplysninger på vegne av Sametinget, og Sametinget er den egentlige behandlingsansvarlige, er det krav om at det skal opprettes en databehandler avtale mellom virksomhetene, jf. personopplysningsloven § 15. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 ovddasvástideaddji meannudeaddji, de gáibiduvvo ahte diet doaimmat ráhkadit datagieđahallansoahpamuša, vrd. persuvdnadiehtolága § 15. 4.5.2 Informasjonssikkerhet, tekniske tilpasninger og ressursbruk relatert til et persondataregister for duodjiutøvere (duodjiregister) og annen næringsvirksomhet 4.5.2 Dieđuidvurkkodan sihkarvuohta, teknihkalaš heiveheamit ja resursageavheapmi duojáriid persuvdnadiehtoregistarii (duodjeregistarii) ja eará ealáhusdoaimmaide Problemstillingene – og hva sier relevant lovverk, forskrifter og skriftlige veiledere: Áššečuolmmat – ja maid dadjet guoskivaš lágat, láhkaásahusat ja čálalaš bagadusat: Datatilsynet stiller strenge krav til hvordan et slikt duodjiregister med eventuelle sensitive persondata skal driftes med hensyn på arkivrutiner osv.. Databearráigeahčus leat garra gáibádusat dasa movt diekkár duodjeregisttar, mas sáhttet leat hearkkes persuvdnadieđut, galgá jođihuvvot ovdamearkkadihte arkiiva bealis. Kravene til informasjonssikkerhet omkring behandling av sensitive personopplysninger er dessuten innskjerpet. Dasa lassin leat gáibádusat mat gusket hearkkes persuvdnadieđuid juohkima sihkarvuhtii ráhkaduvvon vel garraseabbon. Sametinget har tidligere gjort noen innledende vurderinger for å finne ut hva som er nødvendige endringer og hvilke ulemper det vil medføre å etablere et duodjiregister som oppfyller intensjonene i Lov om personopplysninger. Sámediggi lea ovdal juo ráhkadan álgoárvvoštallamiid dan birra makkár dárbbašlaš rievdademiid lea dárbu dahkat ja makkár váivvádusaid dat buvttáše, jus áigu ásahit dakkár duodjeregistara mii čuovvu Persuvdnadiehtolága áigumušaid. Sametinget vurderte da at å få gjennomført en godkjenning kunne bli for komplisert og arbeidskrevende ettersom de antok en måtte innføre en del nye rutiner samt tekniske tilpasninger. Dálle árvvoštalai Sámediggi ahte dáidá šaddat beare váttis ja bargogáibideaddjin oažžut diekkár dohkkehuvvon listtu, danin go sii jáhku mielde dáidá šaddat ásahit ođđa bargodábiid ja ođđa teknihkalaš čovdosiid. En var også inne på tanken om at å tillate andre / ikke-samiske som muligens ville forenkle forvaltningen av registeret, og kanskje stille geografiske betingelser i stedet. Dalle lei maid jurdagis ahte jus diktá earáid, geat eai leat sápmelaččat, searvat lahttun registarii, de dat soaittášii álkidahttit registara hálddašeami, ja sáhtášii dan sadjái baicca bidjat geográfalaš eavttuid. ” Problemet ” deres er bl.a. at kravet til etnisitet i duodjiregisteret hemmer arbeidet med rapportering og dermed informasjonsflyten fra saksbehandlere og videre i systemet mv.. Sin ” váttisvuohta ” lea earet eará dat ahte duodjeregistara čearddalašvuođagáibádus hehtte raporterenbarggu ja nu maid diehtojuohkinjođu áššemeannudeddjiin viidáseappot systemas jna.. Det antas også å være generelt mer ressurskrevende i forvaltningsarbeidet. Dat sáhttá maid dagahit oppalaččat eanet hálddašanbarggu. De viser også til at det kun er de som søker om driftsstøtte og velferdsordninger som har etnisitets kravet så sterkt gjeldende. Sii čujuhit maid dasa ahte nu garra čearddalašvuođagáibádus lea dušše sidjiide geat ohcet doaibmadoarjaga ja buresbirgejeaddjiortnegiid. Ingen av de andre tilskuddsordningene, for eksempel investerings- og utviklingstilskudd, stiller et slikt krav, og er således mye friere. Ii makkárge eará doarjjaortnegis leat diekkár gáibádus, nugo ovdamearkkadihte investeren- ja ovddidandoarjagis, ja danin dain ii leat nu čavga meannudeapmi. Det er heller ikke så strenge krav til å drive reindrift iflg. representant fra Sametinget. Nie garra gáibádusat eai leat boazodoalu jođiheamis ge, muhtun Sámedikki áirasa dieđuid mielde. Problemstillingen er altså klassisk – en avveiing av ulemper og kostnader ved å forvalte en bestemt type dataregister i forhold til nytten av å beholde et kriterium som regulerer strengt hvem som skal ha adgang til et økonomisk virkemiddel. Dás lea namalassii sáhka hui dábálaš áššečuolmmas – ahte ferte veardádallat váivvádusaid ja goluid mat leat go galgá vissis mállet dataregistara hálddašit, dan ektui man ollu ávki lea doalahit daid eavttuid mat nu garrasit ráddjejit dan geas galgá leat vejolašvuohta ohcat ekonomalaš váikkuhangaskaomiid. Eller mer konkret: spørsmålet er om kravet om etnisitet skal opprettholdes for å få driftstilskudd eller om det finnes alternative måter å registrere personopplysningene på. Dahje vel čielgaseappot: gažaldahkan lea ahte ferte go doalahit čearddalašvuođagáibádusa vuođđun oažžut doaibmadoarjaga vai gávdnojit go eará molsaeavttut movt registreret persuvdnadieđuid. For å komme videre har vi forsøkt å avdekke nærmere hva regelvirket reelt sier og vurdere hva det innebærer av praktiske konsekvenser. Vai joavdat viidáseappot árvvoštallamis, de leat geahččalan gávnnahit mii njuolggadusain duohtavuođas dárkilit daddjo ja makkár praktihkalaš váikkuhusat das leat. Er det i praksis vesentlige forskjeller mellom å forvalte et persondataregister og et sensitivt persondataregister, begge deler skal behandles forsvarlig. Lea go duohtadilis nu beare stuora erohus das movt halddaša persuvdnadiehtoregistara ja movt hálddaša hearkkes persuvdnadiehtoregistara, dasgo goappešat registariid ferte dohkálaččat hálddašit. Eller kan en komme fram til enkle løsninger som samtidig oppfyller kravene om forsvarlig sikring av dataene. Vai sáhttá go gávdnat álkit čovdosiid mat seammás devdet gáibádusaid mat lea dieđuidvurkkodan sihkarvuhtii. behandlingsansvarlig og databehandleren skal sørge for tilfredsstillende Diehtojuohkinsihkarvuohta meannuduvvo Persuvdnadiehtolága § 13:s ja das čujuhuvvo ahte ovddasvástideaddji meannudeaddji ja datagieđahalli galgaba bearráigeahččat ahte dieđut mat gusket persuvdnadieđuid meannudeapmái, gieđahallojuvvojit dohkálaš vuogi http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html#15 http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html#15 Lov 2000-04-14 nr. 31: Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Lov 2000-04-14 nr. 31: Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 informasjonssikkerhet ved behandling av personopplysninger. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 mielde. 2. I kapittel 2 i Forskrift til loven utdypes dette nærmere. kapihttalis Láhkáasahusas čilgejuvvo dát vuđoleappot. For å skjønne litt om intensjonen bak referer vi fra forskriftens § 2-1 at reglene gjelder særlig for behandling av personopplysninger som skjer med elektroniske hjelpemidler der det ” for å hindre fare for tapt liv og helse, økonomisk tap eller tap av anseelse og personlig integritet er nødvendig for å sikre konfidensialitet, tilgjengelighet og integritet for opplysningene ”. Vai buorebut ipmirda dan áigumuša, de mii čujuhit maid láhkaásahusa § 2-1 dadjá, ahte njuolggadusat gustojit earenoamážit de go elektrovnnalaš veahkkeneavvuiguin gieđahallá dakkár persuvdnadieđuid gos lea sáhka ” hehttet heakka ja dearvvašvuođa massima, ekonomalaš táhpas dahje áktejumi dahje gudnálašvuođa njeaidimis. Dakkár diliin lea dárbu sihkkarastit čiegusvuođa, dieđuid gávdnama ja integritehta ”. For manuelle behandlinger gjelder kun de generelle reglene om informasjonssikkerhet i personopplysningslovens § 13. Go ieš gieđahallá dieđuid, de gustojit dušše oppalaš njuolggadusat mat gusket persuvdnadieđuid sihkarvuhtii persuvdnadiehtolága § 13 mielde. Men det står også at tiltakene skal ” stå i forhold til sannsynligheten for og konsekvens av sikkerhetsbrudd ”. Muhto doppe daddjo maid ahte doaimmat galget ” leahket jáhkehahtti vejolašvuođa ja sihkarvuođarihkkuma váikkuhusaid ektui ”. I forskriftens § 2-10 Fysisk sikring tas opp at ” det skal treffes tiltak mot uautorisert adgang til utstyr som brukes for å behandle personopplysninger etter forskriften ”. Láhkaásahusa § 2-10 Fysalaš sihkkarastin namuha ahte ” galgá sihkkarastojuvvot nu ahte dakkár gii ii leat autoriserejuvvon ii beasa geavahit veahkkeneavvuid mat adnojit dakkár persuvdnadieđuid meannudeapmái mat gullet dán láhkaásahussii ”. Og i forskriftens § 2-11 sier at ” personopplysninger som overføres elektronisk ved hjelp av overføringsmedium utenom den behandlingsansvarliges fysiske kontroll, skal krypters eller sikres på annen måte når konfidensialitet er nødvendig ”. Ja láhkaásahusa § 2-11 cealká ahte ” persuvdnadieđut mat sirdojuvvojit elektrovnnalaččat dakkár sirdinmašiinnaid maid ovddasvástideaddji meannudeaddji ii ieš sáhte bearráigeahččat, galget ” gissojuvvot ” nu unnin go vejolaš dahje earaládje sihkkarastojuvvot, go lea dárbu dieđuid doallat čiegusin ”. I § 2-15 Sikkerhet hos andre virksomheter, heter det at ” den behandlingsansvarlige skal bare overføre personopplysninger elektronisk til den som tilfredsstiller kravene i forskriften. § 2-15 mii lea Eará doaimmaid sihkarvuođa birra, daddjo ahte ” ovddasvástideaddji hálddašeaddji galgá dušše dakkáriidda sirdit persuvdnadieđuin elektrovnnalaččat geat devdet láhkaásahusa gáibádusaid. Disse punktene berører mange av de praktiske utfordringer forvaltningen, inkl. Sametinget, står overfor når de skal ta stilling til forsvarlig behandling av personopplysninger i sine dataregistre. Dát čuoggát gusket ollu daid praktihkalaš hástalusaide mat hálddahusain leat, maiddái Sámedikkis, go galget mearridit movt galget dohkálaččat gieđahallat iežaset dataregistariid persuvdnadieđuid. For nærmere detaljer vises til informasjon om informasjonssikkerhet på Datatilsynets nettsider. Jus dáhttu eanet diehtit dieđuid sihkkarastima birra, de sáhttá lohkat Databearráigeahču ruovttussiidduin. Datatilsynet meddelte på e-post 12.3.2010 til utreder at en anbefalte å følge veiledningen på www.normen.no om hvordan slike sensitive data skal håndteres, selv om veilederen i utgangspunktet var utarbeidet for håndtering av helseopplysninger. Databearráigeahčču dieđihii e-poasttas 12.3.2010 čielggadeaddjái ahte sii rávvejit čuovvut bagadusa maid gávdná dáppe: www.normen.no mii guoská dasa movt dákkár hearkkes dieđuid galgá gieđahallat, vaikko diet bagadus álgoálggos lei ráhkaduvvon dearvvašvuođadieđuid gieđahallama váste. Imidlertid sa de samtidig at det er jo grenser for hvor sensitiv ting er, og at en derfor må vurdere og tilpasse hvor strenge sikkerhetsopplegg en skal legge opp til etter det. Almmatge lohke sii seammás ahte gávdno rádji das maid man hearkkit dieđut leat, ja dan mielde veardádallat man garra sihkarvuođadoaimmaid galgá ásahit. For eksempel vil en vanligvis tenke at helsemessige data bør sikres bedre enn data med registre over fagforeningsmedlemskap, som jo også er sensitive data pr lovdefinisjon. Dábálaččat jurddaša goit olmmoš ahte dieđut olbmot dearvvašvuođa birra berrejit sihkkarastojuvvot ollu garraseappot go dakkár listtu dieđut mas oaidná fágasearvvi miellahtuid, mat láhkadefinišuvnna mielde maid leat hearkkes dieđut. Praktiske tilpasninger – noen råd fra Datatilsynet, erfaringer fra Reindriftsforvaltningen og skriftlig veileder i informasjonssikkerhet for kommuner og fylker: Praktihkalaš heiveheamit – muhtun rávvagat Databearráigeahčus, Boazodoallohálddahusa vásáhusat ja čálalaš bagadus suohkaniidda ja fylkkaide dieđuid sihkkarastima birra: Kommunal virksomhet dekker et vidt spekter av tjenester som innebærer (elektronisk) behandling av ulike personopplysninger. Suohkana doaimmaide gullet ollu bálvalusat mat mielddisbuktet ahte šaddá iešguđetlágán persuvdnadieđuid (elektrovnnalaččat) meannudit. Moderne informasjonsteknologi muliggjør forskjellige former for behandling – som innsamling, bearbeiding, lagring og utlevering – av både sensitive og ikke-sensitive opplysninger. Ođđaáigasaš diehtojuohkinteknologiija dahká vejolažžan meannudit dieđuid nu máŋggaládje – čohkket, bargat daiguin, vurket ja sáddet earáide – sihke hearkkes ja ii-hearkkes dieđuid. I Veiledning i informasjonssikkerhet for kommuner og fylker, kapittel 4 Sikkerhetsmål, gis en svært god oversikt over hvilke Čállosis Bagadallan suohkaniidda ja fylkkaide dieđuid sihkkarastima birra, 4. typer praktiske sikkerhetsløsninger som offentlige etater / Sametinget vil måtte vurdere å følge opp i sine datasystemer: kapihttalis Sihkarvuođaulbmil, gávdno hui buorre ollesgovva das makkár praktihkalaš sihkarvuođačovdosiid almmolaš etáhtat / Sámediggi dáidet šaddat čuovvolit iežaset dihtorvuogádagain: FOR 2000-12-15 nr 1265: Forskrift om behandling av personopplysninger http://www.datatilsynet.no/templates/Temaforside____105.aspx. FOR 2000-12-15 nr 1265: Forskrift om behandling av personopplysninger http://www.datatilsynet.no/templates/Temaforside____105.aspx. Normen = Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren. Norbma = Dearvvašvuođasuorggi dieđuidsihkkarastin norbma. Normen omfatter alle krav som må Norbma sisttisdoallá buot tilfredsstilles for å oppfylle lov og forskriftskrav til informasjonssikkerhet i helsesektoren. gáibádusaid maid ferte duhtadit ovdalgo deavdá gáibádusaid mat leat lágáin ja láhkaásahusain, mat gusket dearvvašvuođasuorggi dieđuidsihkkarastimii. Normen kan også stille strengere krav enn det som følger av lovverket. Norbma sáhttá maid bidjat garrasit gáibádusaid go daid mat lágain leat. Datatilsynet 26.1.2005, TV-202:2005) Databearráigeahčču 26.1.2005, TV-202:2005) Norut Alta-Áltá rapport 2010:3  Tilkopling til eksterne datanett; målet kan være å oppnå bedre saksbehandling og bedre tilgang til informasjon for brukerne Norut Alta-Áltá rapport 2010:3  Persuvdnadieđuid elektrovnnalaš meannudeapmi doaimma diehtojuohkinvuogádagas; ulbmil sáhttá leat seamma go alla kvalitehta áššemeannudeapmi  Datakommunikasjon; målet kan være effektiv samhandling med andre samfunnssektorer eller forvaltningsnivå  Dihtorgulahallan; ulbmil sáhttá leat njuovžilis ovttasdoaibma eará servodatossodagaiguin dahje hálddašandásiiguin  Bruk av hjemmekontor og telependling som del av virksomhetens elektroniske behandling av personopplysninger  Ruovttukántuvra ja telegeavaheapmi oassin doaimma persuvdnadieđuid elektrovnnalaš meannudeamis Ovennevnte punkter antyder også noe om hva en må forvente av typer tiltak og ressursbruk for å forvalte (sensitive) personopplysninger på forskriftsmessig måte. Ovdalis namuhuvvon čuoggát čujuhit maid veaháš dan guvlui ahte makkár doaimmaid ferte rehkenastit álggahit ja man ollu resurssaid ferte rehkenastit atnit go galgá (hearkkes) persuvdnadieđuid gieđahallat lágalaččat riekta. Som en avrunding vil vi peke på noen konkrete praktiske løsninger av relevans for Sametinget, basert på innspill fra saksbehandlere ved Datatilsynet og fra Reindriftsforvaltningens erfaringer med forvaltning av reindriftsdatabaser, der behandling av etnisk / samiske personopplysninger inngår. Loahpalaččat áigut čujuhit muhtun konkrehtalaš čovdosiidda mat leat áigeguovdilat Sámediggái, mat leat huksejuvvon daid vásáhusaide mat Databearráigeahču ja Boazodoallohálddahusa áššemeannudeddjiin leat mii guoská boazodoallodatabasa hálddašeapmái, gos maid gieđahallojuvvojit čearddalaš / sámi persuvdnadieđut. Noen praktiske råd fra Datatilsynet, av relevans for duodjiregisteret, om datasystemer og sensitive persondata: Muhtun praktihkalaš rávvagat Databearráigeahčus, mat gusket duodjeregistarii, datavuogádagaid ja hearkkes persuvdnadieđuid birra: - Både sensitive persondata og persondata generelt skal oppbevares forsvarlig uten tilgang - Sihke hearkkes persuvdnadieđut ja persuvdnadieđut muđui galget vurkkoduvvot for uvedkommende. dohkálaččat nu ahte vierrásat eai beasa daid oaidnit. Hvert datasett må vurderes individuelt etter hvor høy grad av ” beskyttelse ” som skal legges inn i datasystemene. Juohke diehtočoakkáldat galgá gieđahallojuvvot sierra dađimielde man alla dási ” suodjaleapmi ” galgá biddjojuvvon dihtorsystemaide. Sensitive data skal i utgangspunktet ha høyere sikkerhetsklassifisering enn øvrige persondata, men også innen ulike sensitive data vil det kunne være riktig å skille mellom grader av sikkerhet ut fra hensiktsmessighet, risikograd og konsekvens. Hearkkes dieđuin galgá leat alladit sihkarvuođasirren go eará persuvdnadieđuin, muhto maiddái hearkkes dieđuid lea buorre sirret sihkarvuođadási mielde, dađi mielde movt orro vuogas, makkár várra lea ja makkár váikkuhusat sáhttet šaddet. Graderte helseopplysninger, eller data om rikets sikkerhet, vil antagelig være å betrakte som mer sensitiv enn lister over medlemmer i en fagforening ? Čiegus dearvvašvuođadieđut dahje dieđut mat gusket riikka sihkarvuhtii, dáidet leat miha eanet čiegus dieđut go listu mas oaidná fágasearvvi miellahtuid ? - Noen sikre datasystemer er oppbygd som to uavhengige ” tiltak ” – med en intern og en - Muhtun sihkkaris dihtorsystemat leat huksejuvvon nugo guokte sierranas ” doaimma ” ekstern sone som ikke er direkte forbundet med hverandre, men mellom disse ligger en såkalt mellomsone (” demilitarisert it-sone ”). mat eai gula oktii – mas lea siskkáldas ja olgguldas sona main ii leat njuolgut oktiigullevašvuohta, muhto dan guovtto gaskkas lea gaskasona (” demilitarisert it-sone ”). Skal en saksbehandler sende sensitive data som ligger i indre it-sone i egen virksomhet til andre (kunder, samarbeidsparter mv.) som er utenfor det interne datanettverket, så må saksbehandler først flytte dataene manuelt til mellomsonen og så sende / legge det derfra ut til ytre sone. Jus áššemeannudeaddji galgá sáddet čiegus dieđuid iežas doaimma siskkáldas gaskasonas earáide (kundariidda, ovttasbargoguimmiide jna.) mat leat olggobealde su siskkáldas dihtorfierpmádaga, de ferte áššemeannudeaddji vuoš ieš manuálalaččat sirdit dieđuid gaskasonii, ja de fas das sáddet / sirdit olgguldas sonii. Dette er for å unngå at data distribueres ut av virksomheten ved uhell. Dat lea danin vai dieđut eai dáhpedorpmis sáddejuvo doaimma olggobeallái. Hvis man skal gi adgang til det interne nettet utenfra, for eksempel fra regionkontor, så vil det være nødvendig med to sikre innloggingsnivå der det hver for seg kreves sikkerhetsidentifisering. Jus olggobealde galgá beassat siskkáldas fierpmádahkii, ovdamearkkadihte regionálakántuvrras, de gáibiduvvojit guokte sihkarvuođa sisabeassandási mat goappešagat gáibidit sihkarvuođadovdomearkka. Og så kan en heller ikke hente sikrede data til hjemmedatamaskin. Ja sihkkarastejuvvon dieđuid ii sáhte viežžat ruovttudihtoris. I Veiledning for informasjonssikkerhet for kommuner og fylker (Datatilsynet 2005) har man i kapittel 18 illustrert en sikkerhetsarkitektur med inndeling i sikret sone, intern sone og eksternt nettverk slik som i figuren under. i figuren under. Čállosis Bagadallan suohkaniidda ja fylkkaide dieđuid sihkkarastima birra (Databearráigeahčču 2005) lea 18. kapihttalis čilgejuvvon sihkarvuođaarkitektuvra, mas leat sihkarvuođasonat juogaduvvon ná: sihkkaris sona, siskkáldas sona ja olggobeale fierpmádat, nugo oaidná govvosis dás vuolábealde. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Figur 4.1 Sikkerhetsarkitektur – inndeling i soner Govus 4.1 Sihkarvuođaarkitektuvra – sonaide juohkin Iht. beskrivelsen av opplegget skissert i figuren skal sensitive personopplysninger behandles og lagres i sikrede soner hvor kun autoriserte brukere gis adgang. Dát govus čájeha ahte hearkkes persuvdnadieđut galget gieđahallojuvvot ja vurkejuvvot sihkkaris sonaide gosa besset dušše dohkkehuvvon geavaheaddjit. En virksomhet kan opprette flere sikrede soner avhengig av behovet. Okta doaibma sáhttá ráhkadit máŋga sihkkaris sona dárbbu mielde. Det må som minimum være én teknisk sikkerhetsbarriere mellom sikret sone og intern sone. Ferte unnimusat leat okta teknihkalaš sihkarvuođacaggi gaskal sihkkaris ja siskkáldas sona. Skillet mellom eksterne nettverk og sikret sone skal utgjøres av to tekniske sikkerhetsbarrierer. Gaskal olgguldas fierpmádaga ja sihkkaris sona galget leat guokte sihkarvuođacakki. Ved ekstern formidling av sensitive personopplysninger skal data krypteres, for eksempel ved VPN-systemer. Go hearkkes dieđuid sádde olgguldas fierpmádahkii, de galget dieđut áibbas čoahkkái ” gissojuvvot ” (krypterejuvvot), ovdamearkkadihte VPN-systemain. Vi viser også til veilederens kapittel 6 der det er gitt en god oversikt over hvordan ulike typer personopplysninger behandles. Čujuhit bagadusa 6. kapihttalii gos lea buorre ollislaš govva mas oaidná movt iešguđetlágán persuvdnadieđut gieđahallojuvvojit. - Hvis det er snakk om en avdeling under Sametinget lokalisert et annet sted i landet, så - Jus lea ságas Sámedikki ossodaga birra mii lea eará guovllus dán riikkas, de sáhttá leat vil det være tilstrekkelig med pålogging via internett med vanlig brukernavn og passord dersom det ikke gjelder adgang til sensitive data. doarvái dušše logget interneahtas nugo dábálaččat geavaheaddjenamain ja beassansániin, jus ii leat sáhka beassat oaidnit hearkkes dieđuid. Man kan da gis adgang til å laste ned slike data, men forsvarlig behandling av data lokalt forutsettes likevel. De sáhttá maid oažžut lobi viežžat diekkár dieđuid, muhto liikká gáibiduvvo ahte báikkálaččat gieđahallet dieđuid dohkálaš lági mielde. - Hvis en ytre avdeling under Sametinget skal ha adgang til sensitive data på server hos - Jus muhtun olggobeale ossodat Sámedikkis galgá beassat oaidnit hearkkes dieđuid Sametinget, så må en logge inn gjennom et ekstra lag med pålogging og gå via en mellomsone. Sámedikki serveris, de ferte máŋggain beassansániin logget sisa ja mannat gaskasona bokte. Men da skal ikke data kunne hentes ned direkte til avdelingskontor, men kan flyttes til mellomsone og så sendes på e-post. Muhto de eai galgga sáhttit doppe viežžat dieđuid ossodatkántuvrraide, muhto sáhttet daid sirdit gaskasonii ja sáddet ” čoahkkáigissojuvvon ” dieđuid e-poasttain. Imidlertid kan sensitive personopplysninger kun sendes på e-post som kryptert, og ved bruk av sikrede VPN-løsninger slik at overføringer fra server til avdelingskontor er sikre. Hearkkes persuvdnadieđuid sáhttet e-poasttain sáddet dušše čoahkkáigissojuvvon hámis ja go geavaha sihkkarastojuvvon VPN-čovdosiid, nu ahte sirdimat serveris ossodatkántuvrii leat sihkkarastojuvvon. - Hvis saker iht. offentlighetsloven er gradert som offentlig, vil det i flere tilfeller likevel - Jus áššit leat almmolašvuođalága mielde graderejuvvon almmolaš áššin, de aŋkke eanas gjelde at de bare er tilgjengelig til en viss grad. oktavuođain lea nu ahte dat leat dušše muhtun muddui almmolaččat. For eksempel kan det være lagt inn en kravspesifikasjon i datasystemet at man skal kunne identifisere hvem som har sjekket eller hentet ut opplysninger. Sáhttá ovdamearkkadihte biddjot dihtorii gáibádus ahte galgá sáhttit gávdnat gii lea iskan dahje viežžan dieđuid. For eksempel opplever folk som er blitt sjekket for kredittopplysninger at de får brev med opplysning fra data / tjenesteleverandør navngitt firma har sjekket din kredittverdighet. Ovdamearkkadihte vásihit olbmot geaid kredihttaárvu lea iskojuvvon ahte ožžot reivve data / bálvalusa skáhppojeaddjis ahte namahuvvon fitnodat lea iskan du kredihttaárvvu. Omtale av Reindriftsforvaltnigens datasystem og sikkerhet i forvaltning av reindriftsdata: Boazodoallohálddahusa dihtorsystema birra ja boazodoallodieđuid hálddašeami sihkarvuohta: - Reindriftsforvaltningen (RF) lagrer data om alle landets reindriftsutøvere og deres - Boazodoallohálddahus vurkkoda dieđuid buot dán riikka boazodolliid ja sin siidaandeler (driftsenheter). siidaossosiid (doaluid) birra. Dette omfatter bl.a. persondatakjennetegn som personnummer, men indirekte også etnisitet, ettersom stort sett alle som driver tamreindrift er samiske. Dat sisttisdollet earet eará persuvdnadieđuid nugo persuvdnanummara, muhto dain sáhttá oažžut maid dieđuid čearddalašvuođa birra, danin Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 go eanas oassi sis geat barget boazodoaluin Norggas leat sápmelaččat. - Fordi det er elektronisk lagrede persondata, og særlig når de omfatter sensitive - Danin go dat leat elektrovnnalaččat vurkejuvvon persuvdnadieđut, ja go dat vel opplysninger (etnisitet), har en lagt inn ulike former for adgangsbegrensninger til dataene. sisttisdollet hearkkes dieđuid (čearddalašvuođa birra), de leat sii bidjan iešguđetlágán beassancakkiid dáid dieđuide. Tilgangskontroll regulerer hvilke ansatte som har adgang, hvilke variabler de får se og hva de kan gjøre med informasjonen (bare lese, endre osv..) Beassanbearráigeahččan regulere makkár bargit dohko besset, makkár hámis sii besset oaidnit dieđuid ja maid sii sáhttet daid dieđuiguin bargat (dušše lohkat, rievdadit jna..) Det er sporbarhet i datasystemet slik at en alltid vet hvem som har vært inne på databasen og eventuelt gjort hvilke endringer der. Dihtorsystemas lea ohcangeaidnu, nu ahte álo sáhttá iskat geat databasas leat leamaš ja makkár vejolaš rievdadusaid sii leat dahkan. Sikkerhetsopplegget skal hindre uønsket adgang fra hackere o.a., og det er anbefalinger om hvor raskt de ansattes datamaskin skal låse seg når man forlater arbeidsplassen midlertidig. Sihkarvuođabálvalus galgá hehttet sávakeahtes hackeriid ja diekkáriid beassamis dieđuide, ja leat maid rávvagat man johtilit bargiid mašiinnat galget giddanit jus guođđá kántuvrra oanehit áigái. - Databasen ligger kun på server så man kan vedlikeholde og har kontroll på endringer og - Databasa lea dušše serveris, nu ahte sáhttá dan ortnegisdoallat ja bearráigeahččat datakvaliteten. rievdademiid ja datakvalitehta. Serverrommet er låst og sikret, og det er ” brannmurer ” ut mot det åpne nettet utenfor etaten. Serverlatnja lea álo lásas ja sihkkarastojuvvon, ja lea ” buollinmuvra ” rabas neahta vuostá olggobealde etáhta. - Landbruksdepartementet, som RF er underlagt, sender årlig ut instrukser og oppfølging - Eanandoallodepartemeanta, man vuollái Boazodoallohálddahus gullá, sádde jahkásaččat hvordan datasikkerheten skal håndteres ved RF. instruksaid ja čuovvolemiid ahte movt hálddahus galgá datasihkarvuođa gieđahallat. Og de bruker påloggingsrutiner tilsvarende det som brukes i Altinn og eID. Ja sii geavahit dakkár beassanrutiinnaid go Altinn ja eID geavahit. - Reindriftsforvaltningen har seks områdekontor ulike steder i landet som daglig logger - Boazodoallohálddahusas leat guhtta guovllukántuvrra iešguđet guovllus riikkas mat seg på det sentrale datasystemet. beaivválaččat loggejit guovddáš datavuogádahkii. RF leier linjer hos en ISP-leverandør og bruker sikrede VPN forbindelser mellom områdekontor og hovedkontor. Boazodoallohálddahus láiguha linnjáid ISP-skáhppojeaddjis ja geavaha sihkkaris VPN oktavuođaid guovllukántuvrraid ja váldohálddahusa gaskka. Det brukes både fiber og SHDSL / ADSL. Geavahit sihke fibera ja SHDSL / ADSL. - Teknisk sett kan områdekontorene laste ned personidentifiserbare data til PC-er på - Teknihkalaččat gal sáhttet guovllukántuvrrat sirdit persuvdnadovdodieđuid PC:aide områdekontorene, og det forutsettes at de er sikret fra forsvarlig tilgang for utenforstående. guovllukántuvrrain, ja doaivumis lea eaktun ahte dat leat sihkkarastojuvvon nu ahte vaikko gii ii beasa daid oaidnit. Det er instruks at ingen skal lagre sensitive data på for eksempel bærbare PC-er, og der er jo utfordringer siden de fleste bruker det og folk kan ha behov for å jobbe på de hjemme. Lea instruksa mii dadjá ahte ii oktage oaččo vurket hearkkes dieđuid ovdamearkkadihte giehtadihtoriidda, ja dušše dat lea juo hástalus, danin go eatnasat geavahit daid ja olbmuin soaitá leat dárbu bargat ruovttus. I dag har man ikke kryptering på de ansatte sine PC-er, men brukernavn og passord. Dál ii gávdno dieđuid ” čoahkkáigiessan ” (krypteren) vejolašvuohta bargiid giehtadihtoriin, dušše geavaheaddjinamma ja beassansátni. Kryptering av data på enkeltstående pc-er er i dag relativt greit å legge opp til med nye operativsystem, slik at data på harddisk er uleselig uten riktige brukernavn og passord (eventuelt også koder / kodebrikker, fingeravtrykkleser etc.), selv om datamaskiner blir stjålet. Dán áigge lea oalle álki ođđa operatiivasystemain ráhkadit giehtadihtoriid nu ahte dain sáhttá krypteret dieđuid, nu ahte garradiskka dieđuid ii sáhte lohkat jus ii leat rievttes geavaheaddjenamma ja beassansátni (vejolaččat maid kodat / kodabrihkat, suorbmasajiidlohkan jna.), vaikko dihtorat suoláduvvojit ge. Risikoen som en står igjen med vurderes av RF som liten sammenlignet med nytten (risikoanalyse), når en ser på graden av sensitivitet på de aktuelle datasettene Reindriftsforvaltningen, og kanskje også Sametinget (vår kommentar), håndterer. Boazodoallohálddahusa riskaanalysa čájeha ahte lea hui unnán riska dan ektui man ávki das lea, go bálddastahttá man dási hearkkes dieđuid Boazodoallohálddahusa databasain, ja vejolaččat maid Sámedikkis (min kommentára), gieđahallet. Data kan dessuten anonymiseres, og demest følsomme variabler begrenses, før de lastes ned til PC-er og bearbeides, og det vil være tilstrekkelig til mange formål som statistikkproduksjon, analyser etc.. Dieđuid sáhttá muđui maid amasindahkat, ja nu sáhttá suodjalit daid buot hearkkimus dieđuid, ovdal go daid sirdá giehtadihtorii ja bargagoahtá daiguin, ja dat sáhttá leat doarvái hui ollu ulbmiliidda, nugo statistihkaid ráhkadeapmái, analysaide ja nu ain. For eksempel når data om reindrifta for statistikkformål oversendes Statistisk sentralbyrå, så fjernes personnummer, men man beholder kjønn, fødselsår mv. (anonymisering) Go ovdamearkkadihte sáddejit boazodoalu birra dieđuid Statistihkalaš guovddášbyråii statistihkaid ráhkadeapmái, de váldet eret persuvdnanummara, muhto diktet sohkabeali dieđu, riegádandáhtona jna. leahket (amasindahkan) - I forbindelse med innrapportering av opplysninger fra reineiere, slakteri og samarbeid - Boazoeaiggádiid ja njuovahagaid diehtoraporterema oktavuođas, ja ovttasbargguin eará med andre offentlige etater og lignende (for eksempel Mattilsynet), har RF en ” webservice ” der avgrensede datasett kan gis adgang til eller de kan rapportere inn opplysninger som RF bruker i sin saksbehandling, beregning av tilskudd mv.. almmolaš ásahusaiguin ja sullasaččaiguin (ovdamearkkadihte Biebmobearráigeahčču), lea Boazodoallohálddahusas ” web-service ”, gosa ráddjejuvvon datadoaimmat sáhttet beassat dahje sáhttet raporteret dieđuid maid hálddahus geavaha iežas áššemeannudeamis, doarjjarehkenastimiin jna.. Boazodoallohálddahus oažžu dál vearrodieđuid njuolga RF får nå også skattedata direkte fra Skatteetaten i slutten av oktober hvert år, der selvangivelse, næringsskjema, tilleggsskjema overføres rett inn i RF sine databaser og beregninger og rapporteringer kan gjøres mer automatisert. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Vearroetáhtas golggotmánu loahpas juohke jagi, gos iešdieđáhus, ealáhusskovvi ja lassikovit fievrreduvvojit njuolga Boazodoallohálddahusa databasaide, ja dasto sáhttá rehkenastimiin ja raporttaiguin bargat eanet automáhtalaččat. Dette ligner på de behov for rapportering om økonomisk utvikling i duodjibedriftene som Sametinget trenger fra duodjibedrifter som har fått driftstilskudd. Dat sulastahttet daid raporterendárbbuide mat Sámedikkis leat duodjefitnodagaid ekonomalaš ovdáneami hárrái, maid Sámediggi dárbbaša duodjefitnodagain mat leat ožžon doaibmadoarjaga. - Dataprogrammer og datautstyr: Det tekniske utstyret er stort sett standard - Dataprográmmat ja databiergasat: Teknihkalaš rusttegat leat oalle muddui standárda maskinvare / servere. mašingálvvut / serverat. Det som har kostet mest er utvikling av databaseprogramvaren som er utviklet spesielt for Reindriftsforvaltningen sine behov. Man har modulisert dataene og Dat mii lea eanemus máksán, lea databaseprográmmagálvu mii lea ráhkaduvvon earenoamážit Boazodoallohálddahusa dárbbuide. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 har for eksempel en reineierdatabase, en for saksbehandlertjenester mv.. Leat moduliseren dataid ja sis lea ovdamearkkadihte okta boazodoallodatabase, okta áššemeannudanbálvalus jna.. I utviklingsarbeidet er det programmert brukergrensesnitt og forretningslogikk – dvs. behandlingsregel for måten å laste opp data på og hvilke data som skal lastes opp. Ovddidanbargguin leat programmeren geavaheddjiid rádjemeari ja gávpelogihka – mii mearkkaša ahte lea meannudannjuolggadus dasa movt galgá lástet dieđuid ja makkár dieđuid galgá viežžat. Man har brukt Microsoft SQl-server databaseprogram og programmert i MS Visual studio programspråk (C#). Sii leat geavahan Microsoft SQl-server databaseprográmma ja programmeren dan MS Visual studio prográmmagillii (C#). Det er antydet at RF sitt databaseopplegg, dvs. rammeverket som håndterer dataene, har kostet ca. 2 mill. kr å utvikle og installere. Leat árvvoštallan ahte Boazodoallohálddahusa databasehoidu, dat rámmahoidu mii gieđahallá dataid, lea máksán sullii 2 mill. kr ovddidit ja installeret. Men en sparer veldig mye i arbeid med saksbehandling og rapporteringsarbeid. Muhto sii sestet ollu áiggi áššemeannudemiin ja raporterenbargguin. Dette er imidlertid ganske omfattende system sammenlignet med et enklere system for et duodjiregister hos Sametinget. Dát gal lea almmatge oalle stuora ja viiddis systema go bálddastahttá dan ollu unnit ja álkit systemain mii Sámedikki duodjeregistaris lea. Men om en ser behov for databasesystem for alle næringsrettede virkemidler og tilskudd i Sametinget kan kanskje omfanget være sammenlignbart. Muhto jus smiehttá ahte lea dárbu dakkár databasesystemii mii sáhttá hálddašit buot Sámedikki ealáhusaide gullevaš váikkuhangaskaomiid ja doarjagiid, de soaitá liikká sáhttit bálddastahttit ná stuora systemain. - Personell, ressursbruk: Selve utviklingen og installeringen av databasesystemet ble gjort - Bargit, resursageavaheapmi: Iešalddis databasesystema ovddideami ja installerema på anbud av eksternt dataselskap. barggai olggobealde dihtorfitnodat haddefálaldaga vuođul. Ressursbruken hos RF da gikk ut på å utvikle kravspesifikasjon og følge opp at leveransene ble utført iht. bestillingen. Boazodoallohálddahusa bargun šattai čilget ja spesifiseret makkár gáibádusat sis leat ja čuovvut ahte skáhppojeaddji skáhppui dan maid ledje diŋgon. Driften av databasesystemet er rimelig, men i tillegg kommer selve arbeidet RF må gjøre med datainnleggingen, og det varierer veldig hvor mye data ulike etater har. Databasesystema jođiheapmi lea oalle hálbi, muhto lassin boahtá dat bargu maid hálddahus ieš ferte bargat dataid sisabidjamiin, ja dat rievddada oalle ollu etáhtas etáhttii, man ollu data guđege etáhtas lea. Datainnlegging hos RF skjer nå veldig effektivt, bl.a. ved at noen brukergrupper er gitt adgang til deler av datasystemet og selv legger inn en god del data elektronisk direkte via nettilkobling. Hálddahusa databidjan dáhpáhuvvá dal hui njuovžilit, earet eará danin go muhtun geavaheaddjejoavkkuide lea addon beassanlohpi muhtun osiide datasystemas, ja nu sii ieža bidjet dohko oalle ollu dieđuid elektrovnnalaččat interneahta bokte. Det er RF sine to dataansatte som har ansvaret for at systemet er oppe og går, men bruken av dataene, og innlegging av data som skjer manuelt, skjer på saksbehandlernivå og av annet fagpersonell ved etaten. Leat Boazodoallohálddahusa iežas guokte databargi geaid ovddasvástádus lea bearráigeahččat ahte systema doaibmá, muhto dieđuid geavaheapmi, ja dieđuid bidjan maid guhtege ieš bargá, dahkko áššemeannudeddjiid dásis ja dan barget maid eará fágabargit etáhtas. Det er datainnlegging en uansett har behov for i saksbehandlinga, men som nå legges inn og utnyttes langt mer effektivt og med høyere kvalitet. Dat leat dakkár dieđut maid áššemeannudeaddjit aŋkke dárbbašit, muhto mat dál biddojuvvojit datai ja geavahuvvojit miha buorebut ávkin ja dain lea miha buoret kvalitehta. Kort omtale av Sametingets datasystem relatert til datalagring og tilgangskontroll Oanehaččat Sámedikki dihtorsystema birra go guoská dieđuid vurkkodeapmái ja beassanbearráigeahččamii For å avgrense arbeidet har vi ikke foretatt en inngående presentasjon av Sametingets eget datasystem. Ráddjen dihtii barggu, de eat leat mii ráhkadan makkárge dárkilis čilgehusa das makkár Sámedikki iežas dihtorsystema lea. Delvis har vi også manglet tilstrekkelig med opplysninger om dette. Eai ge mis leat leamaš doarvái dieđut ge dan birra. For å ha et sammenligningsgrunnlag, har vi prioritert å innhente informasjon og erfaringer som sier noe om krav som Datatilsynet setter til datasystem som skal behandle ulike typer persondata, samt hvordan en annen etat / Reindriftsforvaltingen har utviklet et forsvarlig og hensiktsmessig datasystem for forvaltningen av reindriftsnæringen. Vai mis lea juogalágán bálddastahttinvuođđu, de leat mii válljen čohkket dieđuid ja vásáhusaid mat muitalit juoidá daid gáibádusaid birra maid Databearráigeahčču bidjá dihtorsystemaide mat galget halddašit iešguđetlágán persuvdnadieđuid, ja maiddái dan movt muhtun eará etáhtta / Boazodoallohálddahus lea ovddidan dohkálaš ja heivvolaš dihtorsystema mainna hálddaša boazodoalloealáhusa. Sametingets datasystem tar utgangspunkt i at det skal betjene en organisasjon med Sametingets hovedadministrasjon i Karasjok og sju stedlige kontorer ulike steder i landet. Sámedikki dihtorsystema vuolggabáiki lea ahte dat galgá bálvalit organisašuvnna mas lea Sámedikki váldohálddahus Kárášjogas ja čieža báikkálaš kántuvrra iešguđetguovllus riikkas. Administrasjonen har fire fagavdelinger: 1) Avdeling for rettigheter, næring og miljø, 2) Avdeling for opplæring, språk og kultur, 3) Avdeling for administrasjon og 4) Avdeling for kommunikasjon. birasossodat, 2) Oahpahus-, giella-ja kulturossodat, 3) Hálddahusossodat ja 4) Gulahallanossodat. Alle Sametingets ansatte logger seg på terminalserver med eget brukernavn og passord. Buot Sámedikki bargit loggejit terminálaserverii iežas geavaheaddjenamain ja beassansániin. Hver bruker har adgang til sitt definerte brukerområde på server iht. det brukernavn og passord de har. Juohke geavaheaddji beassá dan geavahanbáikái serveris mii lea sutnje definerejuvvon, iežas namain ja beassansániin. Flertallet av ansatte benytter bærbare PC-er. Eanas oassi bargiin geavahit giehtadihtoriid. Brukerfiler på PC synkroniseres med brukerfiler på server slik at bruker har adgang til disse filene når man er frakoblet, for eksempel på reise. Giehtadihtoriid geavaheaddjefiillat synkroniserejuvvojit servera geavaheaddjefiillaiguin, nu ahte geavaheaddjis lea vejolašvuohta beassat daid fiillaide vaikko ii leat ge serverii čadnon, ovdamearkkadihte mátkkiin. Data på bærbar PC er ikke krypterte, noe som begrenser hvilke data som er tilrådelig å oppbevare på disse maskinene. Giehtadihtoriid dieđut eai leat “ čoahkkáigissojuvvon ” (krypterejuvvon), ja dat ráddje makkár dieđuid sáhttá vurkkodit dain mašiinnain. Det interne nettet er sikret med brannmurer mot eksternt nett. Siskkáldas neahtta lea sihkkarastejuvvon buollinmuvrrain olgguldas neahta vuostá. Pålogging fra ansattes hjemmekontor skjer via sikker VPN oppkobling før pålogging på terminalserver. Loggen bargiid ruovttukántuvrrain dahkko sihkkaris VPN laktimiin ovdalgo logge terminálaserverii. De stedlige kontorene logger seg på Sametingets hoveddatasystem via internett med brukernavn og passord. Báikkálaš kántuvrrat loggejit Sámedikki váldodihtorsystemii interneahta bokte geavaheaddjenamain ja beassansániin. Sametinget kjører sentralt saksbehandlersystem lagret i database på server. Sámediggi geavaha guovddáš áššemeannunsystema mii vurkkoduvvo servera databasas. Vi har ikke lykkes å få informasjon om hvilken type sikkerhetsoppkobling man benytter fra de stedlige kontor til Sametingets sentrale servere. Mii eat leat lihkostuvvan oažžut čielgasii makkár mállet sihkarvuođalaktima báikkálaš kántuvrrat geavahit go galget laktašuvvat Sámedikki guovddáš serveriidda. Vi kjenner heller ikke til i hvilken grad man har særskilte sikre soner innenfor det interne nettverket, bl.a. for oppbevaring av sensitive data, eller om man har andre høyt klassifiserte sikkerhetsordninger. Eat ge mii dieđe dan ge man muddui sis leat earenoamáš sihkkaris sonat siskkáldas fierpmádagas, gos earet eará vurkkodit hearkkes dieđuid, dahje leat go sis earalágán alladássái sirrejuvvon sihkarvuođaortnegat. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 4.5.3 En annen innfallsvinkel – duodjiutøverne er næringsutøvere som driver små bedrifter 4.5.3 Eará áššáiboađa – duojárat lea ealáhusbargit geat jođihit smávva fitnodagaid Etter at prosjektarbeidet var fullført, kontaktet vi for sikkerhets skyld Datatilsynet (16.4.2010) på nytt, denne gangen juridisk avdeling, for å kvalitetssikre og bringe ytterligere klarhet i saken. Maŋŋel go prošeaktabargu lei loahpahuvvon, de mii válddiimet sihkarvuođa dihte oktavuođa Databearráigeahčuin (16.4.2010) fas, dán vuoru sin juridihkalaš ossodagain, sihkkarastit iežamet dieđuid ja oažžut vel eanet čielgasa áššái. De svar vi hadde fått tidligere virket å være ganske sammenfallende med hva Sametinget hadde fått til svar da de for noen år siden var i kontakt med Datatilsynet. Vástádusat maid ovdal leimmet ožžon, ledje oalle muddui seamma sullasaš vástádusat go dat maid Sámediggi lei ožžon vástádussan muhtun jagiid dás ovdal go ledje leamaš oktavuođas Databearráigeahčuin. Et av ” kontroll ” spørsmålene vi denne gang ønsket å stille var hvorfor informasjon om driftstilskudd til duodjinæringen ble definert som sensitivt og unntatt offentlighet, når Sametingets valgmantall, som også bare består av samer, legges ut til offentlig framvising i kommunene ? Okta ” iskan ” gažaldagain maid mii dán vuoru hálideimmet jearrat lei manne dieđut mat gusket duodjeealáhusa doaibmadoarjagii definerejuvvojit hearkkes diehtun ja leat čuldojuvvon eret almmolašvuođas, go juo Sámedikki jienastuslohku, mas maid leat dušše sápmelaččat, biddjojuvvo almmolaš geahčadeapmái suohkaniin ? Noe klart svar på det fikk vi ikke. Dasa mii eat ožžon makkárge čielga vástádusa. Etter å ha redegjort for driftstilskuddsordningen og hvem som er oppført i duodjiregisteret, presenterte den siste eksperten i Datatilsynet oss for en ny innfallsvinkel sammenlignet med tidligere svar fra etaten: ” Fordi de som søker om driftstilskudd for duodji gjør det i regi av Enkeltmannsforetak, og bl.a. er registrert i Brønnøysundregistrene, er de å betrakte som næringsdrivende. Go čilgiimet doaibmadoarjjaortnega ja geat duodjeregistaris leat lahttun, čilgii Databearráigeahču maŋŋemus áššedovdi midjiide ođđa vuogi movt áššái lahkonit, dat lei midjiide ođas go bálddastahttá ovdalaš vástádusaiguin maid etáhtas leat ožžon: ” Danin go sii geat ohcet doaibmadoarjaga duodjái ohcet dan Ovttaolbmofitnodaga namas, ja sii leat earet eará registrerejuvvon Brønnøysund-registariidda, leat sii ealáhusjođiheaddjit. Og næringsdrivende faller pr. definisjon utenfor personopplysningsloven ”. Ja ealáhusjođiheaddjit leat definerejuvvon olggobeallái persuvdnadiehtolága ”. At det er bedrifter følger jo også av at de leverer næringsoppgaver uttalte vår informant. Dat ahte sii leat fitnodagat, boahtá gal maid juo ovdan das go sii fievrredit ealáhusdieđáhusa, čilgii min informánta. Dette tyder på at behandlingen av søknader til duodjiregisteret og saker om driftstilskudd til duodji kan behandles som de øvrige sakene der Sametinget gir tilskudd til næringsvirksomhet. Dát mearkkaša ahte ohcamušat duodjeregistarii ja duojáriid doaibmadoarjjaohcamušat sáhttet meannuduvvot seammaládje go eará áššit Sámedikkis gos sii addet doarjaga ealáhusdoaimmaide. Dette gjelder både tilskudd til bedrifter og personlig næringsdrivende, enten de er samer eller andre som eier virksomhetene. Dat guoská sihke fitnodagaid ja persuvnnalaš ealáhusjođiheddjiid doarjagiidda, ležžet dal sápmelaččat dahje earát geat dáid fitnodagaid oamastit. Dvs. at opplysninger i (tilskudds) saker som gjelder duodjiutøvere i duodjiregisteret ikke trenger betraktes sensitive opplysninger fordi innehaver av enkeltmannsbedriftene der er samer. Dat mearkkaša dan ahte (doarjja) áššit mat gusket duodjeregistara duojáriidda, eai dárbbaš meannuduvvot hearkkes diehtun, danin go dan registara ovttaolbmofitnodagaid omasteaddjit leat sápmelaččat. Bare personlige opplysninger og bedriftshemmeligheter (nye produkter, nye produksjonsmetoder eller lignende) kan unntas offentlighet. Dušše persuvnnalaš dieđut ja fitnodatčiegusvuođat (ođđa buktagat, ođđa buvttadanvuogit dahje diekkár sullasaš dieđut) Bl.a. skal heller ikke personnummer legges ut på internett eller sendes på epost uten at den er kryptert. Earet eará ii galgga persuvdnanummara bidjat nehttii dahje sáddet e-poasttain muđui go dat leat “ čoahkkáigissojuvvon ”. Sistnevnte kontaktperson hos Datatilsynet ga uttrykk for å være ganske sikker i sin sak, selv om vi presiserte at vi hadde fått andre svar i tidligere kontakter med Datatilsynet. Maŋŋemus oktavuohtaolbmos Databearráigeahčus orro oalle sihkkaris dieđut ášši birra, vaikko mii čujuheimmet ahte mii leat ožžon earalágán vástádusaid ovdalaš oktavuođain Databearráigeahčus. Det som kan ha skjedd tidligere er at de vi snakket med ikke har koblet seg inn på tanken at dette er registrerte næringsdrivende, og dermed har tenkt privatpersoner. Sáhttá leat nu ahte sii geaiguin mii ovdal leat hupman, eai leat oba fuobmán ge dan jurdilit ahte dás lea sáhka registrerejuvvon ealáhusjođiheddjiin, sii leat jurddašan dušše priváhta olbmuid. Vi får i alle fall håpe at det var årsaken til de tidligere svarene da de siste vurderingene vil gjøre det noe lettere med registeret. Fertet sávvat ahte die lea sivvan dasa manne mii ovdal oaččuimet earalágán vástádusaid, danin go dát maŋŋemus árvvoštallamat álkidahttet registara gieđahallama. Det vil i så fall kunne bety at duodjiregisteret kan behandles på samme måte som andre tilskuddsaker til næringsutvikling fra Sametinget. Dasgo dat mearkkašivččii dan ahte duodjeregistara sáhttet gieđahallat seammaládje go eará doarjjaáššiid maid Sámediggi juolluda ealáhusaid ovdánahttimii. Ut fra dette, og vår gjennomgang av personopplysningsloven, offentlighetsloven og forvaltningsloven synes svaret fra den siste kontakten med Datatilsynet å være mest logisk. Dán vuođul, ja persuvdnadiehtolága, almmolašvuođalága ja hálddašanlága mielde maid mii leat maid guorahallan, de orro maŋŋemus vástádus Databearráigeahču olbmás leamen jierpmáleamos jurddajohtu. Denne saken er ikke enkel ettersom vi ikke kan konkludere når det er Datatilsynet som avgjør slikt og vi ikke vet hva de vil svare i en eventuell formell saksbehandling etter en skriftlig formell henvendelse eller søknad fra Sametinget. Dát ášši ii leat álki, danin go mii eat sáhte dasa buktit loahppaárvvoštallama, dan sivas go lea Databearráigeahčču mii mearrida dákkár áššiin, ja mii eat dieđe maid sii vástidivčče formálalaš áššemeannudeamis, jus oččoše čálalaš jearaldaga dahje ohcamuša Sámedikkis. 4.5.4 Tilgjengelighet til opplysninger om andre næringstilskudd i Sametinget – lovgrunnlag og praksis 4.5.4 Vejolašvuohta beassat oaidnit dieđuid Sámedikki eará ealáhusdoarjagiid birra – láhkavuođđu ja movt lávejit bargat Med unntak av tidligere omtalte duodjitilskudd, er Sametingets praksis at vedtak om tilskudd til næringsutvikling legges ut på Sametingets nettsider, både avslag og innvilgede søknader informeres om (Sametinget mars / april 2010). Dette gjelder saker Earet duodjedoarjaga man birra leat ovdalis čilgen, de lea Sámedikkis dat bargovuohki ahte bidjet Sámedikki neahttasiidduide dieđuid geaidda lea mearriduvvon juolludit ealáhusovddidandoarjaga ja maiddái geaidda dat lea biehttaluvvon (Sámediggi njukčamánnu / cuoŋománnu 2010). Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 som ligger under Tilskuddsstyret og er behandlet der eller delegert videre for administrativ beslutning. Dát guoská áššiide mat gullet doarjjastivrii ja maid dat lea mearridan dahje maidda lea hálddahussii addán mearridanfápmudusa. Sakspapirene og begrunnelse for vedtak legges ikke ut. Áššebáhpirat ja ákkastallan man vuođul mearrádus dahkko, ii almmuhuvvo dieppe. Parter i saken får også begrunnelser for vedtak, og kan få sladdet versjon av saksframlegg. Bealálaččat geaidda ášši guoská ožžot ákkastallamiid maid vuođul mearrádus lea dahkkon, ja sii sáhttet oažžut “ sillejuvvon ” oasi áššeovddideamis. Andre kan be om sakspapirer, men da vil det skje etter særskilt vurdering om ønsket skal etterkommes helt eller delvis. Earát sáhttet bivdit oažžut áššebáhpiriid, muhto de árvvoštallojuvvo earenoamážit ahte galgá go addit visot áššebáhpiriid vai dušše muhtun oasi. Forretningshemmeligheter og personopplysninger er det de spesielt vektlegger i vurderinger om sakspapir utover selve vedtakene skal gjøres tilgjengelig for flere. Go árvvoštallet galget go eará áššedieđut go iešalddis mearrádus almmuhuvvot eará olbmuide, de deattuhit earenoamážit fitnodatčiegusvuođaid ja persuvdnadieđuid suodjaleami. Før opplysningene publiseres på Sametingets hjemmeside foretas en vurdering i fire trinn, der saken først vurderes av Sametingets arkiv, så går saken til hhv. ledelse, saksbehandler og så tilbake til arkivet som følger opp at riktig informasjon publiseres. Ovdal go dieđut almmuhuvvojit Sámedikki ruovttusiidui, de árvvoštallojuvvojit dat vuos njealji dásis. Álggos árvvoštallá Sámedikki arkiiva dan, dasto manná ášši guoskivaš jođihangoddái, áššemeannudeaddjái ja fas ruovttoluotta arkiivii mii bearráigeahččá ahte rievttes dieđut almmuhuvvojit. Offentlighetsloven og Forvaltningsloven gjelder for Sametingets virksomhet. Almmolašvuođaláhka ja Hálddašanláhka guoská Sámedikki doaimmaide. Iflg. Offentlighetslovens §3 er hovedregelen at alle har rett til innsyn i innholdet i alle dokumenter som mottas, ferdigstilles eller sendes fra Sametinget. Almmolašvuođalága § 3 namuha ahte váldonjuolggadusa lea dat ahte buohkain lea riekti beassat oaidnit buot dokumeanttaid sisdoalu maid Sámediggi oažžu, gárvvista ja sádde. Dokumenter med innhold underlagt taushetsbestemmelser, eller som faller inn under unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven, vil ikke være tilgjengelig på nett. Dokumeanttat maid sisdoalu suodjalit almmolašvuođalága jaskavuođamearrádusat, dahje maidda gusket almmolašvuođalága spiehkastannjuolggadusat, eai leat gávdnamis neahtas. Iflg. Offentlighetslovens §13 og Forvaltningslovens §13 gjelder dette først og fremst opplysninger om noens personlige forhold eller forretningshemmeligheter. Almmolašvuođalága §13 ja Hálddašanlága §13 mielde gustojit dat vuosttažettiin olbmo persuvnnalaš dieđuide dahje fitnodatčiegusvuođaide. Opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted regnes ikke som personlig. Dieđut riegádanbáikki ja riegádandáhtona birra, persuvdnanummar, siviiladilli, ámmát, ássanbáiki ja bargobáiki eai leat persuvnnalaš dieđut. Likevel skal ikke opplysninger om fødselsnummer / fødselsdato og lønn legges ut på internett (§7 i forskrift til offentlighetsloven). Liikká ii galgga neahtas almmuhit olbmo riegádannummara / riegádandáhtona ja bálkká (§7 almmolašvuođalága láhkaásahusas). Offentlighetsloven påpeker også adgang til meroffentlighet og pålegger forvaltningen å vurdere om et dokument, helt eller delvis, skal gjøres tilgjengelig for den som ønsker det selv om det i utgangspunktet er klassifisert som unntatt offentlighet av forvaltningsorganet. Almmolašvuođaláhka čujuha maid ahte lea vejolaš vel eanet almmuhit ja bivdá hálddahusa árvvoštallat ahte galgá dokumeantta, oalát dahje muhtun muddui, almmuhit sidjiide geat hálidit dan oaidnit, vaikko dat álgoálggus lea ge merkejuvvon ii almmolaš Ut fra den informasjon vi har, synes Samtingets praksis vedrørende offentlighet i tilskuddssaker omtalt i forrige avsnitt, å samsvare tilfredsstillende med lovverket. Daid dieđuid vuođul mat mis leat, de orro Sámedikki bargovuohki mii guoská almmolašvuhtii doarjjaáššiin, nugo ovddit gurgadagas čilgiimet, čađahuvvomen dohkálaččat lágaid mielde. Innovasjon Norge arbeider til dels med tilsvarende saker gjennom bl.a. å yte tilskudd til bedrifter og næringsdrivende. Innovasjon Norge bargá muhtun muddui seammalágán áššiiguin, earet eará dan oktavuođas go juolludit doarjagiid fitnodagaide ja ealáhusjođiheddjiide. Innovasjon Norge driver også med en del saker som gjør at de er unntatt fra Offentlighetsloven, med unntak av at positive vedtak i tildelingssaker som legges ut på etatens hjemmesider. Innovasjon Norge bargá maid muhtun áššiiguin mat leat čuldojuvvon almmolašvuođalágas, ja positiiva mearrádusaid juolludanáššiin sii bidjet etáhta ruovttusiidduide. 4.5.5 Oppsummering og konklusjon 4.5.5 Čoahkkáigeassu ja loahppaárvvoštallan Gjennomgangen i kapittel 4.5 av krav og hvilke konkrete praktiske forhold som kreves for å oppbevare og behandle persondata generelt, og sensitive persondata spesielt, gir et relativt konkret grunnlag for å ta stilling til hva som eventuelt er nødvendig av tiltak i Sametingets dataforvaltning i forhold til duodjiregisteret – forutsatt at duodjiutøvere kommer inn under Personopplysningsloven. 4.5 kapihttala čilgehusat mat gusket gáibádusaide ja makkár konkrehta dilálašvuođat gáibiduvvojit go galgá vurkkodit ja gieđahallat persuvdnadieđuid oppalaččat, ja earenoamážit hearkkes persuvdnadieđuid, addet oalle čielga vuođu man alde sáhttá mearridit dárbbašlaš doaibmabijuid maid Sámedikki dihtorhálddašeamis vedjet dárbbašit duodjeregistara gieđahallamii – jus Persuvdnadiehtoláhka boahtá guoskát duojáriidda. Som det framgår er det også lagt ansvar på dataansvarlig myndighet selv, her Sametinget, i å vurdere hva som er tilstrekkelig / forsvarlige tiltak i forhold til intensjonene i Lov og forskrift om personopplysninger. Nugo oaidná, de lea biddjojuvvon ovddasvástádus maiddái dieđuidhálddašeaddji eiseváldái, dán oktavuođas Sámediggái, árvvoštallat mii lea doarvái / dohkálaš dahku vai doaibma sáhttá jođihuvvot daid áigumušaid mielde mat leat Persuvdnadiehtolágas ja dan láhkaásahusain. Her er snakk om avveiinger mellom risiko for data på avveie vurdert opp mot nytte / kostnader og konsekvenser. Dás ferte veardádallat makkár várra lea jus dieđut mannet dohko gosa eai galgga, ja man ávki / man divrras lea dan hehttet ja makkár váikkuhusat sáhttet leat. De vurderinger dataansvarlig må tenke på er om de vilkår og eksempler på løsninger som her er gjennomgått er innenfor de standarder og rutiner som virksomheten allerede besitter, eller om avvik er til stede som krever mindre eller større tiltak. Dat maid dihtorovddasvástideaddjit fertejit árvvoštallat, lea ahte leat go dat eavttut ja árvaluvvon čovdosat mat dás leat čilgejuvvon daid standárddaid ja bargovugiid siskkobealde mat doaimmas juo leat, vai leat go dakkár váilevuođat mat gáibidit unnit dahje eanet doaibmabijuid. Det krever noe mer inngående kjennskap til etatens egne datasystemer og rutiner enn vi har hatt anledning til å komme inn på, men som Sametingets egen dataadministrasjon vil ha innsikt i. Dat gáibida maid miha eanet dárkilit dieđuid etáhta iežas dihtorsystemaid ja bargodábiid birra go dat mat mis leat, muhto mat Sámedikki iežas dihtorhálddahusas leat. Et forhold som kanskje reiser tvil om hvor absolutt det er at duodjiregisteret skal klassifiseres som sensitivt persondataregister, kan ligge i ” åpningen ” at i spesielle tilfeller kan det dispenseres fra kravet om å være samisk. Okta ášši mii sáhttá buktit eahpádusa dan hárrái ahte man dárbu lea duodjeregistara meannudit hearkkes persuvdnadiehtoregistarin, lea dat ahte das lea muhtun earenoamáš oktavuođain spiehkastanmunni sápmelašvuođa gáibádusas. Avhengig av antall dispensasjoner som etter hvert gis til duodjiregisteret, er det da kanskje ikke å betrakte som et rent ” samisk Beroškeahttá das man ollu spiehkasteamit addojuvvojit áiggi mielde duodjeregistara gáibádusain, de dan ii soaitte ge šat dárbbašit navdit ” buhtis sámi registarin ”. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 register ”. Ytterligere legger lovverket og veiledere opp til å bruke skjønn. Dasa lassin addet lágat ja bagadusat vejolašvuođa geavahit iežas árvvoštallama vuođđun. Er eventuelle sensitive data så sensitive at de krever strengeste prosedyre, jfr. vår omtale foran av Reindriftsforvaltningens løsninger vs. det strengeste opplegget for sensitive data, med innlogging gjennom to / flere soner, som Datatilsynet beskrev som en måte å gjøre det på. Jus hearkkes dieđut leat dan lágán dieđut mat gáibidit garraseamos suodjaleami, vrd. min čilgehusain gos geahčadit Boazodoallohálddahusa čovdosiid, ja movt sáhttá hearkkimus dieđuid gieđahallat, namalassii logget guovtti / eanet sonaid bokte, mii lea Databearráigeahču mielas okta vejolaš suddjenvuohki. Det finnes ikke alltid entydige svar selv om en spør Datatilsynet, og ulike etater har valgt forskjellige løsninger på samme type utfordringer. Ii álo gávdno áibbas čielga vástádus, vaikko jearrá ge Databearráigeahčus, ja iešguđetlágán etáhtat leat váljjet guhtetlágán čovdosiid seamma mállet hástalusaide. I kapittel 4.5.3 presenterte vi at vi også hadde fått en alternativ faglig vurdering fra Datatilsynet som innebærer at duodjiutøvere ikke faller inn under Personopplysningsloven fordi de er næringsutøvere. 4.5.3 kapihttalis mii muitaleimmet ahte leat ožžon eará fágalaš árvvoštallama Databearráigeahčus, mii mielddusbuktá dan ahte duodjeregistara duojáriidda ii guoskka Persuvdnadiehtoláhka, danin go sii leat ealáhusjođiheaddjit. Det vil i så fall kunne bety at duodjiregisteret kan behandles på samme måte som andre tilskuddsaker til næringsutvikling fra Sametinget. Dat mearkkašivččii ahte duodjeregistara sáhttá meannudit juste seammaládje go eará áššiid Sámedikkis gos juolludit doarjaga ealáhusaid ovddideapmái. Ut fra dette, og vår gjennomgang av Personopplysningsloven, Offentlighetsloven og Forvaltningsloven synes svaret fra den siste kontakten med Datatilsynet å være mest logisk. Dán vuođul, ja persuvdnadiehtolága, Almmolašvuođalága ja Hálddašanlága mielde maid mii leat maid guorahallan, de orro maŋŋemus vástádus Databearráigeahču olbmás leamen jierpmáleamos jurddajohtu. Fordi Sametinget ikke kan ha den usikkerheten hengende over seg om hvordan saker om duodjiutøvere og duodjiregisteret skal behandles, er eneste løsning at Sametinget fremmer en skriftlig henvendelse til Datatilsynet, så vil de få et skriftlig svar om de trenger å søke konsesjon om sensitive data iht. Personopplysningsloven. Ja go Sámediggi ii sáhte eallit dakkár eahpesihkkaris dilis, ahte ii dieđe movt áššit mat gusket duojáriidda ja duodjeregistarii galget meannuduvvot, de lea áidna čoavddus dasa ahte Sámediggi ovddida ášši čálalaččat Databearráigehččui, de sii ožžot doppe čálalaččat vástádusa dasa ahte dárbbašit go sii ohcat konsešuvnna gieđahallat hearkkes dieđuid Persuvdnadiehtolága ektui. Jus Sámediggi ferte ohcat konsešuvnna, de ferte ohcamušas Hvis Sametinget må søke konsesjon, så skal det i søknaden opplyses hvilke datasystemer osv. som disponeres, og så vil Datatilsynet svare om det er tilfredsstillende eller eventuelt hva som er utilfredsstillende. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 čilget makkár dihtorsystemaid jna geavaha, de vástida Databearráigeahčču ahte lea go dat dohkálaš dahje vejolaččat mii dat lea mii ii leat dohkálaš. Ut fra den siste kontakten med Datatilsynet skulle det være visse muligheter for å få et mer ” positivt ” svar enn hva de første tilbakemeldingene gikk ut på. Maŋŋemus ságastallama mielde mii mis lei Databearráigeahču olbmuin, de orro leamen nu ahte leat vissis vejolašvuođat oažžut buoret vástádusa go dat dieđut maid mii álggos oaččuimet. Det er viktig å få fram tydelig at tilskuddsmottakerne er næringsutøvere / bedrifter (selv om det er enkeltmannsforetak), ikke personlige søkere. Lea dehálaš deattuhit dan ahte doarjjavuostáiváldit leat ealáhusjođiheaddjit / fitnodagat (vaikko leat ge ovttaolbmofitnodagat), eai ge persuvnnalaš ohccit. Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Litteratur Girjjálašvuohta Duodjinæringens økonomiske situasjon (2007) – Gjennomgang av data for duodjiutøvere registrert i duodjiregisteret i 2006. Duodjinæringens økonomiske situasjon (2007) – duodjeregistara duojáriid dieđuid geahčadeapmi 2006. SEG (Samisk Nærings- og Utredningssenter) ved Trine Länsman og Anne Marit Pedersen, juni 2007. SEG (Samisk Nærings- og Utredningssenter), Trine Länsman ja Anne Marit Pedersen, geassemánnu 2007. Gaski, M. og S. Eikeland (2001): Næringskombinasjoner 1997-2000. Gaski, M. ja S. Eikeland (2001): Næringskombinasjoner 1997-2000. Evaluering av driftsstøten i samiske områder. Evaluering av driftsstøten i samiske områder. NIBR-rapport 2001:14. NIBR-raporta 2001:14. Alta, september 2001. Áltá, čakčamánnu 2001. Merkevareutvikling for duodjiprodusenter (2009), kapitlene 1, 4.1, 4.4 og 4.8. Merkevareutvikling for duodjiprodusenter (2009), kapitlene 1, 4.1, 4.4 og 4.8. , Noodt & Reiding. , Noodt & Reiding. Alta / Kautokeino / Storslett, 9. juni 2009. Áltá / Guovdageaidnu / Storslett, geassemánu 9. beaivi 2009. Nygaard, V. og S. Skålnes (2007): Evaluering av tilskuddsordningen for Samisk utviklingsfond. Nygaard, V. og S. Skålnes (2007): Evaluering av tilskuddsordningen for Samisk utviklingsfond. Norut Alta – Áltá rapport 2007:7. Norut Alta – Áltá raporta 2007:7. Alta, 20. desember 2007. Áltá, juovlamánu 20. beaivvi 2007. Utfordringer innen kompetanse, opplæring og utvikling i duodji (2008). Utfordringer innen kompetanse, opplæring og utvikling i duodji (2008). Finnut Consult AS, utredning juni 2008. Finnut Consult AS, čielggadeapmi geassemánu 2008. Veiledning i informasjonssikkerhet for kommuner og fylker (2005). Veiledning i informasjonssikkerhet for kommuner og fylker (2005). Datatilsynet 26.1.2005, TV-202:2005 Datatilsynet 26.1.2005, TV-202:2005 Økonomisk rapport for utviklingen i duodji for 2007. Økonomisk rapport for utviklingen i duodji for 2007. Asplan Viak. Asplan Viak. Karasjok, 20.8.2008 Kárášjohka, 20.8.2008 Annen litteratur: se fotnoter inne i rapporten Eará girjjálašvuohta: geahča smávvanohtaid raporttas Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Postboks 1463 9506 Alta Besøksadr. Poastaboksá 1463 9506 Áltá Fitnanadr. Kunnskapsparken, Markedsgata 3 Kunnskapsparken, Markedsgata 3 Internett: www.finnmark.norut.no E-post: post@finnmark.norut.no Telefon +47 78 45 71 00 Telefaks +47 78 45 71 01 Foretaksnummer NO 983 551 661 MVA Interneahtta: www.finnmark.norut.no E-poasta: post@finnmark.norut.no Telefovdna +47 78 45 71 00 Telefáksa +47 78 45 71 01 Fitnodatnummar NO 983 551 661 MVA Norut Alta er et forskningsinstitutt i forskningskonsernet Norut Norut Áltá lea Norut dutkankonsearna dutkaninstituhtta Nærings- og kulturkomiteen Ealáhus- ja kulturlávdegoddi Møtebok 01/11 Čoahkkingirji 01/11 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no samediggi@samediggi.no www.samediggi.no www.samediggi.no Tid: 22.02.-22.04.11 Sted: Karasjok Áigi: 22.02.-24.02.11 Báiki: Kárášjohka Saksliste Áššelistu Saksnr. Sakstittel Áššenr.. Áššenamahus 001/11Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 002/11Etablering av klageorgan for tilskuddsaker 001/11Evttohus 2011 eanadoallošiehtadallamiidda 002/11Váiddaorgána ásaheapmi doarjjaáššiid várás Tilstede Sajis Leder Toril Bakken Kåven, Nordkalottfolket Nestleder Geir Tommy Pedersen, Norske samers riksforbund (NSR.) Jođiheaddji Toril Bakken Kåven, Nordkalottfolket (NKF.) Nubbinjođiheaddji Geir Tommy Pedersen, Norgga sámiid riikkasearvi (NSR.) Medlem Heidi P. Greiner Haaker, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.) Lahttu Heidi P. Greiner Haaker, Bargiidbellodaga sámediggejoavku (Bb.) Medlem Knut Store, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.) Lahttu Knut Store, Bargiidbellodaga sámediggejoavku (Bb.) Medlem Skjalg Jensen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.) Lahttu Skjalg Jensen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku (Bb.) Medlem Inga-Lill Sundset, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.) Lahttu Inga-Lill Sundset, Bargiidbellodaga sámediggejoavku (Bb.) Medlem Mathis Nilsen Eira, Norske samers riksforbund (NSR.) Lahttu Mathis Nilsen Eira, Norgga sámiid riikkasearvi (NSR.) Medlem Gunn-Britt Retter, Norske samers riksforbund / Samefolkets parti (NSR. Lahttu Gunn-Britt Retter, Norgga sámiid riikkasearvi / Sámeálbmot bellodat (NSR. / Sfp) Medlem Per A. Bæhr, Flyttsamelista (FSL.) / SáB) Lahttu Per A. Bæhr, Johttisápmelaččaid listu (JsL.) Medlem Olaf Eliassen, Árja Medlem Aud Marthinsen, Fremskrittspartiet (FrP) Lahttu Olaf Eliassen, Árja Lahttu Aud Marthinsen, Ovddádusbellodat Permisjoner Virgelobit Margit Eli A. Oskal, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.) Margit Eli A. Oskal, Bargiidbellodaga sámediggejoavku (Bb.) Toril Bakken Kåven Nordkalottfolket (NKF.) Toril Bakken Kåven Nordkalottfolket (NKF.) 21.-22.02.11 Randi A. Skum, Norske samers riksforbund (NSR.) 21.-22.02.11 Randi A. Skum, Norgga sámiid riikkasearvi (NSR.) Aud Martinsen, Fremskrittspartiet (FrP) permisjon fra 24.02.11 kl 10.00 Aud Martinsen, Ovddádusbellodat virgelohpi 24.02.11 dii 10.00 rájes 24.02.11 Hálddahusas Sekretær: Siv Marit Romsdal Eira Čállin: Siv Marit Romsdal Eira Saksordfører og skyggesaksordfører: Áššejođiheaddji ja suoivaáššjođiheaddi: 010/11 Innspill til jordbruksforhandlingene 2011: Saksordfører:Olaf Eliassen Skyggesaksordfører:Geir Tommy Pedersen 010/11 Evttohus 2011 eanadoallošiehtadallamiidda: Áššejođiheaddji: Olaf Eliassen Suoivaáššjođiheaddji: Geir Tommy Pedersen 015/11 Etablering av klageorgan for tilskuddssaker: Saksordfører:Mathis N. Eira Skyggesaksordfører:Inga Lill Sundset 015/11 Váiddaorgána ásaheapmi doarjjaáššiid várás: Áššejođiheaddji: Mathis N. Eira Suoivaáššjođiheaddji: Inga Lill Sundset Spørsmål til sametingsrådet Gažaldat sámediggeráđđái / dievasčoahkkinjođihangoddái Frist for spørsmål til Sametingsrådet er kl 09.00 første dag. Áigemearri buktit gažaldagaid Sámediggeráđđái lea dii 09.00 vuosttaš beaivvi. Komiteen hadde spørsmål til sametingsrådet i sak 015/11. Lávdegottis ledje gažaldagat sámediggeráđđái áššis 015/00. Medlem i sametingsrådet Vibeke Larsen svarte på spørsmålene kl 13.35. Sámediggeráđi lahttu Vibeke Larsen vástidii gažaldagaid dii 13.35. Komiteen hadde spørsmål til sametingsrådet i sak 010/11. Lávdegottis ledje gažaldagat sámediggeráđđái áššis 010/11. Medlem i sametingsrådet Marianne Balto svarte på spørsmålene kl 14.35. Sámediggeráđi lahttu Marianne Balto vástidii gažaldagaid dii 14.35. Frist for forslag kl 09.00 andre dag for begge saker. Áigemearri buktit evttohusaid lei dii 09.00 nuppi beaivvi goappašiid áššiide. NKK 001/11: Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 EKL 001/11: Evttohus 2011 eanadoallošiehtadallamiidda Nærings- og kulturkomiteens innstilling Ealáhus- ja kulturlávdegotti árvalus: Innledning Álgu Sametinget kommer med innspill til jordbruksforhandlingene mellom staten og næringsorganisasjoner i jordbruket. Sámediggi buktá evttohusaid stáhta ja eanadoalu ealáhusorganisašuvnnaid gaskasaš šiehtadallamii. På denne måten kan Sametinget være med på å påvirke utviklingen i jordbruket. Dan láhkai sáhttá Sámediggi leat mielde váikkuheamen eanadoalu ovdáneami. Merknader Mearkašumit Komiteens mindretall, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.) Geir Tommy Pedersen, Mathis Nilsen Eira og medlemmet fra Norske samers riksforbund og Samefolkets parti NSR. / SfP) Gunn-Britt Retter og medlemmet fra Flyttsamelista (Fsl) Per A. Bæhr fremmer følgende merknad: Lávdegotti unnitlohku, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtut Geir Tommy Pedersen, Mathis Nilsen Eira ja Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) ja Sámeálbmotbellodaga (SáB) lahttu Gunn-Britt Retter ja Johttisápmelaččaid listtu (JsL) lahttu Per A. Bæhr ovddidedje čuovvovaš mearkkašumi: Sametingets status i forhold til landbruksforhandlingene Sámedikki stáhtus eanadoallošiehtadallamiid ektui Komiteens mindretall viser til Sametingets vedtak i forbindelse med jordbruksforhandlingene 2010, og finner det uakseptabelt at Sametingets rolle i forhandlingene ikke er blitt styrket. Lávdegotti unnitlohku čujuha Sámedikki mearrádussii 2010 eanadoallošiehtadallamiin, ja gávnnaha dohkkemeahttumin ahte Sámedikki rolla šiehtadallamiin ii nannejuvvo. Sametinget har fått utvidede roller innen ulike samiske fagområder, samt konsultasjonsavtalen. Sámediggi lea ožžon viiddiduvvon rolla iešguđet sámi fágasurggiin, ja konsultašuvdnašiehtadusas. Komiteens mindretall ønsker å få mulighet til å bidra til at jordbruksnæringens rammebetingelser sikres og styrkes, og på den måten følge opp våre forpliktelser overfor næringen, blant annet har for levende samiske bygder. Lávdegotti unnitlohku háliida oažžut vejolašvuođa váikkuhit dasa ahte eanadoalu rámmaeavttut sihkkarastojuvvojit ja nannejuvvojit, ja dan láhkai čuovvolit min geatnegasvuođaid ealáhussii, earret eará ealli sámi giliid várás. Komiteens mindretall krever at forhandlingsinstituttet for jordbruksavtalen revideres slik at den reflekterer den folkerettslige utvikling. Lávdegotti unnitlohku gáibida ahte eanadoallošiehtadusa šiehtadallaninstituhtta ođasmahttojuvvo nu ahte dat reflektere álbmotrievttálaš ovdáneami. Sametinget bør ha full informasjon og deltakelse i alle stadier av beslutningsprosessen, og skal kunne gi sitt forhåndsinformerte samtykke til forslag til tiltak og økonomiske rammer og at deres synspunkter og vurderinger framkommer i det som forelegges øvrige departementer og i proposisjonen til Stortinget. Sámediggi berre oažžut buot dieđuid ja beassat oassálastit buot dásiin mearrádusproseassas, galgá beassat addit miehtama go evttohuvvojit doaibmabijut ja ekonomalaš rámmat dieđuid ovddalgihtii oažžuma vuođul ja ahte sin oainnut ja árvvoštallamat bohtet ovdan das mii biddjojuvvo ovdan eará departemeanttaide ja proposišuvnnas Stuorradiggái. Dette innebærer at Sametinget og Landbruks- og matdepartementet kommer til enighet om prosedyrer når det gjelder de ulike prosessene som leder frem til en endelig jordbruksavtale. Dat mearkkaša ahte Sámediggi ja Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta soabadit prosedyraid iešguđet proseassaid oktavuođas maid vuođul sohppojuvvo loahpalaš eanadoallošiehtadus. Videre ber komiteens mindretall om at også avtaleinstituttet for jordbruksforhandlingene vurderes, herunder flerpartsforhandlinger mellom Sametinget, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Staten. Viidáseappot bivdá lávdegotti unnitlohku ahte maiddái eanadoallošiehtadallama šiehtadusinstituhtta árvvoštallojuvvo, dás maiddái Sámedikki, Norgga boanddaidsearvvi, Norgga boanddaid- ja smávvadálolaččaid ja Stáhta gaskasaš šiehtadallamat. Slik strukturen for jordbruksforhandlingene er i dag, samsvarer dette ikke med folkerettslige forpliktelsene som Norge har påtatt seg ovenfor samene som urfolk.. Nu mo eanadoallošiehtadallamiid stuktuvra lea odne, de dat ii čuovo daid álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid maid Norga lea váldán badjelasas sápmelaččaid ektui álgoálbmogin. Forslag Evttohusat Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.) Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Geir Tommy www.samediggi.no Pedersen og Mathis Nilsen Eira, medlemmet fra Norske samers riksforbund og Samefolkets parti (NSR. Lávdegotti eanetlohku, Bargiidbellodaga sámediggejoavkku (Bb) lahtut Knut Store, Inga-Lill Sundset, Heidi Persdatter Greiner Haaker ja Skjalg Jensen, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtut Geir Tommy Pedersen ja Mathis Nilsen Eira, Norgga sámiid riikkasearvvi ja Sámeálbmotbellodaga (NSR. / SfP) GunnBritt Retter, medlemmet fra Árja Olaf Eliassen, medlemmet fra Flyttsamelista (Fsl) Per A. Bæhr og medlemmet fra Nordkalottfolket Toril Bakken Kåven fremmer følgende forslag: / SfP) lahttu Gunn-Britt Retter, Árjja lahttu Olaf Eliassen, Johttisápmelaččaid listtu (JsL) lahttu Per A. Bæhr ja Nordkalottfolket lahttu Toril Bakken Kåven ovddidedje čuovvovaš evttohusa: Forslag 1 Evttohus 1 Punkt 2: Lønnsomhet Čuokkis 2: Gánnáhahttivuohta Et tillegg som punktet begynner med. Lasáhus mainna čuokkis álgá. Jordbruksoppgjøret er å betrakte som et inntektsoppgjør for yrkesutøverne for jordbruksnæringen. Eanadoalu loahppameanut adnojuvvojit leat eanadoalloealáhusa fidnobargiid sisaboađu loahppameannun. En grunnleggende forutsetning for at landbruket eksistens og utvikling er at lønnsomheten i jordbruket skal være konkurransedyktig i forhold til andre yrker. Vuođđoeaktun dasa ahte eanadoallu galgá ceavzit ja ovdánit, lea ahte gánnáhahttivuohta eanadoalus galgá sáhttit gilvvohallat eará fidnuiguin. Slik er det ikke i dag og dette bærer næringen preg av med stadige bruksnedleggelse og manglende rekruttering til næringen. Nu ii leat dál ja dat čuohcá ealáhussii dainna lágiin ahte čađat heaittihuvvojit doalut go rekrutteren ealáhussii lea váilevaš. For at noen skal finne det interessant å satse på bondeyrket framfor andre yrker, spesielt unge mennesker, er at disse finner det økonomisk interessant. Jus galgá leat beroštahtti ovdal álgit boandan go eará fidnuin, erenoamážit nuoraide, de galgá dat sin mielas leat gánnáhahtti. Dessverre er inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet altfor stor. Dađibahábut leat sisaboahtoerohusat menddo stuorrát eanadoalu ja eará servodaga joavkkuid gaskkas. Sametinget mener at hovedmålsetningen for jordbruket må være at det gis et kraftig inntektsløft som gir bonden et inntektsgrunnlag (og fritid) som gjør det mulig å kunne ha en inntekt som står i forhold arbeidsmengden. Sámediggi oaivvilda ahte váldomihttomearri eanadollui ferte leat ahte sisaboađut loktejuvvojit ollu vai boanda oažžu dakkár sisaboahtovuođu (ja astoáiggi), mii dávista bargohivvodahkii. Den store inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre grupper må reduseres. Ferte uhcidit dan stuorra sisaboahtoerohusa mii lea eanadoalu ja eará joavkkuid gaskkas. Driftsgrunnlag må styrkes, spesielt for mindre bruk, inntekten fra gården må gjøre det mulig å ha bondeyrket som eneyrke med en akseptabel inntekt. Doaibmavuođu ferte nannet, erenoamážit uhcit doaluide, ferte šaddat vejolažžan doaibmat boandan dohkálaš sisaboađuin dušše dainna sisaboađuin mii boahtá dálus. Dette vil gjøre næringen attraktiv for unge mennesker og vil være avgjørende for rekruttering av ungdom til bondeyrket. Dat geasuhivččii nuoraid ja livččii hui deaŧalaš dasa ahte rekrutteret nuoraid boandafidnui. Punkt 5: Overskriften " Økte melkekvoter for bruk som har lavere kvoter enn 120 000 liter " erstattes med " Melkekvoter " Čuokkis 5: Bajilčállaga " Stuorát mielkeearit doaluide main lea unnit earri go 120 000 lihttara " sadjái boahtá " Mielkeearit " For å sikre en variert bruksstruktur må de minste brukene prioriteres ved økning av melkekvoter. Sihkkarastimin máŋggabealat doallostruktuvrra fertejit unnimus doalut vuoruhuvvot mielkeeriid lassánemiin. Punkt 6. Čuokkis 6. Setningen " Kostnadsutviklingen for inntransport av slakt har heller ikke fulgt kosnadsutviklingen. " Cealkaga " Gorudiid fievrridangolut eai gal leat čuovvun gollolassáneami. " erstattes med: Inntektsutviklingen for kjøtt har ikke fulgt kostnadsutviklingen for inntransport av slakt. sadjái boahtá: Biergobuvttadeami sisaboahtoovdáneapmi ii leat čuvvon gorudiid fievrrideami gollolassáneami. Punkt 8. Čuokkis 8. Konfliktforebyggende tiltak Nággoeastadeaddji doaibmabijut endring i punkt 8, erstatter 1. setning: Rievdadus 8. čuoggás, boahtá 1. cealkaga sadjái: Avtalepartene har avsatt 1,0 mill, kr over jordbruksavtalen 2011 til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruks- og reindriftsnæringen. Šiehtadusbealit leat várren Šiehtadusbealit lávejit jahkásaččat várret 1,4 miljon ru nággoeastadeaddji doaibmabijuide 2011 eanadoallošiehtadusas doaibmabijuide eastadit nákkuid eanadoalu ja boazodoalu gaskkas. Det ble avsatt 1,4 mill over Reindriftsavta1en 2011 til samme tiltak. 2011 boazodoallošiehtadusas várrejuvvui 1,4 miljon ru. seamma doaibmabidjui. Partene må avsette like store beløp til denne ordningen. Bealit fertejit várret seamma stuorra supmi dán ortnegii. I punkt 8 i 1. og 2. avsnitt er innspillet om opplysningsvirksomhet gjentatt to ganger. Čuoggás 8 i 1. ja 2. teakstaoasis lea evttohus čuvgehusbarggu birra geardduhuvvon guktii. Det foreslås dermed følgende: Danne evttohuvvo ahte: Punkt 8, 2. avsnitt, nest siste setning strykes. Čuokkis 8, 2. teakstaoassi, nubbi maŋimus cealkka sihkkojuvvo. Videre flyttes siste setning til kapittel 8, 1. avsnitt, mellom setningene om opplysningsvirksomhet, som slutter med ordene: (...) " de konfliktforebyggende tiltakene " og begynner med " Det psykososiale presset " (...). Viidáseappot sirdojuvvo 8. kapihttala maŋimus cealkka, 1. teakstaoasis, gaskal cealkagiid čuvgehusbarggu birra, mii loahpahuvvo sániiguin: (...) " nággoeastadeaddji doaibmabijuin " ja álgá ná " Psykososiálalaš deaddu " (...). Punkt 8, nytt 3. avsnitt: Det er i dag lite kunnskap om biologiske forhold i områdene der det foregår sambeiting mellom Čuokkis 8, ođđa 3. teakstaoassi: Dál lea uhccán diehtu biologalaš diliid birra daid guovlluin gos sihke šibihat ja bohccot guhtot. Sametinget ønsker derfor mer kunnskap og forskning på beitemønster i forhold til biotop utnyttelse. Danne háliida Sámediggi eanet dieđuid ja dutkama guohtunmálles biotohpa ávkkástallama ektui. Det er også behov for mer kunnskap om sykdomsoverføring mellom dyr på utmarksbeite. Dárbbašuvvo maiddá eanet diehtu mo dávddat njommot eallis eallái guohtuneatnamiin. Punkt 8, tidligere 3. avsnitt (nytt 4. avsnitt), ny siste setning: Dette forutsetter enighet mellom partene. Čuokkis 8, ovddeš 3. teakstaoassi (ođđa 4. teakstaoassi), ođđa maŋimus cealkka: Eaktun lea ahte bealit soabadit. Forslag til nytt punkt 12. Evttohus ođđa 12 čuoggán. Vinterskader på eng og avlingssvikt Dálvevahágat gittiide ja šaddovahágat I jordbruket finnes det to ordninger for skader forårsaket av klimatiske forhold — vinterskader er relatert til forhold som skjer i overvintringsperioden og avlingssvikt som skjer i vekstsesongen. Eanadoalus leat guokte ortnega daid vahágiid várás mat čuožžilit dálkkádagaid geažil - dálvevahágat mat čatnasit dálveáigodahkii ja dálvevahágat mat dáhpáhuvvet šaddoáigodagas. Ordningene for erstatning av skader på eng er ikke tilrettelagt for Troms og Finnmark. Gittiid vahátbuhtadusortnet ii leat heivehuvvon Romssa ja Finnmárkku fylkkaide. De færreste kan høste mer enn en gang på grunn av klimatiske forhold. Hárvelohkosaš boanddat sáhttet rádjat šattuid eanet go oktii dálkkádaga geažil. Jordbruket i disse områdene er dessuten preget av høy andel av leiejord, jordteigene ligger spredt og avstanden mellom teigene er ofte store. Dáid guovlluin leat maid ollu láigoeatnamat, giettit leat biđgosis ja dávjá lea gittiid gaska guhkki. Ved skader skaper disse forholdene store utfordringer når engareal må sås på nytt igjen. Dákkár dilit buvttihit stuorra hástalusaid vahágiid oktavuođa go gittiid ferte gilvit ođđasis. Det har vært en spesiell vekstsesong i Troms i 2010. Romssa fylkkas lea 2010 šaddoáigodat leamaš erenoamáš. Det viser at jordbruket drives under arktiske forhold der både vinterskader og avlingssvikt i vekstsesongen har forekommet samme år. Dat čájeha ahte eanadoallu doaimmahuvvo árktalaš diliin mas sihke dálvevahágat ja šaddovahágat leat dáhpáhuvvan seamma jagi. I følge tall fra Troms bondelag har 289 gårdbrukere søkt om vinterskader på eng og 500 om avlingssvikt. Romssa boanddaidsearvvi logut čájehit ahte 289 eanadoalli leat ohcan buhtadusa dálvevahágiid ovddas ja 500 eanadoalli šaddovahágiid ovddas. Erstatningsordningene for overvintringsskader trer først i kraft når en har skader på mer enn 20 % av arealet og dette er reparert. Dálvevahágiid buhtadusortnegat doaibmagohtet easkka dalle go eanet go 20 % eatnamiin leat divvojuvvon. Det er lik sats for hele landet. Máksomearri lea dat seamma olles riikii. For å kompensere for det store arealbehovet og klimatiske forhold må egenandelen reduseres til 10 % for overvintringsskader i Troms og Finnmark. Jus galggaš buhtadit dan stuorra areáladárbbu ja dálkkádat diliid, de ferte iežasoassi vuoliduvvot 10 prosentii dálvevahágiid ovddas Romssa ja Finnmárkku fylkkain. Egenandelen ved avlingssvikt er på 30 %. Šaddovahága iežasoassi lea 30 %. I likhet med vinterskader på eng er det lik prosentsats for hele landet. Seamma láhkai go dálvevahágiid oktavuođas, de lea seamma proseantamearri olles riikii. Det slår uheldig ut for jordbruket i samiske områder. Dat lea unohas sámi guovlluid eanadollui. Foruten de utfordringene som er nevnt ovenfor vil ikke en gårdbruker i nord kunne regne med å så enga i skadeåret og samtidig få avling det året i det hele tatt. Earret daid hástalusaid mat leat namuhuvvon ovddabealde, de ii sáhte eanadoalli davvin vuordit ahte sáhttá gilvit gietti dan jagi go vahát deaividii ja seammás sáhttit rádjat šattuid dan jagi obanassiige. Alternativet er enten å slakte ned buskapen eller å kjøpe inn vinterfôr. Molssaeaktun lea juogo njuovvat šibihiid dahje oastit dálvefuođđara. Egenandelen må halveres til 15 % for avlingssvikt i samiske områder. Iežasoasi ferte unnidit 15 proseantan šaddovahágiid oktavuođas sámi guovlluin. Forslag 2 Evttohus 2 Medlemmet fra Fremskrittspartiet (Frp) Aud Martinsen fremmet følgende forslag: Ovddádusbellodaga lahttu Aud Martinsen evttohii čuovvovačča: Innspill til jordbruksforhandlingene 1. Evttohus eanadoallošiehtadallamiidda 1. Sametinget ønsker at det leges til rette for en utvikling av jordbruket i hele Norge. Sámediggi háliida ahte galgá láhččojuvvot eanadoalu ovddideapmái olles Norggas. En forutsetning for dette er et friere landbruk som gir den enkelte bonde et reelt valg til produksjon innenfor de rammer som markedet, egeninteresse og økonomi setter. Eaktun dasa lea friddjaset eanadoallu mii addá ovttaskas bondii duohta buvttadanvejolašvuođa daid rámmaid siskkobealde maid márkan, iežasberoštusat ja ekonomiija bidjá. Bønder må anses som selvstendig næringsdrivende på linje med andre næringsdrivende. Boanddat galget adnojuvvot iehčanas ealáhusdoallin seamma dásis go eará ealáhusdoallit. Sametinget har stor tillit til norske bønders evne til selv å avgjøre hva og hvordan de skal produsere for å skaffe seg og sine en inntekt som er til å leve av. Sámedikkis lea stuorra luohttámuš Norgga boanddaid návccaide ieža sáhttit mearridit maid ja mo sii galget buvttadit vai sii sáhttet háhkat alcceseaset ja sin bearrašiidda dakkár sisaboađu mainna sii sáhttet birget. 2. 2. Sametinget vil anmode om at Landsbruksforhandlingene legger til rette for at de omfattende reguleringer i landbruket opphører, og hver enkelt næringsdrivende innenfor landbruket gis mulighet for omstilling og markedstilpasning som gjør den mindre avhengig av offentlige tilskudd. Sámediggi ávžžuha Eanandoallodepartemeantta láhččit dilálašvuođaid dasa ahte dát viiddes muddemat eanadoalus loahpahuvvojit, ja juohke okta ealáhusdoalli eanadoalus oažžu vejolašvuođa heivehit ieas ođđa dillái ja márkanii nu ahte sii eai dárbbaš nu ollu almmolaš doarjagiid. 3. 3. Sametinget ønsker et rikt plante- og dyreliv i Norge. Sámediggi háliida ahte Norggas galgá leat šláddjás šaddo- ja elliidgeardi. Det bør søkes opprettholdt en bestand av jerv, bjørn og gaupe. Berre geahččalit várjalit geatke-, guovža- ja albbasmáddodaga. Forvaltningen av denne må skje lokalt der en har forutsetning for å vurdere situasjonen, og derfor må prioriterte rovdyrsoner avvikles. Dan hálddašeapmi ferte dahkkojuvvot báikkálaččat doppe gos lea máhtolašvuohta árvvoštallat dilli, ja danne ferte heaittihit vuoruhuvvon boraspireavádagaid. Nødvergeretten bør også omfatte hund Heahtegádjunvuoigatvuhtii berre maid gullat beana maid boraspire falleha njuolgga. Møtesekretær: * Skriv inn navn* Side 7 av 10 som direkte angripes av rovdyr. Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča: I tillegg må nødvergeretten gjelde når rovdyr kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort, samt at det bør legges samme tolkning til grunn for benyttelse av nødvergeretten overfor bjørn, som det er for andre rovdyr. Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi / dievasčoahkkinjođihangotti árvalusevttohusa. Komiteens tilrådning Lávdegotti ráva Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča: Sametingets støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling. Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusevttohusa. NKK 002/11: Etablering av klageorgan for tilskuddsaker EKL 002/11: Váiddaorgána ásaheapmi doarjjaáššiid várás Nærings- og kulturkomiteens innstilling Ealáhus- ja kulturlávdegotti árvalus: Innledning Álgu Sametingets plenum vedtok i sak 49/10 å legge ned sametingets tilskuddstyre fra og med årsskiftet 2011/12. Sámedikki dievasčoahkkin mearridii áššis 49/10 heaittihit sámedikki doarjjastivrra jahkemolsuma 2011/12 rájes. Behandlingen av tilskuddsøknader overføres da til sametingsrådet. Doarjjaáššiid meannudeapmi sirdojuvvo dalle sámediggeráđđái. Sametingets plenum må derfor i sak 15/11 etablere et klageorgan for tilskuddsaker Sámedikki dievasčoahkkin ferte dalle áššis 15/11 ásahit váiddaorgána doarjjaáššiid várás. Forslag Evttohusat Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.) Knut Store, Inga-Lill Sundset, Heidi Persdatter Greiner Haaker og Skjalg Jensen, medlemmet fra Árja Olaf Eliassen, medlemmet fra Fremskrittspartiet (Frp) Aud Martinsen og medlemmet fra Nordkalottfolket Toril Bakken Kåven fremmer følgende forslag: Lávdegotti eanetlohku, Bargiidbellodaga sámediggejoavkku (Bb) lahtut Knut Store, Inga-Lill Sundset, Heidi Persdatter Greiner Haaker ja Skjalg Jensen, Árjja lahttu Olaf Eliassen ja Nordkalottfolket lahttu Toril Bakken Kåven ovddidedje čuovvovaš evttohusa: Forslag 1 Evttohus 1 3. avsnitt, siste setning, stryk: " samt god skriftlig fremstillingsevne. " 3. teakstaoassi, maŋimus cealkka, sihko: " ja buorre čállindáidu. " Komiteens mindretall, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.) Geir Tommy Pedersen, Mathis Nilsen Eira, medlemmet fra Norske samers riksforbund og Samefolkets part (NSR. / SfP) Gunn-Britt Retter og medlemmet fra Flyttsamelistas (Fsl) Per A. Bæhr foreslår følgende: Lávdegotti unnitlohku, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtut Geir Tommy Pedersen, Mathis Nilsen Eira ja Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) ja Sámeálbmotbellodaga (SáB) lahttu Gunn-Britt Retter ja Johttisápmelaččaid listtu (JsL) lahttu Per A. Bæhr evttohit čuovvovačča: Forslag 2 Evttohus 2 Etablering av klageorgan for tilskuddssaker Váiddaorgána ásaheapmi doarjjaáššiid várás Nytt 3 avsnitt: Ođđa 3. teakstaoassin: Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker består av fem personer valgt av og blant Sametingets representanter. Sámedikki váiddaorgánas doarjjaáššid várás leat vihtta olbmo geaid Sámediggi lea válljen Sámedikki áirasiid gaskkas. Nest siste avsnitt endres til å lyde som følger: Nubbi maŋimus teakstaoassi rievdaduvvo dánin: Administrative ressurser tilknyttet Sametingets klagenemd for tilskuddssaker legges under Plenumsstaben for å skille denne fra den øvrige administrasjon tilknyttet sametingsrådet. Hálddahuslaš resurssat mat čatnasit Sámedikki váiddaorgánii doarjjaáššiid várás dievasčoahkkin bargoveaga vuollásažžan vai dat sirrejuvvojit eret muđui dan hálddahusas mii lea čadnojuvvon sámediggeráđđái. Avdelingsdirektøren for plenumsstaben har personalansvar for administrative ressurser knyttet til klageorganet. Dievasčoahkkin bargoveaga ossodatdirektevrras lea bargiidovddasvástádus hálddahuslaš resurssas mii lea čadnojuvvon váiddaorgánii. Viktige kompentanseområder vil være juridisk kompetanse, samisk språk og kulturkunnskap, god kjennskap til samiske næringer og samfunnsforhold. Deaŧalaš gealbosuorgin leat juridihkalaš gelbbolašvuohta, sámi giella ja kulturmáhttu, dovdat bures sámi ealáhusaid ja servodatdiliid. Ved behov kan det innhentes ekstern bistand for vurdering av sakene. Dárbbu mielde galgá sáhttit viežžat veahki olggobealde árvvoštallat áššiid. Komiteens tilrådning Lávdegotti ráva Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča: Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling. Sámediggi doarju muđui sámediggeráđii árvalusevttohusa. Møtesekretær: * Skriv inn navn* Side 9 av 10 Undertegnede har lest møteprotokollen ja funnet at de vedtak som er ført inn i protokollen er i overensstemmelse med Nærings- og kulturkomiteens vedtak. www.samediggi.no Vuolláičállit leat lohkan čoahkkinbeavdegirjji ja leat gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduovvon mearrádusat leat nu mo Ealáhus- ja kulturlávdegoddi lea mearridan. Karasjok, 24.02.11 Kárášjohka, 24.02.11 Nærings- og kulturkomiteen Ealáhus- ja kulturlávdegoddi Toril B. Kåven komitéleder Toril B. Kåven lávdegotti jođiheaddji Olaf EliassenMathis N. Eira saksordførersaksordfører Olaf EliassenMathis N. Eira áššejođiheaddji áššejođiheaddji Strategisk plan for samiske barnehager 2008–2011 Strátegala™ plána sámi mánáidgárddiide 2008–2011 Tiden er den beste læreren Áigi lea buoremus oahpaheaddji Forord Sisdoallu 1 Innledning 1 Álggahus 1.1Sámi mánáidgárddit............................... 5 5 1.2 Visjon / mål............................. 1.2Vi™uvdna/ulbmil.................................. 5 5 for barnehagen...................... 1.2.1 Mánáidgárdeláhka ja mánáidgárddiid rámmaplána........ 5 5 2006–2009........................ 1.2.2 Sámediggeráπi politihkala™ prográmma 2006–2009....... 6 6 2 Samiske barnehager - beskrivelse og behov 2 Sámi mánáidgárddit – ∏ilgehusat ja dárbbut 2.1 Tilstandsbeskrivelse....................... 2.1Diliid ∏ilgen..................................... 7 7 2.2 Oversikt............................... 2.2Čilgehus........................................ 7 7 2.2.1 Førskolelærerdekning................ 2.2.1 Ovdaskuvlaoahpaheaddjidárbbu gok ∏an........... 7 7 2.2.2 Særskilt tilskudd til samiske barnehager.. 2.2.2 Erenoamá™ doarjja sámi mánáidgárddiide.......... 7 7 2.2.3 Pedagogisk materiell................. 2.2.3 Pedagogala™ neavvut.......................... 7 7 2.2.4 Prosjekter......................... 2.2.4 Pro™eavttat................................. 8 8 2.2.5 Likestilling........................ 2.2.5 Dásseárvu.................................. 8 8 2.3 Utfordringer og behov.................... 2.3 Hástalusat ja dárbbut.............................. 8 8 2.3.1 Regjeringens og Sametingets satsing 2.3.1 Doaimmat Ráππehus ja Sámediggi vuoruhit mánáid innenfor barnehageområdet........... gárdesuorggi siskkobealde........................... 8 8 3 Sametingets rammer og regler 3 Sámedikki rámmat ja njuolggadusat 3.1 Dagens ressursramme..................... 3.1Dálá resursarámmat............................... 9 9 3.2 Retningslinjer for tildeling av særskilt tilskudd 3.2Sámi mánáidgárddiid erenoamá™doarjagiid til samiske barnehager..................... juolludeami njuolggadusat........................ 9 9 4 Sametingets barnehagepolitikk 4 Sámedikki mánáidgárdepolitihkka 4.1 Styrking av samisk språk................... 4.1Sámegiela nannen................................. 10 10 4.2 Barns rettigheter......................... 4.2Mánáid vuoigatvuoπat............................. 10 10 4.3 Samarbeid.............................. 4.3Ovttasbargu..................................... 11 11 4.4 Nettverksbygging og kompetanseheving....... 4.4 Fierpmádathuksen ja máhttolokten.................... 11 11 4.5 Pedagogisk materiell...................... 4.5Pedagogala™ neavvut............................... 11 11 4.6 Forskning.............................. 4.6Dutkan......................................... 11 11 5 Sametingets satsing 2008–2011 5 Sámedikki doaimmat 2008–2011 5.1 Prioriterte tiltak 2008–2011................ 5.1Vuoruheapmi 2006 – 2009.......................... 12 12 5.2 IKT................................. 5.2IKT............................................ 12 12 5.3 Pedagogisk materiell...................... 5.3Pedagogala™ neavvut............................... 12 12 5.4 Rekrutteringstiltak....................... 5.4Rekrutteren...................................... 13 13 5.5 Kompetanse............................ 5.5Gelbbola™vuohta.................................. 13 13 5.6 Tilskudd............................... 5.6Doarjagat....................................... 13 13 5.7 Informasjon og veiledning................. 5.7Diehtojuohkin ja bagadallan......................... 14 14 5.8 Holdningsskapende arbeid................. 5.8Guottuid ovddideaddji bargu........................ 14 14 6 Avslutning 6 Loahpaheapmi 6.1 Oversikt over samiske barn i barnehager....... Sámi mánát mánáidgárddiin.............................. 15 15 6.2 Oversikt over læremidler – barnehage......... Oahpponeavvut – mánáidgárddit.......................... 15 15 6.3 Oversikt over prosjekter – barnehage.......... Pro™eavttat – mánáidgárdi............................... 16 Tiden er den beste lærereren 16 Áigi lea buoremus oahpaheaddji Strategisk plan for samiske barnehager 2008–2011 Vedtatt i Sametinget i september 2007 Strategala™ plána sámi mánáidgárddiide 2008–2011 Mearriduvvon Sámedikkis ak ∏amánu 1 Innledning 1 Álggahus Norge for perioden 2008 – 2011 er vedtatt i Same Sámedikki strategala™ plána áigodahkii 2007 – 2011 lea tinget 27. september 2007. mearriduvvon Sámedikkis ak ∏amánu 27. beaivvi 2007. 1.1 Samiske barnehager 1.1 Sámi mánáidgárddit Sametinget legger følgende definisjon til grunn for Sámediggi bidjá ∏uovvova™ defini™uvnna sámi máná samiske barnehager: idgárddiid vuoππun: Samisk barnehage er en barnehage for og med Sámi mánáidgárdi lea mánáidgárdi mii lea sámi samiske barn. mánáid váste ja gos leat sámi mánát. Barnehagens ansatte behersker samisk. Mánáidgárddi De samiske barnehagenes formål er først og fremst å bargit máhttet sámegiela. Sámi mánáidgárddiid styrke og utvikle barnas samiske identitet, språk og ulbmil lea vuosttaΩettiin nannet ja ovdánahttit kultur. mánáid sámi identitehta, giela ja kultuvrra. Det er i 2007 41 samiske barnehager / avdelinger i 2007:s leat 41 sámi mánáidgárddi / ossodaga Norggas. Norge. I tillegg er det omlag 15 norske barnehager Dasa lassin leat birrasiid 15 dá ∏∏a mánáidgárddi main som har en eller annen form for samiskopplæring for lea juogalágan sámegiel oahpahus ovttaskas mánáide. enkeltbarn. Til sammen er det om lag 1000 samiske Oktiibuot leat birrasiid 1000 sámi máná dáin máná barn i disse barnehagene. idgárddiin. 900 barn i de samiske barnehagene. 2005:s ledje badjela™ 900 máná sámi De samiske barnehagene er fra Vadsø i nord til Oslo i Sámi mánáidgárddit leat ∏áhcesullos davvin gitta sør. Osloi lulde. Hovedvekten av de samiske barnehagene ligger i Eanas oassi sámi mánáidgárddiin leat Finnmark. Finnmárkkus. Mange av disse er en – avdelingsbarne Ollu dáin leat mánáidgárddit ovttain hager. ossodagain. 1.2 Visjon / mål 1.2 Vi™uvdna/ulbmil Den gode barnehagen for samiske barn gir barna Mánáidgárdi, mii lea buorre sámi mánáide, addá samisk språk, kultur og identitet. mánáide sámegiela, kultuvrra ja identitehta. Mánáid I barnehagen får barna erfaringer fra den rike samiske gárddis ohppet mánát rikkis sámi kultuvrra birra, mii kulturen, noe de vil ha med seg resten av livet. ∏uovvu sin olles eallinagi. Mål: Ulbmilat: Barnehagen skal gi samiske barn et tilbud som styrker Mánáidgárdi galgá addit sámi mánáide fálaldaga, og utvikler deres språk, kultur og samiske identitet, og skal bidra til vitalisering og revitalisering av samisk mii nanne ja ovdánahttá sin giela, kultuvrra ja sámi språk. kahttit sámegiela. For å gjennomføre dette må de samiske barnehagene Dán oktavuoπas fertejit sámi mánáidgárddiin leat ha samisktalende personell. sámegielat bargit. Språkarbeid er ett av de Giellabargu lea okta dain deaŋa viktigste arbeidsområdene for barnehagen. leamos bargosurggiin mánáidgárddis. Rekrutte Sámediggi lea ring og veiledning i forhold til språk er høyt prioritert olu vuoruhan rekrutterema ja bagadallama giela i Sametinget. dáfus. Det er ønskelig at alle ansatte i samiske Lea sávahahtti ahte visot bargit sámi mánáid barnehager behersker samisk. gárddiin máhttet sámegiela. Det er viktig at de som Lea deaŋala™ ahte sii geat ikke snakker samisk, forstår språket. eai huma sámegiela, ipmirdit giela. Det er også Lea maiddái viktig at de som kan snakke samisk, bruker språket deaŋala™ ahte sii geat máhttet hupmat sámegiela, ∏aπat hele tiden i barnehagen. geavahit giela mánáidgárddis. Visjon og mål tar utgangspunkt i følgende planverk: Vi™uvnnat ja ulbmilat leat huksejuvvon ∏uovvova™ • Lov om barnehager og rammeplan for barnehagen • Mánáidgárddeláhka ja mánáidgárddiid rámmaplána • Sametingsrådets politiske program 2006 – 2009 • Sámediggeráπi politihkala™ prográmma 2006–2009 • Sametingsrådets melding om samiske barnehager • Sámediggeráπi dieπáhus sámi mánáidgárddiid birra 1.2.1 Lov om barnehager og rammeplan for barnehagen 1.2.1 Mánáidgárdeláhka ja mánáidgárddiid rámmaplána Ny barnehagelov trådte i kraft 1. januar 2006. Ram 1. beaivvi 2006. Mánáidgárddiid rámmaplána lea meplan for barnehagen som er en forskrift til loven, njuolggadus láhkii, mii boπii fápmui borgemánu 1. ble gjort gjeldende fra 1. august 2006. beaivvi 2006. Barnehageloven § 2 omhandler barnehagens innhold Mánáidgárdelága 2. ∏ guoskkaha mánáidgárddi sisdo og nevner at barnehagen skal ta hensyn til samiske alu ja namuha ahte mánáidgárdi galgá váldit vuhtii barns språk og kultur; «Barnehagen skal ta hensyn til sámi mánáid giela ja kultuvrra; “ Mánáidgárdi galgá barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og vuhtiiváldit mánáid agi, doaibmadási, sohkabeali, kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og sosiála, ∏earddala™ ja kultuvrrala™ duogáΩa, dákko kulturš. bakte sámi mánáid giela ja kultuvrra ”. Lovens § 8 omhandler kommunenes ansvar Lága 8. ∏ guoskkaha suohkaniid ovddasvástádusa når det gjelder samiske barn og foreldre; sámi mánáid ja váhnemiid lea addit: “ Suohkana «Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til ovddasvástádus mánáidgárdefálaldaga sámi mánáide samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk sámi guovlluin mii doaibmá sámegiela- ja kultuvrra språk og kultur. vuoπul. I øvrige kommuner skal forholdene Eará suohkaniin galget dilála™vuoπat legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle láh ∏∏ojuvvot nu ahte sámi mánát sáhttet váfistit ja sitt språk og sin kulturš. ovdánahttit ieΩaset giela- ja kultuvrra ”. Rammeplanen legger også opp til at alle norske bar Rámmaplána galgá maiddái láh ∏it dilis nu ahte buot nehager skal ha samisk kultur som en del av sitt inn dá ∏∏a mánáidgárddiin galgá leat sámi kultuvra oassin hold. ieΩaset sisdoalus. 1.2.2 Sametingsrådets politiske program 2006–2009 1.2.2 Sámediggeráπi politihkala™ prográmma 2006-2009 Sametingsrådets politiske program sier at samiske Sámediggeráπi politihkala™ prográmma cealká ahte barnehager har en viktig rolle i samiske barns opp sámi mánáidgárddiin lea deaŋala™ rolla sámi mánáid vekst. bajás™addamis. Barnehagene har betydning for barns utvikling Mánáidgárddiin lea mearkka™upmi både når det gjelder språk- og kulturlæring og identi mánáid ovdáneapmái sihke giella- ja kulturoahpahusa tetsutvikling. ja identitehtaovdánahttima dáfus. Samiske barnehager er en av de viktigste arenaene for Sámi mánáidgárddit leat deaŋaleamos arenat searvvis, å videreføre det samiske språket og den samiske kul og dasa guoská sámegiela ja sámi kultuvrra bisu turen. heapmi. Samiske barnehager har også et spesielt ansvar Sámi mánáidgárddiin lea maiddái erenoamá™ for videreføring av samiske verdier og samfunnsliv. ovddasvástádus bisuhit sámi árvvuid ja servodate Derfor er satsing på barnehager for samiske barn allima. Danne lea olles sámi servodahkii ja sámi viktig for hele det samiske samfunnet og for samiske mánáide erenoam™ deaŋala™ vuoruhit mánáidgárddiid barn spesielt. sámi mánáid várás. Sametingsrådet har ambisjoner om å føre en aktiv Sámediggeráππi áigu joπihit aktiivvala™ giellapolitihka samisk språk. mii veahkeha ovddidit sámegiela geavaheami. Rådet ønsker også å være aktiv i for Ráππi hold til å minske kjønnsforskjellene i barnehagenes dáhttu maiddái leat aktiivvala™ das ahte unnidit personale. sohkabealeerohusaid mánáidgárddiid bargoveagas. Samiske barnehager Sámi mánáidgárddit – beskrivelse og behov – ∏ilgehusat ja dárbbut 2.1 Tilstandsbeskrivelse 2.1 Diliid ∏ilgen Situasjonen for de samiske barnehagene har endret Sámi mánáidgárddiid dilli lea rievdan daπistaga go seg i takt med endringer i samfunnet. servodat lea nuppástuvvan. Olu mánát sámi mánáid Mange av barna i samiske barnehager er tospråklige, gárddiin leat guovttegielagat, seammás go mánáid samtidig som barnehagene skal styrke og utvikle gárddit galget nannet ja ovdánahttit mánáid sámegiel barnas samiske språk. máhtu. I mange norske barnehager Olu dá ∏∏a mánáidgárddit gos leat sámi mánát med samiske barn får barnehagen tilskudd fra Same oΩΩot doarjaga Sámedikkis ovttaskas mánáid sáme tinget til samiskopplæring for enkeltbarn. giela oahpahussii. Det er mangel på pedagogisk materiell tilpasset Lea váileva™vuohta pedagogala™ neavvuid dáfus mat samiske barn og samiske barnehager. Det foretas leat heivehuvvon sámi mánáide ja sámi mánáidgárd fortsatt liten eller ingen forskning på samisk barne diide. Lea unnán dahje váileva™ dutkan sámi mánáid hageområde. gárdesuorggis. 2.2 Oversikt 2.2 Čilgehus Oversikt over samiske barn i barnehagene følger i Čilgehus sámi mánáid hárrái geat leat sámi mánáid vedlegg 1. gárddiin, boahtá ovdan 1. mildosis. 2.2.1 Førskolelærerdekning 2.2.1 Ovdaskuvlaoahpaheaddjidárbbu gok ∏an Det er fortsatt mange steder stor mangel på førskole Leat ain olu báikkit gos leat unnán ovdaskuvlaoahpa lærere med kompetanse i samisk språk og kultur. headdjit, geain lea gelbbola™vuohta sámegielas- ja Dette gjelder spesielt i kystområdene og i lule- og sør kultuvrras. Dát guoská erenoamáΩit riddoguovlluide samiske områder. ja julev- ja lullisámi guovlluide. Det er fortsatt få samiske menn Leat ain unnán sámi med førskolelærerutdanning som jobber i barnehage. dievdoolbmot, geain lea ovdaskuvlaoahppu ja geat 2.2.2 Særskilt tilskudd til samiske barnehager 2.2.2 Erenoamá™ doarjja sámi mánáidgárddiide Sametinget overtok forvaltningen av dette tilskuddet Sámediggi válddii badjelasas dán doarjaga háldda fra fylkesmennene 01.01.2001. ™eami fylkkamánniin 01.01.2001. Sametinget utarbeidet Sámediggi ráhkadii 01.01.2002. njuolggadusaid doarjagii, mat doaibmagohte 01.01.2002. Målet med tilskuddet er å bidra til at Ulbmil doarjagiin lea veahkehit sámi samiske barnehager sikrer et tilbud til samiske barn mánáidgárddiid sihkkarastit fálaldaga sámi mánáide slik at de utvikler sitt samiske språk og kultur, og sin nu ahte sii ovdánahttet ieΩaset sámegiela- ja kultuvrra identitet. ja ieΩaset identitehta. Tilskuddet tildeles både samiske barnehager og Doarjja juolluduvvo sihke sámi mánáidgárddiide ja norske barnehager med samiske barn, som gir samisk dá ∏∏a mánáidgárddiide gos leat sámi mánát geat oΩΩot opplæring. sámegiel oahpahusa. Det vil i denne planperioden gjennomføres en evalue Dán plánaáigodagas galgá doarjjaortnet evaluere ring av tilskuddsordningen. juvvot. 2.2.3 Pedagogisk materiell 2.2.3 Pedagogala™ neavvut I siste planperiode er det utgitt ulike læremidler på Ovddit plánaáigodagas leat almmuhuvvon ie™guπet alle de tre samiske språk. lágan oahpponeavvut buot golmma sámegillii. Leat Det er utgitt barnebøker, almmuhuvvon mánáidgirjjit, filmmat, CD:at, dihtor filmer, CDer, dataspill og faglitteratur. spealut ja fágagirjjála™vuohta. Se vedlegg 2 Geah ∏a 2. mildosa mas for oversikt over læremidler. oainnát oahpponeavvuid. Sametinget har en læremiddelsentral med pedagogisk avvoguovddá™ mas leat pedagogala™ neavvut mánáid materiell for barnehage og skole. gárddiide ja skuvllaide. Det er gratis for Mánáidgárddit oΩΩot nuvttá barnehagene å låne læremidler her. luoikkahit oahpponeavvuid dáppe. Sametinget bevilger årlige midler til utarbeidelse av Sámediggi juolluda jahkása ∏∏at doarjagiid ráhkadit pedagogisk materiell for bruk i samiske barnehager. pedagogala™ neavvuid, mat galget geavahuvvot sámi Summen er lav, noe som begrenser utgivelsene. mánáidgárddiin. Ruhtasubmi lea unni, mii gárΩΩida Barnehagene har behov for læremidler tilknyttet de Mánáidgárddit dárbba™it oahpponeavvuid mat gusket ulike tema barnehagene jobber med utifra samisk daidda ie™guπetge fáttáide maiguin mánáidgárddit årstidskalender. barget sámi jagiáiggekaleandara oktavuoπas. Lea Det er også stort behov for materiell maiddá stuora dárbu neavvuide maid sáhttá geavahit som kan brukes i språkopplæringen. giellaoahpahusas. Det er en kjensgjerning at samiske barn møter samme Lea oahpes á™™i ahte sámi mánát atnet seamma materiale både i barnehage, hjemme og i skolen. neavvuid sihke mánáidgárddis, ruovttus ja skuvllas. Dette kan føre til færre utfordringer og mindre moti Dát sáhttá dagahit unnit hástalusaid ja unnit movtta vasjon til å benytte seg av samiske læremidler, da vi geavahit sámi oahpponeavvuid, go diehtit ahte vet at barn finner mange spennende læremidler på mánáide liv ∏∏e olu gelddola™ oahpponeavvut dáro norsk. gillii. 2.2.4 Prosjekter 2.2.4 Pro™eavttat Sametinget avsetter årlig midler til prosjekter og Sámediggi juolluda jahkása ∏∏at doarjaga pro™eavttaide utviklingsarbeid som tildeles på grunnlag av særskilt ja ovddidanbargui mii juolluduvvo ovttaskas ohcama søknad. vuoπul. Se vedlegg 3 for oversikt over prosjekter. Geah ∏a 3. Mildosa, mas oainnát pro™eavttaid. Sametinget vil spesielt fremheve prosjekter som Sámediggi dáhttu erenoamáΩit deattuhit pro™eavttaid språkopplæring og - utvikling, vitalisering og revitalisering av samisk språk. nu go giellaoahpahusa ja – ovdánahttima, sámegiela Beløpet som tildeles varierer virkkosmahttima ja ealáskahttima. etter prosjektets størrelse. juolluduvvo, vuolgá pro™eavtta sturrodagas. 2.2.5 Likestilling 2.2.5 Dásseárvu Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barne Dásseárvu sohkabeliid gaskka galgá speadjalastojuvvot hagens pedagogikk. mánáidgárddi pedagogihkas. Daværende Barne- og familiedepartementet har utar beara™departemeanta lea ráhkadan doaibmaplána beidet handlingsplanen «Den gode barnehagen er en “ Den gode barnehage er en likestilt barnehage – likestilt barnehage – Handlingsplan for likestilling i Handlingsplan for likestilt barnehage 2004 – 2007 ”. barnehagene 2004-2007š. Departementet fastslår to Departemeanta nanne guokte váldomihtu mánáid hovedmål for likestillingsarbeidet i barnehagene: gárddiid ovttadássása™vuoπa barggus: 1. 1. Flere menn i barnehagene – 20% menn i barne Eambbo dievddut mánáidgárddiide – 20 % dievd hagene innen utgangen av 2007. dut mánáidgárddiin ovdal 2007 loahpageaΩi. 2. 2. Likestilling og likeverd skal ligge til grunn for all Dásseárvu ja ovttadássása™vuohta galgá leat virksomhet og pedagogikk i barnehagen. vuoππun buot doaimmas ja pedagogihkas mánáid Sametinget har støttet arbeidet med likestilling i Sámediggi lea dorjon ovttadássása™vuoπa barggu barnehagene. mánáidgárddiin. Det er satt i gang nettverksmøter for kimat dievdduide geat barget sámi mánáidgárddiin, menn som jobber i samiske barnehager, og det er ja leat juolluduvvon pro™eaktaruπat mánáidgárddiide tildelt prosjektmidler til barnehage som jobber med mat barget dásseárvvuin ja dievdduid rekrutteremiin likestilling og rekruttering av menn til barnehagen. mánáidgárddiide. 2.3 Utfordringer og behov 2.3Hástalusat ja dárbbut Det samiske samfunnet er mangfoldig. Sámi servodat lea máŋggabealát. Sametinget Sámediggi deaivá møter de ulike utfordringer og behov samiske barne daid ie™guπetge hástalusaid ja dárbbuid mat sámi hager har. mánáidgárddiin leat. Sametinget ser følgende utfordringer og behov: Sámediggi oaidná ∏uovvova™ hástalusaid ja dárbbuid: • samarbeid med barnehageeiere om bruk av særskilt • ovttasbargu mánáidgárddiid eaiggádiiguin eren • utarbeidelse av pedagogisk materiell • ovttasbargu guoskeva™ beliiguin • forsøks- og utviklingsarbeid i barnehagene • suohkaniid ja mánáidgárddiid eaiggádiid bagadallan • rammeplan for barnehagene – samisk innhold • gelbbola™vuoπaovdánahttin mánáidgárdesuorggis • kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2.3.1 Regjeringens og Sametingets satsing innenfor barnehageområdet 2.3.1 Doaimmat maid Ráππehus ja Sáme diggi vuoruhit mánáidgárdesuorggi siskkobealde Regjeringens mål for barnehagepolitikken er full dek Ráππehusa ulbmil mánáidgárdepolitihka dáfus lea ning, høy kvalitet og lav pris. dievas gok ∏an, alla kvalitehta ja vuollegis haddi. Regjeringen har tatt i Ráππehus lea geavahi™goahtán oππa doahpaga, Barne bruk et nytt begrep, Barnehageløftet, for å signalisere hagel™ftet (Mánáidgárdelokten), mii galgá signaliseret hvilket stort løft det gjøres i barnehagesektoren. Både man stuora buorideapmi galgá ∏aπahuvvot mánáid Regjeringen og Sametinget ønsker å fokusere på kva gárdesuorggis. Sihke Ráππehus ja Sámediggi háliidit litet. ∏almmustahttit kvalitehta. For å oppnå god kvalitet er det viktig med kom Jus galgá olahit buori kva petanse. litehta, de lea gelbbola™vuohta deaŋala™. Det er utført en kompetansekartlegging Lea ∏aπahuv blant barnehageansatte som er grunnlaget for Kunn mii lea Máhttodepartemeantta gelbbola™vuoπaovdá skapsdepartementets strategi for kompetanseutvikling nahttima strategiija vuoππun mánáidgárdesuorggis i barnehagesektoren 2007-2010. 2007-2010. Stortingsmelding 55 (2000-2001) «Om samepolitik Stuoradiggedieπáhus 55 (2000–2001) ” Om same kenš sier følgende om barnehagen: «Barnehagen skal mánáidgárddiid birra: være med på å gi barn en trygg forankring i egen “ Mánáidgárdi galgá veahkkin oahpásnuhttit mánáid kultur og har en sentral rolle som arena for å utvikle ieΩaset kultuvrii ja das lea guovddá™ rollan báiki, gos språk og identitetš. sáhttá ovdánahttit giela ja identitehta ”. I Barne- og likestillingsdepartementets samlet oversikt Mánáid- ja dásseárvodepartemeantta oppala™ ∏ilgehu over regjeringens mål og innsatsområder i statsbud sas ráππehusa ulbmiliid ja vuoruhansurggiid dáfus sjettet 2006 heter det at: «Det er et mål å styrke 2006 stáhtabu™eahtas daddjo ahte lea ulbmil nannet samiske barn og unges identitet og tilhørighet til det sámi mánáid ja nuoraid identitehta ja gulleva™vuoπa samiske samfunnet, og utvikle oppvekstmiljøer der sámi servodahkii, ja ovdánahttit bajás™addanbirrasiid samisk og norsk kultur i størst mulig grad oppleves gos sámi ja dá ∏∏a kultuvrrat buoremus lági mielde som likeverdigeš. vásihuvvojit ovttaárvosaΩΩan. Sametingets rammer og regler Sámedikki rámmat ja njuolggadusat Sametinget følger opp den til enhver tid gjeldende Sámediggi ∏uovvu ∏aπat gustojeaddji mánáidgárde regjerings barnehagepolitikk. politihka maid Ráππehus mearrida. Sametinget i plenum og Sametingsrådet vedtar Sámedikki dievas ∏oahkkin ja Sámediggeráππi dat rammene og reglene for arbeidet på barnehageom mearridit rámmaid ja njuolggadusaid mánáidgárde rådet ut fra de ressursene som tildeles over statsbud suorggi bargui, dan mielde makkár resurssat juollu sjettet hvert år. duvvojit stáhtabu™eahta bokte juohke jagi. Sametinget samarbeider med Kunnskapsdeparte Sámediggi bargá ovttas Máhttodepartemeanttain ja mentet og fylkesmannsembetene når det gjelder fylkkamánneámmáhiiguin das, mii guoská politihka oppfølging av politiske vedtak i Sametinget og Regje la™ mearrádusaid ∏uovvoleapmái Sámedikkis ja ringen. Ráππehusas. 3.1 Dagens ressursramme 3.1 Dálá resursarámmat Sametinget har i dag to hele stillinger på barnehage Sámedikkis leat dál guokte olles virggi mánáidgárde området. suorggis. Det brukes av administrasjonens driftsmid Hálddahusa doaibmaruπat geavahuvvojit ler til møtevirksomhet i og utenfor Sametinget. ∏oahkkindoaimmaide sihke siskkobealde ja olggo Møtevirksomheten omfatter samarbeid med aktuelle bealde Sámedikki. ∏oahkkindoaimmaide gullá ovttas parter. bargu guoskeva™ beliiguin. Budsjettet dekker også den informasjons- og Bu™eahtta gok ∏á maid daid veiledningsvirksomhet avdeling for opplæring-, språk diehtojuohkin- ja bagadallandoaimmaid, mat oahpa og kultur har innenfor dette området. hus-, giella- ja kulturossodagas leat dán suorggis. Ved Sametingets budsjettfordeling blir midler til Sámedikki bu™eahttajuolludeamis várrejuvvo ruhta utarbeidelse av pedagogisk materiell avsatt. pedagogala™ neavvuid ráhkadeapmái. Sametin Sámedikkis get har et ansvar for å få utarbeidet materiell som lea ovddasvástádus ráhkadit neavvuid mat heivejit egner seg for barnehagebarn, og også se på hvilke mánáidgárdemánáide, ja galgá maiddái geah ∏adit behov brukerne har. makkár dárbbut geavaheddjiin leat. Det avsettes årlig midler til barnehagekonferanse der Jahkása ∏∏at várrejuvvo ruhta mánáidgárdekonferánsii, målgruppen er personale i barnehager med samiske man ulbmiljoavku lea bargit mánáidgárddiin gos leat barn, og andre som på ulike nivå jobber med barne sámi mánát ja earát geat ie™guπetge dásis barget hagesaker som angår samiske barn. mánáidgárdeá™™iiguin mat gusket sámi mánáide. Det avsettes også midler til ulike nettverksmøter for Várrejuvvojit maiddái ruπat ie™guπetge barnehageansatte som jobber med samiske barn. geat barget sámi mánáiguin. 3.2 Retningslinjer for tildeling av særskilt til skudd til samiske barnehager 3.2 Sámi mánáidgárddiid erenoamá™doarja giid juolludeami njuolggadusat Barnehager som har vedtektsfestet at de bygger på ahte leat vuoππuduvvon sámegillii ja sámi kultuvrii, samisk språk og kultur, kan tildeles særskilt tilskudd. sáhttá juolludit sierra doarjaga. Áigumu™ erenoamá™ Formålet med særskilt tilskudd er å tilrettelegge for at doarjagiin lea láh ∏it diliid nu ahte mánáidgárddiid barnehageeiere skal kunne gi et samisk barnehagetil eaiggádat sáhttet fállat sámi mánáidgárdefálaldaga bud til samiske barn slik at de får utviklet sitt samiske sámi mánáide, nu ahte besset ovdánahttit ieΩaset språk og kulturbakgrunn i barnehagen. Intensjonene sámegielmáhtu ja kulturduogáΩa mánáidgárddis. med tilskuddet er blant annet å gjøre barnehagene Áigumu™ doarjagiin lea earret eará addit mánáid bedre i stand til å formidle samisk språk og kultur. ja sámi kultuvrra. Dasa lassin lea áigumu™ nannet Videre vil man styrke bruken av samisk språk, og å mánáidgárddi sámegielgeavaheami, ja nannet máná styrke barnets samiske identitet. sámi identitehta. Barnehagen må vise Mánáidgárdi ferte ∏ájehit ahte sii til at de satser på styrking av samisk i barnehagen, duohtan váldet barggu nannet sámegiela mánáid blant annet gjennom vedtekter, årsplan, budsjett, gárddis, earret eará njuolggadusaid, jahkeplána, rapport og regnskap. bu™eahta, raportta ja rehketdoalu bokte. Særskilt tilskudd skal dekke de ekstrautgifter samiske Erenoamá™doarjja galgá gok ∏at daid lassigoluid mat barnehager har ved to driftsspråk, barnehagen får en sámi mánáidgárddiin leat guovtti doaibmangiela sum pr. samisktalende ansatt. gielat bargi ovddas. Det er ønskelig at Mii sávvojuvvo, lea ahte mánáid barnehagene driver med prosjekter og utviklings gárddit galget bargat pro™eavttaiguin ja ovdánahttin arbeid. bargguiguin mánáidgárddis. Det er derfor mulig å søke om midler fra Danne lea vejola™ ohcat Sametinget til prosjekter og utviklingsarbeid. Det doarjaga Sámedikkis pro™eavttaide ja ovddidanbargui. er utarbeidet egne skjema for tilskuddsordningene. Leat ráhkaduvvon sierra skovit doarjjaortnegii. Sáme gjelder tilskudd. diggi fállá bagadallama doarjaga oktavuoπas. Målsettingen med tilskuddet er at barnehagen skal: Doarjaga ulbmil lea ahte mánáidgárdi galgá: • sikre et tilbud til samiske barn • sihkkarastit fálaldaga sámi mánáide • styrke og utvikle samisk språk, identitet og kultur • nannet ja ovdánahttit sámegiela, - identitehta ja • vitalisere og revitalisere samisk språk • virkkosmahttit ja ealáskahttit sámegiela • få dekket merutgiftene den har ved å tilby samisk i • gok ∏at lassigoluid mat mánáidgárddiin leat sáme barnehagen gielfálaldaga geaΩil. Sametingets Sámedikki barnehagepolitikk mánáidgárdepolitihkka mange samiske barnehager. politihkala™ prográmmii 2006-2009. Sametinget vil også påse Dat ráhkaduvvo at rekruttering av pedagogisk personell intensiveres juohke válgaáigodahkii. slik at de innehar kompetanse i samisk språk og Sámediggi ∏uovvu ∏aπat gustojeaddji lágaid ja ulb kultur. miliid mánáidgárddiide, maid Stuoradiggi mearrida. Sametingets mål er en framdrift for samiske barne Lea Sámedikki dievas ∏oahkkin ja Sámediggeráππi hager hvor utvikling av samisk språk og kultur står ja njuolggadusaid, daid resurssaid vuoπul, mat juollu sentralt. duvvojit stáhtabu™eahtas juohke jagi. Viktige områder for videre arbeid: Mánáidgárddit sámi mánáide leat hui mávssola ∏∏at • styrking av samisk språk sámi giellaovdáneapmái ja sámi mánáid bajás™addamii • barns rettigheter oppala ∏∏at. • samarbeid med ulike aktører Dán vuoπul galgá Sámedikkis leat offen • kompetanseheving og nettverksbygging siiva mánáidgárdepolitihkka ja galgá aktiivvala ∏∏at • pedagogisk materiell bargat ie™guπetge doaimmaiguin ie™guπetge bealá • rekruttering la ∏∏aid ektui. 4.1 Styrking av samisk språk Mánáidgárddit galget nannet ja ovdánahttit sámi Sametinget vil styrke språkarbeidet i barnehagene ved mánáid giela ja kultuvrra, ja galget veahkkin virkkos å tildele særskilt tilskudd til samiske barnehager. mahttit ja ealáskahttit sámegiela. I Mánáidgárddit Sametingets kriterier for særskilt tilskudd er en del av galget veahkehit sámi mánáid ovddidit ieΩaset sámi tilskuddsbeløpet knyttet til samisk språkkompetanse i identitehta vai dovdagoahtit oadjebasvuoπa ja ilu barnehagene. ieΩaset kultuvrra ja ieΩaset giela hárrái. Sametinget økte satsene for særskilt tilskudd for Sámediggi galgá bargat dan ovdii ahte sámi mánáid samiske barnehager i 2004. leat doarvái olu sámi mánáidgárddit. Sametinget tildeler også Sámediggi galgá stipend til førskolelærere, stipend for å ta læremiddel maiddái gozihit ahte pedagogala™ bargoveaga rekrut pedagogikk og stipend til ansatte i barnehager som teren ∏avgejuvvo, nu ahte sis lea gelbbola™vuohta tar samisk. sámegielas ja - kultuvrras. Sametinget vil medvirke til at alle samiske Sámedikki mihttu lea dakkár doaibma sámi mánáid barnehager bruker samisk som daglig språk i barne gárddiide gos sámegiela ja - kultuvrra ovdánahttin lea hager. guovddáΩis. 4.2 Barns rettigheter Deaŋala™ suorggit viidáset bargui: Samiske barn i samiske distrikt har rett til barnehage • sámegiela nannen tilbud på samisk. • mánáid vuoigatvuoπat Denne retten må utvides til å gjelde • ovttasbargu ie™guπetge beliiguin samiske barn uavhengig hvor i landet de bor. I den • máhttolokten ja fierpmádathuksen Sametingets politikk er nedfelt i Sametingsrådets • pedagogala™ neavvut politiske program for 2006-2009. • rekrutteren Denne utarbeides • dutkan for hver valgperiode. 4.1 Sámegiela nannen Sametinget følger til enhver tid gjeldende lover og Sámediggi galgá nannet giellabarggu mánáidgárddiin målsettinger for barnehager fastsatt av Stortinget. mánáidgárddiide. Sámedikki eavttuin oaΩΩut erenoa Det er Sametinget i plenum og Sametingsrådet som má™doarjaga, lea oassi doarjjasupmis ∏adnojuvvon vedtar rammer og regler for arbeid på barnehage sámegiela gelbbola™vuhtii mánáidgárddiin. området ut fra ressursene som tildeles over statsbud Sámediggi lasihii erenoamá™doarjaga sámi mánáid sjettet hvert år. gárddiide 2004:s. Barnehager for samiske barn har stor betydning for andda ovdaskuvlaoahpaheddjiide, stipeandda lohkat samisk språkutvikling og for samiske barns oppvekst oahpponeavvopedagogihka ja stipeandda bargiide generelt. geat áigot lohkat sámegiela. På bakgrunn av dette vil Sametinget ha en Sámediggi galgá veahkkin offensiv barnehagepolitikk og bidrar aktivt med ulike bargat dan ovdii ahte buot sámi mánáidgárddit geava tiltak mot de ulike aktørene. hit sámegiela beaivvála™ giellan mánáidgárddis. Barnehagen skal styrke og utvikle samiske barns språk 4.2 Mánáid vuoigatvuoπat og kultur, og å bidra til revitalisering og vitalisering Sámi mánáin sámi guovlluin lea vuoigatvuohta oaΩΩut av samisk språk. mánáidgárdefálaldaga sámegillii. Barnehagen skal bidra til at samiske Dát vuoigatvuohta og glede i forhold til sin egen kultur og sitt eget ferte viiddiduvvot nu ahte guoská sámi mánáide språk. bero™keahttá gos riikkas orrot. Sametinget vil bidra til at samiske barns barnehage Oππa mánáidgárdelá tilbud er kvalitativt godt og at det er tilstrekkelig nye barnehageloven er det presisert at kommunen har gas lea deattuhuvvon ahte suohkanis lea ovddasvástá ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i dus dasa ahte mánáidgárdefálaldat sámi mánáide sámi samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur, og guovlluin, lea huksejuvvon sámegillii ja - kultuvrii, ja i øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for eará suohkaniin galget dilit láh ∏∏ojuvvot nu ahte sámi at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin mánát sáhttet sihkkarastit ja ovdánahttit ieΩaset giela kultur (Barnehageloven §8). ja kultuvrra (Mánáidgárdelága 8. ∏). Sametinget vil påse at de samiske barna får tilrettelagt gozihit ahte sámi mánát oΩΩot heivehuvvon fálaldaga tilbud som styrker barnas samiske språk og kultur, og mii nanne mánáid sámegiela ja. kultuvrra, ja ahte at kommunene ivaretar sine forpliktelser overfor de suohkanat doahttalit ieΩaset geatnegasvuoπaid sámi samiske barna i barnehager. mánáid hárrái geat leat mánáidgárddis. Hvis samiske barns rettigheter og behov skal ivaretas Jus sámi mánáid vuoigatvuoπat ja dárbbut galget er det påkrevd at Sametinget og departementet har váldojuvvot vuhtii, de gáibiduvvo ahte Sámedikkis ja et åpent og gjensidig samarbeid om samiske barns departemeanttas lea rabas ja guovttebealát ovttasbargu rettigheter. sámi mánáid vuoigatvuoπaid dáfus. Spesielt er samarbeid viktig hvis lover og Ovttasbargu lea regelverk skal endres. rievdaduvvot. 4.3 Samarbeid 4.3Ovttasbargu Sametinget har et utstrakt samarbeid med samiske Sámedikkis lea viiddis ovttasbargu sámi mánáidgárd barnehager, norske barnehager med samiske barn, diiguin ja dá ∏∏a mánáidgárddiiguin, gos leat sámi barnehageeiere og kommuner. mánát, mánáidgárddiid eaiggádiiguin ja suohkanii Sametinget har også formalisert samarbeid med Sámediggi lea maiddái formaliseren ovttasbarggu fylkesmennene i de fem nordligste fylkene. viπa davimus fylkkaid fylkkamánniiguin. I tillegg Dasa lassin har Sametinget samarbeid med fylkesmenn i fylker lea Sámedikkis ovttasbargu fylkkamánniiguin dain hvor det er etablert samiske barnehager og hvor det fylkkain, gosa leat ásahuvvon sámi mánáidgárddit ja er barn som får samisk språkopplæring i barnehager. gos leat mánát geat oΩΩot sámegieloahpahusa mánáid Sametinget har et tett samarbeid med Kunnskapsde Sámedikkis lea lagas ovttasbargu Máhttodeparte partementet og andre aktuelle sentrale myndigheter i meanttain ja eará áigeguovdilis guovddá™ eiseválddii saker som angår samiske barn og samiske barnehager. guin á™™iin, mat gusket sámi mánáide ja sámi mánáid Samarbeid med Samisk høgskole er viktig i forbin Ovttasbargu Sámi allaskuvllain lea deaŋala™ máhtto delse med kompetanseheving, forskning og rekrutte loktema, dutkama ja rekrutterema oktavuoπas. ring. Samarbeid må bedres for å sikre rekruttering til Ovttasbargu ferte buoriduvvot vai sáhttá sihkkarastit førskolelærerstudiet. rekrutterema ovdaskuvlaoahpaheaddjeohppui. Det er også viktig å tilrettelegge Lea for relevant etter- og videreutdanning i regi av høg maiddái deaŋala™ heivehit relevánta lassi- ja viidáseto skolen. ahpu allaskuvlla olis. 4.4 Nettverksbygging og kompetanseheving 4.4 Fierpmádathuksen ja máhttolokten Sametinget har inneværende periode igangsatt flere Sámediggi lea dálá áigodagas álggahan olu ie™guπet ulike nettverk. lágan fierpmádagaid. Arbeid med nettverksoppbygning Fierpmádathuksen sámi mánáid innen det samiske barnehageområdet vil fortsatt prio gárdesuorggi siskkobealde galgá ain vuoruhuvvot. riteres. Sametinget forventer at barnehager selv tar Sámediggi vuordá ahte mánáidgárddit ieΩa váldet større ansvar for å opprettholde og styrke nettverkene. stuorát ovddasvástádusa bisuhit ja nannet fierpmáda Gjennom nettverkene har Sametinget utstrakt gaid. Fierpmádagaid ∏aπa lea Sámedikkis viiddis samarbeid med barnehager, barnehageeiere og kom ovttasbargu mánáidgárddiiguin, mánáidgárddiid muner. eaiggádiiguin ja suohkaniiguin. Sametinget vil fortsatt avholde årlige samiske Sámediggi áigu ain barnehagekonferanser, utgi tidskrift for barnehager og doallat jahkása™ sámi mánáidgárdekonferánssaid, styrke samisk læringsnett som informasjons- og kom almmuhit áige ∏állagiid mánáidgárddiid váste ja nannet sámi oahpponeahta diehtojuohkin- ja gula munikasjonsredskap. hallanreaidun. Nevnte arenaer fungerer som kompetanseheving. Namuhuvvon arenat doibmet máhttoloktemin. Sametinget vil bruke allerede eksisterende møtesteder Sámediggi áigu geavahit dálá deaivvadanbáikkiid som arena for videre kompetanseheving for ansatte i arenan mánáidgárddiid bargiid viidáset máhtto barnehager. loktemii. 4.5 Pedagogisk materiell 4.5Pedagogala™ neavvut Sametinget avsetter årlig midler til utvikling av peda Sámediggi várre jahkása ∏∏at ruπaid ovdánahttit peda gogisk materiell for barnehager. gogala™ neavvuid mánáidgárddiide. Det beløpet er for lite Doarjjasubmi lea i forhold til søkermassen, og må økes ved årlige bud beare unni ohcciidlogu ektui, ja ferte lasihuvvot sjettvedtak. jahkása™ bu™eahttamearrádusain. Sametinget må også motivere flere til å Sámediggi ferte utvikle pedagogisk materiell. gala™ neavvuid. En utfordring her er Okta hástalus dás leat interaktiivvala™ interaktive læremidler spesielt beregnet for språkopp oahpponeavvut vásedin heivehuvvon giellaoahpahus læring i barnehager. sii mánáidgárddiin. Sametinget vil arbeide for at det utarbeides læremid Sámediggi áigu bargat dan ovdii ahte ráhkaduvvojit ler som kan hjelpe barnehagene i deres arbeid med oahpponeavvut mat sáhttet veahkehit mánáidgárddiid samisk språk og kultur. sin barggus sámegielain ja - kultuvrrain. Læremidler som Sametinget avvut maidda Sámediggi juolluda ruπa, galget nu bevilger midler til skal så langt som mulig gis ut på guhkás go lea vejola™ almmuhuvvot davvi-, julev- ja nord-, lule- og sørsamisk. lullisámegillii. Prioritering av pedagogisk materiell vil fremkomme i Pedagogala™ neavvuid vuoruheapmi galgá boahtit de årlige budsjettdokumentene. ovdan jahkása™ bu™eahttadokumeanttain. 4.6 Forskning 4.6Dutkan Sametinget forventer at det avsettes midler til forsk Sámediggi vuordá ahte juolluduvvojit ruπat sámi ning innen samisk barnehageområde og til forskning mánáidgárdesuorggi dutkamii ja sámi mánáid av samiske barns oppvekstvilkår, da det i dag nesten bajás™addandili dutkamii, danne go dál ii báljo ikke eksisterer forskning på dette nivået. gávdno dutkan dán dásis. For å kunne Jus galgá sáhttit dokumen dokumentere tiltak, behov og utfordringer er det teret doaimmaid, dárbbuid ja hástalusaid, de lea høyst nødvendig at forskning på det samiske barne áibbas dárbba™la™ ahte dutkan sámi mánáidgárdesu hageområdet blir igangsatt. orggi siskkobealde biddjojuvvo johtui. Sametinget har oppfor Sámediggi lea dret departementet til å opprette forskningsstipender ávΩΩuhan departemeantta ásahit dutkanstipeanddaid og stipendiatstilling for forskning på samiske barn, ja stipendiáhttavirggiid sámi mánáid, mánáidgárddiid barnehager og oppvekstvilkår. ja bajás™addaneavttuid dutkama várás. Sametinget vil arbeide Sámediggi áigu for at høgskoler og forskningsmiljø i samarbeid med bargat dan ovdii ahte allaskuvllat ja dutkanbirrasat barnehager formulerer teorier i tillegg til praksis ovttas mánáidgárddiiguin hábmejit teoriijaid praksis kunnskapen. máhtu lassin. Sametingets satsing Sámedikki doaimmat 2008–2011 2008–2011 Den nye rammeplanen understreker at samiske Oππa rámmaplána deattuha ahte sámi mánáidgárd barnehager må ha personell som kan samisk og at diin fertejit leat bargit geat máhttet sámegiela ja ahte alle landets barnehager skal ha kjennkap til samer. visot riikka mánáidgárddit galget dovdat Sametinget forventer og vil påse at alle barn får opp sápmela ∏∏aid. Sámediggi vuordá ja áigu gozihit ahte fylt retten til å få et barnehagetilbud som er i tråd gárdefálaldaga mii ∏uovvu mánáidgárdelága ja riik med barnehageloven og internasjonale konvensjoner. kaidgaskasa™ konven™uvnnaid. Sametinget vil i perioden igangsette tiltak for å styrke Sámediggi áigu dán áigodagas álggahit doaimmaid tilbudet om kompetanseheving blant barnehage mat nannejit máhttoloktema mánáidgárdebargiid ansatte. gaskkas. Sametinget vil arbeide for at det utarbeides læremid Sámediggi áigu bargat dan ovdii ahte ráhkaduvvojit ler som kan hjelpe barnehagene i deres arbeid med oahpponeavvut mat veahkehit mánáidgárddiid sin samisk språk og kultur. barggus ovddidit sámegiela ja - kultuvrra. Sametinget vil jobbe for at barnehagene i sitt arbeid Sámediggi áigu bargat dan ovdii ahte mánáidgárddit har fokus på kjønnsrollene og likestilling. ieΩaset barggus ∏almmustahttet sohkabealerollaid ja 5.1 Prioriterte tiltak 2008–2011 5.1Vuoruheapmi 2008 – 2011 Sametinget vil i planperioden prioritere følgende: Sámediggi áigu dán plánaáigodagas vuoruhit ∏uovvo • Utlyse og tildele tilskudd og midler til utviklings va™ doaimmaid: • Evaluere tilskuddsordningen særskilt tilskudd til • Almmuhit ja juolludit ruπaid ja doarjagiid ovdá samiske barnehager • Álggahit sámi rámmaplánakonferánssa • Holdningsskapende arbeid • Ásahit neahttadeaivvadanbáikkiid mánáidgárde • Samarbeid nahttinpro™eavttaide 5.2 IKT • Almmuhit áige ∏állagiid sámi mánáidgárddiide prosjekter • Čuovvolit Mánáidgárdelohpádusa ávΩΩuhusaid ja • Utgi tidsskrift for samiske barnehager ∏almmustahttit kvalitehtaovdánahttima • Følge opp oppfordringene i Barnehageløftet og • Bagadallat mánáidgárddiid ja mánáidgárddiid fokusere på kvalitetsutvikling eaiggádiid • Veilede barnehager og barnehageeiere • Rekrutteret ovdaskuvlaoahpaheaddji virgái • Rekruttere til førskolelæreryrket • Movttiidahttit eambbo dievdduid álgit bargat • Motivere flere menn til arbeid i barnehager mánáidgárddiin • Flere stipendordninger • Eambbo stipeandaortnegiid • Videreføre konferanser, seminarer og nettverks • Joatkit konferánssaid, semináraid ja fierpmádat møter ∏oahkkimiid • Initiere samisk rammeplankonferanse bargiid váste sámi oahpponeahtas • Etablere nettbaserte møtesteder for barnehage • Lasihit pedagogala™ neavvuid ráhkadeami personell på samisk læringsnett • Nannet dutkama sámi mánáidgárdesuorggis • Øke utvikling av pedagogisk materiell • Diehtojuohkima • Styrke forskning innen samisk barnehageområde • Evalueret erenoamá™doarjaga sámi mánáidgárddiide • Informasjon • Ovttasbarggu Teknologi påvirker miljø og mennesker i samfunnet. Teknologiija váikkuha birrasii ja olbmuide servoda Dette er noe som nå er en naturlig del av barnas hver gas. Dat lea juoga mii dál lea ™addan lunddola™ oassin dag og noe som stadig er i utvikling. mánáid árgabeaivvis ja mii daπistaga rievdá. Dette påvirker Dat hvordan barn lever, leker og lærer. Barn tilegner seg váikkuha dasa movt mánát ellet, stohket ja ohppet. kunnskaper om digitale verktøy og har noe erfaring Mánát gazzet oahpu digitála reaidduid birra ja leat med IKT og digitale verktøy. veahá™ hárjánan IKT:ii ja digitála reaidduide. Sametinget vil etablere nettbasert møtested på Samisk Sámediggi áigu ásahit neahttadeaivvadanbáikkiid læringsnett for samiske barnehager, barnehageperso Sámi oahpponeahtas sámi mánáidgárddiid, mánáid nell og foreldre. gárdebargiid ja váhnemiid várás. Informasjon om tilskuddsordninger, Dieπut doarjjaort læremidler, søknadsskjemaer, lover og regelverk, negiid, oahpponeavvuid, ohcanskoviid, lágaid ja nju aktuell informasjon og diskusjonsforum vil bli lagt olggadusaid, áigeguovdilis dieπuid ja diga™tallan ut på denne nettsiden. forumiid birra biddjojuvvojit dán neahttasiidui. Sametinget vil også ha tilgjengelig stoff om samiske Sámediggi áigu maid ieΩaset neahttasiidduin almmu barnehager og om samer og samiske forhold tilpasset hit dieπuid sámi mánáidgárddiid ja sápmela ∏∏aid ja norske barnehager på sine nettsider. mánáidgárddiide. Sametinget vil følge opp utviklingen på dette feltet. Sámediggi áigu ∏uovvolit ovdáneami dán suorggis. 5.3 Pedagogisk materiell 5.3Pedagogala™ neavvut Sametinget vil arbeide for at det utarbeides læremid Sámediggi áigu bargat dan ovdii ahte ráhkaduvvojit ler som kan hjelpe barnehagene i deres arbeid med oahpponeavvut mat sáhttet veahkehit mánáidgárddiid sin barggus sámegielain ja - kultuvrrain. Sametingets satsing på utvik Sámedikki ling av pedagogisk materiell har økt betraktelig siste vuoruheapmi ovddidit pedagogala™ neavvuid lea lassá planperiode. nan dovdomassii maŋemus plánaáigodagas. Sáme Sametinget vil arbeide for å øke denne diggi áigu bargat dan ovdii ahte dát vuoruheapmi satsingen ytterligere. lassána ain eambbo. Sametinget tildeler årlig midler til utarbeidelse av Sámediggi juolluda jahkása ∏∏at ruπaid ráhkadit oahp læremidler til barnehageområdet. poneavvuid mánáidgárdesurggiide. Det skal så langt Nu guhkás go lea som mulig gis ut læremidler på nord-, lule- og sørsamisk. julev- ja lullisámegillii. Det bør satses på både lokale, tilrettelagte og Sihke báikkála™, heivehuvvon oversatte læremidler. ja jorgaluvvon oahpponeavvuid berrejit vuoruhuvvot. Prioriteringer vil komme frem i Vuoruheamit bohtet ovdan Sámedikki jahkása™ Sametingets årlige budsjett. bu™eahtas. Det er fortsatt behov for Lea ain dárbu juohkelágan girjjála™vuhtii. alle typer litteratur. Det finnes i dag en del læremid Dál gávdnojit oalle olu oahpponeavvut, muhto lea ler, men det er et stort behov for ulikt materiell. stuora dárbu ie™guπetlágan neavvuide. Det Lea stuora er stor mangel på blant annet barnebøker, faktabøker, váileva™vuohta earret eará mánáidgirjjiid, diehto lydbøker, fagbøker, filmer, plakater, samiskinspirerte girjjiid, jietnagirjjiid, fágagirjjiid, filmmaid, plakáh leker, samisk musikk / joik, IKT-læremidler, dataspill taid, sámimállet duhkorasaid, sámi musihka / juoiga og andre spill. spealuid dáfus. Det finnes få fagbøker på samisk eller Gávdnojit unnán fágagirjjit sámegillii om samiske tema for de ansatte. dahje sámi fáttáid birra bargiid várás. 5.4 Rekrutteringstiltak 5.4Rekrutteren Førskolelærerdekningen er ikke tilfredsstillende i alle Ovdaskuvlaoahpaheddjiid lohku ii leat dohkála™ områder. buot guovlluin. Det er behov for å utdanne flere førskole Lea dárbu eambbo ovdaskuvlaoahpa lærere med samiskspråklig kompetanse i sør- og lule heddjiide lulli- ja julevsámi giellaguovllus, geain lea samisk språkområde. sámegiela máhttu. Det er også stort behov for Lea maiddái stuora dárbu sáme samisktalende personell i flere kommuner utenfor gielat bargiide máŋggain suohkaniin olggobealde indre Finnmark. Sis-Finnmárkku. Sametinget vil følge opp tiltak for å rekruttere sam Sámediggi áigu álggahit doaimmaid rekrutteret sáme isktalende ansatte til samiske barnehager. gielat bargiid sámi mánáidgárddiide. teringstiltak må det opprettholdes stipend til både Rekrutterendoaibman ferte doalahit sihke stipeanddaid studeant studenter som tar førskolelærer- utdanning og også taide, geat váldet ovdaskuvlaoahpaheaddjeoahpu ja studiehjemler til ansatte i barnehager som tar etter maiddái oahppovuoπu mánáidgárdebargiide geat eller videreutdanning i samisk språk. váldet lassi- dahje viidásetoahpu sámegielas. Det er stor mangel på mannlige førskolelærere og Dievddut ovdaskuvlaoahpaheaddjin ja bargin leat hui mannlige ansatte i samiske barnehager. vátnásat sámi mánáidgárddiin. Sametinget vil Sámediggi áigu bargat jobbe for at det utredes stipendordning for samiske dan ovdii ahte ∏ielggaduvvojit stipeandaortnegat sámi menn som tar samisk førskolelærerutdanning. Det dievdduide geat váldet sámi ovdaskuvlaoahpaheaddje kan også være aktuelt for Sametinget å samarbeide oahpu. Sámediggi sáhtá™ii maid ovttasráπiid mánáid med barnehager som har mannlige ansatte, om gárddiiguin, gos leat dievddut joπihit rekrutteren rekrutteringsarbeid rettet mot grunnskoler og videre barggu vuoππoskuvllaid ja joatkkaskuvllaid hárrái. 5.5 Kompetanse 5.5Gelbbola™vuohta Personalet er den viktigste ressursen i barnehagen. Bargit leat deaŋaleamos resursa mánáidgárddis. Bargiid Personalets kompetanse er avgjørende for hva som gelbbola™vuohta mearrida mii mánáidgárddis gaskku blir formidlet og vektlagt i barnehagehverdagen. stuvvo ja deattuhuvvo. Danne oaidná Sámediggi ahte Sametinget ser at der fortsatt er et stort behov at de lea ain stuora dárbu ahte bargit háhket gelbbola™ ansatte tilegner seg kompetanse i de ulike delene i vuoπa ie™guπetge osiin, mat gusket sámi kultuvrii, samisk kultur, levesett og samfunnsliv, flerkulturell eallinvuohkái ja servodateallimii, máŋggakultuvrrat pedagogikk og tospråklig pedagogikk. pedagogihkkii ja guovttegielat pedagogihkkii. Dette innbærer Dát ii ikke at alle skal inneha lik kompetanse på alle områder, men at den samlede kompetansen i barnehagen gelbbola™vuohta buot surggiin, muhto ahte mánáid er på et akseptabelt nivå slik at barnehagen kan for gárddi oppala™ gelbbola™vuohta lea nu dohkála™ dásis midle samiske emner på en god og tilfredsstillende ahte mánáidgárdi sáhttá gaskkustit sámi fáttáid buriin måte. ja dohkála™ vugiin. Det er også viktig at personalet har god kompe Lea maiddái deaŋala™ ahte bargiin tanse og kunnskap om lokalkulturen. kultuvrra birra. Det er viktig å bygge opp språkkompetanse i de Lea deaŋala™ nannet giellagelbbola™vuoπa sámi samiske barnehagene. mánáidgárddiin. Det er også viktig å styrke Lea maiddái deaŋala™ nannet gelb kompetanse i kulturforståelse. bola™vuoπa kulturipmárdusa dáfus. I tillegg må det satses Dasa lassin ferte mer på oppbygging av kompetanse i samisk pedago vuoruhit nannet gelbbola™vuoπa sámi pedagogihkas. gikk. Sametinget vil arbeide for at videreutdanning Sámediggi áigu bargat dan ovdii ahte álggahuvvo og annen kompetanseheving for å styrke forståelsen viidásetoahppu ja eará máhttolokten, mii nanne sámi for samisk pedagogikk, blir igangsatt. pedagogihka ipmárdusa. Herunder er Dás lea geah ∏∏alan- ja forsøks- og utviklingsarbeid i barnehagen sentralt. ovddidanbargu mánáidgárddis guovddáΩis. I forbindelse med ” Barnehageløftet ” har Kunnskaps Mánáidgárdeloktema oktavuoπas lea Máhttodeparte departementet satt i gang arbeidet med kompetanse meanta álggahan barggu kártet gelbbola™vuoπa máná kartlegging i barnehagesektoren. idgárdesuorggis. Sametinget har i Sámediggi lea ovttasbarggus Máhtto kompetansebehovet hos personalet i samiske barne departemeanttain kárten gelbbola™vuoπadárbbu sámi hager. mánáidgárde bargiid dáfus. I denne kartleggingen kommer det frem hvilke behov Dán kártemis boahtá den enkelte ansatte og barnehage har med hensyn til ovdan makkár dárbbut ovttaskas bargiin ja mánáid videre kompetanse, for eksempel i forhold til etter- og gárddiin leat viidásetgelbbola™vuoπa dáfus, ovda videreutdanning. mearkka dihte lassi- ja viidásetoahpu dáfus. Kompetanseheving er først og fremst arbeidsgivers Máhttolokten lea vuosttaΩettiin bargoaddi doaibma. oppgave. Sametinget kan ikke påta seg å stå for kom Sámediggi ii sáhte váldit badjelasas máhttoloktema petanseheving for ulike yrkesgrupper. doaimma ie™guπetge fidnojoavkkuid gaskkas. Det vil være Lea naturlig at konferanser, seminarer og nettverksmøter i lunddola™ ahte konferánssat, seminárat ja fierpmá Sametingets regi brukes til kompetanseheving for dat ∏oahkkimat Sámedikki olis geavahuvvojit mánáid barnehageansatte. gárdebargiid máhttoloktemii. 5.6 Tilskudd 5.6Doarjagat Sametinget tildeler årlig særskilt tilskudd til samiske Sámediggi juolluda jahkása ∏∏at erenoamá™doarjaga barnehager. sámi mánáidgárddiide. Tilskuddet skal gå til merutgifter barne Doarjja galgá gok ∏at lassi hager har som samisk barnehage. goluid, mat sámi mánáidgárddiin leat. Formålet med til Doarjaga skuddet er å bidra til at samiske barnehager sikrer et ulbmil lea veahkehit sámi mánáidgárddiid sihkka tilbud til samiske barn slik at de utvikler sitt samiske rastit fálaldaga sámi mánáide, nu ahte besset ovddidit språk, kultur og identitet. ieΩaset sámegiela, - kultuvrra ja - identitehta. Ohca Søknadsfrist for allerede náigi doaimmaide mat leat juo álggahuvvon, lea jagi etablerte tiltak er i begynnelsen av året. álgogeah ∏en. Sametinget tildeler også midler til samiskopplæring Sámediggi juolluda maiddái ruπaid ovttaskas mánáid av enkeltbarn i norske barnehager. sámegieloahpahussii dá ∏∏a mánáidgárddiin. Sametinget avsetter hvert år midler til prosjekter, for Sámediggi várre juohke jagi ruπaid pro™eavttaide, søks – og utviklingsarbeid i barnehager. Midlene geah ∏∏alan- ja ovddidanbargguide mánáidgárddiin. utlyses årlig med søknadsfrist om våren. Ruπat almmuhuvvojit jahkása ∏∏at ja ohcanáigi lea Sametinget vil i denne planperioden satse på; Sámediggi áigu dán plánaáigodagas vuoruhit: • språkopplæringstiltak • giellaoahpahandoaimmaid • metodikk • metodihka • lekemiljø • stoahkanbirrasa • samisk pedagogisk materiell • sámi pedagogihka • likestilling / holdningsskapende arbeid • dásseárvvu / guottuid ovddideaddji barggu 5.7 Informasjon og veiledning 5.7Diehtojuohkin ja bagadallan Sametinget driver utstrakt informasjonsarbeid og vei Sámediggi bargá viidát diehtojuohkimiin ja bagadal ledning. lamiin. De siste års nasjonale satsing på barnehage Maŋŋemus jagi na™uvnnala™ mánáidgárde området har også gjort seg gjeldende for samiske suorggi vuoruheapmi lea maiddái guoskan sámi barn. mánáide. Likevel finner en steder hvor samiske barn ikke Dattetge gávdnojit báikkit gos sámi mánát får et tilfredsstillende tilbud basert på samisk språk og eai oa ∏∏o dohkála™ fálaldaga sámegiela ja - kultuvrra kultur. dáfus. Sametinget må samarbeide med disse kom Sámediggi ferte dál ovttasbargat daiguin suohkaniiguin, nu ahte váldet dán ovddasvástádusa munene slik at de tar dette ansvaret på alvor. duoπas. Sametinget får ulike spørsmål og problemstillinger fra Sámediggi oaΩΩu ie™guπetlágan jearaldagaid ja ∏uolm barnehager, foreldre, barnehageeiere, studenter og maid mánáidgárddiin, váhnemiin, mánáidgárddiid andre. eaiggádiin, studeanttain ja earáin. Så langt det er mulig, gir vi veiledning og råd i vejola™, addit mii bagadallama ja rávvagiid jearalda spørsmål. gaid dáfus. Sametinget vil følge opp foreldre som ikke Sámediggi áigu veahkehit váhnemiid geat får tilbud i samisk språk og kultur, med veiledning og eai oa ∏∏o fálaldaga sámegiela ja - kultuvrra dáfus, ja informasjon om barns rettigheter, lover og regelverk. addá bagadallama ja dieπuid mánáid vuoigatvuoπaid, Samiske barnehager og barnehager med samiske barn lágaid ja njuolggadusaid birra. Sámi mánáidgárddit ja vil bli kontinuerlig informert om siste nytt på barne mánáidgárddit gos leat sámi mánát, galget ∏aπat hagefronten. oaΩΩut dieπuid oππasiid birra mánáidgárdesuorggis. Tidsskriftet Stullán utgis nå 2 ganger i året, men bør Áige ∏ála Stullán almmuhuvvo dál 2 geardde jagis, komme ut oftere. muhto berre almmuhuvvot dávjjibut. 5.8 Holdningsskapende arbeid 5.8Guottuid ovddideaddji bargu Sametinget vil bruke ressurser på informasjon, veiled Sámediggi áigu geavahit resurssaid diehtojuohkimii, ning og holdningsskapende arbeid. bagadallamii ja guottuid ovddideaddji bargguide. For å nå fram til Vai alle deler av samfunnet, forventer Sametinget at flere olahiv ∏∏ii buot servodaga osiide, de vuordá Sámediggi offentlige instanser, institusjoner og organisasjoner ahte eambbo almmola™ instánssat, ásahusat ja organi også bruker ressurser på dette området. sa™uvnnat maiddái geavahit resurssaid dán suorggis. Lokalt er det Báikkála ∏∏at lea deaŋala™ ahte suohkanat ja mánáid viktig at kommuner og barnehageeiere gir tilbud til gárddiid eaiggádat addet fálaldaga sámi mánáide, mii samiske barn basert på barnas språk, kultur og iden lea heivehuvvon mánáid giela, - kultuvrra ja - identi titet. tehta mielde. Sametinget vil at barnehager tar holdningsskapende Sámediggi dáhttu ahte mánáidgárddit galget váldit arbeid i forhold til likestillingsarbeid og menn i guottuid ovddideaddji barggu duoπas, nugo dan mii barnehagen på alvor og følger opp dette i forhold til guoská dásseárvobargui ja dievdoolbmuide mánáid handlingsplanen «Den gode barnehagen er en likestilt gárddis, ja ahte ∏uovvola dán “ Buorre mánáidgárdi lea barnehageš. dásseárvosa™ mánáidgárdi ” doaibmaplána ektui. Den nye rammeplanen sier at barnehagen skal bidra Oππa rámmaplánas daddjo ahte mánáidgárdi galgá til at barna blir kjent med at samene er Norges urbe veahkkin oa ∏∏uhit mánáid oahppat ahte sápmela ∏∏at folkning og får kjennskap til deler av samisk kultur og leat Norgga álgoálbmot ja oahpásnuvvat osiide sámi hverdagsliv. kultuvrras ja árgabeaieallimis. Sametinget vil gi informasjon om Sámediggi addá samene, være behjelpelig med forslag om samisk litte dieπuid sápmela ∏∏aid birra, sáhttá veahkehit evttohit ratur, film og musikk og svare på henvendelser fra sámi girjjála™vuoπa, filmmaid, musihka ja sáhttá barnehager. vástidit jearaldagaid mat bohtet mánáidgárddiin. 6 Avslutning 6 Loahpaheapmi Fra det samiske samfunnet er det store forventninger til Sametinget, spesielt fra samiske foreldre og barnehager. Sámi servodagas leat stuora vuordámu™at Sámediggái, erenoamáΩit sámi váhnemiin ja mánáidgárddiin. Sametinget mener at samiske barnehager er viktige institusjoner og vil derfor bruke ressurser på videre arbeid på Sámediggi oaivvilda ahte sámi mánáidgárddit leat deaŋala™ ásahusat ja áigu dan dihte geavahit resurssaid viidáset bargui dán suorggis. Vedlegg 1 Oversikt over samiske barn i barnehager 1. mielddus Sámi mánát mánáidgárddiin Antall samiske barnehager (avd) Antall norske barnehager med / Antall barnsamiskopplæring / Antall barn Sámi mánáidgárddit (Ddá ∏∏a mánáidgárddit gos lea sámegiel oahpahus / Mánáid lohkuMánáid lohku 43 (71)/8706/10 43 (71)/8706/10 45 (71)/96817/34 45 (71)/96817/34 46 (72)/90018/42 46 (72)/90018/42 46 (72)/88218/43 46 (72)/88218/43 47 (72)/92920/46 47 (72)/92920/46 Vedlegg 2 Oversikt over læremidler – barnehage 2. mielddus Oahpponeavvut – mánáidgárddit Sum læremiddelTildelte midlerType læremidlerSpråk søknader Submi oahpponeavvo-JuolluduvvonMakkárGiella ohcamatruhtaoahpponeavvut 1.495 547200 000 BarnebøkerNordsamisk 1.495 547200 000 MánáidgirjjitDavvisámegiella 1.164 762600 000 Temahefter 1.164 762600 000FáddágihppagatDavvi- julev- ja lullisámegiella BarnebokNord-, lule- og sørsamisk Mánáidgirji 2.689 184650 467 Steg for stegNordsamisk 2.689 184650 467-Bovnnas bovdniiDavvisámegiella Nyopptrykk avNord-, lule- og sørsamisk Thomas- jaDavvi-, julev- ja lullisámegiella Thomas- og Emma-girjjiid Emma bøkene oππasit deaddileapmi Temahefte Nord-, lule- og sørsamisk Fáddágihpa Davvi-, julev- ja lullisámegiella 3.683 066815 000 Lydbok, faktabokNord- lule- og sørsamisk 3.683 066815 000 Jietnagirji, diehtogirij, Davvi-, julev- ja lullisámegiella om kroppen, fáddágihpa temahefte ull, ullu birra, temabok – fáddágirji – fierbmun garnfiske og ja rievssat rypefangst, gárdun, sangbok lávllagirji 7.529 8801.606237Spill, temabok, Nord- lule- og sørsamisk 7.529 8801.606237Speallu, fáddágirji, Davvi-, julev- ja lullisámegiella e-bok, e-girji, læremiddelpakke oahpponeavvopáhkka Vedlegg 3 Oversikt over prosjekter – barnehage 3. mielddus Pro™eavttat – mánáidgárdi Sum prosjektsøknaderTildelte midlerType prosjekt Submi pro™eaktaohcamatJuolluduvvon ruhtaMakkár pro™eakta 667 600 Språk, sau-prosjekt, utelekeapparat, 667 600 Giella, sávza-pro™eakta, olgostoahkan- språk- og kulturprosjekter rusttegat, giella- ja kulturpro™eavttat 2 201 217430 742 Språk, uteområde, forprosjekt 2 201 217430 742 Giella, ™illju, ovdapro™eakta synliggjøring ∏almmustahttin 2 833 139 499 000 Språk, synliggjøring / 2 833 139 499 000 Giella, ∏almmustahttin / dokumentasjon dokumenta™uvdna 2 833 139449 000 Likestilling, dokumentering, 2 833 139449 000 Dásseárvu, dokumenteren, tospråklighet, guovttegielala™vuohta, Samisk språk og kultur opplæring, Sámi giella- ja kultur- uteområdet, teater oahpahus, ™illju, teáhter 961 885497 500 Uteområdet, språkprosjekter, 961 885497 500•illju, giellapro™eavttat, IKT prosjekt IKT-pro™eakta Sámedikki dievasčoahkkin Sametingets plenum Čoahkkingirji 02/06 Møtebok 02/06 Kautokeinoveien 50, N-9730 Kárášjohka Saksnr. Sakstittel Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no h. t. Sametingets forretningsorden § 4 019/06Samisk læringsplakat og prinsipper for opplæring i læreplanverket for Áigi: Miessemánu 30. b. 2006 - geassemánu 02. b.. Kunnskapsløftet - samisk Báiki: Kárášjohka 020/06Sametingets revidert budsjett 2006 021/06Kontrollkomiteen - beretning perioden 2005- april 2006 022/06Kjøreregler for arbeidet i Sametingets fagkomiteer 023/06Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i Áššelistu Finnmark fylke 014/06 Vuođđudeapmi 015/06 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus čoahkkinortnega § 20 vuođul 016/06 Gažaldagat Sámediggeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul 017/06 Sámediggeráđi riikkaidgaskasaš áŋgiruššansuorgi - čielggadus 018/06 Ođđa áššiid dieđiheapmi Sámedikki čoahkkinortnega § 4 vuođul 019/06 Sámi oahppoplakáhtta ja prinsihpat oahpahussii Máhttolokten - sámi oahppoplánabuktosis 020/06 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2006 021/06 Bearráigeahččanlávdegotti dieđáhus - áigodahkii golggotmánus 2005 - cuoŋománnui 2006 022/06 Sámedikkiid fágalávdegottiid bargonjuolggadusat 023/06 Sámedikki njuolggadusat Finnmárkku fylkka rievdaduvvon meahccegeavaheami várás 024/06 Sámedikki jagi 2007 čoahkkinplána 025/06 Váidinorgána nammadeapmi sámi organisašuvnnaid doarjjanjuolggadusaid vuođul 026/06 Ođđa lahttu válljen válgalávdegoddái ja doarjjastivrii 027/06 Spiekasteapmi Sámedikki fágalávdegottiid bargonjuolggadusain 024/06Sametingets møteplan 2007 025/06Oppnevning av klageorgan i henhold til retningslinjer for tilskudd til Čoahkkináiggit samiske organisasjoner Áigi Ášši Siidu 026/06Valg av nytt medlem til valgkomiteen og tilskuddstyret 027/06Unntak fra kjørereglene for arbeidet i Sametingets fagkomiteer Disdat 30.05.06 dii. 09.00 - 09.20 014/06 dii 09.20 - 15.40 015/06 dii 15.40 - 16.40 016/06 dii. 16.40 - 17.00 017/06 dii. 17.30 - 18.10 022/06 dii. 18.10 - 18.10 024/06 Gaskavahkku 31.05.06 dii. 09.00 - 10.30 018/06 dii. 11.00 - 11.10 027/06 dii. 11.10 - 12.30 019/06 dii. 14.00 - 15.10 020/06 dii. 15.35 - 16.00 021/06 dii. 16.00 - 17.00 018/06 Duorastat 01.06.06 dii. 09.00 - 09.05 025/06 dii. 09.05 - 09.10 026/06 dii. 09.10 - 14.40 023/06 Bearjadat 02.06.06 dii. 08.30 - 10.10 017/06 joatkka Møtesekvenser Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 014/06 Sak 14/06 Ášši meannudeapmi álggahuvvui maŋŋebárgga miessemánu 30. b. 2006 dii. 09.00. Saken påbegynt tirsdag 30. mai 2006 kl. 09.00. Áirasat Representanter Čuovvovaš áirasat ledje vuođđudeamis: Følgende representanter var til stede ved konstitueringen: 1. 32. Lene Hansen 6. Vibeke Larsen 11. 11. Aili Keskitalo 33. Aili Keskitalo33. Roger Pedersen 12. Roger Pedersen 12. Berit Marie P. Eira (Per Andersen Bæhr ovddas 30.31.05.06) Berit Marie P. E. Eira (vara for Per Andersen Bæhr 30. – 31.05.06) 34. ii lean várrelahttu Tone Finnesen ovddas 30.05.06 13. 13. ii lean várrelahttu Isak Mathis O. Hætta ovddas Ingen vara for Isak Mathis O. Hætta35. 14. Anders Urheim 14. Klemet Erland Hætta 36. Klemet Erland Hætta36. Miriam Paulsen 15 Josef Vedhugnes 37. Miriam Paulsen 15 Josef Vedhugnes37. Jarle Jonassen 16. Jarle Jonassen 16. Olaf Eliassen 38. Olaf Eliassen38. Maja Lisa Kappfjell (Sten Erling Jønsson ovddas, lobihis jávkan) 17. Maja Lisa Kappfjell (vara for Sten Erling Jønsson, ugyldig fravær) 17. Tone Merete Orti Olsen (Wiebke Synnøve Slåtsveen ovddas) Tone Merete Orti Olsen (vara for Wiebke Synnøve Slåtsveen) Rita-Alise Porsanger 19. Innvilgende permisjoner Permišuvnnat olles dievasčoahkkimis Permisjoner for hele plenumsmøtet Permišuvnnat osiid dievasčoahkkimis Permisjoner for deler av plenumsmøtet Áirras nr. 34 Tone Finnesen oaččui permišuvnna miessemánu 30. b. 2006. Áirras nr. 9 Synnøve Solbakken-Härkönen oaččui permišuvnna miessemámu 31. b. 2006. dii 13.30. – 15.30 Áirras nr. 25 Randi A. Skum oaččui permišuvnna miessemánu 30. – 31. b. 2006. Áirras nr. 26 Bjarne-Store Jakobsen oaččui permišuvnna geassemánu 01. ja 02. b. 2006. Áirras nr 12 Per Andersen Bæhr oaččui permišuvnna miessemánu 30.-31. b. 2006. Áirras nr 20 Toril Bakken oaččui permišuvnna miessemánu 30.-31. b. 2006. Áirras nr. 4 Marianne Balto Henriksen oaččui permišuvnna geassemánu 02. b. 2006. Áirras nr. 6 Per-Ivar Henriksen oaččui permišuvnna geassemánu 02. b. 2006. Áirras nr. 18 Per Edvind Varsi oaččui permišuvnna miessemánu 31. b. 2006 dii. 13.30 – 15.30. ja geassemánu 02. b. 2006. Áirras nr. 17 Tone Merete Orti Olsen oaččui permišuvnna geassemánu 01. – 02. b. 2006. Áirras nr. 19 John Harald Skum oaččui permišuvnna geassemánu 02. b. 2006. Representant nr. 1 Magnhild Mathisen innvilget permisjon fra 31. mai 2006 kl. 12.00 Representant nr. 34 Tone Finnesen innvilget permisjon fra 30. mai 2006 Representant nr. 9 Synnøve Solbakken-Härkönen innvilget permisjon 31. mai 2006 kl. 13.30 – 15.30 Representant nr. 25 Randi A. Skum innvilget permisjon 30. – 31. mai 2006 Representant nr. 26 Bjarne Store-Jakobsen innvilget permisjon 01. og 02. juni 2006 Representant nr. 12 Per Andersen Bæhr innvilget permisjon 30.-31.05.2006 Representant nr. 20 Torill Bakken innvilget permisjon 30. – 31. mai 2006 Representant nr. 4 Marianne Balto Henriksen innvilget permisjon 02.06.06 Representant nr. 6 Per-Ivar Henriksen innvilget permisjon 02.06.2006 Representant nr. 18 Per Edvind Varsi innvilget permisjon 31.05.2006 kl. 13.30 – 15.30 og 02. 06.2006 Representant nr. 17 Tone Merete Orti Olsen innvilget permisjon 01.-02.06.2006 Representant nr. 19 John Harald Skum innvilget permisjon 02.06.2006 Anne Dalheim lei čoahkkimis áirasa nr 23 Tor Mikalsen ovddas Berit Marie P. Eira lei čoahkkimis áirasa nr. 12 Per Andersen Bæhr ovddas Tone Merete Orti Olsen lei čoahkkimis áirasa nr. 17 Wiebke Synnøve Slåtsveen ovddas Kristin N. Harila lei čoahkkimis áirasa nr. 20 Toril Bakken ovddas Per-Bjørn Lakselvnes lei čoahkkimis áirasa nr. 25 Randi A. Skum ovddas Laila Wilks lei čoahkkimis áirasa nr. 39 Kirsten Appfjell ovddas Nanna Thomassen lei čoahkkimis áirasa nr. 30 Susanne Amalie Andersen ovddas Maja Lisa Kappfjell lei čoahkkimis áirasa nr. 38 Sten Erling Jønsson ovddas Ranveig Matheussen lei čoahkkimis áirasa nr. 26 Bjarne Store-Jakobsen ovddas Sigrun Rasmussen lei čoahkkimis áirasa nr. 1 Magnhild Mathisen ovddas Anne Dalheim møtte for representant nr. 23 Tor Mikalsen Berit Marie P. Eira møtte for representant nr. 12 Per Andersen Bæhr Tone Merete Orti Olsen møtte for representant nr. 17 Wiebke Synnøve Slåtsveen Kristin N. Harila møtte for representant nr. 20 Toril Bakken Per-Bjørn Lakselvnes møtte for representant nr. 25 Randi A. Skum Laila Wilks møtte for representant nr. 39 Kirsten Appfjell Nanna Thomassen møtte for representant nr. 30 Susanne Amalie Andersen Maja Lisa Kappfjell møtte for representant nr. 38 Sten Erling Jønsson Ranveig Matheussen møtte for representant nr. 26 Bjarne Store-Jakobsen Sigrun Rasmussen møtte for representant nr. 1 Magnhild Mathisen I Áššebáhpirat I Dokumenter Cuoŋománu 27. b. 2006 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu. Møteinnkalling av 27.04.06 med forslag til saksliste. II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái: Cuoŋománu 27. b. 2006 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu dohkkehuvvo. Innkalling av 27.04.06 med innstilling til saksliste godkjennes. Sámediggi dohkkeha ahte liigeášši 026/06 Ođđa lahtu válljen válgalávdegoddái ja doarjjastivrii biddjojuvvo gieđahallamii duorastaga geassemánu 01. b. 2006. Sametinget godkjenner at tilleggssak 026/06 Valg av nytt medlem til valgkomiteen og tilskuddstyret legges til sakskartet som sak torsdag 01. juni 2006. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 38 čoahkis. Av 43 representanter var 38 til stede. Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Čoahkkinjođihangotti gohččun b. 27.04.06 oktan áššelisttuin dohkkehuvvui ovttajienalaččat Liigeášši 026/06 Ođđa lahttu válljen válgalávdegoddái ja doarjjastivrii dohkkehuvvui ja lasihuvvui áššelistui áššin duorastaga geassemánu 01 b. 2006 ŽMøtelederskapets innkalling av 27.04.06 med saksliste ble enstemmig godkjent. ŽTilleggssak 026/06 Valg av nytt medlem til valgkomiteen og tilskuddsstyret, ble godkjent og lagt til sakskartet som sak torsdag 01. juni 2006. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 1 Josef Vedhugnes Egil Olli, čoahkkinortnegii Jánoš Trosten, čoahkkinortnegii 1 Josef Vedhugnes Egil Olli, til forretningsorden Jánoš Trosten, forretningsorden VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Cuoŋománu 27. b. 2006 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu dohkkehuvvui. Innkalling av 27.04.06 med innstilling til saksliste godkjennes. Sámediggi dohkkeha ahte liigeášši 026/06 Ođđa lahtu válljen válgalávdegoddái ja doarjjastivrii biddjojuvvo gieđahallamii duorastaga geassemánu 01. b. 2006. Sametinget godkjenner at tilleggssak 026/06 Valg av nytt medlem til valgkomiteen og tilskuddstyret legges til sakskartet som sak torsdag 01. juni 2006. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 30.05.06 dii. 09.20. Behandlingen av saken ble avsluttet 30.05.06 kl. 09.20. Vuođđogiella: dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 15/06 Sak 15/06 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus čoahkkinortnega § 20 vuođul Sametingsrådets beretning om virksomheten iht. forretningsorden § 20 Arkiva Arkiv Arkiiváššenr. Arkivsaksnr.. Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga 30.05.06 dii. 09.20 Saken påbegynt tirsdag 30.05.06 kl. 09.20 Nr Beavi Geas / Geasa Namahus dato Avsender / MottakerTittel II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi evttohus: Sametingsrådets forslag: Sámediggeráđi dieđáhus váldojuvvo diehtun. Sametingsrådets beretning tas til orientering. Dieđáhus válddahallá Sámediggeráđi doaimmaid áigodagas 14.02.06-10.05.06. Beretningen omfatter Sametingsrådets aktiviteter i perioden 14.02.06-10.05.06. 1 Doaimmaid válddahallan 1 Om virksomheten Sámediggeráđđi lea dán áigodagas doallan 5 čoahkkima ja meannudan 32 ášši. Sametingsrådet har i denne perioden avholdt 5 møter og behandlet 32 saker. Čujuhuvvo čoahkkingirjjiide R 02/06, R 03/06, R 04/06, R 05/06 ja R 06/06. Det vises til møtebok R 02/06, R03/06, R04/06, R05/06 og R06/06. Sámediggeráđđi áigu dán dieđáhusas válddahallat máŋga dain áššiin maiguin ráđđi lea bargan dán áigodagas. Sametingsrådet vil i denne beretningen omtale flere saker rådet har arbeidet med i perioden. 2 Áššesuorggit 2 Saksområder 2.1 Oahpahus 2.1 Opplæring 2.1.1 Máhttolokten 2.1.1 Kunnskapsløftet Sámediggeráđđi lea dahkan álgomearrádusa sámi sisdollui našuvnnalaš oahppoplánain oktasašfágain osku ja etihkka, geografiija, servodatfága ja historjá. Sametingsrådet har gjort innledende vedtak om samisk innhold i nasjonale læreplaner i fellesfagene religion og etikk, geografi, samfunnsfag og historie. Sámediggeráđđi gulahallá dál Máhttodepartemeantta politihkalaš jođihemiin oahppoplánaid sámi sisdoalu birra. Sametingsrådet er nå i dialog med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet om samisk innhold i læreplanene. 2.1.2 Fága- ja diibmojuohku ohppiide geain lea sámegieloahpahus 2.1.2 Fag- og timefordeling for elever som har samisk opplæring Sámediggi lea hálddahuslaš ráđđádallamiid bokte Máhttodepartemeanttain dohkkehan fága- ja diibmojuogu ohppiide geain lea oahpahus sámegielas ja sámegillii. Sametinget har gjennomført administrative konsultasjoner med Kunnskapsdepartementet og kommet til enighet om fag- og timefordeling for elever som får opplæring i og på samisk. Lagat dieđut fága- ja diibmojuogu birra gávdnojit Johtočállosis F-009-06, ja dat gávdno dán neahttačujuhusas: http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/regelverk/rundskriv/bn.html Detaljene omkring fag- og timefordelingen fremgår av Rundskiv F-009-06 som finnes på denne nettadresse: http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/regelverk/rundskriv/bn.html Deháleamos váldočuoggát leat ahte Sámedikki evttohus bajidit diibmologu vuosttašgillii (sámi / dáru) ja nuppigillii (sámi / dáru) dorjojuvvui, ja ahte oahppit geain lea oahpahus sámegielas ja sámegillii besset eret bákkolaš oahpahusgáibádusas eará amasgielain / gielalaš čiekŋudeamis danne go dain ohppiin lea juo oahpahus golmma gielas vuođđoskuvllas. De viktigste hovedpunktene er at Sametinget fikk gjennomslag for å øke timetallet til førstespråket (samisk / norsk) - og andrespråket (samisk / norsk). Videre er elever som har opplæring i og på samisk unntatt for kravet om obligatorisk opplæring i andre fremmedspråk / språklig fordypning. Dette fordi disse elevene allerede har opplæring i tre språk i grunnskolen. Dain ohppiin lea goitge vejolašvuohta oažžut oahpahusa eará amasgielain / gielalaš čiekŋudeami jus dan háliidit. Disse elevene har likevel rett til opplæring i andre fremmedspråk / språklig fordypning dersom de ønsker det. Nubbi váldočuokkis lea ahte ohppiin geain lea sámegieloahpahus leat eanet oahpahusdiimmut go eará ohppiin geat čuvvot našuvnnalaš fága- ja diibmojuogu, ja dat sorjjasta das makkár molssaeavttu vállješ. Et annet hovedpunkt er at det samlede timetallet for elever som får samisk opplæring er høyere enn for øvrige elever som følger nasjonal fag- og timefordeling, alt etter hvilke alternativ som velges. Dat dahkkui dainna oaiviliin ahte nannet vuosttašgiela ja nuppigiela oahpahusa, ja hehttet ahte dat goaridit eará fágaid oahpahusa. Dette er gjort nettopp for å styrke opplæringen i førstespråket og andrespråket, og for å unngå at opplæringen i andre fag svekkes. Dát lea spiehkastatmearrádus mii guoská ohppiide geat ožžot sámegieloahpahusa ja geat orrot guovlluid olggobealde mat meroštallojuvvojit sámi guovlun oahpahuslágas. Det er en unntaksbestemmelse som gjelder for elever som får samisk opplæring og som er bosatt utenfor definisjon av samisk distrikt i opplæringsloven. Muhto sii sáhttet goitge beassat eará fágaid oahpahusas eret main leat gitta 76 diimmu mánáidceahkis, nu ahte daid ohppiid diibmolohku ii šatta nu olu stuorát go dain ohppiin geain ii leat sámegieloahpahus. Disse kan likevel bli fritatt for opplæring i andre fag med inntil 76 timer på barnetrinnet slik at timetallet for disse elevene ikke skal bli urimelig høyere enn for øvrige elever som ikke har opplæring i samisk. 2.1.3 Sámi oahppoplakáhtta, vuođđoskuvlla oahppoplánat ja vuođđooahpahusa oppalaš oahppoplánat 2.1.3 Samisk læringsplakat, læreplaner for grunnskolen og gjennomgående læreplaner for grunnopplæringen Sámi oahppoplakáhtta, sámi oahppoplánat vuođđoskuvlii ja sámegiela ja dárogiela oahppoplánat mat galget čuovvut 13-jagi skuvlamannodaga, leat leamaš gulaskuddamis. Samisk læringsplakat og samiske læreplaner for grunnskolen og læreplaner i fagene samisk og norsk som skal gjelde for hele det 13-årige skoleløpet har vært til høring. Sámi oahppoplakáhtta ja oahpahusa prinsihpat meannuduvvojit sierra áššin dán dievasčoahkkimis. Samisk læringsplakat og prinsipper for opplæringen behandles som egen sak under denne plenumssamlingen. Sámediggeráđđi mearridii sámegiela vuosttašgiela ja nuppigiela oahppoplána sisdoalu 20.04.06. Dette er gjennomgående læreplaner for opplæring i samisk språk for grunnskolen og videregående opplæring. Dat leat oppalaš oahppoplánat sámegieloahpahussii vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas, ja dat gávdnojit Sámi oahpponeahtas ja Sámedikki neahttasiiddus. Disse er publisert på Samisk læringsnett og Sametingets nettside. Oahppoplánat leat sihke davvisámegillii ja dárogillii, ja leat dál jorgaluvvome julevsámegillii ja lullisámegillii. Læreplanene foreligger på nordsamisk og norsk og er under oversetting til lulesamisk og sørsamisk. Oahppoplánaid bokte ožžot oahppit ollislaš ja oppalaš oahpahusmannodaga sámegielas olles vuođđooahpahusas ja dat mearkkaša ahte sámegiella nannejuvvo. Læreplanene vil gi et helhetlig og gjennomgående opplæringsløp i samisk for hele grunnopplæringen og vil kunne bety en styrking av det samiske språket. Sámegiela nuppigiela oahppoplánain lea earenoamáš hápmi Máhttoloktema eará oahppoplánaid bálddas. Læreplanene i samisk som andrespråk har en unik struktur sammenlignet med andre læreplaner i Kunnskapsløftet. Plána lea heivehuvvon sihke daidda ohppiide geain leat ovdalaš dieđut sámegiela birra, ja daidda geain eai leat ovdalaš dieđut sámegiela birra, ja ulbmil lea ahte buot oahppit movttiiduvvošedje oahppat sámegiela. Planen er tilpasset elever både med og uten forkunnskaper i samisk språk med den hensikt at alle elever blir motiverte til å lære samisk. Vuođđoskuvlla eará oahppoplánaid: biebmu ja dearvvašvuohta, musihkka, servodatfága, duodji, risttalašvuohta-, osku- ja eallinoaidnomáhttu ja oppalaš oahppoplána dárogielas ohppiide geain lea sámegiella vuosttašgiellan, gulaskuddan lea čoahkkáigesson, ja Sámedikki ráhkkaneapmi gárvet plánaid lea čađahuvvon. For øvrige samiske læreplaner for grunnskolen: mat og helse, musikk, samfunnsfag, naturfag, duodje, kristendoms-, religions- og livssynskunnskap og gjennomgående læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk, er oppsummering av høringen og Sametingets forberedelse til ferdigstillelse gjennomført. Plánat leat sáddejuvvon Máhttodepartementtii, ja sii galget dohkkehit plánaid 2006 giđa mielde. Planene er oversendt Kunnskapsdepartementet som fastsetter disse i løpet av våren 2006. Sámediggi lea bivdán ráđđádallamiid plánaid dohkkeheami oktavuođas. Sametinget har bedt om konsultasjoner i forbindelse med fastsettingen. 2.1.4 Dutkan Sign: _________________ / _________________ Sámediggeráđđi lea mannan dievasčoahkkima rájes čuovvolan máŋga sámi dutkanášši. Sametingsrådet har siden forrige plenum fulgt opp flere saker som vedrører samisk forskning. Presideanta Aili Keskitalo searvvai Sámi dutkanprográmma loahpahankonferánsii Romssas 23.-24.05.06 maid Norgga dutkanráđđi lágidii. President Aili Keskitalo deltok på Norges forskningsråds avlutningskonferanse for Program for samisk forskning i Tromsø 23.-24.02.06. Presideanta doalai sártni sámi dutkama mearkkašumi birra sámi mearridanorgánaide. Presidenten holdt innlegg om samisk forsknings betydning for samiske beslutningstakere. Ođđa sámi dutkanprográmma lea dál álggahuvvome. Et nytt program for samisk forskning er nå under utarbeidelse. Sámediggi searvá dan bargui. Sametinget deltar i dette arbeidet. Vuolláičála: _________________ / _________________ 28.02.06 lei presideanttas čoahkkin Norgga dutkanráđiin, ja doppe digaštalle davviguovllu strategiija. 28.02.06 hadde presidenten møte med Norges forskningsråd der forskningsrådets nordområdestrategi ble diskutert. Presideanta ovddidii Sámedikki oainnu ja deattuhii dehálašvuođa das ahte eamiálbmotipmárdus váldo mielde dutkanráđi davviguovllu strategiijai. Presidenten la fram Sametingets syn og poengterte at det var av sentral betydning at urfolksdimensjonen måtte inn i forskningsrådets nordområdestrategi. Sámediggi lea maiddái sádden gulaskuddancealkámuša dutkanráđđái dan birra. Sametinget har også gitt høringsuttalelse til Forskningsrådet på dette. 20.-21.03.06 lágiduvvui julevsámi dutkankonferánsa Árran julevsámi guovddážis. 20.-21.03.06 ble det avholdt lulesamisk forskningskonferanse på Árran lulesamisk senter. Presideanta sárdnidii sámi dutkama mávssolašvuođa birra sámi servodaga ovdáneapmái. Presidenten holdt innlegg om samisk forsknings betydning for utviklingen av samiske samfunn. Romssa universitehta lágidii dutkankonferánssa Svalbárddas 23.-26.04.06. Universitetet i Tromsø arrangerte forskningskonferanse på Svalbard 23.-26.04.06. Presideanta humai sáhkavuorustis dan birra, maid alit oahppu mearkkašá davviguovlluid eamiálbmogiidda. Presidenten holdt innlegg om høyere utdannings betydning for urfolk i nord. Presideanttas lei čoahkkin Norgga dutkanráđi dieđadivišuvnnain Kárášjogas 27.04.06. Presidenten har hatt møte med divisjon for vitenskap i Norges forskningsråd i Karasjok 27.04.06. Presideanta muitalii sámi dutkama boahttevaš dárbbuid birra. Presidenten informerte om framtidige behov for samisk forskning. Divišunstivrra jođiheaddji muitalii movt dutkanráđđi áigu vuoruhit sámi dutkama. Divisjonsstyrets leder informerte om forskningsrådets videre satsing på samisk forskning. Sii soabadedje doallat jahkásaš čoahkkimiid Sámedikki ja Norgga dutkanráđi gaskkas. Det ble enighet om faste årlige møter mellom Sametinget og Norges forskningsråd. Sámediggeráđđi dovddahii ahte dál livččii áigi buoridit sámi ovddastusa dutkanráđi stivrenorgánain. Sametingsrådet ga uttrykk for at det er på tide med bedre samisk representasjon i forskningsrådets styrende organer. 2.2 Bajásšaddan 2.2 Oppvekst Sámedikkis lea leamaš jahkásaš čoahkkin mánáidáittardeddjiin Reidar Hjermann Guovdageainnus 07.03.06. Sametinget har hatt sitt årlige møte med barneombud Reidar Hjermann i Kautokeino 07.03.06. Sámedikki bealis searvvai presideanta Aili Keskitalo ja Ann-Helene Saari Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegottis (SNPL). Fra Sametinget møtte president Aili Keskitalo og Ann-Helene Saari fra Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU). Čoahkkima fáddá lei mánáid bajásšaddaneavttut. Tema på møtet var samiske barns oppvekstvilkår. Sámediggi čujuhii ahte mánáidsuodjalusa ásahusain lea unnán sámegiel- ja kulturmáhttu. Sametinget la fram at det er mangel på samisk språk og kulturkompetanse i barnevernets institusjoner. Nu lea bálvalus sámi mánáide heittot. Dette gir et dårligere tilbud til samiske barn. Sámi dustehusruovttut leat maiddái beare unnán. Det er også for få samiske fosterhjem. Danne ferte garraseappot geahččalit háhkat eanet dustehusruovttuid. Det må derfor gjøres et større rekrutteringsarbeid for å skaffe flere fosterhjem. Lassin lea dárbu bargat metodaovddidemiin sámi mánáidsuodjalusas. Videre er det behov for metodeutviklingsarbeid innenfor samisk barnevern. Mánáidsuodjalusa ovddidanguovddáš Romssas lea ožžon earenoamáš ovddasvástádusa sámi mánáidsuodjalusa metodaovddiideapmái. Barnevernets utviklingssenter i Tromsø (BVUNN) har fått spesielt ansvar for metodeutvikling innenfor samisk barnevern. Fágasuorggis lea dárbu čađat bargat metodaovddidemiin, muhto guovddážis eai leat fásta ekonomalaš rámmat dan bargui. Det er behov for et kontinuerlig metodeutviklingsarbeid innenfor fagfeltet men senteret mangler faste økonomiske rammer for å gjøre dette arbeidet. Sámediggi váillaha maiddái sámegiela- ja kulturgelbbolašvuođa Mánáidáittardeaddjis, ja soabaimet bargat viidásit dainna áššiin. Sametinget etterlyste i tillegg samisk språk- og kulturkompetanse hos Barneombudet, og det er enighet om å jobbe videre med saken. Čoahkkimis mánáidáittardeddjiin lei sáhka sámi mánáid dili birra mánáidgárddiin ja skuvllain, ja sámi mánáid oahpponeavvodili birra. Situasjonen for samiske barn i barnehage og skole, og læremiddelsituasjonen for samiske barn ble tatt opp på møtet med Barneombudet. Lassin čoahkkáigesse ovdalaš digaštallojuvvon áššiid, ja digaštalle movt daid galgá viidásit čuovvolit. I tillegg ble saker som er tatt opp tidligere oppsummert og drøftet for videre oppfølging. Das sáhttá namuhit boazodoallo- ja njuovvanmuddema mii hehtte mánáidgárdemánáid oahppamis guovddáš sámi kulturhálddašeami, ja ovttasbarggu gaskal davviriikkalaš mánáidáittardeddjiid sámi áššiid ektui. Her kan nevnes reindrift- og slaktingsreguleringer som forhindrer at barnehagebarn kan erfare og lære om forvaltning av sentral samisk kultur, og samarbeid mellom nordiske barneombud om samiske spørsmål. SNPL ovddidii áššiid sámi nuoraidovddasteaddji birra Mánáidáittardeaddji nuoraidráđis, ja Sámedikki nuoraidkonferánssa 2005 cealkámušat ahte buot ohppiin Norggas galggašii vejolašvuohta válljet sámegiela siidogiellan, ja Oahpahuslága § 6-2 rievdadeami, sámegiel oahpahus vuođđoskuvllas. Leat ovttaoaivilis bargat viidásit áššiiguin. SUPU tok opp sakene om samisk ungdomsrepresentasjon i Barneombudets ungdomsråd, og uttalelsene fra Sametingets ungdomskonferanse 2005 om samisk som valgfritt sidemål for alle elever i 2.2.2 Mánáidgárddit Det er enighet om å jobbe videre med sakene. Sámediggi lea dássážii 2006:s juolludan earenoamášdoarjaga 42 mánáidgárdái / ossodahkii, ja ruđaid sámegieloahpahussii 11 dáčča mánáidgárdái. Sametinget har hittil i 2006 tildelt særskilt tilskudd til 42 samiske barnehager / avdelinger, og midler til samiskopplæring i 11 norske barnehager. Vuolláičála: _________________ / _________________ 2.3 Språk 2.3.1 Sámedikki giellastivra 2.3.1 Sametingets språkstyre Sámedikki ođđa giellastivrras lei vuosttaš čoahkkin Troandimis, gos sii maiddái čoahkkinaste Sámediggeráđiin. Sametingets nye språkstyre har avholdt sitt første møte i Trondheim, hvor de også hadde møte med Sametingsrådet. Čoahkkimis čielggadedje earret eará giellastivrra fápmudusa ja bargguid ovddasguvlui. I møtet ble blant annet språkstyrets mandat og oppgaver framover avklart. Giellastivra galgá áigodagas árvvoštallat giellastivrra mandáhta ja njuolggadusaid, ráhkadit guovttegielalašvuođaruđaid njuolggadusaid, ráhkadit strategalaš giellaplána sámeálbmotfondii ja ráhkadit sámegiela ulbmilprográmma. Språkstyret skal i perioden evaluere språkstyrets mandat og retningslinjer, utarbeide retningslinjer for tospråklighetsmidlene, lage strategisk språkplan for samefolkets fond og utarbeide målsettingsprogram for samisk språk. Sámediggeráđđi nammadii guokte várrelahtu giellastivrii 2006-2009 áigodahkii. Sametingsrådet har oppnevnt to varamedlemmer til språkstyret for perioden 2006-2009. Elle Marja Vars ovddas lea Gudmund Johnsen nammaduvvon. For Elle Marja Vars er Gudmund Johnsen oppnevnt. Heidi Andersen ovddas lea Adele Nystø Rahka nammaduvvon. For Heidi Andersen er Adele Nystø Rahka oppnevnt. 2.3.2 Divttasvuona suohkan sámegiela hálddašanguvlui 2.3.2 Tysfjord kommune inn i forvaltningsområdet for samisk språk Dan oktavuođas go Divttasvuona suohkan šattai sámegiela hálddašanguovlun, bovdii Sámediggeráđđi diehtojuohkinčoahkkimii ášši birra. I forbindelse med at Tysfjord kommune er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk, inviterte Sametingsrådet til et informasjonsmøte om saken. Čoahkkima dolle Gásluovttas 14.03.06. Møtet ble avholdt i Kjøpsvik den 14.03.06. Čoahkkimis ledje iešguđet instánssat ja almmolaš orgánat mielde maidda Divttasvuona suohkana searvan giellahálddašanguvlui váikkuha. På møtet deltok ulike instanser og offentlige organ som blir berørt av Tysfjord kommunes innlemmelse i språkforvaltningsområdet. Sámediggeráđđi čilgii makkár iešguđetlágan beliid searvan mielddisbuktá Divttasvuona suohkanii ja guoskevaš instánssaide. Sametingsrådet informerte om de ulike sidene denne innlemmelsen i forvaltningsområdet vil ha for Tysfjord kommune og de berørte instansene. Sámediggeráđđi, presideantta ja várrepresideantta bokte, čuovvolii čoahkkima ja bovdii Divttasvuona suohkana politihkalaš jođiheami ságastallamii státusa ja ovdáneami birra sámelága giellamearrádusaid olaheami heivehanbarggus. Som en oppfølging til møtet inviterte Sametingsrådet v / presidenten og visepresidenten Tysfjord kommunes politiske ledelse til samtale om status og framdrift i arbeidet med å legge til rette for å oppfylle samelovens språkbestemmelser. Čoahkkin lei Ájluovttas 05.05.06. Møtet ble avholdt på Drag 05.05.06. Divttasvuona suohkana sátnejođiheaddji ja ráđđeolmmái čilgiiga barggu státusa ja makkár plánat suohkanis leat viidásit barggus. Ordfører og rådmann i Tysfjord kommune redegjorde for status i arbeidet og planene kommunen har i det videre arbeidet. 2.3.3 Giellamovttiidahttinstipeanda 2005/2006 2.3.3 Språkmotiveringsstipend 2005/2006 Sámediggi lea skuvlajagis 2005/2006 juolludan 1 127 679 ru stipeandan 493 oahpppái geain lea sámegiella joatkkaskuvladásis. Sametinget har for skoleåret 2005/2006 tildelt kr. 1 127 679 i stipend til 493 elever som har samisk på videregående nivå. Das váldet 212 oahppi sámegiela vuosttašgiellan, 263 oahppi váldet ges sámegiela nubbigiellan ja 18 oahppi váldet sámegiela válljenfágan. Derav er det 212 som tar samisk som 1. språk, 263 som tar samisk som 2. språk og 18 som tar samisk som valgfag. Dat juhkkojuvvojit ná fylkkaid gaskkas: Slik fordeler dette seg på fylkene: Finnmárku Romsa Nordlánda Davvi-Trøndelága Lulli-Trøndelága Opplánda Hedmárku Hordalánda Suopma Ruoŧŧa FylkeSamisk som 1. språkSamisk som 2. språkSamisk som valgfag Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Oppland Hedmark Hordaland Finland Sverige Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ 2.4.1 Vuođđudusa Davveoarjesámi museasiidda ásaheapmi 2.4.1 Etablering av stiftelsen Nordvestsamisk museumssiida Davveoarjesámi museasiida ásahuvvui 25.04.06. Nordvestsamisk museumssiida ble stiftet 25.04.06. Dát lea museaid Sámiid Vuorká-Dávviriid, Porsáŋggu musea, Jáhkovuona mearrasámi musea ja Guovdageainnu gilišilju nannen. Dette er en konsolidering av museene Sámiid Vuorká-Dávvirat / De samiske samlinger, Porsanger museum, Kokelv sjøsamiske museum og Guovdageainnu gilišilju / Kautokeino bygdetun. Nannen mearkkaša ahte museat ožžot oktiiordnejuvvon doaimma ja bargiidhálddašeami. Konsolideringen innebærer at museene vil ha en samordnet drift og personalforvaltning. Sámediggeráđđi nammadii guokte lahtu stivrii, dálá eaiggádat nammadedje guokte ja bargit fas ovtta. Sametingsrådet oppnevnte to medlemmer til styret, de nåværende eiere oppnevnte to og de ansatte en. Stivrra čoahkádus šattai ná: Sammensetningen av styret ble som følger: Lahtut Persovnnalaš várrelahtut Leder Liv Østmo Åge Gaup Sámediggeráđđi nammadan Ingar Eira Ole Johan Nikodemussen Sámediggeráđđi nammadan Kåre Olli Synnøve Persen Eaiggádat nammadan Reidar Erke Kirsten Karen Bals Eaiggádat nammadan Marit Reiersen Anne May Olli Bargit nammadan MedlemmerPersonlig vara Leder Liv Østmo Åge GaupOppnevnt av Sametingsrådet Ingar Eira Ole Johan NikodemussenOppnevnt av Sametingsrådet Kåre Olli Synnøve PersenOppnevnt av eierne Reidar Erke Kirsten Karen BalsOppnevnt av eierne Marit Reiersen Anne May OlliOppnevnt av ansatte 2.4.2 Romssa ja Davit Nordlándda sámi museadoaimmaid oassečielggadus 2.4.2 Delutredning for samisk museumsvirksomhet i Troms og Nordre Nordland Davit Nordlándda ja Romssa sámi museadoaimmaid oassečielggadusa ráhkadeami oktavuođas lágidii Sámediggi čoahkkima 21.03.06. I forbindelse med utarbeidelsen av delutredningen for samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Troms, arrangerte Sametinget et møte 21.03.06. Buot guoskevaš birrasat ledje bovdejuvvon. Alle berørte miljøer var invitert. Čoahkkimis biddjojuvvojedje čielggadusa váldočuoggát ovdan. På møtet ble utredningens hovedpunkter presentert.. Ollugat serve ja bohte ollu buorit evttohusat maid Sámediggi áigu váldit mielde viidáset proseassas. Det var godt oppmøte og det kom mange konstruktive innpill som Sametinget vil ta med seg i den videre prosessen. Oassálastit ledje hui duhtavaččat go Sámediggi lei gohččun dákkár čoahkkimii. De fremmøtte uttrykte stor tilfredshet med at Sametinget hadde innkalt til et slikt møte. Mearriduvvui maiddái ahte čielggadus galgá sáddejuvvot formálalaš gulaskuddamii guoskevaš beliide, oktan gielddaiguin, ja ahte dat galgá meannuduvvot dievasčoahkkimis áramusat čakčamánus. Det er også besluttet at utredningen skal sendes på formell høring til berørte parter, inkludert kommuner, og at den vil behandles i plenum tidligst i september. 2.4.3 Našuvnnalaš sámi museafierpmádaga ásaheapmi - Árran fierpmádatoktiiordnejeaddji 2.4.3 Opprettelse av nasjonalt samisk museumsnettverk - Árran nettverkskoordinator Oassin Sámediggeráđi dieđáhusa čuovvoleamis sámi museaid 2004 ja museaođastusa birra, galgá ásahuvvot našuvnnalaš sámi museafierpmádat. Som et ledd i oppfølging av Sametingsrådets melding om samiske museer 2004 og museumsreformen, skal det opprettes et nasjonalt samisk museumsnettverk. Sámediggi lea bidjan Árran julevsámi guovddáža doaibmat fierpmádatoktiiordnejeaddjin. Sametinget har tildelt Árran lulesamisk senter rollen som nettverkskoordinator. Sámediggeráđis lei várrepresideantta Johan Mikkel Sara bokte čoahkkin Árraniin 05.05.06 čielggadan dihtii dakkár fierpmádaga sisdoalu ja Árrana rolla firpmádatoktiiordnejeaddjin. Sametingsrådet ved visepresident Johan Mikkel Sara hadde møte med Árran 05.05.06 for å klarlegge innholdet i et slikt nettverk og rollen til Árran som nettverkskoordinator. Čoahkkimis bivddii Árran Sámedikki fuolahit ahte Árranis lea dat fágalaš ja ekonomalaš vuođđu, mii dárbbašuvvo dán fierpmádaga jođiheapmái. På møtet ba Árran om at Sametinget må sørge for at Árran har den faglige og økonomiske basisen som skal til for å drive nettverket. Go dát lea čielggas, de ráhkaduvvo formálalaš fierpmádatšiehtadus Sámedikki ja Árrana gaskkas, ja dasto gohčču Árran fierpmádaga vejolaš oassálastiid seminárii mas fierpmádat ásahuvvo formálalaččat. Når dette er på plass vil det utarbeides en formell nettverksavtale mellom Sametinget og Árran, og deretter vil Árran innkalle potensielle deltagere i nettverket til et seminar hvor nettverket skal etableres formelt. 2.4.4 Seminára Divttasvuona rádjalovsema dutkan- ja duođaštandoaimma ásaheami birra 2.4.4 Seminar om etablering av forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselostrafikken i Tysfjord Sámediggeráđđi lágidii 05.05.06 seminára Divttasvuona rádjalovsema dutkan- ja duođaštandoaimma ásaheami birra. Sametingsrådet arrangerte 05.05.06 seminar om etablering av forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselostrafikken i Tysfjord. Sámediggeráđi bealis oassálasttiiga presideanta Aili Keskitalo ja várrepresideanta Johan Mikkel Sara. Fra Sametingsrådet deltok president Aili Keskitalo og visepresident Johan Mikkel Sara. Seminára duogáš lea ahte 2006 stáhtabušeahtas várrejuvvui 1 000 000 ru dán ulbmilii 2006 várás. Bakgrunnen for seminaret er at det i statsbudsjettet for 2006 ble avsatt kr 1 000 000 til dette formålet i 2006. Seminárain háliidii Sámediggi ásahit dialoga guoskevaš beliiguin digaštallat doaimma sisdoalu, mo ruđat galget geavahuvvot, ja mo bargu galgá jotkojuvvot. Med seminaret ønsket Sametinget å etablere dialog med berørte parter for å diskutere innholdet i virksomheten, hvordan midlene skal brukes, og hvordan arbeidet skal videreføres fremover. Ollugat serve ja bohte ollu buorit evttohusat. Det var godt oppmøte og mange konstruktive innspill. Várrepresideanta loahpahii seminára dainna dieđuin ahte ráđđi áigu árvvoštallat maŋidit plánejuvvon meannudeami miessemánu dievasčoahkkimis daid ollu momeanttaid geažil mat bohte ovdan semináras. Visepresidenten avsluttet seminaret med å informere om at rådet ville vurdere å utsette den planlagte behandlingen i mai-plenum på grunn av at de mange momenter som kom frem på seminaret. Dát addá maiddái vejolašvuođa čađahit buori meannudeami. Dette ville også kunne gi rom for en god behandling av saken. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ buot golmma riikkas. INTERREG-prosjektet " Recalling Ancestral Voices - Repatriation of Sámi Cultural Heritage / kartlegging av samisk gjenstandsmateriale ” er nå fullfinansiert, både med EU-midler og nasjonal finasiering i alle tre land. Prošeakta lea ovttasbargoprošeakta Norgga beale Sámedikki, Suoma beale Siidamusea ja Ruoŧa beale Ájtte gaskkas. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Sametinget i Norge, Siida-museet i Finland og Ájtte i Sverige. Prošeavtta ulbmil lea kártet dan sámi kulturárbbi mii gávdno Davviriikkaid ja Eurohpa ásahusain. Prosjektets målsetting er å kartlegge den samiske kulturarven som finnes på institusjoner i Norden og Europa. Plána mielde doaibmagoahtá prošeaktajođiheaddji geassemánus 2006, ja čavčča mielde biddjojuvvojit prošeaktamielbargit virggiide buot golmma riikkas. Etter planen vil prosjektleder tiltre i juni 2006, og i løpet av høsten vil det tilsettes prosjektmedarbeidere i alle tre land. 2.4.6 Speallanruđat sámi valáštallamii 2.4.6 Spillemidler til samisk idrett Ovdal Norsk Tipping vuoittu juogadeami 2006 valáštallanulbmiliidda sáddii Sámediggeráđđi 07.04.06 reivve kulturministarii mas deattuhuvvui man mávssolaš dat lea ahte várret speallanruđaid sámi valáštallaulbmiliidda. I forkant av fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping til idrettsformål i 2006, sendte Sametingsrådet 07.04.06 et brev til kulturministeren der betydningen av å avsette spillemidler til samiske idrettsformål ble poengtert. Sámediggeráđđi dovddahiit reivves vuordámuša ahte juohke jagi lassánit ruđat dassážiigo go doarjja boahtá dohkálaš dássái. Sametingsrådet uttrykte i brevet en forventning om en årlig oppjustering til en oppnår et akseptabelt nivå på støtten. Sámediggeráđđi lea Kultur- ja girkodepartementii (KGD:ii) evttohan Riddu Riđđu festivála Gáivuonas guovddáš ásahussan. Sametingsrådet har anbefalt Riddu Riđđu festivalen i Kåfjord som knutepunktinstitusjon overfor Kultur- og kirkedepartementet (KKD). Dát lea Sámedikki jagi 2005 jahkedieđáhusa čuovvoleapmi. Dette er en oppfølging av Sametingets årsmelding for 2005. Stáhtus guovddáš festiválan mearkkaša ahte festivála oažžu bistevaš doaibmadoarjaga stáhtabušeahta bokte. En status som knutepunktfestival innebærer at festivalen vil få fast driftsstøtte over statsbudsjettet. Sámediggeráđđi áigu čuovvolit ášši KGD:in politihkalaš dási čoahkkimis. Sametingsrådet vil følge opp saken med KKD med et møte på politisk nivå. 2.4.8 Sámi prográmmaráđđi 2.4.8 Samisk programråd Sámediggeráđđi lea nammadan Sámi prográmmaráđi áigodahkii 2006-2009. Sametingsrådet har oppnevnt Samisk programråd for perioden 2006-2009. Prográmmaráđđái nammaduvvojedje: Følgende personer er oppnevnt: Sámi prográmmaráđi jođiheaddji čohkká maiddái Kringkastingsráđis. Lederen for samisk programråd har også plass i Kringkastingsrådet. Hálddašanođastusa oktavuođas bovdejuvvui Sámediggi guovllulaš gulaskuddamii Álttás 14.03.06. I forbindelse med forvaltingsreformen ble Sametinget invitert til den regionale høringen i Alta 14.0306. Čoahkkimii oassálasttii ráđđelahttu Jarle Jonassen. På møtet deltok rådsmedlem Jarle Jonassen. Gulaskuddančoahkkima bovdejumi oktavuođas sáddii Sámediggeráđđi reivve gieldaministarii mas bivddii dollojuvvot sierra čoahkkima áššis. I forbindelse med invitasjonen til høringsmøtet ble det sendt brev fra Sametingsrådet til kommunalministeren der det ble bedt om eget møte angående saken. Dát čoahkkin dollojuvvui 04.04.06 Oslos. Dette møtet ble avholdt 04.04.06 i Oslo. Čoahkkimis šiehtadedje bealit ahte Sámediggi galggai buktit cealkámuša ovdal miessemánu gaskkamuttu daid váikkuhusaide, maid bargguid sirdin stáhtalaš dásis guovllulaš dássái mielddisbuktá. På møtet ble partene enige om at Sametinget skulle komme med innspill i forhold til konsekvenser for overføring av oppgaver fra statlig til regionalt nivå innen midten av mai. Ođđa čoahkkin áššis galgá dollojuvvot geassemánu gaskkamuttus. Nytt møte om saken skal være i midten av juni. 2.5.2 Gielddakonferánsa Sign: _________________ / _________________ Sámediggi lágidii jahkásaš gielddakonferánssa 03.05.06 dán jagi. Sametinget holdt sin årlige kommunekonferanse 03.05.06 i år. Čoahkkima fáddá lei hálddašanođastus ja viessobáŋkku prošeakta Utfordringer i planlegging av det bygde miljøet i samiske områder (hástalusat huksejuvvon birrasa plánemis sámi guovlluin). Temaene på møtet var forvaltningsreformen og Husbankens prosjekt Utfordringer i planlegging av det bygde miljøet i samiske områder. 2.6 Rájáidrasttideaddji bargu 2.6 Grenseoverskridende arbeid Jahkebeallásaš oktavuohtačoahkkimat galget dollojuvvot Olgoriikadepartemeantta ja Sámedikki gaskkas dakkár áššiin mat gusket davviguovlluide oppalaččat, ja Árkalaš ráđđái ja Barentaovttasbargui erenoamážit. Det skal holdes halvårlige kontaktmøter mellom Utenriksdepartementet og Sametinget i saker som har med nordområdene generelt å gjøre, og Arktisk råd og Barentssamarbeidet spesielt. Vuosttaš oktavuohtačoahkkin dollojuvvui stáhtačálli Liv Monica Stubholt, Olgoriikadepartemeanttas, ja Sámedikki presideantta ja várrepresideantta gaskkas Oslos 06.03.06. Det første kontaktmøtet ble avholdt mellom statssekretær Liv Monica Stubholt i Utenriksdepartementet og Sametingets president og visepresident i Oslo den 06.03.06. Čoahkkin gieđahalai ráđđehusa davviguovlostrategiijabarggu ja eamiálbmotbarggu Árkalaš ráđi ja Barentsovttasbarggu rámmaid siskkobealde, Davviriikkaid sámekonvenšuvnna, dálkkádatrievdamiid ja EU territoriála ovttasbarggu sámi prográmmat. Dagsorden for møtet var arbeidet med regjeringens nordområdestrategi og urfolksarbeidet innenfor rammen av Arktisk råd og Barentssamarbeidet, Nordisk samekonvensjon, klimaendringer og samiske programmer i EUs territorielle samarbeid. Ráđđelahtu Jarle Jonassen lea doallan čoahkkima ráđđehusa davviguovlluid áššedovdilávdegottiin Hámmárfeasttas 10.03.06. Rådsmedlem Jarle Jonassen hadde et møte med regjeringens ekspertutvalg for nordområdene i Hammerfest den 10.03.06. Jonassen doalai álgosáhkavuoru eamiálbmotfáttá birra. Jonassen holdt et innledende innlegg om urfolkstematikk. Várrepresideanta Johan Mikkel Sara lea oassálastán Norgga sáttagoddái guovttebeallásaš davviguovloságastallamis Kanadain 10.-11.05.06 Ottawas. Visepresident Johan Mikkel Sara har deltatt i Norges delegasjon under den bilaterale nordområdedialogen med Canada 10.-11.05.06 i Ottawa. Várrepresideanta doalai sáhkavuoru Sámedikki politihka birra dálkkádatrievdamiid ja davviguovlluid álbmogiid ektui. Visepresidenten holdt et innegg om Sametingets politikk som omhandlet klimaendringer og nordlige folk. 2.6.2 Sámi parlamentáralaš ráđđi 2.6.2 Samisk parlamentarisk råd Sámi parlamentáralaš ráđđi (SPR) doalai dán jagi vuosttaš čoahkkimi Levis Suomas 16.-17.03.06. Samisk parlamentarisk råd (SPR) avholdt sitt første møte i år i Levi i Finland 16.-17.03.06. Sámedikki bealis oassálaste Aili Keskitalo, Magnhild Mathisen, Kirsti Guvsám, Jarle Jonassen, Marianne Balto Henriksen, Synnøve Solbakken-Härkönen ja Anders Urheim. For Sametinget deltok Aili Keskitalo, Magnhild Mathisen, Kirsti Guvsám, Jarle Jonassen, Marianne Balto Henriksen, Synnøve Solbakken-Härkönen og Anders Urheim. Earret eará digaštallojuvvui ođđa stivralahtuid válljen, jagi 2005 jahkedieđáhus, 2006-2007 doaibmaplána, SPRa nuoraidbargu, eamiálbmogat ođđa davviguovlopolitihka hábmemis, Suoma EU ovdagoddi, strategiijat sápmelaččaid várás, lahtuid nammadeapmi Sámi giellalávdegoddái, Sámekonvenšuvdna ja ONa eamiálbmotjulggaštusa bargojoavku. Saker som ble drøftet var blant annet valg av nye styrerepresentanter, årsmelding 2005, virksomhetsplan 2006-2007, SPRs ungdomsarbeid, urfolk i utformingen av ny nordområdepolitikk, Finlands formannskap i EU, strategier for samer, oppnevning av medlemmer til Samisk språknemnd, Samekonvensjonen og FNs urfolksdeklarasjonsarbeidsgruppe. 2.7.1 Nammadeapmi báikkálaš dearvvašvuođadoaimmaid stivrraide 2.7.1 Oppnevning til styrene i lokale helseforetak Davvi Dearvvašvuohta lea nammadan ođđa stivrraid báikkálaš dearvvašvuođadoaimmaide. Regionalt helseforetak Nord har oppnevnt nye styrer for de lokale helseforetakene. Sámedikki evttohusa vuođul lea Ragnhild Nystad nammaduvvon Finnmárkku Dearvvašvuođa stivralahttun, Marianne Balto Henriksen lea nammaduvvon Universitehtabuohcceviesu dearvvašvuođadoaimma stivralahttun ja John Aslak Kappfjell lea nammaduvvon Helgelánddabuohcceviesu dearvvašvuođadoaimma stivralahttun. Etter forslag fra Sametinget er Ragnhild Nystad oppnevnt som styremedlem i Helse Finnmark HF., Marianne Balto Henriksen er oppnevnt som styremedlem i Universitetssykehuset HF og John Aslak Kappfjell er oppnevnt som styrerepresentant i Helgelandsykehuset HF. Sámediggi lea máŋga jagi bargan dan ala ahte sihkkarastit sámi ovddastusa dearvvašvuođadoaimmaid stivrraide, ja nammadeamit lea stivrraid gelbbolašvuođa deaŧalaš nannen. Sametinget har i flere år jobbet for å sikre samisk representasjon i styrene for helseforetakene, og oppnevningene er en viktig styrking av styrenes kompetanse. Sámedikki stivralahttoevttohasat Hålogalánddabuohcceviesuid, Nordlánddabuohcceviesuid ja Sykehusapoteket Nord dearvvašvuođadoaimmaide eai dorjojuvvon. Sametinget har ikke fått gjennomslag for sine forslag til styrerepresentanter i Hålogalandssykehuset HF., Nordlandssykehuset HF og Sykehusapotek Nord HF. Sámediggeráđđi šalloša dan. Sametingsrådet beklaget dette. Dáid dearvvašvuođadoaimmai doaibmaguovllus ásset ollu sápmelaččat, ja dearvvašvuođadoaimmat dárbbašit sakka dan gelbbolašvuođa mii Sámedikki evttohasain lea. Disse helseforetakene har en betydelig samisk befolkning i sitt virkeområde, og vil ha stort behov for den kompetansen Sametingets kandidater innehar. Sámi ovddastus dáin stivrrain lea hui deaŧalaš vai sihkkarastá ovttaárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa sámi álbmogii, seammaláhkai go álbmogii muđuige. Samisk representasjon i disse styrene vil være svært Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ viktig for å sikre en likeverdig helse- og sosialtjeneste til det samiske folk, på linje med den øvrige befolkning. 2.8.1 Guolástusvuoigatvuođat 2.8.1 Rettigheter til fiske Sámediggi lea ovttas Finnmárkku fylkkagielddain leamaš mielde ráđđádallamiin Guolástus- ja riddodepartemeanttain čoavdit ovttas stáhta eiseválddiiguin dan čielggadeami mandáhta, mii galgá čielggadit sámiid ja earáid mearrabivdovuoigatvuođa Finnmárkkus. Sametinget har sammen med Finnmark Fylkeskommune vært i konsultasjoner med Fiskeri- og kystdepartementet for å komme fram til en løsning med statlige myndigheter vedrørende mandatet for utredningen om samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Dát lea dan Stuorradikki mearrádusa čuovvoleapmi, mii dahkkojuvvui oktanaga finnmárkkulága mearridemiin 2005 geasi. Dette er en oppfølging av Stortingets vedtak som ble fattet sammen med vedtaket av finnmarksloven sommeren 2005. Proseassa lea ádjánan guhkit go dárbbašuvvui danne go lea measta jahki vássán dan rájes go Stuorradiggi mearridii finnmárkkulága. Prosessen har tatt lengre tid enn nødvendig da det er nesten ett år siden finnmarkslovsvedtaket ble fattet i Stortinget. Dán áigodagas leat dollojuvvon 2 ráđđádallančoahkkima, nubbi ođđajagimánus ja nubbi cuoŋománus. I denne perioden har det blitt avholdt 2 konsultasjonsmøter, i januar og april. Sámedikki deaŧaleamos oainnut dán barggus leat leamaš ahte ferte ásahuvvot sorjjasmeahttun áššedovdilávdegoddi, ahte čielggadeapmi galgá buvttihit konkrehta láhkaevttohusa mii sihkkarastá ja dohkkeha sápmelaččaid ja earáid guolástanvuoigatvuođa mearrabivdui Finnmárkkus, sámi mielde- ja iešmearrideami resursahálddašeamis, ja vel njuolggadusaid mat sihkkarastet ahte sámi beroštumit doarvái bures deattuhuvvojit ja váldojuvvojit vuhtii. Sametingets viktigste posisjoner i dette arbeidet har vært at det må opprettes et uavhengig ekspertutvalg, at utredningen fører til konkrete lovforslag som sikrer og anerkjenner samer og andre rett til fiske i havet utenfor Finnmark, til samisk med- og selvbestemmelse i ressursforvaltningen, samt regler som sikrer at samiske interesser blir i tilstekkelig grad vektlagt og tatt hensyn til. Sámediggi lea bidjan vuođđun ahte Stuorradikki finnmárkoláhkamearrádusas jo lea dohkkehuvvon ahte sámiin ja earáin lea guolástusvuoigatvuohta. Sametinget har lagt til grunn at det i Stortingets finnmarkslovsvedtak allerede ligger en anerkjennelse av at samer og andre har rett til fiske. Sámediggeráđđi lea ilus go beassá dieđihit ahte mii dál sáhtti soahpat rámmaid, hámi ja čoahkádusa, dainna eavttuin ahte dat ii rievdaduvvo mearkkašahtti láhkai stáhta eiseválddiid viidáset meannudeamis. Sametingsrådet finner det gledelig å kunne melde at vi nå har kommet frem til rammene av noe som kan være enighet for mandatet som sådan, dets form og sammensetning, forutsatt at det ikke endres vesentlig i den videre behandling hos statlige myndigheter. Mandáhta lagat sisdoalu ferte vuos ráđđehus meannudit politihkalaččat ovdalgo Sámediggeráđđi sáhttá joatkit detáljaiguin. Det nærmere innhold av mandatet må først politisk behandles av regjeringen, før Sametingsrådet kan komme tilbake til dette i detalj. 2.8.2 Biologalaš šláddjivuođakonvenšuvdna 2.8.2 Konvensjonen om biologisk mangfold Sámediggi oassálasttii Norgga sáttagoddái gávccát áššeoasálaščoahkkimis biologalaš šláddjivuođakonvenšuvnna birra. Sametinget deltok i den norske delegasjonen under det åttende partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold. Čoahkkin dollojuvvuin Curitibas, Brasilis 20.-31.03.06. Møtet ble avhold i Curitiba, Brasil i perioden 20.-31.03.06. Ruoŧa beale Sámediggi ja Sámiráđđi ledje maiddái ovddastuvvon áššeoasálaščoahkkimis. Sametinget i Sverige og Samerådet var også representert på partsmøtet. Sámi ovddasteaddjit oassálaste vuosttažettiin fáttáide eamiálbmotáššiid, genaresurssaid geavaheami ovdduid oažžuma ja juohkima, suodjalusguovlluid, vieris sisaboahtti šlájaid, biodiversitehta ja dálkkádatrievdamiid, ja meara ja rittuid biošláddjivuođa birra. De samiske utsendingene konsentrerte seg hovedsaklig om temaene som omhandlet urfolksspørsmål, tilgang til og fordeling av fordeler ved bruk av genressurser, verneområder, fremmede innvandrende arter, biodiversitet og klimaendringer, samt marin- og kyst biomangfold. Dahkkojuvvojedje maiddái muhtun mearrádusat mat sáhttet leat positiivvat konvešuvnna eamiálbmotdimenšuvnna nannemii. Det ble gjort enkelte vedtak som kan virke positivt for styrkingen av urfolksdimensjonen i konvensjonen. Earret eará mearriduvvui buoridit eamiálbmotoassálastima genaresurssaid regima ráhkadeamis. Det ble blant annet gjort vedtak om å bedre urfolksdeltakelse under utarbeidelsen av et regime for genressurser. Viidáseappot mearriduvvui ráhkadit indikáhtora árbevirolaš máhtu oktavuođas, ja dákkár máhtuid čohkkenraportta nuppi muttu. Videre ble det vedtatt at det utarbeides indikatorer knyttet til tradisjonell kunnskap, samt fase to for samlerapporten om slike kunnskaper. Guovlosuodjalus lea ain okta dain stuorra áŋgiruššansurggiin. Områdevern fortsetter å være et av de store satsningsområdene. Boahtte áššeoasálaščoahkkima rádjai šaddet eamiálbmogiid kultur- ja intelektuála árbbi etihkalaš kodaid árvvusatnin deaŧalaš fáddán. Fram mot det neste partsmøtet blir etiske koder for respekt for urfolks kulturelle- og intellektuelle arv et viktig tema. Muđui lei čoahkkima mihtilmasvuohtan dat defensiiva miellaguottut eamiálbmogii rollii biologalaš šláddjivuođa ektui, mat muhtun stáhtain leat. Forøvrig var møtet preget av enkelte staters defensive holdninger knyttet til urfolkenes rolle i forhold til det biologiske mangfoldet. Sámediggeráđđi várrepresideantta Johan Mikkel Sara bokte lea leamaš Statoila studiemátkkis Kanadai 25.03-03.04.06. Sametingsrådet ved visepresident Johan Mikkel Sara har deltatt på en studietur til Canada i regi av Statoil i tiden 25.03-03.04.06. Duogáš lea dat ahte Statoil lea álggahan ovttasbarggu fitnodagain UNEP / GRIDArendal máŋgga áššiid oktavuođas mat čatnasit árktalaš guovlluid birrasiidda ja servodagaide. Bakgrunnen er at Statoil har innledet samarbeid med UNEP / GRIDArendal om en rekke problemstillinger knyttet til miljø og samfunn i arktiske strøk. Ovttasbargu čalmmustahttá earret eará daid vásihusaiguin ávkkástallama, mat vulget oljo / gássaprošeavttain Ruoššas, Kanadas ja Alaskas, ja huksenprošeavttaid eamiálbmotberoštumiid integreremis. Samarbeidet fokuserer blant annet på erfaringsoverføring av konsekvenser av olje- / gassprosjekter i Russland, Canada og Alaska, samt integrering av urbefolkningsinteresser i utbyggingsprosjekter. Studiemátkki prográmmas ledje čoahkkimat eiseválddiiguin, berošteaddjijoavkkuiguin, oljoservviiguin ja earáiguin. Programmet til studieturen omfattet møter med myndigheter, interessegrupper, oljeselskaper med flere. Calgary geavahuvvui vuolggasadjin galledit ođđa ja boares huksenguovlluid davit Kanadas. Med utgangspunkt i Calgary besøkte man nye og eldre utbyggingsområder i nordlige Canada. Mátki adnojuvvo deaŧalaš vásáhusávkkástallanvuođđun sidjiide geat Turen anses Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ galget bargat davviguovlluin. som et viktig grunnlag for erfaringsoverføring til de som skal jobbe med nordområdene. Oassálastit ovddastedje Statoil, Oljo- ja energiijadepartemeantta, Birasdepartemeantta earret Sámedikki. Deltakerne var representanter fra Statoil, Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, i tillegg til Sametinget. Sámediggeráđđi, presideantta Aili Keskitalo bokte, doalai sáhkavuoru mineráladoaimmaid birra sámi guovlluin Davviriikkaid minerálasymposias Troandimis go lei ožžon bovdehusa Báktelágádusas. Sametingsrådet ved president Aili Keskitalo holdt et innlegg om mineralvirksomhet i samiske områder på Nordisk Mineral Symposium i Trondheim 21.04.06, etter en invitasjon fra Bergvesenet. Oassálastit ovddastedje Davviriikkaid bákteindustriija ja gullevaš eiseválddiid. Deltakerne var representanter for bergindustrien i Norden og tilhørende myndigheter. Maŋŋá čoahkkima lea Biebmo- ja gávpedepartemeanta bivdán dollojuvvot čoahkkima Sámediggeráđiin. I etterkant av møtet har Nærings- og handelsdepartementet bedt om et møte med Sametingsrådet. Duogáš lea dat ahte sii háliidit ođasmahttit dieđuideaset dain surggiin, mat gusket sámi vuoigatvuođaide, kultuvrii, ealáhusdoaimmaide ja mineráladoaimmaide ovdalgo ođđa minerálaláhkabargu álggahuvvo. Bakgrunnen for dette er at de ønsker å oppdatere seg på området vedrørende samiske rettigheter, kultur, næringsutøving og mineralaktivitet i forkant av at arbeidet med ny minerallov tas opp. Sii háliidit dán čoahkkima geassemánus. De ønsker et slik møte i juni. Sámediggeráđđi, várrepresideantta Johan Mikkel Sara bokte, doalai Statoil Arctic Environment Conferences sáhkavuoru ráđđádallanšiehtadusa biira mii lea Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskkas. Sametingsrådets ved visepresident Johan Mikkel Sara har holdt et innlegg om konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigher på Statoil Arctic Environment Conference. Konferánsa lágiduvvui Svalbárddas 26-30.04.06. Konferansen foregikk på Svalbard i perioden 26-30.04.06. Dán jagi konferánsa čalmmustahtii birasdutkama, teknologiijaovddeami ja ovttasdoaibmama oljoindustriija ja earáid gaskkas. Årets konferanse fokuserte på miljøforskning, teknologiutvikling og sameksistens mellom oljeindustrien og andre. Oassálastit ovddastedje eiseválddiid, dutkama, fitnodagaid ja berošteaddjijoavkkuid. Deltakerne kom fra myndigheter, forskning, selskaper og interessegrupper. Sámediggeráđđi oassálasttii dan ovttasdoaibmanjovkui, mii čalmmustahtii eamiálbmoga ja oljoindustriija gaskavuođa. Sametingetsrådet deltok i sameksistensgruppen som fokuserte på forholdet mellom urbefolkning og oljeindustrien. Dán joavkku eará oassálastit ovddastedje UNEP / GRID-Arendal, Barentsčállingotti, Arkhangelsk Oblast, Murmansk Oblast, RAIPON / Nenets, WWF, guolástusberošteaddjiid ja earáid. Andre deltagere i denne gruppen var representanter fra UNEP / GRID-Arendal, Barentssekretariatet, Arkhangelsk Oblast, Murmansk Oblast, RAIPON / Nenets, WWF, fiskeriinteressene og andre. 2.8.4 Bozodoallolága ođasmahttin 2.8.4 Revisjon av reindriftsloven 2006 leat dollojuvvon golbma ráđđádallančoahkkima politihkalaš dásis Sámedikki ja Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta gaskkas. Det er avholdt tre konsultasjonsmøter i 2006 på politisk nivå mellom Sametinget og Landbruks- og matdepartementet. Čoahkkimat gieđahalle ođđa boazodoalloláhkabarggu. Møtene omhandlet arbeidet med ny reindriftslov. Dan bargggus lea deaŧalaš oččodit boazodoallolága álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid ja bozodoalu virolašvuođa vuođul. I arbeidet er det viktig at man søker å få en reindriftslov i tråd med folkerettslige forpliktelser og reindriftens sedvaner. Ráđđádallamiin lea leamaš konstruktiiva dialoga ja guldalandáhttu. Konsultasjonene har vært preget av konstruktiv dialog og lydhørhet. Ráđđi vuordá ahte Sámedikki dievasčoahkkin meannuda ođđa boazodoalloláhkaevttohus čakčamánus. Rådet forventer at forslag til ny reindriftslov vil bli behandlet i Sametingets plenum i september. 2.8.5 Ráđđádallamat bozodoalu vuoigatvuođaid birra Meavkkis-Arvenjárggas 2.8.5 Konsultasjonen om reindriftas rettigheter i Mauken-Blåtind 17.02.06 dollojuvvui ráđđádallančoahkkin Sámedikki ja Suodjalusdepartemeantta gaskkas hálddáhusdásis. 17.02.06 ble det avholdt et konsultasjonsmøte mellom Sametinget og Forsvarsdepartementet på administrativt nivå. Čoahkkimis gieđahallojuvvojedje ja kártejuvvojedje boahttevaš ráđđádallanproseassa eavttut ja bargovuohki Sámedikki mearrádusa vuođul áššis 59/05 Boazodoalu vuoigatvuođat Meavkkis-Arvenjárggas. Møtet omhandlet og kartla premisser og arbeidsform for den framtidige konsultasjonsprosessen sett i lys av Sametingets vedtak i sak 59/05 Reindriftas rettigheter i MaukenBlåtind. Čoahkkimis dovddahuvvui ahte Sámediggi ráđđádallanproseassa bokte ferte oažžut geahččat daid čielggadusaid ja eará dokumeanttaid mat biddjojuvvojit vuođđun departemeantta oainnuide, dás maiddái suodjalusa dárbbuide, álbmotrievttálaš árvvoštallamiidda, boazodoallofágalaš čielggademiide jna.. På møtet ble det gitt uttrykk for at Sametinget gjennom konsultasjonsprosessen må få tilgang til utredninger og andre dokumenter som legges til grunn for departementets standpunkter, herunder forsvarets behov, folkerettslige vurderinger, reindriftsfaglige utredninger mv.. 02.05.06 beaiváduvvon reivves lea Suodjalusdepartemeanta sádden njeallje dakkár dokumeantta Sámediggái, ja dieđihuvvo ahte ávdnasat mat gusket álbmotrievtti gaskavuhtii sáddejuvvojit maŋŋá sierra sáttan. I brev av 02.05.06 har Forsvarsdepartementet oversendt fire slike dokumenter til Sametinget, og det opplyses om at materialet vedrørende forholdet til folkeretten vil bli ettersendt i en egen ekspedisjon. Boahtte ráđđádallančoahkkima áigi ja áššit eai leat mearriduvvon. Tidspunkt og agenda for det neste konsultasjonsmøtet er ikke fastsatt. 2.9 Ealáhusat 2.9 Næring Sámediggeráđis lea leamaš čoahkkin eanadoallo- ja biebmoministariin Terje Riis-Johansen 05.04.06 mas Sámedikki evttohus eanadoallošihtadallamiidda ovddiduvvui. Sametingsrådet har hatt møte med landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen 05.04.06 hvor Sametingets innspill til jordbruksforhandlingene ble presentert. Sámediggi ovddidii čuovvovaš evttohusa eanadoallošiehtadallamiidda: Sametinget fremmet følgende innspill til jordbruksforhandlingene: Lassi mielkeearit dálá doaluide sámi guovlluin stuorra doaibmaviiddideami oktavuođas ja áinnas ráddjejuvvon doaluide main leat vuollil 100 tonna earit Ásahit rekrutereneriid daidda nuoraid ja nissoniid várás, geat áigot váldit badjelasaset mielkebuvttadandoaluid Ložžet njuolggadusaid geavatkeahtes eriid oktavuođas nu ahte dat váldojuvvojit atnui fas ŽØkte melkekvoter til eksisterende bruk i samiske områder ved omfattende driftsutbygging gjerne avgrenset til bruk som har kvoter under 100 tonn ŽInnføre rekrutteringskvoter for unge og kvinner som vil overta melkeproduksjonsbruk Vuolláičála: _________________ / _________________ Oččodit buoret ovttasbarggu birasgáhtteneiseválddiiguin geahpedan dihtii boraspirevahágiid dain guovlluin gos leat sávzzat Sign: _________________ / _________________ ŽLempe på regelverket rundt sovende kvoter for å få dem aktive igjen ŽFå i stand et bedre samarbeid med miljøvernmyndighetene for å redusere rovvilttap i områder med sau Sámediggeráđđi čujuhii dasa ahte mielkeearit leat njiedjan sámi guovlluin. Sametingsrådet viste til at det har vært en nedgang i melkekvotene i de samiske områdene. Seamma njiedjan lea registrerejuvvon maiddái riikkas muđuige. Samme nedgang er registrert i resten av landet. Dat mii dagaha dili vearrábun sámi guovlluin, lea ahte eanadoallobirrasat leat smávvát, ja lea váttis ásahit eará buvttadanbirrasiid go dat mat dál jo gávdnojit. Det som gjør situasjonen verre i samiske områder er at jordbruksmiljøene er små, og det er vanskelig å etablere andre produksjonsmiljøer enn de som finnes i dag. Sámediggeráđđi čujuhii dasa ahte váldobuvttademiid vuođđu sámi guovlluin lea mielkebuvttadeapmi ja sávzadoallu. Sametingsrådet viste til at hovedproduksjonene i samiske områder er basert på melkeproduksjon og sauehold. Geanohuvvan eanadoallobiras mas doaluid lohku njiedjá, dagaha váddáseabbon doalahit earret eará meieriijaid, njuovahagaid ja viidásetbuvttadeami báikegottiin. Et svekket jordbruksmiljø med færre bruk fører til at det blir vanskeligere å opprettholde blant annet meierier, slakterier og videreforedlingsanlegg i distriktene. Sáhttá maid dagahit ahte nuoraid ja nissoniid rekruteren bisána go dáluid gaska guhku. Det kan også føre til at rekruttering av unge og kvinner svikter som følge av at det kan bli langt mellom gårdene. Aktiiva buvttadanbirrasat leat deaŧalaččat sihke ealáhusa fágalaš dássái ja sin loaktimii, geat leat eanadoalus. Aktive produsentmiljøer er viktige både for det faglige nivået i næringen og trivselen for de som er i jordbruket. Stáhta bijai ovdan fálaldagas 06.05.06. Staten la fram sitt tilbud 06.05.06. Sámedikki sávaldat oažžut sierra eriid sámi guovlluide, váldojuvvui osohahkii vuhtii. Sametinget fikk delvis gjennomslag for ønsket om særskilte kvoter til samiske områder. Šiehtadallit válljejedje várret 1 miljon lihtera eanet mielkeearrin Finnmárkui. Avtalepartene valgte å sette av 1 millioner liter mer i melkekvote for Finnmark. Dálá earit dahket šiega 19 miljon lihtera. Dagens kvoter utgjør litt over 19 millioner liter. Dát earrelassáneapmi mearkkaša ollu daidda doaluide, mat sáhttet ávkkástallat dán lassánemiin. Denne kvoteøkningen har stor betydning for de bruk som får dra nytte av tillegget. Stáhta ággan lea earret eará váldit vuhtii sámi kultuvrra ja árbevieruid. Staten har lagt til grunn blant annet hensynet til samisk kultur og tradisjon. Sámediggeráđđi lágidii seminára Sámedikki áirasiid várás guovllulaš boraspirenammagottiin 16.03.06 Romssas. Sametingsrådet holdt et seminar for Sametingets representanter i de regionale rovviltnemndene den 16.03.06 i Tromsø. Sihke dat njeallje bistevaš lahtu ja várrelahtu gohččojuvvojedje seminárii. Både de fire faste medlemmene og varamedlemmene ble innkalt. Viđas serve dan lassin ahte Norgga boazosápmelaččaid riikkasearvi oassálastii eaktodáhtolaččat. 5 møtte i tillegg til at Norske reindriftssamers landsforbund deltok etter eget ønske. Seminára ulbmil lei oččodit oktilis boraspirepolitihka Sámedikki bealis. Hensikten med seminaret var å få til en enhetlig rovviltpolitikk fra Sametingets side. Sámediggeráđđi oaidná dárbbašlažžan čuovvolit dán barggu vai ráhkaduvvojit čielga ulbmilat Sámedikki boraspirepolitihkkii. Sametingsrådet ser at det er nødvendig å følge opp dette arbeidet for å utarbeide klare mål for Sametingets rovviltpolitikk. Sámediggeráđđi (SDR) lea ovttas Eanadoallo- ja biebmodepartemeanttain (EBD) nammadan ođđa boazodoallostivrra aigodahkii 2006-2009. Sametingsrådet (SDR) har i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet (LMD) oppnevnt nytt reindriftsstyre for perioden 2006-2009. 2.10 Eará 2.10 Annet Sámediggi lea dál gárvvistan elektrovnnalaš ekonomiijagiehtagirjji. Sametinget har nå ferdigstilt arbeidet med etableringen av en elektronisk økonomihåndbok. Giehtagirjái besset buot bargit Sámedikki intraneahta bokte. Håndboka er tilgjengelig for samtlige ansatte via Sametingets intranett. Stáhta ekonomiijastivrenguovddážis Hámaris lea leamaš prošeaktajođiheapmi ja bargu lea dahkkojuvvon ovttas Stáhta ekonomiijastivrenguovddážiin 2.11.2005 rájes. Senter for statlig økonomistyring (SSØ) i Hamar har hatt prosjektledelsen og arbeidet har pågått i samarbeid med SSØ siden 2.11.2005. Prošeakta galggai plána mielde leat gárvvis njukčamánu 1. b. 2006, muhto gárvvisteapmi ja loahpparaporta maŋiduvvui miessemánu 16. beaivái 2006 váilevaš kapasitehta geažil. Prosjektet skulle etter planen vært avsluttet 1. mars 2006, men ferdigstillelse og sluttrapport ble utsatt til 16. mai 2006 av kapasitetsmessige årsaker. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Økonomihåndboka er utarbeidet etter en prosessbasert struktur der følgende hovedprosesser inngår; budsjett, regnskap, lønn og godtgjørelser, styringsinformasjon og tilskuddsforvaltning. Barggus lea doarjjahálddašeapmi mearkkašahtti láhkai deattuhuvvon, ja doarjjaortnegiid njuolggadusaid ođasmahttin lea váldoáŋgiruššansuorgi ekonomiijagiehtagirjji dievasmahttimis. Tilskuddsforvaltningen har vært tillagt betydelig vekt i arbeidet og revisjon av retningslinjer for tilskuddsordningene vil være et hovedinnsatsområde for å komplementere økonomihåndboka. Sámediggeráđi áigumuš lea ahte ođđa njuolggadusat váldojuvvojit atnui ođđajagimánu 1. b. 2007 rájes. Sametingsrådet tar sikte på at de nye retningslinjene blir innført fra 1. januar 2007. Doarjjahálddašeami viidáset barggus galgá maiddái ortnegiid árvvoštallan leat guovddážis. I det videre arbeidet med tilskuddsforvaltningen vil også evaluering av ordningene stå sentralt. Ekonomiijagiehtagirji galgá oktilaččat ođasmahttojuvvot. Økonomihåndboka vil være gjenstand for kontinuerlig revisjon. 3 Ođđa áššiid dieđiheapmi – čuovvoleapmi 3 Kunngjøring av nye saker – oppfølging 3.1 Movt ráđđi lea čuovvolan daid ođđa áššiid, mat almmuhuvvojedje dievasč oahkkima áššis 05/06 3.1 Rådets oppfølging av nye saker kunngjort på plenumsmøtet sak 05/06 Evttohus 1: Doarjja sámi vuođđo- ja joatkkaoahpahussii – diibmomáksomeriid haddemudden Forslag 1: Tilskudd til samisk i grunn- og videregående opplæring – prisjustering av timesatsen Sámediggeráđđi diehtá ahte lea stuora gaska gaskal lassigoluid ja doarjagiid mat addojit oahpahussii sámegillii ja sámegielas. Sametingsrådet er klar over gapet som er mellom merutgifter og tilskudd til undervisning i og på samisk. Čujuhit dan bargojoavkku raportii, maid GGD vuođđudii: Utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene (KRD mai 2002) Det vises til rapporten fra arbeidsgruppe nedsatt av KRD.: Utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene (KRD mai 2002). Lassegolut gullevaččat luohkkájuohkimiidda ja joavkojuohkimiidda iešguđet giellavejolašvuođaid vuođul mat leat O97:s Sámegiella. Tilskuddet til grunnskolen skal dekke følgende typer utgifter: ŽMerutgifter knyttet til klassedeling og gruppedeling på grunn av de ulike språkalternativene i L97-Samisk. Dát guoská hálddašanguvlui. Lassegolut gullevaččat jođihit sierra skuvllaid / luohkáid Sámegillii oahpahusa váste ásahuvvon oahpahuslága (§ 6-2) mielde dahje iežas álgaga vuođul Lassegolut gullevaččat oahpahit oktagašlašohppiid oahpahuslága (§ 6-2) mielde Lassegolut konverteret diimmuid sámegiela ja sámegillii oahpahussii Dette gjelder for forvaltningsområdet ŽMerutgifter knyttet til drift av egne skoler / klasser for undervisning på samisk etablert i samsvar med opplæringsloven (§ 6-2) eller på eget initiativ ŽMerutgifter knyttet til undervisning av enkeltelever i samsvar med opplæringsloven (§6-2) ŽMerutgifter til konvertering av timer til undervisning i og på samisk Diibmomáksomearri lea muddejuvvon haddegoargŋuma mielde 246,50 ruvnnus 2002:s 282 ruvdnun 2006 rájes. Det er foretatt prisjustering av timesatsen fra kr. 246,50 pr. time i 2002 til kr. 282,- i 2006. Diibmomáksomearri ii leat doarvái gokčat buot duohta goluid, nu mo Sámediggeráđđii vásiha, ii vel maŋimus haddemuddemiin ge. Timesatsen er ikke tilstrekkelig for å dekke de reelle kostnadene, slik Sametingsrådet erfarer, selv etter siste prisjustering. Sámediggeráđđi oaivvilda ahte doarjjaortnet sámegiel oahpahussii vuođđoskuvllas ja joatkka oahpahusas ferte rivdaduvvot vai dat vuhtiiváldá dáid dárbbuid mat leat čadnojuvvon sámegiel oahpahussii. Sametingsrådet mener at ordningen for tilskudd for opplæring i samisk i grunn- og videregående skole må enders slik at den imøtekommer behovene knyttet til opplæring i samisk. Dán áigu Sámediggeráđđi váldit ovdan guovddáš eiseválddiiguin nu fargga go lea vejolaš. Dette vil Sametingsrådet ta opp med sentrale myndigheter så snart det lar seg gjøre. Evttohus 2: Boazodoallolága ođasmahttin Forslag 2: Revisjon av reindriftsloven Sámediggeráđđi čujuha ráđi doaibmadieđáhussii boazodoallolága barggu birra mii dál lea dahkkojuvvomin. Sametingsrådet viser til rådets beretning om virksomheten som omhandler det pågående arbeidet med reindriftsloven. Evttohus 3: Sáidesáikonuohttuma gáržžideamit Várjjatvuonas Forslag 3: Begrensninger for seinot-snurpere i Varangerfjorden Guovvamánu 28. b. 2006 váldui oktavuohta Guolástus- ja riddodepartemeanttain sáidesáikonuohttuma gáržžideami birra Várjjatvuonas. Den 28.02.06 er det gjort en henvendelse til Fiskeri- og kystdepartementet angående ” Begrensninger for seinot-snurpere i Varangerfjorden ”. Čujuhuvvui ahte sáidesáikonuohttumat gurrejit sáiddiid vuonas, nu ahte dat goarida guovllu bivdiid guollebivddu. Det blir påpekt at seinot-snurperne tømmer fjordene for sei, slik at fiskerne som bor i området ikke kan utføre fisket på en tilfredsstillende måte. Čujuhuvvui maiddái ahte Sámediggi lea máŋgii deattuhan ahte lagasvuođa- ja sorjavašvuođaprinsihppa galggašii leat resurssaid vuođđun. Det blir vist til at Sametinget gjentatte ganger har fastslått at nærhets- og avhengighetsprinsippet skal ligge til grunn for ressursene. Loahpas gáibiduvvui ahte stáhta eiseválddit dastanaga gildet dakkár bivddu, mearriduvvon riddorájáid siskkobealde. Det kreves til slutt at statlige myndigheter straks innfører et forbud mot et slikt fiskeri, innenfor de vedtatte fjordlinjene. Sámediggi ii leat ožžon vástádusa. Sametinget har ikke fått svar på henvendelsen. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Evttohus 4: Ollislaš kultur- ja ealáhuspolitihkalaš plána Forslag 4: Helhetlig kultur- og næringspolitisk plan Sámediggi áigu 2006 mielde gárvet boahtte 4 jagi áigodaga sámediggeplána. Sametinget vil i løpet av 2006 gjøre ferdig sametingsplanen for neste fireårs periode. Dat plána galgá sisttisdoallat sihke kulturpolitihkalaš ja ealáhuspolitihkalaš strategiijaid. I denne planen vil både kulturpolitiske og næringspolitiske strategier inngå. Sámediggeplána galgá stivret buot surggiid Sámedikkis. Sametingsplanen vil være styrende for alle sektorer Sametinget er i befatning med. Plána lea bajitdási dokumeanta mii lea veahkkeneavvun ráđđái iešguđet surggiid politihkahábmenbarggus. Planen er et overordnet dokument som rådet bruker aktivt ved politikkutformingen innen de ulike sektorene. Dievasčoahkkin lea ovdal meannudan iešguđelágan oasseplánaid muhtun surggiide nugo Sámedikki dieđáhus guolásteami birra ealáhussan ja kultuvran riddo- ja vuotnaguovlluin (2004), boazodoallošiehtadussi cealkámuš ja kulturpolitihkalaš dieđáhus (2004). Plenum har tidligere behandlet ulike delplaner for enkelte sektorer så som melding om fiske som næring og kultur i kyst- og fjordområdene (2004), reindriftsmelding og kulturpolitisk redegjørelse (2004). Dakkáraš suorgeplánat šaddet dávjá hui bienasta-bitnii ja oanehit áigái, ja danne boarásnuvvojit plánat jođanit. Slike sektorplaner har en tendens til å bli altfor detaljerte og av kortsiktig karakter og av den grunn blir planene fort gamle. Sámediggeráđđi oaidná maiddái ahte dakkár plánaid ii leat nu álki ođastit. Sametingsrådet ser også begrensninger i hvor ofte slike planer kan oppdateres. Sámediggeráđđi ii oainne ahte ohcamat stivrešedje kultur-ja ealáhuspolitihka doaimma. Sametingsådet har ikke inntrykket av at det er søknader som styrer virksomheten i kultur- og næringspolitikken. Sámedikkis leat máškidis ortnegat maid vuođul sáhttá álkit heivehit váikkuhangaskaoapmegeavaheami rievdadusaid sámi servodaga rievdamiid mielde. Sametinget har fleksible ordninger som gjør det enkelt å tilpasse endringer i virkemiddelbruken i forhold til endringer i de samiske samfunn. Sámi servodagat vásihit dál stuora hástalusaid olmmošlogu njiedjamiin, earenoamážit riddo- ja vuotnaguovlluin. Samiske samfunn står overfor utfordringer når det gjelder synkende folketall, spesielt i kyst- og fjordområdene. Nubbi bealli leat dat ollu almmolaš bargosajit ja bargosajit mat dárbbašit almmolaš doarjaga. Et annet forhold er den høye andelen offentlige arbeidsplasser og arbeidsplasser som er avhengige av offentlige tilskudd. Dat ii váikkut hutkkalaš doaibmamii ealáhusas, ja dás lea sihke priváhta ealáhusain ja almmolaš eiseválddiin stuora ovddasvástádus. Det siste forholdet bidrar ikke til nyskapende virksomheter i næringslivet, og her har både det private næringslivet og offentlige myndigheter et stort ansvar. Hástalussan lea hábmet ollislaš jurddašeami buot servodatsurggiin ja gos buot suorggit gehččojuvvojit oktan. Utfordringen ligger i å ha en helhetlig tenkning på alle samfunnsområder der alle sektorene sees under ett. Danne lea sámediggeplána dakkár ollislaš plána buot surggiid badjel, mii sáhttá doaibmat vuođđun positiiva ovdáneapmái, ii dušše kultur- ja ealáhuspolitihkas, muhto maiddái eará surggiin. Av den grunn vil en sametingsplan være en slik sektorovergripende plan som kan skape grunnlag for en positiv utvikling ikke bare innen kultur- og næringsliv, men også på andre områder. Evttohus 5: Fierpmádathuksen sámi nuoraid gaskkas Forslag 5: Nettverksoppbygging blant samisk ungdom Sámediggeráđđi oaivvilda ahte diehto- ja guottuidduddjonbargu lea dehálaš maiddái sámi servodagas. Sametingsrådet er av den formening at kunnskaps- og holdningsskapende arbeid er viktig også i det samiske samfunn. Dan oktavuođas lea earret eará dehálaš addit sámi nuoraide vejolašvuođa oahppat guhtet guimmiineaset, ja guhtet guimmiideaset birra, buoridandihte diehtojođu sápmelaččaid birra sápmelaččaid gaskkas. I den sammenheng er det bl.a. viktig å gi samisk ungdom anledning til å lære av og om hverandre, for å øke kunnskapen om samer blant samer. Sámediggi bargá sihke oanehisáigge- ja guhkesáiggeperspektiivvas, ja máŋgga dásis, hábmendihte buriid bajásšaddaneavttuid sámi mánáide ja nuoraide. Sii galget oažžut vejolašvuođa ovdánahttit ja nannet iežaset sámi identitehta ja gullevašvuođa sámi servodahkii. Sametinget arbeider kortsiktig og langsiktig, og på flere plan, for å skape gode oppvekstvilkår for samiske barn og unge, hvor de gis mulighet til å utvikle og styrke sin samiske identitet og tilhørighet til det samiske samfunn. Dán barggus geahččalit váldit vuhtii ja juohkit dieđuid otná sámi servodaga máŋggabealatvuođa ja variašuvnnaid birra. I dette arbeidet tilstrebes det å ta hensyn til, og spre kunnskap om, mangfoldet og variasjonene i det samiske samfunn i dag. Sámediggi váikkuha doarjagiid bokte iešguđet ulbmiliidda ahte láhčojuvvojit arenat gos iešguđet guovlluid sámi nuorat besset deaivvadit, ja doaimmat mat dagahit ahte sámi nuorat buorebut dovdet sámi servodaga máŋggabealatvuođa. Sametinget bidrar gjennom tilskudd til ulike formål til å tilrettelegge for arenaer hvor samisk ungdom fra ulike områder kan møtes, og til tiltak som også bidrar til å øke kunnskapen blant samisk ungdom om mangfoldet i det samiske samfunn. Ovdamearkkat dása leat iešguđetlágan sámi / eamiálbmotfestiválat, sámi valáštallandoalut, doaibma- ja prošeaktadoarjagat sámi nuoraidorganisašuvnnaide, Sámi Váhnenfierpmádagat, Nuoraidbláđđi Š, Infonuorra Sápmi, ja earát. Eksempler her er ulike samiske- / urfolksfestivaler, samiske idrettsarrangement, drifts- og prosjektstøtte til samiske ungdomsorganisasjoner, Samisk Foreldrenettverk, Ungdomsbladet Š, Infonuorra Sápmi, med mer. Sámedikki jahkásaš nuoraidkonferánssa oasseulbmil lea doaibmat deaivvadanbáikin buot Norgga bealde sámi nuoraide, gos sii besset lonohallat vásáhusaid ja oaiviliid, čatnat oktavuođaid ja fierpmádaga. Et av formålene med Sametingets årlige ungdomskonferanser er å være en arena hvor ungdom fra hele Sápmi på norsk side kan møtes og utveksle erfaringer og synspunkter, knytte kontakter og nettverk. Nuoraidkonferánsa lea maiddái váikkuhan buoret ipmárdussii sámi nuoraid máŋggabealatvuođa birra. Også tematisk har ungdomskonferansene bidratt til økt forståelse for mangfoldet blant samisk ungdom. Sámedikki ovttasbargošiehtadusaid bokte iešguđet fylkkagielddaiguin lea buorre vejolašvuohta juohkit dieđuid sámi dili birra álbmogii, ja oččodit iešguđelágan arenaid gos sámi nuorat sáhttet deaivvadit. Sametingets samarbeidsavtaler med ulike fylkeskommuner er gode utgangspunkt for å øke kunnskapen om samiske forhold generelt i befolkningen, og for å utvikle ulike arenaer for kontakt mellom samisk ungdom. Sámediggeráđi mielas lea vuosttaš vuorus eanemus ávkkálaš kanaliseret diehto- ja guottuidduddjonbarggu vuoruheami, ja fierpmádathuksejeaddji doaimmaid, dasa ahte ain doalahit ja ovdánahttit doaimmaid mat dál juo gávdnojit nuoraid váste. Sámediggeráđđi háliida ahte Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi (SNPL) searvá dasa. Sametingsrådet anser det som mest hensiktsmessig i første omgang å kanalisere innsatsen for kunnskaps- og holdningsskapende arbeid, og nettverkskapende virksomhet, gjennom fortsatt å bidra til å opprettholde og videreutvikle eksisterende tiltak for ungdom. Sámediggeráđđi lea maiddái ovddidan ođđa ášši Sametingsrådet vil involvere Vuolláičála: _________________ / _________________ evttohusa SNPLii. Sign: _________________ / _________________ Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) i dette. SNPL searvá vejolaš fierpmádathuksejeaddji doaimmaid / nuoraiddoaimmaid hábmenbargui, lassin sin doibmii Sámedikki nuoraidkonferánssain. SUPU tilbyr seg å bidra i arbeidet med utformingen av eventuelle nettverkskapende tiltak / virksomhet for ungdom, i tillegg til sitt arbeid med Sametingets ungdomskonferanser. Sámediggeráđđi oaivvilda viidásit ahte maiddái almmolaš eiseválddiin lea ovddasvástádus dakkár diehto- ja guottuidduddjonbargguide, ja háliida dan oktavuođas čujuhit prošektii Sámi ofelaš. Sametingsrådet er videre av den formening at det tilligger også offentlige myndigheter et ansvar for denne type kunnskaps- og holdningsskapende arbeid, og ønsker i den sammenheng å fremheve prosjektet med de Samiske veiviserne. Evttohus 6: Sámi mánáidsuodjalusmánáid vuoigatvuođat Forslag 6: Samiske barnevernbarns rettigheter Maŋemus áiggi dáhpáhusat Finnmárkkus bidjet sámi mánáidsuodjalusa hástalusaid guovddážii. Den siste tids hendelser i Finnmark aktualiserer utfordringene vi står overfor i samisk barnevern. Sámediggeráđđi jáhkká ahte lea dárbu buoridit mánáidsuodjalusa fálaldaga sámi mánáide. Sametingsrådet tror at det er nødvendig med en opprustning av det tilbudet barnevernet gir til samiske barn. Sámi mánáin leat rievttit Norgga lága ja gaskariikkalaš konvenšuvnnaid bokte. Samiske barn har rettigheter i norsk lov og i internasjonale konvensjoner. Mánáidkonvenšuvdna art.30, mii dál lea laktojuvvon Norgga láhkii, lea badjelis Norgga lága. Barnekonvensjonens art.30, som nå er inkorporert i norsk lovgivning, har forrang foran norsk lovgivning. Das duođaštuvvojit sámi mánáid rievttit geavahit iežaset kultuvrra, giela ja osku. Her stadfestes samiske barns rett til å bruke sin kultur, språk og religion. ILO-konvenšuvnnas nr.169, art.25 duođaštuvvo sámi geavaheddjiid riekti oažžut dohkálaš dearvvašvuođabálvalusaid. I ILOkonvensjon nr.169, art.25 stadfestes samiske brukeres rett til tilfredsstillende helsetjenester. Sámelága § 3-5 čuožžu ges ahte mánáin geat orrot sámegiela hálddašanguovllus, lea riekti oažžut sámegiel bálvalusa dearvvašvuođa- ja sosiálaásahusain. I sameloven § 3-5 gis barn bosatt i forvaltningsområdet for samisk språk, rett til å bli betjent på samisk i helse- og sosialinstitusjoner. Dat mearkkaša ahte mánás gii lea eret sámegiela hálddašanguovllus, lea riekti beassat mánáidsuodjalusásahussii gos lea sámegiel giellagelbbolašvuohta. Det vil si at et barn fra forvaltningsområdet har rett til en barneverninstitusjon med samisk språkkompetanse. Sámi mánát dárbbašit ja sis lea riekti oažžut dakkár fálaldaga mánáidsuodjalusas mii lea heivehuvvon sin gillii ja kultuvrii. Samiske barn har behov for og rett til et tilbud i barnevernet tilpasset deres språk og kultur. Riikka eiseválddiin lea ovddasvástádus fállat sámi mánáide doaimma mii lea heivehuvvon dan gillii ja kultuvrii. Nasjonale myndigheter har ansvar for å gi samiske barn et tjenestetilbud tilpasset eget språk og kultur. Suohkaniid mánáidsuodjalusat fertejit doaibmat nu ahte sáhttet fuomášit ja dustet mánáid maid ballet eallit váivves dahje várálaš diliin. Barnevernet i kommunene må settes i stand til å kunne fange opp barn som lever under bekymringsverdige forhold. Lea hui dehálaš hukset sámi giella- ja kulturgelbbolašvuođa Mánáid-, nuoraid- ja bearašetáhtas, davvi regiovnnas. Det er avgjørende at det bygges opp samisk språk- og kulturkompetanse i Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten), region nord. Dat regionkantuvra lea ožžon earenoamáš ovddasvástádusa sámi mánáide, Ráđđehusa doaibmaplána Máŋggabealatvuohta ja ovttadássásašvuohta 2002-2005 mielde. Dette regionkontoret har fått spesielt ansvar for samiske barn, iflg. Regjeringens handlingsplan Mangfold og Likeverd 2002-2005. Gelbbolašvuohta mii das huksejuvvo boahtá ávkin báikkálaš mánáidsuodjalussii. Kompetansen som bygges opp her vil det lokale barnevern kunne dra nytte av. Dál ferte hui garrasit bargat dan ala ahte háhkat eanet dustehusruovttuid ja fáhkkaásahusaid gos lea sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta, vai hehttet dan ahte mánát geat biddjojit dustehusruovttuide šaddet guođđit iežaset vuođđo kulturbirrasa. Det må gjøres et omfattende rekrutteringsarbeid for å skaffe flere samiske fosterhjem og akuttinstitusjoner med samisk språk og kulturkompetanse, slik at vi unngår at samiske barn som plasseres i fosterhjem sendes ut av sitt opprinnelige kulturelle miljø. Mánáidsuodjalusa ovdánahttinguovddáš Romssas dárbbaša fásta ekonomalaš rámmaid Mánáid- ja bearašdepartemeanttas vai besset joatkevaččat bargat dan suorggis. Barnevernets utviklingssenter i Tromsø trenger faste økonomiske rammer fra Barne- og familiedepartementet for å kunne drive et kontinuerlig arbeid på dette feltet. Sámediggi lea máŋga jagi dorjon Mánáidsuodjalusa ovdánahttinguovddáža prošeaktaruđaiguin metodaovdánahttimii sámi mánáidsuodjalusa váste. Sametinget har støttet Barnevernets utviklingssenter med prosjektmidler til metodeutvikling innenfor samiske barnevern i flere år. Dát gelbbolašvuohta ferte fievrriduvvot mánáidsuodjalusa fágabargiide. Denne kompetansen må videreføres til fagarbeidere innenfor barnevernet. Sámi mánáid dilli go deaivvadit mánáidsuodjalusain váldui áššin čoahkkimis Mánáidáittardeddjiin 07.03.06. Situasjonen for samiske barn i møte med barnevernet ble tatt opp i møte med Barneombudet 07.03.06. Viidáseappot lea Sámediggeráđđi reivvestis beaiváduvvon 13.03.06 Mánáid- ja dásseárvoministarii Karita Bekkemellem bivdán čoahkkima gos sámi mánáid deaivvadeapmi mánáidsuodjalusain lea okta fáddá. Videre har Sametingsrådet i brev av 13.03.06 til Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem bedt om et møte hvor samiske barns møte med barnevernet er ett av temaene. Evttohus 7: Diehtojuohkin boazodoallovuoigatvuođaid birra Forslag 7: Informasjon om reindriftsrettigheter Sámediggeráđđi diehtá ahte boazodoalu dábálaš vuodjinlohpi siskkobealde boazoguohtunorohaga lea čadnon doibmii. Sametingsrådet er kjent med at reindriftens generelle kjøreløyve innenfor sitt reinbeitedistrikt er knyttet opp mot driften. Dat mearkkaša ahte vuodjin boraspire bivddu dihte, ii definerejuvvo boazodoallo doaibmabargun. Det innebærer at å kjøre skuter i forbindelse med jakt og felling av rovvilt ikke defineres som driftstiltak. Sámediggeráđđi lea ovttaoaivilis dasa ahte jus boazodoalli oažžu vahátnávddi goddinlobi, siskkobealde su boazoguohtunorohaga, de ii galggaše dárbbašit ohcat vuodjinlobi mii sus juo lea boazodoallin. Sametingsrådet er enig i at dersom en reindriftsutøver får fellingstillatelse på skadedyr innefor sitt reinbeitedistrikt, skulle det være unødvendig å måtte søke om kjøreløyve utøver den tillatelsen man allerede har som reindriftsutøver. Sámediggeráđđi áigu čuovvolit dán ášši Direktoratet for naturforvaltning ektui ja guoskevaš regionálalaš boraspireládvegottiid bokte. Sametingsrådet vil følge opp denne saken i forhold til Direktoratet for naturforvaltning og gjennom de aktuelle regionale rovviltutvalgene. Evttohus 8: Sápmelaččaid váksun čearddalašvuođa vuođul berre dutkojuvvot ! Forslag 8: Etnisk overvåking av samefolket må granskes ! Sámediggeráđđi lea máŋgii divvon gažaldaga sápmelaččaid politihkalaš vákšuma birra čearddalašvuođa vuođul Ráđđehussii. Sametingsrådet har flere ganger tatt opp spørsmålet om politisk overvåking av samer på etnisk grunnlag med regjeringen. Sápmelaččaid vákšun čearddalašvuođa vuođul lea hirbmat dehálaš ášši. Spørsmålet om overvåking av samer på etnisk grunnlag er en meget viktig sak. Danne lea Sámediggeráđđi reivvestis beaiváduvvon 15.05.06 stáhtaráđđái Knut Storberget bivdán ráđđehusa Sametingsrådet har derfor i brev av 15.05.06 til statsråd Knut Storberget anmodet om at regjeringen igangsetter særskilte undersøkelser for å redegjøre hvorvidt det har forekommet overvåking av samer på etnisk grunnlag. Ráđđi bivddii ahte ásahuvvošii lávdegoddi man mandáhtta lea guorahallat vákšunpolitiijaid vákšumiid eaŋkilsápmelaččain, sámi ásahusain ja organisašuvnnain. Rådet har bedt om at det opprettes et utvalg med mandat å granske overvåkingspolitiets overvåking av enkeltsamer, samiske institusjoner og organisasjoner. Reivves deattuha Sámediggeráđđi man dehálaš lea ahte mii leat ožžon čuvgii dáruiduhttima čiegus beali. I brevet understreker Sametingsrådet betydningen av at vi får tatt et oppgjør med den skjulte siden av fornorskningen. Reivves maiddái aiddostahttojuvvui ahte dát lea riikka eiseválddiid ovddasvástádus, ja vuođus lea ahte dakkár vákšun lea juoga maid dálá ráđđehus vejolaččat áigu šállošit. Det presiseres at dette er et ansvar som tillegger landets myndigheter, og legger til grunn at en slik overvåkning er noe dagens regjering eventuelt vil beklage. Evttohus 9: NAV ođastus (ođđa bargo- ja čálgohálddašeapmi) Forslag 9: NAV reformen (ny arbeids- og velferdsforvaltning) NAV – ođastus lea okta dain stuorámus čálgoođastusain maii Norggas lea čađahuvvome. NAV – reformen er en av de største velferdsreformene som er i ferd med å gjennomføres i Norge. Sámediggeráđi mielas lea dehálaš ahte sámi álbmoga sámegiela- ja kulturgelbbolašvuohta gozihuvvo ođastusas. Sametingsrådet er opptatt av at samiske befolkningen blir ivaretatt med samisk språk- og kulturkompetanse i reformen. Geatnegasvuođat mat Norggas leat sápmelaččaide eamiálbmogin, gáibidit proseassa ođastusas mii sihkkarastá sámi geavaheddjiid. De forpliktelsene Norge har overfor samene som urfolk, tilsier at det bør være en prosess i reformen som sikrer de samiske brukerne. Seammaládje geatnegahttet Sámelága giellanjuolggadusat ođđa etáhta hálddašit sámegiela. Likeledes forplikter samelovens språkregler den nye etaten i forhold til å inneha samisk språkkompetanse. Sámi ealáhusat, earenoamážit boazodoallu, gávdnojit olu suohkaniin. De samiske næringene, spesielt reindrifta, er lokalisert til flere kommuner. Leat maiddái olu sámi geavaheaddjit geain lea reálagelbbolašvuohta ovdalii formálagelbbolašvuođa. Likeledes er det mange samiske brukere som har en stor grad av realkompetanse fremfor formalkompetanse. Dát bealit dahket ahte dan ođđa etáhtas leat earenoamáš hástalusat go guoská sámi guovlluide. Disse forholdene tilsier at den nye etaten stilles overfor spesielle utfordringer i de samiske områdene. Sámediggeráđđi diehtá ahte Ávjovári eamiálbmotregiovdna lea ohcan doaibmat ođđa ođastusa pilotkantuvran. Sametingsrådet er kjent med at Avjuvarre urfolksregion har søkt om å bli pilotkontor i den nye reformen. Dat livččii dehálaš ovddidandihte oktasaš gelbbolašvuođa das ahte movt vuhtiiváldit sámegiela, kultuvrra ja servodateallima ođđa etáhtas. Dette vil være viktig for å utvikle en felles kompetanse i hvordan ivareta samisk språk, kultur og samfunnsliv i den kommende etaten. Oktasaš fokus eamiálbmotregiovnnas veahkeha sirdit gelbbolašvuođa eará sámi guovlluide. Felles fokus fra urfolksregionen vil gjøre det enklere å overføre kompetanse til andre samiske områder. Sámediggeráđđi bivddii reivvestis Bargo- ja searvadahttindepartementii beaiváduvvon 10.05.06 ahte Ávjovári eamiálbmotregiovnna ohcan dohkkehuvvo, ja ahte regiovdna oažžu státusa pilotkantuvran. Sametingsrådet har i brev av 10.05.06 til Arbeids- og inkluderingsdepartementet bedt om at søknaden fra Avjuvarre urfolksregion imøtekommes, og at regionen får status som pilotkontor. Dat ášši čuovvoluvvo čoahkkimis gaskal Sámedikki ja Bargo- ja searvadahttindeparteamenta 30.06.06. Denne saken vil bli fulgt videre opp i møte mellom Sametinget og Arbeids- og inkluderingsdepartementet 30.06.06. Evttohus 10: Sámi mediafoandda ásaheapmi – Beaivválaš sámi aviisa vuosttaš mihttomearrin Forslag 10: Etablering av samisk mediefond – Samisk dagsavis første milepæl Sámediggeráđđi háliida guovdilastit sámi media ovdánahttima. Sametingsrådet vil sette fokus på utvikling av samisk media. Earret eará mielddisbuktá dat ahte áigu bargat dan ala ahte sámi preassadoarjja stuoriduvvo, ja ulbmil lea ásahit sámi beaiveaviissa. Blant annet innebærer dette å arbeide for å øke den samiske pressestøtten med formål om etablering av samisk dagsavis. Sámediggeráđđi áigu fargga ságastallat Kultur- ja girkodepartemeanttain sámi media ovdánahttima birra oppalaččat, ja eareoamážit eanet preassadoarjaga dárbbu birra. Sametingsrådet vil i nær fremtid etablere dialog med Kultur- og kirkedepartementet i forbindelse med utvikling av samisk media generelt og behovet for økt pressestøtte spesielt. Evttohus 1, áirras Willy Ørnebakk, BB:a sámediggejoavku Forslag 1, representant Willy Ørnebakk, Arbeiderpartiets sametingsgruppe Sámediggi čujuha dan stuorra beroštupmái maid bargiid bargobiras lea ožžon, ja ráfehisvuhtii organisašuvnnas Sámedikki hálddahuslaš nuppástuhttima geažil. Sametinget viser til den store oppmerksomheten omkring de ansattes arbeidsmiljø, og til uroen i organisasjonen i forbindelse med den administrative omstillingen i Sametinget. Sámediggi bivdá Sámediggeráđi 2006 čakčamánu dievasčoahkkimis bidjat ovdan raportta daid doaibmabijuid birra mat leat čađahuvvon buoridan dihtii bargobirrasa, ja čuovvolan dihtii bargobirasiskkadeami. Sametinget ber om at Sametingsrådet, i plenumsmøtet i september 06, legger fram en rapport om de tiltak som er iverksatt og som er planlagt gjennomført, for å bedre arbeidsmiljøet, og for å følge opp arbeidsmiljøundersøkelsen. Evttohus 2, áirras Willy Ørnebakk, BB:a sámediggejoavku Forslag 2, representant Willy Ørnebakk, Arbeiderpartiets sametingsgruppe Sámedikki presideanta geavahii Sámedikki sárdnestuolu 2006 guovvamánu dievasčoahkkimis moaitit bargi. Sametingspresidenten anvendte Sametingets talerstol til å påtale en ansatt under plenumsmøtet i februar 06. Presideantta doaibmavuohki rihkku parlamentáralaš geavada. Presidentens handlemåte er et brudd på parlamentarisk praksis. Sámediggi mearkkaša ahte Sámedikki presideanta ii leat šállošan doaibmavuogis Sámedikki sárdnestuolus. Sametinget konstaterer at Sametingspresidenten ikke har beklaget sin handlemåte fra Sametingets talerstol. Sámediggi šálloša dan, ja háliida dáinna lágiin dievaslaččat dovddahit šálu dán dáhpáhusa geažil. Sign: _________________ / _________________ Sametinget beklager dette, og vil på denne måten samlet gi uttrykk for sin beklagelse for det inntrufne. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 40 čoahkis. Av 43 representanter var 40 til stede. Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Willy Ørnebakk evttohus 1 hilgojuvvui 21 jienain. ŽWilly Ørnebakks forslag 1 ble forkastet med 21 stemmer. 19 jienastedje beali. 19 stemte for. Willy Ørnebakk evttohus 2 hilgojuvvui 21 jienain. ŽWilly Ørnebakks forslag 2 ble forkastet med 21 stemmer. 19 jienastedje beali. 19 stemte for. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 17 Lene Hansen 18 Anne Dalheim 19 Vibeke Larsen 20 Miriam Paulsen 21 Olaf Eliassen 22 Bjarne Store-Jakobsen 23 Willy Ørnebakk 24 Johan Mikkel Sara 25 Anders Urheim 26 Per Edvin Varsi 27 Terje Tretnes 28 Maja Lisa Kappfjell 29 Jánoš Trosten Willy Ørnebakk, čoahkkinortnegii Josef Vedhugnes, čoahkkinortnegii 30 Bjarne Store-Jakobsen 31 Jarle Jonassen 32 Aili Keskitalo, áššejođiheaddji Jánoš Trosten, čoahkkinortnegii Sign: _________________ / _________________ Synnøve Solbakken-Härkönen 10 Willy Ørnebakk 11 John Harald Skum 12 Per Ivar Henriksen 13 Ann-Mari Thomassen 14 Kirsti Guvsám 15 Gunn-Britt Retter 16 Maja Lisa Kappfjell 17 Lene Hansen 18 Anne Dalheim 19 Vibeke Larsen 20 Miriam Paulsen 21 Olaf Eliassen 22 Bjarne Store-Jakobsen 23 Willy Ørnebakk 24 Johan Mikkel Sara 25 Anders Urheim 26 Per Edvin Varsi 27 Terje Tretnes 28 Maja Lisa kappfjell 29 Jánoš Trosten Willy Ørnebakk, til forretningsorden Josef Vedhugnes, til forretningsorden 30 Bjarne Store-Jakobsen 31 Jarle Jonassen 32 Aili Keskitalo, saksordfører Jánoš Trosten, til forretningsorden VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggeráđi dieđáhus váldojuvvo diehtun. Sametingsrådets beretning ble tatt til orientering. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 30.05.06 dii. 15.40. Behandlingen av saken ble avsluttet 30.05.06 kl.15.40. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 16/06 Sak 16/06 Gažaldagat Sámedikkeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul Spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11 Arkiva Arkiv Arkiiváššenr. Arkivsaksnr.. Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga miessemánu 30. b. 2006 dii. 15.40. Saken påbegynt tirsdag 30.05.06 kl. 15.40 Nr Beavi Geas / Geasa Tihttal dato Avsender / MottakerTittel 22.04.05 Áirras Anders Urheim, BB:a sámediggejoavku Oktagaslaš oahpahusvuoigatvuohta sámi oahppiide 22.05.06 Áirras Anders Urheim, BB:a sámediggejoavku Oarjelsámegiela doaibmaplána ja doaibmaprográmma 22.04.05 Áirras Anders Urheim, BB:a sámediggejoavku Giellatjiehppe sametingsgruppe Sildekvoter til Nord-Norske lokalsamfunn 22.05.06 Áirras Anders Urheim, BB:a sámediggejoavku Sallitbivdoearit Davvi-Norgga báikegottiin 23.05.06Representant Willy Ørnebakk, APs 23.05.06 Áirras Willy Ørnebakk, BB:a sámediggejoavku Lea go Sámediggeráđđi árvvoštallan fas rahpat vejolašvuođa beassat njuolga geahččat dokumeanttaid Sámedikki poastalisttain, ja goas sáhttet geavaheaddjit vuordit ahte njuolgga geahččan dahkkojuvvo almmolaččat vejolažžan ? sametingsgruppe Har Sametingsrådet vurdert å gjenåpne direkte 23.04.05 Áirras Vibeke Larsen, BB:a sámediggejoavku Vejolašvuohta dárkkistit ekonomiija maŋŋel go Sámediggi lea váldán atnui ođđa ekonomivuogádaga. 23.04.05Representant Vibeke Larsen, APs II Evttohusat ja mearkkašumit sametingsgruppe Muligheten for økonomikontroll etter Gažaldat 1, áirras Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku implementeringen av det nye økonomisystemet i Oktagaslaš oahpahusvuoigatvuohta sámi oahppiide Skábmamánu dievasčoahkkimis 2002 ovddidii Bargiidbellodaga sámediggejoavku, doarjagiin Olgešbellodagas, Johttisámiid listtus ja Sámiid Válgalihtus, čuovvovaš lasseevttohusa – mii dohkkehuvvui ovttajienalaččat – meannudettiin ášši 46/2002 Sámi oahpahus olggobealde hálddašanguovllu; II Forslag og merknader ” Sámediggi gáibida ahte Oahpahuslága § 6.2 rievdaduvvo nu ahte buot sámi mánát – beroškeahttá ássanbáikkis – sihkkarastojuvvojit vuoigatvuođa oahpahussii sámegielas ja sámegillii. Spørsmål 1, representant Anders Urheim, APs sametingsgruppe Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ ” Sametinget krever at Opplæringsloven § 6.2 endres til at alle samiske barn - uavhengig av bosted - sikres individuell rett til opplæring i og på samisk. Sámediggi áigu sierra áššin ovddidit evttohusa Oahpahuslága árvvoštallama ja rievdadusa birra. ” Sametinget vil som egen sak fremme forslag om evaluering og endring av Opplæringsloven. ” Sámedikki ovttajienalaš mearrádus lea dieđusge váldojuvvon mielde 1. kapihttalii; Láhkavuođđu. Sametingets enstemmige vedtak er naturlig nok tatt inn under kapittel 1; Lovgrunnlag. Guovvamánu dievasčoahkkimis 2003 jearai vuolláičálli Sámediggeráđis mo ráđđi lea čuovvolan bajábealde namuhuvvon dievasčoahkkinmearrádusa. Under plenum i februar 2003 stilte undertegnede spørsmål til Sametingsrådet om hva rådet har foretatt seg for å følge opp ovennevnte plenumsvedtak. Dát vuosttažettiin danne go dalle čuožžilii oalle moivi go Sámediggeráđđi ovddidii Stuorradikki gielddalávdegoddái dievasčoahkkima mearrádusa ráđi evttohussan, muhto maiddái gažaldat mo ráđđi lea čuovvolan ovttajienalaš dievasčoahkkinmearrádusa. Dette primært på grunnlag av at det da oppstod betydelig forvirring da Sametingsrådet presenterte overfor Stortingets kommunalkomite rådets innstilling som plenums vedtak, men også spørsmål om hva rådet har gjort for å følge opp det enstemmige plenumsvedtaket. Dát lei váldoduogáš mu dalá gažaldahkii. Dette var hovedbakgrunnen for mitt spørsmål da. Sámediggeráđđi vásitidii dalle ahte ” (..) Sametingsrådet svarte da at ” (..) danne ii sáhte Sámediggeráđđi oaidnit ahte ráđđi ii leat bargan dievasčoahkkinmearrádusa mielde. Sametingsrådet kan derfor ikke se at rådet ikke har handlet i henhold til plenumsvedtaket. Gieldalávdegoddi lea fuomášahttojuvvon ahte sii dál ieža leat ožžon referáhta ráđi evttohusas áššis 34/02 eaige dievasčoahkkima mearrádusa. Kommunalkomiteen er gjort oppmerksom på at de selv nå har fått referert rådets innstilling i sak 34/02 og ikke vedtaket fra plenum. Sámediggeráđđi lea refereren ráđi evttohusa áššis 34/02, mii dadjá; Dette vil i følge våre opplysninger bli gjort kjent for Stortinget ” - og rådet henviser da til at den daværende Kommunalkomiteen er gjort oppmerksom på at Sametingsrådet har referert til rådets innstilling i sak 34/02, som lyder; Sámediggi oaivvilda ahte prinsihpalaččat berre buot oahppiin geain lea sámegiella vuosttašgiellan, leat lága vuođul vuoigatvuohta sámegiel oahpahussii. ” Sametinget mener at prinsipielt bør alle elever med samisk som førstespråk ha lovfestet rett til opplæring på samisk. Sámediggi ii áiggo dattetge geavatlaččat čađahahtti sivaid geažil dán vuoru gáibidit oktagaslaš vuoigatvuođa oahpahussii sámegillii., muhto ahte Oahpahuslága § 6-2, 2. lađas, rievdaduvvo nu ahte galget dušše leat uhcimusat 5 oahppi gielddas geat sáhttet gáibidit oahpahusa sámegillii, ja geain lea vuoigatvuohta dakkár oahpahussii nu guhká go lea uhcimusat 3 oahppi joavkkus.. Sametinget vil imidlertid på grunn av praktiske gjennomførbare årsaker ikke i denne omgang kreve en individuell rett til opplæring på samisk, men at Opplæringsloven § 6-2, 2. ledd, endres slik at det kun skal være minst 5 elever i en kommune som kan kreve opplæring på samisk, og har rett til slik opplæring så lenge det er minst 3 elever i gruppa. ”. Sámediggeráđđi biehttalii dalle ahte sii leat hilgon dievasčoahkkima mearrádusa, muđui dat livččii lean hui duođalaš. Sametingsrådet avviste da at man har tilsidesatt plenums vedtak, noe som i motsatt fall ville vært meget alvorlig. Go Sámediggeráđđi ii lean vel čuovvulan mearrádusa, de ovddidii vuolláičálli ođđa gažaldaga ráđđái, dál guovvamánu dievasčoahkkimis 2004. På grunn av at vedtaket fortsatt ikke var fulgt opp av Sametingsrådet, fremmet undertegnede på nytt spørsmål til rådet, nå under februar-plenum 2004. Seamma gažaldat geardduhuvvui, gč. 3. čuoggá. Samme spørsmål ble gjentatt, jf. punkt 3. Ráđđi ii vástidan čálalaš gažaldahkii vástádusastis, ja mus lea dalle duođalaš ágga vel oktii ovddidit seamma gažaldaga – dál goalmmát háve: Rådet unnlot å svare på det skriftlige spørsmålet i sitt svar, og jeg finner derfor alvorlig grunn til atter å reise samme spørsmål – for tredje gang nå: Maid lea Sámediggeráđđi dahkan čuovvolit dán ovttajienalaš mearrádusa ? 1. Hva har Sametingsrådet gjort for å følge opp dette enstemmige vedtaket ? 2. 2. Dievasčoahkkima mearrádusas áššis 46/02 mearridii Sámediggi ovttajienalaččat ahte ” Sámediggi áigu sierra áššin ovddidit evttohusa Oahpahuslága árvvoštallama ja rievdadusa birra.”- mii muđui lea refererejuvvon dikki jahkedieđáhusain jna.. I vedtaket i plenum sak 46/02 vedtok Sametinget enstemmig at ” Sametinget vil som egen sak fremme forslag om evaluering og endring av Opplæringsloven.”- som øvrig er referert til i tingets årsmeldinger m.v.. Mii lea sivvan dasa go ráđđi ii čuovvul dievasčoahkkima mearrádusaid ? Hva ligger bak at rådet ikke følger opp plenums vedtak ? Sámediggeráđi vástádus gažaldahkii áirasis Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus Svar på spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11 Sámediggeráđđi doarju ollásit jagi 2002 dievasčoahkkinmearrádusa ja bargá oktilaččat rievdadit oahpahuslága. Sametingsrådet stiller seg helt og fullt bak plenumsvedtaket fra 2002 og arbeider kontinuerlig for å endre opplæringsloven. Dievasčoahkkinmearrádusa sierračáláhus sáddejuvvui dalá Oahpahus- ja dutkandepartementii ja meannuduvvui máŋga hálddahuslaš ja politihkalaš čoahkkimis Sámedikki ja fágadepartmeantta gaskkas. Særutskrift av plenumsvedtaket er sendt til daværende Utdannings- og forskningsdepartement og behandlet på flere administrative og politiske møter mellom Sametinget og fagdepartementet. Sámediggi celkkii čuovvovaččat NOU 2003:16 - I første rekke. I forbindelse med uttalelsen til NOU 2003:16 - I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle, oktavuođas: Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle, uttalte Sametinget følgende: Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Juovlamánus 2004 doalai dalá Oahpahus- ja dutkandepartemeanta gulaskuddama oahpahuslága ja friijaskuvlalága birra. I desember 2004 avholdt daværende Utdannings- og forskningsdepartementet ei høring om opplæringsloven og friskoleloven. Gulaskuddancealkámušastis geardduhii Sámediggi ođđasis jagi 2002 dievasčoahkkinmearrádusa ahte sámi oahppiin galgá leat oktagaslaš vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas ja sámegillii. I sin høringsuttalelse gjentok Sametinget på nytt plenumsvedtaket fra 2002 om at samiske elever skal ha individuell rett til opplæring i og på samisk. Maŋimusat ođđajagimánu 16. b. 2006 dollojuvvui čoahkkin sámediggepresideantta ja Máhttodepartemeantta stáhtačálli gaskkas mas dát fáddá váldojuvvui erenoamážit ovdan. Senest den 16. januar 2006 ble det avholdt møte mellom sametingspresidenten og statssekretæren i Kunnskapsdepartementet der dette temaet ble tatt opp eksplisitt. Presideanta ovddidii dalle gáibádusa rievadit oahpahuslága vai sámi oahppit ožžot oktagaslaš vuoigatvuođa oahpahussii sámegillii. Presidenten la da fram krav om endring av opplæringsloven slik at samiske elever gis individuell rett til opplæring på samisk. Sámediggeráđđi ráhkada dál stuorát juridihkalaš čilgejumi máŋga suorgái oahpahuslágas mat erenoamážit gusket sámi oahppiide. Sametingsrådet utarbeider nå en større juridisk redegjørelse for flere områder av Opplæringsloven som spesielt berører samiske elever. Danne lea Sámediggeráđđi dovddahan ahte Sámediggi háliida čađahit ráđđádallamiid departemeanttain dán áššis. Sametingsrådet har derfor signalisert at Sametinget ønsker å gjennomføre nye konsultasjoner med departementet om denne saken. Gažaldat 2, áirras Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Spørsmål 2, representant Anders Urheim, APs sametingsgruppe Oarjelsámegiela doaibmaplána ja doaibmaprográmma Hovedmål for Sametingets politikk i det sørsamiske samfunnet er: Sámedikki mearrádus lei ahte giella, kultuvra ja oahpahus galget leat vuoruhuvvon suorggit oarjelsámi guovllu sápmelaččaide. ” å styrke og videreføre det sørsamiske språket, identitet, kultur og samiske samfunn ved å gi samene i området muligheter til kulturutfoldelse og næringsutvikling på egne premisser ”. Doaibmaplána konkretiserejuvvui 12 váldočuoggái bokte; giellaguovddážat, kulturguovddážat ja dávvirvuorkkát, oarjelsámi teáhter, nissonfierpmádat ja nuoraidbargu, Interreg, oarjelsámegiella, oahpahus ja gelbbolašvuohta, duodji, boazodoallu ja oarjelsámi guovlluid areála, duođaštusat ja dutkan, media ja ovttasbargošiehtadusat gaskal Sámedikki ja guoskevaš njeallji Sametinget står overfor en særlig stor utfordring med å sikre og videreføre samisk kultur, næringer, språk og samfunnsliv i det sørsamiske området. ” Vuolláičála: _________________ / _________________ fylkkagieldda. Sametingets vedtak var at språk, kultur og utdanning skal være prioriterte innsatsområder for samene i det sørsamiske området. Dievasčoahkkima 01/05 oktavuođas - guovvamánu 2005 – ovddidii vuolláičálli evttohusa 10-jagi doaibmaprográmma oarjelsámegiela, kultuvrra ja identitehta ektui. I forbindelse med plenum 01/05 – februar 2005 – fremmet undertegnede forslag om 10-årig handlingsprogram for sørsamisk språk, kultur og identitet. Evttohusa váldosisdoallu lea ahte Sámediggi berre váldit ovddasvástádusa das ja váikkuhit dan ahte barggu čuovvoleapmi lea systemáhtalaš ja oktilaš go guoská oarjelsámi giela, kultuvrra ja identitehta ealáskahttimii. Kjernen i forslaget er at Sametinget bør ta initiativ til og bidra til at det gjennomføres en systematisk og kontinuerlig oppfølging av arbeidet med revitalisering av sørsamisk språk, kultur og identitet. Dán ferte geahččat (unnimusat) logijagi perspektiivvain, jos oarjelsámegiella galgá bissut boahtteáiggis, geahča raporttaid, ja ahte Sámediggi ferte vuolggahit jurdaga ahte álggahuvvo logijagi doaibmaprográmma oarjelsámi giela ja kultuvrra ektui. Dette bør sees (minst) i et tiårig perspektiv hvis sørsamisk språk skal overleve i fremtiden, jfr. Rapporter, og at Sametinget må ta initiativ til at det igangsettes et tiårig handlingsprogram rettet mot sørsamisk språk og kultur. Váldoulbmiliin ferte leat oarjelsámegiela nannen ja ealáskahttin. Hovedmålsettingen må være å styrke og revitalisere sørsamisk språk. Dievasčoahkkimis mii čuovui čujuhii Sámediggeráđđi ovttasbargošiehtadusaide gaskal Sámedikki ja fylkkagielddaid Norlánda, Davvi- ja Lulli-Trøndelága ja Hedmárkku mat vuolláičállojuvvojedje guovvamánu 11. b. 2005. Sametingsrådets tilsvar påfølgende plenum var henvisning til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark som ble undertegnet 11. Doppe čuožžu ahte bealit geatnegahttet aktiivvalaččat oasseovddasvástidit sámi kultuvrra, giela ja servodateallima sihkkarastima ja ovdánahttima, ja ahte šiehtadusa bokte lea beliin geatnegasvuohta bargat dan ala ahte ollislaš oahppomannolaga galgá leat vejolaš čađahit sámegillii. Sign: _________________ / _________________ februar 2005, der partene forpliktes til å ta et aktivt medansvar for sikring og utvikling av samisk kultur, språk og samfunnsliv, og at gjennom avtalen er partene forpliktet til å arbeide for at det skal bli mulig å gjennomføre et helhetlig utdanningsforløp i samisk. Bealit áigo maiddái fátmmastit stáhta ja suohkana eiseváldiid dán bargui. Partene vil også involvere statlige og kommunale myndigheter i dette arbeidet. Oarjelsámegiella ja kultuvra lea hui heajos dilis. Sørsamisk språk og kultur er svært marginalisert. Danne mun oainnán dárbbašlažžan jearrat čuovvovaš gažaldaga Sámediggeráđis: Jeg tillater meg derfor å stille følgende spørsmål til Sametingsrådet: Movt lea Sámediggeráđđi geahččalan ollašuhttit oarjelsámegiela mearriduvvon doaibmaplána ja oarjelsámi giela, kultuvrra ja identitehta ealáskahttima ? Hva har Sametingsrådet gjort for å oppfylle vedtatte sørsamiske handlingsplan og revitalisering av sørsamisk språk, kultur og identitet ? Sámediggeráđi vástádus gažaldahkii áirasis Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Svar på spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11 Sámediggeráđđi čujuha dasa ahte dohkkehuvvon máttasámi doaibmaplánas ja doaibmaprográmmas leat ollu vuoruhuvvon doaibmabijut politihkkahábmemis máttasámi guovllu várás. Sametingsrådet viser til at vedtatt sørsamisk handlingsplan og handlingsprogram omfatter et bredt spekter av prioriterte tiltak for politikkutforming for det sørsamiske området. Máttasámi doaibmaplána ja doaibmaprográmma lea dokumeanta maid Sámediggi geavaha politihkkahábmemii iešguđet surggiin máttasámi guovllu várás. Sørsamisk handlingsplan og handlingsprogram er et dokument som Sametinget bruker for politikkutformingen innen de ulike områdene for det sørsamiske området. Sámediggeráđđi čujuha maid dasa ahte dievasčoahkkin lea ovdal meannudan iešguđet oasseplánaid muhtun surggiin mat lea mielde ollašuhttimin dohkkehuvvon máttasámi doaibmaplána. Sametingsrådet viser også til at plenum har tidligere behandlet ulike delplaner for enkelte sektorer som har innvirkning til å oppfylle vedtatte sørsamisk handlingsplan. Čujuhuvvo vel dasa ahte doaibmaplána lea konkretiserejuvvon 12 čuoggáin, ja maiddái Sámedikki ja guoskevaš fylkkasuohkaniid gaskasaš ovttasbargošiehtadussii. Det vises også til at handlingsplanen er konkretisert gjennom 12 punkter, samt samarbeidsavtale mellom Sametinget og de berørte fylkeskommuner. Dakkár konkrehta doaibmabijuid ovdamearkan sáhttá namuhit: Som noen eksempler på konkrete tiltak kan nevnes: - Investerenruđaid oččodeapmi girjebussiide, mas máttasámi girjebusse lea vuosttaš - Opprettelsen av samisk språksenter på Røros - Bortfall av studieavgift for studenter ved høgskolen i Nord-Trøndelag for studenter som leser samisk - Arbeidet for investeringsmidler for bokbusser, der sørsamisk bokbuss er den første nyinvesteringen Gažaldat 3, áirras Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Spørsmål 3, representant Anders Urheim, APs sametingsgruppe Dievasčoahkkinášši 09/05 Giellaiskkadeapmi 2004 gieđahallamis mearridii Sámediggi ovttajienalaččat čuovvovačat Bajásšaddan- ja oahpahuslávdegotti mearrádusevttohusa vuođul: ” Sámediggi buktá čuovvolan- ja vuoruhannotáhta gielladieđáhusa ektui mas maiddái árvvoštallá čuovvovaš čuoggáid (dan vuolde): Under behandlingen av plenumsak 09-05 Språkundersøkelsen 2004, vedtok Sametinget enstemmig følgende, etter enstemmig innstilling fra Oppvekst- og utdanningskomiteen: ” Sametinget kommer med et oppfølgings- og prioriteringsnotat i forhold til språkmeldingen hvor også følgende punkter tas med i vurderingen (herunder): ” Gielletjiehppe-ortnet heivehuvvo nu, ahte jus dárbbašlaš, sáhttá dat dahkkot fásta lasseortnegin sámegieloahpahussii, erenoamážit julev- ja oarjelsámi guovlluin. ” ” Gielletjiehppeordningen tillempes, slik at om nødvendig kan dette gjøres til fast supplement til samiskopplæringen, særskilt i lule- og sørsamisk område. ” Dievasčoahkkináššis 11/05 (guovvamánus 2005) evttohin mun evttohusa ressursaskuvllaid / gelbbolašvuođaguovddážiid birra julevsámi guvlui Norgga bealde mas muitaluvvo sámi skuvllaid heajos dili birra, erenoamážit unnán sámegiel oahppogirjjiid ja čáppágirjjálaš girjjiid birra. Under plenum sak 11/05 (februar 2005) fremmet undertegnede forslag om ressursskoler / kompetansesentra i lulesamisk område på norsk side, der det redegjøres for samiske skolers prekære situasjon, særskilt med hensyn til svært få lærebøker og skjønnlitteratur på sitt språk. Julevsámegiela heajos dili dihte lea erenoamáš dehálaš láhčit dili buriid ja buvttadeaddjis oahpponeavvodoaimmahagaide ja bidjat ressursaid dakkár doaimmaide. På grunnlag av den prekære situasjonen for lulesamisk språk, er det særskilt viktig at det tilrettelegges for gode og produktive læremiddelverksteder, og at ressurser kanaliseres til slike tiltak. Doppe gos dakkár barggut leat juo álggahuvvon lea dehálaš doarjut doaimmaid. Der slikt arbeid allerede er igangsatt, er det viktig å støtte opp om tiltakene. Dálá dilis lea lossat jođihit vuođđoskuvlla buot váttisvuođaiguin mat leat sámegieloahpu ektui, ee. doaimmahit smávit oahpponeavvobuvttademiid. Slik dagens situasjon er, er det krevende å drive en grunnskole med alle de problemstillinger som eksisterer i forhold til samisk språkundervisning, bl.a. forestå for småskala-produksjon av læremidler. Dasa lassin lea maid dárbu bagadallat oahpaheddjiid. Det er i tillegg behov for veiledning av lærere. Dievasčoahkkimis mii čuovui (miessemánus 2005) vástidii Sámediggeráđđi ahte ásahit ressursaguovddážiid / gelbbolašvuođaguovddážiid iešguđet sámi guovlluide sáhttá leat buorre doaibmabidju buoridan dihte sámegieloahpu dási. Sign: _________________ / _________________ I sitt tilsvar påfølgende plenum (mai 2005) redegjorde Sametingsrådet at etablering av ressurssentre / kompetansesentre i ulike samiske områder kan være et godt virkemiddel for å få forbedre kvalitet i samiskopplæringen. Ájluovtta ja Moske skuvllat leat ohcan doarjaga Sámedikkis giellatjiehppe (giellačeahppi) doibmii dán skuvlajahkái, muhto ii goabbáge skuvla ožžon doarjaga. Drag og Musken skoler i Tysfjord har søkt om midler fra Sametinget til giellatjiehppe (språkrøkter) for inneværende skoleår, men begge har fått avslag. Mu mielas lea danne dárbbašlaš jearrat čuovvovačča: Jeg finner grunn til å stille følgende spørsmål: Movt heive ohcamiid duohta juolludeapmi / biehttaleapmi - nugo dán guovtti skuvlla ektui - Sámedikki dievasčoahkkinmearrádusain, gč. badjelis, ja movt heive dákkár vuohki Sámediggeráđi iežas julggaštusain nugo dás lea čilgejuvvon ? Hvordan samsvarer faktiske tildelinger / avslag – som i disse tilfellene – med plenums vedtak, jf. over, og hvordan samsvarer en slik praksis med Sametingsrådets egne erklæringer, som her redegjort for ? Sámediggeráđi vástádus gažaldahkii áirasis Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Svar på spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11 Áirras Anders Urheim lea ovddidan gažaldaga Giellatjiehppeortnega birra. Spørsmål fra representanten Anders Urheim om Gieallatjiehppeordningen. Måske skåvllå lei ohcan doarjaga bistevaš giellabargi virgái, ja Ájluovtta skåvllå fas lei ohcan doarjaga gaskkaboddosaš / prošeaktavirgái skuvlii. Søknadene fra Musken skole gjaldt fast stilling som språkmedarbeider, mens søknaden fra Drag skole gjaldt oppretting av midlertidig / prosjektstilling ved skolen. Doarjjastivra meannudii áššiid 04.-06.01.2006, ášši TS 57/06 Måske skåvllå ja TS 066/06 Ájluovtta skåvllå. Søknadene ble behandlet av tilskuddsstyret 04.-06.01.2006, sak TS 57/06 for Musken skole og TS 066/06 for Drag skole. Goappaš ohcamat hilgojuvvojedje. Begge søknadene ble avslått. Ii goabbáge ohcciin leat váidán mearrádusa. Ingen av avslagene er påklaget. Sámedikkeráđđi lea váiddaorgána áššiide mat leat meannuduvvon Doarjjastivrras. Sametingsrådet er klageorgan for saker som har vært til behandling i tilskuddsstyret. Dábálaččat lea nu ahte Sámedikkeráđđi ii atte mearkkašumiid áššemeannudeapmái maid vuollásaš ráđđi lea bargan konkrehta áššiin, go leat olggobealde váiddagieđahallama njuolggadusaid hámi ja rámmaid. Det er i utgangspunktet slik at Sametingsrådet ikke kommenterer den behandlingen et underliggende råd har foretatt i konkrete saker utenfor den form og de rammer reglene for klagebehandling gir. Sámedikkeráđđi áigu baicca cealkit oppalaš cealkámuša áššiide mat gusket gažaldahkii. Sametingsrådet vil derimot knytte kommentarer av mer generell art til forhold som relaterer seg til spørsmålet. Go giellaruđat juogaduvvojit ferte Doarjjastivra ja Sámedikkeráđđi čuovvut njuolggadusaid ja vuoruhemiid maid Sámediggi lea mearridan dievasčoahkkimis. Ved fordelingen av språkmidlene må tilskuddstyret og sametingsrådet forholde seg til de regler og de prioriteringer som Sametinget har fastsatt i sine plenumsvedtak. Giellaruđaide leat njuolggadusat mat galget stivret vuoruheami juohke ovttaskas áššis. For språkmidlene er det spesielle retningslinjer som skal styre prioriteringen i det enkelte sak. Rievdadusat ja vuoruheamit giellaruđaid geavaheapmái fertejit danne maiddái biddjot dáid njuolggadusaide. Endringer og prioriteringer av bruken av språkmidlene må derfor også innarbeides i disse retningslinjene. Sámegiela ođđasit bajashuksenbarggu lea Norgga stáhta váldán badjelasas. Arbeidet med å gjenoppbygge det samiske språket er en av de store ansvarshandlingene Norge som stat har påtatt seg. Dán barggus lea Sámedikkis guovddáš rolla. I dette arbeidet har Sametinget en sentral rolle. Ruđat maid Sámediggi hálde dán bargui, eai vástit dárbbuide mat leat čadnon dása. De midlene som Sametinget foreløpig disponerer til dette samsvarer ikke med omfanget av de oppgavene som skal løses. Sámedikkeráđđi oaidná danne hui dehálažžan ahte ruđaid geavaheami stivren čoahkáiduvvo njuolggadusaide, ii ge Sámedikki mearrádusaide eará áššiin. Sametingsrådet ser det derfor som svært viktig at styring av bruken av midlene konsentreres til formuleringer i disse retningslinjene og ikke relateres til Sametingets vedtak i andre saker. Sámediggeráđđi čujuha muđui ahte vuođđoskuvlaoahpahus lea suohkaniid ovddasvástádus maiddái go guoská oahpahussii sámegielas ja sámi kultuvrras. Sametingsrådet viser for øvrig til at grunnskoleopplæringen er et kommunalt ansvar også når det gjelder opplæring i samisk språk og kultur. Gažaldat 4, áirras Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Spørsmål 4, representant Anders Urheim, APs sametingsgruppe Áššis 11/05 (Johkamohkis) ovddidii vuolláičálli ođđa ášši Davvi-Norgga báikegottiid sallitbivdoeriid birra. I Sak 11/05 (Jokkmokk) fremmet undertegnede ny sak om sildekvoter til nord-norske lokalsamfunn Problemstillingen er fortsatt at sild til en verdi for flere milliarder kroner taes årlig opp i nord-norske fjorder, og at mesteparten av denne fangsten føres ut av landsdelen, og svært lite av denne verdiskapningen tilfaller lokalsamfunnet hvor silden fanges. Fiskere i samiske områder er utelukket Guolásteaddjit ollu guovlluin eai beasa searvat dán bivdui, go eai leat bivdoearit. Sign: _________________ / _________________ fra å delta i dette lukrative fisket, dette grunnet manglende kvoter. Vearrámus ovdamearka lea Divttasvuotna, gos stuorámus oassi bivdoearis norgalaš giđđagođđi sallihiin bivdjojuvvojit. Det verste eksemplet i så måte, er Tysfjorden, hvor størstedelen av kvoten av norsk vårgytende sild tas opp. Álgoárvun lea meroštallojuvvon leat badjel 1,2 miljárda ruvnno. Førstehåndsverdien er beregnet til over 1,2 milliarder kroner. Báikkálaš guolásteddjiin eai leat vuoigatvuođat ja vejolašvuođat bivdit dáid. Lokale fiskere har ikke rettigheter og dermed tilgang til dette fisket. Báikegottiid olbmot leat geavahusas láigodálolaččat. Lokalbefolkningen er i praksis husmenn. Olbmot fertejit čohkkát gáttis ja geahččat go árvvut miljon ruvnnuid ovddas vižžojuvvojit olggobealde fanasnávsttuid, almmá ahte sis lea makkárge riekti viežžat das dietnasa. Man må sitte på land og se på at verdier for hundrevis av millioner kroner håves opp utenfor båtstøa, uten den minste rett til å skaffe seg inntekt av dette. Sámedikki oainnu mielde lea buot guolásteddjiin dákkár guovlluin dieđusge vuoigatvuohta oažžut rievttálaš oasi sallitbivdoearis. Etter Sametingets syn har alle fiskere i slike områder en selvsagt rett til å få sin rettmessige andel av sildekvoten. Sámediggi ávžžuhuvvui jođáneamos lági mielde váldit oktavuođa Guolástusdepartemeanttain ja oččodit sallitbivdoeriid njuolggadusaid rievdaduvvot, nu ahte bivdoearit máhcahuvvojit ja juogaduvvojit fatnasiidda main lea gullevašvuohta riikkaoassái – earenoamážit guovlluide gos sallitbivdu čađahuvvo. Sametinget ble anmodet om snarlig å kontakt med Fiskeridepartementet for å få endret reglene for tildeling av sildekvoter, slik at kvotene blir tilbakeført og tildelt båter med tilhørighet i landsdelen – ikke minst til distrikter hvor sildefisket foregår. Sámediggeráđi vástádus dievasčoahkkimis mii čuovui, lei earret eará ahte Sámedikki bealis áigo bargat viidásit geahččalit oažžut bivdinvuoigatvuođaid ruovttoluotta sámi guovlluide, nu go Sámediggi mearridii iežas dieđáhusas čakčamánu 23. b. 2004. Samtingsrådets tilsvar påfølgende plenum var da bl.a. at man fra Sametingets side vil fortsette å arbeide med å få tilbakeført fiskerettigheter til samiske omtråder, slik Sametinget vedtok i sin melding den 23. september 2004. Dilli ii leat rievdan, ja danne mun divun gažaldaga Sámediggeráđđái, ahte maid leat sii dahkan daid cealkámušaid ja čuolmmaid ektui ? Situasjonen har ikke endret seg, og jeg finner derfor grunn til å stille spørsmål om hva har Sametingsrådet gjort i forhold til disse erklæringer og problemstillingene ? Sámediggeráđi vástádus gažaldahkii áirasis Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Svar på spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11 Sámediggi bidjá vuođđun ahte lagašvuođa- ja sorjjasvuođaprinsihppa lea hui deaŧalaš riddo- ja vuotnaguovlluid resurssaid juogadeamis. Sametinget legger til grunn at nærhet-og avhengighetsprinsippet er svært viktig for fordelingen av ressurser i kyst og fjordområdene. Vuolláičála: _________________ / _________________ ráđđádallančoahkkimiin Guolástus- ja riddodepartemeanttain Stuorradikki Finnmárkkulága mearrádusa čuovvoleami oktavuođas mii guoská sápmelaččaid ja earáid guolástanvuoigatvuhtii. Det er også viktig at rettighetene til fiskeriressurser i samiske områder ses i sammenheng med rettighetsarbeidet som utføres og er noe vi også har fulgt opp i konsultasjonsmøtene med Fiskeri-og kystdepartementet i forbindelse med oppfølgningen av Stortingets vedtak om Finnmarksloven vedrørende samer og andres rett til å utøve fiske. Guolástus- ja riddodepartemeanta lea nammadan struktuvralávdegotti mii galgá guorahallat guolástusealáhusa struktuvrraid. Fiskeri-og kystdepartementet har nedsatt et strukturutvalg hvor det skal være en gjennomgang av strukturene i fiskerinæringen. Lea deaŧalaš ahte vuoigatvuođabargu ja earrejuohkkimat gehččojuvvojit ollislaš perspektiivvas. Det er naturlig at rettighetsarbeidet og kvotefordelingene sees på i et helhetlig perspektiv. Sámediggi áigu dán čuovvolit go lávdegoddi lea geigen evttohusas borgemánus. Sametinget vil følge opp dette når utvalget har avgitt sin innstilling i august. Gažaldat 5, áirras Willy Ørnebakk, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Spørsmål 5, representant Willy Ørnebakk, APs sametingsgruppe Lea go Sámediggeráđđi árvvoštallan fas rahpat vejolašvuođa beassat njuolga geahččat dokumeanttaid Sámedikki poastalisttain, ja goas sáhttet geavaheaddjit vuordit ahte njuolga geahččan dahkkojuvvo almmolaččat vejolažžan ? Har Sametingsrådet vurdert å gjenåpne direkte dokumentinnsyn til Sametingets postlister, og når kan brukerne Bargiidbellodaga sámediggejoavkku ulbmil lea ahte Sámedikki doaibma galgá dahkkojuvvot eanet rabasin, eanet heivehuvvon geavaheaddjiide ja eanet gollobevttolažžan, nu mo Sámedikki dievasčoahkkin miessemánus 2001 dáhtui. Arbeiderpartiets sametingsgruppe har som målsetting at Sametingets virksomhet gjøres mer åpent, mer brukertilpasset og mer kostnadseffektivt, slik Sametingets plenum i mai 2001 gikk inn for. Dan rájes lea Sámediggi ožžon ruovttusiiddu mii doaibmá bures ja mii sáhttá oahpásmahttit Sámedikki politihkalaš árgabeaivái, ja dás sáhttá maiddái oaidnit njuolga buot poastta mii boahtá ja mii manná. Siden da har Sametinget fått en oppegående hjemmeside som kan bli porten til innsyn i Sametingets politiske hverdag, og denne kan også gi direkte innsyn i all inngående og utgående post. Dalle go poastalista lei nu ahte beasai dokumeanttaid geahččat njuolgga, de das ledje ollu buorit bealit. I perioden mens postlisten ga anledning til direkte dokumentinnsyn, så ga dette svært mange positive sider. Sáhttit oanehaččat namuhit earret eará.: Álbmot ja erenoamážit sámediggeáirasat besse čuovvut mielde ráđi doaimma dievasčoahkkimiid gaskkas, ja geat dat váldet oktavuođa Sámedikkiin. Vi vil her nevne kort noen forhold som bl.a.: ŽPublikum og særlig sametingsrepresentantene fikk anledning å følge med i rådets løpende virksomhet mellom plenumsmøtene, og hvilke henvendelser som løper inn til Sametinget. Dakkár rabasvuohta attii buot áirasiidda, erenoamážit opposišuvnnas, vejolašvuođa doaimmahit álbmotválljen áirasa doaimmaid buorebut go ovdal. En slik åpenhet ga alle representanter, særlig opposisjonen, en anledning å skjøtte sine folkevalgte verv på en bedre måte enn tidligere. Danne galggašii leat dárbbašmeahttun deattuhit ahte dat nanne sámi demokratiija. Derfor skulle det nesten være unødvendig å påpeke at dette vil styrke det samiske demokratiet. Mii háliidit maid namuhit ahte mediat, sihke sámi ja dáru, ožžo áidnalunddot vejolašvuođa, álkis ja geavaheaddjláđis láhkai vejolašvuođa oahpásmuvvat daidda áššiide mat dađistaga bohte Sámediggái ja manne Sámedikkis. ŽVi vil også nevne at media, både samiske og norske, fikk en enestående anledning til, på en enkel og brukervennlig måte anledning å gjøre seg kjent med løpende saker inn / ut i Sametinget. Rabasvuohta lea erenoamáš deaŧalaš go galgá boktit beroštumi Sámedikki bargui. ŽEn åpenhet er særdeles viktig som interesseskaper for Sametingets arbeid. Rabasvuohta addá maiddái eará almmolaš orgánaide dieđuid Sámedikki birra. ŽEn åpenhet gir også andre offentlige organer kunnskap om Sametinget. Bargiidbellodaga sámediggejoavku čujuha dasa ahte joavkojođiheaddji čoahkkimis presideanttain 26.4.06 dieđihii ahte sisaboahtán dokumeanttaid lohku 2005 lei veaháš vuolábealde 15000, ja ahte su. 12000 dokumeantta lei Sámediggi ieš buvttadan. Arbeiderpartiets sametingsgruppe viser til at gruppeledere i møte med presidenten den 26.4.06 fikk en orientering om at antallet inngående dokumenter i 2005 var i underkant av 15000, og ca 12000 egenproduserte dokumenter. Iešbuvttadandokumeanttaid oktavuođas vuordit ahte dáid dokumeanttaid lea áššemeannudeaddji árvvoštallan, ja das ii galggašii leat sivva eanet kvalitehtasihkkarastin go galgá rahpat njuolgga dokumeantageahččama. Når det gjelder egenproduserte dokumenter, forventer vi at disse dokumentene er vurdert i saksbehandlingen, og der skulle det ikke være grunn for ytterligere kvalitetssikring for åpning for direkte dokumentinnsyn. Sámedikki hálddahusas leat dál su. 110 jahkebarggu (ráđi vástádusa vuođul 3. gažaldahkii dievasčoahkkimis juovlamánus 2005). Sametingets administrasjon har i dag ca 110 årsverk (jfr rådets svar til spørsmål nr 3 i plenum des. 2005). Dáinna resurssain lea Bargiidbellodaga sámediggejoavku sihkar das ahte galgá leat vejolaš ásahit dohkálaš dagaldumiid máŋggageardánin dagahit bearráigeahččanortnegiid mat sirrejit dan moadde sisaboahtti dokumeantta mat galget graderejuvvot almmuheami oktavuođas internehttii. Med denne ressursen til disposisjon er Arbeiderpartiets sametingsgruppe overbevist om at det skal være mulig å etablere tilfredsstillende rutiner for flerdoble kontrollordninger for å ta ut de få inngående dokumenter som skal graderes for publisering på internett. Dát han mearkkaša ahte bargiin gaskamearálaččat lea 1-okta reive bargobeaivái maid dárbbašit árvvoštallat ! Satt på spissen har de ansatte i snitt under 1-ett brev pr arbeidsdag å vurdere ! Dálá njuolgga geahččama gidden ja dokumeanttaid diŋgon, lea sihke lossat, áigegáibideaddji, geavaheaddjiide uhccán álbmotláđis ja mii eat oppa eahpit ge ahte dálá ortnet mielddisbuktá liige bargonoađuheami áššemeannudeaddjiide. Dagens stenging av direkte innsyn med bestilling av dokumenter er både tungvint, tidkrevende, lite publikumsvennlig for brukerne og vi er ikke i tvil om at dagens ordning medfører en ekstra arbeidsbelastning for saksbehandlerne. Dán bargoáiggi sáhtášedje bargit baicce geavahit árvvoštallat lea go ágga doalahit poastta eret almmolašvuođas. Midjiide lea áibbas áddemeanttun ahte Denne arbeidstiden kunne de ansatte heller ha benyttet til å vurdere om der er grunn for å unndra for offentligheten inngående post. Vuolláičála: _________________ / _________________ njuolgga geahččan ii sáhte rahppojuvvot, ja mii čuoččuhit ahte dát lea organisatoralaš váttisvuohta mas ráđđi ferte váldit ovddasvástádusa. For oss er det helt uforståelig at direkte innsyn ikke kan åpnes, og vi vil fremholde at det er et organisatorisk problem som rådet må ta ansvar for. Mii bivdit sámediggeráđi vástidit dáid gažaldagaide: 1. Vi ber sametingsrådet besvare følgende: Áigu go sámediggeráđđi fuolahit ahte fas rahppojuvvo njuolgga dokumeantageahččan ja addit álbmogii vejolašvuođa viežžat boahtán ja mannan poastta almmolaš poastalisttas ? 2. 1. Vil sametingsrådet besørge for å gjenåpne direkte dokumentinnsyn og gi anledning for publikum å laste ned inngående og utgående post fra den offisielle postlisten ? Goas áigu ráđđi čađahit njuolgga dokumeantgeahččama ? 2. Når vil rådet iverksette direkte dokumentinnsyn ? 3. Jus dat leat teknihkalaš sivat dasa go ii leat njuolgga geahččan, de mii bivdit sámediggeráđi čilget dan. 3. Dersom det er tekniske årsaker for ikke å åpne direkte innsyn, ber vi sametingsrådet redegjøre for dette. Mii bivdit maiddái oažžut diehtit galle dokumeantta leat boahtán maŋimus 3 mánus mat molssaektosaččat gullet dáidda joavkkuide: a. Dokumeanttat mat doalahuvvojedje áibbas eret almmolašvuođas, áibbas graderejuvvon geahččama vuostái ? Vi ber også om en oversikt over hvor mange inngående dokumenter de siste 3 månedene som alternativt faller under gruppene: b.. a. Dokumeanttat main dušše oasit dokumeanttas adde vuođu doalahuvvot eret almmolašvuođas, muhto ahte dokumeantta sáhtii oažžut go jearahuvvui. Dokumenter som ble helt unntatt offentlighet, fullstendig gradert mot innsyn ? b. Dokumenter hvor kun deler av dokumentet ga grunnlag mot innsyn, men hvor dokumentet likevel kan fås ut ved forespørsel. c. c. Buot dat eará dokumeanttat maidda ii leat láhkavuođđu graderet. Resterende dokumenter som dermed vil være uten hjemmel for gradering. Sámediggeráđi vástádus gažaldahkii áirasis Willy Ørnebakk - Bargiidbellodaga sámediggejoavku. Svar på spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11 Sámediggeráđđi berošta ollu das ahte almmolašvuohta ja mediat galget beassat geavahit lágain mearriduvvon geahččanvuoigatvuođa Sámedikki dokumeanttaid ektui, ja viggá oččodit nu buori almmolašvuođa go vejolaš. Sametingsrådet er svært opptatt av at allmennheten og mediene skal kunne bruke den lovbestemte innsynsretten i forhold til Sametingets dokumenter, og bestreber derfor meroffentlighet i størst mulig grad. Sámediggeráđđi deattuha ahte almmolašvuođas dieđusge lea vuoigatvuohta geahččat Sámedikki almmolaš dokumeanttaid. Sign: _________________ / _________________ Sametingsrådet understreker at allmennheten selvsagt har krav på og vil få innsyn i Sametingets offentlige dokumenter. Otná čoavddus eaktuda dattetge ahte ferte váldit oktavuođa Sámedikkiin go áigu dákkár geahččanlobi. Dagens løsning forutsetter imidlertid at man må henvende seg til Sametinget og be om slikt innsyn. Dakkár ortnet lea dábálaš eanaš Norgga almmolaš etáhtain. En slik ordning er vanlig blant de fleste offentlige etater i Norge. Sámediggeráđđi lea gaskaboddasaččat mearridan ahte ii bija poasttas njuolga nehttii go mii otná dilis eat leat doarvái sihkkarat das ahte persovdnasuodjalus ja dokumeanttat mat eai leat almmolaččat, leat doarvái bures vuhtiiváldojuvvon. Sametingsrådet har inntil videre besluttet å ikke legge ut sin post direkte på nett, fordi vi i dagens situasjon ikke i tilstrekkelig grad er sikker på at hensyn til personvernet og dokumenter som er unndratt offentlighet er ivaretatt på en sikker måte. Sámediggeráđđi lea dál lágideamen ja buorideamen almmuhemiid teknihkalaš čovdosa vai teknologiija buorebut sáhttá min veahkehit sihkkarastit, buorebut go dál, persovdnadieđuid ja dakkár dieđuid maidda jávohisvuođageasku gusto. Sametingsrådet arbeider med å tilrettelegge og forbedre den tekniske løsningen for publisering, slik at teknologien i større grad kan hjelpe oss med å sikre personopplysninger og taushetsbelagte opplysninger enn hva tilfellet er i dag. Dat bearráigeahččandagaldumit ja bearráigeahččandoaimmat mat gáibiduvvojit Sámedikki poastta gieđahallamis, gáibidit hui ollu resurssaid. De kontrollrutiner og kontrolloppgaver som kreves ved behandling av Sametingets post er svært ressurskrevende. Go geahččá ollislaččat de árvvoštallá ráđđi dan láhkai ahte Sámedikki dokumeanttaid njuolggo almmuheapmi maŋiduvvo doaisttážii. Samlet sett er derfor rådets vurdering at direkte publisering av Sametingets dokumenter på nett innstilles inntil videre. Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá maid oažžut statistihka mii čájeha daid maŋimus golmma mánus sisaboahtán dokumeanttaid, maidda almmolašvuođa vuhtiiváldin guoská. Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber også om statistikk for inngående dokumenter med hensyn til offentlighet for de siste tre måneder. Sámediggeráđđi sáhttá addit jerrojuvvon geahčastaga guovvamánu, njukčamánu ja cuoŋománu ovddas 2006:s. Sametingsrådet kan gi oversikten som etterspørres for månedene februar, mars og april 2006. Dán áigodagas bohte sisa 3 165 dokumeantta, main 838 eai lean almmolaččat. Antallet inngående dokumenter var i perioden 3 165, og av disse var 838 unntatt offentlighet. Dárkilet geahčastat ii leat ráhkaduvvon, go dakkár geahčastat gáibida iešguđet dokumeantta guorahallama oktan buot mildosiiguin. Det er ikke mulig å få en mer detaljert oversikt, fordi en slik oversikt krever granskning av det enkelte fysiske dokumentet med alle vedlegg. Dás čuovvu maiddái máŋggus Sámediggepresideantta Aili Keskitalo 11.05.2006 beaiváduvvon reivves Josef Vedhugnesii Sámedikki elektruvnnalaš gulahallama ja bálvalusbuvttadeami birra - ávžžuhus fas rahpat poastajournála dokumeantageahččama. Vedlagt følger også kopi av brev av 11.05.06 fra Sametingspresident Aili Keskitalo til Josef Vedhugnes vedrørende Sametingets elektroniske kommunikasjon og tjenesteproduksjon - anmodning om gjenåpning av dokumentinnsyn i postjournalen. Gažaldat 6, áirras Vibeke Larsen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Spørsmål 6, representant Vibeke Larsen, APs sametingsgruppe Vejolašvuohta dárkkistit ekonomiija maŋŋel go Sámediggi lea váldán atnui ođđa ekonomivuogádaga. Muligheten for økonomikontroll etter implementeringen av det nye økonomisystemet i Sametinget. Bargiidbellodaga sámediggejoavku čujuha iežamet gažaldahkii dievasčoahkkimis guovvamánus 2006, ja ráđi vástadussii mas ráđđi deattuha ahte ” leat ráhkadeame ja váldime atnui ođđa bušeahttastivrenreaiddu ja ođđa kontoplána. Arbeiderpartiets sametingsgruppe viser til vårt spørsmål i plenum februar 2006 og til rådets svar på spørsmålet hvor rådet understreker at ” det er under utarbeiding og implementering av et nytt budsjettstyringsverktøy og ny kontoplan ”. Ráđđi logai ahte ođđa ekonomiijamálle galget váldit atnui 2006 giđa. Den nye økonomimodellen ble av rådet tidfestet implementert til våren 2006. Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea movttet go ođđa ekonomiijadárkkistanreaidu boahtá ja mun háliidan dan vuođul jearrat čuovvovaš gažaldagaid: Arbeiderpartiets sametingsgruppe hilser en forbedret økonomistyringsverktøy velkommen og jeg vil ut fra dette be om svar på følgende: Lea go ođđa ekonomiijamálle váldon atnui ? 1. Er den nye økonomimodellen implementert og tatt i bruk ? Makkár vásáhusat leat elektruvnnalaš rehketmeannudanvuogádaga atnit ? 2. Hvordan har erfaringene vært med bruken av det elektroniske fakturabehandlingssystemet ? Sáhttá go Sámediggi maŋŋel go lea atnigoahtán bušeahttadárkkistusa oažžut goalmmádasoasse- ja jahkebealraporttaid ? 3. Vil Sametinget etter implementeringen kunne få tertial-, eller halvårsrapporter på budsjettkontrollen ? 4. Sáhttet go Sámedikki áirasat erenoamáš dárbbuid mielde oažžut bušeahttadárkkistusa bálkká ja mátkkiid birra mat leat juhkkojuvvon joavkkuide hálddahus, dievasčoahkkin, lávdegottit, ráđđi ja eará lávdegottit/suorggit ? Vil Sametingets representanter kunne få tilstilt budsjettkontroll fordelt på lønn og reiser, splittet opp for gruppene administrasjon, plenum, komiteer, rådet og andre utvalg / områder etter særskilt behov ? Sáhttá go dákkár ekonomiijadárkkistus addit historjjálaš dieđuid vai sáhttá čuovvut mielde ekonomalaš ovdáneami áiggiid čađa ? 5. Vil en slik budsjettkontroll kunne gi historisk data for å kunne følge med i den økonomiske utviklingen over tid ? Sámediggeráđi vástádus gažaldahkii áirasis Vibeke Larsen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Sign: _________________ / _________________ Ođđa ekonomiijamálle (dm. Svar på spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11 ođđa kontoplána) lea ráhkaduvvon Norgga standárdda kontoplána ráhkadusa vuođul, ja váldojuvvui atnui ođđajagimánus 2006. Ny økonomimodell (dvs. ny kontoplan) er utarbeidet iht. norsk standard kontoplans oppbygging, og denne ble tatt i bruk 1. januar 2006. Ođđa kontoplána čađaheapmi leat maid mieddisbuktán ahte ferte ođđasis mearridit rehketdoallovuogádaga jearahallamiid ja raporteremiid. Innføring av ny kontoplan har også medført ny definisjon av spørringer og rapporter i regnskapssystemet. Maŋŋágo jagi 2005 jahkečielggadeapmi ovddiduvvui 2006 guovvamánu álgogeahčen, de leimmet gergosat 31.12.05 muttu olggosmanni dássádaga registreret / fievrridit sisaboahtti dássádahkan 01.01.06 muttus. Etter at årsoppgjøret for 2005 var ferdigstilt i begynnelsen av februar 2006 var utgående balanse pr. 31.12.05 klar for å registreres / overføres som inngående balanse pr. 01.01.06. Kontoplána rievdadusat ja doarjagiid girjenprinsihpat leat mielddisbuktán ahte mii leat ferten máŋget ja girjet juohke ovtta gustojeaddji lohpádusa ođđasis jagis 2006. 01.01.06 sisaboahtti dássádaga registreren buvttihii danne ollu liigebarggu. Endringene i kontoplan og prinsippene for å bokføre tilskudd har medført at vi har måttet kopiere opp og bokføre hver enkelt gyldige tilsagn på nytt i 2006. Registrering av inngående balanse pr. 01.01.06 ga derfor svært mye ekstraarbeid. Oktanaga ođđa kontoplána čađahemiin leat mii váldán atnui ođđa bálká- ja bargiidvuogádaga (SAP). Samtidig med innføring av ny kontoplan har vi tatt i bruk nytt lønns- og personalsystem (SAP). Dán čađaheapmi lea ee. mielddisbuktán ahte Sámediggi ieš girje buot mátkerehkegiid, buhtadusaid ja bálkádieđuid. Innføringen av denne har bl.a. medført at Sametinget selv bokfører alle reiseregninger, godtgjørelser og lønnsdata. Dán lea ovdal Stáhta ekonomiijastivrema guovddáš (SSØ) dahkan. Tidligere ble alle disse forhold utført av Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Ođđa vuogádaga čađaheapmi ja dat ahte mii dahkat ieža eanet bálkásuorggis, lea maid gáibidan liigebargguid iežamet bargiin. Implementering av nytt system og at vi utfører mer av arbeidet selv på lønnsområdet, har også krevd ekstra innsats av våre ansatte. Ođđa bušeahttastivrenreaidu, mii lea njuolgga ovttastuvvon Agresso nammasaš rehketdoallovuogádagain, lea maid váldojuvvon atnui. Implementering av et nytt budsjettstyringsverktøy som er direkte integrert med regnskapssystemet Agresso er også gjennomført. Dákkár stuorra prošeavttaid čađaheapmi oktanaga lea addán midjiide hástalusaid resurssaid dáfus ja lea gáibidan ollu áiggi, muhto bargit leat rahčan ja vuogádat lea váldojuvvon atnui. Gjennomføring av såpass store prosjekter samtidig har gitt oss kapasitetsmessige utfordringer og har vært tidkrevende, men de ansatte har stått på og systemene er på plass. Dat prošeavttat mat leat vel báhcán, leat: De gjenstående prosjektene er som følger: - ESS - elektrovnnalaš iešbálvalus mii dahká vejolažžan bargiide geahččat ja doallat ortnegis iežaset dieđuid SAP:s interneahttauskkádaga bokte. - ESS. - elektronisk selvbetjening som gjør det mulig for ansatte å se og vedlikeholde egne data i SAP via en internettportal. Dan lassin sáhttet bargit maiddái iskat / čálihit iežaset bálkádieđuid. I tillegg vil de ansatte også kunne sjekke / skrive ut sine egne lønnsslipper. Vuolláičála: _________________ / _________________ - Elektrovnnalaš mátkerehkegat - sierra modula SAP:s mas juohkehaš registrere iežas mátkerehkegiid SAPa iešbálvalusdoaimma bokte. - Elektroniske reiseregninger - en egen modul i SAP hvor den enkelte registrerer sine egne reiseregninger via selvbetjeningsfunksjonaliteten i SAP. Son sádde mátkerehkega ovddasvástideaddjái dárkkisteapmái ja viidáseappot jođiheaddjái dohkkeheapmái. Denne sender reiseregningen til ansvarlig for kontroll og videre til leder for godkjenning. - Elektrovnnalaš rehketgieđahallan (EFB.) - Elektronisk fakturabehandling (EFB.) - buot rehkegat maid mii oažžut, skánnejuvvojit, duođaštvvojit ja čujuhuvvojit máksimii eletrovnnalaččat. - alle inngående fakturaer vil bli skannet, attestert og anvist elektronisk. Mii leat álggahan prošeaktabarggu ESS atnuiváldima oktavuođas (gč. guokte vuosttaš čuoggá bajábealde) ja rehkenastit álggahit ESSa 01.09.06 rájes. Vi har startet med prosjektarbeidet mht. å implementere ESS (jfr. de to første punktene ovenfor) og regner med å få satt i gang ESS fra 01.09.06. Dalá maŋŋá álggahit elektrovnnalaš rehketgieđahallanprošeavtta (EFB). Umiddelbart etter det vil vi starte med prosjektet elektronisk fakturabehandling (EFB). Dát prošeakta bistá vuordimis olggo jagi ja lea jurddašuvvon váldojuvvot atnui 01.01.07. Dette prosjektet vil ventelig vare ut året og startpunktet er planlagt til 01.01.07. Sámediggeráđi rehketdoalloraporteren bušeahta ektui dahkkojuvvo jahkedieđáhusa bokte Sámedikki dievasčoahkkimii. Sametingsrådet rapportering av regnskap mot budsjett foretas via årsmeldingen til Sametingets plenum. Dan lassin raportere Sámediggeráđđi bearráigeahččanlávdegoddái. I tillegg rapporterer Sametingsrådet til kontrollkomitéen. Sámediggi lea sihke ovdal ja maŋŋá bajábeale vuogádagaid atnuiváldima sáhttán viežžat tertiála-, dahje jahkebeal raportta rehketdoallovuogádagas. Dm. Sametinget har både før og etter implementeringen av ovennevnte systemer kunne ta ut tertial-, eller halvårsrapporter fra regnskapssystemet. golaheami čuovvoleami rehketdoalus bušeahta ektui. Dvs. oppfølging av forbruk regnskapet mot budsjettet. Leat maid oppa áiggi sáhttán viežžat historjjálaš dieđuid rehketdoallovuogádagas. Historiske data fra regnskapssystemet har også hele tiden vært tilgjengelige. Go mii leat atnuiváldán dakkár ođđa kontoplána 01.01.06 rájes, mii lea áibbas earalágan go dat ovddit, seammás go hálddahuslaš struktuvra lea rievdaduvvon, de lea lunddolaš ahte šaddá áigemolsun raporterema dáfus. Dm. Da vi har innført ny kontoplan fra 01.01.06 som er forskjellig fra den forrige, samtidig som den administrative strukturen er endret, vil det naturlig komme et tidsskifte i forhold til rapporteringen. ahte ovddit jagiid historjjálaš dieđuiguin lea váttis buohtastahttit. Dvs. at tidligere års historiske data er vanskelig sammenlignbare. Rehketdoallovuogádat lea maid oppa áiggi sáhttán raporteret bálkká, mátkkiid ja eará goluid. Sign: _________________ / _________________ Regnskapssystemet har også hele tiden kunnet gi rapportering fordelt på lønn, reiser og andre kostnader. Dáid sáhttá maid viežžat buohkanassii Sámedikki, politihkalaš dási ja hálddahuslaš dási dáfus, juohke ossodaga ja politihkalaš dási (dievasčoahkkima, ráđi) dáfus, juohke prošeavtta dáfus, jna.. Disse kan man også ta ut totalt for Sametinget, politisk nivå totalt, administrativt nivå totalt, pr. avdeling og politiske nivå (plenum, rådet), pr. prosjekt, etc.. Dás ferte maid namuhit ahte ođđa kontoplánastruktuvra válddahallá buorebut goluid juogadeami. Herunder må nevnes at den nye kontoplan strukturen vil gi et riktigere bilde av fordelingen av kostnadene. Ovddit bálkávuogádat gal ii addán vejolašvuođa raporteret dohkálaččat, ja min mielas berrešii várra gažaldagaid 3 - 5 geahččat dan vuođul. Det tidligere lønnssystemet ga derimot ikke muligheten for tilfredsstillende rapportering, og vi oppfatter at spørsmålsstillingen i spørsmålene 3 - 5 kanskje kan ha utgangspunkt i dette. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 40 čoahkis. Av 43 representanter var 40 til stede. Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Dán áššis ii jienastuvvon. Det ble ikke votert over denne saken. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 1 Willy Ørnebakk 2 Aili Keskitalo 3 Willy Ørnebakk 4 Aili Keskitalo 5 Vibeke Larsen 6 Jarle Jonassen 1 Willy Ørnebakk 2 Aili Keskitalo 3 Willy Ørnebakk 4 Aili Keskitalo 5 Vibeke Larsen 6 Jarle Jonassen 7 Vibeke Larsen 8 Jarle Jonassen 9 Anders Urheim 10 Jarle Jonassen 11 Anders Urheim 12 Jarle Jonassen 13 Anders Urheim 14 Johan Mikkel Sara 15 Anders Urheim 16 Johan Mikkel Sara 17 Anders Urheim 18 Johan Mikkel Sara 19 Anders Urheim 20 Johan Mikkel Sara Anders Urheim, til forretningsorden 21 Anders Urheim 22 Terje Tretnes 23 Anders Urheim Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 30.05.06 dii. 16.40. Behandlingen av saken ble avsluttet 30.05.06 kl. 16.40. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 017/06 Sak 017/06 Sámediggeráđi riikkaidgaskasaš áŋgiruššansuorgi - čielggadus Sametingsrådets internasjonale satsingsområde - redegjørelse Politihkalaš dássi Beavi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámedikki dievasčoahkkin 29.05. - 02.06.06 Sametingets plenum29.05.02.06.06 Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga miessemánu 30. b.2006 dii. 16.40. Saken påbegynt tirsdag 30. mai 2006 kl. 16.40 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi árvalus Sámediggái: Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget: Sámediggerađi riikaidgaskasaš vuoruhansurggiid čielggadeapmi váldojuovvo diehtun. Sametingsrådets redegjørelse om internasjonal satsningsområde tas til etterretning. Sámediggeráđi riikkaidgaskasaš vuoruhansuorggit – čielggadeapmi Sametingsrådets internasjonale satsningsområde - redegjørelse Álgu Innledning Sámediggeráđđi lea dál loahpaheame barggu dieđáhusa riikkaidgaskasaš vuoruhansurggiid birra. Sametingsrådet er nå i sluttfasen i et arbeid med ei melding om internasjonale satsningsområder. Mii geahččalit mearridit dieđáhusa farggamusat ja ovddidit dan dasto čoahkkinjođihangoddái. Vi tar sikte på å vedta meldingen innen kort tid, og den vil da bli fremmet for møtelederskapet. Dán vuođul ovddida dál Sámediggeráđđi dán politihkkasuorggi čielggadeami Sámedikki dievasčoahkkimii. Med dette som et bakteppe fremmer Sametingerådet nå en redegjørelse på dette politikkområdet overfor Sametingets plenum. Mii illudit bearjadaga digaštallamii gos mii sávvat oažžut ollu buriid evttohusaid iežamet viidáset bargui dieđáhusain. Vi ser frem til fredagens debatt, og vi håper på å få mange konstruktive innspill til vårt videre arbeid med meldingen. 2002:s ovdanbiddjui dievasčoahkkimii Sámedikki riikkaidgaskasaš beroštumiid čielggadeapmi. I 2002 ble det lagt frem i plenum en redegjørelse om Sametingets internasjonale engasjement. Čielggadeamis eai dattetge lean áigumušat vuoruhit Sámedikki riikkaidgaskasaš vuoruhansurggiid oktan árvvoštallamiiguin ja hástalusaid guorahallamiiguin. Redegjørelsen la imidlertid ikke opp til en klar prioritering av Sametingets internasjonale satsingsområder med vurderinger og analyser av utfordringer en står overfor. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sámediggeráđi dieđáhus riikkaidgaskasaš strategiijaid birra lea jurddašuvvon leat vuosttaš dieđáhus mii eambbo ollislaččat geahččá sámiid dili ja hástalusaid mat sámiin leat riikkaidgaskasaš servodagas oažžun dihte ovdáneami mii nanne min boahtteáiggi. Sign: _________________ / _________________ Sametingsrådets melding om internasjonale strategier er tenkt som den første meldinga som søker et mer helhetlig blikk på den situasjonen og de utfordringer samene har i det internasjonale samfunnet for å oppnå en utvikling som sikrer ens framtid. Leat ollu riikkaidgaskasaš áššit ja arenat mat leat dehálaččat sámiide eamiálbmogin. Det er et bredt felt av internasjonale saker og arenaer som er av betydning for samer som urfolk. Sámedikkis ii leat vejolašvuohta seamma árjjalaččat oassálastit buot dáin surggiin. Sametinget vil ikke kunne ha kapasitet til å delta like aktivt på alle disse områdene. Sámediggi lea buktán mearkkašumiid Norgga olgoriikkapolitihka hábmemii, ja searvá Norgga organisašuvnnaid riikkaidgaskasaš delegašuvnnaide. Sametinget har gitt innspill til utformingen av norsk utenrikspolitikk og deltar i norske delegasjoner til internasjonale organisasjoner. Norgga eiseválddit áinnas gehččet Sámedikki dehálaš aktevran álbmotrievtti ja eamiálbmogiid sajádaga ovdánahttitmis máilmmis, ja Sámediggi áigu doaibmat áigeguovdilis ovttasbargoguoibmin go galgá hukset Norgga olgoriikapolitihka. Norske myndigheter betrakter gjerne Sametinget som en viktig aktør for utviklingen av folkeretten og for urfolkenes posisjon i verden, og Sametinget vil være en relevant partner ved utforming av norsk utenrikspolitikk. Sámediggi lea maiddái dehálaš aktevra go galgá ovddastit ja ovddidit beroštumiid ja sajádagaid davviguovluovttasbarggus. Sametinget er også en viktig aktør for å representere og fremme interesser og posisjoner i nordområdesamarbeidet. Lea dehálaš ahte Sámedikkis leat vejolašvuođat ja návccat váikkuhit áššiide mat leat dehálaččat sámiide. Det er viktig at Sametinget skal kunne ha mulighet og ressurser til å påvirke forhold av betydning for det samiske folk. Sámediggi sáhttá válljet diktit Norgga eiseválddiid ja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaid áiggis áigái mearridit makkár áššit galget leat áigeguovdilat, dahje sáhttá ieš organiseret barggu dan mielde maid Sámediggi oaidná leat dehálaččamus beroštumit sámi servodagas. Sametinget har et valg mellom å bli styrt av den dagsorden som norske myndigheter og internasjonale organisasjoner til enhver tid setter, eller organisere arbeidet etter det som oppfattes som kjerneinteresser i det samiske samfunn. Dás lea sáhka válljet ahte vuoruhit muhtun surggiid dahje bargat ollu surggiiguin. Dette er et valg mellom å prioritere områder eller å ha en stor bredde. Dálá ressursadiliin lea váttis ollu surggiiguin bargat, ja dagaha ahte šaddet ilá unnán árjjat dehálaš surggiide. Ressurssituasjonen tilsier at dette siste er vanskelig, og medfører at innsatsen på viktige områder blir for svak. Surggiid vuoruheapmi lea gáibideaddji bargu muhto dainna sáhttá ollet dobbelii. Det å spisse arbeidet er krevende, men kan gi større gevinster. Sámediggeráđi dieđáhus lea jurddašuvvon mearridit ja čilget Sámedikki riikkaidgaskasaš vuoruhansurggiid. Sametingsrådets melding er ment å foreta og avklare denne spissinga av Sametingets internasjonale satsingsområder. Dieđáhus galgá geatnegahttit Sámedikki – maiddái árjjaid ektui. Meldinga er ment å forplikte Sametinget – også i forhold til ressursinnsatsen. Go lea vuoruhan surggiid maiguin bargá riikkaidgaskasaččat, de dat dagaha ahte Sámediggi šaddá eanet iešheanálažžan Norgga eiseválddiid ektui ja ahte ieš maid ovddida áššiid Norgga eiseválddiide. Et mer spisset internasjonalt arbeid vil gi Sametinget en mer pro-aktiv og selvstendig rolle i forhold til norske myndigheter. Dan dihte Sámediggeráđđi mearrida muhtin bajitdási strategiijaid mat galget váikkuhit buot riikkaidgaskasaš barggu, seammás mii vuoruhit golbma erenoamáš vuoruhansuorggi mat leat olmmošvuoigatvuođaovdáneapmi, nanaguoddevaš ovdáneapmi ja davviguovlluid ovdáneapmi. Sametingsrådet legger derfor opp til noen overordnede strategier som påvirker alt internasjonalt arbeid, samtidig retter vi oss inn mot tre særskilte satsingsområder som faller inn under begrepene menneskerettighetsutvikling, bærekraftig utvikling og nordområdeutvikling. Sámediggái lea váttis hui čielgasit earuhit riikkaidgaskasaš ja sisriikkalaš barggu danne go: Sámit leat okta álbmot njealji riikkas Ovttaskas stáhtat fertejit vuhtiiváldit lágalaš áššiid lassáneami riikkaidgaskasaš organisašuvnnaid bokte mat guoskkahit eamiálbmogiid beroštumiid ja dárbbuid. For Sametinget er det vanskelig å operere med noe klart skille mellom internasjonalt og nasjonalt rettet arbeid fordi: - Samene er et folk i fire land - Det er en tiltagende rettsliggjøring gjennom internasjonale organisasjoner som enkeltstater må ta hensyn til i forholdet til urfolks interesser og behov - Næringspolitikken i nord er blitt mindre nasjonal enn tidligere: Enkeltstatenes interesser må avklares i forhold til hverandre, og store internasjonale energiselskaper ønsker tilgang bla. Ealáhuspolitihkka davviguovlluin ii leat šat nu sisriikkalaš go ovdal. til olje- og gassressursene. Go galgá hábmet Sámedikki riikkaidgaskasaš vuoruhansurggiid, de sáhttá leat dehálaš čielggadit goas Sámediggi ovddasta Norgga sámiid beroštumiid, sámiid beroštumiid eamiálbmogin dahje eamiálbmogiid beroštumiid oppalaččat. Når Sametingets internasjonale stasingsområder skal utformes kan det være grunn til å ha bevissthet omkring når Sametinget representerer interessene til samene i Norge, samene som urfolk eller urfolk generelt. Dát erohus ahte goas Sámediggi ovddasta gean, ii sáhte leat nu čielggas. Denne distinksjonen mellom hva Sametinget representerer kan ikke være skarp. Norgga sámiid beroštumit ja sámiid beroštumit eamiálbmogin leat ollu seamma beroštumit ja dain lea iešguđetlágan deaddu iešguđet oktavuođas. Samene i Norge sine interesser og samene som urfolk sine interesser vil naturlig nok kunne gli over i hverandre og ha ulik vekt i ulike sammenhenger. Lea goitge hui čielggas ahte leat hui ollu riikkaidgaskasaš áššesuorggit ja arenat, mat leat dehálaččat sámiide eamiálbmogin. Det er imidlertid ingen tvil om at det er et enormt bredt felt av internasjonale saker og arenaer som er av betydning for samer som urfolk. Sámedikkis ii boađe leat vejolašvuohta iige dáhttu seamma árjjalaččat oassálastit buot dáin surggiin. Sametinget vil ikke kunne ha kapasitet og målsetting om å delta like aktivt på alle disse områdene. - Sámi parlamentáralaš ráđđi ovddasta sámiid beroštumiid eamiálbmogin Svært grovmasket kan det være grunn til å ha følgende utgangspunkt i vektlegging av hvilke interesser de ulike samiske institusjonene primært representerer internasjonalt: - Sametinget i Norge representere interessene til samene i Norge - Samisk parlamentarisk råd representerer interessene til samene som urfolk Ollu servodatsuorggit ovdánit eambbo globála guvlui. Det er dreining mot globalisering på mange samfunnsområder. Dát mearkkaša ahte rádji gaskal sisriikkalaš ja riikkaidgaskasaš politihkas ii leat šat nu čielggas. Dette betyr at grensene mellom nasjonal og internasjonal politikk brytes ned. Seammaládje go eará aktevrrat Norgga servodagas ferte Sámediggi vuhtiiváldit ahte Norga dađistaga váldá olgoriikkalaš rievtti oassin iežas På lik linje med andre aktører i det norske samfunn må Sametinget forholde seg til at Norge i økende grad importerer utenlandsk rett som del av eget lovverk Vuolláičála: _________________ / _________________ láhkamearrádusaide ja daid dulkomii. Sign: _________________ / _________________ og fortolkningen av dette. Sámediggái leat riikkaidgaskasaš konvenšuvnnat ja šiehtadusat erenoamáš dehálaččat, muhto EU- / EØS-ovttasbargu ja gaska- ja máŋggariikasaš šiehtadusat davvin leat ožžon stuorát mearkkašumi ealáhusovdáneapmái, ressurssaid hálddašeapmái ja gulahallamii riikarájiid rastá. For Sametinget er internasjonale konvensjoner og avtaler særlig viktig, men EU- / EØS-samarbeidet og mellom- og flerstatlige avtaler i nord har også fått større betydning for næringsutvikling, forvaltning av ressurser og samhandling på tvers av landegrensene. Danne lea riikkaidgaskasaš rievtti ovdáneapmi gáržžidan ovttaskas stáhtaid doaibmanviidodaga. Utviklingen av internasjonal rett har dermed snevret inn enkeltstaters handlingsrom. Sámediggi hálddaša prinsihpalaš oainnuid ja beroštumiid mat ovddiduvvojitt ja bealuštuvvojit riikkaidgaskasaš arenain. Sametinget forvalter prinsipielle standpunkt og interesser som fremmes og forsvares på den internasjonale arena. Dán dahká Sámediggi akto, Norgga delegašuvnnaid bokte ja ovttasbarggu bokte eará eamiálbmogiiguin. Dette gjøres av Sametinget alene, gjennom norske delegasjoner og gjennom samarbeid med andre urfolk. Šiehtadusaid ja konvenšuvnnaid hábmemiid bokte mat geatnegahttejit ovttaskas stáhtaid, hábmejuvvo maiddái Norgga ja davviriikkalaš sámepolitihkka. Her skapes også norsk og nordisk samepolitikk gjennom utforming av avtaler og konvensjoner som forplikter enkeltstater. Sámediggi galgá ain árjjalaččat searvat eamiálbmogiid riikkaidgaskasaš riekteovdáneapmái – historjá lea čájehan ahte dán barggu bokte Sámediggi nagoda geatnegahttit Norgga eiseválddiid sámiid gáibádusaid ja dárbbuid ektui. Sametinget skal fortsatt bidra aktivt til den internasjonale rettsutviklingen for urfolk – historien har vist at det er gjennom dette arbeidet Sametinget har maktet å forplikte norske myndigheter i forhold samiske krav og behov. Go sámit leat okta álbmot njealji riikkas, de lea ovttasbargu riikkarájiid rastá dehálaš. I og med at samene er et folk innenfor fire stater, så er samarbeidet på tvers av statsgrensene viktig. Sámi parlamentáralaš ráđđi (SPR) lea dehálaš gaskaoapmi ovttasbarggu ovdánahttimii gaskal davviriikkalaš sámedikkiid ja Ruošša sámiid organisašuvnnaid. Samisk parlamentarisk råd (SPR) er et viktig instrument for å utvikle samhandlingen mellom de nordiske Sametingene og med de russisk-samiske organisasjonene. Politihkalaš beroštupmi davviguovlluide lea hui ollu lassánan. Den politiske oppmerksomheten omkring nordområdene har økt betraktelig. Dása leat vuosttažettiin oljo- ja gássabohkamat ággan. Dette henger først og fremst sammen med olje- og gass letingen i nord. Stuora ja smávva stáhtaid oktavuohta ja ovttaskas stáhtaid ja stuora riikkaidgaskasaš fitnodagaid oktavuohta váikkuha davviguovlluid ovdáneami. Utviklingen i nordområdene preges imidlertid av forholdet mellom stormakter og enkelte småstater samt forholdet mellom enkeltstater og store internasjonale selskap. Dákkár birrasis lea váttis Sámediggái ja Árktisa eamiálbmogiidda olahit sin iežaset oainnuiguin. I en slik sammenheng er det vanskelig å nå fram fra Sametinget og urfolkene i Arktis sin side. Goitge galgá Sámediggi ovddastit ja ovddidit sámi álbmoga beroštumiid, ja váikkuhit ahte Árktisa eamiálbmogiid dárbbut ja beroštumit váldojuvvojit vuhtii boahtteáiggi oljo- ja gássabohkamis ja - fievrrideamis. Likevel skal Sametinget representere og fremme interessene til den samiske befolkningen, samt bidra til at urfolkene i Arktis sine behov og interesser ivaretas i forhold til bla. framtidig utvinning og transport av olje og gass. Finnmárkkuláhka lea nannen sámi álbmoga ja Sámedikki sajádaga. Den samiske befolkningen og Sametinget har fått en sterkere stilling som følge av finnmarksloven. Láhka ii atte dušše sámiide geavahan- ja oamastanrievtti Finnmárkkus, muhto addá maid Sámediggái dehálaš sajádaga daid opmodagaid hálddašeamis maid Statsskog dál ferte addit. Loven gir ikke bare samer bruks- og eiendomsrett i Finnmark, men gir også Sametinget en viktig plass i forvaltningen av eiendommene som Statsskog må gi fra seg. Go Finnmárkkus rievdá geavahan- ja oamastanriekti de vurdo Norgga ja olgoriikkalaš fitnodagain stuorát beroštupmi go ovdal resurssaávkkastallamii. Ved endringene i bruks- og eiendomsrett i Finnmark forventes det større interesse enn tidligere fra norske og utenlandske selskaper omkring ressursutnyttelse i Finnmark. Sámedikkis lea dás dehálaš sajádat mii galgá geavahuvvot ovddidan dihte nanaguoddevaš ealáhuspolitihka olles Finnmárkkus. Sametinget har her en viktig strategisk posisjon som skal utnyttes for en bærekraftig næringspolitikk for hele Finnmark. Norgga politihkas lea davviguovlluid ovttasbargu gohčoduvvon ealáhus- / energiija- dahje olgoriikapolitihkka. I norsk politisk sammenheng er nordområdesamarbeidet adressert som nærings- / energi- eller utenrikspolitikk. Sámiid ja eará Árktisa eamiálbmogiid beroštumit leat unnán váldon vuhtii Norgga olgoriikapolitihkas davviguovlluid ektui. Det er tatt lite hensyn til samene og andre urfolk i Arktis i norsk utenrikspolitikk overfor nordområdene. Okta sivva lea ahte Norgga davviguovlopolitihkka dávjá váikkuha stuora stáhtáid oktavuhtii – ja danne šaddá sámiid ja eará eamiálbmogiid beroštumiide unnán sadji. En grunn er at norsk nordområdepolitikk i stor grad bærer preg av forholdet til stormakter – og samiske og andre urfolks interesser får derfor liten plass. Sámedikkis ja davviguovlluid eamiálbmogiin leat goitge rievttit stuora ekonomalaš luondduriggodagaide, ja bohtet maiddái garrasit váikkuhit oljo- ja gássabohkamiidda ja - fievrridemiide. Sametinget og urfolkene i nord har likevel rettigheter til potensielt store økonomiske naturressurser, og vil også kunne berøres i betydelig grad av utvinning og transport av olje og gass. Goitge lea unnán ruhta ja unnán kapasitehta ja gelbbolašvuohta ulbmillaččat bargat ovddidan ja bealuštan dihte eamiálbmogiid beroštumiid davvin. Likevel er det lite midler og begrenset kapasitet og kompetanse å gi inn i et målrettet arbeid for å fremme og forsvare urfolkenes interesser i nord. Vaikko Sámedikkis eai leat stuora ressurssat veahkkin ovddidan dihte gáibádusaid riikkaidgaskasaččat dahje Norgga olgoriikapolitihka ektui, de lea Sámedikkis stuora normatiiva váikkuhanfápmu. Selv om Sametinget ikke har store ressurser å sette bak krav internasjonalt eller overfor norsk utenrikspolitikk så har Sametinget betydelig normativ innflytelse. Erenoamážit Finnmárkkulága barggu bokte duođaštuvvui Sámedikki fápmu, ja gehččui álbmotrievtti, sisriikkalaš ja riikkaidgaskasaš eamiálbmogiid nana ovddasteaddjin. Ikke minst gjennom arbeidet med finnmarksloven fikk Sametinget bekreftet sin autoritet, og ble oppfattet som en kraftfull representant for folkeretten og urfolk internasjonalt og nasjonalt. Dát lea dehálaš danne go riikkaidgaskasaš rievttit, šiehtadusat ja konvenšuvnnat hábmejit sisriikkalaš politihka eambbo dál go ovdal. Dette har stor betydning fordi nasjonal politikk påvirkes i større grad enn før av internasjonal rett, avtaler og konvensjoner. Vuosttaš golmma bajitdási strategiijain háliida Sámediggeráđđi deattuhit Sámedikki rolla iešheanalis aktevran ovttas earáiguin. Sametingetsrådet vil vektlegge Sametingets rolle som selvstendig aktør i samspill med andre som et første av tre overordnede strategier i forhold til internasjonale satsningsområder. Orru leame nu ahte Norgga eiseválddit leat geahččan Sámedikki oassin Norgga servodagas seamma dásis go fylkkat. Det kan se ut som om norske myndigheter i hovedsak har oppfattet Sametinget som en del av det norske samfunnet på lik linje med fylkene. Sámediggeráđđi háliida ahte Sámedikkis livččii iešheanáleabbo rolla ja dan oktavuođas sáhttá namuhit ahte leat gáibidan sierra státuhsa ON bistevaš Sametingsrådet ønsker at Sametinget skal kunne ha en en mer selvstendig rolle og i denne sammenheng kan nevnes at det er fremmet krav om egen status i forhold til FN ` s Permanente Forum for urfolks saker Sametingets selvstendige rolle for å ivareta rettigheter og Vuolláičála: _________________ / _________________ forumas eamiálbmot áššiin. Sámedikki iešheanalis rolla vuhtiiváldit sámiid rivttiid ja beroštumiid guoská dieđusge maid Barents- ja davviguovloovttasbargui. Sign: _________________ / _________________ interesser for det samiske folk gjelder selvsagt også innenfor Barents- og nordområdesamarbeidet. Lea maid dárbbašlaš hábmet gievrrat ja eanet geatnegahtti vuođu Sámedikki ja Olgoriikadepartemeantta ovttasbargui. Det er også nødvendig å skape en sterkere og mer forpliktende plattform for samarbeidet mellom Sametinget og Utenriksdepartementet. Dálá dili mielde lea stuorát oassi ovttasbarggus ad-hoc áššit ja čoahkkimat ovdalii go daid ráđđádallanprinsihpaid čuovvoleapmi, mat dál leat formaliserejuvvon rámman Sámedikki ja Norgga eiseválddiid gulahallamii. Slik situasjonen nå er, preges samarbeidet av ad-hoc saker og møter mer enn oppfølging av konsultasjonsprinsippet som nå er etablert som formalisert ramme rundt samhandlingen mellom Sametinget og norske myndigheter. Gulahallan lea nubbi strategiija maid mii háliidit deattuhit. Kommunikasjon er den andre strategien vi vil fremheve. Sámedikkis lea iešheanalis autoritehta ja sajádat Norgga stáhtas ja Norgga servodagas. Sametinget har en selvstendig autoritet og plass innenfor den norske stat og i det norske samfunn. Dán olis ja daid konvenšuvnnaid olis maid Norga lea vuolláičállán, lea Sámedikki riekti ja geasku doaibmat riikkaidgaskasaš arenain bealuštan ja ovddidan dihte iežas beroštumiid. I og med dette, og de konvensjoner Norge har undertegnet, så har Sametinget en rett og plikt til å opptre på internasjonale arenaer for å forsvare og fremme sine interesser. Dát dagaha eanet áktiivalaš riikkaidgaskasaš barggu Sámedikki bealis mii ferte vuođuštuvvot ja gaskustuvvot sámi servodahkii. Dette vil gi et mer aktivt internasjonalt arbeid fra Sametingets side, som må begrunnes og formidles til det samiske samfunn. Danne ferte juohkit eambbo dieđuid Sámedikki barggu birra, ja maid sáhttá oláhit go Sámediggi doaibmá riikkaidgaskasaččat. Det må derfor gis mer informasjon om hva Sametinget gjør, og om hva som realiseres gjennom Sametingets opptreden internasjonalt. Dan lassin lea olgoriikkalaš fitnodagaid ja eará olgoriikkalaš aktevrraid diehtodárbu lassánan – ja boahtá vuordimis lassánit vel eambbo dađistaga go Finnmárkkuláhka váldojuvvo atnui. I tillegg har informasjonsbehovet om utenlandske selskaper og andre utenlandske aktører økt – og forventes å øke videre ettersom finnmarksloven implementeres. Dát áššit gáibidit ollu stuorát gulahallanfágalaš gearggusvuođa Sámedikki bealis. Til sammen setter dette høyere krav til kommunikasjonsfaglig beredskap fra Sametingets side. Goalmmát bajitdási strategiijan ferte leat ruhtadeapmi. Som et tredje overordnet strategi kommer vi ikke utenom finansiering. Sámediggi ferte vuoruhit oažžut eanet doaibmaruđaid riikkaidgaskasaš bargui. Det må prioriteres høyt fra Sametingets side å øke driftsmidlene til internasjonalt arbeid. Lea dárbu stuora lassáneapmái vai Sámediggi galgá sáhttit bargat daid ollu bargguid mat gávdnojit dán suorggis, ja vai sáhttá olgoriikkalaš fitnodagaide ja riikkaidgaskasaš arenain bealuštit ja ovddidit sámiid beroštumiid. Det er behov for en betydelig økning for at Sametinget skal kunne realisere de mange oppgaver som finnes innenfor dette feltet, og for å forsvare å fremme samenes interesser overfor utenlandske selskaper og på den internasjonale arenaen. Sámediggi ferte dán dárbui oažžut ipmárdusa ráđđehusas. Sametinget må skape en forståelse for dette behovet hos regjeringen. Lea dárbu lasihit doaibmaruđaid vai Sámediggi ieš galgá beassat vuoruhit ruhtageavaheami, ja vai Sámediggi galgá sáhttit čuovvolit daid bargguid mat čuvvot daid konvenšuvnnaid maid Norgga eiseválddit leat vuolláičállán eamiálbmogiid oassálastima oktavuođas dakkár politihkalaš proseassain mat gusket sidjiide. En økning i driftsmidlene er nødvendig for at Sametinget skal kunne ha et handlingsrom for selv å kunne prioritere ressursbruken, og for at Sametinget skal kunne realisere de oppgaver som følger av de konvensjoner som norske myndigheter har undertegnet vedrørende urfolks deltagelse i politiske prosesser som berører dem. Doaibmaruđaid lassáneapmi juhkkojuvvo daid bargguide mat leat eanemus guovddážis ja áigeguovdilepmosat čuovvolan dihte Sámedikki defineren vuoruhansurggiid. En økning i driftsmidlene vil bli fordelt mellom aktiviteter som er de mest sentrale og operativt relevante for å realisere Sametingets definerte satsningsområder. SPR ektui lea dárbbašlaš ásahit šiehtaduvvon ipmárdusa davviriikkaid Sámedikkiid ovttasbargoorgána ruhtadeami birra davviriikkaid eiseválddiin. I forhold til SPR er det nødvendig å etablere en omforent forståelse blant nordiske myndigheter vedrørende finansiering av dette samarbeidsorganet for de nordiske Sametingene. Áiggi vuollái ii leat dohkálaš ahte Norga akto galgá ruhtádit dán, iige leat dohkálaš ahte ruhtadeapmi lea nu unnán ahte ii leat vejolaš ásahit SPR:i dohkálaš fágalaš doarjjadoaimmaid. Det er i lengden ikke holdbart at dette finansieres av Norge alene, og heller ikke holdbart at finansieringen av SPR er på et så lavt nivå at det ikke er mulig å etablere tilfredsstillende faglige støttefunksjoner for SPR. Ruhtadeami čielggadeapmi ferte leat dehálaš oassi davviriikkaid sámekonvenšuvnna čuovvoleamis – mii eaktuda lagat ovttasbarggu davviriikkaid Sámedikkiid gaskkas. En avklaring vedrørende finansiering må ses på som en vesentlig del i forbindelse med realiseringen av en nordisk samekonvensjon – som forutsetter et sterkere samarbeid mellom Sametingene i Norden. Erenoamáš deaŧalaš vuoruhansuorgin lea olmmošvuoigatvuođaovddideapmi. Som et særlige satsningsområder vil menneskerettighetsutvikling stå sentralt. Álbmogiid riekti iešmearrideapmái lea dehálaš vuođđu. Prinsippet om folkenes rett til selvbestemmelse er her en viktig bærebjelke. Iešmearridanriekti lea ovdánan ovttas politihkalaš ovdánemiin. Selvbestemmelsesretten har utviklet seg i takt med den politiske utviklingen. Iešmearridanriekti oidno máŋgga álbmotrievttálaš reaidduin, ee. ON-šiehtadusas ja 1966 ONkonvenšuvnnas siviila ja politihkalaš rivttiid (SP) birra ja ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš rivttiid (ESK) birra. Retten til selvbestemmelse kommer til uttrykk i mange folkerettslige instrumenter, blant annet i FN-pakten, samt FN-konvensjonene av 1966 om henholdsvis sivile og politiske rettigheter (SP) og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)1. Sáhttá álkit ákkastallat ahte sámiin lea riekti iešmearrideapmái SP 1. artihkkala mielde, ja ahte leat álbmotválljen Sámedikkit mat hálddašit dán oktasaš rievtti. Det kan legges trygt til grunn at samene har rett til selvbestemmelse i henhold til SP artikkel 1, og at det er de folkevalgte Sametingene som forvalter denne kollektive retten. Eamiálbmotjulggaštus šaddá dehálaš reaidun nannen dihte eamiálbmotrivttiid unnimus meriid. - Urfolkserklæringen vil være et svært viktig verktøy for å sikre minstestandarder for urfolks rettigheter. Sámediggeráđi mielas lea dehálaš ahte Sámediggi aktiivalaččat doarju bargojoavkku (WGDD) jođiheaddji eamiálbmotjulggaštusa teakstaevttohusa, ja ahte aktiivvalaččat bargá ON-vuogádaga ektui ovddidan dihte evttohusa. - Sametingsrådet ser det som viktig at Sametinget aktivt støtter lederen i arbeidsgruppen (WGDD) sitt tekstforslag til urfolkserklæring, og at det arbeides aktivt mot FN-systemet for forslaget. Áššedovdijoavkku Sámekonvenšuvdnaevttohus geigejuvvui sámeministariidda ja sámediggepresideanttaide Helssegis 16.11.2005. 1 Deler av dette underkapitlet bygger på utkastet til nordisk samekonvensjon fra den finsk-norsksvensk-samiske ekspertgruppen Áššedovdijoavkku evttohusa leat Suopma, Norga ja Ruoŧŧa sádden oktasaš gulaskuddamii guovvamánus 2005:s iešguđetge riikkas, ja gulaskuddanáigemearri lea geassemánu 12. b. 2006. Norge og Sverige sendt på høring parallelt i de enkelte land i februar 2006 med høringsfrist 12. juni 2006. Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna lea hui dehálaš ášši sámiide. En Nordisk samekonvensjon er en svært viktig sak for samene. Danne lea lunddolaš ahte bargu oažžut dán konvenšuvnna dohkkehuvvot, lea vuoruhuvvon. Det er derfor naturlig at arbeidet med å få på plass en slik konvensjon prioriteres sterkt. Vuolláičála: _________________ / _________________ Nanaguoddevaš ovdáneapmi mas erenoamážit deattuha biologalaš šláddjivuođa ja barggu dálkkadatrievdademiiguin, lea maid erenoamáš vuoruhansuorgi maid Sámediggi áigu vuoruhit. En bærekraftig utvikling med særlig fokus på det biologiske mangfoldet og arbeidet med klimaendringer er også et særlig satsningsområde som Sametingsrådet vil prioritere. Sámi servodagas leat hástalusat mat gáibidit dynámalaš ja surggiidrasttideaddji politihka ja hálddašeami mas eamiálbmotrivttiid, kultursuodjalusa ja luondduhálddašeami ferte ovttas geahččat. Det samiske samfunnet står overfor utfordringer som fordrer en dynamisk- og sektorovergripende politikk og forvaltning der urfolksrettigheter, kulturvern og naturforvaltning må ses i sammenheng. Dát lea dehálaš, ii dušše danne go sámi kultuvra lea nannosit čadnon lundui, muhto maid danne go riikkaidgaskasaš biraskonvenšuvnnaid ferte ovttas geahččat eamiálbmotrivttiiguin. Dette er viktig ikke bare fordi samisk kultur kan sies å være nært knyttet til naturen, men også fordi internasjonale miljøkonvensjoner må ses i sammenheng med urfolksrettighetene. Riikkaidgaskasaš birasgáhttenbargu lea áidna vuohki duostut daid hástalusaid maid dálkkádatrievdamat ja guhkás fievrriduvvon nuoskkideapmi buktet. Internasjonalt miljøvernsamarbeid er den eneste løsningen for å møte de utfordringene som klimaendringer og langtransportert forurensning medfører. Biologalaš šláddjivuođa gáhttemis lea hástalus oažžut konvenšuvdnamearrádusaid sisriikkalaš láhkamearrádusaide, nu ahte biologalaš šláddjivuođa gáhttema ovddasvástádus sirdojuvvo báikkálaš dássái. Og for bevaringen av det biologiske mangfoldet er det utfordringer knyttet til å implementere vedtak fra konvensjonen om biologisk mangfold i nasjonal lovgivning, slik at løsninger for å hindre tap av biologisk mangfold blir dratt ned på lokalt nivå. Sámediggeráđi maŋimus ja goalmmát erenoamáš vuoruhansuorgi lea Davviguovlluid ovdáneapmi. Til slutt, og som et tredje særlig satsningsområde, vil Sametingsrådet i denne redegjørelsen legge vekt på Nordområdeutvikling. Davviguovlluin gávdnojit stuorra luondduresurssat, sihke ođasmahtti ja eahpeođasmahtti. I nordområdene finnes det enorme naturressurser, både fornybare og ikkefornybare. Dát luondduresurssat leat leamaš vuođđun olbmuid eallinvuohkái, kultuvrii ja ovdáneapmái duhátjagiid čađa. Disse naturressursene har vært grunnlaget for folks levemåte, kultur og utvikling i årtusener. Rikkis luondduresurssat leat seammás leamaš vuođđun stuora gávppašeapmái ja ovttastallamii mii lea leamaš olbmuid gaskkas dáin guovlluin. Disse rike ressursforekomstene har samtidig vært grunnen til den utstrakte grad av handel og samhandel som har vært mellom folk i disse områdene. Maŋimus 100 jagi jođanis teknologalaš ovdáneapmi lea dahkan ahte dát stuora luondduresurssat eambbo ja eambbo áitet eamiálbmogiid kultuvrra. De siste 100 årenes stadige raskere teknologiske utvikling har gjort at de rike naturressursene indirekte mer og mer framstår som en trussel mot urfolks kultur. Seammás go vejolašvuohta ávkkástallat luondduresurssaiguin stuorru, ja dás erenoamážit eahpeođasmahtti resurssaiguin, de lea eamiálbmogiid vejolašvuohta váikkuhit ja mearridit dáid resurssaid badjel unnon. For samtidig som mulighetene til å utnytte naturressursene øker, og særlig de ikke-fornybare ressursene, har urfolks muligheter til innflytelse og kontroll over disse ressursene blitt svekket. Davviguovlluid stuora luondduresurssat buktet sihke sihkkarvuođapolitihkalaš, ekonomalaš ja birasgáhttenhástalusaid. Nordområdenes rike naturressurser gir utfordringer både av sikkerhetspolitisk, økonomisk og miljømessig karakter. Dáid hástalusaid ii sáhte dustet nu ahte eamiálbmotperspektiivvas ii leat guovddáš ja diehttelas sadji davviguovlluid politihka guorahallamiin ja mihtto- ja doaibmabidjohábmemis. Ingen av disse utfordringene kan møtes uten at urfolksperspektivet har en sentral og selvfølgelig plass i analyser og utforming av mål og tiltak i en nordområdepolitikk.. Sámediggeráđđi áiddostahttá ahte sámiin sierra álbmogin leat vuoigatvuođat davviguovllu petroleumresurssaide. Sametingsrådet fastslår at samene som eget folk har rettigheter til petroleumsressursene i nordområdene. Danne fertejit sámiid eamiálbmotrievttit speadjalastit dan movt daid guovlluid petroleumresurssaid plánejit ávkkastallat, movt doaimmat čađahuvvojit ja movt árvvuid juhket. Samenes urfolksrettigheter må derfor gjenspeile seg i hvordan petroleumsressursene fra disse områdene planlegges utnyttet, hvordan aktiviteten gjennomføres og hvordan verdiene fordeles. Sámediggi vuordá ahte daid áššiid birra digaštallojuvvo ja ráđđádallojuvvo. Dette forventer Sametinget at det vil være dialog og konsultasjoner om. Davviguovllu ovdáneamis lea ealáhusovdáneamis, EU-ovttasbarggus, Árktalaš ovttasbarggus, Barentsovttasbarggus, nuoraidbarggus, valáštallanovttasbarggus ja máhttoipmárdusas guovddáš sadji. Innenfor bolken som omfattes av Nordområdeutvikling har næringsutvikling, EU samarbeid, Arktisk samarbeid, Barentssamarbeidet, ungdomsarbeid, idrettssamarbeid og kunnskapsdimensjonen sentrale plasser. Dás háliidan erenoamážit namuhit ahte Norga váldá badjelasas Árktalaš ráđi ovdagotti 2006 čavčča. Her vil jeg spesielt nevne at Norge overtar formannskapet i Arktisk rådet høsten 2006. Dat lea buorre liiba álggahit lagat digaštallamiid ovttasbargovugiid birra ráđđehusa ja Sámedikki gaskkas. Dette en god anledning til å inngå nærmere drøftinger mellom regjeringen og Sametinget om former for samarbeid. Davviguovlovuoruheamis ferte eamiálbmotolli viidásit ovttaiduvvot buot vuoruhansurggiin, nugo dálkkádatrievdamat, ja dás iešguđetlágan heivehanstrategiijat, ollislaš resursahálddašeapmi, ja beaktileabbo ovttasbargu. I nordområdesatsningen må urfolksdimensjonen videre integreres naturlig i alle satsingsfelt, sånn som klimaendringer, herunder ulike tilpasningsstrategier, helhetlig resursforvaltning, og mer effektivt samarbeid. Guovddáš čoavddasánit eamiálbmotperspektiivva fátmmasteami ektui leat dohkkehit eana- ja resursavuoigatvuođaid, ieš- ja mielmearrideapmi mearrádusain, návccaid- ja gelbbolašvuođaovdáneapmi, ja ovttasbargu gaskal stáhtaid ja eamiálbmogiid. Helt sentrale stikkord for å integrere urfolksperspektivet er anerkjennelse av land- og ressursrettigheter, selv- og medbestemmelse i beslutninger, kapasitets- og kompetanseutvikling, og samarbeid mellom stater og urfolk Dáiguin sániiguin loahpahan ja bovden buot áirasiid buori digaštallamii bearjadaga. Med disse ord avslutter jeg, og jeg inviterer alle representantene til en fruktbar debatt på fredag. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 23 čoahkis. Av 43 representanter var 23 til stede. Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Dán áššis ii jienastuvvon. ŽDet ble ikke votert over denne saken. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 1 Aili Keskitalo, áššejođiheaddji 2 Gunn-Britt Retter Terje Tretnes 3 Hilde Anita Nyvoll Vangen Johan Mikkel Sara Hilde Anita Nyvoll Vangen 4 Anders Urheim Johan Mikkel Sara Anders Urheim 5 Randi A. Skum Henrik Eriksen Inger Jørstad Randi A. Skum 6 Johan Mikkel Sara Anders Urheim Aili Keskitalo Johan Mikkel Sara Jarle Jonassen, čoahkkinortnegii 7 Anne Dalheim 8 Gunn-Britt Retter 9 Synnøve Solbakken-Härkönen 10 Terje Tretnes 11 Lene Hansen 12 Olaf Eliassen 13 Johan Mikkel Sara 14 Aili Keskitalo, áššejođiheaddji InnleggReplikk 1 Aili Keskitalo, saksordfører 2 Gunn-Britt RetterTerje Tretnes 3 Hilde Anita Nyvoll VangenJohan Mikkel Sara Hilde Anita Nyvoll Vangen 4 Anders UrheimJohan Mikkel Sara Anders Urheim 5 Randi A. SkumHenrik Eriksen Inger Jørstad Randi A. Skum 6 Johan Mikkel SaraAnders Urheim Aili Keskitalo Johan Mikkel Sara Jarle Jonassen, til forretningsorden 7 Anne Dalheim 8 Gunn-Britt Retter 9 Synnøve Solbakken-Härkönen 10 Terje Tretnes 11 Lene Hansen 12 Olaf Eliassen 13 Johan Mikkel Sara 14 Aili Keskitalo, saksordfører VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggerađi riikaidgaskasaš vuoruhansurggiid čielggadeapmi váldojuovvo diehtun. Sametingsrådets redegjørelse om internasjonal satsningsområde tas til etterretning. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui bearjadaga geassemánu 02. b. 2006 dii. 10.10. Behandlingen av saken ble avsluttet 02.06.06 kl. 10.10. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 18/06 Sak 18/06 Ođđa áššiid dieđiheapmi Sámedikki čoahkkinortnega § 4 vuođul Kunngjøring av nye saker i. h. t. Sametingets forretningsorden § 4 Arkiva Arkiv Arkiiváššenr. Arkivsaksnr.. Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahku miessemánu 31. b. 2006 dii. 16.00. Saken påbegynt onsdag 31.05.06 kl. 09.00. Nr Beavi Geas / Geasa Tihttal dato Avsender / MottakerTittel 19.05.06 Áirras Per Edvind Varsi, BB:a sámediggejoavku Cieggan speallalasvuhtii 19.05.06Representant Per Edvind Varsi, APs 30.05.06 Áirras Klemet Erland Hætta, NSR ovttasbargojoavku 30.05.06Representant Klemet Erland Giđđalodden Vårjakt på ender 30.05.06 Áirras Kjersti Myrnes Balto, NSR ovttasbargojoavku 30.05.06Representant Kjersti Myrnes Balto, Lassi stáhtaruđat sámi fágaide joatkkaskuvladásis 30.05.06 Áirras Miriam Paulsen / Tone Finnesen, NSR ovttasbargojoavku Ollislaš ja ovttaárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldat julevsámi guovlluin Paulsen / Tone Finnesen, NSRs 30.05.06 Áirras Josef Vedhugnes, BB:a sámediggejoavku Sámediggeráđđi bivdojuvvo čielggadit dievasčoahkkimii Sámedikki oainnu doaibmobidjoplánaevttohusa birra gárgidan bibmonguliid oktavuođas ja dan čuovvoleami 30.05.06 Áirras Marianne Balto Henriksen, BB:a sámediggejoavku Ealli eanandoallu miehtá riika 30.05.06Representant Marianne Balto 30.05.06 Áirras Marianne Balto Henriksen, BB:a sámediggejoavku Davviguovlopolitihkka ja eamiálbmotdimenšuvdna Nordområdepolitikken og urfolksdimensjonen 30.05.06 Áirras Magnhild Mathisen, BB:a sámediggejoavku 30.05.06Representant Magnhild Mathisen, Gonagasreappá vuoiggalaš hálddašeapmi Rettferdig forvaltning av kongekrabben 30.05.06 Áirras Magnhild Mathisen, BB:a sámediggejoavku 30.05.06Representant Magnhild Mathisen, Duoji riektesuodjalus Rettsvern for duodji 30.05.06 Áirras Per Ivar Henriksen, BB:a sámediggejoavku APs sametingsgruppe Oktasaš ovddidanplána Deanuleagi várás 30.05.06Representant Per-Ivar Henriksen, 30.05.06 Áirras Vibeke Larsen, BB:a sámediggejoavku Sámi organisašuvnnaid doarjjajuolludeami njuolggadusaid revideren 30.05.06 Áirras Hilde Anita Nyvoll Vangen, BB:a sámediggejoavku Musihkka- ja kulturskuvlla rámmaplána 30.05.06Representant Vibeke Larsen, APs 30.05.06 Áirras Henrik Eriksen, BB:a sámediggejoavku Ealli gilit – konsešuneavttuid rievdadeapmi Vangen, APs sametingsgruppe Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 40 av 109 30.05.06 Áirras Willy Ørnebakk, BB:a sámediggejoavku Bisset našuvnnalaš guolleeriid privatiserema sametingsgruppe Stopp privatiseringen av de nasjonale fiskekvoter 30.05.06 Áirras Per Edvind Varsi, BB:a sámediggejoavku Ollislaš plána bieggafápmohuksemii 30.05.06Representant Per Edvind Varsi, APs 30.05.06 Áirras Maja Lisa Kappfjell, BB:a sámediggejoavku APs sametingsgruppe Åarjelsamien maahtoe-gærjagåetiem evtiedidh 30.05.06 Áirras Maja Lisa Kappfjell, BB:a sámediggejoavku APs sametingsgruppe Nannendiimmut sámegielas oahppiide geain lea sámegiella 1. ja 2. giellan 30.05.06 Áirras Laila Wilks, Åarjel Læstoe sørsamisk opplæring, språk og kultur Diehtojuohkin doarjjaortnegiid birra Informasjon om tilskuddsordninger 30.05.06 Áirras Anders Urheim, BB:a sámediggejoavku Ájluovta Doajmmapárkka 30.05.06Representant Anders Urheim, APs 30.05.06 Áirras Anders Urheim, BB:a sámediggejoavku Sámegiellaåhpadus – julevsáme - joarkkaåhpadusán 30.05.06Representant Anders Urheim, APs II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Evttohus 1, áirras Per Edvind Varsi, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 1, representant Per Edvind Varsi, APs sametingsgruppe: Cieggan speallalasvuhtii Spilleavhengighet Riikaviidosaččat leat badjel 70 000 olbmo Norgga álbmogis definerejuvvon patalogalaš speallin dahje dakkár speallin, geas leat váttisvuođat speallamiin. På landsbasis er over 70 000 av befolkningen i Norge definert som patologiske spillere eller problemspillere. Meroštallamat čájehit maiddái ahte 3,2 % nuorain dahje 11 000 nuoras leat čielga mearkkat ahte sáhttet oažžut váttisvuođaid speallama geažil. Beregninger viser også at 3,2 % eller 11 000 tenåringer har klare tegn til spilleproblemer. Maŋimus jagiid lea daid olbmuid lohku lassánan, geain leat váttisvuođat speallama geažil. De siste årene har det vært en økning i tallet på personer med spilleproblem. Ii leat vel iskojuvvon galle sápmelačča leat cieggan speallalasvuhtii, muhto vuordimis dat leat ollu. Det foreligger ingen tall for hvor mange samer som er blitt spilleavhengige, men en går ut i fra at flere lider av spilleavhengighet. Dakkár olbmuid, geat leat cieggan speallalašvuhtii, dikšot dábálaččat guovllulaš dearvvašvuođadoaimmain. Behandling av spilleavhengige skjer vanligvis i regi av de regionale helseforetak. Maiddái sápmelaš gii lea cieggan speallalasvuhtii, dárbbaša veahki earáin go bearrašis ja sogalaččain. Også den samiske spilleavhengige har behov for hjelp fra andre enn familie og slekt. Mii oaidnit dárbbu fálaldagaide sihke gárrenmirkkuide ja speallamii cieggan olbmuide, mat leat heivehuvvon sámi máŋggabealatvuhtii. Vi ser det som nødvendig at det finnes tilbud både for rusmisbrukere og spilleavhengige som er tilpasset det samiske mangfoldet. Dát guoská sihke eastadeapmái, dikšumii ja maŋŋásuodjaleapmái. Dette gjelder både forebygging, behandling og ettervern. Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá Sámediggeráđi áŋgiruššat speallalasvuhtii cieggama gažaldagain vai buorrána dikšofálaldat sápmelaččaide geat leat cieggan speallalasvuhtii. Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 41 av 109 Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber Sametingsrådet om å engasjere seg i problematikken med spilleavhengighet, dette for å bedre behandlingstilbudet for samiske spilleavhengige. Vuolláičála: _________________ / _________________ Viser til NOU 2004:28 ” Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold ” hvor det blant annet står: Evttohus 2, áirras Klemet Erland Hætta, Norgga Sámi Riikasearvvi ovttasbargojoavku Jakten var tradisjonelt dessuten underlagt strenge sedvanerettslige regler om utvalg av arter og tidsrammer. Giđđalodden Slik utvalget forstår biomangfoldkonvensjonen, er denne typen jakt ikke en form for bruk som myndighetene er forpliktet til å støtte opp under. Čijuhit dokumentii NOU 2004:28 mas earret eará čuožžu: Om begrensninger for jakt strider mot andre deler av folkeretten, særlig urfolksrettigheter, er et annet spørsmål. Giđđaloddemis lea guhkes árbevierru muhtun sajiin Finnmárkkus ja erenoamážit Guovdageainnu suohkana ássiid gaskkas, gos giđđaloddemis lea erenoamáš rolla, erenoamážit fuolaheamis ja doaimmaheamis árbevirolaš sámi meahcceealáhusa. Vårjakt på ender har vært en lang samisk tradisjon i deler av Finnmark. Spesielt blant innbyggere bosatt i Kautokeino kommune, har vårjakt på ender hatt en spesiell rolle, spesielt for å ivareta og utøve tradisjonell samisk utmarksbruk. Biošláddjivuođalávdegoddi hilgu giđđaloddema go sin mielas ii leat dát dárbbašlaš lasáhus luondduruovttudollui. Biomangfoldutvalget avviser vårjakt på ender da de ikke anser dette som et nødvendig tilskudd til naturalhusholdning. Dat ahte sámi geavahus lea árbevirolaš, ii galgga hehttet dan heiveheamis dálá teknologalaš ja ekonomalaš ovdáneapmái. At en samisk bruksmåte er tradisjonell skal ikke utelukke at bruken kan tilpasses til dagens tekniske og økonomiske utviklingen. Go gieldá dákkár sámi árbevieruid, de dat sáhttá mielddisbuktit ahte sámi árbevierut ovttaid mielde gildojuvvojit ja nu oalát jávket. Ved å forby slike samiske tradisjoner, vil konsekvensen kunne bli at samiske tradisjoner en etter en blir forbudt og dermed helt dør ut. Sámediggi ii sáhte dohkkehit ahte sámi árbevierut gildojuvvojit dainna ákkain ahte dat eai dárbbašuvvo dálá teknologalaš ja ekonomalaš ovdáneamis. Sametinget kan ikke akseptere at samiske tradisjoner blir forbudt med den begrunnelsen at det ikke er behov etter dagens tekniske og økonomiske utviklingen. 1950:s jo attii Eanadoallodepartemeanta Guovdageainnu ovdagotti ohcama vuođul lobi doaimmahit ” jakt og fangst av alke, lomvier, teist, lundefugl, skarver, terner, fiskeender og gaul (ringgås) til utgangen av mai 1950 i Kautokeino herred til utnyttelse som menneskeføde ”. Allerede i 1950 ga landbruksdepartementet etter søknad fra Kautokeino formannskap, tillatelse til ” jakt og fangst av alke, lomvier, teist, lundefugl, skarver, terner, fiskeender og gaul (ringgås) til utgangen av mai 1950 i Kautokeino herred til utnyttelse som menneskeføde ”. Maiddái 1951:s ja 1952:s addojuvvui giđđaloddenlohpi olggos miessemánu. Også i 1951 og 1952 ble det gitt tillatelse til jakt ut mai måned. Ja jagiide 1994 ja 1995 rabai Birasgáhttendepartemeanta ođđa geahččalanortnega. Og for 1994 og 1995 åpnet Miljøverndepartementet ny prøveordning. Birasgáhttendepartemeanta viiddidii geahččalanortnega maiddái gustot 1996:i, loddet daid seamma šlájaid go 1995:s. 1997:s mearridii departemeanta ahte ii galgga šat beassat loddet. Prøveordningen ble av Miljøverndepartementet utvidet til også å gjelde i 1996, med de samme jaktbare artene som i 1995. I 1997 besluttet departementet å ikke åpne for fortsatt jakt. 1999:s rabai fas Birasgáhttendepartemeanta gáržžiduvvon giđđaloddema Guovdageainnu suohkanis.. I 1999 åpnet Miljøverndepartementet igjen for avgrenset vårjakt på ender i Kautokeino kommune. Geahččalanortnet gustui álgojurdaga mielde guovtti jahkái. Prøveordningen gjaldt i utgangspunktet for to år. 2001:s ozai Guovdageainnu suohkan oažžut giđđaloddema bistevaš ortnegin. I 2001 søkte Kautokeino kommune om at vårjakt på ender skulle bli en permanent ordning. Birasgáhttendepartemeanta mearridii guhkidit geahččalanortnega ovttain jagiin. Miljøverndepartementet besluttet å forlenge prøveordningen med ett år. Birasgáhttendepartemeanta guhkidii geahččalanortnega ovttain jagiin (jahkái 2002), ja de njukčamánus 2003 mearridii guhkidit dan vel njeljiin jagiin, dát mearkkaša gitta jagi 2006. Miljøverndepartementet forlenget prøveordningen med ett år (for 2002), for så i mars 2003 å vedta forlengelse med ytterligere 4 år, dvs. til og med 2006. Dat ahte álo ferte ohcat erenoamáš ortnegiid vai beassá doaimmahit sámi árbevieruid, lea juoga maid Sámediggi ii sáhte dohkkehit. Det at man hele tiden må søke om ekstraordinære prøveordninger for å kunne utøve samiske tradisjoner, er noe som Sametinget ikke kan godta. Erenoamážit berre sámi árbevieruid geahččat ovttas álbmotrivttiin ja erenoamážit eamiálbmotvuoigatvuođaiguin. Spesielt bør samiske tradisjoner ses i sammenheng med folkeretten og særlig urfolksrettigheter. Danne go dát lea vissis guovlluid deaŧalš sámi árbevierru, maid lea deaŧalaš joatkit. Sametinget kan ikke godta at tradisjonell samisk vårjakt på ender må basere seg på prøveordninger. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 42 av 109 Evttohus 3, áirras Kjersti Myrnes Balto, Norgga Sám Riikasearvvi ovttasbargojoavku Forslag 3, representant Kjersti Myrnes Balto, NSR. / Samarbeidsgruppa: Lassi stáhtaruđat sámi fágaide joatkkaskuvladásis Ekstra statlige midler til samiske fag på videregående nivå Sámegiel fágas lea dál automatihkka das ahte Stáhta fievrrida stáhtaruđaid x diimmu ovddas skuvlaeaiggádiidda joatkkaskuvladási juohke oahppi nammii, dm. fylkkagielddaide fylkkagielddaid joatkkaskuvllaid oktavuođas. I samiskfaget er det i dag en automatikk i at Staten overfører statlige midler med x antall timer pr. elev på videregående nivå til skoleeiere, dvs. fylkeskommuner når det gjelder de fylkeskommunale videregående skoler. Ortnet sihkkarastá ahte oahppit geat válljejit sámegiela, ožžot sámegiel fálaldaga oassin joatkkaoahpus. Ordningen sikrer at elever som velger samisk får tilbud om samisk som del av den videregående opplæring. Ortnet berre maiddái gustot sámi kulturmáhttofágii Jo 1 ja Jo 2 dásis. Ordningen bør gjelde også for faget samisk kulturkunnskap på vk 1 og vk 2 nivå. Uhccán oahppit válljejit fága ja sii vuoittahallet dan gilvvus guđe fágat dat galget álggahuvvot skuvllain. Det er få elever som velger faget og disse vil tape kampen om hva slags fag som skal komme i gang på skolene. Skuvllaid gáržžes bušeahtat dagahit ahte fágat main leat uhccán oahppit, eai álggahuvvo. Magre budsjett i skolene gjør at fag med få elevvalg ikke vil bli igangsatt. Go uhccán oahppit válljejit sámi kulturmáhtu Jo 1 ja Jo 2, de fága ii álggahuvvo go fága vuoittahallá daidda fágaide main lea guhkes árbevierru skuvllas. Når det er få elever som velger samisk kulturkunnskap vk 1 og vk 2, kommer ikke faget i gang fordi faget taper i forhold til fag med lang tradisjon i skoleverket. Danne ii álggahuvvo sámi kulturmáhttofága lassi ekonomalaš veahki haga. Faget Samisk kulturkunnskap vil derfor ikke bli igangsatt uten ekstra økonomisk drahjelp. NSRa sámediggejoavku bivdá Sámediggeráđi bargat dan ala ahte oažžut fievrriduvvot diimmuid sámi kulturmáhttui joatkkaoahpu Jo 1 ja Jo 2 dásis seamma prinsihpaid vuođul go diimmuid fievrrideapmi sámegiel fágii. NSRs sametingsgruppe ber Sametingsrådet arbeide for å få overført timer til samisk kulturkunnskap på videregående nivå til vk 1 og vk 2 faget etter samme prinsipper som overføring av timer til samiskfaget. Dát sihkkarastá ahe oahppit geat válljejit sámi kulturmáhtu Jo 1 ja Jo 2, ožžot dakkár fálaldaga. Dette vil sikre at elever som velger samisk kulturkunnskap vk 1 og vk 2 vil kunne få tilbud om det. Ortnega sáhttá maŋŋá álkit fievrridit Máhttoloktemii prográmmafágain sámi historjá ja servodat, mii osohahkii fievrriduvvo sámi kulturmáhttofágii. Ordningen kan senere lett overføres til Kunnskapsløftet for programfaget samisk historie og samfunn som delvis vil videreføre faget samisk kulturkunnskap. Sámediggeráđđi ferte dán ovddidit departementii nu ahte departemeanta fievrrida ekonomalaš juolludusaid sierra diibmologu bokte sámi kulturmáhttui seamma láhkai go sámegiel fágii. Sametingsrådet må løfte dette overfor departementet slik at departementet overfører økonomiske bevilgninger i form av særskilt timefordeling til samisk kulturkunnskap på lik linje med samiskfaget. Evttohus 4, áirras Miriam Paulsen / Tone Finnesen, Norgga Sámi Riikasearvvi ovttasbargojoavku Forslag 4, representant Miriam Paulsen og Tone Finnesen, NSR. / Samarbeidsgruppa: Ollislaš ja ovttaárvoaš dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldat julevsámi guovlluin Et helhetlig og likeverdig helse- og sosialtilbud i lulesamisk område. Sámediggi lea sámi dervvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid dieđáhusa meannudettiin deattuhan Sámedikki váldoulbmila: ” Ollislaš ja ovttaárvosaš dervvašvuođa- ja sosiálafálaldat sámi álbmogii nugo maiddái álbmogii muđuige ” Sametinget har ved behandling av melding om samisk helse og sosialtjenester understreket Sametingets hovedmål: ” Et helhetlig og likeverdig helse- og sosialtilbud for det samiske folk på lik linje med den øvrige befolkning. ” Sámediggi lea áigodagas 2002 - 2003 ruhtadan čielggadanprošeavtta ” Sámi dearvvašvuođa- ja sosiálaguovddáš – máŋggakultuvrralaš gelbbolašvuođaguovddáš julevsámi guovllus ”. Sametinget har i løpet av 2002 – 2003 finansiert et utredningsprosjekt ” Samisk helse og sosialsenter – et flerkulturelt kompetansesenter i lulesamisk område. ” Prošeakta lea ráhkadan dakkár modealla, man ulbmil lea fuolahit ja ovddidit ollislaš ja ovttaárvosaš dearvvašvuođa ja sosiálafálaldaga sihke sámi ja dáža álbmogii dán guovllus. Prosjektet har utarbeidet en modell som har som mål å ivareta og utvikle et helhetlig og likeverdig helse og sosialtilbud til både den samiske og norske befolkningen i regionen. Dán barggu lagat válddahállan boahtá ovdan ovdalis sáddejuvvon prošeaktaraporttain. Nærmere beskrivelser av dette arbeidet fremgår av tidligere sendte prosjektrapporter. Sámediggi ávžžuha Divttasvuona suohkana oassálastit dán prošektii. Sametinget oppfordrer Tysfjord kommune til å ta del i dette prosjektet. Julevsámi guovllu sámi divššohasain lea vuoigatvuohta oažžut dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldaga mii lea heivehuvvon sámi kultuvrii ja gillii. Samiske pasienter i lulesamiske områder har rett på et helse og sosialtilbud som er tilpasset samisk kultur og språk. Almmolaš dearvvašvuođabálvalusain stáhta ja suohkaniid bokte lea ovddasvástádus láhčit dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldaga sámi divššohasaide. De offentlige helsetjenestene ved stat og kommune har ansvaret for å tilrettelegge helse og sosialtilbudet til samiske pasienter.. Sámediggi oaivvilda ahte ovttaárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldat sámi divššohasaide eaktuda ahte fálaldat lea vuođđuduvvon sámi gillii ja kultuvrii. Sametinget mener at et likeverdig helse og sosialtilbud til samiske pasienter forutsetter at tilbudet tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Sámediggi muittuha viidáseappot ahte Divttasvuona suohkan gullá sámi giellalága hálddašanguvlui, ja das lea erenoamáš ovddasvástádus fuolaheamis sámi geavaheaddjiid sin iežaset gillii. Sametinget vil videre minne om at Tysfjord kommune er Vuolláičála: _________________ / _________________ Bálvalusfálaldat mii vuođđuduvvo sámi gillii ja kultuvrii, lea ain guovddážis Sámedikki barggus ovddideamen ovttaárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa sámi divššohasaide, sihke báikkálaš ja guovddáš dásis. Et tjenestetilbud som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur vil fortsatt stå sentralt i Sametingets arbeid for en likeverdig helse og sosialtjeneste til samiske pasienter, både på et lokalt og sentralt nivå. Sámediggi áigu veahkehit viidáset barggus sihkkarastimiin ollislaš ja ovttaárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldaga julevsámi guovllus, dakko bokte ahte ášši váldojuvvo ovdan guovddáš- ja regiovnnalaš eiseválddiiguin. Sametinget bes bistå i det videre forarbeidet med sikring av et helhetlig og likeverdig helse- og sosialtilbud i det lulesamiske området, gjennom at saken tas opp med sentrale- og regionale myndigheter. Evttohus 5, áirras Josef Vedhugnes, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 5, representant Josef Vedhugnes, Aps sametingsgruppe: Sámediggeráđđi bivdojuvvo čielggadit dievasčoahkkimii Sámedikki oainnu doaibmabidjoplánaevttohusa birra gárgidan bibmonguliid oktavuođas ja dan čuovvoleami Sametingsrådet bes om å utrede sak for plenum om Sametingets syn og oppfølging av forslag til en tiltaksplan mot Bargiidbellodaga sámediggejoavku čujuha min 06.12.05 ovddiduvvon evttohussii ” ođđa áššin ” ahte čielggadit vejolašvuođa ásahit biebmangearggusvuođaovttadaga gárgidan bibmonguliid vuostái, ja viidáseappot sámediggeráđi čuovvoleapmái 13.02.06 beaiváduvvon reivviin Guolástus- ja riddodepartementii. Arbeiderpartiets sametingsgruppe viser til vårt forslag til ” ny sak ” fremlagt 6.12.05 vedr. å utrede en mulighet for å etablere en oppdrettsberedskapsenhet mot rømt oppdrettsfisk, og videre til sametingsrådets oppfølging med brev av 13.2.06 til Fiskeri- og kystdepartementet. Bargiidbellodaga sámediggejoavku čujuha dasa ahte ii leat vel čađahuvvon oktage konkrehta doaibmabidju fáhtet gitta gárgidan bibmonguliid. Arbeiderpartiets sametingsgruppe viser til at det fortsatt ikke er iverksatt noen konkrete tiltak for gjenfangst av rømt oppdrettsfisk. Muhto ain digaštallojuvvo makkár ovddasvástádus ealáhusas galgá leat, ja makkár gáibádusat ja ovddasvástádus eiseválddiin leat go ealáhusii ii leat biddjojuvvon gáibádus máksit čorgema ovddas maŋŋá gárgidemiid. Derimot drøftes det fortsatt hvilke ansvar næringen skal ha, og hvilke krav og ansvar myndighetene har uten at næringen er pålagt krav om å betale for oppryddig etter rømmingstilfeller. Ii galggašii leat eahpádus das ahte sus, geas lea guolli mearas, dat lea ovddasvástádus eastadit ja hehttet gárgideami. Det skulle ikke herske tvil om at det er den som har fisk i sjøen som har ansvar for å forebygge og forhindre rømming. Viidáseappot sáhttá leat dárbbašlaš ahte eiseválddit gohččot biebmanealáhusa čađahit doaibmabijuid, áinnas oktasašortnegin, fáhtet gitta gárgidan bibmonguliid. Videre kan det være påkrevd at oppdrettsnæringen blir pålagt av myndighetene å iverksette tiltak, gjerne som en fellesordning for å fange rømt oppdrettsfisk. Vejolaš modealla sáhttá leat ásahit oktasaš gearggusvuođaovttadaga mas leat reaiddut ja gelbbolašvuohta nu ahte lea gearggus dalán doaibmagoahtit go mihkkege dáhpáhuvvá. En mulig modell kan være å etablere en felles beredskapsenhet med utstyr og kompetanse for rask innsats. Gárgidan bibmonguolli nuoskkida birrasa seamma ollu go ovdamearkka dihtii oljodurdda man várás lea ásahuvvon oljosuodjalusgearggusvuođaovttadat. Rømt oppdrettsfisk er like miljøforurensende som for eksempel oljesøl hvor det er etablert en oljevernberedskapsenhet. Dat stuorra gárgidanlogut muitalit iešalddiset ahte ii oktage, eai eiseválddit iige biebmanealáhus, leat váldán duođas gearggusvuođaovttadaga ásaheami eaige ovddasvástádusa das. De høye rømmingstallene taler sitt tydelige språk om at ingen, verken myndighetene eller oppdrettsnæringen har tatt på alvor og ansvar for å etablere en beredskapsenhet. Bibmiid bealis sáhttá sivva leat dat ahte politiijaeiseválddit heaittihit ollu gárgidanáššiin almmá ášši vuolggaheami haga bibmiid vuostái. For oppdretterne kan årsaken være at svært mange av rømmingstilfellene henlegges av politiet uten at det reises tiltale mot oppdretterne. Geahčastat maid Guolástusdirektoráhta aiddo lea almmuhan (cuoŋománus 2006), čájeha ahte dál 2006:s leat registrerejuvvon 470 763 luosa ja dápmoha mat leat gárgidan. En nylig oversikt fra Fiskeridirektoratet (april 2006) viser at til nå i 2006 er det registrert 470 763 laks og ørret på rømmen. Dát leat suorggahahtti dieđut go buohtastahttá jahkásaš gárgidemiiguin 2001 – 2005 rájes goas gaskamearálaččat gárgidedje 515 000 luosa ja dápmoha, ja dalle eai leat ” sevdnjeslogut ” mielde. Dette er alarmerende opplysninger sammenliknet med de årlige rømminger siden 2001 – 2005 hvor det i gjennomsnitt rømte 515 000 laks og ørret, og da er ikke ” mørketallene ” med. Lassin bohtet eará guollešlájat nugo ee. dorski. I tillegg kommer andre fiskeslag som bl.a. torsk. Rusttetváilevašvuođat leat sivvan badjel beallái gárgidemiin Guolástusdirektoráhta geahčastaga mielde. Anleggssvikt er årsaken til over halvparten av alle rømmingstilfeller i følge Fiskeridirektoratets oversikt. Gárgidan luossa ja dápmot lea birasnuoskkideapmi, erenoamážit riikka luossajogaide, ja erenoamážit mearrasámi ássanguovlluide. Laks og ørret på rømmen er en miljøforurensing, særlig for de lakseførende vassdrag i landet, og særlig for de sjøsamiske bosettingsområdene. Sámediggeráđđi bivdojuvvo čielggadit ášši 2006 čakčamánu dievasčoahkkimii oktan konkrehta doaibmabidjoevttohusain bibmonguliid gárgideami vuostái ja evttohusain mo Sámediggi áigu áŋgiruššat áššiin. Sametingsrådet bes utrede en sak for plenum i september 2006 med forslag til konkrete tiltak mot rømming av oppdrettsfisk og forslag til Sametingets engasjement i saken. Evttohus 6, áirras Marianne Balto Henriksen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 6, representant Marianne Balto Henriksen, Aps sametingsgruppe: ” Ealli eanandoallu miehtá riika ” ” Et levende landbruk over hele landet ” Mearrádusevttohus: Forslag til vedtak: Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 44 av 109 Sámediggi illuda go dán jagi eanandoallošiehtadusa loahppameanus evttohuvvo juolludit Finnmárkui 1 miljon lihttara lassi mielkeeari. Sametinget registrerer med glede at det i årets jordbruksoppgjør foreslås å tildele Finnmark en ekstra melkekvote på 1 million liter. Dán mielkemiljovnna berre vuosttažettiin atnit nannet smávit mielkedolliide eanet gánnáhahtti doaimma nu ahte doaluid lohku ii njieja vel eambbo, ja vai sihkkarastá máŋggabealatvuođa giliin. Denne melkemillionen bør først og fremst brukes til å sikre mer lønnsom drift på små melkebruk, slik at en stopper ytterligere nedgang i antall bruk, og sikrer mangfoldet i bygdene. Finnmárkku fylkkamánni berre danne ovttas fylkka fágaservviiguin oažžut bargun ráhkadit guovllulaš eavttuid maid vuođul galgá juohkit mielkemiljovnna Finnmárkku boanddaide. Fylkesmannen i Finnmark bør derfor sammen med faglagene i fylket gis i oppgave å lage regionale kriterier som skal brukes under tildelingen melkemillionen til bøndene i Finnmark. Mii háliidit danne ávžžuhit Ráđđehusa váikkuhit dássema áiddostahttimii go eanandoallošiehtadus loahpas meannuduvvo Stuorradikkis. Vi vil derfor oppfordre Regjeringen til å bidra til en slik utjevningsmessig presisering, når jordbruksoppgjøret behandles i Stortinget Duogáš: Bakgrunn: Soria Moria-julggaštusas lea okta mihttomeriin bisuhit ealli eanandoalu miehtá riika. I Soria Moria-erklæringa er en av målsettingene å opprettholde et levende landbruk over hele landet. Dán vai sáhttá buvttadit sihkkaris biepmu, sihkkarastit biebmolágideami ja seammás váikkuhit miehtá riikka barggolašvuhtii ja ássamii. Dette for å kunne produsere trygg mat, sikre matforsyningen og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet. Norgga eanandoallu vásiha rievdama mas mielkedoaluid lohku njiedjá muhto doalut šaddet stuorábut. Det norske landbruket opplever en utvikling med stadig færre, men større melkebruk. Dát dáhpahuvvá miehtá riikka, iige dušše Finnmárkkus. Dette gjelder hele landet, og er ikke spesielt for Finnmark. Goitge dát váikkuha Finnmárkku ja sámi guovlluid erenoamážit go Finnmárkku eanadoalus ii leat dakkár šláddjivuohta mii gávdno eará guovlluin Norggas. Likevel er dette av stor betydning for Finnmark og for de samiske områder, da Finnmarksjordbruket ikke har det mangfoldet som finnes andre steder i landet. Finnmárkku boanddat ja boanddat sámi guovlluin máhttet mielkki buvttadit buot buoremusat ja lea dehálaš nannendihte ealli eanandoalu fylkkas. Melkeproduksjon er det bøndene i Finnmark og i de samiske områder kan aller best, og er viktig for å sikre et levedyktig landbruk i fylket. 1997:s ledje fylkkas 248 mielkebuvttadeaddji, ja olles fylkka mielkeearri lei 22,8 milj. lihttara. I 1997 hadde fylket 248 melkeprodusenter, mens den totale melkekvoten for fylket var på 22,8 mill liter. 2005:s ledje mis 185 mielkebuvttadeaddji, ja olles earri lei 19,5 milj lihttara. I 2005 hadde vi 185 melkeprodusenter, mens den totale kvoten var 19,5 mill liter. Mielkebuvttadeddjiid ja mielkeeari logu njiedjan lea duođalaš, olles 25% ja leat eanaš smávvadoalloboanddat geat heitet. Denne nedgangen i antall melkeprodusenter og i kvoten er dramatisk, hele 25 % og det er stort sett melkebøndene med små bruk som legger ned. Danne lea Sámediggi hui duhtavaš dán jagi eanandoallošiehtadusa loahppameanuin gos evttohuvvo várret Finnmárkui 1 miljon lihttara liige mielkeeari. Sametinget er derfor svært tilfreds med forslaget til årets jordbruksoppgjør der Finnmark foreslås forbeholdt en ekstra kvotetildeling på 1 million liter melk. Dát lea hui buorre evttohus nannen dihte Finnmárkku eanandoalu. Ja maid nannen dihte sámi ássma. Dette er et meget godt forslag for å sikre landbruket i Finnmark, og også å sikre den samiske bosetningen. Sámediggi ii leat goitge sihkar dálá evttohusa váikkuhusaid, danne go dáid eriid geavahusláidestusat leat mearriduvvon loahppaprotokollas, namalassii ahte daid galgá bidjat oalle hálbái vuovdemassii friddja márkanis. Sametinget er likevel usikker på virkningen av dette forslaget slik det ligger nå. Dette fordi føringene for bruk av disse midlene er bestemt i sluttprotokollen, nemlig at de skal legges ut på salg på det frie marked til en forholdsvis billig penge. Dálá njuolggadusaid mielde sáhttá boanda oastit mielkeeari mii vástida gitta 30% boandda dálá mielkeearis. I henhold til dagens regelverk kan en kjøpe melkekvote for inntil 30 % av den kvoten bonden har per i dag. Dát ortnet dahká boanddaide geain juo lea stuorra earri ja nu maid buoret ekonomiija vejolažžan oastit vel eanet mielkeeari. Denne ordningen favoriserer de bøndene som allerede har store melkekvoter, og da også økonomi og mulighet til å kjøpe mer melkekvote. Maiddái sámi eanandoallu sáhttá vuoittahallat. Også det samiske jordbruket kan bli taperen. Finnmárkku eanandoalus leat stuorra hástalusat doallolugu njiedjamii, ja maid ođđa gáibádusaide dollui. Landbruket i Finnmark står overfor store utfordringer når det gjelder nedgangen i antall bruk og når det gjelder nye krav til drifta. 2024:s fertejit buot mielkedoalut leat váldán hiŋgaliid eret, vai gusat besset luovos vázzit, ja dát rievdadeapmi lea hui divrras. I 2024 må alle melkebruk ha lagt om fra bås- til løsdrift, en omlegging som er svært kostbar. Dán olggosgolu šaddá unnit doaluide váttis nagodit, lea várra ahte oallugat eai nagot dán olggosgolu máksit ja nu bággehallet heaitit. Denne kostnaden vil være vanskelig å takle for de mindre melkebøndene, og det er stor fare for at mange av disse ikke vil klare kostnadene og blir tvunget til å legge ned. Sin deháleamos vejolašvuohta šaddá mielkeeari oastimiin stuoridit iežaset doalu ja nu nagodit olggosgoluid mat bohtet go hiŋgaliid galgá váldit eret. Deres viktigste mulighet blir derfor å bygge seg opp nå, ved å kjøpe mer melkekvote. På denne måten vil de kunne øke lønnsomheten og være i stand til å klare kostnadene omleggingen til løsdrift medfører. Vai dat lea vejolaš, berre olles dahje oassi mielkemiljovnnas várrejuvvot mielkeboanddaide geain leat unna earážat. For at dette skal være mulig bør hele eller deler av melkemillionen øremerkes de melkebøndene som har små kvoter. Tabeallas oaidná ahte bealli fylkka mielkeeriin lea vuollel 100 000 lihttara. Tabellen nedenfor viser at halvparten av melkekvotene i fylket i dag er under 100 000 liter. Dáidda doaluide šaddá váttis ruhtadit stuorát rievdademiid go ii leat gánnáhahtti. Disse brukene vil kunne få problemer med å finansiere en større ombygging, da lønnsomheten ikke vil være tilstede. Vuollel 60 tonna 60 – 80 tonna 80 – 100 tonna 100 – 150 tonna Badjel 150 tonna Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 45 av 109 Gáldu: Finnmárkku fylkkamánni eanandoalloossodat Under 60 tonn60 – 80 tonn80 – 100 tonn100 – 150 tonnOver 150 tonn 18 stk28 stk45 stk76 stk18 stk Kilde: Fylkemannens landbruksavdeling, Finnmark Vuolláičála: _________________ / _________________ Sihkkarastin dihte ahte mielkemiljovdna hehtte eanet doalloheaittihemiid Finnmárkkus, de ferte goit oassi dás várrejuvvot doaluide main leat vuollel 100 000 lihttara. For å sikre at melkemillionen hindrer en ytterligere nedlegging av antall bruk i Finnmark må iallfall deler av denne øremerkes bruk under 100 000 liter. Dál lea SEH (Stáhta eanandoallohálddahus) mii juohká eriid. I dag er det SLF (Statens landbruksforvaltning) som tildeler kvoter. Dan sáhttet sii ain dahkat, go sáhttá ráhkadit guovllulaš eavttuid mat stivrejit dán liige mielkeeari juohkima. Dette kan de fremdeles gjøre. Det kan likevel utformes regionale kriterier som styrer denne ekstra tildelingen av melkekvote. Finnmárkku fylkkamánnái ovttas fylkka fágaservviiguin (Norgga boanddaidsearvi ja Norgga boanddaid- ja smávvadálolaččaid searvi) sáhttá bidjat bargun hábmet daid guovllulaš eavttuid mat stivrejit mielkemiljovnna vuovdima, nu ahte dat buoremus lági mielde váikkuha Finnmárkku eanandollui. Fylkesmannen i Finnmark sammen med faglagene i fylket (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) bør derfor gis i oppgave å utforme regionale kriterier som styrer salget av melkemillionen, slik at den får en størst mulig positiv virkning for landbruket i Finnmark. Maiddái sámi guovlluide olggobealde Finnmárkku lea dárbbašlaš erenoamáš doaimmaide vai bisuha šláddjás doallostruktuvrra. Også i samiske områder utenfor Finnmark, er det behov for ekstraordinære tiltak for å opprettholde en variert bruksstruktur. Evttohus 7, áirras Marianne Balto Henriksen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 7, representant Marianne Balto Henriksen, Aps sametingsgruppe: Davviguovlopolitihkka ja eamiálbmotdimenšuvdna Nordområdepolitikken og urfolksdimensjonen. Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea ilus go ođđa Ráđđehus nu doaimmalaččat bargá davviguovlopolitihkain. Arbeiderpartiets sametingsgruppe er glad for den aktive nordområdepolitikken den nye Regjeringa fører. Eamiálbmotpolitihkka lea oassi das, ja dat addá áibbas ođđa vejolašvuođaid hábmet dakkár eamiálbmotpolitihka mii duođas vuhtiiváldá davviguovllu eamiálbmogiid beroštumiid – earenoamážit unnitálbmogiid davvi-Ruoššas – geat vásihit olu sosiála váttisvuođaid ja nákkuid eatnamiid ja resurssaid alde go deaivvadit industriijaliserejuvvon ja kapitálai čadnojuvvon máilmmiin. Urfolkspolitikken er en integrert del av denne, noe som gir helt nye muligheter for å utforme en urfolkspolitikk som virkelig tar hensyn til interessene til urfolkene i nord – ikke minst gjelder det de små nordlige folkene i Russland – som møter mange sosiale problemer og konkurranse om arealer og ressurser, i sitt møte med den industrialiserte og kapitalbaserte verden. Ráđđehus deattuha ahte Sámediggi ráđđádallamiid čađa dahje eará ládje buktá eavttuid go Davviguovlopolitihka eamiálbmotdimenšuvdna galgá hábmejuvvot. Regjeringa legger stor vekt på at Sametinget igjennom konsultasjoner eller på andre måter vil være premissleverandør i utforming av urfolksdimensjonen i Nordområdepolitikken. Jus Sámediggi galgá sáhttit searvat dán dehálaš prosessii, de ferte dát ášši dál biddjot Sámedikki politihkalaš áššin. For å kunne bidra i denne viktige prosessen, er det avgjørende at Sametinget nå setter denne saken på den politiske dagsorden. Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá Sámediggeráđi ráhkkanit fáddábeaivvi čakčamánu 2006 dievasčoahkkima oktavuođas, gos ee. čuovvovaš guovddáš hástalusaid berre deattuhit; Arbeiderpartiets Sametingsgruppe ber Sametingsrådet om å forberede en temadag i forbindelse med Sametingsplenum i september 2006 hvor bl.a. følgende sentrale utfordringer bør fokuseres; Makkár ovdamuniid addá eamiálbmotdimenšuvdna davviguovlluide ja movt dáid ovdamuniid sáhttá ávkkástallat Davviguovlovuoruheamis ? Hvilke fortrinn gir urfolksdimensjonen i Nordområdet og hvordan utnytte dette fortrinnet i Nordområdesatsingen ? Mat leat báikkálaš ja regiovnnalaš hástalusat Davviguovlopolitihkas, go geahččá sámi čalmmiiguin ? Hva er den lokale og regionale utfordringen i Nordområdepolitikken sett fra et samisk ståsted ? Árvvoštallat movt báikkálaš servodagaid ja sámi servodagaid boahttevaš rolla galgá oažžut našuvnnalaš mearkkašumi, ja ovttas našuvnnalaš eiseváldiiguin deattuhit: ŽVurdere hvordan lokalsamfunnenes og de samiske samfunnenes fremtidige rolle skal kunne få en nasjonal betydning og sammen med nasjonale myndigheter vektlegge: Ovdánahttinvejolašvuođaid, ovdánahttinfámu ja báikkálaš- ja sámi servodagaid heivehangálgga, ja dan geahččat ovttas dainna ahte movt oljo- ja gássasdoaimma buvttadeapmi sáhttá loktet sámi servodatovdáneami. utviklingspotensialet, utviklingskraften og tilpasningsevnen i de lokale- og samiske samfunnene og se den i sammenheng med hvordan avkastningen av olje og gassvirksomheten kan gi et positivt løft til den samiske samfunnsutviklingen. Čalmmustahttit sámi servodaga báikkálaš gelbbolašvuođa ja vásáhusaid. ŽSynliggjøre lokal- og erfaringsbasert kompetanse i det samiske samfunnet. Geahččat movt sámi ásahusat ja gelbbolašvuođabirrasat galggašedje beassat eanet searvat servodatplánemii. Se hvordan de samiske institusjoner og kompetansemiljøer bør få en mer aktiv rolle i samfunnsplanleggingen Čalmmustahttit oljo- ja gássabohkamiid birashástalusaid. ŽSynliggjøre de miljømessige utfordringer rundt olje- og gassutvinningen. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 46 av 109 Čilget movt eamiálbmotdimenšuvdna sáhttá doaibmat dehálaš ” olgoriikapolitihkalaš ” ovdamunnin Norgii ja oljogávppiide. ŽSynliggjøre hvordan urfolksdimensjonen kan bli et viktig ” utenrikspolitisk ” kort for Norge og for oljeselskapene. Lea dehálaš ahte eamiálbmotdimenšuvdna lea guovddáš oassin regiovnnalaš politihkas ja danne lea hástalus ahte movt ferte bargat jus galgá olahit viiddis regiovnnalaš dohkkeheami ja njeaidit vuostálasvuođaid. ŽDet er viktig at urfolksdimensjonen må inngå som en sentral del av den regionale politikk og derfor vil utfrodringen være hvordan man må jobbe for å oppnå en bred regional aksept og bygge ned motsetningene. Sámi báikkálaš servodagat sáhttet šaddet dehálaš ovdamearkkat Davviguovllu plánenmodellii, gos hearkivuohta ja heivehannákca šaddet guovddáš čoavddasánit. ŽDe samiske lokalsamfunn kan bli de viktige eksempler i nye planleggingsmodeller i Nordområdet der sårbarhet og tilpasningsevne blir nøkkelbegrep. Fáddábeaivái berre maiddái bovdet sámi ásahusaid, gelbbolašvuođabirrasiid ja eará aktevrraid main leat dehálaš rollat eamiálbmotdimenšuvnna hábmemis. Til temadagen bør også de samiske institusjoner, kompetansemiljøer og andre aktører som har viktige roller i utforming av urfolksdimensjonen inviteres til å delta. Sámediggi berre maiddái árvvoštallat ásahit sámi Davviguovlolávdegotti, gos maiddái sámi gelbbolašvuođaguovddážiin leat áirasat, ja lávdegotti berre Sámediggi jođihit. Sametinget bør også vurdere å etablere et samisk Nordområdeutvalg hvor representanter også fra det samiske kompetansemiljøer utnevnes, og utvalget bør ledes av Sametinget. Evttohus 8, áirras Magnhild Mathisen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 8, representant Magnhild Mathisen, Aps sametingsgruppe: Gonagasreappá vuoiggalaš hálddašeapmi Rettferdig forvaltning av kongekrabben Bargiidbellodaga sámediggejoavku oaidná ahte lávdegoddi lea evttohan ođđa hálddašeami gonagasreappás. Arbeiderpartiets sametingsgruppe konstaterer at et utvalg har lagt frem et nytt forslag til forvaltningen av kongekrabbe. Doppe doalahuvvojit sii guđiin lea buohtalasealáhus ja unna fatnasat ain olggobealde, ja lea jáhkehahtti ahte evttohuvvon njuolggadusčálus dasa lassin doalaha olggobealde máŋga vuotnaguolásteaddji geain leat unna fatnasat, ja geain otne lea gonagasreabbáearri. Der blir kombinasjonsnæringsutøvere med små båter fortsatt holdt utenfor, og det foreslåtte regelverket vil i tillegg trolig stenge ute mange av de fjordfiskerne med mindre båter, som har krabbekvote i dag. Dát lea áibbas dohkkemeahttun. Det er helt uakseptabelt. Stuora oassi ássiin vuonain Porsáŋggu rájes ja nuorttasguvlui, leat sápmelaččat ja kvenat. En stor del av fjordbefolkningen i fjordene fra og med Porsanger og østover, er samer og kvener. Danne leat eiseválddit geatnegahtton, álbmot- ja álgoálbmotrievtti vuođul, sihkkarastit ávnnaslaš vuođu olbmuide geat ásset guovllus. Myndighetene er derfor i henhold til folke- og urfolksretten, forpliktet til å sikre det materielle grunnlaget for bosetningen i området. Danne lea hui šállošahtti ahte ovddit guolástusministara mandáhta mielde, ii galgan lávdegottebarggus biddjot vuođđun álbmotriekti. Det er derfor meget beklagelig at utvalgsarbeidet i følge mandatet fra den forrige fiskeriminister, ikke skulle legge folkeretten til grunn. Vaikko muhtin álbmotriektemearrádusat unnitálbmotsuddjema várás, maiddái leat mearriduvvon Norgga láhkan olmmošvuoigatvuođalágas. Det til tross for at enkelte folkerettsbestemmelser for minoritetsbeskyttelse, også er vedtatt som norsk lov gjennom Menneskerettsloven. Go guovddáš riekteprinsihpat biddjojit eret mandáhtas, ferte boađus maid šaddat danin go lea. Når fundamentale rettsprinsipper settes til side i mandatet, må resultatet bli deretter. Bargu ferte ođđasit dahkkot, ja guolástuseiseválddit fertejit ieža dahkat álgoálbmotlaš- ja unnitálbmotlaš árvvoštallama, ovdalgo ođđa láhkaásahusat oasálastimii gonagasreabbábivdui mearriduvvojit. Arbeidet må gjøres på nytt, fiskerimyndighetene må derfor selv foreta de urfolks- og minoritetsrettslige vurderingene, før nye deltakelsesforskrifter for kongekrabbefisket fastsettes. Dasa leat geatnegahtton go lea sámi beroštumiide guoskevaš ášši. Dette er man forpliktet til når samiske interesser er involvert Bargiidbellodaga sámediggejoavku gáibida ahte buohkain guoskevaš guovlluin gos guolástus lea ealáhusláhki, maiddái sis guđiin lea eanandoallu ja/dahje eará báikáičadnon ealáhus buohtalasealáhussan, galgá leat čielga riekti oasálastit gonagasreabbábivddus beroškeahttá fanassturrodagas dege eará byrokráhtalaš gáibádusain. Arbeiderpartiets sametingsgruppe krever at alle i de berørte områdene som har fiske som levevei, også de som driver i kombinasjon med jordbruk og / eller andre stedbundne næringer, skal ha en selvsagt rett til å delta i kongekrabbefiske uten hinder av båtstørrelser, eller andre byråkratiske krav. Bargiidbellodaga sámediggejoavku evttoha čuovvovaš prinsihpaid reabbáeriid juolludeapmái; Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil foreslå følgende prinsipper for tildeling av krabbekvoter; - Álgoálbmotlaš- ja dološ vieruiduvvanrievttiid prinsihpaid vuođul galget maiddái unnimus fatnasat main lea dorskelohpi joavkkus I ja II, buohtalastojuvvon guolásteddjiid loguin ja merkenregistreremiin, mat gullet vearrámus reabbáguovlluide, juolluduvvot reabbáeari 2006:s. - Dárbbu mielde biddjo omd. 15 000 sturrosaš reabbáhivvodat, guovlluprinsihpa mielde, addindihte guolásteddjiide geain leat unna fatnasat ja geat vuoigatmeahttun vugiin eai leat ožžon rievtti gonágasreappá bivdit. - I henhold til urfolks- og sedvanerettslige prinsipper skal også de minste båtene med torskeadgang i Vuolláičála: _________________ / _________________ - Fatnasat, gullevaččat vearrámus reabbáguovlluide, mat leat deavdán gáibádusaid kommersiála reabbábivdui mii sisafievrriduvvui 2002:s muhto liikká eai leat ožžon eari go fanas ii leat deavdán guhkkodatgáibádusa, galget juolluduvvot dábálaš eari 2006:s ja maŋŋel. gruppe I eller II, kombinert med fiskerimanntall og merkeregistrering, hjemmehørende i de verste krabbeområdene, tildeles krabbekvote i 2006. - Unnit fatnasat main lea unnit doaibmaviidodat, ja leat gullevaččat Nordkáhpa nuorttabeallái, luvvejuvvojit gáibádusas ahte dohkkehuvvon dorskehivvodat galgá bivdojuvvon liinnain dege njáŋggofirpmiin. krabbekvote etter at kommersielt fiske ble innført i 2002, men som likevel ikke har fått kvote på grunn av lengdebegrensningen, skal tildeles ordinær kvote i 2006 og seinere. Sivvan dasa lea go njáŋggofierbme- ja liinnábivdu vuonain lea meastta áibbas veadjetmeahttun reabbá dihte. Årsaken er at garn- og linefisket inne på fjordene er til dels umuliggjort på grunn av krabben. Danne ferte maid váđđobivdu dohkkehuvvot eaktun oažžut reabbáeari. Derfor må også juksafiske telle som kriterium for å få krabbekvote. - Vuonaid reabbáhivvodaga dihte, ja go árbevirolaš guolásteapmi garrasit hehttehuvvo, eai galgga fatnasat mat leat unnibut go vissis sturrodat reabbáguovllus nuorttabealde Nordkáhpa, dárbbašit jahkásaš dohkkeheami doalahandihte reabbáeari. for båter under en viss størrelse i krabbeområde øst for Nordkapp, ikke behøve en årlig kvalifisering for å opprettholde krabbekvoten. - Vai sihkkárvuohta doalahuvvo, berrejit guolásteaddjit geain leat unna fatnasat oažžut formálalaš vejolašvuođa bivdit iežaset reabbáeriid eará báikkáláš fatnasiiguin mat leat dohkálaš sturrodagas. - For å ivareta sikkerhetsaspektet, bør fiskere med små båter få formell mulighet til å fiske sine Evttohus 9, áirras Magnhild Mathisen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 9, representant Magnhild Mathisen, Aps sametingsgruppe: Duoji riektesuodjalus Rettsvern for duodji Bargiidbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte lea stuora dárbu rievtti bokte suodjalit sámi duoji. Arbeiderpartiets sametingsgruppe mener at det er et stort behov for rettsbeskyttelse av samisk duodji. Riektesuodjalus mearkkaša dán oktavuođas ahte galgá hehttet olggobeal olbmuid vearrivuođalaččat geavahit duoji gávppálaš ulbmiliin. Rettsvern innebærer i denne sammenheng rettsvern mot utenforståendes urettsmessige bruk av duodji i kommersiell øyemed. Čujuhuvvo ahte internašunála iige našunála láhkamearrádus atte doarvái suodjalusa duodjái. Det vises til at verken internasjonal eller nasjonal lovgivning gir et tilstrekkelig vern for duodji. Dat mat dás spiehkastit leat earenoamáš buktagat mat heivejit patenteremii. Et unntak her er særegne produkter som egner seg for patentering. Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá Sámedikki váikkuhit dasa ahte ráhkaduvvo sámi duoji riektesuodjaleami birra čielggadeapmi. Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber sametingsrådet bidra til at det lages en utredning om rettsvern av sámi duodji. Čujuhit muđui duoji riektesuodjalusa raportii (utredning Rettsvern for duodji av SEG juni 2005). Det vises for øvrig til rapport om rettsvern for duodji, (utredning Rettsvern for duodji av SEG juni 2005) Evttohus 10, áirras Per Ivar Henriksen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 10, representant Per-Ivar Henriksen, Aps sametingsgruppe: Sámediggi ferte váldit oktavuođa Suoma beale Sámedikkiin, ja ovttas dainna váldit ovdan dán ášši Sámi parlamentáralaš ráđis. Sametinget må ta kontakt med Sametinget på finsk side, og sammen ta opp denne saken i Samisk parlamentarisk råd. Sámediggi ferte maid farggamusat bivdit ráđđádallamiid Norgga birasgáhtteneiseválddiiguin ja gáibidit ahte álggahuvvo proseassa mii galgá mielddisbuktit dakkár oktasaš ovddidanplána Deanuleagi várás, mas lea eaktun ahte sámi vuoigatvuođat, árbevirolaš luonddudoallu ja Deanuleagi doahkálaš hálddašeapmi doarvái bures váldojuvvojit vuhtii. Sametinget må også snarest be om konsultasjoner med de norske myndigheter og forlange at det settes i gang en prosess som skal lede til en felles utviklingsplan for Tanadalen, der det er en forutseting at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til samiske rettigheter, tradisjonell naturbruk og en forsvarlig forvaltning av Tanadalens ressurser. Deanučázádaga guolásteami oktavuođas berre biddjojuvvot govttolaš bajimus mearri mátkkošteaddji bivdiid lohkui, ja ásahuvvot njuolggadusat mat eastadit ahte joga árbevirolaš geavaheaddjit vahágahttojuvvojit dárbbašmeahttumit, dahje ahte sin beroštumit olgguštuvvojit turistaguolásteami geažil. Når det gjelder fisket i Tanavassdraget, bør det legges opp til et rimelig tak på antallet tilreisende fiskere, og innføres regler som gjør at de tradisjonelle brukerne av elva ikke blir unødig skadelidende, eller at deres interesser blir satt til side på grunn av turistfisket. Vuođustus: Bargiidbellodaga sámediggejoavku atná deaŧalažžan ahte sápmelaččat galget leat eaktudeaddjin mátkebuktagiidda mat leat vuođđuduvvon lundui ja sámi kultuvrii, ja ahte sámi álbmot ieš ferte leat mielde hábmemin mátkeealáhusstrategiijaid ja - plánaid. Begrunnelse: Arbeiderpartiet sametingsgruppe mener at det er vesentlig at samene skal være premissleverandører til reiselivsprodukter basert på natur og samisk kultur, og den samiske befolkningen må selv delta i utforming av reiselivsstrategier og planer. Dakkár plánaid ulbmil lea ovddidit buriid ollislašbuktagiid mátkeealáhusa várás, fuolahit báikegotteolbmuid vuoigatvuođaid, ja sihkkarasit Deanuleagi birrasa dohkálaš hálddašeami. Målet med slike planer er å utvikle gode helhetsprodukter for reiselivet, ivareta lokalbefolkningens rettigheter, og sikre en forsvarlig forvaltning av miljøet i Tanadalen. Dát mielddisbuktá ahte ferte ráhkadit geavahanplánaid Deanuleagi várás, ja dáin plánain ferte evttohit proseassaid mat fuolahit báikegotteolbmuid váikkuheami, bearráigeahču ja vuoigatvuođaid. Dette innebærer at det må utarbeides bruksplaner for Tanadalen, og i disse planene må det legges opp til prosesser som ivaretar lokalbefolkningens innflytelse, kontroll og rettigheter. Vuolláičála: _________________ / _________________ 1994:s meannudii Norgga-Suoma rádjačážádatkommišuvdna dan eanet uhcit bearráigeahčakeahtes bartahuksema Suoma bealde Deanuleagis. Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 48 av 109 I 1994 behandlet den norsk- finske grensevassdragskommisjonen den mer eller mindre ukontrollerte hyttebyggingen på finsk side av Tanadalen. Rádjačážádatkommišuvnna oktasašcealkámušas čujuhuvvo earret eará dasa ahte bartahuksen lea noađđin Deanu luossabivdui, ja ahte ferte ráhkadit váikkuhusčielggadeami huksemiid oktavuođas Deanuleagis. I fellesuttalelsen fra grensevassdragskommisjonen pekes det blant annet på at denne hyttebyggingen medfører økt press på laksefisket i Tanelva, og at det måtte utarbeides en konsekvensutredning i forbindelse med utbygging i Tanadalen. Dakkár oktasaš sávaldat ahte gáržžidit bartahuksema Suoma bealde, lea maid máŋa jagi dassái váldojuvvon mielde dan Deanučázádaga máŋggadoaimmatplánii, maid rádjačážádatkommišuvdna ráhkadii. Slike felles ønskemål om å begrense hyttebyggingen på finsk side, er også for flere år siden nedfelt i den flerbruksplanen for Tanavassdraget som grensevassdragskommisjonen utarbeidet. Dál lea plánejuvvomin hirpmus stuorra áŋgiruššan mátkeealáhusain Deanučázádaga guora. Det planlegges for tiden en massiv satsning på reiselivsnæringen langs Tanaelva. Dát plánat mielddisbuktet 450 bartta huksema, eatnašat 100 mehtera avádagas, máŋggas nu lahka go 20-30 mehtera Deanus eret. Disse planene innebærer en utbygging av 450 hytter, de fleste i 100 meters beltet, mange så nær som 20-30 meter fra Tanaelva. Dát sáhttá mielddisbuktit Deanu privatiserema ja leagi sámi álbmot sáhttá olgguštuvvot iežaset lagašbirrasa ovddideamis. Dette vil kunne føre til en privatisering av Tana elva, og den samiske befolkningen langs dalen risikerer å bli tilsidesatt i utviklingen av sitt nærmiljø. Nubbi ja hui duođalaš boađus dán huksemis lea EU čáhcedirektiivva čađaheapmi, mii gáibida ahte rájáidrasttideaddji čáhcegávdnosat galget hálddašuvvot ovttaláhkai, mii sáhttá bággehit seamma hirpmus stuorra huksema Norgga bealde Deanučázádaga. En annen og svært alvorlig følge av denne utbyggingen er implementeringen av EU`s vanndirektiv, som krever en lik forvaltning av grenseoverskridende vannforekomster. Dette kan tvinge frem en like massiv utbygging på norsk side av Tana vassdraget. Danne berre ákkasteamis eiseválddiiguin deattuhit ahte vuhtiiválddidettiin dán guovllu sámi oktasašberoštumiid, lea hui sávahahtti ahte Suoma njuolggadusat šaddet hui seammaláganat go Norgga njuolggadusat. Derfor bør argumentasjonen overfor myndighetene legge vekt på at det av hensyn til de samiske fellesinteressene i dette området, er sterkt ønskelig at det finske regelverket blir mest mulig likt det norske. Evttohus 11, áirras Vibeke Larsen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 11, representant Vibeke Larsen, Aps sametingsgruppe: Sámi organisašuvnnaid doarjjajuolludeami njuolggadusaid revideren Revidering av retningslinjer for tildeling av tilskudd til samiske organisasjoner Sámi organisašuvnnaid doarjjajuolludeami njuolggadusat mearriduvvojedje Sámedikkis geassemánu 9. b. 1993. Retningslinjer for tildeling av tilskudd til samiske organisasjoner ble fastsatt av Sametinget 9. juni 1993. Dan rájes eai leat dát njuolggadusat reviderejuvvon. Siden den tid har disse retningslinjene ikke vært gjenstand for en eneste revidering. Danne heive bidjat jearaldaga vuhtiiváldá go dát doarjjaortnet sámepolitihkalaš máŋggabealátvuođa mii gávdno ja mas lea potensiála sámi servodagas. Det er derfor på sin plass å stille spørsmål ved om denne tilskuddsordningen ivaretar det samepolitiske mangfoldet som eksisterer og har potensiale i det samiske samfunnet. Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá Sámediggeráđi árvvoštallat daid gustovaš njuolggadusaid sámi servodaga ovdáneami vuođul ja buktit Sámediggái reviderejuvvon njuolggadusaid. Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber Sametingsrådet evaluere de gjeldende retningslinjer på grunnlag av utviklingen i det samiske samfunnet og komme tilbake til Sametinget med reviderte retningslinjer. Evttohus 12, áirras Hilde Anita Nyvoll Vangen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 12, representant Hilde Anita Nyvoll Vangen, Aps sametingsgruppe: Musihkka- ja kulturskuvlla rámmaplána Rammeplan for musikk- og kulturskolen Min maŋisboahttit galget fievrridit min kultvrra viidásit. Det er våre etterkommere som skal bringe vår kultur videre. Lea dehálaš ahte maiddái sámivuohta šaddá lunddolaš oassin árgabeaivvis earret eará stoahkama, musihka ja kultuvrra bokte. Det er viktig at også det samiske blir en naturlig del av hverdagen blant annet gjennom lek, musikk og kultur. Dán oktavuođas lea musihkka- ja kulturskuvllas dehálaš doaibma. Musikk- og kulturskolen har en viktig oppgave i denne forbindelse. Dan dihte ferte sámi perspektiiva čalmmustahttojuvvot musihkka- ja kulturskuvlla rámmaplánas. Derfor må det samiske perspektivet tydeliggjøres i rammeplanen for musikk- og kulturskolen. Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá Sámedikki álggahit barggu čalmmustahttit sámi perspektiivva musihkka- ja kulturskuvlla rámmaplánas. Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber om at Sametinget starter et arbeid for å tydeliggjøre det samiske perspektivet i rammeplanen for musikk- og kulturskolen. Evttohus 13, áirras Henrik Eriksen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 13, representant Henrik Eriksen, Aps sametingsgruppe: Viessosajiid eanačuoldinohcamat meannuduvvojit eanalága ja vuovdelága vuođul. Søknader om fradeling av boligtomter blir behandlet etter jordloven og skogloven. Eananopmogagaid sirdimat earáide go lagas fulkkiide, meannduvvojit konsešunlága vuođul. I forbindelse med eiendomsoverdragelser blir disse utenom nær slekt behandlet etter konsesjonsloven. Buot sirdimat árvvoštallojuvvojit ássan- ja doallogeatnegasvuođaid mearrádusaid ektui. Alle overdragelser blir vurdert etter bestemmelsene om bo - og driveplikt. Mihttomearrin lea ahte suohkaniid buvttadeaddji areálat galget aktiivvalaččat geavahuvvot, vai suohkana ođasmuvvi riggodagat hálddašuvvojit buoremus vuogi mielde. Det er et mål at de produktive arealene i kommunene skal være i aktiv bruk, slik at de fornybare ressursene i kommunene skal bli forvaltet på en best mulig måte. Vuolláičála: _________________ / _________________ Stuoradiggi mearridii juovlamánus 2003:s konsešunlága rievdadusaid (lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom). Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 49 av 109 Stortinget har i desember 2003 vedtatt endringer i konsesjonsloven (lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom). Lágas čuožžu ahte eanadoalloeatnamat mat leat unnit go 100 dekara, sáhttet vuvdojuvvot doaibmalobi haga jus eambbo go 20 dekara eatnamis ii leat ollásit gilvojuvvon. I loven står det at landbrukseiendommer under 100 dekar kan omsettes konsesjonsfritt dersom ikke mer enn 20 dekar av eiendommen er fulldyrket. Jus orru ulbmillaš, de sáhttá juohke eaŋkil suohkan bidjat konsešunráji 0. Det kan innføres konsesjonsgrense 0 i den enkelte kommune, dersom en ser det som hensiktsmessig. Konsešunlága váldoulbmil lea muddet ja bearráigeahččat vuođđoopmodagaid vuovdimiid olahandihte árjjalaš suodjalusa eanadoalu buvttadaneatnamiid hárrái ja sihkkarastindihte dakkár eaiggádan- ja doallooktavuođaid mat leat buoremus ávkin servodahkii. Hovedformålet med konsesjonsloven er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og sikre eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Konsešuvdna mearkkaša ahte almmusvuohta galgá dohkkehit, dán oktavuođas, vuođđoopmodaga háhkama. Konsesjon betyr at det offentlige skal godkjenne, i denne sammenhengen, erverv av fast eiendom. Jus eavttut leat sajis, de sáhttá háhkan dáhpáhuvvat konsešuvnna haga. Er vilkårene tilstede, kan ervervet skje konsesjonsfritt. Prinsihpas sáhttet eatnamat gosa ii leat huksejuvvon ja mat leat vuollel 100 dekara, vuvdojuvvot almmá makkárge lágaid. I prinsippet vil ubebygde eiendommer under 100 dekar kunne omsettes fritt. Dat doalvu spekuleremii eanadoalloeatnamiid oastimiid ja vuovdimiid oktavuođas. Dette åpner for spekulasjon i kjøp og salg av landbrukseiendommer. Eatnamiid hattit sáhttet máŋga oktavuođas mearridit ahte bissot go eatnamat eanadoalus vai šaddet go lusta- ja astoáiggeeatnamat. Prisen for eiendommene vil i mange tilfeller avgjøre om hvorvidt salgsobjektene forblir som landbrukseiendommer eller at disse blir rene ferie- og fritidseiendommer. Rikkis ruhtaluvvejeaddjit sáhttet veahkkin nannet eretfárrema Norgga giliin go eanadoalloeatnamat mat leat vuollel 100 dekara geavahuvvojit eará ulbmiliidda go čielga eanadollui. Kapitalsterke investorer kan være med på å forsterke avfolkningsprosessen i bygde-Norge ved at landbrukseiendommer under 100 dekar blir brukt til andre formål enn til rene jordbruksformål. Soria Moria-julggaštusas galgá Ráđđehus vuoruhit boanddaid geat vižžet eanas oasi iežaset sisaboađus eanadoalus ja eará vuođđoealáhusdoaimmas. I Soria Moria erklæringen skal Regjeringen, prioritere bønder som henter en vesentlig del av sin inntekt fra gården og fra annen primærnæringsvirksomhet. Otná konsešunlágain hedjona smávvadoaluid / lotnolasdoaluid birgenláhki, muhtun giliin rahppojuvvo eanadoalu monopoliseren, ja dat lea dan maŋŋel stuora áittan sámi guovlluid ássamii. Med dagens konsesjonslov svekkes eksistensen til småbruk / kombinasjonsbruk, det åpnes for monopolisering av landbruket i enkelte bygder og den er etter dette en stor trussel mot bosetningen i samiske områder. Sámediggi ávžžuha ráđđehusa rievdadit konsešunlága. Sametinget anmoder regjeringen om å endre konsesjonsloven. Mihttomearri ferte leat ahte eanadoallit ja ođđaásaheaddjit áibbas sihkkarit ožžot vuoigatvuođaid dárbbašlaš eatnamiidda, ja ahte unnimus doalut ožžot vejolašvuođa oastit lassieatnamiid hálbái. Siktemålet må være at aktive jordbrukere og nyetablere sikres tilgang til nødvendige jordarealer, og at de minste driftsenhetene får mulighet til å få kjøpt tilleggsarealer til rimelig kostnad. Ráđđehus ferte maiddái árvvoštallat dárkkistit konsešunlága čađahuvvon rievdadusaid, ja fas geavahišgoahtit daid mearrádusaid mat sihkkarastet ahte eanadoalloeatnamat geavahuvvojit eanadoalloulbmilii. Regjeringen må også vurdere å revidere den foretatte endringen i konsesjonsloven, og gjeninnføre de bestemmelsene som sikret at jordbruksareal blir anvendt til landbruksformål. Evttohus 14, áirras Willy Ørnebakk, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 14, representant Willy Ørnebakk, Aps sametingsgruppe: Bisset našuvnnalaš guolleeriid privatiserema Stopp privatiseringen av de nasjonale fiskekvoter Dilli guolástusain lea dál nu ahte 10% bivdofatnasiin váldet 80% guolis. Situasjonen i fiskeriene er nå at 10% av fartøyene tar 80% av fisken. Guovdilastin stuorru jagis jahkái. Konsentrasjonen øker år for år. Kannibalisma ráđđe, ja stuorrát sturrot. Kannibalismen rår, og de store blir større. Sii geat leat oastán eriid, leat giddanan vuogádahkii. De som har kjøpt kvoter er fanget av systemet. Báŋkkut ja ruhtadanásahusat leat deaŧalaš eaktudeaddjit, ja dinejit ollu ruhtadettiin eriid vuovdima ja oastima. Banker og finansinstitusjoner er viktige premissgivere, og tjener stort på finansiering ved kjøp og salg av kvoter. Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá ahte Sámediggi dál gáibida ahte buot konsešuvdnaortnegat rievdaduvvojit eriid / guolástanvuoigatvuođaid áigáiráddjejuvvon háldovuoigatvuohtan, (ovdamearkka dihtii 10-15 jahkái) dainna lágiin ahte máksojuvvo resursadivat dahje ahte gáibiduvvo servodatgeatnegasvuohta (ovdamearkka dihtii gáddáibuktingeatnegasvuohta). Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber om at Sametinget nå reiser krav om at alle konsesjonsordningene omgjøres til tidsbegrenset disposisjonsrett for kvote / fiskerettigheter, (for eksempel 10 -15 år) mot en ressursavgift eller en samfunnsforpliktelse (for eksempel leveringsplikt). Dát mielddisbuktá ahte oassálastit fertejit ohcat vuoigatvuođaid ođasmahttima maŋŋágo áigodat lea nohkan, dahje go hálddašeapmi rievdá, ja ahte juksá vuoigatvuođaid juogadeami servodaga dáhtu mielde juogadeami ja árvobuvttadeami dáfus. Dette vil innebære at aktørene må søke om fornying av rettighetene etter at tidsperioden er over, eller ved endringer av disponeringer, og at man oppnår fordeling av rettighetene etter samfunnets ønsker om fordeling og verdiskapning. Gaskadilleortnegiid ferte ráhkadit vái sii geat leat oastán vuoigatvuođaid dálá regima vuolde, ožžot ollislaš árvovuolideami investeremiin omd. 15-jagi áigodagas. Overgangsordninger må lages for de som har kjøpt rettigheter under nåværende regime, med full avskrivning av investeringene over f. eks en 15–års periode. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sámediggi ferte bargat dan ala ahte vuoigatvuođat bohtet ruovttoluotta oktasašvuhtii, ja ahte álggahuvvo bargu čielggadit molssaektosaš modeallaid mo dán sáhttá čađahit. Sametinget må jobbe for at rettighetene kommer tilbake på fellesskapets hender, samt sette i gang et arbeide for å utrede alternative modeller på hvordan dette kan gjennomføres. Dasto ferte Sámediggi maiddái leat gearggus veahkehit guollebivdiid oažžut dáid ereiid. Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 50 av 109 I neste omgang må Sametinget også forberede seg på å bistå fiskerne med å få tilgang til disse kvotene. Evttohus 15, áirras Per Edvind Varsi, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 15, representant Per Edvind Varsi, Aps sametingsgruppe: Ollislaš plána bieggafápmohuksemii Samlet plan for vindkraftutbygging Bargiidbellodaga sámediggejoavku ja Sámediggi leaba nuppát geárddi gáibidan ollislaš plána bieggafápmohuksemii. Arbeiderpartiets sametingsgruppe og Sametinget har gjentatte ganger tatt opp kravet om en samlet plan for vindkraftutbygging. Servodatdigaštallama vuođul sáhttá duođaštit ahte jámma bohtet ođđa ohcamat mas ohcet huksenlobi. Gjennom samfunnsdebatten kan man enkelt konstatere at det stadig vekk dukker opp nye søknader om tillatelse til utbygging. Seammás media čađa oaidnit olmmošjoavkkuid mat dovdet iežaset ollásit dulbmojuvvon stuora huksejeddjiin. Samtidig blir vi gjennom media kjent med grupper av mennesker som føler seg fullstendig overkjørt av store tunge utbyggere. Dehálaš aktevrrat, nu go omd. mátkkoštusealáhus, leat maid mielde cuiggodeame ja várreme plánakeahtes huksema vuostá. Viktige aktører, som f. eks reiselivsnæringen, er også på banen med advarende pekefingre i forhold til planløs utbygging. Seammás dagahit navdimat boahttevaš energiijaheđiid ektui ahte huksengáibádusat šaddet vel eanet áigeguovdilat. Samtidig gjør utsiktene til framtidige energikriser krav om utbygging enda mer aktuell. Norggá čázádat- ja energiijadirektoráhtta lea ovdanbuktán ođđa einnustusa. Norges vassdrags- og energidirektoratet har lagt frem en ny prognose. Dás čuožžu ahte bieggafápmu sáhttá gokčat badjel beali min lassánan energiijageavaheami 2020 rádjái. Her heter det at over halvparten av vårt økte energibruk frem mot 2020 kan dekkes ved vindkraft. Alit elrávdnjehattit leat dagaheamin bieggafámu eambbo gilvonávccalažžan vaikko stáhtadoarjja ain lea dárbbašlaš. Høyere strømpriser er i ferd med å gjøre vindkraft mer konkurransedyktig, selv om statsstøtte fortsatt er nødvendig. Bargiidbellodaga sámediggejoavku deattuha ahte dál lea eambbo dehálaš go goassege ovdal ahte Sámediggi bidjá eanet resurssaid oažžut čađa ahte ráhkaduvvo oktasaš plána bieggofápmohuksemii. Arbeiderpartiets sametingsgruppe understreker at det nå er viktigere enn noensinne at Sametinget setter inn store ressurser på å få gjennomslag for å få utarbeid en samlet plan for vindkraftutbygging. Evttohus 16, áirras Maja Lisa Kappfjell, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 16, representant Maja Lisa Kappfjell, Aps sametingsgruppe: Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 51 av 109 Evttohus 17, áirras Maja Lisa Kappfjell, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 17, representant Maja Lisa Kappfjell, Aps sametingsgruppe: Evttohus 18, áirras Maja Lisa Kappfjell, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 18, representant Maja Lisa Kappfjell, Aps sametingsgruppe: Evttohus 19, áirras Maja Lisa Kappfjell, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 19, representant Maja Lisa Kappfjell, Aps sametingsgruppe: Evttohus 20, áirras Ann Mari Thomassen, Norgga Sámi Riikasearvvi ovttasbargojoavku Forslag 20, representant Ann Mari Thomassen, NSR. / samarbeidsgruppa: Nannendiimmut sámegielas oahppiide geain lea sámegiella 1. ja 2. giellan Styrkingstimer i samisk for elever med samisk som 1. og 2. språk. NSRa ovttasbargojoavku ii leat duhtavaš dainna go stáhta eiseválddiin ii leat dáhtu rievdadit oahphuslága nu ahte dat oahppit, geain lea 1. ja 2. giella olggobealde sámegiela hálddašanguovllu, ožžot lága bokte vuoigatvuođa oahpahussii maiddái sámegillii. NSRs samarbeidsgruppe er ikke fornøyd med at statlige myndigheter ikke har vilje til å endre opplæringsloven slik at elever med 1. og 2. språk utenfor forvaltningsområdet for samisk språklov får lovfestet rett til opplæring også på samisk. Vai juvssašii doaibmi guovttegielalašvuođa ulbmila, de lea áibbas dárbbašlaš ahte sámi oahppit ožžot vejolašvuođa geavahit sámegiela reaidogiellan maiddái eará fágain go sámegiel fágas. For å nå målet om funksjonell tospråklighet er det tvingende nødvendig at samiske elever får muligheten til å bruke samisk som redskapsspråk også i andre fag enn samiskfaget. Sámegiel oahpahusa vuosttašgiela ja nuppigiela oahpahussii leat menddo uhccán diimmut ahte oahppit ožžot dan veahki mii dárbbašuvvo eatnigiela ovddideamis. Samiskopplæring til 1. språkselever og 2. språkselever får alt for lite timer til at elever får den oppbakkingen som trengs for å utvikle morsmålet. Áigi lea gárži gávdnat dohkálaš čovdosiid. Det haster å få tilfredsstillende løsninger. NSRa ovttasbargojoavku bivdá Sámediggeráđi bargat dan ala ahte oažžut vuoigatvuođa vel 5 oahpahusdiibmui earret daid diimmuid mat 1. giela ja 2. giela oahppiin leat sámegiel fágas. NSRs samarbeidsgruppe ber sametingsrådet arbeide for en rett til 5 undervisningstimer utover de timer som elever med 1. og 2. apråk har i samiskfaget. Dán ferte atnit áibbas unnimus oahpahusdiibmomearrin jus galgá juksat doaibmi guovttegielalašvuođa ulbmila. Dette er å regne for det absolutte minimum av undervisningstimer som må til for å nå målet om funksjonell tospråklighet. Evttohus 21, áirras Laila Wilks, Åarjel Læstoe Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 53 av 109 Diehtojuohkin doarjjaortnegiid birra Informasjon om tilskuddsordninger. Geavaheaddjit fertejit oažžut dieđuid Sámedikki doarjjaortnegiid ja áŋgiruššansurggiid birra. Sametingets tilskuddsordninger og satsningsområder må gjøres kjent for brukerne. Ollugat eai dieđe makkár vejolašvuođat leat ohcat doarjaga doarjjavuogádaga bokte, ja sivvan dasa lea mealgadii dat go lea váttis fidnet dieđuid. Mange kjenner ikke til de mulighetene som finnes til å søke støtte gjennom tilskuddssystemet, og dette skyldes i stor grad vanskelig tilgjengelig informasjon. Vuolláičála: _________________ / _________________ Mii bivdit ahte Sámediggeráđđi fuolaha ahte ráhkaduvvo diehtojuohkingihpa / - ávdnasat mat leat geavaheaddjái fidnenláhkai. Vi ber om at Sametingsrådet sørger for at det utarbeides informasjonsbrosjyre / materiell som gjøres tilgjengelig for brukerne. Doarjjastivra berre maiddái mátkkoštit ja muitalit doaimmaidis birra. Tilskuddsstyret bør også foreta reiser for å informere om sin virksomhet. Evttohus 22, áirras Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 22, representant Anders Urheim, Aps sametingsgruppe: Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 54 av 109 Senter for samisk helseforskning bør oppfordres til å følge opp dette arbeidet med kartlegging og dokumentasjon av eventuelle skadevirkninger. Evttohus 23, áirras Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 23, representant Anders Urheim, Aps sametingsgruppe: Evttohus 24, áirras Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 24, representant Anders Urheim, Aps sametingsgruppe: Evttohus 25, áirras Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 25, representant Anders Urheim, Aps sametingsgruppe: III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 35 čoahkis. Av 43 representanter var 35 til stede. Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Vuolláičála: _________________ / _________________ Evttohus 1: Ođđa áššit 22-25 ovddiduvvojedje maŋŋel áigemeari mii lea dii. 16.00. Forslag 1: Nye saker 22-25 ble fremmet etter fristen som er kl. 16.00. Áššit dohkkehuvvojit čoahkkinortnega § 6 vuođul. Sakene godkjennes etter forretningsorden § 6. Evttohus 2: Ođđa áššit 1-25 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái. Forslag 2: Nye saker 1-25 oversendes Sametingsrådet til behandling. Čoahkkinjođihangott evttohus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽMøtelederskapets forslag 1 ble enstemmig vedtatt. Čoahkkinjođihangott evttohus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽMøtelederskapets forslag 2 ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Ođđa áššit 22-25 dohkkehuvvojit čoahkkinortnega § 6 vuođul. Nye saker 22-25 godkjennes etter forretningsorden § 6. Ođđa áššit 1-25 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái. Nye saker 1-25 oversendes Sametingsrådet til behandling. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 31.05.06 dii. 17.00. Behandlingen av saken ble avsluttet 31.05.06 kl. 17.00. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 58 av 109 Vuođđogiella:Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 19/06 Sak 019/06 Sámi oahppoplakáhtta ja prinsihpat oahpahussii Máhttolokten - sámi oahppoplánabuktosis Samisk læringsplakat og prinsipper for opplæring i læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk Politihkalaš dássi Beavi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 19.04.06 R 038/06 Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi 9.-11.05.06 007/06 Sámedikki dievasčoahkkin 29.05. - 02.06.06 Sametingsrådet19.04.06R 038/06 Oppvekst- og utdanningskomite9.-11.05.06OUK 007/06 Sametingets plenum29.05.02.06.06 Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahku miessemánu 31. b.2006 dii. 11.10. Saken påbegynt onsdag 31. mai 2006 kl. 11.10 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 19.04.06 Sámediggeráđđi Ášši R 038/06 17.11.05 Sámedikkis gulaskuddanásahusaide Bovdehus buktit gulaskuddancealkámuša sámi oahppoplakáhta birra ja sámegiela oahppoplánaid birra Gulaskuddancealkámuš sámi oahppoplakáhttii - Mielddus dokumeanta 1 Njukčamán u 2006 Sámedikki hálddahus Sámi oahppoplakáhtta - Gulaskuddanraporta 07.03.06 Gonagaslaš Máhttodepartemeanta 19.04.06SametingsrådetSak R. 038/06 17.11.2005Fra Sametinget til høringsinstanser Invitasjon til høring om samisk læringsplakat og læreplaner i samisk språk Ođđa oassi II Máhttoloktema oahppoplánabuktosii - bovdehus buktit cealkámuša oahpahusprinsihpaid evttohussii. Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - invitasjon til høring av utkast til Prinsipper for opplæringen. Oahpahusprinsihpat - dokumeanta 4 mielddus, Máhttodepartemeanta gulaskuddanreive Prinsipper for opplæring – vedlegg til dokument 4, høringsbrevet fra Kunnskapsdepartementet II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái: Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen: A: Sámediggi mearrida sierra sámi oahppoplákahta mii galgá Máhttolokten - sámi oahppoplánabuktosii. A: Sametinget vedtar egen samisk læringsplakat som skal inn i læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Sámi skuvla ja oahppofitnodat galgá: Det første punktet i samisk læringsplakat skal lyde slik: Den samiske skolen og lærebedriften skal: - láhčit dili nu ahte oahppit ja fidnooahppit ožžot kvalitehtalaš buori oahpahusa mas vuođđun lea sámegiella, sámi kultuvra ja servodateallin. - legge til rette for at elevene / lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv B: Sámediggi ráhkada sierra sámi prinsihppaoasi “ Prinsihpat ja rámmat sámi skuvlla oahpahusa várás ” mii galgá leat oassin Máhttolokten – sámi oahppoplánabuktosis. B: Sametinget utarbeider en egen samisk prinsippdel ” Prinsipper og rammer for opplæringen i samisk skole og lærebedrift ” som skal være en del av læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk. Prinsihpat galget gustot olles 13 jagi skuvlamannolahkii. Prinsippene skal gjelde for hele det 13-årige skoleløpet. Sámi oahppoplakáhtta galgá leat oassin dan prinsihppaoasis. Samisk læringsplakat skal inngå i denne prinsippdelen. Bajášaddan- ja oahppolávdegotti árvalus Innstilling fra Oppvekst- og utdanningskomiteen: Olles lávdegoddi dáiguin miellahtuiguin: NSR:a sámediggejoavku; Synnøve Solbakken-Härkönen, Aili Keskitalo, Kjersti Myrnes Balto, Tor Dalseng, John Harald Skum ja Tone Fin nesen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku; Jørn Are Gaski, Inger Jørstad, Josef Ingmar Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll Vangen ja Per Ivar Henriksen, Sámit Mátta / Lulli-Norggas; Risten Guttorm ja Åarjel læstoes; Laila Wilks. Merknader: Hele komiteen, medlemmene fra NSRs sametingsgruppe; Synnøve Solbakken-Härkönen, Tor Dalseng, Aili Keskitalo, Tone Finnesen, John-Harald Skum, Kjersti Myrnes Balto, Arbeiderpartiets sametingsgruppe; Jørn Are Gaski, Inger Jørstad, Josef I. Vedhugnes, Hilde Nyvoll Vangen og Per-Ivar Henriksen, Samer bosatt i Sør-Norge; Risten Guttorm og Åarjel læstoe; Laila Wilks. Buot oahppit, maiddái sámi oahppit, galggašedje vuhtiiváldojuvvot našuvnnalaš oahppoplakáhtas. Alle elever, også de samiske, burde vært ivaretatt innenfor den nasjonale læringsplakaten. Go dat ii dahkkon, de lei dehálaš hábmet sámi oahppoplakáhta. Når dette ikke ble gjort, var det viktig at en samisk læringsplakat ble utformet. Sámediggi lea vástidan Oahpahusa prinsihpat- evttohusa gulaskuddamii. Sametinget har gitt høringssvar til utkast til Prinsipper for opplæring. Mii vuordit ahte min cealkámušat váldojit vuhtii ja ahte dat lasihuvvojit našuvnnalaš prinsihppaoassái. Vi forventer at uttalelsen blir tatt til følge og blir innarbeidet i den nasjonale prinsippdelen. Dainna lágiin galget buot skuvllat ja skuvlaeaiggádat oažžut dieđu makkár ovddasvástádus sis lea oahpahussii sámegielas ja sámegillii, ja sámi dili ektui oppalaččat. Dette for å sikre at alle skolene og skoleeiere blir bevisstgjort sitt ansvar i forhold til opplæring i og på samisk, og om samiske forhold generelt. Sihkkarastindihte oahpahusa sámegillii ja ovddidandihte sámegiela, de lea dehálaš ahte gávdnojit oahpponeavvut buot dásiide ja buot fágain. For å sikre opplæring på samisk samt utvikling av samisk språk er det viktig å ha tilgang på læremidler tilpasset alle nivå i alle fag. Fágain main maiddái ovdal leat leamaš sierra sámi plánat, váilojit ain oahpponeavvut. Det er fortsatt mangel på læremidler i fag som også tidligere har hatt egne samiske planer. Joatkkaskuvllas eai báljo leat sámi oahpponeavvut, dušše fágain sámegiella vuosttašgiellan, duodji ja boazodoallu gávdnojit muhtun sámi oahpponeavvut. I videregående skole er mangelen på læremidler på samisk nesten total. Unntaket er fagene samisk førstespråk, duodji og reindrift der det finnes noe. Lávdegoddi deattuha ahte lea dehálaš ahte sámi girjjálašvuohta, sihke fága- ja čáppagirjjálašvuohta, lea olamuttus. Komiteen vil påpeke at det er viktig å ha tilgang på samisk litteratur innenfor både fag- og skjønnlitteratur. Digitála oahpponeavvuid ovddideapmi ferte heivehuvvot, ja ferte sihkkarastojuvvot ahte girjerádjosiin gávdnojit sámi oahpponeavvut. Det må tilrettelegges for utvikling av digitale læremidler og sikre at bibliotekene har tilgang på samiske læremidler. Sámi skuvllaid ja maiddái eará skuvllaid oahpaheddjiin lea stuora dárbu váldit lasseoahpu. Det er et stort behov for etterutdanning av lærere både innenfor den samiske skolen og i andre skoler. Jus sámi oahppoplakáhtta ja sámi sisdoallu našuvnnalaš plánain galget ollašuvvot, de dasa fertejit ekonomalaš resurssat. Det må tilføres økonomiske ressurser for at den samiske læringsplakaten og det samiske innholdet i de nasjonale planer kan oppfylles. Evttohus: Olles lávdegoddi Forslag: Hele komiteen. Lávdegoddi doarju Sámediggeráđi evttohusa. Komiteen støtter Sametingsrådets forslag. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 35 čoahkis. Av 43 representanter var 35 til stede. Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽOppvekst- og utdanningskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak A: Sámediggi mearrida sierra sámi oahppoplákahta mii galgá Máhttolokten - sámi oahppoplánabuktosii. A: Sametinget vedtar egen samisk læringsplakat som skal inn i læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk. Vuosttaš čuokkis sámi oahppoplakáhtas galgá leat: Det første punktet i samisk læringsplakat skal lyde slik: Sámi skuvla ja oahppofitnodat galgá: Den samiske skolen og lærebedriften skal: - láhčit dili nu ahte oahppit ja fidnooahppit ožžot kvalitehtalaš buori oahpahusa mas vuođđun lea sámegiella, sámi kultuvra ja servodateallin. - legge til rette for at elevene / lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv B: Sámediggi ráhkada sierra sámi prinsihppaoasi “ Prinsihpat ja rámmat sámi skuvlla oahpahusa várás ” mii galgá leat oassin Máhttolokten – sámi oahppoplánabuktosis. B: Sametinget utarbeider en egen samisk prinsippdel ” Prinsipper og rammer for opplæringen i samisk skole og lærebedrift ” som skal være en del av læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk. Prinsihpat galget gustot olles 13 jagi skuvlamannolahkii. Prinsippene skal gjelde for hele det 13-årige skoleløpet. Sámi oahppoplakáhtta galgá leat oassin dan prinsihppaoasis. Samisk læringsplakat skal inngå i denne prinsippdelen. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui gaskavahku miessemánu 31. b. 2006 dii. 12.30. Behandlingen av saken ble avsluttet 31.05.06 kl. 12.30. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 20/06 Sak 20/06 Arkiiváššenr.. 05/188506 / 25 - 58 Sametingets revidert budsjett 2006 Politihkalaš dássi Beavi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 28.03.06 R 024/06 Plána- ja finásalávdegoddi 8.-11.05.06 008/06 Sámedikki dievasčoahkkin 30.05.02.06.06 Sametingsrådet28.03.06R 024/06 Plan- og finanskomite8.-11.05.06008/09 Sametingets plenum30.05. - 02.06.06 Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku miessemánu 31. b. 2006 dii. 14.00. Saken påbegynt onsdag 31. mai 2006 kl. 14.00 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 31.01.06 Gielda- ja guovlodepartemeanta 2006 Stádabušeahtas– Sámediggái– Juolluduvvojit gitta 2 450 000 ruvnno sámi prográmmaid čađaheapmái siskkobealde Interreg III A 31.01.06Kommunalregionaldepartmentet Statsbudsjett 2006 – Sametinget - Tilsagn om inntil kr 2 450 000 til gjennomføring av de samiske programmene innenfor Interreg III A II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen: Sámediggi lea definerejuvvon nettobušeterejuvvon doaibman, ja danne doalaha ja juohká Sámediggi bušeahttabadjebáhcagis. Sametinget er definert som en nettobudsjettert virksomhet, derfor beholder og fordeler Sametinget sine budsjettoverskudd. Vejolaš vuollebáza gokčojuvvo boahtte jagi bušeahtas. Eventuelt underskudd dekkes inn ved neste års budsjett. Sámediggi dárkkista jahkásaččat bušeahta miessemánu dievasčoahkkimis, guovvamánus dohkkehuvvon jahkedieđáhusa vuođul, mas lea maiddái jahkerehketdoallu mielde. Sametinget foretar årlige budsjettrevisjoner i mai plenum, på bakgrunn av vedtaket av årsmelding i februar som også inkluderer årsregnskapet. Sámediggi sáhttá hálddašit sorjjasmeahttumit departemeanttaid poastta 50 juolludan ruđaid. Sametinget kan forvalte post 50-midler tildelt fra departementene fritt. Dát ii gusto várrejuvvon ruđaide eará departemeanttaid poasttain, nugo poasttain 22 ja 72. Dette gjelder ikke øremerkede midler som kommer fra andre departementale poster, så som postene 22 og 72. Lassijuolludeamit váldojit dattetge mielde reviderejuvvon bušehttii. Tilleggsbevilgningene vil likevel tas med i det reviderte budsjettet. Muđui čujuhuvvo Sámedikki jahkerehketdollui ja Sámedikki jagi 2005 jahkedieđáhussii ášši 11/05. Det vises for øvrig til Sametingets årsregnskap og Sametingets årsmelding 2005 sak 11/05. Sámedikki jagi 2005 rehketdoallu čájeha 671 629 ruvdnosaš badjebáhcaga. Sametingets regnskap for 2005 viser et regnskapsmessig overskudd på kr 671 629. Sámedikki jagi 2005 badjebáza, mii lea 671 629 ruvnno, juogaduvvo ođđasit jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas. Sametingets overskudd i 2005 til refordeling i revidert budsjett 2006 vil være på kr 671 629. Vuolláičála: _________________ / _________________ Liigejuolludusaid juogadeapmi ja jagi 2006 bušeahta ođđasit juogadeapmi, boahtá ovdan vuolábealde tabeallain, oktan dasa gulli čilgehusain iešguđetge poasttaide. Sign: _________________ / _________________ Fordeling av ekstra tildelinger og refordeling av budsjettet for 2006 fremgår av nedenforstående tabeller med tilhørende omtale av de enkelte poster. S á m e d ik k i b o a đ u t ja g o lu t b u o h k a n a s s ii Sametingets samlede inntekter og utgifter B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d e a p m i O đ đ a s is ju o g. b u šR e v. Budsjett -06Ekstra tildeling Refordeling budRev. b u š - 0 6 bud-06 D o a ib m a b o a đ u id s u b m i2 5 3 8 8 1 0 0 02 4 5 0 0 0 02 5 6 3 3 1 0 0 0 Driftsinntekter Bevilgninger fra departementene253 881 0002 450 000256 331 000 G ir je r á d jo b á lv a lu s a t8 1 0 5 0 0 08 1 0 5 0 0 0 Virkemidler Opplæring28 348 00028 348 000 Språk45 353 00045 353 000 Kultur41 141 00041 141 000 Bibliotektjenester8 105 0008 105 000 Næring24 800 0001 850 00026 650 000 Miljø- og kulturvern14 983 00014 983 000 Helse- og sosialsatsing4 400 0004 400 000 Reginonal utvikling og samarbeid1 550 0001 550 000 Internasjonalt arbeid1 574 0001 574 000 Likestillingstiltak650 000650 000 Samiskrelatert statistikk i Norge300 000300 000 Andre Tilskudd (politisk arbeid)4 451 0004 451 000 Konferanser1 085 0001 085 000 Utdeling av pris100 000100 000 Samefolkets fond Andre virkemidler500 000500 000 D e a r v v a š v u o đ a - ja s o s iá la á ? g ir u š š a n4 4 0 0 0 0 04 4 0 0 0 0 0 Sum virkemidler177 340 0001 850 000179 190 000 G u o v llu g u o v d a s a š o v d d id e a p m i ja o v tta s b a r g u1 5 5 0 0 0 01 5 5 0 0 0 0 Sum driftsinntekter - virkemidler76 541 000600 00077 141 000 S á m iid e g u o s k i s ta tis tih k k a N o r g g a s3 0 0 0 0 03 0 0 0 0 0 Driftskostnader Drift politisk nivå18 291 000140 000671 62919 102 629 Drift administrasjon54 875 000460 00055 335 000 Investeringer1 500 0001 500 000 Spesielle prosjekter1 875 0001 875 000 Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Poasta 50 Juolludeamit departemeanttain Post 50 Bevilgninger fra departementene B u o h k a n a s ta b e a lla S á m e d ik k i b o a đ u t b u o h k a n a s s ii - r e v id e r e ju v v o n b u š e a h tta 2 0 0 6 Totaltabell Sametingets samlede inntekter - revidert budsjett 2006 K a p. Kap.. P o a s ta V á ld d a h a lla n B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d. PostBeskrivelseBudsjett -06 Ekstra tildelingRefordel. O đ đ a s is j. b u šR e v. budRev. b u š - 0 6 bud-06 2 4 8. I HD. 2 1 O a h p a h u s - ja d u tk a n d e p a r te m e n ta - O D D1 5 0 0 0 0 01 5 0 0 0 0 0 8 5 6. - LD2 000 0002 000 000 206.50Utdannings- og forskningsdept. 5 0 M á n á id - ja b e a r a š d e p a r te m e n ta - M B D1 1 4 3 5 0 0 01 1 4 3 5 0 0 0 1 4 2 9. - UFD1 000 0001 000 000 552..72Kommunal- og regionaldept. 5 0 B ir a s d e p a r te m e a n ta - B D2 0 0 0 0 0 02 0 0 0 0 0 0 - KRD 320.53Kultur- og kirkedept. Sámedikki jagi 2006 ollislaš bušeahtta lea oktiibuot 258 531 000 ru, oktan Sámeálbmotfoandda vuoittuin, mii lea 4 650 000 ru.. Sametingets totale budsjett for 2006 er på totalt kr 258 531 000, inkl avkastning til Samefolkets fond på kr 4 650 000. Sámediggi lea juolludanreivves Gielda- ja guovlodepartemeanttas (GGD:s), ožžon 2 450 000 ru liigejuolludeapmin Interreg:ii, kapihttala 552 poasttas 72 Našuvnnalaš doaibmabijut guovlluid ovddideapmái. Sametinget har i tildelingsbrevet fra kommunal- og regionaldepartementet (KRD) fått en tilleggsbevilgning til Interreg på kr 2 450 000 over kapittel 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling. Badjebáhcaga juogadeapmi ja liigejuolludeapmi Fordeling av overskuddet og ekstra tildeling Vuolábealde tabeallas čájehuvvo mo 671 629 ruvdnosaš badjebáza juogaduvvo, oktan Gielda jaguovlodepartemeantta liigejuolludemiin, mii lea 2 450 000 ru.. Tabellene nedenfor viser fordelingen av overskuddet på kr 671 629, samt ekstra tildelingen på kr 2 450 000 fra Kommunal- og regionaldepartementet. Poasta 01 Politihkalaš dási doaibmagolut Post 01 Driftsutgifter politisk ledelse P o a s ta 0 1 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d. Driftsutgifter politisk ledelse3,5 % 1 1 1 0 S á m e d ik k i č o a h k k in jo đ ih a n g o d d i1 1 1 0 0 0 01 1 1 0 0 0 0 Post 01 BenevnelseBud 2006 Ekstra tildeling Refordeling bud. 1 1 2 0 S á m e d ik k i b e a r r á ig e a h č č a n lá v d e g o d d i3 5 0 0 0 03 5 0 0 0 0 Rev. bud-06 1 5 1 0 S á m e d ig g e r á đ đ i5 8 6 6 0 0 05 8 6 6 0 0 0 Sametingets plenum5 600 000671 6296 271 629 Sametingets møtelederskap1 110 0001 110 000 Sametingets kontrollkomite350 000350 000 Sametingsgruppene2 000 0002 000 000 Samisk parlamentarisk råd550 000550 000 Sametingets tilskuddstyre640 000140 000780 000 Sametingsrådet5 866 0005 866 000 Sametingets språkstyre350 000350 000 Samisk språknemnd1 000 0001 000 000 Sametingets ungdomspolitisk utvalg (SUPU) 325 000325 000 Sametingsvalget - fagutvalg500 000500 000- Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusaid rievdadeamit áššis 013/06, dagahit lassaneami goluid jagi 2006. På bakgrunn av endringer i reglementet for Sametingets politiske nivå sak 013/06, medfører endringene i reglementet økte utgifter i 2006. Dievasčoahkkin lea mearridan ahte ođđa njuolggadusat galget leat fámus ođđajagimánu 1. Plenum har vedtatt at de nye reglene skal gjelde fra 1. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ januar 2006 og at endringene i reglementets punkt 2.1.4 for de politiske gruppene gjelder ut valgperioden. Dán jagi liigegolut leat juogaduvvon ná: Teaksta Ovdalaš njuolggadusat Ođđa njuolggadusaid vuođul Lassaneapmi Økte utgiftene i året er fordelt slik: Fásta dohkkeh. Tekst Tidligere reglementEtter ny reglement Økning Faste godtj. áirasat 1 440 000 1 620 000 180 000 Fásta dohkkeh. representanter1 440 0001 620 000180 000 Faste godgj. Oktiibuot liigegolut 693 400 gruppe ledere840 0001 155 000315 000 Ekstra gruppemøte 1550 x 4 x 32198 400 Totalt ekstra utgifter 693 400 Várrejuvvo 671 629 ru politihkalaš jođiheami liigegoluid máksimii, jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas. Det avsettes kr 671 629 til å dekke merutgifter til politisk ledelse i revidert budsjett 2006. Sámediggi lea jagi 2006 rájes ožžon GGD:s 600 000 ru Interreg barggu doabmagoluid máksimii. Sametinget har fra 2006 fått kr 600 000 fra KRD til å dekke driftsutgifter vedrørende arbeidet med Interreg. Dán supmis galgá 140 000 ru mannat politihkalaš barggu goluide Interreg prográmma olis. Av dette skal kr 140 000 gå til å dekke utgifter vedrørende det politiske arbeidet med Interreg programmet. Sámediggi várre 140 000 ru jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas politihkalaš barggu goluide Interreg olis. Sametinget avsetter kr 140 000 i revidert budsjett for 2006 til å dekke utgifter vedrørende politisk arbeid med Interreg. Poasta 01 Hálddahusa doaibmagolut Post 01 Driftsutgifter administrasjon P o a s ta 0 1 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d. Post 01 BenevnelseBud 2006 Ekstra tildeling Refordeling bud. O đ đ a s is j. b u šR e v. Rev. b u š - 0 6 bud-06 Nugo namuhuvvo poasttas 01 politihkalaš jođiheami doaibmagoluide, oaččui Sámediggi GGD:s 600 000 ru doabmagoluid máksimii Interreg barggu olis. Som nevnt under post 01 driftsutgifter politisk ledelse, fikk Sametinget midler fra KRD på kr 600 000 til å dekke driftsutgifter vedrørende arbeidet med Interreg. Dáin ruđain galgá 460 000 ru adnot hálddahuslaš goluid máksimii Interreg barggu olis. Av dette skal kr 460 000 gå til å dekke de administrative utgifter vedrørende arbeidet med Interreg. Várrejuvvo 460 000 ru dáid goluid máksimii jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas. Det avsettes kr 460 000 til å dekke disse utgiftene i revidert budsjett for 2006. Poasta 300 Ealáhus Post 300 Næring P o a s ta 3 0 0 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d. Post 300 BenevnelseBudsjett -06 Ekstra tildelingRefordeling bud. O đ đ a s is j. b u šR e v. Rev. b u š - 0 6 bud-06 3 0 0 2 0 D u o d je š ie h ta d u s8 5 0 0 0 0 08 5 0 0 0 0 0 Fiskeri4 100 0004 100 000 Jordbruk3 000 0003 000 000 Duodji - avtale8 500 0008 500 000 Annet næringsliv6 000 0006 000 000 Interreg1 000 0001 850 0002 850 000 Sámediggi lea GGD:s ožžon 2 450 000 ru liigejuolludussan go searvá bargui ja áimmahuššá čállingoddeovddasvástádusa Interreg III A prográmmas, Sápmi i Nord-prográmmas ja Åarjel-saemien Dajve Ruoŧa-Norgga-prográmmas. Sametinget har fått tilleggsbevilgning fra KRD på kr 2 450 000 til deltakelse og ivaretagelse av sekretariatansvaret for Interreg III A programmene, Sápmi i Nord-programmet og Åarjel-saemien Dajve i Sverige-Norge-programmet. Dáin ruđain galgá 600 000 ru adnot doabmagoluid máksimii Interreg prográmmaid barggu olis. Av dette skal kr 600 000 gå til å dekke driftsutgifter vedrørende arbeidet med Interreg programmene. Báhcán 1 850 000 ru galgá adnot dan guovtti namuhuvvon Interreg prográmmii. De resterende midlene på kr 1 850 000 skal gå til de to nevnte Interreg programmene. Sámediggi várre dán ulbmilii 1 850 000 ru jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas. Sametinget avsetter kr 1 850 000 i revidert budsjett for 2006 til dette formålet. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Plána- ja finansalávdegotti árvalus Innstilling fra Plan- og finanskomiteen Mearkkašumit Merknader Olles lávdegoddi: Norgga Sámiid Riikasearvi; Roger Pedersen, Ann - Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes. Hele komiteen med medlemmene fra: Norske Samers Riksforbund; Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes. Norgga Sámiid Riikasearvi / Sámeálbmotbellodat; Gunn-Britt Retter, Jánoš Trosten. Norske Samers Riksforbund / Samefolkets parti; Gunn-Britt Retter, Jánoš Trosten. Bargiidbellodaga sámediggejoavku; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes. Arbeiderpartiets sametingsgruppe; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes. Sámeálbmotbellodat; Amund P. Anti. Samefolkets parti; Amund P. Anti. Finnmarkslista; Toril Bakken Finnmarkslista; Toril Bakken ovddida čuovvovaš mearkkašumiid: fremmer følgende merknader: Departemeantta juolludusain šaddet buorit eavttut nannet ovttasbarggu riikarájiid rastá. Merknad 1 Sámi álbmogii lea juste rájárastá ovttasbargu erenoamáš deaŧalaš oktasaš kultuvrra, giela, árvvuid ja ealáhusaid gaskkusteami oktavuođas. For den samiske befolkningen er nettopp grenseoverskridende samarbeid av særlig betydning for utveksling av felles kultur, språk, verdier og næringer. Mearkkašupmi 2 Merknad 2 Go guoská dutkan- ja duođaštandoibmii rádjalovssaid hárrái Divttasvuonas, de Sámediggi lágidii rabas čoahkkima ášši birra Ájluovttas 05.05.06. Angående forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord. Sametinget arrangerte åpent møte om saken på Drag den 05.05.06. Signálat mat bohte dán čoahkkimis čájehit čielgasit ahte lea dárbu geavahit eanet áiggi prosessii. Signalene fra dette møtet tyder på at det er behov for å bruke mer tid på prosessen. Sámediggi oaidná ahte dán lea dárbu vuhtii váldit. Dette ser Sametinget som nødvendig å ta til følge. Dát mielddisbuktá dan ahte ii leat ulbmillaš meannudit ášši reviderejuvvon bušeahta 2006 oktavuođas. Det medfører at det ikke vil være hensiktsmessig å behandle saken under revidert budsjett 2006. Ášši berre ovddiduvvot sierra áššin čakčat 2006. Saken bør fremmes som egen sak i løpet av høsten 2006. Lávdegotti eanetlohku: Norgga Sámiid Riikkasearvi; Roger Pedersen, Ann - Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes. Komiteens flertall med medlemmene fra: Norske Samers Riksforbund; Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes. Norgga Sámiid Riikkasearvi / Sámeálbmotbellodat; Gunn-Britt Retter, Jánoš Trosten. Norske Samers Riksforbund / Samefolkets parti; Gunn-Britt Retter, Jánoš Trosten. Sámeálbmotbellodat; Amund P. Anti. Samefolkets parti; Amund P. Anti. Mearkkašupmi 3 Merknad 3 Ráđi árvalus reviderejuvvon bušeahtas 2006 čájeha ahte Sámedikkis lea buorre bearráigeahčču ekonomiija ektui go guoská ollislaš sisaboađuide ja goluide. Rådets innstilling i revidert budsjett for 2006 viser at Sametinget har god økonomisk kontroll over Sametingets samlede inntekter og utgifter. Reviderejuvvon bušeahtas 2006 lea badjelbáza juohkima várás 671 629 ruvnno. I revidert budsjett for 2006 framkommer et overskudd til refordeling på kr 671 629. Lávdegotti unnitlohku: Bargiidbellodaga sámediggejoavku; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes. Komiteens mindretall med medlemmene fra: Arbeiderpartiets Sametingsgruppe; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes. Finnmarkslista; Toril Bakken Finnmarkslista; Toril Bakken ovddida čuovvovaš mearkkašumiid: fremmer følgende merknader: Mearkkašupmi 4 Merknad 4 Lávdegotti unnitlohku vuoruhii dábálaš bušeahttameannudeames juovlamánus 2005 resurssaid sámi kultuvrii, gillii ja ealáhusaide. Komiteens mindretall prioriterte ved ordinær budsjettbehandlinger desember 2005 ressurser til samisk kultur, språk og næringer. Dát lea deaŧalaš sámi servodaga ovdánahttimii, ja dat mearkkaša ahte Sámediggi ferte ollu eanet vuoruhit dan mii lea deaŧalaš servodaga ovdánahttimii. Dette er viktig for samiske samfunns utvikling, dette betyr at Sametinget må i mye sterkere grad prioritere det som er viktig for utviklingen av samfunnet. Lávdegotti unnitlohku váldá vuhtii daid liigegoluid politihkalaš doibmii, maid unnitlogu evttohus dagahii, Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusaid muddema oktavuođas. Komiteens mindretall tar til etterretning de merutgifter til politisk virksomhet, som forslaget fra flertallet medførte, ved reguleringen av reglement for Sametingets politiske nivå. Lávdegotti unnitlohku lea miellagiddevašvuođain bidjan merkii ahte Sámediggeráđđi ii čuovvol eanetlogu iežas mearkkašumi Komiteens Vuolláičála: _________________ / _________________ áššis 13/06 Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusat, árvvoštallama oktavuođas ahte čatnat buot buhtadusaid Sámedikki bálkákomišuvnna ektui. Sign: _________________ / _________________ mindretall har med interesse lagt merke til at Sametingsrådet ikke følger opp flertallets egen merknad fra sak 13/06 Reglement for Sametingets politiske nivå, vedrørende vurdering om å knytte alle godtgjørelser opp mot Stortingets lønnskommisjon. Mearkkašupmi 5 Merknad 5 Dutkan- ja duođaštandoaibma rádjalovssaid hárrái Divttasvuonas Go guoská juolludussii 1 000 000 ruvnno dutkan- ja duođaštandoaimma ásaheapmái rádjalovssaid hárrái Divttasvuonas, de lea Sámediggi álggahan barggu rabas seminára bokte miessemánu 5. b. 2006 Ájluovttas. Forsknings og dokumentasjonsenter for grenselosene i Tysfjord Vedrørende bevilgningen på kr 1 000 000 til etablering av forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord, har Sametinget igangsatt arbeidet gjennom åpent seminar 5. mai 2006 på Drag. Sámediggi čájeha áddejumi dasa ahte ollugiid mielas dat lea stuorra, viiddis ja rašis ášši, nugo lea boahtán ovdan semináras, maiddái iešguđetlágan oainnut ja eará árvalusat. Sametinget utviser forståelse for at flere oppfatter det som et stort, omfattende og sårbart sakskompleks, som det er framkommet gjennom seminaret, herunder ulike oppfatninger og andre skriftlige innspill. Berrejit dollojuvvot sierra seminárat iešguđet báikkiin ja áigumuššan biddjojuvvo ahte ášši meannuduvvo dievasčoahkkimis jagis 2006. Flere seminarer og på ulike steder bør avholdes og man tar sikte på videre behandling under plenum i løpet av 2006. Dassážii go loahpalaččat lea čilgejuvvon áššejohtu ja organiseren, hálddaša Sámediggi ruđaid. Inntil endelig avklaring om framdrift og organisering foreligger, disponerer Sametinget midlene. Dieđuid čohkkema vel ealli informánttain ferte álggahit johtilit, ja čađahit dan dutkanfágalaččat ja etihkalaččat dohkálaš vugiin. Innsamling av informasjon fra nålevende informanter må igangsettes snarest, og skje på en forskningsfaglig og etisk forsvarlig måte. Duođaštanproseassa ferte dattetge vuoruhuvvot johtilit, ja nammaduvvo ovddasteaddji refereansajoavku mas eanetlogus leat guoskevaš báikkálaš olbmot ja dutkanfágalaš ovddastus čilgen dihte movt dán čađahit, go informánttaid agi geažil álgá leat hoahppu. Dokumentasjonsprosessen skal imidlertid prioriteres snarest, og det oppnevnes da en representativ referansegruppe med flertall fra den berørte lokalbefolkningen og med forskningsfaglige representasjon for å avklare gjennomføringen av dette, da informantenes alder tilsier at dette haster. Sámediggi árvvoštallá dutkan- ja duođaštandoaimma iešheanalis ja ulbmillaš organiserema. Sametinget vil vurdere en selvstendig og formålstjenlig organisering av forsknings- og dokumentasjonsvirksomheten. Evttohus Forslag Olles lávdegoddi: Norgga Sámiid Riikasearvi; Roger Pedersen, Ann - Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes. Hele komiteen med medlemmene fra: Norske Samers Riksforbund; Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes. Norgga Sámiid Riikasearvi / Sámeálbmotbellodat; Gunn - Britt Retter, Jánoš Trosten. Norske Samers Riksforbund / Samefolkets parti; Gunn-Britt Retter, Jánoš Trosten. Bargiidbellodaga sámediggejoavku; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes. Arbeiderpartiets sametingsgruppe; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes. Sámeálbmotbellodat; Amund P. Anti. Samefolkets parti; Amund P. Anti. Finnmarkslista; Toril Bakken Finnmarkslista; Toril Bakken Evttohus 1 Forslag 1 Sámediggi guorrasa Sámediggeráđi árvalussii. Sametinget slutter seg til Sametingsrådets innstilling. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 33 čoahkis. Av 43 representanter var 33 til stede. Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Plána- ja finánsalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽPlan- og finanskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ 2 Vibeke Larsen 3 Anders Urheim Johan Mikkel Sara Anders Urheim 4 Ann-Mari Thomassen Anders Urheim Ann-Mari Thomassen 5 Marianne Balto Henriksen Terje Tretnes Marianne Balto Henriksen 6 Jarle Jonassen Klemet Erland Hætta Willy Ørnebakk Jarle Jonassen 7 Johan Mikkel Sara Anders Urheim 8 Olaf Eliassen 9 Terje Tretnes 10 Willy Ørnebakk 11 Olaf Eliassen 12 Jánoš Trosten, áššejođiheaddji V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggi lea definerejuvvon nettobušeterejuvvon doaibman, ja danne doalaha ja juohká Sámediggi bušeahttabadjebáhcagis. Sametinget er definert som en nettobudsjettert virksomhet, derfor beholder og fordeler Sametinget sine budsjettoverskudd. Vejolaš vuollebáza gokčojuvvo boahtte jagi bušeahtas. Eventuelt underskudd dekkes inn ved neste års budsjett. Sámediggi dárkkista jahkásaččat bušeahta miessemánu dievasčoahkkimis, guovvamánus dohkkehuvvon jahkedieđáhusa vuođul, mas lea maiddái jahkerehketdoallu mielde. Sametinget foretar årlige budsjettrevisjoner i mai plenum, på bakgrunn av vedtaket av årsmelding i februar som også inkluderer årsregnskapet. Sámediggi sáhttá hálddašit sorjjasmeahttumit departemeanttaid poastta 50 juolludan ruđaid. Sametinget kan forvalte post 50-midler tildelt fra departementene fritt. Dát ii gusto várrejuvvon ruđaide eará departemeanttaid poasttain, nugo poasttain 22 ja 72. Dette gjelder ikke øremerkede midler som kommer fra andre departementale poster, så som postene 22 og 72. Lassijuolludeamit váldojit dattetge mielde reviderejuvvon bušehttii. Tilleggsbevilgningene vil likevel tas med i det reviderte budsjettet. Muđui čujuhuvvo Sámedikki jahkerehketdollui ja Sámedikki jagi 2005 jahkedieđáhussii ášši 11/06. Det vises for øvrig til Sametingets årsregnskap og Sametingets årsmelding 2005 sak 11/05. Sámedikki jagi 2005 rehketdoallu čájeha 671 629 ruvdnosaš badjebáhcaga. Sametingets regnskap for 2005 viser et regnskapsmessig overskudd på kr 671 629. Sámedikki jagi 2005 badjebáza, mii lea 671 629 ruvnno, juogaduvvo ođđasit jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas. Sametingets overskudd i 2005 til refordeling i revidert budsjett 2006 vil være på kr 671 629. Liigejuolludusaid juogadeapmi ja jagi 2006 bušeahta ođđasit juogadeapmi, boahtá ovdan vuolábealde tabeallain, oktan dasa gulli čilgehusain iešguđetge poasttaide. Fordeling av ekstra tildelinger og refordeling av budsjettet for 2006 fremgår av nedenforstående tabeller med tilhørende omtale av de enkelte poster. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ S á m e d ik k i b o a đ u t ja g o lu t b u o h k a n a s s ii Sametingets samlede inntekter og utgifter B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d e a p m i O đ đ a s is ju o g. b u šR e v. Budsjett -06Ekstra tildeling Refordeling budRev. b u š - 0 6 bud-06 D o a ib m a b o a đ u id s u b m i2 5 3 8 8 1 0 0 02 4 5 0 0 0 02 5 6 3 3 1 0 0 0 Driftsinntekter Bevilgninger fra departementene253 881 0002 450 000256 331 000 G ir je r á d jo b á lv a lu s a t8 1 0 5 0 0 08 1 0 5 0 0 0 Virkemidler Opplæring28 348 00028 348 000 Språk45 353 00045 353 000 Kultur41 141 00041 141 000 Bibliotektjenester8 105 0008 105 000 Næring24 800 0001 850 00026 650 000 Miljø- og kulturvern14 983 00014 983 000 Helse- og sosialsatsing4 400 0004 400 000 Reginonal utvikling og samarbeid1 550 0001 550 000 Internasjonalt arbeid1 574 0001 574 000 Likestillingstiltak650 000650 000 Samiskrelatert statistikk i Norge300 000300 000 Andre Tilskudd (politisk arbeid)4 451 0004 451 000 Konferanser1 085 0001 085 000 Utdeling av pris100 000100 000 Samefolkets fond Andre virkemidler500 000500 000 D e a r v v a š v u o đ a - ja s o s iá la á ? g ir u š š a n4 4 0 0 0 0 04 4 0 0 0 0 0 Sum virkemidler177 340 0001 850 000179 190 000 G u o v llu g u o v d a s a š o v d d id e a p m i ja o v tta s b a r g u1 5 5 0 0 0 01 5 5 0 0 0 0 Sum driftsinntekter - virkemidler76 541 000600 00077 141 000 S á m iid e g u o s k i s ta tis tih k k a N o r g g a s3 0 0 0 0 03 0 0 0 0 0 Driftskostnader Drift politisk nivå18 291 000140 000671 62919 102 629 Drift administrasjon54 875 000460 00055 335 000 Investeringer1 500 0001 500 000 Spesielle prosjekter1 875 0001 875 000 Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Poasta 50 Juolludeamit departemeanttain Post 50 Bevilgninger fra departementene B u o h k a n a s ta b e a lla S á m e d ik k i b o a đ u t b u o h k a n a s s ii - r e v id e r e ju v v o n b u š e a h tta 2 0 0 6 Totaltabell Sametingets samlede inntekter - revidert budsjett 2006 K a p. Kap.. P o a s ta V á ld d a h a lla n B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d. PostBeskrivelseBudsjett -06 Ekstra tildelingRefordel. O đ đ a s is j. b u šR e v. budRev. b u š - 0 6 bud-06 2 4 8. I HD. 2 1 O a h p a h u s - ja d u tk a n d e p a r te m e n ta - O D D1 5 0 0 0 0 01 5 0 0 0 0 0 8 5 6. - LD2 000 0002 000 000 206.50Utdannings- og forskningsdept. 5 0 M á n á id - ja b e a r a š d e p a r te m e n ta - M B D1 1 4 3 5 0 0 01 1 4 3 5 0 0 0 1 4 2 9. - UFD1 000 0001 000 000 552..72Kommunal- og regionaldept. 5 0 B ir a s d e p a r te m e a n ta - B D2 0 0 0 0 0 02 0 0 0 0 0 0 - KRD 320.53Kultur- og kirkedept. Sámedikki jagi 2006 ollislaš bušeahtta lea oktiibuot 258 531 000 ru, oktan Sámeálbmotfoandda vuoittuin, mii lea 4 650 000 ru.. Sametingets totale budsjett for 2006 er på totalt kr 258 531 000, inkl avkastning til Samefolkets fond på kr 4 650 000. Sámediggi lea juolludanreivves Gielda- ja guovlodepartemeanttas (GGD:s), ožžon 2 450 000 ru liigejuolludeapmin Interreg:ii, kapihttala 552 poasttas 72 Našuvnnalaš doaibmabijut guovlluid ovddideapmái. Sametinget har i tildelingsbrevet fra kommunal- og regionaldepartementet (KRD) fått en tilleggsbevilgning til Interreg på kr 2 450 000 over kapittel 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling. Badjebáhcaga juogadeapmi ja liigejuolludeapmi Fordeling av overskuddet og ekstra tildeling Vuolábealde tabeallas čájehuvvo mo 671 629 ruvdnosaš badjebáza juogaduvvo, oktan Gielda jaguovlodepartemeantta liigejuolludemiin, mii lea 2 450 000 ru.. Tabellene nedenfor viser fordelingen av overskuddet på kr 671 629, samt ekstra tildelingen på kr 2 450 000 fra Kommunal- og regionaldepartementet. Poasta 01 Politihkalaš dási doaibmagolut Post 01 Driftsutgifter politisk ledelse P o a s ta 0 1 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d. Driftsutgifter politisk ledelse3,5 % 1 1 1 0 S á m e d ik k i č o a h k k in jo đ ih a n g o d d i1 1 1 0 0 0 01 1 1 0 0 0 0 Post 01 BenevnelseBud 2006 Ekstra tildeling Refordeling bud. 1 1 2 0 S á m e d ik k i b e a r r á ig e a h č č a n lá v d e g o d d i3 5 0 0 0 03 5 0 0 0 0 Rev. bud-06 1 5 1 0 S á m e d ig g e r á đ đ i5 8 6 6 0 0 05 8 6 6 0 0 0 Sametingets plenum5 600 000671 6296 271 629 Sametingets møtelederskap1 110 0001 110 000 Sametingets kontrollkomite350 000350 000 Sametingsgruppene2 000 0002 000 000 Samisk parlamentarisk råd550 000550 000 Sametingets tilskuddstyre640 000140 000780 000 Sametingsrådet5 866 0005 866 000 Sametingets språkstyre350 000350 000 Samisk språknemnd1 000 0001 000 000 Sametingets ungdomspolitisk utvalg (SUPU) 325 000325 000 Sametingsvalget - fagutvalg500 000500 000- Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusaid rievdadeamit áššis 013/06, dagahit lassaneami goluid jagi 2006. På bakgrunn av endringer i reglementet for Sametingets politiske nivå sak 013/06, medfører endringene i reglementet økte utgifter i 2006. Dievasčoahkkin lea mearridan ahte ođđa njuolggadusat galget leat fámus ođđajagimánu 1. Plenum har vedtatt at de nye reglene skal gjelde fra 1. Vuolláičála: _________________ / _________________ beaivve rájes jagi 2006, ja ahte njuolggadusaid rievdadus čuoggáš 2.1.4, mii guoská politihkalaš joavkkuide, lea fámus válgaáigodaga lohppii. Sign: _________________ / _________________ januar 2006 og at endringene i reglementets punkt 2.1.4 for de politiske gruppene gjelder ut valgperioden. Dán jagi liigegolut leat juogaduvvon ná: Økte utgiftene i året er fordelt slik: Teaksta Ovdalaš njuolggadusat Ođđa njuolggadusaid vuođul Lassaneapmi Tekst Tidligere reglementEtter ny reglement Økning Faste godtj. Fásta dohkkeh. áirasat 1 440 000 1 620 000 180 000 Fásta dohkkeh. representanter1 440 0001 620 000180 000 Faste godgj. Oktiibuot liigegolut 693 400 gruppe ledere840 0001 155 000315 000 Ekstra gruppemøte 1550 x 4 x 32198 400 Totalt ekstra utgifter 693 400 Várrejuvvo 671 629 ru politihkalaš jođiheami liigegoluid máksimii, jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas. Det avsettes kr 671 629 til å dekke merutgifter til politisk ledelse i revidert budsjett 2006. Sámediggi lea jagi 2006 rájes ožžon GGD:s 600 000 ru Interreg barggu doabmagoluid máksimii. Sametinget har fra 2006 fått kr 600 000 fra KRD til å dekke driftsutgifter vedrørende arbeidet med Interreg. Dán supmis galgá 140 000 ru mannat politihkalaš barggu goluide Interreg prográmma olis. Av dette skal kr 140 000 gå til å dekke utgifter vedrørende det politiske arbeidet med Interreg programmet. Sámediggi várre 140 000 ru jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas politihkalaš barggu goluide Interreg olis. Sametinget avsetter kr 140 000 i revidert budsjett for 2006 til å dekke utgifter vedrørende politisk arbeid med Interreg. Poasta 01 Hálddahusa doaibmagolut Post 01 Driftsutgifter administrasjon P o a s ta 0 1 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d. Post 01 BenevnelseBud 2006 Ekstra tildeling Refordeling bud. O đ đ a s is j. b u šR e v. Rev. b u š - 0 6 bud-06 Nugo namuhuvvo poasttas 01 politihkalaš jođiheami doaibmagoluide, oaččui Sámediggi GGD:s 600 000 ru doabmagoluid máksimii Interreg barggu olis. Som nevnt under post 01 driftsutgifter politisk ledelse, fikk Sametinget midler fra KRD på kr 600 000 til å dekke driftsutgifter vedrørende arbeidet med Interreg. Dáin ruđain galgá 460 000 ru adnot hálddahuslaš goluid máksimii Interreg barggu olis. Av dette skal kr 460 000 gå til å dekke de administrative utgifter vedrørende arbeidet med Interreg. Várrejuvvo 460 000 ru dáid goluid máksimii jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas. Det avsettes kr 460 000 til å dekke disse utgiftene i revidert budsjett for 2006. Poasta 300 Ealáhus Post 300 Næring P o a s ta 3 0 0 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d. Post 300 BenevnelseBudsjett -06 Ekstra tildelingRefordeling bud. O đ đ a s is j. b u šR e v. Rev. b u š - 0 6 bud-06 3 0 0 2 0 D u o d je š ie h ta d u s8 5 0 0 0 0 08 5 0 0 0 0 0 Fiskeri4 100 0004 100 000 Jordbruk3 000 0003 000 000 Duodji - avtale8 500 0008 500 000 Annet næringsliv6 000 0006 000 000 Interreg1 000 0001 850 0002 850 000 Sámediggi lea GGD:s ožžon 2 450 000 ru liigejuolludussan go searvá bargui ja áimmahuššá čállingoddeovddasvástádusa Interreg III A prográmmas, Sápmi i Nord-prográmmas ja Åarjel-saemien Dajve Ruoŧa-Norgga-prográmmas. Sametinget har fått tilleggsbevilgning fra KRD på kr 2 450 000 til deltakelse og ivaretagelse av sekretariatansvaret for Interreg III A programmene, Sápmi i Nord-programmet og Åarjel-saemien Dajve i Sverige-Norge-programmet. Dáin ruđain galgá 600 000 ru adnot doabmagoluid máksimii Interreg prográmmaid barggu olis. Av dette skal kr 600 000 gå til å dekke driftsutgifter vedrørende arbeidet med Interreg programmene. Báhcán 1 850 000 ru galgá adnot dan guovtti namuhuvvon Interreg prográmmii. De resterende midlene på kr 1 850 000 skal gå til de to nevnte Interreg programmene. Sámediggi várre dán ulbmilii 1 850 000 ru jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas. Sametinget avsetter kr 1 850 000 i revidert budsjett for 2006 til dette formålet. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 31.05.06 dii. 15.10. Behandlingen av saken ble avsluttet 31.05.06 kl. 15.10. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 21/06 Sak 021/06 Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku miessemánu 31. b. 2006 dii. 15.35. Saken påbegynt onsdag 31. mai 2006 kl. 16.35. Nr.. Beaivi Geas / Geasa Tihttal Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 02.09.2005 Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi 2004 - 2005 bvl doaibmadieđáhus 02.09.2005Sametingets kontroll- og konstitusjonskomite Virksomhetsberetning for kontroll- og konstitusjonskomiteen 2004 - 2005. II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Bearráigeahččanlávdegotti evttohus: Kontrollkomiteens innstiling: Bearráigeahččanlávdegotti dieđáhus áigodagas golggotmánu 2005 cuoŋománu 2006 rádjai váldojuvvui diehtun. Kontrollkomiteens - beretning perioden oktober 2005 - april 2006 tas til orientering. Álggahus Innledning Sámediggi válljii golggotmánu 20. beaivve 2005, áššis 45/05 čuovvovaš lahtuid bearráigeahččanlávdegoddái: Sametinget valgte den 20. oktober 2005 i sak 45/05 følgende medlemmer i kontrollkomiteen: 1. 1. Per-Ivar Henriksen, jođiheaddjin 2. Per-Ivar Henriksen, leder 2. Hilde Anita Nyvoll Vangen, nubbinjođiheaddjin 3. Hilde Anita Nyvoll Vangen, nestleder 3. Per Edvind Varsi, lahttun 4. Per Edvind Varsi, medlem 4. Klemet Erland Hætta, lahttun 5. Klemet Erland Hætta, medlem 5. Lene Hansen, lahttun Lene Hansen, medlem Lávdegotti čoahkkimat Møter i komiteen ● Čoahkkin Kárášjogas juovlamánu 1. ja 2. beaivve 2005 ● Čoahkkin Oslos ođđajagimánu 25. ja 26. beaivve 2006 ● Telefončoahkkin guovvamánu 22. beaivvi 2006 ● Čoahkkin Kárášjogas njukčamánu 16. beaivvi 2006 ŽMøte 1. og 2. desember 2005 i Karasjok ŽMøte 25. og 26. januar 2006 i Oslo ŽTelefonmøte 22. februar 2006 ŽMøte 16. mars 2006 i Karasjok Muđui lea lávdegotti jođiheaddji Per-Ivar Henriksen skábmamánu 11. beaivve 2006, doallan čoahkkima ovddeš Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti jođiheddjiin Jørn Are Gaskiin Deanus, ja Ytre Vest-Finnmark suohkanrevišuvnna jođiheddjiin. I tillegg har komiteleder Per-Ivar Henriksen den 11. november 2006 hatt møte med tidligere leder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen Jørn Are Gaski i Tana, og med leder av Ytre Vest- Finnmark kommunerevisjon. Lávdegotti jođiheaddji doalai maiddái čoahkkima várrepresideanttain njukčamánu 1. beaivve 2006. Komitelederen har også hatt møte med visepresidenten 1. mars 2006. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Bearráigeahččanlávdegotti doaibma Virksomheten til kontrollkomiteen Maŋŋel go Sámedikki áššemeannudanvuohki rievdaduvvui, lea Bearráigeahččanlávdegoddi ollu eambbo ožžon čielga dahkamuša bearráigeahččan- ja áššemeannudandoaimmaid hárrái main lea konstitušuvnnalaš hápmi, ja nu lea ge čoahkkinortnet váldon eret lávdegotti doaibman. Kontrollkomiteen har ved endring av Sametingets forretningsorden i større grad fått rendyrkete oppgaver i forhold til kontroll og saksbehandlingsoppgaver av ” konstitusjonell ” karakter. For eksempel er forretningsorden en oppgave som er fratatt komiteen. Dát lea dagahan ahte lávdegotti lahtut maiddái leat Sámedikki fágalávdegottiid lahttun. Som følge av dette er medlemmer av komiteen også medlemmer i Sametingets fagkomiteer. Bearráigeahččanlávdegoddi lea vuosttáš jahkebealis geavahan áiggis lávdegotti njuolggadusaid ja doaimmaid dovddiideapmái. Kontrollkomiteen har det første halvåret konsentrert sin virksomhet om å sette seg inn i regelverket for komiteen og komiteens arbeidsoppgaver. Lávdegotti jođiheaddji Per-Ivar Henriksen doalai skábmamánu 11. beaivve 2005 čoahkkima Sámedikki bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti ovddeš jođiheddjiin guorahallat lávdegotti barggu. Leder av komiteen Per-Ivar Henriksen hadde den 11. november 2005 møte med tidligere leder i Sametingets kontroll- og konstitusjonskomité for å gjennomgå arbeidet i komiteen. Dán čoahkkimis guorahalaiga lávdegotti ovddit áigodaga doaibmadieđáhusa ja ságastalaiga ovttaskas áššiid birra mat ledje gieđahallon. På møtet ble siste periodes virksomhetsberetning fra komiteen gjennomgått og enkelte saker som var blitt behandlet drøftet. Muđui ságastalaiga dáid fáttáid birra: Videre ble følgende tema drøftet: - Parlamentáralaš bearráigeahčču, ja maid dat sisttisdoallá ? - Parlamentarisk kontroll, og hva legges i det ? - Galgá go juohke ovttaskas ášši ovddiduvvot dievasčoahkkimii, vai galgá go dat dahkkot doaibmadieđáhusas ? - Skal hver enkelt sak legges frem for plenum, eller skal det gjøres i en virksomhetsberetning ? - Lávdegotti álggahanvuoigatvuohta - Komiteens initiativrett - Áššemeannudeapmi ja ráhkkaneapmi jođiheaddji doibmii - Saksbehandling og forberedeleser som leder Lávdegoddi doalai iežas vuosttaš čoahkkima juovlamánu 1. ja 2. beaivve 2005 Kárášjogas. Komiteen hadde sitt første møte den 1. og 2. desember 2005 i Karasjok. Dán čoahkkimis guorahallojedje čuovvovaš fáttát: På møtet ble følgende tema tatt opp: - Bearráigeahččanlávdegotti áššemeannudanvuohki ja njuolggadusat - Gjennomgang av forretningsorden og regelverk for kontrollkomiteen - Bearráigeahččanlávdegotti guokte ovddit jahkedieđáhusa - Gjennomgang av de to foregående årsmeldingene til komiteen - Diehtojuohkin, áššemeannudandábit ja ovddasvástádus - Orientering og saksbehandlingsrutiner og ansvar - Bearráigeahčču ruhtadoalu hálddašemiin ja parlamentáralaš bearráigeahčču - Kontroll med økonomiforvaltning og parlamentarisk kontroll - Diehtojuohkin riikkarevišuvnna raportta birra - Saker til behandling – kontrollordninger i Sametinget Dievasčoahkkima jođiheaddji Josef Vedhugnes oassálasttii čoahkkimis kursajođiheaddjin ja čilgii áššemeannudanvuogi. Plenumsleder Josef Vedhugnes deltok på møtet som kursleder og gjennomgikk forretningsordenen. Lávdegottis lei dasto čoahkkin ođđajagimánu 25.-26. beaivve 2006 Oslos. Komiteen hadde videre møte i Oslo 25. – 26. januar 2006. Čoahkkin biddjui Osloi, ea. ea. vai besset doallat čoahkkima riikkarevišuvnnain. Møtet ble lagt til Oslo blant annet for å avholde møte med Riksrevisjonen. Čoahkkimis mii dollui riikkarevišuvnnain muitaluvvui obbalaččat riikkarevišuvnna doaimma birra ja daid doaimmaid birra mat riikkarevišuvnnas leat Sámedikki hárrái. På møtet med Riksrevisjonen ble det informert om Riksrevisjonens arbeid generelt og de oppgaver Riksrevisjonen har ovenfor Sametinget. Dollui maiddái čoahkkin Odd Jørgen Sørengeniin LO Stat:as, oaččuhan dihte buoret ipmárdusa Stáhta mátkkoštannjuolggadusain ja mo Sámediggi hálddaša daid. Det ble også avhold møte med Odd Jørgen Sørengen fra LO Stat. Dette for å få en nærmere forståelse av Statens reiseregulativ og Sametingets praktisering av dette. Sørengen čilgii goabbátge beliid ipmárdusa mátkkoštannjuolggadusain ja hálddašeamis, ja das šattai čielggasin ahte Sámmedikkis lea rievttes meannudeapmi mátkkoštannjuolggadusaid hárrái. Sørengen informerte om partenes forståelse av reiseregulativet og praktisering av det, og det ble konkludert med at Sametinget hadde en korrekt praktisering av reiseregulativet. Njukčamánu 16. beaivve doalai Bearráigeahččanlávdegoddi čoahkkima Kárášjogas. Den 16. mars hadde Kontrollkomiteen møte i Karasjok. Dán čoahkkima oktavuođas dollui čoahkkin Finnmárkku fylkkagieldda bearráigeahččanlávdegottiin, mii muitalii doaimmas birra. I forbindelse med møtet ble det avhold et møte med Kontrollutvalget i Finnmark fylkeskommune som orienterte om sin virksomhet. Vuolláičála: _________________ / _________________ Muđui leat Bearráigeahččanlávdegottis leamaš čoahkkimat lávdegottebarggu oktavuođas Sámedikkis 7. vahkus 2006:s, ja Sámedikki dievasčoahkkima oktavuođas 9. vahkus 2006:s. Videre har Kontrollkomiteen hatt møter i forbindelse med komitéarbeidet i Sametinget i uke 7, 2006 og i forbindelse med Sametingets plenum i uke 9, 2006. Áššit meannuduvvon bearráigeahččanlávdegottis Sign: _________________ / _________________ Isak M. O. Hætta váidalus Saker behandlet i komiteen Váidalus Sámedikki lávdegoddeválljejumiid hárrái, bođii Sámediggái 09.01.2006, ja ovddiduvvui lávdegoddái. Klage på valg av komiteer i Sametinget fra Isak Mathis O. Hætta 09.01.2006 ble fremlagt for komiteen. Bearráigeahččanlávdegoddi mearridii čoahkkimis ođđajagimánu 25. beaivve 2006 ahte eai gieđahala ášši formálalaččat. Kontrollkomiteen besluttet i møte den 25. januar 2006 at saken ikke tas opp til formell behandling. Ággan dasa lea, ahte ášši lea juo gieđahallon Sámedikki dievasčoahkkimis. Dette er begrunnet med at saken er avgjort av Sametinget i plenum. Sámedikki čoahkkinortnega rievdadus Sametingets forretningsorden – revidering Bearráigeahččanlávdegoddi gieđahalai ášši čoahkkimistis 13.02.2006 ja vel telefončoahkkimis 22.02.2006. Kontrollkomiteen behandlet saken under sitt møte den 13.02.2006 og i telefonmøte den 22.02.2006. Ášši sáddejuvvui dievasčoahkkimii, gos dahkkui mearrádus áššis 06/06. Saken ble oversendt plenum som fattet vedtak i sak 06/06. Guorahallan Sámedikki juolludeami hárrái Goahtegearregii Undersøkelse av Sametingets tilskudd til Goahtegearret Bearráigeahččanlávdegoddi lea guorahallan dokumeanttaid áššis mat gustojit juolludemiide Goahtegearregii. Kontrollkomiteen har gjennomgått dokumenter i saken angående tilskudd til Goahtegearret, Samenes naturressursforbund. Dat dieđut mat dássážii gávdnojit, eai atte Bearráigeahččanlávdegoddái doarvái ákkaid joatkit barggu áššiin. De opplysninger som til nå foreligger, gir ikke Kontrollkomiteen grunn til å gå videre med saken. Bearráigeahččanlávdegoddi áigu dette dadjat ahte sáhttá leat dárbu Sámediggái rievdadit dábiid doarjjamáksimiid hárrái. Kontrollkomiteen vil imidlertid påpeke at det kan være grunn for Sametinget å endre rutiner vedrørende utbetaling av tilskudd. Nugo dál lea, de máksojuvvojit doarjagat servviide dahje eará juridihkalaš ovttadagaide ea.ea. revisorraporttaid vuođul rehkegiid ovddas mat leat badjel jagi boarrásat máksinbottus. Slik forholdet er i dag utbetales tilskudd til organisasjoner eller øvrige juridiske enheter basert blant annet på revisorrapporter for regnskap som er over ett år gammel ved utbetalingstidspunktet. Bearráigeahččanlávdegoddi dáhttu danne ráđi árvvoštallat omd. vearroduođaštusaid gáibidit, ovdal go doarjagat máksojit. Kontrollkomiteen ber derfor rådet vurdere krav om for eksempel skatteattest før utbetaling av tilskudd. Ná sáhttá sihkkarastit ahte doarjagat dušše máksojit servviide mat cevzet ekonomalaččat, ja ahte doarjja veahkkin ovddida daid doaimmaid mat leat vuođđun mearrádussii. Dette for å sikre at tilskudd kun utbetales til organisasjoner som er økonomisk levedyktige og slik at tilskuddet bidrar til å fremme de tiltak som ligger til grunn for vedtaket. Dokumeanttaid almmuheapmi Sámedikkis Offentliggjøring av dokumenter i Sametinget Bearráigeahččanlávdegoddi guoskkahii reivvestis 02.03.2006 Sámediggeráđđái, gažaldaga dokumeanttaid almmuheami hárrái Sámedikkis. Kontrollkomiteen tok i brev av 02.03.2006 til Sametingsrådet opp spørsmålet om offentliggjøring av dokumenter i Sametinget. Dát dahkkui media dieđuid vuođul mat leat čiegus dokumeanttaid almmuheami birra Sámedikki poastalisttuin. Dette på bakgrunn av opplysninger i media om offentliggjøring av hemmelige dokumenter i Sametingets postlister. Dát guoská dokumentii, mii guoskkahii evttohusa stuoradiggedieđáhussii Barentsábi hálddašanplána hárrái, ja vel siskkaldas dokumeanttaid ođđa organiserema hárrái. Dette gjelder dokumenter vedrørende utkast til stortingsmelding om forvaltningsplan for Barentshavet, samt interne dokumenter om evaluering av omorganiseringen. Bearráigeahččanlávdegoddi dadjá ahte dakkár almmuheapmi sáhttá dagahit Sámediggái heajos beaggima, ja dáhtui dán siva dihte máhcahuvvot dieđuid, main boahtá ovdan manne dát lea dáhpáhuvvan ja makkár doaimmaid Sámediggi lea álggahan, vai dát ii galgga dáhpáhuvvat šat nuppes. Kontrollkomiteen viser til at en slik offentliggjøring kan bidra til å svekke Sametingets omdømme og ba på denne bakgrunn om tilbakemelding på hvorfor dette har skjedde og hvilke tiltak Sametingsrådet har igangsatt slik at dette ikke gjentar seg. Bearráigeahččanlávdegoddi ii leat ožžon vástádusa dán ávžžuhussii. Komiteen har ikke fått svar på denne henvendelsen. Lávdegotti čuovvoleapmi ja plánat dán áigodahkii Oppfølging og planer for Komiteen i perioden Bearráigeahččanlávdegoddi mearkkaša ahte eai gávdno obbalaš njuolggadusat protokollaid meannudeami várás buot Sámedikki orgánaide. Kontrollkomiteen merker seg at det ikke finnes samlede regler for behandling av protokoller for alle organ i Sametinget. Bearráigeahččanlávdegoddi oaivvilda ahte daid ásaheapmi berre árvvoštallot ja ahte dat gieđahallojit lagamus áiggis. Kontrollkomiteen mener at dette bør vurderes utarbeidet og behandlet i nær fremtid. Vuolláičála: _________________ / _________________ Bearráigeahččanlávdegoddi maiddái dáhtošii ahte árvvostallo njuolggadusaid ásaheapmi Sámedikki ođđaáiggi diehtojuohkinteknologiija geavaheapmái. Komiteen er også opptatt av at Sametingets bruk av moderne informasjonsteknologi vurderes regelfestet. Berre árvvoštallot sierra njuolggadusaid ásaheapmi neahttasadjái samediggi.no. Det bør vurderes et eget regelsett for nettstedet samediggi.no. Riikkarevišuvnna mearkkašumit Sámedikki ruhtadollui jagi 2004:s leat duogážin go lávdegoddi áigu dárkkistit Sámedikki dábiid doarjagiid hálddašeami hárrái. På bakgrunn av Riksrevisjonens merknader til Sametingets regnskap for 2004 vil komiteen følge opp Sametingets rutiner for forvaltning av tilskudd. Lávdegoddi lea juo čujuhan vissis osiide ja áigu ain ovddosguvlui atnit daid čalmmis. Komiteen har allerede påpekt enkelte områder og vil fortsatt ha fokus på dette. Lávdegoddi áigu maiddái guorahallat dábiid doarjagiid máksima hárrái ea. ea sámi servviide. Sign: _________________ / _________________ Komiteen vil videre se på rutiner verdrørende utbetaling av tilskudd blant annet til samiske organisasjoner. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 38 čoahkis. Av 43 representanter var 38 til stede. Áššis ii čađahuvvon jienasteapmi. Det ble ikke gjennomført noen votering i saken. Sámediggeráđi dieđáhus váldojuvvui diehtun. ŽKontrollkomiteens beretning ble tatt til orientering. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Bearráigeahččanlávdegotti dieđáhus áigodagas golggotmánu 2005 cuoŋománu 2006 rádjai váldojuvvo diehtun. Kontrollkomiteens - beretning perioden oktober 2005 - april 2006 tas til orientering. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 31.05.06 dii. 16.00. Behandlingen av saken ble avsluttet 31.05.06 kl. 16.00. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 22/06 Sak 22/06 Sámedikkiid fágalávdegottiid bargonjuolggadusat Kjøreregler for arbeidet i Sametingets fagkomiteer Meannudeamit Arkiv Politihkalaš dássi Beavi Áššenr.. Arkivsaksnr.. Čoahkkinjođihangoddi 21.04.06 005/06 Plána- ja finásalávdegoddi 8.-11.05.06 009/06 Sámedikki dievasčoahkkin 29.05.2.06.06 Saken påbegynt tirsdag 30.05.06 kl. 17.30 Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga miessemánu 30. b. 2006 dii. 17.30. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. I Mildosat: Møtelederskapet21.04.06005/06 Plan- og finanskomiteen9.-11.05.06009/06 Sametingets plenum29.05.02.06.06 Nr Beavi Geas / Geasa Namahus dato Avsender / MottakerTittel II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Čoahkinjođihangotti mearrádusárvalus lávdegoddái: Møtelederskapets forslag til innstilling overfor komiteen: Sámedikki fágalávdegottiid bargonjuolggadusat Kjøreregler for arbeidet i Sametingets fagkomiteer 1. Lávdegottiid organiseren ja bargu 1) Komiteenes organisering og arbeid a) Vuosttas gearddi go lávdegottit čoahkkanit, lávdegottit válljejit jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji jus dievasčoahkkin ii leat juo válljen. a) Første gang komiteene trer sammen velger komiteene leder og nestleder dersom de ikke er valgt av plenum. Válga guoská olles válgaáigodahkii. Valget gjelder for hele valgperioden. Lávdegottiid vállema dáfus, gč. čoahkkinortnega § 22. Angående valg av komiteer, se forretningsorden § 22. b.) Lávdegottiid lahtuin lea seamma geatnegasvuohta boahtit lávdegoddečoahkkimiidda go dievasčoahkkimii. b) Medlemmene i komiteene har samme plikt til å møte i komiteene som i Sametinget. Galgá čoahkkinjođihangottis ohcat virgelobi lávdegoddečoahkkimiidda, gč. čoahkkinortnega § 17 c. Dievasčoahkkinjođiheaddji fuolaha ahte juolluduvvon virgelobit dieđihuvvojit lávdegodde-jođiheddjiide. Permisjon til komitémøtene må søkes fra møtelederskapet, jf. forretningsorden § 17 pkt. c. Plenumsleder sørger for at innvilgede permisjoner meldes fra til komitélederne. Gohččojuvvon várrelahttu vuolgá miellahttun dan lávdegoddái gos fásta áirras lea miellahttun. Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 76 av 109 En vararepresentant som blir innkalt, trer inn som medlem i den komiteen som den faste representanten sitter i. c) Čoahkkinjođihangoddi gohčču buot Sámedikki áirasiid oktasaš lávdegoddečoahkkimiidda ja ráhkada áigeplána čoahkkimiidda. c) Møtelederskapet innkaller til felles komitémøter for alle Sametingets representanter og setter opp tidsplan for møtene. Čoahkkimat dollojuvvojit ovdal dievasčoahkkimiid ja biddjojuvvojit jus fal heive nubbin maŋimuš vahkkui ovdal dievasčoahkkima. Møtene holdes i forkant av plenumsmøtene, og legges fortrinnsvis til nest siste uke før plenum. d) Lávdegoddejođiheaddji gohčču lávdegottiid telefončoahkkimii áššejođiheaddji válljet. d) Komitéleder innkaller komiteene til telefonmøte for valg av saksordførere. Lávdegottit sáhttet delegeret válljema lávdegoddejođiheaddjái gii ovttas nubbinjođiheddjiin mearrida dán. Komiteene kan delegere valget til komitéleder, som sammen med nestleder fatter beslutning om dette. Stuorra áššiin sáhttá válljet eanet go ovtta áššejođiheaddji. I større saker kan det velges flere saksordførere. Jus válljejuvvon áššejođiheaddji ii leat sajis olles dahje stuorra oasi áiggis go okta ášši gieđahallojuvvo, de Har den valgte saksordfører forfall ved behandling av hele eller store deler av en sak, velges det en ny saksordfører. Sámediggeráđi lahtuide ii sáhte bidjat áššejođiheaddjibarggu. Sametingsrådets medlemmer kan ikke inneha oppgaven som saksordfører. Doaibma áššejođiheaddjin galgá biddjojuvvot lávdegottiid lahtuide vuoru mielde. Funksjonen som saksordfører skal rullere blant komiteens medlemmer. e) Mearrádusa das gii lea válljejuvvon áššejođiheaddjin galgá dallánaga sáddet lávdegottiid lahtuide ja dievasčoahkkinjođiheaddjái. e) Beslutningen om hvem som er valgt som saksordførere skal umiddelbart oversendes komiteens medlemmer og plenumsleder. Dievasčoahkkinjođiheaddji fuolaha mearrádusa Sámedikki áirasiidda ja Sámedikki neahttasiidduide. Plenumsleder sørger for at Sametingets representanter blir informert om beslutningen og for at beslutningen legges ut på Sametingets nettsider. f) Lávdegoddejođiheaddji jođiha lávdegotti čoahkkimiid. f) Komitéleder leder møtene i komiteen. Og lávdegoddejođiheaddji ii leat sajis, valdá nubbinjođiheaddji badjelasas jođiheaddji bargguid. Har lederen forfall, overtar nestlederen lederens oppgaver. Lávdegoddi sáhttá doalla čoahkkimiid og unnimusat golbma viđádasoassi miellahttuin leat sajis, ja lávdegoddemearrádus lea fámus og unnimusat golbma viđádasoassi miellahtuin leat sajis og mearrádus dahkkojuvvo, gč. Čoahkkinortnega § 22. En komité kan holde møte når minst tre femtedeler av medlemmene er til stede, og et komitévedtak er gyldig når minst tre femtedeler av medlemmene er til stede når vedtaket fattes. Ved stemmelikhet avgjør komitélederens stemme, jf. forretningsorden § 22. g) Lea lávdegoddejođiheaddji ovddasvástádus fuolahit ahte lávdegoddečoahkkimiin čállojuvvo čoahkkingirji ja ahte buot áššebáhpirat maid lávdegoddi gieđahallá registrerejuvvojit. g.) Komitélederen har ansvar for at det blir ført protokoll fra møtene i komiteen og for at alt av dokumenter i sakene komiteen behandler blir registrert. – goas álgá ja goas loahpahuvvo, geat leat mielde čoahkkimis ja vejolas guhkit dahje oanehit I tillegg til innstillingen skal protokollen inneholde dato og tid for møte – når det starter og når det slutter, en oversikt over hvem som har deltatt på møtet og eventuelle permisjoner av kortere eller lengre varighet. áiggi virgelobit. Lea áššejođiheaddji ovddasvástádus fuolahit ahte lávdegoddeárvalus lea nugo lávdegoddi lea mearridan áššis, gč. muđui 2 b ja 2 c vulobealde. Saksordføreren er ansvarlig for at komiteens innstilling er i samsvar med det som komiteen har besluttet i saken, jf. forøvrig pkt. 2 b og c nedenfor. h) Áššejođiheaddjit čilgejit lávdegoddái áššiid maid lea ožžon gieđahallat ja geahččalit háhkat dieđuid ja iskat áššiid maid lávdegoddi dáhttu. h) Saksordførerne presenterer for komiteen sakene som den har fått oversendt, og søker å skaffe til veie opplysninger og foreta undersøkelser som komiteen ber om. i) Lea lávdegoddejođiheaddji ovddasvástádus ahte áššit ovdánit ja ahte árvalus gárvána áigemeari sisa. i) Komitéleder har ansvaret for framdrift i sakene og for at innstillingen er ferdig innen fristen. Čoahkkinjođihangoddi sáhttá guhkidit lávdegotti áigemeari buktit árvalusa dahje sirdit ášši eará lávdegoddái gieđahallamii. Møtelederskapet kan gi en komité utsettelse i fristen for avgivelse av en innstilling, eller overføre saken til behandling i en annen komité. Čoahkkinjođihangoddi sáhttá maid mearridit ahte ášši galgá vuos gieđahallojuvvot ovtta lávdegottis ja ahte dán lávdegotti árvalusevttohus galgá sáddejuvvot muhtun eará lávdegoddái gulaskuddamii ovdal go árvalus buktojuvvo. Møtelederskapet kan også vedta at en sak først skal behandles i en komité og at denne komiteens utkast til innstilling forelegges en annen komité til uttalelse før innstillingen avgis. j) Og lávdegoddi dáhttu dieđuid / dokumentašuvnna áššis maid čoahkkinjođihangoddi lea sádden gieđahallamii, galgá lávdegoddi divvut čálalaš gažaldagaid dasa gii lea buktán árvalusevttohusa áššis – Sámediggeráđđi dahje čoahkkinjođihangoddi. j) Når komiteen ønsker opplysninger / dokumentasjon i en sak som komiteen har fått oversendt til behandling fra møtelederskapet, skal komiteen rette skriftlige spørsmål til den som har fremmet forslag til innstilling i saken – Sametingsrådet eller møtelederskapet. Lávdegoddejođiheaddji ja áššejođiheaddji galgaba čállit gažaldagaid vuollái. Spørsmålene skal være underskrevet av komitéleder og saksordfører. Sámediggeráđi, vejolaččat čoahkkinjođihangotti, vástádusat galget doaimmahuvvot lávdegoddái nu jođánit og vejolaš juogo čálalaš hámis dahje njálmmálaččat. Svarene fra Sametingsrådet, eventuelt møtelederskapet, skal foreligge så raskt som mulig i skriftlig form eller ved muntlig orientering for komiteen. 2. Lávdegoddeárvalus – hápmi ja ovddideapmi Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 77 av 109 a) Lávdegoddeárvalus galgá váldonjuolggadussan geigejuvvot čoahkkinjođihangoddái dastán maŋŋá go lávdegoddečoahkkin lea nohkan, muhto maŋimusat dii. 12.00 beaivvi ovdal go ášši gieđahallojuvvo dievasčoahkkimis. a) En komitéinnstilling skal som hovedregel avgis til møtelederskapet umiddelbart etter at komitémøtet er over, men senest kl. 12.00 dagen før saken behandles i plenum. Dasto galgá árvalus juhkkojuvvot áirasiidda maŋimusat dii. 16.00 beaivvi ovdal go ášši gieđahallojuvvo dievasčoahkkimis. Innstillingen skal videre gjøres tilgjengelig for representantene senest kl. 16.00 dagen før saken behandles i plenum. b.) Lávdegottit galget buktit čálalaš árvalusaid. b) Komiteene skal avgi skriftlige innstillinger. Árvalusat galget leat nu oanehaččat og vejolaš ja dain ii galgga geardut čállosiid maidda seamma bures sáhttá čujuhit. Innstillingene skal være så korte som mulig og ikke gjengi dokumenter som en like godt kan vise til. Lávdegoddeárvalusat galget hábmejuvvot nu ahte iešguđet lávdegoddelahtut besset buktit oainnuset buoremus lági mielde. Innstillingen fra komiteene legges opp slik de ulike medlemmene i komiteen kommer til orde på en best mulig måte. c) Lávdegoddeárvalusas galgá Sámediggeráđi, vejolaččat čoahkkinjođihangotti, árvalusevttohus álo leat vuođđun ja árvalusas sáhttet leat okta dahje eanet mearkkašumit ja okta dahje eanet vuoste-, rievdadus- dahje lassievttohusat. c) I en komitéinnstilling skal Sametingsrådets, eventuelt møtelederskapets, forslag til innstilling alltid legges til grunn, og innstillingen kan bestå av en eller flere merknader og et eller flere mot-, endrings- eller tilleggsforslag. Árvalusas galgá oidnot čielgasit geat dorjot iešguđet mearkkašumiid ja evttohusaid. Det skal gå klart fram av innstillingen hvem som står bak de ulike merknadene og forslagene. Vuolláičála: _________________ / _________________ Evttohusaide mat gieđahallojuvvojit ja hábmejuvvojit árvalusas galgá biddjojuvvot nummir ja dat galget čuožžut sierra sajis maŋábealde mearkkašumiid. Forslag som omhandles og utformes i innstillingen skal nummereres og framgå i et eget avsnitt etter merknadene. Sin lohku, geat dorjot iešguđet mearkkašumiid ja evttohusaid, mearrida guđe vuoru mielde dat čállojuvvojit, nu ahte dat geain lea stuorámus doarjja, čužžot vuosttažin. Antallet medlemmer som står bak avgjør rekkefølgen på merknadene og forslagene, slik at de med størst oppslutning refereres først. d) Lávdegottit galget meroštallat áigedárbbu dievasčoahkkimis dain áššiin maid gieđahallet. d) Komiteene skal sammen med innstillingen anslå tidsbehovet i plenum for hver enkelt sak de behandler. Áššejođiheaddjit ráhkadit čállosa čoahkkinjođihangosddái gos árvalit áigegeavaheami dievasčoahkkimis ja čilgejit geat ovddidit iešguđet frakšuvnnaid oainnuid. Saksordførerne legger fram et notat til møtelederskapet med et forslag til tidsbruk i plenum og en orientering om hvem som presenterer ulike fraksjoners syn i saken. Čoahkkinjođihangoddi mearrida áššejođiheddjiid evttohusaid vuođul man ullu áigi biddjojuvvo áššiide dievasčoahkkimis. Møtelederskapet avgjør avsatt taletid i plenum på bakgrunn av saksordførernes forslag. e) Og ášši mii lea gieđahallojuvvon lávdegottis ovddiduvvo dievasčoahkkimii, de čilge vuos áššejođiheaddji ášši mii gieđahallojuvvo, áššemeannudeami lávdegottis ja dan oainnu maid ieš doarju. e) Når en sak som har vært behandlet i en komité legges fram for plenum, presenterer først saksordføreren saken som er til behandling, saksbehandlingen i komiteen og det synet vedkommende selv står bak. Iešguđet frakšuvnnat čilgejit vejolaš eará oainnuid áššis, gč. 2 d ovddabealde. Eventuelle andre syn i saken presenteres av de ulike fraksjonene, jf. pkt. d foran. 3. Eará bealit 3) Andre forhold a) Sámedikki fágalávdegottit sáhttet buktit árvalusaid dušše áššiin maid čoahkkinjođihangoddi lea sádden gieđahallamii. a) Sametingets fagkomiteer kan ikke avgi innstillinger i andre saker enn de møtelederskapet har oversendt til behandling. b.) Lávdegottit sáhttet doallat gulaskuddamiid. b) Komiteene kan avholde høringer. Gulaskuddamin oaivvilduvvo čoahkkin gos lávdegotti ožžot čilgehusaid olbmuin dahje joavkkuin mat ieža leat dáhtton deaivat lávdegotti dahje maid lávdegoddi lea bovden čoahkkimii. Med høringer menes et møte der komiteene mottar forklaringer fra personer eller grupper som selv har bedt komiteen om å få møte komiteen eller som komiteen har inviterer til møtet. Lávdegoddejođiheaddji mearrida ovttas nubbinjođiheddjiin ja áššejođiheddjiin galgá og gulaskuddan dollojuvvot ja geaid dohko galgá vejolaččat bovdet. Komitélederen beslutter i samråd med nestleder og saksordfører om en høring skal holdes og hvem som eventuelt skal inviteres. Lávdegottiid gulaskuddamat leat rahpasat nu guhká og lávdegottit eai leat eará mearridan. Komiteenes høringer foregår for åpne dører så lenge komiteene ikke har bestemt noe annet. c) Lávdegottit sáhttet ohcat čoahkkinjođihangottis oažžut máksojuvvot goluid ovdamearkka dihte dutkanmátkkiide áššiin maid lávdegottit gieđahallet dahje gulaskuddamiidda maid lávdegottit háliidit doallat olggobealde dábálaš lávdegoddečoahkkimiid. c) Komiteene kan søke møtelederskapet om å få dekket utgifter til for eksempel befaringer i saker som komiteene behandler eller til høringer som komiteene ønsker å gjennomføre utenom de ordinære komitémøtene. d) Dábálaš lávdegoddečoahkkimat leat váldonjuolggadussan gitta. d) De ordinære komitémøtene er som hovedregel lukket. Lávdegottit sáhttet dattetge mearridit nuppi láhkái og nu háliidit, gč. Čoahkkinortnega § 23. Komiteene kan imidlertid bestemme det motsatte når de ønsker det, jf forretningsorden § 23. 4. Oktavuohta mediain ja almmolašvuođain 4) Forholdet til media og offentligheten a) Ovttaskas lávdegoddelahtus lea friijavuohta bealuštit politihkas oppalaš ja prinsihpalaš vuođu alde ja maid vuosttildit eará áirasiid ja bellodagaid oppalaš ja prinsihpalaš vuođu alde. a) Det enkelte komitémedlem står fritt til å forfekte sin politikk på et generelt og prinsipielt grunnlag, og også imøtegå andre representanters og partiers politikk på generelt og prinsipielt grunnlag. Dattetge ii berre guorahallamiid ja oaivillonohallamiid lávdegottiin geavahit áššin medias. Medieutspill med basis i drøftelser og ordskifter i komiteen bør imidlertid ikke skje. Lávdegoddelahtut berrejit fuolahit dan ahte guorahallamat lávdegottiin šaddet ávkkálaččat, almmá dan ahte gáržžidit ovttage vuoigatvuođa ovddidit oainnus almmolašvuođas. Komitémedlemmene må ta hensyn til at drøftingene i komiteene skal være fruktbare, uten at dette skal skje på bekostning av den enkeltes rett til ytring i det offentlige rom. b.) Lávdegottit ásahit konsensusa das mo muđui háliidit bargat media ektui. b) Komiteene etablerer en konsensus om hvordan de forøvrig ønsker å arbeide i forhold til media. Vuolláičála: _________________ / _________________ Innstilling fra Plan- og finanskomiteen Plána- ja finansalávdegotti árvalus Mearkkašumit Merknader Olles lávdegoddi: Norgga Sámiid Riikasearvi; Roger Pedersen, Ann - Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes. Hele komiteen med medlemmene fra: Norske Samers Riksforbund; Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Sámeálbmotbellodat; Amund P. Anti. Samefolkets parti; Amund P. Anti. Finnmarkslista; Toril Bakken Finnmarkslista; Toril Bakken Mearkkašupmi 1 Merknad 1 Lávdegotti oainnu mielde lea ášši 44/03 mearrádus lávdegottiid ásaheames rievdadahttán bargovuogi nu ahte dat lea šaddan eanet ulbmillaš ja demokráhtalaš. Etter komiteens syn har vedtaket om opprettelse av komiteer i sak 44/03 ført til en mer fruktbar og demokratisk arbeidsform. Lávdegottiid čoahkádus lea politihkalaš rájáid gaskka, man geažil lea vejolaš gulahallat ja oažžut ovttamielalašvuođa viidát. Komiteene er tverrpolitisk sammensatt, noe som gir mulighet til dialog og bred enighet i sakene. Lávdegottit meannudit áššiid, mat leat eanet ja eanet šaddan moalkásat ja detáljadásis ollu čiekŋaleappot, ja fágalávdegottiid ovttaskas lahtuin lea vejolaš oažžut buoret fágalaš áddejumi. Komiteene går dypere inn i sakene, som i økende grad mer komplekse og detaljerte, og de enkelte medlemmene i fagkomiteene gis mulighet til økt faglig innsikt. Lávdegotti unnitlohku: Bargiidbellodaga sámediggejoavku; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes. Komiteens mindretall med medlemmene fra: Arbeiderpartiets sametingsgruppe; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Finnmarkslista; Toril Bakken Finnmarkslista; Toril Bakken Mearkkašupmi 2 Merknad 2 Mii oaidnit Sámedikki čoahkkinortnega §:s 23 ahte lávdegotti čoahkkimat váldoáššis leat gitta čoahkkimat. Vi registrerer at Sametingets forretningsorden § 23 sier at komitemøtene i hovedsak er lukket. Min mielas ii leat lunddolaš ahte Sámedikki čoahkkimat leat gittačoahkkimat, ja bivdit ahte Sámedikki čoahkkinortnet boahtte rievdadeami oktavuođas rievdaduvvo nu ahte lávdegoddečoahkkimat váldoáššis leat rahpasat. Vi finner det ikke naturlig at Sametingets møter er lukket, og ber om at Sametingets forretningsorden blir endret slik at komitemøtene i hovedsak blir åpne ved neste revidering av tingets forretningsorden. Evttohus Forslag Olles lávdegoddi: Norgga Sámiid Riikasearvi; Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes. Hele komiteen med medlemmene fra: Norske Samers Riksforbund; Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Sámeálbmotbellodat; Amund P. Anti. Samefolkets parti; Amund P. Anti. Finnmarkslista; Toril Bakken Finnmarkslista; Toril Bakken Ovddidit čuovvovaš evttohsua: Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 79 av 109 Evttohus 1 Forslag 1 1 d), ođđa vuosttaš cealkka: Lávdegotti jođiheaddji gohčču lávdegottis telefončoahkkimii válljet áššejođiheaddjiid ja suoivvanáššejođiheaddjiid. 1 d) Ny første setning: Komitéleder innkaller komiteene til telefonmøte for valg av saksordførere og skyggesaksordførere. 1 d), ođđa njealját cealkka: Jos válljejuvvon áššejođiheaddji ii leat mielde ášši rahpamis, osiin dan meannudeames dahje ii leat mielde oppage mielde ášši meannudeames, válljejuvvo ođđa 1 d) Ny fjerde setning: Har den valgte saksordfører forfall ved åpningen eller behandlingen av hele eller store deler av en sak, velges det en ny saksordfører. Lávdegotti jođiheaddji sáhttá maŋidit ášši rahpama jos áššejođiheaddji lea oanehis áiggi eret. Komitéleder kan utsette åpningen av saken dersom saksordfører har kortere fravær i saken. 1 e), Ođđa vuosttaš cealkka: Mearrádus das gii lea válljejuvvon áššejođiheaddjin ja suoivvanáššejođiheaddjin galgá sáddejuvvot dalán lávdegotti lahtuide ja dievasčoahkkinjođiheaddjái. 1 e) Ny første setning: Beslutningen om hvem som er valgt som saksordførere og skyggesaksordfører skal umiddelbart oversendes komiteens medlemmer og plenumsleder. 1 f), Ođđa goalmmát cealkka: Jos sihke jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji leaba eret, de vállje lávdegoddi sadjásašjođiheaddji. 1 f) Ny tredje setning: Dersom både leder og nestleder har forfall velger komiteen setteledere. Ođđa čuokkis: 1 g) Áššiid evttohusat ja mearkkašumit maid lávdegoddi lea meannudeamen, galget ovddiduvvot čálalaččat ja sáddejuvvot elektrovnnalaččat lávdegoddečálliide. Nytt punkt: 1 g.) Forslag og merknader til saker som komiteen har under behandling, skal fremmes skriftlig og sendes elektronisk til komitésekretær. Go ášši álggahuvvo, de galgá biddjojuvvot maŋimuš áigemearri evttohusaid ja mearkkašumiid buktimii. Når saken påbegynnes skal det fastsettes siste frist for innlevering av forslag og merknader. Čuokkis g) - j) čoahkkinjođihangotti árvalusas sirdojuvvo ovtta bustávva vuollelii. Punkt g) - j) i møtelederskapets innstilling flyttes en bokstav ned. Ođđa čuokkis: 1 l) Áššiid meannudettiin galgá lávdegottis leat vejolaš geavahit daid áššebáhpiriid mat leat sihke sáme- ja dárogillii, geahča Sámelága giellanjuolggadusaid. Nytt punkt: 1 l) Dokumenter som foreligger på samisk og norsk skal være tilgjengelig for komiteen under behandling av komitèsaker jf. Samelovens språkregler. Ođđa čuokkis čoahkkinjođihangotti árvalusa sadjái: 2 a) Lávdegotti árvalus galgá váldoáššis addojuvvot čoahkkinjođihangoddái dalán maŋŋá lávdegoddečoahkkima, muhto maŋimuštá 40 diimmu ovdal go ášši galgá meannuduvvot dievasčoahkkimis. Nytt punkt som erstatter møtelederskapets innstilling: 2 a) En komiteinnstilling skal som hovedregel avgis til møtelederskapet umiddelbart etter komitemøtet, men senest 40 timer før saken skal behandles i plenum. Dasto galgá árvalus buktojuvvot áirasiidda maŋimuštá 36 diimmu ovdal go ášši galgá meannuduvvot dievasčoahkkimis. Innstillingen skal videre gjøres tilgjengelig for representantene senest 36 timer før saken skal behandles i plenum. Lávdegotti eanetlohku: Norgga Sámiid Riikkasearvi; Roger Pedersen, Gunn - Britt Retter, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes. Komiteens flertall med medlemmene fra: Norske Samers Riksforbund; Roger Pedersen, Gunn-Britt Retter, Ann-Mari Norgga Sámiid Riikkasearvi / Sámeálbmotbellodat; Gunn-Britt Retter, Jánoš Trosten. Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes. Sámeálbmotbellodat; Amund P. Anti. Norske Samers riksforbund / Samefolkets parti; Gunn-Britt Retter, Evttohus 2 Forslag 2 Ođđa maŋimuš cealkka 2 e) Ny siste setning 2 e) Eventuelle andre syn i saken presenteres og fremmes formelt av forslagsstillerne. Evttohusa ovddideaddjit čalmmustit ja ovddidit formalalaččat vejolaš eará oainnuid áššái. Komiteens mindretall med medlemmene fra: Arbeiderpartiets sametingsgruppe; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Lávdegotti unnitlohku; Bargiidbellodaga sámediggejoavku; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes. Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes. Finnmarkslista; Toril Bakken Finnmarkslista; Toril Bakken Ovddidan čuovvovaš evttohusa: Forslag 3 Evttohus 3 Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 80 av 109 Ođđa čuokkis 2 e) čoahkkinjođihangotti árvalusa sadjái 2 e) som erstatter møtelederskapets innstilling: Go ášši lea meannuduvvon lávdegottis, de ovddiduvvo dat dievasčoahkkimii, áššejođiheaddji čalmmusta ášši mii lea leamaš meannuduvvomin, áššemeannudeami lávdegottis, ja lávdegotti oainnu áššái. Når en sak som har vært behandlet i en komite legges fram for plenum, presenterer saksordføreren saken som har vært til behandling, saksbehandlingen i komiteen, og komiteflertallets syn i saken. Vejolaš eará oainnuid áššái čalmmustit ja ovddidit formalalaččat evttohusaid ovddideaddjit, geahča čoahkkinortnega § 5. Eventuelle andre syn i saken presenteres og fremmes formelt av de ulike forslagsstillerne jfr, forretningsorden § 5. Olles lávdegoddi: Norgga Sámiid Riikasearvi; Roger Pedersen, Ann - Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes. Hele komiteen med medlemmene fra: Norske Samers Riksforbund; Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Sámeálbmotbellodat; Amund P. Anti. Samefolkets parti; Amund P. Anti. Finnmarkslista; Toril Bakken Finnmarkslista; Toril Bakken Evttohus 4 Forslag 4 Sámediggi doarju Čoahkkinjođihangotti árvalusa earret juo mearriduvvon rievdadusaid. Sametinget slutter seg til Møtelederskapets innstilling med unntak av de allerede vedtatte endringer. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 40 čoahkis. Av 43 representanter var 40 til stede. Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽPlan- og finanskomiteens forslag 1 ble enstemmig vedtatt. Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 3 hilgojuvvui 22 jienain. ŽPlan- og finanskomiteens forslag 3 ble forkastet med 22 stemmer. 18 jienastedje beali. 18 stemte for. Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽPlan- og finanskomiteens forslag 2 ble enstemmig vedtatt. Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 4 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽPlan- og finanskomiteens forslag 4 ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 1 Kirsti Guvsám, áššejođiheaddji 2 Willy Ørnebakk 3 Roger Pedersen Marianne Balto Henriksen 4 Ann-Mari Thomassen Willy Ørnebakk Anders Urheim Ann-Mari Thomassen 5 Kirsti Guvsám, áššejođiheaddji Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 81 av 109 VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámedikki fágalávdegottiid bargonjuolggadusat Kjøreregler for arbeidet i Sametingets fagkomiteer 1. Lávdegottiid organiseren ja bargu 1) Komiteenes organisering og arbeid a) Vuosttas gearddi go lávdegottit čoahkkanit, lávdegottit válljejit jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji jus dievasčoahkkin ii leat juo válljen. a) Første gang komiteene trer sammen velger komiteene leder og nestleder dersom de ikke er valgt av plenum. Válga guoská olles válgaáigodahkii. Valget gjelder for hele valgperioden. Lávdegottiid vállema dáfus, gč. čoahkkinortnega § 22. Angående valg av komiteer, se forretningsorden § 22. b.) Lávdegottiid lahtuin lea seamma geatnegasvuohta boahtit lávdegoddečoahkkimiidda go dievasčoahkkimii. b) Medlemmene i komiteene har samme plikt til å møte i komiteene som i Sametinget. Galgá čoahkkinjođihangottis ohcat virgelobi lávdegoddečoahkkimiidda, gč. čoahkkinortnega § 17 c. Dievasčoahkkinjođiheaddji fuolaha ahte juolluduvvon virgelobit dieđihuvvojit lávdegodde-jođiheddjiide. Permisjon til komitémøtene må søkes fra møtelederskapet, jf. forretningsorden § 17 pkt. c. Plenumsleder sørger for at innvilgede permisjoner meldes fra til komitélederne. Gohččojuvvon várrelahttu vuolgá miellahttun dan lávdegoddái gos fásta áirras lea miellahttun. En vararepresentant som blir innkalt, trer inn som medlem i den komiteen som den faste representanten sitter i. c) Čoahkkinjođihangoddi gohčču buot Sámedikki áirasiid oktasaš lávdegoddečoahkkimiidda ja ráhkada áigeplána čoahkkimiidda. c) Møtelederskapet innkaller til felles komitémøter for alle Sametingets representanter og setter opp tidsplan for møtene. Čoahkkimat dollojuvvojit ovdal dievasčoahkkimiid ja biddjojuvvojit jus fal heive nubbin maŋimuš vahkkui ovdal dievasčoahkkima. Møtene holdes i forkant av plenumsmøtene, og legges fortrinnsvis til nest siste uke før plenum. d) Lávdegotti jođiheaddji gohčču lávdegotti telefončoahkkimii válljet áššejođiheaddjiid ja suoivvanáššejođiheaddjiid. d) Komitéleder innkaller komiteene til telefonmøte for valg av saksordførere og skyggesaksordførere. Lávdegottit sáhttet delegeret válljema lávdegoddejođiheaddjái gii ovttas nubbinjođiheddjiin mearrida dán. Komiteene kan delegere valget til komitéleder, som sammen med nestleder fatter beslutning om dette. Stuorra áššiin sáhttá válljet eanet go ovtta áššejođiheaddji. I større saker kan det velges flere saksordførere. Jus válljejuvvon áššejođiheaddji ii leat mielde ášši rahpamis, osiin dan meannudeamis dahje ii leat oppage mielde ášši meannudeamis, válljejuvvo ođđa áššejođiheaddji. Har den valgte saksordfører forfall ved åpningen eller behandlingen av hele eller store deler av en sak, velges det en ny saksordfører. Lávdegotti jođiheaddji sáhttá maŋidit ášši rahpama jos áššejođiheaddji lea oanehis áiggi eret. Komitéleder kan utsette åpningen av saken dersom saksordfører har kortere fravær i saken. Sámediggeráđi lahtuide ii sáhte bidjat áššejođiheaddjibarggu. Sametingsrådets medlemmer kan ikke inneha oppgaven som saksordfører. Doaibma áššejođiheaddjin galgá biddjojuvvot lávdegottiid lahtuide vuoru mielde. Funksjonen som saksordfører skal rullere blant komiteens medlemmer. e) Mearrádusa das gii lea válljejuvvon áššejođiheaddjin ja suoivvanáššejođiheaddjin galgá sáddejuvvot dalán lávdegotti lahtuide ja dievasčoahkkinjođiheaddjái. e) Beslutningen om hvem som er valgt som saksordførere og skyggesaksordfører skal umiddelbart oversendes komiteens medlemmer og plenumsleder. Dievasčoahkkinjođiheaddji fuolaha mearrádusa Sámedikki áirasiidda ja Sámedikki neahttasiidduide. Plenumsleder sørger for at Sametingets representanter blir informert om beslutningen og for at beslutningen legges ut på Sametingets nettsider. f) Lávdegoddejođiheaddji jođiha lávdegotti čoahkkimiid. f) Komitéleder leder møtene i komiteen. Go lávdegoddejođiheaddji ii leat sajis, valdá nubbinjođiheaddji badjelasas jođiheaddji bargguid. Har lederen forfall, overtar nestlederen lederens oppgaver. Jos sihke jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji leaba eret, de vállje lávdegoddi sadjásašjođiheaddji. Dersom både leder og nestleder har forfall velger komiteen setteledere. Lávdegoddi sáhttá doalla čoahkkimiid go unnimusat golbma viđádasoassi miellahttuin leat sajis, ja lávdegoddemearrádus lea fámus go unnimusat golbma viđádasoassi miellahtuin leat sajis go mearrádus dahkkojuvvo, gč. čoahkkinortnega § 22. En komité kan holde møte når minst tre femtedeler av medlemmene er til stede, og et komitévedtak er gyldig når minst tre femtedeler av medlemmene er til stede når vedtaket fattes. Ved stemmelikhet avgjør komitélederens stemme, jf. forretningsorden § 22. g) Áššiid evttohusat ja mearkkašumit maid lávdegoddi lea meannudeamen, galget ovddiduvvot čálalaččat ja sáddejuvvot elektrovnnalaččat lávdegoddečálliide. g.) Forslag og merknader til saker som komiteen har under behandling, skal fremmes skriftlig og sendes elektronisk til komitésekretær. Go ášši álggahuvvo, de galgá biddjojuvvot maŋimuš áigemearri evttohusaid ja mearkkašumiid buktimii. Når saken påbegynnes skal det fastsettes siste frist for innlevering av forslag og merknader. h) Lea lávdegoddejođiheaddji ovddasvástádus fuolahit ahte lávdegoddečoahkkimiin čállojuvvo čoahkkingirji ja ahte buot áššebáhpirat maid lávdegoddi gieđahallá registrerejuvvojit. h) Komitélederen har ansvar for at det blir ført protokoll fra møtene i komiteen og for at alt av dokumenter i sakene komiteen behandler blir registrert. Árvalussii lassin galgá čoahkkingirjjis čuožžut guđe beivviid ja galle áiggi čoahkkin dollojuvvo – goas álgá ja goas loahpahuvvo, geat leat mielde čoahkkimis ja vejolas guhkit dahje oanehit áiggi virgelobit. I tillegg til innstillingen skal protokollen inneholde dato og tid for møte – når det starter og når det slutter, en oversikt over hvem som har deltatt på møtet og eventuelle permisjoner av kortere eller lengre varighet. Saksordføreren er Lea áššejođiheaddji ovddasvástádus fuolahit ahte lávdegoddeárvalus lea nugo lávdegoddi lea mearridan áššis, gč. muđui 2 b ja 2 c vulobealde. Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 82 av 109 ansvarlig for at komiteens innstilling er i samsvar med det som komiteen har besluttet i saken, jf. forøvrig pkt. 2 b og c nedenfor. i) Áššejođiheaddjit čilgejit lávdegoddái áššiid maid lea ožžon gieđahallat ja geahččalit háhkat dieđuid ja iskat áššiid maid lávdegoddi dáhttu. i) Saksordførerne presenterer for komiteen sakene som den har fått oversendt, og søker å skaffe til veie opplysninger og foreta undersøkelser som komiteen ber om. j) Lea lávdegoddejođiheaddji ovddasvástádus ahte áššit ovdánit ja ahte árvalus gárvána áigemeari sisa. j) Komitéleder har ansvaret for framdrift i sakene og for at innstillingen er ferdig innen fristen. Čoahkkinjođihangoddi sáhttá guhkidit lávdegotti áigemeari buktit árvalusa dahje sirdit ášši eará lávdegoddái gieđahallamii. Møtelederskapet kan gi en komité utsettelse i fristen for avgivelse av en innstilling, eller overføre saken til behandling i en annen komité. Čoahkkinjođihangoddi sáhttá maid mearridit ahte ášši galgá vuos gieđahallojuvvot ovtta lávdegottis ja ahte dán lávdegotti árvalusevttohus galgá sáddejuvvot muhtun eará lávdegoddái gulaskuddamii ovdal go árvalus buktojuvvo. Møtelederskapet kan også vedta at en sak først skal behandles i en komité og at denne komiteens utkast til innstilling forelegges en annen komité til uttalelse før innstillingen avgis. k) Go lávdegoddi dáhttu dieđuid / dokumentašuvnna áššis maid čoahkkinjođihangoddi lea sádden gieđahallamii, galgá lávdegoddi divvut čálalaš gažaldagaid dasa gii lea buktán árvalusevttohusa k) Når komiteen ønsker opplysninger / dokumentasjon i en sak som komiteen har fått oversendt til behandling fra møtelederskapet, skal komiteen rette skriftlige spørsmål til den som har fremmet forslag til innstilling i saken – Sametingsrådet eller møtelederskapet. Lávdegoddejođiheaddji ja áššejođiheaddji galgaba čállit gažaldagaid vuollái. Spørsmålene skal være underskrevet av komitéleder og saksordfører. Sámediggeráđi, vejolaččat čoahkkinjođihangotti, vástádusat galget doaimmahuvvot lávdegoddái nu jođánit go vejolaš juogo čálalaš hámis dahje njálmmálaččat. Svarene fra Sametingsrådet, eventuelt møtelederskapet, skal foreligge så raskt som mulig i skriftlig form eller ved muntlig orientering for komiteen. l) Áššiid meannudettiin galgá lávdegottis leat vejolaš geavahit daid áššebáhpiriid mat leat sihke sáme- ja dárogillii, geahča sámelága giellanjuolggadusaid. l) Dokumenter som foreligger på samisk og norsk skal være tilgjengelig for komiteen under behandling av komitèsaker jf. samelovens språkregler. a) Lávdegotti árvalus galgá váldoáššis addojuvvot čoahkkinjođihangoddái dalán maŋŋá lávdegoddečoahkkima, muhto maŋimuštá 40 diimmu ovdal og ášši galgá meannuduvvot dievasčoahkkimis. a) En komitéinnstilling skal som hovedregel avgis til møtelederskapet umiddelbart etter komitémøtet, men senest 40 timer før saken skal behandles i plenum. Dasto galgá árvalus buktojuvvot áirasiidda maŋimuštá 36 diimmu ovdal go ášši galgá meannuduvvot dievasčoahkkimis. Innstillingen skal videre gjøres tilgjengelig for representantene senest 36 timer før saken skal behandles i plenum. b.) Lávdegottit galget buktit čálalaš árvalusaid. b) Komiteene skal avgi skriftlige innstillinger. Árvalusat galget leat nu oanehaččat go vejolaš ja dain ii galgga geardut čállosiid maidda seamma bures sáhttá čujuhit. Innstillingene skal være så korte som mulig og ikke gjengi dokumenter som en like godt kan vise til. Lávdegoddeárvalusat galget hábmejuvvot nu ahte iešguđet lávdegoddelahtut besset buktit oainnuset buoremus lági mielde. Innstillingen fra komiteene legges opp slik de ulike medlemmene i komiteen kommer til orde på en best mulig måte. c) Lávdegoddeárvalusas galgá Sámediggeráđi, vejolaččat čoahkkinjođihangotti, árvalusevttohus álo leat vuođđun ja árvalusas sáhttet leat okta dahje eanet mearkkašumit ja okta dahje eanet vuoste-, rievdadus- dahje lassievttohusat. c) I en komitéinnstilling skal Sametingsrådets, eventuelt møtelederskapets, forslag til innstilling alltid legges til grunn, og innstillingen kan bestå av en eller flere merknader og et eller flere mot-, endrings- eller tilleggsforslag. Árvalusas galgá oidnot čielgasit geat dorjot iešguđet mearkkašumiid ja evttohusaid. Det skal gå klart fram av innstillingen hvem som står bak de ulike merknadene og forslagene. Evttohusaide mat gieđahallojuvvojit ja hábmejuvvojit árvalusas galgá biddjojuvvot nummir ja dat galget čuožžut sierra sajis maŋábealde mearkkašumiid. Forslag som omhandles og utformes i innstillingen skal nummereres og framgå i et eget avsnitt etter merknadene. Sin lohku, geat dorjot iešguđet mearkkašumiid ja evttohusaid, mearrida guđe vuoru mielde dat čállojuvvojit, nu ahte dat geain lea stuorámus doarjja, čužžot vuosttažin. Antallet medlemmer som står bak avgjør rekkefølgen på merknadene og forslagene, slik at de med størst oppslutning refereres først. d) Lávdegottit galget meroštallat áigedárbbu dievasčoahkkimis dain áššiin maid gieđahallet. d) Komiteene skal sammen med innstillingen anslå tidsbehovet i plenum for hver enkelt sak de behandler. Áššejođiheaddjit ráhkadit čállosa čoahkkinjođihangosddái gos árvalit áigegeavaheami dievasčoahkkimis ja čilgejit geat ovddidit iešguđet frakšuvnnaid oainnuid. Saksordførerne legger fram et notat til møtelederskapet med et forslag til tidsbruk i plenum og en orientering om hvem som presenterer ulike fraksjoners syn i saken. Čoahkkinjođihangoddi mearrida áššejođiheddjiid evttohusaid vuođul man ullu áigi biddjojuvvo áššiide dievasčoahkkimis. Møtelederskapet avgjør avsatt taletid i plenum på bakgrunn av saksordførernes forslag. e) Go ášši mii lea gieđahallojuvvon lávdegottis ovddiduvvo dievasčoahkkimii, de čilge vuos áššejođiheaddji ášši mii gieđahallojuvvo, áššemeannudeami lávdegottis ja dan oainnu maid ieš doarju. e) Når en sak som har vært behandlet i en komité legges fram for plenum, presenterer først saksordføreren saken som er til behandling, saksbehandlingen i komiteen og det synet Evttohusaid ovddideaddjit čalmmustit ja ovddidit formálalaččat vejolaš eará oainnuid áššái. Eventuelle andre syn i saken presenteres og fremmes formelt av forsalgsstillerne. 3. Eará bealit 3) Andre forhold a) Sámedikki fágalávdegottit sáhttet buktit árvalusaid dušše áššiin maid čoahkkinjođihangoddi lea sádden gieđahallamii. a) Sametingets fagkomiteer kan ikke avgi innstillinger i andre saker enn de møtelederskapet har oversendt til behandling. b.) Lávdegottit sáhttet doallat gulaskuddamiid. b) Komiteene kan avholde høringer. Gulaskuddamin oaivvilduvvo čoahkkin gos lávdegotti ožžot čilgehusaid olbmuin dahje joavkkuin mat ieža leat dáhtton deaivat lávdegotti dahje maid lávdegoddi lea bovden čoahkkimii. Med høringer menes et møte der komiteene mottar forklaringer fra personer eller grupper som selv har bedt komiteen om å få møte komiteen eller som komiteen har inviterer til møtet. Lávdegoddejođiheaddji mearrida ovttas nubbinjođiheddjiin ja áššejođiheddjiin galgá go gulaskuddan dollojuvvot ja geaid dohko galgá vejolaččat bovdet. Komitélederen beslutter i samråd med nestleder og saksordfører om en høring skal holdes og hvem som eventuelt skal inviteres. Lávdegottiid gulaskuddamat leat rahpasat nu guhká go lávdegottit eai leat eará mearridan. Komiteenes høringer foregår for åpne dører så lenge komiteene ikke har bestemt noe annet. Vuolláičála: _________________ / _________________ c) Lávdegottit sáhttet ohcat čoahkkinjođihangottis oažžut máksojuvvot goluid ovdamearkka dihte dutkanmátkkiide áššiin maid lávdegottit gieđahallet dahje gulaskuddamiidda maid lávdegottit háliidit doallat olggobealde dábálaš lávdegoddečoahkkimiid. c) Komiteene kan søke møtelederskapet om å få dekket utgifter til for eksempel befaringer i saker som komiteene behandler eller til høringer som komiteene ønsker å gjennomføre utenom de ordinære komitémøtene. d) Dábálaš lávdegoddečoahkkimat leat váldonjuolggadussan gitta. d) De ordinære komitémøtene er som hovedregel lukket. Lávdegottit sáhttet dattetge mearridit nuppi láhkái go nu háliidit, gč. čoahkkinortnega § 23. Komiteene kan imidlertid bestemme det motsatte når de ønsker det, jf forretningsorden § 23. 4. Oktavuohta mediain ja almmolašvuođain 4) Forholdet til media og offentligheten a) Ovttaskas lávdegoddelahtus lea friijavuohta bealuštit politihkas oppalaš ja prinsihpalaš vuođu alde ja maid vuosttildit eará áirasiid ja bellodagaid oppalaš ja prinsihpalaš vuođu alde. a) Det enkelte komitémedlem står fritt til å forfekte sin politikk på et generelt og prinsipielt grunnlag, og også imøtegå andre representanters og partiers politikk på generelt og prinsipielt grunnlag. Dattetge ii berre guorahallamiid ja oaivillonohallamiid lávdegottiin geavahit áššin medias. Medieutspill med basis i drøftelser og ordskifter i komiteen bør imidlertid ikke skje. Lávdegoddelahtut berrejit fuolahit dan ahte guorahallamat lávdegottiin šaddet ávkkálaččat, almmá dan ahte gáržžidit ovttage vuoigatvuođa ovddidit oainnus almmolašvuođas. Komitémedlemmene må ta hensyn til at drøftingene i komiteene skal være fruktbare, uten at dette skal skje på bekostning av den enkeltes rett til ytring i det offentlige rom. b.) Lávdegottit ásahit konsensusa das mo muđui háliidit bargat media ektui. b) Komiteene etablerer en konsensus om hvordan de forøvrig ønsker å arbeide i forhold til media. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui disdaga miessemánu 30. b. 2006 dii. 18.10. Behandlingen av saken ble avsluttet 30.05.06 kl. 18.10 Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 84 av 109 Vuođđogiella: dárogiella Originalspråk:Norsk Ášši 23/06 Sak 23/06 Sámedikki njuolggadusat Finnmárkku fylkka rievdaduvvon meahccegeavaheami várás Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i Finnmark fylke Politikalaš dássi Beavi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 19.04.06 R 040/06 Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 9.-11.05.06 007/06 Sámedikki dievasčoahkkin 29.05.2.06.06 Sametingsrådet24.04.06R 040/06 Nærings- og kulturkomiteen9.-11.05.06007/06 Sametingets plenum29.05.2.06.06 Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga geassemánu 01. b. 2006 dii. 09.10. Saken påbegynt onsdag 01. juni 2006 kl. 09.10. Nr.. Beaivi Geas / Geasa Tihttal Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen: I. Sámedikki njuolggadusat mat gusket mehciid rievdaduvvon ávkkástallanvugiide I. Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) Sámediggi mearrida čuovvovaš gaskaboddosaš njuolggadusaid meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiide, vrd. finnmárkkulága 4. § ja 1. §. Sametinget fastsetter følgende midlertidige retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark), jf. finnmarkslovens § 4, jf. § 1: 1 § Ulbmil § 1 Formål Njuolggadusat galget doarjut ja nannet sámi kultuvrra, boazodoalu, meahcásteami, ealáhusaid ja servodateallima vuođu Finnmárkku fylkkas. Retningslinjenes formål er å bidra til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv i Finnmark fylke. Njuolggadusat galget doarjut ja nannet sámi kultuvrra, árbevirolaš ealáhusaid, meahcásteami ja servodateallima ceavzilis ovdáneami, sápmelaččaid iežaset árvvuid ja oainnuid vuođul. Retningslinjene skal bidra til å sikre en bærekraftig utvikling for samisk kultur, tradisjonelle næringer og utmarksbruk og samfunnsliv på samenes egne premisser. Njuolggadusat galget dasa lassin sihkkarastit ahte sámi álbmot beassá searvat ja váikkuhit mearrádusaide mat gusket Finnmárkku eatnamiid ja meahcceriggodagaid hálddašeapmái. Retningslinjene skal også bidra til å styrke det samiske folks aktive deltakelse i beslutninger vedrørende disponeringene av grunn og naturressurser i fylket. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ 2 § Meahccedoaba § 2 Meahcci- begrepet Meahccin namahuvvojit dat seamma guovllut mat gullet nugohčoduvvon “ utmark ” doahpagii olgoáibmolága (friluftsloven) 1. §, muhto dat ii mearkkaš ahte meahcci ja dán doahpaga sisdoallu sámi ipmárdusa mielde lea seamma go olgoáibmolága “ utmark ” doaba. Meahcci (utmark) skal som hovedregel forstås på samme måte som i friluftslovens § 1, men den samiske benevnelsen meahcci og forståelsen av denne er ikke identisk med friluftslovens definisjon av utmark. Dáid njuolggadusaid dulkodettiin ferte danin muitit ahte ii olgoáibmolága “ utmark ” doaba álo heive iige govčča seamma go sámi meahcci doaba. Ved tolkningen av retningslinjene må det derfor legges til grunn at friluftslovens definisjon av utmark ikke alltid vil samsvare med det samiske forståelsen av hva som hører til meahcci. Dát njuolggadusat eai govčča eanet go dan maid olgoáibmolága “ utmark ” doaba dahka. Retningslinjene er imidlertid begrenset til å gjelde utmark i friluftslovens forstand. 3 § Goas galget njuolggadusat geavahuvvot § 3 Når retningslinjene skal legges til grunn Áššiin gos lea sáhka meahcceeatnamiid ávkkástallanvugiid rievdadeamis, galget stáhta, fylkasuohkanlaš ja suohkanlaš eiseválddit ja vel Finnmárkkoopmodat árvvoštallat movt rievdadeapmi váikkuha sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusaide ja servodateallimii. I saker om endret bruk av meahcci skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, samt Finnmarkseiendommen vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Vuosttaš cealkaga váikkuhusárvvoštallama vuođđun galget leat Sámedikki njuolggadusat. Sametingets retningslinjer skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter første punktum. Go galga mearridit goas lea sáhka meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallamis, de ferte juohke áššis árvvoštallat dan, ja earet eará árvvoštallat leat go seamma guovllus ovdal leamaš sisabahkkemat ja doaimmaid, doaimma viidodaga ja hámi ja man guhká doaimmat bohtet bistit. Hva som er å anse for endret bruk må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet hvor blant annet tidligere tiltak i området, tiltakets eller planenes omfang, karakter og varighet må vurderes. Gaskaboddosaš rievdadusat ja doaimmat, mat mielddisbuktet eanet rieja dahje eará muosehuttimiid, sáhttet maid muhtomin rievdadit meahcceávkkástallama. Også midlertidige disponeringer og tiltak som medfører økt støynivå eller andre forstyrrelser kan under visse omstendigheter medføre endret bruk av meahcci. Mearrádusat mat sáhttet rievdadit meahcceávkkástallama: a. Stáhtalaš, fylkkasuohkanlaš ja suohkanlaš eiseváldiid mearrádusat mat gusket doaimmaide mehciin dahje mat mielddisbuktet ahte otná meahcceávkkástallan viiddiiduvvo, dego earet eará luoddaráhkadeamit, čáhcádatdulvadeamit, ruvkedoaimmat, viesso / viste- ja bartahuksemat, biegga- dahje eará sorttat el-fápmo rusttegiid huksemat, dálve ja bievlamádiijaid ráddjen, astoáiggi dahje eará ulbmiliid váras, astoáiggevisttiid ja ráhkkanusaid huksemat, nášunalpárkkaid dahje eará suodjalanguovlluid ásaheamit, dahje buot dáid namuhuvvon doaimmaid viiddideamit meahcis. Vedtak som kan medføre endret bruk av meahcci: a. Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheters vedtak om tiltak i meahcci eller utvidelser av eksisterende bruk av meahcci slik som blant annet veiutbygginger, utbygginger av vassdrag, bergverksvirksomhet, hus- og hyttebygginger, oppføring av vind- eller annen type kraftverk, fastlegging av løyper og barmarksløyper for fritids eller andre formål, oppføring av fritidsanlegg, etablering av nasjonalparker eller andre typer verneområder, eller utvidelser av slike nevnte tiltak i meahcci. Plánat mat galget heivehit meahcásteami sáhttet maid mielddisbuktit rievdadusaid meahcceávkkástallamii, nugo fylkkaplána, suohkaniid areála- ja heivehanplánat ja suodjalanplánat mat mearkkšahtti ollu gáržžidit dahje eara láhkái hehttejit sámi árbevirolaš ávkkástallama suodjalanguovllus. Også planer som regulerer utmarksbruk kan medføre endret bruk, herunder blant annet fylkesplanen, kommunenes areal- og reguleringsplaner og verneplaner som vil medføre at samisk tradisjonell bruk innskrenkes vesentlig eller på andre måter hindres innenfor verneområdet. b.. b. Finnmárkkuopmodaga mearrádusat mat gusket eanan- ja meahcceriggodagaid vuovdimii dahje láiguheapmái iešguđet ulbmiliid váras, dego viesso / viste- ja bartahuksemat, bieggamillorusttegat, čáhcádagaid láiguheapmi el-fápmobuvttádeapmái, rievdadusat vuovdehálddašeami oktavuođas, suodjalanmearrádusat, ja vel lobit eananeaiggáda minerálaid roggamiidda ja bohkamii. Finnmarkseiendommens vedtak om blant annet salg, bortfeste eller bortleie av grunn eller rettigheter til grunn i meahcci til ulike formål, slik som hus- og hytteformål, vindkraftverk, bortleie av vassdrag til energiproduksjon, bruksendringer i forbindelse med skogsforvaltning, vernevedtak, samt tillatelser til undersøkelse og drift av ikke-mutbare mineraler. Maiddái eará lobit maid eananeaiggát Finnmárkkoopmodat sáhttá addit, sáhttet rievdadit meahcceávkkástallama, nugo de go addojuvvo lohpi nuppástuhttet šattuid ja meahcceduovdagiid gilvima ja čuollama bokte. Også andre tillatelser som Finnmarkseiendommen kan gi i kraft av sin grunneierposisjon vil kunne medføre endret bruk av utmark, slik som tillatelser til å foreta endringer i vegetasjon og naturformasjonene gjennom nydyrking, beplantning og hogst. Rievdadusat mat gusket árbevirolaš ávkkástallamii ja meahccegeavaheapmái, eai mielddisbuvtte dábálaččat rievdaduvvon ávkkástallama dáid njuolggadusaid vuođul, jus rievdadusat dahje doaimmat eai mielddisbuvtte mearkkašahtti stuorát meahccejohtolaga dahje earaládje leat mearkkašáhtti vahágin dahje hehttehussan eará meahcceávkkástalliide. Endringer innenfor tradisjonell høsting og bruk av meahcci vil som hovedregel ikke anses som endret bruk av utmark, forutsatt at endringene eller tiltakene ikke medfører vesentlig økning i menneskelig aktivitet eller andre vesentlige ulemper eller hindringer for andre brukere av områdene. 5 § Movt rievdaduvvon ávkkástallanvugiid váikkuhusat galget árvvoštallojuvvot § 5 Hvordan virkningene av endret bruk skal vurderes Almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkoopmodat galget árvvoštallat movt doaibma dahje plána sáhttá váikkuhit sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmai, ealáhusaide ja servodateallimii. Offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen skal vurdere hvilke virkninger et tiltak eller planer vil kunne få for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv. Go galga árvvoštallat movt mearrádus sáhttá váikkuhit sámi beroštumiide, galget sámi árbevirolás meahccegeavaheami erenoamašvuođat ja kultuvrralaš erohusat vuhtiiváldojuvvot. Ved vurderingen av hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samiske interesser, så skal det tas hensyn til de kulturelle særegenhetene som ligger til grunn for den tradisjonelle samiske bruken av meahcci. Galgá gudnijahttet ja vuhtiiváldit sámiid árbevirolaš máhtu ja meahcceipmárdusa ja dákkár máhttu galgá leat guovddáš vuođđun mearrádusaide. Respekt for og hensyntagen til samenes tradisjonelle kunnskaper knyttet til bruken av meahcci skal være en sentral del av grunnlaget for avgjørelsene som tas. Vuolláičála: _________________ / _________________ Go lea gažaldat das, ahte lea go dain njuolggádusain sáhka árbevirolaš ávkkástallamis, de galgá árvvoštallat ávkkástallojuvvo go árbevirolaš vuogi mielde, earet eará ferte iskat man guhká ávkkástallan lea doaimmahuvvon ja mainna lágiin dat lea doaimmahuvvon. Sign: _________________ / _________________ I bedømmelsen av om det foreligger tradisjonell bruk etter disse retningslinjene skal det vurderes om bruken skjer på en tradisjonell måte, herunder må brukens varighet og karakter vurderes. Vaikko vel ávkkástallanvuohki leage ođasmahttojuvvon teknihkalaš ja ekonomalaš ovdáneami sivas, de dat liikká sáhttá leat árbevirolaš ávkkástallanvuohki. At en bruksmåte er tradisjonell utelukker ikke at bruken kan ha blitt tilpasset til den tekniske og økonomiske utviklingen. 6 § Váikkuhusat sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusaide ja servodateallimii § 6 Virkningene for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv a. Váikkuhusat sámi kultuvrii Árvvoštallan galgá iskat makkár váikkuhusat šáddet meahccebirrasii, makkár sosiála ja kultuvrralaš váikkuhusat šaddet ollislaš sámi kultuvrii guoskevaš guovllus, erenoamážit váikkuhusaid sámi árbevirolaš ealáhusaide, meahcásteapmai ja báikegottiide. a. Virkninger for samisk kultur Virkningene for det fysiske miljøet samt de sosiale og kulturelle konsekvensene for den samiske kulturen i det aktuelle området som helhet, inkludert de særlige virkningene for tradisjonelle samiske næringer og utmarksbruk og lokalsamfunn skal utgjøre grunnlaget for vurderingene. Galgá árvvoštallat mot doaibma dahje plána váikkuha sámi kultturárbái. Det skal vurderes hvilke virkninger tiltaket eller planen får for samisk kulturarv. Galgá erenoamážit vuhtiiváldit ahte doaibma dahje plána ii galgga gudnehuhttet dahje čuohcat billistanláhkái sámi bassi báikkiide, hávdesajiide dahje eará báikkiide main lea earenoamáš kultuvrralaš árvu. Det skal særlig tas hensyn til at tiltak eller planer ikke skal krenke eller virke ødeleggende for samiske hellige steder, gravplasser og andre steder av særskilt kulturhistorisk betydning. Go galgá árvvoštallat makkár doaibma sáhttá leat mearkašahtti hehttehussan čuovvovaš vuolitčuoggáid mielde, de galgá deattuhit dan árbevirolaš máhtu mii sámi meahcásteddjiin lea. Ved vurderingen av hva som vil være til vesentlig hinder etter de følgende underpunktene, skal det legges vekt på den tradisjonelle kunnskapen de samiske utmarksbrukerne besitter. Vuođđun árvvoštallamii galgá maid leat ahte vel smávit doaibmabijut ge sáhttet dagahit mealgat vahágiid ja sáhttet heajosmahttet buot sámi meahcceávkkástallama gierdanvuođu. Det skal også legges til grunn at selv små tiltak kan innebære betydelig skade og svekke bærekraften for all samisk bruk av meahcci. Galgá earenoamážit kártet ja vuhtiiváldit ovdalaš doaibmabijuid seamma geavahanguovllus. Det skal særlig legges vekt på kartlegge og ta hensyn til tidligere tiltak i samme bruksområde. Go lea áigumin čađahit juogalágan doaimma, de ferte dan vuos árvvoštallat dan ektui makkár meahcástallanvuogit sámi meahcásteddjiin lea juste dan guovllus, ja makkár váikkuhusat doaimmas lea sin meahcásteapmái. Tiltaket som vurderes gjennomført må vurderes opp mot den bruken samiske utmarksbrukere har av det aktuelle området, og de konsekvensene det vil få for denne bruken. Galgá earenoamážit vuhtiiváldit makkár njuolggo dahje gaskkalaš váikkuhusat doaimmas šaddet sámi árbevirolaš meahcceávkkástallamii dahje luondduriggodagaid geavaheapmái dan guovllus, dan oktavuođas galgá geahččat makkár vahágiid doaibma iešalddis dagaha ja makkár eará heajos lassiváikkuhusat dan čuvvot. Det skal tas særlig hensyn til hvilke direkte og indirekte virkninger tiltaket vil få for samisk tradisjonell bruk av området eller ressursene, herunder følgeskader og andre negative ringvirkninger. b.. b. Váikkuhusat árbevirolaš sámi boazodollui Galgá árvvoštallojuvvot makkár váikkuhusat mearrádusas leat boazodoalu eanageavaheapmái, earenoamážit galget čilgejuvvot dat guovllut mat adnojuvvojit dárbbašlažžan ceavzilis boazodollui, nugo earet eará johtolagat, johtingeainnut, guottet- ja ragatbáikkit, bálgan- dahje livvasajit, njuovadan- ja mearkunbáikkit, čakča- ja dálveguohtumat, giđđa-ja geasseguohtoneatnamat, daid vuolde maid guovllut main lea earenoamáš árvu boazodollui. Virkninger for tradisjonell samisk reindrift Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for reindriftens arealbruk, særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for en bærekraftig reindrift slik som blant annet; flytteleier, trekkveier, kalvings- og brunstområder, luftings- eller rasteområder, slakte- og merkeplasser, høst- og vinterbeiter, vår- og sommerbeiter, herunder områder av særverdi for reindriften, klarlegges. Galgá nu guhkás go vejolaš garvit dakkár doaimmaid mat hehttejit boazodoalu vejolašvuođa jođihit ealáhusa ja johtit bohccuiguin daid guohtoneatnamiidda gos boazu lágalaččat sáhttá guohtut, ja doaimmaid mat muđui leat arvat hehttehussan boazodollui beassat heađuškeahttá doaimmahit boazodoalu, sirdit bohccuid siskkobealde lobálaš guohtunguovllu, ja doaimmaid mat leat mearkkašahtti hehttehussan go galgá geavahit guovlluid árbevirolaš vuogi mielde, nugo namahuvvon vuosttaš gurgadagas. Tiltak som vesentlig hindrer reindriftens adgang til å uhindret drive og forflytte rein i de deler av beiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes, samt tiltak som for øvrig er til vesentlig hinder for bruk av tradisjonelle områder som nevnt i første avsnitt, bør unngås så langt det er mulig. Diekkár doaimmat sáhttet dagahit earalágan jođihanvuogi, mii sáhttá leat stuora vahágin boazodollui. Slike tiltak vil kunne medføre endringer i driftsmønsteret som vil være til betydelig skade for reindriften. Johtingeaidnun rehkenastejuvvojit maid bissovaččat ásahuvvon báikkit gos bidjá bohccuid fievrredeapmái, ja gos fas luoitá bohccuid. Som flyttlei regnes også faste inn- og avlastningsplasser for transport av rein. Go galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat leat boazodollui, de galgá čielggadit boazodoalu árbevirolaš ávkkástallanvugiid ja vieruid ja jođihanvugiid dan dihto guovllus ovttasráđiid boazodolliiguin, ja dat čielggadeapmi galgá biddjojuvvot árvvoštallamii vuođđun. Ved vurderinger av virkningene for reindriften skal den tradisjonelle bruken og driftsmåtene for reindriften i det konkrete området klarlegges i dialog med reineierne selv og legges til grunn for vurderingene. c. Váikkuhusat árbevirolaš sámi meahcásteapmái Galgá árvvoštallat makkát váikkuhusat mearrádusas leat meahcásteddjiide ja giliolbmuid guovlluid geavaheapmái ja ávkkástallamii, earenoamážit galgá váikkuhusaid guoarahallat guovlluin mat leat dárbbašlaččat bisuhit ceavzilis sámi meahcásteami nugo earet eará; movt gilit árbevirolaččat leat geavahan lagasguovlluid ja lagasmehciid, nugo bivdin ja bivdobáikkit, guolástanbáikkit, luomejeakkit, c. Virkninger for tradisjonell samisk utmarksbruk Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for utmarksbrukeres og bygdefolks arealbruk, særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for bærekraftig samisk utmarksbruk slik som blant annet; bygders tradisjonelle nær- og bruksområder, herunder jakt-og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og andre utnyttelses og høstingsområder, klarlegges. Vuolláičála: _________________ / _________________ gámasuidnenbáikkit ja galgá maid čielggadit movt sii earaládje leat ávkkástallan ja ožžon birgejumi luondduriggodagain. Tiltak som vesentlig hindrer samiske utmarksbrukeres tradisjonelle bruk og høsting av utmarksressursene, i områder som de tradisjonelt har brukt, bør unngås så langt det er mulig. Doaimmat mat dagahit mearkkašeanveara ráđđengáržžideami giliolbmuid, lotnolaseallimii ja eará árbevirolaš sámi meahcásteddjiid lagas- ja birasmehciid ávkkástallamii, sáhttet čuohcat hui hejot sin birgejupmái, ja hehttet sin eallit iežaset kultuvrra mielde. Sign: _________________ / _________________ kombinasjonsbrukere og andre som utøver tradisjonell samisk utmarksbruk vil kunne svekke disses livsgrunnlag, og hindre deres utøvelse av sin kultur. Mearrádusain mat dagahit diekkár gáržžidemiid, omd. árbevirolaš meahcástanguovlluid suodjaleapmi, berre daddjot ahte galgá ain leat lohpi árbevirolaš vuogi mielde ávkin atnit mehciid ja meahci valljodagaid. Vedtak som medfører slike begrensninger, f.eks vern av tradisjonelle bruksområder, bør tillate at tradisjonell bruk og høsting skal få fortsette. Go árvvoštallá makkár váikkuhusat šaddet meahcásteddjiide, de galget árbevirolaš ávkkástallanvuogit ja dábit dan dihto guovllus čielggaduvvot ovttasráđiid meahcásteddjiiguin ja dat čielggadeapmi galgá biddjot árvvoštallamii vuođđun. Ved vurderinger av virkningene for utmarksbrukere skal den tradisjonelle bruken i det konkrete området klarlegges i dialog med utmarksbrukerne selv og legges til grunn for vurderingene. d. Váikkuhusat árbevirolaš sámi ealáhusaide Galgá árvvoštallojuvvot makkár váikkuhusat mearrádusas leat árbevirolaš meahcceealáhusaide dahje lotnolasealáhusaide, eanandollui, šibitdollui ja maiddái eará árbevirolaš ealáhusvugiide. Galgá earenoamážit čielggadit váikkuhusaid dakkár guovlluin mat leat dárbbašlaččat diekkár ealáhusaid ceavzimii, nugo earet eará; meahcásteddjiid dahje lotnolasealáhusabargiid árbevirolaš eanageavahanvugiid, dan vuolde bivdoguovllut, guolástanbáikkit, luomejeakkit, gámasuidnenbáikkit ja movt sii earaládje leat atnán ávkki ja geavahan luondduvalljodagaid. Eanandolliid árbevirolaš eanageavahanguovllut, dan vuolde šibihiid guohtuneatnamat, meahcceláddjenbáikkit, vuovdedoallu, johtingeainnut ja bálgát galget maid čielggaduvvot. d. Virkninger for tradisjonelle samiske næringer Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for tradisjonelle utmarksnæringer eller kombinasjonsnæringer, jordbruk, bufehold samt andre tradisjonelle næringsformer, særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for slike næringers bærekraft, slik som blant annet; utmarks- eller kombinasjonsutøveres tradisjonelle bruksområder, herunder jakt-og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og andre utnyttelses og høstingsområder, jordbrukernes tradisjonelle bruksområder, herunder beitearealer i utmark for bufe, utmarksslåtter, skogbruk, trekkveier og stier, klarlegges. Go árvvoštallat makkár váikkuhusat šaddet árbevirolaš ealáhusvugiide, de galget árbevirolaš ávkkástallanvuogit ja dábit dan dihto guovllus čielggaduvvot ovttasráđiid ealáhusa bargiiguin, ja dat čielggadeapmi galgá biddjot árvvoštallamii vuođđun. Ved vurderinger av virkningene for de tradisjonelle næringsformene skal den tradisjonelle bruken i det konkrete området klarlegges i dialog med næringsutøverne selv og legges til grunn for vurderingene. e. Váikkuhusat sámi servodateallimii, eallinvugiide ja sámi ealáhusaide Galgá árvvoštallojuvvot makkár váikkuhus mearrádusas lea sámi servodateallimii; nugo sámi ealáhusaide, eallinvugiide, ássamii ja organisašuvdnaeallimii. e. Virkninger for samisk samfunnsliv, levemåter og samiske næringer Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samisk samfunnsliv, herunder samiske næringer, levemåter, bosetting og organisasjonsliv. § 7 Guoskevaš sámi beroštumit galget duođalaččat beassat searvat mearridanprosessii § 7 Berørte samiske interessers aktive deltakelse i beslutningsprosessen Go galgá árvvoštallat makkár váikkuhusaid rievdaduvvon meahcceávkkástallan dagaha sámi beroštumiide, de galget almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat viežžat čálalaš cealkámušaid, njálmmálaš čilgehusaid jna. mat čilgejit makkár oainnut guoskevaš sámi berošteddjiin leat jurddašuvvon areálageavaheapmái dahje áigumušaide. Ved vurderinger av hvilke virkninger endret bruk av utmark vil få for samiske interesser skal offentlige myndigheter samt Finnmarkseiendommen innhente skriftlige uttalelser, muntlige forklaringer mv. som klarlegger hvilke synspunkter berørte samiske interesser har til de planlagte arealdisponeringene eller planene. Almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat galget nu árrat go vejolaš ovttasbargagoahtit iešguđetlágan sámi beroštumiiguin maidda mearrádusproseassa guoská, ja galget almmuhit buot guoskevaš ja ođasmahttojuvvon dieđuid guoskevaš bealalaččaide barggadettiin áššemeannudemin. Offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen skal så tidlig som mulig aktivt involvere de ulike samiske interessene som gjør seg gjeldende i beslutningsprosessen, og komme med all relevant og oppdatert informasjon til berørte parter undervegs i saksbehandlingen. Sámi bealálaččat galget beassat geavahit sámegiela gulahallangiellan. Samiske parter skal få benytte samisk som kommunikasjonsspråk. Dát guoská sihke čálalaš dieđuid ovddideapmái ja maiddái njálmmálaš čilgehusaide. Dette gjelder både fremleggelse av skriflige innspill og muntlige forklaringer. Makkár bealušteaddjit galget beassat buktit cealkámušaid jna. mearrádusas ráhkkanahttin bargguin, ferte mearriduvvot sierra árvvoštallama vuođul. Hvilke interesser som skal uttale seg mv. ved forberedelsen av vedtaket, må avgjøres utifra en konkret vurdering. Áššiin mat sáhttet váikkuhit boazodollui, galgá viežžat cealkámušaid jna. guovllustivrras, orohagas / orohagain, boazosiiddain, bearrašiin / doaluin, ja eaŋkilolbmuin maidda mearrádus sáhttá guoskat. I saker som vil kunne ha virkninger for reindrift skal det innhentes uttalelser mv. fra områdestyret, distriktet / distriktene, reindriftssiidaer, familier / driftsenheter, og enkeltpersoner som vil kunne berøres av vedtaket. Vuolláičála: _________________ / _________________ Áššiin mat sáhttet váikkuhit lotnolasealáhusaide, árbevirolaš meahcásteapmái, eanandollui, šibitdollui dahje eará meahcceberoštumiide, galgá viežžat cealkámušaid jna. meahcceservviin, giliservviin ja eará servviin, sávzaguohtonservviin, bivdo- ja guoslástanservviin ja eará berošteaddji organisašuvnnain dahje ovttadagain, ja siiddain, bearrašiin ja eaŋkilolbmuin maidda mearrádus sáhttá guoskat. I saker som vil kunne ha virkninger for kombinasjonsnæringer, tradisjonell utmarksbruk, jordbruk, bufehold eller andre utmarksinteresser skal det innhentes uttalelser mv. fra utmarkslag, bygdelag og foreninger, sauebeitelag, jeger- og fiskeforeninger og andre interesseorganisasjoner eller sammenslutninger, samt siidaer, familier og enkeltpersoner som vil kunne berøres av vedtaket. Almmolaš eisveválddit ja Finnmárkkuopmodat galget ášši ráhkkanahttinbargguin earenoamážit láhčit dili nu ahte boazodoallit, lotnolasealáhusa bargit dahje earát geat guhkit áiggiid orrot ja barget mehciin, duohtavuođas galget sáhttit searvat ja buktit cealkámuša áššái. Offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen skal ved saksforberedelsen særlig legge til rette for at reindriftsutøvere, utøvere av kombinasjonsdrift eller andre som befinner seg i meahcci over lengre perioder, skal ha en reell mulighet til å få deltatt og uttalt seg i saken. § 8 Movt diehtit ahte njuolggadusat leat árvvoštallojuvvon Sign: _________________ / _________________ Almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat galget ášši ráhkkanahttinbargguin čilget makkár sámi beroštumit leat guorahallojuvvon, movt váikkuhusat sámi kultuvrii jna. leat čielggaduvvon ja árvvoštallojuvvon, ja gii lea buktán cealkámušaid ja čilgehusaid ja muđui leamaš mielde áššemeannudeamis iešguđet sámi berošteddjiid ovddasteaddjin. Offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen skal ved saksforberedelsen gjøre rede for hvilke samiske hensyn som er vurdert, hvordan virkningene for samisk kultur mv. er blitt klarlagt og vurdert, og hvem som har kommet med uttalelser og forklaringer og forøvrig deltatt i saksforberedelsen på vegne av ulike samiske interesser. Mearrádus áššis oktan vuođustusain berre almmuhuvvot dárogillii ja sámegillii. Vedtak i saken med begrunnelse bør offentliggjøres på norsk og samisk. Mearrádusas ja vuođustusas galgá boahtit ovdan movt váikkuhusat sámi kultuvrii jna. leat árvvoštallojuvvon, makkár deaddu daid árvvoštallamiidda lea biddjojuvvon, ja lea go biddjojuvvon eaktun ahte sihkkarastit sámi kultuvrra jna. luondduvuođu. Av vedtaket og begrunnelsen skal det fremgå hvordan virkningene for samisk kultur mv. har vært vurdert, hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket, og om det er stilt vilkår med sikte på å særlig sikre naturgrunnlaget for samisk kultur mv.. Almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat berre gozihit ahte sámi beroštumit ožžot dieđuid mearrádusa sisdoalus ja váikkuhusain sámegillii. Offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen bør sørge for at berørte samiske interesser gjøres kjent med vedtakets innhold og virkninger på samisk. § 9 Sámedikki cealkámus § 9 Sametingets uttalelse Jus doaimma dahje plánaid viidodat, iešvuohta dahje bistevašvuohta lea dakkár mii berre Sámedikki ovdii, de lea almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodaga geatnegasvuohta bivdit Sámedikkis cealkámuša áššái. Hvis tiltakets eller planenes omfang, karakter eller varighet tilsier det, plikter offentlige myndigheter eller Finnmarkseiendommen å innhente uttalelse fra Sametinget. Dat guoská doaimmaide dahje plánaide mat dagahit mearkkašanveara váikkuhusaid sámi kultuvrii jna.. Dette gjelder for tiltak eller planer som vil kunne få betydelige virkninger for samisk kultur mv.. Sámedikkis lea iežas dáhtu mielde vuoigatvuohta buktit cealkámuša dihto áššiide dađi mielde go oaidná dárbbu dan dahkat. Sametinget har etter eget initiativ rett til å avgi uttalelse i konkrete saker når det finner det nødvendig. § 10 Njuolggadusaid čuovvoleapmi § 10 Oppfølgning av retningslinjene Go Sámediggi mearrida loahpalaš njuolggadusaid mehciid rievdaduvvon ávkkástallamii, de áigu láhčit rabas ja fátmmasteaddji bargojođu, ja sáddet njuolggadusaid viidát guláskuddamii iešguđetlágan berošteddjiide Finnmárkkus. Sametinget vil ved fastsettelsen av den endelige retningslinjene for endret bruk av meahcci, legge til rette for en åpne og inkluderende prosess, og foreta omfattende høringer av ulike interesser i Finnmark. § 11 Njuolggadusaide bagadusat § 11 Veileder til retningslinjene Sámediggi sáhttá hábmet bagadusaid njuolggadusaide jus dasa orro dárbu. Sametinget kan utforme en veileder til retningslinjene hvis det anses som hensiktsmessig. II. II. Sámediggi oaidná ahte Finnmárkkulága ja njuolggadusaid atnuiváldin dáidá dagahit ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid almmolaš instánssaide geat galget njuolggadusaid čuovvut. Sametinget ser at finnmarksloven og innføringen av retningslinjene vil kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige instanser som skal følge retningslinjene. Sámediggi vuordá ahte stáhta gokčá dieid vejolaš goluid, ja ahte čađahuvvo čuovvolanbargu dán ektui mii lea oassin olles Finnmárkkulága čađahanbargguin. Sametinget forutsetter at eventuelle utgifter dekkes av staten og at det gjøres et nødvendig oppfølgningsarbeid i forhold til dette som er en del av den totale gjennomføringen av finnmarksloven. 007/06 Ealáhus- ja kulturlávdegotti evttohus Innstilling fra Nærings- og kulturkomiteen Mearkkašupmi Merknad Lávdegotti eanetlogus, lahtuin Lene Hansen, Nanna A. Thomassen, Klemet Erland Hætta, Jarle Jonassen, Anne Dalheim, Miriam Paulsen, Norgga sámiid riikkasearvvis, Per Andersen Bæhr, Guovdageainnu johttisámiidlisttas ja Olaf Eliassen, Guovddášbellodagas Komiteens flertall, medlemmene Lene Hansen, Nanna A. Thomassen, Klemet Erland Hætta, Jarle Jonassen, Anne Dalheim, Miriam Paulsen, Norske samers riksforbund, Per Andersen Bæhr, Kautokeino flyttsameliste og Olaf Eliassen, Senterpartiet. Mearkkašupmi 1 Merknad 1 Lea hui illudahtti ja historjjálaš dáhpáhus go sámit Norggas dál ožžot vejolašvuođa iehčanasat ráhkadit gustovaš njuolggadusaid Finnmárkku fylkka rievaduvvon meahccegeavaheami várás. Det er veldig gledelig og en historisk begivenhet at samer i Norge gis mulighet på selvstendig grunn å utarbeide gjeldende retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i Finnmark fylke. Dát lea Sámediggái stuorra ovddasvástádussan, ja dan ovddasvástádusa lea Sámediggi gearggus váldit badjelasas ja lea ge gelbbolaš dan bargui. Det er et stort ansvar som Sametinget får, og det ansvaret er Sametinget beredt på og vise seg verdig til. Eanetlohku lea ilus go Finnmárkku fylkka rievaduvvon meahccegeavaheami ráhkadeapmi vuođđuduvvo finnmárkkulága 4. paragráfii, mas daddjojuvvo ahte Sámediggi beassá ráhkadit njuolggadusaid das mo meahccegeavaheami rievdadusa váikkuhusa sámi kultuvrii, boazodollui, meahccegeavaheapmái, ealáhusdoaimmaheapmái ja servodateallimii galgá árvvoštallat. Sign: _________________ / _________________ Flertallet er glad for at utgangspunktet for utarbeidelse av Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i Finnmark fylke, hjemles i finnmarkslovens §4, hvor Sametinget kan lage retningslinjer for hvordan virkningen for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes. Eanetlohku oaidná erenoamáš deaŧalažžan ahte gaskaboddasaš njuolggadusat leat válbmasat go finnmárkkuláhka doaibmagoahtá suoidnemánu 1. b. 2006 rájes, vai dát fuolaha sámi beroštumiid areálaáššiid áššemeannudeamis nu ahte hálddašanorgánat sáhttet dahkat mearrádusaid finnmárkkulága § 10 vuođul. Flertallet ser det som særlig viktig at de midlertidlige retningslinjene er klare når finnmarksloven trer i kraft 1. juli 2006, dette for å ivareta samiske forhold i saksbehandling av arealsaker, slik at forvaltningsorganene blir i stand å fatte vedtak etter finnmarkslovens §10. Lávdegotti eanetlohku lea duhtavaš viidáset barggu evttohuvvon proseassain ahte Sámediggi galgá hábmet loahpalaš njuolggadusaid Finnmárkku fylkka rievaduvvon meahccegeavaheami várás. Flertallet i komiteen er tilfreds med den skisserte prosessen for det videre arbeidet med å utforme Sametingets endelige retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i Finnmark fylke. Rabas ja searvadeaddji gulaskuddamat galget čuvgehit evttohusaid ja sihkkarastit ahte berošteaddjit besset buktit árvalusaid ovdalgo loahpalaš njuolggadusat dohkkehuvvojit. Åpne og inkluderinger høringer skal belyse og sikre innspill fra interesserte, før de endelige retningslinjene fattes. Lávdegoddebarggu oktavuođas, go loahpalaš njuolggadusat galget hábmejuvvot, berre lávdegoddi maiddái árvvoštallat geavahit dan vejolašvuođa ahte čađahit gulaskuddama lávdegotti áššemeannudeami oktavuođas. I forbindelse med komitearbeidet med å utforme de endelige retningslinjene bør komiteen også vurdere å benytte muligheten med å avholde høring i forbindelse med komiteens behandling av saken. Sámedikki mearridan lávdegoddebargonjuolggadusaid mielde sáhttá lávdegoddi čađahit gulaskuddamiid dakkár áššiin, mat dan mielas leat deaŧalaččat. I følge kjøreregler fastsatt for Sametingets komitéarbeid, har komiteene mulighet å avholde høringer i saker hvor man anser det som viktig. Dán sáhttá lávdegoddi árvvoštallat viidáset áššemeannudeami oktavuođas go Sámedikki njuolggadusat Finnmárkku fylkka rievaduvvon meahccegeavaheami várás ráhkaduvvojit. Dette er noe som komiteen kan vurdere ved den videre saksbehandlingen av utarbeidelsen av Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i Finnmark fylke. Dan vuogi sáhtášii maiddái Ealáhus- ja kulturlávdegoddi geavahit ášši 23/06 meannudettiin, miessemánu lávdegoddečoahkkimis 2006. Den ordningen kunne også Nærings- og kulturkomiteen benyttet ved behandlingen av sak 23/06, ved komitémøte i mai 2006. Sámediggi eaktuda ahte departemeanta fargga dohkkeha njuolggadusaid, vai dat bohtet fápmui oktanaga Finnmárkkulágain, suoidnemánu 1. b. 2006. Sametinget forutsetter at departementet snarlig godkjenner retningslinjene, slik at de trer i kraft samtidig med finnmarksloven, 1. juli 2006. Dát čuovvu Stuorradikki Finnmárkkulága meannudeami, gč. finnmárkkulága § 4. Dette i tråd med Stortingets behandling av finnmarksloven, jfr §4 i finnmarksloven. Lávdegotti unnitlogus, lahtuin Marianne Balto Henriksen, Henrik Eriksen, Rune Guttorm, Knut Store, Ranveig Matheussen, Anders Urheim, Per Edvind Varsi, Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus, ovddidedje čuovvovaš mearkkašumiid: Komiteens mindretall, medlemmene Marianne Balto Henriksen, Henrik Eriksen, Rune Guttorm, Knut Store, Ranveig Matheussen, Anders Urheim, Per Edvind Varsi, Arbeiderpartiets sametingsgruppe fremla følgende merknader: Mearkkašupmi 2: Merknad 2: Finnmárkkuopmodat váldá badjelasas hálddašanovddasvástádusa Finnmárkku eatnamiin suoidnemánu 1. b. 2006 rájes. Finnmarkseiendommen overtar forvaltningsansvaret for grunnen i Finnmark med virkning fra 1. juli 2006. Finnmárkkulága § 4 “ Sámedikki válddahus meahcceeatnamiid nuppástuvvan geavahussii ” vuođul lea Sámediggi ožžon váikkuhangaskaoami váikkuhit fylkka areálahálddašeami. Gjennom finnmarkslovens § 4 ” Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark ” har Sametinget fått et virkemiddel for å påvirke arealforvaltningen i fylket. Lea historjjálaš dáhpáhus go sámi servodat sihke sáhttá váikkuhit meahccegeavaheami rievdama, ja ráhkadit dasa njuolggadusaid. Det er en historisk hendelse at det samiske samfunn både kan påvirke, og utarbeide retningslinjer for endret bruk av utmark. Dát bidjá Sámediggái stuorra ovddasvástádusa, muhto maiddái geatnegasvuođa čájehit ahte buot guoskevaš beliide Finnmárkkus, addojuvvo vejolašvuohta ovddidit árvalusaid. Dette gir Sametinget et stort ansvar, men også en plikt til å vise at man gir alle berørte parter i Finnmark en mulighet til å komme med forslag. Sámedikki presideanta lea finnmárkkuláhkabarggus lohpidan rabas ja searvvaheaddji proseassa go Sámedikki njuolggadusat Finnmárkku rievdaduvvon meahccegeavaheami várás ráhkaduvvojit. Sametingspresidenten har under finnmarkslov-arbeidet gitt lovnader om en åpen og inkluderende prosess med utarbeidelse av Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmarka i Finnmark. Mihttomearrin ferte leat oččodit buriid njuolggadusaid mat vuhtiiváldet dan mo sámi beroštumiid galgá fuolahit. Målet må være å få til gode retningslinjer som tar hensyn til hvordan man skal ivareta samiske forhold. Vuolláičála: _________________ / _________________ Finnmárkku álbmoga oaivilat váldojuvvojit vuhtii, ja man bokte duddjojuvvo luohttámuš ja gullevašvuohta njuolggadusaide. For å oppnå dette er det viktig å ha en grundig demokratisk prosess hvor hele Finnmarks befolkning blir hørt, og gjennom prosessen skape tillit og eierskap til retningslinjene. Njuolggadusráhkadanproseassa vásihuvvo gitta, ja oanehis áigemearri ii fuolat daid vuordámušaid mat álbmogis leat rabasvuhtii. Prosessen forut for utarbeidelsen av retningslinjene oppfattes som lukket, og den korte tidsfristen ivaretar ikke de forventningene som befolkningen var forespeilet om åpenhet. Sámedikki presideanttas lea maid vuoigatvuohta beassat searvvahit iežas bellodagaid ja organisašuvnnaid áššemeannudeapmái, ii ge dán beali leat leamaš vejolaš fuolahit. Sametingsrepresentantene har også krav på å kunne involvere sine respektive partier og organisasjoner i saksforberedelsen, og heller ikke dette har det vært mulig å gjennomføre. Vurdojuvvo ahte njuolggadusevttohus sáddejuvvo viiddes gulaskuddamii ovdalgo Sámediggi dahká loahpalaš mearrádusa. Det forventes at forslaget til retningslinjer sendes ut på bred høring før Sametinget gjør sitt endelige vedtak. Sámediggeráđđi sáhttá bidjat evttohuvvon njuolggadusaid vuođđun, ja gulaskuddancealkámušaid vuođul ovddidit ášši loahpalaš meannudeapmái. Sametingsrådet kan legge til grunn de foreslåtte retningslinjene, og på grunnlag av høringsuttalelsene fremlegge saken til endelig behandling. Evttohus ii váldojuvvot realitehtameannudeapmái dál, ja meannuduvvo baicce go bajábeale proseassa lea čađahuvvon. Sign: _________________ / _________________ Utkastet tas ikke opp til realitetsbehandling på dette tidspunkt, og behandles i stedet når ovennevnte prosess har vært gjennomført. Evttohus: Forslag: Lávdegotti eanetlogus, lahtuin Lene Hansen, Nanna A. Thomassen, Klemet Erland Hætta, Jarle Jonassen, Anne Dalheim, Miriam Paulsen, Norgga sámiid riikkasearvvis, Per Andersen Bæhr, Guovdageainnu johttisámiidlisttas ja Olaf Eliassen, Guovddášbellodagas, Komiteens flertall, medlemmene Lene Hansen, Nanna A. Thomassen, Klemet Erland Hætta, Jarle Jonassen, Anne Dalheim, Miriam Paulsen, Norske samers riksforbund, Per Andersen Bæhr, Kautokeino flyttsameliste og Olaf Eliassen, Senterpartiet Evttohus 1: Forslag 1: Lávdegotti eanetlohku doarju Sámediggeráđi evttohusa lávdegoddái áššis 23/06 Sámedikki Finnmárkku fylkka rievdaduvvon meahccegeavaheami njuolggadusat. Komiteens flertall støtter Sametingsrådets forslag til innstillingen overfor komitéen i sak 23/06 Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i Finnmark fylke. Lávdegotti unnitlohku, lahtut Marianne Balto Henriksen, Henrik Eriksen, Rune Guttorm, Knut Store, Ranveig Matheussen, Anders Urheim, Per Edvind Varsi, Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus, lea čuovvovaš evttohus: Komiteens mindretall, medlemmene Marianne Balto Henriksen, Henrik Eriksen, Rune Guttorm, Knut Store, Ranveig Matheussen, Anders Urheim, Per Edvind Varsi, Arbeiderpartiets sametingsgruppe fremla følgende merknader: Evttohus 2: Forslag 2: 1. 1. Rievdaduvvon meahccegeavaheami njuolggadusevttohus lea vuođđun viiddes gulaskuddamii. Forslaget til retningslinjer for endret bruk av utmark danner grunnlaget for en bred høring. Maŋŋá gulaskuddama evttoha Sámediggeráđđi njuolggadusaid mas gulaskuddancealkámušat leat árvvoštallojuvvon ja vejolaččat váldojuvvon mielde. Etter høringsrunden kommer Sametingsrådet med en innstilling til retningslinjer der høringsuttalelsene er vurdert og eventuelt innarbeidet. 2. 2. Dassážiigo Sámedikki rievdaduvvon meahccegeavaheami loahpalaš njuolggadusat leat ráhkaduvvon ja dohkkehuvvon, čađahit hálddahus ja Finnmárkoopmodat rievdaduvvon meahccegeavaheami finnmárkkulága áigumušaid vuođul, ja finnmárkkulága ulbmilparagráfa vuođul, mas deattastuvvo ahte eatnamat ja luondduriggodagat galget hálddašuvvot buorrin ássiide ja erenoamážit vuođđun sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusdoaimmaheapmái ja servodateallimii. Frem til Sametingets endelige retningslinjer for endret bruk av utmark er utarbeidet og vedtatt, praktiserer forvaltningen og Finnmarkseiendommen endret bruk av utmarka med utgangspunkt i intensjonen til finnmarksloven, og finnmarkslovens formålsparagraf, hvor det fastslås at grunn og naturressurser skal forvaltes til beste for innbyggerne og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Evttohus 3, áirras Terje Tretnes, Sámeálbmot bellodat Forslag 3, representant Terje Tretnes, Samefolkets liste: I. Sámediggi oaivvilda ahte gaskaboddasaš njuolggadusat finnmárkkulága várás leat áibbas deaŧalaččat sihkkarastimis sámi beroštusaid go finnmárkkuláhka boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2006 rájes dassážiigo bistevaš njuolggadusat ásahuvvojit. I. Sametinget er av den oppfatning at midlertidige retningslinjer for finnmarksloven er avgjørende for å sikre samiske interesser når finnmarksloven trer i kraft den 1. juli 2006 og fram til permanente retningslinjer er etablert. Sámediggi áigu meannudit bistevaš njuolggadusevttohusa maŋŋágo vuđolaš gulaskuddanproseassa, nu mo Sámediggeráđđi evttoha, lea čađahuvvon. Sametinget vil behandle forslag til permanente retningslinjer etter at en grundig høringsprosess, slik Sametingsrådet foreslår, er gjennomført. Bistevaš njuolggadusat mearriduvvojit sorjankeahtes vuođu alde, mas buot vuoiggaduvvon bealit galget sáhttit gozihuvvot. De permanente retningslinjene vil bli fastsatt på fritt grunnlag, hvor alle berettigede hensyn skal kunne ivaretas. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sámediggi oaidná čielgasit dan mearkkašumi ja ávkki mii lea viiddes, álbmotlaš ja demokráhtalaš gulaskuddanproseassas bistevaš njuolggadusaid hábmema oktavuođas. Sametinget ser klart betydningen og nytten av en bred, folkelig og demokratisk høringsprosess omkring utformingen av de permanente retningslinjene. Njuolggadusaid lobálašvuohta, ja álbmoga njuolggadusaid sisdoalu áddejupmi ja dohkkeheapmi, eaktuda ahte dieđut leat fidnemis ja ahte lea váikkuhanvejolašvuohta. Retningslinjenes legitimitet, og befolkningens forståelse av og aksept for innholdet i dem, forutsetter tilgang til informasjon og mulighet for påvirkning. Danne áigu Sámediggi erenoamážit deattuhit rabas ja searvadahtti proseassa Finnmárkku fylkka meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiid bistevaš njuolggadusaid oktavuođas. Sametinget vil derfor særlig vektlegge en åpen og inkluderende prosess i utformingen av permanente retningslinjer for endret bruk av meahcci / utmark i Finnmark fylke. Buot beallálaččat geat háliidit buktit evttohusaid, ávžžuhuvvojit searvat árjjalaččat dán bargui. Alle parter som ønsker å komme med innspill oppfordres til å delta aktivt i dette arbeidet. II. II. Sámediggi mearrida čuvvovaš gaskaboddosaš njuolggadusaid meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiide, vrd. finnmárkkulága 4. §: Sametinget fastsetter følgende midlertidige retningslinjer for endret bruk av meahcci / utmark, jf. finnmarkslovens § 4: Njuolggadusat galget doarjut ja nannet sámi kultuvrra, boazodoalu, meahcásteami, ealáhusaid ja servodateallima vuođu Finnmárkku fylkkas. Sign: _________________ / _________________ § 1 Formål Retningslinjenes formål er å bidra til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv i Finnmark fylke. Njuolggadusat galget doarjut ja nannet sámi kultuvrra, árbevirolaš ealáhusaid ja meahcásteami ja servodateallima ceavzilis ovdáneami, sápmelaččaid iežaset árvvuid ja oainnuid vuođul. Retningslinjene skal bidra til å sikre en bærekraftig utvikling for samisk kultur, tradisjonelle næringer og utmarksbruk og samfunnsliv på samenes egne premisser. Njuolggadusat galget dasa lassin sihkkarastit ahte sámi álbmot beassá searvat ja váikkuhit mearrádusaide mat gusket fylkka eatnamiid ja meahcceriggodagaid hálddašeapmái. Retningslinjene skal også bidra til å styrke det samiske folks aktive deltakelse i beslutninger vedrørende disponeringene av grunn og naturressurser i fylket. Njuolggadusat galget geavahuvvot áššiin meahcceeatnamiid rievaduvvon ávkkástallanáššiin, vrd. finnmárkkulága §§ 4 ja 10. § 2 Virkeområde Retningslinjene gjelder for saker om endret bruk av meahcci / utmark, jf. finnmarkslovens §§ 4 og 10. Áššiin gos lea sáhka meahcceeatnamiid ávkkástallanvugiid rievdadeamis, galget stáhta, fylkasuohkanlaš ja suohkanlaš eiseválddit ja vel Finnmárkkuopmodat árvvoštallat movt rievdadeapmi váikkuha sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusaide ja servodateallimii. I saker om endret bruk av meahcci / utmark skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, samt Finnmarkseiendommen vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Vuosttaš cealkaga váikkuhusárvvoštallama vuođđun galget leat Sámedikki njuolggadusat. Sametingets retningslinjer skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter første punktum. Sámi doaba meahcci ja dán doahpaga dábálaš áddejupmi ii leat seamma go olgoáibmolága (friluftsloven) “ utmark ” doaba. Den samiske benevnelsen meahcci og den alminnelige forståelsen av dette begrepet er ikke identisk med friluftslovens definisjon av utmark. Meahcci galgá dáin njuolggadusain áddejuvvot seammaláhkai go doaba “ utmark ” olgoáibmolága 1 §:s. Meahcci skal i disse retningslinjer forstås på samme måte som utmark i friluftslovens § 1. Go galgá mearridit goas lea sáhka meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallamis, de ferte juohke áššis árvvoštallat dan, ja earet eará árvvoštallat leat go seamma guovllus ovdal leamaš sisabahkkemat ja doaimmaid, doaimma viidodaga ja hámi ja man guhká doaimmat bohtet bistit. § 3 Endret bruk av meahcci / utmark Hva som er å anse for endret bruk av meahcci / utmark må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet hvor blant annet tidligere tiltak i området, tiltakets eller planenes omfang, karakter og varighet må vurderes. Gaskaboddosaš rievdadusat ja doaimmat, mat mielddisbuktet eanet rieja, earalágan nuoskkideami dahje muosehuhttimiid, sáhttet maid muhtomin rievdadit meahcceávkkástallama. Også midlertidige disponeringer og tiltak som medfører økt støynivå, annen type forurensning eller forstyrrelser kan under visse omstendigheter medføre endret bruk av meahcci / utmark. Namuhuvvojit čuvvovaš mearrádusat mat sáhttet rievdadit meahcceávkkástallama: a. Stáhtalaš, fylkkasuohkanlaš ja suohkanlaš eiseválddiid mearrádusat mat gusket doaimmaide mehciin dahje mat mielddisbuktet ahte otná meahcceávkkástallan viiddiiduvvo, dego earet eará luoddaráhkadeamit, čáhcádatdulvadeamit, ruvkedoaimmat, viesso / viste- ja bartahuksemat, biegga- dahje eará sorttat el-fápmo rusttegiid huksemat, dálve ja bievlamádiijaid ráddjen astoáiggi dahje eará ulbmiliid váras, astoáiggevisttiid ja ráhkkanusaid huksemat dahje buot dáid namuhuvvon doaimmaid viiddideamit meahcis. Vedtak som kan medføre endret bruk av meahcci / utmark i finnmarkslovens forstand: a. Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheters vedtak om tiltak i meahcci / utmark eller utvidelser av eksisterende tiltak slik som blant annet veiutbygginger, utbygginger av vassdrag, bergverksvirksomhet, hus- og hyttebygginger, oppføring av vind- eller annen type kraftverk, fastlegging av løyper og barmarksløyper for fritids- eller andre formål, eller oppføring av fritidsanlegg, eller utvidelser av slike nevnte tiltak i meahcci / utmark. Plánat mat galget heivehit meahcásteami, nugo fylkkaplána, suohkaniid areála- ja heivehanplánat ja álbmotmehciid dahje eará suodjalanguovlluid ásaheami plánat ja mearrádusat mat gáržžidit dahje eara láhkái hehttejit sámi árbevirolaš ávkkástallama suodjalanguovllus, sáhttet maiddái mielddisbuktit meahcceávkkástallama rievdadeami. Også planer som regulerer utmarksbruk, herunder blant annet fylkesplaner, kommunenes areal- og reguleringsplaner, samt planer og vedtak om etablering av nasjonalparker eller andre typer verneområder som vil medføre at samisk tradisjonell bruk innskrenkes eller på andre måter hindres innenfor verneområdet, kan medføre endret bruk. Vuolláičála: _________________ / _________________ b.. Finnmárkkuopmodaga mearrádusat mat gusket eanan- ja meahcceriggodagaid vuovdimii dahje láiguheapmái iešguđet ulbmiliid váras, dego viesso / viste- ja bartahuksemat, bieggamillorusttegat, čáhcádagaid láiguheapmi el-fápmobuvttádeapmái, rievdadusat vuovdehálddašeami oktavuođas, suodjalanmearrádusat, ja vel lobit eananeaiggáda minerálaid roggamiidda ja bohkamii. b. Finnmarkseiendommens vedtak om blant annet salg, bortfeste eller bortleie av grunn eller rettigheter til grunn i meahcci / utmark til ulike formål, slik som hus- og hytteformål, vindkraftverk, bortleie av vassdrag til energiproduksjon, bruksendringer i forbindelse med skogsforvaltning, vernevedtak, samt tillatelser til undersøkelse og drift av ikke-mutbare mineraler. Maiddái eará lobit maid eananeaiggát Finnmárkkoopmodat sáhttá addit, sáhttet rievdadit meahcceávkkástallama, nugo de go addojuvvo lohpi nuppástuhttet šattuid ja meahcceduovdagiid gilvima ja čuollama bokte. Også andre tillatelser som Finnmarkseiendommen kan gi i kraft av sin grunneierposisjon vil kunne medføre endret bruk av utmark, slik som tillatelser til å foreta endringer i vegetasjon og naturformasjonene gjennom nydyrking, beplantning og hogst. Rievdadusat mat gusket árbevirolaš ávkkástallamii, eai mielddisbuvtte dábálaččat rievdaduvvon ávkkástallama dáid njuolggadusaid vuođul, jus rievdadusat dahje doaimmat eai mielddisbuvtte eanet meahccejohtolaga dahje earaládje leat mearkkašáhtti vahágin dahje hehttehussan eará meahcceávkkástalliide, geahča muđui 4. § 3. lađđasa maŋimus čouggá. Endringer innenfor tradisjonell høsting og bruk av meahcci / utmark er ikke å anse som endret bruk av utmark, forutsatt at endringene eller tiltakene ikke medfører vesentlig økning i menneskelig aktivitet eller andre vesentlige ulemper eller hindringer for andre brukere av områdene, se for øvrig § 4 3. ledd siste pkt. § 4 Hovedregler for vurderingen Ved vurderingen av hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv, så skal det tas hensyn til de kulturelle særegenhetene som ligger til grunn for den tradisjonelle samiske bruken av meahcci / utmark. § 4 Árvvoštallama njuolggadusat Respekt for og hensyntagen til samenes Galgá gudnijahttet ja vuhtiiváldit sámiid árbevirolaš máhtu ja meahcceipmárdusa ja dákkár máhttu galgá leat guovddáš vuođđun árvvoštallamii. Sign: _________________ / _________________ tradisjonelle kunnskaper knyttet til bruken av meahcci / utmark skal være en sentral del av grunnlaget for vurderingen. Go lea áigumin čađahit juogalágan doaimma, de ferte dan vuos árvvoštallat dan ektui makkár meahcástallanvuogit sámi meahcásteddjiin leat juste dan guovllus, ja makkár váikkuhusat doaimmas lea sin meahcásteapmái. Tiltaket som vurderes gjennomført må vurderes opp mot den bruken samiske utmarksbrukere har av det aktuelle området, og de konsekvensene det vil få for denne bruken. Galgá earenoamážit vuhtiiváldit makkár njuolggo dahje gaskkalaš váikkuhusat doaimmas šaddet sámi árbevirolaš meahcceávkkástallamii dahje luondduriggodagaid geavaheapmái dan guovllus, dan oktavuođas galgá geahččat makkár vahágiid doaibma iešalddis dagaha ja makkár eará heajos lassiváikkuhusat dan čuvvot. Det skal tas særlig hensyn til hvilke direkte og indirekte virkninger tiltaket vil få for samisk tradisjonell bruk av området eller ressursene, herunder følgeskader og andre negative ringvirkninger. Go lea gažaldat das, ahte lea go dain njuolggádusain sáhka árbevirolaš ávkkástallamis, de galgá árvvoštallat ávkkástallojuvvo go árbevirolaš vuogi mielde, earet eará ferte iskat man guhká ávkkástallan lea doaimmahuvvon ja mainna lágiin dat lea doaimmahuvvon. I bedømmelsen av om det foreligger tradisjonell bruk etter disse retningslinjene skal det vurderes om bruken skjer på en tradisjonell måte, herunder må brukens varighet og karakter vurderes. Vaikko vel ávkkástallanvuohki leage ođasmahttojuvvon teknihkalaš ja ekonomalaš ovdáneami sivas, de dat liikká sáhttá leat árbevirolaš ávkkástallanvuohki. At en bruksmåte er tradisjonell utelukker ikke at bruken kan ha blitt tilpasset til den tekniske og økonomiske utviklingen. Vuođđun galgá biddjojuvvot ahte maiddái smávva doaibmabijut sáhttet dagahit mearkkašahtti vahága ja hedjonahttit sámi meahcceávkkástallama ceavzilvuođa. Det skal legges til grunn at selv små tiltak kan innebære betydelig skade og svekke bærekraften for samisk bruk av meahcci / utmark. Erenoamážit galgá váldit vuhtii ovdalis ja eará áigeguovdilis doaibmabijuid seamma ávkkástallanguovllus, ja makkár váikkuhusat dáin doaibmabijuin oktiibuot lea sámi beroštusaide. Det skal særlig tas hensyn til tidligere og andre aktuelle tiltak i samme bruksområde, og den samlede effekten slike tiltak har for samiske interesser. Go árvvoštallá váikkuhusaid sámi kultuvrii jna., de galgá sámi meahcceávkkástalliid árbevirolaš máhttu deattuhuvvot. Ved vurderingen av virkningen for samisk kultur m.v. skal det legges vekt på den tradisjonelle kunnskapen de samiske utmarksbrukerne besitter. Árvvoštallan galgá iskat makkár váikkuhusat šáddet meahccebirrasii, makkár sosiála ja kultuvrralaš váikkuhusat šaddet ollislaš sámi kultuvrii guoskevaš guovllus, erenoamážit váikkuhusaid sámi árbevirolaš ealáhusaide, meahcásteapmái ja báikegottiide. §5Virkninger for samisk kultur Virkningene for det fysiske miljøet samt de sosiale og kulturelle konsekvensene for den samiske kulturen i det aktuelle området som helhet, inkludert de særlige virkningene for tradisjonelle samiske næringer og utmarksbruk og lokalsamfunn, skal utgjøre grunnlaget for vurderingene. Galga árvvoštallat mot doaibma dahje plána váikkuha sámi kultturárbái. Det skal vurderes hvilke virkninger tiltaket eller planen får for samisk kulturarv. Galgá erenoamážit vuhtiiváldit ahte doaibma dahje plána ii galgga gudnehuhttet dahje čuohcat billistanláhkái sámi bassi báikkiide, hávdesajiide dahje eará báikkiide main lea earenoamáš kulturhistorjjálaš árvu. Det skal særlig tas hensyn til at tiltak eller planer ikke skal krenke eller virke ødeleggende for samiske hellige steder, gravplasser og andre steder av særskilt kulturhistorisk betydning. §6 V áikkuhusat árbevirolaš sámi boazodollui §6Virkninger for tradisjonell samisk reindrift Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for reindriftens arealbruk. Galgá garrasit deattuhit makkár váikkuhusat mearrádusas leat boazodoalu eanageavaheapmái, earenoamážit galget čilgejuvvot dat guovllut mat adnojuvvojit dárbbašlažžan ceavzilis boazodollui, nugo earet eará johtolagat, johtingeainnut, guottet- ja ragatbáikkit, bálgan- dahje livvasajit, njuovadan- Særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for en bærekraftig reindrift slik som blant annet; flytteleier, trekkveier, kalvings- og brunstområder, luftings- eller rasteområder, slakte- og merkeplasser, høst- og vinterbeiter, vår- og sommerbeiter, herunder områder av særverdi for reindriften, vektlegges sterkt. Galgá árvvoštallojuvvot sáhttá go doaibmabidju dahje plána dagahit earalágan jođihanvuogi, mii sáhttá leat stuora vahágin boazodollui. Det skal vurderes om tiltaket eller planen vil kunne medføre endringer i driftsmønsteret som vil være til betydelig skade for reindriften. Johtingeaidnun rehkenastejuvvojhit maid bissovaččat ásahuvvon báikkit gos bidjá bohccuid fievrredeapmái, ja gos fas luoitá bohccuid. Som flyttlei regnes også faste inn- og avlastningsplasser for transport av rein. Galgá garrasit deattuhit deastta boazodoalu vejolašvuhtii beassat friija doaimmahit boazodoalu ja johtalit bohccuiguin dain guovlluin gos boazu lobálaččat beassá vádjolit, ja deastta ain ávkkástallat árbevirolaš guovlluin nu mo namuhuvvon vuosttaš teakstaoasis. Hensynet til reindriftens adgang til å uhindret drive og forflytte rein i de deler av beiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes, samt hensynet til fortsatt bruk av tradisjonelle områder som nevnt i første avsnitt, skal vektlegges sterkt. Go galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat leat boazodullui, de galget almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat erenoamážit deattuhit virolaš ávkkástallama ja boazodoalu erenoamáš doaibmanvugiid dan guovllus mas lea sáhka, ja bidjat dán vuođđun go árvvoštallet váikkuhusaid. Ved vurderinger av virkningene for reindriften skal offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen særlig vektlegge den sedvanlige bruken og de særlige driftsmåtene for reindriften i det aktuelle området, og legge dette til grunn for vurderingene av virkningene. § 7 Váikkuhusat árbevirolaš sámi meahcásteapmái § 7 Virkninger for tradisjonell samisk utmarksbruk Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for utmarksbrukeres og bygdefolks arealbruk. Galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat mearrádusas leat meahcásteddjiide ja giliolbmuid guovlluid geavaheapmái ja ávkkástallamii. Earenoamážit galgá váikkuhusaid garrasit deattuhit guovlluin mat leat dárbbašlaččat bisuhit ceavzilis sámi meahcásteami nugo earet eará; movt gilit árbevirolaččat leat geavahan lagasguovlluid ja lagas mehciid, nugo bivdin ja bivdobáikkit, guolástanbáikkit, luomejeakkit, gámasuidnenbáikkit ja galgá maid čielggadit movt sii earaládje leat ávkkástallan ja ožžon birgejumi luondduriggodagain. Særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for bærekraftig samisk utmarksbruk slik som blant annet; bygders tradisjonelle nær- og bruksområder, herunder jakt- og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og andre utnyttelses- og høstingsområder, vektlegges sterkt. Deasta sámi meahcceávkkástallaid árbevirolaš meahcceriggodagaid ávkkástallan dain guovlluin gos sii árbevirolaččat lea ávkkástallan meahcceriggodaid, galgá garrasit deattuhuvvot. Sign: _________________ / _________________ Hensynet til samiske utmarksbrukeres tradisjonelle bruk og høsting av utmarksressursene i områder som de tradisjonelt har brukt, skal vektlegges sterkt. Seamma láhkai galgá garrasit deattuhit ahte doaibmabijut mat mielddisbuktet lagaš- ja ávkkástallanguovlluid mearkkašahtti háldogáržžidemiid báikegotteolbmuide, lotnolasealáhusaid doaimmaheaddjiide ja earáide geat doaimmahit árbevirolaš sámi meahcceávkkástallama, sáhttet hedjonahttit sin eallinvuođu, ja hehttet sin kulturdoaimmaheami. På samme måte skal det vektlegges sterkt at tiltak som medfører vesentlige rådighetsinnskrenkninger for nær- og bruksområdene til bygdefolk, kombinasjonsbrukere og andre som utøver tradisjonell samisk utmarksbruk, vil kunne svekke disses livsgrunnlag, og hindre deres utøvelse av sin kultur. Berre maid garrasit deattuhit dan ahte dahket go doaibmabijut, omd. árbevirolaš ávkkástallanguovlluid suodjaleapmi, vejolažžan joatkit árbevirolaš meahcceávkkástallama. Det bør også vektlegges sterkt om tiltak som f.eks vern av tradisjonelle bruksområder vil tillate at tradisjonell bruk og høsting får fortsette. Seamma gusto maid sámi árbevirolaš ealáhusdoaimmaheaddjiid guovlluide, vrd. 8. §. Det samme gjelder for områder for samiske tradisjonelle næringsutøvere jf. §8. Go árvvoštallá váikkuhusaid meahcceávkkástalliide, de galget almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat erenoamážit deattuhit virolaš ávkkástallama, ja erenoamážit ávkkástallanvugiid dan guovllus mas lea sáhka, ja bidja dán vuođđun váikkuhusaid árvvoštallamii. Ved vurderinger av virkningene for utmarksbrukere skal offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen særlig vektlegge den sedvanlige bruken, og de særlige utnyttelsesmåtene i det aktuelle området, og legge dette til grunn for vurderingene av virkningene. Galgá árvvoštallojuvvot makkár váikkuhusat mearrádusas leat árbevirolaš meahcceealáhusaide dahje lotnolasealáhusaide, eanandollui, šibitdollui ja maiddái eará árbevirolaš ealáhusvugiide. §8Virkninger for tradisjonelle samiske næringer Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for tradisjonelle utmarksnæringer eller kombinasjonsnæringer, jordbruk, bufehold samt andre tradisjonelle næringsformer. Galgá garrasit deattuhit váikkuhusaid dakkár guovlluin mat leat dárbbašlaččat diekkár ealáhusaid ceavzimii, nugo earet eará; meahcásteddjiid dahje lotnolasealáhusabargiid árbevirolaš eanageavahanvugiid, dan vuolde bivdoguovllut, guolástanbáikkit, luomejeakkit, gámasuidnenbáikkit ja movt sii earaládje leat atnán ávkki ja geavahan luondduvalljodagaid. Eanandolliid árbevirolaš eanageavahanguovllut, dan vuolde šibihiid guohtuneatnamat, meahcceláddjenbáikkit, vuovdedoallu, johtingeainnut ja bálgát. Særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for slike næringers bærekraft, slik som blant annet; utmarks- eller kombinasjonsutøveres tradisjonelle bruksområder, herunder jakt- og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og andre utnyttelses- og høstingsområder, jordbrukernes tradisjonelle bruksområder, herunder beitearealer i utmark for bufe, utmarksslåtter, skogbruk, trekkveier og stier, vektlegges sterkt. Go árvvoštallá váikkuhusaid sámi ealáhusvugiide, de galget almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat erenoamážit deattuhit virolaš ávkkástallama, ja erenoamážit ávkkástallanvugiid dan guovllus mas lea sáhka, ja bidjat dán vuođđun váikkuhusaid árvvoštallamii. Ved vurderinger av virkningene for de samiske næringsformene skal offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen særlig legge vekt på den sedvanlige bruken og de særlige utnyttelsesmåtene i det aktuelle området, og legge dette til grunn for vurderingene av virkningene. § 9 Váikkuhusat sámi servodateallimii, eallinvugiide ja sámi ealáhusaide § 9 Virkninger for samisk samfunnsliv, levemåter og samiske næringer Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samisk samfunnsliv, herunder samiske næringer, levemåter, bosetting og organisasjonsliv. § 10 Guoskevaš sámi beroštumit galget duođalaččat beassat searvat mearridanprosessii § 10 Berørte samiske interessers aktive deltakelse i beslutningsprosessen Som et ledd i opplysningen av saken etter gjeldende forvaltningsprinsipper bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen særlig ta hensyn til følgende: a) Offentlige myndigheter samt Finnmarkseiendommen bør som et ledd i opplysningen av saken innhente både skriftlige og muntlige uttalelser som vil bidra til å klarlegge virkningene av de planlagte arealdisponeringene eller planene. Lea deaŧalaš ahte guoskevaš bealit ožžot relevánta ja áigeguovdilastojuvvon dieđuid plánejuvvon doaibmabijuid birra. Det er viktig at berørte parter får tilgang til relevant og oppdatert informasjon om planlagte tiltak. b.) Lea deaŧlaš ahte iešguđet sámi beroštusat mat bohtet ovdan, nu árrat go vejolaš searvvahuvvojit aktiivvalaččat. b) Det er viktig at de ulike samiske interessene som gjør seg gjeldende så tidlig som mulig aktivt involveres. Guđe beroštusain galgá viežžat cealkámušaid mearrádusa ráhkkanettiin, ferte mearridit konkrehta árvvoštallama vuođul. Hvilke interesser som det skal innhentes uttalelser fra mv. ved forberedelsen av vedtaket, må avgjøres ut fra en konkret vurdering. c) Áššiin mat sáhttet váikkuhit boazodollui, berre viežžat cealkámušaid jna. guovllustivrras, orohagas / orohagain, boazosiiddain, bearrašiin / doaluin, ja eaŋkilolbmuin maidda mearrádus sáhttá guoskat. c) I saker som vil kunne ha virkninger for reindrift bør det innhentes uttalelser mv. fra områdestyret, distriktet / distriktene, reindriftssiidaer, familier / driftsenheter, og enkeltpersoner som vil kunne berøres av vedtaket. d) Áššiin mat sáhttet váikkuhit lotnolasealáhusaide, árbevirolaš meahcásteapmái, eanandollui, šibitdollui dahje eará meahcceberoštumiide, berre viežžat cealkámušaid jna. meahcceservviin, giliservviin ja eará servviin, sávzaguohtonservviin, bivdo- ja guoslástanservviin ja eará berošteaddji organisašuvnnain dahje ovttadagain, ja siiddain, bearrašiin ja eaŋkilolbmuin maidda mearrádus sáhttá guoskat. d) I saker som vil kunne ha virkninger for kombinasjonsnæringer, tradisjonell utmarksbruk, jordbruk, bufehold eller andre utmarksinteresser bør det innhentes uttalelser mv. fra utmarkslag, bygdelag og foreninger, sauebeitelag, jeger- og fiskeforeninger og andre interesseorganisasjoner eller sammenslutninger, samt siidaer, familier og enkeltpersoner som vil kunne berøres av vedtaket. e) Sámi bealálaččat berrejit beassat geavahit sámegiela gulahallangiellan. e) Samiske parter bør få benytte samisk som kommunikasjonsspråk. Dát guoská sihke čálalaš dieđuid ovddideapmái ja maiddái njálmmálaš čilgehusaide. Dette gjelder både fremleggelse av skriftlige innspill og muntlige forklaringer. f) Almmolaš eisveválddit ja Finnmárkkuopmodat berrejit ášši ráhkkanahttinbargguin earenoamážit láhčit dili nu ahte boazodoallit, lotnolasealáhusa bargit dahje earát geat guhkit áiggiid orrot ja barget mehciin, duohtavuođas galget sáhttit searvat ja buktit cealkámuša áššái. Sign: _________________ / _________________ f) Offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen bør ved saksforberedelsen særlig legge til rette for at reindriftsutøvere, utøvere av kombinasjonsdrift eller andre som befinner seg i meahcci / utmark over lengre perioder, skal ha en reell mulighet til å få deltatt og uttalt seg i saken. § 11 Gáibádusat vuođustussii § 11 Krav til begrunnelse Som et ledd i begrunnelsen av vedtak i samsvar med gjeldende forvaltningsregler bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen redegjøre for hvordan virkningene for samisk kultur mv. har vært vurdert, hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket, på hvilken måte alternativer er vurdert, og om det er vurdert å stille vilkår med sikte på å særlig sikre naturgrunnlaget for samisk kultur mv.. Berre maid almmuhuvvot geat dat leat buktán cealkámušaid ja čilgejumiid ja muđui leamaš mielde áššeráhkkaneamis iešguđet sámi beroštusaid bealis. Det bør også redegjøres for hvem som har kommet med uttalelser og forklaringer og forøvrig deltatt i saksforberedelsen på vegne av ulike samiske interesser. § 12 Sámedikki cealkámus § 12 Sametingets uttalelse Sametinget har etter eget initiativ rett til å avgi uttalelse i konkrete saker når det finner det nødvendig. § 13 Loahpalaš njuolggadusai fápmui boahtin ja mearrideapmi § 13 Ikrafttredelse og fastleggelse av endelige retningslinjer Retningslinjene trer i kraft 1.7.2006, og gjelder frem til de endelige retningslinjene blir fastsatt, likevel ikke utover 1.7.2007. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 41 čoahkis. Av 43 representanter var 41 til stede. Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Ealáhus- ja kulturlávdegotti evttohus 1 gessojuvvui ruovttoluotta. ŽNærings- og kulturkomiteens forslag 1 ble trukket. Evttohus 2 ja 3 biddjojuvvojedje vuostálagaid. ŽForslagene 2 og 3 ble satt opp mot hverandre. Evttohus 3 mearriduvvui 23 jienain 18 jiena vuostá mat dorjo evttohus 2. Forslag 3 ble vedtatt med 23 stemmer mot 18 stemmer som ble avgitt for forslag 2. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 10 Willy Ørnebakk 11 Randi A. Skum 12 Inger Jørstad 13 Ann-Mari Thomassen 14 Josef Vedhugnes 15 Johan Mikkel Sara 16 Klemet Erland Hætta 17 Henrik Eriksen 18 Jánoš Trosten 19 Jørn Are Gaski 20 Lene Hansen 21 Egil Olli 22 Terje Tretnes 23 Anne Dalheim 24 Gunn-Britt Retter 25 Marianne Balto Henriksen 26 Olaf Eliassen 27 Jarle Jonassen 28 Klemet Erland Hætta 29 Klemet Erland Hætta, áššejođiheaddji Jánoš Trosten, čoahkkinortnegii Sign: _________________ / _________________ Terje TretnesPer Ivar Henriksen Jørn Are Gaski Josef Vedhugnes Terje Tretnes Klemet Erland Hætta, til forretningsorden Toril BakkenPer Edvin Varsi Klemet Erland Hætta Terje Tretnes Toril Bakken Olaf EliassenWilly Ørnebakk Klemet Erland Hætta Per Edvin Varsi Olaf Eliassen Per Andersen BæhrJánoš Trosten Willy Ørnebakk Toril Bakken Per Andersen Bæhr Marianne Balto Henriksen Klemet Erland Hætta, til forretningsorden Marianne Balto Henriksen, til forretningsorden Klemet Erland Hætta, til forretningsorden Josef Vedhugnes, til forretningsorden Aili Keskitalo 10 Willy Ørnebakk 11 Randi A. Skum 12 Inger Jørstad 13 Ann-Mari Thomassen 14 Josef Vedhugnes 15 Johan Mikkel Sara 16 Klemet Erland Hætta 17 Henrik Eriksen 18 Jánoš Trosten 19 Jørn Are Gaski 20 Lene Hansen 21 Egil Olli 22 Terje Tretnes 23 Anne Dalheim 24 Gunn-Britt Retter 25 Marianne Balto Henriksen 26 Olaf Eliassen 27 Jarle Jonassen 28 Klemet Erland Hætta 29 Klemet Erland Hætta Jánoš Trosten, til forretningsorden I. Sámediggi oaivvilda ahte gaskaboddasaš njuolggadusat finnmárkkulága várás leat áibbas deaŧalaččat sihkkarastimis sámi beroštusaid go finnmárkkuláhka boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2006 rájes dassážiigo bistevaš njuolggadusat ásahuvvojit. Sign: _________________ / _________________ I. Sametinget er av den oppfatning at midlertidige retningslinjer for finnmarksloven er avgjørende for å sikre samiske interesser når finnmarksloven trer i kraft den 1. juli 2006 og fram til permanente retningslinjer er etablert. Sámediggi áigu meannudit bistevaš njuolggadusevttohusa maŋŋágo vuđolaš gulaskuddanproseassa, nu mo Sámediggeráđđi evttoha, lea čađahuvvon. Sametinget vil behandle forslag til permanente retningslinjer etter at en grundig høringsprosess, slik Sametingsrådet foreslår, er gjennomført. Bistevaš njuolggadusat mearriduvvojit sorjankeahtes vuođu alde, mas buot vuiggaduvvon bealit galget sáhttit gozihuvvot. De permanente retningslinjene vil bli fastsatt på fritt grunnlag, hvor alle berettigede hensyn skal kunne ivaretas. Sámediggi oaidná čielgasit dan mearkkašumi ja ávkki mii lea viiddes, álbmotlaš ja demokráhtalaš gulaskuddanproseassas bistevaš njuolggadusaid hábmema oktavuođas. Sametinget ser klart betydningen og nytten av en bred, folkelig og demokratisk høringsprosess omkring utformingen av de permanente retningslinjene. njuolggadusaid lobálašvuohta, ja álbmoga njuolggadusaid sisdoalu áddejupmi ja dohkkeheapmi, eaktuda ahte dieđut leat fidnemis ja ahte lea váikkuhanvejolašvuohta. Retningslinjenes legitimitet, og befolkningens forståelse av og aksept for innholdet i dem, forutsetter tilgang til informasjon og mulighet for påvirkning. Danne áigu Sámediggi erenoamážit deattuhit rabas ja searvadahtti proseassa Finnmárkku fylkka meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiid bistevaš njuolggadusaid oktavuođas. Sametinget vil derfor særlig vektlegge en åpen og inkluderende prosess i utformingen av permanente retningslinjer for endret bruk av meahcci / utmark i Finnmark fylke. Buot beallálaččat geat háliidit buktit evttohusaid, ávžžuhuvvojit searvat árjjalaččat dán bargui. Alle parter som ønsker å komme med innspill oppfordres til å delta aktivt i dette arbeidet. II. II. Sámediggi mearrida čuvvovaš gaskaboddosaš njuolggadusaid meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiide, vrd. finnmárkkulága 4. §: Sametinget fastsetter følgende midlertidige retningslinjer for endret bruk av meahcci / utmark, jf. finnmarkslovens § 4: Njuolggadusat galget doarjut ja nannet sámi kultuvrra, boazodoalu, meahcásteami, ealáhusaid ja servodateallima vuođu Finnmárkku fylkkas. § 1 Formål Retningslinjenes formål er å bidra til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv i Finnmark fylke. Njuolggadusat galget doarjut ja nannet sámi kultuvrra, árbevirolaš ealáhusaid ja meahcásteami ja servodateallima ceavzilis ovdáneami, sápmelaččaid iežaset árvvuid ja oainnuid vuođul. Retningslinjene skal bidra til å sikre en bærekraftig utvikling for samisk kultur, tradisjonelle næringer og utmarksbruk og samfunnsliv på samenes egne premisser. Vuolláičála: _________________ / _________________ Njuolggadusat galget dasa lassin sihkkarastit ahte sámi álbmot beassá searvat ja váikkuhit mearrádusaide mat gusket fylkka eatnamiid ja meahcceriggodagaid hálddašeapmái. Retningslinjene skal også bidra til å styrke det samiske folks aktive deltakelse i beslutninger vedrørende disponeringene av grunn og naturressurser i fylket. Njuolggadusat galget geavahuvvot áššiin meahcceeatnamiid rievaduvvon ávkkástallanáššiin, vrd. finnmárkkulága §§ 4 ja 10. § 2 Virkeområde Retningslinjene gjelder for saker om endret bruk av meahcci / utmark, jf. finnmarkslovens §§ 4 og 10. Áššiin gos lea sáhka meahcceeatnamiid ávkkástallanvugiid rievdadeamis, galget stáhta, fylkasuohkanlaš ja suohkanlaš eiseválddit ja vel Finnmárkkuopmodat árvvoštallat movt rievdadeapmi váikkuha sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusaide ja servodateallimii. I saker om endret bruk av meahcci / utmark skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, samt Finnmarkseiendommen vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Vuosttaš cealkaga váikkuhusárvvoštallama vuođđun galget leat Sámedikki njuolggadusat. Sametingets retningslinjer skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter første punktum. Sámi doaba meahcci ja dán doahpaga dábálaš áddejupmi ii leat seamma go olgoáibmolága (friluftsloven) “ utmark ” doaba. Den samiske benevnelsen meahcci og den alminnelige forståelsen av dette begrepet er ikke identisk med friluftslovens definisjon av utmark. Meahcci galgá dáin njuolggadusain áddejuvvot seammaláhkai go doaba “ utmark ” olgoáibmolága 1 §:s. Meahcci skal i disse retningslinjer forstås på samme måte som utmark i friluftslovens § 1. Go galgá mearridit goas lea sáhka meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallamis, de ferte juohke áššis árvvoštallat dan, ja earet eará árvvoštallat leat go seamma guovllus ovdal leamaš sisabahkkemat ja doaimmaid, doaimma viidodaga ja hámi ja man guhká doaimmat bohtet bistit. § 3 Endret bruk av meahcci / utmark Hva som er å anse for endret bruk av meahcci / utmark må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet hvor blant annet tidligere tiltak i området, tiltakets eller planenes omfang, karakter og varighet må vurderes. Gaskaboddosaš rievdadusat ja doaimmat, mat mielddisbuktet eanet rieja, earalágan nuoskkideami dahje muosehuhttimiid, sáhttet maid muhtomin rievdadit meahcceávkkástallama. Også midlertidige disponeringer og tiltak som medfører økt støynivå, annen type forurensning eller forstyrrelser kan under visse omstendigheter medføre endret bruk av meahcci / utmark. Namuhuvvojit čuvvovaš mearrádusat mat sáhttet rievdadit meahcceávkkástallama: a. Stáhtalaš, fylkkasuohkanlaš ja suohkanlaš eiseválddiid mearrádusat mat gusket doaimmaide mehciin dahje mat mielddisbuktet ahte otná meahcceávkkástallan viiddiiduvvo, dego earet eará luoddaráhkadeamit, čáhcádatdulvadeamit, ruvkedoaimmat, viesso / viste- ja bartahuksemat, biegga- dahje eará sorttat el-fápmo rusttegiid huksemat, dálve ja bievlamádiijaid ráddjen astoáiggi dahje eará ulbmiliid váras, astoáiggevisttiid ja ráhkkanusaid huksemat dahje buot dáid namuhuvvon doaimmaid viiddideamit meahcis. Vedtak som kan medføre endret bruk av meahcci / utmark i finnmarkslovens forstand: a. Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheters vedtak om tiltak i meahcci / utmark eller utvidelser av eksisterende tiltak slik som blant annet veiutbygginger, utbygginger av vassdrag, bergverksvirksomhet, hus- og hyttebygginger, oppføring av vind- eller annen type kraftverk, fastlegging av løyper og barmarksløyper for fritids- eller andre formål, eller oppføring av fritidsanlegg, eller utvidelser av slike nevnte tiltak i meahcci / utmark. Plánat mat galget heivehit meahcásteami, nugo fylkkaplána, suohkaniid areála- ja heivehanplánat ja álbmotmehciid dahje eará suodjalanguovlluid ásaheami plánat ja mearrádusat mat gáržžidit dahje eara láhkái hehttejit sámi árbevirolaš ávkkástallama suodjalanguovllus, sáhttit maiddái mielddisbuktit meahcceávkkástallama rievdadeami. Også planer som regulerer utmarksbruk, herunder blant annet fylkesplaner, kommunenes areal- og reguleringsplaner, samt planer og vedtak b.. b. Finnmárkkuopmodaga mearrádusat mat gusket eanan- ja meahcceriggodagaid vuovdimii dahje láiguheapmái iešguđet ulbmiliid váras, dego viesso / viste- ja bartahuksemat, bieggamillorusttegat, čáhcádagaid láiguheapmi el-fápmobuvttádeapmái, rievdadusat vuovdehálddašeami oktavuođas, suodjalanmearrádusat, ja vel lobit eananeaiggáda minerálaid roggamiidda ja bohkamii. Finnmarkseiendommens vedtak om blant annet salg, bortfeste eller bortleie av grunn eller rettigheter til grunn i meahcci / utmark til ulike formål, slik som hus- og hytteformål, vindkraftverk, bortleie av vassdrag til energiproduksjon, bruksendringer i forbindelse med skogsforvaltning, vernevedtak, samt tillatelser til undersøkelse og drift av ikke-mutbare mineraler. Maiddái eará lobit maid eananeaiggát Finnmárkkoopmodat sáhttá addit, sáhttet rievdadit meahcceávkkástallama, nugo de go addojuvvo lohpi nuppástuhttet šattuid ja meahcceduovdagiid gilvima ja čuollama bokte. Også andre tillatelser som Finnmarkseiendommen kan gi i kraft av sin grunneierposisjon vil kunne medføre endret bruk av utmark, slik som tillatelser til å foreta endringer i vegetasjon og naturformasjonene gjennom nydyrking, beplantning og hogst. Rievdadusat mat gusket árbevirolaš ávkkástallamii, eai mielddisbuvtte dábálaččat rievdaduvvon ávkkástallama dáid njuolggadusaid vuođul, jus rievdadusat dahje doaimmat eai mielddisbuvtte eanet meahccejohtolaga dahje earaládje leat mearkkašáhtti vahágin dahje hehttehussan eará meahcceávkkástalliide, geahča muđui 4. § 3. lađđasa maŋimus čouggá. Endringer innenfor tradisjonell høsting og bruk av meahcci / utmark er ikke å anse som endret bruk av utmark, forutsatt at endringene eller tiltakene ikke medfører vesentlig økning i menneskelig aktivitet eller andre vesentlige ulemper eller hindringer for andre brukere av områdene, se for øvrig § 4 3. ledd siste pkt. § 4 Árvvoštallama njuolggadusat § 4 Hovedregler for vurderingen Ved vurderingen av hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv, så skal det tas hensyn til de kulturelle særegenhetene som ligger til grunn for den tradisjonelle samiske bruken av meahcci / utmark. Galgá gudnijahttet ja vuhtiiváldit sámiid árbevirolaš máhtu ja meahcceipmárdusa ja dákkár máhttu galgá leat guovddáš vuođđun árvvoštallamii. Respekt for og hensyntagen til samenes tradisjonelle kunnskaper knyttet til bruken av meahcci / utmark skal være en sentral del av grunnlaget for vurderingen. Vuolláičála: _________________ / _________________ Go lea áigumin čađahit juogalágan doaimma, de ferte dan vuos árvvoštallat dan ektui makkár meahcástallanvuogit sámi meahcásteddjiin leat juste dan guovllus, ja makkár váikkuhusat doaimmas lea sin meahcásteapmái. Tiltaket som vurderes gjennomført må vurderes opp mot den bruken samiske utmarksbrukere har av det aktuelle området, og de konsekvensene det vil få for denne bruken. Galgá earenoamážit vuhtiiváldit makkár njuolggo dahje gaskkalaš váikkuhusat doaimmas šaddet sámi árbevirolaš meahcceávkkástallamii dahje luondduriggodagaid geavaheapmái dan guovllus, dan oktavuođas galgá geahččat makkár vahágiid doaibma iešalddis dagaha ja makkár eará heajos lassiváikkuhusat dan čuvvot. Det skal tas særlig hensyn til hvilke direkte og indirekte virkninger tiltaket vil få for samisk tradisjonell bruk av området eller ressursene, herunder følgeskader og andre negative ringvirkninger. Go lea gažaldat das, ahte lea go dain njuolggádusain sáhka árbevirolaš ávkkástallamis, de galgá árvvoštallat ávkkástallojuvvo go árbevirolaš vuogi mielde, earet eará ferte iskat man guhká ávkkástallan lea doaimmahuvvon ja mainna lágiin dat lea doaimmahuvvon. I bedømmelsen av om det foreligger tradisjonell bruk etter disse retningslinjene skal det vurderes om bruken skjer på en tradisjonell måte, herunder må brukens varighet og karakter vurderes. Vaikko vel ávkkástallanvuohki leage ođasmahttojuvvon teknihkalaš ja ekonomalaš ovdáneami sivas, de dat liikká sáhttá leat árbevirolaš ávkkástallanvuohki. At en bruksmåte er tradisjonell utelukker ikke at bruken kan ha blitt tilpasset til den tekniske og økonomiske utviklingen. Vuođđun galgá biddjojuvvot ahte maiddái smávva doaibmabijut sáhttet dagahit mearkkašahtti vahága ja hedjonahttit sámi meahcceávkkástallama ceavzilvuođa. Det skal legges til grunn at selv små tiltak kan innebære betydelig skade og svekke bærekraften for samisk bruk av meahcci / utmark. Erenoamážit galgá váldit vuhtii ovdalis ja eará áigeguovdilis doaibmabijui seamma ávkkástallanguovllus, ja makkár váikkuhusat dáin doaibmabijuin oktiibuot lea sámi beroštusaide. Det skal særlig tas hensyn til tidligere og andre aktuelle tiltak i samme bruksområde, og den samlede effekten slike tiltak har for samiske interesser. Go árvvoštallá váikkuhusaid sámi kultuvrii jna., de galgá sámi meahcceávkkástalliid árbevirolaš máhttu deattuhuvvot. Ved vurderingen av virkningen for samisk kultur m.v. skal det legges vekt på den tradisjonelle kunnskapen de samiske utmarksbrukerne besitter. Árvvoštallan galgá iskat makkár váikkuhusat šáddet meahccebirrasii, makkár sosiála ja kultuvrralaš váikkuhusat šaddet ollislaš sámi kultuvrii guoskevaš guovllus, erenoamážit váikkuhusaid sámi árbevirolaš ealáhusaide, meahcásteapmai ja báikegottiide. §5Virkninger for samisk kultur Virkningene for det fysiske miljøet samt de sosiale og kulturelle konsekvensene for den samiske kulturen i det aktuelle området som helhet, inkludert de særlige virkningene for tradisjonelle samiske næringer og utmarksbruk og lokalsamfunn, skal utgjøre grunnlaget for vurderingene. Galga árvvoštallat mot doaibma dahje plána váikkuha sámi kultturárbái. Det skal vurderes hvilke virkninger tiltaket eller planen får for samisk kulturarv. Galga erenoamážit vuhtiiváldit ahte doaibma dahje plána ii galgga gudnehuhttet dahje čuohcat billistanláhkái sámi bassi báikkiide, hávdesajiide dahje eará báikkiide main lea earenoamáš kulturhistorjjálaš árvu. Det skal særlig tas hensyn til at tiltak eller planer ikke skal krenke eller virke ødeleggende for samiske hellige steder, gravplasser og andre steder av særskilt kulturhistorisk betydning. §6 V áikkuhusat árbevirolaš sámi boazodollui §6Virkninger for tradisjonell samisk reindrift Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for reindriftens arealbruk. Galgá garrasit deattuhit makkár váikkuhusat mearrádusas leat boazodoalu eanageavaheapmái, earenoamážit galget čilgejuvvot dat guovllut mat adnojuvvojit dárbbašlažžan ceavzilis boazodollui, nugo earet eará johtolagat, johtingeainnut, guottet- ja ragatbáikkit, bálgan- dahje livvasajit, njuovadan- ja mearkunbáikkit, čakča- ja dálveguohtumat, giđđa-ja geasseguohtoneatnamat, daid vuolde maid guovllut main lea earenoamáš árvu boazodollui. Særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for en bærekraftig reindrift slik som blant annet; flytteleier, trekkveier, kalvings- og brunstområder, luftings- eller rasteområder, slakte- og merkeplasser, høst- og vinterbeiter, vår- og sommerbeiter, herunder områder av særverdi for reindriften, vektlegges sterkt. Galgá árvvoštallojuvvot sáhttá go doaibmabidju dahje plána dagahit earalágan jođihanvuogi, mii sáhttá leat stuora vahágin boazodollui. Sign: _________________ / _________________ til betydelig skade for reindriften. Johtingeaidnun rehkenastejuvvojhit maid bissovaččat ásahuvvon báikkit gos bidjá bohccuid fievrredeapmái, ja gos fas luoitá bohccuid. Som flyttlei regnes også faste inn- og avlastningsplasser for transport av rein. Galgá garrasit deattuhit deastta boazodoalu vejolašvuhtii beassat friija doaimmahit boazodoalu ja johtalit bohccuiguin dain guovlluin gos boazu lobálaččat beassá vádjolit, ja deastta ain ávkkástallat árbevirolaš guovlluin nu mo namuhuvvon vuosttaš teakstaoasis. Hensynet til reindriftens adgang til å uhindret drive og forflytte rein i de deler av beiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes, samt hensynet til fortsatt bruk av tradisjonelle områder som nevnt i første avsnitt, skal vektlegges sterkt. Go galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat leat boazodullui, de galget almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat erenoamážit deattuhit virolaš ávkkástallama ja boazodoalu erenoamáš doaibmanvugiid dan guovllus mas lea sáhka, ja bidjat dán vuođđun go árvvoštallet váikkuhusaid. Ved vurderinger av virkningene for reindriften skal offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen særlig vektlegge den sedvanlige bruken og de særlige driftsmåtene for reindriften i det aktuelle området, og legge dette til grunn for vurderingene av virkningene. § 7 Váikkuhusat árbevirolaš sámi meahcásteapmái § 7 Virkninger for tradisjonell samisk utmarksbruk Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for utmarksbrukeres og bygdefolks arealbruk. Galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat mearrádusas leat meahcásteddjiide ja giliolbmuid guovlluid geavaheapmái ja ávkkástallamii. Earenoamážit galgá váikkuhusaid garrasit deattuhit guovlluin mat leat dárbbašlaččat bisuhit ceavzilis sámi meahcásteami nugo earet eará; movt gilit árbevirolaččat leat Særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for bærekraftig samisk utmarksbruk slik som blant annet; bygders tradisjonelle nær- og bruksområder, herunder jakt- og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og andre utnyttelses- og høstingsområder, vektlegges sterkt. Deasta sámi meahcceávkkástallaid árbevirolaš meahcceriggodagaid ávkkástallan dain guovlluin gos sii árbevirolaččat lea ávkkástallan meahcceriggodaid, galgá garrasit deattuhuvvot. Hensynet til samiske utmarksbrukeres tradisjonelle bruk og høsting av utmarksressursene i områder som de tradisjonelt har brukt, skal vektlegges sterkt. Seamma láhkai galgá garrasit deattuhit ahte doaibmabijut mat mielddisbuktet lagaš- ja ávkkástallanguovlluid mearkkašahtti háldogáržžidemiid báikegotteolbmuide, lotnolasealáhusaid doaimmaheaddjiide ja earáide geat doaimmahit árbevirolaš sámi meahcceávkkástallama, sáhttet hedjonahttit sin eallinvuođu, ja hehttet sin kulturdoaimmaheami. På samme måte skal det vektlegges sterkt at tiltak som medfører vesentlige rådighetsinnskrenkninger for nær- og bruksområdene til bygdefolk, kombinasjonsbrukere og andre som utøver tradisjonell samisk utmarksbruk, vil kunne svekke disses livsgrunnlag, og hindre deres utøvelse av sin kultur. Berre maid garrasit deattuhit dan ahte dahket go doaibmabijut, omd. árbevirolaš ávkkástallanguovlluid suodjaleapmi, vejolažžan joatkit árbevirolaš meahcceávkkástallama. Det bør også vektlegges sterkt om tiltak som f.eks vern av tradisjonelle bruksområder vil tillate at tradisjonell bruk og høsting får fortsette. Seamma gusto maid sámi árbevirolaš ealáhusdoaimmaheaddjiid guovlluide, vrd. 8. §. Det samme gjelder for områder for samiske tradisjonelle næringsutøvere jf. §8. Go árvvoštallá váikkuhusaid meahcceávkkástalliide, de galget almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat erenoamážit deattuhit virolaš ávkkástallama, ja erenoamážit ávkkástallanvugiid dan guovllus mas lea sáhka, ja bidjat dán vuođđun váikkuhusaid árvvoštallamii. Ved vurderinger av virkningene for utmarksbrukere skal offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen særlig vektlegge den sedvanlige bruken, og de særlige utnyttelsesmåtene i det aktuelle området, og legge dette til grunn for vurderingene av virkningene. Galgá árvvoštallojuvvot makkár váikkuhusat mearrádusas leat árbevirolaš meahcceealáhusaide dahje lotnolasealáhusaide, eanandollui, šibitdollui ja maiddái eará árbevirolaš ealáhusvugiide. §8Virkninger for tradisjonelle samiske næringer Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for tradisjonelle utmarksnæringer eller kombinasjonsnæringer, jordbruk, bufehold samt andre tradisjonelle næringsformer. Galgá garrasit deattuhit váikkuhusaid dakkár guovlluin mat leat dárbbašlaččat diekkár ealáhusaid ceavzimii, nugo earet eará; meahcásteddjiid dahje lotnolasealáhusabargiid árbevirolaš eanageavahanvugiid, dan vuolde bivdoguovllut, guolástanbáikkit, luomejeakkit, gámasuidnenbáikkit ja movt sii earaládje leat atnán ávkki ja geavahan luondduvalljodagaid. Eanandolliid árbevirolaš eanageavahanguovllut, dan vuolde šibihiid guohtuneatnamat, meahcceláddjenbáikkit, vuovdedoallu, johtingeainnut ja bálgát. Særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for slike næringers bærekraft, slik som blant annet; utmarks- eller kombinasjonsutøveres tradisjonelle bruksområder, herunder jakt- og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og andre utnyttelses- og høstingsområder, jordbrukernes tradisjonelle bruksområder, herunder beitearealer i utmark for bufe, utmarksslåtter, skogbruk, trekkveier og stier, vektlegges sterkt. Go árvvoštallá váikkuhusaid sámi ealáhusvugiide, de galget almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat erenoamážit deattuhit virolaš ávkkástallama, ja erenoamážit ávkkástallanvugiid dan guovllus mas lea sáhka, ja bidjat dán vuođđun váikkuhusaid árvvoštallamii. Ved vurderinger av virkningene for de samiske næringsformene skal offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen særlig legge vekt på den sedvanlige bruken og de særlige utnyttelsesmåtene i det aktuelle området, og legge dette til grunn for vurderingene av virkningene. § 9 Váikkuhusat sámi servodateallimii, eallinvugiide ja sámi ealáhus aide § 9 Virkninger for samisk samfunnsliv, levemåter og samiske næringer Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samisk samfunnsliv, herunder samiske næringer, levemåter, bosetting og organisasjonsliv. § 10 Guoskevaš sámi beroštumit galget duođalaččat beassat searvat mearridanprosessii § 10 Berørte samiske interessers aktive deltakelse i beslutningsprosessen Som et ledd i opplysningen av saken etter gjeldende forvaltningsprinsipper bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen særlig ta hensyn til følgende: a) Offentlige myndigheter samt Finnmarkseiendommen bør som et ledd i opplysningen av saken innhente både skriftlige og muntlige uttalelser som vil bidra til å klarlegge virkningene av de planlagte arealdisponeringene eller planene. Lea deaŧalaš ahte guoskevaš bealit ožžot relevánta ja áigeguovdilastojuvvon dieđuid plánejuvvon doaibmabijuid birra. Det er viktig at berørte parter får tilgang til relevant og oppdatert informasjon om planlagte tiltak. b.) Lea deaŧlaš ahte iešguđet sámi beroštusat mat bohtet ovdan, nu árrat go vejolaš searvvahuvvojit aktiivvalaččat. Sign: _________________ / _________________ involveres. Guđe beroštusain galgá viežžat cealkámušaid mearrádusa ráhkkanettiin, ferte mearridit konkrehta árvvoštallama vuođul. Hvilke interesser som det skal innhentes uttalelser fra mv. ved forberedelsen av vedtaket, må avgjøres ut fra en konkret vurdering. c) Áššiin mat sáhttet váikkuhit boazodollui, berre viežžat cealkámušaid jna. guovllustivrras, orohagas / orohagain, boazosiiddain, bearrašiin / doaluin, ja eaŋkilolbmuin maidda mearrádus sáhttá guoskat. c) I saker som vil kunne ha virkninger for reindrift bør det innhentes uttalelser mv. fra områdestyret, distriktet / distriktene, reindriftssiidaer, familier / driftsenheter, og enkeltpersoner som vil kunne berøres av vedtaket. d) Áššiin mat sáhttet váikkuhit lotnolasealáhusaide, árbevirolaš meahcásteapmái, eanandollui, šibitdollui dahje eará meahcceberoštumiide, berre viežžat cealkámušaid jna. meahcceservviin, giliservviin ja eará servviin, sávzaguohtonservviin, bivdo- ja guoslástanservviin ja eará berošteaddji d) I saker som vil kunne ha virkninger for kombinasjonsnæringer, tradisjonell utmarksbruk, jordbruk, bufehold eller andre utmarksinteresser bør det innhentes uttalelser mv. fra utmarkslag, bygdelag og foreninger, sauebeitelag, jeger- og fiskeforeninger og andre interesseorganisasjoner eller sammenslutninger, samt siidaer, familier og enkeltpersoner som vil kunne berøres av vedtaket. e) Sámi bealálaččat berrejit beassat geavahit sámegiela gulahallangiellan. e) Samiske parter bør få benytte samisk som kommunikasjonsspråk. Dát guoská sihke čálalaš dieđuid ovddideapmái ja maiddái njálmmálaš čilgehusaide. Dette gjelder både fremleggelse av skriftlige innspill og muntlige forklaringer. f) Almmolaš eisveválddit ja Finnmárkkuopmodat berrejit ášši ráhkkanahttinbargguin earenoamážit láhčit dili nu ahte boazodoallit, lotnolasealáhusa bargit dahje earát geat guhkit áiggiid orrot ja barget mehciin, duohtavuođas galget sáhttit searvat ja buktit cealkámuša áššái. f) Offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen bør ved saksforberedelsen særlig legge til rette for at reindriftsutøvere, utøvere av kombinasjonsdrift eller andre som befinner seg i meahcci / utmark over lengre perioder, skal ha en reell mulighet til å få deltatt og uttalt seg i saken. § 11 Gáibádusat vuođustussii § 11 Krav til begrunnelse Som et ledd i begrunnelsen av vedtak i samsvar med gjeldende forvaltningsregler bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen redegjøre for hvordan virkningene for samisk kultur mv. har vært vurdert, hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket, på hvilken måte alternativer er vurdert, og om det er vurdert å stille vilkår med sikte på å særlig sikre naturgrunnlaget for samisk kultur mv.. Berre maid almmuhuvvot geat dat leat buktán cealkámušaid ja čilgejumiid ja muđui leamaš mielde áššeráhkkaneamis iešguđet sámi beroštusaid bealis. Det bør også redegjøres for hvem som har kommet med uttalelser og forklaringer og forøvrig deltatt i saksforberedelsen på vegne av ulike samiske interesser. § 12 Sámedikki cealkámus § 12 Sametingets uttalelse Sametinget har etter eget initiativ rett til å avgi uttalelse i konkrete saker når det finner det nødvendig. § 13 Loahpalaš njuolggadusaid fápmui boahtin ja mearrideapmi § 13 Ikrafttredelse og fastleggelse av endelige retningslinjer Retningslinjene trer i kraft 1.7.2006, og gjelder frem til de endelige retningslinjene blir fastsatt, likevel ikke utover 1.7.2007. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 01.06.06 dii. 14.40. Behandlingen av saken ble avsluttet 01.06.06 kl. 14.40. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 24/06 Sak 24/06 Sámedikki jagi 2007 čoahkkinplána Sametingets møteplan 2007 Politihkalaš dássi Beavi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Čoahkinjođihangoddi 21.04.06 004/06 Møtelederskapet21.04.06004/06 Sámedikki dievasčoahkkin 29.05. – 02.06.06 Sametingets plenum29.05. - 02.02.06 Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga miessemánu 30. b. 2006 dii. 18.10. Saken påbegynt tirsdag 30. mai 2006 kl. 18.10 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Čoahkinjođihangotti árvalus Sámediggái: Møtelederskapets forslag til innstilling overfor plenum: Sámedikki dievasčoahkkimat 2007: Sametingets plenumsmøter 2007: - Uke 09 guovvamánu 26. b. – njukčamánu 02. b. - Uke 21 miessemánu 21. – 25. b. - Uke 39 čakčamánu 24. – 28. b. - Uke 48 skábmamánu 26. – 30. b.. - Uke 09 26. februar – 02. mars Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2007: Sametingets komitémøter 2007: - Uke 07 guovvamánu 12 – 16. b. - Uke 19 miessemánu 07. – 11. b. - Uke 37 čakčamánu 10. – 14. b. - Uke 46 skábmamánu 12. - 16. b.. - Uke 3710. – 14. september Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 40 čoahkis. Av 43 representanter var 40 til stede. Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Čoahkkinjođihangotti evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽMøtelederskapets forslag ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámedikki dievasčoahkkimat 2007: Sametingets plenumsmøter 2007: - Uke 09 guovvamánu 26. b. – njukčamánu 02. b. - Uke 21 miessemánu 21. – 25. b. - Uke 39 čakčamánu 24. – 28. b. - Uke 48 skábmamánu 26. – 30. b.. - Uke 09 26. februar – 02. mars Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2007: Sametingets komitémøter 2007: - Uke 07 guovvamánu 12 – 16. b. - Uke 19 miessemánu 07. – 11. b. - Uke 37 čakčamánu 10. – 14. b. - Uke 46 skábmamánu 12. - 16. b.. - Uke 3710. – 14. september Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 30.05.06 dii. 18.10. Behandlingen av saken ble avsluttet 30.05.06 kl. 18.10. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Vuođđogiella: dárogiella Originalspråk: norsk Ášši 25/06 Sak 25/06 Váidinorgána nammadeapmi sámi organisašuvnnaid doarjjanjuolggadusaid vuođul Oppnevning av klageorgan i henhold til retningslinjer for tilskudd til samiske organisasjoner 06/1288 Arkiv Meannudeamit Arkivsaksnr.. Politihkalaš dássi Beavi Áššenr Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámedikki valgalávdegoddi 31.05.2006 001/06 Sámedikki dievasčoahkkin 01.06.2006 025/06 Valgkomiteen31.05.06001/06 Sametingets plenum01.06.06025/06 Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga geassemánu 01. b.2006 dii. 09.00. Saken påbegynt torsdag 01.06.06 kl. 09.00. I Mildosat NrDok. Nr Beavi Geas / Geasa Tihttal dato Avsender / MottakerTittel Doarjjanjuolggadusat sámi organisašuvnnaide Sámedikkis mearriduvvon 09.06.1993 Retningslinjer for tilskudd til samiske organisasjoner Fastsatt av Sametinget 09.06.1993 II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Válgalávdegotti árvalus: Valgkomiteens forslag til innstilling: Sámediggi nammada čuovvovaš váidinorgána mearrádussii mii lea dahkkon sámi organisašuvnnaid doarjjanjuolggadusaid vuođul. Sametinget oppnevner følgende klagenemnd for vedtak fattet i h. h. t. retningslinjene for tilskudd til samiske organisasjoner. Henrik Eriksen, jođiheaddji Henrik Eriksen, leder III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 37 čoahkis. Av 43 representanter var 37 til stede. Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Válgalávdegotti evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽValgkomiteens forslag ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 1 John Harald Skum, áššejođiheaddji 1 John Harald Skum, saksordfører VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggi nammada čuovvovaš váidinorgána mearrádussii mii lea dahkkon sámi organisašuvnnaid doarjjanjuolggadusaid vuođul: Sametinget oppnevner følgende klagenemnd for vedtak fattet i h. h. t. retningslinjene for tilskudd til samiske organisasjoner: Henrik Eriksen, jođiheaddji Kirsten Appfjell Olaf Eliassen Henrik Eriksen, leder Kirsten Appfjell Olaf Eliassen Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 01.06.06 dii. 09.05. Behandlingen av saken ble avsluttet 01.06.06 kl. 09.05. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Samisk Ášši 26/06 Sak 26/06 Ođđa lahttu válljen válgalávdegoddái ja doarjjastivrii Valg av nytt medlem til valgkomiteen og tilskuddstyret Politikalaš dássi Beavi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Čoahkkinjođihangoddi 29.05.06 Ášši CJ 07/06 Ođđa lahttu válljen válgalávdegoddái ja doarjjastivrii Válggalávdegoddi 31.05.06 002/06 Sámediggi dievasčoahkkin 30.05. - 02.06.06 Møtelederskapet29.05.06007/06 Valgkomiteen31.05.06002/06 Sametingets plenum01.06.06026/06 Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga geassemánu 01. b. 2006 dii. 09.05. Saken påbegynt torsdag 01. juni 2006 kl. 09.05. I Mildosat Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Nr.. Beaivi Geas / Geasa Tihttal Valg av nytt medlem i Sametingets tilskuddsstyre og i Sametingets valgkomite II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Válgalávdegotti árvalus: Valgkomiteens forslag til innstilling: Sten Erling Jønsson ii leat šat válgalávdegotti lahttu. Sten Erling Jønsson går ut som medlem i valgkomiteen. Josef Vedhugnes válljejuvvo válgalávdegotti ođđa lahttun. Josef Vedhugnes velges som nytt medlem i valgkomiteen. Sten Erling Jønsson ii leat šat doarjjastivrra lahttu. Sten Erling Jønsson går ut som medlem i tilskuddstyret. Maja Lisa Kappfjell válljejuvvo doarjjastivrra ođđa lahttun. Maja Lisa Kappfjell velges som nytt medlem i tilskuddstyret. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 43 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Válgalávdegotti evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽValgkomiteens forslag ble enstemmig vedtatt. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 1 John Harald Skum, áššejođiheaddji 1 John Harald Skum, saksordfører VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sten Erling Jønsson ii leat šat válgalávdegotti lahttu. Sten Erling Jønsson går ut som medlem i valgkomiteen. Josef Vedhugnes válljejuvvo válgalávdegotti ođđa lahttun. Josef Vedhugnes velges som nytt medlem i valgkomiteen. Sten Erling Jønsson ii leat šat doarjjastivrra lahttu. Sten Erling Jønsson går ut som medlem i tilskuddstyret. Maja Lisa Kappfjell válljejuvvo doarjjastivrra ođđa lahttun. Maja Lisa Kappfjell velges som nytt medlem i tilskuddstyret. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 01.06.06 dii. 09.10. Behandlingen av saken ble avsluttet 01.06.06 kl. 09.10. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 27/06 Sak 27/06 Spiekasteapmi Sámedikki fágalávdegottiid bargonjuolggadusain Unntak fra kjørereglene for arbeidet i Sametingets fagkomiteer Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Čoahkinjođihangoddi 31.05.06 008/06 Møtelederskapet31.05.06008/06 Sámedikki dievasčoahkkin 29.05. – 02.06.06 Sametingets plenum30.05. - 2.06.06 Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahku miessemánu 31. b. 2006 dii. 11.00 Saken påbegynt onsdag 31. mai 2006 kl. 11.00 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 30.05.2001 Marianne Balto Henriksen Ohcan spiehkastit Sámedikki fágalávdegottiid bargonjuolggadusain 30.05.06Marianne Balto HenriksenSøknad om dispensasjon fra kjørereglene for arbeidet i Sametingets fagkomiteer II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Čoahkinjođihangotti evttohus: Møtelederskapets forslag til innstilling - Sámedikki njuolggadusat Finnmárkku fylkka rievdaduvvon meahccegeavaheami várás - guhkiduvvo Sametinget setter bestemmelsen i § 6 ut av kraft slik at det gis utsatt frist til å fremme innstilling og forslag i sak 23/06 Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i Finnmark fylke Ealáhus- ja kulturlávdegotti áigemearri guhkiduvvo dii. 14.00 rádjái ja eará áirasiid áigemearri guhkiduvvo dii. 20.00 rádjái, 31.05.2006. Nærings- og kulturkomiteen gis utsatt frist til kl 14.00 og øvrige representanter gis utsatt frist til kl 20.00, 31.05.2006. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 43 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Čoahkkinjođihangotti evttohus hilgojuvvui 18 jienain. ŽMøtelederskapets forslag ble forkastet med 18 stemmer. 21 jienastedje beali. 21 stemte for. Sámedikki čoahkkinortnega § 6 mielde galgá leat 2/3 eanetlohku ovdal go Sámediggi sáhttá fámuhuhttit mearrádusa. I hht. Sametingets forretningsorden § 6 må det 2/3 flertall til for å sette bestemmelsen ut av kraft. Vuolláičála: _________________ / _________________ Sign: _________________ / _________________ Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte Jørn Are Gaski, čoahkkinortnegii Jánoš Trosten, čoahkkinortnegii 1 Egil Olli Jørn Are Gaski, til forretningsorden Jánoš Trosten, til forretningsorden 1 Egil Olli VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Ášši meannudeapmi loahpahuvvui gaskavahku miessemánu 31. b. 2006 dii. 11.10. Behandlingen av saken ble avsluttet 31.05.06 kl. 11.10. Vuolláičála: _________________ / _________________ Vuolláičállit leat lohkan čoahkkingirjji ja duođaštit ahte čállojuvvon mearrádusat leat nu movt Sámediggi lea mearridan. Sign: _________________ / _________________ Sámedikki dievasčoahkkin Čoahkkingirji 02/07 Sametingets plenum Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Møtebok 02/07 Áigi: 22.05.07 – 25.05.07 Báiki: Kárášjohka Tid: 22.05.07 - 25.05.07 Sted: Karasjok Áššelistu Saksnr. Sakstittel 013/07 Vuođđudeapmi 014/07 Sámediggeráđđi doaibmađiedahus Sámedikki čoahkkinortnega § 20 vuođul 015/07 Gažaldagat Sámediggeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul 016/07 Ođđa áššiid dieđiheapmi Sámedikki čoahkkinortnega § 4 vuođul 017/07 Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus 018/07 Sámedikki jagi 2008 čoahkkinplána 019/07 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2007 020/07 Sámedikki dorajjastivra raporta 2006 021/07 Sd.dieđ.nr. 21 (2006-2007) - Bivdofatnasiid strukturpolitihkka 022/07 Oahpahusa prinsihpat Máhttolokten-Sámi oahppoplánabuktosis 023/07 Sámedikki njuolggadusat finnmárkkulága § 4 vuođul 024/07 Plána ja huksenláhka 025/07 Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddi - ođđa lahtu nammadeapmi 026/07 Duodjeealáhusa váldošiehtadusa rievdadus 027/07 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - revideren 013/07Konstituering 014/07Sametingsrådets beretning om virksomheten iht Sametingets forretningsorden § 20 015/07Spørsmål til Sametingsrådet iht Sametingets forretningsorden § 11 016/07Kunngjøring av nye saker iht Sametingets forretningsorden § 4 017/07Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse 018/07Sametingets møteplan 2008 019/07Sametingets reviderte budsjett 2007 020/07Sametingets tilskuddsstyrets rapport 2006 021/07St. meld. nr. 21 (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten 022/07Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk 023/07Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven § 4 024/07Plan- og bygningsloven 025/07Finnmarkseiendommens kontrollkomite - oppnevning av nytt medlem 026/07Endring av hovedavtalen for duodjinæringen 027/07Reglement for sametingets politiske nivå - revidering Čoahkkináiggit Møtesekvenser Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 13/07 Čoahkkima vuođđudeapmi Sak 13/07 Konstituering Ášši meannudeapmi álggahuvvui distaga 22.05.07 dii. 09.00 Saken påbegynt tirsdag 22.05.07, kl. 09.00. Áirasat Representanter Čuovvovaš áirasat ledje vuođđudeamis: Følgende representanter var til stede ved konstitueringen: 1. 1. Magnhild Mathisen 23. Magnhild Mathisen23. Tor Mikalsen 2. Tor Mikalsen 2. Gunn-Britt Retter 24. Gunn-Britt Retter24. Hilde Anita Nyvoll 3. Hilde Anita Nyvoll 3. Knut Store 25. ii várrelahttu Randi A. Skum ovddas 4. Knut Store25. Ingen vara for Randi A. Skum 4. Marianne Balto 26. Marianne Balto26. Bjarne Store-Jakobsen 5. Bjarne Store-Jakobsen 5. Jánoš Trosten 27. Jánoš Trosten27. Per-Bjørn Lakselvnes (Lene Hansen ovddas) 6. Per-Bjørn Lakselvnes (vara for Lene Hansen) 6. Per-Ivar Henriksen 28. Per-Ivar Henriksen28. Nanna Thomssen (Ann-Mari Thomassen ovddas) 7. Nanna Thomassen (vara for AnnMari Thomassen) 7. Egil Olli 29. Egil Olli29. Margit Eli A. Oskal (Henrik Eriksen ovddas) 8. Margit Eli A. Oskal (vara for Henrik Eriksen) 8. Terje Tretnes 30. Terje Tretnes30. Susanne Amalie Andersen 9. Susanne Amalie Andersen 9. Synnøve Solbakken-Härkönen 31. Synnøve Solbakken-Härkönen31. Kjersti Myrnes Balto 10. Kjersti Myrnes Balto 10. Marie Therese N. Aslaksen 32. Marie Therese N. Aslaksen32. Arild Pettersen Inga (Vibeke Larsen ovddas) 11. Arild Pettersen Inga (vara for Vibeke Larsen) 11. Aili Keskitalo 33. Aili Keskitalo33. Roger Pedersen 12. Roger Pedersen 12. Per Andersen Bæhr 34. Per Andersen Bæhr34. Tone Finnesen 13. Tone Finnesen 13. Isak Mathis O. Hætta 35. Isak Mathis O. Hætta35. Anders Urheim 14. Anders Urheim 14. Klemet Erland Hætta 36. Klemet Erland Hætta36. Miriam Paulsen 15 Josef Vedhugnes 37. Miriam Paulsen 15 Josef Vedhugnes37. Jarle Jonassen 16. Jarle Jonassen 16. Olaf Eliassen 38. Olaf Eliassen38. Sten Erling Jønsson 17. * Bjørg Eli Masternes (Wiebke Synnøve Slåtsveen ovddas) 39. 39. Kirsten Appfjell-Eira Kirsten Appfjell-Eira 22. 22. Stein Are Olsen (Willy Ørnebakk ovddas) * Várrelahttu Bjørg Eli Masternes bođii čoahkkimii 24.05.07 dii. 09.00 Stein Are Olsen (vara for Willy Ørnebakk) * Vararepresentant Bjørg Eli Masternes tiltrådte møtet 24.05.07 kl. 09.00 Juolluduvvon permišuvnnat Innvilgende permisjoner Permišuvnnat olles dievasčoahkkimis Permisjoner for hele plenumsmøtet Áirras nr. 17 Wiebke Synnøve Slåtsveen Áirras nr. 21 Inger Jørstad Áirras nr. 22 Willy Ørnebakk Áirras nr. 25 Randi A. Skum Áirras nr. 27 Lene Hansen Áirras nr. 28 Ann-Mari Thomassen Áirras nr. 29 Henrik Eriksen Áirras nr. 32 Vibeke Larsen Áirras nr. 40 Rita-Alise Porsanger Representant nr. 22 Willy Ørnebakk Representant nr. 25 Randi A. Skum Representant nr. 27 Lene Hansen Representant nr. 28 Ann-Mari Thomassen Representant nr. 29 Henrik Eriksen Representant nr. 32 Vibeke Larsen Representant nr. 40 Rita-Alise Porsanger Permišuvnnat osiid dievasčoahkkimis Permisjoner for deler av plenumsmøtet Áirras nr. 13 Isak Mathis O. Hætta 22.05.07 Áirras nr. 5 Jánoš Trosten 23.05.07 dii. 09.00 - 12.00 Áirras nr. 39 Kirsten Appfjell-Eira 23.05.07 dii. 09.00 - 11.00 Áirras nr. 10 Marie Therese N. Aslaksen 23.05.07 dii. 15.50 – 18.00 ja 24.05.07 dii 13.30 – 17.30 Áirras nr. 14 Klemet Erland Hætta 23.05.07 dii. 17.30 – 18.00 ja 25.05.07 Áirras nr. 9 Synnøve Solbakken-Härkönen 24.05.07 dii. 13.30 – 15.00 Áirras nr. 41 Jørn Are Gaski 24.05.07 dii. 16.00 – 17.30 ja 25.05.07 Áirras nr. 42 Johan Mikkel Sara 24.05. ja 25.05.07 Áirras nr. 20 Toril Bakken 25.05.07 Áirras nr. 4 Marianne Balto 25.05.07 Áirras nr. 34 Tone Finnesen 25.05.07 Áirras nr. 35 Anders Urheim 25.05.07 dii 10.00 – 12.00 Representant nr. 13 Isak Mathis O. Hætta 22.05.07 Representant nr. 5. Jánoš Trosten 23.05.07 fra kl. 09.00 - 12.00 Representant nr. 39 Kirsten Appfjell-Eira 23.05.07 fra kl. 09.00 - 11.00 Representant nr. 10 Marie Therese N. Aslaksen 23.05.07 fra kl. 15.50 – 18.00 og 24.05.07 fra kl. 13.30 – 17.30 Representant nr. 14 Klemet Erland Hætta 23.05.07 fra kl. 17.30 – 18.00 og 25.05.07 Representant nr. 9 Synnøve Solbakken-Härkönen 24.05.07 kl. 13.30 – 15.00 Representant nr. 41 Jørn Are Gaski 24.05.07 fra kl. 16.00 – 17.30 og 25. 05.07 Representant nr. 42 Johan Mikkel Sara 24.05. og 25.05.07 Representant nr. 20 Toril Bakken 25.05.07 Representant nr. 4 Marianne Balto 25.05.07 Representant nr. 34 Tone Finnesen 25.05.07 Representant nr. 35 Anders Urheim 25.05.07 fra kl. 10.00 – 12.00 Várrelahtut Terje Balandin møtte for representant nr. 21. Terje Balandin lei čoahkkimis áirasa nr. 21 Inger Jørstad ovddas Stein Are Olsen lei čoahkkimis áirasa nr. 22 Willy Ørnebakk ovddas Per-Bjørn Lakselvnes lei čoahkkimis áirasa nr. 27 Lene Hansen ovddas Nanna Thomassen lei čoahkkimis áirasa nr. 28 Ann-Mari Thomassen ovddas Margit Eli A. Oskal lei čoahkkimis áirasa nr. 29 Henrik Eriksen ovddas Arild Pettersen Inga lei čoahkkimis áirasa nr. 32 Vibeke Larsen ovddas Tor Dalseng lei čoahkkimis áirasa nr. 40 Rita-Alise Porsanger ovddas Bjørg Eli Masternes lei čoahkkimis áirasa nr. 17 Wiebke Synnøve Slåtsveen ovddas Inger Jørstad Stein Are Olsen møtte for representant nr.22 Willy Ørnebakk Per-Bjørn Lakselvnes møtte for representant nr. 27 Lene Hansen Nanna Thomassen møtte for representant nr. 28 Ann-Mari Thomassen Margit Eli A. Oskal møtte for representant nr. 29 Henrik Eriksen Arild Pettersen Inga møtte for representant nr. 32. Vibeke Larsen Tor Dalseng møtte for representant nr. 40 Rita-Alise Porsanger Bjørg Eli Masternes møtte for representant nr. 17 Wiebke Synnøve Slåtsveen I Áššebáhpirat I Dokumenter Gohččun beaiváduvvon 27.04.07 ja áššelistu evttohus Møteinnkalling av 27.04.07 med forslag til saksliste. II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái: Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget: Gohččun beaiváduvvon 27.04.07 ja áššelistu dohkkehuvvo Innkalling av 27.04.07 med innstilling til saksliste godkjennes III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 40 čoahkis. Av 43 representanter var 40 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Čoahkkinjođihangotti gohččun beaiváduvvon 27.04.07 dohkkehuvvui ovttajienalaččat. ŽMøtelederskapets innkalling av 27.04.07 ble enstemmig vedtatt. Čoahkkinjođihangotti áššelisttu dohkkehuvvui 39 jienain. 1 jienastii vuostá. ŽMøtelederskapets forslag til saksliste ble godkjent med 39 mot 1 stemme. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 1 Tone Finnesen, áššejođiheaddji Jánoš Trosten, čoahkkinortnegii Jánoš Trosten, čoahkkinortnegii Tone Finnesen, saksordfører Jánoš Trosten, forr. orden Jánoš Trosten, forr. orden VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Gohččun beaiváduvvon 27.04.07 ja áššelisttu dohkkehuvvui. Innkalling av 27.04.07 med innstilling til saksliste godkjennes. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 22.05.07 dii. 09.20. Behandlingen av saken ble avsluttet 22.05.07 kl. 09.20 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 14/07 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus Sak 14/07 Sametingsrådets beretning om virksomheten Ášši meannudeapmi álggahuvvui distaga 22.05.07 dii. 09.10 Saken påbegynt tirsdag 22.05.07 kl. 09.10 I Mildosat I Dokumentliste Nr Beaivi Geas / Geasa Namahus dato Avsender / MottakerTittel Čoahkkimat ja ovddasteamit Møter og representasjoner II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi árvalus Sámediggái: Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget: Sámediggi váldá Sámediggeráđi doaibmadieđáhusa diehtun. Sametinget tar Sametingsrådets virksomhetsberetning til orientering. 1 Doaimma birra 1 Om virksomheten Dán dieđáhusas lea Sámediggeráđi doaimmaid birra áigodagas 16.02.07 – 16.05.07. Beretningen omfatter Sametingsrådets aktiviteter i perioden 16.02.07 - 11.05.07. Sámediggeráđđi lea dán áigodagas doallan 6 čoahkkima ja meannudan 50 ášši. Sametingsrådet har i denne perioden avholdt 6 møter og behandlet 50 saker. Sámediggeráđđi áigu dán dieđáhusas válddahallat máŋga ášši maiguin ráđđi lea bargan dán áigodagas. Sametingsrådet vil i denne beretningen omtale flere saker rådet har arbeidet med i perioden. Nugo oidno mildosiin, de lea Sámediggeráđđi searvan ollu čoahkkimiidda ja ovddastemiide. Som det framgår av vedleggene har Sametingsrådet i tillegg deltatt på flere møter og representasjoner. Direktora virgáibidjan jahkemearrái Tilsetting av direktør på åremål Dálá direktora jahkemearri nohká 31.05.2008. Nåværende direktørs åremålsperiode går ut den 31.5.2008. Proseassa virgái bidjat direktora boahtte jahkemearreáigodahkii álggahuvvo čakčat 2007. Prosessen med tilsetting av direktør for neste åremålsperiode igangsettes høsten 2007. Sámediggeráđđi áigu ovddidit ášši vuosttaš dievasčoahkkimii 2008:s. Sametingsrådet vil fremme saken til første plenumsmøte i 2008. 2. 2. Áššesuorggit Saksområder Stuorradiggedieđáhus sámepolitihka birra Stortingsmelding om samepolitikken. Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea álggahan barggu stuorradiggedieđáhusain sámepolitihka birra. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har igangsatt arbeidet med en stortingsmelding om samepolitikk. Sámediggi lea ollu áššesurggiin maid birra dás vuollelis lea sáhka buktán árvalusaid bargui stuorradiggedieđáhusain. Sametinget har på flere av saksområdene nedenfor gitt innspill til arbeidet med stortingsmeldingen. Vuoigatvuođat Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen M. GuttormSide 6 av 107 Bivdofatnasiid strukturpolitihkka Strukturpolitikk for fiskeflåten Ráđđehus bijai 16.03.07 ovdan stuorradiggedieđáhusa nr. 21 bivdofatnasiid strukturpolitihka birra. Regjeringen la den 16.03.07 fram stortingsmelding nr. 21 om strukturpolitikk for fiskeflåten. Sámedikkiin ledje guokte konsultašuvnna ovdal go dieđáhus biddjui ovdan. Det ble avholdt to konsultasjoner med Sametinget før meldingen ble lagt fram. Sámedikki oaivilat strukturerendoaimmaid čađaheami birra bivdofatnasiidda gaskal 11 ja 15 mehtera, anuseretváldinortnega viidásitdoalvuma birra ja eambbo go 15 jagi áigeráddjejuvvon eriid birra eai váldojuvvon vuhtii stuorradiggedieđáhusas. Sametingets standpunkter om gjennomføring av struktureringstiltak for båter mellom 11 og 15 meter, videreføring av kondemneringsordningen og tidsavgrensede kvoter på mer enn 15 år ble ikke tatt hensyn til i stortingsmeldingen. Ja ráđđehus ii leat árvvoštallan ge mo dat doaimmat váikkuhivčče sámi guolásteapmái, go geahččá álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid ektui, vaikko stáhtaráđđi lohpidii konsultašuvdnačoahkkimis guovvamánu 27. b. ráhkadit notáhta dan ektui. Regjeringen har heller ikke foretatt en vurdering av tiltakenes virkninger for samiske fiskerier og da sett i forhold til folkerettslige forpliktelser. Dette på tross av løfter fra statsråden under konsultasjonsmøte 27. februar om å utarbeide et notat i forhold til dette. Sámediggeráđđi oaivvilda ahte konsultašuvnnat gaskal Sámedikki ja ráđđehusa eai lean loahpahuvvon. Sametingsrådet mener at konsultasjonene mellom Sametinget og regjeringen ikke var sluttført. Bargu davviriikkalaš sámekonvenšuvnnain Arbeidet med nordisk samekonvensjon Sámediggi searvá hálddahuslaš bargojovkui mas leat mielde Bargo- ja searvadahttindepartemeanta, Justisdepartemeanta, Olgoriikkadepartemeanta ja Sámedikki ovddasteaddjit. Sametinget deltar i administrativ arbeidsgruppe med medlemmer fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Sametinget. Bargojoavku árvvoštallá konvenšuvdnaevttohusa nationála rievtti ja álbmotrievtti ektui. Arbeidsgruppen vurderer konvensjonsforslaget med hensyn til nasjonal rett og folkeretten. Vurdojuvvo ahte bargojoavkku raportta lea gárvvis 2007 suoidnemánu álgogeahčen. Det ventes at rapporten fra arbeidsgruppen foreligger i begynnelsen av juli 2007. Sámedikki presideanta Aili Keskitalo lei mielde semináras Stockholmmas 02. - 03.05.07 davviriikkalaš sámekonvenšuvdnaevttohusa oktavuođas. Sametingspresident Aili Keskitalo deltok på seminar i Stockholm 02. - 03.05.07 om forslaget til nordisk samekonvensjon. Raoul Wallenberg-instituttet nammasaš ásahus lágidii seminára ovttasráđiid Suoma Justiisadepartemeanttain, Norgga Bargo- ja searvadahttindepartemeanttain ja Ruoŧa Eanadoallodepartemeanttain. Seminaret ble arrangert av Raoul Wallenberg-instituttet i samarbeid med Justisdepartementet i Finland, Arbeids- og inkluderingsdepartementet i Norge og Jordbruksdepartementet i Sverige. Sámedikki presideanttas Aili Keskitalos ja ráđđelahttus Jarle Jonassenis lea 26.03.07 leamaš čoahkkin Álttás Stuorradikki ealáhuslávdegottiin ođđa boazodoallolága birra. Sametingspresident Aili Keskitalo og rådsmedlem Jarle Jonassen har den 26.03.07 hatt møte i Alta med Stortingets næringskomité om ny reindriftslov. Ráđđi šállošii go konsultašuvdnašiehtadus ii leat čuvvojuvvon láhkaevttohusa ráhkadeami oktavuođas. Sametingsrådet beklaget den manglende oppfølging av konsultasjonsavtalen i utarbeidelsen av lovforslaget. Dasto daddjojuvvui ahte jos boazodoalloláhka galgá doaibmat ulbmila mielde, de ferte sihke boazodoallu ieš ja sámi servodat dan dohkkehit. Det ble videre gitt uttrykk for at om reindriftsloven skal fungere etter hensikten, må den ha legitimitet i reindrifta selv og i det samiske samfunnet. Ráđđi deattuhii ahte láhka ferte nannet ahte ILO-konvenšuvnnas nr 169 lea ovdamunni boazodoallolága ektui ja ahte boazologu unnideamis ferte leat vuođđogeasus. Rådet framhevet at loven klart må stadfeste at ILO-konvensjon nr. 169 har forrang framfor reindriftsloven og at det må foreligge et bunnfradrag ved reintallsreduksjon. Sámediggeráđđi oaivvilda ahte ferte dahkkojuvvot mearrádus mas Stuorradiggi bivdá ráđđehusa čielggadit boahtteáiggi boazodoallohálddašeami organiserema. Sametingsrådet mener det må fattes et vedtak der Stortinget ber regjeringen om å foreta en utredning av den framtidige organiseringen av reindriftsforvaltningen. Sámediggeráđđi lea fas bivdán čoahkkima lávdegottiin. Sametingsrådet har bedt om ytterligere møter med komiteen. Finnmárkkulága čuovvoleapmi Oppfølging av finnmarksloven 03.02.07 lea leamaš hálddahuslaš konsultašuvdnačoahkkin Finnmárkkukomišuvnna ja Finnmárkku meahcceduopmostuolu láhkaásahusaid birra. Det har den 03.02.07 vært et administrativt konsultasjonsmøte om forskriftene til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Šattai ovttaoaivilvuohta ja Justiisadepartemeanta lea nannen láhkaásahusa. Det ble oppnådd enighet, og forskriften er fastsatt av Justisdepartementet. Sámedikki presideantta ja justiisaministtara gaskasaš čoahkkimis cuoŋománu 18. b. lei ovttaoaivilvuohta das ahte Justiisadepartemeanta sádde reivve geavaheaddjiovddasteaddjái Finnmárkkus, mas bivdá árvalusaid makkár eavttuid berre árvvoštallat galget deattuhuvvot komišuvnna nammadeamis. På møte mellom sametingspresidenten og justisministeren den 18.04.07 var det enighet om at Justisdepartementet sender brev til brukerrepresentanter i Finnmark, hvor det bes om innspill på kriterier som bør vurderes vektlagt ved oppnevning av kommisjonen. Ovttaoaivilvuohta lei das ahte komišuvnna nammadeami oktavuođas galgá konsulterejuvvot. Det er enighet om at det skal konsulteres om oppnevningen av kommisjonen. Sámediggeráđis lea beroštupmi ahte dát dáhpáhuvašii nu johtilit go lea vejolaš vai komišuvnna livččii vejolaš ásahit jahkemolsumis 2007-2008. Sametingsrådet er opptatt av at dette kan skje så raskt som mulig, slik at kommisjonen har mulighet til å etablere seg fra årsskifte 2007-2008. Konsultašuvnnat minerálalága ja mearraresursalága hárrái Konsultasjoner om mineralloven og havressursloven Ođđa minerálalága oktavuođas leat dollojuvvon golbma konsultašuvdnačoahkkima (31.01, 27.02 ja 11.05.07), mas okta lei politihkalaš dásis. Det har vært avholdt tre konsultasjonsmøter om ny minerallov (31.01, 27.02 og 11.05.07), hvorav ett har vært på politisk nivå. Konsultašuvdnaproseassa lea dán rádjai leamaš čorgat ja Ealáhus- ja gávpedepartemeanta lea addán dárbbašlaš dieđuid Sámediggái. Konsultasjonsprosessen har så langt vært ryddig og Sametinget er gitt nødvendig informasjon fra Nærings- og handelsdepartementet. Departemeanta lea čájehan unnán dáhtu moktege miehtat Sámedikki vuordámušaide. Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen M. GuttormSide 7 av 107 vilje til bevegelse for å imøtekomme Sametingets forventninger. Egil Olli Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus lei mielde čoahkkimis politihkalaš dásis ja ráđđi searvvaha su bargui dađistaga. Egil Olli fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe deltok på møtet på politisk nivå og blir av rådet løpende involvert i arbeidet. 19.03.07 dollojuvvui álggaheaddji konsultašuvdnačoahkkin Guolástus- ja riddodepartemeanttain ođđa mearraresursalága hárrái. Det har den 19.03.07 vært avholdt innledende konsultasjonsmøte med Fiskeri- og kystdepartementet om ny havressurslov. Guolástus- ja riddodepartemeanta lea dovddahan ahte áigot ovddidit Od. prp. ođđa mearraresursalága hárrái maŋimuš stáhtaráđis ovdal geasi. Fiskeri- og kystdepartementet har gitt uttrykk for at de tar sikte på at det skal fremmes en Ot.prp. om ny havressurslov i siste statsråd før sommeren. Guolástus- ja riddodepartemeanta lea signaliseren ahte eai áiggo árvvoštallat dahje dahkat oainnu eamiálbmotáššiide láhkaevttohusasteaset. Fiskeri- og kystdepartementet har signalisert at de ikke akter å vurdere eller ta stilling til urfolksspørsmål i sitt lovframlegg. Ággan lea ahte dat livččii Riddoguolástuslávdegotti čielggadusa ovddalgihtii mearrideapmi. Begrunnelsen er at dette vil innebære at de foregriper Kystfiskeutvalget sin utredning. Sámediggi lea dovddahan ahte sáhttá leat váttis dohkkehit ođđa resursalága ovddideami, mii lea nu deaŧalaš sámi kultuvrii ja ealáhusaide, almmá ahte eamiálbmotriekti lea árvvoštallojuvvon. Sametinget har gitt uttrykk for at det vanskelig kan aksepteres at det fremmes en ny ressurslov, som er så sentral for samisk kultur og næringsutøvelse, uten at urfolksretten er vurdert. Sámi vuoigatvuođalávdegoddi Samerettsutvalget Čoahkkimis justiisaministtariin Knut Storberget 18.04.07 bivddii Sámedikki presideanta ahte biddjojuvvojit dárbbašlaš resurssat juohkit dieđuid sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadusa birra albmaláhkai, go dat ovddiduvvo maŋŋelaš dán jagi. På møte med justisminister Knut Storberget den 18.04.07 ba sametingspresidenten om at det ble avsatt nødvendige ressurser for fullverdig informasjon om Samerettsutvalgets utredning når den avgis senere i år. Dat galgá láhčit vejolašvuođa digaštallat lávdegotti evttohusa. Dette for å legge til rette for at utvalgets forslag kan diskuteres. Justiisaministtar lei ovttaoaivilis, muhto movt dat galgá dahkkojuvvo ferte maŋŋá oaidnit. Justisministeren var enig i dette, men hvordan dette skal gjøres må en komme tilbake til. Sámedikki formálalaš sajádat ja bušeahttaprosedyrat Sametinget formelle stilling og budsjettprosedyrer Hálddahuslaš bargojoavku Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttaproseyraid birra geigii raporttas stáhtaráđđái Bjarne Håkon Hansen ja Sámedikki presidentii Aili Keskitalo 27.04.07. Den administrative arbeidsgruppen om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer overleverte sin rapport til statsråd Bjarne Håkon Hansen og sametingspresident Aili Keskitalo den 27.04.07. Bargojoavkkus leat Bargo- ja searvadahttindepartemeanta, Justiisadepartemeanta ja Sámedikki ovddasteaddjit. Arbeidsgruppen har hatt medlemmer fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet og Sametinget. 17.04.07 mannosaš čoahkkimis Sámedikki presideantta ja Bargo- ja searvadahttinministtara gaskka soabaduvvui movt raportta evttohus čuovvoluvvo. Den 17.04.07 var det møte mellom sametingspresidenten og arbeids- og inkluderingsministeren for å etablere enighet om oppfølgingen av rapportens forslag. Áigumuššan lea oažžut áigái šiehtadusa bušeahttaprosedyraid hárrái ovdal geasi 2007. Det tas sikte på å få i stand en avtale om budsjettprosedyrer før sommeren 2007. Šiehtadus biddjojuvvo Sámedikki dievasčoahkkimii meannudeapmái. Avtalen vil bli forelagt Sametingets plenum for behandling. Go guoská evttohussii Sámedikki formálalaš sajádaga birra, de šaddá das sierra ášši čakčamánu dievasčoahkkimii. Når det gjelder forslag om Sametingets formelle stilling, vil dette bli egen sak til plenum i september. Dásseárvu Likestilling SÁMIS – Davviriikkalaš sámi dásseárvokonferánsa SÁMIS - Nordisk samisk likestillingskonferanse Davviriikkalaš sámi dásseárvokonferánsa, SÁMIS, dollojuvvui Oslos 19. ja 20.04.07. Nordisk samisk likestillingskonferanse, SÁMIS, ble arrangert i Oslo 19. og 20.04.07. Konferánssa rahpe formálalaččat Ruoŧa, Suoma ja Norgga sámedikkiid presideanttat ja Norgga dásseárvoministtar. Konferansen ble formelt åpnet av sametingspresidentene i Sverige, Norge og Finland og av likestillingsministeren i Norge. Konferánssa ulbmilin lei siskildahttit sámi dásseárvobarggu ásahuvvon davviriikkalaš ovttasbargui dan bokte ahte čuvget dili dásseárvvu ja sohkabeal guoski áššiid ektui sámi servodagain. Konferansens målsetting var å innlemme samisk likestillingsarbeid i det etablerte nordiske samarbeidet ved å belyse situasjonen med hensyn til likestilling og kjønnsrelaterte spørsmål i de samiske samfunn. Dainna lágiin ahte iešguđet servodatbealit sámi servodagas erenoamážit – ja eamiálbmot servodagas oppalaččat- geahčaduvvojedje sohkabealperspektiivvas. Dette ble gjort ved å se på ulike samfunnsforhold i samiske samfunn spesielt – og urfolkssamfunn generelt – i et kjønnsperspektiv. Konferánssas ledje Norgga, Suoma ja Ruoŧa ovddasteaddjit, ja dasto eamiálbmot ovddasteaddjit Ruonáeatnamis ja Davveoarje-Ruoššas. Konferansen hadde deltakere fra Norge, Sverige og Finland, samt urfolksrepresentanter fra Grønland og Nordvest-Russland. Sámedikkis Norgga bealde lei váldoovddasvástádus konferánssas, ja SNF-Sámi NissonForumis fas lei prošeaktajođiheapmi. Sametinget i Norge hadde hovedansvar for konferansen, mens SNF-Samisk KvinneForum hadde prosjektledelse. Statistihkka Statistikk Sámedikkis ja Sámi instituhtas lei 23.04.07 čoahkkin Statistisk sentralbyråin Oslos. Sametinget og Nordisk samisk institutt hadde den 23.04.07 møte med Statistisk sentralbyrå i Oslo. Čoahkkima fáddán lei viidáset bargu sámi statistihka ráhkademiin. Tema for møtet var det videre arbeidet med utarbeidelse av samisk statistikk. Fágalávdegotti raporta válgaortnega čielggadeami birra Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen M. GuttormSide 8 av 107 Sámedikki fágalávdegoddi válgaortnega čielggadeami birra geigii raporttas 10.04.07 Sámediggeráđđái. Sametingets fagutvalg for utredning av valgordningen overleverte rapport den 10.04.07 til Sametingsrådet. Raporta lea sáddejuvvon gulaskuddamii. Rapporten er sendt ut på høring. Gulaskuddanáigemearrin lea biddjojuvvon 20.06.07. Høringsfristen er satt til 20.06.07. Konsultašuvnnat suodjalanplánaid hárrái Konsultasjoner om verneplaner Sámedikkis leat leamaš konsultašuvnnat ođđa suodjalanplánaid álggaheami ja álbmotmehciid hálddašeami birra. Sametinget har vært i flere konsultasjoner om oppstart av nye verneplaner og om forvaltning av nasjonalparker. 18.04.07 lea leamaš konsultašuvdna Romssas Luondduhálddašandirektoráhtain Várnjárgga ja Sievjju álbmotmehciid hálddašanválddi nannema hárrái. Det har vært gjennomført konsultasjon med Direktoratet for naturforvaltning den 18.04.07 i Tromsø om fastsetting av forvaltningsmyndigheten for Varangerhalvøya og Seiland nasjonalparker. Bealit eai šaddan ovttaoaivilii hálddašanválddi organiserema hárrái. Partene ble ikke enige om organiseringen av forvaltningsmyndigheten. Romssa Fylkkamánniin leat leamaš konsultašuvnnat Ráissa álbmotmeahci hálddašanplána barggu birra. Det har vært konsultasjoner med Fylkesmannen i Troms om forvaltningsplanarbeidet for Reisa nasjonalpark. Finnmárkku Fylkkamánniin fas leat leamaš konsultašuvnnat Bajit Ánarjoga álbmotmeahci, Goahteluobbala álbmotmeahci, ja jekkiid ja njuoskaeatnamiid suodjalanplána viiddideami álgima birra, barggu birra Rávttošnjárgga álbmotmeahci hálddašanplánain, ja Várnjárgga ja Sievjju álbmotmeahci hálddašanplánaid ektui. Med Fylkesmannen i Finnmark har det vært konsultasjoner om oppstart av utvidelse av Øvre Ánarjohkka nasjonalpark, Goahtteluoppal nasjonalpark, verneplan for myrer og våtmarker, arbeid med forvaltningsplanen for Stabbursdalen nasjonalpark og forvaltningsplaner for Varangerhalvøya og Seiland nasjonalparker. Sámedikkis leat máŋga ášši maid árvvoštallat suodjalannjuolggadusaid mielde. Sametinget har flere saker til vurdering etter retningslinjer for vern. Daid gaskkas leat hálddašanplánat; Lyngsalpan eatnadatsuodjalanguovlu, Bajit Pasviikka álbmotmeahcci / eatnadatsuodjalanguovlu, Skarvan ja Roltdalen álbmotmeahcci ja Lierne álbmotmeahcci. Blant disse er forvaltningsplaner for Lyngsalpan landskapsverneområde, Øvre Pasvik nasjonalpark / landskapsverneområde, Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Lierne nasjonalpark. Norsk Tipping badjelbáhcaga juogadeamis valáštallanulbmiliidda 2007:s várrejuvvui 27.04.07 stáhtaráđis 500 000 ruvnno sámi valáštallamii. Ved fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping til idrettsformål i 2007, ble det i statsråd den 27.04.07 avsatt 500 000 kroner til samisk idrett. Doarjja fievrriduvvo Sámediggái. Tilskuddet vil bli overført Sametinget. Sámediggeráđđi fuolaha juogadeami viidáset daid eavttuid mielde maid Kultur- ja girkodepartemeanta lea bidjan doarjagii. Sametingsrådet vil sørge for at den videre fordelingen vil skje i tråd med de vilkår Kultur- og kirkedepartementet har satt for tilskuddet. Filbma Film Ráđđelahttu Terje Tretnes lei 04.04.07 minisemináras Sámi filbmafestivála olis sámi filbmaguovddáža ásaheami birra Guovdageainnus ja makkár sisdoallu dán boahtteáiggi filbmaguovddážis galgá leat. Rådsmedlem Terje Tretnes deltok den 04.04.07 på et miniseminar i regi av Samisk filmfestival om etableringen av et samisk filmsenter i Kautokeino og om hva innholdet i dette fremtidige filmsenteret skal være. Seminárii serve sihke filbmasuorggi ja iešguđet filbmaásahusaid ja almmolaš ásahusaid ovddasteaddjit. På seminaret deltok representanter både fra filmbransjen og fra ulike filminstitusjoner og offentlige institusjoner. Semináras bođii ovdan ahte Guovdageainnu suohkan 30.03.07 vuođđudii internationála sámi filbmaguovddáža AS. På seminaret kom det frem at Kautokeino kommune den 30.03.07 stiftet aksjeselskapet " Internasjonalt samisk filmsenter AS ". Áigumuššan lea doallat guovddáža váldočoahkkima geassemánus 2007. En tar sikte på å avholde generalforsamling for senteret i juni 2007. Sámediggeráđis lea áigumuššan lagamus boahtteáiggis doallat oktasaš ságaskuššančoahkkima Finnmárkku fylkkagielddain, Guovdageainnu suohkaniin ja Sámi filbmaservviin viidáset barggu birra go guoská sámi filbmaguovddáža ásaheapmái. Sametingsrådet tar sikte på, i nærmeste fremtid, å avholde felles drøftingsmøte med Finnmark fylkeskommune, Kautokeino kommune og Samisk filmforbund om det videre arbeidet med etableringen av et samisk filmsenter. Ovttasbargu Sámedikki ja ABM-utvikling gaskka Samarbeid mellom Sametinget og ABM-utvikling Várrepresideanttas Johan Mikkel Saras lea leamaš čoahkkin 01.03.07 ABM-utvikling:in. Visepresident Johan Mikkel Sara har hatt møte den 01.03.07 med ABM-utvikling. ABMutviklingas lea guhkes vásihus ja nanu fágalaš máhttu fágasurggiin bibliotehka ja museat. ABM-utvikling har lang erfaring og faglig tyngde innenfor fagfeltene bibliotek og museum. Danne háliida Sámediggi ásahit bissovaš jahkásaš čoahkkimiid ABM-utvikling:in. Sametinget ønsker derfor å etablere faste årlige møter med ABM-utvikling. Áššit maid birra ságaškuššui čoahkkimis ledje fágalaš ja ekonomalaš bealit museaođastusas, bibliotehkaođastusas, sámi gielas nationála diehtovuođuin ja interneahtas, kultuvrralaš šláddjivuođajagi 2008:s ja ávnnaskeahtes kulturárbbi birra. Saker som ble diskutert på møtet, var faglige og økonomiske sider ved museumsreformen, bibliotekreformen, samisk språk i nasjonale databaser og internett, det kulturelle mangfoldsåret i 2008 og immateriell kulturarv. Boahtte čoahkkin ABM-utvikling:in lea plánejuvvon dollojuvvot golggotmánus. Neste møte med ABMutvikling er planlagt i oktober. Bibliotehkaođastus Bibliotekreformen Sámediggi lea sádden Girko- ja kulturdepartementii cealkámuša 2014 bibliotehkaođastusa birra. Sametinget har gitt høringsuttalelse til Kirke- og kulturdepartementet om Bibliotekreform 2014. Gulaskuddanevttohus ii báljo guoskkahan sámi bibliotehkafálaldaga, ja Sámediggi lea bivdán dan lasihit sierra teakstabihttán. Samisk bibliotektjeneste er nesten ikke berørt i høringsutkastet, og Sametinget har bedt om at dette omtales i eget avsnitt. Sámedikki gulaskuddancealkámušas vurdojuvvo ee. ahte ráđđehusa politihkka ja doaibmabijut sámi bibliotehkafálaldaga ektui čilgejuvvojit sierra. I høringsuttalelsen sier Sametinget bl.a. at det forventes at regjeringens politikk og tiltak for samisk bibliotektjeneste, blir beskrevet særskilt. Viidásit cealká Sámediggi ahte lea nationála ovddasvástádus hukset buori ja dohkálaš bibliotehkafálaldaga sámi álbmogii, ja Norgga stáhta ferte gulahallat Sámedikkiin dan ovddasvástádusa hálddašeamis. Videre har Sametinget påpekt at det er en nasjonal oppgave å bygge opp et tilfredsstillende bibliotektilbud til den samiske befolkningen, og at dette ansvaret må den norske stat forvalte i dialog med Sametinget. Dárbbašuvvo sierra sámi gelbbolašvuođaovdánahttinprográmma mii vuhtiiváldá báikkálaš dárbbuid sámi perspektiivva ja geográfalaš guovllu siskkobealde. Det er behov for et eget samisk kompetanseutviklingsprogram som tar hensyn til de lokale behovene innenfor et samisk perspektiv og geografisk område. Sámi oassi galgá šaddat lunddolaš oassin bibliotehkain ja buot norgga bibliotehkain galgá ovttaárvosaš fálaldat sámi geavaheddjiide oassin kultuvrralaš šláddjivuođas. Det samiske må gis en naturlig plass i bibliotekene og alle landets bibliotek må ha et likeverdig tilbud til samiske brukere som en del av det kulturelle mangfoldet. Ferte maiddái ráhkaduvvot sierra doarjjaortnet vai buot Norgga bibliotehkavuogádagat sáhttet váldit atnui sámi bustávaid. Det må utvikles støtte for samiske tegn i dataverktøyene i alle biblioteksystemene som er i bruk i Norge. Sámediggi čujuha maiddái ahte sámi girjjálašvuođa oastinortnet lea dehálaš doaibma sihke dan ektui ahte sihkkarastit buoret gálvojođu sámi girjjálašvuhtii, ja sihkkarastit vuolimusmeari sámi girjjálašvuođas bibliotehkain. Sametinget har også påpekt at innkjøpsordning for samisk litteratur er et viktig tiltak både i forhold til å sikre økt omsetning av samisk litteratur og en minimumssamling av samisk litteratur i bibliotekene. Nuortasámi musea Østsamisk museum Sámediggeráđis lei čoahkkin Nuortasámi museain ráđđečoahkkima oktavuođas Vuonnabađas 22.03.07. Sametingsrådet hadde møte med Østsamisk museum under rådsmøtet i Varangerbotn den 22.03.07. Nuortasámi musea čilgii huksenproseassa stáhtusa birra. Østsamisk museum orienterte om status i byggeprosessen. Fálaldatvuorru lea čađahuvvon huksema oktavuođas ja leat dál vuordimin dan bohtosa. Byggeprosjektet har vært ute på anbud, og de venter nå på resultatet av denne. Sihke Sámediggeráđđi ja Nuortasámi musea vurdet ahte huksen álggahuvvošii geassit 2007. Både Sametingsrådet og Østsamisk museum forventer byggestart i løpet av sommeren 2007. Eará áššit maid birra digaštallojuvvui ledje 2008 doaibmadoarjja, vuođđogeađggibidjan ja musea boahtteáiggi organiseren. Andre saker som ble diskutert, var driftstilskudd for 2008, grunnsteinnedleggelse og framtidig organisering av museet. Mátta-Várjjaga musea hálddašanovddasvástádus Forvaltningsansvaret for Sør-Varanger museum Várrepresideanttas Johan Mikkel Sara lea leamaš čoahkkin 22.03.07 Kultur- ja Girkodepartemeanttain (KGD.) Mátta-Várjjaga musea hálddašanovddasvástádusa birra. Visepresident Johan Mikkel Sara har den 22.03.07 vært i møte med Kultur- og kirkedepartementet (KKD) om forvaltningsansvaret for Sør-Varanger museum. Čoahkkimis ledje maid Mátta- Várjjaga gielda ja Finnmárkku fylkkagielda. Med på møtet var også Sør- Varanger kommune og Finnmark fylkeskommune. Čoahkkima fáddán lei KGD mearrádusa prinsihpalaš bealit ahte Mátta-Várjjaga musea ii galgga sirdojuvvot Sámedikki hálddašeapmái. Tema for møtet var de prinsipielle sidene ved KKDs avgjørelse om at Sør-Varanger museum ikke skal overføres til Sametingets forvaltning. Várrepresideantta Johan Mikkel Sara searvvai Deanus jahkásaš giellaguovddáščoahkkimii 22.03.07. Visepresident Johan Mikkel Sara deltok i Tana på den årlige språksentersamlingen den 22.03.07. Boahtte jagi giellaguovddáščoahkkin biddjojuvvui Aajege giellaguovddážii Rørosis. Neste års språksentersamling blir lagt til Aajege språksenter i Røros. Várrepresideantta Johan Mikkel Sara lei 21.02.07 Loabáin ja doalai diehtojuohkinčoahkkima gielddastivrrain. Visepresident Johan Mikkel Sara var den 21.02.07 i Lavangen og holdt et informasjonsmøte med kommunestyret. Fáddán ledje vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat gielddain mat leat mielde sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovllus. Tema var rettigheter og plikter for kommuner som er med i forvaltningsområdet for sameloven. Várrepresideantta Johan Mikkel Sara doalai ságaskuššančoahkkima Sámedikki giellastivrrain 30.03.07 man fáddán lei Sámeálbmotfoanda ja guovttegielalašvuođa ruđaid njuolggadusat. Visepresident Johan Mikkel Sara holdt et drøftingsmøte med Sametingets språkstyre den 30.03.07 hvor Samefolkets fond og retningslinjer for tospråklighetsmidler var tema. Mánát ja nuorat Barn og unge Romssa fylkkagieldda nuoraidkonferánsa Troms fylkeskommunes ungdomskonferanse Sámedikki áirras Susanne A. Andersen buvttii dearvuođaid Sámedikki ovddas Romssa fylkkagieldda nuoraidkonferánssa rahpamis guovvamánu 21.- 23. b.. Finnsnesas. Sametingsrepresentant Susanne A. Andersen frembrakte hilsningsord på vegne av Sametinget ved åpningen av Troms fylkeskommunes ungdomskonferanse 21.- 23. februar på Finnsnes. Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi (SNPL) Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) Ráđđelahtus Ann Mari Thomassen lei čoahkkin 18.04.07 Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegottiin. Rådsmedlem Ann Mari Thomassen har hatt møte med Sametingets ungdomspolitiske utvalg den 18.04.07. SNPL muitalii muhtun áššiid birra maiguin barget 2007:s, earret eará 2006 nuoraidkonferánssa čuovvoleapmi, plánat ásahit oktavuođa Ruoŧa Sámedikki nuoraidlávdegottiin, bargu iešguđet ráđiin / lávdegottiin main SNPL lea mielde, 2007 nuoraidkonferánsa, 2008 bušeahtta ja eará barggut mat ihtet dađistaga. SUPU orienterte om noen av sakene de arbeider med i 2007, blant annet oppfølging av ungdomskonferansen 2006, planer om å etablere kontakt med ungdomsutvalget ved Sametinget i Sverige, arbeid i ulike råd / utvalg SUPU er med i, ungdomskonferansen 2007, budsjettet 2008 og andre fortløpende saker. Oahpahus Opplæring Sámediggi doalai jahkásaš fierpmádatčoahkkima 06.-07.03.07 Álttás sámi mánáidgárddiid giellabargiide. Sametinget har avholdt årlig nettverksmøte 06.- 07.03.07 i Alta for språkmedarbeidere i samiske barnehager. Fáddán lei giellabargu mánáidgárddis. Tema var språkarbeid i barnehagen. Doppe ledje 20 oassálasti Finnmárkkus ja Romssas. Det var 20 deltakere fra Finnmark og Troms. Čoahkkin doaibmá deaivvadanbáikin ja gelbbolašvuođaloktemin sámi mánáidgárddiid barggiide. Møtet er en møteplass og kompetanseheving for ansatte i samiske barnehager. Sii dárbbašit dakkáraš deaivvadanbáikki gos besset juohkit vásáhusaid, digaštallat iešguđetlágan čuolmmaid ja oažžut ođđa jurdagiid iežaset bargui mánáidgárddis. Barnehageansatte i samiske barnehager har behov for slike møteplasser, da de her får delt erfaringer, drøftet ulike problemstillinger og får nye ideer til eget videre arbeid i barnehagen. Bargit háliidedje eanet fierpmádatčoahkkimiid jagis, danne go dál manná beare guhkes áigi čoahkkimiid gaskkas. Det ble ytret ønske om flere nettverksmøter i året, dette fordi det nå går altfor lang tid før neste møte. Sámediggi lea oktiiordnen barggu mánáidgárderámmaplána jorgalemiin davvisámegillii ja dan deaddileami. Sametinget har koordinert arbeidet med oversettelse av rammeplan for barnehagen til nordsamisk og trykking av denne. Vuordit ahte davvisámegiel veršuvdna gárvána miesse / geassemánus, ja juogaduvvo dalle sámi mánáidgárddiide. Den nordsamiske versjonen er ventet ferdigstilt i mai / juni i år og vil da bli distribuert til samiske barnehager. Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta pláne ovttasbargguin Sámedikkiin ” Sámi bajasšaddankonferánssa ” Romsii geassemánu 18. – 19. b.. Barne- og likestillingsdepartementet planlegger i samarbeid med Sametinget ” Samisk oppvekstkonferanse ” i Tromsø 18.-19. juni 2007. Konferánssas geahčaduvvojit iešguđet bealit movt lea bajásšaddat sámi identitehtain ja gullevašvuođain sámi kultuvrii otne. Konferansen vil sette søkelys på ulike sider ved det å vokse opp med samisk identitet og tilhørighet til samisk kultur i dag. Ulbmiljoavkun leat sii geat láhčet ja fállet bálvalusaid sámi mánáide ja nuoraide ja dasto gieldapolitihkkárat ja bargit geat barget fylkkamánniid luhtte ja fylkkagielddain. Målgruppen er de som tilrettelegger og yter tjenester og tilbud rettet mot samiske barn og unge og kommunepolitikere og ansatte hos fylkesmennene og i fylkeskommunene. Mánáidgárddiid sierra doarjaga ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b.. Søknadsfrist for særskilt tilskudd til samiske barnehager var 1. februar. Sámediggi lea doallan čoahkkimiid muhtun gielddaiguin mat leat ohcan doarjaga. Sametinget har avholdt møter med noen av søkerkommunene. Čoahkkimat dollojuvvojedje dan geažil go buot ohcamat eai lean dievaslaččat ja go Sámediggi háliida gulahallat gielddaiguin ja mánáidgárddiiguin fálaldaga hárrái sámi gielas ja kultuvrras mánáidgárddiin. Bakgrunnen for møtene var at noen av søknadene var ufullstendige og at Sametinget ønsker dialog med kommunene og barnehagene om tilbudet i samisk språk og kultur i barnehagene. Sámediggi lea bagadallan sihke sámi ja dáčča mánáidgárddiid, earret eará doarjjaohcamiid hárrái, mánáidgárddiid sisdoalu hárrái ja sámegielat bargiide. Sametinget har gitt veiledning til både samiske og norske barnehager, blant annet til søknad om tilskudd, barnehagens innhold og samisktalende ansatte. Sámediggi lea searvan mánáidgárddiid davvin fierpmádahkii ovttas viđa davimus fylkkaid fylkkamánniiguin. Sametinget har deltatt i nettverk for barnehager i nord sammen med fylkesmennene i de fem nordligste fylkene. Rámmaplána implementeren ja gelbbolašvuođa ovddideapmi mánáidgárdesuorggis lea oassi fáttáin. Implementering av rammeplanen og kompetanseutviking i barnehagesektoren var noen av temaene. Gelbbolašvuođa kárten maid Sámi allaskuvla lea čađahan Sámedikki ávžžuhusa mielde lea gárvvis. Samisk høgskole har utført kompetansekartlegging i samiske barnehager på oppdrag fra Sametinget. Sámediggi bargá ovttas Máhttodepartemeanttain, Sámi allaskuvllain ja guoskevaš fylkkamánniiguin go guoská viidáset bargui gelbbolašvuođa ovddidemiin mánáidgárdesuorggis. Sametinget samarbeider med Kunnskapsdepartementet, Samisk høgskole og aktuelle fylkesmenn om det videre arbeidet med kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Vuođđoskuvla Grunnskolen Sámediggi lea dohkkehan sámegiela čiekŋudeami oahppoplána njukčamánus 2007. Sametinget har fastsatt Læreplan i fordypning i samisk i mars 2007. Oahppoplána sámegielas vuosttašgiellan ja Oahppoplána sámegielas nubbingiellan lea jorgaluvvon davvi-, julev- ja máttasámegillii. Læreplan i samisk som førstespråk og Læreplan i samisk som andrespråk er oversatt til nord- lule- og sørsamisk. Joatkkaoahppu Videregående opplæring Sámediggi lea mearridan láhkaásahusa boazodoalu oahppoplánii Jo2 váste njukčamánus 2007. Sametinget har vedtatt forskrift til læreplan for reindrift Vg2 i mars 2007. Oahppoplánaevttohusat design ja duodji / duodje / duedtie Jo2, sámi musihkka ja lávdi, sámi visuála kultuvra ja sámi historjá ja servodat leat heivehuvvon maŋŋá gulaskuddama. Forslag til læreplaner i design og duodji / duodje / duedtie Vg2, samisk musikk og scene, samisk visuell kultur og samisk historie og samfunn er bearbeidet etter høring. Sámedikkis lea leamaš čoahkkin Oahpahusdirektoráhtain miessemánus 2007 goas árvvoštallui ahte leatgo oahppoplánat daid rámmaid siskkobealde maid departemeanta lea mearridan. Sametinget har hatt møte med Utdanningsdirektoratet i mai 2007 for å vurdere om læreplanene er innenfor rammer fastsatt av departementet. Paralealla ovttaárvosaš oahppoplánaevttohusat geografiijas, oskkus ja etihkas, servodatfágas ja historjjás leat heivehuvvon maŋŋá gulaskuddama ja leat sáddejuvvon Oahpahusdirektoráhtii ođđajagimánus ja guovvamánus 2007. Forslag til parallelle likeverdige læreplaner i geografi, religion og etikk, samfunnsfag og historie er bearbeidet etter høring og sendt til Utdanningsdirektoratet i januar og februar 2007. Sámedikkis lea leamaš čoahkkin Máhttodepartemeanttain (MD) miessemánus 2007. Sametinget har hatt møte med Kunnskapsdepartementet (KD) i mai 2007. Vurdojuvvo ahte dáid oahppoplánaid soaitá sáhttit bidjat loahpalaš konsultašuvnnaide ovdal geasseluomu. Det forventes at disse læreplanene gjøres til gjenstand for endelig konsultasjon før sommerferien. Sámediggi searvá sámi sisdoalu bargui nationála oahppoplánaid láhkaásahusaide bargoeallima fágaoahpahusa várás / Jo3 skuvllas. Sametinget deltar i arbeidet med samisk innhold i forskrifter til nasjonale læreplaner for fagopplæring i arbeidslivet / Vg3 i skole. Sámediggi lea mearridan ásahit ođđa oahppoplánaid sierra sámi fágaide ja rievdadusaid mat gusket duodjefágii. Sametinget har gjort vedtak om etablering av nye læreplaner for særskilte samiske fag og endringer vedrørende duodjifaget. MD:i lea sáddejuvvon reive guovvamánus 2007 man bokte leat bivdán departemeantta bidjat daid ođđa fágaid fálaldatstruktuvrii, juohkit duodjefága Jo3/fidnooahpahusas ja rahpat ruossalašvejolašvuođa (kryssløp). Det er sendt brev til KD i februar 2007, der man ber om at departementet innplasserer de nye fagene i tilbudsstrukturen, foretar en deling av duodjifaget i Vg3/opplæring i bedrift og åpner for kryssløp. Sámediggi searvá oktasaš bargojovkui Máhttodepartemeanttain ja Oahpahusdirektoráhtain boahtteáiggi oktavuohtavuogi hárrái go guoská stáhta sámi joatkkaskuvllaide ja boazodoalloskuvlii. Sametinget deltar i felles arbeidsgruppe med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet om fremtidig tilknytningsform for statens samiske videregående skoler og reindriftsskole. Sámediggi lea Máhttodepartemeantta ektui álggahan oahpahuslága kapihtal 6 Sámi oahpahus reviderema. Sametinget har tatt initiativ overfor Kunnskapsdepartementet for revisjon av opplæringslovens kapittel 6 Samisk opplæring. Alit oahppu Høyere utdanning Alit oahppu lei oassefáddán konferánssas máttasámi oahpahusa birra njukčamánu 28. b.. Troanddimis. Høyere utdanning var deltema på konferanse om sørsamisk opplæring 28.-28. mars i Trondheim. Sámedikkis searvvai ráđđelahttu Jarle Jonassen. Fra Sametinget deltok rådsmedlem Jarle Jonassen. Sámediggi lea bivdán čoahkkima MD politihkalaš jođiheaddjiiguin ságaškuššan dihte doaibmabijuid rekrutteret máttasámi oahpuide. Sametinget har bedt om et møte med politisk ledelse i KD for å drøfte tiltak for rekruttering til sørsamiske studier. Sámediggi lea 28.02.07 beaiváduvvon reivves Norgga dutkanráđđái bivdán evttohit evttohasaid dan golmma divišuvdnastivrra ođđa čoahkádusaide. Sametinget ble i brev av 28.02.07 fra Norges forskningsråd invitert til å foreslå kandidater til ny sammensetning av de tre divisjonsstyrene. Sámediggi lea 19.04.07 beaiváduvvon reivves evttohan professor Bjørnar Olsen, Romssa universitehtas, hálddahuslaš jođiheaddji Else Grete Broderstad, Romssa universitehtas, vuosttašamanuensis Asta Balto, Sámi allaskuvllas ja vuosttašamanuensis Nils Øivind Helander, Sámi allaskuvllas. Sametinget har i brev av 19.04.07 foreslått professor Bjørnar Olsen, Universitetet i Tromsø, administrativ leder Else Grete Broderstad, Universitetet i Tromsø, førsteamanuensis Asta Balto, Samisk høgskole og førsteamanuensis Nils Øivind Helander, Samisk høgskole. Sámediggeráđđi lea ovddidan rávvagiid eanadoallošiehtadussii Eanadoallodepartementii čoahkkimis 27.03.07. Sametingsrådet fremmet innspill til jordbruksavtalen overfor Landbruksdepartementet i møte den 27.03.07. Rávvagiin deattuhii Sámediggeráđđi ahte eanadoalus lea stuorra mearkkašupmi ássamii ja barggolašvuhtii sámi guovlluin. I innspillet la Sametingsrådet vekt på at jordbruket har stor betydning for bosettingen og Sámediggi evttohii bajidit areáladoarjaga ráji 200 mihtus 300 mihttui. Sametinget foreslo å heve grensen for arealtilskudd fra 200 til 300 mål. Sámi guovlluin lea dárbu stuorát areálaide go máddelis guovlluin oanehis šaddosesoŋgga geažil. Samiske områder har behov for større arealer enn i sørlige områder som følge av den korte vekstsesongen. Dát dagaha dan ahte areáladárbu ealli nammii lea measta duppal geardái nu stuoris Davvi-Norggas go Mátta-Norggas. Det fører til at arealbehovet pr dyr er nær dobbelt så stort i Nord-Norge som i SørNorge. Dasto háliida Sámediggi heaittihit priváhta mielkeeriiguin gávppašeami, vejolaččat ahte priváhta mielkeeriid haddi ráddjejuvvo seamma dássái go stáhta eriid oastin. Sametinget ønsker videre å avvikle privat omsetning av melkekvoter, eventuelt at prisen på privatomsatte kvoter begrenses til samme pris som for kjøp av statlige kvoter. Sámediggeráđđi evttoha ahte lábbábierggu haddi bajiduvvo buoridan dihte buvttadusa mearrasámi guovlluin. Sametingsrådet foreslår å øke prisen på lammekjøtt for å øke produksjonen i sjøsamiske områder. Sámediggeráđđi ráđđelahttu Ann Mari Thomassen bokte searvvai seminárii 15.03.07 mii dollojuvvui Gratangsfjellet hoteallas sámi fanashuksema ja fanasgeavaheami birra. Sametingsrådet ved rådsmedlem Ann Mari Thomassen deltok den 15.03.07 på seminar på Gratangsfjellet hotell om samisk båtbygging og båtbruk. Lágideaddjin lei ” Nordnorsk fartøyvernsenter og Båtmuseum ”. Arrangør var Nordnorsk fartøyvernsenter og Båtmuseum Sámediggi lea 06.03.07 beaiváduvvon reivves Oljo- ja energiijadepartementii dovddahan ahte sáhttá leat váttis dohkkehit Forsanvatn elfápmorusttega huksema Hábmira ja Stáiggu gielddas daid molssaeavttuid vuođul mat dal leat. Sametinget har i brev av 06.03.07 til Olje- og energidepartementet gitt uttrykk for at en vanskelig kan akseptere utbyggingen av Forsanvatn kraftverk i Hamarøy og Steigen kommune etter de foreliggende utbyggingsalternativer. Huksenplánat rievdadit doaibmaminstara ja fuonidit doaibmavuođu guovllu boazodoalus dan muttos garrasit ahte dat čuohcá doaibmaovttadaga lohkui. Utbyggingsplanene vil endre driftsmønsteret og svekke driftsgrunnlaget til reindrifta i området i en slik grad at det vil gå ut over antall driftsenheter. Lea sivva oaivvildit ahte huksen nugo lea plánejuvvon rihkku álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid mat leat ON konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid hárrái, 27. artihkkala mielde. Det er grunn til å mene at en utbygging som planlagt vil krenke de folkerettslige forpliktelsene etter FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Lea šihttojuvvon konsultašuvdnačoahkkin Oljo- ja energiijadepartemeanttain, 11.05.07. Det er berammet konsultasjonsmøte med Olje- og energidepartementet 11.05.07. Lotnolasealáhusa árvobuvttadanprográmma ja sámi mátkkoštusealáhusain áŋgiruššan Verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner og satsning på samisk reiseliv Sámedikki presideanta Aili Keskitalo ja ráđđelahttu Jarle Jonassen leaba 26.04.07 leamaš konsultašuvdnačoahkkimis Bargo- ja searvadahttindepartemeanttain lotnolasealáhusaid árvobuvttadanprográmma birra. Sametingspresident Aili Keskitalo og rådsmedlem Jarle Jonassen har den 26.04.07 hatt konsultasjonsmøte med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner. BSD bealis searvvai stáhtačálli Berit Oskal Eira. Fra AID deltok statssekretær Berit Oskal Eira. Bealit leat ovttaoaivilis ahte joatkit prográmmabargguin mas maiddái sámi mátkkoštusealáhusaiguin áŋgiruššamat leat mielde. Partene er enige om å videreføre arbeidet med programmet, der også satsningen på samisk reiseliv inkluderes. Sámi ovddidanfoandda evalueren Evaluering av Samisk utviklingsfond Sámi ovddidanfoandda evaluerema oktavuođas lea dahkkojuvvon šiehtadus olggobeale čielggadeaddjiin. Det er inngått kontrakt med en ekstern utreder om evaluering av Samisk utviklingsfond. Evalueren galgá loahpahuvvot 31.12.07. Evalueringen skal sluttføres innen 31.12.07. Čakčat 2006 mearridii Eurohpaparlameanta deklarašuvnna mainna gildojuvvo importeret njuorjjobuktagiid EU-riikkain. Høsten 2006 vedtok Europaparlamentet en deklarasjon som går ut på å forby import av selprodukter i EU-land. Sivvan dasa leat earret eará čuoččuhusat olmmošmeahttun bivdovugiid birra. Årsaken er blant annet påstander om inhumane fangstmetoder. Buorre das lea dat go EU-komišuvdna ođđajagimánus dán jagi lea dovddahan ahte ii áiggo gieldit njuorjjobuktagiid importerema. Det positive er at EU-kommisjonen i januar i år har uttrykt at de ikke kommer til å lage et forbud mot import av selprodukter. EU-komišuvdna háliida iskat leago njuorjjonálli dan muttos ceavzil ahte daiguin sáhttá ávkkástallat, ja bivdojuvvojitgo njurjot olmmošmeahttun vugiin. EU-kommisjonen ønsker å undersøke om selbestanden er bærekraftig nok til å bli beskattet, og om fangst av sel foregår på en inhuman måte. Sámediggeráđđi oaidná ahte dán lágan gildosis sáhttet leat váikkuhusat sámi bivdui ja guolásteapmái. Sametingsrådet ser at et slikt forbud kan få konsekvenser for samisk fangst og fiskeri. Ášši lea ovddiduvvon čoahkkimis 27.02.07 dalá konstituerejuvvon Guolástus- ja riddoministtariin Dag Terje Andersenain. Saken er tatt opp på møte 27.02.07 med daværende konstituert Fiskeri- og kystminister Dag Terje Andersen. Ráđđelahtus Jarle Jonassenis lea leamaš čoahkkin 09.03.07 Davvi-Trøndelága ja Mátta-Trøndelága boazodoalloorohagaiguin, ja Sámedikki boraspirelávdegotti 6. regiovnna ovddasteaddjiin. Rådsmedlem Jarle Jonassen har den 09.03.07 hatt møte med reinbeitedistriktene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, og Sametingets representant i rovviltnemnda i region 6. Čoahkkima ulbmilin lei ságaškuššat daid boraspire váttisvuođaid birra mat guovllus leat ja movt Sámedikki ovddastus lávdegottis sáhttá geavahuvvot ovddidit boazodoalu oainnu boraspirehálddašeamis. Formålet med møtet var å drøfte de rovviltproblemene regionen står overfor og hvordan Sametingets representasjon i nemnda kan brukes til å fremme reindriftas syn i rovviltforvaltninga. Sámediggi nammada ovtta lahtu boraspirelávdegottiide main leat sámi ealáhusberoštumit, dat lávdegottit leat njeallje ja dain guđesge leat vihtta lahtu. Sametinget oppnevner et av fem medlemmer til de fire rovviltnemndene der det er samiske næringsinteresser. Sámedikki ovddasteaddji boraspirelávdegottis 5 Hedmárku lea cealkán eret doaimmas lávdegottis. Sametingets representant i rovviltnemnd 5, Hedmark, har frasagt seg sitt verv i nemnda. Sámediggeráđđi áigu fargga nammadit ođđa lahtu. Sametingsrådet vil snarlig oppnevne et nytt medlem. Lávdegotti doaibmaáigi lea 2005 - 2009. Nemndas virketid er perioden 2005 - 2009. Dearvvašvuohta ja sosiála Tildeling av prosjektmidler Sámediggi hálddaša ruđaid ráđđehusa doaibmaplána čuovvoleapmái dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid birra sámi álbmoga váste, ” Mangfold og likeverd ”. Sametinget disponerer midler til oppfølging av regjeringens handlingsplan for helse og sosialtjenester til den samiske befolkning, " Mangfold og likeverd ". Ruđat juolluduvvojit váldoáššis dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttaide ohcama vuođul. Midlene blir i hovedsak tildelt helse- og sosialprosjekter etter søknad. Sámediggi lea dán áigodagas juogadan 2 155 000 ruvnno prošeaktaruđaid. Sametinget har i denne perioden tildelt prosjektmidler for kr 2 155 000. Barggu ” Barnas hus ” viidáset čuovvoleapmi Videre oppfølging av arbeidet rundt ” Barnas hus ” Sámediggi lea čuovvolan barggu prošeavttain ” Barnas Hus ”, mii válddahallá ođđa gulahallanmálle mánaid váste geat leat gillán vearredaguid. Sametinget har fulgt opp arbeidet rundt prosjektet ” Barnas Hus ”, som omhandler en ny avhørsmodell av barn som har vært utsatt for overgrep. Sámediggi lea čoahkkimis 18.04.07 justiisaministtariin čujuhan man deaŧalaš lea ahte sámi mánáid dárbbut ja riektesihkarvuohta gozihuvvojit ja sihkkarastojuvvojit dán barggus. Sametinget har i møte med justisministeren den 18.04.07 påpekt viktigheten av at samiske barns behov og rettsikkerhet ivaretas og sikres i dette arbeidet. Leat bivdán ahte láhččojuvvo vástesaš fálaldat sámi mánáide ja nuoraide geat leat gártan gillát veahkaváldimiid ja vearredaguid. Det er bedt om at det legges til rette for et tilsvarende tilbud for samiske barn og unge som har blitt utsatt for vold og overgrep. Sámediggi čujuhii ahte sámi mánáin geat leat gillán vearredaguid lea vuoigatvuohta ja gáibádus oažžut ovttadássásaš veahkkefálaldaga seamma dásis go eará mánát. Sametinget viste til at samiske barn som har vært utsatt for overgrep har rett og krav på et likeverdig hjelpetilbud på lik linje med øvrige barn. Dát eaktuda ahte sámi mánáid veahkkefálaldat vuođđuduvvo sámi gillii ja kultuvrii, ja ahte veahkkeinstánssain ja riektevuogádagas lea dárbbašlaš gelbbolašvuohta gozihit sámi mánáid. Dette forutsetter at hjelpetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur, og at hjelpeinstansene og rettsystemet har den nødvendige kompetanse til å ivareta samiske barn. Dasto čujuhii Sámediggi ahte dearvvasvuođadoaimmahagas lea julggaštus ahte sámi mánáin lea vuolggasajis dárbu ja vuoigatvuohta deaivvadit sámi gielain ja kultuvrrain. Sametinget viste videre til at i helsevesenet er det en erkjennelse av at samiske barn har behov og rett til å bli møtt med utgangspunkt i samisk språk og kultur. Dan julggaštusa vuođul leat ásahuvvon sierra mánáid- ja nuoraidpsykiátralaš veahkkeásahusat ja bearašdikšunovttadagat main lea gelbbolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras, ja gos pasieanttat sáhttet hállat sámegiela dikšuiguin. Ut fra den erkjennelsen er det etablert egne barne- og ungdomspsykiatriske hjelpeinstanser og familiebehandlingsenheter hvor det er kompetanse i samisk språk og kultur, og hvor pasienter kan snakke samisk med behandlere. Dát gelbbolašvuohta galgá leat buot sámi mánáid olamuttos riikkas, ja galgá gozihuvvot konseptas “ Barnas hus ”. Denne kompetansen må være tilgjengelig for alle samiske barn i landet, og ivaretas i konseptet " Barnas hus ". Spesialistadearvvašvuođabálvalusa lávdadeapmi Desentralisering av spesialisthelsetjenesten. Sámediggeráđđi lea oaidnán ahte Dearvvašvuohta Davvin lea 2006:s meannudan ášši ” spesialistadearvvašvuođabálvalusa lávdadeapmi ”. Sametingsrådet har merket seg at sak vedrørende ” Desentralisering av spesialisthelsetjenesten ” ble behandlet som sak i helse Nord RHF i løpet av 2006. Dan ovddabealde lea árvvoštallojuvvon makkár dárbbuid lea deaŧalaš vuhtii váldit vuođđun bálvalusa lávdadeapmái. I forkant ble det gjort en vurdering av hvilke behov som er viktig å ta hensyn til som grunnlag for desentralisering av tjenesten. Dan oktavuođas čujuha Dearvvašvuohta Davvin ahte dán barggu ferte geahččat ollislaš perspektiivvas. I den forbindelse påpeker Helse Nord at dette arbeidet må sees i et helhetlig perspektiv. Sámi pasieanttaid vuoigatvuohta ja dárbu oažžut ovttadássásaš dearvvašvuođabálvalusa, dahje Dearvvašvuohta Davvin ovddasvástádus sámi pasieanttaid ektui, ii váldojuvvon mielde árvvoštallamis. Samiske pasienters rett og behov til en likeverdig helsetjeneste, eller Helse Nords ansvar ovenfor samiske pasienter, ble ikke tatt med i vurderingen. Maŋŋá dán lea ráhkaduvvon plána šiehtadusspesialisttaid geavaheami váste. I etterkant av dette er det laget en plan for bruk av avtalespesialister. Dán plánas maid ii leat mielde sámi pasieanttaid dárbbu árvvoštallan. I denne planen er også vurdering av samiske pasienters behov utelatt. Stuorámus oassi sámi pasieanttain geavaha Dearvvašvuohta Davvin dearvvašvuođabálvalusaid. Størstedelen av samiske pasienter mottar helsetjenester fra Helse Nord RHF. Nugo Sámediggi oaidná, de ii leat spesialistadearvvašvuođabálvalusa lávdadeapmi árvvoštallojuvvon ollislaš oktavuođas, go sámi pasieanttaid vuoigatvuođat ja dárbu ii leat árvvoštallojuvvon plánain. Slik Sametinget ser det, er ikke desentralisering av spesialisthelsetjenesten vurdert i en helhetlig sammenheng, da samiske pasienters rett og behov ikke er vurdert i planene. Dát váikkuha daid sámi pasieanttaide, geat vásihit ahte sin dárbbut eai oidnojuvvo ja gozihuvvo. Dette får konsekvenser for de samiske pasientene, som opplever at deres behov ikke blir sett og ivaretatt. Sámediggeráđđi lea danne jearran movt Dearvvašvuohta Davvin go das lea ovddasvástádus, áigu gozihit ja sihkkarastit sámi pasieanttaid vuoigatvuođaid ja dárbbu spesialistadearvvašvuođa bálvalusa lávdadeami oktavuođas. Sametingsrådet har derfor etterspurt hvordan Helse Nord som ansvarlig helseforetak, vil ivareta og sikre samiske pasienters rettigheter og behov i desentralisering av spesialisthelsetjenesten. Guovlulaš ovddideapmi Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen M. GuttormSide 14 av 107 Ovttasbargošiehtadusat Samarbeidsavtalene Dollojuvvojit jahkásaš čoahkkimat hálddahuslaš ja politihkalaš dásis buot ovttasbargošiehtadusaid čuovvoleapmin fylkkagielddaiguin. Det avholdes årlige møter på administrativt og politisk nivå som en oppfølging av alle samarbeidsavtalene med fylkeskommunene. 11.04.07 dollojuvvojedje hálddahuslaš čoahkkimat ovttasbargošiehtadusaid birra fylkkagielddaiguin máttasámi guovllus, ja Norlándda fylkkagielddain. Den 11.04.07 ble det avholdt administrative møter angående samarbeidsavtalene med fylkeskommunene i sørsamisk område og med Nordland fylkeskommune. Ráđđelahttu Jarle Jonassen lei mielde čoahkkimis 03.05.07 Rørosis máttasámi guovllu fylkkagielddaiguin. Rådsmedlem Jarle Jonassen deltok den 03.05.07 på møte på Røros med fylkeskommunene i sørsamisk område. Čoahkkima fáddán lei ovttasbargošiehtadusa čuovvoleapmi Sámedikki ja fylkkagielddaid gaskka. Tema for møtet var oppfølging av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene. Čoahkkimis lei sáhka doaibmaplána stáhtusa birra, ja bealit šadde ovttaoaivilii ahte vuoruhit čuovvovaš áššiid: På møtet ble status for handlingsplanen diskutert, og partene ble enige om å prioritere følgende saker: 1. 1. Giellaovddidanprográmma – ovddideapmi ja ruhtadeapmi (stáhta ovddasvástádus) 2. Språkutviklingsprogrammet – utvikling og finansiering (statsansvar) 2. Sámi sisdoallu joatkkaskuvllain – máhtolašvuohta sámi kultuvrra ja historjjá birra 3. Samisk innhold i den videregående skole - kunnskap om samisk kultur og historie 3. Skuvlafierpmádat 4. Skolenettverk 4. Boraspiret – maid ovttas sáhtášii dahkat Rovvilt – se på hvordan man i fellesskap kan gjøre noe. Rájárastá bargu Grenseoverskridende arbeid Ráđđelahtus Terje Tretnesis ja politihkalaš ráđđeaddis Geir Tommy Pedersenis lea leamaš čoahkkin 06.03.07 Kárášjogas delegašuvnnain maid dieđiheaddji Sinikka Bohlin Davviriikkaid ráđi čoahkkinjođihangottis jođihii davvi dimenšuvnna ektui ja oktavuođa ektui Davvioarje Ruoššain. Rådsmedlem Terje Tretnes og politisk rådgiver Geir Tommy Pedersen har i Karasjok 06.03.07 hatt møte med en delegasjon ledet av rapportør Sinikka Bohlin i Nordisk Råds presidium for den nordlige dimensjon og forholdet til Nordvest Russland. Bohlin lea maiddái Ruoŧa riikkabeivviid ovddasteaddji ja árktalaš parlamentáralaš komitea lahttu. Bohlin er også representant i den svenske Riksdagen, og medlem av den arktiske parlamentariske komitè. Sámediggi muitalii iežas dearvvašvuođa- ja kulturpolitihka birra ja árktalaš ráđi barggu birra go guoská ealáhusaide ja davveguovloovddideapmái, maiddái minerálaid, oljju ja gássa roggama birra. Sametinget informerte om sin helse- og kulturpolitikk og om det arktiske arbeidet når det gjelder næringsliv og nordområdeutvikling, herunder utvinning av mineraler, olje og gass. Maiddái lei sáhka barggu birra Davviriikkalaš sámekonvenšuvnnain. Arbeidet med Nordisk samekonvensjon ble også drøftet. Sámedikki presideanta Aili Keskitalo searvvai čoahkkimii oktavuohtaforumis Olgoriikkadepartemeantta ja davvinorgga eiseválddiid gaskka Bådåddjos 15.03.07. Sametingspresident Aili Keskitalo deltok på møte i kontaktforumet mellom Utenriksdepartementet og nordnorske myndigheter i Bodø den 15.03.07. Čoahkkima jođihii olgoriikkaministtar Jonas Gahr Støre. Møtet ble ledet av utenriksminister Jonas Gahr Støre. Ságaskuššui maid earret eará oktasaš áŋgiruššansurggiid birra mat leat ráđđehusa davveguovlostrategiijas ja Sámedikki dieđáhusas riikkaidgaskasaš áŋgiruššansurggiid birra. Det ble blant annet drøftet de felles innsatsområder som regjeringens nordområdestrategi og Sametingets melding om internasjonale satsningsområder inneholder. Sámediggi deattuhii erenoamážit barggu pilotprošeavttain eamiálbmogiid árbevirolaš máhtolašvuođaid birra. Fra Sametingets side ble arbeidet med et pilotprosjekt rettet mot urfolks tradisjonelle kunnskaper særlig vektlagt. Fierpmádatovttasbargu ja Árktalaš Ráđđi ledje maiddái fáttát maid birra ságaskuššui čoahkkimis. Nettverkssamarbeid og Arktisk Råd var også blant temaene som ble drøftet på møtet. Oktavuohtačoahkkin mii dollojuvvo juohke jahkebealis, dollojuvvui gaskal Sámedikki presideantta ja stáhtačálli Liv Monica Bargem Stubholt Olgoriikkadepartemeanttas 19.03.07. Et av de halvårlige kontaktmøtene mellom Sametingets president og statssekretær Liv Monica Bargem Stubholt i Utenriksdepartementet ble avholdt den 19.03.07. Dán čoahkkimis čuovvoluvvojedje fáttát maid birra ságaskuššui čoahkkimis 15.03.07 olgoriikkaministtariin. Møtet fulgte opp temaene som var drøftet med utenriksministeren den 15.03.07. Sámedikki presideanta doalai sáhkavuoru olmmošlaš dimenšuvnna birra Riikkaidgaskasaš polárajagi semináras Ruoŧa riikkabeivviin Stockholmas 18.04.07. Sametingets president har holdt et innlegg om den menneskelige dimensjonen i Det internasjonale polaråret på et seminar i Sveriges Riksdag i Stockholm den 18.04.07. Seminára lágidii Davviriikkaid Ráđi ruoŧa delegašuvdna, ja dat lei internationála Polárajagi birra 2007-2008 Ruoŧas. Seminaret ble arrangert av den svenske delegasjonen i Nordisk Råd og omhandlet det Internationella Polaråret 2007-2008 i Sverige. Ruoŧa ráđđehus selvehii iežas davveguovlopolitihka ja dálkkádatpolitihka birra semináras. Den svenske regjeringen redegjorde for sin nordområdepolitikk og klimapolitikk under seminaret. Árktalaš ovttasbargu Arktisk samarbeid Sámi parlamentáralaš ráđi ovddasteaddji Eva Jejlid lei ” The Standing Committee of Parliamentarians of the Arctic Region ” (Árktalaš parlamentáralaš komitea, SCPAR) čoahkkimis Brusselis 28.02.07. Samisk parlamentarisk råd var representert ved Eva Jejlid på ” The Standing Committee of Parliamentarians of the Arctic Region ” (Arktisk parlamentarisk komitè, SCPAR) sitt møte i Brussel Váldofáddán lei Davvi Dimenšuvnna ođđa politihkka ja ráhkkaneamit parlamentáralaš foruma Davvi Dimenšuvdna ásaheapmái. Hovedtemaet var en ny politikk for Nordlig Dimensjon, og forberedelser til etablering av parlamentarisk forum for Nordlig Dimensjon. Sámediggi lei ovddastuvvon Norgga delegašuvnnas vuosttaš Senior Arctic Official (SAO) čoahkkimis. Sametinget var representert i Norges delegasjon under det første møtet i Senior Arctic Official (SAO). Čoahkkin lei ámmátolbmodásis Norgga ovdagotti mielde Romssas 12. - 13.04.07. Møtet var på embetsnivå under norsk formannskap i Tromsø 12. - 13.04.07. Sámiráđđi lei maid ovddastuvvon čoahkkimis bissovaš oasseváldin Árktalaš Ráđis. Samerådet var også representert på møtet i sin rolle som permanent deltaker i Arktisk Råd. SAO-čoahkkin lei oassi čuovvolanbarggus norgga ovdagoddeprográmmii, ja dat mandáhta maid ministtarat adde ministtarčoahkkimis Salekhardas Ruošša bealde golggotmánus 2006. SAO-møtet var en del av oppfølgingsarbeidet til det norske formannskapsprogrammet og det mandatet som ble gitt av ministrene under ministermøtet i Salekhard i Russland i oktober 2006. Sámi parlamentáralš ráđđi Samisk Parlamentarisk råd Sámi parlamentáralaš ráđđi (SPR) lea doallan čoahkkima Troanddimis 05.- 06.03.07. Samisk parlamentarisk råd (SPR) har avholdt møte i Trondheim 5.-6.03.07. Sámedikkis Norgga bealde serve Aili Keskitalo, Magnhild Mathisen, Kirsti Guvsám, Jarle Jonassen, Synnøve Solbakken-Härkönen ja Sten Erling Jønsson. Fra Sametinget i Norge deltok Aili Keskitalo, Magnhild Mathisen, Kirsti Guvsám, Jarle Jonassen, Synnøve SolbakkenHärkönen og Sten Erling Jønsson. Áššit mat meannuduvvojedje ledje earret eará eamiálbmogat ođđa davveguovlupolitihka hábmemis, SPR bargoortnega rievdadeapmi, sámi čáppagirjjálašvuođa oastinortnet ja OG 2018:s. Saker som ble behandlet var blant annet urfolk i utformingen av ny nordområdepolitikk, endring av SPRs arbeidsorden, innkjøpsordning for samisk skjønnlitteratur og OL 2018. Aili Keskitalo válljejuvvui SPR presideantan boahtte 16 mánnui. Aili Keskitalo ble valgt som president i SPR for de neste 16 måneder. Čoahkkimis geigejuvvui Sámi parlamentáralaš ráđi dásseárvobálkkašupmi. Samisk parlamentarisk råds likestillingspris ble delt ut. Risten Rauna Magga oaččui Sámi parlamentáralaš ráđi dásseárvobálkkašumi. Risten Rauna Magga fikk Samisk parlamentarisk råds likestillingspris. ON eamiálbmogiid bissovaš forum - ráhkkaneapmi FNs permanente forum for urfolk - forberedelse 26. - 27.03.07 dollojuvvui " The Arctic Workshop on Indigenous Peoples ’ Territories, Lands and Natural Resources " Københámmanis. Den 26. - 27.03.07 ble " The Arctic Workshop on Indigenous Peoples ’ Territories, Lands and Natural Resources " avholdt i København. The Arctic Workshopas ledje oasseváldin ráđđehusaid ovddasteaddjit Danmárkkus, Norggas ja Ruoŧas, Sámedikkiid ovddasteaddjit Suomas, Norggas ja Ruoŧas, Ruonáeatnama ruovttustivrra, Sámiráđi ja The Inuit Circumpolar Council (ІСС) ovddasteaddjit. Deltakere under The Arctic Workshop var representanter for regjeringene i Danmark, Norge og Sverige, sametingene i Finland, Norge og Sverige, Grønlands hjemmestyre, Samerådet og The Inuit Circumpolar Council (ІСС). Mearriduvvui oktasaš raporta mii lea sáddejuvvon ON:i ja mii lea mielde vuođđodokumeanttain go dát fáddá meannuduvvo Bissovaš Foruma guđát sešuvnnas 14. - 25.05.07 Sámedikki presideanta ja várrepresideanta leigga mielde bargojoavkku čoahkkimis. Det ble vedtatt en felles rapport som er oversendt FN, og som vil inngå som et av grunnlagsdokumentene i Permanent Forums behandling av dette temaet på sin 6. sesjon 14. - 25.05.07. Eamiálbmot veahkis Sametingets president og visepresident deltok under arbeidsgruppens møte. Politihkalaš ráđđeaddi Torbjørn Urfjell Olgoriikkadepartemeanttas galledii Sámedikki 15.03.07 Kárášjogas. Politisk rådgiver Torbjørn Urfjell i Utenriksdepartementet besøkte Sametinget i Karasjok den 15.03.07. Čoahkkima fáddán lei eamiálbmot veahkis ja viidáset bargu dáiguin gažaldagaiguin. Tema for møtet var urfolk i bistand og det videre arbeidet med dette spørsmålet. Sámedikkis serve ráđđelahttu Terje Tretnes ja politihkalaš ráđđeaddi Geir Tommy Pedersen. Fra Sametinget deltok rådsmedlem Terje Tretnes og politisk rådgiver Geir Tommy Pedersen. Mo sámediggeráđđi lea čuovvolan daid ođđa áššiid mat dieđihuvvojedje guovvamánu dievasčoahkkimis áššis 04/07 Sametingsrådets oppfølging av nye saker kunngjort på plenum februar, sak 04/07 Evttohus 1: Areáladuohtadeamit lullisámi boazoguohtunguovllus Forslag 1: Arealinngrep i sørsamisk reinbeiteområde Boazodoallu duvdojuvvo čađat eret guovddáš boazoguohtuneatnamiin eará servodatberoštumiid geažil. Reindrifta opplever til stadighet å bli fortrengt fra sentrale reinbeiteområder på bekostning av øvrige samfunnsmessige interesser. Guohtuneatnamiid massin lea stuorámus áittan boahtteáiggi sámi boazodollui. Tap at reinbeiteland er den største trusselen for fremtidig samisk reindrift. Mii diehtit ahte dakkár huksemiin go čáhcefápmohuksemiin Voengel Njaarkes, leat váikkuhusat ollu guhkkelebbui go orohaga rájiid ja sáhttá rievdadit orohagaid doallovugiid. Det er et kjent faktum at utbygginger, slik som vannkraftutbygging i Voengel Njaarke, får konsekvenser for områder langt utover reinbeitedistriktets grenser, samt kan medføre endringer i distriktenes driftsmønstre. Sámediggeráđđi ádde ahte Voengel Njaarke-orohaga mielas ii leat rehálaš ahte ođđa bievlaguohtun, mii lei ággan ahte čađahit 1976 čáhcefápmohuksema, váldojuvvo eret 1991 orohatjuogadeamis. Sametingsrådet har forståelse for at reinbeitedistrikt Voengel Njaarke opplever det som urettferdig at det nye barmarksbeitet, som var argumentasjonen for å realisere vannkraftutbygging 1976, fratas ved distriktsinndeling i 1991. Stáhta boazodoallohálddahus ja boazodoalu stivrenorgánat dat čađahit orohatjuogadeami regulerejuvvon boazoguohtunguovllus, ja Sámediggeráđđi ii leat prinsihpalaš áššiid vuođul háliidan seaguhit iežas dáidda proseassaide. Distriktsinndeling innenfor det regulerte reinbeiteområdet gjennomføres av Statens reindriftsforvaltning og reindriftas styringsorganer, Sametingsrådet har på et prinsipielt grunnlag ikke ønsket å involvere seg i disse prosessene. Sámediggi meannuda dávjá dakkár areálaáššiid, main boazodoalu beroštumit leat áitojuvvon (báhčinšiljut, bartaguovllut, bieggamilloguovllut ja eará areálaáššit main Sámedikkis lea hálddašanváldi kulturmuitolága vuođul). Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen M. GuttormSide 16 av 107 Sametinget behandler jevnlig arealsaker der reindriftens interesser er truet (skytefelt, hyttefelt, vindmølleparker og andre arealsaker der Sametinget har forvaltningsmyndighet i henhold til kulturminneloven). Dakkár áššiin main Sámediggeráđđi oaidná ahte boazodoalus leat deaŧalaš guohtumat plánaguovllus, lea deaŧalaš almmuhit ahte duohtadeamis leat váikkuhusat dakkár ealáhusa viidáset ovddideapmái, mii lea erenoamáš mávssolaš sámi gillii, kultuvrii ja servodateallimii. I saker der Sametingsrådet ser at reindrifta har sentrale beiter i planområdet, er det viktig å gjøre kjent at inngrepet vil få konsekvenser for videre næringsvirksomhet av en næring som er av særlig betydning for samisk språk, kultur og samfunnsliv. Ođđa duohtadeamit boazodoalloeatnamiin berrejit čađahuvvot dakkár ollislaš váikkuhančielggadeami vuođul, mii čájeha buot ovddeš duohtademiid, dálá / plánejuvvon rusttegiid, doaimmaid ja muosehuhttimiid supmi. Nye inngrep i reindriftens arealer bør gjøres på grunnlag av en helhetlig konsekvensutredning som i sum viser alle tidligere inngrep, eksisterende / planlagte anlegg, virksomhet og forstyrrelser. Dát lea deaŧalaš vai oažžu ollislaš gova boazodoalu ovdáneamis ja duohta areáladilis. Dette er viktig for å få en helhetlig oversikt over utviklingstendensen og den reelle arealsituasjonen i reindrifta. Sámediggeráđi oaidnu lea ahte jus okta dahje eanet orohagat fertejit heaittihuvvot duohtademiid geažil boazoguohtunguovlluin, de dat rihkku Vuođđolága ja daid álbmotrievttálaš konvenšuvnnaid, maidda Norga lea čadnojuvvon. Sametingsrådets holdning er at dersom en eller flere driftsenheter må avvikle på grunn av inngrep i reinbeitedistriktet, så er dette ikke i tråd med Grunnloven og de folkerettslige konvensjoner Norge er bundet av. Seammaláhkai go evttoheaddjit ge, de lea ráđđi ottamielas das ahte stuorát duohtadeamit eai galgga dahkkojuvvot nu guhká go vuoigatvuođat eai leat čielggaduvvon. I likhet med forslagstillerne, er rådet enig i at større inngrep ikke skal utføres all den tid rettighetsforholdene ikke er avklart. Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohus II biddjojuvvo ovdan 2007 čavčča. Innstillingen til Samerettsutvalget del II foreligger til høsten 2007. Sámediggái evttohuvvo čielgaset rolla ođđa plána- ja huksenlágas go mii ovdal lei. Sametinget forslås en tydeligere rolle i den nye plan- og bygningsloven enn tidligere. Jus Sámediggi oažžu viiddiduvvot vuosttaldanválddi (ii dušše sámi kulturmuitoáššiin, muhto maiddái áššiin mat gusket sámi kultuvrii, ealáhusdoaimmaheapmái ja servodateallimii oppalaččat) ja vel resurssaid dan čuovvoleapmái, de dat mearkkašivččii ahte Sámediggi sáhtášii leat mielde suodjaleamen boazodoalu guohtuneatnamiid ollu eanet go ovdal. Dersom Sametinget får utvidet innsigelsesmyndighet (ikke bare i saker om samiske kulturminner, men også samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv generelt) samt kapasitet til oppfølging av denne, vil Sametinget kunne bidra til vern av reindriftas reinbeiteområder i større grad enn tidligere. Sámediggi lea plána- ja huksenlága meannudettiin bidjan vuođđun ahte departemeantta areálaplánaid vejolaš loahppameannudeamit, maid Sámediggi lea vuosttaldan, dáhpáhuvvet stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnaprosedyraid vuođul. Sametinget har i sin behandling av plan- og bygningsloven lagt til grunn at eventuelle sluttbehandlinger i departementet av arealplaner der Sametinget har reist innsigelse skjer i henhold til prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Ođđa plána- ja huksenlága meannuda Stuorradiggi áramusat 2007 čavčča. Den nye plan- og bygningsloven vil tidligst bli behandlet i Stortinget høsten 2007. Ráđđi aiddostahttá ahte eaktun daidda ođđa doaimmaide mat čuvvot ođđa plána- ja huksenlága, lea ahte Sámedikki bušeahtta nannejuvvo. Rådet vil presisere at det forutsettes at de nye oppgavene som følger av ny plan- og bygningslov følges opp med en budsjettmessig styrking av Sametinget. Jus Sámedikkis galgá sáhttit leat duohta konsultašuvdnabealálaš ja mielde almmolašrievttálaš areálahálddašeamis ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkaliid 6 ja 15 vuođul, de fertejit hálddahuslaš ja fágalaš návccat nannejuvvot mearkkašahtti láhkai. Skal Sametinget ha forutsetning for å være en reell konsultasjonspart og deltaker i den offentligrettslige arealforvaltningen i henhold til ILOkonvensjon nr. 169 artikkel 6 og 15, må den administrative og faglige kapasiteten styrkes vesentlig. Sámedikki ođđa areálahálddašanrolla geažil ja dan geažil go boazodoalu gáržžes guohtuneatnamat gáržžiduvvojit ain eanet, áigu Sámediggeráđđi árvvoštallat ovddidit bajimus areálapolithka Sámediggái. På bakgrunn av Sametingets nye rolle i arealforvaltningen og på bakgrunn økende press på reindriftas allerede begrensede beitearealer, vil Sametingsrådet vurdere å utarbeide en overordnet arealpolitikk for Sametinget. Ráđđi áigu máhccat dása biraspolitihkalaš čilgehusa oktavuođas čakčii. Rådet vil komme nærmere inn på dette i forbindelse med den miljøpolitiske redegjørelsen til høsten. Dan konkrehta ášši oktavuođas maid áirras Kirsten Appfjell-Eira váldá ovdan NSRa doaimma birra boazoguohtunguovllus, čujuhuvvo ráđi vástádussii NSRa ovttasbargojovkui 5. evttohusas. Når det gjelder den konkrete problemstillingen fra representant Kirsten Appfjell-Eira om NSBs virksomhet i reinbeiteområde vises det til rådets svar til NSRs samarbeidsgruppe under forslag 5. Evttohus 2: Sámedikki váikkuhus duodješiehtadussii Forslag 2: Sametingets innflytelse på duodjiavtalen Duodjeealáhusšiehtadusa šiehtadallamat álggahuvvojit juohke jagi borgemánu 15. b., ja galget leat loahpahuvvon golggotmánu 1. b.. Forhandlingene om en næringsavtale i duodji starter 15. august hvert år, og skal være avsluttet 01. oktober. Dievasčoahkkin lea mearridan Sámedikki ja duodjeorganisašuvnnaid; Sámi duoji ja Duojáriid ealáhussearvvi gaskasaš váldošiehtadusa, mat muddejit dáid šiehtadallamiid. Plenum har vedtatt en hovedavtale mellom Sametinget og duodjiorganisasjonene; Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi, som regulerer disse forhandlingene. Váldošiehtadusa 4. paragráfas daddjojuvvo ahte juohke organisašuvdna sáhttá nammadit guokte lahtu ja Sámediggi njeallje lahtu. I hovedavtalens § 4 heter det at organisasjonene hver kan oppnevne to medlemmer og Sametinget fire medlemmer. Dát mearkkaša ahte šiehtadallanlávdegottis leat gávcci olbmo. Det betyr at forhandlingsutvalget består av åtte personer. Sámedikki šiehtadallanlávdegoddi doahttala Sámedikki mearridan politihkalaš ulbmiliid ja mearrádusaid. Sametingets forhandlingsutvalg forholder seg til de politiske mål og vedtak som Sametinget har vedtatt. Loahppaprotokolla galgá dievasčoahkkin dohkkehit, dábálaččat skábmamánus. Sluttprotokollen skal godkjennes av plenum som vanligvis skjer i november. Jahkásaš bušeahttameannudemiid oktavuođas biddjojuvvojit láidestusat dasa mo maiddái duodjeealáhus galgá geavahit ruđaid. I forbindelse med de årlige budsjettbehandlinger settes det føringer for bruken av midler også for duodjinæringen. Dan lassin meannuda dievasčoahkkin Doarjjastivrra doaibmaraportta miessemánus. Plenum behandler i tillegg rapport om Tilskuddsstyrets virksomhet i mai måned. Muđui lea Sámediggeráđis jeavddalaš oktavuohta Sámedikki šiehtadallanlávdegottiin sihke ovdal šiehtadallamiid ja šiehtadallamiid áiggi. For øvrig har Sametingsrådet løpende kontakt med Sametingets forhandlingsutvalg både før og under forhandlingene. Sámediggeráđi oainnu mielde ii leat ulbmillaš ahte dievasčoahkkin galgá mearridit mo Sámedikki šiehtadallanlávdegoddi galgá šiehtadallat duodješiehtadusa. Etter Sametingsrådets syn vil det ikke være hensiktsmessig at plenum skal binde Sametingets forhandlingsutvalg under forhandlingene om en næringsavtale i duodji. Evttohus 3: Leairaskuvlafálaldaga ruhtadeapmi sámi ohppiide ferte čovdojuvvot. Forslag 3: Finansiering av leirskoletilbud for samiske elever må finne sin løsning. Leairaskuvla lea oassi vuođđooahpahusas ja lea čadnojuvvon oahpahusláhkii. Leirskole er en del av grunnskoleopplæringen og er forankret i opplæringsloven. Gielddat ožžot doarjaga leairaskuvlaoahpahussii. Kommunene får tilskudd til leirskoleopplæring. Doarjaga ulbmil lea movttiidahttit gielddaid addit buot oahppiide vejolašvuođa oktii searvat leairaskuvlii skuvlaáiggis, muhto gielddat eai leat geatnegahttojuvvon addit leairaskuvlafálaldaga. Formålet med tilskuddet er å stimulere kommunene til å gi alle elever ett leirskoleopphold i løpet av skoletida, men kommunene er ikke forpliktet til å gi leirskoleopphold. Oahpahuslága § 2-3 vuosttaš lađđasa vuođul sáhttá oassi oahpahusáiggis geavahuvvot leairaskuvlaoahpahussii. Etter opplæringsloven § 2-3 første ledd, kan en del av undervisningstiden brukes til leirskoleopplæring. Sámediggi oaidná ahte dárbbašuvvo dakkár leairaskuvla mii lea vuođđuduvvon sámi gillii ja kultuvrii, erenoamážit maŋŋá Máhttoloktema ásaheami. Sametinget ser at det er behov for en leirskole som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur, spesielt etter innføringen av Kunnskapsløftet. Sámi leairaskuvla lea daid oahppiid deaŧalaš sámegielat deaivvadansadji, geain lea sámegieloahpahus, muhto sáhttá maid leat mielde ollašuhttimin nationála oahppoplánaid sámi sisdoalu gelbbolašvuođaulbmiliid. En samisk leirskole vil være en viktig arena for samisk språk for elever som har samiskopplæring, men vil også kunne bidra til at kompetansemålene med samisk innhold i de nasjonale læreplanene oppfylles. Sámediggeráđđi áigu bivdit čoahkkima Máhttodepartemeantta politihkalaš njunušgottiin, mas earret eará dát fáddá guoskkahuvvo. Sametingsrådet vil be om et møte med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet, hvor blant annet dette temaet blir berørt. Evttohus 4: Sámeskuvla Loabáin Forslag 4: Sameskolen i Lavangen Sámedikkis ii leat váldi dahkat mearrádusaid ovttaskas skuvllaid ektui. Sametinget har ikke mandat til å treffe tiltak overfor enkeltskoler. Danne lea Sámediggi váldán oktavuođa Romssa fylkkamánniin ja jearran lea go sivva ballat Loabága sámeskuvlla boahtteáiggi hárrái, leat go čađahuvvon doaibmabijut mat bisuhit sámeskuvlla ja lea go guovllu sámi oahppiin buorre skuvlafálaldat. Sametinget har derfor sendt en henvendelse til Fylkesmannen i Troms med spørsmål om det er grunn til bekymring for fremtiden for sameskolen i Lavangen, om det er gjennomført tiltak for å opprettholde sameskolen og om samiske elever i distriktet har et godt skoletilbud. Oktavuođa váldimis boahtá maiddái ovdan ahte mii háliidit evttohusaid mo Sámediggi sáhttá váikkuhit dán oktavuođas, erenoamážit dainna ulbmiliin ahte gáhttet ja ođđasisealáskahttit sámegiela. I henvendelsen går det også fram at vi gjerne vil motta innspill på hva Sametinget kan bidra med i denne sammenheng, spesielt med tanke på bevaring og revitalisering av samisk språk. Evttohus 5: Bohccot mat vuddjojit jámas Nordlándda- ja Rørosa ruovdemáđiin Forslag 5: Påkjørsel av rein på Nordlands- og Rørosbanen Sámediggeráđđi lea maid fuolas nugo NSRa ovttasbargojoavkuge go ollu bohccot ja ealggat vuddjojit ruovdemáđiin almmá ahte eallit goddojuvvojit johtilit ja olmmošlaččat. Sametingsrådet deler NSRۥs samarbeidsgruppes bekymring over at mange rein og elg blir påkjørt av tog uten at dyrene sikres en rask og human avliving. Elliidsuodjalanlágas § 2 lea oppalaš mearrádus mii geatnegahttá buohkaid váldit vára buot elliin amaset dat dárbbašit gillát dárbbašmeahttumit. Dyrevernlovens § 2 er en generell bestemmelse som pålegger alle om å fare vel med alle dyr slik at de ikke trenger å lide i utrengsmål. Elliidsuodjalanlága § 6 geatnegahttá olbmuid doaibmat go deivet elliid mat iešguđet sivaid geažil leat skáidnašuvvan, buozas dahje leat nuommiris dilis. Dyrevernslovens § 6 pålegger mennesker en handlingsplikt når det påtreffer dyr som av ulike årsaker er skadd, sykt eller hjelpeløs. Dasto geatnegahttá § 9 ahte heakkahuhttin galgá dahkkojuvvot dainna lágiin ahte ealli ii dárbbaš gillát dárbbašmeahttumit. Videre pålegger § 9 at avliving skal foretas på en måte som gjør at dyr ikke kommer i fare for å lide i utrengsmål. Sámediggi lea váldán oktavuođa Ruovdemáđidoaimmahagain, ja leat bivdán ahte johtilit ásahuvvo bissovaš ortnet mii sihkkarastá ahte eallit vižžojuvvojit johtilit ja heakkahuhttojuvvojit go vuddjojit. Sametinget har rettet en henvendelse til Jernbaneverket, der vi ber om at det snarlig etableres en permanent ordning som sikrer at dyr raskt blir innhentet og avlivet ved påkjørsel. Ráđđi diehtá ahte gulahallan boazodoalu, Ruovdemáđidoaimmahagain ja NSB:in lea hui soaittáhagas ja dahkkojuvvo ovttaid mielde. Rådet er kjent med at kommunikasjonen mellom reindrifta, Jernbaneverket og NSB baseres mest på tilfeldige og enkeltvise henvendelser. Dát lea cuiggodanveara, erenoamážit go Ruovdemáđidoaimmahagas lea leamaš doaibma boazosámi guovlluin 1864 rájes, dalle go ruovdemáđi Troandin – Støren gárvvistuvvui, ja 1940 rájes dalle go Norlánddaruovdemáđi ásahuvvui. Dette er kritikkverdig, særlig med tanke på at Jernbaneverket har hatt sin virksomhet i reindriftsamiske områder siden 1864, da strekningen Trondheim - Støren sto ferdig, og fra 1940 da Nordlandsbanen ble etablert. Livččii buohkaide ávkin jos livččii gávdnon geatnegahtti arena gos beasašedje ságaskuššat hástalusaid mat bohciidit daid gaskka geat geavahit seamma guovlluid, ja erenoamážit ságaskuššat doaibmabijuid birra movt eastadit guktuid beliid ekonomalaš vahágiid, movt gozihit elliidsuodjaleami ja makkár sihkarvuođadagaldumit galget leat. Det vil være i alles interesse å ha en forpliktende arena der man drøfter utfordringer som oppstår ved sambruk av samme områder, og særlig drøfter tiltak som forebygger økonomiske tap for begge parter, ivaretar dyrevernhensyn og sikkerhetsrutiner. Sámediggi lea bivdán go lea váldán oktavuođa Ruovdemáđidoaimmahagain ahte ásahuvvo ovttasbargoforum gos guoskevaš oasálaččat Ruovdemáđidoaimmahagas, NSR:s ja boazodoalus jeavddalaččat deaivvadit ságaskuššat daid hástalusaid birra maid ruovdemáđi dagaha boazodollui. I henvendelsen til Jernbaneverket ber Sametinget om at det etableres et samarbeidsforum der aktuelle aktører fra Jernbaneverket, NSB og reindrifta jevnlig møtes og drøfter de utfordringene jernbanelinja medfører for reindrifta. Evttohus 6: Luossa- ja dápmotkonsešuvnnat Moskkis, Oarjevuonas, Divttasvuona suohkanis Forslag 6: Laks- og ørretkonsesjoner i Musken, Hellmofjorden, Tysfjord kommune Dan geažil go lea ollu bargu guolástusoktavuođas lea Sámediggi dán dálvvi oaidnán dárbbu vuoruhit barggu stuorradiggedieđáhusain. På grunn av stor arbeidsmengde på fiskerisiden har Sametinget denne vinteren sett det som nødvendig å prioritere arbeidet med stortingsmeldinger. Dát guoská stuorradiggedieđáhussii struktuvraváikkuhangaskaomiid hárrái bivdofatnasiidda ja stuorradiggedieđáhussii gonagasreabbáid birra. Dette gjelder stortingsmelding om strukturvirkemidler for fiskeflåten og stortingsmelding om kongekrabben. Førstnevnte Ovddimužžan namuhuvvon stuorradiggedieđáhus lea dán dievasčoahkkima áššelisttas. Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen M. GuttormSide 18 av 107 stortingsmelding er på sakskartet til dette plenum. Go guoská luossa- ja dápmotkonsešuvnnaide Moskkis, de lea Sámediggi álgán geahčadit ášši ja áššiin bargojuvvo viidáset áiggis ovddosguvlui. Når det gjelder laks- og ørretkonsesjoner i Musken har Sametinget begynt å se på saken og det vil bli arbeidet videre med saken i tiden fremover. Evttohus 7: Sámi ovddidanfoanda – njuolggadusaid rievdadeapmi Forslag 7: Samisk utviklingsfond – endring av regelverk Lea ásahuvvon bargojoavku revideret daid doarjjaortnegiid njuolggadusaid main sáhttá ohcat doarjagiid Sámedikkis. Det er etablert en arbeidsgruppe for revisjon av retningslinjer for søkerbaserte tilskuddsordninger i Sametinget. Dát bargojoavku lea ovddidan Sámediggeráđđái evttohusa ođđa hálddašanmálle hárrái dan doarjjadoibmii main Sámedikkis sáhttá ohcat doarjaga. Denne arbeidsgruppa har lagt frem for Sametingsrådet et forslag til skisse for ny forvaltningsmodell for Sametingets søkerbaserte tilskuddsvirksomhet. Ođđa málle váldoulbmilin lea álkiduhttit ja oktiiortnet njuolggadusaid, ollašuhttit stáhta doarjjahálddašeami mearrádusaid, kapihtal 6, ja dasto váikkuhit dan ahte váikkuhangaskaoapmegeavaheapmi stivrejuvvo buorebut politihkalaččat. Hovedhensikten med en ny modell er å forenkle og samordne regelverket, å oppfylle Bestemmelsene om statlig tilskuddsforvaltning, kapittel 6, samt å bidra til bedre politisk styring av virkemiddelbruken. Ulbmilin lea ahte bargu gárvvistuvvo jagis 2007 ja ahte ođđa njuolggadusat galget leat doaimmas 01.01.08 rájes. Målsettingen er at arbeidet skal være ferdigstilt i løpet av 2007 og at et nytt regelverk skal være operativt fra 01.01.08. Dasa lassin leat Sámi ovddidanfoandda evalueremin olggobeale olbmot. I tillegg pågår en ekstern evaluering av Samisk utviklingsfond. Evalueren galgá loahpahuvvot ovdal 31.12.07. Evalueringen skal sluttføres innen 31.12.07. Nu guhká go dát barggut leat jođus de ii leat ulbmillaš rievdadit Sámi ovddidanfoandda njuolggadusaid. Så lenge disse arbeidene pågår er det ikke hensiktsmessig å gjøre endringer i retningslinjene til Samisk utviklingsfond. Go dáiguin bargguiguin leat geargan, de šaddá Sámedikkis buorre vuođđu árvvoštallat dákkár rievdadusaid, ja dievasčoahkkin oažžu vejolašvuođa ságaskuššat fáttá birra maŋŋá. Når disse arbeidene er ferdigstilte vil Sametinget ha et godt grunnlag til å vurdere slike endringer, og plenum vil få muligheten til å diskutere temaet ved en senere anledning. Evttohus 8: Sámi vuoigatvuođalávdegoddi – ávžžuhus čuovvut ráhkaduvvon málle Forslag 8: Samerettsutvalget - oppfordring til å følge utarbeidet modell Sámediggeráđi bealis leat mii dovddahan ahte min oainnu mielde lea lunddolaš ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi čuovvola dan barggu maid ovddit Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea dahkan ja ahte bargojuvvo daiguin surggiiguin maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti láhkaevttohus 1997:s siskkildii, muhto mat eai boahtán mielde finnmárkkuláhkii dán vuoru. Fra Sametingsrådets side har vi gitt uttrykk for at det etter vårt syn vil være naturlig at Samerettsutvalget følger opp arbeidet som ble gjort av det forrige Samerettutvalget samt at det arbeides med de områder som var omfattet av Samerettsutvalgets lovforslag i 1997, men som ikke kom med i finnmarksloven i denne omgang. Ovdamearkka dihte vuoigatvuođat guolástussii ja eará mariidna resurssaide, minerálaid roggamii ja dárbu heivehit dahje rievdadit eará lágaid. Eksempler på slike aktuelle områder er rettigheter til fiske og andre marine ressurser, mineralutvinning og behovet for tilpasninger eller endringer av annet lovverk. Sámi vuoigatvuođalávdegotti mandáhtas oidno ahte áigumuššan galgá leat identifiseret guoskevaš surggiid ILO 169 14. kapihttalii nr 2 dávistemiin. Det framkommer av Samerettsutvalgets mandat at det skal ta sikte på å identifisere de aktuelle områdene i samsvar med ILO 169 artikkel 14 nr. 2. Dattetge fertešii áddet dan ahte ii leat vejolaš dan áigemeari sisa maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi galgá doaibmat, buktit ollislaš ja dohkálaš detálja dási identifiserema go guoská oktasaš ja individuála oamastan- ja geavahanvuoigatvuođaide olles sámi guovllus olggobealde Finnmárkku. Det er imidlertid grunn til å ha forståelse for at det for et tidsavgrenset arbeid som Samerettsutvalget representerer ikke vil være mulig å foreta en fullstendig og tilstrekkelig detaljert identifisering av kollektive og individuelle eiendoms- og bruksrettigheter i hele det samiske området utenfor Finnmark. Finnmárkkulága málle komišuvnnain ja duopmostuoluin berre danne bidjat buori vuolggasaji sámi vuoigatvuođaid identifiseremii. Finnmarkslovens modell med kommisjon og domstol bør derfor danne et godt utgangspunkt for identifisering av samiske rettigheter. Sámediggeráđi mielas ii leat lunddolaš geahččalit njuolga váikkuhit Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu. Sametingsrådet ser det ikke som naturlig å søke og direkte påvirke Samerettsutvalget i sitt arbeid. Lávdegoddi bargá čielga mandáhta vuođul ja das leat máŋga ovddasteaddji maid Sámediggi lea nammadan. Utvalget arbeider ut fra et klart mandat med flere representanter oppnevnt av Sametinget. Danne eaktuda ráđđi ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi diehtá Divttasvuona-Hellemo geavaheami ja suodjaleami bargojoavkku raportta birra ja ahte dat dieinna lágiin lea mielde oassin sin árvvoštallanávdnasiin. Rådet forutsetter derfor at Samerettsutvalget er kjent med rapporten fra arbeidsgruppen for bruk og vern i Tysfjord-Hellemo, og at den går inn som en del av deres vurderingsmateriale. Sámediggeráđđi ávžžuha ahte sii geat ovddastit njuolga guoskevaš beroštumiid ja geain leat árvalusat váldet njuolga oktavuođa ja gaskkustit oainnuideaset lávdegoddái. Rådet oppfordrer de som representerer direkte berørte interesser og som har innspill om å ta direkte kontakt for å formidle sine synspunkter til utvalget. Evttohus 9: Nannet vuoigatvuođaid oahppat sámegiela ja oahppat sámegillii. Forslag 9: Styrking av retten til opplæring på samisk. Sámedikki hálddahus lea maŋimuš áiggi váldán ovdan áššii mii guoská oahpahuslága 6. kapihttala revideremii sámi oahpahusa birra, konsultašuvdnačoahkkimis departemeanttaiguin 25.04.07. Sametingets administrasjon har senest tatt opp spørsmålet knyttet til revisjon av opplæringsloven kapittel 6 om samisk opplæring, på konsultasjonsmøte med departementene 25.04.07. Sámedikki bealis čujuhuvvui ahte Sámediggi lea máŋggaid gerddiid ja ollu oktavuođain bivdán revideret máŋga mearrádusa oahpahuslága 6. kapihttalis. Fra Sametingets side ble det vist til at Sametinget gjentatte ganger og i flere sammenhenger har bedt om en revisjon av flere av bestemmelsene i opplæringslovens kapittel 6. Čujuhuvvui guoskevaš beliide Sámediggeráđi 2006 – 2009 politihklaš prográmmas, cealkámušaide dievasčoahkkinmeannudemiin ja Sámedikki máŋgga áirasa cealkámušaide. Det ble vist til de aktuelle delene av Sametingsrådets politiske program for 2006 - 2009, uttalelser under plenumsbehandlinger og uttalelser fra flere av Sametingets representanter. Sámediggeráđđi lea bivdán čoahkkima Máhttodepartemeantta politihkalaš jođiheaddjiiguin, mas earret eará váldojuvvo ovdan vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas ja sámegillii, beroškehttá gos ássá, vuoigatvuohta oahpahussii sámi oahpahusprográmma mielde vuođđoskuvllain ja joatkkaoahpahusas ja eará áigeguovdilis fáttát sámegiela oahpahusa birra. Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen M. GuttormSide 19 av 107 Sametingsrådet vil be om et møte med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet hvor blant annet individuell rett til opplæring i og på samisk, uavhengig av bosted, rett til opplæring etter et samisk utdanningsprogram i grunnskole og videregående opplæring og andre aktuelle temaer om samiskopplæringen, blir tatt opp. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 40 čoahkis. Av 43 representanter var 40 til stede. Dán áššis ii jienastuvvon. Det ble ikke votert over denne saken. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte Sáhkavuorru Replihkka Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen M. GuttormSide 20 av 107 25 Tor Mikalsen 26 Marinne Balto 27 Klemet Erland Hætta 28 Johan Mikkel Sara 29 Terje Tretnes 30 Egil Olli 31 Anders Urheim 32 Aili Keskitalo, áššejođiheaddji 20 Terje Tretnes 21 Jarle Jonassen 22 Marie Therese Aslaksen 23 Arild Pettersen Inga 24 Per Andersen Bæhr 25 Tor Mikalsen 26 Marianne Balto 27 Klemet Erland Hætta 28 Johan Mikkel Sara 29 Terje Tretnes 30 Egil Olli 31 Anders Urheim 32 Aili Keskitalo, saksordfører VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggeráđi dieđáhus váldojuvvo diehtun. Sametingsrådets beretning tas til orientering. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 22.05.07 dii. 14.10. Saken ble avsluttet 22.05.07 kl. 14.10 Vuođđogiella: Norsk Originalspråk: Norsk Ášši 15/07 Gažaldagat Sámedikkeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul Sak 15/07 Spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11 Ášši meannudeapmi álggahuvvui distaga 22.05.07 dii. 14.10 Saken påbegynt tirsdag 22.05.07 kl.14.10 I Mildosat I Dokumentliste Nr Beaivi Geas / Geasa Namahus dato Avsender / MottakerTittel 15.05.07 Áirras Hilde Anita Nyvoll, Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus 15.05.07Representant Hilde Anita Nyvoll, Aps sametingsgruppe Klimautfordringene II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Gážaldat 1, Áirras Hilde Anita Nyvoll, Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus Spørsmål 1, representant Hilde Anita Nyvoll, Aps sametingsgruppe Dálkkádathástalusat Sámi ealáhusbarggus ja kultuvrras lea lávga oktavuohta lundui. Klimautfordringene Samisk næringsutøvelse og kultur står nært knyttet til naturen.. Máilmmis leat ovddabealde stuorra birashástalusat ja dálkkádatrievdamat. Verden står overfor store miljøutfordringer og klimaendringer. ON dálkkádatpanela konkludere ahte lea hui jáhkehahtti ahte olbmot dat leat sivalaččat dálkkádatgássaid luoitimii maid geažil dálkkádagat leat rievdan. FNs klimapanel konkluderer at det er overveiende sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser har bidratt vesentlig til den observerte klimaendringen. Eamiálbmogiidda dat ovddimusat čuhcet daid váikkuhusat. Urfolk er de første som merker konsekvensene av dette. Sámediggi sáhttá leat mielde váikkuheamen ahte šaddá stuorát áddejupmi, eanet áŋgiruššamat ja stuorát beroštupmi leat mielde unnideamen dálkkádatgássaluoitimiid. Sametinget kan være med på å bidra til økt forståelse, engasjement og motivasjon til å være med og redusere klimautslipp. Sámedikki 2006 jahkedieđáhusas ii leat mihkkege čiekŋaleabbot dálkkádatrievdamiid birra vaikko dat lea deaŧalaš. Sametingets årsmelding for 2006 utdyper ikke klimautfordringene noe spesielt til tross for viktigheten av dette. Mu gažaldagat Sámediggeráđđái leat: Mine spørsmål til sametingsrådet er: Maid áigu Sámediggi bargat dán ektui ? Hva vil Sametinget gjøre i forhold til dette ? Mainna lágiin Sámediggi áigu bidjat guovddážii biras- ja dálkkádatrievdanváttisvuođaid boahtteáiggis ? Hvilket fokus vil Sametinget ha på miljø- og klimaendringsproblematikken i tiden fremover ? Sámediggeráđi vástádus gažaldahkii Sametingsrådet svar på spørsmål 2007 lea dán rádjai leamaš dat jahki go dálkkádatrievdamat leat deavdán ođasgova miehtá máilmmi. 2007 har så langt vært det året der klimaendringer har preget nyhetsbildet i alle deler av verden. Dát beroštupmi rievdamiid sivaide ja váikkuhusaide lea dagahan ahte dálkkádatáššit dál leat hui badjin politihkalaš áššelisttas. Denne oppmerksomheten omkring årsaker og konsekvenser av disse endringene har ført til at klimaspørsmål nå står høyt på den politiske dagsorden. Lea áibbas riekta nu mo áirras Hilde Anita Nyvoll válddahallá miehtámáilmmi dálkkádathástalusaid. Det er helt riktig slik representant Hilde Anita Nyvoll fremstiller de globale klimautfordringene. Eamiálbmogat leat hui rašit dálkkádatrievdamiidda dannego eamiálbmogiid kultuvra ja ealllinvuohki lea hui bures heivehuvvon lundui. Urfolk er særdeles sårbar for klimaendringer ettersom urfolks kultur og levesett er nøye tilpasset naturen. Dan lassin lea Árktis dat guovlu máilmmis gos dálkkádagat rivdet johtilepmosit ja garrasepmosit. I tillegg er Arktis en region som gjennomgår de raskeste og kraftigste klimaendringene på jorden. ONa dálkkádatlávdegoddi čujuha čielggadusainis máŋga dálkkádatmodellii mat addet 40% eanet liegganeami Árktisis dálvet go miehtámáilimmi gaskameari. FNs klimapanel viser i sine utredninger til flere klimamodeller som gir 40 % høyere oppvarming i Arktis vinterstid enn det globale gjennomsnittet. Dálkkádathástalusat gusket vissásit midjiide sápmelaččaide, ja danne galgá dieđusge Sámediggi leat okta dálkkádatpolitihka oassálastiin. Klimautfordringene angår oss samer i aller høyeste grad, og da skal naturligvis Sametinget være en aktør i klimapolitikken. Dálkkádatrievdamat lei okta dain fáttáin maid Sámedikki presideanta válddii ovdan vuosttaš ođđajagesártnistis 2006. Klimaendringer var ett av temaene som Sametingspresidenten tok opp i sin første nyttårstale i 2006. Dát perspektiiva lea čuovvoluvvon Sámediggeráđi politihkalaš stivrendokumeanttain, sihke áigodaga 2006-2009 politihkalaš prográmmas, muhto erenoamážit dieđáhusas riikkaidgaskasaš áŋgiruššansurggiid birra. Dette perspektivet har blitt fulgt opp i Sametingsrådets politiske styringsdokumenter, både i det politiske programmet for 2006-2009, men særlig i meldingen om internasjonale satsningsområder. Dás lea dálkkádat sierra kapihttalin erenoamážit vuoruhuvvon doaibmabijuiguin. Her har klima et eget kapittel med særskilte prioriterte tiltak. Sámediggeráđđi bargá oppa áiggi dáiguin doaibmabijuiguin ja mii áigut joatkit dainna danne go mii oaidnit ahte barggus leat bohtosat. Sametingsrådet jobber kontinuerlig med disse tiltakene og vi vil fortsette med det for vi ser at arbeidet gir resultater. Sámediggeráđđi konstatere dál ahte eamiálbmogiid rahčan mielddisbuktá ahte eamiálbmotperspektiiva buorebut váldojuvvo mielde čielggademiide, dokumeanttaide, dutkamii, diehtojuohkimii ja eará beliide dálkkádathástalusaid oktavuođas. Sametingsrådet registrerer nå en tendens til at summen av urfolkenes innsats medfører at urfolksperspektivet er bedre inkludert i utredninger, dokumenter, forskning, informasjon og annet som omfatter klimautfordringene. Dálkkádatáššit leat váttes áššit ja lea ge ráddjejuvvon maid sápmelaččat uhca álmogažžan, ja Sámediggi ráddjejuvvon resurssaiguin, sáhttet dahkat. Klimaproblemet er komplisert og det er begrenset hva samene som et lite folk, og Sametinget med sine begrensete ressurser kan utrette. Mii eat sáhte okto gádjut máilmmi, muhto mii sáhttit váikkuhit dasa. Vi kan ikke redde verden alene, men vi skal bidra med vårt. Industraliserejuvvon stáhtat dat fertejit váldit váldoovddasvástádusa. Det er de industrialiserte statene som må ta hovedansvaret. Dálkkádatgássaid stuorámus luoitimat juohke olbmo nammii leat dakkár rikkes industraliserejuvvon stáhtain go Norggas, EU-riikkain ja Amerihká Ovttastuvvan Stáhtain. De største utslippene av klimagasser per person finner vi i rike industrialiserte land som Norge, EU-landene og USA. Sámediggeráđđi oaivvilda ahte riikkaidgaskasaš luonddugáhttenovttasbargu lea áidna čoavddus mo dustet daid hástalusaid maid dálkkádatrievdamat buvttihit. Sametingsrådet mener at internasjonalt miljøvernsamarbeid er den eneste løsningen for å møte de utfordringene som klimaendringer medfører. Jus galgat lihkostuvvat, de fertejit dat stáhtat máilmmis gos orrot eanemus olbmot, soabadit geatnegahtti šiehtadusaid. Nøkkelen til å lykkes er at verdens mest folkerike stater enes om bindende avtaler. Sámediggeráđđi váldá diehtun ahte dálkkádathástalusaid berret gieđahallat erenoamážit boahttevaš jahkedieđáhusain. Sametingsrådet tar til etterretning at klimautfordringene bør omtales spesifikt i framtidige årsmeldinger. 2006 jahkedieđáhusas boahtá dálkkádatperspektiiva eanet eahpenjuolgga ovdan dain kapihttaliin mat gieđahallet ovttasbarggu riikkaidgaskasaččat. I 2006 årsmeldingen kommer klimaperspektivet mer indirekte inn i kapitlene som omhandler samarbeid på internasjonalt nivå. Sámediggeráđis lea leamaš árjjalaš gulahallan fáttá birra erenoamážit Olgoriikadepartemeanttain Ráđđehusa davviguovlostrategiija ráhkadeami oktavuoađas ja dan barggu oktavuođas mii dahkkojuvvo Árktalaš Ráđis. Sametingsrådet har hatt en aktiv dialog om temaet med særlig Utenriksdepartementet med henblikk på utarbeidelsen av Regjeringens nordområdestrategi og det arbeidet som foregår i Arktisk Råd. Dán barggu mii dieđusge čuovvolit dás dohko. Dette arbeidet blir selvsagt fulgt opp fra vår side i tiden fremover. Háliidan geavahit liibba máinnustit Máilmmi birasgáhttenbeaivvi riikkaidgaskasaš dálkkádatkonferánssa mii dollojuvvo Romssa geassemánu 4. ja 5. beivviid. Jeg benytter også anledningen til å reklamere for Verdens miljøverndags internasjonale klimakonferanse som finner sted i Tromsø den 4. og 5. juni. Dát dálkkádatkonferánsa lea buorrin ovdamearkan dasa mo Sámediggi sáhttá váikkuhit dán dillái. Denne klimakonferansen er et godt eksempel på hvordan Sametinget kan arbeide for å påvirke situasjonen. Mii leat dás váikkuhan dasa ahte eamiálbmotperspektiiva lea váldojuvvon mielde prográmmii ja Sámedikki presideanta lea šiehtadan sierra čoahkkima ONa birasgáhttenprográmma direktevrrain mas digaštallat daid dálkkádathástalusaid, maid eamiálbmogat fertejit dustet. Her har vi bidratt til at urfolksperspektivet er innarbeidet i programmet og Sametingspresidenten har avtalt et eget møte med direktøren for FNs miljøvernprogram for å drøfte de klimautfordringene som urfolk står ovenfor. Dan lassin mii maid geavahit liibba váikkuhit daid eará váikkuhanfámolaš olbmuid geat oassálastet prográmmii. I tillegg benytter vi også anledningen til å påvirke andre innflytelsesrike personer som deltar i programmet. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 40 čoahkis. Av 43 representanter var 40 til stede. Dán áššis ii jienastuvvon ŽDet ble ikke votert over denne saken. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 22.05.07 dii. 14.20 Behandlingen av saken ble avsluttet 22.05.07 kl. 14.20 Vuođđogiella: Norsk Originalspråk: Norsk Ášši 16/07 Ođđa áššiid dieđiheapmi Sak 16/07 Kunngjøring av nye saker Arkiiva Arkiv Arkiiváššenr. Arkivsaksnr.. Ášši meannudeapmi álggahuvvui distaga miessemánu 22. b. 2007 dii. 14.20. Saken påbegynt tirsdag 22.02.07 kl. 14.20 I Mildosat I Dokumentliste Nr Beaivi Geas / Geasa Namahus dato Avsender / MottakerTittel 21.05.07 Áirras Marianne Balto, BB:a sámediggejoavku Ásahit davvisámi friddjagávpeguovllu ! 21.05.07Representant Marianne Balto, APs sametingsgruppe Opprett et nordsamisk frihandelsområde ! 21.05.07 Áirras Jánoš Trosten, Čielga Sámi Jietna 21.05.07Representant Toril Bakken, Finnmarkslista Prošeakta " Fjellrev i Finnmark " Revisjonsplikt for små foretak 21.05.07 Áirras Toril Bakken, Finnmárkolistu Revišuvdnageatnegasvuohta smávva fitnodagaid dáfus 21.05.07 Áirras Toril Bakken, Finnmárkolistu Ollislaš ealáhuspolitihkka – dárbu sámi ealáhusplánii 21.05.07 Áirras Synnøve Solbakken-Härkönen, NSR:a ovttasbargojavku Helhetlig næringspolitikk - behov for samisk næringsplan 21.05.07Representant Synnøve SolbakkenHärkönen, NSRs samarbeidsgruppe Sámi oahpaheaddjifierbmádat Samisk lærernettverk 21.05.07 Áirras Kjersti Myrnes Balto, NSR:a ovttasbargojavku Unnán resurssat, oahpponeavvut ja iskangeahččaleamit sámegillii 21.05.07 Áirras Tor Mikalsen, NSR:a ovttasbargojavku Birasdieđáhus Manglende ressurser, læremidler og kartleggingsprøver på samisk 21.05.07Representant Tor Mikalsen, NSRs samarbeidsgruppe Miljømelding 21.05.07 Áirras Klemet Erland Hætta, NSR:a ovttasbargojavku Suodjalanplánaproseassat sámi guovlluin Verneplanprosesser i samiske områder 21.05.07 Áirras Anders Urheim, Sáme sosiálademokráhtalasj belludak Konsultašuvdnaortnegat Stuorradikki lávdegottiiguin 21.05.07Representant Anders Urheim, Samisk sosialdemokratisk parti Konsultasjonsordninger med Stortingets komiteer 21.05.07 Áirras Anders Urheim, Sáme sosiálademokráhtalasj belludak Boazodoallošiehtadusa ođđasis árvvoštallan 21.05.07Representant Anders Urheim, Samisk sosialdemokratisk parti Revurdering av reindriftsavtalen II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Evttohus 1, áirras Marianne Balto, BB:a sámediggejoavku Forslag 1, representant Marianne Balto, APs sametingsgruppe Ásahit davvisámi friddjagávpeguovllu ! Opprett et nordsamisk frihandelsområde ! Bivdit sámediggeráđi čielggadit davvisámi friddjagávpeguovllu ásaheami. Sametingsrådet anmodes om å utrede opprettelse av nordsamisk frihandelsområde. Suoma beale sámi davimus suohkaniin, ja erenoamážit suohkaniin Norgga bealde ráji leat máŋga oktasašvuođa. Kommunene i den nordligste del av finsk lappland og spesielt kommunene på norsk side av grensen har flere ting til felles. Dat gullet sámi kultuvrra ja ássama váldoguovlluide Davvikalohtas, gos leat guhkes árbevierut boazodoalu, eanandoalu ja meahcásteami dáfus. De tilhører kjerneområdet for samisk kultur og bosetning på Nordkalotten med lange tradisjoner innen reindrift, jordbruk og utmarkshøsting. Ja dat leat dakkár guovllus gos lea valjit minerálaresurssat. Og de bebor et område som er rikt på mineralske ressurser. Ovddeš áiggiid rájit eai hehtten gávpe- ja kulturlonohallama namuhanveara. Grensene i tidligere tider la ingen særlig hindring for handels- og kulturutveksling. Dalle ovdánahtte ekonomalaš ja kultuvrralaš oktasašvuođa riikkarájiid rastá. Man utviklet et økonomisk og kulturelt fellesskap på tvers av landegrensene. Giella elii ja báikkálaš servodagat vásihedje positiivvalaš ovdáneami. Språket var levende og lokalsamfunn opplevde positiv utvikling. Maiddái kveana-suoma kultuvra bisuhuvvui danne go čanastagat riikkarájiid rastá ledje čavdásat. Også den kvensk - finske kultur kunne bestå fordi båndene over landegrensene var inntakt. Máŋggat stuorapolitihkalaš mearrádusat ovddit jahkečuođis leat oktiibuot dagahan ahte sihke sápmelaččat ja kveanat Davvikalohtas leat massán olu oktavuođa guhtet guimmiineasetguin. Flere storpolitiske beslutninger i det forrige århundre har i sum bidratt til at både samer og kvener på Nordkalotten har mistet mye av kontakten med hverandre. Oktavuođadovdu riikkarájiid rastá lea hedjonan. Følelsen av samhørighet over landegrensene er svekket. Seammaládje lea gávpedoaibma ja gávppašeapmi sámi váldoguovlluid suohkaniin ja suohkaniid gaskka hedjonan. Likeså har næringsvirksomhet og handel i og mellom kommunene i de samiske kjerneområdene blitt svekket. Fargga lea dušše mássaturisma mii ovdána Suoma bealde, ja mii Norgga bealde fas leat huksen nanu almmolaš sektora ja sámi ásahusaid. Grovt sett er det snart bare masseturisme som er i vekst på finsk side, mens vi på norsk side har bygd ut en sterk offentlig sektor og samiske institusjoner. Árbevirolaš ealáhusat leat bázahallan. Tradisjonelle næringer har tapt terreng. Vaikko leat spiehkastagat, de lea dilli goappašat bealde ráji dainnalágiin ahte eanas smávvafitnodagat rahčet unnán gálvojoruin ja unnán gánnáhahttivuođain. Selv om unntak finnes, så er situasjonen på begge sider av grensen at de fleste småbedrifter sliter med lav omsetning og svak lønnsomhet. Stuora fitnodagat, mat dávjá leat multinašuvnnalaččat, dagahit buktagiid ja bálvalusaid ovdii mat leat báikkálaččat ráhkaduvvon. Store, ofte multinasjonale selskaper, utkonkurrerer lokalproduserte varer og tjenester. Báikkálaš fitnodagaide goappašat bealde ráji lea duollu ja váilevaš divatvuogádatovttastahttin goarádussan. For lokale bedrifter på begge sider av grensen virker toll og manglende samordning av avgiftssystemet negativt. Dat lea divrras ja byrokráhtalaš. Det er fordyrende og byråkratisk. Dát lea dakkár vahát mii boahtá lassin guhkes gaskkaide, ássamii mii lea bieđgguid, guhkes dálvviide jna.. Dette er en ulempe som kommer i tillegg til lange avstander, spredt befolkning, lange vintre osv.. Boađus lea ahte barggut ja olmmošlohku eanas rádjesuohkaniin njiedjá. Resultatet er at sysselsettingen og folketallet synker i de fleste grensekommunene. Sámi kultuvra hedjona. Den samiske kultur svekkes. Dál oaidnit ahte rádjesuohkaniid fitnodagain lassána beroštupmi ovttasdoibmii. I dag kan det registreres en økt interesse for samhandel mellom bedrifter i grensekommune. Olbmot leat fuomášan ahte sis leat oktasaš beroštumit ja ahte sáhttá ávkkástallat nuppi gelbbolašvuođain. Man innser at man har felles interesser og at en kan dra nytte av hverandres kompetanse. Mii eat jáhke ahte lea doarvái dušše smávvát heivehit praktihkalaš gávpepolitihka jus galgá nagodit jorgalahttit negatiivvalaš rievdama. Vi tror ikke det er nok med små justeringer i den praktiske handelspolitikken, for å få snudd den hittil negative utvikling. Ferte vuđolaččabut čađahit rievdadeami. Det må en mer grunnleggende forandring til. Danne áigut evttohit ahte ásahuvvo ” davvisámi friddjagávpeguovlu ”. Vi vil derfor foreslå at det opprettes et ” nordsamisk frihandelsområde ”. Vuosttažettiin rádjerasttildeaddji sierradoaibman, áinnas geahččalanprošeaktan, masa Láppi leana golbma – njeallje davimus suohkana (Ohcejohka, Anár, Soađegilli ja Enodat) ja Kárášjohka, Guovdageaidnu, Deatnu, Unjárga ja Porsáŋgu Norgga bealde váldojuvvojit mielde. I første omgang som et grenseoverskridende særtiltak, gjerne som et prøveprosjekt, hvor tre – fire av de nordligste kommunene i Lappland (Utsjok, Inari, Sodankylä og Enontekiö) og Karasjok, Kautokeino, Tana, Nesseby og Porsanger på norsk side bør innlemmes. - buoridit árvoháhkama fitnodatovttasbarggu, gávppašeami ja stuorát báikkálaš gálvo- ja - å øke verdiskapingen gjennom bedriftssamarbeid, handel og økt lokal produksjon av varer og bálvalusbuvttadeami bokte. tjenester. - ahte ii makkárge gálvvuin mat leat báikkálaččat buvttaduvvon ja mat johtet dán guovllu - at alle lokalproduserte varer som omsettes innenfor dette området ikke skal belastes med toll eller siskkobealde, galgga máksojuvvot duollu dahje lassiárvo- dahje investerendivat. med merverdi- eller investeringsavgift. - oktasaš ja unnit fitnodatvearromáksin fitnodagaid dáfus mat gullet guvlui. - en felles og noe lavere bedriftsbeskatning for bedrifter med tilhørighet i området. - buoridit investerendoarjjaortnegiid ja loatnaornegiid, nu ahte fitnodagat lassánit dan sadjái go - å forbedre ordningen med gode investeringstilskudd og låneordninger, slik at vi kan oppleve heaittuhuvvojit. etableringer istedenfor avvikling. - lasihit ealáhusdoaimma, dát gáibida dárbbašlaš buoridemiid infrastruktuvrra dáfus. - å øke næringsaktiviteten, dette krever nødvendige forbedringer i infrastrukturen. Dát livččii Det vil være en Okta ágga friddjagápveguovllu ásaheami vuostá sáhttá leat ahte Suopma ja Norga oččoše unnit dietnasiid (vearu ja divvagiid). Et argument imot opprettelse av et frihandelsområde kan være at Finland og Norge vil få mindre inntekter (skatt og avgift). Mii eat jáhke ahte nu geavvá. Vi tror ikke det vil skje. Go eambbo bargosajit huksejuvvojit, de mákset eanebut vearu. Når flere arbeidsplasser skapes, vil flere betale skatt. Šaddet unnit olbmot geat ellet sosiála- dahje bargguhisvuođaoajuin. Vi vil få færre innbyggere på sosial- eller ledighetstrygd. Dát golut mat dál leat stuorrát máŋgga rádjesuohkanis, bohtet unnut. Disse utgiftene som i dag er betydelige for flere grensekommuner, vil gå ned. Eará mearkkašupmi sáhttá leat ahte dán ii sáhte praktihkalaččat čađahit. En annen anmerkning kan være at dette ikke lar seg gjennomføre i praksis. Mii jáhkkit baicca ahte lea eambbo eiseválddiid dáhtu duohken. Vi tror heller at det vil stå mer på myndighetenes vilje. Buot deaŧaleamos lea ahte mii ” davvisámi friddjagávpeguovlluin ” sáhttit buoridit oktavuođaid sihke olmmošlaččat ja ealáhusaid dáfus. For det aller viktigste er at vi med et ” nordsamisk frihandelsområde ” kan forbedre forbindelsene både mellomfolkelig og næringsmessig. Gal dat goit várra čuovvu dálá davviguovlopolitihka ja sámepolitihkalaš ealáhusulbmiliid sámi ássanguovlluin. Det må vel sies å samsvare med dagens nordområdepolitikk og de samepolitiske målsettinger om næringsutvikling i de samiske bosettingsområder. Prošeakta «Fjellrev i Finnmarkš Prosjektet " Fjellrev i Finnmark " UiTø, NINA, SNO ja Direktoratet for naturforvaltning (DNF) leat ovttas prošeavtta bokte geahččaleamen seailluhit sakka áitojuvvon njállanáli Várnjárggas nuorta-finnmárkkus. UiTø har i samarbeid med NINA, SNO og Direktoratet for naturforvaltning (DNF) gjennom prosjektet ” Fjellrev i Finnmark ” forsøkt å bevare den sterkt truede fjellrevbestanden på Varangerhalvøya i Øst-Finnmark. Eanet dieđut prošeavtta birra: ecosystem-finnmark.com Vaikko prošeakta dál vuosttamužžan čađahuvvo Várnjárggas, de lea prošeakta nášunála doaibmabidju ja áigumuš. Informasjon om prosjektet finnes på: ecosystem-finnmark.com Selv om prosjektet nå først og fremst gjennomføres på Varangerhalvøya, så er prosjektet et nasjonalt tiltak og har et nasjonalt formål. Njállanálli lea erenoamáš heajos dilis ja jus náli galgá boahtte buolvvaide seilluhit, de lea dárbu erenoamáš doaibmabijuid dasa bidjat. Fjellrevbestanden er særdeles svak og hvis den skal kunne bevares i fremtiden så må det igangsettes spesielle tiltak. Prošeakta «Fjellrev i Finnmarkš lea dakkár doaibmabidju ja bohtosat prošeavtas leat dássážii erenoamáš buorit. Prosjektet «Fjellrev i Finnmarkš er et slikt tiltak og resultatene hittil har vært svært oppløftende. Njállanálli lea sakka lassánan prošeavtta álggadettiin 2004:s otnážii. Fjellrevbestanden har vokst mye siden prosjektet startet i 2004 og fram til nå. Dáđe bahábut loahpahuvvo jáhkkimis prošeakta dán jagis 2007:s. Dessverre skal prosjektet antakeligvis avsluttes i år. Prošeakta čađahuvvo guovddáš sámi guovllus ja Sámediggi ferte dál gáibidit ahte Birasgáhttendepartementa juolluda ruđaid prošektii, vai prošeakta ii loahpahuvvo dán jagis. Prosjektet gjennomføres sentralt i det samiske området og Sametinget må fremlegge krav for Miljøverndepartementet om at prosjektet må viderefinansieres, slik at prosjektet ikke blir avsluttet i år. Evttohus 3, áirras Toril Bakken, Finnmárkolistu Forslag 3, representant Toril Bakken, Finnmarkslista Revišuvdnageatnegasvuohta smávva fitnodagaid dáfus Revisjonsplikt for små foretak Ođđa láhkalávdegoddi nammaduvvui stáhtaráđis bearjadaga miessemánu 11. b. 2007. Et nytt lovutvalg ble oppnevnt i statsråd fredag 11. mai 2007. Lávdegoddi galgá earret eará guorahallat oasusservviid revišuvdnageatnegasvuođa ja árvvoštallat sáhttet go fitnodagat beasset dán geatnegasvuođas. Utvalget skal blant annet se på revisjonsplikten for aksjeselskap og vurdere om disse selskapene kan bli fritatt for denne plikten. Min davviriikalaš ránnját leat juogo ásahan dahje ásaheame ortnega man bokte smávimus oasussearvvit besset revišuvdnageatnegasvuođas. Våre nordiske naboland har enten innført, eller er i ferd med å innføre, unntak for revisjonsplikt for de minste aksjeselskapene. Dál leat smávva oasusservviin, main lea okta bargi, seamma geatnegasvuohta čađahit rehketdoallorevišuvnna go stuora Norgga fitnodagain main leat sihke čuođi ja duháha bargi. I dag har små aksjeselskap med en ansatt samme plikt til revisjon av sine regnskaper, som de store norske konsernene med både hundre og tusener av ansatte. Dát lea earret eará dagahan ahte leat olu NUF-fitnodagat (norskregistrerte utenlandske foretak / Norggas registrerejuvvon olgoriikka fitnodagat), danne go olu riikkain olggobealde Norgga besset dán revišuvdnageatnegasvuođas go gávpejorru lea vuollel 5 miljovnna. Dette har blant annet ført til et stort antall NUF-selskap (norskregistrerte utenlanske foretak), fordi man i mange land utenfor Norge slipper denne revisjonsplikten når man har under 5 millioner i omsetning. Norggas leat badjel 270 000 nu gohčoduvvon mikrofitnodagat, dat mearkkaša fitnodagat main leat vuollel 5 bargi. I Norge har vi mer enn 270 000 såkalte mikrobedrifter, dvs bedrifter med under 5 ansatte. Dát dahket 85 % buot Norgga fitnodagain (2004 logut). Dette utgjør 85% av alle bedriftene i Norge (tall fra 2004). Davviguovllu boaittobeal báikkiin leat logut vel stuorábut – dáppe leat eanas fitnodagat mikrofitnodagat, ja hui olu dáin fitnodagain leat dakkárat main lea okta dahje guokte bargi. I distriktene i nordområdene er tallene enda større – her er de aller fleste bedrifter mikrobedrifter, og svært mange av dem bedrifter med en til to ansatte. Priváhta ealáhuseallin lea hui deaŧalaš boaittobeale báikkiin, ja erenoamážit davviguovlluin, danne go dat lea mielde bisuheame bargosajiid, skuvllaid, gávppiid ja árbevirolaš eallinvuogi ja kultuvrra. Det private næringsliv er svært viktig i distriktene og spesielt i nordområdene, da det bidrar til opprettholdelse av arbeidsplasser, skoler, butikker og tradisjonelt levesett og kultur. Revišuvdnageatnegasvuohta lea hui divrras ovttaskas fitnodagaide, seammás go lea hirbmat áddjás bargu dakkár fitnodagaide main leat unnán bargit. Revisjonsplikten koster mye penger for den enkelte bedrift, samtidig som det er svært tidkrevende arbeid for selskap med få ansatte. Ekonomalaččat lea lossat jođihit unna fitnodagaža, erenoamážit boaittobeale báikkiin gos lea guhkkin eret stuora kunddarjoavkkuin. Det er rent økonomisk svært tøft å drive en liten bedrift, spesielt i distriktene hvor man er langt unna de store kundegruppene. Go dasa lassin leat hui byrokráhtalaš, divrras ja garra njuolggadusat, de dagaha dát ahte ásahuvvojit unnit fitnodagat go muđui livčče leamaš. Når man i tillegg har et svært byråkratisk, fordyrende og strengt regelverk, vil dette føre til færre bedriftsetableringer enn man ellers ville hatt. Oallugat válljejit maiddái ásahit ovttaolbmofitnodaga. Mange velger også å opprette enkeltmannsforetak. Dás leat olu várat, danne go juridihkalaččat ii leat earru priváhtaekonomiijas ja fitnodaga ekonomiijas. Dette er risikofylt, siden ens egen privatøkonomi og bedriftens økonomi rent juridisk ikke er adskilt. Smávvafitnodagain lea dávjá vuollegis margiidna goluid ja dietnasa gaskka, ja dain lea eaŋkilis ja čielga ekonomiija. Småbedrifter har ofte lav margin mellom kostnader og inntekter, og en enkel og oversiktelig økonomi. Muhtun fitnodagat bálkáhit autoriserejuvvon rehketdolliid, ja earát fas fuolahit rehketdoalu ieža. Noen bedrifter bruker autorisert regnskapsfører, mens andre fører regnskapet selv. Dáidda smávva fitnodagaide leat dát dievaslaš vuohki ja addá buori ipmárdusa ekonomiijas, seammás go sestet resurssaid ja besset baicca geavahit návccaid iežaset váldodoibmii, namalassii háhkat bargosajiid ja dinet ruđaid. For disse små selskapene er dette fullverdig og gir god oversikt over økonomien, samtidig som man sparer ressurser, og kan konsentrere seg om sin hovedgesjeft, nemlig skape arbeidsplasser og tjene penger. Lávdegottis mii dál lea ásahuvvon, leat vuosttažettiin revisoraid, autoriserejuvvon rehketdolliid ja eiseválddiid beroštumit váldojuvvon vuhtii, ja smávvafitnodagat mat rahčet daiguin oallut skoviiguin ja revišuvdnageatnegasvuođain beaivválaččat, eai leat bovdejuvvon mielde lávdegoddái. Utvalget som nå er satt ned, består hovedsakelig av interessene til revisorer, autoriserte regnskapsførere og myndigheter, mens småbedrifter som sliter med skjemaveldet og revisjonsplikten til daglig, ikke er invitert inn i utvalget. Mii ballat ahte dát ii mielddisbuvtte vuoiggalaš ja govttolaš bohtosiid visot smávvafitnodagaide boaittobeale báikkiin. Vi er redd dette ikke kommer til å gi et rettferdig og fornuftig resultat for alle småbedrifter i distriktene. Okta váikkuhus sáhttá leat ahte heaittiha revišuvdnageatnegasvuođa oasusservviide main lea unnit gálvojorru go 5 miljovnna, seammás go geatnegahttá daid seamma smávvafitnodagaid bálkáhit autoriserejuvvon rehketdolliid. En konsekvens kan være at man tar vekk revisjonsplikten for aksjeselskaper med mindre enn 5 millioner i omsetning, samtidig som man påbyr de samme småselskapene å bruke autorisert regnskapsfører. Jus nu šaddá, de bissu ášši goitge seammaládje, ja fitnodagat bággehallet máksit golu mainna eai vuoitte maidege eará go lassigoluid. I så fall er man akkurat like langt, og vil fortsatt være påtvunget en kostnad som ikke gir annet utbytte enn økte kostnader. Mii bivdit Sámedikki čuovvolit ášši, ja čuvget daid iešguđetge hástalusaid mat mikro- ja smávvafitnodagain leat revišuvdnageatnegasvuođa ektui, ja ovddidit ášši ruhtadandepartementii, mii lea nammadan lávdegotti. Vi ber Sametinget om å følge opp saken, og belyse de ulike utfordringer mikro- og småskala bedrifter har i forhold til revisjonsplikten, og ta dette opp med finansdepartementet, som har oppnevnt utvalget. Jus ložže ortnega nu ahte beassá revišuvdnageatnegasvuođas ii ge bággehala bálkáhit autoriserejuvvon rehketdoalli dagahivččii álkibun eaiggáduššat ja jođihit fitnodagaid boaittobeale báikkiin, ja sihkkarasttašii ahte servodagat ain birgejit. En oppmykning hvor man slipper revisjonsplikt og ikke påtvinges autorisert regnskapsfører, vil gjøre det enklere å eie og drive bedrift i distriktene, og vil sikre fortsatt levedyktige samfunn. Evttohus 4, áirras Toril Bakken, Finnmárkolistu Forslag 4, representant Toril Bakken, Finnmarkslista Ollislaš ealáhuspolitihkka – dárbu sámi ealáhusplánii Helhetlig næringspolitikk - behov for samisk næringsplan Ealáhuseallin ja Sámedikki bargu sámi ealáhusaiguin. Næringslivet og Sametingets arbeid med samiske næringer. Nana ja ealli priváhta ealáhusdoaibma lea ieš dat eallinsuotna servodagas, erenoamážit boaittobeale báikkiin. Et sterkt og levende privat næringsliv er selve livsnerven i samfunnet, spesielt i distriktene. Sámi guovlluin boahtá eallinvuohki ja kultuvra gillát garrasit jus eat bargga nannet ealáhusdoaimmaid. I de samiske områdene vil levesettet og kulturen bli svært skadelidende om man ikke bidrar til et sterkt næringsliv. Olu sámi ealáhusvuogit leat nannosit čadnon lundui, omd. Meahcásteapmi (boazodoallu, sáivaguollebivdu, murjen, urttas- ja guopparčoaggin), duodji, vuotnabivdu, dállodoallu, dáidda ja turisma. Mange av de samiske næringsformene er nært knyttet opp til naturen, som f eks utmarksnæring (reindrift, innlandsfiske, bærsanking, urte- og soppsanking), duodji, fjordfiske, gårdsdrift, kunst og turisme. Giella, eallinvuohki, kultuvra ja ássanminstarat leat álo leamaš hui nannosit čadnon luondduresurssaid geavaheapmái ja dan ealáhusdoibmii mii guovllus lea. Språk, levesett, kultur og bosetningsmønster har alltid vært nært knyttet opp til utnytting av naturressurser og det næringslivet som finnes. Iešguđetge luondduealáhusaid bokte ožžot davviguovllu olbmot vejolašvuođa joatkit boares árbevieruid ođđa hámis, ja dainnalágiin hábmet ođđa ja ođđamállet, guoddevaš servodaga. Gjennom ulike naturnæringer gir man folk i nordområdene mulighet til å videreføre gamle tradisjoner i ny form, og dermed skape et nytt og moderne, bærekraftig samfunn. Sámediggeráđđi lea ráhkadeame dieđáhusa meahcástanealáhusa birra, ja leat ovdal ráhkaduvvon njuolggadusat dáiddáriid ja duojáriid doarjjaortnegiid dáfus. Sametingsrådet arbeider med en melding om utmarksnæring, og man har tidligere utarbeidet retningslinjer for tilskudd til kunstnere og duodji-utøvere. Dasa lassin leat máŋgga sajis celkojuvvon iešguđetlágán ealáhuspolitihkalaš njuolggadusat, earret eará Sámedikki bušeahta bokte. I tillegg er det nedfelt flere steder ulike næringspolitiske retninger, blant annet gjennom Sametingets budsjett. Sámediggi buktá maiddái cealkámušaid iešguđetge stuoradiggedieđáhusaide, maŋemusat dán dievasčoahkkimis gos galgat meannudit ráđđehusa strukturdieđáhusa guollefatnasiid dáfus. Sametinget gir også uttalelser til ulike stortingsmeldinger, senest under dette plenum hvor vi skal gjøre vedtak med tanke på regjeringens strukturmelding for fiskeflåten. Sámediggi juolluda maiddái sierra ruđaid Sámedikki bušeahta bokte, ja njuolggadusaid ja ruđaid bokte mat leat delegerejuvvon Sámedikki Doarjjastivrii. Sametinget bevilger også egne penger via Sametingets budsjett, og via retningslinjer og midler delegert til Sametingets tilskuddstyre. Seammás dáhttut earret eará Mohtorjohtolatlága ja dan váikkuhusaid. Samtidig ønsker man blant annet Motorferdselloven og dens konsekvenser. Meahcceguovlluid nuppástuvvon geavaheami njuolggadusain leat stuora váikkuhusat iešguđetge sámi aktevrraid vejolavuođaide ovddidit iežaset luondduealáhusaid, danne og muhtumat loktejuvvojit ovdalii og earát. Retningslinjer for endret bruk av utmark vil få store konsekvenser for ulike samiske aktørers mulighet til å utvikle sine naturnæringer, siden noen her forfordeles fremfor andre. Leat hui negatiiva váikkuhusat og váilu ollislaš politihkka Oppalaččat addá dát stuora ja moalkás gova sámi ealáhuspolitihka dáfus. Totalt sett gir dette et stort og komplisert bilde av den samiske næringspolitiske siden. Dás váilu oppalaččat ollislaš politihkka, ja sámi ja dáčča álbmogii lea váttis čuovvut mielde makkár ealáhuspolitihkalaš ulbmilat Sámedikkis leat ja guđiid surggiid vuoruha. Her er fullstendig mangel på helhetlig politikk, og det er vanskelig for den samiske og norske befolkningen å holde seg orientert om Sametingets næringspolitiske mål og hvilke områder man prioriterer. Dát mielddisbuktá maiddái heittot guhkesáiggegeahčastaga. Det gir også lite langsiktighet. Eat nagot váikkuhit guhkesáiggevuoruhemiid, gos sámi ealáhusat ožžot bistevaš fokusa ja buoret rámmaeavttuid áiggi badjel. Man klarer ikke å påvirke til en langsiktig satsing, hvor samiske næringer får vedvarende fokus og bedrede rammebetingelser over tid. Dás leat leamaš heittot váikkuhusat sámi álbmoga dáfus: 1. Dette har gitt uheldige konsekvenser for den samiske befolkningen: 1. Eat nagot našauvnnalaš eiseválddiid ektui vuoruhit muhtun váldovuoruhansurggiid boahttevaš ja guoddevaš ealáhuspolitihka dáfus. Man klarer ikke ovenfor nasjonale myndigheter å prioritere noen hovedsatsingsområder for en fremtidig og levedyktig næringspolitikk. Danne eai leat ákkat ge buoridit rámmaeavttuid ja oažžut lassi juolludemiid sámi ealáhusovdánahttimii. Dermed har man heller ikke argumentasjon for å bedre rammebetingelsene og få økte bevillinger til samisk næringsutvikling. 2. 2. Eahpečielga dilli dagaha ahte Sámediggi vealaha iežas ealáhusaid, ii ge vuorut njulget dán dili. Den uoversiktelige situasjonen gjør at Sametinget diskriminerer sine egne næringer, og prioriterer ikke å rette opp i dette. Muhtun sámi ealáhusain šaddá unnit árvu og earáin. Man gir noen samiske næringer lavere verdi enn andre. Lea ovdamearkka dihte mearihis jávohisvuohta dáloniid meahcástanealáhusaid birra, ja unnán lea maiddái dahkkon vuotnaguolásteddjiid dáfus. Det er for eksempel en nærmest øredøvende taushet med tanke på utmarksnæringer for fastboende, og man har heller ikke gjort mye for fjordfiskere. Dát lea álbmoga iežas eallinvuohkeipmárdusa vuostá – oallugat oaivvildit ahte Sámediggi lea áibbas jávkkus ealáhuspolitihkalaš áššiin mat gusket boaittobeale báikkiid olmmošhivvodagaide. Dette strider mot befolkningens oppfatning av eget levesett – mange mener sametinget er helt fraværende i næringspolitiske saker som angår den store massen av befolkning i distriktene. 3. 3. Eat duostta oaivvildit maidege riidoguovlluid birra gos ovttaskas sámi ealáhusat ovddidit iežaset ja dulbmot earáid dainna og vigget suddjet iežaset fitnodaga dahje ealáhusa, dahje lasihit doaimma earáid duolbmamiin. Man tør heller ikke mene noe om konfliktområder hvor enkelte samiske næringer tar seg til rette, og overkjører alle andre i sin streben etter å beskytte egen bedrift eller næring, eller øke på bekostning av andre. Dát leat deaŧalaš suorggit, gos lea dárbu nana, čielga ja guovddáš oaiviliidda Sámedikki bealis. Dette er viktige områder, hvor det er behov for sterke, klare og overordnede synspunkt fra Sametingets side. 4. 4. Lea maiddái vealaheapmi sohkabeali dáfus. Det diskrimineres også ut fra kjønn. Lea nu mihá álkit digaštallat ja vuoruhit ” maskuliina ” ealáhusvugiid (bivddu, guolásteami), seammás og ” feminiina ” ealáhusat (murjen, urttasčoaggin, guopparčoaggin jna) eai báljo oba namuhuvvo ge. Det er så mye enklere å snakke om, og prioritere de mer ” maskuline ” næringsformer (jakt, fiske), mens de mer ” feminine ” næringer (bærsanking, urtesanking, sopp etc) knapt nok nevnes. 5. 5. Sámi álbmot ii oaččo makkárge čielggadeami Sámedikki vuoruhemiid dáfus, ja danne sáhttá massit deaŧalaš ođđaálggahemiid. Den samiske befolkningen får ingen oversikt over Sametingets prioriteringer, og man kan derfor miste viktige nyetableringer. Nu guhká og olbmot oidnet ahte sámi eiseválddit eai gáro vuoruhit luondduealáhusaid, de lea unnán movttiidahtti searvat dán lágán ealáhusaide. Så lenge folk ser at samiske myndigheter ikke vil prioritere naturnæringer, er det svært lite motiverende å engasjere seg i denne type næring. Sámi Ealáhusplána Samisk Næringsplan Sámedikkis váilu čielgasit ollislaš ealáhuspolitihkka. Det er stor mangel på helhetlig næringspolitikk på Sametinget. Nu guhká og ii leat ollislaš ealáhuspolitihkka, de joatká vealaheapmi ja bissu ain dakkár moive politihkka mii rievddada dan mielde guđe stuoradiggemearrádusa birra ain galgat buktit cealkámuša, dahje dan mielde mii ain soaitá leat prográmmas. Så lenge man ikke har en helhetlig næringspolitikk, vil diskrimineringen fortsette, og man vil fortsatt ha en kaotisk politikk, som endrer seg etter hvilke stortingsmeldinger man skal uttale seg om, eller hva som tilfeldig vis er på dagsorden. Sámi servodagaide livččii buorre jus livččii čielga, guhkesáigásaš ja ollislaš ealáhuspolitihkka mii bidjá čielga njuolggadusaid das guđiid ealáhusaid háliida vuoruhit, oanehit ja guhkit áiggi vuollái. De samiske samfunn er tjent med å ha en klar, langsiktig og helhetlig næringspolitikk, som gir utvetydige føringer for hvilke næringer man ønsker å satse på, på kort og lang sikt. Ulbmil ferte leat ovdánahttit ja sihkkarastit oadjebas, ođasmahtti ja guoddevaš bargosajiid mat čalmmustahttet min erenoamáš eallinvuogi davviguovlluin. Målet må være å utvikle og sikre trygge, nyskapende og levedyktige arbeidsplasser med fokus på vår spesielle levemåte i nordområdene. Danne bivdit Sámedikki álggahit barggu ráhkadit sámi ealáhusplána. Vi ber derfor Sametinget starte arbeidet med å utarbeide en samisk næringsplan. Evttohus 5, áirras Synnøve Solbakken-Härkönen, NSR:a ovttasbargojavku Forslag 5, representant Synnøve Solbakken-Härkönen, NSRs samarbeidsgruppe Sámi oahpaheaddjifierbmádat SAMISK LÆRERNETTVERK Máhttoloktema oktavuođas lea biddjon ollu ruhta oahpaheaddjiid gelbbolašvuođa nannemii. I forbindelse med Kunnskapsløftet er det avsatt betydelige midler til kompetanseheving blant lærere. Ovddasvástádus gelbbolašvuođaloktemis gullá skuvlaeaiggádiidda. Det er skoleeiers ansvar å sørge for kompetanseheving. Sámi oahpaheaddjit leat ožžon gelbbolašvuođaloktema dáža máhttoloktema vuođul. De samiske lærerne har fått sin kompetanseheving på grunnlag av det norske kunnskapsløftet. Gelbbolašvuođalokten Máhttolokten-Sámi vuođul lea hui unnán vuoruhuvvon. Kompetanseheving på grunnlag av Kunnskapsløftet – Samisk er lite prioritert. Ruhta gelbbolašvuođaloktemii lea háddjejuvvon skuvlaeaiggádiidda, ja kurssat Máhttolokten-Sámi vuođul eai bálljo fállojuvvo ge. Midler som er avsatt til kompetanseheving er fordelt til skoleeiere, og det er få tilbud om kurs innenfor Kunnskapsløftet – Samisk. Oahpahusa prinsihpat Máhttolokten-Sámi oahppoplánabuktosis mii lea áššin dán dievasčoahkkimis, dadjet čielgasit ahte skuvlaeaiggádiin lea ovddasvástádus das ahte sámi oahpaheaddjit ožžot gelbbolašvuođa sámi gielas, kultuvrras ja servodateallimis. I prinsipper for opplæring i læreplanverket Kunnskapsløftet – Samisk, som er satt opp som sak til dette plenumet, kommer det klart fram at det er skoleeiers ansvar å se til at samiske lærere får kompetanse innen samisk språk, kultur og samfunnsliv. Lea dárbu ásahit sierra fierbmádaga sámi oahpaheaddjiide. Det er behov for å opprette et eget nettverk for samiske lærere. Fierbmádat galggašii koordineret gelbbolašvuođanannema ja maiddái lágidit kurssaid sámi oahpaheaddjiide ja skuvlajođiheaddjiide mánáidskuvladásis joatkkaoahpahusa dássái ja fátmmastit sihke davvi-, julev- ja máttasámeguovllu. Formålet med nettverket vil være å koordinere kompetansehevingen og arrangere kurs for samiske lærere og skoleeiere fra barneskolenivå til videregående skole, og inkludere både det nordsamiske, lulesamiske og sørsamiske området. Fierbmádagas galggašii maiddái leat sierra neahttabáiki doarjjan. Nettverket burde også ha en egen internettside. Sámi pedagogat váillahit deaivvadanbáikki. Samiske pedagoger mangler et slikt møtested. Ollu skuvllain leat dušše okta dahje moadde sámegielat oahpaheaddji geain leat unnán vejolašvuođat eará sámegielat oahpaheaddjiiguin lonohallat jurdagiid sámi oahpahusa hástalusaid birra ja oahpponeavvuid birra maid ieža leat ráhkadan. Det er mange skoler som kun har en eller noen få samisklærere, og de har få muligheter for utveksling av ideer og tanker med andre samisklærere om utfordringene rundt samiskopplæringen og om læremidler de selv har utviklet. Evttohan ahte Sámediggi čielggadivččii ovttas skuvlaeaiggádiiguin sámegiela hálddašanguovllus mo dákkár fierbmádat sámi oahpaheaddjiide ja skuvlajođiheaddjiide sáhtášii ásahuvvot ja ruhtaduvvot. Vi vil foreslå at Sametinget i samarbeid med skoleeierne innen forvaltningsområdet for samisk språk utreder hvordan opprettelse og finansiering av et slikt nettverk for samiske lærere og skoleeiere kan utføres. Evttohus 6, áirras Kjersti Myrnes Balto, NSR:a ovttasbargojavku Forslag 6, representant Kjersti Myrnes Balto, NSRs samarbeidsgruppe Unnán resurssat, oahpponeavvut ja iskangeahččaleamit sámegillii Manglende ressurser, læremidler og kartleggingsprøver på samisk Máhttolokten lea dál doaimmas. Kunnskapsløftet er innført. Nuppástuhttinresursa lea loahpahuvvon. Konverteringsressursen er avviklet. Ii vel ge gávdno oktage sámi oahponeavvu mii lea heivehuvvon Máhttoloktema ođđa oahppoplánaide. Det finnes fortsatt ikke et eneste samisk læremiddel tilpasset de nye læreplanene under kunnskapsløftet. Eai ge gávdno ođastuvvon iskangeahččaleamit sámegillii. Det finnes heller ikke oppdaterte kartleggingsprøver på samisk. Iskangeahččaleamit leat veahkkeneavvut maiguin omd. Sáhttá iskat leat og eaŋkilohppiin lohkanváttisvuođat. Kartleggingsprøver er hjempemidler som f.eks kartlegger eventuelle problemer for enkeltelever i leseferdigheter. Sámegiel čállingiella ii leat nu oidnosis, ja skuvllat vásihit ahte lea skuvlla váldoovddasvástádus oainnusindahkat sámegiela čállingiela ohppiide. Det samiske skriftspråket er forholdsvis lite synlig, og for skoleverket oppleves det som om skolen har hovedansvar for å synliggjøre det samiske skriftspråket ovenfor elevene. Daid skuvllaid oahpaheddjiin, mat čuvvot sámi oahppoplánaid, lea máŋgga geardde eanet noađđi og eará oahpaheddjiin. Lærere i skoler som følger samisk læreplan har mangedobbel belastning. Sis váilojit sihke oahpponeavvut ja veahkkeneavvut maiguin kártejit máhtolašvuođa dási, muhto goitge eai leat biddjon lassi resurssat oahpahusa heiveheapmái. De mangler både læremidler og hjelpemidler til å kartlegge kunnskapsnivået men det er likevel ikke avsatt ekstra ressurser for å tilpasse undervisningen. Sámegiella oahpahusgiellan sáhttá rievdat noađđin sihke skuvlaeaiggádiidda, bargiide ja ohppiide, ja skuvladoaimmahat govvida dili nationála skandálan. Samisk som undervisningsspråk kan utvikle seg til en byrde for både skoleeiere, ansatte og elever, og berørte parter i skoleverket karakteriserer situasjonen som en nasjonal skandale. NSR ovttasbargojoavku garrasit vuorjašuvvá sámi skuvlla ovdáneami hárrái ja bivdá Sámedikki bargat dan ala ahte stáhta jođaneamos lági mielde lasiha resurssat vai lea vejolaš hábmet ovttaárvosaš skuvladili sámi ohppiide. NSR samarbeidsgruppe er sterkt bekymret for utvikling av den samiske skolen og ber Sametinget arbeide for at det straks settes inn statlige ressurser for å skape en likeverdig skolesituasjon for samiske elever. Evttohus 7, áirras Tor Mikalsen, NSR:a ovttasbargojavku Forslag 7, representant Tor Mikalsen, NSRs samarbeidsgruppe Birasdieđáhus Miljømelding Báikkálaš ja máilmme birrasa vearráneapmi lea okta stuorámus hástalusain maid ovddabealde sámit ja eamiálbmogat leat. Forverringer i det lokale og globale miljøet er en av de største utfordringer samer og urfolk generelt står over for. Duođalaš ovdáneapmi lea ahte industriija ja fievrrideapmi rievdadahttet dálkkádagaid mat buktet stuorra váttisvuođaid eamiálbmogiidda árktisa ja tropihkalaš guovlluin. En alvorlig utvikling er at industri og transport skaper klimaforandringer som gir store problemer for urfolk både i arktis og i tropiske områder. Nubbi eará váttisvuohta mii lassána lea badjelmeari golaheapmi, erenoamážit riggámus riikkain, man geažil levvet birasmirkkot luonddus. Et annet økende problem er at høgt forbruk, spesielt i de rikeste landene, resulterer i spredning av miljøgifter i naturen. Mirkot čoagganit šattuide, elliide ja olbmuide, erenoamážit árktalaš guovlluin. Giftene hoper seg opp i planter, dyr og mennesker, spesielt i arktiske områder. Goalmmát guovddáš fáddá lea dat ahte luondduareálaid massima geažil luottahuhttojit šlájit máŋgga geardái johtileabbot og lea leamaš lunddolaš. Et tredje sentralt tema er at tap av naturarealer gjør at arter utryddes mange ganger rasker enn det som har vært naturlig. Dainna lágiin goariduvvo biologalaš šláddjivuohta mas sihke eamiálbmogat ja earát leat sorjavaččat. Det biologiske mangfold som både urfolk og andre er avhengige av blir dermed fattigere og svakere. Sámedikkis lea politihkka birrasa ektui máŋgga suorggis. Sametinget har en politikk på miljø innen mange områder. Muhto lea deaŧalaš ollislaččat geahččat vai Sámedikkis šaddá ollislaš biraspolitihkka. Men det er viktig med en gjennomgang slik at Sametinget får en helhetlig politikk på miljø. Danne ferte Sámediggi bidjat mihttun ráhkadit sierra birasdieđáhusa. Sametinget må derfor ta mål av seg til å utarbeide en egen miljømelding. Birasdieđáhusas berrejit ovddiduvvot earret eará čuovvovaš fáttát: En miljømelding bør blant annet ta opp temaene: Dálkkádatrievdamat Birasváttisvuođat eamiálbmot ja árktalaš perspektiivvas Birasmirkkuid čoagganeapmi lundui Areáladuohtadeamit mat goaridit biologalaš šláddjivuođa ja guohtoneatnamiid Mo mohtorjohtalus luonddus ja boazoguohtonguovlluin mohtorfievrruiguin galgá ráddjejuvvot Áitta guolástusaide (badjelmeare bivdu, vaháguhtti bivdoneavvut, bibmon luosaid gárgideapmi jna..) Klimaendringer Miljøproblemer i urfolks og arktisk perspektiv Opphoping av miljøgifter i naturen Arealinngrep som medfører tap av biologisk mangfold og beiteland Hvordan kjøring i natur og reinbeiteområder med motoriserte kjøretøy skal begrenses Trusselen mot fiskeriene (overfiske, skadelige redskaper, rømming av oppdrettsfisk m.m..) Oljosuodjalangearggusvuohta rittuin Sámedikki siskkáldas doaibma: Energiija golaheapmi, fievrrideapmi, birasseasti oastimat jna.. Oljevernberedskap langs kysten Sametingets interne drift: Energiforbruk, transport, miljøvennlige innkjøp m.m.. Evttohus 8, áirras Klemet Erland Hætta, NSR:a ovttasbargojavku Forslag 8, representant Klemet Erland Hætta, NSRs samarbeidsgruppe Suodjalanplánaproseassat sámi guovlluin Verneplanprosesser i samiske områder Stáhta lea dieđihan ođđa stuorra suodjalanplánaproseassaid sámi guovlluide, gosa sii plánejit ásahit ođđa suodjalanguovlluid. Staten har varslet nye store verneprosesser i samiske områder, hvor man planlegger å opprette nye verneområder. Sámediggi lea fuolastuvvan man johtilit stáhta eiseválddit áigot čađahit suodjalanproseassaid sámi guovlluin. Sametinget er begymret over tempoet til verneprosessene som statlige myndigheter har lagt opp til i samiske områder. Og dát sáhttá mielddisbuktit stuorra hehttehusaid guovlluid árbevirolaš geavaheapmái. Da dette kan medføre store ulemper for utøvelse av tradisjonell bruk av områdene. Dát erenoamážit og evttohuvvon suodjalanguovllut leat báikegottiid olbmuid lagamus birrasis. Dette spesielt siden mange av de foreslåtte verneområdene ligger i umiddelbar nærhet for lokalbefolkningen. Báikkálaš olbmot fertejit bisuhit árbevirolaš vuoigatvuođaideaset vái besset ávkkástallat luondduriggodagaiguin. Lokalbefolkningen må beholde sine tradisjonelle rettigheter, for å kunne høste av naturresurssene. Dál ge lea dárbu ávkkástallat luondduburiiguin seammaláhkai og ovdal ge. Behovet for å høste av naturens spiskammers er i dag tilnærmet den samme som før. Ollu guovllut mat evttohuvvojit suodjaluvvot, leat geasuheaddjit ja deaŧalaš bivdoguovllut báikegottiid olbmuide. Mange av områdene som foreslås vernet er attraktive og viktige jakt- og fangstområder for lokalbefolkningen. Ollugat liikojit viežžat luondduriggodagaid, sii murjejit, bivdet guliid, čuhppet muoraid, vižžžet duodjeávdnasiid ja bivdet fuođđuid dáin guovlluin. Mange liker å høste av naturen, de plukker bær, fisker, hugger ved, sanker emner til duodji og driver med jakt i området. Ja ollugiidda dát lea deatalaš oassi luondduruovttudoalus. Og for mange er dette en betydelig del til naturalhusholdningen. Seammás ferte maid sáhttit jearrat manne mis ain galget leat suodjalanguovllut ? Samtidig må det også være lov å spørre seg om, hvorfor man ennå har verneverdige områder ? Sáhttá og sivvan dasa leat ahte dát árbevirolaš hálddašeapmi mii dál sáhttá rievdat, lea leamaš ceavzil. Kan det være fordi den tradisjonelle forvaltningen som nå står i fare å bli forandret, har vært bærekraftig. Suodjaleapmi mielddisbuktá eanet doaimmaid olggobealde suodjaluvvon guovlluid, ja nu maiddái stuorát doaimmaid ja stuorát nuođuheami doppe. Vern vil føre til økt aktivitet utenfor det vernede områder, og dermed større aktivitet og press der. Makkár váikkuhusat das leat suodjalanguvlui ja guovlluide dastán olggobealde ? Hva slags virkning får det for verneområdet og de nærliggende områder utenfor ? Báikegoddeolbmuid kulturáddejupmi ja luonddugeavaheapmi dat berre leat vuođđun og deaŧalaš mearrádusat dahkkojuvvot suodjaleami oktavuođas. Utgangspunktet i lokalbefolkningens kulturelle forståelse og bruk av natur bør være grunnlaget når viktige beslutninger knyttet til vern skal gjøres. Báikki olbmuid árbevirolaš guovlogeavaheami vuođul galgá sidjiide addojuvvot vuoigatvuohta ávkkástallat luondduriggodagaiguin vejolaš suodjalanguovlluin. På grunnlag av lokalbefolkingens tradisjonelle bruk av områder skal de gis rett til å høste i eventuelle verne områder. Stáhta berre álggahit čielggademiid vai dovdagoahtá árbevirolaš sámi luondduhálddašeami. Staten bør igangsette utredningsarbeid for å bli kjent med den tradisjonelle samiske naturforvaltningen. Sámediggi gáibida ahte jus suodjalanbarggut plánejuvvojit álggahuvvot sámi guovlluin, de ferte vuos čielggadit báikkálaš olbmuid árbevirolaš vuoigatvuođaid ávkkástallamii, geavaheapmái ja hálddašeapmái dáin guovlluin. Sametinget krever at dersom det planlegges å igangsettes vernearbeid i samiske områder må lokalbefolkningens tradisjonelle rettigheter til å høste, bruke og forvalte i områdene utredes først. Evttohus 9, áirras Anders Urheim, Sáme sosiálademokráhtalasj belludak Forslag 9, representant Anders Urheim, Samisk Sosialdemokratisk Parti Konsultašuvdnaortnegat Stuorradikki lávdegottiiguin Konsultasjonsordninger med Stortingets komiteer Láhkalávdegoddi (vuosttaš Sámi vuoigatvuođalávdegoddi) lea badjelgeahččan ovtta deaŧalaš momeantta mii livččii galgan leat čalmmus; sámedikki ásaheapmi lea adnojuvvon nu deaŧalažžan, ahte dikki sajádat Norgga politihkalaš vuogádagas ii leat dohkálaččat formalalaččat muddejuvvon almmolaš politihkalaš vuogádagas. Lovkomiteen (det første Samerettsutvalget) har oversett et vesentlig moment som burde ha vært åpenbar; man har vært for opptatt å etablere et sameting, men tingets rolle i det norske politiske system er ikke tilfredsstillende formelt regulert i dagens offisielle politiske system. Dárbu lea ahte Sámedikki formalalaš sajádat muddejuvvo dárkileabbot almmolaš politihkalaš Norggas. Det er behov for at Sametingets formelle rolle blir mer presist regulert og innarbeidet i det offisielle politiske Norge. – sámiid álbmotválljen orgána – ja Stuorradikki gaskasaš oktavuohta. Det er derfor formålstjenlig at enkelte paragrafer tilføyes i Sameloven som regulerer forholdet mellom Sametinget - som samenes folkevalgte organ - og Stortinget. Bivdit ahte Sámediggi váldá álgaga ráđđehusain ja Stuorradikkiin heivehan dihte láhkarievdadusa Sámelágas. Sametinget bes om å ta initiativ overfor regjering og Storting for å innarbeide en lovendring i Sameloven. Dán láhkarievdadusa, dahje láhkareviderema, ulbmilin lea bidjat mearrádusaid maiguin formalalaččat muddet oktavuođa Sámedikki ja Stuorradikki fágalávdegottiid gaskka. Denne lovendringen, eller lovrevideringen, har som formål å innføre bestemmelser som formelt regulerer forholdet mellom Sametinget og Stortingets fagkomiteer. Evttohus 10, áirras Anders Urheim, Sáme sosiálademokráhtalasj belludak Forslag 10, representant Anders Urheim, Samisk Sosialdemokratisk Parti Boazodoallošiehtadusa ođđasis árvvoštallan Revurdering av reindriftsavtalen Bivdit ahte Sámediggi ođđasis árvvoštallat boazodoallošiehtadusa ja vejolaččat rievdadit lága. Bivdit váldit oktavuođa ráđđehusain ja Stuorradikkiin ja árvvoštallat leago dat ulbmilleamos vuohki stivret boazodoalu nugo dál Norgga bealde dahkkojuvvo. Sametinget bes om å ta opp revurdering av reindriftsavtalen, med eventuelle loveendringer, med regjeringen og Stortinget for å vurdere om dagens styring av reindriften på norsk side er den mest hensiktsmessige. Bivdit ahte Sámediggi váldojuvvo mielde ságaskuššamiidda ahte man ulbmillaš livččii guovtti oassái geográfalaččat juohkit šiehtadusruđaid boazodoalloguovllus. Sametinget bes ta med i drøftingene hvorvidt det mest formålstjenlige er å innføre en todelt geografisk forvaltning av avtalemidlene i reindriftsområdet. Geográfalaččat sáhtášii ovdamearkka dihte ráddjet davvi-guovlu; Romsa ja Finnmárku, ja mátta-guovlu; Romssa rájes (Romssa fylkkagieldda fylkaráji rájes) ja máttásguvlui; Norlánda, Davvi-Trøndeláhka, Mátta-Trøndeláhka ja Hedmárku. Geografisk avgrensning kan eksempelvis utgjøre nord-området; Troms og Finnmark, og sør-området; fra Troms (fylkesgrensen fra Troms fylkeskommune) og sørover; Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag og Hedmark. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 43 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Ođđa áššit 1-10 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái gieđahallamii. Nye saker 1 – 10 oversendes Sametingsrådet for behandling. Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽMøtelederskapets forslag ble enstemmig vedtatt Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte Sáhkavuorru Replihkka 1 Marianne Balto, forslagsstiller 2 Toril Bakken Jánoš Trosten Per Andersen Bæhr 5 Terje Tretnes 6 Olaf Eliassen Marianne Balto Jánoš Trosten, forslagsstiller Terje Balandin 10 Olaf Eliassen 11 Terje Tretnes 12 Toril Bakken, forslagsstiller 13 Anders Urheim 14 Arild Pettersen Inga 15 Sten Erling Jønsson 16 Toril Bakken 17 Toril Bakken, forslagsstiller 18 Marianne Balto 19 Klemet Erland Hætta 20 Olaf Eliassen 21 Terje Tretnes 22 Toril Bakken 23 Synnøve Solbakken-Härkönen, forslagsstiller 24 Magnhild Mathisen 25 Jarle Jonassen 26 Kjersti Myrnes Balto, forslagsstiller 27 Per Ivar Henriksen 28 Jarle Jonassen 29 Kjersti Myrnes Balto 30 Tor Mikalsen, forslagsstiller 31 Per Ivar Henriksen 32 Olaf Eliassen 33 Arild Pettersen Inga 34 Toril Bakken 35 Johan Mikkel Sara 1 Marianne Balto, áššejođiheaddji 2 Toril Bakken 3 Jánoš Trosten 4 Per Andersen Bæhr 5 Terje Tretnes 6 Olaf Eliassen 7 Marianne Balto 8 Jánoš Trosten, áššejođiheaddji 9 Terje Balandin 10 Olaf Eliassen 11 Terje Tretnes 12 Toril Bakken, áššejođiheaddji 13 Anders Urheim 14 Arild Pettersen Inga 15 Sten Erling Jønsson 16 Toril Bakken 17 Toril Bakken, áššejođiheaddji 18 Marianne Balto 19 Klemet Erland Hætta 20 Olaf Eliassen 21 Terje Tretnes 22 Toril Bakken 23 Synnøve Solbakken-Härkönen, áššejođiheaddji 24 Magnhild Mathisen 25 Jarle Jonassen 26 Kjersti Myrnes Balto, áššejođiheaddji 27 Per Ivar Henriksen 28 Jarle Jonassen 29 Kjersti Myrnes Balto 30 Tor Mikalsen, áššejođiheaddji 31 Per Ivar Henriksen 32 Olaf Eliassen 33 Arild Pettersen Inga 34 Toril Bakken 35 Johan Mikkel Sara 36 Tor Mikalsen 37 Klemet Erland Hætta, áššejođiheaddji 38 Olaf Eliassen 39 Egil Olli 40 Per Ivar Henriksen 41 Gunn-Britt Retter 42 Johan Mikkel Sara 43 Klemet Erland Hætta 44 Anders Urheim, áššejođiheaddji 45 Aili Keskitalo 46 Anders Urheim 47 Anders Urheim, áššejođiheaddji 48 Kirsten Appfjell-Eira 49 Per Andersen Bæhr 50 Sten Erling Jønsson 51 Jarle Jonassen 52 Anders Urheim 53 Roger Pedersen, čoahkkinortnegii 36 Tor Mikalsen 37 Klemet Erland Hætta, forslagsstiller 38 Olaf Eliassen 39 Egil Olli 40 Per Ivar Henriksen 41 Gunn-Britt Retter 42 Johan Mikkel Sara 43 Klemet Erland Hætta 44 Anders Urheim, forslagsstiller 45 Aili Keskitalo 46 Anders Urheim 47 Anders Urheim, forslagsstiller 48 Kirsten Appfjell-Eira 49 Per Andersen Bæhr 50 Sten Erling Jønsson 51 Jarle Jonassen 52 Anders Urheim 53 Roger Pedersen, til forr. orden VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Ođđa áššit 1-10 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái gieđahallamii. Nye saker 1 – 10 oversendes Sametingsrådet for behandling. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 22.05.07 dii. 16.45. Behandlingen av saken ble avsluttet 22.05.07 kl. 16.45. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 17/07 Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus Sak 17/07 Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđi čoahkkin Lávdegoddi 7.-11.05.07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 000/07 Sametingsrådet Komiteen7.-11.05.07 Sametingets plenum21.-25.05.07000/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui distaga miessemánu 22.b.2007 dii. 16.45. Saken påbegynt tirsdag 22. mai 2007 kl. 11.35 Mildosat Vedlegg Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Álgu Innledning Sámediggeráđđi ovddida dákko bokte viđát dásseárvopolitihkalaš čilgehusa Sámedikki dievasčoahkkimii. Sametingsrådet legger med dette fram den femte likestillingspolitiske redegjørelsen for Sametingets plenum. Dán oktavuođas lea sáhka sohkabeale dásseárvvus. I denne sammenheng gjelder det kjønnslikestilling. Dásseárvogažaldagat fertejit álo bissut guovddážis jus galgá sáhttit sihkkarastit vuoiggalaš servodaga. Likestillingsspørsmål bør alltid være i fokus for å sikre et rettferdig samfunn. Dásseárvu nissonolbmo ja almmáiolbmo gaskkas sisttisdoallá iešmearrideami, vuoiggalašvuođa ja ovttadássásašvuođa, sihke fárrolaga ja oktagaslaččat. Likestilling mellom kvinne og mann handler om selvbestemmelse, rettferdighet og likeverd, både kollektivt og individuelt. Nissonolbmuin ja almmáiolbmuin galget leat seamma vuoigatvuođat, geatnegasvuođat ja vejolašvuođat buot servodatsurggiin sámi servodagas. Kvinner og menn skal ha de samme rettighetene, pliktene og mulighetene på alle samfunnsområder i samiske samfunn. Dat ii mearkkaš ahte buohkat, beroškeahttá sohkabealis, galget gieđahallojuvvot seamma láhkai dahje šaddat ovttalágánin. Det betyr ikke at alle, uavhengig av kjønn, skal behandles likt eller bli like. Das lea sáhka juohkehačča árvvusatnimis. Det handler om respekt for individet. Ovttalágan vejolašvuođaiguin dávjá sáhttá álggahit sierralágan doaimmaid nissonolbuid ja almmáiolbmuid várás. Like muligheter handler ofte om å iverksette ulike tiltak for kvinner og menn. Dásseárvu guoská buot servodatsurggiide. Likestilling berører alle samfunnsområder. Danne galgá dásseárvu leat oassin Sámediggeráđi politihkas. Likestilling skal derfor være en integrert del av Sametingsrådets politikk. Dásseárvvuin ferte bargat guhkesáiggeperspektiivvas. Likestilling må arbeides med i et langsiktig perspektiv. Dán proseassas mii fertet muhtumin bisánit ja geahčadit maid mii leat juksan, mii fertet geahččat mo mii galgat bargat viidáseappot hástalusaiguin, ja mii fertet duostat dustet ođđa hástalusaid. I denne prosessen må vi av og til stoppe opp og se hva vi har klart å oppnå, vi må se på hvordan vi skal arbeide videre med utfordringene, og vi må tørre å ta tak i nye utforinger. Danne áigu Sámediggeráđđi bidjat ovdan dásseárvopolitihkalaš čilgehusa juohke jagi válgaáigodagas. Sametingsrådet vil derfor legge fram en likestillingspolitisk redegjørelse hvert år i valgperioden. 2006 dásseárvopolitihkalaš čilgehusas lei ođđa válljen Sámediggeráđđi ja ođđa válljen dievasčoahkkin vuolggasadjin. I likestillingspolitisk redegjørelse for 2006 var utgangspunktet et nyvalgt Sametingsråd og et nyvalgt plenum. Dalle lei deaŧalaš bidjat vuođu Sámedikki dásseárvopolitihkalaš viidáset bargui, sihke dakko bokte ahte čielggadit min vuolggasaji ja ahte čujuhit daid hástalusaid, maiguin mii áigut bargat viidáseappot. Det var da viktig å legge en plattform for det videre likestillingspolitiske arbeidet i Sametinget, både ved å redegjøre for vårt utgangspunkt og ved å identifisere utfordringer som vi ville arbeide med framover. Juo 2005 válggas leimmet ožžon buriid vásáhusaid maid mii sáhtiimet geavahit dán barggus. Med valget i 2005 hadde vi allerede gjort noen vellykkede erfaringer som vi kunne bruke i dette arbeidet. Ovdal válgga árvvoštallojuvui 2001 válga vuđolaččat, dalle go 39 áirasis ledje dušše 7 nissonolbmo. Forut for valget ble det gjort en grundig evaluering av valget i 2001, hvor bare 7 av 39 representanter var kvinner. Viidáseappot čalmmustuhttojuvvui nissoniid ovddastus árrat válgabarggus. Videre ble det tidlig i valgarbeidet satt fokus på kvinnerepresentasjon. Válgaboađus buoridii, nu go mii diehtit, Sámedikki nissonovddastusa ollu. Valgresultatet ga som vi vet et positivt utslag på kjønnsrepresentasjonen i Sametinget. Dát čájeha ahte lea ávki čalmmustuhttit dásseárvvu. Dette viser også at det å ha fokus på likestilling gir resultater. Dán dásseárvopolitihkalaš čilgehusas áigut vuosttažettiin geahčadit dan barggu maid mii leat čađahan mannan jagi. I denne likestillingspolitiske redegjørelsen vil vi først se på det arbeidet vi har gjort i året som har gått. Leat go mii nagodan váldit ovdan daid čuolbmačilgehusaid mat ovddiduvvojedje 2006:s. Har vi klart å ta tak i de problemstillingene som ble presentert i 2006 ? Leat go nagodan ávkkástallat daid vásáhusaiguin maid oaččuimet válgabarggus ? Har vi klart å bruke de erfaringene vi gjorde med valgarbeidet ? Mii Sámediggeráđis oaivvildit ahte mii leat joavdan guhkás. Vi i Sametingsrådet mener vi har kommet et godt stykke på veien. Mii leat earret eará lágidan davviriikkalaš sámi dásseárvokonferánssa, mii leat formaliseren gulahallama daid organisašuvnnaiguin mat barget dásseárvoáššiiguin, mis lea leamaš nissonperspektiiva vuođđun boazodoallolága ođasmahttinbarggus, ja mii leat oččodan dásseárvoperspektiivva iežamet organisašuvdnii. Vi har blant annet arrangert en nordisk samisk likestillingskonferanse, vi har fått formalisert dialogen med organisasjoner som arbeider med likestillingsspørsmål, vi har hatt et kjønnsperspektiv som utgangspunkt i arbeidet med revideringa av reindriftsloven, og vi har forsøkt å implementere et likestillingsperspektiv i vår egen organisasjon. Dásseárvobargu gáibida ahte hástalusat čalmmustahttojuvvojit čađat. Å arbeide med likestilling krever et kontinuerlig fokus på utfordringene. Dán čilgehusa loahpas mii áigut danne oažžut ovdan guđe hástalusaiguin mii áigut bargat boahtte jagiid. Til slutt i denne redegjørelsen vil vi derfor få fram hvilke utfordringer vi vil arbeide med i året som kommer. Mii fertet dieđusge joatkit dainna bargguin mii lea álggahuvvon - čuovvolit dásseárvokonferánssa, fuolahit ahte gulahallan organisašuvnnaiguin ii šatta dušše šloapma, joatkit dihtomielalašvuođahuksema sihke politihkkaovddideamis ja hálddašeamis. Vi må selvsagt fortsette arbeidet med det som er påbegynt – følge opp likestillingskonferansen, se til at dialogen med organisasjonene ikke bare blir prat, fortsette bevisstgjøringa i både politikkutvikling og forvaltning. Muhto mii fertet maiddái váldit ovdan eará hástalusaid. Men vi må også ta tak i andre utfordringer. Mo addit saji almmáiolbmuide dásseárvopolitihkalaš deaivvadansajis. Hvordan gi plass til mennene på den likestillingspolitiske arenaen ? Mo bargat viidáseappot válganammademiid ja válggaid oktavuođas. Hvordan jobbe videre når det gjelder nominasjoner og valg ? Mo bargat meahcceeatnamiid geavaheami ja hálddašeami oktavuođas sohkabealperspektiivvas ? Hvordan skal vi arbeide med bruk og forvaltning av utmarka i et kjønnsperspektiv ? Sohkabealperspektiivva oččodeapmi Sámedikki bargui Implementering av kjønnsperspektiv i Sametingets arbeid Sámedikki váldoulbmil dásseárvobarggus lea oččodit dásseárvosaš sámi servodaga. Sametingets hovedmålsetting når det gjelder likestilling er å arbeide for et likestilt samisk samfunn. Sámiid álbmotválljenorgánan Norggas galgá Sámediggi leat okta sámi servodagaid ovddideami ja huksema eaktudeaddjin. Som samenes folkevalgte organ i Norge skal Sametinget være en av premissleverandørene i å utvikle og bygge samiske samfunn. Danne ferte Sámediggi leat maiddái dásseárvobarggu eaktudeaddjin. Sametinget må derfor være premissleverandør også når det gjelder likestillingsarbeid. Min vuolggasadjin ferte leat ahte oppalaččat lea hui uhccán politihkas sohkabeali dáfus bealátkeahttá. Det vi må ha som utgangspunkt er at svært lite av politikk generelt er kjønnsnøytral. Mis leat buohkain dakkár miellaguottut sohkabeliid birra, maid mii eat oppa smiehtas ge. Vi har alle forutinntatte holdninger om kjønn som vi ikke reflekterer over. Seammaláhkai go mii dagaimet válgabarggus ovdal 2005 válgga, de fertet árrat juo, buot politihkalaš proseassain, geahččalit suokkardit politihka váikkuhusaid nissonolbmuide ja almmáiolbmuide. Som vi gjorde i valgarbeidet forut for valget i 2005, må vi tidlig, i alle politiske prosesser, forsøke å analysere hvilke konsekvenser politikken kan få for kvinner og for menn. Dás lea dat geavatlaš váikkuhus ahte sohkabealperspektiivva ferte oččodit buot bargguide Sámedikki iežas organisašuvnnas, buot dásiin ja buot muttuin: politihkkahábmemis, ruhtajuolludemiin ja prográmmaid ja prošeavttaid plánemis, čađaheamis ja árvvoštallamis. Dette har den praktiske konsekvens at kjønnsperspektivet må implementeres i alt arbeid i Sametingets egen organisasjon, på alle nivå og i alle faser i politikkutforming, ved tildeling av midler, i planlegging, gjennomføring og evaluering av program og prosjekt. Dat mearkkaša nissonolbmuid ja almmáiolbmuid iešguđetlágan eallimiid, eavttuid, sávaldagaid ja dárbbuid vuhtiiváldin buot surggiin go mii hábmet politihkamet ja go mii dahkat mearrádusaideamet. Det innebærer å ta hensyn til kvinners og menns ulike liv, vilkår, ønsker og behov på alle områder når vi utformer vår politikk og når vi tar beslutninger. Nuppiid sániiguin daddjojuvvon de lea sáhka sihke politihkalaš proseassas – rievdadandáhtus vai šaddá dásseárvu, ja organisatoralaš proseassas – das mo dán dáhtu galgá geavahit geavadis. Det er med andre ord både en politisk prosess – om vilje til endring for å skape likestilling, og en organisatorisk prosess – om hvordan denne viljen skal omsettes i praktisk handling. Implementeren ii sáhte dattetge buhttet erenoamáš dásseárvodoaibmabijuid, muhto ferte boahtit lassin daidda. Implementeringen kan likevel ikke erstatte særskilte tiltak på likestillingsområdet, men må kompletteres av slike. Sámedikki organisašuvnnas leat mii sihke politihkalaš ja hálddahuslaš dásis geahččalan álggahit doaibmabijuid nu ahte dásseárvu lea mielde barggus. I Sametingets organisasjon har vi både på politisk og administrativt nivå forsøkt å sette i gang tiltak for å kunne implementere likestilling i arbeidet. Politihkalaš dásis lea mis maŋimus lávdegoddevahkus leamaš dásseárvominiseminára buot áirasiid várás. På politisk nivå har vi under siste komitéuke hatt et miniseminar om likestilling for alle representanter. Seminára lei ávkkálaš dan dáfus ahte dahkat áirasiid dihtomielalažžan dásseárvopolitihkalaš hástalusaid birra. Seminaret var nyttig med hensyn til å bevisstgjøre representantene om likestillingspolitiske utfordringer. Midjiide Sámediggeráđis lei maiddái ávkkálaš oažžut ollu buriid evttohusaid ja ráđiid viidáset bargui, ja mii máhccat dasa dán čilgehusa loahpageahčen. Det var også nyttig for oss i Sametingsrådet å få mange gode innspill og råd i det videre arbeidet, noe vi vil komme tilbake til på slutten av denne redegjørelsen. Sámedikki hálddahussii lea dollojuvvon kursa dan birra mo dásseárvu geavadis sáhttá váldojuvvot mielde áššemeannudeapmái. For Sametingets administrasjon er det blitt holdt kurs om hvordan likestilling i praksis kan implementeres i saksbehandlingen. Geavatlaš áššit maiguin Sámediggi lea bargamin, leat oahpistuvvon teorehtalaččat ovdamearkan. Det er blitt gitt en teoretisk innføring med konkrete saker som Sametinget jobber med som eksempler. Digaštallojuvvui maiddái mo dásseárvu lea fuolahuvvon barggadettiin iešguđet áššiiguin ja čájehuvvui maiddái mo lei sáhttit buorebut bargat. Det ble også diskutert hvordan likestilling var ivaretatt i behandling av de forskjellige sakene og det ble gitt eksempler på hvordan ting kunne vært gjort bedre. Viidáset bargu lea ráhkadit dagaldumiid mo implementeret dásseárvvu áššemeannudeapmái, ja galget dollojuvvo eanet dakkár kurssat, mat buoremus láhkai leat heivehuvvon iešguđet fágasurggiide. Arbeidet videre vil bestå i å få på plass rutiner for implementering av likestilling i saksbehandlingen, og det vil bli holdt flere kurs som i størst mulig grad er tilpasset ulike fagområder. Sámediggeráđđi galgá ain oččodit dásseárvoperspektiivva barguidasamet – buot dásiin ja buot muttuin. Sametingsrådet skal framover fortsatt arbeide for å implementere likestillingsperspektivet i vårt arbeid Strategiija gohčoduvvo fágagillii gender mainstreaming. Viktigst i dette arbeidet er kanskje bevisstgjøring i hele organisasjonen. nissonolbmuide go almmáiolbmuide. konsekvenser for kvinner og for menn. Mii geat dahkat mearrádusaid, fertet duostat mearridit áššiin nu ahte dásseárvu nissonolbmuid ja almmáiolbmuid gaskkas buorrána sámi servodagain. Vi må tørre å gjøre beslutninger i saker til fordel for økt likestilling for både kvinner og menn i samiske samfunn. Davviriikkalaš sámi dásseárvokonferánsa: Fápmu ja fámohisvuohta sohkabealperspektiivvas Nordisk samisk likestillingskonferanse: Makt og avmakt i et kjønnsperspektiv Sámi NissonForum válddii oktavuođa Sámedikkiin guovvamánus 2006 ja ovddidii earret eará evttohusa čađahit davviriikkalaš sámi dásseárvokonferánssa. Sámi NissonForum gjorde i februar 2006 en henvendelse til Sametinget der de blant annet la fram et forslag om gjennomføring av en nordisk samisk likestillingskonferanse. Sámediggeráđđi čuovvolii dán ávžžuhusa ja dásseárvokonferánsa Sámis lágiduvvui Oslos cuoŋománus dán jagi. Sametingsrådet fulgte opp denne oppfordringen og likestillingskonferansen Sámis ble arrangert i Oslo i april i år. Konferánsa lei Sámi NissonForuma, Sáráhka, Dievdduid ja Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegotti gaskasaš ovttasbargu. Konferansen var et samarbeid mellom Sámi NissonForum, Sáhrakka, Dievddut, Sametingets ungdomspolitiske utvalg og Sametinget. Sámediggi lei prošeaktaeaiggát ja Sámi NissonForum lei prošeaktajođiheaddjin. Sametinget var prosjekteier og Sámi NissonForum hadde prosjektledelsen. Konferánssa ulbmil lei čalmmustuhttit sámi servodagaid dásseárvo- ja sohkabealáššiid dili ja dan láhkai oččodit sámi dásseárvobarggu fárrui ásahuvvon davviriikkalaš ovttasbargui. Konferansens målsetting var å belyse situasjonen hva gjelder likestilling og kjønnsrelaterte spørsmål i de samiske samfunn og slik søke å innlemme samisk likestillingsarbeid i det etablerte nordiske samarbeidet. Gaskaboddasaš árvvoštallan čájeha ahte oassálastit ledje duhtavaččat konferánssain. Den foreløpige evalueringen viser at deltakerne var fornøyd med konferansen. Sámediggeráđđi lea hui ilus go mii leat lágidan dákkár stuorra konferánssa ja ahte beroštupmi lei nu buorre. Sametingsrådet er veldig glad for at vi fikk gjennomført en så stor konferanse og at interessen for temaet var så stor. Dattetge livččii lean sávahahtti ahte eambbo almmáiobmot ledje searvan. Det hadde likevel vært ønskelig med flere mannlige deltakere. Dásseárvvus lea sáhka goappašiid sohkabeliin ja lea ge easkka dalle go almmáiolbmot duođai servet dásseárvobargui, ahte mii sáhttit oažžut dásseárvosaš sámi servodaga. Likestilling handler om begge kjønn og det er først når også mennene kommer ordentlig inn på den likestillingspolitiske arenaen at vi kan få et likestilt samisk samfunn. Davviriikkalaš sámi dásseárvokonferánssa čuovvoleapmi lea vuoruhuvvon bargu Sámediggeráđđái ovddosguvlui. Oppfølging av nordisk samisk likestillingskonferanse er et prioritert arbeid for Sametingsrådet framover. Konferánssas čállojuvvo raporta mii almmuhuvvo Sámedikki ruovttusiiddus ja konferánssa neahttasiiddus. Det vil bli utarbeidet en rapport fra konferansen som blir publisert på Sametingets hjemmeside og på konferansen sin nettside. Konferánssa plánen- ja lágidanovttasbargu organisašuvnnaiguin lea leamaš buorre. Samarbeidet med organisasjonene i planlegging og gjennomføring av konferansen har vært meget godt og positivt. Konferánssa viidáset čuovvoleapmin áigu Sámediggeráđđi, ovttas organisašuvnnaiguin, čállit áigumušdokumeantta mii galgá gieđahallat viidáset barggu deaŧaleamos strategiijaid mo juksat dásseárvosaš sámi servodaga. Som en videre oppfølging av konferansen vil Sametingsrådet, i samarbeid med organisasjonene, utarbeide et intensjonsdokument som skal ta for seg de viktigste strategier for det videre arbeidet med å nå målet om et likestilt samisk samfunn. Dát strategiijat biddjojuvvojit vuođđun dan dásseárvodoaibmaprográmmii, mii galgá ráhkaduvvot ja ovddiduvvot dievasčoahkkimii skábmamánus dán jagi. Disse strategiene vil legges til grunn for handlingsprogrammet for likestilling som vil bli utarbeidet og som blir lagt fram for plenum i november i år. Ovttasbargu organisašuvnnaiguin Samarbeidet med organisasjonene Jagi 2006 dásseárvopolitihkalaš čilgehusas deattuheimmet man deaŧalaččat doaibmi eaktodáhtolaš organisašuvnnat ja sin oassálastin dásseárvopolitihkalaš digaštallamii leat. I likestillingspolitisk redegjørelse i 2006 understreket vi viktigheten av godt fungerende frivillige organisasjoner og deres bidrag i den likestillingspolitiske debatten. Dán čuovvoleapmin válddii Sámediggeráđđi 2006:s oktavuođa organisašuvnnaiguin oažžun dihtii bistevaš gulahallančoahkkimiid. Som en oppfølging av dette gjorde Sametingsrådet i 2006 en henvendelse til organisasjonene for å få til faste dialogmøter. Sámediggeráđđi doalai čoahkkimiid Sámi NissonForum, Sáráhkká ja Dievddut organisašuvnnaiguin loahpageahčen 2006. Det ble avholdt møter mellom Sametingsrådet og Sámi NissonForum, Sáráhkka og Dievddut i slutten av 2006. Dát gulahallan lea deaŧalaš midjiide vai gullat daid hástalusaid mat leat dásseárvosuorggis ja vai gullat siviilla sámi servodaga áŋgirušši organisašuvnnaid kritihkalaš jiena. Denne dialogen er viktig for oss for å få innspill på utfordringer innen likestilling og få høre den kritiske røsten fra organisasjoner som engasjerer seg i de sivile samiske samfunn. Mis leat ollu hástalusat maiguin bargat ja lunddolaš lea ahte organisašuvnnat leat eahpegierdevaččat ja háliidit ahte mii galggašeimmet dahkat eanet. Vi har mange utfordringer å ta tak i og naturlig nok er organisasjonene utålmodige og ønsker at vi skulle få gjort mer. Mii joatkit gulahallančoahkkimiiguin. Dialogmøtene vil vi fortsette med og utvikle over tid. Mis šaddá maiddái viiddes ovttasbargu dásseárvokonferánssa čuovvoleami bokte. Gjennom oppfølgingen av likestillingskonferansen, vil vi også få et utstrakt samarbeid. Mii illudit oaidnit ahte Norgga ráđđehus lea fuobmán dan barggu maid sámi organisašuvnnat čađahit. Det er hyggelig å registrere at også den norske regjering har lagt merke til arbeidet som de samiske organisasjonene gjør. Dievddut bovdejuvvojedje gieskat veahkehit barggus ođđa stuorradiggedieđáhusain almmáiolbmuid ja dásseárvvu birra. Dievddut er nylig invitert til å bidra i arbeidet med en ny stortingsmelding som skal omhandle menn og likestilling. Sámi ovddidanfoandda iskan dásseárvvu perspektiivvas Likestillingstest av Samisk utviklingsfond Ovddit sámediggeplána ovtta ulbmiliin lei ahte dat ruđat mat juolluduvvojit Sámi ovddidanfoandda bokte, galget váikkuhit nannet nissonolbmuid oassálastima ja dásseárvvu ealáhuseallimis. I den forrige sametingsplanen var det en uttalt målsetting at midlene som ble tildelt gjennom Samisk utviklingsfond skulle bidra til å styrke kvinners deltagelse og likestilling i næringslivet. Dán Som en oppfølging av dette målet bestemte Sametingsrådet at det skulle gjøres en likestillingstest av fondet i www.samis.no čuovvoleapmin mearridii Sámediggeráđđi ahte foanda galggai iskkaduvvot dásseárvvu perspektiivvas 2006:s. www.samis.no 2006. Iskkadeapmi galggai muitalit leat go juksan dan mihttomeari maid mii leimmet bidjan, ja guorahallat vejolašvuođaid álggahit doaibmabijuid jus mihttomearri ii lean juksojuvvon. Testen skulle si noe om vi hadde nådd den målsettingen vi hadde satt oss, og å se på mulighetene for å sette inn tiltak hvis målet ikke ble nådd. Iskkadeamis geavahuvvui ruoŧa 3R-vuohki. Metoden som ble brukt i analysen var den svenske 3R-metoden. Vuogis árvvoštallojuvvo juogadeami ovddasteapmi ja resursajuogadeapmi ja realitehta. I metoden vurderes representasjon og ressursfordeling og realitet i fordelingen. Ovddastusindikáhtora oktavuođas čájehii iskan ahte nissonolbmuid oassi ohcciid gaskkas lei uhcci. For representasjonsindikatoren viste testen at kvinneandelen blant søkerne var lav. Resursaindikáhtor čájehii ahte proseantta vuođul ruhtajuogadeapmi vástidii ohcciidjuogadeapmái. Ressursindikatoren viste at den prosentvise fordelingen på midler tildelt, tilsvarte fordelingen av søkerne. Dát mearkkaša ahte almmáiolbmot ožžo mealgat stuorát oasi foandda ruđain go dan maid nissonolbmot ožžo. Dette betyr at menn fikk en betydelig større andel av fondets midler enn det kvinner gjorde. Realitehtadigaštallan čalmmustuhtii máŋga siva dasa ahte ledje diet bohtosat ovddastusindikáhtoris ja resursaindikáhtoris. Realitetsdiskusjonen satte søkelyset på flere årsaker til at man får de resultatene på representasjonsindikatoren og ressursindikatoren. Ovddastus ja resursajuogadeapmi dávista muhtun muddui SOF-guovllu ealáhuseallima struktuvrraide. Representasjon og ressursfordelingen gjenspeiler til en viss grad strukturene i næringslivet i SUF-området. Sámi ovddidanfoanda lea árbevirolaččat vuoruhan doarjut vuođđoealáhusaid main leat eanaš almmáiolbmot. Samisk utviklingsfond har tradisjonelt prioritert støtte til primærnæringen som er mannsdominerte næringer. Iskan čájeha maiddái ahte nissonolbmot ja almmáiolbmot eai vállje seammaláhkai go álggahit ealáhusaid. Testen viste også at kvinner og menn velger ulike næringer når de etablerer seg. Eanaš nissonolbmot álggahit duodje-, bálvalus- ja kultur- / eaktodáhtolaš suorggi ealáhusaid. De fleste kvinner etablerer seg innen duodji, service og handel og kultur / frivillig sektor. Almmáiolbmot fas álggahit mátke-, boazodoallo- ja guolástusealáhusaid. Mennene etablerer seg innenfor reiseliv, reindrift og fiskeri. Iskkadeamis čalmmustuhttojuvvui maiddái gielddaid doaibmabidjoapparáhta ja man bures dát lea heivehuvvon nissonolbmuid ja almmáiolbmuid dárbbuide ja man ollu dieđut iešguđet gielddain leat Sámi ovddidanfoandda birra. I testen ble det i tillegg satt søkelys på tiltaksapparatet i kommunene og hvor godt dette er tilpasset kvinners og menns behov og hvor mye kunnskap som er i de ulike kommunene om Samisk utviklingsfond. Dat ahte nissonlaš ohcciid oassi lea stuorámus daid gielddain main foanda lea doaibman guhkimusat, sáhttá čujuhit ahte addojuvvojit menddo uhccán dieđut nissonolbmuide daid guovlluin mat eai leat gullan Sámi ovddadanfoandda doaibmguvlui nu guhká. Det at andel kvinnelige søkere er størst i kommuner der fondet har hatt sitt virkeområde lengst, kan indikere at det gis for lite informasjon til kvinner i områder som ikke har vært innlemmet i Samisk utviklingsfond sitt virkeområde så lenge. Jus dat ruđat mat juolluduvvojit Sámi ovddidanfoandda bokte, galget leat mielde nannemin nissonolbmuid oassálastima ja dásseárvvu ealáhuseallimis, de fertet leat mielas rievdadit Sámi ovddidanfoandda vuoruheami. Hvis midlene som blir fordelt gjennom Samisk utviklingsfond skal bidra til å styrke kvinners deltakelse og likestilling i næringslivet, må vi være villige til å endre prioriteringen som gjøres i Samisk utviklingsfond. Vuoiggalašvuođaprinsihpa vuođul lea sávahahtti lasihit nissonolbmuid oassálastima ealáhuseallimis. Det å øke kvinners medvirkning i næringslivet er ønskelig ut i fra et rettferdighetsprinsipp. Dan lassin leat nissonlaš ealáhusdoallit stuorra resursa mii ii leat geavahuvvon ja berrešii oažžut stuorát saji Sámedikki ealáhuspolitihkalaš áŋgiruššamii. I tillegg er kvinnelige næringsutøvere en stor uutnyttet ressurs som bør få større plass i Sametingets næringspolitiske satsing. Muhto nu go daddjojuvvui de dat gáibida ahte dat ruđat mat mannet ealáhusovddideapmái, vuoruhuvvojit earaláhkai go dál, dahje ahte dát poasta lasihuvvo mealgat ja ahte foandda áŋgiruššansuorggit viiddiduvvojit. Dette krever imidlertid som sagt en omprioritering av de midlene som går til næringsutvikling i dag, eller en betydelig økning av denne budsjettposten og en utvidelse av innsatsområdene for fondet. Dán jagi lea álggahuvvon Sámedikki doarjjaortnegiid njuolggadusaid ođasmahttin. Det er i år igangsatt et arbeid med å revidere retningslinjene for Sametingets tilskuddsordninger. Dát bargu dahkkojuvvo sohkabealperspektiivva vuođul. Dette arbeidet bør gjøres med utgangspunkt i et kjønnsperspektiv. Vai nissonolbmuide sihkkarastojuvvo váikkuhanfápmu ásahuvvon fitnodagain, de mii fertet maiddái gáibidit ahte ohccifitnodagaid stivračoahkádusa oktavuođas lea 40 % njuolggadus ollašuhttojuvvon. For å sikre kvinners innflytelse i etablerte bedrifter må vi i tillegg stille krav om at 40 % regelen for styrer for søkerbedrifter er oppfylt. Dásseárvoiskan čájeha maiddái ahte nissonolbmot eanet ohcet álggahanstipeanda- ja buvttaovddidandoarjaga go dan maid almmáiolbmot dahket. Likestillingstesten viser også at kvinner i større grad søker støtte til etablererstipend og produktutvikling enn menn. Foandda álggahanstipeanda leat ráddjejuvvon lotnolasealáhusaide ja lea váttis oažžut doarjaga dakkár buvttaovddideapmái, mas fitnodat ieš geavaha iežas gelbbolašvuođa buvttaovddideamis, go dušše olggobeale veahkkái sáhttá oažžut doarjaga. Etablererstipend i fondet er begrenset til kombinasjonsnæringer og det er vanskelig å få tilskudd til produktutvikling der bedriften selv går inn med sin kompetanse i utviklingen av produktene, da kun ekstern bistand er støtteberettiget. Jus mii háliidit earaláhkai juogadit ruđaid ealáhusovddideapmái, de ferte rievdadit bajábealde namuhuvvon beliiid vai nissonolbmot eanet sáhttet oažžut oasi das. Hvis vi ønsker en annerledes fordeling av midler til næringsutvikling så må de overnevnte forholdene endres slik at kvinner i større grad kan få ta del i disse. Sámedikki doarjjastivrra 2006 raporttas, mii maiddái meannuduvvo dán dievasčoahkkimis, oaidnit positiivva soju Sámi ovddidanfoandda sohkabealperspektiivvas. I Sametingets tilskuddstyrets rapport for 2006, som også behandles i dette plenum, ser vi en positiv tendens når det gjelder kjønnsperspektivet i Samisk utviklingsfond. Juolludemiid juohkáseapmi nissonolbmuide ja almmáiolbmuide čájeha ahte dat proseantaoassi mii manná nissonolbmuide, lea lassánan 29,8 proseanttas jagis 2005 41,5 prosentii jagis 2006. Fordelingen av tilsagnene på kvinner og menn viser at prosentandelen som går til kvinner har økt fra 29,8 % i 2005 til 41,5 % i. Sivvan lea vuosttažettiin dat ahte jagis 2006 ledje eanaš nissonolbmot geat ožžo doarjaga duodješiehtadusa bokte. Dette skyldes i hovedsak at det i 2006 var overvekt av kvinner som fikk tilskudd over duodjiavtalen. Dan lassin leat eanet nissonlaš ohccit geat leat ožžon doarjaga eanadoalu bokte go ovdal. I tillegg er det flere kvinnelige søkere som har fått støtte over jordbruket enn tidligere. Dát lea positiiva vuoiggaleabbo juogadeami dáfus sohkabeliid gaskkas. Dette er positivt i forhold til en mer rettferdig fordeling mellom kjønnene. Ferte anŋkke dahkat juoidá áŋgiruššansurggiiguin jus rievdadusain galggašedje leat guhkesáiggi váikkuhusat. For å få en mer varig endring, må det likevel gjøres noe med innsatsområdene. Juogadeamis bohtet dušše ovdan juolludeamit nissonolbmuide ja almmáiolbmuide, eai fal fitnodagaide. I fordelingen framkommer bare tilsagnene til kvinner og menn, og ikke bedrifter. Fitnodagat Bedriftene mottar 52,9 % av ožžot 52,9 % juolludemiin. tilsagnene. Dásseárvu boazodoalus Likestilling i reindrifta Boazodoallu lea sihke ealáhus, eallinvuohki ja deaŧalaš kulturovddideaddji. Reindrifta er både en næring, en livsform og en viktig kulturbærer. Danne lea Sámediggeráđđi erenoamáš duhtavaš go dát leat dat fágasuorgi mainna Sámediggi lea ollen guhkelepmosit oččodeamis dásseárvoperspektiivva buot dásiide ja muttuide. Sametingsrådet er derfor spesielt fornøyd med at dette er det fagområdet Sametinget er kommet lengst med i arbeidet med å implementere et likestillingsperspektiv på alle nivå og i alle faser. Boazodoallolága ođasmahttima oktavuođas lea Sámediggi čalmmustuhttán dan ahte boazodoallonissoniid riektedilli ja sadji boazodoalus galgá fuolahuvvot. I forbindelse med revisjon av reindriftsloven har Sametinget rettet fokus på at reindriftskvinnenes rettsstilling og posisjon i reindrifta skal bli ivaretatt. Dás leat leamaš deaŧalaččat dat mearrádusat mat gieđahallet nissonolbmuid vuoigatvuođaid earráneami ja/dahje jápmima oktavuođas, ja nissonolbmuid váikkuhanfápmu boazodoalu siskkáldas áššiide. Herunder har bestemmelser som omhandler kvinners rettigheter ved samlivsbrudd og / eller dødsfall, og kvinners innflytelse på reindriftas interne spørsmål, vært av betydning. Sámediggeráđđi lea buktán konkrehta evttohusaid konsultašuvnnain lága ođasmahttima oktavuođas. Sametingsrådet har kommet med konkrete innspill under konsultasjoner om revisjon av loven. Sámediggeráđđi lea čujuhan dasa ahte boazodoalus lea dávjá nu ahte nuppi náittosguoimmis ferte leat bálkábargu olggobealde boazodoalu. Sametingsrådet har pekt på at det i reindrifta gjerne er slik at den ene av ektefellene må ha lønnet arbeid utenfor reindrifta. Dát bálkáboađus sáhttá áinnas leat eanet go dan maid nubbi beallelaš dine boazodoalus. I lønnsinntekt kan dette gjerne utgjøre mer enn den andre ektefellen tjener i reindrifta. Dábálaččat lea nissonolmmoš gii bargá olggobealde boazodoalu. Normalt er det kvinnene som er i arbeid utenfor reindrifta. Jápmima dahje earráneami oktavuođas sáhttá šaddat dakkár dillái ahte dan beallelažžii, gii dine eanemusat olggobealde boazodoalu, čuohcá váldoealáhusmearrádus. Ved dødsfall eller opphør av ekteskap / samboerskap kan man komme i den situasjon at den ektefellen som tjener mer utenfor reindrifta vil rammes av bestemmelsen om hovednæring. Boađusin sáhttá šaddat eahpesávvojuvvon sohkabealvealaheapmi. Dette kan gi en uønsket kjønnsdiskriminerende effekt. Sámediggeráđđi lea maid evttohan ahte lágas mearriduvvo ahte jus goappašat beallelaččat / elošteaddjit ovttas leaba jođiheaddjit ja goappašagat bargaba ollesáiggi ealáhusas, de fertejit Stáhta ekonomalaš ortnegat bidjat beallelaččaid / elošteaddjiid ovttadássásažžan. Sametingsrådet har også foreslått at det i loven fastslås at dersom begge ektefellene / samboerne i fellesskap står som ledere og begge arbeider full tid i næringen, må Statens økonomiske ordninger likestille ektefellene / samboerne. Evttohuvvui maiddái ahte dakkár diliin go goappašat beallelaččat / elošteaddjit leaba oktasaččat jođiheaddjin siidaoasis, de galgá goappašagain leat 5 jiena goappásge orohaga jahkečoahkkimis. Det ble også foreslått at det i tilfeller der begge ektefeller / samboere står som felles ledere i en siidaandel skulle begge ha 5 stemmer hver på distriktets årsmøte. Dása ii ožžon Sámediggi mieđáhusa. Dette har ikke Sametinget fått medhold i. Danne evttoha Sámediggeráđđi ahte dakkár diliin go beallelaččat ovttas doaimmahit siidaoasi, de dát galgá dagahit ahte jietnalohku lasihuvvo orohtajahkečoahkkimis. Sametingsrådet vil derfor foreslå at i tilfeller der siidaandelen blir drevet i fellesskap med ektefelle, skal dette generere til økt antall stemmer på distriktsårsmøtet. Eaiggáduššama oktavuođas boazodoalus evttohii láhkalávdegodde ahte go guovttes geain goappás ge lea siddaoassi, náitaleaba, de nubbi siidaoassi orru geavatkeahttá nu guhká go náittosdilli dahje elošteapmi bistá. Når det gjelder eierskap innenfor reindrifta var lovutvalgets forslag at dersom to med hver sin siidaandel inngår ekteskap, blir den ene siidaandelen lagt sovende så lenge ekteskapet eller samlivet består. Sámediggi lea álo oaivvildan ahte dát čuohcá negatiivvalaččat nissonolbmo siidaoassái, go dávjjimusat leat nissonolbmot geat váldet barggu boazodoalu olggobealde. Dette har Sametinget hele tiden ment ville slå negativt ut for kvinnens siidaandel, siden det oftest er kvinnene som tar arbeid utenfor reindrifta. Sámediggeráđi áŋgiruššama geažil rievdaduvvui láhkateakstaevttohus nu ahte go guovttis geain lea goappásge siidaoassi, náitaleaba, de galgaba goappašat beallálaččat beassat doallat osiideaskka. Etter Sametingsrådets påtrykk ble derfor utkast til lovtekst endret til at det ved ekteskap mellom to med hver sin siidaandel, skal begge ektefellene få beholde sine andeler. Dát nanne čielgasit nissonolbmo vuoigatvuođaid boazodoalus. Dette vil helt klart styrke kvinners rettigheter i reindrifta. Sámediggeráđđi áigu viidáseappot dásseárvobarggus boazodoalus joatkit álggahuvvon barggu. Sametingsrådet vil i det videre arbeidet med likestilling i reindrifta fortsette det arbeidet som er påbegynt. Mis galgá buot evttohusain boazodoallošiehtadusaide ain leat dásseárvu diehttalas ja vuoruhuvvon oassi evttohusas. Vi vil i alle innspill til reindriftsforhandlingene fortsette å ha likestilling som en selvsagt og prioritert del av innspillet. Stuorradiggi lea lagamus boahtteáiggis meannudeamen boazodoallolága ođasmahttima. Stortinget vil i nærmeste framtid behandle revisjonen av reindriftsloven. Dalle šaddá vuordimis sáhka ođđa ođasmahttimis. Da vil ventelig en ny revisjon stå for tur. Dán vuoru leat šiehtadallamat guovddážis. Denne gangen vil forvaltningen være i fokus. Sámediggeráđđi áigu boahtte ođasmahttima oktavuođas bargat dan ala ahte nissonolbmot ožžot saji formálalaš forain ja boazodoalu stivrenorgánain. Sametingsrådet vil i neste revidering arbeide for at kvinner får plass i de formelle foraene og i reindriftas styringsorganer. Nu mo lea namuhuvvon álggos de ferte dásseárvobargu álo čalmmustuhttit hástalusid. Som nevnt innledningsvis trenger arbeid med likestilling et kontinuerlig fokus på utfordringene. Mii leat dál geahčasatan ruovttoluotta ja geahččalan oažžut ovdan oasi das maid mii leat juksan dán rádjai, seammás go leat dadjan juoidá dan birra mo mii galgat bargat viidáseappot dáid áššiiguin. Vi har nå tatt et tilbakeblikk og forsøkt å få fram noe av det vi har fått til, samtidig som vi har sagt noe om hvordan vi skal arbeide videre med sakene. Lea ain ollu bargu. Det er mye arbeid som gjenstår. Danne fertejit mis leat ođđa ulbmilat ja mii fertet identifiseret ođđa hástalusaid dásseárvobarggus. Vi må derfor sette oss nye mål og identifisere nye utfordringer i likestillingsarbeidet. Sámediggeráđđi áigu dán barggus bidjat vuođđun muhtun dain áššiin mat digaštallojuvvojedje lávdegoddevahku dásseárvosemináras. Sametingsrådet vil i dette arbeidet ta utgangspunkt i noen av de sakene som ble diskutert på likestillingsseminaret under komitéuka. Dásseárvu adnojuvvo dávjá nissonáššin. Likestilling blir ofte sett på som en kvinnesak. Okta stuorámus hástalusain dáidá leat oažžut eanet almmáiolbmuid searvat dásseárvopolitihkkii. En av de største utfordringene er kanskje å få flere menn inn på den likestillingspolitiske arenaen. Lávdegoddevahku semináras daddjojuvvui ahte dat almmáiolbmot, geat geahččalit searvat dásseárvopolitihkalaš digaštallamiidda, dávjá fertejit váldit ovddasvástádusa buot dain negatiiva daguin maid almmáiolbmot dahket ja leat dahkan áiggiid čađa. På seminaret under komitéuka ble det sagt at menn som forsøker å delta i de likestillingspolitiske debattene, ofte må stå til ansvar for alt det menn gjør og har gjort av negativ karakter gjennom alle tider. Danne jerrojuvvui mo galggašii oadjudit almmáiolbmuid dásseárvodigaštallamiidda. Det ble derfor reist spørsmål om hvordan en skal få menn til å føle seg hjemme i likestillingsdebatten. Mii fertet maiddái leat diehtomielas das ahte addit sidjiide vejolašvuođa leat mielde bidjamin eavttuid dán digaštallamii. Vi må også være bevisst på og gi dem anledning til å være med på å legge premissene for denne debatten. Danne ávžžuha Sámediggeráđđi erenoamážit dán lanja almmaiolbmuid ovddidit áššiid maid sii oaivvildit nannešedje almmáiolbmuid áŋgiruššama dásseárvvu oktavuođas. Sametingsrådet vil derfor oppfordre spesielt mennene i denne salen til å fremme saker som de mener vil styrke mennenes engasjement når det gjelder likestilling. Meahcceeatnamiid geavaheapmi ja hálddašeapmi lea eará fáddá masa dásseárvoperspektiiva berre ovttaiduhttojuvvot eanet. Bruk og forvaltning av utmarka er et annet tema der likestillingsperspektivet bør integreres i sterkere grad. Dát lea erenoamážit deaŧalaš dál go Finnmárkkuláhka aiddo lea boahtán fápmui, ja vuođđobargu lea dahkkojuvvomin daid guovlluid ektui, mat leat olggobealde Finnmárkku. Dette er spesielt viktig nå når finnmarksloven nylig er trådt i kraft, og det foregår et grunnlagsarbeid når det gjelder områder utenfor Finnmark. Meahcceeatnamiin leat sihke ealáhusdoaimmat, priváhta ávkkástallan ja astoáiggedoaimmat. Utmarka er arena for både næringsaktivitet, høsting til privat bruk og friluftsopplevelser. Diimmá čilgehusas jerrojuvvui leat go nissonolbmuin ja almmáiolbmuin iešguđetlágan dárbbut suodjalit iežaset vuoigatvuođaid dakkár oktavuođas, ja fuolahuvvojit go iešguđetlágan geavaheamit ja dárbbut doarvái bures. I fjorårets redegjørelse ble det reist spørsmål om kvinner og menn har forskjellige behov for beskyttelse av sine rettigheter i en slik sammenheng, og blir ulik bruk og behov godt nok ivaretatt. Dán mii fertet čuovvolit viidáseappot. Dette må vi følge opp videre. Lávdegoddevahku semináras válddii áirras Toril Bakken ovdan juoidá maid son vásihii almmáiolbuid dominánsan meahccegeavahandigaštallamis. På seminaret under komitéuka trakk representant Toril Bakken fram det hun opplevde som menns dominans i utmarksdebatten. Son vásihii ahte dat leat dat bealit meahccegeavahandigaštallamis mat daddjojuvvojit leat maskuliidnan, mat addet stáhtusa. Hun opplevde at det er sidene i utmarksdebatten som gjerne blir omtalt som maskuline, som gir status. Son geavahii ovdamearkan ahte su ealáhusdoaimmas oažžu guolásteapmi stuorát beroštumi ja stáhtusa go urtasiid čoaggin ja murjen. Hun eksemplifiserte det med at i hennes næringsvirksomhet får fiske større oppmerksomhet og status enn sanking av urter og bær. Dán čuovvolit áinnas mediat dainna lágiin ahte geassit ja čakčat leat ollu reportášat luossabivddu ja fuođđobivddu birra, muhto uhccán murjema birra. Dette blir gjerne fulgt opp i media der det om sommeren og høsten er mange reportasjer om laksefiske og jakt, men lite om bærplukking. Mii fertet jearrat lea go dán láhkai go meahcceeatnamiid geavaheami ja hálddašeami struktuvrrat galget biddjojuvvojit ? Vi må spørre oss om dette også virker inn når strukturene for bruk og forvaltning av utmarka skal legges ? Eará fáddá mii váldojuvvui ovdan lávdegoddevahkus lea birasmirkkuid ja sahkaneami váttisvuođat. Et annet tema som ble tatt opp under komitéuka er problemer knyttet til miljøgifter og reproduksjon. Sámi kulturdoaimmas lea deaŧalaš ávkkástallat luonddu buktagiiguin. Viktig i samisk kulturutøvelse er å høste produkter av naturen. Buktagiiguin mat min mielas leat dearvvašlažžan midjiide; ruoidna bohccobiergu, guolli mas lea omega 3, muorjjit main leat cvitamiinnat ja antioksidánttat. Produkter som vi liker å tro er sunne for oss; magert reinkjøtt, fisk med omega 3, bær med c-vitaminer og antioksidanter. Muhto mii ássat rašis guovlluin. Vi bor imidlertid i sårbare områder. Nuoskkideapmi Eurohpas dolvojuvvo davás áhperávnnjiid mielde. Forurensning fra Europa føres nordover med havstrømmene. Danne lea várra ahte borramušas davvi guovlluin lea ollu birasmirkko. Det er derfor stor fare for at innholdet av miljøgifter i maten er stor i nordlige områder. Dán sáhttá geahččat ii dušše ealáhusperspektiivvas, muhto maiddái bearašperspektiivvas. Dette kan ses ikke bare i et næringsperspektiv, men også i et familieperspektiv. Dálá nissonolbmot vurdet guhkit áiggi oažžut mánáid go ovdal, ja dalle čoagganit birasmirkkot goruhii guhkit áiggi. For nåtidens kvinner venter lengere med å få barn enn tidligere, med lengere tid å akkumulere miljøgifter i kroppen. Danne fertet nuppi bealis bargat dan ala ahte nissonolbmuin lea duohta válljenvejolašvuohta oažžut mánáid árat. På den ene siden må vi derfor arbeide for at kvinner har et reelt valg når det gjelder å få barn tidligere. Dan sáhttá dahkat dainna lágiin ahte buorida bearrašiid studerenruhtadeami, ja ahte buorida oahppofálaldagaid lagasbirrasiiin. Dette kan gjøres ved bedre studiefinansiering for familier, og et utdanningstilbud i nærområdene. Ferte maiddái bargat dan ala ahte almmáiolbmot ožžot buoret virgelohpevuoigatvuođaid riegádahttima oktavuođas. Det må også arbeides for at mennene får bedre permisjonsrettigheter i forbindelse med fødsler. Nuppi bealis ferte dálkkádatdutkan buorebut čalmmustuhttit eamiálbmogiid hástalusaid oppalaččat ja dálkkádatváikkuhusaid erenoamážit mánáid oažžumii sihke ovdal ja maŋŋá sahkaneami. På den andre siden må klimaforskningen i større grad fokusere på urfolks utfordringer generelt og konsekvensene på kvinnenes reproduksjon spesielt. Sámediggeválgga ođđa válgaortnega fágalávdegoddi geigii gieskat raporttas Sámediggeráđđái. Fagutvalget for ny valgordning til sametingsvalget overleverte nylig sin rapport til Sametingsrådet. Lávdegotti bargu galgá leat fágalaš vuođđun dasa ahte árvvoštallat sámelága válgamearrádusaid rievdadusevttohusaid. Utvalgets arbeid skal danne et faglig grunnlag for å vurdere forslag til endringer av samelovens valgbestemmelser. Dálá Sámedikkis leat sullii seamma ollu nissonolbmot go almmáiolbmot. Nåværende Sameting har lik representasjon av kvinner og menn. Dát lea áidnalunddot máilmmi dásis. Dette er unikt i verdenssammenheng. Boađus bođii maŋŋá vuđolaš ovdabarggu mas sohkabeale dássedeaddu lei áigumuššan. Resultatet ble oppnådd etter et grundig forarbeid med kjønnsbalanse i fokus. Mii várra oahpaimet válgabarggus ahte bohtosat eai boađe iešalddis eai dan oktavuođas ge ahte oččodit ovddastusa nissoniid ja álmmáiolbmuid bealis seamma dássái. Det vi kanskje lærte av valgarbeidet er at resultatene ikke kommer av seg selv når det gjelder å få lik representasjon av kvinner og menn. Ii ge lávdegoddi leat evttohan sierra doaibmabijuid bisuhit dan sohkabealovddastusa mii mis lea dál. Utvalget har heller ikke foreslått noen spesielle tiltak for å opprettholde den kjønnsrepresentasjonen vi har nå. Ášši lea dál sáddejuvvon gulaskuddamii, ja dál lea vejolašvuohta buktit ovdan oainnuid dasa. Saken er nå sendt ut på høring, og det er anledning til å komme med sine synspunkter på dette. Almmatge lea deaŧalaš ahte Sámedikkis maiddái boahtte válggas lea buorre dássedeaddu sohkabeliid gaskkas. Det er uansett viktig at Sametinget også ved neste valg har en god balanse når det gjelder kjønn. Hástalussan dáidá dallet leat ahte oččodit mielde maiddái nuorra almmáiolbmuid ? Utfordringen da er kanskje å også rekruttere unge menn ? Diimmá dásseárvopolitihkalaš čilgehusas deattuhuvvui deaŧalažžan ahte lea buorre mearrádusvuođđu go galget čielggaduvvot guđe stuorát rievdadusat ja doaibmabijut mat dárbbašuvvojit vai juksat duohta dásseárvvu. I fjorårets likestillingspolitiske redegjørelse ble det trukket fram nødvendigheten av et godt beslutningsgrunnlag for å avklare hvilke større endringer og tiltak som er nødvendig for å oppnå reell likestilling. Buoremus vuođđun servodatovddideapmái, dás maiddái dásseárvopolitihkkii, ferte nappo leat máhttu nissonolbmuid ja almmáiolbmuid eallima birra sámi guovlluin. Grunnlaget for best mulig samfunnsutvikling, herunder likestillingspolitikk, må altså baseres på kunnskap om kvinners og menns liv i de samiske områdene. Dát mearkkaša ahte mii fertet bargat dan ala ahte sámi perspektiiva dutkojuvvo ja čalmmustuhttojuvvo eanet servodatdigaštallama dásseárvogažaldagain. Dette betyr at vi må arbeide for økt forskning og fokus på samisk perspektiv i likestillingsspørsmål i samfunnsdebatten. Dál gávdno sámi statistihkka mainna dutkit sáhttet ávkkástallat. Det foreligger nå en samisk statistikk som forskere kan dra nytte av. Dásseárvokonferánssas oaččuimet maiddá ovdamearkkaid das ahte dahkkojuvvo ollu miellagiddevaš dutkan mii sáhttá čadnojuvvot dásseárvui sámi servodagain, ja mii seammás sáhttá movttiidahttit eanet dutkamii ja čielggademiide dán oktavuođas. Under likestillingskonferansen fikk vi også eksempler på at det foregår mye interessant forskning som kan knyttes til likestilling i samiske samfunn. Utfordringene er å bruke denne forskningen i arbeidet med likestilling i samiske samfunn, og samtidig stimulere til mer forskning og utredning knyttet til dette. Dásseárvobarggus leat ollu hástalusat maid ferte dustet ja ollu vuogit mo dáid hástalusaiguin bargat. Det er mange utfordringer å ta tak i når det gjelder likestillingsarbeid og det er mange måter å tilnærme seg de ulike utfordringene på. Lávdegoddevahku semináras daddjojuvvui ahte dásseárvobargu ii galgga šaddat dušše fiinna sátnin, muhto bargu gáibida doaibmama. På seminaret under komitéuka ble det sagt at likestillingsarbeid ikke bare må bli fine ord, arbeidet krever handling. Nu go dát čilgehus čájeha, de lea Sámediggeráđđi čalmmustuhttimin dán. Som denne redegjørelsen viser har Sametingsrådet fokus på dette. Sámediggeráđđi lea earret eará álggahan doaibmabijuid ja strategiijaid vai dásseárvu šaddá lunddolaš oassin buot beliin Sámedikki barggus. Sametingsrådet har blant annet satt i gang tiltak og strategier for at likestilling skal bli en naturlig del av alle sider ved Sametingets arbeid. Skábmamánu dievasčoahkkimii galgá dát bargu konkretiserejuvvot ain eanet dainna lágiin ahte ráhkaduvvo dásseárvodoaibmaplána. Fram mot plenum i november vil dette arbeidet konkretiseres ytterligere gjennom utarbeidelsen av en handlingsplan for likestilling. Dásseárvobargu gáibida politihkarasttideaddji searvama ja gáibida politihkalaš duostilvuođa. Likestillingsarbeid krever en tverrpolitisk oppslutning og det krever politisk mot. Digaštallamis dán dieđáhusa oktavuođas ain sávvá Sámediggeráđđi oažžut buriid evttohusaid doaibmaplánii. I debatten i tilknytning til denne beretningen håper Sametingsrådet derfor på fortsatt gode innspill til handlingsplanen. Dákko bokte lea Sámediggeráđđi bidjan ovdan dásseárvopolitihkalaš čilgehusa 2007 várás. Med dette har Sametingsrådet lagt fram den likestillingspolitiske redegjørelsen for 2007. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 37 čoahkis. Av 43 representanter var 37 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Dán áššis ii jienastuvvon. ŽDet ble ikke votert over denne sak. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte Olaf Eliassen Jørn Are Gaski Magnhild Mathisen 11 Gunn-Britt Retter 12 Sten Erling Jønsson Aili Keskitalo 13 Terje Tretnes 14 Per Andersen Bæhr 15 Marianne Balto 16 Kjersti Myrnes Balto 17 Arild Pettersen Inga 18 Kirsti Guvsám 19 Jørn Are Gaski, čoahkkinortnegii 20 Bjørg Eli Masternes Aili Keskitalo 13 Terje Tretnes 14 Per Andersen Bæhr 15 Marianne Balto 16 Kjersti Myrnes Balto 17 Arild Pettersen Inga 18 Kirsti Guvsám 19 Jørn Are Gaski, til forretningsorden 20 Bjørg Eli Masternes Aili Keskitalo VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus váldojuvvui diehtun. Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse tas til etterretning. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 24.05.07 dii. 11.50. Behandlingen av saken ble avsluttet 24.05.07 kl. 11.50. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 18/07 Sámedikki jagi 2008 čoahkkinplána Sak 18/07 Sametingets møteplan 2008 Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Čoahkkinjođihangoddi 17.04.07 01/07 Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi 8. – 10.05.07 006/07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 18/07 Møtelederskapet17.04.0701/07 Oppvekst- og utdanningskomiteen8. – 10.05.07006/07 Sametingets plenum21.-25.05.0725/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui distaga miessemánu 22. b. 2007 dii. 17.15. Saken påbegynt tirsdag 22. mai 2007 kl. 17.15 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel II Evttohusat ja mearkašumit II Forslag og merknader Čoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus Møtelederskapets forslag til innstilling: Sámedikki dievasčoahkkimat 2008: Sametingets plenumsmøter 2008: - 09. vahkus guovvamánu 25. b. – 29. b. - 22. vahkus miessemánu 26. b. - 30. b. - 39. vahkus čakčamánu 22. b. - 26. b. - 48. vahkus skábmamánu 24. b. - 28. b.. - Uke 09 25. – 29. februar Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2008: Sametingets komitémøter 2008: - 07. vahkus guovvamánu 11. b. - 15. b. - 19. vahkus miessemánu 5. b. - 9. b. - 37. vahkus čakčamánu 8. b. - 12. b. - 46. vahkus skábmamánu 10. b. - 14. b.. - Uke 0711. - 15. februar Bajášaddan- ja oahppolávdegotti árvalus: Oppvekst- og utdanningskomiteens innstilling: Álggaheapmi Innledning Čoahkkinjođihangoddi lea ovddidan čoahkkinplána jahkái 2008 dievasčoahkkima meannudeapmái. Møtelederskapet har fremmet møteplan for 2008 for plenumsbehandling. Lávdegotti ráva Komiteens tilrådning Olles lávdegoddi dáiguin miellahtuiguin: NSR:a sámedikkejoavku; Synnøve Solbakken-Härkönen, Kjersti , Synnøve Solbakken-Härkönen, Jon Harald Skum, Tor Dalseng, Ingolf Kvandahl, Kjersti Myrnes Balto og Nils Djupen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.) Myrnes Balto, Ingolf Kvandahl, John Harald Skum, Tor Dahlseng ja Nils Djupen, Sámit lulli-Norggas; Johan Mikkel Sara, Bargiidbellodaga sámedikkejoavku; Jørn Are Gaski, Terje Balandin, Josef Ingmar Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll ja Per-Ivar Henriksen, Čielga sámi jietna; Janoš Trosten; rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča: Sámediggi doarju Čoahkkinjođihangoddi mearrádusevttohusa. ; Jørn Are Gaski, Terje Balandin, Josef Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll og Per-Ivar Henriksen, Klar samisk røst (Ksr), Jánoš Trosten, Samer bosatt i Sør-Norge (Sbs), Johan Mikkel Sara har ingen merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende: III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 35 čoahkis. Av 43 representanter var 35 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Bajasšaddan- ja oahppolávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽOppvekst- og utdanningskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 1 Kjersti Myrnes Balto, áššejođiheaddji Jørn Are Gaski 1 Kjersti Myrnes Balto, saksordfører Jørn Are Gaski VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámedikki dievasčoahkkimat 2008: Sametingets plenumsmøter 2008: - 09. vahkus guovvamánu 25. b. – 29. b. - 22. vahkus miessemánu 26. b. - 30. b. - 39. vahkus čakčamánu 22. b. - 26. b. - 48. vahkus skábmamánu 24. b. - 28. b.. - Uke 09 25. – 29. februar Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2008: Sametingets komitémøter 2008: - 07. vahkus guovvamánu 11. b. - 15. b. - 19. vahkus miessemánu 5. b. - 9. b. - 37. vahkus čakčamánu 8. b. - 12. b. - 46. vahkus skábmamánu 10. b. - 14. b.. - Uke 0711. - 15. februar Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 22.05.07 dii. 17.20. Behandlingen av saken ble avsluttet 22.05.07 kl. 17.20. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk:Norsk Ášši 19/07 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2007 Sak 19/07 Sametingets reviderte budsjett 2007 Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 11.04.07 R 024/06 lávdegoddi 7.-11.05.07 PFL 004/07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 000/07 Sametingsrådet11.04.07R 051/07 Plan- og finanskomiteen7.-11.05.07PFK 004/07 Sametingets plenum21.-25.05.0718/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku 23.05.07 dii. 09.05 Saken påbegynt onsdag 23.05.07 kl. 09.05 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi mearrádusárvalus: Sametingsrådets forslag til innstilling: Sámediggi lea definerejuvvon nettobušehterejuvvon doaibman, danne doalaha ja juogada Sámediggi iežas bušeahttabadjebáhcaga. Sametinget er definert som en nettobudsjettert virksomhet, derfor beholder og fordeler Sametinget sine budsjettoverskudd. Vejolaš vuolláibáza gokčojuvvo boahtte jagi bušeahtas. Eventuelt underskudd dekkes inn ved neste års budsjett. Sámediggi čađaha jahkásaš bušeahttarevišuvnnaid miessemánu dievasčoahkkimis, guovvamánu jahkedieđáhusa mearrádusa vuođul mii maiddái sisttisdoallá jahkerehketdoalu. Sametinget foretar årlige budsjettrevisjoner i mai plenum, på bakgrunn av vedtaket av årsmelding i februar som også inkluderer årsregnskapet. Sámediggi sáhttá friija hálddašit poastta 50 ruđaid maid departemeanttat leat juolludan. Sametinget kan forvalte post 50-midler tildelt fra departementene fritt. Dát ii guoskka daidda ruđaide, mat leat várrejuvvon dihto doaimmaide ja bohtet eará departementála poasttain nu go poasttain 22 ja 72. Dette gjelder ikke øremerkede midler som kommer fra andre departementale poster, så som postene 22 og 72. Lassejuolludusat sáhttet dattetge váldojuvvot mielde reviderejuvvon bušehttii. Tilleggsbevilgningene vil likevel tas med i det reviderte budsjettet. Muđui čujuhuvvo Sámedikki jahkerehketdollui ja Sámedikki jahkedieđáhussii 2006 áššis 05/07. Det vises for øvrig til Sametingets årsregnskap og Sametingets årsmelding 2006 sak 05/07. Sámedikki jahkerehketdoallu 2006 čájeha rehketdoalu dáfus 1 629 862 ruvdnosaš badjebáhcaga. Sametingets regnskap for 2006 viser et regnskapsmessig overskudd på kr 1 629 862. Sámedikki 2006 badjebáza mii galgá ođđasis juogaduvvot reviderejuvvon bušeahtas, lea 1 629 862 ruvnno. Sametingets overskudd i 2006 til refordeling i revidert budsjett 2007 vil være på kr 1 629 862. Lassejuolludemiid juogadeapmi ja jagi 2007 bušeahta ođđasisjuogadeapmi boahtá ovdan vuolábeale tabeallain oktan iešguđet poastta máinnašumiiguin. Fordeling av ekstra tildelinger og refordeling av budsjettet for 2007 fremgår av nedenforstående tabeller med tilhørende omtale av de enkelte poster. S á m e d ik k i b o a đ u t ja g o lu t b u o h k a n a s s ii Sametingets samlede inntekter og utgifter B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d e a p m iO đ đ a s is ju o g. b u šR e v. Budsjett -07Ekstra tildeling Refordeling budRev. b u š - 0 7 bud-07 D o a ib m a b o a đ u id s u b m i2 7 0 1 4 7 0 0 02 0 0 0 0 02 7 0 3 4 7 0 0 0 Driftsinntekter Bevilgninger fra departementene270 147 000200 000270 347 000 G ir je r á d jo b á lv a lu s a t8 6 0 7 0 0 08 6 0 7 0 0 0 Virkemidler Opplæring29 433 00029 433 000 Språk50 379 00050 379 000 Kultur43 141 00043 141 000 Bibliotektjenester8 607 0008 607 000 Næring24 529 000430 00024 959 000 Miljø- og kulturvern14 771 00014 771 000 Helse- og sosialsatsing3 850 000200 0004 050 000 Reginonal utvikling og samarbeid3 100 000300 0003 400 000 Internasjonalt arbeid1 231 0001 231 000 Likestillingstiltak650 000650 000 Samiskrelatert statistikk i Norge300 000300 000 Andre Tilskudd (politisk arbeid)4 451 0004 451 000 Konferanser1 085 0001 085 000 Utdeling av pris100 000100 000 Samefolkets fond Andre virkemidler1 674 0001 674 000 D e a r v v a š v u o đ a - ja s o s iá la á ? g ir u š š a n3 8 5 0 0 0 02 0 0 0 0 04 0 5 0 0 0 0 Sum virkemidler187 301 000200 000730 000188 231 000 G u o v llu g u o v d a s a š o v d d id e a p m i ja o v tta s b a r g u3 1 0 0 0 0 03 0 0 0 0 03 4 0 0 0 0 0 Sum driftsinntekter - virkemidler82 846 000-730 00082 116 000 S á m iid e g u o s k i s ta tis tih k k a N o r g g a s3 0 0 0 0 03 0 0 0 0 0 Driftskostnader Drift politisk nivå20 226 00020 226 000 Drift administrasjon58 245 000899 86259 144 862 Investeringer1 500 0001 500 000 Spesielle prosjekter2 875 0002 875 000 Poasta 50 Departemeanttaid juolludusat Post 50 Bevilgninger fra departementene B u o h k a n a s ta b e a lla S á m e d ik k i b o a đ u t b u o h k a n a s s ii - r e v id e r e ju v v o n b u š e a h tta 2 0 0 7 Totaltabell Sametingets samlede inntekter - revidert budsjett 2007 K a p. Kap.. P o a s ta V á ld d a h a lla n B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d. PostBeskrivelseBudsjett -07 Ekstra tildelingRefordel. O đ đ a s is j. b u šR e v. budRev. b u š - 0 7 bud-07 Sámedikki ollislaš 2007 bušeahtta lea buohkanassii 274 797 000 ru sturrosaš, oktan Sámeálbmotfoandda 4 650 000 ruvdnoasaš reanttuiguin. Totalt bevilget II274 797 000200 000274 997 000 Sametingets totale budsjett for 2007 er på totalt kr 274 797 000, inkl avkastning til Samefolkets fond på kr 4 650 000. Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta (DFD) juolludus ii lean spesifiserejuvvon DFDa 2007 stáhtabušeahttaevttohusa mielde Sámediggái. Bevilgningen for 2007 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) var ikke spesifisert i henhold til HODs forslag til statsbudsjettet for 2007 til Sametinget. Sámediggi lea 2007 bušeahtastis bušehteren 5 700 000 ru.. Sametinget har i sitt budsjett for 2007 budsjettert med kr 5 700 000. 5 900 000 ru, dm. 200 000 ru eanet go dan maid Sámediggi lei eaktudan. Ved tildelingsbrevet for 2007 var bevilgningen på kr 5 900 000, dvs kr 200 000 mer enn det Sametinget hadde forutsatt. Badjebáhcaga ja lassejuolludusa juogadeapmi Vuolábeale tabeallat čajáhit 1 629 862 ru sturrosaš badjebáhca juogadeapmi, ja 200 000 ru sturrosaš juolludusa Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas. Fordeling av overskuddet og ekstra tildeling Tabellene nedenfor viser fordelingen av overskuddet på kr 1 629 862, samt tildelingen på kr 200 000 fra Helse- og omsorgsdepartmentet. Poasta 01 Hálddahusa doaibmagolut Post 01 Driftsutgifter administrasjon P o a s ta 0 1 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d. Post 01 BenevnelseBud 2007 Ekstra tildeling Refordeling bud. O đ đ a s is j. b u šR e v. Rev. b u š - 0 7 bud-07 800 000 ru várrejuvvo hálddahusa bargui vuoigatvuođaáššiiguin ja guolástusáššiiguin. Det avsettes kr 800 000 til arbeidet med rettighetssaker og fiskerisaker i administrasjonen. Sivvan leat lassánan áššehivvodat ja áššesurgiid dárbbašlaš vuoruheapmi, dás maiddái sámi vuoigatvuođalávdegotti II ja guolástusáššiid erenoamáš čuovvoleapmi. Dette på grunn av økt saksmenge og nødvendig prioritering av saksområdene, herunder spesielt oppfølging av samerettsutvalget II og fiskerisaker. Lassin várrejuvvo 99 862 ru Sámedikki vistesuodjalanprošektii Sirpmás. I tillegg avsettes det kr 99 862 til Sametingets bygningsvernprosjekt i Sirma. Prošeakta lea vuosttažettiin olggobealde ruđaiguin ruhtaduvvon, muhto ii dattetge álggahuvvon ovdal loahpageahčen 2006. Prosjektet er i hovedsak eksternt finansiert, men ble imidlertid ikke igangsatt før i slutten av 2006. Danne leat golut gártan dán jagi, ja prošeavtta bisseheapmi dán muttus adnojuvvo unohassan. Prosjektet er dermed påløpt kostnader i år, og stansing av prosjektet i dette stadiet anses som uheldig. Sámediggi várre 899 862 ru 2007 reviderejuvvon bušeahtas hálddahusa bargui vuoigatvuođaáššiiguin ja guolástusáššiiguin ja lassin várrejuvvojit ruđat vistesuodjalanprošektii Sirpmás. Sametinget avsetter kr 899 862 i revidert budsjett for 2007 til arbeidet med rettighets-og fiskerisaker i administrasjonen og i tilegg settes det av midler til bygningsvernsprosjektet i Sirbma. P o a s ta N a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d. Post BenevnelseBudsjett -07Ekstra tildelingRefordeling bud. O đ đ a s is j. b u šR e v. Rev. b u š - 0 7 bud-07 2 0 4 S á m i fe s tiv á la t - v u o đ đ o d o a r jja1 7 3 0 0 0 01 7 3 0 0 0 0 Samisk kulturfond0,0 % P o a s ta 2 0 0 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d. Post 200 BenevnelseBudsjett -07Ekstra tildelingRefordeling bud. O đ đ a s is j. b u šR e v. Rev. b u š - 0 7 bud-07 P o a s ta 2 0 8 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d. O đ đ a s is j. b u šR e v. b u š - 0 7 Litteratur3 236 000150 0003 386 000 Musikk1 550 0001 550 000 Billedkunst / duodji670 000670 000 Teaterformål500 000500 000 Barns oppvekstvilkår1 900 0001 900 000 Andre tiltak2 001 0002 001 000 Samiske språklige tegneserier300 000160 000460 000 2 0 8 0 0 N is s o n b lá đ đ i G á b a5 0 0 0 0 05 0 0 0 0 0 Samisk publikasjoner 0,0 % 2 0 8 0 2 M á n á id b lá đ đ i3 1 0 0 0 0-3 1 0 0 0 0 Post 208 BenevnelseBudsjett -07Ekstra tildelingRefordeling bud. Rev. bud-07 2 0 8 0 3 N u o r a id b lá đ đ i Š7 7 3 0 0 07 7 3 0 0 0 Kvinneblad500 000500 000 Nuorttanaste230 000230 000 Barneblad310 000-310 000 Ungdomsblad773 000773 000 Samiske språklige tegneserier Maŋimus jagiid eai leat mánáidbláđet almmuhuvvon. Det er ikke blitt utgitt barneblad de siste årene. Danne sirdojuvvo 310 000 ru poasttas 2008 sámi prentosat postii 200 sámi kulturfoanda. Derfor overføres midlene på kr 310 000 fra post 208 samiske publikasjoner til post 200 samisk kulturfond. Dát ruđat galget geavahuvvot doaibmabijuide mánáid ja nuoraid várás. Disse midlene går det tiltak for barn- og unge. Poasta 300 Ealáhusat Post 300 Næring O đ đ a s is j. b u šR e v. b u š - 0 7 Samletabell - Samisk næring 3 0 1 D u o d je á s a h u s a t ja - o r g a n s is a š u v n n a t2 4 5 9 0 0 02 4 5 9 0 0 0 PostBenevnelseBudsjett -07 Ekstra tildelingRefordeling bud. O đ đ a s is j. b u šR e v. Rev. b u š - 0 7 bud-07 Sámediggi várre 430 000 ru 2007 reviderejuvvon bušeahtas nannet ealáhusovddideami ja láhčit buoret ealáhusovddideapmái Sámi ovddidanfoandda geográfalaš guovllus. Samisk utviklingsfond21 820 000430 00022 250 000 Duodjiinstitusjoner og organisasjoner2 459 0002 459 000 Grunntilskudd til Goahtegearrat250 000250 000 S á m i d e a r v v a š v u o đ a - ja s o s iá la á ? Samisk utviklingsfond3,5 % P o a s taN a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d. Post 300 BenevnelseBudsjett -07 Ekstra tildelingRefordeling bud. O đ đ a s is j. b u šR e v. Rev. b u š - 0 7 bud-07 4 5 0 D e a r v v a š v u o đ a - ja s o s iá la á ? g ir u š š a n3 8 5 0 0 0 02 0 0 0 0 04 0 5 0 0 0 0 Fiskeri4 050 000115 0004 165 000 Jordbruk2 950 000115 0003 065 000 Duodji - avtale8 220 0008 220 000 Annet næringsliv5 900 000200 0006 100 000 Interreg700 000700 000 Poasta 500 Regionála ovddideapmi ja ovttasbargu Sametinget avsetter kr 430 000 i revidert budsjett for 2007, til å styrke og tilrettelegge bedre for næringsutvikling innenfor Samisk utviklingsfonds geografiske område. G u o v llu g u o v d a s a š o v d d id e a p m i ja o v tta s b a r g u Post BenevnelseBudsjett -07Ekstra tildeling Refordeling bud. Rev. bud-07 P o a s taN a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d. PostBenevnelseBudsjett -07Ekstra tildeling Refordeling bud. O đ đ a s is j. b u šR e v. Rev. b u š - 0 7 bud-07 5 0 0 O v tta s b a r g o š ie h ta d u s a t fy lk k a g ie ld d a ig u in3 1 0 0 0 0 03 0 0 0 0 03 4 0 0 0 0 0 Samarbeidsavtaler med fylkeskommunene3 100 000300 0003 400 000 Sámediggi várre 300 000 ru 2007 reviderejuvvon bušeahtas nannet ja čalmmustuhttit sámi kultuvrra, giela ja servodateallima, ovttas regionála ovttasbargiiguin. Sametinget avsetter kr 300 000 i revidert budsjett for 2007, til styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv i samarbeid med regionale samarbeidsaktører. Plána- ja finánsalávdegotti árvalus: Plan- og finanskomiteens - Innstilling Álgu Innledning Sámediggeráđđi lea ovddidan reviderejuvvon bušeahta 2007. Sametingsrådet har fremmet revidert budsjett 2007. Sámedikkis lea 2006:s rehkedoalu dáfus 1 629 862 ruvdnosaš badjebáza mii galgá juogaduvvot reviderejuvvon bušeahtas. Sametinget har i 2006 et regnskapsmessig overskudd på 1 629 862 som er til fordeling i revidert budsjett. Sámediggi oaččui dan lassin 200 000 ru Dearvvvašvuođa- ja sosiáladepartemeanttas eanet og dan maid álggos lei vuordán. Sametinget fikk i tillegg 200 000 mer fra Helse – og Sosialdepartementet enn først antatt. Plána- ja finánsalávdegoddi lea meannudan Sámedikki reviderejuvvon bušeahta 2007, ja ovddida čuvvovaš mearkkašumiid ja evttohusaid: Plan og finanskomiteen har behandlet Sametingets reviderte budsjett 2007, og har følgende merknader og forslag: Mearkkašumit Merknader Lávdegoddi, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtut Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Aili Keskitalo ja Miriam Paulsen, Bargiidbellodaga (BB) sámediggejoavkku lahtut Vibeke Larsen, Egil Olli, Sten Erling Jønsson, Åge B. Pedersen ja Magnhild Mathisen, Norgga sámiid riikkasearvvi / Sámeálbmotbellodaga (NSR. Komiteen, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.), Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Aili Keskitalo og Miriam Paulsen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.), Vibeke Larsen, Egil Olli, Sten Erling Jønsson, Åge B. Pedersen og Magnhild Mathisen, Norske samers riksforbund / Samefolkets parti (NSR. / SáB) lahttu Gunn-Britt Retter, Finnmárkku listta lahttu Toril Bakken, Sámeálbmotbellodaga (SáB) lahttu Terje Tretnes, oaivvildit ahte: / SáB), Gunn-Britt Retter, Finnmarkslista, Toril Bakken og Samefolkets parti (SáB), Terje Tretnes, har følgende merknad: Lávdegoddi čujuha dasa ahte sámi guovlluid eanadoalus leat stuorra hástalusat. Komiteen vil påpeke at jordbruket i samiske områder står overfor store utfordringer. Doarjjastivrra 2006 raporta čájeha ahte eanadollui juolluduvvui lagabui 50% eanet ruhta og dan mii lei bušehterejuvvon. Tilskuddsstyrets rapport for 2006 viser at tildelte midler til jordbruk overskred budsjettet med nærmere 50%. Dat váikkuhangaskaoamit maid Sámediggi iežas vuogádagas ja maid Innovasjon Norge hálddašit, eai leat doarvái dasa ahte bisuhit dálá eanadoaluid logu sámi guovlluin. Virkemidlene som er tilgjengelige innen for Sametingets eget system og Innovasjon Norge er ikke tilstrekkelige til å opprettholde dagens antall gårdsbruk i samiske områder. Eanadoalu rámmaeavttut fertejit danne buoriduvvot mealgat. Rammebetingelsene for å drive med gårdsbruk må derfor bedres betraktelig. Sámi guovllluid eanadoalu maŋimus logijagi eahpesihkkaris boahtteáigi lea dagahan ahte eanadoallu ii leat vuoruhan huksemiid dahje bajásdoallama. De usikre framtidsutsiktene som har vært i jordbruket i samiske områder det siste tiåret har ført til at gårdsbruk ikke har prioritert utbygginger eller vedlikehold. Danne leat doalut gollan ja uhccán heivehuvvon dálááigái. Det har ført til nedslitte bruk og lite tidsmessige bruk. Doalut doaimmahuvvojit nu guhká og eai lonuhuvvo eaiggádat. Gårdene drives så lenge det ikke skjer eierskifte. Dáin doaluin leat máŋga dakkár dilis ahte nuorat leat balus daid váldimis badjelasaset. Tilstanden for mange av disse brukene er av en slik karakter at unge vegrer seg for å overta. Dan lassin leat eanadollui ođđa hástalusat, earret eará ođđa luovosdoallortnega. I tillegg står jordbruket overfor nye krav, blant annet den nye løsdriftsordningen. Lávdegoddi mearkkaša ahte lea nationála ovddasvástádus bisuhit eanadoalu sámi guovlluin. Komiteen bemerker at det er et nasjonalt ansvar å opprettholde jordbruk i samiske områder. Lávdegoddi háliida ahte Sámediggi galgá bargat guovddáš eiseválddiid ektui dainna ulbmiliin ahte nannet sámi eanadoalu. Komiteen ønsker at Sametinget skal jobbe overfor sentrale myndigheter for å styrke det samiske jordbruket. Lávdegoddi konstatere maiddái ahte doarjjastivrras lea vejolašvuohta ođđasis juogadit gitta 20% rádjai bušeahta ruđain daidda dárbbuide mat ain leat. Komiteen konstaterer også at tilskuddsstyret har mulighet til å omfordele inntil 20% av midlene på budsjettet i forhold til behovene det til enhver tid er. Doarjja Goahtegerrehii Lávdegoddi čujuha juolgenohtii Sámedikki 2007 bušeahta posttas 30200 mas čuožžu ahte doarjja máksojuvvo dainn eavttuin ahte buot juolludusreivve gáibádusat leat ollašuhttojuvvon. Tilskudd til Goahtegearret Komiteen viser til fotnote i Sametingets budsjett 2007 post 30200 at tilskuddet utbetales under forutsetning av at alle krav i henhold til tildelingsbrev er oppfylt. Lávdegoddi diehtá ahte bearráigeahččanlávdegoddi lea álgán guorahallat Sámediggeráđi doarjagiid Goahtegerrehii. Komiteen er orientert om at kontrollkomiteen har igangsatt undersøkelse angående Sametingets tilskudd til Goahttegearret. Danne ávžžuhuvvo Sámediggeráđđi vuordit máksimis doarjaga organisašuvdnii ovdalgo bearráigeahččanlávdegoddi lea buktán konklušuvnna áššis. Sametingsrådet anmodes derfor å ikke utbetale tilskudd til organisasjonen før kontrollkomiteen har kommet med en konklusjon i saken. Lávdegotti eanetlogus, NSR. Komiteens flertall, medlemmer fra NSR. , NSR. , NSR. / SáB ja SáB lahtuin, lea čuovvovaš mearkkašupmi: / SáB og SáB har følgende merknad til: Lávdegotti eanetlogus leat eahpádusat daid alla boraspiremáttodatmihtuid geažil sámi ássanguovlluin, gos leat sihke boazo- ja sávzaguohtumat. Rovviltsforvaltning Komiteens flertall er skeptisk til de høye bestandsmålene for rovvilt i de samiske bosettingsområdene, hvor det beite for både rein og sau. Massimat leat bistevaččat hui stuorrát, ja ollu guovlluin maiddái lassáneamen. Tapstallene er stabilt meget høye, og i mange områder også økende. Lávdegoddi oaivvilda ahte máttodatmihtut galget leat dárkileappot. Komiteen mener det må bli sikrere bestandsmål. Vái Stuorradikki eavttut dárkilis máttodatmihtuid ektui galget leat juvssahahttit, de ferte várret ollu ruđaid stuorra boraspiriid nationála gozihanprográmmas logahallamii ja metodaovddideapmái. For at Stortingets forutsetninger om sikre bestandsmål skal være oppnåelig, må det settes inn betydelige midler til registrering og metodeutvikling i det nasjonale overvåkningsprogrammet for store rovdyr. Viidáseappot ferte várret mearkkašahtti ollu ruđaid eastadandoaimmaide, ja ferte huksejuvvot apparáhta bivdoeriid ja beaiskkuid muddema váste. Det må videre settes betydelige midler inn på forebyggende tiltak, og det må bygges opp et apparat for uttak av jaktkvoter og skadedyr. Lávdegotti eanetlohku háliida ahte galgá leat luohttámuš boraspirehálddašeapmái, ja oaivvilda danne ahte vádjalusealliid ferte boraspirenammagoddi hálddašit. Komiteens flertall ønsker at det skal være tillit til rovviltforvaltningen, og mener derfor at streifdyr må forvaltes av rovviltsnemda. Lávdegoddi háliida maiddái ahte Sámediggi galgá oažžut duohta váikkuhanválddi bajimus boraspirepolitihkkii sámi guovlluin. Komiteen ønsker også at Sametinget må få reell innflytelse på den overordnede rovviltpolitikken i samiske områder. Dálá ortnet ii čuovo daid geatnegasvuođaid, mat stáhtas leat ráđđádallat eamiálbmogiiguin áššiin mat gusket sidjiide, gč. ILO-konvenšuvnna nr. 169 eamiálbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain, ii ge čuovo konsultašuvdnašiehtadusa. Slik ordningen er i dag er den ikke i tråd med statens forpliktelser til å rådføre seg med urfolk i saker som berører dem jf. ILO-konvensjon nr.169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, og ikke i tråd med konsultasjonsavtalen. Lávdegotti unnitlogus, Bargiidbellodaga sámediggejoavkku lahtuin ja Finnmárkkulistta lahtus leat čuovvovaš mearkkašupmi: Komiteens mindretall, medlemmer fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe og Finnmarkslista har følgende merknad: Geahččaladdamat eanet doaimmaiguin Sámedikki bealis guovlolaš boraspirenammagottiid ektui. Forsøksvirksomhet med økt aktivitet fra Sametingets side opp mot regionale rovviltnemnder. Sámediggi lea ovddastuvvon njealji davimus boraspirenammagottiin, 5. regiovnna rájes 8. regiovnna rádjai. Sametinget er representert i de fire nordligste rovviltnemndene, region 5 til 8. Sámedikkis lea jođiheaddji 8. regiovnnas mas lea Finnmárku ja Romsa. I region 8 som består av Finnmark og Troms har Sametinget lederen. Regiovnnain lea muhtumassii iešguđetlágan vuođđoealáhusstruktuvra, boraspiremáddodat ja regiovnnat leat golmma fylkka viidosaččat. Regionene har til dels forskjellig primærnæringsstruktur, rovviltbestand og strekker seg over et til tre fylker. Dát lea hástalussan nammagotti ovddasteaddji doibmii, dáidá erenoamážit og ovddasta Sámedikki. Dette gjør oppgaven som representant i nemnden utfordrende, kanskje spesielt som representant for Sametinget. Sámediggi háliida nu stuorra váikkuhanfámu og vejolaš, mii eaktuda ahte leat lagaš oktavuođat guoskevaš ealáhusaiguin ja oassálastiiguin muđui. Sametinget ønsker størst mulig innflytelse på dette området, noe som betinger gode og tette kontakter med de berørte næringene og aktørene ellers. 6. regiovnnas lea riidodássi ain eahpedohkálaš allat. I region 6 ligger konfliktnivået fortsatt på et utilfredsstillende høyt nivå. Dasa leat máŋga siva maidda Sámedikkis ii leat vejolaš váikkuhit. Dette skyldes flere forhold utenfor Sametingets muligheter for påvirkning. Regiovnnas lea golbma fylkka, main lea muhtumassii iešguđetlágan eavttut. Regionen omfatter tre fylker, med til dels ulike forutsetninger. Dattetge lea Sámediggi sierradilis ja danne das lea ge buorit vejolašvuođat leat mielde buorideamen regiovnna boraspirehálddašeami, seammás og dat dalle buorebut čuovošii Sámedikki politihka. Likevel er Sametinget i en særstilling og har derfor store muligheter til å bidra med forbedringer rovviltforvaltningen i regionen, samtidig som denne vil komme mer i tråd med Sametingets policy. Muhto de ii leat dán nammagotti Sámediggeovddasteaddjis vejolašvuohta doalahit lagaš gulahallama omd. boazodoaluin ja čuovvolit dán gulahallama, mii lea áibbaš dárbbašlaš jus bargu galgá lihkostuvvat. Imidlertid har ikke Sametingets representant i denne nemnden reelle muligheter til tett og oppfølgende dialog med f.eks. reindriften, som er avgjørende forutsetning for et vellykket arbeid. Dákkár čuolbmačilgehusat leat maid muhtumassii 5. regiovnnas. Noe av den samme problemstillingen er å finne også i region 5. Dán vuođul doarju danne Sámediggi geahččalandoaimma mii nanne sámi barggu 6. regiovnna boraspirenammagotti barggu, vejolaččat ahte dat maid guoská 5. regiovdnii. På denne bakgrunn går derfor Sametinget inn for forsøksvirksomhet med styrking av det samiske arbeidet knyttet til rovviltnemnden i region 6, eventuelt at dette også omfatter region 5. Geahččalandoaibma eaktuda ovttasbarggu guoskevaš fylkkagielddaiguin ja organisašuvnnaiguin. Forsøksvirksomheten forutsettes gjennomført i samarbeid med berørte fylkeskommuner og organisasjoner. Evttohusat Forslag Lávdegotti unnitlogus, Bargiidbellodaga sámediggejoavkku lahtuin ja Finnmárkkulistta lahtus leat čuovvovaš mearkkašupmi: Forslag fra Komiteens mindretall, medlemmer fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe og Finnmarkslista: Evttohus 1: Forslag 1 Poasta 12.1 Barentsovttasbargu nannejuvvo 200 000 ruvnnui, nu ahte dán jagi leat 350 000 ru hálddašeapmái kontos. Post 12.1 Barentssamarbeidet styrkes med kr 200.000, slik at disponibelt på kontoen for inneværende år blir kr 350.000. Ákkasteapmi: Lea dárbu nannet barggu sámelaččaid gaskkas Barentsguovllus, earret eará geahččaladdanprošeavtta čađaheami davveoarje Ruošša boazodoallosápmelaččaid gaskkas. Begrunnelse: Styrking av arbeidet blant samene i Barentsregionen er nødvendig, blant annet gjennomføring av pilotprosjekt blant reindriftssamene i nordvest Russland. Danne lea deaŧalaš ahte maiddái Sámediggi lasiha ekonomalaš oasis Barentsovttasbargui. Derfor er det viktig at også Sametinget øker sin økonomiske andel til Barentssamarbeidet. Sámedikki strategiija lea váikkuhit ahte Barentsovttasbargui searvvahuvvojit eamiálbmogat oassálastit ja leat mielde prošeavttain. Sametinget har som strategi å bidra til at Barentssamarbeidet inkluderer urfolk med hensyn til deltakelse og prosjekter. Veahkehit báikegottiid ovddidit bargofálaldagaiguin, dohkálaš dearvvašvuođa- ja čálgofálaldagaiguin, skuvla- ja oahppofálaldagaiguin ja eará vuođđostruktuvradoaibmabijuiguin. Bidra til å utvikle lokalsamfunn med jobbtilbud, tilfredsstillende helse- og velferdstilbud, skole- og utdanningstilbud og annen infrastrukturtiltak. Poasta 01 hálddahusa doaibmagolut (Ráđi evttohus) vuoliduvvojit vástideaddjin, nu ahte poasta lasihuvvo 699 862 ruvnnuin. Post 01 driftsutgifter administrasjon (Rådets forslag) reduseres tilsvarende, slik at posten økes med 699 862,-. Lávdegotti ráva Komiteens tilrådning Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča: Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende: Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi árvalusevttohusa. Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling. Áirras Anders Urheim, Sáme sosiálademokráhtalasj belludak ovddidii čuvvovaš evttohusaid Representant Anders Urheim, Samisk sosialdemokratisk Parti, fremmet følgende forslag Evttohus 2: Poasta 12.1 Barentsovttasbargu nannejuvvo ja lasihuvvo 200 000 ruvnnuin, nu ahte dat ruhtasubmi kontos maid beassá hálddašit, šaddá 350 000 ru, mii vuosttažettiin galgá geavahuvvot Guoládatnjárgga (Davvi-oarje Ruošša) ealáhusovddideami nannemii. Forslag 2 Post 12.1 Barentssamarbeidet styrkes og økes med kr 200.000, slik at disponibelt beløp på kontoen for inneværende år blir kr 350.000, som primært skal brukes til å styrke næringsutvikling på Kolahalvøya (Nord-vestlige Russland). 99.862 ruvdnosaš juolludusevttohus Sámedikki vistesuodjalanprošektii nannejuvvo, ja eaktuduvvo gokčojuvvot Sámedikki dábálaš bušeahta bokte. Forslag 3 Forslaget om bevilgning på kr 99.862 til Sametingets bygningsvernprosjekt strykes, og forutsettes dekkes gjennom Sametingets ordinære budsjett. Poasta 01 Doaibmagolut – hálddahus – (Sámediggeráđi evttohusa ektui) vuoliduvvojit seammamađe, nu ahte lassáneapmi bargui sámi guolástusvuoigatvuođaiguin ja vuoigatvuođagáibádusaiguin mearraareálaide lasihuvvo buohkanassii 400 000 ruvnnuin. Post 01 Driftsutgifter – administrasjon – (i forhold til Sametingsrådets forslag) reduseres tilsvarende, slik at økningen for arbeid med samiske fiskerirettigheter og rettighetshevdelser til havarealer økes totalt med kr 400.000. Evttohus várret 300 000 ru 2007 reviderejuvvon bušeahta ” nannet ja čalmmustuhttit sámi kultuvrra, giela ja servodateallima, ovttas regionála ovttasbargiiguin ” – dm. Sámedikki dahkan ovttasbargošiehtadusat fylkkagielddaiguin – evttohuvvo sihkkojuvvot. Forslaget om avsetning av kr 300.000 i revidert budsjett for 2007 til å ” styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv i samarbeid med regionale samarbeidsaktører ” – d.v.s. Sametingets inngåtte samarbeidsavtaler med fylkeskommunene – foreslås strøket. Dát adnojuvvot leat oassin dikki dábálaš doaimmas. Dette anses som en del av tingets ordinære drift. Buohkanaššii addá dákkár ođđasisdisponeren 599.862 ru ođđasis juogadeapmái 2007 várás, ja evttohuvvo juolluduvvot ná: Samlet vil slik omdisponering utgjøre kr 599.862 til re-fordeling for 2007, som foreslås bevilget slik: Pitesamisk Hus; 50.000 ru.. Pitesamisk Hus; kr 50.000. Juolludeamit giellaprošeavttaide olggobealde giellahálddašanguovllu – submi 300 000 ru, juogaduvvon ná; Lullisámi giellaguvlui; 100.000 ru.. Bevilgninger til språkprosjekter utenfor språkforvaltningsområdet – sum kr 300.000, fordelt slik; Sørsamisk språkområde; kr 100.000. Julevsámi giellaguvlui; 100.000 ru.. Lulesamisk språkområde; kr 100.000. Davvisámi giellaguvlui; 100.000 ru.. Nordsamisk språkområde; kr 100.000. Juolludeamit sámi mánáide ja nuoraide; kr 249.862 ru, ja galgá juogaduvvot seamma ollu lullisámi, julevsámi ja davvisámi giellaguovlluide. Bevilgninger til samiske barn og unge; kr 249.862, der fordelingen skal skje likt mellom sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk språkområde. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 43 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 1 hilgojuvvui 20 jienain. ŽPlan- og finanskomiteens forslag 1 ble forkastet med 20 stemmer. 19 jienastedje beali. 19 stemte for. Áirras Anders Urheim evttohus 2 hilgojuvvui 20 jienain. ŽAnders Urheims forslag 2 ble forkastet med 20 stemmer. 19 jienastedje beali. 19 stemte for. Áirras Anders Urheim evttohus 3 hilgojuvvui 36 jienain. ŽAnders Urheims forslag 3 ble forkastet med 36 stemmer. 3 jienastedje beali. 3 stemte for. Plána- ja finánsalávdegotti mearrádusárvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽPlan- og finanskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggi lea definerejuvvon nettobušehterejuvvon doaibman, danne doalaha ja juogada Sámediggi iežas bušeahttabadjebáhcaga. Sametinget er definert som en nettobudsjettert virksomhet, derfor beholder og fordeler Sametinget sine budsjettoverskudd. Vejolaš vuolláibáza gokčojuvvo boahtte jagi bušeahtas. Eventuelt underskudd dekkes inn ved neste års budsjett. Sámediggi čađaha jahkásaš bušeahttarevišuvnnaid miessemánu dievasčoahkkimis, guovvamánu jahkedieđáhusa mearrádusa vuođul mii maiddái sisttisdoallá jahkerehketdoalu. Sametinget foretar årlige budsjettrevisjoner i mai plenum, på bakgrunn av vedtaket av årsmelding i februar som også inkluderer årsregnskapet. Sámediggi sáhttá friija hálddašit poastta 50 ruđaid maid departemeanttat leat juolludan. Sametinget kan forvalte post 50-midler tildelt fra departementene fritt. Dát ii guoskka daidda ruđaide, mat leat várrejuvvon dihto doaimmaide ja bohtet eará departementála poasttain nu go poasttain 22 ja 72. Dette gjelder ikke øremerkede midler som kommer fra andre departementale poster, så som postene 22 og 72. Lassejuolludusat sáhttet dattetge váldojuvvot mielde reviderejuvvon bušehttii. Tilleggsbevilgningene vil likevel tas med i det reviderte budsjettet. Muđui čujuhuvvo Sámedikki jahkerehketdollui ja Sámedikki jahkedieđáhussii 2006 áššis 05/07. Det vises for øvrig til Sametingets årsregnskap og Sametingets årsmelding 2006 sak 05/07. Sámedikki jahkerehketdoallu 2006 čájeha rehketdoalu dáfus 1 629 862 ruvdnosaš badjebáhcaga. Sametingets regnskap for 2006 viser et regnskapsmessig overskudd på kr 1 629 862. Sámedikki 2006 badjebáza mii galgá ođđasis juogaduvvot reviderejuvvon bušeahtas, lea 1 629 862 ruvnno. Sametingets overskudd i 2006 til refordeling i revidert budsjett 2007 vil være på kr 1 629 862. Lassejuolludemiid juogadeapmi ja jagi 2007 bušeahta ođđasisjuogadeapmi boahtá ovdan vuolábeale tabeallain oktan iešguđet poastta máinnašumiiguin. Fordeling av ekstra tildelinger og refordeling av budsjettet for 2007 fremgår av nedenforstående tabeller med tilhørende omtale av de enkelte poster. S á m e d ik k i b o a đ u t ja g o lu t b u o h k a n a s s ii Sametingets samlede inntekter og utgifter B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d e a p m iO đ đ a s is ju o g. b u šR e v. Budsjett -07Ekstra tildeling Refordeling budRev. b u š - 0 7 bud-07 D o a ib m a b o a đ u id s u b m i2 7 0 1 4 7 0 0 02 0 0 0 0 02 7 0 3 4 7 0 0 0 Driftsinntekter Bevilgninger fra departementene270 147 000200 000270 347 000 G ir je r á d jo b á lv a lu s a t8 6 0 7 0 0 08 6 0 7 0 0 0 Virkemidler Opplæring29 433 00029 433 000 Språk50 379 00050 379 000 Kultur43 141 00043 141 000 Bibliotektjenester8 607 0008 607 000 Næring24 529 000430 00024 959 000 Miljø- og kulturvern14 771 00014 771 000 Helse- og sosialsatsing3 850 000200 0004 050 000 Reginonal utvikling og samarbeid3 100 000300 0003 400 000 Internasjonalt arbeid1 231 0001 231 000 Likestillingstiltak650 000650 000 Samiskrelatert statistikk i Norge300 000300 000 Andre Tilskudd (politisk arbeid)4 451 0004 451 000 Konferanser1 085 0001 085 000 Utdeling av pris100 000100 000 Samefolkets fond Andre virkemidler1 674 0001 674 000 D e a r v v a š v u o đ a - ja s o s iá la á ? g ir u š š a n3 8 5 0 0 0 02 0 0 0 0 04 0 5 0 0 0 0 Sum virkemidler187 301 000200 000730 000188 231 000 G u o v llu g u o v d a s a š o v d d id e a p m i ja o v tta s b a r g u3 1 0 0 0 0 03 0 0 0 0 03 4 0 0 0 0 0 Sum driftsinntekter - virkemidler82 846 000-730 00082 116 000 S á m iid e g u o s k i s ta tis tih k k a N o r g g a s3 0 0 0 0 03 0 0 0 0 0 Driftskostnader Drift politisk nivå20 226 00020 226 000 Drift administrasjon58 245 000899 86259 144 862 Investeringer1 500 0001 500 000 Spesielle prosjekter2 875 0002 875 000 Poasta 50 Departemeanttaid juolludusat Post 50 Bevilgninger fra departementene B u o h k a n a s ta b e a lla S á m e d ik k i b o a đ u t b u o h k a n a s s ii - r e v id e r e ju v v o n b u š e a h tta 2 0 0 7 Totaltabell Sametingets samlede inntekter - revidert budsjett 2007 K a p. Kap.. P o a s ta V á ld d a h a lla n B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d. PostBeskrivelseBudsjett -07 Ekstra tildelingRefordel. O đ đ a s is j. b u šR e v. budRev. b u š - 0 7 bud-07 Sámedikki ollislaš 2007 bušeahtta lea buohkanassii 274 797 000 ru sturrosaš, oktan Sámeálbmotfoandda 4 650 000 ruvdnoasaš reanttuiguin. Totalt bevilget II274 797 000200 000274 997 000 Sametingets totale budsjett for 2007 er på totalt kr 274 797 000, inkl avkastning til Samefolkets fond på kr 4 650 000. Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta (DFD) juolludus ii lean spesifiserejuvvon DFDa 2007 stáhtabušeahttaevttohusa mielde Sámediggái. Bevilgningen for 2007 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) var ikke spesifisert i henhold til HODs forslag til statsbudsjettet for 2007 til Sametinget. Sámediggi lea 2007 bušeahtastis bušehteren 5 700 000 ru.. Sametinget har i sitt budsjett for 2007 budsjettert med kr 5 700 000. 2007 juolludusreivves lei juolluduvvon 5 900 000 ru, dm. 200 000 ru eanet go dan maid Sámediggi lei eaktudan. Ved tildelingsbrevet for 2007 var bevilgningen på kr 5 900 000, dvs. kr 200 000 mer enn det Sametinget hadde forutsatt. Badjebáhcaga ja lassejuolludusa juogadeapmi Vuolábeale tabeallat čajáhit 1 629 862 ru sturrosaš badjebáhca juogadeapmi, ja 200 000 ru sturrosaš juolludusa Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas. Fordeling av overskuddet og ekstra tildeling Tabellene nedenfor viser fordelingen av overskuddet på kr 1 629 862, samt tildelingen på kr 200 000 fra Helse- og omsorgsdepartmentet. Poasta 01 Hálddahusa doaibmagolut Post 01 Driftsutgifter administrasjon P o a s ta 0 1 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d. Post 01 BenevnelseBud 2007 Ekstra tildeling Refordeling bud. O đ đ a s is j. b u šR e v. Rev. b u š - 0 7 bud-07 800 000 ru várrejuvvo hálddahusa bargui vuoigatvuođaáššiiguin ja guolástusáššiiguin. Det avsettes kr 800 000 til arbeidet med rettighetssaker og fiskerisaker i administrasjonen. Sivvan leat lassánan áššehivvodat ja áššesurgiid dárbbašlaš vuoruheapmi, dás maiddái sámi vuoigatvuođalávdegotti II ja guolástusáššiid erenoamáš čuovvoleapmi. Dette på grunn av økt saksmenge og nødvendig prioritering av saksområdene, herunder spesielt oppfølging av samerettsutvalget II og fiskerisaker. Lassin várrejuvvo 99 862 ru Sámedikki vistesuodjalanprošektii Sirpmás. I tillegg avsettes det kr 99 862 til Sametingets bygningsvernprosjekt i Sirma. Prošeakta lea vuosttažettiin olggobealde ruđaiguin ruhtaduvvon, muhto ii dattetge álggahuvvon ovdal loahpageahčen 2006. Prosjektet er i hovedsak eksternt finansiert, men ble imidlertid ikke igangsatt før i slutten av 2006. Danne leat golut gártan dán jagi, ja prošeavtta bisseheapmi dán muttus adnojuvvo unohassan. Prosjektet er dermed påløpt kostnader i år, og stansing av prosjektet i dette stadiet anses som uheldig. Sámediggi várre 899 862 ru 2007 reviderejuvvon bušeahtas hálddahusa bargui vuoigatvuođaáššiiguin ja guolástusáššiiguin ja lassin várrejuvvojit ruđat vistesuodjalanprošektii Sirpmás. Sametinget avsetter kr 899 862 i revidert budsjett for 2007 til arbeidet med rettighets-og fiskerisaker i administrasjonen og i tilegg settes det av midler til bygningsvernsprosjektet i Sirbma. P o a s ta N a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d. Post BenevnelseBudsjett -07Ekstra tildelingRefordeling bud. O đ đ a s is j. b u šR e v. Rev. b u š - 0 7 bud-07 2 0 4 S á m i fe s tiv á la t - v u o đ đ o d o a r jja1 7 3 0 0 0 01 7 3 0 0 0 0 Samisk kulturfond0,0 % P o a s ta 2 0 0 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d. Post 200 BenevnelseBudsjett -07Ekstra tildelingRefordeling bud. O đ đ a s is j. b u šR e v. Rev. b u š - 0 7 bud-07 P o a s ta 2 0 8 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d. O đ đ a s is j. b u šR e v. b u š - 0 7 Litteratur3 236 000150 0003 386 000 Musikk1 550 0001 550 000 Billedkunst / duodji670 000670 000 Teaterformål500 000500 000 Barns oppvekstvilkår1 900 0001 900 000 Andre tiltak2 001 0002 001 000 Samiske språklige tegneserier300 000160 000460 000 2 0 8 0 0 N is s o n b lá đ đ i G á b a5 0 0 0 0 05 0 0 0 0 0 Samisk publikasjoner 0,0 % 2 0 8 0 2 M á n á id b lá đ đ i3 1 0 0 0 0-3 1 0 0 0 0 Post 208 BenevnelseBudsjett -07Ekstra tildelingRefordeling bud. Rev. bud-07 2 0 8 0 3 N u o r a id b lá đ đ i Š7 7 3 0 0 07 7 3 0 0 0 Kvinneblad500 000500 000 Nuorttanaste230 000230 000 Barneblad310 000-310 000 Ungdomsblad773 000773 000 Samiske språklige tegneserier Maŋimus jagiid eai leat mánáidbláđet almmuhuvvon. Det er ikke blitt utgitt barneblad de siste årene. Danne sirdojuvvo 310 000 ru poasttas 2008 sámi prentosat postii 200 sámi kulturfoanda. Derfor overføres midlene på kr 310 000 fra post 208 samiske publikasjoner til post 200 samisk kulturfond. Dát ruđat galget geavahuvvot doaibmabijuide mánáid ja nuoraid várás. Disse midlene går det tiltak for barn- og unge. Poasta 300 Ealáhusat Post 300 Næring O đ đ a s is j. b u šR e v. b u š - 0 7 Samletabell - Samisk næring 3 0 1 D u o d je á s a h u s a t ja - o r g a n s is a š u v n n a t2 4 5 9 0 0 02 4 5 9 0 0 0 PostBenevnelseBudsjett -07 Ekstra tildelingRefordeling bud. O đ đ a s is j. b u šR e v. Rev. b u š - 0 7 bud-07 Sámediggi várre 430 000 ru 2007 reviderejuvvon bušeahtas nannet ealáhusovddideami ja láhčit buoret ealáhusovddideapmái Sámi ovddidanfoandda geográfalaš guovllus. Samisk utviklingsfond21 820 000430 00022 250 000 Duodjiinstitusjoner og organisasjoner2 459 0002 459 000 Grunntilskudd til Goahtegearrat250 000250 000 S á m i d e a r v v a š v u o đ a - ja s o s iá la á ? Samisk utviklingsfond3,5 % P o a s taN a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d. Post 300 BenevnelseBudsjett -07 Ekstra tildelingRefordeling bud. O đ đ a s is j. b u šR e v. Rev. b u š - 0 7 bud-07 4 5 0 D e a r v v a š v u o đ a - ja s o s iá la á ? g ir u š š a n3 8 5 0 0 0 02 0 0 0 0 04 0 5 0 0 0 0 Fiskeri4 050 000115 0004 165 000 Jordbruk2 950 000115 0003 065 000 Duodji - avtale8 220 0008 220 000 Annet næringsliv5 900 000200 0006 100 000 Interreg700 000700 000 Poasta 500 Regionála ovddideapmi ja ovttasbargu Sametinget avsetter kr 430 000 i revidert budsjett for 2007, til å styrke og tilrettelegge bedre for næringsutvikling innenfor Samisk utviklingsfonds geografiske område. G u o v llu g u o v d a s a š o v d d id e a p m i ja o v tta s b a r g u Post BenevnelseBudsjett -07Ekstra tildeling Refordeling bud. Rev. bud-07 P o a s taN a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d. PostBenevnelseBudsjett -07Ekstra tildeling Refordeling bud. O đ đ a s is j. b u šR e v. Rev. b u š - 0 7 bud-07 5 0 0 O v tta s b a r g o š ie h ta d u s a t fy lk k a g ie ld d a ig u in3 1 0 0 0 0 03 0 0 0 0 03 4 0 0 0 0 0 Samarbeidsavtaler med fylkeskommunene3 100 000300 0003 400 000 Sámediggi várre 300 000 ru 2007 reviderejuvvon bušeahtas nannet ja čalmmustuhttit sámi kultuvrra, giela ja servodateallima, ovttas regionála ovttasbargiiguin. Sametinget avsetter kr 300 000 i revidert budsjett for 2007, til styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv i samarbeid med regionale samarbeidsaktører. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 23.05.07 dii. 10.10. Behandlingen av saken ble avsluttet 23.05.07 kl. 10.10 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 20/07 Sámedikki dorajjastivra raporta 2006 Sak 20/07 Sametingets tilskuddsstyrets rapport 2006 Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 25.04.07 R 061/07 Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 7.-11.05.07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 20/07 Sametingsrådet25.04.07R 061/07 Nærings- og kulturkomiteen7.-11.05.07 Sametingets plenum21.-25.05.07000/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku 23.05.07 dii. 10.10 Saken påbegynt onsdag 23.05.07 kl. 10.10 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 25.04.07 Sámediggeráđđi Ášši R 061/07 20.03.07 Sámedikki doarjjastivra Sámedikki dorajjastivra raporta 2006 25.04.07SametingsrådetSak R 061/07 20.03.2007Sametingets tilskuddstyreSametingets tilskuddstyrets rapport 2006 II Evttohusat ja mearkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi mearrádusárvalus: Sametingsrådets forslag til innstilling: Sámediggeráđđi váldá vuhtii Sámedikki doarjjastivrra 2006 ruhtageavaheami raporta, ja sáddet dákko bokte viidáseappot gieđahallamii Sámediggái. Sametingsrådet tar til etterretning Sametingets tilskuddstyrets rapport over bruken av virkemidlene for 2006, og oversender herved saken til videre behandling i Sametinget. Ealáhus- ja kulturlávdegotti árvalus: Nærings- og kulturkomiteens innstilling: Álggahus Innledning Sámedikki dievasčoahkkin lea ávžžuhan Sámedikki doarjjastivrra ovddidit jahkásaš raportta daid váikkuhangaskaomiid geavaheami birra maid Sámedikki doarjjastivra hálddaša. Sametingets tilskuddstyre er av Sametingets plenum blitt anmodet om å fremlegge en årlig rapport over bruken av de virkemidler Sametingets tilskuddstyre forvalter. Dat lea duogáš manne Doarjjastivra ovddida raportta 2006. Dette er bakgrunn for at Tilskuddstyret legger frem sin rapport for 2006. Mearkkašumit Merknader Lávdegoddi, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtut, Per-Bjørn Lakselvnes, Susanne Amalie Andersen, Klemet Erland Hætta, Tor Mikalsen, Bargiidbellodaga sámediggejoavkku (BB) lahtut Tom Sottinen, Knut Store, Margit Eli Anti Oskal, Bjarne Store-Jakobsen, Marie Therese N. Aslaksen, Per Edvind Varsi, Guovddášbellodat (Gb) lahttu, Olaf Eliassen, Åarjel Læstoe (Ål) lahttu, Kirsten Appfjell-Eira, Guovdageainnu johttisápmelaččaid listu (Gjl) lahttu, Komiteen, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.), Per-Bjørn Lakselvnes, Susanne Amalie Andersen, Klemet Erland Hætta, Tor Mikalsen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.), Tom Sottinen, Knut Store, Margit Eli Anti Oskal, Bjarne Store-Jakobsen, Marie Therese N. Aslaksen, Per Edvind Varsi, Senterpartiet (Sp), Olaf Eliassen, Sørlista (Sl), Kirsten Appfjell-Eira, Kautokeino flyttsameliste (Kfl), Per A. Bæhr og Samisk sosialdemokratisk Parti (SSP.) Per A. Bæhr ja Sáme sosialdemokráhtalasj belludak (SSB) lahttu Anders Urheim leat hui duhtavaččat go Sámi ovddidanfoandda doarjaga juohkáseapmi lea dássiduvvan sohkabeliid gaskka 2006:s. Anders Urheim er meget fornøyd med at fordelingen av tilskudd fra Samisk Utviklingsfond (SUF) fordelt mellom kjønn i 2006 er utjevnet. Seammás deattuha lávdegoddi ahte ferte ain geahččalit oažžut eanet nissonolbmuid ja nuoraid ealáhusaide, go ain lea stuorra erohus sohkabealjuogu gaskka muhtun ealáhusain. Samtidig understreker komiteen at man må fortsette å fokusere på rekruttering av kvinner og ungdom, da det fortsatt er stor forskjell i fordelingen mellom kjønnene i noen næringer. Sámedikkis lea leamaš ollu gerddiid oktavuohta guoskevaš guovddáš eiseválddiiguin dan birra ahte oažžut eanet ruđaid sámi kultuvrii ja SOF:ii. Sametinget har ved flere anledninger vært i kontakt med ansvarlige sentrale myndigheter vedrørende økte midler til samisk kultur og SUF. Olles lávdegoddi deattuha ahte lea deaŧalaš oažžut mealgat eanet doarjaga sámi kultuvrii ja Sámi ovddidanfondii guovddáš eiseválddiin, go adnošedje mealgat eanet ruđat dan ektui maid Sámediggi dál sáhttá addit. Hele komiteen understreker viktigheten av at det gjennomføres et ordentlig løft i tilskudd til samisk kultur og Samisk utviklingsfond fra sentrale myndigheter, da behovet for økte midler er mye større enn det Sametinget klarer å dekke. Lávdegotti eanetlohku, buohkat earret Sáme sosialdemokráhtalasj belludak, mearkkašit ahte duoji ealáhusšiehtadusa mihttomeriin, ferte kultuvra buktojuvvot eanet albmosii doaibmabijuid ja vuoruhemiid oktavuođas. Komiteens flertall, alle med unntak av Samisk sosialdemokratisk parti vil bemerke at i målsettingene i næringsavtalen for duodji, må kultur synliggjøres mer i forhold til tiltak og prioriteringer. Oktavuohta gaskal ealáhusa ja kultuvrra ferte deattuhuvvot. Sammenhengen mellom næring og kultur må vektlegges. Dan lea deaŧalaš dahkat vai duodji suodjaluvvo ja viidásetovddiduvvo eamiálbmot duoji, árbevieruid ja kultuvrra siskkobealde. Dette er viktig for å ivareta og videreutvikle duodji innen urfolks håndverk, tradisjon og kultur. Eanetlohku bivdá šiehtadallanbeliid váldit vuhtii dán boahttevaš šiehtadallamiin. Flertallet ber forhandlingspartene ta hensyn til dette ved fremtidige forhandlinger. Eanetlohku lea maid fuolas duodjái rekrutterema geažil, erenoamážit joatkkaskuvllaide. Flertallet er også bekymret for rekrutteringen til duodji, spesielt til den videregående skolen. Maiddái rekrutteren sámi joatkkaskuvlii duodjefágii lea njiedjan maŋimuš jagiid, ja leat unnán ohccit duodjefágii. Også rekrutteringen til den samiske videregående skolen innefor fagkretsen duodji har vært synkende de siste årene, og antall søkere til duodjifaget er lavt. Deaŧalaš lea ahte fágaoahpahus duojis nannejuvvo, earret eará dainna lágiin ahte ásahuvvojit ja nannejuvvojit stipeandaortnegat ja fidnooahppiortnegat ohppiide ja studeanttaide. Det er viktig at fagopplæringen i duodji styrkes, blant annet ved å opprette og styrke stipendordninger og lærlingordning for elever og studenter. Okta vuohki movt nannet boahtteáigái rekrutterema sáhttá leat ahte sihkkarastit vejolašvuođaid bidjat doibmii duodjebájiid duodješiehtadusa bokte. En måte å styrke fremtidig rekruttering på kan være å sikre muligheter til drift av lokale duodjiverksted over duodjiavtalen. Eanetlohku oaidná fuolain dan stuorra erohusa mii lea ohcciid logu, ollislaš ohcansubmi ja juolludusaid gaskka, čuoggás 2.7. Flertallet ser med bekymring på det store gapet mellom antall søknader, total søknadssum og innvilgende tilsagn, under punkt 2.7. Lea issoras dárbu oažžut eanet ruđaid sámi kultuvrii, ja erenoamážit gillájit sámi girjjálašvuohta ja musihkka, go dárbbu ja várrejuvvon ruđaid gaskasaš erohus lea erenoamáš stuoris. Det er et skrikende behov for mer midler til samisk kultur, og spesielt er den samiske litteraturen og musikken skadelidende, hvor behovet og avsatte midler spriker enormt mye. Doarjjastivra dadjá maiddái raporttastis ahte dárbu lea stuoris oažžut ruđaid sámi valáštallamii ja lávdegotti eanetlohku lea fuolas dan dili geažil mii lea árbevirolaš sámi valáštallamis, ovdamearkka dihte heargevuodjimis ja čuoigamis. Tilskuddstyret sier også i sin rapport at behovet er stort for midler til samisk idrett, og komiteens flertall er bekymret over situasjonen for tradisjonell samisk idrett, for eksempel reinkappkjøring og langrenn. Lávdegotti Sáme sosialdemokráhtalasj belludak lahttu lea bidjan merkii ahte Sámediggi lea ávžžuhan Sámedikki doarjjastivrra ovddidit jahkásaš raportta daid váikkuhangaskaomiid geavaheamis maid Sámedikki doarjjastivra hálddaša, mieldelohkkojuvvon Sámi ovddidanfoanda (SOF). Samisk sosialdemokratisk partis medlem har merket seg at Sametingets tilskuddsstyre er av Sametinget blitt anmodet om å fremlegge en årlig rapport over bruken av de virkemidler Sametingets tilskuddstyre forvalter, herunder Samiske utviklingsfond (SUF). njuolggadusaid revideren meannuduvvo dievasčoahkkimis jagis 2007. Dette medlemmet anser rapporten som et godt grunnlag for evaluering av retningslinjene for tilskudd, og forventer at revidering av retningslinjene behandles i plenum i løpet av 2007. Dasto oaivvilda dát lahttu ahte Sámi ovddidanfoanda ferte šaddat ulbmilaččabu dan ektui ahte geat duođai berrejit oažžut ekonomalaš doarjaga foanddas; sámi álbmot Norgga bealde. Danne mearkkaša Dette medlemmet anser videre at Samisk Utviklingsfond bør bli mer målrettet i forhold til hvem som bør være de faktiske mottakere av økonomisk støtte fra fondet; den samiske befolkningen på norsk side. dát lahttu ahte Sámediggi berre rievdadit váldoeavttu ahte ” geografalaš doaibmaguovllut ” galget leat doarjjavuoigaduvvon, ja deattuhit ja vuoruhit baicce váldoeavttu: ” sámi ulbmilat ” – nu ahte sámit galget vuoruhuvvot ruđaid juogadeamis Sámi ovddidanfoanddas. Dette medlemmet vil derfor bemerke at Sametinget bør endre fra hovedkriteriet " geografiske virkeområder " for å være tilskuddsberettiget, til å vektlegge og prioritere hovedkriteriet:"samiske formål " - der samer skal prioriteres ved tildeling av midler fra Samisk utviklingsfond. Lávdegotti ráva: Komiteens tilrådning: Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Komiteen har for øvrig ingen merknader eller forslag til saken og tilrår Sametinget å vedta følgende: Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi árvalusevttohusa. Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 43 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Ealáhus- ja kulturlávdegotti mearrádusárvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽNærings- og kulsturkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggi váldá vuhtii Sámedikki doarjjastivrra 2006 ruhtageavaheami raporta. Sametinget tar til etterretning Sametingets tilskuddstyrets rapport over bruken av virkemidlene for 2006. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 23.05.07 dii. 11.55 Behandlingen av saken ble avsluttet 23.05.07 kl. 11.55 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 21/07 Sd.dieđ.nr. 21 (2006-2007) - Bivdofatnasiid strukturpolitihkka Sak 21/07 St.meld. nr. 21 (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 11.04.07 R 054/07 Plána- ja finánsalávdegoddi 7.-11.05.07 PFL 005/07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 21/07 Sametingsrådet11.04.07R 054/07 Plan- og finanskomiteenkomiteen7.-11.05.07PFK 005/07 Sametingets plenum21.-25.05.0721/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku miessemánu 23. b.2007 dii. 13.35. Saken påbegynt onsdag 23. mai 2007 kl. 13.35 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Sámediggeráđi Ášši 054/07 I 21.08.06 Guolástus- ja riddodepartemeanta Gulaskuddan – NOU 2006:16 Strukturvirkemidler i fiskeflåten. 11.04.07SametingsrådetSak R 054/07 I21.08.06 Fiskeri- og kystdepartementetHøring – NOU 2006:16 Strukturvirkemidler i fiskeflåten. NOU lea ovdal sáddejuvvon Sámedikki áirasiidda U 09.10.06 Sámediggi Gulaskuddancealkámuš: NOU 2006:16 Strukturvirkemidler i fiskeflåten I 13.02.07 Guolástus- ja riddodepartemeanta Čoahkkingirji: Konsultašuvnnat, struktuvra 11.01.07, Oslo I 14.03.07 Guolástus- ja riddodepartemeanta Čoahkkingirji: Konsultašuvnnat, struktuvra 27.02.07, Kárášjohka U Sámediggi ráđđeášši 36/02 Riddo-ja vuotnafatnasiid earre-, struktur- ja anuseretváldinortnegat U 20.10.02 Sámediggi, dievasčoahkkinášši 36/02 Riddo-ja vuotnafatnasiid earre-, struktur- ja anuseretváldinortnegat U 21.02.07 Sámediggi Posišunnotháhta: Konsultašuvnnat GRD:in Sd. dieđ. oktavuođas strukturpolitihka birra I 12.02.07 Guolástus- ja riddodepartemeanta E-poasta konsultašuvnnaid birra U 14.02.07 Sámediggi E-poasta konsultašuvnnaid birra I 19.02.07 Guolástus- ja riddodepartemeanta E-poasta konsultašuvnnaid birra U 22.02.07 Sámediggi E-poasta konsultašuvnnaid birra I 09.03.07 Guolástus- ja riddodepartemeanta E-poasta konsultašuvnnaid birra I 26.03.07 Guolástus- ja riddodepartemeanta Preassadieđáhus I 16.03.07 Guolástus- ja riddodepartemeanta Preassadieđáhus U 09.03.07 Stáhtaministtara kantuvra Strukturpolitihkka guolásteami várás U 16.03.07 Sámediggi PRM.: NOUen er tidligere sendt Sametingsrepresentantene U09.10.06SametingetHøringsuttalelse: NOU 2006:16 Strukturvirkemidler i fiskeflåten I13.02.07Fiskeri- og kystdepartementetProtokoll: Konsultasjon, struktur 11.01.07, Oslo I14.03.07Fiskeri- og kystdepartementetProtokoll: Konsultasjon, struktur 27.02.07, Karasjok U Sametinget rådssak 36/02Kvote- struktur- og kondemneringsordninger kyst- og fjordflåten U20.10.02Sametinget, Plenumssak 36/02Kvote- struktur- og kondemneringsordninger i kyst- og fjordflåten U21.02.07SametingetPosisjonsnotat: Konsultasjoner med FKD ang. Ráđđehus rihkku lohpadusaid guolástuspolitihkas U 21.03.07 Sámediggi PRM.: Ráđđehus addá boasttu dieđuid Stuoradiggái I 17.11.06 Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Gulaskuddancealkámuš I 16.03.07 Guolástus- ja riddodepartemeanta Sd. dieđ. nr.21 (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten; lea sáddejuvvon áirasiidda St.meld. om strukturpolitikken I12.02.07Fiskeri- og kystdepartementetE-post om konsultasjon U14.02.07SametingetE-post om konsultasjon I19.02.07Fiskeri- og kystdepartementetE-post om konsultasjon U22.02.07SametingetE-post om konsultasjon I09.03.07Fiskeri- og kystdepartementetE-post om konsultasjon I26.03.07Fiskeri- og kystdepartementetPressemelding I16.03.07Fiskeri- og kystdepartementetPressemelding U09.03.07Statsministerens kontorStrukturpolitikken for fiskeriene U16.03.07SametingetPRM: Løftebrudd fra regjeringen U21.03.07SametingetPRM: Regjeringen feilinformerer I17.11.06Arbeids- og inkluderingsdepartementet Høringsuttalelse II Evttohusat ja mearkašumit II Forslag og merkander Sámediggeráđi mearrádusárvalus: Sametingsrådets forslag til innstilling: Sámediggi čujuha Sd. dieđ. nr. 21 (2006-2007) ’ Strukturpolitikk for fiskeflåten ’ (bivdofatnasiid strukturpolitihkka). Sametinget viser til St.meld. nr. 21 (2006-2007) ’ Strukturpolitikk for fiskeflåten ’. Sámedikki deháleamos doaibma lea fuolahit ahte sápmelaččain, oktan álbmogin, lea vejolašvuohta nannet, ovddidit ja ođastit iežaset kultuvrra. Sametingets fremste oppgave er å arbeide for at samene som ett folk gis mulighet til å bevare, utvikle og fornye vår kultur. Ovtta álbmoga riekti jođihit iežaset kultuvrra lea vuđolaš olmmošvuoigatvuohta, ja dat mielddisbuktá ahte sihke Norgga eiseválddiin ja Sámedikkis lea geatnegasvuohta sihkkarastit sámi kultuvrra luondduvuođu, ja dasa gullet maiddái guolleresurssat. Et folks rett til kulturutøvelse er en grunnleggende menneskerettighet, dette innebærer at både norske myndigheter og Sametinget har en plikt til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, som også omfattes av fiskeressursene. Konsultašuvnnaid bokte Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid mielde (gč. ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 6 ja Konsultašuvnbargovugiid maid gonagaslaš res. mearridii suoidnemánu 1. b. 2005) galggaiga ráđđehus ja Sámediggi geahččalit boahtit ovttaoaivilii strukturpolitihka doaimmaid birra. Gjennom konsultasjoner i henhold til Norges folkerettslige forpliktelser (jf. ILO - konvensjon nr. 169 artikkel 6 og Konsultasjonsprosedyrer fastsatt ved kgl.res. 1. juli 2005), skulle regjeringen og Sametinget søke å oppnå enighet om tiltakene i struktureringspolitikken. Sámediggi vuorjašuvvá garrasit go ráđđehus válljii loahpahit konsultašuvnnaid vaikko beliin ii lean seamma ipmárdus dan ektui ahte lei go šat dárbu konsulteret, ja departemeanta ollislaš čilgehusa haga buot relevánta beliid birra buot áššemeannudeami dásiin, ja vel nu ahte áigeguovdilis doaimmaid váikkuhusat sámi guolásteapmái, earenoamážit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid ektui, eai lean árvvoštallojuvvon. Sametinget ser med stor bekymring på at regjeringen valgte å avslutte konsultasjonen uten at det var en gjensidig forståelse fra partene om at det ikke var behov for videre konsultasjoner, uten at departementet hadde gitt full informasjon om alle relevante forhold på alle stadier i behandlingen av saken, og uten at aktuelle tiltaks virkninger for samiske fiskerier sett i forhold til folkerettslige forpliktelser var vurdert. Maŋemus jagiid lea sámi guolásteapmi garrasit gillán oktavuođaid dihte gaskal ekologalaš dilálalašvuođaid ja čuovvu reguleremiid, nugo earret eará guolástusa beassangáržžideapmi. Samisk fiske har de senere årene blitt sterkt skadelidende på grunn av sammenhengen mellom økologiske forhold og etterfølgende reguleringer, som blant annet adgangsbegrensninger til fiske. Maŋŋel badjelaš logi jagi veaiddalaš bivddu unnit fatnasiid doaibmaviidodaga siskkobealde sámi vuotnaguovlluin, de bidje eiseválddit čakčat 1989:s johtui nu gohčoduvvon fanaseriid. Etter et tiår med omtrent fritt fiske innenfor aksjonsradiusen til de mindre båtene i mange samiske fjordstrøk, innførte myndighetene såkalte fartøykvoter høsten 1989. Dalle lei dorskenálli Barentsábis bivdojuvvon unnimus dássái ja dorski ii boahtán šat vuonaide. Torskebestanden i Barentshavet var da fisket ned til et lavmål og store deler av fangstgrunnlaget var borte på kysten og i fjordene. Dan dilis mearridedje eiseválddit čakčat 1989:s ahte livčče galgan bivdit vissis meari dorskiid ovtta jagi gaskal 1987-89 oažžun dihte nu gohčoduvvon fanaseari. I denne situasjonen bestemte myndighetene høsten 1989 at man skulle ha fisket et visst kvantum torsk i ett av årene 1987-89 for å få såkalt fartøykvote. Eanaš guolásteddjiide geain ledje fatnasat mat leat heivehuvvon vuotnabivdui, lei dat veadjetmeahttun. For de aller fleste fiskerne med båter tilpasset fjordfisket var dette umulig å oppfylle. Ii livčče mihkke maid bivdit. Det hadde ikke vært noe å fiske på, både pga nedfisket bestand i Barentshavet og selinvasjoner en rekke steder langs kysten. Vaikko olbmot dain mearrasámi guovlluin ledje bivdán dorskiid čuđiid ja duháhiid jagiid, de geavahedje dan váilvaš ” historjjálaš bivddu ” jagiin 1987/88/89 ággan váldit eret sin rivttiid eallit dain riggodagain mat álo leat leamaš vuođđun sin ássamii ja kultuvrii. Til tross for at folk i disse sjøsamiske områdene hadde fisket torsk i hundrevis og tusenvis av år, var det den manglende ” historiske fangsten ” i årene 1987/88/89, som ble brukt som begrunnelse for å nekte oss retten til å leve av det som alltid har vært en av grunnpilarene for vår bosetting og kultur. Olu guovlluin lea mearrasámi kultuvra duođalaš dilis. Situasjonen for sjøsamisk kultur i mange områder er kritisk. Fatnasiid strukturpolitihkas berrešii leat eaktun gozihit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid sámiid ektui eamiálbmogin, ja nannet sámi riddo- ja vuotnaguolásteami dili. Strukturpolitikken for fiskeflåten burde ha som premiss å ivareta de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som urfolk, og å styrke situasjonen for det samiske kyst- og fjordfiske. Dat ii boađe ovdan dieđáhusas. Dette er ikke tilfellet i meldingen. Muhto doaibmabijuid váikkuhus sámi guolásteapmái ii leat ge árvvoštallojuvvon 1989 heivehandoaibmabijuid váikkuhusaid ektui. Tiltakenes virkning for samisk fiske er da heller ikke vurdert i sammenheng med virkningene av reguleringstiltakene fra 1989. Ráđđehusas lea álo geatnegasvuohta fuolahit sámiide daid vuoigatvuođaid mat čuvvot álbmotrievttis, maiddái ođđa strukturdoaimmaid evttohusaid oktavuođas. Regjeringen er til enhver tid, også i forhold til forslag om nye strukturtiltak, forpliktet til å se til at samene sikres de rettigheter som følger av folkeretten. Dakkár geatneagasvuohta ii sáhte hoigaduvvot eará čielggadusproseassaide, seammás go ođđa doaimmat čađahuvvojit. Slike forpliktelser kan ikke skyves over til andre utredningsprosesser samtidig som nye tiltak gjennomføres. Sámediggi čujuha ON konvenšuvdnii siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaide artihkal 27 mii sisttisdoallá vuoigatvuođa sápmelaččaide beassat bivdit ja searvat resurssaid hálddašeami mearridanproseassaide. Sametinget viser til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 som innebærer en rett for samer til å få adgang til fiske og til å delta i beslutningsprosessene knyttet til forvaltningen av ressursene. Čujuhit maiddái ILO-konvenšuvdnii nr. 169 artihkal 15 nr. 1, gč. artihkal 13 nr. 2 mii addá eamiálbmogiidda rievtti geavahit, hálddašit ja bisuhit guolleresurssaid. Det vises også til ILO - konvensjon nr. 169 artikkel 15 nr. 1, jf. artikkel 13 nr. 2 som gir utfolk rett til å delta i bruk, forvaltning og bevaring av fiskeressursene. Viidásit čujuhit konvenšuvdnii biologalaš šláddjivuođa birra artihkal 8 j mii heiveha stáhta geatnegasvuođa vuhtiiváldit ja bisuhit eamiálbmogiid máhtolašvuođa, ođastemiid ja bargovugiid biologalaš šláddjivuođa seailluheami ja guoddevaš hálddašeami váste. Videre vises det til Konvensjonen om biologisk mangfold artikkel 8 j som regulerer statens plikt til å respektere og opprettholde urfolks kunnskaper, fornyelser og praksiser for bevaring og bærekraftig forvaltning av det biologiske mangfoldet. Dakkár geatnegasvuođa lea váttis doallat jus eamiálbmogiidda ii addo aktiivvalaš rolla geavahit, hálddašit ja bisuhit resurssaid. En slik forpliktelse kan vanskelig oppfylles uten at urfolkene gis en aktiv rolle i bruk, forvaltning og bevaring av ressursene. Sámediggi čielgasit oaivvilda ahte ráđđehusa evttohus bivdofatnasiid anuseretváldinortnegii ja struktureremii mat gusket sámiid beroštumiide, fámohuhttá vuođu sámi dehálaš bivdoealáhusas, dat fas mielddisbuktá guolleearrečoahki mii fámohuhttá guolásteami sámi ássama vuođđun, ja dat raššuda dan áibbaš dárbbašlaš rekruterenvejolašvuođa bivdoealáhussii sámi riddo- ja vuotnaguovlluin. Det er Sametingets klare syn at regjeringens forslag til kondemneringsordninger og strukturering av fiskeflåten, hvor samiske interesser blir berørt, vil svekke grunnlaget for en svært viktig samisk næring. Det vil medføre en kvotekonsentrasjon som svekker fiske som grunnlag for samiske bosetting, og det vil svekke muligheten for en helt nødvendig rekruttering fra samiske kyst- og fjordområder til fiskerinæringen. Go dan geahččá maŋemus logi jagiid regulerenpolitihka váikkuhusaid ektui, de oaidná ahte dat ođđa doaimmat garrasit billistit sámi ealáhusdoaimma mii fas áitá ássama sámi guovlluin. Sett i sammenheng med virkningene av reguleringspolitikken de siste tiårene, hvor samiske hensyn og rettigheter ikke er ivaretatt, vil disse nye tiltakene være et vesentlig inngrep i samisk næringsvirksomhet som truer bosettingen i samiske områder. Sd. dieđ. nr. 21 (2006-2007) evttohuvvon doaimmat mielddisbuktet danne álbmotrievttálaš rihkkuma stáhta geatnegasvuođas sámi kultursuodjalusa ektui. Tiltakene foreslått i St.meld. nr. 21 (2006-2007) innebærer derfor et folkerettslig brudd på statens plikt til samisk kulturvern. Sámediggi ii sáhte dohkkehit ahte Stuoradiggi mearrida Sd. dieđ. nr. 21 (2006-2007) ’ Strukturpolitikken for fiskeflåten ’ strukturerendoaimmaid čađaheapmái fatnasiidda gaskal 11-15 mehtera, anuseretváldinortnega viidásitdoalvuma ja eanet go 15 jagi áigeráddjejuvvon bivdoeriid. Sametinget konstaterer at regjeringen ikke har foretatt en vurdering av tiltakenes virkninger for samiske fiskerier og da sett i forhold til folkerettslige forpliktelser. Sámediggi aiddostahttá ahte ráđđehus ii leat árvvoštallan doaibmabijuid váikkuhusaid sámi guolásteapmái álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid vuođul. Sametinget fraråder at Stortinget vedtar St.meld. nr. 21 (2006-2007) ’ Strukturpolitikken for fiskeflåten ’ for gjennomføring av struktureringstiltak for båter mellom 11-15 meter, videreføring av kondemneringsordningen og tidsavgrensede kvoter på mer enn 15 år. Sámediggi bivdá Stuoradikki sihkkarastit ahte doaibmabijuid váikkuhus sámi vuoigatvuođaide árvvoštallojuvvo ollislaččat ja dohkálaččat, ja ahte doaibmamearrádusat main leat sámi beroštumiid eai dahkko ovdal go lea čađahuvvon álbmotrievttálaš dohkálaš proseassa ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 16 – konsultašungeatnegasvuođa vuođul. Sametinget har tillitt til at Stortinget sikrer at det foreligger et fullstendig og forsvarlig vurderingsgrunnlag av tiltakenes virkninger for samiske rettigheter, og at vedtak for tiltak av betydning for samiske interesser ikke foretas før det er gjennomført en folkerettslig forsvarlig prosess i henhold til ILO - konvensjon nr. 169 artikkel 6 – konsultasjonsplikten Plána- ja finánsalávdegotti árvalus: Plan- og finanskomiteens innstilling: Álggahus Innledning Riddofatnasiid strukturearreortnet ásahuvvui čakčat 2003, mii váikkuhii guolleeriide 2004 rájes, maŋŋel St.dieđ. nr. 20 (2002-2003) meannudeami ja mielddisbuvttii áibbas ođđa ortnega riddofatnasiidda. Strukturkvoteordningen for kystflåten ble innført høsten 2003, med kvotemessig effekt fra 2004, etter behandlingen av St.meld nr. 20 (2002-2003) og innebar en helt ny ordning i kystflåten. Mearrabivdofatnasiid strukturearreortnet ásahuvvui njukčamánus 2005, ja dat buhttii daid ovttadatearreortnegiid mat ledje ásahuvvon iešguđet mearrafanasjoavkkuide jagiid 2000, 2001 ja 2002 várás. Strukturkvoteordningen for havfiskeflåten ble innført i mars 2005, og erstattet da tidligere enhetskvoteordninger fra 2000, 2001 og 2002 for ulike grupper i havflåten. Stoltenberg ráđđehus bissehii strukturearreortnega gaskaboddosaččat čakčat 2005. Ođđajagimánu 6. beaivvi 2006 nammadii Guolástus- ja riddodepartemeanta lávdegotti mii galggai čielggadit bivdofatnasiid strukturgaskaomiid. Strukturkvoteordningen ble midlertidig stanset av Stoltenberg regjeringen høsten 2005. 6. januar 2006 nedsatte Fiskeri- og kystdepartementet et utvalg som skulle utrede strukturvirkemidlene i fiskeflåten. Lávdegoddi galggai árvvoštallat strukturdoaimmaid beavttu, daid mihttomeriid ektui ahte sihkkarastit guolleresurssaid oktasaš opmodahkan, ahte sihkkarastit dakkár bivdofatnasiid mat váikkuhit doaimmaid miehtá rittu ja ahte sihkkarastit ođđaáigásaš, molsašuddi ja gánnáhahtti bivdofatnasiid. Utvalget skulle vurdere effekten av strukturtiltakene, i forhold til målene om å sikre fiskeressursene som felles eiendom, å sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele kysten og sikre en flåte som er moderne, variert og lønnsom. Viidáseappot galggai lávdegoddi ovddidit strukturpolitihkkaevttohusa mii vuhtiiváldá dáid mihttomeriid, seammás go oččoda bivdofatnasiid mat leat heivehuvvon resursavuđđui. Utvalget skulle videre fremme forslag til en strukturpolitikk som ivaretar disse målene, samtidig som den bidrar til en fiskeflåte som er tilpasset ressursgrunnlaget. Mearkkašumit Merknader Lávdegoddi, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtut Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Aili Keskitalo ja Miriam Paulsen, Bargiidbellodaga (BB) sámediggejoavkku lahtut Vibeke Larsen, Egil Olli, Sten Erling Jønsson, Åge B. Pedersen ja Magnhild Mathisen, Norgga sámiid riikkasearvvi / Sámeálbmotbellodaga (NSR. Komiteen, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.), Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Aili Keskitalo og Miriam Paulsen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.), Vibeke Larsen, Egil Olli, Sten Erling Jønsson, Åge B. Pedersen og Magnhild Mathisen, Norske samers riksforbund / Samefolkets parti (NSR. / SáB) lahttu Gunn-Britt Retter, Finnmárkku listta lahttu Toril Bakken, Sámeálbmotbellodaga (SáB) lahttu Terje Tretnes, leat čuovvovaš mearkkašumit: / SáB), Gunn-Britt Retter, Finnmarkslista (FIN.), Toril Bakken og Samefolkets parti (SáB), Terje Tretnes, har følgende merknad: Guolástusresurssat leat sámi ealáhusaid nannema ja ovddideami vuođđuoelemeanta, ja dat lea oassi sámi kultuvrra ávnnaslaš vuđđosis riddo- ja vuotnaguovlluin. Fiskeriressursene er et grunnleggende element i bevaring og utvikling av de samiske næringer og er med på å danne det materielle grunnlaget for samisk kultur i kyst- og fjordområder. Guolástusealáhus lea leamaš mávssolaš ja lea bisuhan sámi ássama hui olu riddo- ja vuotnaservodagain. Fiskerinæringen har betydd mye og opprettholdt grunnlaget for samiske bosetninger i svært mange fjord- og kystsamfunn. Guolástusealáhusa bokte leat dát servodagat ožžon árvoháhkama ja bargosajiid. Fiskerinæringen har bidratt til verdiskapning og arbeidsplasser i disse samfunnene. Maiddái boahtteáiggis šaddá guolástus áibbas guovddáš ealáhusgeaidnun rittuin ja vuonain. Også i fremtiden vil fiskeri være en helt sentral næringsvei i fjordene og langs kysten. Váldohástalus lea sihkkarastit ahte guolástusealáhusa ovdánahttin nu bures go vejolaš dássejuvvo servodatovdáneami ektui muđui, gos ferte vuhtiiváldit daid riddo- ja vuotnaguovlluid mat dárbbašit ealáhusa eanemusat. Hovedutfordring er å sikre at utviklingen i fiskerinæringen på best mulig vis balanseres i forhold til samfunnsutviklingen for øvrig, hvor man må ta hensyn til de fjord- og kystsamfunnene som er mest avhengig av næringen. Guolli lea " agálaš " oktasaš resursa mii gullá álbmogii ja man ávkkástallamis galgá vuhtiiváldit nanaguoddevaš bivdima, seammás go doalaha molsašuddi bivdofatnasiid riikkas. Fisken er en ” evigvarende ” felles ressurs som tilhører folket og skal beskattes med hensyn til bærekraftig høsting, samtidig som en beholder en variert fiskeflåte i landet. Guolástushálddašeami vuođđun ferte leat lagaš- ja sorjavašvuođaprinsihppa. Fiskeriforvaltningen må bygge på nærhets- og avhengighetsprinsippet. Das oaidnit resursajuogadeami guovllulaš ja báikkálaš perspektiivvas, nu ahte barggolašvuohta ja ássan vuonain ja rittuin sihkkarastojuvvo. Her sees ressursfordelingen i et regionalt og lokalt perspektiv, slik at grunnlaget for sysselsetting og bosetning i fjordene og langs kysten sikres. Dakkár vuođđoprinsihppa mielddisbuktá ahte sis, geat orrot lagamusat resurssaid ja geat leat eanemus sorjavaččat dainna resurssain ealihit iežaset, galgá leat vuosttašriekti bivdit daid resurssaid. Et slikt grunnprinsipp innebærer at de som bor nærmest og er mest avhengig av ressursen for å livnære seg, skal ha en fortrinnsrett ved fangst av ressursen. Sihkkarastin dihte nanu servodatovdáneami boahtteáigái vuonaide ja rittuide ferte ovdánahttit dakkár hálddašanmodeallaid mat dahket ahte báikki álbmogii lea ovdamunnin orrot lahka guolleresurssaid. For å sikre en fremtidig livskraftig samfunnsutvikling i fjordene – og langs kysten, er det avgjørende at det utvikles forvaltningsmodeller hvor lokalbefolkningen kan dra nytte av å ha nærhet til fiskeressursene. Sámedikki polithka áigumuš lea rievdadit dan dili ahte šaddet unnit guolásteaddjit ja bivdofatnasat, ja eanet ja eanet riddo- ja vuotnaservodagat masset dan ovdamuni ahte orrut lahka guolleresurssaid. Sametingets politikk har til hensikt å endre en utvikling hvor det blir stadig færre fiskere og fartøy, og stadig flere fjord- og kystsamfunn har mistet sitt fortrinn i form av nærheten til ressursene. Lávdegotti mearkkašumit St. dieđáhussii 21 (2006 – 2007) Lávdegotti mielas váikkuha bivdofatnasiid strukturpolitihkka garrasit ollislaš guolástuspolitihka ovddideapmái. Komiteens merknader til St.meld. 21 (2006 – 2007) Komiteen anser at strukturpolitikken i fiskeflåten har stor innvirkning i utviklingen av en helhetlig fiskeripolitikk. Bivdofatnasiid strukturpolitihkas leat stuorra váikkuhusat sámi guolásteddjiide ja sámi ássanguovlluide. Strukturpolitikken i fiskeflåten vil ha store konsekvenser for samiske fiskere og samiske bosetningsområder. Lávdegoddi doarju Sámediggeráđi oainnu ahte bivdofatnasiid strukturpolitihkas berre leat eaktun gozihit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid sámiid ektui eamiálbmogin, ja nannet sámi riddo- ja vuotnaguolásteami dili. Komiteen støtter Sametingsrådets syn i at strukturpolitikken i fiskeflåten bør ha som premiss å ivareta de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som urfolk, og styrke situasjonen for det samiske kyst- og fjordfiske. Álbmotrievttálaš gaskavuođat Lávdegoddi lea ovttaoaivilis Sámediggeráđiin ahte ráđđehus ja Sámediggi berrejit geahččalit boahtit ovttaoaivilii dehálaš sámepolitihkalaš áššiin Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid vuođul (gč. ILO- konvenšuvnna nr. 169 artihkal 6 ja Konsultašunbargovugiid maid gonagaslaš res. mearridii suoidnemánu 1. b. 2005). Forholdet til folkeretten Komiteen er enig med Sametingsrådet i at regjeringen og Sametinget må søke å oppnå enighet om viktige samepolitiske saker i henhold til Norges folkerettslige forpliktelser (jf. ILO – konvensjon nr. 169 artikkel 6 og Konsultasjonsprosedyrer fastsatt av kgl.res 1. juli 2005). Mii háliidit deattuhit dan eamiálbmotdimenšuvnna go Norga 1990:s, vuosttaš riikan máilmmis, ratifiserii ILO- konvenšuvnna nr. 169. Vi vil understreke urfolksdimensjonen med at Norge ratifiserte i 1990, som det første land i verden, ILO-konvensjon nr. 169. Dan rájes lea dat konvenšuvdna leamaš guovddážis ráđđádallamiin sámiid vuoigatvuođaid birra sámi guovllu luondduresurssaide, ja daid mielhálddašeami birra. Siden da har denne konvensjonen vært et sentralt grunnlag i overlegningene om samenes rett til, og medforvaltning av naturressursene i samisk områder. Sihke ILO-konvenšuvdna nr. 169, ja artihkal 27 – unnitálbmogiid kultuvrra gáhttema birra, ONkonvenšuvdnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra 1966:s, suodjala guolástusa sámi ealáhussan. Både ILO-konvensjon nr. 169, og artikkel 27 – angående beskyttelse av minoriteters kultur, i FNkonvensjonen om sivile og politiske rettigheter fra 1966, gir et vern for fisket som en samisk næring. Árvvoštallamiid vuođul maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi, Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotrievttálaš joavku, ja Sámiid guolástuslávdegoddi dahke 1997:s, lea stáhtas geatnegasvuohta sihkkarastit sámi riddo- ja vuotnaguolásteami vuođu dáid konvenšuvnnaid mielde. Ut fra de vurderingene i 1997, som ble gjort av Samerettsutvalget, Samerettsutvalgets folkerettsgruppe, og Samisk fiskerutvalg, er staten forpliktet til å sikre grunnlaget for samisk kyst- og fjordfiske etter disse konvensjonene. Dehálaš gažaldat Stuoradiggái, go galgá árvvoštallat dán ášši, lea ee. ahte lea go ILO-konvenšuvnna nr. 169 gaskavuohta čielggaduvvon. Et viktig spørsmål for Stortinget, når man skal vurdere denne saken, er bl.a. om forholdet til ILOkonvensjon nr 169 er utredet. Lávdegoddi oaivvilda ahte Sámediggi ii šat sáhte dohkkehit ahte Norgga eiseválddit eai vuhtiiváldde sámiid beroštumiid guolástussektoris Norgga geatnegasvuođaid mielde, Vuođđolága § 110 a mielde ja ONa siviilla ja politihkalaš vuoigatvuođaid konvenšuvnna artihkkala 27 mielde, mii lea 1999 mannosaš olmmošvuoigatvuođalága bokte šaddan oassin Norggá rievttis. Komiteen mener at Sametinget ikke lengre kan godta at norske myndigheter ikke ivaretar samenes interesser i fiskerisektoren i h. h. t. Norges forpliktelser, i samsvar med Grunnlovens § 110 a og etter FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, som ved menneskerettighetsloven av 1999 er blitt en del av norsk rett. Čujuhuvvo maiddái ILOkonvenšuvnna 7. artihkkalii mii addá eamiálbmogiidda vuoigatvuođa dahkat iežaset vuoruhemiid ja mii geatnegahttá stáhta láhčit dilálašvuođaid dasa ahte eamiálbmogiid sávaldagat deattuhuvvojit. Det vises også til ILO konvensjonens artikkel 7, som gir urfolk en rett til å forta sine egne prioriteringer og en plikt for staten til å legge til rette for at urfolks ønsker vektlegges. Norga dohkkehii ILO-konvenšuvnna 1989 ja dat mielddisbuktá ahte stáhta lea dohkkehan daid erenoamáš geatnegasvuođaid, maid konvenšuvdna bidjá stáhtii sámi álbmoga ektui. ILO konvensjon nr. 169 er ratifisert av Norge i 1989 og innebærer at staten har akseptert de særskilte forpliktelsene som konvensjonen pålegger staten i forhold til det samiske folk. Lávdegoddi čujuha maiddái dasa ahte 1990:a celkkii Guolástusdepartemeantta áššedovdit čuovvovaččat árvvoštaladettiin daid rievttálaš geatnegasvuođaid, mat eiseválddiin leat sámi álbmoga ektui go muddejit guolásteami: I dagens situasjon, der samisk kultur er så sterkt utsatt, vil ethvert vesentlig inngrep i samisk næringsvirksomhet som truer bosetting i samisk områder, kunne innebære et brudd med statens plikt til samisk kulturvern. Komiteen vil også vise til at allerede i 1990 uttaler Fiskeridepartementets sakkyndige i en vurdering av hvilke rettslige, forpliktelser myndighetene har i forhold til den samiske befolkning ved reguleringer i fiske følgende: I dagens situasjon, der samisk kultur er så sterkt utsatt, vil ethvert vesentlig inngrep i samisk næringsvirksomhet som truer bosetting i samisk områder, kunne innebære et brudd med statens plikt til samisk kulturvern. (Professor Carsten Smith, suoidnemánus 1990, su čoahkkáigeasu 9. čuoggás). (Professor Carsten Smith, juli 1990, i sin oppsummering pkt. 9). Lávdegoddi deattuha ahte dat álbmot- ja riikkaidgaskasaš lágat ja konvenšuvnnat, maid Norga lea dohkkehan, geatnegahttet Norgga eiseválddiid oččodit hálddašanortnegiid dáid vuođul. Komiteen vil understreke at de folke- og internrettslige lover og konvensjoner som Norge har sluttet seg til forplikter norske myndigheter til å utvikle forvaltningsordninger som er i samsvar med disse. Jus mahká 11-15 mehtera guhkkosaš fatnasat galget strukurerejuvvot, de vahágahttojuvvo erenoamážit mearrasámi guovlluid ássan ja ássanstruktuvra. Dersom det for eksempel åpnes for strukturering av flåten 11 - 15 meter vil bosettingen og bosettingsstrukturen særlig i de sjøsamiske områdene bli varig skadelidende. Dákkár evttohusaid ja daid váikkuhusaid ferte máhcahit, mii šaddá váttisin ja mii buvttiha eahpesihkarvuođa guolásteaddjiide ja guolástusservodagaide. Slike forslag og konsekvensene av disse vil måtte reverseres, noe som vil bli vanskelig og skape stor usikkerhet blant fiskerne og i fiskerisamfunnene. Lávdegoddi ádde ahte okta stuorradiggedieđáhusa ulbmiliin strukturpolitihkain lea sihkkarastit guhkesáigásašvuođa ealáhussii go čađaha strukturdoaibmabijuid almmá vuđolaš álbmotrievttálaš árvvoštallamiid haga, doaibmabijuid mat sáhttet rihkkut Riddoguolástuslávdegotti árvvoštallamiid sámi guolástusvuoigatvuođaid oktavuođas, de sáhttá boađusin leat áibbas eará go guhkesáigásašvuohta. Komiteen forstår at en av hovedhensiktene med stortingsmeldinga om strukturpolitikken er å sikre langsiktighet i næringa. Ved å gjennomføre struktureringstiltak uten grundige folkerettslige vurderinger, tiltak som vil kunne være i strid med Kystfiskeutvalgets vurderinger av samiske rettigheter til fiske, risikerer en at en oppnår det motsatte av langsiktighet. Strukturortnegat Stuorradiggedieđáhusas bivdofatnasiid strukturpolitihka birra váilu áibbas 1989 muddendoaibmabijuid váikkuhusaid árvvoštallan ja árvvoštallan das mo dieđáhusas evttohuvvon doaibmabijut váikkuhit sámi vuotna- ja riddoservodagaide. Strukturordningene Det som mangler fullstendig i Stortingsmeldingen om strukturpolitikken for fiskeflåten, er en vurdering av konsekvensene av tidligere reguleringstiltak fra 1989, og om hvordan de foreslåtte tiltakene i meldingen vil slå ut for samiske fjord- og kystsamfunn. Sámediggi oaidná ahte doaibmabijut 1989 rájes gitta otnážii leat váikkuhan negatiivalaččat sámi riddo- ja vuotnaservodagaide. Sametinget konstaterer av reguleringstiltakene fra 1989 og frem til i dag har hatt en negativ virkning for samiske kyst- og fjordsamfunn. Ođđa guolástuspolitihka ulbmil ferte leat jorgalahttit dán soju. En ny fiskeripolitikk må ha som målsetting å snu denne trenden. Danne lea ge deaŧalaš ahte boahttevaš muddemiid oktavuođas guorahallojuvvojit muddemiid sihke positiiva ja negatiiva vuđolaš váikkuhusat vuđolaččat ovdalgo doaibmabijut čađahuvvojit. Derfor er det viktig at det ved fremtidige reguleringer, blir foretatt grundige analyser av både positive og negative konsekvenser av reguleringene, før tiltakene settes i verk. Lávdegoddi ii oainne ahte ráđđehus lea čađahan dakkár guorahallamiid. Komiteen kan ikke se at regjeringen har foretatt slike analyser. Mii leat fuolastuvvan go St.dieđ. 21 (2006-2007) ja NAČ 2006:16 eai leat guorahallan váikkuhusaid daiida uhcit ja rašis guolástusservodagaide, ja geahčadan daid earret eará álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid oktavuođas sápmelaččaid ektui, vaikke vel Departemeanta konsultašuvnnain Sámedikkiin lea beavdegirjen ahte sii áigot čállit notáhta mas čilgejit mo áigeguovdilis evttohusat sáhttet váikkuhit sámi beroštusaid, ja dalle álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid čuovggas. Med bekymring registrerer vi at St.meld. 21 (2006-2007) og NOU 2006:16 ikke har utredet konsekvensene for de mindre og sårbare fiskerisamfunn, samt sett på dette bl.a. i forhold til folkerettslige forpliktelser ovenfor samene. Dette til tross for at Departementet i konsultasjoner med Sametinget har protokollert at de vil utarbeide et notat der det redegjøres for hvorledes aktuelle forslag kan påvirke samiske interesser og da sett i forhold til folkerettslige forpliktelser. Mii oaivvildit ahte strukturortnegat leat mielddisetbuktán ja mielddisbuktet stuorra ja dárbbašmeahttun háhkamiid go earrevuoigatvuođahattit leat gorgŋon ja gorgŋot ollu. Vi mener at strukturordningene har ført til og vil medføre store og unødvendige investeringer da prisen på kvoterettighetene har økt og vil øke sterkt. Dakkár badjelmeareháhkan noađuhivččii guollemáddodagaid ain eanet go gáibiduvvojit eanet earit, badjemearebivdima, heajut kvalitehta ja boasttuávkkástallamiid geažil. En slik overinvestering vil medføre ekstra press på fiskebestanden gjennom krav om økte kvoter, mulig overfiske, dårligere kvalitet og feilbeskatninger. go hattit gorgŋot earrevuovdimiid geažil, de dat dahká buolvamolsumiid ja ođđarekretteremiid veadjemeahttumin. En slik prisøking av kvoter ved salg vil umuliggjøre generasjonsskifte og nyrekruttering. Eanet politihkalaččat stivrejuvvon guolástuspolitihkka attášii nuorat buolvva vejolašvuođa bargat guolásteaddjin, muhto eaktun lea ahte earrehattit bissot dohkálaš dásis. En mer politisk styrt fiskeripolitikk vil gi den yngre generasjon mulighet til å satse på fiskeryrket, dette forutsetter imidlertid at kvotekostnadene holdes på et akseptabelt nivå. Lávdegoddi doarju dan evttohusa ahte guođđit áigibeai struktureriid. Komiteen støtter forslaget om å gå bort fra evigvarende strukturkvoter. Struktuvren lea geavadis deaŧalaš nationála resurssa privatiseren. Strukturering er i praksis en privatisering av en viktig nasjonal ressurs. Eriid vuovdin lea daid investoraid várás geat dušše áigot ávkkástallat ekonomalaččat investeremiideasetguin. Salg av kvoter blir en arena for investorer som utelukkende skal ha økonomisk utbytte av sine investeringer. Boađusin sáhttá šaddat ahte uhcit ja boaittobeale báikegottit vuoittahallet, gč. daid guovllulaš váikkuhusaid maid dálá ortnegat leat buvttihan ollu smávva guolástusservodagaide (kap 8.4.3). Konsekvenser kan bli at de mindre og ikke ” sentrale ” lokalsamfunn blir de tapende parter, jfr. de distriktmessige konsekvenser dagens ordninger har medført for mange mindre fiskerisamfunn (kap 8.4.3). Dás čujuhit sirdinstatistihkkii mii čájeha ahte ollu earit ja fatnasat čohkkejuvvojit siskkáldasat fylkkain (gč. kap. 8.4.3). Her viser vi til overflyttingsstatistikken som viser at det foregår en storstilt sentralisering av kvoter og båter internt i fylkene (jf. kap. 8.4.3). Áigodagas 2004 – 2006 lea Ákŋoluovtta gielda massán 20 % dorskeearis, Porsáŋggu gielda lea massán 50 % earis, ja vuoitin leat Álttá, Hámmárfeastta, Fálesnuori, Muosát, Báhcavuona ja Mátta-Várjjat gielddat. I perioden 2004 – 2006 har Hasvik kommune tapt 20% av torskekvoten, Porsanger kommune har tapt 50% av kvoten, mens vinnerne er kommuner som Alta, Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Båtsfjord og Sør-Varanger. Lávdegoddi mearkkaša ahte ollu joavkkut riddo- ja vuotnaguovlluin ja sámi servodaga ovttaskas olbmot leat garrasit vuosttaldan dan ahte evttohuvvo ásahit strukturortnegiid 11-15 mehter guhkkosaš fatnasiid várás. Komiteen vil bemerke at mange grupper i kyst- og fjordområdene og enkelt personer i det samiske samfunn, har gitt sterke motforestillinger til at det foreslås å åpne for strukturordninger for fartøy i gruppen 11 – 15 meter. Mii oaidnit statistihkas, mii lea vižžojuvvon jagi 2005 guolástusealáhus bušeahttanammagottis, ahte 11-15 mehter guhkkosaš fanasjoavkkus lea olles 55 % árvobuvttadeapmi juohke vuovdinruvnnos, 8-9,9 mehter fanasjoavkkus lei 59 % ja fabrihkkafeastanuohttofatnasiin fas nu vuollin go 36 %. Vi ser av statistikken, hentet fra budsjettnemnda for fiskerinæringen for 2005, at fartøygruppen 10 – 15 meter har en verdiskaping på hele 55% av hver salgskrone, båter i gruppen 8 Lávdegoddi árvvoštallá positiivan sámi ássanguovlluide ahte rahppojuvvo sullii friija bivdu gitta 11 mehter guhkkosaš fatnasiidda. Komiteen vurderer det som positivt for det samiske bosetningsområdet, at det åpnes for tilnærmet fritt fiske for båter opp til 11 meter. Lávdegoddi eaktuda ahte friija guolásteapmi sihkkarastojuvvo ja ahte dát fanasjoavku bisuha guolleeriid ja ahte riddo- ja vuotnafanasearit eai mana earet. Komiteen forutsetter at det frie fisket sikres og at denne fartøygruppen beholder fiskekvotene og at en unngår kvoteovergang fra kyst- og fjordflåten. Lávdegoddi mearkkaša ahte kondemnerenortnet lea dagahan ahte smávvafatnasiid lohku lea uhccon mealgadit, earit leat čohkkejuvvon eret guovlluin, ja logahallojuvvon guolásteaddjiid lohku lea njiedjan (gč. Guolástusdirektoráhta statistihkaid 1990 - 2006). Komiteen vil anmerke at kondemneringsordningen har medført at antallet mindre fiskefartøy er betydelig redusert, kvoter er ” sentralisert ” bort fra distriktene, og antall registrerte fiskere er redusert (jfr Fiskeridirektoratets statistikker 1990 - 2006). Jus 11 - 15 mehter guhkkosaš fatnasat galget sturukuriserejuvvot, de sáhttá vearrámus jurddašuvvon dilis dálá 562 sturrosaš fanaslohku njiedjat sullii 300 sturrosaš lohkun. Skulle fartøygruppen 11 - 15 meter struktureres, kan det i verste fall teoretisk redusere antallet båter i gruppen fra dagens 562 fartøy til ca 300 fartøy. Dát dáhpáhuvvá jus olles fanasjoavku strukturiserejuvvon plánejuvvon strukturnjuolggadusaid mielde. Dette dersom hele flåtegruppen gjennomgår en strukturering innenfor de planlagte regler for struktureringen. Lávdegoddi čujuha dasa ahte daid struktureriid lassin, mat jávket vuotnaguovlluin, ja vel dat ahte kondemnerenortnet joatkašuvvá (loahppá 1.7.2008), de dat dagaha ahte buktojuvvo ain uhcit guolli gáddái báikkálaččat. Komiteen viser i tillegg til at strukturkvoter som forsvinner fra fjordområdene, sammen med en fortsatt kondemneringsordning (som utløper 1.7.2008), vil gi ytterligere reduserte fiskeleveranser lokalt. Dát buvttiha negatiiva servodatrievdamiid ain eanet riddo- ja vuotnaservodagaide go ollu báikkálaš guollevuostáiváldinbáikkit heaittihuvvojit, mii fas váikkuha ahte vuollet 11 mehter guhkkosaš fanasjoavku šaddá gillát. Som følge av dette vil flere kyst- og fjordsamfunn oppleve negative samfunnsendringer ved at mange lokale fiskemottak vil bli lagt ned, som igjen medvirker til at flåtegruppen under 11 meter blir skadelidende. Dat hárvenaččat mat ain leat doaimmas, mearkkašit olllu guollebuktimii, erenoamážit smávimus fatnasiidda. De få som enda er i drift har stor betydning for leveringsmessige forhold, særlig gjelder dette for de minste fartøyene. Mii háliidit vel deattuhit ahte dát fanasjoavku lea ollu guollevuostáiváldinbáikkiid geađejuolgin riddo ja vuotna smávvaservodagaide. Vi vil på ny understreke at denne flåtegruppen er selve bærebjelken for mange fiskemottak i småsamfunn langs kyst og fjord. Dieđáhusas (kap. 8.4.2) daddjojuvvo ahte evttohus sáhttá dagahit ahte fatnasat čohkkejuvvojit dainna lágiin ahte fatnasiid sáhttá sirdit guovlluid gaskkas. I meldingen (kap. 8.4.2) anføres at konsekvenser av forslaget kan medføre flåtekonsentrasjoner ved at fartøy kan flyttes fra ett distrikt til et annet. Viidáseappot sáhtti seamma kapihttalis oažžut dan áddejumi ahte doppe leat ovttaskasolbmot geat háliidit geavahit strukturortnega vejolašvuođaid ja ahte ruhtafámut de sáhttet čohkket fatnasiid ja guolleresurssa seamma fylkii. Videre kan vi i samme kapittel utlede, at det vil være enkeltpersoner som vil benytte strukturordningens muligheter og at kapitalkreftene dermed vil styre lokalisering av flåten og fisken som ressurs innenfor samme fylke. Mii ballat ahte dát dahkkojuvvo duohtan ja ahte eanaš oassi fatnasiin ja eriin čohkkejuvvo uhcit olbmuide ja uhcit báikkiide. Dette frykter vi vil virkeliggjøres og at det meste av flåten og kvoter samles på færre hender og færre steder. Ovddeš vásihusaid vuođul sáhttit oalle sihkkarit dadjat ahte hui ollu báikegottiin – ja erenoamážit vuotnaguovlluin – eai leat šat fatnasat mat buktet doarvái guliid báikkálaš guollevuostáiváldiide. Ut fra tidligere erfaringer vil en med temmelig stor sannsynlighet kunne anta at svært mange lokalsamfunn - og da særlig i fjordområdene – ikke vil ha en bærekraftig flåte til å tilføre lokale fiskemottak råstoff. Mii registreriimet kapihttalis 4.5.2 ja kapihttala 8.4.2 maŋimus oasis ahte ráđđehus diehtá ahte ollu smávva guovloservodagat, mat sorjájit guolástusas, sáhttet vaháguvvat daid evttohusaid geažil mat ovddiduvvojit St. dieđáhusas 21 (2006 - 2007). Vi registrerer i kap. 4.5.2 og siste avsnitt i kap. 8.4.2 at regjeringen er oppmerksom på at flere mindre fiskeriavhengige distriktssamfunn kan bli skadelidende med de forslag som legges frem i St.meld. 21 (2006 - 2007). Ráđđehusa signála lea danne ahte maŋimusat 2009 sii áigot árvvoštallat sturukturortnega ásaheami beavttuid. Regjeringen signaliserer derfor at en innen 2009 vil evaluere effektene av innføringen av strukturordningen. Guolástusdirektoráhta statistihkka (www.fiskeridirektoratet.no) čájeha ahte fatnasiid lohku lea njiedjan, ja guolásteaddjiid lohku lea njiedjan mii duođašta dan negatiivva ovdáneami mearrasámi ássanguovlluin. Statistikk fra Fiskeridirektoratet (www.fiskeridirektoratet.no) viser at antall båter er redusert, og antall fiskere er gått ned og bekrefter den negative utviklingen i de sjøsamiske bosettingsområdene. Boađusin lea ahte guollefatnasat čohkkejuvvojit, earit sirdojuvvojit fylkka siste smávit guovlluin stuorát ássanguovlluide main leat eanet máŋggalágan earálhusat, gč. kap. 8.4.3 mii čielgasit čájeha sirdimiid fylkkaid siskkobealde. Resultatene er at flåten sentraliseres, kvoter flyttes innenfor fylket fra distriktene og til større bosentra med et mer variert næringsliv, jfr. kap. 8.4.3 som klart viser de fylkesinterne forflytninger. Min oainnu mielde berre árvvoštallat strukturortnega ovdalgo čađahuvvojit ođđa struktureremat ja kondemneremat. Etter vårt syn bør man gjennomføre evalueringen av strukturordningen før nye struktureringer og kondemneringer gjennomføres. Maiddái berre vuos árvvoštallat opmodatčoahkkáiduvvanbeliid ovdalgo mearrida dakkár ortnegiid mat mielddisetbuktet ain eanet čoahkkáiduvvamiid. Likeledes bør man også først gjennomføre en vurdering av eierskapskonsentrasjonsforhold, før man vedtar ordninger som fører til ytterligere konsentrasjoner. Lávdegoddi oaivvilda ahte dakkár fatnasiid, mat leat gánnáhahttit ja heivehuvvon bivdit lagaš riddo- ja vuotnaguovlluin, ferte suddjet heaittiheami vuostá. Komiteen mener at en lønnsom og tilpasset flåte for fiske i nære kyst- og fjordområder må skjermes mot nedbygging. Vuogaš livččii árvvoštallat sirdit eriid ovdamearkka dihtii galmmihanfeastonuohttofatnasiin 11-15 mehter guhkkosaš fatnasiidda. En overflytting av kvoter fra for eksempel frysetrålerne kan med fordel vurderes overført til flåten 11 – 15 meter. Dát lasihivččii earrevuođu, ja bisuhivččii dán fanasjoavkku ja sihkkarattášii barggolašvuođa ja ássama lagaš riddo- ja vuotnaservodagain. Dette vil øke kvotegrunnlaget, og opprettholde denne flåtegruppen og sikre sysselsetting og fortsatt bosetting i de nære kyst- og fjordsamfunn. Lávdegoddi doarju sámediggeráđi das ahte 11-15 mehter guhkkosaš bivdofatnasiid struktureren maŋiduvvo ja árvvoštallajuvvo ođđasis maŋŋágo Carsten Smith-lávdegoddi lea buktán evttohusas. Komiteen støtter sametingsrådet i at strukturering av flåten i størrelssegruppen 11 - 15 meter utsettes og vurderes på nytt etter at Carsten Smith utvalget har lagt fram sin innstilling. Ráđđehus lea nammadan lávdegotti maid profeassor Carsten Smith jođiha ja mii galgá prinsihpalaš vuođul čielggadit sápmelaččaid ja earáid vuoigatvuođa guolásteapmái mearas olggobealde Finnmárkku. Regjeringen har oppnevnt et utvalg under ledelse av professor Carsten Smith som på prinsipielt grunnlag skal utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Lávdegoddi galgá geiget čielggadusas ovdal juovlamánu 31. b. 2007. Utvalget skal levere sin utredning innen 31. desember 2007. Lea hui šallošahtti go strukturortnet erenoamážit fatnasiid várás mat leat gaskal 11 ja 15 mehtera plánejuvvo čađahuvvot, ovdalgo dát čielggadus lea gárvvis. Det er høyst beklagelig at en strukturordning særlig for fartøygrupper mellom 11 og 15 meter planlegges igangsatt, før denne utredningen foreligger. Lávdegotti mielas ii berre leat strukureren ii ge kondemneren vuollel 15 mehter guhkkosaš fatnasiid várás. Komiteens syn er at det verken bør være strukturering eller kondemnering for fartøy under 15 meter. Jus kondemnerenortnet jotkojuvvo vuollet 15 mehter guhkkosaš fatnasiid várás, de ferte ásahuvvot ortnet nu ahte dat earit, mat gullet ” kondemnerejuvvon fatnasiidda ”, galget juhkkojuvvot eará guolásteaddjiide dan seamma geográfalš guovllus gosa earri álggos gulai. Dersom kondemneringsordningen videreføres når det gjelder båter under 15 meter, må det innføres en ordning slik at kvoter tilhørende ” kondemnerte båter ” skal tildeles andre fiskere i samme geografiske område der kvoten blir inndratt. Tidligere kondemnerte kvoter søkes også i hovedsak tilbakeført områder der kvoten opprinnelig var hjemmehørende. Mii rávvet máhcahit kondemnereneriid ja juohkit daid rekrutterenearrin dahje luoikat daid áigáiráddjojuvvon lasseearrin dálá fatnasiidda. Vi anbefaler at kondemneringskvoter tilbakeføres, og tildeles som rekrutteringskvote eller til tidsbegrenset utlån som tilleggskvote til eksisterende fartøy. Dan lassin čujuha Sámediggi dasa ahte lasseeari ásaheami, NAČ 2006:16, sáhtášii Sámediggi doarjut vissis eavttuid vuođul molssaeaktun dahje lassin guovloereeide. I tillegg vil Sametinget vise til at en innføring av en suppleringskvote, NOU 2006:16, er noe Sametinget under visse forutsetninger kan støtte som et alternativ eller tillegg til distriktskvotene. Mii ovdandoallat maiddái ahte guovloearreortnega nannen sáhttá lasihit seamma fanasjovkui liigeeriid, ja seammás sihkkarastit ahte guolli buktojuvvo gáddái ja ráhkaduvvo dakkár guovlluin mat leat erenoamáš váttis dilis. Vi anfører også at en forsterking av distriktskvoteordningen kan tilføre samme flåtegruppe ekstra kvoter, og samtidig sikre landing og bearbeiding av fisk i spesielt utsatte distrikter. Mii háliidit maiddái deattuhit ahte guovloearreortnega ásaheapmi (ii leat mielde St. dieđáhusas 21) lea buorre ja ortnet sihkkarastá guliid dakkár guovlluide mat leat váttis dilis ealáhusaid dáfus. Vi vil også understreke at innføring av distriktskvoteordningen (ikke anført som en del av St.meld. 21) er positiv og ordningen vil sikre næringssvake områder leveranse av fisk. Danne ferte geahččalit joatkit ortnega njuolggadusaid muddema bokte, omd. nu ahte ásahuvvojit geatnegahtti guollebuktinšiehtadusat mat sihkkarastet ahte bivdojuvvon guolit addet sávvojuvvon doaimma dihto báikegottiide. Ordningen må derfor søkes videreført med justering av reglene f.eks. slik at det innføres forpliktende leveringsavtaler som vil gi en sikkerhet i at fiskeressurser som tas ut vil skape den aktivitet som er ønsket i øremerkede lokalsamfunn. Vejolaš strukturerema oktavuođas galget earit bissut dan geográfalaš guovllus, gos struktureren čađahuvvo (dm. gáržžiduvvon fylkkaortnega). Ved eventuell strukturering skal kvotene forbli i den geografiske regionen, der den finner sted (dvs en innskrenket fylkesordning). Eriid vuovdin eret gielddas ii galgga leat vejolaš, vai nana geográfalaš čatnaseamit biddjojuvvojit fanaserrui, ja vai uhcida negatiiva váikkuhusaid smávva báikegottiide. Salg av kvoter ut av en kommune skal ikke kunne gjennomføres, dette for å sette sterke geografiske bindinger på fartøykvota, og for å minske de negative virkningene for små lokalsamfunn. Lávdegoddi berošta das ahte rekrutteren guolástusfidnui galgá sihkkarastojuvvot. Komiteen er opptatt av at rekrutteringen til fiskeryrket sikres. Lea sihke sávahahtti ja dárbu láhčit dasa ahte buorre rekrutteren guolástussii bisuhuvvo dakkár boahtteáiggis goas gilvu bargofámuid alde várra šaddá garas. Det er ønskelig og nødvendig å legge til rette for å opprettholde god rekruttering til fiskeflåten i en fremtid da kampen om arbeidskraften sannsynligvis vil bli hard. Dilálašvuođat fertejit láhččojuvvo dasa ahte guolásteaddjit galget sáhttit birgehit iežaset iežaset fatnasiiguin main lea doarvái buorre earrevuođđu. Det må legges til rette for at unge fiskere skal kunne etablere seg med egne fartøy med et tilstrekkelig kvotegrunnlag. Dan dáfus oaidná lávdegoddi positiivalažžan daid rekruttereneriid mat maŋimus áiggis lea juhkkojuvvon nuoraide álggahanmuttus. I så måte ser komiteen positivt på de rekrutteringskvoter som den senere tid er tildelt ungdom i etableringsfasen. Ortnet ferte joktojuvvot. Ordningen må videreføres. Lávdegoddi doarju evttohusa ahte heittihit doalloortnega. Komiteen slutter seg til forslaget om avviklingen av driftsordningen. Dát ortnet lea dagahan vejolažžan čohkket eanet eriid seamma fatnasii, dakkár eaiggát- dahje láigočoahkkáiduvvan lea unohas ealáhussii. Denne ordningen har muliggjort samling av flere kvoter på en båt, en slik eier- eller leiekonsentrasjon er uheldig for næringen. Evttohus Forslag Evttohus olles lávdegottis: Forslag fra hele komiteen: Evttohus 1 Forslag 1 Sámediggeráđi evttohusa 3. cealkkaoasi sadjái: Erstatter 3. avsnitt i Sametingsrådets forslag. Sámi guolástus lea maŋimus 10 jagiid garrasit vahágahttojuvvon ekologalaš beliid geažil ja daid muddemiid geažil mat dasto leat čuvvon, earret eará dat ahte leat ráddjejuvvon geat galget beassat bivdit. Samisk fiske har de siste 10-årene blitt sterkt skadelidende på grunn av sammenhengen mellom økologiske forhold og etterfølgende reguleringer, med blant annet adgangsbegrensinger til fiske. 1989 čavčča ásahedje eiseválddit nu gohčoduvvon fanaseriid, mat earret eará čuhce sámi vuotnaguovlluid smávva fatnasiidda. Høsten 1989 innførte myndighetene såkalte fartøykvoter, som blant annet rammet småskalaflåten i samiske fjordstrøk. Dát mielddisbuvttii ahte dát fatnasat eai beassan bivdit, fatnasat mat ovdal ledje beassan bivdit friija. Dette førte til lukking av fisket for denne flåten, en flåte som tidligere hadde hatt fritt fiske. Dáid ekologalaš beliid geažil mearridedje eiseválddit 1989 čavčča ahte jus galggai oažžut fanaseari, de galggai lean bivdán vissis meari dorskiid ovtta dain jagiin gaskal 1987 ja 1989. På grunn av disse økologiske forhold, bestemte myndighetene høsten 1989 at man skulle ha fisket et visst kvantum torsk i et av årene 1987 – 1989 for å få såkalt fartøykvote. Eanaš guolásteaddjiide geain ledje fatnasat mat ledje heivehuvvon vuotnaguolástussii, dát lei vedjemeahttun ollašuhttit. For de aller fleste fiskere med båter tilpasset fjordfisket var dette umulig å oppfylle. Ii lean leamaš mihkege maid bivdit, sihke dan geažil go Barentsábi máddodat lei bivdojuvvon menddo garrasit ja dan geažil go njurjot ledje márran ollu riddoguovlluide ja vuonaide. Det hadde ikke vært noe å fiske på, både pga nedfisket bestand i Barentshavet og selinvasjoner en rekke steder langs kysten og i fjordene. Vaikke vel dáid mearrasámi guovlluid olbmot ledje bivdán dorskiid čuđiid ja duháhiid jagiid, de lei dat jagiid 1987/88/89 váilevaš ” historjjálaš bivdu ” mii geavahuvvui ággan dasa ahte biehttalit min ealiheames iežamet dainna resurssain mii álo lea leamaš okta min ássama ja kultuvrra geađgejulggiin. Til tross for at folk i disse sjøsamiske områdene hadde fisket torsk i hundrevis og tusenvis av år, var det den manglende ” historiske fangsten ” i årene 1987/88/89 som ble brukt som begrunnelse for å nekte oss retten til å leve av det som alltid har vært en av grunnpilarene for vår bosetting og kultur. Ollu guovllluid mearrasámi kultuvrra dilli lea balahahtti. Situasjonen for sjøsamisk kultur i mange områder er kritisk. Lávdegotti ráva Komiteens tilrådning Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča: Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende: Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi árvalusevttohusa. Sametinget støtter for øvrig møtelederskapets forslag til innstilling. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 31 čoahkis. Av 43 representanter var 31 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Plána- ja finánsalávdegotti mearrádusárvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽPlan- og finanskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggi čujuha Sd. dieđ. nr. 21 (2006-2007) ’ Strukturpolitikk for fiskeflåten ’ (bivdofatnasiid strukturpolitihkka). Sametinget viser til St.meld. nr. 21 (2006-2007) ’ Strukturpolitikk for fiskeflåten ’. Sámedikki deháleamos doaibma lea fuolahit ahte sápmelaččain, oktan álbmogin, lea vejolašvuohta nannet, ovddidit ja ođastit iežaset kultuvrra. Sametingets fremste oppgave er å arbeide for at samene som ett folk gis mulighet til å bevare, utvikle og fornye vår kultur. Ovtta álbmoga riekti jođihit iežaset kultuvrra lea vuđolaš olmmošvuoigatvuohta, ja dat mielddisbuktá ahte sihke Norgga eiseválddiin ja Sámedikkis lea geatnegasvuohta sihkkarastit sámi kultuvrra luondduvuođu, ja dasa gullet maiddái guolleresurssat. Et folks rett til kulturutøvelse er en grunnleggende menneskerettighet, dette innebærer at både norske myndigheter og Sametinget har en plikt til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, som også omfattes av fiskeressursene. Konsultašuvnnaid bokte Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid mielde (gč. ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 6 ja Konsultašuvnbargovugiid maid gonagaslaš res. mearridii suoidnemánu 1. b. 2005) galggaiga ráđđehus ja Sámediggi geahččalit boahtit ovttaoaivilii strukturpolitihka doaimmaid birra. Gjennom konsultasjoner i henhold til Norges folkerettslige forpliktelser (jf. ILO - konvensjon nr. 169 artikkel 6 og Konsultasjonsprosedyrer fastsatt ved kgl.res. 1. juli 2005), skulle regjeringen og Sametinget søke å oppnå enighet om tiltakene i struktureringspolitikken. Sámediggi vuorjašuvvá garrasit go ráđđehus válljii loahpahit konsultašuvnnaid vaikko beliin ii lean seamma ipmárdus dan ektui ahte lei go šat dárbu konsulteret, ja departemeanta ollislaš čilgehusa haga buot relevánta beliid birra buot áššemeannudeami dásiin, ja vel nu ahte áigeguovdilis doaimmaid váikkuhusat sámi guolásteapmái, earenoamážit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid ektui, eai lean árvvoštallojuvvon. Sametinget ser med stor bekymring på at regjeringen valgte å avslutte konsultasjonen uten at det var en gjensidig forståelse fra partene om at det ikke var behov for videre konsultasjoner, uten at departementet hadde gitt full informasjon om alle relevante forhold på alle stadier i behandlingen av saken, og uten at aktuelle tiltaks virkninger for samiske fiskerier sett i forhold til folkerettslige forpliktelser var vurdert. Sámi guolástus lea maŋimus 10 jagiid garrasit vahágahttojuvvon ekologalaš beliid geažil ja daid muddemiid geažil mat dasto leat čuvvon, earret eará dat ahte leat ráddjejuvvon geat galget beassat bivdit. Samisk fiske har de siste 10-årene blitt sterkt skadelidende på grunn av sammenhengen mellom økologiske forhold og etterfølgende reguleringer, med blant annet adgangsbegrensinger til fiske. 1989 čavčča ásahedje eiseválddit nu gohčoduvvon fanaseriid, mat earret eará čuhce sámi vuotnaguovlluid smávva fatnasiidda. Høsten 1989 innførte myndighetene såkalte fartøykvoter, som blant annet rammet småskalaflåten i samiske fjordstrøk. Dát mielddisbuvttii ahte dát fatnasat eai beassan bivdit, fatnasat mat ovdal ledje beassan bivdit friija. Dette førte til lukking av fisket for denne flåten, en flåte som tidligere hadde hatt fritt fiske. Dáid ekologalaš beliid geažil mearridedje eiseválddit 1989 čavčča ahte jus galggai oažžut fanaseari, de galggai lean bivdán vissis meari dorskiid ovtta dain jagiin gaskal 1987 ja 1989. På grunn av disse økologiske forhold bestemte myndighetene høsten 1989 at man skulle ha fisket et visst kvantum torsk i et av årene 1987 – 1989 for å få såkalt fartøykvote. Eanaš guolásteaddjiide geain ledje fatnasat mat ledje heivehuvvon vuotnaguolástussii, dát lei vedjemeahttun ollašuhttit. For de aller fleste fiskere med båter tilpasset fjordfisket var dette umulig å oppfylle. Ii lean leamaš mihkege maid bivdit, sihke dan geažil go Barentsábi máddodat lei bivdojuvvon menddo garrasit ja dan geažil go njurjot ledje márran ollu riddoguovlluide ja vuonaide. Det hadde ikke vært noe å fiske på, både pga nedfisket bestand i Barentshavet og selinvasjoner en rekke steder langs kysten og i fjordene. Vaikke vel dáid mearrasámi guovlluid olbmot ledje bivdán dorskiid čuđiid ja duháhiid jagiid, de lei dat jagiid 1987/88/89 váilevaš ” historjjálaš bivdu ” mii geavahuvvui ággan dasa ahte biehttalit min ealiheames iežamet dainna resurssain mii álo lea leamaš okta min ássama ja kultuvrra geađgejulggiin. Til tross for at folk i disse sjøsamiske områdene hadde fisket torsk i hundrevis og tusenvis av år, var det den manglende ” historiske fangsten ” i årene 1987/88/89 som ble brukt som begrunnelse for å nekte oss retten til å leve av det som alltid har vært en av grunnpilarene for vår bosetting og kultur. Ollu guovllluid mearrasámi kultuvrra dilli lea balahahtti. Situasjonen for sjøsamisk kultur i mange områder er kritisk. Fatnasiid strukturpolitihkas berrešii leat eaktun gozihit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid sámiid ektui eamiálbmogin, ja nannet sámi riddo- ja vuotnaguolásteami dili. Strukturpolitikken for fiskeflåten burde ha som premiss å ivareta de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som urfolk, og å styrke situasjonen for det samiske kyst- og fjordfiske. Dat ii boađe ovdan dieđáhusas. Dette er ikke tilfellet i meldingen. Muhto doaibmabijuid váikkuhus sámi guolásteapmái ii leat ge árvvoštallojuvvon 1989 heivehandoaibmabijuid váikkuhusaid ektui. Tiltakenes virkning for samisk fiske er da heller ikke vurdert i sammenheng med virkningene av reguleringstiltakene fra 1989. Ráđđehusas lea álo geatnegasvuohta fuolahit sámiide daid vuoigatvuođaid mat čuvvot álbmotrievttis, maiddái ođđa strukturdoaimmaid evttohusaid oktavuođas. Regjeringen er til enhver tid, også i forhold til forslag om nye strukturtiltak, forpliktet til å se til at samene sikres de rettigheter som følger av folkeretten. Dakkár geatneagasvuohta ii sáhte hoigaduvvot eará čielggadusproseassaide, seammás go ođđa doaimmat čađahuvvojit. Slike forpliktelser kan ikke skyves over til andre utredningsprosesser samtidig som nye tiltak gjennomføres. Sámediggi čujuha ON konvenšuvdnii siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaide artihkal 27 mii sisttisdoallá vuoigatvuođa sápmelaččaide beassat bivdit ja searvat resurssaid hálddašeami mearridanproseassaide. Sametinget viser til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 som innebærer en rett for samer til å få adgang til fiske og til å delta i beslutningsprosessene knyttet til forvaltningen av ressursene. Čujuhit maiddái ILO-konvenšuvdnii nr. 169 artihkal 15 nr. 1, gč. artihkal 13 nr. 2 mii addá eamiálbmogiidda rievtti geavahit, hálddašit ja bisuhit guolleresurssaid. Det vises også til ILO - konvensjon nr. 169 artikkel 15 nr. 1, jf. artikkel 13 nr. 2 som gir utfolk rett til å delta i bruk, forvaltning og bevaring av fiskeressursene. Viidásit čujuhit konvenšuvdnii biologalaš šláddjivuođa birra artihkal 8 j mii heiveha stáhta geatnegasvuođa vuhtiiváldit ja bisuhit eamiálbmogiid máhtolašvuođa, ođastemiid ja bargovugiid biologalaš šláddjivuođa seailluheami ja guoddevaš hálddašeami váste. Videre vises det til Konvensjonen om biologisk mangfold artikkel 8 j som regulerer statens plikt til å respektere og opprettholde urfolks kunnskaper, fornyelser og praksiser for bevaring og bærekraftig forvaltning av det biologiske mangfoldet. Dakkár geatnegasvuođa lea váttis doallat jus eamiálbmogiidda ii addo aktiivvalaš rolla geavahit, hálddašit ja bisuhit resurssaid. En slik forpliktelse kan vanskelig oppfylles uten at urfolkene gis en aktiv rolle i bruk, forvaltning og bevaring av ressursene. Sámediggi čielgasit oaivvilda ahte ráđđehusa evttohus bivdofatnasiid anuseretváldinortnegii ja struktureremii mat gusket sámiid beroštumiide, fámohuhttá vuođu sámi dehálaš bivdoealáhusas, dat fas mielddisbuktá guolleearrečoahki mii fámohuhttá guolásteami sámi ássama vuođđun, ja dat raššuda dan áibbaš dárbbašlaš rekruterenvejolašvuođa bivdoealáhussii sámi riddo- ja vuotnaguovlluin. Det er Sametingets klare syn at regjeringens forslag til kondemneringsordninger og strukturering av fiskeflåten, hvor samiske interesser blir berørt, vil svekke grunnlaget for en svært viktig samisk næring. Det vil medføre en kvotekonsentrasjon som svekker fiske som grunnlag for samiske bosetting, og det vil svekke muligheten for en helt nødvendig rekruttering fra samiske kyst- og fjordområder til fiskerinæringen. Go dan geahččá maŋemus logi jagiid regulerenpolitihka váikkuhusaid ektui, de oaidná ahte dat ođđa doaimmat garrasit billistit sámi ealáhusdoaimma mii fas áitá ássama sámi guovlluin. Sett i sammenheng med virkningene av reguleringspolitikken de siste tiårene, hvor samiske hensyn og rettigheter ikke er ivaretatt, vil disse nye tiltakene være et vesentlig inngrep i samisk næringsvirksomhet som truer bosettingen i samiske områder. Sd. dieđ. nr. 21 (2006-2007) evttohuvvon doaimmat mielddisbuktet danne álbmotrievttálaš rihkkuma stáhta geatnegasvuođas sámi kultursuodjalusa ektui. Tiltakene foreslått i St.meld. nr. 21 (2006-2007) innebærer derfor et folkerettslig brudd på statens plikt til samisk kulturvern. Sámediggi ii sáhte dohkkehit ahte Stuoradiggi mearrida Sd. dieđ. nr. 21 (2006-2007) ’ Strukturpolitikken for fiskeflåten ’ strukturerendoaimmaid čađaheapmái fatnasiidda gaskal 11-15 mehtera, anuseretváldinortnega viidásitdoalvuma ja eanet go 15 jagi áigeráddjejuvvon bivdoeriid. Sametinget konstaterer at regjeringen ikke har foretatt en vurdering av tiltakenes virkninger for samiske fiskerier og da sett i forhold til folkerettslige forpliktelser. Sámediggi aiddostahttá ahte ráđđehus ii leat árvvoštallan doaibmabijuid váikkuhusaid sámi guolásteapmái álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid vuođul. Sametinget fraråder at Stortinget vedtar St.meld. nr. 21 (2006-2007) ’ Strukturpolitikken for fiskeflåten ’ for gjennomføring av struktureringstiltak for båter mellom 11-15 meter, videreføring av kondemneringsordningen og tidsavgrensede kvoter på mer enn 15 år. Sámediggi bivdá Stuoradikki sihkkarastit ahte doaibmabijuid váikkuhus sámi vuoigatvuođaide árvvoštallojuvvo ollislaččat ja dohkálaččat, ja ahte doaibmamearrádusat main leat sámi beroštumiid eai dahkko ovdal go lea čađahuvvon álbmotrievttálaš dohkálaš proseassa ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 16 – konsultašungeatnegasvuođa vuođul. Sametinget har tillitt til at Stortinget sikrer at det foreligger et fullstendig og forsvarlig vurderingsgrunnlag av tiltakenes virkninger for samiske rettigheter, og at vedtak for tiltak av betydning for samiske interesser ikke foretas før det er gjennomført en folkerettslig forsvarlig prosess i henhold til ILO - konvensjon nr. 169 artikkel 6 – konsultasjonsplikten Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 23.05.07 dii. 15.25. Behandlingen av saken ble avsluttet 23.05.07 kl. 15.25. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 22/07 Oahpahusa prinsihpat Máhttolokten-Sámi oahppoplánabuktosis Sak 22/07 Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 20.03.07 R 025/07 Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi 7.-11.05.07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 22/07 Sametingsrådet20.03.07R 025/07 Nærings- og kulturkomiteen Sametingets plenum21. - 25.05.0722/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku miessemánu 23. b.2007 dii. 15.25. Saken påbegynt onsdag 23. mai 2007 kl.15.25 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 20.03.07 Sámediggeráđi Ášši R 025/07 04.07.2006 Sámedikkis reive Máhttodepartementtii 20.03.07SametingsrådetSak 025/07 Kunnskapsløftet - Samisk læringsplakat og prinsipper 04.07.2006Sametingets brev til Kunnskapsdepartementet Oversendelse av Sametingets plenumsvedtak angående samisk læringsplakat og samisk prinsippdel / Diehtun sáddejuvvon Sámedikki dievasčoahkkima mearrádus sámi oahppoplákahta ja sámi prinsihppaoasi ektui. 18.09.06 Máhttodepartementtas Samisk læringsplakat og Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk / Departementta reive Sámi oahppoplakahtta ja oahpahusa prinsihpaid Máhttolokten - Sámi oahppoplánabuktosis birra 30.11.2006 Sámedikkis reive Gulaskuddanásahusaide Oversendelse av Sametingets plenumsvedtak angående samisk læringsplakat og samisk prinsippdel 18.09.06Fra KunnskapsdepartementetSamisk læringsplakat og Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk 30.11.2006Fra Sametinget til høringsinstanserOahpahusa prinsihpat Máhttolokten - Sámi oahppoplánabuktosis-bovdejupmi buktit cealkámušaid / Prinsipper for opplæringen i læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk - invitasjon til høring: Brev med 3 vedlegg 02.2007Fra høringsinstanserGulaskuddancealkámušat / Høringsuttalelser 09.03.2007SametingetHøringsrapport 09.03.2007SametingetForslag til Prinsipper for opplæring - Samisk Oahpahusa prinsihpat - Sámi II Evttohusat ja mearkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi mearrádusárvalus: Sametingsrådets forslag til innstilling: Sámediggi mearrida Oahpahusa prinsihpaid - Sámi, árvalusa mielde mii lea beaiváduvvon 09.03.2007. Sametinget vedtar Prinsipper for opplæringen - Samisk i henhold til forslaget datert 09.03.07. Dát galgá oassin Máhttolokten - Sámi oahppoplánabuktosis ja galgá čielggadit skuvlaeaiggáda ovddasvástádusa addit ohppiide ollislaš buori kvalitehtalaš vuođđooahpahusa mas vuođđun lea sámegiella, sámi kultuvra ja servodateallin. Den skal være en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk og skal tydeliggjøre skoleeiers ansvar for å gi elevene en helhetlig kvalitetsmessig god grunnopplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv. Sámediggi sádde Máhttodepartementtii Oahpahusa prinsihpaid - Sámi loahpalašmearrideapmái. Sametinget oversender Prinsipper for opplæringen - Samisk til Kunnskapsdepartementet for fastsetting. Jus Máhttodepartementa áigu rievdadit Sámedikki Oahpahusa prinsihpat - Sámi evttohusa, de bivdá Sámediggi konsultašuvnnaid ovdal loahpalašmearrideami. Hvis Kunnskapsdepartementet vil gjøre endringer i Sametingets forslag til Prinsipper for opplæringen - Samisk, ber Sametinget om konsultasjoner før den endelige fastsettingen. Bajášaddan- ja oahppolávdegotti árvalus: Oppvekst- og utdanningskomiteens innstilling: Álggaheapmi Innledning Sámediggi mearridii dievasčoahkkimis 31.05.06 ahte Oahppoplánabuktosii Máhttolokten – Sámi galggai ráhkaduvvot sierra sámi prinsihppaoassi. Sametinget vedtok i plenum 31.05.06 at det skulle utarbeides en egen samisk prinsippdel til Læreplanverket Kunnskapsløftet – Samisk. Ášši 19/06 mearrádus sáddejuvvui Máhttodepartementii, ja doppe lea dat váldon vuhtii. Plenumsvedtaket i sak 19/06 ble oversendt Kunnskapsdepartementet som har tatt dette til etterretning. Departemeanta lea buktán sisdoalu sámi oahpahusa prinsihpaide ja cealkán ahte lea departemeanta mii galgá mearridit prinsihpaid sámi oahpahussii. Departementet har sagt hva prinsipper for samisk opplæring skal inneholde og at det er departementet som skal fastsette prinsipper for samisk opplæring. Máhttolokten – Sámi Oahppoplánabuktosa oahpahusprinsihpat leat oassin Máhttolokten – Sámi Oahppoplánabuktosis, mii lea ovttaárvosaš Máhttoloktema Oahppoplánabuktosiin. Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk er en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk og denne er likeverdig med læreplanverk til Læreplanverk for Kunnskapsløftet. Oahppit sámi guovlluin ja oahppit olggobealde sámi guovlluid geat ožžot oahpahusa sámegielas ja sámegillii, galget oažžut oahpahusa Máhttolokten – Sámi Oahppoplánabuktosa vuođul, vrd. oahpahuslága láhkaásahusa § 1-1 ja oahpahuslága § 6.2 ja 6.3. Elever i samiske distrikt og elever som får opplæring i og på samisk utenfor samiske distrikt skal få opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk, jf. Forskrift til opplæringslovens paragraf 1-1 og opplæringsloven paragraf 6.2 og 6.3. Sámedikki evttohus Oahpahusprinsihpaide – Sámi lea viidát gulaskuddojuvvon. Sametingets forslag til Prinsipper for opplæringen – Samisk har vært ute på bred høring. Okta váldotendeansa gulaskuddanásahusain lea ahte cealkámušat deattuhit daid iešguđet dárbbuid mat berrejit váldot vuhtii oahpahusas jus prinsihppadokumeantta buorit áigumušat galget sáhttit duohtandahkkot. En hovedtendens fra høringsinstansene er at innspillene peker på de ulike behov som bør legges til rette i opplæringen og i undervisningen dersom de gode intensjoner i prinsippdokumentet skal kunne virkeliggjøres. Mearkašupmi: Merknader Olles lávdegoddi dáiguin miellahtuiguin: NSR:a sámedikkejoavku; Synnøve Solbakken-Härkönen, Kjersti Myrnes Balto, Ingolf Kvandahl, John Harald Skum, Tor Dahlseng ja Nils Djupen, Sámit lulli-Norggas; Johan Mikkel Sara, Bargiidbellodaga sámedikkejoavku; Jørn Are Gaski, Terje Balandin, Josef Ingmar Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll ja Per-Ivar Henriksen, Čielga sámi jietna; Janoš Trosten lea duhtavaš go dál leat ráhkaduvvon prinsihpat olles vuođđooahpahussii Máhttolokten – Sámi Oahppoplánabuktosis ja go skuvlaeaiggáda ovddasvástádus sámi oahpahussii buktojuvvo albmosii. Komiteen, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.), Synnøve Solbakken-Härkönen, Jon Harald Skum, Tor Dalseng, Ingolf Kvandahl, Kjersti Myrnes Balto og Nils Djupen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.); Jørn Are Gaski, Terje Balandin, Josef Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll og Per-Ivar Henriksen, Klar samisk røst (Ksr), Jánoš Trosten, Samer bosatt i Sør-Norge (Sbs), Johan Mikkel Sara er fornøyd med at det nå foreligger prinsipper for hele grunnopplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk og at skoleeiernes ansvar for samisk opplæring synliggjøres. Oahpahusa prinsihpat leat hui deaŧalaččat sámi joatkkaoahpahussii mas ovdal eai leat leamaš bajitdási mihttomearit dahje prinsihpat sámi oahpahussii. Prinsippene for opplæring er svært viktig for samisk videregående opplæring som tidligere ikke har hatt overordnede målformuleringer eller prinsipper for samisk opplæring. Go oahppoplánabuvttus rievdaduvvo maŋitáiggis de lea deaŧalaš ahte sámi oahppoplánabuktosis lea oktavuohta sámi gillii, kultuvrii ja servodahkii, ja iige dušše leat heivehuvvon nationála láhkaásahusa mielde. Ved en senere revisjon av læreplanverket er det viktig at det samiske læreplanverket forankres i samisk språk, kultur og samfunn, og ikke bare er en tilpasset utgave av den nasjonale forskriften. Lávdegoddi deattuha ahte buorit rámmaeavttut nugo oahpponeavvut, oahpaheaddjiid lassioahpahus ja buorre áigi plánemii leat deaŧalaš eavttut Máhttoloktema ja prinsihpaid heiveheamis. Komiteen poengterer at gode rammevilkår som læremidler, etterutdanning for lærere og god tid til planlegging er en viktig forutsetning for implementering av Kunnskapsløftet og prinsippene. Máhttoloktema geažil šaddá stuorra dárbu oažžut lassioahpu oahpaheaddjiide ja ráhkadit oahpponeavvuid sámegillii. Kunnskapsløftet utløser et stort behov for etterutdanning av lærere og utvikling av læremidler på samisk. Lávdegoddi vuordá ahte biddjojuvvojit ekonomalaš resurssat vai Máhttolokten – sámi ja sámi sisdoallu nationála plánain sáhttá ollašuhttojuvvot. Komiteen forventer at det tilføres økonomiske ressurser for at Kunnskapsløftet - samisk og det samiske innholdet i de nasjonale planer kan oppfylles. Ain váilot oahpponeavvut fágain maidda ovdal juo leat leamaš sierra sámi plánat. Det er fortsatt mangel på læremidler i fag som også tidligere har hatt egne samiske planer. Dat guoská sihke julev-, mátta- ja davvisámegillii. Dette gjelder både på lule-, sør- og nordsamisk. Joatkkaskuvllain váilot measta buot oahpponeavvut sámegillii. I videregående skole er mangelen på læremidler på samisk nesten total. Dušše fágain sámegiella vuosttašgiellan, duodji ja boazodoallu gávdnojit veaháš sámegielat oahpponeavvut. Unntaket er fagene samisk førstespråk, duodji og reindrift der det finnes noe. Lávdegoddi čujuha ahte lea deaŧalaš oažžut sámi girjjálašvuođa, sihke fága- ja čáppagirjjálašvuođa. Komiteen vil påpeke at det er viktig å ha tilgang på samisk litteratur innenfor både fag- og skjønnlitteratur. Ferte láhčit digitála oahpponeavvuid ovddideami ja sihkkarastit ahte girjerájuin lea sámi oahpponeavvuid geavahanvejolašvuohta. Det må tilrettelegges for utvikling av digitale læremidler og sikres at bibliotekene har tilgang på samiske læremidler. Oahpaheaddjit geat oahpahit sámegielas ja/dahje sámegillii dárbbašit eanet áiggi ráhkkaneapmái dan geažil go váilot oahpponeavvut ja lea dárbu jorgalit. Lærere som underviser i og / eller på samisk trenger mer tid til forberedelser på grunn av mangel på læremidler og behovet for oversetting. Danne sis leat leamaš konverterenresurssat. De har derfor hatt en konverteringsressurs. Dát resursa lea váldojuvvon eret, mii lea ođđa bargošiehtadusa boađus maid oahpaheaddjiorganisašuvnnat ja Gielddaid guovddášlihttu leat šiehtadallan áigodahkii 01.08.06-31.12.09. Denne ressursen er blitt fjernet som et resultat av den nye arbeidstidsavtalen som læreorganisasjonene og Kommunenes sentralforbund har fremforhandlet for perioden 01.08.06-31.12.09. Lávdegotti mielas ii leat dohkálaš go sámi oahpaheaddjiid konverterenáigi lea váldojuvvon eret, ja ávžžuha šiehtadusbeliid váldit vuhtii sámi oahpaheaddjiid bargodili boahttevaš šiehtadallamiin. Komiteen anser fjerning av samiske læreres konverteringstid som uakseptabel, og anmoder forhandlingspartene om å ta hensyn til samiske læreres arbeidssituasjon ved fremtidige forhandlinger. Ášši lea hui duođalaš go dat dáhpáhuvvá dál go oahpaheaddjiin lea ollu liigebargu ođastusa heiveheami oktavuođas. Saken er svært alvorlig når dette skjer nå som lærere har mye ekstraarbeid i forbindelse med implementeringen av reformen. Konverterenresurssaid massin lea áitta sámegillii ja sámi servodaga boahtteáigái. Tap av konverteringsressursen er en trussel mot det samiske språkets og det samiske samfunnets fremtid. Dan sadjái go váldit eret konverterenresurssa, livččii daid baicce galgan nannet dassážii go sámi skuvllain leat doarvái oahpponeavvut. I stedet for å fjerne konverteringsressursen, burde den vært økt inntil læremiddelbehovet i samiske skoler er dekket. Sámi skuvllas leat ollu hástalusat go guoská ohppiid gielalaš ja kultuvrralaš ovddideapmái ja lea hui deaŧalaš doallat buori oktavuođa ruovttuin. Den samiske skolen har mange utfordringer når det gjelder språklig og kulturell utvikling hos elevene og det er særlig viktig med god kontakt med hjemmet. Danne evttohit ahte ásahuvvo almmolaš nationála sámi vánhenlávdegoddi. Derfor vil vi foreslå at det opprettes et offentlig nasjonalt samisk foreldreutvalg. Ferte árvvoštallojuvvot man muttos lea dárbu ásahit guovllulaš / fylkkalaš vánhenlávdegottiid lassin. Det må vurderes i hvilken grad det etableres regionale / fylkesvise foreldreutvalg i tillegg. Oaidnit ahte leat stuorra erohusat sámegiela hálddašanguovllus ja dan olggobealde go guoská oahpahusa láhčimii sámegielas ja sámegillii. Man ser et stort skille mellom forvaltningsområdet og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk når det gjelder tilrettelegging for opplæring i og / eller på samisk. Dávjá lea nu ahte doppe gos leat unnán sámi oahppit, váldojuvvojit sii eret eará fágadiimmuin ja nu masset eará deaŧalaš oahpahusa dahje juo ožžot lassidiimmuid. Der det er få elever med samisk blir ofte de elevene med samisk tatt ut av timer i andre fag og går glipp av annen viktig undervisning eller at de får tilleggstimer. Dát sirre ja sáhttá billistit ohppiid movtta sámegiel oahpahussii. Dette kan virke ekskluderende og kan ødelegge elevenes motivasjon for samisk opplæring. Lávdegoddi oaidná ahte lea deaŧalaš láhčit aktiivvalaš kultur- ja oahpahuslonuhallama iešguđet skuvllaid ja guovlluid gaskka sámi guovlluin, ovdamearkka dihte ohppiidlonuhallama ja giellalávgguid bokte ja ahte skuvllat fuolahit dávgasis čovdosiid sámegiela oahpahusa ektui. Komiteen ser viktigheten av at det tilrettelegges for aktiv kultur- og læringsutveksling mellom ulike skoler og regioner innenfor de samiske områder, for eksempel gjennom elevutveksling og språkbad samt at skolene sørger for fleksible løsninger med hensyn til samiskundervisningen. Lávdegotti ráva Komiteens tilrådning Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča: Komiteen har for øvrig ingen merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende: Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi árvalusevttohusa. Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 36 čoahkis. Av 43 representanter var 36 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Bajasšaddan- ja oahppolávdegotti mearrádusárvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽOppvekst- og utdanningskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 9 Kirsten Appfjell-Eira 10 Terje Tretnes 11 Anders Urheim 12 Nanna Thomassen 13 Jørn Are Gaski Jánoš Trosten Jørn Are Gaski Jánoš Trosten, čoahkkinortnegii 14 Marianne Balto Terje Tretnes Marianne Balto 15 Aili Keskitalo 16 Anders Urheim Hilde Anita Nyvoll 11 Anders Urheim 12 Nanna Thomassen 13 Jørn Are GaskiJánoš Trosten Jørn Are Gaski Jánoš Trosten, til forretningsorden 14 Marianne BaltoTerje Tretnes Marianne Balto 15 Aili Keskitalo 16 Anders Urheim Hilde Anita Nyvoll VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggi mearrida Oahpahusa prinsihpaid - Sámi, árvalusa mielde mii lea beaiváduvvon 09.03.2007. Sametinget vedtar Prinsipper for opplæringen - Samisk i henhold til forslaget datert 09.03.07. Dát galgá oassin Máhttolokten - Sámi oahppoplánabuktosis ja galgá čielggadit skuvlaeaiggáda ovddasvástádusa addit ohppiide ollislaš buori kvalitehtalaš vuođđooahpahusa mas vuođđun lea sámegiella, sámi kultuvra ja servodateallin. Den skal være en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk og skal tydeliggjøre skoleeiers ansvar for å gi elevene en helhetlig kvalitetsmessig god grunnopplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv. Sámediggi sádde Máhttodepartementtii Oahpahusa prinsihpaid - Sámi loahpalašmearrideapmái. Sametinget oversender Prinsipper for opplæringen - Samisk til Kunnskapsdepartementet for fastsetting. Jus Máhttodepartementa áigu rievdadit Sámedikki Oahpahusa prinsihpat - Sámi evttohusa, de bivdá Sámediggi konsultašuvnnaid ovdal loahpalašmearrideami. Hvis Kunnskapsdepartementet vil gjøre endringer i Sametingets forslag til Prinsipper for opplæringen - Samisk, ber Sametinget om konsultasjoner før den endelige fastsettingen. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 23.05.07 dii. 17.50. Behandlingen av saken ble avsluttet 23.05.07 kl. 17.50 Vuođđogiella: dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 23/07 Sámedikki njuolggadusat finnmárkkulága § 4 vuođul Sak 23/07 Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven § 4 Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 11.04.07 R 056/07 lávdegoddi 7.-11.05.07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 23/07 Sametingsrådet11.04.07R 056/07 komiteen7.-11.05.07 Sametingets plenum21.-25.05.0723/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga miessemánu 24. b. 2007 dii. 11.50. Saken påbegynt torsdag 24.05.07 kl. 11.50 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 07.07.2006 Čujuhuslista «Sdo _Tittelš 07.07.2006 Čujuhuslista Gulaskuddannotáhta 14.09.2006 Čujuhuslista «Sdo _Tittelš 28.02.2007 Čujuhuslista Sámedikki rievdaduvvon meahcceávkkástallama njuolggadusat 11.04.07SametingsrådetSak R 056/07 07.07.2006Adresseliste«Sdo_Tittelš 07.07.2006AdresselisteHøringsnotat 14.09.2006Adresseliste«Sdo_Tittelš 28.02.2007AdresselisteSametingets retningslinjer om endret bruk av meahcci / utmark 28.02.2007AdresselisteSametingets retningslinjer etter Finnmarkslovens § 4 - utkast 7-14Innspill til Sametingsrådets utkast av 28.02.2007 15 Gulaskuddancealkámušat 07.07.2006 beaiváduvvon gulaskuddannotáhtii Høringsuttalelser til høringsnotatet av 07.07.2006 II Evttohusat ja mearkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi mearrádusárvalus: Sametingsrådets forslag til innstilling: Sámediggi mearrida čuovvovaš njuolggadusaid sámi beroštumiid árvvoštallamii meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiid oktavuođas Finnmárkkus, gč. finnmárkkulága § 4: Sametinget vedtar følgende retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci / utmark i Finnmark, jf finnmarksloven § 4: §1 Ulbmil § 1 Formål Njuolggadusaid ulbmilin lea sihkkarastit ahte almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat vuđolaččat ja dohkálaččat árvvoštallet váikkuhusaid sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusaide ja servodateallimii sámiid iežaset eavttuid vuođul ovdalgo mearriduvvojit rievdadusat meahcceeatnamiid ávkkástallanáššiin Finnmárkku fylkkas. Retningslinjenes formål er å sikre at offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen foretar en grundig og forsvarlig vurdering på samenes egne premisser av virkningene for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv før det treffes avgjørelse i saker om endret bruk av meahcci / utmark i Finnmark fylke. Dieinna lágiin galgá njuolggadusaiguin sihkkarastojuvvot luondduvuođus sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusaide ja servodateallimii ja daid viidáset ovddideapmái, ja dasto dán luondduvuđđosa ceavzilis ovdáneapmi ja hálddašeapmi sápmelaččaid iežaset eavttuid vuođul. På den måten skal retningslinjene bidra til å sikre naturgrunnlaget for og sikre videre utvikling av samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv, samt en bærekraftig bruk og forvaltning av dette naturgrunnlaget på samenes egne premisser. Njuolggadusat gusket stáhtalaš, fylkkagielddalaš ja gielddalaš eiseválddiide ja Finnmárkkuopmodahkii go meannudit áššiid meahcceeatnamiid ávkkástallama rievdadeamis Finnmárkku fylkkas, geahča finnmárkkulága §§ 4 ja 10. Retningslinjene gjelder for statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter samt Finnmarkseiendommens behandling av saker om endret bruk av meahcci / utmark i Finnmark fylke, jf. finnmarkslovens §§ 4 og 10. Sámegiel doaba meahcci ja dán doahpaga dábálaš gielalaš áddejupmi ii leat seamma go olgoáibmolága (friluftsloven) “ utmark ” doaba. Den samiske benevnelsen meahcci og den alminnelige språklige forståelsen av dette begrepet er ikke identisk med friluftslovens definisjon av utmark. Dáin njuolggadusain galgá meahcci áddejuvvot seammaláhkai go doaba “ utmark ” olgoáibmolága vuosttaš paragráfas. I disse retningslinjer skal meahcci forstås på samme måte som utmark i friluftslovens § 1 a. Njuolggadusat eai geavahuvvo dalle go stáhta, fylkasuohkanlaš ja suohkanlaš eiseválddit mearridit meahcceeatnamiid ávkkástallanvugiid rievdadeamis dávistettiin mearriduvvon areálaplánii ja go njuolggadusat leat čuvvojuvvon areálaplána mearrideamis. Retningslinjene kommer ikke til anvendelse ved statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheters vedtak om endret bruk av meahcci / utmark som er i samsvar med vedtatt arealplan dersom retningslinjene ble fulgt under vedtakelsen av arealplanen. Areálaplána geavahuvvo dán oktavuođas oktasašnamahussan gielddaplána areálaoasis, muddenplánas ja huksenplánas. Arealplan brukes i denne sammenhengen som fellesbetegnelse for kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og bebyggelsesplan. Njuolggadusat maid eai geavahuvvo doaibmabijuide mat eai leat ohcangeatnegahttojuvvon plána- ja huksenlága mielde. Retningslinjene kommer heller ikke til anvendelse på tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Go galgá mearridit goas lea sáhka meahcceeatnamiid ávkkástallama rievdadeamis finnmárkkulága áddejumiin, de ferte juohke áššis dan sierra árvvoštallat. Hva som er å anse for endret bruk av meahcci / utmark i finnmarkslovens forstand må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. Vuolggasadji galgá váldojuvvot guovllu virolaš ávkkástallamis ja árvvoštallojuvvo movt dan sáhtášii joatkit viidáseappot. Det skal tas utgangspunkt i den sedvanlige bruken av området og vurderes hvorvidt denne bruken vil kunne videreføres. Berre earret eará deattuhit ovddit doaibmabijuid guovllus ja ođđa doaibmabiju hámi ja viidodaga ja man guhká dat bistá. Det bør blant annet legges vekt på tidligere tiltak i området og det nye tiltakets karakter, varighet og omfang. Plánat mat muddejit meahcceeatnamiiguin ávkkástallama, mieldelohkkojuvvon maid earret eará gielddaid areála- ja muddenplánat, mat sáhttet gáržžidit árbevirolaš sámi ávkkástallama dahje eará láhkai leat dasa hehttehussan, lohkkojuvvo ávkkástallama rievdadeapmin dáid njuolggadusaid mielde. Planer som regulerer utmarksbruk, herunder blant annet kommunenes areal- og reguleringsplaner, som vil medføre at tradisjonell samisk bruk innskrenkes eller på andre måter hindres, anses som endret bruk etter disse retningslinjer. Seamma guoská álbmotmehciid ja eará suodjalanguovlluid ásaheami plánaide ja mearrádusaide mat sáhttet gáržžidit dahje eará láhkai heađuštit sámi árbevirolaš ávkkástallama. Det samme gjelder planer og vedtak om etablering av nasjonalparker eller andre typer verneområder som vil medføre at tradisjonell samisk bruk innskrenkes eller på andre måter hindres. Gaskaboddosaš rievdadusat ja doaimmat, mat mielddisbuktet eanet rieja, earalágan nuoskkideami dahje muosehuhttimiid, sáhttet maid muhtomin rievdadit meahcceávkkástallama. Midlertidige disponeringer og tiltak som medfører økt støynivå, økt forurensning eller forstyrrelser kan medføre endret bruk av meahcci / utmark. Maiddái dáláš doaimmaid viiddideapmi sáhttá leat ávkkástallama rievdadeapmi. Også utvidelse av eksisterende tiltak kan være endret bruk. Viesso / viste- ja bartahuksemat, geainnuid ráhkadeapmi, ruvkedoaimma álggaheapmi ja bieggamillorusttegiid ceggen leat ovdamearkkat ávkkástallama rievdadeamis, geahča finnmárkkulága ovdabargguid. Hus- og hytteutbygging, bygging av veier, oppstart av gruvedrift og oppføring av vindmølleparker er eksempler på endret bruk, jf. finnmarkslovens forarbeider. Maiddái earálágan doaimmat ja unnit duohtadandoaimmat sáhttet rievdadahttit ávkkástallama. Også andre type tiltak og mindre inngripende tiltak kan innebære endret bruk. Dasa sáhttet ovdamearkka dihte gullat iskosiid váldin / geahččalandoaibma lobit mat leat oassin lágat iskkademiin dan ektui ahte gávdnojitgo rogganveara minerálat / málmmat ruvkedoaimma váste. Således kan for eksempel tillatelser til prøveuttak / prøvedrift som ledd i nærmere undersøkelser om det foreligger drivverdige mineraler / malmer for gruvedrift omfattes. Dasto sáhttá leat bievlamáđiijaid ráhkadeapmi olggobealde árbevirolaš johtolagaid ja dispensašuvdnageavahus bievlavuodjenáššiin leat meahcceávkkástallama rievdadeapmi. Videre vil fastlegging av barmarksløyper utenfor de tradisjonelle ferdselsveier og dispensasjonspraksis i saker om barmarkskjøring kunne innebære endret bruk. Dasto sáhttet rievdadeamit dahje lobit maid eanaeaiggát Finnmárkkuopmodat addá, rievdadahttit meahcceávkkástallama. Videre kan disposisjoner eller tillatelser Finnmarkseiendommen gir i kraft av sin grunneierposisjon, medføre endret bruk. Dát guoská earret eará vuovdin, láigohan dahje eanaláigohan dahje eanavuoigatvuođaid mearrádusaide meahcis, ja lobiide rievdadit meahcceávkkástallama šattuid nuppástuhttima, meahcceduovdagiid gilvima ja čuollamiiguin jalgema bokte. Dette gjelder blant annet vedtak om salg, bortfeste eller bortleie av grunn eller rettigheter til grunn i meahcci / utmark, og tillatelser til å foreta endringer i vegetasjon og naturformasjonene gjennom nydyrking, beplantning og flatehogst. Njuolggadusat eai guoskka rievdadusaide árbevirolaš meahcceávkkástallama rámma siskkobealde, geahča finnmárkkulága ovdabargguid. Retningslinjene gjelder ikke for endringer innenfor rammen av tradisjonell utmarksbruk, jf. finnmarkslovens forarbeider. Rievdadusat mat gusket árbevirolaš meahcceávkkástallamii, eai dábálaččat lohkkojuvvo ávkkástallama rievdadeapmin dáid njuolggadusaid vuođul, jus rievdadusat dahje doaibmabijut eai mielddisbuvtte eanet meahccejohtolaga dahje earaládje leat mearkkašáhtti vahágin dahje hehttehussan eará meahcceávkkástalliide. Endringer innenfor tradisjonsbasert høsting og bruk av meahcci / utmark er ikke å anse som endret bruk av utmark, forutsatt at endringene eller tiltakene ikke medfører vesentlig økning i menneskelig aktivitet eller andre vesentlige ulemper eller hindringer for andre brukere av områdene. §4 Bajimuš árvvoštallanprinsihpat § 4 Overordnede prinsipper for vurderingen Go galga árvvoštallat movt mearrádus sáhttá váikkuhit sámi kultuvrii, boazodollui, meahcceávkkástallamii, ealáhusaide ja servodateallimii, galget sámi árbevirolás meahcceávkkástallama erenoamášvuođat ja kultuvrralaš erohusat vuhtiiváldojuvvot. Ved vurderingen av hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv, skal det tas hensyn til de kulturelle særegenhetene som ligger til grunn for den tradisjonelle samiske bruken av meahcci / utmark. Meahcceávkkástallama árbevirolaš geavahus ja máhtolašvuohta galgá leat guovddáš vuođđun árvvoštallamis. Tradisjonell praksis og kunnskaper knyttet til bruken av meahcci / utmark vil være en sentral del av grunnlaget for vurderingen. Meahcceávkkástallama rievdadeami oktavuođas berre vuolggasajis ovdagihtii čađahit konsultašuvnnaid guovllu vuoigatvuođaoamasteaddjiiguin, ávkkástalliiguin dahje guoskevaš sámi beroštumiiguin. Endret bruk av utmark bør som utgangspunkt skje etter forutgående konsultasjoner med de som er rettighetshavere, brukere av området eller berørte samiske interesser i området. Guoskevaš áššeoasálaččat sáhttet miehtat evttohusas, ja seammás bidjat eavttuid maid ferte ollašuhttit plána álggaheami ja doaibmabiju viidáset ovddideami oktavuođas ovdalgo sáhttá dadjat ahte guoskevaš oasálaččat leat miehtan. De berørte kan samtykke i forslaget, og samtidig stille vilkår for iverksettelsen av planen og den videre utvikling av tiltaket som må oppfylles for at de berørte kan anses for å ha samtykket. Plánejuvvon doaibmabiju ferte vuos árvvoštallat dan ektui makkár meahcástallanvuogit sámi meahcásteddjiin leat juste dan guovllus, ja makkár váikkuhusat doaimmas lea sin meahcásteapmái. Det planlagte tiltaket må vurderes opp mot den bruken samiske utmarksbrukere har av det aktuelle området, og de konsekvensene det vil få for denne bruken. Dain oktavuođain go guoskevaš beroštumit eai leat miehtan, galgá plána dahje doaibmabiju geavahusárvu mii sáhttá rievdadahttit meahcceávkkástallama, álohii árvvoštallojuvvot daid vahágiid ektui mat plánas dahje doaibmabijus leat sámi kultuvrra ja servodateallima ávnnalaš vuđđui. I de tilfeller det ikke foreligger samtykke fra de berørte interesser, skal nytteverdien av planen eller tiltaket som medfører endret bruk av utmark, alltid vurderes mot de ulemper planen eller tiltaket har som materielt grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv. Ferte erenoamážit vuhtii váldit makkár váikkuhusat doaibmabijus sáhttet leat sámi árbevirolaš guovllu- dahje resursaávkkástallamii. Det skal tas særlig hensyn til hvilke virkninger tiltaket vil få for samisk tradisjonell bruk av området eller ressursene. Vuođđun galgá biddjojuvvot ahte maiddái smávva doaibmabijut sáhttet dagahit mearkkašahtti vahága ja hedjonahttit sámi meahcceávkkástallama ceavzilvuođa. Det skal legges til grunn at selv små tiltak kan innebære betydelig skade og svekke bærekraften for samisk bruk av meahcci / utmark. Vuhtii galgá váldit ovdalis ja eará guoskevaš doaibmabijuid seamma ávkkástallanguovllus, ja makkár váikkuhusat dáin doaibmabijuin oktiibuot leat sámi beroštumiide. Det skal tas hensyn til tidligere og andre aktuelle tiltak i samme bruksområde, og til den samlede effekten av slike tiltak. Dalle go lea sáhka stuorát rievdademiin dahje stuorát guovlluid ákkástallama rievdadeamis main sáhttá leat stuorra mearkkašupmi sámi kultuvrii, servodateallimii, boazodollui, meahcásteapmái dahje ealáhusaide, galgá maid Sámedikkiin konsultrerejuvvot, geahča gonagaslaš resolušuvnna 01.07.2005 konsultašuvnnaid hárrái stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka ja ILO-konvenšuvnna nr 169 artihkkaliid 6, 7 ja 15. I tilfelle det gjelder større endringer eller endret bruk av store områder som kan være av vesentlig betydning for samisk kultur, samfunnsliv, reindrift, utmarksbruk eller næringsliv, skal også Sametinget konsulteres, jf kgl. res 1. juli 2005 om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget og ILO-konvensjon nr. 169 art. 6, 7 og 15. Dát guoská earret eará čázádatmuddemiidda, bieggamillorusttegiid ásaheapmái, stuorát valáštallan- ja astoáigeguovddážiidda, ruvkedoibmii dahje eará sullasaš ođasmuvvi resurssaiguin ávkkástallamii. Dette gjelder blant annet ved regulering av vassdrag, etablering av vindkraftparker, større sports- og fritidssentre, gruvedrift eller annen lignende utnyttelse av ikke fornybare ressurser. §5 Váikkuhusat sámi boazodollui § 5 Virkninger for samisk reindrift Galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat mearrádusas dahje doaibmabijus sáhttet leat boazodollui. Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket eller tiltaket vil kunne få for reindriften. Erenoamážit galget váikkuhusat daid guovlluide mat adnojuvvojit dárbbašlažžan ceavzilis boazodollui čilgejuvvot. Det skal særlig legges vekt på virkningene for områder som anses som nødvendige for en bærekraftig reindrift. Nugo earret eará johtolagaid, johtingeainnuid, čakča- ja dálveguohtumiid, giđđa- ja geasseguohtoneatnamiid, guottet- ja ragatbáikkiid, bálgan- dahje livvasajiid, njuovadan- ja mearkunbáikkiiid ektui. Dette gjelder blant annet flytteleier, trekkveier og sesongbeiter som høst- og vinterbeiter, vår- og sommerbeiter, kalvings- og brunstområder og behov for luftings- eller rasteområder, slakte- og merkeplasser. Johtingeaidnun lohkkojuvvojit maid bissovažžan ásahuvvon báikkit gos bidjá bohccuid fievrrideapmái, ja gos fas luoitá bohccuid. Som flyttelei regnes også faste inn- og avlastningsplasser for transport av rein. Eaktuduvvo ahte buot áššit mat gusket boazodoalu eanageavaheapmái, dahje sáhttet rievdadahttit boazodoalu eanageavaheami ovddiduvvojit Boazodoalu guovllustivrii, geahča plána- ja huksenlága § 10-1 nuppi lađđasa. Alle saker som berører reindriftas arealbruk, eller kan medføre endringer i reindriftas arealbruk, forutsettes forelagt Områdestyret for reindrift, jf. plan- og bygningsloven § 10-1 annet ledd. Boazodoalu guovllustivra, mii sáhttá ovddidit vuosteákkaid plána- ja huksenlága §§ 20-5 ja 27-2 mielde, sáhttá boazodoallofágalaččat árvvoštallat makkár mearkkašupmi plánejuvvon rievdadusain lea boazodollui, ja erenoamážit čilget movt doaibmabidju čuohcá boazodoalu sierraárvoguovlluide dahje unnimusguohtoneatnamiidda. Områdestyret for reindrift, som har adgang til å fremme innsigelse etter plan- og bygningslovens §§ 20-5 og 27-2, kan gi en reindriftsfaglig vurdering av betydningen de planlagte endringene vil få for reindrifta, og særlig legge vekt på om tiltaket kommer i konflikt med reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter. Ášši ovddideapmi Guovllustivrii dahje Guovllustivrra cealkámuš ii mearkkaš dan ahte ii dárbbaš viežžat cealkámuša boazodoalu guoskevaš vuoigatvuođaoamasteaddjiin. Foreleggelse for Områdestyret eller uttalelse fra Områdestyret fritar ikke fra å innhente uttalelse fra de berørte rettighetshavere i reindriften. §6 Erenoamáš váikkuhusat árbevirolaš sámi meahcásteapmái ja ealáhusaide § 6 Særlig om virkninger for tradisjonell samisk utmarksbruk og næringsutøvelse Galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat mearrádusas dahje doaibmabijus sáhttet leat áiggiid čađa árbevirolaš meahcásteapmái ja ealáhusaide, dasa gullet lotnolasealáhusat, eanadoallu, šibitdoallu ja eará árbevirolaš ealáhusvuogit. Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket eller tiltaket vil kunne få for hevdvunnen tradisjonell utmarksbruk og næringsutøvelse, herunder kombinasjonsnæringer, jordbruk, bufehold og andre tradisjonelle næringsformer. Erenoamážit galgá váikkuhusaid guovlluide mat leat dárbbašlaččat dán lágan ealáhusaid ceavzilvuhtii, deattuhit. Det må særlig legges vekt på virkningene for områder som anses som nødvendige for slike næringers bærekraft. Dát leat earret eará árbevirolaš bivdin ja bivdobáikkit, guolástanbáikkit, luomejeakkit, gámasuidnenbáikkit ja juhkančáhcegáldut. Dette gjelder blant annet tradisjonelle jakt- og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og drikkevannskilder. Dat leat maid eanadolliid árbevirolaš ávkkástallanguovllut, masa gullet guohtoneatnamat meahcis, meahcceniittut ja mehciin ávkkástallan. Dette gjelder også jordbrukernes tradisjonelle bruksområder, herunder beitearealer i utmark, utmarksslåtter og bruk av skog. Seamma láhkai galgá garrasit deattuhit ahte doaibmabijut mat mielddisbuktet lagaš- ja ávkkástallanguovlluid mearkkašahtti háldogáržžidemiid báikegotteolbmuide, lotnolasealáhusaid doaimmaheaddjiide ja earáide geat doaimmahit árbevirolaš sámi meahcceávkkástallama, sáhttet hedjonahttit sin eallinvuođu ja hehttet sin kulturdoaimmaheami. På samme måte må det legges stor vekt på at tiltak som medfører vesentlige rådighetsinnskrenkninger for nær- og bruksområdene til lokalbefolkningen, kombinasjonsbrukere og andre som utøver hevdvunnen tradisjonell samisk utmarksbruk, vil kunne svekke deres livsgrunnlag og hindre deres utøvelse av sin kultur. Berre maid čilget dan ahte leago vejolaš joatkit árbevirolaš meahcceávkkástallamiin, omd. árbevirolaš ávkkástallanguovlluid suodjalandoaibmabijuid geažil. Det må også legges vekt på om tiltak som for eksempel vern av tradisjonelle bruksområder vil tillate at tradisjonell bruk og høsting får fortsette. Go árvvoštallá váikkuhusaid meahcceávkkástalliide ja sámi ealáhusvugiide, de galgá erenoamážit deattuhit árbevirolaš ávkkástallama, ja erenoamážit ávkkástallanvugiid dan guovllus mas lea sáhka, ja bidjat dán vuođđun váikkuhusaid árvvoštallamii. Ved vurderinger av virkningene for utmarksbrukere og de samiske næringsformene skal det særlig legges vekt på den tradisjonelle bruken og de særlige utnyttelsesmåtene i det aktuelle området, og legge dette til grunn for vurderingene av virkningene. §7 Erenoamáš váikkuhusat sámi kultuvrii ja servodateallimii § 7 Særlig om virkninger for samisk kultur og samfunnsliv Galgá árvvoštallojuvvot makkár váikkuhusat mearrádusas dahje doaibmabijus sáhttet leat sámi kultuvrii ja servodateallimii. Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket eller tiltaket vil kunne få for samisk kultur og samfunnsliv. Earret eará galgá árvvoštallat makkár váikkuhus doaibmabijus lea fysálaš birrasii, ja makkár sosiálalaš ja kultuvrralaš váikkuhusat das leat sámi kultuvrii guoskevaš guovllus ollislaččat. Det skal bl.a. vurderes hvilken virkning tiltaket får for det fysiske miljøet, samt de sosiale og kulturelle konsekvensene for den samiske kulturen i det aktuelle området som helhet. Ferte maid árvvoštallat makkár váikkuhusat leat sámi kulturárbái. Virkningen for samisk kulturarv skal også vurderes. Erenoamážit ferte vuhtiii váldit ahte plánat dahje doaibmabidju eai loavkašuhte dahje heahppášuhte sámi bassi báikkiid, hávdesajiid ja eará báikkiid main lea erenoamáš kulturhistorjjálaš mearkkašupmi, geahča kulturmuitolága. Det skal særlig tas hensyn til at tiltak eller planer ikke skal krenke eller virke skjemmende for samiske hellige steder, gravplasser og andre steder av særskilt kulturhistorisk betydning, jf. lov om kulturminner. Go árvvoštallá movt plánejuvvon meahcceávkkástallama rievdadeami doaibmabijut vahágahttet, heađuštit dahje duvdilit eret árbevirolaš ávkkástallama, de berre deattuhit ahte sáhtášiigo dan buhtadit ođđa bargosajiid láhčiimiin, gelbbolašvuođa viežžamiin ja ávkki bokte sámi kultuvrii ja servodateallimii guoskevaš guovllus. I vurderingen om planlagte tiltak om endret bruk medfører skade, ulempe eller fortrengsel for tradisjonell bruk, bør det legges vekt på om disse kompenseres ved tilrettelegging av nye arbeidsplasser, ved tilføring av kompetanse og ved bidrag til fordel for samisk kultur og samfunnsliv i det aktuelle området. §8 Guoskevaš sámi beroštumit galget duođalaččat beassat searva t mearridanprosessii § 8 Berørte samiske interessers aktive deltakelse i beslutningsprosessen Diehtojuohkima oktavuođaš gustojeaddji hálddašanprinsihpaid mielde, berrejit almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat: Som et ledd i opplysningen av saken etter gjeldende forvaltningsprinsipper bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen: a) ovddidit daid dieđuid ja kárttaid mat leat dárbbašlaččat vai son dahje sii geat oaivvildit ahte ášši guoská sidjiide, ožžot daid dieđuid mat leat dárbbašlaččat sin beroštumiid goziheapmái guovllus. a) legge fram den informasjon og det kartverk som er nødvendig for at den eller de som mener seg berørt av saken, kan få den kunnskap som er nødvendig for å ivareta egne interesser i området. Plánaevttohus meahcceávkkástallama rievdadeamis plána- ja huksenlága mielde berre almmuhuvvot ulbmillaš vugiin sihke dárogillii ja sámegillii. Planforslag om endret bruk av utmark i samsvar med plan- og bygningsloven bør kunngjøres på hensiktsmessig måte både på norsk og samisk. b) láhčit dilálašvuođaid nu ahte iešguđet guoskeváš sámi beroštumit sáhttet čájehit oainnuset nu árrat go lea vejolaš. b) legge til rette for at de ulike samiske interessene som berøres, kan gjøre sitt syn gjeldende så tidlig som mulig. Dat geas gálgá viežžat cealkámušaid mearrádusa ráhkkaneami oktavuođas, mearriduvvo konkrehta árvvoštallama vuođul. Hvem det skal innhentes uttalelser fra ved forberedelsen av vedtaket, avgjøres ut fra en konkret vurdering. c) áššiin mat sáhttet váikkuhit boazodollui, berre viežžat cealkámušaid jna. guovllustivrras, ja geahččalit gulahallat orohagaiguin ja siiddaiguin maidda mearrádus sáhttá guoskat. c) i saker som kan ha virkninger for reindriften, innhente uttalelser mv. fra områdestyret og søke å etablere dialog med reinbeitedistrikter og siidaer som kan bli berørt. d) áššiin mat sáhttet váikkuhit lotnolasealáhusaide, árbevirolaš meahcásteapmái, eanandollui, šibitdollui dahje eará meahcceberoštumiide, viežžat cealkámušaid jna. meahcceservviin, giliservviin ja eará servviin, sávzaguohtonservviin, bivdo- ja guolástanservviin ja eará berošteaddji organisašuvnnain dahje ovttadagain. d) i saker som vil kunne ha virkninger for kombinasjonsnæringer, tradisjonell utmarksbruk, jordbruk, bufehold eller andre utmarksinteresser, innhente uttalelser mv. fra utmarkslag, bygdelag og foreninger, sauebeitelag, jeger- og fiskeforeninger og andre interesseorganisasjoner eller sammenslutninger. Siiddaiguin, bearrašiiguin ja eaŋkilolbmuiguin maidda mearrádus sáhttá guoskat, berre váldit njuolga oktavuođa. Siidaer, familier og enkeltpersoner som vil kunne ha partsinteresse, bør kontaktes direkte. e) láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámegiel hálli bealálaččat besset geavahit sámegiela gulahallangiellan. e) legge til rette for at samisktalende parter får mulighet til å benytte samisk som kommunikasjonsspråk. Dát guoská sihke čálalaš dieđuid ovddideapmái ja njálmmálaš čilgehusaide. Dette gjelder både ved fremleggelse av skriftlige innspill og muntlige forklaringer. f) láhčit dili nu ahte boazodoallit, lotnolasealáhusbargit dahje earát geat guhkkit áiggiid orrot ja barget mehciin, duohtavuođas galget sáhttit searvat ja buktit cealkámuša áššái. f) legge til rette for at reindriftsutøvere, utøvere av kombinasjonsdrift eller andre som befinner seg i meahcci / utmark over lengre perioder, får en reell mulighet til å delta og uttale seg i saken. §9 Vuođustangáibádusat § 9 Krav til begrunnelse Mearrádusa vuođustusa oktavuođas gustojeaddji hálddašannjuolggadusaid mielde, berrejit eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat čielggadit mo váikkuhusat sámi kultuvrii jd. leat árvvoštallojuvvon, makkár mearkkašumi dat leat ožžon go mearrádusat dahkkojuvvojedje, guđeláhkai molssaeavttut leat árvvoštallojuvvon, ja lea go árvvoštallojuvvon bidjat eavttuid sihkkarastin dihtii sámi kultuvrra jd. luondduvuđđosa. Som et ledd i begrunnelsen av vedtak i samsvar med gjeldende forvaltningsregler bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen redegjøre for hvordan virkningene for samisk kultur mv. har vært vurdert, hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket, på hvilken måte alternativer er vurdert, og om det er vurdert å stille vilkår med sikte på å særlig sikre naturgrunnlaget for samisk kultur mv.. Berre maid almmuhuvvot geat dat leat buktán cealkámušaid ja čilgejumiid ja muđui leamaš mielde áššeráhkkaneamis iešguđet sámi beroštumiid bealis. Det bør også redegjøres for hvem som har kommet med uttalelser og forklaringer og forøvrig deltatt i saksforberedelsen på vegne av ulike samiske interesser. §10 Sámedikki cealkámus § 10 Sametingets uttalelse Sámedikkis lea iežas dáhtu mielde vuoigatvuohta buktit cealkámuša dihto áššiide dađi mielde go oaidná dárbbu dan dahkat, geahča sámelága § 2 vuosttaš lađđasa nuppi čuoggá. Sametinget har etter eget initiativ rett til å avgi uttalelse i konkrete saker når det finner det nødvendig, jf sameloven § 2 første ledd annet punktum. §11 Loahpalaš njuolggadusaid fápmui boahtin ja mearrideapmi § 11 Ikrafttredelse og fastleggelse av endelige retningslinjer Njuolggadusat bohtet fápmui suoidnemánu 1. b. 2007. Retningslinjene trer i kraft 1. juli 2007. Dát njuolggadusat bohtet Sámedikki gaskaboddosaš njuolggadusaid sadjái mat mearriduvvojedje geassemánu 1. b. 2006. De erstatter Sametingets midlertidige retningslinjer vedtatt 1. juni 2006. Ealáhus- ja kulturlávdegotti árvalus: Nærings- og kulturkomiteens innstilling: Álggahus Innledning Sámediggái lea finnmárkkulága § 4 mielde addojuvvon váldi ráhkadit njuolggadusaid movt galgá árvvoštallat váikkuhusaid sámi kultuvrii, ealáhusaide ja servodateallimii go meahcceeatnamiid ávkkástallanvuogit rievdaduvvojit. Sametinget er i finnmarksloven § 4 gitt myndighet til å gi retningslinjer for hvordan virkning for samisk kultur, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes. Bargo- ja searvadahttindepartemeanta (BSD) galgá dohkkehit njuolggadusaid. Retningslinjene skal godkjennes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Evttohuvvon njuolggadusat galget boahtit daid gaskaboddosaš njuolggadusaid sadjái maid Sámediggi mearridii 2006:s ja maid BSD dohkkehii geassemánu 26. b. 2006. De foreslåtte retningslinjer skal erstatte de midlertidige retningslinjer som Sametinget vedtok i 2006 og AID godkjente 26. juni 2006. Evttohus: Forslag: Lávdegotti evttohus, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtuin, Per-Bjørn Lakselvnes, Susanne Amalie Andersen, Klemet Erland Hætta, Tor Mikalsen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku (Bb.) Forslag fra komiteen, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.), Per-Bjørn Lakselvnes, Susanne Amalie Andersen, Klemet Erland Hætta, Tor Mikalsen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.) , Tom Sottinen, Knut Store, Margit Eli A. Oskal, Bjarne Store-Jakobsen, Marie Therese N. Aslaksen, Per Edvind Varsi, Guovddášbellodat (Gb), Olaf Eliassen, Åarjel Læstoe (Ål), Kirsten Appfjell-Eira, Guovdageainnu johttisápmelaččaid listu (Gjl), Per A. Bæhr ja Sáme sosialdemokráhtalasj belludak (SSP.) , Tom Sottinen, Knut Store, Margit Eli Anti Oskal, Bjarne Store-Jakobsen, Marie Therese N. Aslaksen, Per Edvind Varsi, Senterpartiet (Sp), Olaf Eliassen, Åarjel Læstoe (Ål), Kirsten Appfjell-Eira, Kautokeino flyttsameliste (Kfl), Per A. Bæhr og Samisk sosialdemokratisk Parti (SSP.) , Anders Urheim , Anders Urheim § 1 Ulbmil § 1 Formål Vuosttaš cealkagis sihkkojuvvo: “ sámiid iežaset eavttuid vuođul ” Forslag 1: § 3 Rievdadusat meahcceeatnamiid ávkkástallamis Finnmárkku fylkkas Strykes i første setning: “ på samenes egne premisser ” Evttohus 2: Forslag 2: Lasáhus guđát teakstaoassái: “ mat eai dávis mearriduvvon areálaplánii. ” Tillegg til 6. ledd: “ som ikke er i samsvar med vedtatt arealplan. ” § 4 Bajimuš árvvoštallanprinsihpat § 4 Overordnede prinsipper for vurderingen Evttohus 3: Forslag 3: Olles § 4 rievdaduvvo leat ná: Go galga árvvoštallat movt mearrádus sáhttá váikkuhit sámi kultuvrii, boazodollui, meahcceávkkástallamii, ealáhusaide ja servodateallimii, galget sámi árbevirolás meahcceávkkástallama erenoamášvuođat ja kultuvrralaš erohusat vuhtiiváldojuvvot. Hele § 4 endres til: Ved vurderingen av hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv, skal det tas hensyn til de kulturelle særegenhetene som ligger til grunn for den tradisjonelle samiske bruken av meahcci / utmark. Plánejuvvon doaibmabiju ferte vuos árvvoštallat dan ektui makkár meahcástallanvuogit sámi meahcásteddjiin leat juste dan guovllus, ja makkár váikkuhusat doaimmas leat sin meahcásteapmái. Det planlagte tiltaket må vurderes opp mot den bruken samiske utmarksbrukere har av det aktuelle området, og de konsekvensene det vil få for denne bruken. Meahcceávkkástallama árbevirolaš geavahus ja máhtolašvuohta galgá leat guovddáš vuođđun árvvoštallamis. Tradisjonell praksis og kunnskaper knyttet til bruken av meahcci / utmark vil være en sentral del av grunnlaget for vurderingen. Ferte erenoamážit vuhtii váldit makkár váikkuhusat doaibmabijus sáhttet leat sámi árbevirolaš guovllu- dahje resursaávkkástallamii. Det skal tas særlig hensyn til hvilke virkninger tiltaket vil få for samisk tradisjonell bruk av området eller ressursene. Vuođđun galgá biddjojuvvot ahte maiddái smávva doaibmabijut sáhttet dagahit mearkkašahtti vahága ja hedjonahttit sámi meahcceávkkástallama ceavzilvuođa. Det skal legges til grunn at selv små tiltak kan innebære betydelig skade og svekke bærekraften for samisk bruk av meahcci / utmark. Vuhtii galgá váldit ovdalis ja eará guoskevaš doaibmabijuid seamma ávkkástallanguovllus, ja makkár váikkuhusat dáin doaibmabijuin oktiibuot leat sámi beroštumiide. Det skal tas hensyn til tidligere og andre aktuelle tiltak i samme bruksområde, og til den samlede effekten av slike tiltak. Meahcceávkkástallama rievdadeami oktavuođas berre vuolggasajis ovdagihtii čađahit konsultašuvnnaid guovllu vuoigatvuođaoamasteaddjiiguin, ávkkástalliiguin dahje guoskevaš sámi beroštumiiguin. Endret bruk av utmark bør som utgangspunkt skje etter forutgående konsultasjoner med de som er rettighetshavere, brukere av området eller berørte samiske interesser i området. Guoskevaš áššeoasálaččat sáhttet miehtat evttohusas, ja seammás bidjat eavttuid maid ferte ollašuhttit plána álggaheami ja doaibmabiju viidáset ovddideami oktavuođas ovdalgo sáhttá dadjat ahte guoskevaš oasálaččat leat miehtan. De berørte kan samtykke i forslaget, og samtidig stille vilkår for iverksettelsen av planen og den videre utvikling av tiltaket som må oppfylles for at de berørte kan anses for å ha samtykket. Dain oktavuođain go guoskevaš beroštumit eai leat miehtan, galgá plána dahje doaibmabiju geavahusárvu mii sáhttá rievdadahttit meahcceávkkástallama, álohii árvvoštallojuvvot daid vahágiid ektui mat plánas dahje doaibmabijus leat sámi kultuvrra ja servodateallima ávnnalaš vuđđui. I de tilfeller det ikke foreligger samtykke fra de berørte interesser, skal nytteverdien av planen eller tiltaket som medfører endret bruk av utmark, alltid vurderes mot de ulemper planen eller tiltaket har som materielt grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv. Dalle go lea sáhka stuorát rievdademiin dahje stuorát guovlluid ákkástallama rievdadeamis main sáhttá leat stuorra mearkkašupmi sámi kultuvrii, servodateallimii, boazodollui, meahcásteapmái dahje ealáhusaide, galgá maid Sámedikkiin konsultrerejuvvot, geahča gonagaslaš resolušuvnna 01.07.2005 konsultašuvnnaid hárrái stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka ja ILO-konvenšuvnna nr 169 artihkkaliid 6, 7 ja 15. I tilfelle det gjelder større endringer eller endret bruk av store områder som kan være av vesentlig betydning for samisk kultur, samfunnsliv, reindrift, utmarksbruk eller næringsliv, skal også Sametinget konsulteres, jf kgl. res 1. juli 2005 om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget og ILO-konvensjon nr. 169 art. 6, 7 og 15. Dát guoská earret eará čázádatmuddemiidda, bieggamillorusttegiid ásaheapmái, stuorát valáštallan- ja astoáigeguovddážiidda, ruvkedoibmii dahje eará sullasaš ođasmuvvi resurssaiguin ávkkástallamii. Dette gjelder blant annet ved regulering av vassdrag, etablering av vindkraftparker, større sports- og fritidssentre, gruvedrift eller annen lignende utnyttelse av ikke fornybare ressurser. ” § 7 Erenoamáš váikkuhusat sámi kultuvrii ja servodateallimii § 7 Særlig om virkninger for samisk kultur og samfunnsliv Evttohus 4: Forslag 4: Maŋimuš teakstaoassái lasihuvvo " bissovaš " ovddabeallái sáni " bargosajiid ". Tillegg til siste ledd tilføyes ordet " varige " foran " arbeidsplasser ". § 8 Guoskevaš sámi beroštumit galget duođalaččat beassat searvat mearridanprosessii § 8 Berørte samiske interessers aktive deltakelser i beslutningsprosessen Evttohus 5: Forslag 5: Maŋimuš cealkaga sadjái biddjojuvvo: “ Siiddaide ja eará oasálaččaide galgá dieđihit hálddahuslága mielde. ” Siste setning strykes og erstattes med: “ Siidaer, og andre parter skal varsles i samsvar med forvaltningsloven. ” Evttohus 6: Forslag 6: Rievdaduvvo leat ná: “ láhčit gulaskuddanáigemeriid ja čoahkkindoaimma nu ahte boazodoallit, lotnolasealáhusbargit ja earát geat leat meahcis guhkkit áiggi ožžot duohta vejolašvuođa buktit cealkámuša. ” Endres til: “ å tilrettelegge høringsfrister og møtevirksomhet slik at reindriftsutøvere, utøvere av kombinasjonsdrift og andre som befinner seg i meahcci / utmark over lengre perioder får en reell mulighet til å uttale seg. ” Evttohus 7: Forslag 7: Njuolggadusaid evalueren boahtteáiggis šaddá leat mearrádus II romalaš loguid mielde ja ieš njuolggadusat leat dalle mearrádus I romalaš loguid mielde. Det vedtas et romertall II om fremtidig evaluering av retningslinjene. Mearrádus čuodjá ná: Selve retningslinjene vil da bli et romertallsvedtak I. Vedtak får følgende ordlyd: ” Deaŧalaš lea ahte njuolggadusat váikkuhit daid ulbmila mielde ja šaddá dohkálaš váikkuhanfápmu meahcceeatnamiid hálddašeapmái Finnmárkku fylkkas. ” Det er viktig at retningslinjene virker etter sin hensikt og oppnår tilfredsstillende innflytelse på forvaltningen av meahcci / utmark i Finnmark fylke. Sámediggi bidjá vuođđun ahte njuolggadusat árvvoštallojuvvojit oktilassii. Sametinget legger til grunn at man foretar en fortløpende vurdering av retningslinjene. Dattetge fertejit njuolggadusat leat doaibman muhtun áiggi ovdalgo lea doarvái buorre vuođđu albmaláhkai evalueret váikkuhusaid. Retningslinjene må imidlertid ha virket i noe tid før det er tilstrekkelig grunnlag til å foreta en fullgod evaluering av virkningene. Danne oaivvilda Sámediggi ahte njuolggadusaid berre evalueret sámediggeáigodagas 2009 – 2013. Sametinget mener derfor at retningslinjene bør evalueres i løpet av Sametingsperioden 2009 – 2013. Evalueremis ferte vuhtii váldit ahte njuolggadusat leat dušše okta oassi mainna almmolaččat muddet areálageavaheami ja ealáhusovddideami Finnmárkkus. Ved evalueringen må det tas hensyn til at retningslinjene bare er en av flere offentlige reguleringer av arealbruk og næringsutvikling i Finnmark. Danne lea sávahahtti árvvoštallat almmolaš muddemiid váikkuhusa sierranassii ja bálddalagaid. Det vil derfor være ønskelig å vurdere effekten av offentlige reguleringer hver for seg og i sammenheng. Dán lágan geahčadeapmi lea ávkkálaš danne vai oččošeimmet ollislaš gova almmolaš muddemiid váikkuhusain areálageavaheapmái ja ealáhusovddideapmái Finnmárkkus. ” En slik gjennomgang vil være nyttig for å få et samlet bilde av de konsekvensene offentlige reguleringer har for arealbruk og næringsutvikling i Finnmark ” Lávdegotti ráva: Komiteens tilrådning: Lávdegottis eai leat eanet evttohusat dahje mearkkašumit áššái ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Komiteen har for øvrig ingen forslag eller merknader til saken og tilrår Sametinget å vedta følgende: Muđui doarju Sámediggi Sámediggeráđi árvalusevttohusa. Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling. Evttohus 8, áirras Isak Mathis O. Hætta, Daloniid Listtu ja áirras Janoš Trosten Čielga Sámi jietna Forslag 8, representant Isak Mathis O. Hætta og representant Janoš Trosten, Fastboende liste og Klar samisk Røst Sámedikki njuolggadusat finnmárkkulága §4 vuođul Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven §4 Lasáhus 4. teakstaoassái: Muhto viesso-, barta- ja goahtehuksen ja sullasaš meahcceealáhusaid, ávkkástallama ja guvlui gullevašvuođa oktavuođas ii sáhte meroštallojuvvot rievdan ávkkástallamin. Tillegg til 4 avsnitt: Men hus, hytte og gammebygging og lignende i forbindelse med utmarksnæring, høsting og område tilhørlighet vil ikke kunne defineres som endret bruk. Sámediggi oaivvilda ahte smávva rusttegat mat leat oassin sámi mátkkoštusealáhusas eai sáhte dulkojuvvot rievdaduvvvon ávkkástallamin. Sametinget mener at små anlegg som en del av samisk reiseliv ikke kan tolkes som endret bruk. § 3 vuolde, 5. teakstaoasis sihkkojuvvo maŋimuš cealkka. Under § 3 i 5 avsnitt stryker siste setning. Mii álgá ná ” Dasto sáhttá … ja nohká ná ”... leat meahcceávkkástallama rievdadeapmi. Fra ” videre vil fastlegging av barmarks … … … … … …. endret bruk. Danne go Sámedikkis lea luohttámuš báikkálaš eiseválddiide dán áššis. Fordi at Sametinget har tillit til lokale myndigheter i denne saken. § 7 vuolde sihkkojuvvo čuovvovaš: Olles maŋimuš teakstaoassi sihkkojuvvo. Mii álgá ná ” Go árvvoštalla... ja nohká ná ”... searvodat eallimii guoskevaš guovllus. ” Under § 7 stryke følende: Hele siste avsnitt strykes Fra ” I vurderingen om planlagt tiltak om endret bruk … …... den aktuelle området. Dát buktá čuolmmaid ja váttisvuođaid ovttaskas olbmuide, smávva fitnodagaide ja gielddaide. Dette vil føre til problemer og vanskelighet for enkeltpersoner, små bedrifter og kommuner. Evttohus 9, áirras Toril Bakken, Finmárkolistu Forslag 9, representant Toril Bakken, Finnmarkslista Njuolggadusat rievdaduvvon meahcceávkkástallamii Retningslinjer for endret bruk av utmark Álggahus: Njuolggadusaiguin galgá sihkkarastojuvvot ahte almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat dohkálaččat árvvoštallet rievdaduvvon meahcceávkkástallama váikkuhusaid sámi álbmogii, nugo ovdanboahtá Finnmárkkulága §§ 4 ja 10. Innledning: Retningslinjenes skal sikre at offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen foretar forsvarlig vurdering av virkningene av endret bruk av utmark har for den samiske befolkningen, som fremgår av Finnmarksloven §§ 4 og 10. Njuolggadusaid ulbmil lea fuolahit árbevirolaš sámi meahcceávkkástallama, ealáhusa ja kultuvrra, ja dohkkehit ođđa ealáhusaid ja ođđa teknologiija deaŧalaš oassin sámi kultuvrras. Retningslinjenes intensjon er ivareta tradisjonell samisk utmarksbruk, næring og kultur, og anerkjenne nye næringer og ny teknologi som viktig del av den samiske kulturen. Finnmárkkuláhka bođii fápmui suoidnemánu 1. b. 1997. Finnmarksloven trådte i kraft 1. juli 1997. Ain lea dárbu heivehallat ja válddahallat Finnmárkkulága geavahusa. Det er fortsatt behov for justeringer og spesifiseringer i forhold til praktiseringen av Finnmarksloven. Bissovaš ja dohkálaš njuolggadusaid álgun mat fuolahit sámi ealáhusa ja kultuvrra erenoamážit ja Finnmárkku álbmoga oppalaččat, mearriduvvojit danne njuolggadusat. Som en start på varige og forsvarlige retningslinjer som ivaretar samisk næring og kultur i særdeleshet og Finnmarks befolkning generelt, vedtas derfor retningslinjer. Jos njuolggadusain galgá leat makkárge árvu Finnmárkku álbmogii, de ferte oktavuohta iešguđet sámi ealáhusaid gaskkas gieđahallojuvvot. For at retningslinjene skal ha noen verdi for Finnmarks befolkning, må de behandle forholdet mellom de ulike samiske næringer. §1 Ulbmil ja váldoprinsihppa Sámedikki njuolggadusat galget fuolahit árbevirolaš sámi ealáhusaid dain guovlluin Finnmárkkus mat leat leamaš ja leat sámi geavahusas, ja sámi kultuvrra ja servodateallima. § 1 Formål og hovedprinsipp Sametingets retningslinjer skal ivareta de tradisjonelle samiske næringene i de områdene i Finnmark som har vært og er i samisk bruk, og samisk kultur og samfunnsliv. Njuolggadusat galget sihkkarastit ahte rievdaduvvon meahcceávkkástallan ii šatta negatiivvalaš dain guovlluin mat leat deaŧalaččat árbevirolaš sámi ealáhusaide ja sámi kultuvrii. Retningslinjene skal sikre at det ikke skjer en negativ endret bruk av utmark i områder som er viktige for de tradisjonelle samiske næringene og den samiske kulturen. Dain oktavuođain go meahcceávkkástallan rievdaduvvo, de ii galgga dat buvttihit eretduvdima guovllus ja hehttehusaid daid resurssaid viežžamii mat gávdnojit doppe. I de tilfeller hvor det skjer endret bruk, skal dette ikke medføre fortrening fra området og tilgang til de ressurser som finnes der. Ollu guovlluin lea eahpečielga rádji sámi, dáža ja kvena kultur- ja ealáhusdoaibmama gaskkas, maid ferte vuhtii váldit dain árvvoštallamiin mat dahkkojuvvojit. Mange områder har uklart skille mellom samisk, norsk og kvensk kultur- og næringsutøvelse, noe som skal hensyn tas i de vurderinger som gjøres. Dásseárvu iešguđet sámi ealáhusaid ja álbmotjoavkkuid gaskkas galgá leat vuođđoprinsihppa rievdaduvvon meahcceávkkástallama váikkuhusaid árvvoštallamii. Likeverd mellom ulike samiske næringer og befolkningsgrupper, skal være grunnleggende prinsipp for vurderingen av virkninger for endret bruk av meahcci / utmark. §2 Doaibmaguovlu Mii adnojuvvo rievdaduvvon meahcceávkkástallamin mearriduvvo konkrehta árvvoštallama vuođul juohke áššis. § 2 Virkeområde Hva som anses som endret bruk av meahcci / utmark må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle. Njuolggadusat eai gusto árbevirolaš meahcceávkkástallama rámmaid siskkobealde, geahča finnmárkkulága ovdabargguid, nu guhká go ávkkástallan ii viiddiduvvo ođđa guovlluide. Retningslinjene gjelder ikke innenfor rammen av tradisjonell utmarksbruk, jmf finnmarkslovens forarbeider, så lenge bruken ikke utvides til nye områder. ” “ Árbevirolaš ávkkástallan ” ja “ árbevirolaš ealáhus ” dajaldagaid doahpagii árbevirolaš ii leat biddjojuvvon rievddakeahtes áddejupmi, ja čujuha seamma ollu guovllu ja resurssaid ávkkástallamii go geavahanguvlui. Tradisjonell bruk ” og ” tradisjonell næring ” er ikke tillagt statisk forståelse av begrepet tradisjonell, og refererer like mye til bruk av området og ressursene, som til bruksområdet. § 3 Váikkuhusat ealáhusaide. § 3 Virkninger for næring. Sámi árbevirolaš meahcceealáhusaid, nugo boazodoalu, sáivačáhceguolásteami, murjema, urtasiid / šattuid / guobbariid čoaggima, šibitdoalu, eanadoalu ja eará árbevirolaš ealáhusvugiid leat ovddeš buolvvat doaimmahan soabalašvuođain, ja ain galgat geahččalit buori láhkai ovttastahttit iešguđelágan árbevirolaš ealáhusaid meahcceeatnamiin. Samisk tradisjonell utmarksnæring, som reindrift, innlandsfiske, bærsanking, urte / plante / soppsanking, bufehold, jordbruk og andre tradisjonelle næringsformer har vært drevet i fredfullt samkvem i tidligere generasjoner, og det skal tilstrebes en fortsatt god kombinasjon og variasjon av tradisjonelle næringer i utmarka. Árbevirolaš sámi meahcceealáhusat leat ovttadássásaččat ja ovttaárvosaččat dán árvvoštallamis. De tradisjonelle samiske utmarksnæringer er likestilte og likeverdige i vurderingen. Boazodoalus leat sierralágan vuoigatvuođat mat bohtet ovdan Finnmárkkulágas, Plána- ja huksenlágas ja Boazodoallolágas ja eará lágain. Reindriften har særegne rettigheter som fremgår av Finnmarksloven, Plan- og bygningsloven og Reindriftsloven og annet lovverk. Sámi ealáhusat leat áibbas deaŧalaččat dasa ahte bisuhit sámi kultuvrra ja servodateallima nanusin. Samiske næringer er avgjørende for fortsatt sterk samisk kultur og samfunnsliv. Jus leat ođđa luondduealáhusat meahcceeatnamiin, galget árvvoštallojuvvot dásseárvoprinsihpaid vuođul. Ved nye naturnæringer i utmarka skal disse vurderes ut fra prinsippet om likeverd. Soahpameahttunvuođa oktavuođas iešguđet sámi ealáhusšlájaid gaskkas, galget buot bealit guldaluvvot. Ved uenighet mellom ulike typer samiske næringer, skal alle parter høres. Nu guhkás go vejolaš galgá gávdnat čovdosiid maid buot bealit sáhttet dohkkehit, ja galgá geahččalit gávdnat duohta molssaeavttuid jus čájehuvvo veadjemeahttumin doaimmahit iešguđetlágan ealáhusvugiid seamma guovlluin. Man skal så langt det er mulig finne løsninger som alle parter kan akseptere, og lete etter reelle alternativer om det viser seg umulig å drive ulike næringsformer innenfor samme områder. Ođđa luondduealáhusat galget váldojuvvot mielde árbevirolaš meahcceávkkástallamii doppe gos lea vejolaš. Der hvor det er mulig, skal nye naturnæringer innlemmes i den tradisjonelle utmarksbruken. § 4 Váikkuhusat sámi kultuvrii, luonddudollui ja servodateallimii Váikkuhusat sámi kultuvrii, luonddudollui ja servodateallimii galget deattuhuvvot. § 4 Virkninger for samisk kultur, naturbruk og samfunnsliv Det skal legges vekt på hvilken virkning endringen vil ha for samisk kultur, naturbruk og samfunnsliv. Ferte erenoamážit deattuhit váikkuhusaid daidda guovlluide, mat adnojuvvojit dárbbašlažžan ja deaŧalažžan sámiid árbevirolaš luonddudollui, kultuvrii ja servodateallimii. Det må legges særlig vekt på virkningene for områder som anses som nødvendige og viktig for samenes tradisjonelle naturbruk, kultur og samfunnsliv. Dát guoská erenoamážit árbevirolaš bivdoguovlluide, guolástansajiide, luomejekkiide, gámasuoidnesajiide ja eará sajiide main lea erenoamáš árvu sámi kultuvrii ja luonddudollui. Det gjelder blant annet tradisjonelle jakt- og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og andre steder av spesiell verdi for samisk kultur og naturbruk. §5 Vuođustangáibádusat Oassin mearrádusaid vuođustussii gustovaš hálddašannjuolggadusaid vuođul, berrejit almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat selvehit makkár váikkuhusat sámi kultuvrii jd. leat árvvoštallojuvvon. § 5 Krav til begrunnelse Som et ledd i begrunnelsen av vedtak i samsvar med gjeldende forvaltningsregler, bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen redegjøre for hvordan virkningene av samisk kultur mv. har vært vurdert. Berre maid čilget gii lea buktán cealkámušaid ja čilgehusaid ja muđui searvan áššeráhkkaneapmái sámi beroštumiid beales. Det bør også redegjøres for hvem som har kommet med uttalelser og forklaringer og for øvrig deltatt i saksforberedelsen på vegne av samiske interesser. §6Loahpalaš njuolggadusaid fápmuiboahtin ja mearrideapmi Njuolggadusat bohtet fápmui suoidnemánu 1. b. 2007. § 6 Ikrafttredelse og fastleggelse av endelige retningslinjer. Retningslinjene trer i kraft 1. juli 2007. Dat bohtet Sámedikki 01.06.06 mearridan gaskaboddosaš njuolggadusaid sadjái. De erstatter sametingets midlertidige retningslinjer vedtatt 1. juni 2006. Mearkkašumit 1, Sámi álbmot Bellodat áirras Terje Tretnes Merknad 1, Samefolkets parti, representant Terje Tretnes ” Dasto sáhttá leat bievlamáđiijaid ráhkadeapmi olggobealde árbevirolaš johtolagaid ja dispensašuvdnageavahus bievlavuodjenáššiin leat meahcceávkkástallama rievdadeapmi. ” “ Videre vil fastlegging av barmarksløyper utenfor de tradisjonelle ferdselsveiene og dispensasjonspraksis i saker om barmarkskjøring kunne innebære endret bruk ” Nu guhká go dispensašuvdnageavahus čatnasa árbevirolaš ávkkástallamii ja lea árbevirolaš meahcceávkkástallama rámmaid siskkobealde, de ii galgga teakstaoassi masa čujuhuvvo bajábealde geavahuvvot vejolaš biehttaleapmái okto, vaikko dat sáhttá guoskat máŋgga ovttaskasohcamii gieldda guovllus. Så lenge dispensasjonspraksisen er knyttet til tradisjonell høsting og innenfor rammene av tradisjonell utmarksbruk av meahcci skal ikke avsnittet som det henvises til ovenfor brukes til en evt. avslag alene, selv om dette kan gjelde flere enkeltsøknader i et område fra en kommune. Dasto ii galgga dispensašuvdnageavahus mii addojuvvo muorračuohppamii maid guoskkahuvvot ja árvvoštallojuvvot dan mielde. Videre må ikke praksis vedr. vedteigseddel som dispensasjon heller berøres og vurderes etter dette. Mearkkašumit 2, Finmárkolistu áirras Toril Bakken Merknad 2, Finnmarkslista, representant Toril Bakken Njuolggadusat rievdaduvvon meahcceávkkástallamii Retningslinjer for endret bruk av utmark Dál lea measta jahki gollan dan rájes go Finnmárkkuláhka doaibmagođii, ja dat lea dagahan olu balu sihke sámi ja dáčča álbmoga gaskkas. Finnmarksloven trådte i kraft for snart et år siden, og har skapt stor utrygghet hos den samiske og norske befolkning. Oallugat leat eahpesihkkárat dan ektui ahte movt áššit meannuduvvojit Finnmárkkulága vuođul, ja leat vuorjašuvvan das go muhtun sámi joavkkut leat ožžon ovdamuniid ja earát fas eai. Mange er usikker på hvordan saker vil behandles med utgangspunkt i Finnmarksloven, og det er uttrykt bekymring for at man har gitt fordeler til enkelte samiske grupper fremfor andre. Finnmárkkuláhka addá sápmelaččaide ja sámi ealáhusaide ja kultuvrii earenoamáš vuoigatvuođaid – sin kultuvra galgá earenoamážit vuhtiiváldojuvvot. Finnmarksloven gir samene og samisk næring og kultur særlige rettigheter – deres kultur skal hensyn tas spesielt. Muhto, Finnmárkkuláhka ii namut maidege dan birra movt áššit galget meannuduvvot jus lea riidu beroštumiid alde iešguđet sámi joavkkuid gaskkas. Men, Finnmarksloven sier ingenting om hvordan en sak skal behandles når det er interessekonflikter mellom ulike samiske interesser. Dalle šaddá juohke áššemeannudeaddji duohkái dulkot movt háliida deattuhit iešguđet sámi beroštumiid. Det blir da opp den enkelte saksbehandler å tolke hvordan man ønsker å vektlegge de ulike samiske interesser. Sámi meahcceealáhusas ja luonddugeavahusas lea árbevierru máŋga duhát jagi maŋos, ja buot bealit meahcceealáhusas leat leamaš heaggadehálaččat sámi álbmoga eallimii. Samisk utmarksnæring og naturbruk har årtusenlange tradisjoner, og alle deler av utmarksnæringer har vært livsviktig for overlevelsen til det samiske folk. Boazodoallu, sáivaguollebivdu, murjen, urtasiid čoaggin, gárdun ja eará meahcceealáhusat leat eallán giehtalagaid, ja leat oktiibuot dahkan vuođu sámi kultuvrii ja eallinvuohkái. Reindrift, innlandsfiske, bærsanking, urtesanking, snarefangst og andre utmarksnæringer har levd side om side, og til sammen utgjort grunnlaget for samisk kultur og levesett. Eanetlogu evttohusas ii daddjo mihkkege daid iešguđetlágan árbevirolaš meahcceealáhusaid mearkkašumiid birra nubbin nuppi ektui. I flertallets forslag sier man ingenting om de ulike tradisjonelle utmarksnæringers vekting i forhold til hverandre. Go ii deattuhuvvo ahte dat leat ovttaárvosaččat, de šaddá áššemeannudeaddji ieš dan dulkot. Når man ikke påpeker at disse er likeverdig, blir det opp til saksbehandler å tolke. Go dasto geahččá eanetlogu evttohusa ollislaččat, de ii sáhte eahpiditge ahte boazodoalu beroštumit leat mihá eanet ja dárkileappot vuhtiiváldojuvvon go eará meahcceealáhusat. Om man så videre ser på forslaget som helhet, kan det ikke være tvil om at hensyn til reindriftsnæringa er viet atskillig større oppmerksomhet og detaljeringsnivå, enn andre utmarksnæringer. Orru leamen nu ahte boazodoallu lea vuoruhuvvon ovdalii buot eará ealáhusaid. Det synes som reindriftsnæringen er prioritert foran alle andre næringer. Dat lea hirbmat váidalahtti, ii ge soaba oktii Finnmárkkulága áigumušain ja sápmelaččaid ipmárdusain iešguđet ealáhusaid ovttaárvosašvuođa ja árvvusatnima hárrái. Dette er sterkt beklagelig, og i strid med intensjonen i Finnmarksloven og samenes oppfatning av likeverdi og respekt mellom ulike næringer. Nugo njuolggadusat ovddiduvvojit eanetlogu evttohusas, de dat vealahit sámi ealáhusaid ja vealahit maiddái daid ealáhusaid gos nissonolbmot árbevirolaččat leat leamaš eanetlogus, nugo muorje- ja urtosčoaggima. Retningslinjene slik de fremstår fra flertallets forslag, diskriminerer mellom samiske næringer, og er også diskriminerende for de næringer hvor kvinner tradisjonelt har vært i flertall, som bær- og urtesanking. Dat ii leat Sámediggái árvosaš, ja čájeha unnán áigumuša gozihit sámi beroštumiid. Dette er Sametinget uverdig, og viser liten vilje til å bidra til å ivareta de samiske interessene. Olu báikkiin Finnmárkkus leat sápmelaččat, dáččat ja kvenat eallán bálddalagaid buolvvas bulvii, ja lea hirbmat váttis earuhit sámi, dáčča ja kvena kultuvrra, luonddugeavahusa ja ealáhusa. I mange deler av Finnmark har samer, nordmenn og kvener levd side om side i utallige generasjoner, og det er svært vanskelig å skille mellom samisk, norsk og kvensk kultur, naturbruk og næringsutøvelse. Dat ii vuhtiiváldojuvvo njuolggadusain, ja dat sáhttá dagahit ahte Finnmárkku smávva báikkálaš servodagat raššot vel ain eanet, dan ovdii go váikkuhit ahte sin mávssolaš meahccegeavaheapmi jotkojuvvo. Dette er ikke viet noe oppmerksomhet i retningslinjene, og kan bidra til ytterligere å svekke de små lokalsamfunn i Finnmark, i stedet for å bidra til at deres verdifulle bruk av utmarka videreføres. Dat ii čuoza dušše dáčča ja kvena álbmogii, muhto maiddái daidda sápmelaččaide geaidda dat guoská. Dette vil ikke bare gå utover den norske og kvenske befolkning, men også den samiske befolkningen som dette gjelder. Mii šállošit garrasit ahte Sámediggi dohkkeha njuolggadusaid mat addet unnit ja iešguđetlágan árvvu iešguđet álbmotjoavkkuide ja ealáhusaide. Vi beklager sterkt at Sametinget vedtar retningslinjer som gir mindre og ulik verdi til ulike befolkningsgrupper og næringer. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 43 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Ealáhus- ja kulturlávdegotti evttohus 1-6 mearriduvvui 37 jienain. 2 jienastedje vuostá. ŽNærings- og kulturkomiteens forslag 1 - 6 ble vedtatt med 37 stemmer mot 2 stemmer. Ealáhus- ja kulturlávdegotti evttohus 7 mearriduvvui 38 jienain. 1 jienastii vuostá. ŽNærings- og kulturkomiteens forslag 7 ble vedtatt med 38 stemmer mot 1 stemme. Ealáhus- ja kulturlávdegotti ráva mearriduvvui 37 jienain. 2 jienastedje vuostá. ŽNærings- og kulturkomiteens tilrådning ble vedtatt med 37 mot 2 stemmer. Isak Mathis O. Hætta ja Jánoš Trosten evttohus 8 hilgojuvvui 37 jienain. ŽIsak Mathis O. Hætta og Jánoš Trostens forslag 8 ble forkastet med 37 stemmer. 2 jienastedje beali. 2 stemte for. Toril Bakken evttohus 9 hilgojuvvui 37 jienain. ŽToril Bakkens forslag 9 ble forkastet med 37 stemmer. 2 jienastedje beali. 2 stemte for. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 1 Klemet Erland Hætta, áššejođiheaddji Toril Bakken 1 Klemet Erland Hætta, saksordfører Toril Bakken VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggi mearrida čuovvovaš njuolggadusaid sámi beroštumiid árvvoštallamii meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiid oktavuođas Finnmárkkus, gč. finnmárkkulága § 4: I Sametinget vedtar følgende retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci / utmark i Finnmark, jf finnmarksloven § 4: Njuolggadusaid ulbmilin lea sihkkarastit ahte almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat vuđolaččat ja dohkálaččat árvvoštallet váikkuhusaid sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusaide ja servodateallimii ovdalgo mearriduvvojit rievdadusat meahcceeatnamiid ávkkástallanáššiin Finnmárkku fylkkas. § 1 Formål Retningslinjenes formål er å sikre at offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen foretar en grundig og forsvarlig vurdering av virkningene for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv før det treffes avgjørelse i saker om endret bruk av meahcci / utmark i Finnmark fylke. Dieinna lágiin galgá njuolggadusaiguin sihkkarastojuvvot luondduvuođus sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusaide ja servodateallimii ja daid viidáset ovddideapmái, ja dasto dán luondduvuđđosa ceavzilis ovdáneapmi ja hálddašeapmi sápmelaččaid iežaset eavttuid vuođul. På den måten skal retningslinjene bidra til å sikre naturgrunnlaget for og sikre videre utvikling av samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv, samt en bærekraftig bruk og forvaltning av dette naturgrunnlaget på samenes egne premisser. Njuolggadusat gusket stáhtalaš, fylkagielddalaš ja gielddalaš eiseválddiide ja Finnmárkkuopmodahkii go meannudit áššiid meahcceeatnamiid ávkkástallama rievdadeamis Finnmárkku fylkkas, geahča finnmárkkulága §§ 4 ja 10. Retningslinjene gjelder for statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter samt Finnmarkseiendommens behandling av saker om endret bruk av meahcci / utmark i Finnmark fylke, jf. finnmarkslovens §§ 4 og 10. Sámegiel doaba meahcci ja dán doahpaga dábálaš gielalaš áddejupmi ii leat seamma go olgoáibmolága (friluftsloven) “ utmark ” doaba. Den samiske benevnelsen meahcci og den alminnelige språklige forståelsen av dette begrepet er ikke identisk med friluftslovens definisjon av utmark. Dáin njuolggadusain galgá meahcci áddejuvvot seammaláhkai go doaba “ utmark ” olgoáibmolága vuosttaš paragráfas. I disse retningslinjer skal meahcci forstås på samme måte som utmark i friluftslovens § 1 a. Njuolggadusat eai geavahuvvo dalle go stáhta, fylkagielddalaš ja gielddalaš eiseválddit mearridit meahcceeatnamiid ávkkástallanvugiid rievdadeamis dávistettiin mearriduvvon areálaplánii ja go njuolggadusat leat čuvvojuvvon areálaplána mearrideamis. Retningslinjene kommer ikke til anvendelse ved statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheters vedtak om endret bruk av meahcci / utmark som er i samsvar med vedtatt arealplan dersom retningslinjene ble fulgt under vedtakelsen av arealplanen. Areálaplána geavahuvvo dán oktavuođas oktasašnamahussan gielddaplána areálaoasis, muddenplánas ja huksenplánas. Arealplan brukes i denne sammenhengen som fellesbetegnelse for kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og bebyggelsesplan. Njuolggadusat maid eai geavahuvvo doaibmabijuide mat eai leat ohcangeatnegahttojuvvon plána- ja huksenlága mielde. Retningslinjene kommer heller ikke til anvendelse på tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Go galgá mearridit goas lea sáhka meahcceeatnamiid ávkkástallama rievdadeamis finnmárkkulága áddejumiin, de ferte juohke áššis dan sierra árvvoštallat. Hva som er å anse for endret bruk av meahcci / utmark i finnmarkslovens forstand må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. Vuolggasadji galgá váldojuvvot guovllu virolaš ávkkástallamis ja árvvoštallojuvvo movt dan sáhtášii joatkit viidáseappot. Det skal tas utgangspunkt i den sedvanlige bruken av området og vurderes hvorvidt denne bruken vil kunne videreføres. Berre earret eará deattuhit ovddit doaibmabijuid guovllus ja ođđa doaibmabiju hámi ja viidodaga ja man guhká dat bistá. Det bør blant annet legges vekt på tidligere tiltak i området og det nye tiltakets karakter, varighet og omfang. Plánat mat muddejit meahcceeatnamiiguin ávkkástallama, mieldelohkkojuvvon maid earret eará gielddaid areála- ja muddenplánat, mat sáhttet gáržžidit árbevirolaš sámi ávkkástallama dahje eará láhkai leat dasa hehttehussan, lohkkojuvvo ávkkástallama rievdadeapmin dáid njuolggadusaid mielde. Planer som regulerer utmarksbruk, herunder blant annet kommunenes areal- og reguleringsplaner, som vil medføre at tradisjonell samisk bruk innskrenkes eller på andre måter hindres, anses som endret bruk etter disse retningslinjer. Seamma guoská álbmotmehciid ja eará suodjalanguovlluid ásaheami plánaide ja mearrádusaide mat sáhttet gáržžidit dahje eará láhkai heađuštit sámi árbevirolaš ávkkástallama. Det samme gjelder planer og vedtak om etablering av nasjonalparker eller andre typer verneområder som vil medføre at tradisjonell samisk bruk innskrenkes eller på andre måter hindres. Gaskaboddosaš rievdadusat ja doaimmat, mat mielddisbuktet eanet rieja, earalágan nuoskkideami dahje muosehuhttimiid, sáhttet maid muhtomin rievdadit meahcceávkkástallama. Midlertidige disponeringer og tiltak som medfører økt støynivå, økt forurensning eller forstyrrelser kan medføre endret bruk av meahcci / utmark. Maiddái dáláš doaimmaid viiddideapmi sáhttá leat ávkkástallama rievdadeapmi. Også utvidelse av eksisterende tiltak kan være endret bruk. Viesso / viste- ja bartahuksemat, geainnuid ráhkadeapmi, ruvkedoaimma álggaheapmi ja bieggamillorusttegiid ceggen leat ovdamearkkat ávkkástallama rievdadeamis, geahča finnmárkkulága ovdabargguid. Hus- og hytteutbygging, bygging av veier, oppstart av gruvedrift og oppføring av vindmølleparker er eksempler på endret bruk, jf. finnmarkslovens forarbeider. Maiddái earálágan doaimmat ja unnit duohtadandoaimmat sáhttet rievdadahttit ávkkástallama. Også andre type tiltak og mindre inngripende tiltak kan innebære endret bruk. Dasa sáhttet ovdamearkka dihte gullat iskosiid váldin / geahččalandoaibma lobit mat leat oassin lágat iskkademiin dan ektui ahte gávdnojitgo rogganveara minerálat / málmmat ruvkedoaimma váste. Således kan for eksempel tillatelser til prøveuttak / prøvedrift som ledd i nærmere undersøkelser om det foreligger drivverdige mineraler / malmer for gruvedrift omfattes. Dasto sáhttá leat bievlamáđiijaid ráhkadeapmi olggobealde árbevirolaš johtolagaid ja dispensašuvdnageavahus bievlavuodjenáššiin leat meahcceávkkástallama rievdadeapmi. Videre vil fastlegging av barmarksløyper utenfor de tradisjonelle ferdselsveier og dispensasjonspraksis i saker om barmarkskjøring kunne innebære endret bruk. Dasto sáhttet rievdadeamit dahje lobit maid eanaeaiggát Finnmárkkuopmodat addá, rievdadahttit meahcceávkkástallama. Videre kan disposisjoner eller tillatelser Finnmarkseiendommen gir i kraft av sin grunneierposisjon, medføre endret bruk. Dát guoská earret eará vuovdin, láigohan dahje eanaláigohan dahje eanavuoigatvuođaid mearrádusaide meahcis, ja lobiide rievdadit meahcceávkkástallama šattuid nuppástuhttima, meahcceduovdagiid gilvima ja čuollamiiguin jalgema bokte mat eai dávis mearriduvvon areálaplánii. Dette gjelder blant annet vedtak om salg, bortfeste eller bortleie av grunn eller rettigheter til grunn i meahcci / utmark, og tillatelser til å foreta endringer i vegetasjon og naturformasjonene gjennom nydyrking, beplantning og flatehogst som ikke er i samsvar med vedtatt arealplan. Njuolggadusat eai guoskka rievdadusaide árbevirolaš meahcceávkkástallama rámma siskkobealde, geahča finnmárkkulága ovdabargguid. Retningslinjene gjelder ikke for endringer innenfor rammen av tradisjonell utmarksbruk, jf. finnmarkslovens forarbeider. Rievdadusat mat gusket árbevirolaš meahcceávkkástallamii, eai dábálaččat lohkkojuvvo ávkkástallama rievdadeapmin dáid njuolggadusaid vuođul, jus rievdadusat dahje doaibmabijut eai mielddisbuvtte eanet meahccejohtolaga dahje earaládje leat mearkkašáhtti vahágin dahje hehttehussan eará meahcceávkkástalliide. Endringer innenfor tradisjonsbasert høsting og bruk av meahcci / utmark er ikke å anse som endret bruk av utmark, forutsatt at endringene eller tiltakene ikke medfører vesentlig økning i menneskelig aktivitet eller andre vesentlige ulemper eller hindringer for andre brukere av områdene. § 4 Bajimuš árvvoštallanprinsihpat § 4 Overordnede prinsipper for vurderingen Go galga árvvoštallat movt mearrádus sáhttá váikkuhit sámi kultuvrii, boazodollui, meahcceávkkástallamii, ealáhusaide ja servodateallimii, galget sámi árbevirolás meahcceávkkástallama erenoamášvuođat ja kultuvrralaš erohusat vuhtiiváldojuvvot. Ved vurderingen av hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv, skal det tas hensyn til de kulturelle særegenhetene som ligger til grunn for den tradisjonelle samiske bruken av meahcci / utmark. Plánejuvvon doaibmabiju ferte vuos árvvoštallat dan ektui makkár meahcástallanvuogit sámi meahcásteddjiin leat juste dan guovllus, ja makkár váikkuhusat doaimmas leat sin meahcásteapmái. Det planlagte tiltaket må vurderes opp mot den bruken samiske utmarksbrukere har av det aktuelle området, og de konsekvensene det vil få for denne bruken. Meahcceávkkástallama árbevirolaš geavahus ja máhtolašvuohta galgá leat guovddáš vuođđun árvvoštallamis. Tradisjonell praksis og kunnskaper knyttet til bruken av meahcci / utmark vil være en sentral del av grunnlaget for vurderingen. Ferte erenoamážit vuhtii váldit makkár váikkuhusat doaibmabijus sáhttet leat sámi árbevirolaš guovllu- dahje resursaávkkástallamii. Det skal tas særlig hensyn til hvilke virkninger tiltaket vil få for samisk tradisjonell bruk av området eller ressursene. Vuođđun galgá biddjojuvvot ahte maiddái smávva doaibmabijut sáhttet dagahit mearkkašahtti vahága ja hedjonahttit sámi meahcceávkkástallama ceavzilvuođa. Det skal legges til grunn at selv små tiltak kan innebære betydelig skade og svekke bærekraften for samisk bruk av meahcci / utmark. Vuhtii galgá váldit ovdalis ja eará guoskevaš doaibmabijuid seamma ávkkástallanguovllus, ja makkár váikkuhusat dáin doaibmabijuin oktiibuot leat sámi beroštumiide. Det skal tas hensyn til tidligere og andre aktuelle tiltak i samme bruksområde, og til den samlede effekten av slike tiltak. Meahcceávkkástallama rievdadeami oktavuođas berre vuolggasajis ovdagihtii čađahit konsultašuvnnaid guovllu vuoigatvuođaoamasteaddjiiguin, ávkkástalliiguin dahje guoskevaš sámi beroštumiiguin. Endret bruk av utmark bør som utgangspunkt skje etter forutgående konsultasjoner med de som er rettighetshavere, brukere av området eller berørte samiske interesser i området. Guoskevaš áššeoasálaččat sáhttet miehtat evttohusas, ja seammás bidjat eavttuid maid ferte ollašuhttit plána álggaheami ja doaibmabiju viidáset ovddideami oktavuođas ovdalgo sáhttá dadjat ahte guoskevaš oasálaččat leat miehtan. De berørte kan samtykke i forslaget, og samtidig stille vilkår for iverksettelsen av planen og den videre utvikling av tiltaket som må oppfylles for at de berørte kan anses for å ha samtykket. Dain oktavuođain go guoskevaš beroštumit eai leat miehtan, galgá plána dahje doaibmabiju geavahusárvu mii sáhttá rievdadahttit meahcceávkkástallama, álohii árvvoštallojuvvot daid vahágiid ektui mat plánas dahje doaibmabijus leat sámi kultuvrra ja servodateallima ávnnalaš vuđđui. I de tilfeller det ikke foreligger samtykke fra de berørte interesser, skal nytteverdien av planen eller tiltaket som medfører endret bruk av utmark, alltid vurderes mot de ulemper planen eller tiltaket har som materielt grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv. Dalle go lea sáhka stuorát rievdademiin dahje stuorát guovlluid ákkástallama rievdadeamis main sáhttá leat stuorra mearkkašupmi sámi kultuvrii, servodateallimii, boazodollui, meahcásteapmái dahje ealáhusaide, galgá maid Sámedikkiin konsultrerejuvvot, geahča gonagaslaš resolušuvnna suoidnemánu 1.b.2005 konsultašuvnnaid hárrái stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka ja ILO-konvenšuvnna nr 169 artihkkaliid 6, 7 ja 15. I tilfelle det gjelder større endringer eller endret bruk av store områder som kan være av vesentlig betydning for samisk kultur, samfunnsliv, reindrift, utmarksbruk eller næringsliv, skal også Sametinget konsulteres, jf kgl. res 1. juli 2005 om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget og ILO-konvensjon nr. 169 art. 6, 7 og 15. Dát guoská earret eará čázádatmuddemiidda, bieggamillorusttegiid ásaheapmái, stuorát valáštallan- ja astoáigeguovddážiidda, ruvkedoibmii dahje eará sullasaš ođasmuvvi resurssaiguin ávkkástallamii. Dette gjelder blant annet ved regulering av vassdrag, etablering av vindkraftparker, større sports- og fritidssentre, gruvedrift eller annen lignende utnyttelse av ikke fornybare ressurser. § 5 Váikkuhusat sámi boazodollui § 5 Virkninger for samisk reindrift Galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat mearrádusas dahje doaibmabijus sáhttet leat boazodollui. Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket eller tiltaket vil kunne få for reindriften. Erenoamážit galget váikkuhusat daid guovlluide mat adnojuvvojit dárbbašlažžan ceavzilis boazodollui čilgejuvvot. Det skal særlig legges vekt på virkningene for områder som anses som nødvendige for en bærekraftig reindrift. Nugo earret eará johtolagaid, johtingeainnuid, čakča- ja dálveguohtumiid, giđđa- ja geasseguohtoneatnamiid, guottet- ja ragatbáikkiid, bálgan- dahje livvasajiid, njuovadan- ja mearkunbáikkiiid ektui. Dette gjelder blant annet flytteleier, trekkveier og sesongbeiter som høst- og vinterbeiter, vår- og sommerbeiter, kalvings- og brunstområder og behov for luftings- eller rasteområder, slakte- og merkeplasser. Johtingeaidnun lohkkojuvvojit maid bissovažžan ásahuvvon báikkit gos bidjá bohccuid fievrrideapmái, ja gos fas luoitá bohccuid. Som flyttelei regnes også faste inn- og avlastningsplasser for transport av rein. Eaktuduvvo ahte buot áššit mat gusket boazodoalu eanageavaheapmái, dahje sáhttet rievdadahttit boazodoalu eanageavaheami ovddiduvvojit Boazodoalu guovllustivrii, geahča plána- ja huksenlága § 10-1 nuppi lađđasa. Alle saker som berører reindriftas arealbruk, eller kan medføre endringer i reindriftas arealbruk, forutsettes forelagt Områdestyret for reindrift, jf. plan- og bygningsloven § 10-1 annet ledd. Boazodoalu guovllustivra, mii sáhttá ovddidit vuosteákkaid plána- ja huksenlága §§ 20-5 ja 27-2 mielde, sáhttá boazodoallofágalaččat árvvoštallat makkár mearkkašupmi plánejuvvon rievdadusain lea boazodollui, ja erenoamážit čilget movt doaibmabidju čuohcá boazodoalu sierraárvoguovlluide dahje unnimusguohtoneatnamiidda. Områdestyret for reindrift, som har adgang til å fremme innsigelse etter plan- og bygningslovens §§ 20-5 og 27-2, kan gi en reindriftsfaglig vurdering av betydningen de planlagte endringene vil få for reindrifta, og særlig legge vekt på om tiltaket kommer i konflikt med reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter. Ášši ovddideapmi Guovllustivrii dahje Guovllustivrra cealkámuš ii mearkkaš dan ahte ii dárbbaš viežžat cealkámuša boazodoalu guoskevaš vuoigatvuođaoamasteaddjiin. Foreleggelse for Områdestyret eller uttalelse fra Områdestyret fritar ikke fra å innhente uttalelse fra de berørte rettighetshavere i reindriften. § 6 Erenoamáš váikkuhusat árbevirolaš sámi meahcásteapmái ja ealáhusaide § 6 Særlig om virkninger for tradisjonell samisk utmarksbruk og næringsutøvelse Galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat mearrádusas dahje doaibmabijus sáhttet leat áiggiid čađa árbevirolaš meahcásteapmái ja ealáhusaide, dasa gullet lotnolasealáhusat, eanadoallu, šibitdoallu ja eará árbevirolaš ealáhusvuogit. Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket eller tiltaket vil kunne få for hevdvunnen tradisjonell utmarksbruk og næringsutøvelse, herunder kombinasjonsnæringer, jordbruk, bufehold og andre tradisjonelle næringsformer. Erenoamážit galgá váikkuhusaid guovlluide mat leat dárbbašlaččat dán lágan ealáhusaid ceavzilvuhtii, deattuhit. Det må særlig legges vekt på virkningene for områder som anses som nødvendige for slike næringers bærekraft. Dát leat earret eará árbevirolaš bivdin ja bivdobáikkit, guolástanbáikkit, luomejeakkit, gámasuidnenbáikkit ja juhkančáhcegáldut. Dette gjelder blant annet tradisjonelle jakt- og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og drikkevannskilder. Dat leat maid eanadolliid árbevirolaš ávkkástallanguovllut, masa gullet guohtoneatnamat meahcis, meahcceniittut ja mehciin ávkkástallan. Dette gjelder også jordbrukernes tradisjonelle bruksområder, herunder beitearealer i utmark, utmarksslåtter og bruk av skog. Seamma láhkai galgá garrasit deattuhit ahte doaibmabijut mat mielddisbuktet lagaš- ja ávkkástallanguovlluid mearkkašahtti háldogáržžidemiid báikegotteolbmuide, lotnolasealáhusaid doaimmaheaddjiide ja earáide geat doaimmahit árbevirolaš sámi meahcceávkkástallama, sáhttet hedjonahttit sin eallinvuođu ja hehttet sin kulturdoaimmaheami. På samme måte må det legges stor vekt på at tiltak som medfører vesentlige rådighetsinnskrenkninger for nær- og bruksområdene til lokalbefolkningen, kombinasjonsbrukere og andre som utøver hevdvunnen tradisjonell samisk utmarksbruk, vil kunne svekke deres livsgrunnlag og hindre deres utøvelse av sin kultur. Berre maid čilget dan ahte leago vejolaš joatkit árbevirolaš meahcceávkkástallamiin, omd. árbevirolaš ávkkástallanguovlluid suodjalandoaibmabijuid geažil. Det må også legges vekt på om tiltak som for eksempel vern av tradisjonelle bruksområder vil tillate at tradisjonell bruk og høsting får fortsette. Go árvvoštallá váikkuhusaid meahcceávkkástalliide ja sámi ealáhusvugiide, de galgá erenoamážit deattuhit árbevirolaš ávkkástallama, ja erenoamážit ávkkástallanvugiid dan guovllus mas lea sáhka, ja bidjat dán vuođđun váikkuhusaid árvvoštallamii. Ved vurderinger av virkningene for utmarksbrukere og de samiske næringsformene skal det særlig legges vekt på den tradisjonelle bruken og de særlige utnyttelsesmåtene i det aktuelle området, og legge dette til grunn for vurderingene av virkningene. § 7 Erenoamáš váikkuhusat sámi kultuvrii ja ser vodateallimii § 7 Særlig om virkninger for samisk kultur og samfunnsliv Galgá árvvoštallojuvvot makkár váikkuhusat mearrádusas dahje doaibmabijus sáhttet leat sámi kultuvrii ja servodateallimii. Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket eller tiltaket vil kunne få for samisk kultur og samfunnsliv. Earret eará galgá árvvoštallat makkár váikkuhus doaibmabijus lea fysálaš birrasii, ja makkár sosiálalaš ja kultuvrralaš váikkuhusat das leat sámi kultuvrii guoskevaš guovllus ollislaččat. Det skal bl.a. vurderes hvilken virkning tiltaket får for det fysiske miljøet, samt de sosiale og kulturelle konsekvensene for den samiske kulturen i det aktuelle området som helhet. Ferte maid árvvoštallat makkár váikkuhusat leat sámi kulturárbái. Virkningen for samisk kulturarv skal også vurderes. Erenoamážit ferte vuhtiii váldit ahte plánat dahje doaibmabidju eai loavkašuhte dahje heahppášuhte sámi bassi báikkiid, hávdesajiid ja eará báikkiid main lea erenoamáš kulturhistorjjálaš mearkkašupmi, geahča kulturmuitolága. Det skal særlig tas hensyn til at tiltak eller planer ikke skal krenke eller virke skjemmende for samiske hellige steder, gravplasser og andre steder av særskilt kulturhistorisk betydning, jf. lov om kulturminner. Go árvvoštallá movt plánejuvvon meahcceávkkástallama rievdadeami doaibmabijut vahágahttet, heađuštit dahje duvdilit eret árbevirolaš ávkkástallama, de berre deattuhit ahte sáhtášiigo dan buhtadit ođđa bissovaš bargosajiid láhčiimiin, gelbbolašvuođa viežžamiin ja ávkki bokte sámi kultuvrii ja servodateallimii guoskevaš guovllus. I vurderingen om planlagte tiltak om endret bruk medfører skade, ulempe eller fortrengsel for tradisjonell bruk, bør det legges vekt på om disse kompenseres ved tilrettelegging av nye varige arbeidsplasser, ved tilføring av kompetanse og ved bidrag til fordel for samisk kultur og samfunnsliv i det aktuelle området. § 8 Guoskevaš sámi beroštumit galget duođalaččat beassat searvat mearridanp rosessii § 8 Berørte samiske interessers aktive deltakelse i beslutningsprosessen Diehtojuohkima oktavuođaš gustojeaddji hálddašanprinsihpaid mielde, berrejit almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat: Som et ledd i opplysningen av saken etter gjeldende forvaltningsprinsipper bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen: a) ovddidit daid dieđuid ja kárttaid mat leat dárbbašlaččat vai son dahje sii geat oaivvildit ahte ášši guoská sidjiide, ožžot daid dieđuid mat leat dárbbašlaččat sin beroštumiid goziheapmái guovllus. a) legge fram den informasjon og det kartverk som er nødvendig for at den eller de som mener seg berørt av saken, kan få den kunnskap som er nødvendig for å ivareta egne interesser i området. Plánaevttohus meahcceávkkástallama rievdadeamis plána- ja huksenlága mielde berre almmuhuvvot ulbmillaš vugiin sihke dárogillii ja sámegillii. Planforslag om endret bruk av utmark i samsvar med plan- og bygningsloven bør kunngjøres på hensiktsmessig måte både på norsk og samisk. b) láhčit dilálašvuođaid nu ahte iešguđet guoskeváš sámi beroštumit sáhttet čájehit oainnuset nu árrat go lea vejolaš. b) legge til rette for at de ulike samiske interessene som berøres, kan gjøre sitt syn gjeldende så tidlig som mulig. Dat geas gálgá viežžat cealkámušaid mearrádusa ráhkkaneami oktavuođas, mearriduvvo konkrehta árvvoštallama vuođul. Hvem det skal innhentes uttalelser fra ved forberedelsen av vedtaket, avgjøres ut fra en konkret vurdering. c) áššiin mat sáhttet váikkuhit boazodollui, berre viežžat cealkámušaid jna. guovllustivrras, ja geahččalit gulahallat orohagaiguin ja siiddaiguin maidda mearrádus sáhttá guoskat. c) i saker som kan ha virkninger for reindriften, innhente uttalelser mv. fra områdestyret og søke å etablere dialog med reinbeitedistrikter og siidaer som kan bli berørt. d) áššiin mat sáhttet váikkuhit lotnolasealáhusaide, árbevirolaš meahcásteapmái, eanandollui, šibitdollui dahje eará meahcceberoštumiide, viežžat cealkámušaid jna. meahcceservviin, giliservviin ja eará servviin, sávzaguohtonservviin, bivdo- ja guolástanservviin ja eará berošteaddji organisašuvnnain dahje ovttadagain. d) i saker som vil kunne ha virkninger for kombinasjonsnæringer, tradisjonell utmarksbruk, jordbruk, bufehold eller andre utmarksinteresser, innhente uttalelser mv. fra utmarkslag, bygdelag og foreninger, sauebeitelag, jeger- og fiskeforeninger og andre interesseorganisasjoner eller sammenslutninger. Siiddaide ja eará oasálaččaide galgá dieđihit hálddahuslága mielde. Siidaer, og andre parter skal varsles i samsvar med forvaltningsloven. e) láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámegiel hálli bealálaččat besset geavahit sámegiela gulahallangiellan. e) legge til rette for at samisktalende parter får mulighet til å benytte samisk som kommunikasjonsspråk. Dát guoská sihke čálalaš dieđuid ovddideapmái ja njálmmálaš čilgehusaide. Dette gjelder både ved fremleggelse av skriftlige innspill og muntlige forklaringer. f) láhčit gulaskuddanáigemeriid ja čoahkkindoaimma nu ahte boazodoallit, lotnolasealáhusbargit ja earát geat leat meahcis guhkkit áiggi ožžot duohta vejolašvuođa buktit cealkámuša. f) tilrettelegge høringsfrister og møtevirksomhet slik at reindriftsutøvere, utøvere av kombinasjonsdrift og andre som befinner seg i meahcci / utmark over lengre perioder får en reell mulighet til å uttale seg. § 9 Vuođustangáibádusat § 9 Krav til begrunnelse Mearrádusa vuođustusa oktavuođas gustojeaddji hálddašannjuolggadusaid mielde, berrejit eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat čielggadit mo váikkuhusat sámi kultuvrii jd. leat árvvoštallojuvvon, makkár mearkkašumi dat leat ožžon go mearrádusat dahkkojuvvojedje, guđeláhkai molssaeavttut leat árvvoštallojuvvon, ja lea go árvvoštallojuvvon bidjat eavttuid sihkkarastin dihtii sámi kultuvrra jd. luondduvuđđosa. Som et ledd i begrunnelsen av vedtak i samsvar med gjeldende forvaltningsregler bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen redegjøre for hvordan virkningene for samisk kultur mv. har vært vurdert, hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket, på hvilken måte alternativer er vurdert, og om det er vurdert å stille vilkår med sikte på å særlig sikre naturgrunnlaget for samisk kultur mv.. Berre maid almmuhuvvot geat dat leat buktán cealkámušaid ja čilgejumiid ja muđui leamaš mielde áššeráhkkaneamis iešguđet sámi beroštumiid bealis. Det bør også redegjøres for hvem som har kommet med uttalelser og forklaringer og forøvrig deltatt i saksforberedelsen på vegne av ulike samiske interesser. § 10 Sámedikki cealkámus § 10 Sametingets uttalelse Sámedikkis lea iežas dáhtu mielde vuoigatvuohta buktit cealkámuša dihto áššiide dađi mielde go oaidná dárbbu dan dahkat, geahča sámelága § 2 vuosttaš lađđasa nuppi čuoggá. Sametinget har etter eget initiativ rett til å avgi uttalelse i konkrete saker når det finner det nødvendig, jf sameloven § 2 første ledd annet punktum. § 11 Loahpalaš njuolggadusaid fápmui boahtin ja mearrideapmi § 11 Ikrafttredelse og fastleggelse av endelige retningslinjer Njuolggadusat bohtet fápmui suoidnemánu 1. b. 2007. Retningslinjene trer i kraft 1. juli 2007. Dát njuolggadusat bohtet Sámedikki gaskaboddosaš njuolggadusaid sadjái mat mearriduvvojedje geassemánu 1. b. 2006. De erstatter Sametingets midlertidige retningslinjer vedtatt 1. juni 2006. Deaŧalaš lea ahte njuolggadusat váikkuhit daid ulbmila mielde ja šaddá dohkálaš váikkuhanfápmu meahcceeatnamiid hálddašeapmái Finnmárkku fylkkas. Det er viktig at retningslinjene virker etter sin hensikt og oppnår tilfredsstillende innflytelse på forvaltningen av meahcci / utmark i Finnmark fylke. Sámediggi bidjá vuođđun ahte njuolggadusat árvvoštallojuvvojit oktilassii. Sametinget legger til grunn at man foretar en fortløpende vurdering av retningslinjene. Dattetge fertejit njuolggadusat leat doaibman muhtun áiggi ovdalgo lea doarvái buorre vuođđu albmaláhkai evalueret váikkuhusaid. Retningslinjene må imidlertid ha virket i noe tid før det er tilstrekkelig grunnlag til å foreta en fullgod evaluering av virkningene. Danne oaivvilda Sámediggi ahte njuolggadusaid berre evalueret sámediggeáigodagas 2009 – 2013. Sametinget mener derfor at retningslinjene bør evalueres i løpet av Sametingsperioden 2009 – 2013. Evalueremis ferte vuhtii váldit ahte njuolggadusat leat dušše okta oassi mainna almmolaččat muddet areálageavaheami ja ealáhusovddideami Finnmárkkus. Ved evalueringen må det tas hensyn til at retningslinjene bare er en av flere offentlige reguleringer av arealbruk og næringsutvikling i Finnmark. Danne lea sávahahtti árvvoštallat almmolaš muddemiid váikkuhusa sierranassii ja bálddalagaid. Det vil derfor være ønskelig å vurdere effekten av offentlige reguleringer hver for seg og i sammenheng. Dán lágan geahčadeapmi lea ávkkálaš danne vai oččošeimmet ollislaš gova almmolaš muddemiid váikkuhusain areálageavaheapmái ja ealáhusovddideapmái Finnmárkkus. En slik gjennomgang vil være nyttig for å få et samlet bilde av de konsekvensene offentlige reguleringer har for arealbruk og næringsutvikling i Finnmark. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 24.05.07 dii.16.20 Behandlingen av saken ble avsluttet 24.05.07 kl. 16.20 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Ášši 24/07 Plána ja huksenláhka Sak 24/07 Plan- og bygningsloven Arkiivaáššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Meannudeamit Saken påbegynt torsdag 24.05.07 kl. 16.20 Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga 24.05.07 dii.16.20 23.04.07SametingsrådetSak R 060/07 19.03.01SametingetSak R 68/01 NOU 2001:7 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven I – høring 25.02.04Sametinget Sak 007/04 NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II 23.04.07Miljøverndepartementet/Sametinget Utkast til plandel i plan- og bygningsloven – bestemmelser som har vært gjenstand for konsultasjoner mellom Miljøverndepartementet og Sametinget 23.04.07Miljøverndepartementet/Sametinget Sluttprotokoll fra konsultasjon 05.02.07Miljøverndepartementet/SametingetProtokoll/referat fra konsultasjonsmøte 31.01.07 31.01.07Miljøverndepartementet/SametingetProtokoll/referat fra konsultasjonsmøte 05.01.07 05.01.07Miljøverndepartementet/Sametinget Protokoll / referat fra konsultasjonsmøte 30.11.06 21.12.06Sametinget/MiljøverndepartementetPlan- og bygningsloven – posisjonsnotat 1 22.01.07Sametinget/MiljøverndepartementetPlan- og bygningsloven – posisjonsnotat 2 I Mildosat II Forslag og merknader Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Sametingsrådets forslag til innstilling: Plána- ja huksenlága plánaoasi evttohus – mearrádusat maid oktavuođas leat dollojuvvon konsultašuvnnat Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki gaskkas 23.04.07 Birasgáhttendepartemeanta / Sámediggi Det vises til Miljøverndepartementets dokument av 23.04.07 med utkast til ny plandel av plan- og bygningsloven med merknader, samt omtale av samiske interesser. Det vises videre til Sametingsrådets vedtak i sak 060/07. Konsultašuvnna loahppabeavdegirji Loven anerkjenner dermed også tradisjonelle samiske utmarksnæringer. 05.02.07 Birasgáhttendepartemeanta / Sámediggi Sametinget legger til grunn at eventuelle sluttbehandlinger i departementet av arealplaner der Sametinget har reist innsigelse skjer i henhold til Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Beavedegirji / referáhta konsultašuvdnačoahkkimis 31.01.07 31.01.07 Birasgáhttendepartemeanta / Sámediggi Sametinget konstaterer at Sametingets innsigelsesmyndighet er et viktig skritt for å gjennomføre statens folkerettslige forpliktelser til konsultasjoner for tiltak av direkte betydning for samene og for offentligrettslig deltaking ved bruk, forvaltning og vern av naturressursene, jf. ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel 6 og 15 nr. 1. Beavedegirji / referáhta konsultašuvdnačoahkkimis 05.01.07 05.01.07 Miljøvernde Birasgáhttendepartemeanta partementet / Sámediggi Beavedegirji / referáhta konsultašuvdnačoahkkimis 30.11.06 Sametinget konstaterer at det kan vedtas statlige planretningslinjer for sikringen av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv og at slike planretningslinjer bare kan vedtas etter konsultasjoner med og samtykke fra Sametinget. 21.12.06 Sámediggi / Birasgáhttendepartemeanta Sametinget konstaterer at kommunene som planmyndighet skal sikre en aktiv medvirkning fra samiske lokalsamfunn og interesser i planprosessene i henhold til ILO-konvensjonen artikkel 6 og FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 artikkel 27. Plána- ja huksenláhka– posišuvdnanotáhta 1 Sametinget framhever betydningen av at reindriftas arealbruk synliggjøres og styrkes i all planlegging med arealformålet ” Landbruks- natur- og friluftsformål, samt reindrift ” – LNFR-område. 22.01.07 Sámediggi / Birasgáhttendepartemeanta Sametinget forutsetter at de nye oppgavene som følger av ny plan- og bygningslov følges opp med en budsjettmessig styrking av Sametinget. Plána- ja huksenláhka – posišuvdnanotáhta 2 Sametinget vil framheve at det har vært gjennomført en god og effektiv konsultasjonsprosess med Miljøverndepartementet i denne saken. II Evttohusat ja mearkašumit Sametinget forutsetter at det ikke foretas substansielle endringer i lovframlegget for de områder hvor det har vært ført konsultasjoner mellom Miljøverndepartementet og Sametinget. Čujuhit Birasgáhttendepartemeantta 23.04.07 beaiváduvvon dokumentii, mas mielde láhkaárvalus mearkkašumiiguin, ja válddahallan sámi beroštumiid birra. Sametinget gir på denne bakgrunn sitt samtykke til lovforslaget til plandelen i ny plan- og bygningslov for de områder det har vært konsultert Det vises til Miljøverndepartementets dokument av 23.04.07 med utkast til ny plandel av plan- og bygningsloven med merknader, samt omtale av samiske interesser. Viidáset čujuhit Sámediggeráđi mearrádussii áššis 060/07. Det vises videre til Sametingsrådets vedtak i sak 060/07. Sámediggi konstatere ahte plánaoassi ođđa plána- ja huksenlágas nanne sámi beroštumiid goziheami buot areálaplánema oktavuođas. Sametinget konstaterer at plandelen i ny plan- og bygningslov styrker ivaretakelsen av samiske interesser ved all arealplanlegging. Buot plánaid ulbmilin plána- ja huksenlága mielde galgá leat sihkkarastit luondduvuđđosa sámi kultuvrii, ealáhusaide ja servodateallimii. Alle planer etter plan- og bygningsloven skal ha som et formål å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Láhka dohkkema dakko bokte maid árbevirolaš sámi meahcástanealáhusaid. Loven anerkjenner dermed også tradisjonelle samiske utmarksnæringer. Sámediggi deattuha ahte láhka dohkkeha nannoseabbot Sámedikki sámi árvvuid hálddašeaddjin go Sámedikkis lea váldi buktit vuosteákkaid plánaid vuostá mat raššudit / goaridit sámi kultuvrra, ealáhusaid ja servodateallima vuođu. Sametinget vil framheve at loven innebærer en styrket anerkjennelse av Sametinget som forvalter av de samiske verdiene ved at Sametinget har myndighet til å reise innsigelse mot planer som svekker grunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sámediggi bidjá vuođđun ahte areálaplánaid vejolaš loahppameannudeamit departemeanttas, maidda Sámediggi lea buktán vuosteákkaid dahkkojuvvojit stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnaprosedyraid mielde. Sametinget legger til grunn at eventuelle sluttbehandlinger i departementet av arealplaner der Sametinget har reist innsigelse skjer i henhold til Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Sámediggi konstatere ahte Sámedikki vuosteággaváldi lea deaŧalaš lávki stáhta álbmotrievttálaš konsultašuvdnageatnegasvuođaid čađaheames doaibmabijuid oktavuođas main lea njuolga mearkkašupmi sámiide ja almmolašrievttálaš searvamii luondduresurssaid geavaheami, hálddašeami ja suodjaleami oktavuođas, gč. ILO-konvenšuvnna nr 169 artihkkaliid 6 ja 15 nr 1. offentligrettslig deltaking ved bruk, forvaltning og vern av naturressursene, jf. ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel 6 og 15 nr. 1. Sámediggi konstatere ahte sáhttet mearriduvvot stáhtalaš plánanjuolggadusat sámi kultuvrra, ealáhusaid ja servodateallima luondduvuđđosa sihkkarastimii ja ahte dán lágan plánanjuolggadusaid sáhttá mearridit dušše konsultašuvnnaid bokte Sámedikkiin ja jos dat miehtá. Sametinget konstaterer at det kan vedtas statlige planretningslinjer for sikringen av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv og at slike planretningslinjer bare kan vedtas etter konsultasjoner med og samtykke fra Sametinget. Sámediggi konstatere ahte gielddat plánaeiseváldin galget sihkkarastit ahte sámi báikegottit ja beroštumit leat aktiivvalaččat mielde váikkuheamen plánaproseassain ILO-konvenšuvnna guđát artihkkala ja 1966 mannosaš ON konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid 27. artihkkala ektui. Sametinget konstaterer at kommunene som planmyndighet skal sikre en aktiv medvirkning fra samiske lokalsamfunn og interesser i planprosessene i henhold til ILO-konvensjonen artikkel 6 og FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 artikkel 27. Sámediggi deattuha ahte lea deaŧalaš oainnusin dahkat ja nannet boazodoalu areálageavaheami buot plánemis areálaulbmilin “ Eanadoallo-, luonddu- ja astoáigeulbmilat, ja dasto boazodoallu ” – nu gohčoduvvon LNFR-guovllus. Sametinget framhever betydningen av at reindriftas arealbruk synliggjøres og styrkes i all planlegging med arealformålet ” Landbruks- natur- og friluftsformål, samt reindrift ” – LNFR-område. Sámediggi eaktuda ahte ođđa doaimmat mat čuvvot ođđa plána- ja huksenlága čuovvoluvvojit Sámedikki bušeahta dáfus nannemiin. Sametinget forutsetter at de nye oppgavene som følger av ny plan- og bygningslov følges opp med en budsjettmessig styrking av Sametinget. Jos Sámediggi galgá sáhttit leat duohta konsultašuvdnaoasálaš ja searvat almmolašrievttálaš areálahálddašeapmái ILO-konvenšuvnna nr 169 artihkkaliid 6 ja 15 ektui, de ferte hálddahuslaš ja fágalaš kapasitehta nannejuvvot mealgat. Skal Sametinget ha forutsetning for å være en reell konsultasjonspart og deltaker i den offentligrettslige arealforvaltningen i henhold til ILOkonvensjonen nr. 169 artikkel 6 og 15 må den administrative og faglige kapasiteten styrkes vesentlig. Sámedikki bušeahtalaš nannendárbbu ferte árvvoštallat daid ođđa doaimmaid ektui mat Sámedikkis leat suodjalanbarggu oktavuođas sámi guovlluin, gč. Šiehtadusa suodjalan njuolggadusaid hárrái luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin. Nødvendigheten av budsjettmessig styrking av Sametinget må også ses i sammenheng med de nye oppgavene Sametinget har i forbindelse med vernearbeid i samiske områder, jf. Avtale om retningslinjer for vern etter naturvernloven i samiske områder. Sámediggi deattuha ahte dán áššis lea čađahuvvon buorre ja beaktilis konsultašuvdnaproseassa Birasgáhttendepartemeanttain. Sametinget vil framheve at det har vært gjennomført en god og effektiv konsultasjonsprosess med Miljøverndepartementet i denne saken. Sámediggi eaktuda ahte eai dahkkojuvvo substanstassalaš rievdadusat láhkaovddidusas daid guovlluid ektui main leat čađahuvvon konsultašuvnnat Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki gaskka. Sametinget forutsetter at det ikke foretas substansielle endringer i lovframlegget for de områder hvor det har vært ført konsultasjoner mellom Miljøverndepartementet og Sametinget. Dán vuođul miehtá Sámediggi ođđa plána- ja huksenlága plánaoasi láhkaevttohussii daid guovlluid hárrái main leat leamaš konsultašuvnnat ja mii ovdanboahtá dokumeanttas mii lea sáddejuvvon 23.04.07 Birasgáhttendeparemeanttas. Sametinget gir på denne bakgrunn sitt samtykke til lovforslaget til plandelen i ny plan- og bygningslov for de områder det har vært konsultert om og som framkommer i dokument oversendt fra Miljøverndepartementet 23.04.07. Ealáhus- ja kulturlávdegotti árvalus: Nærings- og kulturkomiteens innstilling: Álggahus Innledning Sámediggi lea ožžon ođđa Plána- ja huksenlága evttohusa meannudeapmái Birasgáhttendepartemeanttas. Sametinget har mottatt forslag til ny Plan- og bygningslov for behandling fra Miljøverndepartementet. Evttohus lea dan barggu loahpaheapmi mii lea leamaš jođus Plánaláhkalávdegotti nammadeami rájes 1998:s. Forslaget er en sluttføring av arbeidet som har pågått siden oppnevningen av Planlovutvalget av 1998. Plánaláhkalávdegoddi buvttii guokte oassečielggadusa. Planlovutvalget avga to delutredninger. Sámediggeráđđi buvttii oassečielggadusa 1 2001:s (ášši R 68/01), ja Sámedikki dievasčoahkkin buvttii gulaskuddancealkámuša 2004:s (ášši 007/04). Sametingsrådet avga høringsuttalelse til delutredning 1 i 2001 (sak R 68/01), og Sametingets plenum avga høringsuttalelse i 2004 (sak 007/04). Lávdegotti ráva: Komiteens tilrådning: Lávdegottis eai leat evttohusat dahje mearkkašumit áššái ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Komiteen har ingen forslag eller merknader til saken og tilrår Sametinget å vedta følgende: Sámediggi doarju Sámediggeráđi árvalusevttohusa. Sametinget støtter Sametingsrådets forslag til innstilling. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 35 čoahkis. Av 43 representanter var 35 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Ealáhus- ja kulturlávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽNærings- og kulturkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Čujuhit Birasgáhttendepartemeantta 23.04.07 beaiváduvvon dokumentii, mas mielde láhkaárvalus mearkkašumiiguin, ja válddahallan sámi beroštumiid birra. Det vises til Miljøverndepartementets dokument av 23.04.07 med utkast til ny plandel av plan- og bygningsloven med merknader, samt omtale av samiske interesser. Viidáset čujuhit Sámediggeráđi mearrádussii áššis 060/07. Det vises videre til Sametingsrådets vedtak i sak 060/07. Sámediggi konstatere ahte plánaoassi ođđa plána- ja huksenlágas nanne sámi beroštumiid goziheami buot areálaplánema oktavuođas. Sametinget konstaterer at plandelen i ny plan- og bygningslov styrker ivaretakelsen av samiske interesser ved all arealplanlegging. Buot plánaid ulbmilin plána- ja huksenlága mielde galgá leat sihkkarastit luondduvuđđosa sámi kultuvrii, ealáhusaide ja servodateallimii. Alle planer etter plan- og bygningsloven skal ha som et formål å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Láhka dohkkema dakko bokte maid árbevirolaš sámi meahcástanealáhusaid. Loven anerkjenner dermed også tradisjonelle samiske utmarksnæringer. Sámediggi deattuha ahte láhka dohkkeha nannoseabbot Sámedikki sámi árvvuid hálddašeaddjin go Sámedikkis lea váldi buktit vuosteákkaid plánaid vuostá mat raššudit / goaridit sámi kultuvrra, ealáhusaid ja servodateallima vuođu. Sametinget vil framheve at loven innebærer en styrket anerkjennelse av Sametinget som forvalter av de samiske verdiene ved at Sametinget har myndighet til å reise innsigelse mot planer som svekker grunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sámediggi bidjá vuođđun ahte areálaplánaid vejolaš loahppameannudeamit departemeanttas, maidda Sámediggi lea buktán vuosteákkaid dahkkojuvvojit stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnaprosedyraid mielde. Sametinget legger til grunn at eventuelle sluttbehandlinger i departementet av arealplaner der Sametinget har reist innsigelse skjer i henhold til Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Sámediggi konstatere ahte Sámedikki vuosteággaváldi lea deaŧalaš lávki stáhta álbmotrievttálaš konsultašuvdnageatnegasvuođaid čađaheames doaibmabijuid oktavuođas main lea njuolga mearkkašupmi sámiide ja almmolašrievttálaš searvamii luondduresurssaid geavaheami, hálddašeami ja suodjaleami oktavuođas, gč. ILO-konvenšuvnna nr 169 artihkkaliid 6 ja 15 nr 1. offentligrettslig deltaking ved bruk, forvaltning og vern av naturressursene, jf. ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel 6 og 15 nr. 1. Sámediggi konstatere ahte sáhttet mearriduvvot stáhtalaš plánanjuolggadusat sámi kultuvrra, ealáhusaid ja servodateallima luondduvuđđosa sihkkarastimii ja ahte dán lágan plánanjuolggadusaid sáhttá mearridit dušše konsultašuvnnaid bokte Sámedikkiin ja jos dat miehtá. Sametinget konstaterer at det kan vedtas statlige planretningslinjer for sikringen av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv og at slike planretningslinjer bare kan vedtas etter konsultasjoner med og samtykke fra Sametinget. Sámediggi konstatere ahte gielddat plánaeiseváldin galget sihkkarastit ahte sámi báikegottit ja beroštumit leat aktiivvalaččat mielde váikkuheamen plánaproseassain ILO-konvenšuvnna guđát artihkkala ja 1966 mannosaš ON konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid 27. artihkkala ektui. Sametinget konstaterer at kommunene som planmyndighet skal sikre en aktiv medvirkning fra samiske lokalsamfunn og interesser i planprosessene i henhold til ILO-konvensjonen artikkel 6 og FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 artikkel 27. Sámediggi deattuha ahte lea deaŧalaš oainnusin dahkat ja nannet boazodoalu areálageavaheami buot plánemis areálaulbmilin “ Eanadoallo-, luonddu- ja astoáigeulbmilat, ja dasto boazodoallu ” – nu gohčoduvvon LNFR-guovllus. Sametinget framhever betydningen av at reindriftas arealbruk synliggjøres og styrkes i all planlegging med arealformålet ” Landbruks- natur- og friluftsformål, samt reindrift ” – LNFR-område. Sámediggi eaktuda ahte ođđa doaimmat mat čuvvot ođđa plána- ja huksenlága čuovvoluvvojit Sámedikki bušeahta dáfus nannemiin. Sametinget forutsetter at de nye oppgavene som følger av ny plan- og bygningslov følges opp med en budsjettmessig styrking av Sametinget. Jos Sámediggi galgá sáhttit leat duohta konsultašuvdnaoasálaš ja searvat almmolašrievttálaš areálahálddašeapmái ILO-konvenšuvnna nr 169 artihkkaliid 6 ja 15 ektui, de ferte hálddahuslaš ja fágalaš kapasitehta nannejuvvot mealgat. Skal Sametinget ha forutsetning for å være en reell konsultasjonspart og deltaker i den offentligrettslige arealforvaltningen i henhold til ILOkonvensjonen nr. 169 artikkel 6 og 15 må den administrative og faglige kapasiteten styrkes vesentlig. Sámedikki bušeahtalaš nannendárbbu ferte árvvoštallat daid ođđa doaimmaid ektui mat Sámedikkis leat suodjalanbarggu oktavuođas sámi guovlluin, gč. Šiehtadusa suodjalan njuolggadusaid hárrái luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin. Nødvendigheten av budsjettmessig styrking av Sametinget må også ses i sammenheng med de nye oppgavene Sametinget har i forbindelse med vernearbeid i samiske områder, jf. Avtale om retningslinjer for vern etter naturvernloven i samiske områder. Sámediggi deattuha ahte dán áššis lea čađahuvvon buorre ja beaktilis konsultašuvdnaproseassa Birasgáhttendepartemeanttain. Sametinget vil framheve at det har vært gjennomført en god og effektiv konsultasjonsprosess med Miljøverndepartementet i denne saken. Sámediggi eaktuda ahte eai dahkkojuvvo substanstassalaš rievdadusat láhkaovddidusas daid guovlluid ektui main leat čađahuvvon konsultašuvnnat Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki gaskka. Sametinget forutsetter at det ikke foretas substansielle endringer i lovframlegget for de områder hvor det har vært ført konsultasjoner mellom Miljøverndepartementet og Sametinget. Dán vuođul miehtá Sámediggi ođđa plána- ja huksenlága plánaoasi láhkaevttohussii daid guovlluid hárrái main leat leamaš konsultašuvnnat ja mii ovdanboahtá dokumeanttas mii lea sáddejuvvon 23.04.07 Birasgáhttendeparemeanttas. Sametinget gir på denne bakgrunn sitt samtykke til lovforslaget til plandelen i ny plan- og bygningslov for de områder det har vært konsultert om og som framkommer i dokument oversendt fra Miljøverndepartementet 23.04.07 Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 24.05.07 dii.16.40. Behandlingen av saken ble avsluttet 24.05.07 kl. 16.40 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 25/07 Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddi - ođđa lahtu nammadeapmi Sak 25/07 Finnmarkseiendommens kontrollkomite - oppnevning av nytt medlem Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 11.04.07 R 052/07 lávdegoddi 7.-11.05.07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 25/07 Sametingsrådet11.04.07R 052/07 komiteen7.-11.05.07 Sametingets plenum21.-25.05.0725/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga 24.05.07 dii. 16.40 Saken påbegynt torsdag 24.05.07 kl. 16.40 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Sámediggeráđđi Ášši R 052/07 27.02.07 Kristin Normann Eretcealkin 27.02.07 Ole Henrik Magga Eretcealkin 07.12.05 Sámedikki divasčoahkkin Ášši 56/05 Finnmárkkuopmodaga stivrii ja bearráigeahččanlávdegoddái nammadeapmi. SametingsrådetSak R 052/07 27.02.07Kristin NormannEretcealkin 27.02.07Ole Henrik MaggaEretcealkin 07.12.05Sametingets plenumSak 56/05 Oppnevning av Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomiteen. Finnmárkkuopmodaga, Finnmárkkukomišuvnna ja Finnmárkku meahcceduopmostuolu lokaliseren Lokalisering av Finnmarkseiendommen, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark 26.10.05SametingsrådetSak R 110/05 Oppnevning av Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomiteen. Finnmárkkuopmodaga, Finnmárkkukomišuvnna ja Finnmárkku meahcceduopmostuolu lokaliseren Lokalisering av Finnmarkseiendommen, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark II Evttohusat ja mearkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi mearrádusárvalus: Sametingsrådets forslag til innstilling: Sámediggi čoavdá Ole Henrik Magga Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegotti miellahttuvuođas. Sametinget fritar Ole Henrik Magga fra vervet som medlem av Finnmarkseiendommens kontrollkomite. Sámediggi nammada … … … … … …. Sametinget oppnevner … … … … … …. ođđa lahttun Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddái. som nytt medlem til Finnmarkseiendommens kontrollkomite. Válgalávdegotti árvalus: Valgkomiteens innstilling: Sámediggi čoavdá Ole Henrik Magga Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegotti miellahttuvuođas. Sametinget fritar Ole Henrik Magga fra vervet som medlem av Finnmarkseiendommens kontrollkomite. Sámediggi nammada Jan Erik Henriksen, Áltá, ođđa lahttun Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddái. Sametinget oppnevner Jan Erik Henriksen, Alta, som nytt medlem til Finnmarkseiendommens kontrollkomite. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 38 čoahkis. Av 43 representanter var 38 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Válgalávdegotti árvalus vuosttaš oassi mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽValgkomiteens innstilling, første avsnitt ble enstemmig vedtatt. Válgalávdegotti árvalus nubbi oassi mearriduvvui 36 jienain 2 jiena vuostá. ŽValgkomiteens innstilling, andre avsnitt ble vedtatt med 36 stemmer mot 2 stemmer. Dán áššis ovddiduvvui čuvvovaš beavdegirjelasáhus: Det ble fremmet følgende protokolltilførsel i denne saken: Beavdegirjelasáhus Isak Mathis O. Hætta, Daloniid Listu ja Jánoš Trosten, Čielga Sámi Jietna Protokolltilførsel fra Klar Samisk Røst v. Janoš Trosten og Fastboende liste v. Isak Mathis O. Hætta Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddi - ođđa lahtu nammadeapmi Finnmarkseiendommens kontrollkomite – oppnevning av nytt medlem Nannen dihte nissoniid vejolašvuođaid politihkalaš organain, nugo Sámedikkis, leimme sávvat ahte nissonolmmoš válljejuvvo bearráigeahččanlávdegoddái. For å styrke kvinnenes muligheter i de politiske organer, som i Sametinget, hadde vi håpet at man hadde valgt inn en kvinne i kontrollkomiteen. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggi čoavdá Ole Henrik Magga Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegotti miellahttuvuođas. Sametinget fritar Ole Henrik Magga fra vervet som medlem av Finnmarkseiendommens kontrollkomite. Sámediggi nammada Jan Erik Henriksen, Áltá, ođđa lahttun Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddai. Sametinget oppnevner Jan Erik Henriksen, Alta, som nytt medlem til Finnmarkseiendommens kontrollkomiteen. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 24.05.07 dii. 16.55 Behandlingen av saken ble avsluttet 24.05.07 kl. 16.55 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 26/07 Duodjeealáhusa váldošiehtadusa rievdadus Sak 26/07 Endring av hovedavtalen for duodjinæringen Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 14.04.07 R 049/07 lávdegoddi 7.-11.05.07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 26/07 Sametingsrådet14.04.07R 049/07 komiteen7.-11.05.07 Sametingets plenum21.-25.05.0726/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui bearjadaga miessemánu 25. b. 2007 dii. 09.00. Saken påbegynt onsdag 25. mai 2007 kl. 09.00 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 14.04.07 Sámediggeráđđi Ášši R 049/07 19.03.07 Sámiid duodji, Duojáriid ealáhussearvi ja Sámediggi Duodjeealáhusa váldošiehtadusa, 19.03.07 beaiváduvvon rivdadusaiguin 30.06.06 Sámiid duodji Váldošiehtadusa rievdadeapmi § 7 fágalaš lávdegoddi 29.03.05 Duodjeealáhusa váldošiehtadus 01.06.05 Sámedikki dievasčoahkkin Ášši 29/05 Duodjeealáhusa váldošiehtadus 14.04.07SametingsrådetSak R 049/07 19.03.07Sámiid duodji, Duojáriid ealáhussearvi og Sametinget Hovedavtale for duodjinæringen, med endringer av 19.03.07 30.06.06Sámiid duodjiEndring av hovedavtalen § 7 faglig utvalg 29.03.05Hovedavtale for duodjinæringen 01.06.05Sametingets plenumSak 29/05 Hovedavtalen for duodjinæringen II Evttohusat ja mearkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi mearrádusárvalus: Sametingsrådets forslag til innstilling: Váldošiehtadusa § 11 vuođul dohkkeha Sámediggi Duodjeealáhusa váldošiehtadusa rievdadusaid, beaiváduvvon njukčamánu 19. b. 2007. I henhold til Hovedavtalens § 11 godkjenner Sametinget endringer i Hovedavtalen for duodjinæringen av 19. mars 2007. Rievdadusat doaibmagohtet 01.01.08 Endringene trer i kraft fra 01.01.08. Bajášaddan- ja oahppolávdegotti árvalus: Oppvekst- og utdanningskomiteens innstilling: Álggahus: Innledning Duodjeealáhusa váldošiehtadus lea doaibman 29.03.05 rájes. Hovedavtalen for duodjinæringen har vært i funksjon siden 29.03.05. Váldošiehtadusas hábmejuvvo vuoigatvuohta šiehtadallat Sámedikkiin, gii lea oasálaš, maid galgá šiehtadallat, makkár gáibádusat ja ovddasvástádus oasálaččain lea, ja dasto rámma ja struktuvra duodješiehtadallamiin. Hovedavtalen skisserer retten til forhandlinger med Sametinget, hvem som er parter, hva som skal forhandles om, hvilke krav og ansvar partene har, samt ramme og struktur i duodjeforhandlingene. Váldošiehtadus lea vuođđun duodješiehtadallamiidda ja galgá mearriduvvot Sámedikki dievasčoahkkimis. Hovedavtalen er grunnlaget for duodjiforhandlinger og skal vedtas i Sametingets plenum. Váldošiehtadusa ja ekonomalaš raportta vuođul čađahit oasálaččat jahkásaš šiehtadallamiid ealáhusšiehtadusa hárrái duojis. På grunnlag av hovedavtalen og økonomisk rapport gjennomfører partene de årlige forhandlingene om en næringsavtale for duodji. Váldošiehtadus lea veaháš rievdaduvvon. Det er foretatt mindre endringer i hovedavtalen. Mearkašupmi: Merknader Olles lávdegoddi; NSR:a sámedikkejoavku; Synnøve Solbakken-Härkönen, Kjersti Myrnes Balto, Ingolf , Synnøve Solbakken-Härkönen, Jon Harald Skum, Tor Dalseng, Ingolf Kvandahl, Kjersti Myrnes Balto og Nils Djupen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.) Kvandahl, John Harald Skum, Tor Dahlseng ja Nils Djupen, Sámit lulli-Norggas; Johan Mikkel Sara, Bargiidbellodaga sámedikkejoavku; Jørn Are Gaski, Terje Balandin, Josef Ingmar Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll ja Per-Ivar Henriksen, Čielga sámi jietna; Janoš Trosten; atná duoji guovddáš, kulturguoddi sámi ealáhussan. , Jørn Are Gaski, Terje Balandin, Josef Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll og Per-Ivar Henriksen, Klar samisk røst (Ksr), Jánoš Trosten, Samer bosatt i Sør-Norge (Sbs), Johan Mikkel Sara anser duodji som en sentral, kulturbærende samisk næring. Deaŧalaš lea oččodit eambogiid bargagoahtit ealáhusas. Det er viktig å arbeide med rekruttering til næringen. Lávdegoddi oaivvilda ahte lea deaŧalaš jurddašit guhkesáiggi mihtuin oččodit olbmuid eanet duddjogoahtit boahtteáiggis. Komiteen mener det er viktig å tenke langsiktig i forhold til rekruttering av fremtidige næringsutøvere. Okta vuohki movt sáhtášii oažžut eambogiid duddjogoahtit boahtteáiggis livčče ahte sihkkarastit báikkálaš duodjebájiide doaibmavejolašvuođaid duodješiehtadusa bokte. En måte å styrke fremtidig rekruttering på kan være å sikre muligheter til drift av lokale duodjiverksted over duodjiavtalen. Báikkálaš duodjebájit leat deaŧalaš arenat gos ollu mánát ja nuorat besset oažžut álgoduodjeoahpu. Lokale duodjiverksted er viktige arenaer hvor mange barn og unge får sin første innføring i duodji. Dát lea erenoamáš deaŧalaš dakkár guovlluin gos duodji ealáhussan lea hui fuones dilis. Dette er spesielt viktig i områder hvor duodji som næring står særdeles svakt. Lávdegoddi bivdá duodjeorganisašuvnnaid Sámi duoji ja Duojáriid ealáhussearvvi árvvoštallat ahte livččii go sáváhahtti addit báikkálaš duodjebájiide doarjaga duodješiehtadusa bokte. Komiteen ber duodjiorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi vurdere om det er ønskelig å gi støtte til lokale duodjiverksted over duodjiavtalen. Lávdegoddi vuordá ahte Sámediggi fuolaha dan ahte ráhkaduvvojit doarjjanjuolggadusat ealáhusorganisašuvnnaide ja ahte duodjeealáhusa váldošiehtadusa oasálaččat čuovvolit daid njuolggadusaid. Komiteen forventer at Sametinget sørger for at det utarbeides retningslinjer for tilskudd til næringsorganisasjoner og at partene i hovedavtalen for duodjinæringen følger disse retningslinjene. Sámediggi lea čakčamánu 2004 raporttas buktán álbmosiii lassiárvodivada luvvema váikkuhusaid. Sametinget har i rapport fra sept. 2004 synliggjort konsekvenser av fritak for utgående moms. Lávdegoddi bivdá Sámedikki bargat viidáset dainna ahte geahččalit unnidit momssa duodjebuktagiin. Komiteen ber Sametinget om å arbeide videre for å få til en løsning med redusert moms på duodjiprodukter. Lávdegotti ráva Komiteens tilrådning Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča: Komiteen har for øvrig ingen ikke flere merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende: Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi árvalusevttohusa. Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 34 čoahkis. Av 43 representanter var 34 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Bajasšaddan- ja oahppolávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽOppvekst- og utdanningskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Váldošiehtadusa § 11 vuođul dohkkeha Sámediggi Duodjeealáhusa váldošiehtadusa rievdadusaid, beaiváduvvon njukčamánu 19. b. 2007. I henhold til Hovedavtalens § 11 godkjenner Sametinget endringer i Hovedavtalen for duodjinæringen av 19. mars 2007. Rievdadusat doaibmagohtet 01.01.08. Endringene trer i kraft fra 01.01.08. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 25.05.07 dii. 09.40. Behandlingen av saken ble avsluttet 25.04.07 kl.09.40. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 27/07 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - revideren Sak 27/07 Reglement for sametingets politiske nivå - revidering Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Čoahkkinjođihangoddi 25.04.07 04/07 lávdegoddi 7.-11.05.07 PFL 006/07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 27/07 Møtelederskapet25.04.0704/07 Plan- og finanskomiteen7.-11.05.07PFK 006/07 Sametingets plenum21.-25.05.0727/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku miessemánu 25. b.2007 dii. 09.40. Saken påbegynt onsdag 25. mai 2007 kl. 09.40 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 25.04.07 Čoahkkinjođihangoddi Ášši 04/07 01.03.2006 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái KS – om tapt arbeidsfortjeneste i kommuneloven 23.11.2006 Willy Ørnebakk Sámedikki doarjjastivrra birra – reivve 2. čuo. čoahkkinbuhtadusa birra lávdegodde- ja dievasčoahkkinvahkus 25.04.07MøtelederskapetSak 04/07 01.03.2006Reglement for Sametingets politiske nivå KS – om tapt arbeidsfortjeneste i kommuneloven 23.11.2006Willy ØrnebakkVedrørende Sametingets tilskuddstyre – pkt. 2 i brevet om godtgjørelse for møter i komité- og plenumsuka. II Evttohusat ja mearkašumit II Forslag og merknader Čoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus: Møtelederskapets forslag til innstilling: Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái Reglement for Sametingets politiske nivå Čuo. 2.1.2 evttohuvvo rievdaduvvot dánin: Pkt. 2.1.2 foreslås endret til å lyde som følger: 2.1.2 Čoahkkinjođihangoddái 2.1.2 For møtelederskapet Dievasčoahkkinjođiheaddji oažžu seamma jahkebuhtadusa go várrepresideanta. Godtgjørelsen utbetales som lønn. Čoahkkinjođihangotti eará áirasiin lea seamma jahkebuhtadus go eará fásta áirasiin 2.1.6 mielde ja molsašuddi buhtadusat 2.2.1 mielde earret buhtadusa aktiivvalaš oassálastima ovddas dievasčoahkkimis, man ovddas máksojuvvo guovtte – 2 – geardde máksomeari. Møtelederskapets øvrige medlemmer har en årsgodtgjørelse som øvrige faste representanter etter 2.1.6 og variable godtgjørelser etter 2.2.1 med unntak av godtgjørelsen for aktiv deltakelse i plenumsmøtet, der det utbetales to – 2 – ganger satsen. Čuo. 2.1.4 nubbi lađas evttohuvvo rievdaduvvot dánin: Andre ledd i pkt. 2.1.4 foreslås endret til å lyde som følger: Som gruppeleder i Sametinget forstås den som er utnevnt som leder for en gruppe – en sammenslutning av representanter på en eller flere personer. Joavkku stáhtusa dáid njuolggadusaid ektui oažžu go buktá čoahkkinjođihangoddái duođaštusa joavkku ásaheami birra ovdal 01.11 dan jagi go ođđa sámediggi vuođđuduvvo. Status som gruppe i henhold til dette reglement har den gruppen som har levert inn dokumentasjon på etableringen av gruppen til møtelederskapet innen 01.11. det året et nytt sameting konstitueres. Stáhtus gusto dán beaivvi rájes válgaáigodaga loahpa rádjái, nu guhká go ođđa sámediggeráđđi ii válljejuvvo maŋŋelis áigodagas ja Sámedikki joavkočoahkkádusat eai rivdda dan geažil. Statusen gjelder fra denne dato og ut valgperioden, med mindre et nytt sametingsråd velges senere i valgperioden og gruppesammensetningene i Sametinget endres som en følge av dette. Dalle gusto vejolaš ođđa joavkkuid stáhtus dan jagi 01.01. rájes mii boahtá. Da gjelder statusen som gruppe for eventuelle nye grupper fra 01.01. det påfølgende året. Ovddabealde namuhuvvon stáhtus joavkun gusto maid joavkočálliruđaid ja opposišuvdnaruđaid juogadeami oktavuođas. Ovennevnte status som gruppe gjelder også ved tildelingen av gruppesekretærmidler og opposisjonsmidler. Čuo. 2.2.1 evttohuvvo rievdaduvvot dánin: Pkt. 2.2.1 foreslås endret til å lyde som følger: 2.2.1 Aktiivvalaš oassálastin politihkalaš barggus joavko-, lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid oktavuođas 2.2.1 For aktiv deltakelse i det politiske arbeidet knyttet til gruppe-, komité- og plenumsmøtene Fásta áirasiidda ja gohččojuvvon várrelahtuide, earret Sámediggeráđi lahtuide ja dievasčoahkkinjođiheaddáji máksojuvvo aktiivvalaš oassálastima ovddas ovtta joavkočoahkkimis juohke lávdegoddečoahkkima oktavuođas, lávdegoddečoahkkimiid ovddas, ovtta joavkočoahkkima ovddas juohke dievasčoahkkima oktavuođas ja dievasčoahkkimiid ovddas dáid máksomeriid mielde: Faste representanter og innkalte vararepresentanter, med unntak av plenumsleder og medlemmene i Sametingsrådet, godtgjøres for aktiv deltakelse i ett gruppemøte i tilknytning til hvert komitémøte, komitémøter, ett gruppemøte i tilknytning til hvert plenumsmøte og plenumsmøter etter følgende satser: Máksomearri: Telefončoahkkimiid ovddas mat bistet 30 minuvtta rádjái 200 ru Dievasčoahkkin dahje lávdegoddečoahkkin, 4 diimmu rádjai beaivái 800 ru Dievasčoahkkin dahje lávdegoddečoahkkin, badjel 4 diimmu beaivái 1 200 ru Joavkočoahkkin 1 550 ru telefonmøter på inntil 30 minutterKr 200 møte i plenum eller komité, pr dag inntil 4 timerKr 800 møte i plenum eller komité, pr dag over 4 timerKr 1 200 pr gruppemøteKr 1 550 Áirras gii oažžu ollesbeaivebuhtadusa, juogo joavkočoahkkima, lávdegoddečoahkkima dahje dievasčoahkkima ovddas mii bistá guhkit go 4 diimmu, ii sáhte gáibidit eanet čoahkkinbuhtadusaid vaikke vel oassálasttášii ge eará čoahkkimiidda, go dát leat čadnojuvvon dievasčoahkkima áššemeannudeapmái. Representanter som mottar godtgjørelse for hele dager, enten for gruppemøte eller komité- og plenumsmøte utover 4 timer, har ikke krav på ytterligere godtgjørelser selv om de deltar på andre møter, når disse er knyttet til saksbehandlingen i plenum. Ođđa čuo. 2.2.2 mii evttohuvvo čuodjat ná: Nytt pkt. 2.2.2 som foreslås å lyde som følger: 2.2.2 Bearráigeahččanlávdegoddái 2.2.2 For kontrollkomiteen Bearráigeahččanlávdegotti jiđiheaddji oažžu seamma jahkebuhtadusa go maid eará fásta áirasat ožžot, 54 000 ru. jahkái, ja dasto vel 18 000 ru. lasáhusa jahkái. Leder i kontrollkomiteen har en årsgodtgjørelse som øvrige faste representanter på kr. 54 000 med et tillegg på kr. 18 000 pr år. Oassálastima ovddas Bearráigeahččanlávdegotti čoahkkimiin buhtaduvvo jođiheaddji ja eará lahtut Sámedikki daid máksomeriid ja eavttuid mielde mat leat áiggis áigái gustovaš Buhtadusregulatiivvas jna. lávdegottiid jođiheaddjiid, lahtuid ja čálliid várás, gč. stáhta bargiidgiehtagirjji. For deltakelse i møter i Kontrollkomiteen godtgjøres leder og øvrige medlemmer etter de til enhver tid gjeldende satser og vilkår i Regulativ for godtgjørelse mv til leder, medlemmer og sekretærer i utvalg, jf. statens personalhåndbok. Čuo. 2.2.2 evttohuvvo rievdaduvvot dánin: čuo. 2.2.3 Pkt. 2.2.2 foreslås endret til pkt. 2.2.3 Čuo. 2.2.3 evttohuvvo rievdaduvvot dánin: čuo. 2.2.4 Pkt. 2.2.3 foreslås endret til pkt 2.2.4 Čuo. 2.4 evttohuvvo rievdaduvvot dánin: Pkt. 2.4 foreslås endret til å lyde som følger: 2.4 Massojuvvon bargodietnasa birra 2.4 Om tapt arbeidsfortjeneste Doaibma Sámedikki áirrasin lea almmolaš doaibma maid lea sihke geatnegasvuohta ja vuoigatvuohta doaimmahit. Vervet som sametingsrepresentant er et offentlig verv der det både er møteplikt og møterett. Danne leage sámediggeáirasiin vuoigavuohta oažžut virgelobi dábálaš barggus nu ollu go lea dárbu geatnegasvuođaideaset dihte Sámedikkis dahje Sámedikki vuollásaš orgánain. Dermed følger også at sametingsrepresentanter har rett til permisjon fra sitt ordinære arbeid i det omfang det er nødvendig på grunn av pliktene i Sametinget eller organer underlagt Sametinget. Almmolaš suorggi bargiin lea dasa lassin vuoigatvuohta oažžut virgelobi bálkkáin, dábálaččat gitta 12 beaivvi rádjái kaleandarjagis. Ansatte i offentlig sektor har dessuten krav på permisjon med lønn, vanligvis i inntil 12 dager pr kalenderår. Beaivásaš máksu oktiibuot massojuvvon bargidienasin ii sáhte leat eambbo go 2 000 ru., mii sisttisdoallá sihke duođaštuvvon ja duođaškeahtes massojuvvon bargodietnasa. Samlet utbetaling pr dag i tapt arbeidsfortjeneste kan ikke utgjøre mer enn kr. 2 000,- inkludert legitimert og ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste. Dát njuolggadus guoská sihke bálkábargiide ja iehčanas ealáhusdolliide, ja bajimuš máksorádji guoská buot lágán gáibádusaide; refušuvdnagáibádusaide, iežas gáibádusaide dahje sadjásačča rehkegii. Denne regelen gjelder både lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende og beløpsgrensen gjelder uansett type krav; refusjonskrav, egne krav eller regning fra stedfortreder. Doahpagiin bálkábargin oaivvilduvvo dáin njuolggadusain dat gii oažžu bálkádietnasa. ŽMed begrepet lønnsmottaker forstås i dette reglement den som mottar lønnsinntekt. Doahpagiin iehčanas ealáhusdoallin oaivvilduvvo dat geas lea ealáhusdoaibma mii buktá dietnasa. Med begrepet selvstendig næringsdrivende forstås den som har inntekt av næringsvirksomhet. Ealáhusboahtun definerejuvvo dat submi maid deavdá vearrodieđáhusa čuoggái 2.7 Ealáhusboahtu. Ž ŽNæringsinntekt defineres som det beløp som oppføres i selvangivelsen under punkt 2.7. Netto inntekt fra næring. 2.4.1 Duođaštuvvon massojuvvon bargodienas 2.4.1 Legitimert tapt arbeidsfortjeneste Duođaštuvvon massojuvvon bargodietnasa sáhttá máksit gitta 2000 ru rádjái beaivái sutnje gii sáhttá duođaštit bargodietnasa duohta massima. Legitimert tapt arbeidsfortjeneste dekkes med inntil kr 2 000 pr dag og ytes til den som kan dokumentere et faktisk tap av arbeidsinntekten. Gessojuvvon bálkká vuođul På bakgrunn av foretatt lønnstrekk Bargi almmolaš dahje priváhta suorggis galgá go gáibida massojuvvon bargodietnasa gessojuvvon bálkká vuođul, buktit čuovvovaš duođaštusaid: bargoaddi duođaštusa fitnodaga namain ja čujuhusain, bargoáiggiin, gessojuvvon áigodagain, diibmo- dahje beaivebálkkáin oktan sosiálalaš goluiguin. bálkálihppu maid oažžu bargoaddis (iin), mii čájeha ahte bálká lea gessojuvvon. Almmolaš suorggi bargit galget gáibádussii bidjat mielddusin čállosa mii čájeha ahte dat beaivvit main bargis lea vuoigatvuohta oažžut virgelobi bálkkáin, leat geavahuvvon. Krav om tapt arbeidsfortjeneste fra ansatte i offentlig eller privat sektor på bakgrunn av foretatt lønnstrekk skal dokumenteres som følger: Žbekreftelse fra arbeidsgiver med firmaets navn og adresse, arbeidstid, tidsrommet det er trukket for, satsen pr time eller dag inkludert sosiale utgifter Žlønnsslipp fra arbeidsgiver (e) som viser at trekk i lønn er foretatt Ž Ansatte i offentlig sektor skal i tillegg legge ved en oppstilling som viser at dagene vedkommende har rett til permisjon med lønn, faktisk er brukt opp. Dáid beivviid galgá lohkat kaleandarjagi álggo rájes. Avregningen av disse dagene gjøres fra kalenderårets start. Bargoaddi refušuvdnagáibádusa vuođul På bakgrunn av et refusjonskrav fra arbeidsgiver Sámediggi sáhttá refušuvdnagáibádusa vuođul máksit massojuvvon bargodietnasa njuolga bargoaddái. Sametinget kan utbetale tapt arbeidsfortjenesten direkte til arbeidsgiver på bakgrunn av et refusjonskrav. Gáibádusas galget leat čuovvovaš duođaštusat: bargoaddi namma ja čujuhus áigodat man ovddas gáibiduvvo refušuvdna, mas boahtá ovdan guđe Sámedikki čoahkkimiin / doaimmain lea sáhka diibmo- dahje beaivemáksomearit oktan sosiálalaš goluiguin Sámediggi sáhttá gáibidit jahkebálkká duođaštuvvot vearrodieđáhusa máŋgosiin. Kravet må inneholde følgende dokumentasjon: Žarbeidsgivers navn og adresse Žtidsrom det kreves refusjon for med angivelse av hvilke møter / oppdrag i Sametinget det gjelder Žsats pr time eller dag inkludert sosiale utgifter Ž ŽSametinget kan kreve dokumentasjon av årslønn ved kopi av selvangivelse. Refušuvdnagáibádusa galgá sáddet Sámediggái nu fargga go vejolaš, ja maŋimuš guokte mánu maŋŋá go bargu lea doaimmahuvvon. Refusjonskrav skal sendes Sametinget så snart som mulig, og senest to måneder etter at oppdraget er fullført. Almmolaš suorggi bargit galget gáibádussii bidjat mielddusin čállosa mii čájeha ahte dat beaivvit main bargis lea vuoigatvuohta oažžut virgelobi bálkkáin, leat juo geavahuvvon. Arbeidsgiver i offentlig sektor skal i tillegg legge ved en oppstilling som viser at dagene den ansatte har rett til permisjon med lønn for, faktisk er brukt opp. Dáid beivviid galgá lohkat kaleandarjagi álggo rájes. Avregningen av disse dagene gjøres fra kalenderårets start. Iehčanas ealáhusdolliide For selvstendig næringsdrivende Iehčanas ealáhusdoalli sáhttá oažžut máksojuvvot massojuvvon bargodietnasa gitta 2 000 ru. rádjái beaivái. Selvstendig næringsdrivende kan tilstås dekning for tap av inntekt med inntil kr. 2 000 pr dag. Jus galgá joksat bajimuš máksomeari mii lea 2 000 ru., ferte duođaštit ahte lea 200 000 ru.. For å oppnå høyeste sats på kr. 2 000 må det dokumenteres med en skattbar netto næringsinntekt på kr. 200 000. ealáhusboahtu. Dat addá beaivásaš máksomeari massojuvvon bargodietnasa ovddas iehčanas ealáhusdoallin mii lea 1 % ealáhusboađus jorbejuvvon lagamus 5 duháhii. Dette gir en sats pr dag for tap av inntekt for selvstendig næringsdrivende på 1 % av netto skattbar næringsinntekt som er avrundet til nærmeste 5 tusen. Iehčanas ealájusdoalli gáibádus massojuvvon bargodietnasa ovddas galgá molssaeavttolaččat duođaštuvvot ná: Ovddit jagi livnnetduođaštusain ja ealáhusdieđáhusain mainna mearrida ealáhusboađu, gč. mo ealáhusboahtu lea definerejuvvon ovddabealde. Krav om tapt arbeidsfortjeneste fra selvstendig næringsdrivende skal dokumenteres alternativt som følger: ŽUtskrift av foregående års ligning og næringsoppgave for å fastsette næringsinntekt, jf. definisjon av næringsinntekt ovenfor. Máŋgosiin sadjásačča bálkálihpus dahje rehkegiin dahkkojuvvon barggu ovddas, maid Sámediggi máksá gitta 2 000 ru. rádjái beaivái. ŽKopi av lønnsslipp til stedfortreder eller regning for utført arbeid, som Sametinget dekker med inntil kr. 2 000 pr dag. 2.4.2 Massojuvvon bargodienas duođaštusa haga 2.4.2 Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste Ruovttubargit, studeanttat, penšunisttat ja earát geat eai sáhte duođaštit bargodietnasa massima, sáhttet oažžut 800 ru beaivái. Hjemmeværende, studenter, pensjonister og andre som ikke kan dokumentere tapt arbeidsfortjeneste, kan godtgjøres med kr 800 pr dag. Buhtadus unniduvvo vejolaš bálkáhuvvon barggu sturrodaga mielde, jorbejuvvon lagamus 5 %. Godtgjørelsen reduseres med størrelsen på eventuelt lønnet arbeid, avrundet til nærmeste 5 %. Bálkábargi gii bargá oasseáigevirggis sáhttá oažžut duođaškeahtes massojuvvon bargodietnasa 800 ru. máksomeari mielde virgeproseantta ektui, jorbejuvvon lagamus 5 %. Lønnsmottakere som arbeider i en deltidsstilling kan godtgjøres med ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste etter satsen på kr. 800 i prosentvis forhold til stillingen, avrundet til nærmeste 5 %. Iehčanas ealáhusdoalli sáhttá oažžut 800 ru. beaivái duođaškeahtes massojuvon bargodietnasa. Selvstendig næringsdrivende kan godtgjøres med kr 800 pr dag i ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste. Buhtadus unniduvvo vejolaš eará bálkáhuvvon barggu sturrodaga mielde, jorbejuvvon lagamus 5 %. Godtgjørelsen reduseres med størrelsen på eventuelt annet lønnet arbeid, avrundet til nærmeste 5 %. Submi maid sáhttá oažžut duođaškeahtes massojuvvon bargodienasin bajábeali mearrádusaid mielde rehkenastojuvvojit čuovvovaš njuolggadusa mielde: 800 ru. mas gessojuvvo (800 ru. gerdojuvvon bálkáhuvvon barggu proseanttain) Beløp som kan tilstås i udokumentert tapt arbeidsfortjeneste etter ovennevnte bestemmelser beregnes etter følgende regel: kr 800 minus (kr. 800 ganger prosent av stilling i lønnet arbeid) Das geas lea eanet go 80 % virgi bálkáhuvvon bargo ii leat vuoigatvuohta oažžut duođaškeahtes massojuvvon bargodietnasa. Ved lønnet arbeid i mer enn 80 % stilling avskjæres retten til ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste. Josef Vedhugnes ja Vibeke Larsen árvalusevttohus: Forslag til innstilling fra Josef Vedhugnes og Vibeke Larsen Cuo. 2.1.4 vuosttas lađas evttohuvvo rievdaduvvot dánin: Første ledd i pkt. 2.1.4 foreslås endret til å lyde som følger: 2.1.4 Politihkalaš joavkkuide 2.1.4 For de politiske gruppene Joavkojođiheaddjit ožžot čuovvovaš buhtadusa: Jahkebuhtadusa nugo eará fásta áirasat 2.1.6 mielde oktan 12 000 ru. lasáhusain jahkái. Gruppeledernes godtgjørelse utgjør som følger: ŽÅrsgodtgjørelse som øvrige faste representanter etter 2.1.6 med et tillegg på kr. 12 000 pr år. Dán buhtadusas lea maid mielde buhtadus vejolaš telefongolut ovddas. I denne godtgjørelsen inngår også godtgjørelse for eventuelle utgifter til telefon. Buhtadus joavkku eará áirasiidda lea 3000 ru jahkái. ŽGodtgjørelse på kr. 3000 pr år pr representant for øvrig i gruppen. Molsašuddi buhtadusat nugo eará fásta áirasiidda 2.2.1 mielde, muhto earenoamáš juogadeami mielde joavkojođiheddjiide, mii dahká ovtta čuokkis čieža – 1,7 – geardde máksomeari. ŽVariable godtgjørelser som til øvrige faste representanter etter 2.2.1, men med en fordelingsnøkkel spesielt for gruppelederne, som utgjør en komma sju – 1,7 – ganger satsen. Plána ja finánsalávdegotti árvalus: Plan- og finanskomiteens innstilling: Mearkkašumit Merknader Lávdegoddi, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtut Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Aili Keskitalo ja Miriam Paulsen, Bargiidbellodaga (BB) sámediggejoavkku lahtut Vibeke Larsen, Egil Olli, Sten Erling Jønsson, Åge B. Pedersen ja Magnhild Mathisen, Norgga sámiid riikkasearvvi / Sámeálbmotbellodaga (NSR. Komiteen, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.), Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Aili Keskitalo og Miriam Paulsen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.), Vibeke Larsen, Egil Olli, Sten Erling Jønsson, Åge B. Pedersen og Magnhild Mathisen, Norske samers riksforbund / Samefolkets parti (NSR. / SáB) lahttu Gunn-Britt Retter, Finnmárkku listta lahttu Toril Bakken, Sámeálbmotbellodaga (SáB) lahttu Terje Tretnes, lea čuovvovaš mearkkašupmi: Lávdegoddi oaidná ahte lea dárbu ollisláččát revideret sámedikki politihkalaš dási njuolggadusaid, dainna váldoáigumušain ahte álkiduhttit njuolggadusaid áirasiidda ja hálddahussii. / SáB), Gunn-Britt Retter, Finnmarkslista (FIN.), Toril Bakken og Samefolkets parti (SáB), Terje Tretnes, har følgende merknad: Čoahkkinjođihangoddi berre dan geažil árvvoštallat iešguđet vugiid movt buhtadit aktiivvalaš čoahkkinsearvama ja buhtadit massojuvvon bargodietnasa erenoamážit go guoská iešheanalis ealáhusdoibmii. Møtelederskapet bør av den grunn vurdere ulike måter å godtgjøre aktiv møtedeltakelse og erstatning av tapt arbeidsfortjeneste spesielt innenfor selvstendig næringsvirksomhet. Dasto árvvoštallat studeanttaid ja bargonávccahemiid ekonomalaš dili go servet Sámedikki politihkalaš bargui. Dessuten vurdere studenters og uføreberettiges økonomiske situasjon ved deltakelse i Sametingets politiske arbeid. Seamma revideremis berre maid árvvoštallat makkár vejolašvuođat ja váikkuhusat leat dahkat buhtadusaid penšonaddin. I samme revidering bør det også vurderes virkninger og muligheter for å gjøre godtgjørelser pensjonsgivende. Evttohus Forslag Evttohus olles lávdegottis: Forslag fra hele komiteen: Evttohus 1 Forslag 1 Vuosttaš lađđasis čuokkis 2.1.4 evttohuvvo rievdaduvvot čuovvovažžan: Første ledd i pkt 2.1.4 foreslås endret til å lyde som følger: 2.1.4 Politihkalaš joavkkuide 2.1.4 For de politiske gruppene. Joavkojođiheaddjis lea buhtadus nugo eará áirasiin 54.000 ruvnno ja lassin vel 46.000 ruvnno jahkái, ja dasto 3000 ruvnno buhtadus jahkái áirasa nammii muđui joavkkus. Gruppeleder har en godtgjørelse som øvrige representanter på kr. 54.000 med et tillegg på kr. 46.000 pr år, samt godtgjørelse pr. representant for øvrig i gruppen kr. 3000 pr. år. Dan buhtadusas lea mielde maiddái vejolaš telefonbuhtadus. I denne godtgjørelsen inngår også godtgjørelse for eventuell utgifter til telefon. Jos jávká almmá dohkálaš sivaid haga, de galgá gessojuvvot bissovaš buhtadusas. Ved fravær uten gyldig grunn skal det trekkes i den faste godtgjørelsen. Čuokkis 2.1.6 evttohuvvo rievdaduvvot čuovvovažžan: Pkt 2.1.6 foreslås endret til å lyde som følger: 2.1.6 Eará fásta áirasiidda. 2.1.6 For øvrige faste representanter. Sámedikki fásta lahtuide, earret Sámediggeráđi lahtuide ja dievasčoahkkinjođiheaddjái, lea jahkebuhtadus 54.000 ruvnno. Sametingets faste representanter, med unntak av medlemmene i Sametingsrådet og plenumsleder, har en årsgodtgjørelse på kr. 54.000. Dát buhtadus siskkilda maiddái buhtadusa vejolaš telefongoluide. I denne godtgjørelsen inngår også godtgjørelse for eventuelle utgifter til telefon. Jus jávká almmá dohkálaš sivaid haga, de galgá gessojuvvot fásta buhtadusas. Ved fravær uten gyldig grunn skal det trekkes i den faste godtgjørelsen. Čk 2.2.1 Evttohuvvo rievdaduvvot čuovvovažžan: Pkt 2.2.1 Foreslås endret til å lyde som følger: 2.2.1 Aktiivvalaš oassálastin politihkalaš barggus joavko-, lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid oktavuođas 2.2.1 For aktiv deltakelse i det politiske arbeidet knyttet til gruppe-, komité- og plenumsmøtene. Fásta áirasiidda ja gohččojuvvon várrelahtuide, earret dievasčoahkkinjođiheaddjái ja Sámediggeráđi lahtuide buhtaduvvo aktiivvalaš oassálastima ovddas ovtta joavkočoahkkimis juohke lávdegotti čoahkkima oktavuođas, lávdegoddečoahkkimiid ovddas, ovtta joavkočoahkkima ovddas juohke dievasčoahkkima oktavuođas, dievasčoahkkimiid ovddas čuovvovaš máksomeriid mielde: Faste representanter og innkalte vararepresentanter, med unntak av plenumsleder og medlemmene i Sametingsrådet, godtgjøres for aktiv deltakelse i ett gruppemøte i tilknytning til hvert komitémøte, komitemøter, ett gruppemøte i tilknytning til hvert plenumsmøte, plenumsmøter etter følgende satser: Telefončoahkkimiid ovddas gitta 30 minuhta rádjai 200 ruvnno Dievasčoahkkima dahje lávdegoddečoahkkima ovddas gitta 4 diimmu rádjai 800 ruvnno beaivái Dievasčoahkkima dahje lávdegoddečoahkkima ovddas badjel 4 diimmu 1 200 ruvnno beaivái Joavkočoahkkimis 1 550 ruvnno telefonmøter på inntil 30 minutter Kr 200 møte i plenum eller komité, pr dag inntil 4 timer Kr 800 møte i plenum eller komité, pr dag over 4 timer Kr 1 200 pr gruppemøte Kr 1 550 Áirasat geat ožžot ollesbeaivebuhtadusa, juogo joavkočoahkkima dahje lávdegoddečoahkkima ja dievasčoahkkima ovddas mii bistá guhkit go 4 diimmu, eai sáhte gáibidit eanet čoahkkinbuhtadusaid vaikko vel oassálastašedje eará čoahkkimiidda main lea oktavuohta áššemeannudeapmái dievasčoahkkimis. Representanter som mottar godtgjørelse for hele dager, enten for gruppemøte eller komité- og plenumsmøte utover 4 timer, har ikke krav på ytterligere godtgjørelser selv om de deltar på andremøter, når disse er knyttet til saksbehandlingen i plenum. Čk. 2.2.3. Nytt pkt 2.2.3 Doarjjastivrra jođiheaddjis lea buhtadus nugo eará áirasiin 54.000 ruvnno ja lassin lea 18.000 ruvnno jahkái. Leder i tilskuddstyret har en godtgjørelse som øvrige representanter på kr. 54.000 med et tillegg på kr. 18.000 pr år. Oassálastima ovddas Doarjjastivračoahkkimiidda buhtaduvvo jođiheaddjái ja eará lahtuide áiggis áigái gustovaš máksomeriid ja eavttuid mielde mat leat Stáhta bargiidgiehtagirjjis ” Regulativ for godtgjørelse til leder, medlemmer og sekretær i utvalg ” čuoggás. For deltakelse i møter i Tilskuddstyret godtgjøres leder og øvrige medlemmer etter de til enhver tid gjeldende satser og vilkår i Regulativ for godtgjørelse til leder, medlemmer og sekretær i utvalg, jf. Statens personalhåndbok. Čk. 2.2.2 evttohuvvo rievdaduvvon čuoggán 2.2.4 Pkt 2.2.2 foreslås endret til pkt 2.2.4 Čk. 2.2.3 evttohuvvo rievdaduvvon čuoggán 2.2.5 Pkt 2.2.3 foreslås endret til pkt 2.2.5 Čk. 2.4 Massojuvvon bargodietnasa birra Pkt 2.4 Om tapt arbeidsfortjeneste Sámediggi ii guorras čoahkkinjođihangotti árvalussii go guoská čuoggá 2.4 revideremii dál. Sametinget slutter seg ikke til møtelederskapets innstilling om revidering av pkt 2.4 på nåværende tidspunkt. Lávdegotti ráva Komiteens tilrådning Lávdegottis eai lea eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende: Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi mearrádusárvalusa Sametinget støtter for øvrig møtelederskapets forslag til innstilling. Evttohus 2, áirras Isak Mathis O. Hætta, Daloniid Listu Forslag 2, representant Isak Mathis O. Hætta, Fastboende liste Massojuvvon bargodietnasa birra Om tapt arbeidsfortjeneste Čuokkis 2.4.1 – Iehčanas ealáhusdolliide, geahča Čohkkinjođihangotti mearrádusárvalusa: Punkt 2.4.1 - For selvstendig næringsdrivende, jamfør Møtelederskapets innstilling: Olles kapihtal 2.4 sihkkojuvvo, nu mo boahtá ovdan ovttajienalaš Plána- ja finánsalávdegottis. Hele kapittel 2.4 strykes, slik som det fremgår av innstillingen fra en samlet Plan- og finanskomite. Ođđa evttohus, mii mearkkaša lassáneami 2.000 ruvnnus 4.000 ruvdnui beaivái massojuvvon bargodietnasis iehčanas ealáhusdolliide.: Nytt forslag, som innebærer en økning fra kr. 2.000 til kr. 4.000 per dag for tapt arbeidsfortjeneste for selvstendig næringsdrivende: Evttohus: Forslag: ” Iehčanas ealáhusdoalli sáhttá oažžut máksojuvvot massojuvvon bargodietnasa gitta 4.000 ru.. Rádjai beaivái. ” " Selvstendig næringsdrivende kan tilstås dekning for tap av inntekt med inntil kr. 4.000 pr. dag. " III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 35 čoahkis. Av 43 representanter var 35 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Isak Mathis O. Hætta árvalus hilgojuvvui 33 jienain. ŽIsak Mathis O. Hættas forslag ble forkastet med 33 stemmer. 2 jienasteddje beali. 2 stemte for. Plána ja finánsalávdegotti árvalus mearriduvvui 34 jienain 1 jiena vuostá. ŽPlan- og finanskomiteens forslag 1 ble vedtatt med 34 stemmer mot 1 stemmer. Lávdegotti ráva mearriduvvui 34 jienain 1 jiena vuostá. ŽKomiteens tilrådning ble vedtatt med 34 stemmer mot 1 stemme. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái Reglement for Sametingets politiske nivå 2.1.2 Čoahkkinjođihangoddái 2.1.2 For møtelederskapet Dievasčoahkkinjođiheaddji oažžu seamma jahkebuhtadusa go várrepresideanta. Godtgjørelsen utbetales som lønn. Čoahkkinjođihangotti eará áirasiin lea seamma jahkebuhtadus go eará fásta áirasiin 2.1.6 mielde ja molsašuddi buhtadusat 2.2.1 mielde earret buhtadusa aktiivvalaš oassálastima ovddas dievasčoahkkimis, man ovddas máksojuvvo guovtte – 2 – geardde máksomeari. Møtelederskapets øvrige medlemmer har en årsgodtgjørelse som øvrige faste representanter etter 2.1.6 og variable godtgjørelser etter 2.2.1 med unntak av godtgjørelsen for aktiv deltakelse i plenumsmøtet, der det utbetales to – 2 – ganger satsen. 2.1.4 Politihkalaš joavkkuide 2.1.4 For de politiske gruppene. Joavkojođiheaddjis lea buhtadus nugo eará áirasiin 54.000 ruvnno ja lassin vel 46.000 ruvnno jahkái, ja dasto 3000 ruvnno buhtadus jahkái áirasa nammii muđui joavkkus. Gruppeleder har en godtgjørelse som øvrige representanter på kr. 54.000 med et tillegg på kr. 46.000 pr år, samt godtgjørelse pr. representant for øvrig i gruppen kr. 3000 pr. år. Dan buhtadusas lea mielde maiddái vejolaš telefonbuhtadus. I denne godtgjørelsen inngår også godtgjørelse for eventuell utgifter til telefon. Jos jávká almmá dohkálaš sivaid haga, de galgá gessojuvvot bissovaš buhtadusas. Ved fravær uten gyldig grunn skal det trekkes i den faste godtgjørelsen. Sámedikki joavkojođiheaddjin lohkkojuvvo olmmoš gii lea nammaduvvon joavkku jođiheaddjin – áirrasčoahkádus mas leat okta dahje eanet olbmot. Som gruppeleder i Sametinget forstås den som er utnevnt som leder for en gruppe – en sammenslutning av representanter på en eller flere personer. Stáhtus joavkun dáid njuolggadusaid mielde lea joavku mii lea buktán duođaštusa joavkku ásaheamis čoahkkinjođihangoddái ovdal 01.11. dan jagi go ođđa sámediggi vuođđuduvvo. Status som gruppe i henhold til dette reglement har den gruppen som har levert inn dokumentasjon på etableringen av gruppen til møtelederskapet innen 01.11. det året et nytt sameting konstitueres. Stáhtus gusto dán dahtonis válgaáigodaga lohppii, jos ii válljejuvvo ođđa sámediggeráđđi maŋŋá válgaáigodagas ja joavkočoahkádusat Sámedikkis rievdašuvvet dan geažil. Statusen gjelder fra denne dato og ut valgperioden, med mindre et nytt sametingsråd velges senere i valgperioden og gruppesammensetningene i Sametinget endres som en følge av dette. Dalle gusto joavkostáhtus vejolaš ođđa joavkkuide 01.01. čuovvovaš jagi. Da gjelder statusen som gruppe for eventuelle nye grupper fra 01.01. det påfølgende året. Guoskevaš stáhtus gusto maid joavkočálliruđaid ja opposišuvdnaruđaid juohkimii. Ovennevnte status som gruppe gjelder også ved tildelingen av gruppesekretærmidler og opposisjonsmidler. 2.1.6 Eará fásta áirasiidda. 2.1.6 For øvrige faste representanter. Sámedikki fásta lahtuide, earret Sámediggeráđi lahtuide ja dievasčoahkkinjođiheaddjái, lea jahkebuhtadus 54.000 ruvnno. Sametingets faste representanter, med unntak av medlemmene i Sametingsrådet og plenumsleder, har en årsgodtgjørelse på kr. 54.000. Dát buhtadus siskkilda maiddái buhtadusa vejolaš telefongoluide. I denne godtgjørelsen inngår også godtgjørelse for eventuelle utgifter til telefon. Jus jávká almmá dohkálaš sivaid haga, de galgá gessojuvvot fásta buhtadusas. Ved fravær uten gyldig grunn skal det trekkes i den faste godtgjørelsen. 2.2.1 Aktiivvalaš oassálastin politihkalaš barggus joavko-, lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid oktavuođas 2.2.1 For aktiv deltakelse i det politiske arbeidet knyttet til gruppe-, komité- og plenumsmøtene. Fásta áirasiidda ja gohččojuvvon várrelahtuide, earret dievasčoahkkinjođiheaddjái ja Sámediggeráđi lahtuide buhtaduvvo aktiivvalaš oassálastima ovddas ovtta joavkočoahkkimis juohke lávdegotti čoahkkima oktavuođas, lávdegoddečoahkkimiid ovddas, ovtta joavkočoahkkima ovddas juohke dievasčoahkkima oktavuođas, dievasčoahkkimiid ovddas čuovvovaš máksomeriid mielde: Faste representanter og innkalte vararepresentanter, med unntak av plenumsleder og medlemmene i Sametingsrådet, godtgjøres for aktiv deltakelse i ett gruppemøte i tilknytning til hvert komitémøte, komitémøter, ett gruppemøte i tilknytning til hvert plenumsmøte og plenumsmøter etter følgende satser: Telefončoahkkimiid ovddas gitta 30 minuhta rádjai 200 ruvnno Dievasčoahkkima dahje lávdegoddečoahkkima ovddas gitta 4 diimmu rádjai 800 ruvnno beaivái Dievasčoahkkima dahje lávdegoddečoahkkima ovddas badjel 4 diimmu 1 200 ruvnno beaivái Joavkočoahkkimis 1 550 ruvnno telefonmøter på inntil 30 minutterKr 200 møte i plenum eller komité, pr dag inntil 4 timerKr 800 møte i plenum eller komité, pr dag over 4 timerKr 1 200 pr gruppemøteKr 1 550 Áirasat geat ožžot ollesbeaivebuhtadusa, juogo joavkočoahkkima dahje lávdegoddečoahkkima ja dievasčoahkkima ovddas mii bistá guhkit go 4 diimmu, eai sáhte gáibidit eanet čoahkkinbuhtadusaid vaikko vel oassálastašedje eará čoahkkimiidda main lea oktavuohta áššemeannudeapmái dievasčoahkkimis. Representanter som mottar godtgjørelse for hele dager, enten for gruppemøte eller komité- og plenumsmøte utover 4 timer, har ikke krav på ytterligere godtgjørelser selv om de deltar på andre møter, når disse er knyttet til saksbehandlingen i plenum. 2.2.2 Bearráigeahččanlávdegoddái 2.2.2 For kontrollkomiteen Bearráigeahččanlávdegotti jođiheaddji oažžu seamma jahkebuhtadusa go maid eará fásta áirasat ožžot, 54 000 ru. jahkái, ja dasto vel 18 000 ru. lasáhusa jahkái. Leder i kontrollkomiteen har en årsgodtgjørelse som øvrige faste representanter på kr. 54 000 med et tillegg på kr. 18 000 pr år. Oassálastima ovddas Bearráigeahččanlávdegotti čoahkkimiin buhtaduvvo jođiheaddji ja eará lahtut Sámedikki daid máksomeriid ja eavttuid mielde mat leat áiggis áigái gustovaš Buhtadusregulatiivvas jna. lávdegottiid jođiheaddjiid, lahtuid ja čálliid várás, gč. stáhta bargiidgiehtagirjji. For deltakelse i møter i Kontrollkomiteen godtgjøres leder og øvrige medlemmer etter de til enhver tid gjeldende satser og vilkår i Regulativ for godtgjørelse mv til leder, medlemmer og sekretærer i utvalg, jf. statens personalhåndbok. Doarjjastivrra jođiheaddjis lea buhtadus nugo eará áirasiin 54.000 ruvnno ja lassin lea 18.000 ruvnno jahkái. Leder i tilskuddstyret har en godtgjørelse som øvrige representanter på kr. 54.000 med et tillegg på kr. 18.000 pr år Oassálastima ovddas Doarjjastivračoahkkimiidda buhtaduvvo jođiheaddjái ja eará lahtuide áiggis áigái gustovaš máksomeriid ja eavttuid mielde mat leat Stáhta bargiidgiehtagirjjis ” Regulativ for godtgjørelse til leder, medlemmer og sekretær i utvalg ” čuoggás. For deltakelse i møter i Tilskuddstyret godtgjøres leder og øvrige medlemmer etter de til enhver tid gjeldende satser og vilkår i Regulativ for godtgjørelse til leder, medlemmer og sekretær i utvalg, jf. Statens personalhåndbok. Čk. 2.2.2 rievdaduvvo čuoggán 2.2.4 Pkt 2.2.2 endres til pkt 2.2.4 Čk. 2.2.3 rievdaduvvo čuoggán 2.2.5 Pkt 2.2.3 endres til pkt 2.2.5 Čk. 2.4 Massojuvvon bargodietnasa birra Pkt 2.4 Om tapt arbeidsfortjeneste Sámediggi ii guorras čoahkkinjođihangotti árvalussii go guoská čuoggá 2.4 revideremii dál. Sametinget slutter seg ikke til møtelederskapets innstilling om revidering av pkt 2.4 på nåværende tidspunkt. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 25.05.07 dii. 10.40. Behandlingen av saken ble avsluttet 25.05.07 kl. 10.40. Vuolláičállit leat lohkat čoahkkinbeavdegirjji, ja leat gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduvvon mearrádusat leat nu movt Sámediggi mearridii. Undertegnede har lest gjennom protokollen, og finner de bokførte beslutninger å være i overensstemmelse med Sametingets vedtak. Čoahkkinjođihangoddi Møtelederskapet Josef Vedhugnes Tone Finnesen jođiheaddji Josef VedhugnesTone Finnesen leder Sámedikki dievasčoahkkin Čoahkkingirji 03/07 Sametingets plenum Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Møtebok 03/07 Áigi: čakčamánu 25.-28. b.2007 Báiki: Kárášjogas Tid: 25. - 28. september 2007 Sted: Karasjok Áššelistu Saksnr. Sakstittel 028/07 Vuođđudeapmi 029/07 Sámediggeráđđi doaibmađiedahus 030/07 Gažaldagat Sámediggeráđđái 031/07 Ođđa áššiid dieđiheapmi 032/07 Sámediggeráđi biras- ja areálapolitihkalaš čilgehus 033/07 Luvven doaimmas Sámedikki várreáirrasin - Camilla Brattland 034/07 Boazodoallu Trollheimenis 035/07 Sámedikki formálalaš sajádat 036/07 Davviguovloovddideami čuovvoleapmi 037/07 Boahttevaš sámi kulturmuitohálddašeapmi 038/07 Sámedikki eanandoallodieđahus 039/07 Sámiálbmotfoanda - hálddašeapmi 040/07 Sámedikki ođđa válgaortnet - Láhkaevttohus rievdadit geassemánu 12. b. 1987 mannosaš lága nr. 56 Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuoaid birra (sámelága) 041/07 Cealkámuš 2008/09 boazododallošiehtadussii 042/07 Strátegalaš plána sámi mánáidgárddiide 2008 - 2011 043/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat 044/07 Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddi – peršonnalaš várrelahtu nammadeapmi 045/07 Virgelohpi doaimmas sámediggepresideantan 046/07 Sámediggeráđi válljen 047/07 Válgalávdegotti válljen 048/07 Čoahkkinjođihangotti válljen 049/07 Bearráigeahččanlavdegotti válljen 050/07 Fágalávdegottiid válljen 051/07 Sámedikki doarjjastivrra válljen 052/07 Miellahtuid válljen Sámi parlamentáralaš ráđđái 053/07 Ođđa lahtu válljen Finnmárkoopmodaga stivrii 028/07Konstituering 029/07Sametingsrådets beretning om virksomheten 030/07Spørsmål til Sametingsrådet 031/07Kunngjøring av nye saker 032/07Sametingsrådets miljø- og arealpolitiske redegjørelse 033/07Søknad om fritak fra verv som vararepresentant i Sametinget - Camilla Brattland 034/07Reindrift i Trollheimen 035/07Sametingets formelle stilling 036/07Oppfølging av nordområdeutviklingen 037/07Fremtidig samisk kulturminneforvaltning 038/07Sametingets jordbruksmelding 039/07Samefolkets fond - forvaltning 040/07Ny valgordning til Sametinget - Forslag til lov om endring i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) 041/07Innspill til reindriftsavtalen 2008/09 042/07Strategisk plan for samiske barnehager 2008 - 2011 043/07Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning 044/07Finnmarkseiendommens kontrollkomité - oppnevning av personlig varamedlem 045/07Permisjon fra vervet som sametingspresident 046/07Valg av sametingsråd 047/07Valg av valgkomité 048/07Valg av møtelederskap 049/07Valg av kontrollkomite 050/07Valg av fagkomiteer 051/07Valg av Sametingets tilskuddsstyre 052/07Valg av medlemmer til Samisk parlamentarisk råd 053/07Valg av nytt medlem til styret for Finnmarkseiendommen Áigi Ášši Siidu Møtesekvenser 25.09.07 dii. 09.00 - 09.10 028/07 dii. 13.30 - 13.35 028/07, joatkka 26.08.07 dii. 09.00 - 11.05 046/07 dii. 13.30 - 13.45 046/07, joatkka dii. 14.30 - 14.50 028/07, joatkka dii. 16.30 - 16.45 047/07 dii. 16.45 - 16.50 028/07, joatkka 27.08.07 dii..13.30 - 14.15 035/07 dii. 14.15 - 14.25 037/07 dii. 14.25 - 17.20 040/07 dii..18.05 - 18.20 042/07 dii. 18.20 - 19.05 043/07 dii. 19.05 - 19.10 044/07 28.09.07 dii..09.10 - 09.35 028/07, loahpahuvvui 4 033/07 048/07 049/07 050/07 051/07 052/07 053/07 25.09.07 kl. 09.00 - 09.10028/07 kl. 13.30 - 13.35Forts 028/07 26.09.07 kl. 09.00 - 11.05046/07 kl. 13.30 - 13.45Forts. 046/07 kl. 14.30 - 14.50Forts. 028/07 kl. 16.30 - 16.45047/07 kl. 16.45 - 16.50028/07 27.09.07 kl. 13.30 - 14.15035/07 kl. 14.15 - 14.25037/07 kl. 14.25 - 17.20040/07 kl. 18.05 - 18.20042/07 kl. 18.20 - 19.05043/07 kl. 19.05 - 19.10044/07 28.09.07 kl. 09.10 - 09.35028/07, avsluttet 033/07 048/07 049/07 050/07 051/07 052/07 053/07 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 28/07 Čoahkkima vuođđudeapmi Sak 28/07 Konstituering Ášši meannudeapmi álggahuvvui maŋŋebárgga čákčamánu 25. b. 2007 dii. 09.00. Saken påbegynt tirsdag 25. september 2007, kl. 09.00. Ášši meannudeapmi jotkojuvvui 25.09.07 dii. 13.30, 26.09.07 dii. 14.30, 26.09.07 dii. 16.45 ja 28.09.07 dii. 09.10. Behandling av saken fortsatte 25.09.07 kl. 13.30, 26.09.07 kl. 14.30, 26.09.07 kl. 16.45 og 28.09.07 kl. 09.10 Áirasat Representanter Čuovvovaš áirasat ledje vuođđudeamis: Følgende representanter var til stede ved konstitueringen: Tom Christer Sottinen (Per Ivar Henriksen ovddas) 28. 28. Ann-Mari Thomassen Ann-Mari Thomassen 7. 7. Egil Olli 29. Egil Olli29. Henrik Eriksen 8. Henrik Eriksen 8. Terje Tretnes 30. Terje Tretnes30. Susanne Amalie Andersen 9. Susanne Amalie Andersen 9. Egil Utsi (Synnøve Solbakken Härkönen ovddas) 31. 31. Kjersti Myrnes Balto Kjersti Myrnes Balto 10. 22. Toril Bakken 42. Willy Ørnebakk Juolluduvvon permišuvnnat Innvilgende permisjoner Permišuvnnat olles dievasčoahkkimis Permisjoner for hele plenumsmøtet Áirras nr. 06 Per-Ivar Henriksen Áirras nr. 09 Synnøve Solbakken-Härkönen Áirras nr. 21 Inger Jørstad Representant nr. 06 Per-Ivar Henriksen Representant nr. 09 Synnøve Solbakken-Härkönen Representant nr. 21 Inger Jørstad Permišuvnnat osiin dievasčoahkkimis Permisjoner for deler av plenumsmøtet Áirras nr. 02 Gunn-Britt Retter 27.09.07 dii. 15.00 rájes Áirras nr. 14 Klemet Erland Hætta 27.-28.09.07 Áirras nr. 17 Wiebke Slåtsveen 27.-28.09.07 Áirras nr. 20 Toril Bakken 28.09.07 Áirras nr. 35 Anders Urheim 28.09.07 dii. 10.00 rájes Representant nr. 02 Gunn-Britt Retter 27.09.07 fra kl. 15.00 Representant nr. 14 Klemet Erland Hætta 27. - 28.09.07 Representant nr. 17 Wiebke Slåtsveen 27. - 28.09.07 Representant nr. 20 Toril Bakken 28.09.07 Várrelahtut I Dokumenter Gohččun beaiváduvvon 31.08.07 ja áššelistoevttohus. Møteinnkalling av 31.08.07 med forslag til saksliste. II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget. Gohččun beaiváduvvon 31.08.07 ja áššelistu dohkkehuvvo. Innkalling av 31.08.07 med saksliste godkjennes III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 43 čoahkis. Av 43 representanter var 43 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Čoahkkinjođihangotti gohččun beaiváduvvon 31.08.07 oktan áššelistuin dohkkehuvvui ovttajienalaččat. ŽMøtelederskapets innkalling av 31.08.07 med saksliste ble enstemmig vedtatt. Sámedikki presideanta ovddidii ohcama luobahit Sámediggeráđi. Sametingspresidenten fremmet søknad om fratredelse av Sametingsrådet. Sámedikki presideanta ohcan luobahit Sámediggeráđi dohkkehuvvui ovttajienalaččat. ŽSametingspresidentens søknad om fratredelse av Sametingsrådet ble enstemmig godkjent. Maŋŋil go ođđa Sámediggeráđđi lei válljejuvvon, ovddidedje joavkojođiheaddjit evttohusa rievdadit áššelisttu čuovvovaš áššit meannuduvvojit duorastaga 27.09.07: Etter valg av nytt Sametingsråd onsdag26.09.2007 fremmet gruppelederne forslag om endring av saksliste. - 35/07 Sámedikki formálalaš sajádat - 35/07 Sametingets formelle stilling - 37/07 Boahttevaš sámi kulturmuitohálddašeapmi - 37/07 Fremtidig samisk kulturminneforvaltning - 40/07 Sámedikki ođđa válgaortnet - Láhkaevttohus rievdadit geassemánu 12. b. 1987-mannosaš lága nr. 56 Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuoaid birra (sámelága) - 40/07 Ny valgordning til Sametinget - Forslag til lov om endring i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) - 42/07 Strátegalaš plána sámi mánáidgárddiide 2008 - 2011 - 42/07 Strategisk plan for samiske barnehager 2008 - 2011 - 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat - 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning - 44/07 Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddi – peršonnalaš várrelahtu nammadeapmi - 44/07 Finnmarkseiendommens kontrollkomité - oppnevning av personlig varamedlem Čuvvovaš áššiid meannudeapmi bearjadaga 28.09.07: Følgende saker behandles fredag 28.09.07: - Válljet čoahkkinjođihangotti - Valg av møtelederskapet - Válljet bearráigeahččanlávdegotti - Valg av kontrollkomité - Válljet fágalávdegottiid - Valg av fagkomiteer - Válljet ođđa láhtu FeFo stivrii - Valg av medlemmer til FEFO-styret - Válljet doarjjastivrra - Valg av tilskuddstyre - Válljet lahtuid Sámi parlamentáralaš ráđđái - Valg av medlemmer til Samisk parlamentarisk råd. 43 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 43 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Joavkojođiheddjiid evttohus rievdadit áššelistu dohkkehuvvui ovttajienalaččat. ŽForslag fra gruppelederlederne om endret saksliste ble enstemmig vedtatt. Áirras Aili Keskitalo evttohii berjadaga 28.09.07 ahte ášši 33/07 maid váldojuvvo gieđahallamii. Representant Aili Keskitalo fremmet fredag 28.09.2007 forslag om at sak 33/07 også ble behandlet i plenum. Aili Keskitalo evttohus dohkkehuvvui ovttajienalaččat. ŽAili Keskitalos forslag ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte Sáhkavuorru Replihkka 1 Klemet Erland Hætta, saksordfører Lene Hansen, forretningsorden Aili Keskitalo 1 Klemet Erland Hætta, áššejođiheaddji Lene Hansen, čoahkkinortnegii 2 Aili Keskitalo Joatkka maŋŋil go ođđa Sámediggeráđđi válljejuvvui Isak Mathis O. Hætta, čoahkkinortnegii Toril Bakken, čoahkkinortnegii Jánoš Trosten, čoahkkinortnegii Josef Vedhugnes, čoahkkinortnegii Lene Hansen, čoahkkinortnegii Anders Urheim, čoahkkinortnegii Olaf Eliassen, čoahkkinortnegii Fortsettelse etter valg av nytt Sametingsråd Isak Mathis O. Hætta, forretningsorden Toril Bakken, forretningsorden Jánoš Trosten, forretningsorden Josef Vedhugnes, forretningsorden Lene Hansen, forretningsorden Anders Urheim, forretningsorden Olaf Eliassen, forretningsorden Terje Tretnes, čoahkkinortnegii Marianne Balto, čoahkkinortnegii Egil Olli, čoahkkinortnegii Johan Mikkel Sara, čoahkkinortnegii Marianne Balto, čoahkkinortnegii Anders Urheim, čoahkkinortnegii Marianne Balto, čoahkkinortnegii Aili Keskitalo, čoahkkinortnegii Terje Tretnes, forretningsorden Marianne Balto, forretningsorden Egil Olli, forretningsorden Johan Mikkel Sara, forretningsorden Marianne Balto, forretningsorden Anders Urheim, forretningsorden Marianne Balto, forretningsorden Aili Keskitalo, forretningsorden VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Gohččun beaiváduvvon 31.08.07 ja áššelisttu dohkkehuvvui. Møtelederskapets innkalling av 31.08.07 med saksliste ble enstemmig vedtatt. Sámedikki presideantta ohcan luobahit Sámediggeráđi dohkkehuvvui. Sametingspresidentens søknad om fratredelse av Sametingsrådet ble enstemmig godkjent. Áššelisttu reivdadeapmi: Endring av sakslista. Čuvvovaš áššiid meannudeapmi duorastaga 27.09.07: Følgende saker behandles torsdag 27.09.07: - 35/07 Sámedikki formálalaš sajádat - 35/07 Sametingets formelle stilling - 37/07 Boahttevaš sámi kulturmuitohálddašeapmi - 37/07 Fremtidig samisk kulturminneforvaltning - 40/07 Sámedikki ođđa válgaortnet - Láhkaevttohus rievdadit geassemánu 12. b. 1987-mannosaš lága nr. 56 Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuoaid birra (sámelága) - 40/07 Ny valgordning til Sametinget - Forslag til lov om endring i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) - 42/07 Strátegalaš plána sámi mánáidgárddiide 2008 - 2011 - 42/07 Strategisk plan for samiske barnehager 2008 - 2011 - 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat - 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning - 44/07 Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddi – peršonnalaš várrelahtu nammadeapmi - 44/07 Finnmarkseiendommens kontrollkomité - oppnevning av personlig varamedlem Čuvvovaš áššiid meannudeapmi bearjadaga 28.09.07: Følgende saker behandles fredag 28.09.07: - 33/07 Luvven doaimmas Sámedikki várreáirrasin - Camilla Brattland - 33/07 Søknad om fritak fra verv som vararepresentant i Sametinget - Camilla Brattland - Válljet čoahkkinjođihangotti - Valg av møtelederskap - Válljet bearráigeahččanlávdegotti - Valg av kontrollkomite - Válljet fágalávdegottiid - Valg av fagkomiteer - Válljet ođđa láhtu FeFo stivrii - Valg av ny styremedlem til FEFO - Válljet doarjjastivrra - Valg av tilskuddstyre - Válljet lahtuid Sámi parlamentáralaš ráđđái - Valg av medlemmer til Samisk parlamentarisk råd Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 28.09.07 dii. 09.10. Behandlingen av saken ble avsluttet 28.09.07 kl. 09.10. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 29/07 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus Sak 29/07 Sametingsrådets beretning om virksomheten Arkiiva Arkiv SF- Arkiiváššenr. Arkivsaksnr.. I Mildosat I Dokumentliste Nr Beaivi Geas / Geasa Namahus dato Avsender / MottakerTittel VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Ášši gessojuvvo. Saken trekkes. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 30/07 Gažaldagat Sámedikkeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul Sak 30/07 Spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11 Arkiiva Arkiv SF- Arkiiváššenr. Arkivsaksnr.. I Mildosat I Dokumentliste Nr Beaivi Geas / Geasa Namahus dato Avsender / MottakerTittel VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Ášši gessojuvvo. Saken trekkes. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 31/07 Ođđa áššiid dieđiheapmi Sak 31/07 Kunngjøring av nye saker Arkiiva Arkiv SF- Arkiiváššenr. Arkivsaksnr.. I Mildosat I Dokumentliste Nr Beaivi Geas / Geasa Namahus dato Avsender / MottakerTittel 24.09.07 Áirras Kjersti Myrnes Balto, NSR:a ovttasbargojavku Dat ođđa ruhtadanortnet fága sámegiella váste joatkkaskuvllain lea roassun sámegiela oahpahussii 24.09.07 Áirras Ann-Mari Thomassen, NSR:a ovttasbargojavku Doaibmabijut sámegieloahpahusas olggobealde hálddašanguovllu Den nye finansieringsordningen for samiskfaget i videregående skoler er katastrofal for samiskundervisningen 24.09.07Representant Ann-Mari Thomassen, NSRs samarbeidsgruppe VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Ášši maŋiduvvo. Saken utsettes. Vuođđogiella: Dárogillii. Originalspråk: Norsk Ášši 32/07 Sámediggerádi biras- ja areálapolitihkalaš cilgehus Sak 032/07 Sametingsrådets miljø- og arealpolitiske redegjørelse Arkiivaáššenr.. Unntatt offentlighet Off. loven § 5 a, Fvl. Meannudeamit § 13 I Mildosat Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Ášši gessojuvvo Saken trekkes. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 33/07 Luvven doaimmas Sámedikki várreáirrasin - Camilla Brattland Sak 33/07 Søknad om fritak fra verv som vararepresentant i Sametinget - Camilla Brattland Arkiivaáššenr.. 07/34406 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Čoahkkinjođihangoddi 28.08.07 06/07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 33/07 Møtelederskapet28.08.0706/07 Sametingets plenum25. - 28.09.0733/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui bearjadaga čakčamánu 28. b. 2007 dii.09.10 Saken påbegynt fredag 28. september 2007 kl. 09.10 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Čoahkkinjođihangotti árvalus: Møtelederskapets innstilling: Camilla Brattland luvvejuvvo doaimmas Norgga sámiid riikkasearvvi 2. várreáirrasin 7. válgabiires Davvi-Romsa danne go lea biddjojuvvon virgái Sámedikki hálddahusas. Camilla Brattland fritas fra sitt verv som 2. vararepresentant for Norske Samers Riksforbund i valgkrets 7 Nord-Troms ut valgperioden 2005-2009 fordi hun er ansatt i Sametingets administrasjon. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 41 čoahkis. Av 43 representanter var 41 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Čoahkkinjođihangotti evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽMøtelederskapets forslag ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 1 Josef Vedhugnes, áššejođiheaddji 1 Josef Vedhugnes, saksordfører VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Camilla Brattland luvvejuvvo doaimmas Norgga sámiid riikkasearvvi 2. várreáirrasin 7. válgabiires Davvi-Romsa danne go lea biddjojuvvon virgái Sámedikki hálddahusas. Camilla Brattland fritas fra sitt verv som 2. vararepresentant for Norske Samers Riksforbund i valgkrets 7 Nord-Troms ut valgperioden 2005-2009 fordi hun er ansatt i Sametingets administrasjon. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 28.09.07 dii.09.15 Behandling av saken ble avsluttet 28.09.07 kl. 09.15 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 34/07 Boazodoallu Trollheimenis Sak 34/07 Reindrift i Trollheimen Arkiivaáššenr.. 06/461506 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Sametingsrådet14.08.07R 105/07 Nærings- og kulturkomiteen12. Sámediggeráđđi 14.08.07 R 105/07 Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 12. - 14.09.07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 34/06 - 14.09.07009/07 Sametingets plenum25. I Mildosat - 28.09.0734/07 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 14.08.07 Sámediggiráđđi Ášši R 105/07 Raporta Trollheimena boazodoallu 14.08.07SametingsråfetSak R. 105/07 Rapport Reindrift i Trollheimen VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Ášši maŋiduvvo. Saken utsettes. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 35/07 Sámedikki formálalaš sajádat Sak 35/07 Sametingets formelle stilling Arkiivaáššenr.. 06/77806 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 14.08.07 R 097/07 Plána- ja finánsalávdegoddi 12. - 14.09.07 008/07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 35/06 Sametingsrådet14.08.07R 097/07 Plan- og finanskomiteen12. - 14.09.07008/07 Sametingets plenum25. - 28.09.0735/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga čakčamánu 27. b. 2007 dii. 13.30. Saken påbegynt onsdag 27. september 2007 kl. 13.30 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 14.08.07 Sámediggeráđi Ášši R 097/07 Bargojoavkkus mii lea čállán raportta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttadagaldumiid birra Sámedikki formálalaš sajádat ja bušeahttadagaldumit. 14.08.07SametingsrådetSak R 097/07 Arbeidsgruppe for utarbeidelse av rapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer. Raporta geigejuvvon cuoŋománu 27. b. 2007 Rapport avlevert 27. april 2007 II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi mearrádusárvalus: Sametingsrådets forslag til innstilling: Sámediggi lea iehčanas orgána maid sámeálbmot Norggas lea válljen Norgga sámeálbmoga várás. Sametinget er et selvstendig organ valgt av og for det samiske folk i Norge. Sámepolitihkalaš ja sámerievttálaš ovddideapmi sámelága dohkkeheami rájes 1987:s dahká dárbbašlažžan formálalaččat ja lágaid bokte čielggadit Sámedikki iehčanasvuođa ja sorjjasmeahttunvuođa ráđđehusa ektui. Den samepolitiske og samerettslige utviklingen siden vedtakelsen av sameloven i 1987 gjør det nødvendig å formelt og i lovs form klargjøre Sametingets selvstendighet og uavhengighet til regjeringen. Dat ahte lága bokte mearridit Sámedikki sierra riektesubjeaktan, lea áidna duohta vuohki dan ollašuhttit. En fastsetting av Sametinget som eget rettsubjekt i lov er det eneste reelle alternativet for å oppnå dette. Sámediggi čuoččuha ahte dakkár formaliseren: Sametinget vil framheve at en slik formalisering vil: 1. Čielggadivččii riektedili almmá attekeahttá Sámediggái ođđa válddi dahje rolla. 1. Klargjøre rettstilstanden uten at det innebærer ny myndighet eller rolle for Sametinget. 2. Oktiivástidivččii dain álbmotrievttálaš ovddidemiin mii lea dáhpáhuvvan dan rájes go sámeláhka dohkkehuvvui 1987:s. 3. 3. Čielggasmahttášii Sámedikki álbmoga ovddasteaddji orgánan, ii ge stáhta eiseválddiid vuollásaš orgánan. 4. Tydeliggjøre Sametinget som representativt organ for et folk, og ikke er et underliggende organ til statlige myndigheter. Dohkkehivčii ja nannešii jienasteaddjiid Sámedikki demokráhtalaš lobálašvuođa vuođđun, ja dan láhkai váikkuhit sámi almmolašvuođa ovddideami. 4. Erkjenne og styrke velgerne som Sametingets demokratiske legitimitetsgrunnlag, og slik bidra til utviklingen av den samiske offentligheten. 5. 5. Dagašii Sámedikki ovddasvástideaddjin dan eisseváldegeavadis. Ansvarliggjøre Sametinget i sin myndighetsutøvelse. 6. Čielggadivččii stáhtaráđi bagadanválddi dan láhkai ahte álgoálggos jo bissehuvvo fágastáhtaráđiid politihkalaš ovddasvástádus dain mearrádusain maid Sámediggi dahká. 6. Bringe klarhet i statsrådens instruksjonsmyndighet ved å i utgangspunktet avskjære fagstatsrådenes politiske ansvar for beslutninger fattet av Sametinget. 7. Formaliserešii searvevuođaoainnu ráđđehusa ja Sámedikki gaskavuođas go ráđđehus ii leat 7. Formalisere partnerskapsperspektivet i relasjonen mellom regjeringen og Sametinget der regjeringen ikke instruerer, men konsulterer Sametinget. Sámediggi bivdá ráđđehusa, konsultašuvnnaid bokte Sámedikkiin, farggamusat rievdadišgoahtit sámelága dainna áigumušain ahte formaliseret Sámedikki iehčanasvuođa ja sorjjasmeahttunvuođa ráđđehusa ektui. Sametinget ber om at regjeringen, ved konsultasjoner med Sametinget, snarlig igangsetter et arbeid med å foreta endringer i sameloven med sikte på å formalisere Sametingets selvstendighet og uavhengighet til regjeringen. Sámediggi eaktuda ahte dát bargu vuođđuduvvo cuoŋománu 27. b. 2007-mannosaš raportii Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttadagaldumiid birra. Sametinget forutsetter at dette arbeidet bygger på rapport av 27. april 2007 om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer. Plána- ja finánsalávdegotti árvalus: Plan- og finanskomiteens innstilling: Álggahus Innledning Sámedikki láhkavuođđun lea Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid láhka – sámeláhka. Sametingets lovmessige grunnlag hviler på lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold – sameloven. Sámediggi lea maid Vuođđolága § 110 a ja internationála konvenšuvnnaid álbmotrievtti ja eamiálbmotvuoigatvuođaid birra lunddolaš boađus. Sametinget er i tillegg en naturlig konsekvens av Grunnlovens § 110 a og internasjonale konvensjoner rundt folkerett og urfolksrettigheter. Dát geatnegahttá stáhtaid láhčit diliid nu ahte sámi álbmotjoavkkus lea vuoigatvuohta mearridit iežas badjel. Disse forplikter nasjonalstatene å legge til rette for at i dette tilfellet skal den samiske folkegruppen ha bestemmelsesrett over seg selv. Norggas lea dát ovdáneapmi erenoamážit leaktuluvvan maŋimuš 20-30 jagiin. I Norge har denne utviklingen tatt særlig fart de siste 20-30 år. Sámediggi meannudii 2005:s guokte ášši mat guske Stuorradikki / Ráđđehusa ja Sámedikki gaskasaš oktavuhtii. Sametinget behandlet i 2005 to saker som berørte forholdet mellom Stortinget / regjeringen og Sametinget. Ášši 26/05 guoskkai bearráigeahččanortnegiidda Sámedikkis ja ášši 32/05 guoskkai konsultašuvdnaortnegiidda ráđđehusa ja Sámedikki gaskka. Sak 26/05 gjaldt kontrollordninger i Sametinget og sak 32/05 konsultasjonsordninger mellom regjeringen og Sametinget. Maiddái Sámedikki formálalaš sajádat meannuduvvui dán oktavuođas. Et spørsmål som ble behandlet i denne sammenhengen var Sametingets formelle stilling. Máŋggaid jagiid leat maiddái prosedyrat Stuorradikki / ráđđehusa bušeahttabarggus Sámedikki ekonomalaš rámmaid birra, leamaš ságastallanfáddán Sámedikki ja Ráđđehusa gaskka. Et tilbakevendende debattema mellom Sametinget og regjeringen gjennom mange år, har vært prosedyrene rundt Stortingets / regjeringens budsjettarbeid i forhold til Sametingets økonomiske rammer. Dán guovtti gažaldaga ektui šattaiba Sámedikki presideanta ja bargo- ja searvadahttinministar ovttaoaivilii jagi 2005 loahpas ahte biddjojuvvo bargojoavku čielggadit ja ovddidit evttohusa das makkár formálalaš sajádat Sámedikkis galgá leat stáhta ektui. Disse to spørsmålene resulterte i slutten av 2005 i at sametingspresidenten og arbeids- og inkluderingsministeren ble enige om å nedsette en arbeidsgruppe som skulle utrede og fremme forslag om Sametingets formelle stilling i forhold til staten. Bargojoavku galggai maiddái árvvoštallat ovddidit evttohusa ođđa bušeahttaprosedyraid hárrái ráđđehusa ja Sámedikki gaskka. Arbeidsgruppen skulle også vurdere å fremme forslag til nye budsjettprosedyrer mellom regjeringen og Sametinget. Bargojoavkkus ledje lahtut Sámedikkis, Justiisadepartemeanttas ja Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas. Arbeidsgruppen har bestått av medlemmer fra Sametinget, Justisdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Joavku álggahii barggus čakčamánus 2006, ja lea doallan 5 čoahkkima ja geigii raporttas cuoŋománu 27. b. 2007. Gruppen startet sitt arbeid i september 2006, har avholdt 5 møter og avga sin rapport 27. april 2007. Sámediggeráđđi sihtá dál Sámedikki bivdit ráđđehusa álggahit proseassa Sámedikki formálalaš sajádagas ja daid formálalaš prosedyraid birra ráđđehusa ja Sámedikki gaskka go guoská Sámedikki bušeahttarámmaide. Sametingsrådet inviterer nå Sametinget til å be regjeringen igangsette en prosess angående spørsmålet om Sametingets formelle stilling og de formelle prosedyrene mellom regjeringen og Sametinget når det gjelder Sametingets budsjettrammer. Mearkkašumit: Merknader: Lávdegoddi, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtut Roger Pedersen, Aili Keskitalo, Kirsti Guvsám, Ingolf Kvandahl, Ann-Mari Thomassen ja Gunn Britt Retter (NSR. Komiteen, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.) Roger Pedersen, Aili Keskitalo, Kirsti Guvsám, Ingolf Kvandahl, Ann-Mari Thomassen og Gunn Britt Retter (NSR. / SáB), Bargiidbellodaga sámedigge / SfP), medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.) joavkku (Bb) lahtut Egil Olli, Sten Erling Jönsson, Willy Ørnebakk, Vibeke Larsen, Wiebke Slåtsveen ja Magnhild Mathisen, Sámeálbmotbellodaga (SáB) lahttu Terje Tretnes, ja Finnmarkslista (FIN) lahttu Toril Bakken, konstaterejit ahte 20 jagi áiggi mii lea vássán dan rájes go sámeláhka bođii fápmui 1987:s, lea álbmotrievtti ovdáneapmi leamaš mielde nannemin Sámedikki iešheanalis saji áššiin mat gusket sámi álbmogii. Egil Olli, Sten Erling Jönsson, Willy Ørnebakk, Vibeke Larsen, Wiebke Slåtsveen og Magnhild Mathisen, medlemmet fra Samefolkets parti (SfP) Terje Tretnes, og medlemmet fra Finnmarkslista (FIN.) Toril Bakken, konstaterer at i løpet av de 20 årene som har gått siden sameloven trådte i kraft i 1987, har vært en utvikling innen folkeretten som har vært med på å styrke Sametingets selvstendige rolle i saker som berører det samiske folket. Dasto čájeha sámerievttálaš ja sámepolitihkalaš ovdáneapmi dan rájes go Sámediggi ásahuvvui 1989:s, ahte Sámedikki váldi ja rolla ovddiduvvo eanet dan guvlui ahte šaddagoahtá duohta mearrideaddjin sámi álbmoga ovddas. Videre viser den samerettslige og samepolitiske utviklinga siden Sametinget ble opprettet i 1989, at Sametingets myndighet og rolle utvikles mot i større grad å være en reell beslutningstaker for det samiske folket. Dat ovdáneapmi maid mii oaidnit Norggas dávista internationála geavahussii. Utviklinga vi ser i Norge er i tråd med internasjonal praksis. Earret eará ON bargu eamiálbmogiid ja konstitušuvnnalaš geavahusa ektui máŋgga riikkas, čájeha ahte iešmearridanriekti adnojuvvo dynámalaš vuoigatvuohtan – mii ovdána dađistaga – iige bisánan ovddalgihtii meroštallojuvvon vuoigatvuohtan. Blant annet FNs arbeid i forhold til urfolk og forfatningsrettslig praksis i flere stater, viser at retten til selvbestemmelse anses som en dynamisk rettighet - under stadig utvikling - framfor en statisk forhåndsdefinert rettighet. Dohkkehuvvon lea ahte eamiálbmogat iešmearridanvuoigatvuođa olis friija galget sáhttit mearridit iežaset politihkalaš saji ja ovddidit sin ekonomalaš, sosiálalaš ja kultuvrralaš ovdáneami. Det er anerkjent at urfolk i kraft av selvbestemmelsesretten fritt skal kunne bestemme sin politiske stilling og fremme sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. Lávdegoddi oaivvilda ahte Sámedikki sajádaga formaliseren lea okta lunddolaš lávki dan guvlui ahte beassat eanet ieža mearridit ja dat dávista dáláš duohtavuođaáddejupmái. Komiteen mener at formalisering av Sametingets stilling er et naturlig steg i retning av økt selvbestemmelse og vil være i tråd med dagens virkelighetsoppfatning. Ovdáneapmi maŋimuš áiggiid mielddisbuktá, go eanet váldi lea sirdojuvvon Sámediggái dađistaga, maŋimuš dahkkojuvvui konsultašuvdnašiehtadus ráđđehusa ja Sámedikki gaskka, ahte Sámediggi šaddá eanet iešheanalaš ráđđehusa ektui ja dat váikkuha sámi almmolašvuođa ovddideami. Den senere tids utvikling med gradvis overføring av mer myndighet til Sametinget, sist med inngåelse av konsultasjonsavtalen mellom regjeringa og Sametinget, gjør Sametinget mer uavhengig av regjeringa og bidrar til utvikling av den samiske offentligheten. Go ovdáneapmi manná dan guvlui ahte Sámediggi oažžu stuorát válddi mearrádusain mat gusket sámi álbmogii, de lea dat mielde nannemin Sámedikki legitimitehta ja buktá Sámedikki lagabuidda álbmoga. Utviklinga mot et Sameting med økt myndighet i beslutninger som berører den samiske befolkning, bidrar til å styrke Sametingets legitimitet og bringer Sametinget nærmere folket. Lávdegoddi oaivvilda ahte dáláš bušeahttaprosedyraid geažil ii leat Sámedikkis vuoigatvuohta mearridit Komiteen mener at dagens budsjettprosedyrer for Sametinget ikke oppfyller retten til å bestemme over det samiske folkets økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. Dárbu lea viidáset bargat stáhtain dan ektui ahte ásahuvvošii dakkár prosedyra man bokte Sámediggi oččošii duohta šiehtadallansaji daid ekonomalaš rámmaeavttuid ektui mat addojuvvojit Sámediggái. Det er behov for å arbeide videre med staten for å etablere en prosedyre hvor Sametinget kommer i en reell forhandlingsposisjon om de økonomiske rammebetingelsene for Sametinget. buoridivččii áššemeannudeami Sámedikkis, lea okta lávki rivttes guvlui oažžut eanet iešmearrideami. Komiteen ser at en modell der det legges fram en stortingsproposisjon som avklarer de budsjettmessige rammene vil legge til rette for en bedre saksbehandling i Sametinget, er et første skritt i riktig retning for økt selvbestemmelse. Dalle sáhttá Sámediggi čađahit buriid proseassaid daid vuoruhemiid hárrái mat leat addojuvvon ekonomalaš rámmaid siskkobealde, daid ásahusaid ektui maidda mis lea ovddasvástádus ja muđui sámi servodaga ektui. Sametinget kan da føre gode prosesser om prioriteringer innenfor de gitte økonomiske rammene, i forhold til institusjonene vi har ansvaret for og for det øvrige samiske samfunn. Dát bijašii eanet guovddážii ovdáneami ja boahtteáiggi dárbbuid sámi servodagas ja attášii Stuorradiggái vejolašvuođa jahkásaččat dahkat oainnu sámi servodaga ovddideapmái. Dette vil bringe mer fokus på utvikling og framtidige behov i det samiske samfunnet og vil gi Stortinget anledning til årlig å ta stilling til utviklingen av det samiske samfunnet. Dárbu lea oažžut dakkár ortnega Sámedikki ja guovddáš eiseválddiid gaskka man bokte Sámedikkis livččii buoret vejolašvuođa bidjat eavttuid sámepolitihkkii Norggas. Det er behov for en ordning mellom Sametinget og sentrale myndigheter som i mye større grad vil gjøre Sametinget i stand til å være premissleverandør for samepolitikken i Norge. Evttohus: Forslag: Evttohus olles lávdegottis: Forslag fra hele komiteen: Evttohus 1 Forslag 1 Teavstta rievdadeapmi kuvlačuoggás 6 lea ná: Deattastivččii ahte ráđđehus ii sáhte bagadit Sámedikki, mii maiddái čilge ja ráddje fágastáhtaráđiid politihkalaš ovddasvástádusa dain mearrádusain maid Sámediggi dahká. Endring av tekst under kulepunkt 6 til: Slå fast at regjeringen ikke kan instruere Sametinget, noe som også vil klargjøre og begrense fagstatsrådenes politiske ansvar for beslutninger fattet av Sametinget. Lávdegotti árvalus: Komiteens tilrådning: Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja árvala ahte Sámediggi mearrida čuovvovaččat: Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og tilrår Sametinget å vedta følgende: Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi mearrádusárvalusa. Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 40 čoahkis. Av 43 representanter var 40 tilstede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽPlan- og finanskomiteens forslag 1 ble enstemmig vedtatt. 43 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 43 representanter var 39 tilstede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Plána- ja finánsalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽKomiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggi lea iehčanas orgána maid sámeálbmot Norggas lea válljen Norgga sámeálbmoga várás. Sametinget er et selvstendig organ valgt av og for det samiske folk i Norge. Sámepolitihkalaš ja sámerievttálaš ovddideapmi sámelága dohkkeheami rájes 1987:s dahká dárbbašlažžan formálalaččat ja lágaid bokte čielggadit Sámedikki iehčanasvuođa ja sorjjasmeahttunvuođa ráđđehusa ektui. Den samepolitiske og samerettslige utviklingen siden vedtakelsen av sameloven i 1987 gjør det nødvendig å formelt og i lovs form klargjøre Sametingets selvstendighet og uavhengighet til regjeringen. Dat ahte lága bokte mearridit Sámedikki sierra riektesubjeaktan, lea áidna duohta vuohki dan ollašuhttit. En fastsetting av Sametinget som eget rettsubjekt i lov er det eneste reelle alternativet for å oppnå dette. Sámediggi čuoččuha ahte dakkár formaliseren: Sametinget vil framheve at en slik formalisering vil: 1. Čielggadivččii riektedili almmá attekeahttá Sámediggái ođđa válddi dahje rolla. 2. 1. Klargjøre rettstilstanden uten at det innebærer ny myndighet eller rolle for Sametinget. Oktiivástidivččii dain álbmotrievttálaš ovddidemiin mii lea dáhpáhuvvan dan rájes go sámeláha dohkkehuvvui 1987:s. 3. 2. Samsvare med den folkerettslige utviklingen som har skjedd siden vedtakelsen av sameloven i 3. Čielggasmahtášii Sámedikki álbmoga ovddasteaddji orgánan, ii ge stáhta eiseválddiid vuollásaš orgánan. Tydeliggjøre Sametinget som representativt organ for et folk, og ikke er et underliggende organ til statlige myndigheter. 4. Dohkkehivččii ja nannešii jienasteaddjiid Sámedikki demokráhtalaš lobálašvuođa vuođđun, ja dan láhkai váikkuhit sámi almmolašvuođa ovddideami. 4. Erkjenne og styrke velgerne som Sametingets demokratiske legitimitetsgrunnlag, og slik bidra til utviklingen av den samiske offentligheten. 5. 5. Dagašii Sámedikki ovddasvástideaddjin dan eisseváldegeavadis. Ansvarliggjøre Sametinget i sin myndighetsutøvelse. 6. Deattastivččii ahte ráđđehus ii sáhte bagadit Sámedikki, mii maiddái čilge ja ráddje fágastáhtaráđiid politihkalaš ovddasvástádusa dain mearrádusain maid Sámediggi dahká. 6. Slå fast at regjeringen ikke kan instruere Sametinget, noe som også vil klargjøre og begrense fagstatsrådenes politiske ansvar for beslutninger fattet av Sametinget. 7. Formaliserešii searvevuođaoainnu ráđđehusa ja Sámedikki gaskavuođas go ráđđehus ii leat bagadeamen muhto konsulteremin Sámedikki. 7. Formalisere partnerskapsperspektivet i relasjonen mellom regjeringen og Sametinget der regjeringen ikke instruerer, men konsulterer Sametinget. Sámediggi bivdá ráđđehusa, konsultašuvnnaid bokte Sámedikkiin, farggamusat rievdadišgoahtit sámelága dainna áigumušain ahte formaliseret Sámedikki iehčanasvuođa ja sorjjasmeahttunvuođa ráđđehusa ektui. Sametinget ber om at regjeringen, ved konsultasjoner med Sametinget, snarlig igangsetter et arbeid med å foreta endringer i sameloven med sikte på å formalisere Sametingets selvstendighet og uavhengighet til regjeringen. Sámediggi eaktuda ahte dát bargu vuođđuduvvo cuoŋománu 27. b. 2007-mannosaš raportii Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttadagaldumiid birra. Sametinget forutsetter at dette arbeidet bygger på rapport av 27. april 2007 om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 27.09.07 dii. 14.15. Behandlingen av saken ble avsluttet 27.09.07 kl. 14.15. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 36/07 Davviguovloovddideami cuovvoleapmi Sak 36/07 Oppfølging av nordområdeutviklingen Arkiivaáššenr.. 07/358406 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 14.08.07 R 111/07 Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi 12. - 14.09.07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 36/07 Sametingsrådet14.08.07R 111/07 Oppvekst- og utdanningskomiteen12. - 14.05.07011/07 Sametingets plenum25. I Mildosat - 28.09.0736/07 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Ášši maŋiduvvo. Saken utsettes. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 37/07 Boahttevaš sámi kulturmuitohálddašeapmi Sak 37/07 Fremtidig samisk kulturminneforvaltning Arkiivaáššenr.. 07/123906 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 14.08.07 R 101/07 Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi 12. - 14.09.07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 37/07 Sametingsrådet14.08.07R 101/07 Oppvekst- og utdanningskomiteen12. - 14.09.07012/07 Sametingets plenum25. - 28.09.0537/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga čakčamánu 27.b.2007 dii. 14.15. Saken påbegynt onsdag 28. september 2007 kl. 11.35 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 14.08.07 Sámediggeráđi Ášši 101/07 Sámediggi Ášši 008/04 Boahttevaš sámi kulturmuitohálddašeapmi ? 14.08.07SametingsrådetSak R 101/07 Sametinget Sak 008/04 En framtidig samisk kulturminneforvaltning ? – Dan hálddašanortnega árvvoštallan, mas váldi lea fápmuduvvon Sámediggái kulturmuitolága vuođul Bargojoavku Bargojoavkku raporta sámi kulturmuitohálddašeami boahttevaš organiserema birra Bargojoavku Vuođđodokumeanttat sámi kulturmuitohálddašeami boahttevaš organiserema várás 22.02.07 Birasgáhttendepartemeanta Sámi kulturmuitohálddašeami organiseren - Evalueringen av forvaltningsordningen med delegering av myndighet etter kulturminneloven til Sametinget ArbeidsgruppeRapport fra arbeidsgruppe om framtidig organisering av den samiske kulturminneforvaltningen ArbeidsgruppeGrunnlagsmateriale for avklaring av framtidig organiseringen av den samiske kulturminneforvaltningen 22.02.07MiljøverndepartementetOrganisering av samisk kulturminneforvaltning II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi mearrádusárvalus: Sametingsrådets forslag til innstilling: Sámediggi čujuha dasa ahte lea leamaš sierra sámi kulturmuitohálddašeapmi 1990 kulturmuitosuodjaleami ođđasisorganiserema rájes, ja ahte sámi kulturmuittuid hálddašanváldi fápmuduvvui Sámedikki nammadan Sámi kulturmuitoráđđái 1994 rájes. Sametinget viser til at det har vært en egen samisk kulturminneforvaltning siden omorganiseringen av kulturminnevernet i 1990, og til at myndigheten for forvaltning av samiske kulturminner ble delegert Samisk kulturminneråd, oppnevnt av Sametinget, fra 1994. Viidáseappot čujuhuvvo dasa ahte dát váldi geahččalanortnega bokte biddjojuvvui Sámediggái 2001. Videre vises det til at denne myndigheten ved en prøveordning ble lagt til Sametinget i 2001. Sámediggi gávnnaha ahte sámi kulturmuitohálddašeapmi doaibmá hui fitnolaččat ja fágalaččat buori vugiin, muhto hui gáržžes ekonomalaš rámmaid siskkobealde. Sametinget konstaterer at den samiske kulturminneforvaltningen fungerer på en meget profesjonell og faglig god måte, men under svært stramme økonomiske rammer. Sámediggi nanne ahte sámit fertejit ieža hálddašit kulturárbbiset. Sametinget fastslår at samene selv må forvalte sin kulturarv. Sámi kulturmuittut leat hui deaŧalaš oasit dán kulturárbbis. De samiske kulturminnene er en avgjørende viktig del av denne kulturarven. Sámediggi gávnnaha ahte maŋimus jagiid ovdáneapmi, sihke álbmotrievttis ja Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskavuođas, dagaha ahte Sámedikki sorjjasmeahttunvuohta ráđđehusa ektui lea šaddan čielgaseabbon. Sametinget konstaterer at den utviklingen som har skjedd de senere år, både innenfor folkeretten og i forholdet mellom Sametinget og statlige myndigheter, gjør at Sametingets uavhengighet til regjeringen er blitt klarere. Dát ovdáneapmi gáibida ahte Sámediggi maiddái formálalaččat šaddá iehčanas ráđđehusa ektui daid áššesurggiid hálddašeamis mat leat erenoamáš deaŧalaččat sámi servodahkii. Denne utviklingen krever at Sametinget også mer formelt gjøres uavhengig av regjeringen ved forvaltningen av saksområder som er av særlig betydning for det samiske samfunnet. Eaktuduvvo ahte Sámediggái, sámiid ovddasteaddji orgánan, lága bokte addojuvvo váldi hálddašit sámi kulturmuittuid. Det forutsettes at Sametinget, som det representative organ for samene, i lov må gis myndighet for forvaltningen av samiske kulturminner. Lága bokte váldi hálddašit sámi kulturmuittuid duohtandagašii stáhta bajimus sámepolitihka mas Sámediggái galgá addojuvvot eanet váikkuhanfápmu ja mearridanváldi dain áššiin, main sámi álbmogis lea erenoamáš beroštupmi. En lovfastsatt myndighet til å forvalte samiske kulturminner vil virkeliggjøre den statlige overordnete samepolitikken der Sametinget skal gis økt innflytelse og avgjørelsesmyndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Deaŧalaš prinsihppan deattuhuvvo ahte dan láhkahálddašanválddi maid Sámediggi doaimmaha, lea Stuorradiggi addán. Det framheves som et viktig prinsipp at den lovforvaltende myndighet Sametinget utøver er gitt av Stortinget. Viidáseappot deattuhuvvo ahte Stuorradiggi láhka- ja bušeahttamearrádusaid bokte, ja stuorradiggedieđáhusaid meannudeami bokte, áigu bidjat bajimus láidestusaid ollislaš kulturmuitopolitihkkii Norggas. Videre understrekes det at Stortinget gjennom lov- og budsjettvedtak, samt behandling av stortingsmeldinger, vil legge de overordnede føringene for en helhetlig kulturminnepolitikk i Norge. Sámediggi bidjá viidáseappot eaktun ahte Birasgáhttendepartemeanta ain galgá leat kulturmuitolága ovddasvástideaddji fágadepartemeanta, ja nu das lea stuorra váikkuhanfápmu lágaid dulkomis ja hálddašangeavada ovddideamis. Sametinget legger videre til grunn at Miljøverndepartementet fortsatt vil være ansvarlig fagdepartement for kulturminneloven, og slik vil ha stor innflytelse i tolkninger av loven og utvikling av forvaltningspraksis. Sámediggi atná buorrin ahte láhkaásahusaid dahje njuolggadusaid mearrideami bokte, sáhttet addojuvvot dárkilet njuolggadusat kulturmuitosuodjaleami iešguđet hálddašanásahusaid ovttasbarggu ja áššemeannudeami birra. Sametinget er positiv til at det gjennom fastsettelse av forskrift eller retningslinjer kan gis nærmere regler om samarbeid og saksbehandling mellom de ulike forvaltningsinstanser i kulturminnevernet. Sámediggi čujuha dasa ahte sámi kulturmuittuid hálddašanváldi lága vuođul mielddisbuktá ahte Sámediggi oažžu ovddasvástádusa beassat meannudit áššiid guovtti ásahusas. Sametinget viser til at forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner gitt ved lov medfører at Sametinget får ansvar for å kunne behandle saker i to instanser. Dát sáhttá gustot sierralobiide, ráfáiduhttimiidda ja váiddaáššiide. Dette vil kunne gjelde i forhold til dispensasjoner, fredninger og klagesaker. Dát lea vuosttažettiin organiseren- ja nákcagažaldat. Dette er i første rekke et organiserings- og kapasitetsspørsmål. Sámedikkis lea guhkesáiggi vásáhus guovttevuorromeannudemiin eará hálddašanáššiid doaimmaheamis, gč. Sámelága § 2-12. Sametinget har lang erfaring i totrinnsbehandling ved utøvelsen av andre forvaltningssaker, jf samelovens § 2-12. Danne ii leat guovttevuorromeannudeapmi kulturmuitohálddašeamis vieris dahje váttis Sámediggái čađahit. En totrinnsbehandling for kulturminneforvaltningen vil derfor ikke være ukjent eller problematisk for Sametinget å gjennomføre. Sámediggi gávnnaha ahte sámi kulturmuitohálddašeamis ii leat leamaš resursaovdáneapmi. Sametinget konstaterer at det har vært en manglende ressursmessig utviklingen innenfor den samiske kulturminneforvaltningen. Sámi kulturmuitosuodjalus lea mearkkašahtti láhkai vuoruhuvvon maŋábeallai kulturmuitosuodjalusa muđui, sihke duođaštusvuođu, dutkama, gaskkusteami, ovddeštandoarjagiid, ortnegisdoallama ja láhčima dáfus, ja hálddašanresurssaid dáfus areálaplánaid oktavuođas. Det samiske kulturminnevernet er påfallende sterkt underprioritert i forhold til det øvrige kulturminnevernet, både i forhold til dokumentasjonsgrunnlag, forskning, formidling, tilskudd til restaurering, vedlikehold og tilrettelegging, og til forvaltningsressurser i arealplansammenheng. Sámediggi oaivvilda ahte lea áibbas dárbu ahte ferte njulget sámi kulturmuitosuodjalusa váilevaš ruhtadeami. Sametinget ser det som helt påkrevd at underfinansieringen av det samiske kulturminnevernet korrigeres. Sámediggi deattuha ahte eaktun boahttevaš kulturmuitohálddašeapmái lea ahte resurssat lassánit šigolaččat ja dárbbašlaččat. Sametinget framhever at en fremtidig kulturminneforvaltning betinger en anstendig og nødvendig økning av ressursene. Sámediggi vuordá dán vuođul ahte Sámediggi nu fargga go vejolaš oažžu válddi kulturmuitolágas hálddašit sámi kulturmuittuid, guovdileamos oassin sámi kulturárbbis. Sametinget forventer på denne bakgrunn at Sametinget så snart som mulig gis myndighet i kulturminneloven for forvaltning av samiske kulturminner, som en helt sentral del av den samiske kulturarven. Viidáseappot vurdojuvvo ahte Sámedikki bušeahtta nannejuvvo dárbbašlaččat nu ahte Sámediggi sáhttá hálddašit sámi kulturmuittuid boahtteáigái ja dohkálaččat. Videre forventes det at det at Sametinget gis en nødvendig budsjettmessig styrking for en framtidsrettet og forsvarlig forvaltning av samiske kulturminner. Sámediggi deattasta ahte ii leat vuođđu bidjat sámi kulturmuitohálddašeami Sámediggái jus dát vuordámušat eai čuovvoluvvo dohkálaččat. Sametinget fastslår at det ikke vil foreligge et grunnlag for en samisk kulturminneforvaltning lagt til Sametinget om disse forventningene ikke følges opp på en forsvarlig måte. Bajášaddan- ja oahppolávdegotti árvalus: Oppvekst- og utdanningskomiteens innstilling: Álgu Innledning 1978-mannosaš kulturmuitolágas, geahča lága § 4 daddjojuvvo ahte sámi kulturmuittut mat leat boarráset go 100 jagi leat automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon. I kulturminneloven av 1978, jf. lovens § 4 slås det fast at samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Dalle go Sámi kulturmuitoráđđi heaittihuvvui sierra vuollásaš ráđđin ođđajagimánu 1. b. 2001, de bođii geahččalanortnet nu ahte váldi kulturmuitolága mielde biddjojuvvui njuolga Sámediggái 2001 rájes. Da Samisk kulturminneråd ble avviklet som eget underliggende råd 1. januar 2001, ble myndigheten som en prøveordning etter kulturminneloven lagt direkte til Sametinget med virkning fra 2001. Sámediggeráđđi lea hui duhtavaš ja dovddaha ahte vaikko leat leamaš čavga ekonomalaš rámmat, de lea ortnet doaibman ámmátlaččat ja fágalaččat buriin vugiin. Sametingsrådet er meget fornøyd og utrykker at tross stramme økonomiske rammer har ordningen fungert på en profesjonell og faglig god måte. Sámediggeráđđi árvala Sámediggái áššis R-101/07 cealkámuša dan bargojoavkku raportii, mii lea čielggadan sámi kulturmuitosuodjaleami boahtteáiggi hálddašanortnega. Sametingsrådet innstiller ovenfor Sametinget i sak R 101/07 en uttalelse til en rapport avgitt av en arbeidsgruppe som har utredet den fremtidige forvaltningsordningen for samisk kulturminnevern. Čoahkkingirjji čállit: Marit Ellen Mienna / Ellen Aina Eira 22 siidu 75 siiddus Bargojoavkkus (2005-2007) ledje Sámedikki, Riikantikvára, Bargo- ja searvadahttindepartemeantta (BSD.) Arbeidsgruppen (2005-2007) har bestått av representanter fra Sametinget, Riksantikvaren, Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID.) (ovdal GGD) ja Birasgáhttendepartmeantta (BD) ovddasteaddjit. (tidligere KRD) og Miljøverndepartementet (MD). Bargojoavkku ságaškuššamat leat buvttihan 3 váldomodealla mo organiseret ja fápmudit válddi kulturmuitolága vuođul. Arbeidsgruppens drøftinger har ført frem til 3 hovedmodeller for organisering og delegering av myndighet etter kulturminneloven. Birasgáhttendepartemeanta čállá 22.02.07 beaiváduvvon reivves BSD:ii, Sámediggái ja Riikaantikvárii earret eará ahte sámi kulturmuitohálddašeami boahtteáiggi organiserema ii sáhte čoavdit sorjjasmeahttumit barggus prinsihppadieđáhusain. Miljøverndepartementet skriver i brev av 22.02.07 til AID., Sametinget og Riksantikvaren bl.a. ” at fremtidig organisering av samisk kulturminneforvaltning ikke kan løses uavhengig av arbeidet med prinsippmeldingen ”. Sámediggeráđđi árvala earret eará ahte Sámedikki vuordámuš lea oažžut válddi kulturmuitolágas hálddašit sámi kulturmuittuid, guovddáš oassin sámi kulturárbbis. Sametingsrådet innstiller bl.a. at Sametinget forventer å få tillagt myndighet i kulturminneloven for forvaltning av samiske kulturminner, som en sentral del av den samiske kulturarven. Vuordit maiddái ahte Sámedikki bušeahtta nannejuvvo dainna lágiin ahte lea vejolaš gozihit sámi kulturmuittuid hálddašeami dohkálaččat boahtteáiggi guvlui. Det forventes også at Sametinget tilføres en budsjettmessig styrking for ivareta en framtidsrettet og forsvarlig forvaltning av samiske kulturminner. Mearkkašumit: Merknader: Lávdegotti lahtut, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtut Egil Utsi, John Harald Skum, Rita-Alise Egil Utsi, John Harald Skum, Rita-Alise Porsanger, Tone Finnesen, Åge Nordkild, Randi A. Skum, medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.) Porsanger, Tone Finnesen, Åge Nordkild ja Randi A. Skum, Bargiidbellodaga sámediggejoavkku (Bb) lahtut Jørn Are Gaski, Josef Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll ja Per-Ivar Henriksen, Čielga sámi jiena lahttu (KSR.) Jørn Are Gaski, Josef Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll og Per-Ivar Henriksen, medlemmet fra Klar samisk røst (KSR.) Jánoš Trosten ja Samer bosatt i sør-Norge (SBS) lahttu Johan Mikkel Sara čujuhit Sámedikki ovdalis mearrádussii áššis 08/04 čuokkis 4 (sitáhta): Jánoš Trosten og medlemmet fra Samer bosatt i sør-Norge (SBS.) Johan Mikkel Sara viser til Sametingets tidligere vedtak i sak 08/04 pkt 4 (sitat): Sámi kulturmuittuid hálddašanortnegii galget leat vuođđun Olmmošvuoigatvuođakomišuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid hárrái 1., 2. ja 27. artihkkalat, ja ILO konvenšuvnna 6., 7. ja 15. artihkkalat. " Forvaltningsordningen for samiske kulturminner må ha grunnlag i Menneskerettighetskonvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 art. 1, 2 og 27, samt ILO-konvensjonen art. 6, 7, og 15. Sámediggi oaivvilda ahte prinsihpalaččat lea riekta dat ahte sámi kulturmuittuid hálddašeapmi sirdojuvvo Sámediggái láhkafápmudeami bokte kulturmuitolágas. Sametinget mener at det prinsipielt riktige vil være at forvaltningen av samiske kulturminner overføres Sametinget gjennom lovdelegering i kulturminneloven. Dát mearkkaša dan ahte váldi ollislaččat sirdojuvvo Sámediggái, ja ahte guovddáš eiseválddit eai galgga sáhttit dárkkistit Sámedikki. Dette medfører at myndigheten fullt overføres Sametinget og at Sametinget ikke kan overprøves av sentralmyndigheten. Dán lágan ortnega fertejit dattetge čuovvut čielga geografálaš ovddasvástádussuorggit movt Sámediggi hálddaša kulturmuitolága, vai garvit dakkár dili ahte muhtun loahpalaččat ferte meroštallat mat sámi kulturmuittut leat. Med en slik ordning må imidlertid følge klare geografiske ansvarsområder for hvor Sametinget forvalter kulturminneloven, slik at en unngår en situasjon der en gang for alle må definere hva som er samiske kulturminner. Dat ahte makkár surggiin ferte čilget gáibida lagat fágalaš čielggadusaid ja čilgejumiid. Avklaring av hvilke områder dette kan være snakk om krever nærmere faglige utredninger og avklaringer. " Danne vuordá lávdegoddi ahte ođđa málle movt sámi kulturmuittuid hálddašit boahtteáiggis ferte huksejuvvot daid prinsihpaid vuođul maid Sámediggi ovdal lea mearridan áššis 08/04. Komiteen vil derfor forvente at en ny modell for fremtidig samisk kulturminneforvaltning må bygge på de prinsipper Sametinget tidligere har vedtatt i sak 08/04. Lávdegoddi áigu erenoamážit deattuhit ahte prinsihpalaččat lea riekta nugo bargojoavkku málles 3 oaivvilduvvo ahte váldi Sámediggái addojuvvo njuolga kulturmuitolágas. Komiteen vil særlig understreke det prinsipielle riktige slik arbeidsgruppens Modell 3 drøfter hvor myndighetstildeling til Sametinget skjer direkte i kulturminneloven. Málle attášii Sámediggái válddi ieš loahpalaččat mearridit sámi kulturmuitoáššiid. Modellen vil gi Sametinget myndighet til selv å fatte avgjørelser med endelig virkning i samiske kulturminnesaker. Málle addá maiddái Sámediggái vejolašvuođa ovddidit sierra sámi kulturmuitohálddašeami, nu ahte mearrádusat speadjalastet sámi árvvuid ja áddejumi vuoruhemiin ja hálddašeamis. Modellen gir også Sametinget mulighet til å utvikle en egen samisk kulturminneforvaltning, der beslutninger avspeiler samiske verdier og forståelse i prioriteringene og forvaltningen. Riikaantikváras ii galgga leat váldi go guoská sámi kulturmuittuide. For samiske kulturminner vil Riksantikvarens myndighet bortfalle. Direktoráhta sáhttá dattetge bisuhuvvot Sámedikki fágalaš oktiiortnen-, resursa- ja ovttasbargooasálažžan. Direktoratet vil likevel kunne opprettholde en rolle som faglig koordinerings-, ressurs- og samarbeidspart for Sametinget. Lávdegoddi vuordá ahte Sámediggi ja fylkkagielddat ásahit formalalaš ja geavatlaččat lagaš ovttasbarggu sámi kulturmuittuid hálddašeami oktavuođas. Dan dihte vai geavaheaddjiide eai šattaše nu ollu seammalágan geahčadeamit sámi kulturmuittuid kártema geažil. Komiteen vil bemerke at Sametinget og Fylkeskommunene bør videreutvikle en felles forvaltningspraksis av samiske kulturminner for å begrense antallet parallelle befaringer hos tiltakshaverne. Lávdegoddi háliida erenoamážit čujuhit sierra mearkkašumiide maid bargojoavkku BSD ja Sámedikki ovddasteaddjit leat addán, ja mii guorrasit dasa mas čuožžu (sitáhta): Komiteen vil særlig vise til særmerknadene fra AIDs og Sametingets medlemmer i arbeidsgruppen, og vi slutter oss til hvor det siteres (pkt 6.1.1): " Disse medlemmene i arbeidsgruppen mener at det er prinsipielt riktig at samene selv, og dermed Sametinget, skal ha retten til egen historie og kulturarv. Dát lea lossa ágga manne Sámediggái berrešii addit stuorát válddi kulturmuittuid hálddašeamis. Dette er et tungtveiende argument for at Sametinget bør gis økt myndighet i kulturminneforvaltningen. Stuorát váldi ja váikkuhanfápmu Sámediggái áššiin mat gusket sámiide alcceseaset dávista muđui sámepolitihka ovdánemiin.) Økt myndighet og innflytelse til Sametinget i spørsmål som gjelder samene selv er i samsvar med utviklingen ellers i samepolitikken. Disse medlemmene i arbeidsgruppen legger vekt på at Sametinget er en virksomhet som både er et selvstendig, folkevalgt organ og et statlig forvaltningsorgan. Disse medlemmene i arbeidsgruppen legger vekt på at Sametinget er en virksomhet som både er et selvstendig, folkevalgt organ og et statlig forvaltningsorgan. Det er også av vesentlig betydning at det er Sametinget, som samenes representative organ, som bør prioritere for samisk kultur, ikke regjeringen. Det er også av vesentlig betydning at det er Sametinget, som samenes representative organ, som bør prioritere for samisk kultur, ikke regjeringen. Videre er konsultasjonsretten et sentralt element i forholdet til regjeringen. Videre er konsultasjonsretten et sentralt element i forholdet til regjeringen. Disse elementene gjør Sametinget til en spesiell konstruksjon og gjør det vanskelig å velge standardløsninger for Sametingets forhold til regjeringen. Disse elementene gjør Sametinget til en spesiell konstruksjon og gjør det vanskelig å velge standardløsninger for Sametingets forhold til regjeringen. Disse medlemmene i arbeidsgruppen er av den oppfatning at Sametingets myndighet på kulturminnefeltet bør hjemles i kulturminneloven. Disse medlemmene i arbeidsgruppen er av den oppfatning at Sametingets myndighet på kulturminnefeltet bør hjemles i kulturminneloven. Spørsmål vedrørende samarbeidsplikt for ivaretakelse av en helhetlig kulturminneforvaltning og saksbehandlingsregler bør vurderes nærmere. Spørsmål vedrørende samarbeidsplikt for ivaretakelse av en helhetlig kulturminneforvaltning og saksbehandlingsregler bør vurderes nærmere. " Lávdegotti ráva: Komiteens tilrådning: Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča: Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og tilrår Sametinget å vedta følgende: Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi árvalusevttohusa. Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 37 čoahkis. Av 43 representanter var 37 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Bajasšaddan- ja oahppolávdegotti ráva mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽOppvekst- og utdanningskomiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggi čujuha dasa ahte lea leamaš sierra sámi kulturmuitohálddašeapmi 1990 kulturmuitosuodjaleami ođđasisorganiserema rájes, ja ahte sámi kulturmuittuid hálddašanváli fápmuduvvui Sámedikki nammadan Sámi kulturmuitoráđđái 1994 rájes. Sametinget viser til at det har vært en egen samisk kulturminneforvaltning siden omorganiseringen av kulturminnevernet i 1990, og til at myndigheten for forvaltning av samiske kulturminner ble delegert Samisk kulturminneråd, oppnevnt av Sametinget, fra 1994. Viidáseappot čujuhuvvo dasa ahte dát váldi geahččalanortnega bokte biddjojuvvon Sámediggái 2001. Videre vises det til at denne myndigheten ved en prøveordning ble lagt til Sametinget i 2001. Sámediggi gávnnaha ahte sámi kulturmuitohálddašeapmi doaibmá hui fitnolaččat ja fágalaččat buori vugiin, muhto hui gáržžes ekonomalaš rámmaid siskkobealde. Sametinget konstaterer at den samiske kulturminneforvaltningen fungerer på en meget profesjonell og faglig god måte, men under svært stramme økonomiske rammer. Sámediggi nanne ahte sámit fertejit ieža hálddašit kulturárbbiset. Sametinget fastslår at samene selv må forvalte sin kulturarv. Sámi kulturmuittut leat hui deaŧalaš oasit dán kulturárbbis. De samiske kulturminnene er en avgjørende viktig del av denne kulturarven. Sámediggi gávnnaha ahte maŋimus jagiid ovdáneapmi, sihke álbmotrievttis ja Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskavuođas, dagahit ahte Sámedikki sorjjasmeahttunvuohta ráđđehusa ektui lea šaddan čielgaseabbon. Sametinget konstaterer at den utviklingen som har skjedd de senere år, både innenfor folkeretten og i forholdet mellom Sametinget og statlige myndigheter, gjør at Sametingets uavhengighet til regjeringen er blitt klarere. Dát ovdáneapmi gáibida ahte Sámediggi maiddái formálalaččat šaddá iehčanas ráđđehusa ektui daid áššesurggiid hálddašeamis mat leat erenoamáš deaŧalaččat sámi álbmogii. Denne utviklingen krever at Sametinget også mer formelt gjøres uavhengig av regjeringen ved forvaltningen av saksområder som er av særlig betydning for det samiske samfunnet. Deaŧalaš prinsihppan deattuhuvvo ahte dan láhkahálddašanválddi maid Sámediggi doaimmaha, lea Stuorradiggi addán. En lovfastsatt myndighet til å forvalte samiske kulturminner vil virkeliggjøre den statlige overordnete samepolitikken der Sametinget skal gis økt innflytelse og avgjørelsesmyndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Viidáseappot deattuhuvvo ahte Stuorradiggi láhka- ja bušeahttamearrádusaid bokte, ja stuorradiggedieđáhusaid meannudeami bokte, áigu bidjat bajimus láidestusaid ollislaš kulturmuitopolitihkkii Norggas. Videre understrekes det at Stortinget gjennom lov- og budsjettvedtak, samt behandling av stortingsmeldinger, vil legge de overordnede føringene for en helhetlig kulturminnepolitikk i Norge. Sámediggi bidjá viidáseappot eaktun ahte Birasgáhttendepartemeanta ain galgá leat kulturmuitolága ovddasvástideaddji fágadepartemeanta, ja nu das lea stuorra váikkuhanfápmu lágaid dulkomis ja hálddašangeavada ovddideamis. Sametinget legger videre til grunn at Miljøverndepartementet fortsatt vil være ansvarlig fagdepartement for kulturminneloven, og slik vil ha stor innflytelse i tolkninger av loven og utvikling av forvaltningspraksis. Sámediggi atná buorrin ahte láhkaásahusaid dahje njuolggadusaid mearrideami bokte, sáhttet addojuvvot dárkilet njuolggadusat kulturmuitosuodjaleami iešguđet hálddašanásahusaid ovttasbarggu ja áššemeannudeami birra. Sametinget er positiv til at det gjennom fastsettelse av forskrift eller retningslinjer kan gis nærmere regler om samarbeid og saksbehandling mellom de ulike forvaltningsinstanser i kulturminnevernet. Sámediggi čujuha dasa ahte sámi kulturmuittuid hálddašanváldi lága vuođul mielddisbuktá ahte Sámediggi oažžu ovddasvástádusa beassat meannudit áššiid guovtti ásahusas. Sametinget viser til at forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner gitt ved lov medfører at Sametinget får ansvar for å kunne behandle saker i to instanser. Dát sáhttá gustot sierralobiide, ráfáiduhttimiidda ja váiddaáššiide. Dette vil kunne gjelde i forhold til dispensasjoner, fredninger og klagesaker. Dát lea vuosttažettiin organiseren- ja nákcagažaldat. Dette er i første rekke et organiserings- og kapasitetsspørsmål. Sámedikkis lea guhkesáiggi vásáhus guovttevuorromeannudemiin eará hálddašanáššiid doaimmaheamis, gč. Sámelága § 2-12. Sametinget har lang erfaring i totrinnsbehandling ved utøvelsen av andre forvaltningssaker, jf samelovens § 2-12. Danne ii leat guovttevuorromeannudeapmi kulturmuitohálddašeamis vieris dahje váttis Sámediggái čađahit. En totrinnsbehandling for kulturminneforvaltningen vil derfor ikke være ukjent eller problematisk for Sametinget å gjennomføre. Sámediggi gávnnaha ahte sámi kulturmuitohálddašeamis ii leat leamaš resursaovdáneapmi. Sametinget konstaterer at det har vært en manglende ressursmessig utviklingen innenfor den samiske kulturminneforvaltningen. Sámi kulturmuitosuodjalus lea mearkkašahtti láhkai vuoruhuvvon maŋábeallai kulturmuitosuodjalusa muđui, sihke duođaštusvuođu, dutkama, gaskkusteami, ovddeštandoarjagiid, ortnegisdoallama ja láhčima dáfus, ja hálddašanresurssaid dáfus areálaplánaid oktavuođas. Det samiske kulturminnevernet er påfallende sterkt underprioritert i forhold til det øvrige kulturminnevernet, både i forhold til dokumentasjonsgrunnlag, forskning, formidling, tilskudd til restaurering, vedlikehold og tilrettelegging, og til forvaltningsressurser i arealplansammenheng. Sámediggi oaivvilda ahte lea áibbas dárbu ahte ferte njulget sámi kulturmuitosuodjalusa váilevaš ruhtadeami. Sametinget ser det som helt påkrevd at underfinansieringen av det samiske kulturminnevernet korrigeres. Sámediggi deattuha ahte eaktun boahttevaš kulturmuitohálddašeapmái lea ahte resurssat lassánit šigolaččat ja dárbbašlaččat. Sametinget framhever at en fremtidig kulturminneforvaltning betinger en anstendig og nødvendig økning av ressursene. Sámediggi vuordá dán vuođul ahte Sámediggi nu fargga go vejolaš oažžu válddi kulturmuitolágas hálddašit sámi kulturmuittuid, guovdileamos oassin sámi kulturárbbis. Sametinget forventer på denne bakgrunn at Sametinget så snart som mulig gis myndighet i kulturminneloven for forvaltning av samiske kulturminner, som en helt sentral del av den samiske kulturarven. Viidáseappot vurdojuvvo ahte Sámedikki bušeahtta nannejuvvo dárbbašlaččat nu ahte Sámediggi sáhttá hálddašit sámi kulturmuittuid boahtteáigái ja dohkálaččat. Videre forventes det at det at Sametinget gis en nødvendig budsjettmessig styrking for en framtidsrettet og forsvarlig forvaltning av samiske kulturminner. Sámediggi deattasta ahte ii leat vuođđu bidjat sámi kulturmuitohálddašeami Sámediggái jus dát vuordámušat eai čuovvoluvvo dohkálaččat. Sametinget fastslår at det ikke vil foreligge et grunnlag for en samisk kulturminneforvaltning lagt til Sametinget om disse forventningene ikke følges opp på en forsvarlig måte. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 27.09.07 dii. 14.25. Behandlingen av saken ble avsluttet 27.09.07 kl. 14.25. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 38/07 Sámedikki eanandoallodiedahus Sak 38/07 Sametingets jordbruksmelding Arkiivaáššenr.. 05/164806 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Sametingsrådet14.08.07R 110/07 Nærings- og kulturkomiteen12. Sámediggeráđđi 14.08.07 R 110/07 Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 12. - 14.09.07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 38/07 - 14.09.07010/07 Sametingets plenum25. I Mildosat - 28.09.0738/07 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 14.08.07 Sámediggiráđđi Ášši R 110/07 14.08.07SametingsrådetSak R 110/07 VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Ášši maŋiduvvo. Saken utsettes. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 39/07 Sámiálbmotfoanda - hálddašeapmi Sak 39/07 Samefolkets fond - forvaltning Arkiivaáššenr.. 07/132606 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 14.08.07 R 109/07 Plána- ja finánsalávdegoddi 12. - 14.09.07 009/07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 39/07 Sametingsrådet14.08.07R 109/07 Plan- og finanskomiteen12. - 14.09.07009/07 Sametingets plenum25. I Mildosat - 28.09.0739/07 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 14.08.07 Samediggeráđđi Ášši R 109/07 Sámediggi Ášši 30/04 mearrádus 22.09.2006 Ráđđehus Sámeálbmotfoandda njuolggadusat 14.08.07SametingsrådetSak R 109/07 SametingetVedtak i sak 30/04 22.09.2006RegjeringenVedtekter for Samefolkets fond VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Ášši maŋiduvvo. Saken utsettes. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 40/07 Sámedikki odda válgaortnet - Láhkaevttohus rievdadit geassemánu 12. b. 1987-mannosaš lága nr. 56 Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuoaid birra (sámelága) Sak 40/07 Ny valgordning til Sametinget - Forslag til lov om endring i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) Arkiivaáššenr.. 07/242406 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 14.08.07 R 098/07 Plána- ja finánsalávdegoddi 12. - 14.09.07 010/07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 40/07 Sametingsrådet14.08.07R 098/07 Plan- og finanskomite12. - 14.09.07010/07 Sametingets plenum25. - 28.09.0740/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku čakčamánu 27. b. 2007 dii. 14.25 Saken påbegynt onsdag 27. september 2007 kl. 14.25 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 14.08.07 Sámediggeráđđi Ášši 098/07 04.04.07 Fágalávdegoddi mii čielggada Sámedikki válgaortnega SametingsrådetSak R 098/07 04.04.07Fagutvalget for utredning av Sametingets valgordning Sámedikki ođđa válgaortnet. Ny valgordning til Sametinget. 01.05.07 Skibotn Arbeiderlag Gulaskuddancealkámuš 03.05.07 Klepp suohkan Gulaskuddancealkámuš 03.05.07 Fitjar suohkan Gulaskuddancealkámuš 04.05.07 Sarpsborg suohkan Gulaskuddancealkámuš 07.05.07 Ski suohkan Gulaskuddancealkámuš 14.05.07 Kristiansand suohkan Gulaskuddancealkámuš 30.05.07 Fuoskku suohkan Gulaskuddancealkámuš 31.05.07 Gran suohkan Gulaskuddancealkámuš 12.06.07 Olgešbellodaga váldoorganisašuvdna Gulaskuddancealkámuš 06.06.07 Kárášjoga bargiidbellodat Gulaskuddancealkámuš 16.06..07 Stuornjárga Sámenuorak Gulaskuddancealkámuš 19.06.07 Molde suohkan Gulaskuddancealkámuš 19.06.07 Porsáŋggu bargiidbellodat Gulaskuddancealkámuš 20.06.07 Nissolbmojjoavku Gulaskuddancealkámuš 20.06.07 Várjjaga válgabiirre bargiidbellodat forajođiheaddji Sigrun Rasmussen bokte Gulaskuddancealkámuš 01.05.07Skibotn ArbeiderlagHøringsuttalelse 03.05.07Klepp kommuneHøringsuttalelse 03.05.07Fitjar kommuneHøringsuttalelse 04.05.07Sarpsborg kommuneHøringsuttalelse 07.05.07Ski kommuneHøringsuttalelse 14.05.07Kristiansand kommuneHøringsuttalelse 30.05.07Fauske kommuneHøringsuttalelse 31.05.07Gran kommuneHøringsuttalelse 12.06.07Høyres hovedorganisasjonHøringsuttalelse 06.06.07Karasjok arbeiderpartiHøringsuttalelse 16.06..07Stuornjárga SámenuorakHøringsuttalelse 19.06.07Molde kommuneHøringsuttalelse 19.06.07Porsanger arbeiderpartiHøringsuttalelse 20.06.07NissolbmojjoavkuHøringsuttalelse 20.06.07Arbeiderpartiets forum for Varanger valgkrets v / forumsleder Sigrun Rasmussen 20.06.07 Kautokeino bargiidbellodat Gulaskuddancealkámuš 20.06.07 Oslo suohkan Gulaskuddancealkámuš 20.06.07 Mátta-Várjjaga gielda ovdagotti nammadan cealkinlávdegotti bokte Gulaskuddancealkámuš 20.06.07Kautokeino arbeiderpartiHøringsuttalelse 20.06.07Oslo kommuneHøringsuttalelse 20.06.07Sør-Varanger kommune v / formannskapsoppnevnt uttallesesutvalg Høringsuttalelse 22.06.07 Sámiid álbmotlihttu Gulaskuddancealkámuš 26.06.07 Sálttu suohkan Gulaskuddancealkámuš 27.06.07 Birggona suohkan Gulaskuddancealkámuš 27.06.07 Norgga sámiid riikkasearvi Gulaskuddancealkámuš 29.06.07 Guovdageainnu suohkan Gulaskuddancealkámuš - Vesterålen og omegn sameforening Gulaskuddancealkámuš - Davit Nordlándda sámepolitihkalaš fora, vb. 10 jođiheaddji Åse Vullenieida Solli bokte 22.06.07Samenes folkeforbundHøringsuttalelse 26.06.07Saltdal kommuneHøringsuttalelse 27.06.07Bergen kommuneHøringsuttalelse 27.06.07Norske samers riksforbundHøringsuttalelse 29.06.07Kautokeino kommuneHøringsuttalelse - Vesterålen og omegn sameforeningHøringsuttalelse - Arbeiderpartiets samepolitiske forum Nordre Nordland, vk 10 v / leder Åse Vullenieida Solli Gulaskuddancealkámuš Høringsuttalelse jođiheaddji Anders Urheim bokte Sámediggeráđđi Sámediggeráđi láhkaevttohus rievdadit geassemánu 12. b. 1987-mannosaš lága nr. 56 Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid birra (sámelága) – Evttohus Sámediggeválganjuolggadussan. 19.06.07Samisk sosialdemokratis parti v / leder Anmodning om utsatt høringsfrist Anders urheim Sametingsrådet Sametingsrådets forslag til lov om endringer i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) – Forslag til bestemmelser om valg til Sametinget. II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi mearrádusárvalus: Sametingsrådets forslag til innstilling: I Dás čujuhuvvo Evttohussii rievdadit geassemánu 12. b. 1987-mannosaš lága Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra (sámelága) – Evttohus Sámediggeválganjuolggadussan. IDet vises til Forslag til endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) – Forslag til bestemmelser om valg til Sametinget. Sámediggi evttoha čuovvovaš rievdadusaid sámelágas: Sametinget foreslår følgende endringer i sameloven: Ođđa § 2-3 goalmmát lađđasa nubbi čuokkis galgá čuodjat ná: Sápmelaččat geat ásset dakkár gielddain, main leat uhcit go 30 olbmo girjejuvvon jienastuslohkui, sáhttet dušše ovddalgihtii jienastit. Ny § 2-3 tredje ledd annet punktum skal lyde: For samer bosatt i kommuner med mindre enn 30 manntallsførte er det kun mulig å forhåndsstemme. Sámedikkis leat 39 lahtu. ámediggeválggaint sadjásaččat iešguđet válgabiriin: Ny § 2-4 skal lyde: Sametinget har 39 medlemmer. Válgabiire 1. (Mátta-Várjjaga, Unjárgga, Čáhcesullo, Várggáid, Báhcavuona, Deanu, Bearalvági, Davvesiidda ja Gáŋgaviikka gielddat), Válgabiire 2. (Kárášjoga ja Porsáŋggu gielda ja Guovdageainnu suohkan), Válgabiire 3. (Davvenjárgga, Muosáha, Fálesnuori, Hámmárfeastta ja Ákŋoluovtta gielddat ja Álttá, Láhpi, Skiervvá, Návuona ja Ráissa suohkanat), Válgabiire 4. (Gáivuona, Omasvuona, Ivggu, Gálssa, Romssa, Báhccavuona, Málatvuomi, Beardu, Leaŋgáviikka, Birggi, Doaskku, Ránáidsullo ja Ráisavuona suohkanat), Válgabiire 5. (Divrráid, Siellaga, Loabága, Rivttága, Skániid, Ivvárstáđiid, Harstad, Bjarkøy ja Giehtavuona, Ánddasullo, Ikšnášši, Bieváid, Suortta, Válafierdda, Voagaj, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Lodegiid, Dielddanuori, Evenášši ja Narviika, Bálága, Divtasvuona, Hábmera, Stájgo, Oarjjelij Foalda, Bådåddjo, Fuosko, Saltdal, Oarjelij Bájddára, Bájddára ja Meløy suohkanat), Válgabiire 6. (Nordlándda fylkka suohkanat Ruovada ja Raavta rájis lulás, Davvi Trøndelága ja Lulli Trøndelága fylkkat ja Surnadal ja Rindal suohkanat Møre- og Romsdal fylkkas ja Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset ja Folldal suohkanat Hedmárkku fylkkas), Válgabiire 7. (Fylkkat Møre og Romsdal (earret Surnadal ja Rindal suohkanat), Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akerhus, Østfold, Oppland, Hedmárku (earret Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset ja Folldal suohkanat) ja Oslo). Ved valg til Sametinget velges medlemmer med varamedlemmer fra hver av de følgende valgkretser: Valgkrets 1. (Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik kommuner), Valgkrets 2. (Karasjok, Porsanger og Kautokeino kommuner), Valgkrets 3. (Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Alta, Loppa, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa kommuner), Valgkrets 4. (Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Sørreisa kommune), Valgkrets 5. (Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord, Andøy, Øksnes, Bø, Sortland, Hadsel, Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Steigen, Sørfold, Bodø, Fauske, Saltdal, Gildeskål, Beiarn, og Meløy kommuner), Valgkrets 6. (kommunene i Nordland fylke fra og med Rana og Rødøy og sørover, Nord-Trøndelag og SørTrøndelag fylker og Surnadal og Rindal kommuner i Møre- og Romsdal fylke og Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke), Valgkrets 7. (fylkene Møre og Romsdal (unntatt Surnadal og Rindal kommuner), Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland, Hedmark (unntatt Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal kommuner) og Oslo). Juohke válgabiirii juhkkojuvvojit vuos guokte mandáhta. Valgkretsene tildeles først to mandater hver. Dasto juogaduvvojit dat eará 25 mandáhta gorálaččat biirriid gaskkas biirre jienastuslohkui čálihuvvan olmmošlogu vuođul. Deretter fordeles de øvrige 25 mandatene forholdsmessig mellom kretsene på grunnlag av antall manntallsførte i kretsen. 7. biirii eai juogaduvvo eanet mandáhtat go buot madáhtaid gorálaš oasi, beroškeahttá biirre jienastuslogu sturrodagas. Krets 7 tildeles ikke flere mandater enn den forholdsmessige andel av det samlede antall mandater, uansett kretsens manntallsstørrelse. Sámediggi mearrida dárkileabbot mandáhtajuogadeami birra válgabiirriide. Sametinget gir nærmere bestemmelser om fordeling av mandater på valgkretsene. Ođđa § 2-5 galgá čuodjat ná: Vuoigatvuohta jienastit Sámediggeválggas lea buohkain geain lea jienastanvuoigatvuohta biirre gielddastivrraválggain, ja guđet válgabeaivvi leat čálihuvvan biirre Sámedikki jienastuslohkui (vrd. § 2-6). Ny § 2-5 skal lyde: Stemmerett ved valg til Sametinget har alle som har stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen, og som på valgdagen står innført i Sametingets valgmanntall i kretsen (jf. § 2-6). Ođđa § 2-6 galgá čuodjat ná: Buohkat geat julggaštit iežaset atnit sápmelažžan, ja geain juogo a. lea leamaš sámegiella ruovttugiellan bajásšattadettiin, dahje b. lea dahje lea leamaš vánhen, vánhenvánhen dahje máttarvánhen, geas lea dahje lea leamaš sámegiella ruovttugiellan bajásšattadettiin, dahje c. geas lea váhnen gii lea dahje lea leamaš čálihuvvan sámi jienastuslohkui, Ny § 2-6 skal lyde: Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten a) har hatt samisk som hjemmespråk under oppveksten, eller b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk sáhttet gáibidit iežaset čálihuvvat Sámedikki jienastuslohkui. c) er barn av person som står eller har stått i manntallet. Gáibádus čálihuvvat jienastuslohkui ovddiduvvo Sámediggái. Begjæring om innføring i valgmanntallet rettes til Sametinget. Jienastuslohkui čalihuvvan olbmo mánná galgá automáhtalaččat čálihuvvat Sámedikki jienastuslohkui go deavdá 18 jagi. Barn av person som står eller har stått i manntallet føres automatisk inn i Sametingets valgmanntall ved fylte 18 år. Sámedikki jienastuslogu ráhkada Sámediggi álbmotregistara, maŋimus válgga jienastuslogu vuođul ja daid čálihan- dahje sihkkungáibádusaid vuođul, mat leat boahtán válgaáigodagas. Sametingets valgmanntall utarbeides av Sametinget på grunnlag av folkeregisteret, valgmanntallet ved siste valg og de krav om innføring eller strykning som er kommet i løpet av valgperioden. Sámedikki jienastuslohku galgá girjejuvvot gielddaid mielde. Sametingets valgmanntall skal føres kommunevis. Go olmmoš lea čálihuvvan Sámedikki jienastuslohkui, de sáhttá dát logahallojuvvot álbmotregistarii. Når en person er innført i Sametingets valgmanntall, kan dette registreres i folkeregisteret. Dát logahallan galgá leat juvssahahtti dušše dan váldái, mas lea ovddasvástádus Sámediggeválgga čađaheamis, dahje Sámedikki mieđáhusa mielde. Denne registrering skal være tilgjengelig kun for den myndighet som har ansvaret for gjennomføring av valg til Sameting, eller etter samtykke fra Sametinget. Sámedikki jienastuslogu sáhttá girjet EDG:in. Sametingets valgmanntall kan føres ved hjelp av EDB. Ođđa § 2-7 vuosttaš lađđasa vuosttaš cealkka galgá leat ná: Válljejuvvojot Sámediggái sáhttá juohkehaš gii lea čálihuvvan Sámedikki jienastuslohkui biirres. Ny § 2-7 første ledd, første setning skal lyde: Ođđa § 2-7 nuppi lađas galgá čuodjat ná: Evttohuvvon válgalisttu fertejit vuolláičállit unnimustá 30 sápmelačča geain lea evttohanvuoigatvuohta. Ny § 2-7 annet ledd, annen setning, skal lyde: Et forslag til valgliste må være underskrevet av minst 30 samer med forslagsrett. Ođđa § 2-7 goalmmát lađđasa maŋimus čuokkis galgá čuodjat ná: Sámediggi sáhttá mearridit dárkileabbot logahallama eavttuid birra ja mo logahallan galgá dahkkojuvvot. Ny § 2-7 tredje ledd siste punktum skal lyde: Sametinget kan gi nærmere bestemmelser om vilkårene og framgangsmåte ved registrering. Ođđa § 2-11 galgá čuodjat ná: Sámediggi addá dievasmahtti mearrádusaid Sámediggeválgga birra. Ny § 2-11 skal lyde: Sametinget gir utfyllende bestemmelser om valg til Sametinget. II Sámediggi bivdá ráđđehusa ovddidit proposišuvnna Stuorradiggái sámelága válganjuolggadusaid rievdadeami birra nu mo Sámediggi evttoha ja mii sisdoalu dáfus vástida Sámedikki ollislaš láhkaevttohussii ja daid mearkkašumiide. IISametinget ber regjeringen om å fremme proposisjon til Stortinget om endring av samelovens valgbestemmelser slik Sametinget foreslår, og som i innhold tilsvarer Sametingets helhetlige lovforslag og merknadene til disse. Sámediggi bivdá ráđđehusa láhčit dilálašvuođaid dasa ahte láhkarievdadus sáhttá gustogoahtit 2009 sámediggeválgga rájes. Sametinget ber regjeringen legge til rette for at lovendringen kan gjelde fra og med sametingsvalget 2009. III Sámediggi bivdá ahte farggamusat čađahuvvojit konsultašuvnnat jus departemeanta árvvoštallá rievdadit ovttage Sámedikki evttohusa dahje vejolaččat háliida čilggadeami daidda. IIISametinget ber om at det raskt gjennomføres konsultasjoner dersom departementet vurderer å endre eller eventuelt vil søke klarhet i noen av Sametingets forslag. Jus bohtet ovdan rievdadusat sisdoalu ektui maŋŋá konsultašuvnnaid departemeanttain, de galgá loahpalaš proposišuvdnaevttohus ovddiduvvot Sámedikki meannudeapmái. Dersom det framkommer substansielle endringer etter konsultasjoner med departementet, må endelig utkast til proposisjon forelegges Sametinget for behandling. Plána- ja finánsalávdegotti árvalus: Plan- og finanskomiteens innstilling: Álggahus Innledning Sámedikki válgaortnega ollislaš árvvoštallan lea hui deaŧalaš ja dás čujuhuvvo Sámedikki fágalávdegotti cuoŋománu 4. b. 2007 beaiváduvvon raportii. Det er svært viktig med en helhetlig vurdering av Sametingets valgordning og viser til Sametingets fagutvalgs rapport av 4. april 2007. Ovddit sámediggeráđđi nammadii fágalávdegotti áššis R 098/05. Fagutvalget ble nedsatt av det forrige sametingsrådet i sak R 098/05. Lávdegoddi lea bidjan vuođđun ahte Sámediggi lea álbotválljejuvvon orgána sámiid várás eamiálbmogin ja ahte dan válljejit sápmelaččat Norggas sápmelaččaid gaskkas. Utvalget har tatt utgangspunkt i at Sametinget er et folkevalgt organ for samene som urfolk og at det velges av og blant samer i Norge. Mearkkašumit: Merknader: Lávdegoddi, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtut Roger Pedersen, Aili Keskitalo, Kirsti Guvsám, Ingolf Kvandahl, Ann-Mari Thomassen ja Gunn-Britt Retter (NSR. Komiteen, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.) Roger Pedersen, Aili Keskitalo, Kirsti Guvsám, Ingolf Kvandahl, Ann-Mari Thomassen og Gunn-Britt Retter (NSR. / SáB), Bargiidbellodaga sámedigge / SfP), medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.) joavkku (Bb) lahtut Egil Olli, Sten Erling Jönsson, Willy Ørnebakk, Vibeke Larsen, Wiebke Slåtsveen ja Magnhild Mathisen, Sámeálbmotbellodaga (SáB) lahttu Terje Tretnes, ja Finnmarkslista (FIN) lahttu Toril Egil Olli, Sten Erling Jönsson, Willy Ørnebakk, Vibeke Larsen, Wiebke Slåtsveen og Magnhild Mathisen, medlemmet fra Samefolkets parti (SfP) Terje Tretnes og medlemmet fra Finnmarkslista (FIN.) Bakken, váldet diehtun Sámediggeráđi dieđuid ahte automáhtalaččat čáliheapmi jienastuslohkui ii leat vejolaš dán vuoru Sámedikki válgaortnega ođasmahttima oktavuođas. Toril Bakken, tar til etterretning Sametingsrådets opplysninger om at forslaget om automatisk innskriving i valgmanntallet ikke vil kunne la seg gjennomføre i forbindelse med denne revisjonen av Sametingets valgordning. Danne ii háliit lávdegoddi dál dahkat oaivila áššis. Komiteen ønsker derfor ikke å ta stilling til forslaget på det nåværende tidspunkt. Lávdegoddi háliida dattetge čujuhit dasa ahte vuosttašgeardde jienasteaddjit lea deaŧalaš ulbmiljoavkun rekrutteremis olbmuid jienastuslohkui. Komiteen ønsker likevel å påpeke at førstegangsvelgere er en viktig målgruppe for rekruttering til Sametingets valgmanntall. Vásáhusat čájehit ahte hástalussan lea diehtojuohkin dán ulbmiljovkui Sámediggeválgga ja jienastuslohkui čáliheami áigemeriid birra. Erfaringer viser at det er utfordrende å nå ut med informasjon om Sametingsvalget og tidsfrister for registrering i valgmanntallet til denne målgruppen. Dađibahábut leat ollugat geat dán geažil eai šatta geavahit vejolašvuođa jienastit sámediggeválggas. Dessverre er det mange som på grunn av dette ikke får benyttet seg av muligheten til å avgi stemme til sametingsvalget. Lávdegoddi bivdá ahte dát ja eará bealit vuosttašgeardde čáliheami birra jienastuslohkui árvvoštallojuvvojit ja ovddiduvvojit Sámedikki dievasčoahkkimii maŋŋá / vejolaččat go válgaortnet fas ođasmahttojuvvo. Komiteen ber om at dette og andre forhold knyttet til førstegangsregistrering i valgmanntallet, slik at det blir vurdert og forelagt Sametingets plenum på et senere tidspunkt / evt. ved en senere revisjon av valgordningen. Eará bealit leat earret eará: Andre forhold er blant annet: - vuhtiiváldit persovdnasuodjalusa ja ráddjejumiid lágain ja láhkaásahusain - ulbmil ahte ii galgga heajosmahttit jienastuslohkui čáliheami subjektiivva eavttu - ulbmil ahte bisuhit válgaoassálastima - eará vejolašvuođat ulbillaččat juohkit dieđuid vuosttašgeardde jienasteaddjiide - målsetting om ikke å svekke det subjektive kriteriet for manntallsregistrering Lávdegoddi háliida ahte ovdal juohke válgaáigodaga čađahuvvo kampánnja oččodit eanebuid jienastuslohkui. Komiteen ønsker at det før hver valgperiode igangsettes kampanje for å rekruttere flere til valgmanntallet. Lávdegoddái dát lea deaŧalaš go ollu guovlluin lea vejolašvuohta stuorrudit jienastuslogu hui ollu. Komiteen anser det som viktig da potensialet før økning er stort i flere områder. Lávdegoddi háliida ahte go ođđa válgaortnet ásahuvvo, de galget válgabiirret oažžut dakkár namaid mat nu bures go vejolaččat leat vuođđuduvvon árbevirolaš sámi duohtavuođaáddejupmái ja kulturhistorjái. Komiteen ønsker at ved innføring av en ny valgordning skal valgkretsene få navn som i så stor grad som mulig tufter på tradisjonell samisk virkelighetsforståelse og kulturhistorie. Lávdegoddi oaidná ulbmilažžan ahte válgabiirret buktet evttohusaid. Komiteen ser det som hensiktsmessig at det innhentes forslag til navn fra valgkretsene. Evttohus vuolidit áirraslogu 43 áirasis 39 áirasii dagaha ahte Sámediggi seasttášii ollu ruđaid jahkásaččat. Forslaget om å redusere antall mandater fra 43 til 39 fører til at Sametinget årlig sparer større økonomiske midler. Lávdegoddi oaidná lunddolažžan ahte dat ruđat mat leat geavahuvvon politihkalaš bargui, ain galget geavahuvvot dasa. Komiteen ser det som naturlig at midler som er brukt til politisk arbeid fortsatt skal brukes til dette. Evttohus: Forslag: NSR. Medlemmene fra NSR. , SáB, Bb ja Finnmárkkulistta lahtut ovddidit čuovvovaš evttohusa: , SfP, Ap og Finnmarkslista fremmer følgende forslag: Evttohus 1 Forslag 1 Sámediggeráđi evttohus ahte daid olbmuid mánát, geat leat dahje leat leamaš jienastuslogus čálihuvvojit automáhtalaččat Sámedikki jienastuslohkui go devdet 18 jagi, váldojuvvo eret evttohusas ja sáddejuvvo ruovttoluotta sámediggeráđđái. Forslaget fra sametingsrådet om at barn av person som står eller har stått i manntallet føres automatisk inn i Sametingets valgmanntall ved fylte 18 år, trekkes ut av innstillingen og sendes tilbake til sametingsrådet. NSR. Medlemmene fra NSR. , SáB, Bb ja Finnmárkkulistta lahtut ovddidit čuovvovaš evttohusa: , SfP, Ap og Finnmarkslista fremmer følgende forslag: Evttohus 2 Forslag 2 Ođđa čuokkis IV.: Nytt punkt IV.: Sámedikki jienastuslogu mandáhtajuohkima lohkanbeaivi ferte čuovvut seamma beivviid go dat mat gustojit fylkkadigge- ja gielddastivraválggaide. Telledatoen for mandatfordelingen i Sametingets valgmanntallet må følge de samme datoene som for skjæringspunktet for fylkestings- og kommunestyrevalget. Bb ja Finnmárkkulistta lahtut ovddidit čuovvovaš evttohusa: Medlemmene fra Ap og Finnmarkslista fremmer følgende forslag: Evttohus 3 Forslag 3 § 2 – 6 galgá čuodjat ná: Buohkat geat julggaštit iežaset dovdat gullevašvuođa sápmelašvuhtii, ja geain juogo ….. § 2 – 6 skal lyde: Alle som avgir erklæring om at de føler tilhørighet til det samiske, og som enten ….. Bb ja Finnmárkkulistta lahtut ovddidit čuovvovaš evttohusa: Medlemmene fra Ap og Finnmarkslista fremmer følgende forslag: Evttohus 4 Forslag 4 Ođđa čuokkis V: Dat ruđat maid Sámediggi jahkásaččat seastá go mandáhtaid lohku rievdá 43 mandáhtas 39 mandáhtii, galget geavahuvvot biirriid politihkalaš bargui. Nytt punkt V: De midlene som Sametinget årlig sparer ved å gå fra 43 til 39 mandater skal brukes til politisk virksomhet i kretsene. Dát galgá leat mielde sihkkarastimin biirriide politihkalaš árjjalašvuođa ja oassálastima, ja dan sivas ferte juohkit ruđaid árvvu mielde válddidettiin vuhtii biirriid sturrodaga ja máŋggadáfotvuođa. Dette skal være med å sikre kretsene politisk aktivitet og engasjement, og av den grunn må midlene skjønnsmessig fordeles med henblikk på kretsenes omfang og mangfold. Bb lahtut ovddidit čuovvovaš evttohusa: Medlemmene fra Ap fremmer følgende forslag: Evttohus 5 Forslag 5 § 2 – 4 galgá čuodjat ná: § 2 – 4 skal lyde: Sametinget har 39 medlemmer. Sámedikkis leat 39 lahtu. Valgkrets 1.(Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik kommuner). Sámediggeválggain válljejuvvojit lahtut ja sadjásaččat iešguđet válgabiirriin: Valgkrets 2.(Karasjok, Nordkapp, Måsøy, og Porsanger kommuner). Válgabiire 1. (Mátta-Várjjaga, Unjárgga, Čáhcesullo, Várggáid, Báhcavuona, Deanu, Bearalvági, Davvesiidda ja Gáŋgaviikka gielddat), Válgabiire 2. (Kárášjoga, Davvenjárgga, Muosáha ja Porsáŋggu gielddat), Válgabiire 3. (Guovdageainnu, Fálesnuori, Hámmárfeastta, Álttá, Ákŋoluovtta, Láhpi ja Návuona suohkanat), Válgabiire 4. (Skiervvá, Ráissa, Gáivuona, Omasvuona, Ivgu, Gálssa, Romssa, Báhccavuona, Málatvuomi, Beardu, Leaŋgáviikka, Birggi, Doaskku, Ráisavuona, Ránáidsullo, Divrráid, Siellaga, Loabága, Rivttága, Skániid, Ivvárstáđiid, Harstad, Bjarkøy, Giehtavuona Romssa fylkkas, Ánddasullo, Ikšnášši, Bieváid, Suortta, Válafierdda, Voagaj, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Lodegiid, Dielddanuori, Evenášši ja Narvik ja Bálága suohkanat) Válgabiire 5. (Divtasvuona, Hábmera, Stájgo, Oarjjelij Foalda, Bådåddjo, Fuosko, Saltdal, Oarjelij Bájddára, Bájddára ja Meløy suohkanat), Valgkrets 3.(Kautokeino, Kvalsund, Hammerfest, Alta, Hasvik, Loppa og Kvænangen kommuner). Muđui dorjojuvvo ráđi evttohus ođđa 2 – 4 paragráfan. For øvrig støttes rådets forslag til ny § 2 – 4. Lávdegotti ráva: Komiteens tilrådning: Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja árvala ahte Sámediggi mearrida čuovvovaččat: Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende: Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi mearrádusárvalusa. Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling. Mearkkašupmi 2, Sámi sosialdemokráhtalasj belludak áirras Anders Urheim Merknad fra representant Anders Urheim, Samisk sosialdemokratisk Parti Sámedikki ođđa válgaortnet Ny valgordning til Sametinget Vuosttaš Sámi vuoigatvuođalávdegoddi čađahii hui buori ja vuđolaš barggu, mii almmuhuvvui Norgga almmolaš čielggadussan NAČ 1984: ” Sámiid vuoigatvuođaid dili birra ”. Det første Samerettsutvalget gjennomførte et meget godt og omfattende arbeid, manifestert gjennom NOU 1984: ” Om samenes rettsstilling ”. Sámi vuoigatvuođalávdegottis lei eanetlohku ásahit julevsámi válgabiirre, ja váldoággan dasa lei ahte galggai sihkkarastit ja gáhttet dan erenoamáš giela, kultuvrra ja identitehta maid julevsámeguovllu sápmelaččat ovddastit. I Samerettsutvalget var det flertall for en lulesamisk valgkrets, der hovedbegrunnelsene var sikring og ivaretakelse av det egenartede språket, kulturen og identiteten som representerer samene lulesamisk område. Hui deaŧalaš áigumuš lei ja lea aiddo fal julevsámi giela, kultuvrra ja identitehta gáhtten ja sihkkarastin; ja dainna lágiin addit legitimitehta julevsámegillii virggálaš sámegiellan ja nannet julevsámi guovddášguovllu Norgga bealde Ruoŧa ráji. Et meget sentralt siktemål var og er å ivareta og sikre nettopp lulesamisk språk, kultur og identitet.; for slik gi legitimitet til lulesamisk som et offisielt samisk språk og stadfeste et lulesamisk kjerneområde på norsk side av grensen mot Sverige. Evttohusas, ja maŋŋá julggaštuvvon Sámelágas, leat dát vuođđoprinsihpat váldojuvvon vuhtii ahte dakkár eamiálbmotparlameanttas go Sámedikkis, galgá leat dohkálaš ja álbmotrievttálaš ovddastus. I forslaget, og senere nedfelt i Sameloven, har man tatt hensyn til disse grunnprinsipper om forsvarlig og folkerettslig representativitet i et urfolksparlament, som Sametinget er. Jus dákkár vuođđoprinsihpaid rihkku, de das leat váikkuhusat Sámedikki legitimitehtii ja ovddastussii, sihke oanehat ja guhkit áigái. Brytes man med disse grunnprinsipper, innebærer dette konsekvenser for Sametingets legitimitet og representativitet, både på kort og lang sikt. Norgga bealde leat golbma almmolaš sámegiela; davvisámegiella, julevsámegiella ja máttasámegiella. På norsk side av grensen har man tre offisielle samiske språk; nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Fágalávdegotti evttohusas deattuhuvvo hui ollu lohku / sturrodat, ja dat guođđá olggobeallái unna giellajoavkkuid nugo máttasámegiela ja julevsámegiela sihkkarastima. Foreliggende forslag fra fagutvalget vektlegger i overveiende grad kvantitative grunnlagsdata, og ekskluderer dermed sikring av de marginale språkgruppene sørsamiske og lulesamisk. Evttohusas fuolahuvvojit dušše nana sámi minoritehtaovddastusa prinsihpat máttasámi giellajoavkku hárrái, muhto dađibahábut rihkku dat prinsihpa julevsámi álbmotjoavkku ektui. Forslaget innebærer kun ivaretakelse av prinsippet om sterk samisk minoritetsrepresentasjon når det gjelder den sørsamiske språkgruppen, men dessverre brudd på prinsippet om tilsvarende representasjon for den lulesamiske folkegruppe. Sámediggi ii sáhte dohkkehit ahte máttasámit ja julevsámit dainna lágiin prinsihpalaččat vealahuvvojit, ja dáinna rihkkut maid iežamet vuođđoprinsihpaid nana minoritehtasuodjaleami hárrái unna giellajoavkkuid ektui nugo máttasámiid ja julevsámiid. Sametinget kan ikke konfirmere en slik prinsipiell forskjellsbehandling mellom sørsamer og lulesamer, og dermed bryte selv med egne grunnleggende prinsipper om sterk minoritetsvern overfor marginale språkgrupper som sørsamene og lulesamene. Lohku / sturrodat nugo omd. jienasteaddjiid lohku juohke áirasa nammii, ii leat dán oktavuođas nu deaŧalaš. Kvantitative grunnlagsdata, som eksempelvis antall stemmegivere bak hvert mandat, er i en slik kontekst meget lite relevant. Danne vástida buoremusat ulbmila dat go bisuhuvvo álgoválgaortnet biirejuoguin ja áirrasjuoguin; 39 áirasa 13 válgabiirres. Derfor er det mest formålstjenlige å beholde den opprinnelige valgordningen med kretsinndeling og mandatfordeling; 39 representanter fra 13 valgkretser. Evttohus 6, áirras Anders Urheim, Samisk Sosialdemokratisk Parti Forslag 6, representant Anders Urheim, Samisk sosialdemokratisk Parti Dáláš biirejuohku ja áirrasjuohku bisuhuvvo, nu ahte leat 39 áirasa ja 13 válgabiirre. Dagens kretsinndeling og mandatfordeling beholdes, med 39 representanter fra 13 valgkretser. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 43 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 5 ii ovddiduvvon. ŽPlan- og finanskomiteens forslag 5 ble ikke fremmet. Anders Urheim, Sámi sosiáldemokráhtalasj bellodak evttohus hilgojuvvui 38 jienain. ŽForslag 6 fra Anders Urheim, Samisk sosialdemokratisk parti, ble forkastet med 38 stemmer. 1 jienastii beali. 1 stemte for. Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 1 mearriduvvui 38 jienain ovtta jiena vuostá. ŽPlan- og finanskomiteens forslag 1 ble vedtatt med 38 stemmer mot 1 stemme. Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽPlan- og finanskomiteens forslag 2 ble enstemmig vedtatt. Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 3 hilgojuvvui 23 jienain. ŽPlan- og finanskomiteens forslag 3 ble forkastet med 23 stemmer. 16 jienastedje beali. 16 stemt for. Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 4 hilgojuvvui 23 jienain. ŽPlan- og finanskomiteens forslag 4 ble forkastet med 23 stemmer. 16 jienastedje beali Plána- ja finánsalávdegotti ráva mearriduvvui 38 jienain ovtta jiena vuostá. 16 stemt for. ŽPlan- og finanskomiteens tilrådning ble vedtatt med 38 stemmer mot 1 stemme. IV Beavdegirjelasáhusat Protokolltilførsel fra Samisk sosialdemokratisk parti v / Anders Urheim: Sámi sosiálistalasj bellodak Anders Urheim beavdegirjelasáhus: Ny valgordning til Sametinget – Forslag til lov om endring i lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametingets og andre samiske rettsforhold (sameloven). Sámi Sosiálademoktráhtalaš Bellodat ii sáhte movtge doarjut eanetlogu mearrádusa guovtti váldoákka geažil; Samisk Sosialdemokratisk Parti kan ikke under noen omstendigheter støtte flertallets vedtak av to hovedgrunner; Čuokkis 1: Go Bargiidbellodaga sámediggejoavku ovddidii evttohusa 5 jienasteapmái Sámedikki dievasčoahkkimii Plána- ja Finánsalávdegotti árvalusa bokte čakčamánus 2007, de ledjen mun áigon doarjut dán evttohusa jos mu evttohus ii dohkkehuvvo, danne go dat vuolggasajis goziha vuođđoprinsihpaid máttásámi ja julevsámi ovddastusa sihkkarastimis Sámedikkis. Punkt 1: Gjennom komiteinnstillingen i Plan- og Finanskomiteen av september 2007, forelagt som forslag 5 fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe for votering i Sametingets plenum, ville undertegnede subsidiært støtte dette forslaget, fordi dette i utgangspunktet forelagte forslaget ivaretar grunnprinsippene om sikring av sørsamisk og lulesamisk representasjon i Sametinget. Bargiidbellodaga sámediggejoavku ii ovddidan dattetge evttohusa. Forslaget fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe ble likevel ikke fremmet. Seamma joavku bivddii ahte evttohus biddjojuvvo dušše mearkkašupmin. Samme gruppe anmodet da om at forslaget kunne forelegges som merknad. Dalle dieđihin mu ahte nubbin livččen sáhttán doarjut dán mearkkašumi, seamma sivaid geažil. Undertegnede kunngjorde da at en slik merknad ville jeg da atter subsidiært støtte, av samme grunn som over. Čoahkkinjođihangoddi biehttalii ovddideames álgoevttohusa mearkkašupmin. Fremleggelse av det opprinnelige forslaget, nå som merknad, ble avslått av Møtelederskapet. Danne mun in beassan jienastit nugo ledjen háliidan, jos mu evttohus hilgojuvvo. Dermed fikk jeg ikke votert slik jeg ønsket, hvis eget forslag falt. Dalle báhce vel guokte evttohusa; Sámediggeráđi mearrádusárvalus rievdadusaiguin, geahča meannudeami Plána- ja finánsalávdegottis – čujuhuvvon bajábealde – ja Sámi sosiálademoktráhtalaš bellodaga evttohus, maid mun ledjen buktán. Det gjenstod derfor da kun to forslag; Sametingsrådets innstilling til vedtak med endringer, jf. behandling i Plan- og Finanskomiteen - henvist til over - og forslaget fra Samisk Sosialdemokratisk Parti ved undertegnede. Čuokkis 2: Mun in sáhte in man ge láhkai doarjut ođđa válgaortnetevttohusa go dat, mu oainnu mielde, rihkku daid vuođđoprinsihpaid mat leat nannejuvvon dokumeanttas NAČ 1984: “ Sámi vuoigatvuođaid dili birra ”, mii lea čilgejuvvon lagabui sierra julevsámi válgabiirre válddahallamis (válgabiire 11 – Gaska Nordlánda) ja maŋŋá nannejuvvon Sámelágas. Punkt 2: Jeg kan ikke under noen omstendigheter støtte forslaget om ny valgordning fordi det etter mitt syn bryter med grunnleggende prinsipper, knefelt i NOU 1984: ” Om samenes rettsstilling ”, utdypet nærmere i omtalen av egen lulesamisk valgkrets (valgkrets 11 – Midtre Nordland) og senere manifestert i Sameloven. Go Sámediggi mu oainnu mielde spiehkasta dáin váldoprinsihpain, de mun oaivvildan ahte marginála sámi joavkkuid deaŧalaš minoritehtasuodjaleapmi heajosmahttojuvvo; dás julevsámi álbmotjoavkku ovddastusa sihkkarastin Sápmelaččaid parlameanttas. Når Sametinget etter min mening går bort fra disse grunnprinsipper, mener jeg man svekker det viktige minoritetsvernet for marginale samiske grupper; her sikring av den lulesamisk folkegruppes representasjon i Samenes parlament. Čujuhan muđui Sámi Sosiáldemokráhtalaš Bellodaga sierra evttohussii áššái, ja sierra almmuhuvvon mearkkašumiide áššái mat čilgejit evttohusa ákkaid. Jeg viser her for øvrig til Samisk Sosialdemokratisk Partis eget forslag i saken, samt egne kunngjorte merknader i saken som utdyper begrunnelsene for forslaget. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak I Dás čujuhuvvo Evttohussii rievdadit geassemánu 12. b. 1987-mannosaš lága Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid birra (sámelága) – Evttohus Sámediggeválganjuolggadussan. IDet vises til Forslag til endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) – Forslag til bestemmelser om valg til Sametinget. Sámediggi evttoha čuovvovaš rievdadusaid sámelágas: Sametinget foreslår følgende endringer i sameloven: Ođđa § 2-3 goalmmát lađđasa nubbi čuokkis galgá čuodjat ná: Sápmelaččat geat ásset dakkár gielddain, main leat uhcit go 30 olbmo girjejuvvon jienastuslohkui, sáhttet dušše ovddalgihtii jienastit. Ny § 2-3 tredje ledd annet punktum skal lyde: For samer bosatt i kommuner med mindre enn 30 manntallsførte er det kun mulig å forhåndsstemme. Ođđa § 2-4 galgá čuodjat ná: Sámedikkis leat 39 lahtu. Ny § 2-4 skal lyde: Sametinget har 39 medlemmer. Sámediggeválggain válljejuvvojit lahtut ja guđege sadjásaččat iešguđet válgabirriin: Ved valg til Sametinget velges medlemmer med varamedlemmer fra hver av de følgende valgkretser: Bearalvági, Davvesiidda ja Gáŋgaviikka gielddat), Válgabiire 2. (Kárášjoga ja Poršáŋggu gielda ja Guovdageainnu suohkan), Válgabiire 3. (Davvenjárgga, Muosáha, Fálesnuori, Hámmárfeastta ja Ákŋoluovtta gielddat ja Álttá, Láhpi, Skiervvá, Návuona ja Ráissa suohkant), Válgabiire 4. (Gáivuona, Omasvuona, Ivggu, Gálssa, Romssa, Báhccavuona, Málatvuomi, Beardu, Leaŋgáviikka, Birggi, Doaskku, Ránáidsullo ja Ráisavuona suohkanat), Válgabiire 5. (Divrráid, Siellaga, Loabága, Rivttága, Skániid, Ivvárstáđiid, Harstad, Bjarkøy ja Giehtavuona, Ánddasullo, Ikšnášši, Bieváid, Suortta, Válafierdda, Voagaj, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Lodegiid, Dielddanuori, Evenášši ja Narviika, Bálága, Divtasvuona, Hábmera, Stájgo, Oarjjelij Foalda, Bådåddjo, Fuosko, Saltdal, Oarjelij Bájddára, Bájddára ja Meløy suohkanat), Válgabiire 6. (Nordlándda fylkka suohkanat Ruovada ja Raavta rájis lulás, Davvi Trøndelága ja Lulli Trøndelága fylkkat ja Surnadal ja Rindal suohkanat Møre- ja Romsdal fylkkas ja Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset ja Folldal suohkanat Hedmárkku fylkkas), Válgabiire 7. (Fylkkat Møre og Romsdal (earret Surnadal ja Rindal suohkanat), Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akerhus, Østfold, Oppland, Hedmárkku (earret Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset ja Folldal suohkanat) ja Oslo). Valgkrets 1.(Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik kommuner), Valgkrets 2.(Karasjok, Porsanger og Kautokeino kommuner), Valgkrets 3.(Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Alta,, Loppa, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa kommuner), Valgkrets 4.(Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Sørreisa kommuner), Valgkrets 5.(Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord, Andøy, Øksnes, Bø, Sortland, Hadsel, Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Steigen, Sørfold, Bodø, Fauske, Saltdal, Gildeskål, Beiarn og Meløy kommuner), Valgkrets 6.(kommunene i Nordland fylke fra og med Rana og Rødøy og sørover, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker, Surnadal og Rindal kommuner i Møre- og Romsdal fylke og Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke), Valgkrets 7.(fylkene Møre og Romsdal (unntatt Surnadal og Rindal kommuner), Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland, Hedmark (unntatt Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal kommuner) og Oslo). Juohke válgabiirii juhkkojuvvojit vuos guokte mandáhta. Valgkretsene tildeles først to mandater hver. Dasto juogaduvvojit dat eará 25 mandáhta gorálaččat biirriid gaskkas biirre jienastuslohkui čálihuvvan olmmošlogu vuođul. Deretter fordeles de øvrige 25 mandatene forholdsmessig mellom kretsene på grunnlag av antall manntallsførte i kretsen. 7. biirii eai juogaduvvo eanet mandáhtat go buot madáhtaid gorálaš oasi, beroškeahttá biirre jienastuslogu sturrodagas. Krets 7 tildeles ikke flere mandater enn den forholdsmessige andel av det samlede antall mandater, uansett kretsens manntallsstørrelse. Sámediggi addá dárkilet mearrádusaid mandáhtajuogadeami birra válgabiirriide. Sametinget gir nærmere bestemmelser om fordeling av mandater på valgkretsene. Ođđa § 2-5 galgá čuodjat ná: Vuoigatvuohta jienastit Sámediggeválggas lea buohkain geain lea jienastanvuoigatvuohta biirre gielddastivrraválggas, ja guđet válgabeaivvi leat čálihuvvan biirre Sámedikki jienastuslohkui (vrd.§.2-6). Ny § 2-5 skal lyde: Stemmerett ved valg til Sametinget har alle som har stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen, og som på valgdagen står innført i Sametingets valgmanntall i kretsen jf. § 2-6. Ođđa § 2-6 galgá čuodjat ná: Buohkat geat julggaštit iežaset atnit sápmelažžan, ja geain juogo Ny § 2-6 skal lyde: Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten a) har hatt samisk som hjemmespråk under oppveksten, eller b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk under oppveksten, eller c) er barn av person som står eller har stått i manntallet. leamaš sámegiella ruovttugiellan bajásšattadettiin, dahje kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall. Gáibádus čálihuvvat jienastuslohkui ovddiduvvo Sámediggái. Begjæring om innføring i valgmanntallet rettes til Sametinget. Jienastuslohkui čalihuvvan olbmo mánná galgá automáhtalaččat čálihuvvat Sámedikki jienastuslohkui go deavdá 18 jagi. Barn av person som står eller har stått i manntallet føres automatisk inn i Sametingets valgmanntall ved fylte 18 år. Sámedikki jienastuslogu ráhkada Sámediggi álbmotregistara, maŋimus válgga jienastuslogu vuođul ja daid čálihan- dahje sihkkungáibádusaid vuođul, mat leat boahtán válgaáigodagas. Sametingets valgmanntall utarbeides av Sametinget på grunnlag av folkeregisteret, valgmanntallet ved siste valg og de krav om innføring eller strykning som er kommet i løpet av valgperioden. Sámedikki jienastuslohku galgá girjejuvvot gielddaid mielde. Sametingets valgmanntall skal føres kommunevis. Go olmmoš lea čálihuvvan Sámedikki jienastuslohkui, de sáhttá dát logahallojuvvot álbmotregistarii. Når en person er innført i Sametingets valgmanntall, kan dette registreres i folkeregisteret. Dát logahallan galgá leat juvssahahtti dušše dan váldái, mas lea ovddasvástádus Sámediggeválgga čađaheamis, dahje Sámedikki mieđáhusa mielde. Denne registrering skal være tilgjengelig kun for den myndighet som har ansvaret for gjennomføring av valg til Sameting, eller etter samtykke fra Sametinget. Sámedikki jienastuslogu sáhttá girjet EDG:in. Sametingets valgmanntall kan føres ved hjelp av EDB. Ođđa § 2-7 vuosttaš lađđasa vuosttaš cealkka galgá leat ná: Válljejuvvojot Sámediggái sáhttá juohkehaš gii lea čálihuvvan Sámedikki jienastuslohkui biirres. Ny § 2-7 første ledd, første setning skal lyde: Valgbar til Sametinget er alle som er innført i Sametingets valgmanntall i kretsen. Ođđa § 2-7 nuppi lađas galgá čuodjat ná: Evttohuvvon válgalisttu fertejit vuolláičállit unnimustá 30 sápmelačča geain lea evttohanvuoigatvuohta. Ny § 2-7 annet ledd, annen setning, skal lyde: Et forslag til valgliste må være underskrevet av minst 30 samer med forslagsrett. Ođđa § 2-7 goalmmát lađđasa maŋimus čuokkis galgá čuodjat ná: Sámediggi sáhttá mearridit dárkileabbot logahallama eavttuid birra ja mo logahallan galgá dahkkojuvvot. Ny § 2-7 tredje ledd siste punktum skal lyde: Sametinget kan gi nærmere bestemmelser om vilkårene og framgangsmåte ved registrering. Ođđa § 2-11 galgá čuodjat ná: Sámediggi addá dievasmahtti mearrádusaid Sámediggeválgga birra. Ny § 2-11 skal lyde: Sametinget gir utfyllende bestemmelser om valg til Sametinget. II Sámediggi bivdá ráđđehusa ovddidit proposišuvnna Stuorradiggái sámelága válganjuolggadusaid rievdadeami birra nu mo Sámediggi evttoha, ja mii sisdoalu dáfus vástida Sámedikki ollislaš láhkaevttohussii ja daid mearkkašumiide. IISametinget ber regjeringen om å fremme proposisjon til Stortinget om endring av samelovens valgbestemmelser slik Sametinget foreslår, og som i innhold tilsvarer Sametingets helhetlige lovforslag og merknadene til disse. Sámediggi bivdá ráđđehusa láhčit dilálašvuođaid dasa ahte láhkarievdadus sáhttá gustogoahtit 2009 sámediggeválgga rájes. Sametinget ber regjeringen legge til rette for at lovendringen kan gjelde fra og med sametingsvalget 2009. III Sámediggi bivdá ahte farggamusat čađahuvvojit konsultašuvnnat jus departemeanta árvvoštallá rievdadit ovttage Sámedikki evttohusa dahje vejolaččat háliida čielggadeami daidda. IIISametinget ber om at det snarlig gjennomføres konsultasjoner dersom departementet vurderer å endre eller eventuelt vil søke klarhet i noen av Sametingets forslag. Jus bohtet ovdan rievdadusat sisdoalu ektui maŋŋá konsultašuvnnaid departemeanttain, de galgá loahpalaš proposišuvdnaevttohus ovddiduvvot Sámedikki meannudeapmái. Dersom det framkommer substansielle endringer etter konsultasjoner med departementet, må endelig utkast til proposisjon forelegges Sametinget for behandling. IV Sámedikki jienastuslogu mandáhtajuohkima lohkanbeaivi ferte čuovvut seamma beivviid go dat mat gustojit fylkkadigge- ja gielddastivraválggaide. IV Telledatoen for mandatfordelingen i Sametingets valgmanntall må følge de samme datoene som for skjæringspunktet for kommune- og fylkestingsvalg. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 27.09.07 dii. 17.20. Behandlingen av saken ble avsluttet 27.09.07 kl.17.20. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 41/07 Cealkámuš 2008/09 boazododallošiehtadussii Sak 41/07 Innspill til reindriftsavtalen 2008/09 Arkiivaáššenr.. 07/349706 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Sametingsrådet14.08.07R 107/07 Nærings- og kulturkomiteen12. Sámediggeráđđi 14.08.07 R 107/07 Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 12. - 14.09.07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 41/07 - 14.09.07011/07 Sametingets plenum25. I Mildosat - 28.09.0741/07 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 14.08.07 Sámediggeráđi Ášši 107/07 14.08.07SametingsrådetSak R 107/07 VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Ášši maŋiduvvo. Saken utsettes. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 42/07 Strátegalaš plána sámi mánáidgárddiide 2008 - 2011 Sak 42/07 Strategisk plan for samiske barnehager 2008 - 2011 Arkiivaáššenr.. 07/2690 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 19.06.07 R 079/07 Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi 12. - 14.09.07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 42/07 Sametingsrådet19.06.07R 079/07 Oppvekst- og utdanningskomiteen12. - 14.09.07013/07 Sametingets plenum25. - 28.09.0742/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga čakčamánu 27.b.2007 dii.18.05 Saken påbegynt torsdag 27. september 2007 kl. 18.05 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 19.06.07 Sámediggeráđđi Ášši R 079/07 Plána sámi mánáidgárddiide 2006-2009 19.06.07SametingsrådetSak R. 079/07 Plan for samiske barnehager 2006-2009. II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi mearrádusárvalus: Sametingsrådets forslag til innstilling: Sámediggi dohkkeha evttohuvvon strátegalaš plána sámi mánáidgárddiide 2008-2011. Sametinget vedtar foreslåtte strategiske plan for samiske barnehager 2008-2011. Bajášaddan- ja oahppolávdegotti árvalus: Oppvekst- og utdanningskomiteens innstilling: Álggahus Innledning Sámedikki bargu mánáidgárdesuorggis boahtá ovdan Sámedikki strategiijaplánas sámi mánáidgárddiid várás. Sametingets arbeid innen barnehageområde synliggjøres igjennom Sametingets strategiske plan for samiske barnehager. Dán plánas bohtet ovdan suorggi hástalusat ja dárbbut, ja guoskevaš oassálastiid vuordámušat Sámediggái. Denne planen gir oversikt over utfordringer og behov i sektoren, og forventingene til Sametinget fra involverte aktører. Dás evttohuvvo ođđa strategalaš plána áigodahkii 2008-2011. Her foreslås ny strategisk plan for 2008-2011. Lávdegotti ráva: Komiteens tilrådning: Lávdegoddi, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtut Egil Utsi, Jon Harald Skum, Rita-Alise Porsanger, Tone Finnesen, Åge Nordkild ja Randi A. Skum, Bargiidbellodaga sámediggejoavkku (Bb) lahtut Jørn Are Gaski, Josef Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll ja Per-Ivar Henriksen, Čielga sámi jiena (ČSJ) lahtu Jánoš Trosten, Sámit lulliNorggas (SLN) lahttu Johan Mikkel Sara eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Komiteen, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.) Egil Utsi, John Harald Skum, Rita-Alise Porsanger, Tone Finnesen, Åge Nordkild og Randi A. Skum, medlemmene fra fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.) Jørn Are Gaski, Josef Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll og Per-Ivar Henriksen, medlemmet fra Klar samisk røst (KSR.) Sámedikki mearridit čuovvovačča: Jánoš Trosten og medlemmet fra Samer bosatt i sør-Norge (SBS.) Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi árvalusevttohusa. Sametinget støtter Sametingsrådets forslag til innstilling. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 36 čoahkis. Av 43 representanter var 36 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Bajasšaddan- ja oahppolávdegotti ráva mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽOppvekst- og utdanningskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggi dohkkeha evttohuvvon strátegalaš plána sámi mánáidgárddiide 2008-2011. Sametinget vedtar foreslåtte strategiske plan for samiske barnehager 2008-2011. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 27.09.07 dii.18.20 Behandlingen av saken ble avsluttet 27.09.07 kl. 18.20 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami odasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat Sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning Arkiivaáššenr.. 07/353306 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámediggeráđđi 14.08.07 R 108/07 Plána- ja finánsalávdegoddi 12. - 14.09.07 011/07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 43/07 Sametingsrådet14.08.07R 108/07 Plan- og finanskomiteen12. - 14.09.07011/07 Sametingets plenum25. - 28.09.0743/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga čakčamánu 27.b.2007 dii.18.20 Saken påbegynt torsdag 27. september 2007 kl. 18.20 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 14.08.07 Sámediggeráđđi Sak R 108/07 14.08.07SametingsrådetSak R 108/07 II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Sámediggeráđi mearrádusárvalus: Sametingsrådets forslag til innstilling: Dat Sámedikki ortnegat main sáhttá ohcat doarjaga, čohkkejuvvojit oktan oktasaš ortnegin. Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger samles til én felles ordning. Dán ortnegis galget leat oktasaš bajimus njuolggadusat mat leat biddjojuvvon Stáhta ekonomiijastivrema ja doarjjahálddašeami vuođul Stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusaid ja Stáhta ekonomiijastivrema mearrádusaid bokte. Denne ordningen skal ha felles overbyggende regelverk i henhold til krav til økonomistyring og tilskuddsforvaltning i Staten gjennom Regelverk for økonomistyring i Staten og Bestemmelser om økonomistyring i Staten. Sámedikki sierranas ortnegat main sáhttá ohcat doarjaga, fuolahuvvojit Sámedikki jahkebušeahta bokte. Sametingets ulike søknadsbaserte tilskuddsordninger ivaretas gjennom Sametingets årsbudsjett. Bušeahttamearrádusas galget leat ulbmilat, mearriduvvon ulbmiljoavkkut, strategiijat ja daid doaibmabijuid válddahallan maid vuođul sáhttá ráhkadit doarjjavuoruhannjuolggadusaid, geaidda juolluduvvo doarjja ja eará njuolggadusat maid vuođul sáhttá meroštallat doarjjameriid ja ruhtasturrodagaid. Budsjettvedtaket skal inneholde mål og målgruppedefinisjoner, strategier og beskrivelse av tiltak som samlet gir nødvendige prioriteringsregler for tilskudd, hvem som tildeles tilskudd og øvrige beregningsregler for støttesatser og beløpsstørrelser. Sámediggeráđđái fápmuduvvo váldi earaláhkai hálddašit gitta 30 % rádjai dain ruđain mat leat várrejuvvon iešguđet ulbmiliidda main sáhttá ohcat doarjaga. Sametingsrådet gis fullmakt til å omdisponere inntil 30 % av avsatte midler til de enkelte søkerbaserte formål. Ruđat galget hálddašuvvot daid rámmaid siskkabealde, mat leat juolluduvvon Sámedikki ortnegiidda main sáhttá ohcat doarjaga. Midlene skal disponeres innenfor rammen tildelt til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger. Sámediggeráđđi galgá bušeahttajagis dieđihit dievasčoahkkimii jus ruđat hálddašuvvojit earaláhkai. Sametingsrådet skal i budsjettåret informere plenum om eventuelle omdisponeringer. Ruđaid earaláhkai hálddašeapmi galgá dahkkojuvvot bušeahttajagis ja dat galgá ákkastuvvot manne lea dahkkojuvvon. Omdisponeringer skal begrunnes og foretas i budsjettåret. Njuolggadusa daid tSámedikki ortnegiid várás main sáhttá ohcat doarjaga Regelverk for Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning Doarjjaortnegat galget leat veahkkin láhčit dilálašvuođaid dasa ahte sámi álbmotjoavkkut Norggas sáhttet sihkkarastit, nannet ja ovddidit sámi servodaga máŋggabealatvuhtii, dásseárvui ja ollislašvuhtii. Tilskuddsordningene skal bidra til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre, styrke og utvikle det samiske samfunn bygd på prinsipper om mangfold, likestilling og helhetlig perspektiv. Sámediggi galgá ulbmillaš doarjjortnetgeavahemiin fuolahit ahte dat váikkuhusat geavaheaddjái ja servodahkii, mat leat mearriduvvon jahkásaš bušeahttamearrádusain sierranas surggiid várás, ollašuhttojuvvojit dohkálaččat. Sametinget skal gjennom målrettet bruk av tilskuddsordningene sørge for å oppnå tilfredsstillende bruker- og samfunnseffekter fastsatt gjennom årlige budsjettvedtak på de ulike sektorer. Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusain leat juohke ulbmilii várrejuvvon ruđat. I Sametingets årlige budsjettvedtak er et angitt beløp avsatt til hvert formål. Bušeahttamearrádusas galget leat doarjjaortnetulbmilat, juolludaneavttut, ulmiljuksaneavttut, doarjjavuoruheamit, juolludaneavttut mat leat biddjojuvvon ulbmiljoavkkuid ja eará formáliagáibádusaid vuođul ja eará njuolggadusat maid vuođul sáhttá meroštallat doarjjameriid ja ruhtasturrodagaid. Budsjettvedtaket skal inneholde mål for tilskuddsordningen, målgruppedefinisjoner, kriterier for måloppnåelse, prioriteringer for tilskudd, tildelingskriterier som følger av målgruppedefinisjon og andre formaliakrav og øvrige beregningsregler for støttesatser og beløpsstørrelser Ortnegat galget almmuhuvvot nu ahte guovdilis ulbmiljoavkkuid juksá mediaid ja Sámedikki ruovttusiiddu bokte. Kunngjøring av ordningene skal foretas slik at den aktuelle målgruppen nås gjennom media og på Sametingets hjemmeside. Almmuhus galgá válddahallat doarjjaortnega ulbmila ja juolludaneavttuid. Kunngjøringen skal beskrive formålet med tilskuddsordningen og tildelingskriterier. Viidáseappot galget gáibádusat ohcamii ja ohcanáigemearri almmuhuvvot ja gosa ohcan galgá sáddejuvvot. Videre skal det opplyses om krav til søknaden og søknadsfrist og hvor søknaden skal sendes. 3. Ulbmiljuksama mihtut ja eavttut 3. Mål og kriterier for måloppnåelse Ortnegiid ulbmiljuksama mihtut ja eavttut mearriduvvojit Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusain. Mål og kriterier for måloppnåelse for ordningene fastsettes i Sametingets årlige budsjettvedtak. 4. Gáibádusat ohcama sisdollui ja hápmái 4. Krav til søknadens innhold og form Doarjja addojuvvo vuolláičállojuvvon ohcama vuođul, mas lea ohcci namma ja poastačujuhus, telefon- ja fáksanummir, fitnodaga, ealáhusdoalli ja searvvi organisašuvdnanummir, ovttaskas olbmo persovdnanummir, báŋkokontonummir, čilgehus masa doarjja ohccojuvvo, čilgehus manne ohcá doarjaga, ohcci vásáhusat ja duogáš, prošeaktačilgehus, ohcansubmi ja bušeahtta, guovdilis ovttasbargobealit, áigeplána man mielde prošeakta galggašii ovdánit dahje plána mo ruđat galget geavahuvvot, goluid merošteapmi ja ruhtadanplána. Tilskudd gis på grunnlag av signert søknad som skal inneholde søkernes navn og postadresse, telefonog faksnummer, organisasjonsnummer for foretak, næringsdrivende og foreninger, personnummer for privatpersoner, bankkontonummer, hva det søkes støtte til, begrunnelse for søknaden, søkers erfaring og bakgrunn, prosjektbeskrivelse, søknadssum og budsjett, aktuelle samarbeidspartnere, framdriftsplan alternativt plan over bruken av midlene, kostnadsoverslag og finansieringsplan. Eanet gáibádusat ohcamii sáhttet biddjojuvvot iešguđet doarjjaortnega várás. Ytterligere krav til søknaden kan fastsettes for den enkelte tilskuddsordning. Ohcan galgá sáddejuvvot almmuhuvvon ohcanáigemeriid siskkobealde. Søknad må sendes innenfor kunngjorte søknadsfrister. Doarjjaohcamat álggahuvvon ja čađahuvvon doaibmabijuide eai meannuduvvo. Søknader til igangsatte og gjennomførte tiltak behandles ikke. Ohccit geat leat logahallojuvvon fitnodatregistarii, galget álo bidjat mielddusin duođaštusa mii čájeha vearrovealggi, vearrogessosa ja lasseárvodivada mii ii leat boarráset go 2 mánu. Søkere registrert i foretaksregisteret skal alltid legge ved attest for skyldig skatt, skattetrekk og merverdiavgift som ikke er eldre enn 2 måneder. Ohcci doaibma galgá doaimmahuvvot gustojeaddji lágaid ja njuolggadusaid vuođul, dás maiddái vearro- ja divat- ja rehkedoallolágaid vuođul. Søkerens virksomhet skal drives i samsvar med gjeldende lover og regler, herunder skatte- og avgiftsog regnskapslovgivningen. Ovttaskas olbmot galget duođaštit vearrovealggi. Privatpersoner skal levere attest for skyldig skatt. 5. Ohcamiid meannudeapmi 5. Behandling av søknader Buot áššemeannudeapmái gustojit Hálddašanlága mearrádusat, erenoamážit kapihttalaš bealátkeahtesvuođa, bagadangeatnegasvuođa, áššemeannudanáiggi ja jávohisvuođabákku birra, ja maiddái eaŋkilmearrádusaid vuođustangeatnegasvuohta. For all saksbehandling gjelder Forvaltningslovens bestemmelser, særskilt kapitlene om ugildhet, veiledningsplikt, saksbehandlingstid og taushetsplikt, samt begrunnelsesplikt for enkeltvedtak. Dorjjajuolludanmearrádusat galget leat čálalaččat duođaštuvvon. Avgjørelser om tildeling av tilskudd skal være skriftlig dokumentert. Doarjjaohcamat galget leat Sámedikkis ovdalgo plánejuvvon doaibmabidju álggahuvvo. Søknader om tilskudd må være Sametinget i hende før planlagte tiltak igangsettes. Doarjjaohcamat čađahuvvon doaibmabijuide eai meannuduvvo. Søknader om tilskudd til gjennomførte tiltak behandles ikke. Doarjjaohcamat álggahuvvon doaibmabijuide sáhttet meannuduvvot jus Sámediggi lea ožžon ohcama ovdalgo doaibmabidju álggahuvvui. Søknader om tilskudd til igangsatte tiltak kan behandles dersom Sametinget har mottatt søknaden før tiltaket igangsettes. Dattetge ohcan meannuduvvo dušše go ortnega ulbmil lea nannet gánnáheami dainna lágiin ahte dat veahkeha fidnet buoret ruhtadeami. Dette gjelder likevel bare dersom ordningen har som formål å styrke lønnsomheten gjennom å bidra til en gunstigere finansiering. Juolluduvvon ohcan galgá duođaštuvvot doarjjareivviin mii sáddejuvvo juohke ovtta vuostáiváldái. Tilskuddsbrev - ulbmila ja guđe doaibmabijuide doarjja galgá geavahuvvot Innvilget søknad skal bekreftes med tilskuddsbrev som sendes hver enkelt mottaker. - dorjjageavahaneavttuid mat leat mearriduvvon Sámedikki bušeahttamearrádusas ja vuostáiváldi áigemeari dohkkehit eavttuid - Tilskuddsbrevet skal beskrive: mottakers navn, postadresse, organisasjonsnummer og kontonummer som benyttes til utbetaling av tilskuddet. - bearráigeahččandoaimmat mat sáhttet čađahuvvot, čujuhettiin juolludannjuolggadusaid § 10 nuppi lađđasii - formål og hva slags tiltak tilskuddet forutsettes benyttet til - tilskuddsbeløp - utbetalingsordning - vilkår for bruken av midlene fastsatt i Sametingets budsjettvedtak og frist for mottakeren til å akseptere vilkårene - krav til rapportering - kontrolltiltak som kan bli iverksatt, med henvisning til bevilgningsreglementet § 10 annet ledd - reaksjonsformer dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med forutsetningene for tilskuddet, herunder tilbakebetalingsregler. 7. 7. Máksindagaldumit Utbetalingsrutiner Máksindagaldumit bohtet ovdan Sámedikki ekonomiijanjuolggadusain ja iešguđet ortnega sierra eavttuin. Utbetalingsrutiner fremkommer av Sametinget økonomireglement og særskilte vilkår for de enkelte ordninger. Váidaga oktavuođas gusto guovvamánu 10. b. 1967-mannosaš Hálddašanláhka. For klagebehandling gjelder Forvaltningsloven av 10. februar 1967. Eaŋkilmearrádusaid sáhttá váidit Sámedikki váiddaorgánii Hálddašanlága vuođul; sierranas ortnegiid váiddaorgána boahtá ovdan Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusas. Enkeltvedtak kan etter reglene i Forvaltningsloven påklages til Sametingets klageorgan; klageorgan for de enkelte ordninger framkommer i Sametingets årlige budsjettvedtak. Doarjjavuostáiváldi galgá dieđihit Sámediggái man muddui doaibmabiju ulbmilat leat ollašuhttojuvvon. Tilskuddsmottaker skal rapportere til Sametinget om tiltakets måloppnåelse. Dat galgá dahkkojuvvot daid doarjjareivve gáibádusaid mielde ja biddjojuvvon áigemeriid siste. Det skal skje i tråd med krav stilt i tilskuddsbrev og innen oppgitt frist. 10. Čuovvoleapmi ja dárkkisteapmi 10. Oppfølging og kontroll Sihkkarastin dihtii rivttes áššemeannudeami doarjjajuolludeami ja - máksima oktavuođas galgá Sámediggi ásahit vuogádagaid, dagaldumiid ja doaibmabijuid mat earret eará galget eastadit, oainnihit ja njulget boasttuvuođaid ja váilevašvuođaid, gč. Stáhta ekonomiijastivrema mearrádusaid čuoggá 2.4 siskkáldas bearráigeahču birra. For å sikre korrekt saksbehandling ved tildeling og utbetaling av tilskudd, skal Sametinget etablere systemer, rutiner og tiltak som blant annet har til oppgave å forebygge, avdekke og korrigere feil og mangler, jf. pkt. 2.4 i Bestemmelser om økonomistyring i staten, om intern kontroll. Doaibmabijut galget veahkehit sihkkarastit rivttes: Tiltakene skal bidra til å sikre korrekt: - bistevaš dieđuid logahallama - registrering av faste data - ohcanmeannudeami, dás maiddá meroštallanbohtosiid duođašteami - søknadsbehandling, herunder dokumentasjon av beregningsresultater - doarjjalohpádusaid logahallama - registrering av gitte tilsagn om tilskudd - doarjjamáksima rivttes olbmui ja rivttes áigái - utbetaling av tilskudd til rett mottaker og til rett tid - logahallama rehketdollui - registrering i regnskapet - duođaštusgieđahallama doarjjavuostáiváldis. - behandling av dokumentasjon fra tilskuddsmottaker Doarjjavuostáiváldi dieđuid dárkkisteapmi Sámediggi galgá dárkkistit daid dieđuid vuostáiváldis, main lea mearkkašupmi Sámedikki doarjjasupmi ja juolludeami merošteapmái. Kontroll av informasjon fra tilskuddsmottaker Sametinget skal kontrollere informasjonen mottakeren sender inn som har betydning for Sametingets beregning av tilskuddsbeløp og tildeling. Čađahuvvon dárkkistandoaimmat galget duođaštuvvot dohkálaččat. Gjennomførte kontrolltiltak skal dokumenteres på en tilfredsstillende måte. Viidáseappot galgá Sámediggi dárkkistit daid raporttaid ulbmiljuksama birra, maid doarjjavuostáiváldi sádde Sámediggái, gč. Stáhta ekonomiijastivrema mearrádusaid čuoggá 6.3.6. Sametinget skal videre kontrollere rapporter som tilskuddsmottakeren senere sender inn om måloppnåelsen, jf. pkt. 6.3.6 i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Dárkkisteapmi galgá heivehuvvot iešguđet doarjjaortnegii ja galgá árvvoštallojuvvot ortnega ulbmila ektui. Dárkkisteapmi galgá leat govttolaš viiddis dárkkisteami ávkki ja goluid ektui. Sametinget skal kartlegge henholdsvis risiko for at det oppstår feil på grunn av problemer med fortolkning av tilskuddsvilkårene og risiko for uregelmessigheter. Ollislaš riskadási árvvoštallama vuođul ja dan vuođul mat dat leat dat deaŧaleamos riskkat, galget mearriduvvot guđe čuoggát leat áigeguovdilepmosat, ja gii dat galgá čađahit bearráigeahču. Ut fra en vurdering av det samlede risikonivå og hva som er de vesentligste risikomomentene, skal det fastsettes hvilke kontrollpunkter som er mest aktuelle, og hvem som skal foreta kontrollen. Sámediggi sáhttá mearridit man muddui doarjjavuostáiváldi raportadieđuid galgá stáhtafápmuduvvon dahje registrerejuvvon dárkkisteaddji leat duođaštan, vejolaččat galgá go viežžat eará dárkkistandieđuid. Sametinget kan bestemme i hvilken utstrekning informasjon i rapporter fra tilskuddsmottaker skal være attestert av statsautorisert eller registrert revisor, eventuelt om andre kontrollmeldinger skal innhentes. 11. 11. Ruovttoluottamáksinnjuolggadusat Tilbakebetalingsregler Sáhttá gáibiduvvot ahte doarjagat galget máksojuvvot ruovttoluotta Sámediggái jus vuostáiváldi ii ollašuhte daid eavttuid mat leat mearriduvvon doarjjareivves, jus son addá boasttu dieđuid dahje jus doarjja ii geavahuvvo juolludeami ulbmiliid mielde dahje jus lea máksojuvvon menddo ollu doarjja. Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger eller tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen eller ved for mye utbetalt tilskudd. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jus vuostáiváldi ii mávsse ruovttoluotta dakkár diliin, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit oažžut ruovttoluotta dan mii lea buorrin. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende. 12. 12. Árvvoštallan Evaluering Sámediggi galgá fuolahit jeavddalaš árvvoštallamiid oaidnin dihtii leat go doarjjaortnegat bevttolaččat resursageavaheami, organiserema ja mearriduvvon ulbmiliid ektui. Sametinget skal sørge for at det jevnlig gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordninger er effektive i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål. 13. Eará mearrádusat 13. Øvrige bestemmelser Eará mearrádusat bohtet ovdan Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusas ja Stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusain. Øvrige bestemmelser fremgår av Sametinget årlige budsjettvedtak og Reglement for økonomistyring i staten. Stuorradikki juolludannjuolggadusaid § 10 vuođul sáhttá Sámediddi dárkkistit ahte ruđat geavahuvvojit eavttuid mielde. I samsvar med Stortingets bevilgningsreglement § 10 kan Sametinget iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene. Dát njuolggadusat bohtet fápmui 01.01.2008, ja daid sáhttá dušše Sámedikki dievasčoahkkin rievdadit dahje fámohuhttit. Dette regelverk trer i kraft 1.1.2008 og kan kun endres eller oppheves av Sametingets plenum. Plána- ja finánsalávdegotti árvalus: Plan- og finanskomiteens innstilling: Álggahus Innledning Ovttas Gieldadepartemeanttain ođasmahtii Sámediggi 2004 dievaslaččat iešguđet doarjjaortnegiid njuolggadusaid Riikkarevišuvnna mearkkašumiid vuođul. I samarbeid med Kommunaldepartementet foretok Sametinget i 2004 en samlet revisjon av retningslinjer for ulike tilskuddsordninger, på bakgrunn av merknader fra Riksrevisjonen. Lávdegotti ja dievasčoahkkima meannudeami vuođđun lei doarjjaortnegiid árvvoštallanraporta maid olggobealde ásahus lei ráhkadan. Grunnlagsmaterialet for behandling i komité og plenum var en ekstern evalueringsrapport av tilskuddsordningene. Dattetge ii dahkan dievasčoahkkin stuorra rievdadusaid. Plenum foretok likevel ikke de store forandringene. Maŋŋá lea Riikkarevišuvdna máŋgga oktavuođas čujuhan headjuvuođaid Sámedikki doarjjaortnegiin ja lea 2005:s ja 2006:s maiddái čujuhan dan Stuorradiggái. I etterkant har Riksrevisjonen ved flere anledninger påpekt svakheter ved Sametingets tilskuddsordninger og har i 2005 og 2006 også påpekt dette for Stortinget. Das čujuhuvvo ahte stáhta njuolggadusat mo árvvoštallat doarjjaruđaid ulbmilollašuhttima ja beaktilis geavaheami, buoret oktiiheivehuvvon njuolggadusat, siskkáldas bearráigeahčču ja árvvoštallanprinsihpat, leat váilevaččat čuvvojuvvon. Det vises til manglende etterlevelse av statlig regelverk for vurdering av måloppnåelse og effektiv bruk av tilskuddsmidlene, bedre samordnet regelverk, metoder for intern kontroll og evalueringsprinsipper. Nu mo njuolggadusat dál leat hábmejuvvon, de dat rihkkot Stáhta ekonomiijanjuolggadusaid. Slik retningslinjene er utformet i dag, er de i strid med Statens økonomireglement. Dát lea duogáš manne sámediggeráđđi bidjá ovdan orthegiid ođasmahttima. Dette er bakgrunnen for at sametingsrådet legger frem revisjon av ordningene. Sámediggeráđđi evttoha čohkket but ortnegiid main sáhttá ohcat doarjaga oktasaš ortnegin oktasaš bajimus njuolggadusain. Sametingsrådet foreslår å samle alle søkerbaserte tilskuddsordninger til en felles ordning med et felles overbyggende regelverk. Doarjjaortnegat galget fuolahuvvot Sámedikki jahkásaš bušeahta bokte ja galget válddahallat ulbmiliid ja ulbmiljoavkkuid, strategiijaid ja doaibmabijuid mat dievaslaččat galget addit doarjagiid vuoruhannjuolggadusaid, muitalit geat galget oažžut doarjaga ja addit doarjjameriid meroštallannjuolggadusaid. Tilskuddordningene skal ivaretas gjennom Sametingets årlige budsjett og skal beskrive mål og målgrupper, strategier og tiltak som samlet skal gi prioriteringsregler for tilskudd, hvem som tildeles tilskudd og beregningsregler for støttesatser. Evttohuvvot fápmudit válddi Sámediggeráđđái earaláhkai hálddašit gitta 30% rádjai dain ruđain mat leat várrejuvvon dain ruđain mat leat várrejuvvon iešguđet ulbmiliidda main sáhttá ohcat doarjaga. Det foreslås å gi fullmakt til Sametingsrådet for omdisponering på inntil 30% av avsatte satser for de enkelte søkerbaserte ordninger som skal disponeres innenfor rammen tildelt søkerbaserte tilskuddsordninger. Vejolaš ođđasisvuoruheamit dahkkojuvvojit bušeahttajagis ja diehtu addojuvvo dievasčoahkkimii. Eventuelle omdisponeringer foretas i budsjettåret og informeres om i plenum. Mearkkašumit: Merknader: Lávdegotti eanetlohku, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtut Roger Pedersen, Aili Keskitalo, Kirsti Guvsám, Ingolf Kvandahl, Ann-Mari Thomassen ja Gunn Britt Retter (NSR. / SáB), ja Komiteens flertall, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.) Roger Pedersen, Aili Keskitalo, Kirsti Guvsám, Ingolf Kvandahl, Ann-Mari Thomassen og Gunn Britt Retter (NSR. Sámeálbmotbellodaga (SáB) lahttu Terje Tretnes, oaivvildit ahte ráđi rievdadusat nannejit maiddái politihkalaš stivrejumi Sámedikki váikkuhangaskaoapme geavahemiin Sámedikki dievasčoahkkima ovddas. / SfP), og medlemmet fra Samefolkets parti (SfP) Terje Tretnes, mener at rådets endringer også vil styrke den politiske styringen med bruken av Sametingets virkemiddelordinger for Sametinget i plenum. Sámedikki váikkuhangaskaoapmeortnegat leat deaŧalaš reaidun nannet ja ovddidit sámi giela ja kultuvrra ja galgá sáhttit buvttihit servodat- ja geavaheaddjiváikkuhusaid maid sáhttá mihtidit. Sametingets virkemiddelordninger er viktige verktøy for å styrke og utvikle samisk språk og kultur og skal kunne bidra til målbare samfunns- og brukereffekter. Nu lea ge deaŧalaš ahte leat dakkár stivrenreaiddut go njuolggadusat mat dorjot prinsihpaid maiguin sáhttá árvvoštallat ulmiljuksama ja ruđaid beaktilis geavaheami. Det er dermed viktig å ha styringsverktøy i form av regelverk som støtter opp om prinsipper for vurdering av måloppnåelser og effektiv bruk av midlene. Lávdegotti eanetlohku oaivvilda ahte oktasaš ortnet oktasaš njuolggadusaiguin váikkuhivččii ahte buorebut oaidná geat dat leat doarjjaohccin ja mo doarjagat hálddašuvvojit. Komiteens flertall mener at en felles ordning med et felles regelverk vil bidra til større oversiktlighet for både tilskuddssøkere og tilskuddsforvaltningen. Maiddái guhkit áiggi vuollái seasttášii Sámediggi ruđaid oanehat hálddašanáiggi geavahemiin go lea dušše okta ortnet maid váldit vuhtii dan sadjái go otná máŋga sierranas ortnega. Det vil også på sikt være økonomisk besparende for Sametinget med mindre tidsbruk i forvaltningen når man bare har en ordning å forholde seg til i stedet for dagens mange ulike ordninger. Eai ge dárbbašuvvošedje divrras birrajohtolas árvvoštallamat. Det vil heller ikke være nødvendig med kostbare periodevise evalueringer. Dálá vuogi mielde juogaduvvojit ruđat bienasta bitnii Sámedikki jahkásaš bušeahtas ja biddjojuvvojit strategiijat, doaibmabijut ja ulbmilčilgehusat. Nå legges det opp til detaljerte fordelinger i Sametingets årlige budsjett med strategier, tiltak og målbeskrivelser. Šaddá álkit mihtidit man muddui doaibmabijut bohtet sámi álbmogii buorrin. Det vil bli lettere å måle hvorvidt tiltak er kommet det samiske folket til gode. Bušeahtas sáhttá muddet ja heivehit ortnegiid jagis jahkái daid servodat- ja geavaheaddjiváikkuhusaid ektui maid Sámedikki dievasčoahkkin geahččala ollašuhttit. Gjennom budsjettet kan man regulere og tilpasse ordningene hvert år i forhold til de samfunnsog brukereffektene Sametinget i plenum hele tiden søker å oppnå. Evttohus: Forslag: Lávdegotti eanetlohku, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtuin Roger Pedersen, Aili Keskitalo, Kirsti Guvsám, Ingolf Kvandahl, Ann-Mari Thomassen ja Gunn Britt Retter (NSR. / SáB), ja Komiteens flertall, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.) Roger Pedersen, Aili Keskitalo, Kirsti Guvsám, Ingolf Kvandahl, Ann-Mari Thomassen og Gunn Britt Retter (NSR. Sámeálbmotbellodaga (SáB) lahtus Terje Tretnes, lea čuovvovaš evttohus: / SfP), og medlemmet fra Samefolkets parti (SfP) Terje Tretnes, har følgende forslag: Evttohus 1 Forslag 1 3. teakstaoasi 1. cealkka rievdaduvvo dánin: Sámediggeráđđái fápmuduvvo váldi earaláhkai hálddašit gitta 20% rádjai dain ruđain mat leat várrejuvvon iešguđet ulbmiliidda main sáhttá ohcat doarjaga. 3. avsnitt, 1. Setning endres til: Sametingsrådet gis fullmakt til å omdisponere inntil 20 % av avsatte midler til de enkelte søkerbaserte formål. Evttohus Bargiidbellodaga sámediggejoavkku (Bb) lahtuin Egil Olli, Sten Erling Jönsson, Willy Forslag fra medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.) Ørnebakk, Vibeke Larsen, Wiebke Slåtsveen ja Magnhild Mathisen, ja Finnmárkkulistta (FIN) lahtus Toril Bakken: Egil Olli, Sten Erling Jönsson, Willy Ørnebakk, Vibeke Larsen, Wiebke Slåtsveen og Magnhild Mathisen, og medlemmet fra Finnmarkslista (FIN.) Toril Bakken: Evttohus 2 Forslag 2 Rievdadusevttohus: 3. teakstaoasi 1. cealkka rievdaduvvo dánin: Sámedikki doarjjastivrii fápmuduvvo váldi earaláhkai hálddašit gitta 10% rádjai …. Forslag til endringer: 3. avsnitt, 1. setning endres til: Sametingets tilskuddsstyre gis fullmakt til å omdisponere inntil 10% …. Čuokkis 4 Olles teaksta sihkkojuvvo ja sadjái boahtá čuovvovaš teaksta: Galget ráhkaduvvot gáibádusat ohcamii mat leat relevánta iešguđet doarjjaortnegii. Punkt 4 Hele teksten strykes og erstattes med følgende tekst: Det utarbeides krav til søknaden som er relevant for den enkelte tilskuddsordning. Lávdegotti ráva: Komiteens tilrådning: Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja árvala ahte Sámediggi mearrida čuovvovaččat: Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende: Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi mearrádusárvalusa. Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 38 čoahkis. Av 43 representanter var 38 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 2 čuokkis 4 ja čuokkis 6 eai ovddiduvvon. ŽPlan- og finanskomiteens forslag 2 pkt. 4 og pkt. 6 ble ikke fremmet. Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 2 hilgojuvvui 19 jienáin, gos čoahkkinjođiheaddji geavahii iežas duppaljiena. ŽPlan- og finanskomiteens forslag 2 ble forkastet med 19 stemmer, hvor møteleder benyttet seg av sin dobbelstemme. 19 jienastedje beali. 19 stemmer for. Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 1 mearriduvvui ovttajienálaččat. ŽPlan- og finanskomiteens forslag 1 ble enstemmig vedtatt. Plána- ja finánsalávdegotti ráva mearriduvvui ovttajienálaččat. ŽPlan- og finanskomiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 1 Ann-Mari Thomassen, áššejođiheaddji 2 Willy Ørnebakk Terje Tretnes Jarle Jonassen Willy Ørnebakk 3 Jarle Jonassen 4 Miriam Paulsen 5 Terje Tretnes 6 Jarle Jonassen 7 Willy Ørnebakk 8 Jarle Jonassen Ann-Mari Thomassen Willy Ørnebakk, čoahkkinortnegii Aili Keskitalo, čoahkkinortnegii Terje Tretnes, čoahkkinortnegii Willy Ørnebakk, čoahkkinortnegii 1 Ann-Mari Thomassen, saksordfører 2 Willy ØrnebakkTerje Tretnes Jarle Jonassen Willy Ørnebakk 3 Jarle Jonassen 4 Miriam Paulsen 5 Terje Tretnes 6 Jarle Jonassen 7 Willy Ørnebakk 8 Jarle Jonassen Ann-Mari Thomassen, saksordfører Willy Ørnebakk, forretningsorden Aili Keskitalo, forretningsorden Terje Tretnes, forretningsorden Willy Ørnebakk, forretningsorden VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Dat Sámedikki ortnegat main sáhttá ohcat doarjaga, čohkkejuvvojit oktan oktasaš ortnegin. Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger samles til én felles ordning. Dán ortnegis galget leat oktasaš bajimus njuolggadusat mat leat biddjojuvvon Stáhta ekonomiijastivrema ja doarjjahálddašeami vuođul Stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusaid ja Stáhta ekonomiijastivrema mearrádusaid bokte. Denne ordningen skal ha felles overbyggende regelverk i henhold til krav til økonomistyring og tilskuddsforvaltning i Staten gjennom Regelverk for økonomistyring i Staten og Bestemmelser om økonomistyring i Staten. Sámedikki sierranas ortnegat main sáhttá ohcat doarjaga, fuolahuvvojit Sámedikki jahkebušeahta bokte. Sametingets ulike søknadsbaserte tilskuddsordninger ivaretas gjennom Sametingets årsbudsjett. Bušeahttamearrádusas galget leat ulbmilat, mearriduvvon ulbmiljoavkkut, strategiijat ja daid doaibmabijuid válddahallan maid vuođul sáhttá ráhkadit doarjjavuoruhannjuolggadusaid, geaidda juolluduvvo doarjja ja eará njuolggadusat maid vuođul sáhttá meroštallat doarjjameriid ja ruhtasturrodagaid. Budsjettvedtaket skal inneholde mål og målgruppedefinisjoner, strategier og beskrivelse av tiltak som samlet gir nødvendige prioriteringsregler for tilskudd, hvem som tildeles tilskudd og øvrige beregningsregler for støttesatser og beløpsstørrelser. Sámediggeráđđái fápmuduvvo váldi earaláhkai hálddašit gitta 20 % rádjai dain ruđain mat leat várrejuvvon iešguđet ulbmiliidda main sáhttá ohcat doarjaga. Sametingsrådet gis fullmakt til å omdisponere inntil 20 % av avsatte midler til de enkelte søkerbaserte formål. Ruđat galget hálddašuvvot daid rámmaid siskkabealde, mat leat juolluduvvon Sámedikki ortnegiidda main sáhttá ohcat doarjaga. Midlene skal disponeres innenfor rammen tildelt til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger. Sámediggeráđđi galgá bušeahttajagis dieđihit dievasčoahkkimii jus ruđat hálddašuvvojit earaláhkai. Sametingsrådet skal i budsjettåret informere plenum om eventuelle omdisponeringer. Ruđaid earaláhkai hálddašeapmi galgá dahkkojuvvot bušeahttajagis ja dat galgá ákkastuvvot manne lea dahkkojuvvon. Omdisponeringer skal begrunnes og foretas i budsjettåret. Njuolggadusat daid Sámedikki ortnegiid várás main sáhttá ohcat doarjaga Regelverk for Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning Doarjjaortnegat galget leat veahkkin láhčit dilálašvuođaid dasa ahte sámi álbmotjoavkkut Norggas sáhttet sihkkarastit, nannet ja ovddidit sámi servodaga máŋggabealatvuhtii, dásseárvui ja ollislašvuhtii. Tilskuddsordningene skal bidra til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre, styrke og utvikle det samiske samfunn bygd på prinsipper om mangfold, likestilling og helhetlig perspektiv. Sámediggi galgá ulbmillaš doarjjortnetgeavahemiin fuolahit ahte dat váikkuhusat geavaheaddjái ja servodahkii, mat leat mearriduvvon jahkásaš bušeahttamearrádusain sierranas surggiid várás, ollašuhttojuvvojit dohkálaččat. Sametinget skal gjennom målrettet bruk av tilskuddsordningene sørge for å oppnå tilfredsstillende bruker- og samfunnseffekter fastsatt gjennom årlige budsjettvedtak på de ulike sektorer. Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusain leat juohke ulbmilii várrejuvvon ruđat. I Sametingets årlige budsjettvedtak er et angitt beløp avsatt til hvert formål. Bušeahttamearrádusas galget leat doarjjaortnetulbmilat, juolludaneavttut, ulmiljuksaneavttut, doarjjavuoruheamit, juolludaneavttut mat leat biddjojuvvon ulbmiljoavkkuid ja eará formáliagáibádusaid vuođul ja eará njuolggadusat maid vuođul sáhttá meroštallat doarjjameriid ja ruhtasturrodagaid. Budsjettvedtaket skal inneholde mål for tilskuddsordningen, målgruppedefinisjoner, kriterier for måloppnåelse, prioriteringer for tilskudd, tildelingskriterier som følger av målgruppedefinisjon og andre formaliakrav og øvrige beregningsregler for støttesatser og beløpsstørrelser Ortnegat galget almmuhuvvot nu ahte guovdilis ulbmiljoavkkuid juksá mediaid ja Sámedikki ruovttusiiddu bokte. Kunngjøring av ordningene skal foretas slik at den aktuelle målgruppen nås gjennom media og på Sametingets hjemmeside. Almmuhus galgá válddahallat doarjjaortnega ulbmila ja juolludaneavttuid. Kunngjøringen skal beskrive formålet med tilskuddsordningen og tildelingskriterier. Viidáseappot galget gáibádusat ohcamii ja ohcanáigemearri almmuhuvvot ja gosa ohcan galgá sáddejuvvot. Videre skal det opplyses om krav til søknaden og søknadsfrist og hvor søknaden skal sendes. 3. Ulbmiljuksama mihtut ja eavttut 3. Mål og kriterier for måloppnåelse Ortnegiid ulbmiljuksama mihtut ja eavttut mearriduvvojit Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusain. Mål og kriterier for måloppnåelse for ordningene fastsettes i Sametingets årlige budsjettvedtak. 4. Gáibádusat ohcama sisdollui ja hápmái 4. Krav til søknadens innhold og form Doarjja addojuvvo vuolláičállojuvvon ohcama vuođul, mas lea ohcci namma ja poastačujuhus, telefon- ja fáksanummir, fitnodaga, ealáhusdoalli ja searvvi organisašuvdnanummir, ovttaskas olbmo persovdnanummir, báŋkokontonummir, čilgehus masa doarjja ohccojuvvo, čilgehus manne ohcá doarjaga, ohcci vásáhusat ja duogáš, prošeaktačilgehus, ohcansubmi ja bušeahtta, guovdilis ovttasbargobealit, áigeplána man mielde prošeakta galggašii ovdánit dahje plána mo ruđat galget geavahuvvot, goluid merošteapmi ja ruhtadanplána. Tilskudd gis på grunnlag av signert søknad som skal inneholde søkernes navn og postadresse, telefonog faksnummer, organisasjonsnummer for foretak, næringsdrivende og foreninger, personnummer for privatpersoner, bankkontonummer, hva det søkes støtte til, begrunnelse for søknaden, søkers erfaring og bakgrunn, prosjektbeskrivelse, søknadssum og budsjett, aktuelle samarbeidspartnere, framdriftsplan alternativt plan over bruken av midlene, kostnadsoverslag og finansieringsplan. Eanet gáibádusat ohcamii sáhttet biddjojuvvot iešguđet doarjjaortnega várás. Ytterligere krav til søknaden kan fastsettes for den enkelte tilskuddsordning. Ohcan galgá sáddejuvvot almmuhuvvon ohcanáigemeriid siskkobealde. Søknad må sendes innenfor kunngjorte søknadsfrister. Doarjjaohcamat álggahuvvon ja čađahuvvon doaibmabijuide eai meannuduvvo. Søknader til igangsatte og gjennomførte tiltak behandles ikke. Ohccit geat leat logahallojuvvon fitnodatregistarii, galget álo bidjat mielddusin duođaštusa mii čájeha vearrovealggi, vearrogessosa ja lasseárvodivada mii ii leat boarráset go 2 mánu. Søkere registrert i foretaksregisteret skal alltid legge ved attest for skyldig skatt, skattetrekk og merverdiavgift som ikke er eldre enn 2 måneder. Ohcci doaibma galgá doaimmahuvvot gustojeaddji lágaid ja njuolggadusaid vuođul, dás maiddái vearro- ja divat- ja rehkedoallolágaid vuođul. Søkerens virksomhet skal drives i samsvar med gjeldende lover og regler, herunder skatte- og avgiftsog regnskapslovgivningen. Ovttaskas olbmot galget duođaštit vearrovealggi. Privatpersoner skal levere attest for skyldig skatt. 5. Ohcamiid meannudeapmi 5. Behandling av søknader Buot áššemeannudeapmái gustojit Hálddašanlága mearrádusat, erenoamážit kapihttalaš bealátkeahtesvuođa, bagadangeatnegasvuođa, áššemeannudanáiggi ja jávohisvuođabákku birra, ja maiddái eaŋkilmearrádusaid vuođustangeatnegasvuohta. For all saksbehandling gjelder Forvaltningslovens bestemmelser, særskilt kapitlene om ugildhet, veiledningsplikt, saksbehandlingstid og taushetsplikt, samt begrunnelsesplikt for enkeltvedtak. Dorjjajuolludanmearrádusat galget leat čálalaččat duođaštuvvon. Avgjørelser om tildeling av tilskudd skal være skriftlig dokumentert. Doarjjaohcamat galget leat Sámedikkis ovdalgo plánejuvvon doaibmabidju álggahuvvo. Søknader om tilskudd må være Sametinget i hende før planlagte tiltak igangsettes. Doarjjaohcamat čađahuvvon doaibmabijuide eai meannuduvvo. Søknader om tilskudd til gjennomførte tiltak behandles ikke. Doarjjaohcamat álggahuvvon doaibmabijuide sáhttet meannuduvvot jus Sámediggi lea ožžon ohcama ovdalgo doaibmabidju álggahuvvui. Søknader om tilskudd til igangsatte tiltak kan behandles dersom Sametinget har mottatt søknaden før tiltaket igangsettes. Dattetge ohcan meannuduvvo dušše go ortnega ulbmil lea nannet gánnáheami dainna lágiin ahte dat veahkeha fidnet buoret ruhtadeami. Dette gjelder likevel bare dersom ordningen har som formål å styrke lønnsomheten gjennom å bidra til en gunstigere finansiering. Juolluduvvon ohcan galgá duođaštuvvot doarjjareivviin mii sáddejuvvo juohke ovtta vuostáiváldái. Tilskuddsbrev - ulbmila ja guđe doaibmabijuide doarjja galgá geavahuvvot Innvilget søknad skal bekreftes med tilskuddsbrev som sendes hver enkelt mottaker. - dorjjageavahaneavttuid mat leat mearriduvvon Sámedikki bušeahttamearrádusas ja vuostáiváldi áigemeari dohkkehit eavttuid - Tilskuddsbrevet skal beskrive: mottakers navn, postadresse, organisasjonsnummer og kontonummer som benyttes til utbetaling av tilskuddet. - bearráigeahččandoaimmat mat sáhttet čađahuvvot, čujuhettiin juolludannjuolggadusaid § 10 nuppi lađđasii - formål og hva slags tiltak tilskuddet forutsettes benyttet til - tilskuddsbeløp - utbetalingsordning - vilkår for bruken av midlene fastsatt i Sametingets budsjettvedtak og frist for mottakeren til å akseptere vilkårene - krav til rapportering - kontrolltiltak som kan bli iverksatt, med henvisning til bevilgningsreglementet § 10 annet ledd - reaksjonsformer dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med forutsetningene for tilskuddet, herunder tilbakebetalingsregler. 7. 7. Máksindagaldumit Utbetalingsrutiner Máksindagaldumit bohtet ovdan Sámedikki ekonomiijanjuolggadusain ja iešguđet ortnega sierra eavttuin. Utbetalingsrutiner fremkommer av Sametinget økonomireglement og særskilte vilkår for de enkelte ordninger. Váidaga oktavuođas gusto guovvamánu 10. b. 1967-mannosaš Hálddašanláhka. For klagebehandling gjelder Forvaltningsloven av 10. februar 1967. Eaŋkilmearrádusaid sáhttá váidit Sámedikki váiddaorgánii Hálddašanlága vuođul; sierranas ortnegiid váiddaorgána boahtá ovdan Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusas. Enkeltvedtak kan etter reglene i Forvaltningsloven påklages til Sametingets klageorgan; klageorgan for de enkelte ordninger framkommer i Sametingets årlige budsjettvedtak. Doarjjavuostáiváldi galgá dieđihit Sámediggái man muddui doaibmabiju ulbmilat leat ollašuhttojuvvon. Tilskuddsmottaker skal rapportere til Sametinget om tiltakets måloppnåelse. Dat galgá dahkkojuvvot daid doarjjareivve gáibádusaid mielde ja biddjojuvvon áigemeriid siste. Det skal skje i tråd med krav stilt i tilskuddsbrev og innen oppgitt frist. 10. Čuovvoleapmi ja dárkkisteapmi 10. Oppfølging og kontroll Sihkkarastin dihtii rivttes áššemeannudeami doarjjajuolludeami ja - máksima oktavuođas galgá Sámediggi ásahit vuogádagaid, dagaldumiid ja doaibmabijuid mat earret eará galget eastadit, oainnihit ja njulget boasttuvuođaid ja váilevašvuođaid, gč. Stáhta ekonomiijastivrema mearrádusaid čuoggá 2.4 siskkáldas bearráigeahču birra. For å sikre korrekt saksbehandling ved tildeling og utbetaling av tilskudd, skal Sametinget etablerer systemer, rutiner og tiltak som blant annet har til oppgave å forebygge, avdekke og korrigere feil og mangler, jf. pkt. 2.4 i Bestemmelser om økonomistyring i staten, om intern kontroll. Doaibmabijut galget veahkehit sihkkarastit rivttes: Tiltakene skal bidra til å sikre korrekt: - bistevaš dieđuid logahallama - registrering av faste data - ohcanmeannudeami, dás maiddá meroštallanbohtosiid duođašteami - søknadsbehandling, herunder dokumentasjon av beregningsresultater - doarjjalohpádusaid logahallama - registrering av gitte tilsagn om tilskudd - doarjjamáksima rivttes olbmui ja rivttes áigái - utbetaling av tilskudd til rett mottaker og til rett tid - logahallama rehketdollui - registrering i regnskapet - duođaštusgieđahallama doarjjavuostáiváldis. - behandling av dokumentasjon fra tilskuddsmottaker Doarjjavuostáiváldi dieđuid dárkkisteapmi Sámediggi galgá dárkkistit daid dieđuid vuostáiváldis, main lea mearkkašupmi Sámedikki doarjjasupmi ja juolludeami merošteapmái. Kontroll av informasjon fra tilskuddsmottaker Sametinget skal kontrollere informasjonen mottakeren sender inn som har betydning for Sametingets beregning av tilskuddsbeløp og tildeling. Čađahuvvon dárkkistandoaimmat galget duođaštuvvot dohkálaččat. Gjennomførte kontrolltiltak skal dokumenteres på en tilfredsstillende måte. Viidáseappot galgá Sámediggi dárkkistit daid raporttaid ulbmiljuksama birra, maid doarjjavuostáiváldi sádde Sámediggái, gč. Stáhta ekonomiijastivrema mearrádusaid čuoggá 6.3.6. Sametinget skal videre kontrollere rapporter som tilskuddsmottakeren senere sender inn om måloppnåelsen, jf. pkt. 6.3.6 i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Dárkkisteapmi galgá heivehuvvot iešguđet doarjjaortnegii ja galgá árvvoštallojuvvot ortnega ulbmila ektui. Dárkkisteapmi galgá leat govttolaš viiddis dárkkisteami ávkki ja goluid ektui. Sametinget skal kartlegge henholdsvis risiko for at det oppstår feil på grunn av problemer med fortolkning av tilskuddsvilkårene og risiko for uregelmessigheter. Ollislaš riskadási árvvoštallama vuođul ja dan vuođul mat dat leat dat deaŧaleamos riskkat, galget mearriduvvot guđe čuoggát leat áigeguovdilepmosat, ja gii dat galgá čađahit bearráigeahču. Ut fra en vurdering av det samlede risikonivå og hva som er de vesentligste risikomomentene, skal det fastsettes hvilke kontrollpunkter som er mest aktuelle, og hvem som skal foreta kontrollen. Sámediggi sáhttá mearridit man muddui doarjjavuostáiváldi raportadieđuid galgá stáhtafápmuduvvon dahje registrerejuvvon dárkkisteaddji leat duođaštan, vejolaččat galgá go viežžat eará dárkkistandieđuid. Sametinget kan bestemme i hvilken utstrekning informasjon i rapporter fra tilskuddsmottaker skal være attestert av statsautorisert eller registrert revisor, eventuelt om andre kontrollmeldinger skal innhentes. 11. 11. Ruovttoluottamáksinnjuolggadusat Tilbakebetalingsregler Sáhttá gáibiduvvot ahte doarjagat galget máksojuvvot ruovttoluotta Sámediggái jus vuostáiváldi ii ollašuhte daid eavttuid mat leat mearriduvvon doarjjareivves, jus son addá boasttu dieđuid dahje jus doarjja ii geavahuvvo juolludeami ulbmiliid mielde dahje jus lea máksojuvvon menddo ollu doarjja. Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger eller tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen eller ved for mye utbetalt tilskudd. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Jus vuostáiváldi ii mávsse ruovttoluotta dakkár diliin, de sáhttá Sámediggi rievtti bokte gáibidit oažžut ruovttoluotta dan mii lea buorrin. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslig skritt for å få utbetalt tilgodehavende. 12. 12. Árvvoštallan Evaluering Sámediggi galgá fuolahit jeavddalaš árvvoštallamiid oaidnin dihtii leat go doarjjaortnegat bevttolaččat resursageavaheami, organiserema ja mearriduvvon ulbmiliid ektui. Sametinget skal sørge for at det jevnlig gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordninger er effektive i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål. 13. Eará mearrádusat 13. Øvrige bestemmelser Eará mearrádusat bohtet ovdan Sámedikki jahkásaš bušeahttamearrádusas ja Stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusain. Øvrige bestemmelser fremgår av Sametinget årlige budsjettvedtak og Reglement for økonomistyring i staten. Stuorradikki juolludannjuolggadusaid § 10 vuođul sáhttá Sámediddi dárkkistit ahte ruđat geavahuvvojit eavttuid mielde. I samsvar med Stortingets bevilgningsreglement § 10 kan Sametinget iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene. Dát njuolggadusat bohtet fápmui 01.01.2008, ja daid sáhttá dušše Sámedikki dievasčoahkkin rievdadit dahje fámohuhttit. Dette regelverk trer i kraft 1.1.2008 og kan kun endres eller oppheves av Sametingets plenum. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 27.09.07 dii.19.05 Behandlingen av saken ble avsluttet 27.09.07 kl. 19.05 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 44/07 Finnmárkkuopmodaga bearráigeahccanlávdegoddi – peršonnalaš várrelahtu nammadeapmi Sak 44/07 Finnmarkseiendommens kontrollkomité - oppnevning av personlig varamedlem Arkiivaáššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. 07/10806 / 25 - 58 - 14.09.07 Sametingets plenum25. Meannudeamit - 28.09.07044/07 Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Saken påbegynt torsdag 27. september 2007 kl. 19.05 Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga čakčamánu 27. b. 2007 dii.19.05 Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel I Mildosat SametingsrådetSak R 106/07 Finnmarkseiendommens kontrollkomite Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus - oppnevning av personlig varamedlem Sámediggeráđđi Sak R 106/07 Finnmarkseiendommens kontrollkomite Sak 25/07Finnmarkseiendommens kontrollkomite - oppnevning av nytt medlem Sak 56/05 Oppnevning til Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomiteen. II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Válgalávdegottii mearrádusárvalus: Valgkomiteens forslag til innstilling: Sámediggi nammada Wiebke Synnøve Slåtsveen Jan Erik Henriksena peršovnnalaš várrelahttun Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddái. Sametinget oppnevner Wiebke Slåttsveen som personlig varamedlem for Jan Erik Henriksen til Finnmarkseiendommens kontrollkomite. III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 43 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Válgalávdegotti evttohus mearriduvvui ovttajienálaččat. ŽValgkomiteens forslag ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggi nammada Wiebke Synnøve Slåtsveen Jan Erik Henriksena peršovnnalaš várrelahttun Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddái. Wiebke Slåttsveen ble valgt som personlig varamedlem for Jan Erik Henriksen til Finnmarkseiendommens kontrollkomite. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 27.09.07 dii.19.10 Behandlingen av saken ble avsluttet 27.09.07 kl. 19.10 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 45/07 Virgelohpi doaimmas sámediggepresideantan Sak 45/07 Permisjon fra vervet som sametingspresident Arkiivaáššenr.. 07/34406 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Čoahkkinjođihangoddi 31.08.07 07/07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 45/07 Møtelederskapet31.08.0707/07 Nærings- og kulturkomiteen12. - 14.09.07 Sametingets plenum25. I Mildosat - 28.09.0745/07 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel 31.08.07 Čoahkkinjođihangotti Ášši 07/07 Áili Keskitalo Søknad om permisjon 31.08.07MøtelederskapetSak 07/07 Aili KesikitaloSøknad om permisjon VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Ášši gessojuvvo. Saken trekkes. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 46/05 Sámediggerádi válljen Sak 46/07 Valg av sametingsråd Arkiivaáššenr.. 07/1125 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Sametingets plenum25. Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 46/07 - 28.09.0746/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku čakčamánu 26.b.2007 dii. 09.00. Saken påbegynt onsdag 26. september 2007 kl. 11.35 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Evttohus 1, áirras Egil Olli, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Forslag 1 fra representant Egil Olli, APs sametingsgruppe Evttohus ođđa sámediggeráđđái: Forslag til nytt sametingsråd: Egil Olli presideanta Marianne Balto várrepresideanta Vibeke Larsen lahttu Hilde Anita Nyvoll lahttu Jørn Are Gaski lahttu Egil Olli president Marianne Baltovisepresident Vibeke Larsen medlem Hilde Anita Nyvoll medlem Jørn Are Gaskimedlem III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 40 čoahkis. Av 43 representanter var 40 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Bargiidbellodaga sámediggejoavkku evttohus 1, mearriduvvui 34 jienain 6 jiena vuostá. ŽForslag 1 fra Egil Olli ble vedtatt med 34 stemmer mot 6 stemmer. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte Lene Hansen, čoahkkinortnegii Terje Tretnes, čoahkkinortnegii Josef Vedhugnes, čoahkkinortnegii 1 Egil Olli, áššejođiheaddji Terje Tretnes Egil Olli 2 Aili Keskitalo 3 Per Andersen Bæhr Marianne Balto Egil Olli 4 Jánoš Trosten Bjarne Store-Jakobsen Egil Olli Willy Ørnebakk Jánoš Trosten 5 Lene Hansen Marianne Balto Jørn Are Gaski Bjarne Store-Jakobsen Lene Hansen 6 Isak Mathis O. Hætta 7 Anders Urheim 8 Terje Tretnes 9 Olaf Eliassen 10 Toril Bakken 11 Kirsten Appfjell-Eira 12 Jarle Jonassen 13 Jørn Are Gaski 14 Aili Keskitalo 15 Willy Ørnebakk 16 Egil Olli 17 Marianne Balto 18 Klemet Erland Hætta 19 Johan Mikkel Sara 20 Magnhild Mathisen 21 Isak Mathis O. Hætta Anders Urheim, čoahkkinortnegii 22 Isak Mathis O. Hætta, čoahkkinortnegii Anders Urheim, čoahkkinortnegii Lene Hansen, čoahkkinortengii Terje Tretnes, čoahkkinortengii 23 Aili Keskitalo 24 Egil Olli Terje Tretnes, čoahkkinortnegii Lene Hansen, forretningsorden Terje Tretnes, forretningsorden Josef Vedhugnes, forretningsorden Egil Olli saksordførerTerje Tretnes Egil Olli Aili Keskitalo Per Andersen BæhrMarianne Balto Egil Olli Jánoš TrostenBjarne Store-Jakobsen Egil Olli Willy Ørnebakk Jánoš Trosten Lene HansenMarianne Balto Jørn Are Gaski Bjarne Store-Jakobsen Lene Hansen Isak Mathis O. Hætta Anders Urheim Terje Tretnes Olaf Eliassen 10 Toril Bakken 11 Kirsten Appfjell-Eira 12 Jarle Jonassen 13 Jørn Are Gaski 14 Aili Keskitalo 15 Willy Ørnebakk 16 Egil Olli 17 Marianne Balto 18 Klemet Erland Hætta 19 Johan Mikkel Sara 20 Magnhild Mathisen 21 Isak Mathis O. Hætta 22 Isak Mathis O. Hætta Anders Urheim, forretningsorden Lene Hansen, forretningsorden Terje Tretnes, forretningsorden 23 Aili Keskitalo 24 Egil Olli Terje Tretnes, forretningsorden VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Egil Olli presidenta Marianne Balto várrepresidenta Vibeke Larsen lahttu Hilde Anita Nyvoll lahttu Jørn Are Gaski lahttu Egil Olli president Marianne Balto visepresident Vibeke Larsen medlem Hilde Anita Nyvoll medlem Jørn Are Gaski medlem Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 26.09.07 dii.13.45 Behandlingen av saken ble avsluttet 26.09.07 kl. 13.45 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 047/07 Válgalávdegotti válljen Sak 047/07 Valg av valgkomité Arkiivaáššenr.. 007/1125 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Sametingets plenum24.-28.09.07047/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku čakčamánu 26.b.2007 dii. 16.30. Saken påbegynt onsdag 26. september 2007 kl. 16.30 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Evttohus 1, áirras Lene Hansen, NSR:a sámediggejoavku Forslag 1, fra representant Lene Hansen, NSR sametingsgruppe 1. 1. Kjersti Myrnes Balto, jođiheadjji 2. Kjersti Myrnes Balto, leder 2. John Harald Skum, lahttun John Harald Skum, medlem Evttohus 2, áirras Josef Vedhugnes, BB:a sámediggejoavku Forslag 2, fra representant Josef Vedhugnes, AP sametingsgruppe 1. 1. Magnhild Mathisen, nubbijođiheaddji 2. Magnhild Mathisen, nestleder 2. Josef Vedhugnes, lahttun 3. Josef Vedhugnes, medlem 3. Kirsten Appfjell-Eira, lahttun Kirsten Appfjell-Eira, medlem III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 43 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Lene Hansen evttohus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽForslag 1 fra Lene Hansen ble enstemmig vedtatt. Josef Vedhugnes evttohus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽForslag 2 fra Josef Vedhugnes ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 1 Marianne Balto, áššejođiheaddji 2 Lene Hansen 3 Terje Tretnes 4 Josef Vedhugnes 5 Marianne Balto 1 Marianne Balto, saksordfører 2 Lene Hansen 3 Terje Tretnes 4 Josef Vedhugnes 5 Marianne Balto VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Čuovvovaččat válljejuvvojedje válgalávdegoddái: Følgende medlemmer ble valgt til Sametingets valgkomité: 1. 1. Kjersti Myrnes Balto jođiheadjji 2. Kjersti Myrnes Balto, leder 2. Magnhild Mathisen nubbijođiheaddji 3. Magnhild Mathisen, nestleder 3. John Harald Skum lahttun 4. John Harald Skum, medlem 4. Josef Vedhugnes lahttun 5. Josef Vedhugnes, medlem 5. Kirsten Appfjell-Eira lahttun Kirsten Appfjell-Eira, medlem Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 26.09.07 dii.16.45 Behandlingen av saken ble avsluttet 26.09.07 kl. 16.45. Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 048/07 Coahkkinjodihangotti válljen Sak 048/07 Valg av møtelederskap Arkiivaáššenr.. 07/1125 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Meannudeamit Valgkomiteen27.09.07004/07 Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Sametingets plenum25. Válgalávdegoddi 27.09.07 004/07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 48/07 - 28.09.07048/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui bearjadaga čakčamánu 28. b. 2007 dii.09.15 Saken påbegynt fredag 28. september 2007 kl. 09.15 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Válgalávdegotti mearrádusárvalus: Valgkomiteens innstilling: 1. 1. Jarle Jonassen, jođiheaddji 2. Jarle Jonassen, leder 2. Inger Jørstad, nubbijođiheaddji 3. Inger Jørstad, nestleder 3. Tone Finnesen 4. Tone Finnesen 4. Susanne Andersen 5. Susanne Andersen 5. Henrik Eriksen Henrik Eriksen III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 40 čoahkis. Av 43 representanter var 40 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Válgalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienálaččat. ŽValgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte Sáhkavuorru Replihkka Willy Ørnebakk, Willy Ørnebakk, čoahkkinortnegii Aili Keskitalo, čoahkkinortnegii 1 Kjersti Myrnes Balto, áššejođiheaddji Aili Keskitalo, čoahkkinortnegii 2 Jánoš Trosten forretningsorden Aili Keskitalo, forretningsorden 1 Kjersti Myrnes Balto, saksordfører Aili Keskitalo, forretningsorden Jánoš Trosten VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Čuovvovaččat válljejuvvojedje čoahkkinjođihangoddái: Følgende representanter ble valgt til møtelederskapet: 1. 1. Jarle Jonassen jođiheaddji 2. Jarle Jonassen, leder 2. Inger Jørstad nubbijođiheaddji 3. Inger Jørstad, nestleder 3. Tone Finnesen lahttu 4. Tone Finnesen 4. Susanne Andersen lahttu 5. Susanne Andersen 5. Henrik Eriksen lahttu Henrik Eriksen Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 28.09.07 dii.09.18 Behandlingen av saken ble avsluttet 28.09.07 kl. 09.18 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 049/07 Bearráigeahccanlavdegotti válljen Sak 049/07 Valg av kontrollkomite Arkiivaáššenr.. 07/112506 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Valgkomiteen27.09.07005/07 Sametingets plenum25. Válgalávdegoddi 27.09.07 005/07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 49/07 - 28.09.0749/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui bearjadaga čakčamánu 28. b. 2007 dii. 09.18 Saken påbegynt fredag 28. september 2007 kl. 09.18 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Válgalávdegotti mearrádusárvalus: Valgkomiteens innstilling: III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 40 čoahkis. Av 43 representanter var 40 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Válgalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienálaččat. ŽValgkomiteens forslag ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Čuovvovaččat válljejuvvojedje bearráigeahččanlávdegoddái: Følgende medlemmer ble valgt til kontrollkomiteen: Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 28.09.07 dii.09.20 Behandlingen av saken ble avsluttet 28.09.07 kl. 09.20 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 050/07 Fágalávdegottiid válljen Sak 050/07 Valg av fagkomiteer Arkiivaáššenr.. 007/112506 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Valgkomiteen008/07 Sametingets plenum25. Válgalávdegoddi 27.09.07 008/07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 50/07 - 28.09.07050/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui bearjadaga čakčamánu 28. b. 2007 dii. 09.20 Saken påbegynt fredag 28. september 2007 kl. 09.20 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Válgalávdegotti mearrádusárvalus: Valgkomiteens innstilling: Plána- ja finánsalávdegoddi Plan- og finanskomiteen Ealáhus- ja kulturlávdegoddi Nærings- og kulturkomiteen Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi Oppvekst- og utdanningskomiteen III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 40 čoahkis. Av 43 representanter var 40 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Válgalávdegotti evttohus ođđa Plána- ja finánsalávdegoddái mearriduvvui ovttajienálaččat. ŽValgkomiteens forslag til ny Plan- og finanskomité ble enstemmig vedtatt. Válgalávdegotti evttohus ođđa Ealáhus- ja kulturlávdegoddái mearriduvvui ovttajienálaččat. ŽValgkomiteens forslag til ny Nærings- og kulturkomité ble enstemmig vedtatt. Válgalávdegotti evttohus ođđa Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddái mearriduvvui ovttajienálaččat. ŽValgkomiteens forslag til ny Oppvekst- og utdanningskomité ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 1 Kjersti Myrnes Balto, válgalávdegottijođiheaddji 2 Willy Ørnebakk 1 Kjersti Myrnes Balto, saksordfører 2 Willy Ørnebakk VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Čuovvovaččat válljejuvvojedje fágalávdegottiide: Følgende medlemmer ble valgt til fagkomiteene: Plána- ja finánsalávdegoddi Plan- og finanskomiteen Ealáhus- ja kulturlávdegoddi Nærings- og kulturkomiteen Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi Oppvekst- og utdanningskomiteen Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 28.09.07 dii.09.30 Behandlingen av saken ble avsluttet 28.09.07 kl. 09.30 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 051/07 Sámedikki doarjjastivrra válljen Sak 051/07 Valg av Sametingets tilskuddsstyre Arkiivaáššenr.. 07/112506 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Valgkomiteen009/07 Sametingets plenum25. Válgalávdegoddi 27.09.07 009/07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 51/07 - 28.09.07051/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui bearjadaga čakčamánu 28. b. 2007 dii.09.30 Saken påbegynt fredag 28. september 2007 kl. 09.30 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Válgalávdegotti mearrádusárvalus: Valgkomiteens innstilling: III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 40 čoahkis. Av 43 representanter var 40 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Válgalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienálaččat. ŽValgkomiteens inn ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 1 Kjersti Myrnes Balto, válgalávdegottijođiheaddji 1 Kjersti Myrnes Balto, saksordfører VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Čuovvovaččat válljejuvvojedje Sámedikki doarjjastivrii: Følgende medlemmer ble valgt til Sametingets tilskuddsstyre: Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 28.09.07 dii.09.32 Behandlingen av saken ble avsluttet 28.09.07 kl. 09.32 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 052/07 Miellahtuid válljen Sámi parlamentáralaš ráddái Sak 052/07 Valg av medlemmer til Samisk parlamentarisk råd Arkiivaáššenr.. 07/112506 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Valgkomiteen27.09.07006/07 Sametingets plenum25. Válgalávdegoddi 27.09.07 006/07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 52/07 - 28.09.07052/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui bearjadaga čakčamánu 28. b. 2007 dii 09.32 Saken påbegynt fredag 28. september 2007 kl. 09.32 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Válgalávdegotti mearrádusárvalus: Valgkomiteens innstilling: III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 43 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Válgalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienálaččat. ŽValgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte 1 Kjersti Myrnes Balto, válgalávdegottijođiheaddji 2 Anders Urheim Jánoš Trosten Anders Urheim 1 Kjersti Myrnes Balto, saksordfører 2 Anders Urheim 3 Jánoš Trosten Anders Urheim VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Čuovvovaččat válljejuvvojedje miellahttun Sámi parlamentáralaš ráđđái: Følgende ble valgt som medlemmer til Samisk parlamentarisk råd: Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 28.09.07 dii.09.34 Behandlingen av saken ble avsluttet 28.09.07 kl. 09.34 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 053/07 Odda lahtu válljen Finnmárkoopmodaga stivrii Sak 053/07 Valg av nytt medlem til styret for Finnmarkseiendommen Arkiivaáššenr.. 007/112506 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Válgalávdegoddi 27.09.07 007/07 Sámedikki dievasčoahkkin 25. - 28.09.07 53/07 Valgkomiteen27.09.07 Sametingets plenum25.-28.09.0753/07 Ášši meannudeapmi álggahuvvui bearjadaga čačkamánu 28. b. 2007 dii.09.34 Saken påbegynt fredag 28. september 2007 kl. 09.34 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Válgalávdegotti mearrádusárvalus: Valgkomiteen innstilling: Egil Olli luvvejuvvo doaimmas lahttun Finnmárkkuopmodaga stivrras. Egil Olli fritas fra vervet som medlem i Finnmarkseiendommens styre. Per A. Bæhr Persovnnalaš várrelahttun: Inger Anita Smuk Følgende velges inn i styret til Finnmarkseiendommen: III Jienasteapmi III Votering 43 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 43 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Válgalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienálaččat. ŽValgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Egil Olli luvvejuvvo doaimmas lahttun Finnmárkkuopmodaga stivrras. Egil Olli fritas fra vervet som medlem i Finnmarkseiendommens styre. Per A. Bæhr Persovnnalaš várrelahttun: Inger Anita Smuk Følgende velges inn i styret til Finnmarkseiendommen: Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 28.09.07 dii.09.35 Behandlingen av saken ble avsluttet 28.09.07 kl. 09.35 Sámedikki dievascoahkkin Čoahkkingirji 3/09 Sametingets plenum Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Møtebok 3/09 Áigi: 13.10.2009 - 14.10.09 Báiki: Kárášjogas Tid: 13.10.09 - 14.10.09 Sted: Karasjok 028/09 Vuođđudeapmi Saksnr. Sakstittel 029/09 Fápmuduslávdegotti válljen Sámedikki vuođđonjuolggadusaid § 1-6 vuođul 029/09Valg av fullmaktskomite i henhold til Sametingets grunnregler § 1-6 030/09 Fápmuduslávdegotti fápmudusárvalus — válggaid dohkkeheapmi 030/09Fullmaktskomiteens innstilling om fullmaktene - godkjenning av valget 031/09 Čoahkkinjođihangotti válljen 031/09Valg av møtelederskap 032/09 Sámediggeráđi válljen 032/09Valg av sametingsråd 033/09 Válgalávdegotti válljen 033/09Valg av valgkomité 034/09 Bearráigeahččanlavdegotti válljen 034/09Valg av kontrollkomité 035/09 Plána- ja finánsalávdegotti válljen 035/09Valg av plan- og finanskomité 036/09 Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti válljen 036/09Valg av oppvekst- og utdanningskomité 037/09 Ealáhus- ja kulturlávdegotti válljen 037/09Valg av nærings- og kulturkomité 038/09 Sámedikki dorajjastiivra válljen 038/09Valg av Sametingets tilskuddsstyre 039/09 Miellahtuid váljjen Sámi parlamentáralaš ráđđái 039/09Valg av medlemmer til Samisk parlamentarisk råd 040/09 Sámedikki 2009 — 2010 čoahkkinplána 040/09Sametingets møteplan 2009 - 2010 Áigi Ášši Siidu Møtesekvenser Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 28/09 Čoahkkima vuođđudeapmi Sak 28/09 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 13.10.09 dii.17.15 Saken påbegynt 13.10.09 kl.17.15 Áirasat Representanter Čuovvovaš áirasat ledje vuođđudeamis: Følgende representanter var til stede ved konstitueringen: I Áššebáhpirat I Dokumenter 28.09.09 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu. Møteinnkalling av 28.09.09 med forslag til saksliste. II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Presideantta árvalus Sámediggái: Presidentens innstilling overfor Sametinget 28.09.09 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu dohkkehuvvo. Innkalling av 28.09.09 med innstilling til saksliste godkjennes. III Jienasteapmi III Votering 39 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 39 representanter var 39 til stede. Presideantta árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽInnstillingen ble enstemmig godkjent Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak 28.09.09 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu dohkkehuvvo Innkalling av 28.09.09 med forslag til saksliste godkjennes. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 13.10.09 dii. 17.20 Behandlingen av saken ble avsluttet 13.10.09 kl.17.20 Čoahkkingirjji čállit: Ellen Mienna / Inga Margrethe Eira 5 siidu 31 siiddus Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen Aina Eira Side 5 av 31 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 29/09 Fápmuduslávdegotti válljen Sámedikki vuoddonjuolggadusaid § 1-6 vuođul Sak 29/09 Valg av fullmaktskomite i henhold til Sametingets grunnregler § 1-6 Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámedikki dievasčoahkkin 13. – 14.10.09 29/09 Sametingets plenum13. - 14.10.0929/09 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 13.10.09 dii. 17.20 Saken påbegynt 13.10.09 kl.17.20 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Sámedikki vuođđonjuolggadusat Sametingets grunnregler II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Evttohus 1, áirras Willy Ørnebakk, Bargiidbellodaga sámediggejoavku, Árja, ÅarjelSaemiej Gielh, Sámit Mátta-Norggas, Nordkalottfolket Forslag 1, representant Willy Ørnebakk, APs sametingsgruppe, Árja, Åarjel Saemiej Gïelh, Samer bosatt i Sør-Norge, Nordkalottfolket Evttohus 2, áirras Miriam Paulsen, NSR. Forslag 2, representanten Miriam Paulsen, NSR. , NSR. , NSR. / SÁB / SÁB Åge Nordkil, nubbinjođiheaddji Randi A. Skum 1. Åge Nordkil, nestleder 2. Randi A. Skum III Jienasteapmi III Votering 39 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 39 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Evttohus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽForslag 1 ble enstemmig vedtatt. Evttohus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽForslag 2 ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Čuovvovaččat válljejuvvojedje fápmuduslávdegoddái Sámedikki vuođđonjuolggadusaid § 1-6 vuođul: Følgende ble valgt til fullmaktskomiteen i henhold til Sametingets grunnregler § 1-6: - Marie Therese Aslaksen, jođiheaddji - Marie Therese Aslaksen, leder - Åge Nordkil, nubbinjođiheaddji - Åge Nordkil, nestleder Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 13.10.09 dii. 17.30 Behandlingen av saken ble avsluttet 13.10.09 kl.17.30 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 30/09 Fápmuduslávdegotti fápmudusárvalus — válggaid dohkkeheapmi Sak 30/09 Fullmaktskomiteens innstilling om fullmaktene - godkjenning av valget Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Forberedende fápmuduslávdegoddi 13.10.09 01/09 Sámedikki dievasčoahkkin 13. – 14.10.09 30/09 Forberedende fullmaktskomité13.10.0901/09 Sametingets plenum13.-14.10.0930/09 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 14.10.09 dii. 09.00 Saken påbegynt 14.10.09 kl.09.00 I Mildosat Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Fullmaktene for de valgte representantene og vararepresentantene Forberedende fullmaktskomités innstilling II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Mearkkašupmi 1, NSR ja NSR. Merknad 1, NSR og NSR. / SÁB, áiras Geir Tommy Pedersen / SÁB, ved representanten Geir Tommy Pedersen Sámediggeáirasat Norgga Sámiid Riikkasearvvis (NSR) ja NSR. Sametingsrepresentantene fra Norske Samers Riksforbund (NSR) og NSR. / SÁB geavahit vuođđun ahte Sámediggi lea álbmotválljejuvvon orgána sápmelaččaide, geat leat álgoálbmogat Norggas. / SÁB tar utgangspunkt i at Sametinget er et folkevalgt organ for samene som urfolk i Norge. Ovdal 2009 Sámediggeválgga čađaheami lea Sámediggi čađahan ollislaš guorahallama Sámedikki válgaortnegis masa Sámedikki fágalávdegotti raporta beaiváduvvon cuoŋománu 4. b. 2007 lea vuođđun. Forut for gjennomføringen av Sametingsvalget 2009 har Sametinget gjennomført en helhetlig vurdering av Sametingets valgordning basert på Sametingets fagutvalgets rapport av 4. april 2007. 2009 Sámediggeválga lea čađahuvvon ođđa válgaortnega mielde mii guoská Sámediggeválgii, mas mihttun lei earret eará nannet Sámedikki dego sámiid álbmotválljejuvvon orgánan. Sametingsvalget 2009 er gjennomført etter ny valgordning for Sametingsvalget, med bla. målsetning om å styrke Sametinget som samenes folkevalgte organ. NSR. NSR. / SÁB bivdiba ahte vuolggahuvvo guorahallan Sámediggeválggas vai beassá oaidnit lea go dát ođđa válgaortnet mihttomeriid ja vuordámušaid mielde mat ledje vuođđun evttohussii. / SÁB ber om at det igangsettes en gjennomgang av Sametingsvalget for å kunne se på om den nye valgordningen har oppfylt de målsetningene og forventningene som lå til grunn for forslaget. Fápmuduslávdegotti árvalus fápmudusaid hárrái: Fullmaktskomiteens innstilling om fullmaktene: Áirasiid ja várrelahtuid fápmudusat 1 Nuortaguovllu válgabiirres, 2 Ávjovári válgabiires, 3 Davviguovllu válgabiirres, 4 Gáisi válgabiirres, 5 Viesttarmeara válgabiirres, 6 Lulli sámi válgabiirres ja 7 Mátta-Norgga válgabiirres, dohkkehuvvojit. Fullmaktene for representantene og vararepresentantene for 1 Østre valgkrets, 2 Ávjovárri valgkrets, 3 Nordre valgkrets, 4 Gáisi valgkrets, 5 Vesthavet valgkrets, 6 Sørsamisk valgkrets og 7 Sør-Norge valgkrets, godkjennes. III Jienasteapmi III Votering 39 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 39 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Fápmuduslávdegotti fápmudusárvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽFullmaktskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. IV Beavdegirjelasáhusat Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen Aina Eira Side 8 av 31 V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Áirasiid ja várrelahtuid fápmudusat 1 Nuortaguovllu válgabiirres, 2 Ávjovári válgabiires, 3 Davviguovllu válgabiirres, 4 Gáisi válgabiirres, 5 Viesttarmeara válgabiirres, 6 Lulli sámi válgabiirres ja 7 Mátta-Norgga válgabiirres, dohkkehuvvojit. Fullmaktene for representantene og vararepresentantene for 1 Østre valgkrets, 2 Ávjovárri valgkrets, 3 Nordre valgkrets, 4 Gáisi valgkrets, 5 Vesthavet valgkrets, 6 Sørsamisk valgkrets og 7 Sør-Norge valgkrets godkjennes. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 14.10.09 dii. 09.25 Behandlingen av saken ble avsluttet 14.10.09 kl.09. 009/398606 / 25 - 58 25 Meannudeamit Originalspråk: Norsk Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámedikki dievasčoahkkin 13. – 14.10.09 31/09 Sametingets plenum13. - 14.10.0931/09 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 14.10.09 dii. 09.25 Saken påbegynt 14.10.09 kl.09.25 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Sámedikki bargoortnet – čoahkkinortnet ja vuođđonjuolggadusat 08.06.09 Sámediggeráđi áigodaga 2007-2009 politihkalaš rehketdoallu - 09/2872-2 Sametingets arbeidsorden – forretningsorden og grunnregler 08.06.09Sametingsrådets politiske regnskap 2007-2009 – 09/2872-1 II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Evttohus 1, áirras Willy Ørnebakk, Bargiidbellodaga sámediggejoavku, Árja, Åarjel - Saemiej Gïelh, Sámit Mátta-Norggas, Nordkalottfolket Forslag 1, representanten Willy Ørnebakk, APs sametingsgruppe, Árja, Åarjel-Saemiej Gïelh, Samer bosatt i Sør-Norge, Nordkalottfolket 1. 1. Toril Bakken Kåven, nubbinjođiheaddji 2. Toril Bakken Kåven, nestleder 2. Hilde Anita Nyvoll 3. Hilde Anita Nyvoll 3. Jørn Are Gaski Jørn Are Gaski III Jienasteapmi III Votering 39 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 39 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Evttohus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽForslag 1 ble enstemmig vedtatt. Evttohus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽForslag 2 ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte Čoahkkingirjji čállit: Ellen Mienna / Inga Margrethe Eira 10 siidu 31 siiddus Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen Aina Eira Side 10 av 31 VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Čuovvovaččat válljejuvvojedje čoahkkinjođihangoddái: Følgende ble valgt til møtelederskap: - Jarle Jonassen, dievasčoahkkinjođiheaddji - Jarle Jonassen, plenumsleder - Toril Bakken Kåven, nubbinjođiheaddji - Toril Bakken Kåven, nestleder Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 14.10.09 dii. 09.30 Behandlingen av saken ble avsluttet 14.10.09 kl. 09.30 Čoahkkingirjji čállit: Ellen Mienna / Inga Margrethe Eira 11 siidu 31 siiddus Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen Aina Eira Side 11 av 31 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 32/09 Sámediggerádi válljen Sak 32/09 Valg av sametingsråd Arkiivaáššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. 009/398606 / 25 - 58 Sametingets plenum13. Meannudeamit - 14.10.0932/09 Sámedikki dievasčoahkkin 13. – 14.10.09 32/09 Saken påbegynt 14.10.09 kl.11.35 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Sámedikki bargoortnet – čoahkkinortnet ja vuođđonjuolggadusat 13.10.09 Bargiidbellodaga sámediggejoavku Álggahanjulggaštus Sametingets arbeidsorden – forretningsorden og grunnregler 13.10.09Arbeiderpartiets sametingsgruppeTiltredelseserklæring – 09/3986-23 II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Evttohus 1, Willy Ørnebakk, Bargiidbellodaga sámediggejoavku, Árja, Åarjel - Saemiej Gïelh, Sámit Mátta-Norggas, Nordkalottfolket Forslag 1, representant Willy Ørnebakk, APs sametingsgruppe, Árja, Åarjel-Saemiej Gîelh, Samer bosatt i Sør-Norge, Nordkallottfolket Evttohus 2, áirras Aili Keskitalo, NSR Forslag 2, representant Aili Keskitalo, NSR III Jienasteapmi III Votering 39 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 39 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Evttohus 1 mearriduvvui 21 jienain 18 jiena vuostá. ŽForslag 1 ble vedtatt med 21 stemmer mot 18 stemmer. Evttohus 2 hilgojuvvui 24 jienain. ŽForslag 2 ble forkastet med 24 stemmer. 15 jienastedje beali. 15 stemte for. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken. Čoahkkingirjji čállit: Ellen Mienna / Inga Margrethe Eira 12 siidu 31 siiddus Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen Aina Eira Side 12 av 31 V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte Sáhkavuorru Replihkka 1 Willy Ørnebakk 2 Egil Olli 3 Aili Keskitalo 4 Láilá Susanne Vars 5 Toril Bakken Kåven 6 Ellinor Marita Jåma 7 Marie Therese Nordsletta Aslaksen 8 Geir Tommy Pedersen 9 Willy Ørnebakk 10 Aud Marthinsen Willy Ørnebakk 11 Per Andersen Bæhr 12 Sten Erling Jønsson 13 Gunn-Britt Retter Aili Keskitalo, čoahkkinortnegii Sten Erling Jønsson InnleggReplikk 1 Willy Ørnebakk 2 Egil Olli 3 Aili Keskitalo 4 Láilá Susanne Vars 5 Toril Bakken Kåven 6 Ellinor Marita Jåma 7 Marie Therese Nordsletta Aslaksen 8 Geir Tommy Pedersen 9 Willy Ørnebakk 10 Aud MarthinsenWilly Ørnebakk 11 Per Andersen Bæhr 12 Sten Erling Jønsson 13 Gunn-Britt Retter Aili Keskitalo, til forretningsorden Sten Erling Jønsson Aili Keskitalo 14 Anne Helene Saari 15 Silje Karine Muotka 16 Olaf Eliassen 17 Marianne Balto 18 Rolf Johansen 19 Geir Johnsen Geir Tommy Pedersen, čoahkkinortnegii 20 Ann-Mari Thomassen 21 Arthur Johan Tørfoss 22 Jørn Are Gaski 23 Miriam Paulsen 24 Randi A. Skum Willy Ørnebakk, čoahkkinortnegii Aili Keskitalo Aili Keskitalo 14 Anne Helene Saari 15 Silje Karine Muotka 16 Olaf Eliassen 17 Marianne Balto 18 Rolf Johansen 19 Geir Johnsen Geir Tommy Pedersen, til forretningsorden 20 Ann-Mari Thomassen 21 Arthur Johan Tørfoss 22 Jørn Are Gaski 23 Miriam Paulsen 24 Randi A. Skum Willy Ørnebakk, til forretningsorden Aili Keskitalo Willy Ørnebakk Aili Keskitalo, čoahkkinortnegii Arthur Johan Tørfoss, čoahkkinortnegii Olaf Eliassen, čoahkkinortnegii Willy Ørnebakk Aili Keskitalo, til forretningsorden Arthur Johan Tørfoss, til forretningsorden Olaf Eliassen, til forretningsorden Čoahkkingirjji čállit: Ellen Mienna / Inga Margrethe Eira 13 siidu 31 siiddus Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen Aina Eira Side 13 av 31 VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Čuovvovaččat válljejuvvojedje Sámediggeráđđái: Følgende ble valgt til Sametingsrådet: - Egil Olli, presideanta - Egil Olli, president - Marianne Balto - Vibeke Larsen Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 14.10.09 dii. 12.10 Behandlingen av saken ble avsluttet 14.10.09 kl.12.10 Čoahkkingirjji čállit: Ellen Mienna / Inga Margrethe Eira 14 siidu 31 siiddus Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen Aina Eira Side 14 av 31 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 33/09 Válgalávdegotti válljen Sak 33/09 Valg av valgkomité Arkiivaáššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. 009/398606 / 25 - 58 Sametingets plenum13. Meannudeamit - 14.10.0933/09 Sámedikki dievasčoahkkin 13. – 14.10.09 33/09 Saken påbegynt 14.10.09 kl.12.10 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Sámedikki bargoortnet – čoahkkinortnet ja vuođđonjuolggadusat Sametingets arbeidsorden – forretningsorden og grunnregler II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Evttohus 1, Willy Ørnebakk, Bargiidbellodaga sámediggejoavku, Árja, Åarjel - Saemiej Gielh, Sámit Mátta-Norggas, Nordkalottfolket Forslag 1, representant Willy Ørnebakk, APs sametingsgruppe, Árja, Åarjel-Saemiej Gïelh, Samer bosatt i Sør-Norge, Nordkalottfolket Evttohus 2, Aili Keskitalo, NSR Forslag 2, representant Aili Keskitalo, NSR 1. 1. Mathis N. Eira, nubbinjođiheaddji 2. Mathis N. Eira, nestleder 2. Miriam Paulsen Miriam Paulsen III Jienasteapmi III Votering 39 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 39 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Evttohus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽForslag 1 ble enstemmig vedtatt. Evttohus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽForslag 2 ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte Sáhkavuorru Replihkka 1 Willy Ørnebakk 2 Aili Keskitalo Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen Aina Eira Side 15 av 31 VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Čuovvovaččat válljejuvvojedje válgalávdegoddái: Følgende ble valgt til valgkomité: Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 14.10.09 dii. 12.15. Behandlingen av saken ble avsluttet 14.10.09 kl.12.15 Čoahkkingirjji čállit: Ellen Mienna / Inga Margrethe Eira 16 siidu 31 siiddus Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen Aina Eira Side 16 av 31 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 34/09 Bearráigeahččanlavdegotti válljen Sak 34/09 Valg av kontrollkomité Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Válgalávdegoddi 14.10.09 Sámedikki dievasčoahkkin 13.- 14.10.09 34/09 Valgkomiteen14.10.0904/09 Sametingets plenum13. – 14.10.0934/09 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 14.10.2009 dii. 14.30 Saken påbegynt 14.10.09 kl.14.50 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Sámedikki bargoortnet – čoahkkinortnet ja vuođđonjuolggadusat Sametingets arbeidsorden – forretningsorden og grunnregler II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Válggalávdegoddi mearrádusárvalus: Valgkomiteens innstilling: Evttohus 1: Frp ’ as Arthur Tørfoss: Forslag 1, FrP`s Arthur Tørfoss: Aud Marthinsen, nubbijođiheaddjiin Aud Marthinsen, nestleder III Jienasteapmi III Votering 39 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 39 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Evttohus 1 hilgojuvvui 36 jienain. ŽForslag 1 ble forkastet med 36 stemmer. 3 jienastedje beali. Válgalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. 3 stemte i mot ŽValgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte Sáhkavuorru Replihkka Aili Keskitalo, čoahkkinortnegii Willy Ørnebakk, čoahkkinortnegii Aili Keskitalo, čoahkkinortnegii Laila Susanne Vars, čoahkkinortnegii Willy Ørnebakk, čoahkkinortnegii 1 Hilde Anita Nyvoll, jođiheaddji 2 Arthur J. Tørrfors 3 Willy Ørnebakk Willy Ørnebakk, čoahkkinortnegii InnleggReplikk Aili Keskitalo, til forr. orden Willy Ørnebakk, til forr. orden Aili Keskitalo, til forr. orden Laila Susanne Vars, til forr. orden Willy Ørnebakk, til forr. orden Hilde Anita Nyvoll, saksordfører Arthur J. Tørfors Willy Ørnebakk Willy Ørnebakk, til forr. orden VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Čuovvovaččat válljejuvvojedje Bearráigeahccanlavdegoddái: Følgende personer ble valgt til kontrollkomité: Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 14.10.09 dii. 15.05. Behandlingen av saken ble avsluttet 14.10.09 kl. 15.05 Čoahkkingirjji čállit: Ellen Mienna / Inga Margrethe Eira 18 siidu 31 siiddus Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen Aina Eira Side 18 av 31 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 35/09 Plána- ja finánsalávdegotti válljen Sak 35/09 Valg av plan- og finanskomité Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Válgalávdegoddi 14.10.09 Sámedikki dievasčoahkkin 13.- 14.10.09 35/09 Valgkomiteen14.10.09 Sametingets plenum13. – 14.10.0935/09 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 14.10.2009 dii. 15.05 Saken påbegynt onsdag 14.10.09 kl. 15.05 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Sámedikki bargoortnet – čoahkkinortnet ja vuođđonjuolggadusat Sametingets arbeidsorden – forretningsorden og grunnregler II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Válggalávdegoddi mearrádusárvalus: Valgkomiteens forslag til innstilling: Válgalávdegoddi evttoha rievdadit čuovvovaš rievdadusaid Sámedikki čoahkkinortga §:s 22: Sámediggi vállje čuovvovaš njeallje lávdegotti: Plána- ja finánsalávdegotti 13 lahtuin, Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti 13 lahtuin, Ealáhus- ja kulturlávdegotti 13 lahtuin. Valgkomiteen foreslår å endre følgende endringer i sametingets forretningorden § 22: Sametinget velger følgende tre komiteer: Plan- og finanskomiteen med 13 medlemmer, Oppvekst- og utdanningskomiteen med 13 medlemmer og Nærings- og kulturkomiteen med 13 medlemmer. Mirjam Paulsen lonuha sáji Jarle Jonassiin Miriam Paulsen byttes ut mot Jarle Jonassen Evttohus 2 Hilde A Nyvoll, Bb ’ sámedigge joavku: Forslag 2, Hilde A. Nyvoll, Aps sametingsgruppe: Sten Jønsson, jođiheaddji Sten Jønsson, leder III Jienasteapmi III Votering 39 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 39 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Evttohus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽForslag 1 enstemmig vedtatt ŽForslag 2 enstemmig vedtatt. Válgalávdegotti evttohus, mearriduvvui ovttajienalaččat, earre rievdadusaid evttohusain 1 ja 2. ŽValgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt, med unntak av endringer i forslag 1 og 2. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Čuovvovaččat válljejuvvojedje Plána- ja finánsalávdegoddái: Følgende personer ble valgt til plan- og finanskomité: Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 14.10.09 dii. 16.10 Behandlingen av saken ble avsluttet 14.10.09 kl. 16.10 Čoahkkingirjji čállit: Ellen Mienna / Inga Margrethe Eira 20 siidu 31 siiddus Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen Aina Eira Side 20 av 31 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 36/09 Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti válljen Sak 36/09 Valg av oppvekst- og utdanningskomité Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Válgalávdegoddi 14.10.09 Sámedikki dievasčoahkkin 13. – 14.10.09 36/09 Valgkomiteen14.10.09 Sametingets plenum13. – 14.10.0936/09 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 14.10.2009 dii. 15.10 Saken påbegynt 14.10.09 kl. 15.10 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Sámedikki bargoortnet – čoahkkinortnet ja vuođđonjuolggadusat Sametingets arbeidsorden – forretningsorden og grunnregler II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Válggalávdegoddi mearrádusárvalus: Valgkomiteens forslag til innstilling: Válgalávdegoddi evttoha rievdadit čuovvovaš rievdadusaid Sámedikki čoahkkinortga §:s 22: Sámediggi vállje čuovvovaš njeallje lávdegotti: Plána- ja finánsalávdegotti 13 lahtuin, Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti 13 lahtuin, Ealáhus- ja kulturlávdegotti 13 lahtuin. Valgkomiteen foreslår å endre følgende endringer i sametingets forretningorden § 22: Sametinget velger følgende tre komiteer: Plan- og finanskomiteen med 13 medlemmer, Oppvekst- og utdanningskomiteen med 13 medlemmer og Nærings- og kulturkomiteen med 13 medlemmer. Evttohus 2, Miriam Paulsen, NSR: Forslag 2, Miriam Paulsen, NSR.: Miriam Paulsen, lahttu Miriam Paulsen, medlem Evttohus 3, Willy Ørnebakk, Bb ’ a sámedigge joavku Forslag 3, Willy Ørnebakk, Aps sametingsgruppe Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti nama rievdadit; Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddin Oppvekst- og utdanningskomiteens navn endres til, Oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen III Jienasteapmi III Votering 39 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 39 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Evttohus 1, mearriduvvui ovttajienalaččat Evttohus 2, mearriduvvui ovttajienalaččat Válgalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat, earret rievdadusat evttohusain 1 ja 2. ŽForslag 1 enstemmig vedtatt ŽForslag 2 enstemmig vedtatt ŽValgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt, med unntak av endringer i forslag 1 og 2. Evttohus 3, mearriduvvui ovttajieanlaččát. ŽForslag 3 ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Čuovvovaččat válljejuvvojedje Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddai: Følgende personer ble valgt til oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomité: Lávdegotti ođđa namma: Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi Oppvekst- og utdanningskomiteens navn endres til, Oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 14.10.09 dii. 15.45. Behandlingen av saken ble avsluttet 14.10.09 kl. 15.45 Čoahkkingirjji čállit: Ellen Mienna / Inga Margrethe Eira 22 siidu 31 siiddus Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen Aina Eira Side 22 av 31 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 37/09 Ealáhus- ja kulturlávdegotti válljen Sak 37/09 Valg av nærings- og kulturkomité Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Válgalávdegoddi 14.10.09 Valgkomiteen14.10.09 Sametingets plenum13. Sámedikki dievasčoahkkin 13. – 14.10.09 – 14.10.0937/09 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 14.10.2009 dii. 15.45 Saken påbegynt 14.10.09 kl. 15.45 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Sámedikki bargoortnet – čoahkkinortnet ja vuođđonjuolggadusat Sametingets arbeidsorden – forretningsorden og grunnregler II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Válgalávdegotti mearrádusárvalus: Valgkomiteens forslag til innstilling: Válgalávdegoddi evttoha rievdadit čuovvovaš rievdadusaid Sámedikki čoahkkinortga §:s 22: Sámediggi vállje čuovvovaš njeallje lávdegotti: Plána- ja finánsalávdegotti 13 lahtuin, Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti 13 lahtuin, Ealáhus- ja kulturlávdegotti 13 lahtuin. Valgkomiteen foreslår å endre følgende endringer i sametingets forretningorden § 22: Sametinget velger følgende tre komiteer: Plan- og finanskomiteen med 13 medlemmer, Oppvekst- og utdanningskomiteen med 13 medlemmer og Nærings- og kulturkomiteen med 13 medlemmer. Evttohus 1, válgalávdegotti eanetlohku Forslag 1, valgkomiteens flertall: Evttohus 2, válgalávdegotti unnitlohku Forslag 2, Valgkomiteens mindretall; NSR. ’ a miellahttut lávdegoddai: Geir Tommy Pedersen, jođiheaddji Gunn Britt Retter Mathis N. Eira Randi Skum Jarle Jonassen NSRs medlemmer i komiteen: Geir Tommy Pedersen, leder Gunn-Britt Retter Mathis N. Eira Randi Skum Jarle Jonassen III Jienasteapmi III Votering 39 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 39 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Evttohus 1 mearriduvvui 20 jienain. ŽForslag 1 ble vedtatt med 20 stemmer. 19 jienastedje vuostá. 19 stemte i mot. Evttohus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat earet go Jarle Jonassen gii válljejuvvui lahttun plána- ja finánsalávdegoddái, Geir Tommy Pedersen jođiheaddjin, gii válljejuvvui nubbijođiheaddjin. ŽForslag 2 ble enstemmig vedtatt, med unntak av Jarle Jonassen som ble valgt inn i plan- og finaskomiteen og Geir Tommy Pedersen som leder, som ble valgt som nestleder. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Čuovvovaččat válljejuvvojedje ealáhus- ja kulturlávdegoddái: Følgende personer ble valgt til nærings- og kulturkomiteen: Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 14.10.09 dii. 15.55 Behandlingen av saken ble avsluttet 14.10.09 kl. 15.55 Čoahkkingirjji čállit: Ellen Mienna / Inga Margrethe Eira 24 siidu 31 siiddus Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen Aina Eira Side 24 av 31 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 38/09 Sámedikki dorajjastiivra válljen Sak 38/09 Valg av Sametingets tilskuddsstyre Arkiivaáššenr.. 09/398606 / 25 - 58 Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Meannudeamit Sametingets plenum13. Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. – 14.10.0939/09 Sámedikki dievasčoahkkin 13.- 14.10.09 39/09 Saken påbegynt 14.10.09 kl. 15.55 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 14.10.2009 dii. 15.55 Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Forslag til tilskuddssttyre II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Evttohus 1, áiras, Willy Ørnebakk, Bargiidbellodaga Sámediggejoavku, Árja, Åarjel - Saemiej Gїelh, Sámit Lulli- Norggas, Nordkalottfolket Forslag 1, representant Willy Ørnebakk, APs sametingsgruppe, Árja, Åarjel-Saemiej Gïelh, Samer bosatt i Sør-Norge Sámedikki doarjjastivrra njuolggadusain, mat doaibmagohte njukčamánu 1. b. 2008 2. čuoggás Nammadeapmi, čuožžu: I Retningslinjer for Sametingets tilskuddstyre, som trådte i kraft 1.3.2008, punkt 2 Oppnevning, heter det: Viidáset čuožžu 5. čuoggás Váiddaortnet, čuovvovaččat: “ Mearrádusa maid Sámedikki doarjjastivra dahká, sáhttá váidit Sámediggeráđđái ”. ” Sametingets plenum oppnevner tilskuddstyret av og blant Sametingets representanter og vararepresentanter. Det velges 7 medlemmer, herunder leder og nestleder, med personlige varamedlemmer for en valgperiode. Valget skjer som forholdsvalg. Go sihke doarjjastivrra ja Sámediggeráđi nammada Sámedikki dievasčoahkkin, de ii leat váiddaortnet hálddašanlága mielde. Da både tilskuddstyret og sametingsrådet oppnevnes av Sametinget i plenum, er ikke klageordning i hht forvaltningsloven. Dan sivas evttohuvvo ahte Sámediggeráđđi čađaha doarjjastivrra nammadeami, čuovvovaš evttohusain: Derfor foreslås den å flytte oppnevningen av tilskuddstyret til Sametingsrådet med følgende forslag til vedtak: Sámediggeráđđi oažžu válddi nammadit Sámedikki doarjjastivrra. Sametingsrådet overføres myndighet til å oppnevne Sametingets tilskuddstyre. Dán vuođul rievdaduvvojit Sámedikki doarjjastivrra njuolggadusat, 2. čuokkis Nammadeapmi ná: På bakgrunn av dette endres Retningslinjer for Sametingets tilskuddstyre, punkt 2 Oppnevning slik: “ Sámediggeráđđi nammada doarjjastivrra Sámedikki áirasiid ja várrelahtuid gaskkas. ” Sametingsrådet oppnevner tilskuddstyret av og blant Sametingets representanter og vararepresentanter. Doarjjastivrii válljejuvvojit čieža áirasa, okta sis jođiheaddjin ja okta nubbinjođiheaddjin, sudnuide nammaduvvojit maid persovnnalaš várrelahtut, ovtta válgaáigodahkii. Det velges 7 medlemmer, herunder leder og nestleder, med personlige varamedlemmer for en valgperiode. Válga lea gorrelohkoválga. Valget skjer som forholdsvalg. Sámedikki doarjjastivrras lea mearridanváldi go unnimusat njeallje mielláhtu leat sajis ” Sametingets tilskuddstyre er beslutningsdyktig når minst 4 av styrets medlemmer er til stede. ” III Jienasteapmi III Votering 39 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 39 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Evttohus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat ŽForslag 1 ble enstemmig vedtatt Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggeráđđi oažžu válddi nammadit Sámedikki doarjjastivrra. Sametingsrådet overføres myndighet til å oppnevne Sametingets tilskuddstyre. Dán vuođul rievdaduvvojit Sámedikki doarjjastivrra njuolggadusat, 2. čuokkis Nammadeapmi ná: På bakgrunn av dette endres Retningslinjer for Sametingets tilskuddstyre, punkt 2 Oppnevning slik: “ Sámediggeráđđi nammada doarjjastivrra Sámedikki áirasiid ja várrelahtuid gaskkas. ” Sametingsrådet oppnevner tilskuddstyret av og blant Sametingets representanter og vararepresentanter. Doarjjastivrii válljejuvvojit čieža áirasa, okta sis jođiheaddjin ja okta nubbinjođiheaddjin, sudnuide nammaduvvojit maid persovnnalaš várrelahtut, ovtta válgaáigodahkii. Det velges 7 medlemmer, herunder leder og nestleder, med personlige varamedlemmer for en valgperiode. Válga lea gorrelohkoválga. Valget skjer som forholdsvalg. Sámedikki doarjjastivrras lea mearridanváldi go unnimusat njeallje mielláhtu leat sajis. Sametingets tilskuddstyre er beslutningsdyktig når minst 4 av styrets medlemmer er til stede. ” Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 14.10.09 dii. 16.05 Behandlingen av saken ble avsluttet 14.10.09 kl. 16.05. Čoahkkingirjji čállit: Ellen Mienna / Inga Margrethe Eira 26 siidu 31 siiddus Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen Aina Eira Side 26 av 31 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 39/09 Miellahtuid váljjen Sámi parlamentáralaš ráddái Sak 39/09 Valg av medlemmer til Samisk parlamentarisk råd Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Válgalávdegoddi 14.10.09 Sámedikki dievasčoahkkin 13.- 14.10.09 38/09 Valgkomiteen14.10.0908/09 Sametingets plenum13. – 14.10.0938/09 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 14.10.2009 dii. 16.00 Saken påbegynt 14.10.09 kl. 16.00 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Sámedikki bargoortnet – čoahkkinortnet ja vuođđonjuolggadusat Sametingets arbeidsorden – forretningsorden og grunnregler II Evttohusat ja mearkkašumit II Forslag og merknader Válggalávdegoddi mearrádusárvalus: Valgkomiteens innstilling: Čuovvovaččat válljejuvvojit áirrasin parlamentáralaš ráđi stivrii: Følgende velges som representanter til styret i parlamentarisk råd: III Jienasteapmi III Votering 39 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 39 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Válgalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽValgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Válgalávdegotti evttohus1 mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽForslag 1 ble enstemmig vedtatt Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Čuovvovaččat válljejuvvojedje sámi parlamentáralaš ráđđái: Følgende personer ble valgt til Samisk parlamentarisk råd: Čuovvovaččat válljejuvvojit áirrasin parlamentáralaš ráđi stivrii: Følgende velges som representanter til styret i parlamentarisk råd: Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 14.10.09 dii. 16.10. Behandlingen av saken ble avsluttet 14.10.09 kl. 16.10. Čoahkkingirjji čállit: Ellen Mienna / Inga Margrethe Eira 28 siidu 31 siiddus Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen Aina Eira Side 28 av 31 Vuođđogiella: Dárogiella Originalspråk: Norsk Ášši 40/09 Sámedikki 2009 - 2010 čoahkkinplána Sak 40/09 Sametingets møteplan 2009 - 2010 Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr.. Politisk nivåMøtedatoSaksnr. Sámedikki dievasčoahkkin 13. – 14.10.09 40/09 Valgkomiteen14.10.09 Sametingets plenum13. Ášši meannudeapmi álggahuvvui 14.10.09 dii. 16.10 Saken påbegynt 14.10.09 kl. 16.10 Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel Sámedikki dievasčoahkkin Ášši 22/08 Sámedikki 2009 čoahkkinplána Kaleanddár 2009 Sámedikki dievasčoahkkin Ášši 21/09 Sámedikki 2010 čoahkkinplána Kaleanddár 2010 Sametingets plenumSak 22/08 Sametingets møteplan 2009 Kalender 2009 Sametingets plenumSak 21/09 Sametingets møteplan 2010 Kalender 2010 Áššečilgehus: Saksfremstilling: Sámedikki dievasčoahkkin mearridii áššis 22/08 bidjat 6. Sametingets plenumsmøte vedtok i sak 22/08 at åpningen av det 6. Sámedikki rahpama 42. vahkkui, golggotmánu 13. - 16. b. 2009. Sametinget skal legges til uke 42, 13. – 16. oktober 2009. II Evttohusat ja mearkkašum Videre vedtok plenumsmøtet å anbefale for det nye Sametinget en møteplan for resten av året 2009 og for året 2010 Mearrádusárvalus: Innstilling: Sámediggi mearrida čuovvovaš čoahkkinplána jagi 2009 – 2010 Sámedikki čoahkkimiid várás. Sametinget fastsetter følgende møteplan for Sametinget i året 2009 - 2010: Sámedikki dievasčoahkkimat 2009: Sametingets samlinger 2009: 49. vahkus: skábmamánu 30. b. – juovlamánu 04. b.. Uke 4930. november – 04. desember Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2009: Sametingets komitémøte 2009: 47. vahkus skábmamánu 16. – 20. b.. Uke 47:16. – 20. november Sámedikki dievasčoahkkimat 2010: Sametingets plenumsmøter 2010: 08. vahkus: guovvamánu 22. - 26. b. 22. vahkus: miessemánu 31. b. – geassemánu 04. b. 39. vahkus: čakčamánu 27. b. – golggotmámu 01. b. 48. vahkus: skábmamánu 29. b. – juovlamánu 03. b.. Uke 08:22. – 26. februar Uke 22:31. mai – 04. juni Uke 3927. september – 01. oktober Uke 4829. november – 03. desember Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2010: Sametingets komitémøter 2010: 06. vahkus: guovvamánu 08. – 12. b. 20. vahkus: miessemánu 18. – 21. b. (maŋŋebárggas - bearjadahkii) 37. vahkus čakčamánu 13. – 17. b. 46. vahkus skábmamánu 15. – 19. b.. Uke 06:08. – 12. februar Uke 20:18. – 21. mai (tirsdag til fredag) Uke 37:13. – 17. september Uke 46:15. – 19. november III Jienasteapmi III Votering 39 áirasis ledje 39 čoahkis. Av 39 representanter var 39 til stede. Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. ŽInnstillingen ble enstemmig vedtatt. Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus. Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken. V Sáhkavuorrolistu ja replihkat V Taleliste og replikkordskifte Sáhkavuorru Replihkka 1 Jarle Jonassen, áššejođiheaddji InnleggReplikk 1 Jarle Jonassen, saksordfører VI Sámedikki mearrádus VI Sametingets vedtak Sámediggi mearrida čuovvovaš čoahkkinplána jagi 2009 – 2010 Sámedikki čoahkkimiid várás. Sametinget fastsetter følgende møteplan for Sametinget i året 2009 - 2010: Sámedikki dievasčoahkkimat 2009: Sametingets samlinger 2009: 49. vahkus: skábmamánu 30. b. – juovlamánu 04. b.. Uke 4930. november – 04. desember Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2009: Sametingets komitémøte 2009: 47. vahkus skábmamánu 16. – 20. b.. Uke 47:16. – 20. november Sámedikki dievasčoahkkimat 2010: Sametingets plenumsmøter 2010: 08. vahkus: guovvamánu 22. - 26. b. 22. vahkus: miessemánu 31. b. – geassemánu 04. b. 39. vahkus: čakčamánu 27. b. – golggotmámu 01. b. 48. vahkus: skábmamánu 29. b. – juovlamánu 03. b.. Uke 08:22. – 26. februar Uke 22:31. mai – 04. juni Uke 3927. september – 01. oktober Uke 4829. november – 03. desember Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2010: Sametingets komitémøter 2010: 06. vahkus: guovvamánu 08. – 12. b. 20. vahkus: miessemánu 18. – 21. b. (maŋŋebárggas - bearjadahkii) 37. vahkus čakčamánu 13. – 17. b. 46. vahkus skábmamánu 15. – 19. b.. Uke 06:08. – 12. februar Uke 20:18. – 21. mai (tirsdag til fredag) Uke 37:13. – 17. september Uke 46:15. – 19. november Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 14.10.09 dii. 16.15. Behandlingen av saken ble avsluttet 14.10.09 kl. 16.15 Čoahkkingirjji čállit: Ellen Mienna / Inga Margrethe Eira 30 siidu 31 siiddus Vuolláičállit leat lohkat čoahkkinbeavdegirjji, ja leat gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduvvon mearrádusat leat nu movt Sámediggi mearridii. Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen Aina Eira Side 30 av 31 Undertegnede har lest gjennom protokollen, og finner de bokførte beslutninger å være i overensstemmelse med Sametingets vedtak. Čoahkkinjođihangoddi Møtelederskapet Jarle Jonassen Toril Bakken Kåven jođiheaddji Jarle JonassenToril Bakken Kåven leder Sámedikki kulturdoarjjaortnega árvvoštallan Evaluering av Sametingets tilskuddsordning Kulturutvikling Sámi musihkka Govva: Johan-Marcus Kuhmunen Samisk musikk Foto: Johan-Marcus Kuhmunen Sámi mánát Govva: Jan Roger Østby Samiske barn Foto: Jan Roger Østby Deanu kulturskuvla Govva: Sámediggi Kulturskolen Tana Foto: Sametinget Tittel: Sámedikki Kulturdoarjjaortnega árvvoštallan Tittel: Evaluering av Sametingets tilskuddsordning Kulturutvikling Barggaheaddji: Sámediggi Oppdragsgiver: Sametinget Čoahkkáigeassu: 2006-2008 áigodagas lea Sámediggi juolludan 35 miljovnna doarjjan iešguđetlágan sámi kulturdoaimmaide doarjjaortnegis Kulturovddideapmi. Oppsummering: I perioden 2006-2008 har Sametinget gjennom tilskuddsordningen Kulturutvikling bevilget 35 millioner til ulike samiske kulturtiltak. Árvvoštallamis geahččat movt váikkuhangaskaoamit leat adnon, ja movt ohccit geat ohcet doarjjaortnegis doarjaga árvvoštallet Sámedikki bagadallama ja áššemeannudeami. Evalueringen ser på hvordan virkemidlene er brukt, og hvordan søkere til tilskuddsordningen vurderer Sametingets service i forbindelse med veiledning og saksbehandling. Árvvoštallan čájeha ahte doarjagat juolluduvvojit ollu iešguđetlágan doaimmaide mat leat ásahan ollu áŋgiruššama sámi kultureallimis. Evalueringen har vist at midlene har gått til en rekke ulike tiltak som har skapt et bredt engasjement innen det samiske kulturliv. Eanas prošeavttat eai livčče čađahuvvon Sámedikki váikkuhandoarjagiid haga. Dat čájeha ahte gávdnojit unnán eará ruhtadeaddjit daid prošeavttaide. De fleste prosjektene ville ikke blitt gjennomført uten Sametingets virkemidler, noe som tilsier at det finnes få alternative finansiører til disse prosjektene. Sámediggi sáhttá buoridit prošeavttaid čuovvolanbarggu ja bearráigeahččat doarjjamáksimiid buorebut. Sametinget har et forbedringspotensial i forhold til tettere oppfølging av prosjektene og bedre kontroll i forbindelse med utbetalinger. Fáddásánit: Sámediggi, kulturfoanda, doarjjaortnet Kulturovddideapmái, váikkuhangaskaoamit, sámi dáidda-ja kultureallin Emneord: Sametinget, kulturfond, tilskuddsordning Kulturutvikling, virkemidler, samisk kunst- og kulturliv Dáhton: Golggotmánu 1. beaivi 2010 Dato: 1. oktober 2010 Siidolohku: Antall sider: Deaddilan: Norut Alta – Àltá as Foretaksnummer: 983 551 661 MVA 2006 rájes 2008 rádjái lea Sámediggi juolludan 35 miljovnna ruvnno iešguđetlágan sámi kulturdoaimmaide Sámi kulturfoandda váikkuhanortnegis. I løpet av årene 2006‐2008 har Sametinget bevilget 35 millioner kroner til ulike samiske kulturtiltak innenfor virkemiddelordningen Samisk kulturfond. Kulturfoandda namma lea dál Váikkuhangaskaoamit kultuvra. Namma rievdaduvvui 2008:s. Kulturfondet endret navn til tilskuddsordningen Kulturutvikling i 2008. Árvvoštallama leat čađahan Norut Alta dutkit. Evalueringen er gjennomført av forskere ved Norut Alta. ohcciid jearahallaniskkadeami dieđuidanalysaid ovddasvástideaddji 4. kapihttalis. Eva Josefsen har vært ansvarlig for dataanalyser i spørreundersøkelsen blant søkerne til fondet / tilskuddsordningen i kapittel 4. Vigdis Nygaard lea muđui dán raportta ovddasvástideaddji. Vigdis Nygaard har hatt ansvaret for resten av rapporten. Nygaard lea leamaš prošeavtta jođiheaddji. Nygaard har vært prosjektleder. Lea Sámediggi mii lea árvvoštallama barggaheaddji. Evalueringen er gjennomført på oppdrag av Sametinget. Norut hálida giitit informánttaid geain leat ožžon dieđuid váikkuhanortnega birra. Norut vil takke sine informanter som har bidratt med kunnskap om virkemiddelordningen. Namalassii informánttaid Sámedikkis ja buohkaid sin geat foanddas / váikkuhanortnegis leat ohcan doarjaga ja geat leat vástidan jearahallanskovi maid Norut Alta sáddii. Dette gjelder informanter i Sametinget, og alle søkerne til fondet / tilskuddsordningen som har svart på spørreskjema fra Norut Alta. Áltá, golggotmánu 1. beaivi 2010 Alta, 1. oktober 2010 Ovdasátni... 1 Sammendrag... 1 Sisdoallu... 3 Innledning... 3 Álgu... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Árvvoštallama ulbmil... 4 1.3 Evalueringens innhold og avgrensning... 4 1.4.1 Čálalaš dieđut... 5 1.4 Metode... 5 1.4.2 Deháláš olbmuid jearahallan geain leamaš dahkamuš váikkuhanortnegiin... 6 1.4.2 Intervjuer med sentrale aktører i og omkring tilskuddsordningen... 6 1.4.3 Jearahallamiid čađaheapmi... 7 1.4.3 Gjennomføring av spørreundersøkelse... 6 Váikkuhanortnega birra... 9 Beskrivelse av virkemiddelordningen... 9 2.2 Njuolggadusat, mihttomearit ja ulbmil... 10 2.1 Historikk... 9 2.3 Ulbmilčilgenmállet bušeahtain... 11 2.3 Målstruktur i budsjettene... 11 2.3.2 Ulbmilolaheami eavttut... 13 2.3.1 Målgrupper... 13 2.3.3 Vuoruheamit jagis jahkái... 13 2.3.2 Kriterier for måloppnåelse... 13 2.3.4 Ulbmilčilgenmálle viidásit fievrredeapmi... 15 2.3.4 Videreførelse av målstruktur... 15 2.5 Movt bagadallan doaimmahuvvo... 17 2.5 Organisering av veiledningen... 17 2.6 Movt áššemeannudeapmi doaimmahuvvo... 18 2.6 Organisering av saksbehandlingen... 18 2.6.1 Rabas ja giddejuvvon ohcanáiggit... 20 2.7 Administrativ og politisk behandling av saker... 20 2.8 Váiddaáššit... 22 2.8 Klagesaker... 22 2.9 Dásseárvu... 23 2.9 Likestilling... 22 2.11 Movt informánttat árvvoštalle bohtosiid... 24 2.11 Informantenes vurdering av resultater... 24 2.12 Raportačállin ja bearráigeahčču... 26 2.12 Rapportering og kontroll... 25 Ohcamušaid ja ohcciid mihtilmasvuođat... 27 Kjennetegn ved søknadene og søkerne... 27 3.1 Ohcamušaid lohku... 27 3.1 Antallet søknader... 27 3.3 Galle ohcamuša leat dorjon – biehttalan doarjumis... 29 3.3 Antallet bevilgede søknader – avslag... 29 3.4.1 Dorjon... 30 3.4 Søknadsutvikling innenfor de ulike tiltaksområdene... 30 3.4.2 Biehttalan... 31 3.4.1 Tilsagn... 31 3.5 Movt ohcamušat juohkásit geográfalaččat... 32 3.5 Geografisk fordeling av søknadene... 32 3.5.1 Movt ohcamušat juohkásit suohkaniid mielde... 32 3.5.1 Kommunevis fordeling av søknader... 32 3.5.2 Doarjagiid juolludeapmi fylkkaide... 34 3.5.2 Fylkesvis fordeling av midlene... 34 3.6 Ohcci sohkabealli... 34 3.6 Søkerens kjønn... 35 3.7 Doarjagiid ruovttoluottageassin... 35 3.7 Tilbaketrekkinger... 35 Makkár oaidnu ohcciin lea váikkuhanortnegii... 37 Søkernes syn på virkemiddelordningen... 37 4.1 Ohccit ja prošeavttat... 38 4.1 Om søkere og prosjekter... 38 4.3 Prošeavttat maidda lea juolluduvvon doarjja... 42 4.3 Prosjekter som har fått støtte... 43 4.5 Oktiičohkkejeaddji árvvoštallan... 45 4.5 Oppsummering... 46 5.1 Ledje go juolludeamit váikkuhanortnega mihttomeriid mielde ?... 5.1 Har virkemiddelbruken vært i tråd med tilskuddsordningens målsetninger ?... 47 47 5.2 Leat go juolludemiiguin joksan foandda ulbmiljoavkkuid ja leat go leamaš ávkin ortnega nannensurggiide ?... 5.2 Har virkemidlene nådd fondets målgrupper og realisert ordningens satsingsområder ?... 47 47 5.3 Movt árvvoštallet leat go olahan dásseárvvu ja movt dásseárvvu vuhtiiváldet ?... 5.3 Hvordan vurderes likestillingseffekter og hvordan blir likestillingshensyn ivaretatt ?... 48 48 5.4 Leat go vuostáiváldit duhtavaččat bálvalusain ja bagadallamiin ?... 5.4 Er mottakerne fornøyde med service og veiledning ?... 48 48 5.5 Čađahuvvojit go prošeavttat nugo lei jurdda ?... 5.6 Kunne tiltakene blitt gjennomført uten støtte fra ordningen ?... 49 49 5.6 Livčče go doaimmaid sáhttán čađahit almmá doarjaga haga ?... 5.7 Hvilke effekter har ordningen hatt ?... 49 50 5.7 Makkár váikkuhusat leat doarjjaortnegis leamaš ?... 49 5.8 Samsvarer tilskuddsordningen med regelverket for tilskuddsforvaltning ?... 5.8 Movt doarjagiid hálddašeapmi heive oktii njuolggadusaide... 50 50 5.9 Ávžžuhusat... 51 5.9.1 Mål for virkemiddelordningen... 51 5.9.2 Movt sáhtášii doarjagiid atnit buorebut ja eanet ulbmillaččat ?... 5.9.2 En bedre og mer målrettet utnyttelse av midlene ?... 51 51 5.9.3 Njuovžilis áššejohtu ja mearrádusdahkan... 52 5.9.4 Likestilling... 52 5.9.4 Dásseárvu... 52 5.9.5 Kommunikasjonen med målgruppen og oppfølgingen av søkerne... 52 5.9.6 Váikkuhangaskaomiid geavaheami bearráigeahččan, čuovvoleapmi... 52 5.9.6 Kontroll med virkemiddelbruken, oppfølging... 52 Mildosat – jearahallanskovvi – sádden... 59 Vedlegg spørreskjema og utsendelsesbrev... 59 Čoahkkáigeassu Sammendrag Sámediggi lea 1994 rájes hálddašan ohcanvuđot váikkuhandoarjagiid kulturovddideami váste. Sametinget har siden 1994 forvaltet søknadsbaserte virkemidler til kulturutvikling. Doarjagat gohčoduvvo álggos Kulturfoandan, muhto go Sámediggi rievdadii váikkuhandoaibmaortnega 2008:s, de šattai doarjjaortnega namma Ohcanvuđot doarjagat Kultuvra. Tilskuddene gikk under betegnelsen Kulturfondet, men ved omleggingen av Sametingets virkemiddelordninger i 2008, fikk midlene betegnelsen tilskuddsordningen Kulturutvikling. Dat doarjjaortnet ii leat ovdal árvvoštallojuvvon. Ordningen er ikke tidligere blitt evaluert. Dát árvvoštallan geahčada jagiid 2006, 2007 ja 2008, dan áigodagas juolluduvvui oktiibuot 35 miljovdna sámi kulturovddidandoaimmaide. Denne evalueringen tar for seg de tre årene 2006, 2007 og 2008, en periode hvor det til sammen er bevilget 35 millioner til samiske kulturutviklingstiltak. Váikkuhandoarjagiid ulbmil lea leamaš ovddidit máŋggabealát dáidda ‐ ja kultureallima, ja sihkkarastit sámi váikkuhusa sámi kulturovddideapmái. Målet for virkemidlene har vært å fremme et mangfoldig kunst‐ og kulturliv, og sikre samisk innflytelse over samisk kulturutvikling. Ortnegii gullet iešguđetlágan doaibmasuorggit. Jagiin 2006‐2008 ledje dat suoggit girjjálašvuohta, musihkka, govvadáida / duodji, teáhterulbmilat, mánáid bajásšaddaneavttut, eará doaimmat ja govvaráiddut sámegillii. Ordningen består av ulike tiltaksområder, og for årene 2006‐ 2008 har disse vært litteratur, musikk, billedkunst / duodji, teaterformål, barns oppvekstvilkår, andre tiltak og samiskspråklige tegneserier. Doarjjaortnegis sáhttet ollu iešguđetlágan oassálastit ohcat, ja dasa bohtet oalle viidát ohcamušat ja leat máŋggalágan doarjjavuostáiváldit. Ordningen åpner for søknader fra en rekke ulike aktører, og kan vise til et bredt spekter av søkere og tilskuddsmottakere. Árvvoštallanáigodagas lea Sámediggi vásihan ahte ohcamušaid lohku lea lassánan, muhto doarjjaortnega ekonomalaš rámmat eai leat seammaládje viiddiduvvon. I evalueringsperioden har Sametinget opplevd en økning i antallet søknader uten at den økonomiske rammen for ordningen har blitt utvidet tilsvarende. Ohcamušaid lohku lea eanemusat lassánan doaibmasuorggis girjjálašvuohta, ja dan suorggis šaddá Sámediggi biehttalit doarjumis ollu buriid ohcamušaid danin go ii leat doarvái ruhta. vært størst, og hvor Sametinget må avslå mange gode søknader pga knappe midler. Doaimmat maidda ohccojuvvo doarjja leat hui iešguđetláganat ja dat fátmmastit viidát; giehtaduoji rájes čáppagirjjálašvuođa girjjiide, CD ja jietnagirjjit, ja maiddái doarjagat iešguđetlágan lágidemiide ja jođihandoarjagat iešguđetlágan sámi organisašuvnnaide. Tiltakene det søkes om midler til er svært varierte og favner vidt fra tilvirking av håndfaste produkter som skjønnlitterære bøker, CD er og lydbøker, til støtte av ulike arrangementer og drifting av ulike samiske organisasjoner. Doarjjaortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra, mii lea addán mearridanfápmudusa Sámedikki Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre, som har delegert fullmakt til Sametingets administrasjon i enkeltsaker. hálddahussii muhtun eaŋkiláššiin. blir gjort av Sametingets ulike fagteam. Sámediggeráđđi lea váidinásahus. Sametingsrådet er klageinstans. Ulbmil dáinna árvvoštallamiin lea geahččat lea go váikkuhanortnet doaibman foandda ulbmiliid ektui ja makkár bohtosiid, ovdáneami ja ávkki leat olahan ortnegiin. Målet med denne evalueringen er å vurdere om tilskuddsordningen har fungert i forhold til fondets målsetninger og hvilke resultater, utvikling og effekter som er oppnådd gjennom ordningen. Árvvoštallamis lea sihke čilgejeaddji hápmi (gii oažžu doarjaga / gii ii oaččo, doarjjaoažžuid mihtilmasvuođat, iešguđetlágan prošeavttat), muhto dat lahkona áššái maiddái analyhtalaččat, ja de geahččat dieid beliid politihka hábmema Evalueringen vil både ha en beskrivende form (hvem får midler / hvem får ikke, ulike kjennetegn ved tilskuddsmottaker, ulike typer prosjekter) men også en analyttisk tilnærming hvor disse ses i sammenheng med politikkutforming, utforming av ulike retningslinjer, strategier og prioriterte oktavuođas, iešguđetlágan njuolggadusaid ráhkadeami, strategiijaid ja nannensurggiid ektui. satsingsområder. Doarjjaortnegii leat dan áigodagas mii dás árvvoštallojuvvo váikkuhan máŋga dehálaš rievdadusa maid Sámediggi lea dahkan; Sámedikki hálddahusa ođđa čumpeorganiseren, ođđa oktasaš njuolggadusat buot ohcanvuđot doarjagiidda mat čilgejit ekonomiijastivrema ja bearráigeahču, ja stuorát giddejupmi ulbmilčilgemiidda ja dasa movt doaimmaid vuoruhit bušeahtain jagis jahkái. Tilskuddsordningen har i perioden som her evalueres blitt påvirket av flere viktige endringer i Sametinget; ny teamorganisering i Sametingets administrasjon, nye og felles retningslinjer for alle søkerbaserte tilskuddsordninger med rutiner for økonomistyring og kontroll, og større fokus på målformuleringer og prioritering av tiltak i de årlige budsjettene. doarjaga jagiin 2006‐2008. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant alle som har søkt tilskuddsordningen om støtte i løpet av årene 2006‐2008. Jearahallaniskkadeami vástidanproseanta lea bures 38 %. Spørreundersøkelsen hadde en svarprosent på vel 38 %. Tallmaterialet Logut maid leat čohkken, čájehit ahte doarjjaortnet adnojuvvo áibbas dárbbašlažžan jus prošeavttaid oppalohkái galgá sáhttit čađahit. Doarjjaortnegis lea ávki. viser at ordningen oppfattes som nødvendig dersom prosjektene i det hele tatt skal kunne gjennomføres, tilskuddsordningen har sin berettigelse. Ja vaikko oaidnit ge ahte muhtumat dain prošeavttain maidda ii addojuvvon doarjja, liikká leat čađahuvvon, de lea almmatge doarjjaortnet dehálaš čoavdda sámi kulturprošeavttaid álggaheapmái. Og selv om det viser seg at noen av de avslåtte søknadene allikevel har blitt gjennomført, så er tilskuddsordningen en nøkkelfaktor for at samiske kulturprosjekter skal komme i gang. Árvvoštallama dieđuin oaidnit maid ahte ohccit buori muddui leat duhtavaččat bálvalusain ja vehkiin Materialet viser også at søkerne i stor grad synes å være tilfredse med den service og veiledning som de får fra Sametinget i søknadsprosessen. maid ožžot Sámedikkis ohcanbarggu oktavuođas. de som ikke får støtte på hvor tilfredse de er. Dat čájeha ahte Sámedikkis lea buoridanmunni ja jus fállet buoret bagadallama, de sáhtáše eanet ohcamušaid árvvoštallat nu buorren ahte dat sáhtáše doarjaga oažžut. Dette viser at Sametinget har et forbedringspotensial og at med bedre veiledning kan flere søknader bli vurdert som støtteberettiget. Doarjjaoažžut lohket maid ahte prošeavttat čađahuvvojit plána mielde. Tilskuddsmottakerne gir også uttrykk for at prosjektene blir gjennomført som planlagt. Ja go geahččá daid vástádusaide maid leat ožžon vástideddjiin geat leat muitalan prošeavtta ulbmilolahusa birra, de orro leamen ahte prošeavttat váikkuhit ovddidit sámi dáidaga ja kultuvrra. Og med utgangspunkt i de respondentene som gir uttrykk for hvordan måloppnåelse prosjektet har hatt, så synes det som om prosjektene har effekt på utviklingen av samisk kunst og kultur. váikkuhandoarjagiiguin leat olahan iešguđetlágan ulbmiljoavkkuid ja ožžon áigái doaimmaid buot doarjjaortnega 7 nannensurggiin. En gjennomgang av datafiler over tilskuddsmottakere og søkere viser at virkemidlene har nådd mange ulike målgrupper og realisert ordningens 7 satsingsområder. Muhtun nannensurggiide eai leat boahtán nu ollu ohcamušat (teáhterulbmilat, govvadáida / duodji), ja eará surggiin lea gis hui garra gilvu doarjagiid alde (girjjálašvuohta, eará doaimmat). Enkelte satsingsområder har ikke hatt så mange søknader (teaterformål, billedkunst / duordji), mens andre har hatt en stor konkurranse Doarjjaortnet ii leat nu beare bures čalmmustahttán dásseárvvu, dat ii oba namuhuvvo ge jahkásaš Søknadstilgangen har vært ujevn mellom de ulike tiltaksområdene, og konkurransen om midlene har derfor ikke vært lik for alle typer prosjekter. bušeahtain ja vuoruhemiin. Tilskuddsordningen har hatt lite fokus på likestilling ved at dette ikke nevnes i de årlige budsjettene og prioriteringene. Eai ge leat ásahuvvon buorit bargodábit dasa ahte iskat makkár ávki prošeavttain lea dásseárvvu ovddideapmái. Det er heller ikke gode rutiner for å måle likestillingseffekter av prosjektene. Danin eai leat mis doarvái datadieđut maid vuođul livččiimet sáhttán árvvoštallat movt dásseárvu lea vuhtiiváldojuvvon doarjjaortnegis. Vi har derfor ikke et tilstrekkelig datagrunnlag for å vurdere hvordan likestillingshensyn ivaretas i virkemiddelordningen. Olles árvvoštallanáigodaga lea Sámediggi ožžon moaitámušaid main čujuhuvvo ahte doarjjaortnegiid hálddašeamis, nugo earet eará Kulturdoarjagiid hálddašeamis, lea váilevaš bearráigeahččan ja bargodagaldumit. Gjennom hele evalueringsperioden er Sametinget blitt kritisert for manglende kontroll og rutiner for tilskuddsordninger som blant annet Kulturutvikling. váikkuhanortnet hálddašuvvo doarjjaortnegiid hálddašannjuolggadusaid mielde. Her er det gjort flere endringer for å sikre at virkemidddelordningen samsvarer med regelverket for tilskuddsforvaltning. Ollu boares áššit leat čuovvoluvvon ja loahpahuvvon, nu ahte sáhttá geassit ruovttoluotta doarjagiid mat eai leat geavahuvvon ja juolludit daid ođđa doaimmaide. Mange gamle saker er blitt fulgt opp og avsluttet slik at ubrukte midler kan trekkes tilbake og bevilges på nytt. Muhto ii Sámediggi oro vel nagodan oažžut áibbas buriid bargodagaldumiid siskkáldas bearráigeahččamii. Det ser ut som Sametinget ennå ikke er helt i mål med å få gode rutiner for internkontroll. Dutkit buktet loahpas dan árvvoštallama rávvagiid Sámediggái mat gusket váikkuhandoaibmaortnega ulbmiliidda, movt doarjagiid sáhttá geavahit buorebut ja eanet ulbmillaččat, ja movt oažžut njuovžilit Forskerne gir til slutt Sametinget råd i forhold til mål for virkemiddelordningen, en bedre og mer áššemeannudeami ja mearrádusaid dahkama. målrettet utnyttelse av midlene, samt effektivitet i saksbehandling og beslutning. Mii ávžžuhit viidáseappot ahte berreše eanet čalmmustahttit dásseárvvu, rávvet movt Sámediggi sáhttá buorebut gulahallat ulbmiljoavkkuin ja čuovvolit ohcciid, ja movt nákcet buorebut bearráigeahččat váikkuhangaskaomiid geavaheami. Videre anbefaler vi bedre fokus på likestilling, gir råd om hvordan Sametinget bedre kan kommunisere med målgruppen og følge opp søkere, samt få til en bedre kontroll med virkemiddelbruken. 1 Álgu 1 Innledning 1.1 Duogáš 1.1 Bakgrunn Sámediggi lea 1994 rájes hálddašan ohcanvuđot váikkuhandoaibmaruđaid kulturovddideami várás. Sametinget har siden 1994 forvaltet søknadsbaserte virkemidler til kulturutvikling. Álggos juolluduvvo jahkásaččat 5 miljovnna ovddas doarjagat, ja maŋemus jagiid lea juolludandássi Fra starten lå de årlige bevilgninger på 5 millioner, og de senere årene har nivået ligget opp mot 13,5 millioner. leamaš lagabui 13,5 miljovnna. Dán árvvoštallamis geahččat golbma jagi, namalassii 2006, 2007 ja 2008. Denne evalueringen tar for seg de tre årene 2006, 2007 og 2008, en periode hvor det til sammen er bevilget Ulbmil dien áigodagas lea leamaš ovddidit máŋggabealát dáidda ‐ ja kultureallima, ja sihkkarastit ahte sámit besset váikkuhit sámi kulturovddideapmái. Målet for virkemidlene har i denne perioden vært å fremme et mangfoldig kunst‐ og kulturliv, og sikre samisk innflytelse over samisk kulturutvikling. Ortnegii gullet iešguđetlágan doaibmasuorggit. Čuovvovaš suorggit gulle ortnegii áigodagas 2006‐2008 Ordningen består av ulike tiltaksområder, og for årene 2006‐2008 har disse vært:  Girjjálašvuohta  Litteratur  Teáhterulbmilat  Musikk  Mánáid bajásšaddaneavttut  Barns oppvekstvilkår  Eará doaimmat  Andre tiltak  Govvaráiddut sámegillii  Samiskspråklige tegneserier Oalle iešguđetlágan ohcciin lea vejolašvuohta ohcat doarjagiid, ja oaidná ge ahte leat hui máŋggalágan ohccit ja doarjjavuostáiváldit. Ordningen åpner for søknader fra en rekke ulike aktører, og kan vise til et bredt spekter av søkere og tilskuddsmottakere. Danin leat ge doaimmat maidda ohcet doarjagiid maiddái hui máŋggaláganat; leat giehtaduoji ráhkadeami rájes gitta čáppagirjjálašvuođa girjjiide, CD ja jietnagirjjit ja maiddái doarjagat iešguđetlágan lágidemiide ja dehálaš sámi organisašuvnnaid Tiltakene det søkes om midler til er derfor svært varierte og favner vidt fra tilvirking av håndfaste produkter som skjønnlitterære bøker, CD er og lydbøker, til støtte av ulike arrangementer og drifting av ulike samiske organisasjoner. Lea Sámedikki doarjjastivra mii ortnega hálddaša, ja lea addán Sámedikki hálddahussii mearridanfápmudusa muhtun eaŋkiláššiin. Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre, som har delegert fullmakt til Sametingets administrasjon i enkeltsaker. Leat Sámedikki doaibmasurggiid fágajoavkkut mat fágalaččat árvvoštallet daid prošeavttaid maid doarjjastivra gieđahallá. Den faglige vurderingen av prosjekter som behandles i tilskuddsstyret Sámediggiráđđi lea váiddaásahus. Sametingsrådet er klageinstans. Doaibmaortnega hálddašeddjiid stuorámus hástalus leamaš dat ahte ohcamušaid lohku lea sakka lassánan loahpageahčen dan áigodaga maid dás galgat árvvoštallat. Utfordringen for forvalterne av virkemiddelordningen har vært at antallet søknader har økt betraktelig i løpet av den perioden som her skal evalueres. buriid ohcamušaide. De økonomiske rammene for ordningen har ikke økt tilsvarende, og flere gode søknader må avslås. Stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusain daddjo ahte buot Sámedikki doarjjaortnegat galget jámma árvvoštallojuvvot. Med grunnlag i bestemmelser for statlig økonomistyring skal alle Sametingets tilskuddsordninger evalueres med jevne mellomrom. Dat galgá dahkkot danin vai oažžu dieđuid dan birra ahte man ollu ávki doarjjaortnegis lea, go geahččá makkár várit dasa adnojit, movt lea organiserejuvvon ja makkár Dette er for å få informasjon om tilskuddsordninger er effektive i boasttas 208. ulbmilat dasa leat biddjon. forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål. Váikkuhangaskaoamit Kultuvra, ja dat mii ovdal lei Kulturfoanda, eai leat ovdal árvvoštallojuvvon. Tilskuddsordningen Kulturutvikling og dens forløper Kulturfondet, er ikke tidligere evaluert. Danin dán árvvoštallamis galgat geahččat dakkár suorggi gos eai gávdno nu beare ollu dokumeanttat mat muitalivčče makkár vásáhusat ovdal leamaš dáinna ortnegiin. Denne evalueringen tar derfor for seg et materiale hvor det finnes begrenset dokumentasjon på tidligere erfaringer med ordningen. Lea oppalohkái oalle unnán mii lea čállojuvvon dan birra. Det er i det hele tatt lite som er nedfelt i skriftlig form. 1.2 Árvvoštallama ulbmil publikasjoner. Ulbmil dáinna árvvoštallamiin lea geahččat lea go doarjjaortnet doaibman foandda áigumušaid mielde ja makkár bohtosiid, ovdáneami ja váikkuhusaid leat olahan ortnegiin. Målet med denne evalueringen er å vurdere om tilskuddsordningen har fungert i forhold til fondets målsetninger og hvilke resultater, utvikling og effekter som er oppnådd gjennom ordningen. Árvvoštallan lea čilgejeaddji (gii oažžu doarjagiid / gii ii oaččo, doarjjavuostáiváldiid iešguđetlágan mihtilmasvuođat, iešguđetlágan prošeavttat), muhto dat lahkona áššái maiddái analyhtalaččat, ja de geahččat dieid beliid politihka hábmema oktavuođas, iešguđetlágan njuolggadusaid ráhkadeami, strategiijaid ja vuoruhansurggiid oktavuođas. Evalueringen vil både ha en beskrivende form (hvem får midler / hvem får ikke, ulike kjennetegn ved tilskuddsmottaker, ulike typer prosjekter) men også en analyttisk tilnærming hvor disse ses i Mii áigut geahččat ja árvvoštallat movt diehtojuohkin doaibmá dán ortnega birra ja movt áššemeannudeapmi doaibmá, das geahččat maid movt oktavuohta vejolaš ohcciiguin ja doarjjavuostáiváldiiguin doaibmá. Vi vil gå inn og vurdere hvordan informasjonen om ordningen og saksbehandlingen fungerer, herunder hvordan kontakten med potensielle søkere og tilskuddsmottakere fungere. Áigut čalmmustahttit dan makkár bálvalusa Sámediggi fallá, makkár vuordámušat doarjjavuostáiváldiin leat Sámediggái ja ollašuvvet go vuordámušat. Fokuset vil være på den service Sametinget yter, hvilke forventninger tilskuddsmottakerne har til Sametinget, og om disse blir innfridd. Áigut maid čalmmustahttit dan man muddui dásseárvu vuhtiiváldojuvvo ja dahkkojit go juolludeamit stáhta doarjjahálddašannjuolggadusaid mielde. er i henhold til statens regelverk for tilskuddsforvaltning. Árvvoštallama loahpas leat ávžžuhusat ja makkár rievdadusaid livččii vejolaš dahkat vai buorebut sáhtášii ávkki atnit ortnegis ja vai šattaše buoret oktavuođat ohcciiguin. Evalueringen avrundes med anbefalinger og mulige forslag til endringer for en mer effektiv utnyttelse av ordningen og bedrede rutiner for kontakt med søkere. 1.3 Árvvoštallama sisdoallu ja ráddjehus 1.3 Evalueringens innhold og avgrensning Árvvoštallama barggaheaddji ruhtarámmat leat leamaš váikkuheaddjin árvvoštallama sisdollui ja ráddjehussii. Evalueringens innhold og avgrensning er påvirket av rammene for evalueringsoppdraget. Árvvoštallan álggahuvvui go vuos lei almmolaš, rabas almmuheapmi dan birra, gos bivde Evalueringen har kommet i stand gjennom en offentlig, åpen utlysning med konkurranse mellom ulike tilbydere. Barggu rámmaid lei Sámediggi mearridan almmuhanteavsttas, ja Norut Alta lea iežas fálaldagas čilgen movt sin ipmárdusa mielde bargu galgá dahkkot. Rammene for oppdraget er lagt i utlysningsteksten fra Sametinget, og Norut Alta har i sitt tilbud gitt sin fortolkning av oppdraget. Dieđut mat leat gávdnamis ja áigemearit mat bargui leat biddjojuvvon, leat leamaš váikkuheaddjin dasa man vuogi leat válljen geavahit. Tilgjengelige kilder og begrensede tidsrammer har påvirket valg av opplegg. Mis lea leamaš vejolašvuohta geavahit Sámedikki iežas datalisttuid maidda leat registreren ohcamušaid ja ohcciid. Vi har hatt mulighet til å bruke Sametingets egne datalister over registreringer av søknader og søkere. Dat leat vuosttažettiin statistihkalaš dieđut maid vuođul mii eanas leat ráhkadan iešguđetlágan oppalaš govaid mat čájehit ohcci ja ohcamuša mihtilmasvuođaid. Dette er primært et statistisk materiale som vi i all hovedsak árvvoštallat daid sisdoalu ja buorrevuođa. har brukt til å lage ulike oversikter over kjennetegn ved søker og søknad. Eará dehálaš diehtogáldu maid leat atnán ávkin, leat jearahallamat. Vi har ikke hatt mulighet til å gå inn i enkeltsaker for å vurdere innhold eller kvalitet. Mii leat jearahallan guovddáš olbmuid Sámedikkis geain iešguđetláhkái leamaš dahkamuš váikkuhanortnegiin. En annen viktig kilde har vært intervjuer med nøkkelpersoner i Sametinget som på ulike måter har vært involvert i virkemiddelordningen. Mis lei maid miella dokumenteret ohcciid oainnu ja čuvget váikkuhanortnega maiddái dien bealis. Vi har også vært interessert i å belyse virkemiddelordningen ved å dokumentere søkernes syn. Leat čađahan jearahallaniskkadeami masa leimmet bovden searvat buohkaid geat leat ohcan doarjaga dan áigodagas maid galgat árvvoštallat. Det er foretatt en spørreundersøkelse blant alle søkere i den perioden som skal evalueres. álkin ahte eatnasat dan gillejit vástidit. Vi har lagt vekt på å utforme en enkel spørreundersøkelse som flest mulig vil være i stand til å svare på. Árvvoštallan guoská jagiide 2006, 2007 ja 2008. Denne evalueringen omfatter årene 2006 t.o.m. 2008. Vaikko livččii ge vejolaš cealkit juoidá ortnega ovdáneami birra gitta otnážii (2010 čavčča rádjái), de lea Sámediggi sávvan ahte galgat deattuhit daid jagiid go prošeavttat maidda lea juolluduvvon doarjja leat buori muddui juo loahpahuvvon ja raporta čállojuvvon. utviklingen av ordningen helt fram til i dag (høsten 2010), har Sametinget ønsket å få kunnskap om de årene hvor bevilgede prosjekter i all hovedsak er avsluttet og ferdig rapportert. Dákkár doarjjaortnegiin lea álo ” báhcán oassi ”, ja sáhttet mannat ollu jagit dan rájes mearrádus dahkko dassážii prošeakta loahpahuvvo. Slike tilskuddsordninger har alltid et ” etterslep ” der det kan gå flere år fra vedtak til avsluttet prosjekt. Go leat árvvoštallama loahpa bidjan jagi 2008 lohppii, de leat buori muddui nagodan garvit dan eahpesihkarvuođa mii dakkár dieđuin lea mat gusket áššiide mat eai leat loahpahuvvon. Ved å sette et sluttpunkt for evalueringen med utgangen av 2008, har vi i stor grad gardert oss mot usikkerheter i datamaterialet som skyldes uavsluttede saker. Mii čilget ortnega ja čájehit movt váikkuhangaskaoamit leat adnon, ja dasa lassin hálidit árvvoštallamis ohcat vástádusaid muhtun dehálaš gažaldagaide: I tillegg til å gi en beskrivelse av ordningen og vise til hvordan virkemidlene er blitt brukt, ønsker vi i  Leat go váikkuhandoarjagat adnon doarjjaortnega áigumušaid mielde ?  Har virkemiddelbruken vært i tråd med tilskuddsordningens målsetninger ?  Leat go váikkuhandoarjagiiguin olahan foandda ulbmiljoavkkuid ja maid leat nagodan ollašuhttit ortnega nannensurggiin ?  Har virkemidlene nådd fondets målgrupper og realisert ordningens satsingsområder ?  Makkár dásseárvováikkuhusaid leat olahan ja movt dásseárvvu vuhtiiváldet ?  Hvilke likestillingseffekter er oppnådd og hvordan ivaretas likestillingshensyn ?  Leat go vuostáiváldit duhtavaččat Sámedikki bálvalusain ja bagadallamiin ?  Er mottakerne fornøyde med service og veiledning fra Sametinget ?  Čađahuvvojit go prošeavttat nugo lei jurdda ?  Kunne tiltakene blitt gjennomført uten støtte fra ordningen ?  Makkár ávki lea doarjagis leamaš ?  Hvilke effekter har ordningen hatt ?  Movt doarjjaortnet heive oktii doarjjahálddašannjuolggadusaide ?  Samsvarer tilskuddsordningen med regelverket for tilskuddsforvaltning ? Dieid gažaldagaid gieđahallat loahpalaš árvvoštallankapihttalis. Ja áigut gažaldagaid vástidit daid dieđuid vuođul maid leat ožžon iešguđetge gálduin ja raportta kapihttaliid bohtosiid vuođul. Disse spørsmålene blir tatt opp i konklusjonskapittelet og på basis av de ulike kildene og resultatene fra kapitlene i rapporten, vil vi gi svar på spørsmålene. Loahpas buktit muhtun ávžžuhusaid mat gusket dasa movt váikkuhandoaibmaortnega sáhtášii viidáseappot ovddidit. Til slutt vil vi komme med noen anbefalinger for videre utvikling av virkemiddelordningen. Metodakapihttalis čájehit makkár gálduid leat geavahan čohkken dihtii dieđuid váikkuhandoaibmaortnega birra. Das čállit maid veaháš vejolaš metodii gullevaš hástalusaid ja heajut beliid birra mat sáhttet váikkuhan min bohtosiidda. I metodekapittelet vil vi vise hvilke kilder vi har brukt for å få informasjon om virkemiddelordningen, og si litt om eventuelle metodiske utfordringer og svakheter som kan ha påvirket våre resultater. Leat golbma váldodiehtočohkkema maid vuođul árvvoštallan lea čađahuvvon: Evalueringen er gjennomført med tre hovedtyper av kilder:  Sámedikki čálalaš dieđut / datafiillat  Skriftlige kilder / datafiler fra Sametinget  Doarjjavuostáiváldiide jearahallaniskkadeapmi  Intervju med sentrale aktører i og omkring tilskuddsordningen Mii leat geavahan máŋggalágan čálalaš dieđuid mat leat Sámedikkis. Vi har benyttet flere skriftlige kilder fra Sametinget. Deháleamos dokumeanttat maid leat atnán, leat Sámedikki bušeahtat dan golmma jahkái maid leat árvvoštallan. De viktigste dokumentene har vært Sametingets budsjett for de tre årene som evalueres. Bušeahtat leat čájehan makkár vuoruheamit jagis jahkái galget leat doarjjaortnegii vuođđun. Budsjettene har vært rettesnor for hvilke prioriteringer som årlig skal legges til grunn for tilskuddsordningen. Daid seamma jagiid Vi har også satt oss inn i retningslinjene for Mii leat maid lohkan doarjjaortnega njuolggadusaid ja Riikkarevišuvnna raporttaid mat gusket Sámedikki jahkásaš revišuvdnii. tilskuddsordningen og Riksrevisjonens rapporter om årlig revisjon av Sametinget. Fiillat main leat 2006‐2008 doarjjaortnega ohcamušaid ja ohcciid birra dieđut, leat Sámedikkis sáddejuvvon Excel ‐ formáhtas. Filene med data om søknader og søkere til tilskuddsordningen 2006‐2008 er levert fra Sametinget i Excel ‐ formatet. frekveansaiskkademiide ja ruossalastimiidda. Forskerne har benyttet disse til å gjøre frekvenskjøringer og krysstabuleringer med de ulike variablene. Datalisttuin leat dieđut main oaidná ohcci nama ja adreassa, suohkana, ohcanjagi, makkár orgána lea dahkan mearrádusa ohcamuššii, man stuora doarjaga lea ohcan, man stuorra doarjja lea mieđihuvvon, guđe doaibmasuorgái lea sádden ohcamuša, ohcci sohkabeali / institušuvnna, ja áššemeannudeaddji nama. Datalistene inneholder opplysninger om søkers navn og adresse, kommune, søknadsår, søknadens vedtaksorgan, søknadsbeløp, innvilget beløp, hvilken tiltakspost søknaden er fremmet i, søkers kjønn / institusjon, og saksbehandlers navn. Når vi har fjernet saker som er blitt Go leat váldán eret daid áššiid listtus main doarjja lea gessojuvvon ruovttoluotta ovdal go ášši lea loahpalaččat meannuduvvon, de báhcet vel oktiibuot 800 registrerejuvvon ohcamuša. trukket fra listen før de har kommet opp til realitetsbehandling, står vi igjen med i alt 800 oppføringer av søknader. Datafiillain leat maid listtut gosa leat čállán ohcamušaid maid leat geassán ruovttoluotta, dat leat áššit maidda lea juolluduvvon doarjja, muhto gos leat geassán oasi dahje olles juolluduvvon summa ruovttoluotta. Datafilene har også lister over tilbaketrekkinger, det vil si saker som har fått bevilgninger, men hvor hele eller deler av beløpet er trukket tilbake. Lea midjiide leamaš oalle hástalussan go muhtun dieđut eai leat devdojuvvon buot 800 áššái. Vår utfordring har vært at en del av opplysningene ikke er fylt inn for alle 800 sakene. Ovdamearkkadihte ii leat čállojuvvon buot jagi 2006 áššiide man stuora ruhtasumma leat ohcan guđege áššis. For eksempel er det ikke ført inn søknadsbeløp på alle sakene fra 2006. Jagi 2007 dieđuin orro leamen nu ahte áššemeannudeaddjit dávjá leat čállán doarjjasumma dušše daid áššiide main ohcansumma lea eará go juolluduvvon summa. For året 2007 ser det ut til at saksbehandlere ofte bare har ført inn søknadsbeløp på de sakene hvor søknadsbeløpet er et annet Orro leamen nu ahte áššit main váilot dieđut dan birra man stuora ruhtadoarjaga lea ohcan, leat dakkár áššit maidda lea juolluduvvon juste seamma stuora doarjja go leat ohcan. enn tilsagnsbeløpet. Det kan se ut som at der det mangler opplysninger om søknadsbeløp, er dette det samme som tilsagnsbeløp. Dušše muhtun sajiin leat čállán ohcansumma daid áššiide maidda ii leat mieđihuvvon doarjja. I saker som ikke har oppnådd støtte, er søknadsbeløp bare sporadisk ført inn. miha buoret datavuođđu, mas leat unnán váillit, muhto liikká eai leat dat ge dievaslaččat. I 2008‐oppføringene er datagrunnlaget betraktelig bedre med få huller, men likevel ikke komplett. Diet dilli lea gáržžidan min vejolašvuođaid dahkat buriid analysaid mat čájehivčče ohcansumma ja juolluduvvon summa gaskka dahje erohusa. Denne utfordringen har begrenset våre muligheter til å gjøre gode analyser av gapet eller differansen mellom søknadsbeløp og innvilget beløp. Mii leat muhtun muddui gávdnan dieđuid eará gálduin (doarjjastivrra jahkedieđáhusain) main oaidnit man stuora ruhtasumma leat ohcan oktiibuot guđege jagi, muhto mis eai leat dan muttos ollu dieđut eaŋkil ohcamušaid birra ahte sáhtášeimmet daid vuođul bálddastahttit ohcamušaid summa eará variabeliiguin. Delvis har vi opplysninger fra andre kilder (tilskuddsstyrets årsmelding) om hvor stort det samlede søknadsbeløpet har vært for hvert av årene, men vi har ikke data på enkeltsøknadsnivå som gjør oss i stand til å kunne krysskjøre variabelen søknadsbeløp med andre variable. Oppalaččat leat eanet váilevaš dieđut dain ohcamušain maidda ii leat juolluduvvon doarjja go dain ohcamušain maidda lea juolluduvvon doarjja. Generelt er opplysningene om søknader som ikke har oppnådd støtte mer mangelfulle enn de Dávjá eai leat merken ohcci sohkabeali dahje suohkanii gullevašvuođa dakkár ohcamušaide maidda ii leat juolluduvvon doarjja. søknadene som har oppnådd støtte. Ofte har avslagssøknadene ikke blitt påført søkers kommune eller kjønn. Dan mii gal leat oalle muddui sáhttán ieža deavdit ja danin lea ge leamaš vejolaš analyseret daid eará variabeliiguin. Dette har vi i stor grad kunnet fylle inn på egenhånd og dermed gjort det mulig å gjøre analyser med disse variablene. Muhto leat eará variabelat maid eat leat sáhttán deavdit ieža, danin go mis váilot dieđut daid birra, nugo ovdamearkkadihte dat makkár doaibmasuorgái ohcamuš gullá. 3. kapihttala tabeallain leat mii Andre variabler med manglende utfyllinger, som for eksempel hvilket tiltaksområde søknaden er fremmet innenfor, har vi ikke tilstrekkelige opplysninger til å kunne fylle inn. merken ” N ” diekkár oktavuođaide, dat čájeha man stuora oassi dat lea olles loguin. I tabellene i kapittel 3, er det der vi har ufullstendige opplysninger, angitt hvor stort utvalget i beregningene er med ” N ”. N=587 mearkkaša ahte leat 213 ohcamuša main mis váilot dieđut. N=587 betyr at vi mangler opplysninger om 213 av søknadene. Mii ipmirdit ahte Sámediggi lea gidden eanet fuomášumi dasa ahte deavdit rievttes dieđuid mat gusket sidjiide geat dán ortnegis leat ožžon doarjaga ja geaid galget viidáseappot čuovvolit doarjaga máksimiin ja raportačállimiin. Vi forstår at Sametinget har hatt mer fokus på å fylle inn korrekte opplysninger om de som har mottatt tilskudd fra ordningen og som skal følges opp videre gjennom utbetalinger og rapporteringer. Midjiide árvvoštalliide lea maid dehálaš gávnnahit makkár mihtilmasvuođat leat ohcciin ja ohcamušain geaidda / maidda ii leat juolluduvvon doarjja. Váilevaš For oss som evaluatorer er det også interessant å vite hva som kjennetegner søkere og søknader som IKKE har oppnådd støtte. dieđut dagahit ahte eat sáhte seamma dárkilvuođaid cealkit juoidá dien joavkku birra go sin birra geat leat ožžon doarjaga. Manglende datagrunnlag gjør at vi ikke kan uttale oss med like stor nøyaktighet om denne gruppe som gruppen støttemottakere. 1.4.2 Deháláš olbmuid jearahallan geain leamaš dahkamuš váikkuhanortnegiin 1.4.2 Intervjuer med sentrale aktører i og omkring tilskuddsordningen Mii leat telefuvnnas jearahallan guovddáš olbmuid geain leamaš dahkamuš doarjjaortnegiin – dat leat váikkuhangaskaoapmečumpe, fágačumppet, hálddahusjođiheaddjit, ja daid jagiid doarjjastivrra njunnošat mat dás árvvoštallojuvvojit. Vi har foretatt telefonintervjuer med sentrale aktører i og omkring tilskuddsordningen – virkemiddelteamet, fagteam, administrativ ledelse, og ledelse i tilskuddsstyret for årene som evalueres. Mii leat čađahan 5 jearahallama hálddahusain ja ovtta Det er gjort 5 intervjuer med administrasjonen og ett med politiker. politihkkáriin. Lei veaháš váttis gávdnat informánttaid geain leamaš dahkamuš doarjjaortnegiin buot golbma jagi, áššemeannudeaddjit leat molsašuvvan, ja ollugat leat sirdojuvvon eret váikkuhangaskaoapmečumppes ja earát boahtán sadjái. Det har vært en utfordring å få tak i informanter som vært involvert i tilskuddsordningen i alle de tre årene. Máŋggas sis leat mannan eará virggiide, main lea eanet ráđđeaddidoaibma doarjjaortnega ektui. Saksbehandlere har kommet og gått, og mange har gått inn og ut av virkemiddelteamet, ofte over i andre, mer rådgivende funksjoner mht støtteordningen. Muhto go leat ožžon dieđuid ollu informánttain geat leamaš dán barggus mielde iešguđet áigodagas, de dovdat liikká ahte leat ožžon buori gova das movt doarjjaortnet ja barggut mat dasa gusket leat ovdánan dán golmma jagis. Ved hjelp av informasjon fra flere informanter som har vært med i ulike perioder, opplever vi å ha fått et godt overblikk over utviklingen i og rundt støtteordningen i løpet av de tre årene. Sáhttá gal leat váttis muitit jur juohke diŋgga mii guoská ortnegii gitta 5 jagi maŋos áiggis, ja danin lea ge leamaš álkit oažžut dárkilit dieđuid mat gusket árvvoštallanáigodaga maŋemus oassái. Det kan være vanskelig å huske detaljer rundt ordningen som går opp til 5 år tilbake i tid, og således har det vært lettere å få mer detaljerte opplysninger om den siste delen av evalueringsperioden. 1.4.3 Jearahallamiid čađaheapmi 1.4.3 Gjennomføring av spørreundersøkelse doarjaga foanddas / doarjjaortnegis 2006‐2008 áigodagas. Det er gjennomført en postal spørreundersøkelse blant all alle søkerne av tilskudd fra fondet / tilskuddsordningen i perioden 2006‐2008. Jearahallanskovvi lei guovtti gillii, das lei čálus dárogillii ja davvisámegillii (geahča mildosa) ja dan mielde lei reive mas čilgejuvvui movt skovi galgá deavdit. Spørreskjemaet var tospråklig med en norsk og nord ‐ samisk tekst (se vedlegg) og et følgebrev med instruksjon på utfylling av skjemaet. Reivves čilgejuvvui iskkadeami duogáš, ja muitaluvvui maid ahte iskkadeapmi lea eaktodáhtolaš ja ahte dieđut doalahuvvojit čiegus diehtun nu ahte eaŋkilohcciid vástádusat eai galgga almmuhuvvot Sámediggái. I brevet ble bakgrunnen for undersøkelsen forklart, og det gikk fram at undersøkelsen var frivillig og anonym slik Skovvái lei biddjojuvvon vástidannummar vai Norut sáhttá oaidnit geat eai leat vástidan ja dasto sáhtii sidjiide sáddet muittuhusa čakčageasi. Skjemaet ble påført et respondentnummer for at Norut skulle vite hvem som ikke hadde svart og dermed kunne foreta en ny henvendelse om å besvare spørreskjemaet. Dieđuid dan birra geaidda jearahallanskoviid galggaimet sáddet, leat gávdnan Sámedikki datalisttuin gosa ohccit leat registrerejuvvon. Utgangspunktet for utsendelsen av spørreskjemaet har vært Sametingets datalister over søkere. Daidda listtuide eai lean čállojuvvon buot ohcciid adreassat, ja Sámediggi fertii ovdal iskkadeami geahčadit listtuid ođđasis ja deavdit listtuide adreassaid ohcamušaid vuođul. I disse listene var det ikke ført inn adresser på alle søkerne, og Sametinget måtte i forkant av undersøkelsen gå gjennom listene på nytt og føre inn fullstendige adresser fra søknadene. Listtuin maid mii oaččuimet ledje dieđut 800 ohcamuša birra. De listene vi mottok innholdt opplysninger om 800 søknader. Ollu ohccit ledje listtus jagis jahkái, mii mearkkaša ahte sii ledje ohcan doarjaga máŋgga geardde dan golmma jagis. Mange av disse var gjengangere, det vil si at søker har søkt om støtte flere ganger i løpet av de tre årene. Mis ii lean áigumuš sáddet máŋga jearahallanskovi seamma ohccái, ja danin válddiimet eret ohcamušaid mat bohte seamma ohccis máŋgga geardde. Vi hadde ikke til hensikt å sende flere spørreskjema til samme søker, og tok derfor ut oppføringene som gikk igjen flere ganger. Muhtun oktavuođain sáhtii seamma ohcci I enkelte tilfeller kunne samme søker være oppført med ulike adresser, og i slike tilfeller sendte vi ut skjema til alle adressene. Maŋŋá dan čorgema, de báhce midjiide vel 358 doarjjavuostáiváldi geaidda sáddiimet skovi. Vi stod da igjen med 358 mottakere av skjema. Jearahallaniskkadeapmi sáddejuvvui ohcciide geassemánu 7. beaivvi ja vástidanáigi lei geassemánu 20. beaivvi rádjái. Undersøkelsen ble sendt ut til søkerne 7. juni med svarfrist 20. juni. I løpet av denne perioden fikk vi Dien áiggis oaččuimet muhtun konvoluhtaid ruovttoluotta boasttas. en del konvolutter i retur fra Posten. Sivvan dasa lei eanas háviid dat ahte vuostáivaldi ii šat orron seamma adreassas. Dette skyldes som regel at mottakeren ikke lenger bodde på den oppgitte adressen. adreassa sivvan, dahje dat ahte fitnodat ii šat gávdnon. I noen tilfeller kunne det være ufullstendig adresse, eller et firma som ikke lenger eksisterte. Dát dilli ii lean nu amas midjiide, danin go reivesádden dakkár ohcciide geat leat registrerejuvvon adreassain mii muhtun oktavuođain lea 5 jagi boaris, dávjá mielddisbuktá rievdadusaid dahje dan ahte oažžut konvoluhtaid ruovttoluotta. Dette var ikke uventet for oss da adresser til søkere som i enkelte tilfeller lå 5 år tilbake i tid, alltid vil medføre endringer og retur av konvolutter. Mii geahččaleimmet gávdnat ođđa adreassaid daid ohcciide geaid reivviid oaččuimet ruovttoluotta ovdal go vástidanáigi nogai, ja lihkostuvaimet Google ohcanbáikki ja telefonkataloga dieđuid vuođul sáddet fas 19 iskkadanskovi ođđa adreassaide. Vi gjorde et forsøk på å finne nye adresser til de returkonvoluttene som kom inn innen svarfristen, og ved hjelp av Google og telefonkatalogen ble 19 spørreskjema sendt ut på nytt til nye adresser. Dan 19 ođđa skovis maid sáddiimet, lei boađus dušše okta vástádus, ja ođđa reivehivvodat mii bođii ruovttoluotta. Av 19 nye skjema som ble ohcat ođđa adreassaid daid ohcciide geaid reivvet bohtet ruovttoluotta boasttas. Vi gjorde derfor ikke noe forsøk på å finne nye adresser til de mottakerne hvor skjemaene ble returnert av Posten etter den tid. Unna oasáš ohcciin vástidii vástidanáiggi siste, muhto geasi mielde bohte eanet vástádusat. Et lite antall svar kom inn innen svarfristen, men utover sommeren dukket det opp flere. Go álggiimet fas bargui maŋŋá geasseluomu, borgemánu 2. beaivvi, de ledje boahtán 69 devdojuvvon jearahallanskovi. Da vi tok opp arbeidet over sommerferien 2. august var det kommet inn 69 utfylte spørreskjema. Sirriimet eret vuostáiváldiid geat ledje ožžon máŋga skovi dahje geat ledje dieđihan midjiide ahte sii Vi satte oss da ned med registreringen av svar og returkonvolutter for å finne fram til hvem som hadde mottatt eai sáhte vástidit. skjema men ikke svart. Sáhtii ovdamearkkadihte leat nu ahte son gii lei čállán ohcamuša ii šat lean organisašuvnnas barggus. Dette kunne for eksempel være at den som hadde utformet søknaden ikke lenger jobbet i organisasjonen. Dasto mis ledje 249 ohcci geaidda sáddiimet ođđa skoviid ja muittuhusa boastta mielde. Vi kom da fram til 249 søkere som fikk et nytt skjema med purring i posten. Dat sáddejuvvojedje borgemánu 4. beaivvi ja vástidanáiggi bijaimet borgemánu 25. beaivái. Dette ble sendt ut 4. august med en svarfrist på 25. august. Mii vurddiimet čakčamánu 3. beaivái ovdal go mearrideimmet ahte eat šat vuostáiváldde eambbo skoviid, ja de leimmet ožžon 113 vástádusa maiguin leat viidáseappot bargan 4. kapihttalis. Vi ventet til 3. september med å sette strek for mottakelse av skjemaer, og hadde da fått inn svar som det er jobbet videre med i kapittel 4. Vástidanproseanta Go váldit eret daid vástideddjiid geaiguin eat ožžon oktavuođa, go konvoluhtat bohtet ruovttoluotta (boasttu dahje váilevaš adreassa geažil), geat iešguđetlágan sivaid geažil ledje čállojuvvon máŋgga Hvis vi trekker fra de respondentene som ikke ble nådd pga retur av konvolutter (endring i adresse eller ufullstendig adresse), som av ulike årsaker er blitt oppført flere ganger (ved at vi ikke har klart å luke ut gjengangere), eller som har opplyst oss om at de ikke er i stand til å svare (ved at den som har vært ansvarlig for søknaden ikke lenger jobber der, organisasjonen er nedlagt osv), så står vi igjen geardde (go eat leat nagodan čuoldit eret ovttahat namaid), dahje sin geat ledje midjiide dieđihan ahte sii eai sáhte vástidit (danin go ohcamuša ovddasvástideaddji ii šat bargga doppe, organisašuvdna lea heaittuhuvvon jna.), de midjiide báhce vel 295 ohcci geat livčče sáhttán vástidit jearahallanskoviid maid ožžo. med det faktiske antallet potensielle svar fra 295 respondenter. Sis vástidedje 113 ohcci, ja 182 ohcci eai leat vástidan. Av disse har vi fått 113 svar, og 182 respondenter har ikke svart. Dasto lea vástidanproseanta 38,3  %. Dette gir oss en svarprosent på 38,3 %. Mii leat bures duhtavaččat go lei dien muttos alla vástidanproseanta dán mállet iskkadeamis, dat addá midjiide buori vuođu viidáseappot analyseret makkár oainnut ohcciin leat fondii / doarjjaortnegii For denne typen undersøkelse, er vi godt fornøyd med en såpass høy prosent, og det gir oss et godt grunnlag for å gå videre med en analyse av søkernes syn på og erfaringer med fondet / tilskuddsordningen. ja makkár vásáhusat sis leat dainna. I ettertid er det kommet inn 5 nye svar. Jearahallaniskkadeami heajut bealit Mii leat telefuvdnaságastallamiid bokte ja muhtun kommentárain mat ledje čállojuvvon vástidanskoviide ožžon dihtosii muhtun heajut beliid birra jearahallaniskkadeamis. Vi har gjennom henvendelser på telefon og ved noen kommentarer som var skrevet på svarskjemaene fått opplysninger om noen svakheter ved spørreundersøkelsen. Dás áigut namuhit earenoamážit guokte heajut beali. Det er særlig to svakheter vi vil omtale her. Vuosttaš lea dat makkár hástalus skovi deavdin lei ohcciide geat leat ohcan doarjaga máŋgga geardde iešguđetlágan prošeavttaide / doaimmaide. Máŋgga sajes skovis Spørsmålsstillingen er flere steder knyttet til ” ditt prosjekt ” i entalls form, og for de som har flere prosjekter som kanskje har fått ulike utfall, kan det jerrojuvvo ” du prošeavtta ” birra, ovttaidlogus, ja sidjiide geain leat ollu prošeavttat maidda leat ožžon iešguđetlágan mearrádusaid, lei várra váttis ipmirdit guđe prošeavtta birra skovis jerrojuvvo. være forvirrende å vite hvilket en skal referere til i skjemaet. Dan livččiimet várra sáhttán čoavdit jus leimmet ovdamearkkadihte čállit ahte jus leat ohcan máŋgga geardde, de čále skovvái dan prošeavtta birra masa maŋemus leat ohcan doarjaga 2006‐2008 áigodagas. Dette kunne vi kanskje ha løst ved for eksempel å si at om du har søkt flere ganger, bruk det prosjektet du siste søkte om midler til i perioden 2006‐2008 som referanseprosjekt. Diekkár hástalusaide lea váttis gávdnat buriid čovdosiid go áigumuš lea ráhkadit nu oanehis ja álkis skoviid ahte daidda sáhttá šaddat váttis deavdit dárkilit dieđuid. Slike utfordringer er vanskelig å finne gode løsninger på da målet om å lage korte og enkle skjema kan gå på bekostning av presisjonsnivået. Eará hástalus maid fuobmáimet, lea ahte skovvi heive hejot organisašuvnnaide mat čađat ohcet seamma doaimmaide doarjaga, ovdamearkkadihte festiválaide mat lágiduvvojit jahkásaččat. En annen utfordring vi er blitt oppmerksomme på er at skjemaet passer dårlig for organisasjoner som søker til repeterende tiltak, for eksempel til festivaler som arrangeres årlig. Noen har også meldt Muhtumat leat ge čilgen midjiide ahte váikko sii leat ge deavdán skovi, de sii almmatge eai leat beassan čuvget dan maid livčče hálidan. tilbake at de ved å fylle ut skjemaet ikke har fått belyst det de ønsker. Sii leat čuojahan midjiide ja muitalan makkár earenoamáš hástalusat sis leat leamaš iežaset ohcamušaid hábmenbargguin. Disse har ringt oss opp og fortalt om spesielle utfordringer de har hatt med sine søknader. Daid dieđuid eat leat váldán mielde kapihttalii mas čállit jearahallaniskkadeami birra, muhto leat daid geavahan eará sajiin raporttas gos Disse opplysningene er ikke tatt med i kapittelet om spørreundersøkelsen, men trukket inne andre steder i rapporten der de tematisk hører hjemme. 2 Váikkuhanortnega birra 2 Beskrivelse av virkemiddelordningen Dán kapihttalis čilget váikkuhanortnega birra, dan historihka, movt dat lea huksejuvvon, masa sáhttá oažžut doarjaga, makkár njuolggadusat, mihttomearit ja vuoruheamit ortnegis leat leamaš, movt bagadallan ja áššemeannudeapmi lea lágiduvvon ja movt daid áššiid mearrádusváldin doaimmahuvvo I dette kapittelet gis en beskrivelse av virkemiddelordningen, det vil si dens historikk, hvordan den er bygget opp, hva en kan få tilskudd til, hvilke retningslinjer, mål og prioriteringer ordningen har hatt, hvordan veiledningen og saksbehandlingen er organisert og hvordan beslutningsprosessene rundt ovddosguvlui. disse sakene fungerer. Mii geahččat maid movt váidináššit meannuduvvojit, makkár dásseárvobeaktu sáhttá ortnegis vuhttot, ja movt ortnega bohtosat árvvoštallojuvvojit. Videre ser vi på hvordan klagesaker behandles, hvilke likestillingseffekter vi kan spore i ordningen, og hvilke vurderinger som gjøres av ordningens resultater. Loahpas geahččat movt Sámediggi lea bargan raportačállima ja váikkuhangaskaomiid bearráigeahčuin. Til slutt ser vi på hvordan Sametinget har jobbet med rapportering og kontroll med virkemidlene. Váikkuhangaskaoapmeortnega historjá manná maŋos gitta Sámi kulturráđi ásaheapmái 1993:s. 2.1 Historikk Dađistaga sirdojuvvui Kulturráđđái ovddasvástádus hálddašit váikkuhandoarjagiid iešguđetlágan sámi kulturulbmiliidda mat ovdal ledje Norgga Kulturráđi ja Kulturdepartemeantta hálddus. Kulturrådet fikk etter hvert overført forvaltningsansvaret for virkemidler til ulike samiske kulturformål som tidligere hadde ligget under Norsk Kulturråd og Kulturdepartementet. Sámediggeráđđi nammadii lahtuid Sámi kulturráđđái man hálddahus lei Ájluovttas Divttasvuonas. Samisk kulturråds medlemmer var oppnevnt av Sametingsrådet og hadde sin administrasjon på Drag i Tysfjord. 1994 Stáhtabušeahta meannudeami oktavuođas mearriduvvui ahte galgá ásahuvvot Sámi kulturfoanda, ja sirrejuvvui 5 miljovdna dan ortnegii. I forbindelse med Statsbudsjettet for 1994 ble det gjort vedtak om etablering av Samisk kulturfond, og det ble satt av 5 millioner til ordningen. Sámi kulturráđđi doaimmai Sámi kulturfoandda stivran, ja barggai sierra láhkaásahusa mielde maid Sámediggi mearridii seamma jagi. Samisk kulturråd fungerte som styre for 2000:s rievdadii Sámediggi organiserenmálle. Samisk kulturfond, og jobbet etter en egen forskrift vedtatt av Sametinget samme år. Dalle heaittihuvvo fágapolitihkalaš ráđit (Sámi kulturráđđi, Sámi ealáhusráđđi, Sámi kulturmuitoráđđi ja Sámi oahpahusráđđi), ja Sámediggi ásahii 2001:s Sámedikki doarjjastivrra mas galgá leat ovddasvástádus hálddašit Sámedikki doarjagiid, earet eará Sámi kulturfoandda ruđaid. I forbindelse med omorganisering i Sametinget i 2000 ble de fagpolitiske rådene (Samisk kulturråd, Samisk næringsråd, Samisk kulturminneråd og Samisk utdanningsråd) nedlagt, og Sametinget opprettet i 2001 Sametingets tilskuddstyre som ansvarlig for forvaltningen av Sametingets tilskuddsmidler, deriblant Samisk kulturfond. 2004:s sirdojuvvo mánáid bajásšaddan eavttuid doarjagat maid dán fondii, mat ovdal gulle eará bostii, ja ráhkaduvvo ođđa njuolggadusat. I 2004 ble midlene til barns oppvekstvilkår, som tidligere lå under en annen post, en del av fondet, og det ble utarbeidet nye retningslinjer. På slutten Loahpageahčen 2005 ásahii Sámediggi ođđa teamorganiserema. av 2005 innførte Sametinget en ny teamorganisering. ásahuvvo čumppet gosa biddjojuvvo bargit Sámedikki iešguđet geográfalaš báikkálaš kantuvrrain. Alt administrativt personale ble organisert på en ny måte der de inngikk i ulike team på tvers av Sametingets ulike geografiske lokaliteter. Ovdal dan lei nu ahte buot áššemeannudeaddjit geat barge Sámi kulturfoanddain, barge Ájluovtta ossodagas Divttasvuonas. Fram til dette hadde alle saksbehandlere som jobbet med Samisk kulturfond vært plassert ved kontoret i Drag i Tysfjord. Dalle ohccit dihte juste geainna galge váldit oktavuođa Sámedikke hálddahusas jus sis ledje gažaldagat ohcamušaide. For søkere var dette et velkjent punkt inn i Sametingssystemet hvor de visste hvem de skulle henvende seg til om de hadde spørsmål rundt sin søknad. Ođđa teamorganiseren váikkuhii ahte bohte ođđa áššemeannudeaddjit doarjjaortnegtii, ja sii barge eará kanturbáikkiin. Med den nye teamorganiseringen kom nye saksbehandlere inn i virkemiddelordningen, og disse satt på andre kontorsteder. Dien áigodagas bohte Sámediggái ollu gáibádusat main gáibiduvvui buoret ruhtastivren. Sametinget ble i denne perioden møtt med en rekke krav om bedre økonomistyring med sine midler. Riikkarevišuvdna čujuhii doarjjahálddašeami heajut beliide ja váillahii buoret bargodábiid ja siskkáldas bearráigeahču. Riksrevisjonen rapporterte om svakheter ved den generelle tilskuddsforvaltningen med behov for bedre rutiner og internkontroll. Earet eará diet gáibádusat ledje sivvan dasa go Sámediggi nuppástuhtii iežas doarjjahálddašeami ođđajagimánu 1. beaivvi rájes 2008. For å blant annet møte disse kravene la Sametinget om sin tilskuddsforvaltning med virkning fra 1. januar 2008 slik at nye overordnede retningslinjer skulle gjelde for alle tilskuddsordningene. De ledje mearriduvvon ođđa bajitdási njuolggadusat mat galge guoskat buot doarjjaortnegiidda. De tidligere retningslinjene for Samisk kulturfond falt derfor bort. Dan rájes biddjojuvvo eret Sámi kultorfoandda ovdalaš njuolggadusat. Samtidig jobbet Sametinget for å få en bedre struktur på de årlige budsjettene slik at det tydeligere Seammás barggai Sámediggi oažžut buoret struktuvrra jahkásaš bušeahtaide, vai dain šaddá álkit oaidnit makkár vuoruheamit guđege jagi juolludemiide galge leat vuođđun, ja makkár mihttomeriid iešguđetlágan váikkuhandoarjagat galge olahit. kom fram hvilke prioriteringer som skulle legges til grunn for de årlige bevilgningene og hvilke mål de ulike virkemidlene skulle bidra til å oppfylle. Leat máŋga dehálaš rievdadeami mat leat váikkuhan doarjjaortnegii 2006 ‐ 2008 áigodagas: Tilskuddsordningen har i perioden fra 2006 til 2008 blitt påvirket av flere viktige endringer:  Sámedikki hálddahusa ođđa čumppet  Ny teamorganisering i Sametingets administrasjon  Ođđa, oktasaš njuolggadusat buot ohcanvuđot doarjjaortnegiidda ja ekonomiijastivren‐ ja bearráigeahččan bargodábit.  Nye og felles retningslinjer for alle søkerbaserte tilskuddsordninger med rutiner for økonomistyring og kontroll.  Buorebut čalmmustahttet ulbmiliid ja doaimmaid vuoruhemiid jahkásaš bušeahtain  Større fokus på målformuleringer og prioritering av tiltak i de årlige budsjettene Doarjjaortnega njuolggadusat leat okte rievdaduvvon dan áigodagas maid dás árvvoštallat. For perioden som her skal evalueres har retningslinjene for tilskuddsordningen blitt endret en gang. 2006:s ja 2007: ledje fámus Kulturfoandda njuolggadusat mat mearriduvvojedje 2004:s. For årene 2006 og 2007 gjaldt retningslinjer for Kulturfondet som ble vedtatt i 2004. Dain njuolggadusain galgá doarjagiid geavaheamis leat čuovvovaš ulbmil: I retningslinjene oppgis følgende mål for bruk av midlene: ” Sámi kulturfoandda váldoulbmil lea ovddidit sámi kulturdoaimmaid ja doaimmaid mat gusket mánáide ja nuoraide, ja nanosmahttet sámi álbmoga sámi kulturdoaimmaid muđui. ” ” Samisk kulturfonds hovedmål er å fremme tiltak for samisk kultur og tiltak for samiske barn og unge, samt stimulere samiske kulturaktiviteter for den samiske befolkningen. ” Ulbmilolaheami eavttut leat čilgejuvvon hui viidát, dain gáibiduvvo dušše ahte doaibma galgá leat čađahuvvon ja ahte galgá raportta čállit nugo juolludanreivves gáibiduvvo. Njuolggadusain lea maid Kriteriene for måloppnåelse er formulert svært vidt ettersom de kun inneholder krav om at tiltaket er gjennomført og at det rapporteres i henhold til krav i tilskuddsbrev. okta čuokkis juolludaneavttuid birra, mas daddjo ahte Sámediggi mearrida ulbmila, strategiijaid ja doaimmaid iežas bušeahtain jagis jahkái. Videre inneholder retningslinjene et punkt om tildelingskriterier hvor det vises til at Sametinget fastsetter mål, strategier og tiltak i sine årlige budsjetter. Bušeahttamearrádus lea ge doarjjaortnega vuoruhemiid bajemusdási stivrejeaddji. Budsjettvedtaket gir de overordnede prioriteringene for støtteordningen. Sámedikki vuođđoáigumuš lea máŋggabealátvuohta, dásseárvu ja ollislaš geahččanbáiki. Mangfold, likestilling og et helhetlig perspektiv skal være grunnprinsippet for Sametinget. Dasa lassin čujuhuvvo dasa ahte doarjjastivra ieš sáhttá mearridit vel dárkilit eavttuid, ja ahte ortnet lea riikkaviidosaš. I tillegg vises det til at tilskuddsstyret kan fastsette ytterligere kriterier, og at ordningen gjelder for hele Viidáseappot leat njuolggadusain čuoggát mat čilgejit čuovvoleami ja bearráigeahččama, árvvoštallama ja movt doarjagiid galgá almmuhit, makkár gáibádusat leat ohcamuša sisdollui ja movt ohcamuša galgá čállit, áššemeannudeami ja váidagiid meannudeamii, máksima ja ruovttoluottamáksima ja maiddái bajitdási bearráigeahččama. Videre inneholder retningslinjene punkter om oppfølging og kontroll, evaluering, kunngjøringer at ordningen, krav til søknadens innhold og form, søknadsbehandling og klagebehandling, utbetaling og tilbakebetaling, samt overordnet kontroll. Dieid njuolggadusaid sadjái bohte ođđa bajitdási njuolggadusat mat gusket buot Sámedikki ohcanvuđot doarjagiidda. Disse retningslinjene ble avløst av nye overordnede retningslinjer for alle Sametingets søknadsbaserte tilskuddsordninger. Dat bohte fápmui ođđajagimánu 1. beaivvi 2008. Disse tok til å gjelde fra 1. januar 2008. Doarjjaortnegiid ulbmil lea diehttelas viidát go dalle go Kulturfoanddas ledje sierra njuolggadusat. Formålet med alle tilskuddsordningene er naturlig nok videre enn det som var tilfellet med Kulturfondet da dette hadde egne retningslinjer. Ođđa njuolggadusain deattuhuvvo ahte doarjjaortnegiid geavaheapmi galgá leat eanet ulbmillaš ja ahte dat galggaše boahtit buorebut ávkin geavaheddjiide ja servodahkii oppalaččat. I de nye retningslinjene legges det mer vekt på en målrettet bruk av tilskuddsordningene og at de skal sørge for å oppnå tilfredsstillende bruker‐ og samfunnseffekter. Dat mearriduvvojit iešguđetge suorggi bušeahttamearrádusain jagis jahkái. Disse fastsettes i årlige budsjettvedtak på de ulike sektorene. Bušeahttamearrádus galgá sisttisdoallat I Sametingets årlige doarjjaortnega áigumuša, guđege ulbmiljovkui guoskivaš juohkineavttuid, eavttuid movt ulbmila joksat, doarjagiid vuoruheami, juohkineavttuid ja eará formálalaš gáibádusaid Budsjettvedtaket skal inneholde mål for tilskuddsordningen, tildelingskriterier som følge av målgruppedefinisjoner, kriterier for måloppnåelse, prioriteringer for tilskudd, tildelingskriterier og andre formaliakrav. Go bálddastahttá Kulturfoandda ” boares ” njuolggadusaiguin, de oaidná ahte dálá njuolggadusain leat ollu dárkilit gáibádusat dasa movt ohcamuš galgá leat, makkár doarjjareivve sisdoallu galgá leat, raportagáibádus ja bearráigeahččangáibádus. Retningslinjene inneholder mye mer detaljerte krav til søknaden, innholdet i tilskuddsbrev, rapporteringskrav og kontrollrutiner sammenlignet med de ” gamle ” retningslinjene for Kulturfondet. 2.3 Ulbmilčilgenmállet bušeahtain 2.3 Målstruktur i budsjettene Doarjjaortnega váldoulbmil jagiin 2006‐2008 lei: Hovedmålet for tilskuddsordningen har i årene 2006‐2008 vært: Ovddidit máŋggabealát dáidda ‐ ja kultureallima, ja sihkkarastit ahte sámit besset váikkuhit sámi kultuvrra ovddideapmái Fremme et mangfoldig kunst‐ og kulturliv, og sikre samisk innflytelse over samisk kulturutvikling 2006:s ja 2007:s lea bušeahtain oalle muddui seamma vuogádat, dain leat váikkuhanortnega I 2006 og 2007 har budsjettene mye av den samme strukturen ved at det formuleres strategier og tiltak på et overordnet nivå for virkemiddelordningen. Dain oaidná strategiijaid ja doaimmaid maid sáhttá čuovvut vulosguvlui gitta dihto doaibmasuorgái, muhto oaidná maid surggiidgaskasaš bajitdási strategiijaid. I disse vises det strategier og tiltak som kan ledes ned til spesielle tiltaksområder, men også mer overgripende strategier som går på tvers av flere tiltaksområder. 2006:s namuhuvvon 5 strategiija: I 2006 er det listet opp 5 strategier:  Veahkkin buoridit sámi dáiddaovdanbuktimiid rámmaeavttuid  Bidra til å bedre rammevilkårene for de samiske kunstuttrykkene  Leahket veahkkin oččodit oktilaš sámi dáiddaaoahpahusa  Bidra til opprettelse av en sammenhengende høyere samisk kunstutdanning  Veahkkin sámi dáiddáriidda olahit seamma rámmaeavttuid go dáiddáriin muđui leat Norggas  Bidra til at samiske kunstnere oppnår de samme rammebetingelser som øvrige kunstnere i  Veahkkin oččodit sámi mánáide ja nuoraide buriid bajásšaddanbirrasiid Norge  Veahkkin movttiidahttit sámi mánáid ja nuoraid čállit sámegillii  Bidra til å sikre samiske barn og unge et godt oppvekstmiljø Ubmilčilgemiin lea ollu sáhka sámi dáiddaeallima bargiid rámmaeavttuin ja man duohken  Bidra til at samiske barn og unge stimuleres til å skrive på samisk rámmaeavttuid olaheapmi lea, ja das leat guokte doaimma vásedin mánáide ja nuoraide. Strategiene dreier seg mye om rammevilkår og rammebetingelser for aktørene i det samiske kunstliv og har to tiltak som rettes mot barn og unge. Viidáseappot čilgejuvvojit 6 doaimma: Videre formuleres 6 tiltak:  Bargat viiddidit kultuvrii guoskivaš ekonomalaš rámmaid Sámedikki bušeahtain  Arbeide for å få utvidet de økonomiske rammene for kultur innen Sametingets budsjett  Ovttasbargat girjjálašvuođa ovddidemiin davviriikkalaš dásis  Arbeide for samarbeid på nordisk plan for fremme av litteratur  Bargat oččodit sierra ruđaid Sámediggái ja sámi institušuvnnaide maid sáhttá geavahit Kultuvrralaš skuvlalávkka sisdoalu ovddideapmái  Arbeide for at det avsettes egne midler til Sametinget og samiske institusjoner for utvikling  Bargat oččodit oktasaš arena sámi musihka gaskkusteapmái av innholdet i Den kulturelle skolesekken  Bargat oažžut čohkket báddejuvvon sámi musihka / luđiid mat leat vuorkkáin, ja oažžut daid albmosii  Arbeide for felles arena for samisk musikkformidling  Bargat viidáseappot ovddidit sámi filbmabargiid ja Davviriikkalaš filbmaguovddáža ovttasbarggu  Arbeide for at arkivopptak av samisk musikk / joik samles og gjøres allment kjent  Bargat oččodit sierra sámi filbmaguovddáža  Arbeide for samarbeid mellom samiske filmaktører og Nordisk filmsenter utvikles videre Diet muitalit min ipmárdusa mielde sihke politihkalaš vuoruhemiid mat čájehit movt Sámediggi galgá bargat vai nagoda buoridit kultursuorggi rámmaeavttuid, ja geaiguin Sámediggi galgá ovttasbargat iešguđetlágan doaimmaid čađaheamis.  Arbeide for et eget samisk filmsenter Disse tolker vi både til å være politiske prioriteringer som går på hvordan Sametinget skal jobbe for å bedre rammebetingelsene for kulturområdet og hvem Sametinget skal samarbeide med for å gjennomføre de ulike tiltakene. 2007 bušeahtas leat maid namuhuvvon strategiijat ja doaimmat. I budsjettet for 2007 er det også formulert strategier og tiltak. Muhtumat dain leat seamma go 2006:s, muhto sáhttet leat čállojuvvon eanet oppalažžan. Unntaket er den første strategien om rammevilkår hvor den i 2007 er konkretisert ned på tiltaksområdene. Earret vuostaš strategiija mii guoská rámmaeavttuide, de leat 2007:s čilgen daid dárkilit doaibmasurggiid dásis. Strategien om en sammenhengende høyere Strategiija mii guoská oktilaš sámi dáiddaoahpahussii lea váldojuvvon eret. samisk kunstutdanning er tatt ut. Strategiijat: Strategier:  Buoret rámmaeavttut sámi girjjálašvuhtii, musihkkii, govvadáidagii / duodjái, teáhterii ja eará sámi kulturdoaimmaide  Bedre rammevilkår for samisk litteratur, musikk, billedkunst / duodji, teater og andre samiske kulturtiltak  Buorit rámmaeavttut sámi dáiddáriidda  Gode rammevilkår for samiske kunstnere  Buorre bajásšaddanbiras sámi mánáide ja nuoraide  Et godt oppvekstmiljø for samiske barn og unge Viidáseappot namuhuvvojit 6 doaimma: Videre formuleres 6 tiltak  Ovttasbargat davviriikkalaš dásis ovddidit sámi dáidaga ja kultuvrra geavaheami  Arbeide for samarbeid på nordisk plan for fremme bruk av samisk kunst og kultur  Bargat oččodit sierra ruđaid Sámediggái ja sámi institušuvnnaide maid sáhttá geavahit Kultuvrralaš skuvlalávkka sisdoalu ovddideapmái  Arbeide for at det avsettes egne midler til Sametinget og samiske institusjoner for utvikling av innholdet i Den kulturelle skolesekken  Bargat oččodit oktasaš arena sámi musihka gaskkusteapmái ovttas fylkasuohkaniin  Arbeide for felles arena for samisk musikkformidling i samarbeid med fylkeskommunen  Bargat viidáseappot ovddidit sámi filbmabargiid ja Davviriikkalaš filbmaguovddáža ovttasbarggu  Arbeide for samarbeid mellom samiske filmaktører og Nordisk filmsenter utvikles videre  Bargat oččodit sierra sámi filbmaguovddáža  Arbeide for et eget samisk filmsenter  Juohkit doarjagiid  Tildele tilskudd Davviriikkalaš ovttasbargu namuhuvvo goappešat jagiid. Nu dahkko maid Kultuvrralaš skuvlalávka, filbmaovttasbargu ja dat ahte oččodit sierra sámi filbmaguovddáža. Samarbeid på det nordiske plan går igjen i de to årene, Dette gjelder også Den kulturelle skolesekken, samarbeid på filmfronten, og arbeid for et eget samisk filmsenter. Musihkkagaskkusteami doaibma leat dárkileappot čilgejuvvon go vásedin fylkasuohkan namuhuvvo ovttasbargobealálažžan. Felles arena for musikkformidling er blitt mer spesifisert ved at fylkeskommunene nevnes spesielt som samarbeidspart. 2008 bušeahtas leat olles ortnega bajemus dási ulbmilat ja strategiijat váldojuvvon eret, ja ulbmilat čilgejuvvojit das juohke doaibmasuorggi nammii: I budsjettet for 2008 har de overordna målene for hele ordningen og strategiene blitt tatt bort, og målene formuleres her på hvert tiltaksområde:  Girjjálašvuohta: Lasihit sámi girjjálašvuođa almmuheami meari  Litteratur: Øke antallet utgivelser av samisk litteratur  Musihkka: Lasihit sámi musihkkii gullevaš doaimmaid  Musikk: Øke antallet tiltak innen samiske musikkuttrykk  Govvadáida: Lasihit dáidda ‐ ja kulturdoaimmaid  Billedkunst: Øke antallet kunst‐ og duodjitiltak  Teáhter: Lasihit doaimmaid mat nannejit sámi revy‐ ja amatørteáhteriid doaimmaid  Teater: Øke aktiviteten innen samisk revy‐ og amatørteaterviksomhet  Mánáid bajásšaddan: Lasihit doaimmaid mánáid ja nuoraid bajásšaddandiliide  Barns oppvekstvilkår: Øke antallet tiltak for samiske barn og unges oppvekstvilkår  Eará kulturdoaimmat: Bisuhit ja ovdánahttit eará kulturdoaimmaid  Andre kulturtiltak: Opprettholde og utvikle aktiviteten innen andre kulturtiltak Dás mii oaidnit nuppástuvvama bušeahta áigumušain, go ulbmiliid meroštallan sirdašuvvá kvalitatiivva meroštallamis buhtis hivvodatmihtideapmái dahje olluvuođa meroštallamii. Dán ferte  Tegneserier: Opprettholde utgivelser av samiskspråklige tegneserier Vi ser altså en endring i målstrukturen i budsjettet ved at det den går fra en kvalitativ til en ren kvantitativ målformulering. suige ipmirdit daid ođđa gáibádusaid ektui, main gáibiduvvo bearráigeahčču ja ahte galgá sáhttit mihttomeriid joksama iskat, ahte leat go olahan doarjjaortnega ulbmila. Dette må nok ses i sammenheng med de nye kravene som kom til målbarhet og kontroll hvor det skal være mulig å etterprøve om målene for ordningene er nådd. Mii mearkkašit ahte 5 vuosttaš doaibmasuorggi ulbmil lea lasihit doaimmaid, ja eará kulturdoaimmaid ja govvaráidduid ulbmil lea doalahit aktivitehta. Vi merker oss også at målet for de 5 første tiltaksområdene er å øke aktiviteten, så er den for andre 2.3.1 Ulbmiljoavkkut 2.3.1 Målgrupper 2008‐bušeahta ulbmilčilgemiin leat maid dahkkon eará rievdadusat, go vuosttaš geardde namuhuvvo I 2008‐budsjettet er det også gjort andre endringer i målstrukturen ved at det for første gang angis målgruppe for hver av tiltaksområdene. Nie čielgasit eai gal leat ulbmiljoavkkut definerejuvvon 2006‐ ja 2007‐bušeahtain. En slik klar definisjon av målgrupper finner vi altså ikke i 2006‐ og 2007‐budsjettet. Girjjálašvuohta: ‐ Lágádusat ja eará almmuheaddjit main lea sin iežaset fitnodat Litteratur: ‐ Forlag og andre utgivere med eget firma Musihkka: ‐ Sámi musihka almmuheaddjit Musikk: ‐ Utgivere av samisk musikk ‐ Sámi musihkkarat ‐ Earát geat barget sámi musihkain ‐ Andre aktører som arbeider med musikk Govvadáida / duodji: ‐ Sámi dáiddárat ja duojárat Billedkunst / duodji: ‐ Samiske kunst‐ og duodjiutøvere ‐ Sajáiduvvan sámi duodje ‐ ja dáiddasearvvit ‐ Etablerte samiske duodji‐ og kunstorganisasjoner Teáhterulbmilat: ‐ Revy‐ ja amatørteáhterjoavkkut Teaterformål: ‐ Revy‐ og amatørteatergrupper ‐ Earát geat barget mánáiguin ja nuoraiguin / mánáid ja nuoraid ‐ Andre aktører som arbeider med teater‐ og reyvirksomhet for og med barn og unge Mánáid Bajásšaddaneavttut: ‐ Priváhta institušuvnnat ja organisašuvnnat maid ulbmil lea álggahit prošeavttaid mat lasihit doaimmaid mánáide ja nuoraide Barns oppvekstvilkår: ‐ Private institusjoner og organisasjoner som har som mål å etablere tiltak som stimulerer tiløkt aktivitet for samiske barn og unge ‐ Eará kulturbargit geat barget sámi mánáiguin ja nuoraiguin ‐ Andre kulturaktører som arbeider med samiske barn og unge Eará kulturdoaimmat: ‐ Sámi kulturorganisašuvnnat ja kulturbargit Andre kulturtiltak: ‐ Samiske kulturorganisasjoner og kulturutøvere Govvaráiddut: ‐ Sámegiel govvaráidduid almmuheaddjit Tegneserier: ‐ Utgivere av samiskspråklige tegneserier 2.3.2 Ulbmilolaheami eavttut 2.3.2 Kriterier for måloppnåelse 2008‐bušeahtta lea maid áidna bušeahtta dan golmma jagis gos leat čilgen ulbmilolaheami. 2008‐budsjettet er også det eneste av de tre som har formulert kriterier for måloppnåelse. Dan leat ná čilgen: Disse angir: Girjjálašvuohta: ‐ Galle sámegiel girjji leat almmuhuvvon Litteratur: ‐ Antall utgivelser av samisk litteratur Musihkka: ‐ Galle sámi musihkkabuktaga leat almmuhuvvon Musikk: ‐ Antall utgivelser av samisk musikk ‐ Galle musihkkadoaimma leat čađahuvvon ‐ Antall gjennomførte samiske musikktiltak Govvadáida / duodji: ‐ Galle dáidda ‐ ja duodjedoaimma leat čađahuvvon Billedkunst / duodji: ‐ Antall gjennomførte kunst‐ og duodjtiltak Teáhterulbmil: ‐ Galle sámi revy‐ ja teáhterčájálmasa leat čađahuvvon Teaterformål: ‐ Antall gjennomførte samiske revy‐ og teateroppsetninger Manáid bajásšaddan: ‐ Galle prošeavtta leat álggahuvvon Barns oppvekstvilkår: ‐ Antall igangsatte prosjekter ‐ Galle prošeavtta leat čađahuvvon ‐ Antall gjennomførte prosjekter Eará kulturdoaimmat: ‐ Galle doaimma leat álggahuvvon Andre kulturtiltak: ‐ Antall igangsatte tiltak ‐ Galle doaimma leat čađahuvvon ‐ Antall gjennomførte tiltak Govvaráiddut: ‐ Galle govvaráiddu leat almmuhuvvon sámegillii Tegneserier: ‐ Antall utgitte samiskspråklige tegneserier Mii oaidnit dás ahte ulbmiliid olahaneavttut meroštallojuvvojit dušše dan ektui man galle doaimma ja buvttadeami leat ollašuvvan. Vi ser at kriterier for måloppnåelsen utelukkende er et kvantitativt mål som teller antallet tiltak og produkter. Makkár mállet doaimmat vuoruhuvvojit guđege jagi, dat boahtá ovdan Sámedikki bušeahtain guđege jagis. De årlige prioriteringene for hvilke type tiltak som kan støttes kommer fram i Sametingets fremlagte budsjett for det aktuelle året. Maiddái das oaidná ahte leat muhtun erohusat das movt dat čilgejuvvojit guđege jagi bušeahtain. Igjen er det noen forskjeller i hvordan dette er formulert i de årlige budsjettene. 2006 bušeahtas eai leat namuhuvvon makkárge earenoamáš vuoruheamit, ja mii fertet lohkat strategiijaid ja doaimmaid ovdal go sáhttit vuohttit makkár prošeavttat daidda heivejit. I budsjettet for 2006 er det ikke angitt noen spesielle prioriteringer, og vi må lese strategiene og tiltakene for å kunne avlede om ulike prosjekttyper passer inn. 2007:s ja 2008:s leat oalle dárkilit čilgen makkár mállet prošeavttaid dáhttot vuoruhit guđege doaibmasuorggis. I 2007 og 2008 er det forholdsvis detaljerte beskrivelser av hvilke type prosjekter som prioriteres innenfor hvert tiltaksområde. Goappáge jagi vuoruheamit leat biddjojuvvon tabellii, vai lea álkit oaidnit makkár rievdadusaid dien guovtti jagis leat dahkan. se hvilke endringer som gjøres mellom de to årene. Tabealla 2.1 Maid 2007 ja 2008 bušeahtain leat vuoruhan Tabell 2.1 Årlige prioriteringer i budsjettet for 2007 og 2008 Girjjálaš‐ vuohta ‐ Vuosttažettiin čáppagirjjálašvuohta, sámegiel originálamánusat ‐ Nuoraidgirjjálašvuohta ‐ Ođđa ja nuorra čálliid girjjálašvuohta ‐ Girjjálaš lágideamit ‐ Čáppagirjjálašvuohta, orginálamánusat mátta‐, julev‐ dahje davvisámegillii ‐ Nuoraidgirjjálašvuohta, orginálamánusat mátta‐, julev‐ dahje davvisámegillii ‐ Čáppagirjjálašvuođa jorgaleapmi, originálamánusat eará gielaide ‐ Jietnagirjjit mánáide ja nuoraide ‐ Dokumentáragirjjálašvuohta mátta‐, julev ‐ dahje davvisámegillii Musihkka ‐ CD. Litteratur ‐ Primært skjønnlitteratur med orginalmanus på samisk ‐ Ungdomslitteratur ‐ Litteratur skrevet av nye og unge forfattere ‐ Litteraturarrangement ‐ Skjønnlitteratur med orginalmanus på sør‐, – lule, eller nordsamisk ‐ Ungdomslitteratur med orginalmanus på sør‐, – lule, eller nordsamisk ‐ Oversetting av skjønnlitteratur med orginalmanus på andre språk ‐ Lydbøker på samisk for barn og unge ‐ Dokumentarlitteratur på sør‐, – lule, eller nordsamisk Musikk ‐ CD. ‐ almmuheamit, ieguđetlágan šáŋgerat ‐ Artistabálkkát ‐ CD. ‐ utgivelser med spredning i sjanger ‐ Artisthonorar ‐ CD. ‐ almmuheamit, ieguđelágan šáŋgerat ‐ Doaimmat mat movttiidahttet mánáid ja nuoraid searvat musihkkadoaimmaide Govvadáida / duodji ‐ Čájáhusat ‐ Katalogat ‐ Dáidda‐ ja duodjedoaimmat, earenoamážit dakkárat main leat mielde mánát ja nuorat ‐ Čájáhusat Norggas ‐ Duodje‐ ja/dahje dáiddakatalogat ‐ Dáidda‐ ja duodjedoaimmat, earenoamážit dakkárat main leat mielde mánát ja nuorat Teáhter‐ ulbmilat ‐ Teáhterdoaimmat mánáide ja nuoraide ja mánáiguin ja nuoraiguin ‐ Amatørteáhterdoaimmat ‐ Revydoaimmat ‐ Teáhterdoaimmat mánáide ja nuoraide ja mánáiguin ja nuoraiguin ‐ Amatørteáhterdoaimmat Mánáid bajás‐ šaddan ‐ Doaimmat mánáide ja nuoraide mat nannejin sin sámi iešvuođa, giela ja kulturipmárdusa ‐ Arenat mat ovdánahttet mánáid bajásšaddaneavttuid báikkálaččat sámi guovlluin ‐ PC ‐ stohkosat ja spealut sámegillii ‐ Prošeavttat mat ovdánahttet ođđa arenaid, deaivvadansajiid ja gaskkustanhámiid mánáide ja nuoraide ‐ Prošeavttat mat leat veahkkin sirdit árbedieđu ja máhtu ja mat nannejit sámegiela sohkabuolvvaid gaskka ‐ Arenat mat ovdánahttet mánáid bajásšaddaneavttuid báikkálaččat sámi guovlluin Eará doaimmat ‐ Kulturdoalut ja festiválat ‐ Dokumentašuvdna‐ ja registrerenprošeavttat ‐ Sámi kulturdoalut ja festiválat ‐ Ruhtadit oasi filbmaprošeavttain mat leat sámi dili birra ‐ Artistabálkkát sámi musihkkariidda Govva‐ ráiddut sámegillii ‐ Govvaráiddut sámegillii ‐ Oktanaga almmuhit mátta‐, julev ‐ dahje davvisámegillii ‐ utgivelser med spredning i sjanger ‐ Tiltak for å stimulere barn og unge til musikalsk aktivitet Billedkunst / duodji ‐ Utstillinger ‐ Kataloger ‐ Kunst‐ og duodjitiltak, spesielt der barn og unge er involvert ‐ Utstillinger i Norge ‐ Duodji‐ og / eller kunstkataloger ‐ Kunst‐ og duodjitiltak, spesielt der barn og unge er involvert Teater‐ formål ‐ Teatervirksomhet for og med barn og unge ‐ Amatørteatervirksomhet ‐ Revyvirksomhet ‐ Teatervirksomhet for og med barn og unge ‐ Amatørteatervirksomhet Barns oppvekst‐ vilkår ‐ Tiltak for barn og unge som styrker samisk identitet, språk og kulturforståelse ‐ Arenaer som fremmer barns oppvekstmiljø lokalt i samiske områder ‐ PC. Go geahččat doaibmasuorggi girjjálašvuohta, de oaidnit ahte čáppagirjjálašvuohta ja nuoraidgirjjálašvuohta lea vuoruhuvvon goappešat jagiid. ‐ spill på samisk ‐ Prosjekter som bidrar til utvikling av nye arenaer, møteplasser og formidlingsformer for barn og unge ‐ Prosjekter som bidrar til å overføre tradisjonskunnskap og styrke samisk språk, på tvers av generasjoner ‐ Arenaer som fremmer barns oppvekstmiljø lokalt i samiske områder Andre tiltak ‐ Kulturarrangementer og festivaler ‐ Dokumentasjons‐ og registreringsprosjekter ‐ Samiske kulturarrangementer og festivaler ‐ Delfinansiering av filmproduksjoner om samiske forhold ‐ Artisthonorar til samiske musikkutøvere Samiske tegneserier ‐ Samiskspråklige tegneserier ‐ Parallellutgivelser på sør‐, – lule, eller nordsamisk Hvis vi ser på tiltaksområdet litteratur, ser vi at prioriteringen av skjønnlitteratur og ungdomslitteratur går igjen i de to årene. 2008:s lea earenoamážit daddjon ahte galgá vuoruhit originálamánusiid buot golmma suopmanii, ja dan mii dulkot dan láhkái ahte lea áigumuš earenoamážit vuoruhit julevsámegiela ja máttasámegiela go daid suopmaniidda leamaš I 2008 er det konkret spesifisert at orginalmanus prioriteres på alle de tre samiske språkene, og dette tolker vi som en framheving av det lulesamiske og sørsamiske hvor antallet utgivelser har vært begrenset. unnán almmuheamit. Ođđa vuoruheamit 2008:s leat jorgalit girjjiid eará gielain sámegillii, jietnagirjjit mánáide ja nuoraide ja dokumentašuvdnagirjjálašvuohta. Nye prioriteringer i 2008 er oversatt litteratur til samisk, lydbøker for barn og unge og dokumentarlitteratur. Das mii namalassii oaidnit dan ahte Sámediggi dovddusindahká 2008:s ahte sii áigot doarjut máŋggalágan ja máŋggahámát girjjálašvuođa, ja maiddái oažžut almmuhemiid buot sámegiel suopmaniidda. Vi ser altså at Sametinget i 2008 gir signaler om større bredde i type litteratur og former for utgivelse, og språkform. Musihkkasuorggis vuoruhuvvojit iešguđetlágan CD. Under tiltaksområdet musikk, prioriteres CD. ‐ almmuheamit. ‐ utgivelser med spredning i sjanger. Das dovddusindahká Sámediggi ahte sii eai áiggo doarjut dušše árbevirolaš sámi musihka. Her gir Sametinget signal om at det ikke bare er tradisjonell musikk som skal støttes. 2007:s namuhuvvojit artistabálkkát earenoamážit, ja dat deattuha ge ahte galgá leat vejolaš gokčat musihkkariid bálkkáid iešguđetlágan konsearttain ja festiválain. I 2007 blir artisthonorar spesielt nevnt, og understreker muligheten til å tildele honorar til musikere som deltar på ulike konserter og festivaler. Diet vuoruheapmi lea 2008:s váldojuvvon eret musihkkasuorggis, ja sirdojuvvon ” eará doaimmaide ”. Denne prioriteringen er fjernet under musikk, men flyttet til ” andre tiltak ” i 2008. 2008:s namuhuvvojit earenoamážit doaimmat mat galget movttiidahttit mánáid ja nuoraid searvat musihkkadoaimmaide, mii mearkkaša ahte hálidit hui Tiltak for å stimulere barn og unge til musikalsk aktivitet fremheves i 2008, altså en spissing mot prosjekter med innhold for barn og unge. Govvadáidaga / duoji doaibmasuorggis leat seamma golbma vuoruheami goappešat jagiin. Tiltaksområdet billedkunst / duodji har de samme tre prioriteringene for begge årene. Addojuvvo doarjja čájáhusaide, katalogaide ja dáidda ‐ ja duodjedoaimmaide, earenoamážit dakkáriidda main mánát ja nuorat leat mielde. Det gis støtte til utstillinger, kataloger, og kunst‐ og duodjitiltak, spesielt der barn og unge er involvert. Teáhtersuorggis vuoruhuvvojit teáhterdoaimmat mánáide ja nuoraide ja ja main barget mánáiguin ja nuoraiguin ja amatørteáhterdoaimmat. Innenfor teaterformål prioriteres teatervirksomhet for og med barn og unge og amatørteatervirksomhet. 2008 lasihuvvo ođđa vuoruhandoaibma, namalassii I 2008 kommer også en ny prioritet inn med revyvirksomhet. revydoaibma. Das vuhtto ahte lea áigumuš dán suorggi doaimmaid viiddidit. Tiltaksområdet barns oppvekstvilkår har prioriteringen av ” arenaer som fremmer barns Mánáid bajásšaddaneavttuid doaibmasuorggis leat vuoruhan ” báikkit mat ovddidit mánáid bajásšaddandili báikkálaš sámi servodagain ” goappešat jagiin. oppvekstmiljø lokalt i samiske samfunn ” felles for begge de to årene. 2007:s deattuhuvvo sámi iešvuođadovddu, giela ja kulturipmárdusa nannen ja ahte galgá ovddidit PC ‐ spealuid sámegillii. I 2007 legges det vekt på styrking av samisk identitet, språk og kulturforståelse og utvikling av PC. ‐ spill på samisk. 2008:s leat diet vuoruheamit čállojuvvon veaháš oppalaš hámis; ahte prošeavttat galget váikkuhit dasa ahte ásahuvvojit sajit, deaivvadanbáikkit ja gaskkustanmállet mánáide ja nuoraide. I 2008 er disse formulert i mer generelle vendinger ved at prosjektene skal bidra til utvikling av nye arenaer, møteplasser og formidlingsformer for barn og unge. 2008:s lea Et nytt punkt i 2008 er overføring av tradisjonskunnskap og styrke språk på tvers av generasjoner. Eará doaimmat suorgái gullet iešguđetlágan kulturdoalut ja festiválat. Tiltaksområdet andre tiltak rommer ulike kulturarrangementer og festivaler. 2008:s gesset earenoamážit ovdan sámi doaluid. I 2008 er det fremhevet Dat ferte ipmirduvvot nu ahte hálidit earenoamážit čujuhit festiválaid / doaluid sámi sisdollui. samiske arrangementer, noe som må tolkes som en spissing mot det samiske innholdet i festivalen / arrangementet. I 2007 nevnes dokumentasjons‐ og registreringsprosjekter. 2007:s namuhuvvojit dokumentašuvdna‐ ja registrerenprošeavttat. Dat ii leat mielde 2008:s, muhto sáhttá gal dulkot ahte dat fievrreduvvo viidáseappot go lohká vuoruheami ” Dette er ikke med i 2008, men en viss videreførelse kan en lese i den nye prioriteringen ” delfinansiering av filmproduksjon om samiske forhold ”. eará doaimmaide 2008:s. Artisthonorar ble flyttet fra musikk til andre tiltak i 2008. Govvaráiddut sámegillii lei ođđa doaibmasuorgi 2008 bušeahtas, vaikko dan doibmii juolluduvvui ge doarjja 2007 jagi mielde. Samiskspråklige tegneserier var et nytt tiltaksområde i budsjettet for 2008 selv om det ut på året i 2007 ble bevilget noen midler til dette. Dán doaibmasuorggis addet doarjaga ođđa sámegiel govvaráidduide, ja almmuhemiide buot golmma sámi suopmanii. Tiltaksområdet støtter nyutvikling av samiske tegneserier, og Go oktiičohkket dieđuid maid leat gávdnan go leat geahčadan 2007 ja 2008 vuoruhemiid, de sáhttá paralellutgivelser på de tre samiske språkene. dadjat ahte leat garraseappot deattuhan doaimmaid mat gusket buot golmma sámegiel suopmanii. Oppsummert viser gjennomgangen av prioriteringene for 2007 og 2008 at det har foregått en større vektlegging av tiltak innenfor alle de tre samiske språkene. Oaidnit maid ahte mánáid ja nuoraid vuoruheapmi galgá buot doaibmasurggiin speadjalastojuvvot, dat ii galgga leat dušše dan suorggis mii gohčoduvvo mánáid bajásšaddandilli. Vi ser også at prioriteringen av barn og unge skal gjenspeiles i alle tiltaksområdene, ikke bare det som heter barns oppvekstvilkår. 2.3.4 Ulbmilčilgenmálle viidásit fievrredeapmi 2.3.4 Videreførelse av målstruktur Áigut dušše oanehaččat namuhit ahte ulbmilčilgenmálle mii biddjojuvvui 2008 bušehttii, fievrreduvvo Vi vil bare kort nevne at den målstrukturen som ble lagt i budsjettet for 2008 videreføres til 2009 og 2010. viidáseappot sihke 2009:s ja 2010:s. Mål formuleres på hvert tiltaksområde. Juohke doaibmasuorgái biddjojuvvojit ulbmilat, ja dasto čilgejit doarjjaortnega ulbmiljoavkku guđege doaibmasuorggis, ulbmilolaheami eavttuid ja vuoruhemiid. Videre formuleres målgruppe for tilskuddsordningen på hvert tiltaksområde, samt kriterier for måloppnåelse og prioriteringer. 2010:s lasihuvvui vel dat čilgehus mas daddjo gii sáhttá váikkuhanortnegis oažžut doarjaga guđege doaibmasuorggis. I 2010 kom det inn et nytt element ved at det også angis hvem som kan være tilskuddsmottaker for hvert tiltaksområde i virkemiddelordningen. Danin leat ulbmilčilgemat min mielas rievdan oalle ollu dan golmma jagis maid mii dás árvvoštallat. Álggos ledje ulbmilat čilgejuvvon hui oppalaš, bajitdási ulbmilin, muhto leat rievdaduvvon nu ahte lea biddjojuvvon ulbmilolahus juohke doaibmasuorgái. Vi oppfatter derfor at målstrukturen i løpet av de tre årene som her evalueres har blitt endret ganske kraftig ved at den har gått fra en generell og overordnet målstruktur, til å definere målene på tiltaksområdenivå. Leat bargan ollu dan ektui ahte oažžut ulbmiliid nu čielggasin ahte maŋit áiggis lea vejolaš iskat leat go olahan ulbmiliid. Det er jobbet mye for å definere klare mål som det i etterkant er mulig å etterprøve om faktisk nås. Go Sámediggi vuos lei geahččaladdan iešguđetlágan ulbmilčilgemiid, de lea diggi 2008‐bušeahta rájes gávdnan dakkár ulbmilčilgenmálle mii doaibmá, ja lea ge dan geavahan maŋit jagiid maid. Etter en del prøving fant Sametinget fra og med 2008‐budsjettet fram til Olles váikkuhandoaibmaortnega rámmat guđege jahkái ja dat movt daid rámmaid ruđaid galgá en målstruktur som har fungert og derfor videreført i de påfølgende årene. juogadit dan 7 doaibmasuorggi gaskka, mearriduvvojit bušeahtain jagis jahkái. De årlige rammene for hele virkemiddelordningen og fordelingen av rammene for midler mellom de 7 ulike tiltaksområdene, legges i de årlige budsjettene. Tabellen under viser at de fleste Tabeallas dás vuolábealde oaidná ahte juohke doaibmasuorggi rámma lea veaháš viiddiduvvon jagis jahkái, earret Mánáid bajásšaddaneavttut ja Eará doaimmat, mat leat veaháš gáržžiduvvon 2006 rájes 2007 rádjái. tiltaksområdene har fått en årlig økning i sine rammer. Unntaket er Barns oppvekstvilkår og Andre tiltak som hadde en liten nedgang fra 2006 til 2007. Tabealla 2.2 Doaibmasurggiid jahkásaš bušeahttarámmat (čállojuvvon duhát ruvnnuide) Tabell 2.2 Årlige rammer i budsjettet innenfor hvert tiltaksområde (i tusen kroner) Doaibmasuorgi Tiltaksområder Girjjálašvuohta 3 008 3 236 3 586 Musihkka 1 416 1 550 Govvadáida / duodji Teáhterulbmilat Mánáid bajásšaddan 2 024 1 900 1 900 Eará doaimmat 2 093 2 001 2 500 Govvaráiddut Litteratur 3 008 3 236 3 586 Musikk 1 416 1 550 Billedkunst / duodji Teaterformål Barns oppvekstvilkår 2 024 1 900 1 900 Andre tiltak 2 093 2 001 2 500 Tegneserier Lea vejolaš bušeahttarámmaid muhtun muddui muddet bušeahttajagi mielde. Det er mulig å gjøre visse justeringer i budsjettrammene i løpet av budsjettåret. Sáhttá ovdamearkkadihte sirdit geavakeahtes ruđaid ovtta doaibmasuorggis nubbái, ja bušeahta divodemiid oktavuođas lea vejolaš sirdit doarjagiid doaibmasurggiide main leat earenoamáš ollu ohcamušat. For eksempel kan ubrukte midler flyttes fra ett tiltaksområde til et annet, og i revidert budsjett er det mulig å få tilført Go geahčada bušeahtaid ovdal go daid leat rievdadan, vejolaš heivehemiid ja ođđa juolludemiid maid leat sirdán bušeahtaide, de dain oaidná ahte leat muhtun rievdadusat dahkkon 2007:s ja 2008:s. 2006 bušeahtas eai rievdadan maidege. En gjennomgang av de opprinnelige budsjettene, eventuelle justeringer og overføring av nye midler, viser at det ble foretatt noen endringer i 2007 og 2008. 2007 nannejuvvui doaibmasuorgi govvaráiddut 160 000 I 2006 ble det ikke gjort noen endringer. ruvnnuin ja girjjálašvuohta 150 000 ruvnnuin bušeahttadivodemiin. I 2007 ble tiltaksområdet tegneserier styrket med kr 160 000, og litteratur med 150 000 under budsjettreguleringene. 2008 bušeahtas nannejuvvui doaibmasuorgi Eará kulturdoaimmat 750 000 ruvnnuin. I 2008 ble tiltaksområdet Andre kulturtiltak styrket med kr 750 000. Mis lea vejolašvuohta buohtastahttet váikkuhandoarjjaortnega bušeahttarámmaid daid juolludemiiguin mat leat dahkkon dan golmma jagis. Vi har mulighet til å sammenligne tallene for de budsjetterte rammene for virkemiddelordningen og Tabeallas dás vuolábealde oaidnit ahte buot golmma jagis lea juolluduvvon eanet doarjja go bušeahtaide leamaš biddjojuvvon. de faktiske bevilgningene for de tre årene. Tabell 2.3 nedenfor viser at det er brukt flere midler enn budsjettert i alle de tre årene. Dat ii dárbbaš mearkkašit dan ahte leat badjelmeari golahan, danin go juohke jagi máksojuvvojit ruovttoluotta doarjagat mat eai leat geavahuvvon (loga eanet dan birra 3.7 bajilčállaga vuolde). Ettersom noen prosjekter som har fått støtte ikke blir igangsatt, vil det årlig blir tilbakeført midler gjennom tilbaketrekkinger av tidligere bevilgede, men uutnyttede midler (se punkt 3.7 for mer om dette). Bušeahtas eai lean govvaráiddut biddjojuvon sierra doaibmasuorgin. I budsjettet var tegneserier ikke ført opp som eget tiltaksområde. Dan dahke maŋŋil bušeahttajagis. Dette skjedde i løpet av budsjettåret. Dat dahkkui danin go eará boasta mas juolludedje doarjagiid sámegiel mánáibláđđái heaittihuvvui, danin go ii Dette kom som en følge av at en annen post med midler til samisk barneblad ikke lenger ble opprettholdt da lean almmuhuvvon mánáidbláđđi maŋemus jagiid det ikke var utgitt barneblad de siste årene. Tabealla 2.3 Ekonomalaš rámmat ja juolluduvvon doarjagat 2006‐2008 Tabell 2.3 Oversikt over økonomiske rammer og faktiske tildelinger 2006‐2008 Bušeahttamearrádus 9 456 000 10 157 000 11 616 000 Juolluduvvon doarjagat 10 359 275 11 442 850 13 583 550 Budsjettvedtak 9 456 000 10 157 000 11 616 000 Faktiske tildelinger 10 359 275 11 442 850 13 583 550 Min dieđuid mielde lea badjelmeari golahuvvon dušše 2008:s, go leat golahan bures 600 000 ruvnno eanet. Etter våre opplysninger er det bare for året 2008 det har vært et faktisk overforbruk på vel kr Juohke jagi leat doarjjaortnegii sirdán doarjagiid mat leat máksojuvvon ruovttoluotta, ja danin lea leamaš vejolaš juolludit eanet prošeavttaide doarjagiid go álggos leamaš biddjon bušeahttarámmaide. 600 000. For alle årene har tilskuddsordningen blitt tilført ekstra midler ved tilbaketrekkinger som har gjort det mulig å bevilge midler til flere prosjekter enn den opprinnelige rammen tilsa. 2.5 Movt bagadallan doaimmahuvvo 2.5 Organisering av veiledningen Sámedikki hálddahusas leat njeallje fágaossodaga + bargoveahka. Sametingets administrasjon er organisert i fire fagavdelinger + stab. Kulturfoanda / Ohcanvuđotdoarjja Kulturfondet / tilskuddsordningen Kultuvra gullá Oahpahus‐, giella‐ ja kulturossodahkii. Kulturutvikling ligger under Avdelingen for opplæring, språk og kultur. Loahpageahčen 2005 organiserejuvvui Sámedikki hálddahus ođđa teamaide, maid gohčodit čumppet. Fra slutten av 2005 ble Sametingets administrasjon organisert i nye team. Čumpeorganiseren lea njuovžilis bargoortnet gos eanas bargit leat mielde guovtti čumppes. Teamorganiseringen er en fleksibel ordning der de fleste ansatte er medlem av to team. Dán bargomálle sáhttá dárbbu mielde dađistaga rievdadit, dat ii leat čadnon dasa gos guđege bargis lea bargobáiki. Strukturen kan endres etter behov, og er ikke begrenset av medarbeidernes tjenestested. Oahpahus‐, giella‐ ja kulturossodagas leat máŋga bissovaš čumppe, ja dan váikkuhandoarjjaortnega ektui maid dás árvvoštallat, lea Oahpahusdoarjjačumppe ODO eanemus guovddážis, muhto dien ossodaga eará Avdeling for opplæring, språk og kultur har flere faste team, og i forhold til tilskuddsordningen som her evalueres, er virkemiddelteamet ODO det mest sentrale, men andre fagteam under avdelingen kan også trekkes inn. Kultur‐ og ungeteamet ‐ KNO har også en fágačumppiid sáhttá maid atnit veahkkin. rolle, ved at de har ansvaret for politikkutviklingen innenfor fagområdet. Kultur‐ ja nuoraidčumpe ‐ KNO lea maid dehálaš, dan ovddasvástádus lea ovddidit dien fágasuorggi politihka. De fleste som er knyttet til virkemiddelteamet sitter i Kautokeino, men noen er lokalisert til Karasjok og Manndalen. Eatnasat geat leat váikkuhangaskaoapmečumppes, barget Guovdageainnu ossodagas, muhtumat barget gal maid Kárášjoga hálddahusas ja Olmmáivákki ossodagas. I datalistene over søknader til fondet / tilskuddsordningen er det angitt hvem som har saksbehandlet hver enkelt søknad. Datalisttuin maidda leat čohkkejuvvon ohcamušat mat leat boahtán fondii / doarjjaortnegii, leat merkejuvvon gii guđege ohcamušas lea leamaš áššemeannudeaddji. Dette viser at for hvert av de tre årene har rundt ti personer vært involvert i saksbehandlingen av søknadene til fondet. Dain oaidnit ahte juohke jagi dien golmma jagis leat leamaš birrasii logi olbmo Hvis vi går tilbake til perioden 2006‐2008 er det få av dagens ansatte i teamet som har vært med hele veien. Bargit leat bargan iešguđet čumppiin, muhtumat leat heaitán, ja ođđa bargit leat álgán. sluttet, og nye har kommet til. Váikkuhandoaibmačumppe váldobargu Kulturfoanddain / doarjjaortnegiin lea bagadallat ohcciid ja meannudit áššiid mat bohtet. Virkemiddelteamets viktigste oppgave i forhold til Kulturfondet / tilskuddsordningen Kulturutvikling, er veiledning av søkere og saksbehandling av innkomne saker. Ohccit geat dovde foandda ovdal 2006 ledje hárjánan doallat oktavuođa dihto áššemeannudeddjiiguin Ájluovtta ossodagas, geain guđesge lei earenoamáš suorgái Søkere som hadde erfaring med fondet før 2006 var vant til å forholde seg til faste saksbehandlere med sine spesialområder på kontoret på Drag. ovddasvástádus. Go dat nuppástuvai ođđa čumppiid ásahemiin, mii mielddisbuvttii ahte bohte máŋga ođđa bagadalli eará kantuvrraide geat galget veahkehit ohcciid, de šattai ohcciiide hui moive dilli. Da dette endret seg med ny teamorganisering og flere nye veiledere på andre kontorer skulle bistå søkerne, skapte det mye forvirring hos søkerne. En saksbehandler sier hun har Okta áššemeannudeaddji muitala ahte máŋggas leat njuolga sutnje čuojahan ja bivdán foandaáššiin veahki máŋga jagi maŋŋá go son lei heaitán váikkuhandoarjjačumppes. fått direkte telefoner om veiledning til fondet mange år etter at hun gikk ut av virkemiddelteamet. Dat čájeha ahte manná áigi ovdal go ohccit hárjánišgohtet ođđa oktavuohtaolbmuide ja ođđa bagadallanmállii. Dette viser at det også for søkeren tar tid å venne seg til nye kontaktpunkter og organisering av veiledningen. Maŋŋá go ođđa čumpeorganiseren ásahuvvui, de lea Sámedikki guovddáš hálddahus mii doaimmaha eanas oktavuođaid. Etter at den nye teamorganiseringen ble innført går det meste av kontakten via Sametingets sentralbord. Guovddášhálddahusas dihtet geas guđege gažaldahkii lea gelbbolašvuohta, ja Sentralbordet har oversikt over hvem som har kompetanse på spørsmålet det gjelder, og kan sette over til den saksbehandleren som kan svare og som måtte være til stede på kontoret. sáhttet sirdit áššemeannudeaddjái gii sáhttá vástidit ja gii lea gávdnamis kantuvrras. Saksbehandlerne er mye på farten, og enkelte ganger kan det være vanskelig å få ta i den rette. Áššemeannudeaddjit leat dávjá jođus, ja muhtumin sáhttá leat váttis oažžut ságaide rievttes olbmo. Med teamorganiseringen er likevel målet at flere skal være i stand til å ta seg av henvendelser som går på Maiddái ealáhusáššiin lea váikkuhangaskaoapmečumpe. Det finnes også et virkemiddelteam for næringssaker. Go mii dán árvvoštallamis geavahit Når vi i evalueringen bruker betegnelsen váikkuhangaskaoapmečumppe, de mii oaivvildit dan váikkuhangaskaoapmečumppe mii bargá kultuvrrain. virkemiddelteam, snakker vi om virkemiddelteamet for kultur. Dan oanádus lea ODO. Dette har forkortelsen ODO. generell veiledning. Muhtumin vásiha ohcci liikká go čuojaha, ahte šaddá máŋgasiin hupmat. Noen ganger kan nok likevel søkeren oppleve å bli satt over til flere personer. Gažaldagat maid dávjá jerret go nie váldet oktavuođa vuosttaš geardde, lea ahte heive go su prošeaktajurdda váikkuhangaskaoapmeortnegii, ja dávjá jerret maid makkár doaibmasuorgái dat heivešii. Muhtumin sáhttá maid leat áigeguovdil muitalit eará ruhtadanortnegiid birra maid Sámediggi hálddaša. De spørsmålene som oftest stilles ved en slik første henvendelse, er om prosjektidéen faller inn under virkemiddelordningen, og da gjerne hvilket tiltaksområde det passer inn under. Lea maid viidáseappot dehálaš oažžut čielgasii ahte sáhttá go prošeaktajurdda Noen ganger kan det også være aktuelt å lede søkeren mot andre finansieringsordninger i Sametinget. heivet dan jagi vuoruhemiide, ja lea go dat vásedin muhtun daid vuoruhuvvon ulbmiljoavkkuid váste. Videre vil det være viktig å få avklart om prosjektideen kan defineres innenfor årets prioriteringer, og er rettet mot noen av de prioriterte målgruppene. Lassin dasa ahte bagadallet olbmuid geat váldet njuolggo oktavuođa Sámedikkiin, geavaha hálddahus ja doarjjastivrra politihkkárat maid vuogasvuođa muitalit doarjjaortnega birra go dollet čoahkkimiid suohkaniin. Foruten å veilede de som tar direkte kontakt med Sametinget, benytter administrasjonen og politikerne i tilskuddsstyret muligheten til å opplyse om ordningen når de har møter i kommunene. Doarjjastivrras leat 8‐10 čoahkkima juohke jagi, ja sii lágidit čoahkkimiid iešguđet suohkaniin, nu ahte sii lassin iežas čoahkkimii gos dahket mearrádusiad, maiddái dollet čoahkkima suohkaniin ja rabas čoahkkima gosa vaikko gii sáhttá boahtit oažžut dieđuid daid iešguđetlágan Tilskuddsstyret har 8‐10 møter i året, og legger disse til ulike kommuner slik at de i forbindelse med selve beslutningsmøtet både har møter med kommunen og et åpent møte hvor hvem som helst kan komme og få informasjon om de ulike virkemiddelordningene til Sametinget. Váikkuhangaskaoapmečumppe jođiheaddji dahje eará čumpelahtut čuvvot daid čoahkkimiid. Teamleder for virkemiddelteamet eller andre fra virkemiddelteamet er til stede på disse møtene. Hvem som møter Guhte guđege čoahkkima čuovvu, vuolgá das makkár áššiid doarjjastivra galgá meannudit. avhanger av hvilke saker som skal behandles i tilskuddsstyret. Sámediggi čilge maid doarjjaortnega birra dan diehtojuohkimis mii lea Sámedikki neahttasiidduin. Sametinget veileder også om tilskuddsordningen gjennom sin informasjon på Sametinget nettside. Oppalaš dieđut ortnega birra leat neahtas, ja 2007/2008 mielde bidje maid buot dieđuid jahkásaš vuoruhemiid birra (bušeahttadieđuid) nehttii, vai ohcci ieš álkit doppe daid sáhttá gávdnat. Dat leat Generell informasjon om ordningen ligger på nettet, og i løpet av 2007/2008 ble all informasjon om de årlige prioriteringene (fra budsjettet) lagt ut slik at søkeren selv enkelt kunne finne denne. dakkár dieđut maid ovdal ii ožžon ovdal go válddii njuolggo oktavuođa Sámedikkiin, dál dat leat álkit gávdnamis. Dette var informasjon som tidligere bare kunne fås ved direkte henvendelse til Sametinget, men som nå ble lettere tilgjengelig. 2008 rájes biddjojuvvo maid iedšguđet doaibmasuorggi ohcanskovit nehttii nu ahte daid sáhttá doppe viežžat. Fra 2008 ble også søknadsskjemaene for de ulike tiltaksområdene lagt ut på Go ohcci geavaha daid skoviid, de diehtá sihkkarit ahte ohcamuš lea dakkár go galgá leat, ja ahte das leat vástádusat gažaldagaide maidda Sámediggi dárbbaša vástádusaid go galgá sáhttit ohcamuša dohkálaččat meannudit. nettet for nedlasting. Ved å bruke disse er søkeren sikret at søknaden får en struktur og svarer på de spørsmål Sametinget ønsket for å få en forsvarlig behandling av søknaden. Liikká leat ollu ohccit geat eai čále ohcamuššii buot dárbbašlaš dieđuid, ja de bidjá Sámediggi áigemeari goassážii lassidieđut galget doaimmahuvvot. Likevel er det mange søkere som ikke fyller inn alle de nødvendige opplysningene, og da gir Sametinget søkeren en frist for å ettersende tilleggopplysninger. Vásáhusat čájehit ahte vaikko vel ohcanskovit leat ge biddjojuvvon nehttii, de eai buohkat daid geavat, muhto válljejit ohcamuša sáddet dábálaš reiven. Erfaringene viser at selv etter at søknadsskjemaene ble lagt ut på nett, er det ikke alle som bruker dem og velger å levere søknadene i brevs form. Sámediggi láve maid váikkuhanortnega birra almmuhit aviissain, go guđege doaibmasuorggi ohcanáigi lahkona. Sametinget har også kunngjort virkemiddelordningen i avisene i forbindelse med de ulike søknadsfristene. Muđui ii geavat Sámediggi eará kanálaid olahan dihte vejolaš eará ohcciid dahje ođđa joavkkuid. Ut over dette bruker ikke Sametinget andre kanaler for å nå ut til potensielle søkere eller for å nå nye grupper. Čilgehus dasa lea dábálaččat dat ahte hálddahusas ii leat várri doaimmahit olggosguvlui eanet diehtojuohkima, sii fertejit vuoruhit ohcciid ja ohcamušaid mat juo leat boahtán. Seammás lea maid Dette blir primært begrunnet med at administrasjonen har begrensede ressurser til utadrettet virksomhet og må prioritere de søkerne og søknadene som alt er inne. dehálaš fállat albma buori bálvalusa ja árrat áššejođus gulahallagoahtit ohcciiguin, nu ahte sáhttet ohcamuša divodit dárbbu mielde vai šaddá buorre ohcamuš. Samtidig er det viktig å framstå som serviceinnstilte og tidlig komme i en dialog med søkeren slik at nødvendige justeringer kan gjøres i forhold til å få i stand en god søknad. Informánttat Sámedikki hálddahusas namuhit maid ahte čumpii molsašuvvet olbmot čađat geaid ferte oahpahit, ja dat goahcá olggosguvlui barganvejolašvuođaid. Informanter ved Sametingets administrasjon nevner også at stor gjennomtrekk i teamet og stadig nye folk som må læres opp, hálddahusa bagadallanbargamušaid. begrenser mulighetene for en proaktiv rolle. Go leat čállojuvvon čielga vuoruheamit, de lea maid álkit vástidit čielgasit gullá go prošeaktajurdda váikkuhandoaibmaortnegii vai ii. Gjennom intervjuene med saksbehandlere kommer det fram at den endringen som skjedde i løpet av 2006‐2008 med en bedre målstruktur og prioriteringer i budsjettet, lettet administrasjonens veiledningsoppgave. 2.6 Movt áššemeannudeapmi doaimmahuvvo 2.6 Organisering av saksbehandlingen Go ohcamušat bohtet Sámediggái, de juohká čumpejođiheaddji ohcamušaid iešguđet áššemeannudeaddjái. Når søknader kommer inn til Sametinget fordeler teamleder søknadene til de ulike saksbehandlerne. Juohke áššemeannudeaddji bargá dábálaččat ohcamušaiguin mat gullet máŋgga doaibmasuorgái, muhto juohkehaččas leat áinnas suorggit masa lea earenoamáš gelbbolašvuohta. Hver saksbehandler jobber som regel med søknader innenfor flere tiltaksområder, men har gjerne sine områder hvor de har spesielle kompetanse. Muhtumin sáhttá leat lunddolaš ahte áššemeannudeaddji gii ovdal leamaš oktavuođas ohcciin, čuovvu su viidáseappot áššemeannudeamis. Noen ganger kan det være naturlig at en saksbehandler som tidligere har hatt kontakt med søkeren, følger denne opp videre i saksbehandlingen. Muhto dat ii leat jur njuolggadus. Det er derimot ingen regel. Váikkuhangaskaoapmečumppes leat telefuvdnačoahkkimat juohke vahku, gos gieđahallat gažaldagaid mat gusket ohcamušaide dahje oppalaččat. Virkemiddelteamet har ukentlige telefonmøter hvor søknader og generelle spørsmål tas opp. Jahkemolsašumis 2005/2006, dalle go dát bargovuohki lei áibbas ođas ja ledje ođđa olbmot mielde, de manai áigi ovdal go sajáiduvve buorit bargodábit. Da dette ved årsskiftet 2005/2006 var en helt ny arbeidsform med nye personer, tok det tid å få gode rutiner på plass. En informant omtaler telefonmøtene som evig lange hvor det var behov for å ta opp mange prinsipielle spørsmål. Okta informánta muitala ahte diet telefunčoahkkimat ledje mearihis guhkit, ja álo manai Denne perioden er også preget av en overgang fra en lenge innarbeidet áigi divaštallat prinsihpalaš gažaldagaid. Dien áigodaga dovdomearka lea maid dat ahte ledje sirdašuvvamin eret dakkár sajáiduvvan doarjjajuohkin bargomálles mii ii lean gostege čilgejuvvon čálalaččat, dakkár čielgasit bargovuohkái mas lea eanet rabas diehtojuohkin juohke jagi doarjjajuohkimiid birra. støttepraksis som ikke var nedfelt noe sted skriftlig, til en klarere og tydeligere definert informasjon om årets støttepraksis. Earenoamážit ohcciide lei ovdal várra váttis diehtit movt doarjjaortnegiiguin barget Sámedikkis. Ikke minst for søkerne kunne det tidligere være vanskelig å få vite hva som var gjeldende støttepraksis. Dan vásihedje earenoamážit ođđa ohccit geat eai lean ovdal ohcan foanddas. Dette gjaldt særlig nye søkere uten erfaring med fondet. Áššemeannudeddjiin ledje veahkkenotáhtat maidda sáhtte dorvvastit, muhto dat eai lean dakkár Saksbehandlerne hadde støttenotater å forholde seg til, men for søkerne var dette ikke en informasjon som var lett tilgjengelig. Okta ovdamearka mii čájeha sajáiduvvan bargovieru, lei ahte sámegiel girjjálašvuohta vuoruhuvvui ovddabeallái girjjálašvuođa mii jorgaluvvo sámegillii. Et eksempel på en innarbeidet støttepraksis var at samiskspråklig litteratur ble prioritert framfor litteratur oversatt til samisk. Váikkuhangaskaoapmečumpe divaštalai dien áiggi maid fágalaččat dan ahte mii galgá definerejuvvot sámi kultuvran. De faglige diskusjonene i virkemiddelteamet i denne perioden gikk også på ulike syn på hva som skulle defineres som samisk kultur. Árbevirolaš kulturovdanbuktimat vai ođđaáigasaš kulturovdanbuktimat ledje fáttát maid dávjá divaštalle ja dan áššái sáhtte leat iešguđetlágan oaivilat. Tradisjonelle kulturuttrykk versus moderne uttrykk var tema som ofte var oppe og hvor synspunktene kunne være forskjellige. Dan áigodagas bohte maid máŋga ođđa ohcamuša main ohce artistabálkkáid artisttaide mat ledje mielde iešguđetlágan I perioden kom det mange nye søknader om artisthonorar ved deltakelse på ulike festivaler. festiválain. Čumpe divaštalai ahte sáhttá go dan navdit sámi kultuvrra ovddideapmin go sámi artisttat servet iešguđetlágan festiválaide main ii leat makkárge earenoamáš sámi sisdoallu. Teamet hadde diskusjoner om deltakelse av samiske artister på ulike festivaler uten en spesiell samisk kontekst kunne anses å fremme samisk kultur. Dan áigodagas vuoruhedje ge vuosttažettiin juolludit ruđa máksit bálkkáid artisttaide geat ledje mielde festiválain main lei sámi sisdoallu. I løpet av perioden ble det derfor lagt vekt på å primært bevilge artisthonorar Váikkuhangaskaoapmečumpe geavaha eará čumppiid fágaolbmuid máhtu veahkkin eaŋkiláššiin. til festivaler med samisk tema. eahpida lea go ohcamuš doarvái buorre ja heivvolaš. Virkemiddelteamet støtter seg på en rekke fagpersoner i andre team i enkeltsaker. Sámediggi oaivvilda ieš alddis leat buori gelbbolašvuođa juohke doaibmasuorggis, earenoamážit girjjálašvuođa bealis gávdno ollu earenoamáš čehppodat maid čumpe sáhttá geavahit. Sametinget mener de selv har god kompetanse innenfor de ulike tiltaksområdene, og særlig på litteratursiden finnes en rekke fagfolk som kan trekkes inn. Dasa lassin galgá girjjálašvuođaáššiid čuovvut olggobealde fágaolbmo konsuleantacealkámuš. Litteratursøknadene skal dessuten være vedlagt konsulentuttalelser fra eksterne fagfolk. Musihkkaáššiid (CD. Behandling av musikksaker (CD. ‐ almmuheamit) meannudeapmi lea veaháš earalágan go eará doaibmasurggiid áššit, danin go dáid áššiid fertejit olggobeale musihkkafágalaš konsuleanttat árvvoštallat. ‐ utgivelser) skiller seg noe fra de andre tiltaksområdene ved at sakene blir vurdert av eksterne fagkonsulenter innen musikk. Dat lea danin go Sámedikkis alddis ii leat musihkas Dette er fordi Sametinget selv ikke har fagkompetansen på området. fágačehppodat. Fágakonsuleanttaid árvvoštallan ii leat almmolaš. Fagkonsulentenes vurderinger er unntatt offentligheten. Hálddahusa informánttat deattuhit ahte áššemeannudeddjiid árgabeaivi lea šaddan álkit dan rájes go bohte ođđa njuolggadusat mat gáibidit buoret ekonomijjastivrema ja čielgasit ulbmilčilgenmálle jahkásaš bušeahtaide. Informantene fra administrasjonen fremhever at de nye retningslinjene med bedre økonomistyring og en fastere målstruktur i de årlige budsjettene har forenklet saksbehandlernes hverdag. Dat eai lean vuos mearriduvvon 2006:s, ja dalle lei váttis diehtit man ollu ruhta áiggis áigái lei báhcán bušeahtaide mii ii lean geavahuvvon ja man ollu lei golahuvvon. I 2006 var disse ikke kommet på plass, og det var vanskelig å holde oversikten over hvor mye midler som var Mii leat hálddahusas jearran movt sii veahkehit ohcciid gávdnat mielderuhtadeddjiid ohcamušaide. igjen på budsjettet og hvor mye som var brukt. Leat ožžon dan ipmárdusa ahte eanas ohcamušat mat bohtet váikkuhandoarjjaortnegii, lea ollásit ruhtaduvvon, ja dain eai leat mielderuhtadeaddjit. Vi har inntrykk av at de fleste søknadene til denne virkemiddelordningen er fullfinansierte og ikke har medfinansiører. Dat guoská eandalii girjjálašvuhtii ja musihkkii. Dette gjelder særlig litteratur og musikk. Muhtun stuora prošeavttaid ruhtada Norgga kulturráđđi veahkkin. Noen store prosjekter har medfinansiering fra Norsk kulturråd. Ain lea ollu mii ferte dahkkot vai ožžot dan muttos buriid bargodagaldumiid mat sihkkarastet ahte doaimmat eai álggahuvvo ovdal go leat ollásit ruhtaduvvon. I de senere årene har regionale midler blitt viktige som medfinansiering, og gjennom Sametingets samarbeidsavtaler med fylkeskommunene er 2.6.1 Rabas ja giddejuvvon ohcanáiggit det jobbet for en bedre koordinering og samarbeid om virkemidler. Váikkuhanortnegis gieđahallet iešguđetlágan ohcanáiggiid, danin go muhtun doaibmasurggiide lea dušše okta ohcanáigi jagis, mearriduvvon dihto dáhtonii ja earáide lea rabas áigemearri ja sii sáhttet sáddet ohcamušaid dađistaga gitta vissis beaivái. Det finnes ulike rutiner for tilskuddsordningens søknadsfrister ettersom noen tiltaksområder har lukkede frister mens andre har åpne frister. Girjjálašvuhtii ja musihkkii lea mearriduvvon okta fásta ohcanáigi, mii lea giđabeallái. For søknader til litteratur og musikk er det en lukket, årlige søknadsfrist. Fristen er på vårparten. Dat mearkkaša Dette betyr at alle søknader til tiltaksområdet må være inne til en konkret dato, og at alle disse blir ahte buot ohcamušat dien doaibmasuorgái galget leat boahtán vissis dáhtonii, ja ahte buot ohcamušat meannuduvvojit oktanaga, dan láhkái ahte gehččet man buorre guhtege ohcamuš lea ja leat go dakkárat mat heivejit juste dan jagi vuoruhansurggiide. vurdert samlet og satt opp mot hverandre i forhold til kvalitet og om de faller inn under de årlige prioriteringene. Diekkár mearriduvvon ohcanáigemearri mielddisbuktá vuosttažettiin dan ahte buot ohcciide leat seamma eavttut, ja ahte lea duohta gilvu ohcamušaid gaskkas. En slik søknadsfrist fremmer først og fremst like forutsetninger for alle søkere, og en reell konkurranse mellom søknadene. Dán ortnega birra diehtá ohcci juo ovdagihtii, ja lágádusat, mat leat deháleamos ohccit dán suorggis, dihtet bures goas jahkásaš ohcanáigemearri lea ja sáhttet iežaset ohcamušaid gárvvistit daid mielde. For søkeren gir ordningen en stor grad av forutsigbarhet, og forlagene som er de viktigste søkerne, kjenner godt til tidspunktet for de årlige fristene og kan planlegge sine søknader ut i fra dette. ollu ohcamušat maid šaddet oktanis meannudit, ja ahte šaddá ollu bargu juste daid áiggiid. For saksbehandlerne betyr dette at svært mange søknader må behandles samtidig, og at det oppstår et veldig arbeidspress i disse periodene. Eará doaibmasurggiin (govvadáida, teáhter, mánáid bajásšaddaneavttut, eará doaimmat ja govvaráiddut) lea rabas ohcanáigi gitta čakčamánu 1. beaivái. For de andre tiltaksområdene (billedkunst, teater, barns oppvekstvilkår, andre tiltak og tegneserier) er det en åpen frist fram til 1. september. Dat mearkkaša ahte hálddahus bargá ohcamušaiguin ođđajagimánu 1. beaivvi rájes gitta čakčamánu 1. beaivái. Dette betyr at administrasjonen tar imot søknader løpende fra 1. januar til 1. september. Dan beaivvi maŋŋá eai meannuduvvo ohcamušat šat. Søknader behandles ikke etter dette tidspunktet. Duohta dilis mearkkaša dát ahte sii meannudit ohcamušaid dađistaga I praksis betyr det at søknader behandles løpende til potten for det aktuelle tiltaksområdet er tom. dassážii guđege doaibmasuorggi ruhtadanboasta guorrana. For søker vil det være en fordel å fremme sin søknad tidligst mulig på året slik at en er sikret at det ennå finnes midler. Danin lea ge ohccái buoremus sáddet ohcamuša álggugeahčen jagi, go dalle diehtá sihkkarit ahte gávdno ain ruhta. Saksbehandler har begrenset mulighet til å vurdere søknader opp mot hverandre, og gode søknader Áššemeannudeaddjis ii leat dákkár dilis nu stuora vejolašvuohta bálddastahttit ohcamušaid, ja danin sáhttá geavvat nu ahte šaddá biehttalit doarjaga buriide ohcamušaide dahje ii meannudit daid mat bohtet jur loahpageahčen ohcanáigemeari. som kommer oppunder fristen kan risikere å bli avslått eller ikke behandlet. Min mielas orro ásahuvvon dakkár bargovuohki ahte eai loahpalaččat meannut ohcamušaid mat leat boahtán maŋŋel go doarjjaruhta lea nohkan. Det ser ut til at det er opparbeidet en rutine for at søknader som kommer inn etter at potten er tom, ikke realitetsbehandles. De lea ge lunddolaš ávžžuhit ohcci sáddet ohcamuša fas Det er da naturlig å oppfordre søkeren til å fremme søknaden til neste år. maŋit jagi. Liikká sáhttá lea jierpmálaš doallat ohcamuša vaikko leat ge golahan juo buot doarjjaruđa. Likevel kan det være grunn til å holde igjen selv om potten er tom. Lea vejolaš ahte sirdojuvvojit ođđa ruđat dahje ahte bušeahttaboasttaid gaskka sirdet ruđaid jus sáhttá dárbbu duođašta. Det er mulighet for tilførsel av nye midler eller overføringer mellom poster om behovet kan dokumenteres. Váikkuhandoarjjaortnegii sáhttet maid boahtit ođđa ruđat jus muhtun doarjagat gessojuvvojit ruovttoluotta. Ordningen kan også tilføres nye midler gjennom tilbaketrekkinger. Mii leat vásihan ahte muhtun ohcciid mielas lea heittot go eai dieđit ahte ii leat šat eambbo ruhta. Vi har oppfattet at enkelte søkere reagerer negativt på at det ikke opplyses om at potten er tom. Ohcci lea geavahan ollu áiggi ohcamuššii ja de vásiha ahte dan eai oba sáhte ge meannudit. Mii leat Søkere har nedlagt arbeid i en søknad som det viste seg ikke kunne behandles. oaidnán ahte Sámediggi lea mediain ja iežas neahttasiiddus dieđihan ahte mánáid bajásšaddaneavttuid ja eará doaimmaid ruhtadanboasta lei guoros álggugeahčen borgemánu 2010, muhto mii eat dieđe leat go fásta ná dieđihan daid jagiid maid dás árvvoštallat. Vi har observert at Sametinget opplyste i media og på egen web at potten for barns oppvekstvilkår og andre tiltak var tom i begynnelsen av august 2010, men har ikke hatt opplysninger om dette er gjort systematisk i de tidligere årene som evalueres. 2.7 Movt áššiid meannudit hálddahusas ja politihkalaččat 2.7 Administrativ og politisk behandling av saker Váikkuhangaskaoapmečumppe ovddasvástádus lea ohcamušaid meannudit ja ráhkadit daidda Virkemiddelteamet har ansvaret for å saksbehandle og skrive innstilling til vedtak på søknadene. mearrádusevttohusa. Doarjjastivra lea addán hálddahussii fápmudusa dahkat loahpalaš mearrádusa ohcamušaide mat leat vuolábealde vissis summa. Ved søknader under en viss beløpsgrense, har tilskuddsstyret delegert beslutningsmyndighet til administrasjonen. Dat mearkkaša ahte lea hálddahus mii dahká mearrádusa, ja ášši ovddiduvvo doarjjastivrii referáhttaáššin. Dette betyr at beslutningen tas på administrativt nivå, og blir framlagt for tilskuddsstyret som referatsak. 2006:s ja 2007:s ledje doaibmasurggiin iešguđetlágan summat mat hálddahussii ledje sirdojuvvon. I 2006 og 2007 var det ulike beløpsgrenser for de forskjellige tiltaksområdene. Dat rievdaduvvui 2008:s. I 2008 ble dette endret og administrasjonen fikk fullmakt til å behandle alle De mearriduvvui ahte hálddahussii addojuvvo mearridanváldi buot áššiin main ohcet vuollel 100 000 ruvnno doarjaga. søknader under kr 100 000. Diekkár referáhttaáššiin ii sáhte doarjjastivra rievdadit hálddahusa mearrádusa, muđui go jus ohcci I slike referatsaker kan ikke tilskuddsstyret omgjøre vedtak, med mindre søkeren i etterkant klager. sádde váidaga. Doarjjastivra dahká mearrádusa áššiin gos ohcet stuorat ruhtadoarjaga go dan maid hálddahus sáhttá mearridit. Vedtak om bevilgning til søknader over beløpsgrensen gjøres av tilskuddsstyret. Stivrras leat 8‐10 čoahkkima juohke jagi. Styret har 8‐10 møter i året. Doarjjastivrra informánttat lohket ahte hálddahus ovddida áššiid mat leat bures gieđahallojuvvon ja main leat vuđolaš ákkastallamat. En av informantene fra tilskuddsstyret mener at saksfremleggene fra administrasjonen er kvalitativt gode og velbegrunnede. Jus stivrra mielas eai oro áššit doarvái bures čilgejuvvon, dahje jus dain váilot áššedieđut, de dat sáddejuvvojit ruovttoluotta ođđa árvvoštallamii. Om styret mener sakene ikke er tilstrekkelig belyst, eller mearrádusaid mat eai leat ovttajienalaččat. Tilskuddsstyret arbeider for å oppnå enighet i sine beslutninger, men det hender også at styret ikke er enig og gjør flertallsvedtak. Informánta muitala ahte stivra juohkása dávjá dakkár áššiin main lea sáhka vuoruhit áššiid geográfalaččat. Der styret er uenig har det i følge informanten ofte med prioritering av saker fra ulike geografiske områder å gjøre. Áirasat hálidit dávjá doarjut áššiid mat bohtet sin iežaset suohkaniin. Representantene taler gjerne for søknader fra egen kommune. Okta informánta hálddahusas muitala ahte geográfalaš vuoruheapmi hui hárve lea vuođđun go hálddahus ráhkada mearrádusaid áššiide. I følge en informant fra administrasjonen er geografisk prioritering sjelden grunnlag for administrasjonens innstilling. Doarjjaortnet lea riikkaviidosaš. Tilskuddsordningen gjelder for hele landet. Muhtun oktavuođain sáhttá hálddahus ovddidit maiddái dakkár ášši doarjjastivrii mii lea vuolábealde dan summa maid hálddahus sáhtášii meannudit. I enkelte tilfeller kan administrasjonen fremme en sak for tilskuddsstyret som ligger under beløpsgrensen. eahpesihkar, ahte gullet go dat vuoruhansurggiide ja sii dáhttot ášši politihkalaččat meannuduvvot. Dette er gjerne saker hvor administrasjonen er usikker på om de faller under prioriteringene og hvor de ønsker å få saken prøvet politisk. Datalisttuin mii oaidnit ahte hálddahus lea biehttalan doarjaga muhtun áššiide mat leat bajábealde dan summa maidda hálddahus sáhttá dahkat mearrádusa, ja mii árvidit ahte de lea sáhka dakkár ohcamušain maid formálalaš sivaid geažil leat hilgon ja danin eai leat biddjojuvvon loahpalaš meannudeapmái. Vi ser av datalistene at administrasjonen har fattet vedtak om avslag på noen søknader over beløpsgrensen, og antar at dette har sammenheng med at søknadene er avvist av formelle grunner og ikke vært realitetsbehandlet. Olmmoš vuorddašii ahte áššit maidda hálddahus sáhttá dahkat mearrádusa meannuduvvoše En ville kanskje forvente at saker som besluttes administrativt kan få en raskere saksbehandling og johtileappot ja ahte daidda boađášii johtileappot mearrádus go daid áššiide mat mannet doarjjastivrra meannudeapmái. beslutning enn de som må opp til behandling i tilskuddsstyret. Muhto okta informánta hálddahusas muitala ahte nu ii leat buot áiggiid. I følge en informant i administrasjonen er det ikke alltid slik. Dávjá gieđahallet ovddemus (ekonomalaš) stuora áššiid mat galget doarjjastivrii meannudeapmái, danin go lea dehálaš oažžut dain áššiin vuos mearrádusa, vai oažžu čielggasin movt dan jagi doarjagiid muđui galgá vuoruhit. Ofte blir de (økonomisk) større sakene som skal legges fram for tilskuddstyret prioritert fordi vedtakene i disse kan være viktige for å få avklart prioriteringene for året. Dat sáhttet leat mearrideaddjin dasa movt sullasaš eará áššiid galgá meannudit. Disse kan danne presedens for hvordan liknende saker skal behandles. Lea dehálaš ahte hálddahus oažžu politihkalaš láidesteami earenoamážit Særlig i tilfeller hvor det er gjort endringer i prioriteringene i forhold til foregående år, er det viktig for administrasjonen å få politiske signaler. Govvosis dás vuolábealde oaidná ahte doarjjastivra lea politihkalaččat meannudan eanet go duppal nu ollu áššiid jagis 2007 go 2006:s. Figuren nedenfor viser at antallet saker som har vært politisk behandlet i tilskuddsstyret er mer enn doblet fra 2006 til 2007. Áššiid lohku maidda hálddahus dahká loahpalaš mearrádusa lea bisson oalle seamma dásis, veaháš lea njiedjan 2006 rájes 2007 rádjái. Antallet saker som blir ferdig besluttet av administrasjonen har vært mer stabilt, men med en liten nedgang fra 2006 til 2007. Govus 2.1 Galle ášši leat hálddahuslaččat ja politihkalaččat meannuduvvon 2006‐2008 Figur 2.1 Oversikt over antall saker som er behandlet administrativt og politisk 2006‐2008 Dan áigodagas maid dás árvvoštallat, lea Sámedikki dievasčoahkkin nammadan doarjjastivrra. I den perioden som her evalueres har tilskuddsstyret vært oppnevnt av Sametingets plenum. Dat rievddai 2009:s. Dette ble endret i 2009 da det ble påpekt at klageordningen ikke var i henhold til Forvaltningsloven i og Dalle čujuhuvvui ahte váidinortnet ii leat Hálddašanlága mielde, danin go lea Sámedikki dievasčoahkkin mii nammada sihke doarjjastivrra ja Sámediggeráđi, ja seammás lea Sámediggiráđđi doarjjastivrra áššiin váiddaorgána. med at både tilskuddsstyret og Sametingsrådet blir oppnevnt av Sametinget i plenum samtidig som Sametingsrådet var klageinstans for tilskuddsstyret. Danin lea 2009:s rájes leamaš nu ahte lea Sámediggeráđđi mii vuođđuda doarjjastivrra. Fra 2009 ble derfor tilskuddsstyret oppnevnt av Sametingsrådet. 2.8 Váiddaáššit 2.8 Klagesaker Eaŋkilmearrádusaid sáhttá Hálddašanlága njuolggadusaid mielde váidit Sámedikki váiddaorgánii. Enkeltvedtak kan etter reglene i Forvaltningsloven påklages til Sametingets klageorgan. Váiddaáššiid áššejohtu vuolgá das ahte lea go hálddahus vai doarjjastivra dahkán ohcamuššii mearrádusa, ja ahte váikkuha go ođđasit meannudeapmi dasa ahte ođđa mearrádus dahkko vai doalahuvvo go ovddit mearrádus. Saksgangen i Váiddaáššit maidda lea hálddahus dahkan mearrádusa, sáddejuvvojit álggos doarjjastivrii, jus eai leat klagesaker avhenger av om søknaden har vært besluttet administrativt eller av tilskuddstyret, og om det under ny behandling fattes et nytt vedtak eller det gamle opprettholdes. boahtán ođđa dieđut áššái mat gáibidit ahte ferte rievdadit dahje oalát nuppástuhttet álgomearrádusa. Klagesaker som opprinnelig ble besluttes administrativt vil dersom det ikke er innkommet nye momenter i saken som tilsier endring eller omgjøring av tidligere vedtak, sendes til tilskuddsstyret som første instans i klagebehandlingen. Jus doarjjastivra rievdada mearrádusa, de sáddejuvvo ođđa mearrádus ohccái, ja váiddameannudeapmi loahpahuvvo dasa. Dersom det fattes nytt vedtak i tilskuddsstyret, oversendes vedtaket til søker, og klagebehandling avsluttes. Váiddaáššit maidda doarjjastivra lea álggos ráhkadan mearrádusa, meannuduvvojit ođđasit doarjjastivrras. Klagesaker som i første instans ble besluttet av tilskuddsstyret, behandles på nytt i tilskuddsstyret. Jus mearrádus rievdaduvvo (ođđa mearrádus), de sáddejuvvo dat mearrádus ohccái, ja váiddameannudeapmi loahpahuvvo dasa. Dersom vedtaket blir endret (nytt vedtak) oversendes vedtaket til søker, og klagebehandling avsluttes. Jus doarjjastivra doalaha mearrádusa maid álggos lea dahkan, de sáddejuvvo váidda Sámediggeráđđái loahpalaš váiddameannudeapmái (nubbe váiddaásahus). Dersom tidligere vedtak opprettholdes i tilskuddsstyret, oversendes klagen til Sametingsrådet for endelig klagebehandling (andre instans). Buot váiddaáššiid ráhkkanahttá eará ossodat, mii geahččá ášši ođđa ” čalmmiiguin ”. Alle klagesaker forberedes av en annen avdeling, som ser saken med nye ” øyne ”. Ii lean vejolaš gávdnat váiddaáššiid viidodaga birra dieđuid dan golmma jagis maid mii dás árvvoštallat, eat ožžon dihtosii man ollu váiddaáššiid doarjjastivra meannuda, dahje man galle ovddiduvvojit Sámediggeráđđái. Sámedikki datalisttuin maidda leat registreren ohcciid, eai leat Det har ikke vært mulig å oppdrive informasjon om omfanget av klagesaker i de tre årene som evalueringen omfatter, verken hvor mange klagesaker som behandles av tilskuddsstyret, eller hvor mange som går videre til Sametingsrådet. merken váiddaáššiid, ja eai gávdno sierra registarat gosa leat čohkken váiddaáššiid. I Sametingets datalister over søkere er ikke klagesaker markert, og det finnes ingen egen registrering for klagesaker. Danin mis eai leat dieđut main oainnášeimmet váiddaáššiid logu jur juste. Vi har derfor ingen kilder som kan gi oss det nøyaktige antallet på klagesaker. Muhto go leat jearahallan áššemeannudeddjiid, hálddahusjođiheddjiid ja doarjjastivrra lahtuid, de leat almmatge ožžon dan ipmárdusa ahte muhtun ohccit váidet. Gjennom intervjuene med saksbehandlere, administrativ ledelse og medlemmer av tilskuddsstyret, har vi likevel fått en oppfatning av at en del søkere klager. Eanemusat váidet ohccit girjjálašvuohta ‐ ja musihkkasuorggis. Det er søkere innenfor litteratur og musikk som klager mest. Dat ii leat nu imaš, go eanas biehttaluvvojit ohcamušat mat gusket girjjálašvuhtii. Dette er ikke uventet ettersom det er flest avslag på søknader innen litteratur. Mii leat ožžon dan ipmárdusa ahte eanas lágádusat váidet juohke háve go ii mieđihuvvo doarjja ohcamuššii, ja doarjjastivra diehtá ahte bohtet váidagat go leat biehttalan doarjumis ohcamušaid. Vi har fått inntrykk av at de fleste forlagene klager konsekvent på avslag, og at dette er noe tilskuddsstyret vet vil komme etter en runde med avslag. mearrádusa go dat maid doarjjastivra lea mearridan vuosttaš váiddavuorus. Vi har også fått inntrykk av at klagesaker som går til Sametingsrådet sjelden ender opp med et annet vedtak enn det som ble gjort av tilskuddsstyret ved første klagebehandling. 2.9 Dásseárvu 2.9 Likestilling Dehálaš oassi Sámedikki politihkas lea čuvget dásseárvoávkki ja čujuhit jus sohkabeliid gaskka leat erohusat váikkuhandoarjagiid hálddašeamis. Dat lea maid oassi dikki ulbmilstivremis. Sametinget har som en viktig del av sin politikk, og som et ledd i sin målstyring, et mål om å belyse likestillingseffekter og peke på kjønnsulikheter i virkemiddelforvaltningen. Danin lea ge ártet go dásseárvu ii leat sániin ge namuhuvvon Kulturfoandda / doarjjaortnega bušeahtain dahje eará Det er derfor påfallende at likestilling ikke er nevnt med et ord i budsjettet for Kulturfondet / tilskuddsordningen Kulturutvikling eller andre dokumenter som omtaler ordningen. dokumeanttain main čállojuvvo doarjjaortnega birra. Riktignok finnes det en rubrikk i søknadsskjemaet hvor søkeren skal skrive inn hvilke Gávdno gal ruktu ohcanskovis masa ohcci galgá čállit makkár ávki prošeavttas vuordimis lea go smiehttá dásseárvvu. likestillingseffekter prosjektet ventes å få. Go hálddahusas jearrat movt ohccit dulkojit dieid gáibádusaid, de doppe vástidit ahte eai galle ohcci guorahala nu dárkilit dien gažaldaga, sii vástidit ge dávjá ahte prošeavtta ulbmiljoavkkus leat sihke nissonolbmot ja dievddut. På spørsmål til administrasjonen om hvordan søker tolker disse kravene, svares det at få søkere har et reflektert forhold til dette spørsmålet og svarer ofte at prosjektet både har kvinner og menn som målgruppe eller som deltakere. Okta informánta hálddahusas lohká ahte čumpe lea máŋgga geardde divaštallan dásseárvvu, ja movt En informant fra administrasjonen sier at likestilling, og hvordan begrepet skal operasjonaliseres, har vært oppe til diskusjon flere ganger i teamet. Muhto sii eai leat nagodan čohkket buori loahppaárvvoštallama mii muitalivččii movt sii dien doahpaga galget gieđahallat bagadallamis ja áššemeannudeamis. Men de har ikke kommet til noen god konklusjon på hvordan de gjennom sin veiledning og saksbehandling skal forholde seg til begrepet. Ja go eanas ohccit leat institušuvnnat dahje organisašuvnnat, de ii leat ge prošeavttaid oasseváldiid sohkabealli nu guovddáš ášši. Siden de fleste søkerne er en institusjon eller organisasjon, blir ikke kjønnsperspektivet så fremtredende når det gjelder deltakelse i prosjektene. Liikká galggašii leat bures vejolaš deattuhit dásseárvvu maiddái dieid ohcamušaid sisdoalus. Det skulle likevel ikke være noe i veien for at likestilling kan vektlegges mer i søknadenes innhold. Muhto dáinna áššiin bargá váikkuhangaskaoapmečumpe, ja sii dáhttot oažžut čielgaseappot ovdan maid Sámediggi oaivvilda dieinna doahpagiin go lea sáhka kultuvrras. Dette er altså noe virkemiddelteamet jobber med, og som de 2.10 Doarjjastivrra jahkedieđáhusat ønsker å klarere få fram til søkerne hva Sametinget legger i begrepet i en kulturkontekst. Doarjjastivrra jahkedieđáhusain oaidná movt doarjagat leat geavahuvvon, ja dain čilgejuvvo maid makkár earenoamáš hástalusat doarjjastivrras leat leamaš ortnegiin guđege doarjjajagi. Tilskuddsstyrets årsrapport gir en oversikt over bruk av midler og en beskrivelse av spesielle utfordringer tilskuddsstyret har hatt med ordningen i tilskuddsåret. Dan golmma jagis mat dás árvvotallojuvvojit leat jahkedieđáhusat rievdan oalle ollu, ja mii áigut oanehaččat čoahkkáigeassit raporttaid hámi ja mii váldosisdoalus daddjo Kulturfoandda / kulturovddidan Årsrapportene for de tre årene doarjjaortnega birra. som her evalueres har endret seg ganske mye, og vi skal kort oppsummere formen og hovedinnholdet i det rapportene sier om Kulturfondet / tilskuddsordningen Kulturutvikling. 2006 jahkedieđáhusas lea hui verbála sisdoallu. Årsrapporten for 2006 har en verbal karakter. Álggos das namuhuvvojit ráidun seamma doaimmat mat bušeahtain namuhuvvojit ja dasto čájehit movt doarjagat leat juogaduvvon guđege doaibmasuorggis. Raportta loahpas árvvoštallá doarjjastivra manne ohcamušlohku lea nu sakka lassánan 2005 rájes 2006 rádjái. Etter en oppramsing av tiltak hentet fra budsjettet og en oversikt over fordelingen av midler innenfor de ulike tiltaksområdene, handler resten av teksten om vurderinger som er gjort av tilskuddsstyret rundt den store økningen i antall søknader fra 2005 til 2006. Das daddjo ahte fondii leat boahtán ohcamušat 35 miljovnna ovddas, ja rámma leamaš dušše 9,5 miljovnna. Her hevdes det at fondet har mottatt søknader for 35 millioner, mens rammen har vært på 9,5 oaččui viiddiduvvon rámmajuolludemiid, de liikká ii leat foanda nagodan viiddidit rámmaid haddegoargŋuma mielde ja dan ektui go ohcamušaid lohku čađat leat lassánan. millioner. Selv om tiltaksområdene litteratur og musikk fikk økte rammer på budsjettet, har ikke fondet klart å oppjustere rammene i takt med prisstigningen og den økte søknadsmassen. Buorit grjjálašvuođaprošeavttat leat jahkeviissaid šaddan vuordit ovdal go daid leat sáhttán ollašuhttit. Gode litteraturprosjekter har måttet vente i årevis før de har blitt realiseres. Doarjjastivra cealká ahte dat lea heittot, danin go goahcá sihke ovdáneami ja sámi kultuvrra ovddideami, ja dat billista maid Sámedikki gova olggosguvlui ja luohttámušvuođa Sámediggái nugo kulturdoarjagiid hálddašeaddji. Tilskuddsstyre sier at dette er negativt både for utviklingen og fremme av samisk kultur, samtidig som det svekker Sametingets anseelse og tilliten til Sametinget som forvalter av kulturmidler. Diekkár garra sánit leat sihkkarit oaivvilduvvon vuosttažettiin Slike sterke ord er nok primært rettet mot sentrale myndigheter for å få forståelse for behovet for økte overføringer. guovddáš eiseválddiide, vai ožžot sin ipmirdit man dárbu lea lasihit juolludemiid. Videre sier årsrapporten at antallet søknader innen billedkunst / duodji har gått ned som en følge av Jahkedieđáhusain daddjo viidáseappot ahte leat boahtán unnit ohcamušat govvadáida / duodji doaibmasuorgái maŋŋá go oastinortnetboasta sirdojuvvui Dáiddáršiehtadussii. at posten innkjøpsordning ble overført til Kunstneravtalen. Ohcamušlohku mánáid bajásšaddaneavttut doaibmasuorgái lea sakka njiedjan. Tilskuddsområdet barns oppvekstvilkår har opplevd stor nedgang i søknader. 2006:s deattuhii doarjjastivrra ahte áigu doarjut festiválaid main leat fálaldagat mánáide ja nuoraide ja musihkkaprošeavttaid / CD. I 2006 la tilskuddsstyret vekt på å støtte festivaler med program for barn og unge og musikkprosjekter / CD. ‐ buvttademiid seamma ulbmiljoavkku váste. ‐ produksjon for samme målgruppe. Teáhterulbmiliidda leat boahtán veaháš eanet ohcamušat, ja stivra lea deattuhan ohcamušaid main Teaterformål har opplevd en liten økning i søknader, og styret har spesielt vektlagt søknader med leat mielde mánát ja nuorat ja main sii leat ulbmiljoavkun. barn og unge som deltakere og målgruppe. Amatørteáhterdoaimmat máttasámi guovlluin leat earenoamážit vuoruhuvvon. Amatørteater i de sørsamiske områdene har hatt spesiell prioritet. Dat ii leat earenoamážit namuhuvvon bušeahtas, muhto dan oaidná raporttain maŋŋil. Vi ser at dette ikke var spesielt nevnt i budsjettet, men kommer altså fram i ettertid. Bohtet dađistaga eanet ohcamušat filbmadoaimmaide ja falástallamii. Det kommer stadig flere søknader til filmformål og til idrett. Doarjjastivra lea guorahallamin galggašii go dieidda doaimmaide merket sierra ruđaid foandda siskkobealde, muhto dat gáibida viidát rámmaid. Tilskuddsstyret lufter tanken om å avsette øremerkede midler til dette innenfor fondet, men det må være under forutsetning at rammene blir økt. Loahpas čállá stivra dan birra go leat ožžon gažaldaga musihkkaáššiid Til slutt tar styret opp at det er stilt spørsmål ved behandlingen av musikksaker (CD. (CD. ‐ almmuhemiid) meannudeapmái. ‐ utgivelser). Fágakonsuleanttaid árvvoštallamat eai leat almmolaččat, ja dat leat vuođđun doarjjastivrra mearrádusaide. Fagkonsulentens vurdering er unntatt offentligheten, og ligger til grunn for tilskuddsstyrets vedtak. 2007 jahkedieđáhusas čállojuvvo hui unnán Kulturfoandda birra 2006 ektui. I årsrapporten for 2007 er omtalen av Kulturfondet til sammenligning med 2006 svært tynn. Teaksta mii gieđahallá vuoruhemiid, lea váldojuvvon njuolga bušeahtas, ja mii eat oaččo das nu ollu dieđuid duohta bohtosiid birra. Teksten om prioriteringene som er gjort for året er hentet direkte fra budsjettet, og gir oss liten informasjon om faktiske resultater. Raportta loahpas leat moadde oanehis cealkaga ruovttoluottamáksimiid ja sirdimiid birra. Noen korte setninger til slutt sier noe om tilbaketrekninger og overføringer. Doarjjastivrra 2008 jahkedieđáhus lea áibbas earalágan. Tilskuddsstyrets årsrapport for 2008 har en helt annen form. Das leat mielde statistihkalaš dieđut main oaidná galle ohcamuša leat, man ollu ohcamušaide guđege doaibmasuorggis lea mieđihuvvon doarjja ja man ollugiidda lea biehttaluvvon. Her har statistiske data blitt tatt inn for å vise konkret antallet søknader, tilsagn og avslag innenfor hvert tiltaksområde. Dat dieđut leat gráfalaččat ordnejuvvon vai álkit sáhttá bálddastahttet. Det er gjort grafiske fremstillinger som viser forholdet mellom disse. Maiddái dan jagi geavahit vuoruhemiid teavstta juste nugo dat lea bušeahtain, seammaládje go 2007:s. Som i 2007 hentes tekst om prioriteringer fra budsjettet. Muhto ” biehttalemiid ” lea ovdanbidjan nu ahte das oaidná man ollu ohcamušat eai leat biddjojuvvon loahpalaš gieđahallamii, danin go dat leamaš váilevaččat, dahje leat En ny side ved fremstillingen er at ” avslagene ” er differensiert slik at de gir oss nyttig informasjon om antallet søknader som ikke blir tatt opp til realitetsbehandling på grunn av mangelfulle søknader, eller er trukket tilbake. gessojuvvon ruovttoluotta. Dat leat prošeavttat mat eai leat registrerejuvvon datalisttuide mat geavahuvvojit dan analysa 3. kapihttalis, ja mat ovdanbohtet dušše dan čilgehusas. som brukes i analysen i kapittel 3, og som bare kommer fram i denne framstillingen. Lea earenoamážit girjjálašvuohta mas leat ollu váilevaš ohcamušat (viđas okta). Det er særlig innenfor litteratur at andelen mangelfulle søknader er stor (en av fem). Govvadáida / duodji doaibmasuorggis leat buot ohcamušaide mieđihan doarjaga, muhto muhtumiidda leat juolludan unnit summa go leat ohcan danin go eai leat dohkkehan buot goluid doarjjavuložin. Innenfor billedkunst / duodji er alle søknader funnet støtteberettiget, men hos enkelte er søknadssummene redusert da ikke alle kostnader var støtteberettigede. Mánáid bajásšaddan suorggis lea goasii okta juohke njealját ohcamušas hilgojuvvon danin go ii deavdde doarjjaeavttuid dahje danin go Innenfor tilskuddsordningen barns oppvekstvilkår er nesten en av fire søknader avslått fordi de ikke oppfyller kriteriene for tilskudd ved at de enten falt utenfor målgruppen eller prioriteringsområdet. ii gula ulbmiljovkui dahje vuoruhansuorgái. søknader avslås med samme grunn. Mii oaidnit ge dasto ahte dat golbma jahkedieđáhusa leat hui iešguđetláganat, ja dat gii hálida eanet dieđuid guđege jagi vuoruhemiid ja juolludemiid birra, gávdná diein dieđáhusain máŋggalágan dieđuid. Vi ser altså at de tre årsmeldingene er svært forskjellig og gir ulik type informasjon til den som er interessert i å få vite mer om de faktiske resultatene av årets prioriteringer og bevilgninger. Mii leat mearkkašan ahte 2006 dieđáhusas leat eambbo dakkár alitdási politihkalaš kommentárat, ja 2008 dieđáhusas leat buhtis statistihkalaš dieđut mat čájehit juolludemiid ja Vi merker oss at de mer overordnede og politiske kommentarene trer fram i 2006, mens det i 2008 er en ren statistikkgjennomgang av tilsagn og avslag og litt om begrunnelser for avslagene. 2.11 Movt informánttat árvvoštalle bohtosiid 2.11 Informantenes vurdering av resultater Lassin jahkedieđáhusaide leat muhtumat min informánttain Sámedikkis muitalan movt sii árvvoštallet dien golmma jagi juolludemiid bohtosiid. I tillegg til årsmeldingene har en del av våre informanter i Sametinget bidratt med sine vurderinger av resultatene av bevilgningene i de tre årene. Sin árvvoštallamat eai leat čadnon guđege jahkái earenoamážit, muhto gusket olles árvvoštallanáigodahkii. Disse vurderingene er ikke knyttet til spesielle år, men ser hele evalueringsperioden under ett. Informánttat hálddahusas oaivvildit ahte go bušeahta leat rievdadan nu ahte ulbmilčilgenmálle lea álkit, de lea maid šaddan álkit árvvoštallat makkár ohcamušaid galget vuoruhit, ja sáhttet maŋit áiggi geahččat ahte leat go duođai ožžon dakkár ohcamušaid go ledje sávvan, mat sáhttet váikkuhit dasa ahte olahit doarjjaortnega ulbmiliid. Informantene i administrasjonen mener at de endringene som er foretatt i budsjettet med ny målstruktur har gjort det enklere å vurdere hvilke søknader som skal prioriteres, og i etterkant se om Sámediggi lea oppalohkái dorjon dakkár ohcamušaid mat gokčet vuoruhemiid maid leat dahkan. Stort sett har Sametinget fått inn og bevilget søknader som dekker de prioriteringene som er gjort. Hástalussan lea baicca leamaš dat ahte muhtun doaibmasurggiide leat boahtán miha eanet ohcamušat go earáide. Muhtun doaibmasurggiin lea unnán gilvu doarjagiid Utfordringen har mer ligget i den skjeve fordelingen av søknader der det under enkelte tiltaksområder er liten konkurranse om midlene (billedkunst / duodji, teaterfomål), mens det i andre er et stort antall gode søknader som det ikke er midler til å finansiere (litteratur). I Duohta dilis mearkkaša dat ahte hálddahus ferte hui garrasit vuoruhit doaibmasurggiin maidda leat boahtán ollu ohcamušat, ja gáibidit alladit dási, buori čađahanmáhtu ja ahte ohcamuš heive juste dan jagi vuoruhemiide ja váikkuha olahit doarjjaortnega ulbmiliid. praksis betyr dette at under tiltaksområder med mange søknader må administrasjonen prioritere strengere og stille høyere krav til kvalitet, gjennomføringsevne, at søknaden går direkte inn i årlige prioriteringer og bidrar til å oppfylle målene for ordningen. Hálddahusa informánttat lohket ahte doarjjaortnet lea olahan ollu servodatovddideddjiid geat leat Informantene i administrasjonen sier at de med virkemiddelordningen har nådd et stort antall aktører som har skapt mye aktivitet rundt i lokalsamfunnene. ásahan ollu doaimmaid báikkálaš servodagaide. aktører. Man muddui galgá olahit ođđa ohcciid geat ovdal eai leat ohcan doarjagiid, vuolgá oalle muddui das man beaktil Sámediggi lea olggosguvlui juohkit dieđuid ja fitnat báikkiid mielde. I hvor stor grad en klarer å nå de som ikke tidligere har søkt om midler, er ofte avhengig av at Sametinget har en mer offensiv og oppsøkende virksomhet. Dan gal hálddahus áinnas barggašii, muhto go ii leat várri, de eai sáhte. Dette er noe administrasjonen gjerne skulle jobbet mer med, men som begrenses av knappe ressurser. 2008 rájes álggii Sámediggi juolludit doarjagiid Sámeálbmot foanddas. Fra 2008 begynte Sametinget å bevilge midler fra Samefolkets fond. mii válljejuvvui fondii, lei girjjálašvuohta. Ett av de tre satsingsområdene som ble valgt for fondet var litteratur. 2008:s juolludii Sámediggi bures 3 miljovnna iešguđetlágan girjjálašohcamušaide. I 2008 bevilget Sametinget vel 3 millioner til ulike litteratursøknader. Bušeahtas leat diet juolludeamit doalahuvvon olggobealde doarjjaortnega mii gullá kultuvrii, muhto diet doarjagat geavahuvvojit gal juste seammaládje go doarjjaortnega girjjálašvuođadoarjagat. I budsjettsammenheng er disse midlene holdt adskilt fra tilskuddsordningen Kulturutvikling, men i praksis brukes disse midlene på samme måte som litteraturmidlene i tilskuddsordningen. Ohcciide gustojit juste seamma eavttut ja seamma ohcanskovvi galgá geavahuvvot. For søkeren er det de samme kriteriene som gjelder, og det samme søknadsskjemaet. Duohtavuođas mearkkaša dat dasto ahte Sámediggi duppalasttii girjjálašvuođa ruhtadanrámmaid 2008:s, ja ahte dat stuora gaska mii lei ohcamušlogu ja juolluduvvon doarjagiid Dette betyr at de faktiske rammene for finansiering av litteratursøknader i gaskka šattai sakka unnit. Sametinget ble doblet i 2008, og det store gapet mellom antallet søknader og antallet bevilgninger minket betraktelig. Informánttat muitalit ahte go Sámeálbmot foanddas šattai vejolaš oažžut doarjagiid girjjálašvuhtii, de dat mielddisbuktá dan ahte buriid girjjálašvuođaohcamušaid sáhttá johtileappot ruhtadit. Informantene forteller at denne muligheten til finansiering fra Samefolkets fond gjør at gode litteratursøknader fortere kan komme fram til finansiering. Ovdal sáhtte diekkár ohcamušat šaddat máŋga jagi vuordit ovdal ruhtaduvvo. Tidligere kunne slike søknader ligge flere år før de ble finansiert. Liikká leat ain ollu eanet ohcamušat go ruđat, ja dan erohusa ii bastte dušše Sámeálbmot foandda ruđaiguin muddet. Likevel er det ennå et stort gap mellom omsøkte midler og bevilgede midler som Samefolkets fond ikke kan tette alene. Ja informánttat lohket maid dan ahte Sámeálbmot foandda jahkásaš rámmat girjjálašvuhtii sáhttet oalle fargga rievdat dahje oalát sihkestuvvot eret, jus Sámedikki politihkkárat Dessuten fremhever informanten at de årlige rammene til litteraturformål i Samefolkets fond fort kan endre seg eller forsvinne helt om mearridit vuoruhit eará surggiid. sametingspolitikerne bestemmer at andre formål skal prioriteres. Dien dáfus gal lea Ohcanvuđot doarjjaortnet kulturovddideami várás sihkkarit ruhtadangáldu guhkit áiggi vuollái. Slik setter er midlene gjennom tilskuddsordning Kulturutvikling sikret en større grad av kontinuitet. Okta informánta namuha meroštallanvugiid maiguin árvvoštallá doarjjaortnega bohtosiid, maid 2008 bušeahtas válde atnui. En informant tar opp bruken av måletall for å vurdere resultater av tilskuddsordningen slik det ble innført i budsjettet for 2008. Das sáhttet leat ollu headjuvuođat, danin go ii buot bohtosiid sáhte mihtidit dan mielde galle buvttadeami leat ollašuvvan dahje galle prošeavtta lea čađahuvvon. Dette kan ha en rekke svakheter da ikke alle resultater kan måles ved å telle antall produkter og gjennomførte prosjekter. Informánta oaivvilda ahte fertešii giddet fuomášumi maiddái earalágan bohtosiidda mat čájehit dan makkár ávki Informanten mener det bør være fokus på også andre typer resultater som ser på prosjektenes nytte for samfunnet. 2009:s lei Sámeálbmot foandda rámma mii guoská girjjálašvuođaohcamiidda 4 miljovnna, ja 2010:s lei dat 2,5 Dette er det jobbet videre med Dieinna leat bargan viidáseappot maŋemus jagiid, ja Sámediggi ii šat deattut dušše olluvuođa go geahččat makkár bohtosiid leat olahan. de siste årene, og Sametinget har gått bort fra å ensidig legge vekt på kvantitative måletall. 2.12 Raportačállin ja bearráigeahčču 2.12 Rapportering og kontroll Sámediggi galgá ásahit vuogádagaid, bargodagaldumiid ja doaimmaid mat sihkkarastet rievttes For å sikre korrekt saksbehandling ved tildeling og utbetaling av tilskudd skal Sametinget etablere systemer, rutiner og tiltak som blant annet har til oppgave å forebygge, avdekke og korrigere feil og (Nu daddjo Sámedikki bajitdási njuolggadusain mat gusket ohcanvuđot doarjagiid hálddašeapmái). mangler (fra Overordnede retningslinjer for Sametingets søknadsbaserte tilskuddsforvaltning). Dat njuolggadusat čuvvot mearrádusaid mat leat stáhta ruhtastivrennjuolggadusain, ja sihkkarastet ahte Sámediggi registrere dárbbalaš dieđuid ohcciid ja ohcamušaid birra de go oažžu ohcamuša. Disse retningslinjene følger opp bestemmelsene om økonomistyring i staten, og sikre at Sametinget registrerer de nødvendige dataene om søkerne og søknadene ved mottak av søknaden. Dasto viidáseappot galgá oassemáksin ja loahpalaš máksin dahkkot daid raporttaid vuođul main ohcci Videre skal delutbetalinger underveis og sluttutbetalinger gjøres på grunnlag av søkers rapportering om prosjektets fremdrift og sluttførelse. čilge prošeavtta manu ja loahpaheami. Árvvoštallanáigodagas leat raporterenskovit buoriduvvon ja biddjojuvvon nehttii nu ahte daid lea álki gávdnat ja viežžat. I løpet av evalueringsperioden er skjemaene som brukes ved rapportering forbedret og gjort lett tilgjengelig for nedlasting på nettet. Administrasjonen har også Hálddahus lea maid bargan juolludanreivviin ja buoridan dan, vai álkit das oaidná makkár gáibádusat gáibiduvvojit go galgá oažžut doarjagiid máksojuvvot. jobbet for å forbedre tilskuddsbrevet slik at det klart går det frem hvilke krav som stilles for å få utbetalt midlene. Riikkarevišuvdna lea buot dan golbma jagi mat dás árvvoštallojuvvot, buktán moaitámušaid Sámedikki doarjjahálddašeapmái, sihke kulturovddidandoarjagiid ja eará doarjagiid hálddašeapmái. Riksrevisjonen har i alle de tre årene som her evalueres hatt kritiske merknader til Sametingets tilskuddsforvaltning, både rundt forvaltningen av midlene til kulturutviklingstiltak og andre. Moaitámuš guoská dasa go Sámediggi juohke jagi mieđiha stuora doarjagiid prošeavttaide mat eai ollašuva dan muddui ahte doarjja sáhttá máksojuvvot. Fondet ble opprettet av Stortinget i 2000 som en kollektiv kompensasjon for de tap som Eai ge leat doarvái buorit bargodagaldumiid doaimmahit doarjagiid ruovttoluottageassima jus doarjja ii leat guovtti jagis geavahuvvon. I 2009 var rammene for litteratursøknader innenfor Samefolkets fond på 4 millioner, og i 2010 var det 2,5 Dán áigodagas čuovvogođii Sámedikki ekonomiijačumpe boares áššiid maidda eai lean boahtán loahpparaporttat. millioner I denne perioden kom Sametingets økonomiteam inn i bildet og fulgte opp gamle saker som ikke var ferdigrapportert. Daid informánttaid dieđuid mielde geaid mii leat hálddahusas jearahallan, lea Sámediggi muhtumin máksán oassedoarjagiid árvvoštallanáigodagas prošeavttaid álggadettiin almmá iskkakeahttá lea go prošeakta ollásit ruhtaduvvon. I følge våre informanter i administrasjonen foretok Sametinget i evalueringsperioden delutbetalinger ved prosjektoppstart uten alltid å sjekke om prosjektet var fullfinansiert. En del prosjekter budsjetterte med annen medfinansiering, og hvis denne ikke var på plass, kunne prosjektet vanskelig gjennomføres i det omfang som var planlagt. Muhtun prošeavttaid bušeahtain lea eará Administrasjonen har de siste årene jobbet for å få bedre rutiner for kontakt med medfinansiører, og gjort vedtak under mielderuhtadeaddji, ja jus das ii luovvan doarjja, de lea váttis prošeavtta čađahit dan viidodagas go álggos lei jurdda. forutsetning av at annen finansiering har vært på plass. Muhtun prošeavttaide lea vuosttaš oassemáksin máksojuvvon vaikko prošeakta ii goassege álggahuvvon. Enkelte prosjekter har fått utbetalt den første delutbetalingen uten noen gang å komme i gang. Dasa Det kan være sáhttet leat ollu sivat mat leat čadnon prošeavtta čađaheddjiid bargonávccaide. mange årsaker til dette som er knyttet til kapasitet hos de som skal gjennomføre prosjektet. Ollugat barget prošeavttaiguin lassin iežaset fásta bargui, ja gáržžáhallet áigái. Mange utfører prosjekter i tillegg til å være i annen fast jobb, og har problemer med å finne tid. Buozanvuohta sáhttá maid dagahit ahte prošeavttat eai sáhte álggahuvvot. Sykdom kan også være en årsak til at prosjekter ikke kommer i gang. 3 Ohcamušaid ja ohcciid mihtilmasvuođat 3 Kjennetegn ved søknadene og søkerne Dán kapihttalis áigut dárkileappot geahčadit Kulturfoandda / Kultuvrra váste ohcanvuđot doarjagiid ohcamušaid ja ohccit, makkár mihtilmasvuođat dain leat. I dette kapittelet vil vi se nærmere på hva som kjennetegner søknadene og søkerne til Kulturfondet / tilskuddsordningen Kulturutvikling. Geahčadit buot ohcamušaid mat leat boahtán, sihke daid maidda lea mieđihuvvon doarjja ja maidda lea biehttaluvvon doarjja jagiin 2006‐ Vi tar for oss alle innkomne søknader, både de som har mottatt tilsagn og som har fått avslag i årene 2006‐2008. Dieđut maidda dán kapihttala hukset, leat eanas Sámedikki datafiillat gosa leat registreren ohcamušaid mat leat meannuduvvon. Datagrunnlaget for dette kapittelet er hovedsakelig datafiler fra Sametingets registrering av Dieđut maid leat geavahan, leat ohcci adreassa, makkár suohkanii ja fylkii lea registrerejuvvon, ohcanjahki, ohcamuša sturrodat, juolluduvvon doarjaga sturrodat, makkár doaibmasuorggis lea ohcan ja ohcci sohkabealli / institušuvdna. behandlede søknader. De opplysningene vi har brukt er søkers adresse, registrering på kommune og fylke, søknadsår, søknadsbeløp, innvilget beløp, tiltakskategori søknaden er fremmet i, og søkers kjønn / institusjon. Čujuhit daid hástalusaide maid namuheimmet metodakapihttalis, ahte datalisttut mat dás adnojit vuođđun, leat veahás váilevaččat ja dain váilot oalát muhtun dieđut (váilot registreremat) mat Vi viser til de utfordringene som er nevnt i metodekapittelet om at datalistene som grunnlag for opplysningene, er noe mangelfulle og har enkelte huller (mangler registreringer) som kan påvirke analysene i kapittelet. sáhttet váikkuhit kapihttala analysaide. for å veie opp for datalistenes svakheter. 3.1 Ohcamušaid lohku 3.1 Antallet søknader Dan golmma jagis maid árvvoštallat, leat mii registreren 800 ohcamuša mat leat meannuduvvon. I løpet av de tre årene som her evalueres har vi registrert 800 søknader som har vært oppe til behandling. Ohcamušaid lohku lea lassánan gaskal 2006 ja 2007; 221 ohcamušas 291 ohcamuššii. 2008:s ledje Utviklingen i antallet søknader har vært økende mellom 2006 og 2007 fra 221 søknader 288 ohcamuša, ja dat lea oalle dássedis lohku. til 291, mens tallet i 2008 var 288 søknader. Govus 3.1 Ohcamušaid lohku 2006‐2008 Figur 3.1 Antall søknader 2006‐2008 Váilevaš datadieđuid geažil ii leat midjiide leamaš vejolaš oažžut datalisttuin ollislaš gova ohcamušaid ekonomalaš rámmas. På grunn av dårlig datagrunnlag har det ikke vært mulig for oss å få fullstendige tall på søknadenes økonomiske ramme fra datalistene. Doarjjastivrra jahkedieđáhusain gal leat dat ollislaš summat. I tilskuddsstyret årsmelding er disse totalsummene angitt. Jagiin 2007 ja 2008 leat summat dárkilit almmuhuvvon, muhto 2006:s lea dušše sullii summa. For 2007 og 2008 er angivelsen nøyaktig, mens den for 2006 er omtrentlig. Danin eat dieđe sihkkarit doallá go deaivása ahte ledje ohcan nu eatnat go 35 miljovnna ovddas 2006:s, go dan Vi er derfor litt usikre på om det høye totale søknadsbeløp på 35 millioner i 2006 kan være riktig med tanke på at antallet jagi ledje unnit ohccit 2007 ektui, ja liikká lea ollislaš ohcansumma nu ollu eanet 2006:s go 2007:s. søknader var lavere dette året sammenlignet med 2007. Sáhttá gal diehttelas leat ahte ledje juste dien jagi máŋga ohcamuša main ohccojuvvui stuora ruhtasumma, ja ahte dat váikkuha ná ollislaš govvii. Almmatge mii illá jáhkestuvvat ahte lei jur nie stuora ollislaš summa, maiddái danin go dan jagi lei vuollegis biehttalanproseanta. Det kan selvfølgelig være at det var mange søknader med høye beløp dette året som gjorde utslag, men vi finner vanskelig å feste lit til det høye tallet, også på bakgrunn av den forholdsvis lave avslagsprosenten som var dette året. Govus 3.2 Ohcamušaid ekonomalaš rámmat ja 2006‐2008 juolludeamit (doarjjastivrra jahkedieđáhus) Figur 3.2 Søknadenes økonomiske rammer og bevilgninger 2006‐2008 (tilskuddsstyrets årsmelding) Jus garvit 2006 eahpesihkkaris loguid, de čájeha govus ahte oktasaš ohcansumma lea sakka lassánan 2007 rájes, 20 miljovnna ruvnnuin 2008 rádjái, go ohcansumma lei badjel 34 miljovnna. Hvis vi ser bort fra de usikre tallene i 2006, viser figuren en betraktelig økning i samlet søknadssum fra 2007 med vel 20 millioner til 2008 med over 34 millioner. Tabealla 3.1 Ohcamušaid ekonomalaš rámma ja doarjagat mat leat juolluduvvon 2006‐2009 Tabell 3.1 Søknadenes økonomiske ramme og faktisk bevilgning til søknader 2006‐2009 Ohcamušat* 35 000 000 20 654 000 34 322 000 Juolludeamit 10 359 275 11 442 850 13 583 550 Søknader* 35 000 000 20 654 000 34 322 000 Bevilgninger 10 359 275 11 442 850 13 583 550 * Tallene for søknadenes samlede verdi er hentet fra tilskuddsstyrets årsmelding * Loguid mat čájehit ohcamušaid ollislaš summa leat mii gávdnan doarjjastivrra jahkedieđáhusain Bevilgningene som er gjort til prosjekter i løpet av de tre årene viser en gradvis økning fra vel 10 2006:s lei summa 10 miljovnna ja 2008:s lei dat bures 13,5 miljovnna. millioner i 2006 til vel 13,5 millioner i 2008. Dien golmma jagis lea prošeavttaide juolluduvvon 35,6 miljovnna ruvnno doarjja. I løpet av de tre årene er det bevilget midler til prosjekter på 35,6 millioner Daid ohcamušaid ruhtasumma maidda ii mieđihuvvon doarjja 2006:s, ii leat čállojuvvon datalisttuide. Søknadsbeløp er ikke ført inn i datalistene for søknader som har fått avslag i 2006. Maiddái Også for de andre årene duoin eará jagiin váilot muhtun prošeavttain ruhtasummat. mangler søknadsbeløp for enkelte prosjekter. Govus 3.3 Prošeavttaid ekonomalaš rámma maid leat dorjon 2006‐2008 Figur 3.3 Bevilgede prosjekters økonomiske ramme 2006‐2008 3.3 Galle ohcamuša leat dorjon – biehttalan doarjumis 3.3 Antallet bevilgede søknader – avslag Go galgá geahččat man ollu ohcamušaide lea juolluduvvon ja biehttaluvvon doarjja, de dat ferte geahččat dan oktavuođas man galle ohcamuša oktiibuot leat boahtán guđege jagi. Jahkásaš Antallet bevilgninger og avslag må ses i sammenheng med det totale antallet innkomne søknader per år. juolludeamit leat bisson oalle muddui seamma dásis, namalassii sullii 150 ohcamuša, muhto biehttaluvvon ohcamušaid lohku lea duppalastejuvvon 2006 rájes 2007 rádjái. Mens antallet innvilgninger per år har vært ganske stabilt rundt 150, har antallet avslag blitt mer Vaikko ruhtajuolludeamit doarjjaortnegii leat lassánan jagis jahkái, de lea áššiid lohku maidda lea juolluduvvon doarjja njiedjan veaháš 2006 rájes 2007 rádjái (ránes stoalpu vuolábeale govvosis). enn fordoblet fra 2006 til 2007. Lohku lea fas veaháš alladeabbo 2008:s. Tallet går litt opp igjen i 2008. Sivvan dasa dáidá leat ahte juohke eaŋkil ohcci lea gaskamearálaččat ožžon veaháš eanet doarjaga go ovddit jagi. Dette skyldes nok at hver enkelt søker i gjennomsnitt har fått innvilget et litt høyere beløp enn året før. Govus 3.4 Ohcamušaid lohku oktiibuot, mieđihuvvon, biehttaluvvon 2006‐2008 Figur 3.4 Antall søknader totalt, innvilger, avslått 2006‐2008 Lea šaddan stuorát gaska ohcamušaid ollislaš logu ja mieđihuvvon ohcamušaid gaskka 2006 rájes 2007 rádjái, ja nu lea maiddái 2008:s. Gapet mellom antallet innkomne og bevilgede søknader øker fra 2006 til 2007, og varer ved i 2008. Jagis 2006 mieđihuvvui doarjja 69 % ohcamušaide, muhto I 2006 ble 69 % av søknadene innvilget, mens tallet sank betraktelig året etter ved at flere søknader guokte maŋit jagi njieđai diet lohku mearkkašahtti ollu, danin go bohte eanet ohcamušat ja ekonomalaš rámma ii viiddiduvvon dan ektui. kom inn uten at den økonomiske rammen ble utvidet tilsvarende. 2007:s mieđihuvvui doarjja 46 % ohcamušaide ja 2008:s fas 49 % ohcamušaide. Innvilgelsesprosenten var i 2007 46  % og i 2008 49 %. Go geahččá olles árvvoštallanáigodaga, de lei mieđihanproseanta 53,4. %. For hele evalueringsperioden under ett var innvilgelsesprosenten på 53,4 %. 3.4 Ohcamušaid ovdáneapmi guđege doaibmasuorggis 3.4 Søknadsutvikling innenfor de ulike tiltaksområdene Eai boađe seamma meare ohcamušat juohke doaibmasuorgái. Antallet innkomne søknader fordelt på tiltaksområde viser en svært ujevn fordeling. Antallet er klart Leat čielgasit eanemus ohcamušat girjjálašvuhtii ja eará doaimmaide, ja eai nu ollu ohcamušat govvadáidagii / duodjái, teáhterulbmiliidda ja sámegiel govvaráidduide. størst innenfor litteratur og andre tiltak, mens det er begrensede antall søknader innenfor billedkunst / duodji, teaterformål og samiskspråklige tegneserier. Doaibmasuorgi musihkka ja mánáid bajásšaddaneavttut leat sullii gasku. Tiltaksområdet musikk og barns oppvekstvilkår havner i mellomskiktet. Muhtun doaibmasurggiin leat vásihan ahte ohcamušaid lohku rievdá oalle miha ollu jagis jahkái, ja eará surggiid ohcamušlohku lea fas oalle dásset. Noen av tiltaksområdene har opplevd store endringer i antall søknader fra år til år, mens andre har hatt et veldig stabilt antall søknader. girjjálašvuođas. Dan suorggis lei ohcamušaid lohku duppal nu stuoris 2007:s go 2006:s. De største årlige endringene finner vi innenfor litteratur hvor antallet saker ble mer enn doblet fra 2006 til 2007. Jagis 2008 lei veaháš lassáneapmi. I 2008 var økningen moderat. Andre tiltak kan Eará doaimmat sáhttet maid rievddadallat, muhto mii eat jáhke ahte 2007:s duođai lea leamaš nu vuollegis lohku muhtun surggiin go govus dás vuolábealde čájeha, danin go leat máŋga ohcamuša mat eai leat dan jagi doaibmasuorggi datafiillaide registrerejuvvon. også se ut til å ha store variasjoner, men vi tror at det lave nivået for enkeltåret 2007 ikke er så reelt som det ser ut av figuren under da vi har mange søknader som ikke er registrert på noe tiltaksområde for dette året i datafilene. Lea ágga jáhkkit ahte ollu dain ohcamušain mat eai leat registrerejuvvon, dáidet leat biddjojuvvon eará doaimmat ja mánáid bajásšaddaneavttut doaibmasuorgái. Det er derfor grunn til å tro at mange av de uregistrerte søknadene i realiteten befinner seg innenfor tiltaksområdet andre tiltak og barns oppvekstvilkår. Govus 3.5 Galle ohcamuša leat boahtán guđege doaibmasuorgái 2006‐2008 (N=703) Figur 3.5 Antall innkomne søknader etter tiltaksområde 2006‐2008 (N=703) Mu Teater Musihkkasuorgái lea ohcamušaid lohku veaháš lassánan jagis jahkái, ja ohcamušaid lohku govvadáidagii / duodjái ja teáhterulbmiliidda lea ges njiedjan veaháš. Innenfor tiltaksområdet musikk har det vært en liten økning i antallet saker fra år til år, mens det har vært nedgang innenfor billedkunst / duodji og teaterformål. Sámegiel govvaráiddut lei ođđa doaibmasuorgi 2007:s, ja dasa leat boahtán dušše muhtun moadde ohcamuša. Samiskspråklige tegneserier var et nytt tiltaksområde i 2007, og har bare en håndfull søknader. 3.4.1 Dorjon 3.4.1 Tilsagn Go geahččá man ollu doarjagat leat juolluduvvon guđege doaibmasuorggis, de ferte dan oaidnit dan ektui makkár rámmat Sámedikki bušeahtas leat guđege suorgái mearriduvvon jagis jahkái. Tildeling av midler innenfor hvert tiltaksområde, må ses i sammenheng med de rammer som er satt for disse i Sametingets budsjett for det aktuelle år. Ollislaš rámmat leat veaháš lassánan jagis jahkái, ja vuolábealde govvosis oaidná ahte eanas doaibmasurggiin ii leamaš seamma lassáneapmi. De totale rammene er økt noe fra år til år, og av figuren under kan det leses at de fleste tiltaksområder har hatt en liten tilsvarende økning. Nu lea buot eará doaibmasurggiin earet mánáid bajásšaddaneavttut suorggis, mas oaidnit čielgasit ahte lea juolluduvvon unnit ruhtasumma (muhto dušše hui veaháš unnit) doaimmaide. Unntaket er tiltaksområdet barns oppvekstvilkår hvor det har vært en reell (men veldig liten) nedgang i Govus 3.6 Man ollu lea juolluduvvon guđege doaibmasuorggi prošeavttaide 2006‐2008 (N=703) Figur 3.6 Summer bevilget til prosjekter i de ulike tiltaksområdene 2006‐2008 (N=703) Jus geahččat man ollu doarjja gaskamearálaččat lea juolluduvvon guđege doaibmasuorggi Andre tiltak prošeavttaide, de oaidnit oalle unnán variašuvnnaid. Hvis vi ser på det gjennomsnittlige søknadsbeløpet som er bevilget til prosjekter innenfor de ulike tiltaksområdene, ser vi forholdsvis liten variasjon. Juohke ohcamuššii juolluduvvo gaskamearálaččat gaskal 44 000 ja 56 000 ruvnno. Gjennomsnittlig mottar hver søknad mellom 44 000 og 56 000 kroner. Unnimus doarjjasummat leat ohcamušain mat gusket govvadáidagii / duodjái ja alimus summat leat ohcamušain mat gullet Eará doaimmat suorgái. Lavest sum finner vi for søknader innen billedkunst / duodji og høyest sum er 3.4.2 Biehttalan for søknader innenfor Andre tiltak. Sáhttá leat oalle gelddolaš iskat movt guđege doaibmasuorgái váikkuhii dat go nu ollu eanet ohcamušaide biehttaluvvui doarjja 2006 rájes 2007 rádjái, ja gávnnahit makkár doaibmasuorggis biehttaledje eanemus ohcamušaid. Det kan være interessant å se på hvordan den store økningen i antall avslag fra 2006 til 2007 slo ut Fertet vuos fuomášahttit dan ahte njealjátoassi ohcamušain maidda biehttaluvvui doarjja (eanas 2008) eai leat merkejuvvon datalisttuide doaibmasuorggi mielde. Først må vi gjøre oppmerksom på at en fjerdedel av avslagene (flest i 2007) ikke er markert med tiltaksområde i datalistene. Danin logut čájehit dušše muhtun muddui rievttes gova das makkár doaibmasuorgi vásihii eanemus biehttalemiid. Tallene gir derfor bare et omtrentlig bilde av hvilke tiltaksområder som opplever flest avslag. Lea doaibmasuorgi girjjálašvuohta mas leat eanemus ohcamušaid biehttalan. Ikke uventet er det prosjekter innenfor tiltaksområdet litteratur som har flest avslag. Dat ii leat áibbas vuorddekeahttá govva, danin go dán suorggis lea ohcamušaid lohku maid eanemusat lassánan, eai ge ekonomalaš rámmat leat seamma dásis viiddiduvvon. Dette tiltaksområdet er også det som har opplevd den største økningen i antallet søknader uten at den økonomiske rammen er utvidet tilsvarende, og det har derfor vært nødvendig å gjøre sterkere Danin leat šaddan hui garrasit vuoruhit iešguđetlágan ohcamušaid meannudeamis. prioriteringer mellom ulike søknader. Tabealla 3.2 Man ollu ohcamušaide lea biehttaluvvon doarjja guđege doaibmasuorggis 2006‐2008 Tabell 3.2 Antall avslag fordelt på tiltaksområde 2006‐2008 (N=374) Jahki Girjjálašvuohta Musihkka Govvadáida Teáhter Mánát Eará Govvaráiddut Guoros Oktii‐ År Litteratur Musikk Billedkunst Teater Barn Andre Tegneserier Tom Totalt Lea leamaš álkimus oažžut doarjaga doaibmasuorggis teáhter ja govvadáida / duodji, dán suorggis lea unnit gilvu ohcamušaid gaskkas. I følge registreringene i tabell 3.2 har vært lettest å oppnå støtte innenfor tiltaksområdene teater og billedkunst / duodji hvor det har vært mindre konkurranse mellom søknader. 3.5 Movt ohcamušat juohkásit geográfalaččat 3.5 Geografisk fordeling av søknadene Mis lea vejolašvuohta čájehit movt ohcamušat juohkásit geográfalaččat ja suohkaniid ja fylkkaid Vi har mulighet til å gi en oversikt over den geografiske fordelingen av søknadene på kommunenivå og fylkesnivå. 3.5.1 Movt ohcamušat juohkásit suohkaniid mielde 3.5.1 Kommunevis fordeling av søknader Tabealla dás vuolábealde čájeha galle ohcamuša leat boahtán dain 13 suohkaniin gos leat eanet go 10 registrerejuvvon ohcamuša. I tabellen under har vi en oversikt over antallet søknader i de 13 kommunene som har mer enn 10 registrerte søknader. 73 % buot ohcamušain bohtet dain 13 suohkaniin. 73 % av alle søknadene kommer fra disse 13 kommunene. Suohkan gos eahpikeahttá bohtet buot eanemus ohcamušat, lea Kárášjoga gielda gos leat boahtán 160 ohcamuša. Kommunen som dominerer i antall søknader er uten tvil Karasjok med 160 søknader. Dát alla lohku sáhttá boahtit das go máŋga lágádusa leat registrerejuvvon dan gildii, ja ahte dat Det høye tallet kan delvis forklares med at flere forlag er registrert i denne kommunen, og disse sender mange søknader innenfor litteratur og musikk. sáddejit ollu ohcamušaid mat gusket girjjálašvuhtii ja musihkkii. basert på søkerens adresse, og kan gi et skjevt bilde av prosjektenes geografiske forankring. CD‐ dahje girjealmmuheami duogábealde, mii lea registrerejuvvon lágádussii Kárášjogas, sáhttet leat artisttat dahje girječállit geat gullet áibbas eará guvlui. En CD‐ eller bokutgivelse registrert på forlag i Karasjok, kan ha artister eller forfattere med en helt annen stedstilknytning. Danin sáhttá ge prošeavttaid geográfalaš viidodat leat miha stuorát go dat maid statistihkalaš govva čájeha. Det er derfor grunn til å tro at den geografiske spredningen i prosjektene er større enn det kan se ut ved den statistiske gjennomgangen. Sámedikki datafiillain, mat dás geavahuvvojit vuođđun, registrerejuvvojit dákkár áššit I Sametingets datafiler som ligger til grunn for fordelingen, er det ingen felles praksis for hvordan slike tilfeller føres. máŋggaládje. Mii leat oaidnán ahte muhtumin lea registreren girječálli / artistta ássansuohkana, ja eará oktavuođain leat ges registreren guđe suohkanii lágádus gullá. Vi ser at enkelte ganger har en tatt utgangspunkt i forfatteren / artistens bostedskommune for registrering, mens det i andre tilfeller Maŋábealde Kárášjoga lea Guovdageaidnu gos leat boahtán 90 ohcamuša. På neste plass kommer Kautokeino med 90 søknader. Tromssa ja Porsáŋggu suohkaniin leat goappásge 60 ohcamuša. Tromsø og Porsanger kommuner har begge 60 søknader. Divttasvuonas leat 52 ohcamuša, Álttás 46, Deanus 22, Gáivuonas 20, Mátta ‐ Várjjagis 19, Skániin 17, Unjárggas 11, ja Rivttágis 10. Tysfjord følger med 52 søknader, og Alta med 46, Tana har 22, Kåfjord 20, Sør ‐ Varanger 19, Skånland 17, Nesseby 11, og Gratangen 10. ” Guoros ” ruktu čájeha man galle biehttaluvvon ohcamuša leat mat eai leat biddjojuvvon ovttage 7 Rubrikken ” tom ” angir antallet avslag som ikke er kategorisert under noen av de 7 tiltaksområdene (mangler Tabealla 3.3 Ohcamušaid, biehttalemiid ja mieđihemiid lohku suohkaniin main leat eanemus ohcamušat, 2006‐2008 Tabell 3.3 Antall søknader, avslag og tilslag for kommuner med flest søknader, 2006‐2008 Biehttalan Mieđihan Ohcamušat Oslo Divttasvuotna Tromsa Skánit Rivttát Gáivuotna Guovdageaidnu Áltá Porsáŋgu Kárášjohka Deatnu Unjárga Mátta ‐ Várjjat Avslag Tilslag Søknader Oslo Tysfjord Tromsø Skånland Gratangen Kåfjord Kautokeino Alta Porsanger Karasjok Tana Nesseby Sør ‐ Varanger Mii leat ovdal ožžon dihtosii ahte eanas ohcamušain lea institušuvdnii dahje organisašuvdnii Vi har tidligere sett at de fleste søknadene har en institusjons‐ eller organisasjonstilknytning og at enkeltpersoner ikke så ofte er søkere på disse midlene. Danin ii leat ge ártet go oaidnit eanemus ohcamušaid dain suohkaniin gos leat dehálaš sámi institušuvnnat. søknader fra de kommunene hvor det befinner seg viktige samiske institusjoner. Govus 3.7 Ohcamušaid lohku, mieđihuvvon ja biehttaluvvon – suohkaniid mielde Figur 3.7 Antall søknader, tilslag og avslag ‐ kommunefordelt Karasjok Porsanger Go geahččat ohcamušaid logu juohke suohkanis ja bálddastahttit man galle geardde seamma ohcamušaide lea mieđihuvvon ja biehttaluvvon doarjja, de oaidnit stuora erohusaid. Hvis vi ser på antallet søknader for hver kommune sett i forhold til antallet tilslag og avslag på de samme søknadene, ser vi at det er store forskjeller. Muhtun suohkaniid ohccit ožžot goasii álo buot iežaset proseavttaid ruhtaduvvot, muhto eará suohkaniid ohcamušaid mieđihanproseanta lea miha unnit. Søkere fra enkelte kommuner får nesten alle sine prosjekter finansiert, mens tilslagsprosenten er lav for søkere i andre kommuner. Eanemus mieđihuvvo doarjja proseanttaid mielde Størst tilslagsprosent har søkere fra Skånland kommune med 88 % Kåfjord med 80 % Oslo med 79 % og ohcciide Skánit suohkanis, gos 88 % ohcamušain ožžot doarjaga, Gáivuonas 80 % Oslos 79 % ja Deanus 73 %. Tana med 73 %. Heajumus mieđihanproseanta lea ohcamušaide mat bohtet Divttasvuonas, 21 % Mátta ‐ Várjjagis ja Porsáŋggus 37 % ja Rivttágis 40 % (geahča tabeallamildosa). Lavest tilslagsprosent har søknadene fra Tysfjord med 21 % Sør ‐ Varanger og Porsanger med 37 % og Gratangen med 40 % (se tabellvedlegg). 3.5.2 Doarjagiid juolludeapmi fylkkaide 3.5.2 Fylkesvis fordeling av midlene Doarjagiid juolludeapmi fylkkaide lea oalle ollu rievddadan jagis jahkái. Den fylkesvise fordelingen av bevilgende midler har variert ganske kraftig fra år til år. Buot jagiid lea juolluduvvon eanemus doarjja ohcciide Finnmárkkus, ja doarjja dán fylkka ohcciide lassánii guvttiin miljovnnain 2006:s 2007 rádjái. 2007. Dat váikkuhii eanas ohcciide Tromssas ja muđui eará guovlluid ohcciide riikkas. Dette gikk hovedsakelig på bekostning av søkere fra Troms og resten av landet. geardásaččat gitta lagabui 3 miljovdnii. I 2008 skjer det en vesentlig endring ved at bevilgningene til søkere fra Nordland mangedobles til nærmere 3 millioner. Juolludeamit Finnmárkui geahpeduvvojit seamma ollu. Bevilgninger til søkere i Finnmark reduseres tilsvarende. Govus 3.8 Juolluduvvon doarjagat prošeavttaide guđege fylkkas 2006‐2008 Figur 3.8 Fylkesvis fordeling av bevilgede midler til prosjekt 2006‐2008 Ii lean vejolaš juohkit ohcamušaid giellaguovlluid mielde, danin go dat eai registrerejuvvo Sámedikki datalisttuide. ettersom dette ikke blir registrert i Sametingets datalister. Juolludeamit ohcamušaide Nordlánddas leat sakka lassánan 2007:s 2008 rádjái, ja muhtun oassi dien lassáneamis gal leat prošeavttat main lea julevsámi čanastat. Antallet bevilgninger til søknader fra Nordland har økt kraftig fra 2007 til 2008, og noe av denne økningen har nok vært prosjekter med en lulesamisk forankring. Almmatge lea váttis dien čujuhit dieđuin mat mis leat, danin go Nordlándda fylkkas lea sihke máttasámegiella, Dette er imidlertid vanskelig å påvise ut i fra dataene i og med at Nordland fylke har kommuner med både sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk dominans. julevsámegiella ja davvisámegiella. Det er bare er den lulesamiske kommunen Tysfjord som har et betydelig antall bevilgninger. Lea dušše julevsámi suohkan Divttasvuotna gos doarjagiid lohku lea lassánan. Ingen av de sørsamiske kommunene er registrert med noe stort antall bevilgninger. Ii leat registrerejuvvon ahte oktage máttasámi suohkan lea ožžon nu beare ollu doarjagiid. Igjen blir det vanskelig å vurdere Maiddái dán oktavuođas lea váttis árvvoštallat guđe giellaguvlui doarjagat leat mannan, danin go ohcci adreassa ii leat seamma go su adreassa man nammii lea ohccojuvvon. bevilgningenes tilhørighet til språkområde fordi søkerens adresse ikke alltid sammenfaller med den faktiske utøverens adresse. Mii diehtit ovdamearkkadihte ahte lea lágádus Kárášjogas mii almmuha girjjiid sihke mátta ‐ ja julevsámegillii, ja ahte dat ohcamušat dávjá registrerejuvvojit Kárášjoga gildii eai ge girječálli ruovttusuohkanii. Vi vet for eksempel at det utgis bøker på sør‐ og lulesamisk ved forlag i Karasjok, og at disse søknadene oftest registreres på Karasjok kommune og ikke forfatternes hjemkommune. Boahtte kapihttalis, mii lea jearahallaniskkadeami birra, áigut mii geahččat dárkileappot movt ohccit juohkásit giellaguovlluid mielde, danin go das besset vástideaddjit ieža muitalit gosa sin prošeakta gullá / prošeavttat gullet. I neste kapittel om spørreundersøkelsen blant søkere vil vi komme nærmere inn på fordelingen av søkere etter språkområde da respondentene her gis mulighet til selv å plassere sitt 3.6 Ohcci sohkabealli 3.6 Søkerens kjønn Go árvvoštallá movt doarjjaruđat juogaduvvojit, de lea miellagiddevaš iskat makkár erohusat leat nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskka geat ohcet doarjaga, movt logut juohkásit ja lea go erohus das goappá sohkabeallái addet dávjjit doarjaga dahje biehttalit doarjaga. I alle evalueringer av tildelinger av tilskuddsmidler vil det være interessant å se på om det er ulik aktivitet blant kvinner og menn i antall søkere, og om det er kjønnsforskjeller når det gjelder tilslag og avslag. Dušše oktii gávcci ohcamušas lea merkejuvvon ohcci sohkabealli, ja nugo oaidná govvosis dás vuolábealde, de leat nissonolbmot ja dievdoolbmot oalle dássálaga ohcciid logus (52 ja I forhold til Kulturfondet / tilskuddsordningen Kulturutvikling er kjønnsdimensjonen lite framtredende ettersom de fleste søkere representerer en organisasjon, institusjon, bedrift eller 50). Bare en av åtte søknader er angitt med søkers kjønn, og som figuren under viser er fordelingen mellom mann og kvinnes som søker ganske jevn (52 versus 50). 5 ohcamuššii leat merken sihke nissonolbmo ja dievdoolbmo ohccin. 5 søknader er markert med både kvinnelig og mannlig søker. Govus 3.9 Ohcci sohkabealli / institušuvdnii gullevašvuohta Figur 3.9 Søkers kjønn / institusjonstilknytting Go leat nie unnán logut vuođđun, de lea unnán ávki bidjat beare ollu deattu sohkabealerohusaide go Med et så lite tallgrunnlag har det liten hensikt å legge for mye vekt på kjønnsforskjeller med hensyn til tilsagn og avslag. Goasii bealli dievdoolbmuin geat leat ohcan, ii leat ožžon doarjaga, muhto dušše oktii golmma nissonolbmo ohcamušain lea biehttaluvvon doarjja (geahča tabeallamildosa). Nesten halvparten av de mannlige søkerne har fått avslag på sin søknad, mens bare en av tre kvinner har fått avslag (se tabellvedlegg). 3.7 Doarjagiid ruovttoluottageassin 3.7 Tilbaketrekkinger Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegiid njuolggadusain daddjo ahte Sámedikki doarjaga sáhttá gáibidit ruovttoluotta máksot jus vuostáiváldi ii deavdde eavttuid mat leat čállojuvvon doarjjareivii, I retningslinjene for Sametingets søknadsbaserte tilskuddsordninger heter det at tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger eller tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen eller ved for mye utbetalt tilskudd. Doarjja mii ii geavahuvvo, galgá máksojuvvot ruovttoluotta. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Juohke jagi máksojuvvojit ruovttoluotta doarjagat mat eai leat geavahuvvon, ja daid sáhttá juolludit eará ohcamušaide. Hvert år blir ubenyttede bevilgede midler trukket tilbake, og kan bevilges til andre søknader. Tabellen Tabealla dás vuolábealde čájeha ahte dan golmma jagis mii dás árvvoštallojuvvo leat máksojuvvon ruovttoluotta doarjagat goasii 3 miljovnna ovddas. nedenfor viser at det i løpet av de tre årene har vært trukket tilbake nesten 3 millioner. 2007:s gesse ruovttoluotta goasii 1 ž miljovnna ruvnno, muhto 2008:s lei dat submi arvat unnit, sullii bealle miljovdna. I 2007 ble nesten 1 ž million trukket tilbake, mens summen var minst i 2008 med vel en halv million. Datalisttuin oaidná ahte doarjja maid gesset ruovttoluotta, guoská dávjá áššiide mat leat oalle áigasaččat. Datalistene viser at tilbaketrekkingene ofte gjelder saker som ligger langt tilbake i tid. Doaibmaraporta galgá dábálaččat leat gárvvis guokte jagi maŋŋá go doarjja lea juolluduvvon. Tiltak skal som regel være ferdig rapportert to år etter at tilskuddet er gitt. Loguin oaidná ahte doppe leat leamaš muhtun boares áššit maid ohcci ii leat ollásit raporteren, ja de ii leat Sámediggi ge sáhttán daid áššiid loahpahit. Tallene gir oss derfor en indikasjon på at det har ligget en del gamle saker i systemet som ikke er fulgt opp med ferdig rapportering fra søkers side, og hvor Sametinget heller ikke har fått avsluttet sakene. Mii dulkot loguid dan láhkái ahte Sámediggi álggahii albma ” čorgenbarggu ” 2007:s, vai beassá loahpahit ollu áššiid, ja boađus dan barggus lei ahte 1 ž miljovdna juolluduvvon doarjjaruđain máksojuvvui ruovttoluotta Vi tolker tallene dit hen at Sametinget i 2007 satte inn et ” skippertak ” for å få avsluttet en rekke saker, og at dette resulterte i knappe 1 ž doaibmaortnegii. million tilbakeført til tilskuddsordningen. Dát čájeha maid ahte Sámedikkis eai ovdal leat leamaš doarvái buorit bargodábit dasa movt čuovvolit ohcciid geat eai leat guovtti jagi áigemeari siste čállán raportta. Det betyr også at Sametinget tidligere ikke har hatt gode rutiner for å følge opp søkere som ikke rapporterer innen fristen på to år. Tabealla 3.4 Doarjagat mat leat máhcahuvvon 2006‐2008 Tabell 3.4 Oversikt over tilbaketrukkede midler 2006‐2008 Máhcahuvvon doarjagat Jagit 971 431 2001‐6 1 446 613 2002‐7 556 987 2002‐8 Oktiibuot 2 985 031 Tilbaketrukkede midler For årene 971 431 2001‐6 1 446 613 2002‐7 556 987 2002‐8 Totalt 2 985 031 Datalisttuin ii leat leamaš vejolaš oažžut dihtosii makkár doaibmasuorggis leat máhcahuvvon eanemus doarjagat, muhto go geahččá namaid, de oaidná ahte leat eanemus iešguđetlágan Det har ikke vært mulig å lese av datalistene hvilke tiltaksområder det har vært flest tilbaketrekkinger innenfor, men en gjennomgang av navnene viser at det er en stor overvekt av ulike organisasjoner og organisašuvnnat ja suohkanat mat doarjagiid leat máksán ruovttoluotta. kommuner i listen over tilbaketrekkinger. Orro leamen nu ahte leat ollu dilálašvuođaid lágideamit mat eai leat čađahuvvon, dahje mat leat lágiduvvon miha unnit doallun go álggos leamaš jurdda. Det kan se ut som det er mange omsøkte arrangementer som ikke er blitt gjennomført, eller som har blitt gjennomført i et mindre omfang enn planlagt. 4 Makkár oaidnu ohcciin lea váikkuhanortnegii 4 Søkernes syn på virkemiddelordningen Geassemánus 2010 sáddejuvvui jearahallanskovvi buohkaide geat Kulturfoanddas / Ohcanvuđot doarjagat Kultuvra ‐ ortnegis leat ohcan doarjaga jagiin 2006‐2008. I juni 2010 ble det sendt ut spørreskjema i posten til alle som har søkt om tilskudd fra Kulturfondet / tilskuddsordningen Kulturutvikling i årene 2006‐2008. Sáddiimet ovtta muittuhusa, mas lei vástidanáigi borgemánu 25. Det ble purret én gang, med frist 25. august. beaivi. Tabeallas dás vuolábealde oaidná gallis vástidedje, gallis eai vástidan, gallis dieđihedje ahte eai sáhte vástidit ja galle reivve bohte ruovttoluotta go lei dovdameahttun adreassa. Tabell under viser antall svar, antallet som ikke har besvart undersøkelsen, samt antall som meldte fra at de ikke kunne delta, eller om forsendelser som kom i retur på grunn av ukjent adresse. Vástidanproseanta lea 38,3 %. På bakgrunn av innsendte skjema gir undersøkelsen en svarprosent på 38,3 %. Tabealla 4.1 Jearahallaniskkadeami ruovttoluottadieđut Tabell 4.1 Responsen på utsendte spørreskjema Galle jearahallanskovi oaččuimet vástádusaiguin Gallis dieđihedje ahte eai sáhte vástidit, reivvet mat bohte ruovttoluotta dovdameahttun adr. dihtii ja eará Gallis eai vástidan Galle jearahallanskovi sáddejuvvo oktiibuot Antall mottatte og besvarte spørreskjema Antall som meldte fra at de ikke kunne svare, retur pga ukjent adresse, o.a. Antall som ikke ble besvart Totalt antall utsendte spørreskjema Dán kapihttalis gohčodit sin geat vástidedje jearahallanskovi vástideaddjin. I dette kapittelet vil de som har besvart spørreskjemaet bli omtalt som respondenter. Jearahallanskovis (geahča mildosa) jerrojuvvui manne ohcá doarjaga, makkár duogáš lea ja vásáhusat kulturfoanddain / Kulturdoarjjaortnegiin. Vástideaddjiid galge viidáseappot vástidit gažaldagaide Spørreskjemaet (se vedlegg) inneholdt spørsmål om bakgrunn for søknad om støtte, bakgrunn og erfaringer fra kulturfondet / tilskuddsordningen Kulturutvikling. prošeavtta birra masa ohcet doarjaga, maiddái ulbmilolahusa, ja jáhkket go sii ieža ahte bohtet eanet gerddiid ohcat doarjaga doarjjaortnegis. Videre ble respondentene bedt om å svare på spørsmål om prosjektet de søkte støtte til, herunder måloppnåelse, og om de regnet med at de kom til å søke om støtte flere ganger gjennom tilskuddsordningen. Jearahallanskovis ledje eanes giddejuvvon gažaldagat, dat mearkkaša ahte ledje gárvvistuvvon vástádusat maid gaskkas galggai válljet. Spørreskjemaet inneholdt i hovedsak lukkede spørsmål, det vil si med spesifiserte svaralternativer. Gažaldagaide mat guske dasa manne vejolaččat leat ohcan doarjaga máŋgga geardde ja movt prošeavtta čađaheamis leat vuhtiiváldán dásseárvvu, lei vejolaš vástidit dárkileappot iežas sániiguin. I tilknytning til spørsmålene om grunnen til at det eventuelt har blitt søkt om midler flere ganger og om hvordan likestillingsperspektivet har blitt ivaretatt i prosjektets gjennomføring, har det vært mulig å svare utdypende med egne ord. Jearahallaniskkademiin leat čohkken dieđuid dan birra movt ohccit árvvoštallet doarjjaortnega. Spørreundersøkelsen har tatt for seg søkernes vurderinger av tilskuddsordningen. Undersøkelsen Jearahallaniskkadeamis ledje mielde sihke prošeavttat maidda lea juolluduvvon doarjja ja prošeavttat maidda lea biehttaluvvon doarjjja. omfatter både prosjekter som har fått innvilget støtte og prosjekter som har fått avslag. Iskkadeamis bivddiimet buohkaid vástidit gažaldahkii mii guoská ohcanmuddui. I undersøkelsen ble alle bedt om å besvare spørsmål knyttet til søkefasen. Dás vuolábealde oaidná movt vástidedje gažaldagaide main jerrojuvvui earet eará Sámedikki bagadallama ja veahkeheami birra. Nedenfor vil disse svarene som blant annet omfatter Sametingets veiledning og bistand bli presentert. Dasto gieđahallat iskkadeami vástádusaid maid leat ožžon vástideddjiin geaidda lea mieđihuvvon doarjja. Deretter vil svarene i undersøkelsen som er gitt av respondenter som har mottatt tilskudd bli omtalt. Das muitalit earet eará čađaheami ja Det gjelder blant annet gjennomføring, rapporteringskrav og egenvurdering av prosjektets betydning. raportačállingáibádusaid birra, ja makkár mearkkašupmi prošeavttas lea ohcci iežas mielas. Avslutningsvis vil også prosjekter som ikke har fått støtte bli omtalt, både med hensyn til avslagsbegrunnelser og prosjektenes videre skjebne. Loahpas geahččat maid prošeavttaid maidda ii leat juolluduvvon doarjja, das geahččat sihke biehttalanákkastallama ja movt prošeavttain manai viidáseappot. Men først vil det bli gitt en presentasjon av bakgrunnsdata om søkere Álggos presenteret daid ohcciid ja prošeavttaid duogášdieđuid mat ledje mielde iskkadeamis. og prosjekter som deltok i undersøkelsen. Ollu gažaldagat jearahallanskovis eai leat dakkárat ahte okta vástádus duvdá nuppi eret. Mange av spørsmålene som er stilt i spørreskjemaet er ikke gjensidig utelukkende. Danin sáhtte vástideaddjit merket máŋga vástádusa seamma gažaldahkii, maiddái dakkár sajiin gos eat lean bivdán sin dan dahkat. Respondenter kan derfor i samme spørsmål ha krysset av for flere av svaralternativene, også der hvor de ikke inviteres til dette. Sivvan dasa lea ahte vástideddjiin sáhtte leat máŋga ohcamuša, ja nu sáhtii ge Dette skyldes at respondentenes erfaringer knytter seg til flere søknader og samme respondent kan derfor ha ulike erfaringer med Sametingets tilskuddsordning. seamma vástideaddji vásihan Sámedikki doarjjaortnega máŋggaláhkái. Dette var det ikke tatt tilstrekkelig høyde for ved utformingen av spørreskjemaet. Dan birra eat lean doarvái bures smiehttan dalle go ráhkadeimmet jearahallanskovi. Dette er imidlertid søkt tatt hensyn til ved Muhto dieđuid analysabargguin leat dan vuhtiiváldán. analyse av datamaterialet. Vástádusmolsaeavttuin sáhtii válljet máŋga vástádusa, mii mearkkaša ahte vástideaddji sáhtii seamma gažaldahkii vástidit máŋggain vástádusain. Danin leat mii analyserema dihtii válljen váldit eret daid vástádusaid main vástideaddji lea vástidan sihke juo ja ii. At svaralternativene ikke har vært uttømmende, det vil si at respondenter har svart på flere svarkategorier under samme spørsmål, gjør at vi av analysehensyn har tatt ut de svarene hvor respondenter både har svart ja og nei. Vástideaddjit geain leamaš máŋga prošeaktaohcamuša, maidda lea sihke mieđihuvvon ja biehttaluvvon doarjja, leat ovdamearkkadihte vástidan sihke juo ja ii gažaldahkii ahte guoská go ohcamuš seamma prosektii. For eksempel har respondenter som har hatt flere prosjektsøknader og som både har fått tilsagn og avslag svart både ja og nei på spørsmålet om søknaden gjaldt samme prosjekt. 4.1 Ohccit ja prošeavttat 4.1 Om søkere og prosjekter Kulturovddidanortnegis ožžot doarjaga sihke dakkár ohccit geat gullet muhtun institušuvdnii ja geat eai gula. Tilskuddsordningen Kulturutvikling gir tilskudd både til søkere med og uten institusjonstilknytning. 113 vástiduvvon jearahallanskoviin ledje 79:s, dahje guovttes golbmasis, merken ahte sii gullet muhtun institušuvdnii dahje organisašuvdnii. I 113 besvarte spørreskjema hadde 79, eller to av tre, krysset av for at de hadde en institusjons‐ eller organisasjonstilknytning. Dat heive bures daid dieđuide mat leat registrerejuvvon Sámedikki datalisttuide (geahča ovddit kapihttalis) gos dušše okta juohke gávccát ohccis lea registrerejuvvon namain nu ahte sáhttá oaidnit makkár sohkabeallái gullá. Das ledje čiežas Dette stemmer relativt godt overens med registreringen som er gjort i Sametingets datalister (se forrige kapittel) hvor bare en av åtte søkere er registrert med navn som gávcci ohccis registrerejuvvon institušuvdnii dahje organisašuvdnii gullevažžan. Syv av åtte var her registrert med en institusjons‐ eller organisasjonstilknytting. Jearahallaniskkadeami sohkabeallái gullešvuohta lei ná; 56 nissonolbmo ja 43 dievdoolbmo vástidedje skoviid. Når det gjelder kjønnsfordeling i spørreundersøkelsen hadde 56 kvinner og 43 menn besvart skjemaet. Golmma skovis lei sihke dievdu ja nissonolmmoš vástideaddjin, ja ledje 11 geat eai leat oppalohkái merken sohkabeali. Tre av skjemaene var besvart av både en mann og en kvinne, mens 11 ikke hadde oppgitt kjønn. Agi dafus juohkásit vástideaddjit oalle jámma, gaskamearálaš riegádanjahki lea 1959. Aldersmessig fordeler de seg jevnt, med 1959 som et gjennomsnittlig fødselsår. Skoviid leat vástidan sihke sii geat leat dušše okta ohcan, ja ohccit geat leat máŋgga geardde ohcan. De besvarte skjemaene omfatter både søkere som har søkt én gang og søkere som har søkt flere 53 skovi vástideaddji leat čállán ahte leat ohcan doarjaga dušše okte ja 57 skovi vástideaddji leat čállán ahte leat ohcan eanet go ovtta geardde. ganger. I 53 av skjemaene oppgis det at det har vært søkt om midler bare en gang mens i 57 av tilfellene har det vært søkt mer enn en gang. Maiddái diet dieđut heivejit bures dan govvii maid mii leat huksen Sámedikki datafiillain, main oaidnit ahte ollugat leat ohccit geat ” čađat ” ohcet. Dette stemmer også godt overens med bildet vi har fra Sametingets datafiler hvor mange av søkerne er ” gjengangere ”. Vaikko okta vástideaddji čállá ge ahte son lea sádden guoktelogi ohcamuša dan golmma jagi áigodagas mii dás árvvoštallojuvvo, de leat eatnasat vástidan ahte sii leat sádden guokte ohcamuša (16 vástideaddji) ja golbma ohcamuša (ovcci vástideaddji). Selv om én respondent oppgir å ha hatt inne tjue søknader i de tre årene som evalueringen omfatter, er det flest som sier at de har hatt inne to søknader (16 respondenter) og tre søknader (ni respondenter). Gaskamearálaččat sádde juohke ohcci dán iskkadeamis golbma ohcamuša. I gjennomsnitt fremmer hver søker i undersøkelsen tre søknader. Leat máŋggalágan sivat dasa manne ohcet máŋgga geardde, nugo Det oppgis ulike årsaker til at det søkes flere ganger slik tabellen oaidná tabeallas dás vuolábealde: nedenfor viser: Tabealla 4.2 Manne ohcet máŋgii Tabell 4.2 Årsak til flere søknader Sivva Årsaker Danin go ii ožžon doarjaga vuosttaš geardde 18 Danin go prošeakta viiddiduvvui ja šattai dárbu liige doarjagii Ođđa prošektii Eará sivat Fordi søknaden ble avslått første gang 18 Fordi prosjektet ble utvidet og det var behov for ekstra midler Til et nytt prosjekt Andre grunner Dábáleamos sivvan dasa manne ohcet máŋgga geardde, lea ahte ohccis lea ođđa prošeakta (33 Den vanligste grunn til å søke flere ganger, er at søkeren har en nytt prosjekt (33 respondenter). vástideaddji). 18 vástideaddji ohcet ođđasis danin go eai ožžon prošektii doarjaga vuosttaš geardde go ohce. 18 Unnit oassi ohcá ođđasis danin go leat viiddidan prošeavtta. Et mindre antall søker flere ganger pga utvidelse av samme prosjekt. Gažaldahkii ahte makkár giellaguvlui prošeakta lei earenoamážit jurddašuvvon, vástidedje ná go tabeallas dás vuolábealde oaidná. På spørsmål om prosjektet var rettet mot spesielle språkområder framkom fordeling i tabellen nedenfor. Tabealla 4.3 Guđe giellaguvlui prošeakta lei jurddašuvvon: Tabell 4.3 Prosjekt innrettet mot språkområde: Davvisámegiella Julevsámegiella Máttasámegiella 56 Juohke goalmmát prošeakta dain mat almmuhit gillii čanastaga (N‐86), almmuha ahte prošeavttas lea čanastat julev ‐ dahje máttasámegillii. Hvert tredje prosjekt av de som oppgir språkområdetilknytning (N=86) har en lule‐ eller sørsamisk forankring. 27 vástideaddji eai leat gillii čanastaga birra čállán maidege, earet eará danin go diekkár juohkimis ii leat mihkkege mearkkašumiid prošektii dahje prošeavttaide. 27 har ikke oppgitt en slik tilknytning, blant annet fordi en slik inndeling ikke er relevant for prosjektet eller prosjektene. Jearahallanskovis bivddiimet maid vástideddjiid čállit guđemuš Sámedikki doaibmasuorggis sii leat ohcan doarjaga. I spørreskjemaet ble respondentene også bedt om å oppgi hvilken av Sametingets tiltaksområder støtte det var søkt støtte til. Jus ledje ohcan doarjaga máŋgga doaibmasuorggis, de leat čállán makkár surggiin. Dersom det var søkt støtte innenfor flere tiltaksområder, ble flere oppgitt. Tabealla 4.4 Guđe doaibmasuorggis leat ohcan doarjaga doibmii / prošektii Tabell 4.4 Inndeling av tiltak / prosjekt etter tiltaksområder som det er søkt støtte innenfor Girjjálašvuohta Musihkka Govvadáida / duodji Teáhter‐ ulbmil Mánáid bajásšaddan Eará doaimmat Govvaráiddut sámegillii Litteratur Musikk Billedkunst / duodji Teater‐ formål Barns opp‐ vekstvilkår Andre tiltak Samiskspråkl. tegneserier stuorámus suorgi mii lea ” Musihkka ”. kategorien ” Musikk ”. Doarjjastivrra 2008 jahkedieđáhusas čállet ahte ” Eará doaimmat ” ledje 2008:s sámi kulturlágideamit ja festiválat, fibmabuvttademiid oasseruhtadeapmi, filmmaide mat leat sámi diliid birra ja sámi musihkkariidda artistabálkkát. I henhold til Tilskuddsstyrets årsrapport 2008 omfattet ” Andre tiltak ” i 2008 aktiviteter som samiske kulturarrangementer og festivaler, delfinansiering av filmproduksjoner om samiske forhold og artisthonorarer til samiske musikkutøvere. Dán doaibmasuorgái gullet jahkásaš lágideamit nugo Sámi álbmotbeaivvi doalut, danin dát suorgi lea dan muttos stuoris eará kultursurggiid ektui. At dette tiltaksområdet omfatter årvisse arrangementer som Samisk nasjonaldag kan forklare at det er så vidt stort sammenlignet med andre kulturområder. Almmatge orro leamen nu ahte jearahallansiskkadeamis leat badjelmeari ollu doaibmasuorggi ” Eará doaimmat ” ovddasteaddjit dan ektui man galle ohcamuša seamma suorggis leat registrerejuvvon Likevel ser det ut til at tiltaksområde ” Andre tiltak ” er overrepresentert i utvalget til Sámedikki datalisttuide. spørreundersøkelsen i forhold til registreringen i Sametingets datalister. Ja orrot ges beare unnán ohcamušat musihkkasuorggis. Tilsvarende ser det ut til at søkere under tiltaksområdet musikk er underrepresentert i utvalget. Árvvoštallan guoská jagiide 2006, 2007 ja 2008. 80 jearahallanskovi vástideaddji čálle ahte leat ohcan dušše ovtta diein jagiin. Evalueringsperioden omfatter årene 2006, 2007 og 2008. 80 av spørreskjemaene oppga å ha søkt bare en av disse årene. Dan oaidná tabeallas dás vuolábealde: Dette framkommer i tabellen nedenfor: Tabealla 4.5 Guđe jagi ohccit leat ohcan geat leat dušše okte ohcan Tabell 4.5 Søknadsår for respondenter som bare har søkt ett år Frekveansa Proseanta 27,6 18,8 53,6 Oktiibuot 100,0 Frekvens Prosent 27,6 18,8 53,6 Total 100,0 Eará vástideaddjit go dat 80 mat dás ovdalis leat namuhuvvon, leat čállán ahte sii leat ohcan guokte jagi dahje buot golbma jagi. Disse tre er ikke tatt med. Respondenter utover de 80 som er nevnt ovenfor har oppgitt å ha søkt enten to av årene eller alle tre årene. Njeallje ohcci čálle ahte sii leat ohcan sihke 2006:s ja 2007:s, guovttes leat ohcan 2006:s ja 2008:s, njeallje vástideaddji leat ohcan 2007:s ja 2008:s, ja nu eatnat go 19 vástideaddji leat ohcan doarjaga buot dan golbma jagi mat dás árvvoštallojuvvojit. Fire av respondentene oppga å ha søkt både i 2006 og 2007, to oppga å ha søkt i 2006 og 2008, fire av representantene oppga å ha søkt i 2007 og 2008, og hele 19 hadde søknader inne i alle tre årene som omfattes av denne evalueringen. Dás oaidnit ahte eanemus vástideaddjit leat ohcan jagis 2008, juogo dušše de dahje maiddái eará jagiid. Vi har altså en stor overvekt av respondenter som har søkt i 2008, enten alene eller i tillegg til andre år. Go oaidná movt vástádusat juohkásit árvvoštallanáigodaga jagiid mielde, de oaidná ahte dat Svarene fordelt over evalueringsårene samsvarer ikke de reelle søknadstallene fra Sametingets Árvvoštallanáigodaga maŋemus oasis leat eanemus ovddasteaddjit. database da de faktisk var litt høyere i 2007. Dat sáhttá boahtit das go vástideddjiide lea álkit muitit maŋemus ohcanjagi go duon guokte ovddit jagi. At det siste året i evalueringsperioden er høyest representert, kan forklares med at det er lettere for respondentene å huske det siste søknadsåret enn de som ligger lengre bak i tid. Eará čilgehus sáhttá leat dat ahte leat olahan iskkademiin eanet 2008 ohcciid rievttes adreassaid, go ii leat eanet go guokte jagi dan rájes sii leat ohcan. En annen forklaring kan være at utsendelsene til søkere i 2008 har nådd flere på rett adresse da det ikke er mer en to år siden de søkte. Golbma vástideaddji leat almmuhan bihtánsámegiela giellaguovlun. Dat golbma eai leat váldojuvvon mielde. Respondentene i undersøkelsen har både fått innvilget søknader og fått avslag på søknader. Sullii golmmas juohke njealjásis, dahje 79 vástideaddji vástidit ahte sin ohcamušaide lea mieđihuvvon doarjja, ja 24 vástideaddjái čállet ahte sidjiide lea biehttaluvvon doarjja. Omtrent tre av fire, det vil si 79 respondenter oppgir at de har fått innvilget søknaden, mens 24 oppgir å ha Go dan balddastahttá Sámedikki datalisttuid dieđuiguin, de orrot leamen jearahallaniskkadeamis eanebut geaid ohcamušaide lea mieđihuvvon doarjja. fått avslag. Sammenlignet med registreringene i Sametingets datalister, ser det ut til at vi i utvalget til spørreundersøkelsen har en overrepresentasjon av søkere som har fått tilslag på sine søknader. Datalisttuin oaidná ahte lea sullii bealli ohcciin masa lea mieđihuvvon doarjja. Det reelle tallet på tilslag var her vel halvparten av søkerne. Tabealla 4.6 Dorjon ja biehttalan Tabell 4.6 Tilsagn og avslag Juo Ii Mieđihuvvui go ohcamuššii doarjja ? Ja Nei Ble søknaden innvilget ? Čieža vástideaddji vástidit ahte sidjiide lea sihke mieđihuvvon ja biehttaluvvon doarjja. Syv av respondentene oppgir i tillegg at de har både fått tilsagn og avslag. Dat mearkkaša ahte duohtavuođas leat iskkadeamis 86 prošeavtta maidda lea juolluduvvon doarjja doarjjaortnegis ja leat 31 geaidda lea biehttaluvvon doarjja. Dáid lohkodieđuid viidásit gieđahallamis Det betyr at det faktiske antallet prosjekter i undersøkelsen som har fått innvilget støtte over tilskuddsordningen er 86 og det faktiske antallet som har fått avslag er 31. leat mielde sihke / ja ‐ kategoriijat. I den videre behandlingen av dataene vil imidlertid både / og ‐ kategorien ikke være med i tallmaterialet. Mis ledje iešguđetlágan gažaldagat maiguin bivddiimet vástideddjiid árvvoštallat doarjjaortnega. Respondentene ble bedt om å gi sine vurderinger av tilskuddsordningen gjennom ulike spørsmålsstillinger. Dás vuolábealde mii čájehit movt ohcciid mielas lea doarjjaortnet ja man duhtavaččat ohccit leat earet Nedenfor vil vi gi et bilde av hvordan ordningen oppfattes av søkerne og hvor fornøyd søkerne er med blant annet veiledning. Álggos jerrojuvvui ahte dihte go ohccit doarjjaortnega birra ovdal go álge ohcamušain bargat. Respondentene ble spurt om de kjente til tilskuddsordningen før de startet søkeprosessen. 113 ohcci gaskkas vástidedje 86 vástideaddji ahte sii dihte dan birra, ja 24:s vástidedje ahte sii eai diehtán ortnega birra. Av til sammen 113 respondenter svarte 86 bekreftende, mens 24 oppga at de ikke kjente til ordningen. Her Dán oktavuođas ii leat mihkkege erohusaid dan ektui geat maŋŋil ožžo doarjaga ja geat eai ožžon. er det ingen forskjell mellom de som senere har fått tilsagn og avslag. Dat čájeha dan ahte vejolaš ohccit dihtet bures doarjjaortnega birra. Dette indikerer at ordningen er godt kjent blant potensielle søkere. Gažaldahkii ” Mii lea sivaid dasa go don ohcet / doai ozaide / dii ohcaidet doarjaga ? ” På spørsmålet ” Hva var grunnen til at du / dere søkte om støtte ? ” njeallje vástidanvejolašvuođa, ja lei vejolaš merket máŋga vástádusa dahje buot vástádusaid. var det satt opp fire alternativer hvor det var mulig å krysse av på en eller flere. Čieža vástideaddji eai diehtán eará almmolaš ruhtadanbáikkiid birra gos livčče sáhttán doarjaga ohcat, 17 vástideaddji lohket ahte priváhta olbmot ávžžuhedje sin ohcat ja 35 vástideaddji lohket ahte sii leat váldán Sámedikkiin oktavuođa ja ožžon dihtosii makkár vejolašvuođat leat oažžut foanddas ruhtadanveahki. Syv respondenter visste ikke om andre offentlige instanser hvor det kunne søkes, 17 sier at de ble oppfordret av privatpersoner om å søke og 35 sier at de gjennom kontakt med Sametinget fikk opplysninger om muligheter for finansiering fra ortnega birra. ordningen. 68 vástideaddji vástidedje ahte prošeavtta ii livčče sáhttán čađahit almmá doarjaga haga. Dat ahte badjel bealli vástideddjiin (60 % vástidit ahte eai livčče sáhttán iežaset prošeavtta čađahit jus eai livčče ožžon doarjaga, čájeha man dehálaš dát doarjjaortnet lea. 68 respondenter svarte at prosjektet ikke kunne gjennomføres uten støtte fra ordningen det vil si at over halvparten mener at prosjektet deres ikke var gjennomførbart uten støtte fra ordningen. Dat orro midjiide čájeheamen dan ahte doarjjaortnet lea hui dehálaš dákkár mállet prošeavttaid čađaheapmái, ja ahte eai gávdno nu beare válljenvárri ruhtadanvejolašvuođat. Dette gir oss en antakelse om at ordningen er svært viktig for realiseringen av denne typen prosjekter, og at det finnes begrensede alternative finansieringsmuligheter. Bagadallan ja dieđuid oažžun lea dehálaš doarjjaohcama oktavuođas. Veiledning og informasjon er viktige faktorer i søknadsprosessen. muitalit makkár vásáhusat sis leat Sámedikki kulturfoanddain / Kulturdoarjjaortnegiin. Respondentene ble derfor invitert til å dele sine erfaringer med Sametingets kulturfond / tilskuddsordningen Kulturutvikling. Leimmet sidjiide bidjan čuovvovaš gažaldaga: ” Jus váldet Sámedikkiin oktavuođa ohcamuša čálidettiin, manne dahket dan ? ”. De ble spurt følgende spørsmål: ” Dersom du tok kontakt med Sametinget i løpet av søknadsperioden, hva var Vástádusain oaidnit ahte ii oktage vástideaddji váldán Sámedikkiin oktavuođa danin go livčče dárbbašan veahki ohcanskovi deavdimii. grunnen (‐ ene) til det ? ”. Det viser seg at ingen av respondentene oppgir at de tok kontakt med Sametinget for å få hjelp med å fylle ut søknadsskjemaet. Dat orro čájeheamen dan ahte ohcanskovvi lea álki ja dan lea álki deavdit. Dette skulle tyde på at søknadsskjemaet oppfattes som enkelt å forholde seg til og fylle ut. 41 vástideaddji (36 % vástidedje ahte sii válde oktavuođa Sámedikkiin gullan dihtii lea go prošeakta dakkár ahte dasa sáhtášii doarjaga oažžut, ja 42 (37 % vástideaddji čálle ahte sii doarjjaohcama oktavuođas válde oktavuođa Sámedikkiin oažžun dihte oppalaš dieđuid. Máŋgasis ledje goappešat diet vástádusat. 41 respondenter (36 % sier at de tok kontakt med Sametinget for å få greie på om prosjektet var aktuelt for eventuelt støtte, mens 42 respondenter oppga at de hadde kontakt med Sametinget i løpet av søknadsprosessen for å få generell informasjon (37 % 16 har krysset av på begge de to siste alternativene. Bivddiimet maid vástideddjiid árvvoštallat movt Sámedikki diehtojuohkin ja bagadallan orui leamen doarjjaohcama oktavuođas. Respondentene ble også bedt om å vurdere informasjon og rettledning fra Sametinget i søknadsprosessen. Maiddái dan gažaldagas sáhtte vástideaddjit merket máŋga vástádusvejolašvuođa. Også her kunne respondentene krysse av på flere alternativer. 22 vástideaddji eai leat vástidan maidege dahje sii leat merken ” in dieđe ” vástádussan. Tabeallas dás vuolábealde oaidná eará molsaeavttuid ja makkár molsaeavttuid 22 respondenter har ikke svart eller de har krysset av på ” vet ikke ”, I tabellen nedenfor framkommer de øvrige alternativene og hvilke alternativer respondentene har krysset av på. vástideaddjit leat merken vástádussan. Tabeallas leat dat logut maid sirrejuvvon dan mielde guđet vástideaddjit leat ožžon doarjaga ja guđet eai. Der fremkommer det også om respondentene har fått tilsagn eller avslag. Tabealla 4.7 Movt du mielas lei Sámedikki diehtojuohkin ja bagadallan ohcama oktavuođas ? Tabell 4.7 Hvordan vurderer du informasjon og veiledning fra Sametinget i søknadsprosessen ? Ii ožžon Ikke fått doarjaga (N=24) Ožžon doarjaga (N=79) Submi støtte (N=24) Fått innvilget støtte (N=79) Sum Buorre, ollu dieđut ruovttusiidduin interneahtas Buorre, foanddas oažžu reivves, telefuvnnas dahje e‐ boasttas vástádusa mas leat buorit dieđut Buorre, foanddas leat buorit bagadallamat ohcciide Heittot, lea váttis oažžut dárbbašlaš dieđuid God, hjemmesidene på internett er informative God, fondet gir gode og informative svar pr. brev, telefon eller e ‐ post God, fondet har en god rettledning for søkere Dårlig, det er vanskelig å få nødvendig informasjon Opplaččat čájehit diet logut ahte vástideaddjit leat duhtavaččain daid dieđuiguin ja bagadallamiin I hovedsak tyder tallene på at respondentene er fornøyd med informasjon og veiledning. maid leat ožžon. Muhto nugo logut čájehit, de lea veaháš erohus das movt sii vástidit geat leat ožžon ohcamuššii doarjaga ja sii geat eai leat ožžon. Som tallene viser er det imidlertid forskjell på om respondenten har fått tilsagn eller avslag på søknaden om støtte. Sii geat leat ožžon doarjaga, leat dávjjibut válljen daid vástádusaide merket mat čájehit ahte leat duhtavaččat. Det er langt flere av de som fikk tilsagn som har krysset av på alternativer med en positiv vurdering. Dušše okta juohke guđa ohccis sis geat eai leat ožžon doarjaga oaivvilda ahte interneahta diehtojuohkin lea buorre. Av de som ikke fikk støtte er det bare en av seks som mener at informasjonen på internett Sis geat leat ožžon doarjaga, vástidit goasii guovttes viđa ohccis ahte diehtojuohkin lea buorre. er informativ, mens tilsvarende andel for de som fikk støtte er nesten to av fem.. Ja ii oktage sis geaidda doarjja lea biehttaluvvon oaivvil ahte foanda addá buriid dieđuid reivviin, telefuvnnas dahje e ‐ boasttas, muhto Og mens ingen av de som fikk avslag mener at fondet gir gode og informative svar pr brev, telefon eller e ‐ post, oppgir i overkant av hver tredje av de som fikk støtte av fondet at Sametinget gir god informasjon. Muhto logis sis geat eai leat ožžon doarjaga, dahje guovttes viđa ohccis, vástidit ahte lea váttis oažžut dárbbašlaš dieđuid. Av de som ikke fikk støtte mener derimot ti respondenter, eller to av fem, at det er vanskelig å få nødvendig informasjon. Jearahallanskovis ledje maid njeallje čuoččuhusa Sámedikki diehtojuohkima ja bagadallama birra. I spørreskjemaet var det også satt opp fire påstander om informasjon og rettledning fra Sametinget. Bivddiimet vástideddjiid buktit oaivila čuoččuhusaide ja árvvoštallat ahte leat go sii ” Áibbas ovttaoaivilis, Oalle ovttaoaivilis, Veaháš ovttaoaivilis dahje Ii ovttaoaivilis ”. Respondentene ble bedt om å ta stilling til påstandene og gi en vurdering av om de var ” Helt enig, Ganske enig, Litt enig eller Uenig ” i de påstandene som er satt opp. Tabeallas dás vuolábealde leat dien njeallje kategoriija bidjan oktii guovtti kategoriijan. I tabellen nedenfor er disse fire kategoriene slått sammen til to. Tabealla 4.8 Maid oaivvildat Sámedikki birra go guoská čuovvovaš čuoggáide ? Tabell 4.8 Hva mener du om Sametinget når det gjelder følgende punkter nedenfor ? Áibbas dahje oalle Helt eller ganske (frekveansa) % (frekveansa) % N Sámediggi attii buori veahki ohcanbarggu oktavuođas 44,9 55,1 (frekvens) % (frekvens) % N Sametinget ga god hjelp ved utarbeidelse av søknaden 44,9 55,1 Ožžon / oaččuime / oaččuimet buori veahki gávdnat eará ásahusaid gos maid sáhttá doibmii ohcat doarjaga 21,7 78,3 Jeg / vi fikk god hjelp til å finne fram til andre instanser man også kunne søke midler fra til tiltaket 21,7 78,3 Vásihin ahte sus gii livččii sáhttán mu veahkehit, lei beare unnán áigi vástidit, ii ge astan veahkehit mu dainna masa dárbbašin veahki 15,9 84,1 Det er vanskelig å finne fram til den rette å snakke med i Sametinget 32,1 67,9 Lea váttis Sámedikkis gávdnat rievttes olbmo geainna galgá hupmat 32,1 67,9 Logut čájehit ahte sullii guovttes golmma vástideaddjis eai leat ovttaoaivilis dasa ahte lea beare váttis gávdnat rievttes olbmo geainna sáhttá hupmat Sámedikkis. Tallene viser at omtrent to av tre respondenter ikke er enig i at det er vanskelig å finne fram til den rette å snakke med i Sametinget. Logut čájehit viidáseappot maid dan ahte eatnasiid mielas ii leat unnán áigi sis geat Sámedikkis galget veahkehit. Videre viser tallene at de fleste ikke opplever at de som skal bistå i Sametinget har dårlig tid. Dat orro muitaleamen dan ahte Sámedikki bargit oalle muddui astet veahkehit ohcciid go sii váldet oktavuođa ja ahte eatnasiid mielas ii leat váttis gávdnat Sámedikki hálddahusas rievttes olbmo gii sáhttá veahkehit ohcanbarggu oktavuođas. Dette kan tyde på at Sametinget ansatte jevnt over tar seg tid til å bistå søkere når de henvender seg og at det for flertallet heller ikke oppleves som vanskelig å finne fram til riktig person i Sametingssystemet når de vil ha bistand i søkerprosessen. Orro baicca nu ahte eai nu ollugat leat duhtavaččat konkrehtalaš vehkiin maid ožžot. Derimot ser det ut til at Vuollel bealli lea áibbas dahje oalle ovttaoaivilis dasa ahte Sámediggi fálai buori veahki ohcamuša hábmema oktavuođas ja dušše juohke viđát vástideaddji lei áibbas dahje oalle ovttaoaivilis dasa ahte ožžo buori veahki gávdnat eará ruhtadangálduid. færre er tilfredse med den konkrete bistanden som ytes. I underkant av halvparten er helt eller ganske enig i at Sametinget ga god hjelp ved utarbeidelse av søknaden og bare hver femte respondent var helt eller ganske enig i at de fikk god hjelp til å finne fram til andre finansieringskilder. Sáhttá gal leat nu ahte maŋemus gažaldahkii leat vástidan ohccit geat duohtavuođas eai dárbbašan bagadallanveahki eai ge veahki gávdnat eará ruhtadangálduid, danin go ollu dain ohcamušain maidda lea mieđihuvvon doarjja leat ožžon ollislaš ruhtadeami foanddas. Det er mulig det siste spørsmålet er blitt besvart av respondenter som i praksis ikke hadde behov for veiledning om andre finansieringskilder da mange av de innvilgede søknadene fullfinansieres av tilskuddsordningen. Go dárkileappot geahčada loguid, de oaidná ahte maiddái dan oktavuođas Et nærmere blikk på tallene viser imidlertid at det også her er forskjell på árvvoštallet sii geat leat ožžon doarjaga veaháš earaládje go sii geat eai leat ožžon doarjaga. søkernes vurderinger med hensyn til å om de har fått tilsagn eller avslag. Lea duohtavuođas oktiigullevašvuohta das ahte lea go ožžon doarjaga vai ii, ja movt de árvvoštallá dan man buori veahki Sámediggi lea addán ohcamuša hábmema oktavuođas, dahje man čehpet diggi lea veahkehan gávdnat eará ruhtadangálduid gos maid sáhttet doarjaga ohcat. Det er en signifikant sammenheng mellom det å få avslag eller tilsagn og om respondenten mener at Sametinget gir god hjelp ved utarbeidelse av søknad eller god hjelp til å finne fram til andre instanser hvor de også kunne søke midler. Dat oktiigullevaš‐ vuohta lea dás oalle nanus, eandalii de go geahččá movt dan árvvoštallet makkár veahki leat ožžon ohcamuša hábmemii. Sammenhengen vurderes her til å være relativt sterk, særlig når det gjelder å få hjelp ved søknadsutarbeidelse. Seamma oktiičanastat lea maid das movt vástideaddjit geat eai leat ožžon Tilsvarende er det en signifikant sammenheng mellom det få avslag eller tilsagn og å oppleve at saksbehandlere har dårlig tid eller opplever at det er vanskelig å doarjaga ja sii geat leat ožžon doarjaga árvvoštallet dan man buorre dahje heittot dilli áššemeannudeddjiin lea, dahje man muddui lea váttis gávdnat rievttes olbmo Sámedikkis. finne rett person i Sametinget. Dán oktavuođas ii leat jur nu nanu oktiičanastat. Her er sammenhengen relativt sett svakere. Nuppiin sániin dadjat; sii geat leat ožžon doarjaga leat eanet duhtavaččat vehkiin maid ožžo ohcanbarggu oktavuođas go sii geat eai ožžon doarjaga. De som mottar støtte er med andre ord mer fornøyd med bistanden i søknadsprosessen enn de som får avslag. Tabealla 4.9 Doarjaga oažžuma (korrelašuvdna) ja movt vásiha dan veahki maid Sámedikkis oažžu (Pearson Correlasjon) oktiičanastaga analysa Tabell 4.9 Analyse av sammenheng (korrelasjon) mellom variabel for bevilgning og opplevelse av bistand fra Sametinget (Pearson Correlasjon) hábmemii veahkki Veahkki gávdnat eará doarjja‐ ásahusaid Sus gii sáhttá veahkehit lea unnán áigi Váttis gávdnat rievttes olbmo Sámedikkis søknads‐ utarbeidelse Hjelp til å finne andre søkeinstanser Den som kunne hjelpe har dårlig tid Vanskelig å finne rett person i Sametinget Biehttalan dahje mieđihan ‐.448** ‐.314*. Avslag eller bevilgning ‐.448** ‐.314*. 513**. 513**. 271* 271* Korrelašuvdna lea signifikánta 0.01 dásis(2‐tailed). N **. Korrelasjonen er signifikant ved 0.01 nivå (2‐tailed). Korrelašuvdna lea signifikánta 0,05 dásis (2‐tailed). Korrelasjonen er signifikant ved 0.05 nivå (2‐tailed). Dan sáhttá čilget nu ahte vástideaddjit geat ožžot doarjaga, ožžot maŋit áiggi buoret gova dan veahkis maid Sámediggi fálai. Dette kan forklares ved at respondenter som mottar støtte får et mer positivt syn på Sametingets bistand i etterkant. Muhto dat sáhttá maid muitalit dan ahte sii geat ožžot buori veahki, hábmejit dakkár ohcamušaid mat leat Sámedikki gáibádusaid mielde. Men det kan også tyde på at de som får godt bistand utarbeider søknader som oppfyller Sametingets krav. Dat sáhttá mielddisbuktit dan ahte mađi eanet diehtojuohkin ohcciide ja bagadallan buoriduvvo, dađi eanet lassánit buorit ja vuđolaččat jurddašuvvon prošeavttat. Det siste vil bety at en ytterligere forbedring av informasjon og veiledning for søkere kan medføre en ytterligere økning i gode og gjennomarbeidede prosjekter. loguiguin mat dás ovdanbohtet mat čájehit movt ohccit vásihit ja árvvoštallet dan makkár veahki ja dieđuid sii ožžot ohcanbarggu oktavuođas. Basert på de tallene som framkommer her om søkernes opplevelse av bistand og informasjon i søknadsprosessen har imidlertid Sametinget totalt sett grunn til å være fornøyd med søkernes vurdering. 4.3 Prošeavttat maidda lea juolluduvvon doarjja 4.3 Prosjekter som har fått støtte Dás presenteret daid prošeavttaid birra dataid mat leat ožžon doarjaga, namalassii dieđuid maid leat ožžon 79 vástideaddjis. Her vil data om de prosjektene som har fått støtte bli presentert, det vil si data fra 79 respondenter. geat leat vástidan sihke Juo ja Ii. Min logut čájehit ahte sin gaskkas geat leat ožžon doarjaga lohket 40 De som har fått avslag, som ikke har svart eller som har svart både Ja og Nei er tatt bort. vástideaddji (54 % ahte sidjiide lea juolluduvvon olles dat submi maid ledje ohcan, ja 34 vástideaddji (46 % lohket ahte sii leat ožžon oasi dan doarjagis maid ohce. Av de som har fått støtte i vårt tallmateriale sier 40 (54 % av de som har svart at de fikk innvilget hele søknadssummen, mens 34 (46 % fikk deler av den omsøkte støtten. Vaikko ohccai mieđihuvvo ge doarjja, de ii leat daddjon ahte prošeakta čađahuvvo nugo dat lea čilgejuvvon prošeaktačilgehusas man vuođul lea ohcan. Selv om søker får innvilget søknaden er det ikke gitt at prosjektet blir gjennomført slik prosjektbeskrivelsen som fulgte med søknaden forutsatte. Sin searvvis geat ožžo doarjaga doarjjaortnegis, vástidit eanebuš go njealjis vihttasis ahte prošeakta čađahuvvui dahje šaddá čađahuvvot plána mielde. Av de som fikk støtte fra tilskuddsordningen oppgir i overkant av fire av fem respondenter at prosjektet ble eller blir gjennomført som planlagt. Juohke gávccát vástida ahte sii maŋŋonedje dahje bohtet maŋŋonit. En av åtte ble eller blir forsinket. Tabealla 4.10 Čađahuvvui go prošeakta nugo jurdda lei ? Tabell 4.10 Ble prosjektet gjennomført som planlagt ? Frekveansa Juo Ii, dat maŋŋona / maŋŋonii In dieđe movt manná Sihke juo ja ii, maŋŋona / maŋŋonii Submi Frekvens Ja Nei, det er / ble forsinket Vet ikke hvordan det går Både ja og nei, det blir / ble forsinket Sum prošeakta nugo lei jurdda. Av de som har fått finansiert prosjekt har 69 svart på om prosjektet blir gjennomført som planlagt. Sin gaskkas vástidit olles 58 ohcci (84 % ahte prošeakta čađahuvvo nugo lei jurdda, ja juohke logát (13 % vástidii ahte prošeakta maŋŋona. Her oppgir hele 58 (84 % at prosjektet blir gjennomført som planlagt, mens bare hver tiende svarte Danin orro ge leamen nu ahte hui ollugat sis geat leat ožžot doarjaga, nagodit čađahit prošeavtta, vaikko logis eai leat ge vástidan dien gažaldaga. at prosjektet blir forsinket (13 % Gjennomføringsgraden synes derfor å være høy blant respondenter som har fått innvilget støtte, selv om ti av de respondentene som har fått støtte ikke har besvart spørsmålet. Jearaimet maid vástideddjiin ahte sáhttá go Sámediggi sin mielas geavahit sin doaimma dahje prošeavtta buorren ovdamearkan go galgá čájehit bureslihkostuvvan doaimmaid maid doarjjaortnet Respondentene ble også spurt om de mente at tiltaket eller prosjektet kan brukes av Sametinget som et godt eksempel når det skal vises til vellykket arbeid fra ordningen sin side. lea ruhtadan. 59 ohcci vástidedje dien gažaldahkii. 59 respondenter svarte på dette spørsmålet. Stuora oassi sis geat vástidedje, goasii guovttes juohke golbmásis, vástidedje ” Juo diehttelas ”. En stor andel av de som svarte på spørsmålet, nesten to av tre, svarte ” Ja, helt Dušše golmmas vástidedje ahte sin prošeavtta ii ábut geavahit buorren ovdamearkan. klart ”. Bare tre avviste at prosjektet kunne brukes som et godt eksempel. Tabealla 4.11 Lea go Sámediggi / sáhtášii go Sámediggi geavahit du prošeavtta buorren ovdamearkan go galgá čájehit man bures doarjjaortnet doaibmá ? Tabell 4.11 Har, eller kan tiltaket / prosjektet ditt brukes av Sametinget som et godt eksempel når det skal vises til vellykket arbeid fra ordningen sin side ? Frekveansa Juo diehttelas Juo, muhto ii vuos Ii Oktiibuot Frekvens Ja, helt klart Ja, men det er for tidlig ennå Nei Total Jearahallanskovis bivddiimet maid vástideddjiid árvvoštallat iežaset prošeavtta dahje prošeavttaid ulbmilolahusa. I spørreskjemaet ble respondentene også bedt om å vurdere måloppnåelse for eget eller egne prosjekt. Dát dieđut leat veaháš eahpesihkkarat danin go muhtun vástideaddjit árvvoštalle iežaset prošeavttaid visot doaibmasurggiid ektui maid sáhtte válljet. tiltaksområdene, og ikke bare mot det tiltaksområdet hvor de selv oppgir at de har søkt støtte, fester det seg en viss usikkerhet til disse dataene. Garvin dihtii dien váttisvuođa, de leat mii árvvoštallan dušše daid vástideddjiid vástádusaid geat leat árvvoštallan man muddui leat joksan ulbmilolahusa juste dan doaibmasuorggis mas ieža leat ohcan doarjaga. De oažžut dákkár For å komme forbi disse problemene har vi kun sett på hvor mange og hvordan respondenter vurderer måloppnåelsen i det tiltaksområdet de selv oppgir at de har søkt om støtte. loguid: Da framkommer denne oversikten: Tabealla 4.12 Guđe suorggis ohcet ja ulbmilolahus Tabell 4.12 Søkerkategori og måloppnåelse Guđe doaibmasuorggis ohcá: Galle vástideaddji guđege doaibmasuorggis: Prošeavtta váikkuhus ulbmilolahussii Søker tiltaksområde: Antall respondenter i hvert tiltaksområde: Prosjektets bidrag til måloppnåelse Buorre Oalle buorre Ii makkárge Girjjálašvuohta 16 6 0 1 Musihkka Govvadáida / duodji Teáhterulbmil Mánáid bajásšaddan Eará doaimmat Doaibmasuorgi: Govvaráiddut sámegillii God Middels Ingen Litteratur 16 6 0 1 Musikk Billedkunst / duodji Teaterformål Barns oppvekstvilkår Andre tiltak Samiske tegneserier ulbmilolahusa, de dat boahtá juogo das ahte eai leat vástidan gažaldaga dahje ahte leat merken ” In dieđe ”. Avviket mellom antallet respondenter i hvert tiltaksområde og antallet som aktivt har krysset av på prosjektets bidrag til måloppnåelse skyldes enten at spørsmålet ikke er besvart eller at de har krysset av på ” Vet ikke ”. Máŋgga kategoriijas bajábeale tabeallas lea bealli dahje eanebut vástideddjiin merken juogo dan ahte leat bures olahan ulbmila dahje buoremuddui. Innenfor flere av kategoriene i tabellen ovenfor har halvparten eller flere av respondentene krysset av enten på at måloppnåelsen er god eller middels. Sámediggi gáibida raportta go doarjagat máksojuvvojit. Sametinget stiller krav til rapportering ved utbetaling av tilskuddsmidler. Bivddiimet sin geat leat ožžon doarjaga vástidit čuoččuhusaide mat gusket raportačállingáibádusaide. De som hadde mottatt tilskudd ble bedt om å svare på noen påstander om rapporteringskravene. Tallene viser at de aller Logut čájehit ahte eatnasat, olles 64 vástideaddji 79 vástideaddjis leat merken molssaektui ” Gáibádusat leat čielgasat ja daid ipmirda fleste, hele 64 av 79 respondenter, krysset av på alternativet ” Kravene er klare og forståelige, og greie å forholde seg til ”. bures ”. Dušše guovttes oaivvildeigga ahte ” Gáibádusat leat beare garrasat ”, ja viđas ledje merken ahte ” ii leat álo nu álki duođaštit goluid ”. Bare to av mente at ” Kravene er altfor strenge ”, mens fem hadde krysset av på ” Det er ikke alltid lett å dokumentere utgiftene ”. Vihtta vástideaddji ledje merken eanet go ovtta čuoččuhusa, dat sáhttá leat mearkan dasa ahte seamma vástideaddjis leat máŋga vásáhusa iešguđetlágan prošeavttaiguin. Fem av respondentene hadde krysset av på flere enn én påstand, noe som kan avspeile at samme respondent har ulike erfaringer fra ulike prosjekter. Váldogovva lea almmatge ahte eanas oassi doarjjaožžuin oaivvildit ahte raportačállingáibádusat leat čielgasat ja álkit ja daid ipmirda bures. Hovedinntrykket er imidlertid at storparten av tilskuddsmottakerne synes at rapporteringskravene er klare og forståelige og greie å forholde seg til. Tabealla 4.13 Movt du / dudno / din mielas lea dásseárvu vuhtiiváldojuvvon prošeavtta čađaheamis ? Tabell 4.13 Hvordan vurderer du / dere at likestillingsperspektivet er ivaretatt i prosjektets gjennomføring ? Árvvoštallan Vurdering Bures 38 Oalle bures Ii leat vuhtiiváldojuvvon Oktiibuot På en bra måte 38 Delvis ivaretatt Ikke ivaretatt Total 51 vástideaddji leat vástidan gažaldahkii mii guoská dasa ahte lea go dásseárvu vuhtiiváldojuvvon prošeavtta čađaheamis. 51 respondentene har svart på spørsmålet om likestillingsperspektivet er ivaretatt i prosjektets gjennomføring. 38:s sis oaivvildit ahte dat lea bures vuhtiiváldojuvvon, ja 10:s lohket ahte dásseárvu lea muhtun muddui vuhtiiváldojuvvon. 38 av disse mener at dette er ivaretatt på en bra måte mens 10 mener at Dušše golmmas oaivvildit ahte dat ii leat vuhtiiváldojuvvon. likestillingsperspektivet er delvis ivaretatt. Sii geat leat čállán ahte dásseárvu lea bures dahje oalle bures vuhtiiváldojuvvon, Bare tre mener at det ikke er ivaretatt. čujuhit dasa ahte sihke nissonolbmot ja dievddut leat leamaš prošeavttas mielde ja ahte prošeakta lea čalmmustahttán nissonolbmuid. Av de som har utdypet sitt svar om at likestilling har blitt ivaretatt på en bra måte eller delvis ivaretatt, vises det blant annet til at både kvinner og menn har deltatt i prosjektet og at prosjektet har hatt et kvinnefokus. Sii geat leat čállán ahte dásseárvu ii leat vuhtiiváldojuvvon, dahje ahte lea dušše muhtun muddui vuhtiiváldojuvvon, čujuhit dasa ahte prošeakta lea vuosttažettiin bártniid várás ja ahte dásseárvu ii leamaš áigeguovdil prošeavttas. Av de som mener at det ikke har blitt ivaretatt eller bare delvis ivaretatt, vises det til at prosjektet primært har appellert til gutter eller at likestillingsspørsmålet ikke har vært relevant i prosjektet. Čoahkkáigeassun sáhttá dadjat ahte logut čájehit ahte sii geat leat ožžot doarjaga ja geat leat vástidan jearahallanskoviid, nagodit bures čađahit iežaset prošeavttaid ja sin iežaset mielas dat čađahuvvojit áigumuša mielde. For å oppsummere så viser tallene at respondentene som har motttt støtte og som har svart på spørreskjemaet i stor grad gjennomfører sine prosjekter og at de mener at prosjektene gjennomføres etter intensjonen. Logut addet oalle buori gova, ja čilgehus dasa sáhttá leat ahte leat dat doarjjavuostáiváldit geain leat eanemus bures lihkostuvvan prošeavttat geat leat vástidan. At tallene viser en så vidt positiv tendens kan tenkes forklart med at det er tilskuddsmottakere som har de mest vellykkede prosjektene, og som har svart på undersøkelsen. Muhto logut sáhttet diehttelas maid čájehit duohtavuođa, ahte Sámedikki juolludeamit oppalohkái geavahuvvojit nugo lea jurdda daid geavahit. Men det kan også rett og slett være være at tallmaterialet avspeiler en realitet og at Sametingets bevilgninger i stor grad brukes slik de er tenkt. Muhtumat sis geat vástidedje jearahallanskoviid eai lean ožžon doarjaga. Av de innkomne spørreskjemaene var det noen respondenter som oppga at ikke hadde fått støtte. Go sirre eret sin geat leat vástidan sihke Juo ja ii gažaldahkii ahte leat go sii ožžon doarjaga, de báhcet vel 24 vástideaddji geat čállet ahte eai leat ožžon doarjaga. Når man tar bort de som har svart både Ja og Nei på spørsmålet om de har fått støtte, så står vi igjen med tilsammen 24 respondenter som oppgir at de ikke har fått støtte. Dette er et altfor lite tall til å Dat lea dan muttos vuollegis lohku ahte dan vuođul lea váttis buktit makkárge dulkoma, muhto dain sáhttá oaidnit movt ohccit árvvoštallet biehttalemiid. kunne trekke noen slutninger av, men de kan gi en pekepinn på hvordan avslagene blir vurdert av søkere. Eatnasat sis lohket ahte sii juogo eai ipmir ákkastallama dahje ahte eai leat ovttaoaivilis Sámedikkiin mii guoská ákkastallamii. Ikke uventet er det et flertall av respondentene som sier at de enten ikke er enig i begrunnelsen for avslaget eller at de ikke forstår begrunnelsen. Tabealla 4.14 Jus it ožžon ohcamuššii doarjaga, ipmirdit go ákkastallamiid maid vuođul Sámediggi biehttalii addimis doarjaga ? Tabell 4.14 Dersom søknaden ikke ble innvilget, forsto du begrunnelsen Sametinget ga for avslaget ? Juo, mun / moai / mii fuobmáimet ahte ohcamuš ii lean doarvái buorre 1 Juo, danin go doaibma ii gullan ortnega vuoruhuvvon surggiide Juo, dain go mun / moai / mii eat gula ortnega ulbmiljovkui Juo, muhto eat lean ollinge ovttaoaivilis Sámedikkiin mii guoská ákkastallamiidda Ii, biehttaleapmi ja ákkastallan lei áibbas áddemeahttun munnje / munnuide / midjiide Ja, det gikk opp for meg / oss at søknaden min / vår ikke var god nok 1 Ja, fordi tiltaket viste seg å ikke falle inn under ordningens prioriterte områder Ja, fordi jeg / vi ikke var i målgruppen for fondet / ordningen Ja, men jeg / vi var overhodet ikke enige med de begrunnelsene Sametinget gir Nei, avslaget og begrunnelsen for det var helt uforståelig for meg / oss Vaikko eanetlohku ii ipmirdan ge biehttaleami dahje lei áibbas eará oainnus ákkastallamiidda, de ledje dušše guđas 23 ohccis geat čálle ahte sii váide ášši. På tross av at flertallet enten ikke forsto begrunnelsen for avslaget eller ikke var enige i begrunnelsene for avslaget, var det kun seks av 23 som oppgir at de klagde. Bivddiimet sin geaidda ii mieđihuvvon doarjja muitalit mii prošeavttain dasto dáhpáhuvai. De som hadde fått avslag på søknaden ble også bedt om å si hva som skjedde med prosjektet. Goasii bealli prošeavttain loahpahuvvui, čieža čađahuvvon unnit prošeaktan. Nesten halvparten ble skrinlagt, mens syv ble gjennomført i mindre omfang. Bivddiimet maid sin geaidda ii mieđihuvvon doarjja čállit man jáhkehahtti lea ahte sii ohcet fas doarjaga maŋit áiggi. De som hadde fått avslag på søknaden om støtte ble bedt om å si hvor aktuelt det vil være å søke senere. Guđas vástidedje ahte sii soitet dan dahkat, muhto eai dan prošektii masa lei biehttaluvvon doarjja. Her svarte seks at det kunne være aktuelt, men ikke til prosjektet som hadde fått avslag. Viđas čálle ahte sii sáhtáše ohcat fas doarjaga Fem så for seg at de kunne søke igjen med omarbeidede seamma prošektii go rievdadit veaháš dan plána, ja viđas lohke ahte sii eai áiggo šat ohcat. planer av samme prosjekt, mens fem avviste at det var aktuelt å søke igjen. 4.5 Oktiičohkkejeaddji árvvoštallan 4.5 Oppsummering Dán jearahallama ulbmil lei oažžut vástádusaid muhtun gažaldagaide Kulturfoandda / Kulturovddidandoarjagiid birra. Denne spørreundersøkelsen har hatt som mål å besvare noen spørsmål om hvordan søkerne vurderer Kulturfondet / tilskuddsordningen Kulturutvikling. Ja vaikko oaidná ge ahte muhtun prošeavttat maidda Tallmaterialet som framkommer i biehttaluvvui doarjja, almmatge leat čađahuvvon, de lea aŋkke doarjjaortnet dehálaš čoavdda sámi kulturprošeavttaid álggaheapmái. Og selv om det viser seg at noen av de avslåtte søknadene allikevel har blitt gjennomført, så er tilskuddsordningen en nøkkelfaktor for at samiske kulturprosjekter skal komme i gang. Dieđut čájehit maid ahte ohccit buore muddui orrot leamen duhtavaččat dainna bagadallamiin ja vehkiin maid ožžot Sámedikkis ohcanbarggu oktavuođas. de får fra Sametinget i søknadsprosessen. Muhto lea gal erohus man duhtavaččat sii leat geat leat ožžon doarjaga ja sii geat eai leat ožžon doarjaga. Det er imidlertid en forskjell mellom de som får støtte og de som ikke får støtte på hvor tilfredse de er. Dat čájeha ahte Sámedikkis lea buoridanmunni ja buoret bagadallamiin sáhttet eanet ohcamušat šaddat nu buorit ahte daid sáhttá Dette viser at Sametinget har et forbedringspotensial og at med bedre veiledning kan flere søknader bli vurdert som støtteberettiget. Doarjjavuostáiváldit lohket maid ahte prošeavttat čađahuvvojit nugo lei jurdda. Tilskuddsmottakerne gir også uttrykk for at prosjektene blir gjennomført som planlagt. Ja go atná vuođđun daid vástideddjiid oaiviliid mat leat čállán prošeavtta ulbmilolahusa birra, de orro sáhttimen dadjat ahte prošeavttain lea leamaš ávki sámi dáidaga ja kultuvrra ovddideapmái. Doarjjaortnegii lea dárbu. Og med utgangspunkt i de respondentene som gir uttrykk for hvordan måloppnåelse prosjektet har hatt, så synes det som om prosjektene har effekt på utviklingen av samisk kunst og kultur. Dán kapihttalis mii gieđahallat váldogažaldaga maid divuimet álggahankapihttalis. I dette kapittelet vil vi ta opp hovedspørsmålene som er formulert i innledningskapittelet. Iešguđetlágan dieđuid vuođul maid leat čohkken, áigut mii dás buktit gažaldagaide loahppaárvvoštallamiid. På bakgrunn av de ulike kildene vi har hatt tilgjenglig, vil vi konkludere rundt disse spørsmålene. Loahpas buktit muhtun ávžžuhusaid Sámediggái doarjjaortnega ektui, movt dan sáhtášii rievdadit ja muddet nu ahte dat šattašii vel buoret ortnet. Til slutt vil vi kommer med noen anbefalinger til Sametinget om forhold ved tilskuddsordningen som kan endres eller justeres for å oppnå en enda bedre ordning. 5.1 Ledje go juolludeamit váikkuhanortnega mihttomeriid mielde ? 5.1 Har virkemiddelbruken vært i tråd med tilskuddsordningens målsetninger ? Doarjjaortnega váldoulbmil lea leamaš ovddidit máŋggabealát dáidda ‐ ja kultureallima, ja sihkkarastit sámi váikkuheami sámi kulturovddideapmái. Tilskuddsordningens hovedmål har vært å fremme et mangfoldig kunst‐ og kulturliv, og sikre samisk innflytelse over samisk kulturutvikling. Ulbmila vuosttaš oasi lea álkit meroštallat go dan nuppi oasi. Den første delen av målet er lettere å måle enn den andre Viissásit lea váikkuhanortnegis leamaš ávki, dat lea dorjon máŋggabealát kulturovddideddjiid prošeavttaid ruđalaččat, prošeavttaid mat viidodaga dáfus leat fátmmastan ollu dáiddasurggiid ja dáiddalaš ovdabuktimiid. delen. Vi er overbeviste om at virkemiddelordningen har bidratt til et stort mangfold ved at mange ulike aktører får finansiert prosjekter over et vidt spekter innenfor ulike kunstformer og kunstuttrykk. Ulbmila nuppi oasi, mii dadjá ahte galgá sihkkarastit sámi váikkuheami sámi kulturovddideapmái, lea váddáseabbo meroštallat. Den andre delen av målet om å sikre samisk innflytelse over samisk kulturutvikling er vanskeligere å etterprøve. Maid mearkkaša sámi váikkuheapmi ja mii lea sámi kultuvra ? Hva er samisk innflytelse og hva er samisk kultur ? Dasa ii gávdno oktageardánis vástádus, muhto mii leat ipmirdan ahte Sámediggi árvvoštallá ja divaštallá dieid áššiid čađat. Dette finnes det ikke noe entydig svar på, men vi har oppfattet at slike vurderinger og diskusjoner gjøres løpende i Sametinget og bidrar til at grenser stadig flyttes for hva som kan defineres til å ligge innenfor eller utenfor ordningen. Slik må Nu ferte leat jus Sámediggi galgá nákcet čuovvut nuppástusaid mat dáhpáhuvvet sámi kultureallimis ja nákcet addit doarjagiid ođđa dáiddasurggiide ja dáiddalaš ovdanbuktimiidda. det være om Sametinget skal fange opp de endringene som skjer i samisk kulturliv og gi mulighet til å støtte nye kunstformer og kulturuttrykk. 5.2 Leat go juolludemiiguin joksan foandda ulbmiljoavkkuid ja leat go leamaš ávkin ortnega nannensurggiide ? 5.2 Har virkemidlene nådd fondets målgrupper og realisert ordningens satsingsområder ? 2006 ja 2007 bušeahtain eai namuhuvvo foandda ulbmiljoavkkut, ja easka 2008 bušeahtas čilgejuvvojit ulbmiljoavkkut doarjjavuostáiváldi mearkkašumis ulbmiljoavkun. I budsjettene for 2006 og 2007 omtales ikke fondets målgrupper, og det er først i 2008 at målgrupper defineres i betydningen målgruppe for mottakere av tilskudd. Dat ii mearkkaš ahte foanddas eai lean dihto ulbmiljoavkkut ovdal. Det betydde ikke at fondet ikke hadde konkrete målgrupper, dette var bare ikke nedfelt skriftlig, og var mer et resultat av to tiårs innarbeidet støttepraksis. Dat gal ledje, muhto eai lean čállojuvvon gosage, dat På slutten av evalueringsperioden ble det klarere nedfelt i budsjettet hvem som var målgruppen innenfor de ulike tiltaksområdene. Loahpageahčen árvvoštallanáigodaga čállojuvvui čielgaseappot bušeahtaide makkár ulbmiljoavku lea guđege doaibmasuorggis. Fondet har i løpet av evalueringsperioden utvilsomt nådd en rekke målgrupper med et svært vidt Foanda lea árvvoštallanáigodagas eahpikeahttá joksan ollu ulbmiljoavkkuid mat ovddastit oalle máŋggalágan ohcciid ja olbmuid. spekter av søkere og brukere. Leat bargan vuoruhit ulbmiljoavkkuid mat ovdal eai leat nu viššalit ohcan doarjagiid. Det er jobbet for at målgrupper som tidligere har vært dårlig representert i søkermassen, skal prioriteres. Vejolaš boađus das veadjá leat ahte leat ožžon eanet ohcamušaid máttasámi ja julevsámi giellaguovlluin. Et mulig resultat av dette er trolig en økning i deltakelsen hos målgrupper i de sørsamiske og lulesamiske språkområdene. Geográfalaččat bohtet ain eanemus ohcamušat ohcciin Finnmárkkus, Dessverre har vi ikke gode registreringer på prosjektenes forankring til et spesielt språkområde til å kunne uttale oss om i hvor stor grad disse målgruppene er nådd. muhto sin lohku lea veahás njiedjagoahtán. Den geografiske fordelingen viser også at finnmarksdominansen blant søkere fremdeles er sterk, men avtakende. Jus geavahit vuolggabáikin dan ahte ulbmiljoavkun gohčoduvvojit sii geaid várás doaimmat leat, sii geat dain besset atnit ávkki dahje geat daid besset geavahit, de gal šaddet ulbmiljoavkkut áin viidábut ja stuorábut. Hvis vi tar utgangspunkt i begrepet målgruppe definert som de som tiltakene rettes mot, de som nyter godt av eller er brukere av tiltakene, blir antallet og mangfoldet i målgrupper ennå større. Dain leat juohkelágan olbmot; iešguđetlágan kulturdoaluid oassálastit, olbmot geat ostet sámegiel girjjiid, CD:aid ja jietnagirjjiid. Dette vil dreie seg om deltakere og publikum i ulike kulturarrangementer, kjøpere av samiskspråklige bøker, CD er og lydbøker. Mii leat mearkkašan man garrasit leat čalmmustahttán mánáid ja nuoraid ulbmiljoavkun, ja dat ulbmiljoavku lea biddjojuvvon eanas doaibmasurggiide. Vi har særlig merket oss det store fokuset som har vært på barn og unge som målgruppe, og at dette er innarbeidet i de fleste tiltaksområdene. Ortnegis leat leamaš nannenbarggut 7 doaibmasuorggis. Ordningen har hatt satsinger innenfor 7 tiltaksområder. Juohke doaibmasuorgái leat juolluduvvon juohke jagi doarjagat. Alle områdene er dekket ved at det er gjort bevilgninger hver år. Muhto muhtun doaibmasurggiide bohtet eanet ohcamušat go earáide, teáhterulbmiliidda ja govvadáidagii / duodjái bohtet unnit ohcamušat go ovdamearkkadihte girjjálašvuhtii ja eará doaimmaide, maidda bohtet hui ollu ohcamušat. Likevel er tilgangen på søknader svært ujevn med et begrenset antall søkere inne teaterformål og billedkunst / duodji, mens tiltaksområdene litteratur og andre tiltak har svært Diein surggiin lea garra gilvu, ja ollu ohcamušaide šaddet biehttalit doarjaga. stor søkermasse. For disse blir også konkurransen hardere, og flere søknader må avslås. 5.3 Movt árvvoštallet leat go olahan dásseárvvu ja movt dásseárvvu vuhtiiváldet ? 5.3 Hvordan vurderes likestillingseffekter og hvordan blir likestillingshensyn ivaretatt ? Jearahallaniskkadeamis leat jearran movt vástideddjiid mielas leat vuhtiiváldán dan beali mii guoská dásseárvui prošeavtta čađaheamis. I spørreundersøkelsen har vi spurt om hvordan respondentene vurderer at likestillingsperspektivet er i varetatt i prosjektets gjennomføring. Golmmas njealjásis sis geat vástidedje oaivvildit ahte dat lea bures vuhtiiváldojuvvon. Av de som har besvart dette spørsmålet, mener tre av fire at det er ivaretatt på en bra måte. Dat lea diehttelas oalle subjektiiva árvvoštallan, muhto go Sámediggi bivdá doarjjaortnega ohcanskovis ohcci árvvoštallat movt dásseárvvu vuhtiiváldá, almmá čilgekeahttá dárkileappot maid dainna oaivvilda, de eai oaččo ge duođi buoret vástádusaid ohccis. Denne vurderingen blir selvfølgelig svært subjektiv, men når Sametinget i søknadsskjemaet til ordningen ber søkeren vurdere prosjektets ivaretakelse av likestillingshensyn uten å definere hva de legger i dette, vil de heller ikke få noen gode svar fra søkeren. Go leat hálddahusbargiid jearahallan, de leat ge ožžon dihtosii ahte diet diehtu maid ohcci čállá skovvái, i geavahuvvo diehtun maid sirdet prošeavtta dásis alit dássái mi guoská olles ortnegii dahje muhtun Det går også fram av intervjuene med informanter fra administrasjonen at denne eaŋkil doaibmasuorgái. opplysningen som søkerne gir i skjemaet ikke brukes for å generere kunnskap fra prosjektnivå til et høyere nivå for hele ordningen eller det enkelte tiltaksområdet. Min mielas lea mearkkašahttinveara go beroštumit mat gusket dásseárvui eai oppanassiige namuhuvo guđege jagi bušeahtas dán doarjjaortnegis. Vi syns det er påfallende at likestillingshensyn overhodet ikke kommer fram i de årlige budsjettene for denne virkemiddelordningen. Sámedikkis lea buot dieid jagiid leamaš stuora fuolla dásseárvui ollu eará surggiin, muhto ii fal dán doarjjaortnega oktavuođas. Sametinget har i disse årene hatt et sterkt politisk fokus rundt likestilling, men altså ikke innenfor denne tilskuddsordningen. Danin lea midjiide váttis loahpalaččat árvvoštallat movt dásseárvu vuhtiiváldojuvvo váikkuhandoaibmaortnegis, ja dán Ettersom det i denne virkemiddelordningen ikke finnes adekvate måter å måle eventuelle likestillingseffekter på, kan vi váikkuhandoaibmaortnegis eai gávdno buorit, doallevaš vuogit maiguin dásseárvováikkuhusaid sáhtášii meroštallat. derfor vanskelig konkludere hvordan likestillingshensyn blir ivaretatt i virkemiddelordningen. Mis eai leat makkárge dieđut mat čájehivčče ahte ohcci vealahuvvošii sohkabeali dihte, ja eai oidno makkárge sohkabealerohusat doarjagiidda oassálastimis. Vi har ingen opplysninger som tilsier at søkere på grunn av sitt kjønn blir diskriminert, og det er heller ingen vesentlig ubalanse mellom kjønnene i deltakelse. Dat guoská maid daid prošeavttaide main ohcci sohkabealli lea registrerejuvvon. Dette gjelder de prosjektene der søkers kjønn er registrert. Eanas prošeavttain ii leat ohcci sohkabealli registrerejuvvon, danin go ohccit eai leat eaŋkilolbmot, muhto organisašuvnnat, fitnodagat, eiseválddit jna.. I de aller fleste prosjektene er ikke søker registrert med kjønn da det ikke er enkeltpersoner som søker men ulike organisasjoner, bedrifter, myndigheter osv.. 5.4 Leat go vuostáiváldit duhtavaččat bálvalusain ja bagadallamiin ? 5.4 Er mottakerne fornøyde med service og veiledning ? Jearahallaniskkadeapmi čájeha ahte vástideaddjit oppalohkái leat hui duhtavaččat daid dieđuiguin ja bagadallamiin maid Sámediggi fállá. Spørreundersøkelsen viser at respondentene i hovedsak er fornøyd med informasjon og veiledning fra Sametinget. Sámedikki neahttasiidduin lea buorre diehtojuohkin, ja ohccit ožžot buriid dieđuid telefuvnnas, reivviin dahje e ‐ boasttain. Informasjonen på Sametingets internettside er bra, og det gis god informasjon på telefon, brev eller e ‐ post. Ja ii oro leamen beara stuora váttisvuohta oažžut rievttes olbmo ságaide ja dan olbmos lea doarvái áigi ságastallat ohcciin. Det ser heller ikke ut til å være noe stort problem å få tak i rett person som kan bistå og at denne tar seg tilstrekkelig tid til å snakke med søkeren. Baicca orrot leamen unnit duhtavaččat bálvalusain maid ožžot go jerret konkrehtalaš veahki ohcamuša Derimot kan det se ut til å være en mindre tilfredshet rundt den konkrete bistanden som gis i forhold til utarbeidelsen av deavdimii. søknaden. Dán oktavuođas sáhttá leat nu ahte ohccit vurdet eanet veahki Sámedikkis go doppe duohtavuođas sáhttet dahje hálidit fállat. Her er det mulig at søkerne har større forventninger til bistanden enn det Sametinget faktisk er i stand til å gi eller ønsker å gi. Dehálaš bealli mii bođii ovdan iskkadeamis, lea ahte man duhtavaččat ohccit leat dainna bálvalusain ja bagadallamiin maid Sámediggi fállá, vuolgá ollu das ahte lea go ohcci ožžon doarjaga iežas ohcamuššii vai ii. Et viktig moment som kommer fram i undersøkelsen er at søkernes tilfredshet med Sametingets service og veiledning henger nøye sammen med om søkeren fikk sin søknad innvilget. Sii geaidda ii mieđihuvvon doarjja eai leat nu beare duhtavaččat bagadallamiin. De som fikk avslag var mindre fornøyde med veiledningen. Dat ii leat varra nu imaštanveara, ii ge eahpelunddolaš, ohcci han oažžu buoret gova Sámedikkis maŋŋil Dette er kanskje ikke så overraskende, og ikke unaturlig at søker får et mer positivt bilde av Sametingets bistand i etterkant. go lea veahki ožžon. Muhto, lea váttis loahpalaččat cealkit ahte váilevaš bagadallan livččii sivvan dasa ahte ohcamuššii ii mieđihuvvon doarjja. Men, det er vanskelig å kunne trekke den slutning at mangelfull veiledning har ført til at søknaden ble avslått. Ii ge leat daddjon man muddui ohcci geavaha bagadallanvejolašvuođa, ja ahte son duođai leamaš Sámedikkiin oktavuođas ovdal go sáddii ohcamuša. Det kan også variere om søkeren benytter seg av muligheten for veiledning, og om han / hun faktisk har vært i kontakt med Sametinget før søknaden ble sendt. Go leat hálddahusbargiid jearahallan, de leat ožžon dihtosii ahte dakka maŋŋá go čumpeorganiseren ásahuvvui (2006) manai ollu áigi ođđa dagaldumiid sajáidahttimii ja ođđa olbmuid oahpaheapmái. Fra intervjuene med administrasjonen har vi også opplysninger om at perioden rett etter innføring av ny teamorganisering (2006) var preget av innarbeiding av nye rutine og opplæring av nye folk. Dette Dat lea váikkuhan dasa man ollu hálddahus lea nagodan veahkehit olbmuid geat leat váldán oktavuođa, ja sii muitalit ahte dien áiggi dovde sii ahte ohccit duskkástuvve. har nok påvirket administrasjonens evne til å bistå ved henvendelser, og de melder om at det i denne perioden var en del frustrasjon blant søkere. Dat leat juohke ođđasisorganiserema dovdomearkkat, mat njulget fas go ođđa organiserenmálle sajáiduvvá. Dette er faktorer som kjennetegner enhver omorganisering, og vil være et overgangsfenomen fram til brikkene i organisasjonen faller på plass. Muđui mii oaidnit ahte vaikko ohcamušaid lohku lea lassánan dan áigodagas maid dás árvvoštallat, de ii leat áššemeannudeddjiid lohku lassánan namuhanveara. Vi observerer ellers at selv om perioden som evalueres kjennetegnes av en økning i antallet innkomne søknader, så har ikke antallet saksbehandlere økt nevneverdig. Hálddahusas lea stuora bargonoađđi, mii áinnas šaddá vel losit daid áiggiid go guđege doaibmaortnega ohcanáigi dievvá. Det er et stort arbeidspress på administrasjonen som gjerne topper seg rundt de ulike ordningenes søknadsfrister. Dette gir lite Dákkár dilis ii leat hálddahusas dilli márkanastit váikkuhandoaibmaortnega olggosguvlui olahan dihtii vejolaš ođđa ohcciid. rom for at administrasjonen driver utadrettet virksomhet for å markedsføre virkemiddelordningen og nå nye potensielle søkere. 5.5 Čađahuvvojit go prošeavttat nugo lei jurdda ? I spørreundersøkelsen svarer 84 % av respondentene at deres prosjekt ble gjennomført som planlagt. Dat addá midjiide vuođu jáhkkit ahte eanas prošeavttat čađahuvvojit nugo lei jurdda daid čađahit. Dette gir oss grunn til å tro at de aller fleste prosjektene følger den planen som var satt for gjennomføringen. 13 % vástida ahte sii leat maŋŋonan prošeavttain. 13 % sier de har blitt forsinket i gjennomføringen. Sivvan dasa sáhttet leat ohcci čađahannávccat, muhto maiddái Sámedikki guhkes áššemeannudanáigi sáhttá leat sivvan; jus ohcci lea šaddan vuordit ollu guhkit go Dette kan vi anta delvis har med søkerens gjennomføringsevne å gjøre, men det kan også skyldes lang saksbehandlingstid i Sametinget og at søkeren har måttet vente lenger enn planlagt før hun / han har fått klarsignal om finansiering. Analysa čájeha ahte muhtun prošeavttat eai álggahuvvo dahje eai čađahuvvo nu viidát go lei jurdda. Analysen har vist at enkelte prosjekter ikke blir igangsatt eller ikke blir gjennomført i det omfanget som var tenkt. Dan duođaštit áššit main leat doarjagiid geassán ruovttoluotta. Oversikten over tilbaketrekking av midler bekrefter dette. Vaikko lea ge oalle stuora ruhtahivvodat maid leat geassán ruovttoluotta dan golmma jagis maid dás analyseret (3 miljovnna), de čájeha diet submi eanet dan ahte boares áššit eai leat čuovvoluvvon ja loahpahuvvon nugo galget, go dan ahte leat ollu prošeavttat maid doarjagiid leat šaddan máksit ruovttoluotta. midlene har vært ganske store i de tre årene som analyseres (3 millioner), så er denne summen mer et tegn på at gamle saker ikke er fulgt opp og avsluttet slik de skal, enn at det faktisk har vært mange prosjekter som har måttet returnere midler. Go prošeavttat eai oppanassiige čađahuvvo dahje eai čađahuvvo nu viidát go lei jurdda, de sáhttá sivvan dasa leat ahte váilu ollislaš ruhtadeapmi. Når prosjekter ikke gjennomføres i det hele tatt eller i det omfanget som var planlagt, kan det skyldes manglende fullfinansiering. Sáhttá maid leat ahte eai leat doarvái návccat čađahit prošeavtta, dahje sáhttá leat buozanvuohta dahje eará fáhkka rievdi dilli mii dagaha dan. Det kan også skyldes manglende kapasitet hos de som skal gjennomføre prosjektet, sykdom eller andre uforutsette forhold. 5.6 Livčče go doaimmaid sáhttán čađahit almmá doarjaga haga ? 5.6 Kunne tiltakene blitt gjennomført uten støtte fra ordningen ? Dan mii leat jearran ohcciin geaidda sáddiimet jearahallaniskkadeami, ja 60 % vástideddjiin lea Dette gir oss indikasjon på at virkemidlene er svært viktige og for de fleste prosjektene vástidan ahte sii eai livčče iežaset prošeavtta sáhttán čađahit jus eai livčče ožžon Sámedikkis doarjaga. avgjørende for den aktiviteten som har funnet sted. Sámedikki informánttat muitalit jearahallamiin ahte váikkuhandoarjjaortnet ruhtada ollásit ollu prošeavttaid maidda juolluduvvo doarjja. Gjennom intervjuer med informanter i Sametinget kommer det fram at mange av prosjektene som innvilges er fullfinansiert av virkemiddelordningen. Sii oaivvildit ahte leat máŋggalágan prošeavttat maidda ii gávdno eará ruhtadangáldu ja ahte dat suige eai čađahuvvoše jus eai oččoše doarjaga doarjjaortnegis. De mener derfor at det for mange typer prosjekter ikke finnes alternative finansieringskilder og at de neppe ville blitt initiert eller gjennomført uten støtteordningen. 5.7 Makkár váikkuhusat leat doarjjaortnegis leamaš ? 5.7 Hvilke effekter har ordningen hatt ? Statistihkas gal sáhttá álkit lohkat man ávki ortnegis leamaš oanehit áigái, gallásii leat olahan ortnegiin, gallis leat ožžon doarjaga, galle konkrehtalaš duoji leat ráhkaduvvon (čájáhusat, girjjit, CD.; at). Effekter på kort sikt kan gjerne leses ut av statistikken om hvor mange som er nådd med ordningen, antallet tilslag, antallet konkrete produkter som er laget (utstillinger, bøker, CDer). Doarjjaortnet lea eahpikeahttá váikkuhan dasa ahte leat leamaš ollu doaimmat sámi dáidda ‐ ja kulturbirrasiin. Det er liten tvil om at ordningen har bidratt til en omfattende aktivitet i de samiske kunst‐ og kulturmiljøene. Ja go geahččat makkár ávki ortnegis leamaš guhkit áigái, de sáhttit geassit ovdan barggolašvuođa. Hvis vi ser på effekter av ordningen på lang sikt, er det naturlig å tekke fram sysselsettingseffekter. Árvvoštallamis eat gal sáhte jur njuolga čájehit man ollugiid doarjagat barggahit, ja dan livččii maid šaddan váttis duođaštit. Det har ikke innenfor denne evalueringen vært mulig å se på direkte sysselsettingseffekter av midlene, og en slik sammenheng vil det også være vanskelig å kunne dokumentere. Muhto mii sáhttit geavahit veahkkin eará dutkama mii lea dahkkon dan birra makkár ávki kulturealáhusas lea bargosajiid bisuheamis. Vi kan imidlertid støtte oss på annen forskning som er gjort av kulturnæringers betydning for sysselsettingen. Norut lea čuvvon Finnmárkku kulturealáhusaid ovdáneami, ja leat gávnnahan ahte eanemus bargosajiid doalaha kulturealáhus Kárášjoga ja Guovdageainnu suohkaniin. Norut har fulgt utviklingen av kulturnæringer i Finnmark, og et av funnene går på at den høyeste sysselsettingen innen kulturnæringer finner vi i kommunene Karasjok og Kautokeino. 10 proseanttas bargoolbmuin lea kultuvra váldoealáhus. 10 % av de Vaikko eai buot dat maid sáhttá navdit kulturealáhussan sámi oktavuođas leat ge kulturovddidandoarjagiid vuostáiváldit, de lea almmatge ágga jáhkkit ahte ollugiin sis geat ohcet foanddas doarjaga, lea kultuvra eallinláibin juogo muhtun muddui dahje ollásit. sysselsatte har dette som hovednæring. Selv om ikke alle som kan defineres som kulturnæringer i en samisk kontekst er potensielle mottakere at tilskudd fra tilskuddsordningen kulturutvikling, er det grunn til å anta at mange av søkerne til fondet helt eller delvis driver sin kulturutøvelse som et levebrød. De sáhttá ge váikkuhangaskoapmedoarjja leat dehálaš eaktun dasa ahte ekonomalaččat lea vejolaš doalahit dien oasi sámi kultuvrras. Da kan tilskuddet fra virkemiddelordningen utgjøre en viktig forutsetning for å økonomisk gjøre det mulig å utøve den samiske kulturen. Go áššái geahččá dien bealis, de lea doarjjaortnet eahpikeahttá leamaš vuođđun ollu sámi dáiddáriid / girječálliid / musihkkariid ealáhussii. I et slikt perspektiv har tilskuddet utvilsomt skapt et grunnlag for levebrød for en rekke samiske kunstnere / forfattere / musikere. ovddidit ja gaskkustis sámi kultuvrra. En annen positiv effekt virkemiddelordningen har ført med seg er at den har skapt en større bevissthet rundt bevaring, utvikling og formidling av samisk kultur. Almmolaš váikkuhanortnegat mat dorjot sámi kulturbargguid sáhttet veahkehit kulturbargiid oažžut dohkkeheami ja movtta bargat viidáseappot iežaset prošeavttaiguin. Offentlige virkemidler som støtter opp om samisk kulturutøvelse kan være med på å gi utøvere en anerkjennelse og en motivasjon til å fortsette med sine prosjekter. 5.8 Movt doarjagiid hálddašeapmi heive oktii njuolggadusaide 5.8 Samsvarer tilskuddsordningen med regelverket for tilskuddsforvaltning ? Olles dan áigodagas mii dás árvvoštallojuvvo, lea Sámediggi bargan buoridit daid prošeavttaid Gjennom hele perioden som her evalueres, har Sametinget jobbet for å forbedre oppfølgingen og kontrollen med prosjektene det er gitt tilskudd til. Ođđa njuolggadusat ohcanvuđot doarjjaortnegiidda (2008) lea leamaš nanu vuođđu dán barggus. Nye retningslinjer for søkerbaserte tilskuddsordninger (2008) har lagt et godt grunnlag for dette. Liikká lea Riikkarevišuvdna buktán moaitámušaid Sámedikki doarjjahálddašeapmái oppalaččat, ja earenoamážit lea namuhan kultursuorggi, juohke jahkeraporttas maid lea čállán go lea revideren 2006‐2008 bušeahtaid. Likevel har Riksrevisjonen i alle rapportene for årlig revisjon for budsjettårene 2006‐2008 funnet kritikkverdige forhold ved Sámedikkis váilot siskkáldas bearráigeahččamii dagaldumit. Sametingets tilskuddsforvaltning generelt, og kulturutvikling er nevnt spesielt. Mis ii leat gelbbolašvuohta árvvoštallat áššiid mat gusket rehketdollui, ja ii ge leamaš vejolašvuohta beassat geahččat dieđuid maid lea dárbu Sametinget mangler rutiner for internkontroll. oaidnit go galgá árvvoštallat dan ahte hálddašuvvo go doarjjaortnet lágaid ja njuolggadusaid mielde. Vi har ikke kompetanse til å vurdere regnskapsmessige forhold, og har heller ikke hatt tilgang til den typen data som kreves for å kunne gi en egen vurdering av om tilskuddsordningen forvaltes i henhold til regelverket. Riikkarevišuvnna cuiggodeamit čájehit ahte Sámediggi ii leat buot vel ožžon ortnegii, ja dan gulaimet maid go jearahalaimet hálddahusbargiid. Riksrevisjonens merknader tyder på at Sametinget ikke er kommet i mål, og dette kommer også fram gjennomintervjuene med administrasjonen. Mii leat ipmirdan ahte stuorámus hástalus dán oktavuođas lea man muddui hálddahusas leat návccat čuovvut áššiid ja ásahit buriid bargodagaldumiid dasa ahte goas galgá doaibmabijuid álggahit.”Seaibi ” mii boares áššiin lea báhcán, lea losidahttán bargonoađi. Vi har oppfattet at den største utfordringen i forhold til dette ligger i administrasjonens kapasitet til å følge opp saker og innarbeide gode rutiner for når tiltak skal settes i verk. Et ” etterslep ” av gamle saker har gjort arbeidsbyrden enda tyngre. Čuovvoleapmi gáibida iešguđet ossodagaid gaskka ovttasbarggu ja ahte eará olbmot maid geavahuvvojit veahkkin. Oppfølging krever også arbeid på tvers av ulike avdelinger og involvering av andre personer. 5.9.1 Váikkuhangaskaomiid ulbmil 5.9.1 Mål for virkemiddelordningen Doarjjaortnegis ii leat šat okta váldoulbmil, nugo lei árvvoštallanáigodagas. Tilskuddsordningen har ikke lenger et hovedmål slik det hadde i evalueringsperioden. 2009 rájes leat ulbmiliid Fra 2009 har målene blitt formulert på tiltaksområde ‐ nivå. Dat lea sihkkarit álkit vuohki go galgá meroštallat váikkuha go juohke doaibma olles dan dihto doaibmasuorggi ulbmilolahussii. enkelt tiltak bidrar til å oppfylle målet innenfor det konkrete tiltaksområdet. Muhto mii váillahit bajemusdási ulbmila olles doarjjaortnegii, daid ohcciid várás geat áigut bargat prošeavttain mas lea eanet ollislaš sámi ulbmil. Men vi savner et overordnet mål for hele tilskuddsordningen som søkerne kan ha for å sette sitt prosjekt inne i en mer helhetlig samisk målkontekst. Liikká mii jáhkkit ahte hálddahus mii áššemeannuda ohcamušaid ain atná muittus ” ovddeš ulbmila ”, ja árvvoštallá juohke áidna ohcamuša eanet ollislaš vuođđojurddašeami vuođul, namalassii ahte galgá ovddidit máŋggabealát dáidda ‐ ja kultureallima, ja sihkkarastit sámi váikkuhusa sámi Vi tror likevel at administrasjonen som saksbehandler søknadene har ” det gamle målet ” i ryggmargen, og gjør vurderinger i enkeltsøknader opp mot de mer overordnede prinsippene om å fremme et mangfoldig kunst‐ og kulturliv, og sikre samisk innflytelse over samisk kulturutvikling. 5.9.2 Movt sáhtášii doarjagiid atnit buorebut ja eanet ulbmillaččat ? 5.9.2 En bedre og mer målrettet utnyttelse av midlene ? Lea hui stuora ohcanhivvodat Sámedikki doarjagiidda ja lea garra gilvu ollu buriid ohcamušaid gaskka. Det er stor etterspørsel etter midlene fra Sametinget og konkurranse mellom mange gode søknader. Danin lea dehálaš geavahit doarjagiid hui ávkkálaš vuogi mielde. Det er derfor viktig at midlene nyttes på en effektiv måte. Prošeavttaid buorrevuohta galgá diehttelas leat deháleamos ágga man vuođul vállje dan doarjut, muhto lea maid dehálaš deattuhit Prosjektenes kvalitet skal selvfølgelig være det viktigste kriterium for utvelgelse, men det er også viktig å legge vekt på søkerens ohcci čađahannávccaid. gjennomføringsevne. Váilevaš čađahannávccat dagahit dávjjibut dan ahte prošeakta ii álggahuvvo dahje ahte dat ii čađahuvvo nugo lei jurdda, ja doarjagat eai geavahuvo de áigumuša mielde. Manglende gjennomføringsevne gir større sjanse for at prosjektet ikke blir igangsatt eller ikke gjennomført som planlagt, og midlene blir ikke brukt etter intensjonen. Mii hálidit maid ávžžuhit hálddahusa giddet eanet fuomášumi prošeavttaid oasseruhtadeapmái. Vi vil også anbefale at administrasjonen har mer fokus på medfinansiering av prosjekter. Go leat máŋggas geat ruhtadit, de sáhttá doarjagiid ” viidábut fanahit ”. Med flere finansiører kan midlene ” strekkes lenger ”. Sámedikkis fertejit ge bagadallan doaimmaid bokte leat buorit dieđut eará ruhtadangálduid birra, mat sáhttet leat áigeguovdilat guđege prošektii mielderuhtadeaddjin, ja fertejit sáhttit ohcciid veahkehit daiguin oažžut oktavuođa. Sametinget som veileder må derfor ha god kunnskap om hvilke medfinansiører som kan være aktuelle i de ulike typene prosjekter, og må kunne bistå for å hjelpe søkeren videre dit. Min mielas orro maid nu ahte sáhtášii leat vel buoret oktavuohta daid mielderuhtadeddjiiguin geat juo leat fárus muhtun eaŋkilprošeavttain. Vi har også en oppfatning av at kontakten mot andre medfinansiører som er inne i enkeltprosjekter kan bli bedre. Lea earenoamáš dehálaš ásahit buriid bargodábiid juo prošeavttaid álggadettiin, dárkkistan dihtii ahte prošeavtta mielderuhtadeaddjit leat sajis. Det er særlig viktig å få gode rutiner ved oppstart av Doarjjareivves berre dieđihit ahte doarjja addojuvvo dainna eavttuin ahte prošeavttas lea ollislaš ruhtadeapmi. prosjekter for å sjekke at vedtak om all medfinansiering er på plass. I tilsagnsbrev bør det gå fram at tilsagn gis under forutsetning av fullfinansiering. Mii guoská regionála juolludemiide maid fylkkat hálddašit, de lea dehálaš geavahit ovttasbargosoahpamuša dasa ahte oažžut áigái buriid bargodagaldumiid mat gusket ovttasruhtadeapmái. Diet guokte hálddašanásahusa sáhttiba maid jahkásaš vuoruhemiid oktavuođas I forhold til de regionale midlene som fylkene forvalter er det viktig at samarbeidsavtalene brukes til å få rutiner på plass rundt samfinansiering og at de to nivåene kan ta opp diskusjoner rundt felles årlige prioriteringer for tilskudd til samisk kulturutvikling. ovttas divaštallat sámi kulturovddideami doarjagiid. Fondet har hatt ulik søkertilgang til de ulike tiltaksområdene. Min mielas lea ge dat rievdadus mii dahkkui 2009:s buorre, go bidje doaibmasurggiid govvadáida / duodji ja teáhterulbmiliid ” eará doaimmat ” suorgái. De sáhtii buorebut geavahit ruđaid ávkin. fant sted i 2009 med at de to tiltaksområdene billedkunst / duodji og teaterformål ble en del av ” andre tiltak ”, var et godt grep for å sikre en bedre utnyttelse av midlene. Ja de šattai garrasit gilvu maiddái dieid surggiid prošeavttaid gaskka. Slik ble også prosjekter innen disse områdene utsatt for en sterkere konkurranse. Eará doaibmasurggiid prošeavttat šadde de oahppat birget dađistaga garrasit gilvvus. En konkurranse som prosjekter innenfor andre tiltaksområder har måttet forholde seg til i mye større grad. Mii jearrat ii go livčče leamaš vejolaš vel eanet sirdit ruđa daid surggiide gos ledje eanemus ohcamušat ja gos lei garraseamos gilvu doarjagiid alde. Vi stiller også spørsmål ved om en ikke i større grad burde rettet mer midler der antallet søknader var flest og hvor konkurransen om midlene var størst. Sáhttet liikká leat ákkat dasa manne nu eai leat válljen vuoruhit márkanprinsihpaid dihte, ja go leat árvvoštallan man ollu sámegiel girjjiid galget ruhtadit márkanii mii ii leat nu stuoris. Det kan likevel være grunner til at en ikke ønsker å 5.9.3 Njuovžilis áššejohtu ja mearrádusdahkan gjøre en slik prioritering ut i fra markedsprinsipper og vurderinger av for eksempel hvor mange samiske bokutgivelser som skal finansieres til et svært begrenset marked. Dat ortnet ahte muhtun surggiin lea giddejuvvon ohcanáigi ja earáin rabas ohcanáiggit, váikkuha áššemeannudeddjiid bargodillái ja bargohivvodahkii. Ordningen med lukkede søknadsfrister for enkelte tiltaksområder og åpne søknadsfrister for andre, påvirker saksbehandlernes arbeidssituasjon og arbeidsmengde. Vuosttaš jahkebealis lea earenoamáš ollu bargu. Første halvår er særlig hektisk. Buot doaibmasurggiin lea dušše okta ohcanáigi jagis. Alle tiltaksområdene har bare en søknadsfrist i året. Jus livčče máŋga ohcanáiggi, de juohkásivččii bargu eanet jagi mielde. Flere frister ville spre arbeidsmengden utover året. Sivvan dasa go eai leat bidjan eanet ohcanáiggiid, lea ahte ohccit leat hui Grunnen til at det ikke er innført flere frister er at de konkrete årlige datoene er godt innarbeidet hos bures juo dovdagoahtán daid ohcandáhtoniid jagis mat dál leat. de enkelte søkergruppene. Liikká mii jáhkkit ahte áiggi vuollái livččii buoret sihke ohccái ja áššemeannudeaddjái jus livčče máŋga ohcanáiggi jagis. Vi tror likevel at det på sikt vil være en fordel både for søker og saksbehandler å ha flere søkandsfrister i løpet av året. Dain doaibmasurggiin main lea rabas ohcanáigi guorrana dávjá ruhtadanboasta ovdal go ohcanáigi lea dievvan. I tiltaksområdene med åpne søknadsfrister går ofte potten tom før datoen for søknadsfristen er der. Diekkár oktavuođain lea dehálaš dieđihit ahte ii leat šat ruhta, vai ohcci ii dárbbaš bargat ohcamušain mii ii aŋkke šatta loahpalaččat meannuduvvot. I slike tilfeller er det viktig å nå ut med informasjon slik at søker ikke nedlegger arbeid i en søknad som ikke vil realitetsbehandles. Hálddahusa ja doarjjastivra bargojuohkin, ahte muhtun ohcamušain lea addán mearridanválddi hálddahussii, orro doaibmamin bures. Arbeidsfordelingen mellom administrasjon og tilskuddsstyret mht delegering av beslutninger, synes å vurdet meannudeami eai duvdašuva beare guhká. fungere bra. Det er viktig at tilskuddsstyret har hyppige møter slik at saker som skal opp til behandling ikke blir liggende lenge. Váidinvejolašvuohta Sámediggeráđđái orro maid doaibmamin bures. Klagemuligheten til Sametingsrådet ser også ut til å fungere bra. 5.9.4 Dásseárvu 5.9.4 Likestilling Dásseárvvu ávkki árvvoštallan ferte čielgaseappot boahtit ovdan jahkásaš bušeahtain main čállet váikkuhangaskaomiid birra. Vurderinger rundt likestillingseffekter bør komme tydeligere fram i omtalen av virkemiddelordningen i de årlige budsjettene. Sámediggi ferte ságastallat ja gávdnat buriid metodaid dasa movt galgá bagadallat ja sihkkarastit ahte dásseárvu vuhtiiváldojuvvo ohcamušain ja prošeavttaid čađahemiin. Sametinget bør diskutere seg fram til gode metoder for å veilede og sikre at likestillingshensyn ivaretas i søknadene og i gjennomføringen av prosjektene. 5.9.5 Ulbmiljoavkkuin gulahallan ja ohcciid čuovvoleapmi 5.9.5 Kommunikasjonen med målgruppen og oppfølgingen av søkerne Mii ávžžuhit ahte biddjojuvvojit eanet bargonávccat váikkuhangaskaoapmedoarjaga márkanastimii, earenoamážit dakkár surggiin main leat unnán ohccit, ja dakkár geográfalaš guovlluin gos jáhkkimis leat eanet ohccit geat eai vel dieđe doarjjaortnega birra, dahje geat eai vel leat dan geavahan. Lea Vi vil anbefale at mer ressurser settes av til å markedsføre virkemiddelordningen, og særlig innenfor maid dehálaš doaibmat dakkár báikkiin gos ođđa kulturovdanbuktimat bohciidit, gos vejolaččat sáhttet joksat nuorra olbmuid ohccin. Det er også viktig å være på banen der nye kulturuttrykk oppstår og der nye, kanskje unge aktører, kan komme inn som søkere. Muhtun ohccit váillahit eanet veahki ohcamušaid deavdimii. En del søkere etterspør mer bistand til utforming av søknaden. Dat gáibida áiggi ja bargonávccaid hálddahusas, muhto sáhttá maŋit áiggi áššemeannudeami geahpedit go ohcamuššii šaddá buorre dássi. Dette krever tid og ressurser i administrasjonen, men kan på sikt lette saksbehandlingen ved at søknadens kvalitet heves. Go álggu rájes juo čuovvugoahtá ohcanbargguid buorebut, de sáhttá johtileappot sirret eret ohcamušaid mat eai gula ortnegii dahje dakkár jurdagiid maiguin ii leat veara bargat viidáseappot. En tettere oppfølging i startfasen kan også bidra til å få sortert ut søknader som ikke hører hjemme i ordningen Dat sáhttá leat veahkkin čuoldit eret dakkár ohcamušaid maidda liikká ii addojuvvo doarjja, ja dan láhkái geahpedit ohcamušlogu mii boahtá. eller ideer som det ikke er verdt å gå videre med. Dette kan redusere tilgangen på søknader som likevel blir avslått, og på sikt lette trykket på det totale antallet innkomne søknader. Jearahallaniskkadeamis boahtá ovdan ahte muhtun ohccit geaid ohcamušaide ii leat mieđihuvvon doarjja, eai leat ovttaoaivilis Sámedikkiin mii guoská biehttalanákkastallamii, ja vel stuorát oassi ohcciin lohká ahte eai ipmir man vuođul biehttaleapmi lea mearriduvvon. Fra spørreundersøkelsen går det fram at en del søkere som får avslag på sine søknader ikke er enige i Sametingets beslutning, og en enda større andel sier de ikke forstår begrunnelsen for avslaget. Dat sáhttá čájehit dan ahte Sámediggi ferte buorebut ákkastallat go dahká biehttalanmearrádusaid ja ferte buorebut gulahallat Dette kan tyde på at Sametinget må bli flinkere til å begrunne sine avslag og kommunisere bedre med søkerne. 5.9.6 Váikkuhangaskaomiid geavaheami bearráigeahččan, čuovvoleapmi 5.9.6 Kontroll med virkemiddelbruken, oppfølging Mii guoská dasa man muddui lea nákcen iežas doarjjahálddašannjuolggadusaid čuovvut, de ii leat Sámediggi dan barggus vel ollen áibbas mihttomeari rádjái. Sametinget er ikke helt i mål med å følge opp sitt eget regelverk for tilskuddsforvaltning. Ferte ain buorebut bargat bearráigeahččat ahte doarjagat mat leat addojuvvon prošeavttaide mat eai álggahuvvo dahje čađahuvvo guovtti jagis, gessojuvvojit ruovttoluotta. Det må fremdeles jobbes med å sikre at tilsagn gitt til prosjekter som ikke er kommet i gang eller gjennomført som planlagt innen fristen på to år, trekkes tilbake. Ii ábut doarjagiid máksit ovdal go prošeavttat leat álggahuvvon ja ollásit ruhtaduvvon. Midler må ikke utbetales før prosjekter er igangsatt og fullfinansiert. Ja go lea máksojuvvon doarjja mii ii livčče galgan máksojuvvot, de ferte nagodit ásahit dakkár dagaldumiid mat dahket ahte johtileappot oažžu daid ruđaid fas máksojuvvot ruovttoluotta, vai daid sáhttá geavahit ođđa prošeavttaide. Der det urettmessig er utbetalt midler, må en få rutiner for rask tilbakebetaling av disse så midlene kan nyttes til nye prosjekter. Hálidit maid nugo árvvoštallit buktit ávžžuhusa. Vi vil også kort komme med en henstilling i rollen som evaluator. Namalassii ahte váikkuhandoaibmaortnegat galget jámma árvvoštallojuvvot, ja ahte árvvoštalli dárbbaša buriid registariid main leat buorit dieđut ohcci ja ohcamušaid birra. Alle virkemiddelordninger skal med jevne mellomrom evalueres, og en evaluator er avhengig av gode registreringer om søker og søknaden. Váilevaš datavuođđu sáhttá dagahit ahte lea váttis čohkket dieđuin rievttes Mangelfullt datagrunnlag kan gjøre det vanskelig å trekke riktige konklusjoner. loahppaárvvoštallama. søknaden. Min dilis lea nu ahte váilevaš dieđut sin birra geat eai leat ožžon doarjaga, lea dahkan váttisin árvvoštallat makkár oktavuohta lea ohcansumma ja doarjaga gaskka. Dette har gjort det vanskelig å sammenholde prosjekter som har fått avslag med prosjekter som har fått tilsagn. Ja váilot maid dieđut main oainnášeimmet makkár dehálaš mihtilmasvuođat leat dain ohcciin geaidda ii mieđihuvvon doarjja. Oppfordringen går derfor på at også søkere som får avslag blir registrert med fulle opplysninger slik tilskuddsmottakerne blir. Čálalaš gáldut Det samme problemet har vi opplevd i forhold til å vurdere om tilskuddsordningen har nådd målgrupper innenfor de tre samiske språkområdene. Finnmárkku kulturealáhusaid statistihkka, 2007 Siden Sametinget ikke registrerer prosjektenes tilhørighet til språkområde, er det heller ikke mulig å si om målgruppene er nådd og hvordan Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegiid bajitdási njuolggadusat, mearriduvvon čakčamánu 27. beaivvi Vi henstiller derfor Sametinget om å registrere prosjektene etter språkområde slik det gjøres med andre virkemiddelordninger i Sametinget. 2007, fápmuiboahtán ođđajagimánu 1. beaivvi 2008 Overordnede retningslinjer for Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger, fastsatt 27. september 2007, iverksatt fra 1. januar 2008 Sámedikki doarjjastivrra raporta 2006 Rapport fra Sametingets tilskuddsstyre 2006 Sámedikki doarjjastivrra raporta 2007 Rapport fra Sametingets tilskuddsstyre 2007 Sámedikki doarjjastivrra raporta 2009 Rapport fra Sametingets tilskuddsstyre 2009 fápmuiboahtán ođđajagimánu 1. beaivvi rájes 2004 Retningslinjer for samisk kulturfond, gjeldende fra 1. januar 2004 Riikkarevišuvnna raporta jahkásaš revišuvnna ja bušeahttajagi 2008 bearráigeahččama oktavuođas Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 Sámedikki bušeahtta 2006 Sametingets budsjett 2006 Sámedikki bušeahtta 2007 Sametingets budsjett 2007 Sámedikki bušeahtta 2008 Sametingets budsjett 2008 Ohcamušaid lohku 2006, 2007, 2008 Antall søknader 2006, 2007, 2008 Ohcamušat oktiibuot Søknader totalt Galle ohcamuša guđege doaibmasuorggis (N=703) 2006, 2007, 2008 Antall innkomne søknader fordelt på tiltaksområde (N=703) 2006, 2007, 2008 Girjjálašvuohta Musihkka Govvadáida Teáhter Mánáid ‐ bajásšaddan Eará Govvaráiddut Submi Litteratur Musikk Billedkunst Teater Barns oppvekstvilkår Andre tiltak Tegneserier Totalt Ruhtajuolludeamit guđege doaibmasuorgái, 2006‐2008 Summer bevilget til de ulike tiltaksområdene, 2006‐2008 Juolludan kr Eará doaimmat 9 699 600 Mánáid bajásšaddan 6 093 950 Govvadáida / Duodji 2 310 725 Girjjálašvuohta 10 007 600 Musihkka 5 159 300 Teáhterulbmilat 1 272 000 Govvaráiddut 890 300 Ii almmuhuvvon (guoros) 46 000 Oktiibuot 35 504 475 Innvilget kr Andre tiltak 9 699 600 Barns oppvekstvilkår 6 093 950 Billedkunst / Duodji 2 310 725 Litteratur 10 007 600 Musikk 5 159 300 Teaterformål 1 272 000 Tegneserier 890 300 Ikke angitt (tom) 46 000 Totalt 35 504 475 Juolludan gaskamearálaččat guđege doaibmasuorggis 2006‐2008 Gjennomsnittlig tilsagnsbeløp innenfor hver tiltaksområde 2006‐2008 50 626 Girjjálašvuohta 46 988 Musihkka 44 526 Govvadáida 53 280 Teáhter 56 038 Mánáid bajásšaddan 47 510 Eará doaimmat 178 060 Govvaráiddut 50 626 Litteratur 46 988 Musikk 44 526 Billedkunst 53 280 Teater 56 038 Barns oppvekstvilkår 47 510 Andre tiltak 178 060 Tegneserier Galle ohcamuša guđege suohkanis (badjel 10 ohcamuša) biehttalan, dorjon, dorjonproseanta 2006‐2008 Antall søknader fordelt på kommuner (over 10 søknader), avslag, tilsagn, tilsagnsprosent 2006‐2008 Ohcamušat Biehttalan Dorjon Dorjonproseanta Oslo 79 % Divttasvuotna 21 % Tromsa 63 % Skánit 88 % Rivttát 40 % Gáivuotna 80 % Guovdageaidnu 67 % Áltá 54 % Porsáŋgu 37 % Kárášjohka 50 % Deatnu 73 % Unjárga 55 % Mátta ‐ Várjjat 37 % Søknader Avslag Tilslag Tilslagsprosent Oslo 79 % Tysfjord 21 % Tromsø 63 % Skånland 88 % Gratangen 40 % Kåfjord 80 % Kautokeino 67 % Alta 54 % Porsanger 37 % Karasjok 50 % Tana 73 % Nesseby 55 % Sør ‐ Varanger 37 % Galle ohcamuša guđege suohkanis* (buot suohkanat), biehttalan, dorjon, 2006‐2008 Antall søknader fordelt på kommuner* (alle kommuner), avslag, tilsagn, 2006‐2008 1840 Sálát 1848 Stáigu 1849 Hápmir 1850 Divttasvuotna 1853 Evenášši 1860 Vestvågøy 1865 Voagat 1870 Sortland 1871 Ánddasuolu 1902 Tromsa 1913 Skánit 1919 Rivttát 1920 Loabát 1922 Beardu 1924 Málátvupmi 1925 Ráisavuotna 1927 Ránáidsuolu 1931 Leaŋgáviika 1933 Báhccavuotna 1936 Gálsa 1938 Ivgu 1939 Omasvuotna 1940 Gáivuotna 1941 Skiervá 1942 Ráisa 1943 Návuotna 2002 Várggát 2003 Čáhcesuolu 2004 Hámmárfeasta 2011 Guovdageaidnu 2012 Áltá 2014 Láhppi 2015 Ákŋoluokta 2017 Fálesnuorri 2019 Nordkáhppa 2020 Porsáŋgu 2021 Kárášjohka 2022 Davvesiida 2023 Gáŋgaviika 2025 Deatnu 2027 Unjárga 2030 Mátta ‐ Várjjat 1840 Saltdal 1848 Steigen 1849 Hamarøy 1850 Tysfjord 1853 Evenes 1860 Vestvågøy 1865 Vågan 1870 Sortland 1871 Andøy 1902 Tromsø 1913 Skånland 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1927 Tranøy 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Storfjord 1940 Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen 2002 Vardø 2003 Vadsø 2004 Hammerfest 2011 Kautokeino 2012 Alta 2014 Loppa 2015 Hasvik 2017 Kvalsund 2019 Nordkapp 2020 Porsanger 2021 Karasjok 2022 Lebesby 2023 Gamvik 2025 Tana 2027 Nesseby 2030 Sør ‐ Varanger * Dát tabealla ráhkaduvvui maŋŋá go raportabargu lei loahpahuvvon. * Denne tabellen ble utarbeidet etter at rapporten var avsluttet. De fuobmáimet ahte muhtun prošeavttaide ledje merken boasttu suohkannummara. Det viste seg da at noen prosjekter var ført opp med feil kommunenummer. Earet eará ledje eanas ohcamušat mat bohte Muoffis – Raanes registrerejuvvon boastut. Blant annet var de fleste søknadene fra Mo i Rana feilregistrert. Dasto livččii ge Muoffi – Raane galgan leat mielde 3.7 govvosis, danin go dan suohkanis leat boahtán 12 ohcamuša ja 9 leat ožžon doarjaga. Med 12 søknader og 9 tilsagn skulle derfor Mo i Rana vært med i figur 3.7. Dan suohkana ohccit leat sin gaskkas geaidda dávjjimusat lea mieđihuvvon doarjja. Søkere fra kommunen ligger på topp i andel søknader som har fått tilslag.. Juolludeamit prošeavttaide, fylkkaid mielde, 2006, 2007, 2008 Bevilgninger til prosjekter, fylkesfordelt, 2006, 2007, 2008 Movt ohccit juohkásit institušuvnnaide, sohkabealli, biehttaleamit, 2006‐2008 Fordeling av søkere etter institusjon og kjønn, avslag, 2006‐2008 Mildosat – jearahallanskovvi – sádden Vedlegg spørreskjema og utsendelsesbrev Sidjiide geat ohcet doarjaga Sámedikkis Kunnskapsparken, 3 etg Din čuj. Min čuj. Dáhton Til søkere av tilskudd fra Sametinget Geassemánu 7. beaivi 2010 Deres ref.. Vår ref.. Dato Sámedikki kulturfoandda / kulturovddidandoarjagiid árvvoštallan Evaluering av Sametingets kulturfond / tilskuddsordning kulturutvikling Sámediggi lea iežas Kulturfoanddas addán doarjagiid ollu ohcanvuđot doaimmaide. Sametinget har gjennom sitt Kulturfond gitt støtte til en rekke søkerbaserte tiltak. 2008 rájes rievddai ortnega namma kulturovddidandoarjjan. Fra 2008 skiftet ordningen navn til tilskuddsordning kulturutvikling. Dát ortnet ii leat goassege ovdal árvvoštallojuvvon, ja Sámediggi lea bidjan Norut Alta ‐ Àltà čađahit foandda / ortnega árvvoštallama jagiide 2006‐08. Ordningen er aldri tidligere evaluert, og Sametinget har gitt Norut Alta ‐ Àltà i oppdrag å gjennomføre en evaluering av fondet / ordningen for årene 2006‐8. Sámediggi dárbbaša dieđuid dan birra movt doarjjaortnet lea doaibman ja makkár vásáhusat ohcciin leat go ohcet ja ožžot doarjaga. Sametinget trenger kunnskap om hvordan tilskuddsordningen har fungert og hvilke erfaringer søkerne har med å søke og motta tilskudd. Árvvoštallama ulbmil lea duođaštit ahte ortnegii lea dárbu ja gávnnahit leat go ortnegis headjuvuođut. Formålet med evalueringen er å dokumentere behov og avdekke svakheter ved ordningen. Mii áigut árvvoštallat lea go doarjjaortnet doarvái bures heivehuvvon ohcciid dárbbuide ja váikkuha go dat dasa ahte joksá ulbmiliid mat ortnegii leat mearriduvvon. Vi vil vurdere om ordningen er tilstrekkelig tilpasset de behovene søkerne har og om den bidrar til å oppfylle de uttalte målene. Dát jearahallanskovvi sáddejuvvo buohkaide geat leat ohcan doarjaga foanddas / ortnegis jagiid 2006‐2008. Dette spørreskjemaet sendes til alle som har søkt tilskudd fra fondet / ordningen i løpet av årene 2006‐2008. Jearahallanskovi vástideapmi lea eaktodáhtolaš, muhto mii sávvat ahte nu ollugat go vejolaš searvvaše ja nu attáše midjiide buoremus diehtovuođu vai Sámediggi sáhttá viidáseappot ovddidit doarjjaortnega. Å svare på spørreskjemaet er frivillig, men vi håper at så mange som mulig vil være med på å gi oss et best mulig kunnskapsgrunnlag slik at Sametinget kan videreutvikle ordningen. Mii gieđahallat buot dieđuid maid oažžut dus / du organisašuvnnas čiegus diehtun ja eat almmut daid dan lahkái ahte gii ge sáhtášii ohcat ja gávdnat gos dieđut bohtet. Alle opplysningene du / din organisasjon gir vil bli behandlet konfidensielt og vil ikke presenteres på en slik måte at den kan spores tilbake til avsender. Dutkkit geavahit vástidannummara mii lea jearahallanskovis dušše dasa ahte oaidnit geat eai leat vástidan vai sáhttet sidjiide sáddet muittuhusa. Respondentnummeret som står øverst på spørreskjemaet blir kun brukt av forskerne for å se hvem som ikke har svart og som vi vil sender en purring til. Jus duš ležžet jearramušat skovi deavdima oktavuođas, sáhtát váldit oktavuođa prošeavtta jođiheddjiin Vigdis Nygaard, vigdisn@norut.no, tlf 78457102 Hvis du har spørsmål i forbindelse med utfyllingen av skjemaet, så ta kontakt med prosjektleder Vigdis Nygaard, vigdisn@norut.no, tlf 78457102 Ustitlaš dearvuođaiguin Med vennlig hilsen Sámedikki kulturfoandda / kulturovddidandoarjagiid árvvoštallan Evaluering av Sametingets kulturfond / tilskuddsordning kulturutvikling 1. Informasjon om prosjektet / tiltaket det ble søkt støtte om.. Innenfor hvilken kategori nedenfor hører tiltaket / prosjektet du / dere søkte om støtte ? Dieđut prošeavtta / doaimma birra masa ohccojuvvui doarjja. Dersom du / dere har søkt om prosjektmidler innenfor flere kulturkategorier, kryss av for disse. Guđe suorgái gullá doaibma / prošeakta masa ohcet / ozaide / ozaidet doarjaga ? Ble søknaden innvilget ? Govvadáida / duodji. Dorjo go du ohcamuša ? Goas don / doai / dii ohcet / ozaide / ozaidet doarjaga foanddas/ortnegis ? Når søkte du / dere om støtte fra fondet/ordningen ? Har du / dere søkte mer enn en gang ? Leat / leahppi / lehpet go ohcan eanet go oktii ? Sett flere kryss dersom du har søkt mer enn en gang. Om du søkte flere ganger, gjaldt det samme prosjektet ? Dersom du har søkt om midler flere ganger, hva er grunnen til det ? Ja. Juo. Fordi søknaden ble avslått første gang. Nei. In. Danin go eai addán doarjaga vuosttaš geardde. Danin go viiddidin prošeavtta ja lei dárbu liige ruhtii Fordi prosjektet ble utvidet og det var behov for ekstra midler. Jus dorjo ohcamuša (aid), ožžot go / oaččuide / oaččuidet go olles summa maid ohcet/ozaide/ozaidet ? Dersom søknaden (e) ble innvilget, fikk du / dere hele summen det ble søkt om ? Juo, oasi summas. summen. Jus ohcamuš biehttaluvvui, ipmirdit go man vuođul Sámediggi biehttalii doarjumis ohcamuša ? Dersom søknaden ikke ble innvilget, forstod du begrunnelsen Sametinget ga for avslaget ? Juo, muhto mun / moai / mii eat leat oppalohkái ovttaoaivilis Sámedikkiin mii guoská sin ákkastallamiidda. Ja, men jeg / vi er overhodet ikke enige med de begrunnelsene Sametinget gir. Jus biehttaledje doarjumis du / dudnu / din ohcamuša, váidet / váiddiide / váiddiidet go biehttalanmearrádusa ? Dersom du / dere fikk avslag på søknaden, klaget du / dere på avslaget ? Makkár suohkanis (iin) čađahuvvui prošeakta (galggai čađahuvvot) ? I hvilke (n) kommune (r) ble prosjektet (var prosjektet tenkt) gjennomført ? … … … … … … … … …. Nord-samisk. Davvisámegiella. Var prosjektet ditt / deres rettet mot et spesielt språkområde. Lulesamisk. Julevsámegiella. Sørsamisk. Hvis flere, kryss av på flere alternativer. Manne ohcet / ozaide / ozaidet doarjaga ? Hva var grunnen til at du / dere søkte om støtte ? (Oaččut áinnas merket máŋgga ruktui dás vuolábealde). (Kryss gjerne av flere alternativer nedenfor). Prošeavtta ii livčče sáhttán čađahit almmá doarjaga haga. Prosjektet kunne ikke gjennomføres uten støtte fra ordningen. In / ean / eat diehtán eará almmolaš instánssaid gos livččii sáhttán ohcat. 3 Gjennom kontakt med Sametinget fikk vi opplysninger om muligheter om finansiering fra ordningen. Oaččuimet Sámedikkis dieđuid dan birra makkár ruhtadandoarjagiid foanddas sáhttá ohcat. Ble oppfordret fra privatpersoner om å søke ordningen om finansiering. foanddas ruhtadeami. Priváhta olbmot ávžžuhedje ohcat Leat go prošektii ohcan ja ožžon almmolaš doarjaga eará ruhtadanortnegis ? Ja, og fått. Har prosjektet søkt og fått offentlig støtte fra annet hold ? Kjente du til ordningen før du begynte med søknadsprosessen ? Dihtet go dán doarjjaortnega birra ovdal go álget Dersom du tok kontakt med Sametinget i løpet av søknadsprosessen, hva var grunnen (- ene) til det ? Ja. Juo. Jus váldet Hvordan vurderer du informasjon og rettledning fra Sametinget i søknadsprosessen ? Hva mener du om Sametinget når det gjelder følgende punkter nedenfor ? Kryss gjerne av flere alternativer nedenfor. Gi en vurdering av hver av de følgende påstandene. oktavuođas ? Litt enig áddehahtti vástádusaid reivves, telefuvnnas dahje e-boasttain. A. Sametinget ga god hjelp ved utarbeidelse av søknaden. God, fondet har en god rettledning til søkere. Buorre, foanddas leat buorit neavvagat ohcciide. B. Jeg / vi fikk god hjelp til å finne fram til andre instanser man også kunne søke midler fra til tiltaket. In ovttaoaivilis Oaččuimet buriid váttis gávdnat rievttes olbmo Sámedikkis geainna galgá hupmat. D. Det er vanskelig å finne fram til den rette å snakke med i Sametinget. Lea Jus it leat ožžon doarjaga kulturfoanddas / doarjjaortnegis, sáhtát njuiket 6. gažaldahkii ja deavdigoahtit skovi dan rájes. Dersom du ikke har fått støtte fra kulturfondet / tilskuddsordningen kulturutvikling kan du hoppe fram til spørsmål 6 og fortsette utfyllingen av skjemaet derfra. maid galgá deavdit go oažžu foanddas doarjaga ? Kravene er klare og forståelige, og greie å forholde seg til. Hva synes du om kravene til rapportering ved utbetaling av midlene ? Blir / ble prosjektet gjennomført som planlagt ? Movt du mielas leat raporterengáibádusat Kulturovddidandoarjagat galget ” ovddidit máŋggabealát dáidda-ja kultureallima, ja sihkkarastit váikkuhanvejolašvuođa sámi kulturovdáneapmái ”. Juohke suorggis (girjjálašvuođaš, musihkas, govvadáidagis / duojis, teáhterulbmiliin, mánáid bajásšaddaneavttuin, eará doaimmain, sámegiel govvaráidduin) leat vásedin čilgejuvvon ulbmilat. Tilskuddsordningen kulturutvikling skal ” fremme et mangfoldig kunst- og kulturliv, og sikre samisk innflytelse over samisk kulturutvikling ” Innenfor hver kategori (litteratur, musikk, billedkunst / duodji, teaterformål, barns oppvekstvilkår, andre tiltak, samiskspråklige tegneserier) er det formulert egne mål. Merke man bures leat olahan ulbmiliid dan suorggis / dain surggiin masa / maidda leat ožžon doarjaga. Kryss av for måloppnåelse innenfor den / de kategorien (e) du har fått tilskudd. Oalle bures Ii ollinge A. Prosjektet har bidratt til å øke antallet utgivelser av samisk litteratur. D. Prosjektet har bidratt til å øke aktiviteten innen samisk revy- og teatervirksomhet. Prošeakta lea váikkuhan dasa ahte leat sáhttán Prošeakta lea leamaš veahkkin B. Prosjektet har bidratt til å øke antallet tiltak innen samiske kulturuttrykk. F. Prosjektet har bidratt til å opprettholde og utvikle aktivitet innen andre samiske kulturtiltak. Prošeakta lea váikkuhan dasa ahte leat Prošeavtta olis doalahuvvojit C. Prosjektet har bidratt til å øke antallet kunst- og duodjitiltak. Prošeakta lea váikkuhan dasa ahte leat ásahuvvon G: Prosjektet har bidratt til å opprettholde utgivelser av samiskspråklige tegneserier. Prošeakta lea váikkuhan dasa ahte leat Prošeakta lea váikkuhan dasa ahte Hvis du ønsker å utdype dette med egne ord, kan du gjøre det her. Jus dien áiggut dárkileappot čilget iežat Hvis du ønsker å si noe om prosjektets måloppnåelse med egne ord, kan du kort kommentere dette her. Juo, áinnas. Jus hálidat Prošeavttaide mat ožžo doarjaga: Jáhkat go ahte livččii áigeguovdil ohcat kulturovddidandoarjaga fas ? Hvordan vurderer du / dere at likestillingsperspektivet er ivaretatt i prosjektets gjennomføring ? Nei, prosjektet er gjennomført, og jeg / vi har ikke planer om andre prosjekt. Movt du / dudno / din Ii, prošeakta lea čađahuvvon ja mus / munnos / mis eai leat plánat álggahit eará prošeavttaid. Har, eller kan tiltaket / prosjektet ditt brukes av Sametinget som et godt eksempel når det skal vises til vellykket arbeid fra ordningens sin side ? Dát guokte gažaldaga leat sidjiide geat eai ožžon doarjaga iežaset prošeavttaide: Movt manai prošeavttain masa it ožžon doarjaga ? Til prosjekt som fikk støtte: Vil det være aktuelt å søke om midler fra tilskuddsordningen kulturutvikling senere ? Ja, men ikke til prosjektet som fikk avslag. Juo, muhto in dan prošektii gal masa eai addán doarjaga. De to neste spørsmålene er til prosjekt som fikk avslag: Hva skjedde med prosjektet du fikk avslag på ? 7. Informasjon om søkeren. Dieđut ohcci birra. Vil det være aktuelt å søke om midler fra tilskuddsordningen kulturutvikling senere ? Mii hálidit diehtit lea go nissonolmmoš vai dievdoolmmoš gii lea čállán prošeaktaohcamuša. Vi ønsker få vite hvilket kjønn den som har utformet prosjektsøknaden har. Merke ruossain dása jus don / doai / dii ovddastehpet institušuvnna / organisašuvnna. Kryss av her hvis du / dere representerer en institusjon / organisasjon. Goas leat riegádan ? … ….. … ….. Institusjon / organisasjon. kommune / suohkanis / gielddas. Institušuvdna / organisašuvdna. Giitu go vástidit jeahallanskovi gažaldagaid ! Norut Alta er et forskningsinstitutt i forskningskonsernet Norut Sámi giellaguovddážiid árvvoštallan Evaluering av samiske språksentre Norut Alta - Áltá raporta: 2012:16 Oppdragsgiver: Sametinget Barggaheaddji: Sámediggi Oppsummering: Samiske språksentre er viktige samiske institusjoner i en rekke samiske Dat leat veahkkin nannemin gelbbolašvuođa sámegielas ja sámi kultuvrras. lokalsamfunn. Dat ásahit giellabáikkiid, ja sáhttet doaibmat identitehtaásaheaddjin sámi álbmogii dain guovlluin gos guovddážat doibmet. De bidrar til å styrke kompetansen i samisk språk og kultur, skaper språkarenaer, og kan virke identitetsskapende for den samiske befolkningen i sine virkeområder. Dát árvvoštallan gieđahallá logi sámi giellaguovddáža, mat leat ásahuvvon áigodagas 1994-2009. Denne evalueringen tar for seg ti samiske språksentre, etablert i perioden 1994-2009. Sámedikki ulbmil giellaguovddážiiguin lea ahte sámegiella galgá gullot ja oidnot giellaguovddážiid doaibmaguovlluin. Sametingets mål for språksentrene er at samisk språk skal høres og synes i språksentrenes virkeområde. Dán árvvoštallamis leat guorahallan juohke giellaguovddáža siskkáldas doaimmaid, ja maiddái dan movt dat doibmet dain iešguđetlágan birrasiin gosa leat ásahuvvon ja máiddái makkár ovttasdoaibma lea Sámedikkiin, gávnnahan dihte man muddui giellaguovddážat leat olahan ovdalis namuhuvvon ulbmila. For å undersøke hvordan de samiske språksentre oppfyller dette målet, har denne evalueringen sett både på interne forhold innad i hvert språksenter, og på hvordan de samvirker med sine ulike omgivelser og med Sametinget. Fáddásánit: Giellaguovddáš, sámegiella, giellakurse, doaibma, Sámediggi, ruhtadeapmi Emneord: Språksenter, samisk, språkkurs, tiltak, Sametinget, finansiering Beaivi: Geassemánu 1. beaivi 2012 Dato: 1. juni 2012 Siidolohku: Antall sider: Deaddelan: Norut Alta – Àltá as Foretaksnummer: 983 551 661 MVA Dán raporttas áigut geahčadit dan logi giellaguovddáža mat jagis 2010 ožžo vuođđodoarjaga Sámedikkis. Denne rapporten tar for seg de ti samiske språksentrene som i 2010 mottok grunntilskudd fra Sametinget. Giellaguovddážat leat ilbman iešguđet sámi guovlluide iešguđet áigái, ja leat leamaš dehálaččat sámegiela geavaheami ja giellagelbbolašvuođa nannemis, ja maiddái leat buoridan ipmárdusa sámi kultuvrra birra guovddážiid doaibmaguovlluin. Språksentrene har oppstått i ulike samiske områder til ulike tider, og har vært viktige for å styrke bruken og kompetansen i samisk språk samt øke kunnskapen og bevisstheten om samisk kultur i sine virkeområder. Dán árvvoštallamis áigut geahčadit iešguđet beliid giellaguovddážiid organiseremis, ruhtadeamis, doaimmain ja ovttasbargguin, ja movt diet áššit sáhttet váikkuhit giellaguovddážiid vejolašvuođaide olahit daid ulbmiliid mat Sámedikkis Denne evalueringen ser på ulike forhold ved språksentrenes organisering, finansiering, virksomhet og samarbeid, og hvordan disse forholdene kan virke inn på språksentrenes mulighet til å oppfylle Sametingets mål med grunntilskuddsordningen. Sametingets mål for Sámedikki ulbmil giellaguovddážiiguin lea ahte sámegiella galgá gullot ja oidnot giellaguovddážiid doaibmaguovllus. språksentrene er at samisk språk skal høres og synes i språksentrenes virkeområde. Bargu lea čađahuvvon ovttasbarggus mas leamaš mielde Norut Alta as ja Nordlandsforskning as. Arbeidet er gjennomført som et samarbeid mellom Norut Alta as og Nordlandsforskning as. Norut seniordutki Vigdis Nygaard leamaš prošeaktajođiheaddji, ja sus leamaš ovddasvástádus čohkket dieđuid giellaguovddážiin Deanus, Álttás, Porsáŋggus, Gáivuonas ja Romssas. Seniorforsker Vigdis Nygaard fra Norut har vært prosjektleder for arbeidet, og har hatt hovedansvaret for datainnsamlingen ved språksentrene i Tana, Alta, Porsanger, Kåfjord og Tromsø, samt de innledende og avsluttende kapitlene i rapporten. Son lea maid čállán raportta álgokapihttaliid ja loahppakapihttaliid. Norut dutki Áila Márge Varsi Balto Forsker Áila Márge Varsi Balto fra Norut har hatt ansvaret for datainnsamlingen i Nesseby. Seniorforsker ved Nordlandsforskning, Karl Jan Nordlandsforskning seniordutki, Karl Jan Solstad, ovddasvástádus lea leamaš čohkket dieđuid Evenáššis, ja dutki Marit Solstad lea čađahan bargguid Loabágis, Divttasvuonas ja Snoases. Solstad, har hatt ansvaret for datainnsamlingen i Evenes, mens forsker Marit Solstad har gjennomført arbeidet i Lavangen, Tysfjord og Snåsa. Árvvoštallan ii livčče sáhttán čađahuvvot jus ii livčče leamaš nu buorre ovttasbargu giellaguovddážiiguin, ja de earenoamážit beaivválaš jođiheddjiiguin. Evalueringen kunne ikke vært gjennomført uten et godt samarbeid med språksentrene, og da spesielt med daglig leder. Guovddážiid bargit leat sádden čálalaš dieđuid, ja leamaš váldoinformántan go mii leat finadan guovddážiin. Ansatte ved sentrene har oversendt skriftlig materiale, samt vært hovedinformanter ved våre besøk. Mii hálidit maid giitit giellaguovddážiid stivrajođiheddjiid / lahtuid geain maid leat ožžon dieđuid ja earáid suohkaniin geat Vi ønsker også å takke styreledere / medlemmer ved språksentrene som har bidratt med informasjon og alle andre som har stilt opp som informanter i kommunene, blant språksentrenes samarbeidsparter, sameforeninger og andre. leamaš informántan mis, ja maiddái giellaguovddážiid ovttasbargiid, sámi servviid ja earáid. Oppdragsgiver for evalueringen har vært Sametinget. Árvvoštallama lea Sámediggi bivdán. Mii dáhttut giitit Sámedikki fágalaš miellagiddevaš ovttasbarggu ovddas. Vi vil takke Sametinget for et godt og faglig interessant samarbeid. Sisdoallu Birgit Abelsen Ovdasátni... 1 Sammendrag... 1 Álggahus... 9 Innledning... 4 1.1 Duogáš... 9 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Giellaguovddážiid historihkka oanehaččat... 9 1.2 Kort historikk over språksentrene... 4 1.3 Giellaguovddážiid bissovaš ruhtadeapmi... 13 2.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret... 13 1.4 Analyhtalaš lahkoneapmi árvvoštallanbargui... 14 2.3 Språk‐ og kultursenterets virksomhet... 14 1.5 Árvvoštallama čađahanmetoda... 17 2.5 Finansiering av virksomheten... 16 1.5.1 Dokumeanttaid suokkardeapmi... 17 2.7 Vurdering... 17 1.5.2 Jearahallamiid čađaheapmi... 18 3.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret... 18 1.6 Raportta disposišuvdna... 18 3.2 Valg av organisasjonsform... 18 Sámi giella ‐ ja kulturguovddáš Porsáŋggus... 20 3.3 Språksenterets virksomhet... 19 2.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui... 20 3.4 Rekruttering... 20 2.2 Organiserenmálle válljen... 20 3.5 Finansiering av virksomheten... 20 2.3 Giella ‐ ja kulturguovddáža doaibma... 21 3.6 Mål og effekter av virksomheten... 21 2.4 Bargiid fidnen... 23 3.7 Vurdering... 22 2.5 Doaimma ruhtadeapmi... 23 4.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret... 23 2.6 Doaimma ulbmil ja beaktu... 23 4.2 Valg av organisasjonsform... 23 2.7 Árvvoštallan... 24 4.3 Språksenterets virksomhet... 24 Sámi Giellaguovddáš Gáivuonas... 25 4.4 Finansiering av virksomheten... 25 3.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui... 25 4.5 Rekruttering... 26 3.2 Organiserenmálle válljen... 25 4.6 Samarbeid og kommunikasjon... 26 3.3 Giellaguovddáža doaibma... 26 4.7 Mål og effekter av virksomheten... 26 3.4 Bargiid fidnen... 27 4.8 Vurdering... 27 3.5 Doaimma ruhtadeapmi... 28 Várdobáiki ‐ Samisk språksenter i Evenes... 28 3.6 Doaimma ulbmil ja beaktu... 28 5.2 Valg av organisasjonsform... 28 3.7 Árvvoštallan... 29 5.3 Språksenterets virksomhet... 29 Árran julvesáme guovddáš Divttasvuonas... 30 5.4 Rekruttering... 30 4.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui... 30 5.5 Finansiering av virksomheten... 31 4.2 Organiserenmálle válljen... 30 5.6 Mål og effekter av virksomheten.... 4.3 Giellaguovddáža doaibma... 31 31 4.4 Doaimma ruhtadeapmi... 32 5.7 Vurdering... 32 4.5 Bargiid fidnen... 33 6.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret... 33 4.6 Ovttasbargu ja gulahallan... 33 6.2 Valg av organisasjonsform... 34 4.8 Árvvoštallan... 34 6.3 Språksenterets virksomhet... 34 Várdobáiki – Sámi giellaguovddáš Evenáššis... 36 6.4 Finansiering av virksomheten... 36 5.2 Organiserenmálle válljen... 36 6.5 Mål og effekter av virksomheten... 36 5.3 Giellaguovddáža doaibma... 37 6.6 Vurdering... 37 5.4 Bargiid fidnen... 39 7.2 Valg av organisasjonsform... 38 5.5 Doaimma ruhtadeapmi... 39 7.3 Språksenterets virksomhet... 39 5.6 Doaimma ulbmilat ja beaktu... 39 7.4 Finansiering av virksomheten... 40 5.7 Árvvoštallan... 40 7.5 Mål og effekter av virksomheten... 40 Isak Saba Guovddáš Unjárggas... 41 7.6 Vurdering... 41 6.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui... 41 8.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret... 42 6.2 Organiserenmálle válljen... 42 8.2 Valg av organisasjonsform... 42 6.3 Giellaguovddáža doaibma... 42 8.3 Språksenterets virksomhet... 42 6.4 Doaimma ruhtadeapmi... 44 8.4 Rekruttering... 44 6.5 Doaimma ulbmil ja beaktu... 44 8.5 Finansiering av virksomheten... 44 6.6 Árvvoštallan... 45 8.7 Vurdering... 45 Deanu giellagáddi– Deanu sámi giellaguovddáš... 46 Aajege – Samisk språk‐ og kompetansesenter... 47 7.1 Duogáš dasa manná giellaguovddáš ásahuvvui... 46 9.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret... 47 7.3 Giellaguovddáža doaibma... 47 9.2 Valg av organisasjonsform... 47 7.5 Doaimma ulbmil ja beaktu... 48 9.3 Språksenterets virksomhet... 48 8.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui... 50 9.4 Finansiering av virksomheten... 50 8.2 Organiserenmálle válljen... 50 9.5 Samarbeid og kommunikasjon... 50 8.3 Giellaguovddáža doaibma... 51 9.6 Mål og effekter av virksomheten... 51 8.4 Bargiid fidnen... 52 9.7 Vurdering... 52 8.5 Doaimma ruhtadeapmi... 52 10.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret... 53 8.6 Doaimma ulbmil ja beaktu... 53 10.2 Organisasjonsform... 53 8.7 Árvvoštallan... 54 10.3 Språksenterets virksomhet... 54 9.1 Duogáš dasa manna giellaguovddáš ásahuvui... 55 10.4 Rekruttering... 55 9.2 Organiserenmálle válljen... 55 10.5 Finansiering av virksomheten... 55 9.3 Giellaguovddáža doaibma... 56 10.6 Mål og effekter av virksomheten... 56 9.4 Doaimma ruhtadeapmi... 58 11.2 Valg av organisasjonsform... 58 9.5 Ovttasbargu ja gulahallan... 59 11.3 Språksenterets virksomhet... 59 9.6 Doaimma ulbmil ja beaktu... 60 11.4 Finansiering av virksomheten... 60 9.7 Árvvoštallan... 60 11.5 Rekruttering... 61 Álttá Sámi Giellaguovddáš... 62 11.8 Vurdering... 62 10.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui... 62 Oppsummerende analyser og forslag til tiltak... 63 10.3 Giellaguovddáža doaibma... 63 12.2 Hva avgjør valg av organisasjonsform ?... 63 10.4 Bargiid fidnen... 64 12.3 Hvordan påvirker fast finansiering og prosjektfinansiering virksomheten ?... 64 10.6 Doaimma ulbmil ja beaktu... 65 12.5 Hvordan påvirker lokale og regionale forhold hva språksentrene satser på ?... 10.7 Árvvoštallan... 66 66 Ástávuona giellagoahtie ‐ Loabága suohkana giellaguovddáš... 67 12.6 Hvilken betydning har kompetansegivende språkkurs hatt ?... 11.2 Organiserenmálle válljen... 67 67 11.3 Giellagoađi doaibma... 68 12.7 Hvordan fungerer kontakten med Sametinget ?... 68 11.4 Doaimma ruhtadeapmi... 69 12.8 Hvordan følger språksentrene opp Sametingets krav om likestilling, spredning i ulike målgrupper, samt måling av brukertilfredshet ?... 69 11.5 Bargiid fidnen... 70 12.9 Bidrar språksentrene til at samisk språk høres og synes i språksentrenes virkeområde ?... 69 11.6 Ovttasbargu ja gulahallan... 70 12.10 Forslag til tiltak:... 70 Čoahkkáigeassu Sammendrag Sámi giellaguovddážat leat dehálaš sámi ásahusat ollu báikkálaš sámi servodagain. Samiske språksentre er viktige samiske institusjoner i en rekke samiske lokalsamfunn. Dat váikkuhit dasa ahte sami giella ‐ ja kulturmáhttu nannejuvvo, dat ásahit giellabáikkiid, ja sáhttet leat identitehta ásaheaddjit iežaset doaibmaguovllu sápmelaččaide. De bidrar til å styrke kompetansen i samisk språk og kultur, skaper språkarenaer, og kan virke identitetsskapende for den samiske befolkningen i sine virkeområder. Dán raporttas árvvoštallat logi sámi giellaguovddáža, mat leat ásahuvvon áigodagas 1994‐2009. Denne evalueringen tar for seg ti samiske språksentre, etablert i perioden 1994‐2009. Njeallje guovddáža leat Finnmárkkus (Unjárggas, Deanus, Porsáŋggus ja Álttás), golbma Romssas (Gáivuonas, Romssas ja Loabágis), guokte Nordlánddas (Evenáššis ja Divttasvuonas) ja okta Lulli‐ Trøndelágas (Plassje). Lavangen), to i Nordland (Evenes, Tysfjord) og ett i Sør ‐ Trøndelag (Røros). Buot diet guovddázat ožžot jahkásaččat vuođđodoarjaga Sámedikkis mii galgá daid doaimma nannet ja váikkuhit dasa ahte sámegiella gullo ja oidno giellaguovddážiid doaibmabáikkiin. Disse har det til felles at de mottar et årlig grunntilskudd fra Sametinget som skal sikre driften og bidra til at samisk språk skal høres og synes i språksentrenes virkeområde. 2010 bušeahttameannudeami oktavuođas. Det er ikke tidligere gjort noen ekstern vurdering av senterne og bruken av tilskuddet, og ønsket om denne evalueringen kom i forbindelse med Sametingets budsjettbehandlingen for 2010. Dat logi giellaguovddáža maid mii leat suokkardan, leat ásahuvvon iešguđet áiggis, ja dat leat ovdánan iešguđetládje iešguđetlágan sámi birrasiin. De ti samiske språksentrene som er undersøkt har oppstått i ulike tidsperioder, og utviklet seg på forskjellige måter i ulike samiske miljø. Muhtun báikkiin leat giellaguovddážat oassin sámi báikkálaš servodagas, ja eará báikkiin dat leat fas dego “ sámi sullot ” dáru majoritehtaservodagas. Noen steder er språksentrene en integrert del av samiske Dat mearkkaša maid ahte guovllus guvlui leat iežálágan hástalusat sámegiela nannenbargguin. lokalsamfunn, andre plasser er de å regne som ” samiske øyer ” i norske majoritetssamfunn. Dan logi guovddážis maid mii leat árvvoštallan, leat ge iešguđetlágan Det betyr også at utfordringene knyttet til å styrke samisk språk er forskjellig fra område til område. organiserenmállet, fidnodatmállet, oamastanmállet, ruhtadeapmi ja leat maid iešguđetlágan ovttasbargoguoimmit. Blant de ti sentrene som er evaluert er det derfor både variasjoner i organisering, selskapsform, eierstruktur, finansiering, og samarbeidsparter, i tillegg til stor ulikhet mellom de lokalsamfunnene de betjener. Ja dasa lassin dat bálvalit vel hui iešguđetlágan báikkálaš servodagaid. I en evaluering av sentrene har det derfor vært hensiktsmessig å ta utgangspunkt i at det er ulike Guovddážiid árvvoštallamis lea dasto leamaš dárbbašlaš geavahit vuolggabáikin dan ahte giellaguovddážat ipmirduvvojit iešguđetládje; dat lea juogo apparáhtta dahje reaidu mii álggaha juoidá mas lea dihto mihttomearri ja čađaha mearriduvvon bargamušaid; dat lea miellagiddevaš doaibma bargomárkanis gos gilvalit gelbbolašvuođa ja bargiid alde; dahje dat lea doaimmaid jođiheaddji birrasiin gos leat máŋggalágan kultuvrrat. forståelser av språksentrene; som et apparat eller et verktøy for å iverksette målsettinger og gjennomføre vedtatte oppgaver; som en interessent i et marked hvor det konkurreres om kompetanse og personer; som en handlingsaktør i kulturelt heterogene omgivelser. Dán árvvoštallama váldodeaddu lea giellaguovddážiid doaimmaid jagiin 2006‐2010. I denne evalueringa er hovedvekten lagt på virksomheten til språksentrene i årene 2006‐2010. Ja go dien áigodaga galgá sáhttit ipmirdit, de lea dárbu geahččat movt guovddáš ásahuvvui, movt álggaheapmi dáhpáhuvai, geat áŋggirdedje guovddáža álggahit, makkár ovttasbargit ledje ja makkár organiserenmálle válljejedje guovddážii. For forståelsen av denne perioden er det nødvendig å komme inn på selve etableringen, hvordan denne foregikk, hvem som var drivkrefter, samarbeidsparter og hvilken organisatorisk løsning som ble valgt for senteret. I beskrivelsen og vurderingen av språksentrene virksomhet, vil imidlertid hovedvekten Muhto guovddážiid čilgemis ja árvvoštallamis mii aŋkke deattuhit dan mii lea dáhpáhuvvan maŋŋel 2006. ligge på årene etter 2006. Metoda ja dieđuid čohkken Metode og datainnsamling Metoda mii dán árvvoštallamis lea adnon, lea čálalaš dieđuid čohkken giellaguovddážiin ja jearahallamat main leamaš mielde oallugat geat barget guovddážiin ja dan birrasis. Metode for gjennomføring av denne evalueringen har vært innsamling av skriftlig materiale fra språksentrene og gjennomføring av en rekke intervjuer med ansatte ved sentrene og i miljøet rundt. Deháleamos čálalaš dieđut leat guovddážiid jahkedieđáhusat mat muitalit makkár doaimmat ja nannensuorggit leat čađahuvvon. De viktigste skriftlige kildene har vært sentrenes årsmeldinger som forteller om ulike tiltak og satsinger som er gjennomført. Dán árvvoštallanraportta dutkit leat ieža fitnan buot logi giellaguovddážis. Forskerne som står bak denne evalueringsrapporten har personlig suohkanetáhtain ja eará institušuvnnaid ja servviid. besøkt alle de ti språksentrene. I tillegg til daglig leder og ansatte, er det gjennomført intervjuer med senternes styrer (der slike finnes), eiere, kommunekontakter på politisk og administrativt nivå, viktige samarbeidsparter i kommunale etater og andre institusjoner og foreninger. Juohke giellaguovddáža birra Gjennomgang av hvert språksenter Mii leat válljen vuđolaččat geahčadit juohke giellaguovddáža, ja leat guorahallan movt dat álggahuvvojedje guđege guvlui, gii lei álggaheaddji ja makkár organiserenmálle válljejedje guđege giellaguovddážii. Vi har valgt å foreta en grundig gjennomgang av hvert språksenter, og har sett på hvordan disse oppstod i sine områder, hvem som tok initiativ, og hvilken organisasjonsform som ble valgt for det enkelte språksenteret. Mii leat viidáseappot geahččan giellaguovddážiid doaimmaid, gelbbolašvuođa ja bargiid oččodan bargamušaid, ovttasbargiid, ja maiddái doaimma ruhtadeami. Videre har vi sett på språksentrenes virksomhet, kompetanse og rekruttering, samarbeidsparter, samt finansiering av virksomheten. Loahpalaččat leat mii árvvoštallan dan movt giellaguovddážiid doaibma váikkuha dasa ahte olahit dihto mihttomeriid ja Til slutt har vi foretatt en vurdering av hvordan språksentrenes virksomhet bidrar til å oppfylle konkrete mål og hvorvidt tiltakene kan vise man beaktilat doaimmat orrot leamašan. til effekter. Eanas giellaguovddážiin leat giellakursset deháleamos vuođđun, ja daid leat maŋemus jagiid nannen gelbbolašvuođain mii addá oahppočuoggáid. De aller fleste språksentrene har språkkurs som en av sine viktigste bærebjelker, og disse har de siste årene blitt styrket ved å bli kompetansegivende med studiepoeng. Giellaguovddážiin leat maid eatnat kultuvrralaš ja identitehta ásaheaddji doaimmat main maiddái lea giella oalle muddui guovddáš áššin. Språksentrene har også en rekke kulturelle og identitetsskapende aktiviteter der språket i mer eller mindre grad er bærende. Muđui leat juohke guovddážis su iežas nannensuorggit ja doaimmat, nugo barggut mánáid ja nuoraid váste sihke skuvllas ja olggobealde skuvlla ja mánáidgárddis, gáiddusoahpaheapmi, dokumentašuvdna ja Andre satsinger kan variere fra senter til senter, slik som arbeid mot barn og unge i og utenfor skole og barnehage, fjernundervisning, dokumentasjon og innsamling av tradisjonell kunnskap. Mii leat válljen juohke giellaguovddáža árvvoštallat sierra, geahččat movt sii barget, movt siskkáldas ja olgguldas dilálašvuođat čuhcet sin bargguide, makkár vejolašvuođaid ja hástalusaid oidnet. Vi har valgt å gjøre en vurdering av hvert språksenter, hvordan de jobber, hvordan arbeidet påvirkes av interne og eksterne forhold, samt hvilke muligheter og utfordringer de står over for. Oktasaš analysat Analyser på tvers Loahppakapihttalis leat mii oktiilastán buot dieđuid maid leat čohkken go leat suokkardan dan logi giellaguovddáža, ja čájehit mii lea ovttalágan ja makkár erohusat leat, makkár oktasaš hástalusat leat I sluttkapittelet har vi samlet trådene fra gjennomgangen av de ti språksentrene, og trukket ut forskjeller og likheter, felles utfordringer og mer særegne trekk. ja makkár earenoamáš dovdomearkkat gávdnojit. Mii leat dokumenteren báikkálaš ja regionála birrasa ja makkár mearkkašupmi das lei guovddáža ásaheapmái ja makkár mearkkašupmi lea guovddáža doaimmaide, mii leat iskan movt organiserenmálle váikkuha doibmii, makkár hástalusaid vátna ruhtadeapmi dagaha, earet eará go smiehttá bargiid oččodeami ja movt bargoveaga bisuhit giellaguovddážis. Viidáseappot oaidnit mii man dehálaš mearrideaddjit báikkálaš ja regionála Vi har dokumentert lokal og regional kontekst og dennes betydning for etablering og virke, sett hvordan organisasjonsformen påvirker dilálašvuođat, fierpmádagaid ja ovttasbargguid ásaheamit leat dasa makkár mállet gielladoaimmaid giellaguovddážat válljejit nannendoaibman. Videre ser vi at lokale og regionale forhold, utvikling av nettverk og samarbeid, er svært viktig for hvilke typer tiltak språksentrene velger å satse på. Eanas giellaguovddážiin lea buorre oktavuohta Sámedikkiin, ja sis geat dárbbašit prošeaktaruhtadeami, fertejit leat earenoamáš buorit dieđut Sámedikki prošeaktadoarjagiid birra. De aller fleste språksentrene har en god kontakt mot Sametinget, og særlig de som er avhengig av prosjektfinansiering må ha en god kunnskap om Sametingets prosjektvirkmidler. Guovddážat main lea veaháš nannosit ja eanet bissovaš ruhtadeapmi, áinnas go ožžot suohkanis doaibmadoarjaga, eai leat nu nannosit čadnon dasa ahte fertejit prošeavttaide oažžut olggobeale ásahusain doarjaga. De sentrene som har en mer solid og fast finansiering, primært gjennom kommunale driftsmidler, er ikke like avhengige av ekstern prosjektfinansiering. Na váikkuhit go dasto giellaguovddážat dasa ahte sámegiella gullo ja oidno daid doaibmaguovllus ? Bidrar så språksentrene til at samisk språk høres og synes i deres virkeområde ? Vástádus dasa dáidá leat, juo, muhto iešguđet dásis. Svaret på dette må bli, ja, men i noe ulik grad. Dasa váikkuhit ollu dilálašvuođat, ovdamearkkadihte dat man guhká giellaguovddáš lea doaibman, makkár gielladilli guđege suohkanis lea ja maid giellaguovddážat leat bargan álggu rájes. Her er det mange forhold som virker inn, slik som hvor lenge språksenteret har eksistert, språksituasjonen i den enkelte kommune ved språksenterets opprettelsestidspunkt, og hvordan språksenteret har jobbet underveis. Diekkár gažaldagaid ferte maid divvut nuppeládje. Denne typen spørsmål bør også stilles kontrafaktisk. Namalassii jearrat makkár dilis sámegiella livččii dain guovlluin jus giellaguovddážat EAI livčče ? Hvordan hadde det samiske språkets stilling i disse områdene vært hvis IKKE språksentrene hadde eksistert ? Jus earalágan čovdosat eai livčče álggahuvvon giellaguovddážiid sadjái, de jáhkkit mii ahte gielladilli livčče leamaš arvat heajut dáin báikkálaš servodagain, ja eai livčče gávdnon nu galle báikki Om ikke andre alternative løsninger hadde vokst fram, tror vi at Liikká jáhkkit mii ahte giellaguovddážiin livčče vejolašvuođat vel eambbo bargat dan badjelii ahte sámegielat galget eanet gullot ja oidnot. språksituasjonen hadde vært adskillig verre i disse lokalsamfunnene, og det hadde vært færre samiske språkarenaer. Dat lea bargu mii čađat ferte doaimmahuvvot, danin go geažos áiggi dárbbašit ođđa joavkkut máhtu ja gelbbolašvuođa. Likevel tror vi at språksentrene har et potensial for i ennå høyere grad å bidra til at de samiske språkene høres og synes. Ođđa metodat ja teknihkalaš čovdosat sáhttet álkidahttet gelbbolašvuođa fievrredeami ja geahpedit hástalusaid maid guhkes gaskkat dahket, ja sápmelaččat sáhttet nannet iežaset rievtti beassat oahppat sámegiela. Dette er en kontinuerlig prosess der nye grupper trenger kunnskap og kompetanse, nye metoder og tekniske løsninger kan forenkle kompetanseoverføringen og redusere avstandsutfordringer, og samer kan få styrket sine rettigheter til samiskopplæring. Nu ahte giellaguovddážat eai gal goassege šatta badjelanu. Språksentrene vil Ávžžuhusat neppe bli overflødige. Raportta loahpas buktit muhtun ávžžuhusaid, daid analysaid vuođul maid leat ráhkadan. Til slutt i rapporten er det på bakgrunn av analysene utarbeidet noen anbefalinger. Dat leat hábmejuvvon rávan vuosttažettiin Sámediggái, muhto maiddái giellaguovddážiidda, sin ovttasbargiide ja ruhtadeddjiide. Disse er formulert som råd primært rettet mot Sametinget, men også til språksentrene, deres samarbeidsparter og finansiører. Deháleamos ávžžuhus lea ahte Sámediggi berre lasihit giellaguovddážiid vuođđodoarjaga, vai sihkkarastá daidda eanet diehttevaš ja bissovaš ruhtadeami. Den viktigste anbefalingen handler om å sikre språksentrene en mer forutsigbar og stabil finansiering ved å øke grunntilskuddet fra Sametinget. Ollu giellaguovddážat, ja eandalii dat mat leat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde, eai birge olggobeale prošeaktaruhtadeami haga, Flere språksentre, og primært de som ligger utenfor ja dat gáibida ahte geažos áiggi šaddet bargat ohcamusaid čállimiin Sámediggái ja eará ruhtadeddjiide. forvaltningsområdet for samisk språk, er avhengige av ekstern prosjektfinansiering som krever stadige og gjentakende søknadsprosedyrer rettet mot Sametinget og andre finansiører. Ja go eai goassege dieđe ožžot go ruhtadoarjaga maid leat ohcan, de šaddá maid váttis oččodit guovddážiidda doarvái fásta bargiid maid giellaguovddážat dárbbašivčče vai nákcejit čađahit iežaset doaimmaid. Usikkerheten rundt oppnådd økonomiske støtte gjør det vanskelig å rekruttere tilstrekkelig fast ansatte som språksentrene trenger for å gjennomføre sine tiltak. Earenoamážit dárbbašuvvošii sihkkaris ruhtadeapmi giellakurssiide. Særlig gjelder behovet for forutsigbarhet finansiering av språkkurs. Muđui leat mis ávžžuhusat mat gusket Sámedikki ja giellaguovddážiid oktavuhtii. Videre er det gitt anbefalinger som går på kontakten mellom Sametinget og språksentrene. Mii ávžžuhit ahte oččoše áigái buoret diehtojuohkindábiid ja ahte livčče fásta olbmot geat oktavuođaid doalahit, muhto Disse berre maid buoridit bargodábiid mat gusket daid kvalitatiiva ja kvantitatiiva eavttuide maid Sámediggi sihtá giellaguovddážiid čilget jahkásaš raporttain. dreier seg om bedre informasjonsflyt og faste kontaktpersoner, men også bedre rutiner for dokumentasjon av kvalitative og kvantitative kriterier Sametinget etterspør i språksentrenes årlige rapportering. Loahpas ávžžuhit vel ahte giellaguovddážat barggaše dan badjelii ahte šaddat eane oainnusin iežaset doaibmaguovllus, vai bargiid dehálaš gelbbolašvuohta ja giellaguovddážiid doaimmat šattaše eanet dovddusin ja jovssaše ođđa ulbmiljoavkkuid. Til slutt anbefales det at språksentrene jobber for å bli mer synlige i sitt virkeområde slik at den verdifulle kompetansen de ansatte besitter og tiltakene språksentrene tilbyr kan bli bedre kjent og nå nye målgrupper. 1 Álggahus 1 Innledning 1.1 Duogáš 1.1 Bakgrunn Dán raporttas leat árvvoštallan dan logi sámi giellaguovddáža mat jagis 2010 ožžo vuođđodoarjaga Sámedikkis. Denne evalueringen tar for seg de ti samiske språksentre som i 2010 mottok grunntilskudd fra Sametinget. Olggobeale ásahusat eai leat ovdal árvvoštallan guovddážiid ja daid doarjjageavaheami. Sávaldat ahte dákkár árvvoštallan galggašii čađahuvvot, ovddiduvvui Sámedikki 2010 bušeahttameannudeami oktavuođas. Det er ikke tidligere gjort noen ekstern vurdering av senterne og bruken av tilskuddet, og ønsket om denne evalueringen kom i forbindelse med Sametingets budsjettbehandlingen for 2010. Giellaguovddážiid doaibmaraporttaid jahkásaš meannudeami Under den årlige gjennomgangen av rapporteringen om språksentrenes virksomhet gjorde oktavuođas mearridii Sámediggi bivdit muhtun ásahusa ráhkadit dákkár árvvoštallama. Sametinget vedtak om å bestille en evaluering. Dat logi sámi giellaguovddáža maid mii leat suokkardan, leat ásahuvvon iešguđet áiggis, ja leat maid ovdánan iešguđetládje iešguđetlágan sámi birrasiin. De ti samiske språksentrene som er undersøkt har oppstått i ulike tidsperioder, og utviklet seg på forskjellige måter i ulike samiske miljø. Muhtun báikkiin leat giellaguovddážat oassi sámi báikkálaš servodagas, ja eará báikkiin dat leat fas dego “ sámi sullot ” dáru majoritehtaservodagas. Noen steder er språksentrene en integrert del av samiske lokalsamfunn, andre plasser er de å regne som ” samiske øyer ” i norske majoritetssamfunn. Dat mearkkaša maid ahte guovllus guvlui leat iežálágan hástalusat sámegiela nannenbargguin. Det betyr også at utfordringene knyttet til å styrke samisk språk er forskjellig fra område til område. Dan logi guovddážis maid mii leat árvvoštallan, leat ge iešguđetlágan organiserenmállet, fidnodatmállet, Blant de ti sentrene som er evaluert er det derfor både variasjoner i organisering, selskapsform, eierstruktur, oamastanmállet, ruhtadeapmi ja leat maid iešguđetlágan ovttasbargoguoimmit. Ja dasa lassin dat bálvalit vel hui iešguđetlágan báikkálaš servodagaid. finansiering, og samarbeidsparter, i tillegg til stor ulikhet mellom de lokalsamfunnene som de betjener. Guovddážiid árvvoštallamis lea dasto leamaš dárbbašlaš geavahit vuolggabáikin dan ahte giellaguovddážat ipmirduvvojit iešguđetládje; dat lea juogo apparáhtta dahje reaidu mii álggaha juoidá mas lea dihto mihttomearri ja čađaha mearriduvvon bargamušaid; dat lea miellagiddevaš doaibma bargomárkanis gos gilvalit gelbbolašvuođa ja bargiid alde; dahje dat lea doaimmaid jođiheaddji birrasiin gos leat máŋggalágan kultuvrrat. I en evaluering av sentrene har det derfor vært hensiktsmessig å ta utgangspunkt i at det er ulike forståelser av språksentrene; som et apparat eller et verktøy for å iverksette målsettinger og gjennomføre vedtatte oppgaver; som en interessent i et marked hvor det konkurreres om kompetanse og personer; som en handlingsaktør i kulturelt heterogene omgivelser. Dán árvvoštallama váldodeaddu lea giellaguovddážiid doaimmain jagiin 2006‐2010. I denne evalueringa er hovedvekten lagt på virksomheten til språksentrene i årene 2006‐2010. Ja go dien áigodaga galgá sáhttit ipmirdit, de lea dárbu geahččat movt guovddáš ásahuvvui, movt álggaheapmi dáhpáhuvai, geat áŋggirdedje guovddáža álggahit, makkár ovttasbargit ledje ja makkár organiserenmálle válljejedje guovddážii. denne foregikk, hvem som var drivkrefter, samarbeidsparter og hvilken organisatorisk løsning som ble valgt for senteret. Muhto guovddážiid čilgemis ja árvvoštallmis mii aŋkke deattuhit dan mii lea dáhpáhuvvan maŋŋel 2006. I beskrivelsen og vurderingen av språksentrene virksomhet, vil imidlertid hovedvekten ligge på årene etter 2006. Mii leat čuvvon guovddážiid doaimmaid gitta dán áigái (2012 giđa), muhto go muhtun oassi doaimmain mat leat jođus eai vel leat loahpahuvvon ja eai Vi har satt oss inn i virksomheten frem til i dag (våren 2012), men siden en del av pågående tiltak ikke er avsluttet og rapportert, vil vi i begrenset grad si noe om effekten av denne virksomheten. 1.2 Giellaguovddážiid historihkka oanehaččat 1.2 Kort historikk over språksentrene Vuosttaš sámi giellaguovddážat ásahuvvojedje juo dakka maŋŋá go sámegiela hálddašanguovlu ásahuvvui 1992:s. De første samiske språksentrene ble opprettet like etter at forvaltningsområdet for samisk språk ble etablert i 1992. Dan guđa suohkanis hálddašanguovllus ledje earenoamážit guokte suohkana gos dáruiduhttin lei oalle muddui loaktán sámegiela geavaheami. Av de seks opprinnelige forvaltningskommunene var det særlig to der fornorskningen hadde svekket bruken av samisk språk. Danin ledje dain suohkaniin stuora I denne perioden hadde Samisk høgskole et samarbeid mot Wales der studenter og lærere fikk hástalusat nagodit hukset sámegiel gelbbolašvuođa iežas organisašuvnnas ja maiddái nannet giellageavaheami álbmogis muđui. kunnskap om hvordan det ble jobbet med andrespråksopplæring i walisisk for engelsktalende. Dien áigodagas lei Sámi allaskuvllas ovttasbargu Walesiin, ja studeanttat ja oahpaheaddjit besse ge gullat ja oahppat movt Walesgiela lágidedje nubbegiellaoahpahussan eŋgelasgielagiidda. I dette arbeidet var språksentre viktige forutsetninger, og ideen om å overføre denne modellen til de samiske forvaltningskommunene ble skapt. Dan barggus ledje doppe giellaguovddážat hui dehálaččat, ja dasto fuobmájedje ge dien málle mielde bargat sámegiela hálddašanguovllus. Ressurspersoner i kommunen og sameforeningen var den drivende kraft for å få dette til i Porsanger kommune, utformet en prosjektbeskrivelse, og hadde dialog med Samisk språkråd som var villig til å støtte ideen økonomisk. Suohkaniid resursaolbmot ja sámi searvvit ledje dieid bargguid áŋggirdeaddjit Porsáŋggu gielddas. Den samme ideen ble straks tatt opp av Kåfjord kommune, som også fikk etablert sitt språksenter i 1994. Sii Etter hvert ble stadig Dat leat dáin báikkiin: Álttás, Divttasvuonas, Loabágis, Moskavuonas / Romssas, Unjárggas, Porsáŋggus, Disse er lokalisert følgende steder: Alta, Tysfjord, Lavangen, Ullsfjord / Tromsø, Nesseby, Porsanger, Kåfjord, Gáivuonas, Deanus, Evenáššis ja Plassjes. Tana, Evenes og Røros. Gáivuona suohkan čuovvolii oalle johtilit seamma jurdaga, ja dohko ásahuvvui giellaguovddáš 1994:s Dan maŋŋil ásahuvvo ain eanet giellaguovddážat iešguđet ge báikkálaš ja regionála guovllu álgofuomášeami ja dárbbuid mielde. flere sentre etablert med bakgrunn i ulike lokale og regionale initiativ og behov. Dál leat ge giellaguovddážat sihke sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin ja maiddái suohkaniin olggobealde dan guovllu. I dag finnes det språksentre både i forvaltningskommuner for samisk språk og i kommuner utafor dette området. Dás vuolábeale tabeallas oaidná goas guhtege guovddáš álggahuvvui. Under er en oversikt over når de ulike senterne ble opprettet. muitalit goas guovddáš formálalaččat ásahuvvui. De årstallene som brukes i tabellen viser til den formelle opprettelse. Muhtun giellaguovddážat leat doaibman prošeaktan ovdal go šadde bissovaš doaibman, ja diehtogálduin leat iešguđetlágan dieđut mat gusket dasa makkár jagis doaibma lea álggahuvvon, go muhtumat váldet mielde maiddái prošeaktaáiggi ja earát fas eai daga dan. Noen av disse hadde fungert som prosjekt forut for dette, og forskjellige kilder angir ulike årstall ut i fra om en legger prosjektperioden til grunn eller ikke. Tabealla 1.1 Giellaguovddážiid ásaheapmi Tabell 1.1 Opprettelse av språksentre Vuosttaš jagiid juolludii Sámi giellaráđi prošeaktadoarjagiid maid guovddážat ohce jahkásaččat. I de første årene bidro Samisk språkråd med prosjektmidler som senterne søkte på årlig. 2001 Fra 2001 rájes oažžugohte dalá njeallje giellaguovddáža (Porsáŋgu, Gáivuotna, Divttasvuotna, Evenášši) fásta doarjaga ja guovddážat mat dan maŋŋil ásahuvvo, ožžo maid vuođđodoarjaga seamma ortnegis Sámedikkis. fikk de da fire språksentre (Porsanger, Kåfjord, Tysfjord, Evenes), fast tilskudd og sentre som kom til senere kom inn på samme ordning med et fast grunntilskudd fra Sametinget. Dat mielddisbuvttii dalá ja ođđa giellaguovddážiidda veaháš eanet sihkkaris ruhtadili. Dette bidro til at eksisterende og nye språksentre ble gitt en større forutsigbarhet i finansieringen av virksomheten. Mii áigut das oanehaččat namuhit muhtun dehálaš nannendoaimmaid dahje strategiijaid mat Sámedikkis leat leamaš giellaguovddážiid ektui maŋŋá 2006. 2007:s dáhtui Sámediggi ásahit giellaguovddážiidda fierpmádaga. Vi skal kort skissere et par viktige satsinger eller strategier Sametinget har hatt i forhold til språksentrene etter 2006. I 2007 tok Sametinget initiativ til etablering av et nettverk mellom språksentrene. Ulbmil dainna lei ásahit gulahallansaji gos giellaguovddážat galge sáhttit vásáhusaid lonohallat ja digaštallat iešguđetlágan doaimmaid ja nannensurggiid. Fierpmádat Dette hadde som mål å skape en møteplass hvor erfaringer rundt ulike tiltak og galggai maid doaibmat nu ahte šaddá buoret ovttasbargu guovddážiid gaskkas prošeaktadásis. Nettverket skulle også bidra til større samarbeid mellom sentrene på prosjektnivå. Fierpmádatčoahkkimat leamaš okte jagis, ja dan lágideapmi lea sirdašuvvan guovddážis guovddážii, nu ahte juohke háve lea ođđa giellaguovddáš mii lágida deaivvadeami. Nettverkene har hatt møter en gang for året, og arrangementet har gått på rundgang slik et nytt språksenter har stått som vertskap hver gang. Sámegielaid doaibmaplánas (2009) dovddusindagai Sámediggi iežas viiddis áigumuša ahte álggahit 5‐ jagi rávisolbmuidoahpahusprográmma. I Handlingsplan for samiske språk (2009) ble Sametingets store satsing med et 5‐årig voksenopplæringsprogram lansert. Dan barggus galggai giellaguovddážiin leat dehálaš doaibma, sii galge lágidit giellakurssiid rávisolbmuide ráđđálaga Sámi allaskuvllain. Dieinna nannendoaimmain Her skulle språksentrene få en viktig funksjon som tilbydere av språkkurs for voksne i samarbeid med Samisk høgskole. loktejuvvo giellakursset miha alit dássái, ja sii álge maid lágidit kurssiid mat adde gelbbolašvuođa ja oahppočuoggáid. Gjennom denne satsingen ble språkkursene gitt et betydelig løft og lagt om slik at de ble kompetansegivende og ga studiepoeng. Denne Diet álgooahpahus fállojuvvo nugohčoduvvon SAAL ‐ kursen, dásiin 1 ja 2, ja addá 15 oahppočuoggá, ja go lea čađahan eksámena, de sáhttá lohkat sámegiela viidáseappot lohkanbadjeoahppun allaskuvllas. begynneropplæringen er tilbudt i de såkalte SAAL ‐ kursene nivå 1 og 2 med 15 studiepoeng, og hvor avlagt eksamen gir mulighet til å gå videre på semesteremne i samisk på høgskolenivå. Sámedikki ulbmil lea nannet ja ovddidit sámi institušuvnnaid. Sametinget har som mål å styrke og utvikle de samiske institusjonene. Sámediggeráđđi geahčada iežas Instistušuvdnadieđáhusas maid almmuhedje 2008:s, hástalusaid maid ollu smávva sámi institušuvnnat dagahit, ja buktá muhtun evttohusaid dasa movt daid sáhtášii nannet. Gjennom Institusjonsmeldinga som kom i 2008 går Sametingsrådet gjennom utfordringene knyttet til mange små samiske institusjoner og kommer med forslag til hvordan disse kan styrkes. Dien dieđáhusas ledje guokte dilálašvuođa mat gusket giellaguovddážiidda mat deattuhuvvojedje. I forhold til språksentrene var det to forhold som ble vektlagt i meldinga. Sámediggeráđđi oaivvildii maid ahte Språksentrene er ofte små og sårbare Dás vuolábealde leat dat giellaguovddážat maid dás árvvoštallat tennjeuvvon kártii. institusjoner, og enkelte av dem har et potensial for robustgjøring gjennom sammenslåing med Sámediggi (2010) Sámi institušuvnnat ja siviila sámi servodat. Sametinget (2010) Samiske institusjoner og det sivile samiske samfunn. Sámediggeráđi dieđáhus sámi institušuvnnaid Sametingsrådets melding om samisk ovdáneami birra. institusjonsutvikling. 1.3 Giellaguovddážiid bissovaš ruhtadeapmi Der senterne har eksplisitte samiske egennavn er disse brukt. Buot giellaguovddážat ožžot doaibmadoarjaga unnimustá guovtti ruhtadanásahusas; Sámedikkis ja fylkasuohkanis, ja dasa lassin sáhttet muhtun guovddážat oažžut maiddái suohkanis doaibmadoarjaga. Alle språksentre har driftsfinansiering fra minst to finansiører; Sametinget og fylkeskommunen, samt at noen har tilgang på kommunale driftsmidler. Nugo ovdal juo namuhuvvon, de ožžo vuosttaš giellaguovddážat prošeaktadoarjagiid Sámi giellaráđis, mii dalle lei okta njealji Sámedikki vuollásaš fágaráđiin. Som tidligere nevnt fikk de første språksentrene prosjektfinansiering fra Samisk språkråd som var en av fire underliggende fagråd under Sametinget. Dat doibme fágapolitihkalaš ráđđin, ja hálddašedje maid iešguđetlágan doarjjaortnegiid. Disse fungerte som fagpolitiske organ, og forvaltere av ulike tilskuddsordninger. 2002:s I denne Dien áigodagas ásahedje giellaguovddážiidda bissovaš doarjjaortnegiid, maid maŋŋil navde vuođđodoarjjan. perioden ble den faste tilskuddsordningen til språksentrene etablert, og fikk etter hvert betegnelsen grunntilskudd. Vuođđodoarjja lea jurddašuvvon giellaguovddážiidda vuođđoruhtadeapmin mii sihkkarásta beaivválaš doaimma. Grunntilskuddet skulle gi språksentrene en minimumsfinansiering til daglig drift. Vuođđodoarjja lea álggu rájes juo leamaš seamma sturrosaš jahkásaš doarjja juohke guovddážii, beroškeahttá das man viiddis doaibma guovddážis lea ja man Grunntilskuddet har helt fra starten av vært flatt, det vil si at alle senterne som ligger under ordningen får den samme årlige summen uavhengig av virksomhetens omfang og antall ansatte. galle bargi. Jagiid mielde lea doarjaga sturrodat lassánan dábálaš bálká‐ ja haddegoargŋuma mielde. I årenes løp har beløpets størrelse økt noe i takt med den generelle lønns‐ og prisutviklingen. I 2012 2012:s lei vuođđodoarjja kr. 587.000, ja dat gokčá ovtta virggi ja kánturgoluid. ligger grunntilskuddet på kr. 587.000, noe som rekker til å finansiere en stilling og utgifter til kontorhold. Eanas giellaguovddážat mákset viessoláiggu. De fleste språksentre betaler husleie. Tabealla 1.2 Sámedikki vuođđodoarjaga lassáneapmi (2006‐2012) Tabell 1.2 Utviklingen i Sametingets grunntilskudd – beløpets størrelse (2006‐2012) Gáldu: Sámedikki bušeahtat 2006‐2012 Kilde: Sametingets budsjett for årene 2006‐2012 Nubbe dehálaš vuođđoruhtadandoarjja giellaguovddážiin lea doaibmadoarjja maid ožžot fylkasuohkanis. Troms fylkeskommune innførte i 2005 en fast ordning med grunntilskudd til samiske språk‐ og kultursentra i Troms. Romssa fylkasuohkan ásahii 2005:s bissovaš vuođđodoarjaga sámi giella ‐ ja I motsetning til Sametingets grunntilskudd som er flatt, varierer kulturguovddážiidda Romssas. beløpene som overføres fra fylkeskommunen til de ulike språksentrene i Troms. Sámediggi juolluda juste seamma sturrosaš vuođđodoarjaga buot guovddážiidda, muhto fyIkasuohkana juolludeamit giellaguovddážiidda Romssas leat iešguđet sturrodagas. Ordningen er en oppfølging av samarbeidsavtalen med Sametinget, og tilskuddene gis på grunnlag av denne, budsjettvedtak, innkomne rapporter og søknader fra senterne. Finnmárkku fylkasuohkan lea juolludan seamma sullasaš doarjagiid dan njealji giellaguovddážii Finnmárkkus, ovttasbargošiehtadusa vuođul mii lea Sámedikkiin (2007). Finnmark fylkeskommune har gitt samme type tilskudd med bakgrunn i sin samarbeidsavtale med Sametinget (2007) til de fire språksentrene i Finnmark. Finnmárkku fylkasuohkana sámegiel strategiijaplánas 2011‐2014 namuhuvvojit maid diet Finnmark fylkeskommunes beløp har vært noe lavere enn i Troms, og er nå på kr. 50.000 årlig. váikkuhandoarjagat. Finnmark får samme sum. Nordlándda fylkasuohkan lea 2006 rájes addán doarjaga Árranii Divttasvuonas ja Várdobáikái Evenáššis. Nordland fylkeskommune har siden 2006 gitt tilskudd til Arran i Tysfjord og Várdobáiki i Evenes. Dan lea dahkan Nordlándda fylkasuohkana ja Sámedikki 2006 ovttasbargošiehtadusa vuođul. Dette med bakgrunn i samarbeidsavtalen mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget fra 2006. Plassje giellaguovddáš oažžu doaibmadoarjaga Hedmárkku ja Lulli‐ Trøndelága fylkasuohkaniin. Språksenteret på Røros får fylkeskommunalt driftstilskudd fra Hedmark og Sør ‐ Trøndelag fylkeskommune. 2011:s ja 2012:s lea Loabák giellaguovddáš ožžon 210.000 kr. Sametinget og fylkeskommunen har gjennom samarbeidsavtalene synliggjort fylkeskommunens , Gáisi Romssas 230.000 kr., Gáivuotna 253.000 I 2011 og 2012 har språksenteret i Lavangen fått 210.00, Gáisi Tromsø 230.000, Kåfjord 253.00, og Várdobáiki kr, ja Várdobáiki Evenáššis 500.000 kr.. Evenes 500.000. Doarjja Várdobáikái lea stuorát danin go das lea maid mielde doaibmadoarjja doaimmaide mat eai gula giellaguovddášoassái. Summen til Várdobáiki er større fordi den innbefatter driftstilskudd til virksomhet ut over språksenterdelen. Gáldu: Romssa fylkasuohkan, oktavuođa váldán čálalaččat. Kilde: Troms fylkeskommune, skriftlig henvendelse. Sámedikki institušuvdnadieđáhusas (2008) deattuhuvvo man dehálaš lea ovttasruhtadit doaimmaid. ansvar for utviklingen av den samiske kulturen i regionene. Bures jurddašuvvon ja ovttastahttejuvvon váikkuhandoarjjageavahemiin leat Sámediggi ja fylkasuohkanat fárus ovddideamen sámi kulturfálaldagaid. Gjennom aktiv og samordnet virkemiddelbruk er Sametinget og fylkeskommunene i fellesskap med på å utvikle det samiske kulturtilbudet. Sámegiela hálddašanguovllu suohkanat ožžot guovttegielatvuođadoarjagiid Sámedikkis mat galget Kommuner innenfor språkforvaltningsområdet får tildelt tospråklighetsmidler fra Sametinget som skal kompensere for merkostnader ved å være en tospråklig kommune. Eanas suohkanat leat válljen geavahit daid ruđaid giellaguovddážiid doaimmaide, danin go dat barget ollu dehálaš bargguid suohkana ovddas. De fleste av kommunene har valgt å bruke deler ar av disse midlene til språksentrets virksomhet da de påtar seg viktige oppgaver Dieid doarjagiid sturrodat rievddada suohkanis suohkanii ja jagis jahkái. for kommunen. Doarjagat juolluduvvojit sihke jahkásaš vuoruhemiid ja maiddái dárbbuid vuođul, dávjá suohkana guovttegielatvuođaplána vuođul. Disse summene varierer fra kommune til kommune, og fra år til år, og tildeles på grunnlag av årlige prioriteringer og behov, ofte med bakgrunn i den kommunale tospråklighetsplanen. Guokte suohkana (Unjárga ja Divttasvuotna) leat válljen ahte eai sirdde dieid doarjagiid giellaguovddážii. To kommuner (Nesseby og Tysfjord) har imidlertid valgt å ikke overføre slike midler direkte til språksenteret. Muhtun suohkanat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu Noen kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk bidrar også til grunnfinansiering av språksenteret i sin kommune, men med andre kommunale midler. Dan dahket Plassje ja Romssa suohkanat. Dette gjelder Røros kommune og Tromsø kommune. Dán árvvoštallamis leat mii atnán vuolggabáikin dan maid Sámediggi lea lohkan lea sin váldoulbmil giellaguovddážiiguin, ja mii lea sin váldoulbmil váikkuhandoarjjaortnegiiguin nugo vuođđodoarjagiin. I denne evalueringen har vi tatt utgangspunkt i Sametingets uttalte hovedmål for språksentrene og virkemiddelordningen med grunntilskudd. Sámedikki ulbmil giellaguovddážiiguin lea ahte sámegiella galgá gullot ja oidnot giellaguovddážiid Sametingets mål for språksentrene er at samisk språk skal høres og synes i språksentrenes virkeområde. doaibmaguovlluin. For å undersøke hvordan de samiske språksentre oppfyller dette målet, har denne evalueringen sett Go leat suokkardan dan movt sámi giellaguovddážat olahit dien ulbmila, de leat dán árvvoštallamis geahčadan juohke giellaguovddáža siskkáldas diliid ja leat maid geahčadan movt dat ovttasdoibmet iežaset iešguđetlágan birrasiin ja Sámedikkiin. både på interne forhold innad i hvert språksenter, og på hvordan de samvirker med sine ulike omgivelser og med Sametinget. Árvvoštallama leat mii huksen daid mihttomeriide maid Sámediggi lea bidjan sámi giellaguovddážiidda, nugo dat leat čállojuvvon Sámedikki bušeahtaide mat gusket daid jagiide maid mii leat geahčadan. Evalueringen bygger på Sametingets kriterier for måloppnåelse for de samiske språksentre slik de framkommer i Sametingets budsjetter for de aktuelle årene. 2010 rájes leat leamaš dákkár Fra 2010 har kriteriene vært:.  Čađahit kurssiid sámegielas ja lágidit eará oahppofálaldagaid sámegielas  Gjennomførte kurs i samisk og andre tilbud om opplæring i samisk språk  Čađahit doaimmaid mat movttiidahttet ja ovddidit sámegiela geavaheami  Gjennomførte tiltak for motivasjon og utvikling av samiske språk  Iskat man duhtavaččat geavaheaddjit leat fálaldagaiguin  Brukernes tilfredshet med tilbudet Giellaguovddážat leat hui iešguđetláganat, muhto Sámedikki vuođđodoarjja guovddážiidda lea seamma, dat mearkkaša ahte buot guovddážat ožžot seamma sturrosaš jahkásaš doarjaga, beroškeahttá guovddážiid doaimmain dahje eará rámmaeavttuin. Mens språksentrene er svært forskjellige, er Sametingets grunntilskudd til senterne det samme, det vil si at alle senterne får den samme årlige summen uavhengig av aktivitet eller andre rammebetingelser. Guovddážat ožžot maid fylkasuohkaniin doaibmadoarjaga, ja muhtun giellaguovddážiid ruhtada maid suohkan. Senterne får også fylkeskommunale driftstilskudd, og noen av språksentrene får kommunal finansiering. Giellaguovddážiid doaimmaid viidodat lea dasa lassin vel oalle muddui gitta prošeavttain, mat bistet muhtun áiggi ja maidda ohcet sierra ruhtadeami. Volumet på språksentrenes virksomhet er i tillegg delvis avhengig av tidsavgrensede prosjektfinansierte tiltak. Mii eat áiggo iežamet árvvoštallamis geahččat dušše vuođđodoarjaga geavaheami, go rehkenastit ahte dat doarjja lea vuođđu man ala giellaguovddážat huksejit iežaset doaimmaid. I vårt evalueringsopplegg vil vi ikke søke å avgrense evaluering til bruken av grunntilskuddet, men forutsetter at dette tilskuddet er grunnmuren for språksentrenes virksomhet og vårt evalueringsopplegg vil omfatte driften av språksentrene i sin Danin leat dán raporttas árvvoštallan giellaguovddážiid doaimmaid helhet. Gjennom å analysere språksentrenes virksomhet fra ulike ståsted vil vi belyse Sametingets kriterier for måloppnåelse for tilskuddsordningen. 2009 bušeahtas ii lea maŋemus čuokkis mii guoská geavaheddjiid duhtavašvuhtii fárus. I budsjettet for 2009 var ikke det siste punktet for brukertilfredshet med. 2008:s ledje eavttuid I 2008 var kriteriene formulert noe čilgen viidábut. videre. 2006‐2007 áigodagas eai leat sátnáduvvon makkárge earenoamáš eavttut. I perioden 2006‐2007 var det ikke formulert spesifikke kriterier. Giellaguovddážat leat iežaset doaimmaid organiseren iešguđetládje. Språksentrene har ulike måter å organisere sin virksomhet på. Muhtumat leat sierra doaimmat, ja leat eanet searvadahttojuvvon stuorát (sámi) organisašuvdnii, dahje leat lágiduvvon sierra Noen er egne virksomheter, inngår som en mer integrert del i en større (samisk) organisasjon, eller som en samisk avdeling i en norsk organisasjon. Fitnodatmálle sáhttá leat oasussearvi (OS), ossolaččaidsearvi (BA), vuođđudus dahje suohkangaskasaš fidnodat. Selskapsformen kan være AS. Eanas guovddážiin lea sierra stivra. , BA, stiftelse, interkommunalt selskap, og de fleste har et styre. Dákkár árvvoštallamis lea dárbu geahččat maiddái organiserenmálliid, manne vállejedje juste dan dihto organiserenmálle, ja movt dat lea váikkuhan doibmii ? I en slik evaluering er det relevant å belyse variasjonen i organiseringen, hvorfor den gitte organisasjonsformen ble valgt, og hvordan den har påvirket virksomheten ? Har det skjedd endringer Leat go dán áigodagas (2006‐2010) moktege rievdadan siskkáldas organiserema, jus leat, de man láhkái, ja manne leat dan dahkan ? av den interne organiseringen i løpet av perioden (2006‐2010), i så fall hvilke, og hvorfor har disse funnet sted ? Sámedikki Institušuvdnadieđáhusas (2008) čujuhit dasa man hearkkit giellaguovddážat leat, go leat I Sametingets Institusjonsmelding (2008) pekes det på språksentrenes sårbarhet med få ansatte og liten fleksibilitet. Dieđáhusas celkojuvvo ahte Sámediggi hálida eanet áhpálaš ja nannosit ovttadagaid. I meldingen går det frem at Sametinget ønsker sterkere og mer robuste enheter. Evttohuvvo earet eará ahte muhtun giellaguovddážiid sáhtášii laktit eará sámi intitušuvnnaide báikkálaš servodagas, ja ahte ásahuvvošedje vuođđudusat main Sámediggi lea (mielde) oamasteaddji. Det foreslås blant annet at enkelte språksentre slås sammen med andre samiske institusjoner i lokalmiljøet, og at det opprettes stiftelser hvor Sametinget går inn som (med) eier. Evalueringen vil Árvvoštallamis boahtá ovdan maid giellaguovddážat áigot bargat vai šattaše nannoseappot, dan oktavuođas maid makkár ávki livččii jus livččii nannosit geográfalaš profiila. avdekke hvilke strategier språksentrene har for robustgjøring, herunder i hvilken grad en geografisk sterkere regional profil inngår. Okta vejolaš vuohki movt diekkár variašuvnnaid sáhttá analyseret, lea guorahallat daid iešguđetlágan rámmaeavttuid maid siskkobealde guovddážat doibmet, ja mii hálidit árvvoštallamis sirret daid guovddážiid mat leat sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde dain mat leat olggobealde. En mulig innfallsvinkel for å analysere disse variasjonene er å se på sentrenes ulike rammebetingelser for sin virksomhet, og vi ønsker å ta utgangspunkt i en todeling av sentre som ligger innenfor det samiske språkforvaltningsområdet og sentre som ligger utenfor. Lea go nu ahte dain guovddážiin mat leat hálddanšanguovllus lea nannosit čanastat suohkaniidda oamasteami ja ruhtadeami oktavuođas ? Er det slik at sentre innenfor språkforvaltningsområdet har en sterkere tilknytting til kommunen gjennom eierskap og finansiering ? Ja lea go giellaguovddážiin geatnegasvuohta doaibmat viidábut geográfalaččat danin go ožžot fylkasuohkanis doarjaga ? Har språksentre gjennom sitt fylkeskommunale tilskudd en forpliktelse til å drive sin giellaguovddážiin. virksomhet i et større geografisk område ? Giellaguovddážat giellabáikin Språksentrene som språkarenaer Dan analysaoasis áigut oažžut ovdan dan doaimma viidodaga maid guovddážat barget olggosguvlui. Bredden i den utadrettede aktiviteten vil særlig framkomme under dette analysepunktet. Mii áigut kártet sámegiel kursedoaimmaid viidodaga, álggahallikurssiin gitta alit dási kurssiide. Vi vil kartlegge omfanget av den samiskspråklige kursvirksomheten, fra nybegynnerkurs til kurs på høyere nivå. Ja áigut maid kártet oahppomateriálaid ovddideami ja – metodihka. Herunder vil vi også kartlegge utviklingen av undervisningsmateriell og – metodikk. Dasto áigut maid kártet kurssiid ulbmiljoavkkuid ja leat go eará ulbmiljoavkkut dain giellaguovddážiin maid suohkan oamasta dahje Vi vil også main leat earalágan oamastanmállet. kartlegge målgrupper for disse kursene og om det er forskjell på målgrupper dersom språksentrene er kommunalt eid eller har andre eierformer. Maiddái eará doaimmaid giellaguovddážiin sáhttit kártet. Også andre aktiviteter ved språksentrene skal kartlegges. Máŋgga giellaguovddážis leat ovdamearkkadihte eahpeformálalaš deaivvadanbáikkit mánáide, nuoraide ja vuorasolbmuide, dahje leat juogalágan lágideamit eahkediid gos giela hárjehallan lea guovddážis, ovdamearkkadihte duodjeeahkedat. Flere språksentre har for eksempel mer uformelle språklige møteplasser for både barn, ungdom og eldre, eller aktivitetskvelder hvor språket er et bærende element, for eksempel duodjikvelder. Lea buorre ágga bálddastahttit dien lágan doaimmaid guovddáš politihkalaš dokumeanttaiguin, dakkár dokumeanttaiguin nugo Sámedikki dieđáhusaid sámegiela birra: ” Sámegiella lea čáffa ! ” Det kan være relevant å se disse aktivitetene opp mot sentrale politiske dokumenter. Aktuelle (2004), ” Sámegielaid doaibmaplána ” (Bargo ‐ ja searv. dep.. dokumenter vil være Sametingets melding om samisk språk: ” Samisk er tøft ! ” 2009) ja ” Našunála rekrutterenstrategiija sámi alit ohppui ” (Máhttodepartemeanta, 2010), ja maiddái Sámedikki oahpahusdieđáhus (2011). (2004), ” Handlingsplan for samisk språk ” (AID datert 2009) og ” Nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning ” (Kunnskapsdepartementet, 2010), samt Sametingsmelding om opplæring og utdanning (2011). Man muddui leat dat barggut maid giellaguovddážat doaimmahit ja sin rolla dan mielde mii diein dokumeanttain lea biddjon sin bargun ? I hvilken grad er det samsvar mellom språksentrenes faktiske aktiviteter og de oppgavene og rollene disse senterne er gitt i de omtalt i dokumentene ? Giellaguovddážat sáhttet leat iežaset guovllu sámi giella‐ ja kulturguovddážat. Språksentrene kan være samisk‐ språklige og kulturelle ressurskilder i sine virkeområder. Sámegielmáhtu dárbbašit ja ohcet dávjá, ja institušuvnnaid ja organisašuvnnaid gaskkas lea mearkkašanveara gilvu fidnet olbmuid geain lea diekkár gelbbolašvuohta. Samiskspråklig kompetanse er svært etterspurt, og det er en ikke ubetydelig konkurranse mellom institusjoner og organisasjoner om å knytte til seg denne kompetansen. suohkanat atnet giellaguovddážiid ávkin, dan mielde lea go suohkan mii daid oamasta vai lea go earalágan oamastanmálle. Vi forventer å finne en forskjell i hvordan kommunene gjør seg nytte av språksentrene, avhengig av om de er kommunalt eid eller har annen eierform. Mii áigut dán analysas geahččalit čuvget dan man láhkái suohkanat atnet ávkki giellaguovddážiin. I vår analyse vil vi søke å avdekke på hvilken måte kommunene bruker språksentrene som en ressurs. Geavahit go ovdamearkkadihte skuvlaoamasteaddjit / suohkanat daid veahkkin sámegiel oahpaheamis skuvllain/mánáidgárddiin ? Brukes de for eksempel av skoleeiere / kommuner som ressurser i samisk språkopplæring i skolen/barnehager ? Mii áigut maid geahččat man muddui dahje vejolaččat movt giellaguovddážat geavahuvvojit suohkaniid vuođđoskuvlla sámegieloahpahusas, sihke dan leat go sii mielde skuvllas oahpaheamis, vai lea go guovddážiin Vi vil se på hvorvidt og eventuelt hvordan språksentrene inngår i kommunenes grunnskoleopplæring i samisk, både i form av å være tilstede i skolehverdagen, men også i form av kjøp av tjenester som fjernundervisning. Språksentrene vil også Giellaguovddážiid sáhttá maid geavahit jorgalanbargguide ja dulkomii maid suohkan dárbbaša suohkanássiiguin gulahallamis. kunne benyttes til oversettingsarbeid og tolking som kommunen har behov for i sin kommunikasjon med innbyggerne. Giela ja kultuvrra gaskkusteapmi báikkálaš servodagain Formidling av samisk språk og kultur i lokalsamfunnene Eanas guovlluin, ja earenoamážit várra olggobealde guovddáš sámi guovlluid, leat oalle unnán dieđut dahje dokumentašuvdna gávdnamis mat muitalivčče báikkálaš sámi olbmuid ássama ja eallima birra. I de fleste områder, og kanskje særlig utenfor det samiske kjerneområdet, foreligger det relativt lite materiell eller dokumentasjon om den samiske lokalbefolkningens tilstedeværelse og aktiviteter. Sámi suopmaniid dokumenteren, ja maiddái nissonolbmuid ja dievdduid árbevirolaš bargguid Å dokumentere samiske dialekter, herunder begreper knyttet til kvinners og menns tradisjonelle dokumenteren, eatnamiid ja eanariddodagaid geavaheami, báikenamaid, sámi diiddaid ja muitalusaid jna. dokumenteren lea dehálaš oassi giellaguovddážiid bargguin. aktiviteter, til ressurs‐ og naturbruk, stedsnavn, samiske sagn og fortellinger osv., er en betydningsfull del av aktiviteten i mange av språksentrene. Diekkár barggut sáhttet leat oalle guovddášdoaimmat mat čájehit giellaguovddážiid báikkálaš dahje regionála profiilla. Dette er tiltak som kan være sentrale og bidrar til å gi språksentrene sin lokale eller regionale profil. Mii hálidit gávdnat vástádusa čuovvovaš gažaldagaide: Movt gaskkustuvvojit sámiide guoskivaš dieđut mat čohkkejuvvojit báikkálaččat ja olles dan guovllus gos guovddážat doibmet, ja makkár gaskkustanvuohki lea guovddážiin ? Vi ønsker å besvare spørsmål som: hvordan formidles samisk lokalt og regionalt innsamlet kunnskap, og hvilke formidlingstiltak har språksentrene ? Geat leat ulbmiljoavkkut ? Hvem er målgruppene ? maiddái makkár ovttasbargu ja vásáhusaid lonohallat lea giellaguovddážiid gaskkas, ja maid leat oahppan nuppiin. Under dette punktet vil også kontakt med ulike brukergrupper og interessenter lokalt inngå, og også samarbeid og elementer av erfaringsutveksling og læring mellom språksentrene. Analysaid čađačuovvu variábelat Gjennomgående variabler for analysene Buot ovdalis namahuvvon kategoriijain leat sohkabealli ja ahki čađačuovvu variábelat. I alle kategoriene ovenfor vil kjønn og alder være gjennomgående variabler. Mii hálidit gávnnahit leat go fálaldagat, ja organiseren ja lágideapmi heivehuvvon njulgestaga dihto ahkahaččaide dahje sohkabeallái. Vi vil se om tilbudet, samt organiseringen og tilretteleggingen av disse retter seg mot spesifikke aldersgrupper eller kjønn. Ja áigut maid geahččat lea go bargiid ja vejolaččat Vi vil også se på om kjønn og alder hos ansatte og eventuelle styrerepresentanter / styringsgruppe bidrar til å fremme likestilling og aldersbalanse i språksentrenes arbeid. Dán árvvoštallama rámmaid siskkobealde ii leat vejolaš čađahit sierra iskkadeami mii buvttášii ovdan dan man duhtavaččat giellaguovddážiid geavaheaddjit leat guovddáža bargguiguin. Det vil innenfor rammen av denne evalueringen ikke være mulig å gjennomføre en egen undersøkelse av brukertilfredshet blant språksentrenes brukere. geavahit go galget boahtit diehtit man duhtavaččat olbmot leat sin doaimmaiguin, ja movt guovddážat daid dieđuid geavahit ávkin buoridit fálaldagaid. Vi vil derfor begrense analysen av brukertilfredshet til en kartlegging av metoder språksentrene har for å måle brukertilfredshet, og hvordan denne informasjonen brukes for å forbedre tilbudet. Giellaguovddážiid ja Sámedikki gaskasaš gulahallan Kommunikasjonen mellom språksentrene og Sametinget Sámedikkis leat dihto juohkineavttud maid vuođul juolluda sámi giellaguovddážiidda vuođđodoarjaga. Sametinget legger til grunn visse tildelingskriterier for å gi de samiske språksentrene grunntilskudd. Juolludaneavttut bohtet čielgaseappot ovdan 2008:s, dalle go Sámediggi rievdadii doarjjahálddašeami dan guvlui ahte gáibidit bohtosiid maid buorebut sáhttá mihtidit. Tildelingskriteriene kom tydeligere i fokus da Sametinget la om sin tilskuddsforvaltning i 2008, med Gáibiduvvojit jahkásaš raporttat ja maid ahte eavttuid galgá čuovvolit. Det stilles årlige rapporteringskrav og krav om oppfølging i forhold til flere kriterier. Mii dáhttut oažžut ovdan makkár oaidnu giellaguovddážiin leat dieid eavttuide ja gáibádusaide, ja movt dat čuhcet sin gulahallamii Vi ønsker å få kartlagt språksentrenes syn på disse kriteriene og kravene og hvordan disse påvirker kommunikasjonen med Sametinget. Sámediggi lea giellaguovddážiidda ásahan fierpmádaga. Sametinget har opprettet et nettverk mellom språksentrene. Mii hálidit geahččat movt diet fierpmádat lea doaibman diehtojuohkinforumin ja oahpu gazzan báikin guovddážiidda ja maiddái gaskal guovddážiid ja Sámedikki. Vi vil se på hvordan dette nettverket har fungert som forum for informasjonsutveksling og læringsarenaer mellom sentrene og mellom sentrene og Sametinget. Geaidnu viidáseappot Veien videre Giellaguovddážiid analyserema vuođul áigut mii buktit evttohusaid ja árvalit maid sáhtášii bargat vai vuođđodoarjaga geavaheapmi šattašii vel buoret ja eanet ulbmillaš, ja áigut maid buktit ávžžuhusaid eará beliide giellaguovddážiid doaimmain mat sáhttet váikkuhit dasa ahte doaibma jođihuvvo báikkálaš ja guovllu dárbbuid mielde, nugo dat leat ovdanboahtán. På bakgrunn av analysen av språksentrene vil vi komme med forslag til forbedringer som kan føre til bedre og mer målrettet bruk av grunntilskuddet samt andre forhold som kan medvirke til at språksentrenes virksomhet drives i tråd med uttrykte behov lokalt og regionalt. 1.5 Árvvoštallama čađahanmetoda 1.5 Metode for å gjennomføre evalueringen Dát árvvoštallan lea huksejuvvon guovtti váldodiehtogáldui; guoskivaš čálalaš dokumeanttaid geahčadeapmái ja ollu olbmuid jearahallamiidda. Denne evalueringen er gjort på grunnlag av to hovedkilder av data; en gjennomgang av relevante skriftlige dokumenter, samt en rekke personlige intervju. Giellaguovddážat leat sádden midjiide ollu dokumeanttaid. Vi har fått tilsendt en rekke dokumenter fra språksentrene. Dat leat: Dette har vært:  Giellaguovddážiid jahkeraporttat olles áigodahkii (2006‐2010)  Årsrapporter fra språksentrene for hele perioden (2006‐2010)  Ovttasbargošiehtadusat  Samarbeidsavtaler Dasa lassin leat mii beassan geahčadit Sámedikki, fylkasuohkaniid ja muhtun departemeanttaid dokumeanttaid. I tillegg har vi hatt tilgang på dokumenter fra Sametinget, fylkeskommunene, eller ulike departementer  Sámedikki bušeahtat (2006‐2012)  Sametingets budsjett (2006‐2012)  Sámedikki ja fylkasuohkaniid ovttasbargošiehtadusat  Samarbeidsavtaler mellom Sametinget og fylkeskommuner Giellaguovddážiid dokumeanttat leat hui dehálaččat dan oktavuođas ahte čohkket ipmárdusa das maid guovddážat duođai barget, makkár viidodat bargguin lea ja makkár nannendoaimmat sis leat. Dokumentene fra språksentrene har vært en viktig inngangskilde til forståelsen av virksomhetens omfang og satsinger, samt et godt hjelpemiddel til utarbeidelse av intervjuguider til de senere gjennomførte personlige intervjuene. Dat leat maid leamaš ávkkálaš veahkkeneavvun go leat ráhkkanahttán jearahallamiid maid maŋŋil I tillegg til dokumentene har vi lest språksentrenes nettsider og leat čađahan olbmuiguin. Lassin dokumeanttaide leat mii lohkan giellaguovddážiid neahttasiidduid ja leat muđui čuvvon mediain go leamaš sáhka áššiin mat gusket giellaguovddážiidda dahje muhtun guovllu gielladillái. ellers fulgt med i media når det har kommet opp saker med relevans for språksentrene eller språksituasjonen i sitt område. Mii leat buot logi gielleguovddážis čađahan jearahallamiid ođđajagimánu rájes gitta cuoŋománnui 2012. Det er gjennomført intervjuer med alle de ti språksentrene i perioden januar ‐ april 2012. Mii leat ieža fitnan buot báikkiin gos giellaguovddážat leat. Vi har fysisk reist til alle stedene der språksentrene er lokalisert. Juohke báikkis / giellaguovddážis leat mii jearahallan eaŋkilolbmuid ja maiddái joavkkuid main leamaš mielde guovddášolbmot. enkeltintervjuer og gruppeintervju der flere nøkkelpersoner har deltatt. Makkár olbmuid mii leat jearahallan ja makkár doaibma ja rolla sis lei, dat lea rievddadan guovddážis guovddážii. Hvilke personer og deres funksjoner og roller, har variert fra senter til senter. Juohke guovddážis leat ságastallan beaivválaš jođiheddjiin, eanas báikkiin maid eará Vi har ved alle senterne snakket med daglig leder, i de fleste også med andre ansatte. bargiiguin. Daid guovddážiin main lea stivra, leat mii ságastallan stivrajođiheddjiin dahje earáiguin stivrras / stivrenjoavkkus, ja gos leat máŋga oamasteaddji, doppe leat oamasteddjiid ovddasteddjiid jearahallan. Ved de senterne som har styrer, har vi snakket med styreleder eller andre i styret / styringsgruppen, og der ulike eiergrupperinger er representert, har vi intervjuet representanter for eierne. Oamasteaddjit sáhttet leat suohkanat, fylkasuohkanat, sámi organisašuvnnat jnv.. Dette kan være kommunen, fylkeskommunen, samiske organisasjoner osv.. Ja go árvvoštallan guoská jagiide 2006‐2010, de lea Sameforeninger er også intervjuet, primært som en ekstern aktør og potensiell dehálaš oažžut mielde informánttaid geat dál leat njunušposišuvnnain, muhto maiddái sin geat eai šat leat doppe dál barggus, muhto geat dovdet olles dahje muhtun muddui dien áigodaga, ja geain leat leamaš dehálaš virggit / luohttámušdoaimmat dien áigodagas. bruker av språksentrenes tjenester som kan se virksomheten utenfra. Siden evalueringen tar for seg årene 2006‐2010, er det viktig å få med informanter som innehar nøkkelposisjoner i dag, men også de som kanskje ikke er der i dag, men som kjenner hele eller deler av perioden og som har hatt sentrale stillinger / verv i tidsrommet. Jearahallamiid bokte dieđuid čohkken lea hui áddjás bargu, muhto go mii dán árvvoštallama oktavuođas seammás maid leat čohkken dieđuid našuvnnalaš sámi giellaiskkadeapmái (man barggaheaddji maid lea Sámediggi), de lea ge mis leamaš vejolašvuohta muhtun dieđuid čohkket Innsamling av intervjudata er svært tidskrevende, men fordi vi parallelt med denne evalueringen har samlet inn data til den nasjonale samiske språkundersøkelsen (også på oppdrag av Sametinget), har vi hatt mulighet til å foreta en del felles datainnsamling og således fått tid til flere intervjuer og muligens fått mer ut av flere informanter og begrensede reisekostnader enn vi ellers ville fått. Lea váttis dadjat jur juste man galle informántta mis leamaš dahje man galle jearahallama leat čađahan, danin go mis leamaš muhtun hui dehálaš informánttat juohke báikkis / giellaguovddážis, muhto dasa lassin leat maid ollu informánttat geain soaitit jearran dušše ovtta dahje moadde gažaldaga giellaguovddážiid birra, ja danin sis ii leat seamma guovddáš funkšuvdna. Å angi et eksakt antall informanter eller intervjuer er derfor vanskelig, da vi har hatt noen viktige nøkkelinformanter på hvert sted / språksenter, men også en rekke informanter som kanskje bare har Juohke báikkis leat ge dasto jearahallan fått ett eller to spørsmål om språksentrene, og derfor ikke har samme sentrale funksjon. birrasii 3‐4 olbmo, ja muhtun báikkiin maid olles 10 olbmo. Antallet intervjuer på hvert sted kan derfor variere fra 3‐4 til opp mot 10. Váldoinformánttaid jearahallan lea bistán gaskal 1‐1 ž diimmu, ja leat miha oanehit áiggi geavahan hupmat singuin geain ii leat nu guovddáš doaibma. Intervjuene med nøkkelinformanter har vart fra 1‐1 ž time, mens mindre sentrale informanter har snakket med oss noe kortere tid. Moaddása leat jearahallan telefuvnnas, go eai lean báikkis dalle go mii finadeimmet doppe. Et par av intervjuene er foretatt over telefon da informanten ikke var til stede under vårt besøk. Eanas jearahallamat leat báddejuvvon ja maŋŋil čállojuvvon vai dutkit daid besset geavahit. De fleste intervjuene er tatt opp på bånd og senere skrevet ut for bruk av forskerne. Mii leat válljen dan vuoigi ahte áibbas unnán čállit jur sánis sátnái maid min informánttat leat muitalan, ja eat ge geavat namaid, muhto geavahit gal virgenamahusa dahje posišuvnna nugo Vi har i svært begrenset grad valgt å sitere våre informanter, vi har heller ikke brukt navn, men ofte beaivválaš jođiheaddji, stivrajođiheaddji, bargi, suohkaninformánta jnv.. tittel eller posisjon som daglig leder, styreleder, ansatt, kommuneinformant osv.. Ollu dán raportta čohkkejuvvon dieđut leat ge huksejuvvon informánttaid persovnnalaš oainnuide, ja dilálašvuođaid ja doaimmaid ipmárdusaide. Mye av datamaterialet i denne rapporten er altså basert på informanters personlige syn og tolkninger av hendelser og aktiviteter. Min mielas lea dehálaš diekkár dieđuid oažžut ovdan, ja maiddái oažžut ovdan áššiid maidda leat máŋggalágan oainnut. Dasa lassin árvvoštallat mii ieža olbmuid cealkámušaid ja čilgehusaid. Vi har sett det som viktig å formidle dette, men også få frem der det er ulike syn på samme sak, samt å gjøre egne vurderinger av utsagn og tolkninger. Mii leat geahččalan doalahit dutkiid iežaset árvvoštallamiid digaštallanoassái, mii lea juohke giellaguovddáža kapihttala loahpas, ja maiddái loahppakapihttalis. Forskernes egne vurderinger er forsøkt holdt til drøftingsdelen til slutt i hvert språksenterkapittel, samt til det avsluttende kapittelet. Mii leat maid jearahallan muhtumiid Sámedikki hálddahusdásis. Vi har også foretatt intervju med administrativt nivå på Sametinget. Čuovvovaš kapihttaliin áigut mii geahččat dan logi sámi giellaguovddáža historihka ja doaimma. I de følgende kapitlene vil vi gå gjennom historikken og virksomheten til de ti samiske språksentrene. Mii leat válljen juohke giellaguovddáža birra čállit sierra, ja dan mii dahkat kronologalaččat; dat guovddážat mat ovddemus lea ásahuvvon, daid birra čállit ovddemus, ja loahpas daid birra mat maŋemus leat ásahuvvon. Vi har valgt å presentere hvert språksenter for seg, og vi gjør dette kronologisk slik at de senterne som først ble etablert, blir gjennomgått først, mens de nyeste kommer til slutt. Vi har tatt utgangspunkt i en felles mal for hvordan disse data presenteres, men vektleggingen av de ulike Mii leat ráhkadan oktasaš vuogi man mielde ovdanbuktit daid dieđuid maid leat čohkken, muhto guovddážis guovddážii sáhttet leat erohusat das maid leat válljen deattuhit, danin go eai buot oktavuođat leat nu áigeguovdilat dán árvvoštallamii, dahje gáibit seamma vuđolaš guorahallama. elementene kan være noe forskjellig fra senter til senter da ikke alle forhold er like relevante eller krever samme grundighet. Maŋŋel dien čilgehusoasi, de geahččalit oktiigeassit dieđuid sierra kapihttalis, mas analyseret buot logi giellaguovddáža gávdnosiid ovttas. Etter denne gjennomgangen prøver vi å summere opp dataene i et kapittel hvor vi analyserer funnene på tvers av de ti språksentrene. Das geahččalit geassit ovdan erohusaid ja dan mii lea seammalágan, oktasaš hástalusaid ja maiddái mii leat guđege guovddáža earenoamáš dovdomearka. Her prøver vi å trekke ut forskjeller og likheter, felles utfordringer og mer særegne trekk. Ja das mii fas máhccat daid váttisvuođaid ovdandivvumiidda maid guoskkahalaimet álgokapihttalis, ja daid vuođul hábmet loahppaárvvoštallama. Vi vil ta fram igjen problemstillingene som ble løftet i innledningskapittelet, og konkludere i forhold til disse. Loahpas buktit muhtun ávžžuhusaid mat gusket giellaguovddážiid doaimmaide viidáseappot ja earenoamážit dan dáfus movt Sámediggi ja eará berošteaddjit ja ruhtadeaddjit sáhttet bargat dan badjelii vai guovddážat olahit mearriduvvon mihttomeriid. Til slutt vil vi komme med noen anbefalinger om språksentrenes videre virksomhet og i særdeleshet hvordan Sametinget og andre interessenter og finansiører kan bidra til at målene for sentrene blir nådd. 2 Sámi giella ‐ ja kulturguovddáš Porsáŋggus 2 Sámi giella ‐ ja kulturguovddáš ‐ Samisk språk‐ og kultursenteret i Porsanger 2.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui 2.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret Porsáŋggu gielda Finnmárkku fylkkas lea Norgga vuosttaš almmolaš golmma ‐ kultuvrrat suohkan, gos gullo sihke dárogiella, sámegiella ja kveana / suomagiella. Porsanger kommune i Finnmark fylke er Norges første offisielle tre ‐ kulturelle kommune hvor både norsk, samisk og kvensk / finsk høres. Porsáŋggu gielda lei okta dain guđa vuosttaš suohkaniin mat serve Deler av den samiske befolkningen i kommunen har røtter i sámegiela hálddašanguvlui 1992:s. Porsanger kommune var en av de opprinnelig 6 kommunene som kom med i forvaltningsområdet for samisk språk i 1992. Hálddašanguvlui dieđiheapmi dagahii veaháš soahpatmeahttunvuođaid iešguđetlágan berošteddjiid gaskii servodagas, lei vuolláičállinvuostálastin jnv., muhto gielddastivrras lei stuora eanetlohku mii oaivvildii dan ahte gielda galgá searvat. Innmeldelsen var preget av en del gnisninger mellom ulike interesser i samfunnet, underskriftskampanjer osv., men i kommunestyret var det et solid flertall for at kommunen skulle bli med. Dan áiggi servodagas vuhttui ahte sámegiela dillái čuzii guhkes áiggi dáruiduhttin, ja ollu sápmelaččat ledje massán eatnigielas. Den samiske språksituasjonen var på dette tidspunktet preget av lang tids fornorskning, og mange av de med samiske røtter hadde mistet språket. Liikka nagodii sámi morráneapmi maŋŋel Álttá ‐ stuimmiid rievdadit olbmuid oainnu sámegiela ektui, sihke sápmelaččaid gaskkas ja maiddái dáru álbmogis. etter blant annet Alta ‐ aksjonen et skifte i holdninger til det samiske både blant samer selv og den norsktalende befolkningen. Gielddas ledje ge álggos hui stuora hástalusat, go galggai hukset alcces giellagelbbolašvuođa vai duođai nákce šaddat Kommunen stod derfor over en rekke utfordringer med å bygge opp egen språkkompetanse slik at kommunen kunne bli reelt tospråklig. guovttegielalaš gieldan. Ja oalle árrat oidne ge ahte dat ii dáidde dáhpáhuvvat iešalddis, ja gieldda sámegiel konsuleanta lei leamaš Walesis ja oaidnán movt doppe barget nannet walesgiela nubbegiellaoahpahusa. Det ble tidlig klart at dette ikke ville komme av seg selv, og kommunens samiske språkkonsulent hadde vært i Wales og sett hvordan det ble jobbet for å styrke andrespråksopplæringen i walisisk. Ja dasto bargagohte ge dan málle mielde, ja heivehedje dan Porsáŋggu dilálašvuođaide. Denne modellen ble det jobbet videre med, tilpasset forholdene i Porsanger. Sii válde oktavuođa Sámi giellaráđiin, mii liikui sin jurddabohtosii ja dáhtui áinnas ruhtadit sámi giellaguovddáža geahččalanprošeaktan. Samisk språkråd ble kontaktet, likte ideen og var villig til å finansiere et prøveprosjekt med et samisk språksenter. Porsáŋggu sámisearvi ja giellakonsuleanta ledje Porsanger sameforening og språkkonsulenten njunnošis ovddideamen Porsáŋgui giella‐ ja kulturguovddáža, ja giellakonsuleanta lei ge guovddáža vuosttaš beaivválaš jođiheaddji. var den drivende kraft i utviklingen av Porsanger språk‐ og kultursenter, og språkkonsulenten ble den første daglige lederen. Ásaheami dorjo politihkalaš bellodagat ja maiddái gieldda hálddahus. Etableringen hadde god støtte blant ulike partigrupperinger og administrasjonen i kommunen. Die lei ge álgu vuosttaš sámi giellaguovddáža ásaheapmái Norggas, ja Gáivuonas čuovvoledje oalle johtilit seamma málle, ja nu maiddái eará suohkaniin sihke sámegiela hálddašanguovllus ja dan olggobealde. Dette ble begynnelsen på det første samiske språksenteret i Norge, og modellen ble raskt videreført til Kåfjord og etter hvert andre kommuner innafor og utafor språkforvaltningsområdet. Giella ‐ ja kulturguovddáš ásahuvvui Levdnjii muhtun boares vistái mii ovdal lei leamaš Språk‐ og kultursenteret ble lokalisert i Lakselv til et eldre bygg som tidligere var skoleinternat. I dag skuvlainternáhtta. Dál gohčodit dien vistti kurseguovddážin, ja dat lea mánáidskuvlla bálddas. går huset under betegnelsen kurssenteret, og ligger rett ved siden av barneskolen. Latnjadilálašvuohta dagaha ahte ii leat vejolaš máŋga doaimma lágidit oktanaga, ferte earet eará lágidit duodjekurssiid ja biebmoráhkadankurssiid eará oahppolanjain. Lokalet har en del begrensninger i forhold til mulighet for å kjøre flere aktiviteter samtidig, bla må kurs innen duodji / sløyd og matlaging foregå i andre undervisningslokaler. Lanjat gullet gildii, ja dat leat hui guovddážis dan dáfus ahte leat lahka skuvlla, muhto eai leat gal giliguovddážis oidnosis. Lokalene er kommunalt eid, og sentrale i forhold til skolen, men ikke så synlige i sentrumsbildet. Guovddáža lahkosis eai leat eará sámi institušuvnnat. Senteret har ingen andre samiske institusjonen i sin nærhet. Muhto suohkanis lea gal mearrasámi gelbbolašvuođaguovddáš, mii lea Siskkit Billavuonas. nærmere bestemt i bygda Indre Billefjord. 2.2 Organiserenmálle válljen 2.2 Valg av organisasjonsform Dalle go álggahišgohte Porsáŋggu giella ‐ ja kulturguovddáža, de árvvoštalle máŋggalágan organisatuvrralaš čovdosiid, sihke vuođđudusmálle ja oasussearvvi. Da Porsanger språk‐ og kultursenteret var under etablering, ble ulike organisatoriske løsninger diskutert, både stiftelse og aksjeselskap. Muhto guovddáš šattai gildii gullevaš vuođđudus. Ledje earet eará rehkedollui guoskivaš teknihkalaš sivat dasa manne gávnnahedje álkimussan bidjat guovddáža gieldda vuollásaš doaibman. Det endte likevel som en kommunal stiftelse, og dette hadde blant annet regnskapstekniske årsaker som gjorde det praktisk å legge senteret under kommunen. Guovddážii nammaduvvui sierra stivra maid gielddastivra vállje njealji jahkái ain hávális. Det ble etablert et eget styre oppnevnt av kommunestyret som ble valgt for fire år av stivra, ja speadjalastá gielddastivrra politihkalaš ovttastumi. gangen. Styret er altså politisk oppnevnt, og gjenspeiler den politiske sammensetningen i kommunestyret. Stivrras leat 5 lahtu, ja čállin lea gieldda giellakonsuleanta. Styret har vært på 5 personer, og sekretær er kommunens språkkonsulent. Porsáŋggu gielddas lea virgáibidjanváldi ja bargoaddiovddasvástádus guovddáža bargiide, ja dat gullá gieldda hálddašanossodaga vuollái. Porsanger kommune har ansettelsesmyndighet og arbeidsgiveransvar overfor senterets ansatte, og det er underlagt administrasjonsavdelingen i kommunen. Organiserenmálle lea leamaš rievddakeahttá álggaheami rájes, ja informánttaid mielas dat doaibmá bures. Organisasjonsformen har ligget fast helt siden opprettelsen, og informantene sier det har fungert greit. Lea lagas fágalaš ja hálddahusdásis ovttasbargu gaskal guovddáža beaivválaš jođiheaddji ja gieldda giellakonsuleantta. Det er et nært faglig og administrativt samarbeid mellom senterets daglige leder og kommunens språkkonsulent. Bargiin ja giellakonsuleanttas leat mánnosaččat fásta čoahkkimat hálddahushoavddain. De ansatte og språkkonsulenten har faste månedlige møter med administrasjonssjefen. 2.3 Giella ‐ ja kulturguovddáža doaibma 2.3 Språk‐ og kultursenterets virksomhet Dalle go guovddáš ásahuvvui 1994:s, de galge guovddážis leat golbma váldocakki mat dan doaimma galge doalahit badjin; ásahit giellabáikkiid mánáide ja nuoraide, doallat kurssiid gieldda bargiide ja Da senteret startet opp i 1994 var det tre hovedpilarer virksomheten ble bygget rundt; skape språkarenaer for barn og unge, kurse kommunalt ansatte, samt skape kulturforståelse i hele bargat oažžut buoret kulturáddejumi olles álbmogii. befolkningen. Giellaguovddáža ulbmilat leat čađat leamaš hui lahka dan višuvnna mii Porsáŋggu gielddas lea go dáhttu leat máŋggagielat ja máŋggakultuvrrat gielda, gos sámegielas lea lunddolaš sadji. Språksenterets målsetninger har vært sterkt knyttet opp mot kommunens visjon om Porsanger kommune som en flerspråklig og flerkulturell kommune hvor samisk er en naturlig del av dette. Giellaguovddáš lea hui nannosit bargan dan badjelii ahte galgá nákcet fállat gildii giella ‐ ja kulturgelbbolašvuođa maid dat dárbbaša, ja man áigumuš lea ahte sámegielagat galget sáhttit váldit oktavuođa eatnigillii ja oažžut dan gilli veahki buot gieldda ossodagain. Språksenteret har hatt et stort fokus på å serve kommunens behov for språk‐ og kulturkompetanse, og hvor målet har vært at samiske brukere skal kunne henvende seg og bli betjent på sitt morsmål ved alle kommunens avdelinger. Gieldda bargit ožžot virgelobi bálkkáin čuovvut sámegielkurssiid, ja jahkásaččat lágiduvvojit fáddábeaivvit guovddážis gos ossodagaide fállojuvvo kulturgelbbolašvuohta. Kommunalt ansatte skal få permisjon med lønn for å delta på språkkurs, og årlig arrangeres tematiske dag på senteret hvor de ulike avdelingene får tilbud i kulturkunnskap. Gielda lea Kommunen har foretatt jevnlige kartlegginger av ansattes samisk ‐ kompetanse, og jámma kárten bargiid sámegielmáhtu, ja dárbbut čállojujvvojit gieldda giellaplánii mii lea dehálaš reaidu go galget mearridit makkár doaimmat giellaguovddážis galget leat. behovene kanaliseres inn i den kommunale språkplanen som igjen er et viktig styringsinstrument for igangsetting av tiltak hos språksenterets. Guovddáš lágida juohke jagi álgo ‐ ja joatkkakurssiid sámegielas dárogielat rávisolbmuide. Senteret har årlig kjørt samisk nybegynner‐ og videregående opplæring for norsktalende voksne. Kursset leat lágiduvvon iešguđet dásis ja áiggi; álgokurse I‐ 130 diimmu, joatkkakurse II ‐ 80 d ja joatkkakurse III ‐ 84 d. «Álguš kurse lea lágiduvvon okte vahkus beaivet. Disse har gjerne vært delt opp i ulike bolker; nybegynnerkurs I‐ 130 t, videregående kurs II ‐ 80 t og videregående kurs III ‐ 84 t. Kurset «Algoš, og vært kjørt en dag i uka på dagtid. Oasseválddit leat ožžon kurseduođaštusa, muhto sis ii leamaš gelbbolašvuohta čađahit eksámena mii addá lohkangelbbolašvuođa. Deltakerne har fått kursbevis, men har ikke hatt mulighet til å ta eksamen med kompetansegivende poeng. Dasa lassin I tillegg er leat sii lágidan hupman ‐ lohkan ‐ ja čállinkurssiid sámegielas rávisolbmuide geat máhttet veaháš sámegiela ovdalaččas ja áiggoše oahppat geavahit giela viššaleappot. det kjørt samisk tale‐ lese‐ og skrivekurs for voksne som kan en del fra før og vil bruke språket aktivt. Dan kursses oahpahit giela muhtunlágan bargguid bokte. På dette kurset er språkopplæringen ofte blitt kombinert med andre aktiviteter. Guovddáš lea vásihan ahte ii leat šat nu stuora beroštupmi dieid kurssiide. Senteret har opplevd at etterspørselen etter disse kursene har vært synkende. Sámedikki 5‐jagi rávisolbmuidoahppoprográmma olis lea giellaguovddáš 2010 rájes lágidan guovttelágan kurssiid; čállinkursse sidjiide geain lea sámegiella eatnigiellan, ja SAAL ‐ kurse álgooahpahussan sidjiide geat eai máhte sámegiela. Innenfor Sametingets 5‐årige voksenopplæringsprogram har språksenteret fra 2010 gjennomført to typer kurs; skrivekurs i samisk for de som har samisk som morsmål, og SAAL ‐ kurs som begynneropplæring for ikke ‐ samisktalende. SAAL ‐ kursset leat boahtán ovdalaš kurssiid SAAL ‐ kursene har erstattet de tidligere kursene, og skiller seg fra disse ved at de er sadjái, ja leat earaláganat dan dáfus ahte dat addet gelbbolašvuođa. kompetansegivende. Oasseválddiin ferte leat lohkangelbbolašvuohta ja sii galget dieđihit studeantan Sámi allaskuvlii vai ožžot oahppočuoggáid. Deltakerne må ha studiekompetanse og melde seg opp som studenter ved Samisk høgskole for å få de studiepoeng. Lea leamaš stuora beroštupmi kurssiide mat addet gelbbolašvuođa, ja informánttaid mielas lea guhkes lávki ovddos go olbmuide addojuvvo vejolašvuohta čađahit eksámena. Interessen for de kompetansegivende kursene har vært stor, og informantene ser det som et stort fremskritt at det gis mulighet for å ta eksamen. Formálalaččat galgá leat vejolaš álgit lohkat sámegiela lohkanbadjeoahppun Sámi allaskuvllas go lea čađahan SAAL II, muhto oasseválddit leat sávvan viidásit fálaldaga Porsáŋggus, danin go ballet ahte dáidá šaddat beare Formelt skal det være mulig å starte på semesteremne i samisk ved Samisk høgskole etter SAAL II, men deltakerne har ønsket et videre tilbud i Porsanger da spranget over til semesteremne kan bli for tøft. Kommuneinformanter trekker fram at flere kommunalt og statlig ansatte har bygget opp sin váttis čuovvut lohkanbadjeoahpu. Gielddainformánttat muitalit ahte ollu bargit gieldda ja stáhta ásahusain leat huksen iežaset gelbbolašvuođa sámegielas cehkiid mielde go leat čuvvon kurssiid, ja sii buktet ge dan gelbbolašvuođa bargosadjái. samiskkompetanse steg for steg gjennom kursene, og tar denne med seg tilbake i arbeidet. Leat giellaguovddáža bargit geat lágidit dieid kurssiid, ja sii geavahit ovdalaš kurssiid oahpponeavvuid. Kursene kjøres av språksentrets egne folk som bruker kompendier basert på tidligere kurs. Daid lea Sámi allaskuvla, mii maid bagadallá oahpaheddjiid, dohkkehan oahpponeavvun. Disse er blitt godkjent som læremidler av Samisk høgskole som også veileder lærerne. Leat válljen lágidit kurssiid intensiivakursen ovtta vahku mánus, beaivet, danin go diet málle heive buoremusat sidjiide geat galget oažžut virgelobi barggus. Det er valgt å kjøre kursene en uke intensivt på dagtid i måneden, da dette er det letteste å tilpasse i forhold til de som skal ha permisjon fra jobb. Maŋemus jagiid lea guovddáš nannen doaimmaid mat leat mánáid ja nuoraid váste, ja 2010:s ráhkaduvvui sierra plána dien ulbmiljovkui. De siste årene har senteret styrket satsingen mot barn og unge, og i 2010 ble det laget en egen plan Ovtta bargis leat ge mánát ja nuorat váldobargun. En av de ansatte har også barn og unge som sitt hovedområde. Giellaguovddáš lea ráhkadan ollu fálaldagaid maid skuvllat ja mánáidgárddit sáhttet bidjat iežaset doaibmaplánaide. Språksenteret har utarbeidet en rekke tilbud som skoler og barnehager kan legge inn i sin virksomhetsplan. Dat leat dakkár doaimmat nugo musihkka, lávlun‐ ja muitalusbottut, málesteapmi ja duddjon. Dette har vært tiltak som musikk, sang‐ og eventyrstund, matlaging og duodji. Oassi diein doaimmain lágiduvvojit árbedieđu oahpaheapmin boarrasit buolvvas nuorat buolvvaide. En del av dette har vært lagt opp som overføring av tradisjonell kunnskap fra eldre til yngre. Guovddáš lea maid ráhkadan oahpponávdnasiid ráđđálaga skuvlla Senteret har også utarbeidet undervisningsmateriale i samarbeid med samisklærere på skolene. sámegieloahpaheddjiiguin. kalenderen. Sáhttá fuolastuvvat dan dihte go sámegielat mánáidlohku skuvllas njiedjá (2011:s lei 26 % sámegiella, muhto 2006 lohku lei 37 % ja giellaguovddáš hálidivččii ge váikkuhit dasa ahte ásahuvvoše arenat daid mánáide ja vikkašii movttiidahttit váhnemiid válljet sámegiela mánáidasaset. Det er bekymringsfullt at antallet barn med samisk i skolen går ned (i 2011 hadde 26 % samisk, mens tallet var 37 % i 2006), og språksenteret ønsker å bidra til å skape arenaer for disse barna og oppmuntre foreldre til å velge samisk for sine barn. Earet eará lágiduvvo aktivitehtabeaivi mánáide ja váhnemiidda. Blant annet blir det arrangert aktivitetsdag for barn og foreldre. Lágideamit mat leat muđui gielddaássit várás leat dakkárat go ovdamearkkadihte Sámi álbmotbeaivvi Av arrangementer som er rettet mot befolkningen generelt, kan nevnes gjennomføringen av Samefolkets dag og kulturmåneden hvor senteret har en rekke arrangement for barn, unge, og voksne. lágideapmi ja kulturmánnu; goas guovddážis leat ollu lágideamit mánáide, nuoraide ja rávisolbmuide. Jámma lágidit maid giellakáfeja, juovlaloahpaheami vuorrasiidda, duodječájáhusaid ja bádjebargguid. verksted. Gjennomføring av slike aktiviteter byr på en del utfordringer med lokalene som ikke er tilpasset behov for større plass til duodji, og i alle år har det vært spilt inn ønsker om nye lokaler som kan brukes som et samisk hus. Diekkár doaimmaid lágideamit leat hástaleaddjit danin go lanjat eai leat dan meare viidát ahte heivejit duddjomiidda, ja juohke jagi leat ovddidan sávaldaga ahte galggaše oažžut ođđa lanjaid mat sáhtáše šaddat sámi viessun. Kommunen har bedt språksenteret se på ulike løsningsforslag, men ser for seg at en slik større samlingsplass må være et helhetlig hus hvor også det kvenske / finske er en del. Gielda lea bivdán giellaguovddáža smiehttat iešguđetlágan čovdosiid, muhto gieldda oaivila mielde diekkár stuorát čoahkkebáiki fertešii leat dakkár viessu gos maiddái Senteret har også jobbet med dokumentasjonsarbeid, og her kan nevnes et fellesprosjekt om samiske ord og termer med kommuner i Avjovare urfolksregion, bygget opp en utstilling med Mari kveana / suomagieldoaimmat leat oassin. Boines priser, det er samlet inn samiske stedsnavn, og utarbeidet en årlige Porsangerkalenderen. Giella ‐ ja kulturguovddáš bargá eanemusat Porsáŋggu gielddas. Språk‐ og kultursentret har konsentrert sin virksomhet til Porsanger kommune. Vaikko ránnjásuohkaniin eai leat ge sierra giellakursset, de ii leamaš áigeguovdil lágidit kurssiid doppe. Selv om flere av nabokommunene ikke har eget språksenter, har det ikke vært aktuelt å kjøre kurs der. suohkaniin kurseoasseválddit geat leat boahtán Levdnjii kursii, sihke Kárášjogas ja miehtá Fálesnuori, Hámmárfeasttas, Ávanuoris ja Nordkáhpas. Det har likevel vært en del deltakere fra andre kommuner som har reist inn til Lakselv, både innafor fra Karasjok og utover fra Kvalsund, Hammerfest, Havøysund og Nordkapp. Giellaguovddáš lea maid bargan dan badjelii ahte lágidit kurssiid beaivet (earret ovtta giellakursse mii lágiduvvui muhtun jagiid dás ovdal eahkeskursen Billavuonas). Språksenteret har også satset på at virksomheten skal foregå på dagtid (unntaket er et språkkurs som for et par år siden ble kjørt i Muhto livččii váttis lágidit kurssiid beaivet ránnjásuohkaniin mat eai leat mielde sámegiela hálddašanguovllus, danin go daid suohkaniid bargiin ii leat riekti oažžut virgelobi bálkkáin. Billefjord på kveldstid). Kursvirksomhet i nabokommuner som ikke er med i språkforvaltningsområdet, vil være vanskelig å kjøre på dagtid da deltakere ikke har rett på fri med lønn. Danin gáibidivčče ge diekkár olggobeale gieldda doaimmat earálágan lágideami ja stuorát heivehanmuni bargoáiggi dáfus. En slik aktivitet utenfor kommunen, vil derfor kreve en større fleksibilitet i forhold til arbeidstid. Maŋemus áiggi lea gielda formaliseren gieldda ja guovddáža oktavuođa, dakko bokte ahte ovddasvástádusa juohkin galgá leat čielgaseabbo, sii leat bargan virgeinstruksaiguin ja oččodan čielgasit njuolggadusaid bargiide, ja maiddái ásahan nannosit čoahkkinstruktuvrra. I den siste tiden har kommunen tatt noen grep i forhold til formalisering av kontakten mellom kommune og senter ved å få avklare ansvarsforhold, jobbe med stillingsinstruks og få klarere retningslinjer for de ansatte, samt etablere en fastere møtestruktur. Det er jobbet med å gå gjennom Sii leat suokkardan guovddáža doaimmaid vai buorebut sáhtáše geavahit dan gelbbolašvuođa gieldda doaimmas. senterets virksomhet og bedre kunne utnytte dets kompetanse inn i den kommunale virksomheten. Informánttat geat ovdadstit oamasteddjiid lohket ahte giellaguovddáža vejolašvuođat eai leat doarvái bures geavahuvvon ávkin, eai ge buot etáhtat leat seamma čeahpit čilget iežaset dárbbuid. Informanter på eiersiden ser at språksenterets potensial ikke er tilstrekkelig utnyttet, og at ikke alle etater er like flinke til definere sine behov. Lea nammaduvvon bargojoavku mas leat mielde áirasat juohke etáhtas, ja sii galget geahčadit hástalusaid ja vejolašvuođaid movt sáhtášii nannet etáhtaid ja ossodagaid gelbbolašvuođa sámegielas ja kultuvrras. Det er opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra alle etater som skal gå gjennom utfordringene og mulighetene i forhold til å styrke etatene og avdelingenes kompetanse på samisk språk og kultur. Okta sivvan dasa manne dát bargu álggahuvvui, lea go Sámediggi rievdadii guovttegielatvuođadoarjagiid juohkineavttuid, ja gáibida dál ahte ovddidanoassi galgá buorebut deattuhuvvot ja duođaštuvvot. En av grunnene til dette arbeidet er Sametingets omlegging av kriterier for tildeling av tospråklighetsmidler, hvor utviklingsbiten i sterkere grad må vektlegges og dokumenteres. Eará siva dasa gávdnat mii go geahčadit giellakonsuleantta ja giellaguovddáža bargojuohkima, mas oaidná ahte sáhttá leat áigeguovdil sirdit muhtun bargguid En annen årsak finner vi i gjennomgangen av guovddážii. oppgavefordelingen mellom språkkonsulenten og språksenteret hvor det kan være aktuelt å overføre noen oppgaver. Leat bargamin oažžut ođđa jorgaleaddji / dulkavirggi, ja ságastallojuvvo galggašii go dan virggi bidjat giellaguovddážii vai ráđđevissui seamma báikái gos dál juo lea giellakonsuleanta. Det jobbes også med å opprette en ny stilling som oversetter / tolk, og det diskuteres om denne skal legges under språksenteret eller på rådhuset sammen med språkkonsulenten. Ulbmil lea oažžut giellaguovddáža veaháš eanet oidnosii sihke gieldda bargiide ja maiddái muđui gielddas. Målet er at språksenteret skal bli mer synlig både for de ansatte i kommunen, men også utad i befolkningen. Soaitá leat dárbu johtit gielddas ja muitalit giellaguovddáža birra, oaivvilda gielddainformánta. Kanskje er det også behov for å drive mer oppsøkende virksomhet, mener kommuneinformanten. 2.4 Bargiid fidnen 2.4 Rekruttering Guovddážis leat maŋemus jagiid leamaš golbma bargi fásta virggiin. Senteret har de siste årene har hatt tre fast ansatte. Guovttes sis leat leamaš barggus 2006 rájes, nu ahte bargiiddilli gal lea leamaš stáđis. To av disse har vært med siden 2006, så bemanningssituasjonen har vært ganske stabil. Maŋemus virgi mii ásahuvvui, lea vásedin dan váste ahte galgá bargat mánáiguin ja nuoraiguin. Den siste stillingen har vært spesielt knyttet til arbeid rettet mot barn og unge. Muhto áiggiid čađa lea leamaš váttis gávdnat bargiid, earenoamážit gávdnat kurseoahpaheddjiid geain lea formálalaš gelbbolašvuohta oahpahit giellakurssiin. Opp gjennom tidene har det vært vanskelig å rekruttere, særlig å få tak i kurslærere som er formelt kvalifisert til å undervise på språkkursene. muhto ii buot áiggiid leat sámegieloahppu allaskuvladásis. Flere av de ansatte har derfor vært innflyttere fra indre strøk med samisk som morsmål, men ikke nødvendigvis med samiskkompetanse på høgskolenivå. Guovddáš lea ásahan ovttasbarggu ollu olggobeale olbmuiguin geaid bivdá boahtit doallat kurssiid ja lágidemiid. Senteret har knyttet til seg en rekke eksterne folk som engasjeres i kurs og aktiviteter på timebasis. Das sáhttá leat sáhka gaskal 15 ja 20 olbmos juohke jagi. Dette kan dreie seg om 15‐20 personer årlig. Ollugat sis leat vuorasolbmot geain lea árbemáhttu maid fievrredit nuorat bulvii. Mange av disse er eldre folk som bidrar med overføring av tradisjonell kunnskap. 2.5 Doaimma ruhtadeapmi 2.5 Finansiering av virksomheten Álggu rájes gitta 2001 rádjái ruhtadii guovddáš doaimmas jahkásaš prošeaktaruđaiguin. Fra opprettelsen og fram til 2001 ble senteret drevet med årlige prosjektmidler. Dan áigodaga gohčodit gierdavašvuođa geahččaladdan áigodahkan, danin go ruhtadeapmi maid ožžo Sámi giellaráđis lei eahpesihkar. Perioden blir omtalt som en stor utholdenhetsprøve med usikkerhet rundt finansieringen fra Samisk språkråd. Ja dasto 2001 rájes go Sámediggi ásahii fásta vuođđodoarjaga, de šattai álkit ovddosguvlui smiehttat doaimma, sihke plánen ja doaimmaid čađaheapmi šattai geahppaseabbo. Fra 2001 da grunntilskuddet ble formalisert gjennom Sametinget, har finansieringen vært mer forutsigbar, og det har vært enklere å både planlegge og gjennomføre tiltakene. Giella ‐ ja kulturguovddáža eará deháleamos dienas leat gieldda jođihandoarjagat, ja smávva doarjja Finnmárkku fylkasuohkanis. Språk‐ og kultursenteret har kommunale driftsmidler som sin viktigste inntektskilde, samt et lite tilskudd fra Finnmark fylkeskommune. Giellaguovddážis ii leat dat áddejupmi ahte fylkasuohkan Språksenteret oppfatter ikke at det ligger noe ønske eller krav fra fylkeskommunens side at språksenteret skal satse regionalt. Sii leat gal almmatge duollet dálle fállan oahpu fylkasuohkana joatkkaskuvlla ohppiide, dat skuvla lea Leavnnjas. fylkeskommunale videregående skolen i Lakselv. Guovddáš lea válljen doaimmaid jođihit dábálaš jođihanbušeahta siskkobealde (sullii 3 mill.. 2012), maid duot ovdalis namuhuvvon golbma váldoruhtadeaddji ruhtadit. Senteret i Porsanger har valgt å legge virksomheten innenfor ordinært driftsbudsjett (ca. 3 millioner i 2012) med de tre over nevnte finansiørene. Ovdal lea guovddáš ožžon prošeaktadoarjaga Sámedikkis, earet eará mánáid filbmaprošektii ja sámi báikenammaprošektii Porsáŋggus. Tidligere har senteret fått noe prosjektstøtte fra Sametinget, bla til filmprosjekt for barn og samiske stedsnavn i Porsanger. Muhto maŋemus jagiid ii leat leamaš doarjja oažžumis, sii eai ovdamearkkadihte ožžon doarjaga digitála oahpponeavvuid De senere år har de ikke vært like heldige, og har fått avslag på prosjekt om utvikling av digitale læremidler. ovddidanbargui. Informánttat muitalit ahte dábálaš bušeahta siskkobealde sii gal sáhttet čađahit eanas daid doaimmaid maid hálidit, muhto áigot gal ain boahtteáiggis geahččalit ohcat prošeaktadoarjagiid Sámedikkis. Informantene mener de kan få til det meste de ønsker innenfor ordinært budsjett, men vil nok prøve å søke Sametingets prosjektmidler også i fremtiden. Det kan i Informánttaid mielas sáhttá leat oalle gáibideaddji oažžut iežaset nannendoaimmaid oktiidávistit Sámedikki jahkásaš vuoruhemiiguin. følge informantene være en utfordring å få satsingene til å harmonere med Sametingets årlige prioriteringer. 2.6 Doaimma ulbmil ja beaktu 2.6 Mål og effekter at virksomheten Porsáŋgu lei ovddasmanni danin go lei vuosttaš gielda mii ásahii sámi giellaguovddáža, ja dáiddii lean mielde hábmemin ollu eará gielddaid giellaguovddážiid ásahemiid. Som det første samiske språksenteret var Porsanger en pioner som kom til å prege utviklingen av språksentre i mange andre kommuner. Informanter mener at mye har forandret seg i kommunen Informánttat oaivvildit ahte gielddas lea ollu rievdan dan rájes giellaguovddáš ásahuvvui. etter at språksenteret ble opprettet. Ovdal lei skuvla áidna báiki gos sámegiella gullostalai, dál gullo dat giella ollu eará báikkiin; gávppis, kafeain ja ráđđeviesus. Den gang var skolen det eneste stedet en kunne høre samisk, nå høres språket i mange andre sammenhenger; på butikken, kafeen og rådhuset. Giellakurssiid bokte leat máŋggas ožžon oahpu sámegielas dahje leat beassan ealáskahttit giela maid leat massán. Gjennom språkkurs har flere fått kunnskap i samisk eller revitalisert et mistet språk. Guovddáža doaimmaid váikkuhussan namuhit maid ahte olbmuide lea šaddan nannosit Styrket tilhørigheten til det samiske blir også trukket fram som en effekt av senterets virksomhet. Guovddáš láve čađahit árvvoštallama maŋŋel giellakurssiid. Senteret bruker å ha en evaluering ved slutten av språkkursene. Muhto árvvoštallamiid bohtosat ja ávki ii leat systematiserejuvvon, ja bargiid mielas livččii gal dárbu ráhkadit heivehuvvon skovi dien doibmii. Denne kunnskapen er imidlertid ikke systematisert, og det kunne nok i følge de ansatte være behov for å utarbeide et mer tilpasset Muhto dáidá leat oalle váttis iskat man duhtavaččat mánát leat doaimmaiguin mat leat vásedin sin várás. skjema. Det vil imidlertid være mer problematisk å måle brukertilfredshet i forhold til tiltak rettet mot barn. 2008 jahkeraporttas leat oanehaččat namuhan makkár oainnuid oasseválddit leat buktán ja movt leat árvvoštallan doaimmaid. I årsrapportene fra 2008 er det en kort omtale av deltakernes tilbakemeldinger og vurderinger av aktiviteten. Guovddáš geahččala vuhtiiváldit sávaldagaid maid ožžot olbmuin. Senteret prøver å ta hensyn til de innspillene som kommer. 2009 raporttas lea guovddáš meroštallan iežas doaimmaid viidodaga dan mielde man ollu oasseválddit leat čuvvon guđege fálaldaga. Fra 2009 er omfanget av senterets aktiviteter kvantifisert med antall deltakere på de ulike tiltakene. Ollu mánát leat leamaš mielde lágidemiin mat leat mánáidgárddiid ja skuvllaid várás, ja dat lasiha ge ollislaš logu. Mange deltakere på aktiviteter rettet mot barnehage og skole er med på å trekke antallet opp. 2008 raporttas lea guovddáš ieš árvvoštallan vássán jagi doaimmaid. Fra 2008 kan vi lese om senterets egen vurdering av rapporteringsårets aktiviteter. Das leat vuđolaččat čilgen bargguid maid leat ollašuhttán, ja go eai leat čađahan doaimma plána mielde, de leat čilgen manne dat ii leat dahkkon. gjennomgang av hva en har fått til, og der en ikke har gjennomført tiltak som planlagt, er det gitt forklaringer på hvorfor. Dásseárvu lea bures čilgejuvvon giellaguovddáža 2008 jahkedieđáhusain. Likestillingsperspektivet er godt behandlet i språksenterets årsmeldinger fra 2008. Doaimmaid plánemis gal eai deattut dan earenoamážit, muhto maŋŋil sáhttá oaidnit ahte muhtun fálaldagat gesset eanas nissonolbmuid. Det legges ikke spesielt vekt på dette ved planleggingen av aktiviteter, men en kan i etterkant se at det en del tilbud hovedsakelig tiltrekker seg kvinner. Bargit gal áinnas dáhtoše fállat garra duojis kurssiid, mat čohkkeše eanet dievdduid, muhto dan eai sáhte dahkat go guovddážis eai leat lanjat gos sáhttá bargat garra dujiin. Dásseárvu De ansatte skulle gjerne tilby kurs i hard duodji, hvor det nok kunne rekrutteres flere menn, men det er i dag ikke mulig med de lokalene senteret har. namuhuvvo maid jahkedieđáhusain go guoská bargiide ja stivrii. Likestillingsperspektivet omtales også i årsmeldingene i forhold til ansatte og styret. Bargit mat bálkáhuvvojit diimmuid mielde bargin, leat eanas nissonolbmot, muđui gal leat nissonolbmot ja dievddut oalle dássálaga. Blant de timebetalte ansatte er det en stor overvekt av kvinner, ellers er kjønnsbalansen god. 2.7 Árvvoštallan 2.7 Vurdering Porsáŋgu lea earenoamáš dan dáfus ahte dohko ásahuvvui vuosttaš sámi giellaguovddáš olles riikkas, ja danin das lea maid earenoamáš sadji ja mearkkašupmi daidda geat čuvvo maŋis. Mii árvvoštallat Som det første samiske språksenteret i landet, har Porsanger en spesiell plass og betydning for de som skulle komme etterpå. ahte giellaguovddáža ásaheapmi ja badjel 18 jagi doaibma lea váikkuhan ahte leat šaddan buoret gierdavašvuohta sámiide Porsáŋggus, ja ii oktage dárbbaš šat čiegadit iežas sámi ruohttasiid. Vi vurderer at språksenterets etablering og virksomhet over 18 år har Nuorrageardi dáhttu maid mielas oahppat eambbo sámivuođa birra, ja danin lea ge hui ávkkálaš dat maid maŋemus jagiid leat dahkan guovddážis, go leat nannen doaimmaid mat leat mánáid ja nuoraid várás. skapt en større aksept for det samiske i Porsanger, og det er ingen som lenger behøver å skjule sine samiske røtter. Unge folk er også nysgjerrige på det samiske, og de siste årenes satsing på tiltak rettet mot barn og unge har vært berettiget. Dehálaš hástalus giellaguovddážii boahtteáiggis lea doarjut sámegieloahpahusa mánáidgárddis ja skuvllas, sihke danin vai oahppit eai heaitte sámegielain, ja maiddái danin vai váhnemat movttáskit válljet sámegieloahpahusa iežaset mánáide. En viktig utfordring for språksenteret framover blir å støtte opp om samiskopplæring i barnehage og skole, både for å hindre frafall og stimulere flere foreldre til å velge samisk opplæring for sine barn. Guovddáža giellakursset leat ožžon alit árvvu danin go addet gelbbolašvuođačuoggáid, ja go leat nagodan háhkat oasseválddiide gelbbolašvuođa maid sii geavahit iežaset bargguin. status og fått deltakere som bruker kompetansen i sitt arbeid. Liikká orro guovddáš dego bisánan ovttasadjái, ii ge oro olaheamen ođđa geavaheddjiid, ja orro dárbbašeamen šaddat eanet aktiivan, olggosguvlui doaibmi ásahussan mii buorebut oainnusindahká fálaldagaidis servodagas, olggobealde guovddáža lanjaid. Senteret ser likevel ut til å ha stagnert litt i forhold til å nå ut mot nye brukergrupper, og har nok behov for en mer aktiv, utadrettet virksomhet som gjør tilbudene mer synlige i samfunnet, også utenfor senterets lokaliteter. Gielda mii oamasta guovddáža lea gal bargan juoidá dan hárrái ahte geavahit buorebut gelbbolašvuođa mii giellaguovddážis lea, ja vai sihkkarastá ahte buot Kommunen har som eier tatt noen nye grep for å bedre kunne utnytte den kunnskapen som finnes i språksenteret, og sikre at alle kommunale avdelinger har kunnskap om tilbudene og kan definere sine behov inn til språksenteret. ossodagat gielddas dihtet makkár fálaldagat gávdnojit ja máhttet čilget iežaset dárbbuid giellaguovddážii. Det er også verdt å merke seg at språksenteret ikke har en regional aktivitet utenfor Porsanger Sáhttá mearkkašit ahte giellaguovddážis eai leat doaimmat viidábut go Porsáŋggu gielddas, vaikko vel leat ge máŋga ránnjágieldda gos váilot giellaguovddážat ja gos ii leat diekkár fálaldat. kommune. Dette på tross av at flere nabokommuner mangler språksentre og ikke har et slikt tilbud. Ránnjágielddain bohtet oasseválddit kurssiide mat lágiduvvojit Porsáŋggus. Kurs som tilbys i Porsanger har deltakere fra nabokommunene som reiser inn. Diekkár searvama sáhttá aŋkke goahcat dat go kursset lágiduvvojit beaivet. At tilbudene kjøres på dagtid, kan imidlertid begrense en slik deltakelse. ahte sáhtášii fállat kussiid maiddái eahkes ja maiddái eará báikkiin go Leavnnjas. De soaittáše olahit ođđa joavkkuid ja vejolaččat maid ođđa geavaheddjiid. Vi vurderer at en større fleksibilitet både i forhold til tilbud på kveldstid og kurs på andre steder utenfor Lakselv, kan tiltrekke seg andre brukergrupper og kanskje flere brukere. 3.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui 3.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret Gáivuona suohkanis Romssas lea guhkes áiggi mearrasámi árbevirolaš ássan, muhto kultuvra ja giella lei jávkagoahtán, ja maŋŋel soađi eai lean gallis geat hupme sámegiela beaivválaččat. Kåfjord kommune i Troms har lange tradisjoner med sjøsamisk bosetning, men kulturen og språket var i ferd med å forsvinne, og etter krigen var det få som brukte språket til daglig. Juo 1983:s bođii oassi suohkanis mielde Sámi ovddidanfoandda doaibmaguvlui, ja suohkan searvvai sámegiela hálddašanguvlui 1992:s. Gáivuotna lei dat suohkan vuosttaš hálddašansuohkaniin gos dáruiduhttin lei Alt i 1983 ble deler av kommunen innlemmet i virkeområdet for Samisk utviklingsfond, og da kommunen kom med i forvaltningsområdet for samisk språk i 1992, var det den av de opprinnelige forvaltningskommunene eanemus vahágahttán. hvor fornorskningen hadde nådd lengst. Suohkan fertii oalle garra bargguid čađahit oažžun dihtii giela ruovttoluotta. Kommunen måtte ta grep for å ta språket tilbake. Ollu doaimmat ásahuvvo, nugo giellakonsuleanavirgi suohkanii, sámepolitihkalaš lávdegoddi ásahuvvui ja sámi giellaguovddáš. Flere tiltak ble satt i verk, som å opprette en språkkonsulentstilling i kommunen, etablere samepolitisk utvalg, og samisk språksenter. Porsáŋggus barge hábmet ohcamuša Sámi giellaráđđái gos áigo ohcat doarjaga ásahit sámi giellaguovddáža Wales málle mielde, ja Porsáŋggu áŋggirdeaddjit lonohalle vásáhusaid Gáivuona suohkaniin. I Porsanger ble det jobbet med en søknad til Samisk språkråd om støtte til et språksenter etter modell fra Wales, og ildsjelene i Porsanger kommune utvekslet erfaringer med Kåfjord kommune. Gáivuotna sáddii ohcamuša Sámi giellaráđđái seammaládje go Porsáŋgu, ja dasto die šadde ge guokte vuosttaš sámi giellaguovddáža mat ilbme 1994:s. Det ble sendt en søknad til Samisk språkråd over samme lest som fra Porsanger, og disse to ble de første samiske språksentrene som så dagens lys i 1994. Mii oaidnit ahte lei álgoálggos suohkan mii áŋggirdii oažžut guovddáža, ja giellakonsuleanta Det var altså primært kommunen som var pådriver i opprettelsen senteret, og språkkonsulenten gikk over til å bli den šattai ge guovddáža vuosttaš beaivválaš jođiheaddji. første daglige lederen. Giellaguovddáš ásahuvvui Olmmáivággái, dan gillái gos sámegiella lea nannoseamos olles suohkanis, ja gosa dađistaga huksejedje eanet sámi institušuvnnaid. Språksenteret ble etablert i Manndalen, bygda hvor det samiske språket har stått sterkest i kommunen, og hvor det etter hvert er bygd opp flere samiske institusjoner. Guovddáš lea láiguhan lanjaid Ája sámi guovddážis, mii dađistaga maid ođđasis organiserejuvvui ja šattai Davvi álbmogiid guovddážin. Senteret har leid lokaler hos Aja samiske senter, som etter hvert ble omorganisert til Senter for nordlige folk. 2011:s válde atnui ođđa bargolanjaid. I 2011 ble nye ombygde lokaler innviet. Dien guovddážis lea giellaguovddáš ja maiddái Davvi ‐ Romssa musea, Davvi álbmogiid dálážiid musea, Sámediggi, NRK Sápmi, sámi girjerájus ja Riddu Riđđu ‐ festivála. Her er språksenteret samlokalisert med Nord ‐ Troms museum, Samtidsmuseet for nordlige folk, Sametinget, NRK Sapmi, samisk bibliotek og Riddu Riddu ‐ festivalen. Olmmáivákki skuvla (gos badjel 70 % ohppiin lea sámegiella) ja Goržži mánáidgárdi leat maid das lahkosis giellaguovddáža. Manndalen skole (hvor over 70 % av elevene har samisk) og Fossen barnehage med samisk avdeling ligger i umiddelbar nærhet til språksenteret. Guovddáža váldoulbmil lea nannet sámegiela geavaheami ja oažžut eanet beroštumi sámegillii, ja dáhttu maid leat resursan ja gelbbolašvuođaguovddážin báikkálaš ja regionála dási giella‐ ja kulturbargguin. Senteret har som hovedmålsetning å styrke bruken av og interessen for samisk språk, samt være en ressurs og kompetansesenter i språk‐ og kulturarbeid lokalt og regionalt. 3.2 Organiserenmálle válljen 3.2 Valg av organisasjonsform Guovddáš lea organiserejuvvon sierra suohkanossodahkan, muhto lanjat eai leat gal suohkanhálddahusas, mii lea Dálošvákkis ja giellaguovddáš lea Olmmáivákkis. Senteret er organisert som en avdeling i kommunen, men er fysisk adskilt ved at kommuneadministrasjonen er lokalisert til Olderdalen og språksenteret til Manndalen. Giellaguovddáš lea čadnojuvvon Ovddidanossodahkii. Organisatorisk ligger språksenteret i dag under Utviklingsavdelingen. Giellaguovddáš doallá lagas, beaivválaš gulahallama suohkana giellakonsuleanttain, ja beaivválaš jođiheaddji čuovvu etáhtačoahkkimiid. Det er en tett og daglig kontakt inn mot kommunens språkkonsulent, og språksentrets daglige leder deltar på etatsmøter. Guovddážis lea leamaš stivrenjoavku mas ledje 3 áirasa + giellaguovddáža beaivválaš jođiheaddji ja suohkana giellakonsuleanta. Senteret har hatt en styringsgruppe oppnevnt av kommunestyret på 3 personer + språksenterets daglige leder og kommunens språkkonsulent. Sii válljejedje dakkár jođihanmálle mas lea stivrenjoavku danin vai Modellen med styringsgruppe ble valgt for at giellaguovddáš buorebut nákce vuhtiiváldit servodaga beroštumiid, ja seammás maid danin vai šaddá veaháš gaska suohkanhálddahussii ja politihkalaš dássái, mat muđui sáhtáše geavahit giellaguovddáža almmá olggobeale bearráigeahču haga. samfunnets interesser skulle ivaretas inn mot språksenteret, samt at det ville gi en viss avstand til kommuneforvaltningen og politisk nivå som ellers ville kunne bruke språksentret uten ekstern kontroll. Muhto dál leat dien ortnega nuppástuhtten, ja ođđajagimánus 2012 heaittihuvvui stivrenjoavku, ja giellaguovddáš biddjojuvvui njuolga suohkana sámepolitihkalaš lávdegotti vuollásažžan. Denne ordningen ble endret, og i januar 2012 ble styringsgruppa nedlagt, og språksenteret ble direkte underlagt kommunens samepolitiske utvalg. Sivvan dien nuppástuhttemii lei ahte eatnasat stivrenjoavkku lahtuin ledje maid mielde sámepolitihkalaš lávdegottis, mii lea lávdegoddi mii Årsaken til denne endringen var at de fleste medlemmer i styringsgruppa også satt i samepolitisk utvalg, et utvalg som behandler alle saker av relevans for språksenteret. meannuda áššiid mat gusket giellaguovddážii. Danin lei dárbbašmeahttun doalahit liige stivrenorgána. Det var derfor lite hensiktsmessig å opprettholde et ekstra styringsnivå. Giellaguovddáža informánttat oaivvildit ahte stivrenjoavkku heaittiheapmi ii leat mielddisbuktán makkárge praktihkalaš nuppástusaid. Informanter i språksenteret mener at nedleggelsen av styringsgruppa ikke har ført til noen praktiske endringer. Sámepolitihkalaš lávdegoddi lea 2007 rájes leamaš suohkana guovttegielatvuođadoarjaga bušeahttaovddasvástideaddji, ja nu lea ge maid leamaš giellaguovddáža juolludemiid ovddasvástideaddji. Samepolitiskutvalg har siden 2007 hatt budsjettmessig ansvar for kommunens tospråklighetsmidler, derigjennom også kommunens bevilgninger til språksenteret. Sámedikkis, Romssa fylkasuohkanis ja Gáivuona suohkanis lei bargomannolat 2007‐09 áigodagas, man ulbmil lea nuppástuhttet Ája sámi guovddáža organiserema oasussearvin (OS). I perioden 2007‐9 foregikk det en prosess mellom Sametinget, Troms fylkeskommune og Kåfjord kommune rundt omorganisering av Aja samiske senter til et AS. Dan oktavuođas árvvoštalle galggašii go giellaguovddáža maid váldit fárrui dien ođđa organisašuvdnii, muhto suohkan Her ble det vurdert om språksenteret skulle bli en del av den nye organisasjonen, men kommunen ønsket å beholde språksenteret som en hálidii doalahit giellaguovddáža suohkana ossodahkan. kommunal avdeling. Suohkan balai massimis váikkuhanfámu, ahte ii šat beasa nu ollu mearridit maid giellaguovddáš galgá bargat. Kommunen var redd for å miste mye av innflytelsen på hva språksenteret skulle jobbe med. De så også for seg at endringer kunne begrense muligheten til å utnytte senteret så Suohkan balai maid das ahte rievdan sáhtii mielddisbuktit dan ahte ii šat sáhte guovddáža geavahit nu álkit go ovdal, ja ahte fálaldagat sáhttet šaddat divraseabbon. fleksibelt som tidligere, og at tilbudet ville få en høyere kostnad. 3.3 Giellaguovddáža doaibma 3.3 Språksenterets virksomhet Giellaguovddáš lea áiggiid čađa deattuhan iešguđetlágan nannensurggiid, dađi mielde makkár dárbbut suohkanis ain leat áiggis áigái. Språksenteret har vektlagt forskjellige satsinger over tid, noe som henger sammen med at behovene i kommunen har endret seg. Vuosttaš jagiid vuoruhedje sámegieloahpu skuvllas. De første årene var arbeid mot elever med samisk i skolen prioritert. Go suohkan šattai oassin sámegielaid hálddašanguvlui, de šaddagođii váttis gávdnat oahpaheddjiid geain leat buorre gelbbolašvuohta, ja giellaguovddáš lei ge skuvllain oahpaheamen, ja veahkehii maid oahpaheddjiid buoridit iežaset gelbbolašvuođa. lærere, og språksenteret var både direkte inne i skolene med undervisning, og indirekte gjennom å heve kompetansen hos lærere. Dađistaga šattai eanet ja eanet dárbu rávisolbmuid oahpaheapmái, earenoamáš dárbu lei skuvlet suohkana bargiid. Etter hvert ble voksenopplæring stadig mer viktig, og spesielt skolering av kommunalt ansatte. ja bargoaddiid movttiidahttimiin, leat ge suohkanbargit leamaš dehálaš oasseváldin giellakurssiin, ja doalahan kurseoasseválddiid logu badjin. Gjennom ulike kommunale støtteordninger og oppmuntring fra arbeidsgiver, har nettopp kommunalt ansatte utgjort en vesentlig del av deltakerne på språkkursene. Ja lea maid leamaš hui dehálaš oažžut sin fievrredit iežaset gelbbolašvuođa ruovttoluotta suohkanii, vai nákcejit gulahallat suohkana sámegielagiiguin. Denne kompetansen har vært viktig å ta med seg tilbake i kommunen slik at de ansatte kan møte samisktalende brukere. Ovdamearkan sáhttá namuhit ahte lei vejolaš čuovvut sámegiel lohkanbadjeoahpu Gáivuonas 1997:s (Sámi allaskuvlla lávdaduvvon oahpahus), go ledje čađahan giellaguovddáža kurssiid. Et eksempel som kan trekkes fram var muligheten til å ta samisk semesteremne i Kåfjord i 1997 (desentralisert fra Samisk høgskole) etter å ha deltatt på språksentret Dain kurseoasseválddiin čađahedje 16 studeantata eksámena, ja máŋgasiin sis lea ge dál nanu giellagelbbolašvuohta, mii lea vuođđun sihke skuvllas ja hálddahusas, ii dušše Gáivuonas muhto kurs. Fra dette kullet tok 16 studenter eksamen, og mange av disse utgjør i dag grunnfjellet i språkkompetansen i skolen og forvaltningen ikke bare i Kåfjord, men også i nabokommunene. Olmmáivákki skuvllas leat badjel 70 % ohppiin válljen oahpu sámegielas dahje sámegillii. Ved Manndalen skole har over 70 % av elevene valgt opplæring i eller på samisk. Máŋgga oahppis leat váhnemat geat eai leat oahppan sámegiela iežaset váhnemiin, ja eai ieža ge leat ožžon vejolašvuođa oahppat dan skuvllas. Mange av disse har foreldre som ikke har fått språket overført fra sine foreldre, og heller ikke har hatt mulighet til å lære samisk i skolen. Danin lea váttis váhnemiidda čuovvut mánáid sámegiel leaksolohkama dahje diktit sin gullat sámegiela ruovttus. Foreldrene vil derfor ha vansker med å følge opp barna med samisklekser eller skape språkarenaer i hjemmet. Danin leat giellaguovddážis leamaš sierra giellanannendoaimmat váhnemiidda, ja leat ávžžuhan sin čuovvut giellakurssiid mat leat buohkaid Språksenteret har derfor hatt egne tiltak med språkstøtte rette mot várás. foreldre, og disse er blitt oppmuntret til å delta på de generelle språkkursene. Giellaguovddáš doarju maid mánáid sámegieloahpahusa skuvllas, sii lágidit giellalávgumiid ja doalahit lagas ovttasbarggu oahpaheddjiiguin, earenoamážit Olmmáivákki skuvllas. Språksenteret støtter også opp om samiskundervisningen som blir gitt til barna i skolen gjennom arrangering av språkbad, og har et tett samarbeid med lærere, særlig ved Manndalen skole. 1997 rájes lea guovddáš ráhkadan sierra oahppoávdnasiid. Fra 1997 har senteret utarbeidet et eget undervisningsmateriale. Sii leat geavahan ollu návccaid dasa ahte oažžut earáid maid geavahit dieid oahpponeavvuid, sihke oahpaheddjiid geat barget skuvllas, eará giellaguovddážiid ja sin geat hálidit geavahit interneahta. Mye krefter er brukt for å gjøre dette tilgjengelig for andre, både lærere som jobber i skolen, andre språksentre, samt de som ønsker å bruke internett. Oassi diein oahpponeavvuin leat fáddágirjjážat. En del av dette materialet er organisert som tematiske hefter. Leat maid ráhkaduvvon ollu neahttaspealut maidda sihke mánát ja earát liikojit hui Det er også utviklet en rekke nettbaserte spill som er bures. populære for barn og andre. Giellaguovddážis lea njuolggo ovttasbargu suohkana mánáidgárddiiguin gos okta sin deháleamos bargguin lea nannet 5‐jahkásaččaid giela ja nu ráhkkanahttit sin skuvlaálgimii. Språksenteret er direkte inne i kommunens barnehager hvor en satsing mot 5‐åringene og styrking av deres språkpraksis før skolestart er et viktig element. Giellaguovddáš lea lágidan kursse buot suohkana mánáidgárddiid bargiide sámi kulturipmárdusa birra. Alle ansatte i kommunens barnehager er kurset av språksenteret i samisk kulturforståelse. Giellaguovddáš bálkáha oahpaheddjiid lágidit giellakafea Biertaváris, Olmmáivákkis ja Omasvuonas. Språksenteret leier inn folk som kjører jevnlige språkkafeer i Birtavarre, Manndalen, Storfjord. Giellakafea lea maid aitto álggahuvvon Dálošvákkis. Dette er også nylig startet opp i Olderdalen. geavahit, ja olbmot leat dasa liikon hui bures. Språkkafeene er møteplass og en arena for å bruke språket, og har vært populære. Leat eanas vuorasolbmot geat čuvvot dien fálaldaga. Det er mest eldre som benytter seg av tilbudet. Guovddáža giellakursset leat nuppástuvvan dađi mielde go suohkana dárbbut leat nuppástuvvan. Språkkursene som senteret har kjørt har endret seg en del ettersom behovene i kommunen har endret seg. Dalle go guovddáš álggahuvvui, de ledje áibbas moattes suohkanássiin ja suohkanbargiin geat arve álgit kurssiide gos šaddá rahčat váttis grammatihkain. Ved senterets oppstart var det svært få innbyggere og kommunalt ansatte som hadde forutsetninger for å gå i gang med tunge grammatiske kurs. Danin ledje ge vuosttaš kursset dušše hupmankursset, ja de šadde lohkankursset, ja dađistaga viiddidedje kurssiid nu ahte šadde kursen mat biste badjel 200 diimmu. De første kursene var derfor bare muntlige, så ble det lesekurs, og etter hvert ble det mer omfattende kurs som gikk over 200 timer. 2000‐logus leamaš Álgu ja Joatkka giellakursset (goabbáge kurse lea 200 diimmu) deháleamis doaibman. På 2000‐tallet har språkkursene Algu og Joatkka (begge på 200 timer) vært de viktigste tiltakene. Ovttasbargguin Romssa universitehtain sáhtte oasseválddit Gjennom et samarbeid med Universitetet i Tromsø kunne deltakerne registrere seg som studenter og čálihit iežaset studeanta ja čađahit eksámena mii rabai sidjiide vejolašvuođa beassat álgit sámegiela lohkanbadjeohppui. ta eksamen som ga mulighet til å fortsette på semesteremne. Lohkanbadjeoahppu lea fállojuvvon jietna ‐ govva studios Gáivuonas. Semesteremne har blitt tilbud over lyd‐ bilde studio til Kåfjord. 2008:s rievdadii universitehta iežas oahppofálaldaga 3‐jagi Bacheloroahppun; sámegiella amasgiellan, ja de eai sáhttán šat Gáivuona kurseoasseválddit čadnot dat fálaldahkii ja oažžut seamma vejolašvuođa čađahit eksámena go ovdal. I 2008 la universitetet om sitt undervisningstilbud til 3‐årig Bachelor i samisk som fremmedspråk, og kursdeltakerne fra Kåfjord kunne ikke lenger knyttes opp mot dette og gis samme muligheter til å ta eksamen som tidligere. Danin ledje ge stuora vuordámušat 5‐jagi ovttasbargošiehtadussii maid ráhkadedje Sámi allaskuvllain ja Sámedikkiin rávisolbmuidoahpahusas, man vuođđun galge leat Det var derfor knytet store forventninger til den 5‐ årige samarbeidsavtale mellom Samisk høgskole og Sametinget om voksenopplæring, og hvor det ble lagt opp til kompetansegivende kurs. 2010 rájes lea giellaguovddáš lágidan SAAL ‐ kurssiid easkaálggahalliide ovttas Sámi allaskuvllain. Fra 2010 har språksenteret kjørt SAAL ‐ kurs for nybegynnere i samarbeid med Samisk høgskole. Diet kursset leat huksejuvvon seamma sisdollui go ovdalaš Álgu ja Joatkka kursset. kursene Algu og Joatkka. Oahppu addá 15 oahppočuoggá, ja oažžu maid stipeandda Sámedikkis. Studiet gir 15 studiepoeng, og stipend fra Sametinget. Kurse lea Gáivuonas lágiduvvon intensiivakursen mii bistá 6 vahku, ja lágiduvvo beaivet. Kurset er i Kåfjord kjørt som et intensivkurs over 6 uker på dagtid med språksenterets folk som underviser, mens Samisk høgskole har tatt seg av det administrative arbeidet. Giellaguovddáža bargit leat oahpaheaddjin, ja Sámi allaskuvla lea doaimmahan hálddašanbarggu. Da Samisk høgskole ikke lenger kunne prioritere videreføring av SAAL ‐ kurs i nordsamisk, ga ikke språksenteret seg, og fikk til en ordning der kursene kunne videreføres med språksenterets egne midler og ved at de tok ansvaret for administreringen selv. Go Sámi allaskuvla ii šat sáhttán vuoruhit SAAL ‐ kurssiid davvisámegielas viidáseappot, de ii vuollánan giellaguovddáš. Etter SAAL2 kan deltakerne gå videre på semesteremne i Kautokeino eller Tromsø. Sii jotke kursefálaldaga dan málle mielde ahte geavahedje iežaset ruđaid ja válde ieža Ikke alle har hálddašanovddasvástádusa. Go lea čađahan SAAL2 kursse, de sáhttet sii geat kursse leat čuvvon joatkit lohkanbadjeoahpuin Guovdageainnus dahje Romssas. muligheten for å reise bort, og foretrekker et videre tilbud i Kåfjord. Danin leat lágidan eahkesfálaldaga mas leat geavahan njálmmálaš giela duoji ja čállosiidlohkama oktavuođas, sidjiide geat leat čuvvon ovdalaš kurssiid. Det er derfor gitt et kveldstilbud med fokus på det muntlige i kombinasjon med duodji og lesing av tekster for de som har deltatt på tidligere kurs. Giellaguovddáš lea sihke SAAL ‐ kurssiin ja ovdalaš Álgu ja Joatkka giellakurssiin bidjan Språksentret har både i SAAL ‐ kursene, men også i de tidligere Algu og Joatkka, satset en del på å bake inn praktiske, kulturelle aktiviteter, som duodji, i språkkursene, og har i begrenset grad kjørt egne tematiske kurs hvor disse aktivitetene har vært det bærende. Lea maid deattuhuvvon ahte kurssiin galget oahppat Gáivuonsuopmana sániid ja dadjavugiid. Det er også lagt vekt på at deltakerne skal få kunnskap om Kåfjordsamiske ord og uttrykk. Giellaguovddáš lea bargan dehálaš barggu go lea dokumenteren dien suopmana iešguđetlágan fáddagirjjážiin ja sátnelisttuin. Språksenteret har gjort et viktig arbeid med å dokumentere denne dialekten gjennom ulike tematiske hefter med ordlister. Denne Diet máhttu gaskkustuvvo maid oanehis kurssiin nugo ovdamearkkadihte mini ‐ kurssiin mat leat Riddu ‐ Riđđu festivála oktavuođas Olmmáivákkis, mii lágiduvvo juohke jagi. kunnskapen blir også formidler i kortere kurs som for eksempel mini ‐ kurs under den årlige Riddu‐ Riddu ‐ festivalen i Manndalen. Leat maid čohkken sámegiel báikenamaid. Det er også samlet inn samiske stedsnavn. 3.4 Bargiid fidnen 3.4 Rekruttering Giellaguovddážis leat goasii čađat dan áiggi go leamaš doaimmas leamaš 2 bissovaš virggi, ja dađistaga leat ožžon lassin beallevirggi man ulbml lea viididit guovddáža regionála doaimmaid. Språksenteret har stort sett gjennom hele sin eksistens hatt 2 faste stillinger, som etter hvert ble styrket med en halv stilling til utvidet, regional virksomhet. Dan virggi vuođđuruhtadeaddji lea suohkan, mii juolluda liigedoarjaga virgái De siste to årene har en halv stilling guovttegielatvuođadoarjagiin. knyttet til arbeid i barnehagene blitt lagt til senteret. Guovddážis lea muhtun áiggiid leamaš váttis fidnet bargiid. Stillingen er primært finansiert ved ekstrabevilgninger fra kommunens tospråklighetsmidler. Dilli lei earenoamáš váttis gaskal 2006‐08, dalle go guovddážis ii lean beaivválaš jođiheaddji. Senteret har til tider hatt vansker med å rekruttere ansatte, og særlig i en periode mellom 2006‐08 var situasjonen vanskelig hvor senteret var uten daglig leder. Dien áiggi šattai suohkana giellakonsuleanta doaimmahit guovddáža hálddašanbargguid. Den kommunale språkkonsulenten måtte i denne perioden gå inn og utføre en del administrative oppgaver. Maŋemus jagiid gal lea bargiid dilli leamaš bissovaš, ja olggobeale guovddáža geavaheddjiid mielas lea guovddáža bargiin hui nanu gelbbolašvuohta. De siste par årene har bemanningssituasjonen vært stabil, og kompetansen blant de ansatte anses for å være svært god av brukere utenfra. Giellaguovddážis leat muhtun diibmomeriid mielde bálkáhuvvon bargiid maid. Språksenteret har noen eksternt ránnjásuohkaniin. ansatte på timebasis. Muđui gal leat guovddáža iežas bargit mat doaimmahit eanas oasi guovddáža bargguin. Ut over dette har det meste av senterets virksomhet blitt utført av de fast ansatte. 3.5 Doaimma ruhtadeapmi 3.5 Finansiering av virksomheten Giellaguovddáš jođihii máŋga jagi iežas doaimma prošeaktan, ii ge ožžon bissovaš ruhtadeami ovdal 2001:s go Sámedikki vuođđodoarjja ásahuvvui sierra, fásta ruhtadanortnegiin. Språksenteret drev sin virksomhet i mange år som et prosjekt, og fikk ikke fast finansiering fra Sametinget før 2001 da grunntilskuddet ble etablert som en egen, fast ordning. Perioden som Prošeakta áigodaga muitet gáibideaddji ja veaháš eahpesihkkaris áigin. prosjekt blir betegnet som krevende med en del usikkerhet. Suohkan lea álggu rájes juo juolludan guovttegielatvuođadoarjaga giellaguovddážii. Kommunen har helt siden oppstarten bidratt med tospråklighetsmidler til finansiering av drifta. Lassin fásta doaibmadoarjagii lea suohkan muhtun jagiid juolludan liigedoarjaga dihto doaimmaide, juogo guovttegielatvuođadoarjagiin dahje eará I tillegg til det faste driftstilskuddet er det enkelte år bevilget ekstra midler til konkrete tiltak, enten fra tospråklighetsmidlene eller andre kommunale drifts‐ eller kulturmidler. doaibma ‐ dahje kulturruđain mat suohkanis leat. Fra 2006 ble det øremerket en halv stilling finansiert av Troms fylkeskommune for å utvide virksomheten utenfor Kåfjord kommune. Okta ákkain lei ahte ránnjásuohkana olbmuide lei váttis čuovvut giellaguovddáža kurssiid mat leat bargoáiggis Gáivuonas, danin go sii eai oaččo barggus friddja bálkkáin. hadde vansker med å delta på språksentrets kurs på dagtid i Kåfjord da de ikke fikk fri med lønn. Diet doarjja galggai ge dasto adnot lágidit eahkeskurssiid ránnjásuohkaniin (Ivgos, Omasvuonas, Návuonas). Midlene skulle derfor brukes til å kjøre kveldskurs i nabokommunene (Lyngen, Storfjord, Kvænangen). Maŋemus jagiid leat diet doaimmat geahpeduvvon, earet eará De siste årene har denne aktiviteten blitt noe redusert, blant annet fordi Storfjord har fått sitt eget språksenter. Jahkásaš doaibmadoarjja maid giellaguovddáš oažžu Romssa fylkasuohkanis (kr. 253.000, 2011) lea boađus fylkasuohkana ja Sámedikki ovttasbargošiehtadusas. De årlige driftsmidlene språksenteret får fra Troms fylkeskommune (kr. 253.000 i 2011) er et resultat av samarbeidsavtalen mellom fylkeskommunen og Sametinget. Dál leat regionálabarggut eanas jorgalanbarggut maid giellaguovddážis barget fylkka ovddas Davvi ‐ Romssa museas, ja čoagganemiid lágideamit joatkkaskuvlaohppiide geain lea sámegiella. I dag er de regionale oppgavene mer konsentrert rundt oversettelsesarbeid senteret utfører for fylket ved Nord ‐ Troms museum og arrangering av samlinger for elever med samisk i videregåendeskole. maid ožžot suohkanis, Sámedikkis ja fylkasuohkanis. Språksenteret i Kåfjord har valgt å legge det meste av sin virksomhet innenfor driftsbudsjettet med faste bevilgninger fra kommunen, Sametinget og fylkeskommunen. Guovddáš lea oalle unnán ohcan sierra ruđaid prošeaktadoaimmaide. Senteret har i begrenset grad søkt om eksterne midler til prosjektvirksomhet. Dat vuolgá sihke das ahte lea bargonávccain sáhka, ohcamušaid hábmen lea áddjás bargu, ja maiddái gáibida ollu barggu gávdnat olbmuid geat prošeaktadásis sáhttet bargat. Dette er både et kapasitetsspørsmål i forhold til å utforme søknader, og i neste omgang å ha personressurser til å jobbe prosjektrettet. Giellaguovddáš lea válljen geavahit iežas resursaolbmuid bálvalit suohkana dárbbuid, lágidit giellakurssiid rávisobmuide, ja maiddái nannet suohkana fálaldagaid mánáide ja nuoraide. De personressursene som finnes i språksenteret har en primært valgt å bruke for å serve kommunens behov, gjennom språkkurs for voksne, men også ved å styrke det kommunale tilbudet til barn og 3.6 Doaimma ulbmil ja beaktu 3.6 Mål og effekter av virksomheten Guovddáš lea ovdošanveara ollu olbmuide oahpahan sámegiela ja kulturmáhtu dan 18 jagis go leamaš doaimmas. Senteret har i sin 18 års virksomhet gitt et imponerende antall personer kunnskap i samisk språk og kulturkunnskap. 300 olbmo leat čuvvon guhkebuš giellakurssiid. 300 personer har gjennomgått språkkurs av lenger varighet. Dasa lassin lea guovddáš olahan sihke mánáidgárddi ja vuorasolbmuid iežas fálaldagaiguin, lea ásahan giellakafea deaivvadanbáikin máŋgga gilis ja nannen mánáide sámegielfálaldaga skuvllas. I tillegg har senteret nådd aldersgrupper fra barnehage til eldre, skapt møteplasser gjennom språkkafe i flere bygder, og styrket tilbudet til barn med samisk i skolen. Suohkana iešguđetlágan váikkuhandoarjjaortnegat leat movttiidahttán ollugiid čuovvut giellaguovddáža kurssiid. Suohkan fállá Kommunens ulike virkemiddelordninger har det earet eará virgelobi bálkkáin, addá bálkábuhtadusa váhnemiidda ja ealáhusaide, ja juohká maid stipeanddaid. Blant annet tilbyr kommunen ansatte permisjon med lønn, gir lønnskompensasjon for foreldre og næringslivet, samt bidrar med stipend. Suohkanhálddahusa ja politihkalaš dási informánttat deattuhit ahte giellaguovddáš lea áibbas dehálaš ásahus Gáivuonas, dan haga ii livčče servodat vel joavdan dan dássái mas dál leat, ahte bures dohkkehit sámivuođa. Informanter i kommuneadministrasjonen og politisk nivå fremhever språksenteret som helt nødvendig for at Kåfjordsamfunnet har kommet dit det er i dag med stor aksept for det samiske. Álggos eai orron olbmot hálideamen searvat giellahálddašanguvlui, muhto dál leat eanas suohkanássit dohkkehan dan ahte suohkan lea guovttegielalaš, ja mánát ja nuorat atnet Fra et utgangspunkt med stor skepsis mot innlemmelsen i språkforvaltningsområdet, har de fleste innbyggerne forsonet seg med kommunens tospråklighet, og barn og ungdom er stolt over sin hui árvvus iežaset sámi duogáža. samiske bakgrunn. Informánttat gesset maid ovdan man dehálaš fálaldat giellalávgun lea, mii láve leat Riddu ‐ Riđđu festivála oktavuođas. Språksenterets tilbud om språkbad i forbindelse med Riddu Riddu ‐ festivalen, blir fremhevet som et viktig tilbud. Giellaguovddáš lea huksen suohkana bargiide, váhnemiidda, ealáhusbargiide ja eaktodáhtolaš servviide giellagelbbolašvuođa. Språksenteret har bygget opp språkkompetanse hos kommunalt ansatte, foreldre, næringsdrivende, og frivillige lag fra et nivå hvor få var i stand til å bruke språket, til at flere har blitt språkbærere og skaper nye arenaer for bruken av språket. Guovddáš lea jahkedieđáhusain maid čállán raportta dásseárvoeavttuid birra, maŋŋel go Sámediggi bijai dan gáibádussan 2009:s. Senteret har i årsrapportene rapportert på likestillingskriterier etter at Sametinget fremmet dette som et krav i 2009. Raporttain čilgejit man ollu nissonolbmot ja dievddut leat stivrrain ja bargguin; sihke fásta ja diibmobargit. Det rapporteres på styresammensetning, kjønnsfordeling blant faste og Sohkabeale juohku lea oalle jámma, earret diibmobargiid gaskkas, geat leat eanas nissonolbmot. timeansattes. Kjønnsfordelingen er ganske lik, bortsett fra engasjerte på timebasis der det nesten bare er kvinner. Raporttain eai čále earenoamážit movt nissonolbmuid ja dievdduid juohku lea kurssiin, muhto dat sáhttá rievddadit jagis jahkái. Det rapporteres ikke spesielt på kjønn blant kursdeltakere, og kjønnsfordelingen kan variere fra år til år. Muhtun jagiid leat hui dásset, eará jagiid leat ollu eanet nissonolbmot. Noen år er det likt, andre år er kvinnene i stort flertall. fállet kurssiid sidjiide geat dieđihit kurssiide. Senteret har ikke sett på dette som noe stort problem, de tilbyr kurs til de som melder seg på. Guovddážis lea sierra árvvoštallanskovvi masa kurssiid oassálastit galget kursse loahpas čállit man duhtavaččat sii ledje kurssiin. Senteret har et eget evalueringsskjema for å måle brukertilfredshet ved kursenes avslutning. Skovvi lea hui oktageardán, ja giellaguovddáža informánttaid mielas livččii áigi dan ođasmahttet. Skjemaet er ganske generelt, og trenger i følge informanten ved språksenteret en oppdatering. Dieđuid maid árvvoštallamiin ožžot, geavahit sii ávkin nu ahte besset oahpu láhčit oasseválddiid sávaldagaid mielde, ja gehččet maiddái maid leat hálidan deattuhit kurssiin dahje man birra hálidit eanet dahje eai nu ollu oahppat. Oasseválddit leat Informasjonen brukes til å tilpasse undervisningen etter deltakernes ønsker, og hvor det blir spurt om ulike elementenes vektlegging i kursene, hva de ønsker mer eller mindre av. ruovttoluottadieđuin muitalan ahte liikojit dasa go giellakurssiin maiddái lea praktihkalaš bargomálle, gos giela sáhttá oahppat kulturdoaimmaid oasis maid. Deltakerne har gitt tilbakemelding på at de setter pris på den praktiske tilnærmingen i språkkursene hvor språket læres gjennom en del kulturelle aktiviteter. Guovddážis lea maid iežas árvvoštallan jahkedieđáhusa loahpas, gos čállet mainna leat lihkostuvvan, ja maid guovddáš ii leat nagodan ollašuhttit. Senteret foretar også en egenevaluering på slutten av årsmeldingen hvor det blir gjort opp en status for hva en har lykkes med, og hva senteret ikke har kommet i mål med. 3.7 Árvvoštallan 3.7 Vurdering nannosepmosit čadnon suohkana doaimmaide, ja mas lea hui lagas ovttasbargu suohkaniin. Språksenteret i Kåfjord er kanskje det av de ti som her undersøkes, som er sterkest er koblet opp mot den kommunale virksomheten, og hvor samhandlingen mellom kommune og språksenter er svært tett. Guovddáža lanjat eai leat gal suohkanhálddahusas, muhto sis lea hui garra MII. Senteret er fysisk adskilt fra kommunen, men det er en sterk VI. ‐ dovdu, ahte bargamušaid galget ovttas čoavdit. ‐ følelse der oppgaver løses i fellesskap. Dan oaidná das go lea vejolaš guovttegielatvuođaruđaid sirdit giellaguovddážii jus doppe leat gelbbolašvuohta mii dárbbašuvvo vai suohkan nákce iežas nannendoaimmaid čađahit. Dette gir seg uttrykk i en fleksibilitet der tospråklighetsmidler kanaliseres til språksenteret hvis disse har den beste kompetansen til å utføre kommunale satsinger. Eksempel på dette er Ovdamearkan dasa lea ahte suohkana sámegiela ja kultuvrra nannendoaimmat mánáidgárddis leat organiserejuvvon prošeaktavirgin mii lea giellaguovddážis. kommunens styrking av samisk språk og kultur i barnehagen organisert som en prosjektstilling lagt under språksenteret. Giellaguovddáš doaimmaha eanas bargguid dábálaš jođihanbušeahta siskkobealde, ja ii oza nu beare dávjá olggobealde ásahusain prošeaktadoarjagiid. Språksenteret jobber primært innenfor ordinært driftsbudsjettet og søker i begrenset grad om eksterne prosjektmidler. Giellaguovddážis leat maid dihto barggut maid doaimmaha suohkana ovddas, nugo suohkana neahttasiidduid jorgaleapmi ja dulkon. Språksenteret har også konkrete kommunale oppgaver som oversettelse av kommunens nettsider, samt tolking. Guovddáš orro hui bures bargamin suohkana dárbbuid ektui ja sávaldagaid ektui mat servodagas ain bohtet, ja guovddážis lea buorre heivehanmunni. Senteret ser ut til å jobbe godt i forhold til kommunens behov og uttrykte ønsker i samfunnet, og er svært fleksible. Informanter i kommunen Suohkaninformánttat lohket ahte giellaguovddáš lea sáitenjunni suohkana guovttegielatvuođa bargguin. sier at språksenteret er spydspissen i kommunens tospråklighet. Gáivuona giellaguovddáš doallá váldo čalmmustahttima rávisolbmuid oahpahusas, ja bargá oalle muddui dan badjelii ahte seaguhit praktihkalaš bargguid ja kulturdoaimmaid, nugo duoji, giellakurssiide. Språksentret i Kåfjord har sitt hovedfokus på voksenopplæring, og satser en del på å bake inn praktiske, kulturelle aktiviteter, som duodji, i språkkursene. Guovddáš lea unnán lágidan dakkár sierra fáddákurssiid nugo mii oaidnit eará giellaguovddážat leat dahkan. Senteret har i begrenset grad kjørt egne tematiske kurs slik vi ser ved andre språksentre. Dehálaš čilgehus dasa lea ahte suohkanis leat máŋga doaimmalaš duodjesearvvi mat barget diekkár doaimmaid. En viktig årsak til dette er at kommunen har flere aktive husflidslag som tar unna denne typen aktiviteter. Eará dovdomearka giellakurssiin lea ahte dain oahpahuvvojit Gáivuonsuopmana sánit ja dadjanvuogit. En annen særegenhet ved språkkursene er opplæring i Kåfjordsamiske ord og uttrykk. Guovddáš lea várra okta dain mii lea áŋgirepmosit ovddidan oahpponeavvuid, maiddái digitála neavvuid, maid earet eará geavahit eará giellaguovddážat, skuvllat ja neahttaoahpahusas. Senteret er trolig også en av de mest aktive i utarbeidelse av læremidler, også digitale, som blant 4 Árran julvesáme guovddáš Divttasvuonas annet brukes av andre språksentre, skoler og til nettundervisning. 4.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui 4.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret Divttasvuona suohkan lea guovddáš julevsámi báiki, gis julevsámit ásset oalle čoahkis Norggas, ja sullasaš ássan lea maiddái ruoŧabealde. Tysfjord kommune er sentrum for den relativt konsentrerte lulesamiske bosettingen i Norge, med tilsvarende bosetting på svensk side. Árran julevsámi guovddáš lea ceggejuvvon muhtun alážii Ájluovtta gillái, gos eanas oassi julevsámiin ásset. Árran lulesamiske senter ligger på en høyde i bygda Drag der dáruiduvvamiin jávkkai ovdal go julevsápmelaččat ásaiduvve suohkana siskkimus vuotnagáttiide 1700‐logu rájes. størstedelen av den lulesamiske befolkningen holder til. Vel halvpartene av innbyggerne i Dragsområdet identifiserer seg som lulesamer, mens mange flere nok stammer fra den sjøsamiske befolkningen som ble fornorsket før lulesamene bosatte seg inne i fjordarmene i kommunen fra 1700‐tallet og framover. Gielladilli lea dakkár ahte ollugiin lea dušše passiiva giella maid leat váttis geavahišgoahtit. S Språksituasjonen preges av at mange bare har et passivt språk som det er vanskelig å ta i bruk. Divttasvutnii ásahuvvui sámi searvi 1979:s, ja dat barggai viššalit dan badjelii ahte ásahit julevsámi guovddážii. En sameforening så dagens lys i Tysfjord i 1979, og denne var sentral i arbeidet med å få opprettet et lulesamiske senter. Árran vuođđuduvvui 1994:s, institušuvdnan mii galgá bargat sámegielain, museain ja dujiin. Árran ble stiftet i 1994 som en institusjon som skulle Veaháš ovdalaš lei ásahuvvon sámi mánáidgárdi, ja dat biddjojuvvui oalle fargga Árranii, ja oahppoguovddáš ásahuvvui loahpageahčen ovccilotlogu danin go váhnemat jearahišgohte gáiddusoahpahusa sámegielas. arbeide med samiske språk, museum og duodji. Samisk barnehage som var opprettet noe tidligere ble raskt underlagt Árran, mens et studiesenter så dagens lys på slutten av nittitallet på bakgrunn av at foreldre etterspurte fjernundervisning i samisk. Giellaguovddáš áshuvvui 1999:s, ja 2001:s dat Språksenteret ble opprettet i 1999, og i 2001 kom det inn under Sametingets direktetilskuddsordning for samiske språksentre. Álggu rájes dálážii lea guovddáš sturron ja das leat dál 24 jahkedoaimma, sihke fásta virggit ja gaskaboddosaš virggit. Siden starten har senteret vokst slik at det i dag har 24 årsverk iberegnet faste og midlertidige stillinger. Lassin sidjiide geat barget mánáidgárddis, barget guhtta olbmo njuolga giellabargguiguin. I tillegg til de ansatte i barnehagen, har seks personer stillinger som er direkte knyttet til språkarbeid. Guovttes leat giellakonsuleanttat ja njealjes barget gáiddusoahpahemiin ovddemustá, vaikko lea ge muhtun muddui ovttasbargu maid gáiddusoahpaheami ja rávisolbmuidoahpaheami lágideamis. Dasa lassin To er språkkonsulenter mens fire jobber fortrinnsvis med fjernundervisning, selv om det er noe samarbeid bargá guovddážis vel okta oahpaheaddji prošeavttain mii lea ovttasbargu Romssa universitehtain. på tvers med hensyn til fjernundervisning og voksenopplæring. I tillegg er en lærer også involvert i et prosjekt med Universitetet i Tromsø. Mávsulasj ‐ prošeakta galgá dokumenteret ja čilget julevsámegiela ja ovddidit earet eará digitála arkiivva maid galgá leat álki geavahit. Mávsulasj ‐ prosjektet tar sikte på å dokumentere og beskrive lulesamisk språk og blant annet utarbeide et brukervennlig digitalt arkiv. Bargu lea organiserejuvvon nu ahte giellaguovddáža doaibma lea oassi Árrana bargguin, ja danin lea ge dan doaimma hui váttis sirret eret dán árvvoštallamis. Slik arbeidet er organiser er språksenterets virksomhet en integrert del av arbeidet ved Árran, slik at denne virksomheten vanskelig kan skilles ut som gjenstand for denne evalueringen. Árran julevsáme guovdásj oaččui álggu rájes juo sierra vistti mii lea hui oainnus ja mas leat sámi dovdomearkkat. Árran julevsáme guovdásj fikk fra starten av et eget, meget godt synlig bygg med samisk preg. Dan visttis leat kantuvrrat, auditorium, dollastohpu ja kantiidna, ja maiddái Dette museadoaibma, gáiddusoahpahusstudio, mánáidgárdi ja duodjelanjat. rommer i tillegg til kontorlokaler, auditorium, peisestue og kantine, også museumsdrift, fjernundervisningsstudio, barnehage og lokaler egnet for duodji. Dasa lassin jođiha Árran Báhko girjelágádusa, ovttas searveoamasteddjiin Julevsámi ealáhusguovddáš OS (Lulesamisk næringssenter AS). Árran driver dessuten forlaget Báhko gjennom sitt datterselskap Lulesamisk næringssenter AS. Nordlándda universitehtas lea okta julevsámegielbargi olles virggis giellaossodagas, ja okta Romssa universitehta lingvisttain bargá gaskkohagaid Árranis. Universitetet i Nordland har en full stilling i lulesamisk språk lokalisert i språkavdelingen, mens en lingvist fra Universitetet i Tromsø har delvis tilhold på Árran. Dasa lassin láiguha NRK. I tillegg leier NRK. ‐ Sápmi ja Sámediggi lanjaid doppe. ‐ Sápmi og Sametinget kontorlokaler. Oktiibuot lea ge diet guovddáš dasto hui stuora, nanu ja máŋggabealát biras mii lea hui stuora riggodahkan julevsámegillii, kultuvrii, báikkálaš birrasii ja muđui suohkanii. Samlet sett utgjør dette Árrana ulbmil lea sihkkarastit, ovddidit ja viidáseappot fievrredit sámi kultuvrra, giela ja et stort, sterkt og mangfoldig miljø som er en svært viktig ressurs for det lulesamiske språket, kulturen, lokalmiljøet og kommunen for øvrig. servodateallima julevsámi guovllus, muhto das lea maid našuvnnalaš dásis ovddasvástádus julevsámegillii. Árrans formål er å sikre, utvikle og videreføre samisk kultur, språk og samfunnsliv i lulesamisk område, men har også et nasjonalt ansvar for lulesamisk språk. Gáiddusoahpahusa bokte olahit sii dadjat juo miehtá riikka giellaoahpahemiin. Gjennom fjernundervisningen når de ut til store deler av landet med språkopplæring. Muđui lea julevsámi čoahkkeássan Bálát ja Sáltovuona guovlluin, muhto guovddáš lea dál maid váldán bihttánsámi guovllu, mii lea lullelis Nordlánddas, iežas ovddasvástádussan, nugo Sámediggi rávvii dikki Institušuvdnadieđáhusas. For øvrig er lulesamisk bosetting konsentrert til området mellom Ballangen og Saltenfjorden, men senteret har i tråd med anbefalinger i Sametingets institusjonsmelding nå også tatt på seg et ansvar for det pitesamiske miljøet noe lenger sør i Dán rádjái lea ságas museas ja ovtta duodjeprošeavttas maid leat álggaheamen. Nordland. Så langt gjelder dette museum og et duodji ‐ prosjektet som er under oppstart. 4.2 Organiserenmálle válljen 4.2 Valg av organisasjonsform Go giellaguovddáš lea oassi Árranis, de mii gieđahallat olles Árrana organiserenmálle. Siden språksenteret er en integrert del av Árran, vil omtalen av organisasjonsformen her gjelde for hele virksomheten. Árran ásahuvvui almmolaš vuođđudussan ja lea doalahan dan stivrenvuogi gitta otná dán beaivái. Árran ble opprettet som en offentlig stiftelse og har beholdt denne styreformen fram til i dag. Stivrras ledje álggos okta stáhta áirras (Gielda ‐ ja guovlodepartemeanttas), Nordlándda fylkasuohkana ja Divttasvuona suohkana áirasat ja okta áirras maid golbma sámi searvvi nammadit ovttas. Styret besto opprinnelig av staten (v / Kommunal‐ og regionaldepartementet), Nordland fylkeskommunen, Tysfjord kommune og en representant utpekt av tre aktuelle samiske organisasjoner. Muhto stáhta áirras sirdojuvvui áiggi mielde Nordlándda Fylkamánnii ja loahpas Sámediggái. Statens representant ble etter hvert overført til fylkesmannen i Nordland, og til slutt til Sametinget. Dasa lassin lea bargiin ovddasteaddji stivrras. I tillegg har de ansatte en representant i styret. Stivrra rolla lea láhčit dili Árrana bargguide. Styret sin rolle er å legge premissene for Árran sitt arbeid. Dat mearrida strategiija ‐ ja doaibmaplánaid maidda fágabargit devdet sisdoalu. Det vedtar strategi‐ og handlingsplaner som de fagansatte så gir innhold. Mii eat ožžon iežamet informánttain makkárge dieđuid dan birra ahte Fra våre informanter fikk vi ikke kjennskap til noen spesielle livčče earenoamáš hástalusat čadnon oamastanmállii. utfordringer knyttet til eierskapsmodellen. Muhto sii oaivvildedje gal ahte fertešii čielgaseabbon oažžut dan movt sámi servviid áirras galgá válljejuvvot. Det kom imidlertid fram at man måtte få en avklaring i forhold til hvordan representanten fra samiske foreninger skal pekes ut. 4.3 Giellaguovddáža doaibma 4.3 Språksenterets virksomhet Giellabargu lea oassin visot Árrana doaimmain, muhto váldočalmmustahttin lea aŋkke veaháš rievdan áiggi mielde. Språkarbeid inngår i hele Árran sin virksomhet, men hovedfokuset har likevel endret seg noe over tid. Museabargu lea čađat leamaš hui dehálaš, muhto duodjeoassi gal lea guhkit Museumsarbeid har vært viktig hele tida, mens duodji ‐ feltet i lengre tid har ligget nede, men nå er på áiggi juo leamaš oalle jaska, muhto leat dál fas bargagoahtán dainna. vei opp igjen. Álgovuoru giellabargun lei jorgalit siskkáldas ja olggobeale ásahusaid dokumeanttaid julevsámegillii, ja leahket mánáidgárddi giellabarggus doarjjan. Rent språklig ble det i første omgang arbeidet med å oversette interne og eksterne dokumenter til lulesamisk, samt å støtte opp under språkarbeidet i barnehagen. Go váhnemat gáibidišgohte gáiddusoahpaheami, de álggii ge Árran lágidit gáiddusoahpaheami julevsámegielas loahpageahčen 1990‐logu, ja sii válde oalle johtilit atnui videokonferánsarusttegiid. Etter press fra foreldre begynte Árran å gi fjernundervisning i lulesamisk fra slutten av 1990‐tallet, og de var raskt på banen i forhold til å ta i bruk videokonferanseutstyr. Sámegielkurssiid leat sii guhkes áiggi juo lágidan, muhto rávisolbmuid oahpahusa nannema leat čalmmustahttán easka maŋemus jagiid. Kurs i samisk har vært gitt over lang tid, men vektleggingen av voksenopplæring har kommet mer i fokus i løpet av de senere årene. Guovddáš lea bidjan ollu barggu julevsámegiela dokumenteremii ja ovddideapmái, ja maiddái dasa ahte gaskkustit giela čállosiiguin ja Sentret har lagt ned mye arbeid i å dokumentere og videreutvikle det lulesamiske språket, og i å formidle språket via publikasjoner og læremiddelproduksjon. oahpponeavvuid buvttademiin. Árran almmuha populearaáigečállaga Bårjas, mii gieđahallá historjjá ja dán áiggi máhttoovdáneami iešguđet suorggis, ja maiddái giela, go oassi sisdoalus lea julevsámegillii. som kopler historie og samtidig kunnskapsutvikling på ulike felt og språkarbeid ved at deler av innholdet er skrevet på lulesamisk. Dál leat ovttas Nordlándda universitehtain bargamin oččodit sierra dutkanguovddáža, ja dat lea hui dehálaš bargu Árranii. I dag er arbeidet med et eget forskningssenter i samarbeid med Universitetet i Nordland viktig for Árran, og i dette inngår et fokus rettet mot nordområdene og internasjonalt urfolkssamarbeid. Dan barggus čalmmustahttet sihke davviguovlluid ja maiddái internašunála eamiálbmotovttasbarggu. Seammás go dieid bargguid doaimmahit, de lea Árran maid čađat dovdan dehálažžan bargat báikkálaččat, fylkasuohkana dásis ja guovddáš eiseválddiiguin oažžut Parallelt med aktiviteter på disse frontene, har Árran har hele tiden også sett det som viktig å jobbe opp mot lokale, fylkeskommunale og sentrale myndigheter for å få disse til å ta sitt ansvar for lulesamisk språk. Njuolggo giellabargguin sáhttá namuhit ahte Árrana sámi mánáidgárddis leat dat 15 máná. Av direkte språkarbeid kan det nevnes at Árran sin samiske barnehage i dag har 15 barn. Mánáidgárddi čuovvu vásedin giellabargi (giellatjiehppe). Den følges spesielt opp med en samisk språkarbeider (giellatjiehppe). Birrasii 20 oahppi (16 juste dál), eanas joatkkaskuvlaoahppit, čuvvot gáiddusoahpahusa julevsámegielas vuosttaš ‐ ja nubbegielladásis. Rundt 20 elever (16 per dags dato) hvorav storparten på videregående nivå får fjernundervisning i lulesamisk både på første‐ og andrespråksnivå. Rávisolbmuide lágida Árran giellakurssiid álgodásis ja joatkkadásis, ja vuođđun geavahuvvo Sámásta‐ giellaoahpporáidu, maid guovddáš ieš lea ovddidan. For voksne arrangerer Árran språkkurs på nybegynner og viderekomne nivå basert på Sámásta ‐ serien for samiskopplæring som språkseteret selv har utviklet. Sámasta 3 lea gárvvis váldojuvvot atnui, ja Sámasta 3 er klar og i bruk, mens senteret guovddáš sávvá ahte oččošii doarjaga gárvvistit 4. dási jagi 2012 mielde. håper på midler til å ferdigstille nivå 4 i løpet av 2012. Árran ii lean nu gearggus searvat Sámi allaskuvlla 5‐jagi rávisolbmuidoahppoprográmmii. Árran var skeptiske til å gå inn i Samisk høgskole sitt 5‐årsprogram for voksenopplæring. Sis lei alddineaset juo guhkes hárjáneapmi lágidit rávisolbmuide kurssiid, ja go sii aŋkke šaddet daid ieža lágidit, de eai oaidnán dárbbu lasihit dasa ođđa lađđasa. Siden de alt hadde lang erfaring med voksenopplæringskurs og uansett ville måtte avholde dem selv, virket det lite hensiktsmessig å legge til et ekstra ledd. Muhto sii leat ságastallamen Sámi allaskuvllain ahte livčče go suorggit gos guovddáš sáhtášii oahppat allaskuvlla vásáhusain. De er imidlertid i dialog med Samisk høgskole for å se om det kan være felt der de vil kunne dra lærdom av høgskolens erfaringer. Dán rádjái eai leat Árrana giellakursset addán makkárge formálalaš gelbbolašvuođa, muhto sii leat dan guvlui bargamin. Språkkursene ved Árran har så langt ikke gitt formell kompetanse, men det jobbes nå med dette. Árran lea eanas giellakurssiid lágidan beaivet (ovtta dahje guokte beaivvi vahkus) dahje eahketkursen. Språkkursene ved Árran har stort sett vært kjørt enten på dagtid (en eller to dager i uka) eller på kveldstid. Dušše okte leat sii lágidan giellakursse mii bisttii 7‐8 mánu ja dat lei AMO. Bare en gang ble det arrangert et kontinuerlig språkkurs over 7‐8 måneder og da som et AMO. ‐ kurse mii lágiduvvui ovttas ASVOin. ‐ kurs i samarbeid med ASVO. Daddjo ahte virgelohpi bálkkáin dien muttos guhkes áiggi livččii dat mii duođai attášii eanemus ávkki giellabargui. Det gis utrykk for at full permisjon med lønn fra jobb over såpass lang tid, er det som virkelig ville gitt språkarbeidet et løft. Min informánta muitala ahte rávisolbmuid sámegielkursse vásáhusat leat ahte njálmmálaš giela ja teavsttaid čalmmustahtten doaibmá buorebut go de jus bidjá eanet deattu giela formálalaš osiide, nugo grammatihkkii. Vår informant opplyste at erfaringen med voksenopplæring i samisk, er at fokus på muntlig språkbruk og tekster fungerer bedre enn vekt på mer formelle aspekter ved språket som grammatikk. Árran fállá maid giellahárjehallankurssiid gos rávisolbmot, geat máhttet veaháš sámegiela, ja geain áinnas lea passiiva julevsámegielmáhttu, sáhttet čoahkkanit ja hárjehallat geavahit giela. Árran tilbyr også språktreningskurs der voksne som har en del språkkunnskaper og gjerne kan lulesamisk passivt, får en arena der de kan ta språket i bruk. Árran oaidná dárbbu bargat eanet rávisolbmuidoahppopedagogihkain čatnan dihtii giellaoahpaheami nannoseappot praktihkalaš bargamušaide. Dan sii leat unnán dahkan dán rádjái. Árran ser et behov for å jobbe mer med voksenopplæringspedagogikk for å knytte språkopplæring nærmere praktisk aktivitet, noe de i liten grad har gjort så langt. Sis lea maid stuora beroštupmi dasa ahte movttiidahttit ja doarjut váhnemiid válljet sámegiela mánáidasaset, ja lea ge dan oktavuođas oalle gieskat lágidan seminára man fáddán lei guovttegielatvuohta. De er også opptatte av å motivere og støtte foreldre til å velge samisk for sine barn, og har i den forbindelse nylig arrangert et seminar med tema tospråklighet. Árranis lea maid Nordlándda universitehta lágidan julevsámegieloahpu allaskuvladásis. Opplæring i lulesamisk på høgskolenivå har vært gjennomført på Árran i regi av Universitetet i Čavčča rájes áigu univesitehta fállat bachelor dásis julevsámegieloahpu, ja de ožžot studeanttat 30 liige oahppočuoggá julevsámegielas (LU1, LU2 og LU3 – oktiibuot 90 oahppočuoggá). Nordland. Fra høsten skal universitetet tilby en bachelor i lulesamisk, slik at en vil kunne ta 30 ekstra studiepoeng i lulesamisk (LU1, LU2 og LU3 – til sammen 90 studiepoeng). Giellakafea lea eará doaibma maid Árran lea geahččalan, ásahan dihte gielladeaivvadanbáikki, muhto dat ii doaibman beare bures ja dan ferte hábmet ođđasis jus dainna fálaldagain galget joatkit. Språkkafé er et annet tiltak Árran har prøvd ut for å skape en språkarena, men tiltaket fungerte ikke så bra, og vil måtte videreutvikles om det skal tas opp igjen. Earenoamáš bures lihkostuvvan doaibma lea Giellabiesse, mii lea gaskal 16‐25 jahkásaš nuoraide. Diet čoagganeamit Et særlig vellykket tiltak er Giellabiesse for ungdom fra 16‐25 år. lágiduvvojit dál guđa geardde jagis, ja daidda lea hui stuora beroštupmi. Disse samlingene som nå holdes seks ganger i året er svært populære, og gir unge samisktalende muligheten til å møtes, ta ansvaret og bruke sitt lulesamiske språk. Doppe besset sámegielat nuorat deaivvadit ja dovdat ovddasvástádusa geavahit julevsámegiela. Árran ser for seg at tilsvarende Árrana oaivila mielde sáhtášii bures diekkár čoagganemiid lágidit maiddái nuorabuš nuoraide. opplegg med hell vil kunne utvikles også for yngre ungdom. Árran árvvoštallá giellakurssiid daid loahpaheami oktavuođas, ja jearrá čálalaččat maid livččii sáhttán buorebut bargat. Árran evaluerer sine språkkurs i etterkant ved å skriftlig spørre om hva som kunne vært gjort bedre. Sii geahččalit vuhtiiváldit kurseoasseválddiid sávaldagaid, ahte hálidit go beaive ‐ vai eahkeskurssiid, ja sihtet oasseválddiid čállit iežaset sávaldagaid de go dieđihit kursii. Seammaládje De prøver også å ta hensyn til kursdeltakernes ønske om kvelds‐ eller dagkurs, ved å registrere ønsker ved påmelding. geahččalit sii maid heivehit sámegielkurssiid oasseválddiid sámegielmáhttui ja dasa makkár sávaldagat sis leat oahpahusa ektui. Tilsvarende prøver de å tilpasse samiskkursene til kursdeltakernes språknivå og ønsker med opplæringen. Go Divttasvuotna searvvai sámegielaid hálddašanguvlui 2006:s, de lea suohkanis geatnegasvuohta fállat gelbbolašvuođanannema sámegielas iežas bargiide. Etter at Tysfjord kommune gikk inn i språkforvaltningsområde i 2006, har kommunen vært forpliktet til å tilby samiskspråklig kompetanseheving blant sine ansatte. Dette har medført et ekstra tilsig til Dat lea dagahan ahte eanebut leat ohcan giellakurssiide. språkkursene. Oppalaččat leat eanas nissonolbmot geat barget fuolahussuorggis ja nuorra eatnit geat servet kurssiide, ja dievdoolbmot servet viššaleappot eahkeskurssiide. Generelt er det særlig kvinner i omsorgsyrkene og unge mødre som deltar, mens menn i noe større grad har møtt opp på kveldskurs. 4.4 Doaimma ruhtadeapmi 4.4 Finansiering av virksomheten Vaikko Divttasvuona suohkan lei ge okta Árrana álggaheddjiin, ja lea leamaš mielde stivrras juo álggu rájes, de ii oaččo julevsámi guovddáš makkár ge vuođđodoarjaga suohkanis. Til tross for at Tysfjord kommune var en av stifterne av Árran, og har vært representert i styret siden staren av, får lulesamisk senter ingen grunnfinansiering fra kommunen. Dette har heller ikke endret Ii ge diet leat rievdan maŋŋel 2006 ge, go Divttasvuotna searvvai sámegielaid hálddašanguvlui. seg siden 2006 da Tysfjord ble innlemmet i forvaltingsområdet for samisk språk. Árran oažžu doarjaga mánáidgárddedoibmii seammaládje go eará priváhta mánáidgárddit, ja suohkan oastá muhtun giellabálvalusaid, muhto dat lea ge buot. Árran får støtte til barnehagedrift i tråd med andre private barnehager, og kommunen kjøper en del språktjenester, men dette er alt. olgobealruhtadeami, maidda suohkana bargit bovdejuvvojit searvat, ja suohkan addá lohkanvirgelobi bálkkáin ja gokčá oasseválddiid oahpponeavvogoluid. Det er også Árran som tilbyr eksternt finansierte språkkurs som kommunens ansatte inviteres til å delta på, mens kommunen bidrar med betalt studiepermisjon og dekning av egne deltakeres materialkostnader. Informánttat Árranis sávvet ahte suohkan searvvašii eanet sin bargguide guovttegielatvuođadoarjagiin. Informanter ved Árran ønsker at kommunen i større grad skal bidra til deres virksomhet via tospråklighetsmidlene. Árran oažžu vuođđodoarjaga Sámedikkis kulturvissui, giellaguovddážii ja museabargui. Árran får grunntilskudd fra Sametinget for kulturhus, språksenter, og museumsarbeid. Ja Sámediggi lea dasa lassin deháleamos prošeaktaruhtadeaddji, muhto dan oktavuođas lea maid Nordlándda fylkasuohkan hui guovddážis – eandalii mielderuhtadeaddjin. Fylkasuohkanis lea golbmajagi Sametinget er i tillegg den viktigste kilden til prosjektstøtte, men her er også Nordland fylkeskommunen svært sentral ‐ ikke minst som samfinansiør. rámmašiehtadus Árraniin, mii fállá gáiddusoahpahusa sámegielas joatkkaoahppodásis. Fylkeskommunen har en treårig rammeavtale med Árran som tilbyder av fjernundervisning i samisk videregående opplæring. Čuoččuhuvvo ahte stáhta juolludeamit Sámediggái eai leat čuvvon bálká ‐ ja haddegoargŋuma, ja dat čuohcá maid vuođđodoarjagiidda maid Sámediggi juolluda giellaguovddážiidda. Det hevdes at overføringene fra staten til Sametinget relativt sett ikke har kompensert for lønns‐ og prisoppgangen, noe som forplanter seg til Sametingets grunntilskudd til språksentrene. Informánttat Árran julevsámi guovddážis vásihit ahte barggut leat lassánan, muhto doarjagiid sturrodat ii leat seamma dásis lassánan, nu ahte dat duohtavuođas leat ge njiedjan. Informanter ved Árran lulesamiske Boađus das lea ahte ii beasa nu viidát doaibmat ja ahte guovddáš čadnojuvvo prošeaktadoarjagiidda, mat dál juo leat bealli guovddáža dietnasiin. senter opplever at oppgavene har økt samtidig som tilskuddene ikke har økt tilsvarende, slik at de relativt sett har gått ned. Ja ollu návccaid šaddá geavahit ruhtaohcamiidda dan sadjái go geavahit návccaid metodaovddideapmái ja máhttobuvttadeapmái. Konsekvensen er et redusert handlingsrom og en økt avhengighet av prosjektmidler som nå utgjør halvparten av senterets inntekter. Dasa lassin šaddá guovddáš fállat fásta virggiid dan guovttegávdnái ahte ožžot go vuođđoruhtadeami, vai nagodit doalahit gelbbolašvuođa. Dermed blir mye ressurser brukt på å springe etter penger på bekostning av metodeutvikling og kunnskapsproduksjon, og senteret må ta en risiko ved å tilby flere faste stillinger enn de har grunnfinansiering til, for å beholde kompetanse. Árran julevsámi guovddáš oaidná dieid hástalusaide dan čovdosa ahte Sámedikki ruhtadeami rievdadit eanet dan guvlui ahte lasihit vuođđodoarjaga. Slik Árran lulesamiske senter ser det, vil disse utfordringene kunne bøtes på ved å dreie finansieringen fra Sametinget over mot mer grunnfinansiering. Rámmašiehtadusat main leat dihto ulbmilat sáhttet addit guovddážiidda vejolašvuođa čađahit eanet prošeavttaid go leat sihkkarit rámmaeavttut. Målstyrte rammeavtaler vil kunne gi sentrene mulighet til å gjennomføre flere prosjekter innenfor mer forutsigbare rammer. Ja sii oaivvildit maid ahte doarjaga sturrodaga ferte geahččat dan oktavuođas makkár gielladilis guovddáš doaibmá. De mener imidlertid at størrelsen på tilskuddet må sees i sammenheng med språksituasjonen senteret virker i. Jus dat golbma sámegiela galget oažžut seammaárvosaš ovdánanvejolašvuođaid, de ferte julev‐ ja lullisámegielguovlluide addit miha eambbo doarjaga buvttadan dihtii daid gielaid heajos dili. For at de tre samiske språkene skal ha likeverdige utviklingsmuligheter, må sentrene i lule‐ og sørsamiske områder få relativt mer for å kompensere for språkenes svake stilling. Sámedikki vástádus Kriteriene raporttaide čuovvoluvvo ja geavahuvvo vuođđun viidásit doaimmaide, ovdamearkkadihte go dál leat bargagoahtán nannet doaimmaid nuoraide ja vuorasolbmuide. Sametingets respons på rapporteringen blir fulgt opp som grunnlag for videre aktivitet, slik som nåværende dreining mot ungdom og eldre. Gulahallan Sámedikkiin lea buorre, ja sin mielas lea vuogas go besset doallat oktavuođa julevsámi giellakonsuleanttain. Dialogen med Sametinget betraktes som god, og det ansees som fordelaktig å kunne forholde seg til lulesamisk språkkonsulent. 4.5 Bargiid fidnen 4.5 Rekruttering Árrana informánttaid mielas lea maŋemus guovtti jagis šaddan miha váddásit oažžut institušuvdnii bargiid geain lea dárbbašlaš gelbbolašvuohta. I følge informanter ved Árran er mulighetene til å få nødvendig kompetanse i institusjonen betydelig svekket de to siste årene. gelbbolašvuođa nannendoaimmain, dakko bokte ahte attii oahppovuođu Árran bargiide dan dárbbu mielde mii sis lei. Fylkesmannen i Nordland bidro tidligere til nødvendig kompetanseheving ved å tildele studiehjemler til ansatte ved Árran ut fra deres behov. Dál ii leat šat diekkár vejolašvuohta, ja guovddáš ohcala eambbo friddja doarjagiid institušuvdnii vai sáhtášii gelbbolašvuođa hukset iežas siskkáldas dárbbuid mielde. Denne muligheten har falt bort, og senteret etterspør flere frie midler til institusjonene for å bygge opp kompetanse ut fra interne behov. Árran sávvá maid nagodit fállat gelddolaš bargguid nuoraide geain sámegiella lea vuosttašgiellan, geat dál ain leat skuvllaid vázzimin. Árran håper også å kunne tilby attraktive jobber til en generasjon unge med førstespråksopplæring og som nå er i utdanning. Sohkabealjuohku Árran bargiid gaskkas lea oalle buorre. Kjønnsfordelingen blant de ansatte ved Árran er oanehisáiggi šiehtadusas mánáidgárddiin. ganske bra. Det har vært en viss overvekt av kvinner som jobber med språk, men en har nå fått inn to menn på korttidskontrakter i barnehagen. Institušuvdna dieđiha ahte sis lea hui dihtomielalaš politihkka dasa ahte sohkabeliin galgá bálkká dáfus maid leat seammadássásašvuohta. Institusjonen opplyser at de har en bevisst politikk i forhold til lønnsmessig likestilling. 4.6 Ovttasbargu ja gulahallan 4.6 Samarbeid og kommunikasjon Árran julevsámi guovddáš lea áigá juo ásahuvvon, ja lea ge nagodan bargguid bokte oažžut viiddis fierpmádaga, sihke formálalaš ja eahpeformálalaš dásis, našuvnnalaččat ja internašuvnnalaččat ollu Árran lulesamiske senter kom tidlig i gang og har opparbeidet seg et bredt nettverk både formelt og fágasurggiin. uformelt, nasjonalt og internasjonalt og på ulike fagfelt. Giellabarggus lea ovttasbargu Nordlándda universitehtain dehálaš. I forhold til språkarbeid er samarbeidet med Universitetet i Nordland viktig. Eanet luvvosat ovttasbargu seammalágan institušuvnnaiguin ruoŧabealde lea maid dál formáliserejuvvon earet eará guvttiin Interreg prošeavttain. Mer løselig samarbeid mot søsterinstitusjoner på svensk side er blitt formaliserte blant annet gjennom to Interreg prosjekter. Ovttasbargu Divttasvuona suohkaniin lea maid nannejuvvon ja nu vurdet ge vel eanet oktasaš julevsámegiel nannendoaimmaid boahtteáiggis. Samarbeidet med Tysfjord kommune er også styrket slik at en håper på en sterkere felles satsning på lulesamisk språk framover. Muđui leat Árranis eará eahpeformálalaš oktavuođat eará sámi giellaguovddážiiguin, ja eandalii Várdobáikkiin. For øvrig har Árran mer uformell kontakt med andre samiske språksentre og da særlig mot Várdobáiki. Árran láve leat fárus Sámedikki giellaguovddážiid fierpmádatčoahkkimiin, ja oaivvilda ahte lea buorre go gávdno Árran deltar på Sametingets nettverksmøter for språksentrene og mener det er bra med en nasjonal diekkár našuvnna dásis čoaggananvejolašvuohta. møtearena. Liikká lohket ahte sáhtášii vel eanet ávkki oažžut diein čoahkkimiin jus muhtun institušuvdnii attášii čielgasit ovddasvástádusa ja jus barggu stivre buorebut. Det uttrykkes likevel at en vil kunne få mer igjen for disse møtene om en institusjon blir gitt et klarere ansvar og om arbeidet blir noe mer styrt. 4.7 Doaimma ulbmil ja beaktu 4.7 Mål og effekter av virksomheten Sámedikki ulbmil sámi giellaguovddážiid doarjjaortnegiin lea ahte sámegiella galgá gullot ja oidnot giellaguovddážiid doaibmaguovllus. Sametingets mål med tilskuddsordningen til samiske språksentre er at samisk språk skal høres og synes i språksenterets virkeområde. Lea váttis cealkit man muddui Árran lea doaimmaidisguin olahan Det er vanskelig å utale seg om i hvilken grad dette er oppnådd gjennom Árrans virksomhet, da det lulesamiske språklige utgangspunktet i senterets virkeområde var dien mihttomeari, danin go julevsámi gielladilli guovddáža doaibmaguovllus lei hui rašši dalle go guovddáš álggahii doaimmas. svakt ved senterets opprettelse. Informánttat oaivvildit ahte Árran julevsáme guovdásj hui čielgasit lea nannen sámegiela fágalaš giellabargguid bokte ja iešguđetlágan doaimmaiguin. Informantene mener at Árran julevsáme guovdásj klart har styrket samisk språk gjennom faglig språkarbeid og gjennom ulike tiltak. Mánáidgárddis huksejit vuođu man ala sáhttá hukset viidásit oahpu sámegielas ja sámegillii, muhto guovddáš ii leat nu beare ollu bargan Ájluovtta skuvllas, gos sullii bealli ohppiin leat válljen julevsámegiela. Barnehagedrift har dannet grunnlaget for videre opplæring i og på samisk, mens senteret i liten grad har bidratt overfor Drag skole der rundt halvparten av elevene tar lulesamisk. Gáiddusoahppofálaldat vuođđoskuvlaohppiide mii ovdal lei Árranis, lea dál sirdojuvvon eret, muhto guovddáža rolla julevsámegieloahpaheamis lea leamaš oalle beaktil joatkkaskuvlaohppiide geat Tidligere fjernundervisningstilbud til grunnskoleelever er flyttet fra Árran, mens senterets rolle for lulesamisk språk har vært formidabel šaddet fárret eret suohkanis go álget joatkkaskuvlii. for elever i videregående opplæring som må ut av kommunen for videre skolegang. Giellačoagganemiin leat nuorat ožžon vejolašvuođa deaivvadit eará báikkis go skuvllas ja geavahit giela. Gjennom språksamlinger har ungdom også fått en arena utover skolen der de kan bruke språket. Maiddái ollu rávisolbmot leat oahppan dahje ealáskahttán giela, vaikko vel lea ge leamaš oalle váttis olahit buohkaide dainna fálaldagain. Også mange voksne har lært eller aktivert samisk språk, selv om det til dels har vært vanskelig å nå ut til alle. Julevsámegiela oahpaheapmi, ja maiddái iešguđetlágan geahččaladdamat movt lágidit giellabáikkiid, leat váikkuhan dasa ahte sámegiella gullo dál eanet go ovdal, muhto giella geavahuvvo ain Opplæring i lulesamisk språk, samt ulike forsøk med å tilby språkarenaer har bidratt til at samisk høres mer enn tidligere, men språket brukes fremdeles mest i den private sfære. eanemusat priváhta birrasiin. Árran lea iešalddis juo dakkár báiki gos lea hui nanu julevsámegiel biras, vaikko maiddái doppe gullo ollu dárogiella beaivválaš bargguin. Miljøet på Árran utgjør i seg selv helt klart en sterk lulesamisk språklig arena, men også der foregår mye av den daglige aktiviteten på norsk. Danin leat ge bargan organisášuvnna siskkobealde oažžut olbmuid geavahit eanet sámegiela. En har derfor jobbet innad i organisasjonen for å øke bruken av samisk. Divttasvuona suohkana ja Árrana gaskavuohta ii leat leamaš beare nanus. Relasjonen mellom Tysfjord kommune og Árran har ikke vært spesielt sterk. Suohkanhálddahusas lei muhtun gii logai ahte sii váillahit eanet oktavuođa Árraniin, muhto lei unnán beroštupmi diđoštit maid Árranis barget oahpahussuorggis. Fra kommuneadministrasjonen fikk vi fra ett hold etterlyst mer initiativ fra Árran, mens det var lite áigumin searvat. interesse for Árran sitt arbeide fra opplæringssektoren. Sámi giellakonsuleantta virgáibidjan ovttas daid ođđa eavttuiguin mat leat biddjojuvvon guovttegielatvuođadoarjagiid juohkimii, gos ovttasbargu deattuhuvvo ovddidanoasis, soaitá leat veahkkin dasa ahte ásahuvvo eanet geatnegahtti ovttasbargu suohkaniin. Selv utrykte Árran glede over at kommunen endelig ser ut til å komme mer på banen. Sammen med de nye kriteriene for tildeling av tospråklighetsmidler der samarbeid blir viktig i forhold til utviklingsdelen, ansees ansettelsen av en samisk språkkonsulent som en viktig faktor for å få på plass et mer forpliktende samarbeid med kommunen. Árran lea sámi visti mii lea hui oainnus, muhto sámegiella gal ii leat beare oainnus muđui suohkanis, ovdamearkkadihte galbbain. Árran er i seg selv et veldig synlig samisk bygg, men samisk språk er lite synlig ellers i kommunen, for Sámegiel čálalaš ávdnasiid ovddideapmi lea maid čielgasit váikkuhan sámegiela oainnusindahkamii, oahpahussii ja ahte leat rahpasan vejolašvuođat geavahit ja ovddidit eksempel gjennom skilting. Arbeidet med å utarbeide samiskspråklig skriftmateriale har også helt klart hatt betydning for synliggjøring, opplæring og muligheten til å bruke og utvikle språket. Orro ge leamen nu, go muhtun min informánttain juo logai ge, ahte Árran lea lihkostuvvan buorebut iežas uvssaid siskkobealde go daid olggobealde. Det ser altså ut til at Árran, slik en informant uttrykte det, har lyktes bedre innenfor sine egne dører enn utenfor. Informánttat oaivvildit ahte okta sivva dasa go lea leamaš nu váttis oažžut giellageavaheami viidánit, lea ahte eai buohkat gilis liiko Árranii, danin go dat institušuvdna muhtun láhkái dego gáibida ahte galggat bidjat sámi gahpira oaivái. En grunn til at det har vært vanskelig å bringe språket ut, er ifølge informanter knyttet til at ikke alle i bygda er positiv til Árran fordi institusjonen på et vis krever at du tar på deg din samiske hatt. Dat čájeha máŋgga informántta mielas dakkár dili gos identitehtahálddašeapmi ain lea gáibideaddji. Dette reflekterer i følge flere informanter en situasjon der identitetsforvaltningen ennå er krevende. Læstaniánalaš birrasiin leat ovdamearkkadihte ain hui vuostá Árrana ásaheapmái. For eksempel er de læstadianske miljøene er fremdeles imot opprettelsen av Árran. 4.8 Árvvoštallan 4.8 Vurdering Min árvvoštallama mielde lea Árran dehálaš institušuvdna mas lea leamaš ja mas ain lea stuora mearkkašupmi julevsámi gillii ja kultuvrii. Etter vår vurdering er Árran en viktig institusjon som har hatt og har en enorm betydning for lulesamisk språk og kultur. Guovddáža gáiddusoahpaheapmi jođihuvvo bures ja lea mielde ásaheamen nanu giellabirrasa, ja nuoraid čoagganeamit / giellagoađástallan leat mávssolaš gielladeaivvadanbáikkit maid berrejit lágidit ain boahttevuođas. Fjernundervisningen ved sentret drives godt og bidrar til et sterkt språklig miljø, og samlinger / språkleir for ungdom gir en god språkarena det er viktig å videreføre. Muhto Árran sáhttá buorebut láhčit Når det gjelder språkkurs for voksne kan Árran bli flinkere til å kople språkkurs til ulike kulturelle aktiviteter giellakurssiid rávisolbmuide, sáhtášii čatnat daid iešguđetlágan kulturdoaimmaide vai olaha ain eanet olbmuid. for å nå et bredere publikum. Ja go buohkat báikkálaš servodagas eai vel dohkket dan institušuvnna, de livččii várra ávkkálaš čađahit eanet doaimmaid olggobealde iežaset viesu, de ii soaittáše olbmuide nu váttis searvat doaimmaide. I og med at institusjonen ennå ikke har full legitimitet i lokalsamfunnet, vil det også kunne være hensiktsmessig å gjennomføre flere tiltak utenfor egen institusjon slik at terskelen for å delta kanskje kan bli redusert. Fertejit maid bargat viidáseappot suohkana oktavuođain, ja buoridit dan nu ahte suohkan buorebut oahppá váldit ovddasvástádusa sámegielas, ja vai Árran baicca beassá doaibmat resursan ja ovttasbargoguoibmin dan sadjái go oktoieš bargi. Det må også jobbes videre med å styrke samarbeidet med kommunen slik at denne i større grad tar på seg sitt ansvar for det samiske språket og Árran kan fungerer som en ressurs og samarbeidspartner heller enn som en separat aktør. Dien ovttasbarggus livččii min árvvoštallama mielde lunddolaš ahte suohkan geavaha guovttegielatvuođadoarjagiid guovddáža ruhtadeapmái. Vi vurderer at det i denne forbindelse vil være naturlig at kommunen bidrar i finansieringen av sentret via 5 Várdobáiki – Sámi giellaguovddáš Evenáššis 5 Várdobáiki ‐ Samisk språksenter i Evenes 5.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui 5.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret Evenášši ja Ankenes (dál oassi Áhkkánjárggas / Nárviikkas) Nordlánddas ja Skániin Romssas lea stuorámus márkosámiid ássán olles riikkas, ja eanemus čoahkkeássan lea goappešat bealde suohkan‐ ja fylkaráji Skánit ja Evenášši guovlluin. I kommunene Evenes og Ankenes (nå del av Narvik) i Nordland og Skånland i Troms har vi det største sammenhengende såkalte markasamiske området i landet med en særlig konsentrasjon på begge sidene av kommune‐ og fylkesgrensene mellom Skånland og Evenes kommuner. Nu aitto go 1970‐logus lei eanas 40 jahkásaš dahje boarrasit olbmuin dán guovllus sámegiella eatnigiellan. Så sent som tidlig på 1970‐tallet hadde de aller fleste i dette området på 40 år eller eldre samisk som morsmål. Muhto vuosttaš logenar jagiid maŋŋel nuppi I de par máilmmisoađi álge dán guovllu váhnemat dihtomielalaččat oahpahit mánáidasaset dárogiela, eai ge sámegiela. Dat dilli ovttas dalá dáruiduhttinpolitihkain lea ge dagahan dan ahte dál leat áibbas moadde máná dán guovllus, jus oppanassiige lea oktage, geat bajásšaddet sámegielain eatnigiellan. Muhtun moadde máná bajásšaddet guovttegielagin, sámi ‐ ja dárogielagin, ja dán skuvlajagi (2011‐12) leat birrasii 50 máná ja nuora geain lea sámegiella vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas, eatnasiin nubbegiellan. første tiårene etter andre verdenskrig synes samiske foreldre i dette området å ha vært bevisste på heller å lære barna sine norsk enn samisk, noe som sammen med generell fornorskningspolitikk har bidratt til at det nå er svært få, om noen, barn i dette området som vokser opp med samisk som morsmål, noen få vokser opp som samisk ‐ norsk tospråklige, mens det inneværende skoleår (2011‐ 12) er om lag 50 barn og ungdom som tar samiskopplæring i grunnskole og videregående skole, de fleste som andrespråk. Loahpageahčen 1970‐logu ja das ovddos lei hui stuora báikkálaš áŋggirdeapmi oččodit sámi institušuvnnaid dán guvlui. Mot slutten av 1970‐tallet og utover, ble det skapt et lokalt engasjement for å bygge opp samiske institusjoner i dette området. Min informánttat muitalit ahte ledje Norgga Sámiid Riikkasearvvi báikkálaš searvvi (Iinná ja biras Sámiid Searvvi – NSR) áŋgiris miellahtut geat juo 1980‐logus ovdanbukte áigumuša ahte duhátjagi molsašumi áiggis galggai Várdobáiki institušuvdna ásahuvvot. Ifølge våre informanter var det ildsjeler innen det lokale lag av Norske Samers Riksforbund (Hinnøy og omegn sameforening ‐ NSR) som alt på 1980‐tallet lanserte tanken til det som rundt tusenårsskiftet skulle bli til den mer omfattende institusjonen Várdobáiki. Álggos ásahuvvui sámi mánáidgárdi Vuopmegeahčái 1980‐logus, ja de ásahuvvui giellaguovddáš 1999:s, ja báiki oaččui kulturguovddáš árvvu 2002:s. Det begynte med samisk barnehage i Trøssemark på 1980‐tallet, så kom språksenteret i 1999, mens status som kultursenter kom i 2002. Várdobáiki lea Lulli ‐ Romssa ja davimus Nordlándda sámi guovddáš man ulbmil lea fievrredit viidáseappot dan guovllu sámegiela, kultuvrra Várdobáiki er et samisk senter for Sør ‐ Troms og nordre Nordland med formål å videreføre samisk språk, kultur og samfunnsliv i regionen, Under paraplyorganisasjonen ja servodateallima. Dien paraplyorganisašuvnna vuolde leat ovttadagat main leat ollu searválasbarggut, nugo Sámi giellaguovddáš, Sámi kulturguovddáš ja / nuoraidguovddáš, Várdobáiki musea masa maid gullá Gállogietti olgomusea, Várdobáikki dearvvašvuhtii guoskivaš prošeavttat ja Márkománák sámi mánáidgárdi. inngår dels overlappende enheter som Samisk språksenter, Samisk kultursenter m / ungdomssenter, Várdobáiki museum som også omfatter Gállogieddi friluftsmuseum, Várdobáiki helserelaterte prosjekt og Márkománák samiske barnehage. Dasa lassin lea Várdobáikkis bargoaddiovddassvástádus dan fásta bargái gii bargá Márkomeannu sámi festiválain mii lágiduvvo jahkásaččat. I tillegg har Várdobáiki arbeidsgiveransvar for den ene fast tilsatte i Márkomeannu årlige samiske festival. Resurssat maid Målt i antall Go geahččá bargiid lohkui, de lea mánáidgárdi stuorámus ovttadat, das leat oktiibuot 9‐ 10 bargi. medarbeidere er barnehagen den største enhet med i alt 9‐10 medarbeidere. Várdobáikkis leat oktiibuot sullii 15 bargi bissovaš virggiin dahje guhkesáiggi bargosoahpamušain. Ved Várdobáiki er det i alt ca. 15 fast tilsatte eller ansatt på langtidskontrakter. Dasa lassin leat maŋemus jagii leamaš bargit geaid virggiid leat ruhtadan prošeaktadoarjagiiguin. I tillegg har det til en hver tid de siste årene vært et varierende antall stillinger finansierte over prosjektmidler. Sámi dearvvašvuođadutkanguovddáš Romssas ja Duodji instituhtta leat deháleamos ovttasbargit mat láiguhit kantuvrraid Várdobáikkis. Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø og Duodji instituhtta er viktige samarbeidsparter som leier hvert sitt kontor på Várdobáiki. 5.2 Organiserenmálle válljen 5.2 Valg av organisasjonsform Sámi giella ‐ ja kulturguovddáža vuođđudeamis válljejedje doaimma organiseret ossolaččaidsearvin (BA). Ved etableringa av et samisk språk‐ og kultursenter var det andelslagsformen (BA) som ble valgt. Davvi Nordlándda ja Lulli ‐ Romssa suohkanat bovdejuvvo searvat oamasteaddjin, nu maiddái searvvit ja berošteaddji priváhta olbmot. Kommuner i nordre Nordland og Sør ‐ Troms ble invitert til å gå inn med andeler, likeså relevante lag og foreninger og interesserte privatpersoner. Dál leat Nordlándda ‐ suohkanat Bálák, Áhkkánjárga / Nárviika, Evenášši ja Dielddanuorri ja Romssa ‐ suohkanat Rivtták, Skánit ja Siellakvuotna mielde ossolaččaidsearvvis, ja dasa lassin vel logi iešguđetlágan sámi searvvit ja lihtut ja 75 priváhta I dag er Nordlands ‐ kommunene Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund og Troms ‐ kommunene Gratangen, Skånland og Salangen andelseiere i tillegg til ti ulike samiske lag og foreninger og 75 privatpersoner. olbmo. Várdobáikkis lea stivra mas leat čieža lahtu geat ovddastit dien golbma oamasteaddjijoavkku. Várdobáiki har et styre på syv medlemmer som representerer de tre ulike grupperingene av andelshavere. Čállojuvvon stivrra 2010 jahkedieđáhussii. Referert i styrets årsberetning for 2010. Go BA oamastanmálle válljejuvvui, de dat lei danin go hálidedje sihkkarastit báikkálaš beroštumi ja lagasvuođa dan geográfalaš guvlui gos guovddáš galggai doaibmat ja masa galggai leat oktavuohta. Når andelsformen ble valgt, var det ut fra et ønske om å sikre lokalt engasjement og nærhet til det geografiske området som sentret skulle operere i og forholde seg til. Dálá stivrajođiheaddji (2012) muitala ahte Várdobáiki lea čađat hálidan leat rásseruohtasorganisašuvdna mii vuhtiiváldá olbmuid sávaldagaid. Ifølge nåværende (2012) styreleder har Várdobáiki hele tida ønsket å framtre som en grasrotorganisasjon som tar hensyn til folks ønsker. Maiddái beaivválaš jođiheaddji deattuhii ahte BA organiserenmálle lea dehálaš vai sihkkarastá báikkálaš ja álbmogii guoskivaš čanastaga, mii dán rádjái lea váikkuhan dasa ahte olbmot álkit váldet oktavuođa ja evttohit Også daglig leder la vekt på andelsformen som viktig for å sikre den lokale og mer folkelige forankring som så langt har bidratt til at lista for å ta kontakt med, og foreslå utviklingen av prosjekt har vært lav. Dál leat bargamin ásahit ođđa stivrenmálle Várdobáikái. Det arbeides nå med å få etablert en ny styringsstruktur for Várdobáiki. Vuosttažettiin lea Sámediggi hálidan ahte Várdobáiki galggašii organiserejuvvot vuođđudussan, ja nuppebealis leat Nordlándda ja Romssa fylkkat garrasit deattuhan ahte institušuvdna galgá rievdaduvvot oasussearvin (OS). Sametinget har i første omgang ønsket Várdobáiki organisert som en stiftelse, mens fylkene Nordland og Troms setter hardt inn på at institusjonen må omgjøres til et aksjeselskap (AS). Dien nuppástuvvama ollašuhttin orro dovdomin lossa bargun, earet eará danin go leat áigumin hukset ođđa lanjaid (Várdobáiki kulturviessu), maid Statsbygg galgá huksegoahtit 2013:s, ja de vurdojuvvo Det blir oppfattet som presserende å få denne omleggingen i boks, blant annet i forbindelse med nye lokaler (kulturhuset Várdobáiki) der byggearbeidet i regi av Statsbygg skal starte opp i 2013, og hvor det forventes at også fylkeskommunene vil bidra økonomisk. Flere av våre informanter vurderer fylkenes holdning slik at Máŋggas min informánttain dulkojit fylkkaid oainnu dán áššis dan guvlui ahte go ožžot OS. disse gjennom AS. ‐ stivrenmálle, de besset alcceseaset sihkkarastit fámu ja besset bearráigeahččat doarjagiid mat juolluduvvojit Várdobáikái. ‐ formen kan sikre seg innflytelse og kontroll over de midlene som måtte bevilges til Várdobáiki. Báikkálaččat leat maid ožžon dan ipmárdusa ahte Sámediggi soaitá leat mielas gáidat eret iežas álgosávaldagas, ahte galggašii leat vuođđudus. Det oppfattes også lokalt som om Sametinget er villig til å fire på sitt primærønske om stiftelse. Čujuhuvvo ahte organisernmálle nuppástuhttin sáhttá váikkuhit oktavuhtii mii guovddážis lea báikki olbmuide, muhto eai jáhke gal ahte dat boahtá mearkkašit nu Det blir påpekt at endringen i organisasjonsform kan påvirke relasjonen til lokalsamfunnet, men en regner likevel med at betydningen for sentrets aktivitet og rolle blir liten. beare ollu guovddáža doibmii ja dasa makkár rolla das lea. Guovddáža bealis deattuhuvvo aŋkke ahte Márkomeannu musihkka ja kulturfestivála, maid guovddáš doarju, ja man jođiheaddjin leat eanas áivve nuorat, ii berreše šaddat oassin Várdobáikái, vai eai masse nuoraid álggahanmovtta ja eaktodáhtolaš bargovuoiŋŋa. Fra sentrets side vektlegges det imidlertid at Márkomeannu musikk og kulturfestival som senteret støtter, i stor grad drives av ungdom, og bør forbli utenfor Várdobaiki for å beholde ungdommens initiativ og 5.3 Giellaguovddáža doaibma 5.3 Språksenterets virksomhet Giellaguovddáža ulbmiliid mielde, ja dan gielladili ektui mii dán guovllus lea, leat eanas doaimmat I samsvar med språksentrets målsetting, og ut fra språksituasjonen i området, er hovedtyngden av aktiviteter knyttet til språkkurs‐ og andre språkstimuleringstiltak. čadnojuvvon giellakurssiide – ja eará giellamovttiidahttindoaimmaide. Den første aktiviteten finner vi i forhold til barnehage og skole. Ovttas Márkománák mánáidgárddiin lea giellaguovddáš čađahan ” Oahpat munnje sámegiela ovdal álggán skuvlii ” ‐ doaimma. I samarbeid med Márkománák barnehage har språksentret deltatt i gjennomføring av ” Lær meg samisk før jeg begynner på skolen ” ‐ opplegget. Dasa lassin leat lágidan sámegielkurssiid mánáidgárddi bargiide, ja giellaarvvosmahttinčoagganemiid váhnemiidda ja Det er videre blitt holdt samiskkurs for tilsatte i barnehagen, og samlinger for foreldre og barnehagebarn for språkstimulering. Vuođđoskuvladásis lea guovddážis leamaš ovttasbargu Vatnjavári skuvllain Skánit suohkanis. Overfor grunnskolen har sentret hatt samarbeid særlig med Boltås skole i Skånland kommune. Guovddáš lea maid muhtomin juolludan bargiid sadjásaš oahpaheaddjin, vaikko vel, nugo ieža čujuhit, sis eai livcče ge bargonávccat dan dahkat. Sentret har i en del tilfeller også stilt med vikarlærer, uten, som det blir påpekt, å ha ressurser til det. Dessuten deltar sentret med ressurser i forbindelse med Dasa lassin lea guovddáš maid veahkkin sámi fágabeivviid lágideamis máŋgga skuvllas dien guovllus, earenoamážit Skánit ja Evenášši suohkaniin. samiske fagdager ved flere skoler i området, særlig i kommunene Skånland og Evenes. Nu guhká go lei sierra joatkkaskuvla ossodat Evenskjæras (Skánit, heaittihuvvon 2010), de lei giellaguovddážis singuin maid lagas ovttasbargu. Ja loahpas fertet maid namuhit Så lenge det var en avdeling for videregående skole på Evenskjær (Skånland, lagt ned 2010) hadde språksentret også nært samarbeid der. olgoskuvlalágidemiid nuoraidskuvlla ja joatkkaskuvlla ohppiide. Endelig må nevnes leirskoleopplegg for elever på ungdomsskolen og under videregående opplæring. Diekkár deaivvadeamit lágiduvvojit vahkkoloahpaid, giđđat ja čakčat. Slike opplegg arrangeres i helgene, vår og høst. Dohko servet oahppit geain lea sámegiella fágan. Deltakere er elever som tar samisk. Sámi kulturelemeanttat deattuhuvvojit, ja maiddái dat ahte ásahit báikki gos sáhttá sámegiela hárjehallat nu dihtomielalaččat go lea vejolaš. Det legges vekt på samiske kulturelement, og på å skape en arena hvor samisk språk praktiseres så konsekvent som mulig. Disse oppleggene er, og har vært, svært populære, men det Dieid lágidemiide lea leamaš ja lea ain dál ge hui stuora beroštupmi, muhto raporttain čállet ahte lea gáibideaddji geahččalit čađahit dan áigumuša ahte buot ságastallamat galget leat sámegillii. rapporteres som krevende å gjennomføre intensjonen om at samtalene skal foregå på samisk. Nubbe váldobargamuš leat doaimmat mat leat rávisolbmuid váste geat leat bargoagis. Den andre hovedaktiviteten er tiltak overfor voksne i yrkesaktiv alder. Leat lágiduvvon kursset rávisolbmuide geain lea eamaš sámegiella nubbegiellan vuođđoskuvllas, vai olahit vuosttašgiellagelbbolašvuođa. Det er arrangert kurs for voksne med samisk andrespråk fra grunnskolen for å oppnå førstespråkskompetanse. Maŋemus kursefálaldahkii serve 15 olbmo, ja gávccis sis čađahedje eksámena. På siste kursopplegg deltok 15, og 8 av disse tok eksamen. Ovdal go Skánit joatkkaskuvla heaittihuvvui, de čađahii guovddáš ovttas skuvllain giellakurssiid main earenoamážit deattuhedje grammatihka. Kursset ledje daid ohppiid váste geain ovdal lei leamaš sámegiella nubbegiellan joatkkaskuvllas, vai sii ožžot máhtu čuovvut sámegieloahpu Inntil Skånland videregående skole ble lagt ned, gjennomførte senteret i samarbeid med skolen språkkurs med særlig vekt på grammatikk for tidligere elever som hadde tatt samisk andrespråk på videregående skole for å kvalifisere deltakerne mii addá gelbbolašvuođa. for kompetansegivende samiskutdanning. Diekkár giellakursset leat hui dehálaččat rávisolbmuide geat maŋŋil galget beassat dan samegieloahpahussii mii addá gelbbolašvuođa, mii dál hábmejuvvo Sámedikki 5‐jagi rávisolbmuidoahppoprográmmas, maid Sámi allaskuvla galgá jođihit. Slike språkkurs for voksne er viktige for senere opptak på den kompetansegivende samiskopplæring som det nå legges opp til innenfor Sametingets 5‐årige voksenopplæringsprogram i samisk og i regi av Samisk høgskole. Vuosttaš ohppiidjoavku Várdobáikkis ohcá beassat álgit ohppui 2012 čavčča, ja oahpahus galgá lágiduvvot gáiddusoahpahussan man lassin leat deaivvadeamit allaskuvllas Guovdageainnus. Første kull ved Várdobáiki søkes igangsatt høsten 2012, organisert som fjernundervisning kombinert med samlinger ved høgskolen i Kautokeino. Dán dálvvi (2012) leat bargamin čoavdit ruhtadeami ja oažžut sadjái dárbbašlaš videobiergasiid. Det arbeides nå (vinter 2012) med finansiering og med å få på plass nødvendig videokonferanseutstyr. Ja sáhttit maid namuhit Det kan dreie seg om tema som samisk matlaging og Dat sáhttet leat dakkár fáttát go sámi biebmoráhkadeapmi ja duodji dahje lávu / darfegoađi ceggen. duodji eller lavo‐ / gammebygging. Dieidda kurssiide orro ollu olbmuin beroštupmi, maiddái sii geain lea oalle buorre sámegielmáhttu servet kurssiide jagis jahkái. Soaitá danin go diet kurseeahkedat leat šaddan lunddolaš báikin sámegiela geavaheapmái. Dette synes å være populære kurs som mange, også med relativt gode samiskkunnskaper, kommer tilbake til år etter år, kanskje spesielt fordi disse kurskveldene utgjør en naturlig arena for å praktisere samisk. Maiddái lágideamit vuorasolbmuide leat vuoruhuvvon. Til sist er opplegg overfor eldre en prioritert aktivitet. šaddan čiegadit sámegiela geavaheami. Mange eldre har over lang tid undertrykt bruken av samisk. Várdobáiki lágida «dearvvašvuođadeaivvadeamiš, áinnas okte mánus, ja doppe leat giellaguovddáža fágačeahpit geat earet eará jođihit lohkanhárjehallama vuorasolbmuiguin. I regi av Várdobáiki helse arrangeres det «helsetreffš, gjerne én gang i måneden, hvor fagfolk ved språksentret blant annet leder lesetrening for de eldre. Mange med samisk som Ollugat geain lea sámegiella eatnigiellan, eai leat goassege lohkan sámegillii ja sin ferte veahkehit dovdagoahtit sámegiela čállingiellan. morsmål, har aldri lest samisk tekst og trenger hjelp til å bli fortrolig med samisk som skriftspråk. Diekkár dilálašvuođain fuomášit ge maid dan ahte báikkálaš suopman lea oalle earalágán go davvisámegiel girjegiella. I slike sammenhenger oppstår det også en bevisstgjøring av at den lokale samiske dialekten avviker forholdsvis sterkt fra det nordsamiske skriftspråket. Leat maid lágiduvvon suopmankursset vuorasolbmuide, oahpahan dihtii sin giddet fuomášumi iežaset sámegiel suopmanii, ja dain kurssiin leat vuorasolbmot – maiddái formálalaččat‐ giellaguoddit geat oahpahit For å bevisstgjøre de eldre på sin egen samiskspråklige variant, er det blitt holdt dialektkurs hvor eldre gode – også formelt – språkbærere går inn som lærere eller instruktører. Diekkár kurssiide leat maid vuollel 50‐60 jahkásaš ” nuorat ” liikon, geat leat oahppan sámegiela davvisámegielkurssiin. Slike kurs har vært populære også for ” unge ” under 50‐60 år som har lært seg samisk gjennom nordsamiske kurs. Et annet tiltak som mer spesifikt retter seg mot Eará doaibma, mii lea vásedin heivehuvvon vuorasolbmuide geat leat institušuvnnain, lea «muittašanbodduš, gos geahččalit sámegillii muittašit dološ fearániid. eldre på institusjon, er «mimretreffš, hvor det legges vekt på samtale på samisk om forhold som ligger noe tilbake i tid. Diein muittašanbottuin lea okta fágaolmmoš gii lea ságastallamiin gielladoarjjan. På slike treff deltar én fagperson som språkstøtte under samtalene. Dasa lassin lea giellaguovddáš mielde eará kultur ‐ ja dahje gielladoaimmain, maid mii dás oanehaččat namuhit. Språksentret er dessuten involvert i andre kultur‐ eller språkrelaterte aktiviteter som her bare kan nevnes summarisk. Dat leat doaimmat nugo Báikenammalávdegoddi, mii registrere sámi báikenamaid ja Det gjelder blant annet Stedsnavnsutvalget som arbeider for registrering og tilrettelegging for offisielt bruk av lokale samiske stedsnavn, arbeidet for registrering av dialektord og – uttrykk, og initiativ overfor kommuner og andre instanser for samisk skilting av bygninger, veier osv.. heiveha daid nu ahte sáhttet almmolaččat geavahuvvot, suopmaniid‐ ja dadjanvugiid registreren, ja bargu suohkana ja eará ásahusaid ektui ahte cegget galbbaid main leat visttiid, geainnuid jnv. namat sámegillii. oversettelser og lignende i forbindelse med aktiviteter de ønsker å gjennomføre. Várdobáiki lea ieš oalle viidát ovttastuvvon, ja nu várra lea ge oalle nanu organisašuvdna. Ollu Várdobáiki er i seg selv en bredt sammensatt, og dermed kanskje også en rimelig robust, organisasjon. giellaguovddáža ja eará surggiid ovttasbargu lea siskkáldas ovttasbargu (mánáidgárdi, kultuvra, dearvvašvuohta, museahoidu). Mye av samarbeidet mellom språksentret og andre aktører kan sies å skje internt (barnehage, kultur, helse, museumsvirksomhet). Mii guoská suohkaniidda, de lea ovttasbargu eanemusat čadnon Evenášši suohkanii gos guovddáš lea, ja Skánit suohkanii gos Várdobáikki mánáidgárdi lea, ja gos maiddái lei Vatnjavári skuvla (mii dál heaittihuvvo) mas lei lagas oktavuohta Márkománát mánáidgárdái ja muđuige Várdobáikái. Når det gjelder kommunene, er samarbeidet mest konsentrert om vertskommunen Evenes og Skånland hvor Várdobáiki s barnehage er lokalisert og hvor vi også hadde Boltås skole (blir nå lagt ned) med tette band til Márkománák og Várdobáiki 5.4 Bargiid fidnen 5.4 Rekruttering Giellaguovddážis lea maŋemus jagiid leamaš, lassin beaivválaš jođiheaddjái, okta mielbargi bissovaš virggis ja moattes gaskaboddosaš virggiin maid prošeavttat ruhtadit. Språksenteret har de siste årene, i tillegg til daglig leder i deltidsstilling, én fast medarbeider og én til to på engasjementsbasis finansiert over prosjektmidler. Vaikko vel giellaguovddáš ja diet eará doaimmat láiguhit ge lanjaid oalle gaskaboddosaš dálus, ja vaikko vel eanas doaimmaide bidjet ge olbmuid gaskaboddosaš virggiide, de leat dat min informánttaid oaivila mielde dakkár virggit mat geasuhit, ja lea leamaš álki oažžut oahppan olbmuid ja álki oažžut mielbargiid iešguđetlágan oanehit Til tross for at språksentret og øvrige aktiviteter holder til i leide provisoriske lokaler, og at det dels dreier seg om midlertidige áiggi bargamušaide. engasjementsstillinger, er våre informanter gjennomgående av den oppfatning at det er rift om arbeidsplassene og at det stort sett har lyktes å rekruttere kvalifiserte og engasjerte medarbeidere til de ulike aktivitetene. 5.5 Doaimma ruhtadeapmi 5.5 Finansiering av virksomheten Giellaguovddáš ja olles Várdobáiki jođihuvvojit vátna vuođđodoarjagiin, vuosttažettiin lea Sámediggi mii juolluda doaibmadoarjaga, muhto dasa lassin skáhppojit mearkkašanveara ollu prošeaktaruđaid Språksentret og Várdobáiki i det hele drives med beskjedne faste grunntilskudd, først og fremst fra Sametinget, men i tillegg skaffes betydelige ressurser til ulike aktiviteter gjennom prosjektpenger fra ulike instanser; kommuner, fylker og ulike departement. Várdobáikki jođiheddjiid bealis atnet dan váttisin go Sámediggi juolluda seamma sturrosaš vuođđodoarjaga juohke giellaguovddážii, ja eai váldde vuhtii dan ahte guovddážiid doaibmaguovllut leat hui iešguđetláganat (geahča vuolábealde). Det blir fra lederhold ved Várdobáiki pekt på som et problem at Sametinget opererer med flatt grunntilskudd til språksentrene som ikke tar hensyn til at virkeområdene for de ulike sentrene er svært forskjellige (se under). Guovddáža bealis lea maid stuora For eksempel blir hálddahuslaš ja fágalaš hástalus go nu ollu doaimmaid šaddet ruhtadit prošeaktadoarjagiiguin maid duoppil dáppil ohcet. Det blir også sett på som en stor administrativ og faglig utfordring at mange av aktivitetene finansieres gjennom prosjektmidler fra ulike hold. Ollu fágalaš ja hálddahuslaš bargonávccat gollet čađat jođihandoarjagiid ohcamiidda. Mye faglige og administrative ressurser må til enhver tid legges i det å skaffe driftsressurser. Dávjá lea vel nu ahte okta ruhtadeaddji juolluda doarjaga dainna eavttuin ahte maiddái nubbe ásahus, dahje eanet ásahusat, gos lea ohcan juolludit doarjaga seamma doibmii. Ofte blir støtte fra én instans gitt på det vilkår at også én eller flere andre instanser skal bidra. At sentret ikke opererer i Dat ahte guovddáš doaibmá suohkanis mii ii leat mielde sámegielaid hálddašanguovllus, dagaha min informánttaid oaivila mielde dan ahte lea váddáseabbo oažžut suohkanis ekonomalaš doarjagiid. kommuner som er med i forvaltningsområde for samisk språk, fører i følge informanter til langt større problem med å oppnå kommunal økonomiske støtte. 5.6 Doaimma ulbmilat ja beaktu 5.6 Mål og effekter av virksomheten. Mis ii leat leamaš vejolašvuohta registreret jur juste man viidát giellaguovddáža doaimmat leat eatnatvuođa dáfus, muhto sihke stivrra ovddasteaddjit, suohkana njunnošat ja báikkálaš politihkkárat čilgejit Várdobáikki, ja nu maiddái giellaguovddáža doaimmaid hui viiddis ja dehálaš doaibman, mat leat ealáskahttán sámegiela daid maŋemus jagiid. Vi har ikke hatt mulighet til mer nøyaktige registreringer av hvilket omfang språksentrets virksomhet rent kvantitativt utgjør, men så vel representanter for styret som kommunale ledere og lokale politikere beskriver Várdobáikis, og dermed språksentrets, virksomhet som omfattende og som svært Guovddáža informánttat muitalit ahte Várdobáiki doaibmá miha viidábut go bálddastahttá eará giellaguovddážiiguin, maid doaibmaguovlu lea dušše I praksis, og kanskje rimelig nok med de ressursene Várdobáiki har hatt til rådighet, synes aktivitetene i stor grad å ha konsentrert seg om de markasamiske områdene i Skånland og Evenes, selv om en del av tiltakene, som for eksempel leirskoleoppleggene, er åpne for og har blitt etterspurt av personer fra andre kommuner i det som formelt utgjør nedslagsfeltet for okta suohkan. Várdobáiki. Ovdalaš áigge gal mátkkoštedje bargit eará suohkaniidda doallat giellakurssiid, muhto dan eai báljo šat bargga dál, go dat lea hui gáibideaddji bargu. Tidligere reiste ansatte mer rundt til de andre kommunene for å gi språkkurs, men dette gjøres nå i mindre grad fordi det er veldig krevende. Muhtun doaimmat gal almmatge leat eará suohkaniin, nugo Noen aktiviteter legges uansett til andre kommuner, som helsetreffene som holdes i Bjervik (Narvik kommune). dearvvašvuođadeaivvadeamit, mat lágiduvvojit Bjerviikkas (Nárviikka suohkanis). Det kan synes som om Stedsnavnsutvalget er det som i størst grad opererer på et regionalt plan. Nugo juo dán čilgehusas Várdobáikki doaimma birra lea boahtán ovdan, de lea váttis sirret makkár ávki ja beaktu leamaš daid doarjagiin mat leat geavahuvvon bargamušaide maid giellaguovddáš lea doaimmahan eará doaimmain. Som det har gått fram av hele denne gjennomgangen av Vàrdobàikis virksomhet, er det vanskelig å isolere effektene fra ressursene som kanaliseres gjennom språksentret fra de som kommer gjennom Okta min informánttain celkkii čuvvovaččat, ja dat soaitá ge leat buoremus loahppaárvvoštallan: ” Várdobáiki gal duođai bargá buori barggu dáppe sámiid ovddas. ” andre kanaler. Kanskje kan følgende korte utsagn fra en av våre informanter tjene som konklusjon: ” Várdobáiki gjør virkelig mye for det samiske her. ” Muhto ovtta dáfus ii oro Várdobáiki iige giellaguovddáš lihkostuvvan, namalassii dan dáfus ahte oažžut iežaset institušuvnna ja bargosaji šaddat dakkár bargobáikin gos sámegiella gullo. På ett viktig område synes Várdobáiki og språksentret foreløpig ikke å ha lyktes, nemlig i å gjøre egen institusjon og arbeidsplass til en samiskspråklig arena. Dán oktavuođas čujuhedje ge siskkáldas ságastallamiin Árran julevsámi guovddážii, mii dien dáfus lea joavdan ollu guhkkeliidda. Det ble i denne sammenheng på internt hold vist til det lulesamiske sentret Árran som i så måte er kommet mye lenger. Várdobáikki stivrras ii leat sohkabeliid dáfus dásseárvu, stivrras leat vihtta dievdoolbmo ja dušše guokte nissonolbmo. Vàrdobàikis styre har i dag en skjev kjønnsbalanse med fem menn og bare to kvinner i styret. Muhto guovddážis barget Denne ubalansen vil oalle muddui seamma ollu nissonolmot ja dievddut. Blant medarbeiderne på senteret er det imidlertid rimelig bra kjønnsbalanse. Várdobáikki stivra ja jođiheaddjit lohket ahte ovttasbargu Sámedikkiin ferte ovddiduvvot, vaikko vel čujuhit ge maid dasa ahte lea buorre ovttasbargu muhtun áirasiiguin Sámedikkis ja maiddái Sámediggeráđiin. Det blir fra styre‐ og lederhold ved Várdobáiki pekt på at samarbeidsrutinene overfor Sametinget må videreutvikles, selv om det også pekes på gode samarbeidsrelasjoner med enkelte medlemmer av Sametinget og Sametingsrådet. Dat ahte Sámediggi ásahii giellaguovddážiidda oktasaš fierpmádaga, lei hui mávssolaš, go de sáhttá fuomášumiid ja vásáhusaid lonohallat, oaivvildit informánttat. Initiativet fra Sametinget med etablering av nettverk mellom språksentrene, blir holdt fram som svært verdifullt for idé‐ og erfaringsutveksling. 5.7 Árvvoštallan 5.7 Vurdering Mii leat ožžon dan jurddaváikkuhusa ahte Várdobáikki doaimmat, main maiddái giellaguovddáš lea dehálaš oassi, jođihuvvojit hui bures, sis lea stuora beroštupmi ja áŋgiruššan. Ja geavaheaddjit orrot čađat leamaš hui duhtavaččat dainna doarjagiin maid ožžot guovddážis ja leat maid duhtavaččat dan vuohkái movt guovddáš doarju sámi áššiid. Vårt inntrykk er at aktivitetene ved Várdobáiki, og hvor språksentret utgjør en svært viktig del, blir drevet kvalitativt godt, med stor entusiasme og engasjement, og at brukerne gjennomgående er positive til den støtte sentret har gitt og gir for den samiske sak. Guovddáš ferte hukset viidáseappot dan buori ja lagas oktavuhtii mii das lea oamasteddjiide, muhto seammás sáhttá ođđa oamastanmálle buktit ođđa áŋgiruššama ja ruhtadeami suohkaniin ja fylkasuohkaniin. Dás sáhttá namuhit ahte Nordlándda ja Det er viktig at sentret kan bygge videre på sin gode og nære relasjon til andelshaverne, samtidig som en ny eierstruktur kanskje kan få en positiv effekt i forhold til større engasjement og finansiering fra kommuner og fylkeskommuner. Romssa fylkarádji mielddisbuktá muhtun hástalusaid maidda lea dárbu gávdnot buresdoaibmi čovdosiid. Her kan nevnes at fylkesgrensen mellom Nordland og Troms byr på visse utfordringer som det er viktig å finne konstruktive løsninger på. Sihke Várdobáikki jođiheddjiin ja bargiin ja muđui stivrras leat stuora hástalusat vuordimin, Várdobáikki ođđa kulturviesu oktavuođas ja go organiserenmálle rievdá go guovddáš šaddá oasussearvin (OS). Både ledelsen og personalet for øvrig ved Várdobáiki, samt styret står overfor store utfordringer i forbindelse med det nye kulturhuset for Vàrdobàiki og de organisatoriske endringene ved overgang til AS. Dasto šaddet ge Nordlándda ja Romssa fylkkat dehálit ovttasbargin go dál leat. Her vil fylkene Nordland og Troms framstå som viktigere samarbeidspartnere enn i dag. Seamma guoská maid suohkaniidda. Det samme vil også kunne gjelde kommunene‐. Ođđasis organiseren mielddisbuktá maid ođđa stivrra Denne omorganiseringa vil også gi et nytt styre for Várdobáikái. Várdobáiki. Museahoidu oažžu miha buoret bargodili ođđa lanjain, muhto ođđa dilli boahtá maid gáibidit ođđa bargguid ja ovttasbargovugiid skuvllaiguin ja geavaheddjiiguin oppalohkái olles Várdobáikki doaibmaguovllus ja dat guoská earenoamážit giellaguovddážii. Med de nye lokalene vil museumsvirksomheten få vesentlig bedre vilkår, men denne nye situasjonen vil også åpne for og kreve nye initiativ og samarbeidsformer overfor skoleverket og for brukere mer generelt i hele nedslagsfeltet for Várdobáiki generelt og for språksentret spesielt. 6.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui 6.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret Unjárggas lea eanas olbmuin sámi duogáš. I Nesseby kommune har et stort flertall av innbyggerne samisk bakgrunn. Dáruiduhttináigodat lea gal guođđán luottaid, ja ollugat geat dál leat rávisolbmot leat massán sámegiela. Fornorskningsperioden har satt sine spor og mange av dagens voksne i kommunen har mistet språket. Gieldda giellaplánas árvvoštallet ahte sullii 60‐70 I kommunens språkplan proseantta gieldda ássiin leat guovttegielagat, geat hupmet sihke sámegiela ja dárogiela. anslås det at ca. 60‐70 prosent av kommunens befolkning er tospråklige, og snakker både samisk og norsk. Vaikko vel nie ollugat leat ge guovttegielagat, de lea sámegiella aŋkke áitojuvvon, danin go leat eanas vuorasolbmot geat hupmet sámegiela. Til tross for at såpass mange er tospråklige i kommunen, er det samiske språket fortsatt truet ettersom det er flest eldre som snakker samisk. Sii geat dál leat birrasii 40‐jahkásaččat, leat giela massán buolva. Den generasjonen som i dag er på rundt 40 år betegnes for å være den tapte generasjon med hensyn til språkbruk. Leat gal ollugat geain lea passiiva sámegiela, geat ipmirdit dan giela, muhto eai huma. Det finnes også mange med et passivt samisk språk, som forstår men ikke snakker. Dattege muitalit ollu informánttat ahte sámegiella orro dál fas ealáskeamen, go lea guhkes áiggi mannan áivve maŋos. Flere informantene påpeker imidlertid at det samiske språket etter en lang periode i nedgang nå synes å være på vei opp igjen. Máŋggas čujuhit mánáidgárddi buori ovdáneapmái; dasgo sámegielat mánáid Mange viser til den lohku lassána mánáidgárddis. positive utviklingen i barnehagen, med en økning av andelen barn i samiskspråklig barnehage. Okta informánttain oaivvilda ahte Unjárggas ii leat seamma ealli giella go Guovdageainnu ja Kárášjoga suohkaniin, ja danin lei ge dárbu ásahit sierra institušuvnna man bargun galgá lea sámegiela ealáskahttet ja nannet gielddas. En av informantene framholder at språket i Nesseby ikke er like levende som i Kautokeino og Karasjok kommune, og man så behovet for å ha en egen institusjon som kunne arbeide med å revitalisere og styrke det samiske språket i kommunen. Unjárggas adnui sámegiella «ruovttugiellanš. I Nesseby ble samisk ansett for å være et «hjemmespråkš. Lei dárbu álggahit bargamušaid ja doaimmaid mat oainnusindahket sámegiela, ja loktejit giela árvu. Det var nødvendig å igangsette aktiviteter og tiltak for å styrke og synliggjøre det samiske språket også på andre arenaer og for å løfte statusen til språket. Unjárgga gielda lei okta dan vuosttaš guđa gielddas mat 1992:s serve sámegiela hálddašanguvlui. Som en av de seks første kommunene ble Nesseby kommune i 1992 innlemmet i språkforvaltningsområdet for samisk språk. Gielda lea guovttegielalaš gielda gos sámegielas ja dárogielas galgá leat seamma árvu, ja go lea hálddašanguovllugielda, de lea maid gielda geatnegahttejuvvon čuovvut sámi giellalága mearrádusaid. Kommunen er en tospråklig kommune hvor samisk og norsk skal være likestilt, og som del av forvaltningsområdet er kommunen forpliktet til å følge bestemmelsene i samisk språklov. Gielda oažžu guovttegielatvuođadoarjagiid ja lea 1992 rájes ráhkadan sierra giellaplánaid gildii. Kommunen får tildelt tospråklighetsmidler og kommunen har siden 1992 utarbeidet egne kommunale språkplaner. Maŋŋel go vuosttaš giellaguovddážat ledje ásahuvvon Porsáŋgui, Gáivutnii, Divttasvutnii ja Evenáššái, de celkkii Sámediggi 2001:s ahte lea sávaldat hukset sullasaš giellaguovddážid maiddái eará Etter oppstarten med språkarbeidet som ble gjort i de første språksentrene i Porsanger, Kåfjord, guovlluide. Tysfjord og Evenes, kom det i 2001 en uttalelse fra Sametinget med ønske om å etablere tilsvarende språksentre også andre steder. Unjárga oinnii dan vejolašvuohtan nannet iežaset sámegielbarggu, ja gielddastivra mearridii ásahit gildii sierra giellaguovddáža mas galggai addojuvvot vejolašvuohta bargat gielain. Nesseby kommune anså det som en mulighet til å styrke arbeidet med det samiske språket, og kommunestyre vedtok at kommunen skulle få et eget språksenter som ble gitt mulighet til å jobbe med språket. Unjárga čujuhii ge dasa makkár gielladilli gielddas lei, go ákkastalai manne lei dárbu ásahit sámi giellaguovddáža. Behovet for et språksenter i Nesseby var altså begrunnet i språksituasjonen i kommunen. Giellaguovddáža ásaheapmi sáhttá ge leat oassi guovttegielatvuođa politihka duohtandahkamis. Opprettelsen av språksenteret kan ses på som en del av realiseringen av tospråklighetspolitikken. Gielda lei mielas badjelasas váldit buot giellaguovddáža goluid, ja guovddáža ásaheapmi čađahuvvui ge dasto maid čorgadit. Kommunen sa seg villig til å ta alle kostnadene ved et språksenter og selve opprettelsen gikk dermed problemfritt. 2002 rájes lea guovddáš ožžon jahkásaš vuođđodoarjaga Sámedikkis. Fra 2002 har senteret fått årlig grunnstøtte fra gieldda giellaguovddáš organiserejuvvui oassin gieldda doaimmaide. Sametinget. I etableringsprosessen ble ikke organisasjonsformen drøftet noe særlig, og kommunens språksenter ble organisert under kommunens virksomhet. Vuosttaš áiggis eai čađahuvvon makkárge stuora nuppástuhttindoaimmat, gieldda giellakantuvra ja giellabargiid fárrejedje ráđđeviesus sierra vistái Vuotnabađas, ja sii virgáibide prošeaktajođihdeaddji. I første omgang ble det ingen store endringer, kommunens språkkontor og språkmedarbeidere ble flyttet fra rådhuset til et eget bygg i Varangerbotn, og de ansatte en prosjektleder. Sámegiela ja kultuvrra oainnusindahkan lei dehálaš oassi giellaguovddáža doaimmain, ja danin lei ge dehálaš ásahit giellaguovddáža guovddáš sadjái gielddasi vai dat lea hui oainnus gieldda ássiide. Synliggjøring av samisk språk og kultur var en viktig del av det nye språksenterets virksomhet og det ble dermed også viktig å få en lokalisering i sentrum av kommunen som også er godt synlig for kommunens giellaealáskahttinprošeavttaid ja virgáibidjat prošeaktabargiid bargat prošeavttaiguin. innbyggere. Med opprettelsen av språksenteret fikk man mulighet til å søke om prosjektmidler, og kunne dermed sette i gang språkrevitaliseringsprosjekter og ansette prosjektmedarbeidere til å arbeide med prosjektene. 6.2 Organiserenmálle válljen 6.2 Valg av organisasjonsform Giellaguovddáš lea álggu rájes juo gullan gieldda doaimmaide. Språksenteret har siden oppstarten vært organisert under kommunen.. Servodatovdánahttinsuorggi doaibmajođiheaddji lea giellaguovddáža bajilgeahččá gielddas, ja lea maid su ovddasvástádus dohkkehit guovddáža doaibmaplána. Virksomhetsleder for samfunnsutvikling er språksenterets overordnede i kommunen, og har også ansvaret for å godkjenne senterets virksomhetsplan. Dasa lassin veahkeha gielda guovddáža rehketdoaluin. Videre bistår kommunen senteret med regnskapet. Gielda sáhttá buktit oaiviliid giellaguovddážii, muhto guovddáš gal ieš stivre barggu ja resurssaid. Kommunen kan komme med innspill, men språksenteret styrer arbeidet og ressursene selv. Lea sin iežaset ovddasvástádus virgáibidjat prošeaktabargiid ja doallat oktavuođa Sámedikkiin, Sámi De har selv ansvaret for å ansette prosjektarbeidere og holde kontakt med Sametinget, Samisk høyskole og andre aktuelle allaskuvllain ja vejolaš eará ovttasbargoguimmiiguin. samarbeidspartnere. Gieldda giellakantuvra ja giellaguovddáš leat guokte sierra suohkanovttadaga, muhto dain leat lanjat seamma robi vuolde. Giellamielbargiid váldobargun lea jorgalit gieldda dokumeanttaid ja áššebáhpiriid ja bearráigeahččat ahte buot gieldda neahttasiiddu dieđut maiddái leat sámegillii. Kommunens språkkontor og språksenteret er to separate kommunale enheter, men lokalisert under samme tak og språkmedarbeiderne har sine hovedoppgaver knyttet til å oversette kommunale dokumenter og sakspapirer og tilse at all informasjon som ligger på kommunens nettsider også er på samisk. Sii dulkojit muhtun politihkalaš čoahkkimiid, muhto eai leat iešguđetge surggiide veahkkin sin beaivválaš bargguin. De tolker enkelte politiske møter, men bistår ikke den daglige virksomheten i de ulike sektorene. Dat ahte giellaguovddáža bargguid leat dien láhkái organiseren, lea máŋgga informántta mielas leamaš hui ávkkálaš. Organisering av språksenterets arbeid på denne måten har ifølge flere informanter vært svært nyttig. Gielda lea hui dihtomielalaččat válljen bidjat gieldda giellakantuvrra seamma sadjái go giellaguovddáža, juste danin vai šaddá stuorát biras giellabargui ja vai bargonávccaid aziha buorebut geavahit. Fra kommunens side har det vært et bevisst valg å sette sammen kommunens språkkontor med språksenteret nettopp for å få et større miljø for språkarbeidet og for å utnytte ressursene mer effektivt. Dat láhčá buoret dili giellaovdáneapmái. Det gir bedre muligheter for språkutvikling. Giellaguovddáža informánttat lohket maid organiserenmálle doaibmat bures, sii atnet hui buori ávkki sihke ekonomalaš ja olmmošlaš návccain, ja seammás sis lea maid stuorát fágabiras. Fra språksenterets side anser de organiseringen for å fungere godt, de utnytter økonomiske og menneskelige ressursene godt, samtidig som de også får et større fagmiljø. Máŋggas informánttain oaivvildit ahte dálá organiseren doaibmá bures. Flere av informantene framholder at dagens organisering fungerer godt. Okta informánttain lohká almmatge ahte jus giellaguovddáš livččii ásahuvvon ovdamearkkadihte vuođđudussan, de livččii soaitán sáhttit eanet iešheanalaččat bargat. En av informantene påpeker imidlertid at det kan tenkes at dersom språksenteret for eksempel var organisert i en stiftelse så hadde det kanskje vært mer fritt. Nugo dál lea, de šaddá guovddáš čuovvut gieldda bušeahttameannudeami ja rehketdoallorutiinnaid, mat čuvvot garra njuolggadusaid. Slik det er i dag må senteret følge kommunens budsjettbehandling og regnskapsrutiner, som er strengt regulert. Muđui lea hástalussan ahte ii buot áiggiid heive čađahit giellabargguid ja giellaguovddáža doaimmaid muđui. Det er utfordringer knyttet til at det ikke alltid passer med språkarbeidet og språksenterets virksomhet for øvrig. 6.3 Giellaguovddáža doaibma 6.3 Språksenterets virksomhet Ollu giellaguovddáža bargguin doaimmahuvvojit ovttasbarggus giellakantuvrra bargguiguin. Mye av arbeidet til språksenteret er overlappende med språkkontorets arbeid. Máŋga informántta lohket ge ahte lea juo measta gáibádus ahte dien guovtti ásahusas ferte leat earenoamáš buorre ovttasbargu jus bures galget resurssaid nákcet geavahit ávkin. Samarbeid mellom disse to ansees av flere informanter nærmest som påkrevd for å få en effektiv utnyttelse av ressursene. Danin lea ge goasii eahpelunddolaš geahččalit sirret dien guovtti ásahusa doaimmaid. Skillet mellom disse to virksomhetene anses av den grunn også for å være noe kunstig. Lea rehketdoallu ja raportačállin mii dien guokte ásahusa sirre, ii ge daid barggut. Det etablerte skillet er basert på regnskaps‐ og rapporteringsmessige hensyn, mer enn det representerer et reelt skille i virksomhetenes arbeid. Giellakantuvrra váldoovddasvástádus lea lágidit Språkkontoret har hovedansvaret for å avholde giellakurssiid, ja giellaguovddáža váldoovddasvástádus lea plánet ja čađahit prošeavttaid maidda ohcet olggobealdoarjagiid. og arrangere språkkurs mens språksenteret har hovedansvar for planlegging og gjennomføring av eksternt finansierte prosjekter. Muhto lea aŋkke ollu olbmuin dat áddejupmi ahte giellaguovddáš dat lea kurssiid “ lágideaddji ”. Det er imidlertid språksenteret som fremstår som «arrangørš av språkkursene utad. Go giellamielbargiid bálká máksojuvvo guovttegielatvuođadoarjagiin, de geavahuvvo ge oassi dain ruđain giellakurssiide. Ettersom språkmedarbeidernes lønn er finansiert gjennom tospråklighetsmidlene, går en del av disse midlene til å arrangere språkkurs. Giellaguovddáža bargamušat gal leat goasii áivve prošeavttat maidda leat ožžon sierra ruhtadeami, muhto oassi jođiheamis gal ruhtaduvvo Sámedikki vuođđodoarjagiin. Språksenterets aktiviteter er på sin side hovedsakelig prosjektfinansiert, men en del av drifta er finansiert gjennom grunntilskuddet som de får Sametinget. Dien guovtti doaimma ovttasbargu sáhttá maid leat dakkár ahte giellamielbargit barget muhtomin Samarbeidet mellom de to virksomhetene gjør imidlertid at språkmedarbeidere av og til når det er prošeavttaiguin, go lea dárbu dan dahkat, ja giellaguovddáža prošeaktajođiheaddji ja prošeaktabargit sáhttet ges leat veahkkin muhtun kurssiin. behov for det, jobber med prosjekter mens språksenterets prosjektleder og prosjektmedarbeidere bistår i enkelte deler av kursingen. Giellakursset mat lágiduvvet leat: álgokurse, lohkankurse sidjiide geat máhttet sámegiela njálmmálaččat, «váldde gielat ruovttoluottaš sidjiide geain lea passiiva giella, lohkan ja čállinkurse sidjiide geain lea njálmmálaš sámegiella ja vel giellalávgun mii lágiduvvo čoagganeapmin. Språkkursene som arrangeres er: nybegynnerkurs, lesekurs for de behersker samisk muntlig, «ta språket mitt tilbakeš for de som har et passivt språk, lese og skrivekurs for de som har samisk muntlig samt språkbad som er samlingsbasert. Buot kursset lágiduvvojit beaivet. Alle kursene går på dagtid. Kurssiin čalmmustahttet várjjatsuopmana ja bargguid bokte oahppama. Kursene har fokus på varangerdialekten og på læring gjennom aktiviteter. Dadjat juo buot prošeavttaid ruhtadit prošeaktadoarjagiiguin maid ohcet eará ruhtadeddjiin. Så nært som alle prosjekter ved språksenteret er finansiert ved eksterne prosjektmidler. Giellaguovddáža bargamušain lea dušše «Ruhtagiisaš mii ii leat prošeaktan ruhtaduvvon. Av språksenterets aktiviteter er det bare «Ruhttagiisaš som ikke er prosjektfinansiert. «Ruhtagiissásš sáhttet fitnodagat, suohkana doaimmat, searvvit ja lihtut ohcat doarjaga doaimmaide mat galget sámegiela oainnusindahkat. «Ruhttagiisaš er en søknadsbasert pott for bedrifter, kommunale virksomheter, lag og foreninger og går til tiltak som kan synliggjøre det samiske språket. Eanemusat sáhttet oažžut 5000 kr.. Høyeste tildelingssum er kr 5000. Giellaguovddáš lágida doaimmaid nugo ovdamearkkadihte «Duhkorattaš (sámegiel stoahkanšillju vuollel 8‐ jahkásaš mánáide), sámi fáddábeivviid ovttas skuvllain juohke 6. vahku, dokumentašuvdnaprošeavttaid, dakkáriid go báikenamat ja tearbmaprošeavttat ja fáhtehusaid ja doahpagiid čohkken. Blant språksenterets aktiviteter finner vi for eksempel «Duhkorattaš (en samisk lekearena for barn under 8 år), samarbeid med skolen om samiske temadager hver 6. uke, dokumentasjonsprosjekter slik som stedsnavn og terminologiprosjektet og begrepsinnsamlinger. Eará dokumentašuvdnabarggut leat girjealmmuheamit. Annet dokumentasjonsarbeid er også bokpubliseringer. Sámegiela gaskkusteapmi ja oainnusindahkan dáhpáhuvvá girjjiin, kurssiin, logaldallamiin, seminárain ja ii unnimusat sámi čakčamárkaniin «Vuonnamárkanatš. Formidlingen og synliggjøring av samisk skjer gjennom bøker, kursene, foredrag, seminarer og ikke minst det samiske høstmarkedet «Vuonnamárkanatš. Bargamušaid lágidemiin ovttasbargá guovddáš I aktivitetene som arrangeres samarbeider senteret ofte med ressurspersoner, gjerne eldre samisktalende dávjá árbečehpiiguin, áinnas vuoras sámegielat priváhta olbmuiguin. privatpersoner. Muđui lágiduvvojit doaimmat ovttas skuvllain ja mánáidgárddiin, museain jna.. Ellers arrangeres aktiviteter i samarbeid med skole og barnehage, museet osv.. Buot giellaguovddáža bargamušat ja prošeavttat váikkuhit iešguhtege láhkásis dasa ahte olahit giellaguovddáža ulbmila – mii lea sámegiela ja kultuvrra oainnusindahkan. Alle språksenterets ulike aktiviteter og prosjekter bidrar på forskjellige måter å oppfylle formålet med språksenteret – synliggjøring og styrking av samisk språk og kultur. Okta stuorámus hástalusain giellaguovddáža doaimmain lea nagodit gávdnat prošeavttaide dan gelbbolašvuođa mii gáibiduvvo. En av de største utfordringene med språksenterets virksomhet er bemanning av prosjektene med den påkrevde kompetanse som det er behov for. Sáhttá leat váttis oažžut olbmuid ohcat prošeaktavirggiide, danin go dat leat dušše oanehit áigái ja ruhtaduvvojit jagis jahkái. Det er utfordrende å få søkere til prosjektstillingene ettersom det er basert på korttidsengasjement og finansiering fra år til år. Okta informánttain oaivvilda ahte jus livčče En av informantene påpeker at ved for eksempel to faste stillinger, hadde ikke senteret vært avhengig av prosjektmidler. Stuora oassi prošeaktadoarjagiin manná prošeaktabargiid bálkágoluide. Prosjektmidlene går primært til å finansiere prosjektarbeidernes lønnskostnader. Jus giellaguovddážis livčče eanet bissovaš virggit, de nákcešiii guovddáš ráhkadit muhtun dain prošeavttain mat leat juo guhká leamaš jođus fásta doaibman ja ortnegiin. Med faste stillinger hadde språksenteret hatt mulighet til å gjøre enkelte av prosjektene som har pågått over lengere tid til faste tiltak og ordninger. Ovdamearkkadihte «Duhkorattaš, mii lea jođihuvvon prošeaktan juo gávcci jagi. Et eksempel er «Duhkorattaš, som har gått over prosjektfinansiering i åtte år. Giellaguovddáš ii goassege dieđe sihkkarit ožžot go prošeaktadoarjaga maŋit jahkái, danin Språksenteret vet aldri sikkert om de får finansiert prosjektet til neste år fordi de får svar på prosjektsøknaden først langt ut på våren det samme året som de har søkt om prosjektmidler til. De Sii eai sáhte goassege čohkkedit vuordit vástádusa Sámedikkis, muhto fertejit álggahit prošeavtta ovdal go dihtet ožžot go dasa ruhtadoarjaga. kan imidlertid ikke avvente svaret fra Sametinget og må sette i gang prosjektet før de er sikker på at de får det finansiert. Eará hástalus lea ođđa vistti ruhtadeapmi. En annen utfordring er finansiering av et nytt bygg. Dál geavaha giellaguovddáš lanjaid gos ovdal lea leamaš mánáidgárdi. Lokalene språksenteret bruker i dag er en tidligere barnehage som ikke er i bruk lenger. Doppe ii gávdno luohkkálatnja / kurselatnja ja lea beare unnán sadji stuorát joavkkuide. Det finnes ingen klasserom / kursrom og det er for lite plass til store grupper. Danin sii šaddet dávjá juohkit stuora kursejoavkkuid unnit joavkkuide, ja dat gáibida eanet barggu. Derfor må de ofte dele store kursgrupper, noe som krever mer ressurser. Maiddái gievkkan lea beare unni kursedoaimmaide. Kjøkkenet er også for lite til å kunne brukes i kurssammenheng. Gielddas ii leat ruhta ruhtadit ođđa vistti. Kommunen har ikke midler til å finansiere et nytt bygg. Giellaguovddáža bargamušaid ja giellakurssiid ulbmiljoavku leat vuosttažettiin gieldda ássit. Målgruppen for språksenterets aktivitet og språkkursene er i første rekke kommunens innbyggere. Álggos sii lágidedje kurssiid dušše gieldda bargiide, muhto dađistaga sii fállagohte daid buohkaide. Tidligere ble språkkursene arrangert kun for kommunalt ansatte, men tilbudet ble etter hvert åpnet for alle. Gielda lea vuoruhan mánáid ja nuoraid giellaealáskahttenbargguin, ja oaidná dehálažžan ahte eandalii nuorra váhnemat besset daid giellakurssiid čuovvut maid dárbbašit. Kommunen har satset på barn og unge i språkvitaliseringsarbeidet og anser det som svært viktig at spesielt unge foreldre får den språkkursingen de har behov for. Ovdal ožžo buot bargit gielddas geat hálidedje bálkkáin friddja barggus vai besset giellakurssiid čuovvut. Tidligere fikk også alle kommunalt ansatte som ønsket å ta språkkurs permisjon med lønn. Muhto dat šattai nu divrras ahte gielda šattai rievdadit dien ortnega. Kommunen måtte imidlertid endre denne praksisen, ettersom det viste seg å være svært kostnadskrevende. Giellaguovddáš ovttasbargá dávjá Deanu giellaguovddážiin go lágidit giellakurssiid dahje earalágan kurssiid, ja lea maid lágidan giellakurssiid Čáhcesullos ja Mátta ‐ Várjjagis. Språksenteret samarbeider ofte med språksenteret i Tana både om språkkurs og andre typer kurs, og har også arrangert språkkurs i Vadsø og Sør ‐ Varanger. Muhto go eai leat doarvái bargonávccat guovddážis, de sii leat šaddan vuoruhit doaimmaid mat leat gieldda ássiid várás. Men på grunn av manglende kapasitet har senteret sett seg nødt til å prioritere tiltak for kommunens innbyggere. Sis livččii almmatge áigumuš viiddidit doaimma nu ahte šattašii regionála giellaguovddáš, danin go oidnet ránnjásuohkaniid dárbbuid, mat dávjá váldet oktavuođa go dárbbašit giellaguovddáža gelbbolašvuođa. De har imidlertid et ønske om å utvide virksomheten til å bli et regionalt språksenter, ettersom de ser behovet i nabokommunene som ofte henvender seg til dem ut fra behovet for deres kompetanse. Kursset maid eanemusat jearahit leat álgokursset ja lohkankursset (ovddemustá vuorasolbmuide). Av kursene er etterspørselen størst for nybegynnerkurs og lesekurs (primært for eldre). «Duhkorattaš doaibma lea hui geasuheaddji. Av aktivitetene er språkarenaen «Duhkorattaš svært populært. Giellaguovddážis lea maid lagas ovttassbargu skuvllain. Språksenteret har også et tett samarbeid med skolen. Skuvla čuovvo sámi gávcci jahkeáiggi, ja guovddáš lea mielde plánemin ja čađaheamen iešguđetlágan fáddábeivviid mat dien gávcci jagiáiggi oktavuođas lágiduvvojit. Mihttomearrin lea nannet sámegielat Skolen følger de åtte samiske årstidene, og senteret er med i både planleggingen og gjennomføringen av de ulike temadagene som arrangeres i forbindelse med disse ohppiid giela. åtte årstidene. Informánttat oahpahussuorggis lohket ahte oahppit ožžot hui ollu ávkki giellaguovddáža ja skuvlla ovttasbarggus. Informanter innenfor opplæringssektoren ser at elevene har et stort utbytte av samarbeidet med språksenteret. Skuvla oainnášii stuora dárbbu viiddidit dien ovttasbarggu, muhto go guovddážis eai eat doarvái bargonávccat, de ferte guovddáš vuoruhit ohppiid geain lea sámegiella vuosttašgiellan. Skolen ser et stort behov for å utvide samarbeidet men ettersom senteret ikke har kapasitet, må de prioritere elevene som har samisk som førstespråk. Giellaguovdáš muitala ahte maiddái sámi mánáidgárdi lea hálidan oažžut áigái sullasaš ovttasbarggu, muhto sis ii leamaš vejolašvuohta dan vuoruhit. Ifølge språksenteret har også den samiske barnehagen ønsket et liknende samarbeid, men de har ikke hatt mulighet til å prioritere det. 6.4 Doaimma ruhtadeapmi 6.4 Finansiering av virksomheten Giellaguovddáža doaimma ruhtada Sámedikki vuođđodoarjja (2002 rájes). Språksenterets virksomhet finansieres gjennom grunntilskuddet fra Sametinget (fra 2002). Guovddáš ruhtada daid iešguđetlágan bargguid ja prošeavttaid prošeaktaruđaiguin maid ohcá Sámedikkis. Senterets ulike aktiviteter og prosjekter finansieres gjennom omsøkte prosjektmidler fra Sametinget. Guovddáš oažžu maid jahkásaččat doaibmadoarjaga Finnmárkku fylkagielddas. Senteret får også årlige driftsmidler fra Finnmark fylkeskommunen. Giellaguovddáš ii oaččo gieldda guovttegielatvuođadoarjaga. Språksenteret får ingen tospråklighetsmidler fra kommunen direkte. Muhto go guovttegielatvuođadoarjja geavahuvvo ruhtadit giellakantuvrra doaimmaid, nugo giellakurssiid, de sáhttá lohkat ahte oassi dain ruđain aŋkke geavahuvvo giellaguovddážii. Men ettersom tospråklighetsmidlene finansierer språkkontorets virksomhet, herunder også språkkursene, kan en si at en del av disse midlene også indirekte går til språksenterets virksomhet. Vaikko giellaguovddážis ja giellakontuvrras lea ge formálalaččat Det formelle skillet i finansieringen mellom språksenteret goappás ge sierra ruhtadeapmi, de ii sáhte dan guovtti bargosaji doaimmaid nu čielgasit sirret. og språkkontoret utgjør ikke et like klart skille i de to ulike virksomhetenes arbeid. Okta informánttain lohká ahte prošeaktadoarjagiid haga ii birgeše guovddáš, ja prošeaktaruđaid haga ii sáhtáše guovddáš lágidit buot doaimmaid. En informant påpeker at prosjektmidlene er helt avgjørende for virksomheten, uten prosjektmidlene hadde ikke senteret kunne arrangert noen av aktivitetene. Vuođđodoarjja geavahuvvo ovtta virggi ruhtadeapmái ja gokčat guovddáža hálddahusgoluid. Grunntilskuddet går til å finansiere en stilling og til å dekke administrative utgifter ved senteret. Informántta mielas lea buorre go vuođđodoarjja lea seamma ollu juohke giellaguovddážii. Informanten er også positiv til at grunntilskuddet til alle språksentrene er det samme. Dat maid sii váillahit, lea ovdánahttindoarjja dahje prošeaktadoarjagat guhkit áigái. Det de imidlertid savner er utviklingstilskudd eller prosjektmidler for lengere tidsperioder. Dan sadjái go bargat prošeavttaiguin mat bistet dušše 1 jagi ain hávális, sáhtáše I stedet for å ha prosjekter kun for 1 år om gangen, ovdamearkkadihte leat 5‐jagi prošeavttat. burde man kunne ha for eksempel 5‐årige prosjekter. De beasašii giellaguovddáš veaháš guhkit áigái ráhkadit sihkkaris plánaid ja doaibmarámma. Det hadde gitt språksenteret en mer kontinuerlig og sikker planlegging og aktivitetsramme. 6.5 Doaimma ulbmil ja beaktu 6.5 Mål og effekter av virksomheten Gieldda informánttat deattuhit ahte giellaguovddáža ásaheapmi ja guovttegielatvuođadoarjagat leat dat buoremus mii sámi servodahkii lea dáhpáhuvvan maŋemus 30 jagis. Unjárgga gielddas lea ollu Informanter innenfor kommunen påpeker at etableringen av språksenteret og tildelingen av tospråklighetsmidlene er noe av det mest positive som har skjedd for det samiske samfunnet i løpet dáhpáhuvvan, olbmot leat oažžugoahtán giela fas ruovttoluotta ja mii oaidnit ahte sámegiella lea ožžon ođđa ja buori árvvu. av de siste 30‐årene. Mye har skjedd i Nesseby kommune, folk har begynt å ta språket tilbake og man ser også at samisk har fått en ny positiv status. Ollu informánttat olggobealde suohkana lohket giellaguovddáža hui mávssolaš bargosadjin mii ovddida sámegiela gielddas. Flere informanter utenfor kommunen karakteriserer språksenteret for å være en svært viktig aktør og pådriver for å fremme det samiske språket i kommunen. Unjárgga Sámiid Searvi čállá čuovvovaš gulaskuddanvástádusa Unjárgga gieldda 2011‐2014 giellaplánii: «Mii áigut eandalii geassit ovdan dan earenoamáš barggu maid Isak Saba Guovddáš bargá; go fállá kurssiid, ásaha giellabáikkiid, ovddida giellaveahkkeneavvuid, čohkke gielladieđuid ja dadjanvugiid Siskkit Várjjatvuonas ja láhčá muđui giellafálaldagaid stuorráide ja Nesseby Sameforening skriver følgende i et høringssvar på språkplan for Nesseby kommune 2011‐2014: «Spesielt vil vi fremheve den unike innsatsen Isak Saba Guovddáš står for ved å tilby kurs, etablere språkarenaer, utvikle språkprofileringsprodukter, innsamling av språkkunnskap og begrep i indre Varanger og øvrige smávvaideš. språktilbud for store og småš. Muhtun informánttat balle dattege veaháš das ahte sáhttá šaddat nu ahte duvdigohtet buot sámegielovdánahttima giellaguovddáža ovddasvástádussan, dasgo dat lea ášši maid juohkehaš ferte dovdat iežas ovddasvástádussan, jus gielda galgá lihkostuvvat oažžut sámegiela seammadássásaš giellan go dárogiella. Enkelte informanter uttrykker likevel en bekymring over at det kan bli en tendens til å skyve alt ansvaret over den samiske språkutviklingen på språksenteret, når dette er noe alle bør ta større del i dersom kommunen skal lykkes med å det samiske språket mer likestilt med det norske. Go geahččat dasa man bures giellaguovddáš vuhtiiváldá dásseárvvu iežas bargguin, de oaivvilda okta informánttain ahte giellabargu oppalohkái lea nissonolbmuid fágasuorgi. Når det gjelder likestilling i språksenterets arbeid påpeker en informant at språkarbeid generelt er et kvinnedominert fagområde. Goasii buot bargit leat nissonolbmot, ja buot kurssiin leat nissonolbmot eanetlogus. Nesten alle ansatte er kvinner og også kursene har et flertall av kvinner. Sii eai geavat gažadanskoviid iskat man duhtavaččat geavaheaddjit leat, muhto guláskuddet dan dábálaččat go eahpeformálalaččat ságastallet olbmuiguin geat ovdal leat čuvvon kurssiid jnv.. Bruker tilfredshet blir ikke målt gjennom spørreskjemaer, men gjerne i mer uformelle samtaler med tidligere kursdeltakere osv.. Diekkár ságastallamiin cavgilit dávjá olbmot bargiide makkár sávaldagat sis leat ja makkár áigeguovdilis I slike uformelle settinger har senterets ansatte ofte fått tips om ønskelige og aktuelle prosjekter som bør igangsettes. Guovddáš ii doala makkárge eará oktavuođa Sámedikkiin go dan ahte diggi dohkkeha raporttaid ja rehketdoaluid ja juolluda ruđaid. Senteret har ingen kommunikasjon med Sametinget utover at de godkjenner rapport og regnskap og Sii leat duhtavaččat go leat ieža beassan muosis bargat logi jagi ja hukset giellaguovddáža. tildeler penger. De er fornøyd med at de har fått arbeide fritt til å bygge opp språksenteret i ti år. Giellaguovddáža informánttaid mielas lea giellaguovddážiid fierpmádat hui ávkkálaš deaivvadanbáiki giellaguovddážiidda. Nettverket hvor språksentrene møtes ansees for å være svært nyttige av informanten på språksenteret. birara maiguin leat bargamin, de sáhttet oažžut ođđa fuomášumiid ja ođđasis smeihttat iešguđetlágan doaimmaid ja láigidemiid. Spesielt deling av erfaringer og presentasjon av pågående aktiviteter er svært viktig for inspirasjon og revideringer av ulike tiltak og aktiviteter. 6.6 Árvvoštallan 6.6 Vurdering Mii árvvoštallat ahte sámegiella manná dál miha eanet miehtebiggii go ovdal lea dahkan, ja máŋggas informánttain oaivvildit ge ahte giellaguovddáža bargu lea leamaš váldofápmun giela ealáskahttimis Vår vurdering er at samiske språket synes å være i medvind mer enn tidligere og flere av informantene anser språksenterets arbeid for å være en sentral og betydningsfull del i revitaliseringen og styrkingen av det samiske språket i Nesseby kommunen. ja sámegiela nannenbargguin Unjárgga gielddas. Giellaguovddáža váilevuođat gusket ruhtadeapmái ja dasa ahte váilot olmmošlaš bargonávccat. Svakhetene ved språksenteret synes å være knyttet til finansiering og mangel på personlige ressurser. Lea eanet dárbu sin doaimmaide ja bargguide, ja eanebut ohcalit daid, sihke gielddas ja olggobealde gieldda, ja giellaguovddážis eai leat ge návccat buot čuovvolit daid bargonávccaiguin mat sis dál leat fidnemis. Det er et større behov og en større etterspørsel for deres virksomhet og aktiviteter, både innenfor og utenfor kommunen, enn språksenteret har mulighet til å følge opp med de ressursene som står til rådighet i Go bálddastahttá eará giellaguovddážiiguin, de orro dákkár organiserema mii lea oassin gieldda dag. En større regional virksomhet er derfor vanskelig å følge opp. doaimmain váttis olggobeale olbmui ipmirdit; das leat máŋga sámi ovttadaga, main leat máŋga ruhtadeaddji ja seahkesearvális barggut, muhto dat orro doaibmamin bures sin mielas geat barget doppe. Sammenlignet med andre språksentre er organiseringen inn i kommunen med ulike samiske enheter med forskjellige finansieringer og overlappende arbeid, komplisert å forstå for en utenforstående, men ser ut til å fungere bra for de som jobber der. Geavaheddjiide; geat leat gielda ja gieldda ássit, ii oro dát mohkkás ja váttis organiseren váikkuheamen unohasat, danin go guovddáš fállá olbmuide buriid fálaldagaid oppalohkái. For brukerne, både kommunen og innbyggere, ser ikke den kompliserte organiseringen ut til å påvirke tilbudet negativt da det utad fremstår som et godt samlet tilbud. Min mielas dat nanne giellaguovddáža go lea ná lagas ovttasbargu gieldda giellakontuvrrain, nu ahte dan láhkái nákcejit bagonávccaid buoremusat geavahit, ja ožžot maid stuorát fágabirrasa mii lea buorre Vi mener det er en styrke for språksenteret å jobbe såpass tett sammen med 7 Deanu giellagáddi– Deanu sámi giellaguovddáš kommunens språkkontor, og på den måten får de utnyttet ressursene mer effektivt og de får et større fagmiljø som virker positivt for språkutviklingsarbeidet. 7.1 Duogáš dasa manná giellaguovddáš ásahuvvui 7.1 Bakgrunnen for opprettelsen av språksentret Badjedeanus (boares Buolbmágis) lea giella ja kultuvra hui nanus, muhto Vuolledeatnu, Sieiddás davásguvlui, lea árbevirolaččat leamaš dárogielat guovlu. I de øvre delene av Tana kommune (gamle Polmak kommune) står samisk språk og kultur sterkt, mens de nedre delene fra Seida og nordover tradisjonelt har vært norskspråklige områder. Liikká lea dáruiduhttin báidnan dálá váhnenbuolvva nu ahte sii eai leat beroštan sámegielas, ja boađus das leat ahte ollu otná rávisolbmot ipmirdit sámegiela, muhto eai máhte hupmat dan giela. Likevel har fornorskningen preget dagens foreldregenerasjon hvor det samiske var nedvurdert, med resultat at mange av dagens voksne forstår samisk men ikke snakker. Muhtun bearrašat leat duohtavuođas Nærheten til Finland og utstrakt golmmagielagat, danin go orrot Suoma lahka ja sis lea álo leamaš oktavuohta nuppebeal ráji olbmuiguin. kontakt over grensa har gjort at enkelte familier i praksis er trespråklige. Oassi sámi álbmogis gullet boazodoallokultuvrii, ja earát leat ges čadnon eanadollui ja Deanujoga guolásteapmái. Deler av den samiske befolkningen har røtter i reindriftskulturen, mens andre er knyttet til jordbruk og fiske i Tanaelva. Ovdal go Deatnu searvvai sámegiela hálddašanguvlui, de ledje hirbmat riiddut gaskal sin geat dorjo sámivuođa ja sin geat barge sámiid vuostá. Forut for Tana kommunes innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk, oppstod sterke fronter mellom tilhengere og motstandere av det samiske. Vuostálastit ealáskedje fas 1997:s, go gielda válddii atnui sámi oahppoplána, ja boađus dain riidduin lei ahte ásahuvvui priváhta Montessoriskuvla. Motstanden blusset også opp igjen med innføring av samisk læreplan i skolen i 1997, noe som resulterte at det ble opprettet en privat Montessoriskole. Gielda bargá sámegiela nannemiin ja oččoda buot olbmuid gielddas dohkkehit sámegiela. Kommunen har jobbet for å styrke det samiske språket og gjøre det mer akseptert i alle deler av befolkningen. Okta vuohki leamaš hukset gieldda institušuvnnaid guovdu gielddaguovddáža Deanu En strategi har vært å bygge opp kommunale institusjoner midt i šalddis. kommunen ved Tana bru. Earet eará fárrehedje sii sámeskuvlla Buolbmágis Deanu šaldái, vai šaddá eanet oainnusin. Blant annet ble sameskolen flyttet fra Polmak til Tana bru, noe som gjorde den mer tilgjengelig. Giellaguovddáš lea Birasvisttis, guovddážis Deanu šalddis, gos maiddái lea girjerájus ja kinu. Språksenteret holder til i Miljøbygget, sentralt på Tana bru, hvor det også finnes bibliotek og kino. Deanu sámi giellaguovddáš galgá leat veahkkin seailluhit ja ovddidit sámegiela ja kultuvrra beaivválaš eallimis ja almmolaš oktavuođain. Tana samiske språksenter skal bidra til bevaring og utvikling av samisk språk og kultur i dagliglivet og offentlige sammenhenger. Giellaguovddáža váldoulbmiljoavku lea Deanu álbmot. Språksenterets primære målgruppe er Tanas befolkning. 7.2 Organiserenmálle válljen 7.2 Valg av organisasjonsform Giellaguovddáš ásahuvvui gielddaprošeaktan 1999:s, ja gielddastivrras lei politihkalaš digaštallan gos iešguđetlágan čovdosiid digaštalle maid vuođđun lei ahte guovddáš galgá leat oassin gieldda doaimmain. Språksenteret ble etablert som et kommunalt prosjekt i 1999, og det var en politisk debatt i kommunestyret hvor en så på ulike løsninger rundt en kommunal modell og hvordan andre språksentre hadde løst dette. Guovddáš ásahuvvui sierra ovttadahkan mii organisatuvralaččat čadnui SEG doaimmaide (Sámi Ealáhus ‐ ja ovddidanguovddáš) bissovaččat 2002:s. Senteret ble etablert som en selvstendig enhet organisert under SEGs virksomhet (Samisk nærings‐ og utviklingssenter) på permanent basis i 2002. SEG lea oasussearvi, mii ásahuvvui 1996:s, gielda lea váldooamasteaddji, muhto das leat maid mieldeoamasteaddjin golbma gieldda suomabealde, ja okta SEG er et aksjeselskap, etablert i 1996, hvor kommunen er hovedeier, men hvor også tre nordfinske kommuner, samt et sámi lágádus lea oasusoamasteaddjin. samisk forlag har aksjekapital. Ovdal dien lei gielda juo čielggadan giellaguovddáža ásaheami, ja dat namuhuvvui Deanu gieldda guovttegielatvuođaplánas 2001‐2003. Forut for dette var etableringen utredet av kommunen, og var omtalt i tospråklighetsplan for Tana kommune 2001‐2003. Dan áiggi lei lunddolaš bidjat giellaguovddáža oassinSEG doibmii, maid gielda juo oamastii ja nu sáhtii ge doallat bearráigeahču. Den gang var det naturlig at språksenteret skulle plasseres under SEG som kommunen alt hadde eierskap i og således kunne ha god kontroll med. Giellaguovddáža oktavuohta Deanu gildii lea formálalaččat ordnejuvvon Deanu gieldda ja SEG ovttasbargošiehtadusas, mii maŋemus rievdaduvvui 2009:s. Språksenterets relasjon til Tana kommune er formalisert i en samarbeidsavtale mellom Tana kommune og SEG som sist ble revidert i 2009. Šiehtadus lea hui viiddis, ja gielda oaivvilda ahte lea dárbu dan ráhkadit dárkileabbon, eandalii maŋŋel go Sámediggi rievdadii Avtalen er veldig rund, og kommunen mener det er behov for å gjøre denne mer konkret, særlig etter at kriteriene for tildeling av tospråklighetsmidler guovttegielatvuođadoarjagiid juolludaneavttuid. fra Sametinget ble endret. Lea dárbu oainnusindahkat ahte gieldda doarjja guovddážii boahtá guovttegielatvuođadoarjagis, ja geavahuvvo dihto prošeavttaide ja doaimmaide. Det er nødvendig å synliggjøre at kommunens støtte til senteret gjennom overføring av tospråklighetsmidler går til konkrete prosjekter og tiltak. Šiehtadusas čujuhit maid referánsajovkui mii galgá gieldda sávaldagaid doaimmahit giellaguovddážii. I avtalen vises det også til en referansegruppe som skal spille inn kommunens ønsker til språksenteret. Muhto diet joavku ii leat leamaš doaimmas, ja loahpageahčen 2010 válljejedje ođđa olbmuid dan jovkui. Denne gruppa har ligget nede, og ble revitalisert med nye personer på slutten av 2011. Gielda lea dál bargamin aktiivvalaččat giellaguovddáža ektui, ja áigu geahčadit buot beliid organiseremis fas ođđasis. Det jobbes nå i kommunen med å ta noen aktive grep i forhold til språksenteret, og en vil se på alle forhold rundt organiseringen på nytt. Gielddas leat guokte giellakonsuleantta geat doaimmahit bargguid maid gielddas fertejit bargat, nugo dulkot ja jorgalit čállosiid. Kommunen har to språkkonsulenter som tar seg av kommunens egne behov for mht. tolking og Sudnos lea liikká lagas ovttasbargu giellaguovddážiin, ja giellaguovddáš sáhttá maid stuorát jorgalanbargguid bargat gieldda ovddas jus ieža eai astta. oversettelse. Det er likevel et nært samarbeid mellom disse og språksenteret, og hvor de siste kan gjøre større oversettelsesarbeid for kommunen om de ikke selv har kapasitet. Sis lea maid lagas ovttasbargu juohke háve go sámi giellaplána galgá ođasmahttejuvvot ja bargojuohkin galgá doaimmahuvvot. Det er også et tett samarbeid når samisk språkplan skal rulleres og oppgaver fordeles. SEG doaimmas leat oktiibuot 7 bargi, ja ollugat sis geavahuvvojit árbečeahpin giellaguovddáža doaimmain. SEG har i alt 7 ansatte, hvorav flere av personressursene brukes inn i språksenterets virksomhet. Eai leat makkárge čielga rájit gaskal SEG ja giellaguovddáža doaimmaid, ja earenoamážit giellaguovddáža ovdánahttinbargu (prošeaktabargu) dahkko lagas ovttasbarggus SEG. Det er derfor ingen klare skillelinjer mellom SEG og språksenterets virksomhet, der særlig språksenterets utviklingsbit (prosjektrettet arbeid) foregår i et nært samarbeid med andre SEG. ‐ bargiiguin. ‐ ansatte. 7.3 Giellaguovddáža doaibma 7.3 Språksenterets virksomhet Guovddáš lea huksejuvvon danin vai galgá bálvalit gieldda ja dan álbmoga dan láhkái ahte lágida giellakurssiid, ja lea čađat dárbu álgokurssiide. tilgjengelige språkkurs, og det er stadig behov for nybegynnerkurs. Dáhpin leamaš lágidit eahkeskurssiid čakčat ja beaivekurssiid giđđat. Tradisjonelt har det blitt arrangert kveldskurs på høsten og dagkurs på våren. Álgu lea álggahalliide kurse gos galget gulahallama oahppat, dat bistá 150 diimmu. Algu er et nybegynnerkurs som er bygget på kommunikativ metode, og går over 150 timer. Kurse sisttisdoallá ollu praktihkalaš bargguid. Det ligger en rekke praktiske aktiviteter bakt inn i kurset. Joatkkakurse lea eahketkurse mii bistá 30 diimmu, ja lea sin várás geat ovdalaččas máhttet veaháš sámegiela. Joatkakurset går over 30 timer på kveldstid, og er for de som kan litt samisk fra før. 70 % de oažžu kurseduođaštusa. Med minimum 70 % fremmøte utstedes kursbevis. 2010 rájes searvvai maid Deanu giellaguovddáš Sámedikki 5‐jagi rávisolbmuidoahppoprográmmii, maid Sámi allaskuvla goziha. Fra 2010 ble også Tana samiske språksenter involvert i Sametinget 5‐årige voksenopplæringsprogram med oppfølging fra Samisk høgskole. SAAL ‐ kurse hukse seamma oahppoávdnasiidda go Álgokurse, muhto dat addá gelbbolašvuođa ja vejolašvuođa ohppiide čađahit eksámena. SAAL ‐ kurset bygger på det samme lærematerialet som Algu ‐ kurset, men er kompetansegivende og gir deltakerne Go Sámi allaskuvllas ii šat lean kapasitehta čuovvut dieid kurssiid davvisámi guovllus, de fertii giellaguovddás ohcagoahtti ođđa ovttasbargoguimmiid vai sáhttá joatkit gelbbolašvuođakurssiiguin. mulighet til å ta eksamen. Dál lea ge guovddáš bargagoahtán ovttas Isak Saba guovddážiin Unjárggas, ja ovttas sii fállet kurssiid maid jođiheamis lea mielde Romssa universitehta. Giellalávgun Da Samisk høgskole ikke lenger hadde kapasitet til å følge opp disse kursene i de nordsamiske områdene, måtte språksenteret se seg etter nye samarbeidsparter for å kunne fortsette med kompetansegivende kurs, og har nå i samarbeid med Isak Saba senteret i Nesseby tilbudt kurs under ledelse av Universitetet i Tromsø. lea maid geasuheaddji fálaldagat sidjiide geat máhttet veaháš sámegiela ovdalaččas dahje geat ovdal leat čuvvon kurssiid. Språkbad er også et viktig og populært tilbud for de som kan noe samisk fra før eller har deltatt på tidligere kurs. Kurse lea oalle muddui huksejuvvon praktihkalaš bargguide, ja ollu doaimmat leat olggu ovddas, luonddus. Kurset er praktisk anlagt med en rekke aktiviteter som foregår ute i naturen og hvor deltakerne er samlet en hel uke rett etter Kurseoasseválddit čoahkkanit olles vahku dakka maŋŋel Mihcamáraid. St Hans. Dát doaibma lágiduvvo ovttas Isak Saba guovddážiin Unjárggas ja Finnmárkku fylkagielddain. Dette tiltaket gjennomføres i samarbeid med Isak Saba språksenter i Nesseby og Finnmark fylkeskommune. Deanus lea kurseoasseválddiid lohku njiedjan. Antallet deltakere på språkkurs i Tana har gradvis gått ned. Lea šaddan earenoamáš váttis oažžut olbmuid astat čuovvut kurssiid beaivet, ja muhtumat leat ge heaitán. Særlig har det vært vanskelig å få folk til å prioritere kurs på dagtid, og det har vært en del frafall. kurssiid, dakkár báikkiin gos eai leat eará giellaguovddážiin doaimmat. Samtidig har det vært en etterspørsel etter kurs i andre kommuner som ikke blir dekket av noe annet språksenter. Danin leat ge Deanu giellaguovddážis doaimmat maiddái iežas gieldda olggobealde. Språksenteret i Tana har derfor engasjert seg i virksomhet utenfor egen kommune. Muhtun jagiid dás ovdal doalai giellaguovddáš giellakurssiid Bearalvágis ja Njeareveajis, ja guovddáš lea oalle jámma doallan kurssiid Finnmárkku fylkagieldda bargiide Čáhcesullos. Berlevåg og Nervei, og med jevne mellomrom har senteret kjørt språkkurs for ansatte i Finnmark fylkeskommune i Vadsø. Diekkár kurse lea aitto leamaš, ja ledje eanet obmot geat livčče hálidan searvat go kursses ledje sajit. Dette er nylig kjørt igjen, og det var flere som ønsket å delta enn det var plass til. 2011 čavčča lágiduvvui eahketkurse mii lei hui geasuheaddji (63 dieđihedje kursii), mii sáddejuvvo jietna ‐ govvakursen sihke Girkonjárgii ja Høsten 2011 ble det kjørt svært populære kveldskurs (63 påmeldte) over lyd ‐ bilde til både Kirkenes og Vadsø. Čáhcesullui. Isak Saba guovddáš lea miha lagabus dien guovtti gieldda, muhto go Unjárgga giellaguovddážis ii lean kapasitehta lágidit kurssiid ránnjágielddain, de sii šihtte Deanu giellaguovddážiin, ahte sii lágidit daid. Rent fysisk ligger Isak Saba senteret nærmere opp mot disse to kommunene, men siden språksenteret i Nesseby ikke hadde kapasitet til å kjøre kurs i nabokommunene, kom de til enighet om at språksenteret i Tana skulle gjennomføre disse. Go nie viidát lea doaibman olggobealde gieldda, de lea diehttelas čuohcan daid fálaldagaide maid guovddáš sáhttá fállat iežas gielddas. Den omfattende virksomheten utenfor Sii leat lágidan giellakurssiid beaivet, muhto lea oalle guhkes áigi dan rájes leamaš eahketkursset Deanus. kommunen har naturlig nok gått ut over det tilbudet senteret kan tilby i egen kommune. Dat eai leat lágiduvvon 2008 rájes. Det er kjørt språkkurs på dagtid, men det begynner nå å bli en stund siden sist det ble arrangert kveldskurs i Tana, da må en helt tilbake til 2008. Mánát ja nuorat leat ulbmiljoavku maid leat olahan ollu iešguđetlágan doaimmaiguin. Dat leat dakkáraš doaimmat go identitehtaásaheaddji prošeavttat nugo designgilvu, juoiganbottut, rájáidrasttideaddji sámi giellagoađástallan nuoraide, ja vel Ovttas ! Barn og unge er en målgruppe som er nådd gjennom flere ulike tiltak som identitetsbyggende prosjekt ved designkonkurranse, joikeverksted, grenseoverskridende samisk språkleir for ungdom, samt Ovvtas ! , mii lea skuvllaid ja mánáidgárddiid sámegielovttasbargu Deanuleagis. Samisk språk‐ skole‐ og barnehagesamarbeid i Tanadalen. Her er en rekke Das leat ollu ovttasbargit sihke skuvladásis ja gielddadásis Deanus ja Davvi ‐ Suomas. samarbeidsparter involvert på skole‐ og kommunenivå i Tana og Nord ‐ Finland. Giellaguovddáš lea bargan ollu iešguđetlágan tearbmaprošeavttaiguin, lea čohkken láhkasániid Sis‐ Finnmárkku diggegoddái, čohkken doahpagiid gielddabálvalusaide, ja sániid ja dadjanvugiid mat gullet luossabivdui ja muohta ‐ ja dálvesániid – maid vuođul maiddái leat ráhkadan smávva girjjáziid maidda lea stuora beroštupmi. Språksenteret har vært engasjert i en rekke ulike termeprosjekter, både innenfor lovspråk for Indre Finnmark tingrett, termer knyttet til kommunale tjenestebeskrivelser, og ord og uttrykk innenfor laksefiske og snø‐ og vinterord. De siste har ført til produksjon av små ordbøker som har blitt svært populære. Gieskat almmuhii guovddáš maiddái aibbas ođđa app mas leat muohtasánit sámegillii. Nylig lanserte også senteret en helt ny app med snøuttrykk på samisk. Guovddáš ráhkada maid kalaendara juohke jagi. Senteret produserer også årlig en kalender. gieldda siskkáldas dárbbuid, jorgalit čállosiid ja dulkojit dárbbu mielde. Arbeidsfordelingen synes å være grei ved at språksenteret tar seg av den utadrettede virksomheten mens språkkonsulenter jobber med kommunens interne behov for oversettelse og tolking. Giellaguovddáš muitala ahte sii eai leat oalát lihkostuvvan giellakafea lágidemiin, dasa leamaš unnán beroštupmi olbmuin. Språksenteret mener de ikke helt har fått til konseptet med språkkafe som har hatt dårlig oppmøte. Sii leat maid vásihan ahte ferte hui dárkilit smiehttat guđemuttos áiggi jagis kurssiid lágida. Giđđat, cuoŋománus / miessemánus lea váttis oažžut olbmuid searvat, ja fas čavččabealde, borgemánus / čakčamánus go ollu olbmut leat lubmemin, bivddus dahje eará bargguin maid dieid áiggiid lávejit doaimmahit. De har også erfaring med at en må tenke nøye over når på året de ulike kursene settes opp, da oppmøtet er svært laber til tider på våren april / mai, og på høsten august / september da multeplukking og jakt er populære aktiviteter. Guovddáža áigumuš lea vel eambbo vuoruhit muhtun Det er en noen målgrupper sentret ønsker å prioritere Guovddážis leat dál guokte bargi, muhto sii leat muhtun áiggiid leamaš golmmas. Senteret har i dag to ansatte, men de har i perioder vært tre. Guovddáš atná ollu ávkki SEG bargiin, geat sáhttet bargat giellaguovddáža prošeavttaiguin. Senteret trekker en del på andre ansatte ved SEG, som kan jobbe innenfor språksenterets prosjekter. Sáhttá leat oalle hástalus fidnet bargiid geain lea nu buorre formálalaš oahppu sámegielas, ahte sáhttet kurssiin oahpahit, muhto seammás leat maid deattuhan guvlui gullevašvuođa. Det kan være utfordrende å rekruttere ansatte med tilstrekkelig formell samiskkompetanse til å gjennomføre språkkurs, men det blir også vektlagt å ha en tilhørighet til området. Giellaguovddážis leat áiggiid čađa bargan eanas Detnui gullevaš olbmot. De fleste som har vært ansatt i språksenteret opp gjennom tidene, har en tilhørighet til Tana. Muhtun kursset leat lágiduvvon eahkeskursen, ja sáhttá leat váttis En del av kursvirksomheten foregår på kveldstid, og det gávdnat oahpaheddjiid geat astet eahkediid bargat. kan være utfordrende å få lærere til å prioritere dette framfor ordinær arbeidstid. Danin leat ge muhtun prošeavttaide bálkáhan olbmuid bargui oanehisáiggi šiehtadusain. I forbindelse med gjennomføringen av enkelte prosjekter er personer engasjert på korte kontrakter. 7.4 Doaimma ruhtadeapmi 7.4 Finansiering av virksomheten Giellaguovddáš oažžu doaibmadoarjaga Deanu gielddas, Sámedikkis ja Finnmárkku fylkasuohkanis. Driftsstøtte til språksenteret kommer fra Tana kommune, Sametinget og Finnmark fylkeskommune. Dasa lassin čađahit sii prošeavttaid maidda ožžot olggobeale ruhtadeddjiin doarjaga. I tillegg gjennomføres prosjekter med ekstern finansiering. SEG ruhtada ollu prošeavttaid maid giellaguovddáža bargit čađahit. Flere av disse prosjektene er administrert av SEG, men hvor ansatte i språksenteret utfører deler av prosjektene. Leat maid čađahuvvon dakkár kursset maid earát Det er også eksempler på leat álggahan ja maidda leat eará ásahusain ožžon ruhtadoarjaga, ja leat de sirdojuvvon giellaguovddážii (tearpmat almmolaš bálvalusaide, láhkagiella). prosjekter som er initiert av andre og fått ekstern finansiering for senere å bli lagt til språksenteret (termer for offentlige tjenester, lovspråk,). Sámediggi lea deháleamos prošeaktaruhtadeaddji, ja giellaguovddáš lohká dikki jahkásaš vuoruhemiid hui dárkilit, gávnnahan dihte lea go dárbu ovddidit áigeguovdilis doaimmaid maid sáhtášii čađahit, juogo dábálaš doaibmaruhtademiin dahje liigedoarjagiiguin. Sametinget er den viktigste finansiøren av prosjektvirksomhet, og språksenteret leser de årlige prioriteringene nøye for å se om det er behov for å utvikle relevante tiltak som kan gjennomføres innenfor driftsfinansieringen eller med eksterne midler. Guovddáš ii oaččo gal álo doarjaga maid ohcá, muhto lea seammás maid oaidnán ahte lea vejolaš oažžut doarjaga dakkár fuomášumiide maid mat eai leat Senteret når ikke alltid opp i sine søknader, men ser at det også går an å få finansiert ideer som ikke nødvendigvis er prioriterte områder. vuoruhuvvon. Guovddáš lea maid «Ovttas ! Senteret har også prosjektledelsen for «Ovttas ! som prošeavtta jođiheaddji, masa earet eará leat ožžon internašuvnnalaš doarjaga EU Interreg prográmmas. blant annet har fått internasjonal finansiering fra EU. ‐ programmet Interreg. 7.5 Doaimma ulbmil ja beaktu 7.5 Mål og effekter av virksomheten Informánttaid mielas lea giellaguovddážis leamaš dehálaš doaibma sámegiela gelbbolašvuođa huksejeaddjin áiggiid čađa, ja lea nagodan váikkuhit dasa ahte eanebut leat dohkkehišgoahtán Språksenteret har i følge informantene hatt en viktig rolle i å bygge opp samiskspråklig kompetanse over tid og bidratt til at aksepten for det samiske har endret seg til det positive. sámegiela. Statistihkas oaidnit ahte mánáid lohku geain lea sámegiella skuvllas ja mánáidgárddis lassána, ja dat leat hui buorre mearka mii čájeha miellaguottuid rievdama, ja váhnenbuolva soaitá ožžon vejolašvuođa oažžut mánáid oahppat giela maid ieža eai beassan oahppat. foreldregenerasjonen er det kanskje mulighet til å gi barna tilbake språket de selv gikk glipp av. Guovddáš lea okta moatti sámi institušuvnnas mii lea oalle oidnosis gielddas. Senteret er en av få synlige samiske institusjoner i kommunen. Liikká leat máŋggas geat čujuhit dasa ahte guovddáš ii leat doarvái oidnosis lagas servodagas, ja eandalii maŋemus áiggiid go leat nu ollu doaimmat leamaš olggobealde gieldda, de lea guovddáža doaibma gielddas leamaš oalle čihkosis. Det er likevel flere som trekker fram at senteret ikke er nok synlig ute i samfunnet, og at det særlig den siste tiden med mye aktivitet utenfor kommunen, har vært et vakuum hvor det har skjedd lite på hjemmearenaen. Muhtumat váillahit praktihkalaš bargamušaid mat sáhttet čohkket olbmuid ja nu sáhtášii olahit eará ulbmiljoavkkuid. Noen savner mer praktiske tiltak som kan skape møteplasser og når andre målgrupper. Guovddáža iežas bargit namuhit nuoraid giellagoađástallama dehálaš doaibman, mii lea báiki gos giela sáhttá geavahit. Selv trekker de ansatte i språksenteret fram språkleirene for ungdom som viktige tiltak for å skape språkarenaer. Giellakafea maid guovddáš lea lágidan ovttas sámeskuvllain, ii leat geasuhan nu ollugiid go livčče sávvan. Språkkafeene som senteret har arrangert sammen med sameskolen har ikke hatt så stor oppslutning som ønsket. Giellaguovddáš ii čále maidege dásseárvvu birra iežas jahkedieđáhusain, muhto čállá ahte leat arvat eambbo nissonolbmot go dievddut geat kurssiid čuvvot. Språksenteret rapporterer ikke på likestilling i sine årsmeldinger, men sier at det er en stor overvekt av kvinner som deltar på kursene. Guovddáža jođiheaddji lea dievdu ja prošeaktamielbargi lea nissonolmmoš. Blant de ansatte er leder mann og prosjektmedarbeider kvinne. Sii čađahit čálalaš árvvoštallama maŋŋel go giellakurssiid leat čađahan, ja guovddáš geahččala heivehallat lágideami oasseválddiid sávaldagaid mielde. Det foretas skriftlige evaluering etter at språkkursene er gjennomført, og senteret prøver å justere opplegget etter deltakernes ønsker. Sii geat čuvvot jietna ‐ govva kurssiid, dieđihit ahte sáhttá leat oalle lossat bargat diekkár vuogi mielde. Deltakerne på kursene som kjøres over lyd ‐ bild, melder at det kan være krevende å jobbe med et slikt medium. 7.6 Árvvoštallan 7.6 Vurdering Sámi giellaguovddáš Deanus lea dakkár birrasis gos leat buorit vejolašvuođat ovddidit miellagiddevaš Samisk språksenter i Tana er i et miljø hvor det er gode muligheter til å utvikle spennende prosjekter, prošeavttaid, ja sii olahit miehtá Nuorta ‐ Finnmárkku go ovttasbarget Unjárgga giellaguovddážiin. og med et nært samarbeid med språksenteret i Nesseby server senteret et marked som når hele Øst‐ Finnmark. Go nie viidát leat doaibman maŋemus jagi, de dat lea muhtun muddui čuohcan guovddáža iežas ruovttugieldda doaimmaide. Denne regionale satsingen det siste året har gått noe på bekostning av aktiviteten i egen kommune. Dat govvida man váttis sáhttá vuoruhit doaimmaid, go galgá maid čoavdit daid giellakursedárbbuid mat olggobealde gieldda leat, mat dađistaga lassánit. Dette belyser et dilemma der oppfølgingen av en økt etterspørsel etter språkkurs utenfor kommunen kan utfordre senterets andre prioriteringer. SEG goavddi vuolde lea buorre leahket, go de sáhttá atnit ávkin olles organisašuvnna gelbbolašvuođa ja kapasitehta. Å være under SEGs paraply gir senteret en rekke fordeler med å utnytte kompetansen og kapasiteten i hele organisasjonen. Dát lea earenoamáš mávssolaš suomabeale radjeguovlluid ovttasbarggus Deanuleagis. Særlig i forhold til det grenseregionale samarbeidet mot finsk side i Tanadalen er dette viktig. Giellaguovddáš doaibmá gielddas mii lea oassi sámegiela hálddašanguovllus, ja danin lea ge gieldda Som en kommune innenfor språkforvaltningsområdet for samisk språk har språksenteret en viktig oppgave i å serve kommunen. bálvaleapmi okta guovddáža deháleamos bargguin. Muhto gielda sáhtášii boahttevuođas čielgaseappot oažžut ovdan makkár bálvalusaid sii dárbbašit giellaguovddážis, sihke danin vai duhtada Sámedikki, mii hálida oaidnit eanet ovdáneami guovttegielatvuođadoarjagiid geavaheamis, muhto maiddái danin vai movttiidahttá eanet gielddabargiid čuovvut giellaguovddáža kurssiid. Kommunen må trolig i framtiden være klarere i sin bestilling på hva de ønsker fra språksentret, både for å tilfredsstille Sametingets ønsker om mer fokus på utviklingsbiten i fordelingen av tospråklighetsmidlene, men også for å motivere flere kommunalt ansatte til å benytte seg av tilbudene språksenteret gir. Sáhttá leat nu ahte OS oganiserenmálle, mas gielda lea váldooamasteaddji, soaitá dagahit liige hástalusaid mat gusket dasa movt gielda vuoruha juohkit guovttegielatvuođadoarjagiid giellaguovddážii. Det er mulig organisasjonsformen med et AS hvor kommunen er hovedeier kan føre til noen utfordringer med kommunens overføring av tospråklighetmidler til språksenteret. Giellaguovddáža ja gieldda guovtti giellakonsuleantta bargojuohkin orro doaibmamin bures, giellaguovddáš bargá olggosguvlui doaimmaiguin, ja giellakonsuleanttat bálvalit fas gieldda siskkáldas dárbbuid, jorgalit ja dulkojit dárbbu mielde. Arbeidsfordelingen mellom språksenteret og kommunens tro språkkonsulenter synes 8 Gáisi Giellaguovddáš – Sámi giellaguovddáš Romssas å være grei ved at språksenteret tar seg av den utadrettede virksomheten mens språkkonsulenter jobber med kommunens interne behov for oversettelse og tolking. 8.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui 8.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret 1995:s mearridii Romssa gielda sámi kultuvrii ja ealáhussii doaibmaplána. I 1995 vedtok Tromsø kommune en handlingsplan for samisk kultur og næring. Dalle evttohedje guokte doaimma; dieđihit Moskavuona guovllu sámi ovddidanfoandda doaibmaguvlui ja ásahit sámi giellaguovddáža Moskaluktii. To tiltak ble foreslått; å melde Ullsfjordområdet inn i virkeområdet for samisk utviklingsfond, og etablere et samisk språksenter i Lakselvbukt. Vuosttaš áigumuš ollašuvai 1997:s, ja giellaguovddáš čatnasii formálalaččat Sámedikki doarjjaortnegiidda go 2004:s oažžugođii Sámedikkis vuođđodoarjaga. Det første tiltaket ble realisert i 1997, mens språksenteret formelt kom inn under Sametingets grunnstøtteordning i 2004. Gjennom et kommunalt samisk språkprosjekt som var Giellaguovddáža vuođđu ásahuvvui sámegielprošeavttain maid suohkan čađahii Moskavuonguovllus 2002:s. kjørt i Ullsfjordområdet fra 2002, ble grunnlaget for språksenteret lagt. Dan prošeavttas kártejedje man viidát sámegiella lei diein guovlluin anus, ja maiddái makkár gielalaš ja kultuvrralaš beroštumit dan guovllus ledje. I prosjektet ble det gjort en kartlegging av hvor mye samisk som var i bruk i området, samt interesse og behov for språklige og kulturelle tiltak. Giellaguovddáža asaheapmi Moskaluktii vulggii ge das go dan guovllus ledje mearrasámi árbeverut nannosat, ja ledje maid áŋggirdeaddjit ja sámi organisašuvnnat mat dieinna prošeavttain barge, mat oččodedje giellaguovddáža dohko. Lokaliseringen i Lakselvbukt kom altså med bakgrunn i at det var her de sjøsamiske tradisjonene stod sterkest, og hvor ildsjeler og samiske organisasjoner jobbet fram etableringen gjennom prosjektet. Guovddáš lea giliviesus maid suohkan oamasta, ja lea guovdu gili. Senteret er lokalisert sentralt i bygda til grendehuset som er eid av kommunen. Giellaguovddáža lanjat leat jur bajábealde skuvlla. Lokalene ligger rett ovenfor skolen. 8.2 Organiserenmálle válljen 8.2 Valg av organisasjonsform Go ledje vuos oažžugoahtán bistevaš doarjaga Sámedikkis, de bargagohte oažžut suohkana ja Romssa fylkka maid fárrui, mat dasto dovde geatnegasvuohtan juolludit doaibmadoarjaga. Med den faste bevilgningen fra Sametinget på plass, ble det det jobbet mot kommunen og Troms fylke som forpliktet seg til å bidra med driftsstøtte. Guovddáš ásahuvvui suohkanii ossodahkan, falástallan ‐ ja kultursuorgái. Senteret ble organisert som en kommunal avdeling under idrett og kultur. Dat mearkkaša ahte suohkanis lea bargiide ovddasvástádus, ja maiddái virgáibidjanovddasvástádus, ja maiddái rehketdoallu ja latnjadilli Dette betyr at kommunen har personalansvar inklusive ansvar for ansettelser, samt ansvar for regnskap og lokaler. lea suohkana ovddasvástádus. overforbruk av midler. Leat máŋggalágan oaivilat dasa lea go falástallan ‐ ja kultuvrra vuollásaš organiseren buoremus čoavddus, go livččii han maid heiven válljet oahpahusossodaga. Det er ulike oppfatninger om organiseringen under idrett og kultur er optimal da opplæringsavdelingen også kunne være aktuell. Almmatge čujuhit muhtumat dasa ahte sáhttá leat buoret bissot dakkár ossodaga vuollásažžan man bargamušat eai leat lágain mearriduvvon doaimmat. Det blir imidlertid trukket fram at det kan være fordeler å ligge under en avdeling som har ikke ‐ lovpålagte oppgaver. Álggos lei guovddážis oktavuohtajoavku Romssa suohkanis mii lei fárus ovddideamen guovddáža doaimmaide sisdoalu, muhto Sámediggi gáibidii nammadit sierra stivrra. Til å begynne med hadde senteret en kontaktgruppe i Tromsø kommune som var med på å utvikle innholdet i senterets aktivitet, men Sametinget krevde at det skulle opprettes et eget styre. Dat válljejuvvui 2007:s, ja stivrras leat 5 fásta lahtu. Dette kom på plass i 2007, og har bestått av 5 faste medlemmer. Guokte báikkálaš sámi searvvi árvaleaba goabbáge ovtta áirasa, suohkanis lea okta áirras ja guokte áirasa sáhttet earát evttohit. hver sin representant, kommunen har en representant, og to plasser er åpne for forslag fra andre. Guovddáža beaivválaš jođiheaddji lea stivrra čálli. Senterets daglige leder er sekretær for styret. Njuolggadusain daddjo ahte stivrras lea čađačuovvu ovddasvástádus gozihit guovddáža doaimmaid. I vedtektene står det at styret har det overordnede ansvaret for senterets løpende virksomhet. Almmatge muitaluvvo ahte stivrras ii leat nu viiddis mandáhtta. Det gis likevel uttrykk for at styret har et begrenset mandat. árvalusaid ja ovddida ođđa jurdagiid, muhto lea suohkana kulturhoavda ja beaivválaš jođiheaddji geain lea loahpalaš mearridanváldi. Styret bidrar aktivt inn med innspill og ideer, men det er kommunen ved kultursjefen og daglig leder som i siste instans fatter beslutningene. Stivrras leat áiggiid čađa leamaš eanas moskavuotnalaččat, muhto gieskat molso stivrajođiheaddji, ja de bođii stivrii “ gávpotlaš ” jođiheaddjin. Styret har tradisjonelt vært dominert av lokale folk fra Lakselvbukt, men et nylig styrelederskifte har brakt inn en ny leder fra «byenš. I 2009 ble det 2009. s ráhkadedje guovddážii dovdomearkka ja 2010:s navde guovddáža Gáisi Giellaguovddáš. utarbeidet en ny logo for senteret og det nye navnet Gáisi Giellaguovddáš, ble tatt i bruk i 2010. Ággan dasa manne molso nama, lei ahte giellaguovddáš dárbbaša dakkár nama mii dan čatná dan guovllu eatnamiidda, gillii ja kultuvrii, ja maiddái vai šaddá eanet oainnus iežas doaibmaguovllus. Begrunnelsen for navnebyttet var at språksenteret behøver et navn som assosieres med områdets natur, samiske språk og kultur, samt å bli mer synlig i sitt virkeområde. 8.3 Giellaguovddáža doaibma 8.3 Språksenterets virksomhet Guovddáš galgá leat regionála ja báikkálaš gelbbolašvuođaguovddáš olles Romssa suohkanii ja muđui dien guovllus. Senteret skal være et regionalt og lokalt kompetansesenter for hele Tromsø kommune og regionen forøvrig. Dat galgá árjjalaččat veahkehit áimmahuššat, ealáskahttit, ovddidit, dokumenteret ja gaskkustit sámegiela ja kultuvrra, áibaida mearrasámi guovlluin. Det skal være en aktiv pådriver for å ivareta, revitalisere, videreutvikle, dokumentere og Die lea oalle stuora áigumuš go smiehttá dan man viiddis suohkan lea, man ollu olbmot doppe ásset, ja maiddái dán dáfus go giellaguovddážis lea hui nanu báikkálaš čanastat Moskaluktii, gos lea sullii diimmu mátki Romssa formidle samisk språk og kultur, spesielt i de sjøsamiske områdene. Dette er et ambisiøst mål tatt i gávpogii. Tromsø sameforening hadde utarbeidet planen, som kommunen besluttet å iverksette. Moskavuona guovllus lea oalle čielga mearrasámi kultuvra, muhto gávpoga sámi birrasa gal leat báidnán sii geat gávpogii leat fárren iešguđet guovlluin, ja geain lea iešguđetlágan sámi kulturduogáš. Mens den sjøsamiske kulturen dominerer i Ullsfjordområdet, preges det samiske miljøet i byen av innflyttere fra ulike områder og med ulik samisk kulturbakgrunn. Eanas doaimmat leat Moskaluovttas, gos lágidit eanas giellakurssiid ja maiddái muhtun eará oanehit kurssiid. Aktiviteten har sin hovedbase i Lakselvbukt hvor de fleste språkkurs og en del kortere kurs finner sted. Romssa gávpogis lágidit maid oanehis fáddákurssiid, oanehis sámegielkurssiid ja giellaguovddáš lágida maid doaluid ovttas sámi organisašuvnnaiguin. Giellaguovddáš ii leat maŋemus I Tromsø by arrangeres også kortere tematiske kurs, minikurs i samisk, og språksenteret samarbeider med ulike samiske organisasjoner jagiid oppanassiige lágidan guhkit giellakurssiid gávpogis. om arrangement. Språksenteret har ikke de siste årene satset på å kjøre lengre språkkurs i byen. Lea váttis gávdnat oahpaheddjiid, go lea stuora gilvu oažžut sin, ja gávpogis leat maid earát geat fállet kurssiid. Det er vanskelig å rekruttere lærere da det er stor rift om kompetansen, og det finnes andre kurstilbydere i byen. Leat lágidan kurssiid ránnjásuohkanis Báhccavuonas. Det er også blitt kjørt språkkurs i nabokommunen Balsfjord. Giellaguovddáš galgá bálvalit suohkanhálddahusa go ohcalit sámi giella ‐ ja kulturveahki, muhto dat ii leat formálalaš ovttasbargu. Språksenteret skal dekke behovet for samisk språk og kultur i kommuneadministrasjonen, men dette er ikke formalisert. Lea juohke ovttadatjođiheaddji duohken fuomášit sáddet bargiidis giellaguovddáža kurssiide. Det er opp til hver enkelt etatsledelse å initiere eller sende ansatte på språksenterets kurs. Dearvvašvuođa ‐ ja girjerájusbargit leat ovdamearkkadihet leamaš vásedin kursses. Helsearbeidere og bibliotekansatte har blant annet hatt egne kurs. Kursset lágiduvvojit Moskaluovttas, mii lea giellaguovddáža váldo doaibmabáiki. Ovdal lágidedje Kursene som kjøres i Lakselvbukt utgjør grunnstammen i språksenterets virksomhet. giellakurssiid modulaid mielde ja čuvvo Davvin oahpponeavvuid, ja maŋŋil ožžo vejolašvuođa čađahit eksámena joatkkaskuvlla C ‐ dásis. Språkkurs ble tidligere arrangert i moduler med basis i læreverket Davvin, med mulighet til å avlegge eksamen på videregående skoles nivå C ‐ språk. Giellaguovddáš searvvai 2011:s Sámedikki 5‐jagi rávisolbmuidoahppoprográmmii, ja sis lei buorre ovttasbargu Sámi allaskuvllain go čađahedje guokte SAAL ‐ kursse mat adde gelbbolašvuođa (22 studeantta čađahedje eksámena). Språksenteret ble i 2011 med på Sametingets satsning med et 5‐ årige voksenopplæringsprogram, og hadde et godt samarbeid med Samisk høgskole om gjennomføringen av to kompetansegivende SAAL ‐ kurs (22 deltakere tok eksamen). Moskaluovtta giellabargit čađahedje daid kurssiid. Språkmedarbeideren i Lakselvbukt gjennomførte kursene. Sii válljejedje daid doallat eahketkursen ja vahkkoloahpaid, danin go dihte juo ahte oasseválddit eai oaččo barggus virgelobi bálkkáin. Go Sámi allaskuvllas ii šat lean Disse ble valgt gjennomført på kveldstid og kapasitehta veahkehit lágidit kurssiid davvisámegielas, de fertii giellaguovddáš ohcat ođđa ovttasbargoásahusa, ja válljii ge dasto ovttasbargagoahtit Sámi giellateknologiija guovddážiin (Giellatekno) mii lea Romssa universitehtas. Da Samisk høgskole ikke lenger hadde kapasitet til å bistå i gjennomføringen av kurstilbudet i nordsamiske, måtte språksenteret finne seg en ny samarbeidspart, og valgte Senter for samisk språkteknologi (Gellatekno) ved Universitetet i Tromsø. Go de maŋŋil šattai aŋkke vejolašvuohta ovttasbargat Sámi allaskuvllain (nugo muhtun eará giellaguovddážat ge), dušše eará ruđalaš čovdosiiguin, de eai šat sáhttán geassádit šiehtadusain maid ledje dahkan Universitehtain. Når det etter hvert viste seg å være mulig å likevel fortsette samarbeidet med Samiske høgskole (som noen ande språksentre har gjort), om enn med andre økonomiske midler, var det ikke mulig å gå tilbake på de avtaler som var gjort med Universitetet. Dat eaddudii ja hearddohuhtii. Dette skapte mye frustrasjon og harme. Guovddáš lea maid lágidan giellalávguma sidjiide geat ovdal leat čuvvon kurssiid, ja maiddái eará Senteret har også arrangert språkbad for tidligere deltakere joavkkuide geat ovdalaččas máhttet veaháš sámegiela, ja maiddái nuoraide geain lea sámegiella skuvllas. på kurs, men også for andre grupper som kan litt samisk fra før, samt for ungdom som har samisk i skolen. Lágiduvvojit maid jahkásaččat ohppiiddeaivvadeamit buot ohppiide geain lea sámegiella Romssa vuođđoskuvllas. Det arrangeres også årlige elevtreff for alle elever med samisk i grunnskolen i Tromsø. Mánát ja nuorat leat leamaš dehálaš ulbmiljoavku, sihke Moskaluovtta ja olles Moskavuona nuorat ja maiddái nuorat miehtá suohkana. Barn og unge har vært en viktig målgruppe, både i forhold til unge i lokalsamfunnet i Lakselvbukt og Ullsfjorden, og hele kommunen. Lassin giellakurssiide lea guovddáš maid bargan fáddákurssiiguin maid sisdoallu leamaš mearrasámi árbevierut Moskavuonas. I tillegg til språkkursene har senteret hatt fokus på tematiske kurs rundt de sjøsamiske tradisjonene i Ullsfjorden. Dat leamaš dakkár kursset go gáktegoarrun, duodji, borramušráhkadeapmi, Det har vært koftekurs, duodji ‐ kurs, matlagingskurs, knivkurs, beltekurs, kurs i niibeduddjon, boagángoarrun, muitalanárbevierut jna.. fortellertradisjoner osv.. Diekkár veaháš oanehit fáddákusset leat lágiduvvon Moskaluovttas, ja diekkár doaimmain besset oaidnit ja vásihit ahte sámivuohta ii leat várálaš, ja eanebut dustet dovddastit iežaset sápmái gullevašvuođa. Disse kortere temakursene som har vært gjennomført i Lakselvbukt har vært med på å ufarliggjøre det samiske, få flere til å vedkjenne seg sin samiske identitet og, og har også fungert som rekrutterende til språkkursene. Diein kurssiin leat maid dovddusindahkan giellakurssiid ja oččodan olbmuid daidda searvat. Språkkafeene og ulike arrangement i forbindelse kulturdager, 6. februar osv. fungerer også som viktige møteplasser. Giellakafea ja iešguđetlágan doalut, nugo guovvamánu 6. beaivi jnv, leat maid mávssolaš deaivvadanbáikkit. Senteret har også prosjekt som dokumenterer samiske stedsnavn i Ullsfjorden, og registrering av samiske kulturminner. Guovddážis lea maid prošeakta mii dokumentere sámi báikenamaid Moskavuonas, ja sii registrerejit sámi kulturmuittuid. Senteret har et ønske om å bli flinkere til å dokumentere det de har gjort gjennom prosjekter slik at arbeidet også Guovddážis livččii dáhttu šaddat čeahpibun dokumenteret dan maid prošeavttain leat bargan vai dat dieđut seailluhuvvoše boahttevuhtii. blir bevart for ettertiden. Nugo ovdamearkkadihte govaid, girjjážiid, plakáhtaid jna.. Dette kan være i form av bilder, utarbeidelse av hefter, plakater osv.. Dán rádjái ii leat sis leamaš kapasitehta ja máhttu dien bargat. Foreløpig har det ikke vært kapasitet og kompetanse til å følge dette opp. Guovddážis leat leamaš guokte bargi čađat dan áiggi go leamaš doaimmas; beaivválaš jođiheaddji ja giellamielbargi. Senteret har i løpet av sin virkeperiode hatt en bemanning på to personer; daglig leder og en språkmedarbeider. Giellabargi lea bargan iešguđetlágan virgeproseanttain, dál son lea bargá 80 % danin go sus leat maid sámegieldiimmut báikkálaš skuvllas. Den siste har vært i ulike stillingsprosenter, i dag er den på 80 % da vedkommende også har samisktimer på den lokale skolen. Beaivválaš jođiheaddji leat molson golmma geardde, giellabargit leat maid boahtán ja mannan, muhto maŋemus jagiid leat bargit bisánan. Dasa Daglig leder er den tredje i rekken, språkmedarbeiderne har også kommet og gått, men bemanningen har nå vært stabil de siste årene. lassin leat ollugat bargan guovddážis diibmobálkkáin veahkkin iešguđetlágan kurssiin ja prošeavttain. I tillegg har en rekke ressurspersoner vært knyttet til senteret på timebasis for å bistå i ulike kurs og prosjekter. Muhtomin leat eanet ja eará háviid eai leat nu ollu liige bargit, 2010:s ledje ovdamearkkadihte 10 olbmo diekkár liigeveahkkin, ja oktiibuot sin bálkkát dahke sullii seamma go okta olles virgi. Antallet har variert, for eksempel var 10 personer engasjer i løpet av 2010, noe som utgjorde timeengasjement tilsvarende en hel stilling. Go leat unnán bargit, de guovddážis eai leat nu ollu vejolašvuođat olahit miehtá doaibmaguovllu. En liten bemanning begrenser senterets mulighet til å nå ut i hele virkeområdet. 8.4 Bargiid fidnen 8.4 Rekruttering Lea oalle hástalus fidnet bargiid guovddážii, danin go gáibiduvvo ahte bargiin ferte leat formálalaš oahppu sámegielas, ja diekkár gelbbolašvuođa lea váttis gávdnat Moskaluovtta lahkosiin. Rekruttering til senteret er en utfordring da det legges vekt på at ansatte skal ha god formell samiskspråklig kompetanse, og denne i svært begrenset grad finnes i nærområdet til Lakselvbukt. Ja ii ge leat álki eará báikki olbmuid oažžut dohko fárret. Det er heller ikke enkelt å få folk utenfra til å flytte. Giellamielbargi lea fárren gillái, ja beaivválaš jođiheaddjis lea juo virgáibidjama rájes 2009:s (álggos gaskaboddosaš beaivválaš jođiheaddji) leamaš kanturbáiki ráđđeviesus gávpogis, ja finada duollet dálle Moskaluovttas. Språkmedarbeideren er tilflyttet til bygda, mens daglig leder siden ansettelsen i 2009 (først som vikarierende daglig leder) har hatt kontor på rådhuset i byen, og er sporadisk i Lakselvbukt. Dat sáhttá maid leat hástalus go jođiheaddji ii leat oahpis dan lagasbirrasii gos giellaguovddáš doaibmá, muhto seammás lea maid buorre go son lea suohkanhálddahusas oidnosis, čuovvo doppe čoahkkimiid ja searvá Dette byr på noen utfordringer med at lederen er lite kjent i nærmiljøet, men har også klare fordeler ved å være en fysisk en del av kommuneadministrasjonen, være synlig på rådhuset, delta i møter, og delta i kommunale prosesser som angår samiske saker. To suohkana áššemeannudemiide mat gusket sámi áššiide. saker kan trekkes fram som viktige. Sáhttit dás namuhit guokte hui dehálaš ášši. Beaivválaš jođiheaddji lei njunnošis ráhkadeamen Sámegiela doaibmaplána 2012‐16, mii lei vuođđun suohkana ohcamušši go ozai beassat searvat sámegiela hálddašanguvlui. Daglig leder stod for utarbeidelsen av Handlingsplan for samiske språk 2012‐16, som var grunnlagsdokumentet for søknaden om innlemmelse i virkeområdet for samisk språkforvaltning. Nugo muitit, de suohkan gesii dien ohcamuša 2011 čavčča go suohkanii válljejuvvui ođđa politihkalaš stivra. Søknaden ble som kjent trukket tilbake etter at kommunen fikk et nytt politisk styre høsten 2011. Nubbe stuora ášši mainna beaivválaš jođiheaddji bargá, lea oažžut ásahuvvot sierra sámi kulturviesu Romssa gávpogii. Den andre saken daglig leder har arbeidet med, er etableringen av et samisk kulturhus i Tromsø by. Stivra lea dieid bargguid dorjon, ja dat leamaš dehálaš barggut dan ektui ahte oainnusindahkat sámi Begge disse satsingene har hatt styrets støtte, og har vært viktige for å synliggjøre de samiske behovene i hele kommunen. 8.5 Doaimma ruhtadeapmi 8.5 Finansiering av virksomheten Doaibma oažžu vuođđodoarjaga Sámedikkis. Finansieringen av virksomheten hviler på grunntilskuddet fra Sametinget. Sámedikki ja Romsas fylkasuohkana ovttasbargošiehtadusa vuođul juolluda maiddái fylkasuohkan doaibmadoarjaga. Gjennom samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms fylkeskommune, utløses også grunntilskudd fra fylkeskommunen. Dat lea birrasii 2‐ 300.000 kr jahkái. Dette ligger på 2‐300.000 i året. Romssa suohkan juolluda birrasii 3‐400.000,‐ muhto ruhtasummat sáhttet ollu Tromsø kommune bidrar også med 3‐400.000, men her kan summene variere, og det det oppleves som noe usikkert etter kommunens rievddadit jagis jahkái, ja maŋŋel go suohkana organiseren nuppástuvai nu ahte lea gávpotráđđi mii beassá bušeahta stivret, de lea šaddan eanet eahpesihkkaris dilli. omorganisering hvor byrådet har fått makt over budsjettet. Dakkár giellaguovddáža doaimmat, mii lea olggobealde sámegiela hálddašanguovllu, ja danin ii oaččo oasi guovttegielatvuođadoarjagiin, leat áibbas dan duohken ahte oažžu prošeavttaide sierra ruhtadeami olggobeale ásahusain. Som et språksenter utenfor språkforvaltningsområdet og ingen tilgang til tospråklighetsmidler, er ekstern prosjektfinansiering helt avgjørende for å drive virksomheten. 2009:s ledje guovddážis 10 prošeavtta maidda ožžo doarjaga, 2010 lohku lea 6. I 2009 hadde senteret 10 eksternt finansierte prosjekter, i 2010 var tallet 6. Sámediggi lea áibbas čielgasit dat ásahus mii juolluda eanemus prošeaktadoarjagiid, muhto muhtun prošeavttaide leat Sametinget er den desidert viktigste finansiør av prosjekter, men det er også oppnådd støtte gjennom Norsk kulturråd (stedsnavn) og EU gjennom interregprogrammet. ožžon doarjaga Norgga kulturráđis (báikenamat) ja EU interregprográmmas. Informanter ved språksenteret mener det er svært uheldig at det bare går an å søke finansiering til Giellaguovddáža informánttaid mielas lea heittot go prošeaktaruhtadeami sáhttá ohcat dušše jahkái ain hávális. årlige prosjekter. Guovddáš dárbbašivččii beassat guhkit áigái plánet doaimmaid vai nákce fidnet kursajođiheddjiid ja olle almmuhit kurssiid viidát. Senteret er avhengig av en lengre planleggingshorisont for å rekruttere kursholdere og annonsere kurs. Leat árvvoštallan virgáibidjat ovtta bargi vel guovddážii, jus dieđáše ahte muhtun kurssiide oččoše máŋgga jahkái doarjaga. Det blir vurdert at senteret kunne ha gitt fast ansettelse til en medarbeider til, hvis de visste at enkelte kurs kunne sikres finansiering over flere år. Maiddái dat ahte Sámediggi rievdada vuoruhemiid jagis jahkái, dagaha hástalusaid doaimmaid jođiheapmái. At Sametinget endrer prioriteringer fra år til år, skaper noen utfordringer for drifta. Dasa lassin lea hui oanehis áigemearri Sámedikki bušeahta almmuheami ja prošeaktadoarjagiid ohcanáiggi gaskka. Dessuten er tidsfristene mellom framleggelse av Sametingets budsjett og søknadsfrister til prosjektmidler svært knapp. Informánta váillaha ákkastallama Sámedikkis go eai doarjja ohcamušaid. Informanten savner også begrunnelse for avslag fra Sametinget. 8.6 Doaimma ulbmil ja beaktu 8.6 Mål og effekter av virksomheten Dieđuid čohkkenbargguin leat oaidnán ahte guovddážis lea leamaš hui dehálaš rolla sámegiela ja mearrasámi kultuvrra ealáskahttenbargguin, earenoamážit Moskaluovttas, muhto maiddái olles Datainnsamlingen har vist at senteret har hatt en svært viktig rolle for å revitalisere det samiske språket og den sjøsamiske kultur i Lakselvbukt spesielt og Ullsfjordområdet generelt. Moskavuonas. Doaibma váikkuha dasa ahte sámegiella sihke gullo ja oidno, ja deattuhuvvo earenoamážit dat ahte mánát lea ožžon giela ruovttoluotta (1/3 oassi ohppiin leat válljen sámegiela skuvllas). Her bidrar virksomheten til at det samiske språket både høres og synes, og det fremheves spesielt at barna har tatt språket tilbake (1/3 av elevene har samisk i skolen). Doaimmas ii leamaš seamma váikkuhus eará báikkiin iežas doaibmaguovllus, muhto searvá gal ollu doaluide Romssa gávpogis, áinnas ovttas eará dehálaš sámi áŋggirdeddjiiguin nugo ovdamearkkadihte sámi váhnenfierpmádagain, Báhpajávrri skuvllain, sámi servviiguin, Universitehtain jna.. Virksomheten har ikke hatt den samme effekten i resten av virkeområdet, men deltar på mange ulike arenaer i Tromsø by, gjerne i Giellaguovddáš fállá juohke jagi (Sámi álbmotbeaivvi oktavuođas) suohkana bargiide sámegiel kulturmáhtu ja maiddái oanehit sámegielkursse. samarbeid med andre viktige samiske aktører som samisk foreldrenettverk, Prestvannet skole, samiske foreninger, Universitetet mfl.. Go guovddážis lea bargi Språksenteret gir årlig (i forbindelse med samefolkets dag) et tilbud til kommunalt ansatte i samisk kulturkunnskap og minikurs i samisk. ráđđeviesus, de lea suohkana bargiin eanet diehtu guovddáža birra, muhto muđui gal gávpotolbmuin lea unnán diehtu giellaguovddáža birra. Tilstedeværelsen på rådhuset har til en viss grad synliggjort og gjort senteret kjent blant kommunalt ansatte, men i mindre grad for befolkningen generelt i byen. Maŋemus jahkeplánain leat bidjan olluvuođa dáfus mihttomeari guovddáža giellakurssiide ja eará doaimmaide. I de siste årsplanene er det satt kvantitative mål for hvor mange personer senterets språkkurs og andre aktiviteter skal nå. Dat lea sihkkarit Sámedikki áigumušaid mielde, ja muitala man viidát doaimmat olahit. Dette er sikkert i tråd med Sametingets ønsker, og gir et visst innblikk i Muhto diekkár mihttomeari sáhttá leat veaháš váttis olahit danin go Moskaluovtta guovlluin lunddolaš sivaid dihte eai leat nu beare ollu olbmot geaid sáhtášii olahit. Muhto Romssa gávpogis gal omfanget av aktivitetene. En slik kvantitativ tilnærming kan imidlertid utfordres ved at virksomheten i Lakselvbukt av naturlige årsaker ikke har et potensial for å nå et stort antall brukere. sáhttet baicca olahit eatnagiid iežaset oanehis kurssiiguin, gos ásset miha eambbo olbmot, ja doppe lea vejolaš oppa guhkás dien mihttomeari joksat. Derimot har tilbudet om korte kurs i Tromsø by, hvor rekrutteringsgrunnlaget er så adskillig mye større, en bedre mulighet til høg score i måloppnåelse. Guovddáš doalaha lagas oktavuođa Sámedikki hálddahusain prošeaktaohcamiid oktavuođas. Senteret har tett kontakt med Sametingets administrasjon i forbindelse med prosjektsøknader om ekstern finansiering. Informánttat oaivvildit ahte lea dehálaš čađat čuovvut mielde makkár nannendoaimmaid Sámediggi álggaha ja movt rievdada vuoruhemiid. Informantene mener det er viktig å holde seg oppdatert om Sametingets almmuhuvvo juovlamánus ja ohcanáigemearit leat guovvamánus. satsinger og endringer i prioriteringer. Guovddáš lea maid leamaš oktavuođas Sámedikki politihkalaš dásiin, dalle go barge oažžut suohkana sámegiela hálddašanguvlui, ja dan oktavuođas go barget oažžut suohkana sámiide deaivvadanbáikkiid. Senteret har også hatt en del kontakt med politisk nivå i Sametinget i forbindelse med arbeidet med innlemming i språkforvaltningsområdet og for å få til møteplasser for samer i kommunen. Guovddáš lea maŋemus jagi jahkedieđáhusain čállán dásseárvvu birra, leat čállán galles goappáge sohkabealis leat sihke stivrras, bargiid gaskkas ja kurssiin. Senteret har de siste årene rapportert om likestilling i sin årsmelding, både når det gjelder styresammensetning, ansatte, og deltakere på kurs. Stivrra njuolggadusain daddjo ahte galgá leat unnimustá 40 % goappáge sohkabealis, ja dan leat bures čuvvon. Styret har vedtektsfestet at det skal minst være Guovddáš lea ožžon Sámedikkis 40 % av hvert kjønn, og dette er fulgt opp. dieđu ahte sii lágidit doaimmaid eanemusat nissonolbmuid várás, geat servet guovddáža giella‐, gáktegoarrun‐ ja dipmaduodjekurssiide ja čalmmustahttet árbemáhtu. Senteret har fått tilbakemelding fra Sametinget om at de retter virksomheten mest mot kvinner som deltakere på kurs, gjennom sine kofte‐, og myke duodjikurs, samt fokus på tradisjonell kunnskap. Guovddáš buktá dasa veaháš bastilis mearkkašumi; ahte Sámediggi ieš orro darvánan dološ sohkabealsirren vieruide. Dette blir kommentert på en noe ironisk måte at Sametinget selv ser ut til å henge fast i gamle kjønnsroller. Lea beare álkis vuohki jáhkkit ahte ovddida dásseárvvu jus lágida eanet niibedahkan‐ ja boagánkurssiid. Det vil være noe lettvint å tro at en fremmer likestilling ved å satse mer på knivkurs og beltekurs. Giellaguovddáš lea vásihan ahte biebmoráhkadankurssiide servet álo eanet dievdoolbmot, muhto muđui giellakurssiin ja doaimmain mat leat mánáid váste, leat sullii seamma ollu nissonolbmot ja Språksenteret har dessuten erfart at dievddut. matlagingskursene har en stor overvekt av mannlige deltakere, mens det er god kjønnsbalanse blant deltakerne i de fleste språkkurs og aktiviteten rettet mot barn og unge. Guovddáš olaha juohke ahkahaččaid ulbmiljoavkkuid, mánáid rájes geain lea sámegieloahppu skuvllas ja gitta vuorasolbmuid rádjái geat álo leat eanetlogus fáddákurssiin. Senteret når målgrupper i alle aldre, fra barn med samiskundervisning i skolen, til eldre som dominerer som deltakere i de tematiske kursene. Giellakurssiin lea eanas «váhnenbuolvaš, geain leat mánát (main maiddái soaitá leat sámegieloahppu) skuvllas dahje mánáidgárddis, muhto oasseváldin leat maid studanttat ja penšunisttat. Språkkursene domineres av «foreldregenerasjonenš, de som har barn (kanskje med samiskopplæring) i skole eller barnehage, men det er også studenter og pensjonister blant deltakerne. Guovddáš leat geahčalan iskat man duhtavaččat olbmot leat kurssiiguin, ja bivdet ge oasseválddiid vástidit gažaldagaid dihto skovis kursse loahpas, muhto sis eai leamaš rievttes reaiddut dahje gelbbolašvuohta atnit dieid dieđuid ávkin. spørreskjema ved kursavslutning, men har ikke hatt de rette verktøyene eller kompetanse for å kunne utnytte denne kunnskapen. Sii oaivvildit liikká alddineaset leat dan meare dieđuid ahte sáhttet rievdadit doaimmaid jus lea dárbu, danin go sii ožžot njálmmálaš dieđuid dađistaga ja go ságastallet olbmuiguin praktihkalaš áššiid birra, nugo lanjaid ja áigemeriid birra. Gjennom muntlige tilbakemeldinger underveis og diskusjoner rundt praktiske forhold rundt lokaler og tidspunkter, mener de likevel å få en god tilbakemelding som gir et grunnlag for å gjøre justeringer. 8.7 Árvvoštallan 8.7 Vurdering Go bálddastahttá eará giellaguovddážiiguin, de orro Romssa giellaguovddáš oalle ravddasdoaibmi fálaldat mii lea ollu nákcen čađahit vátna resurssaiguin. Sammenlignet med mange andre samiske språksentre fremstår språksenteret i Tromsø som et forholdsvis marginalt drevet tilbud der en har fått utrettet mye med beskjedne ressurser. Guovddážis ii leat nu ollu doaibmanruhta, go lea olggobealde sámegiela hálddašanguovllu, ja danin dárbbaša ge čađat olggobeale ruhtadeami eanas prošeavttaide, ja geavaha ollu áiggi ruhtaohcamiidda. Som et språksenter utenfor forvaltningsområdet for samiske språk, har senteret begrensede faste driftsmidler, er avhengig av ekstern finansiering til de fleste prosjektene, og bruker mye ressurser på å søke midler. Stuorámus hástalus dáidá leat nagodit gokčat buot dárbbuid mat leat báikkálaččat Moskaluovttas, Romssa gávpogis ja muđui dan geográfalaččat viiddis suohkanis, ja dasa lassin vel ránnjásuohkaniin. Dat ii leat dušše ruđalaš Den største utfordringen er kanskje å dekke alle behovene som finnes lokalt i Lakselvbukt, i Tromsø by, resten av den geografisk utstrakte kommunen, og i tillegg nabokommunene. geahččalus, muhto gáibida maid eanet kapasitehta ja gelbbolašvuođa. Lea váttis gávdnat kursaoahpaheddjiid Romssa gávpogis gos muđui leat ollu doaimmat ja gos lea garra gilvu seamma bargiid alde. Dette er ikke utelukkende en økonomisk utfordring, men også en kapasitets‐ og kompetanseutfordring da det er vanskelig å rekruttere kursholdere i Tromsø by med mange virksomheter som konkurrerer om den samme arbeidskraften. Giellaguovddáš gullá suohkana ossodahkii, ja dat organiserenmálle doaibmá oalle bures, muhto sáhttá leat váttis leat oidnosis sihke suohkanhálddahusas ja muđui olles suohkanis. Organisasjonsformen med en kommunal avdeling fungerer forholdsvis bra, men det kan være vanskelig å være tilstrekkelig synlig i det kommunale apparatet og blant folk flest i hele kommunen. Vaikko eai oro gal sin gelbbolašvuođa geavaheamen nu bures go sáhtáše. Stivrras ii oro leamen beare ollu dadjamuš. Språksenteret er gjennom sin organisasjonsform og kommunale eierskap et redskap for kommunen, men kompetansen ser ikke ut til å bli ikke utnyttet fult ut. Dat sáhttá vuolgit sihke das go lea suohkan gii oamasta giellaguovddáža, ja maiddái das go stivrras ii leat vejolašvuohta nu bearehaga váikkuhit doaimmaide. Styrets rolle oppleves som noe svak, noe som delvis henger sammen med språksenterets kommunale eierskap og styrets begrensede innflytelse over virksomheten. Stivralahtuid válljemis leat deattuhan ahte galget dovdat Moskaluovtta guovllu, ja dat sáhttá boahtán (giella) fágalaš beroštumi sadjái. I styresammensetningen har en tradisjonelt vektlagt lokal kjennskap til Lakselvbuktområdet, noe som kan ha gått på bekostning av (språk) faglig tyngde. Min árvvoštallan lea ahte giellaguovddáš lea moatti jagis čájehan man dehálaš doaibma das lea Vår vurdering er at språksenteret på få år har hatt en svært viktig rolle i å revitalisere det samiske sámegiela ja Moskaluovtta mearrasámi kultuvrra ealáskahttemis. språket og den sjøsamiske kulturen i Lakselvbukt. Leat diehttelas muhtun hástalusat mat čuvvot go guovddáža doaibma lea unna gilážis, nugo bargiid fidnen / gelbbolašvuohta, go báikkálaččat ii gávdno formálalaš gelbbolašvuohta, dan ferte guovddáš viežžat olggobealde gili. Det ligger også noen utfordringer ved å være lokalisert til ei lita bygd, slik som rekruttering / kompetanse, ved at formell kompetanse ikke finnes lokalt og senteret er avhengig av å rekruttere utenfor bygda. Giellaguovddáš lea maid oainnusindahkan iežas eaŋkiláššiin main lea stuora mearkkašupmi olles sámi álbmogii Romssas, go barge oažžut Romssa ohcat sámegiela hálddašanguvlui ja go doaimmahit oažžut suohkanii sámi kulturviesu. Språksenteret har også markert seg i enkeltsaker av stor betydning for den samiske befolkningen i Tromsø gjennom søknaden til innlemmelse i språkforvaltningsområdet og arbeidet med samisk hus. Diet leat stuora ja dehálaš prinsihppaáššit, maid bohtosiid ii Dette har vært viktige prinsippsaker som kanskje ikke er vunnet i første omgang, men er av stor betydning for utviklingen av soaitte jur dalán oaidnit, muhto dat leat dehálaččat sámegiela ja kultuvrra ovddidanbargguin urbána duogážis. samisk språk og kultur i en urban kontekst. 9 Aajege – Sámi giella ‐ ja gelbbolašvuođaguovddáš 9 Aajege – Samisk språk‐ og kompetansesenter 9.1 Duogáš dasa manna giellaguovddáš ásahuvui 9.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret Lullisápmelaččat leat smávit álbmot mat ásset bieđgguid. Sørsamene er få og bor spredt. Vaikko vel Plassje guovllus lea ge oalle čoahkes lullisámi ássan, de eai leat beare galle giellageavaheaddji gal, ja dáruiduhttin lea leamaš garas guhkes áiggi. Selv om det er en viss konsentrasjon av sørsamer i Rørosområdet, er det ikke snakk om noe stort antall av språkbrukere og fornorskningen har vært veldig sterkt over lang tid. Roavvát sáhttá dadjat ahte olles guokte buolvva leat massán giela, ja leat ge báhcán dušše muhtun moadde vuorasolbmo vel geain leamaš sámegiella bajásšaddangiellan. Grovt sett har to generasjoner mistet språket, slik at det bare en noen få eldre igjen som har hatt samisk som sitt oppvekstspråk. Go vuos muhtun váhnemat garrasit gáibidedje oahpahusa lullisámegielas mánáidasaset, de oaččui Prahke skuvla 1989:s bissovaš oahppofálaldaga lullisámegielas, muhto oahpahusa rámmaid siskkobealde ledje unnán ovddidanvejolašvuođat. Etter press fra foreldre fikk Brekken skole et stabilt opplæringstilbud i sørsamisk fra 1989, men innenfor rammene for undervisning var det lite rom for utviklingsarbeid. Guokte rektora ovttas sámi berošteddjiiguin barge áŋgirit oažžut doarjaga lullisámegieldoaimmaide, ja 2003:s ožžo ge doarjaga Oahpahusdepartemeanttas Plassjesámegiel oahppoprográmmii. I samarbeid med samiske interesser, bidro to rektorer sterkt til at en i 2003 fikk støtte fra Utdanningsdepartementet til Rørossamisk opplæringsprogram. Ulbmil lei ásahit giellaguovddáža mii sáhtii bargagoahtit viidábut giellabargguin go dat maid láhka geatnegahtii skuvlla bargat. Seammás Målet var å få etablert et språksentersom kunne gripe tak i språkarbeidet i videre forstand enn det lovpålagte gjennom skoleverket. lei maid dehálaš oažžut guovddáža doibmat lahkalaga skuvllain, vai sáhtii ásahit viidát gelbbolašvuođabirrasa. Samtidig var det viktig å knytte senteret opp til skolesektoren så en kunne skape et utvidet kompetansemiljø. Aajege Sámi giella‐ ja gelbbolašvuođaguovddáš vuođđuduvvui almmolaččat Plassje suohkanii golggotmánus 2005. Aajege Samisk språk‐ og kompetansesenter ble formelt etablert på Røros i oktober 2005. Aajege váldoulbmilat leat: 1) Ealáskahttit, seailluhit ja nannet sámegiela ja kultuvrra. Hovedmålsettingene for Aajege er: 1) Revitalisere, bevare og styrke samisk språk og kultur. 2) Ovddidit ja nannet oahpahusa sámegielas, kultuvrras ja ealáhusain. 2) Utvikle og styrke opplæringstiltak innen samisk språk, kultur og næring. 3) Váikkuhit oažžut eanet ovttasdoaimma ja fierpmádathuksema. 3) Bidra til økt samhandling og nettverksbygging. 4) Lasihit máhtu sámi kultuvrra ja servodateallima birra. 4) Øke kunnskapen om samisk kultur og samfunnsliv. 2012 giđa ledje Aajege guovddážis vihtta bargi, main okta lei gaskaboddosaš virggis. Våren 2012 har Aajege fem ansatte hvorav en er i midlertidig stilling. Lullisámi oktavuođas lea mearkkašahtti ahte buot dien viđa bargis lea sihke formálalaš pedagogalaš oahppu ja maiddái unnimusat 60 oahppočuoggá sámegielas. I sørsamisk sammenheng er det spesielt at alle disse fem har både formell pedagogisk kompetanse og minst 60 studiepoeng i samisk. Guovddáš dovddaha ahte sii áinnas hálidivčče eambbo prošeavttaid, muhto lullisámis leat vátna olmmošlaš návccat, ahte jus virgáibijaše eanet bargiid, de dat čuožášii eará giellabargguide suohkanis. Senteret uttrykker at de gjerne skulle hatt flere prosjekter, men de menneskelige ressursene i sørsamisk er så begrensede at flere ansatte ville gått på bekostning av annet språkarbeid i kommunen. Plassje suohkanis leat buohkat geat barget sámegielain nissonolbmot. I Røros kommune er alle som jobber med samisk språk kvinner. Ággan dasa sáhttá leat ahte eanas dievddut leat barggus boazodoalus. Dette antas å ha sammenheng med at mennene i stor grad er opptatt i reindrifta. 9.2 Organiserenmálle válljen 9.2 Valg av organisasjonsform Go Aajege ásahedje, de digaštalle máŋga organiseren‐ ja oamastanmálle. Ved opprettelsen av Aajege ble ulike former for organisering og eierskap diskutert. Senterets Guovddáža váldo doaibmaguovlu galggai leat geográfalaš golmmačiegat mii gohčoduvvo Plassjesámi guovlun, namalassii Muorahká, Trollheimen ja Engerdal. primære nedslagsfelt skulle være den geografiske trekanten mellom Meråker, Trollheimen og Engerdal som kalles Rørossamisk område. Lulli ‐ Trøndelága fylkasuohkan lei hui áŋgirit fárus, ja lei ge álkit bargat fylkasuohkandásis go 12‐14 suohkaniin. Dasa lassin árvvoštalle ahte dáidá leat ávkki Sør ‐ Trøndelag fylkeskommune var sterkt inne og det ble ansett som enklere å lage et samarbeid på fylkeskommunenivå enn å involvere 12‐14 kommuner. dáfus buoremus bidjat Aajege oassin Plassje joatkkaskuvlii, vai skuvla / fylkasuohkan váldá badjelasas bargoaddi ‐ ja rehketdoalloovddasvástádusa, dihtorvuogádaga jnv., ja de sáhttet Aajege bargit baicca geavahit eanet návccaid iežaset vuođđobargguide. Dessuten ble det vurdert som strategisk å legge Aajege inn som en avdeling under Røros videregående skole slik at skolen / fylkeskommunen kunne ta seg av arbeidsgiver‐ og regnskapsansvar, tilby datasystem osv., mens de ansatte på Aajege kunne fokusere på sine primæroppgaver. Aajege Danin lea ge Aajege Røros joatkkaskuvllas, gos sis leat bargolanjat seamma kanturoasis go Plassje resursaguovddáš, mii earet eará oamasta videokonferánsarusttegiid maid sii láiguhit go galget lágidit gáiddusoahpahusa sámegielas. holder derfor til på Røros videregående skole der de har lokaler i et kontorlandskap sammen med Røros ressurssenter som blant annet eier videokonferanseutstyret de leier til bruk i fjernundervisning i samisk. Aajege lea ge dasto fylkasuohkana giellaguovddáš man oamsteaddjit leat Lulli ‐ Trøndelága Representanter for disse tre samt personer utpekt av Sør ‐ Trøndelag og Hedmark Reinsamelag og Sør‐ Dien golmma ásahusa ovddasteaddjit ja áirras maid Lulli ‐ Trøndelága ja Hedmárkku Boazosámisearvi ja Lulli ‐ Trøndelága ja Hedmárkku Saemiej Saervie válljejit, lea Aajege stivrenjoavku. Trøndelag og Hedmark Saemiej Saervie, utgjør Aajeges styringsgruppe. Min diehtočohkkenmátkkis eat gullan maidege dan birra ahte dákkár oamastanmálle mielddisbuktá makkárge hástalusaid. I vårt feltarbeid kom det ikke fram noen utfordringer knyttet til eierskapsmodellen. Čujuhedje baicca dasa ahte lea vuogas go ii leat nu lagas čanastat suohkanii, danin go dat sáhtášii dahkat eahpesihkkaris ekonomalaš dili. Čujuhuvvui maid dasa ahte suohkana Det ble derimot påpekt at det var en fordel ikke å være knyttet for tett opp til kommunen med den økonomiske uforutsigbarheten dette kunne medføre. ovddasteaddji ii boađe buot áiggiid čoahkkimiidda, ja dat maid lea dagahan ahte eai oro hálideamen nu lagas čanastaga suohkanii. Det ble også vist til at kommunens representant i varierende grad hadde møtt på møter, noe som hadde ført til at forankringen i kommunen var mindre enn ønskelig. Informánttat sávve nuppástusaid dál go ođđa stivra lea válljejuvvon. Informantene håpet på endring nå med nytt styre. Stivrenjoavkkus lea ráđđeaddi ovddasvástádus. Styringsgruppa har et rådgivende ansvar. Dat galgá leat veahkkin hábmemin bajitdási strategiijaid, dohkkehit jahkeraporttaid, rehketdoalu, bušeahta ja doaibmaplána. godkjenne årsrapport, regnskap, budsjett og tiltaksplan. Muhtun ovddasteddjiin leamaš unnán beroštupmi dien bargui, dahje sis lea leamaš unnán gelbbolašvuohta dien suorggis. En del representanter har vært lite engasjerte, eller de har hatt lite kompetanse på feltet. Danin leat ge sámi organisašuvnnat ja Aajege ieš njunnošis doaimma stivremin De samiske organisasjonene og Aajege selv har derfor vært sentrale i styringen av faglige retning. fágalaččat. Liikká lohket sii ahte stivrenjoavkku digaštallamat leat ávkkálaččat, ja okta dain ođđa stivralahtuin logai midjiide ahte su mielas lea dás ovddosguvlui hui dehálaš juohkit dieđuid Aajege doaimmaid birra ja dovddusindahkat sin bargguid, ja fievrredit sámi áššiid iežas organisašuvdnii. Diskusjonene i styringsgruppa ansees likevel som nyttige, og fra et nytt styremedlem fikk vi høre at det å bringe kunnskap og oppmerksomhet om Aajeges arbeid og samiske saker inn i egen organisasjon, vil være viktig framover. Stivrenjoavkku čoahkkimiid čuvvot maid Prahke, Elgå ja Røros joatkkaskuvlla rektorat ja Aajege jođiheaddji. Sammen med selve styringsgruppa møter rektorene fra Brekken skole, Elgå skole, Røros videregående skole samt leder Diet skuvllat leat dehálaš institušuvnnat lullisámi oahpahusa oktavuođas, ja nannejit regiuvdnii gullevašvuođa. for Aajege. Disse er sentrale institusjoner i forhold til sørsamisk opplæring og sikrer dessuten den regionale forankringen. Rektoriid molson sáhttá váikkuhit dieid bargguid jođiheapmái. Rektorskifter kan imidlertid påvirke drivkraften i denne representasjonen. Aajege mielas lea organiserenvuohki vuogas, ja mii eat ožžon moaitámušaid dasa earáin ge. Aajege opplever organisasjonsformen som smidig, og vi fikk heller ingen negative kommentarer til den fra annet hold. 9.3 Giellaguovddáža doaibma 9.3 Språksenterets virksomhet Giellaguovddáža álgoáiggi lei Aajege áidna sámi institušuvdna Plassje guovllus, ja lei hui stuora dárbu gielladoaimmaide ja eará bargguide. Ved oppstart var Aajege den eneste samiske institusjonen i Røros området og behovet for både Danin leat ge vuoruhan bargguid mat leat sámi álbmoga várás. språktiltak og andre typer aktiviteter var stort. Aajege lea deattuhan ollisvuođa, ja oaivvildit ieža ahte sii leat nákcen ollisvuođas lahkonit lullisámegiela ealáskahttenbargui. Aktiviteter rettet mot den samiske befolkningen har derfor vært prioritert. mánáidgárddi, vuođđoskuvlla, joatkkaskuvlla ja rávisolbmuid oahpahusa – dainna áigumušain ahte nannet giela ja ásahit báikkiid gos giella geavahuvvo. Aajege har lagt vekt på, og mener de har maktet å skape en helhetlig tilnærming til revitaliseringsarbeidet med sørsamisk språk. Aajege doallá lagas oktavuođa Prahka resursaskuvllain gos leat sámegieloahpaheaddjit ja gos maiddái sáhttet fállat gáiddusoahpahusa sámegielas vuođđoskuvladásis. De har jobbet fra bunnen av og sett barnehage, grunnskole, videregående og voksenopplæring i sammenheng med det mål for øyet å styrke språket og utvikle språkarenaer. Aajege lea guhkit áiggi juo lágidan oktasaš giellačoagganemiid dieid ohppiide, gos guovtti giellabargis lea ovddasvástádus praktihkalaččat láhčit daid čoagganemiid, ja skuvlla sámegieloahpaheaddjit leat pedagogalaš sisdoalu ovddasvástideaddjit. Aajege har et nært samarbeid med ressursskolen på Brekken som både har egne samiskelever og gir fjernundervisning i samisk på grunnskolenivå. Čoagganeamit Aajege har i nannejit giellabirrasiid oktiigullevašvuođa ja addet mánáide ja nuoraide buriid oktasaš vásáhusaid ja nannejit gullevašvuođa. lang tid arrangert felles språksamlinger for disse elevene der to språkarbeidere har hovedansvaret for den praktiske tilretteleggingen, mens samisklærerne ved skolen er ansvarlige for det pedagogiske opplegget. Čoagganeamit šadde maid dakkár báikin mii muđui oalát váilu sin beaivválaš eallimis, namalassii báiki gos giella geavahuvvo. Samlingene styrker tilknytningen mellom de språkmiljøene og gir barn og unge gode felles opplevelse, tilhørighet og en språkarena som mange helt mangler til daglig. Aajege čanastat Prahke skuvlii váikkuha informánttaid mielas maid dasa ahte sámegiela nannen lea ohppiide čađačuovvu maiddái de go jotket joatkkaoahpahussii. Aajeges tilknytningen til Brekken skole bidrar også i følge informantene til kontinuitet for elevene som etter hvert skal over i videregående opplæring. Ovdal lávii giellaguovddáš fállat rávisolbmuide oahpahusa man maŋŋil lei vejolaš čađahit eksámena amasgiellaplána mielde joatkkaskuvladásis. Muhto go ohppiid lohku Språksenteret ga tidligere voksenopplæringskurs med mulighet til å ta joatkkaoahpahusas lea njiedjan ja Sámediggi lea mearridan nannet rávisolbmuidoahpahusa, de lea Aajege searvan Sámedikki viđajagi rávisolbmuidoahppoprográmmii, dat lea ovttasbargu Sámi allaskuvllain. eksamen etter fremmedspråksplanen for videregående opplæring. Med synkende elevtall i videregående og Sametingets satsing på voksenopplæring, har Aajege nå gått inn i Sametingets femårige voksenopplæringsprogram i samarbeidet med Samisk høgskole. Aajege mielas lea diet leamaš hui ávkkálaš bargu ja sii oaivvildit diet rávisolbmuide oahpahanmálle nanne hui bures giellaealáskahttinbarggu. For Aajege har dette vært en givende prosess og de mener den nye modellen for voksenopplæring er en styrke for revitaliseringsarbeidet. Giellaguovddáža vásáhus lea ahte beaivekursset addet eanet ávkki go eahketkursset, muhto sii fertejit liikká heivehit daid olbmuid sávaldagaide ja vejolašvuođaide. Språksenterets erfaring er at kurs på dagtid har bedre effekt enn de kveldstid, men en må likevel tilpasse seg brukernes ønsker og muligheter. Et større fokus på progresjonen i det Ja sii oidnet buoret bohtosiid das go rávisolbmuidoahpahusas deattuhit ovdáneami mannolaga. nye voksenopplæringsarbeidet ser ut til å gi bedre resultater. Lea ovdamearkakdihte nu ahte oasseválddit galget ieža bargat ollu grammatihkain ja čálalaš bargguiguin ruovttus, ja čoagganemiin ges hárjehallet eanemusat hupmat. Et poeng er at deltakerne selv må jobbe mye med grammatikk og skriftlig arbeid hjemme, mens en på samlingene mest jobber muntlig. Aajege lea čađat hui dihtomielalaččat geavahan sámegiela oahpahusgiellan, vaikko dárogiella hui álkit viggá hávkadit sámegiela sin kanturbáikkis. Aajege har hele tiden vært veldig bevisst på å bare bruke samisk i undervisningssammenheng, selv om norsk lett tar overhånd i kontorlandskapet deres. Aajege bargun lea maid ovddidit oahpponeavvuid nugo splealuid ja fáddágirjjážiid maid oahpahusas sáhttá geavahit. Aajeges jobber med utvikling av læremidler som spill og temahefter til bruk i undervisningen. Oahpa, ja lea maid dál veahkkin ráhkadeamen lullisámegiela sátnejuohkinprográmma (Divvun). Diet guokte barggu doaimmahuvvojit ovttas Romssa universitehta Sámi giellateknologiija guovddážiin, Giellateknoin. Senteret har også vært med i utviklingen av en sørsamisk versjon av språklæringsprogrammet Oahpa, og bidrar nå i arbeidet med et sørsamisk ordopprettingsprogram (Divvun), begge deler i samarbeid med Giellatekno, Senter for samisk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø. Doaimmaid ja prošeaktajurdagiid ovdanbuktet sii bargiidsemináras mii lágiduvvo juohke jagi juovlamánus / ođđajagimánus bušeahttameannudeami oktavuođas. Aktiviteter og prosjektideer løftes fram på et årlig personalseminar i desember / januar i forbindelse med utarbeidelse av budsjett. Doppe lea buohkain vejolašvuohta váikkuhit guovddáža doaimmaide. Dette gir alle en viss frihet til å påvirke senterets virksomhet ved å komme med forslag, noe styringsgruppa og rektorene som møter også kan gjøre. Sii sáhttet buktit evttohusaid, dan sáhttá maid Språksenterets innsats preges likevel av overordnete føringer fra Sametinget og fylkeskommunen, uten at dette stivrenjoavku ja rektorat dahkat, geat maid čuvvot dien čoahkkima. ansees som negativt. Giellaguovddáš oaivvilda ahte Sámegiela doaibmaplána lea buorre veahkkin bargguin, muhto sii geahččalit prošeavttaid álggahit iežaset dárbbuid vuođul. Språksenteret mener Handlingsplanen for samisk språk er en rettesnor for arbeidet, men søker å forankre prosjektene i egne behov. Aajege mielas leat sii dakkár institušuvdna maid sii stivrejit geat dan geavahit, ja sii leat ásahuvvon dan váste ahte fállat guovllu sámi álbmogii dan maid sii ohcalit. Aajege ser på seg selv som en brukerstyrt institusjon som er til å gi den samiske befolkningen i regionen det den har behov for. Dan oktavuođas orrot ge sámi kulturdoahpaga geavaheamen miha viidábut go eará giellaguovddážat. I så måte virker det som det samiske kulturbegrepet er strukket lenger ved andre språksentre. vuojadeami okte vahkus, ja oaivvildit ahte lea dehálaš ásahit juohkelágan oktasaš deaivvademiid. De arrangerer trim og bading en gang i uka og mener dette er viktig for å skape en felles sosial arena. Dat sáhttet leat doaimmat nugo giellakursset, I tråd med Ajeges intensjon om å bidra med opplæring i forhold til eahpeformálalaš hupmanjoavkkut, noaidevuohta, kulturmuittut, niibekursset ja eará. samisk nærig, har de på forespørsel fra reinsamelaget tilbudt datakurs. Dábálaččat servet hui unnán dievddut kurssiide, muhto gieskat lágidedje sii gámagoarrunkursse, ja dasa serve ollu dievddut maid. Mens svært få menn deltar på språkkurs, fikk et nylig gjennomført kurs i skosøm stor oppslutning også fra menn. Aajege lea maid lágidan design‐ ja duodjefálaldaga joatkkaskuvladásis. Aajege har dessuten bidratt inn i tilbud på videregående skoles nivå knyttet til design og duedtie. Vaikko ollu diein fálaldagain leat ge dakkárat gos sáhtášii sámegiela geavahit, de dávjá aŋkke lea dárogiella mii vuoitá, muhto eanas olbmuin livččii duohta dáhttu ealáskahttit lullisámegiela. Selv om flere av disse tilbudene kan danne gode språkarenaer, blir norsk ofte dominant, men Aajege geahččala oččodit giela juohkelágan bargamušaide, geahččala deattuhit sámegiel dadjanvugiid mat gullet bargguide. Aajege prøver å dra språket mer inn i ulike aktiviteter, som ved å vektlegge samisk terminologi knyttet til aktiviteten. Aajega bargá maid dokumenterenbargguin. Sii namuhedje prošeavtta mas Dokumentasjon er et annet arbeidsfelt for Aajege. kártejedje ja dokumenterejedje sániid mat geavahuvvojit boazomearkkain. Et prosjekt som gikk ut på å kartlegge og dokumentere merkesnitt hos rein ble dratt fram. Dat gáibidii lagas ovttasbarggu boazobargiiguin, ja Aajeges lei bargi gii čálalaččat sáhtii dokumenteret dien árbemáhtu ja árbedieđuid. Det krevde et godt samarbeid mellom praktikere i reindriften og en medarbeider fra Aajege som kunne dokumentere skriftlig den tradisjonelle Plassje suohkan ii leat informánttaid mielas leamaš nu beare áŋgir nannet iežas bargiid gelbbolašvuođa lullisámegielas. Røros kommune har i følge informantene ikke gjort noen stor innsats for å øke den sørsamiske språkkompetansen blant sine ansatte. Vaikko suohkan lea ge olggobealde sámegiela hálddašanguovllu, de oaččui okta bargi virgelobi bálkkáin čuovvut vuosttaš rávisolbmuidkursse mii lágiduvvui ovttas Sámi Selv om kommunen befinner seg utenfor språkforvaltningsområdet, fikk en ansatt person permisjon med lønn for å ta det første voksenopplæringskurset i samarbeid med Samisk høgskole, mens to barnehageansatte ble avvist fordi de ble påmeldt for seint og kurset var fullt. Lullisámi kulturfestivála lea lágiduvvon Plassjes juo 2002 rájes. Sørsamisk kulturfestival har vært arrangert på Røros siden 2002. Aajege bargu dan oktavuođas lea eanas dat ahte leat mielde festivála prošeaktajoavkkus, ja dan barggus doaimmaha guovddáš, kulturhoavda ja Rørosmusea ollu hálddašanbargguid. knyttet til deltakelse i prosjektgruppa for festivalen der senteret sammen med kultursjef og Rørosmuseet tar mye av det administrative ansvaret. Aajege láve maid heivehit ovtta giellačoagganeami mii sis lea joatkkaskuvla ohppiiguin festivála áigái, ja de lea giella boahtán eanet guovddážii go ovdal. Aajege legger også en av samlingene de arrangerer for elever i videregående skole i tilknytning til festivalen, og språket har da kommet mer i fokus enn tidligere. Nugo mii leat oaidnán, de lea Aajege ulbmiljoavku hui stuoris, sii hálidit olles dan guovllu sámi álbmoga olahit fálaldagaiguin mat sáhttet doarjut giela ja sámi servodaga. Som vi har sett er målgruppa til Aajege brei i den forstand at senteret ønsker å nå ut til hele den samiske befolkningen med tilbud som kan støtte språket og det samiske samfunnet. Sii geavahit maid De fleste videokonferánsarusttegiid, ja dan láhkái láhčet dili nu ahte buohkat olles guovllus ožžot vejolašvuođa searvat. kursene holdes på Røros, men tilbudene er ofte samlingsbaserte samt at det legges til rette for deltakelse fra hele regionen ved hjelp av videokonferanseutstyr. Min jurddagovvadus lea ahte guovddáš bargá hui dihtomielalaččat miehtá iežas doaibmaguovllu, dan barggu nannejit gáiddusoahpahemiin ja čoagganemiiguin gosa čohkkejit olles guovllus oasseválddiid. Inntrykket er at senteret har et godt regionalt fokus som kanskje er styrket via fjernundervisningen og samlinger med deltakere fra hele regionen. Aajege lea čađahan muhtun duhtavašvuođaiskandoaimmaid, main leat geavahan jearahallanskovi, muhto giellaguovddáža informánttaid mielas dat eai atte ávkkálaš dieđuid. Go humada ulbmuiguin ja Aajege har gjennomført en del evalueringer av tiltak ved hjelp av spørreskjema, men informanter ved språksenteret mener at disse ikke gir nyttig kunnskap. gulaskuddá njuolga sis, de oažžu miha buoret dieđuid, muhto dávjá diekkár dieđut eai systematiserejuvvo doarvái bures. Muntlige tilbakemeldinger gir mer innsikt, men slike tilbakemeldinger blir ofte ikke tilstrekkelig systematisert. Informántta oaivvilda ahte livččii buorre jus oččoše veahki hábmet árvvoštallanskovi. Informanten mener at hjelp til å utarbeide gode evalueringsskjema kunne være en god idé. 9.4 Doaimma ruhtadeapmi 9.4 Finansiering av virksomheten Aajege oažžu vuođđodoarjaga Sámedikkis, Lulli ‐ Trøndelága ja Hedmárkku fylkasuohkaniin ja Plassje suohkanis. Aajege har grunntilskudd fra Sametinget, Fylkeskommunene i Sør ‐ Trøndelag og Hedmark samt fra Røros kommune. Oktiibuot dat ruhtadit 1,5 virggi, ja gáiddusoapahusa vuovdin buktá dietnasa mii ruhtada Samlet sett dekker dette 1,5 stillinger mens salg av fjernundervisning besørger tilsvarende stillingshjemmel. ovtta virggi. Ja de leat vel guokte virggi maid ruhtadit prošeaktadoarjagiiguin. De resterende to stillingene må dekkes med prosjektmidler. Sin bargu lea organiserejuvvon dál nu ahte lea dušše beaivválaš jođiheaddji gii ii leat mielde gáiddusoahpaheamis, muđui geavahit buohkat diesa bargonávccaid ja nu maiddái eará prošeaktabargguide, rávisolbmuidoahpaheapmái ja eará bargguide. Slik aktiviteten er organisert i dag er det kun daglig leder som ikke bidrar i fjernundervisningen, ellers spres alles krefter på dette samt ulike prosjektoppgaver inkludert voksenopplæring og annet. Ággan dasa manne nie barget, lea ahte bargit besset bargat iešguđetlágan bargguiguin mat ovttas sáhttet addit buoret váikkuhusa go sierranis doaibman. Begrunnelsen for dette valget er å skape variasjon som kan bidra til synergieffekter. Fuomášumit maid čohkkejit oahpahusas, sáhttet šaddat prošeaktan, ja oahpahus lea maid veahkkin Ideer fra undervisningen kan danne grunnlag for prosjekt, og undervisning er med på å heve loktemin oahpaheddjiid giellagelbbolašvuođa. språkkompetansen også hos lærerne. Muhto nuppebealis; de sáhttá beaivválaš bargodilli šaddat dakkár ahte lea váttis vuodjudit jurdagiid nu ahte bures nagoda buot beliid dain iešguđetlágan bargguin oaidnit. På den annen side kan bli hverdagen springende slik at det blir vanskelig å konsentrere seg om de ulike aspektene. Aajege oaivila mielde lea Sámedikki vuođđodoarjja hui dehálaš, dat sihkkarastá giellaguovddážiid doaimma. Aajeges formening er at grunntilskuddet fra Sametinget er viktig for å sikre språksentrene. Jus goassege mearridit rievdadit dan vuogi ahte máksit seamma sturrosaš doarjaga juohke giellaguovddážii, de eai ábut geahpedit unnimusdásidoarjaga, mii juo lea oalle unnán. Čujuhuvvo Dersom en skulle gå bort fra prinsippet om lik sum til alle språksentre, vil det være helt nødvendig ikke å redusere minimumstilskuddet som alt er svært begrenset. maid dasa ahte sámegiela hálddašanguovllu ásaheapmi lea dagahan issoras erohusaid dasa movt sápmelaččaiguin guovllus guvlui meannudit. Det ble pekt på at opprettelsen av forvaltningsområdet for samisk språk har ført til en voldsom forskjellsbehandling mellom samer. Ja dasto viidáseappot deattuhit ahte buot gielat ja guovllut fertejit seamma dásis arvvosmahttejuvvot. Videre ble det poengtert at alle språk og regioner må løftes fram like godt, noe som krever at likeverdighet ikke lenger må forstås som lik behandling av samiske språk. Dat gáibida ahte seammaárvosašvuođa ii šat sáhte ipmirdit nu ahte buot sámegielaid galgá juste seammaládje meannudit. Utfordringen med dagens prosjektfinansiering er at tidsperspektivet blir for kortsiktig, og prosjektmidlene blir knapt bevilget før tiltaket skal settes i gang. Hástalusat mat leat dálá prošeaktadoarjagiid geavaheamis, lea ahte lea beare oanehis áigi dan rájea doarjja juolluduvvo dassážii doaibma álggahuvvo. Svært begrensede rekrutteringsmuligheter gjør at Aajege ikke kan satse på å utvikle prosjekter uten å vite at en har rett person til jobben. Aajege ii oppanassiige sáhte hutkagoahtit prošeavttaid ovdal go diehtá Dermed reduseres handlingsrommet, samtidig som det blir ekstra viktig å ha en god og fleksibel stab som raskt kan gå ahte gávdná rievttes olbmo dan bargui, danin go lullisámiguovllus lea váttis gávdnat dán suorgái bargiiid. inn i ulike typer prosjekter. Aajege vásáhusat raportabarggus lea ahte lea mannan bures doaimmahit giellaguovddáža vuođđoruhtadeami raporttaid Sámediggái. Aajege har stort sett greie erfaringer med å rapportere til Sametinget i forhold til grunnfinansieringa som språksenter. Muhto sii liikojedje buorebut dan raportamállii mii ovdal lei, go ožžo skoviid maidda lei juo merkejuvvon maid jahkeraporta ja rehketdoallu galgá sisttisdoallat, ja de besset ieža dan mielde čállit raportta. De foretrakk imidlertid formen på rapporteringen noen år tilbake da de fikk et oppsett på hva årsrapport og regnskap skulle inneholde og så fikk formulere seg ut fra dette. Dál leat šaddan eanet standárda raportavuogit, mat gáibidit ahte jahkeraportta sisdoallu ferte heivehuvvot nu ahte juste heive skoviide. Rapporteringen er nå blitt mer standardisert slik at innholdet i årsrapporten må oversettes inn i formularet. Dán jagi ožžo sii skovi reiven, ja dat lea ártet dálá digitaliserejuvvon máilmmis. I år var skjema for rapportering kommet i brevs form, noe som virket besynderlig i dages Dat ahte Aajege sajádat lea Røros joatkkaskuvllas, mielddisbuktá vissis hástalusaid rehketdoalu dáfus. Aajeges plassering under Røros videregående skole byr på visse regnskapstekniske utfordringer. Go sii leat joatkkaskuvlla ossodat, de lea Lulli ‐ Trøndelága Fylkasuohkan mii doaimmaha sin Som avdeling ved videregående skole, blir deres regnskap revisorbehandlet via Fylkeskommunen i Sør‐ Trøndelag. rehketdoalu revisorbarggu. Sámedikkis leat hui dávjá ođđa áššemeannudeaddjit, ja dat dagaha ahte sii measta juo juohke jagi šaddet digaštallat ovdal ožžot ipmárdusa das ahte rehketdoallu lea leamaš dohkálaš revisormeannudeamis. Da Sametinget ofte har nye saksbehandlere, medfører dette en nærmest årlig diskusjon for å få klarert at regnskapet er skikkelig revisorbehandlet. 9.5 Ovttasbargu ja gulahallan 9.5 Samarbeid og kommunikasjon Mii leat oaidnán ahte ovttasbargu Lulli ‐ Trøndelága fylkkain ja eandalii Prahke skuvllain lea leamaš Vi har sett at særlig samarbeidet med Sør ‐ Trøndelag fylke og Brekken skole har vært viktig for utviklingen og aktiviteten ved Aajege. Oktavuohta eará suohkanossodagaiguin go skuvlaossodagain orro maid buoret go oktavuohta guovddášhálddahusain ja politihkalaš dásiin. Også utover skolesektoren synes kontakten mot kommunen bedre i forhold til ytre etater enn til sentraladministrasjonen og politisk nivå. Suohkaninformánta muitala ahte Aajege sáhttá dárbbu mielde veahkehit jorgalanbargguiin, ja ahte sii gulahallet bures guovddážiin. Fra kommuneinformant ble det vist til at Aajege ville kunne bistå med oversetting ved behov, og at kommunikasjonen med senteret ergod. Muhto giellaguovddáža mielas ii leat suohkan nu beare áŋgir čuovvut guovddáža bargguid. Fra språksenterets side ble kommunen oppfattet som lite engasjert i senterets arbeid. Aajeges leat buorit vásáhusat ovttasbargguin mat sis leat sámi gelbbolašvuođainstitušuvnnaiguin, nugo Sámi allaskuvllain ja Romssa universitehta Sámi giellateknologiija guovddážiin. Lullisámegiela Aajege har gode erfaringer med et utvidet samarbeid mot samiske kompetanseinstitusjoner som Samisk høyskole og Senter for samisk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø. ovttasbargu lea maid nannejuvvon go ruoŧabeallái, Luvlieluspie gávpogii lea ásahuvon sullasaš Sámi giellaguovddáš. Samarbeidet omkring sørsamisk språk er også styrket ved at en på svensk side har fått en søsterorganisasjon med Samisk språkcentrum i Østersund. Diet guokte institušuvnna ja Gïelem nastedh Snoases leat ásahan fágalaš giellafierpmádaga. Disse to institusjonene og Gïelem nastedh på Snåsa har dannet et Ja go diibmá ledje fierpmádatčoagganeamis olles 8 sátnevuoru 10 sátnevuorus lullisámegillii, de dat čájeha ahte giela ealáskahttin lea earenoamáš bures ovdánan. eget faglig språknettverk. Det at hele 8 av 10 innlegg på nettverkssamlingen i fjor ble holdt på sørsamisk var et stort bevis på at revitaliseringsprosessen har gjort store framskritt. Aajege lei mielde oččodeamen sámi giellaguovddážiidda fierpmádatčoahkkimiid, ja searvá ge daidda. Aajege var med på å initiere nettverksmøtene for samiske språksentre og deltar på disse. Čoahkkimat leat buorit danin go doppe beassá oahpásnuvvat ja lonohallat jurdagiid ja fuomášumiid. Møtene gir et fint forum til å bli kjent og utveksle tanker og ideer. Čoahkkimiin livččii maid Sámedikkis vejolašvuohta gullat maid giellaguovddážat barget, muhto sii váillahit viššalit searvama Sámedikkis. Møtene er også en arena der Sametinget kan få kunnskaper om hva språksentrene driver med, men det etterlyses en sterkere tilstedeværelse fra Sametingets side. Sii árvvoštallet ahte Sámediggi livččii eanet fárus ja čoahkkimat šattaše buorebut jus livččii veaháš čavgadit rámma man siskkobealde daid lágidit. Det vurderes som ønskelig at Sametinget er mer aktiv og at møtene ville kunne bli Muđui sii oaivvildit ahte oktavuohta Sámedikkiin lea dohkálaš. mer fruktbare om de fikk en litt fastere form. Sámediggi lea guhkkin eret Plassjes ja dan guovllus ii leat oktage báikkálaš ovddasteaddji. Ellers beskrives kontakten med Sametinget som brukbar. Muhto Sámedikkis barget moadde lullisápmelačča geat leat dehálaš oktavuođačanastat giellaguovddážii, ábaida de go galget hálddašanhoiddus gávdnat rievttes olbmo, Sametinget befinner seg langt fra Røros og har ingen stedlig representant i området. mii sáhttá leat oalle váttis bargu. Det er imidlertid et par sørsamer ansatt i Sametinget som gir senteret et viktig bindeledd, ikke minst i forhold til å finne fram i et forvaltningssystem som kan være nokså vanskelig å manøvrere i. Nordlándda Fylkamánne lea dál bargamin juohkit lullisámi guovllu giellaguovddážiidda ja resursaskuvllaide iešguđetlágan rollaid. Fylkesmannen i Nordland er for tiden i en prosess med å tildele ulike språksentre og ressursskoler i sørsamisk område ulike roller. Dat lea giellaguovddáža mielas hástaleaddji sin iežaset giellabargui Plassjeguovllus, gos sii iežaset mielas leat juo huksen buori ja ollislaš fálaldagaid. Dette opplever språksenteret som utfordrende for eget språkarbeid i Rørosregionen da de mener de alt har opparbeidet et godt og helhetlig opplegg. Guovddáš oaivvilda ahte sii nákcejit oktilastit iešguđet beliid ja dásiid sámegieloahpaheamis. Senteret mener de Sámegielaid doaibmaplánas. knytter de ulike aspektene og nivåene av samiskopplæringa sammen. 9.6 Doaimma ulbmil ja beaktu 9.6 Mål og effekter av virksomheten Sámedikki ulbmil giellaguovddážiiguin lea ahte dat galget leat veahkkin oažžut sámegiela gullot ja oidnot daid doaibmaguovlluin. Sametingets mål med språksentrene er at de skal bidra til at samisk språk høres og synes i deres virkeområde. Nugo eará guovddážiin ge, de lea maiddái Plassjeguovllus váttis earuhit juste makkár ávki iešguđetge doaimmas ja prošeavttas lea, muhto giellaguovddáža oaivil lea ahte sii leat bargan mearkkašahtti barggu sámegiela nannema oktavuođas. Som ved andre sentre er det også i Rørosregionen vanskelig å skille virkningen av ulike tiltak og prosjekter fra hverandre, men språksenteret mener å ha spilt en betydelig rolle for å styrke skuvlla giellabirrasat ovddidan lagas oktavuođa. det samiske språket. Språksamlingene har gitt unge i hele regionen en felles språkarena samtidig som de sørsamiske språkmiljøene ved Aajege og Brekken skole har utviklet tett kontakt. Guovddáža mielas lea ollisvuohta sin doaimmain dat deháleamos maid sii leat ožžon áigái. Senteret opplever helheten de har skapt som det viktigste de har fått til. Muđui gulaimet dearvvašvuođa‐ ja fuolahussuorggi operatiiva oasis ahte sin mielas lea Aajege mearkkašan ollu sámegillii ja sámi kultuvrii, ja ahte sii áigot váldit giellaguovddážiin oktavuođa jus buhcciidsiidii bohtet sámegielat pasieanttat. Fra den mer operative delen av helse‐ og omsorgssektoren fikk vi også høre at Aajege har en stor betydning i forhold til samisk språk og kultur og at de vil ta kontakt med Aajege om de får samiske brukere på sykehjemmet. Kultursuorgi árvvoštallá Aajege barggu buorren ja systemáhtalažžan, muhto čujuhit dasa man rašši giellabargu lea danin go leat nu moattes mat barget Aajeges arbeid ble vurdert som godt og systematisk også fra Liikká lea Aajege veajáš dego doaresbealde ja amas Plassjeservodahkii. Likevel forblir Aajege noe adskilt og ukjent for Rørossamfunnet. Vaikko vel lea ge máŋgga dáfus buorre leahket dan báikkis gos Aajege dál lea, de lea aŋkke nu ahte guovddáš ii leat beare oidnosis earáide go sidjiide geat gullet joatkkaskuvlii dahje geat guovddážii leat oahpásnuvvan báikki sámi birrasis. Til tross for mange fordeler med lokaliseringen av Ajege, gjør denne at senteret blir usynlig for andre enn de som tilhører videregående skole eller har kjennskap til senteret via det samiske miljøet. Sámegiel galbbat eai leat beare oidnosis visttis, vaikko iešalddis dat ahte gávdnojit galbbat sámegillii lea buore dakkár suohkanis gos sámegiella lea leamaš áibbas čihkosis. Samisk skilting forsvinner lett innad i bygningskomplekset, selv om dette i seg selv er positivt i en kommune der det samiske Suohkan gal har vært helt usynliggjort. ii vel ge gease sámi leavgga leavgastolpui guovvamánu 6. beaivvi, leavga libarda dušše Prahka skuvllas ja kulturviesus. Oppdraget er gitt fylkesmannen av Fornyings‐, administrasjons‐ og kirkedepartementet som ett av tiltakene i Aajeges lea okta stuora hástalus dás ovddosgulvui, namalassii hoahpuhit oažžut gárvvisin sámiviesu plánaid, dat viessu galggašii šaddat dakkár báikin gos juohkelága sámi dilálašvuođat galget sáhttet leat. fra på Brekken skole og på kulturhuset. En stor utfordring for Aajege framover er å få fortgang i planene om et samisk flerbrukshus. Dat oainnusindagašii sámiid leahkima Plassjes ja lážášii saji ollu iešguđetlágan doaimmaide. Dette vil synliggjøre den samiske tilstedeværelsen på Røros og gi en større arena for ulike aktiviteter. Suohkan lea dál gidden beroštumi die bargui, ja šaddá ge gelddolaš oaidnit movt nagodit dan ruhtadit ja gávdnat gosa dan galgá ásahit, ja makkár rolla Aajege oažžu dan Fra kommunens side er det nå interesse for dette arbeidet, så det blir spennende å se hvorvidt finansiering og lokalisering kommer på plass, og hvordan Aajeges rolle blir i tilknytning til dette. 9.7 Árvvoštallan 9.7 Vurdering Min mielas lea Aajege organiserejuvvon hui vuogas lági mielde, mii nanne sin doaibmavuođu ja láhčá dili nu ahte sáhttá seamma ollu bálvalit sámi olmmošjoavkkuid ja almmolaš ásahusaid. Etter vår mening synes Aajege å ha funnet en organisasjonsform som underbygger dets virksomhet og som balanserer hensynet til de samiske brukergruppene og det offentlige. Guovddáš lea fylkasuohkana giellaguovddáš, muhto das lea oalle muddui regionála doaibma, danin go dan oamastit Samarbeidet med kommunen kunne med fordel styrkes, slik at samiske perspektiv kunne fått en større plass og blitt bedre integrert i Ovttasbargu suohkaniin sáhtášii áinnas nannejuvvot, vai sámivuohta oččošii eanet saji ja boađášii eanet oidnosii suohkana doaimmain. kommunens virksomhet. Muhto sáhttá gal maid leat nu ahte go gearddi lea fylkasuohkan mii oamasta giellaguovddáža nugo dat dál lea, de dat sáhttá guovddážii láhčán doaibmanvejolašvuođaid maiddái suohkana siskkobealde. Likevel kan det synes som om fylkeskommunalt eierskap, gitt omstendighetene, kan ha gitt språksentret et videre handlingsrom også innad i kommunen. Ajege barggu nanu bealli lea ahte leat huksen hui buori ja lagas ovttasbarggu oahpahussuorgái, sihke siskkáldasat Røros joatkkaskuvlii ja maiddái Prahke resursaskuvlii. En styrke i Ajeges arbeid er at sentret har utviklet et veldig godt og nært samarbeid mot opplæringssektoren, både innad på Røros videregående skole og med Brekken ressursskole. Muhto go dien guovtti skuvlla rektorat dál heaitiba iežaska virggiin, de šaddá váttisvuohtan dat go ovttasbargu lea nu unnán ruohtasnuvvan suohkana dahje fylkasuohkana doaimmaide. Når rektorene ved disse skolene nå trer ut av sine stillinger, er det et problem at samarbeidet i liten grad er forankret i kommunen eller fylkeskommunens virksomhet. Et tegn på dette er at interesse eller Dan oaidná ovdamearkkadihte das go suohkan ii oppanassiige namuhan sámi beroštumi dahje gelbbolašvuođa sámegielas ja kultuvrras go almmuhii rektorvirggiid. kompetanse innen samisk språk og kultur ikke ble nevnt i kommunens utlysning av rektorstillingene. Dat lea juo dagahan riidduid, dan ektui makkár ipmárdus lea sámi dárbbuid Dette har allerede ført til en del konflikter knyttet til oppfatningen av samiske behov og rettigheter. ja vuoigatvuođaid hárrái. Mii fertet dušše sávvat ahte giellaguovddáš ovttasbargguin Prahke skuvllain sáhttá nannet dien ipmárdusa, vai diet buorre ovttasbargu ja buorre sámegieloahpahusa lágideapmi maid sii ovttas doaimmahit vuođđoskuvllas ain bisošii. Gitt språksituasjonen i språksentrets virkeområde synes det å være klokt å sikre kulturelle Go geahččá dan gielladillái mii giellaguovddáža doaibmaguovllus lea, de lea ge jierpmálaš geavahit kulturdoaluid vuođđun giellabargguide. arrangement som grunnlag også for språklig arbeid. Vaikko vel ii leat ge vuosteháhku dasa ahte giellaguovddáš lea doppe gos lea, de lea aŋkke dehálaš bargat hui áŋgirit dan beale ahte giellaguovddáš ii nu bearehaga čana iežas boazosámi searvái, go de gal sáhttá duvdit eret eará olbmuid geat soaittáše Selv om konflikter knyttet til språksentrets tilstedeværelse synes å være fraværende, er det viktig at det jobbes aktivt for at sentret ikke blir for sterkt assosiert med reinsamelaget da dette kan virke ekskluderende på potensielle brukere som ikke lenger har sterk tilknytning til reindrift og som derfor i særlig grad har behov for språk som en forankring for sin samiske identitet. hálidit geavahit giellaguovddáža, dakkáriid geain alddineaset ii leat šat nu lagas čanastat boazodollui, ja geat dasto earenoamážit dárbbašit giela masa huksejit iežaset sámi identitehta. Arbeidet rettet mot opplæringssektoren virker helhetlig, langsiktig og gjennomtenkt og bør Bargu mii doaimmahuvvo oahpahussuorggis, orro leamen hui oktilas doaibma mii leat guhkes áigái plánejuvvon ja dárkilit smihttojuvon, ja dan gal berrejit joatkkit sullii seammaládje go dál dahket. videreføres i noenlunde samme form som i dag. Mii guoská guovddáža eará doaimmaide, de geahččala giellaguovddáš fátmmastit hui viidát, ja dat sáhttá čájehit nanusvuođa, muhto seammás maid headjuvuođa. Når det gjelder andre tiltak, er det både en styrke og en svakhet at språksentret prøver å favne veldig vidt. Buot doaimmat leat diehttelas dehálaččat, Alle tiltakene er som de selv sier viktige og relevante, men det er en utfordring at spredning i type tiltak kan begrense kvaliteten. nugo sii ieža lohket ge, muhto go leat nu viiddis ja máŋggalágan doaimmat, de sáhttá geavvat nu ahte olluvuohta čuohcá buorrevuhtii. Samtidig er nettopp bredden med på å styrke sentrets evne til å møte brukergrupper og involvere flere i språkrevitaliseringen. Veahá čielgasit bargojuohkin veajášii nannet juohke eaŋkil bargi doaimmaid. Et noe større rolleavklaring mellom de ansatte vil kunne styrke hver enkelt medarbeiders innsats.. Eanet guhkesáiggi ruhtadeapmi sáhtášii maid veahkehit staiggiidahttet bargiid bargat iežaset beaivválaš bargguid, ja addit sidjiide vejolašvuođa buorebut čalmmustahttet bargguid mat Her vil en mer langsiktig finansiering også kunne bidra til en mindre liikká doaimmaše dan viidodagas maid giellaguovddáš hálida. springende hverdag for de ansatte, og et mer fokusert arbeid som likevel kan beholde en bredde som gir senteret bredlegitimitet utad. 10.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui 10.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret Áltá lea gávpotsuohkan gos olbmot ásset hui viidát vuotnagáttiin gos mearrasámi kultuvra áiggiid čađa lea leamaš hui nanus. Alta er en bykommune med et stort distriktsomland utover fjorden der den sjøsamiske kulturen tradisjonelt har stått sterkt. Álttás orrot maid boazosápmelaččat, ja leat maid ollu Sis ‐ Finnmárkku sápmelaččat geat leat fárren Áltái, sii leat čuvvon stuorátbáikkiidefárren báru (Sørli ja Broderstad, 2011). Alta har også samer med reindriftskulturell bakgrunn, og ikke minst er det mange samer fra indre Finnmark som har flyttet til Alta som en del av urbaniseringstrenden (Sørli og Broderstad, 2011). Álttá suohkanis leat dohkkehišgoahtán sámegiela ja kultuvrra, muhto Áltá lea maid guovlu gos Alta har blitt en kommune der samisk språk og kultur er akseptert, men hvor mearrasámit leat dáruiduhttináigodagas massán giela. særlig den sjøsamiske befolkningen har mistet sitt språk gjennom fornorskningsperioden. Danin lea ge dárogiella eanas Álttá sápmelaččaid váldogiella. Norsk er derfor dagligspråket for de aller fleste samer i Alta. Suohkan ii dovdda beare garra geatnegasvuođa ásahit báikkiid gos sámegiella gullošii (earret oahpahussuorggis), danin go lea olggobeale sámegiela hálddašanguovllu suohkan. Som en kommune utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, har kommunen få forpliktelser (foruten i opplæringssektoren) til å etablere språkarenaer. 2006:s fuobmái Álttá Sámiid Searvi – NSR báikkálaš searvi, álggahit ovdaprošeavtta man ulbmil lei suokkardit livččii go vejolaš ásahit giellaguovddáža, ja movt dan galggašii organiseret ja makkár sisdoallu das galggašii leat. I 2006 ble det tatt et initiativ til å kjøre et forprosjekt som skulle utrede grunnlaget for etablering av et språksenter, aktuell selskapsform og innhold. Ja sáhttá gal dadjat ahte die lei politihkka mii lei vuolggahuvvon Sámedikkis ja NSR:s, mii dalle stivrii Sámedikki. Initiativet til ble tatt av Alta sameforening – lokallag av NSR, og en må kunne si at dette var en politikk som var initiert av Sametinget og NSR som da satt med makta. Giellaguovddážat adnojit dehálaš reaidun sámegiela Språksentre ble sett på som et viktig redskap for ealáskahttenbargguin olggobealde sámegiela hálddašanguovllu, mat leat gillán garra dáruiduhttima. revitalisering av samisk språk i områder utenfor forvaltningsområdet som var blitt sterkt fornorska. Giellaguovddáš ásahuvvui ja láigudii lanjaid Álttá Siiddas, mii lea sámi kulturviessu gos earet eará lea sámi mánáidgárdi, mii lea Álttá Sámiid Searvvi mánáidgárdi. Språksenteret etablerte seg i leide lokaler på Álttá Siida AS, et samisk kulturhus som blant annet huser samisk barnehage og er eid av Alta sameforening. Giellaguovddáš lea oalle guovddážis Álttás, vaikko ii leat ge jur «cityš gávppašanbáikkis, muhto lea Finnmárkku Allaskuvlla, Álttá joatkkaskuvlla ja nuoraidskuvlla lahka. Senteret er forholdsvis sentralt plassert, ikke i handelssenteret «cityš, men nær opp til Høgskolen i Finnmark, Alta videregående skole og ungdomsskolene. Siiddas leat buorit duodjelanjat, stuora gievkkan gos bures čáhká borramušaid ráhkadit ja čoakkalmaslanjat. Siidaen har gode lokaler for duodji, grovkjøkken for matlaging og tilgang til forsamlingslokaler. Guovddáš lea dakkár birrasis gos áivve sámegiela Senteret er i et miljø der samisk språk brukes kontinuerlig. hupmet. Earret dien báikki, de ii gávdno oktage eará buhtis sámi institušuvdna suohkanis, doppe lea dušše stáhta Boazodoallohálddahusa váldokantuvra ja Sámedikki báikkálaš kantuvra gos leat guokte bargi. det ingen rene samiske institusjoner i kommunen, men den statlige Reindriftsforvaltningen har sitt hovedkontor i Alta, og Sametinget har et lite lokalkontor med to ansatte. Sámegiella oahpahuvvo goasii buot suohkana 19 skuvllas, leat badjel 300 oahppi (4 % geain lea sámegiella fágan skuvllas, ja dien dáfus lea ge Áltá stuorámus sámi suohkan olles riikkas oahpahussuorggis. Det undervises i samisk på nesten alle kommunens 19 skoler, og med mer enn 300 elever (4 % som får samiskundervisning, gjør dette Alta til en av landets største samekommuner på opplæringsområdet. 2009:s ásahuvvui sierra sámi luohkká gos buot oahpahus lea sámegillii. En egen samisk klasse hvor all undervisning foregår på samisk ble opprettet i 2009. Giellaguovddáža ásaheapmi lei oassi stuorát sámi institušuvdnahuksemis Álttás. 2005:s huksejuvvui dohko áibbas ođđa visti maid Álttá Sámiid Searvi oamasta. Etableringen av språksenteret var del av en større samisk institusjonsbygging i Alta hvor det i 2005 ble bygget et helt nytt hus med Alta sameforening som eier. Kulturviessu Álttá Siida, sámi mánáidgárdi ja giellaguovddáš leat guhtege organiserejuvvon sierra oasussearvin, danin go dain ledje iešguđetlágan ulbmilat ja oamasteaddjiberoštumit. Kulturhuset Álttá Siida, den samiske barnehagen og språksenteret ble organisert som separate aksjeselskap, da det var ulike formål og eierinteresser inne. Sámediggi bijai iežas ruhtadoarjaga juohkimii eaktun ahte suohkan maid searvá oamasteaddjin. En forutsetning for støtte fra Sametinget til språksenteret, var at kommunen kom med på eiersiden. Muhto suohkan gal ii hálidan searvat Kommunen var imidlertid ikke interessert i å stå som en hovedeier, og det ble váldooamasteaddjin, ja dasto ásahuvvui oasussearvi mas Sámiid Searvi oamasta 67% ossosiin ja Álttá suohkan 33 %. etablert et aksjeselskap hvor sameforeningen eier 67 % og Alta kommune 33 %. Maiddái earáide geahččaledje vuovdalit ossosiid, muhto ii oktage čájehan beroštumi. Andre grupperinger ble tilbudt aksjer, men det var ingen som var interessert. Ággan dasa manne válljejedje doaimma organiseret oasussearvin, lea informánttaid dieđuid mielde dat ahte de besset eanet friddja bargat, ja vejolaččat maid eambbo neutrála eará oamastanmálliid ektui. Grunnen til at aksjeselskap ble valgt som organisasjonsform, ligger i følge informanter i at den ble ansett for å være fristilt, og kanskje mer nøytral i forhold til andre former. Lea hui dehálaš sirret giellaguovddáža doaimmaid dain eará doaimmain main Sámiid Searvi lea mielde. Det var viktig å skille språksenterets virksomhet fra de andre aktivitetene sameforeningen var involvert i. Sámiid Searvi nammada 3 stivralahtu geaid gaskkas lea jođiheaddji ja Álttá suohkan vállje guokte áirasa, ovtta politihkalaš dásis ja nuppi hálddahusas. Det ble etablert et styre på fem personer der sameforeninga utpeker 3 representanter inklusive Njuolggadusain daddjo ahte guovddáš galgá leat politihkalaččat sorjjasmeahttun ovttadat, man ulbmil galgá leat ovddidit, nannet ja suodjalit sámegiela ja sámi kultuvrra, ovddemustá Álttá styreleder, og Alta kommune to representanter, en fra politisk nivå og en fra administrasjonen. I vedtektene står det at senteret skal være en politisk uavhengig enhet med formål å fremme, styrke og bevare samisk språk og kultur, primært i Alta kommune. suohkanis. Guovddášdoaibman galgá leat oainnusindahkat mearrasámi historjjá ja báikkalaš sámi árbevieruid. Synliggjøring av områdets sjøsamiske historie og lokale samiske tradisjoner skal være sentralt. Olbmuin leat máŋggalágan oaivilat dasa makkár politihkalaš rolla stivrras lea, ja maiddái dasa go doaibma lea vuođđuduvvon oasussearvin man váldooamasteaddji lea politihkalaš bellodat. Det fremkommer ulike oppfatninger om styrets politiske rolle og selskapsformen med AS der et politisk parti er majoritetseier. Stivrra jođiheaddji lea NSR válljen, muhto son ii leat (šat) bellodaga miellahttu, ja son bargá dan badjelii ahte doaimma vuođđun galget leat giellabarggut ja kultuvrralaš doaimmat, ii ge politihkka. Styreleder er utpekt av NSR, men er ikke (lenger) medlem av partiet, og har hatt fokus på at selskapet skal drives på språklig og kulturelt grunnlag, ikke politisk. Dat lea hástaleaddji, maiddái go geahččá movt politihkalaš fápmu molsašuvai Sámedikkis 2007:s. Dette kan være utfordrende, også sett i lys av Sámedikki Institušuvdnadieđáhusas (2008) giddejit giellaguovddážiidda earenoamáš fuomášumi, ja dáhttot daid laktit eará sámi institušuvnnaide vai šaddet nannoseappot (Álttá Siida ja sámi mánáidgárdi), ja rievdadit oamastanmálle vuođđudussan masa Sámediggi galgá beassat oamasteaddjin. skiftende politiske maktforhold i Sametinget fra 2007. I Sametingets institusjonsmelding (2008) blir språksenteret viet spesiell oppmerksomhet med et ønske om robustgjøring ved sammenslåing med andre samiske institusjoner (Álttá Siida og den samiske barnehagen), og endring av selskapsform til stiftelse hvor Sametinget kan komme inn på eiersiden. Giellaguovddáš oaččui doarjaga čađahit diekkár guorahallama, muhto dat ii leat mielddisbuktán ahte leat organisenmálle rievdadan. Språksenteret fikk midler til å vurdere en slik robustgjøring, men dette har ikke ført til organisasjonsmessige endringer. Nanosmáhttenbargun leat baicca válljen doaimmaid viidideami regionála dássái. Guovddáš hálida nannet iežas vuođu dakko bokte ahte ásahit Robustgjøringen har mer gått over til å bli en strategi mot regionalisering der senteret ønsker å styrker sitt grunnlag ved å doaimmaid miehtá regiovnna. utvide aktiviteten regionalt. Álttá suohkan vásihuvvo passiiva oamasteaddjin. Alta kommune oppleves som en passiv eier. Dat vuolgá suohkaninformántta oaivila mielde das go suohkan ii dovdda oalát ahte sii oamastit sin fidnu. Dette skyldes i følge kommuneinformant at kommunen ikke har hatt en helhetlig holdning til sitt eierskap. Dat ii guoskka dušše giellaguovddážii, muhto ollu eará fitnodagaide main suohkan lea berošteaddji. Dette gjelder ikke bare språksenteret, men også en rekke andre selskaper der kommunen har interesser. Suohkan áigu dál ollislaččat geahčadit dieid dilálašvuođaid, ahte movt suohkana oamastanhoiddut duođai leat. Kommunen ønsker å ta et helhetlig grep om disse forholdene ved å gjennomgå sine eierdisposisjoner. Hálddahus dat lea mii lea doalahan giellaguovddážiin oktavuođa, muhto oktavuohta lea unnán ruohtasnuvvan politihkalaš Administrasjonen har primær skjøttet kontakten mot språksenteret og forankringen hos politisk nivå har vært svak. Etter regimeskiftet dássái. Maŋŋel 2011 čavčča válgga, go bođii eará politihkalaš stivra, de leat politihkkárat dieđihan ahte sii áigot áŋgireappot bargat, muhto dán rádjái eai leat vuos oaidnán makkár ge konkrehtalaš bohtosiid diein ságain. høsten 2011 har politisk nivå gått ut og signalisert et større engasjement, men dette har foreløpig ikke blitt mer konkretisert. 10.3 Giellaguovddáža doaibma 10.3 Språksenterets virksomhet Ovdal go giellaguovddáš ásahuvvui, de lávii Sámiid Searvi doallat giellakurssiid Álttás, ja go giellaguovddáš álggahuvvui de šihtte sirdit buot kurseovddasvástádusa dohko. Da språksenteret ble opprettet hadde sameforeningen kjørt språkkurs i Alta, og det ble gjort en avtale om at kursansvaret skulle overføres til språksenteret. Kursset ledje Kurset har hatt fire nivåer, Kursses leat njeallje ceahki, go leat čađahan buot 4 ceahki, de sáhttet studeanttat dieđihit eksámenii joatkkaskuvladásis C ‐ gielas. der deltakerne etter nivå 4 kan gå opp som privatist til eksamen på videregående skole C ‐ språk. 2009 rájes lea guovddáš maid lágidan lohkan ‐ ja čállinkurssiid sámegielagiidda. Fra 2009 har senteret også arrangert lese‐ og skrivekurs for samisktalende. Seamma jagi oaččui guovddáš fálaldaga searvat pilohttaprošektii, geahččalit Sámi allaskuvlla 5‐jagi oahppoprográmma mii lea rávisolbmuid váste. Samme år fikk senteret tilbud om å være med i et pilotprosjekt for å prøve ut Samisk høgskoles opplegg for et 5‐årig voksenopplæringsprogram. Dat lihkostuvai earenoamáš bures ja sii jotke dasto guvttiin SAAL1 kurssiin ja ovttain SAAL2‐kurssiin. Dette var svært vellykket og ble videreført i to SAAL1 og ett SAAL2‐kurs. beroštupmi ahte eai leat sáhttán buohkaid váldit mielde go ii leamaš sadji. Oppslutningen har vært svært stor hvor mange måtte avvises pga. begrenset plass. Kursset leat lágiduvvon eahkeskursen juohke goalmmát vahku duorastaga / bearjadaga ja beaivekursen juohke goalmmát lávvordaga. Kursene har vært kjørt på kveldstid torsdag / fredag og lørdag dagtid hver tredje uke. Tidspunktet er tilrettelagt Áigi lea heivehuvvon maiddái sidjiide geain ii leat vejolašvuohta oažžut bálkkáin friddja barggus. deltakerne som ikke har mulighet til permisjon med lønn fra arbeidsgiver. Kursset leat sin mielas dehálaš lávki ovddos, ja jus livččii eanet kapasitehta, de sáhtáše vel eanet olbmuide lágidit kurssiid, dasgo olbmot jearahit kurssiid. Kursene anses som et stort og viktig løft, og med større kapasitet hadde det vært etterspørsel nok for å kjøre flere. Lea álkit oažžut olbmuid searvat kurssiide, danin go dat addet gelbbolašvuođa. At kursene er kompetansegivende er også viktig for rekrutteringen. oalle lossat čuovvut kurssiid, ja danin muhtumat heitet. Det trekkes også fram at en del deltakere synes det er arbeidskrevende, og at det har vært noe frafall. Bealli SAAL2‐kursse oasseválddiin leat almmatge álgán lohkanbadjeohppui Sámi allaskuvlii. Halvparten av deltakerne på SAAL2‐kurset har imidlertid fortsatt på semesteremne ved Samisk høgskole. Maŋemus kurse mii lágiduvvo 2012 giđa, ruhtaduvvui Sámedikki prošeaktadoarjagiin. Det siste kurset som ble holdt våren 2012 ble gjennomføres med eksterne prosjektmidler fra Sametinget. Sii leat maid ohcan ruhtadoarjaga lágidit eambbo Det er også søkt finansiering for Nugo njuolggadusain daddjo maid generálčoahkkin dohkkehii miessemánu 28. beaivvi 2008. Formuleringen er fra vedtektene vedtatt på generalforsamling 28. mai 2008. Doaibmaplánain I virksomhetsplaner og ja doaibmaraporttain čállet maid višuvdna, vaikko vel veaháš eará sátnegeavahemiin. aktivitetsrapporter brukes også begrepet visjon, om enn med en litt annen ordlyd. Guovddáža nubbe dehálaš nannensuorgi lea leamaš dokumenterenbargu. Senterets andre viktige satsingsområde har vært dokumentasjonsarbeid. Suohkana mearrasámi guovlluin leat unnán dieđut iežaset sámi historjjá birra, ja lea hui dárbu dan dokumenteret ovdal go dehálaš informánttat jávket. Det er liten kunnskap om egen samisk historie i kommunens sjøsamiske områder, og et stort behov for å dokumentere dette før viktige informanter forsvinner. Sii leat earat eará geavahan ollu bargonávccaid dasa ahte čohkket dieđuid čázetvuoddagiid birra, ja dokumenteret daid geavaheami. Det er blant annet gjort et omfattende arbeid med å samle inn og dokumentere bruk av kommagband. Sii leat daid ráhkadan sierra Det er utarbeidet en egen utstilling som har vært på turne i deler av fylket. čájáhussan mainna leat johtán muhtun báikkiin fylkkas. Sjøsamiske koftetradisjoner er også et slikt viktig arbeid som både dokumenteres og videreutvikles gjennom koftekurs. Maiddái mearrasámiid gáktegeavahanvieruid lea dehálaš dokumenteret ja oahpahit viidáseappot gáktekurssiin. De sjøsamiske dialektene i kommunen kartlegges gjennom Suohkana mearrasámi suopmanat kártejuvvojit sierra «Álttásámegiellaš prošeavttain. prosjektet «Altasamiskš. Sii čohkkejit dieđuid jietnabáddemiin ja čálalaš hámis. Dette gjøres gjennom lydopptak og i skriftlig form. Dien prošeavtta oktavuođas leat maid registreren sámi kulturmuittuid Álttá suohkanis ja kárten sámi báikenamaid. I nær tilknytning til dette prosjektet har det foregått en registrering av samiske kulturminner i Alta kommune og kartlegging av samiske stedsnavn. Goalmmát nannensuorgi leat leamaš mánát ja nuorat, ja leat geavahan návccaid ásahit giellabáikkiid Den tredje satsingen har vært mot barn og unge, og fokuset her har vært å skape arenaer på fritiden hvor barn med samisk i skole og barnehage kan praktisere. gosa mánát geain lea sámegiella skuvllas ja mánáidgárddis sáhttet čoagganit friddjaáiggis ja hárjehallat hupmat sámegiela. Over flere år er det kjørt to grupper som møtes ukentlig, en hvor samisk er eneste kommunikasjonsspråk, og en der norsk er tillatt som Dasa lassin besset Áltta sámi vuođđoskuvlaoahppit geavahit giellaguovddáža giellahárjehallanbáikin, ja dohko sáhttet juohke skuvlla sámi oahppit boahtit. hjelpespråk. I tillegg har grunnskolene i Alta tilbud om å benytte språksenteret som praksisarena for samisk språk hvor samiskelever samles på tvers av skoler. Dat galgá leat lassin dábálaš sámegieloahpahussii, ja dasa gullet máŋggalágan praktihkalaš barggut Dette skal være et supplement til ordinær samiskundervisning, og er knyttet til ulike praktiske aktiviteter (duodji, arrangement i forbindelse med jul og påske). Giella Giisá lea prošeakta mii galgá arvvosmahttet mánáid geavahit sámegiela giellamovttiidahttin reaidduiguin. Giella Giisa er et prosjekt som skal stimulere barn til å bruke samisk aktivt ved hjelp av språkstimulerende materiale. Juohke jagi ráhkadit sámi kaleandara ovttas ohppiiguin. Årlig utarbeides en samisk kalender som har involvert skoleelever. Giellaguovddáš lea maid mávssolaš deaivvadanbáiki rávisolbmuide, ja juohke 14. beaivvi lágiduvvojit bargoeahkedat, nugo duddjon. Språksenteret er også en viktig møtearena for voksne, og det arrangeres aktivitetskvelder hver 14. dag med duodjiaktiviteter. Lea maid ráhkaduvvon listu mas leat duodjesánit. Det er også utarbeidet terminologilister for duodji. Guovddáš lea hui guovddážis Sámi álbmotbeaivvi, sámi kulturvahku ja eará doaluid lágideamis, maiddái allabasiid. Senteret er viktig medarrangør på samefolkets dag, samisk kulturuke og ved andre arrangementer og høgtider. Vuorasolbmuid deaivvadeamit lea maid dehálaččat. Eldretreffene har også vært viktige. Dan sii leat lágidan mearrasámi gilážiin olgolis vuonas. Blant annet har det vært kjørt i de sjøsamiske bygdene lenger ut i fjorden. 10.4 Bargiid fidnen 10.4 Rekruttering Guovddážis lea álggu rájes juo leamaš okta bargi, ja go beaivválaš jođiheaddji lea leamaš fárus gitta álgoprošeavtta rájes, de ferte lohkat ahte doppe leat bargit bures bisson. Senteret har bare hatt en ansatt helt siden oppstarten, og siden daglig leder har vært med helt siden forprosjektet, må vi kunne si at det har vært en stabil bemanning. eahpečielggas ožžot go ruhtadoarjagiid daidda, de lea leamaš váttis oččodit giellaguovddážii eanet bargiid dálá jođihanruhtademiin. Senteret er svært sårbart med bare en fulltidsansatt, og med korte tidshorisonter på prosjekter og usikkerhet fra år til år om finansiering oppnås, da det er vanskelig å rekruttere flere med dagens driftsfinansiering. Beaivválaš jođiheaddjis lea gaskkohagaid leamaš virgelohpi, go lea háhkan alcces sámegielas gelbbolašvuođa. Daglig leder har i perioder hatt delvis permisjon for å kvalifisere seg i samisk språk. Ja go beaivválaš jođiheaddji váldobargu lea hálddašanbargu, de šaddet ge bálkáhit ollu prošeaktabargiid diibmobálkkáin prošeavttaide. Siden daglig leder har administrasjon som sin hovedoppgave, er en rekke personer engasjert på timebasis på de ulike Álggugeahčen 2012 ledje 11 olbmo bargamin diekkár šiehtadusain, ja dat dahká goasii guokte olles virggi. prosjektene. På begynnelsen av 2012 var 11 personer på slike engasjement, noe som tilsvarte nesten to hele stillinger. leat oalle váttis gávdnat bargiid ođđa doaimmaide maid earát leat álggahan. En del av disse har vært enkle å rekruttere og har vært med i flere år, mens det kan være en utfordring å rekruttere ansatte til nye tiltak som andre har jobbet fram. Guovddáš ja stivra leat guhkit áiggi juo árvvoštallan ásahit 50 % virggi, masa ozaše bargi geas lea gelbbolašvuohta sámegielas ja pedagogihkas, vai buorebut sihkkarastet guhkit áigái boahttevaš kurselágideddjiid, muhto dat ii leat vel čielgan, danin go eai leat ožžon ruhtadeami. Senteret og dets styre har over lang tid vurdert å opprette en fast 50 % stilling innenfor språk og pedagogikk for å bedre sikre rekrutteringen og forutsigbarhet / langsiktighet til framtidig kursholder, men dette er ennå uavklart da de økonomiske forutsetningene for å få dette på plass, ikke er til stede. 10.5 Doaimma ruhtadeapmi 10.5 Finansiering av virksomheten Giellaguovddáš ii oaččo suohkanis guovttegielatvuođadoarjaga, danin go suohkan ii leat fárus sámegiela hálddašanguovllus. Som et språksenter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, har senteret ikke tilgang til tospråklighetsmidler via kommune. Guovddáš ii oaččo makkárge jođihandoarjaga suohkanis, vaikko Álttá suohkan lea ge guovddáža oamastaddji (33 % oasuskapitálas). Selv om Alta kommune er en av eierne av senteret (aksjekapital på 33 % får ikke senteret noen form for driftstilskudd fra kommunen. Vuosttaš jagi gal oaččui guovddáš 100.000, ‐ mii geavahuvvui oasuskapitálan, ja vaikko juohke jagi ohcet, de suohkan álo biehttala addimis doarjaga. Kun det første året fikk senteret 100.000 som gikk inn som aksjekapital, og selv om det årlig er søkt om midler, har svaret Doaibma jođihuvvo Sámedikki vuođđodoarjagiin ja 50.000 kr sturrosaš Virksomheten holdes oppe av grunntilskuddet fra Sametinget og driftstilskudd på doaibmadoarjagiin maid oažžu Finnmárkku fylkasuohkanis, ja dat galget gokčat beaivválaš jođiheaddji bálkágoluid ja viessoláiggu. 50.000 fra Finnmark fylkeskommune for å dekke lønn til daglig leder og husleie. Guovddáš dárbbaša olggobealde prošeaktaruđaid jus galgá nagodit doaibmat, ja sis leat dábálaččat jođus gaskal 10 ja 15 iešguđetlágan prošeavtta. Senteret er helt avhengig av eksterne prosjektmidler for sin virksomhet, og har gjerne 10‐15 ulike prosjekter gående. Deháleamos prošeaktaruhtadeaddji lea eahpikeahttá Sámediggi. Den viktigste prosjektfinansiøren er utvilsomt Sametinget. Guovddáš lea hui bures nagodan heivehit iežas doaimmaid Sámedikki vuoruhemiide, ja lea ge nagodan oažžut oalle ollu prošeaktadoarjagiid. Eará Senteret har truffet bra i forhold til Sametingets prioriteringer av satsinger, og har oppnådd en del prosjektstøtte. ásahusat geat duollet dálle leat juolludan prošeaktadoarjagiid leat Álttá suohkan (mánáiddeaivvadeapmi), Finnmárkku fylkasuohkan ja Norgga kulturráđđi. Andre mer sporadiske finansiører har vært Alta kommune (barnetreff), Finnmark fylkeskommune og Norsk kulturråd. Maiddái Sámi Oahppolihtu (SOL) kursedivvagiid refušuvdna lea leamaš dehalaš doarjja giellakurssiid ruhtadeapmái. Refusjon av kursavgifter fra SOL (Samisk studieutvalg) har også vært et viktig bidrag til Guovddáš lohká hui hástaleaddjin álo čuovvut jahkásaš doarjjaohcamušbargguid, ja dávjá ohcet doarjagiid seamma sullasaš doaimmaide, maid fertejit dahkat go dárbbašit prošeaktadoarjagiid. medfinansiering av språkkursene. Siden språksenteret er helt avhengig av ekstern finansiering av tiltak fremheves det som svært utfordrende å forholde seg til årlige søknadsprosedyrer, ofte for samme typen tiltak. Guhkimus doaimmat maidda Sámediggi sáhttá addit doarjaga, leat prošeavttat mat bistet guokte jagi, muhto dávjjimusat sii dorjot dušše prošeavttaid mat bistet jagi, ja danne ii sáhte ráhkadit guhkesáigge Sametinget kan maks gi tilskudd for toårige prosjekt, men ofte gis det bare mulighet til årsprosjekter, noe som vanskeliggjør langsiktige satsinger og forutsigbarhet for senteret og dets ansatte. Sámediggi máksá beali prošeaktaruđain de go doaibma álggahuvvo, ja loahppaoassi dasto go oažžu prošeaktaraportta. Sametinget utbetaler halvparten av prosjekttilskudd ved oppstart, og resten ved sluttrapportering. Dat lea muhtomin dagahan ruhtavátnivuođa guovddážii. Dette har til tider medført likviditetsutfordringer for språksenteret. Dette Dat čájeha ge dan man váttis sáhttá leat jođihit giellaguovddáža vátna ruhtademiin, almmá bissovaš doarjagiid haga, ja go lea álo eahpečielggas makkár prošeavttaide sáhttet oažžut ruhtadandoarjaga. illustrerer hvor vanskelig det kan være å drive et språksenter med marginale faste inntekter og stor utsikkerhet om hvilke prosjektsøknader som fører fram til finansiering av tiltak. 10.6 Doaimma ulbmil ja beaktu 10.6 Mål og effekter av virksomheten Álttá sámi giellaguovddáš oaivvilda iežas nagodan ovddidit giellabáikkiid sihke báikkálaččat ja olles guovllu dásis, ja lea bargan movttiidahttet sihke mánáid ja rávisolbmuid oahppat sámegiela. Alta samiske språksenter mener de har bidratt til å utvikle lokale og regionale språkarenaer, og har vært med på å inspirere både barn og voksne til å lære samisk. Dehálaš ulbmilin leamaš maid sámegiela oainnusindahkan báikkálaš servodagas, earet eará lea gávttiid čájeheapmi, ja báikkálaš máhtu oahpaheapmi leamaš hui mávssolaš dan oktavuođas ahte dahkat sámegiela ja sámi kultuvrra dábálažžan. Lea duođai dárbu čohkket ja dokumenteret báikkálaš Synliggjøring av det samiske i lokalmiljøet har også vært et viktig mål, blant annet har koftevisning, og spredning av lokal kunnskap árbemáhtu ja árbedieđuid (omd. báikenamaid, atnubiergasiid) ovdal go sii geat daid birra dihtet jávket. vært viktig for å alminneliggjøre det samiske språket og kulturen. Die lea gáibideaddji ja áddjas bargu, mii gáibida ollu eanet bargonávccaid ja maiddái ekonomalaš doarjaga guhkebuš áigái. Det er også et skrikende behov for å samle inn og dokumentere lokal kunnskap (eks. stedsnavn, bruksgjenstander) før viktige informanter forsvinner. Gellakurssiide servet ollugat, ja dat čájeha ahte olbmuin lea stuora beroštupmi oahppat giela ja šaddat čeahpes giellageavaheaddjin. Dett er et arbeid som krever mer ressurser, både økonomisk forutsigbarhet og personell. Maŋemus áiggiid kursset, mat addet gelbbolašvuođa, leat ge lokten sámegiela árvvu, ja eatnagat hálidit oažžut giellagelbbolašvuođa, ja maiddái joatkit lohkat sámegiela allaskuvllas. God oppslutning om språkkursene vitner om en stor interesse for å lære og perfeksjonere språket, og med den organiseringen som har vært de siste årene med kompetansegivende kurs, har statusen til kursene økt og flere har ønsket å oppnå denne Guovddáža ulbmil lea maid nanosmahttit iežas čanastaga olles doaibmaguvlui, ja lea stuora dárbu kompetansen, samt gå videre med høgskoleutdanning i samisk. lágidit giellakurssiid ránnjásuohkaniin. Senteret har hatt en sterkere regional forankring som mål, og det er et stort behov for språkkurs i nabokommunene. Leat ohcan doarjaga álggahit kurssiid Fálesnuoris, Ákŋoluovttas, Láhpis ja Hámmárfeasttas, muhto diet nannendoaimmat leat oalle hástalussan dálá ruhtadanmálliin. Det er søkt om finansiering til kurs i Kvalsund, Hasvik, Loppa og Hammerfest, men denne satsingen er utfordrende med dagens finansieringsmodell. 2008 rájes leat jahkedieđáhusain namuhan bargiid, doaimmaid oasseválddiid ja stivra sohkabeallái gullevašvuođa. Fra 2008 blir kjønnsdimensjonen blant ansatte, eksterne deltakere og styret kommentert i årsmeldingene. Guovddáža beaivválaš jođiheaddji ja áidna gii lea bissovaš virggis, lea nissonolmmoš. Senterets daglige leder og eneste fast ansatte er en kvinne. Stivrras leat Blant de timeengasjerte sullii seamma ollu goappešat sohkabealis. prosjektarbeiderne er det også en overvekt av kvinner. Guovddaš ráhkada statistihka mii čájeha man ollu goappáge sohkabealis čuvvot sin giellakurssiid. Styret har en balansert kjønnssammensetning. Senteret fører statistikk over kjønnsfordelingen på språkkursene. Leat eanas nissonolbmot geat čuvvot daid kurssiid, vaikko muhtun jagiid sáhttá ge veaháš rievddadit. Selv om dette har variert over år, har det i snitt vært en stor overvekt av kvinner. Kártenprošeavttain deattuhit ahte galget čohkket dieđuid sihke nissonolbmuin ja dievdoolbmuin, danin go nissonolbmuin ja dievdduin leat dávjá leamaš goabbatlágan doaimmat servodagas. I kartleggingsprosjekter blir det lagt vekt på å samle informasjon både fra kvinner og menn da disse ofte har hatt ulike roller i lokalsamfunnene. SAAL ‐ kurssiid čađaheamis lea giellaguovddáš geavahan árvvoštallanskovi. Ved gjennomføring av SAAL ‐ kursene har språksenteret brukt et vurderingsskjema. Go dat jođihuvvui álggos pilohttaprošeaktan, ja ollu lei ođas, de lei dehálaš oažžut dihtosii maid olbmot oaivvildit dan birra, ja Siden dette først maid sáhtáše rievdadit vai fálaldat šattašii vel buoret. ble kjørt som et pilotprosjekt, og det var mye nytt, var det viktig å få tilbakemelding på hva som måtte endres for å gjøre det bedre. Guovddáš ii iskka man duhtavaččat olbmot leat eará doaimmaiguin, muhto oaivvildit gullan oasseválddiin ahte sin mielas bargá guovddáš buori barggu. Senteret gjennomfører ikke målinger av brukertilfredshet på andre tiltak, men mener de får tilbakemelding fra deltakere om at de gjør en god jobb. Sáhttá leat ávkkálaš čađahit stuorát geavaheaddjeiskkadeami, vai oččošii dieđuid dan birra man duhtavaččat olbmot leat dálá doaimmain, ja makkár fálaldagaid hálidivčče ain dás ovddos. Det kan være hensiktsmessig å kjøre en større brukerundersøkelse i forhold til ønsker og behov for framtidige tiltak. 10.7 Árvvoštallan 10.7 Vurdering Dieđuid čohkkemis lea boahtán ovdan ahte lea váttis jođihit giellaguovddáža dušše ovttain bargiin, ja go šaddet nu ollu áiggi geavahit ohcamušaid čállimii vai ožžot prošeavttaide doarjagiid. Datainnsamlingen viser at det er vanskelig å drive et språksenter med kun en fast ansatt og mye arbeid med søknader for å skaffe ekstern prosjektfinansiering. Guovddáš lea rašši, dan oaidná maid das go muhtun plánejuvvon ja ruhtaduvvon kurssiid eai leat sáhttán álggahit, go kursejođiheaddji ii leat sáhttán boahtit. Senteret er sårbart, noe som også kommer til syne ved at planlagte og finansierte kurs har måttet avlyse når kursholder har blitt forhindret. Guovddáš oaidná ahte livččii vejolaš lágidit miha eanet giellakurssiid go daid maid sii dál nagodit fállat, dasgo olbmot ohcalit kurssiid, maiddái olggobealde suohkana. Senteret opplever en etterspørsel etter språkkurs som langt overstiger det de kan tilby, også utenfor kommunens grenser. Dálá ruhtadanortnet dahká dakkár giellaguovddážiid jođiheami go Álttá giellaguovddáža hui gáibideaddjin, go dat lea guovddáš mii lea olggobealde sámegiela hálddašanguovllu, mii ii oaččo Dagens finansieringsmodell gjør driften av språksenter av Altas suohkanis doarjaga. type utenfor språkforvaltningsområdet, og uten tilgang på kommunale midler, svært krevende. Ja dakkár OS oamastanamálle mas politihkalaš organisašuvdna lea váldooamasteaddji, mielddisbuktá maid hástalusaid. Eierskapsmodellen med et AS hvor en politisk organisasjon er majoritetseier, er ikke uten utfordringer. Hástalusat leat máŋgga dásis, ovdamearkkadihte dat ahte gávdnat earáid geain livččii beroštupmi searvat oamasteaddjin, oažžut suohkana šaddat áŋgiris oamasteaddjin, ja oktavuohta Sámedikkiin lea maid hástalus go diggi dáhtošii beassat buorebut bearráigeahččat giellaguovddážiid (Institušuvdnadieđáhus) ja giellaguovddáš fas bealistis dárbbaša ásahusaid mat Utfordringene kan være på ulike plan som for eksempel å få inn andre interesserte eiere, få kommunen til å bli en mer aktiv eier, forholdet til Sametinget som ønsker større kontroll over språksentre (Institusjonsmeldinga) og hvor senteret er avhengig av velvillighet til prosjektfinansiering. Eierskapsmodellen kan også virke negativt inn på språksenterets mulighet til å mielas sáhttet ruhtadit prošeavttaid. Oamastanmálle sáhttá maid hejot váikkuhit giellaguovddáža vejolašvuođaide šaddat sámi institušuvdnan mii čohkke olbmuid, sihke olggosguvlui oppalaččat ja earenoamážit dakkár mii sámi álbmoga nagoda čohkket. fremstå som en samlende samisk institusjon, både utad generelt og spesielt den samiske befolkningen. Liikká orro OS. AS. ‐ oamastamálle dán oktavuođas heivemin bures go geahččá dasa geat giellaguovddáža oamastit. ‐ modellen fremstår likevel som den mest gunstige sett ut i fra dagens eierkonstellasjoner i språksenteret. Suohkan orro leamen oalle passiiva oamasteaddji, mii ii geavat giellaguovddáža suohkanhálddahussii ávkin. Kommunen framstår som en passiv eier, og foruten kurs for bibliotekansatte, utnyttes ikke kompetansen språksenteret har inn i kommunens forvaltning. Suohkan ii leat geavahan giellaguovddáža gelbbolašvuođa, earret de go leat lágidan kursse Kommunen har blant annet et stort behov for barnehagepersonell og lærere som kan undervise i samisk, men ser ikke ut til å koble disse girjerádjosa bargiide. behovene opp mot senterets tilbud. Giellaguovddáža boahtteáigi lea hui ollu dan duohken ahte galggašii nagodit ruhtadit eanet bissovaš virggiid. Språksenterets fremtid er avhengig av en større fast bemanning. Ii dáidde leat nu riska bidjat olbmo 50 % virgái, danin go giellakursset leat dakkár doaimmat maidda gal oažžu doarjaga. Risikoen ved å ansette en ny på 50  % stilling synes ikke å være stor da språkkurs alltids vil være tiltak som det finnes finansiering til. lea dárbu eanet bargiide. Skal virksomheten utvides regionalt, vil nok senteret trenge mer enn dette. 11.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui 11.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret Loabága sámit ásset eanas Ruŋggus, Ruŋguvuomis ja Ruŋgugierragis. Dain guovlluin lei sámegiella hui nanus ruovttugiellan gitta álgoguđalotjagi rádjái. Den samiske befolkningen i Lavangen bor stort sett i Spansdalen og på Fossbakken der samisk sto sterkt som hjemmespråk fram til tidlig på sekstitallet. Sámi oahppit vásihedje garra vealaheami dalle 1954:s go sirdojuvvo suohkanguovddáža guovddášskuvlii, ja sámi váhnemat mearridedje ge På bakgrunn av en voldsom stigmatisering av de samiske elevene da de ble flyttet over til sentralskolen i kommunesenteret i 1954, tok de samiske oktasaččat álggugeahčen 60‐jagiid heaitit hupmamis sámegiela mánáideasetguin (Bråstad Jensen, 2009). foreldrene tidlig på sekstitallet en felles beslutning om å slutte å snakke samisk til ungene (Bråstad Jensen, 2009). Dasto bajásšattai ge dakkár buolva masa šattai issoras váttis váldit atnui sámegiela, ja dađistaga šadde ge nuorat ovttagielagat, geat hupme dušše dárogiela. Dermed vokste det fram en generasjon som skulle komme til å ha svært vanskelig for å ta i bruk samisk språk, og etter hvert ble de unge enspråklig i norsk. 80‐logu rájes leat oahpahišgoahtán sámegiela skuvllas, ja dađistaga ásahuvvui maid sierra sámi luohkká, ja loahpas sierra sámi skuvla guovddáš vuđđoskuvlii oassin. Fra 80‐tallet har det vært gitt samiskundervisning i skolen, etter hvert ble det opprettet en egen samisk klasse, og til slutt en sameskole underlagt sentralskolen. Almmatge lea giela ealáskahttin unnán ovdánan, danin go leamaš iešguđetlágan váttisvuođat oažžut oahpaheddjiid, ja leat leamaš ollu riiddut Revitaliseringsarbeidet har likevel kommet kort grunnet ulike utfordringer knyttet til rekruttering av lærere, et høyt konfliktnivå rundt det samiske, og lite sámegiela dáfus ja unnán gielladoarjja ruovttuin. språkstøtte i hjemmene. Maŋŋel go sámiskuvla heaittihuvvui 2007:s, de lea daid ohppiid lohku geain lei sámegieloahppu njiedjan lagabui 30 oahppis 3 oahppái. Etter at sameskolen ble lagt ned i 2007, er antallet elever som får opplæring i samisk falt fra nærmere 30 til 3. Dat čájeha ahte eai leat joavdan beare guhkás, ja sihke Loabákvuonas ja muđui Ástávuonas leat stuora hástalusat čadnon dasa movt oažžut olbmuid oahppat giela maid olles váhnenbuolva ii máhte ja maid áibbas unnán sáhttá geavahit. En har altså ikke kommet langt og står fremdeles både i Lavangen og i resten av området rundt Astafjorden overfor utfordringen med å ta tilbake et språk som foreldregenerasjonen ikke behersker og som i svært begrenset grad brukes. Go suohkan ozai ja beasai mielde sámegiela hálddanšanguvlui, de oinnii suohkan stuora dárbbu bargat juoidá nannen dihtii sámegiela. Etter kommunens innlemmelse i språkforvaltningsområdet for samisk språk var det fra kommunens side et stort behov for å gjøre noe for å styrke språksituasjonen. Máŋggalágan prošeavttat ledje vuođđun Ástávuona Diverse prosjekter la grunnlaget for opprettelsen Ástávuona geillagoahtie, og daglig leder ble ansatt høsten 2008, mens senteret formelt geillagoahtie ásaheapmái, ja beaivválaš jođiheaddji biddjui virgái 2008 čavčča, muhto guovddáš doaibmagođii albmaláhkái easka 2009:s. sett kom i gang i 2009. Skuvla, mánáidgárdi ja priváhta áŋggirdeaddjit gesse dán barggu ovddos, muhto sámisearvvit ja sullalaččat eai lean oba mielde ge. Skole, barnehage og private initiativ var pådrivere i denne prosessen, mens sameforninger og liknende ikke var involverte. Loabága sámi giellaguovddáža kanturbáiki lea suohkana dearvvašvuođavisttis, ovttas suohkana sámi dearvvašvuođa‐ ja sosiálaossodagain. Språksenteret i Lavangen er lokalisert i kommunens helsebygg sammen med kommunens samiske avdeling og helse‐ og sosialtjenester. Sámi ossodat lea oassi suohkana guovddášhálddahusas, man ovddasvástádus lea bargat daid geatnegasvuođaiguin mat suohkanis leat go galgá leat Samisk avdeling er en del av sentraladministrasjonen i kommunen med ansvaret for kommunens arbeid med å være en tospråklighetskommune. guovttegielalaš suohkan. Ossodat lea suohkanstivrii ráđđeaddi, ja suohkana giellakonsuleanttaid ovddasvástádus lea áššemeannudit, jorgalit ja dulkot. ansvar for saksbehandling, oversetting og tolking. Go giellaguovddáža leat laktan sámi ossodahkii ja nu maiddái suohkana doaimmaide, de leat ožžon stuorát sámegielat fágabirrasa, ja buoret oktavuođa suohkanii oppalaččat. Ved å knytte språksentret til samisk avdeling og øvrig kommunal virksomhet, har en fått et større samiskfaglig miljø, og en lettere tilgang til kommunen som helhet. Ástávuona giellagoađi rolla dien oktavuođas lea ahte dat galgá bargguid čađahit. Ástavuona giellagoahtie sin rolle er i denne konteksten er utøvende, det vil si knyttet til å gjennomføre tiltak. Giellaguovddáš lea dakkár báikkis gos sámegiela sáhttá oainnusindahkat siskkáldasat I forhold til å synliggjøre og åpne for et videre publikum enn det samiske suohkanhálddahusas. Dál leat bargamin ráhkadit sámi čájáhusa, vai nagodivčče gilvit dieđuid sámi giellagoađi / giellaossodaga birra viidábut go dušše suohkanhálddahusas. miljøet ved senteret / språkavdelingen, arbeides det nå med å få på plass en samisk utstilling. 11.2 Organiserenmálle válljen 11.2 Valg av organisasjonsform Muhtun logenar jagidi dás ovdal lei Loabák guovlluin hui garra sámi vuosteháhku, maiddái politihkkáriid gaskkas. For noen tiår siden var det i Lavangen sterk motstand mot det samiske, også fra politisk hold. Informánttat oaivvildit ahte diet dilli lea dál rievdan. I følge informanter har dette snudd. Dál leat politihkalaččat I så måte opplever språksenteret ingen Bråstad Jensen, Eivind (2009) Mii geavvá Loabák sámeskuvllain ? Bråstad Jensen, Eivind (2009) Hvor går Lavangen sameskole ? Sámi skuvlahistorjá 3. Samisk skolehistorie 3. Davvi Girji 2009 soahpan ahte ferte bargat sámivuođain, vaikko politihkalaš bellodagain sáhttet ge leat máŋggalágan oaivilda dan hárrái ahte maid galggašii bargat. Davvi Girji 2009 spesielle utfordringer knyttet til det å være kommunalt eid. Dan oktavuođas ii dovdda giellaguovddáš makkár ge earenoamáš hástalusaid dan ektui ahte lea suohkan mii dan oamasta. Holdningen synes heller å være at det er en fordel ikke å måtte forhold seg til et styre sammensatt av for eksempel sameforeninger. Giellaguovddáža stivra lea Sámepolitihkalaš lávdegoddi, mii dál lea áidna váldolávdegoddi Loabák Samepolitisk utvalg utgjør styret for språksenteret, og det er nå det eneste gjenstående hovedutvalget i Lavangen kommune. suohkanis. Sámepolitihkalaš lávdegottis lea politihkalaš mearridanváldi áššiin mat gusket giellaguovddážii ja sámi ossodahkii, muhto diet guokte ásahusa eai meannuduvvo oktan doaibman. Samepolitisk utvalg har politisk beslutningsmyndighet overfor både språksenteret og samisk avdeling, men de to instansene behandles nå separat. Sii leat válljen doalahit lagas oktavuođa suohkanhálddahusa ja giellaguovddáža gaskka, mii galgá doaimmaid čađahit. En har likevel valgt å beholde en nær relasjon mellom forvaltningen og språksenteret som utøvende organ. Samisk Danin lea ge sámi giellakonsuleanta Sámepolitihkalaš lávdegotti čálli dan oktavuođas go dat doaibma Ástávuona giellagoađi stivran, ja giellaguovddáža jođiheaddji lea fas dien lávdegotti čálli dalle go bargá sámi ossodaga áššiiguin. Diet guokte bargi veahkeheaba språkkonsulent er derfor sekretær for samepolitisk utvalg i forhold til dets rolle som styre for Ástávuona giellagoahtie, mens leder av språksenteret fungerer som sekretær i forhold til samepolitisk utvalgs relasjon med samisk avdeling. goabbatguoimmis dárbbu mielde, ja sudnos lea ge hui lagas ovttasbargu mii dahká ahte dán suorggi hálddahusdási ja praktihkalaš dási barggut leat bures ovttastuvvon, ja seammás lea buorre gulahallan Sámepolitihkalaš lávdegottiin. Disse to stepper også inn for hverandre ved behov, og har altså en svært tett forbindelse som gjør at det forvaltningsmessige og det praktiske arbeidet på feltet er godt samkjørt, samtidig som det er en tett dialog opp mot samepolitisk utvalg. Giellaguovddáš oaivvilda ahte suohkana oamasteapmi leamaš hui dehálaš sin doibmii. Kommunalt eierskap har i følge språksenteret vært svært viktig for dets utøvende virksomhet. Ved å Go sii leat juo suohkanhálddahusas, de lea álkit oažžut politihkalaš doarjaga, ja danin sii lohket ge iežaset olahan miha eanet oanehis áiggis go muđui livčče dahkan. være til stede i kommunen har det vært lettere for språksenteret å få politisk gjennomslag slik at de mener å ha oppnådd mer på kort tid enn de ellers ville kunnet gjort. eará ossodagaide álkibun váldit giellaguovddážiin oktavuođa, ja suohkanis lea ge maid dasto guovddáš mii goziha doaimmaid mat olggosguvlui galget álggahuvvot. Eierskap og plassering gjør det også lettere for ulike avdelinger i kommunen å ta kontakt, samtidig som kommunen med senteret har et organ som sikrer at utadrettede tiltak iverksettes. Min diehtočohkkenmátkkis oaččuimet čielgasit dan ipmárdusa ahte sii leat hui duhtavaččat dainna go giellaguovddáš lea suohkana hálddus. Feltarbeidet ga klare indikasjoner på en generell positiv oppfatning av språksenterets kommunale tilhørighet. Stivra lea bivdán giellaguovddáža evttohis vejolaš eará organiserenmálliid, vai čakčat sáhttet árvvoštallat ja mearridit galgá go seamma organisenmálle bisuhuvvot vai galgá go rievdaduvvot. Styret har bedt språksenteret om å legge fram forslag til alternative modeller slik at de til høsten kan ta stilling til om organiseringen skal videreføres eller endres på. 11.3 Giellagoađi doaibma 11.3 Språksenterets virksomhet Giellaguovddáža jođiheaddjis lea stuora friddjavuohta vuoruhit doaimmaid, muhto son dahká dan ovttasráđiid sámi ossodagain ja Sámepolitihkalaš lávdegottiin. Lederen av språksenteret har stor frihet i forhold til prioritering av tiltak, men dette gjøres i en dialog med samisk avdeling og med samepolitisk utvalg. Go giellaguovddáš lea oassi suohkanhálddahusas, de dat mielddisbuktá dan ahte lea giellaguovddáš mii evttoha eanas ovddidandoaimmaid, vaikko dáhttu diehttelas maid gullat maid olbmot geat geavahit guovddáža hálidit. Å være en kommunal driftsenhet medfører at mye av utviklingsarbeidet initieres fra språksenterets side, men de ønsker også å være lydhør overfor etterspørsel fra brukerne. Ástávuona giellagoahtie lea válljen bájemusdásis čalmmustahttet giellametodihka. Ástávuona giellagoahtie har valgt å ha et overordnet fokus på språkmetodikk. Mánáidgárddi oahpaheamis lea sin lagas oktavuohta Walesiin leamaš guovddážis. I forhold til opplæring i barnehage, har kontakt mot Wales vært sentral. Ruŋgugierraga sámi mánáidgárddis geahččalit heivehit dan giellaoahpahanmálle mainna Wales lea lihkostuvvan oažžut maiddái daid mánáid, geain ii leat unnitlogugiella ruovttus, šaddat doaibmi guovttegielagin. Ved Fossbakken samiske barnehage prøver man nå å implementere en modell for språklæring som i Wales har vist seg i stand til å gjøre også unger uten minoritetsspråket i hjemmet funksjonelt tospråklige. Giellagoahtie lea doaibman veahkkin gelbbolašvuođahuksemis ja dien giellalávgunmetodihka čuovvolanbargguin maid mánáidgárdi dál la váldimen atnui. Språksenterets bidrag har vært kompetanseheving og oppfølging av denne språkbadsmetodikken som barnehagen nå er i ferd med å iverksette. Nubbe lávki ovddos lea Neste skritt er språkopplæringsmetodikk for voksne der senteret samarbeider med giellaoahpahanmetodihkka rávisolbmuide, maid giellagoahtie lea álggaheamen ovttas Nordlándda fylkamánniin ja Nordlándda universitehtain. Fylkesmannen i Nordland og Universitetet i Nordland om å ta i bruk eller tilpasse en israelsk modell som har hatt stor suksess med å gjenskape hebraisk som et levende språk. Muhto vuos doaimmahuvvo rávisolbmuid sámegieloahpahus Loabágis oassin Sámedikki 5‐jagi rávisolbmuidoahppoprográmma mielde, mii addá vejolašvuođa oažžt oahppočuoggáid álgodásis gitta lohkanbadjeoahppodássái. Foreløpig drives imidlertid voksenopplæringen i samisk i Lavangen som del av Sametingets 5‐årige voksenopplæringsprogram som gir mulighet til å ta formelle studiepoeng fra nybegynnernivå og opp til semesterevne nivå. Dat bárgu doaimmahuvvui álggos ovttas Sámi allaskuvllain, muhto lea dál sirdojuvvon Romssa universitehtii. Dette ble i første omgang gjort i samarbeid med Samisk høgskole, men er nå overført til Universitetet i Tromsø. Muhto lea ieš giellagoahtie mii doaimmaha oahpahusa, ja oasseválddit dieđihit iežaset studeantan Romssa universitehtii. mens deltakerne er oppmeldt som studenter ved universitetet i Tromsø. Suohkan hálida diekkár sámegieloahpahusa rávisolbmuide, ja lea dien várás sirren 1 miljovnna vai sáhttá addit bargiide virgelobi bálkkáin čuovvut kurssiid. Kommunen ønsker denne satsningen på voksenopplæring i samisk, og har satt av 1 million til å kunne gi permisjon med lønn til ansatt som vil gå kurs. Juolluduvvo maid doarjja guoktásii priváhta ealáhussuorggis ja váhnemiidda geaid mánáin lea sámegiella skuvllas. Det gis også rom for støtte til to fra privat næringsliv og til foreldre til barn som har samisk i skolen. sámegielas, seammás go sámegielat mánáidlohku sihkkarastojuvvo. Dermed finns det en god mulighet for å få opplæring i samisk samtidig som elevgrunnlaget for språksenteret sikres. Muhtumat leat gal moaitán dan go giela ealáskahttinbargguin eai ane vuolggabáikin guovllu sámegielsuopmana. Det er en viss skepsis til det språklige revitaliseringsarbeidet knyttet til at dette ikke drives fram på bakgrunn av den lokale dialekten. Dat gáibida doarjaga báikkálaš giellačehpiin. Giellagoahtie lea geahččalan dien moaitaga váldit vuhtii ja lea earet eará lágidan praktihkalaš lohkan ‐ čállin kurssiid. Dette krever en innsats fra lokale språkbærere, men språksenteret har prøvd å komme behovet i møte blant annet med et mer praktisk rettet lese‐ skrive kurs. Prošeavttaid oktavuođas lágida giellaguovddáš sámegielfágalaš deaivvademiid Ruŋggus, ja dohko leat maid plánemin nuoraiddeaivvadeami. I forbindelse med prosjekt arrangerer språksenteret faglige samiske treff i Spansdalen, der det også planlegges ungdomstreff. Giellaguovddáš hálida leat sámegiela ja sámi kultuvrra oahpaheami Språksenteret ønsker å være en ressurs for opplæringen i samisk språk og kultur i regionen og om de har kapasitet tar de også på seg tolke‐ og oversettingsarbeid. Giellaguovddáš dovdá ovddasvástádusa olles Ástávuona guvlui, ja danin doaimmaha ge dieđuid ránnjásuohkaniidda iežaset kurssiid ja lágidemiid birra. For å ivareta sitt ansvar for hele Astafjord regionen, informerer språksenteret nabokommunene om kurs og aktiviteter. Sin giellakurssiide servet sihke Siellakvuona ja Beardu guovlluin olbmot, ja giellaguovddáš lágida maid giellakafea ja logaldallamid ovttas Rivttát fanasmuseain. De har hatt deltakere på språkkurs fra både Salangen og Bardu og samarbeider med Gratangen båtmuseum om språkkafé med kurs og foredrag. Kulturfestivála «Loabákvahkkuš lea okta stuorámus lágidemiin, gos giellaguovddáš beassá olles vahku čalmmustahttit sápmelaččaid ja sis lea earet eará máinnasboddut mánáide. Kulturfestivalen «Lavangsvekkaš er et høydepunkt der sentret bidrar til å sette et samisk preg på uka gjennom blant annet eventyrstund for barn. Ástávuona giellagohtie bargá maid báikenammaprošeavttain, mas čohkkejit Loabák ja Siellakvuona Ástavuona giellagohtie er med i et stedsnavnprosjekt for Lavangen og Salangen. Senteret jobber også báikenamaid. Guovddáš lea maid huksemin čájáhusa dearvvašuođaguovddážii, dainna ulbmiliin ahte oainnusindahkat sámegiela ja sámi kultuvrra. med å synliggjøre samisk språk og kultur ved å bygge opp en utstilling lokalisert til helsesenteret. Giellaguovddáš ii leat ásahan makkár ge vuogi movt iskat man duhtavaččat olbmot leat sin doaimmain, muhto sii čujuhit dasa ahte lea váttis diehtit maid diekkár iskkadeamit duođai árvvoštallet. Språksenteret har ikke rutiner for å måle brukertilfredshet, men de peker på at det er vanskelig å vite hva slike målinger egentlig måler. Sin oaivila mielde ferte miha čielgaseappot earuhit iešguđetge doaimma mihttomeari, vai ii iskka man duhtavaččat olbmot leat boarrasiiddeaivvvademiin seammaládje go iská man De mener en må skille klarere mellom hva målsettingen med ulike tiltak er, slik at en ikke måler brukertilfredshet på samme måte for eldretreff eller fjellturer der det språklige blir sekundært til det kulturelle, og språktiltak med klare opplæringsmål. duhtavaččat leat meahccemátkkiin gos giela besse čatnat kulturdoaimmaide, ja gielladoaimmaid main lea hui čielga oahppanulbmil. Det er derfor nødvendig å utarbeide kriterier som har samsvar med et prosjekts mål. Danin lea ge diekkár iskkademiid dárbu ráhkadit nu ahte dat oktiidávistit prošeavtta ulbmiliin. For språkopplæring må en ha verktøy for å se hvorvidt deltakerne har framgang i forhold til opplæringsmål, noe som også kan gi Giellaoahpaheami oktavuođas fertejit leat reaiddut mat veahkehit kártet oasseválddiid ovdáneami oahpahusa mihttomeari ektui, ja de sáhttá ge oaidnit mii doaibmá ja mii ii doaimma. lærdom om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Leat čađat leamaš váttis oažžut dievdduid searvat giellakurssiide. Det har det vist seg vanskelig å rekruttere menn til å delta på språkkurs. lohket sii, ahte suohkanossodagain gos movttiidahttet bargiid álgit giellakurssiide, ja gos lea álkimus oažžut virgelobi, barget eanas nissonolbmot. En forklaring som dras fram er at det er en overvekt av kvinnelige ansatte i kommunesektoren der oppfordringen til å ta språkkurs og muligheten til permisjon har vært størst. Muhto dan praktihkalaš čállin ‐ lohkankursses gal ledje eanet dievddut go nissonolbmot, nugo juo leat namuhan. Flere menn enn kvinner deltok imidlertid på det mer praktisk rettede skrive‐ og lesekurset som alt er nevnt. 11.4 Doaimma ruhtadeapmi 11.4 Finansiering av virksomheten Ástávuona giellagoahtie oažžu vuođđodoarjaga Sámedikkis, ja maiddái basisruhtadeami suohkana Ástávuona giellagoahtie har grunnfinansiering gjennom Sametinget og en basisfinansiering fra kommunens tospråklighetsmidler samt fra Troms fylkeskommune. guovttegielatvuođadoarjagis, ja oažžu maid doarjaga Romssa fylkesuohkanis. I tillegg får språksenteret prosjektstøtte som stort sett finansieres via Sametinget. Ekonomalaččat lea stuora ovdamunnin dat go guovddáš ii leat láhčán doaimma dakkár dillái ahte leat šaddan stuora fásta golut. Det kommer fram et klart ønske om å få omgjort noen av disse prosjektmidlene til å drifte tiltak som fungerer, i stedet Dasa lassin oažžu giellaguovddáš prošeaktadoarjagiid, ja lea eanas Sámediggi mii daid ruhtada. Slik ville en også kunne unngå de tomrommene som lett kommer etter at et prosjekt er avsluttet. Boahtá čielgasit ovdan ahte sii hálidit rievdadit prošeaktadoarjagiid geavaheami nu ahte atnet muhtun oasi dain ruđain bargguide mat juo doibmet bures, dan sadjái go čađat geavahit návccaid hutkat ođđa prošeavttaid. Språksenterets tette tilknytning til kommunen har gjort at de ved flere anledninger har kunnet motta ekstratilskudd ved behov, også disse fra tospråklighetsmidlene. Dien láhkái sáhttá maid deavdit dan guorosáiggi mii dávjá šaddá maŋŋil go prošeakta lea loahpahuvvon. Ved overgang til nye tildelingskriterier for tospråklighetsmidlene ser senteret en fare for at denne muligheten begrenses. Giellaguovddáža lagas čanastat suohkanii lea máŋgga geardde leamaš sidjiide veahkkin go leat dárbbašan liige ruhtadoarjaga, maiddái daid doarjagiid leat ožžon Språksenteret har overfor Sametinget påpekt at grunntilskuddet til språksentrene er utilstrekkelig for guovttegielatvuođaruđain. å sikre en forsvarlig drift. Dán jahkái leat ge sii ohcan miha eanet vuođđodoarjaga go dan mii lea standárdadoarjja. For inneværende år har de derfor søkt om et langt høyere grunntilskudd enn standardtilskuddet. Sii oaivvildit maid ahte Romssa fylkasuohkana doarjja galggašii juolluduvvot juohke giellaguovddáža doaimmaid vuođul, de livččii sin giellaguovddáš ožžon miha eanet doarjaga, De mener også at støtten fra Fylkeskommunen i Troms må koples til aktiviteten ved hvert språksenter, noe de mener ville gitt eget senter et forholdsvis større tilskudd. 11.5 Bargiid fidnen 11.5 Rekruttering Giellaguovddážis barget lassin beaivválaš jođiheaddjái, gii lea bissovaš virggis, guokte prošeaktamielbargi. I tillegg til daglig leder i fast stilling, er to prosjektmedarbeidere knyttet til språksenterets drift. Sudno bálkkáid ruhtadit prošeaktaruđaiguin ja danin sudno barggut leat gaskaboddosaččat. Disse to stillingene er finansiert av prosjektmidler og må anses som midlertidige. Guovddáš lea vuhtiiváldán sohkabealbalánssa. Samlet sett er kjønnsbalansen ivaretatt blant de ansatte. Giellaguovddážis lea čađat hui ollu bargu, ja muhtomin lea váttis nagodit buot bargguid bargat. Språksenteret har høy aktivitet og opplever at det kan være vanskelig å få unna oppgaver. Ja sis galggašii áinnas leat eambbo De skulle også gjerne hatt mer kapasitet til å følge opp barnehagen, og har vært nødt til å leie inn folk for å bidra i voksenopplæringen. Det er utfordrende å kapasitehta čuovvut mánáidgárddi bargguid, ja sii leat ferten bálkáhit liigeolbmuid veahkkin rávisolbmuidoahpahussii. få tak i folk med språkkompetanse og de som knyttes til senteret må ha en allsidig kompetanse for å fungere i ulike sammenhenger. 11.6 Ovttasbargu ja gulahallan 11.6 Samarbeid og kommunikasjon Mii leat juo namuhan ovttasbarggu mii guovddážis lea Romssa universitehtain rávisolbmuidoahpahusas, ja giellametodihkkabarggu man ovttasbargoguoibmi lea Ulpan Eitan Israelis, ja dan barggus lea maid Nordlándda Fylkamánne ja Nordlándda universitehta mielde. og Universitetet i Nordland er med på. Mánáidgárddi nannendoaimmain lea Sámi allaskuvla leamaš hui guovddážis, go leat ásahan oktavuođa ovtta Wales mánáidgárdái ja maiddái Trinity Collegii Carmarthenas. I forhold til barnehagesatsingen har Samisk høgskole vært sentral i opprettelsen av kontakt med en walisisk barnehage og Trinity College i Carmarthen. Ástávuona giellagohtie ovttasbargá maid Davviriikkaid Sámeráđiin. Ástávuona giellagohtie samarbeider også med Nordisk sameråd. Lassin dan ovttasbargui mii Nordlándda Fylkamánnes lea Siellakvuona ja Rivttát suohkaniiguin, lea Fylkamánne maid váldán mielde Loabák suohkana dan bargui man ulbmil lea čalmmustahttet sámegiela oahpaheami unnitloguálbmogiid guovlluin. I tillegg til samarbeid med Salangen og Gratangen kommune, har Fylkesmannen i Nordland inkludert Lavangen i sitt fokus på samisk språkopplæring i minoritetsområder. Giellaguovddáš doalaha oktavuođa eará giellaguovddážiiguin, muhto oaidná eanemus ávkki doalahit oktavuođaid lulasguvlui gos gielladilli lea sullii seammalágan go Loabágis. Språksenteret har generelt kontakt med andre språksentre, men finner å ha størst utbytte av kontakt sørover der Giellaguovddáš lea duhtavaš dainna gulahallamiin mii sis lea Sámedikkiin. språksituasjonen er mer som i Lavangen. Sin oaivila mielde čuovvola I så måte er Várdobáiki og Árran mest relevante, samt at Ástávuona giellagoahtie har et nært samarbeid med Sameskolen i Hattfjelldal. diggi bures sin bargguid politihkalaččat, ja sii doalahit lagas oktavuođa hálddahusain. De mener at arbeidet deres følges godt opp politisk og at de har tett kontakt på administrativt nivå. Vuođđodoarjaga raportačállima birra celket giellaguovddáža informánttat, ahte dat lea oalle geahččalus, danin go Sámedikkis eai leat seamma raportavuogit go suohkanis dahje fylkasuohkanis. I forhold til rapportering på grunntilskuddet fra Sametinget, er utfordringen i følge informanter på språksenteret at Sametingets rutiner for rapportering ikke samsvarer med kommunens eller fylkeskommunens. Dermed blir daglig Dasto lea ge duohta dilli nu ahte beaivválaš jođiheaddji šaddá bargat eanas dušše raporttaiguin ođđajagimánus gitta njukčamánnui, danin go dat galget iešguđetáiggis sáddejuvvot, ja de šaddá earet eará sáddet gaskaboddosaš jahkedieđáhusaid dohkkeheapmái iešguđet áiggis. leder i stor grad bundet opp i rapporteringsaktivitet fra januar til mars med ulike leveringsfrister som blant annet gjør det nødvendig å operere med foreløpig årsmelding for godkjenning på ulike trinn. Muđui čujuhit dasa ahte Sámegielaid doaibmaplána lea dehálaš reaidu, man boađus lea ahte Sámediggi lea bidjagoahtán garrasit gáibádusaid giellaoahpaheami bohtosiidda, ja dat leamaš guovddáža mielas dárbbašlaš. For øvrig pekes det på at Handlingsplanen for samiske språk er et viktig instrument som har bidratt til at Sametinget har begynt å stille strengere krav til resultater i språkopplæringen, noe senteret mener er nødvendig. 11.7 Doaimma ulbmil ja beaktu 11.7 Mål og effekter av virksomheten Sámedikki ulbmil doarjjaortnegiin lea ahte sámegiella galgá gullot ja oidnot giellaguovddáža Sametingets mål med tilskuddsordningen er at samisk språk skal høres og synes i språksenterets virkeområde. doaibmaguovllus. Loabák giellaguovddáš lea buot oaneheamos áiggi leamaš doaimmas, earret Gielem Nastedh Snoases mii aitto lea ožžon giellaguovddášárvvu. Foruten Gielem Nastedh i Snåsa som helt nylig fikk status som språksenter, har språksenteret i Lavangen kortest levetid. Guovddáš ieš oaivvilda ahte sii leat hui alla bargodássái olahan oalle oanehis áiggis, ja nu lohket maiddái earát geain leamaš dahkamuš sin doaimmain. Sentret mener selv de har oppnådd et veldig høyt aktivitetsnivå på kort tid, noe som også støttes av andre aktører. Suohkana bealis čujuhit dasa ahte giellaguovddáža bargu lea váikkuhan dasa ahte sámegiella gullo dávjjibut ja ahte lea álkit duostagoahtit geavahit sámegiela. Fra kommunens side pekes det på språksenterets arbeid har bidratt til at samisk språk høres mer og til at barrieren mot å bruke språket er redusert. Maiddái suohkanássit geain ii leat sámi duogáš, leat searvan giellakurssiide, ja dat čájeha ahte gielas lea dál eanet árvu. At innbyggere også uten en samisk bakgrunn har deltatt på språkkurs, har også bidratt til Ruŋgugiera sámi mánáidgárddi informánttat muitalit, ahte ovttasbargu mii sis lea Ástávuona giellagođiin, lea váldobargu sámi giellalávgunmetodihka ovddideamis, maid sii dál geahččalit váldit atnui. I følge informanter ved Fossbakken samiske barnehage, har samarbeidet med Ástávuona giellagohtie vært helt sentralt i forhold til utviklingen av den språkbadsmetodikken de nå prøver å iverksette. Vaikko muhtumat sis geat čađahedje Wales kursse, eai šat bargga mánáidgárddis, de leat earát movttáskan searvat ja giellaguovddáš lea muhtumiid maid veahkehan čuovvolanbargguin. Selv om noen av de som opprinnelig ble kurset under et besøk fra Wales ikke lenger er knyttet til barnehage, har noen blitt svært inspirert av å delta og andre har fått oppfølging direkte fra språksenteret. Dat mii lea dehálaš giellalávgunmánáidgárddis, lea ahte rávisolbmot galget áivve sámástit ja mánát eai galgga gullat dárogiela rávisolbmuin. Et poeng med en språkbadsbarnehagen er at alle de voksne skal snakke samisk og at ungene ikke skal høre norsk språk blant de voksne. Dálá pedagogalaš jođiheaddji lea ieš čađahan sámegielkursse. Pedagogisk leder er i dag ei som har gjennomført språkkurs i samisk. Vaikko son ii máhte ge sámegiela eatnigielladásis, de dat aŋkke lea dahkan ahte suohkan lea nákcen Selv om hun ikke behersker språket på morsmålsnivå, gjør dette at kommunen har vært i stand til å få et pedagogisk forsvarlig tilbud på samisk. oažžut áigái pedagogalaš fálaldagaid sámegielas. Selv om unger til dels leker på norsk, er det også noen som leker på samisk. Rávisobmot barget hui áŋgirit mánáid gielain, ja buot mánát ipmirdit sámegiela, ja máŋggas vástidit sámegillii. De voksne jobber aktivt med språket med barna og alle ungene forstår samisk og mange svarer ved tiltale. Sin mielas dát ođđa bargovuohki doaibmá buorebut go dat vuohki maid sii ovdal leat geavahan. De opplever den nye måten å arbeide på fungerer bedre enn slik det var tidligere. Dán rádjái lea guovddáš gidden eanemus fuomášumi oahpahussuorgái, muhto gullojedje maid sávvamin ahte galggaše eanet nagodit bargat maiddái dearvvašvuođa ‐ ja sosiálasuorggis. Sii leat Så langt har senteret rettet mest oppmerksomhet mot opplæringssektoren, men det framkom et ønske om også å kunne bidra mer inn mot helse‐ og omsorgssektoren. oaidnán ahte dien suorggi bargiid lea váttis oažžut searvat giellakurssiide mat lágiduvvojit suohkana bargiide, earet eará danin go sii čuvvot vuorrobarggu (turnus). I forhold til språkkurs for ansatte i kommunen har det vist seg vanskeligere for ansatte i denne sektoren å delta på kurs blant annet på grunn av turnusarbeid. Giellaguovddáš hálidivččii olahit vel eanet olbmuid. Språksenteret ønsker de å nå ut til et bredere publikum. Ja lohket ahte sii dáidet fertet bargagoahtit eanet iešguđetlágan berošteaddjesurggiiguin, vai olahivčče sihke nissonolbmuid ja dievdduid. Det kommer fram at en kanskje må jobbe mer mot ulike interessefelt som kan nå både kvinner og menn. Selv om sentret er veldig klar på at en Vaikko guovddáš cealká ge hui čielgasit ahte ferte earuhit giellakurssiid eará kurssiiin, de sáhttá áinnas ovdamearkkadihte duodjekurse leat buorre giellageavahanbáiki gos sáhttá sámegiel fágasániid må skille mellom språkkurs og ande kurs, kan for eksempel duodji ‐ kurs også fungere som en språkarena knyttet til fagterminologi. Mii leat ge oaidnán ahte sis leat giella‐ ja kulturbarggut mánáide ja nuoraide, váhnenbuolvva rávisolbmuide ja vuorasolbmuide. Vi har altså sett at språk‐ og kulturarbeidet retter seg mot barn og unge, voksne i foreldregenerasjonen og eldre. Dán rádjái lea unnán dahkkon vuođđoskuvllas, muhto áiggi mielde lea mihttomearri dohko nai oažžut buoret sámegielfálaldaga, go dat mánát geat dál leat giellabeasimánát álget skuvlii. Så langt har lite konkret vært gjort i forhold til grunnskolen, men det vil være et mål å få et bedre samisktilbud der etter hvert som ungene fra språkreirbarnehagen skal over i skolen. Loabák suohkana ja Sámedikki ovttasbargošiehtadusas 2012‐2015 guovttegielatvuođadoarjagiid birra daddjo ahte suohkan galgá bargagoahti ásahit sierra sámi I samarbeidsavtalen mellom Lavangen kommune og Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene 2012‐2015 går det fram at kommunen skal jobbe for å få etablert et eget 11.8 Árvvoštallan 11.8 Vurdering Giellaguovddáža oamasta suohkan, ja danin dan váldodoaibma lea ge bálvalit suohkana siskkáldasat. Som et kommunalt eid språksenter har det sin hovedfunksjon innad i kommunen. Giellaguovddáža deháleamos doaibma lea nannet suohkanbargiid giellagelbbolašvuođa, ja maiddái suohkanássiid giellagelbbolašvuođa suohkanis mii lea oalle oanehis áiggi leamaš mielde sámegiela hálddašanguovllus. Språksenteret har en viktig oppgave med å heve språkkompetansen hos kommunalt ansatte og innbyggere i en kommune som har vært innlemmet i språkforvaltningsområdet i kort tid. Selv om språksenteret er Vaikko giellaguovddáš lea ge čadnon suohkanii, de sii muhtun muddui olahit maiddái viidábut Ástávuonas, mii lea sin doaibmaguovlu, danin go sis leat ovttasbargoprošeavttat. svært tett knyttet til kommunen, når de til en viss grad også ut til hele nedslagsfeltet i Astafjorden via en del samarbeidsprosjekter. Giellaguovddáš lea vuos oalle ođas, dat lea dušše moadde jagi leamaš doaimmas. Danin ferte ge ain bargat dan badjelii ahte nagodit bures ruohtasnuvvat dien guvlui. Som et forholdsvis nytt språksenter med bare et par års virke, må det ennå jobbes en del for å skape en god forankring i området. Mii guoská oainnusindahkamii, de ii leat beare buorre fuobmát gos giellaguovddáš lea, suohkana dearvvašvuođavisttis, muhto nuppebealis, dat lea dakkár visti gos ollu olbmot joreštit, ja gos eanet galbemiin ja diehtojuohkimiin Når det gjelder synliggjøring, så forsvinner språksentret litt i kommunens helsebygg, men det er likevel en arena mange er innom og der en med mer skilting og informasjon kan nå ut til flere. olaha vel eanet olbmuid. Báikenamaid dokumenteremiin sáhttá áiggi mielde oažžut guovddáža bargguid eanet oidnosiii, muhto dan rádjái eai leat vel joavdan. Dokumentasjon av stedsnavn kan med tiden bidra til en større synliggjøring, men en har ennå ikke kommet dit. Opprettelsen av en liten Unna museaža ásaheapmi giellaguovddážii, dáidá maid geassit sámegiela eanet oidnosii, ja geassit eanet gussiid dohko. museumsdel knyttet til sentret vil bidra til å synliggjøre det samiske, og åpne for større tilgjengelighet for besøkende. Vaikko doaimmahit ge ollu bargguid ja ollu iešguđetlágan prošeavttaid, de orro vuhttomin ahte sis lea vuos oalle unnán oktavuohta sámi servodahkii. Maiddái dan guovddáža stuorámus geahččalus lea, nugo ollu eará guovddážiid nai, dat go siskkáldasat sámi birrasiin leat nu máŋggalágan oainnut dasa Tross en stor innsats med mange ulike prosjekter, kan det virke som at kontakten mot det samiske samfunnet er noe begrenset og senteret har også, i likhet med noen andre språksentre en utfordring i forhold til at det finnes krefter innad i det samiske miljøet som har ulike oppfatninger om hvordan det samiske språk‐ og kulturarbeidet skal utvikles. 12 Loahpalaš analysat ja doaimmat maid sáhtášii álggahit 12 Oppsummerende analyser og forslag til tiltak Dan kahpihttalis áigut čoahkkáigeassit dan maid leat čállán dan logi giellaguovddáža birra, ja geahččalit gávnnahit makkár erohusat dain leat ja mii lea oktasaš, makkár oktasaš hástalusat ja makkár earenoamáš mihtilmasvuođat leat. I dette kapittelet vil vi samle trådene fra gjennomgangen av de ti språksentrene, og prøve å trekke ut forskjeller og likheter, felles utfordringer og mer særegne trekk. Mii máhccat fas váttisvuođaid ovdanbidjamii maid álgokapihttalis namuheimmet, ja buktit loahppaárvvoštallama daidda. Vi vil ta fram igjen problemstillingene som ble løftet i innledningskapittelet, og konkludere i forhold til disse. Muhtun gažaldagain leat válljen váttisvuođačilgehusaid čohkat hui bastilin, ja de árvvoštallat daid, ja geahččalit ohcat Det vil alltids være et kapasitetsspørsmål hvor mange elementer som skal trekkes opp i en slik avslutning, men vi har valgt å løfte de vi ser som viktigst, og hvor vi nå ser vástádusa. Álo lea kapasitehtas gažaldat, go galgá mearridit man ollu elemeanttaid galgá loahppaárvvoštallamis gieđahallat, ja mii leat válljen gieđahallat daid beliid mat min mielas leat eanemus dehálaččat, ja main mii dál oaidnit oktavuođaid mat eai soaitán nu čielgasat dalle go álggiimet árvvoštallanbargguin. sammenhenger som kanskje ikke var så tydelige da arbeidet med evalueringen startet opp. Dákkár dieđuidčohkken lea dutkiide oahppanproseassa gos ođđa dieđut bohtet stuorát oktavuhtii ja rahpet ođđa geahččanvugiid. Et slikt datainnsamlingsarbeid er for forskerne en læringsprosess hvor ny kunnskap settes inn i en større helhet og åpner for nye innfallsvinkler. Dan mii gaskkustit dán maŋemus kapihttalis. Dette vil vi formidle i dette siste kapittelet. 12.1 Maid báikkálaš biras lea mearkkašan giellaguovddážiid ásaheapmái ja doibmii ? 12.1 Hva har lokal kontekst betydd for språksentrenes etablering og virke ? Dieđuid čohkken lea čájehan muhtun váldogovaid das geat dat leat mat álggahit giellaguovddážiid ja geat daid jođihanfámut leat. Datainnsamlingen har vist noen hovedtendenser i forhold til hvem som tar initiativ og er drivkraft for suohkaniidda. etableringen av samisk språksenter. Muhtun suohknaniin mat aitto leat boahtán mielde sámegiela hálddašanguvlui, leat gáibádusat mat gusket guovttegielalaš suohkaniidda čájehan ahte lea dárbu nannet gelbbolašvuođa. For flere ny‐ innlemmede kommuner i språkforvaltningsområdet for samisk språk, har oppfylling av kravet om en tospråklig forvaltning ført til behov for å ta noen aktive grep for å styrke kompetansen. Dat leamaš ge dávjá dat mii lea vuolggahan muhtun giellaguovddážiid álggahanbarggu, mat maid ožžot guovddáš doaimma bargat dan badjelii ahte suohkan olaha gáibádusaid mat leat guovttegielalaš suohkanii. Dette har vært den utløsende faktor for etableringen av noen sentre, som også gis en sentral rolle for å bidra til å oppfylle tospråklighetskravert. Guovddážat leat veahkkin nannemin suohkana gelbbolašvuođa sámegielas ja kultuvrras, ja sáhttet doaibmat máŋgga suohkanis suohkanlaš resursaguovddážin (Gáivuotna, Sentrene bidrar til å styrke kommunens kompetanse på samisk språk og kultur og fungere i flere kommuner som kommunale ressurssentre (Kåfjord, Nesseby, Unjárga, Loabák). Lavangen). Muhto giellaguovddážat leat maid ásahuvvon guovlluide mat eai leat sámegiela hálddašanguovllus, gos oaidnit ahte dat eanet dahje unnit laktojuvvojit suohkana gelbbolašvuođadárbbuide (Áltá, Romsa, Plassje). Men språksentre er også etablert i kommuner utenfor språkforvaltningsområdet, hvor vi ser at disse i ulik grad knyttes til kommunens behov for kompetanse (Alta, Tromsø, Røros). Giellaguovddážat main lea hui nanu čanastat sámi organisašuvnnaide (oamasteaddjit dahje stivralahtut), sáhttet ges álkit ipmirduvvot muhtun sámi joavkkuide gullevažžan báikkálaš servodagas, ja diekkár ipmárdus sáhttá sihke čohkket ja háddjet. Språksentre med sterke koplinger til samiske organisasjoner (som eiere, eller gjennom representasjon i styrer), kan dessuten lett assosieres til ulike samiske grupperinger i lokalmiljøet som både kan fremstå som samlende og splittende. Giellaguovddážat leat leamaš dehálaš oassi sámi institušuvnnaid huksenbargguin ollu suohkaniin ja guovlluin. Språksentrene har vært en svært viktig del av den samiske institusjonsbyggingen i en rekke Muhtun báikkiin lea giellaguovddáš «oktonas sámi suolušdáru institušuvdnabirrasis (Gaisi Moskaluovttas, Aajege Plassje joatkkaskuvllas, Porsáŋggu kurseguovddáš), ja leat unnán eará sámi birrasat doarjjan. kommuner og regioner. Noen steder er senteret en «ensom samisk øyš i et ellers norsk institusjonsmiljø (Gaisi i Lakselvbukt, Aajege ved Røros videregående skole, Kurssenteret i Porsanger), og har få andre samiske miljøer å støtte seg på. Eará báikkiin lea ges giellaguovddáš dehálaš oassi stuorát sámi birrasis dahje Andre steder er språksenteret en viktig del av et større samisk miljø eller institusjon (Árran i Tysfjord, Várdobáiki i Evenes, Álttá Siida i Alta, SEG i Tana, Senter for nordlige folk i Manndalen) hvor språksenteret kan trekke på en rekke andre samiske språklige og kulturelle ressurser og være i et samiskspråklig miljø. I enkelte tilfeller er språksentrets Muhtun oktavuođain lea giellaguovddáža doaibma nu ollu seahkanan olles dan birrasa eará doaimmaide, ahte lea njulgestaga váttis geassit ovdan mii lea earenoamážit giellaguovddáža bargu (Árran). arbeid så tett integrert i øvrig arbeid at det rett og slett er problematisk å trekke ut hva som spesifikt ligger under dette feltet (Árran). ii fal jur ráđđeviesus, muhto ovttas eará sámi ossodagaiguin suohkanis (Loabák ja Unjárga). Så har vi den siste kategorien der to sentre drives av kommunen i kommunale lokaler, riktignok ikke på rådhuset, men samlokalisert med blant annet andre samiske kommunale avdelinger (Lavangen og Nesseby). Dieppe lea giellaguovddáš čadnon hui nannosit eará suohkanossodagaide, ja doppe juogadit bargguid. Her er det tette bånd mellom språksenter og andre kommunale avdelinger, og stort overlapp i oppgavefordelingen. 12.2 Mii lea organiserenmálle válljema mearrideaddji ? 12.2 Hva avgjør valg av organisasjonsform ? Giellaguovddážiid organiserenmálle válljen čájeha ollu eará dilálašvuođaid guovddáža ásaheamis. Språksentrenes organisasjonsform er et uttrykk for en rekke forhold rundt etableringen av språksenteret. čájeha dárbbu leat veaháš eret eará doaimmain mat oamasteddjiin leat (Deatnu, Áltá, Árran), ja maiddái dan ahte galget leat vejolašvuođat searvadahttit eará berošteddjiid seamma guovllus (Várdobáiki). For det første er den et resultat av datidens behov for forankring, det være seg tett inn til kommunen (Porsanger, Kåfjord, Nesseby, Lavangen, Tromsø) eller fylkeskommunen (Røros), behov for avstand til andre virksomheter eiere hadde (Tana, Alta, Árran), samt mulighet for inkludering av flere interessenter i området (Várdobáiki). Muhto dat čájeha maid makkár gáibádusaid ruhtadeaddjit bidjet eaktun vuođđodoarjaga juolludeapmái, earet eará Sámediggi. Men det er også et uttrykk for hvilke krav som ble stilt fra finansiører, blant annet Sametinget, som en forutsetning for å gi grunntilskudd. Mii leimmet vuordán gávdnat minstara mii čájeha ahte sámegiela hálddašanguovllu giellaguovddážat loahpas šaddet suohkana háldui. Vi forventet å finne et mønster der språksentre i forvaltningsområdet for samiske språk ville ende opp med en kommunal modell. Dat doallá deaivása muhtun muddui, ja njeallje guovddáža guđa Dette stemmer langt på vei, og er den gjeldende organisasjonsform for fire (Porsanger, Kåfjord, Nesseby, Lavangen) av de seks forvaltningskommunene med språksentre. Muhto okta giellaguovddáš mii lea olggobealde hálddašanguovllu lea maid válljen suohkanmálle (Romsa). Men den kommunale modellen er også valg for ett av språksentrene utenfor forvaltningsområdet (Tromsø). Oasussearvi, OS. AS. ‐ málle lea válljen okta giellaguovddáš mii ii leat hálddašanguovllus (Áltá) ja okta mii lea hálddašanguovllus (Deatnu). ‐ formen er valgt for ett språksenter i en kommune utafor forvaltningsområdet (Alta) og en innafor (Tana). Vuođđudus organisašuvdnamálle lea dušše Árran válljen mii lea Divttasvuonas, mii lea hálddašansuohkan, ja ossolaččaidsearvvi (andelslag) lea dušše Várdobáiki Enáššis válljen. Organiserenmálle eai leat Stiftelsesformen begrenser seg til Árran i forvaltningskommunen Tysfjord, mens andelslag kun er valg for Várdobáiki i Evenes. rievdadan álggu rájes, earret Várdibáiki, mii dál lea rievdandeamen organiserenmálle, ja várra šaddá vuođđudus dahje oasussearvi (OS), árvideames eanemusat danin go galget hukset ođđa sámi viesu, ja de bohtet maid ođđa oamasteaddjit. Endringer i organisasjonsform underveis har ikke forekommet før nå helt i det siste hvor Várdobáiki er i ferd med å endres, trolig i retning av en stiftelse eller AS, primært som en følge av at nye eiere skal inn i forbindelse med bygging av nytt Dalle go samisk hus. Oamasteapmi mearkkaša maid stivren‐ ja váikkuhanfápmu, ja dan gal oamasteaddjit ille addet earáide. Ellers er holdningen blant informantene ved de ulike språksentre at en ikke endrer på en organisering som har fungert. Tabealla 12.1 Gos giellaguovddážat leat, sámegiela hálddašanguovllus vai dan olggobealde, ja daid organiserenmálle Alle organisasjonsformer har både fordeler og ulemper, men selv om organisasjonsformen ikke alltid er optimal, kan en lære seg å leve med den. Giellaguovddáš Hálddašanguovllu Organiserenmálle Porsáŋggu Sámi giella‐ ja kulturguovddáš Siskkobealde Suohkanvuođđudus Gáivuona Sámi giellaguovddáš Siskkobealde Suohkana hálddus Várdobáiki sámi guovddáš Evenáššis Olggobealde Ossolaččaidsearvi (BA.) Da Sametinget gjennom sin institusjonsmelding (2008) ønsket å endre noen språksentres organisering ved å slå sammen og skape mer robuste organisasjoner, var det liten støtte å hente i de aktuelle miljøene. Deanu giellagáddi Siskkobealde OS Eierskap Gáisi Giellaguovddáš Romssas Olggobealde Suohkana hálddus Aajege ‐ Saemien giele‐ jih maahtoejarnge Plassjes Olggobealde Fylkasuohkana handler også om makt og innflytelse, noe som eierne nødig vil gi fra seg. Álttá Sámi Giellaguovddás Olggobealde OS Loabák ‐ Ástávuona giellagoahtie Siskkobealde Suohkana hálddus Tabell 12.1 Språksentrenes plassering innafor eller utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, samt organisasjonsform 12.3 Movt váikkuha ruhtadeapmi ja prošeaktaruhtadeapmi doibmii ? 12.3 Hvordan påvirker fast finansiering og prosjektfinansiering virksomheten ? Giellaguovddážiid doaimmaid ruhtadeamis leat áibbas guhtetlágan rámmaeavttut. Språksentrene har svært ulike finansielle rammebetingelser for sin virksomhet. Dette handler om to Das lea sáhka guovtti áššis; man ollu guovddáš oažžu bissovaš doaibmajođihandoarjjan, ja man ollu guovddáš nagoda oažžut prošeaktadoarjagiid maid ohcá. forhold; hvor mye senteret får i faste driftstilskudd, og hvor mye senteret får tilslag på gjennom søknader til prosjektfinansiering. doaibmajođihandoarjaga, dahje leat dehálaš lasáhussan dasa. Det siste kan være en kompensasjon for manglende faste driftstilskudd, eller et viktig tillegg til dette. Mii oaidnit hui čielga oktavuođa das man stuora bissovaš ruhtadeapmi lea, galle bargi leat guovddážis, ja muhtun muddui maid man viiddis doaibma lea. Vi ser en klar sammenheng mellom størrelsen på den faste finansieringen, antallet ansatte ved språksenteret, og til en viss grad, virksomhetens omfang. Lea stuora erohus das ahte jođihit giellaguovddáža ovttain bargiin ja das ahte jođihit guovddáža mas leat 3‐4 bargi. Det er stor forskjell å drive et språksenter med en ansatt i forhold til å være 3‐4. Go leat eanet bargit, de lea eanet heivehanmunni ja buoret vejolašvuohta ráhkadit guhkes áigái plánaid. Flere fast ansatte gir en større fleksibilitet og mulighet til å satse langsiktig. Sámedikki vuođđodoarjja lea áibbas dárbbašlaš jus giellaguovddážat galget unnimus dási doaimma ge sáhttit Grunntilskuddet fra Sametinget er en helt nødvendig forutsetning for en minimumsaktivitet, og fylkeskommunal driftsfinansiering er også et viktig bidrag. jođihit, ja maiddái fylkasuohkana jođihandoarjja lea mávssolaš oassi ruhtadeamis. Finnmark 2007, Nordland 2006, Hedmark, Nord ‐ Trøndelag, Sør ‐ Trøndelag og Nordland om sørsamisk samarbeid 2010). Dat doarjja lea boađus fylkasuohkaniid ja Sámedikki ovttasbargošiehtadusain (Romsa 2006, Finnmárku 2007, Nordlánda 2006, Hedmárka, Davvi ‐ Trøndelága, Lulli ‐ Trøndelága ja Nordlándda lullisámiovttasbargu 2010). Vi ser imidlertid at fylkeskommunene opererer med ulike størrelser på summene, Finnmark gir tilskudd med samme sum til alle sentre i sin region, mens de andre fylkeskommunene legger ulike vurderinger av behov og oppgaver lagt til språksenteret til grunn for tildelingen. Muhto mii oaidnit ahte fylkasuohkaniid doarjagat leat iešguđetlágan sturrodagas. Vel halvparten av språksentrene har også kommunal grunnfinansiering. Finnmárku addá seamma sturrosaš doarjaga buot guovddážiidda iežas regiovnnas, muhto eará fylkasuohkanat geavahit iešguđetlágan dárbbuid ja bargguid árvvoštallamiid vuođđun go mearridit man stuora doarjaga galget juolludit giellaguovddážiidda. Bures beali giellaguovddážiin ožžot maid Porsanger, Kåfjord, Tana og Lavangen kommune som er med i forvaltningsområdet for samisk språk, henter den kommunale vuođđodoarjaga suohkanis. grunnfinansieringen fra tospråklighetsmidlene. Romsa ja Plassje geavahit eará boasttaid suohkanis ruhtadit giellaguovddážiid doaimma, danin go dat suohkanat eai oaččo guovttegielatvuođadoarjagiid danin go eai gula sámegiela hálddašanguvlui. Den kommunale grunnfinansieringen som Tromsø og Røros gir til sine språksentre, er overført fra andre poster da disse kommunene ligger utenfor språkforvaltningsområdet og ikke har tilgang på tospråklighetsmidler. Sámedikki iešguđetlágan váikkuhangaskaoamit leat hui dehálaš doarjjaortnegat main sáhttá ohcat prošeavttaid ruhtadeami, ja nu nákce oažžut giellaguovddážii eanet doaimmaid go dušše buhtis Sametingets ulike virkemiddelordninger for finansiering av prosjekttiltak er også svært viktig for å få opp en aktivitet utenom ren administrasjon. Mange språksentre har en imponerende prosjektaktivitet, noen opp til 10‐15 ulike tiltak i løpet av et år, og har god tilslagsprosent på sine hálddašanbargguid. Máŋgga giellaguovddážis leat ovdošanveará ollu doaimmat, muhtumin sáhttet leat nu eatnat go 10‐15 prošeavtta ovtta jagis, ja leat ge dasto ožžon ollu ohcamušaide doarjagiid, ja eará guovddážiin ii leat ges nu ollu doaibma, dahje eai soaitte oažžut jahkásaččat prošeavttaide doarjagiid, jus dat eai deaivva leat juste dakkár doammat maid ruhtadeaddji lea válljen juste dalle vuoruhit. søknader, mens andre ikke er så aktive eller treffer dårlig i forhold til årlige prioriteringer for prosjektsøknader hos sine potensielle finansiører. Muhtun giellaguovddážat lohket oalle geahččalussan dan go Sámediggi ii dáhto ekonomalaččat doarjut seammamállet doaimmaid jagis jahkái. En del språksentre melder om utfordringer ved at Sametinget ikke ønsker å støtte økonomisk samme type tiltak år etter år. Okta diekkár ovdamearka leat gáktegoarrunkursset, mat máŋgga giellaguovddáža mielas leat hui identitehtanannejeaddjit, ja maidda dávjá leat guhkes vuordinlisttut. Et slikt eksempel er koftekurs som flere språksentre ser på som svært viktig som identitetsskapende tiltak og hvor det ofte er lange ventelister for deltakelse. Váikko Sámediggi lea ge deháleamos prošeaktaruhtadeaddji, de gávdnojit maiddái vejolaš eará ruhtadeaddjit, sihke dain fylkkain ja suohkaniin gos giellaguovddážat vejolalaččat juo ožžot vuođđodoarjaga, ja maiddái áibbas eará báikkálaš, regionála ja internašuvnnalaš ruhtadeaddjit. Mii oaidnit ovdamearkkadihte giellaguovddážiid mat ovttasbarget Selv om Sametinget er den viktigste finansiør av prosjekter ved språksentrene, finnes det andre potensielle finansiører, både blant fylke og kommune språksentre kanskje alt får grunnfinansiering fra, og helt andre lokale, regionale, nasjonale og Ruoŧain dahje Suomain ja nu leat olahan EU. Vi ser blant annet at språksentre med samarbeid over grensen mot Sverige og Finland har oppnådd EU. ‐ ruhtadeami (Deatnu, Árran, Romsa). ‐ finansiering (Tana, Árran, Tromsø). Giellaguovddážiin lea iešguđetdásis dáhttu ja návccat ohcat eará olggobeale prošeaktaruhtadeddjiid. Språksentrene viser ulike ønsker og evner til å oppnå prosjektfinansiering fra andre eksterne finansiører. Guovddážiin main lea nanu vuođđoruhtadeapmi ja main eanemus doaibma doaimmahuvvo dábálaš bušeahta siskkobealde, ii leat seamma heahtedárbu ohcat olggobeale ruhtadeami go giellaguovddážiin mat doibmet hui gáržžes ruhtadilis. De som har en solid grunnfinansiering og har det meste av aktiviteten innenfor ordinært driftsbudsjett, har ikke de samme prekære behovene for ekstern finansiering som de mer marginalt finansierte språksentrene. Guovddážat mat dárbbašit olggobealde ruhtadeami hui ollu, dahje mat juo leat áibbas dan duohken, čilgejit man váttis sáhttá leat diekkár De senterne som er svært eller helt avhengig av ekstern dilis bargat. prosjektfinansiering fremhever hvor vanskelig det kan være å jobbe under slike forhold. Dat váibada bargiid, ja sii sáhttet oalát vuollánit, ja dat čatná ollu olmmošlaš návccaid, dahká váttisin gávdnat bargiid ja doalahit sin geaid bálkáhit diibmobargin, ja dat gáržžida boahtteáiggi plánema, sihke ekonomalaččat ja maiddái jođiheami ektui. Det er slitsomt for de ansatte som kan bli utbrent, det binder opp mye personressurser, gjør det vanskelig å rekruttere og holde på timeansatte, og gir liten økonomiske og driftsmessig forutsigbarhet. Giellaguovddážat dárbbašit dakkár gelbbolašvuođa maid ollu eará sámi ásahusat nai ohcet, ja maid lea váttis gávdnat, ja mii oalle muddui maid váilu giellaguovddážiid lagas guovlluin. Giella‐ ja Språksentrene etterspør en type kompetanse som er svært etterspurt, vanskelig å rekruttere, og som pedagogalaš gelbbolašvuođa lea hui váttis gávdnat. delvis mangler i nærområdene til språksentrene. Muhtun guovlluin olggobealde guovddáš sámi guovlluid eai lean galles geat máhtte sámegiela (čállit) dan muttos alla dásis ahte sáhtte diekkár virggiide álgit, dalle go guovddážat ásahuvvo. Språk‐ og pedagogisk kompetanse er særlig vanskelig å rekruttere, og i en del områder utenfor de samiske kjerneområdene var det ved senternes opprettelse få som kunne samisk (skriftlig) på et såpass høyt nivå at de kunne gå inn i denne typen stillinger. Gelbbolašvuohta fertii vuođu rájes huksejuvvot, ja hui dávjá fertii dan gelbbolašvuođa viežžat Sis ‐ Finnmárkkus. Kompetanse måtte bygges fra bunnen, og ofte måtte det rekrutteres fra indre Finnmark. Ja vel otná dán beaivvi ge fertejit ollu giellaguovddážat ohcat bargiid olggobealde iežaset guovllu (Loabák, Romsa). Muhtun guovddážat leat áiggi mielde gávdnan eanas bargiid bissovaš virggiide iežaset guovllus (Deatnu, Unjárga), ja eará Den dag i dag er flere språksentre avhengig av å rekruttere utenfra (Lavangen, Tromsø) Noen sentre har over tid funnet det meste av personalet til de faste stillingene lokalt (Tana, Nesseby) báikkiin leat easka áiggi mielde huksen báikkálaš gelbbolašvuođa (Gáivuotna ja Plassje). mens andre først har fått det i senere tid ved at kompetansen er bygd opp over et lengre tidsrom lokalt (Kåfjord og Røros). Lea buorre go formálalaš gelbbolašvuohta sámegielas deattuhuvvo, muhto sáhttá šaddat veaháš váttis jus šaddá áivve eará sámi guovlluin viežžat bargiid, geain lea eará kultuvrralaš ja gielalaš duogáš, ja eai dovdda báikkálaš árbevieruid ja giellaguovddáža doaibmaguovllu. Det er bra at formell kompetanse i samisk språk vektlegges ved rekruttering, men det kan også være utfordringer med å rekruttere folk som kommer fra andre samiske områder med en annen kulturell og språklig bakgrunn og dermed ikke kjenner de lokale tradisjonene i språksenterets virkeområde. Lea dehálaš nagodit bargiid doalahit virggiin, ja giellaguovddážat main dávjá molsašuvvet bargit, dárbbašit dávjá guhkit sajáiduvvanáiggi, ja fertejit gelbbbolašvuođa hukset cehkiid mielde. Kontinuitet er svært viktig, og språksentre som har stor gjennomtrekk av faste ansatte, vil ofte trenge lenger tid til å finne sin plass og bygge opp kompetansen gradvis. Das lea Dette handler både om å være sáhka sihke das ahte leat oahpis báikkálaččat, ja sihke das ahte oahpásnuvvat báikkálaš guvlui ja dehálaš ovttasbargiide dan guovllus, muhto bargis ferte maid leat prošeaktahutkanmáhttu, ferte dovdat iešguđetlágan ruhtadanboasttaid ja Sámedikki vejolašvuođaid, ja nagodit čuovvut mielde makkár vuoruheamit Sámedikkis leat áiggis áigái. kjent i å bli kjent med lokalområdet og viktige samarbeidsparter der, men også å ha en prosjektmakerkompetanse, kjenne til ulike finansieringsposter og muligheter i Sametinget og holde seg oppdatert om Sametingets årlige prioriteringer. Eanas giellaguovddážiin leat hui ollu olggobeale bargit maid bálkáhit oanehit áigái iešguđetlágan kurssiide ja doaimmaide. De aller fleste språksentrene har en rekke eksterne ansatte som er knyttet til ulike kurs og aktiviteter på korttidbasis. Dat leat olbmot geain lea dehálaš máhttu ja čehppodat, soitet vel hui Dette er personer som sitter på en viktig kunnskap, kanskje på et smalt felt. earenoamáš fágasuorggis čeahpit. noe som gir liten forutsigbarhet rundt videreføring fra år til år. Diekkár eahpečielga dilis lea bahá massit olbmuid geain lea máhttu ja čehppodat eará gilvaleaddji bargoaddiide, nugo ovdamearkkadihte skuvllaide. Med en slik utsikkerhet er det lett å miste ressurspersoner til andre konkurrerende oppdragsgivere, for eksempel til skoleverket. 12.5 Movt váikkuhit báikkálaš ja olles guovllu dilálašvuođat giellaguovddáža doaibmaválljemii ? 12.5 Hvordan påvirker lokale og regionale forhold hva språksentrene satser på ? Dieđuid čohkkenbargu lea čájeha ahte leat ollu diŋggat ja dilálašvuođat mat váikkuhit dasa makkár doaimmaid ja nannensurggiid giellaguovddáš vállje. Datainnsamlingen har vist at mange ulike forhold påvirket hva språksentrene velger av tiltak og lea gii dahká dieid vuoruhemiid, leat go bargit ieža, vai stivra (doppe gos dat lea) ja oamasteaddjit geat seaguhuvvojit bargui doaibmaplánaid ráhkadeami oktavuođas. satsinger. Først er dette et spørsmål om hvem som faktisk gjør disse prioriteringene, om det er de ansatte selv, eller styret (der det finnes) og ulike eiere gjennom involvering i arbeidet med virksomhetsplan. Min jurddagovva lea ahte bargiin, ja ábaida beavválaš jođiheaddjis, lea stuora váikkuhanfápmu doaimmaid válljemis, muhto formálalaččat gal leat ollu earát geat buktet oaiviliid ja fuomášumiid dan prosessii. Vårt inntrykk er at de ansatte, og kanskje i særdeleshet daglig leder, har stor innflytelse på valgene, men at det formelt er flere aktører som spiller inn tanker og ideer i prosessen. Danin leat siskkáldas dilálašvuođat hui dehálaččat, ja ahte válljemiin vuhtiiváldá maiddái bargiid iežaset bargoberoštumiid, vuoruhemiid, sávaldagaid, giellaguovddáža kapasitehta ja makkár olmmošlaš bargonávccat ja gelbbolašvuohta lea fidnemis. Interne forhold er derfor viktig, og valgene som gjøres er influert av ansattes egne interesser for hva de vil jobbe med, prioriteringer, ønsker, språksenterets kapasitet og tilgang på menneskelige Báikkálaš dásis sáhttet dat leat historjásearvi, duodjesearvi, falástallansearvi dahje sámi searvvit. ressurser og kompetanse. Suohkandásis sáhttet dat leat suohkanetáhtat, skuvllat, mánáidgárddit ja kulturskuvllat. Dernest er det et spørsmål om i hvilken grad språksenteret samarbeider med andre eksterne aktører og i fellesskap utvikler og gjennomfører tiltak. Ja regionála dásis sáhttet leat joatkkaskuvllat, eará giellaguovddážat, universitehtat ja allaskuvllat jnv.. På lokalt plan kan dette kan være historielag, husflidslag, idrettslag, sameforeninger, på kommuneplan kan det være ulike etater, skoler, barnehager, kulturskole, og på regionalt plan kan det være videregående skoler, andre språksentre, universitet og høgskoler osv.. Sáhttit dadjat ahte oktavuođat dahje fierpmádagat maid giellaguovddážat jagiid mielde leat huksen, leat mearrideaddjin dasa geainna sii Vi kan si at de ulike nettverkene språksentrene over år har bygget opp, válljejit ovttasbargat, ja dat válljen váikkuha fas dasa makkár doaimmaid válljejit nannet. er avgjørende for hvem de samarbeider med og at dette igjen er med på å påvirke type tiltak det satses på. Muhtun giellaguovddážiin lea hui báikkálaš čanastat, ja hui báikkálaš fierpmádat, ja earáin leat viidát fierpmádagat ja čanastagat, sihke regionála dásis, našuvnnalaččat ja internašuvnnalaččat. Enkelt språksentre har primært en lokal forankring med lokale nettverk, mens andre har både regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Lea lunddolaš, ahte giellaguovddážat mat lea sámegiela hálddašanguovllus, ja maid suohkan oamasta, galget gokčat daid dárbbuid mat suohkanis leat nannet giellagelbbolašvuođa ja máhtu sámi diliid birra. For de senterne som er innafor forvaltningsområdet for samisk språk og er eid av kommunen, er det naturlig nok et stort fokus på at språksenteret skal dekke behov som kommunen har for å heve språkkompetansen og kunnskapen om samiske forhold. Ja de lea dávjá suohkan mii definere dárbbuid, mat eanet dahje unnit leat čállojuvvon Her vil det ofte være kommunen som definerer behovene, som i større eller mindre grad er forankret i planverk, politiske prioriteringer og Muhto eai leat dušše báikkálaš jearaheamit ja ohcaleamit mat váikkuhit dasa makkár doaimmaid giellaguovddáš vállje fállat. Men det er ikke bare den lokale etterspørselen som påvirker språksentrenes tilbud. Gáiddusoahpahus mii jođihuvvo skuvllaide miehtá riikka, lea ovdamearka mii dan čájeha, maid dušše muhtun giellaguovddážat doaimmahit. Fjernundervisning mot skoler i hele landet, er et slikt eksempel der kun noen språksentre er aktive. Dan barget giellaguovddážat mat barget smávit gielaiguin, leat mii oaidnán; Plassje lullisámegiela ja Árran julevsámegiela oahppofálaldagain. Dette ser vi eksempler på ved språksentrene som dekker de små samiske språkene; Røros med sørsamisk og Árran med lulesamisk fjernundervisningstilbud. Davvisámi guovlluin eai giellaguovddážat measta oba bargga ge I de nordsamiske språkområdene ser vi nesten ikke fjernundervisning gitt fra språksentrene. gáiddusoahpahemiin. Muhtun guovddážat gal barget diekkár fálaldagain, gos čohkkejit ohppiid geat ožžot gáiddusoahpahusa suohkana / fylkasuohkana skuvllas. Noen er imidlertid engasjert med tilbud ved samlinger av fjernundervisningselever som mottar undervisning fra kommunal / fylkeskommunal skole. Sivvan dasa lea našuvnnalaš nannenbargu, mii lea addán juste Aajege giellaguovddážii earenoamáš bargun áimmahuššat lullisámegiela gáiddusoahpahusa joatkkaskuvladásis ja Árran lea ožžon seamma rolla áimmahuššat julevsámegiela joatkkaskuvladásis. Årsaken til dette finner vi i den nasjonale satsingen der nettopp Aajege språksenter er gitt en spesiell oppgave å ivareta sørsamisk fjernundervisning på videregående skoles nivå og Árran har den samme rollen i forhold til videregående nivå på lulesamisk. Loahpas áigut vel namuhit ahte dat guovddážat mat leat olggobeale prošeaktaruhtadedddjiid Til slutt vil vi trekke fram at de språksentrene som er sterkt avhengig av ekstern finansiering av duohken, sáhttet muhtun muddui vásihit dan ahte leat ruhtadeaddjit mat bidjet eavttuid sin doaimmaide. prosjekter, til en viss grad oppleve at det er finansiørene som legger premissene for hva de skal satse på. Dan dahket go ain jahkái válljejit maid áigot vuoruhit, ja dan dieđihit juo doarjagiid almmuhemiin, ja maiddái de go ruhtadeaddji čohkkeda mearridit makkár ohcamušaid áigu doarjut ekonomalaččat. Dette gjøres både gjennom prioriteringer av ulike satsinger fra år til år i selve utlysningen, og i neste omgang når finansiøren avgjør hvilke søknader som faktisk skal støttes økonomisk. Iešguđetge giellaguovddáža doaibmaguovllus leat sin iežaset giellakursedárbbut, ja dat dárbbut rievddadit maid áiggis áigái. Behov for språkkurs varierer mellom de ulike områdene språksentrene opererer i, men også over tid. Deanu giellaguovddáš muitala ovdamearkkadihte ahte ii leat šat nu stuora dárbu lágidit čállinkursse boarrasit sápmelaččaide geain lea váilevaš skuvlen, danin go dan jovkui leat juo lágidan kurssiid ovdal, ja maiddái danin go dien ahkahaččaid lohku njiedjá jagiid mielde. Språksenteret i Tana melder for eksempel om at behov for skrivekurs for eldre samer med mangelfull skolegang er i ferd med å forsvinne, både gjennom at gruppen er nådd tidligere, men også at den blir Mii leat maid oaidnán ovdamearkkaid dasa ahte go giellaguovddáža doaibmabáikkis eai šat jearat giellakurssiid nu bearehaga, ja eai nu ollugat šat daidda searvva, de giellaguovddáš vállje bargagoahtit ođđa geográfalaš guovlluin. mindre med årene. Vi har også sett eksempel på at vurderinger av nedadgående etterspørsel og lavere deltakelse i språksentrets nærområde, har ført til en satsing i nye geografiske områder. Dat lea okta čilgehus dasa manne Deanu giellaguovddáš maŋemus jagi lea válljen lágidit giellakursse olggobealde gieldda, gos eanet olbmot ohcalit diekkár Dette er en av begrunnelsene for at Tana språksenter det siste året har valgt å satse på språkkurs utenfor kommunen der etterspørselen er større. Báikkálaš árbedieđuid ja árbemáhtu čohkken lea ollu giellaguovddážiid mielas hui dárbbašlaš bargu, ja eandalii dakkár guovlluin gos ovdalaččas gávdno unnán diehtu ja dokumentašuvdna. Innsamling av lokalt materiale og kompetanse blir av flere språksentre trukket fram som viktig, og kanskje særlig der det finnes liten kunnskap og dokumentasjon fra før. Dan oaidnit earenoamážit mearrasámi guovlluin. Dette ser vi særlig i de sjøsamiske områdene. Ja lea hui dárbu čohkket diekkár dieđuid ovdal go informánttat jávket, ja eai šat leat gávdnamis. Utfordringen ligger i å få samlet inn slik kunnskap før informanter faller fra, og Álttá ja Romssa giellaguovddážat leat válljen diekkár barggu vuoruhit. Språksentrene i Alta og Tromsø har spesielt valgt å prioritere slikt arbeid. oažžut kapasitehta dahje nannet oahpu das movt diekkár dieđuid gaskkustit viidáseappot. Vi ser også at en del språksentre har fått samlet inn mye materiale, men sliter med å få kapasitet eller opparbeide kunnskap til å formidle dette videre ut. Mii oaidnit ahte dat báikkálaš biras ja regionála dilálašvuođat gosa dát giellaguovddážat leat ásahuvvon ja gos dat doibmet, lea duogáš mii mearkkaša hui ollu dasa makkár fálaldagaid guovddážat leat ovddidan. Vi ser at den lokale og regionale konteksten disse språksentrene har oppstått og virker i har vært svært viktig for hvordan de har utviklet tilbudene. Dat duogáš sáhttá maid áiggi mielde rievdat, ođđa dárbbut ja gáibádusat sáhttet boahtit, ja dain giellaguovddážiin main lea rievdandáhttu ja mat nagodit hukset buriid gaskavuođaid ovttasbargiide sihke báikkálaččat ja olles doaibmaguovllus, ja mat doibmet Konteksten kan også endre seg over tid, med nye behov og krav, og de språksentrene som har endringsvilje og klarer å bygge gode relasjoner til čohkkejeaddjin iežaset birrasis, leat buorit vejolašvuođat lihkostuvvat. samarbeidsparter lokalt og regionalt, samt fremstår som samlende i sine miljøer, har gode muligheter til å lykkes. 12.6 Makkár ávki lea giellakurssiin leamaš mat addet gelbbolašvuođa ? 12.6 Hvilken betydning har kompetansegivende språkkurs hatt ? Searvan kurselágideapmái mii addá gelbbolašvuođa, namalassii viđajagi rávisolbmuidoahppoprogámma, lea hui bures lihkostuvvan. Satsingen på kompetansegivende kurs gjennom det femårige voksenopplæringsprogrammet har vært svært vellykket. Dat lea addán giellakurssiide eanet árvvu, ja muhtun muddui maid geasuhan ođđa ulbmiljoavkkuid. Det har gitt språkkursene en høyere status, og delvis tiltrukket seg nye lohkanbadjedássái dahje alit dássái maŋŋil. målgrupper. Sametingets stipend for deltakere på kursene fremstår som et godt virkemiddel for å stimulere flere til å ta kursene og fortsette videre på semesteremne eller høyere nivå etterpå. Kursejođiheddjiid oahpaheapmi lea maid nannen giellaguovddáža bargiid gelbbolašvuođa dahje sin gelbbolašvuođa geat bálkáhuvvojit kursejođiheaddjin. Opplæring av kursledere har også styrket kompetansen til de ansatte ved språksentrene eller de som leies inn til å gjøre denne jobben. Mii leat maid oaidnán ahte dat go gáibiduvvo formálalaš gelbbolašvuohta go galgá diein kurssiin oahpahit, lea movttiidahttán giellaguovddážiid bargiid nannet iežaset gelbbolašvuođa ja háhkat dan máhtu mii gáibiduvvo. Vi har også sett at kravene til formell kompetanse for å undervise på disse kursene har stimulert språksenteransatte til selv å heve sin kompetanse og dermed kvalifisere seg. Giellakurssiid sáhttá áinnas hui dihtomielalaččat geavahit nannet suohkanbargiid giellamáhtu. Språkkursene kan med fordel brukes mer aktivt for å styrke språkkompetansen hos kommunalt ansatte. Muhtun suohkanat leat leamaš čeahpit dien bargat (Gáivuotna ja Loabák), ja eará suohkanat leat fas dakkárat mat áinnas galggaše eanet geavahit giellakurssiid (Porsáŋgu ja Romsa). Noen kommuner har vært flinke til dette (Kåfjord og Lavangen), mens andre kommuner med fordel kan bruke dette mer aktivt (Porsanger og Tromsø). Suohkanat mat iežaset bargiide addet virgelobi bálkkáin dahje stipeandda suohkanis vai sáhttet čuovvut giellakurssiid, geavahit dan váikkuhangaskaoami vai bargit movttáskit searvat kurssiide. De kommunene som gir kommunalt ansatte fri med lønn eller kommunalt stipend for å gå på språkkurs, bruker dette virkemiddelet som et stimulus for å oppmuntre til deltakelse. Muhto mii leat oaidnán ahte eai buot suohkana gáibit ahte bargit galget čađahit eksámena ovdal ožžot dieid buriid. Vi ser imidlertid at kommunene i ulik grad stiller krav om at det avlegges eksamen for å oppnå disse godene. Dieđuid čohkkemiin leat ožžon dihtosii ahte diet gealbokursset sáhttet leat hui gáibideaddjit ja muhtumat válljejit ge heaitit, earenoamážit sii geain ii leat nu buorre čálalaš máhttu. Det har kommet fram gjennom datainnsamlingen at de kompetansegivende kursene kan væresvært krevende og fører til en del frafall, særlig blant de som har et svakt skriftlig språkgrunnlag. Danin lea ge maid dárbu doalahit muhtun oanehis ja «álkitš fálaldagaid main besset hárjehallat hupmat, nugo ovdamearkkadihte giellalávgunfálaldagaid. Det er derfor nødvendig å opprettholde noen kortere, og «lettereš tilbud med fokus på muntlig trening av type språkbad. 12.7 Gulahallan Sámedikkiin 12.7 Hvordan fungerer kontakten med Sametinget ? Leat ollu variašuvnnat das man málle mielde ja man dávjá guhtege giellaguovddáš váldá Sámedikkiin oktavuođa. Det er store variasjoner i hvilken form og hvor ofte språksentrene har kontakt med Sametinget. Eatnasat čujuhit giellaossodaga hálddahussii, muhto maiddái oahpahusossodat ja kultursuorgi leat dehálaččat go bargá prošeavttaid ruhtadanohcamušaiguin. De fleste referer til administrasjonen ved språkavdelingen, men også opplæringsavdelinga og kultursektor er viktige i forbindelse med søknader om prosjektfinansiering. Muhto informánttat čujuhit maid dasa go čađat leat ođđa olbmot geaiguin Sámedikkis galget váldit oktavuođa, ja ahte ii leamaš oktage geas lea váldoovddasvástádus čuovvut giellaguovddážiid. Jus diekkár oktavuođaolbmo Videre blir det framholdt at det stadig er skiftende personer å forholde seg til i Sametinget og at det ikke har vært noen som leat ožžon sadjái, de dat lea min mielas buorre. har hatt hovedansvaret for språksentrene. Giellaguovddážat dieđihit ahte raportačállin vuođđodoarjaga ektui doaibmá bures ja eai dasa leat čadnon makkárge earenoamáš váttisvuođat. Språksentrene gir tilbakemelding om at rapportering om bruk av grunnfinansiering fungerer greit og at det er ikke spesielle problemer med dette. Muhto dakkár oktavuođain gos giellaguovddáža doaibma lea hui garrasit čuldojuvvon stuorát institušuvdnii, sáhttet čuožžilit váttisvuođat. Utfordringer kan imidlertid oppstå der språksenterets virksomhet er sterkt innvevd i en større institusjon. Lea ovdamearkkadihte leamaš oalle hástaleaddji nagodit sirret giellaguovddáža doaimma ja rehketdoalu eará doaimmaid Árran guovddážis Divttasvuonas, muhto Deanus dat ii leamaš makkár ge Det har blant annet vært noe utfordrende å skille språksenteraktiviteten og regnskapet fra annen virksomhet ved Árran i Tysfjord, mens dette ikke har vært noe uttalt problem i Tana hvor språksenteret ligger under SEG. váttisvuohtan, gos giellaguovddáš lea SEG vuollásaš doaibma. Noen sentre har større utfordringer i forhold til prosjektfinansiering fra Sametinget hvor det kan være mer usikkerhet rundt hvilke finansieringsordninger som er aktuelle, hva som prioriteres fra år til år og hvilke krav som stilles til prosjektenes form og finansiering. Muhtun guovddážiin leat eanet hástalusat go earáin mii guoská Sámedikki prošeaktaruhtadeapmái, go eai leat ožžon čielgasii makkár ruhtadanortnegiin sii sáhtáše ohcat, makkár vuoruheamit leat guđege jagi ja makkár gáibádusat leat prošeavtta hápmái ja ruhtadeapmái. Dette kan ikke utelukkende fremstilles som et problem Sametinget har med å nå ut, men også en svært ulik kunnskap og kompetanse de ansatte ved språksentrene har om virkemiddelordningene. Ii sáhte cealkit ahte die lea dušše Sámedikki sivva, ahte sii eai almmut albmaláhkái, muhto sáhttá maid leat nu ahte ii buot giellaguovddážiid bargiin leat seamma buorre máhttu ja seamma ollu dieđut Noen er svært gode prosjektutviklere, og har en god oversikt og tett kontakt med Sametingets administrasjon gjennom váikkuhandoarjjaortnegiid birra. utforminger og oppfølginger av prosjektsøknader. Ja eará guovddážiin fas ii leat nu beare ollu dahkamuš Sámedikki prošeaktaruhtadanhoidduin, ja danin sis leat ge unnit vásáhusat ja eai ge leat huksen fierpmádaga Sámediggái. Andre har igjen en begrenset Sametingsfinansiert prosjektaktivitet, og derfor mindre erfaring og opparbeidet nettverk inn i Sametinget. gelbbolašvuođa, ovttas Sámi allaskuvllain, muhto ollugat bálkestuvvo eahpečielga prosessii, go Sámi allaskuvla ii šat nagodan vuoruhit daid kurssiiguin bargat viidáseappot, ja dasto šadde giellaguovddážat hoahpus ohcagoahtit eará ovttasbargiid Romssa universitehtas. Språksentrene i de nordsamiske områdene har hatt god erfaring med å arrangere kompetansegivende språkkurs i samarbeid med Samisk høgskole, men flere ble kastet inn i en uoversiktlig prosess der Samisk høgskole måtte nedprioritere videreføring av disse kursene og språksentrene hev seg rundt for å finne andre samarbeidsparter ved Universitetet i Tromsø. Dan birra muitalit máŋga Vi har informántta giellaguovddážiin veaháš eahpečielgasit, orro ahte lea Sámediggi mii ii šat dáhtton vuoruhit kurssiid davvisámi guovlluin. oppfattet at dette både har en kapasitets‐ og personelldimensjon ved Samisk høgskole som stod for opplæring og veiledning av lokale kursholdere, samt en økonomisk dimensjon rundt fullstendig eller delvis dekning av utgiftene ved å holde kursene. Dán oktavuođas gal livččii Sámediggi (ja áinnas maid Sámi allaskuvla) galgan leat čeahpit čilget makkár váikkuhusaid dat rievdadusat mielddisbuktet go áigot garraseappot vuoruhit julev ‐ ja lullisámegiela ovddabeallái davvisámegiela boahttevaš kurssiin. Dette blir av flere informanter ved språksentrene noe upresist fremstilt som at Sametinget ikke lenger ville prioritere kurs i nordsamiske områder. Mii leat ožžon dan ipmárdusa ahte máŋga giellaguovddáža vásihit ahte Sámedikki 5‐jagi rávisolbmuidoahppoprográmma lea fáhkka heaittihuvvon dahje garrasit gáržžiduvvon, ja dat lea Her kunne Sametinget (og for den del Samisk høgskole) vært flinkere til å forklare hvilke konsekvenser av endringene med sterkere prioritering av lule‐ og sørsamiske kurs ville få for framtidige kurs i dagahan ollu heajos miela ja eahpesihkkaris dili dan ektui movt boahttevuođas galget organiseret ja ruhtadit giellakurssiid. nordsamisk. Vi har et inntrykk av at Sametingets 5‐årige voksenopplæringssatsing ved mange språksentre oppleves som avbrutt eller sterkt svekket, og at dette har ført til stor frustrasjon og usikkerhet rundt fremtidig organisering og finansiering av språkkurs. Livčče miha árabut galgan čilget giellaguovddážiidda ahte sii sáhttet kurssiiguin joatkit (vaikko vel Sámi allaskuvla ii sáhte ge nu ollu šat leat fárus) ja ahte lea vejolaš oažžut daidda eará ruhtadeami Sámedikkis. At kursene kan videreføres (med en noe begrenset involvering fra Samisk høgskole) og med annen finansiering fra Sametinget, burde ha vært formidlet til språksentrene på et tidligere tidspunkt. Sámedikki oktavuođa doalaheapmi sáhttá maid šaddat geahččalusaid sisa dan dihte go giellaguovddážiid bušeahttadárbbuid dieđiheapmi galgá dahkkot ovdal go Sámedikki bušeahtta gárvvistuvvo daid vuoruhemiiguin mat das leat, ja go lea nu oanehis áigi bušeahta almmuheami rájes daid iešguđetlágan váikkuhandoarjjaortnegiid ohcanáigemeriide. Det kan også være utfordringer i kontakten med Sametinget at tidspunktet for innmelding av budsjettbehov må gjøres før Sametingsbudsjettet med prioriteringene blir lagt fram, og at det er korte frister fra budsjettets offentliggjøring til søknadsfristene på de ulike virkemiddelordningene. Oktavuohta Sámedikki politihkalaš dásiin ii namuhuvvo nu dávjá, muhto go politihkkárat muhtun hárve háve skuvihit giellaguovddážii, de lea buore vejolašvuohta singuin ságastallat áigeguovdilis váttisvuođaid birra. Kontakt med politisk nivå i Sametinget blir ikke nevnt så ofte, men når politikerne en sjelden gang dukker opp på språksenteret, er det en fin mulighet til å diskutere aktuelle problemstillinger. Sámedikki Institušuvdnadieđáhus, mii lea hui politihkalaš dieđáhus, mas deattuha dan ahte muhtun giellaguovddážiid seađášii laktit eará sámi institušuvnnaide, vai šaddet Den svært så politiserte institusjonsmeldinga til Sametinget med fokus på robustgjøring gjennom nannoseappot, ii leat boktán beare stuora beroštumi giellaguovddážiin. sammenslåing av enkelte språksentre med andre samiske institusjoner er ikke møtt med særlig entusiasme hos språksentrene. Ja ii dieđáhus čuovvoluvvon ge daid giellaguovddážiid ektui mat das namuhuvvojedje, várra danin go sihke guovddážat ja daid oamasteaddjit eai dorjon dieid jurdagiid. Den ble heller ikke umiddelbart fulgt opp i forhold til de samiske språksentre som ble spesielt omtalt, delvis på grunn av sterk motstand fra språksentrene selv og deres eiere. Muhto Várdobáiki gal orro nuppástahttemin organiserenmálle, dan oktavuođas go leat huksemin ođđa vistti, ja de dáidá earet eará Sámediggi boahtit oamasteaddjin. For Várdobáki ser det imidlertid ut for å komme en endring i organisasjonsform, hvor blant annet Sametinget vil inn på eiersiden i forbindelse med nytt bygg. 12.8 Movt čuovvolit giellaguovddážat Sámedikki gáibádusaid mat gusket dásseárvui ja iešguđetlágan ulbmiljoavkkuid olaheapmái – ja movt isket leat go geavaheaddjit duhtavaččat ? 12.8 Hvordan følger språksentrene opp Sametingets krav om likestilling, spredning i ulike målgrupper, samt måling av brukertilfredshet ? Dan rájes go Sámediggi mearridit diekkár gáibádusaid, de leat eanas giellaguovddážat árvvoštallan movt sii ovddidit dásseárvvu iežaset doaimmain. De aller fleste språksentrene har siden Sametinget innførte dette som et krav, gjort vurderinger rundt virksomhetens fremme av likestilling. Dan oaidná jahkeraporttaid árvvoštallamiin, ja Språksentrene fungerer i stor grad i et brukerstyrt marked, og kan i begrenset grad velge muhtun muddui dat lea maid áššin go giellaguovddážat plánejit iežaset doammaid. sine «kunderš selv. De lea ge álkit árvvoštallat man muddui leat ovddidan dásseárvvu bissovaš ja gaskaboddosaččat bálkáhuvvon bargiid dáfus, ja maiddái stivralahtuid válljemis, guovddážiin main lea stivra. Da er det lettere å vurdere likestilling i forhold til egne fast og timebaserte ansatte, styresammensetning der det er aktuelt. Vaikko vel geahččalit ge oažžut oalle muddui seamma ollu nissonolbmuid go dievdduid bealis ovddasteddjiid, de duohta dilis dat sáhttá leat váttis, Selv om en bestreber seg for å få en balansert sammensetning med kvinner og menn representert, er det ikke alltid slik at en velger «på øverste hylleš. go eai sii álo beasa válljet «bajemus hildusš. Noen sentre har et hovedfokus på voksne, og har i mindre grad rettet seg mot barn og unge. Muhtun guovddážat barget earenoamážit rávisolbmuid várás, ja eai nu bearehaga mánáid ja nuoraid doaimmaiguin. styrke kunnskapen om det samiske blant barn og unge og skape språkarenaer for barn med samisk i skole og barnehage, er viktig for at en slik prioritering vokser fram. Muhto maiddái guovddážat mat eai leat organiserejuvvon suohkanvuollásažžan, leat dihtomielalaččat bargan nuoraiguin. Sihke Várdobáiki, Men også språksentre uten kommunal organisering har jobbet konkret mot ungdom. Aajege ja Árran leat lágidan dehálaš nannendoaimmaid dien ulbmiljovkui. Både Várdobáiki, Aajege og Árran har hatt viktige satsinger mot denne målgruppen. Muhtun giellaguovddážat leat veaháše rahčan olahit vuorasolbmuide iežaset fálaldagaiguin, mat maid leat ulbmiljoavku. Enkelte språksentre har hatt utfordringer med å nå målgruppen eldre. Máŋga giellaguovddáža leat geahččalan lágidit boarrásiid deaivvadeami, muhto dat lea dakkár váttis doaibma, mainna ii lihkostuva nu bures jus dasa ii gávnna rievttes hámi. Flere språksentre har forsøkt seg på eldretreff, men dette er en type tiltak som det kan være vanskelig å få til hvis det ikke har den Muhto ollu vuorasolbmot leat kursejođiheaddjit, earenoamážit dain guovddážiin gos oahpahit árbemáhtu ja árbedieđuid vuorasolbmuin nuoraide. rette formen. Eldre er imidlertid godt representert blant kursholdere, og særlig ved de sentre som har hatt fokus på tiltak som omhandler overføring av tradisjonell kunnskap fra eldre til yngre. Ja dasto lea ge vel báhcán maŋemus ja bajemus dási gažaldat dán árvvoštallamis. Da har vi endt opp med det siste og overordnede spørsmålet for denne evalueringen. 12.9 Váikkuhit go giellaguovddážat dasa ahte sámegiella gullo ja oidno giellaguovddážiid doaibmaguovllus ? 12.9 Bidrar språksentrene til at samisk språk høres og synes i språksentrenes virkeområde ? Diesa gal sáhttá vástidit juo, muhto máŋgga dásis diehttelas. Svaret på dette må bli, ja, men i noe ulik grad. ovdamearkkadihte dat man guhká giellaguovddáš lea leamaš doaimmas. Her er det mange forhold som virker inn, slik som hvor lenge språksenteret har eksistert. Porsáŋggu ja Gáivuona giellaguovddážat, mat leat doaibman 18 jagi, leat eahpikeahttá guođđán čielgasit luottaid go Loabák giellaguovddáš mii lea doaibman dušše guokte jagi. 18 års virke i Porsanger og Kåfjord har utvilsomt satt dypere spor enn to år i Lavangen. Stuora mearkkašupmi lea maid leamaš das makkár gielladilli suohkanis lei dalle go giellaguovddáš ásahuvvui. Språksituasjonen i den enkelte kommune ved språksenterets opprettelsestidspunkt har også stor betydning. Muhtun guovlluin leat giellaguovddážat álggahan doaimmas dakkár guovllus gos sámegiella lei measta juo oalát jávkan (Gáivuotna, Moskaluokta, Plassje, Loabák), ja leat šaddan vuos cegget vuođđomáhtu, ja de dan ala huksegoahtit cehkiid mielde. Noen steder har språksentrene begynt sin virksomhet i et område hvor det samiske språket nesten var helt forsvunnet (Kåfjord, Lakselvbukt, Røros, Lavangen), og har måttet jobbe med basiskunnskap og bygge videre sten på sten. Unjárga), muhto giellaguovddážiin lea dain báikkiin maid leamaš dehálaš doaibma, dan ektui ahte oažžut olles álbmoga dohkkehit sámivuođa, doarjut váhnemiid geat hálidit sámegiela iežaset mánáide skuvllas ja mánáidgárddis, ásahit ođđa báikkiid gos giela sáhttá hárjehallat, oažžut sámivuođa šaddat dábálažžan jnv.. Andre steder har språket vært mer levende (Tana, Nesseby), men hvor språksenteret likevel har hatt en viktig posisjon for større aksept for det samiske i alle deler av befolkningen, støtte til foreldre som ønsker samisk i skole og barnehage for sine barn, skape nye språkarenaer, alminneliggjøre det samiske osv.. Muhtun báikkiin váikkuha giellaguovddážiid doaibma hui báikkálaččat, nugo ovdamearkkadihte Moskaluovttas Romssa suohkanis, ja Várdobáiki ja Plassje giellaguovddážat doibmet ges miha Veldig lokale virkninger av språksentrene aktivitet finner vi for eksempel i Lakselvbukt i Tromsø kommune, mens Várdobáiki og Røros har hatt et større geografisk nedslagsfelt over både kommune‐ viidábut geográfalaččat, sihke suohkanrájiid ja maiddái fylkarájiid olggobealde. og fylkesgrenser. Ja sáhttit maid dadjat ahte guovddážat mat doibmet gávpogis, nugo Álttás ja Romssas, sáhtáše olahit vel eambbo olbmuid danin go dain báikkiin orrot ollu olbmot geográfalaččat čoahkis. Vi kan også si at sentrene med virksomhet i byene, slik som Alta og Tromsø, har et potensial for å nå et mye større antall personer ved at disse bor konsentrert i et geografisk område. Danin sáhttit ge hupmat giellaguovddážiid doaimmaid buorrevuođa ja olluvuođa váikkuhusaid birra hui máŋgga dásis ja hui máŋgga guovllu ektui. Vi kan derfor snakke om både kvalitative og kvantitative virkninger av språksentrenes aktivitet på mange ulike nivå og områder. Dákkár gažaldaga ferte maid jearrat juste nuppeládje. Denne typen spørsmål bør også stilles kontrafaktisk. Makkár livččii sámegiella dilli diein guovlluin jus Om ikke andre alternative løsninger EAI gávdnoše sámi giellaguovddážat ? Jus eai livčče eará vejolaš čovdosat ásahuvvon giellaguovddážiid sadjái, de jáhkkit mii ahte gielladilli livččii miha vearrát diein báikkálaš servodagain, ja eai gávdnoše nu ollu sámegiel báikkit ja lágideamit gos giela sáhtta geavahit. hadde vokst fram, tror vi at språksituasjonen hadde vært adskillig verre i disse lokalsamfunnene, og det hadde vært færre samiske språkarenaer. Go dan leat dadjan, de jáhkkit mii liikká ahte giellaguovddážiin livčče vejolašvuođat vel eanet váikkuhit dasa ahte sámegiella gullo ja oidno. Likevel tror vi at språksentrene har et potensial for i ennå høyere grad å bidra til at de samiske språkene høres og synes. Dát lea čađačuovvu proseassa, čađat han bohtet ođđa joavkkut mat dárbbašit máhtu ja gelbbolašvuođa, bohtet ođđa metodat ja teknihkalaš čovdosat mat Dette er en kontinuerlig prosess der nye grupper trenger kunnskap og kompetanse, nye metoder og tekniske løsninger kan forenkle kompetanseoverføringen og redusere avstandsutfordringer, og samer kan få styrket sine rettigheter til samiskopplæring. Giellaguovddážat eai dáidde goassege šaddat badjelanu. Språksentrene vil neppe bli overflødige. 12.10 Doaibmaevttohusat 12.10 Forslag til tiltak: Mii eat oainne dárbbu evttohit dihto doaimmaid mat gusket giellaguovddážiid organiserenmálle válljemii. Vi har ikke sett behovet for å komme med konkrete tiltak knyttet til språksentrenes valg av Mis ii leat vuođđu cealkit ahte okta málle doaimmašii buorebut go nubbi. organisasjonsmodell. Buohkain lea historjá ja duogáš man vuođul leat válljen dan málle maid leat válljen, ja mii oaidnit ge ahte organiserenmálle rievdadeapmi hárve lea organisašuvnnaid sávaldat. Vi har ikke grunnlag for å kunne hevde at den ene modellen fungerer bedre enn den andre. Áigut dušše várrogasat rávvet ahte ferte doahttalit dan organiserenmálle maid álggaheaddjit ja oamasteaddjit leat válljen, mii lea Alle har sin historikk og bakgrunn for den valgte modell, og vi ser at endringer sjelden kommer opp som et ønske fra organisasjonene selv. čadnojuvvon sin álgoáigumušaide, beroštumiide ja gullevašvuhtii. Den forsiktige anbefaling vi vil komme med er at det må utvises respekt for en organisasjonsmodell som er knyttet til initiativ, eierskap, engasjement og tilhørighet. Ruhtadeapmi: Lea stuora dárbu lasihit Sámedikki vuođđodoarjaga giellaguovddážiidda, ja nu nannet guovddážiid doaibmajođiheami. Det er et stort behov for å styrke driftsfinansieringen gjennom økning i Sametingets grunntilskudd. Orro earenoamáš stuora dárbu dien láhkái nannet giellaguovddážiid mat leat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu, main ii leat vejolašvuohta oažžut suohkanis guovttegielatvuođadoarjagiid, muhto maiddái eará guovddážiin lea stuora oassi doaimmas čadnon eahpesihkkaris olggobeale ruhtadeapmái. Dette behovet synes å være mest prekært i forhold til språksentre utafor forvaltningsområdet som ikke har tilgang på kommunale tospråklighetsmidler, men også andre har store deler av sin virksomhet knyttet opp mot en usikker ekstern finansiering. Ii leat sihkar dagahivččii go vuođđodoarjaga lasiheapmi dette nu beare ollu liigegoluid Det er slett ikke sikkert at en styrking av grunntilskuddet vil føre til store kostnader for Sametinget da det også kan minske etterspørselen etter prosjektmidler og i praksis kan være snakk om flytting av midler fra en post til en annen. At en Jus stuorát oassi giellaguovddážiid doaimmas sáhtášii jođihuvvot dábálaš doaibmaruhtademiin, de dat rabašii vejolašvuođa virgáibidjat eanet bargiid bissovaš virggiide, ja luvvet kapasitehta mii muđui lea čadnojuvvon prošeaktaohcamušaid doaimmaheapmái. større del av språksenterets virksomhet drives gjennom ordinær driftsfinansiering vil gjøre det mulig å ansette flere i faste stillinger og frigjøre kapasitet som ellers er bundet opp i arbeid med prosjektsøknader. Dat dagašii min árvvoštallama mielde giellaguovddážiid ollu nannoseabbon. Dette vil etter våre vurderinger bidra til å gjøre språksentrene mer robuste. earenoamáš nannensurggiid ruhtadeapmái: Vi vil komme med to konkrete anbefalinger knyttet til finansiering av spesielle satsinger: Sámediggi berre árvvoštallat čatnat oasi vuođđodoarjagis regionála nannendoaimmaide. Sametinget bør vurdere om deler at grunntilskuddet skal knyttes opp mot en satsing regionalt. Máŋga giellaguovddáža áiggoše nannet dahje viiddidit iežaset doaimmaid olles guovllus, muhto dakkár barggu lea máŋgga giellaguovddáža mielas váttis álgit eahpesihkkaris olggobealde prošeaktaruhtademiin. Flere språksentre ønsker å styrke eller utvide sin virksomhet regionalt, men den finansielle usikkerheten med å drive en slik aktivitet med eksterne prosjektmidler er for mange språksentre for stor. Ja dasa lassin gáibida Sámedikki «Regionála ovddidanprošeaktaš doaibmaortnet ahte doaimma galgá ruhtadit ovttas fylkasuohkaniin ja dat dahká ohcamušbarggu vel losibun ja váddáseabbon. Sametingets tilskuddsordning «Regionalutviklingsprosjektš forutsetter dessuten sihke gievrrabun ja nannoseabbon, ja dat livččii buoret molsaeaktu go dat ahte ásahit ođđa rašes giellaguovddážiid báikkiide gos lea eahpesihkkaris vuođđu man ala huksejit. En regional satsing vil kunne styrke og robustgjøre flere eksisterende språksentre, og vil være et bedre alternativ enn å opprette nye marginale språksentre der grunnlaget er usikkert. Giellakurssiide mat addet gelbbolašvuođa ferte sihkkarastit nannosit doarjaga ja guhkesáigái ruhtadeami. Kompetansegivende språkkurs må sikres en mer stabil og langsiktig finansiering. Galggašii gal leat vejolaš gávdnat geahppasit vuogi movt doaimmahit ohcamušhommegiid ja giellakurssiid ruhtadeami, dat han leat doaimmat mat leat eanet dahje unnit čađat jođus buot Søknadsprosedyrer og finansiering av språkkurs bør kunne foregå på en mer effektiv måte da dette er tilbud som kjøres mer eller mindre kontinuerlig ved alle språksentre. Det må kunne være mulig å giellaguovddážiin. Gal jur galggašii gal leat vejolaš ásahit dakkár bargomannolaga mas sáhttá goittot 3‐5 jagi ovddosguvlui smiehttat, nu ahte ii jur juohke jagi dárbbaš golahit áiggi ruhtadanohcamušaid hábmemii. kjøre et løp som i hvert fall går over 3‐5 år og hvor det ikke skal være nødvendig å utforme årlige søknader om finansiering. Go giellaguovddážat oččoše guhkebuš áigái ruhtadeami, de livččii álkit oažžut dakkár olbmuid bissovaš virggiide geain lea earenoamáš gelbbolašvuohta. Større forutsigbarhet om finansiering gir også språksentrene mulighet til å rekruttere personer for fast ansettelse med spesialkompetanse. Giellaguovddážiid ovttasbargu Sámi allaskuvllain ja Romssa universitehtain berre jotkkojuvvot ja dasa berre gávdnat sihkkarit guhkitáiggi ruhtadeami. Språksentrenes samarbeid med Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø bør videreføres under en mer forutsigbar finansiering. Ovttasbargošiehtadusat maid Sámediggi lea ráhkadan fylkasuohkaniiguin, leat nannen ovttasbarggu, ja maiddái giellaguovddážiid bissovaš ruhtadeami. De ulike samarbeidsavtalene Sametinget har underskrevet med fylkeskommunene har styrket samarbeidet, også om fast driftsfinansiering av språksentrene. Sámedikki ja fylkasuohkaniid lagas ovttasbargu mii guoská giellaguovddážiid doaibmaruhtadeapmái, ferte fievrreduvvot viidáseappot ja ovddiduvvot. Det tette samarbeidet mellom Sametinget og fylkeskommunene om driftsfinansiering språksentre Árbemáhtu ja árbedieđuid čohkken: Innsamling av tradisjonskunnskap: čohkkegoahtit árbemáhtu, árbedieđuid, báikkálaš sániid ja suopmaniid ja mearkkaid mat leat sámi eallimis ja ássamis báhcán. I flere områder, særlig der liten dokumentasjon finnes fra før, haster det å samle inn materiale om tradisjonell kunnskap, lokale ord og dialekter og spor etter samisk virksomhet. Dilli lea nu ahte maŋemus informánttat, árbediehttit, geat dieid áššiid dihtet ja máhttet lea juo nu boarrásat ahte leat jámadišgoahtán. De siste mulige informantene er rett og slett i ferd med å dø ut. Ollu giellaguovddážat dárbbašit nannet iežaset máhtu mii guoská dasa movt čohkkejuvvon árbemáhtu ja árbedieđuid gaskkustit. Flere språksentre trenger å styrke sin kompetanse i formidling av innsamlet materiale. Lea vejolaš oažžut ođđa buriid rávvagiid giellaguovddážiin main dasa lea máhttu. Mange gode ideer kan overføres fra språksentre med god Lea hui stuora dárbu nannet sámi árbemáhtu, árbedieđuid, báikkálaš sániid ja suopmaniid čohkkenbarggu, ovdalgo dieđut daid birra jávket. Det er behov for en styrket innsats for å samle inn tradisjonell samisk kunnskap, lokale ord og dialekter, før denne kunnskapen går tapt. Oktavuohta Sámedikkiin: Kontakten med Sametinget: Dieđuid čohkken lea čájehan ahte giellaguovddážiid mielas lea olles geahččalussan dat go Sámedikkis leat čađat ođđa olbmot geaiguin galget doalahit oktavuođa, ja guovddážat váillahit dihto olbmo / olbmuid Sámedikki hálddahusas geainna čađat sáhtáše gulahallat. Datainnsamlingen har vist at språksentrene opplever en del frustrasjon rundt stadig nye folk å forholde seg til i Sametinget og savner mer kontinuitet og direkte kontakt med Sametingets Giellaguovddážiid fierpmádatčoahkkimat, mat lágiduvvojit juohke jagi ja gos Sámediggi maid leat mielde, sáhttet áinnas buoriduvvot. administrasjon. De årlige nettverksmøtene mellom språksentrene hvor også Sametinget deltar, kan med fordel videreutvikles. Lea dárbu nannet Sámedikki hálddahusa ja giellaguovddážiid njuolggo oktavuođa. Det er behov for å styrke den direkte kontakten mellom Sametingets administrasjon og språksentrene. Gulahallanášši orro juo mannamin rievttes guvlui, go giellaossodagas leat dihto bargit ožžon dihto giellaguovddážiidda ovddasvástádusa guhtege, vai besset daid buorebut čuovvut. Dette synes å være på god vei til å bedres ved at ansatte ved språkavdelingen har fått tildelt ansvar for et par språksentre hver for tettere oppfølging. Movt leat čuovvolan Sámedikki gáibádusaid mat gusket dasa movt isket man duhtavaččat geavaheaddjit leat, movt dásseárvvu ovddidit ja movt olahit eanet ulbmiljoavkkuid: Oppfølging av Sametingets krav om brukertilfredshet, likestilling, og brede målgrupper: Eai leat galle giellaguovddáža geain leat sajáiduvvan bargovuogit movt iskat man duhtavaččat sii leat geat geavahit giellaguovddážiid. Få språksentre har systematiske rutiner for å måle brukertilfredshet hos sine deltakere. Lea dárbu ráhkadit muhtun álkis málliid movt iskat man duhtavaččat geavaheaddjit leat giellaguovddáža kurssiiguin ja doaimmaiguin, dakkár málliid main lea heivehanmunni. Det er behov for å utvikle noen enkle, fleksible maler for måling av brukertilfredshet ved deltakelse på språksentrenes kurs og tiltak. Skovvi maid giellaguovddážat sáhtáše geavahit go galget iskat man duhtavaččat olbmot leat giellakurssiiguin, sáhtášii leat áibbas standárdaskovvi, muhto earalágan kurssiide ja doaimmaide gal gáibiduvvojit skovit main lea eanet heivehanmunni. Skjema for å måle brukertilfredshet ved språkkurs kan være forholdsvis standardisert, mens andre kurs og tiltak vil kreve mer fleksible løsninger. Skovit berrešii ráhkadit muhtun geas dasa lea čehppodat, ja gii vel sáhtášii doallat kursse mas muitala movt daid bohtosiid maid skoviin oažžu Skjema bør utvikles av noen som har kompetanse på dette, og som kan holde et kurs i hvordan innsamlet data kan brukes til å forbedre tilbudet. Diekkár oahpu sáhtášii áinnas heivehit giellaguovddážiid jahkásaš fierpmádatčoahkkimiidda. Et slikt forum for opplæring kan være de årlige nettverksmøtene mellom språksentrene. Doaimmaid plánemis berrejit giellaguovddážat árvvoštallat movt dihtomielalaččat sáhttá bargat vai oažžu dakkár fálaldaga masa lea sihke nissonolbmuin ja dievdduin beroštupmiI. I planleggingen av aktivitetene bør språksenteret vurdere hvordan en konkret kan jobbe for at tiltak skal være interessante for både kvinner og menn. Kanskje må det også rettes Soaitá maid leat dárbu čalmmustahttet vissis joavkkuid maid dáhtošii olahit. oppmerksomhet mot rekruttering av bestemte grupper. Lea oalle stuora hástalus jođihit doaimma gos ávžžuhit sihke nissonolbmuid ja dievdduid ohcat kurssiide main nissonolbmot čađat leat leamaš eanetlogus, earenaomážit giellakurssiide. Det er utfordrende å drive en virksomhet som oppmuntrer både kvinnelige og mannlige deltakere i et kursmarked der kvinner dominerer, særlig på språkkursene. Informánttat čujuhit ge dasa ahte dievdduid olaha buorebut praktihkalaš doaimmaiguin, gos sámegielsánit ja dadjanvuogit mat gullet dan bargui leat vuođđun. Informanter trekker fram at mannlige deltakere i større grad kan nås ved med praktiske aktiviteter, men hvor bruk av samiske ord og uttrykk knyttet til aktiviteten ligger i botn. Dat ahte eai leat seamma ollu goappáge sohkabealis kurssiin mat gusket árbedieđuide ja árbemáhttui, sáhttá vuolgit das go vuoras nissonolbmot ja dievddut lea bajásšaddan dainna vieruin, ahte nissonolbmuin ja dievdduin ledje goabbatlágan barggut ja kultuvrralaš doaimmat. Skjev kjønnsbalanse ved kurs som er knyttet til tradisjonell kunnskap er kanskje først og fremst et uttrykk for at eldre kvinner og menn har ulike arenaer for sin Sáhttá leat ávkkálaš áŋgireappot ja eanet dihtomielalaččat oččodit goappešat sohkabeliid fárrui. yrkesmessige og kulturelle aktivitet. Soaitá maid ávki jus viššaleappot geavahit En mer aktiv og bevisst rekruttering mot begge kjønn kan være hensiktsmessig. dievdduid juo doaimmaid plánendásis, de veajášii buorebut nagodit goappešat sohkabeliid oažžut mielde doaimmaide main ovdal ii leamaš dásseárvu. En større involvering av menn i planlegging av aktiviteter kan også ha positiv effekt på en i utgangspunktet skjev kjønnsfordeling i deltakelse på aktivitetene. Giellaguovddážat barget eanas dakkár márkanis gos oassálastit ieža válljejit hálidit go searvat vai eai, dakkár márkanis gos giellaguovddážiin lea hui unnán vejolašvuohta ieža válljet geavaheddjiid. Språksentrene operer først og fremst i et marked der deltakere selv velger å delta, og hvor språksenteret i begrenset grad kan velge sine brukere selv. Giellaguovddážat fertejit áŋgireappot bargat dan badjelii ahte eanet oidnot iežaset doaibmaguovlluin Språksentrene må jobbe for å bli mer synlige i sitt virkeområde Ollu báikkiid sámi birrasat dihtet bures giellaguovddážiid birra, muhto dábálaš olbmot dihtet unnán Flere steder er språksentrene godt kjent i det samiske miljø, men lite kjent blant folk flest. daid birra. Soaitá leat dárbu viiddidit dan árbevirolaš ulbmiljoavkku, ja bargagoahtit maiddái eará ulbmiljoavkkuigguin, vai buorebut nagodit márkanfievrredit iežaset gelbbolašvuođa ja bálvalusaid, sihke mediain ja maiddái njuolga dihto ulbmiljoavkkuide. Det kan være behov for å utvide den tradisjonelle målgruppen ved å bedre markedsføre sin kompetanse og tjenester gjennom media generelt og mot konkrete målgrupper spesielt. Giellaguovddážat fertejit čađat máhttit gullat ođđa joavkkuid ja ođđa doaibmaevttohusaid. Språksentrene må hele tiden være lydhøre mot nye grupper og forslag til nye typer tiltak. Soaittášii leat dárbu ásahit doaimma gos sávaldagaid ja dárbbuid sáhttet dieđihit, ja geavahit sihke báikkálaš ja regionála fierpmádagaid vai olahit viidábut. Kanskje vil det vær behov for å skape noen arenaer der ønsker og behov kan meldes inn, samt bruke lokale og regionale nettverk for å nå ut. Máŋga giellaguovddáža leat vásihan man ávkkálaš lea lagidit ollu hui oanehis kurssiid, Flere språksentre har god erfaring med å kjøre korte minikurs som kan bidra til å trigge nysgjerrigheten for samisk språk og kultur og som kan være en inngangsport til andre mer Dat sáhttá leat uksa maŋitáiggi guhkit kurssiide. omfattende kurs senere. Postboks 1463 9506 Alta Besøksadr. Kunnskapsparken, Markedsgata 3 Norut Alta er et forskningsinstitutt i forskningskonsernet Norut 10 miljon ru sámi kultuvrii skábmamánu rájes / Sártnit ja artihkkalat / Sámediggeráđđi / Organisašuvdnastruktuvra / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget 10 millioner til samisk kultur siden november / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget 10 miljon ru sámi kultuvrii skábmamánu rájes 10 millioner til samisk kultur siden november Sámediggeráđđi lea juolludan oktiibuot 21,9 miljon ru doarjjan árbedieđu, dearvvašvuođa, ealáhusaid, giela ja máhtu oktavuođas áigodagas skábmamánu 2014 rájes dán jagi guovvamánu rádjai. Sametingsrådet har til sammen bevilget 21,9 millioner i tilskudd innenfor tradisjonell kunnskap, helse, næring, språk og kunnskap i perioden mellom november 2014 og februar i år. Birrasii 10 miljon ru lea juolluduvvon kultursuorgái, earret eará leat addán doarjaga ollu CD- almmuhemiide ja girjealmmuhemiide. Omtrent 10 millioner er tildelt feltet kultur, herunder støtte til en rekke CD- og bokutgivelser. Dat boahtá ovdan Sámediggeráđi raporteremis dan birra maid leat dahkan mannán dievasčoahkkima rájes juovlamánus. Dette fremkommer i Sametingsrådets rapportering om hva de har gjort siden forrige plenumsmøte i desember. - Mii leat juolludan doarjaga olles 18 ođđa CD-almmuheapmái. - Vi har innvilget støtte til hele 18 nye CD-utgivelser. Ohcciid gaskkas leat dovddus namat earret eará Felgen Orkester ja Elin Kåven, muhto maiddái leat juolludan gelddolaš almmuhemiide árbevirolaš luođi siskkobealde, cealká sámediggeráđđi Ann-Mari Thomassen. Blant mottakerne finner vi blant annet velkjent navn som Felgen Orkester og Elin Kåven, men også flere spennende utgivelser innen tradisjonell joik, uttaler sametingsråd Ann-Mari Thomassen. Doarjja lea maiddái addojuvvon 31 girjealmmuheapmái davvi-, julev- ja máttasámegillii. Det er også gitt støtte til 31 bokutgivelser på nord-, lule- og sørsamisk. Dasto lea Romssa universitehta Finnmárkku fakultehta ožžon doarjaga golmma sierra prošektii nu go veahkaváldi lagaš gaskavuođain, álgoálbmogat ja sosiála bargu, dasto leat addán doarjaga kártet makkár eallinhástalusaid vásiha boazodoalli geas leat dearvvašvuođaváttisvuođat go váldá oktavuođa NAV:in. Videre har Finnmarksfakultetet ved Universitetet i Tromsø mottatt støtte til tre ulike prosjekter som tar for seg vold i nære relasjoner, urfolk og sosialt arbeid, samt kartlegging av de livsutfordringer en reindriftsutøver med helseproblemer møter i kontakt med NAV. Sámediggeráđđi háliida nannet rabasvuođa Sámedikki doarjjahálddašeami ektui, ja áigu danne almmolašvuhtii dieđihit doarjjaruđaid geavaheami juohke sámediggeráđi dieđáhusas Sámedikki dievasčoahkkimii. Sametingsrådet ønsker å styrke åpenheten rundt Sametingets tilskuddsforvaltning, og vil derfor offentliggjøre bruk av tilskuddsmidler ved hver beretning fra sametingsrådet til Sametingets plenum. Geahčastat buot juolludemiin gávdno dákko. Oversikt over alle tildelinger finnes her Sámediggeráđi doaibmadieđáhus Sametingsrådets beretning 11,1 miljon ru sámi áigumušaide guovvamánu rájes / Sártnit ja artihkkalat / Sámediggeráđđi / Organisašuvdnastruktuvra / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget 11,1 millioner til samiske formål siden februar / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget 11,1 miljon ru sámi áigumušaide guovvamánu rájes 11,1 millioner til samiske formål siden februar Sámediggeráđđi lea áigodagas guovvamánu 3. b rájes miessemánu 5. b. rádjai juolludan 11,1 miljon ru sámi áigumušaide. Sametingsrådet har i perioden 03. februar til 05. mai innvilget 11,1 millioner til samiske formål. Ođđa gründerforum Nuorta-Sálttus, ja sámi dáidaga ja kultuvrra riikkaidgaskasažžan dahkan gullet daidda doaibmabijuide mat leat ožžon doarjaga. Et nytt gründerforum i Nord-Salten, samt internasjonalisering av samisk kunst og kultur er noen av tiltakene som har mottatt støtte. Dat boahtá ovdan Sámedikki raporttas dan birra maid sii leat čađahan ovddit dievasčoahkkima rájes njukčamánus. Dette fremkommer i Sametingsrådets rapportering om hva de har gjort siden forrige plenumsmøte i mars. - Geasuheaddji báikegottit, gosa olbmot háliidit ássat, dárbbašit movttegis ealáhushutkiid ja buriid báikkálaš birrasiid ealáhusovddideapmái. - Attraktive lokalsamfunn, hvor folk ønsker å bo, trenger engasjerte entreprenører og gode lokale miljøer for næringsutvikling. Ealáhushutkit geat leat Rággu duogábealde, háliidit láhčit aiddo dasa Nuorta-Sálttus ja prošeakta lea min mielas hui gelddolaš. Gründerne bak Rággo ønsker å tilrettelegge for nettopp dette i Nord-Salten og prosjektet er etter vår menig svært spennende. Erenoamáš deaŧalaš lea nuorra ealáhushutkiid čalmmustahttit. Spesielt viktig er fokuset på ungt entreprenørskap. Thomassen oaivvilda ahte go Rággos čalmmustahttá nuorra ealáhushutkiid Nuorta-Sálttus, de dat nannet prošeavtta erenoamážit, go dat sáhttá veahkkin máhcahit dan soju ahte nuorat ohcalit stuorra gávpogiidda. Thomassen mener Rággos fokus på ungt entreprenørskap i Nord-Salten kan bli en særskilt styrke for prosjektet, da det kan hjelpe og snu trenden med unge som søker seg til de store byene. S ámi dáidda ja kultuvra olggos máilbmái Samisk kunst og kultur ut i verden Viidáseappot lea sámediggeráđđi juolludan doarjaga máŋgga prošektii maid áigumuš lea oahpásmahttit sámi dáidaga ja kultuvrra olgoriikii. Videre har sametingsrådet innvilget støtte til flere prosjekter som tar for seg å promotere samisk kunst og kultur i utlandet. Sámi dáiddárráđđi lea ožžon doarjaga prošektii Sámi Contemporary in Berlin, Sámi Teáhtersearvi lea ožžon doarjaga Sami Performing Arts Festival in NYC:ii ja Audioland AS lea ožžon doarjaga Sami Culture in Cuba:ii. Samisk Kunstnerråd har mottatt støtte til prosjektet Sámi Contemporary in Berlin, Sámi Teáhtersearvi har mottatt støtte til Sami Performing Arts Festival in NYC og Audioland AS har mottatt støtte til Sami Culture in Cuba. Dás oainnát buot juolludemiid Oversikt over alle tildelinger finnes her Sámediggeráđi dieđáhus Sametingsrådets beretning Preassaoktavuođat / Preassa / Kampanjeside / Válga ja jienastuslohku / Sámediggi - Sametinget Pressekontakter / Presse / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Preassaoktavuođat Pressekontakter Dievasčoahkkinstába Pressekontakter Sametingsvalget 2013: Randi Romsdal Balto direktør direktevra rådgiver Roald Andreas Sandvik Roy Amundsen ráđđeaddi rådgiver ráđđeaddi Jan Roger Østby direktevra direktør fágajođiheaddji Hanne Holmgren Lille 04. ATM. Geassemánnu 2013 Rica Hotel Alta: Markveien 29-33 9510 Alta Tlf. + 47 78 45 55 55 Skoleveien 6 9510 Alta Aili Keskitalo / Áirasat / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget Aili Keskitalo / Representanter / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Aili Keskitalo Ávjovárri krets aili.keskitalo@samediggi.no Sivilstatus: Gift og tre barn. Follow Aili Keskitalo on Facebook Førstekonsulent ved Samisk høgskole Follow Aili Keskitalo on blogg Medlem av Barents regionråd Leder av Guovdageinnu Sámiid searvi Leder av Norske Samers Riksforbund Styremedlem av Guovdageinnu Sámiid searvi Medlem av oppvekst- og utdanningskomitéen Allet čiegat rasismma ! Si ifra om rasisme ! / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Sámediggi - Sametinget / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Allet čiegat rasismma ! Si ifra om rasisme ! Golggotmánnu 2012 08. oktober 2012 Maŋimuš áiggis lea beaggán medias máŋgii ahte sámit vealahuvvojit rasisttalaččat. Det har den siste tiden vært flere medieoppslag om hets og rasisme rettet mot samer. - Vašši cealkámušat ja veahkaváldi leat dohkketmeahttun dagut beroškeahttá das makkár ákkaiguin čájehit vaši ja manne geavahit veahkaválddi, cealká Sámedikki presideanta Laila Susanne Vars. - Hatefulle ytringer og vold er uakseptabelt uansett hvilken begrunnelse man har for å komme med slike ytringer og utøve voldelige handlinger, uttaler visepresident Laila Susanne Vars. - Ii galgga leat nu ahte “ dien mađe ferte gierdat go lea sápmelaš ”. - Det skal ikke være slik at ” såpass må en tåle når man er same ”. Sámediggeráđi bealis háliidan mun dadjat ahte mii doarjut sin; geat leat duostilat ja muitalit rasismma birra almmolaččat, go sin vásihusat sáhttet veahkehit earáid geat leat seamma dilis, cealká várrepresideanta Laila Susanne Vars. På vegne av Sametingsrådet ønsker jeg å utrykke vår støtte til de som står fram; dere er modige og deres erfaringer vil hjelpe andre i samme situasjon, uttaler visepresident Laila Susanne Vars. - Mii leat maŋimuš áiggis gullan garra muitalusaid sihke beaivválaš rasismma birra ja dan birra ahte sámiid vuostá lea geavahuvvon njulgestaga veahkaváldi danne go sii leat sámit. - Vi har den siste tiden hørt sterke historier om både hverdagsrasisme og direkte bruk av vold mot individer med samisk bakgrunn. Mun lean hui suorganan go ná ain dáhpáhuvvá Norggas 2012:s, ja čájeha ahte mis lea ollu ain bargu dan ektui ahte sihkkarastit dan ahte sihke vánhemat ja oahpahusvuogádat oahpahit mánáide ja nuoraide gudnejahttit eará kultuvrraid ja identitehtaid. Jeg er rystet over at slikt fortsatt skjer i Norge i 2012, og det viser at vi alle har en jobb å gjøre med å sikre at både foreldre og opplæringssystemet vårt lærer barn og unge om respekt for andre kulturer og identiteter. Muhto rávisolbmuin lea erenoamáš ovddasvástádus, kulturerohusaid árvvus atnin lea vuođđoárvu min servodagas, cealká várrepresideanta Laila Susanne Vars. Men voksne har et særskilt ansvar, respekt for kulturforskjeller er en grunnleggende verdi i vårt samfunn, uttaler visepresident Laila Susanne Vars. Várrepresideanta dubme rasisttalaš daguid ja rámiida sin geat dustet muitalit iežaset vásihusaid birra. Visepresident Vars fordømmer rasistiske handlinger og berømmer de som står fram med sine historier. Sámediggeráđđi lea juo váldán oktavuođa Antirasistisk Senteriin ja háliida dál geahčadit mo livččii vejolaš ovttasbargat nu gohčoduvvon beaivválaš rasismma vuostá maid ollu sámit vásihit. Sametingsrådet har allerede vært i kontakt med Antirasistisk Senter og ønsker nå å se på mulighetene for mer samarbeid i bekjempelsen av den såkalte hverdagsrasismen som mange samer opplever. Rasisma lea vealaheapmi etnisitehta, álgoriikka dahje liikeivnni mielde. Rasisme er enhver diskriminering basert på etnisitet, opprinnelsesland eller hudfarge. Norggas lea rasisma gildojuvvon Straffeloven nammasaš lágas § 135 a ja lágas man namma lea Diskrimineringsloven § 4. I Norge er rasisme forbudt ved lov i henhold til Straffelovens § 135 a og Diskrimineringslovens § 4. - Rasisma ii jávkka iešalddis, ja Sámediggeráđđi lea váldán ovdan Ráđđehusain ahte mii leat suorganan go dan muttos ollu sápmelaččat vásihit vealaheami ja rasismma Norggas odne. - Rasisme forsvinner ikke av seg selv, og Sametingsrådet har tatt opp med Regjeringen at vi er bekymret for at det er såpass mange samer som opplever diskriminering og rasisme i Norge i dag. Mii leat evttohan doaibmabijuid, erenoamážit oahpahusa ja diehtojuohkinbarggu ektui. Vi har foreslått tiltak, særlig innenfor opplæring og informasjonsarbeid. Min mielas lea deaŧalaš ahte máilbmi oažžu diehtit beaivválaš rasismma birra, ja medias lea dan oktavuođas deaŧalaš rolla. Vi mener det er viktig at omverdenen får vite om hverdagsrasismen, og media spiller en viktig rolle. Sámediggeráđđi ávžžuha buohkaid váldit oktavuođa Antirasistisk Senteriin jos vásihit rasismma beaivválaččat, dat sáhttá veahkehit váttis dilis, dadjá Laila Susanne Vars loahpas. Sametingsrådet oppfordrer alle å ta kontakt med Antirasistisk Senter hvis man opplever rasisme i hverdagen, de kan bistå i en vanskelig situasjon, sier Laila Susanne Vars avslutningsvis. Dá leat Antirasistisk Sentera rávvagat: Her er anbefalingene fra Antirasistisk Senter: Lea deaŧalaš reageret go rasismma vásiha, ja dan sáhttá dahkat máŋgga láhkai. Det er viktig å reagere når rasismen viser seg, og det kan gjøres på mange måter. Go don leat vásihan rasismma: Hvis du har vært utsatt for rasisme: Antirasistisk Sentera ráđđeaddinkantuvrras lea guhkes áiggi vásihus rasismaáššiiguin. Antirasistisk Senters rådgivningskontor har lang erfaring med rasismesaker. Sádde e-poastta dahje čuojat 23 13 90 00 vai beasat šiehtadit persovnnalaš ráđđeaddima. Send en e-post eller ring 23 13 90 00 for å lage en avtale om personlig rådgivning. Dásseárvo- ja vealahusáittardeaddji meannuda áššiid ja addá nuvttá ráđiid vealahusáššiin. Likestillings- og diskrimineringsombudet behandler saker og gir gratis rådgivning i diskrimineringssaker. Go fuobmát rasisttalaš ovdanbuktimii Interneahtas, de sáhtát dieđihit njuolgga KRIPOS:ii sin cavgilanbálvalusa bokte. Hvis du oppdager rasistiske ytringer på Internett kan du rapportere det direkte til KRIPOS via deres tipstjeneste. Rasisttalaš ovdanbuktimiid sáhttá maiddái dieđihit njuolgga moderatoraide digaštallanforain. Rasistiske ytringer kan også rapporteres direkte til moderatorer i debattfora. Váldde oktavuođa siiddu ovddasvástideddjiin. Ta kontakt med den ansvarlige for siden. Dain leat dál ollugiin dieđihanboallu heivemeahttun čállosiid várás. Mange har i dag rapporteringsknapper for upassende innlegg. Geavat daid ! Bruk dem ! Facebook:s leat čielga njuolggadusat dan birra ahte rasisttalaš sisdoallu ii dohkkehuvvo, ja don sáhtát raporteret joavkkuid dahje eará sisdoalu mii du mielas lea rasisttalaš. Facebook har klare retningslinjer for at rasistisk innhold ikke aksepteres, og du kan rapportere grupper eller annet innhold som du mener er rasistisk. Joavko-siiddu vuolimuččas lea leaŋka mainna sáhttá raporteret joavkku (” rapporter gruppe ”) mainna sáhtát almmá muitalkeahttá gii don leat, raporteret ja vejolaččat ákkastallat manne du mielas berre sihkkut joavkku. Det er en link nederst på gruppe-siden som heter " rapporter gruppe " der du anonymt kan rapporterer og evt. begrunne hvorfor du mener gruppen bør slettes. Ollugat eai háliit iežaset man nu sivaid geažil persovnnalaččat seaguhit áššái. Mange ønsker ikke å bli personlig involvert av ulike grunner. Antirasistisk Sentera ektui it dárbbaš almmuhit gii don leat, sii sáhttet váidit ášši politiijaide du ovddas, váldit oktavuođa mediain, váldit oktavuođa web-hoteallain dahje váldit oktavuođa siiddu ovddasvástideddjiin. Til Antirasistisk Senter kan du være anonym, de kan anmelde forhold til politiet for deg, kontakte media, kontakte webhotellet eller kontakte den ansvarlige for siden. Almmolaš ohcciidlisttut / Rabas virggit / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget Offentlige søkerlister / Ledige stillinger / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Almmolaš ohcciidlisttut Offentlig søkerliste Almmolaš ohccilistu- Offentlig søkerliste - Miljø-arealplansaker - ID 119228 Konsulent – vikariat – Avdeling for næring, kultur og helse. Søknadsfrist 10.02.16. Almmuheapmi visotsámi čoahkkimii Anáras / Oppasámi čoahkkin ON álgoálbmogiid máilmmikonferánssa birra 2014:s / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Sámediggi - Sametinget Påmelding til allsamisk møte i Inari / Allsamisk møte om FNs verdenskonferanse om urfolk / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Oppasámi čoahkkin ON álgoálbmogiid máilmmikonferánssa birra 2014:s Allsamisk møte om FNs verdenskonferanse om urfolk Politihkalaš ášši: Ulbmil dáinna visotsámi čoahkkimiin ON máilmmikonferánsa álgoálbmogiid birra lea juohkit dieđuid sámi organisašuvnnaide, ásahusaide ja ovddasteddjiide máilmmikonferánsa proseassa birra, mii lea geavvan dássážii globálalaš álgoálbmotovttasbarggus ja maid siskkobealde ON-vuogádaga, ja maid makkár vuordámušat dán joatkkaprosessii leat. Politisk sak: Målsettingen med det allsamiske møtet om FNs verdenskonferanse om urfolk er å informere samiske organisasjoner, institusjoner og representanter om verdenskonferanseprosessen, herunder med hensyn til hva som har skjedd fram til nå innenfor det globale urfolkssamarbeidet så vel som innenfor FN-systemet, og hvilke forventninger man har til den videre prosessen. Dat visotsámi čoahkkin Anáris lea dehálaš ráhkkaneapmi sámedikkiide ja Sámi parlamentáralaš ráđđái dan globála álgoálbmotkonferánsa válmmasteapmái Álttás 2013:s, ja ieš dan máilmmikonferánsii 2014:s Dieđut čoahkkima birra almmuhuvvojit dađistaga. Det allsamiske møtet i Inari er et viktig ledd sametingenes og Samisk parlamentarisk råds forberedelser til den globale forberedende urfolkskonferansen i Alta i 2013, og til selv verdenskonferansen i 2014. Informasjon om møtet vil bli lagt ut fortløpende. SPR bovde oppasámi čoahkkimii Se alle hendelser i saken Almmuheapmi visotsámi čoahkkimii Anáras Påmelding til allsamisk møte i Inari Almmuheapmi visotsámi čoahkkimii Anáras Påmelding til allsamisk møte i Inari Almmuheapmi visotsámi čoahkkimii Anáras Påmelding til allsamisk møte i Inari Almmuheapmi dan visotsámi čoahkkimii ON máilmmikonferánsa álgoálbmogiid birra Anáras (Suomas), mii lea geassemánu 27. – 28. b., almmuheapmi galgá ovdal geassemánu 4. b. 2012. Påmelding til det allsamiske møte om FNs verdenskonferanse om urfolk i Inari (Finland), i perioden 27. - 28. juni, skal gjøres innen 4. juni 2012. Almmuheami dagat dás. Påmelding gjøres her. Bures boahtin ! Påmeldingsfrist 4. juni 2012. Gažaldagaid konferánssa birra sáhttibehtet jearrat dáid olbmuin: Eventuelle spørsmål om konferansen kan rettes til: Trine Guttorm Anti, Tlf +47 78 47 41 41 John B. Henriksen, Tlf +1 917 915 9564 Gažaldagaid registrerema birra vástida Via Travel Áltá: Spørsmål om registrering kontakt Via Tavel Alta: Go leat ožžon gažaldagaid goluid birra gitta 4000 NOK rádjai oassálastit oppasámi čoahkkimii, de lea vuogas čielggadit muhtun prinsihpaid dan oktavuođas. På bakgrunn av mottatte spørsmål tilknyttet kostnadsdekking for deltakelse på allsamiske møtet med inntil 4000 NOK, så er det ønskelig å klargjøre noen premisser i den forbindelse. Lea ráddjejuvvon man stuorra golut máksojuvvojit oassálastima oktavuođas oppasámi čoahkkimii. Det er begrenset dekning av kostnader tilknyttet deltakelse ved det allsamiske møtet. Máksojuvvo dušše 4000 norgga ru rádjai ovtta oassálasti ovddas juohke organisašuvnnas. Det vil kun dekkes opp til kr 4000 for én deltaker fra den enkelte organisasjon. Jus organisašuvnnas leat eanet go okta oassálasti, de son ferte ieš dahje su organisašuvdna máksit goluid. Dersom det er flere enn én deltaker fra organisasjonen så må disse kostnadene dekkes av vedkommende selv, eller av organisasjonen Jus organisašuvnnas servet eanet go okta oassálasti, de ferte organisašuvnna ieš mearridit gii sis oažžu su goluid gokčojuvvon gitta 4000 ru rádjai. Der en samisk organisasjon har flere enn en deltakere ved det allsamiske møtet, så må organisasjonen selv avgjøre hvem av sine deltakere som benytter seg av refusjonsordningen. Goluid eanet go 4000 ru ii mávsse Sámediggi. Utgifter utover kr 4000 dekkes ikke av Sametinget. Ii ge máksojuvvo eanet go dan maid sáhttá duođaštit mátkerehkega bokte. Videre får man heller ikke utbetalt mer enn hva som kan godtgjøres av utgifter gjennom reiseregning. Golut máksojuvvojit golločuvvosa vuođul mii biddjojuvvo mielddusin mátkerehkegii, earret vuodjinmáksu mii čuovvu (norgga) máksomeriid. Kostnader dekkes etter utgiftsbilag som vedlegges reiseregning, utenom kjøregodtgjørelse som følger (norske) stats satser. Mátkerehket sáddejuvvo Norgga Sámediggái maŋŋágo mátki lea čađahuvvon. Reiseregning sendes Sametinget i Norge etter at reise er fullført. Danne galggat vurket guittiid oppasámi čoahkkima oktavuođas ja bidjat mielddusin mátkerehkegii. Ta derfor vare på kvitteringer tilknyttet det allsamiske møtet som skal vedlegges reiseregningen. Mátkerehket ferte merkejuvvot makkár sámi organisašuvnna ovddas lea oassálastán. Reiseregning må merkes med hvilken samisk organisasjon man deltok på vegne av. ann-mari.thomassen@samediggi.no Sivilstatus: Samboer, fire barn. Språkmedarbeider Várdobáiki Sámi Giellaguovddáš Språkmedarbeider i Samisk språkprosjekt, Evenes kommune Barnehagemedarbeider, Sáráhkká Sámi Mánáidgárdi Bartender og servitør, Gammelbrygga, Harstad Leder Iinná ja biras sámiid searvi - NSR / leder Hinnøy og omegn sameforening Medlem i Tovik menighetsråd / Medlem i kirkelig fellesråd i Skånland Leder Iinná ja biras sámiid searvi - NSR / Hinnøy og omegn sameforening Leder i Sandmark bygdeutviklingsselskap as. Styremedlem i Beaivváš Sámi Teahter Verv i Sametinget Leder Iinná ja biras sámiid searvi - NSR / leder Hinnøy og omegn sameforening Sametingsrepresentant; nestleder i plan- og finanskomiteen Styremedlem i Iinná ja biras sámiid searvi - NSR / Hinnøy og omegn sameforening Sametingsrepresentant, leder Sametingets tilskuddsstyre, medlem i plan - og finanskomiteen, varamedlem i Samisk Parlamentarisk Råd " Árbevirolaš bargguin cybermáilbmái " / Sámi mánáidgárdi ja skuvlakonferánsa / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Sámediggi - Sametinget " Fra Tradisjonell kunnskap til cyberworld " / Samisk barnehage- og skolekonferanse / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Sámi mánáidgárdi ja skuvlakonferánsa Samisk barnehage- og skolekonferanse Politihkalaš ášši: Sámediggi lágida mánáidgárde – ja skuvlakonferánsa 13 ja 14 b Radisson Blu Hoteallas Tromssas. Politisk sak: Sametinget arrangerer barnehage- og skolekonferanse den 13. og 14. november på Radisson Blu Hotel, Tromsø. Dan oktavuođas bovdet mánáidgárddebargiid ja skuvlabargiid konferánsii. I det forbindelse inviteres barnehageansatte og skoleansatte til konferansen. " Árbevirolaš bargguin cybermáilbmái " " Fra Tradisjonell kunnskap til cyberworld " Sámediggi sávvá bures boahtima sámi mánáidgárde- ja skuvlakonferánsii mii lágiduvvo 13 ja 14. b skábmamánus Tromssas, Radisson Blu Hoteallas. Sametinget ønsker alle velkommen til samisk barnehage- og skolekonferanse som arrangeres 13. og 14.november på Radisson Blu Hotel Tromsø. Konferánsa namma lea " Árbevirolaš bargguin cybermáilbmái " Konferansen har fått tittelen " Fra Tradisjonell kunnskap til cyberworld " Dán áigásaš mánát ja nuorat fertejit seailluhit, máhttit ja ovddidit árbevirolaš máhtu seammas go maid galget hálddašit ođđaáigásaš veahkkeneavvuid. Dagens barn og ungdom må ta vare på, ha kunnskap om og videreformidle samisk tradisjonell arbeid samtidig som de skal bruke digitale hjelpemidler. Konferánssa olahusjoavku leat vuosttažettiin bargit geat barget sámi mánáidgárddiin, mánáidgárddin gos leat sámi mánát, sámi vuođđoskuvllat, sámi joatkkaskuvllat ja eará skuvllat gos leat sámi oahppit. Konferansens målgrupper er i utgangspunktet de som jobber i samiske barnehager, barnehager med samiske barn, samiske grunnskoler, samiske videregående skoler og andre skoler som har samiske elever. Buot eará berošteddjiin leat maid buresboahtin dieđihit konferánsii. Alle andre intresserte er også velkommen til konferansen. Vuosttaš beaivi lea várrejuvvon oktasaš logaldallamiidda, nuppi beaivvi deattuhuvvojit buohtalas sešuvnnat gos fáttát leat sihke mánáidgárdesuorggis ja vuođđooahpahusas. Første dag er avsatt til forelesninger i plenum. Dieđihanáigemearri: 14.09.2012 Andre dag er hovedvekten lagt på parallelle sesjoner med tema innenfor barnehagefeltet og grunnopplæringen. Jus ležžet gažaldagat váldde oktavuođa: Påmelding gjøres her May Ragnhild Eira Guttorm, tlf. 78 48 42 44 Påmeldingsfrist: 14.09.2012 Prográmma Sámi mánáidgárde- ja skuvlakonferánsa.doc Program Samisk barnehage og skolekonferanse.doc Beaska Niillas / Áirasat / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget Beaska Niillas / Representanter / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Beaska Niillas Fødselsdato: NSR. Sivilstatus: Gift, 2 barn. / SÁB Yrke beaska.niillas@samediggi.no Leder for Kautokeino pistolklubb Sámediggi háliida dál dáiddáriin ja kulturbargiin veahki go dál leat hábmegoahtán boahtteáiggi kulturpolitihka. Sametinget ønsker å få innspill fra kunstnere og kulturarbeidere, for arbeidet med å forme kulturpolitikken er i gang. Čavččabeallái lágida Sámediggi Dáiddárkonferanssa gosa bovdejuvvojit dáiddárat digaštallat, ovdanbuktit oainnuideaset ja čájehit dáidaga. Til høsten arrangerer Sametinget en Kunstnerkonferanse som blir et møtested for innspill, debatter og kunstneriske bidrag. Sámediggi lea bargagoahtán dieđáhusain masa boahtteáiggi kulturpolitihkka galgá hábmejuvvot ja ovdanbuktot. Sametinget har gått i gang med å utforme kulturmeldingen som skal bli retningsgivende for sametingets kulturpolitikk. Dan olis doallá Sámediggi doaluid, sihke unnibuš ja stuorábuš. I forbindelse med det arbeidet arrangeres det innspillsmøter. Dat stuorámus doalut šaddet Kárášjogas Sámedikki visttis čakčamánus gosa Sámediggi bovde profeššunealla dáiddáriid. Den største møteplassen blir Kunstnerkonferansen som avholdes i sametingsbygningen i Karasjok i september. - Lea vuosttaš geardde go Sámediggi lágida dáiddárkonferanssa, dadjá ráđđálahttu Vibeke Larsen gean mielas lea máimmi dehálaš gullat profešunealla dáiddáriid oaiviliid. - Det er første gang Sametinget arrangerer en kunstnerkonferanse, sier Larsen som mener det er veldig viktig å få innspill fra de profesjonelle kunstutøverne. Dan dehálaš bargui háliidivčče Sámediggi nai ahte nu oallugat go vejolaš juogadivčče iežaset oainnuid, sihke kulturbargiid, lágideaddjit ja kulturberošteaddjit. Til dette viktige arbeidet ønsker Sametinget å få innspill fra så mange som mulig, fra kulturinteresserte, arrangører, og kulturarbeidere. - Mii boahtit maiddái finadit iešguđet báikkiin, ja doallat unnit čoahkkimiid vai nu oallugat go vejolaš besset buktit ovdan iežaset oainnuid, luohpa Larsen. - Vi kommer også til å drive oppsøkende virksomhet, holde mindre møter for å få innspill fra flest mulig, avslutter rådsmedlem Vibeke Larsen Gulahállanolmmoš: Ráđđelahtu Vibeke Larsen, mobnr: +47 941 30 116 Kontaktperson: Rådsmedlem Vibeke Larsen, tlfnr: +47 941 30 116 Boraspiret áitet guohtunealáhusaid / Boazodoallu / Ealáhusat / Sámediggi - Sametinget Rovvilt truer beitenæringer / Reindrift / Næringer / Forsiden - Sametinget Sámediggi lágida seminára hástalusaid birra mat eanadoallo- ja boazodoalloealáhusas leat boraspiriid ektui 11. ja 12.03.14 Sámedikkis Kárášjogas. Sametinget arrangerer seminar om utfordringer i forhold til rovvilt i landbruks- og reindriftsnæringen 11. og 12.03.14 på Sametinget i Karasjok. – Dálá boraspire politihka áitá guohtunealáhusaid boahtteáiggi, ja dan fertet rievdadit, lohká ráđđelahttu Thomas Åhren. – Dagens rovviltpolitikk truer beitenæringenes fremtid, og den må revideres, sier rådsmedlem Thomas Åhren. Ulbmil seminárain lea loktet máhtu boraspirehálddašeami birra ja boraspirepolitihka birra sámi guovlluin. Formålet med seminaret er å øke kunnskapen om rovviltforvaltningen og rovviltpolitikken i samiske områder. Seminára galgá buktit áddejumi Sámedikki boraspirepolitihka birra oassálastiide. Seminaret skal gi deltakere forståelse om Sametingets rovviltpolitikk. Sámedikki nammaduvvon rolla Sámedikki ja guovddáš boraspirepolitihka ektui leat maid fáddán semináras. Sametingets oppnevnte rolle i Sametingets og den sentrale rovviltpolitikken er også tema på seminaret. - Sihke boazoealáhus ja eanadoallu rahčet stuora vahágiiguin. - Både reindriftsnæringen og landbruket sliter med store tap. Boraspirevahágat mielddisbuktet suhttadeami ja eahpesihkarvuođa boahtteáiggis sámi guohtunealáhusaide, ja danne lea dehálaš lohket dáid hástalusaid eanet oidnosii, lohká ráđđelahttu Thomas Åhren. Rovvilttap medfører sinne og usikkerhet i forhold til den samiske beitenæringenes fremtid, og det er derfor viktig å synliggjøre disse utfordringene enda mer, sier rådsmedlem Thomas Åhren. Seminára Sámedikkis ja lea rabas buohkaide. Sametingets seminar er åpent for alle. Prográmma Program Dii: 13:45 - 14:05 Sámedikki miellahtuid rolla boraspirelávdegottiin, Seniorráđđeaddi John Osvald Grønmo bokte, Sámediggi Kl. 13:45 - 14:05 Rollen til Sametingets medlemmer i rovviltnemndene v / seniorrådgiver John Osvald Grønmo, Sametinget Dii. 14:05 – 14:35 Boazu ja boraspire seamma guovllus oktanaga. Per John Anti bokte, Norgga Boazosápmelaččaid riikkasearvi Kl. 14:05 – 14:35 Rein og rovvilt i samme område til samme tid - Per John Anti v / Norske Reindriftssamers Landsforbund Dii. 14:35 – 15:00 Gažaldagat - boddu Kl. 15:00 – 15:20 Sau, rovvilt og soneinndeling. Dii. 15:00 – 15:20 Sávza, boraspire ja guovllujuohkin, Margit Mathisen bokte, Boraspirelávdegoddi 8 Romsa ja Finnmárku v / Margit Mathisen i Rovviltnemnd 8 Troms og Finnmark Dii. 15:20 – 15:40 Váikkuhusat boraspirepolitihka rievdadusain, Per Mahtis Oskal bokte, Boraspirelávdegoddi 8 Romsa ja Finnmárku Kl. 15:20 – 15:40 Konsekvenser av endring i rovviltpolitikken v / Per Mathis Oskal i Rovviltnemnd 8 Troms og Finnmark Dii. 09:00 – 09.30 Boraspirepolitihkka ja álgoálbmotriekti. Kl. 09:00 – 09.30 Rovviltpolitikk og urfolksrett. Konsultašuvnnat váikkuhangaskaoapmin seniorráđđeaddi Jon Petter Gintal bokte, Sámediggi Konsultasjoner som et virkemiddel v / seniorrådgiver Jon Petter Gintal, Sametinget Dii. 10.00 – 10.30 Sávzaboandda oaivebávččas boraspireguovlluin luoitimiid oktavuođas. Truls Halvari bokte Kl. 10.00 – 10.30 En sauebondes dilemma i et rovviltområde ved utslipp v / Truls Halvari Dii. 11.00 – 11.30 Ráđđehusa ja Sámedikki boraspirepolitihkka – oktavuohta ja vealla Thomas Åhrén bokte Kl. 11.00 – 11.30 Regjeringens og Sametingets rovviltpolitikk - samsvar og ulikheter v / Thomas Åhrén Buoret vejolašvuođat sámi ealáhuseallimii / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Sámediggi - Sametinget Bedre utviklingsmuligheter for samisk næringsliv / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Buoret vejolašvuođat sámi ealáhuseallimii Bedre utviklingsmuligheter for samisk næringsliv Sámediggi ja Innovašuvdna Norga vuolláičállet odne ovttasbargošiehtadusa mii galgá nannet sámi guovlluid ealáhuseallima. Sametinget og Innovasjon Norge signerte i dag en samarbeidsavtale som skal styrke næringslivet i de samiske områdene. – Dákko bokte mii addit árvolohpádusa. – Vi gir med dette et verdiløfte. Mii geatnegahttit iežamet addit buoret vejolašvuođaid giliid ealáhuseallimii, dadjá Sámedikki direktevra Rune Sverre Fjellheim. Vi forplikter oss til å gi næringslivet i bygdene økte muligheter, sier sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim. Ovttasbargošiehtadus mearkkaša ahte Sámediggi ja Innovašuvdna Norga ásahit oktasaš ráđđeaddiforuma sihkkarastin dihtii buoremus lági mielde oktiiordnema ja ovttasbarggu gaskal oassálastiid. Samarbeidsavtalen innebærer at Sametinget og Innovasjon Norge etablerer et felles rådgiverforum for å sikre best mulig samordning og samarbeid mellom aktørene. Goappašiin oassálastiin lea hui buorre gelbbolašvuohta sámi kulturealáhusain ja áigot dál maiddái ovttasbargat nannoseappot Boazoprográmmain maid Innovašuvdna Norga hálddaša. Begge aktører har betydelig kompetanse innen samiske kulturnæringer og vil nå også samarbeide sterkere om Reinprogrammet i regi av Innovasjon Norge. - Innovašuvdna Norga váikkuha dakkár ealáhuseallimii miehtá riikka, mas lea árvoháhkan ja mii lea gánnáhahtti. - Innovasjon Norge bidrar til et verdiskapende og lønnsomt næringsliv i hele landet. Illudahttá go šiehtadus guhkiduvvo, vai mii ovtta sáhttit sihkkarastit ahte bargosajit ja ealáhusdoaimmat ásahuvvojit ja ovddiduvvojit, dadjá Innovašuvdna Norgga hálddahusdirektevra Gunn Ovesen. Det er gledelig at avtalen forlenges, slik at vi sammen kan sikre etablering og utvikling av arbeidsplasser og næringsvirksomhet, sier administrerende direktør Gunn Ovesen i Innovasjon Norge. - Válddán erenoamážit ovdan sámi kulturealáhusa ovdáneami. - Jeg vil også spesielt trekke fram utviklingen av samisk kulturnæring. Go guoská sámi kulturealáhussii ja duodjái, mii dadjat ahte Innovašuvdna Norggas lea hui ollu gelbbolašvuohta iežas organisašuvnnas. Når det gjelder samisk kulturnæring og duodji (samisk handarbeid), ser vi at Innovasjon Norge innehar mye kompetanse i sin organisasjon. Sihke sámi kulturealáhusas ja duojis leat buorit ovdánannávccat, dadjá Sámedikki direktevra Rune Fjellheim. Utviklingspotensialet innen både samisk kulturnæring og duodji er stort, sier sametingsdirektør Rune Fjellheim. Sámedikki direktevra Rune Sverre Fjellheim deattuhan dan ahte Innovašuvdna Norga, sin sturrodagain, sin váikkuhangaskaoapmeapparáhtain ja sin riikkaidgaskasaš oktavuođaiguin, sáhttá leat deaŧalaš oassálastin dan dáfus ahte nannet kulturvuđot, sámi ealáhuseallima. Sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim legger vekt på at Innovasjon Norge med sin størrelse, sitt virkemiddelapparat og sine internasjonale kanaler kan være en viktig aktør for å styrke det kulturbaserte, samiske næringslivet. - Lea stuorra mearkkašupmi das ahte leat guoddilis ja gánnáhahtti ealáhusat mat dagahit dan ahte lea eanet geasuheaddjin nuoraide ja nissonolbmuide ássat smávva sámi báikegottiide. - Det er av stor betydning at det finnes bærekraftige og lønnsomme næringer som gjør det mer attraktivt for unge og kvinner til å bosette seg i de små samiske bygdesamfunnene. Ovttas mii deattuhit ovdáneami ja árvoháhkama buot surggiin, loahpa Fjellheim. I fellesskap vil vi vektlegge utvikling og verdiskapning innen alle sektorer, avslutter Fjellheim. Cuvke jávohisvuođa HIV. Bryt tausheten om HIV. / aids birra / Sártnit ja artihkkalat / Sámediggeráđđi / Organisašuvdnastruktuvra / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget / aids / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Cuvke jávohisvuođa HIV. Risikoen for å bli smittet med HIV. / aids birra / aids øker med globalisering. Henrik Olsen, sámediggeráđđi Vi vet at antall klamydiasmittede er stor i samiske lokalsamfunn. Dál lea áigi luvvet tabu HIV. Tiden er inne for å bryte ned tabuer rundt HIV. / aids birra maid. / aids også. Vuosttaš beaivvi juovlamánus lea máilmmi aidsbeaivi. Første desember er det verdens aidsdag. Afrihkká lea eanemusat vásihan dán njoammudávdda. Afrika er hardest rammet av epidemien. Muhto lea buohkaid beroštumis ahte mii duostat cuvket jávohisvuođa ja tabu dán duođalaš dávdda birra. Men det er i alles interesse at vi våger å bryte tausheten og tabuene rundt denne alvorlige sykdommen. Mii mátkkoštit buohkat eanet go ovdal, ja stuora álbmotčoahkit fárredit gaskal kontineanttaid ja stáhtaid. Vi reiser alle mer enn før, og store folkegrupper flytter mellom kontinenter og stater. Lea ovttageardán jáhkkit ahte dát ii ovddas eanet riska njoammuduvvot HIV:i. Det er naivt å tro at ikke dette representerer en større risiko også for smitt av HIV. HIV. HIV. / AIDS lea goddán sullii 39 miljovnna olbmo dan rájes go dávda vuohččan fuomášuvvui 1981:s. / AIDS har tatt ca 39 millioner menneskeliv siden infeksjonen ble påvist i 1981. Ođđaseamos raportta maid UNAIDS (2014) lea ráhkadan, muitala ahte 35 miljovnna olbmos lea dál dat dávda. Den nyeste rapporten fra UNAIDS (2014) viser at 35 millioner mennesker nå lever med smitten. Norggas árvaluvvo ahte leat sullii 5600 olbmo geain lea HIV dávda. I Norge anslås det at det er ca 5600 hiv – positive. Dál leat buorit einnostusat sáhttit eallit HIV-njoammudávddain. I dag er prognoser for å leve med hiv-smitte gode. Eatnasat geaidda lea njommon dát dávda, ellet meastta nu go dábálaččat ja sullii lihka guhká ja seamma eallinkvalitehtain go olbmot muđui. De de fleste som er smittet har tilnærmet normal livslengde og livskvalitet. Afrihkás, lulábealde Sahara, lea dát dávda eanemusat. Afrika, sør for Sahara, er hardest rammet. Juste dán guovllus gávdno ge unnimusat buot dakkár mii sáhttá eastadit HIV-njoammudávdda ja aids. Nettopp i dette området er det også dårligst tilgang til alt som kan beskytte mot HIV-smitte og aids. Dáin riikkain váilot dálkasat, iskkadanvejolašvuođat ja laboratoriateknologiija, buohcciviesut, kondomat ja diehtojuohkindoaimmat. Landene mangler medisin, testmuligheter og laboratorieteknologi, sykehus, kondomer og opplysningsarbeid. Dán guovllus leat maid eanet tabu ja diiddat njoammuma birra go muđui. I dette området eksisterer også tabu og overtro knyttet til smitten i større utstrekning enn ellers. Álgoálbmogat Afrihkás ožžot dávjjimusat dán njoammudávdda. Urfolk i Afrika rammes spesielt hardt. Riska oažžut HIV-dávdda lea stuorimus jus dus lea várjalkeahtes sexa. Risikoen for HIV-smitte er størst ved ubeskyttet sex. Sexa dakkár olbmuin mas lea dávda, ja mii lea medisiinnalaš divššu vuolde, lea njoammunvárra unni. Sex med smittede personer som er under medisinsk behandling har imidlertid svært smitterisiko. 2011:s čájehii iskkadeapmi ahte njoammunriska várjalkeahtes sexa geažil olbmuin geas lea HIV njoammudávda ja mii lea medisiinnalaš divššu vuolde, lei unniduvvon 96 proseanttain. I 2011 viste en undersøkelse at smitterisikoen ved ubeskyttet sex med hiv-smittede som er under medisinsk behandling var redusert med 96 prosent. Vaikko várra njoammuduvvot dán dávdii lea unnán, de ii mearkkaš dat ahte ii sáhte njoammuduvvot. Men selv om smitterisikoen altså er svært liten, så betyr det ikke at den ikke eksisterer. Ja várra lea stuorimus homofiillaid gaskka main lea várjalkeahtes sexa ja njoammudávda mii ii leat divššu vuolde. Og den er størst blant homofile menn som har ubeskyttet sex og ubehandlet smitte. Sámi servodagas lea dávjá leamaš váttis ja tabu ságastit seksuálalaš eallima birra. I det samiske samfunnet har seksualitet ofte vært et vanskelig og tabubelagt tema. Mii leat oaidnán erenoamážit dalle go leat gažaldagat mat gusket seksuála unnitloguálbmogiidda, nu go homofiillaide, lesbaide, bifiillaide ja transolbmuide. Vi har sett det spesielt i spørsmål som angår seksuelle minoriteter, som homofile, lesbiske, bifile, og transpersoner. Dát jávohisvuohta lea earenoamáš noađđin sidjiide geain lea HIV-njoammudávda, lea aids dahje geain leat lagas olbmot dahje ustibat geat leat ožžon dán njoammudávdda. Denne tausheten er en ekstra belastning for de som er hiv-positive, har aids eller som har pårørende eller venner som er smittet. Sámediggi háliida čalmmustahttit eanet HIV. / aids. Sametinget ønsker økt fokus på hiv / aids. Guorahallan čájeha ahte klamydianjoammun sámi suohkaniin lea stuoris, ja Guovdageainnus ja Kárášjogas lea dát eanemusat. Undersøkelser viser at forekomsten av klamydiasmitte i samiske kommuner er stor, med Kautokeino og Karasjok på topp. Go olbmos lea juogalágan seksuálalaš njoammudávda nu go omd. klamydia, de lea eanet várra ahte sáhttá maid njoammuduvvot HIV-dávdii. Når man har en annen seksuelt overførbar sykdom som f.eks klamydia, øker også risikoen for overføring av hiv. Danin fertet addit beroštumi njoammudeami easttadeapmái buot lágan seksuálalaš njoammudávddain. Derfor må vi rette oppmerksomhet mot forebygging av smitte av alle typer seksuelt overførbare sykdommer. Mii fertet oažžut buoret easttadeami, ja easttadit sáhttá máŋgga ládje. Økt forebygging må til, og forebygging kan skje på mange måter. Diehtojuohkin lea dehálaš, ja dalle lea earenoamážit skuvllain bargu mii ferte dahkkot. Opplysningsarbeid er viktig, og her har spesielt skolene en jobb å gjøre. Mii fertet duostat hupmat buozanvuođaid birra, maiddái HIV ja aids birra. Vi må tørre å snakke om sykdom, også om hiv og aids. Mii fertet duostat hupmat seksuála dábiid birra, ja earenoamážit go ságastallat nuoraiguin. Vi må tørre å snakke om seksuell atferd, og da spesielt i samtale med unge. Go olmmoš lea nuorra, de lea álki jurddašit ahte dát ii guoskka munnje. Når man er ung er det lett å tenke at dette rammer ikke meg. Muhto buohkaide sáhttá njoammut, ja danin lea dehálaš juohkit dieđuid ja bargat eastadanbargguid, muhto lihka dehálaš vai cuvket tabu ja heajos beaggima mii čuovvu seksuálalaš njoammudávddaid. Men alle kan bli smittet, og derfor er opplysning og forebyggende arbeid viktig. Ikke bare for å hindre smitte, men like mye for å bryte de tabuer og stigma som følger med seksuelt overførbare sykdommer. Mun áiggun dán oktavuođas rámidit Sámi + organisašuvnna mii earenoamážit bargá juohkit dieđuid ja fáktádieđuid HIV-njoammuma ja aids birra. Jeg vil i denne sammenheng berømme organisasjonen Sami + som spesielt arbeider med å spre informasjon og fakta om hiv-smitte og aids. Sii barget dehálaš barggu cuvket tabu ja hukset árvvolašvuođa olmmošjovkui mii dávjá vásiha garra duolbmama iežaset buozanvuođa dihte. De gjør en viktig jobb med å bryte ned tabuer og bygge opp verdighet for en gruppe mennesker som ofte opplever sterkt stigma i forbindelse som følge av sin sykdom. Sámi + bargá báikkálaččat sámi servodagas ja áŋgiruššá maiddái áššiin riikkaidgaskasaččat. Sami + jobber lokalt i det samiske samfunnet og engasjerer seg i saken også internasjonalt. Jus galgá nagodit dán dávdda jávkadit ja tabu mii dan čuovvu, de ferte bargat báikkálaččat ja jurddašit máilmmiviidosaččat. For å bekjempe denne sykdommen og tabuene som følger den, må vi jobbe lokalt og tenke globalt. Don sáhtát váldit ovddasvástádusa go várjalat iežat. Du kan ta ansvar ved å beskytte deg. Dáppe sáhtát jienastit sámediggeválggas / Dieđut / Kampanjeside / Válga ja jienastuslohku / Sámediggi - Sametinget Her kan du stemme ved sametingsvalget / Info / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Dáppe sáhtát jienastit sámediggeválggas Her kan du stemme ved sametingsvalget Gielddat / suohkanat almmuhit goas sii sáhttet váldit vuostá jienastagaid ja mearridit gos láhččojuvvo jienasteapmái sámediggeválgga válgadiggái. Kommunene kunngjør åpningstider for stemmemottak og avgjør hvor det tilrettelegges for stemmegivning på valgting for sametingsvalget. Buot gielddat / suohkanat Norggas galget láhčit ovddalgihtii jienasteapmái seamma báikkiin go stuorradiggeválgii. Alle kommunene i Norge skal tilrettelegge for forhåndsstemmegivning på de samme stedene som til stortingsvalget. Šiehtadusa vuođul gielddaiguin / suohkaniiguin lea vejolaš jienastit ovddalgihtii suoidnemánu 1. b. rájes. Det er åpnet for forhåndsstemmegivning etter avtale med kommunene fra 1. juli. Dát guoská erenoamážit sidjiide geat dihtet ahte sis ii leat vejolašvuohta jienastit dábálaš ovddalgihtii jienastanáigodagas. Dette gjelder spesielt for de som vet de ikke har anledning til å avgi stemme i den ordinære forhåndsstemmeperioden. Sáhtát dušše jienastit válgadikkis dan gielddas / suohkanis gos don álbmotregistrerejuvvon ja dušše dain gielddain / suohkaniin Norggas main leat badjel 30 olbmo čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui 2011 muttus. Du kan kun stemme på valgting i den kommunen du er folkeregistrert i og kun i de kommunene i Norge som hadde over 30 registrerte i Sametingets valgmanntall fra 2011. Dáid 56 guoskevaš gielddaid / suohkaniid várás lágiduvvo válgadiggi vuosárgga 09.09.2013. For de 56 aktuelle kommunene er det valgting mandag 09.09.2013. Daid eará gielddaid / suohkaniid várás, mat leat mearridan lágidit válgadikki guokte beaivvi, nappo lassin vel sotnabeaivvi 08.09.2013, dát gusto maiddái sámediggeválgii. For de kommunene som har vedtatt to dagers valgting, altså i tillegg søndag 08.09.2013, gjelder dette også Sametingsvalget. Dát 56 gieldda / suohkana lágidit válgadikki jagi 2013 sámediggeválggas: Áltá Asker Báhccavuotna Birggon Bådåddjo Bærum Deatnu Drammen Evenášši Fuoisku Gáivuotna Gáŋgaviika Grane Rivttát Guovdageaidnu Hámmárfeasta Harstad Hasviika Aarborte Hemnes Kárášjohka Gálsa Fálesnuorri Návuotna Loabát Davvesiida Leaŋgáviika Láhppi Ivgu Lørenskog Málatvuopmi Muosát Narviika Davvenjárga Ráisa Oslo Porsáŋgu Rátnu Plassje Raavrevijhke Skedsmo Skiervá Skánit Snåase Suorta Stavanger Steinkjer Omasvuotna Ráisavuotna Mátta-Várjjat Romsa Troandin Divtasvuodna Ullensaker Unjárga Čáhcesuolu For sametingsvalget 2013 har disse 56 kommunene valgting: Alta Asker Balsfjord Bergen Bodø Bærum Deatnu – Tana Drammen Evenes Fauske Gáivuotna – Kåfjord Gamvik Grane Gratangen Guovdageaidnu – Kautokeino Hammerfest Harstad Hasvik Hattfjelldal Hemnes Kárášjohka – Karasjok Karlsøy Kvalsund Kvænangen Lavangen Lebesby Lenvik Loppa Lyngen Lørenskog Målselv Måsøy Narvik Nordkapp Nordreisa Oslo Porsanger – Porsángu – Porsanki Rana Røros Røyrvik Skedsmo Skjervøy Skånland Snåsa Sortland Stavanger Steinkjer Storfjord Sørreisa Sør-Varanger Tromsø Trondheim Tysfjord Ullensaker Unjárga – Nesseby Vadsø Jus du gielda / suohkan ii leat dán listtas, de fertet jienastit ovddalgihtii. Er ikke din kommune på denne lista, så må du forhåndsstemme. Maiddái válgakoarttas boahtá ovdan lea go dus vejolašvuohta jienastit válgabeaivvi, vai fertet go jienastit ovddalgihtii. Det fremgår også av valgkortet om du har mulighet til å stemme på valgdagen, eller om du må forhåndsstemme. Gielddat / suohkanat gos don fertet jienastit ovddalgihtii Kommuner der du må forhåndsstemme Jus don ásat ovtta dáin gielddain / suohkaniin, de don fertet jienastit ovddalgihtii: Er du bosatt i en av disse kommunene, må du forhåndsstemme: Sáhtát jienastit ovddalgihtii buot Norgga gielddain / suohkaniin. Du kan forhåndsstemme i alle Norges kommuner. Ovddalgihtii jienasteapmi álgá 12.08.2013 sisriikkas ja bistá maŋimus bearjadaga rádjai ovdal válgga, nappo 06.09.2013 rádjai. Forhåndsstemmegivningen starter 12.08.2013 innenriks og varer til siste fredagen før valget, altså frem til 06.09.2013. Dattetge lea jienasteaddji ovddasvástádus jienastit nu árrat ahte ovddalgihtii jienastat olle lohkanbáikái maŋimusat vuosárgga 09.09.2013 dii. 21. Det er imidlertid stemmegivers ansvar å stemme så tidlig at stemmegivningen rekker å komme frem til opptellingsstedet innen mandag 09.09.2013 kl. 21. Válgakoarttas boahtá ovdan gosa jienastat galgá sáddejuvvot. Det fremgår av valgkortet hvor stemmegivningen skal sendes. Ovddalgihtii jienasteami Svalbárddas, på Svalbard, Jan Mayenis ja olgoriikkas Forhåndsstemme på Svalbard, Jan Mayen og utenlands Ovddalgihtii jienasteapmi álgá suoidnemánu 1. b. olgoriikkas, Svalbardas ja Jan Mayenis. Forhåndsstemmegivning starter 1. juli utenriks, på Svalbard og Jan Mayen. Ovddalgihtii jienasteapmi loahpahuvvo maŋimus bearjadaga ovdal válgga Svalbardas ja Jan Mayenis. Forhåndsstemmegivningen avsluttes siste fredagen før valget på Svalbard og Jan Mayen. Olgoriikkas loahpahuvvo ovddalgihtii jienasteapmi nuppi maŋimus bearjadaga ovdal válgabeaivvi. Utenriks avsluttes forhåndsstemmegivningen nest siste fredagen før valgdagen. Davviguovllut álgoálbmogiid haga ? Nordområdepolitikk uten urfolk ? / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Sámediggi - Sametinget / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Davviguovllut álgoálbmogiid haga ? Nordområdepolitikk uten urfolk ? Konferánsa guovddáš sámi guovlluin, guovddáš sámi fáttáid birra ja dasa lassin sámi álbmotbeaivvi – guovvamánu 6. Beaivvi. En konferanse i et sentralt samisk område, om sentrale samiske temaer på selveste samenes nasjonaldag – 6. februar. Kirkenenskonferansen lea dákkár konferánsa, muhto sámi jienat gal eai leat váldon fárrui. Kirkeneskonferansen er en slik konferanse – men dog blottet for samiske stemmer. Dása Sámedikke ráđđeláhttu Marianne Balto reagere garrasit. Dette reagerer sametingsråd Marianne Balto sterkt på. - Kirkeneskonferansen lea dađi mielde šaddagoahtán guovddáš konferánsa davviguovlopolitihka hábmema hárrái. - Kirkeneskonferansen har etter hvert utviklet seg til å bli en sentral konferanse for nordområdediskusjoner. Konferánssas daddjojit stuorra sánit ja doppe lea muđui sáhka váldočuoggáin das mo davviguovllut, guovddáš álgoálbmotguovllut, galget ovdánit čuovvovaš logijagiid. Det handler om røde tråder og store ord om hvordan nordområdene, sentrale urfolksområder, skal utvikles de neste tiår. Jus geahčestat konferánssa prográmma de orru dego ahte álgoálbmogat eai oba leatge gullevaččat davviguovlluide, ja ahte eat eisege galgga leat mielde dan ovdáneamis mii dál dáhpáhuvvá min guovlluin. Ser man av programmet til Kirkeneskonferansen virker det som om urfolk verken er en del av nordområdene eller utviklingene de neste tiår. Mun gal lean beahtahallan lágiideddjiide, Barentssekretariáhttii, Mátta-Várjjat gildii ja erenoamážit Olgoriihkadepartementtii, dadjá ráđđeláhttu Marianne Balto. Her skuffer arrangørene Barentssekretariatet, Sør-Varanger kommune og ikke minst Utenriksdepartementet stort, påpeker sametingsråd Marianne Balto. Sámedikki ráđđeláhttu Marianne Balto lohká iežas fuolastuvvan dainna vieruin mii dál orru sajáiduvvame, go lágiduvvojit ekslusiiva seminárat ja konferánssat gaskkal stuorra industriija berošteddjiid ja guovddáš politihkkariid, almma ahte bealit geaidda dákkár áššit dávjá gusket – dán oktavuođas sámit, besset leat fárus logaldallin dahje juobe guossin ge. Sametingsråd Marianne Balto ser en bekymringsverdig trend der det arrangeres eksklusive seminarer og konferanser mellom tunge industriaktører og sentrale politikere, uten at grupper som slike konferanser gjerne omhandler – i dette tilfelle samer, er representert verken som innledere eller gjester. - Mun reageren go Girkonjárggakonferánssas jagis jahkái leat leamaš duođalaš fáttát ságastallamiidda, fáttát mat njuolgut gusket sámiid beroštusaide, nugo ealáhusáššit, gelbbolašvuođaovdáneapmi ja das mo dahkat báikegottiid geasuheddjiin olbmuide. - Jeg reagerer fordi Kirkeneskonferansen år etter år har hatt alvorlige tema oppe til diskusjon, temaer som har direkte innvirkning på samiske interesser, bla. samiske næringer, kompetanseutvikling og attraktive samfunn. Juohke jagi lea álgoálbmogiidda čájehuvvon feaskkir dan seammás go earáide addo vejolašvuohta hábmet ihttábeaivve davviguovlopolitihka. Hvert år har urfolk blitt henvist til korridorene mens andre legger slagplan for morgendagens nordområdepolitikk. Mu mielas lea dát unohis badjelgeahččan. Dette er en ubehagelig usynliggjøring av urfolk. Erenoamážit hirpmástuhtte Olgoriikkadepartemeantta mu, gos muđui leat leamaš rahpasat ja čorgadat álgoálbmotgažaldagaid hárrái. Spesielt overrasker Utenriksdepartementet meg, som ellers har til vane å opptre åpent og ryddig om urfolksspørsmål. Dá go lea vuohki mo ovttasráđiid gávdnat čovdosiid čuolmmaide, jearrá ráđđeláhttu Marianne Balto. Er det en slik fremgangsmåte man vil ha for å oppnå løsninger som er god for alle parter, er det dette som er lagspill, spør sametingsråd Marianne Balto. Dán jagáš Girkonjárggakonferánssas leat vihtta váldofáttá; politihkalaš ovdáneapmi davviguovlluin, industriijaovdáneapmi, logistihkkaovdáneapmi, davviguovllut 2030 guvlui ja servodathuksen davvin. Årets Kirkeneskonferanse er inndelt i fem hovedtema; den politiske utviklingen av nordområdene, industriutvikling, logistikkutvikling, nordområdene mot 2030 og samfunnsbygging i nord. Konferánsa álggahuvvo guovvamánu 5. beaivvi ja loahpahuvvu guovvamánu 6. beaivvi – sámi álbmotbeaivvi. Konferansen går av stabelen i Kirkenes 5. og 6. februar, samenes nasjonaldag. Sámedikki ráđđeláhttu Marianne Balto, tlf. 480 63 358. Sametingsråd Marianne Balto, tlf. 480 63 358. Dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttat / Dearvvašvuohta ja sosiála / Sámediggi - Sametinget Helse og sosialprosjekter / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Ohcanáigemearri: Rábas ohcanáigemearri Søknadsfrist: Åpen Mihttomearri: Mål: Buorit ja ovttaárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat sámi álbmogii mas sámi giella ja kultuvra lea vuođđun. God helse og likeverdige helse- og sosialtjenester til det samiske folk, som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Ulbmilolahusa eavttut: Kriterier for måloppnåelse: Prošeaktabohtosat leat implementerejuvvon organisašuvnna / ásahusa plánain. Prosjektresultater implementert i organisasjonens / institusjonens planverk. Galle doaimma leat biddjon johtui ovddidit heivehuvvon bálvalusaid sámi pasieanttaide Antall igangsatte tiltak for tilrettelegge tjenester for samiske pasienter. Galle metoda- ja fágaovddidanprošeavtta čađahuvvojit. Antall gjennomførte metode- og fagutviklingsprosjekter. Ásahuvvon vuogádagat sámi geavaheaddjiváikkuheapmái Etablerte systemer for samisk brukermedvirkning Lasi duođaštuvvon dieđut sámi álbmoga dearvvašvuođa dili birra Økt dokumentert kunnskap om helseforhold blant det samiske folket Galle gelbbolašvuođaloktenprošeavtta leat álggahuvvon sámi pasieanttaid rivttiid ja dárbbuid birra Antall igangsatte kompetansehevingstiltak om samiske pasienters rettigheter og behov Ohcamiid árvvoštallan ja vuoruheapmi daid gaskka Vurdering av og prioritering mellom søknader: Ohcamat árvvoštallojuvvojit ekonomalaš, márkaniidguoski, teknihkalaš, servodatlaš ávkki, dáiddalaš, fágalaš ja eará guoskevaš beliid vuođul, earret eará leago geavahusas vejolaš čađahit. Søknader vurderes ut fra økonomiske, markedsmessige, tekniske, samfunnsmessig nytte, kunstneriske, faglige og andre relevante hensyn blant annet praktisk gjennomførbarhet. Ohcamiid árvvoštallamis deattuhuvvojit fágalaš sisdoallu, ámmátlašvuohta ja kvalitehta. I vurderingen av søknader legges det vekt på faglig innhold, profesjonalitet og kvalitet. Prošeavttat main leat máŋga ruhtadangáldu vuoruhuvvojit. Manglende rapportering i tidligere saker vil bli vektlagt. Ohcamiid meannudeami oktavuođas sáhttá Sámediggi árvvoštallat nagoda go ohcci ekonomalaččat čađahit prošeavtta / ásaheami. Ved behandling av søknaden vil Sametinget kunne vurdere søkers økonomiske evne til å gjennomføre prosjektet / etableringen. Sámediggi sáhttá viežžat kredihttadieđuid ohcci birra. Sametinget kan innhente kredittopplysninger om søkeren. Meroštallannjuolggadusat: Beregningsregler: Doarjja meroštallojuvvo vuođustuvvon ohcama ja prošeaktačilgehusa vuođul, eanemusat 500 000 ru.. Tilskudd beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse, inntil kr 500 000 Doarjjanjuolggadusat doarjja dearvvašvuođa- ja sosiaálaprošeavttaide 2016 Regelverk for tilskudd til Helse - og sosialprosjekter 2016 Djupedal- lávdegoddi lea geigen iežas árvalusa gos gehččet mii dárbbašuvvo vai skuvlabiras sáhttá buoriduvvot ja movt eastadit givssideami skuvllas. Djupedalutvalget har levert sin innstilling der de ser på hva som skal til for å bedre skolemiljøet og redusere mobbing i skolen. Mun lean duhtavaš go lávdegoddi lea evttohan dehálaš doaibmabijuid givssideami ja cielaheami vuostá sámi birrasiin, lohká ráđđelahttu Silje Karine Muotka. Jeg er fornøyd med at utvalget har foreslått viktige tiltak for bekjempelsen av trakassering og mobbing i samiske miljøer, sier rådsmedlem Silje Karine Muotka. Sámediggeráđis lea leamaš čoahkkin Djupedal- lávdegottiin ja buktán cealkámušaid dán dehálaš bargui. Sametingsrådet har hatt møte med Djupedalutvalget og gitt innspill til det viktige arbeidet. Lávdegoddi čujuha váilevaš máhttovuđđui givssideami birra sámi ohppiid gaskkas ja sin givssideamis, ja buktá gažaldaga leat go našunála álgagat ja skuvlabirasprográmmat deaivan sámi ohppiid. Utvalget peker på det manglende kunnskapsgrunnlaget om mobbing blant og av samiske elever, og stiller spørsmål om de nasjonale initiativ og skolemiljøprogrammer treffer de samiske elevene. Dát lea maid dehálaš Sámediggái. Dette er også Sametinget opptatt av. - Mii diehtit ahte gávdnojit heajos guottut sápmelaččaid birra mat bohtet das go lea unnán ođđaáigásaš máhttu min birra, ja mii diehtit oalle sihkkarit ahte sámi mánát šaddet dovdat gutnehuhttima, cielaheami ja givssideami, dan dihte go sii leat sápmelaččat. - Vi vet det finnes negative holdninger om samer som bunner i manglende nyansert kunnskap om oss, og vi vet med ganske stor sikkerhet at samiske barn utsettes for krenkelser, trakassering og mobbing, fordi de er samer. Earret eará čájehit oahppiiskkadeamit, Álbmotdearvvašvuođainstituhta logut ja dieđut mánáidáittardeaddjis eanet givssideami sámi guovlluin. Blant annet viser elevundersøkelsene, tall fra Folkehelseinstituttet og informasjon fra barneombudet en større andel av mobbing i samiske områder. Mii eat sáhte dohkkehit dan, lohká ráđđelahttu Muotka. Vi kan ikke godta dette, uttaler rådsmedlem Muotka. Givssideapmi ja cielaheapmi lea maid sámi ohppiid gaskkas. Mobbing og trakassering skjer også blant samiske elever. Ráđđelahttu Silje Karine Muotka oaivvilda ahte lea dárbu eanet diehtojuohkimii dán birra vai sáhttá bidjat johtui rievttes doaibmabijuid. Rådsmedlem Silje Karine Muotka mener det er behov for mer informasjon om dette for å iverksette de riktige tiltakene. Seammás deattuha son ahte dárbu doaibmabijuide mat buoridit mánáid árgabeaivvi diehttelasat eai sáhte vuordit dutkanbohtosiid. Samtidig presiserer hun at behovet for tiltak som bedrer barns hverdag selvfølgelig ikke kan vente på forskningsresultater. - Lávdegotti árvalusas eanet ovttasbarggu birra gaskal ruovttu ja skuvlla, ja iežas anti- givssidemiidprográmma johtui bidjamii mii lea heivehuvvon sámi skuvllaide ja sámi duohtavuhtii, oaivvildan mun ahte dehálaš váikkuhangaskaoamit fertejit biddjot johtui jođáneamos lági mielde, lohká Muotka. - Utvalget forslag om økt samarbeid mellom hjem og skole, samt iverksetting av et egne antimobbeprogrammer tilpasset samiske skoler om samisk virkelighet, mener jeg er viktige virkemidler som bør iverksettes snarest, sier Muotka. Ráđđelahttu Silje Karine Muotka lohká viidáseappot ahte son lea ilus go Djupedal- lávdegoddi evttoha doaibmabijuid, nu go sámegielat oahpponeavvuid mat mielddisbuktet oadjebas psykososiála skuvlabirrasa. Rådsmedlem Silje Karine Muotka uttaler videre at hun er glad for at Djupedalutvalget foreslår tiltak, i form av læremidler på samisk som bidrar til et trygt psykososialt skolemiljø. Viidáset lea buorre go lávdegoddi evttoha eanet ollislaš ja systemáhtalaš barggu, mii easttada cielaheami ja mielddisbuktá eanet dihtomielalašvuođa skuvllas sámi giela ja kultuvrra birra. Videre er det bra at utvalget foreslår en mer helhetlig og systematisk arbeid, som forebygger trakassering og medfører økt bevissthet i skolen om samisk språk og kultur. Ráđđelahttu Silje Karine Muotka, tlf. 984 87 576 NOU 2015: 2 Å høre til — Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Dieđut / Kampanjeside / Válga ja jienastuslohku / Sámediggi - Sametinget Info / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Sámediggeválga 2013 – listoevttohusat mat leat boahtán midjiide Sametingsvalget 2013 - innkomne listeforslag Sámediggi leat ožžon 49 listoevttohusa sámediggeválgii 2013. Sametinget har mottatt 49 listeforslag til sametingsvalget 2013. Válgabiire 1 Fremskrittspartiet.pdf Arja.pdf Høyre.pdf Válgabiire 2 Kristelig folkeparti 1.pdf Johttisápmelaččaid listu.pdf Fremskrittspartiet.pdf Arja.pdf 3,20 MB Válgabiire 3 Høyre.pdf Nordkalottfolket.pdf Samefolkets parti.pdf Arja.pdf Høyre.pdf Válgabiire 4 Fremskrittspartiet.pdf Arja.pdf 3,02 MB Válgabiire 5 Høyre.pdf Válgabiire 6 2,97 MB Válgabiire 7 Høyre.pdf Arja.pdf Høyre.pdf Nordkalottfolket.pdf Samefolkets parti.pdf 2013 sámediggeválgga dehálaš dáhtonat Viktige datoer sametingsvalget 2013 Sámediggeválgga válgabeaivvi lea čakčamánu 9. b. 2013. Valgdagen for sametingsvalget er 9. september 2013. Muhtun suohkanat dollet maid válgga sotnabeaivvi čakčamánu 8. b.. Enkelte kommuner holder også valg søndag 8. september. Čuovvovaččat leat dá dehálaš dáhtonat Sámediggeválgga oktavuođas. Her er viktige datoer i forbindelse med Sametingsvalget 02.04.13 Áigemearri buktit listaevttohusa. 02.04.13: Frist innlevering av listeforslag 01.07.13 Áigemearri čálihit jienastuslohkui 01.07.13: Frist for innføring i valgmanntallet 01.07. - 09.08.13 Árra jienasteapmi sisriikas ja ovdagihtii jienasteapmi Svalbárddas + 01.07-09.08.13: Tidlig stemmegivning innenriks og forhåndsstemmegivning Svalbard + 12.08. - 06.09.13 Ovdagihtii jienasteapmi sisriikas 12.08-06.09.13: Forhåndsstemmegivning innenriks 09.09.13 Válgabeaivi. 09.09.13: Valgdag. Muhtun suohkanat dollet maid válgabeaivvi sotnabeaivvi 08.09.13 Enkelte kommuner holder også valgdag søndag 08.09.13. Sámediggi lea bajimus válgaeiseváldi Sámediggeválggain. Sametinget er øverste valgmyndighet ved valg til Sametinget. Sámedikki válgaortnet lea vuođđuduvvon gorrelohkoválgga prinsihpaide máŋggaáirrasbiirriin. Valgordningen til Sametinget er basert på prinsippene om forholdsvalg i flermannskretser. Gorrelohkoválga mearkkaša ahte áirasat juhkkojuvvojit gorálaččat jienastanlogu mielde maid guhtege válgalistu oažžu. Forholdsvalg betyr at representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister. Sihke politihkalaš bellodagat ja eará joavkkut sáhttet bidjat listta válggain. Både politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valgene. Sámediggeválggaid ektui lea riika juhkkojuvvon 7 válgabiiren: Ved sametingsvalg er landet delt inn i 7 valgkretser: 1. 1. Nuortaguovllu válgabiire / Østre valgkrets: Mátta-Várjjat, Unjárgga, Čáhcesullo, Várggáid, Báhcavuona, Deanu, Bearalvági, Davvisiidda ja Gáŋgaviika gielddat Nuortaguovllu válgabiire / Østre valgkrets: kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke 2. 2. Ávjovári válgabiire / Ávjovári valgkrets: Kárášjoga ja Porsáŋggu gielddat ja Guovdageainnu suohkan Ávjovári válgabiire / Ávjovári valgkrets: kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke 3. 3. Davveguovllu válgabiire / Nordre valgkrets: Davvisiidda ja Muosát gielddat, Fálesnuori, Hammerfesta, Álttá, Ákŋoluovtta, Láhpi, Skiervvá, Návuona ja Ráissa suohkanat Davveguovllu válgabiire / Nordre valgkrets: kommunene Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Alta, Hasvik og Loppa i Finnmark fylke og kommunene Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke 4. 4. Gáiseguovllu válgabiire / Gáisi valgkrets: Gáivuona, Omasvuona, Ivgu, Gálssa, Romssa, Báhccavuona, Málatvuomi, Beardu, Leaŋgáviika, Birggi, Doaskku, Ránáidsullo ja Ráisavuona suohkanat Gáiseguovllu válgabiire / Gáisi valgkrets: kommunene Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Sørreisa i Troms fylke 5. 5. Viestarmera válggabijrra / Viesttarrmeara válgabiire / Vesthavet valgkrets: Divrráid, Siellaga, Loabága, Rivttaga, Skániid, Ivvárstáđiid, Harstad, Bjarkøy, Giehtavuona, Ánddasullo, Ikšnášši, Bieváid, Suortta, Válafierdda, Voagaj, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Lodegiid, Dielddanuori, Evenášši, Narvik, Bálága, Divttasvuona, Hápmira, Stájgo, Oarjjelij Foalda, Bådådjo, Fuosku, Sáláda, Oarjelij Bájddára, Bájddára ja Meløy gielddat Viestarmera válggabijrra / Viesttarmeara válgabiire / Vesthavet valgkrets: kommunene Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke 6. 6. Åarjel-Saepmie veeljemegievlie / Sørsamisk valgkrets: Nordlándda fylkka gielddat Ruovada ja Raavta rájes luksa, Davvi-Trøndelag ja Lulli-Trøndelag fylkkat ja Surnadal, Rindal ja Sunndal gielddat Møre- ja Romsdal fylkkas ja Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset ja Folldal gielddat Hedmark fylkkas Åarjel-Saepmie / Sørsamisk valgkrets veeljemegievlie: kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, kommunene Surnadal, Rindal og Sunndal i Møre- og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Hedmark fylke Sámediggái válljejuvvojit 39 áirasa. Det velges 39 representanter til Sametinget. Man galle áirasa válljejuvvojit juohke válgabiires sorjá das man ollu leat dieđihuvvon Sámedikki jienastuslohkui geassemánu 30. b. nammii dan jagi goas maŋimuš gielddastivra- ja fylkkadiggeválga lea dollojuvvon. Hvor mange representanter som skal velges fra hver valgkrets avhenger av antall innmeldte i Sametingets valgmanntall pr. 30. juni i det år det sist ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg. Áirrasjuohku válgabiiriin 2013 sámediggeválgga oktavuođas: Mandatfordelingen på valgkretsene for sametingsvalget 2013: Man ollu leat jienastuslogus Antall manntallsførte Áirasat 2013 Mandater 2013 Nuortaguovllu 3. Nordre Ávjovárri Vesthavet Davveguovllu 6. Sørsamisk Gáisi 7. Lulli-Norgga Sør-Norge Eanet dieđuid válgaortnega birra gávnnat dákko. Mer informasjon om valgordningen finner du her. Dáppe sáhtát jienastit sámediggeválggas Her kan du stemme ved sametingsvalget Gielddat / suohkanat almmuhit goas sii sáhttet váldit vuostá jienastagaid ja mearridit gos láhččojuvvo jienasteapmái sámediggeválgga válgadiggái. Kommunene kunngjør åpningstider for stemmemottak og avgjør hvor det tilrettelegges for stemmegivning på valgting for sametingsvalget. Buot gielddat / suohkanat Norggas galget láhčit ovddalgihtii jienasteapmái seamma báikkiin go stuorradiggeválgii. Alle kommunene i Norge skal tilrettelegge for forhåndsstemmegivning på de samme stedene som til stortingsvalget. Šiehtadusa vuođul gielddaiguin / suohkaniiguin lea vejolaš jienastit ovddalgihtii suoidnemánu 1. b. rájes. Det er åpnet for forhåndsstemmegivning etter avtale med kommunene fra 1. juli. Dát guoská erenoamážit sidjiide geat dihtet ahte sis ii leat vejolašvuohta jienastit dábálaš ovddalgihtii jienastanáigodagas. Dette gjelder spesielt for de som vet de ikke har anledning til å avgi stemme i den ordinære forhåndsstemmeperioden. Sáhtát dušše jienastit válgadikkis dan gielddas / suohkanis gos don álbmotregistrerejuvvon ja dušše dain gielddain / suohkaniin Norggas main leat badjel 30 olbmo čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui 2011 muttus. Du kan kun stemme på valgting i den kommunen du er folkeregistrert i og kun i de kommunene i Norge som hadde over 30 registrerte i Sametingets valgmanntall fra 2011. Dáid 56 guoskevaš gielddaid / suohkaniid várás lágiduvvo válgadiggi vuosárgga 09.09.2013. For de 56 aktuelle kommunene er det valgting mandag 09.09.2013. Daid eará gielddaid / suohkaniid várás, mat leat mearridan lágidit válgadikki guokte beaivvi, nappo lassin vel sotnabeaivvi 08.09.2013, dát gusto maiddái sámediggeválgii. For de kommunene som har vedtatt to dagers valgting, altså i tillegg søndag 08.09.2013, gjelder dette også Sametingsvalget. Dát 56 gieldda / suohkana lágidit válgadikki jagi 2013 sámediggeválggas: Áltá Asker Báhccavuotna Birggon Bådåddjo Bærum Deatnu Drammen Evenášši Fuoisku Gáivuotna Gáŋgaviika Grane Rivttát Guovdageaidnu Hámmárfeasta Harstad Hasviika Aarborte Hemnes Kárášjohka Gálsa Fálesnuorri Návuotna Loabát Davvesiida Leaŋgáviika Láhppi Ivgu Lørenskog Málatvuopmi Muosát Narviika Davvenjárga Ráisa Oslo Porsáŋgu Rátnu Plassje Raavrevijhke Skedsmo Skiervá Skánit Snåase Suorta Stavanger Steinkjer Omasvuotna Ráisavuotna Mátta-Várjjat Romsa Troandin Divtasvuodna Ullensaker Unjárga Čáhcesuolu For sametingsvalget 2013 har disse 56 kommunene valgting: Alta Asker Balsfjord Bergen Bodø Bærum Deatnu – Tana Drammen Evenes Fauske Gáivuotna – Kåfjord Gamvik Grane Gratangen Guovdageaidnu – Kautokeino Hammerfest Harstad Hasvik Hattfjelldal Hemnes Kárášjohka – Karasjok Karlsøy Kvalsund Kvænangen Lavangen Lebesby Lenvik Loppa Lyngen Lørenskog Målselv Måsøy Narvik Nordkapp Nordreisa Oslo Porsanger – Porsángu – Porsanki Rana Røros Røyrvik Skedsmo Skjervøy Skånland Snåsa Sortland Stavanger Steinkjer Storfjord Sørreisa Sør-Varanger Tromsø Trondheim Tysfjord Ullensaker Unjárga – Nesseby Vadsø Jus du gielda / suohkan ii leat dán listtas, de fertet jienastit ovddalgihtii. Er ikke din kommune på denne lista, så må du forhåndsstemme. Maiddái válgakoarttas boahtá ovdan lea go dus vejolašvuohta jienastit válgabeaivvi, vai fertet go jienastit ovddalgihtii. Det fremgår også av valgkortet om du har mulighet til å stemme på valgdagen, eller om du må forhåndsstemme. Gielddat / suohkanat gos don fertet jienastit ovddalgihtii Kommuner der du må forhåndsstemme Jus don ásat ovtta dáin gielddain / suohkaniin, de don fertet jienastit ovddalgihtii: Er du bosatt i en av disse kommunene, må du forhåndsstemme: Sáhtát jienastit ovddalgihtii buot Norgga gielddain / suohkaniin. Du kan forhåndsstemme i alle Norges kommuner. Ovddalgihtii jienasteapmi álgá 12.08.2013 sisriikkas ja bistá maŋimus bearjadaga rádjai ovdal válgga, nappo 06.09.2013 rádjai. Forhåndsstemmegivningen starter 12.08.2013 innenriks og varer til siste fredagen før valget, altså frem til 06.09.2013. Dattetge lea jienasteaddji ovddasvástádus jienastit nu árrat ahte ovddalgihtii jienastat olle lohkanbáikái maŋimusat vuosárgga 09.09.2013 dii. 21. Det er imidlertid stemmegivers ansvar å stemme så tidlig at stemmegivningen rekker å komme frem til opptellingsstedet innen mandag 09.09.2013 kl. 21. Válgakoarttas boahtá ovdan gosa jienastat galgá sáddejuvvot. Det fremgår av valgkortet hvor stemmegivningen skal sendes. Ovddalgihtii jienasteami Svalbárddas, på Svalbard, Jan Mayenis ja olgoriikkas Forhåndsstemme på Svalbard, Jan Mayen og utenlands Ovddalgihtii jienasteapmi álgá suoidnemánu 1. b. olgoriikkas, Svalbardas ja Jan Mayenis. Forhåndsstemmegivning starter 1. juli utenriks, på Svalbard og Jan Mayen. Ovddalgihtii jienasteapmi loahpahuvvo maŋimus bearjadaga ovdal válgga Svalbardas ja Jan Mayenis. Forhåndsstemmegivningen avsluttes siste fredagen før valget på Svalbard og Jan Mayen. Olgoriikkas loahpahuvvo ovddalgihtii jienasteapmi nuppi maŋimus bearjadaga ovdal válgabeaivvi. Utenriks avsluttes forhåndsstemmegivningen nest siste fredagen før valgdagen. Válgakoarttas leat dieđut dan birra guđe válgalanja don galggat geavahit válgabeaivvi dahje galggat go jienastit ovddalgihtii dán jagi, ja gosa jienastat galgá sáddejuvvot. På valgkortet finner du informasjon om hvilket valglokale du skal bruke på valgdagen eller om du må forhåndsstemme i år, og hvor stemmegivningen skal sendes. Sámediggeválgga válgakoarta lea alit. Valgkortet til sametingsvalget er blått. Sii, geain lea jienastanvuoigatvuohta stuorradiggeválgii, ožžot maiddái vilges válgakoartta. De som også har stemmerett til Stortingsvalget vil i tillegg få et hvitt valgkort. Sáhtát jienastit goappašiin válggain. Du kan stemme til begge valg. Dán jagi lea dat ođas, ahte dain gielddain / suohkaniin, main leat uhcit go 30 čáliheami Sámedikki jienastuslogus 2011 muttus, GALGET olbmot jienastit ovddalgihtii. Nytt av året er at de i kommunene som hadde færre enn 30 registrerte i Sametingets valgmanntall for 2011, MÅ folk forhåndsstemme. Dáin gielddain / suohkaniin ii leat válgadiggi. I disse kommunene er det ikke valgting. Geahča listta mii čájeha guđe gielddaide / suohkaniidda dat gusto dás: Se oversikt over hvilke kommuner det gjelder her: Dáppe sáhtát jienastit sámediggeválggas. Her kan du stemme ved sametingsvalget (lenke til artikkel) Go jienastat ovddalgihtii, de sáhtát jienastit vaikke guđe gielddas / suohkanis riikkas. Dersom du forhåndsstemmer, kan du stemme i hvilken som helst kommune i landet. Sáhtát dieđusge maiddái jienastit iežat ruovttugielddas / - suohkanis. Du kan selvfølgelig også stemme i din hjemkommune. Ovddalgihtii jienasteapmi álgá sisriikkas 12.08.2013. Forhåndsstemmegivningen starter innenriks 12.08.2013. Sáhtát jienastit ovddalgihtii gitta bearjadaga rádjai ovdal válgga, muhto du ovddasvástádus dat lea ahte jienastit nu árrat ahte jienastat olle sisa maŋimusat vuosárgga 09.09.2013 dii. 21.00. Du kan forhåndsstemme helt til fredagen før valget, men det er ditt ansvar å stemme så tidlig at stemmegivningen rekker frem innen mandag 09.09.2013 kl.21.00. Váldde fárrui válgakoartta go galggat jienastit. Ta med deg valgkortet når du skal stemme. Dat álkidahttá válgabargiid barggu ja dahká ahte don beasat jođáneappot jienastit. Det forenkler arbeidet for valgfunksjonærene og gjør det raskere for deg å stemme. Vaikke vel vajálduhtát ge dahje láhpát válgakoartta, de beasat liikká jienastit. Om du har glemt eller mistet valgkortet, får du likevel avgi stemme. Gielddat / suohkanat sáhttet čálihit ođđa válgakoartta iežaset vuogádaga bokte, dahje čállit gieđain. Kommunene har mulighet til å skrive ut nytt valgkort gjennom sitt system, eller fylle ut et manuelt. Jus ii leat ožžon válgakoartta sámediggeválgii poasttas ja oaivvildat ahte don leat čálihuvvan Sámedikki jienastuslohkui, de váldde oktavuođa Sámedikkiin. Har du ikke mottatt valgkort for sametingsvalget i posten og mener du er innmeldt i Sametingets valgmanntall, ta kontakt med Sametinget. Válgakoartta ii sáhte geavahit legitimašuvdnan. Valgkortet gjelder ikke som legitimasjon. Dus galgá leat dohkkehuvvon legitimašuvdna lassin. Du må ha med gyldig legitimasjon i tillegg. Jus dus leat eará gažaldagat válgakoartta birra, de váldde oktavuođa Sámedikkiin. Har du andre spørsmål om valgkortet, ta kontakt med Sametinget. Gii boahtá sisa Sámediggái ? Hvem kommer inn på Sametinget ? 39 áirasa galget válljejuvvot Sámediggái. Det skal velges 39 mandater til Sametinget. Go válgalanjat giddejuvvojit, de galget lohkkojuvvot buot jienastagat mat leat addojuvvon ovddalgihtii ja válgabeaivvi. Når valglokalene stenger, skal alle stemmer avgitt på forhånd og på valgdagen telles opp. Válgaloahppameanut čađahuvvojit guovtti vuorus. Valgoppgjøret skjer i to omganger. Vuos galgá mearriduvvot galle áirrassaji juohke bellodagas dahje juohke listtas galgá leat Sámedikkis. Det skal først avgjøres hvor mange representantplasser det enkelte parti eller den enkelte liste skal ha i Sametinget. Dasto ferte mearridit guđe áirasat bellodagas / listtas galget oažžut dáid sajiid (áirasiid válljen). Deretter må man avgjøre hvilke kandidater fra partiet / listen som skal ha disse plassene (kandidatkåringen). Mandáhtaid juogadeapmi Fordeling av mandatene Vuogádat lea vuođđuduvvon dasa ahte áirrassajit galget juogaduvvot gorálaččat bellodagaid / joavkkuid gaskkas dan jienastatlogu vuođul maid juohke válgalista oažžu. Systemet baserer seg på at representantplassene skal fordeles forholdsmessig mellom partiene / gruppene etter stemmetallet som tilfaller den enkelte valgliste. Prinsihppa gohčoduvvo gorrelohkoválgan. Prinsippet kalles forholdsvalg. Mandáhtaid juogadeapmi iešguđet listtaid gaskkas dahkkojuvvo seamma matematihkalaš vuogi mielde go stuorradiggeválggas, fylkkadiggeválggas ja gielddastivraválggas. Mandatfordelingen mellom de ulike listene foretas ved hjelp av den samme matematiske metode både ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Vuohki gohčoduvvo muddejuvvon St. Laguë vuohkin. Metoden kalles St. Laguës modifiserte metode. Dat mearkkaša ahte iešguđet listta jienastagat vuos juogaduvvojit loguin 1,4 ja dasto loguiguin 3-5-7-9 jna.. Den går ut på at den enkelte listes stemmetall først divideres med tallet 1,4 og deretter med tallene 3-5-7-9 osv.. Dáid juogademiid bokte bohtet máŋga logu, nu gohčoduvvon kvotieanttat. Ved disse divisjonene fremkommer en rekke tall, såkalte kvotienter. Kvotieanttat ordnejuvvojit sturrodaga mielde. Kvotientene ordnes etter størrelse. Áirrassajit juogaduvvojit daidda listtaide main leat stuorámus kvotieanttat. Representantplassene fordeles til de listene som har de største kvotientene. Vuosttaš mandáhta manná dan listii, mas lea stuorámus kvotieanta, mandáhta nr. guokte dasa mas lea nubbi stuorámus kvotieanta jna.. Det første mandatet går til den listen som har den største kvotienten, mandat nr. to til den som har den nest største kvotienten osv.. Go áirrassajit leat juogaduvvon listtaide, de galget áirasat válljejuvvot. Når representantplassene er fordelt på listene, skal en foreta kandidatkåringen. Dat dáhpáhuvvá dán láhkai: Den foregår på følgende måte: Áirasiid válljedettiin lohkkojuvvojit vuos dušše dat namat mat leat vuosttažin jienastanlihpuin. Ved kandidatkåringen teller man først bare de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Dat guhte oažžu eanemus jienaid dán lohkamis, válljejuvvo. Den som får flest stemmer ved denne opptellingen blir valgt. Dasto lohkkojuvvojit dat guhte leat nubbin jienastanlihpuin. Deretter telles de som står som nr. 2 på stemmesedlene. Dat kandidáhta gii oažžu eanemus jienaid go biddjojuvvojit oktii bohtosat goappašiid lohkamis earret sii geat leat juo válljejuvvo, válljejuvvojit. Den kandidaten som får flest stemmer når man legger sammen resultatene fra begge opptellingene og ser bort fra den som allerede er valgt, blir valgt. Nu jotkojuvvo dassážiigo buot áirasat leat válljejuvvon. Slik fortsetter man til alle kandidater er valgt. Jus jienasteaddji rievdadusas jienastanlihpus galgá sáhttit váikkuhit persovdnaválgii, de fertejit badjel beali bellodaga jienasteddjiin leat dahkan rievdadusa seamma kandidáhta ektui. For at velgernes endringer på stemmesedlene skal ha virkning på personvalget, må over halvparten av partiets velgere ha gjort endring ved den samme kandidaten. Sámedikki válgalávdegoddi lea dohkkehan listaevttohusaid sámediggevágii. Sametingets valgnemnd har godkjent listeforslagene til sametingsvalget. Oktiibuot leat 48 dohkkehuvvon listta. Det er totalt 48 godkjente lister. Eanemus listaevttohusat leat válgabiirres 2 Ávjovárri. Flest listeforslag er det i valgkrets 2 Ávjovárri. Bargiidbellodat Valgkrets 1 Østre 1. Mariann Wollmann Magga, 1966 Arbeiderpartiet 3. 4. Ragnhild Marie Melleby Aslaksen, 1962 Jon Arild Aslaksen, 1971 6. 6. Kåre Ballari, 1949 Marius Nilsen, 1963 11 Reidun Kolpus, 1964 11 Steinar Ronald Pedersen, 1947 NSR. 1. / SáB Hartvik Andreas Hansen, 1950 1. 2. Niillas Beaska, 1982 Per Erik Mudenia, 1968 5. 4. Magnhild Helene Stock, 1974 Gerd Eli Anti, 1966 6. 5. Áike Niillas Peder Selfors, 1985 Inger Merethe Trosten Johansen, 1972 3. 6. 4. Helge Samuelsen, 1951 Jon Christer Mudenia, 1995 8. 8. Bente Salmi, 1960 Sonja Lydia Kimo Pedersen, 1994 11 Tor Johnny Aikio, 1967 11 Jan Larsen, 1951 12 Sigleif Mikalsen, 1967 12 Rune Aslaksen, 1971 5. Arild Johnsen, 1947 Fremskrittspartiet 8. 1. Heidi Marlene Dervo, 1990 Jan Arnulf Andersen, 1945 2 Ávjovári válgabiire 2. 1. Laila Susanne Vars, 1976 Hans Johannes Andreas Eriksen, 1936 3. 9. Jan Åge Biti, 1959 Anja Susanne Aslaksen, 1970 4. Høyre 10 Ellen Anna Buljo Stabursvik, 1944 10 Tor Gunnar Henriksen, 1967 2. 2. 7. Bjørn Arvid Hætta, 1974 Christina Henriksen, 1983 8. 8. Ellen Inga M. Sara, 1994 10 Marion Aslaksen Ravna, 1994 9. 9. Olav Osvald Sara Nikkinen, 1952 Viggo Myhre, 1970 11 Issat Ande Jovnna Eira, 1992 12 Cecilie Hansen, 1970 Dáloniid listu Arbeiderpartiet 1. 1. Isak Mathis O. Hætta, 1968 Marit Kirsten Anti Gaup, 1960 2. 3. Nils Anders Rasmus, 1939 Kåre Ivar Olli, 1959 5. 5. Ellen Anete Hætta, 1973 Roy Myrheim, 1973 6. 6. Ole Georg Balto, 1950 Frøydis Andersen Lindseth, 1966 11 Ragnhild Muotkajærvi, 1953 10 Anne Berit Andersdatter Gaup Skum, 1968 12 Odd Mathis Nilsen Hætta, 1965 12 Klemet Amund Eira, 1958 14 Elise Olsdatter Hætta, 1973 14 Inga Berit Sara Andersdtr Sara, 1955 15 Roald Andreas Vuolab, 1950 15 Arne Hjalmar Strømeng, 1945 16 Isak Thomas Adamsen Triumf, 1946 16 Lill-Tove Ottesen, 1969 6. 5. Nils Mahtte Rognerud Eira, 1987 Petter Tretnes Hansen, 1985 7. 7. Anne Rihttá J. Eira, 1987 Rolf Anders Hætta, 1989 3. 8. Kajsa Kemi Gjerpe, 1988 Nils Sverre Eriksen, 1950 9. 9. 10 Nils Rolf Johnsen, 1952 Helen Johannessen, 1966 13 Nils Mikael Siri, 1990 12 Jan Inge Paulsen, 1976 Gurutbellodat Fastboendes liste 1. 7. Ann Catharina Lango, 1992 Inger Lise Singer, 1969 2. Nils Nilsen Gaup, 1955 Fremskrittspartiet 3. 3. Nils Torfinn Balto, 1984 Hans Jørgen Andersen, 1954 6. 5. Berit Dagny Johnsen Anti, 1963 Karen Persen, 1967 8. 6. Evald Nordsletta, 1958 Lasse Johansen, 1966 11 Leif Issat Eide Nilut, 1959 7. Jan Erling Persen, 1957 Johttisápmelaaid listu Høyre 4. 4. Anne Louise Næss Gaup, 1988 Tom Robert Hansen, 1972 6. 5. 13 Johan Aslak Nilsen Logje, 1962 Johan Anders Klemetsen, 1962 16 Kjell Magne Eira, 1969 11 Rita Pettersen, 1968 Kristalaš álbmotbellodat 12 Isak Henrik Nilsen Eira, 1972 1. 1. Ann Solveig Nystad, 1961 Per Andersen Bæhr, 1944 2. 2. Lars Juhani Vasara, 1949 Berit Marie Persdtr Eira, 1968 7. 3. Inga Gunhild Andersdatter Buljo Kemi, 1973 Anders Somby, 1960 8. 5. David Aslaksen Sara, 1961 Hans Ole Nilsen Eira, 1972 1. 7. 10 Nils Mikkelsen Sara, 1977 Maret Risten Andersdatter Sara, 1982 14 Magnus Halonen, 1944 14 Karen Maret Mikkelsdatter Sara, 1983 Ovddádusbellodat Kristelig folkeparti 2. 5. Nils Mathis Olavsen Hætta, 1950 Inghild Risvik, 1962 8. 9. Evelyn Marthine Grøtte, 1942 Ravdna Andersdatter Turi Henriksen, 1954 10. 10 Johannes Anders Guttorm, 1946 Ellen Ragnhild Isaksen Hætta, 1958 15 Ellen Sara Henriette Kristensen Fjeldstad, 1981 Norgga Sámiid Riikasearvi 11 Kristine Julie Eira, 1947 1. Aili Keskitalo, 1968 12 Lemet Ánde Stueng, 1991 2. 2. Mathis Nilsen Eira, 1949 Mette Anti Gaup, 1970 3. 3. Laila Nystad, 1981 Robert Severin Pedersen, 1984 5. 5. 6. Ol Johan Gaup, 1986 Dina Nilsdatter Somby, 1983 7. 8. Ann-Britt Birkeli, 1955 Per Anders Guttorm, 1966 9. 9. Susanne Vars Buljo, 1989 10 Mona Henriksen, 1968 13 Liv Elin Margareth Wilhelmsen, 1954 11 Per John Aslaksen Anti, 1962 14 Sammol Jovnna Nystad, 1985 15 Alf Johansen, 1949 16 Ole Henrik Magga, 1947 Samefolkets Parti Sámeálbmot Bellodat 6. Ellen Anna Hætta, 1940 1. 7. John Nystad, 1960 12 Torgeir Anti, 1964 2. 2. Lajla Helene Eira, 1987 8. Jan Ole Mikkel Buljo, 1960 3. 4. Aslak Henrik Lango, 1978 Inger Marie Romsdal, 1956 9. 9. Lasse Mihkkal Vesterheim Skoglund, 1993 Anton Leier Dahl, 1949 10 Klemet Ingolf Kildedam, 1955 10 Berit Anne Andersdatter Sara Triumf, 1966 11 Sire Márjá Lindi, 1992 Valgkrets 3 Nordre 3 Davveguovllu válgabiire Arbeiderpartiet 2. 1. Johan Mikkel Logje, 1971 Ronny Wilhelmsen, 1970 4. 8. Gunnhild Synnøve Engstad, 1964 Kjell O. Larsen, 1960 5. 5. Sylvi Heggelund, 1981 Isak Ole Johansen Hætta, 1960 7. 7. Heidi Anita Lindkvist Holmgren, 1971 8. Anne Marie Vars, 1971 9. 9. Hilde Anita Nyvoll, 1976 Asbjørn Danielsen, 1957 10 Agnar Evald Jakobsen, 1936 1. Ivar Arnulf Pettersen, 1950 Guovddášbellodat 6. Per Ove Henriksen, 1955 1. 7. Helge Guttormsen, 1952 Fremskrittspartiet 3. 4. Kirsti Marit Steinlien, 1965 Susanne Kristiansen, 1968 5. Olaf Malvin Skogmo, 1941 10 Tommy Ronald Pettersen, 1971 Olgešbellodat 1. Toril Bakken Kåven, 1968 4. 4. Mihka Solbakk, 1992 Jens Petter Kåven, 1985 8. 8. Ole Ingolf Josefsen, 1944 Helle Johannessen Frischknecht, 1970 9. 9. Kari Marie Gjetmundsen Digre, 1931 Kai Petter Johansen, 1981 Ovddádusbellodat 3. Tor Johnny Josefsen, 1971 5. 5. Johanne Marie Olaussen, 1991 6. June Sommer Strask, 1958 9. 9. Anita Lilleberg, 1986 Arbeiderpartiet Nordkalottfolket 1. Lisa-Katrine Mo, 1992 5. 8. Rolf Ingvald Wilhelmsen, 1956 11 Therese Henriksen, 1980 6. 4. Åse Dahl, 1950 Lars Andreas Wikbo, 1977 Norgga Sámiid Riikasearvi 10 Hugo Hansen, 1963 1 Silje Karine Muotka, 1975 11 Espen Andreas Pedersen, 1975 10 Ingunn Eldbjørg Utsi, 1948 Fremskrittspartiet 4 Gáiseguovllu válgabiire 4. Selmer Kristian Lauritz Johansen, 1951 Árja 10 Kent-Arne Marthinsen, 1976 1. Høyre 2. 2. Torbjørg Haldis Leirbakken, 1940 Henrik Henriksen Gaup, 1966 7. 7. Vibeke Nango Marthinsen, 1976 Inger Lise Ørnebakk, 1970 8. 8. Ronald Kvernmo, 1964 Kit Andre Wong Gaup, 1980 9. 9. Kristin Bjørklid Bongo, 1978 Johannes Grønvoll, 1956 4. 1. Marit Gåre, 1970 Henrik Olsen, 1970 Olgešbellodat 6. Randi Kristin Anthonsen Skum, 1967 3. 8. Anne Ragnhild Logje Baal, 1952 Anne Paula Dalheim, 1949 Ovddádusbellodat 11 Rolf Arthur Johansen, 1954 11 Sten-Egil Nystad, 1969 12 Geir Tommy Pedersen, 1964 3. 9. Piera Heaika Muotka, 1992 Jens Olav Løvlid, 1940 3. Inga-Lill Sundset, 1974 Arbeiderpartiet 7. 1. Guovddášbellodat Vibeke Larsen, 1971 5. 5. 3. Nils Ante Oskal Eira, 1975 Inger-Marita Mathiesen, 1975 7. 8. Andreas Mikkelsen, 1984 Kim Håkon Pedersen, 1982 9. 9. Birgit Ellen Sara Margareta Skum, 1961 Anne Pedersen, 1959 Ovddádusbellodat Fremskrittspartiet 9. 3. Solfrid Johanna Fossli, 1957 Eugen Ludvigsen, 1950 Norgga Sámiid Riikasearvi 4. Lill Kristin Nilsen, 1977 5. 5. Åge Nordkild, 1951 Berhild Nilsen Rønning, 1960 1. 7. 2. Inger Marit Eira-Åhrén, 1974 Charlotte Marie Espejord, 1990 8. 8. May Bente Anita Jønsson Botnvik, 1989 Rolf Arne Mentzen, 1943 Guovddášbellodat Høyre 4. 4. 6. Egon Roger Kappfjell, 1971 Lars Roger Hansen, 1980 9. 8. 4. Irja Mette Kappfjell, 1973 Isabell Katrin Thomassen, 1992 1. 1. Ellinor Marita Jåma, 1979 Ann-Mari Thomassen, 1964 2. 2. Jovna Zakarias Dunfjell, 1983 Viktor Inge Paulsen, 1992 7 Lulli-Norgga válgabiire 3. Nanna Agnete Thomassen, 1978 3. 4. Ole Johan Reinås, 1977 Olof Anders Nilsson Kuhmunen, 1950 1. 6. Jørn Are Gaski, 1966 Johan Arne Hansen, 1987 1. 7. Rita Leinan, 1960 Astri Dankertsen, 1981 8. 8. 11 Risten Ravna Heatta, 1963 Lars Theodor Kintel, 1986 Ovddádusbellodat 1. Erling Bratsberg, 1969 1. 3. Monica Dervo, 1983 Bjørn Allan Fagernes, 1983 7. 6. Ingrid Susanne Siri, 1967 Bente Iren Haukeland Amundsen, 1977 8. 8. Jan Stensvold, 1962 Kirsten Marie Hilmarsen, 1962 10 Andreas Tørfoss, 1989 Arbeiderpartiet 11 Berit Anne Marit Hætta, 1963 3. Aina Kristine Kant, 1949 Nordkalottfolket 9. Jarle Jonassen, 1950 6. 5. Beate Anne-Lene Wilhelmsen, 1958 Ann Alette Olsen, 1983 8. 6. 11 Karin Synnøve Søderholm, 1951 Eva Maria Bircher Fjellheim, 1984 1. Kirsti Guvsám, 1979 Valgkrets 7 Sør-Norge Aili Guttorm, 1991 Arbeiderpartiet 3. 4. Liisa-Ravna Finbog, 1982 Mikkel Mathisen Gaup, 1951 4. 4. Kato Gunnvald Johansen, 1947 Mary Helander, 1964 5. 5. 7. Birgit Johanne Somby, 1955 Ann-Kristine Balto, 1975 8. 8. Klemet John Laiti, 1952 Fremskrittspartiet 9. 9. Torgeir Vassvik, 1962 3. Knut Harry Arnesen, 1962 12 Birger Randulf Nymo, 1950 7. Fred-Are Sundnes, 1964 Sámit lulde 3. Tor Gunnar Nystad, 1967 1. 7. Marie Therese Nordsletta Aslaksen, 1979 Jan David Anti, 1979 2. 2. Mathis Nils Eira, 1980 Jens Ole Bakkejord, 1955 3. Monica Balto, 1972 11 Bertha Torbjørg Johansen, 1955 6. 5. John Christian Bratsberg-Siri, 1981 8. Hans Mickal Myrskog, 1981 10. 11. Magne Maurstad, 1957 Arnhild Haagensen, 1963 Dán jagi sámediggeválggas leat 48 listta mat juohkásit 7 válgabiirii. Det er 48 lister som stiller til årets sametingsvalg fordelt på 7 valgkretser. Don sáhtát rievdadit bajimus listaevttohasaid vuoru. Du kan endre rekkefølgen på de øverste listekandidatene. Daid listaevttohasaid nama ovddabealde, maid don sáhtát rievdadit, leat merkejuvvon ruvttuin. Dette er markert med en rute foran navnet til listekandidatene du kan endre på. Don rievdadat dainna lágiin ahte čálát logu listaevttohasa nama ovddabeallái. Endringer gjøres ved å sette inn tall foran listekandatens navn. Eará rievdadusaid ii leat lohpi dahkat. Andre endringer er ikke tillatt. Ovdamearkka dihtii ii sáhte sihkkut evttohasaid. En kan for eksempel ikke stryke kandidater. Sámedikki dievasčoahkkin lea bajimus orgána ja eiseváldi. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Sámediggi heiveha doaimmas daid rámmaide mat leat mearriduvvon lágas Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid birra (sámelágas). Tinget regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er gitt i Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Dievasčoahkkin mearrida bargoortnega oktan ja njuolggadusaid buot Sámedikki doaimmaide. Plenum fastsetter tingets arbeidsorden, med regler og retningslinjer for all annen virksomhet i regi av Sametinget. Dievasčoahkkimat dollojit dábálaččat njelljii jagis, seamma vahkuid go leat lávdegoddečoahkkimat. Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året, samme uke som komitémøtene. Mánnodaga ja disdaga leat lávdegoddečoahkkimat, ja dievasčoahkkin gaskavahku bearjadahkii. Mandag og tirsdag avsettes til komitémøter, plenum arrangeres onsdag til fredag. 2013-2017 áigodahkii lea čuovvovaš bellodagat válljejuvvon Sámediggái: For valgperioden 2013-2017 er følgende partier og lister representert på Sametinget: Norgga Sámiid Riikkasearvi (NSR) Norske Samers Riksforbund (NSR) Norgga Sámiid Riikkasearvi (NSR) ja Sámeálbmotbellodat (SáB) (oktasašlista) Norske Samers Riksforbud (NSR) og Samefolkets parti (Sfp) (fellesliste) Bargiidbellodat Arbeiderpartiet Ovddádusbellodat Fremskrittspartiet Olgešbellodat Høyre Nordkalottfolket Samer bosatt i sør Ávjovári Dáloniid Listu Fastboende liste Sámedikki lávdegodde- ja dievasčoahkkimat nuppi jahkebealis 2015: Sametingets komitémøter og plenumsmøter andre halvdel 2015 Vahkku 39: čakčamánu 21. – 25. b, lávdegodde- ja dievasčoahkkimat. Uke 39: 21. – 25. september, komité- og plenumsmøter Vahkku 49: 30. november – 4. desember, dievasčoahkkin. Uke 49: 30. november – 4. desember, komité- og plenumsmøter Sámedikki lávdegodde- ja dievasčoahkkinčoahkkimat vuosttaš jahkebealis 2016: Sametingets komitémøter og plenumsmøter første halvdel 2016 Vahkku 9: guovvamánu 29. b. - njukčamánu 4. b. lávdegodde- ja dievasčoahkkinčoahkkimat. Uke 9: 29. februar - 4. mars komité- og plenumsmøter. Vahkku 21: miessemánu 23. - 27. b., lávdegoddečoahkkimat (vuosárggas bearjadahkii) Uke 21: 23. - 27. mai, komitémøter (mandag – fredag) Vahkku 23: geassemánu 6. - 10. b., dievasčoahkkinčoahkkimat Uke 23: 6. - 10. juni, plenumsmøte Sámedikki lávdegodde- ja dievasčoahkkinčoahkkimat nuppi jahkebealis 2016: Sametingets komitémøter og plenumsmøter andre halvdel 2016 Vahkku 39: čakčamánu 26. - 30. b., lávdegodde- ja dievasčoahkkinčoahkkimat Uke 39: 26. - 30. september, komité- og plenumsmøter Vahkku 47: skábmamánu 21. - 25. b., lávdegoddečoahkkimat (vuosárggas bearjadahkii) Uke 47: 21. - 25. november, komitémøter (mandag – fredag) Vahkku 49: juovlamánu 5. - 9. b., dievasčoahkkinčoahkkimat Uke 49: 5. - 9. desember, plenumsmøte Govven: Kenneth Hætta / Sámediggi. Kenneth Hætta / Sametinget. Diŋgo Sámedikki ávvugirjjiid dákko / Artikler / Girjerádju / Sámediggi - Sametinget Bestill Sametingets jubileumsbøker her / Artikler / Bibliotek / Forsiden - Sametinget Diŋgo Sámedikki ávvugirjjiid dákko Bestill Sametingets jubileumsbøker her Sámedikki 25 jagi ávvudeami oktavuođas almmuhuvvojedje guokte girjji: Sámediggi 25 jagi ja Sámediggi ja dáidda. I anledning Sametingets 25 års jubileum ble det utgitt to bøker: Sametinget 25 år og Sametinget og kunsten. Girjjis Sámediggi 25 jagi gávdnojit ollu artihkkalat Sámedikki 25 jagi historjjá birra. I boka Sametinget 25 år finnes en rekke artikler som omhandler Sametingets 25 år lange historie. Redaktevrrat leat: Sven-Roald Nystø, Máret Guhttor ja Steinar Pedersen. Redaktører: Sven-Roald Nystø, Máret Guhttor og Steinar Pedersen. Girjjis Sámediggi ja dáidda ovdan buktojuvvo dáidda mii lea sámediggevisttis Kárášjogas. I boka Sametinget og kunsten presenteres kunsten i sametingsbygningen i Karasjok. Das leat govvadáidda, báccit, govvejuvvon govat ja duodji. Samlingen består av billedkunst, skulpturer, fotografier og duodj - samisk kunsthåndverk. Girjji lea čállán: Else Marie Isaksen. Forfatter: Else Marie Isaksen. Doarju duodjegávppiid Inka AS ja Manndalen Husflidlag / Duodji / Ealáhusat / Sámediggi - Sametinget Støtter duodjibutikkene Inka AS og Manndalen Husflidlag / Duodji / Næringer / Forsiden - Sametinget Doarju duodjegávppiid Inka AS ja Manndalen Husflidlag Støtter duodjibutikkene Inka AS og Manndalen Husflidlag Golggotmánnu 2014 27. oktober 2014 Sámediggeráđđi lea juolludan doarjaga Inka AS:ii Kárášjogas ja Manndalen Husflidlag:ii Gáivuonas. Sametingsrådet har innvilget støtte til Inka AS i Karasjok og Manndalen Husflidlag i Kåfjord. Sámedikkis lea váikkuhangaskaoapmeortnet dakkár doaibmabijuid várás mat veahkehit dakkár báikái bistevaš duodjegávppiid lasihit vuovdima, mat vuvdet sihke iežaset buvttaduvvon gálvvuid ja olggobealde buvttaduvvon gálvvuid. Sametinget har en virkemiddelordning for salgsfremmende tiltak for stasjonære duodjiutsalg, som både selger egenproduserte og eksternt produserte varer. - Inka AS oažžu dán doarjaga maiddái dán jagi, nu dat oažžu 179 500 doarjjan Sámedikkis. - Inka AS får dette tilskuddet også i år, og mottar dermed 179 500 i støtte fra Sametinget Manndalen Husflidlag oažžu 175 000 ru.. Manndalen Husflidlag mottar 175 000. Mun sávan dát bohtá buorrin ja ahte fitnodagaid vuovdin lassána, dadje sámediggeráđđi Silje Karine Muotka. Jeg håper dette kommer godt med og at bedriftene får et høyere salg, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. - Dán doarjjaortnega ulbmil lea ahte mii háliidit ahte dakkár fitnodagat main lea bistevaš vuovdinbáiki, galget oažžut buriid eavttuid nu ahte sáhttet bisuhit doaimmaset. - Formålet med denne støtteordningen er at vi ønsker at bedrifter med permanent utsalgssted skal ha gode vilkår for å opprettholde sin drift. Danne lean ilus go mii dál doarju guokte nana fitnodaga, loahpaha Muotka. Derfor er jeg glad for at vi gir støtte til to solide bedrifter, avslutter Muotka. Doarju eanet vásáhusvuđot turismma Romssa fylkkas / Máŋggalágan ealáhusdoaibma / Ealáhusat / Sámediggi - Sametinget Støtter økt opplevelsesturisme i Troms / Variert næringsliv / Næringer / Forsiden - Sametinget Doarju eanet vásáhusvuđot turismma Romssa fylkkas Støtter økt opplevelsesturisme i Troms Sámediggeráđđi juolluda 463 000 ru.. Lenangen Brygge AS:ii Ivgus. Sametingsrådet bevilger 463.000 kroner til Lenangen Brygge AS i Lyngen. Fitnodat áigu fállat barttaid ja eará vuogasvuođaid lustabivdiide meara alde ja čuoigan- ja dálvedoaimmaid Ivgogáissiin. Selskapet skal tilby hytter og fasiliteter for sportsfiske på sjøen og ski- og vinteraktiviteter i Lyngsalpene. – Ivgoguovllus lea ávkkástallan báikkálaš resurssaiguin ja kultuvrrain ovdánan bures, ja dat lea ge dakkár ovdáneapmi maid mii háliidit doarjut. – Lyngen-området utmerker seg med økt satsing på lokale ressurser og kultur, og det er en utvikling vi ønsker å bidra til. Kultur- ja luondduturismmas davvin leat stuorra vejolašvuođat, ja Sámediggi háliida láhčit ovdáneapmái báikkálaš ealáhuseallimii, dadjá sámediggeráđđi Silje Karine Muotka. Kultur- og naturturisme i nord har et stort potensial, og Sametinget ønsker å legge til rette for vekst i det lokale næringslivet, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Muotka deattuha ahte Ivgu lea hui deaŧalaš dan oktavuođas ahte vásihit Davvi-Norgga sihke meara alde ja váris. Muotka understreker at Lyngen er sentral i forhold til unike nordnorske opplevelser på sjø og til fjells. Mátkeealáhusfálaldagat gielddas leat lassánan maŋimus jagiid, ja Sámediggi lea juolludan doarjagiid máŋga ođđaálggahemiide. Reiselivstilbudet i kommunen har vært økende de siste årene, og Sametinget har gitt tilskudd til flere av nyetableringene. Lenangen Brygge AS lea maid ožžon investerendoarjaga Innovašuvdna Norggas. Lenangen Brygge AS har også mottatt investeringsstøtte fra Innovasjon Norge. – Ivgu lea dál šaddan dovddus mátkeealáhusa mearusbáikin sihke čuoigamiid ja guolástan- ja vázzinturismma oktavuođas. – Lyngen er nå en region kjent som reiselivsdestinasjon for både skiaktivitet, fiske- og vandreturisme. Givrodahkan lea maiddái ahte eaiggádat doibmet juo árjjalaččat guolástusas ja nu sii leat mielde nannemin sihke ealáhusdoaimmaid ja ássama guovllus, deattuha Muotka. Det er dessuten en styrke at eierne allerede er aktive i fiskerinæringen og dermed bidrar til å styrke både næringsaktivitet og bosetting i området, understreker Muotka. Gulahalli Sámediggeráđi Silje Karina Muotka, tel. +47 984 87 576 Foto: Simo Räsänen via Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported license. Doarju sámi giellaarenaid Romssas / Faktadieđut sámi gielaid birra / Giella / Sámediggi - Sametinget Støtter samiske språkarenaer i Troms / Fakta om samiske språk / Språk / Forsiden - Sametinget Doarju sámi giellaarenaid Romssas Støtter samiske språkarenaer i Troms Golggotmánnu 2015 02. oktober 2015 Gáisi, Gáivuona ja Omasvuona giellaguovddážat áigot čađahit oktasaš prošeavttaid ja fállat mánáide ja nuoraide ođđaáigásaš sámi giellaarenaid. Gáisi, Kåfjord og Storfjord språksentre har gått sammen om prosjekter for å gi barn og unge moderne samiske språkarenaer. Sámediggi juolluda 465 200 ru doarjaga Sametinget går inn med en støtte på 465 200 kr.. Arenat galget dievasmahttit oahpahusa skuvllas ja veahkehit nuoraid giellaahtanuššamis, ja áigumuš lea fállat aktivitehtaid main árbevirolaš máhttu ovdan buktojuvvo ođđaáigásaš vuogi mielde, go giellaguovddážat doivot ahte dat geasuha mánáid ja nuoraid. Arenaene skal supplere opplæring i skolen og bidra i de unges språkutvikling, og planen er å tilby aktiviteter hvor tradisjonell kunnskap presenteres i en moderne kontekst, som språksentrene håper skal være attraktive for barn og unge. Olahusjoavkun leat mánát ja nuorat gaskal 6 ja 15 jagi Omasvuonas, Gáivuonas ja Romssas geain sámegiella lea fágasuorggis. Målgruppene er barn og unge mellom 6 og 15 år fra Storfjord, Kåfjord og Tromsø med samisk i fagkretsen. - Mu mielas lea buorre go Gáisi, Gáivuona ja Omasvuona giellaguovddážat ovttas áigot lágidit prošeavttaid. - Jeg synes det er flott at Gaisi, Kåfjord og Storfjord språksentre går sammen om prosjekter. Giellaguovddážiin lea deaŧalaš bargu, ja ovttas sáhttet dat juksat ollu mánáid ja nuoraid. Språksentrene gjør en viktig jobb, og sammen kan de nå mange barn og unge. Dasa lassin diehtit ahte giellaarenat gos nuorat sáhttet deaivvadit eará nuoraiguin geat leat seamma dilis lea buorre giellaahtanuššamii, dadjá Sámedikki presideanta Aili Keskitalo. I tillegg vet vi at språkarenaer der de unge kan møte andre unge i samme situasjon er positivt for språkutviklingen, sier sametingspresident Aili Keskitalo. - Mun ávžžuhan nuoraid dieđihit. - Jeg oppfordrer de unge til å melde seg på. Sáhttá leat váttis leat sámegieloahppi skuvllain gos dárogiella lea váldogiellan, muhto mun dieđán hui bures ieš man buorre lea boahtit sajiide gos mii sáhttit geavahit giela ja leat ovttas earáiguin geat maid leat oahppamin sámegiela, dadjá Sámedikki presideanta Aili Keskitalo loahpas. Det kan være vanskelig å være samiskelev på skoler der norsk er hovedspråket, men da vet jeg veldig godt selv hvor fint det er å komme til plasser der vi kan bruke språket og være sammen med andre som også lærer samisk, avslutter sametingspresident Aili Keskitalo. Eanet dieđuid addá: Sámedikki presideanta Aili Keskitalo, tel 971 29 305 For mer informasjon: Sametingspresident Aili Keskitalo, 971 29 305 Loga eanet sámi giellaguovddážiid birra: https://www.sametinget.no/Spraak/Snakk-samisk-te-mae/Artikler/Samiske-spraaksentre https://www.sametinget.no/Spraak/Snakk-samisk-te-mae/Artikler/Samiske-spraaksentre Sámi giellaguovddáš Gáivuonas: Storfjord språksenter: Sámedikki válgalávdegoddi lea dohkkehan listaevttohusaid sámediggevágii. Sametingets valgnemnd har godkjent listeforslagene til sametingsvalget. Oktiibuot leat 48 dohkkehuvvon listta. Det er totalt 48 godkjente lister. Eanemus listaevttohusat leat válgabiirres 2 Ávjovárri. Flest listeforslag er det i valgkrets 2 Ávjovárri. Bargiidbellodat Valgkrets 1 Østre 1. Mariann Wollmann Magga, 1966 Arbeiderpartiet 3. 4. Ragnhild Marie Melleby Aslaksen, 1962 Jon Arild Aslaksen, 1971 6. 6. Kåre Ballari, 1949 Marius Nilsen, 1963 11 Reidun Kolpus, 1964 11 Steinar Ronald Pedersen, 1947 NSR. 1. / SáB 2. 1. 4. Niillas Beaska, 1982 Gerd Eli Anti, 1966 5. 5. Magnhild Helene Stock, 1974 Inger Merethe Trosten Johansen, 1972 6. 6. 4. Helge Samuelsen, 1951 Jon Christer Mudenia, 1995 8. 8. Bente Salmi, 1960 Sonja Lydia Kimo Pedersen, 1994 11 Tor Johnny Aikio, 1967 11 Jan Larsen, 1951 12 Sigleif Mikalsen, 1967 12 Rune Aslaksen, 1971 5. Arild Johnsen, 1947 Fremskrittspartiet 8. 1. Heidi Marlene Dervo, 1990 Jan Arnulf Andersen, 1945 2 Ávjovári válgabiire 2. 1. Laila Susanne Vars, 1976 Hans Johannes Andreas Eriksen, 1936 3. 9. Jan Åge Biti, 1959 Anja Susanne Aslaksen, 1970 4. Høyre 10 Ellen Anna Buljo Stabursvik, 1944 10 Tor Gunnar Henriksen, 1967 2. 2. 7. Bjørn Arvid Hætta, 1974 Christina Henriksen, 1983 8. 8. Ellen Inga M. Sara, 1994 10 Marion Aslaksen Ravna, 1994 9. 9. Olav Osvald Sara Nikkinen, 1952 Viggo Myhre, 1970 11 Issat Ande Jovnna Eira, 1992 12 Cecilie Hansen, 1970 Dáloniid listu Arbeiderpartiet 1. 1. Isak Mathis O. Hætta, 1968 Marit Kirsten Anti Gaup, 1960 2. 3. Nils Anders Rasmus, 1939 Kåre Ivar Olli, 1959 5. 5. Ellen Anete Hætta, 1973 Roy Myrheim, 1973 6. 6. Ole Georg Balto, 1950 Frøydis Andersen Lindseth, 1966 11 Ragnhild Muotkajærvi, 1953 10 Anne Berit Andersdatter Gaup Skum, 1968 12 Odd Mathis Nilsen Hætta, 1965 12 Klemet Amund Eira, 1958 14 Elise Olsdatter Hætta, 1973 14 Inga Berit Sara Andersdtr Sara, 1955 15 Roald Andreas Vuolab, 1950 15 Arne Hjalmar Strømeng, 1945 16 Isak Thomas Adamsen Triumf, 1946 16 Lill-Tove Ottesen, 1969 6. 5. Nils Mahtte Rognerud Eira, 1987 Petter Tretnes Hansen, 1985 7. 7. Anne Rihttá J. Eira, 1987 Rolf Anders Hætta, 1989 3. 8. Kajsa Kemi Gjerpe, 1988 Nils Sverre Eriksen, 1950 9. 9. 10 Nils Rolf Johnsen, 1952 Helen Johannessen, 1966 13 Nils Mikael Siri, 1990 12 Jan Inge Paulsen, 1976 Gurutbellodat Fastboendes liste 1. 7. Ann Catharina Lango, 1992 Inger Lise Singer, 1969 2. 3. Nils Nilsen Gaup, 1955 Hans Jørgen Andersen, 1954 3. 5. Nils Torfinn Balto, 1984 Karen Persen, 1967 6. 6. Berit Dagny Johnsen Anti, 1963 Lasse Johansen, 1966 8. 7. Evald Nordsletta, 1958 Jan Erling Persen, 1957 Johttisápmelaaid listu Høyre 4. 4. 6. Jon Magne Anti, 1984 Tom Robert Hansen, 1972 8. 5. 13 Johan Aslak Nilsen Logje, 1962 Johan Anders Klemetsen, 1962 16 Kjell Magne Eira, 1969 11 Rita Pettersen, 1968 Kristalaš álbmotbellodat 12 Isak Henrik Nilsen Eira, 1972 1. 1. Ann Solveig Nystad, 1961 Per Andersen Bæhr, 1944 2. 2. Lars Juhani Vasara, 1949 Berit Marie Persdtr Eira, 1968 7. 3. Inga Gunhild Andersdatter Buljo Kemi, 1973 Anders Somby, 1960 8. 5. David Aslaksen Sara, 1961 Hans Ole Nilsen Eira, 1972 1. 7. 10 Nils Mikkelsen Sara, 1977 Maret Risten Andersdatter Sara, 1982 14 Magnus Halonen, 1944 14 Karen Maret Mikkelsdatter Sara, 1983 Ovddádusbellodat Kristelig folkeparti 2. 5. Nils Mathis Olavsen Hætta, 1950 Inghild Risvik, 1962 8. 9. Evelyn Marthine Grøtte, 1942 Ravdna Andersdatter Turi Henriksen, 1954 10. 10 Johannes Anders Guttorm, 1946 Ellen Ragnhild Isaksen Hætta, 1958 15 Ellen Sara Henriette Kristensen Fjeldstad, 1981 Norgga Sámiid Riikasearvi 11 Kristine Julie Eira, 1947 1. Aili Keskitalo, 1968 12 Lemet Ánde Stueng, 1991 2. 2. Mathis Nilsen Eira, 1949 Mette Anti Gaup, 1970 3. 3. Laila Nystad, 1981 Robert Severin Pedersen, 1984 5. 5. 6. Ol Johan Gaup, 1986 Dina Nilsdatter Somby, 1983 7. 8. Ann-Britt Birkeli, 1955 Per Anders Guttorm, 1966 9. 9. Susanne Vars Buljo, 1989 10 Mona Henriksen, 1968 13 Liv Elin Margareth Wilhelmsen, 1954 11 Per John Aslaksen Anti, 1962 14 Sammol Jovnna Nystad, 1985 15 Alf Johansen, 1949 16 Ole Henrik Magga, 1947 Samefolkets Parti Sámeálbmot Bellodat 6. Ellen Anna Hætta, 1940 1. 7. John Nystad, 1960 12 Torgeir Anti, 1964 2. 2. Lajla Helene Eira, 1987 8. Jan Ole Mikkel Buljo, 1960 3. 4. Aslak Henrik Lango, 1978 Inger Marie Romsdal, 1956 9. 9. Lasse Mihkkal Vesterheim Skoglund, 1993 Anton Leier Dahl, 1949 10 Klemet Ingolf Kildedam, 1955 10 Berit Anne Andersdatter Sara Triumf, 1966 11 Sire Márjá Lindi, 1992 Valgkrets 3 Nordre 3 Davveguovllu válgabiire Arbeiderpartiet 2. 1. Johan Mikkel Logje, 1971 Ronny Wilhelmsen, 1970 4. 8. Gunnhild Synnøve Engstad, 1964 Kjell O. Larsen, 1960 5. 5. Sylvi Heggelund, 1981 Isak Ole Johansen Hætta, 1960 7. 7. Heidi Anita Lindkvist Holmgren, 1971 8. Anne Marie Vars, 1971 9. 9. Hilde Anita Nyvoll, 1976 Asbjørn Danielsen, 1957 10 Agnar Evald Jakobsen, 1936 1. Ivar Arnulf Pettersen, 1950 Guovddášbellodat 6. Per Ove Henriksen, 1955 1. 7. Helge Guttormsen, 1952 Fremskrittspartiet 3. 4. Kirsti Marit Steinlien, 1965 Susanne Kristiansen, 1968 5. Olaf Malvin Skogmo, 1941 10 Tommy Ronald Pettersen, 1971 Olgešbellodat 1. Toril Bakken Kåven, 1968 4. 4. Mihka Solbakk, 1992 Jens Petter Kåven, 1985 8. 8. Ole Ingolf Josefsen, 1944 Helle Johannessen Frischknecht, 1970 9. 9. Kari Marie Gjetmundsen Digre, 1931 Kai Petter Johansen, 1981 Ovddádusbellodat 3. Tor Johnny Josefsen, 1971 5. 5. Johanne Marie Olaussen, 1991 6. June Sommer Strask, 1958 9. 9. Anita Lilleberg, 1986 Arbeiderpartiet Nordkalottfolket 1. Lisa-Katrine Mo, 1992 5. 8. Rolf Ingvald Wilhelmsen, 1956 11 Therese Henriksen, 1980 6. 4. Åse Dahl, 1950 Lars Andreas Wikbo, 1977 Norgga Sámiid Riikasearvi 10 Hugo Hansen, 1963 1 Silje Karine Muotka, 1975 11 Espen Andreas Pedersen, 1975 10 Ingunn Eldbjørg Utsi, 1948 Fremskrittspartiet 4 Gáiseguovllu válgabiire 4. Selmer Kristian Lauritz Johansen, 1951 Árja 10 Kent-Arne Marthinsen, 1976 1. Høyre 2. 2. Torbjørg Haldis Leirbakken, 1940 Henrik Henriksen Gaup, 1966 7. 7. Vibeke Nango Marthinsen, 1976 Inger Lise Ørnebakk, 1970 8. 8. Ronald Kvernmo, 1964 Kit Andre Wong Gaup, 1980 9. 9. Kristin Bjørklid Bongo, 1978 Johannes Grønvoll, 1956 4. 1. Marit Gåre, 1970 Henrik Olsen, 1970 6. 6. Agnar Julin Kvernmo, 1936 8. Anne Paula Dalheim, 1949 7. 9. Siw-Kristin Opdahl Johnsen, 1993 Arbeiderpartiet Guovddášbellodat 1. Vibeke Larsen, 1971 5. 5. 3. Nils Ante Oskal Eira, 1975 Inger-Marita Mathiesen, 1975 7. 8. Andreas Mikkelsen, 1984 Kim Håkon Pedersen, 1982 9. 9. Birgit Ellen Sara Margareta Skum, 1961 Anne Pedersen, 1959 Ovddádusbellodat Fremskrittspartiet 9. 3. Solfrid Johanna Fossli, 1957 Eugen Ludvigsen, 1950 Norgga Sámiid Riikasearvi 4. Lill Kristin Nilsen, 1977 5. 5. Åge Nordkild, 1951 Berhild Nilsen Rønning, 1960 1. 7. 2. Inger Marit Eira-Åhrén, 1974 Charlotte Marie Espejord, 1990 8. 8. May Bente Anita Jønsson Botnvik, 1989 Rolf Arne Mentzen, 1943 Guovddášbellodat Høyre 4. 4. 6. Egon Roger Kappfjell, 1971 Lars Roger Hansen, 1980 9. 8. 4. Irja Mette Kappfjell, 1973 Isabell Katrin Thomassen, 1992 1. 1. Ellinor Marita Jåma, 1979 Ann-Mari Thomassen, 1964 2. 2. Jovna Zakarias Dunfjell, 1983 Viktor Inge Paulsen, 1992 7 Lulli-Norgga válgabiire 3. Nanna Agnete Thomassen, 1978 3. 4. Ole Johan Reinås, 1977 Olof Anders Nilsson Kuhmunen, 1950 1. 6. Jørn Are Gaski, 1966 Johan Arne Hansen, 1987 1. 7. Rita Leinan, 1960 Astri Dankertsen, 1981 8. 8. 11 Risten Ravna Heatta, 1963 Lars Theodor Kintel, 1986 Ovddádusbellodat 1. Erling Bratsberg, 1969 1. 3. Monica Dervo, 1983 Bjørn Allan Fagernes, 1983 6. 6. Beate Anne-Lene Wilhelmsen, 1958 Bente Iren Haukeland Amundsen, 1977 8. 8. Marit Melå Kollek, 1963 Kirsten Marie Hilmarsen, 1962 11 Karin Synnøve Søderholm, 1951 Arbeiderpartiet 12 Jan Arnulf Daleng, 1948 3. Aina Kristine Kant, 1949 Norgga Sámiid Riikasearvi 4. Jon Anders Mortensson, 1959 1. 9. Kirsti Guvsám, 1979 Jarle Jonassen, 1950 5. 5. Aili Guttorm, 1991 Ann Alette Olsen, 1983 6. 6. Mona Tornensis Hornæs, 1972 Eva Maria Bircher Fjellheim, 1984 8. Ingrid Olea Jåma, 1947 Valgkrets 7 Sør-Norge 10 Karen Anna Josefsdatter Sara, 1953 Arbeiderpartiet 3. 4. Liisa-Ravna Finbog, 1982 Mikkel Mathisen Gaup, 1951 4. 4. Kato Gunnvald Johansen, 1947 Mary Helander, 1964 5. 5. 7. Birgit Johanne Somby, 1955 Ann-Kristine Balto, 1975 8. 8. Klemet John Laiti, 1952 Fremskrittspartiet 9. 9. Torgeir Vassvik, 1962 3. Knut Harry Arnesen, 1962 12 Birger Randulf Nymo, 1950 7. Fred-Are Sundnes, 1964 Sámit lulde 3. Tor Gunnar Nystad, 1967 1. 7. Marie Therese Nordsletta Aslaksen, 1979 Jan David Anti, 1979 2. 2. Mathis Nils Eira, 1980 Jens Ole Bakkejord, 1955 3. 5. Monica Balto, 1972 Regine Emilie Mathisen, 1990 6. 8. John Christian Bratsberg-Siri, 1981 Hans Mickal Myrskog, 1981 10. 11. Magne Maurstad, 1957 Arnhild Haagensen, 1963 Duogáš / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget Bakgrunn / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Duogáš Bakgrunn Sámedikki ásaheapmi 1989:s vuođđuduvvo hui ollu vealaheaddji dáruiduhttinpolitihka julggašteapmái mii vulggii juo 1800-logus. Opprettelsen av Sametinget i 1989 bygger i stor grad på erkjennelsen av en undertrykkende fornorskningspolitikk som strekker seg helt tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Sámit leat gillán vealaheami stáhta bealis mii masá goaridii olles kultuvrra, muhto sámi vuoigatvuođaid oidnosii boahtin ja Sámedikki ásaheapmi ii leat boađus dušše boasttolágan stáhtalaš politihkas. Samene har vært utsatt for et statlig overgrep som nesten har utryddet en hel kultur, men framveksten av samiske rettigheter og opprettelsen av Sametinget er ikke kun et resultat av en forfeilet statlig politikk. Sámediggi ja sámi vuoigatvuođat leat maiddái boađus das ahte sámit leat leamaš ja leat ain sierra álbmot geain lea sin iežaset árbevierut ja ásahusat, mat guhkkit áiggi historjjálaš perspektiivvas leat leamaš iešheanalaččat. Sametinget og samiske rettigheter er også et resultat av at samene har vært og er et eget folk med sine egne tradisjoner og institusjoner, som i et lengre historisk perspektiv har vært selvstendig. Sámit leat unnitlogus Norggas ja nu eai juvssage ovdan dábálaš demokráhtalaš orgánaid bokte mat leat vuođđuduvvon eanetlohkodemokratiijai. Samene er en minoritet i Norge og når dermed ikke fram i ordinære demokratiske organer basert på flertallsdemokrati. Dasto lea sámiin go lea álgoálbmot riekti váikkuhit sin boahtteáigái dainna lágiin ahte sihkkarastit ja ovddidit sin giela, kultuvrra ja servodateallima. Samtidig har samene som urfolk rett til innflytelse over sin framtid ved å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Vuođđolága paragráfas § 108 čuožžu ahte: I Grunnlovens § 108 heter det: «Stáhtalaš eiseválddiin lea ovddasvástádus láhčit dili nu ahte sámi álbmotjoavku sáhttá sihkkarastit iežas giela, iežas kultuvrra ja iežas servodatdili. «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dasto lea Norga geatnegahttojuvvon sámiid ektui earret eará čuovvovačča bokte Sámeláhka, Finnmárkkuláhka, Plána- ja huksenláhka, Kulturmuitoláhka, Boazodoalloláhka, Oahpahusláhka ja Báikenammaláhka. Videre har Norge forpliktelser overfor samene blant annet gjennom: Sameloven, Finnmarkloven, Plan og bygningsloven, Kulturminneloven, Reindriftsloven, Opplæringsloven og Stedsnavnsloven. Sámediggi 25 jagi Sametinget 25 år Gonagaslaš majestehta gonagas Olav V rabai vuosttaš sámedikki golggotmánu 9. b. 1989. Golggotmánu 9. b. ávvudii Sámediggi 25 jagi sierra ávvusemináras dan oktavuođas go Sámedikkis ledje dábálaš lávdegoddečoahkkimat ja dievasčoahkkin golggotmánu 6. b. rájes 10. b rádjai 2014. Det første sameting ble åpnet av Hans Majestet Kong Olav V den 9. oktober 1989. 9. oktober 2014 markerte Sametinget sitt 25 års jubileum på et eget jubileumsseminar i forbindelse med Sametingets ordinære møter i komitéer og plenumsmøte 6. til 10. oktober 2014. Loga eambbo Les mer Davvikalohtas leat sámit ássan ja leamaš sierra álbmogin iežaset gielain, árbevieruiguin ja ealáhusheivehemiiguin ollu ovdalgo nationála stáhtat ásahuvvojedje. På Nordkalotten har samene eksistert som et folk med eget språk, egne tradisjoner og næringstilpassninger lenge før etableringen av nasjonalstatene. Maŋŋá go ráját gessojuvvojedje, de šadde sámit sierra álbmogin njealji sierra stáhtas: Norggas, Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas. Etter grensetrekkingen i 1751 ble samene ett folk med bosettingsområder i fire stater: Norge, Sverige, Finland og Russland. Sámiid árbevirolaš guovllut lea Guoládatnjárgga rájes davvenuortan gitta Engerdala rádjai Mátta-Norggas ja Idre rádjai Mátta-Ruoŧas. Samenes tradisjonelle område strekker seg fra Kola-halvøya i nordøst til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige. Dát guovlu gohčoduvvo Sápmin. Dette området kalles på samisk Sápmi. Loga eambbo Les mer ” Ráđđehus atná iežas sámepolitihka deaŧalaš vuođusin ahte Norggas stáhta álgovuolggalaččat vuođđuduvvui guovtti álbmoga – sámiid ja dážaid – eanaguovllu ala, ja ahte goappašiid álbmogis lea seamma vuoigatvuohta ja seamma gáibádus beassat gárgedit iežas kultuvrra ja giela. ” Som et viktig grunnlag for sin samepolitikk legger regjeringen til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Dát prinsihpalaš ovttaárvosašvuohta lea nannejuvvon Vuođđolága §:s 110 A. ” Denne prinsipielle likeverdigheten er slått fast i Grunnlovens § 110 A. ” Konsultašuvdnašiehtadus Stortingsmelding 55 (2000-2001) Miessemánu 11. b. 2005 vuolláičáliiga sámi áššiid dalá stáhtaráđđi Erna Solberg ja sámedikki dalá presideanta Sven-Roald Nystø šiehtadusa movt konsultašuvnnat galget doaimmahuvvot stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskka. Les mer Konsultašuvdnašiehtadus ii atte Sámediggái biehttalanvuoigatvuođa áššiin mat váikkuhit sámi beroštumiid. Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Formálalaš mearrádusaid dahket ain stáhta eiseválddit ja Stuorradiggi. Formålet med konsultasjonsavtalen er å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser. Ortnet addá baicce Sámediggái váikkuhanfámu ja vejolašvuođa guldaluvvot, mii lea ge maiddái šiehtadusa ulbmilin. Sametinget har også mulighet til å ta opp egne saker. Loga eambbo Les mer Sámi álbmotbeaivi ja našuvnnalaš dovdomearkkat Nasjonaldag og nasjonale symboler Guovvamánu 6. b. b. virggálaš leavgabeaivi Norggas ja čalmmustahttojuvvo miehtá riikka sámi álbmotbeaivin. Den 6. februar er offisiell flaggdag i Norge og markeres over hele landet som samenes nasjonaldag. Ollu dáhpáhusat ja govastagat čatnasit dán beaivái. Det er mange begivenheter og symboler knyttet til dagen. Sámediggeráđđi čalmmustahttá beaivvi go lea mielde doaluin miehtá riikka. Sametingsrådet markerer dagen med sin tilstedeværelse over hele landet. Vuolimusas dán siiddus leat ávkkálaš leaŋkkat mat addet eanet dieđuid álbmotbeaivvi birra. Se nederst på siden for nyttige lenker til mer informasjon om nasjonaldagen. Loga eambbo Les mer Eanet áŋgiruššan duodjeealáhussii / Dáhttu – áŋgiruššan sámi kulturealáhusain / Kulturealáhus / Ealáhusat / Sámediggi - Sametinget Nysatsing på duodjinæringen / Dáhttu – en satsing på samisk kulturnæring / Kulturnæring / Næringer / Forsiden - Sametinget Eanet áŋgiruššan duodjeealáhussii Nysatsing på duodjinæringen Sámediggi bidjá dál ođđasit návccaid duodjeealáhusa ovddideapmái fitnodatovdánahttinprográmma bokte Dáhttu Duodji. Sametinget satser nå nytt i utviklingen av duodjinæringen gjennom bedriftsutviklingsprogrammet Dáhttu Duodji. Dát lea prográmma mii lea heivehuvvon duojáriidda geaid niehku lea eallit dujiin. Dette er et program som er skreddersydd for duodjiutøvere som drømmer om å leve av sitt håndtverk. 12 duojára Sámis leat ožžon saji prográmmii mas earret eará galgá bargat fitnodatovdánahttimiin, innovašuvnnain ja márkanfievrridemiin. 12 duodjiutøvere fra hele Sápmi har fått plass i programmet hvor det blant annet skal jobbes med bedriftsutvikling, innovasjon og markedsføring. Oasseváldit deaivvadit golmma čoagganeapmái ovtta jagis, ja ožžot dasa lassin 50 ráđđeaddidiimmu guhtege ovddidit iežaset fitnodaga. Deltagerne møtes til tre samlinger gjennom ett år, og får i tillegg 50 rådgivningstimer hver til utvikling av egen bedrift. - Dá lea áibbas ođđa áŋgiruššan duoji ovddas Sámediggeráđi bealis. - Dette er en helt ny satsing på duodji fra Sametingsrådets side. Duodji lea okta dain deháleamos kulturguddiin man mii fertet gáhttet. Utvikling av duodji må gå på duodjinæringens premisser, samtidig som vi opprettholder et fokus på at det å drive bedrift også stiller krav til inntjening og lønnsomhet. Seammás lea maid gelddolaš ealáhussuorgi mas lea buorre vejolašvuohta ovdánit. Sier Sametingsråd Ann-Mari Thomassen. Vuosttaš čoahkkaneapmi lea Kárášjogas juovlamánu 9.-10. Første samling er i Karasjok 9.-10. b.. desember. Prográmmii lea leamaš stuora beroštupmi ja čuovvovaš 12 duojára leat ožžon saji prográmmii: - Heidi Gaup, Kárášjohka - Pia Jannok - Heidi Persen, Áltá - Linn Muotka, Vuonnabahta - Jorunn Jernsletten, Vuonnabahta - Inga Máret Ánne Utsi Sara, Guovdageaidnu - Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik, Kárášjohka - Ovvlá Gaup, Guovdageaidnu - Geir Arne Berg, Murgosvuodna - Ellen Sara Eira Buljo - Torill Kaino, Ramfjordbotn - Inga Porsanger, Kárášjohka Interessen til programmet har vært stor og følgende 12 duodjiutøvere har fått plass i dette programmet. - Heidi Gaup, Karasjok - Pia Jannok - Heidi Persen, Alta - Linn Muotka, Varangerbotn - Jorunn Jernsletten, Varangerbotn - Inga Máret Ánne Utsi Sara, Kautokeino - Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik, Karasjok - Ovvlá Gaup, Kautokeino - Geir Arne Berg, Mørsvikbotn - Ellen Sara Eira Buljo - Torill Kaino, Ramfjordbotn - Inga Porsanger, Karasjok Prográmma lea Kreativ Industri ráhkadan, Sámedikki bivdima vuođul. Programmet er utviklet av Kreativ Industri på oppdrag fra Sametinget. Dát lea oassi duoji ealáhusšiehtadusas mii jahkásaččat šiehtadallojuvvo gaskal Sámedikki ja duodjeealáhusorganisašuvnnaid Sámiid Duodji ja Duojáriid ealáhussearvvi. Dette er et ledd i næringsavtalen for duodji som årlig fremforhandles mellom Sametinget og duodjiorganisasjonene Sámiid Duodji og Duojáriid ealáhussearvi. Sámediggi lea árabut jagis bidjan johtui guokte eará Dáhttu-prográmma mat leat oaivvilduvvon sámi kulturealáhusaide Romssas ja Finnmárkkus. Sametinget har tidligere i år igangsatt to andre Dáhttu-program som har vært rettet mot samisk kulturnæring i Troms og Finnmark. Suohkankonferánsa ii lágiduvvo Sametingets kommunekonferanse er avlyst Gielddakonferansa ii lágiduvvo heajos dálkkiid geažil. Kommunekonferansen er avlyst, på grunn av dårlig vær. Konferánsa lea auditorias. Konferansen er på auditoriet. Konferanssa sáddejuvvo njuolgga Sámedikki neahtta-tv: Følg konferansen på Sametingets nett-tv: Disdaga 10. beaivi Tirsdag 10. februar 1. oassi. Registrering Bures boahtin, Sámediggepresideanta Aili Keskitalo bokte Velkommen v / Sametingspresident Aili Keskitalo Dieđut Sámi giellalávdegotti birra, jođiheaddji Bård Magne Pedersen bokte Orientering om samisk språkutvalg v / leder Bård Magne Pedersen Guovttegielatvuohta - otná dilli, hástalusat ja vuordámušat, Sámediggepresideanta Aili Keskitalo bokte Tospråklighet - dagens situasjon, utfordringer og forventinger Sámedikki nuoraidlávdegotti ja vuorrasiidráđi vuordámušat suohkaniidda, SUPU ja vuorrasiidráđi bokte v / Sametingspresident Aili Keskitalo Gáfeboddu ja gáhkožat, šattut Sametingets ungdomsråd og eldrerådets forventninger til kommunene, v / SUPU og eldrerådet Suohkaniid / fylkasuohkaniid vuordámušat ja jurdagat Sámedikki ja giellalávdegotti bargui, Porsáŋggu gieldda ja Snoasa suohkana vuordámušat Kommunenes / fylkeskommunenes forventinger og tanker til Sametingets og språkutvalgets arbeid, Innlegg v / Porsanger kommune og Snåsa kommune Beaiveborran (Sámedikkis) Lunsj (på Sametinget) Ráđđehusa sámi oaidnisadji suohkanođastusas, stádačálli Anne Karin Olli bokte Regjeringens samiske perspektiv i kommunereformen v / statssekretær Anne Karin Olli Suohkanođastus - Sámi oaidninsajis, ráđđelahttu Ann-Mari Thomassen bokte Kommunereformen - samisk perspektiv, v / rådsmedlem Ann-Mari Thomassen Mot váikkuha suohkanođastus sámi guovlluid giela, kultuvrra ja servodateallima ovdáneapmái. Hvilken betydning vil kommunereformen få for utvikling av språk, kultur og samfunnsliv i samiske områder. Deanu gieldda ja Kárášjoga gieldda jurdagat. Innlegg v / Tana kommune og Karasjok kommune. Mállásat Scandic hoteallas Kárášjogas Middag på Scandic Hotel Karasjok Jurdagat ivttábeaivvis, Aili Keskitalo bokte Tanker fra gårsdagen v / Aili Keskitalo Dieđut Dáhttu prošeavtta birra, Ragnhild Dalheim Eriksen, Sámedikki bokte Orientering om Dáhttu prosjektet v / Ragnhild Dalheim Eriksen, Sametinget. Ovdáneami sárgosat sámi servodagas. Utviklingstrekk i samiske samfunn. Mot barget suohkanat mat lihkostuvvet ? Hva gjør kommuner som lykkes ? Knut Vareide, Telemarksforskning bokte v / Knut Vareide, Telemarksforskning. Beaiveborran (Sámedikkis) Lunsj (på Sametinget) Digaštallan. Debatt. Makkár váikkuhus lea otná ovdáneami sárgosiin ja suohkanođasteapmi sámi guovlluid ealáhus- ja servvodatovdáneapmái boahtte áiggis. Hvilken betydning vil utviklingstrekkene vi ser i dag samt kommunereformen få for fremtidig nærings- og samfunnsutvikling i samiske områder. Čoahkkáigeassu (konferánssas ollisladjat), Sámediggepresideanta Aili Keskitalo bokte Oppsummering (av hele konferansen) v / Sametingspresident Aili Keskitalo Loahpaheapmi ja ruoktot vuolgin Avslutning og hjemreise. Bussesáhttu Scandic Kárášjoga hoteallas Leavnnja girdišilljui Busstransport fra Scandic Karasjok Hotell til Lakselv flyplass. Girjerádju / Sámediggi - Sametinget Bibliotek / Forsiden - Sametinget Sámediggi galgá nannet sámiid politihkalaš sajádaga ja ovddidit sámiid beroštumiid Norggas ja bargat dan badjelii ahte sámit sáhttet seailluhit ja ovddidit gielaset, kultuvrraset ja servodagaset. Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, samt jobbe for å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Sámedikki birra Om Sametinget Válga ja jienastuslohku Valg og manntall Stipeanda ja doarjja Stipend og tilskudd Logge sis BIBSYS:ii Bibsys Sámedikki girjerádju lea Norgga stuorámus girječoakkáldat ja eará ávdnasat sámegillii ja sámiid d... Sametingets bibliotek har Norges største samling av bøker og annet materiell på samisk språk og o... Oktavuohta Historikk Bálvalusat Tjenester Jos áiggut várret dahje luoikkahit maid nu Sámedikki girjerájus, de fertet registreret iežat girj... For å reservere eller låne fra Sametingets bibliotek må du være registrert som låner ved bibliote... Mu siidu / Movt ráhkadit beassansáni Min side / Hvordan lage passord Girjebáhka luoikkaheapmi Bokpakke utlån Čoahkkádusat Samlinger Sámedikki girjerájus lea sihke rabas ja gitta čoahkkádusat. Sametingets bibliotek har både åpne og lukkede samlinger. Mis lea stuorra magasiidna kealláris... Vi har et stort magasin i kjelleren og... Sierračoahkkádusat Spesialsamlinger Áviisat ja áigečállagat Aviser og tidsskrifter Diehtovuođut Databaser Diŋgo Sámedikki ávvugirjjiid dákko Bestill Sametingets jubileumsbøker her Sámedikki 25 jagi ávvudeami oktavuođas almmuhuvvojedje guokte girjji: Sámediggi 25 jagi ja Sámediggi ja dáidda. I anledning Sametingets 25 års jubileum ble det utgitt to bøker: Sametinget 25 år og Sametinget og kunsten. Oza girječálliohppui Søk på forfatterstudium Sámi lohkkit háliidit eanet girjjiid sámegillii mat geasuhit nuoraid. Samiske lesere ønsker flere bøker på samisk som engasjerer unge. Danne álggahit Sámediggi, Sámi Girječálliid Searvi (SGS) ja Sámi dáiddárráđđi (SDR) čállioahpu mii galgá movttiidahttit nuorra čálliid čállit sámegillii. Derfor setter Sametinget, Samisk forfatterforening (SGS) og Samisk kunstnerråd (SDR) igang et forfatterstudie som skal rekruttere unge forfattere som skriver på samisk. Sámi bibliografiija Samisk bibliografi Norgga sámi bibliografia Ruoŧa sámi bibliografia Suoma sámi bibliografia Norsk samisk bibliografi Svensk samisk bibliografi Finsk samisk bibliografi Norgga sámi bibliografia Norsk samisk bibliografi Ruoŧa sámi bibliografia Svensk samisk bibliografi Suoma sámi bibliografia Bokbussen Tana / Nesseby Sámi girjebusset Bibliotek og kulturbussen i Nord-Troms Deanu / Unjárgga girjebusse Bibliotek og kulturbussen i Nord-Troms Bokbussen Karasjok, Utsjok og Porsanger Bok- og kulturbussen i Sør-Troms Julevsáme girjjebussa Sørsamisk bok- og kultrbuss Davviriikaid oktasaš girjebusse Bokbussen Karasjok, Utsjok og Porsanger Deanu / Unjárgga girjebusse Sørsamisk bok- og kultrbuss Davviriikaid oktasaš girjebusse Den samnordiske bokbussen Blogga Blogger Sámi girjerádjubálvalus Samisk bibliotektjeneste Sámi girjerádjubálvalus Samisk bibliotektjeneste 03. Njukčamánnu 2015 Gleder seg med ungdommene i Fálesrášša Info: Sametingspresident Aili Keskitalo, 971 29 305 Jeg vil gratulere dem og si at jeg har vært dypt imponert over måten de har stått på for å få frem de svært negative sidene utbyggingen ville ha ført med seg, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Háliidat go don leat mielde márkaniin ? Vil du være med å lage marked ? / Áltá 2013 / Riikkaidgaskasaš bargu / Sámediggi - Sametinget / Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Háliidat go don leat mielde márkaniin ? Vil du være med å lage marked ? 25. Njukčamánnu 2013 Vil du være med å lage marked under urfolkskonferansen ÁLTÁ 2013 i Alta eller har et produkt du vil vise frem ? Dábalaš márkkansadji 3x3 m: 1000,- Standard torgplass 3x3 m: 1000,- Juohkehaččas ferte leat mielde tealta, el-rávdnje kábelat, beavddit ja nu ain. Utstillere må ha med egne telt, strømkabler, bord evt. anne. Háliidit nannet givssideami vuostálastima / Julggaštus givssideami vuostá / Oahpahus / Sámediggi - Sametinget Sametinget deltar i årets kampanje mot mobbing ” Voksne skaper vennskap – sammen ” i regi av Manifest mot mobbing 2.6. Háliidit nannet givssideami vuostálastima september. Várrepresideanta Odd Iver Sara ávžžuha olles sámi servodaga čalmmustit ustitvuođabeaivvi čakčamánu 5. b.. Visepresident Odd Iver Sara oppfordrer hele det samiske samfunnet til å markere vennskapsdagen 5. september. - Jos mii galgat nagodit bissehit givssideami, de fertet mii rávesolbmot bargat ovttas ásahusaid ja surggiid rájáid rastá, ja duddjot dakkár birrasiid gos lea buohkaide sadji. - Skal vi stoppe mobbingen, må voksne samarbeide på tvers av institusjoner og sektorer og skape miljøer der det er plass til alle. Mun doaivvun danne ahte skuvllat, asttuáiggesearvvit, valáštallansearvvit ja doaimmat čalmmustit ustitvuođabeaivvi mii lea čakčamánu 5. beaivvi. Derfor håper jeg at skoler, fritidsklubber, idrettslag og virksomheter markerer Vennskapsdagen 5. september. Vealtameahttun deaŧalaš lea dat ahte mii rávesolbmot doaibmat buorrin ovdagovvan ja leat oidnosis, ja ásahit buriid bajásšaddan- ja oahppanbirrasiid min iežamet ja earáid mánáid várás, dadjá várrepresideanta Odd Iver Sara. Det er avgjørende at vi voksne opptrer som gode rollemodeller og er synlige og etablerer gode oppvekst- og læringsmiljøer for våre egne og andres barn, sier visepresident Odd Iver Sara. - Geavaheatnot sosiála mediaid - Bruk sosiale medier Sara ávžžuha erenoamážit vánhemiid áŋggirdit ja doarjut dán jagi áŋggirdeami, ja doaivu ahte skuvla, mánáidgárddit ja earát leat veahkkin ásaheamen arenaid áŋggirdanvahkus, gos lea vejolaš bidjat guovddážii ustitvuođa, gierdavašvuođa ja birrasa gos ii leat givssideapmi. Sara oppfordrer spesielt foreldre til å vise engasjement og støtte for årets kampanje, og håper skole, barnehager og andre bidrar til å skape arenaer i kampanjeuken hvor det er mulig å sette fokus på vennskap, toleranse og betydningen av et mobbefritt miljø. Son ávžžuha sámi skuvlaohppiid, váhnemiid ja eará rávesolbmuid geavahit fáddásáni; ustitvuohta sosiála mediain árjjalaččat. Og han oppfordrer samiske skoleelever, foreldre og andre voksne til å bruke emneordene #mmmobbing og #vennskap på sosiale medier aktivt. - Bija gova Instagrammii, tweet:i ja almmut sisdoalu sosiála mediain mat čájehit du miellaguottuid givssideami vuostá ja ustitvuođa birra. - Post et bilde på Instagram, tweet og publiser innhold på sosiale medier som viser dine holdninger mot mobbing og for vennskap. Skuvlamánát, váhnemat, doaimmat ja earát sáhttet ávžžuhit guđet guimmiideaset ráhkadit stafeahta das. Skolelever, foreldre, virksomheter og andre kan utfordre hverandre, lage en stafett av det. Dasto ávžžuhan mun Sámedikkis sihke bargiid ja álbmotválljen ovddasteddjiid geavahit sosiála mediaid ja fysalaš arenaid árjjalaččat, ja dieinna lágiin čalmmustit man deaŧalaš ustitvuohta ja ustitlašvuohta lea, dadjá Sara loahpas. På Sametinget vil jeg utfordre både ansatte og folkevalgte til å bruke sosiale medier og fysiske arenaer aktivt til å markere betydning av vennskap og vennlighet, avslutter Sara. -- Julggaštus givssideami vuostá lea ovttasbargoprošeakta beliid gaskka servodagas, bargoeallimis ja skuvlasuorggis man ulbmilin livččii bissehit givssideami. -- Manifest mot mobbing er et samarbeidsprosjekt mellom partnere i samfunns- og arbeidsliv og skolesektoren for å stoppe mobbing. Dán jagi lágiduvvo áŋggirdeapmi čakčamánu 2. – 6. beivviid, man oktavuođas biddjojuvvo guovddážii dán jagi fáddá mii lea “ Rávesolbmot duddjojit ustitvuođa ovttas ”. I år arrangeres en kampanje 2.-6 september hvor det settes søkelys på årets tema som er ” Voksne skaper vennskap sammen ”. Geahča movt don sáhtášit searvat (neahttaleaŋka). Finn ut hvordan du kan delta. Henrik Olsen / Áirasat / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget Henrik Olsen / Representanter / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget henrik.olsen@samediggi.no Sivilstatus: Gift, fire barn Styreleder Gáivuona Sámesearvi Prosjektleder Kåfjord kommune Styremedlem / styreleder Gáivuona Sámenuorat Representant Kåfjord kommunestyre Innspillsskjema / Leat go dus evttohusat mo nannet sámi kultuvrra Álttás ? Innspillsskjema / Har du forslag til hvordan styrke samisk kultur i Alta ? / Sártnit ja artihkkalat / Sámediggeráđđi / Organisašuvdnastruktuvra / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Čujuhus Kvittering Jagi 2013 dáiddáršiehtadus lea válmmas / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Sámediggi - Sametinget Kunstneravtalen for 2013 er klar / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget 26. Čakčamánnu 2012 26. september 2012 Sámediggi ja Sámi dáiddárráđđi soabaiga gaskavahku čakčamánu 26. b. dáiddáršiehtadusa jahkái 2013. Sametinget og Samisk kunstnerråd ble onsdag 26. september enige om kunstneravtalen for 2013. Šiehtadusas lea 6,52 miljon ruvdnosaš rámma, mii mearkkaša 225 000 ruvdnosaš lassáneapmi jagi 2012 šiehtadusas. Rammen for avtalen er på kr. 6,52 mill, dette bertyr en økning på kr. 225 000 fra avtalen i 2012. - Lean ilus go dáiddáršiehtadus dál lea vuolláičállojuvvon ja dat čájeha ahte Sámediggi lea nannen sámi dáidaga ja kultuvrra máŋggaid jagiid, cealká ráđđelahttu Vibeke Larsen. - Det er gledelig at kunstneravtalen nå er underskrevet og den viser at Sametinget har styrket samisk kunst og kultur over en årrekke, uttaler rådsmedlem Vibeke Larsen. Okta jagi 2013 dáiddáršiehtadusa čuoggáin lea ahte várrejuvvojit ruđat Sámi dáiddárráđi fágalaš barggu nannemii. Et av punktene i kunstneravtalen for 2013 er at det avsettes middler til å styrke det faglige arbeidet ved Samisk kunstenrråd. 500 000 ru várrejuvvo ortnegii fágakonsuleanttaid várás. 500 000,- avsettes til en ordning med fagkonsulenter. Fágakonsuleanttaid deaŧaleamos bargu galgá leat ovddidit sámi čáppagirjjálašvuođa, musihka ja juoigama. Fagkonsulentenes overordnede arbeid ska være å fremme samisk skjønnlitteratur, musikk og joik. - Maŋŋá dáiddárkonferánssa mii lágiduvvui árat dán mánus ja mii lihkostuvai bures, mii erenoamáš iluin dál čuovvolit konferánssa konkrehta doaibmabijuiguin ja joatkit dan buori ovttasbarggu mii mis lea dáiddárráđiin, cealká ráđđelahttu Vibeke Larsen. - Etter den vellykkede kunstnerkonferansen som ble arrangert tidligere denne måneden er særdeles gledelig at vi nå følger opp med konkret tiltak og fortsetter det gode samarbeidet med kunstnerrådet, uttaler rådsmedlem Vibeke Larsen. Viidáseappot leat áššebealit ovttamielalaččat earret eará das: Videre er partene blant annet enige om: Ahte njuolggadusat stipeandaortnegiid, sisaoastinortnegiid ja dáiddafoandda várás, ođasmahttojuvvojit ovdalgo jagi 2013 šiehtadallamat álggahuvvojit. At retningslinjene for stipendordningene, innkjøpsordningene og kunstfondet revideres før forhandlingenen tar til i 2013. Ahte dat dáiddárkonferánsa mii lágiduvvui 2012 čavčča, lihkostuvai bures ja ahte dat dáiddárkonferánsa berre lágiduvvot juohke nuppi jagi. At den kunstnerkonferansen som ble arrangert høsten 2012 var vellykket og at det bør arrangeres en kunstnerkonferanse annen hvert år. Jienastanlihput / Dieđut / Kampanjeside / Válga ja jienastuslohku / Sámediggi - Sametinget Stemmesedler / Info / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Dán jagi sámediggeválggas leat 48 listta mat juohkásit 7 válgabiirii. Det er 48 lister som stiller til årets sametingsvalg fordelt på 7 valgkretser. Don sáhtát rievdadit bajimus listaevttohasaid vuoru. Du kan endre rekkefølgen på de øverste listekandidatene. Daid listaevttohasaid nama ovddabealde, maid don sáhtát rievdadit, leat merkejuvvon ruvttuin. Dette er markert med en rute foran navnet til listekandidatene du kan endre på. Don rievdadat dainna lágiin ahte čálát logu listaevttohasa nama ovddabeallái. Endringer gjøres ved å sette inn tall foran listekandatens navn. Eará rievdadusaid ii leat lohpi dahkat. Andre endringer er ikke tillatt. Ovdamearkka dihtii ii sáhte sihkkut evttohasaid. En kan for eksempel ikke stryke kandidater. Jienastuslohku / Kampanjeside / Válga ja jienastuslohku / Sámediggi - Sametinget Valgmanntall / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Jienastuslohku 1 Østre valgkrets 2 Ávjovári valgkrets 6 Sørsamisk valgkrets 4 Gáisi valgkrets 7 Sør-Norge valgkrets Sámedikki jienastuslohkui 2011 Sametingets valgmanntall 2011 2011;s ledje 14 162 olbmo čálihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui. 14162 personer var registrert i Sametingets valgmanntall ved opptelling i 2011. Dat lea 272 eanet go 2009;s. Det er en økning på 272 personer siden valget i 2009. Sámedikki jienastuslohku 2009 Sametingets valgmanntall 2009 13890 olbmo ledje registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui 2009 sámediggeválggain. 13890 personer var registrert i Sametingets valgmanntall ved sametingsvalget 2009. Lasáhus lei 1352 olbmo 2005 válgga rájes. Det er en økning på 1352 personer siden valget i 2005. Loahpalaš logu válgabiirriin 2009 válggain gávnnat vuolábealde. Endelige tall for valgkretsene ved valget i 2009 finnes nedenfor. 1. 3. Nuortaguovllu válgabiire / Østre valgkrets Davveguovllu válgabiire / Nordre valgkrets Sámedikki jienastuslohku 2005 Sametingets valgmanntall 2005 Sámedikki jienastuslogus 2005 rájes ledje 12 538 olbmo. Sametingets valgmanntall fra 2005 var på 12 538 personer. Dát geavahuvvui vuođđun áirasiid juohkimii válgabiirriin 2009 válggas. Dette dannet grunnlaget for mandatfordelingen i valgkretsene for valget i 2009. Loahpalaš logu válgabiirriin 2005 válggas gávnnat vuolábealde. Endelige tall for valgkretsene ved valget i 2005 finnes nedenfor. 1 Várjjat / Varanger 1 Østre valgkrets 3 Kárášjohka / Karasjok 3 Nordre valgkrets 5 Porsáŋgu / Porsanger 5 Vesthavet valgkrets 6 Áltá / Fálesnuorri - Alta / Kvalsund 6 Sørsamisk valgkrets 7 Davvi-Romsa / Nord-Troms 7 Sør-Norge valgkrets Kulturprográmma / Áltá 2013 / Riikkaidgaskasaš bargu / Sámediggi - Sametinget Kulturprogrammet / Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget 19. Njukčamánnu 2013 Alta sentrum vil bli hovedarenaen for kulturprogrammet under Áltá 2013. Konsearttat dollojuvvojit min olgolávddis ja plánejuvvon márkanat leat seamma šiljus. Konsertene vil gjennomføres på vår utescene og det planlagte markedet vil finne sted på torget. Buot kulturlágidemiide beassá nuvttá. Alle kulturarrangementer har fri inngang. Dieđut friijabileahtaid birra biddjojuvvojit deike www.samediggi.no, čuovo mielde ! Informasjon om fribilletter blir lagt ut på www.sametinget.no, følg med ! Kulturprográmma álggahuvvo sotnabeaivvi geassemánu 9. is ja loahpahuvvo gaskavahku 12. Kulturprogrammet starter søndag 9. juni og avsluttes onsdag 12. is. juni. Vuostáiváldin: Álttá suohkan bovde buot konferánsaoassálastiid vuostáiváldimii Finnmárkku Allaskuvlii. Mottakelse: Alta kommune inviterer alle konferansedeltagere på mottakelse i Finnmark Høgskole. Konferánsapuba: " Studenthuset ", Álttá guovddáš. Konferansepub: " Studenthuset ", Alta sentrum. Filbmaprográmma 1, Aurora kino, Álttá guovddáš. Filmprogram 1, Aurora kino, Alta sentrum. Vuosárgga Mandag Márkanat, Álttá guovddáš. Torghandel, Alta Sentrum. Konferánsapuba: " Studenthuset ", Álttá guovddáš. Konferansepub: " Studenthuset ", Alta sentrum. Filbmaprográmma 2, Aurora kino, Álttá guovddáš. Filmprogram 2, Aurora kino, Alta sentrum. Márkanat, Álttá guovddáš. Torghandel, Alta sentrum. Áltá 2013 Scenen, Álttá guovddáš. Áltá 2013 Scenen, Alta sentrum. Álttá sámi mánáidkoarra Ann Mari Andersen bokte Alta samiske barnekor ved Ann Mari Andersen iešguđet nuorra artisttat diverse unge artister Konferánsapuba: " Studenthuset ", Álttá guovddáš. Konferansepub: " Studenthuset ", Alta sentrum. Filbmaprográmma 3, Aurora Cinema, Álttá guovddáš. Filmprogram 3, Aurora kino, Alta sentrum. Márkanat, Álttá guovddáš. Torghandel, Alta sentrum. Konferánsapuba: " Studenthuset ", Álttá guovddáš. Konferansepub: " Studenthuset ", Alta sentrum. Áltá 2013 Scenen, Álttá guovddáš. Áltá 2013 Scenen, Alta Sentrum. Loahpahankonsearta: Avslutningskonsert: Mari Boine Band (Sápmi - Norga) Nive Nielsen & The Deer Children (Grønnland) Dáiddačájáhusat konferánsahállas, - Finnmarkshallen Kunstutstillinger i konferansehallen, - Finnmarkshallen Konferánsahálla scenografiija ja čiŋaheapmi lea Álttá joatkkaskuvlla ja Mari Bottolfsen ja Laila Kolostyak bokte. Scenografi og dekorering av konferansehallen ved Alta Videregående skole sammen med Mari Bottolfsen og Laila Kolostyak. Árktisa luondu ja olbmuid sorjjasvuohta das lea inspireren visuála hábmema; ekstrema jagiid áiggiid molsumat gaskaidjabeaivvážiin ja guhkes dálveijaiguin, stuorra, viiddes duoddarat ja issoras stuorra jiekŋamearra čiŋahit konferánsahálla seinniid. Den visuelle utformingen er inspirert av naturen i Arktis og menneskenes avhengighet av den; De ekstreme årstidsskiftningene med midnattssol og lange vinternetter, det store rommet med vidder, tundra og det enorme ishavet rammer inn veggene rundt konferansesalen. 800 sárguma ja višuvnna, maid mánát ja nuorat leat ráhkadan, sávvet sáttaolbmuide bures boahtima jieliin go olmmoš boahtá sisa. 800 tegninger og visjoner laget av barn og unge ønsker delegatene velkommen fra et fiskehjell i inngangspartiet. «Livskraft, livsglede og drømmer om framtiden forutsetter at vi i dag klarer å forvalte ressursene i nord også for framtidige generasjonerš. «Livskraft, livsglede og drømmer om framtiden forutsetter at vi i dag klarer å forvalte ressursene i nord også for framtidige generasjonerš. Čájáhus mearrasámi kultuvrra ja historjjá birra, ja mearrasámi gávttit, mat leat vuolgá Oarje-Finnmárkkus. En utstilling om sjøsamisk kultur og historie, og sjøsamiske kofter, med opprinnelse i vest- Finnmark. Čájáhusa lea Álttá sámi giellaguovddáš ráhkadan ovttas Finnmárkku allaskuvllain. Utstillingen er produsert av samisk språksenter i Alta i samarbeid med høyskolen i Finnmark. Eanebut ja eanebut fuobmájit ahte sin sogaduogážis leat maid sámi muitalusat. Stadig flere oppdager at det i deres familiebakgrunn også finnes samiske historier. Mearrasámi guovlluin leat dakkár muitalusat čiegaduvvon ja olbmot leat heahpanan daid geažil. I sjøsamiske områder har slike historier vært omspunnet av taushet og skam. Dát čájáhus čájeha osiid mearrasámi guovlluid eallimis nu mo dat bohtet ovdan museaarkiivvain ja priváhta fotoalbumain, dan rájes go mátkkošteaddjit vuosttaš geardde daid válddahedje, daid áigodagaid bokte goas eanet ja eanet čihke daid ja dat masse čielga sámi dovdomearkkaid, otná servodaga rádjai goas fas sáhttá hállat jitnosit iežas sámi sohkahistorjjá birra, ja rahpasit čájehit ieža mearrasámi identitehta, ovdamearkka dihtii dakko bokte ahte geavahit gávtti. Denne utstillingen viser fragmenter av livet i sjøsamiske områder slik de fremstår i museumsarkiv og private fotoalbum, fra de første skildringene som ble utarbeidet av reisende ekspedisjoner, via tidsperioder hvor man i økende grad skjulte og mistet synlige samiske kjennetegn, frem til dagens samfunn hvor man igjen kan snakke høyt om sin samiske familiehistorie, og åpent vise sin sjøsamiske identitet, for eksempel gjennom å bære kofte. Sámi dáiddaguovddáš: " I ' m in Lavvu " Samisk senter for samtidskunst: " I ' m in Lavvu " Dáiddalaš, filosofalaš, kultuvrralaš ja eksistensiála gávdnanmátki lávu gomuvuođas. En Kunstnerisk, filosofisk, kulturell og eksistentiell oppdagelsesferd i lavvuens univers. Mii dat lea dat lávvu odne, ihttin ? Hva er egentlig lavvuen i dag, i morgen ? Gaskavahku suoidnemánu 20. b. 2011 rabaimet I ' m in lavvu Riđđu Riddu festiválas Sámmolváris. Onsdag 20. juli 2011 åpnet vi I ' m in lavvu på Riddu Riddu festivalen i Samuelsberg. Rahpan dáhpáhuvai uhca sulložis festivála guovllus, ja čájáhusa rabai Riđđu Riddu stivrajođiheaddji Ragnhild Dalheim Eriksen. Åpningen foregikk på lille øya ved festival området, og utstillingen ble åpnet av styreleder for Riddu Riddu, Ragnhild Dalheim Eriksen. Boahkkeguolli ja marinerejuvvon njurjobiergu guossohuvvui. Det ble servert boknafisk og marinert selkjøtt. dáiddárguovttos Daban Da (Asbjørn Forsøget ja Gjert Rognli) vieččaiga min uhca šalddáža rastá festivála guvlui, gos Daban Da doalai performance. Kunstnerduoen Daban Da (bestående av Asbjørn Forsøget og gjert Rognli) kom og hentet oss over lille brua til festival området, hvor det foregikk en performance med Daban Da. I ' m in lavvu lea čájáhus ja eventa mas 2000-jagi lávut ráhkaduvvojit ja govahallojuvvojit. I ' m in lavvu er en utstilling og event der 2000-tallets lavvuer skapes og forestilles. Mo mii dustet árbevieru ja ođasmahttima go guoská lávvui arkitektuvran ja orrunsadjin, estetihkalaš dovddaheapmin ja kulturmuosáhussan, politihkalaš ja persovnnalaš govastahkan ? Hvordan møtes tradisjon og fornyelse når det gjelder lavvuen som arkitektur og bosted, estetisk uttrykk og kulturopplevelse, politisk og personlig symbol ? Dáiddaprošeavttas I ' m in lavvu oaidnit Daban Da (dáiddárguovttos Asbjørn Forsøget / Gjert Rognli), Per Isak Juuso, Joar Nango, Hege Siri ja Lena Stenberg ođđa dahkosiid ja prošeavttaid. I kunstprosjektet I ' m in lavvu møter vi nye verk og prosjekter av Daban Da (kunstnerduo bestående av Asbjørn Forsøget / Gjert Rognli), Per Isak Juuso, Joar Nango, Hege Siri og Lena Stenberg. Sámi nissonat leat álo doaibman árjjalaččat sámi politihkas ja kultureallimis. Samiske kvinner har alltid vært aktive i samisk politikk og kulturliv. Elsa Laula Renberg lea guovddážis ásaheamen vuosttaš sámi organisašuvnnaid árrat 1900-logus. Elsa Laula Renberg spilte en sentral rolle i oppbyggingen av de første samiske organisasjoner tidlig på 1900-tallet. Dan áiggi ledje sámi beroštumit, erenoamážit Sámi lulliguovlluin, garrasit áitojuvvo: goavvejagit boazodoalus, koloniseren, váilevaš vuoigatvuođat ja guottut sápmelaččaid vuostá. Dette var en tid da samiske interesser, særlig i sørlige deler av Sápmi, var hardt presset: uår i reindrift, kolonisering, manglende rettigheter og anti-samiske holdninger. Čájuhusas oaidnit oasi Sámedikki dáiddáčoakkáldagas. Čájáhusa lea ráhkadan dáiddákonserváhtor Gry Fors. Utstilingen er kuratert av Gry Fors og viser utvalgte verk fra Sametingets kunstsamling. Lágat / Dearvvašvuohta ja sosiála / Sámediggi - Sametinget Lover / Helse og sosial / Forsiden - Sametinget Lágat Linker til aktuelle lover som omhandler samiske pasienters rettigheter Čujuhusat lágaide mat guoskkahit sámi pasieanttaid rivttiid Ansvarlig politiker Ovddasvástideaddji politihkkár Rådsmedlem Gáisi Henrik Olsen henrik.olsen@samediggi.no Tel.: +47 907 75 219 Láhka Sámedikki Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid birra (sámeláhka) § 3-5. Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). § 3-5. Viiddiduvvon vuoigatvuohta atnit sámegiela dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggis Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren Láhka suohkanlaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid birra. (dearvvašvuođa ja fuolahusláhka) (dušše dárogillii) § 3-10. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-10. Pasieanttaid ja geavaheddjiid váikkuhanvejolašvuohta ja ovttasbargu eaktodáhtolaš organisašuvnnaiguin Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner Láhka pasieanttaid ja geavaheddjiid rivttiid birra (pasieanttaid- ja geavaheaddjivuoigatvuođaláhka) (dušše dárogillii) § 3-5. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). § 3-5. Dieđuid hápmi Informasjonens form Lávdegottit / Organisašuvdnastruktuvra / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget Komiteer / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Buot Sámedikki áirasat leat miellahttun ovtta dain golmma fágalávdegottiin mat meannudit áššiid ja ovddidit mearrádusárvalusaid Sámedikki dievasčoahkkimii. Alle Sametingets representanter er medlem av en av de tre fagkomiteene som behandler saker og gir innstilling til Sametinget i plenum. Sámedikki leat čuovvovaš lávdegottit: Fagkomiteene er som følger: Plána- ja finánsalávdegoddi Plan- og finanskomiteen Ronny Wilhelmsen (Nubbinjođiheaddji) Ronny Wilhelmsen (Nestleder) Láilá Susanne Vars Toril Bakken Kåven Ellen Kristina Saba Viktor Inge Paulsen Jovna Zakarias Dunfjell Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Anita P. Ravna Kjellrun Wilhelmsen Laila Nystad Vibeke Larsen Piera Heaika Muotka Hartvik Hansen Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi Nærings- og kulturkomiteen Beaska Niillas (Nubbinjođiheaddji) Mathis Nilsen Eira (Nestleder) Lars Oddmund Sandvik Christina Henriksen John Kappfjell Tor Gunnar Nystad Sandra Márjá West Lisa-Katrine Mo Jørn Are Gaski Per A. Bæhr Ealáhus- ja kulturlávdegoddi Marie Therese N. Aslaksen Isak Mathis O. Hætta Arthur Tørfoss Lávdegottiid čoahkkimat leat jura ovdalaš dievasčoahkkimiid. Komitémøtene blir holdt i forkant av plenumsmøtene. Dábálaččat leat njeallje vahku várrejuvvon lávdegodde- ja dievasčoahkkimiidda. Det avsettes vanligvis fire uker til komité- og plenumsmøter. Lávdegottiid čoahkkin lágiduvvo dábálaččat mánnodagaid ja disdagaid, ja dievasčoahkkin gaskavahkus bearjadahkii. Komitémøtene avholdes mandag og tirsdag, plenum fra onsdag til fredag. Lassin fágalávdegottiide de lea Sámedikkis maiddái bearráigeahččanlávdegoddi ja válgalávdegoddi. I tillegg til fagkomiteene finnes også Kontrollkomiteen og Valgkomiteen. Bearráigeahččanlávdegoddi galgá doaimmahit parlamentáralaš bearráigeahču ja bearráigeahččat ásahusaid mat ruhtaduvvojit Sámedikki bušeahta bakte. Kontrollutvalget skal utøve parlamentarisk kontroll og styringskontroll over virksomheten som finansieres over Sametingets budsjett. Dát mearkkaša maiddái bearráigeahččat Sámedikki jahkerehketdoalu ja riikkarevišuvnna vejolaš mearkkašumiid. I dette ligger også å kontrollere Sametingets årsregnskap og eventuelle merknader til regnskapet fra Riksrevisjonen. Lávdegoddi sáhttá čađahit dan bearráigeahčču Sámedikki hálddahusas mii sin mielas lea dárbbašlaš. Komiteen kan foreta de undersøkelser i Sametingets administrasjon som den anser som nødvendig. Daid áššiin maid Bearráigeahččanlávdegoddi meannuda, sii ovddidit mearrádusárvalusaset njuolga Sámedikki Dievasčoahkkimii, juogo sierra áššin dahje lávdegotti jahkedieđáhusa bakte. Kontrollutvalget avgir innstilling til Sametingets plenum i saker den tar opp til behandling, enten som en egen sak eller gjennom komiteens årsmelding. John Kappfjell (Jođiheaddji) John Kappfjell (Leder) Marie Therese Nordsletta Aslaksen (Nubbinjođiheaddji) Marie Therese Nordsletta Aslaksen (Nestleder) Válgalávdegoddi meannuda áššiid main Sámedikki dievasčoahkkin galgá válljet ovddasteddjiid ásahusaide sihke siskkobealde ja olggobealde Sámedikki vuogádaga. Valgkomiteen behandler saker der Sametingets plenum skal gjøre vedtak om valg til organer i eller utenfor Sametinget. Lávdegotti bargun lea gárvásit meannudit áššiid maid dievasčoahkkin lea sádden lávdegoddái ja ovddidit mearrádusárvalusa dievasčoahkkimii. Komiteens oppgave er å forberede saken og avgi innstilling til plenum i saken som komiteen har fått fra plenum. Mathis Nilsen Eira, jođiheaddji Mathis Nilsen Eira (Leder) Marit Kirsten A. Gaup, nubbinjođiheaddji Marit Kirsten A. Gaup (Nestleder) Lihkku máilmmi eamiálbmotbeaivái / Sártnit ja artihkkalat / Sámediggeráđđi / Organisašuvdnastruktuvra / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget Gratulerer med verdens urfolksdag ! / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Lihkku máilmmi eamiálbmotbeaivái Gratulerer med verdens urfolksdag ! Odne, borgemánu 9. beaivvi ávvudat mii ON riikkaidgaskasaš eamiálbmotbeaivvi. I dag 9. august feirer vi FNs internasjonale urfolksdag. Máilmmi eamiálbmotbeaivi dohkkehuvvui 1994:s ON váldočoahkkimis, ja beivviin čalmmustuvvo ON eamiálbmotbargojoavkku vuosttaš čoahkkin, mii dollojuvvui 1982:s. Verdens urfolk utgjør mer enn 5 prosent av verdens befolkning, og teller over 370 millioner mennesker fordelt i over 90 forskjellige land. I dag markerer vi deres dag ! - Mun háliidan sávvat Norgga eamiálbmogii, sápmelaččaide, ja buot eará eamiálbmogiidda lihkku beivviin. Av verdens over 370 millioner urfolk lever de fleste under vanskelige forhold, mange grupper opplever både undertrykking og forfølgelse. Máilmmi eamiálbmogat ovddastit viiddis ja dehálaš gielalaš ja kultuvrralaš máŋggabealatvuođa. - Denne dagen er en viktig påminnelse for oss om å bry oss, og vise solidaritet med utsatte grupper. Lea illudahtti vásihit oktiigullevašvuođa eamiálbmogiid gaskkas, ja ahte máilmmi eamiálbmogat deaivvadit. For regjeringen er det viktig å bidra aktivt internasjonalt for å skape dialog mellom stater og deres respektive urfolksgrupper, sier statsråd Rigmor Aasrud. - Máilmmi álgoálbmotbeaivvi háliidan sávvat buot máilmmi álgoálbmogiidda lihku beivviin, muhto seammás háliidan maiddái muittuhit man deaŧalaš dat lea ahte čuovvolit Álgoálbmogiid máilmmikonferánssa loahppadokumeantta. En flaggdag for urfolk - Seammás lea dehálaš diehtit ahte ollu eamiálbmogat vásihit systemáhtalaš vealaheami ja ellet hirbmat váttis dilis. Urfolksdagen ble vedtatt av FNs generalforsamling 23. desember 1994 og er en samisk flaggdag. Lean ilus go ON vuoruhii eamiálbmogiid vuoigatvuođaid ON eamiálbmogiid máilmmikonfereanssas diibmá. Også på Sametinget markeres dagen. Loahppadokumeanta duođašta ahte lea leamaš rabas ja fátmmastahtti proseassa, mas eamiálbmogat árjjálaččat leat oassálastán. – For oss er det viktig at det rettes oppmerksomhet om de utfordringene det samiske folk står ovenfor. Norgii lea erenoamáš positiivvalaš ahte dokumeanta maiddái lea dohkkehuvvon eamiálbmogiid bealis, cealká Sanner. Vel så viktig er det for Sametinget å rette oppmerksomhet mot urfolk i andre land, som ikke er like godt stilt som vi er i Norge, sier sametingspresident Egil Olli. Máilmmikonfereansa eamiálbmogiid birra lágiduvvui New Yorkas čakčamánu 22. Dagen markerer det første møtet i FNs arbeidsgruppe for verdens urfolk i 1982. Ja 23. b.2014. Kontaktpersoner: Konfereansa dohkkehii ovttajienalaččat gudneáŋgiris loahppadokumeantta gos stáhtat geatnegahttet iežaset ovddidit eamiálbmogiid vuoigatvuođaid. Johan Vasara Politisk rådgiver, Sametinget Tlf.: 918 89 200, e-post: johan.vasara@samediggi.no Mánáidgárdi: sámi mánáidgárddit ja mánáidgárddit main lea sámegielossodat / Stipeanda ja doarjja / Mánáidgárdi / Oahpahus / Sámediggi - Sametinget Barnehager: Samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling / Stipend og tilskudd / Barnehager / Opplæring / Forsiden - Sametinget Mánáidgárdi: sámi mánáidgárddit ja mánáidgárddit main lea sámegielossodat Barnehager: Samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling Geat sáhttet oažžut doarjaga ? Hvem kan få tilskudd ? Sámi mánáidgárddit Samiske barnehager Sámi ossodagat dáža mánáidgárddiin Samiske avdelinger I norske barnehager Mánáidgárdeeaiggádat / álggaheaddjit geain lea áigumuš ásahit ođđa sámi mánáidgárdefálaldaga Barnehageeiere / initiativtakere som ønsker å etablere nye samiske barnehagetilbud Sámi mánáidgárdi lea mánáidgárdi mii njuolggadusaiguin lea mearridan ahte mánáidgárdi doaimmahuvvo sámi giela ja kultuvrra vuođul. Samisk barnehage er en barnehage som har vedtektsfestet at barnehagedriften bygger på samisk språk og kultur. Mánáidgárdi galgá nannet mánáid identitehta sápmelažžan dainna lágiin ahte dat ovddida sámegiela geavaheami ja gaskkusta sámi kultuvrra. Barnehagen skal styrke barns identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og ved å formidle samisk kultur. Mánáidgárddi jođihit sámegielat pedagogalaš bargit. Barnehagen ledes av samiskspråklig pedagogisk personale. Mánáidgárddi bargit hállet sámegiela ja doaibmagiellan lea sámegiella. Ansatte i barnehagen er samiskspråklige og driftsspråket er samisk. Sámi ossodat dáža mánáidgárddis lea ossodat mii galgá vuođđudit doaimmas sámi gillii ja kultuvrii. Samisk avdeling i en norsk barnehage er en avdeling der driften bygger på samisk språk og kultur. Mánáidgárdi galgá nannet máná identitehta sápmelažžan dan bokte ahte ovdánahttit sámegiela geavaheami ja sámi kultuvrra gaskkusteami bokte. Barnehagen skal styrke barns identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og ved å formidle samisk kultur. Ossodaga bargit leat sámegielagat ja doaibmagiellan lea sámegiella. Ansatte i avdelingen er samiskspråklige og driftsspråket er samisk. Masa sáhttá oažžut doarjaga ? Hva kan man få tilskudd til ? Doarjja galgá geavahuvvot lassigoluide mat leat sámi giellaoahpahusa čađaheami dihte. Tilskuddet skal brukes til merkostnader knyttet til gjennomføring av samisk barnehagetilbud. Dakkár lassigolut sáhttet leat: Slike merutgifter kan være: Bálká / máksu resursaolbmuide Lønn til samiskspråklige ansatte Golut dakkár lágideami organiserema oktavuođas mat ovddidit ja nannejit sámi giela ja kultuvrra. Utgifter i forbindelse med organisering av opplegg som fremmer og utvikler samisk språk og kultur Golut gelbbolašvuođa loktema oktavuođas sámi gielas, kulturipmárdusas, kulturgelbbolašvuođas ja sámi árbedieđus. Dekning av utgifter til kompetanseheving innen samisk språk, kulturforståelse, kulturkompetanse og kunnskaper i tradisjonelt samisk arbeid. Golut geavahangálvvuid oastimii mat geavahuvvojit go čađaha plánejuvvon doaimmaid nannen dihtii sámi giela ja kultuvrra. Innkjøp av forbruksmateriell til bruk av gjennomføring av planlagte tiltak for styrking av samisk språk og kultur Man ollu sáhttá oažžut ? Hvor mye kan man få ? Vuođđomearri ossodaga nammii lea gitta 70 000 ru rádjai. Grunnsats pr. avdeling er inntil kr 70 000. Vuođđomearri bearašmánáidgárdái lea gitta 45 000 ru rádjai. Grunnsats for samisk familiebarnehage er inntil kr 45 000. Gitta 30 000 ru rádjai sámegielat bargi nammii olles virggis mánáidgárddis, ráddjejuvvo bajás guvlui guovtti sámegielat bargi nammii ossodagas. Inntil kr 30 000 pr. samiskspråklige barnehageansatte i hel stilling, begrenset oppad til to samiskspråklige ansatte pr. avdeling. Oasseáigevirggiide addojuvvo doarjja virggi sturrodaga mielde. For deltidsstilling tildeles tilskudd etter stillingens størrelse. Eará gáibádusat: Andre krav Mánáidgárddis mii lea sámegiela hálddašanguovllus, galgá mánáidgárddi doaibma leat vuođđuduvvon sámi gillii ja kultuvrii. Barnehager som er innenfor forvaltningsområdet for samiske språk skal ha vedtektsfestet at driften bygger på samisk språk og kultur. Dát guoská maiddái bearašmánáidgárddiide. Dette gjelder også familiebarnehager. Mánáidgárddi jahkeplánas galgá oidnot makkár doaibmabijut galget čađahuvvot nannet sámi giela ja kultuvrra. Barnehagens årsplan skal vise hvilke tiltak som skal gjennomføres for å styrke samisk språk og kultur. Mánáidgárddis galget leat sámegielat bargit, geat árjjalaččat geavahit sámegiela sihke mánáid ja ollesolbmuid gaskka. Det skal være samiskspråklige ansatte i barnehagen, som aktivt benytter samisk språk både blant barn og voksne. Gielda / mánáidgárdeeaiggát galgá duođaštit ahte mánáidgárdi vuođđuduvvo sámi gillii ja kultuvrii, ja ahte doppe leat sámegielat bargit ja sámegiella lea doaibmagiellan. Kommunen / barnehageeiere skal bekrefte at barnehagen / avdelingen bygger på samisk språk og kultur, har samiskspråklige ansatte og har samisk som driftsspråk. Doarjjanjuolggadusat sámi mánáidgárddiide ja dáčča mánáidgárddiide main lea sámi ossodat Søknadsskjema + samiske + barnehager + og + barnehager + med + samisk + avdeling Ohcanskovvi + sámi + mánáidgárddide + ja + mánáidgárddiide + main + lea + sámegielat + ossodat Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk avdeling Raportaskovvi sámi mánáidgárddit ja ossodagat Rapportskjema samiske barnehager - avdelinger Gierdomátkedoarjagis lea rabas ohcanáigi. Turnestøtten har åpen søknadsfrist. Musihkkaalmmuhemiin lea ohcanáigemearri 01.06.2015. Utgivelser av musikk har søknadsfrist 01.06.2015. Mihttomearri: Mål: Sámi musihkka mas lea buorre kvalitehta ja lea eanet guldaleddjiide álki gávdnat. Samisk musikk av god kvalitet som er lett tilgjengelig for et større publikum. Gáibádus ohcama sisdollui ja hápmái: Krav til søknadens innhold og form Ohcan galgá čállojuvvon Sámedikki ohcanskovvái, ja galgá beaiváduvvon ja vuolláičállojuvvon. Søknaden skal være utfylt på Sametingets søknadsskjema, og skal være datert og undertegnet. Sus guhte vuolláičállá ohcama, ferte leat fátmadus geatnegahttit fitnodaga / institušuvnna. Den som underskriver søknaden, må ha fullmakt til å forplikte foretaket / institusjonen. Ohcci lea geatnegahttojuvvon almmuhit Sámediggái buot dáid dieđuid mat dárbbašuvvojit ohcama meannudeapmái, maiddái dieđuid vejolaš eará almmolaš doarjagiid birra. Søkeren plikter å gi Sametinget alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden, inkludert informasjon om eventuell annen offentlig støtte. Čálalaš soahpamuš artista ja lágideaddji gaská galgá mielddusin ohcamis. Skriftlig kontrakt mellom artist og arrangør må vedlegges søknaden. Artista honorára gáibádus galgá boahtit ovdan soahpamušas. Artistens krav til honorar skal fremgå av kontrakten. Čuovvovaš doaibmabijuide sáhttá ohcat doarjaga: Det kan søkes om tilskudd til følgende tiltak: Artistahonoráraid ja mátkedoarjaga sámi artisttaide ja kulturbargiide Artisthonorarer og reisestøtte for samiske artister og kulturarbeidere Badjerádji čájálmasmátkedoarjagis lea 50 000 ru.. Maksimal støtte til turnevirksomhet er kr. 50 000. Doarjja gokčá goluid mat lunddolaččat leat čájálmasmátkedoaimmas, dakko bokte: Støtten dekker utgifter som naturlig hører under turnevirksomhet, herunder: - Mátkegolut / orostallan / biebmu - Reiseutgifter / opphold / kost - Teknihkalaš golut - Tekniske utgifter Doarjja ovttaskaskonsearttaide lea10 000 ru. rádjai. Enkeltkonserter støttes med inntil kr 10 000,-. Doaibmabidju galgá čađahuvvot ja ruhtaduvvot ovttas lágideddjiin. Tiltaket skal gjennomføres i samfinansiering med arrangør. Artistahonorára ja mátkedoarjja sámi artisttaide ja kulturbargiide: Artisthonorar og reisestøtte for samiske artister og kulturarbeidere: Honorára galgá ruhtaduvvot ovttas lágideddjiin. Honorarer skal være i samfinansiering med arrangør. Sámedikki honoráraoassi sáhttá badjerádjái dahkat 50 % ráddjejuvvon bajás 15 000.- ru. rádjai. Sametingets andel av honorarer kan utgjøre maksimalt 50 % begrenset oppad til kr 15 000,-. Dasa lassin sáhttá juolludit mátkedoarjaga, meroštallon bajás 10 000.- ru. rádjai. I tillegg kan det ytes reisestøtte, beregnet oppad til kr 10 000,-. Áššemeannudanáigi: Saksbehandlingstid: Ohcci sáhttá vuordit vástádusa ohcamii 3 mánu maŋŋel go mii leat ožžon ohcama, gč. hálddašanlága § 11. Søker kan forvente svar på søknad 3 måneder etter at søknad er mottatt hos oss, Jf forvaltningsloven § 11. Gaskkaboddosaš diehtu hálddašanáššis sáddejuvvo ovtta mánu siste dan rájes go ohcan lea boahtán Sámediggái. Foreløpig melding i forvaltningssak sendes ut innen en måned etter mottatt søknad. Gulahallanolbmot: Kontaktpersoner: Ragnhild Vassvik, tlf. 78 47 41 54 ragnhild.vassvik@samediggi.no Inger Tjikkom, tlf. 78 47 40 45 inger.tjikkom@samediggi.no Doarjjanjuolggadusat luođi ja sámi musihka várás Regelverk for tilskudd til joik og samisk musikk Nannet gulahallama gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin / Sámegielaid hálddašanguovlu / Giella / Sámediggi - Sametinget Styrker kommunikasjonen med kommunene og fylkeskommunene / Forvaltningsområde / Språk / Forsiden - Sametinget Nannet gulahallama gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin Styrker kommunikasjonen med kommunene og fylkeskommunene Sámediggepresideanta Aili Keskitalo áigu galledit buot gielddaid ja fylkkagielddaid mat gullet sámegiela hálddašanguvlui. Sametingets president Aili Keskitalo vil besøke kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet. Ulbmilin lea ságastallat guovttegielalašvuođa barggu birra. Hensikten er å drøfte arbeidet med tospråklighet. Sámediggi juolluda 48, 4 miljon ruvnnu guovttegielatvuođa doarjaga gielddaide ja fylkkagielddaide mat leat hálddašanguovllu siskkobealde. Sametinget bevilger 48,4 millioner kroner som tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet. - Sihke gielddat ja fylkkagielddat leat dehálaččat giela ovddideamis ja nannemis, go sis lea ovddasvástádus eaŋkilolbmuide fuolahit bálvalusaid ja maid addit sámegillii dáid bálvalusaid, lohká sámediggepresideanta Aili Keskitalo. - Både kommunene og fylkeskommunene er sentrale i arbeidet med utvikling og styring av språket da de har ansvar for service overfor enkeltmennesker og at denne servicen gis på samisk, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Sámediggi lea dahkan ovttasbargošiehtadusaid buot hálddašanguovllu gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin guovttegielatvuođaruđaid geavaheami hárrái. Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med alle kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet om bruken av tospråklighetsmidlene. Šiehtadusaid čuovvoleami oktavuođas áigu sámediggepresideanta Aili Keskitalo deaivvadit sátnejođiheddjiiguin ja gulahallat gielddaid guovttegielalašvuođa barggu birra. I forbindelse med oppfølgingen av avtalene ønsker sametingspresident Aili Keskitalo å møte ordførerne for å drøfte arbeidet med tospråklighet. 15.01.14. Dii. 09.00 – 11.00: Unjárgga gielda, Isak Saba Guovddážis 15.01.14. kl. 09.00 – 11.00: Nesseby kommune, Isak Saba Senteret, 17.01.14. Dii. 13.30 – 15.30: Kárášjoga gielda, ráđđeviesus Uke 7 - 10.02.14 - 13.2.14 planlagt møter med: Troms fylkeskommune, Kåfjord kommune, Lavangen kommune, Nordland fylkeskommune ja Tysfjord kommune 07.02.14. Dii. 10.00 – 12.00: Guovdageainnu suohkan, ráđđeviesus Uke 18 – 29.4.14 – 30.4.14 planlagt møter med: Røyrvik kommune, Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune Finnmárkku fylkkagielddain maid pláne deaivvadit. Planen er å ha møte med Finnmark fylkeskommune også. Dat áigi ii leat vel šihttojuvvon. Tidspunkt er ennå ikke avtalt. Sámediggepresideanta Aili Keskitalo muitala ahte ovttasbargošiehtadusat gaskal Sámedikki ja gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielalašvuođadoarjaga geavaheamis galget árvvoštallojuvvot boahtte jagi. Sametingets president Aili Keskitalo forteller at samarbeidsavtalene mellom Sametinget og kommunene og fylkeskommunene om bruken av tospråklighetsmidlene skal evalueres neste år. Eanet dieđut: Sámediggepresideanta Aili Keskitalo, 971 29 305 dahje gulahallandirektevra Jan Roger Østby, 481 44 696 Mer informasjon fås av Sametingets president Aili Keskitalo, 971 29 305 eller kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby, 481 44 696 16. Geassemánnu 2014 Lokal forvaltning av verneområdene ble etablert i 2010. Representant: Eva Anette Wilks Vararepresentant: Linda Marie Jåma Representant: Elin Marie Danielsen Vararepresentant: Maria Kråik Stenfjell Representant: Thomas Danielsen Vararepresentant: Jon Andreas Steinfjell Devika Representant: Kjell Jøran Jåma Vararepresentant: Tom Aile Bientie Representant: Gun Margret Utsi Vararepresentant: Roy Kvitfjell Representant: Audun Johnsen Vararepresentant: Rolf Johansen Representant: Hilde A. Nyvoll Vararepresentant: Geir Tommy Pedersen Representant: Hilde Marie Larsen Vararepresentant: Inger Heiskel Representant: Brita J. Skum Vararepresentant: Ann-Kristin Engstad Representant: Elisabeth Johansen Vararepresentant: Eskild Johansen Representant: Jan Ivvár Smuk Vararepresentant: Inger Anita Smuk Representant: Arne Jørgensen Vararepresentant: Robert Wilhelmsen Representant: Ragnhild Melleby Aslaksen Vararepresentant: Jarl Even Roska Representant: Ronny Wilhelmsen Vararepresentant: Ida B. Bjørnbak Representant: Mariann W. Magga Vararepresentant: Ola Johansen Representant: Anne Berit P. Kristiansen Vararepresentant: Geir Are Winther Oaččo nuvttá giehtabátti, boallomearkka, ja sátnegirjjáža / Sámás muinna / Giella / Sámediggi - Sametinget Bekrefte bestilling Diŋgonskovvi Parlør: " Samiske ord og fraser " Vállje buktaga Nordsamisk buttons Namma ja čujuhus Nordsamisk armbånd liten størrelse Duođaš diŋgojumi Nordsamisk armbånd stor størrelse Giitu diŋgomis ! Sørsamisk buttons Sátnegirjjáš Sørsamisk armbånd liten størrelse Davvisámegiella boallomearka Sørsamisk armbånd stor størrelse Oarjelsámegiella giehtabáddi sturrodat unni Lulesamisk armbånd liten størrelse Oarjelsámegiella giehtabáddi sturrodat stuoris Lulesamisk armbånd stor størrelse Jus háliidat oažžut eanet go ovtta gáhppálaga válljejuvvon buktagis / buktagiin, de almmut dása galle háliidat juohke buktaga nammii. Dersom du ønsker mer enn ett eksemplar av valgt (e) produkt (er), fyll inn antall for hvert produkt her. 08. Njukčamánnu 2013 Sametinget er vertskap for konferansen Áltá 2013 og fungerer som teknisk arrangør. Sámediggi lea Áltá 2013 konferánssa lágideaddjin ja doaibmá maiddái teknihkalaš lágideaddjin. I tillegg har Sametinget ansvar for kulturprogram og side-events under konferansen. Sámediggi fállá oppalaš dieđuid konferánssa birra ja addá konkrehtat dieđuid konferánssa geavatlaš čađaheami birra. Sametinget kan tilby generell informasjon om konferansen, og konkret informasjon om den praktiske gjennomføringen av den. Jus háliidat dieđuid sisdoalu ja proseassa birra ovdal konferánssa ja konferánssa áiggi, de váldde oktavuođa riikkaidgaskasaš koordinerenjoavkkuin (Indigenous Global Coordinating Group). Ønsker du informasjon om innhold og prosess før og under konferansen, kan du kontakte den internasjonale koordingeringsgruppen (Indigenous Global Coordinating Group). John B. Henriksen Riikkaidgaskasaš ovddasteaddji john.henriksen@samediggi.no John B. Henriksen Internasjonal representant john.henriksen@samediggi.no Hege Fjellheim Vuoigatvuođaid ja riikkaidgaskasaš áššiid ossodatdirektevra +47 78 47 40 47 hege.fjellheim@samediggi.no Hege Fjellheim Avdelingsdirektør for rettigheter og internasjonale saker +47 78 47 40 47 hege.fjellheim@samediggi.no Jan Roger Østby, gulahallandirektevra + 47 481-44696 jan.roger.ostby@samediggi.no Pressekontakter Hanne Holmgren, fágajođiheaddji + 47 906-73883 hanne.holmgren@samediggi.no Hanne Holmgren, fagleder + 47 906-73883 hanne.holmgren@samediggi.no Anders Henriksen, gulahallanráđđeaddi +47 784-74065 anders.henriksen@samediggi.no Anders Henriksen, kommunikasjonsrådgiver +47 784-74065 anders.henriksen@samediggi.no Pål Hivand, gulahallanráđđeaddi +47 932 46 605 pal.hivand@samediggi.no Pål Hivand, kommunikasjonsrådgiver +47 932 46 605 pal.hivand@samediggi.no Oktavuohta GCG Kontaktliste Samisk delegasjon Álgoálbmogiid riikkaidgaskasaš koordinerenjoavkkus (GCG) leat máilmmi iešguđet álgoálbmotregiovnnaid ovddasteaddjit. Urfolkenes internasjonale koordineringsgruppe (GCG) består av representanter fra ulike urfolksregionene i verden. GCG neahttasiidu GCGs pressekontakter GCG Facebook-siidu Alyssa Macy Skype: alyssa. GCGs preassagulahallit Ghazali Ohorella Skype: gohorella Mobile: (+31) 630-027695 ghazali@siwalima.org Olmmošvuoigatvuođaid galgá árvvusatnit go resursaávkkástallan dáhpáhuvvá álgoálbmotguovlluin / Riikkaidgaskasaš álgoálbmotovttasbargu / Riikkaidgaskasaš bargu / Sámediggi - Sametinget Menneskerettigheter må respekteres når ressursutvinning skjer i urfolks områder / Internasjonalt urfolkssamarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Olmmošvuoigatvuođaid galgá árvvusatnit go resursaávkkástallan dáhpáhuvvá álgoálbmotguovlluin Menneskerettigheter må respekteres når ressursutvinning skjer i urfolks områder Iqaluit, Nunavut Kanadas lea báiki gos Árktalaš Ráđi ministtarčoahkkin dollojuvvo bearjadaga cuoŋománu 24. b. 2015. Ministermøtet i Arktis Råd holdes i Iqaluit, Nunavut i Canada fredag den 24. april 2015. Sámedikki presideanta Aili Keskitalo dadjá ahte olmmošvuoigatvuođaid galgá árvvusatnit go resursaávkkástallan dáhpáhuvvá álgoálbmotguovlluin. Sametingspresident Aili Keskitalo sier at menneskerettigheter må respekteres når ressursutvinning i urfolksområder. Sámedikki presideanta Aili Keskitalo dadjá ahte ON julggaštus álgoálbmotvuoigatvuođaid birra deattasta ahte ii sáhte ávkkástallat ođasmuvvi ja eahpeođasmuvvi resurssaiguin ovdalgo guoskevaš álgoálbmot eaktodáhtolaččat ja dieđiheami vuođul lea miehtan dasa. Sametingspresident Aili Keskitalo sier at FNs erklæring om urfolks rettigheter slår fast at utnytting av både fornybare og ikke-fornybare ressurser ikke kan skje uten at berørt urfolk har gitt sitt frie og informerte forhåndssamtykke til det. Sihke eiseválddit, industriija, eaktodáhtolaš organisašuvnnat ja álgoálbmogat fertejit ovttas oččodit oktasaš ceavzilis boahtteáiggi. Både myndigheter, industri, frivillige organisasjoner og urfolk må jobbe sammen for å skape en felles bærekraftig framtid. Árktalaš ráđis leat buot gávcci árktalaš stáhta, ja guhtta álgoálbmotorganisašuvnna, dás maiddái Sámiráđđi. Arktisk råd består av de åtte arktiske statene, og seks urfolksorganisasjoner, herunder Samerådet. Sámediggi oassálasttii Norgga sáttagoddái man olgoriikaministtar Børge Brende jođihii. Sametinget inngikk i Norges delegasjon som ble ledet av utenriksminister Børge Brende. Amerihká Ovttastuvvon Stáhtat váldet dál badjelasaset ovdagotti boahtte guovtti jahkái. USA overtar nå formannskapet for de neste to årene. Amerihká Ovttastuvvon Stáhtaid olgoriikaministtar John Kerry dovddahii alla gudneáŋgirvuođa Árktalaš Ráđi ektui ministtarčoahkkimis Kanadas. USAs utenriksminister John Kerry uttrykte høge ambisjoner for Arktisk Råd på ministermøtet i Canada. Organisašuvdnastruktuvra / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Sámedikki dievasčoahkkin lea bajimus orgána ja eiseváldi. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Loga eambbo Les mer Dievasčoahkkima jođihangoddi ráhkada áššelisttu, gohčču čoahkkimiidda ja jođiha Sámedikki dievasčoahkkimiid Sámedikki bargoortnegis mearriduvvon njuolggadusaid mielde. Plenumsledelsen utarbeider saksliste, innkaller til og leder Sametingets plenumsmøter etter reglene i Sametingets arbeidsorden. Loga eambbo Les mer Buot Sámedikki áirasat leat miellahttun ovtta dain golmma fágalávdegottiin mat meannudit áššiid ja ovddidit mearrádusárvalusaid Sámedikki dievasčoahkkimii. Alle Sametingets representanter er medlem av en av de tre fagkomiteene som behandler saker og gir innstilling til Sametinget i plenum. Loga eambbo Les mer Sámedikki váiddalávdegoddi Sametingets klagenemnd Sámediggi lea 2011-s ásahan Sámedikki váiddalávdegotti doarjjaáššiid várás. Sametinget har i 2011 opprettet Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker. Áigumuš ásahemiin lea sihkkarastit ahte Sámedikki doarjjahálddašeapmi ollašuhttá hálddašanlága gáibádusaid váiddagieđahallama birra. Formålet med opprettelsen er å sikre at Sametingets tilskuddsforvaltning oppfyller forvaltningslovens regler om klagebehandling. Loga eambbo Les mer Sámediggeráđđi Sametingsrådet Sámediggeráđi miellahtuid nammada presideanta, guhte lea ráđi jođiheaddji. Sametingsrådets medlemmer er oppnevnt av presidenten, som leder rådet. Sámediggepresideanta lea válljejuvvon Sámedikki dievasčoahkkima eanetlogus eanetlogu jienaiguin. Sametingspresidenten er valgt av og blant flertallet i Sametingets plenum. Ráđđi doaibmá Sámedikki ráđđehussan, ja ovddasvástida beaivválaš politihkalaš doaimma. Rådet fungerer som Sametingets regjering, og står for den daglig politiske virksomheten. Loga eambbo Les mer Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi (SáNuL) lea ásahuvvon buoridandihti sámi nuoraid vejolašvuođa váikkuheames Sámedikki politihka. Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) er opprettet for å styrke samisk ungdoms innflytelse på Sametingets politikk. Loga eambbo Les mer Sámedikki vuorrasiidráđđi Sametingets eldreråd Sámediggeráđđi lea nammadan ođđa vuorrasiidráđi. Sametingsrådet oppnevner nytt eldreråd. Ráđđeláhttu Henrik Olsen lohka ahte vuorrasiidráđđi galgá leat mielde hábmeme sámedikki vuorrasiidpolitihka. Sametingsråd Henrik Olsen sier at eldrerådet skal være med å utforme Sametingets eldrepolitikk. Loga eambbo Les mer Politihkalaš ovddasvástádussuorggit ráđis / Sámediggeráđđi / Organisašuvdnastruktuvra / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget Politiske ansvarsområder i rådet / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Sámeidkki presideanta Keskitalo ja Sámediggeráđi eará lahtut leat válljen ja juogadan politihkalaš ovddasvástádussurggiid gaskaneaset. Sametingspresident Aili Keskitalo og de øvrige medlemmene av Sametingsrådet har definert og fordel de politiske ansvarsområdene mellom seg. Dás oainnát guđe ráđđelahtus lea ovddasvástádus guđe politihkalaš suorggis. Her finner du hvilke rådsmedlemmer som har ansvar for hvilke politiske områder. Bajimus ovddasvástádus buot áššesurggiin Rettigheter, internasjonale saker, språk og likestilling Sámi vuoigatvuođat Samiske rettigheter Sámi iešmearrideapmi Samisk selvbestemmelse Álgoálbmotvuoigatvuođat Urfolksrettigheter Sámi riikkarájid rasttideaddji ovttasbargu (SPR.) Samisk samarbeid over landegrensene (SPR) Riikkaidgaskasaš áššit Internasjonale saker Konsultašuvnnat Konsultasjoner Sámi báikenamat Språk Dásseárvu Samiske stedsnavn Kultu v r a ja dearvvašvuohta Likestilling Kulturpolitihkka Henrik Olsen Dáidda Kultur og helse Valáštallan Kunst Filbma, girjjálašvuohta, musihkka Film, litteratur, musikk Teáhter Teater Festiválat Festivaler Mánáid-, nuoraid- ja bearašpolitihkka Barne-, ungdoms- og familiepolitikk Dáruiduhttináššit Ann-Mari Thomassen Bu šeahtta, regionálapolitihkka ja duodji Budsjett, regionalpolitikk og duodji Sámedikki bušeahtta ja rehketdoallu Sametingets budsjett og regnskap Sámedikki jahkedieđáhus Sametingets årsmelding Sámediggeráđi dieđáhus Sametingsrådets beretning Váiddaáššit Klagesaker Regionála ovddidanprográmmat Samarbeidsavtaler med kommuner Ovttasbargošiehtadusat gielddaiguin / suohkaniiguin Samarbeidsavtaler med fylkeskommuner Suohkanođastus Kommunereformen Regiovdnaođastus Thomas Åhren Are ála, kulturm uittut, biras, alit oahppu ja dutkan Areal, kulturminner, miljø, høyere utdanning og forskning Areálapolitihkka ja areálahálddašeapmi Arealpolitikk og arealforvaltning Álbmotmeahcit ja suodjalanguovllut Nasjonalparker og verneområder Sámi kulturmuittut Samiske kulturminner Eisseválddegeavat kulturmuitolága ja plána- ja huksenlága vuođul Myndighetsutøvelse i henhold til kulturminneloven og plan og bygningsloven Sámi vistesuodjalus Samisk bygningsvern Johtolat, dás maiddái mohtorjohtolat meahcis Samferdsel, herunder motorferdsel i utmark Dálkkádat ja biras Klima og miljø Alit oahppu ja dutkan Høyere utdanning og forskning Sámi statistihkka Tradisjonell kunnskap Silje Karine Muotka Samisk statistikk Máhttu ja ealáhus Kunnskap og næring Mánáidgárdi Grunnskole Rávesolbmuid oahpahus Videregående opplæring Oahpponeavvut Læremidler Pedagogalaš bagadus Pedagogisk veiledning Gealbudeapmi ja rekrutteren Læremidler til barnehager Guolle- ja mariidna resurssat Fiske- og marine ressurser Minerálat Mineraler Preassaoktavuođat / Preassadieđáhusat / Sámediggi - Sametinget Pressekontakter / Presse / Forsiden - Sametinget Preassaoktavuođat Pressekontakter Váldde oktavuođa dainna fágaovttadagain mii buoremusat sáhttá vástidit du gažaldagaide. Ta kontakt med den fagenhet som best kan besvare dine spørsmål. Oppalaš gažaldagaid sáhttá sáddet Sámedikki gulahallanossodahkii (GUL). Generelle spørsmål kan rettes til kommunikasjonsavdelingen (GUL). Direktevra Avdelingsdirektører Tommy Somby Jan Roger Østby Hálddahusossodat Anne Britt K. Hætta Giellaossodat Språkavdelingen Bajásšaddan- ja oahppahusossodat Avdeling for oppvekst og opplæring Ealáhus - kultur - ja dearvvašvuođaossodat Avdeling for næring, kultur og helse Kulturmuito-, areála- ja birasossodat Avdeling for kulturminner, areal og miljø Vuoigatvuođa- ja riikkaidgaskasašossodat Avdeling for rettigheter og internasjonale spørsmål Randi Romsdal Balto Kommunikasjonsavdelingen Dievasčoahkkinstába Jan Roger Østby Fágajođiheaddji / Webdoaimmaheaddji Kommunikasjonsdirektør Gulahallanráđđeaddi Hanne Holmgren Lille Gulahallanráđđeaddi Fagleder / Webredaktør Sámediggeráđđi Anders Henriksen Aili Keskitalo Kommunikasjonsrådgiver Presideanta (NSR) Pål Hivand Ráđđelahttu (NSR) Kommunikasjonsrådgiver Silje Karine Muotka Sametingsrådet Ráđđelahttu (NSR) President (NSR) Ráđđelahttu (NSR) Henrik Olsen Ráđđelahttu (NSR) Thomas Åhren Politihkalaš ráđđeaddi Ann-Mari Thomassen Dievasčoahkkinjođihangoddi Runar Myrnes Balto Jørn Are Gaski Politisk rådgiver Nubbinjođiheaddji (NSR) Leder (Arbeiderpartiet) Sámit lulde Samer Sørpå Prográmma Áltá 2013 / Áltá 2013 / Riikkaidgaskasaš bargu / Sámediggi - Sametinget Program Áltá 2013 / Áltá 2013 / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Ráhkkaneaddji álgoálbmotkonferánssa gaskaboddasaš prográmma Álttás geassemánu 8. b rájes 12. b. rádjai 2013. Foreløpig program for den forberedende urfolkskonferansen i Alta 8. til 12. juni 2013, Áltá 2013. Lávvardaga geassemánu 8. b.. Lørdag 8. juni Olles beaivvi: Konferánsaoassálastit bohtet Áltái. Hele dagen: Konferansedeltakere ankommer Alta. Registreren. Registrering. Olles beaivvi: Ráhkkanahttit Finnmarkshallena. Hele dagen: Klargjøring av Finnmarkshallen. Olles beaivvi: Konferánsaoassálastit bohtet Áltái. Hele dagen: Konferansedeltakere ankommer Alta. Registreren. Registrering. Olles beaivvi: Álgoálbmotregiovnnat dollet sierra čoahkkimiid. Hele dagen: Urfolksregionene holder separate møter. Dii. 12.00: Preassalatnja rahppojuvvo. Kl. 12.00: Presserommet åpner. Dii. 20.00: Vuostáiváldin Álttá allaskuvllas. Kl. 20.00: Mottakelse på Høgskolen i Alta. Vuosárgga geassemánu 10. b.. Mandag 10. juni Dii. 10.00 - 13.00: Rahpan ja konferánsa Dii. 13.00 - 15.00: Lunša Dii. 15.00 - 18.00: Konferánsa joatká Dii. 18.00 - 18.30: Preassakonferánsa Kl. 10.00 - 13.00: Åpning og konferanse Kl. 13.00 - 15.00: Lunsj Kl. 15.00 - 18.00: Konferansen fortsetter Kl. 18.00 - 18.30: Pressekonferanse Maŋebárgga geassemánu 11. b.. Tirsdag 11. juni Dii. 10.00 - 13.00: Rahpan ja konferánsa Dii. 13.00 - 15.00: Lunša Dii. 15.00 - 18.00: Konferánsa joatká Kl. 10.00 - 13.00: Åpning og konferanse Kl. 13.00 - 15.00: Lunsj Kl. 15.00 - 18.00: Konferansen fortsetter Dii. 10.00 - 13.00: Rahpan ja konferánsa Dii. 13.00 - 15.00: Lunša Dii. 15.00 - 18.00: Konferánsa loahpahuvvo Dii. 18.00 - 18.30: Preassakonferánsa Kl. 10.00 - 13.00: Åpning og konferanse Kl. 13.00 - 15.00: Lunsj Kl. 15.00 - 18.00: Konferansen avsluttes Kl. 18.00 - 18.30: Pressekonferanse 24. Čakčamánnu 2014 24. september 2014 Sámedikki presideanta Aili Keskitalo lei okta ON váldočoahkkima álgoálbmotvuoigatvuođaid máilmmikonferánssa rahpama álggaheddjiin čakčamánu 22. b.. Sametingspresident Aili Keskitalo var en av innlederne under åpningen av FNs generalforsamlings verdenskonferanse om urfolks rettigheter 22. september. Dás sáhtát lohkat presideantta sáhkavuoru (lea dušše eŋgelasgillii). Her kan du lese presidentens innlegg (finnes kun på engelsk). ON neahtta-tv lea bádden su sáhkavuoru. Om du ønsker å se innlegget i opptak kan dette gjøres på FNs nett-tv. Sáhkavuorru lea sullii tiibmabeali báddema álggu rájes. Innlegget er omtrentlig halvannen time ut i opptaket. Reinbeitedistrikter og samebyer / Norgga-Ruoŧa boazoguohtunkonvenšuvdna / Boazodoallu / Ealáhusat / Sámediggi - Sametinget Reinbeitedistrikter og samebyer / Norsk-svensk reinbeitekonvensjon / Reindrift / Næringer / Forsiden - Sametinget Norgga-Ruoŧa boazoguohtunkonvenšuvdna Norsk-svensk reinbeitekonvensjon Politihkalaš ášši: Norgga ja Ruoŧa gaskasaš konvenšuvnnas rádjerasttideaddji boazodoalu birra leat mearrádusat das mot boazoguohtun badjel riikkaráji galgá dáhpáhuvvat. Politisk sak: Konvensjon mellom Norge og Sverige om grenseoverskridende reindrift inneholder bestemmelser om hvordan reinbeiting over riksgrensa skal foregå. Rádjerasttideaddji boazodoalus leat árbevierut mannet ruovttoluotta áiggis ovdalgo riikkarájit gaskal Norgga ja Ruoŧa mearriduvvojedje. Den grenseoverskridende reindriften har tradisjoner som strekker seg tilbake til før riksgrensene mellom Norge og Sverige ble trukket. 1751-mannosaš lappekodisilla lea vuosttaš šiehtadus mii gieđahallá sápmelaččaid vuoigatvuođa doaimmahit boazodoalu rastá rájiid. Lappekodisillen av 1751 er den første avtalen som omhandler samenes rett til å drive med reindrift på kryss av grensene. Norgga-Ruoŧa boazoguohtunkonvenšuvnna vuolláičálle Norga ja Ruoŧŧa vuosttaš geardde jagis 2005, muhto garra duhtameahttunvuođa geažil sápmelaččaid bealis, ii leat konvenšuvdna nannejuvvon. Den Norsk-svenske reinbeitekonvensjon ble for første gang undertegnet av Norge og Sverige i 2005, men på grunn av sterk misnøye fra samisk side har ikke konvensjonen blitt ratifisert. Norgga ja Ruoŧa bealde sámedikkit leat ovttas Ruoŧa Sápmelaččaid Riikkaservviin ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkaservviin ožžon bargun Norgga ja Ruoŧa ráđđehusain bargat viidáseappot Norgga-Ruoŧa boazoguohtunkonvenšuvnnain. Sametinget i Norge og Sverige har sammen med Svenska Samers Riksforbund og Norske Reindriftssamers Landsforbund fått i oppdrag fra norsk og svensk regjering å arbeide videre med norsk – svensk reinbeitekonvensjon. Áigumuššan lea oččodit dakkár konvenšuvnna mii fuolaha buot áššebeliid vuoigatvuođaid ja beroštusaid buriin vugiin. Formålet er å få en konvensjon som ivaretar alle parters rettigheter og interesser på en god måte. Norgga bealde Sámediggi lea ožžon ovddasvástádusa das ahte jođihit proseassa ja háliida danne gulahallat guoskevaš orohagaiguin sihkkarastin dihtii buoremus proseassa barggus. Sametinget i Norge har fått ansvaret for å lede prosessen og ønsker derfor å komme i dialog med de berørte reinbeitedistrikter for å sikre en best mulig prosess i arbeidet. Mii bivdit guoskevaš orohagaid váldit oktavuođa minguin jus háliidit gulahallama Sámedikkiin dán áššis. Vi ber berørte reinbeitedistrikt om å ta kontakt med oss dersom man ønsker en dialog med Sametinget om saken. Bargu ođđa konvenšuvnnain lea ožžon ovtta jagi áigemeari čakčamánu 2012 rájes. Arbeidet med den nye konvensjonen har fått en frist på ett år fra september 2012. Skábmamánu 16. b. 2012 dii 10-15 doallá Norgga-Ruoŧa boazoguohtunkonvenšuvnna bargojoavku čoahkkima. Deres råd, tilbakemeldinger og innspill har vært til god nytte for oss i arbeidet med konvensjonsteksten. Čoahkkin dollojuvvo Rica Hotel Victoria nammasaš hoteallas Oslos. Fra arbeidsgruppens side har vi nå kommet så langt at vi har et omforent forslag til tekst som vi nå sender ut til dere. Buresboahtin čoahkkimii cuoŋománu 5.-7. b.. Vi vil gjøre et grundig arbeid på dette også. Ellinor Marita Jåma Norsk-svensk reinbeitekonvensjon.docx Ovddasvástideaddji politihkkár Ansvarlig politiker Silje Karine Muotka Rådsmedlem silje.karine.muotka@samediggi.no Tel.: +47 984 87 576 Sámediggeráđđi doarju rahčamuša guolleresurssaid ovddas davvin / Mearraealáhusat / Ealáhusat / Sámediggi - Sametinget Sametingsrådet støtter Kystaksjonen / Marine næringer / Næringer / Forsiden - Sametinget 18. Guovvamánnu 2014 Sametingsrådet støtter Kystaksjonen Sámediggeráđđi doarju nu gohčoduvvon riddogičči ja gáibádusaid ahte gáddengeatnegasvuođat davvin galget árvvusadnojuvvot, nu mo Stuorradiggi álggos evttohii. Sametingsrådet støtter Kystaksjonen og kravene om at leveringsforpliktelsene i nord må respekteres, slik Stortinget opprinnelig vedtok. – Guolástusat ja guolástanvuoigatvuohta leat eallima eaktun ja vuođđun sihke ássamii ja ovdáneapmái hui ollu giliin ja čoahkkebáikkiin Davvi-Norggas, cealká sámediggeráđđi Silje Karine Muotka. - Fiskeriene og retten til å fiske er selve livsnerven og danner grunnlaget for både bosetting og utvikling i svært mange bygder og tettsteder i Nord-Norge, uttaler sametingsråd Silje Karine Muotka. Son deattuha ahte vaikke vel leat ge leamaš čavga ja garra muddemat máŋggaid jagiid, de leat dat doaimmat maid guolli ja guolástusat vuolggahit, hui deaŧalaččat. Hun understreker at selv etter mange år med strenge og harde reguleringer, er aktiviteten som fisken og fiskerinæringen skaper, sentrale og bærende elementer. - Eahpitkeahttá sáhttá nannet ahte álbmogis, dan bokte go dat lea ássan Davvi-Norgga vuonain ja rittuin, leat vuoigatvuođat iežas lagašguovllu ja Barentsábi guoli geavaheapmái ja hálddašeapmái. – Det kan uten tvil fastslås at befolkningen gjennom sin bosetting i fjordene og langs kyst av Nord-Norge har rettigheter til bruk og forvaltning av fisken i sine nærområdet og i Barentshavet. Báikegottiid oktavuohta guolleresurssaide lei mearrideaddjin dan mieđáhussii maid Norga oaččui 1953:s go mii vuittiimet riidoáššis brihttalaš feastonuohttefatnasiiguin ja eiseválddiiguin, dadjá Muotka. Lokalbefolkningens forhold til fiskeressursene var avgjørende for medholdet Norge fikk i 1953 da vi vant fram i tvistesaken med britiske trålere og myndigheter, sier Muotka. Dán riiddu duogáš lei dat go guolástusservodagat ja Norga eai šat háliidan brihttalaš feastonuohttefatnasiid vuonaide. Bakgrunnen for denne tvisten var at fiskerisamfunnene og Norge ikke lengre ville ha Storbritannias trålflåte fiskende inne i fjordene. 1953 duopmu nannii dan ahte ássan, ja guolleresursageavaheapmi rittuin, duddjojit báikkálaš vieruiduvvannjuolggadusaid mat lea guovddážis Haag duopmostuolu mearrádusas. Dommen fra 1953 slår fast at bosettingen, og bruken av fiskeressursene langs kysten, danner lokale sedvaneregler som står sentralt i grunnlaget for Haag domstolens avgjørelse. Sámediggi lea barggus guolástusáššiiguin ja Riddoguolástuslávdegotti meannudeamis ožžon čađahuvvot dakkár rievdadusaid ja lasáhusaid Mearraresursaláhkii, Oassálastinláhkii ja Finnmárkkuláhkii mat nannejit báikkálaš eaiggáduššama ja hálddašeami. Sametinget har gjennom sitt arbeid med fiskerisaker og Kystfiskeutvalgets behandling fått gjennomført forandringer og tilføyelser i Havressursloven, Deltakerloven og Finnmarksloven som styrker lokalt eierskap og forvaltning. – Feastonuohttefatnasiid álgoálgosaš gáddengeatnegasvuođat gustojit ja galget čađahuvvot mearrádusa sisdoalu vuođu. – Trålernes opprinnelige leveringsforpliktelser gjelder og skal håndheves i tråd med vedtakets innhold. Jus gáddegeatnegasvuođat eai čuvvojuvvo, de ferte eriid duoguštit ja addit riddofatnasiidda dainna geatnegasvuođain ahte dat galget gáddejuvvot báikkálaččat, deattuha Muotka. Hvis leveringsforpliktelsene ikke overholdes, må kvotene inndras og tildeles kystflåten med forpliktelser om levering lokalt, understreker Muotka. Sámediggeválga 2013 – listoevttohusat mat leat boahtán midjiide / Dieđut / Kampanjeside / Válga ja jienastuslohku / Sámediggi - Sametinget Sametingsvalget 2013 - innkomne listeforslag / Info / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Sámediggeválga 2013 – listoevttohusat mat leat boahtán midjiide Sametingsvalget 2013 - innkomne listeforslag Sámediggi leat ožžon 49 listoevttohusa sámediggeválgii 2013. Sametinget har mottatt 49 listeforslag til sametingsvalget 2013. Válgabiire 1 Fremskrittspartiet.pdf Arja.pdf Høyre.pdf Válgabiire 2 Kristelig folkeparti 1.pdf Johttisápmelaččaid listu.pdf Fremskrittspartiet.pdf Arja.pdf 3,20 MB Válgabiire 3 Høyre.pdf Nordkalottfolket.pdf Samefolkets parti.pdf Arja.pdf Høyre.pdf Válgabiire 4 Fremskrittspartiet.pdf Arja.pdf 3,02 MB Válgabiire 5 Høyre.pdf Válgabiire 6 2,97 MB Válgabiire 7 Høyre.pdf Arja.pdf Høyre.pdf Nordkalottfolket.pdf Samefolkets parti.pdf Sámediggevisti / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget Sametingsbygningen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Sámediggevisti Sametingsbygningen H. M. Gonagas Harald V rabai ođđa sámediggevistti almmolaččat skábmamánu 2. b. 2000. Sámediggevisttis lea Norgga bealde sápmelaččaid álbmotválljen orgána ja Sámedikki hálddahus. Sametingsbygningen i Karasjok ble offisielt åpnet 2. november 2000 av H. M. Kong Harald V. Sametingsbygningen huser samenes folkevalgte forsamling og administrasjonen for Sametinget i Norge. Vistti leaba tevdnen siviilaarkiteavtta guovttos Stein Halvorsen ja Christian Sundby, geat njukčamánus 1996 vuittiiga arkiteaktagilvvu čuoládagain 69,3˚ DAVVI. Bygningen er tegnet av sivilarkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby, som i mars 1996 vant arkitektkonkurransen med mottoet 69,3˚ NORD. Oktiibuot ledje dieđihan 116 gilvaleaddji, ja 48 evttohusa bohte. I alt var det 116 påmeldte deltakere, og av disse kom det inn 48 utkast. Huksenbarggut álggahuvvojedje borgemánus 1998, ja vuođđogeađggi bijai Stuorradikki presideanta Kirsti Kolle Grøndahl geassemánus 1999. Byggearbeidet startet august 1998 og i juni 1999 foretok stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl grunnsteinsnedleggelse. Visti lea hábmejuvvon vuollegis beallegierdun guovtti gearddis gos lea Sámi sierrabibliotehka, resepšuvdna, čoahkkinlanjat ja sullii njealjelogi kantuvrra. Bygningen er formet som en halvsirkel i to etasjer med Sametingets bibliotek, resepsjon, møterom og et førtital kontorer. Nuppe geahčen beallegierddu lea lávvohápmásaš dievasčoahkkinlatnja sámi álbmotválljen orgána čoahkkimiid várás. I enden av halvsirkelen ligger Sametingets plenumssal som et lavvuformet amfi for møtene i samenes folkevalgte forsamling. Sámediggevisti lea vuosttažettiin dan politihkalaš ja rievttálaš stáhtusa konkrehta govastahkan, mii sápmelaččain lea álbmogin. Sametingsbygningen står først og fremst som et konkret symbol på den politiske og rettslige status samene som folk har. Sámediggevisti ollašuhttá buot govttolaš gáibádusaid ođđaáigásaš parlameantavistái. Sametingsbygningen oppfyller alle rimelige krav til en moderne parlamentsbygning. Sámedikki dievasčoahkkinlanjas, auditorias ja buot čoahkkinlanjan leat digitála dulkonrusttegat. Sametingets plenumssal, auditoriet og alle møterom er utstyrt med digitale tolkeanlegg. Preassas ja mediain leat sierra lanjat, ja lea vejolaš TV ja radio bokte sáddet Sámedikki dievasčoahkkimiid. Presse og medier har egne rom, og det er lagt til rette for radio- og fjernsynsoverføringer fra sametingsmøtene. Vistti obbaviidodat lea 5 300 njealjehasmehtera ja prošeaktagolut ledje 128.710.000 ru jagis 2000. Sametinget Kautokeinoveien 50 9730 Karasjok, Norway Sámediggi 25 jagi Sametinget 25 år Gonagaslaš majestehta gonagas Olav V rabai vuosttaš sámedikki golggotmánu 9. b. 1989. Golggotmánu 9. b. ávvudii Sámediggi 25 jagi sierra ávvusemináras dan oktavuođas go Sámedikkis ledje dábálaš lávdegoddečoahkkimat ja dievasčoahkkin golggotmánu 6. b. rájes 10. b rádjai 2014. Det første sameting ble åpnet av Hans Majestet Kong Olav V den 9. oktober 1989. 9. oktober 2014 markerte Sametinget sitt 25 års jubileum på et eget jubileumsseminar i forbindelse med Sametingets ordinære møter i komitéer og plenumsmøte 6. til 10. oktober 2014. Vuolábeallái leat biddjojuvvon sártnit mat ledje ávvudeamis, ja leaŋkkat ođđasiidda ja mearkkašumiide. Under følger taler holdt under markeringen, samt lenker til nyhetsklipp og kommentarer. Sártnit leat almmuhuvvo daidda gielaide maid sárdnideaddjit geavahedje. Talene er publisert på de språk talerne har gjort dem tilgjengelig. Danne almmuhuvvojit muhtun sártnit dušše dárogillii dahje sámegillii. Enkelte taler er derfor bare på norsk eller bare på samisk. Geahča sártniid Sáhtát geahččat buot sáhkavuoruid álgogillii dás: Sametingets Web-tv. Se talene Du kan se alle innlegg på originalspråk på Sametingets web-tv. Stuorradiggepresideantta O lemic ThomMessen sárdni lea maid almmuhuvvon NRK neahttasiidduin. Stortingspresident Olemic Thommessens tale er også gjort tilgjengelig på NRK. Rahpansárdni Sámedikki 25-jagi ávvudeamis - Jørn Are Gaski, dievasčoahkkinjođiheaddji Åpningstale ved Jørn Are Gaski, plenumsleder Stuoradiggepresideanta, stáhtaráđđi, sámediggepresideanta, áirasat – Buorit olbmot. Stortingspresident, statsråd, sametingspresident, representanter – mine damer og herrer. Munnje Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddjái lea stuora gudni sávvat didjiide buohkaide bures boahtima dán čalmmusteapmái go lea juste odne ahte Sámediggi rahppui golggotmánu 9.b.1989, Gonagas Ovllás. Det er en stor ære for meg som plenumsleder i Sametinget å kunne ønske dere alle velkommen til denne markeringen av at det nettopp i dag er 25 år siden Sametinget ble åpnet, 9. oktober 1989 av Hans Majestet Kong Olav V. Jagi ovdal, miessemánu 27. beaivvi váldui vuođđoláhkii mielde mearrádus gos čuožžu ahte Norgga eiseválddiin lea ovddasvástádus dasa ahte sámi álbmot sáhttá sihkkarastit ja ovddidit iežaset giela, kultuvrra ja servodaga. Året før, 27. mai 1988, ble det inntatt i grunnloven en bestemmelse om at det påligger norske myndigheter et ansvar for å legge til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. Dán 25 jagis lea ovdáneapmi leamaš buorre, sihke mii guoská riekteovddideapmái ja praktihkalaš politihkkemii sámiid ovddas Norggas ja álgoálbmogiid ovddas riikkaidgaskasaččat. På disse 25 årene har utviklingen vært positiv, både når det gjelder rettsutvikling og praktisk politikk overfor samene i Norge og urfolk internasjonalt. Mun čujuhan dasa mii lea eanemus áigeguovdil maŋimus áiggiid ovddideapmái, namalassii ovttaoaivilvuohta ON váldočoahkkima konferánssas álgoálbmogiidda loahppadokumeantta sisdollui mannan čavčča. Jeg viser til den mest aktuelle og siste tids utvikling, nemlig enigheten om innholdet i sluttdokumentet fra FNs generalforsamlings konferanse om urfolk i høst. Heivii vuohkkasit go dát dáhpáhuvvá juste seamma jagi go mii maid ávvudit norgga vuođđolága 200 jagi, ja dat addá midjiide vejolašvuođa čuvget veahá dárkileappot muhtin vuođđoáššiid. Det er et tilfeldighetenes spill at alt dette skjer nettopp i det året hvor vi også markerer den norske grunnlovens 200 år, men det gir oss en anledning til å reflektere litt grundigere rundt en del grunnleggende forhold. Go jienastanriekti buohkaide váldui mielde vuođđoláhkii 1814:s, de duohtavuođas lei jienastanriekti guhkkin eret das maid mii odne ipmirdit “ buohkaide ”. Da allmenn stemmerett ble innført med grunnloven i 1814, var i realiteten stemmeretten langt fra det vi i dag anser som ” allmenn ”. Dušše moaddásis geain ledje ovdavuoigatvuođat earáid ektui, 7 proseanttas álbmogis, lei duohta jienastanriekti vuođđolága mielde. Bare de mest priviligerte 7 prosent av befolkningen fikk reell stemmerett med grunnloven. 1884:s ožžo bargit geain lei bálká buori dásis, jienastanrievtti, ja buot dievddut ožžo jienastanrievtti 1889:s. I 1884 fikk arbeidere med en viss inntekt stemmerett, mens allmenn stemmerett for menn ble innført i 1889. Easkka 1913 ožžo nissonolbmot maid jienastanrievtti. Først i 1913 fikk kvinner stemmerett. Oktanis dáinna Norgga mátkkiin ođđaáigásaš demokratiijii ja riektestáhtii, šattai sámi kultuvra ja sámi álbmot eanet ja eanet mearkkaškeahtes ja dulbmojuvvui. Samtidig med denne langsomme norske ferden mot et moderne demokrati og en rettsstat, ble den samiske kulturen og det samiske folket i økende grad marginalisert og undertrykket. Sámi ivnnit ipmirduvvo amasin ja dakkárin maid eai háliidan, dađistaga go Norgga ja našunála ipmárdus stuorui, go Norgga ivnnit ledje ruoksat, vielgat ja alit. De samiske fargene ble med voksende norsk og nasjonal bevissthet i økende grad oppfattet som fremmede og uønsket i den nasjonale paletten av rødt, hvitt og blått. Sámi riikkačoahkkin 1917 rievdadii buot. Det samiske landsmøtet i 1917 ble vendepunktet. Dalle álggii sámi diđolašvuođa lokten ja guhkes proseassa álbmotrievttalaš ja demokráhtalaš ovttadássásašvuhtii gaskal sámi ja dáža álbmoga. Da startet den samiske bevisstgjøringen og den lange prosessen mot folkerettslig og demokratisk likeverd mellom det samiske og norske folk. Proseassa man boađus šattai ahte Gonagas Harald Sámedikki rahpamis dajai: En prosess som resulterte i at Hans Majestet Kong Harald under åpningen av Sametinget erklærte: Go mii geahččat áiggis maŋos, de oaidnit mii jođánit ahte dat mat odne leat diehttelas ja vuđolaš vuoigatvuođat ja jurdagat, guhká adnojedje hui ravdamearálažžan ja rievdadeaddjin. Når vi vender blikket bakover i tid, ser vi rakst at det som i dag oppleves som selvsagte og grunnleggende rettigheter og idéer, i lang tid ble oppfattet som svært radikale og revolusjonære. 75 jagi golle dan rájes go vuođđoláhka ásahuvvui gitta bargit besse jienastit válggain. 75 år tok det fra grunnloven ble laget til arbeidere fikk stemme ved valg. Nissonolbmot fertejedje vuordit čuođi jagi. Kvinnene måtte vente i hundre år. Historjjás leat uhccán ovdamearkkat dasa ahte joavkkut addet eret fámu ja ovdduid garra vuostálastima haga. Det er gjennom historien svært få eksempler på at gruppers makt og privilegier oppgis uten sterk motstand. Ná lea maid leamaš ovttadássásašvuođa jurdagiin gaskal dáža ja sámi álbmoga Dat váldá áiggi njulget čuđiid jagiid boasttuvuođaid, ja váldá áiggi lonuhit boares oahpes jurdagiid ođđa ja soaitimis muhtumiidda, amas jurdagiiguin. Slik har det også vært med ideene om likeverdighet mellom det norske og det samiske folk. Det tar tid å rette opp århundrer med urett, og det tar tid å bytte ut gamle kjente idéer med nye og kanskje, for noen, fremmede idéer. Sii geat olu leat politihkken, dihtet áibbas sihkkarit ahte dat áidna mii lea sihkar, lea ahte muhtin boahtá vuosttaldit. De av oss som har erfaring fra politikken vet utmerket godt at det eneste vi kan være helt sikre på, er at noen vil være imot. Ja nu galgá maid leat. Og slik skal det være. Mii sáhttit dál giitit politihkalaš vuostálastiid go sii álo váikkuhit dasa ahte mii fertet buoridit iežamet jurdagiid ja dárkileappot čilget ákkastallamiid. Vi kan alle takke våre politiske motstandere for at de alltid bidrar til at vi må forbedre våre ideer og skjerpe vår argumentasjon. Dat buktá buriid digaštallamiid, ja buoremus bohtosiid. Det skaper gode debatter, og de beste resultatene. Mun oainnán maid ahte borgárlaš ráđđehus Olgešbellodagain ja Ovddádusbellodagain deattuhit ahte sápmelaččat leat álgoálbmogat Norggas, ja ahte Vuođđolága 110 a paragráfa ja sámeláhka leat našunála riektevuođđun sámepolitihkkii. Jeg registrerer at også den borgelige regjeringen med Høyre og Fremskrittspartiet slår fast at samene er urfolk i Norge, og at Grunnloven § 110 a og sameloven er det nasjonale rettsgrunnlaget for samepolitikken. Ráđđehus guorrasa dalle dasa mat maŋimus jagiid leat leamaš váldolinnját Norgga sámepolitihkas ja álbmotrievttalaš geatnegasvuođain mat hábmejit vuođu sámepolitihkkii, earret eará ILO-konvenšuvdna 169 álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra iešheanalaš stáhtain. Regjeringen slutter seg dermed til det som de siste år har vært hovedlinjene i norsk samepolitikk og de folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken, blant andre ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Mun áiggun guođđit Sámedikki eará álbmotválljejuvvomiidda oaivvildit maide lea go ráđđehusa árvalus boahtte jagi stáhtabušehttii buorre dahje heitot. Jeg skal overlate til Sametingets øvrige folkevalgte å mene noe om regjeringens forslag til neste års statsbudsjett er bra eller dårlig. Muhto mun oainnán goitge ahte doarespolitihkalaš ovttamielalašvuohta Norggas váldolinnjáide ja riikkaidgaskasaš riektevuoigatvuođaide Norgga sáme- ja álgoálbmotpolitihkas dál guorrasa maid Ovddádusbellodat. Men jeg konstaterer allikevel at den tverrpolitiske enigheten i Norge om hovedlinjene og det norske og det internasjonale rettsgrunnlaget for norsk same- og urfolkspolitikk nå også omfatter Fremskrittspartiet. Dát addá saji áibbas ođđa ja gelddolaš debáhtaide sámi iešmearrideami ja sámepolitihka ovdáneami birra boahtte jagiin. Det åpner for helt nye og spennende debatter for utviklingen av samisk selvbestemmelse og samepolitikk i årene som kommer. Ja dat rahpá almmolaš saji ja politihkalaš gierdevašvuođa go Sámediggi buorebut sáhttá bidjat fuomášumi sámepolitihka sisdollui, ovdalii go dušše bealuštit dan ahte dat gávdno. Og det åpner det offentlige rommet og den politiske takhøyden når Sametinget i større grad kan rette oppmerksomheten mot innholdet i samepolitikken mer enn å forsvare eksistensen av den. Ráhkis buohkat: Kjære alle sammen: Sámedikki 25 jagi čađa leat duostilis politihkalaš jurdagat leamaš guovddážis. Gjennom Sametingets 25 år har de modige politiske idéene stått sentralt. Jurdagiid ovddidit olbmot, ja muhtimat dáin olbmuin leat sihke ovdal ja maŋŋil Sámedikki vuođđudeami leamaš guovddáš jietnaguoddit dán servodatovdáneamis mas mii dál oaidnit bohtosiid. Idéer utvikles av mennesker, og noen av disse menneskene har både før og etter Sametingets etablering vært helt sentrale målbærere av denne samfunnsutviklingen vi nå ser resultatene av. Váldá lunddolaččat beare guhkes áiggi namuhit buohkaid. Det vil naturligvis ta for lang tid å nevne alle. Muhto muhtumiid sis beassat gullat otná beaivvi mielde. Men noen av disse får vi gleden av å høre på i løpet av dagen i dag. Áiggun goitge namuhit erenoamážit Carsten Smith, guhte olu jagiid čađa ja viiddis áŋgiruššama bokte lea nannen riektevuođu Norgga sámepolitihkas ja sámerievttis. Jeg vil allikevel spesielt nevne Carsten Smith, som gjennom mangeårig og omfattende innsats har styrket rettsgrunnlaget for norsk samepolitikk og samerett. Otná sárdnelisttus leat earret eará stuoradiggepresideanta Olemic Thomassen ja ollu eará njunuš sárdnideaddjit, jurddašeaddjit ja guovddáš aktevrrat 25 jagi čađa. På dagens taleliste står for øvrig stortingspresident Olemic Thomassen og en lang rekke prominente talere, tenkere og sentrale aktører gjennom 25 år. Ráhkis buohkat – Váimmolaš bures boahtin Sámedikki 25-jagi ávvudeapmái. Kjære alle sammen – hjertelig velkommen til Sametingets 25-års jubileum. Sámedikki hástalusat, Magne Ove Varsi, NRK Sápmi Sametingets utfordringer, av Magne Ove Varsi, NRK Sápmi Mun háliidan giitit go lean bovdejuvvon doallat sáhkavuoru Norgga beali sámi álbmoga ovddasteaddji orgána 25-jagi ávvudeamis.”Sámedikki hástalusat ” lea biddjojuvvon bajilčálan dasa, mas galggan hállat. Jeg takker for invitasjon til å holde innlegg ved 25-års jubileet til det samiske folks representative organ i Norge. ” Sametingets utfordringer ” er satt som tittel på det jeg skal snakke om. Sámediggi dáidá gal ieš buoremusat diehtit, makkár hástalusat das leat ja gokko gáma gahká. Sametinget vet nok selv best hvilke utfordringer det står overfor og hvor komagen trykker. Dan maid mun dás dajan, vuođđuduvvá olggobeali dárkomiidda. Det jeg sier her, er basert på betraktninger utenfra. Dás lea dilli guoskkahit dušše moadde ášši ja gaskavuođa, main Sámediggi hástaluvvo olggul dahje main ieš hástala earáid. Den tilmålte tiden gir meg mulighet til å berøre et par prosesser og saker hvor Sametinget møter utfordringer utenfra eller hvor det er Sametinget som utfordrer. Dás mun čuoččun NRK Sámi journalistan ja kommentáhtorin. Jeg står her i egenskap av å være journalist og kommentator ved NRK Sápmi. Dan ledjen njealjádas čuođi jagi dás ovdal maid. Det var jeg også for et kvartårhundre siden. Golggotmánu 10. 1989 muitalin Sámedikki rahpamis NRK TV njuolggasáddagis Kárášjogas. 10. oktober 1989 rapporterte jeg fra åpningen av Sametinget på NRK Fjernsynets direktesending fra Kárášjohka. Dáhpáhus oidnui TVs das rájes go Gonagaslaš Majestehta Olav Viđát ja su mieđuš bođii vuoji čáhppes limousiinnaiguin ja loaiddastii gili kulturvissui ja gitta dan rádjai go allaáiggálaš rahpanseremoniija nogai. Begivenheten ble formidlet fra Hans Majestet Kong Olav V og hans følge kom kjørende i sine sorte limousiner og entret Kulturhuset i bygda, til den høytidelige åpningsseremonien var over. Dat ahte lei riikka monárka, gii rabai sámiid álbmoga válljen orgána, giddádii fuopmášumi mihá viidábut go sámi servodaga. At det var rikets monark som foresto åpningen av samenes folkevalgte organ, ble lagt merke til langt utover det samiske samfunn. Gonagasa oahppaladdan ja buressivdnádus duddjui Sámediggái virggálaš stáhtusa, čalmmustii ahte diggi lea lunddolaš oassi Norgga stáhtavuogádagas ja čájehii ahte dat galgá leat orgána mas lea váikkuhanfápmu sámi gažaldagain. Kongens tilstedeværelse og velsignelse ga Sametinget offisiell status, markerte at tinget er en naturlig del av Norges statssystem og signaliserte allerede fra starten av at det skal være et organ med innflytelse i samiske spørsmål. Dáhpáhusa duođalašsvuohta ja allaárvosašvuohta, ja fuopmášupmi maid dat dagahii, buvttii maiddái hástalusaid Sámedikki politihkkariidda meannudit vásttolaččat ja vuoiŋŋaskeahttá rahčat sámi álbmoga iešmearridanvuoigatvuođa, eana- ja valljodatvuoigatvuođaid, giela ja kultuvrra ja vuođđofriddjavuođaid bealis. Begivenhetens alvor og høytidelighet, og oppmerksomheten den avstedkom, innebar også en utfordring for Sametingets politikere til å være ansvarsfulle og aldri hvile i sin gjerning for det samiske folks rett til selvbestemmelse, land- og ressursrettigheter, språk og kultur og grunnleggende friheter. Dál diehtit ahte Sámediggi jagiid mielde lea rábidan alcces stuorát váikkuhanfámu almmolašvuođas ja čájehan fámolaččabun – goitge eahpevirggálaččat – dihto áššiin go dan maid stáhta eiseválddit leat dasa mieđihan láhkamearrádusaid bokte. I dag vet vi at Sametinget opp gjennom årene har opparbeidet seg atskillig innflytelse i det offentlige rom og vist seg å ha større makt - riktignok en større informell enn formell makt - i enkelte saker enn det statlige myndigheter har vært villige til å innrømme det i lovs form. Sámelága paragráfa 1-2 [1] addá dulkonmuni Sámedikki fámu ja válddi hárrái. Samelovens paragraf 2-1 [1] gir rom for ulike tolkninger av Sametingets makt og myndighet. Nuppi bealis lea dikkis friddjavuohta váldit ovdan ja bargat buot áššiiguin, maid ieš atná mávssolažžan sámiide. På den ene side står tinget fritt til å ta opp og arbeide med alle saker som det selv oppfatter å være av betydning for samene. Dat sáhttá gieđahallat juohke ášši sámi servodagas dahje juohke gažaldaga, mii lea áigeguovdil sámiide. Det kan altså behandle ethvert forhold i det samiske samfunnet eller enhver sak som er relevant for samer. Nuppi bealis gullá eará orgánaide, dakkár orgánaide main álelassii lea ii-sámi stivreneanetlohku – namalassii ráđđehussii ja Stuorradiggái – mearridit, galgágo Sámediggi sáhttit hálddašit ruđaid mat juolluduvvojit sámi ulbmiliidda stáhtabudjeahta bokte. På den annen side er det er opp til andre organer, organer som alltid vil ha et ikke-samisk styringsflertall – dvs. regjering og Storting – å avgjøre om Sametinget skal kunne forvalte midler som bevilges til samiske formål over statsbudsjettet. Virggálaš mearridanválddi oažžu Sámediggi dalle dahje juos Stuorradiggi mearrida dan lága dahje eará mearrádusa bokte. Formell beslutningsmyndighet får Sametinget når og hvis Stortinget bestemmer det i lovs form eller på annen måte. Sámedikki áirasiidda lea hástalus vuos ieža gaskaneaset soabadit, galgetgo ja masa galget gáibidit mearridanválddi. Det er en utfordring for Sametingets representanter først å bli enige seg imellom om og hva de skal kreve beslutningsmyndighet i. Vel stuorát hástalussan šaddá dasto oažžut Norgga láhkaaddi čoakkalmasa guorrasit gáibádusaide mearridanválddi hárrái. En enda større utfordring er deretter å oppnå gehør for sine krav om beslutningsmyndighet hos politikere som bestemmer i Norges lovgivende forsamling. Nugo mun vuohtán, de ledje dáža eiseválddit áigodagas 1989 s – 2005 i sodjaleamen nannoseappot dovddastit ja gudnejahttit ahte sámit leat sierra álbmot, mas lea iešmearridanvuoigatvuohta dálá stáhtarájáid ja – vuogádaga siskkobealde ovtta dásis dáža álbmogiin. Slik jeg ser det, var norske myndigheter i perioden fra 1989 til 2005 på vei mot en stadig større anerkjennelse av at samene utgjør et eget folk som har rett til selvbestemmelse innenfor nåværende statsgrenser og – system på like fot med det norske folk. Álgoáigodagain gieđahalle goitge eiseválddit Sámedikki dábálaš gulaskuddanorgánan sámi gažaldagain, dakkárin mii lei ráđđehusa sámi áššiid ovddasvástideaddji departemeantta vuollásaš. I de innledende periodene ble Sametinget riktignok behandlet som et ordinært høringsorgan i samiske spørsmål, som er underlagt departementet med ansvar for samiske saker i regjeringen. Ná šattai dilli vaikko diggi ovddasta sierra álbmoga. Dette skjedde selv om tinget representerer et helt folk. Sámediggi galggai vuollánit dasa, ahte lea stáhtalaš hálddahusorgána, ja galggai dajahus departemeantta bálvalusgeainnu bokte gálgat mohkiidis. Regjeringen forventet at Sametinget skulle avfinne seg med at det er et underliggende statlig forvaltningsorgan, og skulle gå såkalt tjenestevei via departementet med sine ærender. Čielgaseamos ovdamearka dán dáfus lei Ráitevári / Rio Tinto-ášši 1994 s. Det klareste eksempel i så måte var Ráitevárri- / Rio Tinto-saken i 1994. Dalle geahččalii dalá gieldaministtar Gunnar Berge (Bb) ráŋgut sámediggepresideantta Ole Henrik Magga Stuorradikki sárdnestuolus, danne go Magga mahkáš lei duolmmastan iežas gealbbu dahje doaibmasuorggi olggobeallái ja rihkkon lága dalle go dearahii Ráitevárrái sámi álbmoga bealis lohkat ávžžuhusa multinationála ruvkesearvái Rio Tintoi. Da reagerte daværende kommunalminister Gunnar Berge (Ap) i 1994 med å refse sametingspresident Ole Henrik Magga fra Stortingets talerstol for angivelig å ha gått ut over sin kompetanse og dermed brutt loven da Magga stilte opp på Karasjok-fjellet og leste opp en anmodning på vegne av det samiske folk til det multinasjonale gruveselskapet Rio Tinto. Sámediggepresideanta siđai Rio Tinto heaittihit buot mineráladoaimmaid Ráiteváris dassážii go sámiid eana- ja luondduvalljodatvuoigatvuođat ledje čielggaduvvon. Dan dagu dihtii njunnádii stáhtaráđđi. Sametingspresidenten ba Rio Tinto om å opphøre med all mineralletevirksomhet i Ráitevárri inntil samenes land- og naturressursrettigheter var avklart, noe som falt statsråden tungt for brystet. Sámediggi vástidii, ahte ráđđehus ii sáhte bagadit álbmoga válljen orgána. Sametinget svarte med at regjeringen ikke kan instruere et folkevalgt organ. Dáhpáhus čájeha, mo Sámediggi árrat doaimmastis hástalii ráđđehusa sámi álbmoga jietnaguoddin su váldehuvainis. Hendelsen viser hvordan Sametinget tidlig i sin virksomhet utfordret regjeringen som talerør for det samiske folk med vlje til makt. Ráitevári áššis čájehii Sámediggi, ahte lea válmmaš ja ahte das lea cuogga dáistalit alcces symbolalaš válddi áššiin, main stáhta eiseválddit eai dáhto addit dasa virggálaš mearridanválddi. Gjennom Ráitevárri-saken viste Sametinget at det er beredt og kapabelt til å tilkjempe seg symbolsk makt i saker hvor statlige myndigheter ikke vil gi det formell beslutningsmyndighet. Mun háliidan maiddái geassit ovdan finnmárkkulága proseassa gitta Stuorradikki loahpalaš mearrádusa rádjai mihttočuoldan Sámedikki válddi ja váikkuhanfámu rábidanbarggus. Jeg vil videre trekke fram prosessen fram til Stortingets endelige vedtak om finnmarksloven i 2005 som en milepæl i Sametingets arbeid med å opparbeide seg makt og innflytelse. Finnmárkkulága gieđahallamis 2005 s oaččui Sámediggi dakkár váikkuhanfámu, man hárve olbmo ledje oppa govahallange dalle go diggi ceggejuvvui 1989 s. Under behandlingen av finnmarksloven i 2005 oppnådde Sametinget en påvirkningskraft som kanskje få hadde kunnet forestille seg da tinget ble etablert i 1989. Álggus ávvudedje buohkat dainna go sámit viimmat ledje ožžon orgána, gos oaivilat sáhttet iskojuvvot vuostálaga ja loahpas gártat sohppojuvvon oaidnun sámi áššiin. I begynnelsen jublet alle over at samene endelig hadde fått et eget organ hvor meninger kan brytes og hvor disse til slutt skal materialisere seg i omforente standpunkter i samiske saker. Muhto dalle go borgárlaš ráđđehus, Bondevik II., 2005 s buvttii Stuorradiggái ovdan su finnmárkkulága láhkaárvalusas, masa ii duhtan Finnmárkku fylkkadiggi iige Sámediggi, de čájehii Sámediggi dáhtu ja dáidduid hástalit guovddášválddi. Men da den borgerlige regjeringen, Bondevik II, i 2005 la fram en lovproposisjon om finnmarksloven til Stortinget som verken Finnmark fylkesting eller Sametinget var fornøyd med, viste Sametinget sin vilje og evne til å utfordre sentralmakten. Sámedikkis lei gal buorre cuohkki. Sametinget hadde da også en god sak. Áššedovdilávdegoddi celkkii oainnat, ahte ráđđehusa láhkaárvalus ii deavdde gáibádusaid, maid riikkaidgaskasaš álbmotriekti bidjá eamiálbmogiid eaiggátráđđejumi hárrái sin iežaset árbevirolaš eatnamiin ja territoriijain. Et ekspertutvalg slo nemlig fast at regjeringens lovforslag ikke oppfylte kravene som internasjonal folkerett oppstiller om urfolks eierrådighet over sine egne tradisjonelle land og territorier. Dakkár finnmárkkuláhka, mii lei dagahit sámiid uhcitlohkui eanaeaiggátorgána stivrejumis, livččii rihkkon álbmotrievtti mearrádusaid. En finnmarkslov som plasserte samene i mindretallsposisjon i landeierorganet var i strid med folkeretten. Riidu earenoamážit ráđđehusa ja Sámedikki gaskkas garai dalle. Striden hardnet da til mellom regjeringen og Sametinget. Dat livččii sáhttán gártat bistevaš soahpameahttunvuohtan 95 proseantta Finnmárkku eatnamiid eaiggátvuođa alde. Den kunne ha utviklet seg til en vedvarende konflikt om eiendomsretten til 95 prosent av Finnmarks landarealer. Ja dat livččii gal vahágahttán Norgga beaggima riikkaidgaskasaččat olmmošvuoigatvuođanašuvdnan ja álgoálbmogiid vuoigatvuođaid bealušteaddjin. Og den ville definitivt ha skadet Norges omdømme internasjonalt som en menneskerettighetsnasjon og forkjemper for urfolks rettigheter. Proseassas finnmárkkulága hárrai dáhpáhuvai almmage juoga, mii ii lean goassege ovdal dáhpáhuvvan. I prosessen rundt finnmarksloven hendte det imidlertid noe som aldri tidligere hadde skjedd. Stuorradikki justiisakomitea bovdii vuosttas gearddi, ii dušše sámiid historjjás, muhto maiddái Stuorradikki iežas historjjás, áššeoasáláččaid mat eai gullan nationalačoakkalmassii ráđđádallamiidda láhkaevttohusa hárrái, man ráđđehus lei juo buktán Stuorradikki gieđahallamii. Stortingets justiskomité inviterte for første gang, ikke bare i samenes historie, men også i Stortingets egen historie, parter utenfor nasjonalforsamlingen til konsultasjoner om et lovforslag som regjeringen allerede hadde lagt fram for Stortinget. Ráđđádallamat mat de šadde, ledje dadjat juo šiehtadallamat, nu ahte Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda duođaid ledje mielde hábmemin láhkateavstta, man riikka láhkaaddit loahpas galge virggálaččat mearridit. Konsultasjonene som ble ført, fikk preg av nærmest å være forhandlinger, dvs. at representanter for Sametinget og Finnmark fylke faktisk deltok i den konkrete utformingen av en lovtekst som landets lovgivere til slutt formelt skulle vedta. Proseassa dagai loahpas, ahte Sámediggi oaččui beali Finnmárkkuopmodaga stivraáirasiin, mii mielddisbuvttii mieldenearrideami eaiggátorgánas. Prosessen endte med at Sametinget fikk halvparten av Finnmarkseiendommens styrerepresentanter, som innebærer en medbestemmelse i eierorganet. Sámediggi nagadii oažžut áigái, ahte Finnmárkku geavahan- ja oamastanvuoigatvuođat galge čielggaduvvot velá Finnmárkokomišuvnna bokte. Videre oppnådde Sametinget at bruks- og eiendomsrettighetene til grunnen i Finnmark skulle utredes videre gjennom Finnmarkskommisjonen. Ráđđádallanproseassa loahpas bákkohii Sámediggi maiddái ráđđehusa miehtat čielggadit sámiid ja earáid guolastanvuoigatvuođaid Finnmárkku rittuin ja vuonain. På tampen av konsultasjonsprosessen fikk Sametinget også regjeringen til å gi innrømmelser i form av en utredning om samers og andres fiskerirettigheter i havet utenfor Finnmark. Finnmárkkulága proseassas čájehii Sámediggi, ahte dat ii leat ovddimustá eiseválddiid doaibmabijuid vuosttaldeaddji, muhto duođaid bajáshuksejeaddji ovttasbargoguoibmi, go fal oažžu vejolašvuođa ráđđádallat ja šiehtadallat buori oskkus. I prosessen om finnmarksloven viste Sametinget at det som politisk organ ikke først og fremst er ute etter å protestere mot myndighetenes tiltak, men at det faktisk er en konstruktiv samarbeidspartner når det gis mulighet til konsultasjoner og forhandlinger som skjer i god tro. Áigodagas 1989 rájes 2005 rádjai earáhuvai eisveálddiid vuohki gieđahallat Sámedikki nu, ahte adnojuvvui álggus dábálaš gulaskuddanorgánan ja loahpas stáhta eiseválddiid virggálaš ráđđádallanorgánan. Fra 1989 til 2005 gikk altså Sametinget fra å bli behandlet som et ordinært høringsorgan til formelt å være en konsultasjonspartner for statlige myndigheter. Boahtte ovdánanlávki man Sámediggi livččii sáhttán vuordit, livččii juos dohkkehuvvošii stáhta eiseválddiid duođalaš šiehtadallanguoibmin áššiin, mat mearkkašit olu sámi álbmogii. Det neste steg for Sametinget kunne forventes å være å få en status som en reell forhandlingspartner med statlige myndigheter i saker med særlig betydning for det samiske folk. Sihke Stoltenberg I-ráđđehus ja Bondevik II-ráđđehus lea stuorradiggedieđáhusain Norgga sámepolitihkas 2000-logu álggogeahčen nannen, ahte sámi albmogis lea vuoigatvuohta iešmearrideapmái. Både Stoltenberg I-regjeringen og Bondevik II-regjeringen har i stortingsmeldinger om norsk samepolitikk på begynnelsen av 2000-tallet slått fast at det samiske folk har rett til selvbestemmelse. Muhto, maŋŋá go finnmárkkuláhka lei mearriduvvon 2005 s, ja Sámediggi lei ožžon mieldemearrideami Finnmárkkuopmodagas, Bondevik II-ráđđehus ja Sámediggi leigga vuolláičállán ráđđádallanšiehtadusa sámi áššiid hárrái ja Stoltenberg II lei váldán badjelasas ráđđehusválddi, de máhcahuvvogođii Norgga sámepolitihkka. Men, etter at finnmarksloven var blitt vedtatt i 2005, Sametinget hadde fått medbestemmelse i eierorganet Finnmarkseiendommen, Bondevik II-regjeringen og Sametinget hadde underskrevet konsultasjonsavtalen om samiske saker og Stoltenberg II hadde overtatt regjeringsmakten, begynte reverseringen av norsk samepolitikk. Sámediggi šattai das rájes gillát lossa vuostegieđageavada barggadettiinis beassat orgánan, mas lea gealbu mearridit siskkáldas ja báikkálaš sámi áššiin. Sametinget har måttet tåle flere tilbakeslag i arbeidet med å bygge seg opp som et organ med kompetanse til å fatte beslutninger i interne og lokale samiske anliggender. Ráđđádallamiin minerálalágas 2009 s, riddoguolástanlávdegotti árvalusas 2012 s ja boazodoallohálddahusa ođđasitorganiseremis 2013 s lea ruksesruoná ráđđehus vuodján Sámedikki badjel. I konsultasjonene om mineralloven i 2009, om kystfiskeutvalgets innstilling i 2012 og om omorganiseringen av reindriftsforvaltningen i 2013 regelrett overkjørte den rødgrønne regjeringen Sametinget. Ráđđehus gulai gal Sámedikki oainnuid ja gáibádusaid, muhto ii váldán daid vuhtii. Sametingets synspunkter og krav i disse sakene ble registrert, men ikke tatt hensyn til. Sámediggi vikkai gal, muhto ii lihkostuvvan váikkuhit dáid áššiide dialoga bokte, ja sámiid álbmoga válljen orgána dassaluvvui fas ovddeš rollii gulaskuddanorgánan. Sametingets forsøk på å påvirke utfallet i disse sakene gjennom dialog viste seg å være fånyttes, og samenes folkevalgte organ ble satt tilbake i en rolle som høringsorgan. «Mii leat gullan maid dadjabehtet, muhto dahkat nugo dáhttut, š lea dieđáhus man ráđđehus buvttii linjáid gaskkas. «Vi har hørt hva dere sier, men gjør som vi vil, š er beskjeden som gis mellom linjene. Mearridanválddi ja šiehtadallanvuoigatvuođa šaddá Sámediggi dás duohko dušše guhket geahččat, juos galgat jáhkkit riikka ovddit ráđđehushoavdda Jens Stoltenberg (Bb) ja dálá stáhtaministara Erna Solberg (O) cealkámušaide. Beslutningsmyndighet og forhandlingsrett er nok noe Sametinget kan se langt etter, skal vi tro utsagnene til både landets forrige regjeringssjef Jens Stoltenberg (Ap) og nåværende statsminister Erna Solberg (H). Goappašagat leaba gažadeamis NRK Sámiin cealkán, ahte iešmearrideapmi, masa maid gullá iešstivrejupmi siskkáldas ja báikkálaš sámi áššiin, ii leat áigeguovdilis politihkka ii dáža politihka gurut- iige olgešbealde. Begge har i intervju med NRK Sápmi uttalt at selvbestemmelse, herunder selvstyre i interne og lokale samiske saker, ikke er aktuell politikk verken for venstre- eller høyresiden i norsk politikk. Loahpas áiggun dadjat juoidá sámegielaid hálddašeamis, mii lea okta Sámedikki hástalusain. Avslutningsvis vil jeg vil nå si noe om forvaltningen av samiske språk i Norge som en av utfordringene til Sametinget. Sámedikki rahpamis golggotmánu 7. 1997 julggaštii Gonagaslaš Majestehta Harald Viđát sártnistis čuovvovaččat: Under åpningen av Sametinget 7. oktober 1997 erklærte Hans Majestet Kong Harald V følgende: ” Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga territoriijai – dážaid ja sámiid. ” Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Sámi historjá gođđása čavgadit dáža historjái. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. Dál fertet šállošit dan vuoigatmeahttunvuođa, man Norgga stáhta ovdal lea dahkan sámi álbmogii garra dáruiduhttinpolitihka bokte. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskingspolitikk. Norgga stáhtas lea danne earenoamáš vástu lágidit dilálašvuođaid nu, ahte sámi álbmot sáhttá hukset nanu ja eallinnávccalaš servodaga. Den norske stat har derfor et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal bygge et sterkt og levedyktig samfunn. Dát lea vieruiduvvan vuoigatvuohta, mii vuođđuduvvá sámiid eallimii sin iežaset guovlluin mii lea leamaš doloža rájes. ” Dette er en hevdvunnen rett basert på samenes tilstedeværelse i sine områder som går langt tilbake i tiden. ” Dás nanne riikka oaivámuš, ahte Norgga territoriija gullá guovtti álbmogii, mat ledje ja elle dáppe dalle go stáhta ráját gessojuvvojedje ránnjáriikkaid vuostá. Her slår rikets overhode fast at nasjonalstaten Norge utgjør territoriet til to folk som var til stede og levde her da statens grenser ble trukket opp mot nabolandene. Iige dát lean juoga man Gonagaslaš Majestehta ieš hutkkai, muhto son julggaštii dán stáhta eiseválddiid bealis. Og det var noe Hans Majestet ikke fant på selv, men erklærte på vegne av statens myndigheter. Jagland-ráđđehus nannii Stuorradiggedieđáhusas nr. 41 s (1996-97) Norgga sámepolitihkas, ahte ” sámit leat nubbi Norgga guovtti stáhtavuođđudeaddji álbmogis. Jagland-regjeringen slo fast i Stortingsmelding nr. 41 (1996-97) om norsk samepolitikk at ” samene utgjør ett av de to statskonstituerende folk i Norge. [Ja] Norgga sámepolitihkka galgá doahttalit prinsihpaid, mat leat nannejuvvon oppalaš riikkaidgaskasaš álbmotrievttis ja álgoálbmotrievttis. ” [Og] norsk samepolitikk skal etterleve prinsippene nedfelt i generell internasjonal folkerett og urfolksrett. ” [2] [2] Dán guovtti álbmoga territoriijas leat, nugo diehtit, valjis sihke ođasmuvvi ja ođasmuvvameahttun luondduresurssat. De to folkenes territorium er som vi vet rikt på både fornybare og ikke-fornybare naturressurser. Guolásteamit, ruvkedoaimmat, hirsačuohppamat, oljo- ja gássaávkkástallan jna. leat buktán stuora dietnasiid stáhtii ja jábálašvuođa servodahkii. Fiske, gruvedrift, tømmerhogst, olje- og gassutvinning osv. har brakt inn store inntekter til staten og velstand til samfunnet. Luondduresurssat dán guovtti álbmoga territoriijas leat dahkan vuođu dasa, ahte Norga lea beassan dilis Eurohpá geafit riikkaid searvvis ja šaddan máilmmi riggámus našuvdnan, stáhta mii suitá fuolahit álbmogii buot buoremus buresbirgejumi ja nanu servodainstitušuvnnaid nugo mánáidgárddiid, skuvllaid, allaoahpahagaid, dearvvasinstitušuvnnaid, kulturinstitušuvnnaid, jna.. Det er naturressursene på disse to folks felles territorium som har gitt Norge forutsetninger til å gå fra å være blant Europas fattige land til å bli verdens rikeste nasjon med velferdsgoder og solide samfunnsinstitusjoner som barnehager, skoler, universiteter, helseinstitusjoner, kulturinstitusjoner, osv.. Stáhta eiseválddit leat fuolahan, ahte dáru giella, kultuvra ja servodateallin suodjaluvvo ja ovddiduvvo olles servodagas, das rájes go mii riegádit, bajásšaddat ja vázzit skuvllaid, bargat iežamet oasi bargoeallimis ja mannat ealáhahkii guhkes bargoeallima ja servodatdoaimma maŋŋá. Statlige myndigheter har sørget for at norsk språk, kultur og samfunnsliv ivaretas og utvikles i hele samfunnet, fra vi blir født, vokser opp og går gjennom utdanningssystemet, yter vår skjerv i arbeidslivet og takker av etter en lang arbeidsøkt og samfunnsinnsats. Mii beassat vázzit eallima čađa dáru giella, kultuvra ja árvvut buot birra. Vi får gå gjennom livet omsluttet av norsk språk, kultur og verdier, ja faktisk bæres vi på en norsk gullstol gjennom livet. Dážavuohta lea diehttelas juohke diŋggas maid mii bargat ja vuordit oažžut, buot ortnegat, bálvalusat ja doaibmabijut vuođđuduvvet dáru gillii ja kultuvrii. Det norske er en selvfølge i alt vi foretar og forventer oss, alle ordninger, tjenester og tiltak baserer seg på norsk språk og kultur. Maiddái sámit návddašit dán ovttaláganvuođa politihka šattuin. Også samene har fått nyte av denne likhetspolitikkens frukter. Sámit ožžot oasiset servodatburiin. De får sin del av de norske samfunnsgodene. Juos leat dážat. Som norske nordmenn. Juos atnet dárogiela. På norsk. Muhto mearihis árvvut, maid stáhta lea ožžon háldosis, ja maid lea atnán hukset dážavuođa, leat seammás adnojuvvon válgat politihka, man ulbmil lea leamaš luottahuhttit sámi giela, kultuvrra ja servodateallima. Men de ufattelige verdiene som staten har fått til sin rådighet, og som er blitt benyttet til å bygge opp det norske, er samtidig blitt brukt til å føre en politikk som har gått ut på å utslette samisk språk, kultur og samfunnsliv. Ulbmil lea leamaš ráhkadit našuvnna, mii lea buhtis dážavuođainis, servodaga masa eai čága veahádagat, ja mii galggai neaktit ovttakultuvrragin ja ovttagielagin Formålet har vært å skape en nasjon som er rent norsk, hvor det ikke er plass til minoriteter, og som skulle framstå som monokulturell og enspråklig. Gonagas Harald šállošiige 1997 s dan vuoigatmeahttunvuođa, man stáhta eiseválddit, namalassii stuorradikkepolitihkkarat, ráđđehushoavddat ja – lahtut, stáhtalaš virgeolbmot ja earát geain lea leamaš vástu hábmet ja čađahit stáhta politihka historjjá čađa, leat bággen sámiid badjelii garra assimilerendoaibmabijuid bokte. Kong Harald beklaget da også i 1997 den uretten som statlige myndigheter, dvs. stortingspolitikere, regjeringssjefer og - medlemmer, statlige tjenestemenn og – kvinner og andre med ansvar for å utforme og gjennomføre statens politikk opp gjennom historien, har påført samene gjennom sine sterke assimileringstiltak. Mii galgat muitit, ahte dáruiduhttinpolitihka ja eará nationalisttalaš doaibmabijuid leat demokráhtalaččat válljejuvvon orgánat mearridan. Vi skal være klar over at fornorskingen og andre nasjonalistiske tiltak er blitt til gjennom vedtak fattet av demokratisk valgte organer. Ja dat leat leamaš mielde dahkamin sámevuosttaldeaddji ja sámevašánis guottuid dán servodahkii. Og de har vært med på å legitimere sameskepsis og antisamiske holdninger i dette samfunnet. Ii leat nu galle jagi áigi, go sámi geaidnogalbbat báhččojuvvojedje suokkisin Davvi-Romssas. Hárvenaš olmmoš hirpmástuvvá, go sámi galbbat dálge durddiduvvojit málain eará báikkiin. Det er ikke mange år siden samiske skilt ble skutt i filler i Nord-Troms, og fortsatt overrasker det få – om noen - når samiske skilt blir tilgriset med maling også andre steder i landet. Go muhtin gieldda orgána hehtte sámi báikenamaid geavahuvvomis ja gieldá gudnejahttimis sámiid gielalaš olmmošvuoigatvuođaid, de ii giddát dat riikkamediaid fuopmášumi ja riikkapolitihkkariid fuola. At kommunale organer motsetter seg bruken av samiske stedsnavn og nekter å respektere samers språklige menneskerettigheter, er heller ikke egnet til å fange riksmedienes interesse og dermed rikspolitikernes engasjement. Gehččet mat Romssa gávpoga. Se på Tromsø. Gielda lei ohcan beassat mielde sámi gielaid hálddašanguvlui. Kommunen hadde søkt om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk. Muhto de šattai sámevuohta temán válgagižžui 2011 s. Så ble det samiske tema for valgkampen i 2011. Vuosteháhku sámi galbbaide gávpogis lei sihkkaris válgavealta, ja vuosttas lohpádus man ođđa borgárlaš eanetlohku ollašuhtii, lei geassit gieldda ohcamuša ruoktot. Motstand mot samiske skilt i bybildet var en sikker valgvinner, og det første det nye borgerlige flertallet i kommunestyret gjorde, var å trekke tilbake søknaden. Báikkálaš dáža demokratiija válddii buot vuoittuid. Det lokale norske demokratiet seiret. Romssa sámit báhce haga. Samene i Tromsø ble stående igjen som tapere. Gielddain mat leat olggobealde hálddašanguovllu, eai oaččo sámi mánát ja nuorat sámi vuosttasgiela oahpahusa. Med kommunen stående utenfor forvaltningsområdet for samiske språk er samiske barn og unge ikke sikret en rett til opplæring med samisk som førstespråk. Sámediggi ii almmage vuollánan, muhto dagai sierra šiehtadusa Romssa gielddain, mii galggašii sihkkarastit buoret gielladili Romssa sámiide. I Tromsøs tilfelle ga Sametinget seg ikke, men fikk i stand en avtale som skal sikre samenes språkrettigheter i kommunen. Dán ja eará sullasaš sámi báikkálaš giellaáššiin mat leat gielddain, ii leat Sámedikkis virggálaš váldi mearridit. Denne og liknende saker om samisk språk lokalt i kommunene har Sametinget ingen formell myndighet til å foreta beslutninger i. Váldi mearridit báikkálaš sámi áššiin gullá juohke gielddastivrii. Det er opp til det enkelte kommunestyret å ta avgjørelser om samisk språk lokalt. Dasgo Norgga gielddaide lea addojuvvon iešstivrejupmi báikkálaš áššiin. For kommunene i Norge har fått delegert et selvstyre i lokale anliggender. Dákkár iešstivrejupmi báikkálaš ja siskkáldas sámi áššiin, nugo giella dáidá leat, ii leat addojuvvon Sámediggái. Sámedikkis váilu iešstivrejupmi, mii gielddain gal lea. Et tilsvarende selvstyre i lokale og interne samiske saker, som vel språk må kunne defineres som, er ikke blitt gitt til Sametinget. Juos sámit galget beassat návddašit giellavuoigatvuođain maid sámeláhka galggašii sihkkarastit, de dárbbašit buorredáhtolašvuođa guoskevaš gielddastivrras, main eanaš háviin lea dáža eanetlohku. For at samer lokalt skal kunne nyte godt av sine språkrettigheter etter sameloven, er de avhengige av godvilje fra sine respektive kommunestyrer, som i all hovedsak består av en norsk majoritet. Dasto lea ráđđehus, mii mearrida galgetgo gielddat mat ohcet beassat mielde giellahálddašanguvlui, galget oažžut ruđa dasa. Deretter er det er regjeringen som avgjør om kommuner som søker om å bli del av forvaltningsområdet for samiske språk skal få midler til det. Sámediggi beassá mielde áššegieđahallamii easkka dalle go ráđđehusa ja Stuorradikki bealljemerken ruđat galget sirdojuvvot gielddaide, mat leat mielde giellahálddašanguovllus. Sametinget kommer først inn når de øremerkede midlene til samisk språk på statsbudsjettet skal overføres til kommuner som er med i forvaltningsområdet. Sámediggi beassa sirdit ruđaid. Sametinget får lov til å foreta selve pengetransaksjonen. Sámediggepresideanta Aili Keskitalo dajai sártnis Norgga Sámiid Riikkasearvvi riikkačoahkkimis mannan basiid, ahte searvvi áirasat sehtet muitit ahte lea oassi iešmearrideamis go Sámediggi lea hálddahusorgána.”Dávjá moitojuvvo ahte Sámediggi lea šaddan hálddahusorgánan stáhtii, ja ahte čuovvovaš byrokratiseren sáhttá heavahit politihkalaš višuvnnaid ja proseassaid, ” dajai. Sametingspresident Aili Keskitalo sa i en tale under Norske Samers Riksforbunds landsmøte sist helg at organisasjonens delegater må huske på at det er et ledd av selvbestemmelse når Sametinget er et forvaltningsorgan. ” Ofte framkommer det kritikk om at Sametinget er blitt et forvaltningsorgan for staten, og at den påfølgende byråkratiseringen gjør at de politiske visjonene og prosessene kan drukne, ” sa hun. Semináras 2008 s man Gáldu Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš doalai mu jođihanáiggis, doppe dajai sosiálekonoma Rune Fjellheim, gii lea Sámedikki direktor dál, ahte sámiid álbmoga válljen orgána dušše hálddaša 40 proseantta buohkanas ruhtajuolludemiin sámi ulbmiliidda, ja stáhta hálddaša 60 proseantta. På et seminar i regi av Gáldu, Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, som jeg tidligere ledet, konstaterte sosialøkonom Rune Fjellheim, som i dag er direktør ved Sametinget, i 2008 at samenes folkevalgte organ bare forvalter 40 prosent av de totale bevilgningene til samiske formål. De resterende 60 prosent er det staten som forvalter. Son muitalii ahte dušše 22 miljovnna kruvnnu doaibmaruhtapoasttain Sámedikki budjeahtas, mat 2008 s ledje sullii 300 miljovnna, leat dakkárat maidda Sámediggi ieš lea dahkan álgaga. Han fortalte også at bare 22 millioner kroner av virkemiddelpostene på Sametingets budsjett, som i 2008 var på omtrent 300 millioner, er initiert av Sametinget selv. Dát gártá dušše čieza proseantta Sámedikki iežas budjeahtas, ja 2,9 proseantta oppalaš jahkásaš stáhta ruhtajuolludemiin sámi ulbmiliidda. Dette utgjør sju prosent av Sametingets eget budsjett, og 2,9 prosent av de totale årlige statlige overføringene til samiske formål. Ferte leat oalle hástalussan Sámediggái ja dan áirasiidda, go stáhta dahká álgaga ja hábme 97 proseantta buohkanas ruđalaš váikkuhangaskaomiin sámepolitihkalaš suorggis. Det må oppleves som en utfordring for Sametinget og dets representanter at staten initierer og utformer 97 prosent av de samlede økonomiske virkemidlene på det samepolitiske området. Ferte lea oalle duššástuhtti, go stáhta dahká álgaga ja hábme 93 proseantta sámepolitihkas, man Sámediggi hálddaša. Det må da også oppleves som frustrerende at staten initierer og utformer 93 prosent av den samepolitikken som forvaltes av Sametinget. Fjellheim loahpahii dainna, ahte Norgga Sámediggi ii hálddaš iežas sámepolitihka, muhto baicca lea stáhta sámepolitihka alladásat hálddašeaddji. Fjellheim konkluderte med at Sametinget i Norge ikke forvalter egen samepolitikk, men i stedet er en avansert forvalter av statens samepolitikk. Dajai ahte dálá vuogádat ii leat dakkár, man govttolaččat sáhttá gohčodit sámi iešmearrideapmin, ja ahte danne dárbbašuvvo ođđa ruhtadanvuogádat sámepolitihkalaš doaibmabijuide. Han sa at dagens system ikke er innenfor det som man med rimelighet kan betegne som samisk selvbestemmelse, og at det derfor er nødvendig med en ny ordning for finansiering av samepolitiske tiltak. 1997 s celkkii Gonagas, ahte stáhtas lea earenoamáš ovddasvástádus lágidit dilálašvuođaid nu ahte sámi álbmot sáhttá hukset gievrras ja eallinnávccalaš servodaga. I 1997 sa Kongen at staten har et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal bygge et sterkt og levedyktig samfunn. Dát máksá ahte Norgga stáhtas ja dan eiseválddiin lea ovddasvástádus ja geatnegasvuohta addit sámi álbmogii vejolašvuođaid ieš hukset ealli sámi servodaga. Det betyr at den norske stat og dens myndigheter har et ansvar og en plikt til å gi det samiske folk forutsetninger til selv å bygge opp et vitalt samisk samfunn. Ammahal dat ferte leat servodat, gos boahttevaš sámi sohkabuolvvat sáhttet eallit ja lieđđut dán oktasaš dáža-sámi territoriijas sápmelažžan, sámegillii, sámi kultuvrras ja sámi servodagas. Det må jo være et samfunn hvor kommende samiske generasjoner får leve og utfolde seg på dette felles norsk-samiske territoriet som samer, på samisk, i sin samiske kultur og sitt samiske samfunn. Dát dáidá leamen stuorámus hástalus Sámediggái. Dette er kanskje den største utfordringen til Sametinget. Giitu fuopmášumis ! Sametinget er 25 år - Dagen KRONIKKER OG KOMMENTARER Sametinget fyller 25 år - Ságat NYHETER Stuorra ávvubeaivi - Ávvir Sametinget jubilerer - Liberaleren.no Jusstopp kritiserer ministre - NRK Sápmi Sametingets 25-årige liv: #nrks25 - NRK Sápmi Gudnajahtton 25-jahkásáš Sámediggi, Norga sámedikki presideanta, Ruoŧa sámedikki presideanta, buorut Norgga stáhta ovddasteaddjit ja árvoguossit. Stortingspresident, statsråd, og kjære jubilanter: plenumsleder, Sametingspresident, representanter for det samiske folket i Finland, Russland og Sverige, Sametingets medlemmer, ærede forsamling. Buvttán stuorra ilui Suoma sámedikki dearvvahusa Norgga sámedikki 25-jagi ávvudeapmái ja sávan lihku Norgga sámedíkkí menestuvví barggus Norgga sámíid vuoigatvuođaid ovddideapmín. Da jeg noen år senere ble invitert til å tale i selve Sametinget, la jeg til at en personlig drøm gikk i oppfyllelse — å få tale til et Sameting som var sikkert etablert som en representativ institusjon i landets statsliv. Norga leamašan máŋgga láhkai ovdavážží sárneáššiin. Det er utsatt for kritikk, ja visst, vi lever i en fri rettsstat. Norga oaččuí vuosttamužžan Davviriikkain iežas sámedikki, mas lei maiddái duođalaš mearridanváldi ja barggut. Jeg takker for den heder som Sametinget viser ved å tildele meg tingets talerstol på denne merkedag i tingets liv. Norggas leamašan guhkes árbevíerru sámí álbmotservodaga huksemis. Men det blander seg samtidig inn en dyp følelse av utilstrekkelighet. Álaheaju dáhpáhusaín lei váíkkuhus buot sámiíde, sémiid vuoigatvuođajaide ja Alaheaju árbi eallá aín viidásabbot. Mitt fag er rettstenkning, og de grunnleggende spørsmål innen sameretten, slik jeg ser det, er følgende to: Hva er samerettens hovedoppgave, og hva bør være samerettens grunnsyn ? Dál Ruoŧa sámíin lea iežas Álaheadju-dáistaleapmi. Samerettens hovedoppgave er å skape et så sterkt rettsvern for samisk kultur at den kan leve videre her i Norden. Luondu Ieage nu dehalaš sámekultuvrra oassi ahte sáhttáge dadjat, ahte juos luondu veadjá funet, maíddái sámekultuvra veadjá funet. Men flere av utvalgets medlemmer reiste senere spørsmål om å revurdere dette arbeidsprogrammet, særlig begrunnet i at rettighetene til land og vann var det primære problemet i mandatet, og i utredningen av 1984 _ga åtte av de atten medlemmer uttrykk for at de anså prioriteringen av grunnlovs- og organspørsmålene for uheldig. Norga maiddáí ratifserii vuosttasíid joavkkus Ilo-ó9-soahpamuša eamiélbmogiid vuoigatvuodain, man ollašuhttin lea almmatge ain gaskan. Det var nødvendig å få en representativ forsamling, med demokratisk legitimitet innenfor det samiske folket, for å kunne få en tilstrekkelig troverdig samepolitikk. Suoma Sámediggi sávvá ahte Suopma searvá jođánit soahpamuša ratifiseren stáhtaid jovkui. Det samiske flertallssynet måtte komme fram i alle viktige saker for det samiske samfunn. Suoma sámedikki njunnosat leat ráddádallan dán vahkus vuoigatvuohtaminístarain soahpamuša ratifiseremis. Den samiske folkevalgte forsamling burde være grunnmuren i det samerettslige byggverk som nå skulle reises. Sámeálbmot lea okta álbmot njealje ríikka viídodagas. Dette var et nytt organ i den offentlige rett og med en oppbygning som også var - ny i landets rettsorden. Servodatovdáneapmi lea goittotge sárgumin ain čavgasut rájáid sierra stáhtaíd gaskkas ássí sámiíd gaskii. Et samisk ting for et eget folk innenfor statsgrensene i Norge. Dette krevde en betydelig utredning og drøftelse. Erenomáä stuorra ballu lea Ruošša sámiíd sajádagas ja vejolašvuođain bargat ovttasbarggu kultuvrra, politíhka, giela ja dáidaga suorggis davvíriikkaid sámííguin. Av de viktigste spørsmål var: direkte eller indirekte valg, ulike samedefinísjoner og opprettelse av samemanntall, valgkretser og mandatfordeling. Maíddáí EU ráhkadií rájáid Norgga ja dan rádjaránnjáíd gaskii. En skarp politisk kamp med demonstrasjoner og sultestreik slo inn i utvalget den første tiden. Álbmotlašå dásis sierra riikkaid láhkaásaheapmí ovdána earálágan fárttain ja gáidada sámiid ain eanet nuppiin. Alle ble enige om å konsentrere arbeidet om de store spørsmål, og lot de mange små spørsmål fortsatt være små. Suoma riikkabeaivvit leat aiddo gieđahallamin ráđđéhusa evttohusa sámediggelága ođasmahttima várás. Spørsmålet om reglene for direkte valg til Sametinget er det jeg særlig husker som vanskelig. Evttohus ríevdada sápmelašmeroštallama. Vi vet at Finnmarksloven ble vedtatt først i 2005. Odda sápmelašmeroštállama lea sámesearvvuš dohkkehan ja lea vealtameahttun, vuoi sámit eaí sutta váldokultuvrai. Setningen er senere gjentatt av fremtredende politikere i landet, og er akseptert som et utgangspunkt for politisk og rettslig vurdering. Lea váidalahtti, ahte Suoma sámíin eai leat vejolašvuođat vuordit davviriikkalaš sámesoahpamuša joatkkaráđđédallarniin bohtosiid oktasaš sápmelašmeroštallamis. Som folk har samene selvbestemmelsesrett ifølge FNs to menneskerettskonvensjoner av 1966, og disse er i år inntatt på Grunnlovens nivå ved den nye bestemmelsen i Grunnlovens § 92. Lea hirbmat morašlaš, ahte sámiid identitehta dáfus guovddáš ášši, sápmelašmeroštallan, lea earálágan sierra riikkain. Jeg mener derfor at sjøsamenes rett - er en debatt om et viktig rettsprinsipp, samenes rett til naturressursene, som også har betydning for landorden, og som bør føres videre. Dat bealistis háddje sámeálbmoga. Den har vakt interesse internasjonalt. Suoma sámedíkkis eai leat vejolašvuođat bargat sapmelašmeroštallama hárrái dakkár kompromissaíd, mat dagahivčče sámeálbmoga suddama. Det henvises også til det syn at det som følge av større samarbeid mellom de nordiske land i samespørsmål, vil være et behov for et representativt organ for samene i Norden - et nordisk sameting. Muhto Suoma Sámediggi joatká oalle beaktilit barggu davviriikkalaš sámesoahparnuša ráhkadeamí ja ratifiserema ovdíi ovttas Norgga ja Ruoŧa sámedikkiiguin. Som en gammel tilhenger av nordisk rettsfellesskap og dypt interessert i samiske rettigheter var arbeidet med denne konvensjonen fylt av fremtidsrettede tanker. Lea váídalahtti ahte méilmmipolitihkalaš dilli lea doalvumin ovdáneami ain guhkkelabbui dan ulbmilis, ahte soahpamuš guoskkašii maiddái Ruošša sámiíd. Men selv om det nå er hele ni år siden den enstemmige innstillingen ble avgitt, holder regjeringene i de tre land fortsatt på med å drøfte utkastet. Ruošša sámiid doarjun ja váldin fárruí buorebut sámíid ovttasbargui lea dehalaš. Jeg har tidligere i Sametinget tatt fram det mektige og manende diktet av Henrik Wergeland, ” Følg kallet ”, som er en høysang til de små kulturer. Suoma Sámediggi sávvá ahte Ruošša sámit váldošedje SPR:a dievaslahttun. Jeg ønsker for alle representanter at de får muligheter til å følge sitt kall. Sámekultuvra deaivida aín stuorát hástalusaid ja dát hástalusat leat oktasaččat. På det første møtet i Sametinget ble situasjonen i fiskeriene og i reindriften tatt opp. Dálkkádatnuppástus, luondduriggodagaid ávkkástallanfidnut, gíelamolsun váldogillii, globalísašuvdna, sámiíd eretfárren ruovttuguovllus, nuoraid vejolašvuođat beassat árbevirolaš ealáhusaid biiríi váikkuhit ja áítet olles sámi kulturvuogi boahttevuođa. Sametinget var klar over at norsk lov ikke var i harmoni med konvensjonen da, men i tillit til utviklingen som var i gang, anbefalte Sametinget ratifikasjon. Stortinget sluttet seg til det og Norge ble det første landet som ratifiserte konvensjonen i 1990. Språkloven var et resultat av utredningsarbeidet som ble igangsatt i 1980. Maiddái jurddašeapmí sárniid ektuí lea garran almmolaš ságastallamis. Den er blitt et mønster også for andre land. Språkforvaltningsområdet er senere utvidet. Sámedikki doaibmabiras ja vejolašvuođat ovddiidit sámiíd vuoigatvuođaid leat ain mohkasut. De andre avtalene gjelder praktiske tiltak og informasjonsutveksling. Norgga Sámediggi lea ráhkadan beaktilis, Norgga sámiíd ceavzílis álbmowállj enorgána, míí lea maiddái riikkaídgaskasaččat dovddastuvvon. Samiske rettigheter utenfor Finnmark er utredet (NOU. 2007:13-14), men mer har dessverre ikke skjedd på det området. Servodatnuppástusat bohtet goittotge gáibídit Norgga sámedikkis, sámí parlamentáralaš ráđis ja buot sámiin ođđa vugiid, innovašuvnnaid ja doaímmaid vuoi ceavzit váldokultuvrra oassín ja sáhttit seaílluhít kultuvrra eallinfému. Sametingetsa i sin tid ja til prøvedrift for uttak av stein i Náránaå-områdeti Kautokeino. Aktiviteten der ble fort utvidet. Etter lokalt initiativ i Káráåjohka, fikk Sametineti 1994 stoppet Rio Tinto Zincs boringer i Ráitevárri, Karasjok. Buot dehaleamos lea iežas kultuvrra, giela, árbevíeruid ja árvvuid seailluheapmi, bajésdoallan ja sirdin boahttevaš buolvvaide. Saker som bøker, undervisning i samisk, kulturminner og liknende saker som nok Sametinget rimeligvis ville få å gjøre med, var bare et fåtall samer opptatt av. Árbevierut, duodji, árvvut, ealáhusat nugo boazodoallu ja luohti dollet oktavuođa vássán buolvvaide ja ráhkadit oktavuođa boahttevaš buolvvaide. Sametingetkunneikke håpepå å få særlig innflytelsepå slike ting som prisen på matvarer, bensinpris, skattenivå, motorferdsel i utmark og andre hverdagslige saker. Dát temát, árbevíerut ja árvvut galggašedje leat buot sámedíkkiid ja sámí parlamentáralaš ráđi doaímma láídesteaddjin. Folks engasjement i lengden er avhengig av at Sametinget har innflytelse på folks hverdag og ikke bare på forvaltning av ideelle kulturformer og minner fra fortiden. Buorit guossít, Suoma sámedikki beales sávan Norgga sámedíggáí vel buoret 25 jagi. Det er en særlig glede å ham tilstede i dag når vi feirer Sametinget 25 års jubileum. Sávan, ahte joatkibehtet ofelažžan eará sámíide ja stáhtaide eamíálbmotvuoigatvuođaid ovddideamís. Når privatpersoner markerer sine jubileer er det vanlig at de gjør opp regnskap for sin virksomhet, oppsummere hva de har oppnådd og hva som ennå gjenstår å gjøre. Sametingsrådsmøte i Tromsø - Sámediggi Sametinget Sámediggeráđđi doallá čoahkkima Tromssas - Sámediggi Sametinget Sametingsrådsmøte i Tromsø Sámediggeráđđi doallá čoahkkima Tromssas Sametingsrådet holder møte i Tromsø 28.-30. mars. Sámediggeráđđi doallá čoahkkima Tromssas njukčamánu 28.-20. beaivvi. Noen av sakene som blir behandlet er støtte og velferdsordninger i duodji, oppnevning av Samisk programråd, melding om urfolks framtid, og samisk innhold i nasjonale læreplaner. Muhtun áššit mat meannoduvvojit leat doarjja ja čálgoortnegat duojis, Sámi prográmmaráđi nammadeapmi, dieđáhus Eamiálbmot boahtteáiggi ovdánahttin, ja sámi sisdoallu našonála oahppoplánain. Sakslista: Áššelistu: 14/06 - Godkjenning av innkalling og saksliste 14/06 - Gohččuma ja áššelisttu dohkkeheapmi 15/06 - Referatsaker 15/06 - Referáhtaáššit 16/06 - Retningslinjer for utviklings- og investeringsstøtte, driftsstøtte og velferdsordninger i duodji 16/06 - Ovdánahttin- ja investerendoarjjanjuolggadusat, doaibmadoarjja ja čálgoortnegat duojis 17/06 - Driftsstøtte til samiske organisasjoner 2006 17/06 - Sámi organisašuvnnaid doaibmadoarjja 2006 18/06 - Oppnevning av Samisk programråd 2006 - 2009 18/06 - Sámi prográmmaráđi nammadeapmi 2006 - 2009 19/06 - Vedtekter for Ája Sámi Guovddáš / Ája Samisk Senter 19/06 - Njuolggadusat - Ája Sámi Guovddáš / Ája Samisk Senter 20/06 - Sametingets internasjonale strategier - Sametingets melding om internasjonale satsningsområder 20/06 - Sámedikki internašunála strategiijjat – Sámedikki dieđáhus riikkaidgaskasaš áŋgiruššansurggiid birra 21/06 - Davvi Girji, Karasjok - Sámi osku ja máilmmigovva / Samisk religion og verdensbilde - læremiddel 21/06 - Davvi Girji, Karasjok - Sámi osku ja máilmmigovva / Samisk religion og verdensbilde - digitála / deaddiluvvon oahpponeavvu 2005 22/06 - Administrative navn på samisk - forslag til stedsnavnlovens forskrifter 22/06 - Hálddahusalaš namat sámegillii – evttohus báikenammalága láhkaásahusaide 23/06 - Samisk innhold i nasjonale læreplaner for grunnskolen men også for videregående opplæring - Finsk 23/06 - Sámi sisdoallu vuođđoskuvlla našonála oahppoplánain ja joatkkaoahpus 24/06 - Sametingets revidert budsjett 2006 24/06 - Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2006 25/06 - Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget (UTSETTES - endret 24.03.06) 25/06 - Ovttasbargošiehtadus Norlándda fylkkagieldda ja Sámedikki gaskka (MAŊIDUVVON - rievddaduvvon 24.03.06) 26/06 - Høring: Samiske stadnamn 26/06 - Gulaskuddan – Sámi báikenamat 27/06 - Driftsstøtte til grenseoverskridende samiske organisasjoner 2006 27/06 - Doaibmadoarjja rájárastá sámi organisašuvnnaide 2006 Kontakt Oktavuohta Kontaktperson: konsulent Trine Guttorm Anti, tlf. 78 47 40 00 konsuleanta Trine Guttorm Anti, tlf. 78 47 40 00 Saksdokumenter Áššebáhpirat Saksdokumentene blir publisert etterhvert under menyen " Sakspapirer og møtebøker ". Áššebáhpirat almmuhuvvojit dađi mielde menya " Áššit ja čoahkkingirjjit " vuolde. Sametingets komitemøter - Sámediggi Sametinget Sámedikki lávdegoddečoahkkimat - Sámediggi Sametinget Sametingets komitemøter Sámedikki lávdegoddečoahkkimat Sametingets komitémøter holdes på Sametinget og tar til tirsdag 9. mai og avsluttes innen lunsj torsdag 11. mai. Sámedikki lávdegoddečoahkkimat dollojuvvojit Sámedikkis ja álget maŋŋebárgga miessemánu 9. b. ja loahpahuvvojit ovdal lunšša duorastaga miessemánu 11. b.. Mandag 8. mai er satt av til gruppemøter. Vuossárga miessemánu 8. b. lea várrejuvvon joavkočoahkkimiidda. Følgende komiteer skal fremme innstilling i følgende saker: Čuovvovaš lávdegottit ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin: Nærings- og kulturkomiteen Ealáhus- ja kulturlávdegoddi Leder: Marianne Balto Henriksen, tlf: 48 06 33 58 Jođiheaddji: Marianne Balto Henriksen, tlf: 48 06 33 58 e-post: marianne@ifu.no e-posta: marianne@ifu.no Nestleder: Lene Hansen, tlf: 97 77 34 90 Nubbinjođiheaddji: Lene Hansen, tlf: 97 77 34 90 e-post: lene@riddu.com e-posta: lene@riddu.com - Sak 023/06 Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i Finnmark fylke - Ášši 023/06 Sámedikki njuolggadusat Finnmárkku fylkka rievdaduvvon meahccegeavaheami várás saksordfører: Klemet Erland Hætta, tlf: 91 8717 44 áššejođiheaddji: Klemet Erland Hætta, tlf: 91 8717 44 e-post: keh@kautokeini.kommune.no e-posta: keh@kautokeini.kommune.no skyggesaksordfører: Knut Store, tlf: 95 72 06 29 suoivanáššejođiheaddji: Knut Store, tlf: 95 72 06 29 knut.store@nesseby.kommune.no Plan- og finanskomiteen Plána- ja finánsalávdegoddi Leder: Roger Pedersen, tlf: 97 06 23 44 Jođiheaddji: Roger Pedersen, tlf: 97 06 23 44 e-post: rogerpd@online.no e-post: rogerpd@online.no Nestleder: Vibeke Larsen, tlf: 98 85 88 84 Nubbinjođiheaddji: Vibeke Larsen, tlf: 98 85 88 84 e-post: vibekla@sensewave.com e-post: vibekla@sensewave.com - Sak 020/06 Sametingets reviderte budsjett 2006 - Ášši 020/06 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2006 saksordfører: Janoš Trosten, tlf. 99 52 32 63 áššejođiheaddji: Janoš Trosten, tlf. 99 52 32 63 e-post: jtrosten@yahoo.no e-post: jtrosten@yahoo.no skyggesaksordfører: Vibeke Larsen, tlf. 98 85 88 84 suoivanáššejođiheaddji: Vibeke Larsen, tlf. 98 85 88 84 e-post: vibekla@sensewave.com e-post: vibekla@sensewave.com - Sak 022/06 Kjøreregler for arbeidet i Sametingets fagkomiteer - Ášši 022/06 Sámedikki fágalávdegottiid bargonjuolggadusat saksordfører: Toril Bakken, tlf. 91 73 21 73 áššejođiheaddji: Toril Bakken, tlf. 91 73 21 73 e-post: toril@bakken.as e-post: toril@bakken.as skyggesaksordfører: kirsti Guvsam, tlf. 90 83 56 49 suoivanáššejođiheaddji: kirsti Guvsam, tlf. 90 83 56 49 e-post: kirstigo@student.uio.no e-post: kirstigo@student.uio.no Oppvekst- og utdanningskomiteen Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi Leder: Synnøve Solbakken-Härkönen, tlf: 78 46 96 00 Jođiheaddji: Synnøve Solbakken-Härkönen, tlf: 78 46 96 00 e-post: rektor@sami.vgs.no e-posta: rektor@sami.vgs.no Nestleder: Jørn Are Gaski, tlf: 92 22 05 98 Nubbinjođiheaddji: Jørn Are Gaski, tlf: 92 22 05 98 e-post: groande@online.no e-post: groande@online.no - Sak 019/06 Samisk læringsplakat og prinsipper for opplæring i læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk - Ášši 019/06 Sámi oahppoplakáhtta ja prinsihpat oahpahussii Máhttolokten - sámi oahppoplánabuktosis saksordfører: Kjersti Myrnes Balto, tlf: 41 50 35 29 áššejođiheaddji: Kjersti Myrnes Balto, tlf: 41 50 35 29 e-post: kmb@same.net e-posta: kmb@same.net skyggesaksordfører: Inger Jørstad, tlf: 99 16 31 99 suoivanáššejođiheaddji: Inger Jørstad, tlf: 99 16 31 99 e-post: ingerjo@student.uit.no e-posta: ingerjo@student.uit.no Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 30. mai - 2. juni 2006. Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis miesssemánu 30. b. - geassemánu 2. b. 2006. For mer informasjon om sakene og komitemøtene, se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget: tlf: 78 47 40 00 Jus dáhtut eaet dieđuid áššiid birra ja lávdegoddečoahkkimiid birra, geahča mildosiid dahje čále / riŋge Sámediggái: e-post: samediggi@samediggi.no tlf: 78 47 40 00, e-posta: samediggi@samediggi.no Saksdokumentene finnes ved å gå på hovedmenyen Áššedokumeantaid gávnnat go manat váldomenyii Sakspapirer og møtebøker Áššit ja čoahkkingirjjit og klikker på den røde ruten for Sametingets plenum uke 22. ja deaddilat Sámedikki dievasčoahkkin 22 vahku rukses ruvttu. Administrasjonen - Sámediggi Sametinget Hálddahus - Sámediggi Sametinget Administrasjonen Hálddahus Sametinget over 100 ansatte som arbeider i 4 avdelinger og 2 staber. Sámedikkis leat badjel 100 bargi juhkkojuvvon 4 ossodahkii ja 2 stábii. Administrasjonen har stedlige kontorer i Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Kåfjord, Evenes, Drag og Snåsa. Sámedikkis leat báikkálaš kantuvrrat Kárášjogas, Guovdageainnus, Unjárggas, Gáivuonas, Evenáššis, Divttasvuonas ja Snoasas. Kontakt Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka E-post samediggi@samediggi.no Telefon (47) 78 47 40 00 Faks (47) 78 47 40 90 TELEFONLISTE OG E-POST TIL SAMETINGSRÅDET OG ALLE ANSATTE Oktavuohta Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka E-post samediggi@samediggi.no Telefovdna (47) 78 47 40 00 Fáksa (47) 78 47 40 90 Avdeling for kommunikasjon har ansvar for Sametinget eksterne og interne kommunikasjon, som for eksempel nettbaserte kanaler, grafisk profil, publikasjoner og biblitiotek. Gulahallanossodat lea ovddasvástádus olgguldas ja siskkáldas gulahallamii, ovdamearka dihte ođđa interneahtakanálat, gráfalaš profiila, publikašuvnnat ja girjerádju. Avdeling for rettigheter, næring og miljø har ansvaret for all politikkutvikling og forvaltning innenfor områdene samfunnsplanlegging, næring, miljø og rettigheter, helse og sosial, kulturvern og regionalt og internasjonalt samarbeid. Vuoigatvuohta-, ealáhus- ja birasossodagas lea ovddasvástádus hábmet buot politihka ja hálddašit buot surggiid siskkobealde nugo servodatplánen, ealáhusat, biras ja vuoigatvuođat, dearvvasvuohta ja sosiála, kultursuodjaleapmi ja guovllulaš ja riikkaidgaskasaš ovttasbargu. Avdeling for opplæring, språk og kultur har ansvaret for all politikkutvikling og forvaltning innenfor områdene opplæring, språk og kultur. Oahppo-, giella- ja kulturossodagas lea ovddasvástádus buot politihkkaovddideamis ja hálddašeamis oahpahus, giella ja kultuvrra surggiin. Avdeling for administrasjon har ansvaret for all administrativ støtte som Sametinget og Sametingets administrasjon har behov for. Hálddahusossodagas lea ovddasvástádus fállat buot hálddahuslaš bálvalusaid maid Sámediggi ja Sámedikki hálddahus dárbbašit. Plenumsstaben har ansvaret for avvikling av komite- og plenumsmøtene, og skal ivareta representantenes ” ve og vel ”. Dievasčoahkkima bargoveaga ovddasvástádus lea lágidit lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid, ja galgá áirasiid bálvalit ja sin áššiid fuolahit. Staben har også ansvaret for all informasjon innenfor sitt arbeidsområde. Dasa gullá maid buot diehtojuohkin bargoveaga bargosuorggis. Sametingsrådets og direktørens stab skal tilrettelegge for rådets og direktørens virksomhet. Sámediggeráđi ja direktevrra bargoveahka galgá láhčit ráđi ja direktevrra doaimma. Staben skal bl.a. bistå rådet og direktøren med møtetilrettelegging, informasjonsoppgaver og reiseplanlegging. Bargoveahka galgá ee. veahkehit ráđi ja direktevrra čoahkkinlágidemiiguin, diehtojuohkimiin ja mátkeplánemiin. Sametingets kontorsteder Sámedikki kanturbáikkit Poststed Poastabáiki Adresse / kontorsted Čujuhusat / Kanturbáiki Telefaks Telefáksa 9730 Karasjok 9730 Kárášjohka Ávjovárgeaidnu 50 Ávjovárgeaidnu 50 78 47 40 90 78 47 40 90 9520 Kautokeino 9520 Guovdageaidnu Hánnoluohkká 45 Hánnoluohkká 45 9840 Varangerbotn 9840 Vuonnabahta Varanger Samiske Museum Várjjat Sámi Muesea 78 95 99 09 78 95 99 09 7760 Snåsa 7760 Snoasa Saemien Sijtie Saemien Sijte 74 13 80 70 74 13 80 70 8270 Drag 8270 Áiluokta Árran lulesamiske senter Árran Julevsáme guodásj 75 77 56 88 75 77 56 88 9144 Samuelsberg 9144 SáĐmmolvárri Ája samisk senter Ája sámi guovddaš 77 71 63 10 77 71 63 10 8536 Evenes 8536 Evenášši Várdobáiki Várdobáiki Miniseminar: fremtidig forvaltning av Tanavassdraget - Sámediggi Sametinget Miniseminára: Miniseminára Sirbmá gilivistis - Sámediggi Sametinget Miniseminar: fremtidig forvaltning av Tanavassdraget Miniseminára: Miniseminára Sirbmá gilivistis Sametingenes Tanautvalg arrangerer miniseminar i Sirma grendehus fredag 23.03.2007 kl 17.00: Prosessen om fremtidig forvaltning av Tanavassdraget. Miniseminára Sirbmá gilivistis, bearjadaga 23.03.2007 tii 17.00. Følgende temaer tas opp på miniseminaret i Sirma i dag dit laksefiskere / organisasjoner og spesielt interesserte er velkomne til: Sihke Suoma ja Norgga beale eiseváldit lea ráhkkneamen ođđa láhkadiliide. Semináras dákkár fáttáid birra ságastallojuvvo gosa luossabivdit / organisašuvnnat leat bures boahtin: 17.00 – 17.05 Åpning ved Sametingenes Tanautvalg, utvalgsleder Lemet-Jon Ivvár 17.00 – 17.05 Sámedikkiid Deanučázádaga lávdegotti ovdaolmmoš Lemet-Jon Ivvár rahpa seminára ja muitala oanehaččat lávdegotti barggu birra 17,05 – 17.25 Fremtidig forvaltning av Tanavassdraget, repre-sentanter fra Sametingene 17.05 – 17.25 Deanučázádaga boahtteáigge hálddašeapmi: 17.25 - 18.05 Sentrale dommer og pågående rettighetsprosesser om Tanavassdraget på finsk side: Jurist og doktorgrad-stipendiat Aimo Guttorm 17.25 - 18.05 Suomabeale maŋimuš áiggiid proseassat Deanučázá-daga bivdovuoigatvuođaid hárrái: Jurista Aimo Guttorm, doavttergráda jus. stip 18.05 - 18.25 Laksebestandens tilstand og utvikling i de senere årene i Tanavassdraget: Lakseforsker Dr. phil. Eero Niemela 18.05 - 18.25 Luossanálle odná ja boahtteáigge dilalašvuohta: Dutki Eero Niemela 18.25 - 19.15 Innspill fra rettighetshavere på finsk og norsk side 18.25 – 19.15 Oasseváldiid sáhkávuorut Suomabeale bivdogielddat 19.15 - 20.00 Debatt 19.15 - 20.00 Dievasčoahkkima sáhkavuorut 20.00 - 20.30 Avslutning m / kaffe og kaker 19.15 – 20.00 Káfestallan ja loahpaheapmi Søk og finn: databaser - Sámedikki girjeradju - Sametingets bilbiotek Oza ja gávnna: diehtovuođut - Sámedikki girjeradju - Sametingets bilbiotek Søk og finn: databaser Oza ja gávnna: diehtovuođut Det finnes ikke mange databaser på nett med spesielt samisk innhold. Eai gávdno nu máŋga diehtovuođu neahtas main erenoamážit lea sámi sisdoallu. Men de som finnes, finner du her. Muhto dat mat gávdnojit, gávnnat dás. PRM.: PRD.: James Anaya utnevnt som FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter og fundamentale friheter - Sámediggi Sametinget James Anaya nammaduvvon ON erenoamášdieđiheaddjin eamiálbmot vuoigatvuođaid ja vuođđo vuoigatvuođaid ektui - Sámediggi Sametinget PRM.: PRD.: James Anaya utnevnt som FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter og fundamentale friheter James Anaya nammaduvvon ON erenoamášdieđiheaddjin eamiálbmot vuoigatvuođaid ja vuođđo vuoigatvuođaid ektui På vegne av Samisk Parlamentarisk Råd gratulerer jeg James Anaya med utnevnelsen som FNs spesialrapportør, sier president i Samisk Parlamentarisk Råd Egil Olli. Sámi parlamentáralaš ráđi ovddas sávan mun lihku James Anayai go lea nammaduvvon ON erenoamášdieđiheaddjin, dadjá Sámi parlamentáralaš ráđi presideanta Egil Olli. Jeg vil også gratulere FNs menneskerettighetsråd med deres utnevnelse. Háliidan maid sávvat lihku ON olmmošvuoigatvuođaid ráđđái nammademiin. Anaya har både personlige og faglige egenskaper som vil gjøre ham til en meget god spesialrapportør. Anayas lea dakkár olmmošlaš ja fágalaš bealit mat dagahit dan ahte sus šaddá hui buorre erenoamášdieđiheaddji. Sist, men ikke minst vil jeg uttrykke min takknemlighet til Rodolfo Stavenhagen og den jobben har har gjort som FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter og fundamentale friheter. Dasto háliidan loahpas vel erenoamážit giitit Rodolfo Stavenhagena dan barggu ovddas maid son lea dahkan ON erenoamášdieđiheaddjin eamiálbmotvuoigatvuođaid ja vuođđo vuoigatvuođaid hárrái. Måten Stavenhagen har utført sine oppgaver på som spesialrapportør er et godt eksempel til etterfølgelse. Stavenhagena vuohki čađahit bargguidis erenoamášdieđiheaddjin lea buorre ovdamearka. – Jeg er sikker på at Anaya vil leve opp til de forventninger vi har til ham, og Samisk Parlamentarisk Råd ser fram til å samarbeide med den nye spesialrapportøren, avslutter Olli. – Mun lean vissis das ahte Anaya ollašuhttá daid vuordámušaid mat mis leat sutnje, ja Sámi parlamentáralaš ráđđi vuordá mielas ovttas bargat ođđa erenoamášdieđiheaddjin, dadjá Olli loahpas. Egil Olli Egil Olli President i Samisk Parlamentarisk Råd Sámi parlamentáralaš ráđi presideanta Egil Olli Egil Olli * Ta kontakt - Sámediggi Sametinget * Váldde oktavuođa - Sámediggi Sametinget Kontaktinformasjon Oktavuohtadieđut Åpningstider: mandag - fredag, 08.00-15.30 Telefon: +47 78 47 40 00 Telefaks: +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no Rabasáiggit: vuossárggas bearjadahkii, dii. 08.00 - 15.30 Telefon: +47 78 47 40 00 Telefaks: +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no Postadresse: Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka Fakturaadresse: Sámediggi - Sametinget Fakturamottak SSØ Postboks 4104 2307 Hamar Org. Poastačujuhus: Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka Rehketčujuhus: Sámediggi - Sametinget Fakturamottak SSØ Postboks 4104 2307 Hamar Org. nr.: 974 760 347 Bankkonto: 7694 05 62178 IBAN nr. NO78 7694 05 62178 SWIFT adresse: DNBANOKK Ansatte: Kontaktinformasjon til ansatte i Sametinget - inndelt avdelingsvis. nr.: 974 760 347 Báŋkokontunr. 7694 05 62178 IBAN nr.. NO78 7694 05 62178 SWIFT čujuhus: DNBANOKK Kommunikasjon (GUL) Diehtojuohkin ja gulahallan Navn Namma Stilling Virgi Telefon Telefovdna Mobil Mobiila Sentralbord Telefovdnaguovddáš Jan Roger Østby Jan Roger Østby Kommunikasjonsdirektør Gulahallandirektevra 78 47 41 42 78 47 41 42 48 14 46 96 48 14 46 96 78 47 40 00 78 47 40 00 Hanne Holmgren Hanne Holmgren Kommunikasjonsrådgiver Gulahallanráđđeaddi 74 13 80 65 74 13 80 65 90 67 38 83 90 67 38 83 78 47 40 00 78 47 40 00 Sara Marja Magga Sara Marja Magga Kommunikasjonsrådgiver Gulahallanráđđeaddi 78 47 41 65 78 47 41 65 78 47 40 00 78 47 40 00 Sametingets kontorsteder Sámedikki kanturbáikkit Poststed Poastabáiki Adresse / kontorsted Čujuhusat / Kanturbáiki Telefaks Telefáksa 9730 Karasjok 9730 Kárášjohka Ávjovárgeaidnu 50 Ávjovárgeaidnu 50 78 47 40 90 78 47 40 90 9520 Kautokeino 9520 Guovdageaidnu Hánnoluohkká 45 Hánnoluohkká 45 9840 Varangerbotn 9840 Vuonnabahta Varanger Samiske Museum Várjjat Sámi Muesea 78 95 99 09 78 95 99 09 7760 Snåsa 7760 Snoasa Saemien Sijtie Saemien Sijte 74 13 80 70 74 13 80 70 8270 Drag 8270 Áiluokta Árran lulesamiske senter Árran Julevsáme guodásj 75 77 56 88 75 77 56 88 9144 Samuelsberg 9144 SáĐmmolvárri Ája samisk senter Ája sámi guovddaš 77 71 63 10 77 71 63 10 8536 Evenes 8536 Evenášši Várdobáiki Várdobáiki artikler Artihkkalat * Ta kontakt * Váldde oktavuođa Pressekontakter i Sametinget Preassaoktavuođat Publisert 11.03.2008 Almmuhan 11.03.2008 Les mer Loga eambbo Arkiv Arkiiva Sametingets komitémøter i september 2008 - Sámediggi Sametinget Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2008 čakčamánus - Sámediggi Sametinget Sametingets komitémøter i september 2008 Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2008 čakčamánus Komitémøtene starter tirsdag 23. september kl. 09.00 og avsluttes innen lunsj torsdag 25. september. Lávdegoddečoahkkimat álget čakčamánu 23. b. dii. 09.00 ja loahpahuvvojit lunšša rádjái duorastaga čakčamánu 25. b.. Mandag 22. september er satt av til gruppemøter. Vuossárga čakčamánu 22. b. lea várrejuvvon joavkočoahkkimiidda. Følgende komiteer fremmer innstilling i følgende saker: Čuovvovaš lávdegottit ovddidit árvalusa luovvovaš áššiin: Plan- og finanskomiteen: Leder: Roger Pedersen, tlf: 97 06 23 44 e-post: rogerpd@online.no Nestleder: Magnhild Mathisen, tlf: 97 57 25 93 e-post: magnhild@duojar.no - Sak 32/08 Sametingets melding om samisk institusjonsutvikling Saksordfører: Willy Ørnebakk, tlf: 91 17 47 52 e-post: willyorn@online.no Skyggesaksordfører: Aili Keskitalo, 97 12 93 05 e-post: ailike@online.no Plána- ja finánsalávdegoddi: Jođiheaddji: Roger Pedersen, tlf: 97 06 23 44 e-poasta: rogerpd@online.no Nubbinjođiheaddji: Magnhild Mathisen, tlf: 97 57 25 93 e-poasta: magnhild@duojar.no - Ášši 32/08 Sámediggeráđi dieđáhus sámi ásahusovddideami birra áššejođiheaddji: Willy Ørnebakk, tlf: 91 17 47 52 e-poasta: willyorn@online.no Suoivvaáššejođiheaddji: Aili Keskitalo, 97 12 93 05 e-poasta: ailike@online.no Oppvekst- og utdanningskomiteen: Leder: Synnøve Solbakken-Härkönen, tlf: 41 64 57 35 e-post: ssharkonen@gipz.no Nestleder: Per-Ivar Henriksen, tlf:93 48 43 47 e-post: per.ivar.henriksen@tana.kommune.no - Sak 33/08 Krav om kjønnsfordeling til listeforslag ved sametingsvalget 2009 Saksordfører: John Harals Skum, tlf: 41 12 15 29 e-post: jharals@online.no Skyggesaksordfører: Inger Jørstad, 47 75 08 92 e-post: incejo@start.no Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi: Jođiheaddji: Synnøve Solbakken-Härkönen, tlf: 41 64 57 35 e-poasta: ssharkonen@gipz.no Nubbinjođiheaddji: Per-Ivar Henriksen, tlf:93 48 43 47 e-poasta: per.ivar.henriksen@tana.kommune.no - Ášši 33/08 Gáibádus listaevttohusaid sohkabealjuogadeapmái 2009 sámediggeválggas Áššejođiheaddji: John Harals Skum, tlf: 41 12 15 29 e-poasta: jharals@online.no Suoivvaáššejođiheaddji: Inger Jørstad, 47 75 08 92 e-poasta: incejo@start.no Nærings- og kulturkomiteen: Leder: Berit Oskal Eira, tlf: 90 56 54 17 e-post: beritoskaleira@gmail.com Nestleder: Lene Hansen, tlf: 97 77 34 90 e-post: lenehansen@gmail.com - Sak 34/08 Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2009/2010 Saksordfører: Per A. Bæhr, tlf: 48 06 38 61 per-a.b@trollnet.no Skyggesaksordfører: Berit Oskal Eira, tlf: 90 56 54 17 e-post: beritoskaleira@gmail.com 2. skyggesaksordfører: Kirsten Appfjell-Eira, tlf: 95 14 48 04 kirsten.appfjell@same.net Ealáhus- ja kulturlávdegoddi: Jođiheaddji: Berit Oskal Eira, tlf: 90 56 54 17 e-poasta: beritoskaleira@gmail.com Nubbinjođiheaddji: Lene Hansen, tlf: 97 77 34 90 e-poasta: lenehansen@gmail.com - Ášši 34/08 Sámedikki cealkámuš 2009/2010 boazodoallošiehtadussii Áššejođiheaddji: Per A. Bæhr, tlf: 48 06 38 61 e-poasta: per-a.b@trollnet.no Suoivvaáššejođiheaddji: Berit Oskal Eira, tlf: 90 56 54 17 e-poasta: beritoskaleira@gmail.com 2. suoivvaáššejođiheaddji: Kirsten Appfjell-Eira, tlf: 95 14 48 04 e-poasta: kirsten.appfjell@same.net Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 27. oktober 2008 i Rovaniemi. Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis golggotmánu 27. b.. For mer informasjon om sakene og komitemøtene, se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget: tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no Saksdokumentene finnes her. Roavvenjárggas. Jus dáhtošit eanet dieđuid čoahkkimiid dahje áššiid birra, geahča dokumeanttaid mat leat mielddusin dahje ringe / čále Sámediggái: tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no Áššedokumeantaid gávnnat dáppe. Sametingets plenumsmøte i oktober 2008 - Sámediggi Sametinget Sámedikki dievasčoahkkin 2008 golggotmánus - Sámediggi Sametinget Sametingets plenumsmøte i oktober 2008 Sámedikki dievasčoahkkin 2008 golggotmánus Sametingets plenumsmøte starter mandag 27. oktober kl. 09.00. Sametingets plenumsmøtet starter mandag 27. oktober kl.. 09.00. Tirsdag 28. oktober kl. 09.00 - 17.00 finner sameparlamentarikerkonferansen sted. Maŋŋebárgga golggotmánu 28. b. dii. 09.00 - 17.00 dollojuvvo sámi parlamentarihkkáriidkonferánsa. Videre er det plenumsmøte i Samisk parlamentarisk råd onsdag 29. oktober kl. 13.00 - 16.00. Dasto lea Sámi parlamentáralaš ráđi čoahkkin gaskavahku golggotmánu 29. b. dii. 13.00 - 16.00. Alle ovennevnte møter finner sted på Clarion Hotel Santa Claus i Rovaniemi. Buot ovddabeali namuhuvvon čoahkkimat dollojuvvojit Clarion Hotel Santa Clausas Roavvdnjárggas. - Sak 30/08 Konstituering - Sak 31/08 Sametingsrådets beretning om virksomheten - Sak 32/08 Sametingets melding om samisk institusjonsutvikling - Sak 33/08 Krav om kjønnsfordeling til listeforslag ved sametingsvalget 2009 - Sak 34/08 Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2009/2010 - Sak 35/08 Spørsmål til Sametingsrådet Čoahkkinjođihangoddi evttoha čuovvovaš áššelisttu: - ášši 30/08 Vuoddudeapmi - ášši 31/08 Sámediggerádi doaibmadiedahus - ášši 32/08 Sámediggerádi diedáhus sámi ásahusovddideami birra - ášši 33/08 Gáibádus listaevttohusaid sohkabealjuogadeapmái 2009 sámediggeválggas - ášši 34/08 Sámedikki cealkámuš 2009/ 2010 boazodoallošiehtadussii - ášši 35/08 Gažaldagat Sámediggeráđđái For mer informasjon om sakene og komitemøtene, se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget: tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no Saksdokumentene finnes her. Jus dáhtošit eanet dieđuid čoahkkimiid dahje áššiid birra, geahča dokumeanttaid mat leat mielddusin dahje ringe / čále Sámediggái: tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no Sametingets komitémøter i februar 2009 - Sámediggi Sametinget Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2009 guovvamánus - Sámediggi Sametinget Sametingets komitémøter i februar 2009 Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2009 guovvamánus Sametingets komitémøter starter tirsdag 10. februar kl 09.00 og avsluttes torsdag 12. februar innen kl. 14.30. Sámedikki lávdegoddečoahkkimat álget maŋŋebárgga guovvamánu 10. beaivvi dii. 09.00 ja loahpahuvvojit duorastaga guovvamánu 12. beaivvi dii. 14.30 rádjái. Mandag 9. februar er satt av til gruppemøter. Vuossárga guovvamánu 9. beaivi lea várrejuvvon joavkočoahkkimiidda. Følgende komiteer skal fremme innstilling i følgende saker: Čuovvovaš lávdegottit galget buktit árvalusa čuovvovaš áššiin: Plan- og finanskomiteen: Leder: Roger Pedersen, tlf. 97 06 23 44, e-post rogerpd@online.no Nestleder: Magnhild Mathisen, tlf. 97 57 25 93, e-post magnhild.mathisen@ffk.vgs.no Plána- ja finánsalávdegoddi: Jođiheaddji: Roger Pedersen, tlf. 97 06 23 44, e-poasta rogerpd@online.no Nubbinjođiheaddji: Magnhild Mathisen, tlf. 97 57 25 93, e-poasta magnhild.mathisen@ffk.vgs.no - Sak 07/09 Sametingets årsmelding 2008 Sakaordfører: Wiebke Slåtsveen, tlf. 47 81 08 81, e-post wiebke@start.no Skyggesaksordfører: Miriam Paulsen, tlf. 97 61 73 77, e-post miriam.paulsen@gmail.com - Ášši 07/09 Sámedikki jahkedieđáhus 2008 Áššejođiheaddji: Wiebke Slåtsveen, tlf. 47 81 08 81, e-poasta wiebke@start.no Suoivanáššejođiheaddji: Miriam Paulsen, tlf. 97 61 73 77, e-poasta miriam.paulsen@gmail.com Oppvekst- og utdanningskomiteen: Leder: Synnøve Solbakken-Härkönen, tlf. 41 64 57 35, e-post ssharkonen@dcpost.no Nestleder: Per-Ivar Henriksen, tlf. 93 48 43 47, e-post per-ivar@netcom.no Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi: Jođiheaddji: Synnøve Solbakken-Härkönen, tlf. 41 64 57 35, e-poasta ssharkonen@gipz.no Nubbinjođiheaddji: Per-Ivar Henriksen, tlf. 93 48 43 47, e-poasta per-ivar@netcom.no - Sak 08/09 NOU 2007:13 Den nye sameretten - Sametingets grunnlag og premisser Saksordfører: Per-Ivar Henriksen, tlf. 93 48 43 47, e-post per-ivar@netcom.no Skyggesaksordfører: Susanne Amalie Andersen, tlf. 92 83 56 49, e-post susanne.a.andersen@samediggi.no - Ášši 08/09 NAČ 2007:13 Ođđa sámeriekti - Sámedikki vuođđu ja eavttut Áššejođiheaddji: Per-Ivar Henriksen, tlf. 93 48 43 47, e-poasta per-ivar@netcom.no Suoivanáššejođiheaddji: Susanne Amalie Andersen, tlf. 92 83 56 49, e-poasta susanne.a.andersen@samediggi.no - Sak 09/09 Språkundersøkelse 2008 Saksordfører: Synnøve Solbakken-Härkönen, tlf. 41 64 57 35, e-post ssharkonen@dcpost.no Skyggesaksordfører: Inger Jørstad, tlf. 47 75 08 92, e-post incejo@start.no - Ášši 09/09 Giellaiskkadeapmi 2008 Áššejođiheaddji: Synnøve Solbakken-Härkönen, tlf. 41 64 57 35, e-poasta ssharkonen@dcpost.no Suoivanáššejođiheaddji: Inger Jørstad, tlf. 47 75 08 92, e-poasta incejo@start.no Nærings- og kulturkomiteen: Leder: Berit Oskal Eira, tlf. 90 56 54 17, e-post beritoskaleira@gmail.com Nestleder: Lene Hansen, tlf. 97 77 34 90, e-post til.lenehansen@gmail.com Ealáhus- ja kulturlávdegoddi: Jođiheaddji: Berit Oskal Eira, tlf. 90 56 54 17, e-poasta beritoskaleira@gmail.com Nubbinjođiheaddji: Lene Hansen, tlf. 97 77 34 90, e-poasta til.lenehansen@gmail.com - Sak 05/09 Innspill til jordbruksforhandlingene 2009 Saksorfører: Olaf Eliassen, tlf. 48 28 91 29, e-post olaf@eliassen.no Skyggesaksordfører: Tor Mikalsen, tlf. 99 32 67 44, e-post tor.mikalsen@samediggi.no - Ášši 05/09 Cealkámuš 2009 eanandoallošiehtadallamiidda Áššejođiheaddji: Olaf Eliassen, tlf. 48 28 91 29, e-poasta olaf@eliassen.no Suoivanáššejođiheaddji: Tor Mikalsen, tlf. 99 32 67 44, e-poasta tor.mikalsen@samediggi.no - Sak 10/09 Utbygging av Goliat - høring av konsekvensutredning Saksorfører: Per Edvin Varsi, tlf. 95 96 48 96, e-post per.edvind.varsi@samisk.vgs.no Skyggesaksordfører: Kirsten Appfjell-Eira, tlf. 95 14 48 04, e-post kirsten.appfjell@samediggi.no - Ášši 10/09 Cealkámuš váikkuhusčielggadeapmái Goliat birra Áššejođiheaddji: Per Edvin Varsi, tlf. 95 96 48 96, e-poasta per.edvind.varsi@samisk.vgs.no Suoivanáššejođiheaddji: Kirsten Appfjell-Eira, tlf. 95 14 48 04, e-poasta kirsten.appfjell@samediggi.no Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 24. - 27. februar 2009. Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis guovvamánu 24. - 27. beivviid 2009. For mer informasjon om sakene og komitemøtene, se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget: tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no Jus háliidat eanet dieđuid áššiid ja lávdegoddečoahkkimiid birra, geahča dokumeanttaid mat leat mielddusin dahje čále / riŋge Sámediggái tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no Saksdokumentene finnes her. Áššedokumeanttaid dávnnat dákko. Registrerte samepolitiske organisasjoner - Sámediggi Sametinget Registrerejuvvon sámepolitihkalaš organisašuvnnat - Sámediggi Sametinget Registrerte samepolitiske organisasjoner Registrerejuvvon sámepolitihkalaš organisašuvnnat Når en organisasjon er registrert som samepolitisk organisasjon trenger listen kun å bli underskrevet av minst to av lokalavdelingens styremedlemmer i valgkretsen. Go organisašuvdna lea registrerejuvvon sámepolitihkalaš organisašuvdnan, de dárbbašit listta vuolláičállit dušše unnimusat guokte báikkálaš ossodaga stivralahtu válgabiirres. Hvis organisasjonen ikke er registrert i Sametingets register, må listen derimot følges av 30 underskrifter av personer som er innført i Sametingets valgmanntall i valgkretsen. Jos organisašuvdna ii leat registrerejuvvon Sámedikki registaris, de fertejit listta čuovvut 30 vuolláičállosa olbmuin geat leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui válgabiirres. Árja v / leder Láilá Susanne Vars Láhpoluoppal 9520 GUOVDAGEAIDNU / KAUTOKEINO Kontaktperson: Láila Susanne Vars Guovddášbellodat Senterpartiet P.b. 1191 Sentrum 0107 OSLO Kontaktperson: Ivar Egeberg Norgga Bargiidbellodat Vuona Baarggijbelludahka Nøørjen Barkijebielien partije Det norske Arbeiderparti Youngstorget 2 A 0181 OSLO Kontaktperson: Rune Solenes Opstad Norgga Sámiid Riikasearvi Vuona Sámij Rijkasiebrre Nøørjen Samiej Rijhkesiebrie Norske Samers Riksforbund Postboks 173 9521 GUOVDAGEAIDNU / KAUTOKEINO Kontaktperson: Thomas Erlend Myrnes Nygård Olgešbellodat Høyre Stortingsgata 20 0161 OSLO Kontaktperson: Kjell Reinsfeldt Ovddádusbellodat Fremskrittspartiet Karl Johans gate 25 0159 OSLO Kontaktperson: Geir Almåsvold Mo Sámeálbmot Bellodat Samefolkets Parti Postboks 157 9730 KÁRÁŠJOHKA / KARASJOK Kontaktperson: Birger Nymo Sámi Álbmotlihttu Sáme Álmmuklihtto Saemiej Åålmegesibrie Samenes Folkeforbund samepolitiske enhet Nordmoveien 236 8530 BJERKVIK Kontaktperson: Odd-Roar Strømme Sosialistalaš Gurutbellodat Sosialistisk Venstreparti Akersgata 35 0158 OSLO Kontaktperson: Edle Daasvand Árja Láilá Susanne Vars bokte Láhpoluoppal 9520 GUOVDAGEAIDNU / KAUTOKEINO Gulahallii: Láila Susanne Vars Guovddášbellodat Senterpartiet P.b.. 1191 Sentrum 0107 OSLO Gulahallii: Ivar Egeberg Norgga Bargiidbellodat Vuona Baarggijbelludahka Nøørjen Barkijebielien partije Det norske Arbeiderparti Youngstorget 2 A 0181 OSLO Gulahallii: Rune Solenes Opstad Norgga Sámiid Riikasearvi Vuona Sámij Rijkasiebrre Nøørjen Samiej Rijhkesiebrie Norske Samers Riksforbund Postboks 173 9521 GUOVDAGEAIDNU / KAUTOKEINO Gulahallii: Thomas Erlend Myrnes Nygård Olgešbellodat Høyre Stortingsgata 20 0161 OSLO Gulahallii: Kjell Reinsfeldt Ovddádusbellodat Fremskrittspartiet Karl Johans gate 25 0159 OSLO Gulahallii: Geir Almåsvold Mo Sámeálbmot Bellodat Samefolkets Parti Postboks 157 9730 KÁRÁŠJOHKA / KARASJOK Gulahallii: Birger Nymo Sámi Álbmotlihttu Sáme Álmmuklihtto Saemiej Åålmegesibrie Samenes Folkeforbund samepolitiske enhet Nordmoveien 236 8530 BJERKVIK Gulahallii: Odd-Roar Strømme Sosialistalaš Gurutbellodat Sosialistisk Venstreparti Akersgata 35 0158 OSLO Gulahallii: Edle Daasvand Sametingets komitémøter i mai 2009 - Sámediggi Sametinget Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2009 miessemánus - Sámediggi Sametinget Sametingets komitémøter i mai 2009 Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2009 miessemánus Sametingets komitémøter starter tirsdag 12. mai kl 09.00 og avsluttes torsdag 14. mai innen kl. 14.30. Sámedikki lávdegoddečoahkkimat álget maŋŋebárgga miessemánu 12. beaivvi dii. 09.00 ja loahpahuvvojit duorastaga miessemánu 14. beaivvi dii. 14.30 rádjái. Mandag 11. mai er satt av til gruppemøter. Vuossárga miessemánu 11. beaivi lea várrejuvvon joavkočoahkkimiidda. Følgende komiteer skal fremme innstilling i følgende saker: Čuovvovaš lávdegottit galget buktit árvalusa čuovvovaš áššiin: Plan- og finanskomiteen: Leder: Roger Pedersen, tlf. 97 06 23 44, e-post rogerpd@online.no Nestleder: Magnhild Mathisen, tlf. 97 57 25 93, e-post magnhild.mathisen@ffk.vgs.no - Sak 24/09 Sametingets reviderte budsjett 2009 Saksordfører: Willy Ørnebakk, tlf 91 17 47 52, e-post willy.ornebakk@samediggi.no Skyggesaksordfører: Gunn Britt Retter, tlf 91 35 92 22, e-post gunnbritt@gmail.com - Sak 25/09 Revidering av Sametingets arbeidsorden Saksordfører: Roger Pedersen, tlf 97 06 23 44, e-post rogerpd@online.no Skyggesaksordfører: Sten E Jønsson, tlf 97 57 77 33, e-post sten.erling.jonsson@samediggi.no Plána- ja finánsalávdegoddi: Jođiheaddji: Roger Pedersen, tlf. 97 06 23 44, e-poasta rogerpd@online.no Nubbinjođiheaddji: Magnhild Mathisen, tlf. 97 57 25 93, e-poasta magnhild.mathisen@ffk.vgs.no - Ášši 24/09 Sámedikke 2009 reviderejuvvon bušeahtta: Áššejođiheaddji: Willy Ørnebakk, tlf 91 17 47 52, e-poasta willy.ornebakk@samediggi.no Suoivanáššejođiheaddji: Gunn Britt Retter, tlf 91 35 92 22, e-poasta gunnbritt@gmail.com - Ášši 25/09 Sámedikki bargoortnega revideren Áššejođiheaddji: Roger Pedersen, tlf 97 06 23 44, e-poasta rogerpd@online.no Suoivanáššejođiheaddji: Sten E Jønsson, tlf 97 57 77 33, e-poasta sten.erling.jonsson@samediggi.no Oppvekst- og utdanningskomiteen: Leder: Synnøve Solbakken-Härkönen, tlf. 41 64 57 35, e-post ssharkonen@dcpost.no Nestleder: Per-Ivar Henriksen, tlf. 93 48 43 47, e-post per-ivar@netcom.no - Sak 20/09 Sametingets tilskuddsstyres rapport 2008 Saksordfører: Susanne Amalie Andersen, tlf 92 83 56 49, e-post susanne.a.andersen@samediggi.no Skyggesaksordfører: Else Utsi - Sak 23/09 Sametingsrådets miljø- og arealmelding Saksordfører: Inger Jørstad, tlf 47 75 08 92, e-post incejo@start.no Skyggesaksordfører: Jarle Jonassen, tlf 97 58 16 37, e-post jarle.jonassen@samediggi.no Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi: Jođiheaddji: Synnøve Solbakken-Härkönen, tlf. 41 64 57 35, e-poasta ssharkonen@gipz.no Nubbinjođiheaddji: Per-Ivar Henriksen, tlf. 93 48 43 47, e-poasta per-ivar@netcom.no - Ášši 20/09 Sámedikki doarjjastivra raporta 2008 Áššejođiheaddji: Susanne Amalie Andersen, tlf 92 83 56 49, e-poasta susanne.a.andersen@samediggi.no Suoivanáššejođiheaddji: Else Utsi - Ášši 23/09 Sámediggerádi biras- ja areáladiedáhus Áššejođiheaddji: Inger Jørstad, tlf 47 75 08 92, e-poasta incejo@start.no Suoivanáššejođiheaddji: Jarle Jonassen, tlf 97 58 16 37, e-poasta jarle.jonassen@samediggi.no Nærings- og kulturkomiteen: Leder: Berit Oskal Eira, tlf. 90 56 54 17, e-post beritoskaleira@gmail.com Nestleder: Lene Hansen, tlf. 97 77 34 90, e-post til.lenehansen@gmail.com - Sak 18/09 Sametingsrådets melding om samisk reindrift Saksordfører: Berit Oskal Eira, tlf 90 56 54 17, e-post beritoskaleira@gmail.com Skyggesaksorfører: Randi A. Skum, tlf 97 09 03 38, e-post rand-sku@online.no - Sak 26/09 Reinbeitekonvensjonen Norge - Sverige Saksordfører: Per A. Bæhr, tlf 48 06 38 61, e-post per.a.bahr@samediggi.no Skyggesaksorfører: Knut Store, tlf 95 72 06 29, e-post knut.inge.store@nesseby.kommune.no Ealáhus- ja kulturlávdegoddi: Jođiheaddji: Berit Oskal Eira, tlf. 90 56 54 17, e-poasta beritoskaleira@gmail.com Nubbinjođiheaddji: Lene Hansen, tlf. 97 77 34 90, e-poasta til.lenehansen@gmail.com - Ášši 18/09 Sámediggerádi diedáhus sámi boazodoalu birra Áššejođiheaddji: Berit Oskal Eira, tlf 90 56 54 17, e-poasta beritoskaleira@gmail.com Suoivanáššejođiheaddji: Randi A. Skum, tlf 97 09 03 38, e-poasta rand-sku@online.no - Ášši 26/09 Norgga-Ruota boazoguohtonkonvenšuvdna Áššejođiheaddji: Per A. Bæhr, tlf 48 06 38 61, e-poasta per.a.bahr@samediggi.no Suoivanáššejođiheaddji: Knut Store, tlf 95 72 06 29, e-poasta knut.inge.store@nesseby.kommune.no Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 26.-29. mai. Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis miessemánu 26. - 29. beivviid 2009. For mer informasjon om sakene og komitemøtene, se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget: tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no Jus háliidat eanet dieđuid áššiid ja lávdegoddečoahkkimiid birra, geahča dokumeanttaid mat leat mielddusin dahje čále / riŋge Sámediggái tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no Saksdokumentene finnes her. Áššedokumeanttaid dávnnat dákko. Seminar om Barnekonvensjonen 27.-28. mai 2009 - Sámediggi Sametinget Seminára Mánáidkonvenšuvnna hárrái miessemánu 27. – 28. b. 2009 - Sámediggi Sametinget Seminar om Barnekonvensjonen 27.-28. mai 2009 Seminára Mánáidkonvenšuvnna hárrái miessemánu 27. – 28. b. 2009 2009 er det 20 år siden FNs konvensjon for barns rettigheter ble vedtatt. 2009:s lea 20 jagi áigi go ON:a konvenšuvdna mánáid vuoigatvuođaide mearriduvvui. Barnekonvensjon ble ratifisert av Norge i 1991, og inkorporert i norsk rett i 2003. Mánáidkonvenšuvdna dohkkehuvvui Norggas 1991:s, ja váldui mielde norgga riektái 2003:s. I den forbindelse vil Sametinget arrangere et seminar om barnekonvensjonen for Sametingets representanter og andre interesserte tilhørere. Dán oktavuođas áigu Sámediggi lágidit seminára mánáidkonvenšuvnna birra Sámediggeáirasiidda ja earáide geat beroštit gullat. Onsdag 27. mai Kl 1500 1515: Kulturelt innslag Kl 1515-1530: Åpning ved Sametingspresident Egil Olli Kl 1530-1545. Gaskavahkku miessemánu 27. b Dii 1500 1515: Kultuvrralaš oassi Dii 1515-1530: Rahpan Sámedikki presideantta Egil Olli bokte Dii 1530-1545. Innlegg ved statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet Lotte Grepp Knutsen Kl 1545-1630: Innlegg ved Redd Barna v / Janne Raanes Kl 1630-1700: Innlegg av Sametingets ungdomspolitiske organ Kl 1700-1720: pause Kl 1700-1800: Samiske barns tanker om Barnekonvensjonen Kl 1830: Teaterforestilling ved Tana kulturskole - Blå himmel og grønn skog Sáhkavuorru Mánáid- ja dásseárvodepartemeantta stáhtačálli Lotte Grepp Knutsen bokte Dii 1545-1630: Sáhkavuorru Redd Barna Janne Raanes bokte Dii 1630-1700: Sáhkavuorru Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegotti bokte Dii 1700-1720: boddu Dii 1700-1800: Sámi mánáid jurdagat Mánáidkonvenšuvnna birra Dii 1830: Deanu kulturskuvlla teáhterčájálmas - Blå himmel og grønn skog Torsdag 28. mai Kl 0900-0945: Foredrag om arbeidet i General Comment og Barnekonvensjonen av Lucy Smith Kl 0945-1000. Duorastat miessemánu 28. b Dii 0900-0945: Sáhkavuorru barggu birra General Comment:s ja Mánáidkonvenšuvnnas Lucy Smith Dii 0945-1000. Presentasjon av Gáldu čála. Kl 1000-1015: pause Kl 1015-1100: Foredrag om Barnekonvensjonen og samiske barn av stipendiat Hadi Lile Kl 1100-1145: Debatt 1145-1200: Avslutning Gáldu čállaga čalmmusteapmi Dii 1000-1015: boddu Dii 1015-1100: Sáhkavuorru Mánáidkonvenšuvnna ja sámi mánáid birra stipendiáhta Hadi Lile bokte Dii 1100-1145: Ságastallan Dii 1145-1200: Loahpaheapmi Godkjente lister til sametingsvalget - Sámediggi Sametinget Dohkkehuvvon listta sámediggeválgii - Sámediggi Sametinget Godkjente lister til sametingsvalget Dohkkehuvvon listta sámediggeválgii For kommunene til bruk under tidligstemmegivningen og forhåndsstemmegivningen. Veahkki gielddaide árrajienasteapmái ja ovdalgihtiijienasteapmái. Østre valgkrets har 9 lister: Nuortaguovllu válgabiire s leat 9 listta: - Árja, Det norske Arbeiderparti, Felleslista, Fremskrittspartiet, Høyre, NSR. - Árja, Norgga Bargiidbellodat, Oktasašlista, Ovddádusbellodat, Olgešbellodat, NSR. / SÁB. / SÁB. , Ofelaš, Samenes Folkeforbund og Senterpartiet. , Ofelaš, Sámiid Álbmotlihttu ja Guovddášbellodat Ávjovári valgrets har 11 lister: Ávjovári válgabiire s leat 11 listta: - Árja, Det norske Arbeiderparti, Fastboendes liste, Fremskrittspartiet, Høyre, Johttisápmelaččaid Listu, Kristelig Folkeparti, Norske Samers Riksforbund, Samefolkets Parti, Senterpartiet og Venstre. - Árja, Norgga Bargiidbellodat, Dáloniid Listu, Ovddádusbellodat, Olgešbellodat, Johttisápmelaččaid Listu, Ávjovári Kristtalaš Álbmotbellodat, Norgga Sámiid Riikasearvi, Sámeálbmot Bellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat. Nordre valgkrets har 9 lister: Davvegouvllu válgabiire s leat 9 listta: - Árja, Det norske Arbeiderparti, Fremskrittspartiet, Høyre, Nordkalottfolket, Norske Samers Riksforbund, Samenes Folkeforbund, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. - Árja, Norgga Bargiidbellodat, Ovddádusbellodat, Olgešbellodat, Nordkalottfolket, Norgga Sámiid Riikasearvi, Sámiid Álbmotlihttu, Guovddášbellodat ja Sosialisttalaš Gurutbellodat. Gaisi valgkrets har 7 lister: Gáiseguovllu válgabiire s leat 7 listta: - Árja, Det norske Arbeiderparti, Fremskrittspartiet, Høyre, Norske Samers Riksforbund, Samenes Folkeforbund og Senterpartiet. - Árja, Norgga Bargiidbellodat, Ovddádusbellodat, Olgešbellodat, Norgga Sámiid Riikasearvi, Sámiid Álbmotlihttu ja Guovddášbellodat. Vesthavet valgkrets har 6 lister: Viestarmera válggabijrra / Viesttarmeara válgabiire s leat 6 listta: - Det norske Arbeiderparti, Fremskrittspartiet, Norske Samers Riksforbund, Samenes Folkeforbund, Sjaddo og Senterpartiet. - Norgga Bargiidbellodat, Ovddádusbellodat, Norgga Sámiid Riikasearvi, Sámiid Álbmotlihttu, Sjaddo ja Guovddášbellodat. Sørsamisk valgkrets har 5 lister: Åarjel-Saepmie veeljemegievlie / Lulli-Sámi válgabiires leat 5 listta: - Det norske Arbeiderparti, Norske Samers Riksforbund, Samenes Folkeforbund, Senterpartiet og Åarjel-Saemiej Gielh. - Norgga Bargiidbellodat, Norgga Sámiid Riikasearvi, Sámiid Álbmotlihttu, Guovddášbellodat ja Åarjel-Saemiej Gielh. Sør-Norge valgkrets har 7 lister: Lulli-Norgga válgabiire leat 7 listta: - Árja, Det norske Arbeiderparti, Høyre, Norske Samers Riksforbund, Samefolkets parti, Samer bosatt i Sør-Norge og Samenes Folkeforbund. - Árja, Norgga Bargiidbellodat, Olgešbellodat, Norgga Sámiid Riikasearvi, Sámeálbmot Bellodat, Samer bosatt i Sør-Norge ja Sámiid Álbmotlihttu. Enstemmig Tanautvalg - Sámediggi Sametinget Ovttajienalaš Deanujogalávdegoddi - Sámediggi Sametinget Enstemmig Tanautvalg Ovttajienalaš Deanujogalávdegoddi - Dette er en historisk begivenhet der omleggingen innebærer at lokalbefolkningen skal forvalte Tanavassdrager selv gjennom et nytt forvaltningsorgan, sier utvalgsmedlem og avdelingsdirektør i Sametinget Audhild Schanche. - Dát lea historjjálaš dáhpáhus go rievdadeami oktavuođas lea sáhka das ahte báikegotti olbmot ieža galget hálddašisgoahtit Deanujoga, ođđa hálddašanorgána bokte, dadjá lávdegotti lahttu ja Sámedikki ossodatdirektevra Audhild Schanche. Tanautvalget Sámediggi / Sara Marja Magga Sámediggi / Sara Marja Magga Tanautvalget er enige om et utkast til nye forskrifter som skal regulerer det nye lokale forvaltningsorganet på det siste ordinære møtet i utvalget. Deanujogalávdegoddi lea maŋimuš dábálaš lávdegoddečoahkkimis ovttamielalaš ođđa láhkaásahusevttohusa ektui mii galgá muddet dan ođđa báikkálaš hálddašanorgána. Utvalgets medlemmer: - leder Heidi Ekstrøm, Miljøverndepartementet - Audhild Schanche, Sametinget, - Kjell Sæther, Karasjok kommune - Frank M. Ingilæ, Tana kommune - Reidar Varsi, Laksebreveierforening for Tanavassdraget - Edvard Nordsletta, Laksebreveierforening for Tanavassdraget - Ingrid Nordal, Tanavassdragets laksefiskeforening, - Karl-Arne Larsson, Norges Jeger og Fiskeforbund Utvalgets rapport skal foreligge innen 1. november i år. Lávdegotti lahtut: - jođiheaddji Heidi Ekstrøm, Birasgáhttendepartemeanta - Audhild Schanche, Sámediggi, - Kjell Sæther, Kárášjoga gielda - Frank M. Ingilæ, Deanu gielda - Reidar Varsi, Deanujoga luossareiveeaiggádiid searvi - Edvard Nordsletta, Deanujoga luossareiveeaiggádiid searvi - Ingrid Nordal, Deanujoga luossabivdiid searvi, - Karl-Arne Larsson, Norges Jeger og Fiskeforbund nammasaš searvi Lávdegotti raporta galgá gárvvistuvvot ovdal skábmamánu 1. b. dán jagi. Sametingets komitémøter i november 2009 - Sámediggi Sametinget Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2009 skábmamánus - Sámediggi Sametinget Sametingets komitémøter i november 2009 Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2009 skábmamánus Sametingets komitémøter starter tirsdag 17. november og avsluttes torsdag 19. november. Sámedikki lávdegoddečoahkkimat álget maŋŋebárgga skábmamánu 17. b. ja loahpahuvvojit duorastaga skábmamánu 19. b.. Mandag 16. november er satt av til gruppemøter. Vuossárga skábmanánu 16. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda. Følgende fagkomiteer skal fremme innstilling i følgende saker: Plan- og finanskomiteen: Leder: Sten E Jønsson, tlf 97 57 77 33, e-post sten.erling.jonsson@samediggi.no Nestleder: Ann-Mari Thomassen, tlf 90 05 71 23, e-post amthomassen@gmail.com - Sak 45/09 Sametingets budsjett 2010 Saksordfører: Willy Ørnebakk, tlf 91 17 47 52, e-post willy.ornebakk@gmail.com Skyggesaksordfører: Ann-Mari Thomassen, tlf 90 05 71 23, e-post amthomassen@gmail.com Oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen: Leder: Silje Katrine Muotka, tlf 98 48 75 76, e-post siljekarine@gmail.com Nestleder: Geir Johnsen, tlf 90 97 07 89, e-post geir.johnsen@lavangen.net - Sak 47/09 Samefolkets fond - prioriteringer for ny valgperiode Saksordfører: Jørn Are Gaski, tlf 92 22 05 98, e-post jorn.are.gaski@samediggi.no Skyggesaksordfører: Kirsti Guvsam, tlf 90 83 56 49, e-post kirstiguvsam@gmail.com Nærings- og kulturkomiteen: Leder: Toril Bakken Kåven, tlf 92 86 86 70, e-post toril@nordlysmat.no Nestleder: Geir Tommy Pedersen, tlf 94 82 31 04, e-post gtpedersen@gmail.com - Sak 49/09 Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2010/2011 Saksordfører: Mathis Nilsen Eira, tlf 99 27 59 80, e-post mathis49@hotmail.com Skyggesaksordfører: Margit Eli Anti Oskal, tlf 45 03 39 33, e-post mea.oskal@gmail.com Čuovvovaš fágalávdegottit ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin: Plána- ja finánsalávdegoddi: Jođiheaddji: Sten E Jønsson, tlf 97 57 77 33, e-poasta sten.erling.jonsson@samediggi.no Nubbinjođiheaddji: Ann-Mari Thomassen, tlf 90 05 71 23, e-poasta amthomassen@gmail.com - ášši 45/09 Sámedikki 2010 bušeahtta Áššejođiheaddji: Willy Ørnebakk, tlf 91 17 47 52, e-poasta willy.ornebakk@gmail.com Suoivanáššejođiheaddji: Ann-Mari Thomassen, tlf 90 05 71 23, e-poasta amthomassen@gmail.com Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi: Jođiheaddji: Silje Katrine Muotka, tlf 41 64 57 35, e-poasta siljekarine@gmail.com Nubbinjođiheaddji: Geir Johnsen, tlf 90 97 07 89, e-poasta geir.johnsen@lavangen.net - ášši 47/09 Sámeálbmotfoanda - vuoruheamit ođđa válgaáigodahkii Áššejođiheaddji: Jørn Are Gaski, tlf 92 22 05 98, e-poasta jorn.are.gaski@samediggi.no Suoivanáššejođiheaddji: Kirsti Guvsam, tlf 90 83 56 49, e-poasta kirstiguvsam@gmail.com Ealáhus- ja kulturlávdegoddi: Jođiheaddji: Toril Bakken Kåven, tlf 92 86 86 70, e-poasa toril@nordlysmat.no Nubbinjođiheaddji: Geir Tommy Pedersen, tlf 94 82 31 04, e-poasta gtpedersen@gmail.com - ášši 49/09 Sámedikki evttohusat 2010/ 2011 boazodoallo-šiehtadussii Áššejođiheaddji: Mathis Nilsen Eira, tlf 99 27 59 80, e-poasta mathis49@hotmail.com Suoivanáššejođiheaddji: Margit Eli Anti Oskal, tlf 45 03 39 33, e-poasta mea.oskal@gmail.com Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 1. - 4. desember. Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis juovlamánu 1- - 4. b.. For mer informasjon om sakene og komitémøtene, se dokumentene i filene nedenfor eller skriv / ring til Sametinget: tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no Jus háliidat eanet dieđuid áššiid ja lávdegoddečoahkkimiid birra, geahča dokumeanttaid fiillain vulobealde dahje čále / riŋge Sámediggái: tøf 78 47 40 00, e-poasta samediggi@samediggi.no Saksdokumentene finnes her. Áššedokumeanttaid gávnnat dákko. Fremlegging av rapport fra faglig analysegruppe for samisk statistikk - Sámediggi Sametinget Sámi statistihka fágalaš analysajoavkku ovddida raporttas - Sámediggi Sametinget Fremlegging av rapport fra faglig analysegruppe for samisk statistikk Sámi statistihka fágalaš analysajoavkku ovddida raporttas Analysegruppa for samisk statistikk legger fram sin andre rapport tirsdag 17. november kl. 13.00. Sámi statistihka analysajoavku ovddida nuppi raporttas maŋŋebárgga skábmamánu 17. b. dii. 13.00. Presentasjonen er åpent for alle og sendes direkte på nett med lyd og bilde. Dát dilálašvuohta lea rabas buohkaide ja sáddejuvvo neahta bokte jienain ja govain. Direktesendingen finnes her. Sátta gavdno dás. Sted: Sametingets auditorium, Karasjok Program: Innledning Mandat og begrensninger Helse i samisk befolkning - En kunnskapsoppsummering av publiserte resultater fra befolkningsundersøkelser i Norge. Báiki: Sámedikki auditoria, Kárášjogas Progr ámma: Álggahus Mandáhta ja ráddjejumit Sámi álbmoga dearvvašvuođa dilli - Almmuhuvvon bohtosiid máhtolašvuođa čoahkkáigeassu álbmotiskkademiin Norggas. Spørsmålsrunde Pause Primærnæringene reindrift jordbruk og fiske Spørsmålsrunde Samisk språk i barnehage og skule Spørsmålsrunde Utdanning i SUF-området Spørsmålsrunde Vejolaš jearadit Boddu Vuođđoealáhusat boazodoallu, eanadoallu ja guolástus Vejolaš jearadit S ámegiella mánáidgárddiin ja skuvllain Vejolaš jearadit Oahppu S O F- guovllus Vejolaš jearadit Møteplan for Sametingsrådet 2010 - Sámediggi Sametinget Sámediggeráđi čoahkkinplána jagi 2010 - Sámediggi Sametinget Møteplan for Sametingsrådet 2010 Sámediggeráđi čoahkkinplána jagi 2010 OBS ! FUOM ! Endret møtedato for plenumsmøte og komitémøtene i mai / juni. Miessemánu / geassemánu dievasčoahkkima ja lávdegoddečoahkkimiid rievdaduvvon čoahkkindáhtonat. Komitémøtene er flyttet til uke 21, plenumsmøte til uke 23. Sametingsrådets møte i uke 14 er flyttet til uke 17. Lávdegoddečoahkkimat leat sirdojuvvon 21. vahkkui, dievasčoahkkin fas 23. vahkkui. Sametingets plenumsmøter 2010: Sámedikki dievasčoahkkimat 2010: Uke 08: 22. - 26. februar 08. vahkus: guovvamánu 22. - 26. b.. Uke 23: 07. juni - 11. juni (OBS ! 23. vahkus: geassemánu 07. b. - geassemánu 11. b. (FUOM ! Endret dato) Rievdaduvvon dáhton) Uke 39 27. september - 01. oktober 39. vahkus: čakčamánu 27. b. - golggotmánu 01. b.. Uke 48 29. november - 03. desember 48. vahkus: skábmamánu 29. b. - juovlamánu 03. b.. Sametingets komitémøter 2010: Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2010: Uke 06: 08. - 12. februar 06. vahkus: guovvamánu 08. - 12. b.. Uke 21: 24. - 28. mai (OBS ! 21. vahkus: miessemánu 24. - 28. b. (FUOM ! Endret dato) Rievdaduvvon dáhton) Uke 37: 13. - 17. september 37. vahkus čakčamánu 13. - 17. b.. Uke 46: 15. - 19. november 46. vahkus skábmamánu 15. - 19. b.. Sametingsrådets møteplan for 2010: Sámediggeráđi jagi 2010 čoahkkinplána: Uke 3 12. - 14. januar Vahkku 03: Ođđajagimánu 12. - 14. b.. Uke 11 16. - 18. mars Vahkku 11: njukčamánu 16. - 18. b.. Uke 17 28. - 30. april (OBS ! Vahkku 17: cuoŋumánu 28. - 30. b. (FUOM ! Endret dato) Rievdaduvvon dáhton) Uke 25 22. - 24. juni (OBS ! Vahkku 25: geassemánu 22. - 24. b. (FUOM ! Endret dato) Rievdaduvvon dáhton) Uke 32 10. - 12. august Vahkku 32: borgemánu 10. - 12. b.. Uke 41 05. - 07. oktober Vahkku 41: golggotmánu 05. - 07. b.. Uke 50 14. - 16. desember Vahkku 50: juovlamánu 14. - 16. b.. Skisse til ny forside - Sámediggi Sametinget Árvalus ođđa neahttasiidui - Sámediggi Sametinget Skisse til ny forside Árvalus ođđa neahttasiidui Skisse til ny forside Acos Acos Vi skal oppdatere vår nettside og derfor ønsker vi innspill fra våre brukere. Mii áigut ođasmahttit min neahttasiddu ja danne hálidivččiimet rávvagiid min geavaheaddjiin. Maid hálidehpet ? Hva er bra og hva er dårlig med skisseforslaget og hva ønsker dere at vår hovedside skal inneholde ? Mii lea buorre ja mii lea heitot árvalusain ? Dasa lassin hálidivččiimet diehtit mii galgá leat min vuosttaš siiddus ? Vi ønsker konkrete innspill fra alle våre brukere. Mii hálidivččiimet konkrehta árvalusaid min geavaheaddjiin. Vi ønsker innspillene før 09. januar 2010. Árvalusat gálggašedje leat min hálddus ovdal ođđajagimánu 09. beaivve 2010. jan.roger.ostby@samediggi.no Sáddesstehpet árvalusaid sámedikki gulahallandirektevrii: jan.roger.ostby@samediggi.no Du kan også kommentere skisseforslaget på Sametingets facebook side: Don sahtat maiddai kommenteret árvalusa Sámedikki facebook siiddus. www.facebook.com/samediggi www.facebook.com/samediggi Sametingets seminar om utmarksnæringer - Sámediggi Sametinget Sámedikki meahcástanealáhusseminára - Sámediggi Sametinget Sametingets seminar om utmarksnæringer Sámedikki meahcástanealáhusseminára Sametinget satte i gang et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner og samisk reiseliv i 2008. Sámediggi álggahii 2008:s lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma ja sámi mátkeealáhusaiguin áŋgiruššama. Utmarksnæringer har en sentral plass i programmet og i den forbindelse avholder Sametinget et seminar om utmarksnæringer 3. - 4. mars i Karasjok. Meahcástanealáhusain lea guovddáš sadji prográmmas ja dan oktavuođas doallá Sámediggi meahcástanealáhusseminára njukcamanu 3. - 4. b.. Kárášjogas. Seminaret vil finne sted på Sametinget i Karasjok. Seminára dollojuvvo Sámedikkis Kárášjogas. Onsdag 3. mars 2010 Gaskavahku njukčamánu 03. b. 2010 kl. 12.00 - 13.00 Lunsj på Sametinget kl. 13.00 - 13.15 Innledning v / Marianne Balto, Sametingsrådet kl. 13.15 - 13.45 Utviklingsprogram for innlandsfiske - intensjoner og realiteter v / Finn Børre Stokholm, Landbruks- og matdepartementet kl. 13.45 - 14.15 Kompetansenettverk innenfor utmarksnæringen. dii. 12.00 - 13.00 Lunša Sámedikkis dii. 13.00 - 13.15 Álggaheapmi. Marianne Balto bokte, Sámediggeráđđi dii. 13.15 - 13.45 Sáivaguolásteami ovddidanprográmma - áigumušat ja duohtavuođat Finn Børre Stokholm bokte, Eana- ja biebmodepartemeanta dii. 13.45 - 14.15 Gelbbolašvuođafierpmádat meahcásteamis. Presentasjon av rapport v / Jan. Raportta ovdanbuktin. Olli, Asplan viak kl. 14.15 - 14.45 Diskusjon kl. 14.45 - 15.10 Innlandsfisk som grunnlag for verdiskaping. Jan Olli bokte, Asplan viak dii. 14.15 - 14.45 Ságastallan dii. 14.45 - 15.10 Sáivaguolásteapmi árvoháhkama vuođđun. Veksthindre v / Øystein Ballari, Bioforsk kl. 15.10 - 15.50 Diskusjon kl. 15.50 - 16.15 Pause kl. 16.15 - 16.50 Næringsfiske i Nord-Finland v / Teuvo Niva, Oulun riistan- ja kalantutkimus kl. 16.50 - 17.05 Spørsmålog diskusjon kl. 17.05 - 17.20 Hvorfor foredle sik og annen fisk v / Helmen kjøtt og fisk kl. 17.20 - 17.45 Lokal forvaltning og næringsvirksomhet i utmarka v / Thoralf Henriksen kl. 17.45 - 18.15 Spørsmål og diskusjon kl. 20.00 Middag på hotellet Ovdánanhehttehusat. Øystein Ballari bokte, Bioforsk dii. 15.10 - 15.50 Ságastallan dii. 15.50 - 16.15 Boddu dii. 16.15 - 16.50 Ealáhusbivdu Davvi-Suomas, Teuvo Niva bokte, Oulun riistan- ja kalantutkimus dii. 16.50 - 17.05 Gažaldagat ja ságastallan dii. 17.05 - 17.20 Manin čuovžža ja eará guliid buvttadit. Helmen kjøtt og fisk bokte dii. 17.20 - 17.45 Báikkálaš hálddašeapmi ja ealáhusdoaibma meahcis. Thoralf Henriksen bokte dii. 17.45 - 18.15 Gažaldagat ja ságastallan dii. 20.00 Gaskabeaivvit hoteallas Torsdag 04. mars 2010 Duorastat njukčamánu 04. b. 2010 kl. 09.00 - 09.20 Reiseliv og utmarksressurser - utfyllende eller konkurrerende virksomheter v / Venke Törmänen, Pasvik kl. 09.20 - 09.40 Multer og honning som ressurs på Rolvsøya v / Siss Heidi Hansen dii. 09.00 - 09.20 Mátkeealáhus ja meahcceresurssat - ollašuvvi vai gilvaleaddji doaimmat. Venke Törmänen bokte, Báhčaveadji dii. 09.20 - 09.40 Luopmánat ja honnet resursan Gádde-Iččáhiin. kl. 09.40 - 10.20 Urter og planter som mat og helsekost i samisk kultur v / Laila Spik, Jokkmokk Laila Spik bokte, Johkamohkki dii. 10.20 - 10.40 Meahcci - spiskámmir ja vuovddehuhtti vásáhusat duoddaris. kl. 10.20 - 10.40 Utmarka - spiskammers og salgbare opplevelser på vidda v / Per Edvard Johnsen kl. 10.40 - 11.00 Diskusjon kl. 11.00 - 11.30 Pause kl. 11.30 - 11.55 Samisk tradisjonskunnskap og næringsutvikling v / Johan Henrik Buljo kl. 11.55 - 12.25 Mattilsynets krav til fangst, mottak og transport av innlandsfisk og andre utmarksprodukter kl. 12.25 - 12.45 Diskusjon kl. 12.45 - 13.00 Oppfølging av seminaret v / Sametinget kl. 13.00 Lunsj på Sametinget og avreise Per Edvard Johnsena bokte dii. 10.40 - 11.00 Gažaldagat ja ságastallan dii. 11.00 - 11.30 Boddu dii. 11.30 - 11.55 Sámi árbediehtu ja ealáhusovdáneapmi. Johan Henrik Buljo bokte dii. 11.55 - 12.25 Biebmobearráigeahču gáibádusat sáivaguolásteami ja eará meahccebuktagiid bivdui, vuostáiváldimii ja fievrrideapmái dii. 12.25 - 12.45 Gažaldagat ja ságastallan dii. 12.45 - 13.00 Seminára čuovvoleapmi, Sámedikki bokte dii. 13.00 Lunša Sámedikkis ja vuolgga Påmeldingsfristen er torsdag 18. februar. Dieđihanáigemearri lea duorastaga 18. b. guovvamánus. Påmelding skjer til John Osvald Grønmo: john.osvald.gronmo@samediggi.no eller Solveig Ballo: solveig.ballo@samediggi.no Sáhtát dieđihit John Osvald Grønmo: john.osvald.gronmo@samediggi.no dahje Solveig Balloi: solveig.ballo@samediggi.no Ved påmelding må vi få følgende opplysninger: Navn, firma, adresse, e-postadresse, telefon, om deltakeren skal delta begge dager og ha lunsj begge dager, middag. Go dieđihat de fertet oažžut dáid dieđuid: Namma, firbmá, adreassa, e-poastaadreassa, telefuvdna, áigu go oasseváldi oasálastit goappašiid beivviid ja áigu go lunšša goappašiid beivviid, gaskabeaivi. Deltakerne må betale middag, reise og overnatting selv. Oasseváldit fertejit ieža máksit gaskabeivviid, mátkki ja idjadeami. Sametinget serverer lunsj på Sametinget. Sámediggi guossoha lunšša Sámedikkis. Sametinget har gjort avtale med Rica hotell Karasjok om overnatting (tlf. 784 68 860 eller pr e-post rica.hotel.karasjok@rica.no). Sámediggi lea šiehttan idjadeami Rica hotel Kárášjogain (tlf: 784 68 860 dahje e-poastta bokte rica.hotel.karasjok@rica.no). Nærmere opplysninger kan fås av John Osvald Grønmo tlf: 78474186 eller Solveig Ballo tlf: 78959903. Eanet dieđuid oaččot John Osvald Grønmos tlf: 78474186 dahje Solveig Ballos tlf: 78959903. Søknadsskjema for tilskudd med søknadsfrist 1. mars - Sámediggi Sametinget Ohcanskovvi doarjagiid várás main lea ohcanáigemearri njukčamánu 1. b. - Sámediggi Sametinget Søknadsskjema for tilskudd med søknadsfrist 1. mars Ohcanskovvi doarjagiid várás main lea ohcanáigemearri njukčamánu 1. b.. Flere av Sametingets tilskuddsordninger har søknadsfrist 1. mars. Muhtun Sámedikki doarjjaortnegiin lea ohcanáigemearri njukčamánu 1. b.. Søknadsskjema for disse er samlet under, samt søknadsskjema til Samefolkets fond: Tradisjonell kunnskap - dokumentasjon og formidling. Dáid ohcanskovit leat čohkkejuvvon dán vuollái: Árbedieđut - duođašteapmi ja gaskkusteapmi, ja doppe gávdno maiddái Sámeálbmotfoandda ohcanskovvi. For mer informasjon om prioriteringer, utbetalingsvilkår med mer se under fanen tilskudd og stipend på våre hjemmesider. Eanet dieđuid vuoruhemiid, máksineavttuid birra ja nu ain gávnnat min ruovttusiidduin; doarjagat ja stipeanddat. 5.3.1 Språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk 5.3.1 Giellaprošeavttat sámegiela hálddašanguovllus Søknadsskjema finnes her Dáppe gávnnat ohcanskovi 5.3.2 Språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk 5.3.2 Giellaprošeavttat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu Søknadsskjema finnes her Dáppe gávnnat ohcanskovi 6.3.1.5 Samiskspråklige tegneserier 6.3.1.5 Sámegielat govvasárggusráiddut Søknadsskjema finnes her Dáppe gávnnat ohcanskovi 10.2.3 Samiske kulturorganisasjoner 10.2.3 Sámi kulturorganisašuvnnat Søknadsskjema finnes her Dáppe gávnnat ohcanskovi 10.2.6 Samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang under andre verdenskrig 10.2.6 Sámi organisašuvnnat mat barget nuppi máilmme soađi geažil oahpu massán olbmuid áššiiguin Søknadsskjema finnes her Dáppe gávnnat ohcanskovi Søknadsskjema til Samefolkets fond: Tradisjonell kunnskap - dokumentasjon og formidling finnes her Árbediehtu - duođašteapmi ja gaskkusteapmi - sámeálbmotfoanda. Dáppe gávnnat ohcanskovi. Utfordringer i samisk barnevern - pressekonferanse på Sametinget - Sámediggi Sametinget Hástalusat sámi mánáidsuodjalus. Preassakonferansa Sámedikkis - Sámediggi Sametinget Utfordringer i samisk barnevern - pressekonferanse på Sametinget Hástalusat sámi mánáidsuodjalus. Preassakonferansa Sámedikkis Det inviteres til pressekonferanse tirsdag 2. mars kl. 14.00 på sametinget i Karasjok. Bovdet pressakonferansii disdaga njukčámánu 2. beaivvi, dii. 14.00 Sámedikkis, Kárášjogas. Sametingsråd Marianne Balto møter de tre nordligste fylkesmenn, Hill- Marta Solberg - Nordland, Svein Ludvigsen - Troms og fungerende fylkesmann Finnmark Tor Stafsnes, samt Bufetat. Sámedikki ráđđelahttu Marianne Balto doallá čoahkkima golmma davimus fylkkamánniguin, nammalassi Hill- Marta Solberg - Nordlánda, Svein Ludvigsen - Romsa ja doaibmi Finnmárkku fylkamánniin Tor Stafsnes, ja Bufetahtáin. Tema på møtet er utfordringer i samisk barnevern. Fádda lea hástalusat sámi mánáidsuodjalus. Deltakere på møtet er: Sametinget: Rådsmedlem Marianne Balto Sámediggi: Ráđđelahttu Marianne Balto Rådgiver Lisbeth Vesterheim Skoglund Ráđđeaddi Lisbeth Vesterheim Skoglund Fylkesmennene: Fylkesmann Nordland Hill-Marta Solberg Fylkamánnit: Fylkamánni Nordlánddas Hill-Marta Solberg - Avd.dir. Anne Sofie Mortensen - Avd.dir. Anne Sofie Mortensen Fylkesmann Troms Svein Ludvigsen Fylkamánni Romsa Svein Ludvigsen - Fagsjef Eivind Pedersen - Fagsjef Eivind Pedersen Fungerende fylkesmann Finnmark Tor Stafsnes Doaibmi Fylkamánni Finnmárku Tor Stafsnes - Fylkeslege Karin Straume - Fylkadoavttir Karin Straume BUF-etat: Direktør Pål Chr. Bergstrøm - Sekšuvdanjođiheaddji Linda Kråkenes BUF-etahta: Direktevra Pål Chr. Bergstrøm - Avd. dir. Hjørdis Øvergård - Avd. dir. Hjørdis Øvergård - Rita Alise Porsanger - Rita Alise Porsanger BUS Nord-Norge: Merete Saus BUS Nord-Norge: Merete Saus * Rådsmedlem Marianne Balto * Ráđđelahttu Marianne Balto Telefon Telefovdna Mobil Mobiila E-post E-poasta +47 78 47 40 00 +47 78 47 40 00 +47 480 63 358 +47 480 63 358 marianne.balto@samediggi.no marianne.balto@samediggi.no Sametingets møteplan 2009 - 2010: - Sámediggi Sametinget Sámedikki čoahkkinplána 2009-2010 áigodahkii: - Sámediggi Sametinget Sametingets møteplan 2009 - 2010: Sámedikki čoahkkinplána 2009-2010 áigodahkii: Sametinget fastsetter følgende møteplan for Sametinget i året 2009 - 2010: Sámediggi mearrida čuovvovaš čoahkkinplána Sámediggái jahkái 2009 - 2010: Sametingets møteplan for 2009-2010 Sámedikki čoahkkinplána 2009-2010 Uke Vahkku Møte type Makkár čoahkkin Datoer Beaivvit År 2009 Jahki 2009 Uke 47: Vahkku 47: Komitémøte Lávdegodde 16. - 20. november skábmamánu 16. - 20. b.. Uke 49: Vahkku 49: Plenumsmøte Dievasčoahkkin 30. november - 04. desember skábmamánu 30. b. - juovlamánu 04. b.. År 2010 Jahki 2010 Uke 03: Vahkku 03: Rådsmøte Ráđđečoahkkin 12. - 14. januar Ođđajagimánu 12. - 14. b.. Uke 06: Vahkku 06: Komitémøte Lávdegodde 08. - 12. februar guovvamánu 08. - 12. b.. Uke 08: Vahkku 08: Plenumsmøte Dievasčoahkkin 22. - 26. februar guovvamánu 22. - 26. b.. Uke 11: Vahkku 11: Rådsmøte Ráđđečoahkkin 16. - 18. mars njukčamánu 16. - 18. b.. Uke 17: Vahkku 17: Rådsmøte Ráđđečoahkkin 28. - 30. april (OBS ! cuoŋumánu 28. - 30. b. (FUOM ! Endret dato) Rievdaduvvon dáhton) Uke 21: Vahkku 21: Komitémøte Lávdegodde 25. - 28. mai (tirsdag til fredag) miessemánu 25. - 28. b. (maŋebárggas bearjadahkii) Uke 23: Vahkku 23: Plenumsmøte Dievasčoahkkin 07. - 11. juni geassemánu 07. b. - 11. b.. Uke 24: Vahkku 24: Tilskuddsstyremøte Doarjjastivra 15. - 17. juni geassemánu 15. - 17. b.. Uke 25: Vahhku 32: Rådsmøte Ráđđečoahkkin 22. - 24. juni (OBS ! borgemánu 22. - 24. b. (FUOM ! Endret dato) Rievdaduvvon dáhton) Uke 34: Vahhku 34: Tilskuddsstyremøte Doarjjastivra 24. - 25. august borgemánu 24. - 25. b.. Uke 37: Vahkku 37: Komitémøte Lávdegodde 13. - 17. september čakčamánu 13. - 17. b.. Uke 39: Vahkku 39: Plenumsmøte Dievasčoahkkin 27. september - 01. oktober čakčamánu 27. b. - golggotmánu 01. b.. Uke 40: Vahkku 40: Rådsmøte Ráđđečoahkkin 05. - 07. oktober golggotmánu 05.-07. b Uke 43: Vahkku 43: Tilskuddsstyremøte Doarjjastivra 26. - 27. oktober golggotmánu 26. - 27. b.. Uke 46: Vahkku 46: Komitémøte Lávdegodde 15. - 19. november skábmamánu 15. - 19. b.. Uke 48: Vahkku 48: Plenumsmøte Dievasčoahkkin 29. november - 03. desember skábmamánu 29. b. - juovlamánu 03. b.. Uke 49: Vahkku 49: Tilskuddsstyremøte Doarjjastivra 07. - 08. desember juovlamánu 07. -- 08. b.. Uke 50: Vahkku 50: Rådsmøte Ráđđečoahkkin 14. - 16. desember juovlamánu 14. - 16. b.. Ny leder valgt i samisk språknemd - Sámediggi Sametinget Ođđa jođiheaddji válljejuvvon sámi giellalávdegotti ságadoallin - Sámediggi Sametinget Ny leder valgt i samisk språknemd Ođđa jođiheaddji válljejuvvon sámi giellalávdegotti ságadoallin David Jonasson ble valgt som leder i samisk språknemd og nye medlemmer ble valgt til arbeidsutvalget for perioden 2010-2011. David Jonasson válljejuvvui sámi giellalávdegotti ságadoallin ja ođđa lahttut válljejuvvoje bargolávdegoddái 2010-2011 áigodahkii. Samisk språknemd Sámediggi / Sara Marja Magga Sámediggi / Sara Marja Magga 1. vara Rolf Olsen, personlig vara Lena Kappfjell Sámi giellalávdegotti jođiheaddjin válljejuvvo David Jonasson ja su várreláhttun válljejuvvo Per Anders Vannar 1. várrelahttun válljejuvvo Rolf Olsen ja su várrelahttun válljejuvvo Lena Kappfjell 2. vara Petter Morottaja, personlig vara Erkki Lumisalmi 2. várrelahttun válljejuvvo Petter Morottaja ja su várrelahttun válljejuvvo Erkki Lumisalmi 3. vara Nina Afanasjeva, personlig vara Zoja Nosova 3. várrelahttun válljejuvvo Nina Afanasjeva ja su várrelahttun válljejuvvo Zoja Nosova Søknadsskjemaer - Sámediggi Sametinget Ohcanskovit - Sámediggi Sametinget Søknadsskjemaer Ohcanskovit Her finner du alle søknadsskjemaer knyttet til Sametingets søkerbaserte tilskudds- og stipendordninger. Dás gávnnat daid ohcanskoviid, mat gullet Sámedikki ohcanvuđot doarjja- ja stipeandaortnegiidda. Nummeret i filnavnet tilsvarer budsjettposten tilskuddsordningen hører inn under. Dat nummir mii lea fiilanamas, lea dat bušeahttapoasta masa doarjjaortnet gullá. For mer informasjon om de søkerbaserte tilskudds- og stipendordningene se i menyen " Tilskudd og Stipend ", eller i Sametingets budsjett for 2010. Jus háliidat eanet dieđuid ohcanvuđot doarjja- ja stipeandaortnegiid birra, geahča fálu " Doarjagat ja Stipeanddat ", dahje Sámedikki bušeahta. Sametingets komitémøter i mai 2010 - Sámediggi Sametinget Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2010 miessemánus - Sámediggi Sametinget Sametingets komitémøter i mai 2010 Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2010 miessemánus Sametingets komitémøter starter onsdag 26. mai og avsluttes fredag 28. mai. Sámedikki lávdegoddečoahkkimat álget gaskavahku miessemánu 26. b. ja loahpahuvvojit bearjadaga miessemánu 28. b.. Tirsdag 25. mai er satt av til gruppemøter og sametingsrådets fremlegging av saker. Maŋŋebárga miessemánu 25. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda ja sámediggáráđi áššiid ovddideapmái. Følgende fagkomiteer fremmer innstilling i følgende saker: Plan- og finanskomiteen: Leder: Sten E Jønsson, tlf 97 57 77 33, e-post sten.erling.jonsson@samediggi.no Nestleder: Ann-Mari Thomassen, tlf 90 05 71 23, e-post amthomassen@gmail.com - Sak 20/10 Sametingets reviderte budsjett 2010 Saksordfører: Ragnhild M. Aslaksen, tlf 94 15 56 64, e-post ragnhild.aslaksen@hinas.no Skyggesaksordfører: Ann-Mari Thomassen, tlf 90 05 71 23, e-post amthomassen@gmail.com - Sak 25/10 Rapportering på direktebevilgninger fra Sametinget i 2008 for kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk Saksordfører: Jarle Jonassen, tlf 97 58 16 37, e-post jarle.jonassen@samediggi.no Skyggesaksordfører: Alf Isaksen, tlf 91 54 21 00, e-post ahkmas@e-vei.no Oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen: Leder: Silje Katrine Muotka, tlf 98 48 75 76, e-post siljekarine@gmail.com Nestleder: Geir Johnsen, tlf 90 97 07 89, e-post geir.johnsen@lavangen.net - Sak 22/10 Reinbeitekonvensjonsforhandlingene mellom Norge og Sverige (utsatt sak) Saksordfører: Geir Johnsen, tlf. 90 97 07 89, e-post geir.johnsen@lavangen.net Skyggesaksordfører: Anders Somby jr. tlf. 45 41 45 94, e-post anders.somby.jr@samediggi.no - Sak 24/10 Tanavassdraget - lokal forvaltning Saksordfører Hans Eriksen, tlf 48 28 91 05, e-post hansaer@hotmail.com Skyggesaksordfører Mariann Wollmann Magga, tlf 97 70 23 50, e-post mariann@reindata.no Nærings- og kulturkomiteen: Leder: Toril Bakken Kåven, tlf 92 86 86 70, e-post toril@nordlysmat.no Nestleder: Geir Tommy Pedersen, tlf 94 82 31 04, e-post gtpedersen@gmail.com - Sak 21/10 Sametingets mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser Saksordfører: Skjalg Jensen, tlf 97 68 95 09, e-post skjalg.jensen@fikas.no Skyggesaksordfører: Geir Tommy Pedersen, tlf 91 54 39 95, e-post gtpedersen@gmail.com - Sak 23/10 Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv Saksordfører: Mathis N. Eira, tlf 99 27 59 80, e-post mathis49@hotmail.com Skyggesaksordfører: Knut Store, tlf 95 72 06 29, e-post knut.inge.store@nesseby.kommune.no Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 23. - 26. februar. Čuovvovaš lávdegottit ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin: Plána- ja finánsalávdegoddi: Jođiheaddji: Sten E Jønsson, tlf 97 57 77 33, e-poasta sten.erling.jonsson@samediggi.no Nubbinjođiheaddji: Ann-Mari Thomassen, tlf 90 05 71 23, e-poasta amthomassen@gmail.com - Ášši 20/10 Sámedikke 2010 reviderejuvvon bušeahtta Áššejođiheaddji: Ragnhild M. Aslaksen, tlf 94 15 56 64, e-poasta ragnhild.aslaksen@hinas.no Suoivanáššejođiheaddji: Ann-Mari Thomassen, tlf 90 05 71 23, e-poasta amthomassen@gmail.com - Ášši 25/10 Sámi giellalága hálddašanguovllu suohkaniid ja fylkkasuohkaniid njuolggodoarjagiid raporteren 2008 Sámedikkis Áššejođiheaddji: Jarle Jonassen, tlf 97 58 16 37, e-poasta jarle.jonassen@samediggi.no Suoivanáššejođiheaddji: Alf Isaksen, tlf 91 54 21 00, e-poasta ahkmas@e-vei.no Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi: Jođiheaddji: Silje Katrine Muotka, tlf 98 48 75 76, e-poasta siljekarine@gmail.com Nubbinjođiheaddji: Geir Johnsen, tlf 90 97 07 89, e-poasta geir.johnsen@lavangen.net - Ášši 22/10 Boazoguohtonkonvenšuvnna šiehtadallamat gaskal Norgga ja Ruoŧa (maŋiduvvon ášši) Áššejođiheaddji Geir Johnsen, tlf. 90 97 07 89, e-poasta geir.johnsen@lavangen.net Suoivanáššejođiheaddji Anders Somby jr. tlf. 45 41 45 94, e-poasta anders.somby.jr@samediggi.no - Ášši 24/10 Deanu čázádat - báikkálaš hálddašeapmi Áššejođiheaddji Hans Eriksen, tlf 48 28 91 05, e-poasta hansaer@hotmail.com Suoivanáššejođiheaddji Mariann Wollmann Magga, tlf 97 70 23 50, e-poasta mariann@reindata.no Ealáhus- ja kulturlávdegoddi: Jođiheaddji: Toril Bakken Kåven, tlf 92 86 86 70, e-poasa toril@nordlysmat.no Nubbinjođiheaddji: Geir Tommy Pedersen, tlf 94 82 31 04, e-poasta gtpedersen@gmail.com - Ášši 21/10 Sámedikki minerálaplánaveahkki minerálaresurssaid iskkademiide ja roggamiidda Áššejođiheaddji: Skjalg Jensen, tlf 97689509, e-poasta skjalg.jensen@fikas.no Suoivanáššejođiheaddji: Geir Tommy Pedersen, tlf 91543995, e-poasta gtpedersen@gmail.com - Ášši 23/10 Sámedikki plánaveahkki sámi kultuvrra, ealáhusovddideami ja servodateallima sihkkarastimii Áššejođiheaddji: Mathis N. Eira, tlf 99275980, e-poasta mathis49@hotmail.com Suoivanáššejođiheaddji: Knut Store, tlf 95720629, e-poasta knut.inge.store@nesseby.kommune.no Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis geassemánu 8. - 11. b.. For mer informasjon om sakene og komitémøtene, se dokumentene i filene nedenfor eller skriv / ring til Sametinget: tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no Jus háliidat eanet dieđuid áššiid ja lávdegoddečoahkkimiid birra, geahča dokumeanttaid fiillain vulobealde dahje čále / riŋge Sámediggái: tlf 78 47 40 00, e-poasta samediggi@samediggi.no Saksdokumentene finnes her. Áššedokumeanttaid gávnnat dákko. Samiske tall forteller 3 lanseres fredag 01. oktober - Sámediggi Sametinget Sámi logut muitalit 3 almmuhuvvo bearjadaga golggotmánu 1. b. - Sámediggi Sametinget Samiske tall forteller 3 lanseres fredag 01. oktober Sámi logut muitalit 3 almmuhuvvo bearjadaga golggotmánu 1. b.. Sametinget inviterer til pressekonferanse i forbindelse med lanseringen av boken " Samiske tall forteller 3 " fredag 01.10.2010 kl.13.00 på Sametinget i Karasjok. Sámediggi bovde preassakonferánsii " Sámi logut muitalit 3 " girjji almmuheami oktavuođas bearjadaga 01.10.2010 dii.13.00 Sámedikkis Kárášjogas. Denne boken er den tredje i rekken av Samiske tall forteller. Dát girji lea goalmmát girji ráiddus S ámi logut muitalit. Den første kom i 2008. Vuosttaš girji ilmmai 2008:s. Analysegruppen for samisk statistikk er nedsatt av Sametinget og Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007. Sámediggi ja Bargo- ja searvadahttindepartemeantta nammadedje sámi statistihka analiisajoavkku 2007:s. Analyse gruppens mandat er ikke å lage statistikk, men å finne frem til og kommentere eksisterende statestikk om samiske forhold. Analiisajoavkku mandáhta ii leat ráhkadit statistihka, muhto válljet ja čilget dálá statistihka sámi dilálašvuođaid birra. På pressekonferansen vil leder for analysegruppen Jon Todal, prosjektleder Yngve Johansen og Torunn Pettersen, som har skrevet artikkelen om " Valgmanntall og valgdeltakelse ved sametingsvalgene 1989 - 2009 " presentere resultatene. Preassakonferánssas oassálastet sámi statistihka analiisajoavkku jođiheaddji Jon Todal, pro šeaktajođiheaddji Yngve Johansen ja Torunn Pettersen gii lea čállán artihkkala " Valgmanntall og valgdeltakelse ved sametingsvalgene i Norge 1989 -2009 ". Samiske tall forteller 3 inneholder 5 artikler og en gjennomgangsartikkel. S ámi logut 3 sisttisdoallá 5 artihkkala ja ovtta máhccavaš artihkkala. De to lengste artiklene handler om samiske medier og om Sametingets valgmantall og deltaking i sametingsvalgene. Guokte guhkimus artihkkala leat sámi mediaid birra ja Sámedikki jienastuslogu ja sámediggeválgaoassálastima birra. Pressekonferansen er åpen for alle. Preassakonferánsa lea rabas buohkaide. For mer informasjon: Prosjektleder Yngve Johansen + 47 915 65 966 Eanet dieđuid addá: Prošeaktajođiheaddji Yngve Johansen + 47 915 65 966 Báiki: Čoahkkinlatnja 121 Sámediggi Kárášjogas. Tid: Fredag 01.10.2010 kl.13.00 - 15.00 Áigi: Bearjadaga 01.10.2010 dii.13.00 - 15.00. * Kontaktperson: Jan Roger Østby Oktavuođaolmmoš: Jan Roger Østby Avdelingsdirektør i Kommunikasjonsavdelingen Gulahallan ossodaga ossodatdirektevra * Kontaktperson: Jan Roger Østby Oktavuođaolmmoš: Jan Roger Østby Telefon Telefovdna Mobil Mobiila E-post E-poasta 78 47 41 42 78 47 41 42 481 44 696 481 44 696 jan.roger.ostby@samediggi.no jan.roger.ostby@samediggi.no Sametingets plenumsmøter i november / desember 2010 - Sámediggi Sametinget Sametingets plenumsmøter i november / desember 2010 - Sámediggi Sametinget Sametingets plenumsmøter i november / desember 2010 Sametingets plenumsmøter i november / desember 2010 Sametingets plenumsmøte holdes på Sametinget i Karasjok og tar til tirsdag 30. november og avsluttes fredag 3. desember. Sámedikki dievasčoahkkin dollojuvvo Sámedikkis Kárášjogas ja álgá maŋŋebárgga skqbmamqnu 30. b. ja loahpahuvvo bearjadaga juovlamánu 3. b.. Mandag 29. november er satt av til gruppemøter. Vuossárga skábmamánu 29. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda. Plenumsledelsens forslag til saksliste: - sak 38/10 Konstituering - sak 39/10 Sametingsrådets beretning om virksomheten - sak 40/10 Spørsmål til Sametingsrådet - sak 41/10 Kunngjøring av nye saker - sak 42/10 Sametingsrådets redegjørelse om Sametingets budsjettmessige utvikling - overføring av forvaltningsansvar - sak 43/10 Sametingets budsjett 2010 - sak 44/10 Sametingsrådets disponering av post 507 i revidert budsjett for 2009 - sak 45/10 Utforming av Finnmarkseiendommens strategiske plan - sak 46/10 Reglement for Sametingets politiske nivå - revidering - sak 47/10 Evaluering av tilskudd til samiske barnehager - sak 48/10 Organisering av komitemøtene og plenumsmøtene i Sametinget - sak 49/10 Tilskuddsstyret - sak 50/10 Kunstneravtalen 2011 - sak 51/10 Valg For mer informasjon om sakene og plenumsmøtet, se vedlagte filer nedenfor eller skriv / ring til Sametinget: tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no Dievasčoahkkinjođihangoddi evttoha čuovvovaš áššelisttu: - ášši 38/10 Vuođđudeapmi - ášši 39/10 Sámediggeráđi doaibmađiedahus - ášši 40/10 Gažaldagat Sámediggeráđđái - ášši 41/10 Ođđa áššiid dieđiheapmi - ášši 42/10 Sámediggeráđi čilgehus bušeahttaovddideami birra - ášši 43/10 Sámedikki 2010 bušeahtta - ášši 44/10 Mo Sqmediggi lea hálddašan 2009 reviderejuvvon bušeahta poastta 507 - ášši 45/10 Finnmárkkuopmodaga strategalaš plána ráhkadeapmi - ášši 46/10 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - ášši 47/10 Daid doarjagiid árvvoštallan maid Sámediggi juolluda sámi mánáidrárddiide - ášši 48/10 Sámedikki lávdegoddečoahkkimiid ja dievasčoahkkimiid organiseren - ášši 49/10 Doarjjastivra - ášši 50/10 Dáiddáršiehtadus 2011 - ášši 51/10 Válggat Saksdokumentene vil knyttes til denne artikkelen og finnes her. Áššedokumeanttat leat čadnon dán artihkkalii ja daid gávnnat dákko. Kontaktinformasjon - Sámediggi Sametinget Oktavuohtadieđut - Sámediggi Sametinget Kontaktinformasjon Oktavuohtadieđut Åpningstider: mandag - fredag, 08.00-15.30 Telefon: +47 78 47 40 00 Telefaks: +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no Rabasáiggit: vuossárggas bearjadahkii, dii. 08.00 - 15.30 Telefon: +47 78 47 40 00 Telefaks: +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no Postadresse: Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka Fakturaadresse: Sámediggi - Sametinget Fakturamottak SSØ Postboks 4104 2307 Hamar Org. Poastačujuhus: Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka Rehketčujuhus: Sámediggi - Sametinget Fakturamottak SSØ Postboks 4104 2307 Hamar Org. nr.: 974 760 347 Bankkonto: 7694 05 62178 IBAN nr. NO78 7694 05 62178 SWIFT adresse: DNBANOKK Ansatte: Kontaktinformasjon til ansatte i Sametinget - inndelt avdelingsvis. nr.: 974 760 347 Báŋkokontunr. 7694 05 62178 IBAN nr.. NO78 7694 05 62178 SWIFT čujuhus: DNBANOKK Kommunikasjon (GUL) Diehtojuohkin ja gulahallan Navn Namma Stilling Virgi Telefon Telefovdna Mobil Mobiila Sentralbord Telefovdnaguovddáš Jan Roger Østby Jan Roger Østby Kommunikasjonsdirektør Gulahallandirektevra 78 47 41 42 78 47 41 42 48 14 46 96 48 14 46 96 78 47 40 00 78 47 40 00 Hanne Holmgren Hanne Holmgren Kommunikasjonsrådgiver Gulahallanráđđeaddi 74 13 80 65 74 13 80 65 90 67 38 83 90 67 38 83 78 47 40 00 78 47 40 00 Sara Marja Magga Sara Marja Magga Kommunikasjonsrådgiver Gulahallanráđđeaddi 78 47 41 65 78 47 41 65 78 47 40 00 78 47 40 00 Sametingets kontorsteder Sámedikki kanturbáikkit Poststed Poastabáiki Adresse / kontorsted Čujuhusat / Kanturbáiki Telefaks Telefáksa 9730 Karasjok 9730 Kárášjohka Ávjovárgeaidnu 50 Ávjovárgeaidnu 50 78 47 40 90 78 47 40 90 9520 Kautokeino 9520 Guovdageaidnu Hánnoluohkká 45 Hánnoluohkká 45 9840 Varangerbotn 9840 Vuonnabahta Varanger Samiske Museum Várjjat Sámi Muesea 78 95 99 09 78 95 99 09 7760 Snåsa 7760 Snoasa Saemien Sijtie Saemien Sijte 74 13 80 70 74 13 80 70 8270 Drag 8270 Áiluokta Árran lulesamiske senter Árran Julevsáme guodásj 75 77 56 88 75 77 56 88 9144 Samuelsberg 9144 SáĐmmolvárri Ája samisk senter Ája sámi guovddaš 77 71 63 10 77 71 63 10 8536 Evenes 8536 Evenášši Várdobáiki Várdobáiki Avdeling for administrasjon - Sámediggi Sametinget Hálddahusossodat - Sámediggi Sametinget Avdeling for administrasjon Hálddahusossodat Avdelingen har ansvaret for all administrativ støtte som Sametinget og Sametingets administrasjon har behov for. Ossodagas lea ovddasvástádus fállat buot hálddahuslaš bálvalusaid maid Sámediggi ja Sámedikki hálddahus dárbbašit. Avdelingen ledes av en avdelingsdirektør og to underdirektører / nestledere. Ossodaga jođiha ossodatdirektora ja guokte vuolitdirektora / nubbinjođiheaddji. IT og intern kommunikasjon Ossodagas leat čuovvovaš bissovaš teamat: Ekonomiija ja doaibma Bargit Arkiiva IT ja siskkáldas gulahallan og intern kommunikasjon Resepšuvna Siskkáldas giellabálvalusat Interne språktjenesterAvdelingens ansvar og oppgaver Ossodaga ovddasvástádus ja doaimmat Økonomistyring og - kontroll (budsjett og regnskap) Ekonomiijastivren ja - bearráigeahččan (bušeahtta ja rehketdoallu) Reiseadministrasjon Mátkehálddahus Innkjøp Oastimat Budsjettarbeid og - ansvar Bušeahttabargu ja - ovddasvástádus Sametingsplan Sámediggeplána Årsmelding Jahkedieđáhus Renhold Buhtisindoallan Drift og vedlikehold av bygninger Visttiid doaibma ja bajásdoallan Sikkerhet Sihkarvuohta Kunst i Sametinget Dáidda Sámedikkis Organisasjonsutvikling Organisašuvdnaovdánahttin Personal Bargit Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) Dearvvasvuohta-, biras- ja sihkarvuohta (DBS) Arkivtjenester Arkiivabálvalusat IT-strategi og drift IT-strategijat ja doaibma Teknisk utstyr Teknihkalaš reaiddut Telefoni Telefoniija Resepsjonstjenester Resepšuvdnabálvalusat Kopiering og utsending av sakspapirer Áššebáhpiriid máŋgen ja sádden Sekretærfunksjoner Čállidoaimmat Sentralbord Telefonguovddáš Interne språktjenester Siskkáldas giellabálvalusat Tolketjeneste Dulkabálvalus Dokumentforvaltning Dokumeantahálddašeapmi Kontakt Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka E-post samediggi@samediggi.no Telefon (47) 78 47 40 00 Faks (47) 78 47 40 90 Čujuhus Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka E-post samediggi@samediggi.no Telefovdna (47) 78 47 40 00 Fáksa (47) 78 47 40 90 Sametingets komitemøter - Sámediggi Sametinget Sámedikki lávdegoddečoahkkimat - Sámediggi Sametinget Sametingets komitemøter Sámedikki lávdegoddečoahkkimat Sametingets komitémøter holdes på Sametinget og tar til tirsdag 14. februar 2006 og avsluttes innen lunsj fredag 17. februar 2006. Sámedikki lávdegoddečoahkkimat dollojuvvojit Sámedikkis ja álget maŋŋebárgga guovvamánu 14. b. 2006 ja loahpahuvvojit ovdal lunšša bearjadaga 17. februar 2006. Mandag 13. februar 2006 er satt av til gruppemøter. Vuossárga guovvamánu 14. b. 2006 lea várrejuvvon joavkočoahkkimiidda. Følgende komiteer skal fremme innstilling i følgende saker: Čuovvovaš lávdegottit galget ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin: Nærings- og kulturkomiteen Ealáhus- ja kulturlávdegoddi Leder: Marianne Balto Henriksen Jođiheaddji: Marianne Balto Henriksen tlf: 48 06 33 58 tlf: 48 06 33 58 e-post: marianne@ifu.no e-post: marianne@ifu.no Nestleder: Lene Hansen Nubbinjođiheaddji: Lene Hansen tlf: 97 77 34 90 tlf: 97 77 34 90 e-post: lene@riddu.com e-post: lene@riddu.com - Sak 008/06 Samarbeidsavtale mellom Finnmark fylkeskommune og Sametinget - Ášši 008/06 Finnmárkku fylkkagieldda ja Sámedikki ovttasbargošiehtadus saksordfører: Marie Therese N. Gaup, Tlf: 41 41 12 99 Áššejođiheaddji: Marie Therese N. Gaup, tlf: 41 41 12 99 e-post: marietng@msn.com e-post: marietng@msn.com skyggesaksordfører: Martin Urheim, Tlf: 99 50 61 95 suoivanáššejođiheaddji: Martin Urheim, tlf: 99 50 61 95 - Sak 009/06 Midlertidige retningslinjer for driftsstøtte til utmarksnæringer - Ášši 009/06 Meahcceealáhusa doaibmadoarjjaortnega gaskaboddosaš njuolggadusat saksordfører: Olaf Eliassen, Tlf: 48 28 91 29 áššejođiheaddji: Olaf Eliassen, tlf: 48 28 91 29 e-post: olaf@eliassen.no e-post: olaf@eliassen.no skyggesaksordfører: Per Edvind Varsi, Tlf: 95 96 48 96 suoivanáššejođiheaddji: Per Edvin Varsi, tlf: 95 96 48 96 e-post: per.edvind.varsi@samisk.vgs.no e-post: per.edvin.varsi@samisk.vgs.no Plan- og finanskomiteen Plána- ja finánsalávdegoddi Leder: Roger Pedersen Jođiheaddji: Roger Pedersen tlf: 97 06 23 44 tlf: 97 06 23 44 e-post: rogerp@online.no e-post: rogerp@online.no Nestleder: Vibeke Larsen Nubbinjođiheaddji: Vibeke Larsen tlf: 98 85 88 84 tlf: 98 85 88 84 e-post: vibekla@start.no e-post: vibekla@start.no - Sak 011/06 Sametingets årsmelding - Ášši 011/06 Sámedikki jahkedieđáhus saksordfører: Janoš Trosten, tlf: 41 92 77 63 aššejođiheaddji: Janoš Trosten, tlf: 41 92 77 63 e-post: jtrosten@yahoo.no e-post: jtrosten@yahoo.no skyggesaksordfører: Vibeke Larsen, tlf: 98 85 88 84 Suoivanáššejođiheaddji: Vibeke Larsen, tlf: 98 85 88 84 e-post: vibekla@sensewave.com e-post: vibekla@sensewave.com Sak 012/06 Reisepolitikk for Sametingets politiske nivå - Ášši 012/06 Sámedikki politihkalaš dási mátkepolitihkka saksordfører: Gunn-Britt Retter, tlf: 91 35 92 22 áššejođiheaddji: Gunn-Britt Retter, tlf: 91 35 92 22 e-post: gunnbritt@gmail.no e-post: gunnbritt@gmail.com skyggesaksordfører: Magnhild Mathisen, tlf: 97 57 25 93 suoivanáššejođiheaddji: Magnhild Mathisen, tlf: 97 57 25 93 e-post: magnhima@start.no e-post: magnhima@start.no - Sak 013/06 Reglement for Sametingets politiske nivå - revidering - Ášši 013/06 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - revideren saksordfører: Willy Ørnebakk, tlf: 91 57 77 33 áššejođiheaddji: Willy Ørnebakk, tlf: 77 71 54 98 e-post: willyorn@online.no e-post: willyorn@online.no skyggesaksordfører: Ann-Mari Thomassen, tlf: 90 02 68 80 suoivanáššejođiheaddji: Ann-Mari Thomassen, tlf: 90 05 71 23 e-post: ann-mari.thomassen@same.net e-post: ann-mari.thomassen@same.net Oppvekst- og utdanningskomiteen Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi Leder: Synnøve Solbakken-Härkönen Jođiheaddji: Synnøve Solbakken-Härkönen tlf: 78 46 96 00 tlf: 78 46 96 00 e-post: rektor@sami.vgs.no e-post: rektor@sami.vgs.no Nestleder: Jørn Are Gaski Nubbinjođiheaddji: Jørn Are Gaski tlf: 92 22 05 98 tlf: 92 22 05 98 e-post: groande@online.no e-post: groande@online.no - Sak 007/06 Samefolkets fond - reviderte veddtekter - Ášši 007/06 Sámeálbmotfoandda reviderejuvvon njuolggadusat saksordfører: Synnøve Solbakken-Härkönen, tlf: 78 46 96 00 áššejođiheaddji: Synnøve Solbakken-Härkönen, tlf: 78 46 96 00 e-post: rektor@sami.vgs.no e-post: rektor@sami.vgs.no skyggesaksordfører: Jørn Are Gaski, tlf: 92 22 05 98 suoivanáššejođiheaddji: Jørn Are Gaski, tlf: 92 22 05 98, e-post: groande@online.no e-post: groande@online.no - Sak 010/06 Samiskrelatert statistikk i Norge - Ášši 010/06 Sámiide guoski statistihkka Norggas Saksordfører: Hilde Nyvoll Vangen, tlf. 91807130 áššejođiheaddji: Hilde Nyvoll Vangen, tlf. 91807130, e-post:hilde.anita.nyvoll.vangen@trygdeetaten.no e-post:hilde.anita.nyvoll.vangen@trygdeetaten.no Skyggeordfører: Rita-Alise Porsanger, tlf. 95230748 suoivanáššejođiheaddji: Rita-Alise Porsanger, tlf. 95230748, e-post: ritaalis@start.no e-post: ritaalis@start.no Kontrollkomiteen Bearráigeahččanlávdegoddi Leder: Per-Ivar Henriksen Jođiheaddji: Per-Ivar Henriksen tlf:93 48 43 47, e-post: perivar.kokelv@start.no tlf:93 48 43 47, e-post: perivar.kokelv@start.no Nestleder: Hilde Nyvoll Vangen, tlf. 91807130, Nubbinjođiheaddji: Hilde Nyvoll Vangen, tlf. 91807130, e-post:hilde.anita.nyvoll.vangen@trygdeetaten.no e-post:hilde.anita.nyvoll.vangen@trygdeetaten.no - Sak 006/06 Sametingets forretningsorden - revidering - Ášši 006/06 Sámedidkki čoahkkinortnet - revideren saksordfører og skyggesaksordfører ikke valgt Áššejođiheaddji ja suoivanáššejođiheaddji eai leat vel válljejuvvon. Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 28. februar - 3. mars 2006. Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis guovvamánu 28. b. - njukčamánu 3. b. 2006. For mer informasjon om sakene og komitemøtene, se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget: Jus dáhtošit eanet dieđuid čoahkkimiid dahje áššiid birra, geahča dokumeanttaid mat leat mielddusin dahje ringe / čále Sámediggái: tlf: 78 47 40 00 tlf: 78 47 40 00 e-post: samediggi@samediggi.no e-post: samediggi@samediggi.no Saksdokumentene finnes ved å gå på hovedmenyen Áššedokumeantaid gávnnat go manat váldomenyii sakspapirer og møtebøker Áššit ja čoahkkingirjjit og klikker på den røde ruten for Sametingets plenum uke 9. ja deaddilat Sámedikki dievasčoahkkin 9 vahku rukses ruvttu. Sámedikki galledeapmi / Sámediggevisti / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget Besøke Sametinget / Sametingsbygningen / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Sámedikki galledeapmi Besøke Sametinget Sámediggevistti oahpisteapmi dahkkojuvvo juohke beaivvi dii. 13.00. Omvisning i Sametingsbygningen skjer daglig kl. 13.00. Oahpistangiellan leat dárogiella, sámegiella ja eaŋgalsgiella. Omvisningsspråk er norsk, samisk og engelsk. geasseáigodagas (20.06 - 15.08) lea oahpisteapmi juohke diimmu 8.30, 9.30, 10.30, 12.30, 13.30, 14.30. I sommersesongen (20.06 - 15.08) er det omvisning på følgende tidspunkt: 8.30, 9.30,10.30, 12.30, 13.30 og 14.30. Heivehuvvon fálaldat joavkkuide Tilpasset tilbud for grupper Nuoraidskuvlla ja joatkkaskuvlla ohppiide ja luohkáide, organisašuvnnaide, ásahusaide ja mediaide fállojuvvo heivehuvvon oahpisteapmi, oktan oanehis logaldallamiiguin Sámedikki, sámepolitihka ja eará guoskevaš fáttáid birra. For skoleelever og - klasser i ungdomstrinnet og videregående skoler, organisasjoner, institusjoner og medier tilbys tilpasset omvisning, inkludert korte foredrag om Sametinget, samepolitikk eller andre relevante tema. Fálaldat heivehuvvo daid áiggis áigái návccaide mat leat hálddahusas ja politihkalaš doaimmas visttis. Tilbudet tilpasses til enhver tid kapasiteten i administrasjonen og den politiske aktiviteten i bygningen. Váldde oktavuođa Gulahallanossodagain jus dus leat erenoamáš dárbbut. Kontakt Kommunikasjonsavdelingen om du har særskilte behov. Rabas čoahkkimat Åpne møter Sámedikki dievas- ja lávdegoddečoahkkimat leat ráhpasat olbmuide. Møtene i Sametingets plenum og komitéer er åpne for publikum. Dievasčoahkkimat ja lávdegoddečoahkkimat dollojuvvojit sullii njelljii jahkái. Plenum og komitéene har rundt fire møter i året hver. Sámedikki kantiidna lea rabas olbmuide. Under møtene er Sametingets kantine også åpen for publikum. S ámedikki girjerádju Sametingets bibliotek Sámedikki girjerádju oktan lohkansajiiguin lea rabas gaskal 09.00 ja 15.30, ja dan sáhttet olbmot geavahit. Sametingets bibliotek med lese- og studeplasser er åpent mellom 09.00 og 15.30, og kan benyttes av publikum. Váldde oktavuoa S ámedikkiin Kontakt Sametinget Sámedikki jienastuslohku 2005 / Jienastuslohku / Kampanjeside / Válga ja jienastuslohku / Sámediggi - Sametinget Sametingets valgmanntall 2005 / Valgmanntall / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Sámedikki jienastuslohku 2005 Sametingets valgmanntall 2005 Sámedikki jienastuslogus 2005 rájes ledje 12 538 olbmo. Sametingets valgmanntall fra 2005 var på 12 538 personer. Dát geavahuvvui vuođđun áirasiid juohkimii válgabiirriin 2009 válggas. Dette dannet grunnlaget for mandatfordelingen i valgkretsene for valget i 2009. Loahpalaš logu válgabiirriin 2005 válggas gávnnat vuolábealde. Endelige tall for valgkretsene ved valget i 2005 finnes nedenfor. 13 Lulli-Norga / Sør-Norge 9 Lulli-Romsa / Sør-Troms Sámedikki jienastuslohku 2009 / Jienastuslohku / Kampanjeside / Válga ja jienastuslohku / Sámediggi - Sametinget Sametingets valgmanntall 2009 / Valgmanntall / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Sámedikki jienastuslohku 2009 Sametingets valgmanntall 2009 13890 olbmo ledje registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui 2009 sámediggeválggain. 13890 personer var registrert i Sametingets valgmanntall ved sametingsvalget 2009. Lasáhus lei 1352 olbmo 2005 válgga rájes. Det er en økning på 1352 personer siden valget i 2005. Loahpalaš logu válgabiirriin 2009 válggain gávnnat vuolábealde. Endelige tall for valgkretsene ved valget i 2009 finnes nedenfor. 1. 3. Nuortaguovllu válgabiire / Østre valgkrets Davveguovllu válgabiire / Nordre valgkrets Sámedikki kulturealáhuskonferánsa / Kulturealáhus / Ealáhusat / Sámediggi - Sametinget Sametingets kulturnæringskonferanse / Kulturnæring / Næringer / Forsiden - Sametinget Sámedikki kulturealáhuskonferánsa Sametingets kulturnæringskonferanse Sámediggi sávvá buohkaide geain lea beroštupmi sámi kulturealáhusain bures boahtima konferánsii Áltái cuoŋománu 28. – 29. beivviid. Sametinget ønsker alle som er interessert i samisk kulturnæring velkommen til konferanse i Alta 28.-29. april. Dát lea gelddolaš arena gos kulturealáhusaktevrrat sáhttet guorahallat oktasaš áššečuolmmaid ja viežžat inspirašuvnna doaimmahit kulturealáhusfitnodaga. Dette blir en spennende arena hvor kulturnæringsaktører kan drøfte felles problemstillinger og hente inspirasjon til å drive kulturnæringsbedrift. Prográmmas leat fokusis earret eará Etihkka, Business ja ođđa kulturealáhusmárkanat. Programmet har blant annet fokus på Etikk, Business og nye markeder for kulturnæring. Sáhkavuoruid dollet Siw Boine (epla.no), Lena Viltok (Viltok design), Fredrik Forsman (KOFOR), Anja Graven (Graveniid), Reni Wright ja Kjell Olsen (UiT). Foredragsholderne er Siw Boine (epla.no), Lena Viltok (Viltok design), Fredrik Forsman (KOFOR), Anja Graven (Graveniid). Reni Wright og Kjell Olsen (UIT). Sámediggi, Innovašuvdna Norga ja Seastinbáŋkku Davvi-Norgga vuođđudus leat mielde muitaleamen ortnegiiddiset birra kulturealáhusaid várás. Sametinget, Innovasjon Norge og Sparebanken Nord-Norge stiftelsen vil være tilstedet og fortelle om deres ordninger for kulturnæring. Konferánsa dollojuvvo Thon hoteallas Álttás. Konferansen foregår på Thon hotell i Alta. Konferánsadivat lea 500 ru ja dasa gullá lunša goappašiid beivviid ja mállásat maŋŋebárgga eahkedis. Konferanseavgift er på kr 500 og inkluderer lunsj begge dager samt middag tirsdags kveld. Fuomáš ! Nb ! Dieđihanáigemearri lea 13.04.2015. Påmeldingsfrist er 13.04.2015. Jos dieđihat maŋŋá dán áiggi de lea dieđihandivat 700 ru.. Melder du deg på etter den tid er påmeldingsavgiften kr 700. Prográmma Program Sisačáliheapmi dii. 10 rájes Lunša dii. 11 rájes 12.00: Sámediggeráđđi Silje Karine Muotka sávvá bures boahtima Registrering fra kl.10 Lunsj fra kl.11 Lea go vejolaš vuovdit álgoálbmotkultuvrra dainna lágiin ahte ii bilit dan ? Er det mulig å selge urfolkskultur uten å ødelegge den ? jearrá Reni Wright v / Reni Wright Digaštallan: Maid sáhttá vuovdit ? Design, business og politikk. KULTUVRA BUSINESS VÁRÁS Diskusjon: Hva kan være til salgs ? Mii lea sámi kulturealáhus ? Hva er samisk kulturnæring ? Sámedikki bokte v / Sametinget Gos lea du márkka ? Hvor er ditt marked ? Jearrá Fredrik Forssman KOFOR. Fredrik Forssman, KOFOR. Fredrik Forssman áigu hállat dan birra man deaŧalaš artistakonseapta / identitehta lea du márkana gávdnama ektui ja movt dainna meannudit. Fredrik kommer for å prate om hvor viktig artistkonsept / identitet er i forhold til å finne ditt marked og hvordan forholde seg til det. Digaštallan: Mo lasihit kulturealáhusa ? Diskusjon: Hvordan får vi til mer kulturnæring ? Movtiidahttin kulturealáhussii. Motivasjon for kulturnæring. Kjell Olsen, UIT professor, Norgga Árktalaš universitehta v / Kjell Olsen, professor ved UIT. Deaivva váikkuhangaskaoapmeapparáhta: Sámediggi, Innovašuvdna Norga, Davvi-Norgga seastinbáŋkku vuođđudus , Norges Arktiske universitet Digaštallan: Evttohusat ja cealkámušat sálas 18.00: Loahpaheapmi 19.00: Mállásat ja servvoštallan Møt virkemiddelapparatet: Sametinget, Innovasjon Norge, Sparebanken Nord-Norge stiftelsen Máilbmi háliida min – mo mii galgat lihkostuvvat ? Verden vil ha oss - hva må til for å lykkes ? jearrá Anja Graven v / Anja Graven ” Maid dagat don neahtas, rievtti mielde ? ” ” Hva skal du på nett å gjøre, egentlig ? ” jearrá Siw Boine www.epla.no v / Siw Boine grûnder av www.epla.no Torill Olsen, Formidlingskraft AS, loahpaha kåseriijain Mulighet for innspill til Sametingets satsing på kulturnæring Sámedikki ovddasteaddjit suodjalanguolostirraide / Suodjaluvvonguovllustivrrat / Luonddušláddjivuohta / Biras, areála ja kultursuodjaleapmi / Sámediggi - Sametinget Sametingets representanter i verneområdestyrene / Verneområdestyrene / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Suodjaluvvonguovllustivrrat Verneområdestyrene Politihkalaš ášši: Ortnet báikkálaš álbmotmeahccestivrraiguin, mii ásahuvvui 2010:s, lea ovtta láhkai dego Norgga álgoálbmotrievttálaš geatnegasvuođaid čađaheapmi álgoálbmogiid luondduresurssaid searvama, hálddašeami ja suodjaleami oktavuođas sin guovlluin. Politisk sak: Ordningen med lokale nasjonalparkstyrer, som ble innført i 2010, er en måte å gjennomføre Norges urfolksrettslige forpliktelser om urfolks deltaking ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene i deres områder. Ortnegiin addojuvvo sámi beroštumiide ja báikkálaš beroštumiide mieldeváikkuheami hálddašeamis. Ordningen gir samiske interesser og lokale interesser medvirkning i forvaltningen. Sámedikki ovddasteaddjit suodjalanguolostirraide Sametingets representanter i verneområdestyrene Sámedikki ovddasteaddjit suodjalanguolostirraide Sametingets representanter i verneområdestyrene Sámedikki ovddasteaddjit suodjalanguolostirraide Sametingets representanter i verneområdestyrene Sámediggi lea nammadan 39 lahtu buohkanassii 20 álbmotmeahcce- ja suodjalanguovlostivrraide. Sametinget har oppnevnt 39 representanter i alt 20 nasjonalpark- og verneområdestyrer. Dat lahtut maid Sámediggi nammada álbmotmeahccestivrraide ovddastit sámi beroštumiid iežaset persovnna bokte stivrras. De medlemmene som Sametinget oppnevner til nasjonalparkstyrer representerer samiske interesser i kraft av sin egen person i styret. Sii ovddastit sámi álbmoga stivrras danne go Sámediggi lea sin nammadan, muhto sii eai doaimma Sámedikki ovddas stivrras, dat mearkkaša dan ahte Sámedikkis ii leat makkárge gohččunváldi sin guovdu. De representerer det samiske folket i styret fordi de er oppnevnt av Sametinget men de opptrer ikke på vegne av Sametinget i styret, d.v.s. at Sametinget har ingen instruksjonsmyndighet over dem. Sii leat válljejuvvon stivrii danne go Sámediggi oaivvilda ahte sii gozihit sámi beroštumiid buori ja ollislaš vuogi mielde stivrabarggus. De er valgt til styret fordi Sametinget mener de vil ivareta samiske interesser på en god og helhetlig måte i styrearbeidet. Elin Marie Danielsen Thomas Danielsen Børgefjell álbmotmeahccestivra Børgefjell nasjonalparkstyre Gun Margret Utsi Ole Henrik Kappfjell Mats Jonas Pavall Eva Stina Andersson Lisa Mari Blind Per Ole Oskal Møysalen álbmotmeahccestivra / Svellingsflaket eanadatsuodjalanguovlu Møysalen nasjonalparkstyre / Svellingsflaket landskapsvernområde Olav Mathis Eira Elisabeth Johansen Skarvan ja Roltdalen álbmotmeahccestivra Skarvan og Roltdalen nasjonalparkstyre Lars Aage Brandsfjell Arne Helstrøm Jørgensen Seiland / Sievjju álbmotmeahccestivra Stabbursdalen nasjonalparkstyre Brita Julianne Skum Ronny Wilhelmsen Stabbursdalen / Rávttošvuomi álbmotmeahccestivra Varangerhalvøya nasjonalparkstyre Maja Britt Renander Ånderdalen nasjonalparkstyre Várnjárgga álbmotmeahccestivra Les mer om enkelte nasjonalpark- og verneområdestyrer og hva de jobber med her. Ragnhild Melleby Aslaksen Ansvarlig politiker Jan Ivvár Smuk Rådsmedlem Mariann W. Magga Sørsamisk Ovddasvástideaddji politihkkár Thomas Åhrén thomas.ahren@samediggi.no Tel.: +47 908 39 663 Sámedikki váiddalávdegoddi / Organisašuvdnastruktuvra / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget Sametingets klagenemnd / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Sámedikki váiddalávdegoddi Sametingets klagenemnd Sámediggi lea 2011-s ásahan Sámedikki váiddalávdegotti doarjjaáššiid várás. Sametinget har i 2011 opprettet Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker. Áigumuš ásahemiin lea sihkkarastit ahte Sámedikki doarjjahálddašeapmi ollašuhttá hálddašanlága gáibádusaid váiddagieđahallama birra. Formålet med opprettelsen er å sikre at Sametingets tilskuddsforvaltning oppfyller forvaltningslovens regler om klagebehandling. Váiddalávdegoddi sáhttá váiddagieđahallamis juogo hilgut váidalusa, dahkat ođđa mearrádusa áššis dahje gomihit Sámediggeráđi mearrádusa ja sáddet ášši ruovttoluotta ráđđái áibbas ođđa dahje muhtun muddui ođđa gieđahallamii. Klagenemnda kan i sin klagebehandling enten avvise klagen, treffe nytt vedtak i saken eller oppheve Sametingsrådets vedtak og sende saken tilbake til rådet til helt eller delvis ny behandling. Sámediggi lea nammadan čuovvovaččaid váiddalávdegotti miellahttun ja várrelahttun áigodahkii 2014-2017. Sametinget har oppnevnt følgende medlemmer og varamedlemmer til klagenemnda i perioden 2014-2017. Máret Guhttor Jarle Jonassen Sametingts valgmanntall 2015 / Jienastuslohku / Kampanjeside / Válga ja jienastuslohku / Sámediggi - Sametinget Sametingts valgmanntall 2015 / Valgmanntall / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget 19. Skábmamánnu 2015 Sametingts valgmanntall 2015 2 Ávjovári valgkrets 1 Østre valgkrets 4 Gáisi valgkrets 3 Nordre valgkrets Sámi filmmat čájehuvvojit riikkaidgáskasaš filbmafestiválas / Dáidda – ja kulturbargu / Kultureallin / Sámediggi - Sametinget Samiske filmer vises på internasjonal filmfestival / Kunst- og kulturutøvelse / Kulturliv / Forsiden - Sametinget Sámi filmmat čájehuvvojit riikkaidgáskasaš filbmafestiválas Samiske filmer vises på internasjonal filmfestival Golggotmánnu 2015 08. oktober 2015 Sámediggepresideanta Aili Keskitalo oasálasttá riikkaidgáskasaš filbmafestiválas The imagineNATIVE Film + Media Arts Festival Toronttos Canadas dán mánu 14. - 18. Sametingspresident Aili Keskitalo deltar på den internasjonale filmfestivalen imagineNATIVE i Toronto 14. til 18. beaivái. oktober. The imagineNATIVE Film + Media Arts Festival lea álgoálbmot media- ja dáiddafestivála, mii lágiduvvo juohke jagi Torontos Kanadas. The imagineNATIVE Film + Media Arts Festival er en urfolks media- og kunstfestival, som arrangeres årlig i Toronto i Canada. Sámi filmmat čájehuvvojit festiválas namahusain: International spotlight on The Sapmi nation. Samiske filmer vises på festivalen under tittelen: International spotlight on The Sapmi nation. Dáid beivviid lágiduvvo maiddái lávdedigaštallan sámi filmma birra. I løpet av dagene arrangeres også en paneldiskusjon om samisk film. - Lea erenoamáš somá oaidnit ahte sámi filbmabiras lea mielde hábmemin sisdoalu dákkár deaŧalaš filbmafestiválii álgoálbmotfilmmaid várás. - Det er spesielt fint å se at det samiske filmmiljøet er med på å skape innhold i en så sentral filmfestival for urfolksfilm. Festivála lea áidnalunddot vejolašvuohta sápmelaččaide ovdanbuktit sámi filmmaid riikkaidgaskasaččat. Festivalen er en unik mulighet for samiske for å presentere samiske filmer til et internasjonalt publikum. Danne lea Sámedikki mielas deaŧalaš doarjut sámi filmma, mii leat earret eará oasseruhtadan “ 7 Sámi stories ” filmmaid. Derfor har Sametinget sett det som viktig å støtte samisk film, bl.a. har vi delfinansiert filmene som inngår i “ 7 Sámi stories ”. Dás čađaha Sámi riikkaidgaskasaš filbmainstituhtta buori barggu mii bidjá vuođu sámi filbmaindustriijii mii lea stuorrumin. Her gjør Internasjonalt Samisk Filminstitutt et godt arbeid som bygger grunnen for en voksende samisk filmindustri. Jáhkán mii fargga beassat oaidnit sámi spillenfilmmaid maid nuorra sámi filbmadahkkit leat ráhkadan, dadjá sámedikkepresideanta Aili Keskitalo. Jeg tror vi snart får se samiske spillefilmer laget av unge samiske filmskapere, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Sámediggi lea juolludan 150 duhát ruvnnu sámi oassálastimii festivála oktavuođas. Sametinget har bevilget 150 tusen kroner til samisk deltakelse i forbindelse med festivalen. Eanet dieđuid addá: Sámedikkepresideanta Aili Keskitalo, 971 29 305 For mer informasjon: Sametingspresident Aili Keskitalo, 971 29 305 20. Guovvamánnu 2014 Samisk stormøte i Umeå President Aili Keskitalo, tlf. +47 971 29 305 Det at vi møtes gir oss mulighet til å diskutere felles utfordringer og høste av hverandres erfaringer, uttaler presiden Aili Keskitalo. Sandra Márjá West / Áirasat / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget Sandra Márjá West / Representanter / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Sandra Márjá West Representant sandra.marja.west@samediggi.no Samisk veiviser, Samisk Høgskole Prosjektleder ved Riddu Riđđu, Indigenous Youth Gathering Medarbeider ved Tromsø Museum Varamedlem i Riddu Riđđu Festival Assistent ved Universitetet i Tromsø Varamedlem i Riddu Riđđu Searvi Prosjektmedarbeider ved Divvun-prosjektet, Sametinget Skovit áirasiidda / Áirasat / Sámedikki birra / Sámediggi - Sametinget Skjema for folkevalgte / Representanter / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Skovit áirasiidda Forslag til nye saker Árvalus Merknad Gažaldagat Sámediggeráđđái Spørsmål til Sametingsrådet Elektrovnnalaš honoráragáibádus ja mátkerehkegat Sámediggái Elektronisk honorarkrav og reiseregninger til Sametinget 01.01.2016 rájes ii leat šat vejolaš sáddet honoráragáibádusaid ja mátkerehkegiid bábirhámis Sámediggái. Fra 01.01.2016 er det ikke mulig å sende honorarkrav og reiseregninger på papir til Sametinget. Áirasat, várreáirasat ja olggobealde bargováldiide addojuvvo beassanvejolašvuohta portálii: «Selvbetjening for mottaker av honorarš (honoraid vuostáiváldiid iešbálvalus), gos sáddet mátkerehkegiid ja honoráragáibádusaid elektrovnnalaččat. Representanter, vararepresentanter og eksterne oppdragstakere får opprettet tilgang til portalen, «Selvbetjening for mottaker av honorarš, hvor reiseregninger og honorarkrav sendes inn elektronisk. Sisaloggen dáhpáhuvvá ID-portála bokte (MinID, BankID): https://registrering.dfo.no. Pålogging foregår via ID-porten (MinID, BankID): https://registrering.dfo.no. Go deavddát skovi «skjema for oppdragstakerš (skovvi bargováldiid várás), de oaččut beassanlobi portálii. For portaltilgang skal du fylle ut skjema «skjema for oppdragstakerš. Skovvi máhcahuvvo du Sámedikki gulahallii dahje ekonomiijajuhkosii viidásat meannudeami várás. Skjemaet returneres til din kontaktperson eller til økonomiseksjonen i Sametinget for videre behandling. Olggobealde bargováldi oažžu go bargu álggahuvvo beassanvejolašvuođa portálii gos registrere mátkegoluid ja mávssu barggu ovddas. Ekstern oppdragstaker vil ved oppdragets start, få tilgang til portal for registrering av reiseutgifter og betaling for oppdrag. Dasa lassin sáhttá olggobealde bargováldi dása registreret báŋkokontonummira ja mobiltelefonnummira. I tillegg kan ekstern oppdragstaker her registrere bankkontonummer og mobiltelefonnummer. Dán neahttasiiddus leat dieđut čovdosa birra earret eará geavaheaddjiduođaštusaiguin portála geavaheami várás: På denne nettsiden finnes informasjon om løsningen med blant annet brukerdokumentasjoner for brukere av portalen: Olggobealde olgoriikka bargováldit Eksterne oppdragstakere fra utlandet Olggobealde olgoriikka bargováldit geain lea olgoriikka báŋkokonto sáddejit Sámediggái mátkerehkega ja honoráragáibádusa mii lea čállojuvvon bábirskovvái. Eksterne oppdragstakere fra utlandet med utenlandsk bankkonto sender inn reiseregning og honorarkrav på papirskjemaer til Sametinget. Olgoriikka bargováldit geain lea D-nummir ja Norgga báŋkokonto, ja geat dasa lassin hálddašit dárogiela, registrerejit máksingáibádusaid elektrovnnalaččat portála bokte. For utenlandske oppdragstakere med D-nummer og norsk bankkonto, som i tillegg behersker norsk, registrerer utbetalingskrav elektronisk via portalen. - Spekulašuvnnat boraspirevahágiid ektui / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Sámediggi - Sametinget PRM.: - Spekulativt om rovdyrtap / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget 24. PRM.: Geassemánnu 2013 - Spekulativt om rovdyrtap Sámediggeráđi lahttu Ellinor Jåma lea garrasit hirpmástuvvan cealkámušaid ja konklušuvnnaid geažil maid Norgga luonddudutkan instituhta dutki Torkild Tveraa ja ráđđehus leat buktán bohccuid jápmima ja boraspiriid gaskasaš oktavuođa birra. Sametingsråd Ellinor Jåma reagerer sterkt på unyanserte uttalelser og konklusjoner fra forsker Torkild Tveraa fra Norsk institutt for naturforskning og regjeringen på forholdet mellom om dødelighet på rein og rovdyr. Son reagere garrasit erenoamážit daid čuoččuhusaide ahte boazodoallit mahkáš divttášedje nealgut bohccuideaset jámas ja de dan maŋŋá bonjadit boraspirebuhtadusaid. Hun reagerer spesielt sterkt på påstandene om at reineiere lar sine dyr sulte i hjel og deretter jukser med rovdyrerstatninger. - Dát ii leat etihkalaččat dohkálaš ja lea hui imaš go dutki addá čiegus čuoččuhusaid gielisteami birra ja ahte boazodoallit mahkáš dihtomielalaččat divttášedje nealgut elliid, raporttas mii galggašii leat dieđalaš boraspiriid mearkkašumi birra bohccuid jápmimii. - Det er både uetisk og oppsiktsvekkende av en forsker å gjengi anonyme påstander om juks og bevisst vanskjøtsel av dyr i en presentasjon av det som skal være en vitenskapelig rapport om rovdyrs betydning for dødelighet blant rein. Raporta mas várra čilgejuvvo dušše oassi boazodoalu duohtavuođas, dadjá Sámediggeráđi lahttu Ellinor Marita Jåma. En rapport som i beste fall bare beskriver en del av virkeligheten i reindriftsnæringen, sier sametingsråd Ellinor Marita Jåma. Norgga luonddudutkan instituhta dutki Torkild Tveraa ovddidii ovddit vahkus raporttas movt boraspiret váikkuhit bohccuid jápmimii. Forsker Torkild Tveraa fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) presenterte forrige uke sin rapport om effekten av rovdyr på dødelighet blant rein. Tveraa oaivvilda ahte boraspiriin ii leat nu stuorra váikkuhus bohccuid buvttadeapmái ja jámolašvuhtii. Tveraa mener rovdyr har liten effekt på reproduksjon og dødeligheten i næringen. Raporta lea čalmmustuvvon sierra mediain, ja Jåma illá jáhkká maid oaidná, go leat ollu generaliseren ja liiggástallan, sihke Tveraa ja ráđđehusa ovddasteddjiid beales. Rapporten er presentert i ulike medier, og Jåma reagerer med vantro på en rekke svært generaliserende og overdrivende karakteristikker, både fra Tveraa og representanter for regjeringen. - Sihke stáhtaráđđi Bård Vegard Solhjell ja politihkalaš ráđđeaddi Audun Garberg leaba cealkán kategoralaččat raportta kvalitehta birra. - Både statsråd Bård Vegard Solhjell og politisk rådgiver Audun Garberg uttalt seg kategorisk om kvaliteten på rapporten. Dasa ii leat dattetge makkárge sivva. Det er det imidlertid ingen grunn til. Mis lea ođđa dutkan sihke Norgga ja Ruoŧa bealde, ja leat logut Boazodoallohálddahusas ja earáin mat addet siva bidjat gažaldatmearkka dán raportta eavttuide ja konklušuvnnaide, deattuha Jåma. Vi har ny forskning fra både Norge og Sverige, samt tall fra Reindriftsforvaltningen og andre som gir grunn til å stille spørsmålstegn ved premissene og konklusjonene i denne rapporten, understreker Jåma. Jåma deattuha ahte son háliida eanet go mielas ságastallat rahpasit boazodoalu ceavzilvuođa birra, boraspirehálddašeami ja eará rámmaid birra go guoská ceavzilis boazodollui Norggas boahtteáiggis, ja son mieđiha ahte boazolohku ja guohtonvuođđu fertejit leat maid mielde dán ságastallamis. Jåma understreker at hun mer enn gjerne diskuterer åpent bærekraft, rovdyrforvaltning og andre rammer for fremtidig bærekraftig reindrift i Norge, og hun erkjenner at reintall og beitegrunnlag må være en del av denne diskusjonen. - Muhto mii eat dohkket dakkár konklušuvnnaid maid ráđđehus okto mearrida, ja mat vel leat vuođđuduvvon dutkamii mii ii doala duohtavuođa ektui ja ideologalaččat. - Men vi aksepterer ikke at konklusjoner fattes ensidig av regjeringen basert på forskning med faktisk og ideologisk slagside. Ságastallamis boazodoalu ceavzilvuođa birra fertejit leat mielde buot relevánta bealit ja duohta fakta. En diskusjon om reindriftens bærekraft må inneholde alle relevante forhold og korrekte fakta. Dalle fertejit maiddái ráđđehusa iežas plánat boazoguohtonguovlluid gáržžidemiid ja lihkahallamiid birra servodathuksema, johtalusa ja ruvkeindustriija geažil váldojuvvot mielde. Da må også regjeringens egne planer om reduksjoner av reinbeiteområder gjennom inngrep som følge av samfunnsutbygging, samferdsel og gruveindustri tas med. Gulahalli Sámediggeráđi Eillinor Marita Jåma, tel. +47 916 13 460 Mer om rodyr og reindødelighet Eambbo dieđut - Björnpredation på ren - pdf (2012) Ovddasvástideaddji politihkkár Språkteknologi / Språk / Forsiden - Sametinget Ávjovárri Søk tilskudd Aili Keskitalo Det samiske språket trenger språkbrukere, og aktive språkbrukere behøver moderne hjelpemidler for data, nett og mobile enheter. aili.keskitalo@samediggi.no Ansvarlig politiker Áigeguovdil +47 971 29 305 Elektrovnnalaš lohkanveahki álmmuheapmi davvi sámegielas Lansering av elektronisk lesehjelp for nordsamisk Sámediggi lea ovttas Acapela Group AB. Sametinget har sammen med Acapela Group AB. , Divvun ja Giellateknoin Romssa Univer... , Divvun og Giellatekno ved Unive... Loga eambbo Les mer Sámi boallobeavdi jierbmetelefovnnaide lea válmmas Samisk tastatur for smarttelefoner er klart Gieldda- ja ođasmahttinministtar Jan Tore Sannerja sámediggepresideanta Aili... Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og sametingspresident Ai... Loga eambbo Les mer Čájet buot áššiid Sametinget samarbeider allikevel om allerede eksisterende og nye prosjekter for å øke antallet og kvaliteten av teknologiske språkverktøy. Válgaortnet / Dieđut / Kampanjeside / Válga ja jienastuslohku / Sámediggi - Sametinget Valgordningen / Info / Kampanjeside / Valg og manntall / Forsiden - Sametinget Sámediggi lea bajimus válgaeiseváldi Sámediggeválggain. Sametinget er øverste valgmyndighet ved valg til Sametinget. Sámedikki válgaortnet lea vuođđuduvvon gorrelohkoválgga prinsihpaide máŋggaáirrasbiirriin. Valgordningen til Sametinget er basert på prinsippene om forholdsvalg i flermannskretser. Gorrelohkoválga mearkkaša ahte áirasat juhkkojuvvojit gorálaččat jienastanlogu mielde maid guhtege válgalistu oažžu. Forholdsvalg betyr at representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister. Sihke politihkalaš bellodagat ja eará joavkkut sáhttet bidjat listta válggain. Både politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valgene. Sámediggeválggaid ektui lea riika juhkkojuvvon 7 válgabiiren: Ved sametingsvalg er landet delt inn i 7 valgkretser: 1. 1. Nuortaguovllu válgabiire / Østre valgkrets: Mátta-Várjjat, Unjárgga, Čáhcesullo, Várggáid, Báhcavuona, Deanu, Bearalvági, Davvisiidda ja Gáŋgaviika gielddat Nuortaguovllu válgabiire / Østre valgkrets: kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke 2. 2. Ávjovári válgabiire / Ávjovári valgkrets: Kárášjoga ja Porsáŋggu gielddat ja Guovdageainnu suohkan Ávjovári válgabiire / Ávjovári valgkrets: kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke 3. 3. Davveguovllu válgabiire / Nordre valgkrets: Davvisiidda ja Muosát gielddat, Fálesnuori, Hammerfesta, Álttá, Ákŋoluovtta, Láhpi, Skiervvá, Návuona ja Ráissa suohkanat Davveguovllu válgabiire / Nordre valgkrets: kommunene Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Alta, Hasvik og Loppa i Finnmark fylke og kommunene Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke 4. 4. Gáiseguovllu válgabiire / Gáisi valgkrets: Gáivuona, Omasvuona, Ivgu, Gálssa, Romssa, Báhccavuona, Málatvuomi, Beardu, Leaŋgáviika, Birggi, Doaskku, Ránáidsullo ja Ráisavuona suohkanat Gáiseguovllu válgabiire / Gáisi valgkrets: kommunene Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Sørreisa i Troms fylke 5. 5. Viestarmera válggabijrra / Viesttarrmeara válgabiire / Vesthavet valgkrets: Divrráid, Siellaga, Loabága, Rivttaga, Skániid, Ivvárstáđiid, Harstad, Bjarkøy, Giehtavuona, Ánddasullo, Ikšnášši, Bieváid, Suortta, Válafierdda, Voagaj, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Lodegiid, Dielddanuori, Evenášši, Narvik, Bálága, Divttasvuona, Hápmira, Stájgo, Oarjjelij Foalda, Bådådjo, Fuosku, Sáláda, Oarjelij Bájddára, Bájddára ja Meløy gielddat Viestarmera válggabijrra / Viesttarmeara válgabiire / Vesthavet valgkrets: kommunene Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke 6. 6. Åarjel-Saepmie veeljemegievlie / Sørsamisk valgkrets: Nordlándda fylkka gielddat Ruovada ja Raavta rájes luksa, Davvi-Trøndelag ja Lulli-Trøndelag fylkkat ja Surnadal, Rindal ja Sunndal gielddat Møre- ja Romsdal fylkkas ja Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset ja Folldal gielddat Hedmark fylkkas Åarjel-Saepmie / Sørsamisk valgkrets veeljemegievlie: kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, kommunene Surnadal, Rindal og Sunndal i Møre- og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Hedmark fylke Sámediggái válljejuvvojit 39 áirasa. Det velges 39 representanter til Sametinget. Man galle áirasa válljejuvvojit juohke válgabiires sorjá das man ollu leat dieđihuvvon Sámedikki jienastuslohkui geassemánu 30. b. nammii dan jagi goas maŋimuš gielddastivra- ja fylkkadiggeválga lea dollojuvvon. Hvor mange representanter som skal velges fra hver valgkrets avhenger av antall innmeldte i Sametingets valgmanntall pr. 30. juni i det år det sist ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg. Áirrasjuohku válgabiiriin 2013 sámediggeválgga oktavuođas: Mandatfordelingen på valgkretsene for sametingsvalget 2013: Man ollu leat jienastuslogus Antall manntallsførte Áirasat 2013 Mandater 2013 Nuortaguovllu 3. Nordre Ávjovárri Vesthavet Davveguovllu 6. Sørsamisk Gáisi 7. Lulli-Norgga Sør-Norge Eanet dieđuid válgaortnega birra gávnnat dákko. Mer informasjon om valgordningen finner du her. Sámi logut muitalit 7 Vest-Finnmark, STN Čielggaduvvon sámi statistihkka 2014 Nord-Troms, STN Sør- / Midt-Troms, STN Ovdasátni Nord-Troms --- Dán Sámi logut muitalit – samiske tall forteller almmuhusas muitalit sámi ealáhusaid birra. Angell, Elisabeth, Gaski, Margrete, Lie, Ivar og Nygaard, Vigdis: Næringsutvikling i samiske samfunn. Sigrid Skålnes čállá movt ealáhusstruktuvra lea rievdan maŋŋil 2000 Sámedikki geográfalaš ealáhusovddidandoarjagiid doaibmaguovllus (SED- guovlu), ja Gunnar Claus kommentere ođđasit barggolašvuođastatistihka sámi guovlluid siskkobealde. En studie av sysselsetting og verdiskaping i nord, Norut Alta-Áltá Rapport 2014:4/Kunnskapsinnhenting – verdiskaping i nord, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet. Skålnes čállá iešguđetlágan dutkanraporttaid birra, ja Claus ges guorahallá Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga loguid. Lie, Ivar: Kulturnæringer i samiske områder – sysselsettingutvikling og bedriftsstruktur, Norut Alta-Áltá Rapport 2012:12 Dat guokte artihkkala boazodoalu ja guolásteami birra eai leat čatnasan SEDguvlui, nugo dat guokte ovddibu dagaiga. Meld. St. 10 (2010–2011)Melding til Stortinget Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Jan Åge Riseth ges čilge viidát kvantitatiivalaš historjjálaš beliid movt boazoealáhus lea ovdánan miehtá riikka gitta otnážii. Rustad, Øivind (2010): “ Befolkningsutvikling I STN-området 1990-2010 ” I Samiske tall forteller 3, s 121-142. Else Grete Broderstad ja Einar Eythórsson geahččaba movt mearrasámiid guovlluin Tromssas ja Finnmárkkus lea ovdánan 1980-logus gitta dássážii. www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/urbefolkningen-i-tall-samisk-statistikk Paul Inge Severeide fievrreda ges viidásit árbevieru mas ovtta kapihttalis ovdanbuktit jahkásaš statistihkaid máŋgga dehálaš servodatoasis. St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Nu galgá berošteaddji lohkkiin maid vejolašvuohta lohkat servodatosiid rievddademiid, mat girjjis eai leat gieđahallon sierra artihkkaliin. Sørlie, Kjetil og Broderstad, Ann Ragnhild: Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetting, Samarbeidsrapport NIBR / UiT- Senter for samisk helseforskning, 2011 Guovdageaidnu, čakčamánu 2014 Samiske område, TF-notat nr 55/2010 Sámi statistihkaid fágalaš guorahallanjoavku Samiske område, TF-notat 35/2011 Else Grete Broderstad Magritt Brustad Vareide, Knut og Nygaard, Marit: Regional analyse. Jon Todal  Miessi: 17 – 19 kg  Varit: 25 – 27 kg (jođiheaddji) Ytre distrikter Čoahkkáigeassu Indre distrikter Dán vuostás artihkkala lea temá mo SED-guovllu suohkanat davábealde Sáltoduoddara ovdánit barggolašvuođa ja olmmošlogu hárrái. Delrapport nr. 1 [Foreløpig utgave] fra prosjektet ” Reindriftsforvaltning, rettigheter og arealkonflikter ”. UMB., Ås. Dás deattuhit jagiid 2003-2013. Indredepartementet, 1904. Olles guovllus lea olmmošlohku njiedjan dieid jagiid. Finnmarksvidda changes in lichen cover1987-2000. Vuotna- ja riddosuohkaniin lea olmmošlohku njiedjan eanet go siseatnansuohkaniin. Poster presentation at the 12 th Nordic Conference on Reindeer Research, Extended abstract. Seamma áigodagas lea goitge barggolašvuohta lassánan máŋgga sajis guovllus. Jünge, Åke. 2005. Paradigm shifts in South Sámi research. The invasion hypothesis under scrutinity. Bargojohttin olggos suohkaniin lea rievddadan, muhto lea leamaš eanemus suohkaniin mat leat lahka stuorit gávpogiid. Chapter 4 in: Cant, G., J. Inns & A. Goodall. Discourses and Silences: Indigenous Peoples, Risks and Resistance. Váile bealli sis geat leat bargguin SEDguovllus barget almmolaš sektoris, ja leat ge lassánan bargit eanet almmolaš go priváhta sektoris áigodaga. Department of Geography, University of Canterbury, Christchurch, New Zealand, 57-70. Karlsen, Stein Rune, Hans Tømmervik, Bernt Johansen og Jan Åge Riseth (2012). Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus lea stuorimus suorgi almmolaš bargobáikkiin, ja lea suorgi mas bargguiduhttin lassána jagis jahkái. Fremtidig skogsutbredelse på Finnmarksvidda som en følge av klimaendring og dens konsekvenser for reindriften. Dat guoská buot guđa guvlui SED-guovllus. Reindriftsnytt 2/2012:11-13. Karlstad, Stig, 1998. Eará almmolaš surggiid hárrái, nugo oahpahussii ja almmolaš hálddahussii, leat dát logut njiedjan čielgasit maŋemus logijagi, belohahkii dan dihte go suohkansektora leat unnidan unnon olmmošlogu dihte, belohahkii maiddái suodjalusa unnideami dihte. Institutional theory, Co-management and Sustainable development in Saami reindeer commons - Critical factors for a robust system of local management. Stáhta hálddahusaid oppalaš unnideapmi orru eanet go almmolaš hálddahusaid bajáshuksen, ja dát guoská vuosttažettiin sámi hálddahusaide. In S. Jentoft (ed.) Commons in A Cold Climate: Coastal Fisheries and Reindeer Pastoralism in North Norway: The Co-Management Approach, 247-268. Priváhta sektoris oaidnit rievdamiid mat ollislaččat addet negatiiva loguid sihke guolásteapmái, industriijai, eanadollui ja boazodollui, vaikko lea leamaš ovdáneapmi moatti SED-guovllus. Paris and New York: UNESCO and Partheneon Publishers. Kosmo, Ansgar J. and Dag Lenvik, 1985. Olmmošlohkoovdáneapmi lea leamaš negatiiva olles áigodaga, ja lassáneapmi lea sorjavaš sisafárremis. Ressurstilpasningen i reindriften. Landbruksøkonomisk Forum, 2/85:23-27. Lenvik, Dag, 1989. Suohkanat maidda lea eanemus sisafárren ja main lea oaneheamos gaska stuorit ja máŋggabealat bargomárkaniidda, leat jáhku mielde suohkanat mat birgejit buoremusat jagiid ovddos guvlui. Utvalgsstrategi i reinflokken. Norsk Landbruksforskning / Norwegian Agricultural Research Supplement no.. ~ 4 ~ Dán guolbmát artihkkalis boahtá ovdan ealáhusekonomalaš govva Norgga boazodoalus ja čatná dán sihke luonddugeografiijai ja riektehistorjjálaš dilálašvuođaide. 4, 11-25. Dát čájeha hui máŋggabealat gova lullin gitta nuortasdavás. Ås: Statens fagtjeneste for landbruket / Norwegian Agricultural Advisory Centre. Boazoservviin guovddáš Lulli-Norggas lea guhkes historjá ja leat báinnahallan lullisámi guođoheddjiide, go sii leat leamaš oahpaheaddjin sidjiide. Lie, Ivar, Ingunn Vistnes og Christian Nellemann. 2006. Dáin boazobargin lea eanemus buvttadeapmi olles Norgga boazodoalus, go sii njuvvet ollu, lea alla buvttadeapmi ja stabiila ja buorre ekonomiija. Hyttebygging i reindriftsområder. Lullisámi boazodoallu lullelis Stjørdala lea hui váttis historjá go politihkalaš hedjoneapmi čuozai hui garrasit dáppe. Omfang av hyttebygging, konsekvenser for reindrift og plan- og saksbehandling i områder med samisk reindrift. Trollheimen boazodoallu massii buot sin rivttiid. Rapport 2006:5. Dat duođaštuvvui Alimusrievttis nu maŋŋit go 1981. Alta: Norut NIBR Finnmark. LMD (2008). ” Eanandoallodepartemeanta ja Stuoradiggi sihkkaraste dán boazodoalu boahtteáiggi ođđa lága bokte 1984. Veileder for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall ” Landbruks- og matdepartementet. Boazosámiide Plassje-guovllus lea leamaš stuora noađđi go boandaservodat ja eiseválddit leat garrasit lassánan ja viidon. Norberg, Lars [Udtja Lasse] (2007). Begrav mitt hjärta vid Udtjajaure. Lei buot vearrámus birrasiid ovddit jahkečuohtemolsuma áigge, go dalle šadde mearehis stuora buhtadusaid máksit čuoččuhuvvon vahágiid ovddas eanandollui, mii nohkkohii ollu boazosápmelaččaid. Stockholm: Emma. NOU 2001:35: Forslag til endringer i reindriftsloven. Maŋŋel soađi ja earenoamážiid 1970-logus leat boazosápmelaččat dán guovllus olahan ođđa ja eambbo buvttadeaddji boazodoalu, muhto leat ain ferten rahčat sihke boanddaid ja riekteeiseválddiid vuostá, geat leat boares guottuide báinnahallan. Innstilling fra Reindriftslovutvalget oppnevnt av Landbruksdepartementet 5. november 1998. Boazodoallit vuite viimmat ollislaš ipmárdusain iežaset rivttiid ektui Alimusrievttis 2001. Avgitt 15. mars 2001. Sii leat goitge ferten gillát njiedjama dan alla buvttadeamis, go boraspiret leat nu ollu lassánan. Statens Forvaltnings-tjeneste. Olofsson, Johan & Lauri Oksanen. Norga-Ruoŧŧa leaba dál dohkkehuvvon konvenšuvnna haga ja sáhttá jearrat leago Norgga sierranas guhkideapmi 1972-konvenšuvdna doallevaš, mii dahkkui 2005. 2005. Effects of reindeer density on vascular plant diversity on North Scandinavian mountains. Rangifer 25, 5-18. Stuora oassi Finnmárkku boazodoalus lea eahpedássedis dilis. Ostrom, Elinor, 1990. Governing the Commons. Earret Buolbmát / Várjjat mii lea čađahan buvttadanrevolušuvnna ja doaibmá buriin badjelbáhcagiin. The Evolution of Institutions for Collective Actions. Cambridge, USA.: Boazolohku Kárášjogas ja 10 siskkit orohaga Guovdageainnus leat dan maŋemus 30 jagis lihkadan gaskal historjjálaš buoremus ja heajumus dási, ja mii ain lea alit go dat boares dásit. Cambridge University Press. Ostrom, Elinor, Roy Gardner and James Walker, 1994. Finnmárkku duoddara guohtonávkkástallan lea danne arvat eambbo garrasit go ovdal. Rules, Games & Common-Pool Resources. The University of Michigan Press. Ann Arbor. Eiseválddiid gozihanprográmma duođašta ahte jeagelšaddu Finnmárkku duoddaris lea arvat buoret go lei vurdojuvvon. Pavall, Ing-Lill (2007) Fra norsk-svensk reinbeietkommisjon av 1997 til dagens utfordringer for den grenseoverskridende reindrift. ”. Boazologu lassáneapmi 2000-logus mielddisbuktá goitge ahte guohtondilálašvuohta fas lea jođánit hedjoneame. I: E. G. Broderstad, E., Niemi, og I. Sommerseth: “ Grenseoverskridende reindrift før og etter 1905 ”. Maŋŋil NBRa gáibádusa, guorahallama ja ságastallama oaččuimet ođđa boazodoallolága 2007. Skriftserie, nr. 14. Senter for samiske studier. Earret ceavzilvuođa, de čalmmustahttá dát láhka boazodoalu iežas ásahusaid ja proseassaid, muhto leat spiehkastatmearrádusat mat addet guovddášeiseválddiide Universitetet i Tromsø, Tromsø, 123-130. Reinbeitekommisjon (1967) Norsk-svensk Reinbeitekommisjon av 1964. ~ 5 ~ vejolašvuođa mearridit badjel boazodoalloorgánaid. Innstilling avgitt februar 1967. Eiseválddit leat dál geavahan dan ja leat álggahan bággonjuovvanproseassaid, vai unnidivčče boazologu. Reinbeitekommisjon (2001) Norsk-svensk Reinbeitekommisjon av 1997. Innstilling avgitt mai 2001. Lea ballu ahte diet doaimmat bohtet botnjat ja baicca goazadit, go dan ahte ovddidit ealáhusa iežas dárbbašlaš proseassaid. Reindriftsadministrasjonen (1981-1991): Melding om reindrift (årlig utgivelse). Alta. Oktasašresursadutkama bohtosat leat čielgasat: Leat resursageavaheaddjit ieža geat fertejit váldit ovddasvástádusa čoavdit iežaset váttisvuođaid. Reindriftsforvaltningen (2001-2013) Ressursregnskap for reindriftsnæringen (årlig utgivelse). Alta. Eiseválddiid rolla ferte leat doarjut proseassaid mat huksejit ásahusaid ja čovdet váttisvuođaid. Riksrevisjonen (2012): Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark Dokument 3:14 (2011–2012). Dát njealját artihkkalis čájehuvvo ahtte Finnmárkku ja Davvi-Romssa dáfus, go geahččá daid oktan joavkun, lea čielga njieddji trenda logus guollefatnasiin vuollel 11 mehtera ja guolásteddjiidlogus (sihke joavku I:s ja joavku II:s) eanaš riddosuohkaniin. Njiedjan vuhtto erenoamážit áigodagas maŋŋel jagi 2000. Riseth, Jan Åge (2000): Sámi Reindeer Management Under Technological Change 1960-1990: Implications for Common-Pool Resource Use under Various Natural and Institutional Conditions. Spiehkastagat oppalaš govas leat guolástusat «gonagasreabbáguovllusš; vuotnasuohkanat nuorttabealde Davvinjárgga. A Comparative Analysis of Regional Development Paths in West Finnmark, North Trøndelag, and South Trøndelag / Hedmark, Norway. Doppe lea lohku fatnasiin, vuollel 11 mehtera, guolásteddjiidlohku ja bivdosálašárvu, sihke gonagasreabbá- ja dorskebivddus, lassánan áiggis maŋŋel 2008. Dr. Scientarium Theses 2000:1. Rávvagat Dissertation. SED-guovllus lea álbmot boarásnuvvan maŋemus 20-jagi. Ås: Dept. of Economics and Social Sciences, Agr. Un. Ahkejoavku 20-39 jagi lea kritihkalaš fáktor boahtteáiggi lassáneapmái. of Norway. Riseth, Jan Åge (2009): Modernization and pasture degradation. Dát joavku lea njiedjan, ja erenoamážit nissonoassi joavkkus lea njiedjan. A comparative study of two Sámi reindeer pasture regions in Norway 1960-1990. Riegádahttojit unnit mánát, maiddái suohkaniin main ovdal lea leamaš relatiivvalaš ollu riegádahttinbadjebáza. VDM Verlag. Almmolaš sektor lea stuorimus barggaheaddji buot suohkaniin SED-guovllus. Riseth, Jan Åge (2013): Reindrifta i Nord-Norge: Fra vikeplikt til bærekraft ? Gaskal 40 ja lagabui 52 proseanta dain geat leat barggus guovllus barget almmolaš sektoris. I: Jentoft, Svein, Jens Ivar Nergård & Kjell Arne Røvik (red.). Dat soaitá erenoamáš dehálaš boahttevaš jagiid suohkanrájiid vejolaš rievdadan proseassa dáfus. Hvor går Nord-Norge ? Politiske tidslinjer. SED-suohkaniin leat stuora hástalusat áiggis ovddos guvlui. Orkana Akademisk, 401-416. Suohkaniin šaddá dárbu bargofápmui maid eai sáhte ieža háhkat. Riseth, Jan Åge (2014)To skritt fram og ett tilbake ? Dáláš bargoveahka dain 22 suohkaniin boarásnuvvá, nuorat fárrejit eret, ja álbmot bargoagis unnu. Samisk reindrift og kampen for Anerkjennelse. Ottar 3/2014, 28-34. Geasuheaddjivuođa lea dehálaš. Riseth, Jan Åge & Oksanen. Ja dan ferte geahččat dan ektui lea go čatnašupmi, ja makkár gaskat leat, ja kultuvrra ja geografiija ektui- mat maiddái leat mielde ráhkadeame báikegotti, ássanmárkana ja bargomárkana. Lauri 2007. Ressursøkonomiske og økologiske perspektiver på grenseoverskridende reindrift. Dás dárbbuhuvvu ođđa dieđut. I: E. G. Broderstad, E, Niemi,. Maŋemus jagiid sisafárremat Davvi-Norgii leat dahkan guvlui barggolašvuođalassáneami vejolažžan. & I. Sommerseth: “ Grenseoverskridende reindrift før og etter 1905 ”. Skriftserie, nr. 14. Muhto lassáneapmái lea maiddái váikkuhan dat go eanet sisafárrejeaddjit leat álgán bargat. Senter for samiske studier. Sisafárrejeaddji rolla ferte guorahallat buoret go dán rádji lea dahkkojuvvon. Universitetet i Tromsø, Tromsø, 93-113. Riseth, Jan Åge. Stuora oassi Guovdageainnu ja Kárášjoga boazodoalus ii leat ekologalaš ja ekonomalaš balánssas. & Arild Vatn (2009). Modernization and pasture degradation. Guovllustivrraid heaittiheapmi dáhpáhuvai goitge, vaikko sihke NBR ja Sámediggi garrasit vuosttaldedje. A comparative study of two Sámi reindeer pasture regions in Norway. Dát evttohusat sáhttet nannet boazodoalu: Land Economics 85 (1) February 2009: 87-106. 1) Eiseválddit fertejit boahtte Stuoradiggedieđáhusas boazodoalu ceavzilvuođa birra Riseth, Jan Åge, Ivar Lie, Bernt Holst, Stein-Rune Karlsen, Hans Tømmervik (2009) Climate change and the Sámi reindeer industry in Norway. ovddidit politihka, mii čielgaseappot gáhtte boazodoalu doaibmaguovlluid. Probable needs of adaptation. Eiseválddit fertejit maid deattuhit man positiivvalaš lea go boazodoallu doalaha rabas eanadagaid ja biodiversitehta. Climate Change: Global Risks, Challenges and Decisions IOP Publishing. IOP Conf. 2) Konsultašuvdnaortnet mii álggahuvvui 2005, ferte eambbo aktiivvalaččat geavahuvvot, vai ovddida geatnegahtton gulahallama boazosápmelaččaiguin, NBR ja Sámedikkiin. Series: Earth and Environmental Science 6 (2009) 34203.9 doi:10.1088/1755-1307/6/4/342039 Statens reindriftsforvaltning (2014): Ressursregnskap for reindriftsnæringen. Dat livčče eambbo nugo eiseválddit leat gaskariikkalaččat geatnegahtton. Alta. St. meld. 28 (1991-92) En bærekraftig reindrift. Gulahallan ovddida guovttebealat luohttámuša. Landbruksdepartementet. 4) Sámi bargojoavku, maid Norgga Sámediggi jođihii, árvalii boazoguohtonkonvenšuvnna Ruoŧain. Dan ferte ohcat ratifiserejuvvot ja doibmii bidjat jođáneamos lági mielde. Tømmervik, Hans, Jarle W. Bjerke, Eldar Gaare, Bernt Johansen, Dietbert Thannheiser (2012) Rapid recovery of recently overexploited winter grazing pastures for reindeer in northern Norway. 5) Eiseválddit fertejit hábmet boraspirepolitihka, mii čielgaseabbo vuhtiiváldá boazoealáhusa ja eará guohtoneana geavaheddjiid. Fungal ecology 5: 3-15. Dát lea gaskavuođaid gaskal statistihkalaš trendaid ja maŋemus jagiid smávvaskáláguolásteami rámmaeavttuid nuppástuhttimiid mearrasámi guovlluin, erenoamážit das mii gusto guolástuspolitihkkii ja regulerendoaibmabijuide. Tømmervik, Hans & Jan Åge Riseth (2011): Naturindeks. Historiske tamreintall i Norge fra 1800-tallet fram til i dag. Ákkastallamat doaibmabijuide leat leamaš iešguđetlágánat, muhtimiid leat čađahan vai nannejit mearrasámiguovlluin ássama, muhtima ákkastallet resurssasuodjalemiin, earáin fas ulbmil lasihit buvttadanmuni ja gánnáhahttivuođa riddofatnasiin. NINA Rapport 672. Hilgunortnegis, mii gullá dán maŋimus šláddjái, lea leamaš čielga beaktu dan dáfus ahte lea unnidan logu fatnasiin vuollel 11 mehtera, muhto sáhttá goitge duššo čilget oasáža dan garra njiedjamis mii dán joavkkus lea leamašan. NINA. Tømmervik, Hans, Dunfjeld, Sigbjørn, Olsson, Gunilla A. & Østby Nilsen, M. 2010. Nuppástuhttimat gonagasreappá hálddašanráđđemis jagi 2008:s lea dat doaibmabidju mii čielgasepmosit vuhtto statistihkas, lassánan doaimmaiguin ja vuotnaguolásteami laskamiin guovllus nuorttabealde Davvisiidda. Detection of ancient reindeer pens, cultural remains and anthropogenic influenced vegetation in Byrkije (Børgefjell) mountains, Fennoscandia. Landscape and Urban Planning, 98: 56-71. Doaibmabijuin, maid bidje johtui Riddoguolástuslávdegotti čielggadeami čuovvoleapmin, erenoamážit lasihuvvon dorskebivdovuoigatvuođain fatnasiidda vuollel 11 mehtera sámi guovlluin, lea eahpitkeahttá leamaš positiivvalaš beaktu, muhto dát beaktu orru vuosttilduvvome eará rámmaeavttuiguin mat leat negatiivvalaččat ovdánan, erenoamážit guoská dát vuostáiváldindilálašvuhtii vuotnasuohkaniin. Tømmervik, Hans, Johansen, Bernt, Riseth, Jan Åge, Karlsen Stein Rune, Solberg, Birger & Høgda, Kjell-Arild (2009) Above ground biomass changes in the mountain birch forests and mountain heaths of Finnmarksvidda, Northern Norway, in the period 1957-2006. Dássážii eai leat dát doaibmabijut buktán mearkkašahtti bohtosiid statistihkkii. Forest Ecology and Management 257: 244-257. Tveraa, Torkild. Ovdáneapmi Nuorta-Finnmárkkus čájeha ahte vuotnaguolásteapmi ain sáhttá leat geasuheaddjin fidnoválljemis, ja elešis ealáhus, jus rámmaeavttut leat sajis. , Per Fauchald, Nigel Gi. Yoccoz, Rolf A. Ims, Ronny Aanes and Kjell-Arild Høgda (2007) What regulate and limit reindeer populations in Norway ? Seammás čájehit logut, go geahččá Finnmárkku ja Davvi-Romssa oktan joavkun, ahte ovdáneapmi smávvaskáláguolásteamis lea leamaš balddihahtti negatiiva jo guhkit áiggi. Oikos 116, 706-715. Čoavddus ii leat sisafievrridit strukturortnegiid smávimus fatnasiid váste, mii dáidá vel lasi unnidit dán fanasjoavkku ja jávkadit guolástusvuoigatvuođaid vuonaid báikegottiin. Økonomisk utvalg (2013): Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Stuorámus hástalus, go jurddaša nannet mearrasámi vuotnaguovlluid ássama vuođu, lea baicca čoavdit vuostáiváldinváttisvuođaid, vai smávvaskáláguolásteddjiide leat sihkkaris ja diehttevaš vuovdinvejolašvuođat lagasguovlluineaset. Alta. Sisdoallu 5.4.2. Ceavzilis boazoealáhus ?... Hilgunortnet 2002-2009 Mii dáhpáhuvvá mearrasámi vuonaid guolástusaiguin ?... 2020 Landet i Porsanger* Kongekrabbe 1 Mandáhtta ja vuođus 2020 Landet i Porsanger* Torsk res. suoidnemánu 1. b. 2005. 2025 Landet i Deatnu-Tana* Kongekrabbe Mearrádusa ulbmilin lei nannet stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvnnaid árvvoštallamiid ja mearrádusaid faktavuđđosa. 2025 Landet i Deatnu-Tana* Torsk 1.1 Lađastallanjoavkku mandáhtta fangstverdi av torsk og kongekrabbe (1000 kr) fra båter under 11 m Raporta šaddá vuođđun jahkásaš bušeahttabargui ja konsultašuvnnaide gaskal stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki. fangstverdi av torsk (1000 kr) fra båter under 11 m UnjarggaNesseby Lađastallanjoavku galgá ságaškuššat ja gaskkustit gávdnosiiddis fágalaš artihkkaliid ja kronihkaid bokte, ja joavku sáhttá bovdet ja oassálastit fágalaš konferánssain, seminárain ja eará sullásaš lágidemiin. Porsanger  Bajásšaddan, oahpahusa ja dutkama fangstverdi av kongekrabbe (1000 kr) fra båter under 11 m UnjarggaNesseby  Dásseárvvu Porsanger  Dearvvašvuođa ja sosiála, dákko bakte olmmošlogu rievdan, demografiija, dienas fangstverdi av torsk (1000 kr) fra båter under 11 m Hasvik  Ealáhusat, dákko bakte barggahus, ealáhusstruktuvra, árbevirolaš ealáhusat Loppa  Biras- ja resursahálddašeapmi, ávnnaslaš kulturvuođu rievdadusat, searvan ja fangstverdi av torsk (1000 kr) fra båter under 11 m GaivuotnaKåfjord váikkuheapmi Storfjord  Kulturbargu ja dábálaš kultuvra, dákko bakte dáiddašlája, media Lyngen  Siviila sámi servodat, dás organisašuvdna- ja ásahusovdáneapmi Broderstad, Else Grete og Eythórsson, Einar (2014): Resilient Communities ? ~ 12 ~ Lađastallanjoavku sáhttá cuiggodit váilevaš gáldu- ja máhttovuđđosa ja dárbbu ovddidit statistihka fáttáid siskkobealde maid joavku atná relevántan. Collapse and Recovery of a Social-Ecological System in Arctic Norway. Lađastallanjoavkku sáhttet bivdit buktit ollislaš árvvoštallamiid ja vaikko vel čiekŋudit osiid materiálas daid sierra dárbbuid ektui mat Ráđđehusas dahje Sámedikkis sáhttet leat. Gávdno Ecology and Society 19(3): 1: Special Feature: Rebuilding Fisheries and Threatened Communities: the Social-Ecology of a Particularly Wicked Problem Kalstad, J. A., I. Bjørklund, E. Eythórsson (2011): Fiske, fangst og tradisjonell kunnskap i 1.2 Ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki indre Varanger. Tromsø Museums skrifter XXXII. Sápmelaččain lea álgoálbmogiin dat vuoigatvuohta ahte singuin galgá ráđđádallojuvvot buot áššiin mat njuolga váikkuhit sin dillái. Romsa, Norga. Maurstad, Anita ja Sundet, Jan (1998): Den usynlige torsken – forsker-og fiskerkunnskap om lokale fiskeressurser. Dát vuoigatvuohta lea sis ILO-konvenšuvnna nr. 169 álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra iešheanalis stáhtain 6. artihkkala mielde. Siiddut 9-25 čállosis B. K. Sagdahl, doaimmaheaddji. Fjordressurser og reguleringspolitikk. En utfordring for kystkommuner ? Bargovugiid ulbmiliin lea: Kommuneforlaget, Oslo, Norga.  Váikkuheames stáhta geatnegasvuođa ollášuhttimis das ahte ráđđádallat Sámediggi: Ášši / Sak SP 003/14: Sametingsrådets beretning om virksomheten iht. forretningsorden § 20 álgoálbmogiiguin. STN - OarjeFinnmárku  Oččodit ovttamielalašvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki go FolketilvekstNetto innflyttingFødselsoverskudd árvvoštallojuvvo ásaheames lágaid dahje doaimmaid mat sáhttet váikkuhit sámiid beroštumiide. Øvrige områder nord for Saltfjellet Resten av landet  Láhčet vejolašvuođa ovdánahttit guimmešduođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Lohkanráhkkanáhttin oahpahusprográmma utdanningsprogram 59,1 11,8 5,5 11,8 11,8 Sámedikki man váikkuhus lea ahte sámiid kultuvra ja servodagat nannejuvvojit. STN-området*** i alt  Ovdánahttit oktasaš ipmárdusa sámi servodaga dili ja ovdánahttindárbbuid birra. Øvrige områder nord for Saltfjellet**** i alt Ráđđádallanbargovugiin gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki čállojuvvo ná 5. paragráfas bistevaš čoahkkimiid birra: Norge  Ahte galget lágiduvvot jahkebeallasaš politihkalaš čoahkkimat gaskal sámi áššiid Ikke fullført stáhtaráđi ja Sámediggepresideanta. Dievdd ut Nissona tOktiib  Ahte galget lágiduvvot jahkebeallásaš čoahkkimat gaskal Sámedikki ja Hele landet 210 075 232 838 234 608 233 160 243 251 253 721 248 522 254 384 251 071 258 360 246 262 departemeanttaid gaskasaš sámi áššiid ovttastahttinlávdegotti. Øst-Finnmark 63 389 73 664 78 332 81 126 83 982 89 740 86 315 88 868 87 283 83 957 74 454 1.3 Máhttovuođu dárbun Polmak / Varanger 21 623 24 179 24 664 25 073 25 227 27 279 24 885 27 325 28 078 27 212 23 776 Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanvuogádaga 8. paragráfa prosedyrat meannudit čielggadan ja máhttovuođu dárbbuid. Máhttovuođu birra čuožžu ná: Vest-Finnmark 84 214 96 536 92 714 89 030 94 262 98 106 96 009 98 548 97 957 107 055 105 092  Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi nammadit ovttas fágalaš Troms 9 922 10 556 11 272 11 123 12 046 12 188 12 226 12 094 11 674 12 820 12 955 guorahallanjoavkku mii earret eará sámi statistihka vuođul jahkásaččat ovddida raporta sámi servodaga dili ja ovddidandovdomearkkaid birra. Sør-Trøndelag / Hedmark  Go stáhta eiseválddit dahje Sámediggi oaivvildit ahte čielggadeapmi dárbbašuvvo Tamreinlagene 12 189 12 190 12 155 12 181 12 545 12 767 12 324 12 105 12 259 12 058 12 392 Stáhta ja Sámediggi geatnegahttojuvvojit fuolahit dieđuid ja ávdnasiid mat dárbbašuvvojit čielggadeami čađaheames. * 31. mars benyttes fordi 1. april er fristen for å gi melding om reindriften det siste driftsåret til distriktsstyret. Dán oktavuođas nammaduvvo sierra guorahallanjoavku man bargun lea ovddidit jahkásaš raportta. ** Ukorrigerte tall. Kilde: Reindriftsforvaltningen 1.4 Guorahallanjoavku Samiske tall forteller 7 Sii geat leat nammaduvvon leat: Kommentert samisk statistikk 2014 Jon Todal, jođiheaddji (Sámi allaskuvla-Samisk høgskole) Magritt Brustad, nubbinjođiheaddji (Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT Norges arktiske universitet) Else Grete Broderstad (Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT Norges arktiske universitet) Paul Inge Severeide (Statistalaš guovddášdoaimmahat-Statistisk sentralbyrå) Kevin Johansen (Nordlánda Universitehtta-Universitetet i Nordland) Fagleg analysegruppe for samisk statistikk Prošeaktajođiheaddjin lea Yngve Johansen, guhte bargá beallevirggis. Kevin Johansen Paul Inge Severeide 2 SED-guovllu ealáhusovdáneapmi 2000-logus Oppsummering Čoahkkáigeassu: Dán artihkkala temá lea mo SED-guovllu suohkanat davábealde Sáltoduoddara ovdánit barggolašvuođa ja olmmošlogu hárrái. Den andre artikkelen viser at sysselsettingen i STN-områdene fordeler seg annerledes enn sysselsettingen ellers i landet. Dás deattuhit jagiid 2003-2013. Olles guovllus lea olmmošlohku njiedjan dieid jagiid. Vuotna- ja riddosuohkaniin lea olmmošlohku njiedjan eanet go siseatnansuohkaniin. Vi har her forsøkt å vise særtrekk i STN-området ved å fordele sysselsetting etter næring, kjønn, alder, utdanning og ulike andre kriterier. Bargojohttin olggos suohkaniin lea rievddadan, muhto lea leamaš eanemus suohkaniin mat leat lahka stuorit gávpogiid. Hovedtrekkene er at sysselsettingsprosenten i STN-området er lavere enn landsgjennomsnittet, men varierer. Váile bealli sis geat leat bargguin SEDguovllus barget almmolaš sektoris, ja leat ge lassánan bargit eanet almmolaš go priváhta sektoris 2003-2012 áigodaga. Den lå over landsgjennomsnittet for eldre personer i STN-området, og markant lavere for yngre grupper i befolkningen. Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus lea stuorimus suorgi almmolaš bargobáikkiin, ja lea suorgi mas bargguiduhttin lassána jagis jahkái. Det var en høyere andel i STN-området som jobbet i primærnæringene, og andelen med høyere utdanning var lavere enn landsgjennomsnittet. Dat guoská buot guđa guvlui SED-guovllus. Eará almmolaš surggiid hárrái, nugo oahpahussii ja almmolaš hálddahussii, leat dát logut njiedjan čielgasit maŋemus logijagi, belohahkii dan dihte go suohkansektora leat unnidan unnon olmmošlogu dihte, belohahkii maiddái suodjalusa unnideami dihte. Fordelt på de ulike områdene innenfor Norge nord for Saltfjellet ser man at det var store variasjoner i de ulike variablene, og STN-delområdene viser ikke entydige tendenser. Stáhta hálddahusaid oppalaš unnideapmi orru eanet go almmolaš hálddahusaid bajáshuksen, ja dát guoská vuosttažettiin sámi hálddahusaide. Den tredje artikkelen gir en næringsøkonomisk oversikt over reindrifta i Norge og knytter denne både til naturgeografi og rettshistoriske forhold. Priváhta sektoris oaidnit rievdamiid mat ollislaččat addet negatiiva loguid sihke guolásteapmái, industriijai, eanadollui ja boazodollui, vaikko lea leamaš ovdáneapmi moatti SED-guovllus. Den presenterer et meget mangfoldig bilde fra sør til nordøst. Olmmošlohkoovdáneapmi lea leamaš negatiiva olles áigodaga, ja lassáneapmi lea sorjavaš sisafárremis. Tamreinlaga i det sentrale Sør-Norge har ei lang historie og er påvirka av å ha hatt sørsamiske gjetere som læremestre. Suohkanat maidda lea eanemus sisafárren ja main lea oaneheamos gaska stuorit ja máŋggabealat bargomárkaniidda, leat jáhku mielde suohkanat mat birgejit buoremusat jagiid ovddos guvlui. Disse reindriftene har den høyeste produktiviteten av all reindrift i Norge med høyt slakteuttak, høy produktivitet og stabil og god økonomi. Norgga guovllupolitihkas lea leamaš maŋemus golbmalogi jagi okta váldoulbmilin bisuhit riikka orrunminstariid, dahje nugo dađistaga lea gártan; “ orrunminstariid váldohámi ” (St.meld. 13 (2012-2013). ~ 4 ~ Sørsamisk reindrift sør for Stjørdalen har ei meget vanskelig historie da politiske tilbakeslag fikk spesielt sterke konsekvenser her. Measta čađat dan áigodaga lea olmmošlohku doaresbealde guovlluin njiedjan. Reindrifta i Trollheimen mistet alle rettigheter. ~ 15 ~ daidda seamma doaresbealsuohkaniidda. Dette ble bekreftet av Høyesterett så sent som i 1981. Muhto doaimmat eai leat biddjon dušše olbmuide ja sin fárrenválljejumiide, dat leat maiddái biddjon doaresbealsuohkaniidda. Landbruksdepartementet og Stortinget sikra framtida for denne reindrifta gjennom en ny lov i 1984. Dakkár doaimmat guoskkahit máŋggalágan servodatovddideapmái, vuosttažettiin ealáhusovddideapmái nannet ealáhusaid nu ahte dat šaddet bivnnuhat bargiide. Reindriftssamene i Røros-området har vært utsatt for hardt press fra det ekspanderende bondesamfunnet og myndighetene. Doaimmat leat maiddái gulustuvvama ektui, ja ráhkadit – dahje goit ovddidit báikkiid geasuheaddji ássanbáikin, bargobáikin ja sadjin gosa sáhttá fárret, iige gos fárre eret. Det var verst omkring forrige århundreskifte, da urimelige erstatninger for påstått skade på jordbruket ruinerte mange reindriftssamer. Suohkaniid ássit leat maiddái beassan oassálastit diein doaibmabijuin, sihke prošeaktaoasseváldin ollu ja iešguđetlágan prošeavttain, muhto maiddái dan bokte ahte hukset dahje ovddidit gelbbolašvuođa ealáhusbargin iežaset suohkaniin. I etterkrigstida og spesielt fra 1970-tallet av har reindriftssamene i dette området skapt ei ny og mer produktiv reindrift, men har fortsatt måttet slåss for sine rettigheter mot både bønder og rettsvesen som har vært påvirket av gamle holdninger. 1970- ja-80 logus gohčodedje daid doaimmaid doaibmabidjobargun, ja ollu suohkanat álggahedje dan heahtereakšuvdnan (Bukve 2001). Reineierne vant endelig fram med full aksept for sine rettigheter i en høyesterettsdom fra 2001, men har spesielt det siste tiåret måttet tåle nedgang i den høye produktiviteten på grunn av økte rovdyrstammer. Dalle, nugo dál, de ledje doaresbealde suohkanat main lei váilevaš ealáhusmárkan ja alla bargguhisvuohta, mat eanemus doaimmahedje ja doaimmahit doaibmabidjobargguid, dahje nugo dán áiggi dadjet; ealáhusovddideami. Reindrifta i Nord-Trøndelag var også med på produktivitetsrevolusjonen på 1980-tallet, men har siden tidlig på 1990-tallet i stadig sterkere grad fått føle konsekvensene av den nye rovdyrpolitikken. Doaimmat ledje heahtedili ektui, eará sániiguin daddjon ealáhusmárkana ovddideami ektui, ja suohkana vejolašvuođa ektui doaimmahit nuppástusdoaimmaid. Tapsprosenten har gradvis vært økende, og både slakteuttak og produktivitet har blitt redusert fra et høyt til et middels nivå. Dien maŋemus ášši várás čađahuvvui ovdamearka dihte prošeakta nannet suohkana ealáhusbarggu, ja suohkanat davvin, earret eará Hápmir ledje geahččalansuohkanat. Nordland og Troms reindriftsområder er begge preget av at grenseoppgjøret mellom Norge og Sverige i 1751 førte til at Norge fikk overskudd på sommerbeiter, mens Sverige fikk overskudd på vinterbeiter. Ealáhusovddidanbarggut leat maŋemus golbmalogi jagi leamaš ollu ja iešguđet hámis, ja leat leamaš sihke olbmuid ja suohkaniid várás, juogo álggahanprošeaktan dahje ovddidanprošeaktan báikkiide, suohkan osiide, suohkaniidda dahje guovlluide. Da nasjonalistiske ideologier slo inn fra midten og slutten av 1800-tallet, førte dette til sterk kontroll av reindrifta for å fremme jordbrukets ekspansjon og også til tiltakende utestenging av svenske reindriftssamer, fra og med 1923, blant annet fra øyene i Troms. Maiddái sámi guovlluin leat čađahuvvon iešguđetlágan álggahanprošeavttat, nuppástuhttinprográmmat ja ovddidandoaibmabijut. Norge og Sverige er for tida uten en gyldig konvensjon, og det kan stilles spørsmål ved om Norges ensidige forlengelse av 1972-kovensjonen i 2005 er gyldig. Dál ii leat unnit dárbu heahtereakšuvdnii ja nuppástuhttinmáhtolašvuhtii, ja leat ge ráhkadan ođđa doaimmaid, eaige leat doaibmabijut šat dušše ealáhusa váste, muhto maiddái servodaga váste mas ealáhus lea. Store deler av reindrifta i Finnmark er i ubalanse. Daiguin rievdademiiguin eai leat dušše doaibmabidjobarggut šaddan ealáhusovddideapmin ja servodatovddideapmin, muhto leat maiddái ráhkadan ođđa lágan doaibmabijuid ja ođđa ulbmiljoavkkuid doaimmaide. Unntaket er Polmak / Varanger, som har gjennomført produktivitetsrevolusjonen og går med godt overskudd. Gielda- ja bargodepartemeanta (dál: Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta) čađahii jagiid 1985-87 Næringsetatprosjektet guđa suohkanis Nordlánddas. Reintallet i Karasjok og de ti indre distriktene i Kautokeino har i løpet av de siste 30 årene beveget seg mellom historiske topper og bunner som fortsatt er høyere enn de gamle nivåene. Ulbmil lei geahččalit suohkanlaš ealáhusbarggus sierra etáhtas, ja dát lei geahččalanprošeakta. Beiteutnyttinga på Finnmarksvidda er derfor langt mer intens enn tidligere. Prošeakta lihkostuvai hui bures, ja álgu dan ásaheamis mii maŋŋil šattai suohkanlaš ealáhusbargu sierra etáhta dahje hálddahusa bokte. Myndighetenes overvåkingsprogram dokumenterer at gjenveksten av lav på Finnmarksvidda er langt bedre enn forventet. Ássanhállodoaimmat sisdollet áinnas maiddái vuoruhemiid nuoraid ektui geat leat fárren eret báikkiin, ja dan ahte oččodit áinnas oahppan nuoraid ruoktot fas, nu ahte guoros bargosajiid devdet. Ny vekst i reintallet på 2000-tallet medfører likevel at beitetilstanden igjen er under rask forverring. Norggas lea maŋemus jagiid lassánan olmmošlohku ollu. Etter krav fra NRL, utredning og dialog fikk man en ny reindriftslov i 2007. Olmmošlohku ii leat lassánan seamma ládje miehtá riikka, muhto lea lassánan nu ahte dat báikkit mat leat leamaš stuorrát leat sturron eanet. Foruten bærekraft fokuserer denne loven reindriftas egne institusjoner og prosesser, men har unntaksbestemmelser som gir sentrale myndigheter muligheter til å overstyre reindriftsorganene. Dál lea nettosisafárren deháleabbo olmmošlohkolassáneapmái go riegádahttinbadjebáza. Myndighetene har nå brukt dette til å sette i gang tvangsprosesser for å få til reintallsreduksjon. Statistihkain ja raporttain muitalit logut olmmošfárrema guovddáš gávpogiidda ja čoahkkebáikkiide, ja stuorruma birrasiin mat leat gilkoraston geasuheaddjin. Det er grunn til å frykte at disse tiltakene vil fungere som en avsporing og heller bremse enn fremme næringas egne nødvendige prosesser. Dán artihkkalis lea fokus ovdáneapmái mii lea muhtun sámi guovlluin Norggas. Fellesressursforskninga sine resultater er entydige: Det er ressursbrukerne selv som må ta ansvaret for å løse sine egne problemer. Sámi guovlu lea dás ráddjejuvvon dasa mii gohčoduvvo SED-guovlun, ja ovdáneapmi lea ráddjejuvvon ealáhus- ja barggolašvuođaovdáneapmái. Myndighetenes rolle må være å støtte opp om prosesser som bygger institusjoner og løser problemer. álbmothivvodatovdáneapmái dahje álbmothivvodatrievdamii seamma guovllus. Muhtun muddui geahččat rievdadusaid eará guovlluid rievdamiid ja ovdánemiid ektui, áinnas eará guovlluid ektui seamma riikkaoasis. ~ 5 ~ Den fjerde artikkelen viser at det for Finnmark og Nord-Troms sett under ett er en klar nedadgående trend i antall fiskebåter under 11 meter og antall fiskere (både gruppe I og gruppe II) i de fleste kystkommuner. Ássanhállodoaibma / Bulystsatsinga ovddida gažaldaga mo sáhttá šaddat eanet geasuheaddji ásaiduvvat doaresbealsuohkaniidda. Nedgangen er særlig tydelig i perioden etter 2000. Dan vuoruheamis lea Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta (KMD) leamaš mielde bidjame johtui máŋga pilohtaprošeavtta miehtá riikka. Et unntak fra dette generelle bildet er fiskeriene i «kongekrabbeområdetš; fjordkommuner øst for Nordkapp. Prošeavttaid temát leat erenoamážit guoskkahan sisafárren, integreren, nuorat, kultuvrralaš báiki- ja ealáhusovddideapmi ja beaggin. Der har antall båter under 11 meter, antall fiskere og fangstverdi, både når det gjelder kongekrabbe og torsk, økt i tiden etter 2008. Ulbmil vuoruhemiin lea láhčit dili nu ahte doaresbealsuohkanat šaddet eanet geasuheaddjin bistevaš ássanbáikin, ja čohkket máhtu das mii váikkuha olbmuid ássanbáikki válljemii. Utviklingen i Øst-Finnmark viser at fjordfiske fortsatt kan framstå som et attraktivt yrkesvalg og en livskraftig næring hvis rammebetingelsene legges til rette. Ássanhállodoaibma álggii 2010 ja bistá 2015 rádjái. Samtidig viser tallene for Finnmark og Nord-Troms sett under ett at utviklingen i småskalafisket har vært urovekkende negativ over lengre tid. Smávvasuohkanvuoruheapmi galgá unnimus suohkaniidda addit eanet kapasitehta ovddidit geasuheaddji báikkálašservodagaid ássiide ja ealáhussii. Løsningen er ikke å innføre strukturkvoter for de minste båtene, som ytterligere vil redusere denne flåtegruppen og fjerne fiskerettigheter fra lokalsamfunnene i fjordene. Prošeakta Omdømmebygging i Nord-Troms, duohken lea Davvi-Romssa Guovlluráđđi. Prošeakta oaččui Ássanhálloruhtadeami jagi 2011. Den største utfordringen med tanke på å styrke grunnlaget for bosettingen i de sjøsamiske fjordområdene er derimot å løse mottaksproblemene, slik at småskalafiskerne har sikre og forutsigbare leveringsmuligheter i sine nærområder. Datamateriálan eai leat goitge dušše válljejuvvon oasit máŋggain čielggademiin ja dutkanraporttain, muhto dat lea dat mii lea čohkkejuvvon dain surggiin maŋŋil duhátjagimolsuma. I forbindelse med næringslivet i STN-området er det en rekke spørsmål som bør belyses videre; Analyser av enkeltnæringer Finnes det næringer som går bra i STN-området ? Materiála guoskkaha buot ovdáneami, erenoamážit lea deaddu ealáhus- ja barggolašvuođaovdáneamis sámi guovlluin. Hvor er disse ? Er det næringer som forsvinner ? Ovdáneapmái gullá dás maiddái olmmošlohkoovdáneapmi. Hvor blir det av de sysselsatte ? Eará gáldut geavahit máhtuid eará sámi dilálašvuođain ja Davvi-Norgga birra go analyserejit rievdamiid (Norut-Alta). Enkeltnæringer / områder som er satsningsområder Er det næringer / områder som har fått særskilt støtte/oppfølging ? Gálduid almmuhan vuollelis. Hvordan har det gått med disse ? Bargu maid Norut ja Telemarksforskning leat dahkan lea váldooassi dán artihkkala guorahallanvuođus. Man kan se på utviklingen i sysselsettingen i enkeltnæringen over tid fordelt på ulike geografiske områder. Guovddáš gáldun leat Telemarksforskningas njeallje raportta main lea fokus ealáhusovdáneapmi, innovašuvdna ja geasuheaddjivuohta. Sysselsetting innen offentlig sektor Hvor stor er offentlig sektor ? Dat raporttat leat ráhkaduvvon Sámedikki diŋgojumi mielde jagiid 2010 gitta 2013. Har andelen endret seg ? Hvem jobber der ? Dat raporttat leat muhtun muddui ovdalaš ealáhusanalysaid joatkkabarggut, ja muhtun muddui analysametoda ovddideami bokte maiguin mihtidit iešguđetge báikki geasuheaddjifámu. Sysselsetting og utdanning Utdanningsnivå Man kan se på utdanningsnivå i ulike næringer. Bargu SEDguovlluid ovddas lea oassin stuorit barggus mas maiddái ollu eará suohkanat Norggas leat mielde. Hva er alder ved fullført utdanning, antall som tar videreutdanning som voksen ? Raporttat sisdollet máŋggaid kártemiid ja mihtidemiid, maid lea váttis dulkot jus ii hui bures dovdda suohkaniid mat guorahallojuvvojit. Sammenhengen mellom utdanning og jobb, sysselsettingsandeler fordelt etter utdanning er også interessant. Rievdadusaid ovdanbuktet vuosttažettiin loguid bokte, ja muhtun muddui leat guorahallamat oanehis áigeperspektiivvas. Status til de ikke-sysselsatte Hvem er de ? Er de under utdanning ? Dat eai leat analysat main lea vuođđun guhkit áiggi ovdáneapmi, ja váilu eanas háve máhttu báikkálaš ja guovllu dilálašvuođain mat sáhtaše čilget ovdáneami ja rievdamiid. Er de sesongarbeidere (disse kommer stort sett ikke med i statistikken) ? Arbeidsledige ? Uføre ? Ráhkadedje maiddái vihtta rasttildeaddji čielggadusa mat iske fáttáid mat ledje oktasaččat guovtti dahje eanet ealáhusaide. Folk i jobb som flytter vor blir de av, hvem er de ? Makkár hástalusat ja vejolašvuođat deaividit ealáhusaid, ja mo sáhttá daid Flytter de til andre STN-områder ? Flytter de til byene i nord ? ~ 18 ~ hástalusaid dustet ja nu dahkagoahtit duohtan boahtteáiggi árvoháhkama ? Eller i sør ? Flytter kvinnene ? Nubbi Flytter menn ? raporta – sámi guovlluid kulturealáhusaid birra – lea ráhkaduvvon Sámedikki diŋgojumi mielde. Flytter de som har høy / lav utdanning ? Dat ráhkaduvvui Sámedikki kulturdieđáhus barggu olis ja ilmmai jagi 2012. Sysselsatte personer i STN-området, hvor kommer de fra ? Dasa lassin lea raporta Davviriikkaid ministerráđis – Artic Social Indicators follow-up to the Artic Human Development Report. Hvor bodde de da de gikk på ungdomsskolen. Er det noen næringer som har høy andel sysselsatte som kommer fra nærområdet ? Raporta ilmmai jagi 2010 ja lea nugo bajilčállagis boahtá ovdan čuovvoleapmi čielggadeamis Artic Human Development Report (AHDR). Er det ulike utdanningsnivå avhengig av oppvekststed ? Dalle go AHDR ilmmai 2004:s atne dan Árktalaš ráđđái (Artic Council) ja earáide jorggáldahkan (láddamin), danne go bargu ovddastii Árktalaš ráđi vuosttaš servodatdieđalaš barggu. Personer på korttidsopphold i landet Øker andelen i STN-området ? Dat ipmirduvvui dainna lágiin ahte olmmošlaš dimenšuvdna ceavzilis ovdáneami ektui viimmat adnojuvvui dehálažžan árktalaš guvlui ja ássiide. Er det ulike andeler i ulike STN-områder ? Seammás raporta čalmmustahtii ođđa oktasašvuođa ovdáneami eiseválddiid ja dutkanbirrasiid gaskkas, juoga mii oidnui čielgasit barggus gitta dan raportta válmmasteapmái. I hvilke næringer er de sysselsatt ? Flere jobber, deltidsarbeid ? AHS-raporta oaččui ollu beroštumi, sihke danne go dálkkádatgažaldat bijai ollu fokusa árktalaš guovlluide, ja maiddái go riikkaidgaskasaš polárajahki bođii dakka maŋis. Er dette mer utbredt i STN-området enn i andre områder ? Raporta Artic Social Indicators fokusere sosiála indikáhtoriid ovdáneamis mat sáhttet leat áigeguovdilat árktalaš guvlui. Reindriftas bærekraftproblemer skyldes forhold som generelt og økende press på driftsarealene og en rovdyrpolitikk som ikke tar hensyn til naturbaserte næringer. Indikáhtorat čatnasit guđa suorgái; dearvvašvuohta, buresbirgejupmi, oahpahus, kultuvra, luondu ja vejolašvuohta mearridit iežas boahtteáiggi badjel. Store deler av reindrifta i Kautokeino og Karasjok er i økologisk og økonomisk ubalanse, men tilpasningen av reintallet kan ikke skje på en anstendig og effektiv måte uten at myndighetene respekterer reindriftssamenes kultur og selvbestemmelse i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Raporta ministtarráđis geahččá buot árktalaš servodagaid, ja viidábut ja eanet bajitdási perspektiivvas go eará raporttat dás. Nedleggingen av områdestyrene skjedde på tross av tydelige protester fra både NRL og Sametinget. Lassin dáidda leat maiddái eará raporttat guovllus geavahuvvon, ovdamearka dihte Sámedikki ealáhusdieđáhus (2012), lassin Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga (SSB) statistihkaide, earret eará SSB statistihkat sámi dilálašvuođain. Følgende forslag kan bidra til å styrke bærekrafta i reindrifta: 2.3 Sámi suohkanat ja SED-guovlu 1. Myndighetene må benytte den kommende stortingsmeldinga om bærekraft i reindrifta til å utvikle en politikk for å styrke beskyttelsen av reindriftas driftsområder. Jagi 2014 leat Norggas 428 suohkana. Myndighetene må også vektlegge reindriftas positive bidrag til å opprettholde et åpent landskap og biodiversitet. Dát artihkal lea muhtun daid suohkaniid birra; suohkanat leat davvin, ja buohkat SED-guovllus. 2. Konsultasjonsordningen som ble etablert i 2005, må brukes mer aktivt for å utvikle en forpliktende dialog med reindriftssamene, NRL og Sametinget. Ii leat datavuođđu ráhkadit indiviiddaid mielde statistihka olbmuin geain lea sámi-etnisitehta gullevašvuohta. Det vil være mer i samsvar med myndighetenes internasjonale forpliktelser. Ii leat álbmotregisttar 3. Norut Alta-Áltá Rapport 2013-7. AHDR čađahuvvui Artic CouncilŠs Sustainable Development Working Group (SDWG) jođihemiin. Myndighetene må gi reindrifta i Finnmark og reindriftas organer ro til å fastsette bruksregler og påfølgende reduksjon av reintall. Statistisk sentralbyrå (SSB) ilmmuha juohke nuppi jagi Sámi statistihkka, maŋemus almmuhuvvon 2014. Dialog fremmer gjensidig tillit. 4. Sámedikki doarjjaortnegat ealáhusovddideapmái (SED) lea joatkka Ovddidanfoanddas guovddáš sámi Forslaget fra den samiske arbeidsgruppa ledet av Sametinget i Norge til ny reinbeitekonvensjon med Sverige må bli ratifisert og iverksatt snarest. Foanda gulai dalle viđa suohkanii siskkit Finnmárkkus. 5. 2009 rájes mearrida Sámediggi dan geográfalaš doaibmaguovllu jahkásaš bušeahttamearrádusas. Myndighetene må utforme en rovdyrpolitikk som tar klarere hensyn til reindrifta og andre beitebrukere. SSB sámi statistihkas lea geográfalaš vuođđu, dat mearkkaša ahte dán statistihkas leat sámi ássanguovllut geográfalaččat vuođđun ja ráddjejuvvon Sámedikki ealáhusovddidandoarjagiid doaibmaguovllus (SED). Det er sammenheng mellom statistiske trender og endringer i rammebetingelsene for småskalafisket i de sjøsamiske områdene i de senere årene, spesielt når det gjelder fiskeripolitikk og reguleringstiltak. Olles dát guovlu lea davábealde Sáltoduoddara, iige danne leat das mielde olles árbevirolaš sámi ássanguovlu. Begrunnelsene for tiltakene har vært ulike, noen har vært gjennomført for å styrke bosettingen i de sjøsamiske områdene, noen er begrunnet med ressursvern, mens andre har til hensikt å øke produktivitet og lønnsomhet i fiskeflåten. Guovllus lea birrasiid 50 proseanta Norgga areálas davábealde Sáltoduoddara, muhto dušše 10 proseanta olbmuin geat ásset davábealde Sáltoduoddara ásset SED-guovllus. Kondemneringsordningen, som hører til den siste kategorien, har hatt tydelig effekt i form av et redusert antall båter under 11 meter, men kan likevel bare forklare en mindre del av den sterke nedgangen i denne gruppen. Njeallje proseanta SED-guovllu álbmogis orru čoahkkebáikkiin. Endringene i forvaltningsregimet for kongekrabbe i 2008 er det tiltaket som gir tydeligst utslag i statistikken, i form av økt aktivitet og vekst i fjordfisket i området øst for Nordkapp. Nu leat doaresbealbáikkit davábealde Sáltoduoddara mat leat definerejuvvon sámi ássanguovlun. Tiltakene som ble satt i verk som oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling, spesielt økte torskerettigheter for flåten under 11 meter i samiske områder, har utvilsomt hatt en positiv effekt, men denne effekten ser ut til å motvirkes av at andre rammebetingelser har utviklet seg negativt, spesielt gjelder det mottakssituasjonen i fjordkommunene. Buot gávpogat ja stuorit čoahkkebáikkit leat olggobealde SED-guovllu, ja nu lea garra guovddáš-doaresbealde-dimenšuvdna oassin sámi statistihkas. Så langt har disse tiltakene ikke gitt noen synlige utslag på statistikken. SED-guovllus leat jagi 2014 26 suohkana, 16 olles ja 10 suohkana main oasit leat mielde. Utviklingen i Øst-Finnmark viser at fjordfiske fortsatt kan framstå som et attraktivt yrkesvalg, og en livskraftig næring hvis rammebetingelsene legges til rette. Buot suohkanat leat golmma davimus fylkkas Finnmárkkus, Romssas ja Nordlánddas, davábealde Sáltoduoddara. Samtidig viser tallene for Finnmark og Nord-Troms sett under ett at utviklingen i småskalafisket har vært urovekkende negativ over lengre tid. Gávpotsuohkanat – Áltá, Mátta-Várjjat, Romsa ja Narviika leat suohkanat main leat oasit mielde SED-guovllus. Løsningen er ikke å innføre strukturkvoter for de minste båtene – noe som vil redusere denne flåtegruppen ytterligere og fjerne fiskerettigheter fra lokalsamfunnene i fjordene. Dat guovllut leat doaresbealde- ja gilleguovllut oalle guhkkin eret suohkaniid guovddážis. Den største utfordringen med tanke på å styrke grunnlaget for bosettingen i de sjøsamiske fjordområdene er derimot å løse mottaksproblemene, slik at småskalafiskerne har sikre og forutsigbare leveringsmuligheter i sitt nærområde. Dát njeallje suohkana eai leat váldon mielde analysain, go eanas oassi datain raporttain mat leat dán artihkkala vuođđun leat suohkaniid dásis. Dasa lassin leat guhtta suohkana main dušše oasit suohkaniin leat mielde SED-guovllus. Dat suohkanat leat merkejuvvon násttiin (*). Mandat og grunnlag... 12 1.1 Analysegruppas mandat... 12 1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget... 13 1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag... 13 1.4 Analysegruppa... 14 Næringsutvikling innanfor STN-området på 2000-talet... 15 2.1 Innleiing... 15 2.2 Kjelder... 17 2.3 Dei samiske kommunane og STN-området... 19 2.3.1 Folketalsutviklinga i STN-området... 21 2.4 Næringsutvikling i nord... 23 2.4.1 Attraktivitet, identitet og utvikling... 24 2.4.2 Næringsutvikling i STN-området... 25 2.5 Endring og utviklingstrekk 2003‐2012... 27 2.5.1 Endringar innanfor dei ulike delene av STN-området... 30 2.5.1.1 Dei to områda med størst vekst... 31 2.5.1.2 To område med mindre vekst... 32 2.5.1.3 To område med nedgang... 33 2.6 Kjenneteikn ved utviklinga i dei ulike delene av STN-området... 34 2.7 Utfordringar framover... 36 Sysselsetting i STN-området... 42 3.1 STN-området... 42 3.2 Sysselsetting... 43 3.3 Sysselsetting – næringsfordeling og gjennomsnittsalder... 45 3.4 Sysselsetting og utdanning... 47 3.5 Om statistikkgrunnlaget... 49 3.6 Flere tilnærminger basert på sysselsettingsstatistikken... 50 Ei bærekraftig reindrift ?... Buot dain suohkaniin dahká olmmošlohku dan guovllus mii lea oassin SED-guovllus unnimus oasi, muhto dat leat eanas smávva suohkanat, nu ahte daid siskkildahttin materiálai ii váikkut seamma ládje go gávpotsuohkanat livčče. 52 4.1 Innledning... 54 4.2 Forutsetninger for bærekraft... 55 4.2.1 Bærekraftanalyse... 57 4.2.2 Evaluering av bærekraft... 58 4.2.2.1 Designprinsipper... 60 4.2.2.2 Bærekraftighetsindikatorer... 60 4.3 Dagens situasjon... 61 Suohkaniin mat leat merkejuvvon * lea dušše oassi mielde SED-guovllus. 4.3.1 Naturgeografi... 61 4.3.2. Finnmárku Romsa Nordlánda Mátta-Várjjat-Sør-Varanger* Unjárga-Nesseby Deatnu-Tana Gáŋgaviika-Gamvik Davvesiida-Lebesby* Kárášjohka-Karasjok Guovdageaidnu-Kautokeino Áltá-Alta* Porsáŋgu-Porsanger Nordkapp* Muosát-Måsøy* Fálesnuorri-Kvalsund Láhpi-Loppa Næringsøkonomisk oversikt... 63 4.3.2.1 Tamreinlagene i Sør-Norge... 64 4.3.2.2 Sør-Trøndelag / Hedmark reindriftsområde... 66 4.3.2.3 Nord-Trøndelag reindriftsområde... 68 4.3.2.4 Nordland reindriftsområde... 70 4.3.2.5 Troms reindriftsområde... 73 4.3.2.6 Vest-Finnmark reindriftsområde... 75 4.3.2.7 Øst- Finnmark reindriftsområde... 81 4.3.2.8 Oppsummering Finnmark... 85 4.3.2.9 Helhetlig oppsummering... 87 4.4 Analyse og vurdering... 89 4.4.1 Områdene sør for Finnmark... 89 4.4.2 Finnmark... 92 4.5. Romsa-Tromsø* Návuotna-Kvænangen Gáivuotna-Kåfjord Storfjord-Omasvuotna Ivgu-Lyngen Ráisavuotna-Sørreisa* Rivtták-Gratangen Skánit-Skånland Ráisa-Nordreisa Evenášši-Evenes* Oppsummering og konklusjon... 95 4.5.1 Bærekraft i flere dimensjoner... 96 4.5.2 Vurdering... 96 4.5.3 Konklusjon og anbefalinger... 97 Hva skjer med fiskeriene i de sjøsamiske fjordene ?... Go sámi guovlluid buohtastahttá eará guovlluiguin, de ii buohtastahte dušše sápmelaččaid ja ii-sápmelaččaid, muhto maiddái doaresbeale ja guovddáš guovlluid. SSB oaivvilda ahte dat 101 5.1 Innledning... 101 5.2 Porsanger og Varanger... 102 5.3 Økologiske endringer... 103 5.4 Endringer i fiskeriforvaltning og politikk... 104 5.4.1 Fartøykvoteordningen... 105 5.4.2. Statistisk sentralbyrå Statistihkalaš guovddášdoaimmahat Norut-Alta- Áltá raporta 2014:4 digaštallá ráddjemis ahte ii leat áibbas váttisvuođaid haga guođđit gávpotsuohkaniid, go de earret eará massá dieđuid sápmelaččaid gávpot fárrema birra, nugo Sørlie ja Broderstad čájeheigga raporttasteaskka 201. Kondemneringsordningen 2002–2009... 107 5.4.3 Forvaltningsregimet for kongekrabben... 111 5.4.4 Andre forvaltningstiltak begrunnet ut fra hensyn til sjøsamisk fiske og samiske lokalsamfunn... 115 5.5 Konklusjon... 117 Samiske tall... 119 6.1 Innledning... 119 6.2 Noen kommentarer til tabellene... 119 ~ 20 ~ sáhttá addit sámi statistihkkii ovttageardánvuođa, muhto ákkastallá ahte lea duohtavuohta ahte “ vaikko ollu sápmelaččat ásset gávpogiin ja stuorit čoahkkebáikkiin, de lea doaresbealde davvin gos sámi kultuvrras lea relatiivvalaččat stuorimus mearkkašupmi. Ja boaittobealproblematihkka lea danne dehálaš hástalus sápmelaččaide álbmogin ” (SSB) Retningslinjer for Faglig analysegruppe for samisk statistikk er fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 12. september 2011 i medhold av Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget av 11. mai 2005, fastsatt ved kgl. res. 1. juli 2005 Formålet med vedtaket var å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. 26 SED-suohkanis leat 13 Finnmárkkus, ovcci Romssas ja njeallje Nordlánddas. (Slaastad 2014). Faglig analysegruppe skal innen 1. oktober hvert år legge fram en rapport til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget. Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga neahttasiiddus lea bajilgeahčustat suohkaniin mat leat mielde SEDguovllus. Rapporten skal, så langt mulig, gi oversikt over og analyse av situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunnet i Norge. Olmmošlohkoovdáneapmi lea dehálaš fáktor iešguđetge SED-guovllu servodatovdáneapmái. Rapporten legges til grunn for det årlige budsjettarbeidet og for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. 1997 rájes 2010 rádjái lassánii olmmošlohku olles riikkas, muhto ii 22 suohkanis mat gullet SED-guvlui. Analysegruppen kan drøfte og formidle sine funn gjennom faglige artikler og kronikker, og gruppen kan invitere til og delta i faglige konferanser, seminarer og lignende. Dan guovllus njiejai olmmošlohku, ja sivvan njiedjamii lei negatiiva riegádahttinbadjebáza ja eretfárren. Analysegruppen har ansvaret for å utvikle og jevnlig forbedre metoder for presentasjon av oversikter og analyser i de årlige rapportene. Sámi guovlluin lea olmmošlohku njiedjan maiddái mihá eanet go buot dain golmma davimus fylkkain. Rapporten bør i størst mulig grad være sammenlignbar fra en periode til en annen. Romssas lea lassánan 1997 rájes, Nordlánddas ja Finnmárkkus lea maŋemus jagiid njiedjan jorggihan lassáneapmái. Utarbeidelsen av rapporten skal ta utgangspunkt i foreliggende statistikk og / eller annen relevant data og informasjon fra evaluerings-, utrednings- og forskningsarbeid. Sámeguovllus lea njiedjan joatkán, earret jagi 2012. Analysegruppen har ansvaret for å fremskaffe foreliggende statistikk og nødvendig data og informasjon for utarbeidelse av rapporten. Lassáneapmi ii lean ollu, muhto lei goitge vuosttaš lassáneapmi 1990 rájes goassáža rájes lei njiedjan 15 proseanta. Analysegruppen bestemmer selv hvilke temaer som behandles i de årlige rapportene. Jagi 2011 ja 2012 fárrejedje eanegat SED-guovlluide go eret doppe, ja 2012 lassánii doppe olmmošlohku veaháš. Blant temaer som kan være aktuelle å behandle er: Av mandatet framgår det at følgende samfunnsområder er særlig aktuelle å behandle:  Språk Dat lei 14,6 proseanta njiedjan 1990 rájes (Sámi statistihkka 2014). Eretfárren ja váilevaš ruovttoluottafárren lea váldosivva njiedjamii ja dasa go olmmošlohku lea njiedjan jahkásaččat 1990 rájes 2012 rádjái, njiedjan mii dahká oktiibuot 15 proseanta. Eanas leat nuorra rávisolbmot geat fárrejit, mii lea daguhan ahte jagiid čađa lea guvlui gártan boarrásit álbmot go muđui riikkas, stuora joavkkuin agis 55 jagi ja boarráseappot.  Oppvekst, utdanning og forskning  Likestilling  Helse og sosial, herunder befolkningsutvikling, demografi, inntekt  Næringer, herunder sysselsetting, næringsstruktur, tradisjonelle næringer  Miljø- og ressursforvaltning, endringer i det materielle kulturgrunnlaget, deltakelse og innflytelse  Kulturarbeid og allmennkultur, herunder kunstuttrykk, media  Sivile samiske samfunn, herunder organisasjons- og institusjonsutvikling Álbmotjoavku ahkejoavkkus 25-39 jagi lea maiddái SED-guovllus ollu unnit go muđui riikkas, sihke dievddut ja nissonat. Analysegruppen kan påpeke mangel på kilde- og kunnskapsgrunnlag og behov for utvikling av statistikk innen temaer gruppen anser for relevante. Seamma guoská maiddái mánáide ahkejoavkkus 0-9 jagi SED-guovllus muđui riikka ektui. Jagi 2011 ja 2012 lei ovdáneapmi ieža lágan go ovddit jagiid, eanegat johte SED-guvlui, go eret doppe, ja 2012:s lei vuohččan veaháš olmmošlohkolassáneapmi. Analysegruppen kan bli bedt om utfyllende vurderinger og eventuelt nærmere bearbeidelse av deler av materialet i forhold til særlige behov som Regjeringen og Sametinget måtte ha. Raporta Sámi statistihkka 2014 sisdoallá statistihka mii lea áššáigullevaš sámi servodatdilálašvuođaide Norggas. 1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget Tabealla 2.2 Olmmošlohku ođđajagimánu 1. b. 2013, Norga davábealde Sáltoduoddara. Gáldu: SSB. Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. , Sámi statistihkka. Rievdamat proseanttain 2012-2013 1990-2013 Norga davábealde Sáltoduoddara oktiibuot 396 532 0,9 4,2 Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6. SED-guovlu oktiibuot 55 652 0,0 -14,6 Eará guovllut oktiibuot 340 880 1,0 8,1 Nuorta-Finnmárku 24 730 1,0 -6,8 Nuorta-Finnmárku, SED 3 789 -0,1 -21,6 Nuorta-Finnmárku, eará guovllut 20 941 1,2 -3,6 Siskkit Finnmárku 12 512 -0,2 -5,7 Siskkit Finnmárku, SED 12 512 -0,2 -5,7 Oarje-Finnmárku 37 292 1,4 8,6 Oarje-Finnmárku, SED 3 843 -0,3 -34,4 Oarje-Finnmárku, eará guovllut 33 449 1,5 17,5 Davvi-Romsa 18 480 0,0 -9,5 Davvi-Romsa, SED 18 480 0,0 -9,5 Davvi-Romsa, eará guovllut..  Legge til rette for utvikling av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn  Utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samisk samfunn I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget heter det videre i paragraf 5 om de faste møtene:  Det skal avholdes faste halvårlige politiske møter mellom statsråden for samiske saker og Sametingspresidenten. Lulli- / Gaska-Romsa 141 938 1,3 12,5 Lulli- / Gaska-Romsa, SED 14 270 0,2 -16,7 Lulli- / Gaska-Romsa, eará guovllut 127 668 1,4 17,1 Davit Nordlánda 161 580 0,6 1,1 Davit Nordlánda, SED 2 758 0,6 -24,0 Davit Nordlánda, eará guovllut 158 822 0,6 1,7 Fagstatsråden deltar på disse møtene etter behov. I de faste halvårlige politiske møtene skal en ta opp situasjonen og utviklingsbehovene for samfunn, saker av grunnleggende prinsipiell karakter og pågående prosesser. Olmmošlohku njiedjá sámi ássanguovlluin, muhto leat stuora erohusat iešguđet guovlluin. Siskkit Finnmárkkus lea unnimus njieddju, vuollelaš 6 proseanta.  Det skal avholdes faste halvårlige møter mellom Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske saker. SED-guovllus DavviRomssas lea maiddái leamaš unnit njieddju olmmošlogus go eará guovlluin, 14 proseanta (vrd figuvra 2.1). I møtene skal det blant annet redegjøres for aktuelle samepolitiske saker i kommende periode. Figuvra 2.1 Olmmošlohkonjiedjan 1990-2013 SED-guovllus (Gáldu: SSB) 1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag Nuorta-Finnmárkkus ja Lulli- ja Gaska-Romssas lea leamaš 21 proseanta njiedjan, Davit Nordlánddas 23 proseanta. Rapporten legges til grunn for konsultasjoner i konkrete saker og for konsultasjoner om utviklingsbehov for samiske samfunn i ett av de halvårlige møtene mellom statsrådene for samiske saker og Sametingspresidenten. Oarje-Finnmárkkus lei eanemus njiedjan, 34 proseanta.  Når statlige myndigheter eller Sametinget mener det er behov for utredninger for å styrke faktagrunnlaget eller det formelle grunnlaget for vurderinger og beslutninger skal dette tilkjennegis så tidlig som mulig, og partene skal bringe spørsmål knyttet til mandat for eventuelle utredninger inne i konsultasjonsprosessen. 2.4 Ealáhusovdáneapmi davvin Staten og Sametinget Jagiid 2003-2011 lei Davvi-Norggas 7 proseanta lassáneapmi barggolašvuođas, mii lea ollu unnit go olles riikkas. Norggas lea leamaš seamma áigodagas lassáneapmi 13 proseanta. ~ 13 ~ skal søke å oppnå enighet om både mandat, og hvem som skal stå for et eventuelt utredningsarbeid. Angell ja earát leat cealkán dilálašvuođa birra ná “ Dat lassáneapmi mii lea boahtán riikkaoassái ja riikii muđui buorrin, ii leat ollen sámi guovlluide. ” (2014: 31). Staten og Sametinget har plikt til å bistå med nødvendige opplysninger og materiale som det er behov for ved gjennomføringen av utredningsarbeidet. Sihke Davvi-Norggas ja sámi suohkaniin lea stuora oassi álbmogis barggus almmolaš sektoris. Det nedsettes en analysegruppe til å komme med en årlig rapport. Bargosadjeovdáneapmi lea dehálaš indikáhtor regionála ovdáneapmái, ja soaitá leat eanemus diehttelas čilgehusfáktor fárrenrávnnjiide. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget er blitt enige om i fellesskap å oppnevne leder, nestleder og tre medlemmer til analysegruppa, dette med en funksjonstid på fire år. Bargosajit leat sihke almmolaš ja priváhta sektoris, muhto nu go Vareide ja Nygaard (2013) leaba čilge de lea dávjá eanemus beroštupmi priváhta sektora bargosajiide, ja daid áinnas geahččalit váikkuhit ealáhusovdáneami bokte. De oppnevnt er i perioden 2011- 2015: Jon Todal, leder (Sámi allaskuvla-Samisk høgskole) Magritt Brustad, nestleder (Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT Norges arktiske universitet) Else Grete Broderstad (Senter for samiske studier, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT Norges arktiske universitet) Paul Inge Severeide (Statistisk sentralbyrå) Kevin Johansen (Nordlánda Universitehtta-Universitetet i Nordland) Prosjektleder er Yngve Johansen, som er ansatt i halv stilling. Barggolašvuođaovdáneapmi rievddada ollu dán riikkaoasis. Tabell 2.1 STN-området. Ufuohtas, Sálttus ja muđui OlggutHelgelánddas lea leamaš veaháš lassáneapmi (5 proseanta), ja Sis-Finnmárkkus, DavviRomssas, Gaska-Romssas, Lulli-Romssas ja Viestterállasis lea leamaš jur veaháš lassáneapmi (2-3 proseanta). Berre deler av kommunen i kommunar merkt med* er med i STN-området Finnmark Troms Nordland Sør-Varanger* Unjárga-Nesseby Deatnu-Tana Gamvik Lebesby* Kárásjohka-Karasjok Guovdageaidnu-Kautokeino Alta* Porsanger Nordkapp* Måsøy* Kvalsund Loppa Ollu lassáneapmi muhtun sajiin Finnmárkkus vuolgá petroleumealáhusas Hámmárfeasttas ja Mátta-Várjjagis ruvkedoaimma ođđasis álggaheamis. Tromsø* Kvænangen Gáivuotna-Kåfjord Storfjord Lyngen Sørreisa* Gratangen Skånland Nordreisa Evenes* Minerálaroggan lea maiddái oalle ollu riikkaoasis. 2.3.1 Folketalsutviklinga i STN-området Lohku lea veaháš vuollelis go muđui guovllus davábealde Sáltoduoddara. Tabell 2.2 Folkemengde per 1. januar 2013, Norge nord for Saltfjellet. Olles riikkas lei 69 proseanta álbmogis dán ahkejoavkkus bargguin. Kjelde: SSB., Samisk statistikk. SED-guovllus lea dievdduid oassi eanadoalu, vuovdedoalu ja guolástan ealáhusain stuorit go eará guovlluin ja olles riikkas. Endring i prosent 2012-2013 1990-2013 Norge nord for Saltfjellet i alt 396 532 0,9 4,2 STN-området i alt 55 652 0,0 -14,6 Øvrige områder i alt 340 880 1,0 8,1 Øst-Finnmark 24 730 1,0 -6,8 Øst-Finnmark, STN 3 789 -0,1 -21,6 Øst-Finnmark, øvrige område 20 941 1,2 -3,6 Indre Finnmark 12 512 -0,2 -5,7 Indre Finnmark, STN 12 512 -0,2 -5,7 Vest-Finnmark 37 292 1,4 8,6 Vest-Finnmark, STN 3 843 -0,3 -34,4 Vest-Finnmark, øvrige område 33 449 1,5 17,5 Nord-Troms 18 480 0,0 -9,5 Nord-Troms, STN 18 480 0,0 -9,5 Nord-Troms, øvrige område.. Muđui leat maiddái oalle ollu dievddut SED-guovllus barggus nugo gávppašeamis, hotealla- ja restoráŋŋa doaimmas ja huksen ja rusttet doaimmas, ja dearvvašvuohta- ja sosiálabálvalus lea ges nissoniidda deháleamos ealáhus, mii ii leat eará ládje go muđui riikkas. Sør- / Midt-Troms 141 938 1,3 12,5 Sør- / Midt-Troms, STN 14 270 0,2 -16,7 Sør- / Midt-Troms, øvrige område 127 668 1,4 17,1 Nordre Nordland 161 580 0,6 1,1 Nordre Nordland, STN 2 758 0,6 -24,0 Nordre Nordland, øvrige område 158 822 0,6 1,7 Figuvra 2.2 Fitnodagat, SED-guovllus oktiibuot, ealáhusaid mielde. STN-område i altØst-Finnmark, STN 2013 Vest-Finnmark, STN Eanemusat leat almmolaš bargosajit. Nord-Troms, STN Sør- / Midt-Troms, STN Guokte eará almmolaš suorggi leat maiddái stuorrát; almmolaš hálddahus, suodjalus ja eará ja oahpahus. Figur 2.2 Bedrifter, STN-området i alt, etter næring. 2013 2.4.1 Geasuheaddjivuohta, identitehta ja ovdáneapmi 2.4.1 Attraktivitet, identitet og utvikling Sámediggi lea máŋggaid jagiid doaimmahan analysaid sámi guovlluid ealáhusovdáneamis, innovašuvnnas ja geasuheaddjivuođas (Vareide ja Nyborg Storm 2010, 2011, 2012, Vareide ja Nygaard 2013). Raporttat almmuhit geasuheaddjivuođapyramiidaid ja baromehteriid, main geasuheaddjivuođabaromehter váldá vuolggasaji oktavuođas mii lea nettofárrema ja bargosadjelassáneami gaskkas. Sametinget tek opp attraktivitetsomgrepet i vid betydning, og skriv at ” Bostedsattraktivitet henger ofte sammen med naturgitte faktorer som klima, kyst, fri natur og nærhet til større bykjerner, men det kan være variasjoner innad i de ulike fylkene. Jurdda pyramidain lea ahte “ báikkit ovdánit iežaset geasuheaddjivuođa ektui golmma dimenšuvnna mielde; Guossástallan, ássan ja fitnodagat ” (Vareide og Nyborg Storm 2010:34). Nærhet til flyplasser og gode kommunikasjoner kan også ha stor betydning for enkelte ved valg av bosted. Davvi-Norgga guovllut gártet vuolágeahčai dan baromehteris, ja čoahkkáigeassun gártá ahte “ Eretfárren lea ollu eanet go bargosadjeovdáneamis vuohttá, ja guovllut oidnojit danne unnán geasuheaddji ássansadjin ” (op.. Bruken av naturen og de ressursene som er i området kan ha en stor betydning for de som ikke har valgt å flytte. Cit side 29). Dákkár davvinorgalaš baromehteris leat vuolemussii gártan guovllut mat leat SED-guovllus. Betydningen av den samiske identitet, språk og tilhørighet til området og til den samiske kulturen og samiske næringer er momenter som kan forklare hvorfor folk fortsatt vil bo i de tradisjonelle samiske områdene. ” Suohkaniin leat Ráisavuotna, Loabát, Ivgu ja Unjárga mat leat leamaš 2.4.2 Næringsutvikling i STN-området “ badjel gaskamearálaš geasuheaddji maŋemus ovcci jagi ”, seammás go Guovdageaidnu ja Gáŋgaviika ledje unnimus geasuheaddjit seamma áigodagas. 2.5 Endring og utviklingstrekk 2003‐2012 Telemarksforskning geavaha geasuheaddjidoahpaga vuosttažettiin ovttas fárremiin ja bargosadjelassánemiin, ja geahččá oanehisáigái geasuheaddjivuođaovdáneami, rievddademiiguin jagis jahkái. Øst-Finnmark-- guovlluin. Karasjok / Kautokeino-- Sámediggi geavaha geasuheaddjidoahpaga viiddis mearkkašumis, ja čállá Vest-Finnmark --- “ Ássanbáikegeasuheaddjivuohta lea dávjá juoga luondduvuđot, gitta dálkkádagas, rittus, friddja luonddus ja lagasvuohta gávpotguovddážiidda, muhto sáhttet leat erohusat fylkkaid siskkobealde. Nord-Troms --- Sámediggi čujuha dasa ahte go galgá láhčit dili geasuheaddji báikkálašservodagaide ja ássansajiide, de lea stuora oassi ovddasvástádusas suohkan ja fylkkasuohkan eiseválddiin. Markasamisk --- 2.4.2 Ealáhusovdáneapmi SED-guovllus Nord-TromsMarka-samiskLulesamisk Dan maŋŋil lea leamaš measta dássedis barggolašvuohta. Karasjok / Kautokeino Dat leat eanadoallu, ja erenoamážit boazodoallu mii lea sierra sámi ealáhus. Fjord Øst-Finnmark Nesseby, Tana, Gamvik, Lebesby Ja dat lea maiddái guolástusealáhus, mas sihke bivdooassi, + 29%. Undervisning: -30 %. Helse / sosial: + 1% Gitta 2010 Sámediggedieđáhus ealáhusovddideami birra 2013: Geasuhananalyse ja sámi ealáhusat ja kultuvra Karasjok / Kautokeino Karasjok, Kautokeino 5 Lbrk / reindrft: + 35% Undervisning: +8% i Helse / sosial: + 27% Media / kultur: +10% Fjord Vest-Finnmark Porsanger, Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Loppa guolástanindustriija ja stuorru áhpeealáhus leat dehálaččat SED-guovllu riddo- ja vuotnaguovlluin. -3 Fiske mv.: + 5% Varehandel: - 14% Off. adm, mv: -23% Undervisning: -9% Bálvalusealáhusat leat maiddái measta áibbas unnán, earret fievrridan ja mátkkoštanealáhusa. Nord-Troms Kvænangen Kåfjord, Storfjord, Lyngen Dát lea veaháš dan dihte go leat sierra sámi ásahusat almmolaš hálddahusas, oahpahusas ja dearvvašvuođabálvalusas. Off adm mv: -23% Undervisning: - 29% Helse / sosial: +1% Muđui SED-guovllu barggolašvuođas ii leat leamaš ollu lassáneapmi. 2.6 Kjenneteikn ved utviklinga i dei ulike delene av STN-området Figuvra 2.3 Barggolaččat sámi suohkaniin 2012 (4. kvartálas), stuorimus barggolašvuođajoavkkut (Gáldu: Angell ja earát 2014:31 ja SSB.) Tabell 5.4 Delområde i STN-området etter endring i sysselsetting 2002-2012 og folketal 2000-2013. SED-guovllu ealáhusstruktuvra lea rievdan vuođđoealáhusaid njiedjamiin (earret Kjelde: SSB., Samisk statistikk 2014. áhpeealáhusa mii lea lassánan). Sysselsettingsnedgang og stor folketalsnedgang Almmolaš sektor lea hui dehálaš bargosajiide ja barggolašvuhtii sámi guovlluin, ja barggaha lagabui beali bargoveagas go geahččá buot ovttas. Angell, Elisabeth, Gaski, Margrete, Lie, Ivar og Nygaard, Vigdis: Næringsutvikling i samiske samfunn. SED-suohkaniin lea goitge ollu dego dábálaš doaresbealguovlluid ealáhusstruktuvra, gos vuođđoealáhusat ain leat dehálaččat. Dat leat eanadoallu, muhto erenoamážit boazodoallu mii lea erenoamáš sámi ealáhus. En studie av sysselsetting og verdiskaping i nord, Norut Alta-Áltá Rapport 2014:4/Kunnskapsinnhenting – verdiskaping i nord, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet. ~ 26 ~ vuotnaguovlluide. Minerálabuvttadeapmi lea ain unna ealáhusaš, ja industriija olggobealde vuođđoealáhusindustriija (meieriija, njuovahat, ja guollereiden) leat unnán SED-suohkaniin. Lie, Ivar: Kulturnæringer i samiske områder – sysselsettingutvikling og bedriftsstruktur, Norut Alta-Áltá Rapport 2012:12 Deháleamos priváhta ealáhusat sámi guovlluin leat gálvogávppašeapmi (9 proseanta), Meld. St. 10 (2010–2011)Melding til Stortinget Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten mariidna ealáhusat (guolásteapmi, šaddadeapmi ja guolleindustriija) (7 proseanta), eanadoallu, boazodoallu ja dasa gulli industriija (njuovahagat ja meieriija) (6 proseanta), huksen- ja rusttet (6 proseanta). Pettersen, Torunn (2012): “ Samene I Norge – 40 000 I 40 år ? ” Mátkeealáhus barggaha 5 proseanta. I Samiske tall forteller 5, s 18- Media- ja kulturealáhusat dahket 3 proseanta, ja das lea NRK Sápmi stuora oassi. Rustad, Øivind (2010): “ Befolkningsutvikling I STN-området 1990-2010 ” I Samiske tall forteller 3, s 121-142. Bálvalusealáhusat leat go viidát geahččá unnán riikka gaskameari ektui, earret fievroealáhusa ja mátkeealáhusa. www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/urbefolkningen-i-tall-samisk-statistikk Baicca lea SED-suohkaniin stuorit oassi almmolaš sektoriin, sihke almmolaš hálddahus, oahpahus ja dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus. St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Dan čájehit badjelis figuvra 4 golbma alimus stoalppu olgešbealde. Sámi guovlluin leat almmolaš sektoriin oktiibuot váile bealli barggolaččain. Sørlie, Kjetil og Broderstad, Ann Ragnhild: Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetting, Samarbeidsrapport NIBR / UiT- Senter for samisk helseforskning, 2011 Stuorimus barggolašvuođasuorgi lea dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus. Vareide, Knut og Nyborg Storm, Hanna: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sámi guovllus, dan sektoris, 4. kvartálas jagi 2012, barge 4595 bargi 18505 bargis – dahje juohke njealját bargi (25 proseanta). Samiske område, TF-notat nr 55/2010 Almmolaš hálddahus, suodjalus, politiija jna. barggahit 12 proseanta ja oahpahus 10 proseanta. Vareide, Knut og Nyborg Storm, Hanna: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sámi guovlluin dahket dat golbma kategoriija almmolaš sektora, dain doaimmain lea hui unnán priváhta oassi. Samiske område, TF-notat 35/2011 Ovddasvástádus dain juohkása goitge stáhta ja suohkana gaskkas. Vareide, Knut og Nygaard, Marit: Regional analyse. Sámi našunála ásahusat leat maiddái dan joavkkus, nugo Sámediggi, Sámi allaskuvla, NRK Sápmi ja eará (Angell ja earát 2014). Samiske område 2012, næringsutvikling og attraktivitet. Jus geahččá sierra guhtege guovllu SED-guovllus, de oaidnit ahte almmolaš sektor barggaha measta beali bargoveagas guovllus. TF-notat nr. 45/2013 2.5 Rievdan ja ovdáneami mihtilmasvuođat 2003-2012 3 Sysselsetting i STN-området Sámi guovlluid bargoeallima rievdan lea logijagiáigodagas 2003-2012 daguhan ahte almmolaš sektor lea sturron eanet go priváhta sektor. Sammendrag Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra 4. kvartal 2012 viser at sysselsettingen i STN-områdene fordeler seg annerledes enn sysselsettingen ellers i landet. Váile bealli dain geat leat barggus SEDguovllus leat barggus almmolaš bargosajiin, main dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat dahket stuora oasi. Vi har her forsøkt å vise særtrekk i STN-området ved å fordele sysselsetting etter næring, kjønn, alder, utdanning og ulike andre kriterier. Dat suorgi lea maiddái sturron áigodagas. Hovedtrekkene er at sysselsettingsprosenten i STN-området er lavere enn landsgjennomsnittet, men varierer. Priváhta ealáhusat leat ovdánan hui iešguđet ládje, muhtumat njiedjan ollu ja muhtumat lassánan ollu. Den lå over landsgjennomsnittet for eldre personer i STN-området, og markant lavere for yngre grupper i befolkningen. Bargiid logut iešguđetge ealáhusain sáhttet leat smávvát, danne lea ágga geahččat proseanttaid mielde lassáneami vuolggasaji ektui ja loguid mielde galle barggolaččas lea sáhka go geahččat lassáneami ja njiedjama guhtege ealáhusjoavkkuin sierra. Det var en høyere andel i STN-området som jobbet i primærnæringene, og andelen med høyere utdanning var lavere enn landsgjennomsnittet. Priváhta sektoris lea váldoáššálaččat vuođđoealáhus – guolástus, boazodoallu, eanadoallu ja gálvogávppašeapmi, huksen ja rusttet ja fievrrideapmi mat barget báikkálašmárkana ektui. I STN-området var andelen sysselsatte med høyere utdanning omtrent dobbelt så høy blant kvinner som blant menn. ~ 27 ~ Ealáhussuorgi mii lea sturron eanemus bargiiguin áigodagas 2003-2012 lea dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus. Dan suorggis leat eanas almmolaš bargit, ja suorgi lea lassánan 352 bargiin. Fordelt på de ulike områdene innenfor Norge nord for Saltfjellet ser man at det var store variasjoner i de ulike variablene, og STN-delområdene viser ikke like entydige tendenser. Proseanttaiguin dahká dat lassáneapmi 8 proseanta, ja ollu eará surggiin leat proseanttaid mielde lassánan mihá eanet. 3.1 STN-området Dain lea leamaš čielga unnideapmi maŋemus logijagi, belohahkii čatnasa dat suohkan sektora unnideapmái go olmmošlohku lea njiedjan. Denne artikkelen omhandler litt av grunnlaget som finnes av sysselsettingsstatistikk for ulike geografiske områder. Oppalaš unnideapmi stáhta hálddahusas oktan suodjalusa unnidemiin orru stuorit go dat maid leat huksen bajás almmolaš hálddahusas, ja de vuosttažettiin sámi hálddahusa ektui. Bosatte og sysselsatte personer i alderen 15–74 år i virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet (STN) er det geografiske området vi skal se nærmere på. Priváhta sektoris lea lassáneapmi unnit, ja dat lea vuosttažettiin huksen ja rusttet doaimmas mas proseanttaid mielde lea eanemus lassáneapmi, ja erenoamážit julevsámi guovllus, muhto maiddái Kárášjogas ja márkosámi guovllus lea leamaš lassáneapmi huksen ja rusttet doaimmas. STN-området omfatter lokalsamfunn som vurderes som betydningsfulle for å bevare og videreutvikle samisk kultur og næringsliv, og Sametinget disponerer særskilte virkemidler for disse områdene. Maiddái vuođđoealáhusat leat vásihan njiedjama áigodagas, sihke eanadoallu ja guolástus lea vásihan njieddji barggolašvuođa. Området har fra og med 1.1.2012 omfattet 21 hele kommuner og deler av 10 kommuner nord for Saltfjellet. Guolásteapmi, industriija ja šaddadeapmi lea njiedjan 13 proseanta (‐180 bargi) ja eanadoalus ja boazodoalus lea njieddju 9 proseanta (‐ 105 bargi). STN-området utgjør nesten 60 prosent av Norges areal nord for Saltfjellet og litt over 14 prosent av befolkningen i det samme området. Njiedjan lea iešguđetlágan iešguđet osiin SED-guovllus. Vuođđoealáhusain lea lassáneapmi leamaš eanadoalus / boazodoalus, ja dušše Guovdageainnus / Kárášjogas, ja guolástusas dušše Nuorta-Finnmárkku suohkaniin. En omfattende presentasjon av STN-området med kart, tabeller, endringer over tid, hvilke kommuner og områder som er med, og mye annet finnes i SSB-publikasjonen 2014/1 «Samisk statistikk 2014 š. Davvi-Romssas ja márkosámis ja julevsámis lei sullii liika ollu njiedjan proseanttaid mielde eanadoalus / boazodoalus go Kárášjogas / Guovdageainnus lei lassáneapmi. I tabeller og figurer vil STN-området bli sammenlignet med to andre områder. Figuvra 2.5 čájeha rievdamiid áigodagas 2003-2012 muhtun ealáhussurggiin. Det ene er et område som skal representere lignende bosetning. Erenoamážit dearvvašvuođa - ja sosiálabálvalus lassána, ja dat buot guovlluin. Det omfatter alle områder nord for Saltfjellet, men ikke STN-området, og heller ikke de fire folkerike kommunene Tromsø, Bodø, Harstad og Alta. Kárášjogas / Guovdageainnus lassána erenoamáš ollu, ja maiddái Davvi-Romssas ja julevsámi guovllus. Det andre sammenligningsområdet er «hele landetš. Dette området inkluderer STN-området og «nord for Saltfjelletš-området. Dan guovtti iežá almmolaš ealáhussuorggis dás – almmolaš hálddahusas, politiija, suodjalus ja eará ja oahpahusas, lea eará ovdáneapmi. Norge nord for Saltfjellet deles inn i ti geografiske områder fordelt på de tre nordligste fylkene. Seks av disse er STN-områder. Nuorta-Finnmárkku ja julevsámi guovllus lea lassáneapmi hálddahusas, muhto Kárášjogas / Guovdageainnus ja Davvi-Romssas lea lassáneapmi oahpahusas. Fordelt fylkesvis er det fem områder i Finnmark (tre STN-områder), tre i Troms (to STN-områder) og to i Nordland (ett STN-område). Figuvra 2.4 Rievdamat muhtun ealáhusjoavkkuin SED-guovllus 2003-2012. Proseanta. 3.2 Sysselsetting dihte lea ealáhus sturron 800 proseanttain Davvi-Romssas, 125 proseanta Guovdageainnus ja Kárášjogas ja 82 proseanta julevsámi guovllus. Tabell 3.1 viser noen generelle trekk ved sysselsettingen i de ulike områdene. Ealáhusat nugo gálvogávppašeapmi, huksen ja rusttet leat njiedjan eanas SED-guovlluin áigodagas, dat ealáhusat gullet suorgái maid Telemarksforskning gohčodat regionála ealáhusat (huksen ja rusttet, engrosgávppašeapmi, fievrrideapmi ja gávppálaš bálvalusat). Kort kan man si at STN-området samlet hadde lavere sysselsettingsprosent, litt lavere sysselsetting blant kvinner, flere sysselsatte innen primærnæringene, færre med universitet / høyskole, færre pendlere, færre innvandrere, og at de sysselsatte var litt eldre sammenlignet med landet sett under ett. Guovlulaš ealáhusat orrot čoahkkaneame guovlluid guovddážiidda, ja ealáhusaid ovdáneapmái váikkuha ealáhusmárkana lassáneapmi muđui ja almmolaš doibmii, lassin olmmošlohkorievdamii. STN-området samlet målt mot øvrige områder nord for Saltfjellet viste de samme tendensene, med unntak av pendlerandelen. Guovlulaš ealáhusain sámi guovllus lea leamaš veaháš ovdáneapmi, maiddái fitnuid mielde, buohtastahtton muđui riikkain (Vareide og Nygaard 2013). Tabell 3.1 Antall bosatte og sysselsatte 15–74 år, etter områder og ulike kjennemerker. 4. kvartal 2012. Seamma guoská maiddái dasa maid Telemarksforskning (2010, 2011 ja 2012 ja Vareide ja Nygaard 2014) gohčoda «basisšealáhusat. Kilde: SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Dat leat industriija, vuođđoealáhusat ja teknologalaš bálvalusat. Unntatt personer bosatt i Alta, Tromsø, Harstad og Bodø. Leat unnán bargosajit stuorru fidnosurggiin nugo teknologalaš bálvalusain dahje oljo- ja gássaháhkamis oktan vuollelágideddjiiguin. Tabell 3.2 viser sysselsettingsstatistikk for Norge samlet, og for ulike delområder i Norge nord for Saltfjellet. Go mii divodit fidnosuorgestruktuvrra, de lea ovdáneapmi básalašealáhusain rievtti mielde leamaš buoret go vurdojuvvon ” (Vareide ja Nygaard 2013). Antall sysselsatte i alderen 15–74 år i STN-området omfattet nesten Eanadoallu / boazodoallu leat mihá nannoseappot sámi guovlluin go muđui riikkas ja riikkaoasis, ja lea maiddái relatiivvalaččat stuorit, vaikko goappaš surggiin lea 10 proseanta njiedjan áigodagas 20032012. Mariidna sektoris lea leamaš sullii seamma olu njiedjan dán guovllus go riikkaoasis ja riikkas. Minerálaealáhus lea sturron maŋimus logijagi. Dat čatnasa eaŋkilfitnodagaide mat leat muhtun suohkaniin guovllus. Antall bosatte Andel sysselsatte Andel kvinner blant de sysselsatte Andel sysselsatte innen primærnæring Andel sysselsatte med universitet / høyskoleutdanning Andel av de sysselsatte som er utpendlere Andel av de sysselsatte som er innvandrere Gjennomsnitts- alder for de sysselsatte Norge3 768 00568,7 %46,9 %2,5 %35,9 %33,8 %12,9 % Guosseealáhusat leat fitnodagat main kundarat fertejit persovnnalaččat fitnat. STN-områder41 85664,5 %45,7 %9,5 %25,3 %24,6 %7,8 % STN. Guosseealáhusaid ovdáneapmái váikkuhit ollu olmmošlohkorievdamat. , Finnmark vest2 91166,4 %41,0 %17,0 %21,6 %25,5 %11,5 % STN. Guovllu iežas álbmot lea dávjjimusat stuorimus kunddarjoavku guosseealáhusain. , Finnmark øst2 94762,0 %44,5 %16,3 %23,2 %20,5 %15,0 % STN. Go olmmošlohku unnán ovdána, de dat maiddái váikkuha negatiivvalaččat guosseealáhusaide. , Finnmark Indre9 51970,3 %48,1 %9,5 %30,9 %16,5 %8,1 % STN. Muhto go lea váldán vuhtii olmmošlogu ovdáneami, de leat goitge guosseealáhusat ovdánan buorebut go vurdojuvvon (Vareide ja Nygaard 2013). , Nord-Troms13 77365,3 %45,7 %8,7 %24,1 %25,0 %6,3 % STN. Son gávnnahii ahte kulturealáhusat dahke 4,5 proseanta guovllu barggolašvuođas. , Sør- / Midt-Troms10 59367,8 %45,5 %7,6 %23,7 %33,0 %6,5 % STN. Dat lea veaháš eanet go Davvi-Norggas muđui, muhto vuollelis go olles riikkas. , Nordre Nordland2 11367,0 %43,5 %4,7 %23,4 %22,9 %7,1 % Eanet nissonat go dievddut leat bargguin kulturealáhusain, fitnodatstruktuvra ealáhusas lea dávjá smávvadoaibma. Øvrige områder nord for Saltfjellet133 03064,6 %46,4 %5,8 %27,1 %17,8 %9,1 % Finnmark vest, ikke STN11 23663,3 %45,9 %6,0 %29,4 %10,9 %15,6 % Finnmark øst, ikke STN15 90667,2 %47,5 %4,8 %30,3 %10,7 %14,3 % Sør- / Midt-Troms, ikke STN24 85559,8 %45,8 %5,3 %26,9 %24,4 %6,6 % Nordre Nordland, ikke STN81 03365,4 %46,5 %6,2 %26,2 %18,1 %7,8 % Earret kulturealáhusain mat leat hálddašuvvon almmolaččat dahje almmolaš eaiggáduvvon institušuvnnain. 27 000 personer, noe som utgjorde 1,0 prosent av totalt antall sysselsatte i Norge i denne aldersgruppen i 2012. Kárášjoga suohkan mas lea eanemus barggolašvuohta kulturealáhusas, das lea 17 proseanta kulturbargguin (Lie 2012). Tabell 3.2 Bosatte, sysselsatte 15–74 år og sysselsettingsprosenter 2012 2.5.1 Rievdamat iešguđet sajiin SED-guovllus Antall bosatteAntall sysselsatteSysselsettingsprosenter Guhtta SED-guovllu leat juhkkon váldoáššálaččat geografiija mielde. Kilde: SSBs Registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Dat leat golbma guovllu Finnmárkkus; Nuorta-Finnmárku, Sis-Finnmárku ja Oarje-Finnmárku, okta guovlu DavviRomssas ja okta Nordlánddas. Unntatt personer bosatt i Alta, Tromsø, Harstad og Bodø. Olmmošlogu mielde lea unnimus guovlu - julevsámi guovlu Nordlánddas- ollu unnit go stuorimus guovlu, dat mii gohčoduvvo Vuotna Oarje-Finnmárku. Andelen som var sysselsatt i STN-området, er lavere enn i Norge sett under ett, og også lavere enn sammenligningsområdet nord for Saltfjellet i 2012. Geografiija lea maiddái čuohcan guovlluid ealáhusaide, nugo ahte lea go sáhka vuotna- ja riddosuohkaniin vai siseatnansuohkaniin. Dette gjelder også når vi sammenligner kvinner og menn hver for seg. Guovlluid juohku váldá vuhtii dan, ja dat čuovvu maiddái hálddahuslaš rájiid nugo suohkan- / fylkkarájiid. Ser vi på de enkelte delområdene innenfor STN-området, varierte det ganske mye. Muhto guovlluid lea maiddái váikkuhan man stuora gaska lea stuorit guovddážiidda, leat go suohkanat govttolaš láhkosis bargojohtimiid ektui stuorit bargomárkaniidda. For eksempel var sysselsettingsprosenten blant kvinner i STN-området i nordre Nordland 57,7 prosent, noe som var åtte prosentpoeng lavere enn sysselsettingsprosenten for Norge sett under ett. Olmmošlohkoovdáneapmi ii leat iešalddis vuolggasadji guđa guovllu juohkimii. Kvinner i STN-området i indre Finnmark, derimot, hadde en sysselsettingsprosent på 67,6. Juohkin ii váldde dan vuhtii, vaikko sihke gaska ja olmmošlohkoovdáneapmi váldojuvvojit mielde raporttain mat leat SED-guovllu ovdáneami birra. Dette var nesten to prosentpoeng høyere enn landstallet. Indre Finnmark var også det eneste av de viste områdene der kvinner hadde høyere sysselsettingsprosent enn menn i 2012. 24 suohkana, seamma go Telemarksforskningas. IaltMennKvinnerIaltMennKvinnerIaltMennKvinner Norge3 768 0051 920 1651 847 8402 589 0001 375 1901 213 81068,7 %71,6 %65,7 % Figuvra 2.5 SED-guovllu barggolašvuođa rievdan 2003-2012. , Finnmark vest2 9111 6261 2851 8051 06562,0 %65,5 %57,6 % STN. Proseanta. (Gáldu:SSB) , Finnmark øst2 9471 5941 3531 9251 06965,3 %67,1 %63,3 % STN. Barggolašvuođalassáneapmi SED-guovllus lei vuollelis go riikkas muđui 2000-logus, ja maiddái vuollelis go muđui Davvi-Norggas. , Finnmark Indre9 5194 9824 5376 3743 3083 06667,0 %66,4 %67,6 % STN., Nord-Troms13 7737 3296 4448 9034 8314 07264,6 %65,9 %63,2 % STN. SED-guovllus leat doaresbealsuohkanat ja dat leat unna suohkanaččat unnán ássiiguin. , Sør- / Midt-Troms10 5935 5974 9966 7093 6563 05363,3 %65,3 %61,1 % STN., Nordre Nordland2 1131 1601 26459,8 %61,6 %57,7 % Čuovvovaččat geahččat mii mat leat dán guđa guovllu ovdáneami dovdomearkkat sihke barggolašvuođa ja álbmoga ektui 2000-logus. Øvrige områder nord for Saltfjellet133 03068 71964 31188 36047 32041 04066,4 %68,9 %63,8 % Finnmark vest, ikke STN11 2365 9035 3337 9014 2763 62570,3 %72,4 %68,0 % Finnmark øst, ikke STN15 9068 2797 62710 7805 6575 12367,8 %68,3 %67,2 % Sør- / Midt-Troms, ikke STN24 85512 86511 99016 7089 0597 64967,2 %70,4 %63,8 % Nordre Nordland ikke STN81 03341 67239 36152 97128 32824 64365,4 %68,0 %62,6 % 2.5.1.1 Guokte guovllu eanemus ovdánemiin NorgeØvrige områder nord for SaltfjelletSTN-områder SED-guovllu Nuorta Vuotna guovllus lea guolástusealáhusas stuorimus lassáneapmi, 32 proseanta lassánemiin áigodagas. Kilde: SSBs Registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Guolástusealáhus barggaha 15 proseanta dán guovllus, ja lea dainna lágiin stuora ealáhus. Øvrige områder nord for Saltfjellet omfatter ikke personer bosatt i Alta, Tromsø, Harstad og Bodø. Gálvogávppašeapmi lassánii maiddái veaháš, muhto eanadoalus / boazodoalus lei 3 proseanta njieddju. Fra 2006 ble aldersgrensen for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Maiddái almmolaš hálddahusa barggolašvuohta lassána guovllus namuhuvvon áigodagas, muhto dat ii guoskan guovllu stuorimus barggolašvuođa suorgái – dearvvašvuođa- Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referansetidspunktet. ja sosiálabálvalusat, mat lassánedje dušše 1 proseanttain. ~ 44 ~ Differansene i sysselsettingsprosentene mellom de tre områdene var relativt stabile i perioden 2002 til 2012. Baicca lassánedje almmolaš hálddahus, suodjalus ja politiija ja eará 29 proseanttain, ja oahpahus njiejai 30 proseanta. Verdien for STN-området samlet har ligget cirka fem prosentpoeng under landstallet i denne tiårsperioden. Kárášjogas / Guovdageainnus ledje 2761 barggolačča jagi 2012, dat lea 5 proseanta lassáneapmi jagi 2003 rájes. Sysselsettingen i Norge har økt med tre prosent fra 2008 til 2012. Boazodoallu dat lasiha barggolašvuođa. I samme periode har Norges befolkning økt mer. Eanadoallu, boazodoallu ja industriija leat stuorimus priváhta ealáhusat, mas lea 16 proseanta bargiin. For STN-området har ikke antall bosatte personer endret seg nevneverdig i samme periode, men antall sysselsatte personer har gått ned med to prosent. Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat lassánit maiddái, 27 proseanttain. Sysselsettingen i jordbruk og fiske utgjorde omkring 10 prosent av de sysselsatte i STN- området i 2012, og for landet samlet utgjorde disse næringene noe over to prosent. Kárášjogas / Guovdageainnus leat 49,5 proseanta barggus almmolaš sektoriin, mas stuorimus joavku lea dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat. Primærnæringenes andel har sunket fra 2008 til 2012 både for STN-området og landet som helhet. Oahpahus barggaha 14 proseanta, ja lea lassánan 8 proseanttain áigodagas. Tabell 3.3 Antall sysselsatte etter næringer 2008 og 2012 Dasa lea ágga vuosttažettiin NRK Sápmi mas lea váldokantuvra Andel 2008 Andel 2012 Gávppašeapmi ovddasta 6 proseanta barggolašvuođas, ja lea njiedjan 14 proseanttain 2003 rájes 2012 rádjái. Prosentvis endring av antall 2008 Doppe leat guokte joatkkaskuvlla ja Sámi allaskuvla, lassin dábálaš vuođđoskuvllaide. Almmolaš hálddahus ja earát barggahit 13 proseantta, dasa lea maiddái rehkenaston Sámediggi hálddahusain ja eará almmolaš institušuvnnat. Almmolaš hálddahus lea goitge unnon 11 proseanttain jagiid 2003-2012, mii čilgejuvvo suohkan sektora unnidemiin ja Suodjalusa unnidemiin Guovdageainnus (Angell ja earát 2014). 01 Jordbruk, jakt og viltstell1 5955,8 %1 3505,0 %-15 % 03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett1 4385,2 %1 1804,4 %-18 % 10 - 33 Industri1 5965,8 %1 8626,9 %17 % 41 - 43 Bygge og anleggsvirksomhet2 5239,1 %2 3878,8 %-5 % 47 Detaljhandel2 1978,0 %2 0187,5 %-8 % 49 - 53 Transport og lagring1 8186,6 %1 7316,4 %-5 % 84 Offentlig administrasjon og forsvar2 0367,4 %2 1578,0 %6 % 85 Undervisning2 6179,5 %2 6129,7 %0 % 86-88 Helse- og omsorgstjenester6 38523,1 %6 37223,6 %0 % Andre næringer5 39019,5 %5 31119,7 %-1 % 2.5.1.2 Guokte guovllu unnán lassánemiin Kilde: SSBs Registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Guokte guovllu main lea lassáneapmi; Davvi-Romsa gos leat 3282 barggolačča ja mii lea unnimus guovlluin, julevsámi guovlu gos leat 1646 barggolačča, čájehit maiddái gova gos lassáneapmi lei sihke dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusas (19 proseanta Davvi-Romssas, 13 proseanta julevsámi guovllus) ja priváhtaealáhusas. I alt2 525 000100 %2 589 000100 %3 % 01 Jordbruk, jakt og viltstell54 1922,1 %43 3451,7 %-20 % 03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett15 9690,6 %15 2910,6 %-4 % 10 - 33 Industri255 94910,1 %229 1928,9 %-10 % 41 - 43 Bygge og anleggsvirksomhet191 1587,6 %201 9047,8 %6 % 47 Detaljhandel218 2308,6 %208 9638,1 %-4 % 49 - 53 Transport og lagring145 9355,8 %142 4065,5 %-2 % 84 Offentlig administrasjon og forsvar141 2925,6 %158 0326,1 %12 % 85 Undervisning194 5877,7 %203 1427,8 %4 % 86-88 Helse- og omsorgstjenester477 68318,9 %510 77319,7 %7 % Andre næringer830 00532,9 %875 95233,8 %6 % Sihke Davvi-Romssas ja julevsámi guovllus lea dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus stuorimus barggolašvuođasuorgi. Offentlig administrasjon DavviRomssas dahká dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus 30 proseanta barggolašvuođas, ja doppe lea leamaš áigodagas 19 proseanta lassáneapmi. Prosentandelen av de sysselsatte som i 2012 jobbet innen offentlig administrasjon, var høyere i STN-området enn i landet som helhet. Julevsámi guovllus lea dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid barggolašvuohta 25 proseanta, ja lea lassánan 13 proseanttain maŋemus logijagi. Fra 2008 til 2012 har antall sysselsatte innen offentlig administrasjon økt både i STN-området (6 prosent) og landet som helhet (12 prosent). Lassáneapmi lea leamaš eanemusat vuođđodearvvašvuođabálvalusain. Almmolaš hálddahus jna. ja oahpahus dahká 9 proseanta dan loahppa barggolašvuođas Davvi-Romssas. Det samme gjelder to andre næringer der det offentlige er en betydelig arbeidsgiver: undervisning og helse / omsorg. Muhto surggiin lea leamaš goabbatlágan rievdan; oahpahus lea lassánan 6 proseanttain jagi 2003 rájes, almmolaš hálddahus jna. lea njiedjan 11 proseanttain. Áigodagas lea dáhpáhuvvon sámi gelbbolašvuođa ovddideapmi Árran julevsámi 16 guovddážis Ájluovttas, mas lea Offentlig ansatte utgjør en høyere prosentandel av de sysselsatte i STN-området, og det er lavere vekst i antall sysselsatte i STN-området enn for landet som helhet. Sámedikkis báikkálaš kontuvra, NRK Sápmi bargit, oktan giellaoahpahusain ja sámi mánáidgárddiin. Industri og fiske / fangst / fiskeoppdrett Dat goabbáge barggaheaba 9 ja 5 proseanta. Tabell 3.3 viser at STN-området hadde en oppgang i sysselsettingen i industrien. Industriijafitnodat Norcem AS Sementfabrikk Gásluovttas lea vásihan 11 proseanta njiedjama 2003 rájes, seammás go minerálafitnodat Norwegian Crystallites AS Ájluovttas lea sturron. Denne oppgangen skyldes sannsynligvis endret definisjon av de ansatte innen «slakting av fiskš. Mátkkoštanealáhus ja gálvogávppašeapmi lea lihka dehálaš julevsámi guovllus, mat barggahit goabbáge 8 proseanta. Før 2012 var disse plassert under «Fiske, fangst og fiskeoppdrettš (eller mer presist «produksjon av matfisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i hav- og kystbasert akvakulturš, næringskode 03.211). Seammás go mátkkoštanealáhus lea njiedjan 26 proseanttain, de lea gálvogávppašeapmi lassánan 14 proseanttain 2003 rájes 2012 rádjái. Fra og med 2012 er sysselsatte innen «slakting av fiskš flyttet til industri, innenfor undergruppen «slakting, bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer ellersš (næringskode 10.209). Huksen ja rusttet barggaha 7 proseanta ja lea lassánan 57 proseanttain 2003 rájes. Denne definisjonsendringen gjør det vanskelig å tolke endringstallene. Minerálaroggan dahká 5 proseanta ja lea lassánan 82 proseanttain 2003 rájes. Tabell 3.4 Gjennomsnittlig alder for sysselsatte 15–74 år etter næring 2008 og 2012 Guolástus dahká 4 proseanta ja lea njiedjan 42 proseanttain 2003 rájes. Øvrige områder nord for Divttasvuona suohkan lea leamaš sámi giellalága hálddašanguovllus 2006 rájes. STN-områder Davvi-Romssas lassánii gálvogávppašeapmi áigodagas 25 proseanta. SaltfjelletNorge Gálvogávppašeapmi lea unna ealáhusaš guovllus, vuollil 8 proseanta dain geat leat barggus. Kilde: SSBs Registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Huksen ja rusttet lea guovllus lassánan 57 proseanta áigodagas, minerálaroggan 82 proseanta. Unntatt personer bosatt i Alta, Tromsø, Harstad og Bodø. Minerálaealáhus barggaha 5 proseanta ja huksen ja rusttet bures 8 proseanta. Sysselsattes alder Gjennomsnittsalderen for sysselsatte i STN-området i 2012 var 43,4 år. 2.5.1.3 Guokte guovllu gos lea njieddju Det er nesten to år høyere enn landsgjennomsnittet. Vuotna Oarje-Finnmárku, ja vuosttažettiin márkosámi guovllus njiejai barggolašvuohta áigodagas. Gjennomsnittsalderen i STN-området var høyest for sysselsatte innen fiske, fangst og fiskeoppdrett, og lavest innen detaljhandelen. Márkosámi guovllus njiejai proseanttaid mielde eanemus. I disse to næringene var gjennomsnittsalderen henholdsvis 46,5 og 35,8 år. Go váldá vuođu barggolašvuođalogus, de lea Vuotna Oarje-Finnmárku stuorimus guovlu SED-guovllus. Innen jordbruk var gjennomsnittsalderen lavere i STN-området enn i de to andre geografiske områdene. Guovllus leat 4811 barggolačča, lagabui golmma gearddi nu ollu go julevsámi guovllus. I denne næringen var gjennomsnittsalderen 46,2 år, noe som var 1,6 år lavere enn landsgjennomsnittet. Áigodagas 2003 rájes 2012 rádjái njiejai barggolašvuohta guovllus 3 proseanttain. For nesten alle næringer har gjennomsnittsalderen økt fra 2008 til 2012. Rievdamat golmma stuora almmolaš barggolašvuođajoavkkuin – almmolaš hálddahus / politiija / suodjalus jna., oahpahus, dearvvašvuohta ja sosiálabálvalus ledje sivvan barggolašvuođa njiedjamii. Dette gjelder for alle de tre geografiske områdene. Unntaket er fiske, fangst og fiskeoppdrett og delvis offentlig administrasjon og forsvar, der gjennomsnittsalderen har gått ned med noen måneder. Vuosttaš namuhuvvon ealáhus njiejai 23 proseanttain, oahpahus 9 proseanttain, seammás go dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusas, stuorimus barggaheaddji guovllus, ii lean njieddju. Pensjonsreformen som ble innført fra 1. januar 2011, har blant annet som formål å Dearvvašvuođa ja sosiálabálvalusat – 21 proseanta barggolaččain, lea guovllus stuorimus barggolašvuođasuorgi. Dán guovllus barggolašvuohta lea leamaš bissovaš maŋemus logijagi. I alt42,643,441,742,341,041,7 01 Jordbruk, jakt og viltstell44,946,246,948,946,047,8 03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett46,646,545,144,843,443,1 10-33 Industri41,441,539,841,241,842,7 41-43 Bygge og anleggsvirksomhet41,041,740,741,139,440,0 47 Detaljhandel35,335,834,534,733,333,9 49-53 Transport og lagring44,545,844,645,243,044,0 84 Offentlig administrasjon og forsvar45,145,743,643,444,043,6 85 Undervisning45,146,245,545,845,145,1 86-88 Helse- og omsorgstjenester43,444,042,743,342,242,6 Andre næringer41,142,540,541,540,341,2 Almmolaš hálddahus, suodjalus jna. barggahit 10 proseanta, njieddju das lea 23 proseanta. ~ 46 ~ stimulere folk til å stå lenger i arbeid, og kan være en viktig årsak til at gjennomsnittsalderen har gått opp. Dat lea vuosttažettiin suodjalusa unnideami dihte Porsáŋggus, ja muđui suohkan doaimmaid unnideapmi, mii lea heiveheapmi dan ektui go olmmošlohku lea njiedjan. Bedre helse, høyere utdanning og økt kvinneandel har også på ulike måter påvirket gjennomsnittsalderen blant de sysselsatte. Oahpahus barggaha 9 proseanta ja lea njiedjan 9 proseanta 2003 rájes (Angell ja earát 2014). Figur 3.2 Sysselsatte etter alder, andel av sysselsatte i samme aldersgruppe og område. 4. kvartal 2012 Guolástus lea stuorimus priváhta ealáhus, mas lea 14 proseanta barggolašvuohta. Kilde: SSBs Registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Ealáhus lea njiedjan 5 proseanttain 2003 rájes. Øvrige områder nord for Saltfjellet omfatter ikke personer bosatt i Alta, Tromsø, Harstad og Bodø. Gálvogávppašeapmi dahká 12 proseanta ja lea njiedjan 6 proseanttain. Figur 3.2 viser andelen sysselsatte personer fordelt på femårige alderstrinn for de tre geografiske områdene i 2012. Fievrrideapmi ovddasta 6 proseanta barggolašvuođas ja lea áigodagas lassánan 16 proseanttain. Den viser for eksempel at 7,7 prosent av de sysselsatte i STN-området var i alderen 30–34 år. Mátkeealáhus barggaha maiddái 6 proseanta ja lea lassánan 8 proseanttain maŋemus logijagi. For landet samlet sett var 10,5 prosent av de sysselsatte i alderen 30–34 år. Márkosámi guovllus lea leamaš 10 proseanta barggolašvuođanjieddju áigodagas. Hovedtrekkene i figuren viser at STN. Rievdan golmma almmolaš barggolašvuođasurggiin čilge ollu manne nu lea. / Norge nord for Saltfjellet hadde høyere andel av de sysselsatte i den yngste aldersgruppen (15–19 år) og de eldste aldersgruppene (over 45 år). Badjelaš bealli barggolaččain dán guovllus – 51,7% - leat bargguin dain surggiin. I aldersgruppen 20–44 år lå andelene i hovedsak under tilsvarende andeler for Norge samlet sett. Guovtti almmolaš barggolašvuođasuorggis lei stuora njieddju, almmolaš hálddahus jna. njiejai 23 proseanta, oahpahus 29 proseanta. STN-området skiller seg ut med at de hadde lavest andel av de sysselsatte i de to aldersgruppene fra 25–34 år, og høyest andel sysselsatte i de tre aldersgruppene over 55 år, sammenlignet med de to andre områdene. Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat lassánedje dušše 1 proseanttain. STN-områderØvrige områder nord for SaltfjelletNorge Huksen ja rusttet baicca lassánii 4 proseanttain. 3.4 Sysselsetting og utdanning Nordkapp lea mielde dán suohkanjoavkkus. Andelen av de sysselsatte i Norge som hadde universitets- / høyskoleutdanning, var 36 prosent for fjerde kvartal 2012. Angell ja earáid (2014) mielde sáhttá dákko I STN-området var tilsvarende andel 25 prosent. leat juoga mii ii leat registrerejuvvon, go lea ollu áigodatbargu ja dát statistihkka mihtiduvvo čakčat, maŋŋil go váldoáigodat geassi lea nohkan. Andelen som hadde videregående skole som høyeste utdanning, var relativt lik i de tre områdene, og lå på 42 til 45 prosent, der øvrige områder nord for Saltfjellet hadde den høyeste andelen. Tabell 2.3 Muhtun SED-guovlluid barggolašvuođarievdan. Proseanta. Tabell 3.5 Sysselsatte 15–74 år fordelt etter utdanning og kjønn, 4. kvartal Barggolačča I altGrunnskole Barrgolašv. lassáneapmi 2003-2012. % Videregående skole Universitet / høyskole, lavere nivå Universitet / høyskole, høyere nivå Barggolašvuođaovdáneapmi Priváhta Menn, STN-områder14 6435 3236 8112 016 Almmolaš Vuotna Nuorta-Finnmárku Unjárga, Deatnu, Gáŋgaviika, Davvesiida Kilde: SSBs Registerbasert sysselsettingsstatistikk. 6 Guolast.: +32% Gálvogávp: + 4% Eanad./boazod.: -3% Unntatt personer bosatt i Alta, Tromsø, Harstad og Bodø. + 29%. Oahpahus: -30 %. Dearvvašv./sosiála: + 1% Menn, øvrige områder nord for Saltfjellet47 32014 40422 9957 6502 271 Kárášjohka / Guovdageaidnu Kárášjohka, Guovda-geaidnu Menn, Norge1 375 190325 676628 214277 042144 258 5 Eanad./boazod.: Kvinner, STN-områder12 3373 3324 6783 797 jna.: + 5% Gálvogávp: - 14% Almm. háldd, jna: -23% Oahpahus: -9% Kvinner, øvrige områder nord for Saltfjellet41 04010 45816 54012 1721 870 Davvi-Romsa Návuotna Gáivuotna, Omasvuotna, Ivgu Kvinner, Norge1 213 810240 625464 676398 448110 061 2 Huksen / rusttet: +25% Gálvogávp: - 8% Guolás jna: -42% Eand / boazod: -23% Andeler Off adm: - 11%9 Oahpah.: Menn, STN-områder100 %36 %47 %14 %3 % -10 Eanad / boazod: -33% Guolás: - 4 Huksen / rusttet: + 4% Gálvogávp: -14% Fievrrid: -21% Menn, øvrige områder nord for Saltfjellet100 %30 %49 %16 %5 % Almm háldd jna: -23% Oahpahus: - 29% Dearvv./sos: +1% Menn, Norge100 %24 %46 %20 %10 % ealáh: -26% Minerálrogg+82 % Kvinner, STN-områder100 %27 %38 %31 %4 % Almm háldd jna.: +28% Oahpahus: -8% Dearvv / sos:+13 % Kvinner, øvrige områder nord for Saltfjellet100 %25 %40 %30 %5 % 2.6 Iešguđetge SED-guovlluid ovdáneami dovdomearkkat Kvinner, Norge100 %20 %38 %33 %9 % Barggolašvuođalassáneapmi SED-guovlluin lea unnit go riikkaoasis ja riikkas muđui maŋemus logijagi áigodaga, ja dat rievddada guovllu siskkobealde. Det var færre sysselsatte kvinner enn menn i STN-området i 2012. Njealji guovllus guđa guovllus dahje oasseguovllus lei barggolašvuođalassáneapmi, ja guovtti guovllus lei njiedjan. Til tross for dette var det flere kvinner enn menn blant sysselsatte i STN-området som hadde høyere utdanning. Njiedjan juohkása máŋgga ealáhusa gaskkas, eaige leat seamma ealáhusat mat sturrot dahje unnon iešguđetge guovlluin. Dette er sammenhenger som gjaldt alle de tre områdene, men det var mest markant i STN-området. Álbmothivvodaga rievdan logijagiáigodagas lea baicca eanet oktasaš buot osiide guovllus; buot guovlluin lea olmmošlohku njiedjan. Andelen med høyere utdanning i STN-området var 35 prosent blant kvinner, og 17 prosent blant menn. Muhto maiddái das leat erohusat, iige juohke guovllus leat seamma ollu njiedjan. Tilsvarende for Norge sett under ett var 42 og 31 prosent. Tabell 2.4 Barggolašvuođa rievdan SED-guovllu oasseguovlluin 2002-2012 ja olmmošlohku 2000-2013 (Gáldu: SSB., Sámi statistihkka 2014) Tabell 3.6 Gjennomsnittsalder for sysselsatte personer med høyskole- / universitetsutdanning. Márkosámi guovlu 4. kvartal 2012. -> Julevsámi guovlu Vuotna / riddo Oarje-Finnmárku Kilde: SSBs Registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Barggolašvuođanjieddju ja ollu olmmošlohkonjieddju Unntatt personer bosatt i Alta, Tromsø, Harstad og Bodø. Nu dahket dát suohkanat Oarje-Finnmárkkus oasseguovllu SED-guovllus gos lea eanemus negatiiva ovdáneapmi logijagiáigodagas 2002-2012. Olmmošlohkonjiedjan lea 18 proseanta áigodagas, ja guovlu lea vásihan 3 proseanta barggolašvuođanjiedjama. I STN-området hadde sysselsatte personer med høyere utdanning en høyere gjennomsnittsalder enn sysselsatte med tilsvarende utdanning i landet sett under ett. Guokte bargi viđa bargis barget almmolaš sektoris, ja guolástus lea stuorimus priváhta ealáhus. Fordelt på kjønn var gjennomsnittsalderen høyere for menn enn for kvinner. Barggolašvuođanjieddju ja unnán olmmošlohkonjieddju Maiddái dán joavkkus lea dušše okta guovlu: márkosámi guovlu. STN-områder Øvrige områder nord for SaltfjelletNorge Begge kjønn44,443,542,4 Menn46,445,343,8 Kvinner43,342,341,1 Almmolaš sektor dahká 45 proseanta barggolašvuođas, earret dearvvašvuođa ja sosiálabálvalusaid, main lei veaháš lassáneapmi áigodagas. Figur 3.3 Aldersfordeling for sysselsatte kvinner / menn 15–74 år i STN-området og Norge med høyskole / universitetsutdanning. Eará almmolaš sektorat leat njiedjan sakka. 4. kvartal 2012. Lassáneapmi ja unnán olmmošlohkonjieddju Kilde: SSBs Registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Golbma oasseguovllus SED-guovllus lea barggolašvuođalassáneapmi ja unnán olmmošlohkonjieddju. Figur 3.3 viser samlet andel kvinner og menn med høyere utdanning, og hvordan disse fordeler seg etter aldersgrupper. Vuotna / riddo Nuorta-Finnmárkkus lea leamaš stuorimus barggolašvuođaslassáneapmi, 6 proseanttain áigodagas. Den røde heltrukne linjen viser hvordan de 4 327 kvinnene i STN-området med høyere utdanning i tabell 3.5 fordeler seg etter alder. Lassáneapmi lea priváhta sektoris, vuosttažettiin guolástusealáhusas, muhto maiddái almmolaš hálddahusas. Ut fra figuren kan vi se at litt over 14 prosent av kvinnene med høyere utdanning i STN-området var i alderen 35–39 år. Logijagiáigodagas lea guovllus leamaš olmmošlogu njiedjan vuollelaš 9 proseanta. Tilsvarende var det bare litt over 10 prosent av mennene med høyere utdanning som var i samme aldersgruppe. Kárášjogas / Guovdageainnus lea barggolašvuohta lassánan 5 proseanttain jagiid 2003-2012. I figuren ser vi videre at i de eldre aldersgruppene er fordelingen motsatt. Dat lea nubbin eanemus lassáneapmi buot guovlluin mat leat SED-guovllus. Nesten 12 prosent av mennene i STN-området med høyere utdanning var i alderen 60 til 64 år. Dain suohkaniin Sis-Finnmárkkus lea seammás njiedjan olmmošlohku 7,3 proseanttain. Tilsvarende for kvinner var litt over seks prosent. Barggolašvuođa lassáneapmi lea sihke priváhta sektoris – mii dáppe lea boazoealáhus- ja almmolaš sektoris, erenoamážit dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusas, muhto maiddái media / kulturealáhusas ja oahpahusas. Generelt ser vi at kvinner med høyere utdanning hadde høyere andeler i unge aldersgrupper enn tilsvarende for menn. For landet sett under ett var det tilsvarende tendenser, men forskjellen mellom kjønnene var mindre. Davvi-Romssas lea maiddái leamaš unnimus barggolašvuođalassáneapmi dan golmma guovllus dán joavkkus, 2 proseanta. Grunnlaget for tabeller og figurer er Statistisk sentralbyrås registerbaserte sysselsettingsstatistikk for 4. kvartal det enkelte år. Seammás lea Davvi-Romsa vásihan unnimus olmmošlohkonjiedjama áigodagas buot guovlluin SED-guovllus; 3,5 proseanta. Populasjonen omfatter bosatte personer 15–74 år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Barggolašvuođalassáneapmi lea leamaš almmolaš sektoris, erenoamážit Denne statistikken er basert på flere ulike registre med ulik presisjon. dearvvašvuođa / sosiálabálvalusain, mat dahke 30 proseanta barggolašvuođas. For personer i små jobber, frilansere, ordførere, en del næringsdrivende og noen andre grupper kan tallene være litt upresise. Priváhta sektoris lea leamaš barggolašvuođanjieddju buot ealáhussurggiin, ja erenoamážit vuođđoealáhusain guolástusas ja eanadoalus. Om og hvordan dette slår ut i forhold til tabeller og figurer i denne artikkelen, er ikke undersøkt. Mer statistikk om sysselsatte, og mer om datagrunnlaget finnes på ssb.no/regsys. 2.7 Hástalusat ovddosguvlui Menn, STN-områdetKvinner, STN-områdetMenn, NorgeKvinner, Norge Olmmošlohkorievdan lea leamaš positiiva 2007 rájes, 0,6 proseanta lassánemiin jahkásaččat, dat lea bealli lassánanleahtus riikkagaskameari ektui. Lassáneapmi dáhpáhuvvo eanet sisafárremiin. Opplysninger om STN-området og annet som ikke er hentet fra sysselsettingsstatistikken, er i hovedsak hentet fra ssb.no/befolkning/statistikker/samisk. Dát joavku lea njiedjan, ja erenoamážit nissonoassi joavkkus lea njiedjan. Riegádahttojit unnit mánát, maiddái suohkaniin main ovdal lea leamaš relatiivvalaš ollu riegádahttinbadjebáza. Definisjon av høyere utdanning Universitets- / høyskoleutdannelse, lavere nivå – - Alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdannelse av en varighet på inntil Dássážii lea barggolašvuođalassáneapmi sámi guovlluin leamaš vejolaš eanas dan dihte go sisafárren guovlluide lea lassánan. Áigodagas leat boahtán eanet sisafárrejeaddjit, ja – - Alle som har fullført 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet fra og med 1998/99, men som ikke har fullført en høyere gradsutdannelse. ~ 36 ~ sisafárrejeaddjit leat eanet bargagoahtán. Dás lea sáhka eanas bargosisafárremis, ja erenoamážit bargosisafárrejeddjiin Nuorta-Eurohpás. Universitets- / høyskoleutdannelse, høyere nivå – - Alle som har fullført en universitets- og høyskoleutdannelse på mer enn fire år. Gaskal 40 ja lagabui 52 proseanta dain geat leat barggus guovllus barget almmolaš sektoris. – - Alle som har fullført en forskerutdannelse uansett periode. Dat bargosajit eaige leat nu gitta gilvvus ja ekonomalaš konjunktuvrrain go dábálaš eksportaealáhusat guolástus ja mátkeealáhusa leat. Mer utdanningsstatistikk og definisjoner knyttet til utdanningsstatistikk finnes på www.ssb.no/utdanning/statistikker/utniv/aar /. Dat soaitá erenoamáš dehálaš boahttevaš jagiid suohkanrájiid vejolaš rievdadan proseassa dáfus. 3.6 Flere tilnærminger basert på sysselsettingsstatistikken Angell ja earát (2014) gávnnahedje ahte bargguhisvuohta davvin lea njiedjame riikkagaskameari dássái. I denne artikkelen er det valgt figurer og tabeller for å belyse noen få utvalgte temaer ved hjelp av SSBs sysselsettingsstatistikk. Dievdduid gaskkas leat goitge ain eanet go muđui riikkas, muhto bargguhisvuohta ja bargooassálastin nissoniid gaskkas lea lahka riikkagaskadási. De omtalte temaene kan beskrives grundigere ved å ta med flere dimensjoner, som yrke, arbeidstid, utdanningstype, antall ansatte hos arbeidsgiver, sivilstatus osv.. Bargojohttin lea oassin Davvi-Norgga bargoeallimis, ja eanet johtet eret davvinorgga suohkaniin go sisa (Angell ja earát 2013). For å danne seg et mer omfattende bilde av utviklingen av sysselsettingen i STN-området kan man også gå videre på noen av områdene nevnt nedenfor. Bargojohttin lea lassánan 2000-logus, ja erenoamážit guovlluin main lea oanehis gaska bargomárkanguovddážiidda. Analyser av enkeltnæringer Finnes det næringer som går bra i STN-området ? Siskkáldas bargojohttin riikkaoasis lea vuosttažettiin lassánan guovlluin main lea oanehis gaska guovddážiidda main lea alla bargomárkanintegrašuvdna. Hvor er disse ? Eanet dievddut go nissonat johtet barggu geažil, dat guoská buot guovlluide SED-guovllus. Er det næringer som forsvinner ? Hvor blir det av de sysselsatte ? Figuvra 2.6 čájeha bargojohttiid olggos guovllus, lohku lea stuorimus guovlluin mat leat lahka stuorit bargomárkana, nugo gávpogiid Tromssa, Hámmárfeasta, Álttá dahje Čáhcesullo. Enkeltnæringer / områder som er satsningsområder Er det næringer / områder som har fått særskilt støtte/oppfølging ? Bargomátkkošteapmi olggos lea stuorimus DavviRomssas, eatnasat Romsii. Hvordan har det gått med disse ? Øker sysselsettingen ? Erenoamážit Davvi-Romssas sáhttá bargojohttin olggos mielde čilgeme barggolašvuođalassáneami ja ahte olmmošlohku ii leat njiedjan eanet go lea guovllus. Man kan se på utviklingen i sysselsettingen i enkeltnæringen over tid fordelt på ulike geografiske områder. Figuvra 2.6 Barggolaččat agis 15-74 geain bargobáiki lea olggobealde ássansuohkana. Sysselsetting innen offentlig sektor Hvor stor er offentlig sektor ? 2012, 4. kvartála. Har andelen endret seg ? (Gáldu: SSB) Hvem jobber der ? Jagi 1990 riegádedje 650 máná SED-guovllus, ja 2010 lei lohku 330. Hvordan er utviklingen i antall arbeidsplasser i STN-området ? Dat lea lagabui 50 proseanta njiedjan. Šattolašvuođalohku sámi guovlluin lei 2,08 jagi 1990, de lei seamma lohku 1,73 guoktelogi jagi maŋŋil. Denne artikkelen viser sysselsatte personer som er bosatt i STN-området. statistihkka). Men det sier ikke noe om hvor de jobber. Olmmošlohkorievdan jagi 2030 rádjái orru čájeheame ahte jus SED-suohkaniin galgá lassánit olmmošlohku de lea eaktun sisafárren. Det er mulig å fordele alle jobber (inkludert bijobb og personer på korttidsoppdrag) etter arbeidssted og å se på pendling til / fra STN-området. Dáin suohkaniin lea álbmogis unnán potensiála “ iešlassáneapmái ”. Sysselsetting og utdanning Utdanningsnivå Man kan se på utdanningsnivå i ulike næringer. Guhkes áiggi badjel leat nuorra rávisolbmot eanet fárren eret go fárren suohkaniidda, ja de maiddái leat unnit olbmot dan ahkejoavkkus geat riegádahttet mánáid. Hva er alder ved fullført utdanning, antall som tar videreutdanning som voksen ? Nugo Angell ja earát (op cit, s 7) čállet: ” Vel stuorit hástalus lea boarásnuvvi álbmot mii SED-guovllus lea, ja dat boahtá vaikko makkár eavttut doaimmahuvvet olmmošlohkoovdáneami ektui. ” Sammenhengen mellom utdanning og jobb, sysselsettingsandeler fordelt etter utdanning er også interessant. Álbmot mii boarásnuvvá, unnán nuorat daid gaskkas, ja dušše moadde guovllu gos lea riegádahttinbadjebáza lea hástaleaddji vuolggasadji. Status til de ikke-sysselsatte Hvem er de ? Er de under utdanning ? Maŋemus jagiid sisafárremat Davvi-Norgii leat dahkan guvlui barggolašvuođalassáneami vejolažžan. Er de sesongarbeidere (disse kommer stort sett ikke med i statistikken) ? Arbeidsledige ? Uføre ? Eanet bargosisafárren Nuorta-Eurohpás, Folk i jobb som flytter vor blir de av, hvem er de ? mas lea oassin oanehisáigge bargosisafárren, lea leamaš dehálaš barggolašvuođalassáneapmái. Flytter de til andre STN-områder ? Muhto lassáneapmái lea maiddái váikkuhan dat go eanet sisafárrejeaddjit leat álgán bargat. Flytter de til byene i nord ? Eller i sør ? SED-guovllus lea leamaš eanet lassáneapmi almmolaš sektora barggolašvuođas go priváhta sektoris áigodagas 2003-2012. Flytter kvinnene ? Flytter menn ? Vuollelaš bealli dain geat leat barggus SED-guovllus leat barggus almmolaš sektoris. Flytter de som har høy / lav utdanning ? Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus lea dat stuorimus suorgi almmolaš bargosajiin, ja lea suorgi mii barggaha eanet ahte eanet bargiid jagis jahkái. Sysselsatte personer i STN-området, hvor kommer de fra ? Dat guoská buot guđa guvlui SED-guovllus. Hvor bodde de da de gikk på ungdomsskolen. Seammás go dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus lea sektor mii stuorru almmolaš barggolašvuođas, de njidjet logut eará sektoriin. Er det noen næringer som har høy andel sysselsatte som kommer fra nærområdet ? Dat guoská ovdamearka dihte almmolaš hálddahussii, suodjalussii, politiija ja eará ja oahpahussii. Er det ulike utdanningsnivå avhengig av oppvekststed ? Stáhta hálddahusa oppalaš unnideapmi oktan suodjalusa unnidemiin orru stuorit go almmolaš hálddahusa stuorideapmi, ja de vuosttažettiin sámi hálddahusa dáfus. Personer på korttidsopphold i landet Øker andelen i STN-området ? Áidna čilgehus dat ii goitge leat. Er det ulike andeler i ulike STN-områder ? Dasa boahtá maiddái digaštallan geasuheaddjivuođas. I hvilke næringer er de sysselsatt ? Girjjálašvuohta: Flere jobber, deltidsarbeid ? Slaastad, Tove Irene: Samisk statistikk 2014/Sámi statistihkka 2014, Statistisk sentralbyrå, Rapporter 2014/1 Er dette mer utbredt i STN-området enn i andre områder ? 4 Ceavzilis boazoealáhus ? 4 Ei bærekraftig reindrift ? Jan Åge Riseth, Dutki I, dr. scient., Norut Tromsa Čoahkkáigeassu Ceavzilvuohta boazoealáhusas lea hui relevánta ja áigeguovdilis áššečuolbma leamaš gaskariikkalaš politihkas ja boazodoallopolitihkas dan maŋemus logi jagis. Jan Åge Riseth, forsker I, dr.scient., Norut Tromsø Sammendrag Bærekraft i reindrifta er ei meget relevant og aktuell problemstilling både ut fra internasjonal politikk og reindriftspolitikken de siste to tiårene. Guoskevaš boazodoalloláhka dadjá ahte boazoealáhusas galgá leat sihke ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta. Gjeldende reindriftslov sier at reindrifta skal være både økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig. Dat konkrehtalaš mearkkašupmi dás lea dássážii dušše meroštallon ekologalaš ceavzilvuođas Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta bagadusas, mii ráhkaduvvui 2008. Den konkrete betydningen av dette er foreløpig bare definert for økologisk bærekraft – gjennom en veileder fra Landbruks- og matdepartementet fra 2008. Dan oktavuođa ektui guoskkaha gaskariikkalaš oktasašresursadutkan. For et mer overordnet utgangspunkt bruker jeg tilnærminger fra internasjonal fellesressursforskning. Kapihttalis boahtá ovdan ealáhusekonomalaš govva Norgga boazodoalus ja čatná dán sihke luonddugeografiijai ja riektehistorjjálaš dilálašvuođaide. Kapitlet gir en næringsøkonomisk oversikt over reindrifta i Norge og knytter denne både til naturgeografi og rettshistoriske forhold. Dát čájeha hui máŋggabealat gova lullin gitta nuortasdavás. Den presenterer et meget mangfoldig bilde fra sør til nordøst. Boazoservviin guovddáš Lulli-Norggas lea guhkes historjá ja leat báinnahallan lullisámi guođoheddjiide, go sii leat leamaš oahpaheaddjin sidjiide. Tamreinlaga i det sentrale Sør-Norge har ei lang historie og er påvirka av å ha hatt sørsamiske gjetere som læremestre. Dáin boazobargin lea eanemus buvttadeapmi olles Norgga boazodoalus, go sii njuvvet ollu, lea alla buvttadeapmi ja stabiila ja buorre ekonomiija. Disse reindriftene har den høyeste produktiviteten av all reindrift i Norge med høyt slakteuttak, høy produktivitet og stabil og god økonomi. Lullisámi boazodoallu lullelis Stjørdala lea hui váttis historjá go politihkalaš hedjoneapmi čuozai hui garrasit dáppe. Sørsamisk reindrift sør for Stjørdalen har ei meget vanskelig historie da det politiske tilbakeslaget fikk spesielt sterke konsekvenser her. Trollheimen boazodoallu massii buot sin rivttiid. Reindrifta i Trollheimen mistet alle rettigheter. Dat duođaštuvvui Alimusrievttis nu maŋŋit go 1981. Dette ble bekreftet av Høyesterett så sent som i 1981. Eanandoallodepartemeanta ja Stuoradiggi sihkkaraste dán boazodoalu boahtteáiggi ođđa lága bokte 1984. Landbruksdepartementet og Stortinget sikra framtida for denne reindrifta gjennom en ny lov i 1984. Boazosámiide Plassje-guovllus lea leamaš stuora noađđi go boandaservodat ja eiseválddit leat garrasit lassánan ja viidon. Reindriftssamene i Røros-området har vært utsatt for hardt press fra det ekspanderende bondesamfunnet og myndighetene. Lei buot vearrámus birrasiid ovddit jahkečuohtemolsuma áigge, go dalle šadde mearehis stuora buhtadusaid máksit čuoččuhuvvon vahágiid ovddas eanandollui, mii nohkkohii ollu boazosápmelaččaid. Det var verst omkring forrige århundreskifte, da urimelige erstatninger for påstått skade på jordbruket ruinerte mange reindriftssamer. Maŋŋel soađi ja earenoamážiid 1970-logus leat boazosápmelaččat dán guovllus olahan ođđa ja eambbo buvttadeaddji boazodoalu, muhto leat ain ferten rahčat sihke boanddaid ja riekteeiseválddiid vuostá, geat leat boares guottuide báinnahallan. I etterkrigstida og spesielt fra 1970-tallet av har reindriftssamene i dette området skapt ei ny og mer produktiv reindrift, men har fortsatt måttet slåss for sine rettigheter mot både bønder og rettsvesen som har vært påvirket av gamle holdninger. Boazodoallit vuite viimmat ollislaš ipmárdusain iežaset rivttiid ektui Alimusrievttis 2001. Sii leat goitge ferten gillát njiedjama dan alla buvttadeamis, go boraspiret leat nu ollu lassánan. Reineierne vant endelig fram med full aksept for sine rettigheter i en høyesterettsdom fra 2001, men har spesielt det siste tiåret måttet tåle nedgang i den høye produktiviteten på grunn av økte rovdyrstammer. Boazodoallu Davvi-Trøndelagas lei maid mielde dan alla buvttadanrevolušuvnnas 1980-logus, muhto leat álggu geahčen 1990-logu rájes dađistaga šaddan dovdat ođđa boraspirepolitihka váikkuhusaid. Reindrifta i Nord-Trøndelag var også med på produktivitetsrevolusjonen på 1980-tallet, men har siden tidlig på 1990-tallet i stadig sterkere grad fått føle konsekvensene av den nye rovdyrpolitikken. Massinproseanta lea veahážiid mielde lassánan ja sihke njuovvanbohccot ja buvttadeapmi lea njiedjan alla dásis gaska dássái. Tapsprosenten har gradvis vært økende, og både slakteuttak og produktivitet har blitt redusert fra et høyt til et middels nivå. Nordlándda ja Tromssa boazodoalloguovlluide lea goappašagaide čuohcan, go Norgga ja Ruoŧa rádjesoahpamuš 1751 mielddisbuvttii ahte Norga oaččui badjelmeare geasseorohagaid ja Ruoŧŧa ges badjelmeare dálveorohagaid. Go našunalisma ideologiija doaibmagođii Nordland og Troms reindriftsområder er begge preget av at grenseoppgjøret mellom Norge og Sverige i 1751 førte til at Norge fikk overskudd på sommerbeiter, mens Sverige fikk overskudd på vinterbeiter. ~ 53 ~ gaskamutto gitta loahpageahčái 1800-logu, de mielddisbuvttii dat garra bearráigeahču boazodollui. Sii galge ovddidit eanandoallo viidáneami ja maiddái olgguštit Ruoŧa boazosápmelaččaid, earenoamážiid Tromssa sulluin. Da nasjonalistiske ideologier slo inn fra midten og slutten av 1800-tallet, førte dette til sterk kontroll av reindrifta for å fremme jordbrukets ekspansjon og også til tiltakende utestenging av svenske reindriftssamer, iverksatt fra og med 1923, blant annet fra øyene i Norga-Ruoŧŧa leaba dál dohkkehuvvon konvenšuvnna haga ja sáhttá jearrat leago Norgga sierranas guhkideapmi 1972-konvenšuvdna doallevaš, mii dahkkui 2005. Troms. Norge og Sverige er for tida uten en gyldig konvensjon, og det kan stilles spørsmål ved om Norges ensidige forlengelse av 1972-kovensjonen i 2005 er gyldig. Dat maŋemus konvenšuvdnašiehtadallamat leat leamaš hui váddásat, muhto okta sámi bargojoavku lea aiddo báliid almmuhan árvalusa ođđa konvenšuvdnatekstii. De siste konvensjonsforhandlingene har vært meget vanskelige, men ei samisk arbeidsgruppe har nylig lagt fram forslag til en ny konvensjonstekst. Stuora oassi Finnmárkku boazodoalus lea eahpedássedis dilis. Store deler av reindrifta i Finnmark er i ubalanse. Earret Buolbmát / Várjjat mii lea čađahan buvttadanrevolušuvnna ja doaibmá buriin badjelbáhcagiin. Unntaket er Polmak / Varanger, som har gjennomført produktivitetsrevolusjonen og går med godt overskudd. Boazolohku Kárášjogas ja 10 siskkit orohaga Guovdageainnus leat dan maŋemus 30 jagis lihkadan gaskal historjjálaš buoremus ja heajumus dási, ja mii ain lea alit go dat boares dásit. Reintallet i Karasjok og de ti indre distriktene i Kautokeino har i løpet av de siste 30 årene beveget seg mellom historiske topper og bunner som fortsatt er høyere enn de gamle nivåene. Finnmárkku duoddara guohtonávkkástallan lea danne arvat eambbo garrasit go ovdal. Beiteutnyttinga på Finnmarksvidda er derfor langt mer intens enn tidligere. Eiseválddiid gozihanprográmma duođašta ahte jeagelšaddu Finnmárkku duoddaris lea arvat buoret go lei vurdojuvvon. Myndighetenes overvåkingsprogram dokumenterer at gjenveksten av lav på Finnmarksvidda er langt bedre enn forventet. Boazologu lassáneapmi 2000-logus mielddisbuktá goitge ahte guohtondilálašvuohta fas lea jođánit hedjoneame. Ny vekst i reintallet på 2000-tallet medfører likevel at beitetilstanden igjen er under rask forverring. Maŋŋil NBRa gáibádusa, guorahallama ja ságastallama oaččuimet ođđa boazodoallolága 2007. Etter krav fra NRL, utredning og dialog fikk man en ny reindriftslov i 2007. Earret ceavzilvuođa, de čalmmustahttá dát láhka boazodoalu iežas ásahusaid ja proseassaid, muhto leat spiehkastatmearrádusat mat addet guovddášeiseválddiide vejolašvuođa mearridit badjel boazodoalloorgánaid. Foruten bærekraft fokuserer denne loven reindriftas egne institusjoner og prosesser, men har unntaksbestemmelser som gir sentrale myndigheter muligheter til å overstyre reindriftsorganene. Eiseválddit leat dál geavahan dan ja leat álggahan bággonjuovvanproseassaid, vai unnidivčče boazologu. Myndighetene har nå brukt dette til å sette i gang tvangsprosesser for å få til reintallsreduksjon. Balan ahte diet doaimmat bohtet botnjat ja baicca goazadit, go dan ahte ovddidit ealáhusa iežas dárbbašlaš proseassaid. Jeg frykter at disse tiltakene vil fungere som en avsporing og heller bremse enn fremme næringas egne nødvendige prosesser. Oktasašresursadutkama bohtosat leat čielgasat: Leat resursageavaheaddjit ieža geat fertejit váldit ovddasvástádusa čoavdit iežaset váttisvuođaid. Fellesressursforskninga sine resultater er entydige: Det er ressursbrukerne selv som må ta ansvaret for å løse sine egne problemer. Eiseválddiid rolla ferte leat doarjut proseassaid mat huksejit ásahusaid ja čovdet váttisvuođaid. Myndighetenes rolle må være å støtte opp om prosesser som bygger institusjoner og løser problemer. (2) Konsultašuvdnaortnet adno eambbo aktiivvalaččat vai ovddida dan geatnegahtton gulahallama boazosápmelaččaiguin, NBRain ja Sámedikkiin. (3) Eiseválddit fertejit Finnmárkku boazodollui ja boazodoalloorgánaide addit ráfi mearridit doaibmanjuolggadusaid ja dasto unnidit boazologu. (4) Sámi bargojoavkku, maid Norgga Sámediggi lea jođihan, árvalii ođđa boazoguohtonkonvenšuvnna Ruoŧain. Jeg tilrår at: – myndighetene utvikler en politikk for å styrke beskyttelsen av reindriftas driftsområder og vektlegger reindriftas positive bidrag til å opprettholde et åpent landskap og biodiversitet – konsultasjonsordningen brukes mer aktivt for å utvikle en forpliktende dialog med reindriftsamene, NRL og Sametinget – myndighetene må gi reindrifta i Finnmark og reindriftas organer ro til å gjennomføre fastsetting av bruksregler og påfølgende reduksjon av reintall. Dan ferte ohcat ratifiserejuvvot, vai doaibmagoahtá jođáneamos lági mielde. (5) Eiseválddit fertejit hábmet boraspirepolitihka mii čielgaseappot vuhtiiváldá boazodoalu ja eará guohtoneana geavaheddjiid. – forslaget til ny reinbeitekonvensjon med Sverige fra den samiske arbeidsgruppa ledet av Sametinget i Norge må søkes ratifisert og iverksatt snarest – myndighetene må utforme en rovdyrpolitikk som tar mye klarere hensyn til reindrifta og andre beitebrukere 4.1 Álgu 4.1 Innledning Sámi statistihka guorahallanjoavku lea mu dáhtton čállit kapihttala boazodoallopolitihka birra. Analysegruppa for samisk statistikk har invitert meg til å skrive et kapittel om reindriftsstatistikk. Hástalus lei dasto gávdnat fáttá mii vuosttažettiin lea mávssolaš ja beroštahtti sihke ealáhussii, sámi organisašuvnnaide ja sámi ja dáčča eiseválddiide. Utfordringa ble da å finne et tema som for det første vil bli oppfattet som viktig og interessant av både næringa, samiske organisasjoner og samiske og norske myndigheter. Dasto ferte maid leat fáddá man birra leat doarvái dieđut čállit. For det andre må det være et tema som det finnes tilstrekkelig datagrunnlag til å skrive om. Čoavddus šattai čállit ceavzilvuođa birra, sihke go lea dat almmolaš mihttu boazodoalu ektui, nugo 2007 boazodoallolágas boahtá ovdan, muhto maiddái go lea mihttu mii lea guovddáš rolla gaskariikkalaš biras- ja ovdánahttinpolitihka birra, nugo dat lea ovdánan dan maŋemus kvárta jahkečuođis. Løsninga er blitt å skrive om bærekraft, både fordi dette er den offisielle målsettinga for reindrifta slik den er formulert i reindriftsloven av 2007, men også fordi det er en målsetting som spiller en framtredende rolle i internasjonal miljø- og utviklingspolitikk, slik den har utviklet seg det siste kvarte århundret. Fáddá lea earenoamáš beroštahtti go ráđđehusjulggaštus 2013 geažuhii ahte áigot addit olggos stuoradiggedieđáhusa boazodoalu ceavzilvuođa birra. Temaet er ekstra interessant siden regjeringserklæringa 2013 signaliserte at man vil legge fram ei ny stortingsmelding om bærekraft i reindrifta. Ealáhusstatistihkka mii boahtá ovdan Resursarehketdoalus ja Obbalašrehketdoalus, maid Boazodoallohálddahus olggosaddá jahkásaččat, addá buori vuođu guorahallat máŋga beali dálá boazodoalu ceavzilvuođa hárrái. Foreliggende næringsstatistikk gjennom Ressursregnskapet og Totalregnskapet som utgis årlig av Reindriftsforvaltningen, gir et godt grunnlag for å vurdere mange sider av bærekrafta i dagens reindrift. Oaivvildan lea dárbbašlaš čujuhit ahte boazodoalu ceavzilvuohta, nugo politihkalaš ulbmilin, ii lean almmotge nu diehttelas. Jeg synes at det er viktig å peke på at bærekraft som overordna politisk målsetting for reindrifta ikke er noen selvfølge. Daid maŋemus jahkečuđiid leat boazosápmelaččat vásihan oalle dramáhtalaš molsašumiid našunálastáhta sámi- ja boazodoallopolitihkas. I løpet av de siste hundreårene har reindriftssamene opplevd til dels dramatiske skifter i nasjonalstatenes same- og reindriftspolitikk. Celkojuvvon ulbmil Lappekodicillen (1751) lei dat «Lappiske Nations Conservationš, ja ráđđenvuohki mii ásahuvvui lei nugo oaivvilduvvon dovddus sámi iešhálddašeapmi našunálastáhtaid rámmaid siskkobealde. Den uttrykte målsettinga for Lappekodicillen (1751) var den «Lappiske Nations Conservationš, og regimet den etablerte, innebar i tråd med dette en anerkjent samisk selvforvaltning innenfor nasjonalstatenes rammer. Dan maŋemus oasis 1800-logus jorggihii diet oalát. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet snudde dette fullstendig. Politihkalaš bargu sisttisdoalai rádjegiddemiid, orohatjuohkimiid, masa šattai oktasašovddasvástádus ja guođohangeatnegasvuohta eanandoalu ektui, boazodoallogielddus, dárkkisteaddji sámefálddiid ja dakkár buhtadustyránna, mii muhtin orohagain sáddii boazoeaiggádiid gefiidkássii (Fjellheim 2012). Den politiske praksisen omfattet grensestengninger, distriktsinndeling med fellesansvarlighet og vokteplikt av hensyn til jordbruket, tamreinforbud, kontrollerende lappefogder og et erstatningstyranni som i enkelte distrikter sendte de fleste reineierne på fattigkassa (Fjellheim 2012). Dat vuosttaš Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna álggahuvvui 1919 ja mielddisbuvttii earenoamáš ollu gáržžideami Ruoŧa boazosápmelaččaid guohtonriektái Norggas, earret eará Tromssa fylkka sulluin. Den første norsk-svenske reinbeitekonvensjonen ble inngått i 1919 og medførte en meget omfattende innskrenkning av svenske reindriftssamers beiterett i Norge, bl.a. ble de utestengt fra øyene i Troms. Dat politihkalaš ulbmil boazodoalu ektui sáhttá gehččot dego heaittihanulbmilin ja celkui dáinna lágiin boazodoallolága mearrádusevttohusas: Saalenge Flytlappernes Næring nyder Lovgivningens Beskyttelse, har den Følgelig Krav paa at bydes saadanne Vilkaar, at den kan bestaa. Den politiske målsettinga for reindrifta kan karakteriseres som en avviklingsmålsetting og ble formulert slik i en innstilling til reindriftslov: Saalenge Flytlappernes Næring nyder Lovgivningens Beskyttelse, har den Følgelig Krav paa at bydes saadanne Vilkaar, at den kan bestaa. Men i og med dens Stilling som en historisk Overlevering, der ikke i ringe Grad virker som en Hemsko paa Udviklingen af bedre og formaalstjeneligere Samfundsinteresser, er Grænserne for dens Krav givne. Men i og med dens Stilling som en historisk Overlevering, der ikke i ringe Grad virker som en Hemsko paa Udviklingen af bedre og formaalstjeneligere Samfundsinteresser, er Grænserne for dens Krav givne. Og disse Grænser maa etter Forholdets Natur blive vikende (Indredepartementet 1904). Og disse Grænser maa etter Forholdets Natur blive vikende (Indredepartementet 1904). Diet ulbmil, mii vuođđuduvvui dan nammii ahte boazodoallu lea dušše gillájeaddji / gierdevaš ealáhus ja mii ferte addit saji eará beroštumiide, earenoamážiid eanandollui. Denne målsettinga slår altså fast at reindrifta kun omfattet tålt bruk og hadde vikeplikt overfor andre interesser, særlig jordbruket. Diet lei vuođđun dan vuosttaš riikaviidosaš boazodoalloláhkii mii mearriduvvui 1933 ja mii doaimmai gitta 1978 rádjái. Den lå til grunn for den første landsomfattende reindriftsloven, som ble endelig vedtatt i 1933 og var i kraft helt til 1978. Dat ovddit láhka, 1883 oktasašsámeláhka ja dat vuosttaš Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna duvdilii Lappekodicillena eret ja álggahii oktasaččat ođđa “ vuođđolága ”, mii guoskkahii boazosápmelaččaid ja stáhtaeiseválddiid oktavuođaid, ja nu Forgjengeren, felleslappeloven av 1883 og den første norsk-svenske reinbeitekonvensjonen satte i praksis Lappekodicillen til side og dannet til sammen en ny «grunnlovš for relasjonene mellom reindriftssamene og statsmyndighetene, og dermed også mellom reindriftssamene og omgivelsene, særlig bøndene. 1980 rájes gohčoduvvui Boazodoallohálddahussan, maŋemus jahkemolsašumi rájes ges Stáhta Boazodoallohálddahus, gitta 1.7.2014 rádjái go de rievddai namma Eanandoallodirektoráhtta, Boazodoalloossodat. Fra og med 1980 Reindriftsadministrasjonen, inntil siste årsskifte Reindriftsforvaltningen, etter årsskiftet Statens reindriftsforvaltning, siden 1.7.2014 Landbruksdirektoratet, Reindriftsavdelingen. Norga-Ruošša 1826, Norga- Suopma 1852 ja Ruoŧŧa-Suopma 1889 1883 Oktasašsámiláhka mii gustui Ruŧŧii ja Norgii lullelis Finnmárkku Suohkaniin Lulli-Norggas mat eai lean mielde dain orohatjuohkimin 1890-logus lullelis Finnmárkku, ja Finnmárkkus ges 1935 rájes. Felleslappeloven av 1883 som gjaldt for Sverige og Norge sør for Finnmark. I kommuner i Sør-Norge som ikke var kommet med i den etablerte distriktsinndelinga. Fra 1890-tallet sør for Finnmark, i Finnmark fra 1935. ~ 55 ~ maiddái gaskal boazosápmelaččaid ja sin birrasiid, earenoamážiid boanddaid. ~ 54 ~ omkring forrige århundreskifte. Lea čájehuvvon ahte dát lei hui gáibideaddji. Dette har vist seg å bli meget krevende. Sihke dat geográfalaš rámmat boazodoalus ja dat vuođđoprinsihpat lágas eai leat vel dál ge ollinge rievdaduvvon. Både de geografiske rammene for reindrifta og grunnprinsippene i lovverket er fortsatt langt på vei uendret. Lea maiddái čájehuvvon ahte ollu dain ovdánemiin, maid leat vuoitán, leat maid áitojuvvon biddjot ruovttoluotta. Det har også vist seg at flere av de framskrittene som er vunnet, er blitt truet av tilbakeslag. Go boazosápmelaččat nu garrasit vuortnuhuvvojedje ja báhkkehuvvojedje eanandoalu viidáneami dihte ja eiseválddiid reguleremiid dihte, de sii organiseregohte. Som en reaksjon på det sterke presset fra jordbrukets ekspansjon og myndighetenes reguleringer organiserte reindriftssamene seg. Sii dolle vuosttaš riikkačoahkkima Troandimis 1917, muhto manai vel 30 jagi ovdal go ásahedje bistevaš riikaviidosaš organisašuvnna; Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvvi (NBR). De holdt et første landsmøte i Trondheim i 1917, men det gikk enda 30 år før de fikk etablert en permanent landsomfattende organisasjon: Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL). Dat vuosttaš praktihkalaš bohtosat boazosápmelaččaid organisašuvdnarahčamis bohte easka loahpas 1960-logu, go de dohkkehuvvui boazodoallu eanandoalloealáhussan. De første praktiske resultatene av reindriftssamenes organisasjonsstrev kom på slutten av 1960-tallet og innebar at reindrifta ble akseptert som landbruksnæring. Oktanaga dainna go stáhta ásahii fágaskuvlla, dutkanstašuvnna ja bagadallanbálvalusa, de mearridii Alimusriekti 1968 ahte boazodoalus lea guhkit áigge eanangeavaheami vuođul bággolonistanvuoigatvuođalaš suodjalus, seamma ládje go eananeaiggáduššamis lea. Parallelt med at staten etablerte fagskole, forskningsstasjon og veiledningstjeneste, slo Høyesterett i 1968 fast at reindrifta på grunnlag av alders tids bruk hadde ekspropriasjonsrettslig beskyttelse på linje med fast eiendom. Viidásit gulahallan vuođđuduvvui dan ala ahte NBR ja Eanandoallodepartemeanta vuolláičálle váldošiehtadusa boazodollui 1976. Videre dialog la grunnlaget for at NRL og Landbruksdepartementet i 1976 signerte Hovedavtalen for reindriftsnæringen. Diet reforbma nannejuvvui ođđa boazodoallolágain 1978. Denne reformen ble styrket av en ny reindriftslov i 1978. Mávssoleamos politihkalaš ulbmiliin dain dokumeanttain lei ekonomalaš mihttu, mas galggai olahit buoremus lági mielde dietnasa ja eanemus lági mielde buvttadit bierggu. Seammás galggai luondduvuođu fuolahit ja kultuvrralaš ulbmilin ges lei gáhttet boazodoalu mávssolaš oassin sámi kultuvrras. De viktigste uttrykte politiske målsettingene i disse dokumentene var en økonomisk målsetting om å oppnå best mulig inntekt og høyest mulig kjøttproduksjon samtidig som naturgrunnlaget ble ivaretatt, samt en kulturell målsetting om å bevare reindrifta som en viktig faktor i samisk kultur. Diet duppalreforbma ođđa lágain ja váldošiehtadusain besse viimmat eret dan heaittihanmihtus. Denne dobbeltreformen med ny lov og hovedavtalen var det endelige bruddet med avviklingsmålsettinga. Belohahkii oktanaga dainna, de šaddagođii viidát etnopolitihkalaš lihkadus, go Norgga Sámiid Riikasearvi ásahuvvui 1968. Delvis parallelt med dette vokste det også fram en bredere etnopolitisk bevegelse omkring Norske Samers Riksforbund (stiftet 1968). Birrasiid 1980 álge viiddis miellačájeheamit ja ákšuvnnat Alta-Guovdageainnu eanu buođđudeami vuostá, mii rievddai birasáššis álgoálbmotáššin, dan vuođul go ledje guokte nealgudeami nuorra sápmelaččain Stuoradikki olggobealde. Omkring 1980 utviklet omfattende demonstrasjoner og aksjoner mot utbygginga av Alta-Kautokeino-vassdraget seg fra miljøsak til urfolkssak, ikke minst som følge av to sultestreiker med unge samer foran Stortinget. Diet šattai vuođđun ođđa sámepolitihkkii, mii maid dagahii vuođđolágarievdadeami(1988), Sámedikki ásaheami (1989) ja ahte Norga dohkkehii sápmelaččaid álgoálbmogiin (1990). Dette la grunnlaget for en ny samepolitikk som omfattet grunnlovsendring (1988), etablering av Sametinget (1989) og at Norge anerkjente samene som urfolk (1990). Proseassa dassá go Finnmárkkuláhka mearriduvvui, de mielddisbuvttii dat 2005 šiehtadusa gaskal eiseválddiid ja Sámedikki, mii earret eará attii boazodollui konsultašuvdnarivttiid sihke politihkalaš rievdadusaid ja luonddu sisabahkkemiid ektui. Prosessen fram til vedtak av finnmarksloven førte også til en avtale mellom myndighetene og Sametinget i 2005 – en avtale som bl.a. ga reindrifta konsultasjonsrettigheter både med tanke på politiske endringer og naturinngrep. Dat váikkuhii boazodoalloláhkii. Dette fikk også konsekvenser for reindriftslovgivningen. Láhkalávdegottis ledje eanas oassi boazosápmelaččat, mas jođiheaddji lei luohttevaš olmmoš boazosápmelaččaid gaskas. Lovkomiteen bestod av et flertall av reindriftssamer og hadde en leder som nøt bred tillit blant reindriftssamene. Ođđa láhka mii mearriduvvui 2007, čalmmustahttá boazodoalu iežas reguleren dárbbuide ja dan árbevirolaš siidaásahusa, juoga mii lea guovddáš oassin lágas, ja mii lei duššindahkkon 1978 lágas. Orohagaide ges lea addon ovddasvástádus ieža muddet boazologu ja guohtoneanangeavaheami. Den nye loven som ble vedtatt i 2007, fokuserer reindriftas egne behov for regulering og den tradisjonelle siidainstitusjonen, som ble oversett i reindriftsloven av 1978, har fått en sentral plass i loven, mens reinbeitedistriktene i utgangspunktet har fått ansvaret for regulering av reintall og beitebruk. Dieinna lea boazodoallu boahtán ovtta lávkki viidásit ja leat olahan válddi boazodoallolágas. Med dette er reindrifta kommet et skritt videre og har oppnådd å få en bemyndigende reindriftslov. Dán kapihttalis áiggun vuosttažettiin geahččat ceavzilvuođa doahpaga ja guorahallat movt dat meroštallo ja ipmirduvvo, ja viidásit ovdanbuktit eavttuid movt daid sáhttá árvvoštallat. I dette kapitlet skal jeg først gå inn på bærekraftbegrepet og analysere hvordan det defineres og forstås, og videre å legge fram kriterier for hvordan det kan evalueres. Áiggun dasto dan atnit vuođđun, daid lohkomateriálaid vuođul mat leat gávdnomis, ja de guorahallat makkár dilis Norgga boazodoallu lea. Jeg skal så bruke dette som et grunnlag for, ut fra tilgjengelig tallmateriale, å analysere hvordan situasjonen er i reindrifta i Norge. Loahpas áiggun čoahkkáigeassit dán ja veardádallat boahtteáiggi vejolašvuođaid ja áitagiid. Til slutt skal jeg oppsummere dette og gi en vurdering av muligheter og trusler i framtida. Ceavzilvuođa doaba šattai álbmogii dovddusin maŋŋil go Máilmmikommišuvdna biras ja ovdánahttima birra (Brundtlankommišuvdna) váldui atnui. Bærekraftbegrepet ble allment kjent etter at det ble tatt i bruk av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen). Kommišuvnna ásahii ON go galge árvalit ovdánahttinstrategiijaid, mat sáhtte veahkehit čoavdit biras- ja geafivuođaváttisvuođaid máilmmis. Kommisjonen var opprettet av FN for å foreslå utviklingsstrategier som kunne bidra til å løse miljø- og fattigdomsproblemene i verden. Loahpparaporta “ Min oktasaš boahtteáigi ” olggosaddui 1987 ja mas geavahuvvui doaba ceavzilis ovdáneapmi. Sluttrapporten Vår felles framtid kom i 1987 og brukte begrepet bærekraftig utvikling. Dat válddáhalai movt biras, ekonomiija ja sosiála ovdáneapmi ledje čavgadit čadnon oktii. Det skildret hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling var tett knyttet sammen. Hovedbudskapet Váldosáhka raporttas lei ahte máilmmiservodat ferte heivehit iežas ja dahkat dan mii gáibiduvvo, vai sihkkarastá ceavzilis ovdáneami. ~ 55 ~ i rapporten var at verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre en bærekraftig utvikling. Dat mearkkaša ahte sihkkarastá vai dálá olbmuid dárbbut gokčojuvvot, nu ahte ii goarit boahttevaš buolvvaid, nu ahte eai oaččo gokčojuvvot iežaset dárbbuid. Det betyr å sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket, uten at dette svekker grunnlaget for framtidige generasjoner til å få dekket behovene sine. Diet doaba doahttaluvvui jođánit biraslihkadusas ja gaskariikkalaš ja sisriikkalaš politihkas. Dette begrepet fikk raskt gjennomslag både i miljøbevegelsen og i internasjonal og nasjonal politikk. Dat stuora gaskariikkalaš biraskonferánsa, maid ON lágidii 1992 Rio de Janeiros Brasilas, lei stuora ávkin dasa. Den store internasjonale miljøkonferansen som FN arrangerte i 1992 i Rio de Janeiro i Brasil, bidro vesentlig til dette. Dán konferánssas, gos eanas stáhtaovddasteaddjit oasálaste, mearriduvvojedje máŋga dehálaš konvenšuvnna (Dálkkádatkonvenšuvdna, Biologalaš máŋggabealatvuođa konvenšuvdna ja Agenda 21). På denne konferansen, hvor de fleste av verdens statsledere deltok, ble flere viktige konvensjoner (Klimakonvensjonen, Konvensjonen om biologisk mangfold og Agenda 21) vedtatt. Norggas bođii ceavzilvuođadoaba boazodoallopolitihkkii juo 1992 Stuoradiggedieđáhusas “ Ceavzilis boazodoallu ”. I Norge kom bærekraftbegrepet inn i reindriftspolitikken allerede med stortingsmeldinga En bærekraftig reindrift, som ble lagt så tidlig som i 1992. Stuoradiggedieđáhusa vuolggasaji ulbmil lei ahte ealáhusa sáhtii ovdanbuktit golmmain mihtuin: - (1) Buvttadanmihttu, celko ahte guohtonresurssat galget ávkkástallot eanemus lági mielde biebmobuvttadeapmái, almma heajudahttimis luondduvuođu. I stortingsmeldinga tok man utgangspunkt i at målsettinga for næringa kunne uttrykkes som tre mål: – Et (1) produksjonsmål, uttrykt som at beiteressursene skal utnyttes til størst mulig matproduksjon uten at naturgrunnlaget forringes. - (2) Dienasmihttu, celko ahte boazobargit galget sihkkarastit dietnasa ja birgejumi seamma ládje go eará fidnojoavkkut, ja ahte sisaboađut galget juhkkot nu ahte addá ekonomalaš ceavzilis doaibmanovttadagaid. – Et (2) inntektsmål, uttrykt som at utøverne skal sikres inntekt og levekår på linje med andre yrkesgrupper, og at inntektene skal fordeles slik at det gir økonomisk bærekraftige bruksenheter. Dás lea eahpenjuolga beaktilvuođagáibádus boazoealáhussii. I dette ligger det et indirekte effektivitetskrav til reindriftsnæringen. - (3) Kultuvrralašmihttu, celko ahte boazodoalus lea mearrideaddji mearkkašupmi sámi kultuvrra ovdáneamis. – Et (3) kulturmål, uttrykt som at reindriften har avgjørende betydning for utviklingen av samisk kultur. Dát lea dulkojuvvon dainna lágiin ahte seailluhit sámi kultuvrra sáhttá buoremusat olahit go stuorimus lági mielde lea boazobargiálbmot, mii mearkkaša ahte eanemus lági mielde boazobargiin lea sámi duogáš. Dette har vært tolket som at en bevaring av samisk kultur best kan oppnås gjennom en størst mulig reindriftsbefolkning, dvs. at flest mulig med samisk bakgrunn får utøve reindrift. Diet golbma mihtu jorgaluvvojedje ceavzilvuođadiskurssas ja gohčoduvvo ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohtan. Disse tre målene ble oversatt til begreper fra bærekraftdiskursen og betegnet som henholdsvis økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Diet leat maid doahpagat maid gávdnat dálá boazodoallolágas. Dette er også de begrepene vi finner igjen i dagens reindriftslov. 2007 boazodoallolágas § 1 (Lága ulbmil) daddjo earret eará.: ” I reindriftsloven av 2007 § 1 (Lovens formål) heter det bl.a.: Sámi boazoguohtonguovllus galgá láhka heivehit ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilis boazodoalu, man vuođđu lea sámi kultuvra, árbevierru ja vierut galget leat ávkin alcces boazodoalloálbmogii ja muđui servodahkii. For det samiske reinbeiteområdet skal loven legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for øvrig. Go dieid mihtuid galgá olahit, de galgá láhka addit vuođu ulbmilaš organiseremii ja hálddašeapmái boazodoalus. For å nå disse mål skal loven gi grunnlag for en hensiktsmessig organisering og forvaltning av reindriften. Boazodoallu galgá seailluhuvvot mávssolaš vuođđun sámi kultuvrii ja servodateallimii.... Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv. … Olggobealde daid sámi boazoguohtonguovlluin galgá láhka láhčit dili vai ávkkástallat ekologalaččat ja ekonomalaččat boazoguohtonresurssaid báikkálaš kultuvrra ja árbevieru vuođu mielde dain guovlluin gosa lea addon lohpi doaimmahit boazodoalu njuolggadusaid mielde § 8. ” Utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven legge forholdene til rette for en økologisk og økonomisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene med basis i lokal kultur og tradisjon i de områder hvor det er gitt tillatelse til reindrift etter reglene i § 8. Áigumušat leat čielgasat. Intensjonene er klare. Boazodoalus galgá leat sihke ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta. Reindrifta skal være både økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig. Go galgá áigumušain olahit praktihkalaš politihkkii, de ferte vástidit muhtin gažaldagaid nugo: (1) Makkár fáktorat váikkuhit ceavzilvuhtii, ja movt dat doibmet ovttas ? For å komme fra intensjoner til praktisk politikk må man svare spørsmål som: – Hvilke faktorer påvirker bærekrafta, og hvordan virker de sammen ? (2) Movt mii sáhttit veardidit dahje mihtidit, dahje man ceavzil lea boazodoallu, dahje man guvlui ceavzilvuohta ovdána ? – Hvordan kan vi vurdere eller måle om, eller i hvilken grad, reindrifta er bærekraftig, ev. i hvilken retning bærekrafta utvikler seg ? Diet leat gažaldagat fasihttavástádusa haga, muhto lean gávdnan guokte vuolggasaji. Dette er spørsmål uten fasitsvar, men jeg har funnet to utgangspunkter. Bajit dásis gávdnojit ávkkálaš lahkoneamit gaskariikkalaš oktasašresursadutkama siskkobealde (Ostrom 1990, Ostrom et al. På et overordnet nivå finnes det nyttige tilnærminger innen internasjonal fellesressursforskning (Ostrom 1990, Ostrom et al. 1994). 1994). (2008) ráhkadan sierra indikáhtoriid / dovdomearkkaid, mat addet buori vuolggasaji go galgá veardidit ekologalaš ceavzilvuođa. På et mer konkret nivå har LMD (2008) utviklet egne indikatorer som gir et godt utgangspunkt for å vurdere økologisk bærekraft. Daid eará ceavzilvuođadimenšuvnna eavttuide eai leat sierra eavttut, nu ahte dás fertet veardidit árvvu mielde. For de øvrige bærekraftdimensjonene foreligger det ikke egne kriterier, så her er vi henvist til å gjøre mer skjønnsmessige vurderinger. Lahkoneamit mat leat vižžon oktasašresursadutkamis, leaba Riseth ja Vatn (2009) ráhkadan rámmavuogádaga mainna guorahallá boazodoalu ceavzilvuođa, geahča govus 4.1. Ut fra tilnærminger hentet fra fellesressursforskninga har Riseth og Vatn (2009) utviklet et rammeverk for å analysere bærekraft i reindrifta, se figur 1. Diet rámmavuogádat geavahuvvui guorahallat manne Oarje-Finnmárkku ja Trøndelag-guovlluid boazodoallu, vaikko lei ge oktasaš sisriikkalaš boazodoallopolitihkka, 1980-logus ovdánii hui goabbat ládje (Riseth, 2009). Dette rammeverket ble brukt til å analysere hvorfor reindrifta i Vest-Finnmark og Trøndelags-områdene, til tross for en ganske enhetlig nasjonal reindriftspolitikk, på 1980-tallet kom inn i meget ulike utviklingsforløp (Riseth, 2009). Danielsen ja Riseth (2010) leaba maid geavahan seamma rámmavuogádaga guorahallat eavttuid Trollheimen boazodoalus. Danielsen og Riseth (2010) har også brukt det samme rammeverket for å analysere vilkårene for reindrifta i Trollheimen. Rámmavuogádat lea huksejuvvon dan ektui man ceavzil eanangeavaheapmi lea, boahtá das man bures buvttadanvuogádagat ja ásahus vuogádagat heivejit oktii. Rammeverket bygger på følgende forutsetning: Hvorvidt beitebruken blir bærekraftig, avhenger av hvor godt produksjonssystemet og det institusjonelle systemet passer sammen. Hálddahusstrategiijat ovttaskas boazodoallái ja siidii ovddiduvvo dássedit gaskal stivrendárbbu, maid buvttadanvuogádat lea hábmen, ja stivrenkapasitehta dan duohta ráđđenvuogi ektui. Forvaltningsstrategiene til den enkelte reineier og siida utvikles i balanse mellom, på den ene sida, styringsbehovet skapt av produksjonssystemet, og på den andre sida styringskapasiteten til det faktiske regimet. Nugo ipmirduvvon, de eahpeceavzilis heiveheamit bohtet jáhkkimis šaddat, jus lea unnán stivrenkapasitehta dárbbu ektui mii lea. Underforstått, ikke bærekraftige tilpasninger vil mest sannsynlig oppstå dersom styringskapasiteten er for liten i forhold til behovet. Mávssoleamos oasit buvttadanvuogádagas leat luondduriggodagat, boazoeaiggádat ja teknologiija, ja dat váldooasit stivrenráđđenvuogis ges leat siskkáldas (sámi) ásahusat ja stuora servodaga ásahusat (politihkka, láhkaásahusat ja márkanat). De viktigste elementene i produksjonssystemet er naturressurser, reineiere og teknologi, mens hovedelementene i styringsregimet er interne (samiske) institusjoner og storsamfunnets institusjoner (politikk, lovgivning og markeder). Dat mávssoleamos hálddašanstrategiijat gustojit buvttadanvuogádagaide (teknologiija ja eallostruktuvra), eanangeavaheapmái ja guohtondeddui (boazolohku areálaovttadaga ektui). De viktigste forvaltningsstrategiene gjelder produksjonsmetoder (teknologi og flokkstruktur), beitebruk og beitebelegg (reintall pr. arealenhet). Makkár hálddašanstrategiija boazoeaiggát vállje, mielddisbuktá guohtonheiveheami. Reineiernes valg av forvaltningsstrategier fører til en beitetilpasning. Man ceavzil lea heiveheapmi, dan sáhttá árvvoštallat daid eavttuid vuođul makkár iešguđet lágan aspeavttat / oainnut leat dan heiveheamis; ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš. Hvor bærekraftig denne tilpasningen er, kan evalueres ut fra kriterier for forskjellige aspekter av denne tilpasningen: økologisk, økonomisk og kulturelt. Geavahan sáni duohtavuođas, vai deattuhan mávssolašvuođa das ahte leat diet oasit ráđđenvuogádagas (mearrádusvuogádagas) mat duohtavuođas doibmet, dahje leat dat mearrádusat maid mielde dábálaččat barget. Jeg bruker ordet faktisk for å understreke at det er de delene av regimet (regelsystemet) som reelt er i kraft, dvs. de reglene som vanligvis etterleves, som er viktige. Čállojuvvon njuolggadusat maid mielde eai bargga, das lea ráddjejuvvon mearkkašupmi. Skrevne regler som ikke praktiseres, har begrenset betydning. Govus 4.1 Buvttadan- ja ásahuslašvuogádat (Riseth ja Vatn čállosa mielde, 2009:91) Teknologi Interne institusjoner Eksterne institusjoner Buvttadanvuogádat: Stivrendárbu Ásahuslaš vuogádat: Stivrenkapasitehta Okta rámmavuogádat ii leat bienasta bitnii málle. Et rammeverk er ikke en detaljert modell. Livčče rievttabut dadjat ahte dat lea dakkár guorahallanskovvi, mii muitala movt dehálaš fáktorat sohpet oktii dahje váikkuhit nubbi nubbái. Det vil være riktigere å si at det er et analyseskjema som angir hvordan viktige faktorer kan virke sammen / påvirker hverandre. Okta ovdamearka sáhttá čájehit movt rámmavuogádaga sáhttá atnit ovtta guorahallamis. Et eksempel kan illustrere hvordan rammeverket kan brukes i en analyse. Loahpageahčen 1960-logu álggii teknihkalaš revolušuvdna boazodoalus. Fra slutten av 1960-tallet startet en teknologisk revolusjon i reindrifta. Álggos lei oahpásmuvvan ja dasto leavvagohte muohtaskohterat, eambbo biilavuodjin, ATV ja veaháš vel helikopter nai. Den forløp med introduksjon og spredning av snøskuter, økende bruk av biler, ATV og til dels bruk av helikopter. Moatti logi jagis rievddai dilli olbmuid ja elliid deahkkefámuin dasa ahte dárbbašišgohte mohtorfámuid ja fossiila energiija. I løpet av et par tiår gikk man fra omfattende avhengighet av menneskers og dyrs muskelkraft til omfattende avhengighet av motorkraft og fossil energi. Seammás go diet rievdadii birrasa gaskavuođaid ja eambbo vejolašvuohta šattai stivret ealu unnit olmmošlaš návccaiguin, de dat maid mielddisbuvttii dramáhtalaš gollolassáneami. Samtidig som dette endret relasjonene til omverdenen og økte mulighetene til å styre flokken med mindre menneskelige ressurser, innebar det en dramatisk kostnadsøkning. Movt daid ges galggai gokčat ? Hvordan skulle dette dekkes ? Eambbo bohccuid ? Mer rein ? Eambbo buvttadanmunni juohke bohcco nammii ? Høyere produktivitet per rein ? Eará sisaboađut ? Andre inntekter ? Iešguđetlágan vástádusat addet vuođu iešguđetlágan hálddašanstrategiijai. Ulike svar gir grunnlag for ulike forvaltningsstrategier. Dien namuhuvvon guorahallamis adnui rámmavuogádat identifiseret oktasaš čilgehusaid mat fátmmastit sihke luondduresursafáktoriid ja historjjálaš fáktoriid ásahuslačča olis (Riseth ja Vatn, 2009). I den nevnte undersøkelsen ble rammeverket brukt til å identifisere sammensatte forklaringer som involverte både naturressursfaktorer og historiske faktorer på den institusjonelle siden (Riseth og Vatn, 2009). 4.2.2 Ceavzilvuođa guorahallan 4.2.2 Evaluering av bærekraft Go ceavzilvuođa galgá guorahallat, de leat sohppojuvvon eavttut ekologalaš ceavzilvuhtii (geahča teakstaboksa 2). For evaluering av bærekraft foreligger det nå omforente kriterier for økologisk bærekraft (se tekstboks 2). Jus galgá ipmirdit logihka dain eavttuin, de lea dárbbašlaš dovdat dan teorehtalaš duogáža daidda eavttuide. For å forstå logikken i disse kriteriene er det imidlertid nødvendig å kjenne den teoretiske bakgrunnen for disse kriteriene. Govus 4.2 Buvttadeapmi ja boazolohku (Kosmo ja Lenvik 1985:24) Figur 4.2 Produktivitet og reintall (Kosmo og Lenvik 1985:24) Teoriija lea šaddan dovddusin Plassjemálle namahusain (Lenvik 1989) ja mii prinsihpalaččat galgá duppaliid optimaliseret (geahča govus 2). Teorien er blitt kjent som Røros-modellen (Lenvik 1989) og går i prinsippet ut på en dobbelt optimalisering (se figur 4.2). Álggos optimalisere guohtondeattu, dasto optimalisere eallostruktuvrra alla njiŋŋelas loguin ja miessevuovdimiin. Først optimaliserer man beitebelegget, og så optimaliserer man flokkstrukturen ved høy simleandel og kalveslakt. Dien vuogi mielde sáhttá duppalastit buvttadeami dan ektui go galgá heivehit alla guohtondeattu. Árbevirolaš eallostruktuvrras leat varrásat dahje varihat vuovdinboazun. På denne måten kan man fordoble produktiviteten i forhold til en tilpasning med høyt beitebelegg og tradisjonell flokkstruktur basert på okserein eller varit som slaktedyr. Ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuhtii eai gávdno diekkár sullásaš eavttut. For økonomisk og kulturell bærekraft fins det ikke tilsvarende kriterier. Riikarevišuvdna (2012) lea cuiggodan EBD (Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta) go eai leat mearridan diekkár eavttuid daid eará oassemihttomeriide ja oidnet danne ahte departemeantas “ váilot dehálaš eavttut go galgá oažžut dieđuid movt joksat mihtuid ja mii maid lea relevánta stivreninformašuvdnan ” (Riikarevišuvdna 2012:10). Riksrevisjonen (2012) har kritisert LMD for at det ikke er fastlagt slike kriterier for de andre delmålene, og anser derfor at departementet «mangler viktige forutsetninger for å få informasjon om måloppnåelse og dermed også relevant styringsinformasjonš (Riksrevisjonen 2012:10). Go diekkár eavttut eai gávdno daid eará oassemihttomeriide de mu vuolggasadji šaddá eambbo lahkoneapmin; rámmavuogádat govus 1 ja hábmenprinsihpat maid čájehan teakstaboksa 1. Når slike kriterier ikke foreligger for de andre delmålene, vil jeg ta utgangspunkt i en mer overordna tilnærming; rammeverket i figur 1 samt designprinsippene som jeg presenterer i tekstboks 1. Luondduvuođđuduvvon doaimmas boahtá ekologalaš ceavzilvuohta leat guovddážis. For en naturbasert virksomhet vil den økologiske bærekrafta være grunnleggende. Go galgá leat ekonomalaš ceavzilvuohta boazodoalus, de ferte maid leat ekologalaš ceavzilvuohta. For å være økonomisk bærekraftig må reindrifta også være økologisk bærekraftig. Dasa lassin bohtet buvttadeapmi, vahátdássi, gollodássi, juohkin ja doarjjadássi leat deháleamos fáktorat ekonomalaš ceavzilvuhtii. I tillegg vil produktivitet, tapsnivå, kostnadsnivå, fordeling og tilskuddsnivå være de viktigste faktorene for økonomisk bærekraft. Áiggun guoskkahit dieid čuoggáid, muhto váldofokus boahtá leat ekologalaš ceavzilvuohta ja maid stuora oassin min digaštallamis čatnasa ekonomalaš dilálašvuođaide go galgá guorahallat ekologalaš ceavzilvuođa. Jeg vil berøre disse punktene, men jeg vil rette søkelys mot den økologiske bærekrafta og også i stor grad knytte vår diskusjon av økonomiske forhold opp mot vurdering av den økologiske bærekrafta. Dat kultuvrralaš ceavzilvuohta soaitá leat dat dimenšuvdna maid lea váddáseamos doaimmahit, muhto áiggun namuhit ahte diet ipmárdus goit čatnasa báikkálaš sámi árbevirrui, árvvusatnit ja gudnejahttit boazosápmelaččaid árbejuvvon čehppodaga ja váttisvuođačoavdinstrategiijaid, ja maiddái movt doalahit boazodoalu dan viidodagas mii addá vuođu ealli sámi báikkálašservodahkii. Den kulturelle bærekrafta er kanskje den dimensjonen som er vanskeligst å operasjonalisere, men jeg vil anføre at denne dimensjonen i det minste inkluderer tilknytning til lokal samisk tradisjon, respekt for og verdsetting av reindriftssamenes nedarvede kunnskaper og problemløsningsstrategier samt at man opprettholder reindrifta i et omfang som gir grunnlag for et levende samisk lokalsamfunn. Dan ektui oainnán ahte eambbo iešstivrejupmi, mii eaktuduvvo 2007 boazodoallolágas, lea hui dehálaš oassi go galgá vuhtiiváldit dien dimenšuvnna / ipmárdusa. I så måte anser jeg det økte selvstyret som forutsettes i reindriftsloven av 2007, for å være et vesentlig element med tanke på å ivareta denne dimensjonen. Earret dien de áiggun namuhit ahte diet golbma namuhuvvon ceavzilvuođa dimenšuvnna maiddái eaktudit dássedisvuođa ja vuorddehahttivuođa stivrenvuogádagas, dain ásahuslaš ortnegiin. Foruten dette vil jeg legge til grunn at alle de tre nevnte dimensjonene av bærekraft også forutsetter et stabilt og forutsigbart styringssystem – de institusjonelle ordningene. Dan ferte dahkat vai vuhtiiváldá dan namuhuvvon iešstivrenoainnu. Dette ikke minst for å ivareta det nevnte selvstyreaspektet. Danne áiggun ovdanbuktit daid nu gohčoduvvon nanu oktasašresursaásahusaid hábmenprinsihpaid, ja geavahit daid vuolggasadjin. Jeg vil derfor presentere de såkalte designprinsippene for robuste fellesressursinstitusjoner (se tekstboks 1)og bruke dem som et utgangspunkt. Diet prinsihpat leat namuhuvvon teakstaboksa 1. Halvannet års okse. Tekstboks 1. Dutkosiin boahtá ovdán guohtonvuogádagat, čáhccenrusttegat, vuovddit, báikkálaš guolásteamit jna.. • Ressursen må være klart avgrenset. Oktasaš diein dutkosiin lei ahte dat guoskkahedje hui ollu geavaheddjiid, ja ahte vuogádagaid stivrejedje ieža. • Personer som blir berørt av reglene, kan vanligvis delta i justering av dem. Teakstaboksa 2 Ceavzilvuođa dovdomearkkat  Areála dain iešguđet jagi áigodaga guohtoneatnamiin. • Myndighetene må respektere lokalsamfunns-medlemmenes (ressursbrukernes) rett til å utvikle sine egne regler.  Válddahallan guohtoneatnamiid dilis ja makkár doaibman dilli lea. • Det må finnes et etablert system for egen overvåking av medlemmenes opptreden (som ressursbrukere). Ealli bohccuid deattuid sáhttá geavahit go dárbbaša. • Det må finnes et system med graderte sanksjoner (for regelbrudd).  Biergobuvttadeapmi, galle kilo biergu lea buvttaduvvon juohke bohcco nammii giđđa ealu ektui. • For flernivåsystemer der ressursuttak og - forsyning, overvåkning og sanksjoner, konfliktløsning og andre styringsaktiviteter er organisert på flere nivåer, må man ha regler for alle nivåene (Ostrom 1990:90–92, min oversettelse med utfyllinger i parentes).  Miesseproseanta dássedisvuohta, man ollu miesit leat čakčat. Disse prinsippene er gjengitt i tekstboks 1.  Ovdalaš vásáhusat boazologus, mii lea čájehuvvon ahte šaddet buorit deattut, buorre biergobuvttadeapmi ja buorre miessešaddu. Prinsippene ble avdekket gjennom et stort antall empiriske studier, gjennomført over store deler av verden, av styring av fellesressurser. Daid sáhttá atnit jus dárbbaša. Studiene omfattet beitesystemer, vanningsanlegg, skoger, lokale fiskerier osv..  Eará boazodoallofágalaš árvvoštallamat vurdojuvvon ealu vuoimmi ja dili ektui. Forskninga viste at det er ekstremt stor variasjon i hvilke konkrete regler som brukes i systemer som har vist seg bærekraftige over lang tid. Čájehuvvo maid ahte čuovvovaš norpmaid ferte joksat ekologalaš ceavzilis boazologus: Gaskamearálaš njuovvandeattut På den annen side var det heller ingen spesifikke regler som kunne sies å være mer vellykket enn andre.  Njiŋŋelasat: 27 – 29 kg  Gaskamearálaš biergobuvttadeapmi: 8 -9 kg juohke bohcco nammii giđđaealu ektui  Miesseproseanta variašuvdna juohke jagis čakčat: 10 – 15 % Bare etter å ha gitt seg i kast med dette store mangfoldet av robuste systemer var det mulig å identifisere generelle prinsipper som syntes å ligge under de robuste institusjonene. Dat gávcci identifiserejuvvon prinsihpa (fáktora) ledje dat mat gávdnojedje dain eanas nanu ásahusain, muhto dain váilo vuogádagat, maiguin de manai hejot. De åtte identifiserte prinsippene (faktorene) var de som ble funnet for de fleste robuste institusjoner, mens de manglet i systemer som det gikk dårlig med. Prinsihpat leat oalgguhan geahččat viidásit dutkamiid, ja lea oidnojuvvon hui heivvolažžan dutkamiidda unnit ja homogena vuogádagaide. Prinsippene har inspirert et stort antall videre studier og er ansett som særlig velegnede for studier av mindre og homogene systemer. Áiggun čujuhit earenoamážiid (3), (4), (5) ja (7), go dat buohkat barget dan badjelii ahte konkretiseret iešstivrendimenšuvnna báikkálaš resursahálddašeamis, juoga mii maid lea okta dain deháleamos áššiin dan ođđa 2007 Boazodoallolágas. Jeg vil peke på at særlig prinsippene (3), (4), (5) og (7) alle bidrar til å konkretisere selvstyredimensjonen i lokal ressursforvaltning, som også er ett av de viktigste nye elementene i reindriftsloven av 2007. Dasto áiggun ovdanbuktit daid ekologalaš ceavzilvuođa eavttuid. Jeg skal så presentere de etablerte kriteriene for økologisk bærekraft. Go ođđa boazodoalloláhka doaibmagođii geassemánu 15. beaivvi 2007, de válljii Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta (EBD) bargojoavkku ođđajagimánus 2008. 4.2.2.2 Bærekraftighetsindikatorer I forbindelse med iverksettinga av ny reindriftslov av 15. juni 2007 nedsatte Landbruks- og matdepartementet (LMD) en arbeidsgruppe i januar 2008. Bargojoavkkus ledje mielde áirasat boazodoalus, dutkamis ja hálddahusas. Sii árvaledje eavttuid mat adnojit prosessii mearridit ekologalaš ceavzilis boazologu. Den var satt sammen av representanter fra reindriftsnæringa, forskning og forvaltning, og utviklet forslag til kriterier til bruk i prosessen med fastsetting av økologisk bærekraftig reintall. Bargojoavkkus lei čuovvovaš mandáhtta: ” Ođđa lága mielde addo boazodollui alcces ovddasvástádus mearridit alimus boazologu dan olis go galget hábmet ieža orohahkii doaibmanjuolggadusaid. Arbeidsgruppa fikk følgende mandat: I henhold til den nye loven gis reindriften nå selv et ansvar for fastsettelse av øvre reintall i forbindelse med utforming av distriktets bruksregler. Doaibmanjuolggadusat galget sihkarastit vai ekologalaš ceavzilvuođain ávkkástallá guohtonresurssaid. Bruksreglene skal sikre en økologisk bærekraftig utnytting av beiteressursene. Orohatstivrras galget iešheanálaččat čielggadit doaibman ja guohtun árvvoštallamiid, mat galget leat vuođđun dan mearriduvvon boazolohkui. Distriktsstyret skal på selvstendig grunnlag gjøre rede for de drifts- og beitemessige vurderinger som ligger til grunn for det fastsatte reintallet. Orohatstivrra mearrádus sáddejuvvo de loahpalaš dohkkeheapmái Boazodoallostivrii. Arbeidsgruppen bes komme med forslag på kriterier / indikatorer som skal bidra til en god og effektiv ressursforvaltning. Bargojoavku galgá árvalit eavttuid / indikáhtoriid, mat galget doaibmat bagadeaddji momeantalistun ja doarjjan orohatstivrraide ja eiseválddiide go galget mearridit alimus boazologu. Kriteriene / indikatorene skal fungere som en veiledende momentliste og et korrektiv for distriktsstyrene og myndighetene i forbindelse med fastsetting av reintall. Ferte deattuhuvvot ahte eavttut / indikáhtorat eai galgga leat ođđa vuohki movt mearridit boazologu eiseválddiid bealis. ” Det må presiseres at kriteriene / indikatorene ikke skal være en ny metode for fastsetting av reintall fra myndighetenes side. Bargojoavkku váldokonklušuvdna lei ahte bohcco vuoibmi lea dat buoremus indikáhtor dasa jus boazolohku lea heivehuvvon resursavuđđui. Arbeidsgruppas hovedkonklusjon var at reinens kondisjon er den beste indikator på om et reintall er tilpasset ressursgrunnlaget. Danne árvaledje eavttuid mat čatnasedje bohcco vuoibmái go galgá mearridit mii lea ekologalaš heivehuvvon boazolohku orohagaide ja maiddái ahte boazodoalu eambbo kvalitatiiva árvvoštallamat bohcco vuoimmi ektui galget geavahuvvot veahkkin indikáhtoriidda. De foreslo derfor kriterier knyttet til reinens kondisjon for å angi hva som indikerer et økologisk tilpasset reintall for distriktene, og at også reindriftens mer kvalitative vurderinger av reinens kondisjon skal brukes som supplerende indikatorer. Maŋŋil gulaskuddanáigodaga ráhkaduvvui ráva ealáhussii ja eiseválddiide, go galge mearridit boazologu juohke orohahkii. Etter en høringsrunde ble det utarbeidet en veileder til bruk for næringa og myndighetene i forbindelse med fastsetting av reintallet for det enkelte distrikt. Bargojoavkku rapportta vuođul ráhkaduvvui “ Ráva go galgá mearridit ekologalaš ceavzilis boazologu ”, mii olggosaddui juovlamánus 2008 (EBD. På bakgrunn av arbeidsgruppas rapport ble det utarbeidet «Veileder for fastsetting av økologisk bærekraftig reintallš utgitt i desember 2008 (LMD. , 2008). , 2008). Dat mii rávvaga vuođul galgá leat mielde árvvoštallamis, go mearrida ekologalaš ceavzilis boazologu, lea čállon teakstaboksa 2. Det som ifølge veilederen skal inngå i vurderingen når man fastsetter et økologisk bærekraftig reintall, er angitt i tekstboks 2. Boazologu ákkastallamis ja stivrenorgánaid boazologu árvvoštallamis galgá viidásit geahččat makkár deattut ja buvttadeapmi lea leamaš 5 jagi áigodagas, ja movt vuordá ovdánit dainna boazologuin maid árvalit boazologu eavttuid mielde positiivvalaš dahje negatiivvalaš guvlui. I argumentasjonen for reintallet og styringsorganenes vurdering av reintallet skal det videre skjeles til hvordan vekt og produksjon har vært i et femårsperspektiv, og hvilken utvikling man forventer med det reintall som foreslås i utviklingen av reintallskriteriene i «positiv eller negativš retning. Maŋŋil go boazolohku lea mearriduvvon, de galgá norpmaid ovdáneami čuovvut golmma jagi badjel ja jahkásaš rievddadeapmi galgá almmuhuvvot orohagaid jahkedieđáhusain. Stivrenorgánat galget sáhttit čuovvut mielde movt orohagat barget dan badjelii ahte doalahit dahje olahit ekologalaš ceavzilis resursahálddašeami, dainna boazologuin mii lea mearriduvvon. Etter at reintallet er fastsatt, skal utviklingen i normene følges i perioder på tre år, og årlig variasjon skal synliggjøres i distriktets årsmeldinger slik at styringsorganene kan følge med på hvordan distriktet bidrar til å opprettholde eller nå økologisk bærekraftig ressursforvaltning med det reintall som blir vedtatt. 4.3 Dálá dilálašvuohta 4.3 Dagens situasjon Go galgá ipmirdit boazodoalu heivehaneavttuid, de dárbbašit čielga dieđuid boazodoalu luonddugeografiijas. For å forstå reindriftas tilpasningsvilkår trenger vi grunnleggende oversikt over reindriftas naturgeografi. Maŋŋil dan čielggadeami áiggun muitalit guovlluid mielde ealáhusekonomalaš dieđuid, mii galgá leat vuolggasadjin ceavzilvuođaguorahallamis. Etter denne introduksjonen skal jeg presentere regionvise næringsøkonomiske data som et utgangspunkt for bærekraftanalysen. 4.3.1 Luonddugeografiija  Arealet av de ulike årstidsbeitene. Dálkkádat ja geologiija oktii leat luonddugeográfalaš vuođđun bohcco dilis eanadaga ektui ja dan maŋŋil ges boazodoalu doaibmanmálle go guoská daid jahkásaš johtalemiid gaskal áigodaga guohtoneatnamiin, earenoamážiid dálve- ja geasseorohagain.  En redegjørelse av beitenes tilstand og de driftsmessige forholdene.  Gjennomsnittlige slaktevekter for de ulike alders- og kjønnskategorier. Levende vekter kan brukes ved behov.  Kjøttavkastning, kilo kjøtt produsert per rein i vårflokk. Govus 4.3 Doaibmanmálle, boazolohku ja guohtondeaddu Fennoskandias (Pape & Löffler 2012) Det vises også til at følgende normer bør oppnås ved et økologisk bærekraftig reintall: Go galgá ipmirdit dan logihka Norgga doaibmanmálles, de ferte geahččat obbalaš sámi ja fennoskandialaš geahčastagas. Figur 4.3 Driftsmønster, reintall og beitebelegg i Fennoskandia (Pape & Löffler 2012) For å forstå den overordna logikken i driftsmønsteret i Norge er det nødvendig å se det i et allsamisk og fennoskandisk perspektiv. Historjjálaččat ja guohtonekologalaččat leat dat lunddolaš geasseorohagat dain guovlluin, maiddái Ruoŧa ja Suoma geasseorohagat, Tromssa ja Finnmárkku rittu guvlui, go daid álgo málliid leat sihke rádjegiddemat ja boazoguohtonkonvenšuvnnat ráddjen. Historisk og beiteøkologisk ligger de naturlige sommerbeitene for disse områdene, også de svenske og finske, ut mot kysten i Troms og Finnmark, da det opprinnelige mønsteret er modifisert både av grensestengninger og reinbeite-konvensjoner. Guovllut mat dál geavahuvvojit geasseorohahkan leat ovdamearkka dihte ovdalaš čakčaorohagat. Områder som nå brukes som sommerbeiter, er for eksempel tidligere høstbeiter. Váldooasit ja logihkka dálá doaibmanmálles Fennoskandias boahtá ovdan govus 3. Hovedtrekkene og logikken i dagens driftsmønster i Fennoskandia går fram av figur 4.3. Nugo govus čájeha, de lea Norgga boazodoallu vuođđuduvvon guhkit áigodat johtalemiide ja oalle bures sajáiduvvan birrajagi guohtumiidda. Som figuren viser, har vi i Norge både reindrift basert på lengre sesongmessige flyttinger og relativt stasjonær helårsreindrift. Sáhttit mearkkašit ahte visot njuolat mat govvidit giđđajohtima guovllu čujuhit váriide. Vi kan merke oss at alle piler som illustrerer vårflyttingas retning, peker mot fjellet. Eanas dain váriin leat Skandiat (maiddái gohčoduvvon Kjølen), hárjjit mat vuođđudit ráji gaskal Norgga ja Ruoŧa ja mas Skandinavia namma lea boahtán. Det meste av disse fjellene utgjøres av Skandene (også kalt Kjølen), fjellryggen som danner grunnlaget for grensen mellom Norge og Sverige og har gitt opphav til navnet Skandinavia. Gaskal Tromssa ja Finnmárkku manná várreráidu eambbo meara bealde. Gjennom Troms og i Finnmark går fjellkjeda lenger ut mot havet. Johtaleamit várreráiddu guvlui manná sihke nuorttabealde ja oarjjabealde. Flyttingene mot fjellkjeda går både østfra og vestfra. Fosenis gitta Tromsii lea mis riddoguovllo boazodoallu, mii lea vuođđuduvvon dan ektui ahte dálveorohagain ii leat bistevaš muohta dahje jiekŋun. Fra Fosen til Troms har vi ei kystvendt reindrift som er basert på vinterbeiter uten permanent snødekke eller tilfrysning. Sáhttit maid mearkkašit ahte boazodoallu Finnmárkkus, nugo lea eanas Ruoŧas ja Hedemárkkus / Lulli-Trøndelagas maid, de lea dain guovlluin ollesáigge johttáleaddji boazodoallu, gos leat guhkit johtolagat ja kontinentála dálveguohtumat. Vi kan også merke oss at reindrifta i Finnmark, i likhet med det meste av Sverige og Hedmark / Sør-Trøndelag, er helnomadisk med lengre flyttinger og kontinentale vinterbeiter. Eanas birrajagi boazodoallu Norggas lea vuođđuduvvon lagasvuhtii merrii, guovlluide gos iešguđetlágan dálkkádatguovllut molsašuvvet, go de leat iešguđetlágan dálveguohtumat. Det meste av helårsreindrifta i Norge er basert på relativ nærhet til havet, i områder hvor veksling mellom ulike klimasoner gir tilgang til alternative vinterbeiter, mens den sørligste reindrifta i Hedmark likner på skogsreindrifta i Sverige og Finland. Lulimus boazodoallu Hedemárkkus sulastahttá ges vuovdeboazodoalu Ruoŧas ja Suomas. Med tørre og kalde vintre. 4.3.2. 4.3.2. Ealáhusekonomalaš oppalašgovva Næringsøkonomisk oversikt Dat oppalašgovva vuođuštuvvo dan guokte jahkásaš almmuheami Boazodoallohálddahusas; Resursarehketdoallu boazoealáhusas ja Obbalašrehketdoallu boazoealáhusas. Denne oversikten tar utgangspunkt i de to årlige publikasjonene fra Reindriftsforvaltningen; Ressursregnskap for reindriftsnæringen og Totalregnskap for reindriftsnæringen. Resursarehketdoallu lea jahkásaš raporta ealáhusa resursadili birra ja stuora oassi lea huksejuvvon boazoeaiggádiid iežaset dieđihuvvon dieđuid vuođul. Ressursregnskapet er en årlig rapport om ressurssituasjonen i næringa og bygger for en stor del på reineiernes egne innmeldte opplysninger. Obbalaš rehketdoallu lea jahkásaš raporta ekonomalaš dili birra ealáhusas ja olggosaddo seagáš áššáiosolaččain Ekonomalaš lávdegottis, mii lea vuođđomateriála boazodoallošiehtadallamiidda. Totalregnskapet er en årlig rapport om den økonomiske situasjonen i næringa og utgis av det partssammensatte Økonomisk utvalg som grunnlagsmateriale for reindriftsforhandlingene. Dát ealáhusekonomalaš ovdanbuktin lea čállon guovddáš dieđuid vuođul, mat eanas čájehuvvojit tabeallaid mielde. Presentasjonen av næringsøkonomien her er basert på sentrale data i hovedsak i tabellform. Statistihkka mii almmuhuvvo ii leat áibbas ollislaš. Statistikken som presenteres, er ikke helt fullstendig. Veaháš danne go dieđut eai leat registrerejuvvon ja veaháš danne go logut mat gávdnojit, daid ii sáhte buohtastahttit. Delvis skyldes dette at data ikke er registrert, og delvis skyldes det at de tallene som finnes, ikke er sammenliknbare. Čuovun dan almmolaš guovlojuogu ja lean válljen álgit lulde. Jeg følger den offisielle regioninndelinga og har valgt å starte sørfra. 26 Goike ja galbma dálvvit Figur 4.4 Reindrifta i Sør-Norge og Trøndelag (Økonomisk utvalg 2013:151). Govus 4.4 Boazodoallu Lulli-Norggas ja Trøndelagas (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:151) Forfatteren takker for tillatelse fra Landbruksdirektoratet til å benytte figurer fra Ressursregnskapet og Totalregnskapet. 4.3.2.1 Boazosearvvit Lulli-Norggas 4.3.2.1 Tamreinlagene i Sør-Norge Tamreinlagene driver reindrift i sørnorske fjellbygder. Boazoservviin lea guhkes historjá, duođaštuvvon gitta 1780-jagiide maŋos (Bitustøyl 2013). Tamreinlagene har ei lang historie, dokumentert tilbake til 1780-åra (Bitustøyl 2013). Dál leat dušše njeallje vel báhcán Jotunheimenii, mii lea dat váldoguovlu. Ovdal gal doaimmahedje ealáhusa viiddis guovlluin dain guovddáš lulli-Norgga váriin. Nå er det bare fire tilbake, med Jotunheimen som det sentrale området, men tidligere har drifta foregått over store deler av det sentrale sørnorske fjellmassivet. «Den langt viktigaste perioden for tamreindrifta var perioden etter 1880, og i mange område, t. d. Hardangervidda, fram til midten av 1950-talet, i Setesdal så seint som til 1979 og Hol i Hallingdal til 1982 š (op. cit.:60). «Den langt viktigaste perioden for tamreindrifta var perioden etter 1880, og i mange område, t.d. Hardangervidda, fram til midten av 1950-talet, i Setesdal så seint som til 1979 og Hol i Hallingdal til 1982 š (op. cit.:60). Ealáhus doaimmahuvvo stáhta oktasašmeahcis, muhtimat maiddái searveopmodagain ja priváhta eatnamiin. Drifta utøves i hovedsak på statsallmenning, i noen områder også på sameier og privat grunn. Formálalaččat doaimmahuvvo ealáhus EBD konsešuvnnain boazodoallolága vuođul Formelt er drifta basert på konsesjon fra LMD etter reindriftsloven. Tabealla 4.1 Boazolohku, eallostruktuvra ja vahágat. Tabell 4.1 Reintall, flokkstruktur og tap. Boazosearvvit. Tamreinlagene. (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Boazolohku Njiŋŋelaslohku (%) Miessešaddu (% - Vahát %-rávis bohccot - - - Vahát %-miesit - - - 1) miesit čakčat (maŋŋil vahága), 2) riegáduvvon misiin Tabealla 4.1 čájeha boazoservviin leat hui dássedis boazologut ja alla njiŋŋelaslohku. (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Reintall Simleandel (% Kalvetilgang (% - Tapsprosent voksne - - - Tapsprosent kalv - - - 1) kalv om høsten (etter tap), 2) av fødte kalver Tabell 4.1 viser at tamreinlagene har meget stabile reintall og høy simleprosent. Go eaktuda ahte njiŋŋelasat leat doarvái lossadat, de mearkkaša dat ahte eallostruktuvra lea hui buvttadeaddji. Forutsatt at simlene er tunge nok, betyr dette at flokkstrukturen er meget produktiv. Go leat nu ollu njiŋŋelasat, de mearkkaša ahte riegádit ollu miesit. Relativt mange simler betyr at det fødes mange kalver. Miessevahágat leat maid unnán, mii mearkkaša ahte njiŋŋelasain leat ollu miesit ain čakčat. Kalvetapene er også svært lave, og det betyr at en svært høy andel av simlene har kalv ved foten om høsten. Tabealla 4.2 Njuovvanbohccot, buvttadanmunni ja njuovvandeattut. Tabell 4.2 Slakteuttak, produktivitet og slaktevekter. Boazosearvvit. Tamreinlagene. (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Njuovvanproseanta Njuovvanbohccot juohke ealihanbohcco nammii - - 17,0 17,1 16,3 18,0 (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Slakteprosent Slakteuttak pr. livrein - - 17,0 17,1 16,3 18,0 Produksjon pr. livrein - - - 17,1 15,7 18,6 Gjennomsnittlig slaktevekt, kg – simle (> 2 år) - - 37,7 37,0 37,0 40,0 – okse 1–2 år - - 39,5 37,0 37,0 43,4 – kalv - 23,4 24,4 24,4 26,1 Buvttadeapmi juohke ealihanbohcco nammii - - - 17,1 15,7 18,6 Forutsatt levende vekt over 70 kg (slaktevekt 35 kg) vil samtlige simler normalt ta kalv (Lenvik 1989). Gaskamearálaš njuovvandeaddu, kg - njiŋŋelas (>2 jagi) - - 37,7 37,0 37,0 40,0 - varis 1-2 jahkásaš - - 39,5 37,0 37,0 43,4 - miessi - 23,4 24,4 24,4 26,1 Boazosearvvit lea dan guovlu Norggas, gos buot eanemus buvttadit. Tamreinlagene er det området i Norge som klart utpeker seg med den høyeste produktiviteten. Njuovvanproseanta lea hui allat ja njuovvandeattut leat maid ollu eambbo go eavttut mat leat bájuhuvvon teakstaboksa 2. Slakteprosenten er svært høy, og slaktevektene ligger også høyt over kriteriene gjengitt i tekstboks 2. Oaidnit maid ahte vahágat leat unnán. Vi ser videre at tapene er svært lave. Govus 4.5 ja 4.6 čájehit daid sisaboađuid dan maŋemus logi jagis. Figurene 4.5 og 4.6 gir en oversikt over inntektene det siste tiåret. Govus 4.5 Sisaboađut boazoservviin 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:135) Figur 4.5 Inntektene i tamreinlagene 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:135) Govus 4.5 čájeha ahte biergosisaboađut leat eanemus, muhto ahte stáhtadoarjagat maid leat dássedis ja stuora oassin sisaboađuin. Figur 4.5 viser at kjøttinntektene dominerer, men at statstilskudd også utgjør en stabil og betydelig andel. Govus 4.6 Sisaboađut, golut ja badjelbáza boazoservviin 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:136) Figur 4.6 Inntekter, kostnader og overskudd i tamreinlagene 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:136) Govus 4.6 čájeha stuora ja veahá badjelbáza lassáneami olles áigodagas. Figur 4.6 viser et betydelig og noe økende overskudd gjennom hele perioden. Govvosat mas lea boksa gos čuočču “ brudd innterker ” ja daid govvosat mat bohtet maŋŋil dás lea vižžon Totalregnskapet, sivva dása lea go čájehuvvo Økonomisk utvalg (2013:8-9) mii čilge ahte lei boasttuvuođat rapporteremis njuovaheaddjis áigodagas 2006-09 lea sisaboahtu biergus de ii sáhte dán áigodagas áibbas doahtastaddit daid, daid jagit das maŋŋelis. Boksen med ” Brudd inntekter ” i denne figuren og en rekke påfølgende figurer hentet fra Totalregnskapet skyldes en henvisning til Økonomisk utvalg (2013:8-9) som forklarer at på grunn av feil i rapporteringene fra slakteriene i perioden 2006-09 er kjøttinntektene for denne perioden ikke fullt ut sammenliknbare med de påfølgende årene. Lulli-Trøndelaga / Hedemárkku boazodoalloguvlui gullet golbma boazoorohaga dán ásahuvvon boazodoalloguovllus, mas guoktásis lea oktasaš dálveorohat, guovllus lahka Femundena gitta Stjørdalii oktan Trollheimeniin, gos doaimmahuvvo ealáhus earenoamáš riektevuođuin, eambbo oarjelis. 4.3.2.2 Sør-Trøndelag / Hedmark reindriftsområde Sør-Trøndelag / Hedmark reindriftsområde omfatter tre reinbeitedistrikter innenfor det etablerte reindriftsområdet, hvorav to har et felles vinterbeitedistrikt, i regionen langs riksgrensen fra Femunden til Stjørdalen samt Trollheimen, som drives på et spesielt rettsgrunnlag, lenger vest. Tabealla 4.3 Olbmot, boazolohku, eallostruktuvra ja vahágat. Tabell 4.3 Personer, reintall, flokkstruktur og tap. Lulli-Trøndelaga / Hedemárku. Sør-Trøndelag / Hedmark. (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Eará Siidaoasit - Olbmot - Boazolohku 13600 13345 14616 13015 13429 13805 12977 Njiŋŋelaslohku (% - Miessešaddu (% - - Vahát %-rávis bohccot - - - Vahát %-miesit - - - - Tabealla 4.3 čájeha guovllus lea dássedis boazolohku, alla njiŋŋelaslohku ja alla miessešaddu, mii lea veahá njiedjan guhkit áigge badjel. 2014) Øvre Siidaandeler - Personer - Reintall 13600 13345 14616 13015 13429 13805 12977 Simleandel (% - Kalvetilgang (% - - Tapsprosent voksne - - - Tapsprosent kalv - - - - Tabell 4.3 viser at området har et stabilt reintall, en høy simleandel og en relativt høy kalvetilgang, men den er noe synkende over tid. Diet čatnasa dasa go miessevahágat maid lassánit. Dette har sammenheng med at kalvetapene også øker. Vahátdássi guovllus lea mihá eambbo go boazoservviin. Tapsnivået i området er klart høyere enn i tamreinlagene. Tabealla 4.4 Njuovvanbohccot, buvttadanmunni ja njuovvandeattut. Tabell 4.4 Slakteuttak, produktivitet og slaktevekter. Lulli-Trøndelaga / Hedemárku (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) 1991 2001 2005 2010 2013 Njuovvanproseanta Njuovvanbohccot, kg juohke eallibohcco nammii - - 15,0 12,7 11,7 13,5 Sør-Trøndelag / Hedmark. Buvttadeapmi, kg juohke eallibohcco nammii - 13,6 14,3 12,9 11,9 12,0 (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001– Gaskamearálaš njuovvandeaddu, kg - njiŋŋelas (>2 jagi) - - 33,6 31,8 34,8 33,0 - varis 1-2 jagi - - 33,6 32,0 34,2 33,9 - miessi - 20,2 22,1 21,5 22,1 21,2 Lulli-Trøndelagas / Hedemárkkus buvttadit ollu, muhto unnit go boazosearvvit dahket, ja buvttadeapmi njiedjá guhkit áigge badjel, sivas go miessevahágat lassánit. 2014) 1991 2001 2005 2010 2013 Slakteprosent Slakteuttak, kg pr. livrein - - 15,0 12,7 11,7 13,5 Produksjon, kg pr. livrein - 13,6 14,3 12,9 11,9 12,0 Gjennomsnittlig slaktevekt, kg – simle (> 2 år) - - 33,6 31,8 34,8 33,0 – okse 1–2 år - - 33,6 32,0 34,2 33,9 – kalv - 20,2 22,1 21,5 22,1 21,2 Sør-Trøndelag / Hedmark har høy produktivitet, men den er lavere enn i tamreinlagene, og den går noe ned over tid, som følge av økende kalvetap. Slakteprosenten er også høy. Njuovvanproseanta lea maiddái allat. Njuovvandeattut leat maid ollu eambbo go teakstaboksa 2 lea bájuhuvvon. Slaktevektene ligger dessuten høyt over kriteriene gjengitt i tekstboks 2. Govus 7 ja 8 čájehit sisaboađuid dan maŋemus logi jagis. Figurene 4.7 og 4.8 gir en oversikt over inntektene det siste tiåret. Govus 4.7 Sisaboađut Lulli-Trøndelagas / Hedemárkkus 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:132). Figur 4.7 Inntektene i Sør-Trøndelag / Hedmark 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:132). Govus 4.8 Sisaboađut, golut ja badjelbáza Lulli-Trøndelagas / Hedemárkkus 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:133) Figur 4.8 Inntekter, kostnader og overskudd i Sør-Trøndelag / Hedmark 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:133) Govvosat 4.7 ja 4.8 čájehit ahte sisaboađut guovllus leat alladat, muhto stáhtadoarjagat ja vahátmávssut leat eambbo go boazoservviin. Figurene 4.7 og 4.8 viser at inntektene i området er høye, men at statstilskudd og erstatninger utgjør en høyere andel enn i tamreinlagene. Badjelbáza lea allat ja dásset. Overskuddet er høyt og stabilt. 4.3.2.3 Davvi-Trøndelaga boazodoalloguovlu 4.3.2.3 Nord-Trøndelag reindriftsområde Nord-Trøndelag reindriftsområde omfatter seks reinbeitedistrikter. Davvi-Trøndelaga boazodoalloguovllus leat guhtta boazoguohtonorohaga, njealjis dain leat lahka riikaráji, gaskal Stjørdala ja Nordlándda ráji, ja manná gitta Troandinvutnii, Namsenii, ja dat guokte eará leaba lahka rittu Fosenis ja olggumusas Namdalas. Fire av disse ligger langs riksgrensen, mellom Stjørdalen og Nordlands grense, og strekker seg mot Trondheimsfjorden og Namsen, mens de to siste ligger mot kysten på Fosen og ytterst i Namdalen. Tabealla 4.5 Davvi-Trøndelaga. Tabell 4.5 Nord-Trøndelag. Olbmot, boazolohku, eallostruktuvra ja vahágat (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Eará Siidaoasit - Olbmot - Boazolohku 15900 10170 12475 13060 11976 13281 14074 Njiŋŋelaslohku (% Miessešaddu (% - - Vahát %-rávis bohccot - - - Vahát %-miesit - - - -) váilot muhtin ráje logut go daid ii sáhtán buohtastahttit Nugo boahtá ovdán tabealla 4.5, de lea guovlu ollu stuorit go Lulli-Trøndelaga / Hedemárku olbmuid ektui. Personer, reintall, flokkstruktur og tap (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Øvre Siidaandeler - Personer - Reintall 15900 10170 12475 13060 11976 13281 14074 Simleandel (% Kalvetilgang (% - - Tapsprosent voksne - - - Tapsprosent kalv - - - -) Mangler en del tall da oppgavene ikke er sammenliknbare Som det framgår av tabell 4.5, er området noe større enn Sør-Trøndelag / Hedmark i antall personer. Eallostruktuvra lea hui buvttadeaddji, muhto guovllus lea dan guokte maŋemus logi jagis miessešaddu dramáhtalaččat njiedjan, go vahágat leat sakka lassánan. Flokkstrukturen er meget produktiv, men området har de to siste tiårene vært utsatt for en nokså dramatisk nedgang i kalvetilgangen som følge av økte tap. Ekonomalaš lávdegoddi (2014) ovdanbuktá ahte dán guovllus ožžot eanemus buhtaduvvot dan oasi vahágiin maid boraspiret leat goddán. Økonomisk utvalg (2014) anfører at dette området er det området som får erstattet den største andelen av sine tap som tatt av fredet rovvilt. Eará sániiguin dadjat, Davvi-Trøndelagas buoremusat duođaštit boraspirevahágiid riikkas. Med andre ord har Nord-Trøndelag de best dokumenterte rovdyrtapene i landet. Tabealla 4.6 Njuovvanbohccot, buvttadanmunni ja njuovvandeattut. Tabell 4.6 Slakteuttak, produktivitet og slaktevekter. Davvi Trøndelaga (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014). Nord-Trøndelag (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014). Njuovvanproseanta Njuovvanbohccot, kg juohke eallibohcco nammii - - 10,4 9,5 7,5 7,2 Slakteprosent Slakteuttak, kg pr. livrein - - 10,4 9,5 7,5 7,2 Produksjon, kg pr. livrein - 15,8 9,6 7,9 7,9 7,7 Gjennomsnittlig slaktevekt, kg – simle (> 2 år) - - 32,5 31,9 33,7 32,1 – okse 1–2 år - - 30,2 30,3 31,2 29,4 – kalv 21,4 21,8 20,3 20,0 20,7 19,2 Ifølge tabell 4.6 har Nord-Trøndelag meget høye til høye slaktevekter, stort sett klart over indikatorvektene i tekstboks 2, mens slakteuttak og produksjon etter å ligget meget høyt tidligere er kommet ned på et middels nivå. Buvttadeapmi, kg juohke eallibohcco nammii - 15,8 9,6 7,9 7,9 7,7 Dette har klar sammenheng med de økende og store tapene. Gaskamearálaš njuovvandeattu, kg - njiŋŋelas (>2 jagi) - - 32,5 31,9 33,7 32,1 - varis 1-2 jagi - - 30,2 30,3 31,2 29,4 - miessi 21,4 21,8 20,3 20,0 20,7 19,2 Tabealla 4.6 mielde lea Davvi-Trøndelagas hui alla njuovvandeattut, mihá eambbo go indikáhtordeattut teakstaboksa 2, ja njuovvanbohccot ja buvttadeapmi, leat maŋŋil go leat leamaš alla dásis, njiedjan gaskageardán dássái. Nord-Trøndelag har lave kystfjell slik at store deler av området har et relativt kystprega (suboseanisk) klima som kan bety regn eller mildvær om vinteren. Dies lea čielgasit čatnasit daidda vahágiidda mat leat sakka lassanan. Distriktene har alternative vinterbeiter i flere klimasoner slik at de normalt kan finne sikre beiter. Govus 4.9 Sisaboađut Davvi-Trøndelagas 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:129). Figur 4.9 Inntektene i Nord-Trøndelag 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:129). Govus 4.9 boahtá ovdán ahte buhtadusat leat stuora oassin sisaboađuin Davvi-Trøndelagas, seammás go biergosisaboađut leat njiedjagoahtán. Dan maŋemus viđa jagis leat buhtadusat leamaš dat stuorimus oassin sisaboahtoboastas. Av figur 4.9 går det fram at erstatninger utgjør en økende del av inntektene i Nord-Trøndelag, mens kjøttinntektene er synkende slik at erstatningene de siste fem årene har utgjort den største inntektsposten. Buhtadusat buhtadit stuora oasi sisaboađuin, mat leat unnon go leat unnit vuovdán bohccuid. Erstatningene kompenserer i betydelig grad for inntektsbortfallet ved redusert slakting. Govus 4.10 Sisaboađut, golut ja badjebáza Davvi-Trøndelagas 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:130) Figur 4.10 Inntekter, kostnader og overskudd i Nord-Trøndelag 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:130) Govus 4.10 boahtá ovdán ahte sisaboađut leat alladat ja guovllus lea ollu badjebáza. Av figur 4.10 går det fram at inntektene er høye, og at området har store overskudd. Nordlándda boazodoalloguovllus leat 12 orohaga, mat fátmmastit olles fylkka davvin gitta Vestasjieggái (Vestfjorden) ja Ofuhttii, geahča govus 11. 4.3.2.4 Nordland reindriftsområde Nordland reindriftsområde har 12 reinbeitedistrikter som omfatter hele fylket nord til Vestfjorden og Ofoten, se figur 4.11. Govus 4.11 Nordlándda boazodoalloguovlu. Figur 4.11 Nordland reindriftsområde. mielddus) Nugo kommenterejuvvon dasa mii čatnasa govus 4.3, de johtalit várreráidduid guvlui geasseorohahkan goappeš bealde ráji (Norgga ja Ruoŧa). Reinbeitedistrikter og konvensjons-områder (Statens reindriftsforvaltning 2014:upaginert vedlegg) ‘ Som kommentert i tilknytning til figur 4.3 flyttes reinen mot fjellkjeda til sommerbeiter fra begge sider (Norge og Sverige). Historjjálaččat lea rádjerasttildeaddji boazodoallu leamaš hui viiddis. Historisk har den grenseoverskridende reindrifta vært meget omfattende. Loahpas 1800-logu rájes lea Norgga olgoriikapolitihkka leamaš ráddjet Ruoŧa boazoeaiggádiid boazodoalu Norggas eanemus lági mielde, vuosttažettiin Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvnnaid bokte 1919 ja 1972. Siden slutten av 1800-tallet har det vært norsk utenrikspolitikk å begrense svenske reindriftssamers reindrift i Norge mest mulig, først og fremt gjennom de norsk-svenske reinbeitekonvensjonene av 1919 og 1972. Govus 4.11 lea dála Ruoŧa sámiid konvenšuvdnaguovllut ránisin merkejuvvon. I figur 4.11 er nåværende konvensjons-områder for svenske samers reindrift markert med skravering. Vaikko leatge ráddjen, de lea dan boazodoalus leamaš miehtá 1900-logu ain ollu gerddiid eambbo bohccot go Norgga sápmelaččain ledje birrajagi boazodoalus, geahča govus 4.12. Til tross for begrensningene gjennom hele 1900-tallet er denne reindrifta fortsatt flere ganger større i antall rein enn norske reindriftssamers helårsreindrift, se figur 4.12. Govus 4.12 Fylkkaid mielde boazolohku Nordlánddas ja Tromssas. Figur 4.12 Fylkesvise reintall for Nordland og Troms. Ruoŧa bohccuid lohku Nordlánddas lea dat lohku čearuin main leat guođohanrievttit Norgga bealde ráji (konvenšuvdnaguovllut) (Tømmervik ja Riseth 2011:17) Svensk rein i Nord-land angir reintallet til de samebyer som har beiterettigheter på norsk side av grensen (konvensjonsområder) (Tømmervik og Riseth 2011:17) Čuovvovaččat čájeha statistihka Norgga sápmelaččaid boazodoalu guovllus. I det følgende presenteres statistikken for norske samers reindrift i området. Nordlándda boazoguohtonguovllus leat 12 boazoguohtonorohaga. Nordland reinbeiteområde har tolv reinbeitedistrikter. Tabealla 4.7 Nordlánda. Tabell 4.7 Nordland. Olbmot, boazolohku, eallostruktuvra ja vahágat (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Eará Siidaoasit - Olbmot - Boazolohku 8925 11580 11433 13774 15667 14318 Njiŋŋelaslohku (% - Miessešaddu (% - - Vahát %-Rávis bohccot - - - Vahát %-miesit - - - - Tabealla 4.7 čájeha ahte guovllus leat seamma ollu siidaoasit go Davvi-Trøndelagas, muhto guovllus leat goitge eambbo olbmot. Personer, reintall, flokkstruktur og tap (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Øvre Siidaandeler - Personer - Reintall 8925 11580 11433 13774 15667 14318 Simleandel (% - Kalvetilgang (% - - Tapsprosent voksne - - - Tapsprosent kalv - - - - Tabell 4.7 viser at området er på samme nivå i antall siidaandeler som Nord-Trøndelag, men at området samtidig har et større antall personer. Boazolohku lea dásset. Reintallet er stabilt. Eallostruktuvra ii buvttat nu ollu go Davvi-Trøndelaga, ja miessešaddu lea vuollin ja lea ain njiedjame, go leat ollu vahágat, mat ain leat lassáneame. Flokkstrukturen er noe mindre produktiv enn i Nord-Trøndelag, men kalvetilgangen er lav og synkende, fordi tapene er høye og tiltakende. Okta oassi dain leat formálalaččat máŋga orohaga, muhto mat doibmet oktan orohahkan / siidan. En del av disse består av formelt flere distrikter som drives sammen som en enhet. Tabealla 4.8 Njuovvanbohccot, buvttadanmunni ja njuovvandeattut. Tabell 4.8 viser at slakteprosenten er synkende og relativt lav. Buvttadeapmi njiedjá ja lea dál hui vuollin. Produktiviteten går nedover og er nå blitt meget lav. Sivvan dasa leat ollu vahágat, earenoamáš miessevahágat. Dette skyldes de høye tapene, særlig kalvetapene. Johtalusas vuojáhallojit ollu bohccot (earenoamážiid Nordlandsbanenis), mii lea hui stuora oassin vahágiin. Trafikkdrepte dyr (spesielt på Nordlandsbanen) utgjør en vesentlig del av tapene. Njuovvandeattut leat buorit, ollu eambbo go teakstaboksa 2 norpmain. Slaktevektene er imidlertid meget høye, klart over normene i tekstboks 2. Diet vástida dasa ahte bohccuin dán guovllus šaddet stuorrát ja buorebut nákcejit goavvi dálvviid. (Tveraa et al. Dette samsvarer med at reinsdyrene i disse områdene utvikler mer robust kroppsstørrelse og høyere toleranse mot vanskelige vintre (Tveraa et al. 2007). 2007). Govus 4.13 Sisaboađut Nordlánddas 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:126) Figur 4.13 Inntektene i Nordland 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:126) Govus 4.13 čájeha seamma minstara go Davvi-Trøndelagas; biergosisaboađut leat njiedjan ja buhtadusmávssut leat lassánan. Figur 4.13 viser samme mønster som i Nord-Trøndelag: reduserte kjøttinntekter og økte erstatningsutbetalinger. Daid maŋemus jagiid leat buhtadussisaboađut arvat eambbo go biergosisaboađut. De siste årene har erstatningene blitt vesentlig høyere enn kjøttinntektene. Govus 4.14 Sisaboađut, golut ja badjelbáza Nordlánddas 2003-13 (Ekonomalaš Figur 4.14 Inntekter, kostnader og overskudd i Nordland 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:127) Govus 4.14 čájeha ahte guovllus leat alla olggosgolut, mat leat ain lassáneame. Figur 4.14 viser at området har høye og økende kostnader. Ekonomalaš lávdegoddi (2014) cuiggoda go golut leat arvat eambbo go biergosisaboađut. Økonomisk utvalg (2014) påpeker at kostnadene ligger betydelig over kjøttinntektene. Go olggosgolut lassánit, de mielddisbuktá ahte badjelbáza njiedjá. De økte kostnadene medfører at overskuddet er nedadgående. Tromssa boazodoalloguovllus lea eanas Tromssa fylka gitta Ivgui ja Nordlándda fylkkas davábealde Vestasjiekki (Vestfjorden) gitta Iinnasullui, geahča govus 4.15. 4.3.2.5 Troms reindriftsområde Troms reindriftsområde omfatter det meste av Troms nord til Lyngen samt Nordland fylke nord for Vestfjorden vestover til og med Hinnøya, se figur 4.15. Govus 4.15 Tromssa boazodoalloguovlu. Figur 4.15 Troms reindriftsområde. Boazoguohtonorohagat ja konvenšuvdnaguovllut (Stáhta boazodoallohálddahus 2014:eahpepaginerejuvvon mielddus (upaginert vedlegg) Reinbeitedistrikter og konvensjonsområder (Statens reindriftsforvaltning 2014:upaginert vedlegg) Ruoŧa boazosápmelaččaid konvenšuvdnaguovlu lea Sis-Tromssas, gos váldoguovlu lea Beardu ja Málatvuopmi. Svenske reindriftssamers konvensjonsområder ligger i indre Troms med tyngdepunktet i Bardu og Målselv. Geográfalaččat ja historjjálaččat lea guovllus máŋga seammaláganvuođa go Nordlándda boazoguohton guovllus. Geografisk og historisk er det mange likheter mellom dette området og Nordland reinbeiteområde. Goappaš guovlluin leat hui ollu geasseguohton resurssat ja nugo govus 12 čájeha, de lea dáppe ain Ruoŧa beale bohccuin geasseorohat. Begge områdene har stort overskudd på sommerbeiteressurser og har som figur 4.12 viser, fortsatt omfattende sommerbeiting av svenske samers rein. Ovdal go dat vuosttaš Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna doaibmagođii 1923, de ledje Ruoŧa boazosápmelaččain bohccot eanas sulluin dáppe. Før den første norsk-svenske reinbeitekonvensjonen trådte i kraft i 1923, hadde svenske samer reindrift på de fleste øyene. Tromssa boazoguohton guovllus leat 14 orohaga Norgga sápmelaččaid boazodoalus. Troms reinbeiteområde har 14 distrikter med norske samers reindrift. Golbma orohaga leat konvenšuvdnaguovlu Ruoŧa sápmelaččaide ja okta orohat ii geavahuvvo. Tre distrikter er konvensjonsområde for svenske samer, og ett distrikt er ubenyttet. Golmma orohagas lea dálveorohat Oarje-Finnmárkkus ja leat statistihka mielde rehkenaston dan guvlui. Tre av distriktene har vinterbeite i Vest-Finnmark og er regnet med i statistikken for det området. Tabealla 4.9 Tromsa. Tabell 4.9 Troms. Olbmot, boazolohku, eallostruktuvra ja vahágat (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Siidaoasit Olbmot Boazolohku Njiŋŋelaslohku (% - Miessešaddu (% - Vahát %-Rávis bohccot - - Personer, reintall, flokkstruktur og tap (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Siidaandeler Personer Reintall Simleandel (% - Kalvetilgang (% - Tapsprosent voksne - - Tapsprosent kalv - - - Vahát %-miesit - - - Tabealla 4.9 čájeha njiŋŋelaslohku lea vuollelis go Nordlánddas, seammás go miessešaddu lea vuollin ja lea dakkár mii rievddada. Tabell 4.9 viser at simleandelen er noe lavere enn i Nordland, mens kalvetilgangen er lav og varierende. Tabealla 4.10 Njuovvanbohccot, buvttadanmunni ja njuovvandeattut. Tabell 4.10 Slakteuttak, produktivitet og slaktevekter. Gaskamearálaš njuovvandeattut, kg - njiŋŋelas (>2 jagi) - - 41,4 35,2 34,6 36,4 - varis 1-2 jagi - - 35,3 33,3 30,1 35,9 - miessi - 22,1 22,9 22,4 21,7 22,1 Njuovvanproseanta lea hui vuollin. Nordland (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Slakteprosent Slakteuttak, kg pr. livrein - - 2,4 4,7 3,8 3,1 Produksjon, kg pr. livrein - 5,4 0,0 6,9 3,9 2,7 Gjennomsnittlig slaktevekt, kg – simle (> 2 år) - - 41,4 35,2 34,6 36,4 – okse 1–2 år - - 35,3 33,3 30,1 35,9 – kalv - 22,1 22,9 22,4 21,7 22,1 Slakteprosenten er meget lav. Resursarehketdoallu čilge dan dáinna lágiin: «Diesa lea hástaleaddji dálveorohagaid dilálašvuođat sivvan ja go leat ollu boraspirevahágatš (Stáhta Ressursregnskapet forklarer dette slik: «Dette skyldes utfordrende vinterbeiteforhold og tap til rovdyrš (Statens reindriftsforvaltning 2014:28). Oassi dain leat formálalaččat máŋga orohaga, muhto mat doibmet ovttas. Produksjonen er lav og variabel, men de gjennomsnittlige slaktevektene er høye. Govus 4.16 Sisaboađut Tromssas 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:123) Figur 4.16 Inntektene i Troms 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:123) Govus 4.16 mearkkašit ahte buhtadussisaboađut leat arvat eambbo go biergosisaboađut, ja leat oalle rievddadeaddji. I figur 4.16 legger vi merke til at erstatningsinntektene er gjennomgående klart høyere enn kjøttinntektene, men ganske variable. Govus 4.17 Sisaboađut, golut ja badjelbáza Tromssas 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:124) Figur 4.17 Inntekter, kostnader og overskudd i Troms 2003–2013 (Økonomiskutvalg 2013:124) Govus 4.16 ja 4.17 oaidnit nugo Nordlánddas ge, de leat golut Tromssas arvat eambbo biergosisaboađut. Av figur 4.16 og 4.17 ser vi at i likhet med Nordland er kostnadene i Troms betydelig høyere enn kjøttinntektene. Sturrodaga ja viidodaga dihte leat dađistaga álgán Finnmárkku guovlluid juohkit unnit osiide. 4.3.2.6 Vest-Finnmark reindriftsområde På grunn av størrelsen og omfanget har man etter hvert begynt å dele inn Finnmarks-områdene i underområder. Dakkár juohkin lea dušše geavahuvvon daid maŋemus jagiid, nu ahte boarrásiid statistihkat eai čilge nu bures. Slik inndeling er imidlertid bare brukt for de siste årene slik at eldre statistikk er mindre utfyllende. Govus 4.18 Govva Finnmárkku oasseguovlluin (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:151) Figur 4.18 Oversikt over delområder i Finnmark (Økonomisk utvalg 2013:151) Govus 4.18 čájeha ahte dat unnit oasit sierra leat mihá stuoribut go juohke ovttaskas guovlu lullelis. Figur 4.18 viser at underområdene hver for seg er betydelig større enn hvert av områdene lenger sør. Oarje-Finnmárkku boazoguohtonguovllus leat 25 geasseorohaga, mat leat juhkkojuvvon golmma guvlui, 7 (Nuorta-), 12 (Guovda-) ja 6 (Oarje-) johtolagat. Vest-Finnmark reinbeiteområde har 25 sommerbeitedistrikter, som er fordelt på tre soner, med henholdsvis 7 (Øst), 12 (Midtre) og 6 (Vestre) distrikter. Juohke johtolagas lea oktasaš giđđa- / čakča- ja dálveorohagat. Hver av sonene har ett vår / høst- og vinterbeitedistrikt. Govus 4.19 čájeha movt guđege johtolagas lea boazolohku ovdánan Oarje-Finnmárkkus. Figur 4.19 viser reintallsutviklinga for hver av de tre sonene i Vest-Finnmark. Govus 4.19 Boazolohku. Figur 4.19 Reintall. Johtolagat Oarje-Finnmárkkus Soner i Vest-Finnmark Govus 4.19 čájeha ahte boazolohku lea leamaš sullii seamma dásis buot johtolagain. Figur 4.19 viser at reintallsutviklinga er omtrent den samme for alle tre soner. Govus 4.20 čájeha eará juohkáseami. Figur 4.20 viser en annen inndeling. Dat 10 siskkimus orohaga, leat dat orohagat mat leat lagamus čakčaorohagaid, ja danne lea sis vejolašvuohta áigá johtit dohko, go leat vuosttažiin De ti indre distriktene er de sommerbeitedistriktene som ligger i direkte kontakt med høstbeiteområdene, og som derfor har mulighet til å foreta en tidlig innflytting fordi de er først i flyttekøen. Hálddahus raporttat duođaštit maid movt muhtin siiddat leat atnán ávkki dan sajádagas. (Riseth 2000, 2009). Rapportene fra administrasjonen bekrefter også hvordan en del siidaer har benyttet seg av denne posisjonen (Riseth 2000, 2009). Dat 15 olggut orohagat, johtet sulluide ja njárggaide ja leat danne maŋemusas ráiddus. De 15 ytre distriktene ligger på øyer eller ytterst på halvøyer og er dermed sist i samme kø. Govus 4.20 Boazolohku siskkit ja olggut orohagain Oarje-Finnmárkkus (Iežan čoahkkáigeassu resursarehketdoalu dieđuid vuođul) Figur 4.20 Reintall indre og ytre distrikter i Vest-Finnmark (Egen sammenstilling basert på ressursregnskapsdata) Govus 4.20 čájeha ahte dat olggut orohagat leat vuoittahallit dan siskkáldas gilvvus Oarje-Finnmárkku boazodoalus. Figur 4.20 viser at de ytre distriktene er taperne i den interne konkurransen i reindrifta i Vest-Finnmark. Nugo oaidnit govvosis, de lea dan guovtti joavkkus erohus 5000 bohcco 1948. 65 jagis lea boazolohku bures beliin lassánan dain olggut orohagain, muhto ii leat rievddadan nu ollu, ja dain siskkit orohagain ges lea boazolohku njealjegeardániid lassánan. Som vi ser av figuren, var forskjellen på de to gruppene vel 5000 rein i 1948, men i løpet av 65 år er reintallet godt og vel fordoblet for de ytre distriktene, men uten store svingninger, mens det er nesten firedoblet for de indre. Leatge maid dát orohagat mat leat álggahan dan dramáhtalaš variašuvnna Oarje-Finnmárkku boazologus. Det er også disse distriktene som gir opphav til den dramatiske variasjonen i reintallet i Vest-Finnmark. Movt dat lea dáhpáhuvvan eanadaga ektui boahtá ovdan govus 4.21. Hvordan dette artet seg i terrenget, går fram av figur 4.21. Sállan, Fála, Gearretnjárga, Fiettar, Oarje-Sievju, Nuorta-Sievju, Stierdná, Cuokcavuotna, Seakkesnjárga Ytre distrikter ja Silda, Silvvetnjárga, Ráidna, Ittunjárga, Ivgoláhku, Skárfvaggi ja Árdni / Gávvir. Indre distrikter Govus 4.21 Dađistaga guorban giđđa- / čakča- ja dálveorohagat Guovdageainnus ja Kárášjogas (Riseth ja Vatn 2009:99 maŋŋil Johansen ja Karlsen 2002) Figur 4.21 Gradvis overbeiting av vår / høst- og vinterbeitene i Kautokeino og Karasjok (Riseth og Vatn 2009:99 etter Johansen og Karlsen 2002) «Sámi boazodoallu billista biologalaš máŋggabealátvuođa Finnmárkku duoddaris. Figuren viser at overbeitinga starta i nordvest på deler av vår- og høstbeitene og fortsatte innover vinterbeitene. Váttisvuohta lea ealuid sturrodat. Mønsteret var det samme i Karasjok, men startet seinere. Dálveguohtoneatnamat miehtá Sis-Finnmárkku leat measta oalát billohuvvan. Problemet er størrelsen på reinsdyrflokkene. Vinterbeiteområdene i hele indre Finnmark er omtrent ødelagt. Áidna vuohki gáhttet Finnmárkku duoddara lea bissehit boazodoalu viđalot gitta čuođi jahkái. Den eneste muligheten for å redde Finnmarksvidda er å stoppe reindriften i femti til hundre år. Muhto dat ii dáidde politihkalaččat vejolaš. Men det er nok ikke politisk mulig. š Diet namuhuvvui Odeldiggedigaštallamis boazodoallolága birra miessemánu 31. beaivvi 2007. Dette ble også brukt i odelstingsdebatten om reindriftsloven 31. mai 2007. Ovddádusbellodaga politihkar jearai sárdnestuolus leago stáhta doarvái garas váldit atnui daid váikkuhangaskaomiid, masa láhka addá vejolašvuođa, go galgá unnidit boazologu. En taler fra Fremskrittspartiet tok opp spørsmålet om staten er tøff nok til å ta i bruk de virkemidler som loven gir adgang til for å redusere reintallet til utsagnet over, med referanse til at dette ble sagt av «en av landets fremste eksperterš. Dan son jearai cealkámuša ektui (dás badjelis) maid “ muhtin riikka čeahpimus ekspearta ” lea dadjan ”, vaikko guorahallamat čájehedje áibbas eará. Undersøkelser viser altså noe helt annet. Nugo eará artihkalčállit maid leat čujuhan, de ii rehkenasto dát buorráneapmi bistevažžan, ja dutkamat maŋŋil leat maid duođaštan ahte seammás go boazolohku lea lassánan fas ođđasit, de leat maid jeageleatnamat guorban (Hans Tømmervik, pers. med.). Men som artikkelforfatterne også peker på, regner man ikke med at denne forbedringen er varig, og senere studier har også bekreftet at samtidig som reintallet har økt på nytt, har også lavbeitene igjen blitt redusert (Hans Tømmervik, pers. med.). Diet dutkamat eai leat vuos almmuhuvvon. Disse studiene er imidlertid foreløpig ikke publisert. Áiggun maŋŋil válddáhallat eará osiid dan ovdánanminstaris go čoahkkáigeasán olles Finnmárkku maŋŋil, muhto álggos áiggun ovdanbuktit ealáhusstatistihka. Jeg skal komme tilbake til andre sider ved dette utviklingsmønsteret under oppsummeringen for hele Finnmark seinere, men først skal jeg presentere næringsstatistikken. Tabealla 4.11 Oarje-Finnmárku. Tabell 4.11 Vest-Finnmark. Olbmot, boazolohku, eallostruktuvra ja vahágat. (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Eará Siidaoasit - Olbmot - Boazolohku 78150 71333 91178 57318 90983 97013 105092 Eallostruktuvra- njiŋŋelasproseanta Nuortajohtolat - - - - - Guovdajohtolat - - - - - Oarjjabealli - - - - - Oarje-Finnmárku - - Miessešaddu (% Nuortajohtolat - - - - - Guovdajohtolat - - - - - Oarjjabealli - - - - - Oarje-Finnmárku - - Vahát %-rávis bohccot Nuortajohtolat - - - - - Guovdajohtolat - - - - - Oarjjabealli - - - - - Oarje-Finnmárku - - - Vahát %-miesit Nuortajohtolat - - - - - Guovdajohtolat - - - - - Oarjjabealli - - - - - Vest-Finnmark - - - Personer, reintall, flokkstruktur og tap (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Øvre Siidaandeler - Personer - Reintall 78150 71333 91178 57318 90983 97013 105092 Flokkstruktur – simleprosent Østre sone - - - - - Midtre sone - - - - - Vestre sone - - - - - Vest-Finnmark - - Kalvetilgang (% Østre sone - - - - - Midtre sone - - - - - Vestre sone - - - - - Vest-Finnmark - - Tapsprosent voksne Østre sone - - - - - Midtre sone - - - - - Vestre sone - - - - - Vest-Finnmark - - - Tapsprosent kalv Østre sone - - - - - Midtre sone - - - - - Vestre sone - - - - - Vest-Finnmark - - - Tabealla 4.11 čájeha ahte Oarje-Finnmárkkus lea njiŋŋelasproseanta dađistaga lassánan, muhto miessešaddu lea ollu rievddadan, seamma ládje go boazolohku lea dahkan ja lea dál hui heittot. Tabell 4.11 viser at Vest-Finnmark etter hvert har fått en høy simleprosent, men at kalvetilgangen i store trekk har variert i samsvar med svingningene i reintallet og nå er meget dårlig. Tabealla 4.12 Njuovvanbohccot, buvttadanmunni ja njuovvandeattut. Tabell 4.12 Slakteuttak, produktivitet og slaktevekter. Oarje-Finnmárku (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Njuovvanproseanta Nuortajohtolat - - - - Guovdajohtolat - - - - Oarjjabealli - - - - Oarje-Finnmárku Njuovvanbohccot, kg juohke ealli bohcco nammii Nuortajohtolat - - - - 7,2 4,4 Guovdajohtolat - - - - 6,6 5,3 Oarjjabealli - - - - 7,1 3,9 Oarje-Finnmárku - - 4,2 8,0 6,9 4,6 Buvttadeapmi, kg juohke ealli bohcco nammii Nuortajohtolat - - - - 7,7 3,2 Guovdajohtolat - - - - 6,9 5,1 Oarjjabealli - - - - 7,4 4,3 Oarje-Finnmárku - 6,7 1,2 8,0 7,3 4,2 Gaskamearálaš njuovvandeattut, kg - njiŋŋelas (>2 jagi) Nuortajohtolat - - - - 28,3 27,4 Guovdajohtolat - - - - 26,2 24,1 Oarjjabealli - - - - 27,6 26,5 Oarje-Finnmárku - 29,1 25,8 27,0 25,6 - varis 1-2 jagi (varit) Nuortajohtolat - - - - 26,0 22,7 Guovdajohtolat - - - - 23,6 23,3 Oarjjabealli - - - - 25,5 22,7 Oarje-Finnmárku - 24,7 25,0 24,7 22,9 - miessi Nuortajohtolat - - - - 18,1 17,1 Guovdajohtolat - - - - 16,8 15,7 Oarjjabealli - - - - 16,9 16,5 Oarje-Finnmárku - 17,8 17,7 16,5 17,3 16,3 Tabealla 4.12 čájeha vaikko njuovvanproseanta rievddada ja lea hui vuollin, ja buvttadeapmi maid lea njiedjan maŋemus jagiid, de lea goitge dat vuollelis go buvttadeapmi. Vest-Finnmark (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Slakteprosent Østre sone - - - - Midtre sone - - - - Vestre sone - - - - Vest-Finnmark Slakteuttak, kg pr. livrein Østre sone - - - - 7,2 4,4 Midtre sone - - - - 6,6 5,3 Vestre sone - - - - 7,1 3,9 Vest-Finnmark - - 4,2 8,0 6,9 4,6 Produksjon, kg pr. livrein Østre sone - - - - 7,7 3,2 Midtre sone - - - - 6,9 5,1 Vestre sone - - - - 7,4 4,3 Vest-Finnmark - 6,7 1,2 8,0 7,3 4,2 Gjennomsnittlig slaktevekt, kg – simle (>2 år) Østre sone - - - - 28,3 27,4 Midtre sone - - - - 26,2 24,1 Vestre sone - - - - 27,6 26,5 Vest-Finnmark - 29,1 25,8 27,0 25,6 – okse 1–2 år (varit) Østre sone - - - - 26,0 22,7 Midtre sone - - - - 23,6 23,3 Vestre sone - - - - 25,5 22,7 Vest-Finnmark - 24,7 25,0 24,7 22,9 – kalv Østre sone - - - - 18,1 17,1 Midtre sone - - - - 16,8 15,7 Vestre sone - - - - 16,9 16,5 Vest-Finnmark - 17,8 17,7 16,5 17,3 16,3 Tabell 4.12 viser at selv om slakteprosenten varierer, er den gjennomgående lav, og at produksjonen har gått nedover de siste årene likevel er lavere enn produksjonen. Diet čatnasa dasa go eatnamat leat vel eambbo guorban daid maŋemus jagiid. Dette har sammenheng med sterkt økende beitebelegg. Dan duođaštit njuovvandeattut (veaháš gal spiehkasta) mat leat arvat vuollelis go norbmalogut ja maid vuollelis go buot guovllut lulábealde Finnmárkku. Dette bekreftes av slaktevektene, som også går nedover og (med ett lite unntak) er klart under normtallene og lavere enn i alle områder sør for Finnmark. Govus 4.22 Sisaboađut Oarje-Finnmárkkus 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:120) Figur 4.22 Inntektene i Vest-Finnmark 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:120) Govus 4.22 čájeha sisaboađut eai leat dássedat veaháge ja leat maid njiedjan áiggi mielde. Figur 4.22 viser at inntektene er relativt ustabile og har gått en del ned over tid. Stáhtadoarjagat leat maid njiedjan dan áigodagas, sivas go leat eambbo gáibádusat šaddan jus galgá olahit doarjaga. Statstilskuddene har gått nedover i perioden på grunn av skjerpa krav til å oppnå tilskudd. Govus 4.23 Sisaboađut, golut ja badjebáza Oarje-Finnmárkkus 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:121) Figur 4.23 Inntekter, kostnader og overskudd i Vest-Finnmark 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:121) Govus 4.23 čájeha ahte badjelbáza lea unnán ja njiedjá áiggi mielde. Figur 4.23 viser at overskuddet er lite og synker over tid. Govus 4.21 ja 4.22 oaidnit ahte golut leat eambbo go biergosisaboađut. Av figur 4. 21 og 4.22 ser vi at kostnadene er høyere enn kjøttinntektene. Tabealla 4.13 lea Nuorta-Finnmárku juhkkon golmma oassái, nu ahte Kárášjohka juohkása guovtti oassái Porsáŋgguvuonas, geahča maiddái govus 4.18. 4.3.2.7 Øst- Finnmark reindriftsområde I tabell 4.13 er Øst-Finnmark delt i tre slik at Karasjok deles i to soner av Porsangerfjorden, se også figur 4.18. Tabealla 4.13 Nuorta-Finnmárku. Tabell 4.13 Øst-Finnmark. Olbmot, boazolohku, eallostruktuvra ja vahágat (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Siidaoasit Olbmot Boazolohku Eallostruktuvra- njiŋŋelasproseanta Buolbmát / Várjjat - - Kárášjoga nuortajohtolat - - Personer, reintall, flokkstruktur og tap (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Siidaandeler Personer Reintall Flokkstruktur-simleprosent Polmak / Varanger - - Karasjok østre sone - - Karasjok vestre sone - - Øst-Finnmark Kalvetilgang (% Polmak / Varanger - - Karasjok østre sone - - Karasjok vestre sone - - Øst-Finnmark. Kárášjoga oarjjabealli - - Nuorta-Finnmárku. Vahát %-rávis bohccot Buolbmát / Várjjat - - Kárášjoga nuortajohtolat - - Tapsprosent voksne Polmak / Varanger - - Karasjok østre sone - - Karasjok vestre sone - - Øst-Finnmark Tapsprosent kalv Polmak / Varanger - - - Karasjok østre sone - - - Karasjok vestre sone - - - Øst-Finnmark - - Polmak / Varanger skiller seg ut med en svært produktiv flokkstruktur, bra kalvetilgang og begrensa tap. Kárášjogas lea alla njiŋŋelasproseanta, muhto oaidnit dáppe lea maid nugo Guovdageainnus, ahte vahágat ja miessešaddu rievddadit boazologu ektui, ja daid maŋemus jagiid leat leamaš vuollegis logut. Karasjok har også relativt høy simleprosent, men som for Kautokeino ser vi også her at tap og kalvetilgang varierer med reintallet. Tallene for de siste årene er meget svake. Tabealla 4.14 Njuovvanproseanta, buvttadanmunni ja njuovvandeattut Nuorta-Finnmárku (Boazodoallohálddahus 1981-91, Boazodoallohálddahus 2001-14) Njuovvanproseanta Buolbmát / Várjjat - - Kárášjoga nuortajohtolat - - Tabell 4.14 Slakteuttak, produktivitet og slaktevekter. Kárášjoga oarjjabealli - - 5,2 4,5 Nuorta-Finnmárku - 9,8 4,5 9,1 7,1 4,4 Gaskamearálaš njuovvandeattut, kg njiŋŋelas (>2 jagi) Buolbmát / Várjjat - - 31,2 29,8 30,5 28,3 Kárášjoga nuortajohtolat - - 30,5 27,2 29,0 29,8 Øst-Finnmark (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Slakteprosent Polmak / Varanger - - Karasjok østre sone - - Karasjok vestre sone - - Øst-Finnmark Slakteuttak, kg pr. livrein Polmak / Varanger - - 8,4 12,1 10,6 13,1 Karasjok østre sone - - 3,7 7,6 7,5 5,9 Karasjok vestre sone - - 5,5 4,5 Øst-Finnmark - 5,5 9,1 7,7 7,7 Produksjon, kg pr. livrein Polmak / Varanger - - 7,2 12,4 9,3 8,8 Karasjok østre sone - - 2,8 9,7 7,2 -0,3 Karasjok vestre sone - - 5,2 4,5 Øst-Finnmark - 9,8 4,5 9,1 7,1 4,4 Gjennomsnittlig slaktevekt, kg – simle (>2 år) Polmak / Varanger - - 31,2 29,8 30,5 28,3 Karasjok østre sone - - 30,5 27,2 29,0 29,8 Karasjok vestre sone - - 25,8 26,2 Øst-Finnmark - - 31,2 28,0 28,1 28,1 – okse 1–2 år (varit) Polmak / Varanger - - 28,2 32,1 30,9 26,2 Karasjok østre sone - - 27,7 29,5 27,3 26,1 Karasjok vestre sone - - 25,4 23,5 Øst-Finnmark - - 28,2 30,0 26,9 25,1 - kalv Polmak / Varanger - - 18,9 19,4 19,6 17,8 Karasjok østre sone - - 17,8 18,4 17,6 16,9 Karasjok vestre sone - - 16,3 15,7 Øst-Finnmark - 18,0 18,9 19,0 18,4 17,4 I tabell 4.14 skiller Polmak / Varanger seg ut med meget høyt slakteuttak og høyt slakteuttak pr. livrein og en produksjon og slaktevekter i samsvar med normene. Kárášjogas lea vuollegis njuovvanproseanta ja lea buvttadeapmi mii rievddada boazologu ektui. Karasjok har lave slakteprosenter og en produksjon som varierer med reintallet. Galgat mearkkašit ahte logut ledje dohkkehahtti 2005, maŋŋil go máŋga jagi lei ráddjejuvvon boazolohku. Vi skal merke oss at tallene var brukbare i 2005, etter flere år med et mer begrensa reintall. Njuovvandeattut leat maid eanas vuollelis norpmaid vuolábealde. Slaktevektene er også i stor grad under normene. Guokte boahtte govvosa čájeha Kárášjoga ekonomiija. De to neste figurene presenterer økonomien for Karasjok. Govus 4.25 Sisaboađut Kárášjogas 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:117) Figur 4.25 Inntektene i Karasjok 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:117) Biergosisaboađut leat Kárášjogas rievddadan ja leat maid njiedjan go njuovvandeattuid leat hedjonan. Kjøttinntektene i Karasjok har vært varierende og er også redusert på grunn av lavere slaktevekter. Dat maid mielddisbuktá unnit stáhtadoarjagiid. Dette fører til reduserte statstilskudd. Govus 4.26 Sisaboađut, golut ja badjelbáza Kárášjogas 2003-13 (Ekonomalaš Figur 4.26 Inntekter, kostnader og overskudd i Karasjok 2003-2013 (Økonomisk utvalg 2013:118) Go sisaboađut unnot ja golut dađistaga lassánit, de mielddisbuktá dat unnit badjelbáhcaga. Kombinasjonen av reduserte inntekter og gradvis økende kostnader fører til redusert overskudd. Dat guokte boahtte govvosa čájehit Várjjaga / Buolbmága ekonomiija. De to neste figurene presenterer økonomien for Varanger / Polmak. Govus 4.27 Sisaboađut Buolbmágis / Várjjagis 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi Figur 4.27 Inntektene i Polmak / Varanger 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:114) Govus 4.27 čájeha ahte biergosisaboađut leat oalle dássedit lassánan Buolbmágis / Várjjagis. Figur 4.27 viser nokså jevnt stigende kjøttinntekter for Polmak / Varanger. Govus 4.28 Sisaboađut, golut ja badjelbáza Buolbmágis / Várjjagis 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:115) Figur 4.28 Inntekter, kostnader og overskudd i Polmak / Varanger 2003– (Økonomisk utvalg 2013:115) Go buohtastahttá govus 4.27 ja 4.28, de čájeha ahte Buolbmágis / Várjjagis leat mihá buoret ekonomiija go eará guovlluin Finnmárkkus. En sammenlikning av figur 4.27 og figur 4.28 viser at Varanger / Polmak har en mye bedre økonomi enn de andre områdene i Finnmark. 4.3.2.8 Čoahkkáigeassu Finnmárkkus 4.3.2.8 Oppsummering Finnmark Finnmark har som nevnt de klart beste naturgitte vilkårene for reindrift innenfor Norges grenser. Doppe lea asehis álbmás eananvuođđu, gos leat buorit jeageleatnamat ja galbma dálvvit unnán muohttagiin, mii dagaha dássedis ja sihkkaris dálveguohtumiid siseatnamis, seammás go sulluin ja njárggain leat rássás šattolaš ja álbmás eananvuođut váriin, gos leat ruonas geasseguohtumat. Fattig berggrunn med gode lavbeiter og tørt og kaldt vinterklima med lite snø gir stabile og sikre vinterbeiter i innlandet, mens næringsrik berggrunn i fjellområdene på øyer og halvøyer gir frodige sommerbeiter. Paradoksa dás lea ahte dan maŋemus njealjelot jagis lea čájehuvvon ahte lea addán vuolggasaji mealgat stuorit váttisvuhtii. Paradoksalt nok har dette i løpet av de siste førti årene vist seg å gi opphav til et betydelig problem. 1960-logus lei ollu eambbo dálveguohtoneana go dárbbašuvvui Finnmárkku duoddaris. På 1960-tallet var det klart overskudd på vinterbeite på Finnmarksvidda. Viiddis guovllut lahka Suoma ráji eai geavahuvvon ja lei buorre sadji dálvesiiddaid gaskkas. Geahča maiddái govus 4.21 ja movt dat rievddai gitta jahkeduhátmolsumii. Store områder inn mot finskegrensen var ubenyttet, og det var godt rom mellom vintersiidaene, se også figur 4.21 og den videre utviklinga fram mot årtusenskiftet. Govus 4.29 čájeha Finnmárkku boazologu guovlluid mielde čađa gaska maŋŋel soađi. Figur 4.29 viser regionaliserte reintall for Finnmark for hele etterkrigsperioden. Oaidnit ahte vaikko boazologut Buolbmágis / Várjjagis lea rievddadan ollu, de lea Guovdageainnus ja Kárášjogas eambbo dramáhtalaččat rievddadan. Vi ser at selv om reintallene i Polmak / Varanger har variert betydelig, er svingningene mye mer dramatiske i både Karasjok og Kautokeino. Goappaš guovlluin lassánii boazolohku beliin 25 jagi áigodagas ja bođii historjjálaččat eanemus dássái birrasiid 1990. For begge ble reintallet fordoblet i løpet av en 25-årsperiode og nådde historiske toppnivåer omkring 1990. Dasto njidje logut jođánit ja ealut unno beliin 10-12 jagi áigodagas. Så avtok tallene raskt og ble halvert i løpet av en ti- til tolvårsperiode. Dan rájes leat ealut fas lassánan jođánit ja lahkonan fas dan eanemus dási rádjái. Siden har reinflokkene igjen vokst raskt og nærmet seg de samme toppnivåene. Govus 4.29 Boazolohku giđđaealus 1946-2012. Figur 4.29 Reintall i vårflokk 1946–2012. Várjjat / Buolbmát, Kárášjohka ja Guovdageaidnu (Ieš guorahallan resursarehketdoalu dieđuid) Varanger / Polmak, Karasjok og Kautokeino (Egen sammenstilling basert på ressursregnskapsdata) Mearkkašanveara dán rievddadanminstaris Kárášjogas ja Guovdageainnus, ja nu maid Finnmárkku duoddaris, lea ahte boazologut eai lassán ja njieja guhkes áigodagaid, muhto (1) dat eahpedábálaš stuora rievddadeapmi, ja (2) dat vuolemus dássi 2001 leat baicca ollu eambbo go dat ovdalaš stuorimus árvvut. Det bemerkelsesverdige med utviklingsmønsteret i Karasjok og Kautokeino, og dermed på Finnmarksvidda, er derfor ikke at reintallene går opp og ned i lange sykluser, men (1) den uvanlig store variasjonen, og (2) at bunnpunktene i 2001 faktisk ligger høyere enn tidligere toppverdier. Dát čájeha ahte boazolohku rievddada dál birrasiid beali stuorit dásis go ovdal. Dette tyder på at reinbestanden på Finnmarksvidda nå varierer omkring dobbelt så høye nivåer som før. Go buohtastahttá Buolbmágiin / Várjjagiin de eai leat doppe dat alimus boazologut ollu eambbo go alimus lohku, mii lei 1950-logus (Tømmervik et al. Til sammenlikning er ikke de høyeste reintallene i Polmak / Varanger særlig mye høyere enn de høyeste på 1950-tallet (Tømmervik et al. 2009). 2009). Lea historjjálaš rievdan dáhpáhuvvan, mii mielddisbuktá ahte Finnmárkku duoddara guohtonvuođđu ávkkástallo eambbo garraseabbo go ovdal. Det har altså skjedd en historisk endring som innebærer at beitegrunnlaget på Finnmarksvidda utnyttes langt mer intenst enn tidligere. Oinnolaš čilgehus dása lea go teknologalaš revolušuvdna álggii 1960-logus, mas olbmuid ja bohccuid fámuid sadjái bođii mohtorfápmu muohtaskohteriin, biillain, meahccevuojániiguin ja helikopteriin. Den åpenbare forklaringa på dette er at den teknologiske revolusjonen som begynte på 1960-tallet, hvor muskelkraft – fra rein og mennesker – ble erstattet med motorkraft fra snøskuter, bil, terrengkjøretøyer og helikopter, gjorde det mulig. Kárášjohka 28600, Guovdageaidnu 62061 1972 Kárášjogas 27596, 1965 Guovdageainnus 55455 28078 2011, 27608 1989 24000 1956 Karasjok 28600, Kautokeino 62061 Karasjok 27596 i 1972, Kautokeino 55455 i 1965 28078 i 2011, 27608 i 1989 24000 i 1956 Seammás go mohtorfievrrut adde eambbo vejolašvuođa vánddardit ja lihkadit ja eambbo bearráigeahččat ealuid, de maid golut sakka lassánedje (Tømmervik et al. ~ 85 ~ kontroll med reinflokkene, førte de samtidig til en kostnadseksplosjon (Tømmervik et al. 2009, Riseth 2000, 2009). 2009, Riseth 2000, 2009). Seamma revolušuvdna báinnii olles boazodoalu moatti logi jagis, muhto lea mearkkašahtti ahte ii leat dat dagahan sullásaš váikkuhusaid guohtonheiveheapmái eará sajiin Norggas. Den samme revolusjonen gjennomsyret hele reindrifta i løpet av et par tiår, men påfallende nok har den ikke fått tilsvarende konsekvenser for beitetilpasninga i andre deler av Norge. Buolbmát / Várjjat ovddastit ovttas lullisámi guovlluid daid čielgaseamos kontrásttaid Kárášjohkii ja Guovdageidnui. Polmak / Varanger representerer sammen med sørsamisk område de klareste kontrastene til Karasjok og Kautokeino. Doppe lea boazolohku ráddjejuvvon ja eallostruktuvra lea rievdaduvvon, mat leat vuođđun dássedis ja buori ekonomiijai, vaikko lea ge hedjonan boraspirevahágiid dihte 1990-logu rájes. Der la begrensning i reintall og endret flokkstruktur grunnlaget for stabil og god økonomi, selv om denne til dels er svekket av rovdyrtap fra og med 1990-tallet. Lea čielggas ahte boazoeaiggádat dain guovlluin leat heivehan eará strategiijaid, vai nagodit dustet daid ođđa goluid. Det er åpenbart at reineierne i disse områdene har valgt andre tilpasningsstrategier for å møte det nye kostnadspresset. Kontrástat leat, nugo ovdalis leat oaidnán, sihke guohtondilálašvuođain, njuovvandeattuin, buvttadeamis, vahágiin ja ekonomiijas. Kontrastene viser seg som vi har sett foran, både i beitetilstand, slaktevekter, produksjon, tap og økonomi. Seammás go boazolohku lea lassánan, de leat maid njuovvandeattut njiedjan sihke Guovdageainnus ja Kárášjogas, ja leat daid maŋemus jagiid leamaš vuolábealde daid mearriduvvon norpmaid ceavzilvuođa dási ektui. Samtidig som reintallene har økt, har slaktevektene gått ned både i Kautokeino og Karasjok, og har nå de siste årene ligget under de fastsatte normene for bærekraftig nivå. Vahágat, earenoamážiid miessevahágat, leat leamaš alladat daid maŋemus jagiid. Tapene, særlig av kalv, har også vært høye de siste årene. Man ollu bohccot leat eatnama ektui guđege guovllus Finnmárkkus lea čájehuvvon govus 30. Tetthetene av rein i forskjellige deler av Finnmark er presentert i figur 4.30. Govus 4.30 Man ollu bohccot eatnama ektui Finnmárkkus (Stáhta Figur 4.30 Tetthet av rein i Finnmark (Statens reindriftsforvaltning 2014:18) Govus 4.30 duođašta dan ahte boazolohku eatnama ektui Buolbmágis / Várjjagis lea eambbo dásset go dain eará guovlluin Finnmárkkus. Figur 4.30 bekrefter at tettheten av rein i Polmak / Varanger er mer stabil enn i de andre underregionene. Dat obbalaš guohtondeaddu Finnmárkku duoddaris lea stuoris, earenoamážiid guovlluin gos máŋga orohaga johtet gaskal dálve- ja geasseorohagaid. Det totale beitepresset på Finnmarksvidda er stort, særlig i områder som brukes av flere reinbeitedistrikter under flytting mellom vinter- og sommerbeiter. Govus 4.20 lean čájehan ahte Oarje-Finnmárkkus leat dat siskkimus orohagat (naniorohagat), mat leat dálveorohagaid lagamusas, gos leat eanemus bohccot eatnamiid ektui ja gos leat dat geahppaseamos njuovvandeattut, seammás go riddoorohagain leat unnit bohccot eatnamiid ektui ja losit njuovvandeattut. I figur 4.20 har jeg vist at i Vest-Finnmark er det de indre distriktene, som ligger nærmest vinterbeiteområdene, som har størst reintetthet og de laveste slaktevektene, mens kystdistriktene gjennomgående har lavere reintetthet og høyere slaktevekter. Ii leat leamaš vejolaš oaidnit sullásaš minstara Kárášjogas. Det har ikke vært mulig å avdekke et tilsvarende mønster for Karasjok. Várjjagis / Buolbmágis ges čájehit ahte njuovvandeattut leat bisson norpmaid siskkobealde, seammás go buvttadeapmi lea doalahuvvon alla dásis. For Varanger / Polmak, derimot, viser gjennomgangen foran at slaktevektene har holdt seg innenfor normene, samtidig som produksjonen har holdt seg på et rimelig høyt nivå. Dán oasis čoahkkáigeasán muhtin daid deháleamos čuoggáid maid lean dás ovdalis čađahan guovlluid mielde. 4.3.2.9 Helhetlig oppsummering Dette avsnittet oppsummerer en del av de viktigste poengene i den regionale gjennomgangen foran. Govus 4.31 Boazologu ovdáneapmi – guovlluin lullelis Finnmárkku (Stáhta boazodoallohálddahus 2014:20) Figur 4.31 Reintallsutvikling – områdene sør for Finnmark (Statens reindriftsforvaltning 2014:20) Govus 4.31 čájeha ahte boazolohku Lulli-Trøndelagas / Hedemárkkus lea oalle dásset, seammás go boazolohku eambbo rievddada Davvi-Trøndelagas ja oalle ollu Tromssas ja Nordlánddas. Figur 4.31 viser at reintallet i Sør-Trøndelag / Hedmark er nokså stabilt, mens det svinger en del i Nord-Trøndelag og nokså mye i Troms og Nordland. Govus 4.32 Gaskamearálaš biergosisaboađut juohke bohcco nammii. Figur 4.32 Gjennomsnittlige kjøttinntekter pr. rein. Buvttadeapmi juohke bohcco nammii (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:22) Produksjon pr. rein (Økonomisk utvalg 2013:22) Govus 4.32 čájeha ahte Norggas leat stuora erohusat buvttadeami ja biergosisaboađuid ektui juohke bohcco nammii. Figur 4.32 viser at det er store forskjeller i produktivitet og kjøttinntekter pr. rein i Norge. Boazosearvvit leat positiivvalaččat earenoamáš dilis. Tamreinlagene er i en positiv særstilling. Buolbmágis / Várjjagis ja Lulli-Trøndelagas / Hedemárkkus lea maid alla dássi. Polmak / Varanger og Sør-Trøndelag / Hedmark er også på et høyt nivå. Davvi-Trøndelaga lea maid boahtán norpma vuolábeallái. Videre har Nord-Trøndelag kommet under normen. Tromsa, Nordlánda ja Kárášjohka leat ain vuollelis dásis, ja dat eará johtolagat Finnmárkkus leat hui vuollin. Troms, Nordland og Karasjok er enda lavere, mens de øvrige Finnmarks-sonene er meget langt nede. Govus 4.33 Gaskamearálaš biergosisaboađut juohke siidaoasi nammii. Figur 4.33 Gjennomsnittlige kjøttinntekter pr. siidaandel. Gaskamearálaš boazolohku juohke siidaoasi nammii. (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:21) Gjennomsnittlig reintall pr. siidaandel (Økonomisk utvalg 2013:21) Govus 4.33 čájeha ahte biergosisaboađut juhke siidaoasi ektui leat dušše Buolbmágis / Várjjagis ja Lulli-Trøndelagas / Hedemárkkus. Figur 4.33 viser at kjøttinntektene pr. siidaandel er høye bare i Polmak / Varanger og Sør-Trøndelag / Hedmark. Oaidnit maid ahte muhtin johtolagat Finnmárkkus bohtet riikadássái, sivas go siidaoasis leat ollu bohccot. Vi ser at noen av Finnmarks-sonene kommer opp mot et landsgjennomsnitt på grunn av et relativt høyt reintall i siidaandelen. Govus 4.34 Sisaboađut ja golut juohke bohcco nammii (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:54) Figur 4.34 Inntekter og kostnader pr. rein (Økonomisk utvalg 2013:54) Govus 4.34 čájeha ahte leat dušše boazosearvvit, Buolbmát / Várjjat ja Lulli-Trøndelaga / Hedemárku mat gokčet, dahje measta nagodit gokčat, goluid biergosisaboađuiguin. Davvi-Trøndelagas, Nordlánddas ja Tromssas ges leat buhtadusat stuora ávkin ealáhussii. Figur 4.34 viser at det bare er tamreinlagene, Polmak / Varanger og Sør-Trøndelag / Hedmark som dekker, eller er i nærheten av å dekke kostnadene sine med kjøttinntekter, og at erstatninger spiller en meget viktig rolle i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Govus 4.35 Obbalaš sisaboađut ja golut juohke siidaoasi ektui (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:56) Govus 4.35 čájeha ahte eanas Finnmárkku guovlluin lea unnán badjelbáza dahje vel negatiivvalaš boađus ge juohke siidaoasi ektui, seammás go Buolbmágis / Várjjagis ja guovlluin lullelis Finnmárkku leat gaskageardán dásis dahje lea stuora badjelbáza. Figur 4.35 Totale inntekter og kostnader per siidaandel (Økonomisk utvalg 2013:56) Figur 4.35 viser at de fleste Finnmarks-sonene har lite overskudd eller til og med negativt resultat pr. siidaandel, mens Polmak / Varanger og områdene sør for Finnmark har et middels eller stort overskudd. Maŋŋil go lean dáid čađa mannan, de áiggun geahččalit buohtastahttit eambbo daid teorehtalaš lahkonemiid ja geassit sisa daid ekologalaš ja historjjálaš fáktoriid dan čilgehussii maid gávnnahan. Etter denne gjennomgangen skal jeg søke å sammenholde resultatene mer med de teoretiske tilnærmingene og trekke inn økologiske og historiske faktorer i forklaringa av funnene. Nugo govus 1 čájeha, de dárbbaša boazodoalu ceavzilvuohta sihke kritihkalaš ovttaskas fáktoriid ja balánssa gaskal buvttadanvuogádaga ja dan ásahuslaš vuogádaga. Som figur 4.1 illustrerer, er bærekrafta i reindrifta avhengig av både kritiske enkeltfaktorer og balansen mellom produksjonssystemet og det institusjonelle systemet. Buvttadanvuogádaga bealde leat luondduresurssat guovddážis, vuosttažettiin guohtonkapasitehta. På produksjonssystemsida står naturressursbasen, først og fremst beitekapasiteten, sentralt. Ásahuslačča bealis dárbbaša sihke siskkáldas ja olgguldas ásahusaid. På den institusjonelle sida er man avhengig av både interne og eksterne institusjoner. Balánsa dán guovtti gaskkas sáhttá šaddat mearrideaddjin. Ikke minst vil balansen imellom dem kunne bli avgjørende. 4.4.1 Guovllut lullelis Finnmárkku 4.4.1 Områdene sør for Finnmark Boazoservviin ja Lulli-Trøndelaga boazodoalus leat oalle sihkkaris dálveguohtoneatnamat, ja Davvi-Trøndelagas ges lea eambbo riddodálkkádat. Tamreinlagene og reindrifta i Sør-Trøndelag har relativt sikre vinterbeiteforhold, mens Nord-Trøndelag er mer preget av kystklima. Nugo logut čájehit, de lea boazodoallu dain lulimus guovlluin, gos lea buoremus vuođđu ja gos lea bures heivehuvvon buvttadanvuođđu optimaliserejuvvon boazologuin ja eallostruktuvrrain, geahča govus 2. Som tallmaterialet påviser, er reindrifta i de sørligste områdene i utgangspunktet godt tilpasset produksjonsgrunnlaget med både optimalisert reintall og en optimalisert flokkstruktur, jf. figur 4.2. Boazoservviin leat guhkes árbevierut Lulli-Norgga várregilážiin. Tamreinlagene representerer lange tradisjoner i sørnorske fjellbygder. Máŋgga searvvis leat sápmelaš guođoheaddjit leamaš oahpaheaddjin ja nu leat ožžon mávssolaš máhtu sámi kultuvrras. (Bitustøyl 2013). Mange av lagene har i perioder hatt samiske gjetere som læremestre og fått viktige impulser fra samisk kultur (Bitustøyl 2013). Boazodoallolága § 8 addá buriid vejolašvuođaid boazoservviide bargat bohccuiguin, nu guhká go ii čuoza goddeealuide guovllus. Reindriftslovens § 8 gir gode muligheter for tamreinlag så lenge drifta ikke kommer i konflikt med villreinområder. Boazoservviin lea alla buvttadeapmi ja unnán vahágat. Tamreinlagene kommer spesielt godt ut med høy produktivitet og lave tap. Sámi boazodoalus ges lea Trollheimen gos lea buoremus dássi. Reindrifta i Trollheimen er på toppnivå innen samisk reindrift. Doppe buvttadit hui ollu ja leat lossa njuovvandeattut. Den er meget produktiv med meget høye slaktevekter. Sámi boazodoalloguovlluin lei Lulli-Trøndelagas / Hedemárkkus, Riast / Hylling, geat álggahedje buvttadanrevolušuvnna Norgga boazodoalus birrasiid 1980 (Riseth 2000, 2009). Innenfor det samiske reindriftsområdet var det reindrifta i Sør-Trøndelag / Hedmark, med Riast / Hylling som et førende distrikt, som gikk i spissen for produktivitetsrevolusjonen i reindrifta i Norge omkring 1980 (Riseth 2000, 2009). Dien guovllus leat ain dál buorit bohtosat, nugo leat maid oaidnán, muhto buvttadit dál veahá unnit go ovdal, go leat massigoahtán boraspiriide. Dette området har som vi ser i gjennomgangen, fortsatt gode resultater, men har nå noe redusert produktivitet i forhold til tidligere på grunn av økende tap til rovdyr. Lullisámi boazodoalus lulábealde Stjørdala lea hui suivadis historjá. Sørsamisk reindrift sør for Stjørdalen har ei spesielt vanskelig historie. Politihkaš hejoheami dihte loahpageahčen 1800-logu čuzii garrasit guvlui. Det politiske tilbakeslaget på slutten av 1800-tallet fikk særlig sterke virkninger her. Muhtin guovlluin dáppe ii sáhtán šat joatkit boazodoaluin nugo eará guovlluin, sivas go boandaservodat lei lassáneame váriid guvlui. For deler av denne regionen skyldtes det delvis at bruken av landområdene her nok ikke var like kontinuerlig som i mange andre områder. 1800-logus lei hirbmat našunalisttalaš áigodat, goas boanddain lei hui stuora dadjamuš politihkalaččat. Men den viktigste årsaken var at bondesamfunnet var i ekspansjon opp mot fjellet, og at 1800-tallet var en meget nasjonalistisk epoke hvor bøndenes kår hadde stort politisk gjennomslag. Sápmelaččaide Trollheimenis čuzii hui garrasit go Trollheimen ii šaddan boazoorohahkan oktasašsámelágas, ja doppe šattai gielddus bargat bohccuiguin birrasiid ovddit jahkečuođimolsuma. Samene i Trollheimen kom spesielt ille ut da Trollheimen ikke ble reinbeitedistrikt etter felleslappeloven og også ble rammet av tamreinforbud omkring forrige århundreskifte. Trollheimen sápmelaččain lei danne guhká eahpesihkkaris dilálašvuohta. Trollheim-samene hadde derfor lenge en høyst usikker tilværelse. 1970-logus manne godde berošteaddji eananeaiggádat diggái boazodoalu vuostá guohtonrivttiid dihte. På 1970-tallet fremmet villreininteresserte grunneiere sak mot reindrifta om beiteretten. Alimus riekti celkkii duomus 1981 ahte Trollheimen boazodolliin ii lean iešheanálaš riekti bargat bohccuiguin vieris eatnamiin. Høyesterett avsa i 1981 dom for at reineierne i Trollheimen ikke hadde selvstendig rett til å utøve reindrift på fremmed grunn. 1984 ovddidii Ráđđehus sierra lága (Trollheimen-lága), maid Stuoradiggi ja Eanandoallodepartemeanta mearrideigga juolludit boazodollui konsešuvnna bargat bohccuiguin. I 1984 fremmet Regjeringa en egen lov (Trollheimen-loven) som ble vedtatt av Stortinget, og Landbruksdepartementet innvilget konsesjon for reindrift. Vaikko diet čovddii váttisvuođaid lobálašvuođa dáfus, de leat dat formálalaš rámmat dán boazodoalus fágalaš árvvoštallama ektui ain hui gáržžit, eai ge leat doarvái sihkkarat. Selv om dette løste lovlighetsproblemet, er de formelle rammene for denne reindrifta ut fra en faglig vurdering fortsatt altfor trange og heller ikke sikre nok. Boazodoallu Trollheimenis doaimmahuvvo bures ja berrešii oažžut vejolašvuođa viidánit ja lasihit boazologu, go dat maid leat sáhttán dahkat dan maŋemus 30 jagis (Danielsen og Riseth 2010). Reindrifta i Trollheimen er veldrevet og burde få mulighet til å ekspandere og drive med et høyere reintall enn den har hatt etter avtaleverket de siste 30 år (Danielsen og Riseth 2010). Oktasašsámelága ja guorahallamiin dan nu gohčoduvvon «Boazosápmelaččaid lávdegottisš («Fjeldfinnkommisjonerš) (Berg 1990), maid “ dieđalaš ” teoriijat dorjo, dagahedje sápmelaččaid sisafárrejeaddjin, geat maŋŋil leat boahtán daidda guovlluide (Junge 2005). Diet maid dagahii váttisvuođaid orohagaide cakkadit iežaset beroštumiid boanddaid vuostá, geat lassánedje guvlui ja ásahedje geassesajiid boazodoalu eanemus adnon geasseguohtumiidda (livvasajiide). Felleslappeloven og utredninger fra såkalte «Fjeldfinnkommisjonerš (Berg 1990), støttet av «vitenskapeligeš teorier som gjorde samene til sene innvandrere i disse områdene (Jünge 2005), gjorde det også meget vanskelig for reindrifta innenfor reinbeitedistriktene å forsvare sine interesser mot bønder som ekspanderte og anla setervoller på reindriftas mest intensivt brukte sommerområder (melketrøer). Diet mielddisbuvttii ahte diet boazodoallu manai ollu maŋos birrasiid ovddit jahkečuođimolsuma (Fjellheim 2012). Dette førte til sterk tilbakegang for denne reindrifta omkring forrige århundreskifte (Fjellheim 2012). Go ođđasit organiserejedje ja ođđa čuvgejupmi šattai boazodoalus Plassje guovlluin maŋŋel soađi gitta 1980-lohkui, de ovdánedje ollu 1980-logu rájes buvttadeami ektui ja ekonomalaččat. Reorganisering og nyorientering av reindrifta i Røros-området i etterkrigstida og fram mot 1980-tallet førte til stor produksjonsmessig og økonomisk framgang fra omkring 1980. Ledje ge lullisápmelaččat geat ovddas manne NBRas dan áigodagas go galge vuođđudit dan ođđa boazodoallopolitihka, go álggahedje boazodoallo váldošiehtadusa (1976) ja go ođđa boazodoalloláhka (1978) bođii. Sørsamene var også førende i NRL i den avgjørende epoken da grunnlaget for den nye reindriftspolitikken med både hovedavtalen for reindrifta (1976) og ny reindriftslov (1978) ble lagt. Dat dagahii ahte ožžo boazodoallopolitihka mii heivii sin doaibmanmállii (Riseth 2000, 2009). Dette gjorde at de fikk en reindriftspolitikk som passet med deres driftsopplegg (Riseth 2000, 2009). Earenoamážiid 1990-logus čájehuvvui ahte vaikko boazodoallopolitihkka, suorgepolitihkkan, lei bures mannan lullisámi guovlluin, de gáhttejuvvojedje boazoguohtoneatnamat ain hui hejot. Særlig utover 1990-tallet skulle det vise seg at selv om reindriftspolitikken, som sektorpolitikk, var vellykket i sørsamisk område, var vernet av reindriftsarealene fortsatt altfor svakt. Plassje guovllus manne ollu eananeaiggádat diggái 1980- ja 1990-logus boazodoalu vuostá. I Røros-området reiste grunneiere en rekke rettsaker på 1980- og 1990-tallet. Boazodoallu vuoittahalai máŋgga áššis ja ožžo Alimusriekteduomuid iežaset vuostá dainna ákkain mii goaridii boazodoalu rivttiid, maiddái siskkobealde iežaset orohagaid. Reindrifta tapte flere av disse og fikk høyesterettsdommer mot seg med begrunnelser som undergrov reindriftas rettsstilling også innenfor reinbeitedistrikt. Rievdadeami mii bođii boazodoallolágas 1996 nannii boazodoalu sajádaga veahá, muhto Alimusrievtti plenumduopmu (Selbu-duopmu) lei buoret, mii celkkii ahte boazodoallo rievttit galge veardiduvvot iežaset eavttuid vuođul. Ei endring av reindriftsloven i 1996 styrket reindriftas posisjon noe, men viktigere var en plenumsdom i Høyesterett (Selbu-dommen) som slo fast at reindriftas rettigheter skulle vurderes ut fra dens egne forutsetninger. Lea garra sisabahkken ja lea juoga mii ain lassána gávpogiid lahka servodaga lustadoaimmaid dihte (Lie et al.2006). Presset fra rekreasjonssamfunnet er betydelig og øker over tid i relativt bynære områder (Lie et al. 2006). Davvi-Trøndelaga boazoguohtonguovllus ledje, gitta álggu geahčái 1990-logu, hui buorit buvttadanlogut. Nord-Trøndelag reinbeiteområde hadde fram til begynnelsen av 1990-tallet også meget gunstige produktivitetstall. Sivas go boraspiret leat lassánan, de leat orohagain dál oalle ollu vahágat. Som følge av økende rovdyrstammer har distriktene nå høye, til dels meget høye, tap. Dat lea mielddisbuktán ahte buvttadeapmi lea njiedjan alla dásis gaskageardán dássái. Dette har ført til at produksjonen er redusert fra meget høy til middels. Go Norga bijai johtui Bernkonvenšuvnna vilda elliid ja šattuid birra, de ii beassan boazodoallu dasa maidege váikkuhit. Norges implementering av Bernkonvensjonen om ville dyr og planter skjedde også uten at reindrifta fikk innflytelse på dette. Boraspiriid lassáneapmi lea dagahan ahte masset ollu bohccuid ráfáidahtton boraspiriide. Økende rovdyrstammer har medført betydelig økning av tap til freda rovdyr. Eanemus dovdo dat Davvi-Trøndelagas ja lea mielddisbuktán čalbmáičuohcci unnit buvttadeami dan maŋemus moaddelogi jagis. Dette har fått størst utslag i Nord-Trøndelag og ført til markert nedgang i produktiviteten de to siste årtiene. Boraspirestatistihkkii ii leat nu álki váikkuhit ja duođašteapmi maid ii leat álki. Boazodoallofágalaš árvvoštallamat ges lohket ahte muhtin orohagat sáhttet šaddat heaitit, go sii masset nu ollu njiŋŋelasaid (buvttadanbohccuid) (Danell 2010). Rovdyrstatistikken er ikke så enkel å trenge inn i, og dokumentasjonskravene er også vanskelige å oppfylle, men reindriftsfaglige vurderinger tilsier at reindrifta i enkelte distrikter kan stå i fare for å kollapse fordi det tapes for mange produksjonsdyr (Danell 2010). Nordlánda ja Tromsa leat dat guovllut gos ii leat nu buorre dálvedálkkádat (Tveraa m. fl.2007), ja njuovvandeaddomateriála ealáhuslistus maid duođašta daid čálliid čoahkkáigeasu, go bohccot dain guovlluin leat mihá stuoribut ja de cevzet maid buorebut goavvi dálvviid. Nordland og Troms utgjør kjerneområder i regionen med ugunstig vinterklima (Tveraa mfl.. 2007), og slaktevektmaterialet i næringsoversikten bekrefter oppsummeringen til Tveraa mfl. av at reinsdyrene i disse områdene utvikler mer robust kroppsstørrelse og høyere toleranse mot vanskelige vintre. Guorahallamat mat čájehit ahte goappaš guovlluin šaddet unnán miesit ja buvttadit unnán, sivas go masset nu ollu boraspiriide. Gjennomgangen viser også at begge områder har redusert kalvetilvekst og produktivitet som følge av økte rovdyrtap. Goappaš guovlluin lea liiggás guohtoneanakapasitehta (Boazoguohtonkommišuvdna 1967, Boazoguohtonkommišuvdna 2001). Begge områdene har også overskudd på barmarksbeitekapasitet (Reinbeitekommisjon 1967, Reinbeitekommisjon 2001). Ealáhuslistu čájeha maid ahte unnimus okta orohat ii adno boazodoalus. Næringsoversikten foran viser til og med at minst ett distrikt ikke benyttes til reindrift. Dálá dilli dan rádjerasttildeaddji boazodoalus gaskal Norgga ja Ruoŧa lea leamaš eahpečielggas juo máŋga jagi. Dagens situasjon for den grenseoverskridende reindrifta mellom Norge og Sverige har vært uavklart i flere år. Dat Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna, maid soabadalle 1972, nogai 2002. Vihtta jagi jotke ain doaimmaid nugo ovdal ge dahke, dan botta go vurde šiehtadallamiid. Den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen av 1972 utløp i 2002 og ble rutinemessig forlenget med fem år i påvente av forhandlinger. Okta fágalávdegoddi celkkii 2001 ahte dat ođđa konvenšuvdna galgá láhčit dili vai dat rádjerasttildeaddji boazodoallu šaddá ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzil. En fagkommisjon la i sin innstilling i 2001 til grunn at den nye konvensjonen skal legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig grenseoverskridende reindrift. Lávdegoddi oaivvildii ahte go goappašagain leat beroštumiid goabbat bealde ráji, de fertejit boazosápmelaččat ieža šiehtadit báikkálaš šiehtadusaid, ja stáhta ges ferte ráhkadit njuolggadusaid vai dat šaddá vejolažžan (Pavall 2007). Kommisjonen tok utgangspunkt i at når det er kryssende interesser på tvers av grensen, er det reindriftssamene selv som må inngå lokale avtaler, mens statene må bidra med et regelverk som gjør dette mulig (Pavall 2007). Maŋŋil dán lea leamaš gulaskuddanáigodagat ja stáhtat leat šiehtadallan guktii, maŋemus loahpahuvvui 2009. Etter dette har det vært gjennomført høringsrunder og forhandlinger mellom statene i to omganger; de siste ble sluttført i 2009. Konvenšuvdna vuolláičállui goappaš stáhtain 2009, muhto ii ratifiserejuvvon. Konvensjonen ble undertegnet av begge statene i 2009, men ble ikke ratifisert. Konvenšuvdnaárvalusa proseassa lea leamaš hui váttis. Prosessen omkring det nye konvensjonsforslaget har vært meget vanskelig. Dan botta go vurde dan ođđa konvenšuvnna mearridii Norga 2005 ovttabeallásaš lága mii guhkidii 1972 konvenšuvnna, seammás go Ruoŧŧa ges lea dan oaivilis ahte go ii leat konvenšuvdna, de lea Lappekodicilla mii doaibmá. I påvente av den nye konvensjonen vedtok Norge i 2005 en lov som innebar en ensidig forlengelse av 1972-konvensjonen, mens Sverige har holdt seg til at uten konvensjon er det Lappekodisillen som gjelder. Go ii leat dohkkehuvvon konvenšuvdna doaimmas, de lea dat dagahan goabbat lágan váikkuhusaid sihke Norgga beale ja Ruoŧa beale boazosápmelaččaide. Fraværet av en gyldig konvensjon har derfor fått ulike konsekvenser for norske og svenske reindriftssamer. Ruoŧa boazosápmelaččat eahpidit rievttalašvuođa dan 2005 Norgga lágas ja leat joatkán johtit Tromsii lobi haga, dan lága ektui. Norgga eiseválddiid ges leat bákkuin vuojehan ealuid eret, vel dakkár guovlluin nai maid Norgga boazosápmelaččat eai ane (Ávgolatnjárga). Svenske reindriftssamer bestrider rettmessigheten av den norske loven av 2005 og har foretatt innflyttinger til Troms i strid med denne loven, mens norske myndigheter har foretatt tvangsutdriving, til og med fra områder som ikke er brukt av norske reindriftssamer (Lenvikhalvøya). Orru dego nu ahte Ruoŧa eiseválddit dorjo iežaset sápmelaččaid dás go oaivvildit ahte lea Lappekodicilla mii gusto, muhto Ruoŧa šiehtadallan ovddasteaddji Lars Norberg lea geažuhan ahte dat ii leat nu ovdamunni. Det kunne umiddelbart virke som om svenske myndigheter støttet «sineš samer gjennom sin henvisning til at Lappekodisillen gjelder, men Sveriges forhandlingsleder 2003–2005 Lars Norberg har avslørt et mindre flatterende bilde. 2004 jerrojuvvui Ruoŧa boazodolliin vuosttaš geardde maid sii oaivvildedje konvenšuvdnašiehtadallamiid birra. I konvensjonsforhandlinger i 2004 ble svenske reindriftssamer for første gang spurt om hva de mente. Jearaldat lei áigo go viidásit dohkkehit guhkiduvvot 1972-konvenšuvnna. Spørsmålet var om de ville akseptere videre forlenging av 1972-konvensjonen. Vástádus lei ovttajienalaččat ii. Svaret ble et unisont nei. Maŋŋil go Ruoŧŧa logai ahte eai áiggo guhkidit konvenšuvnna, ovdanbuvttii Norberg strategiija Ruŧŧii, mas Ruoŧa boazosápmelaččat galge gáibidišgoahtit ruovttoluotta guovlluid maid ledje massán 1972 konvenšuvnnas. Etter at Sverige sa nei til en forlenging, presenterte Norberg en strategi for at Sverige skulle kreve at svenske reindriftsamer fikk tilbake områder de hadde tapt i 1972. Dakka maŋŋil dien, de šattai dat hárjánan diplomáhtta heaitit ámmáhis (Norberg 2007). Kort tid etter dette ble den erfarne diplomaten løst fra sitt oppdrag (Norberg 2007). Čakčamánu 2012 oaččuiga Norgga ja Ruoŧa Sámedikkit ovttas Ruoŧa Sámiid Riikabellodagain ja Norgga Boazosápmelaččaid Sametingene i Norge og Sverige fikk i september 2012 sammen med Svenska Samernas Riksförbund og Norske Reindriftssamers Landsforbund som oppdrag fra norsk og svensk regjering å arbeide videre Riikkaservviin ovddasvástádusa Norgga ja Ruoŧa ráđđehusain bargat viidásit oažžut fas Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvnna, mii vuhtii váldá buohkaid rivttiid ja beroštumiid buori vuogi mielde. ~ 91 ~ med å få til en norsk-svensk reinbeitekonvensjon som ivaretar alle parters rettigheter og interesser på en god måte. Riikarasttildeaddji sámi bargojoavku, maid Norgga Sámediggi jođihii, buvttii ovdan árvalusa ođđa konvenšuvdnatekstii njukčamánu 2014. En grenseoverskridende samisk arbeidsgruppe ledet av Sametinget i Norge la i mars 2014 fram forslag til en ny konvensjonstekst. Dál lea dan guovtti stáhta duohken fuolahit ahte 42 boazoorohaga ja čearu viimmat ožžot fas ortnet dilálašvuođaid riikarájiid rastá. Nå er det opp til de to statene å sørge for at 42 reinbeitedistrikter og samebyer endelig får ordnede forhold på tvers av riksgrensen. 4.4.2 Finnmárku 4.4.2 Finnmark Finnmárkkus ledje 2013 73 % buot bohccuin Norggas mat gullet Norgga stáhtaborgáriidda, ja lea maid eanas ožžon dan almmolaš fuomášumi maid boazodoallu oažžu, maiddái eiseválddiid bealis. Finnmark omfatter pr. 2013 så mye som 73 % av all tamrein tilhørende norske statsborgere og har også fått det vesentlige av den offentlige oppmerksomheten som reindrifta får, inkludert myndighetenes oppmerksomhet. Nugo maid boahtá ovdán dan ovddit oassekápihttalis, de ii leat stáhta lihkostuvvan iežas politihkain oažžut boazologu unnut Kárášjogas ja Guovdageainnus. Som det også går fram av forrige delkapittel, har statens politikk med tanke på å regulere reintallet i Karasjok og Kautokeino vært fullstendig mislykket. Dasa leat máŋga siva. Årsakene til dette er sammensatt. Okta vuđolaš váttisvuohta lea ahte ii lean ollislaš guorahallan dán boazodoalu heivehandilálašvuhtii, go ođastumiid loahpageahčen 1970-logu álggahuvvojedje. Et grunnleggende problem er at det ikke forelå en helhetlig analyse av tilpasningssituasjonen for denne reindrifta da reformene fra slutten av 1970-tallet ble iverksatt. Praksisas álggahedje doaimmaid mat ledje ráhkaduvvon ovttas lullisámi boazodoaluin, gos lea ollu unnit hivvodat ja lea áibbas eará politihkalaš historjá (Riseth 2000, 2009). I praksis innførte man tiltak som i hovedsak var utviklet i dialog med sørsamisk reindrift, som foregår i en langt mindre skala og har en annen politisk historie (Riseth 2000, 2009). Dilli Várjjagis / Buolbmágis sulastahttá eambbo dan lullisámi málle, go doppe leat unnit boazoeaiggádat ja go sii áigá ráhkadedje strategiijaid mas barget dan ala ahte njuvvet eambbo misiid ja vai šaddá ekonomalaš badjelbáza. Situasjonen i Varanger / Polmak likner mer på den sørsamiske både gjennom at det er færre reineiere, og at de tidlig utviklet strategier som fokuserte både kalveslakt og økonomisk overskudd. Ásahuslaš guorahallan deattuha ahte rievdamat 1960- ja 1970-logus, sihke teknologalaš revolušuvdna ja eambbo ovttaiduhttimin stuora servodagain, dagahedje eambbo stivrendárbbu, juoga maid boazodoalu iežas ásahusat eai nákcen dahkat. En institusjonell analyse legger vekt på at endringene fra 1960- og 70-tallet, både den teknologiske revolusjonen og en større integrasjon i storsamfunnet, skapte et styringsbehov som reindriftas egne institusjoner ikke var sterke nok til å ivareta. Geassesiidarájiid ja rabas viiddis eatnamat, gos leat unnán lunddolaš rájit, ja ollu boazodoallobearraša ja siidda, dahke maid daid guovlluid hui raššin viidáneapmái (Riseth & Vatn 2009). Sommerbeitegrensning og et åpent landskap med få naturlige grenser og et stort antall reindriftshushold og siidaer gjorde også disse områdene ekstra sårbare for ekspansjon (Riseth & Vatn 2009). Kárášjogas ja Guovdageainnus ledje boazodoallošiehtadusa doarjjaortnegat veahkkin praksisas lasihit boazologu (Riseth 2000, 2009, Hausner et al. Når det gjelder Karasjok og Kautokeino, stimulerte tilskuddsordninger over reindriftsavtalen i praksis også til å investere i økt reintall (Riseth 2000, 2009, Hausner et al. 2012). 2012). Mielhálddašanorgánat (Guovllustivra ja Boazodoallostivra) – main ledje eanas boazosápmelaččat, mearridedje nu alla alimus boazologuid Finnmárkku duoddarii 1980-logus, ahte boazodoalloláhka ii veahkehan ráddjet daid. Medforvaltningsorganene (områdestyrer og reindriftstyret), som alle hadde flertall av reineiere, fastsatte så vidt høye øvre reintall at reindriftsloven ikke bidro til å begrense reintallet på Finnmarksvidda på 1980-tallet. Okta oassi dán govas lea maid ahte máŋga bozolaš boazoeaiggáda ja siidda eai háliidan gáržžidemiid (Karlstad 1998). Det er også en del av bildet at mange store reineiere og siidaer ikke ønsket restriksjoner (Karlstad 1998). Go boazolohku goitge njiejai 1990-logus, dáhpáhuvai dat dan dihte go ledje moadde goavvi dálvvi. Når reintallet likevel ble halvert i løpet av 1990-tallet, skyldes dette i stor grad noen meget vanskelige vintre. Stuoradiggedieđáhus “ Ceavzilis boazodoallu ” (St. meld 28 (1991-92)) guorahalai boazodoallopolitihka ja adde eambbo iešstivrema ealáhussii. Stortingsmeldinga En bærekraftig reindrift (St. meld 28 (1991–1992)) evaluerte reindriftspolitikken og la opp til økt selvstyre i næringa. Loahpas 1990-logu gáibidii NBR čielggadit ođđa boazodoallolága, boazodoalu dárbbuid ektui. På slutten av 1990-tallet stilte NRL krav om å få utredet en ny reindriftslov, i pakt med næringas egne behov. Dien doahttaledje eiseválddit. Dette ble tatt til følge av myndighetene. Ođđa boazodoallolága láhkalávdegottis ledje eanas boazosápmelaččat ja jođiheaddji lei geasa lei nanu luohttámuš boazosápmelaččaid gaskkas. Lovkomiteen for utredning av ny reindriftslov bestod av et flertall av reindriftssamer og hadde en leder som nøt bred tillit blant reindriftssamene. Čielggadeamis (NAČ. Utredninga (NOU. 2001:35) adde siidadilálašvuhtii guovddáš saji, juoga maid 1978 boazodoalloláhka ii vuhtiiváldán. 2001:35) ga siidainstitusjonen, som ble oversett i reindriftsloven av 1978, en sentral plass. Orohagat ožžo ovddasvástádusa mearridit alcceseaset boazologu go ráhkadit doaibmanjuolggadusaid. Reinbeitedistriktene fikk i utgangspunktet ansvaret for å regulere reintallet gjennom å lage bruksregler. Dat heive bures oktii dainna ođđaáigásaš oktasašresursadutkamiin (geahča teakstaboksa 1), mas eanemus lági mielde lea iešstivren ja mas ráddje eiseválddiid Dette rimer godt med moderne fellesressursforskning som (jf. tekstboks 1) tilrår mest mulig selvstyre og begrenset myndighetsinnblanding. ~ 95 ~ seaguheamis. Dasto lei ollu oktavuohta ja gulahallan departemeanttain, Sámedikkiin ja NBR dan áigodagas go barge guorahallamiin dasságo ođđa láhka mearriduvvui 2007, ja orru leamaš oalle ovttajienalašvuohta dasa ahte dál ožžo dohkálaš boazodoallolága (Gundersen & Riseth, 2013). ~ 92 ~ lovvedtak i 2007, og det synes å ha vært en rimelig samstemmighet om at man nå fikk en tjenlig reindriftslov (Gundersen & Riseth, 2013). Go ođđasit boazolohku lassánišgođii, de lei guovddáš eiseválddiide, earenoamážiid Stuoradikki fágalávdegoddái, cuogga ovdalaš fuolastumiid fas boltut bajás. Den nye reintallsveksten ga imidlertid ny næring til gammel frustrasjon for sentrale myndigheter, særlig fagkomiteen i Stortinget. Finnmárkku boazolohku lea ovddiduvvon guovddáš boazodoallopolitihkalaš gažaldahkan máŋgii Stuoradiggedigaštallamiin 1980-logu rájes. Reintallet i Finnmark har blitt framhevet som det sentrale reindriftspolitiske spørsmålet i gjentatte stortingsdebatter helt siden 1980-tallet. Guokte stáhtaráđi, Sponheim (2005) ja Brekk (2011), celkkiiga media bokte ahte bággonjuovvandoaimmaiguin ferte unnidit boazologu. To statsråder, Sponheim (i 2005) og Brekk (i 2011), kom begge med medieutspill om tvangstiltak for å redusere reintallet. Jáhkkimis lei sudnos dárbu gáhttet iežaska Stuoradikki kritihka vuostá. Sannsynligvis hadde de behov for å verne seg mot kritikk fra Stortinget. Lei goitge Riikarevišuvnna raporteren mii dagahii ahte guovddáš eiseválddit praktihkalaččat rievdadedje politihkalaš linnjá gulahallamis konfrontašuvdnii. Det skulle imidlertid bli Riksrevisjonens rapportering som førte til at sentralmyndighetene i praksis skiftet politisk linje fra dialog til konfrontasjon. Riikarevišuvdna lea olggosaddán guokte raporta mas fáddán lea ceavzilis boazodoallu Finnmárkkus. Riksrevisjonen har avgitt to rapporter med temaet bærekraftig reindrift i Finnmark. Vuosttážis (2003) bođii ovdán go galge meannudit ođđa boazodoallolága, ja dat (Riikarevišuvdna 2012) bođii maŋŋil go ođđa boazodoalloláhka lei doaibmagoahtán ja boazolohku lei jođánit lassáneame miehtá 2000-logu, seammás go ledje váilevaš mearrádusat bajimus boazologu ektui. Den første (fra 2003) inngikk i behandlingen av ny reindriftslov, mens den andre (Riksrevisjonen 2012) kom etter at den nye loven var iverksatt og etter rask stigning i reintallene gjennom hele 2000-tallet og mangelfull oppfølging av nye vedtak om øvre reintall. Go Stuoradiggi meannudii Riikkarevišuvnna raportta ođđajagimánu 2013, de gáibidedje ahte departemeantas galggai leat ovddasvástádus gáibidit ahte Boazodoallostivra mearrida heivvolaččat unniduvvon boazologu muhtin orohagaide ja siiddaide, mat eai lean ráhkadan láhkamearriduvvon unnidanplánaid. Ved Stortingets behandling i januar 2013 av Riksrevisjonens rapport stilte man departementet til ansvar med krav om å pålegge Reindriftsstyret å vedta forholdsmessig reduksjon av reintallet for en rekke distrikter og siidaer som ikke har utarbeidet lovbestemte reduksjonsplaner. Dan leaba departemeanta ja Stáhta boazodoallohálddahus oskkáldasat dahkan. Dette er blitt lojalt fulgt opp av departementet og Statens reindriftsforvaltning. Dás áiggun geahčadit Riikkarevišuvnna guokte raportta. Jeg skal her ta utgangspunkt i den siste av Riksrevisjonens to rapporter. Váldogávdnosat dán raporttas leat čuovvovaččat: (1) «Mihttu oažžut ekologalaš ceavzilis boazodoalu ii leat vel olahuvvon. Hovedfunnene i denne rapporten var følgende: Målet om en økologisk bærekraftig reindrift er fremdeles ikke realisert. Stuora oassi Finnmárkku duoddaris lea guorban, sivas go leat badjelmeare ollu bohccot. Store deler av Finnmarksvidda er overbeitet, som følge av et for høyt reintall. š (2) «Leat ain oinnolaš headjuvuođat Eanandoallo- ja biebmodepartemeantas stivremis, dan ektui movt joksat ceavzilis boazodoalu, vaikko stivren lea šaddan buoret. Det er fremdeles vesentlige svakheter i Landbruks- og matdepartementets styring for å nå målet om bærekraftig reindrift, selv om styringen er forbedret. Oassemihttu oažžut ekologalaš ceavzilis boazodoalu gal lea doaimmahuvvon, muhto ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuođa mihtuid eai leat doarvái doaimmahan. Delmålet om økologisk bærekraft er operasjonalisert, mens delmålene om økonomisk og kulturell bærekraft ikke er tilstrekkelig operasjonalisert. š (3) «Lea čájehuvvon ahte boazodoalloláhka ja boazodoallošiehtadus leat báneheamit go galgá sihkkarastit ceavzilis boazodoaluš (Riikarevišuvnna 2012:9). Det er avdekket svakheter ved bruken av reindriftsloven og reindriftsavtalen for å sikre en bærekraftig reindrift. (Riksrevisjonen 2012:9) I sine merknader går revisjonen først igjennom omfanget av overbeiting. Revišuvnna mearkkašumiin cuiggodit man ollu lea eanan guorban ja čujuhit maid ahte gaskamearálaš njuovvandeattut ja biergobuvttadeamit eai olát ekologalaš ceavzilvuođa eavttuid rádjeárvvuid, ja mearkkašahttet ahte boazolohku ferte 20 proseanttain unniduvvot. Videre viser man til at gjennomsnittlige slaktevekter og kjøttavkastning ikke er i samsvar med grenseverdiene i kriteriene for økologisk bærekraft, og påpeker at reintallet må reduseres med 20 prosent. Revišuvdna oaidná maid Stuoradikki mihttu ii leat čađahuvvon ja čujuhit ahte Finnmárkku boazoeaiggádiid ekonomalaš dilli lea vearáskan ja dadjet maid ahte «ii leat vejolaš veardádallat leago boazodoallu ekonomalaš ja kultuvrralaččat ceavzil, go mihtuid eai leat doarvái bures doaimmahanš. Revisjonen anser også at Stortingets mål ikke er realisert, og påpeker at den økonomiske situasjonen for reineierne i Finnmark er forverret. Videre sier revisjonen at det ikke er «mulig å vurdere om reindriften er økonomisk og kulturelt bærekraftig fordi målene ikke er tilstrekkelig operasjonalisertš. Stivrema váilivuođaid mearkkašupmái čujuha revišuvdna ahte sihke váilevaš čielggadeapmi movt álbmotrievttalaš geatnegasvuođaid galget vuhtiiváldit ja movt konsultašuvdnašiehtadusa sáhttá buorebut geavahit. I sine merknader til svakhetene i styringen peker revisjonen både på manglende avklaring av hvordan de folkerettslige forpliktelsene skal ivaretas, og hvordan konsultasjonsavtalen kan brukes bedre. Čujuhuvvo maid ahte ii leat nu buorre go departemeanta ii leat fuolahan ahte Boazodoallostivrra mearrádus alimus boazologu ektui ii leat čađahuvvon. Det pekes også på at det er uheldig at departementet ikke har sørget for å realisere Reindriftsstyrets vedtak om øvre reintall. Go guoská boazodoallošiehtadussii, de cuiggoda revišuvdna váilevaš diehtojuohkima doarjjaortnegiid váikkuhusaid ektui, go guoská dasa movt olahit ceavzilis boazodoalu mihtuid. Når det gjelder reindriftsavtalen, peker revisjonen på manglende informasjon om tilskuddsordningenes effekter med hensyn til bidrag til å nå mål om bærekraftig reindrift. Riikarevišuvdna oaivvilda ahte proseassa oažžut dohkkehuvvot Riksrevisjonen mener prosessen med å få vedtatt bruksregler som skal avklare beitebruk og fastsette øvre reintall, har tatt for lang tid, og understreker også hvor viktig det er å fastsette bruksregler med øvre reintall for vinterbeitedistriktene. I tillegg peker man på at Dasa lassin čujuhit ahte departemeanta ferte eambbo ovddasvástádusa váldit ráhkadit unnidanplánaid ja čađahit boazologu unnideami. ~ 93 ~ departementet må ta et tydeligere ansvar for å utarbeide reduksjonsplaner og gjennomføre reduksjonen. Riikarevišuvnna ávžžuhusat ledje mearkkašumiid mielde ja nugo namuhuvvon, de leaba departemeanta ja Stuoradiggi čuovvolan ášši nugo revišuvdna lea ávžžuhan. Riksrevisjonens anbefalinger var også i tråd med merknadene, og som nevnt har departement og Storting fulgt opp saken i tråd med det revisjonen har lagt opp til. Mu kommentárat Riikkarevišuvnna árvvoštallamii ja eiseválddiid čuovvoleapmái lea máŋggabealat. Mine kommentarer til Riksrevisjonens vurdering og myndighetenes oppfølging er flersidig. Ii leat gal oba eahpádus ge revišuvnna duohta čilgehus guohtondilálašvuođa ja doaibmaekonomiija birra lea duohta. Det er ingen tvil om at revisjonens faktiske beskrivelse av beiteforhold og driftsøkonomi er korrekt. Diehttelas ii leat veahá ge buorre go eiseválddit eai leat nagodan čuovvolit iežaset mearrádusaid, ja eaige leat mearridan alimus boazologu daidda eanemus hearkkimus guovlluide, dálveorohagaide. Det er selvsagt også meget uheldig at myndighetene ikke har klart å følge opp sine egne vedtak, og at man ikke har vedtatt øvre reintall for de mest sårbare områdene, vinterbeitene. Dasa bisána ge mu ovttaoaivilvuohta. Her stopper imidlertid også min enighet. Viidásit oaivvildan ahte sihke (1) Riikarevišuvnna árvvoštallamat ja ávžžuhusat eai leat logihkalaččat ákkastallon ja (2) ahte sihke revišuvnna ávžžuhusat ja guovddášeiseválddiid čuovvoleapmi lea čielgasit báinnahallon instrumeantalaš mihtuin – gaskageardán jurddašemiin. Jeg vil hevde både at (1) Riksrevisjonens vurderinger og tilrådinger er inkonsistente, og at (2) både revisjonens tilrådinger og oppfølgingen fra sentralmyndighetene er påfallende gjennomsyret av en instrumentalistisk mål-middel-tenkning. Dán áiggun lagabui čilget. Jeg skal kommentere dette nærmere. Vuosttažettiin ii leat Riikarevišuvdna logihkalaččat ákkastallan go (a) cuiggoda eiseválddiid go eai leat doaimmahan oassemihtuid ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuođa ektui ja nu maid váilot dárbbašlaš stivrejumi dieđut seammás go (b) ávžžuha eambbo beaktilis stivrema ja deattuha buorebut čađahit mearrádusaid. Riksrevisjonen er for det første inkonsistent når man (a) kritiserer myndighetene for ikke å ha operasjonalisert delmålene om økonomisk og kulturell bærekraft og dermed mangler nødvendig styringsinformasjon, samtidig som man (b) tilrår mer effektiv styring og legger mer styrke i gjennomføringen av vedtak. Movt dán galgá ipmirdit ? Hvordan skal dette forstås ? Jus ekologalaš ceavzilvuohta boahtá ovdalii go ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta, manne de lea nu dehálaš stivrejumi dieđuin daid eavttuid ektui ? Dersom målet om økologisk bærekraft er fullstendig overordnet målene om økonomisk og kulturell bærekraft, hvorfor er det da så viktig med styringsinformasjon i forhold til disse kriteriene ? Nubbi lea áibbas čielggas ahte Riikarevišuvdna, ja nu maid departemeanta ja Stuoradiggi, almma makkárge vuođuštusa, rievdadit stivrema ovttabeallásaš stivremin, mas geahččá badjin vulos (command and control): «Boazodoallolága ektui galget orohagat doaibmanjuolggadusaid boktet čielggadit guođoheami ja mearridit alimus boazologu. For det andre er det påfallende at Riksrevisjonen legger opp til, og at departement og Storting uten videre legger til grunn, et skifte til ensidig ovenfra-og-ned-styring (command and control): «I henhold til reindriftsloven skal reinbeitedistriktene gjennom bruksregler avklare beitebruk og fastsette øvre reintall. Doaibmanjuolggadus lea eaktu mainna olaha ekologalaš ceavzilis boazodoalu mihtu. Bruksregler er en forutsetning for å nå målet om en økologisk bærekraftig reindrift. Vaikko lea ge leamaš hoahppu oažžut mearriduvvot doaibmanjuolggadusaid, main lea alimus boazolohku mearriduvvon, de lea proseassa ádjánan njeallje ja bealle jagi. Til tross for at det har hastet med å få vedtatt bruksregler med øvre reintall for å kunne regulere reintallet til et økologisk bærekraftig nivå, har prosessen tatt fire og et halvt år. Riikarevišuvnna árvvoštallama mielde lea dat beare guhkes áigiš (Riikarevišuvdna 2012:9). Etter Riksrevisjonens vurderinger er dette for lang tidš (Riksrevisjonen 2012:9). Eiseválddiid eai leat gierdevaččat go proseassat gaskal boazodoalu ja boazodoalloeiseválddiid manná nu njozet. Myndighetene er altså utålmodige fordi prosessene som går mellom reindrifta og reindriftsmyndighetene, går for sakte. Diet ii leat ođas. Dette er ikke nytt. Diet lea čađa gaskka leamaš fáddán Stuoradiggedigaštallamiin boazodoallolága ektui, ja juoga mii geardduhuvvo ovdalaš Stuoradiggedigaštallamiin 1980-logu rájes (Gundersen og Riseth 2013). Det var også et gjennomgående tema i stortingsdebatten om reindriftsloven, og en gjentakelse av tidligere stortingsdebatter helt fra 1980-tallet (Gundersen og Riseth 2013). Orru dego dál lea eambbo jáhkku daidda bággoláhkavuođuide dan ođđa lágas go 1978-lágas, go dál mearridit ná. Det kan virke som om grunnen til at man bestemmer seg nå, er at man har større tiltro til tvangshjemlene i den nye loven enn i 1978-loven. Go viidábut geahččá, de ii leat nu imaš go guovddášeiseválddit leat báinnahallan stivrenvuohkái mas badjin geahččá vulos, muhto lea mearkkašahtti go leat dat seamma guovddášeiseválddit mat eai leat lihkostuvvan 1980-logu rájes mearridit ja čađahit stivrema badjin vulos, ja go de 2007 leat mearridan ođđa lága, mii addá boazodollui alcces eambbo fámu orohagaid ja siiddaid bokte, de ii leat eiseválddiin gierdevašvuohta diktit daid ođđa ásahusaid bures boahtit johtui, ovdal go de báhkkegohtet sisa ja stivregohtet olles proseassa. Sett i et bredere perspektiv er det ikke utypisk at sentralmyndigheter er preget av styring ovenfra og ned, men det påfallende er at når de samme sentralmyndighetene siden 1980-tallet har mislyktes med å vedta og gjennomføre styring ovenfra og ned, og så, i 2007, har vedtatt en ny reindriftslov som gir økt myndighet til reindrifta selv gjennom distrikter og siidaer, så har myndighetene ikke tålmodighet til å la de nye institusjonene komme ordentlig i virksomhet før de må gripe inn og overstyre hele prosessen. Retoralaččat sáhttá jearrat: Mii lea njeallje ja bealle jagi positiivvalaš bohtosiid haga 30 jagi ektui ? Retorisk kan man spørre: Hva er fire og et halvt år mot over 30 år uten positive resultater ? Vaikko leage ovttajienalaš Stuoradiggi duogábealde dán, de fuolastuvan dasa movt eiseválddiid stivrengeahččaleapmi váikkuha váttisvuođaid čoavdimii. Selv om det står et samstemmig Storting bak dette, er jeg bekymret for hvordan myndighetenes nye styringsforsøk vil virke inn på problemløsningen. Sáhttá vel váikkuhit dasa ahte moive ja maŋida dan. I verste fall kan det bidra til både å forkludre og utsette den. Dan doaivvun go heivehuvvon unnideapmi (bákkuin čađahuvvo, jus lea dárbu) čielgasit čuohcá nuoraide (geain leat unnán bohccot) ja earáide geat juo leat unnidan ealuideaset, seammás go “ stuorámusaide ” boahtá leat buorrin. Dette fordi forholdsmessig reduksjon (med, om nødvendig, tvangsmessig gjennomføring) klart vil ramme unge (med lite rein) og andre som har tilpasset seg gjennom å redusere, mest, mens de store nok en gang kommer relativt best ut. Eará sániiguin dadjat, de orru čielggas ahte doaibmabijuin lea unnán legitimitehta ealáhussii, ja dat baicca čuohcá siskkáldas riidduide, iige čoavdde daid. Med andre ord, det er mye som tyder på at tiltakene vil ha liten legitimitet i næringa, og at de heller vil bidra til å skjerpe interne konflikter enn å løse dem. Mávssoleamos lea várra dat ahte ii ávkkut unnidit boazologu dakkaviđe, jus eai nagot ásahit stargadis čovdosiid, mii hehtte boazologu lassánit fas ođđasit. Det viktigste er kanskje at det vil hjelpe lite å redusere reintallet umiddelbart dersom man ikke klarer å etablere stabile løsninger som hindrer reintallet i å vokse på nytt. Dat eaktudivčče unnimusat siskkáldas ovttaoaivilvuođa daidda guoski boazoeaiggádiidda. Det vil forutsette et minimum av intern enighet mellom de berørte reineiere. Muđui jahkán sáhttá vuordit juo dainna guohtondeattuin mii dál lea, ahte luondu ieš stivregoahtá, muhtumin goit, ja unnidišgoahtá ealuid, nugo dáhpáhuvai 1990-logus. For øvrig er det all grunn til å forvente at med det høye beitepresset som det er nå, så vil naturen selv, før eller siden, sørge for reduksjonen, slik det skjedde på 1990-tallet. Sihke elliidsuodjaleami ja ekonomalačča hárrái, de berrejit dieđusge dat guoskevaš boazoeaiggádat ieža váldit ovddasvástádusa njuovvat ovdal go nu dáhpáhuvvá. Både av dyrevernmessige og økonomiske hensyn bør de aktuelle reineierne selvsagt ta ansvaret for å slakte før dette skjer. Sáhttit goitge maid dadjat ahte dássážii eai leat boazoeaiggádat Guovdageainnus ja Kárášjogas, dahje eai leat doarvái sis, geat leat nagodan ja háliidan ovttasbargat, vai doalahit ealáhusa ceavzilvuođa. Vi kan likevel konstatere at så langt har ikke reineierne i Kautokeino og Karasjok, eller tilstrekkelig mange av dem, klart, eller ønsket, å samarbeide slik at de vedlikeholder næringas bærekraft. Vaikko dat alla boazolohku lea čielga váttisvuođa, de áiggun cuiggodit eiseválddiid go eai beroš dain mávssoleamos oahpuin oktasašresursadutkamis: Lihkostuvvan resursahálddašeapmi eaktuda ahte resursageavaheaddjit ieža, dán oktavuođas boazodoallit, ožžot ovddasvástádusa čoavdit iežaset váttisvuođaid. Selv om det høye reintallet er et betydelig problem, vil jeg peke på at myndighetene ser bort fra en av de viktigste lærdommene fra fellesressursforskninga: Vellykket ressursforvaltning avhenger av at ressursbrukerne selv, i dette tilfellet reindriftssamene, får ansvaret for å løse sine egne problemer. Nugo maid namuhuvvon, de lei dát maid okta váldoáigumušain dan ođđa lágas. Som nevnt var dette også en hovedintensjon med den nye loven. Oktasašresursadutkamis (geahča teakstaboksa 1) boahtá ovdán ahte ferte huksejuvvot ásahuslaš vuogádagat, gos resursageavaheaddjit ieža stivrejit njuolggadusaid ja gos ieža sáhttet čoavdit riidduid. Fellesressursforskninga (se tekstboks 1) slår altså fast at det må bygges opp institusjonelle systemer hvor ressursbrukerne selv har kontrollen over regler og konfliktløsningsmekanismer. Dat leat dakkár vuogádagat mat šaddet stargadat ja sáhttet doaibmat máŋggaid buolvvaid (Ostrom 1990). Det er slike systemer som blir robuste og kan fungere over mange generasjoner (Ostrom 1990). Lea čielggas ahte leaba Guovdageaidnu ja Kárášjohka gos ii leat balansa ovttasbarggus gaskal buvttadanvuogádaga ja dan ásahuslašvuogádaga (geahča govus 1). Det er tydelig at det for Kautokeino og Karasjok er betydelig ubalanse i samspillet mellom produksjonssystemet og det institusjonelle systemet (se figur 1). Lea dárbu nannet dan ásahuslaš rievdadankapasitehta. Det er behov for å styrke den institusjonelle endringskapasiteten. Oainnán 2007 boazodoallolága bargu lei hui vuđolaš dan ektui. Jeg oppfatter arbeidet med reindriftsloven av 2007 som grunnleggende i så måte. 4.5. 4.5. Čoahkkáigeassu ja konklušuvdna Oppsummering og konklusjon Álggus čujuhin ahte ceavzilvuohta lea hui áigeguovdilis fáddá sihke gaskariikkalaš biraspolitihkas ja ahte das lea leamaš hui dehálaš rolla boazodoallopolitihka digaštallamiin juo badjel 20 jagi. Innledningsvis pekte jeg på at bærekraft er et meget aktuelt tema ut fra både internasjonal miljøpolitikk og fordi begrepet har spilt en vesentlig rolle i debatten om reindriftspolitikken i over 20 år. Deattuhin maid ahte historjjálaččat ii leat ceavzilvuođa mihttu leamaš diehttelassan boazodoallopolitihkas. Jeg understreket også at sett i historisk lys er det ingen selvfølge å ha bærekraft som målsetting i reindriftspolitikken. 2007 Boazodoalloláhka vuođuštuvvo dan ala ahte boazodoallo galgá leat sihke ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzil. Reindriftsloven av 2007 legger til grunn at reindrifta skal være både økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig. Lean čujuhan ahte jus galgá sáhttit veardidit jus dát áigumušat duođas duohtandahkkojit, de ferte sáhttit vástidit makkár fáktorat váikkuhit ceavzilvuhtii ja movt dat doibmet ovttas. Jeg har pekt på at for å kunne vurdere om disse intensjonene faktisk blir virkeliggjort, må man svare både på hvilke faktorer som påvirker bærekrafta, og hvordan de virker sammen. Mii fertet maid sáhttit veardidit ja mihtidit man buorre ceavzilvuohta lea, dahje movt dat ovdána. Vi må også være i stand til å vurdere eller måle hvor god bærekrafta er, eller hvordan den utvikler seg. Bajit plána ektui lea mu vuolggasadji iežan ráhkaduvvon rámmavuogádat, mii lea heivehuvvon oktasašresursadutkama lahkoneapmin. På et overordnet plan har jeg tatt utgangspunkt i et egenutviklet rammeverk basert på en tilnærming fra fellesressursforskninga. Dat lea vuođđun oktavuhtii gaskal buvttadanvuogádaga ja ásahuslašvuogádaga, mii boahtá leat ceavzilvuođa mearrideaddjin. Dette legger til grunn at samspillet mellom produksjonssystemet og det institusjonelle systemet vil være avgjørende for bærekrafta. Dasto lean váldán mielde daid nu gohčoduvvon nanu oktasašresursaásahusaid hábmenprinsihpaid ja lohkan ahte dat berrejit leat ráđđeaddin dasa movt ceavzilvuođa vugiin sáhttá hálddašit sosiálaekologalaš vuogádagaid, mat leat heivehuvvon oktasašresurssaide. ~ 95 ~ sagt at de bør være retningsgivende for hvordan sosialøkologiske systemer som er basert på fellesressurser, kan forvaltes på en bærekraftig måte. 4.5.1 Ceavzilvuohta máŋgga dimenšuvnnas 4.5.1 Bærekraft i flere dimensjoner 2007 Boazodoalloláhka ii čilge dađi eambbo maid dat iešguđetlágan ceavzilvuođa doahpagat mearkkašit ja makkár oktavuohta dain lea. Reindriftsloven av 2007 utdyper ikke nærmere hva man legger i de ulike bærekraftbegrepene, og hva som er sammenhengen mellom dem. Nugo namuhuvvon, de ferte ekologalaš ceavzilvuohta leat vuođđun luondduresursa ealáhusas. Som nevnt foran må økologisk bærekraft være grunnleggende for ei naturressursbasert næring. Ekologalaš ceavzilvuohta lea danne dakkár movt buoremus lági mielde váldá vára luondduvuođus. Den økologiske bærekrafta dreier seg derfor om å ta best mulig vare på naturgrunnlaget. Ekonomiija meroštallo dávjá báikedollui mas leat vátna resurssat. Økonomi defineres ofte som husholdering med knappe ressurser. Dat kultuvrralaš ceavzilvuohta čujuhuvvo lassin boazodoalloláhkii, maiddái §110a vuođđoláhkii, álbmotriektái ja Norgga geatnegasvuhtii sápmelaččaid ektui nugo eamiálbmogiin. Den kulturelle bærekrafta viser i tillegg til reindriftsloven også til grunnlovens § 110 a, til folkeretten og til Norges forpliktelse overfor samene som urfolk. Dássážii lea dušše ekologalaš ceavzilvuohta maid EBD lea doaimmahan, go lea ásahan indikáhtoriid ekologalaš ceavzilis boazolohkui (2008). Foreløpig er økologisk bærekraftig operasjonalisert bare gjennom at LMD har etablert indikatorer for økologisk bærekraftig reintall (2008). Sáhttá leat ágga cuiggodit daid eavttuid, movt dat váikkuhit ceavzilvuhtii, go dat eai fátmmas boazodoalu iežas oasi biologalaš máŋggabealatvuhtii dahje olgguldas áitagiid, mat bohtet boazodoalu vuostá, nugo guohtoneatnamiid massin. Det kan være grunn til å peke på at disse kriteriene ikke inkluderer verken reindriftas bidrag til biologisk mangfold eller hvordan ytre trusler mot reindrifta, som tap av beiteland, påvirker bærekrafta. Movt seailluhit luondduvuođu viidáseabbo eará go guohtuma ektui, dan birra ii leat mihkkege eavttuin. Ivaretakelse av ressursgrunnlaget i en videre forstand enn gjennom beitebelegget omfattes med andre ord ikke av kriteriene. Boazodoalu buvttadanteoriija (Lenvik 1989, Kosmo ja Lenvik 1985) ráhkada gaskavuođa gaskal ekologiija ja ekonomiija. Reindriftas produksjonsteori (Lenvik 1989, Kosmo og Lenvik 1985) etablerer en forbindelse mellom økologi og økonomi. Dat ásahuvvon ceavzilvuođaeavttut huksejit vuosttaš oasi dán teoriijas; optimaliseret guohtuma. De etablerte bærekraftkriteriene bygger på første trinn i denne teorien, optimalisering av beitebelegget. Nubbi oassi lea optimaliseret eallostruktuvrra, mii lea oassi dan ekonomalaš ceavzilvuođas, buvttadeami dáfus. Det andre trinnet, optimalisering av flokkstrukturen, er et element i den økonomiske bærekrafta, i form av produktivitet. Eará mávssolaš oasit ekonomalaš ceavzilvuođas fertejit leat vahát- ja gollodásit, muhto ferte maid vuhtii váldit eará ekonomalaš fáktoriid. Andre viktige elementer i den økonomiske bærekrafta må være taps- og kostnadsnivå, men man må også ta hensyn til andre økonomiske faktorer. Kultuvrralaš ceavzilvuohta lea boazodoalu árvvuin eará go dat ahte buvttadit bohcco buktagiid iežaset atnui ja gálvvuid maid sáhttá vuovdit ja dinet márkaniin. Den kulturelle bærekrafta dreier seg om reindriftas verdi utover det at den produserer reinprodukter til eget forbruk og varer som kan omsettes med fortjeneste på et marked. Dat fertejit leat, nugo namuhuvvon, čatnasit sámi árbevieruide ja báikkálaš várregiliárbevieruide. De berre gudnejahttit ja árvvus atnit boazosápmelaččaid árbedieđuid ja strategiijaid movt čoavdit váttisvuođaid, seammás go doalaha boazodoalu dakkár dásis, mas lea vuođđu ealli sámi báikkálašservodahkii. Den må som nevnt omfatte tilknytning til samiske tradisjoner og lokale fjellbygdtradisjoner, respekt for, og verdsetting av, reindriftssamenes nedarvede kunnskaper og problemløsningsstrategier, samt opprettholdelse av reindrifta i et omfang som gir grunnlag for levende samiske lokalsamfunn. Dássážii ii leat politihkalaččat guorahallon makkár balánsa galgá leat gaskal daid ipmárdusaid. Det er foreløpig heller ikke drøftet politisk hvilken balanse det skal være mellom disse dimensjonene. Boazoealáhus sáhttá ovdamearkka dihte leat ekologalaš ceavzil, mas leat unnán ovttadagat mat leat ekonomalaš ceavzilat, seammás go kultuvrralaš ceavzilvuohta sáhttá leat rašši, danne go ii vuhtiiváldde árbejuvvon árbevieruid, dahje ahte boazodoalloálbmot lea nu unni dahje leat heajos čanastagat sámi servodahkii. Reindrifta kan for eksempel være økologisk bærekraftig og ha et lite antall enheter som er økonomisk bærekraftige, mens den kulturelle bærekrafta kan være lav fordi man tar for lite hensyn til nedarvede tradisjoner, eller at reindriftsbefolkningen blir for liten eller tilknytningen til det samiske samfunnet blir for svak. 4.5.2 Árvvoštallan 4.5.2 Vurdering Go geahččá stuorit oktavuođaide, de áitet luonddu sisabahkkemat boazodoalu luondduvuođu, mii fas biđge sihke guohtoneatnamiid ja doaibmaguovlluid, ja muosehuhttá sihke bohccuid guođudettiin ja doaimmahettiin ealáhusa. Sett i større sammenheng er reindriftas naturgrunnlag truet av naturinngrep som representerer fragmentering av både beiteland og driftsområder, og forstyrrelse både under beiting og driftsoperasjoner. Earret eará davviguovlluidpolitihkain ja eiseválddiid áŋgiruššan ruvkedoaimmaide lea ágga vuordit ahte boazodoalu guohtoneatnamiidda lassánit Ikke minst gjennom nordområdepolitikken og myndighetenes satsing på gruvedrift er det grunn til å forvente et tiltakende arealpress mot reindriftas naturgrunnlag framover. Diet čuohcá olles boazoealáhussii Norggas. Dette rammer all reindrift i Norge. Dien oktavuođas fuolastuvan go eiseválddit leat heaittihan guovllustivrraid. I denne forbindelsen anser jeg det som bekymringsfullt at myndighetene har avviklet områdestyrene. Ealáhusas váilu dál guovllu politihkalaš sektororgána. Næringa mangler nå et regionalt politisk sektororgan. Oktavuohta sihke fylkkasuohkanii ja Sámediggái lea čielgasit hedjonan (Riseth 2014). Forbindelsen både til fylkeskommunen og Sametinget er dermed tydelig svekket (Riseth 2014). Klimárievdamat, mat dál dáhpáhuvvet, dagahit hástalusaid boazoealáhussii (Riseth ja earát 2009), earret eará sáhttá guovlluid vuovdiluvvan, nugo Finnmárkku duoddaris, dagahit ahte guohtoneanakapasitehta unnu (Karlsen ja earát 2012). De pågående klimaendringene skaper mange utfordringer for reindrifta (Riseth mfl.. 2009), ikke minst kan skogsutbredelsen på områder som Finnmarksvidda bidra til betydelig reduksjon av vinterbeitekapasiteten (Karlsen mfl.. 2012). Bievlaeatnamiin lea boazodoallu ieš mii veahkeha ollu, vai ii vuovdiluva nu bahul, go doalaha doarvái guohtondeattu. På barmarksområdene vil reindrifta selv være en viktig bidragsyter til å holde tilgroinga i sjakk gjennom å opprettholde et tilstrekkelig beitepress. Den Herder ja earát (2004) duođaštedje ahte doppe gos leat eambbo go 3-4 bohcco juohke km, doppe ii vuovdiluvvan nu bahul Davvi-Suomas. Den Herder mfl. (2004) viste at en reintetthet høyere enn 3–4 rein / km holder tilbake vierkratt i Nord-Finland. Diet dutkan čađahuvvui guovlluin gos lei unnán šaddogeardi, nugo čearuin. Denne studien var utført på områder med fattig vegetasjon. Doppe gos lea buoret šaddogeardi, doppe sáhttet leat arvat eambbo bohccot (Olofsson & Oksanen 2005, Riseth & Oksanen 2007, Tømmervik ja earát. På rikere berggrunn vil en kunne ha betydelig større reintall (Olofsson & Oksanen 2005, Riseth & Oksanen 2007, Tømmervik mfl.. 2010) ovdal go biologalaš valljivuohta njiedjá. 2010) før det biologiske mangfoldet reduseres. Seammás go boazoguohtun vissis mearis lea mávssolaš, vai ollu hearkkes duottaršattut cevzet (Olofsson & Oksanen 2005). Samtidig er reinbeiting av et visst omfang viktig for at mange sårbare fjellplanter skal overleve (Olofsson & Oksanen 2005). Daid bajit áitagiid ektui, nugo lean čilgen ovdalis, de lea jeageleatnamiid guorban ráddjejuvvon váttisvuohta boazodoalus Kárášjogas ja Guovdageainnus. Med tanke på de overordnede truslene som jeg har skissert ovenfor, er reindriftas overbeiting av lavbeitene i Karasjok og Kautokeino et begrenset problem. Lea maid dehálaš muitit daid vuordemeahttumis positiivvalaš bohtosiid maid gozihanprográmma dagai dáin jeageleatnamiin: Ođđasit šaddan dáhpáhuvai mihá jođáneabbo go ovdalaš dutkamat dadje (Tømmervik ja earát 2012). Det er også grunn til å minne om det uventet positive resultatet fra overvåkingsprogrammet for disse lavbeitene: Gjenveksten var langt raskere enn tidligere studier tilsa (Tømmervik mfl.. 2012). Goitge lea ágga deattuhit ahte stuora oassi Kárášjoga ja Guovdageainnu boazodoalus ii leat ekologalaš dahje ekonomalaš ceavzil. Likevel er det grunn til å understreke at store deler av reindrifta i Karasjok og Kautokeino verken er økologisk eller økonomisk bærekraftig. Guorban jeageleatnamat dagahit (nugo Suomas) ahte lassibiebman lea lassánan earret eará suinniiguin, mii media bokte lea beaggán ahte lea šaddagoahtán birasváttisvuohtan. De sterkt reduserte lavbeitene fører også (som i Finland) til økende tilleggsforing, bl.a. med silo, som også har fått medieoppslag som et begynnende miljøproblem. Diet ja lassigollu mii dainna šaddá, mielddisbuktá ahte boazodoalus ii leat šat dat ovdamunni ahte lea heivehuvvon birget dušše dainna lunddolaš guohtumiin. I tillegg er det en stor ekstrakostnad, og det bringer reindrifta ut av den fordelaktige tilpasninga med kun å være avhengig av naturlig beite. Lean maid fuolastuvvan dainna go eiseválddiid stivrenáŋgirvuohta sáhttá mielddisbuktit botnjat eret dain dárbbašlaš proseassain, main mearrida bajimus boazologuid ja unnideapmái. Jeg har også framført en bekymring for at myndighetenes styringsiver kan medføre en avsporing fra de nødvendige prosessene med reintallsfastsetting og reduksjon. Berrešii baicca bargat dan guvlui ahte gávnnahit luohtehahtti vugiid mas buohkaide lea ávki. Søkelyset burde i stedet rettes mot å finne tillitsskapende metoder for reduksjon hvor alle aktører kunne komme positivt ut. Fertet maid eambbo fokus leat dálveguohtoneatnamiid ektui. Dessuten bør man se nærmere på vinterbeiteområdene. Nordlánddas ja Tromssas lea golbma stuora váttisvuođa. Nordland og Troms har tre store problemer. Vuosttáš lea váttis dálvvit. Det ene er vanskelige vintre. Dan oasis mainna sáhttá juoidá dahkat lea oččodit sihkkarit dálveguohtoneatnamiid Ruoŧas Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvnna bokte. Den delen av det man i hvert fall kan gjøre noe med, er å få økt tilgang til sikrere vinterbeiter i Sverige gjennom den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen. Nubbi ges lea ahte áibbas unnán ávkin atnet geasseguohtonresurssain. Det andre er en altfor liten utnytting av sommerbeiteressursene. Dien sáhtášii čoavdit go Ruoŧa boazosápmelaččat beasašii guođohit dain eatnamiin. Dien ferte maid Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvnna bokte čoavdit. Dette kan også løses gjennom å øke svenske reindriftssamers bruk av sommerområdene – også dette gjennom den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen. Danne lea hui dárbu ahte eiseválddit čuovvolit sámi bargojoavkku barggu, maid Norgga Sámediggi lea jođihan, vai oažžu ratifiseret konvenšuvnna nugo sámi oasálaččat leat soahpan. Det er derfor svært viktig at myndighetene følger opp arbeidet til den samiske arbeidsgruppa ledet av Sametinget i Norge og får ratifisert konvensjonen slik de samiske partene er blitt enige om. Goalmmát váttisvuohta lea boraspire lassáneapmi. Det tredje problemet er veksten i rovdyrstammene. Davvi-Trøndelagas lea dát váttisvuohta ain stuorit go Nordlánddas ja Tromssas, ja lea maid hui stuora váttisvuohta vel Lulli-Trøndelagas / Hedemárkkus maid. I Nord-Trøndelag er dette problemet enda større enn i Nordland og Troms, og det er også et klart problem i Sør-Trøndelag / Hedmark. Lea hui čielgasit dárbu ollu unnidit boraspiriid, vai fas olahit ceavzilvuođa dan dássái go lea vejolaš dain guovlluin. Det er helt nødvendig med en betydelig reduksjon av rovdyrstammene for å gjenvinne bærekrafta på det nivået som er mulig i disse områdene. Trollheimen boazodoallu dárbbaša viidát rámmaid (Danielsen og Riseth 2010). Reindrifta i Trollheimen trenger romsligere rammer (Danielsen og Riseth 2010). Boazoservviid boazodoalus ii leat materiálain sáhttán oaidnit ceavzilvuođaváttisvuođaid. Materialet har ikke kunnet bringe fram bærekraftproblemer i tamreinlagenes reindrift. Oainnán dat deháleamos ceavzilvuođaváttisvuođat, mat boazoealáhusas leat, leat olgguldas dilálašvuođat, nugo sisabahkkemat guohtoneatnamiidda, ja boraspirepolitihkka mii ii váldde vuhtii luonddu ealáhusaid. Jeg anser at det vesentlige av reindriftas bærekraftproblemer skyldes ytre forhold som generelt og økende press på driftsarealene og en rovdyrpolitikk som ikke tar hensyn til naturbaserte næringer. Stuora oassi Guovdageainnu ja Kárášjoga boazodoalus ii leat ekologalaš ja ekonomalaš balánssas. Store deler av reindrifta i Kautokeino og Karasjok er i økologisk og økonomisk ubalanse, men tilpasningen av reintallet kan ikke skje på en anstendig og effektiv måte uten at myndighetene respekterer reindriftssamenes kultur og selvbestemmelse i samsvar Boazologu heiveheapmi gal ii sáhte dáhpáhuvvat ávddalaš ja beaktilis vugiin, nu guhká go eiseválddiid eai doahttal boazosápmelaččaid kultuvrra ja iešmearrideami, nugo Norga lea riikkaidgaskasaččat geatnegahtton. ~ 97 ~ med Norges internasjonale forpliktelser. Guovllustivrraid heaittiheapmi dáhpáhuvai goitge, vaikko sihke NBR ja Sámediggi garrasit vuosttaldedje. Nedleggingen av områdestyrene skjedde på tross av tydelige protester fra både NRL og Sametinget. Vai boazodoalu lea ceavzilvuohta, de ávžžuhan čuovvovaččat: Eiseválddit fertejit boahtte Stuoradiggedieđáhusas boazodoalu ceavzilvuođa birra ovddidit politihka, mii čielgaseappot gáhtte boazodoalu doaibmaguovlluid. For å styrke bærekrafta i reindrifta vil jeg tilrå følgende: Myndighetene må benytte den kommende stortingsmeldinga om bærekraft i reindrifta til å utvikle en politikk for å styrke beskyttelsen av reindriftas driftsområder. Eiseválddit fertejit maid deattuhit man positiivvalaš lea go boazodoallu doalaha rabas eanadagaid ja biodiversitehta. Myndighetene må også vektlegge reindriftas positive bidrag til å opprettholde et åpent landskap og biodiversitet. Konsultašuvdnaortnet mii álggahuvvui 2005, ferte eambbo aktiivvalaččat geavahuvvot, vai ovddida geatnegahtton gulahallama boazosápmelaččaiguin, NBR ja Sámedikkiin. Konsultasjonsordningen som ble etablert i 2005, må brukes mer aktivt for å utvikle en forpliktende dialog med reindriftssamene, NRL og Sametinget. Dat livčče eambbo nugo eiseválddit leat gaskariikkalaččat geatnegahtton. Det vil være mer i samsvar med myndighetenes internasjonale forpliktelser. Eiseválddit fertejit Finnmárkku boazodollui ja boazodoallo orgánaide addit ráfi mearridit doaibmanjuolggadusaid ja nu maid unnidit boazologu. Myndighetene må gi reindrifta i Finnmark og reindriftas organer ro til å fastsette bruksregler og påfølgende reduksjon av reintall. Gulahallan ovddida guovttebealat luohttámuša ja ovddida buriid miellaguottuid. Dialog fremmer gjensidig tillit, og det utvikler gode holdninger. Sámi bargojoavku, maid Norgga Sámediggi jođihii, árvalii boazoguohtonkonvenšuvnna Ruoŧain. Dan ferte ohcat ratifiserejuvvot ja doibmii bidjat jođáneamos lági mielde. Forslaget fra den samiske arbeidsgruppa ledet av Sametinget i Norge til ny reinbeitekonvensjon med Sverige må søkes ratifisert og iverksatt snarest. Eiseválddit fertejit hábmet boraspirepolitihka, mii čielgaseabbo vuhtiiváldá boazoealáhusa ja eará guohtoneana geavaheddjiid. Myndighetene må utforme en rovdyrpolitikk som tar mye klarere hensyn til reindrifta og andre beitebrukere. Referánssat Berg, Bård A. 1990. Referanser Berg, B. A. (1990). Myndighetenes behandling av konflikten mellom reindriftssamer og bønder i Nordland, Trøndelag og det søndenfjeldske på 1880 og 1890-tallet. Myndighetenes behandling av konflikten mellom reindriftssamer og bønder i Nordland, Trøndelag og det søndenfjeldske på 1880- og 1890-tallet. En undersøkelse med utgangspunkt i forarbeider og innstillinger fra Lappekommisjonene av 1889 og 1892. En undersøkelse med utgangspunkt i forarbeider og innstillinger fra Lappekommisjonene av 1889 og 1892. Hovedoppgave i historie. Hovedoppgave i historie. Institutt for samfunnsvitenskap. Institutt for samfunnsvitenskap. Universitetet i Tromsø. Tromsø: Universitetet i Tromsø. Våren 1990. Bitustøyl, K. (2013). Bitustøyl, Kjell (2013) Sørsamiske kulturimpulsar i sør- ei underkjent historie. Sørsamiske kulturimpulsar i sør – ei underkjent historie. I: Fossum, Birgitta (red) Åarjel – saemieh. I: B. Fossum (red..) Åarjel – saemieh. Samer i sør. Samer i sør. Årbok nr. 11. Årbok nr. 11. Saemien Sijte 50 år. Saemien Sijte 50 år, s. 59–71. Saemien Sijte. Snåsa:59-71. Snåsa: Saemien Sijte. Danell, Öje (2010). ” Danell, Ö. (2010). Renskötseln och rovdjuren. ” Renskötseln och rovdjuren. Rangifer Report 14: 78-79. Rangifer Report 14, s. 78–79. Danielsen, Inge Even & Riseth, Jan Åge (2010): Sikring av en bærekraftig reindrift i Trollheimen. Danielsen, I.E., og Riseth, J. Å. (2010). Sikring av en bærekraftig reindrift i Trollheimen. Gjennomgang og vurdering av den driftsmessige situasjonen. Gjennomgang og vurdering av den driftsmessige situasjonen. Utredningsoppdrag for Landbruks- og Matdepartementet. Utredningsoppdrag for Landbruks- og matdepartementet. Rapport 11/2010. Rapport 11/2010. Norut Tromsø. Tromsø. Tromsø: Norut Tromsø. den Herder, M., Virtanen, R.,& Roininen, H., 2004. den Herder, M., Virtanen, R., og Roininen, H. (2004). Effects of reindeer browsing ontundra willow and its associated insect herbivores. Effects of reindeer browsing on tundra willow and its associated insect herbivores. Journal of Applied Ecology, 41, 870–879. Journal of Applied Ecology, 41, s. 870–879. Fjellheim, Sverre. 2012. Fjellheim, S. (2012). Gåebrien Sijte- en sameby i Rørostraktene. Gåebrien Sijte – en sameby i Rørostraktene. Røros. (1904). Gundersen, F. og J. Å. Riseth (2013):Diskurser om utviklingen av reindriften, samiske Kosmo, A. J., og Lenvik, D. (1985). Ressurstilpasningen i reindriften. Landbruksøkonomisk Forum, 2/85:23–27. Lenvik, D. (1989). Utvalgsstrategi i reinflokken. ~ 103 ~ 5 Mii dáhpáhuvvá mearrasámi vuonaid guolástusaiguin ? 5 Hva skjer med fiskeriene i de sjøsamiske fjordene ? Else Grete Broderstad, dr. polit. fágalaš jođiheaddji, Sámi dutkamiid guovddáš, UiT Norgga árktalaš universitehta Else Grete Broderstad, dr.polit. faglig leder, Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet Einar Eythórsson, dr. polit, seniordutki, Norgga Kulturmuitodutkama Instituhtta Einar Eythórsson, dr.polit, seniorforsker, Norsk institutt for kulturminneforskning Čoahkkáigeassu: Dán artihkkalis geahčadit riddo- ja vuotnaguolásteami ovdáneami Finnmárkku ja Davvi Sammendrag: Romssa suohkaniin main leat mearrasámi ássit, dan vuođul maid lohkat Guolástusdirektoráhta statistihkas sálažiid ja smávit guolástanfatnasiid birra ja SGD:a statistihkas suohkaniid guolásteddjiidloguin. I denne artikkelen ser vi på utviklingen i kyst- og fjordfisket i kommuner med sjøsamisk befolkning i Finnmark og Nord-Troms ut ifra Fiskeridirektoratets statistikk over fangster og antall mindre fiskefartøyer og SSBs statistikk over antall fiskere etter kommune. Finnmárkku ja Davvi-Romssa dáfus, go geahččá daid oktan joavkun, lea čielga njieddji trenda logus guollefatnasiin vuollel 11 mehtera ja guolásteddjiidlogus (sihke joavku I:s ja joavku II:s) eanaš riddosuohkaniin. For Finnmark og Nord-Troms sett under ett er det en klar nedadgående trend i antall fiskebåter under 11 meter og antall fiskere (både gruppe I og gruppe II) i de fleste kystkommuner. Njiedjan vuhtto erenoamážit áigodagas maŋŋel jagi 2000. Nedgangen er særlig tydelig i perioden etter 2000. Spiehkastagat oppalaš govas leat guolástusat «gonagasreabbáguovllusš; vuotnasuohkanat nuorttabealde Davvinjárgga. Et unntak fra dette generelle bildet er fiskeriene i «kongekrabbeområdetš; fjordkommuner øst for Nordkapp. Doppe lea lohku fatnasiin, vuollel 11 mehtera, guolásteddjiidlohku ja bivdosálašárvu, sihke gonagasreabbá- ja dorskebivddus, lassánan áiggis maŋŋel 2008. Der har antall båter under 11 meter, antall fiskere og fangstverdi, både når det gjelder kongekrabbe og torsk, økt i tiden etter 2008. Ovdáneapmi Nuorta-Finnmárkkus čájeha ahte vuotnaguolásteapmi ain sáhttá leat geasuheaddji fidnoválljen ja elešis ealáhus jus rámmaeavttut leat sajis. Utviklingen i Øst-Finnmark viser at fjordfiske fortsatt kan framstå som et attraktivt yrkesvalg og en livskraftig næring hvis rammebetingelsene legges til rette. Seammás čájehit logut, go geahččá Finnmárkku ja Davvi-Romssa oktan joavkun, ahte smávvaskáláguolásteamis lea ovdáneapmi leamaš balddihahtti negatiiva jo guhkit áiggi. Samtidig viser tallene for Finnmark og Nord-Troms sett under ett at utviklingen i småskalafisket har vært urovekkende negativ over lengre tid. Čoavddus min oaivilis ii leat bidjat struktureriid smávimus fatnasiidda, mii vel lasi dáidá unnidit dán fanasjoavkku ja jávkadit guolástanvuoigatvuođaid vuonaid báikegottiin. Løsningen er etter vårt syn ikke å innføre strukturkvoter for de minste båtene, som ytterligere vil redusere denne flåtegruppen og fjerne fiskerettigheter fra lokalsamfunnene i fjordene. Stuorámus hástalus, go jurdda lea nannet ássama vuođu mearrasámi vuotnaguovlluin, lea baicca čoavdit vuostáiváldinváttisvuođaid, vai smávvaskáláguolásteddjiin leat sihkkaris ja diehttevaš vuovdinvejolašvuođat lagasguovlluineaset. Den største utfordringen med tanke på å styrke grunnlaget for bosettingen i de sjøsamiske fjordområdene er derimot å løse mottaksproblemene, slik at småskalafiskerne har sikre og forutsigbare leveringsmuligheter i sine nærområder. 5.1 Álggahus 5.1 Innledning Artihkal lea muhtin muddui huksejuvvon ovddeš dutkamiid vuođul das movt mearrasámi báikegottit Porsáŋggus ja Várjjagis (Unjárgga gielddas) leat responderen ekologalaš nuppástuvvamiidda ja molsašuvvamiidda vuotnaguolásteami hálddašeamis (Broderstad ja Eythórsson 2014). Artikkelen bygger til dels på en tidligere studie av hvordan sjøsamiske lokalsamfunn i Porsanger og Varanger (Nesseby kommune) har respondert på økologiske endringer og endringer i forvaltningen av fisket i fjordene (Broderstad og Eythórsson 2014). Responsan dán oktavuođas ipmirdit leat ovdáneapmi guolásteddjiidlogus joavku I:s ja joavku II:s áigodagas 1983-2013. Med respons forstår vi her utviklingen i antall fiskere i gruppe I og gruppe II i perioden 1983–2013. Leat válljen guovdilastit unnimus fatnasiid – lohku fatnasiin vuollel 11 mehtera, mat gullet dáidda suohkaniidda, ja daid bivdosállašiid Vi har valgt å sette søkelys på de minste båtene – antall fartøy under 11 meter tilhørende disse kommunene, samt verdien av deres leveranser. Giite Bjørn Hatteng veahki ovddas govvosiiguin mat čájehit ovdáneami váldo- ja liigeámmátguolásteddjiid logus. Takk til Bjørn Hatteng for hjelp til figurene som viser utviklingen i antall hoved- og biyrkefiskere. ~ 104 ~ árvvuid. Materiála sisttisdoallá maiddái eará válljejuvvon suohkaniid Finnmárkkus ja DavviRomssas. ~ 101 ~ trend i antall fiskebåter under 11 meter og antall fiskere (både gruppe I og gruppe II) i de fleste kystkommuner. Lohkomateriála maid dás čájehit, leat viežžan Guolástusdirektoráhtas. Nedgangen er særlig tydelig i perioden etter 2000. Njiedjan lea erenoamáš čalbmáičuohcci áigodagas maŋŋel 2000, muhtin suohkaniin lea njiedjan mearkkašahtti jagis 2002 gitta 2004 rádjái, mii sáhttá čadnon hilgunortnegii mii bidjui johtui 2002 rájes. I noen kommuner er det en påfallende nedgang fra 2002 til 2004, som kan ha sammenheng med kondemneringsordningen som ble iverksatt fra 2002. Vássán viđa jagis oaidnit ahte smávit fatnasiid logu ja guolásteddjiidlogu njiedjan lea bisánan dahje jorggihan guovlluin nuorttabealde Davvisiidda, erenoamážit vuotnasuohkaniin Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas. For de siste fem årene ser vi at nedgangen i antall mindre fartøyer og fiskere har stoppet opp eller snudd i området øst for Nordkapp, spesielt i fjordkommunene Porsanger, Tana og Nesseby. Rahpaseappot lohpi gonagasreabbábivdui fatnasiidda vuollel 11 mehtera orru čilgehussan dasa, go jo eat oainne sullasaš trenda suohkaniin Oarje-Finnmárkkus ja Davvi-Romssas. Åpnere adgang til fiske etter kongekrabbe for fartøygruppen under 11 meter ser ut til å forklare dette, siden vi ikke ser tilsvarende trend i kommuner i Vest-Finnmark og Nord-Troms. Guollefatnasat joavku I:s, beassanráddjejuvvon joavku mas fanaskvohtat, lea juhkkojuvvon njealji guhkkodatjovkui, 21-28 mehtera, 15-21 mehtera, 11-15 mehtera ja vuollel 11 mehtera. Fiskefartøyer i gruppe I, adgangsbegrenset gruppe med fartøykvoter, er delt opp i fire lengdegrupper, 21–28 meter, 15–21 meter, 11–15 meter og under 11 meter. Golbma vuosttaš joavkku leat fátmmastuvvon nu gohčoduvvon strukturearreortnegii, mii mielddisbuktá ahte guovtti fatnasa eriid sáhttet bidjat oktii go nuppi fatnasa bistevaččat heaittihit guolásteamis. De tre førstnevnte gruppene er inkludert i den såkalte strukturkvoteordningen, som betyr at kvoter fra to fartøyer kan slås sammen når ett av dem tas permanent ut av fisket. Joavku vuollel 11 mehtera lea otná dilis váldon eret strukturearreortnegis, muhto Ráđđehus lea 2014 giđa evttohan ahte dán joavkku maiddái galgá fátmmastit ortnegiin. Gruppen under 11 meter er pr. i dag unntatt fra strukturkvoteordningen, men Regjeringen har våren 2014 foreslått at denne gruppen også skal inkluderes i ordningen. Fatnasat joavku II:s, rabas joavku, guolástit joavkoeriin. Fartøyer i gruppe II, åpen gruppe, fisker på en gruppekvote. Joavku II galgá dahkat vejolažžan guolástit eará ealáhusaiguin sparrolaga, mii lea leamaš dábálaš birgenláhki mearrasámi guovlluin. Gruppe II skal gjøre det mulig å fiske i kombinasjon med andre næringer, noe som har vært en vanlig tilpasning i sjøsamiske områder. Mearrasámi vuotnaguovlluin lea dábáleamos fanasmálle šárka vuollel 11 mehtera guhku, juogo joavku I:s (ollesáiggeguolásteaddjit) dahje joavku II:s (oasseáiggeguolásteaddjit). I de sjøsamiske fjordområdene er den vanligste fartøytypen en sjark under 11 meters lengde, enten i gruppe I (heltidsfiskere) eller gruppe II (deltidsfiskere). Guolástanlobi reguleremat mat gusket fatnasiidda vuollel 11 mehtera goappaš joavkkuin, erenoamážit joavku II:i, leat danin hui dehálaččat mearrasámiguovlluid guolásteapmái. Reguleringer av adgangen til fiske for båter under 11 meter i begge grupper, men spesielt i gruppe II, er derfor svært viktige for fisket i de sjøsamiske områdene. 5.2 Porsáŋgu ja Várjjat 5.2 Porsanger og Varanger Vuohki movt báikkálaš riddoservvodagat gieđahallet nuppástuvvamiid, ja man muddui sii vedjet bisuhit báikkálaš guolásteami, muitala juoidá das makkár vejolašvuođat gávdnojit vuosttildit rievdamiid mat áitet dáid báikegottiid eksisteanssa. Måten lokale kystsamfunn håndterer endringer på, og hvorvidt de er i stand til å opprettholde et lokalt fiske, sier noe om hvilke muligheter som finnes for å stå imot endringer som truer eksistensen til disse lokalsamfunnene. Ollu báikegottit riddoguovlluin leat vásihan hirbmat rievdamiid vássán 30 jagis. Mange lokalsamfunn i fjordområder har gjennomgått dramatiske endringer de siste 30 årene. Muhtumiid dáin rievdamiin orrot leamen veadjemeahttumat máhcahit, negatiiva ipmárdusas. Noen av disse endringene ser ut til å være irreversible i en negativ forstand. Muhto muhtimin nagodit báikegottit heivehit iežaset, dahje vaikko ávkkástallat rievdamiin jus eavttut leat sajis. Men i noen tilfeller kan lokalsamfunnene tilpasse seg, eller til og med dra nytte av disse endringene hvis forutsetningene for dette er til stede. Bajábealde namuhuvvon artihkkalis (Broderstad ja Eythórsson 2014) sirret gaskal birgenstrategiijaid mat gustojit oanehit áigodahkii (oaneheappo go 10 jagi) ja heivehanstrategiijaid main lea guhkit áiggegaskkadat. I ovennevnte artikkel (Broderstad og Eythórsson 2014) gjør vi et skille mellom mestringsstrategier som gjelder for en kortere periode (kortere enn ti år) og tilpasningsstrategier som har et lengre tidsspenn. Oanehis áigegeahčasteamis gieđahallet báikkálaččat nuppástuvvamiid dainna lágiin ahte gávdnet eará bargguid dan bottu go vurdet buoret áiggiid, vai oalle johtilit fas besset máhccat guolásteapmái. På kort sikt håndteres endringene lokalt ved at folk finner andre jobber i påvente av bedre tider, slik at de relativt raskt kan returnere til fisket. Seammás sáhttet eiseválddit bidjat johtui heahtedillegoahcci doaibmabijuid. Samtidig kan myndighetene gripe inn med krisehemmende tiltak. Jus rievdamat orrot bistevaččat, de gáibiduvvojit eanet bissovaš heiveheamit. Hvis endringene framstår som varige, kreves det mer permanente tilpasninger. Dakkár eanet bissovaš heiveheamit báikegoddedásis gáibidit ovttasbarggu gaskal ollu oasálaččaid maiddái regionála ja našunála Geahča maiddái Guolástus- ja riddodepartemeantta fáktáárkkaid C-7-2 og C-8-1. Slike mer permanente tilpasninger på lokalsamfunnsnivå krever samhandling med mange aktører også på regionalt og nasjonalt nivå. Eiseválddiid doaimmat rievdadit rámmaeavttuid lea ollu dilálašvuođain ovdehussan heiveheapmái. En forutsetning for tilpasning er i mange tilfeller at myndighetene griper inn for å endre i rammebetingelsene. Dás eat áiggo lagabui geahččat dán teorehtalaš rámmavuogádaga. Vi vil ikke gå nærmere inn på dette teoretiske rammeverket her. Čiekŋaleappo guorahallan das movt dakkár strategiijaid leat vuolggahan iešguđetlágán dásiin áiggiid čađa, gáibida eanet dutkama. En dypere analyse av hvordan slike strategier er blitt initiert på ulike nivåer over tid, krever videre forskning. 5.3 Ekologalaš nuppástuvvamat 5.3 Økologiske endringer Vuotnavuogádagat Porsáŋggus ja Várjjagis leat vásihan mihtilmas ekologalaš nuppástuvvamiid vássán golmma logijagis. Fjordsystemene i Porsanger og Varanger har gjennomgått markante økologiske endringer gjennom de siste tre tiårene. Anita Maurstad ja Jan Sundet (1998) leaba ráhkadan kártta mii vuollelis oidno. Kartet under er laget av Anita Maurstad og Jan Sundet (1998). Dan vuođđun leat jearahallamat guolásteddjiiguin 1996:s, ja muitala riddodorski ja gođđadorski aktiiva gođđosajiin gaskamuttus 1990-logu, ja guorranan dahje guolásteami dihte gurrejuvvon gođđobáikkiin. Det er basert på intervjuer med fiskere i 1996, og forteller om aktive gyteplasser for kysttorsk og skrei på midten av 1990-tallet, og om forlatte eller utfiskede gyteplasser. Vaikko gođđosajiid oppalašgovva árvideamis ii leat ollislaš, de aŋkke addá oppalašgeahčastaga vuonaid báikkálaš gođđama lávdamis ja guolásteami dihte gurrejuvvon / guđđojuvvon gođđobáikkiid mahtodagas. Selv om oversikten over gyteplasser trolig ikke er fullstendig, gir den et oversiktsbilde av utbredelsen av lokal gyting i fjordene og omfanget av utfiskede / forlatte gyteplasser. Goappaš vuonain leat leamaš sullasaš nuppástuvvamat, muhto eai aktanis. I begge fjordene har det skjedd lignende endringer, men ikke samtidig. Jearahallamiid vehkiin, maid Fávllis prošeavttaid dutkit dahke Porsáŋggus, ja analysa Johan Albert Kalstada jearahallanmateriálas Várjjagis (Kalstad, Bjørklund ja Eythórsson 2011), sáhttit juohkit dán guovtti vuona ekologalaš nuppástuvvamiid njealji šláddjii. Ved hjelp av intervjuer fra Porsanger, foretatt av forskere i Fávllis-prosjektene og en analyse av et intervjumateriale fra Varanger etter Johan Albert Kalstad (Kalstad, Bjørklund og Eythórsson 2011), kan vi dele de økologiske endringene i disse to fjordene inn i fire kategorier. Das lea sáhka: 1) dealjá leavvamis vuonaide, 2) riddodorski jávkamis ja gođđosajiin mat eai šat leat, 3) Det er snakk om: 1) invasjon av grønlandssel, 2) kysttorsk som er blitt borte, og gyteplasser som ikke er mer, 3) reduksjon i tareskog og 4) kongekrabbens inntog. Fávllis-prošeavttat / fierpmádat lea leamaš Sámi dutkamiid guovddážis, UiT Norgga árktalaš universitehtas. Tabellen under viser at de økologiske endringene har skjedd til ulike tider. Sámi gelbbolašvuođaguovddážat leat leamaš guovddáš oasálaččat dutkanovttasbarggus, ja nu maiddái kanadalaš ja amerihká dutkit. Invasjonen av grønlandssel skjedde først i Varanger og nesten ti år senere i Porsanger, men grønlandsselen forsvant samtidig fra de to fjordene. Báikkálaš ekologalaš máhttu vuonain (váldodeaddu Porsáŋgguvuonas) lea leamaš okta dutkama váldofáttáin. Det er også forskjell når det gjelder kysttorsk; i Varanger ~ 106 ~ stárravuovddi unnumis ja 4) gonagasreappá leavvamis. Njealját rievdama orru veadjemeahttun máhcahit. Fávllis-prosjektene / - nettverket har vært lokalisert ved Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet. Tabealla vuollelis čájeha ahte ekologalaš rievdamat leat dáhpáhuvvon iešguđetge áiggis. Samiske kompetansesentra har vært sentrale aktører i forskningssamarbeidet så vel som kanadiske og amerikanske forskere. Dealjá leavvan álggii álggos Várjjagis ja goasii 10 jagi maŋŋil Porsáŋggus, muhto dealjá jávkkai aktanis dan guovtti vuonas. Lokal økologisk kunnskap i fjorder (med hovedvekt på Porsangerfjorden) har vært et hovedtema i forskningen. Riddodorski dáfus lea maiddái erohus, Várjjagis lei jávkosis birrasiid 10 jagi. var den borte i omtrent ti år. Aktanis go dorski máhcai Várjjagii, de jávkkai Porsáŋggus. Samtidig som torsken kom tilbake i Varanger, ble den borte i Porsanger. 25 jagis ii leat máhccan, ii Leaibevuonas, iige siskelis vuonas, vaikko olggumusas vuonas soitet gođđosajit orrumin ealáskeame. Etter 25 år er den ikke kommet tilbake, hverken til Olderfjord eller de indre deler av fjorden, selv om det kan være tegn til liv på gytefelt i ytre del av fjorden. Stárravuovdi jávkkai goappaš vuonain, ja lea muhtin muddui šaddan fas Várjjagis, muhto ii Porsáŋggus. Tareskogen forsvant i begge fjordene og er delvis kommet tilbake i Varanger, men ikke i Porsanger. Várjjagii bođii gonagasreabbá 1990-logu álggus ja ádjánii 10 jagi ovdalgo reabbá joavddai Porsáŋgui. I Varanger kom kongekrabben på begynnelsen av 1990-tallet, og det tok ti år før krabben nådde Porsanger. Gonagasreabbá navdet orron guvlui. Kongekrabben er antatt å være kommet for å bli. Tabealla 5.1 Skoválaš oppalašgovva ekologalaš rievdamiin Várjjagis ja Porsáŋggus 1979 rájes Várjjat Porsáŋgu Áigodat Máhcaheaddji / Ii máhcaheaddji Áigodat Máhcaheaddji / Ii máhcaheaddji Tabell 5.1 En skjematisk oversikt over økologiske endringer i Varanger og Porsanger siden 1979 Varanger Porsanger Tidsperiode Reversibel / Irreversibel Tidsperiode Reversibel / irreversibel Invasjon av grønlandssel 1979–1989 Reversibel 1987–1989 Reversibel Kysttorsk og gytefelt blitt borte 1979–1989 Reversibel 1987– Irreversibel ? Stárravuovddi unnun 1980-lohku Máhcaheaddji 1980-lohku Gonagasreabbá leavvan 1990- Ii máhcaheaddji 2000- Ii máhcaheaddji Reduksjon i tareskog 1980-tallet Reversibel 1980-tallet Invasjon av kongekrabbe 1990– Irreversibel 2000– Irreversibel 5.4 Rievdamat guolástushálddašeamis ja politihkas 5.4 Endringer i fiskeriforvaltning og politikk Nuppástuvvamat guolástuspolitihkas ja hálddašeamis gusket sihke stuorát reforpmaide ja doaibmabijuide guovdilaston šlájaide ja guovlluide. Endringer i fiskeripolitikk og forvaltning handler både om større reformer og om tiltak som er spisset mot arter og regioner. Vuođđun rievdademiide maid leat bidjan johtui leat molsašuddi motiivvat, nugo responsa ekologalaš nuppástuvvamiidda, resursasuodjaleapmi ja ráfáidahttinjearaldagat, dáhttu bajidit ekonomalaš dinema ja resurssajuogadanjearaldat. Endringene har vært iverksatt basert på varierende motiver som respons på økologiske endringer, ressursvern og fredningsspørsmål, ønske om økt økonomisk inntjening og ressursfordelingsspørsmål. Mii leat válljen guovdilastit njealje hálddašanrievdama main lea leamaš mearkkašupmi báikkálaš guolástusaide dan guovtti vuonas. Vi har valgt å legge vekt på fire forvaltningsendringer som har hatt betydning for lokale fiskerier i de to fjordene. 1) Individuála fanasearreortnega ásaheapmi 1990:s, riddofatnasiid váste. Innføring av den individuelle fartøykvoteordningen for kystflåten i 1990. 2) Hilgunortnet 2002-2009. 3) Gonagasreappá hálddašanráđđema gárgedeapmi 2002-2008. 4) Konkrehta hálddašandoaibmabijuid ásaheapmi, maid vuođđun lei mearrasámi guolástusa ja sámi báikegottiid vuhtiiváldin. Kondemneringsordningen 2002–2009. Utviklingen av forvaltningsregimet for kongekrabben 2002–2008. Etablering av konkrete forvaltningstiltak begrunnet ut fra hensyn til sjøsamisk fiske og samiske lokalsamfunn. Danin go mii guovdilastit fanasjoavkku vuollel 11 mehtera, de eat leat geahččan dađi eanet strukturortnega (vejolašvuohta ovttastahttit eriid), danin go dat ii leat leamaš áššáigullevaš dán fanasjovkui. Siden vi setter søkelys på fartøygruppen under 11 meter, har vi ikke sett spesielt på virkningene av strukturordningen (muligheten til å slå sammen kvoter), i og med at den ikke har vært aktuell for denne fartøygruppen. Guolásteaddjit ja guolástusservodagat fertejit heivehit iežaset, ja responderet, nuppástuvvamiidda guolástuspolitihkas ja hálddašeamis, lassin ekologalaš nuppástuvvamiidda, guollemárkana rievdamiidda ja lagasguovllu guollevuostáiváldindilálašvuhtii. Fiskere og fiskerisamfunn må forholde seg til og respondere på endringer i fiskeripolitikk og forvaltning i tillegg til økologiske endringer, endringer i markedet for fisk og mottakssituasjonen i nærområdet. Regionála resursaváili dahje guollevuostáiváldimiid vátnun sáhttá danin čuohcat báikkálaš ovdáneapmái. Regional ressurssvikt eller bortfall av fiskemottak kan derfor virke inn på utviklingen lokalt. Stuorát statistihkalaš materiálas lea vejolaš oaidnit guolástuspolitihka ja hálddašeami nuppástuhttimiid váikkuhusaid. I et større statistisk materiale er det mulig å se utslag av endringer i fiskeripolitikk og forvaltning. Buohtastahttimat gaskal Porsáŋggu, Deanu ja Sammenligningen mellom Porsanger, Tana og Nesseby og andre utvalgte fjordområder og fiskevær i Finnmark og Nord-Troms viser likheter og ulikheter i tallmaterialet, og kan si noe om hvordan de ulike mestrings- og tilpasningsstrategiene har virket. ~ 107 ~ Unjárgga ja eará válljejuvvon vuotnaguovlluid ja guollebivdohápmaniid Finnmárkkus ja Davvi-Romssas čájehit ovttalágánvuođaid ja erohusaid lohkomateriálas, ja sáhttet muitalit juoidá das movt iešguđetlágán birgehallan- ja heivehanstrategiijat leat doaibman. 5.4.1 Fartøykvoteordningen Fanasearreortnega álggahedje vástádussan nuortadavvi-atlánta dorskemáddodaga duođalaš njiedjamii. Fartøykvoteordningen ble innført som en respons på en alvorlig nedgang i den nordøstatlantiske torskebestanden. Eaktun oažžut nu gohčoduvvon fanaseari lei ahte fanas galggai bivdán dihto meari dorski vássán golmma jagis gitta 1989 rádjái. Vilkåret for å få en såkalt fartøykvote var at fartøyet hadde fisket et visst kvantum torsk i de tre foregående årene fram til 1989. Finnmárkkus lei daid jagiid maiddái njuorjoleavvan, mii dagahii ahte dorskeálvvut ledje unnit. I Finnmark var dette også år med selinvasjon, som førte til at torskefangstene ble små. Danin čujuhuvve eanaš smávvaskáláguolásteaddjit maksimálaearreortnegii (joavku II) mii mielddisbuvttii unnán bivdosálašvejolašvuođaid, erenoamážit vuosttaš jagiid maŋŋel 1990. Dermed ble de fleste småskalafiskerne i Finnmark henvist til en maksimalkvoteordning (gruppe II) som innebar små fangstmuligheter, spesielt i de første årene etter 1990. Dán dilálašvuođa olis livččii sáhttán vuordit fáhkka njiedjama guolásteddjiidlogus álggogeahčen 1990-logus. Gitt denne situasjonen kunne man forventet en brå nedgang i antall fiskere på begynnelsen av 1990-tallet. Goitge oaidnit Guolástusdirektoráhta lohkomateriálas ahte njiedjan guolásteddjiidlogus vatnasa guhkit áigodaga badjel, ja garraseappot njiedjan lei jagiin 2000:s 2005:a rádjái. Imidlertid ser vi fra tallmaterialet til Fiskeridirektoratet at nedgangen i antall fiskere strekker seg over et lengre tidsrom, med en sterkere nedgang i årene 2000 til 2005. Govvosis vuolábealde, mii čájeha ovdáneami guolásteddjiidlogus Unjárgga, Deanu ja Porsáŋggu suohkaniin 1983-2013, vuosihuvvo čielgasit ahte garraseamos njiedjan guolásteddjiidlogus joavku II:s bođii 2000-logus. Fra figuren under, som viser utviklingen i antall fiskere i kommunene Nesseby, Tana og Porsanger fra 1983 til 2013, går det klart fram at den største nedgangen i antall fiskere i gruppe II kom på 2000-tallet. Govus 5.2 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus, 1983-2013 (Guolástusdirektoráhtta) Figur 5.2 Antall fiskere i henholdsvis gruppe I og gruppe II i Nesseby, Tana og Porsanger, 1983–2013 (Fiskeridirektoratet) Porsáŋggu dáfus čájehit logut ahte guolásteddjiidlogus lei mearkkašahtti njiedjan maiddái jagiin ovdal 1990. Når det gjelder Porsanger, viser tallene at det var en betydelig nedgang i antall fiskere også i årene før 1990. Das maŋŋil njiejai dássedit. Senere skjedde det en jevn reduksjon. Njiedjan Porsáŋggus váldoámmát guolásteddjiid (joavku I) gaskkas lei gaskal 1988 ja 1995 30 %. Nedgangen i Porsanger blant hovedyrkefiskere (gruppe I) mellom 1988 og 1995 var på 30 %. Seamma áigodagas lassánii lohku dán joavkkus Várjjagis ovcciin proseanttain. I samme tidsperiode økte antallet i denne gruppen i Varanger med 9 %. Liigeámmát guolásteddjiin (joavku II) lohku lassánii Unjárggas 125 %:n; 16 rájes gitta 36 rádjái seamma áigodagas. Antallet biyrkefiskere (gruppe II) i Nesseby økte med 125 % fra 16 til 36 i samme periode. Porsáŋggus njiejai joavku II guolásteddjiidlohku roahkka 10 %:n dán áigodagas, 38 guolásteaddjis 34 guolásteaddjái. I Porsanger gikk antall gruppe II-fiskere ned med vel 10 % i perioden, fra 38 til 34 fiskere. Deanus váldoámmátguolásteddjiidlohku njiejai 39 rájes 27 rádjái (-31% áigodagas 1988-1995. I Tana gikk antallet hovedyrkefiskere ned fra 39 til 27 (– 31 % i perioden 1988–1995. Lohku liigeámmátguolásteddjiin Deanus lassánii seammás 34 rájes gitta 42 rádjái (+34 % Olles Finnmárkkus seamma áigodagas váldoámmátguolásteddjiidlohku unnui 2222 rájes gitta 1650 rádjái, njiedjan mii dahká 26 % dan bottu go Antallet biyrkefiskere i Tana økte samtidig fra 34 til 42 (+34 % I hele Finnmark ble antallet hovedyrkefiskere i samme periode redusert fra 2222 til 1650, en nedgang på 26 % mens antall deltidsfiskere økte med 9 % fra 701 til 765. Ovdáneapmi Unjárggas lei danin iešlágán muđui Finnmárkku ektui, dan bottu go Porsáŋgu ja Deatnu bisso lagabus fylkagaskameari. Utviklingen i Nesseby var derfor utypisk sammenlignet med resten av Finnmark, mens Porsanger og Tana var nærmere fylkesgjennomsnittet. Jagi 1995 rájes gitta 2005 rádjái lei garra njiedjan joavku II:s sihke Porsáŋggus ja Várjjagis, namalassii 80 % ja 74 %. Fra 1995 til 2005 var det stor nedgang i gruppe II både i Porsanger og Varanger, på henholdsvis 80 % og 74 %. Dán áigodagas goasii beliin unnui váldoámmátguolásteddjiidlohku Porsáŋggus, Unjárggas njiejai dat joavku 20 %:n. I denne perioden ble antall hovedyrkefiskere i Porsanger nesten halvert. I Nesseby var det en reduksjon på 20 % i denne gruppen. Govus 5.2 čájeha aŋkke ahte ovdáneapmi jorggihii jagiin 2010-2012, njiedjan jorggihii buot golmma suohkanis; gárte eanet guolásteaddjit sihke joavku I:i ja joavku II:i. ~ 105 ~ Figur 5.2 viser imidlertid at utviklingen tok en ny vending i årene 2010–2012. Nedgangen snudde i alle de tre kommunene; det ble flere fiskere i både gruppe I og gruppe II. Ákkaid dán molsašupmái geahččat maŋibus. Vi kommer tilbake til årsakene til dette. Govus 5.3 čájeha obbalaš ovdáneami guolásteddjiidlogus olles Finnmárkkus jagiin 1980 – 2011. Figur 5.3 viser utviklingen i antall fiskere totalt, for hele Finnmark fra 1980 til 2011. Vuostálasvuođas dasa maid livččii vuordit, jus lei nu ahte stuora oassi guolásteddjiin fáhkkestaga «bálkestuvvo gáddáiš 1990:s, de eat sáhte vuohttit fáhkka njiedjama dakkaviđe maŋŋil fanasearrevuogádaga ásaheami. Hvis det var slik at et stort antall fiskere brått ble «kastet på landš i 1990, kunne man forvente en klar nedgang i antall fiskere like etter. Men man kan ikke lese en brå nedgang umiddelbart etter innføringen av fartøykvotesystemet. Baicca oaidnit oalle dássedis njiedjama 1980-logu rájes gitta 2008 rádjái. Derimot ser vi en relativt jevn nedgang fra 1980-tallet og fram til 2008. Njiedjan orru jođáneappot áigodagas gaskal 2000 ja 2008 go buohtastahttá jagiiguin maŋŋil 1990. Nedgangen ser ut til å gå raskere i perioden 2000 til 2008 sammenlignet med årene etter 1990. Okta ágga dasa sáhttet leat rievdamat fanasearrevuogádagas 2000-logus mat dagahedje vejolažžan ovttastit eriid (strukturortnet), mii álggos gustui fatnasiidda mat ledje nu unnit go 15 mehtera, ja maŋŋil 11 mehtera. En årsak kan være endringer i fartøykvotesystemet på 2000-tallet som gjorde det mulig å slå sammen kvoter (strukturordningen), som først gjaldt fartøyer ned til 15 meters lengde, og senere ned til 11 meter. Dasa lassin čađahedje hilgunortnega jagiin 2002 gitta 2009 rádjái, fatnasiidda vuollel 15 mehtera. I tillegg ble det gjennomført en kondemneringsordning i årene 2002 til 2009 for fartøyer under 15 meter. Sihke strukturortnet ja hilgunortnet dagahedje ahte ollu fatnasat luhpe guolásteamis. Både strukturordningen og kondemneringsordningen førte til at mange fartøyer ble tatt ut av fisket. Go guolástusfatnasat vátno de dieđusge maiddái unnit guolásteddjiide lei dárbu. Med færre fiskefartøyer blir det rimeligvis behov for færre fiskere. Ulbmil strukturortnega ásahemiin ja smávit fatnasiid kondemneremiin lea maiddái leamašan lasihit buvttadanmuni guolástusa bargofámus. Hensikten med innføring av strukturkvoter og kondemnering av mindre fartøyer har også vært å øke produktiviteten for arbeidskraften i fiskeflåten. Liigeváikkuhus dakkár ortnegiin mat ovttageardánit guovdilastet guolástusa bevttolašvuođa, lea ahte muhtin guolástusservodagat nohkkojit eriin ja fatnasiin, nu ahte olles guolástusservodaga ekonomalaš vuođđu jávká. En bieffekt av slike ordninger som ensidig fokuserer på fiskeflåtens effektivitet, er at enkelte fiskerisamfunn blir tappet for kvoter og fartøyer, slik at det økonomiske grunnlaget for hele lokalsamfunn faller bort. Jus čađahit ráđđehusa evttohusa viiddidit strukturearreortnega nu ahte maiddái gusto fatnasiidda vuollel 11 mehtera, de eahpitkeahttá nanne dán trenda, mii váillida diehttevašvuođa ja lasiha servodatekonomalaš vahága báikegottiin ja suohkaniin mat leat dasa sorran. Hvis regjeringens forslag om å utvide strukturkvoteordningen til også å gjelde fartøygruppen under 11 meter blir gjennomført, vil denne trenden utvilsomt forsterkes. Det medfører større uforutsigbarhet og samfunnsøkonomiske tap for de involverte lokalsamfunn og kommuner. Statistihkka mii vuosihuvvo čuovvovaš oasis čájeha garra njiedjama guolásteddjiidlogus ja fatnasiin vuollel 11 mehtera riddo- ja vuotnasuohkaniin Finnmárkkus ja Davvi-Romssas. Statistikken som presenteres i følgende avsnitt, viser en drastisk nedgang i antall fiskere og fartøy under 11 meter i kyst- og fjordkommuner i Finnmark og Nord-Troms. Erenoamážit áigodagas maŋŋil jahkeduhátmolsašumi lea dat ovdáneapmi laskan, earet ovtta guovllus, «gonagasreabbáguovllusš nuorttabealde Davvinjárgga. Spesielt i tiden etter årtusenskiftet har denne utviklingen skutt fart, med unntak av ett område, «kongekrabbeområdetš øst for Nordkapp. Oassin njiedjama sivas leat aktiiva doaibmabijut unnidit logu fatnasiin vuollel 11 mehtera (hilgunortnet 2002-2009), muhto dakkár doaibmabijut čilgejit duššo oasi njiedjamis. Nedgangen skyldes til dels aktive tiltak for å redusere antall båter i gruppen under 11 meter (kondemneringsordningen 2002–2009), men slike tiltak forklarer bare en del av reduksjonen. Govus 5.3 Guolásteddjiidlohku obbalaččat Finnmárkku fylkkas (Statistihkalaš Figur 5.3 Antall fiskere totalt i Finnmark fylke (Statistisk sentralbyrå) Jovkui mas fatnasat vuollel 15 mehtera, ja erenoamážit jovkui vuollel 11 mehtera mat eai leat fátmmastuvvon strukturortnegii, lei hilgunortnegis stuora váikkuhus. For fartøygruppen under 15 meter, og spesielt gruppen under 11 meter som ikke er inkludert i strukturordningen, fikk kondemneringsordningen stor betydning. Foanda, maid stáhta njuolga ruhtadii ja guolásteapmi fas divvagiin, lonistii boares guollefatnasiid, ulbmiliin jávkadit daid doaibmevaš guolásteamis. Et fond, finansiert både av staten direkte og en avgift på fiskeflåten, kjøpte ut eldre fiskebåter med den hensikt å fjerne dem fra aktivt fiske. Finnmárkkus lonistedje 98 fatnasa dáinna lágiin áigodagas gaskal 2002 ja 2009. I Finnmark ble 98 fartøyer kjøpt ut på denne måten i perioden 2002 til 2009. Dat dahke 20 % dorskebivddu oassálastilobiin áššáigullevaš fanasjoavkkus. Disse utgjorde 20 % av deltakeradgangene i torskefisket i den aktuelle fartøygruppen. Kondemneremat Finnmárkkus mákse 52,8 miljovnna, goasii okta njealjádasoassi hilgunortnega golus riikadásis. Kondemneringene i Finnmark kostet 52,8 millioner, nesten en fjerdedel av kostnaden ved kondemneringsordningen på landsbasis. Govus 5.4 čájeha ovdáneami registrerejuvvon guolástusfatnasiid logus unnimus joavkkus, vuollel 10 mehter guhku fatnasiin, áigodagas gaskal 1995 ja 2011. Figur 5.4 viser utviklingen i antall registrerte fiskefartøyer i den minste gruppen, båter under 10 meters lengde, i perioden 1995 til 2011. Dat čájeha ahte lohku dán joavkkus eanet go beliin unnui 2002 rájes 2008 rádjái, njiedjan mii dahká birrasiid 600 fatnasa. Den viser at denne gruppen ble mer enn halvert i antall fra 2002 til 2008, en nedgang på ca. 600 båter. Danin lea čielggas ahte vaikko hilgunortnega váikkuhusat leat oassin sivas, de eai daga kondemnerejuvvon fatnasat eanet go 10-15 % fatnasiin mat leat jávkan statistihkas dan namuhuvvon guđa jagis. Det er derfor tydelig at selv om virkningene av kondemneringsordningen er en del av forklaringen, utgjør kondemnerte båter ikke mer enn 10–15 % av de båtene som er forsvunnet ut av statistikken i løpet av de ovennevnte seks årene. Govus 5.4 Lohku registrerejuvvon guolástusfatnasiin vuollel 10 mehtera, main lea mutuvra, Finnmárkkus gaskal 1995-2011 (Statistihkalaš guovddášdoaimmahat) Figur 5.4 Antall registrerte fiskefartøy med motor under 10 meter i Finnmark, 1995–2011 (Statistisk sentralbyrå) Go jurddaša dan hirbmat njiedjama Finnmárkku smávva fatnasiid logus 2000-logus, de lea gelddolaš jearrat movt njiedjan, sihke fanas- ja guolásteddjiidlogus, lea juohkásan mearrasámi vuotnaguovlluid ja rittu guollebivdohápmaniid gaskkas. Med tanke på den dramatiske nedgangen i antall små fiskebåter i Finnmark på 2000-tallet er det interessant å spørre hvordan nedgangen, både i antall båter og fiskere, er fordelt mellom sjøsamiske fjordområder og fiskevær på kysten. Govus 5.5 čájeha ovdáneami guolásteddjiidlogus guovtti guollebivdohápmanis Nuorta-Finnmárkkus, Báhcavuonas ja Bearalvákkis, jagiin 1985-2011. Figur 5.5 viser utviklingen i antall fiskere i to fiskevær i Øst-Finnmark, Båtsfjord og Berlevåg for 1985–2011. Dán sáhttá buohtastahttit govus 2:n, mii čájeha vástideaddji loguid vuotnasuohkaniin Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas. Denne kan sammenlignes med figur 5.2, som viser tilsvarende tall for fjordkommunene Porsanger, Tana og Nesseby. Vuostálasvuođas vuotnasuohkaniidda čájehit guollebivdohápmaniid logut fáhkka njiedjama váldoámmátguolásteddjiidlogus dakkaviđe maŋŋel fanasearrevuogádaga ásaheami jagis 1990, muhto dasto oalle dássedis logu 1995 rájes 2011 rádjái, go geahččá joavkku I ja joavkku II oktan joavkun. I motsetning til fjordkommunene viser tallene for fiskeværene en brå nedgang i antall hovedyrkefiskere umiddelbart etter at fartøykvotesystemet ble innført i 1990, men deretter et relativt stabilt antall fra 1995 til 2011, gruppe I og gruppe II sett under ett. Unnimus guhkkodatjoavku guolástushálddahusa doaimmas ledje ovdal fatnasat vuollel 10 mehtera, muhto dan rievdadedje maŋŋil vuollel 11 mehterii. Den minste lengdegruppen fiskeriforvaltningen opererer med, var tidligere fartøyer under 10 meter, men den ble senere endret til under 11 meter. Statistihkalaš guovddášdoaimmahat atná ain joavkku mas leat fatnasat vuollel 10 mehtera. Statistisk sentralbyrå bruker fortsatt kategorien fartøy under 10 meter. Govus 5.5 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Bearalvákkis ja Báhcavuonas jagiin 1983-2013 (Guolástusdirektoráhtta) Figur 5.5 Antall fiskere i henholdsvis gruppe I og gruppe II i Berlevåg og Båtsfjord i 1983–2013 (Fiskeridirektoratet) Govus 5.6 čájeha ahte lohku fatnasiin vuollel 11 m Báhcavuonas ja Bearalvákkis bissu muhtin muddui rievdameahttumin ja orru veaháš lassáneame jagis 2009-10 ja dan rájes. Figur 5.6 viser at antallet båter under 11 meter i Båtsfjord og Berlevåg holder seg noenlunde konstant og viser en svak økning fra og med 2009–2010. Lagamus čilgehussan dasa lea gonagasreabbábivdu, maid guoskkahit maŋŋelaš. Den nærliggende forklaringen er kongekrabbefisket som vi skal komme tilbake til. Aŋkke ii leat fanaslogu lassáneapmi lihka stuoris go fatnasiin vuollel 11 m Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus vrd govus 5.13. Imidlertid er ikke økningen i antall båter like stor som for båter under 11 meter i Nesseby, Tana og Porsanger, jf. figur 5.13. Govus 5.6 Fatnasiid, vuollel 11 m, logu ovdáneapmi Báhcavuonas ja Bearalvákkis (Guolástusdirektoráhtta) Figur 5.6 Utviklingen i antall båter under 11 meter i Båtsfjord og Berlevåg (Fiskeridirektoratet) Vai sáhttit guorahallat gustojit go trendat maid oaidnit Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas (govus 5.2) maiddái eará riddo- ja vuotnasuohkaniidda Finnmárkkus, de geahččat vástideaddji loguid golmma suohkanis Oarje-Finnmárkkus; Ákŋoluovttas, Láhpis ja Álttás (govus 5.7). For å undersøke om trendene vi ser for Porsanger, Tana og Nesseby (figur 5.2) også gjelder andre kyst- og fjordkommuner i Finnmark, har vi sett på tilsvarende tall for tre kommuner i Vest-Finnmark: Hasvik, Loppa og Alta (figur 5.7). Oktasaš dain suohkaniin (nugo maiddái Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus) lea ahte ii leat registrerejuvvon makkárge njiedjan registrerejuvvon guolásteddjiid logus golmma vuosttaš Felles for disse kommunene (som for Nesseby, Tana og Porsanger) er at det ikke er registrert noen nedgang i antall registrerte fiskere i de tre første årene etter 1990. ~ 112 ~ jagis maŋŋel 1990. Jagi 1994 rájes 2000 rádjái njiejai ollesáiggeguolásteddjiidlohku hirbmadit buot golmma suohkanis, ja njiedjan lea Ákŋoluovttas ja Láhpis joatkán jagis jahkái gitta 2011 rádjái. Fra 1994 til 2000 var det sterk nedgang i antall heltidsfiskere i alle tre kommuner, og nedgangen har fortsatt fra år til år fram til 2011 i Hasvik og Loppa. Dán golmma suohkanis lassánii oasseáiggeguolásteddjiidlohku (joavku II) veaháš 1990-logus, muhto gahčai fas fáhkkestaga maŋŋel jagi 2000. I de tre kommunene økte antall deltidsfiskere (gruppe II) en del på 1990-tallet, men falt brått etter 2000. Govus 5.8 čájeha ahte lohku lea dássedit njiedjan fatnasiin vuollel 11 m dan golmma suohkanis Oarje-Finnmárkkus. Figur 5.8 viser at det har vært en jevn nedgang i antall fiskefartøy under 11 meter i disse tre kommunene i Vest-Finnmark. Dán govvosis leat fanasjoavkkut vuollel 10 m ja gaskal 10-10,99 bidjon oktii. I denne figuren er båtgruppene under 10 meter og mellom 10 og 10,99 slått sammen. Govus 5.7 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Ákŋoluovttas, Láhpis ja Álttás jagiin 1983-2013 Figur 5.7 Antall fiskere i henholdsvis gruppe I og gruppe II i Hasvik, Loppa og Alta i 1983–2013 (Fiskeridirektoratet) Govus 5.8 Guollefatnasiid, vuollel 11 m, logu ovdáneapmi Ákŋoluovttas, Láhpis ja Álttás (Guolástusdirektoráhtta) Figur 5.8 Utviklingen i antall fiskebåter under 11 meter i Hasvik, Loppa og Alta (Fiskeridirektoratet) Mii leat vel lassin geahčadan viđa vuotnasuohkana loguid Davvi-Romssas: Návuonas, Ráissas, Gáivuonas, Ivguvuonas ja Omasvuonas. Vi har i tillegg sett på tallene for fem fjordkommuner i Nord-Troms: Kvænangen, Nordreisa, Kåfjord, Lyngen og Storfjord. ~ 113 ~ iešguđetlágán trendaid jagiin maŋŋel 1990, muhto buohkain lea čielga njiedjan goappaš guolásteaddjijoavkkus áiggis maŋŋel 2000, nugo maiddái Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas. Disse kommunene viser litt forskjellige trender for årene etter 1990, men alle fire har en tydelig nedgang i begge grupper fiskere i tiden etter 2000, på samme måte som Porsanger, Tana og Nesseby. Návuonas ja Ráissas gahčai guolásteddjiidlohku joavku I:s johtilit 1991 rájes, ja njiedjan jotkkii 2000-logus. I Kvænangen og Nordreisa falt antall fiskere i gruppe I raskt fra 1991, og nedgangen fortsatte på 2000-tallet. Joavku II:s lassánii lohku goappaš suohkaniin jagiin 1990 rájes 1995 rádjái, muhto dasto gahčai johtilit. I gruppe II økte antallet i begge kommuner i tiden fra 1990 til 1995, men falt deretter raskt. Govus 5.9 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Návuonas ja Ráissas, 1983-2013 (Guolástusdirektoráhtta) Figur 5.9 Antall fiskere i henholdsvis gruppe I og gruppe II i Kvænangen og Nordreisa, 1983–2013 (Fiskeridirektoratet) Govus 5.10 Guolástusfatnasiid, vuollel 11 m, logu ovdáneapmi Návuonas ja Ráissas (Guolástusdirektoráhtta) Figur 5.10 Utviklingen i antall fiskebåter under 11 meter i Kvænangen og Nordreisa (Fiskeridirektoratet) ~ 114 ~ Gáivuonas gahčai guolásteddjiidlohku joavku I:s hirbmadit jagiin ovdal 1990, muhto stáđásmuvai jagiin 1990 rájes gitta 2000 rádjái. I Kåfjord falt antall fiskere i gruppe I sterkt i årene før 1990, men stabiliserte seg i årene fra 1990 til 2000. Jagi 2000 rájes gitta 2012 rádjái lea fas leamaš garra njiedjan dán joavkkus. Fra 2000 til 2012 har det igjen vært sterk nedgang i denne gruppen. Gáivuonas lei mihtilmas lassáneapmi joavku II:s jagiin birrasiid 1990, muhto maŋŋel 1994 lea maiddái joavku II:s leamaš hirbmat geahppáneapmi. I Kåfjord var det en markert økning i gruppe II i årene rundt 1990, men etter 1994 har det også vært sterk nedgang i gruppe II. Omasvuonas ja Ivguvuonas lea leamaš sullasaš tendeansa, go dássedit lea lohku unnon goappaš joavkkuin. I Storfjord og Lyngen har det vært en lignende tendens, med gradvis nedgang i begge grupper. Govus 4.11 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Gáivuonas, Omasvuonas ja Ivguvuonas (Guolástusdirektoráhtta) Figur 5.11 Antall fiskere i gruppe I og gruppe II i Kåfjord, Storfjord og Lyngen (Fiskeridirektoratet) Govus 4.12 Guolástusfatnasiid, vuollel 11 m, logu ovdáneapmi Gáivuonas, Omasvuonas ja Ivguvuonas (Guolástusdirektoráhtta) Figur 5.12 Utviklingen i antall fiskebåter under 11 meter i Kåfjord, Storfjord og Lyngen (Fiskeridirektoratet) ja fatnasiid, vuollel 11 m, logu ovdáneamis buot vuotnasuohkaniin dán válljenmunis, earet Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas gos lea leamaš čielga lassáneapmi sihke guolásteddjiid- ja Til tross for lokale variasjoner er det klare likhetstrekk mellom utviklingen i antall fiskere og fartøy under 11 meter i alle fjordkommunene i utvalget, med unntak av Porsanger, Tana og Nesseby, som har en klar økning i både antall fiskere og fartøy. ~ 115 ~ fanaslogus. Dát suohkanat leat guovllus nuorttabealde Davvinjárgga, guovlu gos lea kommersiála gonagasreabbábivdu. Disse kommunene er i området øst for Nordkapp, et område med kommersiell fangst av kongekrabbe. 5.4.3 Gonagasreabbá hálddašanráđđen I figur 5.2 så vi en plutselig økning i antall fiskere i Porsanger og Nesseby i årene 2010–2012. Govus 5.2:s oinniimet fáhkka lassáneami guolásteddjiidlogus Porsáŋggus ja Unjárggas jagiin 2010-2012, mii lea vuostálasvuohtan trendii mii lei suohkaniin oarjeleappos Finnmárkkus ja Davvi-Romssas. Økningen står i kontrast til trenden i kommunene lenger vest i Finnmark og i Nord-Troms. Lagamus čilgehussan Porsáŋggu ja Unjárgga guolásteddjiidlogu lassáneapmái lea gonagasreappá fidnen, ja erenoamážit dat ođđa regulerenráđđen gonagasreappá guovdu nuorttabealde Davvinjárgga, maid ásahedje 2008:s. Den mest nærliggende forklaringen på økningen i antall fiskere i Porsanger og Nesseby er tilgangen på kongekrabbe, og spesielt det nye reguleringsregimet for kongekrabbe øst for Nordkapp, som ble innført i 2008. Danin go Ruošša gáibidii oamastit gonagasreabbámáddodaga, de ii šaddan kommersiála bivdu lobálažžan Norggas ovdal jagis 2002. Siden Russland gjorde krav på eierskap til bestanden av kongekrabbe, ble ikke kommersielt fiske av den tillatt i Norge før i 2002. Jagi 1994 rájes gitta 2002 rádjái ožžo aŋkke muhtin Unjárgga ja ránnjásuohkaniid guolásteaddjit vejolašvuođa searvat nu gohčoduvvon dutkanguolásteapmái. Fra 1994 til 2002 fikk likevel noen fiskere fra Nesseby Porsáŋggus ii álgán gonagasreabbábivdu ovdal 2005:s. I Porsanger startet ikke kongekrabbefisket opp før i 2005. Odne lea kommersiála gonagasreabbábivdu lobálaš nuorttabealde Davvinjárgga. I dag er kommersielt fiske etter kongekrabbe tillatt øst for Nordkapp. Kommersiála bivddu rahpe 2008 rájes smávva fatnasiidda vuollel 11 mehtera, mat gulle suohkaniidda Davvinjárggas ja das nuorttas. Dette kommersielle fisket ble fra 2008 åpnet for små båter under 11 meter, hjemmehørende i kommunene fra Nordkapp og østover. Dasto heaittihedje ovddeš áiggi gáibádusa, ahte galggai duođaštit bivdán dihto meari dorski Nuorta-Finnmárkkus kvalifiseret Det tidligere kravet om at man måtte kunne dokumentere fangst av en viss mengde torsk i Øst-Finnmark for å kvalifisere til å delta i krabbefisket, ble dermed avskaffet. reabbábivdooassálastimii. Dát rievdadeapmi ilmmai gáibádusa dihte mii bođii smávvaskáláguolásteddjiin, Sámedikkis, mii deattuhii lagašvuođa- ja sorjjasvuođaprinsihpa, ja sámi guolástus- ja bivdoorganisašuvnnas Bivdis. Denne endringen kom i stand etter press fra småskalafiskere, fra Sametinget, som vektla nærhets- og avhengighetsprinsippet, og fra den samiske fiskeri- og fangstorganisasjonen Bivdi. Iešvuohta dán ortnegis lea ahte dat oidá smávva fatnasiid dihto guovllus. Det særegne ved denne ordningen er at den favoriserer de små båtene fra en bestemt region. Govus 13:s oaidnit movt lohku fatnasiin vuollel 11 m jagi 2008 rájes lea lassánan Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus. Av figur 13 ser vi hvordan antallet båter under 11 meter siden 2008 har økt i Nesseby, Tana og Porsanger. Fanasjoavkkut vuollel 10 m ja gaskal 10-10,99 leat dás bidjon oktii. Båtgruppene under 10 meter og mellom 10 og 10,99 er her slått sammen. Govus 5.13 Ovdáneapmi fatnasiidlogus, vuollel 11 m, mat gullet Unjárgii, Porsáŋgui ja Detnui (Guolástusdirektoráhtta) Figur 5.13 Utviklingen i antall båter under 11 meter, hjemmehørende i Nesseby, Porsanger og Tana (Fiskeridirektoratet) ~ 116 ~ Gonagasreabbábivddu lea vejolaš ovttastahttit dorskebivdduin, daningo dat guokte guolásteami leat goabbatge áiggis. Kongekrabbefisket lar seg kombinere med torskefisket fordi de to fiskeriene skjer til ulike tider. Vejolašvuohta ovttastahttit guovttelágán guolásteami mat addet sisaboađu eanaš oasis jagis lea áibbas čielgasit ággan dasa manin guolásteddjiidlohku Nuorta-Finnmárkkus lea lassánan, nugo oaidnit govus 2:s. Muligheten til å kombinere to typer fiske som skaper inntekter gjennom større del av året, er åpenbart årsaken til at det har skjedd en økning i antall fiskere i Øst-Finnmark, noe vi ser av figur 5.2. Govus 5.14 čájeha bivdosálašárvvu gonagasreabbá- ja dorskebivddus maid fatnasat vuollel 11 m leat háhkan ja buktán gáddái Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas. Figur 5.14 viser fangstverdi av kongekrabbe- og torskefiske tatt fra båter under 11 meter som er landet i Porsanger, Tana og Nesseby. Das oaidnit čielgasit movt jagi 2008 regulerenrievdan lea váikkuhan jo vuosttaš jagi rájes Porsáŋggus. Her ser man et tydelig utslag av reguleringsendringen i 2008 for Porsanger allerede fra første år. Jagiin 2012 ja 2013 lea gonagasreappáid gáddái buktimis čielgasit stuorát árvu Porsáŋggus ja Deanus go dorski gáddái buktimis. I 2012 og 2013 har landingene av kongekrabbe klart større verdi i Porsanger og Tana enn torskelandingene. Obbalaččat lea duššo Unjárggas gos dorski gáddái buktin lea stuorát dahje ovtta dásis gonagasreabbábuktimiin, seammás go gonagasreappáid gáddái buktimat ledje stuorrát vuosttaš jagiid maŋŋel go bivdu álggii. Samlet sett er det kun i Nesseby at landingene av torsk er større eller på samme nivå som kongekrabbelandingene, samtidig som landingene av kongekrabbe var store de første årene etter at dette fisket startet. Govus 5.14 Bivdosálašárvu gonagasreappáin ja dorskiin maid fatnasat vuollel 11 m leat háhkan ja gáddái buktán Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas (Guolástusdirektoráhtta) Figur 5.14 Fangstverdi av kongekrabbe og torsk tatt fra båter under 11 meter, landet i Porsanger, Tana og Nesseby (Fiskeridirektoratet) Govus 5.15 čájeha dorskeguolásteami bivdosálašárvvu fatnasiin vuollel 11 m mat gullet dán seamma golmma suohkanii. Figur 5.15 viser fangstverdien av torskefisket fra båter under 11 meter hjemmehørende i de samme tre kommunene. Jagi 2013:s oaidnit govus 14:s ahte eai leat buktán dorskiid gáddái Porsáŋggus, ja goitge lea árvu dorski bivdosálašárvvus fatnasiin mat leat čálihuvvon Porsáŋgui badjelaš 3 miljovnna. I 2013 ser vi av figur 5.14 at det ikke er landet torsk i Porsanger, likevel er fangstverdien av torsk fra fartøy registrert i Porsanger i overkant av 3 millioner. Earet hui unna oasáš jagis 2013, de eai buktán dorskiid gáddái eai Deanus ge. Med unntak av en svært liten andel i 2013 landes det heller ikke torsk i Tana. Muhto govus 15 čájeha ahte bivdosálašárvu dorskiin lei badjelaš 6,1 miljovnna 2012:s ja 5,5 miljovnna 2013:s fatnasiin mat gulle Detnui. Men figur 5.15 viser en fangstverdi av torsk på i overkant av 6,1 millioner i 2012 og 5,5 millioner i 2013 fra båter hjemmehørende i Tana. Govus 5.15 Dorski bivdosálašárvu fatnasiin vuollel 11 m, mat gullet Unjárgii, Detnui ja Porsáŋgui (Guolástusdirektoráhtta) Figur 5.15 Fangstverdi av torsk tatt fra båter under 11 meter hjemmehørende i Nesseby, Tana og Porsanger (Fiskeridirektoratet). Govus 5.16 čájeha gonagasreabbábivddu bivdosálašárvvu Unjárgga, Deanu ja Porsáŋggu suohkaniin. Figur 5.16 viser fangstverdien for kongekrabbefisket i kommunene Nesseby, Tana og Porsanger. Vaikko Unjárgga fatnasiin lei stuorámus bivdosálašárvu gonagasreabbábivddus vuosttaš jagiid maŋŋel 2000, de lea bivdosálašárvu dál stuorámus fatnasiin Deanus ja Porsáŋggus. Mens båter fra Nesseby hadde størst fangstverdi fra kongekrabbefisket de første årene etter 2000, er fangstverdien nå størst for båter fra Tana og Porsanger. DeatnuTana Porsanger Govus 5.16 Gonagasreabbá bivdosálašárvu fatnasiin vuollel 11 m mat gullet Unjárgii, Detnui ja Porsáŋgui (Guolástusdirektoráhtta) Figur 5.16 Fangstverdi av kongekrabbe tatt fra båter under 11 meter hjemmehørende i Nesseby, Tana og Porsanger (Fiskeridirektoratet) Jus buohtastahttit dorski bivdosálašárvvu fatnasiin vuollel 11 mehtera mat gullet válljejuvvon suohkaniidda Oarje-Finnmárkkus ja Davvi-Romssas, de oaidnit govus 4.15:s ahte dán árvvus lea laskama tendeansa 2007 rájes Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus, dan bottu go tendeansa njiedjá seamma áigodagas Álttás, Láhpis ja Ákŋoluovttas, vrd govus 5.17. Sammenligner vi med fangstverdien for torsk tatt fra båter under 11 meter tilhørende utvalgte kommuner i Vest-Finnmark og Nord-Troms, ser vi av figur 5.15 at denne verdien har en økende tendens fra 2007 i Nesseby, Tana og Porsanger, mens tendensen er nedadgående i samme tidsrom i Alta, Loppa og Hasvik, jf. figur 5.17. Tallene for Lyngen, Storfjord og Kåfjord viser en del svingninger fra år til år, men en mindre tydelig tendens for perioden sett undet ett (jf. figurene 5.17 og 5.18.) Ivguvuona, fangstverdi av kongekrabbe (1000 kr) fra båter under 11 m UnjarggaNesseby DeatnuTana Porsanger ~ 118 ~ Omasvuona ja Gáivuona logut vuosihit veaháš rievddadeami jagis jahkái, muhto eai čájet nu čielga tendeanssa go geahččá áigodaga oppalohkái (vrd govus 5.17 ja 5.18). Figur 5.17 Fangstverdi av torskefiske tatt av båter under 11 meter hjemmehørende i Hasvik, Loppa og Alta Govus 5.17 Dorskebivddu bivdosálašárvu fatnasiin vuollel 11 m mat gullet Ákŋoluktii, Láhpii ja Áltái fangstverdi av torsk (1000 kr) fra båter under 11 m 2015 Hasvik Govus 5.18 Dorskebivddu bivdosálašárvu fatnasiin vuollel 11 m mat gullet Gáivutnii, Omasvutnii ja Ivguvutnii Figur 5.18 Fangstverdi av torskefiske tatt av båter under 11 meter hjemmehørende i Kåfjord, Storfjord og Lyngen Dorskebivddu ovdáneami válljejuvvon suohkaniin «gonagasreabbáguovllusš sáhttá čujuhit dasa ahte lassánan doaibma maid gonagasreabbá lea addán guvlui nuorttabealde Davvinjárgga, eanet fatnasiiguin ja eanet doaibmi guolásteddjiiguin, lea maiddái buktán mihtilmas lassáneami dan guovllu dorskebivddus áigodagas 2007/2008 rájes. Utviklingen i torskefisket i de utvalgte kommunene i «kongekrabbeområdetš kan tyde på at den økte aktiviteten som kongekrabben har medført i området øst for Nordkapp, med flere båter og flere aktive fiskere, også har ført til en merkbar økning i torskefisket i dette området i perioden fra 2007/2008. Dat lea vuostálasvuohtan dan golmma válljejuvvon suohkana ektui Oarje-Finnmárkkus, dan bottu go dan golmma válljejuvvon Davvi-Romssa suohkanis logut leat dássedeappot. Det står i kontrast med de tre utvalgte kommunene i Vest-Finnmark, mens tallene er mer stabile for de tre utvalgte kommunene i Nord-Troms. ~ 119 ~ 5.4.4 Eará hálddašandoaibmabijut maid vuođustussan lea mearrasámi guolástusa ja sámi báikegottiid vuhtiiváldin 5.4.4 Andre forvaltningstiltak begrunnet ut fra hensyn til sjøsamisk fiske og samiske lokalsamfunn Lassin gonagasreabbáreguleremiidda, maid ferte dadjat ahte leat ásahuvvon ea.ea. báikkálaš ja sámi vuotnabivddu vuhtiiváldima vuođuštusain, ásahedje vuotnalinnjáid 2004:s ulbmiliin suddjet vuotnadorski, man máddodat lea rukseslisttus. I tillegg til kongekrabbereguleringene, som må sies å være etablert blant annet med begrunnelse i lokale og samiske fjordfiskehensyn, ble fjordlinjene innført i 2004 for å verne kysttorsken, som er en rødlistet bestand. Guollebivddu snoranuhtiin ja eará aktiiva bivdoneavvuiguin gilde álgovuorus vuotnalinnjáid siskkobealde, juoga mii maiddái lei ovdalašáiggi vuotnabivdogáibádus. Fiske med snurrevad og andre aktive redskaper ble i utgangspunktet forbudt innenfor fjordlinjene, noe som også var et gammelt fjordfiskekrav. Guolástus- ja riddodepartemeantta 26.01.2013 láhkaásahusas dadjá ahte lea lobiheapme fatnasiidda, mat leat 15 m dahje badjel, bivdit siskkobealde vuotnalinnjáid mat leat namuhuvvon láhkaásahusas. I Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 26.01.2013 heter det at det er forbudt for fartøy på eller over 15 meter å fiske innenfor fjordlinjene som er angitt i forskriften. Joatkevaččat lea lobiheapme bivdit snoranuhtiin riddodorski gođđo- ja šaddansajiin vuonain. Videre er det forbudt å fiske med snurrevad på kysttorskens gyte- og oppvekstområder i fjordene. Guolástus- ja riddodepartemeantta gárttat (2010) dás vuollelis čájehit vuotnalinnjáid Nuorta-Finnmárkkus ja Oarje-Finnmárkkus ja Davvi-Romssas. Kartene under fra Fiskeri- og kystdepartementet (2010) viser fjordlinjene i Øst-Finnmark og VestFinnmark og Nord-Troms. Govus 5.19 Vuotnalinját Finnmárkkus ja Davvi-Romssas Figur 5.19 Fjordlinjer i Finnmark og Nord-Troms ~ 120 ~ Jagi 2011:s fátmmastuvvui vuotnalinnjáortnet oassin šiehtadussii gaskal Sámedikki ja Guolástus- Ja riddodepartemeanta. I 2011 inngikk fjordlinje-ordningen som en del av en avtale mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet. Vuotnalinját leat aŋkke gáržžohallan, 2013:s šadde ollu spiehkasteamit stuorát fatnasiid gildosis, ja lea evttohuvvon jávkadit vuotnalinnjáid, earet guovlluin gos sápmelaččat ásset Davvi-Norggas. Fjordlinjene står imidlertid under press, i 2013 ble det gjort en rekke unntak fra forbudet mot større fartøyer, og det har vært tatt til orde for å fjerne fjordlinjene, med et unntak av områder med samisk befolkning i Nord-Norge. Vuotnalinját ja vejolaš sierralobit stuorát fatnasiid ja aktiiva bivdoneavvuid gildosis linnjáid siskkobealde lei vuosttaš stuora ášši maid meannudedje Vuotnaguolástuslávdegottis, mii lea ráđđeaddi orgána maid álggahedje 2013:s oassin Riddoguolástuslávdegotti čielggadeami (NÁČ. Fjordlinjene og mulige dispensasjoner fra forbud mot større båter og aktive redskaper innenfor dem var den første store saken som ble tatt opp til behandling i Fjordfiskenemnda, et rådgivende organ som ble opprettet i 2013 som en del av oppfølgingen av Kystfiskeutvalgets innstilling (NOU. 2008:5) čuovvuleamis. 2008:5). Vuotnaguolástuslávdegottis leat guhtta miellahtu, main golbmasa lea Sámediggi válljen ja earáid fas dat golbma davimus fylkasuohkanat. ~ 116 ~ Fjordfiskenemda har seks medlemmer, hvorav tre er utpekt av Sametinget og de øvrige av de tre nordligste fylkeskommunene. Oassin ráđđehusa Riddoguolástuslávdegotti čielggadeami čuovvuleamis bidje maiddái sierran 3000 tonna dorski lassihivvodahkan, maid juogadedje fatnasiidda vuollel 11 mehtera Sámedikki ealáhusovddidandoarjaga doaibmaguovllus (STN-guovllus). Som en del av regjeringens oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling ble det også satt av et tilleggskvantum på 3000 tonn torsk til fordeling på fartøy under 11 meter i virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet (STN-området). Dat mearkkaša albmailmmis ahte unnimus fatnasat STN-guovlluin leat maŋemus jagiid ožžon lasihuvvon guolástusvuoigatvuođaid, gitta 12 tonna dorski juohke fatnasa nammii. Det betyr i praksis at de minste båtene i STN-områder i de siste årene har fått økte fangstrettigheter på opp til 12 tonn torsk for hver båt. Vuotnalinnját ja vejolašvuohta lassi dorskesállašiidda unnimus fanasjoavkkus sámi guovlluin leat eahpitkeahttá addán positiivvalaš beavttu, muhto dát doaibmabijut eai leat addán oinnolaš váikkuhusa guolásteddjiid- ja guolástusfanasloguin statistihkas, nugo sáhttit oaidnit “ gonagasreabbáguovllu ” statistihkas. Fjordlinjer og muligheter til økt torskefangst for den minste fartøygruppen i de samiske områdene har utvilsomt hatt en positiv effekt, men disse tiltakene har ikke gitt synlige utslag i statistikken over antall fiskere og fiskebåter, slik som vi kan lese ut av statistikken for «kongekrabbeområdetš. Ákkat manin dat eai vuhtto statistihkas, sáhttet leat olu, earet eará dorskehatti njiedjan, ja dieđusge nai guollevuostáiváldimiid vátni ollu vuotnaguovlluin. Grunnene til at dette ikke har slått ut i statistikken, kan være flere, blant annet prisfall på torsk, og ikke minst mangel på fiskemottak i mange fjordområder. Maŋemus guovtti logijagis lea vuostáiváldinstašuvnnaid logu njiedjan eanet ahte eanet ráddjen vuotnaguolásteami ovdáneamis. De siste to tiårene har nedgangen i antall mottaksstasjoner i stadig større grad begrenset utviklingen av fjordfiske. Vai easttadit dan leat Norges Råfisklag, suohkanat ja Sámediggi dorjon báikkálaš vuostáiváldinrusttegiid huksemiid mearrasámi guovlluin. For å motvirke dette har Norges Råfisklag, kommuner og Sametinget støttet utviklingen av lokale mottaksanlegg i kystsamiske områder. Dát bargu lea eahpitkeahttá buktán bohtosiid soames guovlluin, muhto guolástusindustriija konsentrašuvnna ja álelassii eanet guolleindustriijafitnodagaid heaittiheami geažil lea ollu guovlluin leamaš stuora hástalussan bisuhit báikkálaš vuostáiváldimiid, mat gáibidit vuovdinšiehtadusaid stuorát industriijafitnodagaiguin. Dette arbeidet har utvilsomt gitt resultater i noen områder, men med konsentrasjon i fiskeindustrien og avvikling av stadig flere fiskeindustribedrifter har det mange steder vært en stor utfordring å opprettholde lokale mottak, som er avhengige av leveringsavtaler med større industribedrifter. Sámediggi ja ođđa Vuotnaguolástuslávdegoddi leat maŋemuš áiggiid geahčadišgoahtán vuostáiváldindilálašvuođa, mii dál neaktá stuorámus hehttehussan vuotnaguolásteami positiivvalaš ovdáneamis sámi guovlluin. Sametinget og den nye Fjordfiskenemnda har i det siste tatt opp mottakssituasjonen, som nå synes å være den største flaskehalsen for positiv utvikling av fjordfisket i de samiske områdene. Mii leat dán artihkkalis geahččan riddo- ja vuotnaguolástusa ovdáneami suohkaniin main mearrasápmelaččat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas, Guolástusdirektoráhta statistihka vuođul bivdosállašiin ja unnit guolástusfatnasiin, ja SGD:a statistihkas suohkaniid guolásteddjiidloguin. Vi har i denne artikkelen sett på utviklingen i kyst- og fjordfisket i kommuner med sjøsamisk befolkning i Finnmark og Nord-Troms, ut ifra Fiskeridirektoratets statistikk over fangster og antall mindre fiskefartøyer og SSBs statistikk over antall fiskere etter kommune. Go leat veaháš báikkálaš variašuvnnat, de logut addet dakkár gova ahte obbalaš njiedjan guolásteddjiidlogus vuosttaš jagiid maŋŋil go ásahedje bivdoeriid riddofatnasiidda 1990:s lea leamaš unnit go maid livččii vuordán, muhto sirdašupmi guolásteamis váldoámmáhis (joavku I) lassiámmáhii (joavku II) dáin jagiin vuhtto bures ollu diein suohkaniin. Med en del lokale variasjoner gir tallene inntrykk av at den samlede nedgangen i antall fiskere i de første årene etter innføring av fangstkvoter i kystflåten i 1990 har vært mindre en forventet, men overgangen fra fiske som hovedyrke (gruppe I) til biyrke (gruppe II) i disse årene kommer tydelig til uttrykk i flere av kommunene. ~ 121 ~ vel mannán maŋŋil jagi 2000 goappaš guolásteaddjijoavkkuin, erenoamážit joavku II:s. Et gjennomgående trekk er at nedgangen har fortsatt, og at den har skutt fart etter 2000 for begge grupper fiskere, spesielt gruppe II. Spiehkasteamit obbalaš govas leat guolástusat “ gonagasreabbáguovllus ”; vuotnasuohkaniin nuorttabealde Davvinjárgga. Et unntak fra dette generelle bildet er fiskeriene i «kongekrabbeområdetš – fjordkommuner øst for Nordkapp. Doppe lea lohku fatnasiin, vuollel 11 mehtera, guolásteddjiidlohku ja bivdosálašárvu, sihke gonagasreappá ja dorski dáfus, lassánan jagiin maŋŋil 2008. Der har antall båter under 11 meter, antall fiskere og fangstverdi, både når det gjelder kongekrabbe og torsk, økt i tiden etter 2008. Mii leat viggan gávdnat gaskavuođaid gaskal statistihkalaš trendaid ja maŋemus jagiid smávvaskáláguolásteami rámmaeavttuid nuppástuhttimiid mearrasámi guovlluin, erenoamážit das mii gusto guolástuspolitihkkii ja regulerendoaibmabijuide. Vi har forsøkt å se sammenhenger mellom statistiske trender og endringer i rammebetingelsene for småskalafisket i de sjøsamiske områdene i de senere årene, spesielt når det gjelder fiskeripolitikk og reguleringstiltak. Ákkastallamat doaibmabijuide leat leamaš iešguđetlágánat, muhtimiid leat čađahan vai nannejit mearrasámiguovlluin ássama, muhtima ákkastallet resurssasuodjalemiin, earáin fas ulbmil lasihit buvttadanmuni ja gánnáhahttivuođa riddofatnasiin. Begrunnelsene for tiltakene har vært ulike, noen har vært gjennomført for å styrke bosettingen i de sjøsamiske områdene, noen er begrunnet med ressursvern, mens andre har til hensikt å øke produktivitet og lønnsomhet i fiskeflåten. Kondemneringsordningen, som hører til den siste kategorien, har hatt tydelig Hilgunortnegis, mii gullá dán maŋimus šláddjái, lea leamaš čielga beaktu dan dáfus ahte lea unnidan logu fatnasiin vuollel 11 mehtera, muhto sáhttá goitge duššo čilget oasáža dan garra njiedjamis mii dán joavkkus lea leamašan. ~ 117 ~ effekt i form av et redusert antall båter under 11 meter, men kan likevel bare forklare en mindre del av den sterke nedgangen i denne gruppen. Nuppástuhttimat gonagasreappá hálddašanráđđemis jagi 2008:s lea dat doaibmabidju mii čielgasepmosit vuhtto statistihkas, lassánan doaimmaiguin ja vuotnaguolásteami laskamiin guovllus nuorttabealde Davvisiidda. Endringene i forvaltningsregimet for kongekrabbe i 2008 er det tiltaket som gir tydeligst utslag i statistikken, i form av økt aktivitet og vekst i fjordfisket i området øst for Nordkapp. dorskebivdovuoigatvuođain fatnasiidda vuollel 11 mehtera sámi guovlluin, lea eahpitkeahttá leamaš positiivvalaš beaktu, muhto dát beaktu orru vuosttilduvvome eará rámmaeavttuiguin mat leat negatiivvalaččat ovdánan, erenoamážit guoská dát vuostáiváldindilálašvuhtii vuotnasuohkaniin. Tiltakene som ble satt i verk som oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling, spesielt økte torskerettigheter for flåten under 11 meter i samiske områder, har utvilsomt hatt en positiv effekt, men denne effekten ser ut til å motvirkes av at andre rammebetingelser har utviklet seg negativt, spesielt gjelder det mottakssituasjonen i fjordkommunene. Dássážii eai leat dát doaibmabijut buktán mearkkašahtti bohtosiid statistihkkii. Så langt har disse tiltakene ikke gitt noen synlige utslag på statistikken. Ovdáneapmi Nuorta-Finnmárkkus čájeha ahte vuotnaguolásteapmi ain sáhttá leat geasuheaddjin fidnoválljemis, ja elešis ealáhus, jus rámmaeavttut leat sajis. Utviklingen i Øst-Finnmark viser at fjordfiske fortsatt kan framstå som et attraktivt yrkesvalg, og en livskraftig næring hvis rammebetingelsene legges til rette. Seammás čájehit logut, go geahččá Finnmárkku ja Davvi-Romssa oktan joavkun, ahte ovdáneapmi smávvaskáláguolásteamis lea leamaš balddihahtti negatiiva jo guhkit áiggi. Samtidig viser tallene for Finnmark og Nord-Troms sett under ett at utviklingen i småskalafisket har vært urovekkende negativ over lengre tid. Čoavddus min mielas ii leat sisafievrridit strukturortnegiid smávimus fatnasiid váste, mii dáidá vel lasi unnidit dán fanasjoavkku ja jávkadit guolástusvuoigatvuođaid vuonaid báikegottiin. Løsningen er etter vårt syn ikke å innføre strukturkvoter for de minste båtene – noe som vil redusere denne flåtegruppen ytterligere og fjerne fiskerettigheter fra lokalsamfunnene i fjordene. Stuorámus hástalus, go jurddaša nannet mearrasámi vuotnaguovlluid ássama vuođu, lea baicca čoavdit vuostáiváldinváttisvuođaid, vai smávvaskáláguolásteddjiide leat sihkkaris ja diehttevaš vuovdinvejolašvuođat lagasguovlluineaset. Den største utfordringen med tanke på å styrke grunnlaget for bosettingen i de sjøsamiske fjordområdene er derimot å løse mottaksproblemene, slik at småskalafiskerne har sikre og forutsigbare leveringsmuligheter i sitt nærområde. Referánssat: Referanser: NAČ 2008: 5 Guolástanvuoigatvuohta ábis olggobealde Finnmárkku. NOU 2008: 5. Retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Čielggadeapmi lávdegottis mii nammaduvvui gonagaslaš resolušuvnnas geassemánu 30. b. 2006. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 30. juni 2006. Evttohuvvon Guolástus- ja riddodepartemeanta bokte guovvamánu 18. b. 2008, Oslo, Norga. Avgitt til Fiskeri- og kystdepartementet 18. februar 2008, Oslo, Norway. 6 Sámi logut 6 Samiske tall 6.1 Álggahus 6.1 Innledning Dán kapihttalis almmuhit muhtin guovddáš tabeallaid, mat govvidit dili muhtin mávssolaš osiin sámi duohtavuođas. I dette kapitlet presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten. Dat leat fásta tabeallat mat leat mielde juohke almmuhusas ja mat dainna lágiin čájehit movt áššit rievddadit áiggi mielde. Dette er faste tabeller som vil gå igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed vil gi innsikt i hvordan ting utvikler seg over tid. Dán almmuhusa kapihttalis leat 16 tabealla ja vihtta govvosa 7 guovllus, mat buohkat čuvgejit mávssolaš fáttáid sámi servodagas. Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller og fem figurer fordelt på sju områder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet. Vuosttáš fáddá lea álbmot, mas deattuhuvvo čájehit movt álbmothivvodat rievddada ja makkár dilálašvuođat váikkuhit olmmošlogu rievddadeapmái (Riegádan / jápmán / sisafárren / eretfárren). Det første temaet er befolkning, hvor det er lagt vekt på å vise hvordan folkemengden utvikler seg, og hvilke forhold som påvirker befolkningsutviklingen (fødte / døde / innflytting / utflytting). Čájehuvvo movt ahki ja sohkabealli gullet oktii ja dilli čájehuvvo iešguđet geográfalaš dásis. Sammensetningen etter alder og kjønn vises, og situasjonen belyses på ulike geografiske nivåer. Oahpahusas leat logut oahpahusdási ektui, mas SED-guovlu buohtastahtto eará guovlluiguin davábealde Sáltoduoddara ja Norggain. Utdanning gir tall for utdanningsnivå hvor STN-området sammenliknes med øvrige områder nord for Saltfjellet og Norge. Dás čájehuvvo tabealla mii čájeha man oallugat heitet joatkkaskuvllas, ja leat golbma tabealla mat muitalit movt sámegiella ovdána, nugo mánáidgárddiin, vuođđoskuvllain ja joatkkaskuvllain. Her vises en tabell som belyser frafall i videregående skole, og det er tre tabeller som gir informasjon om hvordan samisk språk utvikler seg, henholdsvis i barnehagen, grunnskolen og videregående skole. Sisaboahtu ja Barggahus čájehuvvo guovtti tabealla bokte, main boahtá ovdán olbmuid gaskamearálaš sisaboahtu ja vearru, ja barggahuvvon olbmuid sohkabeali ja ealáhusa ektui. sysselsetting er belyst gjennom to tabeller: gjennomsnittlig inntekt og skatt for personer, og sysselsatte personer etter kjønn og næring. Dasto leat guokte ealáhustabealla, mas okta tabealla čájeha fitnodagaid ealáhusváldosurggiid mielde ja nubbi mii fas earenoamážiid geahčada boazoealáhusa. Det er videre to næringstabeller: en tabell viser bedrifter etter næringshovedområde og en viser reindriftsnæringa spesielt. Loahpas leat guokte válgatabealla, mat leat ráhkaduvvon 2013 Sámediggeválgga vuođul. Dain bohtet ovdán bellodagaid / válgalisttuid dohkkehuvvon jienat ja válljejuvvon áirasat Sámediggái. Til slutt er det to valgtabeller basert på sametingsvalget i 2013, som viser godkjente stemmer etter parti / valgliste og innvalgte representanter på Sametinget. 6.2 Muhtin mearkkašumit tabeallaide 6.2 Noen kommentarer til tabellene Olmmošlohku SED-guovlluin lea daid maŋemus jagiid šaddan dássedin, ja bisánan birrasiid 55 600 olbmui. Olmmošlohku lea čađa áiggi njiedjan 1990 rájes, go dalle lei olmmošlohku 10 000 olbmuin eambbo. Folketallet i STN-området har de siste årene stabilisert seg på rundt 55 600 personer etter en sammenhengende nedgang siden 1990, da folketallet var 10 000 høyere. Goitge eat sáhte oaidnit olmmošlogu lassáneami SED-guovllus dan maŋemus njealji jagis, vaikko olmmošlohku Norggas leage lassánan lagabui 190 000 olbmuin dahje 3,8 proseanttain dain seamma jagiin. Det er likevel ingen vekst å spore i STN-området de siste fire årene, selv om folketallet i Norge har økt med nær 190 000 personer eller 3,8 prosent i de samme årene. ~ 124 ~ SED-guovllus riegádedje unnit mánát 2013, nugo lea leamaš 2000-logu álggu rájes. Det var fødselsunderskudd i STN-området i 2013, som det har vært siden begynnelsen av 2000-tallet. Mis lea positiivvalaš nettosisafárren, mii dásse dan go mánát riegádit unnit, ja mii fas doalaha olmmošlogu muhtin muddui dássedin. Vi har imidlertid en positiv nettoinnflytting som balanserer fødselsunderskuddet slik at befolkningstallet holder seg noenlunde stabilt. Dan golmma maŋemus jagis lea dat positiivvalaš nettosisafárren hui ođas. Den positive nettoinnflyttingen er ny for de tre siste årene. Juohke jagi 1990 rájes leat eambbogat fárren eret SED-guovllus, go sii geat leat sisafárren. I alle år siden 1990 har det vært flere som har flyttet ut av STN-området enn det har vært personer som har flyttet inn. Sivvan dan positiivvalaš nettosisafárremii lea go olgoriikkas fárrejit guvlui. Årsaken til den positive nettoinnflyttingen er utelukkende innflytting fra utlandet. Go SED-guovlu vásihii 2013 ahte olbmot fárrejedje eará suohkaniidda Norggas, de lei nettosisafárren olgoriikkas eambbo go 500 olbmuin. Mens STNområdet opplevde et flyttetap til andre kommuner i Norge, var nettoinnflyttingen fra utlandet i Olmmošlohku lea buoremusat doalahuvvon suohkaniin nugo Ráissas ja Omasvuonas Tromssas ja Kárášjogas ja Guovdageainnus Finnmárkkus. ~ 119 ~ 2013 på over 500 personer. Folketallet har holdt seg best i kommunene Nordreisa og Storfjord i Troms og Karasjok og Kautokeino i Finnmark. Dien njealji suohkanis lea olmmošlohku unnán lassánan dahje lea bisson seamma dásis go 1990. Disse fire kommunene har hatt en svak befolkningsvekst eller holdt nivået sammenliknet med 1990. Ahkečoahkkádus SED-guovllus lea rievdan dan maŋemus 25 jagis. Alderssammensetningen i STN-området har endret seg de siste 25 årene. 29 proseanta ássiin lei 60 jagi ja boarrásit 2014, ja 1990 lei diet oassi 20 proseanta. 29 prosent av innbyggerne var 60 år og over i 2014, mens andelen var om lag 20 prosent i 1990. Seammás lea oassi olbmuin geat leat vuollel 40 jagi njiedjan 57 proseantas 1990 gitta 44 prosentii 2014. Tilsvarende har andelen personer under 40 år minket fra 57 prosent i 1990 til knappe 44 prosent i 2014. Ahkečoahkkádus lea maid muđui Norggas rievdan, muhto SED-guovllus lea diet rievdan arvat eambbo. Alderssammensetningen har også endret seg i resten av Norge, men endringene er klart større i STN-området. SED-guovllus heitet eanebut joatkkaskuvllas go muđui riikkas. Frafallet i videregående skole i STN-området er høyere enn i resten av landet. Sis geat álge vuosttaš jagi joatkkaskuvlii 2008, sis ii lean 40 proseanta olahan lohkan- dahje fidnogelbbolašvuođa vihtta jagi maŋŋil. Av kullet som startet på videregående trinn 1 i 2008, hadde 40 prosent ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse fem år senere. Vástideaddji logut dain eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara lei 37 proseanta ja 29 proseanta ges olles Norggas. Tilsvarende tall for øvrige områder nord for Saltfjellet var 37 prosent og 29 prosent for hele Norge. Ohppiidlohku geain lei davvisámegiella vuosttašgiellan vuođđoskuvllas 2013 lei seamma dásis go 2012, muhto tendeansa čájeha ahte diet lea njiedjame. Antall elever med nordsamisk som førstespråk i grunnskolen lå i 2013 om lag på samme nivå som i 2012, men tendensen viser en fallende kurve. 2006 rájes lea diet lohku njiedjan sullii 100 ohppiin. Siden 2006 har antallet gått ned med om lag 100. Ohppiidlohku, geain lei davvisámegiella nubbingiellan, lea njiedjan 1500 oahppis 2006 gitta 1070 oahppái 2013. Tilsvarende har antall elever med nordsamisk som andrespråk blitt redusert fra vel 1500 elever i 2006 til 1070 i 2013. Lei gal nu ahte nubbingiela ohppiidlohku lassánii veahá 2012 rájes (+16), muhto lea goitge arvat unnit go čieža gávcci jagi áigi lei. Riktignok gikk tallet for antall personer med samisk som andrespråk noe opp fra 2012 (+16), men nivået ligger betydelig under hva det var for sju – åtte år siden. Tabealla 6.1 Álbmotlohku ođđajagimánu 1. beaivvi, riegádan, jápmán, ja fárremat. Tabell 6.1 Folkemengde per 1. januar, fødte, døde og flyttinger. Govvus 6.2 Olmmošlohku ovdáneami SED-guovlluid *, 2000 - 2013 STN-området* i alt Álbmotlohku ođđajagimnáu 1. beaivvi Folkemengde per 1. januar Levendefødte** Jápmán Kvinner Sisafárremat *** *** Gjelder flyttinger til / fra andre steder i Norge og utlandet. Eretfárremat*** På grunn av registreringsrutinene og avvik i kvaliteten på flyttedata for grunnkretser i enkelte kommuner vil fødte-døde + innflytting-utflyttin sisafárren Álbmotlassáneapmit *** Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Oktiibuot Dievdoolbmot Nissonolbmot Oktiibuot Figur 6.1 Folketallsutviklingen fra 2000 til 2013 i STN-området * SED-guovlluid juohkin 1.1.2012 lea vuođđun * Inndeling av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn Tabealla 6.2 Álbmotlohku SED-guovllus*, sohkabeali ja agi mielde ođđajagimánu 1. beaivvi Tabell 6.2 Folkemengde i STN-området*, etter kjønn og alder per. Sohkabealli Ahki 1. januar Oktiibuot65 14763 85059 97257 86755 93455 63555 63155 65255 619100,0 * Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. 0-5 jagi4 8075 1244 5563 7483 3703 2853 2483 1663 0895,6 6-15 jagi 8 5427 8497 7017 7196 9986 6976 5196 3886 26811,3 16-66 jagi42 75641 78538 90237 72236 36136 31236 31836 30536 14865,0 67 jagi ja boarrásit9 0429 0928 8138 6789 2059 3419 5469 79310 11418,2 Inndeling av STN-området per 1/1-2012 er lagt til grunn. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. t33 95533 16031 10129 98728 95128 85828 86228 92128 904100,0 0-9 jagi4 1184 2334 0123 4422 9352 8122 8062 7652 7229,4 10-19 jagi5 1624 2213 9114 0273 9873 9733 8663 7483 63812,6 20-29 jagi5 5565 6254 2193 4623 0873 1463 2603 3443 42211,8 30-39 årjagi4 7814 4424 3114 1303 3253 1783 0362 9862 95710,2 40-49 jagi4 6094 9184 3834 0314 1004 0934 1634 1804 16414,4 50-59 jagi3 4293 6184 2714 5924 2144 1344 0984 1104 07914,1 60-69 jagi3 1793 0172 9943 2593 9824 1174 2004 2024 24914,7 70-79 jagi2 2082 1562 0882 1022 2782 3242 3302 4472 5478,8 80-89 jagi1 0113,4 90 jagi ja boarrásit0,5 Kjønn Alder2014 2014 i prosent t31 19230 69028 87127 88026 98326 77726 76926 73126 715100,0 0-9 jagi3 8514 0223 6943 3142 9172 7902 7772 7312 72210,2 10-19 jagi4 9713 9573 6623 6613 6073 5343 4683 4323 33512,5 20-29 jagi4 4994 7313 6022 9132 7232 7832 8322 8432 93811,0 30-39 jagi4 0333 8263 6533 6052 9482 8562 7502 7072 6239,8 40-49 jagi3 7484 0203 7373 5863 6153 6303 6403 6483 67013,7 50-59 jagi2 9143 1113 6273 8553 6273 5603 5533 5493 54613,3 60-69 jagi3 1202 7792 7152 9393 5043 5893 6843 7133 73414,0 70-79 jagi2 6862 6822 4852 2562 3152 3212 3272 4032 4489,2 80-89 jagi1 2051 3831 4451 4671 4101 3731 3555,1 90 jagi ja boarrásit1,3 Kvinner31 19230 69028 87127 88026 98326 77726 76926 73126 715100,0 Govvus 6.2 Álbmotlohku SED-guovllus*, sohkabeali ja agi mielde ođđajagimánu 1. beaivvi Figur 6.2 Folkemengde i STN-området*, aldersgrupper, andel * SED-guovlluid juohkin 1.1.2012 vuođđul * Inndeling av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn Tabealla 6.3 Álbmotlohkuođđajagimánu 1. beaivvi, suohkaniid mielde mat ollásii dahje belohahki leat meroštallon SED-guovlun* Tabell 6.3 Folkemengde 1. januar, etter kommuner som helt eller delvis er definert som STN-området* SED-guovlu oktiibuot 65 147 63 850 59 972 57 867 55 934 55 631 55 652 55 619 STN-området i alt 65 147 63 850 59 972 57 867 55 934 55 631 55 652 55 619 2030 Sør-Varanger, STN 1 869 1 790 1 517 1 476 1 602 1 543 1 506 1 501 2030 Mátta-Várjjat, SED 1 869 1 790 1 517 1 476 1 602 1 543 1 506 1 501 2030 Mátta-Várjjat eará guovllut 7 772 8 123 8 015 7 987 8 136 8 317 8 462 8 589 2027 Unjárga 1 037 1 048 2025 Deatnu 3 195 3 272 3 074 3 037 2 912 2 896 2 900 2 883 2023 Gáŋgaviika 1 424 1 455 1 288 1 114 1 009 1 008 1 063 1 098 2022 Davvesiida, SED. 2030 Sør-Varanger, øvrige områder 7 772 8 123 8 015 7 987 8 136 8 317 8 462 8 589 2022 Davvesiida, eará guovllut 1 253 1 140 1 073 1 051 1 001 1 017 1 001 1 018 2021 Kárášjohka 2 652 2 788 2 901 2 876 2 789 2 763 2 721 2 698 2020 Porsáŋgu 4 475 4 461 4 451 4 299 3 991 3 946 3 968 3 963 2019 Davvinjárga, SED 2019 Davvinjárga, eará guovllut 3 218 3 177 2 850 2 786 2 590 2 633 2 626 2 636 2018 Muosat, SED. 2018 Muosat, eará guovllut 1 440 1 386 1 229 1 199 1 097 1 078 1 057 1 070 2017 Fálesnuorri 1 394 1 266 1 106 1 080 1 026 1 010 1 036 1 051 2014 Láhppi 1 687 1 552 1 426 1 266 1 087 1 087 1 070 1 027 2012 Áltá, SED 1 625 1 472 1 245 1 152 1 013 2012 Áltá, eará guovllut 13 232 14 866 15 592 16 476 17 667 18 285 18 671 18 878 2011 Guovdageaidnu 2 953 3 141 3 068 2 997 2 949 2 927 2 923 2 931 2027 Nesseby 1 037 1 048 2025 Tana 3 195 3 272 3 074 3 037 2 912 2 896 2 900 2 883 2023 Gamvik 1 424 1 455 1 288 1 114 1 009 1 008 1 063 1 098 2022 Lebesby, STN 2022 Lebesby, øvrige områder 1 253 1 140 1 073 1 051 1 001 1 017 1 001 1 018 2021 Karasjok 2 652 2 788 2 901 2 876 2 789 2 763 2 721 2 698 2020 Porsanger 4 475 4 461 4 451 4 299 3 991 3 946 3 968 3 963 2019 Nordkapp, STN 2019 Nordkapp, øvrige områder 3 218 3 177 2 850 2 786 2 590 2 633 2 626 2 636 2018 Måsøy, STN 2018 Måsøy, øvrige områder 1 440 1 386 1 229 1 199 1 097 1 078 1 057 1 070 2017 Kvalsund 1 394 1 266 1 106 1 080 1 026 1 010 1 036 1 051 2014 Loppa 1 687 1 552 1 426 1 266 1 087 1 087 1 070 1 027 2012 Alta, STN 1 625 1 472 1 245 1 152 1 013 2012 Alta, øvrige områder 13 232 14 866 15 592 16 476 17 667 18 285 18 671 18 878 2011 Kautokeino 2 953 3 141 3 068 2 997 2 949 2 927 2 923 2 931 1943 Návuotna 1 615 1 602 1 435 1 401 1 316 1 284 1 245 1 234 1942 Ráisa 4 697 4 905 4 821 4 744 4 757 4 807 4 850 4 854 1941 Skiervá 3 082 3 081 2 934 3 003 2 881 2 880 2 905 2 881 1940 Gáivuotna 2 819 2 677 2 369 2 288 2 207 2 210 2 208 2 221 1939 Pmásvuotna 1 836 1 939 1 872 1 934 1 888 1 909 1 942 1 941 1938 Ivgu 3 595 3 479 3 225 3 158 3 152 3 028 3 013 2 992 1936 Gálsa 2 774 2 611 2 496 2 372 2 371 2 355 2 317 2 334 1933 Báhccavuotna 6 378 6 085 5 749 5 560 5 515 5 502 5 562 5 593 1925 Orjješ-Ráisa, SED. 1925 Orjješ-Ráisa, eará guovllut 2 727 2 818 2 668 2 716 2 757 2 772 2 801 2 850 1923 Siellat 2 586 2 505 2 346 2 244 2 211 2 214 2 220 2 223 1920 Loabát 1 149 1 117 1 052 1 029 1 012 1 016 1 012 1 014 1919 Rivttát 1 483 1 416 1 345 1 268 1 150 1 136 1 119 1 135 1913 Skánit 3 409 3 303 3 109 2 954 2 855 2 972 2 940 2 951 1902 Tromsa, SED 1 416 1 209 1 039 1902 Tromsa, eará guovllut 49 132 54 467 58 106 61 638 66 460 68 325 69 547 70 792 1943 Kvænangen 1 615 1 602 1 435 1 401 1 316 1 284 1 245 1 234 1942 Nordreisa 4 697 4 905 4 821 4 744 4 757 4 807 4 850 4 854 1941 Skjervøy 3 082 3 081 2 934 3 003 2 881 2 880 2 905 2 881 1940 Kåfjord 2 819 2 677 2 369 2 288 2 207 2 210 2 208 2 221 1939 Storfjord 1 836 1 939 1 872 1 934 1 888 1 909 1 942 1 941 1938 Lyngen 3 595 3 479 3 225 3 158 3 152 3 028 3 013 2 992 1936 Karlsøy 2 774 2 611 2 496 2 372 2 371 2 355 2 317 2 334 1933 Balsfjord 6 378 6 085 5 749 5 560 5 515 5 502 5 562 5 593 1925 Sørreisa, STN 1925 Sørreisa, øvrige områder 2 727 2 818 2 668 2 716 2 757 2 772 2 801 2 850 1923 Salangen 2 586 2 505 2 346 2 244 2 211 2 214 2 220 2 223 1920 Lavangen 1 149 1 117 1 052 1 029 1 012 1 016 1 012 1 014 1919 Gratangen 1 483 1 416 1 345 1 268 1 150 1 136 1 119 1 135 1913 Skånland 3 409 3 303 3 109 2 954 2 855 2 972 2 940 2 951 1902 Tromsø, STN 1 416 1 209 1 039 1902 Tromsø, øvrige områder 49 132 54 467 58 106 61 638 66 460 68 325 69 547 70 792 1853 Evenášši, SED 1853 Evenášši, eará guovllut 1 494 1 293 1 228 1 143 1 101 1 101 1 122 1 141 1850 Divttasvuotna 2 622 2 465 2 302 2 150 2 007 1 956 1 978 2 000 1849 Hápmir, SED 1849 Hápmir, eará guovllut 1 995 1 919 1 731 1 606 1 533 1 562 1 565 1 594 1805 Narviika, SED 1805 Narviika, Eará guovllut 18 143 18 497 18 266 18 188 18 087 18 167 18 209 18 419 1853 Evenes, STN 1853 Evenes, øvrige områder 1 494 1 293 1 228 1 143 1 101 1 101 1 122 1 141 1850 Tysfjord 2 622 2 465 2 302 2 150 2 007 1 956 1 978 2 000 1849 Hamarøy, STN 1849 Hamarøy, øvrige områder 1 995 1 919 1 731 1 606 1 533 1 562 1 565 1 594 1805 Narvik, STN 1805 Narvik, øvrige områder 18 143 18 497 18 266 18 188 18 087 18 167 18 209 18 419 * Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegat. * Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. SED-guovlluid juohkin 1/1-2012 lea vuođđun dás. Inndeling av STN-området per 1/1-2012 er lagt til grunn. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabealla 6.4 Álbmotlohku ođđajagimánu 1. beaivvi 2014 ja roevdamat 2013, Norggas davábealde Sáltoduoddara Tabell 6.4 Folkemengde 1. januar 2014 og endringene i 2013, Norge nord for Saltfjellet Álbmotlohku 1.1.2013 Eallinaga riegádan * JápmánRiegádanbadjelbázaNetto sisafárrenÁlbmotlohku Oktiibuot Olgoriikkalaš sisafárrejeaddjitOktiibuot Olgoriiki fárrenOktiibuotProseanta Okttibuot Norggas davábealde Sáltoduoddara396 5324 250 3 51021 8206 20019 1981 5802 622 3 3580,8399 890 SED-guovlu**** oktiibuot55 652472 639-2 9552 716--0,155 619 Eará guovllut***** oktiibuot340 8803 778 2 87118 8655 50016 4821 4032 383 3 3911,0344 271 Nuorta-Finnmárku24 730220 228-1 6821 3501,325 054 SED-guovlu3 7891,43 841 Eará guovllut20 941176 188-1 4101 1281,321 213 Sis-Finnmárku12 512121 117 475 --- 0,312 SED12 512121 117 475 --- 0,312 Oarje-Finnmárku37 292481 2972 1951 9901,037 678 SED3 843 770 --- 1,93 Eará guovllut33 449455 2521 9741 7611,433 908 Davvi Tromsa18 480157 225 457 --- 0,118 SED18 480157 225 457 --- 0,118 Lulli- / Gaska-Tromsa141 9381 612 1 0548 3352 2737 2381 097 1 6551,2143 593 SED14 270105 177-0,314 314 Eará guovllut127 6681 507 8777 5012 0956 549952 1 6111,3129 279 Davvi-Nordlánda161 5801 659 1 5898 1382 3147 147991 1 0530,7162 633 SED2 758-0,12 762 Eará guovllut158 8221 640 1 5547 9802 2717 044936 1 0490,7159 871 Folkemengde 1.1.2013 Levendefødte* Døde FødselsoverskuddNetto innflyttingFolkemengde 1.1.2014 I altAv dette fra utlandet I altAv dette til utlandetI alt Prosent Norge nord for Saltfjellet i alt396 5324 250 3 51021 8206 20019 1981 5802 622 3 3580,8399 890 STN-området**** i alt55 652472 639-2 9552 716--0,155 619 Øvrige områder***** i alt340 8803 778 2 87118 8655 50016 4821 4032 383 3 3911,0344 271 Øst-Finnmark24 730220 228-1 6821 350332 3241,325 054 STN3 78944 401,43 841 Øvrige områder20 941176 188-1 4101 128282 2721,321 213 Indre Finnmark12 512121 117 475 --- 0,312 STN12 512121 117 475 --- 0,312 Vest-Finnmark37 292481 2972 1951 990205 3861,037 678 STN3 84326 45 770 --- 1,93 Øvrige områder33 449455 2521 9741 761213 4591,433 908 Nord-Troms18 480157 225 457 --- 0,118 STN18 480157 225 457 --- 0,118 Sør- / Midt-Troms141 9381 612 1 0548 3352 2737 2381 097 1 6551,2143 593 STN14 270105 177-0,314 314 Øvrige områder127 6681 507 8777 5012 0956 549952 1 6111,3129 279 Nordre Nordland161 5801 659 1 5898 1382 3147 147991 1 0530,7162 633 STN2 75819 35-0,12 762 Øvrige områder158 8221 640 1 5547 9802 2717 044936 1 0490,7159 871 Innflytting **UtflyttingFolketilvekst*** * Eallinaga riegádan rehkenastto ohki, mii eallá go riegáda. * Som levendefødte regnes foster som viser livstegn ved fødselen. ** Guoská eret- / ja sisafárremii Norggas / Norgii ja olgoriikii ja muđui eará guovlluide *** Álbmotlassáneapmi rehkenastto dat gaska mii šaddá ođđajagimánu 1. beaivvi rájes gitta ođđajagimánu 1. beaivái jagi maŋŋelis. ** Gjelder flytting til / fra andre steder i Norge og utlandet og flyttinger innen området *** Folketilveksten regnes som differansen mellom 1. januar i det aktuelle året og 1. januar det påfølgende år. Registrerendábit ja go leat erohusat fárrendáhta kvaliteahtas vuođđobiiriin, de čájehit muhtin suohkaniin eará loguid ássiin geat leat riegádan - jápmán + sisafárren - eretfárren. På grunn av registreringsrutinene og avvik i kvaliteten på flyttedata for grunnkretser i enkelte kommuner vil fødte - døde + innflytting - utflytting vise andre tall. Suohkaniid dásis ii leat dain loguin nu stuora erohus. På kommunenivå vil disse forskjellene være små. **** Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegat. **** Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. SED-guovlu 1.1.2012 lea vuođđun. Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn. ***** Guovlu davábealde Sáltoduoddara mat eai gula Sámedikki doaibmaguovlluid doarjjaortnegiidda. ***** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Govvus 6.3 Olmmošlohku ovdáneami SED - guovlus*, 2013 Figur 6.3 Befolkningsutvikling STN - området*, 2013 SED - NoartaFinnmárku STN - Indre Finnmark SED - SisFinnmárku STN - Vest Finnmark SED - Davvi Tromsa STN - Nord Trms SED - Lulli- / GaskaTromsa STN - Sør / midt Troms STN - Nordre Nordland SED - Davvi Norlánda FolketilvekstNetto innflyttingFødselsoverskudd Tabealla 6.5 Sisafárren ja eretfárren SED-Guvlui / guovllus *,sohkabeali ja agi mielde 2013 Tabell 6.5 Innflytting og utflytting til / fra STN-området*, etter kjønn og alder i 2013 Norggas oktiibuot 2013 Eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara** Norge i alt 2013 Øvrige områder nord for Saltfjellet** Resten av landet Utlandet Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Sisafárren oktiibuot 1 888 1 306 Innflytting i alt 1 888 1 306 * Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegat. * Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. SED-guovlluid juohkin 1/1-2012 lea vuođđun dás. Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn. ** Guovlu davábealde Sáltoduoddara mii ii leat Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid siskkobealde. ** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Govvus 6.4 Nettosisafárren SED-guvlui / guovllus*, 2013 Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Tabell 6.4 Nettoutflytting til / fra STN-området*, 2013 * Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegat. * Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. SED-guovlluid juohkin 1/1-2012 lea vuođđun dás. Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn. ** Guovlu davábealde Sáltoduoddara mii ii leat Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid siskkobealde. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat Øvrige områdernord forSaltfjelletResten av landet Tabealla 6.6 Persovnnat 16 jagi ja eambbo, maŋŋil eanemus oahpu maid leat čađahan. Tabell 6.6 Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning. Suohkanat mat leat ollasii dahje belohahki meroštallon SED-guovlun*, golggotmánu 1. beaivvi 2012. Kommuner som er helt eller delvis definert som STN-området*, 1. oktober 2012. Proseanta Prosent Universitehta ja allaskuvlla dássi, oanehis*** I alt Grunnskolenivå Vidergående skole-nivå** Universitehta ja allaskuvlla dáss, guhkes**** Universitets- og høgskolenivå, kort*** Oktiibuot Vuođđoskuvlla dássi Joatkkaskuvlla dássi** Universitets- og høgskolenivå lang**** STN-området i alt 41,3 39,7 16,3 2,7 SED-guovlu oktiibuot 41,3 39,7 16,3 2,7 Eará guovllut***** oktiibuot 32,1 40,9 21,0 6,1 Øvrige områder***** i alt 32,1 40,9 21,0 6,1 2030 Mátta-Várjjat, SED 41,4 39,5 15,3 3,8 2030 Mátta-Várjjat, eará guovllut 31,4 41,0 22,4 5,2 2027 Unjárga 39,7 40,1 16,1 4,1 2025 Deatnu 40,9 38,4 17,4 3,3 2023 Gáŋgaviika 47,3 37,1 13,9 1,7 2022 Davvesiida, SED 38,7 49,1 11,1 1,1 2022 Davvesiida, eará guovllut 45,6 34,7 16,9 2,7 2021 Káršjohka 39,5 31,9 24,1 4,5 2020 Porsáŋgu 35,2 42,7 19,0 3,1 2019 Davvinjárga, SED 57,6 29,7 10,8 2,0 2019 Davvinjárga, eará guovllut 39,7 41,1 16,1 3,0 2018 Muosát, SED 58,3 30,5 7,3 4,0 2018 Muosát, eará guovllut 45,7 38,7 13,4 2,2 2017 Fálesnuorri 52,7 33,0 13,1 1,2 2014 Láhppi 43,7 38,1 15,0 3,3 2012 Áltá, SED 44,6 38,8 14,5 2,0 2012 Áltá, eará guovllut 32,7 38,4 23,8 5,0 2011 Guovdageaidnu 43,7 29,8 22,1 4,4 2030 Sør-Varanger, øvrige områder 31,4 41,0 22,4 5,2 2027 Nesseby 39,7 40,1 16,1 4,1 2025 Tana 40,9 38,4 17,4 3,3 2023 Gamvik 47,3 37,1 13,9 1,7 2022 Lebesby, STN 38,7 49,1 11,1 1,1 2022 Lebesby, øvrige områder 45,6 34,7 16,9 2,7 2021 Karasjok 39,5 31,9 24,1 4,5 2020 Porsanger 35,2 42,7 19,0 3,1 2019 Nordkapp, STN 57,6 29,7 10,8 2,0 2019 Nordkapp, øvrige områder 39,7 41,1 16,1 3,0 2018 Måsøy, STN 58,3 30,5 7,3 4,0 2018 Måsøy, øvrige områder 45,7 38,7 13,4 2,2 2017 Kvalsund 52,7 33,0 13,1 1,2 2014 Loppa 43,7 38,1 15,0 3,3 2012 Alta, STN 44,6 38,8 14,5 2,0 2012 Alta, øvrige områder 32,7 38,4 23,8 5,0 2011 Kautokeino 43,7 29,8 22,1 4,4 1943 Návuotna 41,6 41,8 15,2 1,4 1942 Ráisa 37,6 41,4 17,8 3,1 1941 Skiervá 44,1 39,3 14,9 1,7 1940 Gáivuotna 45,8 37,3 14,8 2,1 1939 Omásvuotna 39,4 40,5 17,8 2,4 1938 Ivgu 43,2 39,4 15,0 2,4 1936 Gálsa 50,6 36,3 11,1 2,0 1933 Báhccavuotna 43,0 43,1 12,2 1,6 1925 Orjješ-Ráisa, SED 37,9 44,7 16,6 0,8 1925 Orjješ-Ráisa, eará guovllut 31,6 45,4 20,4 2,7 1923 Siellat 30,7 45,1 19,9 4,4 1920 Loabát 40,3 39,2 18,1 2,3 1919 Rivttát 39,0 42,2 16,6 2,3 1913 Skánit 34,2 43,9 19,3 2,7 1942 Nordreisa 37,6 41,4 17,8 3,1 1941 Skjervøy 44,1 39,3 14,9 1,7 1940 Kåfjord 45,8 37,3 14,8 2,1 1939 Storfjord 39,4 40,5 17,8 2,4 1938 Lyngen 43,2 39,4 15,0 2,4 1936 Karlsøy 50,6 36,3 11,1 2,0 1933 Balsfjord 43,0 43,1 12,2 1,6 1925 Sørreisa, STN 37,9 44,7 16,6 0,8 1925 Sørreisa, øvrige områder 31,6 45,4 20,4 2,7 1923 Salangen 30,7 45,1 19,9 4,4 1920 Lavangen 40,3 39,2 18,1 2,3 1919 Gratangen 39,0 42,2 16,6 2,3 1913 Skånland 34,2 43,9 19,3 2,7 1902 Tromsø, STN 52,2 37,5 9,5 0,8 1902 Tromsø, øvrige områder 26,2 36,6 24,7 12,5 1853 Evenássi, SED 35,3 49,1 13,3 2,3 1853 Evenášši, eará guovllut 31,2 50,1 15,4 3,3 1850 Divttasvuotna 41,0 42,2 14,4 2,4 1849 Hápmir, SED 42,2 43,2 14,1 0,5 1849 Hápmir, eará guovllut 32,2 44,0 19,3 4,5 1805 Narviika, SED 33,2 50,0 12,9 3,9 1805 Narviika, eará guovllut 27,9 45,8 21,1 5,2 1853 Evenes, STN 35,3 49,1 13,3 2,3 1853 Evenes, øvrige områder 31,2 50,1 15,4 3,3 1850 Tysfjord 41,0 42,2 14,4 2,4 1849 Hamarøy, STN 42,2 43,2 14,1 0,5 1849 Hamarøy, øvrige områder 32,2 44,0 19,3 4,5 1805 Narvik, STN 33,2 50,0 12,9 3,9 1805 Narvik, øvrige områder 27,9 45,8 21,1 5,2 * Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegat. * Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. SED-guovlluid juohkin 1/1-2012 lea vuođđun dás. Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn. ** Oktan " joatkkaskuvlla lasáhusa " dási, mii lasiha joatkkaskuvlla dási, muhto ii lohkko alit oahppun. ** Inkludert nivået " påbygging til videregående utdanning ", som omfatter utdanning som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. *** Sisttisdoallá alit oahpu gitta njealji jahkái. *** Omfatter høyere utdanning t.o.m. fire år. **** Sisttisdoallá alit oahpu eambbo go njeallje jagi, ja dutkanoahpu. **** Omfatter høyere utdanning på mer enn fire år, samt forskerutdanning. ***** Guovlu davábealde Sáltoduoddara mii ii gula Sámedikki doaibmaguovlluid doarjjaortnegiid siskkobeallái. ***** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Tabealla 6.7 Oahppit* geat álge joatkkaskuvlii vuosttáš ceahkkái čakčat 2007, makkár stáhtusdási oláhedje maŋŋil vihtta jagi joatkkaskuvlaoahpu, studeantasuorgi ja sohkabealli. Proseanta Oahpahusprográmma joatkkaskuvlla ceahkki 1 ja sohkabealli Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Tabell 6.7 Elever* som startet på videregående opplæring trinn1 første gang høsten 2007, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, studentretning og kjønn. Oahppit oktiibuot Prosent Utdanningsprogram i Videregående trinn 1 og kjønn Olahan lohkan- dahje fidnogelbbolašvuođa** Elever i alt Ii olahan lohkan- dahje fidnogelbbolašvuođa Fullført med studie- eller yrkeskompetanse** Čađahan dábálaš áiggis Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Čađahan guhkit áiggis go dábálaččat Fortsatt i videregående opplæring Čađahan JKII dahje váødán fágageahččaleami, ii ceavzán Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Heaitán belohagas Sluttet underveis Dievdoolbmot 66,5 9,7 5,1 6,3 12,5 Nissonolbmot 64,4 9,7 5,3 8,5 12,1 STN-området*** i alt 39,7 13,2 10,9 8,0 28,2 Studieforberedende utdanningsprogram 63,6 10,5 5,2 8,4 12,2 ¨Menn 59,1 11,8 5,5 11,8 11,8 ¨Kvinner 66,5 9,7 5,1 6,3 12,5 ¨Studiespesialisering 64,4 9,7 5,3 8,5 12,1 Oahppospesialiseren 66,7 16,7 4,2 4,2 8,3 Falástallanoahppu 46,7 13,3 6,7 13,3 20,0 Fidnofágalaš oahpposuorggit 25,2 14,8 14,4 7,8 37,8 ¨Idrettsfag 66,7 16,7 4,2 4,2 8,3 ¨Musikk, dans og drama 46,7 13,3 6,7 13,3 20,0 Yrkesfaglig studieretninger 25,2 14,8 14,4 7,8 37,8 Dievdoolbmot 22,8 13,1 14,8 7,2 42,1 Nissonolbmot 29,0 17,5 13,7 8,7 31,1 Huksen- ja ráhkadusteknihkka 18,8 16,7 20,8 2,1 41,7 ¨Menn 22,8 13,1 14,8 7,2 42,1 ¨Kvinner 29,0 17,5 13,7 8,7 31,1 ¨Bygg- og anleggsteknikk 18,8 16,7 20,8 2,1 41,7 * Oahppit molssaevttolaš oahpus leat maid mielde dás ** Čađahan oahpu mearkkaša ahte oahppi / oahpahalli lea ceavzán buot jagiid joatkkaskuvllas, mainna oažžu duođaštusa dahje fága- / sváinnasreivve *** Sámedikkiealáhusdoaimmaid doarjjaortnegat. * Elever i alternativ opplæring er inkludert ** Fullført opplæring betyr at eleven / lærlingen har bestått alle årstrinn i videregående opplæring som fører til vitnemål eller fag- / svennebrev *** Virkeområdet for Sametingetstilskuddsordninger til næringslivet. SED-guovlluid juohkin 1.1 2012 lea vuođđun. Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn. **** Guovlu davábealde Sáltoduoddara mii ii leat Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid sisskobealde. Gáldu: Oahpahusstatitihkka, Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat **** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Govvus 6.5 Oahppilit* geat lea álgán juktaskuvlii, álgu dássái čakčat 2007, ja mii lea bohtus vitta jagi maŋŋil, orrunbáikeektui. Figur 6.5 Elever* som startet på videregående opplæring trinn1 første gang høsten 2007, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, i forhold til bostedsområde. Proseantat Prosent Tabealla 6.8 Mánáidgárddit main lea sámegielfálaldat ja mánáidlohku geat vuostáiválde fálaldaga 2005-2013 STN-området*** i alt Jahki 2011 2012 Sámegielfálaldat mánáidgárddit oktiibuot Mánáidlohku: Sámi mánáidgárddit ja sámegielossodagat dárogielat mánáidgárddiin Mánáidlohku: Dárogielat mánáidgárddit main lea eará sámegielfálaldat Mánáidlohku Øvrige områder nord for Saltfjellet**** i alt Gáldu: Sámediggi Kilde: Sametinget Tabealla 6.9 Galle oahppi geain sámegiella lea 1. dahje 2. giellan. Tabell 6.9 Antall elever med samisk som 1. eller 2. språk. Vuođđoskuvla golggotmánu 1. beaivvi. Grunnskolen per 1. oktober. Miehtá riikka. Hele landet. Oahppi oktiibuot *** 619 038 616 388 614 033 613 928 614 020 614 413 614 894 615 327 2006-2013 2006* 2007* 2008* 2009* 2010* 2011* 2012* 2013* Elever i alt *** 619 038 616 388 614 033 613 928 614 020 614 413 614 894 615 327 Oahppit geain sámegiella lea oahpahusgiella** oktiibuot Elever med samisk som opplæringsmålform** i alt Oahppit geain davvisámegiella lea 1. giellan Elever med nordsamisk som førstespråk Oahppit geain davvisámegiella lea 2.giellan* 1 508 1 370 1 342 1 194 1 145 1 092 1 054 1 070 Elever med nordsamisk som andrespråk* 1 508 1 370 1 342 1 194 1 145 1 092 1 054 1 070 Oahppit geain julevsámegiella lea 1. giellan Elever med lulesamisk som førstespråk Oahppit geain julevsámegiella lea 2.giellan* Elever med lulesamisk som andrespråk* Oahppit geain lullisámegiella lea 1. Elever med sørsamisk som førstespråk Oahppit geain lullisámegiella lea 2. giellan* Elever med sørsamisk som andrespråk* * Sámegiella nubbingiellan sisttisdoallá ohppiid, geat čađahit dássi1-4 ja dássi 1-7 sámi oahppoplána vuođul. * Samisk som andrespråk omfatter elever som gjennomfører nivå 1-4 og nivå 1-7 etter samisk lærerplan. ** Oahppit, geain sámegiella lea oahpahusgiella, ožžot buot oahpahusa sámegillii. ** Elever som har samisk som opplæringsmålform, får all undervisning på samisk. Gáldu: Oahpahusstátistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat Dette gjelder elever i de kommunene som kommer inn under det samiske forvaltningsområdet Tabealla 6.10 Ohppiidlohku geain sámegiella lea joatkkaskuvlla fágasuorggis, juhkkojuvvon fylkkaid mielde gos lea eambbo go vihtta oahppi. *** Fra og med skoleåret 2011/2012 er spesialskoler og ordinære skoler slått saman i grunnskolestatistikken. Miehtá riikka ja Norggas davábealde Sáltoduoddara, Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå ¨Reanttut ruhtabidju 6 300 4 800 5 100 Skoleåret 2012/2013 ¨Unnimus geasus 62 700 61 100 63 600 Skoleåret 2013/2014 Dábálaš sisaboahtu maŋŋil earenoamáš gessosa 287 900 226 100 261 700 Første-språk Andre-språk Totalt Første-språk Andre-språk Totalt Første-språk Andre-språk Totalt Første-språk Andre-språk Totalt Første-språk Andre-språk Totalt Dán oasis****: Hele landet Allavearru 5 700 2 300 3 800 Finnmark Oktasašvearru 33 600 25 100 29 900 Resten 4** 2** 7* 6*** 10** 5*** * Resten av landet inkluderer også fylkene Nordland og Nord-Trøndelag **Resten av landet inkluderer også Nord-Trøndelag ***Resten av landet inkluderer også Nordland Kilde: Utdanningsdirektoratet Ássiid lohku geat leat 17 jagi ja boarrásit 3 993 697 45 359 250 989 * Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegat. Tabell 6.11 Gjennomsnittlig inntekt og skatt for bosatte personer 17 år og eldre. SED-guovlluid juohkin 1/1-2012 lea vuođđun dás. Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn. ** Guovlu davábealde Sáltoduoddara mat eai gula Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid siskkobeallái. ** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. *** Sihke vearrogeatnegas ja vearohis oasusvuoitu **** Supmi dássejuvvon vearus (oktan opmodatvearuin) lea vuoliduvvon vearrogessosiin, ja muhtin vearut ges leat ovdal go vearrogeasus lea gesson. *** Både skattepliktig og skattefritt aksjeutbytte **** Sum utlignet skatt (inkl. formuesskatt) er redusert med skattefradrag, mens de enkelte skattene er før skattefradrag blir trukket ut. Gáldu: Persovnnaid vearrostatistihkka, Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat Kilde: Skattestatistikk for personer, Statistisk sentralbyrå Tabealla 6.12 Barggahuvvon olbmot 15-74 jagi*, sohkabeali ja ealáhusaid vuođul. Tabell 6.12 Sysselsatte personer 15-74 år*, etter kjønn og næring. Norggas davábealde Sáltoduoddara. Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartála 4. kvartal Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner SED-guovlu** oktiibuot 27 595 26 920 14 725 12 195 100,0 100,0 100,0 100,0 STN-området** i alt 27 595 26 920 14 725 12 195 100,0 100,0 100,0 100,0 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 3 079 2 554 2 138 11,2 9,5 14,5 3,4 05-09 Bergvergsdrift og utvinning 1,1 1,6 2,7 0,3 05-09 Ruvkedoaibma ja roggan 1,1 1,6 2,7 0,3 10-33 Industriija 1 596 1 917 1 477 5,8 7,1 10,0 3,6 10-33 Industri 1 596 1 917 1 477 5,8 7,1 10,0 3,6 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1,5 1,5 2,4 0,4 35-39 Elektrisitehta, čáhci ja čorgen 1,5 1,5 2,4 0,4 41-43 Huksen- ráhkadusdoaibma 2 523 2 403 2 252 9,1 8,9 15,3 1,2 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 2 523 2 403 2 252 9,1 8,9 15,3 1,2 45-56 Gálvogávppašeapmi, hotealla ja restaurántadoaibma 5 543 5 176 3 234 1 942 20,1 19,2 22,0 15,9 58-63 Diehtojuohkin ja kommunikašuvdna 1,2 1,3 1,4 1,1 45-56 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 5 543 5 176 3 234 1 942 20,1 19,2 22,0 15,9 58-63 Informasjon og kommunikasjon 1,2 1,3 1,4 1,1 64-66 Ruhtadeapmi ja dáhkádus 0,6 0,4 0,4 0,4 68-82 Fitnodatlaš bálvalusdoaibma, opmodatdoaibma 1 673 1 523 6,1 5,7 6,0 5,2 84 Almmolaš hálddašeapmi, suodjalus ja sosiáladáhkádus 2 036 2 129 1 157 7,4 7,9 7,9 8,0 68-82 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 1 673 1 523 6,1 5,7 6,0 5,2 84 Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring 2 036 2 129 1 157 7,4 7,9 7,9 8,0 85 Oahpahus 2 617 2 559 1 712 9,5 9,5 5,8 14,0 86-88 Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat 6 385 6 324 1 221 5 103 23,1 23,5 8,3 41,8 86-88 Helse- og sosialtjenester 6 385 6 324 1 221 5 103 23,1 23,5 8,3 41,8 90-99 Andre sosiale og personlige tjenester 2,9 3,3 2,7 4,1 Ii dieđihuvvon 0,6 0,6 0,7 0,5 * 2005 rájes vuoliduvvui vuolimus ahkemearri 16 jagis 15 jahkái, go galgá sáhttit rehkenasttot barggahusas, gaskariikkalaččat ávžžuhusaid vuođul. * Fra 2005 ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Ahkedefinišuvdna maid rievdaduvvui seammás; ahki jagi loahpas rievddai ahki referánsaáigodaga lohppii. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referansetidspunktet. ** Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. ** Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per 1/1-2012 er lagt til grunn. Inndeling av STN-området per 1/1-2012 er lagt til grunn. *** Guovllut davábealde Sáltoduoddara mat eai leat Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid siskkobealde. *** Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Gáldu: Registrerema vuođul barggahusstatistihkka, Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat Tabealla 6.13 Barggahuvvon olbmot 15-74 jagi*, sohkabeali ja ealáhusaid vuođul. Tabell 6.13 Virksomheter etter næringshovedområder og størrelsesgrupper etter antall ansatte. Norggas davábealde Sáltoduoddara. STN-området i alt. 4. kvartála 1. januar 2014. EaláhusguovluGalleProseanta Utvalgte geografiske områder Oktiibuot Geografisk område uot Dievd dut Nissona t SED-guovlu** ok tiibuot27 59526 980 14 64312 337 100,0 100,0 100,0100,0 01-03 Eanandoallu, vuovdedoallu ja guolásteapmi3 0792 5752 15611,29,514,73,4 05-09 Ruvkedoaibma ja roggan1,11,62,80,3 10-33 Industriija1 5961 8621 4375,86,99,83,4 35-39 Elektrisitehta, čáhci ja čorgen1,51,52,40,5 41-43 Huksen- ráhkadusdoaibma2 5232 3872 2459,18,815,31,2 45-56 Gálvogávppašeapmi, hotealla ja restaurántadoaibma 5 5435 1303 1581 97220,119,021,616,0 58-63 Diehtojuohkin ja kommunikašuvdna1,21,21,41,1 64-66 Ruhtadeapmi ja dáhkádus0,60,40,40,4 68-82 Fitnodatlaš bálvalusdoaibma, opmodatdoaibma1 6731 5316,15,76,25,1 84 Almmolaš hálddašeapmi, suodjalus ja sosiáladáhkádus2 0362 1571 1897,48,08,17,8 85 Oahpahus2 6172 6121 7639,59,75,814,3 86-88 Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat6 3856 3721 1885 18423,123,68,142,0 90-99 Eará sosiála ja persovnnlaš bálvalusat2,93,22,54,0 Ii dieđihuvvon0,60,70,90,5 Kvinner ** Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Ektefelle / samboer Inndeling av STN-området per 1/1-2012 er lagt til grunn. Barn av innehaver / kontakt-person *** Guovllut davábealde Sáltoduoddara mat eai leat Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid siskkobealde. Andre Hele landet 3 018 1 557 1 461 2 005 Gáldu: Registrerema vuođul barggahusstatistihkka, Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat Finnmark 2 205 1 147 1 058 1 531 ¨STN 2 015 1 048 1 375 ¨Øvrige områder Válljejuvvon geográfalaš guovllut Troms ¨STN ¨Øvrige områder Geográfalaš guovluOktiibuotSohkabealliStáhtus siidaoasis Nordland i alt ¨STN ¨Øvrige områder ¨Områder sør for Saltfjellet Gáldu: Boazodoallohálddáhus Resten av landet Prosent av hele landet 100,0 51,6 48,4 17,9 8,4 7,3 66,4 DievdoolbmotNissonolbmot Kilde: Reindriftsforvaltningen Eaiggát / oktavu ođapersovdna Náittusguoibmi / ovttasássi Eaiggáda / oktav uođapersovnn a mánátEarát Miehtá riikka3 0181 5571 4612 005 Reindriftsårene 2002/2003-2012/2013 Reinbeite-område 2002/ 2003/ 2004/ 2005/ 2006/ 2007/ 2008/ 2009/ 2010/ 2011/ 2012/ 2013** Finnmárku2 2051 1471 0581 531 ¨SED2 0151 0481 375 ¨Eará guovllut Øst-Finnmark 63 389 73 664 78 332 81 126 83 982 89 740 86 315 88 868 87 283 83 957 74 454 Tromsa ¨SED ¨Eará guovllut Polmak / Varanger 21 623 24 179 24 664 25 073 25 227 27 279 24 885 27 325 28 078 27 212 23 776 Nordlánda oktiibuot ¨SED ¨Eará guovllut ¨Guovllut davábealde Sáltoduoddara Vest-Finnmark 84 214 96 536 92 714 89 030 94 262 98 106 96 009 98 548 97 957 107 055 105 092 Muæui riikkas Sør-Trøndelag / Hedmark Proseanta miehtá riikkas100,051,648,417,98,47,366,4 Tamreinlagene 12 189 12 190 12 155 12 181 12 545 12 767 12 324 12 105 12 259 12 058 12 392 Tabella 6.15 Boazologu giđđaealus 31.3*, ealáhusgovlut. * 31. mars benyttes fordi 1. april er fristen for å gi melding om reindriften det siste driftsåret til distriktsstyret. ** Ukorrigerte tall. Guohtunjáhkki 2002/2003 – 2012/2013 Kilde: Reindriftsforvaltningen Tabealla 6.16 Sámediggeválga 2013. Tabell 6.16 Sametingsvalget 2013. Dohkkehuvvon jienat, bellodaga / válgalistu ja válgabiire vuođul Valgkrets 1. 2. Østre 2. Ávjovári Ávjovári 3. 3. Davvi 4. Nordre 4. 5. Viesttarmeara Gáisi 5. 6. Vesthavet 6. Lullisámi Sørsamisk 7. Lulli-Norga Sør-Norge Oktiibuot 9 919 1 640 2 676 1 444 1 414 1 240 I alt 9 919 1 640 2 676 1 444 1 414 1 240 NSR Norske Samers Riksforbund 2 397 - NSR Norgga Sápmelaččaid Riikasearvi 2 397 - Guovddášbellodat - Sámeálbmotbellodat - - - - - Senterpartiet - Samefolkets parti - - - - - Bargiidbellodat 2 093 Árja 1 145 - - Ovddádusbellodat - Olgeš - Det norske Arbeiderparti 2 093 Árja 1 145 - - Fdáloniid listu - - - - - - Johttisápmelaččaid listu - - - - - - Risttalaš Álbmotbellodat - - - - - - Davvikalkalohttaálbmot - - - - - Åarjel-Saemiej Gielh (ÅaSG) - - - - - - Fastboendes Liste - - - - - - Johttisápmelaccaid listu - - - - - - Gurut - - - - - - NSR ja Sámeálbmot bellodaga oktasašlistu - - - - - - Ealáhus ja luonddu / Næring og natur - - - - - - Venstre - - - - - - Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste - - - - - - Sámit lulde - - - - - - Gáldu: Válgastatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat. Samer sørpå / Sámit lulde - - - - - - Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabealla 6.15 Sámediggeválga 2013. Tabell 6.17 Sametingsvalget 2013. Válljejuvvon áirasat, bellodaga / válgalistu, sohkabeali ja válgabiire vuođul. Valgte representanter, etter parti / valgliste*, kjønn og valgkrets OktiibuotBellodat / válgalistu Parti / valgliste A NSR ÁRJA FRP H VálgabiireBbNSRÁRJAOvddádusbellodatOlgeš OktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmot Miehtá riikka I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner 1. Hele landet 1. Nuorta --- Østre - - - - - 2. 2. Ávjovári --- 3. Ávjovári - - - - 3. 4. Nordre - - - - - - 4. Gáisi--5. Gáisi - - - 5. Viesttarm ear a --- 6. Vesthavet - - - - - 6. Lullisám i --- 7. Lulli Sørsamisk - - - - - - - - Norgga --- 7. Sør-Norge - - - - - - - Hele landet NSR. NSR. / SaB OlJOHTDAVVIKSÅSGDÁLONIID / SPF. JOHT NORDK SS ÅSG FASTB OktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmot I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner Hele landet - Gáldu: Válgastatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat. 1. 1. Nuorta --- 2. Østre - - - - - - - - - - 2. Ávjovári --- 3. Davvi --- Ávjovári - - - - - - - - - 4. 3. Nordre - - - - - - - - - - 4. Gáisi --- 5. Gáisi - - - - - - - - - - - - 5. 7. LulliNorgga --- Vesthavet - - - - - - - - - - - - 6. Guovdageaidnu, september 2014 Sørsamisk - - - - - - - - - - 7. Norut Alta-Áltá Rapport 2013-7. Sør-Norge - - - - - - - - Slaastad, Tove Irene: Samisk statistikk 2014/Sámi statistihkka 2014, Statistisk sentralbyrå, Rapporter 2014/1 Hele landet - - - - - - - - - - * A (Det norske Arbeiderparti), NSR (Norske samers riksforbund), FRP (Fremskrittspartiet), H (Høyre), NSR. várit / hortje: 25–27 kg / SPF. Seainnus / Návggastat, Lákkonjárga, Joahkonjárga, Spalca, Orda, Beaskádas, Ábborašša, Fávrossorda, Cohkolat og Beahcegealli. Sállan, Fála, Gearretnjárga, Fiettar, Oarje-Sievju, Nuorta-Sievju, Stierdna, Cuokcavuotna, Seakkesnjarga (Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste), JOHT (Johttisápmelaccaid listu), NORDK (Nordkalottfolket), SS (Samer sørpå / Sámit lulde) og ÅSG (Åarjel-Saemiej Gielh (ÅaSG) FASTB (Dáloniid listu / Fastboende Liste). Ealáhus ja luonddu / Næring og natur - - - - - - Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Čujuhus: Hánnoluohkká 45, NO-9520 GuovdageaidnuTelefuvdna: +47 78 44 84 00postmottak@samiskhs.nowww.samiskhs.no Denne skriftserien ble etablert for å formidle Nordisk Samisk Institutts (NSI) forskningsresultater. Raporttat-čálaráidu ásahuvvui Sámi Instituhta raporttaid almmuheami várás. NSI ble tilknyttet Sámi allaskuvla / Sámi University College i 2005. Sámi Instituhtta laktojuvvui Sámi allaskuvlii 2005:s. Sámi allaskuvla ble etablert 1989. Sámi allaskuvla vuođđuduvvui 1989:s, ja dat lea oahpahus- ja dutkanásahus man ulbmil lea seailluhit ja ovddidit sámi giela, kultuvrra ja servodateallima buotsá-mi perspektiivvas. Sámi allaskuvla er en institusjon for høyere utdanning og har som formal å styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv sett I et allsamisk perspektiv. Raporta / Rapport 1/2013Namma/Tittel/Title: Sámi logut muitalit 6. Čielggaduvvon sámi statistihkka 2013/Samiske tall forteller 6. ” Det er også vanskelig å angi eksakte tall på dem som snakker sørsamisk, men man antar at under halvparten av sørsamene behersker språket ” © Sámi allaskuvla 2013 (Aubert 1978:53) Sámi logut muitalit 6 Aubert, Vilhelm (1978). Čielggaduvvon sámi statistihkka 2013 Den samiske befolkning i Nord-Norge. Álgosátni Oslo: Statistisk sentralbyrå Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller čalmmustahttet Aasen-ávvudeami go njeallje artihkkala leat giela birra. Finnmark i 1982/83 og 1998/99 ” Maal og Minne 1. S.41-63. Kaisa Rautio Helander ja Yngve Johansen čálliba sámegiela oainnusindahkama birra geaidnošilttain guoktelogigolbma jagi maŋŋil go sámegiella šattai almmolašgiellan riikkas. Eira, Inger Marie Gaup (2001). Samisk språk i Norden - Status og domeneutredning. Jon Todal lea geahččan sámegiela statistihkaid birra, mat leat gávdnamis, daid iešguđet servodatsurggiin, vai sáhttá dadjat movt giella vejolaččat rievddada. Utredning nr 3. Kautokeino: Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt. Dán jagi čállá Magritt Brustad giellafáddái lassin davvi biebmosihkarvuođa birra. Johansen, Yngve (1986). Paul Inge Severeide almmuha “ gozihanartihkkala ”, mii galggašii šaddat jahkásažžan. Kroppsøvingsfaget på ungdomsskoletrinnet og elever med samisk miljøtilhørighet iFinnmark fylke. Tabeallat dán ja boahttevaš artihkkaliin galget gozihit movt muhtin guovddáš servodatsuorggit rievddadit jagis jahkái. Hovudoppgåve. Levanger: Levanger lærerhøgskole. Mii Sámi statistihkaid guorahallanjoavkkus áigut giitit Ođasmáhttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ossodatjođiheaddji, Máret Guhttora, earenoamáš buori ovttasbarggu ovddas, mii lea leamaš dan rájes go joavku álggahuvvui 2007 ja gitta dassážii go Máret manai ealáhahkii diibmá. Johansen, Yngve (1999). Etnisitet og skolemotivasjon blant ungdom i samiske områder. Kautokeino: Sámi allaskuvla. Guovdageaidnu, čakčamánnu 2013 Statistikkens historie i Norge. Sámi statistihkaid guorahallanjoavku Else Grete Broderstad Magritt Brustad Kevin Johansen Paul Inge Severeide Jon Todal (Jođiheaddji) Kommunal- og regionaldepartementet (2002). Utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene. Rapport fra arbeidsgruppe. Oslo. Čoahkkáigeassu Problems of Survival. Lea čielga tendeansa statistihkain mat ovdanbuktojuvvojit ahte guovttegielatvuođa juolludeamit gielddaide ja fylkkagielddaide eai leat goassege juksan dakkár dási ahte gokčet goluid mat gielddat ja fylkkagielddat oaivvildit alddiset leat guovttegielatvuođa dihte. Michalsen, Rune (2007). Utvidelsen av forvaltningsområdet for samisk språk gjennom endringa av sameloven § 3-1. rettslige virkninger og vern av samisk språk. Juolludeamit ovttaskas gielddaide ja fylkkagielddaide leat ovddimusat leamaš seammá dásis 2005 rájes. Masteroppgave i rettsvitenskap. Dát máksá ahte ruhtadoarjja lea geahppánan go váldá vuhtii konsumahaddeindeavssa. Tromsø: Universitetet i Tromsø. Juolludeamit ohcanvuđot giellaprošeavttaide leat molsašuvvan jagis jahkái. NOU 1984: 18. Om samenes rettsstilling. Oslo: Universitetsforlaget. Juolludeamit geahppánit veaháš jagiin 2001-06. Norges officielle statistik V. 182 (1912). Dat lassánit 296,9 proseanttain áigodagas 2007-09, ja de geahppána fas 24,0 proseanttain jagi 2013 rádjái. Folketællingen i Norge. 1. december 1910. Sámi giellaguovddážiid doaibmadoarjjajuolludeamit lassána garrasit áigodagas 2001-13 álggu 1,6 miljovnna kruvnnus gitta 10,8 miljovnna kruvdnui. Finner og lapper. Hjemvendte norskamerikanere. Dissentere. Lassáneami sivvan lea sihke giellaguovddážiid meari lassáneapmi ja duođalaš lassáneapmi ovttaskas giellaguovddážii. Blinde, døve og sindssyke. Kristiania: Det statistiske centralbyraa / Aschehoug & Co. Sámegiela rivttiid ollašuvvan Norgga bealde dihto almmolaš geavahusas, namalassii johtolatgalbbain. 17 (1933). Folketellingen i Norge. 1. desember 1930. Samer og kvener. Andre lands statsborgere. Guorahallanguovlun leat válljejuvvon guhtta suohkana, mat jagi 1992 mearriduvvojedje gullat sámegiela hálddašanguvlui. Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke.. Oslo: Det statistiske centralbyraa / Aschehoug & Co. Artihkkalis suokkarduvvo, mo sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat váldon vuhtii almmolaš galbemis. Norges offisielle statistikk XI 236 (1956): Folketellingen 1. desember 1950. Åttende hefte. Analysa čájeha, ahte vaikko Sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjel 20 jagi, de sámegiela hálddašanguvlui gullevaš guđa suohkanis eai leat dát lágat vel systemáhtalaččat vuhtii váldojuvvon almmolaš johtolatgalbbain. Personer født i utlandet - Fremmede statsborgere - Bruken av samisk og kvensk. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Sámegiella dahje sámegielat tearpmat leat hui sporádalaččat adnon johtolatgalbbain. Pettersen, Torunn (2006). Etnisk identitet i offisiell statistikk – noen variasjoner og utfordringer generelt og i en samisk kontekst spesielt ”. I Stordal, Vigdis (red..): Ng. galbanormálas váilot njuolggadusat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrejit váldojuvvot vuhtii johtolatgalbbain. Samisk identitet. Kontinuitet og endring. Guovdageaidnu / Kautokeino: Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt. S. 53–84. Sámi báikenamaid virggálaš atnu lea regulerejuvvon báikenammalágas. Pettersen, Torunn (2012). ” Samene i Norge. 40 000 i 40 år ? ” Analysa čájeha, ahte sámi báikenamatge eai adnojuvvo johtolatgalbbain vel systemáhtalaččat. i Samiske tall forteller 5. Kommentert samisk statistikk 2008 – 2012. Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla. S.18-21. Guorahallamat čájehit ahte muhtin lágan árbevirolaš borramušaid, nappo lagasbirrasa biepmuid, ávkkástallet relatiivalaččat ollu Davvi- Norgga ruovttudoaluin. Ravna, Ellen (2000). Undersøkelse av bruken av samisk språk. Báikkálaš biepmuin lea dávjá biebmoávnnasvallji, muhto soames biepmuin sáhttet leat, lassin ollu biebmoávdnasiidda, maiddái birasmirkkot. Om bruken av samisk språk blant privatpersoner i samiske områder, offentlige institusjoner, samiske Dat gusto dávjá biepmuide maid mearas viežžá. Rapport. Tana: Samisk Nærings- og Utredningssenter. Dokumentašuvnnat leat leamaš váilevaččat persisteanta orgánalaš birasmirkkuid ja lossametállaid sisdoalu dáfus bohccobierggus. Tabellhefte. Undersøkelse av bruken av samisk språk blant privatpersoner i samiske områder. Ođđa dutkamat leat aŋkke Tana-Oslo: Opinion og SEG. 5 čájehan ahte bohccobierggus iešguđet orohagain Norggas leat hui unnán birasmirkkot ja ii leat vuođđu jáhkkit ahte bohccobierggu borran lea dearvvašvuođavárran olbmuide birasmirkkuid geažil. Sametingets språkstyre (2008). Bruken av samiske språk. Undersøkelse. Guovdageaidnu: Sametinget. Baicca lea nuppe ládje, ahte ollu biebmoávdnasat leat bohccobierggus mearkkašahtti eanet go buohtastahttá vuoksábiergguin. Torp, Eivind (1986): ” Registrering av etnisitet i folketellinger. ” I: Heimen. Nr. 2, 1986. S. 67-77. Mullju, dahje varas dorski, vuoivvas ja meađđemat, leat leamaš ja leat ain dehálaččat doalahit buori D vitamiinna dási davviguovlluid mearraálbmogis skábman. Skålnes, Sigrid og Margrete Gaski (2000). Tospråklig tjenesteyting. Álbmoga leat aŋkke váruhan borramis vuotnaguliid guollevuoivasa, birasmirkosisdoalu geažil. Brukerundersøkelse i forvaltnings-området for Samelovens språkregler. Prosjektrapport 2000:17. Oslo: NIBR. Gealdda gaskal árktalaš biebmodoalu positiiva beliid, nugo alla biebmoávnnashivvodat, ja negatiiva beliid, mat fas muitalit birasmirkkuid gávdnoštumis dán biebmodoalus, bájuhit dávjá Árktalaš dilemman. Statens utdanningskontor i Finnmark / Stáhta oahppokantuvra Finnmárkkus (1999). Ii leat diehtu man mađe eahpesihkarvuohta čadnon biebmodorvvolašvuođagažaldahkii árbevirolaš biebmodoalu dáfus lea váikkuhan sámi álbmoga biebmo- ja borramušdábiid válljemii. Opplæring i samisk i grunnskolen i Finnmark skoleåret 1999/200. Vadsø. Rávvagat OsloKongsvinger. 1. Ferte bargat viidásit vai oažžut nu buori go vejolaš ođasmahtton loguid das man oallugat ipmirdit, máhttet hupmat, lohkat ja čállit sámegillii. Statistisk sentralbyrå: Samisk statistikk 2008 / Sámi statistihkka 2008. Dili rievdan galgá gozihuvvot. OsloKongsvinger. 2. Ferte gozihit vai ođasmahtton logut sámegiela gaskkustuvvojit gaskariikkalaččat. Statistisk sentralbyrå: Samisk statistikk 2010 / Sámi statistihkka 2010: OsloKongsvinger. 3. Ferte bargat dan badjelii ahte oažžut nu buori go vejolaš obbalašgeahčastaga sámegiela oahpaheamis ruovttuin. Sørlie, Kjetil og Broderstad, Ann Ragnhild (2011). Dili rievdamiid berre gozihit ja oahpaheami ferte movttiidahttit. Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetting. Tromsø / Oslo: UNIT / NIBR. 4. Berre iskkat makkár eavttut leat sámegiela geavaheapmái ja movt dat duođai doaibmá sosiála mediain. Todal, Jon (2003). “ The Impact of Norwegian language policy at the micro-level: Saami language maintenance and school-based revitalization. ” I, Huss, Leena mfl. (red.): Transcending Monolingualism. Linguistic Revitalisation in Education. Swets & Zeitlinger Publishers. S.117 – 129. 5. I Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 1. Ferte ráhkaduvvot vuogádat mii sáhttá mihtidit ja gozihit buorráneami Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla. S.60 – 71. dahje hedjoneami sámegiella geavaheamis almmolaš hálddahusain. Språkrevitalisering og samisk-norsk tospråklighet i offentlige etater. 6. Almmolaš skuvlastatistihkaid vuođul maid juo leat oaidnán, de ferte johtui bidjat konkrehtalaš doaibmabijuid, vai bisseha sámegiela nubbingiela ohppiidlohku ii šat njieja, ja seammás háhkat eambbo ohppiid (geahča muđui artihkkaliid Sámi logut muitalit 1, 2, 3, 4 ja 5, main lea cuiggodeapmi juste dan birra). En studie av bruken av samisk som forvaltningsspråk i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk. Kautokeino: Samisk språkråd. Sámediggi juolluda juohke jagi miljovnnaid moanaid prošeavttaide, muhto ii leat diehtu man ávkkálaš ovttaskas prošeavttat leat sámi giellabarggus. Angell, Elisabeth, Áila Márge Varsi Balto, Eva Josefsen, Paul Pedersen & Vigdis Nygaard 2012: Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren. Sámediggi galggašii dan dihte árvvoštallat gáibidišgoahtit iežasárvvoštallama prošeaktaoamasteaddjis mas ulbmilolaheapmi ja čađaheapmi boahtá ovdan. Norut Northern Researc Institute. Norut rapport 2012:5. Sámediggi galggašii maid systemáhtalaččat bargat loahpparaporttaiguin dakkár vuogi mielde ahte earát sáhttát ávkkástallat vásáhusaiguin. Oppdragsgiver: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Oslo. Sámediggi galggašii maid ráhkadit čilgehusa das maid doarjjavuostáiváldi galggašii čállit loahpparaportii. Forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk 2005: 657: Lovdata: Online 7 Sámediggi lea juo vuhtiiváldán oasis kritihkas mii lea boahtán Sámi giellaguovddážiin. Sámedikki rehketdoallu 2005: Stortingsmelding nr 7 (2006-2007). Dat leat ožžon eanet doaibmadoarjaga ja sin doaimmat leat buorebut sihkkaraston ovddosguvlui. Om Sametingets virksomhet i 2005. Arbeids og inkluderingsdepartementet. Lea ain buoridanmunni dan dáfus ahte Sámediggi sáhttá dahkat ovttasbargošiehtadusaid giellaguovddážiin mas dat geatnegahttojuvvojit čađahit muhtin kursafálaldagaid ja ožžot dan ovddas eanet doaibmadoarjaga. Online: 8 Norggas lea buorre giellapolitihkka, mii váldá vuhtii maiddái sámi álbmoga gielalaš rivttiid. Kevin Johansen, Cand.polit. Tromsøn Universiteeteste / Universidad de Granada. Váttisvuohtan lea dattetge ain, ahte oppalaš giellapolitihkka ii leat vel bures implementerejuvvon báikkálaš dássái. Senijovreraeriestæjja Nordlaanten Fylhkenålma Guovtte- ja máŋggagielat tearpmaid ja báikenamaid anus johtolatgalbbain leat maiddái ekonomalaš konsekveanssat. Jon Todal gærjesne Samiske tall forteller 4. Dieđut lihkuhisvuođa dearvvašvuođabeavttuin Norggas leat hui váilevaččat. (Langs lange spor – om samisk forskning og høyere utdanning) Radioaktiiva eksponeren lei eanemusat biepmu bokte; dat váikkuhii erenomážit muhtin gielddaid sávza- ja bohccobiergobuvttadeapmái. Utvalg for samisk forskning og høyere utdanning (Butenschøn-utvalget). Lihkuhisvuođa maŋŋel eai leat goassege dahkan álbmotbaserejuvvon guorahallamiid borasdávdagávdnoštumis suonjareksponerema ektui Norgga lullisámi guovllus. Avlevert Kunnskapsdepartementet 20.6.2012 Sisdoallu Notat fra NIFU Čoahkkáigeassu Rávvagat Mandáhtta ja vuođus - Samiske tall forteller 4. Sámi allaskuvla 2011 1.1 Lađastallanjoavkku mandáhtta NOU 2000:3. Avgitt september 1999 1.2 Ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki Kvalitetsreformen. Om samisk høyere utdanning og forskning 1.3 Máhttovuođu dárbun 1.4 Guorahallanjoavku Man ollu rievddada sámegiela dillii Norggas ? - Todal, Jon: «Samisk språk i barnehage og skule 2011/12š gærjesne: Samiske tall forteller 5. Okta máhttočoahkkáigeassu 2.1 Sámegielagiid lohku Norggas Sámi allaskuvla 2012 2.1.1 UNESCO ja Ethnologue For visning til russiske mål skal skiltelementet vise stedsnavnet med både latinske og kyrilliske skrifttegn. 2.1.2 Olmmošlohkamat Norggas 2.1.3 Logut eará guorahallamiid vuođul 2.1.4 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit sámegielagiid logus 2.2 Sámegiela giellasirdin ruovttuin 2.2.1 Davvisámegiela giellasirdin Finnmárkkus 1967 – 1985 For vegvisning til mål i andre land skal vedkommende lands skrivemåte benyttes for de aktuelle stedsnavn, hvis ikke annet er fastsatt i visningslista. 2.2.2 Miellaguottuid rievdan sámegiela giellasirdimii Deanušaldi – Tana bru Vuonnabahta – Varangerbotn 2.2.4 Davvisámegiela giellasirdin Sámi jienastuslogu jienasteddjiid gaskkas 2012 2.2.5 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit 2.3 Logut sámegiella fágain vuođđoskuvllas 1990 - 2012 2.3.1 Gáldut vuođđoskuvlla giellastatistihkkii Ved all utskifting av gamle vegvisningsskilt og oppsetting av nye skilt skal det kontrolleres om skrivemåten av visningsmålene er i samsvar med reglene i stadnamnlova. Den viktigste kilden er Sentralt stedsnavnregister ved Statens kartverk. 2.3.2 Rievddadeamit ohppiidlogus stedsnavnene er en viktig del av landets kulturarv. 2.3.3 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit sámegiela ohppiidlogus 42 2.4 Muhtin logut dálá davvisámegiela čállingielas 2.4.1 Lohkat ja čállit davvisámegillii 2.4.2 Davvisámegielat aviissat 2.4.3 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit 2.5 Sámegiella almmolaš hálddašeamis Skiltmyndighetene har et særlig ansvar for å forvalte denne kulturarven ved bruken av stedsnavn på offentlige trafikkskilt. Vegvisningsskiltene er særlig iøynefallende og formidlere av stedsnavn. 2.5.1 Sámegiela hálddašeami dutkamat 1990-logus FOR 2005: Forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk. 2.5.2 Iskkadeamit sámegiela hálddašeamis maŋŋil 2000 2.5.3 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit 2.6 Čoahkkáigeassu ja árvalusat doaibmabijuide 2.6.1 Čoahkkáigeassu 2.6.2 Árvalusat doaibmabijuide Helander, Kaisa Rautio 2001: Samiske og norske kommunenavn i Norge - dobbeltnavn eller tospråklige navn ? – Namn i en föränderlig värld. Rapport från den tolfte nordiska namnforskarkongressen. Sámedikki doarjjaortnegat sámegielaide 3.1 Álgu Kommuneloven 1992: LOV 1992-09-25 nr 107: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). 3.2 Guovttegielat doarjja gielddaide ja fylkkagielddaide Kulturdep. 1984: Brev 9.7.1984 fra Det kongelige kultur- og vitenskapsdepartement til Statens vegvesen i Finnmark. (ref. 4369 Ku 84 OGU.: MSL) 3.2.1 Láhkaásahus Sist endret: LOV-2008-06-27-51 3.2.2 Historihkka 3.2.3 Juolludeamit gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 1993-2005 3.2.4 Juolludeami gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 2007-2013 Stadnamnlova 1990: LOV-1990-05-18-11: Lov om stadnamn. Sist endret: LOV-200506-17-90, LOV-2005-06-10-53. 3.2.5 Árvvoštallamat Statens vegvesen. 3.3 Giellaguovddážat Statens vegvesen. 3.3.1 Historihkka 3.3.2 Juolludeami giellaguovddážiidda 3.3.3 Giellaguovddážiid doaimmat 3.4 Sámedikki ohcanvuđot doarjagat sámegielaide 3.4.1 Historihkka Sink 3.4.2 Ohcanvuđot gielladoarjagiid juolludeamit Kylling 3.4.3 Gielladoarjagiid geavaheapmi 3.5 Sámedikki iežas giellabarggut 3.5.1 Historihkka 3.5.2 Juolludeamit sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái 3.6 Buoridanevttohusat Lammekjøtt 3.7 Loahpaheapmi Folke-mengde 1.1. 4.7 Studijepoengedorjemasse noerhtesaemien gïelesne 4.8 Raeriestimmieh Galbbaid giellaatnu muitala 5.1 Vuolggasadji ja ulbmil 5.2 Sámegiella virggálaš giellan Norggas I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner STN-området i alt 26 751 26 980 14 643 12 337 5.2.1 Sámelága giellanjuolggadusat 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1,6 1,5 2,4 0,5 5.2.2 Sámi báikenamat ja báikenammaláhka 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 2 305 2 387 2 245 8,6 8,8 15,3 1,2 5.2.3 Suohkanláhka ja suohkaniid guovtte- ja golmmagielat namat 105 5.2.4 Luoddaeiseválddiid rávvehusat: galbanormála 5.3 Luoddagalbbaid luohkkájuohku Statens Vegvesen galbameroštallama mielde 5.4 Galbagiella – galbbaid giellaanu analysa 68-82 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 1 510 1 531 5,6 5,7 6,2 5,1 84 Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring 2 074 2 157 1 189 7,8 8,0 8,1 7,8 85 Undervisning 2 698 2 612 1 763 10,1 9,7 5,8 14,3 5.4.1 Hálddahuslaš rájiid galbbat: riikka-, fylkka- ja suohkanrádjegalbbat 86-88 Helse- og sosialtjenester 6 437 6 372 1 188 5 184 24,1 23,6 8,1 42,0 5.4.2 Tuneallaid galbbat 90-99 Andre sosiale og personlige tjenester 3,1 3,2 2,5 4,0 5.4.3 Dábálaš báikenammagalbbat Uoppgitt 0,9 0,7 0,9 0,5 Øvrige områder i alt 171 828 174 543 92 153 82 390 5.4.4 Luoddačujuhangalbbat 5.4.5 Gaskačujuhangalbbat 5.4.6 Bálvalusgalbbat 5.4.7 Ii-geográfalaš galbbat 5.4.8 Diehtotávvalat 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 2 392 2 460 2 003 1,4 1,4 2,2 0,6 5.4.9 Sámi báikenamaid atnu dábálaš báikenamma-, luodda- ja gaskačujuhangalbbain 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 12 949 13 590 12 559 1 031 7,5 7,8 13,6 1,3 5.5 Oktiigeassu: Mo luodda dás ovddosguvlui ? Biebmodorvvolašvuohta davvin 6.1 Álggaheapmi 6.2 Árktalaš dilemma 6.3 Birasmirkkot davviguovlluid biepmuin 45-56 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 40 088 40 302 23 931 16 371 23,3 23,1 26,0 19,9 58-63 Informasjon og kommunikasjon 3 311 3 368 2 398 1,9 1,9 2,6 1,2 6.3.1 Persisteanta orgánalaš birasmirkkot (POPs) 86-88 Helse- og sosialtjenester 40 359 40 819 8 329 32 490 23,5 23,4 9,0 39,4 6.3.2 Lossametállat 6.4 Davvi-Norgga báikkálaš biepmut ja árktalaš dilemma 6.4.1 Bohccobierggu ja eará bohccoorgánaid borran 6.4.2 Mullju – árbevirolaš biebmu davvin 6.5 Dárbbašlaš eanet dutkat 90-99 Andre sosiale og personlige tjenester 5 352 5 333 2 183 3 150 3,1 3,1 2,4 3,8 Sámi logut Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referansetidspunktet. 7.1 Álgu Mielddus, kapihtal 5 – Vedlegg til kapittel 5 7.2 Álbmot 7.3 Oahpahus 7.4 Sámegiella 7.5 Sisaboahtu 7.6 Barggahus Dábálaš báikenammagalbbat – vanlige stedsnavnsskilt 7.7 Ealáhus Samiske tall forteller 7.8 Válga Kommentert samisk statistikk 2013 1 Mandáhtta ja vuođus Analysegruppa for samisk statistikk res. suoidnemánu 1. b. 2005. Kevin Johansen Paul Inge Severeide 1.1 Lađastallanjoavkku mandáhtta Oppsummering Fágalaš lađastallanjoavku galgá juohke jagi ovdal golggotmánu 1. b. buktit raportta Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartementii ja Sámediggái. Raporta galgá, nu guhkas go vejolaš, addit bajiidgeahčastaga ja árvvoštallama Norgga sámi servvodaga dilis ja ovdáneami sárgosiin. Det er en klar tendens i statistikkene som legges fram, at bevilgningene til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner ikke har kommet opp på et nivå der de dekker utgiftene kommunene og fylkeskommunene mener de har på grunn av tospråklighet. Raporta šaddá vuođđun jahkásaš bušeahttabargui ja konsultašuvnnaide gaskal stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki. Bevilgningene til den enkelte kommune og fylkeskommune har stort sett vært de samme siden 2005. Lađastallanjoavkkus lea ovddasvástádus ovddidit ja dađistaga buoridit jahkásaš raporttaid oppalašgeahčastagaid ja analysaid ovdanbuktinvugiid. Det vil si at det er en reell nedgang i bevilgningene til tospråklighet når man tar hensyn til konsumprisindeksen. Raporttaid galgá nu bures go vejolaš sáhttit álkit buohtastahttit áigodagaid gaskkas. Bevilgningene til søkerbaserte språkprosjekter viser stor variasjon fra år til år. Raportta galget ráhkadit čuožžovaš statistihkaid ja/dahje eará áššáigullevaš dataid ja árvvoštallan-, guorahallan- ja dutkanbargguid dieđuid vuođul. Bevilgningene går noe ned i årene 2001–2006. Lađastallanjoavkkus lea ovddasvástádus háhkat čuožžovaš statistihkaid ja dárbbašlaš dataid ja dieđuid raportta ráhkadeapmái. De øker med 296,9 prosent i perioden 2007–2009, mens de minker med 24,0 prosent i årene fram til 2013. Lađastallanjoavkku sáhttet bivdit buktit ollislaš árvvoštallamiid ja vaikko vel čiekŋudit osiid materiálas daid sierra dárbbuid ektui mat Ráđđehusas dahje Sámedikkis sáhttet leat. Bevilgningen av driftsstøtte til samiske språksentre øker kraftig i perioden 2001 til 2013 fra 1,6 til 10,8 millioner kroner. 1.2 Ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki Økningen skyldes både en stor økning i antall språksentre og en reell økning til det enkelte senter. Sápmelaččain lea álgoálbmogiin dat vuoigatvuohta ahte singuin galgá ráđđádallojuvvot buot áššiin mat njuolga váikkuhit sin dillái. Fagpersoner med kompetanse i samisk på høgere nivå er nødvendig for å sikre at samfunnets behov for samisk kompetanse blir dekket. Dát vuoigatvuohta lea sis ILO-konvenšuvnna nr. 169 álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra iešheanalis stáhtain 6. artihkkala mielde. I ei tid der behov for høgere samisk kompetanse er økende, er det viktig å få et bilde av om studiepoengproduksjonen i samisk, basert på avlagte eksamener i språket ved høgere utdanningsinstitusjoner, er økende eller går ned. Bargovugiid ulbmiliin lea:  Váikkuheames stáhta geatnegasvuođa ollášuhttimis das ahte ráđđádallat álgoálbmogiiguin. Studieprogrammer i samisk på høgere nivå vil være med på å styrke samiske språks status både i samiske samfunn, og i storsamfunnet.  Oččodit ovttamielalašvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki go árvvoštallojuvvo ásaheames lágaid dahje doaimmaid mat sáhttet váikkuhit sámiid beroštumiide. Artikkelen ser på tendensen i høgere utdanning i samisk de siste fem årene, både for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk.  Láhčet vejolašvuođa ovdánahttit guimmešduođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki man váikkuhus lea ahte sámiid kultuvra ja servodagat nannejuvvojit. Eksamener i samisk språk er i denne perioden avlagt ved Samisk høgskole, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Ráđđádallanbargovugiin gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki čállojuvvo ná 5. paragráfas bistevaš čoahkkimiid birra:  Ahte galget lágiduvvot jahkebeallasaš politihkalaš čoahkkimat gaskal sámi áššiid stáhtaráđi ja Sámediggepresideanta. Rettighetene for bruk samisk språk i Norge undersøkes på en offentlig arena, nemlig i forhold til valg av språk på trafikkskilt. Fágastáhtaráđđi searvá čoahkkimiidda dárbbu mielde. Som analyseområde er valgt de seks kommunene som i 1992 ble med i forvaltningsområdet for samisk språk. Bistevaš jahkebeallasaš čoahkkimiin galget ságastallat servodaga dili ja ovddidandárbbuid, dehálaš prinsihpalaš áššiid ja doaibmi proseassaid. Formålet her er å analysere, hvordan samelovens språkregler og stedsnavnloven er tatt hensyn til i den offentlige skiltingen.  Ahte galget lágiduvvot jahkebeallásaš čoahkkimat gaskal Sámedikki ja departemeanttaid gaskasaš sámi áššiid ovttastahttinlávdegotti. Čoahkkimiin galget earret eará boahttevaš áigodaga áigeguovdilis sámepolitihkalaš áššiid. Analysen viser at selv om samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft allerede over 20 år, er ikke disse lovene tatt hensyn til systematisk på offentlige trafikkskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanvuogádaga 8. paragráfa prosedyrat meannudit čielggadan ja máhttovuođu dárbbuid. Det samiske språket eller samiske termer er meget sporadisk tatt hensyn til på trafikkskilt. Máhttovuođu birra čuožžu ná:  Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi nammadit ovttas fágalaš guorahallanjoavkku mii earret eará sámi statistihka vuođul jahkásaččat ovddida raporta sámi servodaga dili ja ovddidandovdomearkkaid birra. Veimyndighetene mangler retningslinjer i den såkalte skiltnormalen, på hvilken måte samelovens språkregler skal tas hensyn til på trafikkskilt. Den Raporta geavahuvvo vuođđun go dihto áššiid birra leat ráđđádallamat ja ráđđádallamiin sámi servodaga ovddidandárbbuid birra ovtta dain jahkebeallásaš čoahkkimiin gaskal sámi áššiid stáhtačálliid ja Sámediggepresideanta. 4 offentlige bruken av samiske stedsnavn er regulert i henhold til stedsnavnloven. Stáhta ja Sámediggi galget bargat olaheames ovttamielalašvuođa ovddas sihke fápmudusa ektui ja das geat galget čađahit vejolaš čielggadanbarggu. Analysen viser at samiske stedsnavn ennå ikke brukes systematisk på trafikkskilt. Stáhta ja Sámediggi geatnegahttojuvvojit fuolahit dieđuid ja ávdnasiid mat dárbbašuvvojit čielggadeami čađaheames. Undersøkelser har vist at noen typer tradisjonskost, dvs. mat fra lokalmiljøet, blir benyttet i relativt stor grad i husholdningen i Nord-Norge. Dán oktavuođas nammaduvvo sierra guorahallanjoavku man bargun lea ovddidit jahkásaš raportta. Lokal mat er ofte rik på næringsstoffer, men noen matvarer kan i tillegg til høyt innhold av næringsstoffer også inneholde miljøgifter. 1.4 Guorahallanjoavku Dette gjelder da ofte mat fra havet. Bargo- ja searvidahttindepartemeanta ja Sámediggi leaba soahpan ahte ovttas nammadit jođiheaddji, nubbinjođiheaddji ja golbma lahttu guorahallanjovkui, man doaibmaáigodahkan lea njealji jagi. Dokumentasjonen har vært mangelfull med hensyn til innholdet av persistente organiske miljøgifter og tungmetaller i reinkjøtt. Sii geat leat nammaduvvon leat: Jon Todal, jođiheaddji (Sámi allaskuvla-Samisk høgskole) Magritt Brustad, nubbinjođiheaddji (Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT Norges arktiske universitet) Else Grete Broderstad (Sámi dutkamiid guovddáš, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT Norges arktiske universitet) Paul Inge Severeide (Statistalaš guovddášdoaimmahat-Statistisk sentralbyrå) Kevin Johansen (Nordlánda Universitehtta-Universitetet i Nordland) Prošeaktajođiheaddjin lea Yngve Johansen, guhte bargá beallevirggis. Nyere forskning har imidlertid vist at reinkjøtt fra ulike reinbeitedistrikt i Norge inneholder svært lave nivåer av miljøgifter, og at det ikke er grunn til å tro at konsum av reinkjøtt utgjør noen helserisiko for mennesker grunnet miljøgifter. 2 Man ollu rievddada sámegiela dillii Norggas ? Tvert imot har reinkjøttet vist seg å inneholde betraktelig høyere nivåer av en rekke næringsstoffer sammenliknet med storfekjøtt. Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Mølja, eller fersk torsk, lever og rogn, har vært, og er fortsatt viktig for å opprettholde god vitamin D-status for kystbefolkningen i nord i mørketiden. Okta máhttočoahkkáigeassu Befolkningen er derimot advart mot å spise fiskelever fra fjordfisk, grunnet innholdet av miljøgifter. Statistihkka lea ávkkálaš reaidu politihkalaš barggus go galgá nannet unnitlogugiela. Spenningsfeltet mellom de positive sidene med arktisk kost, slik som den høye næringstettheten, og de negative, som dreier seg om miljøgifter i denne kosten, refereres ofte til som det arktiske dilemma. Jus galgá oažžut buori almmolaš giellaplánema, de lea dárbbašlaš diehtit man oallugat ipmirdit giela, man oallugat hupmet, lohket ja čállet giela, ja man boarrásat sii leat ja gos sii orrot, man ollu bearrašat eahpeformálalaččat oahpahit giela buolvvaid gaska ruovttuin, man oallugiin lea oktavuohta gielain mánáidgárddiin ja skuvllain, man ollu gullo giella dain áigeguovdileamos mediain ja man mađe sáhttá hupmat giela almmolaš ásahusain. I hvilken grad usikkerhet knyttet til mattrygghetsspørsmål i relasjon til tradisjonskost har påvirket den samiske befolkningens valg av mat og matvaner, er ikke kjent. Vaikko oažžu ge buot daid loguid, de ii leat dat doarvái, jus galgá oažžut buori giellaplánema. Sametinget bevilger millioner hvert år til en hel rekke prosjekter, men har ikke kunnskap om hvilket bidrag det enkelte prosjektet har i det samiske språkarbeidet. Jus gálgá sáhttit dulkot giela, de fertet maid oažžut loguid, maid sáhttá buohtastahttit ja main oaidná giela rievdamiid guhkit áigge badjel. Ferte áinnas diehtit movt giella rievddada, ovdal go sáhttá makkárge doaibmabijuid bidjat johtui. Sametinget bør av denne grunnen vurdere å stille krav til egenevaluering fra prosjekteiere av måloppnåelse og gjennomføring, og Sametinget bør stille krav om at resultater fra prosjektene publiseres på nettstedet for læremidler www.ovttas.no eller andre egnede nettsteder. Eanas dutkamat mat sámegiela ektui leat dahkkon, leat dutkojuvvon grammatihka ja giellahistorjjá birra. Diekkár dutkamis geahččá njuolgut dan giela, beroškeahttá makkár servodatdilálašvuođas lea. Sametinget bør også foreta en systematisk bearbeiding av de skriftlige sluttrapportene samt forbeholde seg retten til å bearbeide sluttrapportene på en slik måte at andre kan dra nytte av erfaringene. Daid maŋemus jagiid gal leat veahá dutkanbarggut čađahuvvon, mas leat geahččan sámegiela servodaga dili ektui maid. Sametinget bør utarbeide en meny over hva en sluttrapport fra tilskuddsmottaker bør inneholde. Eanas daid namuhuvvon bargguin leat guorahallan gažaldagaid, mat gusket giellarievdamii, giela ealáskahttimii ja čearddalaš identitehtii. Sametinget har allerede delvis tatt til seg den kritikken som har kommet fra de samiske språksentrene. Vuođđodieđuid daidda dutkamiidda leat ožžon go leat vuđolaččat jearahallan olbmuid. De har fått økt sitt driftstilskudd og fått en mer forutsigbar drift. Logut ja statistihkat leat ge hárve oassin sámegiela dutkamis. De er dermed blitt bedre rustet til å gjennomføre sine primære oppgaver. Dás galgat lagabui geahččat mii goitge dain almmuhuvvon kvantitatiiva gálduin ja almmuhuvvon kvantitatiiva dutkan sámegielas. Daid raporttaid ja artihkkaliid maid geahččat, sisttisdollet ollu statistihkaid ja kvantitatiiva dieđuid maid mii digaštallat dás. Det ligger fortsatt et forbedringspotensial i at Sametinget kan inngå driftsavtaler med språksentrene der de forplikter seg til å gjennomføre visse kursoppgaver mot at de mottar et større driftstilskudd. 17 Lávdegotti vuođđojurdda lea ahte mii leat geahččan loguid mat sáhttet veahá muitalit movt sámegiela dilli rievddada. Med få lærekrefter i samisk ved de norske institusjonene er det hensiktsmessig å samarbeide over riksgrensa om samiske studietilbud. Mii leat geahččan viđa oasis: (1) man ollu lea obbalaš lohku geat hupmet sámegiela, (2) kvantitatiiva dutkan, mii Imidlertid møter man her på problemer ved at høgskoleloven i Sverige ikke tillater felles kurs der eksamen avlegges ved ulike institusjoner. muitala man ollu oahpahuvvo sámegiella ruovttuin, (3) statistihkka mas oaidná makkár giella lea válljejuvvon vuođđoskuvllas maŋŋil 1990, (4) dutkan mas oaidná man ollu sámegiella lea anus almmolaš ásahusain maŋŋil go leat šaddan sámegiela hálddašanguovlun ja (5) logut mat čájehit makkár sámi čállingiela dilli lea. Sametinget bør spille inn til Kunnskapsdepartementet at det utarbeides ordninger som gjør at man kan tilby samiske kurs i samarbeid med svenske og finske institusjoner og fortsatt avlegge eksamen ved eget lærested. UNESCO rukseslistu áitojuvvon gielaid birra ja neahttabáiki Ethnologue. Languages of the World leat dávjá gáldut dakkár loguide. Mangel på lærekrefter i samisk medfører at lærestedene ikke alltid kan tilby de samme kursene hvert studieår. Dás galgat lagabui geahččat maid dat guokte riikkaidgaskasaš gáldut muitalit sámegielagiid birra. Da er det viktig med forutsigbare ordninger som UNESCO logut 6 gjør at studentene kan planlegge utdanninga ved at det gis lett tilgjengelig informasjon om når de ulike samiskspråklige studietilbudene starter opp. Danne lea mávssolaš makkár dieđuid UNESCO addá sámegiela birra. Lærestedene bør legge slike planer for flere studieår fram i tid. Tabealla 2.1 dás vuollelis leat UNESCO logut mat čájehit man oallugat hupmet guhtta iešguđetlágan sámegiela. Felles samiske kurs for lærerstudenter og andre studenter er ikke tillatt i dag. 18 Tabealla 2.1 Ollislaš lohku sámegielagiin, geat hupmet guhtta iešguđetlágán sámegiela UNESCO1 loguid vuođul Det bør sikres muligheter for at lærerstudenter kan følge kurs som egentlig er tilegnet andre studenter, da det ofte ikke er kapasitet til å holde to parallelle kurstilbud i samisk. Sámegiella Sámegielagiid ollislaš lohku Nuortalašgiella Davvisámegiella 30 000 Julevsámegiella 2 000 Bihtánsámegiella Upmisámegiella Lullisámegiella For å sikre ei ytterligere økning i studiepoengproduksjonen vil det spesielt for sørsamisk og lulesamisk være et stor ubenyttet potensial i begynnerkurs som kan kvalifisere til opptak på bachelorutdanning i samisk. Tabealla čájeha sámegielagiid logu oktiibuot dain riikkain gos daid guhtta namuhuvvon sámegiela hupmet. Studiepoengproduksjon i samisk vil fortsatt være viktig for å dekke samfunnsbehov og styrke statusen for samiske språk. Lullisámegielagiid gáldun čujuhuvvo neahttabáiki risten.no, neahttabáiki, maid Norgga Sámediggi hálddaša. Derfor bør det om noen år på nytt ses på utviklinga i studiepoengproduksjonen i samisk. Mii sáhttit mannat viidásit daidda gálduide maid UNESCO lea atnán. I Norge har man en god språkpolitikk som tar hensyn også til samenes språklige rettigheter. Sammalahti (1998) girjji leat atnán gáldun dasa ahte leat 20 upmisámegielaga, muhto Sammalahti (1998) girjjis ii gávdno dakkár lohku. Problemet er likevel at en helhetlig språkpolitikk ennå ikke er godt nok implementert på lokalt plan. UNESCO lea almmuhan neahttabáiki risten.no gáldun dasa ahte leat 500 geat hupmet lullisámegiela. Go dien gáldu guorahallat, de oaidnit risten.no dadjá ahte lullisápmelaččat Norggas ja Ruoŧas leat oktiibuot sullii 2000. Både samelovens språkregler og stedsnavnloven har begge vært i kraft i over 20 år, men offentlige organer både på lokalt og regionalt nivå synes fremdeles å mangle gode rutiner for oppfølging av lovene i praktisk virksomhet, f.eks. hva angår offentlig skilting. Dan lohkui man oallugat hupmet lullisámegiela, dadjá risten.no ná: Bruk av to- og flerspråklige termer og stedsnavn på trafikkskilt har også økonomiske konsekvenser. Logut leat vižžon 31.01 2013 neahttabáikkis http://www.unesco.org/culture/languages-atlas / Bájuhuvvon 31.01 2013 neahttabáikkis http://www.risten.no/bakgrunn/hist/info_sorsamisk_no.html Når man i Norge har gjeldende språklover, bør sentrale myndigheter garantere for økonomiske rammer til å gjennomføre lovpålagte oppgaver. UNESCOs lea riekta go lohká 500 sápmelačča leat “ vuollel bealli ” 2000 sápmelaččas, muhto lea goitge eahpečielggas manne UNESCO risten.no gáldus boahtá ovdan ahte lohku lea juste 500. Det er også kommunenes plikt å se til at lovene blir fulgt, at samelovens språkregler følges bl.a. i forbindelse termbruk på trafikkskilt og at samiske stedsnavn tas i offentlig bruk i henhold til bestemmelsene i stedsnavnloven. UNESCO almmuha ahte leat 2000 geat hupmet julevsámegiela, ja dasa lea Sammalahti 1998 adnon gáldun. Radioaktiv forurensning som følge av Tsjernobyl-ulykken rammet sørsamisk befolkning i Midt-Norge spesielt. Dás lohká Sammalahti ahte “ ” … the number of Lule Saami speakers is between 2000 and 3000””…the number of Lule Saami speakers is between 2000 and 3000 ” (Sammallahti 1998:1). Kunnskaper om helseeffekter av denne ulykken i Norge er svært mangelfull. Sammalahti lea ieš lingvista dahje gielladutki, ja dat girji man birra dás lea sáhka lea čállon grammatihka birra. Radioaktiv eksponering var i stor grad matbåren; spesielt saue- og reinkjøttproduksjonen i noen kommuner ble hardt rammet. Iige son leat ieš guorahallan man oallugat hupmet julevsámegiela, juoga maid ii leat dárbu dahkat go leat grammatihka girjji čálliime. Det har aldri vært gjort befolkningsbaserte undersøkelser på kreftforekomst i forhold til stråleeksponering i etterkant av denne ulykken i sørsamisk område i Norge. Iige Sammalahti leat almmuhan gálduid ge iežas loguide, iige leat čilgen eará ládje movt lea gávnnahan ahte leat 2-3000 julevsámegielaga. Forskning på andre helseutfall som psykososiale tilstander og egenvurdert helse hos befolkningen bosatt i sørsamisk område, og personer knyttet til reindriften spesielt, er ønskelig for å kunne få mer kunnskap om i hvilken grad denne gruppen ble rammet og fortsatt er preget av denne hendelsen Sus leat varas logut bihttansámegielagiid birra (jagiin 2008 – 2011), ja daid sáhttá dárkkistit. Dáid dieđuid vuođul leat UNESCO logut sámegielagiid ektui hui eahpesihkkarat. Oppsummering Tilrådninger Mandat og grunnlag 1.1 Analysegruppas mandat 1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget Ethnologue logut 1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag Neahttabáiki Ethnologue. 2.1.2 Norske folketeljingar Dađi bahábut almmuhit dán báikki dávjá gáldun go lea sáhka áitojuvvon unnitlogu gielaid birra. 2.2.4 Nordsamisk språkoverføring blant innmelde i Sametingets valmanntal 2012 Ethnologue neahttabáikkis sáhttá gávdnat dieđuid Norgga sámegielaid birra nugo tabealla 2 čájeha dás vuollelis. 2.5.3 Konkluderande merknader Tabealla 2.2 Sámegielagiid lohku njealji sámegielas Norggas Ethnologue dieđuid vuođul 2.6 Oppsummering og forslag til tiltak 2.6.1 Oppsummering 2.6.2 Forslag til tiltak Sametingets midler til samiske språk 3.1 Innledning Julevsámegiella 1000 - 2000 Davvisámegiella 30 000– 40 000 15 000 3.2 Tospråklighetstilskudd til kommunene og fylkeskommunene Ethnologue logut tabealla 2.2 gusket dušše Norgii, ja danne ii sáhte njuolgut buohtastahttit UNESCO loguiguin tabealla 2.1, mas logut gusket buot dan njealji riikii oktiibuot. 3.2.1 Lovverket Ethnologue almmuhii amerihkálaš gielladutki, Michael Krauss, gáldun iežas loguide. 3.2.2 Historikk Muhto goitge leat árvvoštallamat dahkkon olbmuin, geain lea alla gelbbolašvuohta. Dasto oaidnit ahte árvvoštallamat gaskamutto 1990-logu leat ain gustojeaddji logut. 3.2.3 Bevilgninger til kommunene og fylkeskommunene i perioden 1993–2005 3.2.4 Bevilgninger til kommunene og fylkeskommunene i perioden 2007–2013 3.2.5 Evalueringer 3.3 Språksentrene 2.1.2 Olmmošlohkamat Norggas 3.3.1 Historikk Ovtta áigodagas eambbo go čuođi jagis ledje Norgga olmmošlohkanskoviin gažaldagat main galge ovdan boahtit dieđut movt sámegiella ja kvenagiella leat Tabealla logut leat vižžojuvvon 31.01 2013 neahttabáikkis 3.3.2 Bevilgninger til språksentrene 3.3.3 Språksentrenes aktivitet 3.4 Sametingets søkerbaserte språktilskudd 3.4.1 Historikk 3.4.2 Bevilgninger av søkerbaserte språktilskudd 21 anus. Vuosttaš dakkár olmmošlohkan čađahuvvui 1845. 3.4.3 Bruk av språktilskudd Sápmelaččat gulle dakkár jovkui. 3.5 Sametingets eget språkarbeid Muhto de ledje fas dakkár gažaldagat mielde 1950 olmmošlohkamis ja 1970 lohkamis (muhto ii 1960). Maŋŋil 1970 eai leat olmmošlohkamiin jearran sámegiela ja sámi čearddalašvuođa birra. 3.5.1 Historikk 3.5.2 Bevilgninger til bevaring og utvikling av samisk språk 3.6 Forslag til forbedring 3.7 Oppsummering Studiepoengproduksjon i samisk i høgere utdanning XI 1956 og Aubert 1978). 4.1 Innledning Sámegielagiid lohku Norggas olmmošlohkamiid vuođul lei nugo tabealla 3 čájeha dás vuollelis. 4.2 Samisk høgere utdanning i et historisk perspektiv 4.3 Betydningen av samisk språk ved universiteter og høgskoler 4.4 Ansvarsfordeling for samisk i høyere utdanning 4.5 Studiepoengproduksjon i sørsamisk 4.6 Studiepoengproduksjon i lulesamisk 4.7 Studiepoengproduksjon i nordsamisk 22 Tabealla 2.3 Sámegielagiid lohku Norggas nugo olmmošlohkamiin lea ovdanboahtán 1891-1970 Språkvalg på skilt forteller 5.1 Innledning og mål 5.2 Samisk som offentlig språk i Norge 5.2.1 Samelovens språkregler 5.2.2 Samiske stedsnavn og stedsnavnloven Jahki Sámegielaga Olmmošlohku Norggas 20 786 2 000 917 19 677 2 240 032 18 590 2 391 782 20 735 2 649 775 20 704 2 814 194 8 778 3 156 950 10 535 3 874 133 5.2.3 Kommuneloven og to- og trespråklige navn på kommuner Mii oaidnit ahte sámegielagiid lohku olmmošlohkamiid vuođul lea leamaš eanemusat sullii 20 000 dan njealjelot jagis, 1891-1930, ja lohku lei fáhkkestaga eambbo go beliin njiedjan 1930 gitta 1950. 5.3 Kategorisering av veiskilt i følge Statens vegvesens instrukser 5.4 Skiltspråk – analyse av språkvalg på veiskilt 5.4.1 Skilt på administrative grenser: riks-, fylkes- og kommunegrenseskilt 5.4.2 Tunellnavneskilt Statistikkens historie i Norge (Lie og Hansen 2001:123-153). 5.4.3 Vanlige stedsnavnskilt Dása sáhttet váikkuhan vuogit movt leat 5.4.6 Serviceskilt Oslo: Universitetsforlaget. S. 5.4.7 Ikke-geografiske skilt 83-87. Logut dan ráiddus, mas čájeha dan obbalaš olmmošlogu Norggas, lean ožžon Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga ossodatjođiheaddjis, Paul Inge Severeides, cuoŋománus 2013. 5.4.8 Opplysningstavler 5.4.9 Bruk av samiske stedsnavn på vanlige stedsnavnskilt, veivisningsskilt og avstandsskilt 5.5 Sammendrag: Hvor går veien videre ? Mattrygghet i nord 23 dieđuid čohkken. 6.1 Innledning Maŋŋil soađi lei ođđasit huksema áigi, ja dárogiella lei máŋgasa mielas čadnon ođasmahttimii, juoga maid ođđasit huksen mielddisbuvttii, seammás go sámegiella gulai geafivuhtii ja ovddeš áigái. 6.2 Det arktiske dilemma 6.3 Miljøgifter i mat fra nordområdene 6.3.1 Persistente organiske miljøgifter (POPs) 6.3.2 Tungmetaller 6.4 Lokal mat fra Nord-Norge og det arktiske dilemma Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas ledje ieža maid eahpesihkkarat dolle go 1950 olmmošlohkama dieđut deaivása. 6.4.1 Inntak av reinkjøtt og organer fra rein (Norges offisielle statistikk XI 236 1956:22) 6.4.2 Mølja- tradisjonskost fra nord Sáhtii leat váttis sidjiide, geat galge lohkat, sirret geat gulle guđege giellajovkui. 6.5 Behov for videre forskning Samiske tall 7.1 Innledning 7.2 Befolkning 7.3 Utdanning Dasto lean geahččan movt lohkki lea 7.4 Samisk språk 24 registreren skuvlamánáid giela skuvlainternáhtas Njávdámis Finnmárkkus. 7.5 Inntekt 7.6 Sysselsetting 7.7 Næring 7.8 Valg Njávdán lei guovlu gos ledje earenoamáš máŋga giela, ja dat lei hui dábálaš leat máŋggagielat (nuortalašgiella, davvisámegiella, kvenagiella, dárogiella ja ruoššagiella). Retningslinjer for Faglig analysegruppe for samisk statistikk er fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 12. september 2011 i medhold av Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget av 11. mai 2005, fastsatt ved kgl. res. 1. juli 2005 Formålet med vedtaket var å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Daniel Mortensson ii orron guhkkin eret Elgås, mii dál lea Engerdal suohkan Hedemárkkus. Su eatnigiella lei lullisámegiella. Faglig analysegruppe skal innen 1. oktober hvert år legge fram en rapport til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget. Sus lei oahpaheaddjioahppu, ja son lei earenoamáš dárrolaš ja čeahppi čállit dárogillii. Rapporten skal, så langt mulig, gi oversikt over og analyse av situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunnet i Norge. Mortensson lei čoahkkinjođiheaddji dan vuosttaš davviriikkalaš sámepolitihkalaš čoahkkimis 1917. Rapporten legges til grunn for det årlige budsjettarbeidet og for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Olmmošlohkamis son ii leat čállon ahte lea sámegielat. Sutnje ii leat mihkkege merkejuvvon giela vuollái. Analysegruppen kan drøfte og formidle sine funn gjennom faglige artikler og kronikker, og gruppen kan invitere til og delta i faglige konferanser, seminarer og lignende. Iige su bearaš leat čállojuvvon leat sámegielagin 1910, vaikko mii báikkálaš dieđuid mielde diehtit ahte su mánát hupme sámegiela. Analysegruppen har ansvaret for å utvikle og jevnlig forbedre metoder for presentasjon av oversikter og analyser i de årlige rapportene. Son lei stuoradiggeáirras Isak Saba, gii čálii sámi našunálalávlaga Sámi soga lávlla. Rapporten bør i størst mulig grad være sammenlignbar fra en periode til en annen. Eará soaittáhat geahččan olmmošlohkamis 1910 čájeha ahte mánát, geat orro skuvlainternáhtas Njávdámis Mátta-Várjjagis Finnmárkkus, leat buohkat čállojuvvon dárogielagiin. Utarbeidelsen av rapporten skal ta utgangspunkt i foreliggende statistikk og / eller annen relevant data og informasjon fra evaluerings-, utrednings- og forskningsarbeid. Diet soaittáhat geahččamiin 1910 čájehuvvo ahte sámegielagat gehččojuvvo heajubun maiddái olmmošlohkamiin ovdal 1950. Analysegruppen har ansvaret for å fremskaffe foreliggende statistikk og nødvendig data og informasjon for utarbeidelse av rapporten. Dat viiddis máŋggagielatvuohta sáhtii leat dagahan registrerema váttisin. Analysegruppen bestemmer selv hvilke temaer som behandles i de årlige rapportene. Statistihkalaš guovddášdoaimmahat čálii dan birra 1956: Blant temaer som kan være aktuelle å behandle er Sihke dat ahte sirret joavkkuid giela vuođul ja šaddovuolgaga ektui šattai váddásit dađi mielde go áigi golai. Sápmelaččat ja kvenat seahkánedje dađi mielde dáččaiguin, ja sápmelaččat ja kvenat maid ieža seahkánedje. Av mandatet framgår det at følgende samfunnsområder er særlig aktuelle å behandle:  Språk  Oppvekst, utdanning og forskning  Likestilling  Helse og sosial, herunder befolkningsutvikling, demografi, inntekt  Næringer, herunder sysselsetting, næringsstruktur, tradisjonelle næringer  Miljø- og ressursforvaltning, endringer i det materielle kulturgrunnlaget, deltakelse og innflytelse  Kulturarbeid og allmennkultur, herunder kunstuttrykk, media  Sivile samiske samfunn, herunder organisasjons- og institusjonsutvikling Analysegruppen kan påpeke mangel på kilde- og kunnskapsgrunnlag og behov for utvikling av statistikk innen temaer gruppen anser for relevante. Servodatovdáneapmi lea dasa lassin mielddisbuktán ahte leat eambbo «Bodde det samer i Tromsø ? Hva folketellingene forteller – og ikke forteller. š («Orro go sápmelaččat Tromssas ? Analysegruppen kan bli bedt om utfyllende vurderinger og eventuelt nærmere bearbeidelse av deler av materialet i forhold til særlige behov som Regjeringen og Sametinget måtte ha. 25 sápmelaččat ja kvenat geat hupmet dárogiela lassin iežaset gillii. 1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget Maŋemus go olmmošlohkamis lei gažaldat giela birra lei 1970. Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas ráhkadedje 1978 dakkár guorahallama, mas ledje gažaldagat ja vástádusat sámi gullevašvuođa birra 1970 olmmošlohkamis. Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6. Lei Vilhelm Aubert gii čađahii dien guorahallama. Aubert ákkastalai dás ahte maiddái 1970 lei (roavva) spiehkasteapmi, go eai lean nu oallugat geat almmuhedje iežaset sámegiela ja čearddalašvuođa birra, dan sivas go olbmot almmuhedje iežaset gullat baicca dáčča álbmogii dan sadjái go sápmelažžan. Sivvan maid son oaivvilda leat dan “ vearuraporteremii ”, lei ahte leat sápmelažžan heajuhuvvui viidát Davvi-Norggas. Gažaldat sápmelaš gullevašvuođa birra jerrui 1970 dušše Davvi-Norggas. Formålet med prosedyrene er å:  Bidra til en praktisk gjennomføring av statens forpliktelse til å konsultere med urfolk  Søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte  Legge til rette for utvikling av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn  Utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samisk samfunn I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget heter det videre i paragraf 5 om de faste møtene: Son čielggadii hui dárkilit movt son lei boahtán juste dien lohkui, muhto deattuhii maid man eahpesihkkaris logut dat ledje.  Det skal avholdes faste halvårlige politiske møter mellom statsråden for samiske saker og Sametingspresidenten. Muhto Aubert árvvoštallojuvvon logut leat ain anus juoga man nu sivas. Fagstatsråden deltar på disse møtene etter behov. Hui oallugat leat maŋŋil čujuhan juste lohkui 40 000, go galge čállit sápmelaččaid birra Norggas, ja čujuhuvvo juste dien lohkui dego diet livčče doallevaččat. I de faste halvårlige politiske møtene skal en ta opp situasjonen og utviklingsbehovene for samfunn, saker av grunnleggende prinsipiell karakter og pågående prosesser. Dasa ahte maŋit áiggis atnit Aubert loguid lea Torunn Pettersen čielggadan loguid kritihkalaš artihkkalis ” Samene i Norge. 40 000 i 40 år ? ” («Sápmelaččat Norggas. 40 000 40 jagi ?  Det skal avholdes faste halvårlige møter mellom Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske saker. Lohkamat dás duohko ráhkaduvvojit hálddahuslaš ja statistihkalaš registariid vuođul. I møtene skal det blant annet redegjøres for aktuelle samepolitiske saker i kommende periode. 2.1.3 Logut eará guorahallamiid vuođul 1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag Sáhttet maid eará vuogit go olmmošlohkamiid geavahit, go galgá rehkenastit sámegielagiid logu Norggas. Dalá Sámi giellaráđđi diŋgui birrasiid I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget behandler paragraf 8 behov for utredninger og kunnskapsgrunnlag. Dás áiggui giellaráđđi geahččalit oažžut ovdan man ollu ledje sámegielaga dien áiggis. Raporta mii bođii (Ravna 2000), lei čađahuvvon jearahallanskoviid ja telefonjearahallamiid bokte. Den sier følgende om kunnskapsgrunnlaget:  Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget nedsetter i fellesskap en faglig analysegruppe som blant annet på bakgrunn av samisk statistikk årlig avlegger en rapport om situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunn. Diein guovlluin válljejuvvojedje 11 523 telefonnummára, maidda riŋgejedje. 1480 nummaris eai vástidan, vaikko geahččaledje guđa geardde riŋget. Rapporten legges til grunn for konsultasjoner i konkrete saker og for konsultasjoner om utviklingsbehov for samiske samfunn i ett av de halvårlige møtene mellom statsrådene for samiske saker og Sametingspresidenten. 4292 dan reasta nummaris eai háliidan vástidit giela birra gažaldagaid. Dat mearkkaša ahte oktiibuot ledje 5751 olbmo geat ledje mielde iskkadeamis ja vástidedje gažaldagaid. Vástádusat čájehedje ahte 4797 olbmo 5751 olbmos geat vástidedje, eai ipmirdan sámegiela.  Når statlige myndigheter eller Sametinget mener det er behov for utredninger for å styrke faktagrunnlaget eller det formelle grunnlaget for vurderinger og beslutninger skal dette tilkjennegis så tidlig som mulig, og partene skal bringe spørsmål knyttet til mandat for eventuelle utredninger inne i konsultasjonsprosessen. Dasto čađahuvvui čiekŋalit jearahallan giellamáhtu birra dan measta 1000 sámegielagis geat ledje mielde iskkadeamis. Staten og Sametinget skal søke å oppnå enighet om både mandat, og hvem som skal stå for et eventuelt utredningsarbeid. Sin gaskkas, geat eai lean sámegielaga, válljejuvvojedje summal sullii 1000 olbmo geaid jearahalle giellamiellaguottuid birra. Staten og Sametinget har plikt til å bistå med nødvendige opplysninger og materiale som det er behov for ved gjennomføringen av utredningsarbeidet. Dieid dieđuid vuođul, mat bohte ovdan dán iskkadeamis, rehkenasttii Ravna Det nedsettes en analysegruppe til å komme med en årlig rapport. (2000) ahte ledje eambbo go 16 000 olbmo badjel 18 jagi geat ipmirdedje dábálaš beaivválaš sámegiela dan geográfalaš guovllus gos iskkadeapmi čađahuvvui. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget er blitt enige om i fellesskap å oppnevne leder, nestleder og tre medlemmer til analysegruppa, dette med en funksjonstid på fire år. Go de lasiha dan árvvoštallojuvvon logu sámegielagiin vuollel 18 jagi ja oktiibidjá man oallugat ipmirdit sámegiela eará guovlluin go dat mat ledje iskkadeamis mielde, de gávnnahii Ravna (2000) ahte ledje 25 000 olbmo Norggas geat ipmirdedje beaivválaš sámegiela. Dain ledje, nugo bođii ovdan vástádusain, gávcci proseanta geat dušše ipmirdedje sámegiela, muhto eai hupman ieža giela. De oppnevnt er i perioden 2011- 2015: Jon Todal, leder (Sámi allaskuvla-Samisk høgskole) Magritt Brustad, nestleder (Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT Norges arktiske universitet) Else Grete Broderstad (Senter for samiske studier, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT Norges arktiske universitet) Paul Inge Severeide (Statistisk sentralbyrå) Kevin Johansen (Nordlánda Universitehtta-Universitetet i Nordland) Prosjektleder er Yngve Johansen, som er ansatt i halv stilling. Dieid dieđuid vuođul árvalii raporta ahte 2000 ledje Norggas 23 000 geat máhtte sámegiela hupmat juoga man nu dásis. «Det er også vanskelig å angi eksakte tall på dem som snakker sørsamisk, men man antar at under halvparten av sørsamene behersker språket. Lea metodalaš váttisvuohta čađahit iskkadeami dien vuogi mielde. 2.1.2 Norske folketeljingar Sámi giellaráđđi galggai iežas njuolggadusaid mielde ráhkadit dilálašvuođaraportta juohke njealját jagi ja addit dan Sámediggái. For flere kommuner er det god grunn til å sette et spørsmålstegn ved tallene for 1950, f. eks. i Kåfjord, Kvænangen og Kistrand, hvor tallet på samer ser ut til å være i laveste laget. Sámi giellaráđđi heaittihuvvui 2002 ja Iskkadeapmi Ravna (2000) ii šaddan šat čuovvoluvvot sullásaš dutkamiiguin maŋŋil. Det er trolig at en del personer som egentlig burde vært ført opp som samisk, har oppgitt at de bruker norsk til daglig. Danne diehtit unnán movt dilli lea rievdan maŋŋil 2000. (Norges offisielle statistikk XI 236 1956:22) Eurohpáráđđi iskka jeavddalaččat movt lihttu doahttala dain iešguđetge riikkain. Både gruppering etter språk og avstamming ble imidlertid vanskeligere etter hvert som tiden gikk. Eurohpáráđđi lea cuiggodan dán oktavuođas Norgga stáda, go sis eai leat ođasmahttojuvvon logut sámegielagiin. Den samiske og den kvenske befolkning blandet seg etter hvert med den norske, og samene og kvenene blandet seg Vástádussan dien cuiggodeapmái čálii Ođasmahttin- hálddahus ja girkodepartemeanta 2011 ahte sii dalle ledje fárrolaga Máhttodepartemeanttain váldán ovddasvástádusa ráhkadit ođđa raportta, mas galget “ kártet gielladili sámi álbmogis indiviidadásis ”. Sii čálle: 21 innbyrdes. Samfunnsutviklingen har dessuten etter hvert ført med seg at stadig større grupper av den samiske og kvenske befolkning bruker norsk ved siden av sitt eget språk. (Norges offisielle statistikk XI 236 1956:20) “ Ulbmil dainna iskkademiin lea oaidnit man oallugat máhttet daid iešguđetlágan sámegielaid njálmmálaččat ja čálalaččat, ja makkár oktavuođain atnet giela, ja man ollu sámegiella adno ovttasbargogiellan mánáidgárddiin, skuvllain, bargguin, oahpahusain, astoáiggiin, báikkálašservodagain ja eaktodáhtolaš dahje politihkalaš bargguin. Departementet skreiv: Formålet med undersøkelsen er å få en oversikt over hvor mange som behersker hvert av de samiske språkene muntlig og skriftlig, i hvilke sammenhenger de bruker språket, og i hvor stor grad samisk språk brukes som samhandlingsspråk i barnehage, skole, jobb, utdannelse, fritid, lokalsamfunn og i frivillig eller politisk arbeid. Boađus iskkadeamis lea jurddašuvvon leat vuođđun giellaplánemii juohke dásis servodagas, nugo stáda, regiovnnaid ja suohkaniid dásis. Resultatet av undersøkelsen er ment å være et grunnlag for språkplanleggingen på alle nivå i samfunnet, herunder på statlig, regionalt og kommunalt nivå. Boađus galgá adnot ráhkadit ja álggahit doaibmabijuid mat galget bisuhit ja ovdánahttit sámegielaid ”. Resultatene skal brukes til å utforme og iverksette tiltak som fører til bevaring og utvikling av de samiske språkene. (Ođasmáhttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta 2011) (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 2011) Diet plánejuvvon iskkadeapmi čađahuvvui, ja raportta bođii 2012 (Solstad 2012). Makkár rievdamiid gávnnahedje dan guoktenuppelohkái jagis mat ledje gollan dan rájes go Ravna 2000 raporta ilmmai ? Av dette materialet er det nærliggende å slutte at to samisktalende foreldre stort sett er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for at barna skal vokse opp med samisk som morsmål. (Aubert 1978:53) Solstad (2012) čujuhii siidu 27 Ravna (2000) ja namuhii muhtin headjuvuođaid mat ledje dahkkon dan namuhuvvon raporttas. 2.2.1 Språkoverføring av nordsamisk i Finnmark 1967–1985 Ággan dasa lea ahte “ Doppe leat sápmelaččat geat dovddastit iežaset sápmelažžan ja sidjiide soaitá de Figur 2.1 Nordsamisk som førstespråk og som daglegspråk blant ungdomsskuleelevar i Finnmark 1982/83 og 1998/99 maid leat lunddolaš vástidit dakkár jearahallanskovi go dás lea sáhka ” (Solstad 2012:26). Det ser ut til at flere barn lærer to språk i tospråklige familier nå enn i 1982/83. I Solstad válljii 5000 dan 14000 gaskkas geat leat iežaset čálihan Sámedikki jienastuslohkui. 1982/83 ble som regel norsk valgt som enespråk i hjemmet i samisk-norske familier, mens informantene i den siste undersøkelsen i større grad oppgir at de er tospråklige. Buot jienastuslogu julevsápmelačča ja lullisápmelačča ožžo reivve gažaldagaiguin. En større prosentdel av informantene i 1998/99 oppgir at de bruker samisk aktivt. Davvisápmelaččaid guovllus gal válljejuvvojedje. (Dannemark og Johansen 2001:41) Ledje lagabui 40 proseanta geat vástidedje. 2.2.2 Haldningsendring til samisk språkoverføring Solstad (2012) gávnnahii máŋga miellagiddevaš fuomášumi. 2.2.3 Samisk språkoverføring ved tusenårsskiftet Muhto diekkár rievddademiid lea veadjemeahttun gávnnahit go buohtastahttá daid dutkanraporttaid mat leat čállon. 2.2.4 Nordsamisk språkoverføring blant innmelde i Sametingets valmanntal 2012 2.1.4 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit sámegielagiid logus 2.2.5 Konkluderande merknader Dieid árvvus adnon gálduid logut sámegielaid birra, eai leat goitge eambbo dahje unnit luohtehahtti go logut maid sáhttá gávdnat ollu eará gálduin. 2.3.3 Konkluderande merknader om elevtalet i samisk Vuogit leat ollu vuđoleappot válddáhallan ja čilgejuvvon Solstad 2012 go dat mii dás lea refererejuvvon. 2.4.1 Lesa og skrive nordsamisk Eai maŋŋil ge leat dutkanraporttat lohkan eará. 2.4.2 Nordsamiskspråklege aviser Maŋŋil 2000 eai leat čađahuvvon iskkadeamit mainna daid loguid sáhttá buohtastahttit. Tabell 2.11 Opplagstal for nordsamiskspråklege aviser 2000–2012 Eai leat álo biddjon seamma definišuvnnat vuođđun dasa geat leat lohkkon sámegielagin. 2.4.3 Konkluderande merknader Lea váttisvuohta go iskkadeamit eai dahkko jeavddalaččat ja dakkárat maid sáhttá buohtastahttit, nu ahte sáhttá čájehit man guvlui sámegielagiid lohku rievdá. Fire år etter rapporten frå Øzerk og Eira (1996) kom det to nye rapportar som handla om bruk av samisk i forvaltninga: Undersøkelse av bruken av samisk språk, bestilt av Samisk språkråd (Ravna 2000) og Tospråklig tjenesteyting. Eurohpáráđđi lea cuiggodan Norgga eiseválddiid dainna váilevašvuođain Norgga minoritehtapolitihkas, ja Norga ferte gávnnahit movt čoavdá dán ášši. Brukerundersøkelse i forvaltningsområdet for Samelovens språkregler (Skålnes og Gaski 2000). 2.2 Sámegiela giellasirdin ruovttuin 2.5.3 Konkluderande merknader Jus okta giella ii oahpahuvvo bearrašiin ruovttuin, de lea giella sakka áitojuvvon. 2.6 Oppsummering og forslag til tiltak Go Aubert lei guorahallame 1970 olmmošlohkama (ovdalis namuhuvvon), de čálii son ná dan ektui go oahpahit sámegiela ruovttuin dan áiggis: 2.6.1 Oppsummering Dahje sámegillii: «Dán materiála vuođul lea hui jáhkehahtti ahte guokte sámegielat váhnema leaba mávssolačča, muhto ii fal doarvái eaktun, jus mánát galget bajásšaddat sámegielain eatnigiellan. ” 2.6.2 Forslag til tiltak Eará sániiguin dadjat: 1970 logus Norggas lei dainna lágiin ahte jus lei dušše nubbi váhnen gii humai sámegiela, de lei hárve ahte son oahpahii giela mánáide. Litteratur Dál lea guhkes áigi mannan dan rájes go Aubert dien čálii. Aubert, Vilhelm (1978). Gávdnojit dutkamat mat leat guoskkahan dien gažaldaga. Den samiske befolkning i Nord-Norge. 2.2.1 Davvisámegiela giellasirdin Finnmárkkus 1967 – 1985 Oslo: Statistisk sentralbyrå. Yngve Johansen čađahii 1980- ja 1990-logus guokte stuorit (ja dakkára maid sáhttá buohtastahttit) jearahallaniskkadeami Finnmárkku nuoraidskuvlla ohppiid gaskkas (Johansen 1986 ja Johansen 1999). Johansen, Yngve (1986). Iskkadeapmi lei lášmmohallama, skuvlamovtta ja čearddalašvuođa birra. Kroppsøvingsfaget på ungdomsskoletrinnet og elever med samisk miljøtilhørighet i Finnmark fylke. Fárrolaga Nils Dannemarkain almmuhii Johansen 2001 artihkkala gos guorahalaiga ja buohtastahtiiga dan guokte iskkadeami. Hovudoppgåve. Levanger: Levanger lærerhøgskole. giellaválljen Finnmárkkus 1982/83 ja 1998/99 ”). Johansen, Yngve (1999). Ledje sullii 80 proseanta ohppiin geat vástidedje goappaš iskkademiin, ja logut berrešii addit juogalágan vuođu dadjat movt vejolaš giellarievdamat leat nuoraid gaskkas Finnmárkkus leamaš 1980 ja 1990- loguin. Etnisitet og skolemotivasjon blant ungdom i samiske områder. Kautokeino: Sámi allaskuvla. Geahča maiddái Dannemark, Nils (2000). ” Kommunal- og regionaldepartementet (2002). Nuoraidskuvlaoahppit ja giellaválljen Finnmárkkus 1992/83 ja Utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene. 1998/99 ” I Sámegiela dilli skuvllas ja lagasservodagas. Krauss, Michael (1997). “ The indigenous languages of the North: a report on their present state ” I Shoji, Hiroshi, og Juha Janhunen (red.). Kárášjohka: Sámediggi. Northern Minority Languages. S. 45 - 57 Problems of Survival. 31 Govva 1 dás vuollelis čájeha movt soai leaba buohtastahttán vástádusaid giellaanu ruovttugielas ja olbmážiid gaskkas 1998/99 ja 1982/83. Osaka: National Museum of Ethnology, s. 1–34. Govva 2.1 Davvisámegiella vuosttašgiellan ja Finnmárkku nuoraidskuvlaohppiid beaivválašgiella 1982/83 ja 1998/88 Lie, Einar (2001): Faktisk talt. Statistikkens historie i Norge. Universitetsforlaget. 1982/83 muitaledje 9,8 % ohppiin ahte sámegiella lei sin áidna ruovttugiella. Utvidelsen av forvaltningsområdet for samisk språk gjennom endringa av sameloven § 3-1. Diet proseanta njiejai 7,8 % 1998/99. Rettslige virkninger og vern av samisk språk. Maiddái dát raporterejuvvon giellageavaheapmi olbmáid gaskkas lassánii seamma ládje 1982/83 gitta 1998/99 Dannemark ja Johansena (2001) loguid vuođul. Masteroppgave i rettsvitenskap. Tromsø: Universitetet i Tromsø. Giellamáhttu ja giellaatnu nuoraidskuvlaohppiid gaskkas lea váikkuheaddjin makkár giela oahppit ohppe ruovttus mánnán. NOU 1984: 18. Govva 1 orru čájeheame ahte sámegiellaatnu njiedjan ruovttuin bisánii muhtumin 1980-logus. Om samenes rettsstilling. Oslo: Universitetsforlaget. Dannemark ja Johansen (2001) logut čájehit movt raporterejuvvon sámegiella Govva lea Dannemark og Johansen 2001:45 mielde. Norges officielle statistik V. 182 (1912). Folketællingen i Norge. Oahppit Guovdageainnu nuoraidskuvllas / Kautokeino barneskole eai leat mielde dan vuođđomateriálas. 1. december 1910. Finner og lapper. Hjemvendte norskamerikanere. 32 atnu lea proseanttaid mielde lassánan dien áigodagas. Dissentere. Blinde, døve og sindssyke. Čálliguovttos čoahkkáigeassiba nuoraid sámegiella geavaheami birra ná: Kristiania: Det statistiske centralbyraa / Aschehoug & Co. “ Lohkomateriála orru čájeheame ahte dat ovdána proseanttaid mielde. Norges offisielle statistikk IX. 17 (1933). (Dannemark ja Johansen 2001:41) Folketellingen i Norge. 1. desember 1930. Aubert čálii, nugo leat oaidnán, ahte 1978 orui nu ahte sámegiella áidna ruovttugiellan lei “ dárbbašlaš eaktu ”, jus mánáide galggai oahpahit sámegiela. Andre lands statsborgere. Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke.. Soittii ahte dalle dohkkehuvvui buorebut jus eadni ja áhčči humaiga goabbat giela iežaska mánáiguin ? Oslo: Det statistiske centralbyraa / Aschehoug & Co. Muhto diet proseantaerohus Dannemark ja Johansena (2001) artihkkalis lea unni. Norges offisielle statistikk XI 236 (1956): Folketellingen 1. desember 1950. Lassáneapmi ohppiid gaskkas geat hupme sámegiela vuosttašgiela dásis lei 1,4% ja diet erohus lea beare unni jus galggašeimmet sáhttit lohkat ahte dat duođai lei ovdáneapmi. Åttende hefte. Danne fertet Dannemark ja Johansena loguid geahččat eará kvantitatiivalaš iskkademiiguin, mat maid sáhttet dadjat juoidá bearrašiid sámegiela oahpaheamis. Personer født i utlandet – Fremmede statsborgere – Bruken av samisk og kvensk. 2.2.2 Miellaguottuid rievdan sámegiela giellasirdimii Oslo: Statistisk sentralbyrå. Dat mii dalle gohčoduvvui “ stáda oahpahuskantuvra ” Nordlánddas, Tromssas ja Finnmárkkus, álggahedje 1996 fárrolaga Sámi oahpahusráđiin guorahallat makkár eavttut leat oahppat sámegiela nubbingiellan vuođđoskuvllas Norggas. Pettersen, Torunn (2006). Etnisk identitet i offisiell statistikk – noen variasjoner og utfordringer generelt og i en samisk kontekst spesielt ”. Raporta dan iskkadeamis almmuhuvvui 1998 ja sisttisdoalai ollu tabeallaid ohppiid gielladilálašvuođain dan namuhuvvon joavkkus (Todal 1998). I Stordal, Vigdis (red..): Sihke ohppiide, váhnemiidda ja oahpaheddjiide sáddejuvvui skovvi. Samisk identitet. Kontinuitet og endring. 69 proseanta ohppiin ja váhnemiin vástidedje jearahallamis, ja oahpaheaddjit vástidedje 77 proseanta. Guovdageaidnu / Kautokeino: Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt, s. 53–84. Muhto dušše 5 % dain seamma etniin ja 4 % dain seamma áhčiin lohke ahte sii hupme “ eanemus sámegiela ” dahje “ aivve sámegiela ” iežaset mánáiguin ruovttus (Todal 1998:6266). Pettersen, Torunn (2012). «Samene i Norge. 40 000 i 40 år ? š I: Samiske tall forteller 5. Todal (1998) logut gustojit davvisámegillii, julevsámegillii ja lullisámegillii oktii Norgga bealde ráji. Kommentert samisk statistikk 2008–2012. Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla, s. 18–21. Birrasiid 40 % sámegiela nubbingielaohppiin vuođđoskuvllain Norggas 1996 lei eadni dahje áhčči (dahje goappašagat), geat iežaset mielas hupme sámegiela bures, muhto geat goitge eai hupman giela iežaset mánáiguin. Ravna, Ellen (2000). Undersøkelse av bruken av samisk språk. Muhto diet váhnemat fertejit goitge háliidan mánát galge oahppat sámegiela, go eaktodáhtolaččat ledje mánáide válljen sámegiela skuvlafágan. Om bruken av samisk språk blant privatpersoner i samiske områder, offentlige institusjoner, samiske organisasjoner og samiske bedrifter. Maŋŋil sáhttet guottut sámegiela ektui rievdan váhnemiin. Rapport. Tana: Samisk Nærings- og Utredningssenter. Logut Todal (1998) čájehit maiddái ahte muhtin oassi sámegielat váhnemiin 1980-logus eai oahpahan sámegiela mánáidasaset, muhto muhtimat goitge 1990 logus rievdadedje guottuid ja válljejedje sámegiela skuvlafágan iežaset mánáide, vai sii goitge ohppet sámegiela. Tabellhefte. Diekkár vejolaš rievdan guottuin doarju ge Dannemark ja Johansen 2001 loguide, mat čájehit dien áiggi tendeanssa. Undersøkelse av bruken av samisk språk blant privatpersoner i samiske områder. Tana-Oslo: Opinion og SEG. Dás badjelis lea muitaluvvon Ravna (2000) giellaiskkadeami birra maid Sámi giellaráđđi álggahii. Sametingets språkstyre (2008). Diet iskkadeapmi čohkkii maiddái dieđuid giellaoahpaheami birra ruovttuin. Bruken av samiske språk. Undersøkelse. Ravna (2000) gávnnahii ahte sámegielat informánttat, geain ledje Guovdageaidnu: Sametinget. 34 mánát, almmuhedje 34 % ahte sin mánát eai máhte sámegiela. Skålnes, Sigrid, og Margrete Gaski (2000). Tospråklig tjenesteyting. Diet guoskkahii váhnemiid, geain ledje “ mánát juohke agis ”. Brukerundersøkelse i forvaltnings-området for Samelovens språkregler. Diet čájeha ahte giellarievdan sámegielas dárogillii dáhpáhuvai oalle ollu ruovttuin. Prosjektrapport 2000:17. Oslo: NIBR. Sis geain ledje mánát badjel 18 jagi, lohke 28 % iežaset mánáid hupmat hui bures sámegiela (Ravna 2000:33-36). Statens utdanningskontor i Finnmark / Stáhta oahppokantuvra Finnmárkkus (1999). Mánát, geat ledje 2000 vuollel 18 jagi, ledje riegádan gaskal 1982 ja 2000. Opplæring i samisk i grunnskolen i Finnmark skoleåret 1999/2000. Rievdan ferte dáhpáhuvvan dien áiggis. Vadsø. 2.2.4 Davvisámegiela giellasirdin Sámi jienastuslogu jienasteddjiid gaskkas 2012 Statistisk sentralbyrå: Samisk statistikk 2006 / Sámi statistihkka 2006. Oslo / Kongsvinger. Diet raporta lei olbmuid birra, geat 2012 dieđihedje iežaset Sámedikki jienastuslohkui. Statistisk sentralbyrå: Samisk statistikk 2008 / Sámi statistihkka 2008. Oslo / Kongsvinger. Tabealla 2.4 vuollelis čájeha man stuora proseanta Solstad 2012 informánttain ipmirdedje davvisámegiela guđa iešguđet ahkejoavkkus. Statistisk sentralbyrå: Samisk statistikk 2010 / Sámi statistihkka 2010. Oslo / Kongsvinger. 35 Tabealla 2.4 Man bures ipmirdat don davvisámegiela ? Sørlie, Kjetil, og Ann Ragnhild Broderstad (2011). Proseanttaid mielde ja joavkkuide juhkkon agi mielde 2012. Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetting. 18+ 30+ 40+ 50+ 60+ 70+ Oktiibuot Juo, buot dilálašvuođain Juo, ollu (go guoská oahpes áššiide) Dušše veahá oahpes dilálašvuođain In baljo veaháge, sáhtán dovdat soames sáni Supmi % 100 100 100 100 100 100 Logut 115 198 258 304 255 106 Todal, Jon (2008). Tabealla speadjalastá giellasirdima mii bearrašiin lea davvisámegielas dárogillii. Samisk språk i grunnskolen – jevn vekst og brått fall. Tabealla 2.4 lea moalkát sirrejuvvon joavkkuide. I: Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 1. Sáhttá leat váttis diehtit mii lea erohus sin gaskkas geat ipmirdit sámegiela “ juohke dilálašvuođain ” ja sii geat leat vástidan ahte ipmirdit “ ollu sámegiela ”. Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla, s. 60–71. Ja mii de lea erohusaid sis geat leat vástidan ahte ipmirdit “ dušše veahá ” ja sii geat “ eai ipmir baljo maidige ” ? Øzerk, Kamil, og Inger Marie G. Eira (1996). Jus galgat dahkat joavkkuid čielgaseabbon, de sáhttit unnidit logu njealjis guvttežii. Språkrevitalisering og samisk-norsk tospråklighet i offentlige etater. Vuosttaš jovkui bidjat sin geat iežaset lohket bures ipmirdit sámegiela ja nubbái fas sin geat máhttet unnán dahje eai maidige. En studie av bruken av samisk som forvaltningsspråk i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk. Dasto oažžut bohtosa nugo tabealla 2.5 čájeha dás vuollelis: Kautokeino: Samisk språkråd. Proseanttaid mielde ja juhkkojuvvon agiide 3 Sametingets midler til samiske språk 18+ 30+ 40+ 50+ 60+ 70+ Bures dahje oalle bures 53 53 50 59 Veahá dahje ii maidige 47 48 50 41 Supmi % 100 101 100 100 100 100 Lohku 115 198 258 304 255 106 Sammendrag Det er en klar tendens i statistikkene som legges fram, at bevilgningene til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner ikke har kommet opp på et nivå der de dekker utgiftene kommunene og fylkeskommunene mener de har på grunn av tospråklighet. Tabealla 2.5 čájeha ain čielga giellarievdama. Sii geat eanemusat ipmirdit sámegiela, leat badjel 70 jahkásaččat. Bevilgningene til den enkelte kommune og fylkeskommune har stort sett vært de samme siden 2005. Sin gaskkas ledje 82 % geat lohke iežaset Tabealla lea Solstad 2012:130-132 mielde. Det vil si at det er en reell nedgang i bevilgningene til tospråklighet når man tar hensyn til konsumprisindeksen. 36 ipmirdit sámegiela “ bures ”. Bevilgningene går noe ned i årene 2001–2006. Nuorabuid gaskkas lea unnit proseanta. De øker med 296,9 prosent i perioden 2007–2009, mens de minker med 24,0 prosent i årene fram til 2013. Buot unnimus lei proseanta sin gaskkas geat ledje gaskal 40 ja 50 jagi, ja dás lea 50 % geat almmuhedje iežaset ipmirdit davvisámegiela bures. Bevilgningen av driftsstøtte til samiske språksentre øker kraftig i perioden 2001 til 2013 fra 1,6 til 10,8 millioner kroner. Dát čájeha ahte lea dáhpáhuvvan giellamolsun. Økningen skyldes både en stor økning i antall språksentre og en reell økning til det enkelte senter. Diet mearkkaša ahte giellamolsun lea bisánan. 3.1 Innledning Tabealla 2.6 dás vuolábealde čájeha proseanttaid mielde juohkáseami sis geat 2012 vástidedje ahte máhtte hupmat davvisámegiela. Sametinget bevilget i overkant av 70 millioner kroner i 2013 over fire budsjettposter der formålet helt eller delvis er å styrke og fremme samiske språk. Tabealla 2.6 Man bures humat don davvisámegiela ? I denne artikkelen behandles disse fire budsjettpostene. Proseanttaid mielde ja juhkkon agi mielde 2012. Artikkelen gir en oversikt over hvordan disse støtteordningene har kommet i stand, og hvordan Sametinget har fordelt disse midlene. 18+ 30+ 40+ 50+ 60+ 70+ Oktiibuot Juo, lea áibbas lunddolaš 36 32 28 40 43 63 Juo, eanas manná bures 9 10 13 15 Dušše muhtin dilálašvuođain 23 29 20 21 20 In, dušše soames sáni 34 33 43 29 24 12 Supmi % 100 100 100 100 100 100 Lohku 115 198 258 304 255 106 Det legges spesielt vekt på å vise den økonomiske utviklingen for disse støtteordningene. Logut tabealla 6 čájehit seamma tendeanssa máhttit hupmat davvisámegiela, nugo tabealla 4 čájehii ahte ipmirdit giela. Det finnes også andre støtteordninger som har som mål å fremme samisk språk, enn dem som er nevnt ovenfor. Dat informántat geat ledje badjel 70 jahkásaččat, ledje sii guđet eanemusat lohke iežaset hupmat giela. For eksempel bevilger Sametinget tilskudd til samiske barnehager, samiske organisasjoner og samisk litteratur og kunst- og kulturuttrykk. Diet proseanta njiejai dain nuorat ahkejoavkkuin, ja unnimus proseanta lei informánttain gaskal 40 ja 50 jagi. Staten bevilger pressestøtte til samiske aviser, og Fylkesmannen i Finnmark bevilger midler til undervisning i og på samisk i grunnskolen. Dasto ledje eambbogat geat hupme sámegiela sin gaskkas geat ledje 18 ja 40 jagi. Slike støtteordninger faller utenfor formålet med denne artikkelen. Jus mii unnidit dan njeallje vástádus vejolašvuođa tabealla 2.6 guovtti vejolašvuhtii ja gohčodit daid “ human davvisámegiela bures dahje oalle bures ” ja “ human davvisámegiela unnán dahje in obanassiige ”, de šaddá proseanttaid mielde rievdan nugo tabealla 2.7 dás vuollelis. Materialet til artikkelen er først og fremst hentet fra Sametingets budsjetter og Sametingets årsmeldinger for perioden 1993 til 2013. En del informasjon er hentet fra rapporten til ei arbeidsgruppe som utredet utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene, etter oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet (Kommunal- og regionaldepartementet 2002). Tabealla lea Solstad 2012:130-132 mielde ráhkaduvvon. Artikkelen bygger også på informasjon fra Finnuts evaluering av bruken av tospråklighetsmidlene (Kleven et al. 37 Tabealla 2.7 Man bures humat don davvisámegiela ? 2009), Noruts evaluering av samiske språksentre (Nygaard et al. Proseanttaid mielde ja agi mielde juhkkojuvvon 2012 2012:6), Noruts kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren (Angell et al. 18+ 30+ 40+ 50+ 60+ 70+ Bures dahje oalle bures Veahá dahje ii obanassiige Supmi % Loguid supmi 2012) og Noruts evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning for samiske språk (Josefsen et al. 2013:1). Go buohtastahttá tabealla 6 ja 7 de čájeha ahte tendeansa šaddá dat seamma leaš dal unnit dahje eambbo joavkkut. Lovtekster og forskrifter som det vises til, er hentet fra www.lovdata.no. Sii geat 2012 ledje gaskal 40 ja 50 jagi, leat riegádan áigodagas 1962-72, ja sii geat ledje 18 ja 30 jagi leat riegádan áigodagas 1982 – 1994. Bevilgninger til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner er den største budsjettposten som omhandles i denne artikkelen, og det er naturlig å bruke størst plass på nettopp denne. Solstad (2012) loguid tendeansa, nugo leat oaidnán tabeallain 2.4, 2.5, 2.6 ja 2.7, lei ahte giellaoahpaheapmi bearrašiin lassánii 1980- ja álggus 1990-logu. I artikkelen veksler jeg mellom å skrive «samisk språkš og «samiske språkš i henholdsvis entall og flertall. Diet heivejit bures oktii daidda tendeanssaide, maid leat das ovdalis oaidnán, maid Todal (1998), Ravna (2000) ja Dannemark ja Johansen (2001) leat almmuhan. For de fleste støtteordningene er det snakk om samiske språk, men jeg har valgt å holde meg til språkdrakten i originalkildene. 2.2.5 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit 3.2 Tospråklighetstilskudd til kommunene og fylkeskommunene Mis eai goitge leat logut man ollu bearrašiin dás lea sáhka. 3.2.1 Lovverket Go buohtastahttit loguid Todal (1998), Ravna (2000), Dannemark ja Johansen (2001) ja Solstad (2012) de čájehit ahte 1980-logus rievddai dat muhtin muddui, go sámegielat bearrašat álge eambbo go ovdal sámegiela hupmat iežaset mánáiguin. Sametinget har siden 1993 forvaltet en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste og tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Die lei treanda mii lea nannen sihke sámi giellamáhtu ja dan movt geavahit giela. Ordningen ble etablert i 1985, og var da et tilskudd til samisk tolketjeneste. Vaikko mánáidlohku, geat máhttet hupmat sámegiela, lea lassánan álggus 1980 logu, de ii dárbbaš dat mearkkašit ahte sámegielagiid obbalaš lohku lea eambbo dan áigodagas. Kommunaldepartementet forvaltet ordningen til den i 1993 ble overført til Sametinget, som også er delegert myndighet til å fastsette retningslinjene. Máŋgga gilážis, gos giellamolsun lei guhkás boahtán birrasiid Da ordningen ble overført til Sametinget, var meningen at den skulle kompensere for merutgifter kommunene og fylkeskommunene hadde til tolketjenester, oversetting, språkkontorer, språksentre og økt saksbehandling pga. tospråklig forvaltning og tospråklig tjenesteyting (Kommunal- og regionaldepartementet 2002:4; 14). 38 1980, de ledje jáhkkimis eambbo sámegielat boarrásat geat jápme go sámegielat máná / nuora geat bajásšadde. Status for samiske språk og bruk av språkene er regulert i lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (Sameloven 1987:56), som ble satt i kraft i 1989. Dien ektui leat áigodagas maŋŋil 1980 leamaš guokte vuostálas tendeanssa. I 1990 ble et nytt kapittel 3 Samisk språk (Sameloven 1990:78) lagt til sameloven, og dette kapitlet, som ofte omtales som språkloven eller samisk språklov, ble satt i kraft i 1992. Dien gilvvu bohtosa mearrida lohku olbmuin, geain sámegiella lea aktiivvalaš beaivválašgiellan. Bruk av samisk språk i offentlig sammenheng er også regulert i blant andre opplæringsloven, det samiske læreplanverket, barnehageloven, lov om sosiale tjenester, lov om pasientrettigheter, lov om helsepersonell, kirkeloven og stadnamnlova. 2.3 Logut sámegiella fágain vuođđoskuvllas 1990 - 2012 Disse lovbestemmelsene, og spesielt samelovens kapittel 3 Samisk språk, har aktualisert støtteordninger til tospråklighet. Skuvla lea mávssolaš ásahus sihke giellagaskkusteapmái, giellaovdáneapmái ja bargui mii addá gillii váikkuhanfámu. Sameloven slår fast at norsk og samisk er likeverdige språk (§ 1.5), og at befolkningen har rett til å bruke samisk i kontakt med offentlige organ og møte samisk språk i offentlig sammenheng i et forvaltningsområde som til å begynne med utgjorde de seks kommunene Nesseby, Tana, Karasjok, Porsanger, Kautokeino og Kåfjord. Eanas unnitlogu gielain áŋggirdit bargat dan badjelii ahte ovddidit iežaset giela skuvlii. De første fem ligger i Finnmark fylke, og den sistnevnte kommunen i Troms fylke. Sámegieloahpahus ii boahtán johtui ovdal 1967 fas, álggos lohkan- ja čállinoahpahussan davvisámegillii soames mánáide Sis-Finnmárkkus, geain váhnemat eaktodáhtolaččat válljejedje dan. Forvaltningsområdet for samisk språk har senere blitt utvidet med kommunene Tysfjord i Nordland fra 2005, Snåsa i Nord-Trøndelag fra 2008, Lavangen i Troms fra 2009 og Røyrvik i Nord-Trøndelag fra 2013. Minsttarplánain 1987 álggii sámegieloahpahus Norggas fásta vugiid mielde, go de ledje fágaplánat sihke vuosttaš- ja nubbingillii ja doaibmi guovttegielatvuohta mii lei namuhuvvon mihttu goappaš surggiide ((Kyrkje og De fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, er også omfattet av forvaltningsområdet (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 2013; Forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk 2005: 657). utdanningsdepartementet 1987: 148 - 180, Girko- ja oahpahusdepartementa 1988: 7-8). I forvaltningsområdet for samisk språk gjelder følgende krav for offentlige virksomheter (Sameloven; se også Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 2013): 1990 rájes gitta dálážii lea vejolaš gávdnat luohtehahtti loguid man oallugat leat válljen sámegiela vuosttaš- ja nubbingiellan vuođđoskuvllas Norggas.  Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Jon Todal doavttirgráda nákkosgirjjis Jos fal gáhttet gollegielat bidjá son listu, mas son lea juste čájehan man oallugat leat válljen sámegiela vuođđoskuvllas juohke skuvlajagis 1990-logus. Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, skal foreligge både på samisk og norsk (§ 3-2). Logut dien nákkosgirjjis leat vižžon dalá Sámi oahpahusráđi jahkedieđáhusain ja suohkana reivviin. Dieđut leat belohahkii divvojuvvon báikkálašmáhtu vehkiin.  Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk (§ 3-3). Listu nákkosgirjjis čájehii loguid suohkaniid dásis, ja čájehii maiddái makkár fágaplána (vuosttašgiella, nubbingiella, sámi giella ja kultuvra) oahppit ledje válljen dain iešguđet suohkaniin. (Todal 2002:87-101)  Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk (§ 3-5). 39 Statistihkka lea 1990-logus fievrreduvvon viidásit, dieđusge ii leat nu dárkilit čilgejuvvon.  Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap (§ 3-7). 2008 almmuhuvvui vuosttaš Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller raporta, ja dan rájes lea skuvlastatistihkka jahkásaččat ođasmáhttojuvvon ja čielggaduvvon artihkkaliin.  Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltningen (§ 3-9). Todal (2002) loguin ja Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 1-5 loguin sáhttá ráhkadit gova nugo čájehuvvo tabealla 6 dás vuollelis. Opplæringsloven, barnehageloven og stadnamnlova stiller også særlige krav til kommunene i forvaltningsområdet: Kommunen har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur (barnehageloven § 8). Logut ravddamus olgeš ráiddus (ollislaš lohku vuođđoskuvllaohppiin Norggas) leat vižžon go persovnnalaččat lea gulahallan álbmotstatistihka ossodathoavddain, Paul Inge Severeide, Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas. Den samiske læreplanen – Kunnskapsløftet Samisk – skal brukes i grunnskolene i kommunen (forskrifter til opplæringsloven, § 1-1). Tabealla 2.8 Sámegiel ohppiid lohku vuođđoskuvllas Norggas 1990/912011/2012 Ved vegskilting der flerspråklige stedsnavn benyttes, skal det samiske navnet stå først (forskrifter til stadnamnlova, § 7) Oahppit Norggas oktiibuot 3.2.2 Historikk 1990/91 473 078 1991/92 467 501 1992/93 462 360 1993/94 468 061 1994/95 471 846 1995/96 478 540 1997/98 560 849* 1999/00 570 803 2005/06 622 031 2006/07 621 013 2007/08 618 589 2008/09 616 139 2009/10 615 927 2010/11 615 973 2011/12 614 413 * skuvlaođastusas 1997 šattai skuvla logijagi skuvla, mii ovdal ovcci jagi. Sametinget har siden 1993 forvaltet en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste og tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Diet daguha ahte 1997 maŋŋil lea okta Ordningen ble etablert i 1985, og var da et tilskudd til samisk tolketjeneste med en bevilgning på 0,6 mill. kroner. jahki eambbo go ovdal 1997. Bevilgningen ble gradvis økt, og tilskuddet ble utvidet til også å omfatte tospråklig forvaltning. Ohppiid logut geat čuvvo dan ovdalaš fágaplána “ sámi giella ja kultuvra ”, lea tabeallas rehkenastojuvvon “ sámegiella nubbingiella ” loguide dassá go dat vuosttaš namuhuvvon fága váldui eret 2006. Tabell 3.1 Støtteordninger til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner Støtteordning Organ Tidsrom Merknader Tilskuddsordning til samisk tolketjeneste og tospråklig forvaltning 40 Skuvlajagiin 1996/97 ja 1998/99 váilu olles lohku, ja skuvlajagiin 2000/2001 – 2004/05 váilot ges logut maid sáhttá buohtastahttit eará loguiguin tabeallas. 1985–92 Retningslinjene for tilskuddet er ikke undersøkt. Die lea sivva manne tabealla 6 eai leat logut juste dien skuvlajagiin. Tilskudd til tolketjenester og tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner Eai buot sámegiella nubbingiella logut áigodagas ovdal 2000 leat seamma go Todal (2002) sámegiella nubbingiella logut. Sametinget 1993– Bevilgning gitt som et grunntilskudd og resten bevilget på grunnlag av folketall og antall elever med samisk i grunnskolen. Sivvan dasa lea go Todal (2002) gieđahallá sierra juohke fágaplána, mii lea leamaš anus ja mii ii lean “ sámegiella vuosttašgiellan ”. Fra 1999 også registrerte i Sametingets valgmanntall. Tabealla 2.6 badjelis čájeha buot mii áigodagas 1990/91 gitta 1999/00 ii lean “ sámegiella vuosttašgiellan ”, dat lea oktiičaskon ja gohčoduvvui “ sámegiella nubbingiellan ”. Skjønnsmidler til dekking av utgifter i forbindelse med tospråklighet i grunnskolen Muhto dan ii leat vejolaš dahkat go eat dieđe man oallugiin lea riekti oažžut sámegieloahpahusa Norggas. 1995– Fordelt etter søknad fra kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk 2.3.2 Rievddadeamit ohppiidlogus Tospråklighets-tilskudd til kommuner og fylkeskommuner Sámegielohppiid oktiibuot lohku Jus buohtastahttit vuosttaš jagi tabeallas (1990/91) dainna maŋemus jagiin Sametinget 2001–11 Slått sammen med skjønnsmidlene til tospråklighet i grunnskolen. tabeallas (2011/12), de oaidnit ahte sámegielohppiidlohku lea lassánan Norgga vuođđoskuvllas. Dat mearkkaša 75 % lassáneapmi. Fordelt til kommunene etter folketall, Sametingets valgmanntall og antallet elever med samisk i grunnskolen Tospråklighets-tilskudd til kommuner og fylkeskommuner Gitta 2005/06 lassánii lohku jahkásaččat, ja dan jagi lei sámegielohppiid lohku 1843 eambbo go 1990/91 (mii mearkkaša +151 % 15 jagis). Sametinget 2012– Gis som en basisdel, en betjeningsdel og en utviklingsdel. Lohku lei de njiedjan birrasii seamma dássái go lei 1997/98. 2012–14 er en innkjøringsperiode. Tabealla čájeha maid ahte vuosttašgiellaohppiid ja nubbingiellaohppiid lohku lea rievddadan goabbat ládje. Retningslinjene tas fullstendig i bruk fra 2014. Ohppiidlohku geain lea sámegiella vuosttašgiellan Ohppiidlohku geain lea sámegiella vuosttašgiellan lei 58 % eambbo 2011/12 go Kommunaldepartementet forvaltet tilskuddsordningen til samisk tolketjeneste og tospråklighet til den i 1993 ble overført til Sametinget, som også er delegert myndighet til å fastsette retningslinjene. 1990/91. Som det kommer fram av tabell 1, har retningslinjene for tospråklighetsmidlene variert en del over tid. Dás lea lassáneapmi leamaš ollu eambbo jeavddalaš go sámegielohppiid lohku oktiibuot. Oaidnit maid tabeallas ahte vuosttašgiellaohppiid lohku lassánii jeavddalaččat ja ledje eanemusat 1043 oahppi skuvlajagis 2008/09, go de fas njiejai veahá jagiid maŋŋil. Formålet med tilskuddsordningene har kort fortalt vært å kompensere for merutgifter kommunene og fylkeskommunene har til tolketjenester, oversetting, språkkontorer, språksentre og økt saksbehandling på grunn av tospråklig forvaltning og tospråklig tjenesteyting (Kommunal- og regionaldepartementet 2002: 4; 14; Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2008). Sámegiella vuosttašgiella ohppiidlogu lassáneami, mii lei 1990-logus gitta 2008/09, sáhttá belohahkii čilget ahte 2008/09 duođai ledje eambbo skuvlamánát geain lei sámegiella vuosttašgiellagelbbolašvuohta go gávccinuppelohkái jagi áigi. Undersøkelser på 1990-tallet viste derimot at kommunene ikke fikk dekket de merutgiftene de hadde til tospråklighet, og det ble opprettet en ny ordning med skjønnsmidler som skulle dekke merutgifter til tospråklighet i grunnskolen. Bohtosat Todal (1998), Ravna (2000), Dannemark ja Johansen (2001) ja Solstad (2012), maid juo leat muitalan ovdalis, dorjot diekkár árvvoštallama. Denne ordningen kom i tillegg til støtteordningen til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene. Muhto lei maiddái nu ahte muhtin oahppit, geain 1990-logus duođai lei sámegiella vuosttašgiellagelbbolašvuohta, goitge válljejedje dárogiela vuosttašgiellan skuvllas. Fylkesmannen i Finnmark forvaltet fra 1995 til 2001 dette skjønnstilskuddet. Tilskuddet ble økt fra 1,9 millioner kroner i 2000 til 10,2 millioner kroner i 2001. Diet ii soaitte leat leamaš nu dábálaš maŋŋil, ja dat rievdan sáhttá dagahan ahte sámegiella vuosttašgiella ohppiidlohku lassánii 2000 logus, almma ahte mánát geain duođai lei vuosttašgiellagelbbolašvuohta gielas lassánedje. Sametinget overtok forvaltningen av disse midlene fra 2002, og fra da av er tildeling av skjønnsmidler for merutgifter til tospråklighet i grunnskolen innbakt i tilskuddsbeløpet til tospråklighet for kommuner og fylkeskommuner (Kommunal- og regionaldepartementet 2002: 15). Ohppiidlohku geain sámegiella lei nubbingiellan Tabeallas oaidnit sámegiela nubbingielaohppiidlohku lassánii beliin 1990/91 rájes Største del av bevilgningen (57 prosent) ble fordelt mellom kommunene på grunnlag av folketallet og antallet elever som har undervisning på eller i samisk i grunnskolen. Kommunene kunne også søke om midler til prosjekter med formål å fremme samisk språk. gitta 2011/12. Dás rievddada goitge lohku dien áigodagas, go skuvlajagis 2005/06 lei ohppiidlohku 2057, mii lei eanemus goassege, ja de fas njiejai 1213 oahppái 2011/12. Denne ordningen ble justert i 1999, og retningslinjene tok fra da av også hensyn til antall registrerte i Samemanntallet ved fordeling av tilskuddet. Vejolaš sivat dan stuora njiedjamii maŋŋil 2005/06 leat gieđahallojuvvon Todal (2011). Sametinget vedtok i 2001 nye retningslinjer for fordeling av tospråklighetstilskuddet. Diet artihkal digaštallá sivaid nugo mánáidlohku lea njiedjan daid árbevirolaš sámi guovlluin dien áigodagas go dás lea sáhka, fágaplána Sámi giella ja kultuvra lea heaittihuvvon skuvlarievdadeamis 2006, váttisvuohta heivehit sámegielfága nubbingiellan skuvlaárgabeaivái olggobealde sámi hálddašanguovllu ja vearu guovttegielatmálle atnán skuvllain, gos addet sámegiela nubbingiella oahpu sihke siskkobealde ja olggobealde sámi hálddašanguovllu. Det skulle heretter bli gitt et rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Tilskuddet innbefattet de midlene som tidligere ble gitt til kommunene, samt bevilgning til prosjekter i forvaltningsområdet for samisk språk (Sametingets årsmelding 1996, kapittel 3; Kommunal- og regionaldepartementet 2002:18–19). 2.3.3 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit sámegiela ohppiidlogus I praksis fortsatte man likevel å bruke de tidligere tildelingskriteriene fra 2001 i alle fall fram til 2009. Giellaválljen skuvllas lea mávssolaš dovdomearka makkár dilis sámegiella lea servodagas. Sametinget har i en e-post datert 30.01.2009 opplyst at: «Sametinget (har) i sin årlige budsjettbehandling bestemt størrelsen på beløpet som hver kommune og fylkeskommune har fått. Eará servodatsurggiid ektui leat dá luohttevaš logut sámegielas. forslag til Sametinget. I praksis har man brukt fordelingsnøkkelen som var i retningslinjene frem til 2001 når man har laget forslaget. Dát logut čájehit maŋŋil 1990 leat ollu lassánan oahppit geat ožžot sámegieloahpahusa vuođđoskuvllas Norggas. š (Kleven et al. 2009: 12) Dette betyr at man fordelte tospråklighetstilskuddet etter folketall, Sametingets valgmanntall og antallet elever som hadde undervisning på eller i samisk i grunnskolen. Dat guoská sámegilli sihke vuosttaš- ja nubbingiellan, muhto sámegielohppiid lohku, geain sámegiella lei nubbingiellan, álggii fáhkkestaga njiedjat 2006. Når man ser på støttebeløpene til kommunene og fylkeskommunene i perioden 2007–13, ser man at beløpene er identiske fra år til år for de fleste kommunene. Jagiid maŋŋil njiejai lohku ollu, vaikko lohku 2011 lei vuos ollu eambbo go 1990. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå, Grunnskolenes informasjonssystem på Internett og Sametinget variasjoner i både folketall, antall personer i Sametingets valgmanntall og antall elever som leser samisk som 1. eller 2. språk i grunnskolen. 42 Ohppiidlohku, geain sámegiella lei vuosttašgiellan, lassánii jeavddalaččat, ja mii maŋŋil bisui dássedin, dasa sáhtte leat máŋga siva. 54 Sametinget forklarer i en e-post 27.9.2013 at det ikke har fått økning fra sentrale myndigheter til tospråklighetstilskuddet. Okta sivva sáhttá leat eahpeformálalaš sámegieloahpaheapmi ruovttuin lassánii dan maŋemus 25 jagis. Dermed har man ikke hatt rom for å øke tilskuddet: «I 2009 satte Sametinget i gang arbeidet med revidering av retningslinjene. Máŋga dutkanbarggu leat seamma oaivilis ahte diet giellaoahpaheapmi duođai lea lassánan (geahča maiddái kap ovdalis). Etter 2009 ønsket derfor ikke Sametinget å gjøre store endringer i tildelingene før de nye retningslinjene trådte i kraft så lenge Sametinget ikke fikk økninger fra sentrale myndigheter til tospråklighetstilskuddet. š (Sametinget 2013) 2.4 Muhtin logut dálá davvisámegiela čállingielas Bruken av tospråklighetsmidlene (Kleven et al. Leat áibbas unnán badjel vihttalogi jahkásaš sámegielaga, geat skuvllas leat oahppan čállit sámegiela (dan birra kap. 2.3 álggus dás badjelis). Ifølge de nye tildelingskriteriene går tospråklighetstilskuddet over fra å være kostnadsstyrt til å bli en målstyrt modell fra 2012. Olbmot sáhttet máhttit lohkat ja čállit sámegillii, vaikko eai leat ge oahppan dan mánáidskuvllas, juoga maid máŋggas árvideamis leat dahkan. De nye beregningsreglene er delt i tre deler: Lea álkit oahppat lohkat ovtta giela, go čállit dan. 1. Basisdel. Sidjiide geat čállingiela leat oahppan skuvllas lea leamaš álkit. Dás galgat oaidnit movt davvisámegiela lohkan- ja čállinmáhtolašvuohta lei 2012 Norgga beale ráji. Basistilskuddet utgjør 35 prosent av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles likt mellom forvaltningskommunene. 2.4.1 Lohkat ja čállit davvisámegillii 2. Solstad (2012) raporttas lea tabealla mii čájeha davvisámegiela lohkan- ja čállinmáhtolašvuođa guđa ahkejoavkkus. Betjeningsdel: Betjeningsdelen utgjør 40 prosent av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles til forvaltningskommunene basert på følgende måleenheter: Antall elever med samisk som førstespråk i grunnskolen vektlegges 44 prosent. Informánttat leat válljejuvvon sin gaskkas geat leat čálihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui. Antall elever med samisk som andrespråk i grunnskolen vektlegges 25 prosent, og antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i kommunen vektlegges 31 prosent. Tabealla 7 dás vuollelis čájeha man bures dat iešguđet ahkejoavkku iežaset mielas lohket davvisámegiela 2012. 3. Utviklingsdel: Utviklingsdelen utgjør 25 prosent av den totale tospråklighetsrammen til kommunene. Tabealla 2.9 Man bures lohket davvisápmelaččat sámegiela ? Proseanttaid mielde ja juhkkojuvvon agiide Den reguleres i henhold til aktivitet og gjennomførte tiltak fra år til år og i henhold til samarbeidsavtaler mellom den enkelte kommune og Sametinget. 18+ 30+ 40+ 50+ 60+ 70+ Oktiibuot Juo, manná bures lohkat juohkelágan teavsttaid 34 31 26 27 20 21 Størrelsen på utviklingstilskuddet for den enkelte kommune fastsettes av sametingsrådet. Juo, nu guhká go teaksta lea dábálaš fáttá birra 14 16 16 18 18 25 De nye retningslinjene blir gradvis innført i perioden 2012–14. Juo, go teaksta lea hui álki 23 24 17 21 22 23 In máhte lohkat sámegiela 30 30 41 33 40 32 Supmi % 100 100 100 100 100 100 Lohku 115 198 258 304 255 106 Da budsjettet for 2012 ble vedtatt, var ikke samarbeidsavtalene med kommunene og fylkeskommunene underskrevet. 43 Tabealla čájeha nuoramusaid gaskkas eatnasat lohke álkit “ juohkelágán teavsttaid ”, go dat boarráseappot 2012. Dette gjorde at Sametinget ikke hadde grunnlag for å fastslå størrelsen på utviklingstilskuddet til den enkelte kommune og fylkeskommune i budsjettet for 2012. Tabeallas oaidnit ahte 21 % sis, geat ledje badjel 70 jahkásačča, lohke máhttit lohkat juohkelágan teavsttaid álkit, seammás go 34 % vuollel 30 jagi lohke dan seamma. I 2013 er tilskuddet fordelt etter de nye retningslinjene bortsett fra for utviklingsdelen av tilskuddet. Muhto diekkár dulkomat tabealla ektui eai atte daid duohta erohusaid nuoramusain ja boarrásepmosiin. Det skal fordeles etter forrige års aktivitet, og fordi Sametinget ikke hadde fått inn rapporter i Álgovuorus han lei ollu stuorit proseanta badjel 70 jahkásaččain, geat hupme sámegiela, go sin gaskkas geat ledje vuollel 30 jagi (geahča tabealla 2.5 badjelis), ja dien dáfus šaddá ollu stuorit proseanta oassi dain nuorat sámegielagiin, go dain boarrásiid sámegielagiin, geat lohket sámegiela álkit. 55 forhold til de nye retningslinjene, hadde de ikke noe grunnlag å vurdere utviklingstilskuddet ut fra. 36 % dain nuoramusain iskkadeami válljejuvvon joavkkus hupme sámegiela njuovžilit (tabealla 2.5), ja 34 % lohke ges álkit (tabealla 2.7). Derfor valgte Sametingets plenum å fordele utviklingstilskuddet slik at summen totalt ble den samme som tidligere år. Dat mearkkaša ahte eanas oassi davvisámegielagiin vuollel 30 jagi lohket sámegiela álkit. Kommunene sender nå rapportene for 2012 til Sametinget. Badjel 70 jahkásaččain ledje 63 % geat hupmet sámegiela njuovžilit (tabealla 2.5), seammás go 21 % lohket álkit (2.7). Dette er de første rapportene Sametinget får i henhold til samarbeidsavtalene som trådte i kraft 1.1.2012. Diet čájeha stuora erohusa sámegiela lohkanmáhtolašvuođas sámegielagiid boarráseamos ja nuoramus ahkejoavkkuid gaskkas. Disse rapportene danner grunnlag for beregning av utviklingstilskuddet for 2014. Tabealla 2.10 dás vuollelis čájeha man bures dat iešguđet ahkejoavkkut iežaset mielas čálle davvisámegiela 2012. Med andre ord blir 2014-budsjettet det første budsjettet hvor utviklingstilskuddet beregnes etter aktivitet og utførte tiltak, slik beregningsreglene tilsier (Sametinget 2013). Tabealla 2.10 Man bures čállet davvisápmelaččat sámegiela ? Proseanttaid mielde ja juhkkojuvvon ahkejoavkkuide 3.2.3 Bevilgninger til kommunene og fylkeskommunene i perioden 1993–2005 18+ 30+ 40+ 50+ 60+ 70+ Oktiibuot Juo, lea áibbas lunddolaš 23 15 16 11 Juo, muhto ferten de eambbo 16 18 17 13 15 Dušše veahá, nugo álkis dieđuid ja dajaldagaid 25 16 20 20 24 Framstillingen under gir en oversikt over størrelsen på de bevilgede tospråklighetsmidlene til kommunene og fylkeskommunene fra 1993 til 2013. For 1996 og 1999 er fylkesmannens skjønnstilskudd til kommuner som ikke får dekket sine utgifter, lagt inn i tabellen. In máhte čállit sámegillii 36 51 47 47 53 Supmi % 100 100 100 100 100 100 Lohku 115 198 258 304 255 106 Tabell 3.2 Tospråklighetsmidler kommuner 1993–2005 Kommune Nesseby 1 748 1 991 1 835 2 234 2 864 Tana 2 340 2 848 2 816 4 089 4 957 Porsanger 2 054 2 822 3 214 3 610 5 225 Karasjok 3 268 3 670 4 413 5 052 7 141 Kautokeino 3 963 4 045 4 472 5 421 7 601 Kåfjord 1 173 1 947 1 787 2 479 3 472 Sum: 14 546 17 323 18 537 22 885 31 260 Dát tabealla čájeha ain stuorit erohusaid boarráseamos ja nuoramus ahkejoavkku gaskkas, go lohkanmáhtolašvuođa ektui. Tabell 3.3 Tospråklighetsmidler fylkeskommuner 1993–2005 Fylkeskommune Finnmark 1 760 1 016 1 057 1 400 Troms 1 190 Sum 1 760 1 865 2 590 Vaikko ledje ge 63 % dain boarrásepmosiin geat hupme sámegiela njuovžilit (tabealla 2.5), de ledje dušše 8% geat čálle giela álkit (tabealla 2.8). Tabell 3.2 og tabell 3.3 viser utviklinga for de seks kommunene og de to fylkeskommunene som var innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk fra starten i 1993. 36 % nuoramusain hupme sámegiela njuovžilit (tabealla 2.5), ja 25 % čálle dan álkit (tabealla 2.8). Framstillingen er med tre års intervall og ender i 2005. Tendeanssaid maid Tabealla lea Solstad 2012:132 mielde Fra 2006 er forvaltningsområdet utvidet med en kommune, Tysfjord i Nordland, og ei ny framstilling begynner etter dette. 44 oaidnit go geahččat buot daid tabeallaid 2.5, 2.6, 2.7 ja 2.8, de eat sáhte dulkot eará go ahte leat hui buorit bohtosat vuođđoskuvlla oahpahusas sihke sámegillii ja sámegielas. Tabell 3.2 og tabell 3.3 viser også at de totale bevilgningene til tospråklighet i kommunene øker en del på 1990-tallet, mens bevilgningene til fylkeskommunene går ned. Noen kommuner opplever også en nedgang fra 1996 til 1999. Boarrásepmosat eai beassan oahppat čállit sámegiela skuvllas, ja nuoramusain lei dakkár oahpahus čađa áiggi skuvllas. Dette har sammenheng med forandringer av kriteriene for fordeling av midlene mellom kommunene og mellom fylkeskommunene. 2.4.2 Davvisámegielat aviissat En markant økning både i kommunenes og fylkeskommunenes tilskudd til tospråklighet kommer mellom 2002 og 2005, da tospråklighetsmidlene til kommunene øker med 8,375 millioner kroner eller 36,6 prosent, og tospråklighetsmidlene til fylkeskommunene øker med 725 000 kroner eller 38,9 prosent. Lea čanastat dasa man oallugat lohket sámegiela álkit, ja man stuora deaddilanlohku sámegielat aviissas sáhttá šaddat. Økningen kommer etter at en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet konkluderte med at kommunene ikke fikk dekket sine faktiske utgifter til tospråklighet i kommuneforvaltningen og til økt administrasjon og drift innen grunnskolen. Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 3 lea Johan Ailo Kalstad čállán ovtta artihkkala, maid lea gohčodan “ Sámi mediat - oppslutning, omfang og rammebetingelser ” (Kalstad 2010). Selv etter utdeling av skjønnsmidler til kommunene i 2002 mente arbeidsgruppen at bare Nesseby fikk dekket sine faktiske utgifter til tospråklighet, mens det var et gap mellom de fem andre kommunenes utgifter og det de oppnår i tilskudd, på 12,334 millioner kroner (Kommunal- og regionaldepartementet 2002: 35). Kalstad čilge dás “ sámi media ” eambbo go “ sámegielat media ”. Mens tospråklighetsmidlene til kommunene utgjorde 22,885 millioner i 2002, økte dette beløpet til 31,260 millioner kroner i 2005. Muhto son ráhkadii maid tabealla, mii čájehii movt diŋgojeddjiid lohku lea, earenoamážiid davvisámegielat, aviissain leamaš. Fortsatt var dette 3,24 millioner kroner mindre enn det Kommunal- og regionaldepartementets arbeidsgruppe hadde konkludert med var full kompensasjon for utgiftene til tospråklighet i 2002. Diet guokte sámegielat aviissa Áššu ja Min Áigi searvvaiga oktan aviisan 2008, man namma šattai Ávvir, ja mii álggi olggosaddot viđa geardde vahkkui. 3.2.4 Bevilgninger til kommunene og fylkeskommunene i perioden 2007–2013 Tabealla 2.11 dás vuollelis čájeha daid aviissaid deaddilanlogu rievddademiid jagiin 2000 gitta 2009 rádjái. I perioden 2001 til 2011 benytter Sametinget de samme retningslinjer for tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene. Tabealla 2.11 Deaddilanlohku sámegielat aviissain 2000 - 2012 Disse nye tildelingskriteriene blir innført i perioden 2012–14. Jahki 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2010 2011 2012 Áššu 969 1003 1129 1117 1084 1021 975 1008 - - - - Min Áigi 964 1142 1197 1072 1211 1179 1177 1104 - - - - Tabell 3.4 Tospråklighetsmidler kommuner 2007–2013 Kommune 2007 Nesseby 2 850 2 863 2 863 2 863 3 021 3 021 3 021 Tana 5 069 5 082 5 082 5 082 5 082 5 082 5 082 Porsanger 5 299 5 313 5 313 5 313 5 313 5 313 5 313 Karasjok 7 307 7 320 7 320 7 320 7 320 7 320 7 320 Kautokeino 7 541 7 554 7 544 7 544 7 544 7 544 7 544 Kåfjord 3 463 3 476 3 476 3 476 3 476 3 476 3 476 Tysfjord 3 008 3 021 3 021 3 021 3 021 3 021 3 021 Snåsa 3 021 3 021 3 021 3 021 3 021 3 021 Lavangen 3 021 3 021 3 021 3 021 Røyrvik 2 500 Sum 34 537 37 650 37 650 40 671 40 829 40 829 43 329 Ávvir 1204 1271 1088 1047 Supmi 1933 2145 2326 2189 2295 2200 2152 2112 1204 1271 1088 1047 Kilder: Sametingets budsjetter 2007–2013 Dás oaidnit ahte dušše Min Áiggis lei stuorit deaddilanlohku 2004, go dan oktiičaskon aviissas Ávviris lei 2009. Tabell 3.4 viser at tospråklighetsmidlene til kommunene totalt sett øker med 25,5 prosent i perioden 2007 til 2013. Kalstad namuhii máŋga jáhkehahtti árvvoštallama manne dat manai nie deaddilanloguin, muhto ii ovttage árvvoštallamis leat dahkamuš gielain. I samme periode utvides forvaltningsområdet for samisk språk med tre kommuner: Snåsa i 2008, Lavangen i 2010 og Røyrvik i 2013. Leage maid váttis dulkot makkárge gielalaš sivaid daidda rievddademiide. Tilskuddet til den enkelte kommune øker med 13 000 kroner fra 2007 til 2008. Tabealla lea Kalstad 2011:36 mielde ja Tor Sara, Ávvir Deretter er det bevilgede beløpet konstant mellom 2008 og 2013. 45 Nuppe dáfus leat oaidnán ahte sámegiela lohkanmáhtolašvuohta sámegielagiin lea buorránan. Unntaket er Nesseby, som også får en økning på 158 000 kroner eller 5,5 prosent fra 2010 til 2011. Muhto loguin badjána gažaldat man ollu vejolaš diŋgojeaddji sáhttet leat davvisámegielat aviissas. Tabell 3.5 Tospråklighetsmidler fylkeskommuner 2007–2013 Fylkeskommune 2007 Finnmark 1 411 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 Troms 1 201 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 Nordland 1 201 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 Nord-Trøndelag 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 Sum 3 813 5 100 5 100 5 100 5 100 5 100 5 100 Mii sáhttá leat eanemus lohku ? Kilder: Sametingets budsjetter 2007–2013 Mii diehtit ahte lohkkit ovtta aviissas leat álo eambbo go diŋgojeaddjit. Tabell 3.4 og 3.5 viser at tospråklighetsmidlene til fylkeskommunene totalt sett øker med 1,223 millioner kroner eller 47,2 prosent fra 2005 til 2007. Ja dán oktavuođas diehtit ahte stuora oassi dain vejolaš sámegielat diŋgojeddjiid ja lohkkiid mielas “ ii leat álki lohkat juohkelágan teavsttaid sámegillii ”. Nesten hele økningen kommer av at Nordland fylkeskommune mottar 1,201 millioner kroner i 2007. Diet guoská hui máŋgasii 2012, geat ledje badjel 50 jahkásaččat ja geat eai goassige beassan oahppat sámegiela skuvllas. Dette skjer da Nordland fylkeskommune får forpliktelser i forhold til samelovens språkregler som en følge av at Tysfjord kommune blir innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk i 2006. Sámegielat radiosáddagat olahit dan dihte hui ollu eambbogiidda go čálalaš sámegielat mediat goassige sáhttet dahkat. Tabell 3.5 viser at tospråklighetsmidlene til fylkeskommunene totalt sett øker med 1,287 millioner Váilu dutkan mii čájeha movt sámegiela čállingiella doaibmá dál lagasservodagain. 58 kroner eller 33,8 prosent i perioden 2007 til 2013. Eat ge dieđe movt sámegiella doaibmá sosiála mediain. Hele økningen kommer fra 2007 til 2008. Livčče somá diehtit leago doppe álkit lohkat ja čállit sámegiela go “ dain boares mediain ” ? Det skjer da Nord-Trøndelag fylkeskommune får forpliktelser i forhold til samelovens språkregler som en følge av at Snåsa kommune blir innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Statistihkat Solstad 2012 čájehit hui stuora ávkki leamaš sámegieloahpahusas vuođđoskuvllas. Nannet lohkan- ja čállinmáhtolašvuođa sámegielagiid eatnigillii lea áibbas čielgasit nanneme sámegiela obbalaččat. Forøvrig har tospråklighetstilskuddet til fylkeskommunene vært konstant i perioden 2007–2013, med et unntak av en liten nedgang til de tre nordligste fylkeskommunene mellom 2007 og 2008. Dárbbašit eambbo dutkama movt nuoraid gaskkas duođai lea lohkan- ja čállingiella. Diekkár dutkan ii guoskka dušše giellafágaid ektui, muhto maiddái pedagogihkka ja mediafágat sáhtášii atnit dies ávkki. Tabell 3.6 Tospråklighetsmidler kommuner 2005–2012 indeksregulert Kommune 2005–12 regulert 2005–12 Sum Nesseby 2 864 3 021 3 270 - Tana 4 957 5 082 5 659 - Porsanger 5 225 5 313 5 965 - Karasjok 7 141 7 320 8 152 - Kautokeino 7 601 7 544 8 677 -1 133 Kåfjord 3 472 3 476 3 964 - Sum 31 260 31 756 35 687 -3 931 2.5 Sámegiella almmolaš hálddašeamis Kilde: Sametingets budsjetter 2005; 2012; SSB 2013 Ii oktage suohkan dahje eará hálddašanorgána lean geatnegáhtton atnit sámegiela ovdal go Sámeláhka doaibmagođii 1992. Tabell 3.6 viser tospråklighetsmidlene som ble mottatt av de seks opprinnelige kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk for 2005 og 2012. Go giellanjuolggadusat doaibmagohte Sámelágas 1992, de ásahuvvui maid sámegillii sierra geográfalaš hálddašanguovlu. Det vises også hva summen skulle vært dersom den hadde vært indeksregulert i henhold til konsumprisindeksen for perioden 2005–12. Dáppe galggai dárogiella ja sámegiella leat dássálaga hálddašeamis, ja sámegielas lei earenoamáš nanu riektesuodjalus. Beregningen er utført med Statistisk sentralbyrås konsumprisindekskalkulator (SSB. Sámegiela hálddašanguovlu (dás duohko gohčoduvvo hálddašanguovlun) fátmmasta dán logi suohkanan 2013 Guovdageaidnu, 2013). Kárášjohka, Deatnu, Unjárga ja Porsáŋgu Finnmárkku fylkkas, Gáivuotna ja Loabát Tromssa fylkkas, Divttasvuotna Nordlánddas ja Snoasa ja Raavrhvijhke Davvi-Trøndelagas. Beregningen viser at de seks kommunene reelt mottar totalt 3,9 millioner mindre i tospråklighetstilskudd i 2012 i forhold til 2005 når man tar hensyn til konsumprisindeksen. Álggos ledje hálddašanguovllus dušše dat guhtta vuosttaš suohkana, mat dás ovdalis leat namuhuvvon. Alle kommunene mottar reelt mindre i tilskudd. Dat njeallje eará suohkana Loabát, Divttasvuotna, Snoasa ja Raavrhvijhke leat ieža háliidan maŋŋil searvat dasa. Kautokeino kommune kommer dårligst ut ettersom kommunens reelle tilskudd er 1,1 millioner kroner mindre enn i 2005. Dat mearkkaša ahte suohkanstivra lea mearridan stádas ohcat lobi dasa beassat mielde. Nesseby kommune kommer best ut med en reell nedgang på 249 000 kroner. earenoamáš sámegielalaš geatnegasvuohta, ja dávjá rehkenastojit mielde hálddašanguvlui. Finnut har vurdert Sametingets formål med tilskuddsordningen slik det kommer fram i tildelingsbrevene til kommuner og fylkeskommunene i perioden 2003–2007. Maiddái stáda ásahusain lea earenoamáš geatnegasvuohta, earenoamážiid go barget hálddašanguovlluin. Formålet her er å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning. Hálddašanguovllus gálget olbmot sáhttit sámegielain gulahallat almmolaš ossodagaiguin ja ásahusaiguin. Den overordnede målsetningen er at kommuneforvaltningen fullt ut skal bli tospråklig slik at samisk og norsktalende får en likeverdig kommunal tjenesteyting. Maiddái oahpahuslágas, mánáidgárdelágas ja báikenammalágas leat earenoamáš gáibádusat suohkaniidda hálddašanguovllus. Det er også et formål at tilskuddet skal sikre enkeltpersoners rettigheter i henhold til samelovens språkregler. Earret eará lea buohkain vuođđoskuvlaagis ja geat orrot hálddašanguovllus, automáhtalaččat riekti sámegieloahpahussii – sorjjasmeahttun ruovttugillii dahje čearddalašvuhtii. Det siste året Hálddašanguovlu lea reaidu, mii álkida eiseválddiid ollašuhttit geatnegasvuođaid, mat Norggas leat našunála lágaid ja riikkaidgaskasaš lágaid bokte sámegiela ektui. Finnut evaluerer ordningen, er 2007. Da er formålet kun knyttet opp til kravene i sameloven om en tospråklig lokal og fylkeskommunal forvaltning (Kleven et al. Diet ortnet dagaha ahte almmolaš doaibmabijut šaddet eambbo sihkkareabbo go muđui livčče leamaš, go hui oallugat sámegielagiin Norggas, árvvu mielde orrot siskkobealde daid geográfalaš guovlluid. 2009:4; 46). Sámedikkis ja departemeanttas lea maŋŋil hálddašanguovllu ásaheamis 1992 leamaš dárbu čuovvut mielde movt sámegiela ásahemiin hálddašangiellan lea mannan. Rapportene fra mottakerne og deres dialog med Sametinget viser en rekke eksempler på at man ønsker at midlene skal bidra til en generell styrking av samisk språk og kultur. Go dien leat galgan guorahallat, de leat jagiid mielde diŋgon dutkama mas kvantitatiivalaččat leat lahkonan gažaldaga. Kommunene og fylkeskommunene har da også brukt midlene til en rekke tiltak som ikke nødvendigvis er forankret i samelovens språkregler, men som kan kalles kulturelle tiltak, identitetsskapende og holdningsskapende tiltak (Kleven et al. Mii galgat dás oaidnit dan dutkama bohtosiid. 2009: 46–47). 2.5.1 Sámegiela hálddašeami dutkamat 1990-logus Finnuts rapport levner ingen tvil om at en rekke av de gjennomførte tiltakene definitivt har bidratt til å fremme samisk språk. 1996 ráhkadii Sámi giellaráđđi raportta mii gohčoduvvui: “ Giellaealáskahttin ja sámegiel- dárogiel guovttegielatvuohta almmolaš ásahusain. Mange av tiltakene har også bidratt til å fremme og synliggjøre samisk kultur. Guorahallan movt sámegiella adno hálddašangiellan suohkaniin sámegiella hálddašanguovllus ” (Øzerk og Eira 1996). Uten tospråklighetsmidlene ville vesentlig færre tiltak vært gjennomført. Soai čohkkiiga dieđuid giellamáhtu birra hálddašanguovllu suohkaniid bargiid gaskkas ja movt duođai adno sámegiella ja dárogiella dain Enkelte kommuner har svart at de ikke ville brukt midler på samiske språktiltak i det hele tatt om ikke tospråklighetsmidlene hadde vært der (Kleven et al. 47 seamma hálddahusain. 2009:47–48). Øzerk og Eira (1996) jugiiga daid suohkanbargiid njealji jovkui, mas joavku 1 lei nannoseamos go jurddaša guovttegielatvuođa birra. Da kommunene ble bedt om å vurdere i hvilken grad tilskuddet har bidratt til å fremme bruken av samisk språk, var gjennomsnittsverdien 4,4 på en skala fra 1 til 5 (Kleven et al. Dien jovkui bijaiga olbmuid geat ipmirdedje, lohke, hupme ja čálle sihke sámegiela ja dárogiela. 2009:47). Her må en huske på at dette er mottakernes egen vurdering av effekten av et tilskudd de mottar. Joavku 4 lei heajumus go jurddaša guovttegielat hálddašeami. Det er uansett interessant å registrere at de mener oppnåelsen av et delmål er høy. Dan jovkui bijaiga olbmuid geat ledje dušše dárogielaga ja geat ollásii dárbbašedje dulkka ja jorgaleddjiid juohke dilálašvuođas gos sámegiella adnui, leaš dál njálmmálaččat vai čálalaččat. Finnut konkluderer likevel med at bare kommunene Karasjok, Kautokeino og Troms fylkeskommune oppfyller kravene i samelovens språkregler fullt ut (Kleven et al. 2009:48). Eanas olbmot gulle joavkkuide 2 ja 3, mat ledje joavkkut goabbat bealde, nugo ovdalis muitaluvvon. Fram til 2007 ble det ikke stilt krav om regnskap i forbindelse med rapportering av bruken av språkmidlene, og Finnut har ikke kunnet gjøre noen grundige analyser av pengebruken. Ledje goitge erohusat suohkaniid gaskkas. Det har heller ikke vært mulig innenfor rammene av denne artikkelen. Eanemus bargiid, mat gulle joavku 1 ledje gielddahálddahusas Unjárggas. For 2007 ble det levert regnskap, men kvaliteten på regnskapene varierte i så stor grad at det ikke var mulig å vurdere hva pengene var brukt til. Doppe ledje 31 % guovttegielalaš bargi, geat gulle dan nannoseamos jovkui. Kun Porsanger kommune har avgitt et oversiktlig regnskap som også viser hva de har brukt tospråklighetsmidlene til (Kleven et al. Gáivuonas ledje unnimus bargit dan joavkkus, dušše 5 % dan joavkkus. 2009: 51). Finnut kommer i rapporten med en god del tilrådinger for hvordan tospråklighetsmidlene kan fordeles, og hvordan rapportene med regnskap kan forbedres. Dušše 13% suohkanbargiin Kárášjogas gulle dan heajumus (ovttagielat) jovkui, seammás go 78 % Gáivuonas gulle dan jovkui. Sametinget har da også tatt hensyn til disse tilrådingene da de vedtok nye tildelingskriterier for tildeling av tospråklighetsmidlene (Sametinget sak 011/11). Raporttas gehčče maid sámegiela duohta anu hálddahusain. 3.3 Språksentrene Dás lei Guovdageaidnu bajimusas, go doppe sámegiella eanemus adnui čoahkkimiin, čállosiin, referáhtain jna.. Samisk språk- og kultursenter i Porsanger ble som det første samiske språksenter opprettet i 1994 (Nygaard et al. 2012:4). Øzerk ja Eira loguin boahtá ovdan ahte ledje stuora erohusat giellamáhtu ja giellageavaheami ektui suohkanis suohkanii. Språksentrene Várdobáiki sámi guovddáš i Evenes kommune og Árran julevsáme guovdásj i Tysfjord kommune ble etablert i 1999. Diet erohusat speadjalastet dilálašvuođa olggobealde suohkanhálddahusa, go juo ledje nu stuora erohusat suohkanis suohkanii, dan ektui man nanus sámegiella lea beaivválašgiellan olbmuid gaskkas. I løpet av 2000-tallet er det etablert samiske språksentre i ni andre kommuner, og 13 samiske språksentre får i 2013 tilskudd til drifta fra Sametinget. Øzerk ja Eira (1996) ávžžuheigga suohkaniid áŋgiruššat veahkehit bargiid ovtta ceahki badjelii, geat gulle 2., 3., ja 4. jovkui. I de første årene bidro Samisk språkråd med prosjektmidler som sentrene søkte på årlig (Nygaard et al. 2012: 5). Álkimus livččii loktet ovtta ceahki joavku 2 joavku 1. Sametinget opprettet i 2001 en ny ordning med direkte grunntilskudd til de samiske språksentrene som da fantes i Porsanger, Kåfjord, Tysfjord og Evenes. Diet mielddisbuvttášii maid stuora positiivvalaš ávkki sámegiela čállingillii suohkaniin. Fra 2002 ble det også gitt tilskudd til språksentret i Nesseby. Øzerk og Eira (1996) vuogádat movt leaba juohkán bargiid njealji jovkui passiiva giellamáhtu ja aktiivvalaš giellamáhtolašvuođa vuođul, ja diet galggašii leat buorre vuođđu bargat viidásit sámegiela nannemin suohkaniin. Tilskuddet både i 2001 og 2002 var på 400 000 kroner til hvert språksenter. Vuogádat attii Sámi giellaráđđái ja Sámediggái reaiddu mainna boahtteáiggis mihtida man ollu ovdána dahje manná ruovttoluotta sámegiella dain iešguđet suohkanhálddahusain. Formålet med støtteordningen var å skape mer forutsigbarhet for sentrenes drift og sikre den nødvendige driften. 48 Sámi giellaráđđi anii dien reaiddu viidásit ja almmuhii loguid jahkedieđáhusas movt dat lea ovdánan, dassážii go ráđđi biddjui Sámedikki vuollái 2002 ja rievdaduvvui Sámedikki giellastivran. Språksentrene må selv sørge for finansiering til den øvrige virksomheten (Kommunal- og regionaldepartementet 2002:20). 2.5.2 Iskkadeamit sámegiela hálddašeamis maŋŋil 2000 3.3.2 Bevilgninger til språksentrene Njeallje jagi maŋŋil Øzerk ja Eira (1996) raportta bohte guokte ođđa raportta, mat ledje hálddahusaid sámegiela anu birra: Undersøkelse av bruken av samisk språk Sametinget bevilget i 2013 10,826 millioner kroner i driftsstøtte til 13 språksentre. (Iskkadeapmi sámegiela geavaheami birra) (Ravna 2000) maid Sámi giellaráđđi Tabell 3.7 Bevilgninger til samiske språksentre i perioden 2001–2013 Antall språksentre lei diŋgon ja Tospråklig tjenesteyting. Tilskudd pr. språksenter Muhto dan ođđasit raporttas ledje máŋga ávkkálaš dieđu suohkaniid dilálašvuođain birrasiid 2000. Kilder: Kommunal- og regionaldepartementet 2002; Sametingets budsjett 2007–2013, Nygaard et al. 2012:7 Skålnes ja Gaski (2000 aniiga aktiivvalaččat Øzerk ja Eira (1996) raportta ja Sámi giellaráđi jahkedieđáhusaid go galggaiga čilget dilálašvuođa. Tabell 3.7 viser at bevilgningen til språksentre har hatt en relativt stor økning fra 1,6 millioner kroner i 2001 til 10,826 i 2013. Muhto Skålnes ja Gaski (2000) lei eará bargu go dan guovtti eará dutkanbarggus, mat ovdalis leat namuhuvvon. Dette må sees i sammenheng med at antall språksentre også har økt betydelig fra fire til tretten i perioden. Skålnes ja Gaski galggaiga geahččat hálddašanguovllu geavaheddjiid čalmmiiguin ja kártet man duhtavaččat ledje sámegielat geavaheaddjit dainna guovttegielatvuođa bálvalusain. Grunntilskuddet til det enkelte språksenter har derimot ikke hatt en så dramatisk økning, men det har økt fra 400 000 kroner til 602 000 kroner i perioden 2001 til 2013. Soai gávnnaiga erohusaid hálddašanguovllu siskkobealde, muhto soai čoahkkáigesiiga ahte Sámelága giellanjuolggadusaid ásaheapmi lei ávkkuhan, ja eanas geavaheaddjit ledje duhtavaččat go besse iežaset eatnigielain gulahallat go almmolaš ásahusaiguin lea oktavuohta. Dette er en økning på 50,5 prosent når man ikke tar hensyn til den generelle lønns- og prisveksten. Geavaheddjiin ledje baicca duhtameahttumat eará diŋggaiguin go gielain, nugo guhkes vuordináiggit. Når en tar hensyn til konsumprisindeksen, er økningen på 23,3 prosent (SSB. 2013). Muđui lei mearkkašahtti go vejolašvuohta sámegielain gulahallat almmolašvuođas 2000 lei heajumus doppe gos geavaheddjiid mielas livčče buot eanemus mávssolaš, namalassii doaktára luhtte ja sosiálakantuvrras. I 2013 er det også satt av en pott på tre millioner kroner til utviklingsprosjekter som språksentrene kan søke om midler fra (Sametingets budsjett 2013). Skålnes ja Gaski (2000) raporta ii leat maŋŋil čuovvoluvvon earáin, vai livčče oaidnán man guvlui diet manná, go geahččá geavaheaddji čalmmiiguin. 3.3.3 Språksentrenes aktivitet Jagiin maŋŋil go Sámi giellaráđđi heaittihuvvui, de ráhkadii dat ođđa Sámedikki giellastivra juobe guokte oanehis raportta, mas guorahalle sámegiela almmolaš Noruts evaluering av de samiske språksentrenes drift tar for seg de ti språksentrene som i 2010 mottok grunntilskudd fra Sametinget. 49 hálddašeamis (Sámedikki giellastivra 2004 ja 2008). Den viser at for alle språksentrene ligger språkkurs i bunnen for drifta. Dás leat maid oalle ollu dárbbašlaš dieđut, muhto raporttain ii boahtán ovdan makkár treanda lei loguin guhkit áigge badjel. Språksentrene skaper ofte språkarenaer for barn og unge, de driver med voksenopplæring i samisk og holdningsskapende arbeid. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ruhtadii 2012 ovtta raportta mii gohčoduvvui Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren (Sámi oaidninsaji kárten suohkansuorggis) (Angell mfl. Voksenopplæring har grovt sett vært todelt der en del er snakke-, lese- og skrivekurs for folk som kan en del samisk, eventuelt kan snakke, men ikke lese og skrive samisk. 2012), ja Sámediggi ruhtadii seamma jagi raportta Samisk språkundersøkelse (Sámi giellaiskkadeapmi) (Solstad mfl. Den andre delen har vært forskjellige typer begynnerkurs for folk som ikke kan samisk. 2012). Goappaš raporttain 2012 gehčče movt sámegiella adno suohkanhálddahusain, ja ožžo ođđa ja mávssolaš dieđu movt dilli lea. En del av språksentrene har også fjernundervisning til grunn- og videregående skoler som en viktig komponent i sitt arbeid. Muhto diet eaba čatnasan daidda ovddit bargguide dainna lágiin ahte livčče vejolaš guorahallat tendeanssaid guhkit áigge badjel. Noen av sentrene har vært tidlig ute med å tilby kompetansegivende kurs i samarbeid med universitet og høgskoler. Orru ahte Sámi giellaráđis lei eambbo systemáhtalaš ja ulbmilaš jurddašeapmi sámegiela dilálašvuođaplánemis, go dat maid Sámedikkis ja departemeantas lea leamaš maŋŋil go Sámi giellaráđđi heaittihuvvui 2002. Andre har ikke prioritert det, men mange av språksentrene har etter 2010 vært engasjert i Sametingets 5-årige voksenopplæringsprogram der de har gjennomført to typer kurs, enten skrivekurs i samisk for dem som har samisk som morsmål og / eller SAAL-kurs som begynneropplæring for ikke-samisktalende. Dutkanraporttaid sisdoalus, maid leat diŋgon maŋŋil 2002, leat leamaš erohusat, ja guovddáš temát dilálašvuođaplánemis eai leat čuovvoluvvon. SAAL-kursene er kompetansegivende. Kursdeltakerne må ha studiekompetanse og melde seg opp 2.5.3 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit 62 som studenter ved Samisk høgskole og får etter avlagt eksamen studiepoeng (Nygård et al. 2012). Loahppaárvvoštallan dás go leat geahčadan daid čilgehusaid ja dutkanraporttaid sámegiela hálddašeami birra, 1996 rájes gitta 2012 rádjái, šaddá ahte dain ii sáhte oaidnit makkár tendeanssat sámegiela geavaheamis leat leamaš suohkanhálddahusain hálddašanguovllu siskkobealde dán áigodagas. Språksentrene topper listen over antall søknader om midler til språkprosjekter fra Sametinget. Dette er behandlet nedenfor i kapitlet Sametingets søkerbaserte språktilskudd, og nevnes ikke grundigere her. Vaikko raporttat leat sihke beroštahtti ja buorit dutkamat iešalddis, de vudjot dat daid čohkkejuvvon dieđuid sisa muhtin dihto áigodagas, juohkehaččas iežas lahkonanvuogit, gažaldagat, doahpagat, joavkojuohkimat ja juohkehaččas iežas vuogit movt vállje informánttaid. Det som er verdt å merke seg, er at ifølge Noruts rapport Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk (Josefsen et al. Nie šaddá veadjemeahttun buohtastahttit bohtosiid, ja nu maid veadjemeahttun movt ovdánemiin lea mannan. 2013: 56) bruker språksentrene uforholdsmessig mye tid til søknadsskriving, rapportering og administrasjon. Go daid raporttaid leat geahčadan dás, de orru ahte ovdalaš Sámi giellaráđis lei eambbo systemáhtalaš ja ulbmilaš jurddašeapmi dasa mii guoskái sámegiela dilálašvuođaplánemii, go dat mii Sámedikkis ja departemeantas lea leamaš maŋŋil go giellaráđđi heaittihuvvui 2002. Siden språkkurs er en hovedoppgave for alle språksentrene, kom det fram forslag om at Sametinget heller burde gi språksentrene et oppdragsdokument der disse og eventuelt andre tiltak lå innbakt. Dutkanraporttaid sisdoallu, mat leat diŋgojuvvon maŋŋil 2002, lea rievddadan, ja guovddáš fáttat dilálašvuođaplánemis eai leat čuovvoluvvon. En kunne da også frigjøre ressurser til utviklingsarbeid som kunne bidra til at en kan nå flere og få bedre tilpassede kurs og andre tiltak på sikt. 2.6 Čoahkkáigeassu ja árvalusat doaibmabijuide Det siste har Sametinget allerede fulgt opp i budsjettet for 2013 når de har økt grunntilskuddet til språksentrene (Sametingets budsjett 2013: se også tabell 7 ovenfor). 2.6.1 Čoahkkáigeassu 3.4 Sametingets søkerbaserte språktilskudd Diet bargu ii leat dahkkon. 3.4.1 Historikk Diehtit goitge ahte lea guhkit áiggi leamaš giellamolsun sámegielas dárogillii máŋgga bearrašis ja gilis, várra earenoamážiid dan vuosttaš golmmalogi jagis maŋŋil nuppi máilmmisoađi. Sametinget har opp gjennom tiden hatt forskjellige søkerbaserte støtteordninger der ulike aktører har kunnet søke om tilskudd for språkprosjekter innenfor eller utenfor forvaltningsområdet for samisk språk (Josefsen et al. 2013:8). Orru maid ollu mii čájeha ahte guottut ja doaimmat jorggihedje buorrin sámegillii muhtumin 1980-logus. Die lea treanda man birra livččiimet háliidan eambbo diehtit. Grunnlaget for tilskuddsordningen utenfor forvaltningsområdet for samisk språk var på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet fire ulike språkplaner som Sametinget hadde vedtatt. Mis leat luohtehahtti logut sámegiela válljemii vuođđoskuvllas. I 2001 var det avsatt 2,4 millioner kroner til dette (Kommunal- og regionaldepartementet 2002:20). Danne mis leat sihkkaris dieđut dasa ahte stuorimus váttisvuohta dál lea go heitet sámegiela nubbingiela oahpahusas. Samtidig kunne kommunene søke om prosjektstøtte fra midlene til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene. Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller cuiggodii dien dili juo dan vuosttaš raportas 2008, maid gohčodedje ” Samisk språk i grunnskolen – jevn vekst og brått fall ” dahje sámegillii “ Sámegiella vuođđoskuvllas - jeavddalaš lassáneapmi ja fáhkka njiedjan ”. Fra 2003 ble det også mulig for andre aktører å søke om støtte til prosjekter innenfor forvaltningsområdet (Sametingets årsmelding 2004. Lea baicca doaimmaid bidjat mii dárbbašuvvo, eaige eambbo guorahallamat. Kapittel 2.5.7 kommuner). Lea unnán kvantitatiiva dutkan dahkkon sámegiela čállingiela doaimmas ođđaáigásaš sámi servodagas. Sametinget har også øremerket midler fra avsetningen fra Samefolkets fond til språkprosjekter etter 2007. Dan birra dárbbašit mii eambbo diehtit. Samefolkets fond ble opprettet av Stortinget i juni 2000 som en kollektiv erstatning til det samiske folket for tidligere tiders fornorskningspolitikk. Nuoraide lea giella sosiála medias mávssolaš. Det ble avsatt 75 millioner kroner i fondet. Muhto movt giella adno sosiála mediain, dan birra mis ii leat makkárge kvantitatiiva diehtu. Sametinget vedtok å begynne å bruke av midlene i 2007, og et av de tre satsningsområdene der midlene kan Movt sámegiella geavahuvvo almmolaš hálddašeamis, lea unnán kártejuvvon – vaikko gávdnojit ge máŋga dutkanraportta fátta birra. 63 brukes, er språkprogrammer med målsetningen «Flere aktive språkbrukereš. Sametingets prosjektmidler til språk ble forvaltet av Samisk språkråd fram til 2002. Ii mearkkaš ahte dutkanraporttat leat heittogat iešalddis go dat leat sierra, muhto go raporttaid ii sáhte buohtastahttit. Frå 2002 til 2011 hadde Sametingets tilskuddsstyre forvaltningsansvaret for alle søkerbaserte tilskudd. Dás ferte Sámediggi ja departemeanta guorahallat daid raporttaid maid leat ožžon, ja dasto diŋgot viidásit dutkama, mii čuovvu dehálaš osiid dainna lágiin ahte oažžut dieđuid jus vejolaččat lea rievdan áiggi mielde. 1. januar 2011 ble tilskuddsstyret nedlagt, og sametingsrådet overtok forvaltninga av alle Sametingets tilskuddsmidler, inkludert søkerbaserte tilskudd til språkprosjekter (Josefsen et al. 2013: 8). 2.6.2 Árvalusat doaibmabijuide 3.4.2 Bevilgninger av søkerbaserte språktilskudd 1. Ferte bargat viidásit vai oažžut nu buori go vejolaš ođasmahtton loguid das man oallugat ipmirdit, máhttet hupmat, lohkat ja čállit sámegillii. Dili rievdan galgá gozihuvvot. Det har ikke blitt prioritert å skaffe data for tildelinger til språkprosjekter før 2001, da dette viste seg å være svært tidkrevende. 2. Ferte gozihit vai ođasmahtton logut sámegiela gaskkustuvvojit gaskariikkalaččat. Tabell 3.8 viser bevilginger til språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, utenfor forvaltningsområdet for samisk språk og avsetninger fra Samefolkets fond til språkprosjekter. 3. Ferte bargat dan badjelii ahte oažžut nu buori go vejolaš Det kan nevnes at 2001 og 2002 bevilget Sametinget henholdsvis 2,406 og 2,450 millioner kroner til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samiske språk. obbalašgeahčastaga sámegiela oahpaheamis ruovttuin. I denne perioden var ikke språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samiske språk søknadsberettiget. Dili rievdamiid berre gozihit ja oahpaheami ferte movttiidahttit. Av plasshensyn er tallene for 2001 og 2002 utelatt fra tabell 3.8. 4. Berre iskkat makkár eavttut leat sámegiela geavaheapmái ja movt dat duođai doaibmá sosiála mediain. Fra 2012 er et nytt reglement for fordeling av søkerbasert språktilskudd på plass, og man skiller ikke i budsjettet mellom språkprosjekter innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. 5. Ferte ráhkaduvvot vuogádat mii sáhttá mihtidit ja gozihit buorráneami Tabell 3.8 Bevilgninger til språkprosjekter i perioden 2003–2013 dahje hedjoneami sámegiella geavaheamis almmolaš hálddahusain. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Innenfor forvaltnings-området 6. Almmolaš skuvlastatistihkaid vuođul maid juo leat oaidnán, de ferte johtui bidjat konkrehtalaš doaibmabijuid, vai bisseha sámegiela nubbingiela ohppiidlohku ii šat njieja, ja seammás háhkat eambbo ohppiid (geahča muđui artihkkaliid Sámi logut muitalit 1, 2, 3, 4 ja 5, main lea cuiggodeapmi juste dan birra). 7610 5910 Utenfor forvaltnings-området Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren. Samefolkets fond - - - - - 2000 4000 1500 1200 1200 1700 Kárášjohka: Sámediggi. S. 45 Sum uten Samefolkets fond Girko- ja oahpahusdepartementa (1988). Kilder: Sametingets årsmelding 2004; Josefsen et al. Minstarplána vuođđoskuvlii. 2. oassi: Sámi fágaplánat. Oslo: Aschehoug. 2013:8; Sametingets regnskap 2005; Sametingets budsjett 2007 til 2013 Pettersen, Torunn og Gaup, Johanne (2001). Kartlegging og utredning av offentlige samiske informasjonstjenester. Av tabell 3.8 kommer det fram at bevilgningene til samiske språkprosjekter øker fra 4,05 millioner kroner til 7,61 millioner kroner i perioden 2003 til 2013. Utredning nr.1. Dette Pettersen, Torunn (2012). “ Sápmelaččat Norggas. 64 er en økning på 3,56 millioner kroner eller 87,9 prosent. 40 jagi 40 000 ? ” Sámi logut muitalit 5 Čielggaduvvon sámi statistihkka. Når man tar hensyn til konsumprisindeksen i perioden, er økningen på 60,4 prosent. Rasmussen, Torkel (2005). Jávohuvvá ja ealáska. I perioden 2004 til 2006 er det en reell nedgang i bevilgningen fra 4,45 millioner til 3,49 millioner kroner eller 21,6 prosent. Davvisámegielagiid demografiija ja buolvvaidgaskasaš sirdaseapmi Norggas ja Suomas. Fra 2008 blir avsatte midler fra Samefolkets fond brukt til språkprosjekter, og det gir en merkbar oppgang i de totale bevilgningene til språkprosjekter. Romsa: Romssa universitehtta. I 2010 når dette en topp. Sámi logut muitalit 1- 5 Čielggaduvvon sámi statistihkka. 2008 - 2012 Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla. Da brukes fire millioner kroner av de avsatte midlene fra Samefolkets fond, og det totale beløpet til samiske språkprosjekter kommer opp i 10,01 millioner kroner. Sammallahti, Pekka (1998): The Saami languages: An introduction. I femårsperioden 2008 til 2013 bruker Sametinget i overkant av 40 millioner kroner til søkerbaserte språkprosjekter. Kárášjohka: Davvi Girji. Av disse 40 millionene kom 11,6 millioner fra avkastningene til Samefolkets fond. Skutnabb-Kangas, Tove (2000). Kommentárat raportii Iskkadeapmi sámegiela geavaheami birra. Dersom midlene fra Samefolkets fond holdes utenfor beregningene, er det likevel en økning i bevilgningene til samiske språkprosjekter i perioden 2008 til 2011 både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Deatnu: SEG. / Sámi giellaráđđi. Fra 2012 skiller man ikke mellom språkprosjekter innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, og fra 2011 til 2013 går summen til søkerbaserte språkprosjekter ned fra 7,61 til 5,91 millioner kroner når man holder midlene fra Samefolkets fond utenfor. Todal, Jon (2000). ” Sámegielat mánáid lohku 1990-jagiin. ” I Sámegiela dilli skuvllas ja lagasservodagas. Kárášjohka: Sámediggi. Dette er en nedgang på 22,3 prosent og en reell nedgang på 24,3 prosent når man tar hensyn til konsumprisindeksen (SSB. S. 29 – 34. 2013). Todal, Jon (2011). Etter 2011 er det ikke tall å vise til for denne fordelingen. Alvorleg nedgang for faget samisk som andrespråk ” I Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 4 Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla, s. 19-42. For 2011 nærmet størrelsen for budsjettet for de to ordningene seg hverandre, noe Sametinget har begrunnet med at forvaltningsområdet for samisk språk har blitt utvidet med flere kommuner de siste åra, og Sametinget har opplevd en økt søknadsmengde innenfor forvaltningsområdet (Josefsen et al. UNESCO: Atlas of the World ' s Languages in Danger. 2013:9; Sametingets budsjett 2011). Internettadresse: http://www.unesco.org/culture/languages-atlas / Øzerk, Kamil og Inger Marie G. Eira (1996). I 2012 var det budsjettert med like mye midler til språkprosjekter som i 2011, totalt 8,81 millioner kroner. Giellaođasmahttin ja sámegiel-darogiel guovttegielalaš-vuohta almmolaš ásahusain. Denne summen er inkludert avkastninger fra Samefolkets fond. Guorahallan movt sámegiella geavahuvvo hálddahusgiellan gielddain mat gullet Samegiela hálddašanguvlui. Fra 2012 til 2013 går det bevilgede beløpet ned til 7,61 millioner inkludert avkastningen fra Samefolkets fond. Guovdageaidnu: Sámi giellaráđđi. Dette er en tilbakegang på 13,6 prosent. 3 Sámedikki doarjjaortnegat sámegielaide 3.4.3 Bruk av språktilskudd Torkel Rasmussen, Sámegiela ja journalistihka lektor, Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu Reglementet for hvilke typer språkprosjekter det kan søkes tilskudd til, har vært revidert flere ganger. Čoahkkáigeassu 65 generasjoner, språkleir for barn og unge, terminologiprosjekter, stedsnavnsprosjekter og til utvikling, oversetting eller tilpasning av applikasjoner til samisk. Lea čielga tendeansa statistihkain mat ovdanbuktojuvvojit ahte guovttegielatvuođa juolludeamit gielddaide ja fylkkagielddaide eai leat goassege juksan dakkár dási ahte gokčet goluid mat gielddat ja fylkkagielddat oaivvildit alddiset leat guovttegielatvuođa dihte. En undersøkelse om bruken av språkprosjektmidler de siste seks årene har stilt spørsmålene om språkprosjektmidlene styrker samisk språk, om de øker bruken av samisk, og om tilskuddsordningen når ut til den samiske befolkningen. Juolludeamit ovttaskas gielddaide ja fylkkagielddaide leat ovddimusat leamaš seammá dásis 2005 rájes. Dát máksá ahte ruhtadoarjja lea geahppánan go váldá vuhtii konsumahaddeindeavssa. Undersøkelsen slår fast at tilskuddsbeløpene i seg selv er små, men de bidrar til et mangfold av språkprosjekter i mange lokalsamfunn (Josefsen et al. 2013:6). Juolludeamit ohcanvuđot giellaprošeavttaide leat molsašuvvan jagis jahkái. 70 prosent av søkerne får tilslag på støtte. Juolludeamit geahppánit veaháš jagiin 2001-06. Det store flertallet av gjennomførte språkprosjekter retter seg mot nordsamisk. Dat lassánit 296,9 proseanttain áigodagas 2007-09, ja de geahppána fas 24,0 proseanttain jagi 2013 rádjái. Av 238 tilsagn gikk 173 til nordsamiske prosjekter, 49 til sørsamiske prosjekter, 15 til lulesamiske prosjekter og ett til et pitesamisk prosjekt. Sámi giellaguovddážiid doaibmadoarjjajuolludeamit lassána garrasit áigodagas 2001-13 álggu 1,6 miljovnna kruvnnus gitta 10,8 miljovnna kruvdnui. Ingenting ble brukt til østsamiske prosjekter. Til tross for det høy antallet tilsagn til nordsamiske prosjekter kan man ikke si at nordsamisk har blitt prioritert – snarere tvert imot. Lassáneami sivvan lea sihke giellaguovddážiid meari lassáneapmi ja duođalaš lassáneapmi ovttaskas giellaguovddážii. En gjennomgang av prosjekter som ikke fikk støtte, viser at i prosent fikk flere av de lulesamiske og sørsamiske prosjektene støtte enn nordsamiske prosjekter (Josefsen et al. 3.1 Álgu 2013:15; 18). Sámediggi juolluda badjelaš 70 miljovnna kruvnnu jagi 2013 njealji bušeahttapostii maid ulbmil ollásit dahje oasis lea nannet ja ovddidit sámegielaid. Den største aktøren i språktilskuddsmarkedet er språksentrene. Dán artihkkalis gieđahallojit dát njeallje bušeahttapoastta. De mottok i femårsperioden 2007–11 støtte til 107 språkprosjekter. Artihkkalis čájehuvvo mo dát Kommunene følger på andreplass med 39 prosjekter. 57 doarjjaortnegat leat ásahuvvon ja mo Sámediggi lea juohkán ruhtadoarjagiid. Grunnskoler og skolefritidsordninger har hatt 21 språkprosjekter og barnehager åtte. Deattuhuvvo erenoamážit čájehit daid doarjjaortnegiid ekonomalaš ovdáneami. Ikke offentlige samiske institusjoner som stiftelser og aksjeselskaper har fått tilsagn til 16 prosjekter, mens samiske interesseorganisasjoner har hatt 14 prosjekter. Gávdnojit maid eará doarjjaortnegat maid ulbmil lea ovddidit sámegielaid go bajábeale namahuvvon doarjjaortnegat. Norske offentlige institusjoner har fått midler til 13 samiske språkprosjekt, mens ti enkeltpersoner har fått tilsagn om slik støtte. Sámediggi juolluda ovdamearkan doarjaga sámi mánáidgárddiide, sámi organisašuvnnaide ja sámi girjjálašvuhtii ja dáidda- ja kulturčalmmustemiide. For øvrig har forlag fått bevilget støtte til seks prosjekter og et museum til ett prosjekt Det må sees på som overraskende at samiske organisasjoner og enkeltpersoner har fått tilsagn om støtte til henholdsvis 14 og 10 prosjekter. Stáhta juolluda preassadoarjaga sámi áviissaide ja Finnmárkku fylkkamánni juolluda doarjaga oahpahussii mii lea sámegielas ja sámegillii vuođđoskuvllas. Dette har kanskje en sammenheng med at gjennomføringen av prosjektene krever så mye av arrangøren at bare større organisasjoner som en kommune eller et språksenter har tilstrekkelig kompetanse (Josefsen et al. Dán artihkkala ulbmil ii leat guorahallat dákkár doarjjaortnegiid. 2013:20; 46–50). Artihkkala materiála lea ovddimusat vižžojuvvon Sámedikki bušeahtain ja jahkedieđáhusain áigodagas 1993-2013. De forskjellige aktørene har fått støtte til 238 prosjekter som er spredt over et vidt spekter av tiltak. Muhtin dieđut leat vižžojuvvon Gieldda- ja regionáladepartemeantta bargojoavkku raporttas mas árvvoštallá gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuođagoluid (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002). De kan kort klassifiseres i opplæring i samisk, dokumentasjon av språk og stedsnavn, produksjon av samiskspråklig materiale, utvikling av ny terminologi og tilrettelegging for bruk av samisk. Artihkal lea maid huksejuvvon Finnut dutkanlágádusa guovttegielatvuođaruđaid geavaheami árvvoštallamis (Kleven et al. 2009), Norut dutkanlágádusa Sámi giellaguovddážiid árvvoštallamis (Nygaard et al. 30 språkkurs har fått støtte, mens 22 språkbad- / språkreirprosjekter og seks kurs der samisk har vært undervisningsspråket, har fått støtte. 2012:6), Norut kártemis sámi perspektiivvas gielddasektoris (Angell et al. 26 tildelinger har gått til generelle språktiltak. 2012) ja Norut árvvoštallamis Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegis sámegielaide (Josefsen et al. Kategorien er en restkategori for prosjekter som ikke passet inn under andre kategorier eller ikke kunne identifiseres uten å ta et dypdykk i søknadene. 2013:1). Láhkateavsttat ja láhkaásahusat maidda čujuhuvvojit, leat vižžon neahttabáikkis www.lovdata.no. Tilrettelegging av samiskspråklige arenaer har hatt 21 prosjekter, elleve prosjekter har lagt vekt på synliggjøring av samisk språk, og ti prosjekter har hatt Juolludeamit gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuhtii lea stuorámus bušeahttapoasta mii gieđahallojuvvo dán artihkkalis. 66 aktiviteter for barn og unge som hovedmål. Andre prosjekter har vært utgivelser på samisk (ni prosjekter), seminarer / arrangementer / festivaler (ni prosjekter), utarbeidelse av kursmateriale (ni prosjekter), oversetting til samisk (åtte prosjekter), teater og film (syv prosjekter). Danne lea lunddolaš geavahit eanemus saji juste dasa. Faglige aktiviteter, temakvelder, litteraturkvelder, ordlek og lignende er representert med fem prosjekter. Artihkkalis čállojuvvo sihke “ sámegiella ” ja “ sámegielat ” nubbi ovttaidlogus ja nubbi eanetlogus. Tradisjonelle samiske aktiviteter og kompetanseheving som kursing og utdanning av ansatte har begge hatt fem prosjekter. Eanaš doarjjaortnegiin leage sáhka sámegielain, muhto lean válljen geavahit hámiid mat geavahuvvojit originála gálduin. Tre prosjekter har finansiert samisklærernes lønn ved samisk undervisning på grunnskolenivå, reiser og ekskursjoner har hatt to prosjekter, og aktiviteter for eldre har hatt ett prosjekt (Josefsen et al. 2013:22–23). 3.2 Guovttegielat doarjja gielddaide ja fylkkagielddaide 3.5 Sametingets eget språkarbeid 3.2.1 Láhkaásahus 3.5.1 Historikk Sámediggi lea 1993 rájes hálddašan doarjjaortnega sámi dulkonbálvalusaide ja gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuhtii sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde. Sametingets post for bevaring og utvikling av samisk språk er en samlepost for Nordisk samisk språksamarbeid og prosjekter i Sametingets egen regi. I 2013 bevilget Sametinget 3,5 millioner kroner til disse formålene. Ortnet ásahuvvui 1985:s, ja lei dalle ruhtadoarjja sámi dulkonbálvalusaide. Målet er at samisk språk brukes og er synlig på alle samfunnsområder. Gielddadepartemeanta hálddašii ortnega gitta dassážii go sirdojuvvui Sámediggái 1993:s. Strategiene for å oppnå målet er å skape gode rammevilkår for samisk språk gjennom dialog med lokale, regionale og sentrale myndigheter og andre aktører. Dan rájes lea Sámediggái maid sirdojuvvon fápmudus mearridit doarjjaortnega njuolggadusaid. Dette skal bidra til økt muntlig og skriftlig bruk av samisk språk, bedre status for språket, økt bevissthet om bruken av samisk språk og bedre grunnlag for videreutvikling av samisk språk (Sametingets budsjett 2013). Dallego doarjjaortnet sirdojuvvui Sámediggái lei ulbmil ahte ortnet govččašii lassigoluid mat gielddain 3.5.2 Bevilgninger til bevaring og utvikling av samisk språk 58 ja fylkkagielddain ledje dulkonbálvalusaide, jorgalemiide, gielladoaimmahagaide, giellaguovddážiidda ja lassánan áššemeannudeapmái guovttegielat hálddašeami ja guovttegielat bálvalusaid dihte. Tabell 3.9 viser at det i 2013 er satt av 3,5 millioner kroner til bevaring og utvikling av samisk språk. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 4; 14). Dette er en nedgang på 4,4 millioner fra 2012. Sámegiela stáhtus ja geavaheapmi lea regulerejuvvon Lágas Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra (Sámeláhka 1987:56) mii bođii fápmui 1989. Budsjettposten «Bevaring og utvikling av samisk språkš er ny fra 2012, og det har vært vanskelig å gi et helt korrekt bilde av Sametingets innsats for å bevare og utvikle samiske språk i samarbeid med andre aktører som gjennom nordisk samarbeid og ved hjelp av prosjekter i egen regi. Ođđa kapihtal 3 Sámegiella (Sámeláhka 1990: 78) lasihuvvui sámeláhkii 1990 ja bođii fápmui 1992 rájes. Disse tiltakene befinner seg på forskjellige poster i budsjettene for de tidligere årene. Dát kapihtal gohčoduvvo dávjá giellaláhkan dahje sámi giellaláhkan. Det er først i 2012 at prosjekter i egen regi kommer inn som en egen post i budsjettet. Sámegiela geavaheapmi almmolaš oktavuođain lea maiddái regulerejuvvon earret eará oahpahuslágas, sámi oahppoplánabuktosis, mánáidgárdelágas, lágas sosiála bálvalusaid birra, lágas pasieantavuoigatvuođain, lágas dearvvasvuođa-suorggibargiin, kirkolágas ja báikenammalágas. Fra 2012 er Samisk språknemnd overført til posten Nordisk samisk språksamarbeid, og i Dát láhkamearrádusat ja eandalit sámelága 3. kapihtal Sámi giella, leat dahkan doarjjaortnegiid guovttegielatvuhtii áigeguovdilin. 67 budsjettet for 2013 er prosjekter i egen regi og nordisk samisk språksamarbeid behandlet under samme underkapittel «Bevilgninger til bevaring og utvikling av samisk språkš (Sametingets budsjett 2012:17; 20; Sametingets budsjett 2013:32). Sámelágas daddjojuvvo ahte dáro- ja sámegiela leat ovttaárvosaš gielat (§ 1.5) ja ahte álbmogis lea vuoigatvuohta geavahit sámegiela almmolaš oktavuođain Sámegiela hálddašanguovllus mii álggu rájes fátmmastii guhtta gieldda: Unjárgga, Deanu, Kárášjoga, Porsáŋggu, Guovdageainnu ja Gáivuona. Det nordiske samiske språksamarbeidet har foregått i Samisk språknemnd siden 1997 som et samarbeid mellom Sametingene i Norge, Sverige og Finland (Sametingets årsmelding 1996, kapittel 5.2.9), og en gjennomgang av budsjetter og årsmeldinger fra perioden viser at Sametinget har brukt midler til allsamisk språksamarbeid i denne perioden, men det har ikke vært praktisk mulig å gi en fullstendig oversikt over bruken. Vuosttas vihtta gieldda leat Finnmárkku fylkkas ja loahpas namahuvvon gielda Romssa fylkkas. Tabell 3.9 Bevilgninger til bevaring og utvikling av samisk språk 2011–2013 2011 2012 2013 Sámegiela hálddašanguovlu gusto maiddái Norgga njealje davimus fylkii: Finnmárkku, Tromssa, Norlándda ja Davvi-Trøndelága. (Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta 2013; Forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk 2005: 657) Nordisk samisk språksamarbeid 941 1 000 1 500 Talesyntese 0 1 000 1 000 Samisk orddatabase Terminologi og stedsnavn Oppfølging av regjeringens handlingsplan for samiske språk 0 1 400 Sum 941 4 400 3 500 Sámegiela hálddašanguovllus gustojit čuovvovaš gáibádusat almmolaš doaimmaide (Sámeláhka; geahča maid Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta 2013): Kilde: Sametingets budsjett 2013  Dieđáhusat almmolaš orgánain mat galget olles dahje osiide álbmogis hálddašanguovllus, galget leat sihke sámegillii ja dárogillii. Skoviid maid galgá atnit báikkálaš dahje guovllu almmolaš orgánaide hálddašanguovllus, galget leat sihke sámegillii ja dárogillii (§ 3-2). Sametinget har også støttet andre prosjekter i egen regi eller i samarbeid med andre, for eksempel ble opprettelsen av en samisk læremiddelsentral støttet med 3,5 millioner av budsjettmidler fra budsjettkapitlet Samisk språk i 2011.  Sus gii sámegillii váldá oktavuođa báikkálaš almmolaš orgánain mii lea hálddašanguovllus, lea vuoigatvuohta oažžut vástádusa sámegillii (§ 3-3). Dette ble da overført fra post 801 spesiell prosjekter i tidligere budsjett (Sametingets budsjett 2011).  Sus guhte háliida sámegiela atnit suodjalan dihtii beroštumiidis báikkálaš ja guovlulaš almmolaš dearvvasvuođa- ja sosiálalágádusain, lea vuoigatvuohta oažžut bálvalusa sámegillii (§ 3-5).  Sis guđet barget báikkálaš dahje guovllu almmolaš orgánas mii lea hálddašanguovllus, lea vuoigatvuohta oažžut bálkáhuvvon virgelobi Sametinget har også brukt språkmidler til forskjellige kortere eller lengre prosjekter som utvikling av elektronisk ordbok og til et datateknologiprosjekt som nå er overtatt av universitetet i Tromsø. 59 háhkan dihtii alcceseaset sámegielmáhtu go orgána dárbbaša dakkár máhtu (§ 3-7). Talesyntesen som Sametinget støtter med en million kroner, er et dataprogram som simulerer menneskelig tale. Oahpahusláhka, mánáidgárdeláhka ja báikenammaláhka bidjet maid erenoamáš gáibádusaid gielddaide sámegiela hálddašanguovllus: Lea gieldda ovddasvástádus addit sámi mánáide mánáidgárdefálaldaga mii lea huksejuvvon sámegielas ja – kultuvrras (mánáidgárdeláhka § 8). Samisk talesyntese vil blant annet være et tilleggshjelpemiddel til korrekturprogram for samiske språk, og et skrivestøtteverktøy for dyslektikere og andre med større eller mindre skrive- og talevansker. Go geavaha máŋggagielat báikenama geaidnogalbbain, de galgá sámegiel báikenamma leat bajimusat (báikenammaláhka ásahus § 7). Prosjektet ble igangsatt i 2012 og skal ferdigstilles i 2013. Sámediggi lea 1993 rájes hálddašan doarjjaortnega sámegiela dulkonbálvalusaide ja guovttegielatvuhtii Sámegiela hálddašanguovllu gielddain ja fylkkagielddain. Samisk orddatabase som støttes med 500 000 kroner i 2013, er en ny nettjeneste med prosjektnavn «Risten 2 š. Doarjjaortnet ásahuvvui 1985, ja lei dalle doarjja sámegiela dulkonbálvalusaide man juolludeapmi lei 0,6 miljovnna kruvnnu. Den skal være et ord- og termsøkeverktøy for hele den samiske befolkningen og andre interesserte brukere med utgangspunkt i eksisterende ressurser. Juolludeapmi lea dađistaga lassánan ja doarjjaortnet viiddiduvvui maiddái gokčat guovttegielat hálddašeami goluid. Målet er at den nye tjenesten skal bidra til å gjøre eksisterende samiskspråklig terminologi lett tilgjengelig for allmennheten. Dalle go sámelága giellanjuolggadusat bohte fápmui 1992 lei várrejuvvon 16,35 miljovnna ruvnnu dulkonbálvalusaide ja guovttegielatvuhtii sámegiela hálddašanguovllu gielddaide ja fylkkagielddaide. I tillegg har Sametinget bevilget 500 000 kroner til et terminologi- og stedsnavnprosjekt i egen regi der fagmiljøer inviteres til et samarbeid med Sametinget for å sette i gang terminologi- og stedsnavnprosjekter. Dette skal Govus 3.1 Guovttegielatvuođadoarjagat gielddaide ja fylkkagielddaide 68 bidra til utvikling av nødvendig terminologi samt registrering av samiske stedsnavn (Sametingets budsjett 2013:32–34). Doarjjaortnet Orgána Áigodat Mearkkašumit Doarjjaortnet sámi dulkonbálvalusaide ja guovttegielat hálddašeapmái Det har vært en utfordring å få fram sammenlignbare tall til denne artikkelen. Formål skifter, og regelverket endres. 1985-92 Doarjjaortnega njuolggadusat eai leat guorahallojuvvon Når det gjelder bevilgningene til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner, har det vært vanskelig å vise hva pengene brukes til. Doarjja dulkonbálvalusaide ja guovttegielatvuhtii gielddain ja fylkkagielddain Grunnen til det er at det ikke kommer fram hverken i Sametingets budsjett eller i Sametingets årsmeldinger. Sámediggi 1993- Juolludus addojuvvui sihke vuođđodoarjjaoassin ja loahppa juolluduvvui olmmošlogu ja oahppiidlogu vuođul dain geat lohket sámegiela vuođđoskuvllas. Finnut kommer i rapporten Evaluering. Bruken av tospråklighetsmidlene (Kleven et al. 1999 rájes maid Sámedikki jienastuslogu olmmošlogu vuođul Smiehttanvuloš doarjja gokčat guovttegielatvuođa goluid vuođđoskuvllas 2009) med en god del tilrådinger for hvordan tospråklighetsmidlene kan fordeles og hvordan rapportene og regnskapene kan forbedres. Finnmárkku fylkkamánni 1995- Juogaduvvon sámegiela hálddašanguovllu gielddaid ohcamušaid vuođul Sametinget har da også tatt hensyn til disse tilrådingene da de vedtok å innføre nye tildelingskriterier for tildeling av tospråklighetsmidlene (Sametinget sak 011/11). Guovttegielatvuođa-doarjja gielddaide ja fylkkagielddaide Disse retningslinjene blir nå tatt i bruk, og det vil sannsynligvis gjøre det lettere å analysere bruken av midlene. Sámediggi 2001-11 Biddojuvvon oktii smiehttanvuloš doarjagiin gokčat guovttegielatvuođa goluid vuođđoskuvllas. Juhkkojuvvon gielddaide olmmošlogu, Sámedikki jienastuslogu ja oahppiid logu mielde geat lohket sámegiela vuođđoskuvllas Guovttegielatvuođa-doarjja gielddaide ja fylkkagielddaide Når det gjelder Sametingets søkerbaserte støtteordning til språkprosjekter, vises det til den kritikken som kommer fram i Noruts rapport Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk (Josefsen et al. 2013:59). Sámediggi 2012- Addojuvvo vuođđooassin, bálvalanoassin ja ovddidanoassin. 2012-14 lea álggahanáigodat. Sametinget bevilger millioner hvert år til en hel rekke prosjekter, men har ikke kunnskap om hvilket bidrag det enkelte prosjektet har i det samiske språkarbeidet. Njuolggadusat váldojuvvojit atnui ollásit 2014 rájes. Sametinget bør utarbeide en meny over hva en sluttrapport fra tilskuddsmottaker bør inneholde. Gielddadepartemeanta hálddašii doarjjaortnega sámi dulkonbálvalusaide ja guovttegielatvuhtii gitta dassážii go sirdojuvvui Sámediggái 1993. Sametinget har allerede delvis tatt til seg den kritikken som har kommet fra de samiske språksentrene. Seammás sirdojuvvui Sámediggái fápmudusa mearridit njuolggadusaid. De har fått økt sitt driftstilskudd og fått en mer forutsigbar drift. Govvosis 3.1 boahtá ovdan ahte guovttegielatvuođadoarjaga njuolggadusat leat nuppástuvvan áiggi mielde. De er dermed blitt bedre rustet til å gjennomføre sine primære oppgaver. Doarjjaortnegiid ulbmilat leat, oanehaččat muitaluvvon, leamaš Det ligger fortsatt et forbedringspotensial i at Sametinget kan inngå driftsavtaler med språksentrene der de forplikter seg til å gjennomføre visse kursoppgaver mot at de mottar et større driftstilskudd. 61 buhtadit lassigoluid mat gielddain ja fylkkagielddain leat dulkonbálvalusaide, jorgaleapmái, gielladoaimmahagaide, giellaguovddážiidda ja lassánan áššemeannudeapmái guovttegielat hálddašeami ja bálvaleami dihte. Det er i denne artikkelen vist utviklingen for Sametingets bevilgninger til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner for perioden 1993–2013, for Sametingets bevilgninger til språksentrene i perioden 2001–2013, for Sametingets bevilgninger til søkerbaserte språkprosjekter for perioden 2001–2013 og for Sametingets bevilgninger til bevaring og utvikling av samisk språk for perioden 2011–2013. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 4; 14; Bargo ja servodahttindepartemeanta 2008.) Totalt bevilget Sametinget 70 millioner og 365 000 kroner over disse budsjettpostene som først og fremst har som formål å styrke og fremme samiske språk. Guorahallamat 1990-logus čájehedje dattetge ahte gielddaid lassigolut guovttegielatvuođa dihte, eai buhtaduvvon, ja dasto ásahuvvui smiehttanvuloš doarjja mii galggai gokčat guovttegielatvuođa lassigoluid vuođđoskuvllas. Sametingets bevilgninger til tospråklighetsmidler for kommuner og fylkeskommuner øker gjennom hele perioden, og i 2013 bevilget Sametinget 48,429 millioner kroner til kommuner og fylkeskommuner. Dát ortnet bođii dalá guovttegielatvuođa doarjjaortnega gielddaide ja fylkkagielddaide lassin. 43,329 millioner ble fordelt mellom ti kommuner og 5,1 millioner kroner mellom fire fylkeskommuner. Finnmárkku fylkkamánni hálddašii áigodagas 1995-2001 dán smiehttanvuloš doarjaga. Doarjja lassánii 1,9 miljovnna ruvnnus jagis 2000 gitta 10,2 miljovnna ruvdnui jahkái 2001. Økningen på begynnelsen av 2000-tallet kommer for å dekke de reelle utgiftene kommunene og fylkeskommunene har til tospråklighet. Sámediggi válddii dáid ruđaid hálddašeami badjelasas 2002 rájes, ja dan rájes lea doarjja guovttegielatvuhtii vuođđoskuvllas biddjon oktii guovttegielatvuođa doarjjaortnegiin gielddaide ja fylkkagielddaide. Fra 2007 øker ikke bevilgningene til de enkelte kommunene, men økningen går til å dekke kostnadene ved at flere kommuner blir innlemmet i forvaltningsområdet til samisk språk. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 15.) Når en tar hensyn til konsumprisindeksen, har de enkelte kommunene og fylkeskommunene en reell nedgang i bevilgningene til tospråklighet. Gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuođa juolludeami njuolggadusat leat moanaid háviid rievdaduvvon. Sametingets bevilgning til drift av språksentre øker fra 1,6 millioner til 10,826 millioner kroner i perioden 2001–2013. 1999 rádjái vuođđosubmi, mii lei 3,5 proseantta olles juolludeami, juogaduvvui dásselága Sámegiela hálddašanguovllu guđa gieldda gaskkas. Antallet språksentre som får driftsstøtte, øker fra fire til tretten. Stuorámus oassi juolludeamis (57 proseantta) juogaduvvui gielddaid gaskkas olmmošlogu vuođul ja vuođđoskuvlla oahppiid logu vuođul geat lohket sámegiela vuosttas dahje nubbingiellan skuvllas. Driftstøtten øker for det enkelte språksenter øker fra 400 000 kroner i 2001 til 602 000 i 2013. Gielddat sáhtte maid ohcat ruđa prošeavttaide maid ulbmil lei ovddidit sámegiela. Sametingets bevilgning til søkerbaserte tilskudd var i 2001 på 2,406 millioner kroner. Dát ortnet heivehuvvui 1999 ja njuolggadusat válde dan rájes maid vuhtii galle gieldaássi ledje Sámedikki jienastuslogus. Midlene kunne da bare fordeles til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Sámediggi mearridii 2001 ođđa njuolggadusaid maid mielde galggai juogadit guovttegielatvuođadoarjaga. I perioden 2001–2006 ligger bevilgningens størrelse mellom 2,4 og 4,4 millioner kroner. Das dohko galggai addit rámmajuolludeami Sámegiela hálddašanguovllu gielddaide ja fylkkagielddaide. I 2007 tas midler fra avkastningen av Samefolkets fond i bruk til prosjekter, og de søkerbaserte tilskuddene til språkprosjekter når en topp på 10,01 millioner i 2009. Doarjjaortnegis ledje dalle sihke ruđat maid ovdal ledje juolludan gielddaide ja juolludeamit giellaprošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllus (Sámedikki jahkedieđáhus: Kapihtal 3; Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 18-19.) Etter dette har det vært en nedgang i bevilgningene til søkerbaserte språkprosjekter, og i 2013 bevilget Sametinget 7,61 millioner til slike prosjekter. Geavatlaččat Sámediggi jotkkii dattetge geavahit ovddeš juolludaneavttuid 2001 rájes ja goitge 2009 rádjái. Sametingets bevilgning til bevaring og utvikling av samisk språk er en samlepost for nordisk samisk språksamarbeid og prosjekter i egen regi. Sámediggi lea e-poasttas beaiváduvvon 30.01. 2009 čilgen ahte: Sametinget bevilget 3,5 millioner kroner over denne budsjettposten i 2013. Dan lea Sámediggi dahkan (Sámedigge- čálli čilgehus) ráđi evttohusa vuođul Sámediggái. Angell, Elisabeth, Áila Márge Varsi Balto, Eva Josefsen, Paul Pedersen & Vigdis Nygaard (2012). Geavatlaččat lea geavahan juogadančovdosa mii lei njuolggadusain 2001 rádjái go lea ráhkadan evttohusa. Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren. Norut Northern Researc Institute. (Kleven et al. Norut rapport 2012:5. 2009: 12.) Oslo. Dat mearkkaša ahte lea juogadan guovttegielatvuođadoarjaga olmmošlogu, Sámedikki jienastuslogu ja oahppiid logu mielde geat lohket sámegiela vuođđoskuvllas. Josefsen, Eva, Áila Márge Varsi Balto & Marit Solstad (2013). Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk. Sámediggi čilge e-poasttas 27.09. 2013 ahte sii eai leat ožžon lassáneami guovddáš eiseválddiin guovttegielatvuođadoarjagii. Norut rapport 2013: 1. Oppdragsgiver: Sametinget. Karasjok Danne ii leat leamaš vejolaš lasihit doarjaga. Kommunal- og regionaldepartementet (2002). Sámediggi álggahii barggu rievdadišgoahtit njuolggadusaid 2009:s. Utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene. Danne Oslo. Sámediggi ii háliidan 2009 maŋŋá dahkat stuorát nuppástusaid juolludemiide ovdalgo ođđa njuolggadusat váldojuvvojit atnui nu guhká go Sámediggi ii ožžon lassáneami guovddáš eiseválddiin guovttegielatvuođadoarjagii. Sametinget sak 011/11: Nye tildelingskriterier for tildeling av tospråklighetsmidlene: Sametingets plenum 8.–11. mars 2011. Møtebok 01/11. Sametinget Karasjok, s. 244–46. (Sametinget 2013) Oversendt fra Sametingets administrasjon 21. og 22. februar 2013. Finnut buktá raporttastis Árvvoštallan. Om Sametingets virksomhet i 2005. Guovttegielatvuođadoarjaga geavaheapmi (Kleven et al. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 2009) viehka olu ávžžuhusaid mo sáhtášii juogadit guovttegielatvuođadoarjaga ja mo sáhtášii buoridit raporttaid ja rehketdoaluid. 4 Studiepoengproduksjon i samisk i høgere utdanning Sámediggi leage váldán vuhtii daid ávžžuhusain go mearridii guovttegielatvuođadoarjaga ođđa juolludaneavttuid (Sámedikki ášši 011/11). Kevin Johansen, Cand.polit. fra Universitetet i Tromsø / Universidad de Granada. Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nordland Dáid ođđa juolludaneavttuid mielde guovttegielatvuođadoarjja rievdá das ahte leat gollostivrejuvvon dasa ahte šaddat ulbmilstivrejuvvon 2012 rájes. Sammendrag: Fagpersoner med kompetanse i samisk på høgere nivå er nødvendig for å sikre at samfunnets behov for samisk kompetanse blir dekket. Ođđa modeallas lea golmmaoasat meroštallanvuohki das mo doarjja juolluduvvo sámegiela hálddašanguovllu gielddaide. I ei tid der behov for høgere samisk kompetanse er økende, er det viktig å få et bilde av om studiepoengproduksjonen i samisk, basert på avlagte eksamener i språket ved høgere utdanningsinstitusjoner, er økende eller går ned. 1. Artikkelen ser på tendensen i høgere utdanning i samisk de siste fem årene, både for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Vuođđooassi: Vuođđooassi lea proseantta ollislaš guovttegielatvuođarámmas gielddaide ja juogaduvvo luohtta hálddašangielddaid gaskkas. Eksamener i samisk språk er i denne perioden avlagt ved Samisk høgskole, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag. 2. Bálvalanoassi: Bálvalanoassi lea proseantta ollislaš guovttegielatvuođarámmas gielddaide ja juogaduvvo hálddašangielddaide dáid mihttoovttadagaid vuođul: Galle vuođđoskuvllaoahppis lea sámegiella vuosttašgiellan deattuhuvvo 44 proseanttain. Det har i en årrekke vært mye oppmerksomhet rundt samiske elevtall i skolen og i hvilken grad disse går opp eller ned. Galle vuođđoskuvllaoahppis lea sámegiella nubbigiellan deattuhuvvo 25 proseanttain. Høgere samisk språkutdanning har det derimot vært mindre interesse for. Gallis gielddas leat čálihuvvan Sámedikki jienastuslohkui deattuhuvvo 31 proseanttain. Høgere utdanning i samiske språk er av stor betydning for at samisk skal være et språk som brukes på alle arenaer i samfunnet. 3. 1. Ovddidanoassi: Ovddidanoassi lea proseantta ollislaš guovttegielalašvuođarámmas gielddaide. Rekonstruere språket 2. Besteforeldre og noen barnebarn snakker det 3. Ovddidanoassi muddejuvvo doaimmaid ja čađahuvvon doaibmabijuid vuođul jagis jahkái, ja ovttaskas gieldda ja Sámedikki gaskasaš ovttasbargošiehtadusa vuođul. Brukes i familien, heim og nabolag 4. Brukes under uformell utdanning 5. Ovddidanoasi sturrodaga ovttaskas gildii mearrida sámediggeráđđi. Skolespråk 6. Arbeidsspråk Ođđa njuolggadusat váldojuvvojit dađistaga atnui áigodagas 2012-14. Som vi ser av kategoriseringen, er det øverste nivået av språkbruk at språket brukes overalt og på et høgt nivå. Dalle go 2012 bušeahtta mearriduvvui eai lean ovttasbargošiehtadusat gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin vuolláičállojuvvon. Jo nærmere et språk befinner seg kategori 8, jo sterkere vil språket stå. Dat dagahii ahte Sámedikkis ii lean vuođuštusat mearridit ovddidanoasi ovttaskas gielddaide ja fylkkagielddaide 2012 bušeahtas. For at samiske språk skal være levende samfunnsspråk og ikke bare nettverksspråk, må de altså helst brukes på de fleste domener i samfunnet, og samisktalende må være i stand til å bruke språket på disse arenaene. 2013:s lea juogadan doarjaga ođđa njuolggadusaid mielde earret ovddidanoasis. Terminologiutvikling og bruk av samisk i høgere utdanning og forskning er sentrale momenter for å sikre at samisk kan brukes overalt og på et høgt nivå. Dan galgá juogadit mannan jagi doaimmaid ektui, ja dannego Sámediggi ii lean ožžon raporttaid mat ledje čállojuvvon ođđa njuolggadusaid hárrái, de ii lean vuođđu maid mielde sáhtii árvvoštallat ovddidanoasi. Derfor er det betydningsfullt å ha kunnskap om studiepoengproduksjonen i samisk og se utviklinga av den over tid. Danne Sámedikki dievasčoahkkin válljii juohkit ovddidanoasi nu ahte submi šattai seammá go ovddit jagiid doarjagat. Gielddat sáddejit dál raporttaid jagi 2012 ovddas Sámediggái. Dette kan bidra til at myndighetene treffer beslutninger om målrettede tiltak for å styrke bruken av samisk på høgt nivå, og for å vurdere hvor behovet for differensierte virkemidler er nødvendige. Dát leat vuosttas raporttat maid Sámediggi oažžu maŋŋá go ođđa ovttasbargošiehtadusat leat boahtán fápmui 01.01. 2012 rájes. Artikkelen omhandler studieproduksjonen ved høgere utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr studier i samisk språk i høgere utdanning. Dát raporttat leat vuođđun go árvvoštallá ovddidanoasi 2014 ovddas. Tidsperspektivet vil være de fem foregående studieårene. Nuppiin sániin lea 2014 bušeahtta vuosttas bušeahtta mas ovddidanoassi árvvoštallojuvvo doaimmaid ja čađahuvvon doaibmabijuid mielde, nu mo juolludaneavttuid mielde galggašii. Avlagte doktorgrader tas ikke med i denne framstillinga. (Sámediggi 2013.) Her vises det til Samiske tall forteller 4. 3.2.3 Juolludeamit gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 1993- 4.2 Samisk høgere utdanning i et historisk perspektiv Vuolábealde ovdanbuktojuvvo oppalaš geahčastat juolluduvvon guovttegielatvuođadoarjaga sturrodagas áigodagas 1993-2003. Universitetet i Oslo var den første institusjonen som tilbydde samisk høgere utdanning i Norge. Jagiin 1996 ja 1999 lea lasihuvvon govvosii fylkkamánni smiehttanvuloš doarjja gielddaide maid guovttegielatvuođa golut eai lean buhtaduvvon. Der var det et professorat i samisk så langt tilbake som på 1870-tallet. Govus 3.2 ja govus 3.3 čájehit ovddideami dan guđa gielddas ja guovtti fylkkagielddas mat ledje fárus Sámegiela hálddašanguovllus álggu rájes 1993. Etter hvert ble det også utvikla samiske kurs ved Universitetet i Tromsø. Govvosiin leat golbma jagi ovdanbukton jagiid gaskkas ja dat loahpahuvvo jagi 2005. I en periode var det dessuten samiske kurs ved blant annet lærerutdanninga i Alta. Sámegiela hálddašanguovlu viiddiduvvui ovttain gielddain - Divtasvuona suohkaniin - Norlánddas jagi 2006 ja ođđa ovdanbuktin álgá dan maŋŋá. Samisk høgskole ble oppretta i 1989. Formålet var å dekke det samiske samfunnets behov og styrke samisk kompetanse. Govus 3.2 Guovttegielatvuođadoarjagat gielddaide 1993-2005 Særlig ble behovene til den samiske befolkning understreket, og utdanning i samisk språk har vært gitt ved UiT siden starten av. Gielddat Unjárga 1 748 1 991 1 835 2 234 2 864 Deatnu 2 340 2 848 2 816 4 089 4 957 Poršáŋgu 2 054 2 822 3 214 3 610 5 225 Kárášjohka 3 268 3 670 4 413 5 052 7 141 Guovdageaidnu 3 963 4 045 4 472 5 421 7 601 Gáivuotna 1 173 1 947 1 787 2 479 3 472 Oktiibuot: 14 546 17 323 18 537 22 885 31 260 Som en følge av Stortingets behandling av St.meld. 34 (2001–2002) Kvalitetsreformen om høyere samisk utdanning og forskning ble universitetet tillagt et nasjonalt ansvar for samisk og urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling. Gáldut: Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 19; 21; Kleven et al. 2009: 12 Styrking av samisk språk ble videre et av de viktigste tiltakene i realiseringen av universitetets egen samiske strategiplan. Govus 3.3 Guovttegielatvuođadoarjagat fylkkagielddaide 1993-2005 Samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø, rapport juni 1989, NOU 2000:3 For nærmere beskrivelse av den tidlige utdanningen i samisk ved UiT, se vedlegg til Samisk forskning og høyere utdanning ved UiT, 1989 Fylkkagielda Finnmárku 1 760 1 016 1 057 1 400 Tromsa 1 190 Oktiibuot 1 760 1 865 2 590 Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø tilbød i hovedsak kurs i nordsamisk. Gáldut: Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 19-21; Kleven et al. 2009: 12 Studenter som ønsket høgere utdanning i lulesamisk og sørsamisk, reiste ofte til svenske universiteter for å gjennomføre språkstudiene der. Govus 3.2 ja govus 3.3 čájehit ahte juolludeamit guovttegielatvuhtii gielddain lassánit veaháš 1990 – logus, muhto juolludeamit fylkkagielddaide geahppánit. Muhtin gielddat vásihit maiddái geahppáneami 1996 ja 1999 gaskkas. I 1980 tok Lærerutdanningsrådet kontakt med Levanger lærerhøgskole (som ble en del av Høgskolen i Nord-Trøndelag etter høgskolereformen i 1994), med ønske om at Levanger lærerhøgskole skulle ta ansvar for å opprette en halvårsenhet i sørsamisk. Dat nuppástusat bohtet das ahte juolludaneavttut gielddaid gaskkas ja fylkkagielddaid gaskkas rievdaduvvojit. Studiet starta opp høsten 1981, og i 1988 ble det tilsatt en stipendiat i sørsamisk. Lassáneapmi boahtá dan maŋŋá go bargojoavku maid Gieldda- ja regionáladepartemeanta lei nammadan, celkkii loahppaboađusin ahte gielddaid dalá golut guovttegielatvuođa dihte gieldda hálddašeamis ja vuođđoskuvllaid lassi hálddašeamis ja doaimmain, eai buhtaduvvon. Bodø lærerhøgskole (som seinere ble Høgskolen i Bodø og så Universitetet i Nordland) oppretta et artiumkurs i lulesamisk tidlig på åttitallet. 65 duođalaš golut guovttegielatvuođa dihte. I 1985 starta lulesamisk 1 på 30 studiepoeng. Dan viđa eará gielddas lei erohus duođalaš goluin ja fidnejuvvon doarjagis 12,334 miljovnna ruvnnu. En stipendiat i lulesamisk ble tilsatt i 1985, og i 1999 ble det tilsatt høgskolelektor. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 35.) Høgskolelektoren var et konkret resultat av stipendiatstillingen ved at den første hovedfagseksamenen i lulesamisk ble avlagt i 1999. Dat lassánii 31,260 miljovdnii 2005 rádjái. I 2000 ble en professor II i lulesamisk tilsatt. Áin lei juolludeapmi 3,24 miljovnna ruvnnu uhcit go dan maid Gieldda- ja regionáladepartemeantta bargojoavku lei atnán dievaslaš buhtadussan guovttegielatvuođa goluide 2002. I 2012 ble det første kullet på bachelor i lulesamisk tatt opp ved Universitetet i Nordland med hele 21 studenter. 3.2.4 Juolludeami gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 2007- 4.3 Betydningen av samisk språk ved universiteter og høgskoler Áigodagas 2001-2011 Sámediggi geavahii seammá njuolggadusaid guovttegielatvuođa doarjaga juohkimis gielddaide ja fylkkagielddaide. For at samiske språk skal være levende samfunnsspråk, er det viktig at de kan brukes på de fleste domener i samfunnet, slik Fishman påpeker. Sámedikki mearrádusa mielde áššis 011/11 Ođđa meroštallannjuolggadusat guovttegielalašvuođadoarjagiid juolludeapmái guovttegielatvuođadoarjja rievdá das ahte leat gollostivrejuvvon dasa ahte šaddat ulbmilstivrejuvvon 2012 rájes. Derfor er det nødvendig at enkelte innehar høgere formalkompetanse i samiske språk. Ođđa juolludaneavttut váldojuvvojit atnui áigodagas 2012-14. Høgere utdanningstilbud i samisk er med på å øke samiske språks status både hos samer og i storsamfunnet. Govus 3.4 Guovttegielatvuođadoarjagat gielddaide 2007-2013 En rekke studier har vist at å ta tilbake språket er en viktig del av selvbestemmelsen for urfolk og minoriteter. Gielda Unjárga 2 850 2 863 2 863 2 863 3 021 3 021 3 021 Deatnu 5 069 5 082 5 082 5 082 5 082 5 082 5 082 Porsáŋgu 5 299 5 313 5 313 5 313 5 313 5 313 5 313 Kárášjohka 7 307 7 320 7 320 7 320 7 320 7 320 7 320 Guovdageaidnu 7 541 7 554 7 544 7 544 7 544 7 544 7 544 Gáivuotna 3 463 3 476 3 476 3 476 3 476 3 476 3 476 Divtasvuodna 3 008 3 021 3 021 3 021 3 021 3 021 3 021 Snoase 3 021 3 021 3 021 3 021 3 021 3 021 Loabát 3 021 3 021 3 021 3 021 Raavrhvijhke 2 500 Oktiibuot 34 537 37 650 37 650 40 671 40 829 40 829 43 329 I samfunnet er det en stadig økende etterspørsel etter kandidater med høg samiskspråklig kompetanse, både innenfor utdanning, i byråkratiet, som språkarbeidere og i medier, for å nevne enkelte institusjoner. Høgere utdanningstilbud i samisk er også avgjørende for at samisk skal kunne brukes som forskningsspråk. Gáldut: Sámedikki bušeahtat 2007-2013 4.4 Ansvarsfordeling for samisk i høyere utdanning Govus 3.4 čájeha ahte guovttegielatvuođadoarjja gielddaide oppalaččat lassána 25,5 proseanttain áigodagas 2007-13. Samisk høgskole er i en helt spesiell posisjon ved at den har samisk som både undervisnings-, forsknings- og administrasjonsspråk og også har et overordna Begge institusjonene har vært eller er involvert i sørsamisk høgere utdanning, som det framkommer seinere i artikkelen. Seammá áigodagas viiddiduvvo Sámegiela hálddašanguovllu golmmain gielddain. Snoase 2008:s, Loabát 2010:s ja Raavrhvijhke 2013:s. Med kurs menes her emner og studier ved en høgere utdanningsinstitusjon som gir studiepoeng, og ikke det mer generelle begrepet kurs som omfatter alle slags former for kompetanseheving. Doarjja ovttaskas gielddaide lassána 13 000 ruvnnuin 2007:s gitta 2008 rádjái. På denne tida het det vekttall, ett vekttall tilsvarer tre studiepoeng. Govus 3.5 Guovttegielatvuođadoarjagat fylkkagielddaide 2007-2013 75 ansvar for all samisk høgere utdanning i Norge. Fylkkagielda Finnmárku 1 411 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 Tromsa 1 201 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 Norlánda 1 201 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 DavviTrøndelága Sammen med universitetet i Tromsø står skolen for den største studiepoengproduksjonen i samisk, og det er i hovedsak i nordsamisk. Govus 3.5 čájeha ahte guovttegielatvuođadoarjja fylkkagielddaide lassána 1,223 miljovnna ruvnnuin dahjege 47,2 proseanttain áigodagas 2005-07. Høgskolen i Nord-Trøndelag (som på det aktuelle tidspunktet het Levanger lærerhøgskole) fikk det formelle ansvaret for sørsamisk høgere utdanning i 1986. Measta olles lassáneapmi boahtá das ahte Norlándda fylkkagielda oažžu 1,201 miljovnna ruvnnu 2007:s. Universitetet i Nordland (som på det aktuelle tidspunktet het Høgskolen i Bodø) ble av Utdannings- og forskningsdepartementet tildelt ansvaret for lulesamisk høgere utdanning i 1989. Dát dáhpáhuvvá go Norlándda fylkkagielda oažžu geatnegasvuođaid sámelága giellanjuolggadusaid hárrái dan sivas ahte Divtasvuona suohkan šaddá oassin Sámegiela hálddašanguovllus Som jeg har vist ovenfor, var det imidlertid høgere språkstudier i Nordland og Nord-Trøndelag også før de nevnte institusjonene fikk det formelle ansvaret fra departementet. Govus 3.5 čájeha maid ahte guovttegielatvuođadoarjja fylkkagielddaide lassána 1,287 miljovnna ruvnnuin dahjege 33,8 proseanttain áigodagas 2007-13. I noen tilfeller har kursene blitt utvikla i samarbeid mellom flere høgere utdanningsinstitusjoner, for eksempel tilbys sørsamisk 3 som et samarbeid mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Tromsø. Olles lassáneapmi boahtá jagi 2008. Sametingets voksenopplæringsprogram i samisk har gitt resultat. Dat dáhpáhuvvá dallego Davvi-Trøndelága fylkkagielda oažžu geatnegasvuođaid sámelága giellanjuolggadusaid hárrái dan sivas ahte Snoase tjielte (gielda) šaddá oassin Sámegiela hálddašanguovllus Samisk høgskole tilbyr i 2012–2013 kurs gjennom voksenopplæringsprogrammet i flere samiske språk. Muđui lea guovttegielatdoarjja ovttaskas fylkkagielddaide leamaš seammá áigodagas 2007-12 earret muhtin uhca geahpideapmi golmma davimus fylkkas 2007 ja 2008 gaskkas. I sørsamisk tilbys kursene i samarbeid med Aajege – sørsamisk språk- og kompetansesenter i Røros. 67 Govus 3.6 Guovttegielatvuođadoarjagat gielddaide 2005-2012 indeaksaregulerejuvvon 4.5 Studiepoengproduksjon i sørsamisk 2005-12 regulerejuvvon 2005-12 Submi Unjárga 2 864 3 021 3 270 - Deatnu 4 957 5 082 5 659 - Porsáŋgu 5 225 5 313 5 965 - Kárášjohka 7 141 7 320 8 152 - Guovdageaidnu 7 601 7 544 8 677 -1 133 Gáivuotna 3 472 3 476 3 964 - Oktiibuot 31 260 31 756 35 687 -3 931 Som nevnt i innledningen har Høgskolen i Nord-Trøndelag ansvaret for sørsamisk i høgere utdanning, men det tilbys også kurs i samarbeid med Universitetet i Tromsø, og Samisk høgskole tilbyr kurs i samarbeid med Aajege. Gáldut: Sámedikki bušeahtat 2005; 2012; SSB 2013 Tabell 4.1 Studiepoengproduksjon ved Høgskolen i Nord-Trøndelag Govus 3.6 čájeha guovttegielatvuođadoarjaga maid dat guhtta gieldda mat ledje álggoálggus fárus Sámegiela hálddašanguovllus, leat ožžon jagiin 2005 ja 2012. Sørsamisk 3 er et kurs på 2000-nivå som kvalifiserer for opptak til master. 2013). Árvvoštallan čájeha ahte dát guhtta gieldda duođalaččat ožžot 3,9 miljovnna ruvnnu uhcit guovttegielatvuođadoarjjan 2012:s go 2005:s. Studiepoengene for dette kurset tilfaller Universitetet i Tromsø. Buot gielddat fidnejit duođalaččat uhcit doarjaga. Et fulltidsstudium over ett år tilsvarer 60 studiepoeng. 3.2.5 Árvvoštallamat Sørsamisk 1 Sørsamisk begynneropplæring Sørsamisk 2 Sørsamisk litteratur og kultur Sørsamisk språkkunnskap Med joik som utgangspunkt Totalt Finnut dutkanlágádus lea árvvoštallan Sámedikki ulbmiliid doarjjaortnegiin nu mo bođii ovdan juolludanreivviin gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 2003-07. Den totale studiepoengproduksjonen i sørsamisk viser her en prosentvis svært klar framgang, 418 prosent på fem år ! Ulbmilin lea leamaš seailluhit, nannet ja ovddidit sámegiela geavaheami almmolaš hálddašeamis. Samtidig var det en sped begynnelse med bare 102 studiepoeng totalt i 2008. Lea maid doarjjaortnega ulbmil sihkkarastit ovttaskasolbmuid vuoigatvuođaid sámelága giellanjuolggadusaid hárrái. Deretter øker antall avlagte studiepoeng sterkt i 2009 og øker litt for 2010. Maŋimuš jagi go Finnut árvvoštalai ortnega lei jagi 2007. I 2011 får vi en nedgang før 2012 blir et rekordår med hele 426 studiepoeng. Sámedikki ulbmil guovttegielatvuođadoarjagiin lea geavatlaččat ovdánan dihto guvlui nu ahte ulbmil lea stuorát go dušše deavdit gáibádusaid guovttegielat hálddašeapmái ja ollašuhttit sámelága giellanjuolggadusaid. Noe av forklaringa på den klare framgangen i studiepoengproduksjonen i sørsamisk språk er at det har blitt en økende bevissthet og interesse for sørsamisk høgere utdanning. Raporttat vuostáiváldiin ja sin gulahallamat Sámedikkiin čájehit moanaid ovdamearkkaiguin ahte háliida geavahit ruhtadoarjaga nannet sámegiela ja – kultuvrra oppalaš dásis. En annen forklaring er at det er et økende studietilbud i sørsamisk. Gielddat ja fylkkagielddat leatge geavahan doarjaga olu doaibmabijuide mat eai leat vealtameahttumit čatnasan sámelága giellanjuolggadusaide, muhto daid sáhttá baicce gohčodit kultuvrralaš doaibmabidjun ja identitehtahuksejeaddji ja doaladumi ráhkadeaddji doaibmabidjun. (Kleven et al. 2009: 46-47.) Tidligere studerte mange sørsamisk på svensk side, men nå har man mer å velge i ved norske læresteder. Finnut raporttas ii báze eahpádus das ahte ollu čađahuvvon doaibmabijut leat leamaš fárus ovddidit sámegiela. I 2012 ble det avlagt eksamener i fem ulike sørsamiske fag, mens det i 2008 bare ble avlagt eksamen i ett kurs. Ollu doaibmabijut leat maiddái ovddidan ja dahkan sámekultuvrra oainnusin. Det ser derfor ut til at et større mangfold i studieporteføljen øker interessen for å studere samisk. Guovttegielatvuođadoarjaga haga livčče mearkkašahtti uhcit doaibmabijut čađahuvvon. Tabellen viser også at det er varierende kontinuitet i kurstilbud. Muhtin gielddat leat vástidan ahte eai livčče álggage geavahan ruđa sámegiela doaimmaide jos eai livčče fidnen guovttegielatvuođa doarjaga. (Kleven et al. 2009: 47-48.) Mens det har vært produsert studiepoeng i sørsamisk 2 i tre av fem år, har det bare vært avlagt eksamen i sørsamisk 1 ved ett tilfelle. Dás galgá atnit muittus ahte lea vuostáiváldiid iežaset árvvoštallan muhtin doarjagis maid sii ožžot. Noe overraskende er det at det bare er produsert totalt 90 studiepoeng i sørsamisk begynneropplæring. Lea almmatge miellagiddevaš fuopmášit ahte sii atnet oasseulbmila ollašuhttima leat stuorisin. Dette kurset krever ikke forkunnskaper i samisk språk på samme måte som sørsamisk 1 og sørsamisk 2. Finnut cealká dattetge loahppaboađusin ahte dušše Kárášjoga gielda, Guovdageainnu suohkan ja Tromssa fylkkagielda ollašuhttet sámelága giellanjuolggadusaid gáibádusaid ollásit (Kleven et al. 2009: 48). Fra andre steder har man observert en betydelig interesse for samiskkurs for nybegynnere, ikke minst ved Universitetet i Tromsø med bachelor og master i samisk som fremmedspråk. Datge ii leat leamaš vejolaš dán artihkkala rámmaid siskkobealde. Trolig vil en noe større kontinuitet kunne sikre større studentkull for sørsamisk. 2007 ovddas leat buktojuvvon rehketdoalut, muhto dáid rehketdoaluid kvalitehta lei nu máŋggalágan ahte ii lean vejolaš dallege árvvoštallat masa ruhta lei geavahuvvon. Samtidig tilsier både få lærekrefter og et begrenset rekrutteringsgrunnlag at det neppe vil være hensiktsmessig å tilby alle kurs hvert år, selv om det hadde vært praktisk mulig. Dušše Porsáŋggu gielda lei buktán čielga rehketdoalu mii maiddái čájehii masa sii ledje geavahan guovttegielatvuođadoarjaga. (Kleven et al. 426 studiepoeng i toppåret 2012 tilsvarer 7,1 ekvivalenter eller studentenheter, slik at det fortsatt er relativt få studenter det er snakk om. 2009: 51.) Finnut buktá iežas raporttas viehka olu ávžžuhusaid das mo sáhttá juogadit guovttegielatvuođadoarjaga ja mo sáhttá buoridit raporttaid oktan rehketdoaluiguin. Uansett er det positivt at studiepoengproduksjonen i sørsamisk øker. Sámediggi leage váldán vuhtii daid ávžžuhusain go mearridii ođđa juolludaneavttuide guovttegielatvuođadoarjaga juolludeapmái (Sámedikki ášši 011/11). Hvis dette er en tendens som vedvarer, vil det ha stor betydning for språklig kompetanseoppbygging i sørsamisk. 3.3 Giellaguovddážat Tabell 4.2 Studiepoengproduksjon ved Samisk høgskole Duodji og sørsamisk språkteori Sámi giella- ja kulturguovddáš Porsáŋggus ásahuvvui vuosttas sámi giellaguovddážin 1994 (Nygaard et al. Tabellen viser et kurs det har vært avlagt studiepoeng i ved en anledning. 2012: 4). Dasto čuovui Gáivuona suohkan seammá jagi go ásahii Sámi giellaguovddáža. Samisk høgskole har et allsamisk perspektiv og slik sett et ansvar for alle samiske språk i hele Sápmi. Giellaguovddážat Várdobáiki sámi guovddáš Evenášši suohkanis ja Árran julevsáme guovdásj Divtasvuona suohkanis ásahuvvojedje 1999:s. Som vi så i tabell 1.1, har Høgskolen i Nord-Trøndelag hoveddelen av sørsamiske språkstudenter, i og med at de har et særskilt ansvar for sørsamisk. Eará giellaguovddážat namahuvvojit vuolábealde. Tabell 4.3 Studiepoengproduksjon i sørsamisk totalt 2012: 4; Sámedikki bušeahtta 2013: Kapihtal 4.4.1.) Høgskolen i Nord-Trøndelag Samisk høgskole Totalt Álgojagiin Sámi giellaráđđi juolludii prošeaktadoarjaga giellaguovddážiidda maidda guovddážat ohce jahkásaččat (Nygaard et al. 2012: 5). Når vi her ser på sørsamisk studiepoengproduksjon totalt, bidrar produksjonen ved Samisk høgskole i 2010 til at den totale studiepoengproduksjonen i sørsamisk i 2010 ligger nær toppåret i 2012. Dasto Sámediggi ásahii njuolga vuođđodoarjaga daid sámi giellaguovddážiidda mat dalle ledje ásahuvvon Porsáŋgui, Gáivutnii, Divtasvudnii ja Evenáššái. I og med at Samisk høgskole kun produserte studiepoeng i sørsamisk dette ene året, er det vanskelig å trekke slutninger omkring temaet, men det er likevel nærliggende å anta at hvis flere institusjoner tilbyr kurs i samiske språk, vil den totale studiepoengproduksjonen i samisk øke. 2002 rájes addojuvvui maid doarjja giellaguovddážii mii lei Unjárggas. Årsakene til dette kan være mange. Doarjjasubmi sihke 2001:s ja 2002:s lei guhtege giellaguovddážii 400 000 ruvnnu. Nærhet til lærestedet vet vi har en effekt når det gjelder søkningen til ulike kurs, også samisk. Doarjjaortnega ulbmil lei ráhkadit čielgasut dili guovddážiid boahtte áiggi doaimmaid várás ja sihkkarastit dárbbašlaš doaimmaid. I tillegg kan flere tilbydere bidra til et kompletterende samisk studietilbud ved at de har ulik vinkling og faglig tilnærming til kursene. Giellaguovddážat galget ieža fuolahit ruhtadoarjaga iežaset eará doaimmaide. Universitetet i Nordland har ansvar for lulesamisk høgere utdanning i Norge. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 20.) Kursene tilbys i stor grad som fleksible forelesninger med studiesamlinger ved Árran lulesamisk senter på Drag og ved campus i Bodø. 3.3.2 Juolludeami giellaguovddážiidda Tabell 4.4 Studiepoengproduksjon i lulesamisk Sámediggi juolludii 2013:s oktiibuot 10,826 miljovnna ruvnnu doaibmadoarjjan 13 giellaguovddážii. Lulesamisk 1 Lulesamisk 2 Bachelor i lulesamisk Totalt Govus 3.7 Juolludeami sámi giellaguovddážiidda áigodagas 2001-2013 Også i lulesamisk ser vi en positiv framgang i studiepoengproduksjonen. Giellaguovddážiid mearri Doarjja juohke giellaguovddážii Oktiibuot 1 600 2400 3 600 4 176 5 200 5 670 10 826 I 2008 ble det ikke produsert et eneste studiepoeng i lulesamisk. I 2009 kom man i gang med 138 studiepoeng. Gáldut: Gieldda ja regionáladepartemeanta 2002; Sámedikki bušeahtat, Nygaard et al. Vi ser at for 2010 var det lulesamisk 1 som hadde en betydelig produksjon, 288 studiepoeng, mens lulesamisk 2 hadde en nesten like stor produksjon året etter. 2012: 7 Dette kan tyde på at Govus 3.7 čájeha ahte juolludeapmi giellaguovddážiidda lea leamaš relatiiva stuorra lassáneapmi 1,6 miljovnna ruvnnu 2001:s gitta 10,826 miljovnna ruvdnui 2013:s. 78 det har vært samla opp en relativt stor gruppe studenter som har fulgt disse to kursene og så starta på bachelor i lulesamisk da det studietilbudet ble oppretta. Ferte geahččat ášši dan oktavuođas ahte giellaguovddážiid lohku lea lassánan mearkkašan veara njealjis gitta golmmanuppelohkái dán áigodagas. På den ene siden kan man frykte at lulesamisk dermed har brukt mye av potensialet, ved at det vil være få nye studenter å rekruttere når denne gruppa er ferdig med bachelor. Vuođđodoarjagis ovttaskas giellaguovddážiidda ii leat leamaš ná dramáhtalaš lassáneapmi, muhto datge lea lassánan 400 000 ruvnnus gitta 602 000 ruvdnui áigodagas 2001-2013. At det ikke har vært studiepoengproduksjon i lulesamisk 1 og lulesamisk 2 i 2012, betyr imidlertid ikke at ingen studenter har vært interessert i disse kursene, men at de ikke ble tilbudt dette året. Lassáneapmi lea 50,5 proseantta jos ii váldde vuhtii dábálaš bálká- ja haddelassáneamis. Go váldá vuhtii konsumahaddeindeavssas lea lassáneapmi 23,3 proseantta (SSB. Når kurs avvikles med jevne mellomrom i stedet for årlig, kan man ikke alltid si noe sikkert om etterspørselen øker eller minker. 2013). 2013:s lea maid várrejuvvon golbma miljovnna ruvnnu ovddidanprošeavttaide mas dušše giellaguovddážat sáhttet ohcat doarjaga. (Sámedikki bušeahtta 2013.) Men med hele 21 studenter på bachelorprogrammet i lulesamisk ved Universitetet i Nordland kan man vente stor studiepoengproduksjon i lulesamisk i flere år framover. 3.3.3 Giellaguovddážiid doaimmat 4.7 Studiepoengproduksjon i nordsamisk Árvvoštallan čájeha ahte buot giellaguovddážiin leat giellakurssat iežaset doaimma vuođđun. Ved Samisk høgskole er praktisk talt alle kurs på samisk. Dasa lassin máŋggat giellaguovddážat dahket iešguđetlágan dokumentašuvdnabargguid ja almmuhit sámegielat materiálaid. I denne tabellen er det kun valgt ut kurs i samisk språk og ikke kurs på samisk eller kurs med samisk innhold. Giellaguovddážat ráhkadit sámegielat giellašiljuid mánáide ja nuoraide, dat oahpahit sámegiela ollesolbmuide ja čađahit doaladumiide váikkuheaddji bargguid. Når det gjelder kurstilbud på samisk, er Samisk høgskole i ei særstilling ved at de tilbyr nesten 100 kurs på samisk. Nubbi oassi leages iešguđetlágan álgokurssat olbmuide geat eai máhte sámegiela. Dette utgjør omtrent tre firedeler av alle kurs som tilbys på samisk ved høgere læresteder i Norge. Muhtin giellaguovddážiin lea maid gáiddusoahpahus vuođđo- ja joatkkaskuvllaid oahppiide dehálaš komponeantan iežaset bargguin. Tabell 4.5 Studiepoengproduksjon ved Samisk høgskole Kursaoassálastiin galgá leat lohkangelbbolašvuohta ja almmuhit iežaset studeantan Sámi allaskuvlii ja ožžot eksámena maŋŋá oahppočuoggáid. Tabell 4.5 viser at Samisk høgskole er den institusjonen som har produsert flest studiepoeng i samisk språk i perioden, med totalt 4752. Nygård et al. 2012.) I og med at Samisk Giellaguovddážat leat stuorámus joavku mii ohcá doarjagiid Sámedikkis giellaprošeavttaide. Ved Samisk høgskole gjennomføres som nevnt stort sett alle kurs på samisk. Lea veara fuopmášit ahte raportta mielde mas Norut árvvoštallá Sámedikki ohcanvuđot doarjagiid sámegielaide (Josefsen et al. På lærerutdanningene har de også egne emner i samisk. 2013: 56), geavahit giellaguovddážat menddo olu áiggi čállit ohcamušaid ja raporttaid ja hálddašeapmái eará doaimmaid ektui. Disse er ikke medregnet her. (Sámedikki bušeahtta 2013: geahča maid govvosa 3.7 bajábealde). Langs lange spor – om samisk forskning og høyere utdanning (Butenschøn-utvalgets rapport 2012). 3.4 Sámedikki ohcanvuđot doarjagat sámegielaide Nordsamisk semesteremne Nordsamisk innføringskurs 1 Nordsamisk morfologi og syntaks Samisk språk og litteratur 1 Samisk språk og samisk litteratur 2 Samisk språk og samisk litteratur 3 Bachelor i samisk språk og litteratur Samisk i praktisk læringssituasjon, innføringsstudium del 1 Samisk i praktisk læringssituasjon, innføringsstudium, del 2 Totalt Sámedikkis lea iežas doaibmanáigodagas leamaš iešguđetlágan ohcanvuđot doarjjaortnegat main máŋggalágan doaibmit leat sáhttán ohcat doarjaga giellaprošeavttaide sihke Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde (Josefsen et al. 79 høgskole også har flest studietilbud, ser vi en klar sammenheng mellom studietilbud og studiepoengproduksjon ved at jo flere studietilbud et lærested tilbyr i samisk, jo større blir studiepoengproduksjonen. 2013: 8). Doarjjaortnega vuođuštus Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde lei 1990-logus ja 2000-logu álggus njeallje iešguđetlágan giellaplána maid Sámediggi lei dohkkehan. Innføringskurs i samisk har ikke like stor andel av studiepoengproduksjonen ved Samisk høgskole som ved andre læresteder, fordi en større andel av studentene her er morsmålbrukere i samisk. Dasa lassin sáhtte gielddat Sámegiela hálddašanguovllus ohcat prošeaktadoarjaga doarjjaortnegis guovttegielatvuohta gielddain ja fylkkagielddain. Tabellen viser også at 2009 var toppåret for studiepoengproduksjonen ved Samisk høgskole i denne perioden, og at tallene har gått opp og ned i perioden. 2003 rájes rahppojuvvui vejolašvuohta eará doaibmiide ohcat doarjaga prošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde. Dette skiller seg fra de andre lærestedene som tilbyr kurs i samisk på høgere nivå, ved at de har hatt økning stort sett hele tida. (Sámedikki jahkedieđáhus 2004. Kapihtal 2.5.7 gielddat). Det kan være ulike årsaker til denne forskjellen. Sámedikki lea maid várren ruđa giellaprošeavttaide Sámeálbmot foandda dietnasis 2007 maŋŋá. I andre artikler ses det på elevtallet som har samisk i grunnskolen og i videregående opplæring. Stuorradiggi ásahii Sámeálbmoga foandda geassemánus kollektiivvalaš buhtadussan sámi álbmogii ovddeš áiggi dáruiduhttinpolitihka dihte. Her kan man se at i byer og større tettsteder velger elever i større grad samisk nå, mens elevtallet ikke har økt i tradisjonelle samiske områder. Sámediggi mearridii geavahišgoahtit ruđa 2007, ja okta golmma áŋgiruššansuorggis lea giellaprográmmat maid ulbmil lea “ eanet aktiiva giellageavaheaddjit ”. Det kan tyde på at elevtallet i samisk til en viss grad har maksimalisert potensialet i samiske områder, men at det har vært et ubenyttet potensial i byer. Sámi giellaráđđi hálddašii Sámedikki prošeaktadoarjjaortnegiid sámegielaide 2002 rádjái. Áigodagas 2002-11 lei Sámedikki juolludanstivrras hálddašanovddasvástádus buot ohcanvuđot doarjagiin. Når den totale studiepoengproduksjonen i samisk øker, medfører det likevel at det samiske samfunnet er vinneren, uavhengig av ved hvilken institusjon studiepoengene produseres. Ođđajagimánu 1. beaivvi rájes 2011 heaittihuvvui juolludanstivra ja Sámediggeráđđi válddii badjelasas hálddašit buot Sámedikki doarjjaruđaid oktan ohcanvuđot doarjagiin giellaprošeavttaide. (Josefsen et al. 2013: 8.) Det er en styrke for samiske samfunn og for samiske studenter at de kan velge å studere samisk ved flere institusjoner, og det må også antas å være en kvalitativ styrke at flere institusjoner tilbyr kurs i samisk. 3.4.2 Ohcanvuđot gielladoarjagiid juolludeamit Tabell 4.6 Studiepoengproduksjon ved Universitetet i Tromsø Ii leat vuoruhuvvon háhkat dieđuid juolludemiin giellaprošeavttaide ovdal jagi 2001 dannego dasa gáibiduvvon olu bargu. 2009 2010 2011 2012 Samisk som fremmedspråk, innføringskurs I 420 160 Nordsamisk som fremmedspråk, Praktisk nordsamisk II 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Hálddašanguovllu siskkobealde 1600 2000 1160 1160 1360 1360 2200 2450 3450 Nordsamisk som fremmedspråk, grammatikk I Nordsamisk som fremmedspråk, grammatikk II 20 160 Nordsamisk som fremmedspråk, grammatikk III Samisk språkvitenskap, samisk språkhistorie og komparativ dialektologi Samisk språkvitenskap, språkstrukturen i nordsamisk II 7610 5910 Hálddašanguovllu olggobealde 2450 2450 2550 2330 2850 2850 3810 4160 4160 Samisk språkvitenskap, introduksjon til samisk lingvistikk Samisk språkvitenskap, språk i samfunnet og tospråklighet Samisk språkvitenskap, fordypning i samisk syntaks Ruhta Sámeálbmot foandda haga 4050 4450 3710 3490 4210 4210 6010 6610 7610 7610 5910 Samisk språkvitenskap, teori og metode Samisk språkvitenskap, morfosyntaks og syntaks Samisk språkvitenskap, skrivekurs Spesialemne i samisk språkvitenskap Samisk litteraturvitenskap, nordsamisk urfolkslitteratur Oktiibuot: 4050 4450 3710 3490 4210 6210 10010 8110 8810 8810 7610 Samisk litteraturkunnskap, eldre samisk diktning i et kulturhistorisk perspektiv Gáldut: Sámedikki jahkedieđáhus 2004; Josefsen et al. Samisk litteraturvitenskap, moderne samisk diktning Govus 3.8 čájeha juolludemiid giellaprošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde ja dietnasat Sámeálbmoga foanddas mat leat geavahuvvon giellaprošeavttaide. Sáhttá namuhit ahte jagi 2001 ja 2002 Sámediggi juolludii 2,406 ja 2,450 miljovnna ruvnnu giellaprošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde. Samisk litteraturvitenskap, moderne prosa Spesialemne i samisk litteraturvitenskap Moderne samisk lyrikk Samisk teksttolkningshistorie og urfolkskritikk Samiske språkpraksiser Nordsamisk som fremmedspråk, nordsamisk litteratur / kulturkunnskap Mastergradsoppgave i samisk språk Totalt 320 745 900 1085 73 saji dihte leat jagi 2001 ja 2002 supmit guđđojuvvon namutkeahttá govvosis 3.8. Ođđa njuolggadusat leat váldojuvvon atnui 2012 rájes ohcanvuđot gielladoarjagiid gieđahallamis, iige earut šat bušeahtas prošeavttaid gaskkas mat leat Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde. Som vi ser av tabellen, står Universitetet i Tromsø for den største studiepoengproduksjonen i samisk siste år, og institusjonen har også veldig mange ulike kurs å tilby. Iige leat šat sierra poasta mas dietnasat Sámeálbmoga foanddas leat namuhuvvon, muhto Sámedikki bušeahtain lea mearkkašumiin fuopmášahttán ahte geavahuvvo 1,2 miljovnna ruvnnu jagi 2012 ja 1,7 miljovnna ruvnnu jagi 2013 Sámeálbmot foandda dietnasis giellaprošeavttaide. (Sámedikki bušeahtta 2012; 2013). Universitetet i Tromsø har økning i studiepoengproduksjonen hvert år. Lassáneapmi lea 3,56 miljovnna ruvnnu dahje 87,9 proseantta. Fra 2009 til 2010 mer enn dobler de studiepoengproduksjonen. Go váldá vuhtii dábálaš bálká- ja haddelassáneamis lea lassáneapmi 60,4 proseantta (SSB. 2013). Økninga avtar noe etter det, men det er hele tida ei økning i produksjonen. Dalle geavahuvvo njeallje miljovnna ruvnnu Sámeálbmoga foandda dietnasis ja submi sámi giellaprošeavttaide lea oktiibuot 10,01 miljovnna ruvnnu. Hvis vi ser nærmere på hvilke kurs i samisk det avlegges flest studiepoeng i ved Universitetet i Tromsø, er nordsamisk som fremmedspråk klart størst. Viđajagi áigodagas 2008-13 Sámediggi geavaha badjelaš 40 miljovnna ruvnnu ohcanvuđot giellaprošeavttaide. De ulike kursene i nordsamisk som fremmedspråk står for over halvparten av den totale studiepoengproduksjonen de tre siste årene. Dan 40 miljovnnas bohtet 11,6 miljovnna Sámeálbmot foandda dietnasis. Denne produksjonen øker også for hvert år fra 2010 til 2012. Jos dienas Sámeálbmot foanddas dollojuvvo olggobealde árvvoštallamiin áigodagas 2008-11, de lassánit liikká juolludeamit sámi giellaprošeavttaide sihke Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde. Gjennom hele 2000-tallet har det vært ei bevisst strategisk satsing ved Universitetet i Tromsø på samisk begynneropplæring. Geahpideapmi lea 22,3 proseantta ja duođalaš geahpideapmi lea 24,3 proseantta go váldá vuhtii dábálaš bálká- ja haddelassáneami (SSB. 2013). Og nå starter UiT et nytt masterfag på lærerutdanningen som skal utdanne flere lærere til elever som ønsker samisk som andrespråk. Juolludemiid juohkáseapmi prošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde čájeha ahte juolluduvvui eanet ruhta prošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde go siskkobealde. Tabellen viser en betydelig interesse for å lære samisk blant dem som ikke har samisk som morsmål og blant ikke-samer. 2011 rájes eai leat logut mat čájehivčče dákkár juohkáseami. Det må kunne sies å være positivt, og det bidrar til å bygge tverrkulturell forståelse, et poeng som ble påpekt av FNs spesialutsending for urfolks rettigheter, James Anaya, i diskusjonen i etterkant av hans framlegging av FN-rapporten om samenes situasjon i Norden. Jagi 2011 bušeahtas lahkonit dán guovtti ortnega bušeahttasturrodagat nubbi nuppi. Det finnes flere eksempler fra andre minoritetsspråkområder på at det har hatt en positiv effekt for språket at andre også lærer og bruker det. Sámediggi čilge sivvan dasa leat ahte Sámegiela hálddašanguovlu lea viiddiduvvon ođđa gielddaiguin ja Sámediggi lea ožžon eanet ohcamušaid Sámegiela hálddašanguovllus (Josefsen et al. 2013:9; Sámedikki bušeahtta 2011). For at samisk skal kunne brukes på høgere nivå, er det viktig at det ikke bare avlegges studiepoeng i samisk som fremmedspråk, men at også morsmålbrukere tar høgere utdanning i samisk. Jagi 2012 lei bušehttii bidjan seammá ollu ruđa go 2011 oktiibuot 8,81 miljovnna ruvnnu. Dán supmis leat maid dietnasat Sámeálbmot foanddas. Hvis vi ser bort fra samisk som fremmedspråk, får man denne tabellen for nordsamisk studiepoengproduksjon ved Universitetet i Tromsø: 74 miljovnna ruvdnui oktan Sámeálbmot foandda dietnasiin. Geahpideapmi lea 13,6 proseantta. Tabell 4.7 Studiepoengproduksjon eksklusiv begynnerkurs ved Universitetet i Tromsø Giellaprošeavttaid njuolggadusat main bohtet ovdan makkár giellaprošeavttaide lea vejolaš ohcat doarjaga, leat moanaid háviid nuppástuvvon. Tabell 4.7 viser at det er ei jevn stigning i avlagte studiepoeng i samiskspråklige kurs som ikke kan defineres som fremmedspråk / begynneropplæring. 2013:s sáhttá ohcat doarjaga: giellakurssaide ollesolbmuide, giellakurssaide maid ásahusat dahje organisašuvnnat ovttasráđiid lágidit rastá riikarájáid, giellašiljuide mat nannejit njálmmálaš giellafievrrideami buolvvaid gaskkas, giellaleairraide mánáide ja nuoraide, tearbmaprošeavttaide, báikenammaprošeavttaide ja prošeavttaide main ovddidit, jorgalit dahje heivehit applikašuvnnaid sámegillii. Det betyr at interessen for å ta høgere utdanning i samisk øker omtrent like mye for morsmålbrukere som for andre, og viser at UiT har en sentral posisjon når det gjelder å sikre samisk språkutdanning i Norge og Norden. (Josefsen et al. 2013:6.) Avlagte studiepoeng eksklusiv samisk som fremmedspråk 70 proseantta ohcciin ožžoge doarjaga. Tabell 4.8 Studiepoengproduksjon i nordsamisk totalt: Stuorámus oassi čađahuvvon giellaprošeavttain lea davvisámegiela várás. Samisk høgskole Universitetet i Tromsø Totalt 238 juolludeamis manne 173 davvisámegielat prošeavttaide, 49 máttasámegielat prošeavttaide, 15 julevsámegielat prošeavttaide ja okta biŧamsámegielat prošektii. Som vi ser av tabell 4.8, har det vært en markant økning i studiepoengproduksjonen i nordsamisk fra 2008 til 2011, mens det er en nedgang for 2012. Ii mihkkege geavahuvvon nuortasámegielat prošeavttaide. Vaikko ollu juolludeamit leat davvisámegielat prošeavttaide, de ii sáhte dadjat ahte davvisámegiella lea leamš vuoruhuvvon. Slik Jon Todal har vist i Samiske tall forteller 4, har det de siste årene vært en nedgang i elevtallet i samisk som andrespråk i grunnskolen, etter at det i en periode var en markant oppgang i det samme elevtallet. Baicce nuppegežiid. Go guorahallá makkár prošeavttat eai ožžon doarjaga, de čájehuvvo ahte proseanttaid mielde ožžo eanet mátta- ja julevsámegiela prošeavttat doarjaga go davvisámegielat prošeavttat. (Josefsen et al. 2013: 15; 18). Kanskje kan dette gi utslag videre i utdanningsløpet ved at det er færre som er motivert for høgere utdanning i samisk, eller at det er strømninger i samfunnet som påvirker samisk både i grunnskolen, i videregående opplæring og i høgere utdanning som gjør at elevtallene øker eller minker på alle nivåer samtidig ? Stuorámus doaibmi gielladoarjjamárkanis lea giellaguovddážat. Dat ožžo viđajagi áigodagas 2007-11 doarjaga 107 giellaprošektii. Gielddat bohtet nubbin 39 prošeavttain. Vi vet at språkfag generelt har hatt en alvorlig nedgang i flere år både innenfor videregående opplæring og innen høgere utdanning der flere språkretninger har vært lagt ned de siste årene. Vuođđoskuvllain ja skuvllaid astoáigedoaimmain leat leamaš 21 giellaprošeavtta ja mánáidgárddiin gávcci. Dette viser at ungdom i mindre grad velger språk som studievalg. Ii-almmolaš sámi ásahusat dego vuođđudusat ja oasussearvvit leat ožžon doarjaga 16 prošektii, ja sámi beroštumiidorganisašuvnnain leat leamaš 14 prošeavtta. Også dette kan ha mange årsaker, men da regjeringa fjernet kravet om obligatorisk opplæring i andrespråk i videregående opplæring, ga de kanskje samtidig signaler om at språk ikke var veldig viktig ? Norgga almmolaš ásahusat leat maid ožžon doarjaga 13 sámi giellaprošektii, ja logi ovttaskasolbmui lea juolluduvvon dákkár doarjja. Muđui leat lágádusat ožžon doarjaga guđa prošektii ja musea ovtta prošektii. Likevel, hvis for eksempel spansk i mindre grad studeres ved norske læresteder, kan det være en ulempe for Norge, men spansk er fortsatt ikke et truet språk. Ferte atnit mearkkašan veara ahte sámi organisašuvnnat ja ovttaskasolbmot leat ožžon doarjaga dušše 14 ja logi prošektii. Hvis færre velger å studere samisk, kan det få store konsekvenser for samiske språk, som faktisk er truet. 75 giellaguovddážis lea doarvái gelbbolašvuohta čađahit daid. Tabell 4.9 Total studiepoengproduksjon i samisk Iešguđetge lágideaddjit leat ožžon doarjaga 238 prošektii maid doaimmat leat viehka viidát. Tabell 4.9 viser økning i studiepoengproduksjonen i samisk fra 2008 til i dag. 26 juolludeami leat mannan oppalaš gielladoaimmaide. 2012 er toppåret, men 2010 har også en høg produksjon. Árbevirolaš sámi doaimmain ja gelbbolašvuođaloktemis dego skuvlen ja oahpahus bargiide lea guđesge leamaš vihtta prošeavtta. Det betyr at stadig flere studerer samisk, og stadig flere avlegger eksamen i samiskspråklige studier. Golbma prošeavtta leat gokčán oahpaheaddjiid bálkká go oahpahusa lea leamaš sámegillii vuođđoskuvllas. Mátkkit ja oahppomátkkit leat leamaš guovtti prošeavttas. Dette er svært positivt og har vært et uttalt ønske både fra Sametinget og fra statlige Jon Todal i Samiske tall forteller 4. 3.5 Sámedikki iežas giellabarggut Sørsamisk Lulesamisk Nordsamisk Totalt 2013:s Sámediggi juolludii 3,5 miljovnna ruvnna daid ulbmiliidda. 83 myndigheter. Mihttomearri lea ahte sámegiella geavahuvvo ja oidno buot servodatsurggiin. Strategiijat dan mihttomeari olaheamis lea gulahallama bokte báikkálaš, regionála ja guovddáš eiseválddiiguin ja eará aktevrraiguin háhkat buriid rámmaeavttuid sámegiela várás. Ikke overraskende er studiepoengproduksjonen signifikant større for nordsamisk enn for lule- og sørsamisk, men sett i forhold til hvor mange språkbrukere de ulike samiske språkene har, er ikke studiepoengproduksjonen i lule- og sørsamisk mindre. 3.5.2 Juolludeamit sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái Denne artikkelen har sett på studiepoengproduksjonen i samisk språk ved høgere utdanningsinstitusjoner i Norge. Govus 3.9 čájeha ahte lea várrejuvvon 3,5 miljovnna ruvnnu sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái 2013. Fire institusjoner tilbyr i dag slike kurs: Samisk høgskole, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø. Lea 1,4 miljovnna ruvdnosaš geahpideapmi 2012 ektui, muhto geavatlaččat lea 500 000 ruvdnosaš lassáneapmi 4,9 miljovnna ruvdnui danne go prošeakta “ Sámegiela giellakampánja ” lea sirdojuvvon poasttas “ Sámegiela seailluheapmi ja ovddideapmi ” vuollekapihttalii 4.3 Sámegiela geavaheapmi. (Sámedikki bušeahtta 2013.) Som statistikken viser, har det vært økning i studiepoengproduksjonen i samisk, mens mange andre språkfag har lavere søkertall og lavere studiepoengproduksjon enn for fem år siden. Govus 3.9 Juolludeamit sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái 2011 Slik sett må man kunne si at studiepoengproduksjonen i samisk bidrar til å oppnå høgere nivåer i Fishman sine stadier for språkbruk. Bušeahttapoasta “ Sámegiela seailluheapmi ja ovddideapmi ” lei ođas 2012 bušeahtas ja danne lea váttis addit duođalaš gova Sámedikki barggus seailluhit ja ovddidit sámegiela ovttasbarggus eará doaibmiiguin dego Davviriikkalaš giellaovttasbarggus ja prošeavttaid bokte mat lea Sámedikki iežas hálddus. Dákkár doaibmabijut leat iešguđetge báikkiin ovddet jagiid bušeahtain. Easkka 2012:s leat prošeavttat Sámedikki iežas hálddus šaddan sierra poastan bušeahtas. For å dekke et økende behov for høg kompetanse i samisk er det nødvendig å opprettholde studiepoengproduksjonen i alle samiske språk. Davviriikkalaš sámi giellaovttasbargu lea dáhpáhuvvan Sámi giellalávdegottis 1997 rájes ovttasbargun Norgga, Ruoŧa ja Suoma Sámedikkiid gaskkas. Butenschøn-utvalget påpeker at rekrutteringen til høgere utdanning i samisk starter allerede i barnehagen. (Sámedikki jahkedieđáhus 1996: kapihtal 5.2.9), ja bušeahtaid ja jahkedieđáhusaid geahčadeamis dan áigodagas boahtá ovdan ahte Sámediggi lea geavahan ruđa miehta Sámi giellaovttasbargui dan áigodagas, muhto ii leat leamaš vejolaš addit oppalaš gova dan geavaheamis. Det må altså jobbes med rekruttering til samiskspråklige tilbud både i barnehagen, grunnskolen, videregående opplæring og til universitet og høgskole. Sámediggi lea maid dorjon eará prošeavttaid maid ieš dahje ovttas earáiguin lea čađahan. Ovdamearkan lea dorjon sámi oahpponeavvoguovddáža ásaheami 3,5 miljovnna ruvnnuin jagi 2011 bušeahttakapihttalis Sámi giella. Det er viktig at ulike institusjoner har et hovedansvar for kurs i ulike samiske språk, men det bør ikke medføre at andre institusjoner ikke også skal kunne bidra til studiepoengproduksjon i faget. Ruhta sirdojuvvui dalle poasttas 801 Erenoamáš prošeavttat mii lei geavahuvvon ovddet jagiid Samarbeid mellom institusjonene er i denne sammenhengen viktig. 77 bušeahtain (Sámedikki bušeahtta 2011). SAK 7-samarbeidet bør derfor styrkes ytterligere. Hállansyntesa maid Sámediggi lea dorjon ovttain miljovnna ruvnnuin lea dihtorprográmma mii áđđestallá olbmo hállama. Sjøl om studiepoengproduksjonen i alle tre samiske språk må sies å være god, er tallene sammenliknet med andre språk fortsatt relativt små. Sámi hállansyntesa lea earret eará sámegiela divvunprográmma lasseveahkkeneavvu, ja maiddái čállinveahkki dysletihkariidda ja earáide geain leat stuorát dahje unnit čállin- ja hállanváttisvuođat. Dette betyr at flere av kursene kan være i fare for å bli nedlagt fordi de ikke bidrar til inntjening for lærestedet. Prošeakta álggahuvvui 2012:s ja galgá gárvvistuvvot 2013:s. Fordi samiske språk er definert som definitivt truet og alvorlig truet av UNESCO, må disse ses i ei særstilling. Sámi sátnedihtorbáŋku mii dorjojuvvo 500 000 ruvnnuin 2013:s lea ođđa neahttabálvalus, mas lea prošeaktanamma “ Risten 2 ”. Praksis ved Universitetet i Tromsø bør derfor framstå som et eksempel til etterfølgelse for andre høyere utdanningsinstitusjoner som Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Dat galgá leat sátne- ja tearbmareaidun olles sámi álbmogii ja eará geavaheddjiide dálá resurssaid vuođul. Ođđa fálaldaga ulbmilin lea ahte dáláš terminologiija lea álkit olahahtti buohkaide. Til tross for lavere rekruttering og studiepoengproduksjon sammenlignet med andre fag, opprettholdes og satses det videre på de samiskspråklige studieretningene ved UiT. Dasa lassin lea Sámediggi juolludan 500 000 ruvnnu terminologiija- ja báikenamatprošektii maid ieš čađaha. Prošektii fágabirrasat bovdejuvvojit ovttasbargui Sámedikkiin álggahit terminologiija- ja báikenammaprošeavttaid. Statistikken påviser også at det er klar sammenheng mellom antall samiske kurs en institusjon tilbyr og den samlede studiepoengproduksjonen i samisk. Ulbmil lea ahte dárbbašlaš terminologiija ovddiduvvo ja sámi báikenamat registrerejuvvojit. (Sámedikki bušeahtta 2013: 32-34.) Derfor bør sentrale myndigheter og Sametinget vurdere incitamenter slik at institusjonene motiveres til å tilby flere samiskspråklige kurs. Lea leamaš hástaleaddji bargu háhkat loguid dán artihkkalii maid sáhttá veardidit guhtet guimmiideasetguin. Kartlegging av norske miljøer innen samisk forskning og høyere utdanning: omfang, rekruttering, finansiering, språk og samarbeid. Ulbmilat nuppástuvvet ja njuolggadusat rievdaduvvojit. Notat fra NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Lea leamaš váttis oažžut čielgasa masa juolludeamit gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuhtii geavahuvvojit. NOKUT stiller kvantitative og kvalitative krav til institusjoner som skal tilby høgere utdanning, også for samisk. Sivvan dasa lea ahte dat ii boađe ovdan Sámedikki bušeahtain, iige Sámedikki jahkedieđáhusain. Finnut (Kleven et al. De kvalitative kravene må være de samme for samisk som for andre fag. 2009) buktá máŋggaid rávvagiid raporttas Árvvoštallan. Samisk utdanning skal holde høg kvalitet. Guovttegielatvuođa doarjagiid geavaheamit mo sáhttá juogadit guovttegielatvuođadoarjaga ja mo sáhttá buoridit raporttaid ja rehketdoaluid. Derimot bidrar de kvantitative kravene til at enkelte institusjoner ikke oppretter kurs fordi de ikke oppfyller de formelle kvantitetskravene. Sámediggi leage váldán vuhtii dáid rávvagiin go mearridii geavahišgoahtit ođđa juolludaneavttuid guovttegielatvuođadoarjaga juolludeamis (Sámediggi ášši 011/11). Flere av de kvantitative kravene vil i overskuelig framtid være umulig å oppfylle for samiske kurs. Dát njuolggadusat váldojuvvojit dál atnui, ja ođđa njuolggadusat dáidet dahket álkibun árvvoštallat doarjaga geavaheami. Her bør Sametinget gå i dialog med NOKUT og Kunnskapsdepartementet for å finne hensiktsmessige løsninger på situasjonen. Mii guoská Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegii giellaprošeavttaide, de čujuhuvvo kritihkkii mii lea boahtán ovdan Norut dutkanlágádusa raporttas Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk Mediesituasjonen for samisk opplæring og utdanning er ofte preget av negative enkelthenvendelser og spådommer om at samiske språk er i ferd med å dø ut. Sámediggi galggašii dan dihte árvvoštallat gáibidišgoahtit iežasárvvoštallama prošeaktaoamasteaddjis mas ulbmilolaheapmi ja čađaheapmi boahtá ovdan. For å sikre gode elevtall for samisk og en god studiepoengproduksjon i språket er det viktig å presentere samiske språk som nyttige og viktige. Sámediggi galggašii maid gáibidit ahte prošeavttaid bohtosat almmuhuvvojit ovdamearkka dihte oahpponeavvuid neahttabáikkis www.ovttas.no dahje eará heivvolaš neahttabáikkiin. Da Universitetet i Nordland fikk 21 studenter på første år av bachelorutdanninga i lulesamisk, var dette langt bedre enn forventet. Sámediggi galggašii maid systemáhtalaččat bargat loahpparaporttaiguin dakkár vuogi mielde ahte earát sáhttát ávkkástallat vásáhusaiguin. Universitetet i Nordland valgte å promotere lulesamisk som et språk i framgang og et verktøy for interessante jobbmuligheter. Sámediggi galggašii maid ráhkadit čilgehusa das maid doarjjavuostáiváldi galggašii čállit loahpparaportii. Dette hadde uten tvil en positiv effekt. Sámediggi lea juo vuhtiiváldán oasis kritihkas mii lea boahtán Sámi giellaguovddážiin. Med få lærekrefter i samisk ved de norske institusjonene er det hensiktsmessig å samarbeide over riksgrensa om samiske studietilbud. Dat leat ožžon eanet doaibmadoarjaga ja sin doaimmat leat buorebut sihkkaraston ovddosguvlui. Imidlertid møter man her på problemer ved at høgskoleloven i Sverige ikke tillater felles kurs der eksamen avlegges ved ulike institusjoner. Lea ain buoridanmunni dan dáfus ahte Sámediggi sáhttá dahkat ovttasbargošiehtadusaid giellaguovddážiin mas dat geatnegahttojuvvojit čađahit muhtin kursafálaldagaid ja ožžot dan ovddas eanet doaibmadoarjaga. Sametinget bør spille inn til Kunnskapsdepartementet at det utarbeides ordninger som gjør at man kan tilby samiske kurs i samarbeid med svenske og finske institusjoner og fortsatt avlegge eksamen ved eget lærested. Sámediggi juolluda oktiibuot 70 miljovnna ja 365 000 ruvnnu daid bušeahttapoasttain maid mihttomearrin ovddimusat lea nannet ja ovddidit sámegielaid. Mangel på lærekrefter i samisk medfører at lærestedene ikke alltid kan tilby de samme kursene hvert studieår. Sámedikki juolludeamit doarjjaortnegii guovttegielatvuohta gielddain ja fylkkagielddain lassánit olles áigodagas ja Sámedikki juolluda oktiibuot 48,429 miljovnna ruvnnu gielddaide ja fylkkagielddaide 2013:s. Da er det viktig med forutsigbare ordninger som gjør at studentene kan planlegge utdanninga ved at det gis lett tilgjengelig informasjon om når de ulike samiskspråklige studietilbudene starter opp. Dat juogada 43,329 miljovnna ruvnnu logi gildii ja 5,1 miljovnna ruvnnu njealji fylkkagildii. Lærestedene bør legge slike planer for flere studieår fram i tid. Sámedikki juolludeamit giellaguovddážiid doaimmaide lassánii 1,6 miljovnna ruvnnus gitta 10,826 miljovnna ruvdnui áigodagas 2001-13. Felles samiske kurs for lærerstudenter og andre studenter er ikke tillatt i dag. Giellaguovddážat mat ožžot doaibmadoarjaga, lassánedje njealjis golmmanuppelohkái. Det bør sikres muligheter for at lærerstudenter kan følge kurs som egentlig er tilegnet andre studenter, da det ofte ikke er kapasitet til å holde to parallelle kurstilbud i samisk. Doaibmadoarjja guhtege guovddážii lassánii 400 000 ruvnnus 2001:s gitta 602 000 ruvdnui 2013:s. For å sikre ei ytterligere økning i studiepoengproduksjonen vil det spesielt for sørsamisk og lulesamisk være et stor ubenyttet potensial i begynnerkurs som kan kvalifisere til opptak på bachelorutdanning i samisk. Áigodagas 2001-06 lei juolludeami sturrodat 2,4 ja 4,4 miljovnna ruvnnu gaskkas. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Sámediggi geavahišgoahtá dietnasa Sámeálbmot foanddas prošeavttaide 2007 maŋŋá ja ohcanvuđot doarjagat giellaprošeavttaide olahit bajimus dási 2009:s go juolluduvvui 10,01 miljovnna ruvnnu daidda. Her tenkes det første og fremst på for eksempel hvor mange fagpersoner institusjonen må ha på fagområdet for å kunne opprette et studieprogram. Dan maŋŋá lea juolludeamit ohcanvuđot giellaprošeavttaide geahppánan ja 2013:s Sámedikki juolluda 7,61 miljovnna ruvnnu dakkár prošeavttaide. Butenschøn-utvalget drøfter denne problemstillinga i kapittel 8 i sin rapport. Sámedikki juolludeamit sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái lea ođđa čoahkkepoasta 2012 rájes. Studiepoengproduksjon i samisk vil fortsatt være viktig for å dekke samfunnsbehov og styrke statusen for samiske språk. Lea váttis buohtastaddat jagiid 2012 ja 2013 loguid ovddit jagiid loguiguin. Derfor bør det om noen år på nytt ses på utviklinga i studiepoengproduksjonen i samisk. Gáldut Kilder Gieldda- ja regionáladepartemeanta. Langfeldt, Liv, og Inge Ramberg (u. d.): Josefsen, Eva, Áila Márge Varsi Balto & Marit Solstad 2013: Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk. Norut rapport 2013: 1. Barggaheaddji: Sámediggi. Kartlegging av norske miljøer innen samisk forskning og høyere utdanning: omfang, rekruttering, finansiering, språk og samarbeid. Kárášjohka. Notat fra NIFU. Árvvoštallan. NOU 2000: 3. Guovttegielatvuođa doarjagiid geavaheamit. Finnut Consult A / S. Barggaheaddji: Sámediggi. Samisk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner. Kárášjohka. Avgitt september 1999. Norut raporta 2012: 16. Samiske tall forteller 4 (2011). Barggaheaddji: Sámediggi. Sámi allaskuvla. Kárášjohka. St.meld. 34 (2001–2002). Čoahkkingirji 01/11. Kvalitetsreformen. Sámediggi. Kárášjohka. Om samisk høyere utdanning og forskning. s, 234-43. Todal, Jon (2012). Sámedikki jahkedieđáhus 1996: Samisk språkarbeid. «Samisk språk i barnehage og skule 2011/12š. Online: I: Samiske tall forteller 5. Sámedikki jahkedieđáhus 2004: Online: Sámi allaskuvla 2012. SSB 2013: Statistihka guovddášdoaimmahaga konsumahaddeindeaksarehkkenmašiidna interneahtas. Utvalg for samisk forskning og høyere utdanning (Butenschøn-utvalget) (2012). - Guhkes bálgáid mielde – sámi dutkama ja alitoahpahusa birra Guhkes bálgáid mielde – sámi dutkama ja alitoahpahusa birra (Langs lange spor – om samisk forskning og høyere utdanning). 5 Galbbaid giellaatnu muitala 5 Språkvalg på skilt forteller Kaisa Rautio Helander, vuosttašamanueansa, PhD, Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu Kaisa Rautio Helander, 1. amanuensis, PhD, Samisk høgskole, Kautokeino Yngve Johansen, prosjektleder, Samisk høgskole, Kautokeino Dán artihkkalis guorahallojuvvo sámegiela rivttiid ollašuvvan Norgga bealde dihto almmolaš geavahusas, namalassii johtolatgalbbain. Sammendrag I denne artikkelen drøftes hvordan rettighetene for samisk språk i Norge gjennomføres på en offentlig arena, nemlig i forhold til valg av språk på trafikkskilt. Guorahallanguovlun leat válljejuvvon guhtta suohkana, mat jagi 1992 mearriduvvojedje gullat sámegiela hálddašanguvlui. Som analyseområde er valgt de seks kommunene som i 1992 ble med i forvaltningsområdet for samisk språk. Artihkkalis suokkarduvvo, mo sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat váldon vuhtii almmolaš galbemis. Formålet i artikkelen er å analysere, hvordan samelovens språkregler og stedsnavnloven er tatt hensyn til i den offentlige skiltingen. Analysa čájeha, ahte vaikko Sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjel 20 jagi, de sámegiela hálddašanguvlui gullevaš guđa suohkanis eai leat dát lágat vel systemáhtalaččat vuhtii váldojuvvon almmolaš johtolatgalbbain. Analysen viser at selv om samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft allerede over 20 år, er ikke disse lovene tatt hensyn til systematisk på offentlige trafikkskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Sámegiella dahje sámegielat tearpmat leat hui sporádalaččat adnon johtolatgalbbain. Det samiske språket eller samiske termer er meget sporadisk tatt hensyn til på trafikkskilt. Ng. galbanormálas váilot njuolggadusat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrejit váldojuvvot vuhtii johtolatgalbbain. Veimyndighetene mangler retningslinjer i den såkalte skiltnormalen, på hvilken måte samelovens språkregler skal tas hensyn til på trafikkskilt. Sámi báikenamaid virggálaš atnu lea regulerejuvvon báikenammalágas. Den offentlige bruken av samiske stedsnavn er regulert i henhold til stedsnavnloven. Analysa čájeha, ahte sámi báikenamatge eai adnojuvvo johtolatgalbbain vel systemáhtalaččat. Analysen viser at samiske stedsnavn ennå ikke brukes systematisk på trafikkskilt. Suohkaniin lea maiddái geatnegasvuohta čuovvut Norgga lágaid ja ovddidit, ahte Sámelága giellanjuolggadusat čuvvojuvvojit ee. johtolatgalbbaid tearbmaanus ja ahte sámi báikenamat váldojuvvojit virggálaš atnui báikenammalága gáibádusaid mielde. Det er også kommunenes plikt å se til at lovene blir fulgt, at samelovens språkregler følges bl.a. i forbindelse termbruk på trafikkskilt og at samiske stedsnavn tas i offentlig bruk i henhold til bestemmelsene i stedsnavnloven. 99 Guovtte- ja máŋggagielat tearpmaid ja báikenamaid anus johtolatgalbbain leat maiddái ekonomalaš konsekveanssat. Bruk av to- og flerspråklige termer og stedsnavn på trafikkskilt har også økonomiske konsekvenser. Go Norggas leat gielaide guoskevaš lágat fámus, de guovddáš eiseválddit berrejit dáhkidit, ahte leat maiddái ekonomalaš rámmat bidjat fápmui lágaid mielde gáibiduvvon doaimmaid. Når man i Norge har gjeldende språklover, bør sentrale myndigheter garantere for økonomiske rammer til å gjennomføre lovpålagte oppgaver. Norggas lea buorre giellapolitihkka, mii váldá vuhtii maiddái sámi álbmoga gielalaš rivttiid. I Norge har man en god språkpolitikk som tar hensyn også til samenes språklige rettigheter. Váttisvuohtan lea dattetge ain, ahte oppalaš giellapolitihkka ii leat vel bures implementerejuvvon báikkálaš dássái. Problemet er likevel at en helhetlig språkpolitikk ennå ikke er godt nok implementert på lokalt plan. Sihke sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjelaš 20 jagi, muhto báikkálaš ja guovllolaš dási almmolaš orgánain orrot ain váilume buorit rutiinnat, mo dát lágat galget váldojuvvot vuhtii geavatlaš doaimmain. Både samelovens språkregler og stedsnavnloven har begge vært i kraft i over 20 år, men offentlige organer både på lokalt og regionalt nivå synes fremdeles å mangle gode rutiner for oppfølging av lovene i praktisk virksomhet. 5.1 Vuolggasadji ja ulbmil 5.1 Innledning og mål Dán artihkkalis guorahallojuvvo sámegiela rivttiid ollašuvvan Norgga bealde dihto almmolaš geavahusas, namalassii johtolatgalbbain. I denne artikkelen drøftes hvordan rettighetene for samisk språk i Norge gjennomføres på en offentlig arena, nemlig i forhold til valg av språk på trafikkskilt. Guovddážis lea suokkardit, mo sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat váldon vuhtii almmolaš galbemis. Hovedsaken i artikkelen er å analysere, hvordan samelovens språkregler og stedsnavnloven er tatt hensyn til i den offentlige skiltingen. Guorahallanguovlun leat válljejuvvon suohkanat, mat jagi 1992 mearriduvvojedje gullat sámegiela hálddašanguvlui, namalassii Finnmárkku fylkkas dát vihtta suohkana: Guovdageaidnu, Kárášjohka, Porsáŋgu, Deatnu ja Unjárga, ja Romssa fylkkas Gáivuona suohkan. Som analyseområde er valgt de kommunene som i 1992 ble med i forvaltningsområdet for samisk språk, dvs. følgende kommuner fra Finnmark fylke: Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby, og fra Troms fylke Kåfjord kommune. Dán guđa suohkanis lea sámegiella leamaš guhkimusat almmolaš giellan, namalassii badjelaš 20 jagi. I disse seks kommunene har samisk språk vært offentlig språk i over 20 år. Danin aiddo dáid suohkaniid galbendili guorahallan sáhttá buktit dehálaš dieđuid das, makkár áigeperspektiivvain gielalaš vuoigatvuođat, mat leat nannejuvvon sámelága giellanjuolggadusain ja báikenammalágain, leat dássái ollašuvvan sámi guovllus Norggas. Derfor kan undersøkelsen om skiltsituasjonen nettopp i disse kommunene gi viktig informasjon om tidsperspektiv for oppfyllelse av språklige rettigheter i henhold til samelovens språkregler og stedsnavnloven i det samiske området i Norge. Analysa vuođđun leat johtolatgalbbat, mat čájehit dili nugo galbbaid atnu lei ovdal skábmamánu 2012 (ja Unjárgga gielddas Stuorravuonas Vuonnabahtii ovdal njukčamánu 2013). Grunnlaget for analysen er veiskilt som viser situasjonen før november 2012 (og i Nesseby kommune, mellom strekningen Karlebotn – Varangerbotn før mars 2013). Rievdadusat mat ležžet dáhpáhuvvan dan rájes, eai leat mielde dán guorahallamis. Endringer etter dette er ikke med i materialet. Johtolatgalbbaid joavkkus leat analysii válljejuvvon luodda- ja diehtogalbbat. I analysen er det valgt trafikkskilt av typen veiskilt og opplysningstavler. Galbbaid lea Finnmárkku suohkaniin govven Yngve Johansen, ja Gáivuona suohkanis leaba govven Ramona Pedersen ja Leif Ivar Nilsen. Bildene fra Finnmark er tatt av Yngve Johansen og Ramona Pedersen og Leif Ivar Nilsen har fotografert skiltene i Kåfjord kommune. Kaisa Rautio Helander lea govven jagi 2007 gova 10, mii ii gula dutkanguovllu galbbaid jovkui. Kaisa Rautio Helander har i 2007 tatt bilde 10, som ikke hører til forskningsområdets skilt. Yngve Johansen lea ráhkadan tabeallaid ja artihkkala čuvvosa govvalisttuid. Yngve Johansen har laget tabeller og den vedlagde bildesamlingen av skilt. Kaisa Rautio Helander lea čállán artihkkala analysa. Kaisa Rautio Helander har skrevet analysen i artikkelen. 100 muddui sámegiella ja sámegiel báikenamat leat dohkkehuvvon dakkár luoddagalbemis, man stáda orgána Statens vegvesen fuolaha. Formålet er å drøfte med en kvantitativ analyse, i hvilken grad samisk språk og samiske stedsnavn er tatt hensyn til i skiltingen, som Statens veivesen er ansvarlig for. Dás ii dutkojuvvo dakkár galben, mii lea suohkaniid ovddasvástádussan, nugo omd. suohkaniid luottaid galbbat ja suohkaniid institušuvnnaid galben. I denne analysen drøftes ikke skilting som kommunene er ansvarlige for, som f.eks. kommunale veier eller kommunale institusjoner. Analysa vuolggasadjin leat fysalaš johtolatgalbbat ja daid giellaatnu. Utgangspunkt for analysen er de fysiske trafikkskiltene og språkvalget i skiltingen. Dás ii biddjojuvvo deaddu dasage, makkár báikkit álgoálggus leat dahje eai leat galbejuvvon. I denne sammenhengen legges det ikke vekt på hvilke type steder som opprinnelig har vært skiltet eller ikke. Dákkár perspektiiva livččii maiddái miellagiddevaš, daningo dat sáhtášii buktit dieđuid das, makkár orgánat mearridit guđe báikái biddjojuvvo galba ja makkár kriteraid vuođul (gč. Trafikkskilt 2012 a, 24; vrd. Helander 2008, 107, 196–198). Et slik perspektiv er også interessant, fordi det kan gi informasjon om hvilke organer som bestemmer hvilke lokaliteter blir skiltet og i henhold til hvilke kriterier (se Trafikkskilt 2012 a, 24; jfr. Helander 2008, 107, 196–198). Dán guorahallamis ii leat dattetge leamaš vejolašvuohta giddet fuomášumi dan perspektiivva guorahallamii. I denne analysen har det ikke vært mulig å legge vekt på å undersøke dette perspektivet. Kapihttalis 5.3 čilgejuvvojit dárkileappot, makkár galbajoavkkut leat mielde guorahallamis. I kapittel 5.3 drøftes nærmere hvilke skiltgrupper som er med i analysen. Mielddusin leat analysa johtolatgalbbaid govat. Bilder av trafikkskilt i analysen finnes i vedlegget. Go teavsttas čujuhuvvo galbbaid báikenamaide dahje tearpmaide, de dat leat mildosa galbalisttus. Når det i teksten henvises til stedsnavn eller termer på skilt, finner man skiltene i vedlegget. 5.2 Sámegiella virggálaš giellan Norggas 5.2 Samisk som offentlig språk i Norge Sámegiela atnui almmolaš luoddagalbemis váikkuhit golbma lága, namalassii sámelága giellanjuolggadusat, báikenammaláhka ja suohkanláhka. Bruk av samisk språk i forhold til skilting forholder seg til tre lover som berører samisk språk og samiske stedsnavn, nemlig Samelovens språkregler, stedsnavnsloven og kommuneloven. Sámelága giellanjuolggadusat gusket oppalaččat sámegiela geavaheapmái virggálaš giellan. Samelovens språkregler angår bruk av det Báikenammalága mielde hálddašuvvo báikenamaid virggálaš atnu, muhto suohkaniid virggálaš guovttegielat namat mearriduvvojit suohkanlága vuođul. Den offentlige bruken av stedsnavn er regulert i stedsnavnsloven, mens kommunens offisielle tospråklige navn vedtas i henhold til reglene i kommuneloven. Shohamy (2006, 51) čállá, ahte giellapolitihkka lea áigumušaid almmuheapmi dahje manifestašuvdna, muhto dábálaččat ii leat giddejuvvon nu olu fuomášupmi dasa, man muddui dát politihkka lea geavadis duohtandahkkon dahje implementerejuvvon. Ifølge Shohamy (2006, 51) er språkpolitikk manifestering eller synliggjøring av intensjoner, men som oftest er det ikke knyttet så stor oppmerksomhet til hvordan denne politikken i praksis utøves og implementeres. Son fuomášuhttá maiddái, ahte vaikko vel politihkalaš ulbmilat livčče eksplisihtalaččat, dat ii dattetge vel dáhkit dan, ahte giellapolitihkka ollašuvvá praktihkas. Hun gjør også oppmerksom på at selv om de politiske målene er tydelige, garanterer det ikke at språkpolitikken alltid blir oppfylt i praksis. Giellageavahus sáhttá muhtumin leat maid vuostálagaid mearriduvvon politihkain. Språkbruk kan noen ganger være i strid med den vedtatte politikken. Almmolaš johtolatgalbbaid guorahallan addá dieđuid das, mo Norgga bealde sámegillii guoskevaš giellapolitihkka lea ollašuvvame geavatlaš dilis. Drøftingen av offentlig veiskilting gir informasjon om hvordan språkpolitikk angående det samiske språket i Norge er oppfylt i praksis. Luoddagalbbaid giellaanu kvantitatiivvalaš guorahallan čalmmustahttá dan, man muddui sámegiella lea dohkkehuvvon gielalaš duovdagiid almmolaš giellan. En kvantitativ gjennomgang av språkvalg på veiskilt viser i hvilken grad samisk er akseptert som offentlig språk i det språklige landskapet. Ovdal go analyseret dárkileappot galbendili sámegiela hálddašanguovllu guđa suohkanis, de suokkardit oanehaččat guovddáš láhkavuođu, mii lea vuolggasadjin dasa, ahte sámegiella galgá váldojuvvot vuhtii galbendoaimmain. Før vi presenterer en grundigere analyse av veiskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, drøftes kort lovgrunnlaget for bruk av samisk språk og samiske stedsnavn på trafikkskilt. 5.2.1 Sámelága giellanjuolggadusat 5.2.1 Samelovens språkregler Láhka Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid birra (ng. Sámeláhka) lea boahtán Norggas fápmui jagi 1989. Loven om Sametinget og andre samiske rettigheter (den såkalte sameloven) trådte i kraft 1989. Sámelága giellanjuolggadusain leat nannejuvvon sámi álbmoga gielalaš vuoigatvuođat erenoamážit dain suohkaniin, mat leat meroštallojuvvon gullat sámegiela hálddašanguvlui. I Samelovens språkregler er nedfelt språklige rettigheter til den samiske befolkning spesielt i de kommunene, som er definert som forvaltningsområdet for samisk språk. Giellanjuolggadusat bohte fápmui jagi 1992. Språkreglene trådte i kraft i 1992. Sámegiela hálddašanguovlu lea dađistaga viiddiduvvon, nu ahte dál, jagi 2013 dasa gullet logi suohkana davvi-, julev- ja lullisámi guovllus (gč. dárkileappot Sámediggedieđáhus 2012; FOR 2005). Samisk forvaltningsområde er etter hvert utvidet og utgjør i 2013 ti kommuner, både i nord-, lule- og sørsamiske områder (se nærmere Sametingsmelding 2012; FOR 2005). Sámelága § 1-5 mielde sámegiela hálddašanguovllus leat sámegiella ja dárogiella seammaárvosaš gielat. Ifølge § 1-5 i sameloven er samisk og norsk likeverdige språk i det samiske forvaltningsområdet. Sámelága giellanjuolggadusain § 3-2 celkojuvvo ná: Ifølge § 3-2 i samelovens språkregler almmolaš orgánaid dieđáhusat, mat leat oaivvilduvvon juogo olles dahje oassái hálddašanguovllu álbmogis, galget leat sihke sáme- ja dárogillii (Sámeláhka 2008). skal kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skje både på samisk og norsk. (Sameloven 2008) Almmolaš luoddagalben lea guovddáš diehtu, mii lea oaivvilduvvon hálddašanguovllu álbmogii. Offentlig veiskilting anses som sentral kunngjøring som retter seg mot befolkningen i forvaltningsområdet. Danin guorahallat, man muddui luoddagalbemis leat dássážii vuhtiiváldojuvvon sámelága giellanjuolggadusat ja leago sámegiella mielde almmolaš galbbaid buohtalas giellan. Derfor undersøker vi hvorvidt samelovens språkregler er tatt hensyn til ved skiltingen og om det samiske språket er likestilt med norsk på offentlige skilt. Go almmolaš galbbaid giellaanu guorahallá, de leat das guokte beali: nuppe dáfus sáhttá guorahallat, makkár báikenamat ja man gillii adnojuvvojit galbbain, ja nuppe dáfus lea maiddái jearaldat, leago sámegiela terminologiija dohkkehuvvon almmolaš galbbaide buohtalagaid dárogiel tearpmaiguin. Drøftingen av språkbruk på offentlige veiskilt tar utgangspunkt i to forhold: på den ene side kan man undersøke, hvilke stedsnavn og hvilket språk som benyttes på skilt og på den andre side om samiskspråklig terminologi er godtatt på offentlige skilt på lik linje med norsk. Galbbat, maid luoddaeiseválddit gohčodit ii-geográfalaš galban, bálvalusgalban ja diehtotávvalin, leat dakkárat, main leat gielalaš tearpmat. Skilt som Statens vegvesen kaller ikke-geografiske skilt, serviceskilt og opplysningstavler er typiske skilt som kan Danin dakkár galbbaid giellaatnui váikkuhit maiddái sámelága giellanjuolggadusat. 89 inneholde språklige termer. Språkbruken på slike skilt hører derfor også inn under samelovens språkregler. Govva 1. Bilde 1. Ovdamearkan ng. ii-geográfalaš galbbat, mat čájehit ahte muhtumin sámegiel Eksempler på sk. tearbma lea váldojuvvon vuhtii galbemis, muhto ii álo. ikke-geografiske skilt, som viser at noen ganger er samiske termer tatt med, men ikke alltid. Govat gurutbealde ja gasku leat Guovdageainnu suohkanis ja olgešbeale galbbat leat Unjárgga gielddas. Bildene til venstre og i midten er fra Kautokeino og skiltene til høyre fra Nesseby kommune. Govva 2. Bilde 2. Ovdamearkkat ng. bálvalusgalbbain, main muhtumin lea sámegiella tearbma Eksempler på serviceskilt, hvor samisk term noen ganger er godtatt parallelt med den norske termen, men ikke alltid. Ovdamearkkat leat gurutbealde Porsáŋggus, gasku Unjárggas ja olgešbealde Kárášjogas. Til venstre er et eksempel fra Porsanger, i midten fra Nesseby og til høyre fra Karasjok. Bálvalusgalbbaid báikenamaid atnu mearriduvvo báikenammalága mielde. Bruken av stedsnavn på serviceskilt reguleres etter reglene i stedsnavnloven. 5.2.2 Sámi báikenamat ja báikenammaláhka 5.2.2 Samiske stedsnavn og stedsnavnloven Sámelága giellanjuolggadusaid lassin Norggas lea maiddái báikenammaláhka, mii bođii fápmui jagi 1991 (Stadnamnlova 1990). I tillegg til samelovens språkregler har vi i Norge også stedsnavnloven som trådte i kraft 1991 (Stadnamnlova 1990). Norga lea áidna riika Davviriikkain, gos lea báikenammaláhka. Norge er det eneste landet i Norden som har en stedsnavnlov. Fuomášan veara lea dat, ahte báikenammaláhka guoská olles Norgii. Det er viktig å legge merke til at denne loven gjelder for hele landet. Danin sámi báikenamaid láhkasuodji ii fátmmas dušše fal sámegiela hálddašanguovllu suohkaniid, muhto buot guovlluid, gos sámi báikenamat leat anus (gč. báikenammalága § 9-2). Med grunnlag i denne loven har samiske stedsnavn lovbeskyttelse ikke bare i det samiske forvaltningsområdet, men alle steder der samiske stedsnavn er i bruk (jf. stedsnavnloven § 9-2). Sámegiela hálddašanguovllus lea sámi báikenamain rievtti mielde duppal láhkasuodji, daningo sihke sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka nannejit sámi báikenamaid virggálaš anu. I det samiske forvaltningsområdet har samiske stedsnavn dobbelt lovvern, fordi både samelovens språkregler og stedsnavnloven lovbeskytter bruk av samiske stedsnavn i det offentlige. Báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3 mielde sámegiela hálddašanguovllus galget báikenamat merkejuvvot dán ortnegis: sáme-, dáro-, kveanagiella. Ifølge § 7-3 i forskrifter til stedsnavnloven skal «i forvaltningsområdet for samisk språk rekkjefølgja vere samisk, norsk, kvenskš. Luoddaeiseválddiid iežaset rávvagiin, ng. galbanormálas geardduhuvvo dát seamma ortnet váldonjuolggadussan sámegiela hálddašanguovllus (omd. Trafikkskilt 2012 a, 57). I vegmyndighetenes egne retningslinjer, i den såkalte skiltnormalen er denne rekkefølgen gjentatt som hovedregel i forvaltningsområdet for samisk språk (se f.eks. Trafikkskilt 2012 a, 57). Go galbbaid báikenammaanu guorahallá ja dan, leatgo sámi namat váldon mielde galbbaide, de lea relevánta muitit, ahte báikenamat sáhttet leat guorahallanguovllus anus muhtumin ovtta, guovtti dahje golmma gillii. Når man drøfter navnebruk på skilt og om samiske navn er akseptert på veiskilt, er det også relevant å huske på, at stedsnavnene i undersøkelsesområdet noen ganger er i bruk enten på et, to eller tre språk. Jus báikkis lea namma dušše fal sámegillii, de báikenammalága láhkaásahusaid § 6 mielde dan nama galgá atnit virggálaš oktavuođain iige nama galgga jorgalit dahje heivehit eará gillii. Hvis et sted har navn bare på samisk, skal dette navnet brukes uten oversetting eller tilpasning. Dát njuolggadus lea mielde maiddái galbanormálas (gč. Ifølge forskrifter § 6 til stedsnavnloven står det følgende: «Når eit namneobjekt har berre eit samisk namn, eit kvensk namn eller eit norsk namn, skal dette namnet brukast utan omsetjing eller tilpassingar. 103 Trafikkskilt 2012 a, 56). Geavadis dat mearkkaša dan, ahte jus omd. Luoddagalbbas lea sámegiel namma, de das ii dábálaččat váillo dárogiel namma, daningo dan báikkis ii dalle leat dárogiel namma. š I praksis betyr det, at hvis et veiskilt bare har samisk navn, så mangler ikke norsk navn, fordi stedet ikke har et norsk navn. Govva 3. Bilde 3. Ovdamearkkat sámi báikenamain Kárášjogas, Guovdageainnus ja Deanus. Dáin Eksempler på samiske stedsnavn i Karasjok, Kautokeino og Tana. báikkiin eai leat buohtalasnamat dáro- ja/dahje kveanagillii. Disse stedene har ingen parallelle norske eller kvenske navn. Báikenamat leat galbejuvvon báikenammalága láhkaásahusaid § 6 mielde. Skiltene er satt opp etter stedsnavnlovens forskrifter § 6. Go fas luoddagalbbas lea dušše fal dárogiel namma, de lea dávjá sáhka dan birra, ahte sámi namma ii leat dohkkehuvvon vel buohtalasnamman galbbaide. På den annen side når et veiskilt bare har et norsk navn, er dette navnet nødvendigvis ikke det eneste navnet stedet har, men i mange tilfeller er det samiske navnet ennå ikke godkjent som parallellnavn på skiltet. Govva 4. Bilde 4. Dárogiel namat Unjárggas, Gáivuonas ja Porsáŋggus. Norske navn i Nesseby, Kåfjord og Porsanger. Rovvejohka, Skardalen-nama buohtalasnamma lea Skárfvággi ja Stabbursnes lea Rávttošnjárga. Nyborg heter på samisk Rovvejohka, Skardalen er Skárfvággi og Stabbursnes er Rávttošnjárga. Ovdal go báikenammaláhka bođii fápmui, de olles sámi guovllu gilinamat leat leamaš dohkkehuvvon almmolaš galbbaide dušše fal dárogillii. Før stedsnavnloven trådte i kraft, ble grender i samiske områder skiltet bare med norske navn. Dán dillái leat historjjálaš, nammapolitihkalaš sivat, muhto dán oktavuođas ii leat vejolaš vuodjut duogášdillái dárkileappot (gč. eanet omd. Helander 2008; 2009 a, 2009 b; 2013 a; 2013 b.). Dette forholdet har en historisk, navnepolitisk bakgrunn, men i denne sammenhengen er det ikke mulig å drøfte dette nærmere (se jf. Helander 2008, 2009 a, 2009 b; 2013 a; 2013 b). Dát nammapolitihkalaš historjá váikkuha ain erenoamážit luoddagalbbaid giellaválljemii nugo kapihttala 5.4 kvantitatiivvalaš analysa čájeha. Denne språkpolitikken påvirker fortsatt valg av språk på veiskilt, som den kvantitative analysen i kapittel 5.4 viser. Báikenammalága § 9-1 mielde almmolaš orgánat galget atnit báikenamaid mearriduvvon čállinvugiid. I følge stedsnavnlovens § 9-1, skal offentlige organer benytte stedsnavnenes godkjente eller vedtatte skrivemåter. Jus man nu báikenammii ii leat ovddežis juo virggálaš anus dohkkehuvvon čállinvuohki, de báikenammalága § 5 mielde čállinvuohki galgá álggos mearriduvvot. Dat mearriduvvon čállinvuohki galgá dasto váldojuvvot almmolaš atnui. Hvis noen stedsnavn ikke tidligere har fått fastsatt en godkjent skrivemåte for offentlig bruk, skal det etter reglene i stedsnavnloven først vedtas en skrivemåte og den vedtatte skrivemåte skal benyttes i offentlig sammenheng. Norgga beale Sámis lea ain dat dilli eanaš guovlluin, ahte suohkanat galget vuos gieđahallat báikenammalága § 5-2 mielde giliid ja eará ássanguovlluid sámegiel namaid ja mearridit daid čállinvugiid. Fremdeles er situasjonen den i de fleste kommuner i det samiske området, at kommunene må behandle navnesaker, slik at skrivemåter for grende- og bygdenavn på samisk blir vedtatt av kommunen. 104 suohkan ii leat vel mearridan sámegiel gilinama čállinvuogi. Derfor er det ofte slik, at hvis navnet på en grend eller bygd er skrevet på norsk på skiltet, har kommunen nødvendigvis ikke ennå vedtatt skrivemåten på det samiske grendenavnet. Gova 4 namat Nyborg ja Skardalen leat dakkár ovdamearkkat, ahte suohkanat eai leat mearridan gilinamaid sámegiel čállinvugiid Rovvejohka ja Skárfvággi báikenammalága mielde, vaikko nammaáššit leat dan lága mielde sáddejuvvon daidda suohkaniidda máŋga jagi dassái juo mearrideapmái. Navnene på bilde 4, Nyborg og Skardalen, er eksempler på at kommunene ikke har vedtatt den samiske skrivemåten Rovvejohka og Skárfvággi på grendene, selv om navnesakene er sendt til kommunene i henhold til stedsnavnloven. Nuppe dáfus fas sáhttá leat nu, ahte suohkan lea juo mearridan gilinammii buohtalas sámegiel nama čállinvuogi, muhto geaidnodoaimmahat ii leat váldán vuhtii dan sámegiela čállinvuogi almmolaš galbbain. På den annen side kan det være at kommunen allerede har vedtatt den samiske skrivemåten på grendenavnet, men Statens veivesen har ikke tatt dette til etterretning ved skilting. Dakkár ovdamearka lea govas 4 namma Stabbursnes, masa Porsáŋggu gielda lea mearridan juo jagi 1993 buohtalas sámi namman Rávttošnjárga. Et slikt eksempel er navnet Stabbursnes på bilde 4, der navnet Rávttošnjárga er vedtatt av Porsanger kommune som parallelt samisk navn allerede i 1993. Nammamearrádusas leat gollan juo guoktelogi jagi, muhto dát sámegiel namma ii leat velge váldon vuhtii galbemis (vrd. maiddái Helander 2013 a). Det er 20 år siden navnevedtaket ble fattet, men det samiske parallellnavnet er fortsatt ikke tatt hensyn til i skiltingen (Helander 2013 a). Norggas lea almmolaš báikenammaregisttar (ng. SSR), mii lea báikenammalága gáibádusaid mielde ásahuvvon (vrd. báikenammalága § 12). Det fins et sentralt stedsnavnregister (SSR) i Norge, som er opprettet etter kravene i stedsnavnloven (jf. stedsnavnloven § 12). Dán registaris leat dohkkehuvvon ja mearriduvvon báikenamaid čállinvuogit. I dette registret finner man godkjente og vedtatte skrivemåter av stedsnavn. SSR lea rabas buohkaide(gč.http://www.statkart.no/Kart/Stedsnavn/Sentralt-stadnamnregister-SSR). SSR er åpen for alle brukere (se http://www.statkart.no/Kart/Stedsnavn/Sentralt-stadnamnregister-SSR /). Báikenammavuorkká ulbmilin lea, ahte buot almmolaš orgánat ja earát, geat galget atnit dohkkehuvvon ja mearriduvvon nammahámiid, galget dárkkistit báikenamaid dán registaris ja atnit namaid báikenammalága mielde. Formålet med stedsnavnregistret er at alle offentlige organer og andre som skal bruke godkjente og vedtatte navneformer, skal undersøke stedsnavn i registret og bruke navn i tråd med stedsnavnloven. Dán artihkkalis lea namaid mearrideami stáhtus dárkkistuvvon aiddo fal SSRregistaris. I denne artikkelen er status på vedtak av navn undersøkt nettopp i SSR-registret. 5.2.3 Suohkanláhka ja suohkaniid guovtte- ja golmmagielat namat 5.2.3 Kommuneloven og to- og trespråklige navn på kommuner Sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin leat virggálaš namat guovtti gillii, ja Porsáŋggu gieldda namma lea golmma gillii. I forvaltningsområdet for samisk språk har kommuner offentlige kommunenavn på to språk og i Porsanger kommune er kommunenavnet på tre språk. Govva 5. Bilde 5. Sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin leat virggálaš namat guovtti dahje golmma I forvaltningsområdet for samisk språk er de offisielle kommunenavnene på to eller tre språk. Suohkaniid namat eai mearriduvvo báikenammalága mielde, muhto suohkanlága mielde (Kommuneloven 1992). Kommunenavnet vedtas ikke i henhold til reglene i stedsnavnsloven, men på grunnlag av kommuneloven (Kommuneloven 1992). Suohkanlága § 3-3 mielde suohkana nama rievdadeami mearrida Gonagas. Ifølge § 3-3 i kommuneloven avgjøres endring i en kommunes navn av Kongen. Geavadis suohkaniid guovtte- ja golmmagielat I praksis har Kommunaldepartementet vedtatt to- og trespråklige kommunenavn. 105 namaid lea mearridan Gielddadepartemeanta. 92 kommunene. Suohkannamaid virggálaš atnui váikkuhit sámelága giellanjuolggadusat (vrd. maiddái Helander 2001). Offentlig bruk av kommunenavn reguleres av samelovens språkregler (jf. også Helander 2001). Báikenamma- ja giellalágaid lassin johtolatgalbbaid giellaatnui váikkuhit ng. luoddaláhka ja dan láhkaásahusat. I tillegg til stedsnavnloven og språklover reguleres språkbruk på trafikkskilt av veiloven og dens forskrifter. Luoddaláhkaásahusaid vuođul ráhkaduvvon njuolggadusat leat čohkkejuvvon ng. galbanormálii (dár. skiltnormalen), man Luoddadirektoráhtta mearrida. Med hjemmel i skiltforskriften er det samlet tekniske bestemmelser og retningslinjer i skiltnormalen. Den fastsettes av Vegdirektoratet. Galbanormála galget luoddaeiseválddit, suohkanat ja politiija čuovvut (Trafikkskilt 2012 a, 3). Bestemmelsene skal følges av alle skiltmyndigheter, også kommunene og politiet (Trafikkskilt 2012 a, 3). Dán oktavuođas guorahallat oanehaččat, makkár njuolggadusat leat sámegiela ja sámi báikenamaid ektui galbanormálas. I denne sammenhengen drøfter vi kort hvilke retningslinjer som fins i skiltnormalen angående samisk språk og samiske stedsnavn. Čielga rávvagat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrešedje váldojuvvot vuhtii erenoamážit dakkár johtolatgalbbain, main leat gielalaš tearpmat dahje makkár nu dieđut, orrot váilume luoddaláhkateavsttas ja rávvehusain. Klare instrukser på hvilken måten samelovens språkregler må tas hensyn til spesielt ved trafikkskilt, som inneholder språklige termer eller informasjon, mangler i veiloven og retningslinjene. Galbanormála oppalaš mearrádusain guorahallojuvvo galbbaid giellaatnu, muhto das giddejuvvo fuomášupmi girje- ja ođđadárogiela atnui (Trafikkskilt 2012 b, 37–38). I de generelle bestemmelsene i skiltnormalen drøftes språkbruk på skiltene, men det legges vekt på bruken av bokmål og nynorsk (Trafikkskilt 2012 b, 37–38). Guovttegielat tearbmaatnu sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin sámi giellalága vuođul ii oba namuhuvvoge galbanormálas. Tospråklig termbruk på grunnlag av samelovens språkregler i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk er ikke nevnt i skiltnormalen. Máŋggagielat báikenamaid atnu gal lea váldon vuhtii luoddaeiseválddiid rávvehusain. Bruk av flerspråklige stedsnavn er nevnt i veimyndighetenes bestemmelser. Galbanormálas addojuvvojit sihke rávvagat ja ráddjehusat máŋggagielat báikenamaid anu birra. Det gis klare regler og begrensninger for bruk av flerspråklige stedsnavn. Dat mearrádusat leat báikenammalága vuođul ráhkaduvvon (Trafikkskilt 2012 a, 54–57). Bestemmelsene er basert på stedsnavnloven (Trafikkskilt 2012 a, 54–57). Galbanormála rávvehusaid mielde báikenammagalbbain sáhttá atnit golbma giela, muhto diehtotávvaliin, luodda- ja gaskačujuhangalbbain ii galgga atnit eambbo go guokte giela (Trafikkskilt 2012 a, 57). Ifølge skilnormalen kan det benyttes tre språk på stedsnavnskilt, men det bør ikke benyttes mer enn to språk på orienteringstavler, vegvisere og avstandsskilt. (Trafikkskilt 2012 a, 57). Báikenammalága láhkaásahusain § 7-4 celko, ahte jus praktihkalaš sivaid geažil lea erenoamáš váttis atnit máŋga nama, de sáme-, dáro- ja kveanagiela gaskkas nama válljedettiin galgá deattuhit, guđemuš namas lea guhkimus árbevierru ja guđemuš nama dovdet buoremusat dan báikkis. Ifølge § 7-4 i forskrifter til stedsnavnloven heter det: “ Der det av praktiske årsaker er særskilt vanskeleg å bruke fleire namn, skal det ved valet mellom norsk, samisk og kvensk leggjast vekt på kva for eit namn som har lengst tradisjon og er best kjent på staden. ” Dát láhkaparagráfa giellaválljenprisihppa lea namuhuvvon maiddái galbanormálas, muhto láhkaásahusaid § 7–4 deattuhus “ praktihkalaš sivaid geažil erenoamáš váttis ” ii leat galbanormálas namuhuvvon. Språkvalgprinsippet i forskriftene er også nevnt i skiltnormalen, men presiseringen “ av praktiske årsaker er særskilt vanskeleg ” i § 7-4 i forskriftene, er ikke nevnt i skiltnormalen. Das celko baicce ná: Go lea dárbbašlaš válljet dáro-, sáme- ja kveanagiela nama gaskkas, de galgá deattuhit, guđemuš namas lea Der er det endret til: Når det er nødvendig å velge mellom norsk, samisk og kvensk navn, skal det legges vekt på hvilket navn som har lengst tradisjon og er best kjent på stedet. 106 guhkimus árbevierru ja guđemuš nama dovdet buoremusat dan báikkis (Trafikkskilt 2012 a, 57). (Trafikkskilt 2012 a, 57). Dát njuolggadus lea dan dihte čielgasit láivvit go mii lea báikenammalága láhkaásahusaid § 7-4. Denne regelen er derfor klart svakere enn det som er regelen i § 7-4 i forskrifter til stedsnavnloven. Galbanormálas čuvvojuvvo maiddái báikenammalága láhkaásahusaid § 7 njealját oasi njuolggadus, man mielde dárogiela namanai sáhttá guođđit eret virggálaš anus čuovvovaš dáhpáhusain: dárogiel namma ii dárbbaš leat mielde, jus dat namma lea sámi dahje kveana namas dáruiduhttojuvvon hápmi, earrána unnán das iige leat dábálaš anus dárogiel hámis, omd. dárogiel Skaidi sámi namas Skáidi. I skiltnormalen er det også tatt hensyn til § 7 fjerde ledd i forskrifter til stedsnavnloven. Ifølge denne paragrafen behøver det norske navnet ikke være med dersom det er en fornorsket form av det samiske eller kvenske navnet, skiller seg lite fra det, og ikke er i vanlig bruk i den norske formen, f.eks. norsk Skaidi av samisk Skáidi. Sajáiduvvan dárogiel namaid, nugo omd. Kautokeino ja Karasjok, ii sáhte válljet eret. Innarbeidede norske navn, som f.eks. Kautokeino og Karasjok, kan ikke velges bort. Galbanormálas leat maiddái njuolggadusat namaid meari ja ortnega birra (Trafikkskilt 2012 a, 57). Det fins også regler om mengden og rekkefølgen av navnene i skiltnormalen (Trafikkskilt 2012 a, 57). Go adnojuvvojit máŋggagielat galbbat ja dain leat mearriduvvon atnit sihke doppit ja lagat guovllu báikkiid namat, de berre dábálaččat dušše juoppá goappá guovllu namma adnojuvvot. I områder med flerspråklig skilting og hvor det er fastsatt både fjern- og regionalmål, bør vanligvis bare ett av disse målene benyttes. Go galbbas adnojuvvo eanet go okta namma, de mearridanorgána mearrida namaid ortnega. På skilt der det blir brukt mer enn ett navn, skal vedtaksmyndigheten fastsette rekkefølgen av navnene. Báikki giellaatnu berre váldot dás vuhtii. Ved fastsetting av rekkefølgen skal en ta hensyn til språkbruken på stedet. Sámegiela hálddašanguovllus galget namat leat dán ortnegis: sáme-, dáro- ja kveanagiella. I forvaltningsområdet for samisk språk skal rekkefølgen være samisk – norsk – kvensk. Báikenamaid ortnegii guoskevaš njuolggadus čuovvu báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3. Regelen angående rekkefølgen av navnene følger § 7-3 i forskrifter til stedsnavnloven. Lea mearkkašan veara, ahte galbanormálas ii namuhuvvo, ahte máŋggagielat báikenamaid atnu ii guoskka dušše fal sámegiela hálddašanguovllu suohkaniidda, muhto buot eará guovlluide maiddái, gos nammaatnu deavdá báikenammalága § 9-2 eavttuid (gč. maiddái kapihttala 5.2.2). Det er verdt å legge merke til at det ikke nevnes i skiltnormalen at flerspråklig stedsnavnbruk gjelder ikke bare kommuner i forvaltingsområdet for samisk språk, men at dette gjelder også andre områder, der navnebruken oppfyller kriteriene i § 9-2 i stedsnavnloven (jf. også kapittel 5.2.2). 5.3 Luoddagalbbaid luohkkájuohku Statens Vegvesen galbameroštallama mielde 5.3 Kategorisering av veiskilt i følge Statens vegvesens instrukser Dán artihkkala kvantitatiivvalaš analysas guorahallojuvvo, makkár galbbain ja man máŋga galbbas adnojuvvojit sámegiella ja sámi báikenamat. I den kvantitative analysen av trafikkskilt undersøker vi på hvilke skilt og på hvor mange skilt samisk språk og samiske stedsnavn er benyttet. Galbbaid klassifiserema vuođđun leat Stáda geaidnodoaimmahaga siskkáldas rávvehusat (Trafikkskilt 2012 a ja b). Klassifiseringen av skilt bygger på Statens vegvesens interne retningslinjer (Trafikkskilt 2012 a og b). Dás vuollelis čilgejuvvo oanehaččat galbajoavkkuid juohku, mii lea analysa vuođđun. Nedenfor forklares kort klassifiseringen som analysen er basert på. Nubbi vuohki lahkonit dán fáttá livččii analyseret, makkár sámegiel tearpmat ja báikenamat leat adnon ja man gallii guhtege tearbma ja báikenamma lea biddjon galbii. En annen tilnærmingsmetode ville være å analysere, hvilke samiske termer og stedsnavn som benyttes, og hvor mange ganger hver term og hvert navn er brukt i skiltingen. Dát lahkonanvuohki gáibidivččii mihá viidát suokkardallama, go masa dán oktavuođas lea vejolaš vuoddjut. Denne tilnærmingsmåten ville kreve en mer omfattende undersøkelse enn hva som er mulig i denne sammenheng. 107 ságastallamii ovttaskas namaid anu. Dan lassin govus 5.1 kapihttalis 5.4.9 lea ráhkaduvvon ovdamearkan, mo galbbaid kvantitatiivvalaš guorahallama sáhttá lahkonit maiddái nu, ahte ovttaskas báikenamat leat vuolggasadjin ja daid atnu guorahallojuvvo iešguđegelágan galbajoavkkuin. Figur 5.1 i kapittel 5.4.9 viser et eksempel på kvantitativ analyse som er basert på kombinasjon av stedsnavn og forskjellige skilttyper. Ii-geográfalaš galbbaid guorahallan lea ráddjejuvvon nu, ahte analyseret tearmaanu. I skiltgruppen ikke-geografiske skilt, er analysen begrenset til å berøre termbruk. Báikenamaid guorahallan lea dan joavkkus guđđojuvvon eret. Bruken av stedsnavn analyseres ikke i denne gruppen. Bálvalusgalbbain leat tabeallat sirrejuvvon nu, ahte báikenamaid atnu ja gielalaš tearpmaid atnu guorahallojuvvojit sierra. I serviceskilt-gruppen er tabellene differensiert slik, at bruk av stedsnavn og språklige termer analyseres hver for seg. Analysas leat čuldojuvvon eret galbbat, mat čujuhit priváhtta fitnodagaide, daningo fitnodagaid namaid vállje priváhta riektesubjeakta. Skilt som viser til private bedrifter, er ikke tatt med i analysen fordi navn på bedrifter velges av private rettsubjekter. Dakkár tearbma- ja nammaválljen ja maiddái giellaatnu ii gula giellalága iige báikenammalága njuolggadusaide. Et slikt term- og navnevalg reguleres ikke med språk- eller stedsnavnloven. Analysas leat mielde čuovvovaš galbajoavkkut, ja dás leat daid galbbaid váldodovdomearkkat namuhuvvon oanehaččat: Skiltene blir analysert på bakgrunn av følgende inndeling, og en kort beskrivelse av de ulike skiltgruppene nevnes her: Rádjegalbbat, mat leat: Riikkarádje-, fylkkarádje- ja suohkanrádjegalbbat. Grenseskilt: Riksgrenseskilt, fylkesgrenseskilt og kommunalgrenseskilt. Sihke fylkkarádje- ja suohkanrádjegalbbat lea alihat, dain lea vilges teaksta ja juogo fylkka dahje suohkana vearjogovva. Både fylkes- og kommunegrenseskilt er dypblå, med hvit skrift og fylkes- eller kommunevåpen. Tuneallanammagalbbat: Galbbat leat alihat, ja dain lea vilges čála ja tunealla symbola. Tunellnavneskilt: Skiltene er dypblå, med hvit skrift og tunellsymbol. Dábálaš báikenammagalbbat: Galbbat leat alihat ja teaksta lea vielgat. Vanlige stedsnavnsskilt: Skiltene er dypblå, med hvit skrift. Luoddačujuhangalbbat: Galbbat leat fiskadat ja teaksta lea čállon čáhppes bustávaiguin. Veivisningsskilt: Skiltene er gule, med svart skrift. Dán joavkkus leat máŋga vuollejoavkku Stáda geaidnodoaimmahaga klassifiserenvuogi mielde, muhto dán analysas gieđahallojuvvojit luoddačujuhangalbbat oktan joavkun. I veimyndighetenes klassifiseringssystem inneholder veivisningsskilt flere undergrupper. I denne analysen er veivisningsskilt analysert som en gruppe. 108 Gaskačujuhangalbbat: Galbbat leat fiskadat ja čála lea čáhppat. Galbbain almmuhuvvo gaska dábálaččat stuoribuš báikkiide dahje hierárkkalaččat nu, ahte doppimus báiki almmuhuvvo bajimusas ja lagat báikkit dan vulobealde. Avstandsskilt: Skiltene er gule med svart skrift og angir avstanden til utvalgte, ofte større steder eller hierarkisk slik, at fjernt sted angis øverst og nærlokalitet under. Bálvalusgalbbat: Galbbat leat alihat ja čála lea vielgat. Serviceskilt: Skiltene er blå med hvit skrift. Bálvalusgalbbain sáhttet leat maid symbolat, ja dat merkejuvvojit čáhppadin vilges vuođu ala. Serviceskiltene kan også ha symboler, som er svarte på hvit bunn. Dán analysas leat mielde bálvalusgalbbat, main sáhttet leat sihke báikenamat ja tearpmat. I denne analysen kan serviceskilt både ha stedsnavn og en term. Maiddái nationála turistaluottaid galbbat leat dán joavkkus mielde. Skilt for nasjonale turiststier er også med i denne gruppen. Ii-geográfalaš galbbat: Galbbat leat vielgadat ja teaksta lea Ikke-geografiske skilt: Skiltene er hvite og teksten svart. čáhppat. Ii-geográfalaš galbbain sáhttá almmuhuvvot maiddái gaska. Ikke-geografiske skilt kan også opplyse om avstand. Dáin galbbain sáhttet leat tearpmat, báikenamat ja fitnodagaid namat. Disse skiltene kan ha termer, stedsnavn og bedriftsnavn. Dán analysii leat válljejuvvon galbbat, main leat gielalaš tearpmat. I analysen er valgt skilt, som inneholder språklige termer. omd. čuovggaid anu, militeara guovlluid dahje muohtapluvenáiggiid birra. Opplysningstavle: Skiltene eller tavlene opplyser eller er påminnelser til trafikantene om f.eks. lysbruk, militærområder, grenseopplysninger eller brøytetider. Galbbain lea dábálaččat alit ivdni ja vilges teaksta, muhto sáhttet leat maid rukses galbbat, main lea čáhppes teaksta. Skiltene er vanligvis blå med hvit tekst, men kan også være røde med svart tekst. 5.4.1 Hálddahuslaš rájiid galbbat: riikka-, fylkka- ja suohkanrádjegalbbat 5.4.1 Skilt på administrative grenser: riks-, fylkes- og kommunegrenseskilt Analysas guorahallojuvvojit golmmalágan hálddahusrádjegalbbat: riikka-, fylkka- ja suohkanrádjegalbbat. I analysen drøfter vi tre typer grenseskilt: riks-, fylkes- og kommunegrenseskilt. Guorahallanguovllu suohkaniin leat oktii buot 5 riikkarádjegalbba. I kommunene som er med i analysen, er det til sammen 5 skilt som viser til riksgrensen. Buot galbbain lea riikka namma dušše fal dárogillii. På alle skilt er rikets navn bare på norsk. Dutkanguovllu riikkarádjegalbbaide lea mihtilmas, ahte dat eai leat galbejuvvon ovttalágan vuogi mielde. For riksgrenseskiltene i undersøkelsesområdet er det typisk, at skiltene ikke er enhetlige. Guovdageainnu suohkanis lea fylkka- ja suohkanrádjegalbbaid lágan alit-vilges galba ja guokte dábálaš báikenammagalbba málle I Kautokeino kommune er det et blått-hvitt skilt som ligner på fylkes- og kommunegrenseskilt og to skilt som ligner på vanlige stedsnavnskilt. Kárášjoga gielddas leat fas guokte fiskes-čáhppes galbba. I Karasjok kommune er det to gult-svart skilt. Deanu gielddas leat guokte riikarastildanbáikki, muhto dain eai leat makkárge riikkarádjegalbbat. I Tana kommune er det to grenseoverganger, men det mangler riksgrenseskilt på disse stedene. Govva 6. Bilde 6. Riikkarádjegalba Guovdageainnu suohkanis. Riksgrenseskilt i Kautokeino kommune. ja ođđadárogillii, muhto sámegiel riikkanamma Norga ii leat dohkkehuvvon mielde. Navnet er både på bokmål og nynorsk, mens det samiske navnet Norga ikke er akseptert. Govas 6 čájehuvvon galba Guovdageainnu suohkanis čuovvu hámi dáfus luoddaeiseválddiid rávvehusaid. Utformingen av riksgrenseskiltet i Kautokeino kommune på bilde 6 følger retningslinjene i skiltnormalen. Nammaválljen ii leat dattetge dán galbbasge rávvehusaid mielde, daningo riikkanamma ii leat čállon sámegillii muhto ođđadárogillii. Likevel følger ikke navnevalget rådet i skiltnormalen, fordi riksnavnet ikke er skrevet på samisk men på nynorsk. Analysaguovllu eará riikkarádjegalbbain lea riikka namma čállojuvvon dušše fal girjedárogillii. I forskningsområdets andre riksgrenseskilt er riksnavnet skrevet bare på bokmål. Dutkanguovllu suohkaniid riikkarádjegalbbain lea ain dievaslaš eahpesystemáhtalašvuohta sihke galbbaid hámis ja nammaanus. Det er således inkonsekvens både i utformingen og navnebruk på analyseområdets riksgrenseskilt. Golmma suohkanis leat fylkkarádjegalbbat. I undersøkelsesområdet er det fylkesgrenseskilt i tre kommuner. Buot dát galbbat leat seammás maiddái riikkarájiid alde, namalassii go Suomas boahtá Norgga beallái dán golmma suohkanii. Alle skiltene ligger ved grensepassering fra Finland til Norge. Dán analysii gullá maiddái Gáivuona suohkan Romssa fylkkas, muhto dan suohkanis ii leat fylkkarádji. I denne analysen hører også Kåfjord kommune i Troms fylke med, men det fins ikke fylkesgrense i denne kommunen. Danin Romssa fylkkarádjegalba ii leat mielde analysas. Derfor er ikke Troms fylkes grenseskilt med i analysen. Finnmárkku fylkka namma namuhuvvo oktii buot njealji galbbas. Totalt er det fire skilt som viser til Finnmark fylke. 110 sámegiel buohtalasnamma dohkkehuvvon mielde. På alle skiltene er fylkesnavnet skrevet bare på norsk, og det samiske parallellnavnet på fylket er ikke tatt med. Govva 7. Bilde 7. Finnmárkku fylkka namma lea guorahallanguovllu almmolaš fylkkarádjegalbbain dušše Navnet på Finnmark fylke er bare på norsk på fylkesgrenseskiltene i kommuner som er med i analysen Sámelága giellanjuolggadusaid mielde gullet njeallje davimus fylkkasuohkana, Finnmárku, Romsa, Nordlánda ja Davvi-Trøndelága, sámegiela hálddašanguvlui (FAK. Etter samelovens språkregler hører de fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag under forvaltningsområdet for samisk språk (FAK. 2013). 2013). Lea mearkkašan veara, ahte omd. Finnmárkku fylkkagielda geavaha sámi buohtalasnama iežas logoin omd. reiveárkkain ja Finnmárkku fylkkagieldda ruovttusiiddus interneahtas nugo govas 8 čájehuvvo. Verd å merke seg er at Finnmark fylkeskommune benytter parallelle navn på f.eks. sin logo, brevpapir og fylkeskommunens hjemmeside på internett som bilde 8 viser. Johtolatgalbbain ii leat sámi buohtalasnamma váldon vel atnui. På trafikkskilt er ikke det samiske parallellnavnet på fylket tatt hensyn til. Govva 8. Bilde 8. Finnmárkku fylkkagieldda namma guovtti gillii. Navn på Finnmark fylkeskommune på to språk Goalmmát hálddahuslaš rájiid galbajoavku, mii lea mielde dutkamušas, leat suohkanrájiid galbbat. Den tredje skiltgruppen for administrative grenser, som er med i analysen, er kommunegrenseskilt. Tabealla 5.2 Suohkanrádjegalbbat Tabell 5.2 Kommunegrenseskilt Sámi / dáru Samisk / norsk Guorahallanguovllu suohkaniin leat oktii buot 25 suohkanrádjegalbba, ja 18 dain galbbain leat guovtti gillii, golbma (3) galbba leat golmma gillii ja njealji (4) I undersøkelsesområdet er det til sammen 25 kommunegrenseskilt, og 18 av skiltene er på to språk, tre skilt er på tre språk og på fire skilt er kommunenavnet skrevet bare på norsk. Porsáŋggu gielda lea áidna gielda dán guđa suohkanis, mas lea suohkannamma virggálaččat golmma gillii (gč. gova 5). Porsanger kommune er den eneste av de seks kommunene som har kommunenavn offisielt på tre språk (se bilde 5). Dattetge suohkanrádjegalbbaid atnu juohkása Porsáŋggus nu, ahte bealli (3/6) galbbain leat galbejuvvon golmma gillii, ja bealli (3/6) leat ain dušše dárogillii. Allikevel fordeler kommunegrenseskiltene i Porsanger seg slik, at halvparten (3/6) av skiltene er på tre språk og de andre tre (3/6) skiltene har kommunenavn bare på norsk. Porsáŋgu lea maiddái áidna suohkan, gos dárogiel namma lea bajimusas suohkanrádjegalbbain. Porsanger kommune er også den eneste av disse kommunene som har det norske kommunenavnet øverst. Eará suohkaniin lea sámegiela suohkannamma bajimusas. I de andre kommunene er det samiske kommunenavnet øverst. Galbenvuohki, mas sámegiela namma lea bajimusas, čuovvu báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3, man mielde sámegiela hálddašanguovllus galget báikenamat merkejuvvot dán ortnegis: sáme-, dáro-, kveanagiella. Praksisen med samisk navn øverst følger reglene i stedsnavnlovens forskrifter § 7-3, der det står at rekkefølgen av navnene i forvaltningsområdet for samisk språk skal være: samisk, norsk og kvensk. Galbanormála mieldenai dát ortnet berre čuvvojuvvot (Trafikkskilt 2012 a, 57). Ifølge skiltnormalen bør denne rekkefølgen brukes (Trafikkskilt 2012 a, 57). Gáivuonas, Guovdageainnus, Kárášjogas ja Unjárggas leat suohkaniid virggálaš guovttegielat namat váldon vuhtii suohkanrádjegalbbain daningo buot suohkanrádjegalbbat leat galbejuvvon guovtti gillii. I Kåfjord, Kautokeino, Karasjok og Nesseby er alle kommunegrenseskilt på to språk, slik at kommunenes offentlige tospråklige navn er tatt hensyn til på disse skiltene. Suohkana namat leat maiddái merkejuvvon galbbaide báikenammalága láhkaásahusain ja galbanormálas namuhuvvon ortnega mielde. Kommunenes offisielle navn er også skiltet i forhold til rekkefølgen av navnene slik som nevnt i forskrifter § 7-3, med det samiske navnet øverst. Deanu gielddas leat guhtta suohkanrádjegalbba, ja viđa galbbas (5/6) lea suohkana namma guovtti gillii, muhto ovtta galbbas (1/6) lea Deanu gieldda namma ain dušše dárogillii. Tana kommune har seks kommunegrenseskilt, og fem av disse (5/6) har samisk og norsk kommunenavn, mens et skilt fortsatt bare har norsk kommunenavn. Dutkanguovllus leat Gáivuonas ja Porsáŋggus guokte tunealla. Dain tuneallain I undersøkelsesområdet er det både i Kåfjord og Porsanger to tuneller. leat oktii buot njeallje galbba. Disse stedene har til sammen fire skilt. Tabealla 5.3 Tuneallanammagalbbat Tabell 5.3 Tunellnavneskilt Samisk / norsk Norsk Tuneallaid namaid merken juohkása nu, ahte Gáivuonas lea goappáge tunealla namma guovtti gillii ja fas Porsáŋggus lea goappáge tuneallas namma dušše dárogillii. Fordelingen av tunellnavnene er slik at begge tunellene i Kåfjord har navn på to språk, men i Porsanger har begge tunellene bare norsk navn. Bealli (4/8 dahje 50 % tuneallanamain, namalassii Gáivuona suohkana tuneallanammagalbbat, čuvvot danin sámelága giellanjuolggadusaid ja báikenammalága. Halvparten (4/8 eller 50 % av tunellnavneskiltene følger dermed samelovens språkregler og stedsnavnloven. Nubbi bealli, namalassii Porsáŋggu gieldda tuneallanammagalbbat, eai čuovo báikenammalága njuolggadusaid. Den andre halvdelen, som er satt opp i Porsanger kommune gjør ikke det. 5.4.3 Dábálaš báikenammagalbbat 5.4.3 Vanlige stedsnavnskilt Dábálaš báikenammagalbbaid joavkkus leat stuorámus oassi galbbain dakkárat, mat čujuhit giliide, ja danin dain galbbain leat gilinamat. Under kategorien vanlige stedsnavnskilt er den største gruppen skilt som viser til grender eller bygder. Dábálaš báikenammagalbbaid jovkui gullet maiddái galbbat, mat čujuhit omd. luonddubáikkiide nugo johkii, várreguvlui dahje artefávttaide nugo šaldái. I tillegg er i kategorien vanlige stedsnavnskilt også skilt, som viser til f.eks. naturlokaliteter som elver og fjellområder eller artefakter som f.eks. bruer. Govva 9. Bilde 9. Dábálaš báikenammagalbbat Unjárggas, Kárášjogas ja Deanus. Vanlige stedsnavnskilt i Nesseby, Karasjok og Tana. lea galbejuvvon gilli, gaskamuš govas johka ja olgešbealde lea šaldi. Til venstre er parallelle bygdenavn, i midten et elvenavn og til høyre parallelle navn på en bru. Stáda geaidnodoaimmahaga dieđuid mielde maiddái galbbat, main lea omd. diehtu, man máŋga metera meara bajábealde mii nu báikkiid lea, gullet dábálaš báikenammagalbbaid jovkui. Ifølge opplysninger fra veimyndigheter hører også skilt med f.eks. informasjon om hvor mange meter over havet lokaliteten ligger, til kategorien vanlige stedsnavnskilt. Danin dakkár galbbaid báikenamat leat dán analysas rehkenastojuvvon mielde dán jovkui. Derfor er stedsnavn på slike skilt regnet med i denne gruppen. Dutkanguovllu galbbain lea maiddái okta galba Deanu gielddas, mas lea diehtun Riksgrense Finland 300 m. Dát galba muittuha bálvalusgalbbaid ja diehtotávvaliid, muhto geaidnodoaimmahaga dieđuid mielde dát galbanai meroštallojuvvo dábálaš báikenammagalban. I Tana kommune er et skilt med informasjon Riksgrense Finland 300 m. Dette skiltet ligner på serviceskilt og opplysningstavler, men ifølge opplysninger fra veimyndighetene hører dette skiltet også til vanlige stedsnavnskilt. Dán galbbas leat rehkenastán riikkanama Finland mielde tabellii 5.4. Derfor er riksnavnet Finland regnet med i tabellen 5.4. Tabealla 5.4 Dábálaš báikenammagalbbat Tabell 5.4 Vanlige stedsnavnskilt Samisk Sámi / dáru Samisk / norsk Tabealla logut čájehit, man galle dábálaš báikenammagalbba leat oktii buot dan guđa suohkanis. Tall i denne tabellen viser hvor mange vanlige stedsnavnskilt det totalt er i disse seks kommunene. Dát logut eai njuolga muital dan, galle nama leat dain galbbain, daningo muhtumin sáhttá leat seamma namma máŋgga galbbas, jus omd. gilli lea galbejuvvon guovtti dahje máŋgga guovllus. Disse tallene forteller ikke direkte hvor mange navn man finner på skiltene, fordi det samme navnet kan være skrevet på flere skilt hvis f.eks. en bygd er skiltet fra to eller flere retninger. Vuorddehahtti livččii, ahte jus Man skulle forvente, at navnebruk ville være likt skiltet hvis samme stedsnavn er på flere skilt. Men det er ikke alltid Ná ii dattetge álo leat, go omd. Deanu gielddas leat njeallje dábálaš báikenammagalbba, mat čujuhit gillái, man sámi namma lea Deanušaldi ja dárogiel namma Tana bru. 99 tilfelle, fordi f.eks. i Tana kommune er det fire vanlige stedsnavnskilt, som viser til bygda som har samisk navn Deanušaldi og norsk navn Tana bru. Golmma galbbas lea gilinamma dušše fal dárogillii, ja ovtta galbbas lea gili goabbáge buohtalasnamma dohkkehuvvon mielde. På tre skilt er bygdenavnet bare på norsk og på ét skilt forekommer begge parallellnavnene. Danin dán galbajoavkku galbendilis leat ain eahpesystemáhtalašvuođat. Således finner man fortsatt denne typen usystematisk skilting i denne kategorien. Gáivuona suohkanis ja Unjárgga gielddas ii leat oktage dábálaš báikenammagalba, mas lea namma čállojuvvon dušše sámegillii. I Kåfjord og Nesseby kommuner er det ingen vanlige stedsnavnskilt som har navn bare på samisk. Dáin suohkaniin leat ovttagielat galbbat, main lea namma čállojuvvon dárogillii. I disse kommunene er det enspråklige skilt, der stedsnavnet er på norsk. Unjárgga gielddas leat guokte galbba dahje 13 % dán joavkku galbbain dárogillii. I Nesseby kommune er det to skilt eller 13 % av skilt av denne gruppen på norsk. Giláža namma Nyborg (gč. gova 4) lea áidna namma dán galbajoavkkus, mii ii leat vel guovtti gillii galbejuvvon, daningo Unjárgga gielda ii leat vel mearridan buohtalasnama Rovvejohka giláža virggálaš čállinvuohkin. Grendenavnet Nyborg (bilde 4) er det eneste i denne skiltkategorien som fortsatt ikke er skiltet på to språk. Dette fordi Nesseby kommune ennå ikke har vedtatt det samiske parallellnavnet Rovvejohka som offentlig skrivemåte. Gáivuona suohkanis lea stuorámus oassi dábálaš báikenammagalbbain ain dušše fal dárogillii, namalassii 92 % dahje 11 galbba. I Kåfjord kommune er den største andelen av vanlige stedsnavnskilt fortsatt bare på norsk, nemlig 92 % eller 11 skilt. Dán suohkanis ii leat dáid galbbaid nammaanus vel váldon vuhtii báikenammaláhka, mii geatnegahttá suohkana mearridit maiddái sámi báikenamaid čállinvugiid ja dan maŋŋá luoddaeiseválddiid atnit maiddái sámi buohtalasnamaid galbemis. I denne kommunen er ikke stedsnavnloven tatt hensyn til i navnebruk i denne kategorien. Etter reglene i loven skal kommunen vedta skrivemåten av samiske navn, og etter dette skal veimyndigheter bruke også samiske parallellnavn i skiltingen. Sihke Unjárggas ja Gáivuonas leat guovttegielat galbbat, main leat namat sihke sáme- ja dárogillii. Både i Nesseby og Kåfjord er det tospråklige skilt med samisk og norsk navn. Gáivuona suohkanis lea dattetge dušše fal okta guovttegielat, dábálaš báikenammagalba (nammabárra Olmmáivággi ja Manndalen), mii lea 8 % suohkana dán joavkku galbbain. I Kåfjord kommune er det bare et tospråklig, vanlig stedsnavnskilt (navneparet Olmmáivággi og Manndalen). Unjárggas fas eanaš oassi dán joavkku galbbain (87 % leat juo galbejuvvon guovtti gillii, mii čuovvu báikenammalága njuolggadusaid. Dette utgjør 8 % av denne skilttypen i kommunen. I Nesseby er de fleste stedene skiltet på to språk (87 % slik at disse skiltene følger stedsnavnloven. Dáin galbbain nammaortnet čuovvu báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3 ja galbanormála. I Nesseby kommune følger rekkefølgen av navnene på skilt § 7-3 i forskrifter til stedsnavnloven og skiltnormalen. Njealji suohkanis, namalassii Guovdageainnus, Kárášjogas, Porsáŋggus ja Deanus, leat dábálaš báikenammagalbbat, main báikenamma lea čállojuvvon dušše fal sámegillii. I fire kommuner, Kautokeino, Karasjok, Porsanger og Tana finner man vanlige stedsnavnskilt som har stedsnavn bare på samisk. Nugo juo kapihttalis 5.2.2 čilgejuvvui, de dat báikenamat, mat leat biddjon galbbaide dušše fal sámegillii, leat dakkár namat, maidda eai leat buohtalasnamat dáro- dahje kveanagillii (gč. gova 3). Som forklart i kapittel 5.2.2, representerer stedsnavn som er skiltet bare på samisk, steder som ikke har noen navn på norsk eller på kvensk (se på bilde 3). Eanaš oassi dain ovttagielat sámegiel galbbain leat biddjon dál maŋimuš jagiid áigge, go sihke sámelága giellanjuolggadusat ja maiddái báikenammaláhka leat juo leamaš fámus moaddelogi jagi. Største parten av slike samiskspråklige skilt er satt opp i løpet av de siste årene, etter at både samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft i 20 år. 114 Guovdageainnu suohkanis lea 20 galbbas báikenamma sámegillii, mii lea 91 % dán joavkku galbbain dan suohkanis. I Kautokeino kommune finner man 20 skilt med samisk navn. Dette er 91 % av skiltene i kommunen i denne kategorien. Guovtti galbbas (9 % lea báikenamma guovtti gillii. På to skilt (9 % er stedsnavnet på to språk. Dát lea guovddášgili Guovdageainnu namma, mas lea dárogiel nammahápmi Kautokeino maiddái mielde. Dette er navnet på den sentrale bygda i kommunen, Guovdageaidnu som også er skrevet med det norske navnet Kautokeino. Kárášjogas leat 9 galbbas dahje 69 % dán joavkku galbbain sámegiel namma. I Karasjok kommune er 9 skilt eller 69 % av skiltene i denne kategorien satt opp med samisk navn. Dan lassin leat njeallje galbba dahje 31 % galbbain guovtti gillii. I tillegg er fire skilt eller 31 % av skiltene tospråklige. Dán njealji galbbas lea okta ja seamma nammabárra, namalassii gilinamma Kárášjohka ja Karasjok. På disse fire skiltene er det et og samme navnepar, nemlig bygdenavnet Kárášjohka og Karasjok. Deanu gielddas lea measta bealli, namalassii 27 galbba dahje 46 % dábálaš báikenammagalbbain dakkárat, main lea báikenamma sámegillii. I Tana kommune er nesten halvparten, nemlig 27 skilt eller 46 % av vanlige stedsnavnskilt skiltet på samisk. Porsáŋggu gielddas lea okta dábálaš báikenammagalba dahje 4 % buot dán joavkku galbbain dušše sámegillii. I Porsanger kommune er ét vanlig stedsnavnskilt eller 4 % av alle skiltene i denne gruppen skiltet bare på samisk. Porsáŋggu gielda lea áidna dán guorahallanguovllu gielddain, gos dábálaš báikenammagalbbat leat golmma gillii. Porsanger kommune er den eneste kommunen i undersøkelsesområdet, der man finner vanlige stedsnavnskilt på tre språk. Gielddas leat 16 galbba dahje 55 % galbbain golmma gillii. 100 skiltene på tre språk. Dáin galbbain leat dohkkehuvvon buot golbma, mearriduvvon nama almmolaš atnui, mii čuovvu sihke báikenammalága ja galbanormála njuolggadusaid. På disse skiltene er alle tre vedtatte navn godkjent for offentlig bruk. Dette er i tråd med stedsnavnloven og skiltnormalen. Porsáŋggus lea vel 12 galbbas dahje 41 % galbbain báikenamma dušše dárogillii. I Porsanger kommune er fortsatt 12 skilt eller 41 % av skiltene bare på norsk. Dán joavkkus leat namat, maid čállinvuogit leat mearriduvvon sihke sáme- ja kveanagillii, muhto dát buohtalasnamat eai leat vel váldon vuhtii báikenammagalbbain. I den gruppen fins det navn, som har vedtatte skrivemåter også på samisk og kvensk, men disse parallellnavnene er ennå ikke tatt hensyn til i skiltingen. Deanu gielddas leat ain 20 galbba dahje 34 % buot dábálaš báikenammagalbbain dárogillii. I Tana kommune er fortsatt 20 skilt eller 34 % av vanlige stedsnavnskilt på norsk. Sámi buohtalasnamat eai leat váldojuvvon daidda galbbaide. Samiske parallellnavn er ikke skiltet. Deanu gieldda dábálaš báikenammagalbbaid dárkilis guorahallan čájeha, ahte gielddas lea ain čielga geográfalaš erohus, gos sámi báikenamat leat váldojuvvon vuhtii dán joavkku galbbain ja gos fas eai. En nærmere undersøkelse av vanlige stedsnavnskilt i Tana kommune viser, at det fins fortsatt en klar geografisk forskjell i kommunen i hvilke områder samiske stedsnavn er tatt med i denne skiltgruppen og i hvilke områder de ikke er akseptert. Deanu gielddas Deanušaldi gilis bajás, namalassii ovddeš Buolbmága gieldda hálddahusguovllus, leat maŋimuš jagiid áigge galbejuvvon olu gilážat ja sámi báikenamat leat váldon almmolaš atnui. Fra Tana bru og oppover elva i Tana kommune, nemlig i området som hører til tidligere Polmak kommune, har man i de siste årene skiltet flere bygder og samiske stedsnavn er tatt i offentlig bruk. Eará guovlluin Deanu gielddas eai leat gilážiid sámi báikenamat vel váldon vuhtii dábálaš báikenammagalbbain, vaikko sámi namaid čállinvuogit livččege juo dohkkehuvvon nugo omd. Vestertana ~ Deanodat dahje mearriduvvon nugo omd. Torhop ~ Gohppi (1994). I andre områder i Tana kommune er ikke samiske parallellnavn på bygder tatt hensyn til i vanlige stedsnavnskilt, selv om skrivemåten av samiske navn kan være godkjent som f.eks. Vestertana ~ Deanodat eller vedtatt som f.eks. Torhop ~ Gohppi (1994). Oassi dán joavkku galbbain leat dakkárat, ahte Deanu gielda ii leat vel mearridan sámi buohtalasnamaid čállinvugiid báikenammalága mielde. En del av skiltene er slike, der Tana kommune ennå ikke har vedtatt skrivemåter for samiske parallellnavn i henhold til reglene i stedsnavnloven. Olles guorahallanguovllus (earret Porsáŋggu gielddas) leat dábálaš báikenammagalbbain sullii viđadas dahje 21 % dakkár galbbat, mas lea sihke sámegiel ja dárogiel namma mielde galbbas. I hele undersøkelsesområdet (unntatt Porsanger kommune) er det på vanlige stedsnavnskilt omtrent en femtedel eller 21 % av skiltene, som har navn på samisk og på norsk. Dáidda galbbaide lea mihtilmas, ahte báikkiid Det er typisk for disse skiltene, at lokalitetenes opprinnelige navn er samiske navn. 115 namat leat álgoálggus sámegillii ja ovddeš nammapolitihkalaš doaimmaid boađusin leat báikkiide dađistaga sajáidahttojuvvon maiddái dárogiel namat, omd. nu ahte sámi namma lea jorgaluvvon dárogillii (nugo omd. Fanasgieddi > Båteng Deanu gielddas ja Ođđajohka > Nyelv Unjárgga gielddas) dahje nu ahte namma, mii adnojuvvo dárogillii, lea rievtti mielde sámi nama boares čállinvuohkeheivehus, nugo omd. Buolbmát > Polmak (eanet dán áššis omd. Helander 2008; 2009 c; 2013 b.). Som resultat av tidligere navnepolitiske tiltak er også norskspråklige navn blitt laget f.eks. ved at et samisk navn ble oversatt til norsk (som f.eks. Fanasgieddi gt; Båteng i Tana kommune og Ođđajohka gt; Nyelv i Nesseby kommune) eller at et navn, som brukes på norsk, er en eldre samisk skrivemåtetilpasning, som f.eks. Buolbmát gt; Polmak (se nærmere i f.eks. Helander 2008; 2009 c; 2013 b). Dárogiel namat leat guhká leamaš dohkkehuvvon áidna namman johtolatgalbbaide. De norske navnene har lenge vært akseptert som de eneste navnene på trafikkskilt. Go sámi namat leat dál dohkkehuvvome virggálaš atnui, de váldojuvvojit sámiid gielalaš rievttit vuhtii ja báikenammalága ulbmilat leat ollašuvvame nugo dat galget. Når de samiske navnene nå etterhvert blir akseptert i offentlig bruk, vil de språklige rettighetene til den samiske befolkningen bli tatt hensyn til og formålet med stedsnavnloven vil bli oppfylt. Dábálaš báikenammagalbbaid joavkkus leat sámegillii oktii buot 57 galbba dahje 38 % mii lea stuorámus oassi dán joavkku galbbain. På vanlige stedsnavnskilt utgjør samiske navn til sammen 57 skilt eller 38 % av skiltene, som er den største andelen i denne kategorien. Sámegillii ja dárogillii leat 32 galbba dahje 21 % dáro-, sáme- ja kveanagillii leat 16 galbba dahje 11 % ja 45 galbba dahje 30 % galbbain leat dain suohkaniin dušše fal dárogillii. Parallelle navn på samisk og norsk utgjør 32 skilt eller 21 % av skiltene, trespråklige navn på norsk, samisk og kvensk utgjør 16 skilt eller 11 % av skiltene og 45 skilt eller 30 % av skiltene er i disse kommunene bare på norsk. Lea fuomášahtti, ahte suohkaniid mielde leat mearkkašahtti erohusat nugo tabealla 5.4 čájeha. Det er verdt å merke seg at det er betraktelige forskjeller mellom kommunene som tabell 5.4 viser. Gáivuona suohkanis Romssa fylkkas lea dušše ovtta galbbas, mii vástida 8 % galbbain, váldojuvvon vuhtii báikenammalága gáibádus dohkkehit maiddái sámi buohtalasnama almmolaš atnui. 101 i 8 % av skiltene, tatt hensyn til stedsnavnlovens krav om å akseptere også det samiske parallellnavnet i offentlig bruk. Oktii buot 92 % Gáivuona suohkana dán joavkku galbbain leat ain dušše fal dárogillii. Totalt 92 % av skiltene i denne kategorien i Kåfjord kommune er fortsatt bare på norsk. Dán suohkana dilli orošii čujuheame maiddái fylkkaid gaskasaš erohusaide. Situasjonen i kommunen ser også ut til å gjenspeile forskjellene mellom fylkene. Finnmárkku fylkka geaidnodoaimmahat lea guorahallanguovllu suohkaniin váldigoahtán vuhtii báikenammalága njuolggadusaid dábálaš báikenammagalbbaid giellaanus, muhto nu ii oro dahkkon vel Romssa fylkkas, ii Gáivuona suohkanisge, mii lea gullan sámegiela hálddašanguvlui juo jagi 1992 rájes. Vegmyndighetene i Finnmark fylke har begynt å følge regelverket i stedsnavnloven ved språkvalg på vanlige stedsnavnskilt, men slik ser ikke ennå ut å være tilfelle i Troms fylke, ikke engang i Kåfjord kommune, som har hørt til forvaltningsområde for samisk språk siden 1992. 5.4.4 Luoddačujuhangalbbat Veivisningsskilt forekommer vanligvis ved veikryss. Luoddačujuhangalbbat leat dábálaččat luoddaearuin, ja dán analysa galbajoavkkus leat rievtti mielde guovttelágan galbbat. I denne analysen er det to typer skilt i denne kategorien. Nuppi jovkui gullet dat galbbat, mat čujuhit báikkálaččat suohkana giliide dahje eará lagašbirrasa báikkiide. Til den ene gruppen hører skilt, som lokalt viser til bygder i kommunen eller til andre nærliggende steder. Davvisámegiela čállinvuogis leat sihke d ja đ, mat leat sierra grafemat. Slike skilt viser vanligvis til lokaliteter utenfor hovedveien. 116 mat čujuhit dobbelii ja danin dat leat rávan luoddaearuin, guđe guvlui berre vuoddját dahje joatkit mátkki. Til den andre gruppen hører skilt, som viser til fjernmål og slike skilt viser derfor hvilken retning man bør følge. Luoddačujuhangalbbaid vuođul leat ráhkaduvvon golbma tabealla. Det er laget tre tabeller av veivisningsskilt. Galbbaid váldojuogu vuođđun lea dat, čujuhitgo galbbaid báikenamat dakkár báikkiide, mat leat sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin vai dakkár báikkiide, mat leat hálddašanguovllu olggobealde. Hovedkriteriet for skiltinndelingen er, om stedsnavn på skilt viser til steder, som er innenfor kommuner i forvaltningsområdet for samisk eller til steder, som er utenfor forvaltningsområdet. Goalmmát tabeallas leat mielde báikenamat, mat čujuhit báikkiide Davvi-Suomas. I den tredje tabellen er tatt med stedsnavn, som viser til steder i Nord-Finland. Go luoddačujuhangalbbaid juohká hálddašanguovllu siskko- ja olggobeallái čujuheaddji galbbaide, de lea das seammás maid erohus báikkálaš dási lokalitehtaid ja doppit guovllu báikkiid namaid anu gaskkas. Når veivisningsskiltene blir kategorisert i forhold til forvaltningsområdet, viser denne inndelingen samtidig også forskjellen mellom lokale mål og fjernmål og valg av navn på slike steder. Ovtta galbbas sáhttet leat máŋga nama ja muhtumat dain sáhttet čujuhit hálddašanguovllu siskkobeale suohkaniidda ja nuppit fas báikkiide hálddašanguovllu olggobealde. På et skilt kan det være flere navn og noen av navnene kan vise til steder innenfor forvaltningsområdet og andre navn til steder utenfor forvaltningsområdet. Dan dihte tabeallaid logut čujuhit báikenamaide ja dasa, mainna lágiin báikenamat leat daidda galbbaide merkejuvvon. Derfor viser tallene i tabellene til stedsnavnene, og til navnebruken på skiltene. Dát logut eai čujut njulgestaga galbbaid reála mearrái, muhto buorebutge báikenamaid mearrái ja giellaatnui dain galbbain. Tallene viser dermed ikke til den reelle mengden av skilt, men heller til mengden av stedsnavn og språkbruk på skiltene. Tabellain ii leat viidáseappot sirrejuvvon guđe suohkana báikkiide namat čujuhit, muhto juogu kriteran lea, gullágo báiki hálddašanguovllu suohkanii vai ii. Videre er det ikke spesifisert hvilke kommuner navnene viser til, men den primære inndelingen er basert på tilhørighet til forvaltningsområdet eller ikke. Lea fuomášan veara nugo juo kapihttalis 5.2.2 lea čilgejuvvon, ahte báikenammaláhka guoská maiddái sámegiela hálddašanguovllu olggobeale suohkaniidda. Det er verdt å legge merke til, som allerede nevnt i kapittel 5.2.2, at stedsnavnloven gjelder også kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Dan dihte dakkár suohkaniinnai berrejit sámegiel báikenamat váldojuvvot vuhtii virggálaš oktavuođain báikenammalága njuolggadusaid mielde. Derfor må bruk av samiske stedsnavn i offentlige sammenheng også i slike kommuner følge reglene i stedsnavnloven. Tabealla 5.5 Luoddačujuhangalbbaid namat dakkár báikkiide, mat leat sámegiela hálddašanguovllus Tabell 5.5 Stedsnavn på veivisningsskilt til steder innenfor forvaltningsområdet for samisk språk 117 Luoddačujuhangalbbain, mat čujuhit hálddašanguovllu siskkobeale suohkaniid báikkiide, lea stuorámus oassi namain merkejuvvon dušše fal dárogillii, oktii buot 174 báikenama. På veivisningsskilt, som viser til steder innenfor forvaltningsområdet, er største delen av navnene oppført bare på norsk, totalt 174 stedsnavn. Dat lea 67 % dahje guokte goalmmádasoasi galbbain adnojuvvon namain. Dette utgjør 67 % eller to tredjedeler av navnene som er brukt på disse skiltene. Dán nammajoavkkus leat máŋga dakkár nama, maid sámegiela buohtalasnamat leat juo mearriduvvon báikenammalága mielde nugo omd. namat Kolvik ~ Sarvvesvuotna Porsáŋggus ja Høyholmen ~ Suoidnesuolu Deanus. I denne gruppen er det mange navn, som allerede har vedtatte parallelle skrivemåter ifølge stedsnavnloven som f.eks. Kolvik ~ Sarvvesvuotna i Porsanger og Høyholmen ~ Suoidnesuolu i Tana. Luoddačujuhangalbbaid nammaanus eai leat dattetge váldon vuhtii sámegiela buohtalasnamat, ja danin báikenammalága ja galbanormála njuolggadusat eai leat čuvvojuvvon. I navnebruken på veivisningsskilt er det ikke tatt hensyn til samiske parallellnavn. Slikt navnevalg følger således ikke intensjonene i stedsnavnloven og skiltnormalen. Gáivuona suohkanis leat buot luoddačujuhangalbbain dušše fal dárogiel namat, oktii buot 54 nama. I Kåfjord kommune er det på alle veivisningsskilt bare norske navn, totalt 54 navn. Ii ovttage galbbas leat váldojuvvon vuhtii sámegiela buohtalasnamma. Ikke på et eneste skilt er det samiske parallellnavnet tatt med. Nugo kapihttalis 5.4.3 čilgejuvvui, de Gáivuona suohkanis lea dušše fal okta dábálaš báikenammagalba guovtti gillii, namalassii nammabárra Olmmáivággi ~ Manndalen. Som forklart i kapittel 5.4.3, fins det i Kåfjord kommune bare et vanlig stedsnavnskilt på to språk, nemlig navneparet Olmmáivággi ~ Manndalen. Luoddačujuhangalbbain ii dátge sámi namma leat vel dássái dohkkehuvvon almmolaš atnui. På veivisningsskilt er ikke heller dette samiske navnet ennå akseptert i offentlig bruk. Unjárgga gielddasnai leat buot luoddačujuhangalbbaid namat ain dušše fal dárogillii, oktii buot 13 nama. Også i Nesseby kommune er alle navn på veivisningsskilt bare på norsk, totalt 13 navn. Dán joavkkus leat buohtalasnamat, mat leat juo mearriduvvon báikenammalága mielde ja leat biddjon dábálaš báikenammagalbbaide eará suohkaniin, muhto luoddačujuhangalbbaide eai leat dakkár buohtalasnamat vel biddjon. I denne gruppen er det paralle navn som allerede er vedtatt i henhold til stedsnavnloven og er satt på vanlige stedsnavnskilt i andre kommuner. Likevel er ikke samme navn ennå tatt hensyn til på veivisningsskilt. Dákkár namat leat omd. Deanušaldi ~ Tana bru Deanus ja Leavdnja ~ Lakselv ~ Lemmijoki Porsáŋggus. Slike navn er f.eks. Deanušaldi ~ Tana bru i Tana kommune og Leavdnja ~ Lakselv ~ Lemmijoki i Porsanger kommune. Unjárgga gielddas lea galbejuvvon luoddačujuhanvugiin gilinamma Karlebotn. I Nesseby kommune er grendenavnet Karlebotn skiltet med veivisningskilt. Gielda lea mearridan dán báikki sámi buohtalasnama Stuorravuonna čállinvuogi juo jagi 1995. Kommunen har vedtatt den parallelle samiske skrivemåten Stuorravuonna allerede i 1995. Dát namma ii leat merkejuvvon vel makkárge galbii buohtalagaid Karlebotn-namain. Dette navnet er ikke tatt hensyn til på noen skilt parallelt med navnet Karlebotn. Deanu, Porsáŋggu ja Kárášjoga gielddain leat luoddačujuhangalbbat, main leat namat juogo sámegillii, sámegillii ja dárogillii dahje dušše dárogillii. I Tana, Porsanger og Karasjok kommuner har veivisningsskilt navn enten på samisk, samisk og norsk eller bare på norsk. Porsáŋggu gielddas leat 88 % luoddačujuhangalbbaid báikenamain ain dušše fal dárogillii, oktii buot 54 nama. I Porsanger kommune er 88 % av veivisningskilt eller totalt 54 navn fortsatt bare på norsk. Dán joavkkus leat maiddái namat, maid čállinvugiid Porsáŋggu gielda lea mearridan sámegilliinai juo 1990-logu álggus, nugo omd. Snekkernes ~ Snihkkárnjárga (1993), Sandvik ~ Njárga (1994) ja Kolvik ~ Sarvvesvuotna (1994). (1993), Sandvik ~ Njárga (1994) og Kolvik ~ Sarvvesvuotna (1994). Sámi buohtalasnamat eai leat váldojuvvon vuhtii luoddaKarasjok ~ Kárášjohka. De samiske parallellnavnene er ikke tatt hensyn til på veivisningskilt, selv om skrivemåtene er vedtatt i henhold til stedsnavnloven allerede for 20 år siden. Dat lea golmma galbbas, mii lea 5 % galbbain. Dette navneparet forekommer på tre skilt, som utgjør 5 % av skiltene. Dárogiel namma lea merkejuvvon bajimussii dain galbbain ja danin namaid ortnet ii čuovo báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3 čujuhangalbbain, vaikko čállinvuogit leat báikenammalága mielde mearriduvvon juo 20 jagi dassái. Det norske navnet er merket øverst på skiltene og følger dermed ikke rekkefølgen for navnene etter regelen i § 7-3 i forskrifter til stedsnavnloven og heller ikke etter regelen i skiltnormalen. Porsáŋggu gielddas leat luoddačujuhangalbbaid namain 7 % sámegillii. I Porsanger kommune er 7 % av veivisningsskiltene på samisk. Geavadis dat lea dušše fal ovtta giláža namma Suovdi, mii lea njealji galbbas. I praksis gjelder dette bare ét grendenavn Suovdi, som er merket på fire skilt. Dán gilis lea namma dušše fal sámegillii ja danin luoddačujuhangalbba namma sáhttá leat dušše sámegillii. Denne grenden har navn bare på samisk. Porsáŋggu gielddas lea maiddái luoddačujuhangalba, mas lea nammahápmi Igeldas. I Porsanger kommune finner man også veivisningsskilt med navnet Igeldas. Dán analysas nammahápmi lea dulkojuvvon dárogielas adnojuvvon namman daningo sámegiela rievttes nammahápmi lea Ikkaldas. I denne analysen tolkes navnet som et navn som brukes på norsk fordi den korrekte samiske skrivemåten er Ikkaldas. Lea čielggas, ahte jura luoddagalbbas adnojuvvon čállinvuohki Igeldas lea áiggi mielde leamaš doarjjan sajáidahttime aiddo dan nammahámi dárogiela atnui. Det er klart at nettopp skrivemåten Igeldas som er brukt på veiskilt, har i årene løp bidratt til at denne navneformen har blitt innarbeid som norskspråklig navneform. Porsáŋggu gielda lea jagi 1993 mearridan, ahte giláža namat leat dárogillii Igeldas ja sámegillii Ikkaldas. I 1993 har Porsanger kommune vedtatt, at navnet på bygda på norsk er Igeldas og på samisk Ikkaldas. Sámi namma ii leat 20 jagis vel váldojuvvon vuhtii luoddačujuhangalbba nammaanus. Det samiske navnet er ikke i løpet av 20 år tatt hensyn til på veivisningsskilt. Deanu gielddas lea guđa galbbas dušše sámi namma, mii lea 11 % buot dán joavkku galbbain. I Tana kommune finner man på seks skilt bare samisk navn, og dette utgjør 11 % av alle skilt i denne kategorien. Namma Kárášjohka lea guovtti galbbas ja namma Gárgogeahči lea njelljii galbejuvvon. Navnet Kárášjohka er skrevet på to skilt og navnet Gárgogeahči fins på fire skilt. Muđuid lea Deanu gielddas ain stuorámus oassi, 61 % dahje 35 nama hálddašanguovllu luoddačujuhangalbbain dušše fal dárogillii. Ellers i Tana kommune er største delen, nemlig 61 % eller 35 navn på veivisningsskilt innenfor forvaltningsområdet merket bare på norsk. 16 nama dahje 28 % namain leat guovtti gillii, sihke sáme- ja dárogillii. 16 navn eller 28 % av navnene er på to språk, både på samisk og norsk. Lea mearkkašahtti, ahte Guovdageainnu suohkanis leat 12 galbbas (28 % namma dušše fal dárogillii. Det er verdt å legge merke til at i Kautokeino kommune fins på 12 skilt eller 28 % av skiltene navn bare på norsk. Ovcci galbba báikenamma čujuha sámegiela hálddašanguovllu suohkaniid guovddáš giliide, Kautokeino 5 galbbas ja Karasjok 4 galbbas. På ni skilt viser stedsnavnet til forvaltningområdets sentrale bygder, Kautokeino på 5 skilt og Karasjok på 4 skilt. Dáid giliid dárogiel namaide leat mearriduvvon álgoálgosaš sámegiel namat Guovdageaidnu ja Kárášjohka juo ovdal go báikenammaláhka bođii fápmui. De originale samiske navnene Guovdageaidnu og Kárášjohka på disse bygdene er vedtatt allerede før stedsnavnloven trådte i kraft. Gilinamma Guovdageaidnu lea dohkkehuvvon virggálažžan juo jagi 1979 ja namma Kárášjohka jagi 1989. Bygdenavnet Guovdageaidnu er godkjent som et offisielt navn allerede i 1979, og navnet Kárášjohka er godkjent i 1989. Dát sámi namat eai leat velge (jagi 2013) váldon systemáhtalaččat vuhtii luoddačujuhangalbbain. Disse samiske navnene er ennå ikke (i 2013) tatt systematisk hensyn til på veivisningskiltene. Guovdageainnu suohkanis juohkásit dán joavkku luoddačujuhangalbbat nu, ahte galbbaid báikenamat leat merkejuvvon juogo dušše sámegillii dahje dušše dárogillii. I Kautokeino kommune fordeler veivisningsskiltene seg slik at navnene på skiltene er merket enten bare på samisk eller bare på norsk. Dakkár luoddačujuhangalbbat, main livčče buohtalas sáme- ja dárogiel namat nugo omd. Kárášjohka ~ Karasjok, eai Guovdageainnu suohkanis vel leat. Veivisningsskilt med parallelle samiske og norske navn som f.eks. Kárášjohka ~ Karasjok fins ennå ikke i Kautokeino kommune. Sihke Kárášjogas ja Guovdageainnus leat eanemustá galbbat, mat čujuhit dakkár giliide, main lea namma dušše fal sámegillii nugo omd. Vullošnjárga Kárášjogas ja Čunovuohppi Guovdageainnus. Både i Karasjok og Kautokeino kommune forekommer mest skilt som viser til grender som har navn bare på samisk som f.eks. Vullošnjárga i Karasjok og Čunovuohppi i Kautokeino. Kárášjoga gielddas leat 24 nama sámegillii ja dat lea 63 % galbbain. I Karasjok kommune er 24 navn på samisk. Dette Guovdageainnu suohkana luoddačujuhangalbbain lea oktii buot 28 galbbas dahje 70 % galbbain namma dušše sámegillii. 104 utgjør 63 % av skiltene. Av veivisningsskilt i Kautokeino kommune har til sammen 28 skilt eller 70 % av skiltene navn bare på samisk. 119 gilážiid namat leat álgoálggus jura sámegillii ja dáidda báikkiide eai oba leatge buohtalasnamat eará gillii. En slik navnebruk på skilt gjenspeiler reell bruk av samiske stedsnavn i disse samiske kommunene, fordi navn på grendene er opprinnelige samiske navn og disse stedene har ikke parallellnavn på andre språk. Máŋga dain namain leat mearriduvvon rievttes sámegiela čállinvugiin juo ovdal go báikenammaláhka bođii fápmui. Mange av disse samiske navnene er vedtatt med korrekt samisk skrivemåte allerede før stedsnavnloven trådte i kraft. Jagi 1984 Kulturdepartemeanta mearridii SisFinnmárkkus muhtin gilážiid namaid čállinvugiid riekta davvisámegillii, nugo omd. Gárggoluoppal ja Goaskinnjavvi (Kulturdep. I 1984 vedtok Kulturdepartementet noen grendenavn på den gjeldende nordsamiske skrivemåten i Indre Finnmark, som f.eks. Gárggoluoppal og Goaskinnjavvi (Kulturdep. 1984). 1984). Dát Kulturdepartemeantta mearridan sámi gilinamaid čállinvuogit, mat biddjojuvvojedje dađistaga 1980-logus johtolatgalbbaide, leat áidna dákkár luoddačujuhangalbbat olles sámi guovllus Norggas, main sámi báikenamat leat rievttes čállinvugiin merkejuvvon galbbaide ovdal go báikenammaláhka bođii fápmui. Disse vedtatte samiske skrivemåtene som etterhvert i løpet av 1980-tallet har blitt skrevet på trafikkskilt, er de eneste slike veivisningskilt i hele det samiske området i Norge, der samiske stedsnavn er brukt med korrekte skrivemåter på skilt før stedsnavnloven trådte i kraft. Tabealla 5.6 Luoddačujuhangalbbaid namat dakkár báikkiide, mat leat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde Tabell 5.6 Stedsnavn på veivisningsskilt til steder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk Dán joavkku luoddačujuhangalbbaide leat čállojuvvon dárogillii 152 nama oktii buot 156 namas. I denne gruppen av veivisningsskilt er 152 navn av totalt 156 navn skrevet på norsk. Dat lea 97 % dán joavkku báikenamain. Dette utgjør 97 % av stedsnavnene i denne gruppen. Lea hui mearkkašahtti, ahte buot eará suohkaniin earret Unjárggas, leat visot sámi hálddašanguovllu olggobeale báikkiid namat luoddačujuhangalbbain aivve fal dárogillii. Det er verdt å merke seg at i alle andre kommuner untatt Nesseby, er alle navn som viser til steder utenfor forvaltingsområdet, merket på norsk på veivisningsskilt. Unjárgga gielddas lea okta nammabárra dohkkehuvvon luoddačujuhangalbbaide guovtti gillii. I Nesseby kommune er et navnepar akseptert på to språk på veivisningsskilt. Dát namma čujuha gillái Mátta-Várjjaga gielddas, ja gili namma lea merkejuvvon galbii dárogillii Bugøynes ja kveanagillii Pykeijä. Dette navnet viser til en bygd i Sør-Varanger kommune, og navnet på bygda er merket på skiltet på norsk Bugøynes og på kvensk Pykeijä. galbbain sáhttá atnit guokte nama (Trafikkskilt 2012 a, 57). Som drøftet i kapittel 5.2.4, er det mulig å bruke to navn på veivisningsskilt (Trafikkskilt 2012 a, 57). Dán gili sámegiel namma lea Det samiske navnet på bygda er Buođggát, men Sør-Varanger kommune har ennå ikke vedtatt denne skrivemåten som et offisielt navn. Dán galbajoavkku báikenamain leat dakkár namat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde, maidda leat juo mearriduvvon sámegiel buohtalasnamat, nugo omd. I denne kategorien fins det stedsnavn utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, som allerede har vedtatte parallelle skrivemåter på samisk, som f.eks. Čáhcesuolu (vedtatt 1993) og Áltá (vedtatt 2005). 2005). Dát namat eai leat váldon vuhtii luoddačujuhangalbbaid giellaanus. Slike skrivemåter er ikke tatt hensyn til ved språkvalg på veivisningsskilt. Suohkaniid dábálaš báikenammagalbbain dát seammá sámi buohtalasnamat leat gal juo mielde. På vanlige stedsnavnskilt i kommunene er de ovenfornevnte samiske parallellnavnene i bruk. Dán joavkku galbbain lea maiddái namma Kirkenes, masa lea báikenammalága mielde evttohuvvon sámi ja kveana buohtalasnamma juo 1990-logus. 105 som i henhold til stedsnavnloven har blitt foreslått det parallelle samiske og kvenske navnet allerede på 1990-tallet. Várjjaga gielda ii leat vel dássáige mearridan daid árbevirolaš buohtalasnamaid. Sør-Varanger kommune har til nå ikke vedtatt de tradisjonelle parallelle navnene. Dan sajis gávpoga dárogiel namma Derimot har det vært mulig å få Kirkenes skrevet med kyrillisk alfabet på skilt i Sør-Varanger kommune. Govva 10. 2000-logu álggus biddjon luoddačujuhangalbbat Mátta-Várjjaga gielddas. Bilde 10. Veivisningsskilt som er satt opp i begynnelsen av 2000-tallet i Sør-Varanger kommune Gova 10 galbbat eai gula dán dutkamuša analysaoassái, daningo dát galbbat leat Mátta-Várjjaga gielddas. Skiltet på bilde 10 hører ikke til analyseområdet, fordi skiltene er i Sør-Varanger kommune. Dát govva lea dattetge ovdamearkan, mo báikenammaláhka rihkkojuvvo. Dette bildet er allikevel med som eksempel på hvordan stedsnavnloven ikke følges. Deanu gielda lea mearridan juo 1990-logus Tana bru buohtalas sámi namman Deanušaldi, muhto namma ii leat dohkkehuvvon dás mielde luoddačujuheapmái. Tana kommune har allerede på 1990-tallet vedtatt det parallelle samiske navnet Deanušaldi for navnet Tana bru, men det samiske navnet er ikke tatt hensyn til på veivisningsskiltet. Kyrillalaš alfabehtain čállojuvvon Kirkenes-namma lea dohkkehuvvon galbii, vaikko dasa ii leat makkárge vuođđu báikenammalágas. Kirkenes-navnet skrevet på kyrillisk er akseptert på skiltet, selv om bruken av dette navnet ikke har grunnlag i stedsnavnloven. Luoddaeiseválddiid rávvehusain leat oppalaš rávvagat, mo sáhttá čujuhit báikkiide, mat leat eará riikkain (Trafikkskilt 2012 a, 57). I veimyndighetenes retningslinjer fins generelle råd, hvordan man skal vise til steder, som ligger i andre land (Trafikkskilt 2012 a, 57). Rávvehusain namuhuvvojit maiddái Ruošša beale báikkit ná: For visning til russiske mål skal skiltelementet vise stedsnavnet med både latinske og kyrilliske skrifttegn. Gova 10 vuolit galbba báiki, Girkonjárga, lea Norgga bealde Mátta-Várjjaga gielddas, iige dat galba čujut Ruošša beallái. Stedet på det nedre skiltet på bilde 10 Kirkenes, ligger i Sør-Varanger kommune i Norge, og skiltet viser derfor ikke til Russland. Danin dán galbbas lea galbanormála njuolggadus boastut dulkojuvvon. På dette skiltet er skiltnormalen tolket feilaktig. Dákkár galben rihkku báikenammalága, daningo guovllu árbevirolaš gielat eai leat dohkkehuvvon galbbaide, muhto baicce nama merken kyrillalaš alfabehtain lea vuoruhuvvon. En slik skilting bryter med stedsnavnloven, fordi områdets tradisjonelle språk ikke er tatt hensyn til på skiltet, men navnet med kyrilliske skrifttegn er prioritert. Dát ovdamearka čájeha, mo fylkka luoddaeiseválddit ovttas ovttaskas suohkaniin sáhttet rihkkut sihke sámelága giellanjuolggadusaid ja báikenammalága. Dette eksemplet viser, hvordan fylkets veimyndigheter sammen med enkelte kommuner kan bryte både samelovens språkregler og stedsnavnloven. Luoddačujuhangalbbaide gullá maiddái čuovvovaš galbajoavku, mas leat mielde dakkár báikenamat, mat čujuhit Davvi-Supmii. Til kategorien veivisningsskilt hører også den neste gruppen, der skiltene inneholder navn som viser til steder i Nord-Finland. Tabealla 5.7 Luoddačujuhangalbbat Suoma beale báikkiide Tabell 5.7 Stedsnavn på veivisningsskilt til steder i Finland Kárášjoga, Deanu, Guovdageainnu ja Unjárgga gielddas leat 25 luoddačujuhangalbba, mat čujuhit stuorábuš báikkiide Davvi-Suomas. I Karasjok, Tana, Kautokeino og Nesseby kommuner fins 25 veivisningsskilt som viser til større steder i Nord-Finland. Galbbaid nammaatnu čájeha, ahte fylkka luoddaeiseválddit leat eanaš háviid dohkkehan maiddái sámi namaid luoddačujuhangalbbaide. Språkvalg på skiltene viser, at fylkets veimyndigheter i de fleste tilfellene har akseptert også samiske navn på veivisningsskilt. Dát lea galbanormála njuolggadusaid mielde daningo rávan lea atnit daid čállinvugiid, mat adnojuvvojit dan riikkas, gosa galbbat čujuhit (Trafikkskilt 2012 a, 57): Dette er i tråd med skiltnormalen fordi det tilrådes å bruke skrivemåter som er i bruk i det landet skiltene viser til (Trafikkskilt 2012 a, 57): Dán joavkku luoddačujuhangalbbaid báikkit leat sámiid ruovttuguovllus Suomas, ja danin dain báikkiin leat virggálaš namat sihke sámegillii ja suomagillii (Sámi giellaláhka 2003). Steder som veivisningsskilt i denne gruppen viser til, er i det såkalte hjemområdet for samene i Finland, og derfor har disse lokalitetene offisielle navn både på samisk og finsk (Sámi giellaláhka 2003). Suoma beale báikkit, mat leat Norgga beale galbbain, leat davvisáme- ja suomagillii Eanodat ~ Enontekiö, Ohcejohka ~ Utsjoki, Avvil ~ Ivalo. De stedene i Finland, som fins på skilt på norsk side, er på nordsamisk og finsk Eanodat ~ Enontekiö, Ohcejohka ~ Utsjoki, Avvil ~ Ivalo. Ovtta galbbas Kárášjoga gielddas lea Ivalo buohtalasnamman anáraš namma Avveel iige davvisámegiel namma Avvil, mii livččii vuorddehahtti daningo galbbat leat Norgga bealde davvisámegiela guovllus. På et skilt i Karasjok kommune er det samiske parallellnavnet for Ivalo merket på enaresamisk Avveel og ikke på nordsamisk Avvil, som hadde vært mer forventet fordi skiltene er i det nordsamiske området i Norge. Deanus, Guovdageainnus ja Unjárggas leat Suoma beale namat čállojuvvon báikenammalága váldonjuolggadusa mielde nu, ahte sámegiel namma lea vuosttažin ja dasto suomagiel namma. I Tana, Kautokeino og Nesseby kommuner er navnene på skiltene skrevet ifølge hovedregelen i stedsnavnloven, nemlig slik at det samiske navnet står øverst og det finske navnet under dette. Kárášjoga gieldda luoddačujuhangalbbain lea dattetge eará ortnet, daningo suomagiel namma lea čállojuvvon bajimussii ja dasto sámi namma. I Karasjok kommune er rekkefølgen allikevel forskjellig, fordi det finske navnet er skrevet øverst og det samiske navnet under dette. Unjárgga gielddas lea nammabárra Avvil ~ Ivalo. I Nesseby kommune finner man navneparet Avvil ~ Ivalo. Golmma galbbas lea goabbáge buohtalasnamma mielde, muhto ovtta galbbas lea dušše suomagiel namma Ivalo merkejuvvon galbii. På tre skilt er begge parallellnavnene tatt med, men på ét skilt er bare det finske navnet Ivalo merket på skiltet. Olles luoddačujuhangalbbaid joavkku nammaanus lea ain stuora eahpesystemáhtalašvuohta. Det mangler fortsatt systematikk i språkvalg for hele veivisningsskilt-kategorien. Dalle go báiki lea sámi hálddašanguovllu siskkobealde, de lea muhtumin sámi buohtalasnamma dohkkehuvvon mielde galbii. Muhtumin fastten Når et sted er innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, er det samiske parallellnavnet noen ganger akseptert på skilt. 122 sullasaš galbbain seammá buohtalasnamma ii leat váldon mielde. I andre lignende tilfeller er ikke samme navn tatt hensyn til i skiltingen. Danin luoddačujuhangalbbain ii leat vel oppanassiige systemáhtalaš vuohki, goas sámi báikenamma biddjo galbii ja goas ii, vaikko máŋgga nama čállinvuohki lea mearriduvvon juo 1990-logus. Derfor er det ennå ikke noe systematikk i når et samisk navn får plass på skilt og nårtid ikke, selv om mange skrivemåter er vedtatt allerede på 1990-tallet. Dan lassin lea mearkkašan veara, ahte sámi hálddašanguovllu olggobeale báikkiide čujuheaddji galbbain váilot systemáhtalaččat sámi buohtalasnamat. I tillegg er det verdt å legge merke til, at på skilt som viser til steder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, mangler systematisk samiske parallellnavn. Dakkár galbenvuohki lea báikenammalága vuostá, daningo dat láhka ii leat ráddjejuvvon guoskat dušše fal sámegiela hálddašanguovllu suohkaniidda. 107 fordi denne loven gjelder ikke bare kommuner som hører til forvaltningsområdet for samisk språk, men også andre kommuner. Suoma beale báikkiid nammabárat leat áidna namat Norgga beale sámi hálddašanguovllu olggobealde, mat leat luoddačujuhangalbbain čállojuvvon guovtti gillii ja main lea sámegiela báikenammanai dohkkehuvvon galbii. De eneste navneparene utenfor forvaltningsområdet for samisk språk som er merket på to språk på skiltene, er parallelle navn i Finland. Dát nammabárat čájehit čielgasit, ahte luoddaeiseválddit sáhttet atnit nammabáraid maiddái luoddačujuhangalbbain, muhto das fuolakeahttá Norgga beale báikkiid namat eai leat galbejuvvon guovtti gillii báikenammalága njuolggadusaid mielde. Bruken av navneparene på skilt viser samtidig, at veimyndighetene kan bruke parallelle navn også på veivisningsskilt, men allikevel er ikke steder i Norge skiltet med to språk i henhold til stedsnavnloven. Dan lassin Norgga beale suohkanatge eai leat vel dohkkehan buot buohtalasnamaid, mat berrešedje dasto adnojuvvot luoddačujuhangalbbain. I tillegg har heller ikke alle kommuner vedtatt alle samiske parallellnavn, noe som er forutsetningen for at navnene kan brukes på offentlige skilt. Gaskačujuhangalbbaid analysas guorahallojuvvojit báikenamat golmma tabeallas seamma láhkai go luoddačujuhangalbbainnai. I analysen av avstandsskilt drøftes stedsnavn i tre tabeller på samme måte som i kategorien veivisningsskilt. Tabeallaid juohku čuovvu maiddái seammá málle go luoddačujuhangalbbaid tabeallain. Inndelingen av tabellene følger også samme mønster som i tabeller for veivisningsskilt. Tabealla 5.8 Gaskačujuhangalbbat báikkiide, mat leat sámegiela hálddašanguovllus Tabell 5.8 Stedsnavn på avstandsskilt til steder innenfor forvaltningsområdet for samisk språk Sámi Sámi / dáru Dáru / sámi Dáru N % N % N % N % Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune 1 100 Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune 22 48 Kárášjoga gielda / Karasjok kommune 4 11 7 18 Porsáŋggu gielda / Porsanger kommune / Porsangin komuuni Deanu gielda / Tana kommune 2 10 19 Unjárgga gielda / Nesseby kommune 1 25 Oktii buot 27 17 18 11 1 114 Samisk Samisk / norsk Norsk / samisk Norsk 123 Gáivuona suohkanis lea okta gaskačujuhangalba, man báiki lea sámegiela hálddašanguovllus. I Kåfjord kommune fins ét avstandsskilt som viser til et sted innenfor forvaltningsområdet. Dát leat Olderdalen, mii lea Gáivuona suohkanis. Det er Olderdalen, som er i Kåfjord kommune. Galba lea dušše dárogillii. Skiltet er bare på norsk. Gáivuona gaskačujuhangalbbain eai leat hálddašanguovllu eará suohkaniid namat mielde daningo dat suohkan lea geográfalaččat sierra viđa eará suohkanis, mat gullet dán analysii. På avstandsskilt i Kåfjord kommune er ikke navn fra andre kommuner fra forvaltningsområdet med, fordi denne kommunen ligger geografisk sett adskilt fra de andre fem kommunene som hører til denne analysen. Porsáŋgu lea nubbi gielda, gos ii leat oktage gaskačujuhangalba, mas sámi hálddašanguovllu báikenamma livččii adnojuvvon guovtti gillii riekta báikenammalága mielde. Porsanger en den andre kommunen, der det ikke er et eneste avstandsskilt, der stedsnavnet i forvaltningsområdet er merket korrekt på to språk i henhold til Ovtta galbbas lea nammabárra Karasjok ~ Kárášjohka, muhto namaid ortnet ii čuovo báikenammalága láhkaásahusaid váldoKarasjok. njuolggadusa iige galbanormálage. 108 stedsnavnloven. På ét skilt er navneparet Karasjok ~ Kárášjohka merket, men rekkefølgen av navnene følger ikke hovedregelen i forskrifter til stedsnavnloven og ikke heller skiltnormalen. Porsáŋggu gielddas lea maiddái gaskačujuhangalba, mas lea dušše dárogiel namma I Porsanger kommune er det også et avstandsskilt, der bare det norske navnet Karasjok er skrevet. Porsáŋggu gielddas lea guovddášgili namma Lakselv merkejuvvon 14 gaskačujuhangalbii. I Porsanger kommune er navn på hovedbygda Lakselv skrevet på 14 avstandsskilt. Dán gilinamas leat juo 1990-logus mearriduvvon golmma gillii virggálaš namat, muhto ain, 20 jagi nammamearrádusa maŋŋá, lea dušše dárogiel namma anus gaskačujuhangalbbain. Allerede på 1990-tallet har kommunen vedtatt skrivemåten på bygda på tre språk, men fortsatt etter 20 år siden navnevedtaket er bare det norske navnet i bruk på avstandsskilt. Lea mearkkašahtti, ahte gaskačujuhangalbbain leat sámi guovllu guovddáš giliid báikenamat nugo Guovdageaidnu ja Kárášjohka hui eahpesystemáhtalaš vuogi mielde váldon vuhtii galbemis. På avstandsskiltene er de sentrale bygdenavnene i det samiske området som navnene Kautokeino og Karasjok meget usystematisk tatt hensyn til i skiltingen. Eanaš háviid leat dáid giliid dárogiel namat Kautokeino ja Karasjok adnojuvvon gaskačujuhangalbbain. I de fleste tilfellene er bare de norske navnene Kautokeino og Karasjok brukt på avstandsskilt. Guovdageainnu suohkanis lea namma Karasjok adnojuvvon 5 gaskačujuhanKautokeino lea ain dušše dárogillii 18 galbbas. I Kautokeino kommune er navnet Karasjok brukt på 5 avstandsskilt. Også bygdenavnet Kautokeino forekommer fortsatt bare på norsk på 18 skilt. Kárášjoga gielddas leat namat adnojuvvon eahpesystemáhtalaččat ná: namma Karasjok lea 9 gaskačujuhangalbbas ja nammabárra Kárášjohka ~ Karasjok lea 4 galbbas. I Karasjok kommune er navnene usystematisk brukt på følgende måte: navnet Karasjok fins på 9 avstandsskilt og navneparet Kárášjohka ~ Karasjok forekommer på 4 skilt. Nugo ovddabealde juo namuhuvvui, Porsáŋggu gielddas lea namaid ortnetges nuppe gežiid Karasjok ~ Kárášjohka, mii lea ovtta gaskačujuhangalbbas. Maiddái gilinamma galbbas. Som nevnt ovenfor, er rekkefølgen av navnene i Porsanger kommune omvendt Karasjok ~ Kárášjohka, som forekommer på ét avstandsskilt. Guovdageainnu suohkanis leat oktii buot 22 nama dahje 48 % dán joavkku namain, mat leat merkejuvvon gaskačujuhangalbbaide sámegillii. I Kautokeino kommune er totalt 22 navn eller 48 % av navnene i denne gruppen av avstandsskilt merket på samisk. Lea dehálaš fuomášit, ahte galbbaide leat merkejuvvon golbma báikki, namalassii Gievdneguoika, Šuoššjávri ja Biedjovággi. Det er viktig å legge merke til, at det fins navn på tre steder på disse skiltene, nemlig Gievdneguoika, Šuoššjávri og Biedjovággi. Namma Šuoššjávri lea čállojuvvon njelljii Kárášjoga gielddas gaskačujuhangalbbaide. Navnet Šuoššjávri er skrevet fire ganger på avstandsskilt i Karasjok kommune. Deanu gielddas lea 41 gaskačujuhangalbbas báikenamma merkejuvvon dárogillii. I Tana kommune er stedsnavnet på 41 avstandsskilt skrevet på norsk. Dat lea 79 % dahje measta njeallje viđadasoasi dán joavkku galbbain. Gosii ovtta Dette utgjør 79 % eller nesten fire femtedeler av skiltene i denne kategorien. 124 viđadasoasis, namalassii 19 % galbbain dahje 10 galbbas leat báikenamat merkejuvvon guovtti gillii. Nesten i en femtedel, nemlig19 % av skiltene eller på til sammen 10 skilt er navnene skrevet på to språk. Ovtta galbbas lea namma sámegillii. På ét skilt, er navnet skrevet på samisk. Deanu gielddas lea mearkkašan veara, ahte buohtalas báikenamat leat adnojuvvon erenoamáš eahpesystemáhtalaččat: 21 galbbas lea namma Tanabru, muhto 4 galbbas guovtti gillii Deanušaldi ~ Tanabru. I Tana kommune er det verdt å legge merke til, at parallelle navn er brukt meget usystematisk: på 21 skilt forekommer navnet Tana bru, men på 4 skilt finner man navnet på to språk Deanušaldi ~Tana bru. 5 galbbas lea nammabárra Kárášjohka ~ Karasjok, ja 9 galbbasges lea namma dušše fal dárogillii Karasjok. På 5 skilt fins navneparet Kárášjohka ~ Karasjok, og på 9 skilt er navnet merket bare på norsk. Sihke Deanušaldi ja Kárášjohka leat mearriduvvon buohtalasnamat, muhto luoddaeiseválddit eai leat váldán vuhtii buohtalasnamaid oppanassiige konsekveanta vuogi mielde. Både navnet Deanušaldi og Kárášjohka er vedtatte parallelle navn, men veimyndighetene har ikke tatt hensyn til parallelle navn på en konsekvent måte. Deanu gieldda gaskačujuhangalbbain lea maiddái báikenamma Levajok oktii buot 8 galbbas. I Tana kommune er navnet Levajok merket på 8 skilt. Gielda lea mearridan juo jagi 1994 gilážii maiddái álgoálgosaš sámegiela nama Leavvajohka. Allerede i 1994 har kommunen vedtatt også den samiske skrivemåten Leavvajohka som grendenavn. Dábálaš báikenammagalbbas gal lea dán báikki namma Leavvajohka čállon riekta, muhto gaskačujuhangalbbain atnet luoddaeiseválddit ain dušše fal boares dáruiduhtton nammahámi. På vanlige stedsnavnskilt er stedets riktige navn Leavvajohka skrevet korrekt, men på avstandsskilt bruker veimyndigheter fortsatt bare den gamle fornorskede navneformen. Tabealla 5.9 Gaskačujuhangalbbat báikkiide, mat leat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde Tabell 5.9 Avstandsskilt til steder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk Sámi hálddašanguovllu guđa suohkanis leat gaskačujuhangalbbain oktii buot 144 báikenama, mat čujuhit báikkiide sámegiela hálddašanguovllu olggobealde. I de seks kommunene som hører til forvaltningsområdet for samiske språk fins til sammen 144 stednavn på avstandsskilt som viser til steder utenfor forvaltningsområdet. Buot dát namat leat merkejuvvon dárogillii. Alle disse navnene er merket på norsk. Galbbain ii leat obanassiige váldojuvvon vuhtii, ahte báikenammaláhka guoská maiddái sámegiela hálddašanguovllu olggobeale suohkaniidda. Ved navnevalg på avstandsskiltene er det ikke tatt hensyn til, at stedsnavnloven angår også kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Sámi buohtalasnamat berrešedje váldojuvvot vuhtii maiddái dákkár galbbain. Derfor burde det tas hensyn til samiske parallellnavn også på slike skilt. Dán joavkku galbbain leat báikenamat nugo Vadsø, Alta ja Skibotn, ja daidda namaide leat juo mearriduvvon sámi buohtalasnamat (gč. kapihttala 5.4.4). I denne kategorien finner man navn som f.eks. Vadsø, Alta og Skibotn, og disse navnene har allerede vedtatte parallelle navn på samisk (se på kapittel 5.4.4). Dan lassin galbbain leat máŋga nama, maidda suohkanat eai leat vel mearridan sámegiela čállinvugiid, nugo omd. Kirkenes ja Ifjord. På skiltene er det i tillegg mange navn som kommunene ennå ikke har vedtatt parallelle samiske skrivemåter for som f.eks. Kirkenes og Ifjord. 125 Guovdageainnu suohkanis leat golbma gaskačujuhangalbba, main ii leat báikenamma muhto dárogiel tearbma Riksgrensen. I Kautokeino kommune fins tre avstandsskilt som ikke har stedsnavn men en norsk term Riksgrensen. Dát galbbat eai leat mielde 5.9 tabealla loguin, daningo galbbain ii leat báikenamma. Disse skiltene er ikke tatt med i tabell 5.9 fordi skiltene ikke har et stedsnavn. Mearkkašahtti lea, ahte galbbain adnon tearbma lea dušše dárogillii eaige sámelága giellanjuolggadusat leat váldon vuhtii. Det er allikevel verdt å merke seg, at termen er brukt bare på norsk og at samelovens språkregler ikke er tatt hensyn til. Gaskačujuhangalbbain, maid namat čujuhit Suoma beallái, leat bealli namain (7 nama) čállojuvvon sáme- ja suomagillii ja bealli namain (7 nama) leat merkejuvvon suomagillii. Avstandsskilt, som inneholder navn som viser til steder i Finland, er halvparten (eller 7 navn) skrevet på samisk og finsk og halvparten (7 navn) er skrevet på finsk. Dat namat, mat leat dušše suomagillii, leat dattetge dakkárat, maidda leat buohtalasnamat sámegillii ja mat leat Suoma bealde virggálaš anus maiddái sámegillii, nugo omd. Gáregasnjárga ~ Karigasniemi dahje Avvil ~ Ivalo. For navn som er skrevet bare på finsk, fins det også parallelle navn på samisk som er i offentlig bruk i Finland, som f.eks. Gáregasnjárga ~ Norgga beale galbbain leat buohtalasnamat nugo omd. Avvil ~ Ivalo muhtumin adnojuvvon galbbain, muhto eai systemáhtalaččat. Karigasniemi eller Avvil ~ Ivalo. På skilt på norsk side er parallelle navn som f.eks. Avvil ~ Ivalo noen ganger brukt på skilt, men ikke på en systematisk måte. Nugo kapihttalis 5.4.4 tabealla 5.7 analysas čájehuvvui, de luoddačujuhangalbbain leat sáme- ja suomagiel namat adnojuvvon juo oalle systemáhtalaččat. Som vist i kapittel 5.4.4 i analysen av tabell 5.7, er samiske og finske navn merket ganske systematisk på veivisningsskilt. Gaskačujuhangalbbain eai leat nammabárat vel konsekveanta váldon vuhtii. Men på avstandsskilt er navneparene ennå ikke konsekvent tatt hensyn til. Suoma bealde čuvvojuvvo sámi giellaláhka systemáhtalaččat almmolaš luoddagalbemis (gč. omd. Helander 2013 a). På finsk side følges Samisk språklov systematisk i offentlig skilting (se f.eks. Helander 2013 a). Danin Norgga bealdenai berrejit Davvi-Supmii čujuheaddji báikenamat merkejuvvot seamma láhkai go mo dat adnojuvvojit Suoma bealde, namalassii goappáge gillii (vrd. maiddái Trafikkskilt 2012 a, 57). Derfor bør man i Norge bruke navn i Nord-Finland på samme måte som de er brukt i Finland, nemlig på begge språk (jf. også Trafikkskilt 2012 a, 57). 5.4.6 Bálvalusgalbbat 5.4.6 Serviceskilt Bálvalusgalbbaid joavkkus guorahallojuvvojit sihke galbbat, main leat báikenamat ja galbbat, main leat tearpmat. I kategorien serviceskilt undersøkes både skilt med stedsnavn og skilt som inneholder termer. Fitnodagaid namat leat čuldojuvvon eret analysas nugo juo kapihttalis 5.3 lea čilgejuvvon. Navn på bedrifter er ikke med i analysen som forklart i kapittel 5.3. Tabealla 5.11 Bálvalusgalbbaid báikenamat På 22 serviceskilt er stedsnavn skrevet på samisk. Bálvalusgalbbain lea 22 galbbas sámegiel báikenamma. Dette utgjør litt over en fjerdedel eller 27 % av skiltene. Dat lea badjelaš okta njealjádasoassi dahje 27 % galbbain. Disse skiltene finner man i Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby. Dat galbbat leat Guovdageainnus, Kárášjogas, Deanus ja Unjárggas nugo omd. Ássebákti Kárášjogas. Som eksempel kan nevnes navnet Ássebákti i Karasjok. Dáin namain eai leat buohtalasnamat dáro- dahje kveanagillii. Navn i denne gruppen har ikke parallelle navn på norsk eller på kvensk. 16 galbbas, mii lea 19 % namain, lea sihke sáme- ja dárogiel namma mielde. På 16 skilt eller 19 % av navnene er både det samiske og norske navnet med. Dalle go báikkis lea maiddái dárogiel namma, de sámi báikenamma ii leat álo dohkkehuvvon mielde buohtalasnamman. Når stedet har også et norsk navn, er ikke det samiske navnet alltid akseptert som parallellnavn. Dat mearkkaša, ahte luoddaeiseválddit eai čuovo dán joavkkusge konsekveanta nammaanu, muhto erohusat orrot dás manname suohkaniid mielde. Dette betyr at veimyndigheter ikke foretar konsekvente navnevalg, Guovttegielat namat leat bálvalusgalbbain Gáivuonas, Guovdageainnus, Kárášjogas ja Unjárggas. 111 da det ser ut til å være kommunevise forskjeller. Tospråklige navn på serviceskilt fins i Kåfjord, Kautokeino, Karasjok og Nesseby. Gáivuona galbbain lea rievtti mielde ásahusa namma, mii lea galbejuvvon guovtti gillii. På skilt i Kåfjord kommune fins navn på en institusjon som er skiltet på to språk. Deanu ja Porsáŋggu gielddaid bálvalusgalbbain eai leat váldon sámi buohtalasnamat mielde, vaikko namat livčče muđuid anus guovtti gillii nugo omd. Rávttošvuopmi ~ Stabbursdalen ja Vuollegeavŋŋis ~ Storfossen. I Tana og Porsanger er ikke samiske parallellnavn tatt hensyn til på serviceskilt, selv om samme navn ellers er i bruk på to språk som f.eks. Rávttošvuopmi ~ Stabbursdalen og Vuollegeavŋŋis ~ Storfossen. 127 Deanu gielddas leat báikenamat dárogillii 85 % galbbain ja Porsáŋggus lea 88 % namain dárogillii. I Tana kommune er 85 % av navnene på norsk og i Porsanger er 88 % av navnene på norsk. Dáid suohkaniid bálvalusgalbbaid nammaválljemis eai leat dan dihte čuvvojuvvon báikenammalága ja galbanormála njuolggadusat. I navnevalg på serviceskilt i disse kommunene er ikke reglene i stedsnavnloven og i skiltnormalen tatt hensyn til. Porsáŋggu gielddas lea golmma galbbas namma Silfar Canyon. I Porsanger kommune forekommer navnet Silfar Canyon på tre skilt. Dát namma lea ráhkaduvvon turisttaid váste eaŋgalsgillii. Dette navnet er laget på engelsk for turister. Guovllu gielat eai leat dán galbbas obanassiige váldon vuhtii. Kommunens egne språk er ikke tatt med på skiltet. Tabealla 5.12 Bálvalusgalbbaid tearpmat Tabell 5.12 Termer på serviceskilt Bálvalusgalbbaid tearbmaatnu lea eanaš dušše dárogillii sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin, daningo 43 tearpma 51 tearpmas leat dárogillii. Termvalg på serviceskilt er for det meste bare på norsk i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, fordi 43 av 51 termer er på norsk. Dat lea 84 % dán galbajoavkku tearbmaanus. Dette utgjør 84 % av termene i denne kategorien. Guovdageainnu suohkanis lea njealji galbbas giellan sámegiella, mii vástida 8 % bálvalusgalbbain. I Kautokeino kommune fins fire skilt på samisk, og dette utgjør 8 % av serviceskiltene. Kárášjoga gielddas leat njealji galbbas buohtalagaid sáme- ja dárogiella. I Karasjok kommune er samisk og norsk brukt parallelt på fire skilt. Dat mearkkaša, ahte easkka 8 % bálvalusgalbbain lea sihke sáme- ja dárogiella váldon vuhtii galbbaid tearbmaanus. Dette betyr at bare på 8 % av serviceskiltene er både samisk og norsk tatt hensyn til ved termvalg på skiltene. Dutkanguovllus leat ain suohkaniid mielde erohusat dađi mielde, makkár sámegiel tearpmat leat váldon atnui bálvalusgalbbain ja leago sámegiella dohkkehuvvon dan galbajoavkkus buohtalagaid dárogielain vai ii. I undersøkelsesområdet er det fortsatt forskjeller mellom kommunene alt etter hvilke samiske termer som er tatt hensyn til på serviceskilt og om samisk er akseptert brukt parallelt med norsk på skiltene. Kárášjoga gielddas leat bálvalusgalbbat, main tearpmat leat biddjon sihke sáme- ja dárogillii, nugo omd. kulturmuittut ~ kulturminner (gč. gova 2). I Karasjok kommune fins det serviceskilt der termene er skrevet både på samisk og norsk, som f.eks. kulturmuittut ~ kultuminner (se bilde 2). Seammá tearbma Unjárgga bálvalusgalbbain lea merkejuvvon dušše dárogillii. Samme term på serviceskilt i Nesseby kommune er skrevet bare på norsk. Kárášjoga gielddas lea maiddái sámi musea ~ samisk museum čállojuvvon bálvalusgalbbaide guovtti gillii. I Karasjok kommune fins også termene sámi musea ~ samisk museum skrevet på begge språk på serviceskilt. Eará suohkaniid sullasaš galbbain lea adnon dárogiel tearbma museum iige sámegiel tearbma musea leat váldon mielde. I andre kommuner fins på lignende skilt bare den norske termen museum og den samiske termen musea har ikke fått plass på disse skiltene. Dát ovdamearkkat čájehit, ahte bálvalusgalbbaid tearbmaanus eai čuvvojuvvo sámelága giellanjuolggadusat vel systemáhtalaččat. Disse eksemplene viser at samelovens språkregler ikke følges systematisk i språkvalg ved serviceskilt. 5.4.7 Ii-geográfalaš galbbat 5.4.7 Ikke-geografiske skilt Dán analysas leat ráddjen guorahallat ii-geográfalaš galbbain dušše tearpmaid giellaanu. Vi har begrenset analysen til bare å omfatte språklige termer ved ikke-geografiske skilt. Maiddái ii-geográfalaš galbbain berre váldit vuhtii sámelága giellanjuolggadusaid § 3–2 sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin. I forvaltningsområdet for samisk språk gjelder også § 3-2 i samelovens språkregler ved språkvalg på ikke-geografiske skilt. Tabealla 5.13 Ii-geográfalaš galbbaid tearbmaatnu Tabell 5.13 Bruk av termer på ikke-geografiske skilt Suoma / dáru / eaŋgl Samisk Samisk / norsk Finsk / norsk / engelsk Sámi / eaŋgl Samisk / engelsk Norsk Ii-geográfalaš galbbain leat tearpmat adnojuvvon ain eanemustá dárogillii sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin, 86 % dahje 161 galbbas. I kommunene i forvaltningsområdet for samisk er termbruk på ikke-geografiske skilt fortsatt mest på norsk, 86 % eller på 161 skilt. Tearpmat nugo omd. taxi ja radio adnojuvvojit olu gielain eaige dat leat rievtti mielde dušše dárogiel tearpmat, muhto buorebutge riikkaidgaskasaš tearpmat. Termer som f.eks. taxi og radio brukes på mange språk og de er egentlig ikke norskspråklige termer, men er mer å anse som internasjonale termer. Go galbbain leat dárogiel tearpmat nugo omd. vegkirke, eldresenter ja idrettsplass, de sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin galggaše sámelága giellanjuolggadusaid mielde váldit vuhtii maiddái sámegielat tearbmaanu. Når det forekommer norskspråklige termer som vegkirke, eldresenter og idrettsplass på skilt, skal man i henhold til samelovens språkregler også ta hensyn til den samiskspråklige termbruken i forvaltningsområdet for samisk språk. Dán galbajoavkku áidna tearbma, mii lea galbejuvvon dušše sámegillii, lea golfbána Kárášjoga gielddas (7 % Guovdageainnu, Kárášjoga ja Deanu gielddain leat muhtin ovdamearkkat das, ahte tearbmaatnu lea dohkkehuvvon muhtumin guovtti gillii ii-geográfalaš galbbaide. Den eneste termen i denne kategorien som er skiltet på samisk, er termen golfbána i Karasjok kommune (7 % I Kautokeino, Karasjok og Tana kommuner har man eksempler på at termvalg noen ganger er akseptert på to språk. Kárášjoga gielddas leat tearpmat nugo ráđđeviessu ~ rådhus, apotehka ~ apotek ja kulturmuittut ~ kulturminner. I Karasjok kommune fins termer som ráđđeviessu ~ rådhus, apotehka ~ apotek og kulturmuittut ~ kulturminner. Guovdageainnu suohkanis lea guovtti gillii omd. boazonjuovahat ~ reinslakteri. I Kautokeino kommune fins på to språk termen boazonjuovahat ~ reinslakteri. Guovttegielat galbbaid oassi ii leat go vuos 10 % galbbaid tearbmaanus. Bruken av tospråklige skilt utgjør bare 10 % av den totale mengden av termene. Nugo tabealla čájeha, de ii-geográfalaš galbbaid giela válljemis leat erohusat suohkaniid mielde, daningo Gáivuona suohkanis ja Porsáŋggu ja Unjárgga gielddain ii leat Som tabellen viser, er det forskjeller mellom kommunene, fordi i kommunene Kåfjord, Porsanger og Nesseby er ikke samiske termer tatt hensyn til på skiltene. Unjárgga gielddas lea guovtti ii-geográfalaš galbbas nammabárra Enarestien ~ Anarášmáđii, muhto danin go dát leat báikenamat, de dat eai leat tabealla loguin mielde. I Nesseby kommune fins et ikke-geografisk skilt med navneparet Enarestien ~ Anárašmáđii, men fordi disse er stedsnavn, er de ikke tatt med i tabellen. Den Danin lea dilli ain nu, ahte sámelága giellanjuolggadusat eai leat vel mangeláhkai systemáhtalaččat váldon vuhtii sámegiela hálddašanguovllu suohkaniid iigeográfalaš galbbain. 113 generelle situasjonen er fortsatt slik, at samelovens språkregler ikke er systematisk tatt hensyn til på ikke-geografiske skilt i de kommunene som hører til forvaltningsområdet. Diehtotávvaliid tabeallas eai leat Gáivuona suohkan ja Unjárgga gielda mielde, daningo dain suohkaniin eai leat diehtotávvalat. I tabellen om opplysningstavler er ikke Kåfjord og Nesseby kommuner med, fordi det ikke fins opplysningstavler i disse kommunene. Tabealla 5.14 Diehtotávvalat Tabell 5.14 Opplysningstavler Norsk / finsk Dáru / suoma Norsk / engelsk / russisk Dáru / eaŋgals / ruošša Norsk / engelsk / tysk / finsk Dáru / eaŋgals / duiskka / suoma Norsk N Andel N Andel N Andel N Andel Dutkanguovllu suohkaniin leat oktii buot 19 diehtotávvala. I kommunene i undersøkelsesområdet fins det totalt 19 opplysningstavler. Ii ovttage diehtotávvalis leat diehtu čállojuvvon sámegillii, mii mearkkaša, ahte sámelága giellanjuolggadusaid § 3–2 giellagáibádus ii leat váldon vuhtii. Ikke på et eneste skilt finner man informasjon på samisk. Dette betyr, at språkkrav nevnt i § 3-2 i samelovens språkregler ikke er tatt hensyn til. Mearkkašan veara leat diehtotávvalat Kárášjoga ja Deanu gielddas, mat leat riikkaráji lahka. I kommunene Karasjok og Tana finner man opplysningstavler i nærheten av riksgrensen. Dain galbbain lea diehtu Suoma ja Norgga ráji tuollostašuvnnaid birra, ja nu dát diehtu guoská sihke Norgga ja Suoma beale olbmuide. På disse skiltene er det informasjon om tollstasjoner ved grensen mellom Finland og Norge. Denne informasjonen angår derfor personer både i Norge og Finland. Sihke Norggas ja Suomas lea fámus sámi giellaláhka, muhto ii dainge galbbain leat diehtu biddjon sámegillii. Begge land har en samisk språklov, men heller ikke på disse skiltene finner man informasjon på samisk. 5.4.9 Sámi báikenamaid atnu dábálaš báikenamma-, luodda- ja gaskačujuhangalbbain 5.4.9 Bruk av samiske stedsnavn på vanlige stedsnavnskilt, veivisningsskilt og avstandsskilt Dán kapihttalis buohtastahttojuvvo, mo sámegiela hálddašanguovllu guđasuohkana guovddášgiliid namat leat galbejuvvon golmma galbajoavkkus: dábálaš báikenamma-, luoddačujuhan- ja gaskačujuhangalbbain. I dette kapitlet sammenligner vi på hvilken måte sentrale bygdenavn i forvaltningsområdets seks kommuner er tatt hensyn til i tre skiltkategorier: vanlige stedsnavnskilt, veivisningsskilt og avstandsskilt. Dán oasi analysii leat válljejuvvon Romssa fylkkas Olmmáivággi ~ Manndalen ja Finnmárkkus Guovdageaidnu ~ Kautokeino, Kárášjohka ~ Karasjok, Lakselv ~ Leavdnja ~ Lemmijoki, Deanušaldi ~ Tana bru ja Vuonnabahta ~ Varangerbotn. I analysen har vi valgt følgende navn: i Troms fylke Olmmáivággi ~ Manndalen og i Finnmark fylke Govus 5.1 Johtolatgalbbat sámegiela hálddašanguovllu guđa suohkanis. Figur 5.1 Trafikkskilt i seks kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk. Ovdamearkan leat suohkaniid guovddáš giliid namat. Navn på sentrale bygder i kommunene er brukt som eksempler Olmmáivággi – Manndalen Guovdageaidnu – Kautokeino Deanušaldi – Tana bru Vuonnabahta – Varangerbotn Kárášjohka – Karasjok Leavdnja – Lakselv – Lemmijoki StedsnavnskiltVeivisningsskiltAvstandsskilt BáikenammagalbaLuoddačujuhangalbaGaskačujuhangalba StedsnavnskiltVeivisningsskiltAvstandsskilt BáikenammagalbaLuoddačujuhangalbaGaskačujuhangalba StedsnavnskiltVeivisningsskiltAvstandsskilt BáikenammagalbaLuoddačujuhangalbaGaskačujuhangalba StedsnavnskiltVeivisningsskiltAvstandsskilt BáikenammagalbaLuoddačujuhangalbaGaskačujuhangalba SamiskSamisk - norskNorsk - samisk - kvenskNorsk Oktii buot sámegiela hálddašanguovllu guđa suohkanis SamiskSamisk - norskNorsk - samisk - kvenskNorsk BáikenammagalbaLuoddačujuhangalbaGaskačujuhangalba StedsnavnskiltVeivisningsskiltAvstandsskilt BáikenammagalbaLuoddačujuhangalbaGaskačujuhangalba StedsnavnskiltVeivisningsskiltAvstandsskilt BáikenammagalbaLuoddačujuhangalbaGaskačujuhangalba StedsnavnskiltVeivisningsskiltAvstandsskilt Ovttaskas nammabáraid analysa čájeha, ahte Kárášjohka lea áidna namma, mii lea dušše sámegillii galbejuvvon guovtti luoddačujuhangalbbas. Analysen av de enkelte navneparene viser, at Kárášjohka er det eneste navnet som er skiltet bare på samisk på to veivisningsskilt. Muđuid leat buot eará namat adnojuvvon juogo buohtalasnamman, dahje dušše fal dárogiel namma lea adnojuvvon galbbas. Ellers er alle andre navn brukt som parallelle navn eller bare det norske navnet er tatt med på skiltet. Go buohtastahttá dán govvosa dábálaš báikenamma-, luoddačujuhan- ja gaskačujuhangalbbaid, de sámi namaid mearri dađistaga unnu luodda- ja gaskačujuhangalbbain. Når man sammenligner vanlige stedsnavnskilt, veivisnings- og avstandsskilt på denne figuren, så viser det seg at antall samiske navn avtar på veivisnings- og avstandsskilt. Dábálaš báikenammagalbbain lea sámegiel buohtalasnamma 11 guovttegielat ja 3 golmmagielat galbbas. Dat lea 80 % dán nammajoavkku dábálaš báikenammagalbbain. Samiske parallellnavn fins på 11 tospråklige og 3 trespråklige skilt, som utgjør 80 % av vanlige stedsnavnskilt i denne kategorien. Áidna namma, mii ii leat systemáhtalaččat dábálaš báikenammagalbbas, lea Deanušaldi, mii lea vel golmma galbbas dušše dárogillii. Det eneste navnet som ikke er systematisk merket på vanlige stedsnavnskilt, er navnet Deanušaldi som fortsatt på tre skilt er bare på norsk. Romssa bealde lea gal dábálaš báikenammagalbbas 100 % guovtti gillii, muhto dás lea sáhka dušše ovtta galbbas, masa lea biddjon namma Olmmáivággi ~ Manndalen báikenammalága mielde guovtti gillii. I Troms fylke er 100 % av vanlige stedsnavnskilt merket på to språk, men dette gjelder riktignok bare ét skilt som har navneparet Olmmáivággi ~ Manndalen merket riktig på begge språk i tråd med stedsnavnloven. Luoddačujuhangalbbain lea sámi buohtalasnamma mielde sullii 40 % galbbain, namalassii 24 galbbas oktii buot 58 galbbas. Samiske parallellnavn er med på veivisningsskilt i omtrent 40 % av skiltene, nemlig på 24 skilt av totalt 58 skilt. Romssa fylkkas fas luoddačujuhangalbbain lea 100 % nammaatnu dušše fal dárogillii. I Troms fylke er navnevalget på veivisningsskilt 100 % på norsk. Geavadis dat mearkkaša, ahte namma Manndalen lea 11 luoddačujuhangalbbas, iige sámi buohtalasnamma Olmmáivággi leat dain galbbain váldojuvvon mielde. I praksis betyr dette at navnet Manndalen forkommer på 11 skilt, mens det samiske parallellnavnet Olmmáivággi ikke er tatt hensyn til på disse skiltene. Ii ovttage gaskačujuhangalbbas leat Romssa fylkkas báikenamma guovtti gillii. I Troms fylke finner man heller ikke på et eneste avstandsskilt stedsnavn merket på to språk. Nammabáraid dárogiel namma adnojuvvo áidna namman eanemustá gaskačujuhangalbbain, oktii buot 90 galbbas. Sáme- ja dárogillii leat namat merkejuvvon 18 geardde, mii lea badjelaš 10 % gaskačujuhangalbbaid mearis. Det norske navnet i navneparene er oftest merket som det eneste navnet på avstandsskilt, til sammen på 90 skilt, mens på 18 skilt er navnene skrevet på samisk og norsk, som utgjør litt over 10 % av det totale antall avstandsskilt. Lea mearkkašahtti, ahte omd. sámi namma Guovdageaidnu ii adnojuvvo ovttage gaskačujuhangalbbas, muhto dárogiel namma Kautokeino lea oktii buot 22 galbbas dán dutkanguovllus. Det er verdt å legge merke til at f.eks. det samiske navnet Guovdageaidnu ikke forekommer på et eneste avstandsskilt, men det norske navnet Kautokeino fins til sammen på 22 skilt i det undersøkte området. Galbanormálas lea čielga ráva, ahte guovttegielat namat sáhttet adnojuvvot sihke luodda- ja gaskačujuhangalbbain (gč. kap. 5.2.4 ja maiddái Trafikkskilt 2012 a, 57). Ifølge skiltnormalen kan tospråklige navn brukes både på veivisnings- og avstandsskilt (se kapittel 5.2.4 og Dát njuolggadus ii leat dattetge dássážii čuvvojuvvon systemáhtalaččat. Denne tilrådingen er til nå allikevel ikke tatt hensyn til systematisk. Govus 5.1 čájeha čielgasit, ahte vaikko dát sámi buohtalasnamat lea juo máŋga jagi dassái mearriduvvon, de dat illá váldojuvvojit virggálaš atnui, dahje ahte nammabáraid atnu ii leat Norgga beale Sámis vel lahkage systemáhtalaš. Figur 5.1. viser klart, at selv om de samiske parallellnavnene er vedtatt allerede for mange år siden, tas de knapt i offentlig bruk, eller at bruken av navneparene ennå er usystematisk i det samiske området i Norge. 5.5 Oktiigeassu: Mo luodda dás ovddosguvlui ? 5.5 Sammendrag: Hvor går veien videre ? Dán artihkkalis lea čájehuvvon, ahte vaikko sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjel 20 jagi, de sámegiela hálddašanguvlui gullevaš guđa suohkanis eai leat dát lágat vel systemáhtalaččat vuhtii váldojuvvon almmolaš johtolatgalbbain. Denne artikkelen viser, at selv om samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft allerede over 20 år, er ikke disse lovene tatt hensyn til systematisk på offentlige trafikkskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Sámelága giellanjuolggadusain § 3-2 celko, ahte dieđáhusat, mat leat oaivvilduvvon juogo olles dahje oassái hálddašanguovllu álbmogis, galget leat sihke sáme- ja dárogillii (Sámeláhka 2008). Ifølge § 3-2 i samelovens språkregler skal kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skje både på samisk og norsk (Sameloven 2008). Johtolatgalbbaid terminologiija gullá dakkár dieđuide, mii lea guovllu álbmogii oaivvilduvvon, ja danin sámelága giellanjuolggadusaid berre váldit vuhtii maiddái johtolatgalbbaid giellaválljemis ja tearbmaanus. Terminologi på trafikkskilt hører under slike kunngjøringer som er rettet mot befolkningen i området, og derfor må samelovens språkregler tas hensyn til i språkvalg og termbruk på trafikkskilt. Analysa čájeha, ahte sámegiella dahje sámegielat tearpmat leat hui sporádalaččat váldon vuhtii johtolatgalbbain. Analysen viser at det samiske språket eller samiske termer er meget sporadisk tatt hensyn til på trafikkskilt. Ii-geográfalaš galbbaid ja På ikke-geografiske skilt og serviceskilt er det kommunevise forskjeller i valg av språk på terminologi. Diehtotávvaliin ii leat sámegiella váldon vel vuhtii obanassiige. På opplysningstavler er ikke samisk brukt i det hele tatt. Luoddaeiseválddiin váilot njuolggadusat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrejit váldojuvvot vuhtii johtolatgalbbain, dalle go sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin adnojuvvojit tearpmat dahje gielalaš dieđut. Veimyndighetene mangler retningslinjer, på hvilken måte samelovens språkregler skal tas hensyn til på trafikkskilt, når termer eller språklig informasjon brukes i kommuner som hører til forvaltningsområdet for samisk språk. Galbanormálas leat namuhuvvon girje- ja ođđadárogiella, muhto ii sámegiella eaige sámelága giellanjuolggadusat (vrd. Trafikkskilt 2012 b, 37). I skiltnormalen er bokmål og nynorsk nevnt men ikke samisk og samelovens språkregler (jf. Trafikkskilt 2012 b, 37). Johtolatgalbbaid sámegiela terminologiijabargu ii sáhte leat dušše ovttaskas suohkana ovddasvástádussan, muhto terminologalaš gažaldagat galget dárkkistuvvot ja guorahallojuvvot sámi giellaorgánain, vai almmolaš galbbain adnojuvvojit normerejuvvon ja dohkkehuvvon sámegiel tearpmat. Samisk terminologiarbeid i forbindelse med trafikkskilt kan ikke være bare den enkelte kommunes ansvar. Terminologispørsmål må løses av samiske språkorganer, slik at normerte og godkjente termer kan brukes ved skilting. Galbanormálii berre dan dihte lasihit njuolggadusaid, mo sámegiella galgá váldojuvvot vuhtii sámegiela hálddašanguovllus ja ahte tearpmaid ja sámegiel dajaldagaid galget sámi giellaorgánat dárkkistit ja dohkkehit. Skiltnormalen bør derfor i tillegg også inneholde retningslinjer om hvordan samisk språk skal benyttes i forvaltningsområdet og at terminologi og samisk tekst må gjennomgås og godkjennes av samiske språkorgan. Sámegiela vuhtiiváldin maiddái almmolaš galbemis lea oassi sámi álbmoga gielalaš vuoigatvuođaid ollašuhttimis. Hensyntagen til samisk språk i offentlig skilting er også en del av virkeliggjøringen av den samiske befolkningens språklige rettigheter. Dan dihte almmolaš orgánaid geatnegasvuohta lea fuolahit, ahte maiddái dat giellaláhka čuvvojuvvo. Derfor må det være offentlige organers plikt å se til at også samisk språklov følges. Sámi báikenamaid virggálaš atnu lea regulerejuvvon báikenammalágas. Offisiell bruk av samiske stedsnavn er regulert gjennom stedsnavnloven. Analysa čájeha, ahte dábálaš luoddagalbbain leat sámiid gielalaš rievttit dássážii ollašuvvan buoremusat, daningo ovttagielat sámi namaid ja buohtalasnamaid leat dađistaga galbegoahtán. Vår analyse viser at samenes språklige rettigheter til nå har blitt best fulgt opp ved navnebruk på vanlige stedsnavnskilt ved at stadig flere enspråklige samiske navn og parallellnavn tas i bruk. Analysa čájeha dattetge, ahte sámi báikenamat eai adnojuvvo johtolatgalbbain vel systemáhtalaččat. Analysen viser dog at samiske stedsnavn ennå ikke brukes systematisk på trafikkskilt. Vaikko máŋggat galbbat leat biddjon maŋimuš 20 jagi áigge go báikenammaláhka lea leamaš fámus jagi 1991 rájes, de muhtumin leat sámi namat dohkkehuvvon mielde, nuppe vuoro fas seammalágan galbbain lea anus dušše dárogiel namma. Selv om det er satt opp mange skilt i løpet av de over 20 årene siden stednavnloven trådte i kraft, så er situasjonen fremdeles den at enkelte ganger er bruk av samiske navn akseptert, andre ganger brukes på samme type skilt kun norsk navn. Analysaguovllus leat maiddái erohusat suohkaniid mielde, daningo muhtumin nammabárra lea váldon vuhtii ovtta suohkana galbbain, muhto ii nuppi suohkana seammalágan galbbain. I undersøkelsesområdet er det også kommunevise forskjeller, da noen navnepar er brukt i en kommunes skilting, men ikke på samme type skilt i en annen kommune. Danin sámegiel báikenamaid anus leat ain eahpesystemáhtalašvuođat dan guđa suohkanis. Det er derfor fremdeles en usystematisk bruk av samiske stedsnavn i de seks kommunene. Fylkkaid luoddaeiseválddiin orrot váilume buori siskkáldas rutiinnat, mo nannet johtolatgalbbaid giellaanu čuovvuma ja dárkkisteami, daningo dálá dilli ii leat dohkálaš lágaid ulbmiliid ektui. Fylkenes veimyndigheter synes å mangle gode indre rutiner på hvordan styrke oppfølging og kontroll av bruk av språk på trafikkskilt. Nåværende situasjon er ikke akseptabel i henhold til formålet med lovene. Lea čielggas, ahte ii sáhte vuordit, ahte go man nu báikenama čállinvuohki mearriduvvo, de dat galggašii dakkaviđe biddjot galbbaide. Det er selvsagt ikke å vente at like etter at det er fattet endelig vedtak om skrivemåte av navn, så skal de straks være å finne på veiskilt. Lea dattetge gažaldat, man guhká dahje man galle jagi galgá vuordit ovdal go mearriduvvon čállinvuohki váldojuvvo vuhtii báikenamaid almmolaš anus. Báikenammaláhkii Men det er likevel spørsmål om hvor lenge eller hvor mange år man skal vente før vedtatt skrivemåte blir tatt i bruk i offentlig skilting. 134 dárbbašuvvojit čielgasat njuolggadusat dan birra, makkár áiggis mearriduvvon čállinvuogit galget leat almmolaš anus. Derfor trenger man klarere retningslinjer i stedsnavnloven om tidsfrister for når vedtatte skrivemåter av stedsnavn skal tas i offentlig bruk. Galbanormálas leat njuolggadusat, ahte báikenamaid galgá kontrolleret ovdal go ođđa galbbat biddjojuvvojit (Trafikkskilt 2012 a, 56). Skiltnormalen inneholder retningslinjer om at navneformer skal kontrolleres før det settes opp nye skilt (Trafikkskilt 2012 a, 56). Njuolggadusain čuožžu ná: I retningslinjene heter det: Dát guorahallan lea čájehan, ahte luoddaeiseválddit eai čuovo álo dán njuolggadusa erenoamážit luodda- ja gaskačujuhangalbbaid giellaanus, daningo mearriduvvon sámi buohtalasnamat eai biddjo álo ođđa galbbaide. Denne undersøkelsen viser at veimyndighetene ikke alltid følger denne bestemmelsen, spesielt ved bruk av stedsnavn på vei- og avstandsskilt, fordi vedtatte samiske parallellnavn ikke alltid tas med på nye skilt. Dat mearkkaša dan, ahte ođđa galbbat biddjojuvvojit báikenammalága njuolggadusaid vuostá. Det betyr at nye skilt settes opp i strid med stedsnavnlovens bestemmelser. Sámi hálddašanguovllu suohkaniin leat maŋimuš jagiid áigge ođastuvvon erenoamážit luodda- ja gaskačujuhangalbbat nugo gova 11 ovdamearkkat čájehit. I kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk er det de senere år satt opp nye skilt, spesielt vei- og avstandsskilt slik som eksemplene på bilde 11 viser. Galbbain leat ain báikenamat dušše fal dárogillii. På disse skiltene finner man stedsnavn bare på norsk. Govva 11. 2000-logus ođastuvvon luodda- ja gaskačujuhangalbbat Guovdageainnus ja Bilde 11. Nye vei- og avstandsskilt i Kautokeino og Karasjok satt opp på 2000-tallet. Gova 11 galbbat čájehit, ahte juo 1990-logus mearriduvvon sámegiel báikenamaid čállinvuogit eai leat dohkkehuvvon galbbaide báikenammalága ja galbanormála njuolggadusaid mielde. Skiltene på bilde 11 viser at vedtatte samiske navneformer fra 1990-tallet ikke er akseptert på skilt slik bestemmelsene i stedsnavnloven og skiltnormalen tilsier. Dát leat ovdamearkkat, mo báikenammaláhka ja galbanormála eai čuvvojuvvo. Dette er eksempler på hvordan stedsnavnloven og skiltnormalen ikke følges. Báikenammalága láhkaásahusain § 7-4 celko, ahte jus lea praktihkalaš sivaid geažil earenoamáš váttis atnit máŋga nama, de sáhttá válljet namaid gaskkas dihto kriteraid mielde. I § 7-4 i forskrifter til stedsnavnloven heter det at dersom det av praktiske årsaker er særlig vanskelig å bruke flere navn, kan valg av navn skje etter bestemte kriterier. Nugo galbbaid nammaatnu lea dálá dilis, de sámi namat eai leat dábálaččat guđđojuvvon eret dán paragráfa vuođul. Slik navnebruken er på skilt i dag, så er vanligvis samiske navn ikke utelatt med begrunnelser i denne paragrafen. Ii sáhte leat praktihkalaččat erenoamáš váttis atnit omd. luoddačujuhangalbbas sámi buohtalasnama, go seammalágan luoddačujuhusain lea muhtumin biddjon sámi buohtalasnamma galbii. Det kan ikke være det at det av praktiske grunner er spesielt vanskelig for eksempel på veivisningsskilt å ta med samisk parallellnavn, fordi det på samme type veivisningsskilt noen ganger er tatt med. Gova 11 galbbain lea maiddái veadjemeahttun dulkot, ahte livččii praktihkalaš sivaid geažil erenoamáš váttis atnit maiddái sámegiel namaid dain galbbain nugo eaktun lea láhkaásahusaid mielde. Dát galbenvuohki čujuha baicce Fraværet av samiske navn på skiltene på bilde 11 kan ikke forstås slik at det skulle være spesielt vanskelig å ta med samiske navn slik det forutsettes i lovens forskrifter. 135 dasa, ahte lea ain sáhka eahpesystemáhtalašvuođas dan hárrái, mo sámi báikenamat váldojuvvojit vuhtii johtolatgalbbain. Denne måten å fremstille navn på viser at det ikke er noe systematikk i hvordan samiske stedsnavn behandles på trafikkskilt. Lea dattetge mearkkašahtti, ahte galbanormálas lea njuolggadussan, ahte go lea dárbbašlaš válljet dáro-, sáme- ja kveanagiela nama gaskkas, de galgá deattuhit, guđemuš namas lea guhkimus árbevierru ja guđemuš nama dovdet buoremusat dan báikkis. Det er likevel verdt å merke seg at skiltnormalen sier at når det er nødvendig å velge mellom norsk, samisk og kvensk navn, så skal det legges vekt på hvilket navn som har lengst tradisjon og hvilket navn som er mest kjent på stedet. (Trafikkskilt 2012 a, 57). (Trafikkskilt 2012 a, 57). Dát njuolggadus, ahte go lea dárbbašlaš válljet nama, ii čuovo báikenammalága láhkaásahusaid § 7-4, man mielde galgá leat praktihkalaš sivaid geažil earenoamáš váttis atnit máŋga nama, ovdal go sáhttá válljet eret buohtalasnamaid. Denne bestemmelsen, at når det er nødvendig å velge navn, følger ikke forskriftene i stedsnavnloven § 7-4 som sier at det må foreligge praktiske årsaker som gjør det spesielt vanskelig å bruke et navn, før man kan velge bort parallellnavn. Galbanormála njuolggadus berre danin rievdaduvvot čavgabun nu, ahte dat čuovvu láhkaásahusaid. Skiltnormalen bør på dette punkt revideres slik at den følger lovens forskrifter bedre. Dán artihkkala analysa čájeha maiddái, ahte sámi báikenamat, mat leat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde, illá váldojuvvojit vuhtii johtolatgalbbain. Analysen i denne artikkelen viser også at samiske stedsnavn utenfor forvaltningsområdet, knapt tas hensyn til på trafikkskilt. Báikenammaláhka ii guoskka dušše fal sámi hálddašanguovllu suohkaniid sámi namaide, muhto buot sámi namaid virggálaš atnui, go dat devdet báikenammalága § 9-2 kriteraid. Stedsnavnloven angår ikke bare samiske stedsnavn i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, men gjelder offentlig bruk av alle samiske stedsnavn etter kriteriene i stednavnloven § 9-2. Galbanormálii lea dárbu lasihit čielga dieđuid dán ášši birra, daningo dat ii leat oba namuhuvvonge dálá njuolggadusain. Det er nødvendig med et klart punkt om dette i skiltnormalen, fordi dette ikke engang er nevnt i dagens retningslinjer. Galbbaid analysa orru čujuheame dasa, ahte fylkkaid luoddadoaimmahagat dulkojit báikenammalága nu, ahte dat guoská dušše sámi hálddašanguovllu suohkaniidda. Som analysen viser, er det mye som tyder på at fylkenes veimyndigheter tolker stedsnavnloven som om den bare gjelder kommunene i forvaltningsområdet. Dát dulkojupmi ii leat báikenammalága mielde, ja berre danin deattuhuvvot ja čilgejuvvot buorebut galbanormálas. En slik tolkning av stedsnavnloven er ikke riktig og det er derfor nødvendig at dette understrekes og klargjøres bedre i skiltnormalen. Guovtte- ja máŋggagielat tearpmaid ja báikenamaid anus johtolatgalbbain leat maiddái ekonomalaš konsekveanssat. Bruk av to- og flerspråklige termer og stedsnavn på trafikkskilt har også økonomiske konsekvenser. Go Norggas leat gielaide guoskevaš lágat fámus, de guovddáš eiseválddit berrejit dáhkidit, ahte leat maiddái ekonomalaš rámmat bidjat fápmui lágaid mielde gáibiduvvon doaimmaid, nugo jura omd. ođastit galbbaid nu, ahte dat devdet lágaid gáibádusaid. Når man i Norge har gjeldende språklover, bør sentrale myndigheter garantere for økonomiske rammer til å gjennomføre lovpålagte oppgaver, som for eksempel fornying av skilt slik at de oppfyller lovens krav. Fylkkaid luoddadoaimmahagaide berre ekonomalaččat dáhkiduvvot vejolašvuohta dađistaga ođastit johtolatgalbbaid giellalága ja báikenammalága njuolggadusaid mielde. Fylkenes veimyndigheter må garanteres økonomiske muligheter slik at de kan fornye trafikkskilt i henhold til bestemmelsene i språkloven og stedsnavnsloven. Suohkaniin lea maiddái geatnegasvuohta čuovvut Norgga lágaid ja fuolahit, ahte sámelága giellanjuolggadusat čuvvojuvvojit ee. johtolatgalbbaid tearbmaanus ja ahte sámi báikenamat váldojuvvojit virggálaš atnui báikenammalága gáibádusaid mielde. Det er også kommunenes plikt å se til at lovene blir fulgt, at samelovens språkregler følges bl.a. i forbindelse termbruk på trafikkskilt og at samiske stedsnavn tas i offentlig bruk i henhold til bestemmelsene i stedsnavnloven. Báikenammalága § 5-2 mielde suohkanat mearridit ee. gilinamaid čállinvugiid. I følge stedsnavnloven § 5-2 er det kommunenes oppgave å fatte vedtak om blant annet skrivemåter av bygdenavn. Dát analysa lea čájehan, ahte leat máŋggat namat, mat leat sáddejuvvon suohkaniidda mearrideapmái, muhto suohkanat eai leat dássái mearridan buohtalas sámi namaid čállinvugiid. Dákkár dáhpáhusain suohkanat eai Vår analyse viser at det fins mange navn som er sendt til vedtak i kommunene, men kommunene har til nå ikke fattet vedtak om 136 čuovo báikenammalága, muhto baicce easttadit sámi báikenamaid beassamis virggálaš atnui (gč. maiddái Helander 2013 a, b). I slike tilfeller følger ikke kommune loven, men legger tvert i mot hindringer i veien for å kunne ta samiske stedsnavn i offentlig bruk (se også Helander 2013 a, b). Suohkanat berrejit maiddái aktiivvalaččat čuovvut, ahte mearriduvvon sámi namat váldojuvvojit systemáhtalaš atnui. Kommunene må også aktivt følge opp og se til at vedtatte samiske navn tas i systematisk bruk. Go omd. namain nugo Karasjok, Kautokeino, Manndalen, Karlebotn, Lakselv, Tana bru eai leat vel sámi buohtalasnamat váldojuvvon systemáhtalaš atnui, de berrejit suohkanat maiddái ásahit buoret rutiinnaid čuovvut, ahte nammamearrádusat vuhtii váldojuvvojit almmolaš oktavuođain. Når for eksempel ved navn som Karasjok, Kautokeino, Manndalen, Karlebotn, Lakselv, Tana bru, de samiske parallellnavnene ennå ikke er tatt i bruk systematisk, viser det at kommunene må få i stand bedre rutiner for å se til at navnevedtak følges opp i offentlige sammenhenger. Báikenammalága § 10-1 mielde lea váidinvejolašvuohta, mii guoská sihke nama čállinvuohkái ja nama atnui. I følge stedsnavnloven § 10-1har man anledning til å klage både når det gjelder skriveåten av navn og bruk av navnet. Jus namma adnojuvvo boastut dahje dat ii adnojuvvo virggálaš oktavuođain, de ášši sáhttá váidit dan departementii, man vuollái ášši gullá. Dersom det gjelder feil bruk av navn eller at navnet ikke brukes i offentlig sammenheng, kan saken påklages til gjeldene departement. Jus fas nama čállinvuohki ii mearriduvvo, de dan sáhttá váidit báikenammaváiddalávdegoddái. Dersom det ikke fattes vedtak om skrivemåte, kan klage sendes til klagenemnda for stedsnavnsaker. Ná celko báikenammalágas: I stedsnavnloven heter det: Nugo dát analysanai čájeha, de leat olu báikenamat, mat eai leat vel váldojuvvon virggálaš atnui. Som denne analysen viser, så fins det mange stedsnavn som ennå ikke er tatt i offentlig bruk. Dasa lassin leat olu sámi namat, maid čállinvuogit eai leat vel mearriduvvon. I tillegg er det mange stedsnavn som mangler vedtak om skrivemåten. Das fuolakeahttá sámi báikenamaide guoskevaš áššit leat unnán váidojuvvon. Tross dette finner man få klagesaker om samiske stedsnavn. Dat sáhttá čujuhit ee. dasa, ahte omd. organisašuvnnat main lea váidinvuoigatvuohta, eai dovdda báikenammalága doarvái bures, vai dieđášedje váidinvejolašvuođa birra. Dette kan blant annet tyde på at for eksempel organisasjoner som har klagerett, ikke kjenner stedsnavnloven godt nok til å vite om mulighetene til å klage. Sámediggedieđáhusas sámegiela birra lea čilgejuvvon, ahte sámelága giellanjuolggadusatge eai čuvvojuvvo, muhto ovttaskas olbmuide orru leame váttis diehtit, mo galget váidit giellalága rihkkumiid. I sametingsmelding om samisk språk fremkommer det at samelovens språkregler ikke blir fulgt, men at det synes vanskelig for enkeltmennesker å vite hvordan man kan klage på brudd på språkloven. Sámediggi evttoha árvvoštallat ásahit bearráigeahččoortnega, mii bearráigeahččá almmolaš etáhtaid (Sámediggedieđáhus 2012, 23). Sametinget foreslår at det opprettes et tilsynsorgan, som overvåker offentlige etater (Sametingsmelding 2012, 22–23). Lea čielggas, ahte dákkár gozihanorgána doibmii galggašii gullat sihke sámelága giellanjuolggadusaid čuovvun ja dan lassin maiddái báikenammalága goziheapmi. Det er åpenbart at et slikt tilsynsorgan bør ha som oppgave å se til at Samelovens språkregler følges og i tillegg også se til at stedsnavnloven blir fulgt. Norggas lea buorre giellapolitihkka, mii váldá vuhtii maiddái sámi álbmoga gielalaš rivttiid. I Norge har man en god språkpolitikk som tar hensyn også til samenes språklige rettigheter. Váttisvuohtan lea dattetge ain, ahte oppalaš giellapolitihkka ii leat vel bures implementerejuvvon báikkálaš dássái daningo almmolaš orgánat nugo máŋggat suohkanat ja fylkkaid luoddaeiseválddit eai čuovo vel systemáhtalaččat lágaid. Problemet er likevel at en helhetlig språkpolitikk ennå ikke er godt nok implementert på lokalt plan, fordi offentlige organer som kommuner og fylkesvegmyndigheter ikke følger lovene på en systematisk måte. Sihke sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjelaš 20 jagi, muhto báikkálaš ja guovllolaš dási almmolaš orgánain orrot ain váilume buorit rutiinnat, mo dát lágat galget Både samelovens språkregler og stedsnavnloven har begge vært i kraft i over 20 år, men offentlige organer både på lokalt og regionalt nivå synes fremdeles å mangle gode rutiner for oppfølging av lovene i praktisk virksomhet. váldojuvvot vuhtii geavatlaš doaimmain. Luoddaeiseválddiid iežaset rávvehusain (Trafikkskilt 2012 a, 54) deattuhuvvo, ahte I vegmyndighetenes egne tilrådinger (Trafikkskilt 2012 a, 54) understrekes det at stedsnavnene er en viktig del av landets kulturarv. Maiddái sámi báikenamain lea seammaárvosaš riekti kulturárbin go dárogiel báikenamain. Også samiske stedsnavn har en likeverdig rett til å tas vare på som kulturarv. Danin luoddaeiseválddiid geatnegasvuohta lea atnit fuola, ahte maiddái sámi báikenamat fuolahuvvojit luoddagalbendoaimmain seamma prinsihpaid mielde go dárogiel namatnai. Derfor er det vegmyndighetenes plikt å sørge for at også samiske stedsnavn får en likeverdig behandling etter de samme prinsippene som norske stedsnavn. Gáldut Kilder FAK 2013: Sámelága giellanjuolggadusat ja sámegielaid hálddašanguovlu. Helander, Kaisa Rautio 2001: Samiske og norske kommunenavn i Norge – dobbeltnavn eller tospråklige navn ? Helander, Kaisa Rautio 2008: Namat dan nammii. – Namn i en föränderlig värld. Sámi báikenamaid dáruiduhttin Várjjaga guovllus Norgga uniovdnaáiggi loahpas. Rapport från den tolfte nordiska namnforskarkongressen. Dieđut 1, 2008. Skrifter utgivna av Svenska litteratursällskapet i Finland. Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu. Helsingfors. 246–259. Helander, Kaisa Rautio 2009 a: Sámi báikenammadutkan – gielladiehtaga ja fágaidrasttideaddji bálgáid alde. Kommuneloven 1992: LOV 1992-09-25 nr 107: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). – Sáhkavuoruin sáhkan. Kulturdep. Dieđut 1, 2009. Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu. 1984: Brev 9.7.1984 fra Det kongelige kultur- og vitenskapsdepartement til Statens vegvesen i Finnmark. (ref. 4369 Ku 84 OGU.: 22–41. MSL) Sámediggedieđáhus 2012: Sámediggedieđáhus sámegiela birra. Sameloven 2008: LOV 1987-06-12 nr 56: Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). http://www.samediggi.no/Giella/Samediggediedahus-samegiela-birra Sist endret: LOV-2008-06-27-51 Sámi giellaláhka 2003: Nr 1086 Sámi giellaláhka. Trafikkskilt 2012 a: Trafikkskilt. Addojuvvon Helssegis juovlamánu 15 beaivve 2003. http://www.finlex.fi/fi/laki/ajantasa/2003/20031086 Statens vegvesen. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming (Skiltnormal). 6 Biebmodorvvolašvuohta davvin Veg- og transportavdelingen, Vegdirektoratet. Magritt Brustad, Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa Universitehta Ammar Ali Hassan, Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa Universitehta Torkjel M Sandanger, Servodatmedisiinnalaš instituhtta, Romssa Universitehta Magritt Brustad, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø Ammar Ali Hassan, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø Torkjel M. Sandanger, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Guorahallamat čájehit ahte muhtin lágan árbevirolaš borramušaid, nappo lagasbirrasa biepmuid, ávkkástallet relatiivalaččat ollu Davvi- Norgga ruovttudoaluin. Sammendrag Undersøkelser har vist at noen typer tradisjonskost, dvs. mat fra lokalmiljøet, blir benyttet i relativt stor grad i husholdningen i Nord-Norge. Báikkálaš biepmuin lea dávjá biebmoávnnasvallji, muhto soames biepmuin sáhttet leat, lassin ollu biebmoávdnasiidda, maiddái birasmirkkot. Lokal mat er ofte rik på næringsstoffer, men noen matvarer kan i tillegg til høyt innhold av næringsstoffer også inneholde miljøgifter. Dat gusto dávjá biepmuide maid mearas viežžá. Dette gjelder da ofte mat fra havet. Dokumentašuvnnat leat leamaš váilevaččat persisteanta orgánalaš birasmirkkuid ja lossametállaid sisdoalu dáfus bohccobierggus. Dokumentasjonen har vært mangelfull med hensyn til innholdet av persistente organiske miljøgifter og tungmetaller i reinkjøtt. Ođđa dutkamat leat aŋkke čájehan ahte bohccobierggus iešguđet orohagain Norggas leat hui unnán birasmirkkot ja ii leat vuođđu jáhkkit ahte bohccobierggu borran lea dearvvašvuođavárran olbmuide birasmirkkuid geažil. Nyere forskning har imidlertid vist at reinkjøtt fra ulike reinbeitedistrikt i Norge inneholder svært lave nivåer av miljøgifter, og at det ikke er grunn til å tro at konsum av reinkjøtt utgjør noen helserisiko for mennesker grunnet miljøgifter. Baicca lea nuppe ládje, ahte ollu biebmoávdnasat leat bohccobierggus mearkkašahtti eanet go buohtastahttá vuoksábiergguin. Tvert imot har reinkjøttet vist seg å inneholde betraktelig høyere nivåer av en rekke næringsstoffer sammenliknet med storfekjøtt. Mullju, dahje varas dorski, vuoivvas ja meađđemat, leat leamaš ja leat ain dehálaččat doalahit buori D vitamiinna dási davviguovlluid mearraálbmogis skábman. Mølja, eller fersk torsk, lever og rogn, har vært, og er fortsatt viktig for å opprettholde god vitamin D-status for kystbefolkningen i nord i mørketiden. Álbmoga leat aŋkke váruhan borramis vuotnaguliid guollevuoivasa, birasmirkosisdoalu geažil. Befolkningen er derimot advart mot å spise fiskelever fra fjordfisk, grunnet innholdet av miljøgifter. Gealdda gaskal árktalaš biebmodoalu positiiva beliid, nugo alla biebmoávnnashivvodat, ja negatiiva beliid, mat fas muitalit birasmirkkuid gávdnoštumis dán biebmodoalus, bájuhit dávjá Árktalaš dilemman. Spenningsfeltet mellom de positive sidene med arktisk kost, slik som den høye næringstettheten, og de negative, som dreier seg om miljøgifter i denne kosten, refereres ofte til som det arktiske dilemma. Ii leat diehtu man mađe eahpesihkarvuohta čadnon biebmodorvvolašvuođagažaldahkii árbevirolaš biebmodoalu dáfus lea váikkuhan sámi álbmoga biebmo- ja borramušdábiid válljemii. I hvilken grad usikkerhet knyttet til mattrygghetsspørsmål i relasjon til tradisjonskost har påvirket den samiske befolkningens valg av mat og matvaner, er ikke kjent. 6.1 Álggaheapmi 6.1 Innledning Báikkálaš biebmu lea árbevirolaččat leamaš dehálaš oassi davviguovllu álbmoga biebmodoalus. Lokal mat har tradisjonelt utgjort en viktig del av kostholdet hos befolkningen bosatt i nordområdene. Ođđa biebmodoallodutkamat čájehit ahte biebmu, maid leat bivdán, čoaggán dahje guolástan lagasbirrasis, ain sáhttá dahkamin mealgadaš oasi davviguovllu álbmoga biebmodoalus. Nyere kostholdsforskning har vist at mat fanget, høstet eller fisket i nærområdet fortsatt kan utgjøre en betydelig del av kosten til befolkningen i nord. Davviguovllu árbevirolaš biebmodoalu guovddášlaš biepmuid biebmoávdnasiid guorahallamat leat vuosihan alla meriid ollu essensiála biebmoávdnasiin. Analyser av næringsstoffer i sentrale matvarer i tradisjonskost i nord har vist høy næringstetthet av en rekke essensielle næringsstoffer. Seammás lea lassánan fuolastuvvan das go davviguovlluid biepmuide lea erenoamážit čuohcan guhkemátkkiid fievrriduvvon nuoskkideapmi gálduin mealgat lullelis. Samtidig har det vært en økende bekymring rundt det faktum at mat fra nordområdene har vært spesielt utsatt for langtransportert forurensning fra kilder lengre sør. Meara biepmuid, nugo meara njiččehasaid, ja maiddái guollevuoivasa ja buoiddes guoli, ávkkástallan lea maiddái leamaš fuolastuvvama ággan birasmirkosisdoalu geažil. Bruk av mat fra havet, slik som marine pattedyr, men også fiskelever og feit fisk, har vært gjenstand for bekymring grunnet innhold av miljøgifter. Gealdda gaskal árktalaš biebmodoalu positiiva beliid, nugo alla biebmoávnnashivvodat, ja negatiiva beliid, mat muitalit luonddumirkkuid gávdnomis dán biebmodoalus, bájuhuvvo dávjá Árktalaš dilemma namahusain. Spenningsfeltet mellom de positive sidene med arktisk kost, slik som den høye næringstettheten, og de negative, som da omhandler tilstedeværelsen av miljøgifter i denne kosten, refereres ofte til som det arktiske dilemma. Eanaš dutkamiid dán fáttás leat dahkan riikkain nugo Ruonáeatnamis, árktalaš Kanadas ja USA:s, ja de áinnas eamiálbmotkonteavsttas, daningo biebmodoaluid maid leat čalmmustahttán árktalaš dilemma olis dávjá leat assosieren dáid guovlluid guhtet eamiálbmotjoavkkuid árbevirolaš biepmuide. Det meste av forskningen rundt denne tematikken har vært gjort i land som Grønland, Arktisk Canada og USA, og da gjerne ut fra en urfolkskontekst fordi kosthold som er aktualisert angående det arktiske dilemma, ofte har vært assosiert med tradisjonskost til ulike urfolksgrupper bosatt i disse områdene. Dát artihkal muitala árktalaš dilemmas, ja váldočalmmustahttimin lea čoahkkáigeassit makkár dieđut ja dutkamat gávdnojit biebmodorvvolašvuođas čadnon árbevirolaš biepmuide sámi ja dáčča ássanguovlluin Norggas. Denne artikkelen omhandler det arktiske dilemma der det sentrale er å kunne oppsummere hva som finnes av kunnskap og forskning fra områder med samisk og norsk bosetning i Norge, angående mattrygghet relatert til tradisjonskost. Biebmodorvvolašvuohta lea guovddáš fáddá davviguovlluid eamiálbmogiid biebmodoalu ja biepmuid dutkamis. Mattrygghet er et sentralt tema i forskning på kosthold og ernæring blant urfolk i nordområdene. Árktalaš dilemma dávjá atnet namahussan gaskkustanhástalusaide mat leat čadnon biebmodorvvolašvuhtii davviguovlluin. Det arktiske dilemma brukes ofte som betegnelse på kommunikasjonsutfordringer knyttet til mattrygghet i nordområdene. Ollu biepmus maid leat viežžan luonddus davvin, erenoamážit mearas vižžon biepmus, leat alla essensiála biebmoávnnasmearit. Mye av maten som er høstet fra naturen i nord, spesielt mat fra havet, inneholder høye konsentrasjoner av essensielle næringsstoffer. Biebmodoalloguorahallamat árktalaš Kanada eamiálbmotjoavkkuin leat čájehan ahte guorahallamiid oasseváldit ožžo mearkkašahtti eanet essensiála biebmoávdnasiid daid beivviid go borramuššan lei dábálaš árbevirolaš biebmu, buohtastahttojuvvon beivviiguin go borramuššan lei eanet “ ođđaáigásaš biebmu ”. Kostholdsundersøkelser fra urfolksgrupper i arktisk Canada har vist et betydelig høyere inntak av essensielle næringsstoffer for studiedeltakerne på dager der maten besto av typisk tradisjonskost, sammenliknet med dager der de spiste mer «moderne kostš. Biebmoávdnasiid D vitamiinna, ruovddi ja siŋkka ávkkástallan lei eanet go duppalduvvon daid beivviid go biebmu bođii lagasbirrasis. For næringsstoffene vitamin D, jern og sink var inntaket mer enn fordoblet på dager der kosten besto av mat fra lokalmiljøet. Guorahallamat Ruonáeatnama inuihtain čájehit ahte go biebmodoallu lea rievdan árbevirolaš biepmuin ja lagasbirrasis vižžon biepmuin eanet oarjemáilmmi biebmodollui, de lea muhtin biebmoávdnasiid Undersøkelser fra inuitter på Grønland har vist at når kostholdsendringer har beveget seg fra tradisjonskost og bruk av lokalt høstet mat til et mer vestlig kosthold, har inntaket av noen næringsstoffer gått ned. Báikkálaš biepmu geavaheami njiedjan leat maiddái assosieren sohkardávdda tiipa 2 lassáneapmái ja buoidumii. Reduksjon i bruk av lokal mat har også vært assosiert med økning i diabetes type 2 og forekomst av overvekt. I tillegg til at lokal mat er relatert til en Lassin dasa ahte báikkálaš bibmui leat čadnon ollu positiiva dearvvašvuođabealit danin go das lea alla biebmoávnnashivvodat ja unnán “ guoros kaloriijat ”, de dakkár biepmuid ávkkástallamis maiddái seastá ruhtaolggosgoluid. 124 rekke positive helseaspekter på grunn av den høye næringstettheten og det lave innholdet av «tomme kalorierš, er bruk av slik kost også kostnadsbesparende. Báikkálaš biepmuid ávkkástallan lea nai veahkkin doalahit ja viidásit doalvut máhtu movt báikkálaš biebmoriggodagain ávkkástallá, seammás go daid biepmuid sáhttá atnit sosiála ja kultuvrralaš árvvuid dovdomearkan. Bruk av lokal mat er i tillegg med på å opprettholde og videreføre kunnskap om hvordan utnytte matressursene lokalt, samtidig som maten kan betraktes som markør for sosiale og kulturelle verdier. Iešguhtetlágan birasmirkkuid gávdnon lea aŋkke dagahan iešguđet dását eahpesihkarvuođa čadnon dasa man dorvvolaš báikkálaš biepmu lea ávkkástallat dearvvašvuođa dáfus. Tilstedeværelse av ulike typer miljøgifter har imidlertid ført til ulik grad av usikkerhet angående i hvilken grad det er helsemessig trygt å benytte lokal mat. Hástalusat mat gusket dasa movt balanserejuvvon vugiin gaskkustit dieđuid áššis, mas positiiva beliid vihkkedallet negatiiva beliid ektui, leat vuođđun dan nu gohčoduvvon árktalaš dilemmas. Utfordringer knyttet til balansert kommunikasjon av informasjon om disse forhold, der de positive sidene vektes opp mot de negative, er kjernen i det såkalte arktiske dilemmaet. 6.3 Birasmirkkot davviguovlluid biepmuin 6.3 Miljøgifter i mat fra nordområdene 6.3.1 Persisteanta orgánalaš birasmirkkot (POPs) Persistente organiske miljøgifter (POPs) er fremmedstoffer som nedbrytes veldig langsomt i naturen. Eanaš dain ávdnasiin leat buoiddis suddi ávdnasat, mii dagaha ahte sáhttet vurkejuvvot erenoamážit buoidevallji mariinna biebmogollosii. De fleste av disse stoffene er fettløselige, noe som gjør at de kan lagres spesielt i den fettrike marine næringskjeden. Danin go mariidna biebmogollosis leat nu ollu lađđasat, de čoaggása eanemus mirko biebmogollosa bajimus oassái, gos dát buoiddis suddi ávdnasat lasket buoidevallji gođđosiin ja orgánain (fig. 1). I og med at de marine næringskjedene består av mange ledd, vil konsentrasjonene bli høyest på toppen av næringskjedene, hvor disse fettløselige stoffene anrikes i fettrike vev og organer (fig. 1). Dat dagaha ahte mariidna biebmogollosis lea eanet POPs go terestalaš biebmogollosis (fig. 2). Dette gjør at den marine næringskjeden inneholder høyere nivåer av POPs enn den terrestriske næringskjeden (fig. 2). Ovdamearkkat POPs ávdnasiin leat dioksiinnat, polyklorerejuvvon bifenylat (PCB) ja pesticiidat (DDTs). Eksempler på POPs er dioksiner, polyklorerte bifenyler (PCB) og pesticider (DDTs). 142 Figuvra 6.1 Mariidna biebmogoallus lea buoidevalljái ja das leat ollu lađđasat. Figur 6.1 Den marine næringskjeden er fettrik og består av mange ledd. Juohke lađđasis gollosis lassána buoiddis suddi birasmirkkuid hivvodat. For hvert ledd i kjeden øker nivåene av fettløselige miljøgifter. mariidna biebmogollosis, ja danin birasmirkkot eai čoaggás seamma mađe. Figur 6.2 Den terrestriske næringskjeden har ikke like mange ledd som den marine næringskjeden, og derfor oppkonsentreres ikke miljøgifter i samme grad. Ollu ain eat dieđe POPs:a váikkuhusain olbmuid dearvvašvuhtii, erenoamážit go jurddaša veahážiid eksponerema áiggi badjel, mii boahtá biepmu bokte. Mye er fortsatt ukjent angående POPs effekt på menneskers helse, spesielt med tanke på laveksponeringen over tid som bidraget fra mat representerer. Struktuvrralaččat lea dain birasmirkkuin hápmi mii sulastahttá muhtun goruda iežas hormovnnaid, ja lea ballu ahte daid ávdnasiid nu gohčoduvvon hormonáđastahtti beavttut sáhttet leat vahágin dearvvašvuhtii. Strukturelt har disse miljøgiftene en form som ligner på noen av kroppens egne hormoner, og man frykter at såkalt hormonhermende effekter av disse stoffene kan være helseskadelige. Davvin leat unnán báikkálaš POPs-gáldut. Det finnes få lokale kilder til POPs i nord. Dat ávdnasat gávdnojit davviguovlluin eanemusat dan sivas go leat boahtán áibmorávnnjiiguin gálduin Norgga rájiid olggobealde, allaindustrialiserejuvvon riikkain Eurohpás, Davvi-Amerihkás ja Asias (fig. 3). Tilstedeværelse av disse forbindelsene i nordområdene er i all hovedsak forårsaket av at disse stoffene transporteres med luftstrømmer fra kilder utenfor Norges grenser fra høyindustrialiserte land i Europa, Nord-Amerika og Asia (fig. 3). 143 Figuvra 6.3 Persisteanta orgánalaš birasmirkkot (POPs) fievrriduvvojit Árktalaš guvlui meara ja áibmorávnnjiid bokte. Figur 6.3 Persistente organiske miljøgifter (POPs) transporteres til Arktis med hav og luftstrømmer. Deanut mat golget Árktalaš guvlui maiddái váikkuhit. De store elvene som renner ut i Arktis, bidrar også. Ollu birasmirkkuid, nugo PCB. Konsentrasjoner av mange miljøgifter som PCB. , DDT ja dioksiidaid, mearit birrasis ja olbmuin leat njiedjan sakka maŋemus 20 jagis. , DDT, og dioksiner i miljøet og mennesker har gått kraftig ned i løpet av de siste 20 årene. Nu ollu go 70 % njiedjan lea geažuhuvvon. En reduksjon på så mye som 70 % har vært antydet. Dán estimáhta vuođđun leat POPs mihtideamit olbmuid čižžemielkkis ja varraiskosiin. Dette estimatet er basert på målinger av POPs i morsmelk og blodprøver hos mennesker. Sivvan njiedjamii leat gildosat ja garra njuolggadusat dáid ávdnasiid atnima ja luoitima dáfus luonddus. Årsaken til denne nedgangen er forbud og strengt regelverk for bruk og utslipp av disse stoffene i naturen. Eará birasmirkojoavkkuid dássi orru lassánan gitta dáid gieskkaid rádjái, ovdamearkka dihte dollaárri ávdnasat ja soames perfluorerejuvvon ovttastusat. Andre miljøgiftgrupper har vist økning i nivåer inntil ganske nylig, for eksempel flammehemmende stoffer og noen perfluorerte forbindelser. The Arctic Monitoring Programme bohtosat jagiin 1998, 2002 ja 2009 leat čájehan ahte persisteanta orgánalaš birasmirkkuid dásit leat obbalaččat vuollegaččat davviguovlluin, go buohtastahttá tempererejuvvon guovlluiguin máddelis. Resultatene fra The Arctic Monitoring Programme fra årene 1998, 2002 og 2009 har vist at nivåene av persistente organiske miljøgifter er generelt lave i nordområdene sammenliknet med tempererte regioner i sør. Lossametállat gávdnojit lunddolaččat luonddus dahje sáhttet olbmuid geažil ihttán. Tungmetaller finnes naturlig i naturen eller kan være menneskeskapt. Lunddolaš lossametállagáldut sáhttet leat iešguđetlágán báktešlájat, eanagiera dahje dollaváriid jamahus, ja dábáleamos olmmošdagahuvvon gáldut leat eanandoallodoaimmat, ruvkedoaimmat, iešguđethámat industriijat ja Naturlige kilder til tungmetaller kan være ulike bergarter, jordskorpa eller vulkanske utbrudd, mens de vanligste menneskeskapte kildene er jordbruksaktivitet, gruvedrift, ulike former for industri og avfallsdeponeringer. 144 doapparbeaitagat. Biebmu lea olbmuide lossametállaid dáfus váldoeksponerengáldu, ja eksponeren áimmu bokte dahje njuolggoguoskkahusain liikái dahje čalmmiide váikkuha unnibuš. Mat er hovedeksponeringskilden til tungmetaller for mennesker, mens eksponering fra luft eller direktekontakt med hud eller øyne bidrar i mindre grad. Eallisilba, ladju, nihkkel ja kadium leat guovddáš lossametállat main beare alla dásit sáhttet negatiivalaččat váikkuhit olbmuid dearvvašvuhtii. Kvikksølv, bly, nikkel og kadmium er sentrale tungmetaller der for høye nivåer vil kunne gi negative helseeffekter hos mennesker. Doivot ahte dain ávdnasiin, doarvái stuora meriin, galgá sáhttit leat ea.ea. neurologalaš beaktu ja lasihit šattohisvuođa vára. Det er antatt at disse stoffene i store nok konsentrasjoner vil kunne gi blant annet neurologiske effekter og økt risiko for infertilitet. Molsun lajoheames bensiidnii lea sakka unnidan áibmogearddálaš ladjogahččama Eurohpá ja Davvi-Amerihká badjel, ja kadium ges čájeha iešguđetlágán trendaid. Overgang til blyfri bensin har gitt en kraftig reduksjon i atmosfærisk nedfall av bly over Europa og Nord-Amerika, mens kadmium viser litt ulike trender. Alimus lossametállamearit davviguovlluin leat lahka veaike- / nihkkelsuddadanbáikkiid Nihkkelis ja Monchegorskas Guoládatnjárggas, ja Norilskas Sibirjás. De høyeste konsentrasjonene av tungmetaller i nordområdene forekommer nær kopper- / nikkelsmelteverkene ved Nikel og Monchegorsk på Kolahalvøya, og Norilsk i Sibir. Gávdnojit duššo moadde guorahallama main leat geahčadan sihke birasmirko- ja biebmoávnnassisdoalu Davvi-Norgga báikkálaš biepmuin nu gohčoduvvon arktalaš dilemma-perspektiivvas. Det finnes noen få undersøkelser der både innhold av miljøgifter og næringsstoffer i lokale matvarer fra Nord-Norge har vært studert i et såkalt arktisk dilemma-perspektiv. Dat gusket mullju nammasaš guolleborramuššii (varas dorski, vuoivvas ja meađđemat) ja bohccobirgui ja eará buktagiidda bohccos. Dette gjelder for fiskemåltidet mølja (fersk torsk, lever og rogn) og reinkjøtt og andre produkter fra rein. Dát kapihtal čoahkkáigeasságe danin bohtosiid dutkamiin maid leat dahkan Davvi-Norggas dán fáttás, dáid biepmuid guovdu. Dette kapitlet oppsummerer derfor resultater fra forskning som er gjort i Nord-Norge når det gjelder dette temaet i relasjon til disse matvarene. 6.4.1 Bohccobierggu ja eará bohccoorgánaid borran 6.4.1 Inntak av reinkjøtt og organer fra rein Bohccobiergu ja eará orgánat bohccos leat leamaš ja leat ain guovddáš gáhppálagat muhtin oasi Norggabeale sámi álbmoga biebmodoalus. Reinkjøtt og andre organer fra rein har vært og er sentrale bestanddeler i kostholdet til deler av den samiske befolkningen i Norge. Biebmodoalloguorahallamat leat čájehan ahte ollu borret bohccobierggu erenoamážit sápmelaččat geat orrot nannámis, muhto maiddái riddoguovlluin ávkkástallá sámi álbmot veaháš eanet bohccobierggu go sii geat eai leat sápmelaččat. Kostholdsundersøkelser har vist til høyt inntak spesielt i samisk befolkning bosatt på innlandet, men også ved kysten har samisk befolkning et noe høyere inntak av reinkjøtt enn ikke-samisk befolkning. Borrat ollu bohccobierggu leat navdán unnidit varrasonahatvára álbmogis. Høyt inntak av reinkjøtt har vært assosiert med lavere risiko for jernmangel i befolkningen. Dieđut sihke birasmirkkuin ja bohccobierggu biebmoávnnassisdoalus lea guhká leamaš váilevaš Norggas. Kunnskap om både miljøgifter og næringsinnhold i reinkjøtt har lenge vært mangelfull i Norge. Dat lei guovddáš oalgguhussan “ Bohccobierggu biebmoávdnasat / Reinkjøtt som næringsmiddel ” prošeavtta álggaheapmái. Dette var en sentral motivasjonsfaktor for at man satte i gang prosjektet «Reinkjøtt som næringsmiddelš. Jagis 2012 válganii prošeavttas doavttergrádačálus. I 2012 resulterte dette prosjektet i en doktorgradsavhandling. Dutkanbohtosat maid čuovvovaččat namuhit leat oaivenjuolggaduslaččat viežžan dán doavttergrádaprošeavttas. Forskningsresultater som kommenteres i det følgende, er i hovedsak hentet fra dette doktorgradsprosjektet. Bohccobiergu ja POPs Bohccuin leat váldonjuolggaduslaččat gávdnan vuollegis persisteanta orgánalaš ovttastusaid (POPs) meriid, earet guovlluin maidda báikkálaš industriija guoská. Reinkjøtt og POPs I rein er det i all hovedsak funnet lave nivåer av persistente organiske forbindelser (POPs), bortsett fra i områder som er berørt av lokal industri. Aliduvvon dioksindási leat mihtidan soames ovttaskas bohccos Várnjárggas. Forhøyet nivå av dioksin har vært målt i noen få enkeltdyr på Varangerhalvøya. Easkabáliid almmuhuvvui čálus bohccuid ja bohccuid iešguđetlágán orgánaid (vuoivasa, buoiddi, ađđama ja deahki) POPs-dási mihtuin, maid leat dahkan datačoakkáldaga vuođul iešguđetlágán boazodoaloorohagain Norggas. Nylig er det publisert et arbeid på nivå av POPs i rein og ulike organer fra rein (lever, talg, marg og muskel) basert på datainnsamling fra ulike reinbeitedistrikt i Norge. Konklušuvdna čállosis lea ahte POPs-dássi bohccuin lea hui vuollegaš, iige nagot dahkat mihtidanveara dearvvašvuođavára konsumeanttaide, ii sidjiide ge geat ollu borret bierggu. Konklusjonen fra dette arbeidet er at POPs-nivået i rein er svært lavt og ikke vil kunne utgjøre noen målbar helserisiko hos konsumentene, selv hos de som har et høyt inntak. Bohccobiergu ja lossametállat Elliide, mat eanas áiggi jagis dahje olles jagi guhtot olgun, sáhttet lossametállat leat stuorát váttisvuohtan go POPs. Reinkjøtt og tungmetaller I dyr som går ute på beite størstedelen av eller hele året, kan tungmetaller være et større problem enn POPs. Leat gávdnan oalle alla kadium- ja ladjodásiid Norgga bohccuid monemuččain ja vuoivasiin (Biebmobearráigeahčču, 2003). Det er funnet til dels høye nivåer av kadmium og bly i nyre og lever fra rein i Norge (Mattilsynet, 2003). Lea maiddái čájehuvvon ahte lea mihtilmas davvi-lulli gradieanta, mas oaidnit ahte vuollegeamos dásit leat Norgga davit osiin. Det har også vært påvist en markert nord-sør-gradient, hvor de laveste nivåene er påvist i nordlige deler av Norge. Namuhuvvon doavttergrádabarggus “ Bohccobierggu biebmoávdnasat ” prošeavtta olis duođaštuvvui dát davvi-lulli erohus kadiuma guovdu, muhto geográfalaš erohusat eai aŋkke buot čujuhan ovtta guvlui. I nevnte avlagte doktorgradsarbeid fra prosjektet «Rein som næringsmiddelš ble denne nord-sør-forskjellen bekreftet for kadmium, men de geografiske forskjellene var likevel ikke entydige. Figuvra 4 vuosiha geográfalaš erohusaid bohccobierggu kadium- ja ladjodásiin guhtege orohagas Norggas. Figur 4 viser geografiske forskjeller i nivå av kadmium og bly i reinkjøtt fra ulike reinbeitedistrikt i Norge. Fávrrosordda gorálaš alla dási sáhttá vejolaččat čilget dainna ahte lossametállat, mat bohtet ruvkedoaimmas ránnjáorohagas Ábboráššas, fievrriduvvojit biekkain orohahkii ja akkumulerejuvvojit eanet dáppe go gáldoorohagas. En mulig forklaring til på det relativt høye nivået i Fávrrosorda kan være at tungmetaller fra gruvedriften i nabodistriktet Ábborassa fraktes med vinden til dette distriktet og akkumuleres i større grad her enn i kildedistriktet. Dat lea albmoneapmi maid maiddái leat oaidnán eará davviriikkalaš riikkain, ahte guovllus lagamusas ruvkedoaibmarusttega leat vuollegeappot lossametállaárvvut go ránnjáorohagain. Dette er et fenomen som også er observert i andre nordiske land, at området nærmest gruvedriftsanlegget har lavere konsentrasjoner av tungmetaller enn nabodistriktene. Doavttergrádabarggus loahppaboađusin lea ahte bohccobierggu, sorjjasmeahttumit guđe riikkas boahtá, lea dorvvolaš konsumeanttaide borrat, danin go lossametállaárvvuid maid leat gávdnan leat ollu vuollegeappot go rádjeárvvu maid leat bidjan vejolaš dearvvašvuođavahágahtti beaktun olbmuide. 128 nivåene av tungmetaller som er påvist, er betydelig lavere enn grenseverdier som er satt for potensielt helsefarlig effekt for mennesker. Doavttergrádabarggus gávdne muhtin muddui alla kadiumdásiid bohccovuoivasis. I doktorgradsarbeidet ble det påvist til dels høye nivåer av kadmium i reinlever. Muhto goitge konkluderejuvvo ahte dat ii ovddas dearvvašvuođavára, danin go ollet badjel ávžžuhuvvon rádjeárvvu mii lea bidjon dearvvašvuođavahágin kadiuma dáfus, dasa gáibiduvvo ahte borrá máđoheames ollu bohccovuoivasa, namalassii 2,7 kg juohke mánu ovtta jagis. Men det konkluderes likevel med at dette ikke representerer en helserisiko fordi det kreves et urealistisk høyt inntak av reinlever for å komme over anbefalt grenseverdi som er fastsatt som helseskadelig for kadmium. Vi snakker da om et inntak av reinlever tilsvarende 2,7 kg per måned i løpet av ett år. 146 Figuvra 6.4 Geográfalaš variašuvnnat kadium- ja ladjosisdoalus boazodoalloorohagain (Gáldu: Hassan A, 2012) Figur 6.4 Geografiske variasjoner i innhold av kadmium og bly fra ulike reinbeitedistrikt (ng / g njuoskadeaddu. Kilde: Hassan A, 2012 Biebmoávdnasat bohccobierggus Norgga biebmogálvotabeallas leat leamaš veaháš váilevaš dieđut bohccobierggu biebmoávnnassisdoalus. Næringsstoffer i reinkjøtt Den norske matvaretabellen har hatt til dels manglede opplysninger om næringsinnhold i reinkjøtt. “ Bohccobierggu biebmoávdnasat ” doavttergrádaprošeavtta bokte leat háhkan nanu duođaštusaid das makkár iešguđetlágán biebmoávdnasat leat bohccobierggus. Gjennom doktorgradsprosjektet «Reinkjøtt som næringsmiddelš har solid dokumentasjon på reinkjøtts innhold av ulike næringsstoffer blitt fremskaffet. Dan barggus leat oassin analysas iskosat 100 heakkas, iešguđetlágán boazodoalloorohagain. I dette arbeidet er prøver fra 100 dyr fra ulike beitedistrikt inkludert i analysen. Figuvra 6.5 B12 vitamiinna (Ŧg/100 g njuoskadeaddu) sisdoallu iešguđetlágán elliid bierggus (Gáldu: Hassan A, 2012) Figur 6.5 Innhold av vitamin B12 (Ŧg/100 g våtvekt) i kjøtt fra ulike dyr Vitamiidna B12) Kilde: Hassan A, 2012 Figuvrrat 6.5-6.7 vuosihit essensiála biebmoávdnasiid1 B12, ruovddi, siŋkka ja selena sisdoalu bohccobierggus buohtastahttojuvvon eará biergošlájaiguin. Figurene 6.5–6.7 viser innholdet av de essensielle næringsstoffene B12, jern, sink og selen i reinkjøtt i forhold til andre kjøtt-typer. Daid figuvrraid vuođul oaidnit ahte biebmoávnnassisdoallu bohccobierggus lea mearkkašahtti alladeappot buot namuhuvvon biebmoávdnasiid dáfus, buohtastahttojuvvon eará elliidšlájaiguin mat dávjá leat oassin biebmodoalus Norggas. Ut fra disse figurene framkommer det at næringsinnhold i reinkjøtt er betydelig høyere for alle de nevnte næringsstoffene, sammenliknet med andre dyrearter som ofte inngår i kostholdet i Norge. Dábálaččat lea gulustuvvon ahte fuođđobuktagiin, nugo bohcco- ja sarvvabierggus, lea alladeappot biebmoávnnashivvodat go omiin. Generelt har det vært kjent at viltprodukter slik som rein- og elgkjøtt har høyere næringsstofftetthet enn kjøtt fra husdyr. Duođaštusat das leat ain váilevaččat sarvvabierggu hárrái. Dokumentasjonen på dette er fortsatt mangelfull for elgkjøtt. Stuorámus erohus gaskal bohccobierggu ja eará biergošlájaid gávdnui B12 Den største kontrasten mellom reinkjøtt og andre kjøtt-typer ble funnet for vitamin B12, med en firedobling, eller mer i forskjell (fig. 6.5). vitamiinnas, mas erohus lei njealjegeardánit, dahje eanet (fig. 6.5). Med essensielle næringsstoffer menes næringsstoffer som mennesket er avhengig av å få tilført via kosten fordi kroppen ikke er i stand til å produsere disse stoffene i tilstrekkelig grad selv. Figuvra 6.6 Ruovddi ja siŋka sisdoallu (mg/100 g njuoskadeaddu) iešguđetlágán elliid bierggus (Gáldu: Hassan A, 2012) Figur 6.6 Innhold av jern og sink (mg/100 g våtvekt) i kjøtt fra ulike dyr (Boazu, Láppis, Šibit, Spiidni, Vuonccis. Kilde: Hassan A, 2012 Ruovdi, Siŋka) Ruovdeárvvut ledje veaháš badjelis bohccobierggus go dain eará biergobuktagiin, muhto ii lean nu mearkkašahtti erohus go dain eará namuhuvvon biebmoávdnasiin. Jernnivåene i reinkjøtt var noe høyere enn de andre kjøtt-produktene, men ikke så markant forskjellige som de andre nevnte næringsstoffene. Duššo okta dutkamuš lea dahkkon biebmoávdnasiid árvvuin ja bohccobiergoborramis, mas gávnnahedje ahte ollu bohccobiergoborran assosierejuvvo vuollegeappot varrasonahat várain. Det er kun gjort en studie på nivåer av næringsstoffer og reinkjøttspising der man fant at høyt inntak av reinkjøtt blitt assosiert med lavere risiko for jernmangel. Seammalágán dutkamušaid eai leat dahkan eará biebmoávdnasiin. Tilsvarende studier er ikke gjort for andre næringsstoffer. Figuvra 6.7 Selena sisdoallu (Ŧg/100 g njuoskadeaddu) iešguđetlágán elliid bierggus (Gáldu: Hassan A, 2012) Figur 6.7 Innhold av selen (Ŧg/100 g våtvekt) i kjøtt fra ulike dyr (Boazu, Láppis, Šibit, Spiidni, Vuonccis. Kilde: Hassan A, 2012 Bohccobiergu lea silis. Reinkjøtt er et magert kjøtt. Figuvra 8 čájeha ahte buoideproseanta bohccobierggus lea seamma go vuoncábierggus. Figur 8 viser at fettprosenten i reinkjøtt er tilsvarende det som er i kyllingkjøtt. Norgga biebmoeiseválddit leat álbmoga ávžžuhan unnidit animálalaš buoiddi borrama, vai eastadit buozalmasvuođaid. Norske ernæringsmyndigheter har anbefalt redusert inntak av animalsk fett i befolkningen for å forebygge sykdom. Bohccobiergu orru danin dearvvašlaš válljejupmin, ja bohccobierggu atnit biergomolssaeaktun sáhttá leat ávkin olaheamis biebmodoalu mii čuovvu almmolaš biebmorávvagiid. Reinkjøtt fremstår derfor som et sunt valg, og bruk av rein som kjøttalternativ kan være fordelaktig for å tilstrebe et kosthold i tråd med offisielle kostråd. Figuvra 6.8 Buoidesisdoallu bohccos eará elliid bierggu ektui Figur 6.8 Fettinnhold i rein i forhold til kjøtt fra andre dyr (Vuonccis, Spiinnebiergu, Lábbábiergu, Gálbbebiergu, Šibitbiergu, Bohccobiergu) Lammekjøtt Radioaktiivvalašvuohta bohccuin Maŋŋel jagi 1986 Tsjernobyla lihkuhisvuođa čuozai radioaktiiva gahččan garrasepmosit Nordlándda fylkka lulimus oassái ja Trøndelagai. Radioaktivitet i rein Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 ble reinbeitedistriktene i sørlige del av Nordland fylke og Trøndelag hardest rammet av radioaktivt nedfall. Radioaktiiva cesiuma (137 Cs) lea leamaš duođaleamos váttisvuohtan dan sivas go das lea guhkes beallidanáigi, birrasiid 30 jagi. Radioaktivt cesium (137 Cs) har vært det mest alvorlige problemet grunnet den lange halveringstiden på om lag 30 år. Biebmobearráigeahčču jeavddalaččat iská radioaktiivvalaš sisdoalu bohccobierggus. Mattilsynet gjør regelmessige målinger av radioaktivt innhold i reinkjøtt. Iskosiid bohtosat čájehit ahte radioaktiivvalaš sisdoallu bohccuin lea sakka njiedjan ja lea mealgat vuollegeappot go maid mihtidedje vuosttaš jagiid maŋŋel Tsjernobyl-lihkuhisvuođa. Måleresultatene viser at det radioaktive innholdet i rein har gått kraftig ned og er betydelig lavere enn det som ble målt de første årene etter Tsjernobyl-ulykken. Bohccuin geográfalaš guovlluin gos vel sáhttá radioaktiivavárra, sáhttet aŋkke ain leat alla árvvut. Rein fra utsatte geografiske områder kan imidlertid fortsatt ha høye verdier. Danin lea áigeguovdil joatkit gozihemiin ja doaibmabijuiguin, nugo ealli elliin iskat radioaktiivadási, biebmat ovdal njuovadeami ja duos dás ain iskat gorudiid, vai hehtte beare alla eksponerema. Det er derfor aktuelt med videre overvåking og tiltak som målinger av levende dyr, nedfôring før slakting og stikkprøvekontroll av slaktet for å hindre for høy eksponering. Biebmobearráigeahčču lea almmuhan biebmodoallorávvagiid bohccobierggu borrama hárrái. Tabell 1 viser hvor mye reinkjøtt du kan spise, avhengig av hvor forurenset maten er. Olbmuide lea rádjeárvun bidjon eanemusat 80 000 becquerela jahkái. Grenseverdien for mennesker er satt til maksimum 80 000 becquerel i året. Tabealla 6.1 Biepmu radioaktiivvalašvuođa rádjeárvvut (Gáldu: matportalen.no)* Radioaktiivvalašvuohta biepmus Bohccobierggu borran Tabell 6.1 Grenseverdier for radioaktivitet i mat (kilde: matportalen.no)* 600 Bq / kg (becquerel j. kilos) 100 kg j. jagi 10 borrama vahkus 1 000 Bq / kg. 600 Bq / kg (becquerel pr. kg) 100 kg per år 10 måltider i uka 60 kg j. jagi 6 borrama vahkus 2 000 Bq / kg. 30 kg j. jagi 3 borrama vahkus 3 000 Bq / kg. 20 kg j. jagi 2 borrama vahkus 4 000 Bq / kg. 15 kg j. jagi 3 borrama j. 14. b.. 1 000 Bq / kg 60 kg per år 6 måltider i uka 2 000 Bq / kg 30 kg per år 3 måltider i uka 3 000 Bq / kg 20 kg per år 2 måltider i uka 4 000 Bq / kg 15 kg per år 3 måltider hver 14. dag * Rehkenastimis leat vuhtii váldán ahte oažžut maiddái muhtin mađe radioaktiiva ávdnasiid eará biebmogálvvuin. * I beregningene er det tatt hensyn til at vi også får noe radioaktive stoffer fra andre matvarer. 6.4.2 Mullju – árbevirolaš biebmu davvin 6.4.2 Mølja- tradisjonskost fra nord Gođđadorskemullju lea guollemális mas lea varas dorski, vuoivvas ja meađđemat, ja lea nanu árbevierru Davvi-Norggas. Fiskeretten skrei-mølja bestående av fersk torsk, lever og rogn har sterke tradisjoner i Nord-Norge. Mulju borret dábálaččat ođđajagimánus njukčamánnui go dorski boahtá vuonaide gođđit. Mølja spises primært fra januar til mars når skreien kommer inn i fjordene for å gyte. Historjjálaš válddahusat Finnmárkkus muitalit ahte dán biepmu leat ollu borran ja ahte vuoivvas aktan vuoivvasbuiddiin lei goasii váldogáldun riddoálbmoga buoideborramii. Historiske beskrivelser fra Finnmark forteller om et høyt inntak av denne retten, og at leveren sammen med leverfettet til dels utgjorde hovedkilden til fettinntaket for befolkningen langs kysten. Sáidemullju, maid dávjá geasset borre, lei maiddái guovddáš gáldu buoiddi ja ollu essensiála biebmoávdnasiid háhkamii. Mølja fra sei, oftest spist om sommeren, var også en sentral kilde til fett og en rekke essensielle næringsstoffer. Čuovvovaš válddahusa leat viežžan Láhpi doaktára medisiinnalaš muitalusain jagis 1866... Okta, erenoamážit sápmelaččaid gaskas, hui árvvusadnon biebmu lea borramuš mas lea sáiddi vuoivvas, maid mollejit báhtái čáhppesmurjjiid fárus ja návddašit sullii nu go buvrru; dat lea muhtin guovlluin goasii váldobiebmun geasset... ” … En, især af Finner, meget yndet Ret bestaar av Lever af Seien, der knuses i Gryden sammen med Krøkebær og nydes omtrent som Grød; dette utgjør paa sine Steder til dels Hovedretten om Sommeren … ” Ođđa biebmodoallodutkamušat Davvi-Norggas leat čájehan ahte mulju ain orru dehálaš oassi álbmoga biebmodoalus, erenoamážit riddoguovlluin. Nyere kostholdsforskning fra Nord-Norge har vist at mølja fortsatt kan betraktes som en viktig bestanddel i kosten hos befolkningen spesielt i kystnære strøk. Ollu riddosuohkaniin vástidit gitta 70 proseanta álbmogis ahte borret mulju čieža gearddi dahje dávjjibut juohke áigodagas. I en rekke av kystkommunene svarer opp mot 70 prosent av befolkningen at de spiser mølja sju ganger eller oftere per sesong. Mulju biebmoávdnasat Dorskevuoivasis, maŋŋel go lea vuššon, leat mihtidan biebmoávnnassisdoalu buoiddis-suddi A, D ja E vitamiinnaid dásiid, lassin buoiddesuvrriide. Møljas næringsinnhold Næringsinnholdet i torskelever etter at den er kokt, har blitt målt for de fettløselige vitaminene A, D og E i tillegg til fettsyrer. Iskosiid bohtosat čájehedje ahte gaskamearálaš mulljoborramis oažžu guoktenuppelohkái ávžžuhuvvon D vitamiidna beaivemeari, oktanuppelohkái ávžžuhuvvon A vitamiidna beaivemeari ja ovtta ávžžuhuvvon E vitamiidna beaivemeari, lassin 14 g guhkesviđjját omega-3 buoidesuvrriide. Resultatene fra disse undersøkelsene viste at et gjennomsnittlig møljemåltid inneholder tolv anbefalte dagsdoser av vitamin D, elleve anbefalte dagsdoser av vitamin A og én anbefalt dagsdose av vitamin E i tillegg til 14 g langkjedede omega-3-fettsyrer. Til Jus buohtastahttá, de sisttisdoallá okta mánáidbaste dievva medisiinnalaš guollevuodja 1,2 grámma omega-3 ja ovtta beaivemeari diein eará vitamiinnain. 133 sammenlikning inneholder en barneskje medisintran 1,2 gram omega-3 og én dagsdose av de andre vitaminene. Erenoamážit D vitamindili dáfus álbmogis lea mullju-árbevierus leamaš ollu mearkkašupmi, sihke historjjálaččat ja maiddái gitta min áigái. Spesielt for vitamin D-statusen i befolkningen har mølja-tradisjonen vist seg å være av stor betydning, både historisk, men også inn i vår tid. D vitamiidna ráhkaduvvo váldonjuolggaduslaččat liikkis go beaivi goardá. Vitamin D produseres i hovedsak i huden ved soleksponering. Dálvet, go ii leat beaivvádat dahje unnán oidno beaivváš, de lea D vitamiinna borran mulju bokte čájehuvvon sáhttit buhtadit váilevaš beaivečuovgga ja nu eastadit D-vitaminváilli álbmogis. I vinterhalvåret med ingen eller begrenset sollys har vitamin D fra møljespising vist seg å kunne kompensere for manglende sollys og dermed hindre vitamin D-mangel i befolkningen. D vitamiidna lea dehálaš bisuhit dávttiid dearvvašin, muhto doivot ahte dán vitamiinnas sáhttet maiddái leat ollu eará buorit váikkuhusat dearvvašvuhtii. Vitamin D er viktig for å opprettholde god beinhelse, men det er antatt at dette vitaminet også kan ha en rekke andre positive effekter på helsa. Ollu čujuha dasa ahte dát árbevirolaš biebmu, mullju, varas dorskiin, vuoivasiin ja meađđemiin, ja biebmoávnnasvalljodagainis, ain odne lea áigeguovdil ja árvvolaš go lea sáhka olbmuid D vitamiidnadilis davvin. Mye tyder på at tradisjonskosten mølja med fersk torsk, lever og rogn med sin høye næringstetthet fortsatt i dag er aktuell og av betydning for vitamin D-statusen til mennesker som bor i nord. Mullju ja POPs Guorahallamat main POPs dásiid leat mihtidan, leat čájehan ahte gaskamearálaš mulljuvitku addá, lassin ollu essensiála biebmoávdnasiidda, maiddái oktiibuot 24 Ŧg PCB. Mølja og POPs Undersøkelser der nivåer av POPs er målt, har vist at en gjennomsnittlig møljeporsjon gir i tillegg til en rekke essensielle næringsstoffer også totalt 24 Ŧg PCB. Dásiid leat iskan vuoivasis ja vuoivvasbuoiddis. Nivåene er målt i lever og leverfettet. Joatkevaš guorahallamat leat čájehan ahte olbmuin, geat ollu borret guollevuoivasa ja vuoivvasbuoiddi, eai leat lassánan POPs árvvut varas, go buohtastahttá olbmuiguin geat unnán dahje eai obanassiige bora daid. Videre undersøkelser har vist at personer som har et høyt inntak av fiskelever og leverfett, ikke har forhøyede nivåer i blod av POPs sammenliknet med personer som har lavt eller ikke noe inntak. Leat leamaš digaštallamat das galgágo ávžžuhit heaitit mulju borramis daningo das leat birasmirkkot. Det har vært diskutert hvorvidt møljespising bør frarådes grunnet dets innhold av miljøgifter. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) meannudii jearaldaga ” Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold ” nammasaš rapporta olis 2006:s. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) behandlet dette spørsmålet i forbindelse med utarbeidelsen av en rapport kalt «Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kostholdš fra 2006. Das namuhit earet eará ahte guollevuoivasa váldonjuolggaduslaččat borret Davvi-Norggas ja ahte iskosat Barentsábi guliid vuoivasiin čájehit mealgat unnit birasmirkodásiid go guliin máddelis. Her nevnes blant annet at fiskelever i hovedsak spises i Nord-Norge, og at målinger fra fiskelever i fisk fra Barentshavet viser betraktelig lavere nivåer av miljøgifter enn fisk lenger sørfra. VKM:a risikoguorahallamis válljejedje guođđit guollevuoivvasoasi, daningo obbalaš geavahus lea unnán ja bárisgeavaheaddjit ásset guovlluin gos báikkálaš guliin leat vuollegeappot dásit dain birasmirkkuin. I VKMs risikoanalysen ble det valgt ikke å ta med bidrag fra fiskelever, fordi det allmenne konsumet er lavt, og fordi høykonsumentene bor i områder der lokal fisk har lavere nivå av disse miljøgiftene. Namuhan veara lea ahte Biebmobearráigeahčču váruha olbmuid borramis guollevuoivasa dorskiin maid Advarselen gis på bakgrunn av en ny undersøkelse av torskelever fra 15 havner og fjorder, og at det er fastsatt grenseverdi for summen av dioksiner og dioksinliknede PCB i fiskelever. Guorahallamat maid dahke Davvi-Norggas čájehedje baicca ahte guollevuoivvasborramis leat unnán váikkuhusat olbmuid birasmirkodásiide. Studiene fra Nord-Norge derimot viste at nivåer av miljøgifter hos mennesker er lite påvirket av fiskeleverinntak. Birasmirkoeksponeren biepmu bokte sámi álbmogis Eai leat dahkon álbmotbaserejuvvon guorahallamat sámi álbmogis čearddalaš joavkun birasmirkkuid (orgánalaš ja lossametállat) dásiid dáfus. Matbåren miljøgifteksponering i samisk befolkning Det er ikke gjort befolkningsbaserte studier blant den samiske befolkningen som etnisk gruppe på nivåer av miljøgifter (organiske og tungmetaller). Ut fra Dieđuin, mat leat Sámeguovllu luonddu birasmirkkuid dásiin, vuordit olbmuin leat vuollegis árvvuid ollu dain ovttastusain. 134 kunnskap om nivåer av miljøgifter i naturen i Sápmi vil man forvente lave nivåer av flere av disse forbindelsene i menneskene. Go geahččá dieđuid mat muitalit ahte bohccobierggus leat vuollegis birasmirkoárvvut, de livččii hui gelddolaš geahččat leat go bohccobierggu bárisgeavaheddjiin vuollegeappot birasmirkoárvvut go muđui álbmogis, ja leatgo báikkohagaid erohusat. Sett i lys av kunnskapen om lave nivåer av miljøgifter i rein ville det derfor være svært interessant å se om høykonsumenter av reinkjøtt har lavere nivå av miljøgifter sammenliknet med resten av befolkningen, og om det er lokale variasjoner. Ságaškuššamis mii guoská davviguovlluid biebmodorvvolašvuhtii ja nuoskideapmái, lea bohccuid, ja olbmuid mat daid borret, dásiid bienalaččabut kárten hui dehálaš, ja áinnas vel go čatná dan daidda alla biebmoávnnasárvvuide mat leat dain seamma orgánain ja osiin dán eallis. I debatten rundt matvaresikkerhet og forurensing av nordområdene er en mer detaljert kartlegging av nivåer i reinen og menneskene som spiser den, svært viktig, og særlig sett i sammenheng med den høye næringsverdien i de samme organene og delene av dyret. Risikoperspektiiva ja risikogaskkusteapmi Okta hástalus dain dilálašvuođain go eiseválddiide lea leamaš áigeguovdil váruhit olbmuid dihto biepmuin beare alla birasmirkodásiid dihte, lea ahte biebmu mii lea molssaeaktun ii leat leamaš buorre dearvvašvuhtii. Risikoperspektiv og risikokommunikasjon En utfordring i de tilfeller der det har vært aktuelt for myndigheter å gå inn og advare mot enkelte mattyper grunnet for høyt innhold av miljøgifter, er at alternativ mat ikke nødvendigvis er positiv for helsa. Soames eamiálbmotjoavkkuide árktalaš guovlluin main lea ráddjejuvvon biebmoválljenvárri, dáidet borranrávvagiin, mat ovdamearkka dihte váruhit borramis iešguđetlágán mearranjiččehasaid, leat heajos váikkuhusat jus álbmogis dat leat goasii váldobiebmun, daningo buorit molssaevttolaš biepmut eai leat bálljo olámuttus. For noen urfolksgrupper i arktiske områder med begrenset mattilgang vil kostråd som for eksempel fraråder inntak av ulike marine pattedyr, kunne få negative konsekvenser i befolkninger der dette utgjør til dels hovedkosten, fordi god alternativ kost i liten grad er tilgjengelig. Vel dain nai álbmogiin main stuora biebmoválljenvárri, nugo Norggas lea dilli, de sáhttá govahallat ahte doppe maiddái borranrávvagat mat váruhit báikkálaš biepmuid borramis dahje daid borrama unnidit, sáhttet dagahit ahte eanebut borret biepmuid mat eai leat dearvvašlaččat ja nu čuvvot maid dat dearvvašvuođaváikkuhusat maid dat addet. Selv i befolkninger med rik tilgang på variert mat, slik situasjonen er i Norge, vil man også kunne se for seg at kostråd som advarer mot lokal mat eller oppfordrer til begrenset inntak, kan medføre høyere inntak av andre mer usunne matvarer, med de helsekonsekvenser det kan gi. Borrandábiid gáidan ovdamearkka dihte mearrabiepmus eanet prosseserejuvvon dahje buoiddes biergobuktagiidda ii leat ávkin álbmotdearvvašvuhtii. En bevegelse i kostvaner for eksempel bort fra mat fra havet og over på mer prosessert mat eller feite kjøttprodukter vil ikke gagne folkehelsen. Dán fáddái gullevaš dieđalaš girjjálašvuođas lea leamaš sávahahtti nagodit juohkit álbmogii dieđuid mat leat balanserejuvvon risikoipmárdusa ektui. I vitenskapelig litteratur rundt dette temaet har det vært fremhold som ønskelig at man tilstreber informasjon til befolkningen som er balansert i forhold til risikoforståelse. Fágavierut čadnon birasmirkorájiide ja toksikologiijai leat dábálaččat leamaš čadnon nu gohčoduvvon “ nolla-gierdilvuhtii ” ja “ ovddalgihtii váruhit - prinsihppii ”. Fagtradisjoner knyttet til miljøgiftsgrenser og toksikologi har tradisjonelt relatert til såkalt «null-toleranseš og «føre-var-prinsippš. Dan sáhttá čatnat dasa go ollu dutkan ja guorahallan dán fáttás lea leamaš gullevaš eastadanbargui čadnon birasmirkkuid eksponeremii bargodilálašvuođain. Dette kan ses i sammenheng med at mye forskning og utredning på dette feltet har vært relatert til forebyggende arbeid knyttet til yrkeseksponering av miljøgifter. Birasmirkodásit mat leat biepmuin leat dávjá nu vuollegaččat ahte vejolaš dearvvašvuođaváikkuhusaid ii sáhte mihtidit. De nivåer av miljøgifter som finnes i maten, er ofte i så lave konsentrasjoner at mulige helseeffekter ikke er målbare. 152 mat čájehit ahte rievdadit biebmodoallodábiid silis buktagiin buoiddibut, áinnas prosesserejuvvon, biebmogálvvuide, sáhttá dagahit čielga vahága dearvvašvuhtii, maid sáhttá mihtidit. Derimot er det mye dokumentasjon som viser at å bevege kostholdsvanene bort fra magre produkter og over til mer fete, gjerne prosesserte matvarer, kan gi tydelig målbare negative helseeffekter. Jus birasmirkkuin ballamis lonuha davviguovllu árbevirolaš biepmuid, nugo bohccobierggu dahje mulju, eará biebmogálvvuiguin main lea unnit biebmoávnnaslaš ja eanet dielgŋá buoidi, de obbalaš dearvvašvuođabeaktu sáhttá leat unnit ávkkálaš go vejolaš dearvvašvuođaáitta maid birasmirkkot ovddastit. Dersom man i frykt for miljøgifter bytter ut tradisjonskost fra nord, slik som reinkjøtt eller skreimølja, med andre matvarer med lavere næringsrettet og mer mettet fett, vil den totale helseeffekten kunne være mer ufordelaktig enn det den mulige helsetrusselen miljøgiftene representerer. Logut birasmirkodásiin maid leat Norgga sámeálbmoga varraiskosiin mihtidan eai leat almmuhuvvon. Det er ikke publisert tall på nivåer av miljøgifter målt i blodprøver fra den samiske befolkningen i Norge. Dearvvašvuođa- ja eallinlágidutkamis, maid Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš dál lea jođiheame, lea birasmirkoeksponeren álbmogis okta fáddán dutkamušas. Den pågående Helse- og livsstilsundersøkelsen i regi av Senter for samisk helseforskning har miljøgifteksponering i befolkningen som et av temaene i studien. Doaivumis dat guorahallan bukte dieđuid sámi álbmoga birasmirkodásiin. Det er å anta at denne undersøkelsen vil kunne bidra med kunnskap om nivåer av miljøgifter i samisk befolkning. Radioaktiiva nuoskkideapmi Tjernobyllihkuhisvuođa geažil lea čuohcan erenoamáš garrasit lullisámi álbmogii Gaska-Norggas. Radioaktiv forurensning som følge av Tsjernobyl-ulykken rammet sørsamisk befolkning i Midt-Norge spesielt. Dieđut lihkuhisvuođa dearvvašvuođabeavttuin Norggas leat hui váilevaččat. Kunnskaper om helseeffekter av denne ulykken i Norge er svært mangelfull. Radioaktiiva eksponeren lei eanemusat biepmu bokte; dat váikkuhii erenomážit muhtin gielddaid sávza- ja bohccobiergobuvttadeapmái. Radioaktiv eksponering var i stor grad matbåren; spesielt saue- og reinkjøttproduksjonen i noen kommuner ble hardt rammet. Lihkuhisvuođa maŋŋel eai leat goassege dahkan álbmotbaserejuvvon guorahallamiid borasdávdagávdnoštumis suonjareksponerema ektui Norgga lullisámi guovllus. Det har aldri vært gjort befolkningsbaserte undersøkelser på kreftforekomst i forhold til stråleeksponering i etterkant av denne ulykken i sørsamisk område i Norge. Dutkamušat eará dearvvašvuođadilálašvuođain, nugo psykososiála dilis ja olbmuid, geat ásset lullisámi guovllus ja erenoamážit geat leat čadnon boazodollui, iežaset árvvoštallon dearvvašvuođas, lea sávahahtti vai galgá sáhttit háhkat eanet dieđuid das man muddui dán álbmogii lea váikkuhan ja ain váikkuha dat dáhpáhus. Forskning på andre helseutfall som psykososiale tilstander og egenvurdert helse hos befolkningen bosatt i sørsamisk område, og personer knyttet til reindriften spesielt, er ønskelig for å kunne få mer kunnskap om i hvilken grad denne gruppen ble rammet og fortsatt er preget av denne hendelsen. Dutkamušat eamiálbmotjoavkkuin earet eará arktalaš Kanadas leat problematiseren birasmirkkuide gullevaš borranrávvagiid ja movt dat čuhcet árbevirolaš borrandábiide ja daid rievdamii. Undersøkelser fra urfolksgrupper blant annet fra arktisk Canada har problematisert miljøgiftsrelaterte kostråd og dets effekt på tradisjonelle kostvaner og endringer av disse. Man muddui eahpesihkarvuohta čadnon biebmodorvvolašvuođagažaldahkii árbevirolaš biepmuid dáfus lea váikkuhan sámi álbmoga biebmo- ja borrandábiid válljemii ii leat dovddus. I hvilken grad usikkerhet knyttet til mattrygghetsspørsmål i relasjon til tradisjonskost har påvirket den samiske befolkningens valg av mat og matvaner er ikke kjent. 7 Sámi logut Referanser Statistihkalaš guovddášdoaimmahat 7 Samiske tall 7.1 Álgu 7.1 Innledning Dán kapihttalis čájehit muhtin guovddáš tabeallaid mat govvidit dilálašvuođa dehálaš surggiin sámi duohtavuođas. I dette kapitlet presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten. Dát leat fásta tabeallat, mat bohtet leat juohke almmuhuvvon čállosis ja mii maid čájeha movt áššit rievddadit áiggi mielde. Dette vil være faste tabeller som går igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed også vil gi innsikt i hvordan ting utvikler seg over tid. Váldoáššin dás lea ahte tabeallat eai čielggaduvvo dađi eambbo. Tabellene vil i hovedsak stå ukommentert. Dát galget leat dakkárat mas lohkkit ieža galget beassat viežžat dieđuid njuolga álkis ja čorgadis tabeallain. Dette skal være et sted hvor leserne henter fakta direkte fra enkle og oversiktlige tabeller. Dán čállosis leat 16 tabealla juhkkojuvvon 7 guvlui, mat buohkat čuvgejit mávssolaš temáid sámi servodagas. Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller fordelt på 7 områder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet. Vuosttáš temá lea álbmot, mas deattuhuvvo čájehit movt olmmošlohku rievddada ja makkár dilálašvuođat daguhit olmmošlogu rievddadeapmái (riegádan / jápmán / sisafárren / eretfárren). Det første temaet er befolkning, hvor det er lagt vekt på å vise hvordan folkemengden utvikler seg, og hvilke forhold som påvirker befolkningsutviklingen (fødte / døde / innflytting / utflytting). Čohkkehus agi ja sohkabeale vuođul čájehuvvo ja dat dilálašvuohta čuvgejuvvo iešguđege geográfalaš dásiin. Sammensetningen etter alder og kjønn vises, og situasjonen belyses på ulike geografiske nivåer. Oahpahus addá loguid oahpahusdássái, gos SED-guovlu buohtastahtto eará guovlluiguin Sáltoduoddara davábealde ja Norggain. Utdanning gir tall for utdanningsnivå hvor STN-området sammenliknes med øvrige områder nord for Saltfjellet og Norge. Dás čájehit tabealla mii čájeha man oallugat heitet joatkkaskuvllain, ja de leat golbma tabealla mat čájehit movt sámegiella ovdána, nugo mánáidgárddiin, vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas. Her vises en tabell som belyser frafall i videregående skole, og det er tre tabeller som gir informasjon om hvordan samisk språk utvikler seg, henholdsvis i barnehagen, grunnskolen og videregående skole. Sisaboahtu ja Barggolašvuohta čájehuvvo guovtti tabeallas, gaskamearálaš sisaboahtu ja vearru olbmuin, ja bargiolbmot agi ja ealáhusa mielde. Inntekt og sysselsetting er belyst gjennom to tabeller, gjennomsnittlig inntekt og skatt for personer, og sysselsatte personer etter kjønn og næring. Dasa lassin leat guokte ealáhustabealla, mat čájehit fitnodagaid ealáhusaid váldosurggiid vuođul ja nubbi mii earenoamážiid guoskkaha boazoealáhusa. Det er videre to næringstabeller hvor en tabell viser bedrifter etter næringshovedområde og en ser spesielt på reindriftsnæringa. Loahpas leat guokte válgatabealla, mat čájehit bellodagaid / válgalisttuid dohkkehuvvon jienaid ja Sámedikki válljejuvvon áirasat. Til slutt er det to valgtabeller som viser godkjente stemmer etter parti / valgliste og innvalgte representanter på Sametinget. Logut 2013 válggain eai lean gárvásat go dát čálus deaddiluvvui, nu ahte dás leat 2009 Sámediggeválgga logut mielde. Tallene fra valget i 2013 var ikke tilgjengelige da denne publikasjonen gikk i trykken, så dataene her er fra Sametingsvalget i 2009. 7.2 Álbmot 7.2 Befolkning Tabealla 7.2.1 Olmmošlohku ođđajagimánu 1. beaivvi, riegádan, jápmán ja fárremat. Tabell 7.2.1 Folkemengde per 1. januar, fødte, døde og flyttinger. SED-guovlu* oktiibuot STN området* i alt Olmmošlohku ođđajagimánu 1. Folkemengde per. Sisafárremat*** Eretfárremat*** Netto sisafárren Álbmotlassáneapmi** 1. januar Levende- fødte** Døde Fødsels- over- skudd Oktiibuot Dievdoolbmot Nissonolbmot Oktiibuot Proseanttaid mielde 65 147 33 955 31 192 63 850 33 160 30 690 59 972 31 101 28 871 2 591 3 005 - - -0,5 59 664 30 919 28 745 - 2 493 2 741 - - -0,8 I alt Menn Kvinner I alt l Prosent 65 147 33 955 31 192 63 850 33 160 30 690 59 972 31 101 28 871 2 591 3 005 - - -0,5 59 664 30 919 28 745 - 2 493 2 741 - - -0,8 * Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovlu. 55 631 28 862 26 769 - 2 562 2 291 0,0 55 652 28 921 26 731 … … … … … … … * Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Mearriduvvon SED-guovlu, mii lei 1/1-2012, lea biddjon vuođđun. Inndeling av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn. ** Eallinaga riegádan rehkenastojit ogit, main lea leamaš heagga go riegádedje. ** Som levendefødte regnes foster som viser livstegn ved fødselen. *** Guoská sisa- / eretfárremiidda Norgga báikkiin ja olgoriikkas. *** Gjelder flyttinger til / fra andre steder i Norge og utlandet. ****Álbmotlassáneapmin rehkenasto erohus mii lea gaskal ođđajagimánu 1. beaivvi dan jagis rájes gitta ođđajagimánu 1. beaivái jagi maŋŋil. **** Folketilveksten regnes som differansen mellom 1. januar i det aktuelle året og 1. januar det påfølgende året. Registrerendábiid dihte ja spiehkastemiin fárrendieđuid kvalitehta dihte vuođđobirrasiin muhtin suohkaniin, de čájehit riegádan-jápmán-sisafárren-eretfárren logut čájehit eará loguid. På grunn av registreringsrutinene og avvik i kvaliteten på flyttedata for grunnkretser i enkelte kommuner vil fødte – døde + innflytting – utflytting vise andre tall. Suohkaniid dásis leat diet erohusat smávvát, muhto sáhttet leat mearkkašahtti muhtin suohkaniin, nugo SED-guovlluid statistihkas. På kommunenivå vil disse forskjellene være små, men de kan være betydelige for deler av enkelte kommuner, som i statistikk for STN-områdene. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Tabealla 7.2.2 Olmmošlohku ođđajagimánu 1. beaivvi SED-guovllus*, sohkabeale ja agi vuođul Tabell 7.2.2 Folkemengde i STN-området*, etter kjønn og alder per 1. januar 80-89 jagi 2 027 2 203 2 273 2 305 2 342 2 351 2 379 2 384 4,3 90 jagi ja boarrásit 0,8 Kjønn Alder 2013 i prosent Nissonolbmot 31 192 30 690 28 871 27 880 26 983 26 777 26 769 26 731 100,0 Kvinner 31 192 30 690 28 871 27 880 26 983 26 777 26 769 26 731 100,0 * Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid guovlu. * Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Mearriduvvon SED-guovlu, mii lei 1/1-2012, lea biddjon vuođđun. Inndeling av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn. 157 Tabealla 7.2.3 Olmmošlohku ođđajagimánu 1. beaivvi, suohkaniid mielde mat leat ollásii dahje belohahkii definerejuvvon SEDguovlun* Tabell 7.2.3 Folkemengde 1. januar, etter kommuner som helt eller delvis er definert som STN-området* SED-guovlu oktiibuot 65 147 63 850 59 972 57 867 55 934 55 631 55 652 -14,6 STN-området i alt 65 147 63 850 59 972 57 867 55 934 55 631 55 652 -14,6 2030 Sør-Varanger, STN 1 869 1 790 1 517 1 476 1 602 1 543 1 506 -19,4 2030 Mátta-Várjjat, SED 1 869 1 790 1 517 1 476 1 602 1 543 1 506 -19,4 2030 Mátta-Várjjat, eará guovllut 7 772 8 123 8 015 7 987 8 136 8 317 8 462 8,9 2030 Sør-Varanger, øvrige områder 7 772 8 123 8 015 7 987 8 136 8 317 8 462 8,9 2027 Unjárga 1 037 1 048 -14,9 2027 Nesseby 1 037 1 048 -14,9 2025 Deatnu 3 195 3 272 3 074 3 037 2 912 2 896 2 900 -9,2 2023 Gáŋgaviika 1 424 1 455 1 288 1 114 1 009 1 008 1 063 -25,4 2022 Davvesiida, SED -32,5 2025 Tana 3 195 3 272 3 074 3 037 2 912 2 896 2 900 -9,2 2023 Gamvik 1 424 1 455 1 288 1 114 1 009 1 008 1 063 -25,4 2022 Lebesby, STN -32,5 2022 Davvesiida, eará guovllut 1 253 1 140 1 073 1 051 1 001 1 017 1 001 -20,1 2022 Lebesby, øvrige områder 1 253 1 140 1 073 1 051 1 001 1 017 1 001 -20,1 2021 Kárášjohka 2 652 2 788 2 901 2 876 2 789 2 763 2 721 2,6 2020 Porsáŋgu 4 475 4 461 4 451 4 299 3 991 3 946 3 968 -11,3 2019 Davvinjárga, SED -23,5 2020 Porsanger 4 475 4 461 4 451 4 299 3 991 3 946 3 968 -11,3 2019 Nordkapp, STN -23,5 2019 Davvinjárga, eará guovllut 3 218 3 177 2 850 2 786 2 590 2 633 2 626 -18,4 2019 Nordkapp, øvrige områder 3 218 3 177 2 850 2 786 2 590 2 633 2 626 -18,4 2018 Muosát, SED -54,1 2018 Måsøy, STN -54,1 2018 Muosát, eará guovllut 1 440 1 386 1 229 1 199 1 097 1 078 1 057 -26,6 2017 Fálesnuorri 1 394 1 266 1 106 1 080 1 026 1 010 1 036 -25,7 2018 Måsøy, øvrige områder 1 440 1 386 1 229 1 199 1 097 1 078 1 057 -26,6 2014 Láhppi 1 687 1 552 1 426 1 266 1 087 1 087 1 070 -36,6 2012 Áltá, SED 1 625 1 472 1 245 1 152 1 013 -40,0 2012 Áltá, eará guovllut 13 232 14 866 15 592 16 476 17 667 18 285 18 671 41,1 2014 Loppa 1 687 1 552 1 426 1 266 1 087 1 087 1 070 -36,6 2012 Alta, STN 1 625 1 472 1 245 1 152 1 013 -40,0 2012 Alta, øvrige områder 13 232 14 866 15 592 16 476 17 667 18 285 18 671 41,1 1940 Gáivuotna 2 819 2 677 2 369 2 288 2 207 2 210 2 208 -21,7 1939 Omasvuotna 1 836 1 939 1 872 1 934 1 888 1 909 1 942 5,8 1938 Ivgu 3 595 3 479 3 225 3 158 3 152 3 028 3 013 -16,2 1940 Kåfjord 2 819 2 677 2 369 2 288 2 207 2 210 2 208 -21,7 1939 Storfjord 1 836 1 939 1 872 1 934 1 888 1 909 1 942 5,8 1938 Lyngen 3 595 3 479 3 225 3 158 3 152 3 028 3 013 -16,2 1925 Orjješ-Ráisa, eará guovllut 2 727 2 818 2 668 2 716 2 757 2 772 2 801 2,7 1925 Sørreisa, STN -14,8 1925 Sørreisa, øvrige områder 2 727 2 818 2 668 2 716 2 757 2 772 2 801 2,7 1919 Rivttat 1 483 1 416 1 345 1 268 1 150 1 136 1 119 -24,5 1913 Skánit 3 409 3 303 3 109 2 954 2 855 2 972 2 940 -13,8 1902 Tromsa, SED 1 416 1 209 1 039 -42,7 1902 Tromsø, STN 1 416 1 209 1 039 -42,7 1902 Tromsø, øvrige områder 49 132 54 467 58 106 61 638 66 460 68 325 69 547 41,6 1902 Tromsa, eará guovllut 49 132 54 467 58 106 61 638 66 460 68 325 69 547 41,6 1853 Evenášši, SED 7,6 1853 Evenášši, eará guovllut 1 494 1 293 1 228 1 143 1 101 1 101 1 122 -24,9 1853 Evenes, STN 7,6 1853 Evenes, øvrige områder 1 494 1 293 1 228 1 143 1 101 1 101 1 122 -24,9 1850 Divttasvuotna 2 622 2 465 2 302 2 150 2 007 1 956 1 978 -24,6 1849 Hamarøy, SED -28,7 1850 Tysfjord 2 622 2 465 2 302 2 150 2 007 1 956 1 978 -24,6 1849 Hamarøy, STN -28,7 1849 Hamarøy, eará guovllut 1 995 1 919 1 731 1 606 1 533 1 562 1 565 -21,6 1849 Hamarøy, øvrige områder 1 995 1 919 1 731 1 606 1 533 1 562 1 565 -21,6 1805 Narviika, SED -33,9 1805 Narvik, STN -33,9 1805 Narviika, eará guovllut 18 143 18 497 18 266 18 188 18 087 18 167 18 209 -0,4 1805 Narvik, øvrige områder 18 143 18 497 18 266 18 188 18 087 18 167 18 209 -0,4 * Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid guovlu. * Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Mearriduvvon SED-guovlu, mii lei 1/1-2012, lea biddjon vuođđun. Inndeling av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn. Tabealla7.2.4 Olmmošlohku ođđajagimánu 1. beaivvi 2013 ja rievdadusat 2012, Norggas davábealde Sáltoduoddara Tabell 7.2.4 Folke Folkemengde 1. januar 2013 og endringene i 2012, Norge nord for Saltfjellet Regionála sirren, Norggas davábealde Sáltoduoddara Regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet Eallinaga riegádan* Folke-mengde 1.1. Jápmán Riegádeami badjebáza Endringer i 2012 Folke-mengde. Sisafárremat** Eretfárremat** Netto sisafárren 1.1. Levende- fødte* Døde Fødselsover- skudd Oktiibuot Proseanta I alt Av dette fra utlandet Norggas davábealde Sáltoduoddara oktiibuot Norge nord for Saltfjellet i alt 393 016 4 221 3 477 744 21 567 6 108 18 808 1 287 2 759 3 516 0,9 396 532 SED-guovlu ****oktiibuot 55 631 - 2 969 2 698 0,0 55 652 STN-området**** i alt 55 631 - 2 969 2 698 0,0 55 652 Nuorta-Finnmárku 24 476 1 655 1 420 235 254 1,0 24 730 ¨SED 3 791 - - -0,1 3 789 Øvrige områder***** i alt 337 385 3 777 2 857 920 18 598 5 353 16 110 1 143 2 488 3 491 1,0 340 880 ¨Eará guovllut 20 685 1 385 1 189 196 256 1,2 20 941 Sis-Finnmárkkus 12 532 - 8 -20 -0,2 12 512 ¨SED 12 532 - 8 -20 -0,2 12 512 Øst-Finnmark 24 476 1 655 1 420 235 254 1,0 24 730 ¨STN 3 791 - - -0,1 3 789 ¨Øvrige områder 20 685 1 385 1 189 196 256 1,2 20 941 Oarje-Finnmárku 36 779 2 290 1 959 331 513 1,4 37 292 ¨SED 3 854 - 54 -11 -0,3 3 843 ¨Eará guovllut 32 925 2 001 1 724 277 524 1,6 33 449 ¨Øvrige områder 32 925 2 001 1 724 277 524 1,6 33 449 Nord-Troms 18 473 - 0,0 18 480 ¨STN 18 473 - 0,0 18 480 Davvi-Nordlánda 160 579 1 654 1 600 8 034 2 353 7 091 943 1 001 0,6 161 580 ¨SED 2 741 - 0,6 2 758 ¨Eará guovllut 157 838 1 637 1 559 7 882 2 314 6 986 896 984 0,6 158 822 ¨Øvrige områder 125 937 1 513 7 330 1 908 6 211 537 1 119 1 731 1,4 127 668 Nordre Nordland 160 579 1 654 1 600 8 034 2 353 7 091 943 1 001 0,6 161 580 ¨STN 2 741 - 0,6 2 758 ¨Øvrige områder 157 838 1 637 1 559 7 882 2 314 6 986 896 984 0,6 158 822 * Eallinaga riegádan rehkenastojit ogit, main lea leamaš heagga go riegádedje. * Som levendefødte regnes foster som viser livstegn ved fødselen. ** Guoská sisa- / eretfárremiidda Norgga báikkiin ja olgoriikkas ja muđui fárremat guovllu siskkobealde. ** Gjelder flyttinger til / fra andre steder i Norge og utlandet og flyttinger innen området. *** Álbmotlassáneapmin rehkenasto erohus mii lea gaskal ođđajagimánu 1. beaivvi dan jagis rájes gitta ođđajagimánu 1. beaivái jagi maŋŋil. *** Folketilveksten regnes som differansen mellom 1. januar i det aktuelle året og 1. januar det påfølgende år. Registrerendábiid dihte ja spiehkastemiin fárrendieđuid kvalitehta dihte vuođđobirrasiin muhtin suohkaniin, de čájehit riegádan-jápmán-sisafárren-eretfárren logut čájehit eará loguid. På grunn av registreringsrutinene og avvik i kvaliteten på flyttedata for grunnkretser i enkelte kommuner vil fødte – døde + innflytting – utflytting vise andre tall. Suohkaniid dásis leat diet erohusat smávvát. På kommunenivå vil disse forskjellene være små. **** Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovlu. **** Virkeområdet for sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Mearriduvvon SED-guovlu, mii lei 1/1-2012, lea biddjon vuođđun ***** Guovlu davábealde Sáltoduoddara mii lea olggobealde Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovllu. Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn. ***** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå 159 Tabealla 7.2.5 Sisafárren ja eretfárren SED-guvlui / guovllus*, sohkabeali ja agi mielde 2012 Tabell 7.2.5 Innflytting og utflytting til / fra STN-området*, etter kjønn og alder i 2012 Ahki Sisa- ja eretfárremat Norggas oktiibuot Eará guovllut davábealde Sáltoduoddara** Alder Flytting til / fra Norge i alt Øvrige områder nord for Saltfjellet** Resten av Norge Utlandet Oktiibuot Dievdoolbmot Nissonolbmot Oktiibuot Dievdoolbmot I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Innflytting i alt 1 807 849 1 154 Nissonolbmot Nettoinnflytting i alt - - - - - - - - - * Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovlu. * Virkeområdet for sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Mearriduvvon SED-guovlu, mii lei 1/1-2012, lea biddjon vuođđun. Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn. ** Guovlu davábealde Sáltoduoddara, mii lea olggobealde Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovllu. ** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Gáldu: Álbmotstatistihka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå 7.3 Oahpahus 7.3 Utdanning Tabealla 7.3.1 16 jahkásaččat ja boarráseappot, geain lea alimus čađahuvvon oahpahus. Tabell 7.3.1 Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning. Suohkanat mat leat ollásii dahje belohahkii definerejuvvon SED-guovlun*. Kommuner som er helt eller delvis definert som STN-området*. Golggotmánu 1. beaivvi 2012. 1. oktober 2012. Proseanta Prosent Suohkan Oktiibuot Grunnskole-nivå Vuođđoskuvladássi Videregående skole-nivå** Universitehta- ja allaskuvladássi, oanehis*** Universitets- og høgskolenivå, kort*** Universitehta- ja allaskuvladássi, guhkes**** Universitets- og høgskolenivå, lang**** SED-guovlu oktiibuot 100,0 41,3 39,7 16,3 2,7 Eará guovllut ***** oktiibuot 100,0 32,1 40,9 21.0 6,1 $STN-området i alt 100,0 41,3 39,7 16,3 2,7 $Øvrige områder***** i alt 100,0 32,1 40,9 20,821.0 6,1 2030 Mátta-Várjjat, SED 100,0 41,4 39,5 15,3 3,8 2030 Mátta-Várjjat, eará guovllut 31,4 41,0 22,4 5,2 2030 Sør-Varanger, STN. 100,0 41,4 39,5 15,3 3,8 2030 Sør-Varanger, øvrige områder 100,0 31,4 41,0 22,4 5,2 2027 Unjárga 100,0 39,7 40,1 16,1 4,1 2025 Deatnu 100,0 40,9 38,4 17,4 3,3 2023 Gáŋgaviika 100,0 47,3 37,1 13,9 1,7 2022 Davvesiida, SED 100,0 38,7 49,1 11,1 1,1 2022 Davvesiida, eará guovllut 100,0 45,6 34,7 16,9 2,7 2027 Nesseby 100,0 39,7 40,1 16,1 4,1 2025 Tana 100,0 40,9 38,4 17,4 3,3 2023 Gamvik 100,0 47,3 37,1 13,9 1,7 2022 Lebesby, STN 100,0 38,7 49,1 11,1 1,1 2022 Lebesby, øvrige områder 100,0 45,6 34,7 16,9 2,7 2021 Kárášjohka 100,0 39,5 31,9 24,1 4,5 2020 Porsáŋgu 100,0 35,2 42,7 19,0 3,1 2019 Davvinjárga, SED 100,0 57,6 29,7 10,8 2,0 2019 Davvinjárga, eará guovllut 100,0 39,7 41,1 16,1 3,0 2021 Karasjok 100,0 39,5 31,9 24,1 4,5 2020 Porsanger 100,0 35,2 42,7 19,0 3,1 2019 Nordkapp, STN 100,0 57,6 29,7 10,8 2,0 2019 Nordkapp, øvrige områder 100,0 39,7 41,1 16,1 3,0 2018 Muosát, SED 100,0 58,3 30,5 7,3 4,0 2018 Muosát, eará guovllut 100,0 45,7 38,7 13,4 2,2 2017 Fálesnuorri 100,0 52,7 33,0 13,1 1,2 2014 Láhpi 100,0 43,7 38,1 15,0 3,3 2012 Áltá, SED 100,0 44,6 38,8 14,5 2,0 2012 Áltá, eará guovllut 100,0 32,7 38,4 23,8 5,0 2011 Guovdageaidnu 100,0 43,7 29,8 22,1 4,4 2018 Måsøy, STN 100,0 58,3 30,5 7,3 4,0 2018 Måsøy, øvrige områder 100,0 45,7 38,7 13,4 2,2 2017 Kvalsund 100,0 52,7 33,0 13,1 1,2 2014 Loppa 100,0 43,7 38,1 15,0 3,3 2012 Alta, STN 100,0 44,6 38,8 14,5 2,0 2012 Alta, øvrige områder 100,0 32,7 38,4 23,8 5,0 2011 Kautokeino 100,0 43,7 29,8 22,1 4,4 1943 Návuotna 100,0 41,6 41,8 15,2 1,4 1942 Ráisa 100.0 37.6 41.4 17.8 3.1 1941 Skiervá 1940 Gáivuotna 100.0 100,0 44.1 45,8 39.3 37,3 14.9 14,8 1.7 2,1 1939 Omasvuotna 100,0 39,4 40,5 17,8 2,4 1943 Kvænangen 100,0 41,6 41,8 15,2 1,4 1942 Nordreisa 100.0 37.6 41.4 17.8 3.1 1941 Skjervøy 1940 Kåfjord 100.0 100,0 44.1 45,8 39.3 37,3 14.9 14,8 1.7 2,1 1939 Storfjord 100,0 39,4 40,5 17,8 2,4 1938 Ivgu 100,0 43,2 39,4 15,0 2,4 1936 Gálsa 100.0 50.6 36.3 11.1 2.0 1933 Balsfjord 100.0 43.0 43.1 12.2 1.6 1925 Orjješ-Ráisa, SED 100,0 37,9 44,7 16,6 0,8 1925 Orjješ-Ráisa, eará guovllut 100,0 31,6 45,4 20,4 2,7 1938 Lyngen 100,0 43,2 39,4 15,0 2,4 1936 Karlsøy 100.0 50.6 36.3 11.1 2.0 1933 Balsfjord 100.0 43.0 43.1 12.2 1.6 1925 Sørreisa, STN 100,0 37,9 44,7 16,6 0,8 1925 Sørreisa, øvrige områder 100,0 31,6 45,4 20,4 2,7 1913 Skánit 100,0 52,2 37,5 9,5 0,8 1902 Tromsa, SED 100,0 26,2 36,6 24,7 12,5 1902 Tromsø, STN 100,0 52,2 37,5 9,5 0,8 1902 Tromsø, øvrige områder 100,0 26,2 36,6 24,7 12,5 1853 Evenášši, SED 100,0 35,3 49,1 13,3 2,3 1853 Evenášši, eará guovllut 100,0 31,2 50,1 15,4 3,3 1853 Evenes, STN 100,0 35,3 49,1 13,3 2,3 1853 Evenes, øvrige områder 100,0 31,2 50,1 15,4 3,3 1850 Divttasvuotna 100,0 41,0 42,2 14,4 2,4 1849 Hápmir, SED 100,0 42,2 43,2 14,1 0,5 1849 Hápmir, eará guovllut 100,0 32,2 44,0 19,3 4,5 1805 Narviika, SED 100,0 33,2 50,0 12,9 3,9 1805 Narviika, eará guovllut 100,0 27,9 45,8 21,1 5,2 Eará suohkanat davábealde Sáltoduoddara 100,0 34.0 41,9 19.6 4,5 1805 Narvik, STN 100,0 33,2 50,0 12,9 3,9 1805 Narvik, øvrige områder 100,0 27,9 45,8 21,1 5,2 100,0 34.0 41,9 19.6 4,5 * Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovlu. * Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Mearriduvvon SED-guovlu, mii lei 1/1-2012, lea biddjon vuođđun. Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn. **Dás lea mielde “ Joatkkaskuvlla oahpahusa lasáhus ”, mii mearkkaša oahpahus mii lasiha joatkkaskuvlla, muhto mii ii leat dohkkehuvvon alit oahpahussan *** Sisttisdoallá alit oahpahusa gitta njealji jagi rádjái. ** Inkludert nivået «Påbygging til videregående utdanningš, som omfatter utdanning som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. *** Omfatter høyere utdanning t.o.m. fire år. **** Sisttisdoallá alit oahpahusa eambbo go njeallje jagi ja dutkanoahpahus vel ***** Guovlu davábealde Sáltoduoddara, mii lea olggobealde Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovllu Gáldu: Oahpahusstatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat **** Omfatter høyere utdanning på mer enn fire år, samt forskerutdanning. ***** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Tabealla 7.3.2 Oahppit* geat álge joatkkaskuvlla vuosttáš ceahkkái vuosttaš geardde čakčat 2007, ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpahusa dási maŋŋil vihtta jagi, oahpposuorgi ja sohkabealli. Proseanta Utdanningsprogram i videregående trinn 1 og kjønn Oahpahusprográmma Joatkkaskuvllas vuosttáš ceahkis ja sohkabealli Oahppit oktiibuot Nagodan oahppo- dahje fidnooahppogelbbolašvuođa** Ii nagodan oahppo- dahje fidnooahppogelbbolašvuođa Elever i alt Fullført med studie- eller yrkeskompetanse** Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Čađahan normerejuvvon áiggis Čađahan, muhto guhkit áiggis go normerejuvvon áiggis Áin joatkkaskuvla oahpahusas 2010 Čađahan JKII dahje váldán fágareivvegeahčč aleami, ii ceavzán Heaitásan oahpahusas Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring 2010 SED-guovlu*** oktiibuot 39,7 13,2 10,9 8,0 28,2 STN-området*** i alt 39,7 13,2 10,9 8,0 28,2 Studeren ráhkkanahtti oahpahusprográmma 63,6 10,5 5,2 8,4 12,2 Studieforberedende utdanningsprogram 63,6 10,5 5,2 8,4 12,2 ¨Dievdoolbmot 59,1 11,8 5,5 11,8 11,8 ¨Nissonolbmot 66,5 9,7 5,1 6,3 12,5 ¨Menn 59,1 11,8 5,5 11,8 11,8 ¨Kvinner 66,5 9,7 5,1 6,3 12,5 Falástallansuorgi 66,7 16,7 4,2 4,2 8,3 Musihkka, dánsun ja dráma 46,7 13,3 6,7 13,3 20,0 Studiespesialisering 64,4 9,7 5,3 8,5 12,1 Idrettsfag 66,7 16,7 4,2 4,2 8,3 Musikk, dans og drama 46,7 13,3 6,7 13,3 20,0 Fidnofágalaš oahpposuorggit 25,2 14,8 14,4 7,8 37,8 Naturbruk 21,2 36,4 12,1 3,0 27,3 Design og håndverk 13,9 19,4 13,9 11,1 41,7 ¨Dievdoolbmot 22,8 13,1 14,8 7,2 42,1 ¨Nissonolbmot 29,0 17,5 13,7 8,7 31,1 Elektrofag 20,3 13,6 18,6 15,3 32,2 Restaurant- og matfag 11,6 7,0 18,6 - 62,8 Service og samferdsel 30,3 21,2 12,1 15,2 21,2 Dearvvašvuođa- ja sosiálafága 37,8 9,5 13,5 9,5 29,7 Teknikk og industriell produksjon 28,2 12,9 12,1 4,0 42,7 Luonddudoallu 21,2 36,4 12,1 3,0 27,3 Design- ja giehtaduodji 13,9 19,4 13,9 11,1 41,7 Medier og kommunikasjon 34,8 8,7 4,3 21,7 30,4 Eará guovllut davábealde Sáltoduoddara ****oktiibuot Øvrige områder nord for Saltfjellet**** i alt 4 674 45,8 15,3 7,6 8,0 23,3 Studeren ráhkkanahtti oahpahusprográmma 2 126 65,6 12,6 3,0 9,3 9,5 $Studieforberedende utdanningsprogram 2 126 65,6 12,6 3,0 9,3 9,5 ¨Dievdoolbmot 61,0 12,4 3,5 13,0 10,1 ¨Nissonolbmot 1 183 69,3 12,8 2,5 6,3 9,1 ¨Menn 61,0 12,4 3,5 13,0 10,1 ¨Kvinner 1 183 69,3 12,8 2,5 6,3 9,1 Studiespesialisering 1 676 64,1 12,8 3,3 9,1 10,6 Oahppospesialiseren 1 676 64,1 12,8 3,3 9,1 10,6 Falástallansuorgi 73,7 12,6 0,7 9,7 3,2 Musihkka, dánsun ja dráma 66,9 10,5 2,9 9,9 9,9 Idrettsfag 73,7 12,6 0,7 9,7 3,2 Musikk, dans og drama 66,9 10,5 2,9 9,9 9,9 Yrkesfaglige studieretninger 2 548 29,2 17,5 11,5 7,0 34,8 Fidnofágalaš oahpposuorggit 2 548 29,2 17,5 11,5 7,0 34,8 ¨Dievdoolbmot 1 492 26,1 18,0 12,1 6,6 37,3 ¨Nissonolbmot 1 056 33,7 16,8 10,6 7,6 31,3 ¨Menn 1 492 26,1 18,0 12,1 6,6 37,3 ¨Kvinner 1 056 33,7 16,8 10,6 7,6 31,3 * Oahppit molssaevttolaš oahpahusas leat mielde. Medier og kommunikasjon 62,1 7,9 5,3 8,4 16,3 * Elever i alternativ opplæring er inkludert. **Čađahan oahpahusa mearkkaša ahte oahppi / oahpahalli lea ceavzán buot jahkecehkiid joatkkaskuvla oahpahusas, mas oažžu duođaštusa dahje fága / sváinnasreivve. ** Fullført opplæring betyr at eleven / lærlingen har bestått alle årstrinn i videregående opplæring som fører til vitnemål eller fag- / svennebrev. *** Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovlu. *** Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Mearriduvvon SED-guovlu, mii lei 1/1-2012, lea dasa biddjon vuođđun. Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn. **** Guovlu davábealde Sáltoduoddara, mii lea olggobealde Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovllu. **** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Gáldu: Oahpahusstatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Jahki 7.4 Samisk språk Gáldu: Sámediggi Sametinget Tabealla 7.4.2 Ohppiidlohku geain sámegiella lea 1. ja 2. giellan. Tabell 7.4.2 Antall elever med samisk som 1. og 2. språk. Vuođđoskuvllas golggotmánu 1. beaivvi. Grunnskolen per 1. oktober. Miehtá riikka. Hele landet. 2006-2012 2006–2012 2006* 2007* 2008* 2009* 2010* 2011* 2012* Oahppit oktiibuot*** 619 038 616 388 614 033 613 928 614 020 614 413 614 894 2006* 2007* 2008* 2009* 2010* 2011* 2012* Elever i alt*** 619 038 616 388 614 033 613 928 614 020 614 413 614 894 Oahppit geain davvisámegiella lea vuosttašgiellan Elever med samisk som opplæringsmålform** i alt Oahppit geain davvisámegiella lea nubbingiellan* 1 508 1 370 1 342 1 194 1 145 1 092 1 054 Elever med nordsamisk som førstespråk Elever med nordsamisk som andrespråk* 1 508 1 370 1 342 1 194 1 145 1 092 1 054 Oahppit geain julevsámegiella lea vuosttašgiellan Elever med lulesamisk som førstespråk Elever med lulesamisk som andrespråk* Oahppit geain lullisámegiellan lea vuosttašgiellan Elever med sørsamisk som førstespråk Elever med sørsamisk som andrespråk* * Sámegiela nubbingiela oahppit geat čađahit 1-4 dási ja 1-7 dási sámegiel oahppoplána mielde. * Samisk som andrespråk omfatter elever som gjennomfører nivå 1–4 og nivå 1–7 etter samisk læreplan. ** Oahppit geain sámegiella lea oahpahusgiella oahpahuvvojit aivve sámegillii. ** Elever som har samisk som opplæringsmålform, får all undervisning på samisk. Diet guoská ohppiide geat orrot sámi hálddašanguovllu suohkaniin. Dette gjelder elever i de kommunene som kommer inn under det samiske forvaltningsområdet. ***Skuvlajagi 2011/2012 rájes leat earenoamášskuvllat ja dábálaš skuvllat biddjon vuođđoskuvlastatistihkain oktii. *** Fra og med skoleåret 2011/2012 er spesialskoler og ordinære skoler slått saman i grunnskolestatistikken. Gáldu: Oahpahusstatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Tabealla 7.4.3 Ohppiidlohku geain sámegiella lea fágasuorgin joatkkaskuvllas, juhkkojuvvon fylkkaid mielde gos leat eambbo go vihtta oahppi. Skuleåret 2009/2010 Skuleåret 2010/2011 Skuleåret 2011/2012 Skuleåret 2012/2013 Første- språk Andre-språk Totalt Første- språk Andre-språk Totalt Første- språk Andre-språk Totalt Første- språk Andre-språk Totalt 2009-2012 7.5 Inntekt Skuvlajahki 2009/ 2010 Skuvlajahki 2010/2011 Skuvlajahki2011/2012 Skuvlajahki 2012/2013 Tabell 7.5.1 Gjennomsnittlig inntekt og skatt fra ligninger for bosatte personer 17 år og eldre. 1. giell a 2. giell a Oktiibu ot 1. giell a 2. giell a Oktiibu ot 1. giell a 2. giell a Oktiibu ot 1. giell a 2. giell a Oktiibu ot Miehtá riikka Hele landet STN-området* Øvrige områder** Bruttoinntekt 376 300 323 100 354 900 Personinntekt lønn 270 000 205 600 256 100 Næringsinntekt 20 200 18 500 17 800 Pensjoner og trygd 64 600 76 700 67 200 Renter bankinnskudd 5 700 4 200 4 500 Mottatt aksjeutbytte*** 8 100 4 100 4 500 Muđui 4** 7** 7* 6*** 10** Underskudd i næring, inkl. tidligere år 4 400 3 200 2 800 7.5 Sisaboahtu Medlemsavgift til folketrygden 25 800 23 600 24 100 Miehtá riikka ja Norggas davábealde Sáltoduoddara, 2011 Antall personer 17 år og eldre 3 932 300 45 100 266 500 * Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovlu. * Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Mearriduvvon SED-guovlu, mii lei 1/1-2012, lea dasa biddjon vuođđun. Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn. ** Guovllut davábealde Sáltoduoddara olggobealde Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid. ** Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. #3 Sihke vearrogeatnegas ja vearoheames oasusvuoittu Gáldu: Persovnnaid vearrostatistihka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat *** Både skattepliktig og skattefritt aksjeutbytte. Kilde: Skattestatistikk for personer, Statistisk sentralbyrå Miehtá riikka SED-guovlu* Eará guovllut** 7.6 Sysselsetting Bruttosisaboahtu 376 300 323 100 354 900 Norge nord for Saltfjellet, 4. kvartal Persovdnasisaboađu bálká 270 000 205 600 256 100 Ealáhussisaboahtu 20 200 18 500 17 800 Penšuvdna ja oadju 64 600 76 700 67 200 Reanttut báŋkoduksa (bankinnskudd) 5 700 4 200 4 500 I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner STN-området i alt 26 751 26 980 14 643 12 337 Vuostáiváldán oasusvuoittu#3 8 100 4 100 4 500 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1,6 1,5 2,4 0,5 Sisaboahtogeasus 101 200 92 600 100 500 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 2 305 2 387 2 245 8,6 8,8 15,3 1,2 Unnimusgeasus 60 100 58 600 61 200 Vealgereanttut 23 900 21 700 22 900 Vuolláibáza ealáhusas, oktan ovddit jagiiguin 4 400 3 200 2 800 45-56 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 5 267 5 130 3 158 1 972 19,7 19,0 21,6 16,0 58-63 Informasjon og kommunikasjon 1,3 1,2 1,4 1,1 Allavearrovuođđu 352 300 301 500 339 300 Dábálaš sisaboahtu maŋŋil sierra gessosa 276 100 227 900 253 000 68-82 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 1 510 1 531 5,6 5,7 6,2 5,1 84 Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring 2 074 2 157 1 189 7,8 8,0 8,1 7,8 85 Undervisning 2 698 2 612 1 763 10,1 9,7 5,8 14,3 Sisaboahtovearru oktiibuot 71 000 61 700 61 300 86-88 Helse- og sosialtjenester 6 437 6 372 1 188 5 184 24,1 23,6 8,1 42,0 Vearrosuohkan ja fylka 32 700 29 000 28 800 Uoppgitt 0,9 0,7 0,9 0,5 Øvrige områder i alt 171 828 174 543 92 153 82 390 Allavearru 5 400 2 100 3 600 Oktasašvearru 32 900 26 100 29 600 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 2 392 2 460 2 003 1,4 1,4 2,2 0,6 Miellahttomáksu álbmotodjui 25 800 23 600 24 100 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 12 949 13 590 12 559 1 031 7,5 7,8 13,6 1,3 17 jahkásaččaid ja boarráseappuid lohku 3 932 300 45 100 266 500 86-88 Helse- og sosialtjenester 40 359 40 819 8 329 32 490 23,5 23,4 9,0 39,4 7.6 Barggahus 90-99 Andre sosiale og personlige tjenester 5 352 5 333 2 183 3 150 3,1 3,1 2,4 3,8 Tabealla 7.6.1 Barggahus olbmot 15-74 jahkásaččat*, sohkabeali ja ealáhusa vuođul. * Fra 2005 ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Norggas davábealde Sáltoduoddara, 4. kvartála Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 7.7 Ealáhus 7.7 Næring Tabealla 7.7.1 Fitnodagat, ealáhusaid váldosurggiid* ja sturrodagaid mielde. Tabell 7.7.1 Bedrifter, etter næringshovedområde* og størrelsesgrupper. SED-guovlu oktiibuot. STN-området i alt. Ođđajagimánu 1. beaivvi 2013. 1. januar 2013. Ealáhus Fitnodagat Bargit oktiibuot Bargiid haga 1-4 5-9 10-19 20-49 50-99 100- Næring Bedrifter Ansatte i Uten 1–4 5–9 10–19 20– 50– 100– bargi bargi bargi bargi bargi bargi i alt alt ansatte an-satte an-satte ansatte an-satte an-satte an-satte SED-guovlu oktiibuot 6 595 18 818 3 946 1 636 A – Eanandoallu, vuovdedoallu ja guolásteapmi 2 098 1 797 - - B – Báktedoaibma ja daid ávkkástallan C - Industriija 1 442 D – Elrávdnje-, gása, lievde- ja lieggačáhceávkkástallan - - E – Čáhcelágádus, luoittahat- ja doapparčorgen - - F – Huksen- ja ráhkadusdoaibma 1 423 - G – Gávppašeapmi, mohtorvuojániid divodeapmi 1 869 - - H – Fievrredeapmi ja rádjan - - I – Idjadan- ja guossohandoaibma - - STN-området i alt 6 595 18 818 3 946 1 636 A - Jordbruk, skogbruk og fiske 2 098 1 797 - - B - Bergverksdrift og utvinning C - Industri 1 442 J – Diehtojuohkin ja kommunikašuvdna - K – Ruhtadan- ja dáhkádusdoaibma - - - L – Gávpejorru ja fástaopmodagaid jođiheapmi - - - M – Fágalaš, dieđalaš ja teknihkalaš bálvalusdoaibma - - N – Gávppálaš bálvalusdoaibma - O – Almmolaš hálddahus ja suodjalus, oadjoortnegat almmolaš hálddašeami I - Overnattings- og serveringsvirksomhet - - J - Informasjon og kommunikasjon - K - Finansierings- og forsikringsvirksomhet - - - L - Omsetning og drift av fast eiendom - - - M - Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting - - N - Forretningsmessig tjenesteyting - O - Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underordnet offentlig forvaltning 1 353 - P - Undervisning 2 376 Q - Helse- og sosialtjenester 5 779 R - Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter - - S - Annen tjenesteyting - - Uoppgitt - - - - - vuolde 1 353 - P - Oahpahus 2 376 Q – Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat 5 779 R – Kultuvrralaš doaibma, guoimmuheapmi ja astoáigedoaimmat - - S – Eará bálvalusdoaibma - - Ii almmuhuvvon - - - - - Tabell 7.7.2 Personer tilknyttet reindrift per 31. mars 2011, etter kjønn og tilhørighet til siidaandelen. Utvalgte geografiske områder * Ealáhussirren lea dan ođđa standárda SN2007 vuođul. I alt Kjønn Status i siidaandelen Mearriduvvon geográfalaš Geografisk område Menn Kvinner Innehaver / Kontaktperson Náittosguoibmi / ovttasorrru Eaiggáda / oktavuođapers. mánná Ektefelle / samboer Barn av innehaver / kontaktperson Earát Andre Miehtá riika 3 018 1 557 1 461 2 005 Finnmárku 2 205 1 147 1 058 1 531 ¨SED 2 015 1 048 1 375 ¨Eará guovllut $Hele landet 3 018 1 557 1 461 2 005 Finnmark 2 205 1 147 1 058 1 531 ¨STN 2 015 1 048 1 375 Tromsa ¨SED ¨Eará guovllut ¨Øvrige områder Troms Nordlánda oktiibuot ¨SED ¨Eará guovllut ¨Guovllut lulábealde Sáltoduoddara ¨STN ¨Øvrige områder Nordland i alt Muđui riikka Proseanta miehtá riikka 100,0 51,6 48,4 17,9 8,4 7,3 66,4 Resten av landet Prosent av hele landet 100,0 51,6 48,4 17,9 8,4 7,3 66,4 Gáldu: Boazodoallohálddahus. Kilde: Reindriftsforvaltningen Tabealla 7.8.1 Sámediggeválga 2009. Tabell 7.8.1 Sametingsvalget 2009. Dohkkehuvvon jienat, bellodaga / válgalistu ja válgabiire vuođul Godkjente stemmer, etter parti / valgliste og valgkrets Bellodat / listu Miehtá riika Válgabiire Parti / liste Hele landet Valgkrets 6. 1. Miehtá riika - Østre 2. Ávjovári - - - - - - - - - 3. Ávjovári 3. Davvi - - - - - - - - Nordre 4. 4. Gáisi - - - - - - - - - - 5. Gáisi 5. Viesttarmeara - - - - - - - - - - 6. Vesthavet 6. Lullisámi - - - - - - - - Sør- samisk 7. 7. Lulli-Norga - - - - - - - - * Bb (Bargiidbellodat), NSR (Norgga sápmelaččaid riikasearvi), O (olgeš), NSR. Sør-Norge $I alt 9 448 1 686 2 647 1 357 1 344 NSR Norske Samers Riksforbund 1 986 - Senterpartiet - Suohkanrádjegalbat - kommunegrenseskilt Samefolkets parti - - - - Det norske Arbeiderpartiet 2 534 Árja - - Fremskrittspartiet - - Porsáŋggu gielda - Porsanger kommune - Porsangin komuuni Høyre - - Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste - - - - - - Porsáŋggu gielda - Porsanger kommune - Porsangin komuuni Sosialistisk Venstreparti - - - - - - Samenes Folkeforbund (tidl. Samenes Valgforbund) - Porsáŋggu gielda - Porsanger kommune - Porsangin komuuni Fastboendes Liste - - - - - - Felleslista - - - - - - Johttisápmelaccaid listu - - - - - - Kristelig Folkeparti - - - - - - Guovdageaidnu, september 2013 Nordkalottfolket - - - - - - Ofelas - - - - - - Samer bosatt i Sør-Norge - - - - - - Else Grete Broderstad Magritt Brustad Tabell 7.8.2 Sametingsvalget 2009. Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Valgte representanter, etter parti / valgliste*, kjønn og valgkrets I Sámegiela dilli skuvllas ja lagasservodagas. Valgkrets I alt Parti / valgliste Ávvir 1204 1271 1088 1047 I alt 1933 2145 2326 2189 2295 2200 2152 2112 1204 1271 1088 1047 I alt Kvinner Ap NSR ÁRJA FrP H I Sámegiela dilli skuvllas ja lagasservodagas. Kárášjohka: Sámediggi, s. 45–57. I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner Digitalarkivet. $Hele landet - 1. Utredning nr. 3. Østre - - - - - - - Fishman, Joshua (1991). 5. Vesthavet - - - - - - 6. 2. oassi: Sámi fágaplánat. Sørsamisk - - - - - - - - 7. Oslo: Aschehoug. Sør-Norge - - - - - - Utredning nr. 1. NSR. 2008–2012. / SPF. Davvisámegielagiid demografiija ja buolvvaidgaskasaš sirdaseapmi Norggas ja Suomas. JOHT NORDK SBS ÅSG I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner Kárášjohka: Davvi Girji. $Hele landet - Deatnu: SEG. 1. / Sámi giellaráđđi. Østre - - - - - - - - 2. Todal, Jon (2000). ” Ávjovári - - - - - - - - - 3. Kárášjohka: Sámediggi, s. 29–34. Nordre - - - - - - - - 4. Todal, Jon (2011). Gáisi - - - - - - - - - - UNESCO: Atlas of the World ' s Languages in Danger. 5. Vesthavet - - - - - - - - - - 6. Norut raport 2012:16. Sørsamisk - - - - - - - - 7. Dieđut 1, 2008. Sør-Norge - - - - - - - - Helander, Kaisa Rautio 2009 a: Sámi báikenammadutkan – gielladiehtaga ja fágaidrasttideaddji bálgáid alde. – Sáhkavuoruin sáhkan. Dieđut 1, 2009. Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu. * Ap (Arbeiderpartiet), NSR (Norske samers riksforbund), FrP (Fremskrittspartiet), H (Høyre), NSR. 22–41. / SPF. Addojuvvon Helssegis juovlamánu 15 beaivve 2003. (= Samisk språklov i Finland) http://www.finlex.fi/fi/laki/ajantasa/2003/20031086 (Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste), JOHT (Johttisápmelaccaid listu), NORDK (Nordkalottfolket), SBS (Samer bosatt i Sør-Norge) og ÅSG (Åarjel-Saemiej Gielh (ÅaSG) Čujuhus: Hánnoluohkká 45, NO-9520 GuovdageaidnuTelefuvdna: +47 78 44 84 00postmottak@samiskhs.nowww.samiskhs.no Denne skriftserien ble etablert for å formidle Nordisk Samisk Institutts (NSI) forsknings-resultater. Raporttat-čálaráidu ásahuvvui Sámi Instituhta raporttaid almmuheami várás. NSI ble tilknyttet Sámi allaskuvla / Sámi University College i 2005. Sámi Insti-tuhtta laktojuvvui Sámi allaskuvlii 2005:s. Sámi allaskuvla ble etablert 1989. Sámi allaskuvla vuođđuduvvui 1989:s, ja dat lea oahpahus- ja dutkanásahus man ulbmil lea seailluhit ja ovddidit sámi giela, kultuvrra ja servodateallima buotsámi perspektiivvas. Sámi allaskuvla er en institusjon for høyere utdanning og har som formal å styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv sett I et allsamisk perspektiv. Raporttat-čálaráidu ásahuvvui Sámi Instituhta raporttaid almmuheami várás. Sámi Instituhtta laktojuvvui Sámi allaskuvlii 2005:s. Denne skriftserien ble etablert for å formidle Nordisk Samisk Institutts (NSI) forskningsresultater. Raporta / Rapport 1/2012Namma/Tittel/Title: Sámi logut muitalit 5. NSI ble tilknyttet Sámi allaskuvla / Sámi University College i 2005. Čielggaduvvon sámi statistihkka 2012/Sa-miske tall forteller 5. Sámi allaskuvla ble etablert 1989. Kommentert samisk statistikk 2012 Olggošgovva / Omslagsbilde / Cover: Sámi allaskuvlaHábmen / Utforming / Layout: Sámi allaskuvla Deaddilan / Trykk / Print: Bjørkmanns, AltaJorgaleddjit / oversettere / translators: Kari Mákreda J. Utsi, Ellen Sara Eira BuljoKorrekturlohkki / korrekturleser / proofreader: Aud Søyland Sámi allaskuvla er en institusjon for høyere utdanning og har som formal å styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv sett I et allsamisk perspektiv. Čielggaduvvon sámi statistihkka 2012/Samiske tall fortel-ler 5. Samiske tall forteller 5 © Sámi allaskuvla 2012 Kommentert samisk statistikk 2012 Jon Todal, leder (Sámi allaskuvla-Samisk høgskole) tradisjonelle samiske busetjingsområda spesielt ? Sámi logut muitalit 5 av Samiske tall forteller i 2008. Čielggaduvvon sámi statistihkka 2012 Guovdageaidnu i september 2012, Fagleg analysegruppe for samisk statistikk, Else Grete Broderstad, Magritt Brustad, Kevin Johansen, Paul Inge Severeide, Jon Todal Kevin Johansen, Paul Inge Severeide, Čoahkkáigeassu Oppsummering Olmmošlohku Norggas meattildii 5 miljovnna ássái loahpageahčen njukčamánu 2012 is. Innbyggertallet i Norge passerte 5 millioner innbyggere i slutten av mars 2012. Leat vásihan earenoamáš ollu lassáneami daid máŋemus jagiid. Vi har opplevd særlig stor vekst de siste årene. Dušše 2011 is lassánii olmmošlohku 65 500 persovnnain. Bare i 2011 hadde vi en befolkningsvekst på 65 550 personer. Dat lea stuorimus lohku go goassege lea leamaš daid ollislašloguid ektui, mii mearkkaša ahte olmmošlohku lassánii 1,3 proseanttain. Det er den høyeste i historien i absolutte tall og innebar en vekst i prosent på 1,3. Váikkuhus álbmotlassáneami ektui riegádanbadjebáza njiedjan dan maŋemus guovttilotjagis. Et generelt trekk er at effekten av fødselsoverskudd på befolkningsveksten er blitt redusert de siste tjue årene. Sisafárren lea dađistaga váikkuhan eanemusat olmmošlogu lassáneapmái. Innvandring har etter hvert fått klart størst betydning. Sisafárren lassánii 2005 rájes ollu, go dalle lassánišgođii bargosisafárren. Det store hoppet i innvandringen fikk vi fra 2005, da arbeidsinnvandringen virkelig skjøt fart. EEO riikkaid orrun- ja bargonjuolggádusat rivde ja dasa lassin šattai Eurohpas finánsaroassu, mat leat dagahan dan garra sisafárrema Norgii. Endringer i reglene for å bo og arbeide i EØS-land, kombinert med finanskrise i Europa, har bidratt til den sterke innvandringen til Norge. Oslos ja Akershusas lassánii olmmošlohku lagabui 25 000 olbmuin dušše 2011 is. Oslo og Akershus hadde størst folkevekst med nær 25 000 personer bare i 2011. Nubbe guovlu gos olmmošlohku lassánii garrasit lei Rogalánddas ja veahá Hordalánddas, gos Stavanger ja Bergen ledje bivnnuheamos guovddáš báikki. Det andre området der folketallet vokste kraftig, var Rogaland og delvis Hordaland med henholdsvis Stavanger og Bergen som sentrale midtpunkt. Maiddái davvin lea olmmošlohku lassánan. Oktasaš dan golmma Davvi-Norgga fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat gos olmmošlohku vuosttažettiin lassána. Også i nord er det vekst, men felles for alle de tre nord norske fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser. Bådåddjo, Tromsa ja Áltá leat váldobáikkit, mat geasuhit eanemus olbmuid ja dagahit ahte olmmošlohku bissu alladin. Dat seammás maid dagaha ahte boaittobeale báikkit muhtun muddui guorranit ja guovddáš báikkiide fas dovdomassii lassanit olbmot. Bodø, Tromsø og Alta er vekstsentrene som trekker til seg folk og bidrar dels til å holde folketallet i de nordligste fylkene oppe, men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og en tydelig sentralisering innen landsdelen. Jus geahčastit fylkadássái makkár suohkaniin lea olmmošlohku eanemusat ja unnimusat lassánan dan maŋemus viđa jagis, de oaidnit čielga geográfalaš erohusaid. Går vi på nivå under fylker og ser hvilke kommuner som har hatt størst og minst vekst de siste fem årene, finner vi klare geografiske forskjeller. Dan 34 suohkanis, gos olmmošlohku lassánii 10 proseantain dahje eambbo, dain gávdnat 21 suohkana dahje birrasiid 60 proseanta dain guovddáš fylkkain nugo Oslos, Akershusas, Rogalánddas ja Hordalánddas. Blant de 34 kommunene som hadde en vekst på 10 prosent eller mer, finner vi 21 kommuner eller om lag 60 prosent i de sentrale fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. Dan 24 suohkanis gos olmmošlohku njiejai 5 proseanttain dahje eambbo, dain leat olles 75 proseanta, mat gullet dan golmma davimus fylkii. Blant de 24 kommunene med nedgang på 5 prosent eller mer er hele 75 prosent av dem å finne i de tre nordligste fylkene. Guhkit áiggi ektui dagaha eretfárren stuora servodatlaš váikkuhusaid unna boaittobeale báikkážiid servodahkii. 4 I mange distriktskommuner går folketallet ned. På sikt vil fraflytting få store samfunnsmessige konsekvenser for et lite distriktssamfunn. Dan maŋemus 40 jagis leat ollugat fárren eret daid árbevirolaš sámi suohkaniin giliide ja gávpogiidda Norggas. De siste 40 årene har det vært stor utflytting fra mange tradisjonelle samiske kommuner til tettsteder og byer i Norge. Danne lea lassánan sámi ja máŋggaetnálaš veahkadat, geat orrot dain Norgga gávpogiin. Det er derfor en betydelig samisk eller fleretnisk populasjon bosatt i de norske byene. Sámi dearvvašvuođa dutkanguovddáš lea fárrolaga Norgga gávpot- ja regiovnnadutkama instituhtain (Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)) dahkan registtardutkama 2011-2012, mas guhkit áigge leat dutkan álbmoga mii leat eretfárren. Guorahallama vuođđu lea Našunála álbmotregisttar, gos leat buot Norgga álbmoga birra dieđut earret eará ássanbáikkiid, barggahusaid, fárremiid ja oahpuid ektui. En registerstudie som følger utflyttet befolkning over tid, er gjennomført av Senter for samisk helseforskning i samarbeid med Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) i 2011–2012 Grunnlaget for analysene er Det nasjonale folkeregisteret, hvor all informasjon om blant annet bosted, sysselsetting, flytting og utdanninger er registrert for hele Norges befolkning. Dan registtaris leat dieđut 1964 rájes juo. Registeret har informasjon tilbake til 1964. Dutkit leat čuvvon mielde buot persovnnaid, geat leat bajasšaddan muhtin dihto suohkaniin, dan rájes go sii leat leamaš 15 jahkásaččat dassážii go 2008 ledje 33-57 jahkásaččat (dál 36-60 jahkásaččat). Alle personer med oppvekst i forhåndsdefinerte kommuner er fulgt fra de var 15 år til de ved inngangen til 2008 var i alderen 33–57 år (nå i alderen 36–60 år). Dat lea oktiibuot 25 jahkebuolvva, geat leat riegádan áigodagas 1950-74. Det utgjør totalt 25 årskull, født i perioden 1950–74. Suohkanat, mat dán dutkamis leat mielde, leat válljejuvvon danne go dain orrot sihke sápmelaččat ja dáččat, oktiibuot 23 sámi-dáru suohkaniin Finnmárkkus davvin gitta Davvi-Trøndelágai lullin. Kommunene i studien er valgt ut fra at de har både en samisk og norsk bosetning, totalt 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke i nord til Nord-Trøndelag i sør. Dutkamis ledje mielde oktiibuot 22997 nuora, main 11546 ledje bártni ja 11451 ledje nieidda. Undersøkelsen tok utgangspunkt i totalt 22 997 ungdommer – 11 546 gutter og 11 451 jenter. Sis lea juohke goalmmát fárren ruovttusuohkanis eret ja leat bistevaččat orrugoahtán gávpogiin, oktiibuot 8318 persovnna (36% Leat eambbo nissonolbmo go dievdoolbmo, geat fárrejit gávpogiidda ja bisánit dohko, namalassii 39 proseanta nissonolbmuin ja 33 proseanta dievdoolbmuin. Av disse har nesten hver tredje ungdom flyttet ut fra sin oppvekstkommune og bosatt seg permanent i en by, totalt 8318 personer (36 % Flere kvinner enn menn flytter til byer og blir boende, henholdsvis 39 prosent kvinner og 33 prosent menn. Leat eambbo nuorra dievdoolbmot go boarrásit ahkejoavkkut, geat fárrejit gávpogiidda. Yngre menn flytter i økende grad sammenliknet med de eldste aldersgruppene. Okta stuora oassi, 40 proseanta, fárrenrávnnjis boaittobealbáikkiin mannet lagamus gávpotguvlui. En stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde. Sápmelaččat sámi guovddášguovlluin leat hui áŋgirat demokratiijas. Samiske kjerneområdene er svært aktive innenfor den representative demokratiet. Ollu surggiin čájehuvvo ahte leat dat sápmelaččat, geat leat Sámedikki jienastuslogus, geat leat eanemus áŋgirat maiddái dáčča politihkalaš kanálain, ja áinnas áŋgireappot vel go sii geat eai leat sápmelaččat seamma guovlluin. På en rekke områder viser det seg at det er de samene som står i Sametingets valgmanntall, som er de mest aktive også i den norske politiske kanalen, og gjerne mer aktive enn ikke-samer i de samme områdene. Dássážii lea unnán mii čujuha ahte sierra sámepolitihkalaš kanála ilbman lea daguhan unnit beroštumi dáčča politihkalaš kanálii sámi álbmoga gaskkas. Så langt er det lite som tyder på at framveksten av en egen samepolitisk kanal har ført til mindre interesse for den norske politiske kanalen blant den samiske befolkningen. Orru baicca nu ahte sierra sámepolitihkalaš kanála ilbman lea obbalaččat lasihan politihkalaš beroštumi ja áŋgiruššama sámi álbmogis, ja erenoamážit sin gaskkas geat leat válljen leat Sámedikki jienastuslogus. Snarere ser det ut som om framveksten av en egen samepolitisk kanal har ført til økt generell politisk interesse og aktivitet blant den samiske Eará sániiguin, eai váillo dehálaš struktuvrralaš ja strategalaš hástalusat sámi servvodagas. 5 befolkningen, og da særlig blant dem som har valgt å stå i Sametingets valgmanntall. Sámi logut muitalit čállosis geahčadeimmet vuđolaččat giellaválljema máŋggalágán loguid mánáidgárddiin ja skuvllain, ja ollu saji bijaimet ságaškuššat dan stuora njiedjama mii áiggi badjel lea leamaš sámegiella nubbegiellan fágas. Vi finner også forskjeller mellom de manntallsregistrerte og de uregistrerte samene med hensyn til politisk orientering og aktivitet. Ollu dain sojuin maid leat oaidnán maŋemus jagiid, jotket maiddái skuvlajagi 2011/12, ja mii čujuhit diimmáš artihkkalii gos gávdná čiekŋaleappot kommentáraid go daid maid dás buktit. Hva dette eventuelt på sikt vil kunne føre til, er usikkert, men i en vurdering av det klare skillet mellom registrerte og uregistrerte samer som denne artikkelen tydeliggjør, kommer en ikke utenom hvordan den enkelte opplever og vurderer Sametinget og dets arbeid. Čielga sodju 2011/12 loguin lea dat stuora lassáneapmi ohppiidlogus geain lea sámegiella fágan joatkkaskuvllas. Dat lea buorre sámegiela boahtteáigái. I de samiske kjerneområdene er svært lav tillit til Sametinget hos dem som har valgt å ikke stå i Sametingets valgmanntall, og at denne mangelen på tillit er noe de deler med den ikke-samiske befolkningen i de samme områdene. Buorre lea maiddái dat ahte lohku ohppiin geain lea sámegiella vuosttašgiellan vuođđoskuvllas bissu relatiivalaččat stáđisin. Mánáidgárddiid sámegiela logut leat maiddái relatiivalaš dássedat (goit go atná muittus mánnábeassádatloguid obbalaš njiedjama Davvi-Norggas). De samepolitiske utfordringene knyttet til dette blir ikke mindre av at vi også finner at en stor del av dem som står i manntallet, ikke nødvendigvis er så veldig opptatt av samepolitikken, og verken har høy tillit til Sametinget som institusjon eller den jobben som blir gjort der. Ain lea vuođđoskuvllaid nubbegielagiin bárti. Doppe oaidnit oppalaš njiedjama 41% skuvlajagis 2005/2006 gitta 2011/12. Det mangler med andre ord ikke på viktige strukturelle og strategiske utfordringer for det samiske samfunnet. Go guorahallat lagabui demográfalaš dili sámisuohkaniin, de gávdnat bohtosiid mat eai leat beare buorit. Analyserer vi den demografiske situasjonen i disse kommunene nærmere, finner vi resultater som ikke er spesielt gunstige. Olmmošlogu njiedjan ii leat soaittahagas, muhto lea boađus guhkes áigge proseassas, mas olmmošlogu lassáneapmi ja riegádeamibadjebáza lea veahážiid mielde rievdan stuora badjebáhcagis gitta mearkkašahtti vuolláibáhcagii. Nedgangen i folketallet er ikke tilfeldig, men resultat av en langvarig prosess hvor den mest stabile vekstkomponenten, fødselsoverskuddet, gradvis har endret retning fra solid overskudd til markert underskudd. Sisriikkalaš fárren rievddadda eambbo guhkit áigge badjel, muhto dat lea leamaš negatiivvalaš dan logi maŋemus jagis, mii fas nanne riegádanvuolláibahcaga beavttu. Den innenlandske flyttebalansen varierer mer over tid, men har vært klart negativ de siste ti årene og forsterker derfor effekten av fødselsunderskuddet. Demográfalaš oasit nugo sohkabealli ja ahki eai čuvggodahte dan dili. De demografiske faktorene som kjønn og alder gjør ikke bildet lysere. Álbmot lea boarásmuvvame ja dat oassi nissonolbmuin geat leat mánnáoažžunagis leat njiedjame. Det er en aldrende befolkning, og andelen kvinner i fertil alder er synkende. Olgoriikka sisafárren lea veahkehan positiivvalaččat, muhto dat lea eahpesihkkaris fáktor mii sáhttá ollu rievddadit, ja das lea mearri man ollu sáhttá veahkehit dássedis álbmotovdáneapmái. Innvandringen fra utlandet har de siste årene bidratt positivt, men det er en usikker faktor som kan variere mye og bare i begrenset grad bidra til en stabil befolkningsutvikling. Lea veara čuovvut ovdáneami dárkilit dás ovddosguvlui. Det er verd å følge utviklingen framover nøye. Sisáfárren olgoriikkas čiegada máŋgga dáfus struktuvrralaš bonjuvuođa, mii sáhttá garrasit ruovttoluotta časkit jus olgoriikka sisafárren bisana. Innvandringen fra utlandet skjuler på mange måter en strukturell skjevhet som kan slå kraftig tilbake når innvandringen eventuelt bremser opp. Boahtá čielgasit ovdan ahte, ovdamearkadihtii Fálesnuorri ja Láhppi suohkaniin leat stuora hástalusat oažžut álbmoga ássama dássedin. Det er tydelig at region 3, her representert med Kvalsund og Loppa kommuner, står overfor store utfordringer når det gjelder å stabilisere bosetningen. Lea stuora eretfárren leamaš máŋgga buolvva čađa juo, iige oro vel mihkkege mii čájáha ahte dat unnu. Utflyttingen er stor gjennom flere generasjoner og viser ingen avtagende tegn. Sivvan dasa sáhttá leat ahte ii leat vejolaš oahpu gazzat lagasbirrasis, ja ahte leat unnán bargosajit guovllus. Årsaker det kan pekes på, er manglende muligheter for utdanning i nærmiljøet, samt mangel på arbeidsplasser. Dain suohkaniin leat stuora hástalusat ássama ektui ja oažžut dan dássedin, lasihit sisafárrema ja oaččuhit olbmuide hálu orrut báikkis. Disse kommunene har store utfordringer med tanke på å stabilere bosetningen, øke innflyttingen og mobilisere til bolyst. Guovlu 1, gos lea Kárášjoga gielda ja Guovdageainnu suohkan, lea eanemus dássedis ássan. Område 1 med kommunene Karasjok og Kautokeino har den mest stabile bosetningen. Čilgehusat leat dieđusge máŋga, muhto orru ollu ávkkuhan go leat huksen sámi ásahusaid dan maŋemus logi jagis, čilge ollu. Forklaringene er nok flere, men det er nærliggende å tro at det har sammenheng med den samiske institusjonsbyggingen som har vært gjennomført de siste tiårene, forklarer mye. Logut čájehit ahte leat oalle oallugat geat gaskaboddosaččat fárrejit sámi-dáru suohkaniidda, geat fas 3 jagi maŋŋil fárrejit viidásit. Tall viser at det er en betydelig andel personer som flytter midlertidig til de samisk-norske kommunene i vår studie, og som etter tre år flytter videre. Danne sáhtášii ge ássama oažžut dássedin ja lasihit olmmošlogu, go movttidahttá sin, geat vejolaččat fárrejit viidásit, bisanit báikái. Det er derfor muligheter til å stabilisere og øke bosetningen i kommuner ved å motivere potensielle videreflyttere til å bli bofaste. Guovlluin, gos ránnjasuohkan lea gávpotsuohkan, sáhttá leat vejolaččat maid eambbo bargojohtin. 7 For nabokommuner til byer, ligger det muligens ennå en mulighet for økt pendling. Bargojohtima birra leat eanemus muitalan olbmot, geat dovdet báikkálašguovllu ja dovdet bargo- ja bargojohtinvejolašvuođaid regiovnnas. Pendling er mest uttalt blant personer som kjenner lokalområdet og vet om jobb- og pendlermuligheter i regionen. Lea leamaš ollu eretfárren sámi boaittobealsuohkaniin gávpogiidda Norggas. Det har vært en betydelig utflytting fra norsk - samiske distriktskommuner til byer i Norge. Dat mielddisbuktá ahte sii geat leat fárren, sis lea sámi ja máŋggakultuvrralaš duogáš. Dette innebærer at mange av dem som har flyttet, har samisk og flerkulturell bakgrunn. De maid vurdojuvvo ahte sii dahje sin mánát aktiivvalaččat doalahit iežaset sámi duogáža dain gávpogiin gos orrot. Ventelig vil det kunne innebære at disse eller barna deres aktiviserer sin samiske bakgrunn i de byene de bor i. Das maid leat váikkuhusat gávpotsuohkaniid fálaldagaide sápmelaččaid ektui. Dette vil ha konsekvenser for bykommunens tilbud til den samiske del av befolkningen. Maiddái gávpotsuohkanat fertejit heivehit ja álggahit kultuvrralaš ja gielalašfálaldagaid iežaset almmolaš fálaldagaid ektui. Også bykommunene må tilrettelegge og implementere samiske kulturelle og språklige tilbud i de offentlige tjenestetilbudene sine. Registrerenguorahallamat addit duogáš dieđuid ja álbmoga ektui dieđuid, maid guorahallamis áigu čuovvolit. Registerstudier gir bakgrunnsinformasjon og en oversikt over den befolkningen som en studie ønsker å følge. Muhto go galgá gávnnahit vástádusaid fárrema ektui, dasa maid mearkkašit bajasšaddanbáikki gaskavuođat, makkár giela vállje hupmat ja makkár gullevašvuohta lea dan gávpogii gosa lea válljen fárret, de ferte earalágán iskkadanvuogi čađahit. Men for å finne svar på årsaker til flytting, betydning av relasjoner til oppvekststed, valg av språk og tilhørighet til byen det er flyttet til, må det brukes en annen studiemetode. Ferte dutkojuvvot eanet. Her må det forskes mer. Dutkan projeakta Gilážis gávpogii guorahallamis, joatká bargat fárrenlogoin. Forskningsprosjektet Fra bygd til by vil fortsette med å gå bak flyttetallene. Sápmelaččat Norggas leat garrasit integrerejuvvon dáčča politihkalaš vuogádahkii, leaš dál registrerejuvvon jienastuslohkui dahje eai, ja vaikko vel garrasepmosit gusto sidjiide geat leat registrerejuvvon. Samer i Norge er sterkt integrert i det norske politiske systemet enten de er registrert i Sametingets valgmanntall eller ikke, og det gjelder kanskje i sterkest grad de som er registrert. Dássážii lea unnán mii čujuha dan guvlui ahte lea gilvu vuogádagaid gaskkas. Så langt er det lite som peker i retning av konkurranse mellom systemene. Orru baicca nu ahte áŋgiruššan ovtta kanálas addá áŋgiruššama nuppis. Det virker derimot som om aktivitet i den ene kanalen fører til aktivitet i den andre. Okta dain stuorámus strategalaš hástalusain Sámedikkis, sihke oanehit ja guhkit áiggis, lea man muddui Sámediggi galgá bargat eanet iešstivrejumi ovddas dan bokte ahte nu ollu go vejolaš ráddje iežas dáčča vuogádaga ektui, dahje jus baicca galgá deattuhit ja nannet oktavuođa dáčča politihkalaš vuogádagain. En av de største strategiske utfordringene til Sametinget, både på kort og på lang sikt, er i hvilken grad Sametinget skal gå i retning av økt selvstyre gjennom å avgrense seg fra det norske så godt det lar seg gjøre, eller om en heller skal vektlegge og styrke selve relasjonen til det norske politiske systemet. Okta dehálaš hástalus, mii lea nannosit čadnon dasa maid badjelis leat dadjan, gusto dan oalle garra erohussii mii lea šaddagoahtime gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sápmelaččaid geat eai leat registrerejuvvon. En viktig utfordring nær knyttet til det vi har sagt ovenfor, gjelder det nokså skarpe skillet som vokser fram mellom registrerte og uregistrerte samer. Muhto eai sii ge, geat eai leat registrerejuvvon, oro marginaliserejuvvon dáčča politihkalaš vuogádagas, vaikko sii veaháš unnit oassálastet muhtin surggiin muđui álbmoga ektui, ja čájehit unnán dahje eai obage beroštumi sámediggevuogádahkii. Men heller ikke de uregistrerte samene framstår som marginalisert i det norske politiske system, selv om de har en noe lavere deltakelse på en del områder enn det befolkningen samlet har, og viser liten eller ingen interesse for sametingssystemet. Barggus geahččalit lasihit olbmuid jienastuslohkui ja sihkarastit eanet representativitehta ja legitimitehta sámediggevuogádahkii, lea stuora dárbu erenoamáš heivehuvvon doaibmabijuide mat leat oaivvilduvvon juste dan sápmelašjovkui. 8 I arbeidet med å skape økt legitimitet for sametingssystemet, er det særlig viktig med tiltak rettet mot denne gruppen av samer som ikke har skrevet seg inn i valgmantallet. Okta hirbmat heajos váikkuhus dakkár ovdáneamis sáhttá leat ahte Sámedikki jienastuslohku eanet ahte eanet neaktá ulbmiliin sápmelaččaid registreret. Dersom en ikke lykkes med det, kan en videre styrking av Sametinget i det norske politiske systemet medføre at i alle fall deler av denne gruppen vil føle seg direkte marginalisert innenfor samepolitikken. Gávdnosat čujuhit dasa ahte lea dárbu áibbas ođđa ja ollu nannoseappot dádjadeapmái Sámedikki bealis sápmelaččaid guvlui sin báikkálašservvodagain, mas eanet deattuhit ovttaskas sápmelaččain. Mye tyder på at det vil være viktig med en helt ny og langt sterkere orientering fra Sametingets side mot samene i deres lokalsamfunn, med økt vektlegging på praktiske utfordringer for den enkelte same. Dakkár proseassas lea dárbbašlaš ahte ii badjelgeahča daid sápmelaččaid geat jo leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui. I en slik prosess gjelder det å ikke overse de samene som alt er registrert i Sametingets valgmanntall. Mii oaidnit ahte Sámedikkis lea hui unnán legitimitehta sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat. Vi ser at Sametinget har svært lav legitimitet blant ikke-samer. Guhkit áigge perspektiivvas lea mearrideaddji ahte Sámediggi hukse iežas legitimitehta sin guovdu geat eai leat sápmelaččat. I et lengre tidsperspektiv er det avgjørende at Sametinget øker sin legitimitet overfor ikkesamer. Sámepolitihkka han ii doaimma vakuumas, ja dat dárbbaša doarjaga servvodagas olggobealde sámi servvodaga, vai galgá sáhttit ovdánit buori ládje. Samiske politikere er avhengig av støtte fra ikke-samer for å kunne utvikle det samiske samfunnet på en god måte. (Viidásit) Ovddidit gaskavuođaid ásahusaide ja suohkaniidda mat gáhttejit ollu eanet go dihto sámi áššiid, dáidá dađistaga šaddat deháleappot boahttevaš jagiin. Å (videre) utvikle relasjoner til institusjoner og kommuner som ivaretar langt mer enn det som er spesifikt samisk, vil trolig bare bli viktigere og viktigere i årene som kommer. Lea gollan fargga 25 jahki vuosttaš sámediggeválgga rájes, ja lea áigi ásahit albma ja bistevaš sámi válgadutkanprográmma. Det er snart 25 år siden det første sametingsvalget, og det er på høy tid med et skikkelig og kontinuerlig samisk valgforskningsprogram. Dat livčče veahkkin áddet ovdáneami sámi servodagas Dette vil være til hjelp for å forstå utviklinga innenfor det samiske samfunnet. Čoahkkáigeassu... 4 Oppsummering... 4 Rávvagat... 7 Mandáhtta ja vuođus... 14 1.1 Lađastallanjoavkku mandáhtta... 14 1.2 Ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki... 15 1.3 Máhttovuođu dárbun... 16 1.4 Guorahallanjoavku... 17 Sápmelaččat Norggas – 40 jagi 40 000 ?... Mandat og grunnlag... 14 1.1 Analysegruppas mandat... 14 1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget... 15 1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag... 16 1.4 Analysegruppa... 17 18 Gos lohku lea ilbman ?... 18 Hvor stammer tallet fra ?... 18 1970-lohkan spiehkastat... 19 Logut goatnjilis... 19 Jienastuslohku ii leat olmmošlohku... 20 Galgágo olbmuid lohkat ?... 18 1970-tellinga et unntak... 19 Tall i bakevja... 19 Samemanntallet som ikke er det... 20 Identiteter i bevegelse... 20 Bør folk telles ?... 20 Eamiálbmogiid dárbbut... 21 Álbmotlohku lassána ollu, muhto movt dat juohkása ?... 20 Urfolks behov... 21 22 3.1 Álgu... 23 3.2 Norga stuorru... 23 3.3 Álbmotlassáneapmi juohke sajis ?... 22 3.1 Innledning... 23 3.2 Norge i vekst... 23 3.3 Befolkningsvekst overalt ?... 26 3.4 Eambbo lassáneami sivaid birra... 28 3.5 Sentraliseren davvin... 32 3.6 Ovdáneapmi viđá maŋemus jagis – lassánan- ja njiedjansuohkanat... 35 3.7 Álbmotovdáneapmi sámi guovlluin... 39 3.8 Loahppa... 41 4 Orrun- ja fárrentreanddat dáru- ja sámisuohkaniin 40 jagi áigodagas, 26 3.4 Mer om vekstfaktorene... 28 3.5 Sentralisering i nord... 32 3.6 Utviklingen de siste fem årene – vekst og nedgangskommuner... 35 3.7 Befolkningsutviklingen i de samiske områdene... 40 3.8 Avslutning... 42 go guoská barggahusaid ektui... 44 4.1 Álgu... 46 4.2 Doabačilgehus... 47 4.3 Metoda ja dieđuidčohkken... 48 4.4 Fárrenrávdnji Norgga gávpogiidda... 51 4.4.1 Veaháš eambbo go juohke goalmmát orru gávpogis... 51 4.4.2 Sohkabeliid earenoamášvuođat fárrenminsttaris... 52 4.4.3 Fárrenárbevierut mearridit makkár gávpogiidda fárrejit... 54 4.5 Fárrenminsttar regiovnnaid ja sohkabeali ektui... 56 4.5.1 Fárrenminsttar juohke guovllus... 58 4.6 Barggahus ja bargojohtin sámi-dáru boaittobealsuohkaniin... 62 4.6.1 Barggahusdássi... 62 4.6.2 Bargu orrunbáikkis dahje bargojohtin... 63 Bo- og flyttetrender i norsk-samiske kommuner gjennom 40 år i relasjon til sysselsetting... 44 4.1 Innledning... 46 4.2 Begrepsavklaring... 47 4.3 Metode og datainnsamling... 48 4.4 Flyttestrømmene til byer i Norge... 51 4.4.1 Litt mer enn hver tredje bor i by... 51 4.4.2 Kjønnsspesifikke flyttemønstre... 52 4.4.3 Flyttetradisjoner bestemmer hvilken by det flyttes til... 54 4.4.4 Tromsø har størst tilflytting... 55 4.5 Flyttemønster for regioner og kjønn... 56 4.5.1 Flyttemønster for hvert område... 58 4.6 Sysselsetting og pendling i samisk-norske distriktskommuner... 62 4.6.1 Sysselsettingsnivå... 63 4.6.2 Jobb på bosted eller pendling... 64 4.7 Fra bygd til by... 67 4.7 Gilis gávpogii... 66 4.8 Loahppa... 68 Sápmelaččat bellodagain ja válggain... 71 5.1 Álgosátni... 72 5.2 Datavuođus... 74 5.3 Oassálastin válggain ja bellodatgullevaš doaimmain... 78 5.4 Duppal bellodatmiellahttovuohta... 85 5.5 Sámediggeválggaid jienastanvuoigatvuođa váikkuhusat ?... Samer i parti og valg... 72 5.1 Innledning... 73 5.2 Datagrunnlag... 75 5.3 Deltakelse i valg og partirelaterte aktiviteter... 78 5.4 Dobbelt partimedlemskap... 89 5.5 Effekter av stemmerett ved sametingsvalg ?... 86 5.6 Oalgguhus dieđihit jienastuslohkui... 90 5.7 Duhtavašvuohta Sámediggái... 94 5.8 Hástalusat ja ávžžuhusat... 99 Sámegiella mánáidgárddiin ja skuvllain 2011/12... 102 6.1 Sámegiella mánáidgárddiin... 102 6.1.1 Oppalaš logut sámegielas mánáidgárddiin... 103 6.1.2 Davvisámegiella mánáidgárddiin... 105 6.1.3 Julevsámegiella mánáidgárddiin... 106 6.1.4 Lullisámegiella mánáidgárddiin... 107 6.2 Sámegiella vuođđoskuvllas... 108 91 5.6 Motivasjon for manntallsinnmeldelse... 94 5.7 Tilfredshet med sametinget... 97 5.8 Utfordringer og anbefalinger... 101 Tabeallat Tabeller Tabealla 3.1 Álbmotovdáneapmi Oslos, lassánan- ja njiedjansuohkanat 2007 – 2012... 37 Tabealla 3.2 Ahkejuohkáseapmi dan guovtti suohkanjoavkkuin 2012... 38 Tabealla 4.1 Jahkebuolvvaid sturrodat ja man oallugat leat fárren gávpogiidda áigodagas 1950-1974... 51 Tabealla 4.2 Boaittobealsuohkaniid 15 jahkásaččaid jahkebuolva, geat leat riegádan 1950-1974 ja man oallugat sis leat fárren gávpogii... 52 Tabealla 4.3 1950-1974 jahkebuolva, geat leat fárren sámi-dáru guovlluin gávpogiidda. Tabell 3.1 Befolkningsutviklingen i Oslo, vekst- og nedgangskommunene 2007–2012.. 37 Tabell 3.2 Aldersfordeling i de to kommunegruppene 2012... 39 Tabell 4.1 Størrelse på årskullene og antall flyttet til by for perioden 1950–1974... 51 Tabell 4.2 Årskull 15-åringer i distriktskommunene født 1950–1974 og antall flyttet til by.... Obbalaš lohkuman ollu leat fárren juohke guvlui ja proseantaid mielde juohke gávpotregiovdnii.... 52 Tabell 4.3 Flytting til byer fra samisk-norske områder for årskullene født 1950–1974.... 55 Tabell 4.4 Bofaste og ulike type flyttere i samisk-norske distriktsområder, 55 Tabealla 4.4 Fástaássit ja iešguđetlágán fárrejeaddjiot sámi-dáru boaittobealguovllus, dievddut riegádan 1950-74... 57 Tabealla 4.5 Fástaássit ja iešguđetlágán fárrejeaddjiot sámi-dáru boaittobealguovllus, nissonolbmot riegádan 1950 – 1974... 57 Tabealla 4.6 Barggahusdássi 2008. menn født 1950–1974... 57 Tabell 4.5 Bofaste og ulike typer flyttere i samisk-norske distriktsområder, kvinner født 1950–1974... 57 Tabell 4.6 Sysselsettingsnivå 2008. Buot jahkebuolvva 1950-74... 62 Tabealla 4.7 Barggahus buot sámi-dáru boaittobealsuohkaniin, dievdoolbmot... 63 Tabealla 4.8 Barggahus buot sámi-dáru boaittobealsuohkaniin, nissonolbmot... 64 Tabealla 4.9 Barggahus ja bargojohtin juohke dan čieža guovllus, sihke dievdoolbmot ja nissonolbmot... 65 Tabealla 5.2 Válgaoassálastin ja oassálastin bellodatgullevaš politihkalaš doaimmain. Alle årskull født 1950–1974... 63 Tabell 4.7 Sysselsetting for alle samisk-norske distriktskommuner, menn... 64 Tabell 4.8 Sysselsetting for alle samisk-norske distriktskommuner, kvinner... 65 Tabell 4.9 Sysselsetting og pendling i hvert av de samisk-norske områdene, menn og kvinner... 66 Tabell 5.1 Valgdeltakelse og deltakelse i partirelatert politisk aktivite Prosent... 79 Tabell 5.2 Valgdeltakelse og deltakelse i partirelatert politisk aktivitet. Proseanta … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … 83 Tabealla 5.3 Duppal bellodatmiellahttovuohta registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas. Prosent.... 83 Tabell 5.3 Valgdeltakelse og deltakelse i partirelatert politisk aktivitet. Proseanta.... Prosent... 88 85 Tabealla 5.4 Sámediggeválggaid jienastanvuoigatvuođa váikkuhusat. Tabell 5.3 Dobbelt partimedlemskap blant registrerte samer. 89 Tabealla 5.6 Deháleamos oalgguhus dieđiheapmái, dan áiggi ektui goas dieđihii jienastuslohkui. Proseanta.... Prosent... 90 Tabell 5.4 Effekter av stemmerett ved sametingsvalg. 91 Tabealla 5.7 Oalgguhus dieđihit jienastuslohkui ja beroštupmi sámepolitihkkii. Prosent... 91 Tabell 5.5 Hyppighet av stemmegivning ved norske valg. Gjennomsnitt på Proseanta... 92 Tabealla 5.8 Oalgguhus sisadieđiheapmái ja persovnnalaš áŋgiruššan válgga ektui. skala fra 1 (“ Jeg har aldri stemt ” ”) til 5 (“ Jeg har stemt ved alle valg ” “ Jeg har stemt ved alle valg ”).... Proseanta.... 93 Tabealla 5.9 Luohttevašvuohta ásahusaide. 93 Tabell 5.6 Viktigste motivasjon for å melde seg inn i forhold til tid for innmeldelse i manntallet. Gaskamearri ceahkkálasas 0 (hui unnán luohttámuš) rájes 10 (hui ollu luohttámuš) rádjái... 94 Prosent... 94 Tabell 5.7 Motivasjon for innmeldelse i manntallet og interesse for Tabealla 5.10 Luohttevašvuohta iešguđetlágán ásahusaide. samepolitikk. luohttámuš) rájes 10 (hui ollu luohttámuš) rádjái.... Prosent... 95 Tabell 5.8 Motivasjon for innmelding og personlig engasjement for valget. 96 Prosent... 96 Tabell 5.9 Tillit til institusjoner. Tabealla 6.15 Lohku ohppiin geain lea sámegiella fágabiires Nordlánddas, Gjennomsnitt på skala fra 0 Davvi-Trøndelagas ja Lulli-Norggas olggobealde Davvi-Trøndelaga... 115 Figur 3.1 Norges folkemengde 1750–2012 og antall år for passering av neste million.. Govva 3.1 Norgga álbmotlohku 1750-2012 ja man galle jagi golle ovdalgo ain rasttildiiain miljovnnain ássiin... 24 Govva 3.2 Riegádanbadjebaza, nettosisafárren ja álbmotlassáneapmi. 24 Figur 3.2 Fødselsoverskudd, nettoinnflytting og folkevekst. Olles riikkas 1951-2011.... 25 Govva3. 3 Álbmotlassáneapmi suohkana guovddášgráda ektui 1980-2011. Hele landet 1951–2011... 25 Figur 3.3 Befolkningsvekst etter kommunenes sentralitetsgrad 1980–2011. Proseantaid mielde... 27 Govva 3.4 Álbmothivvodat ođđajagimánu 1. beaivvi ja rievdadusat dan jagi. Prosent... 27 Figur 3.4 Folkemengde 1. januar og endringer i løpet av året. Nordlánda 1951- 2011... 29 Govva 3.5 Álbmothivvodat ođđajagimánu 1. beaivvi ja rievdadusat dan jagi. Nordlánda / Nordland 1951–2011... 29 Figur 3.5 Folkemengde 1. januar og endringer i løpet av året. Romsa 1951-2011... 29 Govva 3.6 Álbmothivvodat ođđajagimánu 1. beaivvi ja rievdadusat dan jagi. Romsa / Tromsø 1951–2011... 29 Figur 3.6 Folkemengde 1. januar og endringer i løpet av året. Finnmárku 1951-2011... 30 Govva 3.7 Nettosisafárren. Finnmárku / Finnmark 1951–2011... 30 Figur 3.7 Nettoinnflytting. Sisriikkalaččat ja olgoriikkas Norgii proseanttaid mielde álbmoga ektui. Innlands og fra utlandet i prosent av folkemengden. 2011... 31 Govva 3.8 Álbmotlassáneapmi Nordlánddas ja Bådåddjos 1951-2012... 32 Govva 3.9 Álbmotlassáneapmi Tromssas ja Tromssa gávpogis 1951-2012... 33 Govva 3.10 Álbmotlassáneapmi Finnmárkkus ja Álttás 1951-2012... 34 Govva 3.11 Indekserejuvvon olmmošlohku, mii vuođđuduvvo 1990 dieđuide. Váldolistu.. 2011... 31 Figur 3.8 Folketilvekst Nordland og Bodø 1951–2012... 32 Figur 3.9 Folketilvekst Tromsø og Tromsø 1951–2012... 33 Figur 3.10 Folketilvekst Finnmark og Alta 1951-2012... 34 Figur 3.11 Indeksert folketall basert på 1990. 40 Govva 3.12 Indekserejuvvon olmmošlohku, mii vuođđuduvvo 1990 dieđuide. Hovedoversikt... 40 Figur 3.12 Indeksert folketall basert på 1990. Sámi guovllut... 41 Govva 4.1 Sámi- dáru suohkanat gos fárrejit eret ja gávpogat / gávpotguovllu gosa fárrejit... 50 Govva 4.2 Proseantaid mielde eretfárren sohkabeliid ja jahkebuolvva ektui... 53 Govva 4.3 Proseantaid mielde ollislaš fárrenlohku gávpogiidda... 56 STN-områder... 41 Figur 4.1 Samisk-norske kommuner det flyttes fra, og byer / byområder det flyttes til... 50 Figur 4.2 Prosentvis utflytting etter kjønn og årskull... 53 Figur 4.3 Prosentvis total innflytting til byene... 56 Sámi statistihka fágalaš lađastallanjoavkku njuolggadusat leat čakčamánu 12. b. 2011 mearriduvvon Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttas, miessemánu 11. b. 2005 Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvnnaid prosedyrat - lága olis, mii mearriduvvui gon. res. suoidnemánu 1. b. 2005. Retningslinjer for Faglig analysegruppe for samisk statistikk er fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 12. september 2011 i medhold av ” Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget ” av 11. mai 2005, fastsatt ved kgl. res. 1. juli 2005. Mearrádusa ulbmilin lei nannet stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvnnaid árvvoštallamiid ja mearrádusaid faktavuđđosa. Formålet med vedtaket var å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Fágalaš lađastallanjoavku galgá juohke jagi ovdal golggotmánu 1. b. buktit raportta Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartementtii ja Sámediggái. Faglig analysegruppe skal innen 1. oktober hvert år legge fram en rapport til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget. Raporta galgá, nu guhkas go vejolaš, addit bajilgeahčastaga ja árvvoštallama Norgga sámi servvodaga dilis ja ovdáneami sárgosiin. Rapporten skal, så langt mulig, gi oversikt over og analyse av situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunnet i Norge. Raporta šaddá vuođđun jahkásaš bušeahttabargui ja konsultašuvnnaide gaskal stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki. Den legges til grunn for det årlige budsjettarbeidet og for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Lađastallanjoavku galgá ságaškuššat ja gaskkustit gávdnosiiddis fágalaš artihkkaliid ja kronihkaid bokte, ja joavku sáhttá bovdet ja oassálastit fágalaš konferánssain, seminárain ja eará sullásaš lágidemiin. Analysegruppen kan drøfte og formidle sine funn gjennom faglige artikler og kronikker, og gruppen kan invitere til og delta i faglige konferanser, seminarer og lignende. Lađastallanjoavkkus lea ovddasvástádus ovddidit ja dađistaga buoridit jahkásaš raporttaid oppalašgeahčastagaid ja analysaid ovdanbuktinvugiid. Gruppen har ansvaret for å utvikle og jevnlig forbedre metoder for presentasjon av oversikter og analyser i de årlige rapportene. Raporttaid galgá nu bures go vejolaš sáhttit álkit buohtastahttit áigodagaid gaskkas. Rapporten bør i størst mulig grad være sammenlignbar fra en periode til en annen. Raportta galget ráhkadit čuožžovaš statistihkaid ja/dahje eará áššáigullevaš dataid ja árvvoštallan-, guorahallan- ja dutkanbargguid dieđuid vuođul. I arbeidet med rapporten skal man ta utgangspunkt i foreliggende statistikk og / eller annen relevant data og informasjon fra evaluerings-, utrednings- og forskningsarbeid. Lađastallanjoavkkus lea ovddasvástádus háhkat čuožžovaš statistihkaid ja dárbbašlaš dataid ja dieđuid raportta ráhkadeapmái. Analysegruppen har ansvaret for å framskaffe foreliggende statistikk og nødvendig data og informasjon som trengs i arbeidet med å utarbeide rapporten. Lađastallanjoavku mearrida ieš makkár fáttáid meannuda jahkásaš raporttain. Gruppen bestemmer selv hvilke temaer som behandles i de årlige rapportene. Fáttát maid sáhttá leat áigeguovdil meannudit leat: Blant temaer som kan være aktuelle å behandle, er: • Bajásšaddan, oahpahusa ja dutkama • Oppvekst, utdanning og forskning • Dásseárvvu • Likestilling • Dearvvašvuođa ja sosiála, dákko bakte olmmošlogu rievdan, demografiija, dienas • Helse og sosial, herunder befolkningsutvikling, demografi, inntekt • Ealáhusat, dákko bakte barggahus, ealáhusstruktuvra, á árbevirolaš ealáhusat • Næringer, herunder sysselsetting, næringsstruktur, tradisjonelle næringer • Biras- ja resursahálddašeapmi, ávnnaslaš kulturvuođu rievdadusat, searvan ja váikkuheapmi • Miljø- og ressursforvaltning, endringer i det materielle kulturgrunnlaget, deltakelse og innflytelse • Kulturbargu ja dábálaš kultuvra, dákko bakte dáiddašlája, media • Kulturarbeid og allmennkultur, herunder kunstuttrykk, media • Siviila sámi servodat, dás organisašuvdna- ja ásahusovdáneapmi • Sivile samiske samfunn, herunder organisasjons- og institusjonsutvikling Lađastallanjoavku sáhttá cuiggodit váilevaš gáldu- ja máhttovuđđosa ja dárbbu ovddidit statistihka fáttáid siskkobealde maid joavku atná relevántan. Faglig analysegruppe kan påpeke mangel på kilde- og kunnskapsgrunnlag og behov for å få utviklet statistikk over temaer gruppen anser for relevante. Lađastallanjoavkku sáhttet bivdit buktit ollislaš árvvoštallamiid ja vaikko vel čiekŋudit osiid materiálas daid sierra dárbbuid ektui mat Ráđđehusas dahje Sámedikkis sáhttet leat. Analysegruppen kan bli bedt om utfyllende vurderinger og eventuelt nærmere bearbeidelse av deler av materialet med tanke på særlige behov som Regjeringen og Sametinget måtte ha. 1.2 Ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja 1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget Sápmelaččain lea álgoálbmogiin dat vuoigatvuohta ahte singuin galgá ráđđádallojuvvot buot áššiin mat njuolga váikkuhit sin dillái. Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Dát vuoigatvuohta lea sis ILO-konvenšuvnna nr. 169 álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra iešheanalis stáhtain 6. artihkkala mielde. Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6. Bargovugiid ulbmiliin lea: Formålet med prosedyrene er å: • Váikkuheames stáhta geatnegasvuođa ollášuhttimis das ahte ráđđádallat álgoálbmogiiguin. • Bidra til en praktisk gjennomføring av statens forpliktelse til å konsultere med urfolk • Oččodit ovttamielalašvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki go árvvoštallojuvvo ásaheames lágaid dahje doaimmaid mat sáhttet váikkuhit sámiid beroštumiide. • Søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte • Láhčet vejolašvuođa ovdánahttit guimmešvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki man váikkuhus lea ahte sámiid kultuvra ja servodagat nannejuvvojit. • Legge til rette for utvikling av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn • Ovdánahttit oktasaš ipmárdusa sámi servodaga dili ja ovdánahttindárbbuid birra. • Utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samisk samfunn Ráđđádallanbargovugiin gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki čállojuvvo ná 5. paragráfas bistevaš čoahkkimiid birra: 15 I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget heter det videre i paragraf 5 om de faste møtene: • Ahte galget lágiduvvot jahkebeallasaš politihkalaš čoahkkimat gaskal sámi áššiid stáhtaráđi ja Sámediggepresideanta. • Det skal avholdes faste halvårlige politiske møter mellom statsråden for samiske saker og Sametingspresidenten. Fágastáhtaráđđi searvá čoahkkimiidda dárbbu mielde. Fagstatsråden deltar på disse møtene etter behov. Bistevaš jahkebeallasaš čoahkkimiin galget ságastallat servodaga dili ja ovddidandárbbuid, dehálaš prinsihpalaš áššiid ja doaibmi proseassaid. I de faste halvårlige politiske møtene skal en ta opp situasjonen og utviklingsbehovene for samfunn, saker av grunnleggende prinsipiell karakter og pågående prosesser. • Ahte galget lágiduvvot jahkebeallásaš čoahkkimat gaskal Sámedikki ja departemeanttaid gaskasaš sámi áššiid ovttastahttinlávdegotti. • Det skal avholdes faste halvårlige møter mellom Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske saker. Čoahkkimiin galget earret eará boahttevaš áigodaga áigeguovdilis sámepolitihkalaš áššiid. I møtene skal det blant annet redegjøres for aktuelle samepolitiske saker i kommende periode. 1.3 Máhttovuođu dárbun 1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanvuogádaga 8. paragráfa prosedyrat meannudit čielggadan ja máhttovuođu dárbbuid. I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget behandler paragraf 8 behov for utredninger og kunnskapsgrunnlag. Máhttovuođu birra čuožžu ná: Den sier følgende om kunnskapsgrunnlaget: • Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi nammadit ovttas fágalaš guorahallanjoavkku mii earret eará sámi statistihka vuođul jahkásaččat ovddida raporta sámi servodaga dili ja ovddidandovdomearkkaid birra. • Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget nedsetter i fellesskap en faglig analysegruppe som blant annet på bakgrunn av samisk statistikk årlig avlegger en rapport om situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunn. Raporta geavahuvvo vuođđun go dihto áššiid birra leat ráđđádallamat ja ráđđádallamiin sámi servodaga ovddidandárbbuid birra ovtta dain jahkebeallásaš čoahkkimiin gaskal sámi áššiid stáhtačálliid ja Sámediggepresideanta. Rapporten legges til grunn for konsultasjoner i konkrete saker og for konsultasjoner om utviklingsbehov for samiske samfunn i ett av de halvårlige møtene mellom statsrådene for samiske saker og Sametingspresidenten. • Go stáhta eiseválddit dahje Sámediggi oaivvildit ahte čielggadeapmi dárbbašuvvo vai nanne árvvoštallama ja mearrideami fáktavuođu dahje formálalaš vuođu de dan berrejit dieđihit nu fargga go vejolaš, ja bealit galget ovddidit gažaldagaid mat gusket vejolaš čielggadeami fápmudussii ráđđádallamiid oktavuođas. • Når statlige myndigheter eller Sametinget mener det er behov for utredninger for å styrke faktagrunnlaget eller det formelle grunnlaget for vurderinger og beslutninger skal dette tilkjennegis så tidlig som mulig, og partene skal bringe spørsmål knyttet til mandat for eventuelle utredninger inne i konsultasjonsprosessen. Stáhta ja Sámediggi galget bargat olaheames ovttamielalašvuođa ovddas sihke fápmudusa ektui ja das geat galget čađahit vejolaš čielggadanbarggu. Staten og Sametinget skal søke å oppnå enighet om både mandat, og hvem som skal stå for et eventuelt utredningsarbeid. Stáhta ja Sámediggi geatnegahttojuvvojit fuolahit dieđuid ja ávdnasiid mat dárbbašuvvojit čielggadeami čađaheames. Staten og Sametinget har plikt til å bistå med nødvendige opplysninger og materiale som det er behov for ved gjennomføringen av utredningsarbeidet. Dán oktavuođas nammaduvvo sierra guorahallanjoavku man bargun lea ovddidit jahkásaš raportta. Det nedsettes en analysegruppe til å komme med en årlig rapport. Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ja Sámediggi leaba soahpan ahte ovttas nammadit jođiheaddji, nubbinjođiheaddji ja golbma lahttu guorahallanjovkui, man doaibmaáigodahkan lea njealji jagi. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget er blitt enige om i fellesskap å oppnevne leder, nestleder og tre medlemmer til analysegruppa, dette med en funksjonstid på fire år. Sii geat leat nammaduvvon leat: De oppnevnt er i perioden 2011- 2015: Jon Todal jođiheaddji (Sámi allaskuvla-Samisk høgskole) Magritt Brustad nubbinjođiheaddji (Sámi dearvvašvuođadutkama Magritt Brustad, nestleder (Senter for samisk helseforskning, Romssa universitehta-Universitetet i Tromsø) guovddáš, Romssa universitehta-Universitetet i Tromsø) Else Grete Broderstad (Sámi dutkamiid guovddáš, Romssa universitehtaPaul Inge Severeide (Statistalaš guovddášdoaimmahat-Statistisk sentralbyrå) Kevin Johansen (Nordlánda Universitehtta-Universitetet i Nordland) Universitetet i Tromsø) Kevin Johansen (Nordlánda Universitehtta-Universitetet i Nordland) Prošeaktajođiheaddjin lea Yngve Johansen, guhte bargá beallevirggis. Prosjektleder er Yngve Johansen, som er ansatt i halv stilling. Čuovvovaš teaksta lea kronihkkamánus mii deaddiluvvui Ságat áviissas golggotmánu 6. b. 2011 (40.000 samer i 40 år) ja maiddái Nordlys áviissas golggotmánu 10. b. 2011 veaháš oaniduvvon hámis (40 000 i 40 år – må det være sånn ?). 17 Den følgende teksten er et kronikkmanus som ble publisert i avisa Ságat 6. oktober 2011 (40 000 samer i 40 år) samt i Nordlys 10. oktober 2011 i en litt forkortet versjon (40 000 i 40 år – må det være sånn ?). Leat bivdán beassat ođđasit deaddilit kronihka daningo dat govvida mohkkáivuođa mii guoská sápmelaččaid logu mearrádallamii. Vi har bedt om å få trykke kronikken på nytt fordi den tar opp kompleksiteten i det å skulle estimere antall samer. Teaksta lea vuosttaš golmma artihkkalis dan jagáš “ Sámi logut muitalit ” čállosis mii lea demografiija birra. Teksten er den første av tre artikler i årets utgave av " Samiske tall forteller " som omhandler demografi. Sápmelaččat Norggas – 40 jagi 40 000 ? Samene i Norge – 40 000 i 40 år ? Torunn Pettersen, Stipendiáhta Sámi dearvvašvuođadutkama guovddážis, Servvodatmedisiinna instituhtta, Romssa Universitehta ja Dutki Sámi allaskuvllas Torunn Pettersen, Stipendiat ved Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø og forsker ved Sámi allakuvla / Samisk høgskole Ii oktage dieđe juste man galle sápmelačča orrot otná Norggas. Ingen vet akkurat hvor mange samer som bor i dagens Norge. Aŋkke čuoččuhuvvo dávjá ahte Oslo lea Norgga stuorámus sámesuohkan, ja ahte duššo muhtin proseantaoasáš sápmelaččain leat boazodoalus. Likevel hevdes det ofte at Oslo er Norges største samekommune, og at bare en viss prosentandel av samene driver med rein. Dábálaš jearaldat Norgga sápmelaččaid birra Norggas lea man gallis sii “ duohtavuođas ” leat. Et vanlig spørsmål om samene i Norge er hvor mange de " egentlig " er. Dábálaš vástádus sisttisdoallá dávjá 40 000 logu, vejolaččat vuolit dássin meroštallamis mii manná 50-60 000 rádjái. Et typisk svar inneholder som regel tallet 40 000, eventuelt som nedre del av et anslag på opp mot 50 000–60 000. Muhto ii oktage sáhte duođaštit daid loguid, ja seamma loguid leat atnán fargga njeallje logijagi, almmá lassáneami ja maŋosmannama haga. Men ingen kan dokumentere disse tallene, og de samme tallene har vært brukt i snart fire tiår, uten verken framgang eller tilbakegang. Fertego leat nu ? Må det være sånn ? Ja galgágo leat nu ? Og bør det være sånn ? Gos lohku lea ilbman ? Hvor stammer tallet fra ? Olmmošlohkamis 1970:s jearai Statistihkalaš guovddášdoaimmahat (SGD) njeallje liigegažaldaga sámegiela ja identitehta birra sis geat orro dihto suohkaniin ja biirriin olggobealde daid stuora gávpogiid Norggas davábealde Sáltoduoddara. I folketellinga i 1970 stilte Statistisk sentralbyrå (SSB) fire tilleggsspørsmål om samisk språk og identitet til bosatte i utvalgte kommuner og kretser utenom de store byene i Norge nord for Saltfjellet. 9 175 olbmo lohkanguovllus dieđihedje dalle ahte atne iežaset sápmelažžan, 10 535 vástidedje ahte sin iežaset vuosttašgiella lei sámegiella, dan bottu go birrasiid 16 800 ja 19 600 lei unnimusat okta váhnen dahje áddjá dahje áhkku geas lei sámegiella vuosttašgiellan. 9 175 personer i telleområdet oppga da at de regnet seg som samer, 10 535 svarte at deres eget førstespråk var samisk, mens henholdsvis om lag 16 800 og 19 600 hadde minst én forelder eller besteforelder med samisk som førstespråk. Sosiologa Vilhelm Aubert, gii árvvoštalai sámi lohkandataid SGD ovddas, deattuhii ahte daid loguid fertii várrogasat dulkot. 18 Sosiologen Vilhelm Aubert, som analyserte de samiske tellingsdataene for SSB, understreket at disse tallene måtte tolkes med varsomhet. Dain ledje namalassii, oaivvildii son, ollu boasttuvuođagáldut ja gáržžádusa. De var nemlig, mente han, preget av flere feilkilder og begrensninger. Erenoamážit ledje lohkanguovllus jáhkkimis oallugat geat eai lean háliidan dieđihit sámi dovdomearkkaid. Spesielt var det i selve telleområdet trolig en god del som ikke hadde ønsket å opplyse om samiske kjennetegn. Lohkanguovlu lei dasalassin hirbmadit ráddjejuvvon geográfalaččat – sihke davvi-lulli ja daningo stuorát gávpogiid ledje guođđán. Telleområdet var dessuten svært geografisk begrenset – både nordsør og ved at større byer var utelatt. Ii Romssa gávpot, iige Oslo lean dan lohkamis mielde. Verken Tromsø by eller Oslo var altså med i denne tellingen. Norggas oppalaččat geažidii Aubert analysastis ahte jagi 1970:s várra sáhtte leat birrasiid 40 000 olbmo " [...] geaid eallineaktu soames ládje lea báidnašuvvan das ahte sis lea muhtin mađe sápmelaš duogážis. " For Norge totalt antydet Aubert i sin analyse at det per 1970 antagelig kunne være rundt 40 000 personer " [...] hvis livsvilkår på et eller annet vis er preget av at de har et innslag av det samiske i sin bakgrunn ". Maŋŋel 1970 eai leat šat ovttage olmmošlohkamis leamaš sámi jearaldagat, eai davvin, eaige lulde. Etter 1970 har ingen folketelling hatt med samiske spørsmål, verken i nord eller sør. Goitge atnit ain 40 000 logu go meroštit riika sámeálbmoga logu – vaikko Norgga álbmot ollislaččat lea dan rájes lassánan badjel miljovnnain. Likevel brukes fortsatt tallet 40 000 for å tallfeste landets samebefolkning – selv om Norges samlede befolkning siden da har økt med over en million. 1970-lohkan spiehkastat 1970-tellinga et unntak Sámi jearaldagat 1970-lohkamis ledje dan áiggis spiehkastagat. De samiske spørsmålene i 1970-tellinga var på den tida et unntak. Go duođas čađahedje “ sápmelašlohkama ” 1970:s, de lei daningo sámi organisašuvnnat ledje jo gitta viđalot-jagi rájes jearahan ođasmahttojuvvon loguid sámeálbmoga ja sin eallinlági birra. Grunnen til at det faktisk ble gjennomført en " sametelling " i 1970, var at samiske organisasjoner helt siden femtitallet hadde etterspurt oppdaterte tall om samebefolkningen og dens levekår. Ovdal Nuppi máilmmisoađi ledje aŋkke olmmošlohkamiin goasii 100 jagi, iešguđet ládje, váldán mielde man gallis Norggas ledje sápmelaččat dahje hupme sámegiela. Før andre verdenskrig hadde imidlertid folketellingene i nesten 100 år, på ulike måter, hatt med tall for hvor mange i Norge som var samer eller som snakket samisk. Go dat bargovuohki nogai maŋŋel 1945, de ledje SGD:s guokte ákka dasa: Okta lei ahte " čearda " doaba lei gártan hirbmat váigadis dillái soađi dilálašvuođaid dihte. Da denne praksisen tok slutt etter 1945, oppga SSB to grunner: Den ene var at begrepet " rase " hadde kommet i sterk miskreditt på grunn av forholdene under krigen. Nubbi lei ahte stuora oassi sápmelaččain dalle elle juste seamma ládje go álbmot muđui. Den andre var at en stor del av samene da levde nøyaktig på samme måte som den øvrige befolkningen. Logut goatnjilis Tall i bakevja Odne gal lea maŋŋit áigi atnit olmmošlohkanskovi jearahit sámi identitehta ja sámegiela anu ruovttus ja ovddit buolvvain. I dag er toget gått for å kunne benytte et folketellingsskjema til å spørre om samisk identitet og om samisk språkbruk i egen heim og tidligere slektsledd. 2011 rájes oainnat ii galgga olmmošlohkan Norggas doaibmat nu ahte olbmot vástidit gažaldatskoviide. Fra og med 2011 skal nemlig folketelling i Norge ikke lenger foregå ved at folk svarer på spørreskjema. Dan sajis galgá baicca SGD iešguđetlágán registariin viežžat dieđuid maid dárbbašit dan oktavuođas. I stedet skal SSB bruke ulike registre til å innhente opplysningene som trengs i den forbindelse. Dallego Sámedikki ásahedje 1989:s, ásahedje sierra jienastuslogu masa sii, geat galge oassálastit sámediggeválggain, galge dieđihit. Da Sametinget ble etablert i 1989, ble det opprettet et eget manntall hvor de som skulle delta ved sametingsvalg, måtte melde seg inn. Sii, geain sámelága bokte lea vuoigatvuohta dieđihit dasa, leat olbmot geat leat jienastanvuoigatvuođalaš agis, geat atnet iežaset sápmelažžan ja geain alddiineaset dahje unnimusat ovtta váhnemis, ádjás, áhkus dahje máttarváhnemis lea dahje lei sámegiella ruovttugiellan. De som etter sameloven har rett til å gjøre det, er personer i stemmerettsalder som erklærer at de oppfatter seg selv som same, samt at de selv eller minst én forelder, besteforelder eller oldeforelder har eller har hatt samisk som hjemmespråk. Muhto daningo dieđiheapmi jienastuslohkui lea vuoigatvuohta, iige geatnegasvuohta, de ii leat oktage gii sáhttá diehtit man gallis sis geain lea dat vuoigatvuohta, albmailmmis atnet dan. Men fordi innmelding i manntallet er en rett og ikke en plikt, er det er ingen som kan vite hvor mange av dem som har denne retten, som faktisk benytter seg av den. Sámedikki jienastuslohku dasto ii leat buot sápmelaččaid olmmošlohku, muhto baicca lohku dieđihuvvon sápmelaččain geat leat badjel 18 jagi. Samemanntallet er altså ikke et manntall over alle samer, men over innmeldte samer over 18 år. Dat leat sápmelaččat geat háliidit aktiivvalaččat searvat sámediggeválggaide – dahje geat goit háliidit čalmmustahttit sámi gullevašvuođaset. Dette er samer som ønsker å delta aktivt ved sametingsvalg – eller som i hvert fall vil markere sin samiske tilhørighet. Sámelága samemanntall sáni sajis leatge maiddái atnigoahtán Sámedikki jienastuslogu doahpaga. Ordet samemanntall i sameloven er da også blitt byttet ut med Sametingets valgmanntall. Identitehtat rievdame Identiteter i bevegelse Seammás lea gelddolaš ahte dát jienastuslohku lea lassánan 5 500 dieđihuvvon olbmos vuosttaš sámediggeválggain 1989:s gitta goasii 14 000 olbmui 2009:s. Det er samtidig interessant at dette manntallet har økt fra 5 500 innmeldte ved det første sametingsvalget i 1989 til nesten 14 000 i 2009. Lassáneami sáhttá doaivvu mielde iešguđet ládje čilget. Økningen kan trolig forklares på flere måter. Muhto dat govvida goit aŋkke ahte sihke sámi identitehtii ja movt olbmot meannudit sámi sohkamáddagiiddiset, dasa ii leat bidjon válmmas čoavddus. Men den illustrerer nok uansett at både samisk identitet og folks håndtering av sine samiske slektsrøtter ikke er fastlagt en gang for alle. Historihkarat leat atnán boares olmmošlohkodataid vuođđun digaštallat movt ja manin dihto áigodagain orro šaddame eanet dáččat ja unnit sápmelaččat davvinorgga giliin. Historikere har benyttet gamle folketellingsdata til å ta opp hvordan og hvorfor det i visse perioder tilsynelatende ble flere nordmenn og færre samer i nordnorske bygder. Sáhttá roahkka leat nu ahte dálá áiggi rievdan eavttut dasa ahte leat sápmelaš Norggas, jorgalahttá proseassa: Gártet eanebut geat aktiviserejit ja dovddahit sámi identitehta sihke gávpogiin ja giliin. Det kan godt hende at våre dagers endrede betingelser for det å være same i Norge bidrar til en omvendt prosess: At det blir flere som aktiviserer og tilkjennegir en samisk identitet både i by og bygd. Juovlaeváŋgiljom muitala ahte Jovsset ja Márja vulggiiga Betlehemii daningo keaisár Augustus lei gohččon ahte olles máilbmi galggai čálihuvvot olmmošlohkui. Juleevangeliet forteller at Josef og Maria dro til Betlehem på keiser Augustus ’ befaling om at all verden skulle innskrives i manntall. Álbmogiid logu meroštallan dasto ii leat mihkkege ođđasiid. Det å tallfeste befolkninger er altså ikke noe nytt. Dasalassin lea fápmu lohkamis – ja das go ii loga. Det ligger dessuten makt i å gjøre det – og i å la være å telle noe. Odne lea goasii juohke riikas muhtin lágan olmmošlohkan. I dag har praktisk talt alle land i verden en form for folketelling. 65 proseanta váldet lohkui álbmoga etnalaš čohkkehusa loguid, muhtin ládje. 65 prosent tar med tall om befolkningens etniske sammensetning, på en eller annen måte. Men Muhto vaikko juoga lea dábálaš, de aŋkke sáhttá leat riidduvuloš. 20 selv om noe er utbredt, kan det være omstridt. Ja etnisitehtadieđuid háhkan lea muhtin muddui garra riidduvuloš. Og innhenting av etnisitetsdata er til dels svært omstridt. Galgágo dahkat vai ii ? Skal det gjøres eller ikke ? Makkár oktavuođain ja gii galgá dahkat dan ? I hvilke sammenhenger, og av hvem ? Makkár kategoriijaid galgá atnit, ja movt čađahit ? Hvilke kategorier skal benyttes, og hvordan skal man gå fram ? Sápmelaččaide ja eará eamiálbmogiidda dagaha eamiálbmotdilálašvuohta ahte sii leat álbmogat sierra stáhtaid haga. For samer og andre urfolk tilsier urfolkssituasjonen at de er folk uten egne stater. Eamiálbmogiin lea danin hárve vejolašvuohta ieža mearridit galgetgo sin olbmuid “ olmmošlohkat ”. Urfolk har derfor sjelden mulighet til selv å avgjøre hvorvidt deres eget folk skal " folketelles ". Seammás sáhttá maiddái eamiálbmogiin, ásahusaideaset bokte, leat dárbu diehtit man gallis sii leat, ja gos ja movt sii ellet. Samtidig kan også urfolk, via sine institusjoner, ha behov for å vite hvor mange de er, samt hvor og hvordan de lever. Eai beasa eamiálbmogatge dan guovddáš rollas mii lohkodatain lea otná servvodagas, politihkas, hálddašeamis ja dutkamis. Heller ikke urfolk unngår den sentrale rollen som talldata spiller i dagens samfunn, i politikk, forvaltning og i forskning. Sammat ii leat nu dehálaš diehtit juste man gallis sápmelaččat leat. Kan hende er det ikke så viktig å vite akkurat hvor mange samene er. Muhto de goit lea dehálaš maiddái oažžut oidnosii maid eat beasa diehtit – nugo ovdamearkka dihte mii stuorámus sámesuohkan lea ja man stuora oassi sápmelaččain leat iešguđet ealáhusas. Men i så fall er det viktig å også få fram hva man da ikke kan vite – som for eksempel hva som er den største samekommunen, og hvor stor andel av samene som utøver ulike næringer. 3 Álbmotlohku lassána ollu, muhto movt dat juohkása ? 21 3 Stor befolkningsvekst, men hvordan fordeler den seg ? Čoahkkáigeassu Sammendrag Olmmošlohku Norggas meattildii 5 miljovnna ássái loahpageahčen njukčamánu 2012 is. Norge passerte 5 millioner innbyggere i slutten av mars 2012. Leat vásihan earenoamáš ollu lassáneami daid máŋemus jagiid. Vi har opplevd særlig stor vekst de siste årene. Dušše 2011 is lassánii olmmošlohku 65 500 persovnnain. Bare i 2011 hadde vi en befolkningsvekst på 65 550 personer. Dat lea stuorimus lohku go goassege lea leamaš daid ollislašloguid ektui, mii mearkkaša ahte olmmošlohku lassánii 1,3 proseanttain. Det er den høyeste i historien i absolutte tall og innebar en vekst i prosent på 1,3. Artihkkalis geahččat lagabui dien lassáneami ja geahččat earenoamážiid movt dat lea juohkásan geográfalaččat, ja makkár diŋggat lassáneamis sáhttet váikkuhan daid iešguđetge guovlluide iešguđetge áiggis. Artikkelen går nærmere inn på denne veksten og ser spesielt på hvordan den har fordelt seg geografisk, og hvilke vekstkomponenter som har slått ut i de ulike regionene til ulik tid. Leat earenoamážiid válljen geahččat ovdáneami dain davimus guovlluin. Det er lagt særlig vekt på å se utviklingen i de nordligste områdene. Go obbalaččat geahččá, de lea álbmotlassáneami ektui riegádanbadjebáza njiedjan dan maŋemus guovttilotjagis. Et generelt trekk er at effekten av fødselsoverskudd på befolkningsveksten er blitt redusert de siste tjue årene. Sisafárren lea dađistaga váikkuhan eanemusat olmmošlogu lassáneapmái. Innvandring har etter hvert fått klart størst betydning. Sisafárren lassánii 2005 rájes ollu, go dalle lassánišgođii bargosisafárren. Det store hoppet i innvandringen fikk vi fra 2005, da arbeidsinnvandringen virkelig skjøt fart. EEO riikkaid orrun- ja bargonjuolggádusat rivde ja dasa lassin šattai Eurohpas finánsaroassu, mat leat dagahan dan garra sisafárrema Norgii. Endringer i reglene for å bo og arbeide i EØS-land, kombinert med finanskrise i Europa, har bidratt til den sterke innvandringen til Norge. Olmmošlohku lea goitge eanemusat lassánan dain guovddáš guovlluin. Befolkningsveksten er likevel primært i de sentrale områdene. Oslos ja Akershusas lassánii olmmošlohku lagabui 25 000 olbmuin dušše 2011 is. Oslo og Akershus hadde størst folkevekst med nær 25 000 personer bare i 2011. Nubbe guovlu gos olmmošlohku lassánii garrasit lei Rogalánddas ja veahá Hordalánddas, gos Stavanger ja Bergen ledje bivnnuheamos guovddáš báikki. Det andre området der folketallet vokste kraftig, var Rogaland og delvis Hordaland med henholdsvis Stavanger og Bergen som sentrale midtpunkt. Maiddái davvin lea olmmošlohku lassánan. Oktasaš dan golmma Davvi-Norgga fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat gos olmmošlohku vuosttažettiin lassána. Også i nord er det vekst, men felles for alle de tre nordnorske fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser. Bådåddjo, Tromsa ja Áltá leat váldobáikkit, mat geasuhit eanemus olbmuid ja dagahit ahte olmmošlohku bissu alladin. Dat seammás maid dagaha ahte boaittobeale báikkit muhtun muddui guorranit ja guovddáš báikkiide fas dovdomassii lassanit olbmot. Bodø, Tromsø og Alta er vekstsentrene som trekker til seg folk og bidrar dels til å holde folketallet i de nordligste fylkene oppe, men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og en tydelig sentralisering. Jus geahčastit fylkadássái makkár suohkaniin lea olmmošlohku eanemusat ja unnimusat lassánan dan maŋemus viđa jagis, de oaidnit čielga geográfalaš erohusaid. Går vi på nivå under fylker og ser hvilke kommuner som har hatt størst og minst vekst de siste fem årene, finner vi klare geografiske forskjeller. Dan 34 suohkanis, gos olmmošlohku lassánii 10 proseantain dahje eambbo, dain gávdnat 21 suohkana dahje birrasiid 60 proseanta dain guovddáš fylkkain nugo Oslos, Akershusas, Rogalánddas ja Hordalánddas. Blant de 34 kommunene som hadde en vekst på 10 prosent eller mer, finner vi 21 kommuner eller om lag 60 prosent i de sentrale fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. Dan 24 suohkanis gos olmmošlohku njiejai 5 proseanttain dahje eambbo, dain leat olles 75 proseanta, mat gullet dan golmma davimus fylkii. Blant de 24 kommunene med nedgang på 5 prosent eller mer er hele 75 prosent av dem å finne i de tre nordligste fylkene. Go vuđoleabbot geahččat daid suohkaniid, de gávdnat demográfalaš erohusaid, mat dagahit hástalusaid boahtteáigái. Går vi dypere inn i disse kommunene, finner vi demografiske forskjeller som gir utfordringer for framtida. 3.1 Álgu 3.1 Innledning Norggas gárte 5 miljovnna ássii loahpageahčen njukčamánu 2012 is. Norge passerte 5 millioner innbyggere i slutten av mars 2012. Dat lei ođđa olahus Norgga olmmošlogu historjjas, ja lei 37 jagi áigi maŋemus olahusa go Norggas šadde 4 miljovnna ássi. Det var en milepæl i norsk befolkningshistorie, 37 år etter forrige milepæl, da vi passerte 4 millioner. Norggas lea olmmošlohku earenoamáš ollu lassánan daid maŋemus jagiid, alla sisafárrema geažil. Veksten i Norge har vært rekordstor særlig de siste årene, primært på grunn av en høy innvandring. Alla riegadanlogut leat maid lasihan olmmošlogu. Men også relativt høye fødselstall har bidratt til veksten. Olmmošlogu sturrodat mearriduvvo das man ollu riegádit ja jápmet olbmot, ja das man ollu fárrejit sisa dahje eret báikkis. Befolkningsstørrelsen bestemmes av antall fødsler og dødsfall samt inn- og utflytting. Diet diŋggat sáhttet rievddadit ollu áiggiid čađa, ja dasa váikkuhit iešguđetlágan dilálašvuođat nugo ekonomiija, bargomárkan ja muđui servodatdilálašvuohta. Disse faktorene kan variere mye over tid, påvirket av ulike forhold som økonomi, arbeidsmarked og samfunnsforhold generelt. Geográfalaččat sáhttá maid ollu rievddadit. Geografisk kan det også svinge mye. Muhtin báikái sáhttet lássánit olbmot ja muhtin earás fas unnot olbmot. Et sted kan oppleve stor befolkningsvekst, mens et annet kan ha betydelig nedgang. Dát artihkkal čajeha movt olmmošlohku Norggas lea ovdánan maŋŋil soađi, mas earenoamážiid deattuhit dan golbma davimus fylkka. Denne artikkelen gir et bilde av befolkningsutviklingen i Norge etter krigen med spesiell vekt på utviklingen i de tre nordligste fylkene. Váldoulbmilin lea čájehit makkár oasit leat eanemusat váikkuhan ovdaneapmái ja movt olmmošlogu lassáneapmi lea juohkásan geográfalaččat. Hovedhensikten er å gi en oversikt over hvilke faktorer som har betydd mest for utviklingen, og hvordan befolkningsveksten har fordelt seg geografisk. Olmmošloguovdáneapmi dain sámi guovlluin čilgejuvvui vuđolaččat ovtta artihkkalis “ Sámi logut muitalit 3 ”. Befolkningsutviklingen i de samiske områdene (STN-områdene) ble grundig beskrevet i en artikkel i Samiske tall forteller 3. Dán artihkkalis in leat dan dihte guoskkahan sámi guovlluid, muhto loahpas kapihttalis leat muhtin váldo govvosat ovddit artihkkalis ođasmáhtton ođđaseamos loguiguin. Denne artikkelen er derfor ikke spesielt viet det samiske området, men i slutten av kapittelet er noen av de mest sentrale figurene fra forrige artikkel oppdatert med de nyeste tallene. Dán artihkkala fertet obbalaččat geahččat jus galgat ipmirdit movt olmmošlohku ovdána. Dan dahkat go geahččat álbmotovdáneami sisriikkalaččat, guovlluid mielde ja sámi guovlluid ektui. Denne artikkelen må først og fremst sees på som en oversiktsartikkel som kan gi kunnskap til å forstå den befolkningsutviklingen vi ser både nasjonalt, regionalt og i de samiske områdene. 1665 as ledje Norgga álbmogis 440 000 ássi, eatge mii olahan miljovnna ássái ovdal go 1822 is. I 1665 var Norges folkemengde på 440 000 innbyggere, og vi passerte ikke 1 million før i 1822. Dan nuppi miljovnna olaheimmet 68 jagi maŋŋá, 1890 is, dan goalmmáda ges 1942 is, 52 jagi maŋŋil. Den andre millionen ble nådd etter 68 år, i 1890, og den tredje i 1942, etter 52 år. 1975 as, 33 jagi maŋŋil, olahii Norga 4 miljovnna ássi, ja njukčamánu 2012 is jovssaimet dan viđát miljovnna. I 1975, etter 33 år, nådde Norge 4 millioner, og i mars 2012 rundet vi altså den femte millionen. Govva 3.1 Norgga álbmotlohku 1750-2012 ja man galle jagi golle ovdalgo ain rasttildii ain miljovnnain ássiin Figur 3.1 Norges folkemengde 1750–2012 og antall år for passering av neste million Olaheimmet 5 miljovnna ássi jođáneappot go oktage dábálaš olmmoš ja áššedovdi lei vuordán. Passeringen av 5 millioner kom raskere enn både menigmann og eksperter hadde forventet. Nu maŋŋit go 2005 as einnostii SGD iežaset olmmošlogu rehkenastimis ahte Norga olaha 5 miljovnna ássi 2019 is (váldomolssaeaktu). Så sent som i 2005 spådde SSB i sin framskrivning at Norge ville passere 5 millioner i 2019 (hovedalternativet). Vel dat alimus molssaeaktu olahit 5 miljovnna ássi maid einnostuvvui easka 2015 is. Selv det høyeste alternativet med størst forventet vekst antydet en passering i 2015. Dan ođđa olmmošlogurehkenastimis (2012) leat dál dat ođđa duohta rievdadusat čállon ja váldomolssaeaktu dan ođđa modealla mielde olaha Norga 6 miljovnna ássi 2029 is, dušše 17 jagi maŋŋil go olaheimmet 5 miljovnna ássi. Den nye framskrivningen (2012) er nå oppdatert med de siste faktiske endringene, og hovedalternativet i den nye modellen spår at Norge vil passere 6 millioner allerede i 2029, altså bare 17 år etter at vi rundet 5 millioner. Norga lea earenoamáš stuora lassáneami vásihan daid maŋemus jágiid. Norge har opplevd særlig stor vekst de siste årene. Dušše 2011 is lassáneimmet 65 550 persovnnain. Bare i 2011 hadde vi en befolkningsvekst på 65 550 personer. Dat lea historjjalaččat stuorimus lohku, go geahččat daidda ollislašloguide, mii mearkkaša ahte olmmošlohku lassánii 1,3 proseanttain. Det er den høyeste i historien i absolutte tall og innebar en vekst i prosent på 1.3. Eurohpas ledje dušše Durkkus ja Luxembourgas, gos proseanttaid mielde lassánedje eambbo olbmot go Norggas. I Europa var det bare Tyrkia og Luxembourg som hadde større prosentvis vekst enn Norge. Norgga álbmotlássáneapmi lea dál stuorit go muđui máilmmis. Folkeveksten i Norge er nå høyere enn den globale befolkningsveksten. Máilmmi álbmot lassána dađistaga njozebut, mii dál lea dušše 1.1 proseanttain jagis. Jordas befolkning vokser stadig saktere, og er nå nede i en vekst på drøye 1.1 prosent i året. Norggas lassánit dál olbmot eambbo go Kiinnas, USAs, Lulli-Afrihkkas ja Brasilas. Veksten i Norge er også høyere enn i land som Kina, USA., Sør-Afrika og Brasil. Go geahččat dan maŋemus viđajagi áigodaga (2007-2011), de lassánii Norgga olmmošlohku 305 000 persovnnain dahje 6,5 proseanttain. Ser vi på den siste femårsperioden (2007–2011), økte folketallet i Norge med 305 000 personer, eller 6,5 prosent. Dat ovddit viđajagi áigodagas (2002-2006) lassánii olmmošlohku 157 000 persovnnain dahje 3,5 proseanttain. Tilsvarende var veksten i forrige femårsperiode (2002–2006) på 157 000 personer, eller 3,5 prosent. Olmmošlogu lassáneapmi lea boađus das man ollu riegadit ja jápmet olbmot, ja das man ollu fárrejit báikái dahje eret báikkis. Befolkningsvekst er et resultat av antall fødte, døde, utvandrede og innvandrede. Eambbo konkrehtalaččat mearriduvvo olmmošlohku riegádanbadjebahcaga ektui (man ollu leat riegádan, Mer konkret bestemmes folketilveksten av forholdet mellom fødselsoverskudd (fødte minus døde) og nettoinnvandring (innvandrede minus utvandrede). Historjjálaččat leat diet oasit rievddadan ollu. 24 Historisk sett har disse faktorene variert mye. 1866-1933 áigodagas lei Norga riika, gos olbmot fárrejedje eret. I perioden 1866–1930 var Norge et utpreget utvandringsland. Álggugeahčen 1880 jagiin lei olggosfárren nu stuoris ahte olmmošlohku njiejai veahá. I begynnelsen av 1880-årene var utvandringen så stor at folketallet faktisk gikk litt tilbake. 1882 is olggosfárrejedje lagabui 29 000 olbmo, mii lea alimus lohku goassege. I 1882 utvandret det nær 29 000 personer, som er det høyeste noensinne. Riegádanbadjebaza lei dattege dan mađe stuoris, ahte jus eat geahča dien guovtti jahkái, de lei mis goitge olmmošlogu lassáneapmi. Fødselsoverskuddet var likevel såpass høyt at ser vi bort fra de to årene på 1880-tallet, hadde vi fortsatt befolkningsvekst. Govva 3.2 Riegádanbadjebaza, nettosisafárren ja álbmotlassáneapmi. Figur 3.2 Fødselsoverskudd, nettoinnflytting og folkevekst. Olles riikkas 1951-2011. Hele landet 1951–2011 1950 logu rájes gitta 1970 logu radjái lei sisafárren ja olggosfárren seamma dásis, nu ahte nettosisafárremis ii lean nu ollu dadjamuš álbmotlassáneapmái. Fra rundt 1950 og til 1970 var innvandring og utvandring om lag på samme nivå slik at nettoinnvandringen spilte en ubetydelig rolle for befolkningsveksten. Olles dien áigodagas lei mis alla riegádanbadjebaza, birrasiid 30 000 olbmuin, mii dastto sihkarastii jeavddalaš álbmotlassáneami. I hele denne perioden hadde vi et relativt høyt fødselsoverskudd rundt 30 000, som dermed sikret en jevn befolkningsvekst. Álggugeahčen 1970-logu rievdagođii diet. Fra begynnelsen av 1970-tallet endret dette seg. Sisafárren lassánii eambbo go olggosfárren ja riegádanbadjebaza njiejai. Innvandringen økte i større grad enn utvandringen, og fødselsoverskuddet sank. Veahá spiehkastagain loahpageahčen 1980-logu, lea sisafárren leamaš eambbo go olggosfárren olles áigodagas. Med et lite unntak under lavkonjunkturen på slutten av 1980-tallet har innvandringen vært større enn utvandringen i hele perioden fram til i dag. Riegádanbadjebaza njiejai 30 000 ássis 1950- ja 1960-logus gitta birrasiid 10 000 ja 20 000 ássái 1975 as. Fødselsoverskuddet er redusert fra rundt 30 000 på 1950- og 1960-tallet til et sted mellom 10 000 og 20 000 fra rundt 1975. 2005 as lassánii sisafárren, go bargosisafárren duođas lassánii. Det store hoppet i innvandringen fikk vi fra 2005 da arbeidsinnvandringen virkelig skjøt fart. EEO riikkaid orrun- ja bargonjuolggádusat rivde ja dasa lassin šattai Eurohpas finánsaroassu, mat leat dagahan dan garra sisafárrema Norgii. Endringer i reglene for å bo og arbeide i EØS-land kombinert med finanskrise i Europa har bidratt til den sterke innvandringen til Norge. Leat earenoamážiid daid ođđa EO riikkaid olbmot, geat leat lasihan sisafárrema. Det er særlig personer fra de nye EU-landene som har bidratt til høy innvandring. I Bealli dain EO riikkaid sisafárrejeddjiin 2011 is bohte Polenis ja Litauenis. 25 2011 utgjorde for eksempel personer fra Polen og Litauen halvparten av innvandrerne fra EU. Oktiibuot lea nettosisafárren dan maŋemus viđajagi áigodagas leamaš 211 000 persovnnain. Samlet har nettoinnvandringen i den siste femårsperioden vært på 211 000 personer. Dat lea sulli seamma ollu go nettosisafárren lea leamaš daid ovddit 23 jagis, namalassii 1984 rájes gitta 2006 radjái, ja eambbo go golmmageardániid eambbo go 17 jagi das ovdal fas (namalassii 1967 rájes gitta 1983 radjái). Det er omtrent det samme som nettoinnvandringen var i de 23 foregående årene, altså fra 1984 til 2006, og mer enn tre ganger så mye som de 17 årene før der igjen (altså mellom 1967 og 1983). Nugo namuhuvvon de lea riegádanbadjebaza leamaš 10 000 ja 20 000 olbmo gaskkas jahkásaččat dan maŋemus 35 jagis. Som nevnt har fødselsoverskuddet ligget mellom 10 000 og 20 000 per år de siste 35 årene. Jus ii geahča sisa- ja olggosfárremii, de čájeha dát ahte váldá gaskal 50 ja 100 jagi ovdalgo álbmot lassána miljovnnain. Ser man bort fra inn- og utvandring, tilsier det at det tar mellom 50 og 100 år før befolkningen øker med 1 million. Jus ii livčče sisafárren Norgii, de livččii Norgga álbmogis 2012 is leamaš birrasiid 4,4 miljovnna ássi. Uten innvandringen ville Norges befolkning i 2012 ha vært om lag 4,4 millioner. 3.3 Álbmotlassáneapmi juohke sajis ? Hvordan fordeler så denne befolkningsveksten seg ? Daguha go diet ovdáneapmi eambbo sentraliserema vai juohkása go lassáneapmi jeavddalaččat miehtá riikka, nu ahte guovlluin ja suohkaniin lassána olmmošlohku ? Bidrar utviklingen til ytterligere sentralisering, eller fordeler veksten seg jevnt utover landet slik at alle regioner og kommuner øker sitt folketall ? Dan maŋemus guovttilot jagis lea riegádeamilassáneapmi obbalaččat unnon. Et generelt trekk er at effekten av fødselsoverskudd på befolkningsveksten er blitt redusert de siste tjue årene. Sisafárren lea dađistaga eanemusat váikkuhan olmmošlogu lassáneapmái. Innvandring har etter hvert fått klart størst betydning. 2011 logut čájehit ahte 203 suohkanis lei riegádanvuolláibaza. Et bilde på det er tallene fra 2011 som viser at 203 kommuner hadde et fødselsunderskudd. Dat alla sisafárren daguhii ahte 100 dáin suohkaniin goitge lassánedje olbmot. Den høye innvandringen gjorde at nærmere 100 av disse kommunene likevel fikk befolkningsvekst. Oktiibuot ledje 311 suohkana, main lassánedje olbmot 2011 is. Totalt var det 311 kommuner med befolkningsvekst i 2011. Olmmošlohku lea goitge eanemusat lassánan dain guovddáš guovlluin. Veksten er likevel primært i de sentrale områdene. Oslos ja Akershusas lassánii olmmošlohku lagabui 25 000 olbmuin dušše 2011 is. Oslo og Akershus hadde størst folkevekst med nær 25 000 personer i 2011. Nubbe guovlu gos olmmošlohku lassánii garrasit lei Rogalánddas ja veahá Hordalánddas, gos Stavanger ja Bergen ledje bivnnuheamos guovddáš báikkit. Det andre området der folketallet vokste kraftig, var Rogaland og delvis Hordaland med henholdsvis Stavanger og Bergen som sentrale midtpunkt. Maiddái davvin gávdnat guovlluid gos olmmošlohku lassánii 2011 is. Også i nord finner vi områder med vekst i 2011. Bådåddjos, Tromssas ja Álttás lassánii olmmošlohku 1,2, 1,3 ja 1,1 proseanttain. Dasa lassin ledje 2011 is 18 suohkana dan golmma davimus fylkkas, gos olmmošlohku lassánii badjel 1 proseanttain. I tillegg til byene Bodø, Tromsø og Alta med en vekst på henholdsvis 1,2, 1,3 og 1,1 prosent var det 18 kommuner i de tre nordligste fylkene som hadde en befolkningsvekst på mer enn 1,0 prosent i 2011. 12 dain suohkaniin livčče olmmošlohku njiedjan, jus ii livčče leamaš positiiva nettosisafárren. Hele 12 av disse kommunene ville hatt befolkningsnedgang hvis det ikke hadde vært for en positiv nettoinnflytting. Govva3. 3 Álbmotlassáneapmi suohkana guovddášgráda ektui 1980-2011. Figur 3.3 Befolkningsvekst etter kommunenes sentralitetsgrad 1980–2011. Proseantaid mielde Prosent Govva 3 čájeha ovdáneami suohkaniid guovddášgráda ektui. Figur 3 viser utviklingen etter kommunenes sentraliseringsgrad. Dás leat suohkanat juhkkon njealji guovddášgráda ektui, mas 0 lea unnimus guovddáš suohkan ja 3 lea eanemus guovddáš suohkan (geahča sierra rámma). Her er kommunene delt inn i fire sentralitetsgrader hvor 0 er de minst sentrale og 3 de mest sentrale kommunene (se egen ramme). Nugo oaidnit de leat eanemus guovddáš suohkaniin leamaš eanemus lassáneapmi olles áigodagas 1980 rájes. Som vi ser, har de mest sentrale kommunene hatt størst vekst i hele perioden siden 1980. 2011 is lassánii olmmošlohku dain eanemus guovddáš suohkaniin 1,7 proseanttain, ja unnimis guovddáš suohkaniin ii lassánan olmmošlohku eará go 0,2 proseanttain. I 2011 økte folketallet i de mest sentrale kommunene med 1,7 prosent, mens folketallet bare økte med 0,2 prosent i de minst sentrale kommunene. Goitge lei 2010 dat jahki go olmmošlohku lassánii eanemusat dain unnimus guovddáš suohkaniin 1980 rájes. Likevel var 2010 det første året folketallet i de minst sentrale kommunene vokste siden 1980. Sivvan dasa lea dat stuora sisafárren, mii váikkuha álbmotovdáneapmái measta buot suohkaniin miehtá riika. Grunnen til dette er den store innvandringen, som påvirker befolkningsutviklingen i nesten alle landets kommuner. Jus ii livčče sihke sisa- ja olggosfárren riikkas, de livčče olmmošlohku njiedjan 0,8 proseanttain dain unnimus guovddáš suohkaniin. Uten migrasjon til og fra utlandet ville folketallet i de minst sentrale kommunene ha sunket med 0,8 prosent. Maiddái dain eará suohkanjoavkkuin livčče arvat unnit lassánan olmmošlohku, jus ii livčče sisa- ja olggosfárren leamaš. Men også de andre kommunegruppene ville fått betydelig lavere vekst uten migrasjon. Dat eanemus guovddáš suohkanat livčče dalle lassánan dušše 0,7 proseanttain, iige 1,7 proseanttain. De mest sentrale kommunene ville da bare ha vokst med 0,7 prosent, og ikke 1,7 prosent. Guovddášvuohta: Čilge suohkana geográfalaš sajádaga, go geahččá čoahkkebáikkiid iešguđet sturrodagaid ektui. Sentralitet: Beskriver en kommunes geografiske beliggenhet sett i forhold til tettsteder av ulik størrelse. Go galgá čilget makkár vejolašvuođat ovtta suohkana álbmogis leat mannat bargomátkkiide ovtta dahje máŋgga čoahkkebáikái vissis áigemeari sisa, de leat juohkán suohkaniid njealji guovddášdássái, mas 0 lea unnimus guovddážis ja 3 lea eanemus guovddáš suohkan. For å beskrive de muligheter befolkningen i en kommune har for arbeidsreiser til et eller flere av disse tettstedene innenfor gitte tidsrammer, har en delt kommunene inn i fire sentralitetsnivåer hvorav 0 er de minst sentrale og 3 de mest sentrale kommunene. 3.4 Eambbo lassáneami sivaid birra 3.4 Mer om vekstfaktorene Riegádanbadjebáza Man ollu riegádit ja jápmet olbmot lea dehálaš oassi álbmotlassáneapmái. Forholdet mellom fødte og døde er altså en viktig faktor til befolkningsvekst. Sisriikkalaččat lea riegádanbadjábaza, nugo ovdalis namuhuvvon, njiedjan 1970-logu rájes, birrasiid 30 000 ássis gitta gaskal 10 000-20 000 ássái. Nasjonalt har som nevnt fødselsoverskuddet blitt redusert siden 1970-tallet, fra rundt 30 000 til mellom 10 000 og 20 000. Sivvan dasa lea go mánát eai riegádan nu ollu. Årsaken til dette er færre fødsler. Dat man galle máná juohke nissonis leat njiejai sakka 1970- ja 80-logus. 1950- ja 60-logus ledje 3,0 máná juohke nissonis gitta 1,66 mánnái 1983-84, goas lei dat unnimus lohku. Antall barn per kvinne (SFT) gikk dramatisk ned på 1970-og 80 tallet, fra rundt 3,0 på 1950- og 60-tallet til 1,66 på det laveste i 1983–84. Lohku lea lassánan veahá 1990-2000-loguin, muhto lea guhkin eret dan dásis mii lei ovdal 1970. 2011 is riegádedje 1,88 máná juohke nissona nammii. Tallet har steget noe på 1990-2000-tallet, men er langt fra å nå det nivået vi hadde før 1970. For 2011 var SFT 1,88. Šattolašvuođa čoahkkáigeassu (samlet fruktbarhet (SFT.)): Samlet fruktbarhet (SFT.): Ahkáiguoski šattolašvuođa mearri lea 15-49 jagi. Summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater 15– 49 år. Dan sáhttá dulkot dainna lágiin ahte man ollu mánáid juohke nissonolmmoš gaskamearálaččat riegádahttá, muhto de eaktuda ahte nissoniid šattolašvuohta bissu ja eaige sii jáme. Det kan tolkes som antall barn hver kvinne i gjennomsnitt vil føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved, og at dødsfall ikke forekommer. Vai álbmotlohku ii galgga njiedjat guhkit áigge vuollái, de ferte juohke nissonolbmos leat gaskamearálaččat eambbo go 2,06-2,07 máná, jus ii geahča sisa- ja olggosfárren loguide. For at det ikke skal bli befolkningsnedgang på lang sikt, må SFT være større enn 2,06–2,07 (reproduksjonsnivået), når vi ser bort fra inn- og utvandring. Historjjálaččat leat eambbo mánát riegádan boaittobealsuohkaniin go dain guovddáš suohkaniin. Historisk har fødselsratene jevnt over vært høyere i utkantkommuner enn i de sentrale kommunene. 1968-69is riegádedje Oslos gaskamearálaččat 2,0 máná juohke nissonolbmo nammii, seammás go Finnmárkkus riegádedje 3,4 máná, mii lei stuorimus lohku buot fylkkaid ektui Norggas. I 1968–69 var for eksempel SFT i Oslo 2,0, mens tilsvarende tall for Finnmark var 3,4, som for øvrig var det høyeste SFT av alle fylker. Daid maŋit jagiid lea diet erohus unnon ja boaittobealbáikkiin ii leat šat nu alla riegádemiid lohku guovddáš guovlluid ektui. I de senere årene har denne forskjellen avtatt, og utkantområdene har ikke særlig høyere fødselsrater enn de sentrale områdene. 2011 is riegádedje Finnmárkkus 1,89 máná juohke nissona nammii, seammás go Oslos lei diet lohku 1,78 máná. I 2011 var for eksempel SFT i Finmark målt til 1,89, mens tilsvarende tall for Oslo var 1,78. Riegádanbadjebaza boaittobeal guovlluin lea dábálaččat leamaš dat mii lea sihkkarastan dássedis álbmotovdáneami. Fødselsoverskuddet i utkanten har tradisjonelt vært helt avgjørende for å sikre en stabil befolkningsutvikling. Nugo govvosat dás vuollelis čájehit, de leat riegádanbadjebaza leamaš hui nanus buot dain Davvi-Norgga fylkkain dan guovtti vuosttaš logi jagiid maŋŋil soađi. Som figurene under viser, var fødselsoverskuddet i alle de nordnorske fylkene solide de to første tiårene etter krigen. Lei hui dárbbašlaš doalahit olmmošlogu badjin, go nugo govvosat čájehit de lei buot golmma fylkkas negatiiva nettosisafárren miehtá 1950- ja 60-loguin. Det var også nødvendig for å opprettholde folketallet, for som figurene viser, hadde alle de tre fylkene negativ nettoflytting på hele 1950- og 60-tallet. Diet olggosfárren jotkkii, muhto de ledje stuorit variašuvnnat. Denne flytteutviklingen fortsatte, men med noen større variasjoner. Seammás njiejai riegádanbadjebaza, muhto badjánii fas veaháš 1990 logus. Samtidig sank fødselsoverskuddet med en liten oppgang på 1990-tallet. Dat historjjálaš ovttastumit gaskal nettosisafárrema ja riegádanbadjebáhcaga dáhpáhuvve 2008 is Nordlánddas, 2010 Finnmárkkus ja 2011 is Tromssas. Den historiske krysningen mellom nettoinnflytting og fødselsoverskudd skjedde i 2008 for Nordland, 2010 for Finnmark og 2011 for Troms. Oktiibuot dan golmma fylkkas 2011 is lei nettosisafárren beali eambbo go riegádanbadjebaza (14-827). Samlet for de tre fylkene var nettoinnflyttingen dobbelt så høy som fødselsoverskuddet i 2011 (1664 – 827). Govva 3.4 Álbmothivvodat ođđajagimánu 1. beaivvi ja rievdadusat dan jagi. Figur 3.4 Folkemengde 1. januar og endringer i løpet av året. Nordlánda 1951- 2011 Nordlánda / Nordland 1951–2011 Govva 3.5 Álbmothivvodat ođđajagimánu 1. beaivvi ja rievdadusat dan jagi. Figur 3.5 Folkemengde 1. januar og endringer i løpet av året. Romsa 1951-2011 Romsa / Tromsø 1951–2011 Gáldu:Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat Govva 3.6 Álbmothivvodat ođđajagimánu 1. beaivvi ja rievdadusat dan jagi. Figur 3.6 Folkemengde 1. januar og endringer i løpet av året. Finnmárku 1951-2011 Finnmárku / Finnmark 1951–2011 Fárren Nettosisafárren muhtin fylkii dahje suohkanii lea sorjavaš guovtti oassái, namalassii sisriikkalašfárremii ja fárremii sihke riikii ja olggos riikkas. Nettoinnflyttingen til et fylke eller en kommune er avhengig av to faktorer, innenlands flytting og flytting til og fra utlandet. Govva dás vuollelis čájeha buot fylkkain fárrema sisa riikii ja olggos riikkas 2011 is. Figuren under viser flytting fra inn- og utlandet for alle landets fylker i 2011. Oaidnit ahte dan golmma davimus fylkii eai fárren nu ollu sisriikkalaččat, go dat vuoittahalle fárrema dáfus. Vi ser at de tre nordligste fylkene har et betydelig innenlands flyttetap. Go geahččá olmmošlogu ektui, de lea Finnmárku dat mii vuoittahallá eanemusat sisriikkalaš fárrema dáfus eará fylkkaid ektui. Sett i forhold til folketallet har Finnmark det største innenlandske flyttetapet av alle fylker. Diet jeavdašuvvá go lea stuora nettosisafárren olgoriikkas, mii dagahii ahte fylkkat bisso plussá bealde. Dette oppveies av en større nettoinnflytting fra utlandet som gjør at fylkene går i pluss. Maiddái Sogn ja Fjordane ja Møre ja Romsdal fylkkain fárrejedje olbmot eará fylkkaide, muhto alla sisafárren olgoriikkas doalahii olmmošlogu dássedin dain fylkkain. Også Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har flyttetap til andre fylker, men reddes av høy innvandring fra utlandet. Lea imáš go Oslos maid lea veahá sisriikkalaš fárrentáhpa, muhto doppe lea nettosisafárren nu stuoris ahte doppe lassána goitge álbmot ollu. Litt overraskende er det kanskje at Oslo også har et lite innenlands flyttetap, men her er nettoinnvandringen så stor at den sørger for en solid befolkningsvekst. Akershusas ja Østfoldas, gos lea oanehis mátki Osloi, doppe lea alimus sisriikkalaš nettosisafárren. Akershus og Østfold, med kort pendleravstand til Oslo, har den høyeste innenlandske nettoinnflyttingen. Akershusas lei maid alla sisafárren olgoriikkas, nu ahte doppe lassánii olmmošlohku eanemusat 2011 is. Akershus har også høy innvandring fra utlandet, slik at fylket totalt sett oppnår den største befolkningsveksten i 2011. Govva 3.7 Nettosisafárren. 30 Figur 3.7 Nettoinnflytting. Sisriikkalaččat ja olgoriikkas Norgii proseanttaid mielde álbmoga ektui. Innlands og fra utlandet i prosent av folkemengden. 2011 2011 Jus geahččat dán suohkandásis, de lei 253 suohkanis fárrenvuolláibáza eará suohkániid ektui 2011 is. Tar vi dette ned på kommunenivå, hadde 253 kommuner et flytteunderskudd i forhold til andre kommuner i 2011. Dain 26 suohkanis, main lei táhpa eambbo go 2 proseanta, ledje bealli Davvi-Norgga suohkanat, earret eará nu stuora suohkanis go Čáhcesullos. Av de 26 kommunene som hadde et tap på mer enn 2 prosent, er halvparten nordnorske kommuner, blant annet en såpass stor kommune som Vadsø. Alla olgoriika sisafárren veahkehii daid suohkaniid, nu ahte loahpas eai lean go 114 suohkana, main olmmošlohku njiejai, maŋŋil go buot lassánanoasit ledje čohkkejuvvon. Høy innvandring fra utlandet reddet likevel mange av disse kommunene slik at det til slutt var 114 kommuner som hadde nedgang i folketallet når en ser alle vekstfaktorene samlet. Dan 114 suohkanis ledje 40 suohkana, dahje 35 proseanta, gullevačča Davvi-Norgii. Av disse 114 kommunene lå 40, eller 35 prosent, i de tre nordligste fylkene. Maŋŋil soađi lea dan golmma davimus fylkkas váldotendeansa leamaš ahte olbmot fárrejit Lulli-Norgga fylkkaide. Hovedtendensen for de tre nordligste fylkene etter krigen har vært flyttetap til fylkene i sør. Daid gerddiid go fylkkain lea leamaš positiiva nettosisafárren lea go olgoriikkas leat fárren fylkkaide, mii earenoamážiid lea dáhpáhuvvain dan maŋemus golmma jagis. De gangene fylkene har hatt positiv nettoinnflytting, skyldes det innvandring fra utlandet, noe som særlig har gjort seg gjeldende de tre siste årene. Earret dan de lei muhtin jagiid 1970-logus go sisriikkalaš fárrentáhpa šattai vuoitun mottiin čuđiin persovnnain. Unntaket er noen år på 1970-tallet hvor det innenlandske flyttetapet ble snudd til gevinst på noen hundre personer. Tromsa sierrana veahá duon guovtti fylkka ektui, go doppe lea máŋga jagi dagahan sisriikkalaš fárren ahte olmmošlohku lassánii. Troms skiller seg litt ut fra de to andre fylkene ved at de har hatt flere år med innenlands flyttegevinst. Tromssa universitehta, mii álggahuvvui 1972 is, lei várra dat mii lasihii fárrema muhtin jagiid 1970-logus. Tromssas lea maid golbma jagi lassánan sisriikkalaš fárren 1990-logus (1991, 1993 ja 1992). Universitetet i Tromsø, som åpnet i 1972, bidro antakelig til flyttegevinst på deler av 1970-tallet, men Troms har også hatt innenlands flyttegevinst tre år på 1990-tallet (1991, 1993 og 1999). Finnmárkui lea golbma jagi lassánan sisriikkalaš fárren (1973, 1991 ja 1992), ja Nordlánddas ges lea leamaš dat seamma dušše ovtta jagi maŋŋil soađi (1979). Finnmark har hatt tre år med innenlands flyttegevinst (1973, 1991 og 1992), mens Nordland kun har hatt det samme ett år etter krigen (1979). 3.5 Sentraliseren davvin 3.5 Sentralisering i nord Dán oasis galgat geahččat lassánankomponeanttaid čoahkis ja čájehit gova makkár álbmotovdáneapmi lea leamaš dan golmma davimus fylkkas 1950-logu rájes, mas earenoamážiid geahččat variašuvnnaid fylkkaid siskkobealde. I denne delen skal vi se vekstkomponentene samlet og gi et bilde av befolkningsutviklingen i de tre nordligste fylkene fra rundt 1950, med særlig blikk på variasjonene innen fylkene. Dušše Tromssas lea olmmošlohku jeavddalaččat lassánan maŋŋil soađi ja 2012 is lea alimus olmmošlohku mii goassege lea leamaš. Bare Troms har hatt en jevn vekst i folketallet etter krigen og har i 2012 det høyeste folketallet noen gang. Nordlánddas lei alimus olmmošlohku 1982 is, ja Finnmárku alimus olmmošlogu gávdnat 1975 as, dalle go Norgga olmmošlohku olahii njeallje miljovnna ássi. Nordland hadde sitt toppnivå i 1982, mens vi må helt tilbake til 1975, året da Norge passerte fire millioner innbyggere, for å finne Finmarks høyeste folketall. Govva 3.8 Álbmotlassáneapmi Nordlánddas ja Bådåddjos 1951-2012 Figur 3.8 Folketilvekst Nordland og Bodø 1951–2012 Nordlánddas leat Bådåddjos eanemus ássi, gos leat 48 000 ássi. I Nordland dominerer Bodø med sine vel 48 000 innbyggere. Gávpogis lea olmmošlohku sakka lassánan álggugeahčen 1950-logu rájes, go doppe lea measta golmmageardániid olmmošlohku lassánan. Byen har hatt en voldsom vekst siden begynnelsen av 1950-tallet med en nær tredobling av folketallet. Dušše 2005 as lea olmmošlohku lassánan 4000 ássiin, dahje 9 proseanttain, mii lea eambbo go olles riikkas lea gaskamearálaš lohku. Bare siden 2005 har innbyggertallet vokst med 4 000 personer, eller 9 prosent, som er over landsgjennomsnittet. Eará suohkanat fylkkas gos olmmošlohku lassánii 2012 is ledje Brønnøy ja Suorta. Av andre kommuner i fylket var det bare Brønnøy og Sortland som oppnådde sitt befolkningsmessige toppår i 2012. Narvikas lea olmmošlohku bisson dássedin 18 500 ássiin dan maŋemus 25 jagi, muhto lea goitge sulli 1000 ássin vuollelis go buoremus jagi, mii lei 1974 is. Narvik har holdt folketallet stabilt på rundt 18 500 de siste 25 årene, men ligger om lag 1000 under toppåret i 1974. Maiddái Nordlánddas leat suohkanat, gos olmmošlohku lea dramáhtalaččat njiedjan. Også i Nordland er det kommuner med dramatiske befolkningsnedganger. Vearrámusat lea Oarjelih Bájjdáris (Gildeskål) ja Rødøyas, gos olmmošlohku lea njiedjan lagabui 60 proseanttain álggugeahčen 1950-logu rájes. Verst ute er Gildeskål og Rødøy med en nedgang på nær 60 prosent siden begynnelsen av 1950-tallet. Maiddái Bievakas, Báidáris, Vevelstadas, Hábmeris, Vegas, Dønnas ja Bindalas lea olmmošlohku njiedjan birrasiid 50 proseanttain maŋŋil daid buoremus jagiid. Også Bø, Beiarn, Vevelstad, Hamarøy, Vega, Dønna og Bindal har hatt nedgang i befolkningstallet på rundt 50 prosent siden toppårene. Govva 3.9 Álbmotlassáneapmi Tromssas ja Tromssa gávpogis 1951-2012 Figur 3.9 Folketilvekst Tromsø og Tromsø 1951–2012 Tromssa hárrái lea Tromssa gávpot ovddasmanni álbmotovdáneami dáfus. For Troms ’ vedkommende er Tromsø lokomotivet i befolkningsutviklingen. Gávpogis leat 44 proseanta fylkka álbmogis. Nugo gávpot leat ovdánan ealáhusa, oahpahusa ja kultuvrra dáfus, de lea lunddolaš ahte Tromssa fylkkas lea jeavddalaččat olmmošlohku lassánan. Byen utgjør 44 prosent av folketallet i fylket, og med den utviklingen byen har hatt både innenfor næringsliv, utdanning og kultur, er det naturlig at Troms fylke har hatt en jevn vekst i befolkningen. Gávpogis lea olmmošlohku lassánan birrasiid 26 000 ássis, mii lei álggugeahčen 1950-logu (otná suohkanrájit biddjon vuođđun) gitta 70 000 ássái 2012 is. Byen har vokst fra rundt 26 000 på begynnelsen av 1950-tallet (dagens kommuneinndeling lagt til grunn) til nær 70 000 innbyggere i 2012. Jus eat geahča Tromssa gávpogii, de livčče Tromssa fylkkas leamaš áibbas eará álbmotovdáneapmi. Ser vi bort fra Tromsø, ville Troms fylke hatt en helt annen befolkningsutvikling. Alimus olmmošlohku lei gaskamuttos 1970-logus go dalle šadde doppe 100 000 ássi. Toppåret var på midten av 1970-tallet da de tippet 100 000 innbyggere. Dan maŋŋil leat fylkkas (earret Tromssa gávpoga) dađistaga unnon ássit, ja leat dál bas ládje 90 000 ássi. Etter den tid har fylket (minus Tromsø) gradvis mistet innbyggere, og i dag er folketallet knappe 90 000. Áidna suohkan Tromssas, earret Tromssa gávpoga, mii olahii iežas alimus olmmošlogu 2012 is lei Hárštá. Ved siden av Tromsø var Harstad den eneste kommunen i Troms som oppnådde sitt høyeste folketall i 2012. Muhtin suohkaniin lea dramáhtalaččat njiedjan olmmošlohku, nugo ovdamearkka dihte Bjarkøyas, gos olmmošlohku lea njiedjan 64 proseantain maŋŋil suohkanrievdadusa 1964 is. Noen kommuner har hatt dramatisk nedgang, som for eksempel Bjarkøy, som har redusert folketallet med 64 prosent siden kommuneendringen i 1964. Maiddái Ivvárstáđihis, Doaskus, Návuonas, Divrrahis ja Rivttagis lea olmmošlohku njiedjan birrasiid 50 proseantain daid buoremus jagiid maŋŋil. Også Ibestad, Torsken, Kvænangen, Dyrøy og Gratangen har hatt befolkningsnedgang siden toppårene på rundt 50 prosent. Finnmárkkus lei dušše Áltá ja Hámmárfeasta, gos olmmošlohku 2012 is lei eanet go goassege ovdal. I Finnmark var det kun Alta og Hammerfest som nådde sitt befolkningsmessige toppår i 2012. Áltá lea jeavddalaččat sturron ja doppe leat dál lagabui 10 000 ássi eambbo go 1964 is, dalle go Áltá ja Dálbmeluokta šattaiga oktan suohkaniin. Alta har vokst jevn og trutt og har i dag nær 10 000 flere innbyggere enn i 1964, da Alta og Talvik ble slått sammen til en kommune. Álttás lea olmmošlohku lassánan 9 proseantain 2005 rájes, ja lea de seamma dásis go Bådåddjo ja lea veahá eambbo go gaskamearálaččat lea olles riikkas. Alta har hatt en befolkningsøkning på vel 9 prosent siden 2005, altså på nivå med Bodø og litt over landsgjennomsnittet for samme periode. Hámmárfeastas ii leat olmmošlohku lassánan nu ollu go Álttás, muhto lea maŋŋil go oktiičaskkui Sállannuriin 1991 as lassánan 500 olbmuin. Hammerfest har hatt en lavere vekst enn Alta, men har etter sammenslåingen med Sørøysund i 1991 økt sitt folketall med vel 500 personer. Som i de to andre nordnorske fylkene er Finnmárkkus leat muhtin suohkaniin, seamma ládje go dan guovtti DavviNorgga fylkkain, olmmošlohku njiedjan garrasit. det også her kommuner med kraftig nedgang i folketallet. Muosat ja Láhppi suohkaniin lea 1960-logu rájes, njiedjan olmmošlohku birrasiid 60 proseanttain, ja Várggain, Ákŋoluovttas, Fálesnuoris, Davvesiiddas ja Bearralsvágis lea buohkain olmmošlohku njiedjan lagabui 50 proseanttain. Måsøy og Loppa er redusert med rundt 60 prosent siden toppårene på 1960-tallet, mens Vardø, Hasvik, Kvalsund, Lebesby og Berlevåg alle har redusert sitt folketall med nær 50 prosent. Govva 10 čájeha man ollu Álttás lea olmmošlohku lassánan 1951 rájes (115 proseanttain) ja movt muđui Finnmárkkus ges lea olmmošlohku njiedjan gaskamutto 1970-logu rájes. Figur 10 viser den betydelige veksten Alta har hatt siden 1951 (115 prosent) og hvordan resten av Finnmark siden midten av 1970-tallet faktisk har hatt en nedgang i folketallet. Álttá olmmošlogu lassáneapmi lea dagahan ahte Finnmárkku fylka lea muhtin muddui nagodan doalahit iežas olmmošlogu dan maŋemus golbmalogi jagi. Altas vekst har gjort at Finnmark fylke noenlunde har klart å opprettholde folketallet sitt de siste tretti årene. Govva 3.10 Álbmotlassáneapmi Finnmárkkus ja Álttás 1951-2012 Figur 3.10 Folketilvekst Finnmark og Alta 1951-2012 Oktasaš dan golmma davimus fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat, gos olmmošlohku vuosttážettiin lassána. Felles for alle de tre nordnorske fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser. Bådåddjo, Tromsa ja Áltá leat bivnnuhepmosat olbmuid gaskkas, ja doalahit fylkkaid olmmošlogu badjin, muhto seammás maid dagahit ahte boaittobeale báikkit muhtin muddui guorranit ja nu de maid šaddá čielga sentraliseren. Bodø, Tromsø og Alta er vekstsentrene som ” suger ” til seg folk og til dels bidrar til å holde folketallet i fylkene opp. Men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og dermed en tydelig sentralisering. 3.6 Ovdáneapmi viđá maŋemus jagis – lassánan- ja 3.6 Utviklingen de siste fem årene – vekst og Álbmotovdáneapmi Norggas lea lassánan ollu daid maŋemus jagiid. Befolkningsutviklingen i Norge har skutt fart særlig de siste årene. 2007 rájes lea olmmošlohku lassánan 6,5 proseanttain dahje lagabui 305 000 olbmuin. Siden 2007 har folketallet vokst med 6,5 prosent eller nær 305 000 personer. Nugo ovdalis juo namuhuvvon de lea lassáneapmi liikká hui iešguđetlágán ja muhtin suohkaniin ja guovlluin lea olmmošlohku hui ollu njiedjan. Som nevnt tidligere er veksten likevel svært ulikt fordelt, og noen kommuner og regioner har hatt betydelig nedgang i folketallet. Mii geahččat lagabui gos olmmošlohku lea eanemusat njiedjan ja gos eanemusat lea lassánan, ja geahččat makkár diŋggat leat váikkuhan eanemusat daidda rievdadusaide. Vi skal se litt nærmere på hvor nedgangen og veksten har vært størst, og se hvilke komponenter som har betydd mest for disse endringene. Dán áigodagas lea 34 suohkanis Norggas olmmošlohku lássánan 10 proseanttain dahje eambbo. 34 av landets kommuner har hatt en befolkningsvekst i denne perioden på 10 prosent eller mer. 24 suohkanis ges lea olmmošlohku njiedjan 5 proseanttain dahje eambbo. På den andre siden av skalaen har 24 kommuner hatt en nedgang i folketallet på 5 prosent eller mer. Gos dastto daid suohkaniid gávdnat ? Hvor finner vi disse kommunene ? Lassánansuohkanat Jus geahčestit vuos álggos daidda suohkaniidda, gos olmmošlohku lea lassánan, de leat 21 suohkana dahje birrasiid 60 proseanta gullevaččat guovddáš fylkkaide Oslos, Akershusas, Rogalánddas ja Hordalánddas. Hvis vi konsentrerer oss om vekstkommunene først, er 21 kommuner eller om lag 60 prosent å finne i de sentrale fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. Dušše ovtta suohkana davábeal Troandima gávdnat dan joavkkus, ja dat lea Træna suohkan Nordlánddas. Bare en kommune nord for Trondheim er representert i denne gruppen. Det er Træna kommune i Nordland. Træna suohkan lea unni, ja doppe leat unnit go 500 ássi, nu ahte muhtin logenare ássi doppe dagahit stuora rievdadusaid proseanttaid dáfus. Kommunen er imidlertid liten med, med under 500 personer, slik at en endring på noen titalls personer gjør store prosentvise utslag. Suohkanat, gos eanemusat lassánit olbmot, daid gávdnat lahka Gardermoena. De store vekstkommunene finner vi i Akershus i nær avstand til Gardermoen. Ullensakeris, Sørumas, Åsas ja Gjerdrumas lea buohkain olmmošlohku lassánan eambbo go 15 proseantain. Ullensaker, Sørum, Ås og Gjerdrum har alle en vekst på mer enn 15 prosent. Bajimusas lea goitge muhtin Rogalándda suohkan, Rennesøy, gos olmmošlohku lea lassánan lagabui 25 proseanttain 2007 rájes. Høyest rager likevel en Rogalands-kommune, Rennesøy, med en vekst på nær 25 prosent siden 2007. Rennesøyas ádjána diibmobeale vuodjit Stavangerii, mii lea guovlu mii lassána ollu sihke ekonomalaččat ja álbmoga dáfus. Rennesøy ligger en snau halvtimes kjøring fra Stavanger, et vekstområde både økonomisk og befolkningsmessig. Maiddái Klepp ja Sola leaba vuoitit, go doppe lea olmmošlohku lassánan badjel 15 proseanttain. Også Klepp og Sola er blant vinnerne med en vekst på over 15 prosent. Njiedjansuohkanat Dan 24 suohkanis, gos olmmošlohku lea njiedjan 5 proseantain dahje eambbo, lea olles 75 proseanta dahje 18 suohkana dan golmma davimus fylkkas. Blant de 24 kommunene med nedgang på 5 prosent eller mer er hele 75 prosent, eller 18 kommuner, å finne i de tre nordligste fylkene. Finnmárkkus ja Nordlánddas leat goappásge vihtta suohkana ja Romssas ges gávcci. Finnmark og Nordland er hver seg representert med fem kommuner, Troms med åtte. Dušše guhtta suohkana lullelis Nordlándda leat mielde dán listtus. Bare seks kommuner sør for Nordland er med på denne lista. Lulimus suohkan lea Tokke Telemárkkus. Den sørligste kommunen er Tokke i Telemark. Vearrámus dilli lea ges guovtti suohkanis Tromssas, namalassii Bjarkøyas ja Ivvárstáđihis, gos 2007 rájes lea olmmošlohku njiedjan badjel 10 proseantain, mii lea áibbas nuppelágán go seamma áigodagas lei Rennesøyas, gos lassáneapmi lei 25 proseanta. Verst stilt er de to kommunene fra Troms, Bjarkøy og Ibestad, med en nedgang siden 2007 på over 10 prosent, noe som står i sterk kontrast til Rennesøys vekst i samme periode på 25 prosent. Njiedjansuohkanat (njiedjan 5 proseanttain dahje eambbo) Telemárku: Tokke Hordalánda: Granvin ja Fedje Davvi Trøndelaga: Lierne, Røyrvik ja Fosnes Nordlánda: Bindal, Grane, Dielddanuorri, Flakstad ja Bievát Tromsa: Bjarkøy, Ivvárstáđit, Rivttat, Divrrát, Doasku, Birgi, Ivgu ja Návuotna Finnmárku: Várggat, Láhppi, Fálesnuorri, Muosat ja Bearralváhki Nedgangskommunene (nedgang på 5 prosent eller mer) Mii daguha lassáneami ja njiedjama ? Hva bidrar til vekst og nedgang ? Jus geahččat dieid suohkaniid eambbo vuđoleabbo, de gávdnat beroštáhtti erohusaid. Går vi disse kommunene nærmere i sømmene, finner vi interessante forskjeller. Lassánansuohkaniin ii hirpmástuhtte go lea ollu sisriikkalaš sisafárren. Vekstkommunene har ikke overraskende stor innenlandsk flyttegevinst. Dasa lassin lea alla olgoriikka sisafárren. I tillegg er innvandringen fra utlandet høy. Go dien ovttastahttá alla riegádanbadjebáhcagiin, de lunddolaččat šaddá alla obbalaš lassáneapmi. Når dette kombineres med høyt fødselsoverskudd, blir naturlig nok den totale veksten høy. Njiedjansuohkaniin lea ges juste nuppelágán dilli. Doppe lea ollu eretfárren eará suohkaniidda ja riegádanbadjebáza lea unnán. Nedgangs- kommunene har den motsatte situasjonen, med stort flyttetap til andre kommuner og negativt fødselsoverskudd. Daidda suohkaniidda lea olgorikka sisafárren positiivvalaš ja veahkeha daid vai doppe olmmošlohku ii njieja ain eambbo. Innvandring fra utlandet er på den annen side positiv for alle disse kommunene og redder dem fra en enda større befolkningsnedgang. Tabealla 3.1 Álbmotovdáneapmi Oslos, lassánan- ja njiedjansuohkanat 2007 – 2012 Tabell 3.1 Befolkningsutviklingen i Oslo, vekst- og nedgangskommunene 2007–2012 Lassánansuohkanat Njiedjan- suohkanat Oslo Vekstkommunene Nedgangskommunene Oslo Galle % Galle % Galle % Olmmošlohku 1.1. 2007 Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Nettosisafárren olgoriikkas 24 026 5,1 2,4 39 363 7,2 Nettoinnvandring 24 026 5,1 2,4 39 363 7,2 Tabealla 1 čájeha movt dát lassáneapmi ja njiedjan juohkása eambbo konkrehtalaččat daid iešguđetge osiin. Tabell 1 viser hvordan denne veksten og nedgangen fordeler seg mer konkret på de ulike komponentene. Mii oaidnit ahte lea dat sisriikkalaš fárrentáhpa mii eanemusat njiejaha olmmošlogu dan 24 suohkanis, gos dat njiedjá eanemusat. Vi ser at det er det innenlandske flyttetapet som bidrar mest til nedgangen for de 24 kommunene med størst befolkningsnedgang. Totalt Oktiibuot másse dat suohkanat lagabui 6 proseanta álbmogis dien vuogi mielde. 37 mistet disse kommunene nær 6 prosent av befolkningen på den måten. Go unnán riegádit mánát, dat njiejaha vel 3 proseanta olmmošlogus, muhto go olgoriikkas sisafárrejit olbmot, de gádju dat veahá dili ja ahte táhpa oktiibuot ii šatta eará go 6,4 proseanta. Negativt fødselsoverskudd bidrar til ytterligere 3 prosent nedgang, mens en positiv nettotilflytting fra utlandet på 2,4 prosent redder situasjonen noe og gjør at det samlede tapet for gruppen ikke blir mer enn 6,4 prosent. De lea lunddolaš jearrat leago dat olgoriikka nettosisafárren dáidda boaittobeale suohkaniidda, mii ovddasta dássedis sisafárrema. Et naturlig spørsmål å stille er om nettotilflyttingen fra utlandet til disse utkantkommunene representerer en stabil innflytting. Lea ollu mii čujuha dan guvlui ahte nu ii leat, go oassi dan sisafárrenbadjebáhcagis maid oaidnit ovtta jagis, šaddá muhtin jagiid maŋŋil fas sisriikkalaš fárrentáhpan. Mye tyder på at den ikke er stabil, og at en del av det innflyttingsoverskuddet vi ser det ene året, om noen år er å finne i kategorien innenlandsk flyttetap. Lassánansuohkaniin čujuhit buot oasit seamma guvlui. For vekstkommunene drar alle komponentene i samme retning. Eanemus ávki lea olgoriika sisafárremis, muhto suohkaniin lea maid čielga fárrenvuoitu, go eará suohkaniin fárrejit olbmot dohko ja go lea alla riegádanbadjebáza. Størst effekt har innvandringen fra utlandet, men kommunene har også en klar flyttegevinst fra andre kommuner og et solid fødselsoverskudd. Diet dagaha oktiibuot 13 proseanta álbmotlassáneami dan viđa maŋemus jagis, mii lea juohke dáfus hui alla lohku. Totalt utgjør dette en befolkningsvekst de siste fem årene på 13 prosent, noe som i alle sammenhenger må karakteriseres som meget høyt. Oslo lea okta dain lassánansuohkaniin, muhto lea sirrejuvvon dán tabeallas go lea nu stuoris, go dat váikkuha nu ollu dan joavkku bohtosiidda ja go lea veahá earálágán daid eará suohkaniid ektui. Oslo er en av vekstkommunene, men er skilt ut i denne tabellen både fordi den er stor og i for stor grad påvirker resultatene for gruppen, og fordi den skiller seg litt ut sammenliknet med de andre kommunene. Oslos lea hui ollu lassánan olmmošlohku, lagabui 12 proseantain. Veksten er meget høy også i Oslo, nær 12 prosent, men som en ser, er det fødselsoverskuddet og ikke minst nettoinnvandringen fra utlandet som bidrar til veksten. Doppe lea riegádanbadjebáza ja lea alla olgoriikka sisafárren lohku, mii dagaha ahte olmmošlohku lassána. Den innenlandske flyttebalansen er i motsetning til de øvrige kommunene i gruppen svakt negativ. Sisriikkalašfárrenbalánsa lea veahá negatiivvalaš, mii sirre suohkana eará suohkaniid ektui dán joavkkus. Her spiller antakelig boligmangelen og de høye boligprisene inn og er en av årsakene til at en del flytter ut til nabokommunene for å bosette seg der og heller pendle inn til jobb i Oslo. Sivvan dasa go olbmot fárrejit ránnjásuohkaniidda orrut ja baicca johtit bargui Osloi, sáhttá leat go Oslos váilot ásodagat ja go dat leat nu divrasat. Alder og kjønn Ahki ja sohkabealli Dan guovtti joavkkus leat goabbatlágán ahkejoavkkut. Aldersfordelingen i de to gruppene er forskjellig. Lassánansuohkaniin leat eanas nuorat olbmot. Vekstkommunene har gjennomgående en yngre befolkning. Nuorra rávisolbmot (16-44 jahkásaččat) leat birrasiid 45 proseanta lassánansuohkaniin ja 31 proseanta ges dain njiedjansuohkaniin. Andelen yngre voksne (16–44 år) er om lag 45 prosent i vekstkommunene, mot 31 prosent i nedgangskommunene. Nuppe dáfus leat boaresolbmot (67+) dain suohkaniin fas beali eambbo, go buohtastahttá lassánansuohkaniiguin. Andelen eldre (67+) er på den annen side dobbelt så høy i disse kommunene sammenliknet med vekstkommunene. Go lea nie heajos fárrenbalánsa daid maŋemus logi jagiid leamaš, de ii hirpmástuhtte go ahkejuohkáseapmi ii leat nu vuogas dain niedjansuohkaniin. Med ugunstig flyttebalanse de siste tiårene er det ikke overraskende at aldersfordelingen ikke er spesielt gunstig i nedgangskommunene. Tabealla 3.2 Ahkejuohkáseapmi dan guovtti suohkanjoavkkuin 2012 Tabell 3.2 Aldersfordeling i de to kommunegruppene 2012 Oktiibuot 1 141 046 31 519 Vekstkommunene Nedgangskommunene Gáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat Antall Prosent Antall Prosent Maiddái sohkabeliin lea erohus dan guovtti joavkkus. Også kjønnsfordelingen er ulik i de to gruppene. Lassánansuohkaniin leat eambbo nissonolbmot go dain eará suohkaniin, 49,9 proseanta, 48,7 proseanta vuostá. I vekstkommunene er kvinneandelen høyere, 49,9 prosent mot 48,7 i de andre kommunene. Jus geahččat lagabui ovtta diŋgga mii váikkuha riegádanbadjábahcagii, namalassii man ollu nissonolbmot leat mánnáoažžun agis, 15-49 jahkásaččat, de oaidnit čielga erohusa. Ser vi nærmere på en faktor som har betydning for fødselsoverskuddet, nemlig andel kvinner i fødedyktig alder, 15–49 år, finner vi en tydelig forskjell. Lassánansuohkaniin lea dat oassi 25,6 proseanta ja njiedjansuohkaniin ges lea 18,4 proseanta. I vekstkommunene er andelen hele 25,6 prosent, mot 18,4 prosent i nedgangskommunene. Diet govva maid dat logut čájehit ii leat beare buorre boaittobeale suohkaniidda. Det bildet som tallene viser, er ikke spesielt gunstige for utkantkommunene. Nugo maiddái Rustada artihkkal 2010 is (Sámi logut muitalit 3) čájeha, de lea álbmot boarásmuvvame ja dat oassi nissonolbmuin, geat leat mánáid riegádáhttin agis, leat njiedjame. Som også Rustads artikkel fra 2010 viser (Samiske tall forteller 3), er det en aldrende befolkning, og andelen kvinner i fødedyktig alder er synkende. Olgoriikka sisafárren váikkuha positiivvalaččat, muhto dat lea eahpesihkkaris fáktor, mii sáhttá ollu rievddadit ja mas lea rádji man ollu sáhttá veahkehit dasa, vai šaddá dássedis álbmotovdáneapmi. Innvandringen fra utlandet bidrar positivt, men det er en usikker faktor som kan variere mye, og som bare i begrenset grad bidrar til en stabil befolkningsutvikling. Dakkár dili mekanismmaid duogábeallái čatnasit dávjá dasa ahte bargosajit nohket ja ahte bargosájit eai lassán. Mekanismene bak denne situasjonen er ofte knyttet til tap av arbeidsplasser og manglende vekst av nye arbeidsplasser. Diet mielddisbuktá ahte nuorat rávisolbmot fárrejit eret báikkis, ja nuorat eai fárre šat ruovttoluotta ruovttubáikái. Dette fører ofte til at yngre voksne flytter ut, og at utflyttet ungdom ikke kommer tilbake. Sii fertejit gávdnat barggu eará báikkiin, ja boarrasit bargoveahka ges bissu bargguin mat sis leat, dassážii go mannet ealáhahkii. Disse må finne seg jobb andre steder, mens eldre arbeidstakere i større grad holder på jobbene til de går ut av arbeidslivet. Nuorra rávisolbmot mearkkašit maid dan ahte de riegádit unnit mánát suohkanis, seammás go ollu boaresolbmuid lohku dagaha eambbo jápmimiid. Færre yngre voksne betyr også at det blir født færre barn i kommunen, mens en høy eldreandel gir flere dødsfall. Diet unnida olmmošlogu lassáneami, mii mearkkaša ahte fertejit heaittihit eambbo bargosajiid, go ovdamearkka dihte mánáidgárddiid ja skuvllaid fertejit heaittihit dahje unnidit bargoveaga. Dette gir lavere vekst i folketallet og ytterligere tap av arbeidsplasser fordi for eksempel skoler og barnehager må nedbemanne eller legges ned. 3.7 Álbmotovdáneapmi sámi guovlluin 3.7 Befolkningsutviklingen i de samiske områdene Loahpas áigut geahččat makkár lea álbmotovdáneapmi leamaš dábálaš sámi guovlluin. Vi skal til slutt se litt på hvordan befolkningsutviklingen har vært i de typiske samiske områdene. Dien birra lea vuđolaččat čilgejuvvon “ Sámi logut muitalit 3 ”, nu ahte dás geahččat dušše movt dan maŋemus guovtti jagis lea ovdánan. Dette temaet er grundig behandlet i Samiske tall forteller 3, så her skal vi bare se på utviklingen de siste to årene. “ Sámi logut muitalit 3 ” čilgejuvvui movt ovdáneapmi lei 1990 rájes. Dan čoahkkáigeassu lei ahte sami guovlluin njiejai olmmošlohku eambbo go dain eará guovlluin davvelis Sáltoduoddara, go dat stuorimus gávpogat eai lohkkon mielde. I Samiske tall forteller 3 ble utviklingen siden 1990 beskrevet, og konklusjonen var at de samiske områdene (STN) har hatt en større befolkningsmessig nedgang enn de øvrige områdene nord for Saltfjellet, når de største byene holdes utenfor. Go geahčai olles riikka ektui, de lei erohus dramáhatalaš stuoris, go muđui riikkas lassánii olmmošlohku 15 proseantain 20 jagi áigodagas, seammás go sámi guovlluin njiejai olmmošlohku 16 proseantain seamma áigodagas. I forhold til hele landet var forskjellen dramatisk ved at landet hadde en vekst på 15 prosent i 20-årsperioden, mens STN-områdene hadde en nedgang på 16 prosent i samme periode. Govva 3.11 Indekserejuvvon olmmošlohku, mii vuođđuduvvo 1990 dieđuide. Figur 3.11 Indeksert folketall basert på 1990. Váldolistu Hovedoversikt Govva 12 čájeha ahte tendeansa mii lea leamaš 1990 rájes gitta 2009/2010 radjái joatká ain 2010 is ja 2011 is, vaikko riika dásis lea olmmošlohku lassánan earenoamáš ollu. Figur 12 viser at denne trenden fra 1990 til årsskiftet 2009/2010 fortsetter i 2010 og 2011, til tross for at dette har vært to år med rekordstor nasjonal vekst. Dan guovtti maŋemus jagi olmmošlogu njiedjan ii leat goitge nu stuoris, go de leat dan mađe ollu sisafárren olgoriikkas, mii lea bissehan olmmošlogu njiedjama. Nedgangen de siste to årene er likevel ikke veldig stor, men det skyldes primært en positiv innflyttingen fra utlandet som bremser nedgangen, en nedgang som er et resultat av fødselsunderskuddet og nettotapet til andre kommuner. Dat lea maid boađusin das go nu unnán leat riegádan mánát ja go olbmot leat fárren eará suohkaniidda. De to siste årene sank folketallet i STN-områdene med 0,9 prosent. Dan guovtti maŋemus jagis lea sámi guovlluin olmmošlohku njiedjan 0,9 proseantain. De øvrige områdene nord for Saltfjellet når de store byene holdes utenfor, hadde en svak økning. Dain eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara lassánii olmmošlohku veaháš, ja de eai leat dat stuora gávpogat lohkkon mielde. Alders- og kjønnsfordelingen endret seg naturlig nok lite i en så kort periode, Ahke- ja sohkabeallejuohkáseapmi ii diehttelas ge rievdan ná oanehis áigodagas, muhto vel guovtti jagis maid oaidnit sámi guovlluin dan tendeanssa ahte leat unnit nissonolbmot ja boarrásit álbmot, juoga mii ain orru bissume. 40 men selv på to år ser vi at trenden i retning færre kvinner og en aldrende befolkning i STN-områdene ikke er på retur. Ii vel alla sisafárren olgoriikkas ge leat rievdadan dien gova. Selv ikke en relativt høy innvandring fra utlandet endrer på det bildet. Jus juohkit sámi guovlluid iešguđet regiovnnaide, de oaidnit govva 13, ahte lea dušše Lulli / Gaska Romsa gos olmmošlohku lea lassánan dan guovtti maŋemus jagis. Splitter vi opp STN-områdene i ulike regioner, ser vi av figur 13 at kun SørTroms / Midt-Troms har hatt vekst de to siste årene. Maŋŋil go olmmošlohku lei veahá njiedjan, de lassánii 2011 is olmmošlohku 105 olbmuin dan regiovnnas. Etter en liten nedgang i 2010 økte regionen folketallet med 105 personer i løpet av 2011. Lea alla olgoriikka sisafárren mii lea lasihan olmmošlogu guovllus. Det er en høy innflytting fra utlandet som har sikret denne veksten. Regiovnnas lei riegádanvuolláibáza ja sullii balánsa sisriikkalaš fárremis. Regionen hadde fødselsunderskudd og om lag balanse når det gjelder innenlandsk flytting. Lea Skánit suohkan, gos 2011 is lea eanemus lassánan olmmošlohku, 76 olbmuin dahje 2,6 proseantain. Det er primært Skånland kommune som står for veksten i regionen med en økning på 76 personer eller 2,6 prosent i 2011. Govva 3.12 Indekserejuvvon olmmošlohku, mii vuođđuduvvo 1990 dieđuide. Figur 3.12 Indeksert folketall basert på 1990. Sámi guovllut STN-områder Stuorimus njiedjan dáhpáhuvai Davvi Nordlánddas. Størst nedgang hadde nordre Nordland. Doppe njiejai olmmošlohku 2 proseanttain guovtti jagi áigodagas. Folketallet her sank med 2 prosent i løpet av toårsperioden. Eará guovlluin lea veaháš rievddadan 2010 rájes, muhto buohkat leat massán ássiid. De øvrige områdene har hatt små endringer siden 2010, selv om alle har mistet innbyggere. Oarje-Finnmárkkus, gos sámi guovlluin lea olmmošlohku eanemusat njiedjan 1990 rájes, bisanii diet ovdáneapmi go doppe lei veahá lassáneapmi 0,1 proseantain. Vest-Finnmark, som siden 1990 har hatt den største nedgangen av alle innenfor STN, klarte å stoppe denne utviklingen i 2011 da de hadde en liten vekst på 0,1 prosent. Dieđusge die ii leat go áibbas moatti olbmos sáhka, muhto dien sáhttá dulkot ahte lea álgán ovdánit positiivvalaš guvlui. Riktignok utgjør dette bare en håndfull personer, men det kan muligens tolkes som starten på en mer positiv utvikling. Mii sáhttit duođaštit ahte Norggas lea olmmošlohku garrasit lassánan daid maŋemus jagiid. Vi kan konstatere en betydelig befolkningsvekst i Norge de siste årene. Man ollu dat lea lassánan lea hirpmástuhttán eatnasiid. Styrken i veksten har overrasket de fleste. Lea váttis einnostit boahtteáiggi, go dan lea SGD vásihan go leat einnostan movt álbmot ovdána, muhto lea ollu mii čujuha dan guvlui ahte álbmot lassána vel muhtin jagiid. Det er vanskelig å spå om framtiden, det har ikke minst SSB erfart gjennom befolkningsprognosene sine, men mye tyder på at veksten vil fortsette enda en del år. Sivvan dasa lea vuosttažettin dat stuora sisafárrenlohku. Årsaken er først og fremst den store innvandringen. Dat ekonomalaš konjunktuvra sáhttá jorggihit ja dilli EEO guovllus sáhttá buorránit guhkit áigge vuollái. De økonomiske konjunkturene kan imidlertid snu, og situasjonen innenfor EØS-området kan bedres på sikt. Dat fas váikkuha sisafárremii Norgii. Det vil igjen ha betydning for innvandringen til Norge. Muhtin eará mearka lea ahte lassáneapmi orru dakkár mii sentralisere. Et annet tegn er at veksten har virket sentraliserende. Olmmošlohku lassána eanemusat dain guovddáš guovlluin. Befolkningsveksten finner vi primært i de sentrale områdene. Oslos ja Akershusas oktan Rogalánddain lea olmmošlohku eanemusat lassánan. Hordalánda ii leat nu guhkin dain eret. Oslo og Akershus har hatt den størst folketilveksten med Rogaland og delvis Hordaland ikke langt unna. Maiddái davvin lassána olmmošlohku, muhto oktasaš dan golmma davimus fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat gos olmmošlohku lassána. Også i nord er det vekst, men felles for alle de tre nordnorske fylkene er at det er de sentrale byene som vokser. Boaittobealesuohkanat rahčet doalahit olmmošlogu badjin, ja ollu suohkaniin lea olmmošlohku garrasit unnon daid maŋemus jagiid. Distriktskommunene sliter med å holde folketallet oppe, og flere kommuner har hatt betydelig nedgang de siste årene. Jus geahččat ovdáneami davvi suohkaniin guhkit áigge badjel, de oaidnit ahte olmmošlohku lea eambbo go beliin unnon. Ser vi utviklingen i et lengre perspektiv, finner vi kommuner i nord som har mer enn halvert folketallet sitt. Dat lea dramáhtalaš rievdan, mii sáhttá dagahit ahte suohkaniidda šaddá váttisin doalahit guovddáš doaimmaid dohkalaš dásis, earret eará šaddá váttisin geasuhit oahppan bargiid. Det er dramatiske endringer som gjør at kommuner kan få problemer med å holde oppe sentrale funksjoner og virksomheter på et tilfredsstillende nivå blant annet fordi de kan få vansker med å tiltrekke seg personell med spesielle kvalifikasjoner. Seammás sáhttá dat fas váikkuhit ahte olbmot eai hálit fárret dakkár suohkaniiddda gos nu lea. Samtidig kan en slik situasjon igjen virke negativt på folks ønske om å flytte til slike kommuner. Go guorahallat lagabui demográfalaš dili dain suohkaniin, de gávdnat bohtosiid mat eai leat beare buorit. Analyserer vi den demografiske situasjonen i disse kommunene nærmere, finner vi resultater som ikke er spesielt gunstige. Olmmošlogu njiedjan ii leat soaittahagas, muhto lea boađus guhkes áigge proseassas, mas olmmošlogu lassáneapmi ja riegádeamibadjebáza lea veahážiid mielde rievdan stuora badjebáhcagis gitta mearkkašahtti vuolláibáhcagii. Nedgangen i folketallet er ikke tilfeldig, men resultat av en langvarig prosess hvor den mest stabile vekstkomponenten, fødselsoverskuddet, gradvis har endret retning fra solid overskudd til markert underskudd. Sisriikkalaš fárren rievddadda eambbo guhkit áigge badjel, muhto dat lea leamaš negatiivvalaš dan logi maŋemus jagis, mii fas nanne riegádanvuolláibahcaga beavttu. Den innenlandske flyttebalansen varierer mer over tid, men har vært klart negativ de siste ti årene og forsterker derfor effekten av fødselsunderskuddet. Demográfalaš oasit nugo sohkabealli ja ahki eai čuvggodahte dan dili. De demografiske faktorene som kjønn og alder gjør ikke bildet lysere. Álbmot lea boarásmuvvame ja dat oassi nissonolbmuin geat leat mánnáoažžunagis leat njiedjame. Det er en aldrende befolkning, og andelen kvinner i fertil alder er synkende. Olgoriikka sisafárren lea veahkehan positiivvalaččat, muhto dat lea eahpesihkkaris fáktor mii sáhttá ollu rievddadit, ja das lea mearri man ollu sáhttá veahkehit dássedis álbmotovdáneapmái. Innvandringen fra utlandet har de siste årene bidratt positivt, men det er en usikker faktor som kan variere mye og bare i begrenset grad bidra til en stabil befolkningsutvikling. Sámi guovlluid logut čájehit seamma tendeanssa, vaikko daid maŋemus jagiid lea olmmošlohku hui ollu lassánan rikka dásis. Tallene for de samiske områdene viser samme tendens til tross for at vi de siste årene har hatt rekordstor nasjonal vekst. Dan guovtti maŋemus jagi njiedjan ii leat goitge nu stuoris, muhto sivvan dasa lea go olgoriika sisafárren goazasta olmmošlogu njiedjama. Nedgangen de siste to årene er likevel ikke veldig stor, men det skyldes primært den positiv innflyttingen fra utlandet, som bremser nedgangen. Lea veara čuovvut ovdáneami dárkilit dás ovddosguvlui. Det er viktig å følge utviklingen framover nøye. Sisáfárren olgoriikkas čiegada máŋgga dáfus struktuvrralaš bonjuvuođa, mii sáhttá garrasit ruovttoluotta časkit jus olgoriikka sisafárren bisana. Innvandringen fra utlandet skjuler på mange måter en strukturell skjevhet som kan slå kraftig tilbake når innvandringen eventuelt bremser opp. Referánssat Referanser Høydahl, Even og Rustad Øivind: Befolkningsvekst, men ikke over alt. Rustad, Øivind 2010. Befolkningsutvikling i STN-området 1990–2010. Samfunnsspeilet nr. 5-6 2009 Orrun- ja fárrentreanddat dáru- ja sámisuohkaniin 40 jagi áigodagas, go guoská barggahusaid ektui 43 4 Bo- og flyttetrender i norsksamiske kommuner gjennom 40 år i relasjon til sysselsetting Ann Ragnhild Broderstad Dutki, dr.med., Sámi dearvvašvuođa dutkanguovddážis, Servodatmedisiinna instituhtas, Tromssa Universitehtas Medisiinnalaš klinihkka, Davvi-Norgga Universitehtabuohcciviesus, Hárštas Ann Ragnhild Broderstad, forsker, dr.med, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø, og overlege, Medisinsk klinikkk, Universitetetssykehuset Nord-Norge, Harstad Kjetil Sørlie Seniora dutki Norgga gávpot ja regiovnnadutkama instituhtas / Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Čoahkkáigeassu Sammendrag Boaittobeale báikkiin fárret gávpogiidda lea dovddus ja lea fenoména mii lassána hui máŋgga boaittobeale suohkaniin. Flytting fra distrikt til byer er et kjent og voksende fenomen for svært mange distriktskommuner. Fárret eret ruovttusuohkanis lea dávjá bistevaš ja dat ahte fárret fas ruovttoluotta ruovttubáikái lea juoga mii ii dáhpáhuvvá nu dávjá, earenoamážiid boaittobealesuohkaniidda davvin. De som flytter fra hjemkommunen, flytter ofte for godt, og det er ikke like vanlig at de flytter tilbake, spesielt gjelder det distriktskommuner i nord. Guhkit áiggi ektui dagaha eretfárren stuora servodatlaš váikkuhusaid unna boaittobeale báikkážiid servodahkii. På sikt vil fraflytting få store samfunnsmessige konsekvenser for et lite distriktssamfunn. Dan maŋemus 40 jagis leat ollugat fárren eret daid árbevirolaš sámi suohkaniin giliide ja gávpogiidda Norggas. De siste 40 årene har det vært stor utflytting fra mange tradisjonelle samiske kommuner til tettsteder og byer i Norge. Danne lea lassánan sámi ja máŋggaetnálaš veahkadat, geat orrot dain Norgga gávpogiin. Det er derfor en betydelig samisk eller fleretnisk populasjon bosatt i de norske byene. Sámi dearvvašvuođa dutkanguovddáš lea fárrolaga Norgga gávpot- ja regiovnnadutkama instituhtain (Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)) dahkan registtardutkama 2011-2012, mas guhkit áigge leat dutkan álbmoga mii leat eretfárren. Guorahallama vuođđu lea Našunála álbmotregisttar, gos leat buot Norgga álbmoga birra dieđut earret eará ássanbáikkiid, barggahusaid, fárremiid ja oahpuid ektui. Dan registtaris leat En registerstudie som følger utflyttet befolkning over tid, er gjennomført av Senter for samisk helseforskning i samarbeid med Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) i 2011–2012 Grunnlaget for analysene er Det nasjonale folkeregisteret, hvor all informasjon om blant annet bosted, sysselsetting, flytting og utdanninger er registrert for hele Norges befolkning. dieđut 1964 rájes juo. Registeret har informasjon tilbake til 1964. Dutkit leat čuvvon mielde buot persovnnaid, geat leat bajasšaddan muhtin dihto suohkaniin, dan rájes go sii leat leamaš 15 jahkásaččat dassážii go 2008 ledje 33-57 jahkásaččat (dál 36-60 jahkásaččat). Alle personer med oppvekst i forhåndsdefinerte kommuner er fulgt fra de var 15 år til de ved inngangen til 2008 var i alderen 33–57 år (nå i alderen 36–60 år). Dat lea oktiibuot 25 jahkebuolvva, geat leat riegádan áigodagas 1950-74. Det utgjør totalt 25 årskull, født i perioden 1950–74. Suohkanat, mat dán dutkamis leat mielde, leat válljejuvvon danne go dain orrot sihke sápmelaččat ja dáččat, oktiibuot 23 sámi-dáru suohkaniin Finnmárkkus davvin gitta Davvi-Trøndelágai lullin. 44 Kommunene i studien er valgt ut fra at de har både en samisk og norsk bosetning, totalt 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke i nord til NordTrøndelag i sør. Dieđut čearddalaš duogáža birra gávdnojit álbmotlohkamis 1970. Informasjon om etnisk bakgrunn finnes i folketellingene fra 1970. Dasa lassin atne Dearvvašvuođa- ja birgenlágidutkama, maid Sámi dearvvašvuođadutkan guovddáš čađahii 20032004, duogáš duođaštussan, go galge válljet daid dihto suohkaniid. I tillegg ble Helse- og levekårsundersøkelsen fra 2003–2004, utført ved Senter for samisk helseforskning, brukt som bakgrunnsdokumentasjon ved definisjon av utvalgskommuner. Dutkamis ledje mielde oktiibuot 22997 nuora, main 11546 ledje bártni ja 11451 ledje nieidda. Undersøkelsen tok utgangspunkt i totalt 22 997 ungdommer – 11 546 gutter og 11 451 jenter. Sis lea juohke goalmmát fárren ruovttusuohkanis eret ja leat bistevaččat orrugoahtán gávpogiin, oktiibuot 8318 persovnna (36% main ledje 4489 nieidda ja 3829 bártni. Av disse har nesten hver tredje ungdom flyttet ut fra sin oppvekstkommune og bosatt seg permanent i en by, totalt 8318 personer (36 % av dem 4489 kvinner og 3829 menn. Leat eambbo nissonolbmo go dievdoolbmo, geat fárrejit gávpogiidda ja bisánit dohko, namalassii 39 proseanta nissonolbmuin ja 33 proseanta dievdoolbmuin. Flere kvinner enn menn flytter til byer og blir boende, henholdsvis 39 prosent kvinner og 33 prosent menn. Leat eambbo nuorra dievdoolbmot go boarrásit ahkejoavkkut, geat fárrejit gávpogiidda. Yngre menn flytter i økende grad sammenliknet med de eldste aldersgruppene. Okta stuora oassi, 40 proseanta, fárrenrávnnjis boaittobealbáikkiin mannet lagamus gávpotguvlui. En stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde. Buot gávpogiidda bohtet geográfalaččat lagamus boaittobeal guovlluin. Alle byene rekrutterer fra nærliggende geografiske distriktsområder. 82 proseanta dievdoolbmuin ja 81 proseanta nissonolbmuin barget dahje leat barggahusas dain sámi-dáru guovlluin. Sysselsettingen i de samisk-norske områdene er 82 % for menn og 81 % for kvinner. Leat unnit dievdoolbmot, geat barget dain sámi-dáru guovlluin go muđui riikkas, muhto nissonolbmuid ektui ii leat erohus. Det er litt færre menn i arbeid i de samisk-norske områdene enn i landet for øvrig, men for kvinner er det ingen forskjell. Barggahusdássi rievddada dan čieža guovllus. Det er stor variasjon i sysselsettingsnivået mellom de sju områdene. Eai leat nu oallugat dain sámi-dáru suohkaniin, geat johtet guhkes gaskkaid barggu geažil, go muđui dahket riikkas. Generelt pendles det mindre i de samisk-norske kommunene enn i landet som helhet. Leat beali unnit nissonolbmot go dievdoolbmot, geat johtet guhkes gaskkaid barggu geažil, sihke min dutkamis ja muđui riikkas. Kvinner pendler også bare halvparten av det menn gjør, dette gjelder både i vår studie og i landet for øvrig. Nuppi oasis dán iskkádeamis galgat geahččat makkár eallindilli lea olbmuin, geat leat fárren giliin gávpogiidda. Resultatene som er presentert i dette kapittelet, er deler av trinn 1 i studien Fra bygd til by. Dán oasi vuođđun galgá leat jearahallanskovvi, maid leat sádden sidjiide, geat leat fárren gillin gávpogiidda, ja lea plánejuvvon čađahuvvot čakčat 2012 – dálvi 2013. Trinn 2 er en undersøkelse som skal sette søkelys på levekår hos personer som har flyttet fra distriktsområder til bykommuner. Trinn 2 vil basere seg på spørreskjema utsendt til utflyttete personer, og er planlagt gjennomført høsten 2012 og vinteren 2013. 4.1 Álgu 4.1 Innledning Álbmoga sturrodat lea sorjavaš máŋgga fáktorii, earret eará man ollu mánát riegádit, man ollu jápmet olbmot, man ollu fárrejit báikái dahje eret báikkis. Befolkningsstørrelse er avhengig av mange faktorer, blant annet antall fødsler, dødsfall, tilflytting og fraflytting. Dan maŋemus 20 – 30 jagis lea olmmošlohku hui ollu njiedjan máŋgga riddosuohkanis. De siste 20–30 årene har antall innbyggere i mange kystkommuner blitt betydelig redusert. Seammás go olmmošlohku lea lassánan gávpogiin, de lea boaittobealbáikkiin olmmošlohku njiedjan. Samtidig har byene vokst proporsjonalt med synkende folketall i distriktene. Lea dovddus ášši ahte olbmot fárrejit boaittobealbáikkiin gávpogiidda ja lea maiddái juoga mii lassána máŋgga boaittobealsuohkaniin (1-3), ja máŋgga sájis maid lea dárbu dan dahkat go galgá háhkat oahpu ja barggu. Flytting fra distrikt til byer er et kjent og voksende fenomen for svært mange distriktskommuner (Juvkam ofl. 2010:16, Karlstad ofl. 2008:12, Sørlie 2001:5), og i mange tilfeller en nødvendighet for å skaffe seg utdannelse og jobb. Danne leat eanas nuorat olbmot álbmogis geat fárrejit. Det er derfor i hovedsak den yngste delen av befolkningen som flytter. Fárren dagaha dávjá maid bistevaš fárrema eret suohkanis, ja ruovttoluotta fárren ii dáhpáhuvvá nu dávjá, earenoamážiid boaittobealsuohkaniidda davvin. Utflytting fører ofte til permanent fraflytting fra hjemkommune, og tilbakeflytting er ikke så hyppig forekommende, spesielt for distriktskommuner i nord. Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot (4) geat fárrejit, juoga mii daguha mánnáriegádeami ovdii, ja maiddái árbevirolašmáhtu viidásit fievrredeapmái, dain guoskevaš servodagain. Kvinner flytter i større grad enn menn (Sørlie 2006), noe som påvirker tilveksten av barnetilskudd, samt tradisjonsoverføringer i de berørte samfunn. Guhkit áigái dagaha fárren servodatlaš konsekveanssaid ovtta unna giláža servodahkii. På sikt vil fraflytting få store samfunnsmessige konsekvenser for et lite distriktssamfunn. Fárrenrávdnji gilážiin guovddáš báikkiide čuohcá maiddái gávpogiidda. Også byene påvirkes av flyttestrømmen fra distrikt til mer sentrale strøk. Dan maŋemus 40 jagis leat ollu olbmot fárren máŋgga árbevirolaš sámi suohkaniin stuorit báikkiide ja gávpogiidda Norggas. De siste 40 årene har det vært stor utflytting fra mange tradisjonelle samiske kommuner til tettsteder og byer i Norge. Danne leat Norgga gávpogiin hui ollu sápmelaččat ja máŋggačearddalaš veahkádat. Det er derfor en betydelig samisk eller fleretnisk populasjon bosatt i de norske byene. Muhto ii leat vejolaš jur juste dadjat man ollu lea dain eretfárrejeddjiin dáru, sámi dahje seahkánan kultuvrralaš duogáš. Men det er ikke mulig å tallfeste hvor mange av utflytterne som har norsk, samisk eller blandet kulturell bakgrunn. Sámi álbmot gávpogiin leat oktiilaš joavku, go máŋgasis leat ruohttasat iešguđege boaittobealguvlui, geain lea máŋggabealát kulturduogáš ja historja. Den samiske befolkningen i urbane strøk er en sammensatt gruppe, mange med røtter i forskjellige distriktsområder og med mangfoldig kulturbakgrunn og historie. Ovdal ii leat čađahuvvon makkárge eallindili iskkadeapmi eretfárren álbmoga ektui. Det er ikke tidligere gjort egne levekårsundersøkelser for denne utflyttede befolkningen. Diekkár iskkadeamit leat váddásat, go ii leat álki identifiseret eretfárrejeddjiid muđui juo stuora álbmotjoavkkus, mas leat máŋga iešguđetlágán joavkku (5). Slike undersøkelser er vanskelige fordi det ikke er enkelt å identifisere utflytterne i en ellers stor befolkningsgruppe bestående av mange ulike grupper (Bhopal 2008). Dieid sámi ja dáru suohkana fárrejeddjiid sáhttá identifiseret, go čuovvu máŋgga jagi badjel álbmoga, geat leat boaittobealsuohkaniin eret, registtar guorahallama bokte. Men disse utflytterne fra kommuner med både samisk og norsk bosetning kan identifiseres ved å følge befolkningen fra distriktskommuner over mange år gjennom registeranalyser. Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš ja NIBR leaba 2011 čađahan obbalaš guorahallama makkár lea olbmuid fárrenminsttar boaittobealguovlluin gávpogiidda, gos leat sihke sápmelaččat ja dáččat (6). En helhetlig gjennomgang av flyttemønstre fra distriktsområder med samisk og norsk befolkning til byer ble derfor gjennomført av Senter for samisk helseforskning og Norsk institutt for by og regionforskning i 2011 (Sørlie ofl. 2011). Ulbmiliin dainna lei gávnnahit man oallugat fárrejedje gávpogiidda 40 jagi áigodagas. Formålet var å finne ut hvor mange som i løpet av en periode på 40 år hadde flyttet til byer. Dán artihkkalis áigut ovdanbidjat orrun- ja fárrendieđuid 23 suohkanis DavviNorggas, gos orrot sihke sápmelaččat ja dáččat, ja seammás geahččat man oallugat álbmogis leat barggahusain ja gos sii barget. I denne artikkelen vil vi presentere bo- og flyttedata fra 23 kommuner i NordNorge med samisk og norsk bosetning, og samtidig se på hvor stor andel av befolkningen som er sysselsatt, og hvor de jobber. Dieđut olbmuid čearddalaš duogážiid birra eai leat, go dakkár dieđut eai gávdno Nášunála álbmotregisttaris, mas mii váldit vuođu iežamet guorahallamiidda. Informasjonen om etnisk bakgrunn på individnivå foreligger ikke fordi en slik informasjon ikke finnes i Det nasjonale folkeregisteret som danner grunnlaget for våre analyser. 4.2 Doabačilgehus 4.2 Begrepsavklaring Čuovvovaččat áigut vuos čilget muhtin doahpagiid, maid geavahit teavsttas (rámma 1). I det følgende vil vi avklare en del begrep som brukes i teksten (ramme 1). Registtarguorahallan Buot olbmot, geat orrot Norggas, leat registrerejuvvon máŋgga registtarii. Registeranalyse Alle personer bosatt i Norge er registrert i flere register. Ovdamearkka dihte dakkár registtariin leat Nášunála álbmotregisttar, Riegádahttinregisttar, Borasdávdaregisttar, Oadjoregisttar jna.. Eksempel på register er Det nasjonale folkeregister, Fødselsregisteret, Kreftregisteret, Trygderegisteret etc.. Dán artihkkala guorahallamis leat olbmuid birra dieđut, geat leat riegádan gaskal 1950 ja 1974, gos lea sin bajasšaddanbáiki ja gos lea sin orrunbáiki maŋŋil eallimis. Analysene i denne artikkelen er basert på informasjon om oppvekststed og bosted senere i livet for årskullene født mellom 1950 og 1974. Dás oaivvildit fástaorruid, olbmuid, geat leat ruovttoluotta fárren ja siskkáldasfárrejeddjiid muhtin vissis guovllus. Lokalbefolkning Her forstått som summen av bofaste, tilbakeflyttere og internflyttere i et gitt område. Dás oaivvildit olbmuid, geat eai leat goassege dieđihan iežaset fárren eret bajasšaddansuohkanis, maŋŋil go leat deavdán 15 jagi. Bofaste personer Her forstått som personer som aldri har meldt flytting ut av oppvekstkommunen sin etter fylte 15 år. Dás oaivvildit olbmuid, geat leat fárren nuppi suohkanii seamma regiovnna siskkobealde. Internflyttere Her forstått som personer som har flyttet til en annen kommune i egen region. Dás oaivvildit olbmuid, geat leat fárren eret iežaset regiovnnas. De fraflyttede Her forstått som de som har flyttet ut fra egen region. Eretfárrejeddjjiid gávdnat ovtta dan viđa joavkkus: muhtin gávpotjoavkkus, muhtin eará sámi-dáru suohkanis, muhtin eará suohkanis Davvi-Norggas, muhtin eará suohkanis LulliNorggas dahje juo olgoriikkas. Fraflytterne finner vi igjen i en av fem soner: enten i en av bygruppene, i et av de andre samiskTilbakeflyttere Her forstått som personer som har flyttet ut og senere tilbake til oppvekstkommunen i løpet av den aldersfasen vi ser på. Ruovttoluotta fárrejeaddjit Dás oaivvildit olbmuid, geat leat fárren eret ja maŋŋil fas ruovttoluotta bajasšaddansuohkanii dan agi olbmuin, maid mii leat geahččan. Tilflyttere Her forstått som personer som har flyttet inn til en region og fortsatt bor der. Dás oaivvildit olbmuid geat leat fárren muhtin regiovdnii ja gos ain orrot. norske områdene, i en annen landkommune i Nord-Norge, i en annen landkommune i Sør-Norge, eller i utlandet. Viidásitfárrejeaddjit Dás oaivvildit olbmuid geat leat fárren muhtin boaittobealregiovdnii ja maŋŋil fas eret doppe. Videreflyttere Her forstått som personer som har flyttet inn til en av distriktsregionene og senere flyttet ut igjen. Viidásitfárrejeaddjit ja sisafárrejeaddjit leat buohkat, geat leat dieđihan fárrema muhtin regiovdnii maŋŋil go leat deavdán 15 jagi. Summen av videreflyttere og tilflyttere er alle som har meldt flytting inn til en region etter fylte 15 år. Fárrenbalánsa Lea erohus gaskal bistevaš sisafárrema ja bistevaš eretfárrema. Flyttebalanse Er differansen mellom permanent tilflytting og permanent fraflytting. Fárrenbalánsa šaddá minus beallái go leat eanebut geat fárrejit bistevaččat eret iežaset ruovttusuohkanis, go dat geat fárrejit sisa suohkanii. Flyttebalansen kommer i minus når flere flytter permanent fra sin hjemkommune enn de som flytter inn. Fárrenbalánsa šaddá positiivvalaš go lea nuppelágán dilálašvuohta. Flyttebalansen blir positiv ved motsatte forhold. Eretfárrensuohkan Lea dat suohkan gos fárrejit eret. Utflyttingskommune Er den kommunen det flyttes fra. Eretfárrensuohkanat leat dán iskkadeamis juhkkojuvvon čieža regiovdnii, mat heivejit oktii geográfalaččat, historjjálaččat ja kultuvrralaččat. Utflyttingskommunene i denne undersøkelsen er gruppert i sju regioner, som passer sammen geografisk, historisk og kulturelt. Dasa lassin sáhttá osku, giellamáhttu ja váhnemiid ealáhus- ja bargoduogážat leat mávssolaš váikkuheaddjit, mat rasttildit daid iešguđetge šlájaid. I tillegg kan religion, språkkunnskaper og foreldrenes nærings- eller yrkesbakgrunn være viktige påvirkningsfaktorer på tvers av disse kategoriene. Sisafárrenbáikkit Min guorahallamis leat dát Norgga gávpogat, mat leat juhkkon logi gávpogii ja gávpotjoavkkuide. Tilflyttingsstedene I vår undersøkelse er dette byene i Norge, fordelt på ti byer og grupper av byer. Demografiija Álbmoga čoahkádusa guorahallan ja dan sturrodat vissis áigodagas. Demografi Studiet av befolkningens sammensetning og størrelse på et gitt tidspunkt. 4.3 Metoda ja dieđuidčohkken 4.3 Metode og datainnsamling Vuođđun dáidda guorahallamiidda lea našunála álbmotregisttar, gos leat olles Norgga álbmoga birra dieđut earret eará orrunbáikki, barggahusa, fárrema ja oahpuid ektui. Grunnlaget for analysene er Det nasjonale folkeregisteret hvor all informasjon om blant annet bosted, sysselsetting, flytting og utdanninger er registrert for hele Norges befolkning. Registtaris leat dieđut gitta 1964 radjái. Registeret har informasjon tilbake til 1964. Muhtin vissis suohkaniin leat buot olbmuid čuvvon dan rájes go leat leamaš 15 jahkásaččat, dassážii go šadde 33-57 jahkásaččat 2008 radjái (dál lea 36-60 jahkásaččat). Alle personer med oppvekst i forhåndsdefinerte kommuner er fulgt fra de var 15 år, til de ved inngangen til 2008 var i alderen 33–57 år (nå i alderen 36–60 år). Dat leat oktiibuot 25 jahkebuolvva, geat leat riegádan áigodagas 1950-1974. Det utgjør totalt 25 årskull, født i perioden 1950–74. Dat leat fas juhkkojuvvon viđa jahkejovkui. Disse er igjen inndelt i fem femårsgrupper. Suohkaniid dan guorahallamis leat válljen go doppe orrot sihke sámegielagat ja dárogielagat. Kommunene i studien er valgt ut fra at de har både en samisk og en norsk bosetning. Dieđut čearddalaš duogáža birra gávdnojit álbmotlohkamis 1970 (7). Informasjon om etnisk bakgrunn finnes i folketellingene fra 1970 (Aubert 1978:27). Dasa lassin adnui Dearvvašvuođa- ja birgenlágidutkan 2003-2004 duogášduođaštussan, go galge meroštallat válljejuvvonsuohkaniid (8). I tillegg ble Helse- og levekårsundersøkelsen fra 2003–2004, utført ved Senter for samisk helseforskning, brukt som bakgrunnsdokumentasjon ved definisjon av utvalgskommuner (Lund ofl. 2007:89–184). Guorahallamis boahtá ovdan bistevaš eretfárren oktiibuot 23 sámi-dáru suohkaniin Finnmárkkus davvin gitta Davvi-Trøndelahkii lullin. Analysen omfatter varig utflytting fra totalt 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke i nord til Nord-Trøndelag i sør. Go demográfalaš dilálašvuohta biddjo vuođđun, de biddjojit suohkanat oktii čieža guvlui (rámma 2): Basert på demografiske forhold er kommunene satt sammen i sju områder (ramme 2): Dáin válljejuvvon guovlluin leat oktiibuot 22997 olbmo, geat leat riegádan gaskal 1950 ja 1974, geat ain ledje eallime 2008 álggus. I de utvalgte områdene er det totalt 22 997 personene født mellom 1950 til 1974 som fortsatt var i live ved inngangen til 2008. Dain ledje 8318 (36% olbmo, geat ledje fárren giliin eret ja ássagoahtán čuovvovaš gávpogiin dahje gávpotguovlluin. Av disse var det 8318 (36 % som hadde flyttet fra distriktene og blitt bofaste i en av følgende byer eller byområder. Gávpogat leat maid juhkkon oktiibuot 10 gávpotjovkui, mat leat sorjavaččat demográfalaš dilálašvuođaide ja fárrenrávnnji grádai (rámma 3). Byene er også gruppert i totalt ti bygrupper, avhengig av demografiske forhold og grad av flyttestrøm (ramme 3). Guovlu 2 Unjárga, Deatnu, Porsáŋgu, Gáŋgaviika Område 1 Karasjok og Kautokeino Område 2 Nesseby, Tana, Porsanger, Gamvik Område 3 Kvalsund, Loppa Område 4 Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Kvænangen Område 5 Evenes, Skånland, Gratangen, Lavangen Område 6 Hamarøy, Tysfjord Område 7 Hattfjelldal, Grane, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa Guovlu 3 Fálesnuorri, Láhppi Samlet resterende byer i Sør-Norge, totalt 27 kystbyer og 7 innlandsbyer: Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Moss, Drammen, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Skien, Porsgrunn, Risør, Arendal, Grimstad, Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Eigersund, Stavanger, Sandnes, Haugesund, Florø, Molde, Ålesund, Kristiansund (dvs. 27 kystbyer), og Kongsvinger, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Hønefoss, Kongsberg, Notodden (7 innlandsbyer) Govva 4.1 čájeha registtara dain sámi-dáru boaittobealsuohkanis, mat leat mielde guorahallamiin ja gávpogiin Norggas. 49 Figur 4.1 viser en oversikt over de samisk-norske distriktskommunene som er inkludert i analysene og byene i Norge. Kárta čalmmustahttá movt eanas gávpotsuohkana riikkas leat heivehuvvon Norgga rittu mielde. Kartet synliggjør hvordan de fleste bykommuner i landet er lokalisert langs Norges kyststripe. Govva 4.1 Sámi- dáru suohkanat gos fárrejit eret ja gávpogat / gávpotguovllu gosa fárrejit Figur 4.1 Samisk-norske kommuner det flyttes fra, og byer / byområder det flyttes til 4.4 Fárrenrávdnji Norgga gávpogiidda 4.4 Flyttestrømmene til byer i Norge 4.4.1 Veaháš eambbo go juohke goalmmát orru gávpogis 4.4.1 Litt mer enn hver tredje bor i by Juohke dan čieža boaittobealsuohkanis, min guorahallamis, lea stuora eretfárren leamaš. Fra alle de sju distriktsområdene i undersøkelsen vår har det vært stor utflytting.. Iskkadeamis ledje okttibuot 22997 nuora, main 11546 ledje bártni ja 11451 ledje nieidda. Undersøkelsen tok utgangspunkt i totalt 22 997 ungdommer, hvorav 11 546 var gutter og 11 451 var jenter. Dain leat measta juohke goalmmát nuorra fárren eret iežas bajasšaddansuohkanis ja ásáiduvvan muhtin gávpogii, oktiibuot 8318 olbmo (36% main 4489 ledje nissonolbmo ja 3829 ledje dievdoolbmo. Av disse har nesten hver tredje ungdom flyttet ut fra oppvekstkommunen sin og bosatt seg permanent i en by, totalt 8318 personer (36 % av dem 4489 kvinner og 3829 menn. Dien fárrenminsttara gávdnat maiddái máŋgga Davvi-Norgga suohkanis, muhto muhtin riddosuohkanis lea eambbo eretfárren go gaskamearálaččat lea dain eará suohkaniin min guorahallamis. Dette flyttemønsteret finner vi i mange nordnorske kommuner, men enkelte kystkommuner har større fraflytting enn gjennomsnittet i vår studie. Tabealla 4.1 lea 15 jahkásaččaid lohku dain iešguđetge sámi-dáru guovlluin, maid leat čoahkkáigeassán áigodagas 1950 gitta 1974 radjái, ja man stuora oassi leat fárren gávpogiidda. I tabell 4.1 er antall 15-åringer i de ulike geografiske samisk-norske områdene oppsummert for perioden 1950 til 1974, samt hvor stor andel som har flyttet til byer. Tabealla 4.1 Jahkebuolvvaid sturrodat ja man oallugat leat fárren gávpogiidda áigodagas 1950-1974 Tabell 4.1 Størrelse på årskullene og antall flyttet til by for perioden 1950– Man ollu olbmot Bajasšaddan guovllus Fárren gávpogii Antall personer Vokst opp i området Flyttet til en by Guovlu 1 595 (23) Guovlu 2 1616 (35) Guovlu 3 895 (49) Guovlu 4 1866 (37) Guovlu 5 1346 (40) Guovlu 6 831 (39) Guovlu 7 1169 (34) N N (%) Områdene samlet 8318 (36) Område 1 595 (23) Område 2 1616 (35) Område 3 895 (49) Område 4 1866 (37) Område 5 1346 (40) Område 6 831 (39) Område 7 1169 (34) Proseanta buot 15 jahkásaččain dain sámi-dáru guovlluin. Prosent av alle 15-åringer i de samisk-norske områdene. Leat guokte guovllu mat earenoamážiid sierranit. To områder skiller seg spesielt ut. Guovlu 2 ja 4 leat eanemus ássit, gaskal 4000-5000 olbmo guovllu nammii (tabealla 4.1). Område 2 og 4 har flest innbyggere, mellom 4000 og 5000 personer pr. område (tabell 4.1). Dá leat suohkanat Finnmárkku rittus ja davvin Tromssa fylkkas. Dette er kommuner på kysten av Finnmark og nord i Troms fylke. Regiovdna 2 lea Porsáŋggu gielda, gos leat eanemus olbmot. I region 2 er det Porsanger kommune som bidrar mest til folketallet. Guovlu 3 leat guokte suohkana OarjeFinnmárkkus, ja gos leat unnimus olbmot. Område 3, som er to kommuner vest i Finnmark, har færrest antall individer. Dat lea maiddái dán guovllus gos Det er også fra denne regionen tendensen til å flytte til eanemusat fárrejit gávpogiidda. 51 by er størst. Bealli dain olbmuin orrot rávisolmmožin ain gávpogis. Halvparten av disse bor i by som voksne. Guovlu 1 leat Sis-Finnmárkku suohkanat, doppe lea juste nuppelágán tendeansa. I område 1, som er kommunene i indre Finnmark, er det derimot motsatt tendens. Unnit go juohke njealját Kárášjogas ja Guovdageainnus lea fárren gávpogii. Mindre enn hver fjerde person som er oppvokst i Karasjok og Kautokeino, har flyttet til en by. Finnmárku lea maiddái kontrástaid fylka. Finnmark er altså kontrastenes fylke. Dain eará guovlluin lullelis Finnmárkku, lea fárrentreanda gaskamearálaččat 36 proseanta. I de andre områdene sør for Finnmark er flyttetrenden gjennomsnittlig på 36 prosent. Tabealla 4.2 Boaittobealsuohkaniid 15 jahkásaččaid jahkebuolva, geat leat riegádan 1950-1974 ja man oallugat sis leat fárren gávpogii Tabell 4.2 Årskull 15-åringer i distriktskommunene født 1950–1974 og antall flyttet til by. Buolvasturrod at Fárren gávpogii Kullstør Goappeš sohkabealit Dievdoolbmot % Kvinner Nissonolbmot Flyttet til by Begge kjønn N (% N N (% % % Buot 25 jahkebuolvva 8318 (36) r. 1950-54, sulli 55 jagi 1773 (36) r. 1955-59, sulli 50 jagi 1557 (35) r. 1960-64, sulli 45 jagi 1662 (37) r. 1965-69, sulli 40 jagi 1682 (35) r. 1970-74, sulli 35 jagi 1644 (38) Alle 25 årskullene 8318 (36) f. 1950–54, ca. 55 år 1773 (36) f. 1955–59, ca. 50 år 1557 (35) f. 1960–64, ca. 45 år 1662 (37) f. 1965–69, ca. 40 år 1682 (35) f. 1970–74, ca. 35 år 1644 (38) 4.4.2 Sohkabeliid earenoamášvuođat fárrenminsttaris 4.4.2 Kjønnsspesifikke flyttemønstre Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot geat fárrejit gávpogiidda ja ásaiduvvet dohko, namalassii 39 proseanta nissonolbmuin ja 33 proseanta dievdoolbmuin (tabealla 4.2 ja govva 4.2). Flere kvinner enn menn flytter til byer og blir boende, henholdsvis 39 prosent kvinner og 33 prosent menn (tabell 4.2 og figur 4.2). Leat stuorit sohkabeliid erohusat fárrenminsttaris giliin gávpogiiddadán guorahallamis, go muđui lea riikkas. Kjønnsforskjellene i flyttemønster er noe større i denne undersøkelsen enn i undersøkelser av fraflyttingen fra land til by i landet generelt. Ovddit fárrenminsttar guorahallamat čájehit ahte nissonolbmot fárrejit dávjjit oanehis gaskkaid, namalassii ránnjásuohkanii bearašásaheami dihte (6). Tidligere analyser av flyttemønster viser at kvinner flytter hyppigere over korte avstander, dvs. til nabokommunen pga. familieetableringer (Sørlie ofl. 2011). Nu lea maid dilli dain válljejuvvon sámi-dáru suohkaniin min guorahallamis. Dette er også tilfelle for de utvalgte samisk-norske distriktskommunene i vår studie. Nissonolbmot dan 23 válljejuvvon suohkanis fárrejedje eambbo go dievdoolbmot daidda lagas boaittobealesuohkaniidda (logut eai čájehuvvo). Kvinner fra de 23 utvalgte kommunene flyttet i større grad til andre nærliggende distriktskommuner enn menn (tall vises ikke). Govva 4.2 Proseantaid mielde eretfárren sohkabeliid ja jahkebuolvva ektui Figur 4.2 Prosentvis utflytting etter kjønn og årskull Dievdoolbmot, geat fárrejit gávpogiidda, lassánit Økning av menn som flytter til byer Leat eambbo nuorat dievdoolbmot, geat fárrejit, go dat boarrasit ahkejoavkkut. Yngre menn flytter i økende grad sammenliknet med de eldste aldergruppene. Leat dat nuorat dievdoolbmot (sulli 35 jahkásaččat), geat ásáiduvvet gávpogiidda (37% juoga mii sáhttá mearkkašit ahte fárren lea ahkemuttodáhpáhus. Det er de yngste mennene (ca. 35 år) som i størst grad bosetter seg i byene (37 % noe som kan ha en sammenheng med at flytting er et livsfasefenomen. Dat nuoramusat fárrejit gávpogiidda oahpu dahje barggu geažil, eaige leat vel geargan fárrenproseassain. De yngste flytter til byene i forbindelse med utdanning eller jobb og er ennå ikke ferdige med flytteprosessen. Máŋggas eai leat vuos dan dihte fárren ruovttoluotta fas giliide. Mange har derfor ikke flyttet tilbake til distriktene igjen. Diet gohčoduvvojit ásaiduvvanfárremat ja dakkár fárremiiguin dávjá ii geargga ovdal go álggugeahčen 40 jagiin. Dette kalles etableringsflyttinger, og slike flyttinger er ofte ikke ferdige før folk er i begynnelsen av 40-årene. Dat nuoramus dievdojoavku, geat leat riegádan 1970 – 1974, fárrejit dávjjimusat gávpogiidda nugo Osloi, Tromsii, Áltái ja Hámmárfestii. Den yngste gruppen av menn, født 1970–1974, flytter oftere til byene Oslo, Tromsø, Bodø, Alta og Hammerfest. Diet guoská earenoamážiid guovlluide lulábealde Tromssa, davvin Nordlánddas, SisFinnmárkkus ja Nuorta-Finnmárkkus. Dette gjelder spesielt for områdene sør i Troms, nord i Nordland, i indre Finnmark og i Øst-Finnmark. Vaikko leatge nissonolbmot geat eanemusat fárejit boaittobealguovlluin gávpogiidda, de leat dievdoolbmot maid lassánan fárrenrávnnjis. Selv om det totalt er flest kvinner som flytter til byer, har det vært en økning for menn i flyttestrømmen fra distrikter til byer. Lassáneapmi dan gávpot-treanddas guoská eanemusat dievdoolbmuide, go ledje sulli 33 proseanta dievddolbmuin agis 55 jahkásačča, geat fárrejedje, ja dan nuoramus ahkejoavkkus ges ledje 37 proseanta (govva 4.2). Økningen for denne by-trenden gjelder nærmest utelukkende menn, hvor ca. 33 % menn i aldersgruppen 55 år flyttet til by sammenlignet med 37 % i den yngste aldergruppen (figur 4.2). Oasi dan lassáneamis sáhttá čilget ahte dievdoolbmot ásaiduvvet maŋŋil eallimis go nissonolbmot. Noe av denne økningen kan forklares med at menn etablerer seg noe senere i livet enn kvinner. Dan nuoramus ahkejoavkku dievdoolbmot, geat leat fárren gávpogiidda barggu dahje oahpu gazzama dihte, eai leat vuos ásaiduvvan bistevaččat. Menn i den yngste aldergruppen som har flyttet til byer på grunn av jobb eller utdanning, har ennå ikke etablert seg endelig. Máŋggas sáhttet dattege áiggi mielde fárret ruovttoluotta boaittobeal guovlluide. Mange vil kanskje på sikt flytte tilbake til distriktene. Muhto ii sáhte goitge eahpidit ahte lea šaddan dakkár fárrentreanda Det kan likevel ikke utelukkes at det er etablert en ny flyttetrend også for menn i den yngste aldergruppen hvor de bosetter seg i byene for godt. 4.4.3 Fárrenárbevierut mearridit makkár gávpogiidda fárrejit 4.4.3 Flyttetradisjoner bestemmer hvilken by det flyttes til Stuora oassi, 40 proseanta, sis geat fárrejit boaittobealbáikkiin fárrejit lagamus geográfalaš gávpotguvlui. En stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde. Buot gávpogiidda fárrejit dain geográfalaččat lagamus giliin. Alle byene rekrutterer fra nærliggende geografiske distriktsområder. Tabealla 4.3 čájeha proseantaid mielde man oallugat juohke guovllus leat fárren iešguđetge gávpogii. Tabell 4.3 viser prosentvis hvordan flyttestrømmene fra hvert av områdene er konsentrert til de ulike byene. Eanemusat fárrenrávnnjis (60% fárrejit Tromssa davimus suohkaniin Tromssa gávpogii. Den mest konsentrerte flyttestrømmen (60 % går fra kommunene nord i Troms til Tromsø. Guovlu 4 fárrejit unnimusat LulliNorgii. Fra område 4 er det minst flytting til Sør-Norge. Dasto boahtá guovlu 3, Oarje-Finnmárku, gos bealli fárre Áltái dahje Hámmárfestii. Deretter kommer område 3, vest i Finnmark, der halvparten flytter til Alta eller Hammerfest. Doppe gos goalmmádin eanemusat fárrenrávnnjis fárrejit giliin leat lulimusas Tromssas ja davimusas Nordlánddas (Guovlu 5), ja doppe fárrejit Hárštái ja Narviikai, olles 41 proseanta. Dasto čuovvu guovlu 6, Hápmir ja Divttasvuotna, gos 37 proseanta fárrejit Bådåddjoi. Den tredje mest konsentrerte flyttestrømmen er fra distriktene sør i Troms og nord i Nordland (område 5) til Harstad og Narvik, med 41 % etterfulgt av område 6, Hamarøy og Tysfjord, hvor 37 % flytter til Bodø. Osloi, Bergenii ja eará gavpogiidda Lulli-Norggas leat stuora oassi fárren guovlu 2 nuortan Finnmárkkus. Oslo, Bergen og andre byer i Sør-Norge har mottatt en ganske stor andel fra område 2 øst i Finnmark. Trøndelágagávpogiidda leat eanemusat boahtán fylkkaráji lahkosiin gaskal Nordlándda ja Davvi-Trøndelága (guovlu 7). Trøndelags-byene har en sterk konsentrasjon fra området rundt fylkesgrensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag (område 7). Fálesnuoris ja Láhppis ges leat 51 proseanta fárren Áltái / Hámmárfestii. Fra Kvalsund og Loppa har 51 % flyttet til Alta / Hammerfest. Logut čájehit ahte stuora oassi fárrenrávnnjis leat fárredan lagamus gávpogiidda. Tallene viser at flyttestrømmene i stor grad har gått til de nærmest beliggende byene. Vaikko leatge eanet nissonolbmot go dievdoolbmot geat fárrejit, de eai leat goitge nissonolbmot eanetlogus, geat leat dan stuora rávdnjebáru mielde fárren lagamus gávpogiidda. På tross av at flere kvinner enn menn har flyttet til byer, er det ingen overvekt av kvinner i de konsentrerte flyttestrømmene til nærmeste by. Dan oktiibuot 70 fárrenrávnnjis, maid tabealla sisttisdoallá (7 sámi-dáru boaittobealesuohkaniin ja 10 gávpot joavkkus) leat badjelaš bealli (54% dan garra 11 rávnnjis. Av de totalt 70 flyttestrømmene som tabellene inneholder (sju samisk-norske distriktskommuner og ti by-grupper), befinner litt over halvparten (54 % seg i 11 sterkt konsentrerte strømmer. Go guoská gávpotfárremii, de sáhttá leat veara geahčestit gos fárrejeaddjit bohtet. Bohtet go dušše ovtta báikkis, vai bohtet go máŋgga guovllus. Når det gjelder tilflytting til byene, kan det være et poeng å se hvor tilflytterne kommer fra, om de i hovedsak kommer fra ett område, eller om de kommer fra flere områder. Lea dušše okta guovlu gos eai fárre lagamus gávpogii, namalassii Nordlándda ja Davvi-Trøndelaga rájis. Den eneste regionen som hovedsakelig ikke har flytting til nærmeste by, er den som ligger på grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag. Helgelánddagávpogat ja Muoffis, mat leat lagamus gávpogat, eai leat go 27 proseanta ožžon gávpotfárrejeddjiin iežaset lusa. Helgelands-byene og Mo i Rana har som nærmeste byområde fått 27 % av by-flytterne. Troandimii, Steinkjerai ja Namsosai leat 39 proseanta fárredan olbmot. Trondheim med Steinkjer og Namsos har 39 % tilflytting. Osloi ja daidda eará gávpogiidda Lulli-Norggas leat eatnasat dain eará fárrejeddjiin fárren. Oslo og de andre byene i SørNorge har fått mesteparten av de øvrige som har flyttet. Gielddat / suohkan nugo Kárášjohka, Guovdageaidnu, Unjárga, Deatnu, Porsáŋgu ja Gáŋgaviika leat veahá earálágánat eará guovlluid ektui, go fárrejeaddjit dain guovlluin fárrejit eanemusat Osloi dahje daidda eará gávpogiidda Lulli-Norggas. Kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Tana, Porsanger og Gamvik skiller seg ut ved at de som flytter herfra, i langt større grad enn fra de andre områdene velger Oslo eller andre byer i Sør-Norge. Birrasiid 20 proseanta leat ásaiduvvan Osloi, sullii seamma ollu go daidda eará gávpogiidda lulde. Omtrent 20 % er bosatt i Oslo, omtrent like mange i andre byer sørpå. Tabealla 4.3 1950-1974 jahkebuolva, geat leat fárren sámi-dáru guovlluin gávpogiidda. Tabell 4.3 Flytting til byer fra samisk-norske områder for årskullene født 1950–1974. Obbalaš lohkuman ollu leat fárren juohke guvlui ja proseantaid mielde juohke gávpotregiovdnii. Totalt antall for hvert område og prosent til hver byregion. 4.4.4 Eanemusat fárrejit Tromsi by % Byer, Sør-Norge % Dan 25 jahkebuolvva, maid dán dutkamis leat guorahallan, de čájehuvvo ahte eanemusat fárrejit Tromsii. Av de 25 årskullene som studien har analysert, går den totalt største flyttestrømmen til Tromsø. Dan 8318 olbmos, geat 2008 rádjái ledje fárren gávpogii, ledje 1846 fárren Tromsii. Av de 8318 personene som innen 2008 hadde bosatt seg i en by, var 1846 flyttet til Tromsø. Buohtastáhttin dihte, de ledje 1109 olbmo fárren Osloi seamma áigodagas. Til sammenlikning hadde 1109 personer flyttet til Oslo i samme periode. Eará gávpogiidda Lulli-Norggas, oktan Bergeniin, de ledje daidda gávpogiidda fárren 1464 olbmo. For byene for øvrig i Sør-Norge, inkludert Bergen, var tilflyttingen på totalt 1464 personer. Proseantaid mielde ollislaš fárrenlogu daidda iešguđet gávpogiidda sáhttá oaidnit govva 4.3. Prosentvis total innflytting til de ulike byene er presentert i figur 4.3. Buot dán 23 boaittobealsuohkanis, mat leat mielde dán guorahallamis ja leat juhkkojuvvon čieža guvlui, orrot sihke sápmelaččat ja dáččat. Alle de 23 distriktskommunene som er inkludert i analysene og kategorisert i sju områder, er kommuner med både samisk og norsk bosetning. Danne leat dán áigodagas fárren eanemus Tromsii dain ássanguovlluin (govva 4.3). Tromsø har derfor den største tilflyttingen fra disse bosetningsområdene i denne analyseperioden (figur 4.3). Dasa lassin čájeha guorahallan ahte Tromsii fárrejit davimus suohkaniin Tromssas, gosa árbevirolaččat gullá stuora oassi sámi álbmogis. I tillegg viser analysene at det er stor innflytting til Tromsø fra kommunene nord i Troms som tradisjonelt har en stor andel samisk befolkning. Sivas go ii leat leamaš vejolaš guorahallat ovdal 1964, go ii leat gávdnon fárrenregisttar ovdal, de vejolaččat sáhttet Finnmárkkus maid eret fárredan guhkit áigge stuorit oassi álbmogis, go dat maid min guorahallan sáhttá čájehit. Siden det ikke har vært mulig å gjøre analyser før 1964 fordi det ikke eksisterer flytteregister tidligere, kan det være mulig at det har vært en betydelig andel flytting fra Finnmark over lengre perioder enn det denne studien kan vise til. Dievdoolbmot ja nissonolbmot Buot guovllut Guovlu Nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms på slutten av andre verdenskrig førte til stor folkeforflytting til Sør-Norge og Oslo. Oktiibuot lohku gávpogiidda Men mange bosatte seg også Čáhces./Girkonj. 55 i Tromsø. Sin gaskkas, geat fárrejedje, ii leat vejolaš dadjat sihkkarit man oallugiin lei sámi duogáš. Blant disse som flyttet, er det ikke mulig å stadfeste hvor mange som hadde samisk bakgrunn. Oktiibuot lea stuora oassi buot guovlluin Tromssas ja Finnmárkkus, geat leat fárren Tromssa gávpogii, juoga mii lea hui lunddolaš go Tromsa lea riikaoasis stuorimus gávpot. Totalt sett er omfanget på tilflytting fra alle områder i Troms og Finnmark til Tromsø stor, noe som er naturlig siden Tromsø er den største byen i landsdelen. Govva 4.3 Proseantaid mielde ollislaš fárrenlohku gávpogiidda Figur 4.3 Prosentvis total innflytting til byene 4.5 Fárrenminsttar regiovnnaid ja sohkabeali ektui 4.5 Flyttemønster for regioner og kjønn Leat máŋga fáktora mat váikkuhit dasa man ollusat juohke áigodagas orrot muhtin suohkanis dahje guovllus. Flere innvirkende faktorer avgjør hvor mange som til enhver tid er bosatt i en kommune eller et område. Dat fásta ássit, fárrejeaddjit (ruovttoluotta fárrejeaddjit, siskkaldasfárrejeaddji ja sisafárrejeaddjit), man ollu fárrejit eret ja viidásit, lea dat mii loahpas šaddá fárrenbalánsan. De bofaste, innflytterne (tilbakeflytterne, internflytterne og tilflytterne), antall fraflyttere og videreflyttere utgjør til slutt flyttebalansen. Gaskamearálaš orrunáigi go viidásit fárre lea 3 jagi. Gjennomsnittlig botid ved videreflytting er tre år. Maiddái olgoriika álbmotlahtut leat lohkkon mielde viidásit fárrejeddjiid jovkui. Også utenlandske statsborgere er tatt med i gruppen for videreflyttere. Tabeallas 4.4 ja 4.5 čájehit fástaássiid ja daid iešguđet fárrenjoavkkuid dan čieža guovllus, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui. I tabell 4.4 og 4.5 presenteres bofaste og de ulike flyttekategorier for hvert av de sju områdene, henholdsvis menn og kvinner for seg. Buohkaid leat čuvvon dan rájes go ledje 15 jahkásaččat. Alle er fulgt fra de var 15 år. Eará gávpogat lullin Andre byer i sør Oslo Trøndelags- Rana / Helgelands- Hárštá / Narviika Harstad / Narvik Áltá / Hámmárfeasta Alta / Hammerfest Čáhcesuolu / Girko Vadsø / Kirkenes Bådåd Tabealla 4.4 Fástaássit ja iešguđetlágán fárrejeaddjiot sámi-dáru boaittobealguovllus, dievddut riegádan 1950-74 56 Tabell 4.4 Bofaste og ulike type flyttere i samisk-norske distriktsområder, menn født 1950–1974 Tabealla 4.5 Fástaássit ja iešguđetlágán fárrejeaddjiot sámi-dáru boaittobealguovllus, nissonolbmot riegádan 1950 – 1974 Tabell 4.5 Bofaste og ulike typer flyttere i samisk-norske distriktsområder, kvinner født 1950–1974 Dievddut juohke 100 15 jahkasaččas Menn pr. 100 BUOHKAT Guovlu 15-åringer Guovlu Bofaste % Guovlu Tilbakeflyttere % Guovlu Internflyttere % Guovlu * herav til by % Guovlu Tilflyttere % Guovlu Videreflyttere % Fárrenbalánsa % - - - - - - - - Flyttebalanse % - - - - - - - - Nissonolbmot juohke 100 15 jahkásaččas Kvinner pr. 100 Guovlu 15-åringer Guovlu Bofaste % Guovlu Tilbakeflyttere % Guovlu Internflyttere % Guovlu * herav til by % Guovlu Tilflyttere % Guovlu Videreflyttere % Fárrenbalánsa % - - - - - - - - Flyttebalanse % - - - - - - - - 4.5.1 Fárrenminsttar juohke guovllus 4.5.1 Flyttemønster for hvert område Guovlu 1 Buot dán čieža geográfalaš guovllus lea Kárášjoga gielddas ja Guovdageainnu suohkanis stuorimus oassi álbmogis, geat orrot fásta. Blant alle de sju geografiske områdene har kommunene Karasjok og Kautokeino høyest andel bofast befolkning. Jagiid mielde lea fárren gávpogii maid lassánan dáppe. Med årene har likevel flytting til by økt også her. Vuosttaš gitta njealját viđa jahkebuolvvas lassánii dat oassi 15 proseantas gitta 22 prosentii dievdoolbmuid gaskas, ja 18 proseantas gitta 27 prosentii nissonolbmuid gaskas. Fra første til fjerde femårskull økte andelen som bodde i by, fra 15 til 22 % for menn, og fra 18 til 27 % for kvinner. Sohkabeal erohus lea stuorit Sis-Finnmárkkus go muđui lea eará sámi guovlluin. Kjønnsforskjellen er større i Indre Finnmark enn i andre samiske områder. Jus eat geahča daidda nuoramus nissonolbmuide Álttás ja Hámmárfeastas, de orru nu ahte leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot geat ohcalit Tromsii, Osloi ja dađi mielde daidda eará Lulli-Norgga gávpogiidda. Ser vi bort fra de yngste kvinnene i Alta og Hammerfest, ser det ut til at kvinner i noe større grad enn menn søker eller har søkt seg mot Tromsø, Oslo og etter hvert andre byer i Sør-Norge. Nuoraid dáfus orru čájeheame ahte nieiddaid ja bártniid ektui lea fárrenminsttar seamma, go guoská daidda geat fárrejit Osloi. For de yngre ser det imidlertid ut til at flyttemønsteret er det samme for gutter og jenter som flytter til Oslo. Eará fenomena mii lea Sis-Finnmárkkus earenoamáš lea ahte dat fástaorru bártnit lassánit. Et annet fenomen som er spesielt for indre Finnmark, er at guttene i økende grad er bofaste. Daid boarraseamos ahkejoavkkus ledje 39 proseanta fástaorrut, ja daid nuoramusaid gaskkas ii lean 53 proseanta goassege dieđihan iežaset fárren. I den eldste aldergruppen var 39 % bofaste, mens 53 % av den yngste aldergruppen aldri har meldt flytting. Nieiddat fárrejit eambbo go bártnit, sihke gávpogiidda ja eará boaittobeal suohkaniidda. Jenter flytter mer enn gutter, både til byene og til andre distriktskommuner. Ruovttoluottafárren, mii álggos lei eambbo go muđui riikkas, lea dál njiedjame daid nuoramus jahkebuolvvain, sihke nieiddaid ja bártniid ektui. Tilbakeflyttingen, som til å begynne med var høyere enn landsgjennomsnittet, er imidlertid avtakende for de yngste årskullene både for menn og kvinner. Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárrejit ruovttoluotta ruovttusuohkanii. Det er litt flere kvinner enn menn som flytter tilbake til hjemkommunene. Ja viidásitfárrejeaddjit lea stuora joavku, goappaš sohkabelii ektui, go olles 72 proseanta dievdoolbmuin ja 74 proseanta nissonolbmuin fárrejit viidásit 3 jagi sisa. Videreflytterne utgjør en stor gruppe for begge kjønn, hele 72 % menn og 74 % kvinner flytter videre innen tre år. Guovlu2 Dat 4 suohkana; Unjárga, Deatnu, Porsáŋgu ja Gáŋgaviika gullet guovlu 2. Doppe lea fastaorrun dievdduid gaskkas nugo gaskamearálaččat lea riikadásis. For de fire kommunene Nesseby, Tana, Porsanger og Gamvik, som utgjør område 2, er bofastheten for menn som på landsnivå. Nissonolbmuid gaskkas lea fas áibbas nuppeládje. For kvinner er den derimot svært lav. Goappaš sohkabeliid ektui lea ruovttoluottafárrema lohku hui stuoris, vaikko dat lea veaháš unnon áiggi mielde. For begge kjønn er det relativt høy tilbakeflytting, selv om den har avtatt litt over tid. Olbmot unnán fárrejit guovllu siskkobealde ja daidda eará sámi-dáru guovlluide. Det er lite flytting internt i regionen og til de andre samisk-norske områdene. Eatnasat fárrejit eará boaittobealsuohkaniidda, ja ollu suohkaniidda Lulli-Norggas. Flyttingene går i større grad til andre landkommuner, og mye til kommuner i Sør-Norge. Ledje sulli seamma ollu nissonolbmot, geat fárrejedje LulliNorgga boaittobealesuohkaniidda go gávpogiidda. Det er omtrent like mange kvinner som flytter til landkommuner i Sør-Norge som til byer i Sør-Norge. Menn flytter i Dievdoolbmot fárrejit eanemusat gávpogiidda. hovedsak til byer. Nissonolbmot, geat válljejit fárret gávpogii, fárrejit Čáhcesullui ja Girkonjárgii. Kvinner som velger å flytte til by, flytter i all hovedsak til Vadsø og Kirkenes. Guovlu 2 ii leat makkárge tendeansa ahte nuorra ahkejoavkkut fárrejit eambbo, ii dievdoolbmuid iige nissonolbmuid gaskkas. I område 2 er det ingen tendens til økt utflytting i de yngre aldergruppene, verken hos menn eller kvinner. Ii leat diehtu mii dasa livčče sivvan, muhto sáhttá leat ahte fárren dáhpáhuvvá easka maŋŋil eallimis. Årsaken er uviss, men kan skyldes at flytting skjer senere i livsløpet. Lea ollu sisafárren suohkaniida guovlu 2 goappaš sohkabeliid ektui. Det er høy tilflytting til kommunene i område 2 for begge kjønn. Muhto viidásitfárrenlohku lea maid hui stuoris, go dán njealji gielddas lea alimus proseanta viidásitfárrejeddjiin buot dán čieža guovllus. Men videreflyttingen er også svært høy, disse fire kommunene har den absolutt høyeste videreflyttingsprosenten av alle sju områder. Okta čilgehus sáhttá leat go Porsáŋggu gielddas lea suodjalus. Noe av forklaringen kan være at militæret har base i Porsanger kommune. Guovlu 3 Fálesnuori ja Láhpi suohkaniin leat hui unnán nissonolbmot, geat orrot fásta. I kommunene Kvalsund og Loppa er bofastheten svært lav for kvinner. Dievdoolbmuid ektui gal lea measta nugo riikadásis lea. For menn er den nesten som på landsnivå. Leat unnán nissonolbmot, geat fárrejit ruovttoluotta. Tilbakeflyttingen er lav for kvinner. Dat dásit eai leat rievdan. Nivåene har ikke endret seg. Iige leat baljo siskaldasfárren Láhpis ja Fálesnuoris, juoga mii daid eará sámi-dáru guovlluin lea veahá eambbo. Det er omtrent ingen internflytting mellom Loppa og Kvalsund, men i de andre samisk-norske områdene foregår det en viss internflytting. Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárrejit eará boaittobealesuohkaniidda Davvi-Norggas. Flere kvinner enn menn flytter til andre landkommuner i NordNorge. Guhkit áigodagas leat nissonolbmot eambbo fárredišgoahtán boaittobealesuohkaniidda Lulli-Norggas. Over tid flytter kvinnene i økende grad til landkommuner i Sør-Norge. Lea hui alla tendeansa fárret gávpogii, go sullii bealli lea fárren. Tendensen til å flytte til by er svært høy, omtrent halvparten har flyttet. Sohkabeale erohus lea nugo eará guovlluin maid. Kjønnsforskjellen er som i andre områder. Guhkit áigge ektui ii leat nissonolbmuin tendeansa fárret gávpogiidda, earenoamážiit Tromsii. For kvinner er det en tendens til mindre flytting til byer over tid, spesielt til Tromsø. Orru dego ahte muhtin nissonolbmot leat baicca fárren boaittobealesuohkaniidda Lulli-Norggas. Det synes som om noen flere kvinner i stedet har flyttet til landkommunene i Sør-Norge. Áltá ja Hámmárfeasta leat gávpogat gosa olbmot lunddolaččat eanemusat leat fárren, eaige leat heaitán dohko fárremis. Alta og Hammerfest er byene det naturlig nok flyttes hyppigst til, og flyttingene til disse byene har ikke avtatt. Lea unnán erohusat ahkejoavkkuid fárrenminsttaris. Det er liten forskjell på flyttemønsteret mellom aldersgruppene. Diet gusto sihke nissonolbmuide ja dievdoolbmuide. Dette gjelder både for kvinner og menn. Proseantaid mielde leat dán guvlui unnimusat sisafárren, go buohtastahttá dán guorahallama čiežain eará guovlluin. Prosentvis tilflyttere er også lavest i område 3 sammenlignet med alle de sju områdene i studien. Guovlu 4 Fástaássit Gáivuonas, Omásvuonas, Ivgus ja Návuonas leat lassáneame, muhto eai leat goitge dan dásis go muđui boaittobealsuohkaniin lea Norggas. Bofastheten i Kåfjord, Storfjord, Lyngen og Kvænangen er økende, men er likevel ikke på samme nivå som bofastheten i distriktskommuner generelt i Leat unnán geat fárrejit siskkáldasat regiovnnas ja eai baljo obanassiige oktage gii fárre eará sámi-dáru guovlluide. 59 Norge. Det er få som flytter internt i regionen og omtrent ingen som flytter til andre samisk-norske områder. Leat ollu eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot geat fárrejit eará boaittobealesuohkaniidda sihke Dávvi-Norggas ja Lulli-Norggas. Langt flere kvinner enn menn flytter til andre landkommuner både i Nord-Norge og Sør-Norge. Buot ahkejoavkkuin leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárrejit gávpogii. I alle aldersgrupper flytter flere kvinner enn menn til byene. Seammás leat eambbo nissonolbmot geat fárrejit gávpogit go dat geat báhcet báikkálašservodahki. Samtidig er det flere kvinner som flytter til en by enn kvinner som blir igjen i lokalsamfunnet. Dievdoolbmuin ges lea nuppeládje. For menn er det motsatt. Go guoská gávpotfárrema ektui, de leat stuorit sohkabeale erohusat Davvi-Tromssa suohkaniin go muđui eará guovlluin. Kjønnsforskjellene når det gjelder flytting til byer, er større i kommunene i Nord-Troms sammenlignet med andre områder. Nuoramus ahkejoavkku nissonolbmot fárrejit eanemusat Tromssa gávpogii. I den yngste aldergruppen er det spesielt Tromsø som får tilflytting av kvinner. Juohke njealját nissonolmmoš ja juohke viđát dievdoolmmoš, geat leat bajasšaddan Davvi-Tromssas, orrot dál Tromssa gávpogis. Hver fjerde kvinne og hver femte mann som har vokst opp i Nord-Troms, bor i dag i Tromsø. Ruovttoluottafárren lea nugo eanas boaittobeal suohkaniin, birrasiid 16 -19 proseanta. Tilbakeflyttingen er som i distriktskommuner flest, rundt 16–19 prosent. Ovdal fárrejedje hui ollu dievdoolbmot ruovttoluotta. Tidligere var det svært høy tilbakeflytting for menn. dan golmma vuosttaš viđa jahkebuolvvas fárrejedje hui oallugat ruovttoluotta, namalassii 23, 18 ja 22 proseanta, mii lea eambbo go muđui riikkas. Spesielt for de tre første femårskullene var tilbakeflyttingen høy, henholdsvis 23, 18 og 22 prosent, høyere enn landsgjennomsnittet. Viidásitfárren lea buot unnimus dain davimus suohkaniin Tromssas. Videreflyttingen er lavest for alle områdene i Nord-Troms-kommunene. Ja fárret Tromssa suohkaniidda ii ges leat beare dábálaš. Midlertidig flytting til Nord-Troms-kommunene er derfor ikke spesielt vanlig. Guovlu 5 Evenáššis, Skániin, Rivttagis ja Loabagis leat unnán geat orrot fásta. I Evenes, Skånland, Gratangen og Lavangen er det lav bofasthet. Dat ovdáneapmi lea goabbatlágán nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui. Utviklingen er imidlertid ulik for kvinner og menn. Boaitobealguovlluin leat eambbo nissonolbmot, geat leat fástaorrut. I distriktene er flere kvinner bofaste. Seammás leat maid eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárredit guovllu siskkobealde ja maiddái eará boaittobealsuohkaniidda Davvi-Norggas, muhto diet tendeansa lea dál unnume. Samtidig flytter kvinner mer enn menn internt i området samt til andre distriktskommuner i Nord-Norge, men denne tendensen er avtakende. Lea áibbas moattis, geat fárrejit eará sámi guovlluide. Svært få flytter til andre samiske områder. Lulli-Tromssa dievdoolbmot fárrejit eambbo gávpogiidda, go earát gaskámearálaččat dahket válljejuvvonguovllus. Menn i Sør-Troms flytter hyppigere til byer enn det som er gjennomsnittet for hele utvalgsområdet. Hárštái ja Narvikii fárrejit eanemusat, earret dat nuoramus viđajahkebuolva, geat fárrejit eanemusat Osloi ja Tromsii. Harstad og Narvik er byene det flyttes mest til, foruten det yngste femårskullet, hvor det er Oslo og Tromsø som velges. Nissonolbmot ges fárrejit eanemusat ruovttoluotta daidda suohkaniidda. For kvinner er det samtidig høy tilbakeflytting til disse kommunene. Dievdoolbmuid gaskkas lea ruovttoluottafárren njiedjame ja leat miha unnit nuoramus dievdoolbmot go nissonolbmot, geat fárrejit ruovttoluotta. For menn derimot er tilbakeflyttingen sterkt avtakende, og for de yngste mennene er den klart lavere enn for kvinner. Dien sáhttá čilget dainna ahte nuoramus ahkejoavkkut eai leat vel bisanan, nu ahte ruovttoluotta fárrejeaddjit eai leat vel boahtán statistihkkii mielde. Dette kan delvis forklares med at den yngste aldergruppen ennå ikke er etablert, slik at tilbakeflytterne ikke ennå er kommet med i statistikken. Guovlu 4 ja 5 lea sullásaš fárrenminsttar, muhto fástaássan, fárren ja ruovttoluottafárren treanddat leat vel čielgaseabbot lullin Tromssa fylkkas. Område 4 og 5 har tilsvarende flyttemønster, men trendene for bofasthet, flytting og tilbakeflytting er enda tydeligere i den sørlige delen av Troms fylke. Guovlu 6 Hápmir ja Divttasvuona suohkaniin lea fástaássan njiedjan, earenoamažiid dan nuoramus viđajahkebuolvva gaskkas. I kommunene Hamarøy og Tysfjord har det vært en kraftig nedgang i bofastheten, spesielt for det yngste femårskullet. Diet gusto sihke nissonolbmuide ja dievdoolbmuide. Dette gjelder både for kvinner og menn. Dan viđa nuoramus jahkebuolvva nissonolbmuid gaskkas leat unnán, geat fárrejit ruovttoluotta. For kvinner i yngste femårskull er tilbakeflyttingen lav. Eará ahkejoavkkuide lea ruovttoluottafárren gaskamearálaš dásis boaittobealsuohkaniin. For de øvrige aldersgruppene er tilbakeflyttingen på gjennomsnittlig nivå i distriktskommunene. Eai ge leat nu oallugat geat fárrejit siskkaldasat ja eará sámi-dáru suohkaniidda. Både interntflytting og flytting til andre samisk-norske områder er liten. Eretfárren eará Davvi-Norgga boaittobealsuohkaniidda lea njiedjame, seammás go Lulli-Norgga boaittobealesuohkaniidda lea fárren lassánan. Det er avtakende utflytting til andre landkommuner i NordNorge, mens utflyttingen øker til landkommuner i Sør-Norge. Nuoramus ahkejoavku lea eanemusat fárren gávpogiidda, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui. For den yngste aldergruppen har det vært en stor utflytting til by, både for kvinner og menn. Dat mii eanemusat dan dagaha lea go eanebut leat fárredišgoahtán Bådåddjoi. Det meste av dette skyldes økt utflytting til Bodø. Dat go nuoramus ahkejoavkkus leat eanemusat fárren gávpogii, lea árvideames dat go eai leat vuos viidásitfárren eret gávpogis. Økningen i utflytting til by for yngste aldergruppe skyldes sannsynligvis at videreflytting fra by ennå ikke er gjennomført. Fárrenmateriálas ii leat čielggas gosa dievdoolbmot vejolaččat sáhtášii fárret viidásit, ja gosa de loahpas ásaiduvvat. Det er ikke tydelig i flyttematerialet hvor de potensielle mannlige videreflytterne vil komme til å bosette seg. Nissonolbmuid ektui gal lea eambbo čielggas ahte sii fárrejit ruovttoluotta ruovttusuohkanii ja eará Davvi-Norgga boaittobeale suohkaniidda. For kvinner derimot er det mer åpenbart at de flytter tilbake til hjemkommunene og til andre distriktskommuner i Nord-Norge. Dan guovtti suohkanis lea viddásitfárren measta seamma unnán go DavviTromssa suohkaniin. I disse to kommunene er videreflyttingen nesten like lav som i Nord-Tromskommunene. Iige leat nu dábálaš fárret dán guovtti suohkanii. Midlertidig flytting til Hamarøy og Tysfjord er derfor ikke spesielt vanlig. Guovlu 7 Juohke agát dievdoolbmot orrot eambbo fásta suohkaniin, nugo Árborddes, Granes, Namsskogan, Raavrhvijhkes ja Snoasas, earret dát boarráseamos viđa jahkebuolvva dievdoolbmot. For menn er bofastheten i kommunene Hattfjelldal, Grane, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa høy i alle aldersgrupper. Nissonolbmot ges eai leat nu stáđđásit orron fásta doppe, muhto lea dat nuoramus jahkebuolva, geat leat eambbo orrugoahtán fásta. Unntaket er det eldste femårskullet. Bofastheten for kvinner har vært lav, men er økende for de yngste årskullene. Ruovttoluottafárren lea hui allat ja seammalagan goappaš sohkabellin. Tilbakeflyttingen er jevnt høy og lik for begge kjønn. Iige leat rievdan guhkes áiggis, muhto bisson dássedin. Tilbakeflyttingen har ikke forandret seg over tid, men holdt seg konstant. Dain suohkaniin fárredit nissonolbmot eambbo siskkaldasat dan viđa suohkanis. Kvinner flytter mer internt i disse fem kommunene enn menn. Leat dávjjit siskkáldasfárren go dan ahte fárrejit eará Davvi-Norgga suohkaniidda. Internflytting forekommer hyppigere enn flytting til andre landkommuner i Nord-Norge. Dáppe fárredit hui ollu Lulli-Norgga suohkaniidda. Flyttingene til landkommuner i Sør-Norge er riktignok høy. Muhto dat lea njiedjagoahtán nissonolbmuid gaskkas. Imidlertid er denne tendensen avtagende for kvinner. Eará sámi-dáru guovlluide fárredit unnán dahje eai obage. Det er lite eller ingen flytting til andre samisk-norske områder. Oktiibuot dán rádjeguovllus fárrejit veahá unnit daidda smávit gávpogiidda go dat mii lea gaskamearálaš dan dutkanmateriálas. Totalt for dette grenseområdet flyttes det litt mindre til byer enn tilfellet er for gjennomsnittet i det samlede studiematerialet. Dat man ollu fárrejit gávpogiidda lea leamaš seamma ollu buot suohkaniin dán guovllus, mii guoská goappaš sohkabeliide. 61 Omfanget av flyttingene til by har vært det samme for alle kommunene i område 7 og gjelder for begge kjønn. Dat makkár gávpogii nissonolbmot fárrejit lea rievdan. Når det gjelder kvinner, velger de derimot å flytte til andre byer enn tidligere. Dan boarráseamos ahkejovkui lea dábáleamos leamaš fárret Trøndelágafylkkaide. For de eldste aldersgruppene var flytting til Trøndelags-byene vanlig. Leat beali eambbo nissonolbmot, geat fárrejedje Troandimii, Steinkjerai ja Namsosai, go Helgelánddagávpogiidda. Det er dobbelt så mange kvinner som flyttet til Trondheim, Steinkjer og Namsos som til Helgelands-byene. Nuorat nissonolbmuide ges lea šaddan dábálažžan fárret Helgelánddagávpogiidda. For de yngste kvinnene er det blitt vanlig å flytte til Helgelands-byene. Dievdoolbmot, geat fárrejit gávpogiidda, leat čađat válljen fárret Trøndelagagávpogiidda. Menn som flytter til byer, har gjennom hele perioden foretrukket Trøndelags-byene. Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárrejit daidda suohkaniidda, nugo Árbordii, Granii, Namsskoganii, Raavrhvijhkii ja Snoasai ja sii bisanit maid dohko. Det er flere kvinner enn menn som flytter til kommunene Hattfjelldal, Grane, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa og blir bofaste. Seammás lea viidásitfárren seamma dásis go davvin Nordlánddas. Samtidig er videreflyttingen på samme nivå som nord i Nordland. Logut tábeallain 4.4 ja 4.5 čájehit čielgasit ahte fárrenbalánsa suohkaniin lea negatiivvalaš buot dan čieža dutkanguovllus. Tallene i tabell 4.4 og 4.5 viser tydelig at flyttebalansen i kommunene er negativ i alle de sju studieområdene. Eará sániiguin dadjat, de masset suohkanat olbmuid, olles dan dutkanáigodaga. Med andre ord taper kommunene innbyggere gjennom hele studieperioden. Proseanttaid mielde rievddadit ruovttoluottafárrejeddjiid, sisafárrejeddjiid ja viidásitfárrejeddjiid logut guovllus guvlui. Prosenttallene for tilbakeflyttere, tilflyttere og videreflyttere varierer fra område til område. Lihkká lea vejolaš lasihit olmmošlogu dutkansuohkaniin, jus bargagoahtá dan badjelii ahte doalahit daid viidásitfárrejeddjiid joavkku báikkis. Det er likevel et betydelig potensial for å øke innbyggertallet i studiekommunene gjennom å jobbe for å beholde videreflyttergruppen. Jus bealli sis, geat válljejit fárret viidásit, bisanivččii sámi-dáru suohkaniidda, de lasihivčče dat suohkaniid olmmošlogu. Kan halvparten av dem som velger å flytte videre, bli boende i de samisk-norske kommunene, kan dette gi betydelig uttelling når det gjelder antall innbyggere bosatt i kommunene. 4.6 Barggahus ja bargojohtin sámi-dáru 4.6 Sysselsetting og pendling i samisk-norske Čuovvovaš kapihttalis čájehit listu man stuora oassi bargoagi álbmogis leat barggus, ja man oallugat barget sin iežaset ruovttusuohkaniin dahje johtet bargui eará suohkaniidda. I følgende kapittel gis det en oversikt over hvor stor andel av den yrkesaktive delen av befolkningen som er i arbeid, samt hvor mange av disse som jobber i sine respektive bostedskommuner eller pendler til andre kommuner. Barggahusa ja bargojohtima čájehit dan čieža guovllus, mat leat vuođđun min fárrenguorahallamiidda. Sysselsetting og pendling presenteres i de sju områdene som danner utgangspunktet for flytteanalysene våre. Oktiibuot orrot 14315 olbmo agis 3559 jahkásaččat dain suohkaniin, ja sin gaskkas leat 7457 dievdoolbmo ja 6768 nissonolbmo. Totalt er det 14 315 personer i alderen 35–59 år i disse kommunene, 7457 menn og 6768 kvinner. Mii leat válljen juohkit álbmoga njealji jovkui, dan ektui orrot go sii fásta vai leat go fárrejeaddjit: Ruovttoluottafárrejeaddjit iežaset suohkaniidda; siskkáldasfárrejeaddjit iežaset regiovnna siskkobealde; ja sisafárrejeaddjit eará regiovnnain. 62 Vi har valgt å dele befolkningen inn i fire grupper ut fra om de er bofaste eller flyttere: bofaste, tilbakeflyttere til kommunene sine, internflyttere innen egen region eller tilflyttere fra andre regioner. Barggahusa geahččanguovllut ges leat juhkkojuvvon ná: bargu ruovttusuohkanis; johtit bargui eará suohkanii; ja ii leat barggus. Sysselsetting er inndelt i: arbeid i egen kommune, pendling til annen kommune eller ikke i jobb. Tabealla 4.6 Barggahusdássi 2008. Tabell 4.6 Sysselsettingsnivå 2008. Buot jahkebuolvva 1950-74 Alle årskull født 1950–1974 Riikkadási ektui leat 85 proseanta dievdoolbmuin ja 81 proseanta nissonolbmuin agiin 35-59 jahkásaččat, geat leat barggahusas riikkadási ektui. På landbasis er den totale sysselsettingen 85 % for menn og 81 % for kvinner i aldersgruppe 35–59 år. Sámi-dáru guovlluin leat vástideaddji logut 82 proseanta dievdoolbmuin ja 81 proseanta nissonolbmuin. I de samisk-norske områdene er tilsvarende tall 82 % for menn og 81 % for kvinner. Sámi-dáru guovlluin leat veahá unnit dievdoolbmot bargguin go muđui leat riikkas, muhto nissonolbmuid ektui ii leat erohus (tabealla 4.6). Det er altså litt færre menn i arbeid i de samisknorske områdene enn i landet for øvrig, men for kvinner er det ingen forskjell (tabell 4.6). Seammás lea hui stuora erohus barggahusdási ektui dan čieža guovllus. Det er stor variasjon i sysselsettingsnivået mellom de sju områdene. Dievddolbmuid ektui rievddada barggahusdássi 78 gitta 89 prosentii dan čieža For menn varierer arbeidsdeltagelsen fra 78 til 89 % og for kvinner fra 77 til 85 %. Goappaš sohkabeliin lea stuorimus barggahus guovlu 7, lullin Nordlánddas, gos 89 proseanta dievdoolbmuin ja 85 proseanta nissonolbmuin leat barggahusain. For begge kjønn er det høyest sysselsetting i Område 7, sør i Nordland, hvor 89 % av menn og 85 % av kvinner er sysselsatt. Diet lohku lea arvat eambbo go muđui lea riikkas. Dette er også klart høyere enn på landsnivå. Nissonolbmuid ektui lea unnimus barggahusa lohku guovlu 5, lullin Tromssas ja hui davvin Nordlánddas (77% ja dievdoolbmuid ektui ges lea buot Finnmárkku regiovnnain (78% SisFinnmárkkus). For kvinner er sysselsettingen lavest i Område 5 sør i Troms og helt nord i Nordland (77 % for menn er den lavest i alle Finnmarks-regionene (78 % i indre Finnmark). Guovlluin 1 ja 2 Finnmárkkus leat nissonolbmot eanemusat barggahusain (84% ja 82% juoga mii lea arvat eambbo go muđui riikkas. I Finnmark er kvinnesysselsettingen derimot høy i områdene 1 og 2 (84 % og 82 % Dette er betydelig høyere enn landsnivået. 4.6.2 Bargu orrunbáikkis dahje bargojohtin 4.6.2 Jobb på bosted eller pendling Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat barget ruovttusuohkanis, juoga mii lea duohtavuohta olles riikkas. Det er flere kvinner enn menn som arbeider i bostedskommunene sine. Det faktum at det på landsbasis er flere kvinner enn menn som har jobb innenfor bostedskommunene sine, er antakelig litt overraskende for de fleste. Seamma minsttar lea maid dan 23 sámi-dáru suohkaniin, maid mii guorahallat, go 69 proseanta nissonolbmuin ja 58 proseanta dievdoolbmuin barget ruovttusuohkanis. Det samme mønsteret ser vi også i de 23 samisk-norske kommunene som studien vår omhandler, 69 % av kvinnene og 58 % av mennene arbeider i bostedskommunen sin. Tabealla 4.7 ja 4.8 čájehit lagasbirrasa barggut ja johtin bargguide, mii guoská nissonolbmuid ja dievdoolbmuid orrun- ja fárrenminsttarii. Tabell 4.7 og 4.8 viser stedsnær jobb og pendling for menn og kvinner relatert til bo- og flyttemønster. Tabealla 4.7 Barggahus buot sámi-dáru boaittobealsuohkaniin, dievdoolbmot Tabell 4.7 Sysselsetting for alle samisk-norske distriktskommuner, menn Buohkat FáO Rlf Skdf Sf Sá – Dá Riika Alle (3173) Buohkat 100 (3173) 100 (1928) 100 (246) 100 (2200) Barg suohk Johtin Ii bargu Arb. kom. Pendler Ikke jobb FáO = fásta orrut, Rlf = Ruovttoluottafárrejeaddjit Skdf = Siskkaldasfárrejeaddjit, Sf = Sisafárrejeaddjit Sá-Dá = Sámi-dáru guorahallansuohkana Riika = Olles riika - no.. = Samisk-norske studiekommuner Land = Hele landet Tabella 4.8 Barggahus buot sámi-dáru boaittobealsuohkaniin, nissonolbmot Tabell 4.8 Sysselsetting for alle samisk-norske distriktskommuner, kvinner Buohkat FáO Rlf Skdf Sf Sá – Dá Riika Alle (1781) Buohkat 100 (1781) 100 (1751) 100 (336) 100 (2900) Barg suohk Johtin Ii bargu Tbf. = tilbakeflyttere FáO = fásta orrut, Rlf = Ruovttoluottafárrejeaddjit Skdf = Siskkaldasfárrejeaddjit, Sf = Sisafárrejeaddjit Sá-Dá = Sámi-dáru guorahallansuohkana Riika = Olles riika - no.. = Samisk-norske studiekommuner Land = Hele landet Riikadásis johtet 32 proseanta dievdoolbmuin ja 22 proseanta nissonolbmuin barggu geažil. Menn pendler langt mer enn kvinner, 32 % av mennene og 22 % av kvinnene pendler på landsbasis. Seamma bargojohtinminsttar lea min dutkanguovllus maid, go 24 proseanta dievdoolbmuin ja 12 proseanta nissonolbmuin johtet barggu dihte. Det samme pendlermønsteret ser vi i studieområdene, hvor 24 % menn og 12 % kvinner pendler. Dán guorahallama čieža guovllus leat beali eambbo dievdoolbmot go nissonolbmot, geat johtet barggu geažil. Men i studiens sju områder er det altså dobbelt så mange menn som kvinner som pendler. Nissonolbmuid ektui lea dat obbalaš barggahus sámidáru suohkaniin seamma dásis go muđui riikkas (tabealla 4.8). For kvinner er den totale sysselsettingen i de samisk-norske områdene tilsvarende som landsnivået (tabell 4.8). Muhto dain guorahallansuohkaniin lea dievdoolbmuid obbalaš barggahus veahá unnit (82% go muđui riikkas, mii lea (85% (tabealla4.7). For menn i studiekommunene er den totale sysselsettingen noe lavere, 82 % mot 85 % i landet for øvrig (tabell 4.7). Dat čájeha ahte nissonolbmot ja dievdoolbmot sámi-dáru suohkaniin leat barggahusas sulli seamma ollu. Kvinner og menn i de samisk-norske kommunene er altså sysselsatt i omtrent samme grad. Jus geahččat obbalaččat dan njealji joavkku orrun- ja fárrenduogáža, de orru čájeheame ahte dan čieža guovllus lea dásseárvu, muhto leat gal stuora erohusat. Ser vi på de fire gruppene etter bo- og flyttebakgrunn, tegnes det et bilde av tilnærmet likestilling når vi ser de sju områdene samlet. Men det er store regionale variasjoner. Sámi-dáru guovlluin leat dát fásta orrut oktiibuot eambbo barggahusain, go dát geat leat fárren dáidda guovlluide. Som på landbasis er sysselsettingen i de samisk-norske områdene i sum høyere for bofaste enn for folk som har flyttet. Nu lea maid riikadásis. Dievdoolbmuid ektui, geat leat fárren siskkaldasat sámi-dáru guovlluin, spiehkasta veaháš diet, go sii leat 87 proseanta barggahusas, juoga mii lea eambbo go riikadásis (85% Barggahus lea unnimus dievdoolbmuid gaskkas, geat leat fárren ruovttoluotta bajasšaddansuohkaniidda (79% Diet sáhttá boahtit das go leat gaskkalduhttán oahpuin dahje leat fárren ruovttoluotta bajasšaddansuohkanii, dalle go leat oalle boarrásat, mii sáhttá dagahit ahte šaddá váttis oažžut barggu. Unntaket er menn som har flyttet internt i de samisk-norske områdene, hvor sysselsettingen er på 87 % altså høyere enn på landsnivå (85 % Sysselsettingen er lavest for menn som har flyttet tilbake til oppvekstkommunene sine (79 % Dette kan ha sammenheng med avbrutt utdanning eller tilbakeflytting til hjemkommuner ved høy alder, da det blir vanskelig å finne nye jobber. Sohkabeal erohusat barggahusas orrun ja fárrenduogáža ektui Orrun- ja fárrenduogáš mearkkaša eambbo dievdoolbmuide go nissonolbmuide, go guoská barggahusa ektui (tabealla 4.7 ja 4.8). Bo- og flyttebakgrunn har større betydning for menn enn for kvinner (tabell 4.7 og 4.8). Go geahččat dan čieža sámidáru regiovnna obbalaččat, de eai leat erohusat barggahusain nissonolbmuid ektui, geat fárrejedje ruovttoluotta, fárrejedje siskkáldasat dahje fárrejedje olggobeale báikái. For kvinner er det ingen forskjell mellom tilbakeflyttere, internflyttere og tilflyttere utenfra, når vi ser på de sju samisk-norske regionene samlet. Sivvan dasa sáhttá leat ahte nissonolbmot eai fárre nu ollu barggu oktavuođas go dievdoolbmot dahket. 65 Årsaken er sannsynligvis at flytting i mindre grad henger sammen med arbeid for kvinner enn for menn i disse områdene. Guovllut sierra Tabealla 4.9 čájeha dan obbalaš barggahusa, bargu orrunbáikkisuohkanis ja bargojohtima juohke dan čieža sámi-dáru guovlluin, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui. I tabell 4.9 presenteres den totale sysselsettingen, jobb i bostedskommune og pendling for hvert av de sju samisk-norske områdene, menn og kvinner. Nugo ovdalis juo namuhuvvon, de leat stuora erohusat barggahusdási ektui. Det er som tidligere nevnt stor variasjon i sysselsettingsnivået mellom de sju områdene. Lea proseanttaid mielde eambbogat sámi-dáru suohkaniin, geat barget iežaset ruovttusuohkanis, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas, go buohtastahttá riikkain obbalaččat. Det er prosentvis flere i de samisk-norske kommunene som jobber i bostedskommunene sine, både blant menn og kvinner, sammenliknet med landet som helhet. Eanemusat dovdo nissonolbmuid ektui, go leat 69 proseanta geat barget doppe gos orrot, mii muđui riikkas lea 59 proseanta. Tydeligst er dette for kvinner, hvor 69 % av kvinnene i de samisknorske områdene jobber hvor de bor, versus 59 % for landet i sin helhet. Tabealla 4.9 Barggahus ja bargojohtin juohke dan čieža guovllus, sihke dievdoolbmot ja nissonolbmot Tabell 4.9 Sysselsetting og pendling i hvert av de samisk-norske områdene, menn og kvinner Dievdoolbmot Nissonolbmot Mønsteret er helt identisk for kvinnene. Proseanta Barggahus oktiibuot Bargu ruovttusuohkanis Bargojohtti Barggahus oktiibuot Bargu ruovttusuohkanis Bargojohtti Det er færrest menn som jobber i bostedskommunene sine i Kvalsund og Loppa (område 3). Riika obbalaččat Sámi-dáru guovllut obbalaččat Guovlu 1 For kvinner er det derimot i kommunene Evenes, Skånland, Guovlu 2 Menn Kvinner Guovlu 3 Total sysselsetting Jobb i bokommune Pendler Guovlu 4 De samisk-norske områdene samlet Guovlu 5 66 Gratangen og Lavangen (område 5) at det er færrest som jobber i bostedskommunene sine. Dat leat suohkaniiguin Sis Finnmárkkus, Nuorta-Finnmárkkus, Divttasvuonas, Hápmiris ja suohkaniin fylkkarájis gaskal Nordlándda ja Davvi-Trøndelaga (tabealla 4.9). Generelt pendles det mindre i de samisk-norske kommunene enn i landet som helhet. Nissonolbmuid ektui lea maid sullásaš. Kvinner pendler også bare halvparten av det menn gjør. Leat beali unnit nissonolbmot go dievdoolbmot, geat johtet barggu dihte, sihke min guorahallamis ja muđui riikkas. Dette gjelder både i vår studie og i landet for øvrig. Eanemus bargojohtiid gávdnat Fálesnuoris ja Láhppis (guovlu 3) ja Evenáššis, Skániin, Rivttagis ja Loabagis (guovlu 5), ja dat guoská goappaš sohkabeliide. Høyest andel pendlere både blant menn og kvinner finner vi i Kvalsund og Loppa (område 3) og Evenes, Skånland, Gratangen og Lavangen (område 5). Doppe leat lagasbirrasis gávpogat, mii lea lunddolaš čilgehus dasa, nugo Hámmárfeasta (guovlu 3), Hárštá ja Narviika (guovlu 5). Dette er naturligvis på grunn av nærliggende byer som Hammerfest for område 3 og Harstad og Narvik i område 5. Leat unnán olbmot, geat johtet barggu geažil guovlu 1, mat leat suohkanat Sis-Finnmárkkus. Det er få pendlere i område 1, som er kommunene i indre Finnmark. 4.7 Gilis gávpogii Resultatene som er presentert i dette kapittelet, er deler av trinn 1 i surveyen Fra bygd til by. Registtarguorahallamat sáhttet čájehit fárrenminsttara, movt sohkabealit juohkásit sin gaskkas, geat leat eretfárren ja sii geat ain orrot báikkis, ja movt juohkásit ágiid ektui. Registerstudier kan vise flyttemønster, kjønnsfordelinger blant de utflyttede og de som blir boende, og aldersfordelingene. Mii lea sivvan go olbmot fárrejit ja ásaiduvvet gávpogii, čearddalaš ja kultuvrralaš gullevašvuohta, makkár čatnasumit olbmuin leat ruovttusuohkanii, ja movt lea gielladilli. Årsaker til flytting og til bosetting i by, etnisk og kulturell tilhørighet, betydning av relasjoner til oppvekststed, og ikke minst språksituasjonen må undersøkes nærmere. Dan ferte lagabui guorahallat. Ragisttarguorahallamat dagahit danne vuođu, ja daid leat viidásit plánen guorahallat 2012-2013. Registeranalysene danner dermed grunnlaget for den videre planlagte surveyen som skal gjennomføres i 2012–2013. Ceahkki 2 dan surveyenis lea guorahallan, mas geahččat olbmuid birgejumi, geat leat fárren boaittobealsuohkaniin gávpotsuohkaniidda. Trinn 2 i surveyen er en undersøkelse som skal sette søkelys på levekår hos personer som har flyttet fra distriktsområder til bykommuner. Seammás addá dát guorahallan midjiide eambbo dutkkojuvvon máhtu sosiála diliid birra, birgejumi birra ja máŋggakultuvrralaš joavkkuid birra, geain leat ruohttasat guovlluin gos orrot sihke sápmelaččat ja dáččat. Samtidig vil studien gi oss mer forskningsbasert kunnskap om sosiale forhold, levekår og miljø for de flerkulturelle gruppene med røtter i områder med både samisk og norsk bosetting. Guorahallama mihttu lea geahččat movt demográfalaš, sosiála ja kultuvrralaš rievdadusat váikkuhit indiviidat návccaid doalahit kultuvrralaš duogáža ja gullevašvuođa. Studiens overordnede formål er å se på hvordan demografiske, sosiale og kulturelle endringer påvirker individers evne til å beholde kulturell bakgrunn og tilhørighet. Ekonomiija ja bargo- ja oahpahusvejolašvuođaid ferte geahččat dan oktavuođas movt indiviidaid ja joavkkuid návccat ja vejolašvuođat leat seailluhit iežaset kultuvrra ja duogáža. Økonomi og arbeids- og utdanningsmuligheter skal sees i sammenheng med individers og gruppers evner og muligheter til å ivareta egen kultur og bakgrunn. Guorahallama guovddáš fáttát leat makkár gaskavuohta lea álbmoga eanetlogus ja unnitlogus, ja makkár lea sohkabealleperspektiiva. Relasjoner mellom majoritet og minoritet, samt kjønnsperspektiver, er sentrale temaer i studien. Ceahkki 2 lea guorahallan mas lea epidemiologalaš dutkanvuogi birra. 67 Trinn 2 er en undersøkelse basert på epidemiologisk forskningsmetodikk. Jearahallanskovi leat plánen sáddet eretfárren álbmogii, ja dan guorahallama leat plánen čađahit čakčat 2012 – dálvet 2013. Spørreskjema er planlagt utsendt til en utflyttet befolkning, og studien er planlagt gjennomført høsten 2012 og vinteren 2013. Čuovvovaš vihtta váldofáttá bohtet leat mielde Gilis gávpogii jearahallanskovis: 1) Fárren 2) Eanetlohku unnitlogu ektui 3) Dearvvašvuohta ja birgejupmi Følgende fem hovedtemaer vil inngå i spørreskjemaet i Fra bygd til by: 4) Gullevašvuohta báikái ja kultuvrii 5) Giella 5) Språk Fárren / johtin Mii áigut guorahallat fárrema PREDIKTORAID. Vi vil studere prediktorer for flytting. Fárrema, ekonomiija ja bargo- ja oahpahusvejolašvuođaid ferte geahččat dan oktavuođas movt indiviidat ja joavkkuin leat návccat ja vejolašvuođat ovdánahttit iežaset kultuvrra ja duogáža. Flytting, økonomi og arbeids- og utdanningsmuligheter skal sees i sammenheng med individers og gruppers evner og muligheter til å utvikle egen kultur og bakgrunn. Álbmoga eanetlohku unnitlogu ektui Ulbmil dainna fáttain, mas geahččat álbmoga eanetlogu unnitlogu ektui, lea kártet movt álbmot smávit boaittobealsuohkaniin heivehit iežaset ođđa eallinvuohkái ja movt dat váikkuha bajasšaddansuohkana gullevašvuođa dovdduide (9). Det overordnede målet med temaet majoritet versus minoritet er å kartlegge hvordan en befolkning fra mindre distriktskommuner tilpasser seg et nytt levesett, og hvordan dette virker inn på følelsen av tilhørighet til oppvekstkommune (Thuen 2003). Álbmoga eanetlogu ja unnitlogu gaskavuođat, ja sohkabealleperspektiiva leat dehálaš geahčestagat guorahallamis. Relasjoner mellom majoritet og minoritet, samt kjønnsperspektiver, er viktige temaer i studien. Dearvvašvuohta ja birgejupmi Guorahallan galggašii maid addit eambbo oahpu mii guoská dearvvašvuođa ja birgejumi guoskevaš fáttáide gávpotálbmogii. Áigut kártet muhtin Studien vil også gi mer kunnskap om helse- og levekårsrelaterte temaer i en bybefolkning. iešdieđihuvvon dávddaid ja geahččat muhtin buozanvuođai riskkafáktoriid. Det vil bli kartlagt forekomster av noen selvrapporterte sykdommer og utvalgte risikofaktorer for sykdom. Ovddeš dearvvašvuođa- ja birgejumiiskkademiin sámi ja dáčča guovlluin lea čájehan sámiálbmogis leat muhtin earenoamáš dearvvašvuođahástalusat, mat gáibidit eambbo dutkama (10). Tidligere helse- og levekårsstudier gjort i samiske og norske rurale områder har vist at den samiske befolkningen står overfor noen spesifikke helseutfordringer som aktualiserer ytterligere forskning (Nystad ofl. 2010:17–24). Vástideaddji máhttu ii gávdno máŋggačearddalaš sámi-dáru álbmogis gávpotsuohkaniin. Tilsvarende kunnskap foreligger ikke fra en fleretnisk samisk-norsk befolkning i bykommuner. Informasjon om Dearvvašvuođa- ja birgejumi birra dieđuid viežža jearahallanskovi dieđuin. helse og levekår innhentes via spørreskjemaopplysninger. Jearahallanskovi gažaldagain, mat gusket dearvvašvuođa birra, lea oassi das seammalágán go dearvvašvuođa- ja birgejumiiskkadeamis, SAMINOR 2 vuosttaš oasis, mii čađahuvvui 2012. Spørsmålene i spørreskjemaet på temaet helse er identiske med en del av spørsmålene i helse- og levekårsundersøkelsen, SAMINOR 2, del 1, fra 2012. Dan dahkat vai galgá buohtastahttit dan guovtti surveyeid (guorahallamiid), Gilis gávpogii ja SAMINOR 2. Dette for at det skal være mulig å gjøre sammenligninger mellom de to surveyene, Fra bygd til by og SAMINOR 2. Gullevašvuohta báikái ja kultuvrii Ulbmil dainna oasseprošeavttain lea guorahallat makkár lea báikáigullevašvuohta bajasšaddansuohkana ektui go dan ahte orrut gávpogis (9). Hensikten med dette delprosjektet er å undersøke sammenheng mellom stedstilhørighet til oppvekstkommunen og det å være bosatt i by (Thuen 2003). Mii váikkuha dan ipmárdussii mii lea iežas identitehta ja man ollu váikkuha bearaš ja biras iežas identitehta ipmárdussii ? Hva påvirker oppfattelsen av egen identitet, og hvor stor betydning har familie og miljø i oppfattelsen egen identitet ? Giella Språk Ulbmil giella fáttain lea gávnnahit man oallugat háliidit dahje atnet sámegielat mánáidgárde- ja skuvlafálaldagaid, mat juo gávdnojit dál (11-12). Det overordna målet med temaet språk er å finne ut hvor mange som ønsker å bruke eller bruker eksisterende samiskspråklige barnehage- og skoletilbud i dag (Todal 2010:154–162, Todal 2009:115–147). Seammás boahtit dán iskkadeamis kártet man dárbu lea diekkár fálaldagaide nuppi buolvva olbmuide, geat orrot gávpogiin Norggas, muhto geain leat ruohttasat boaittobealsuohkaniin Davvi-Norggas. Samtidig vil studien kartlegge behovet for slike tilbud hos andre generasjon samer som er bosatt i byer i Norge, men med røtter fra rurale kommuner i Nord-Norge. Guorahallamis galgá boahtit ovdan movt sámegielat oahppofálaldagat ovdánit dain iešguđet gávpotsuohkaniin. Studien vil også kunne vise utviklingen av samiskspråklige undervisningstilbud i de ulike bykommuner. Boahtá čielgasit ovdan ahte regiovdna 3, Fálesnuorri ja Láhppi suohkaniin leat stuora hástalusat oažžut álbmoga ássama dássedin. Det er tydelig at region 3, her representert med Kvalsund og Loppa kommuner, står overfor store utfordringer når det gjelder å stabilisere bosetningen. Lea stuora eretfárren leamaš máŋgga buolvva čađa juo, iige oro vel mihkkege mii čájáha ahte dat unnu. Utflyttingen er stor gjennom flere generasjoner og viser ingen avtagende tegn. Sivvan dasa sáhttá leat ahte ii leat vejolaš oahpu gazzat lagasbirrasis, ja ahte leat unnán bargosajit guovllus. Årsaker det kan pekes på, er manglende muligheter for utdanning i nærmiljøet, samt mangel på arbeidsplasser. Dain suohkaniin leat stuora hástalusat ássama ektui ja oažžut dan dássedin, lasihit sisafárrema ja oaččuhit olbmuide hálu orrut báikkis. Disse kommunene har store utfordringer med tanke på å stabilere bosetningen, øke innflyttingen og mobilisere til bolyst. Guovlu 1, gos lea Kárášjoga gielda ja Guovdageainnu suohkan, lea eanemus dássedis ássan. Område 1 med kommunene Karasjok og Kautokeino har den mest stabile bosetningen. Čilgehusat leat dieđusge máŋga, muhto orru ollu ávkkuhan go leat huksen sámi ásahusaid dan maŋemus logi jagis. Forklaringene er nok flere, men det er nærliggende å tro at det har sammenheng med den samiske institusjonsbyggingen som har vært gjennomført de siste tiårene. Dasa lassin lea boazodoallu hui nanus dain guovlluin. I tillegg står reindrifta sterkt i disse områdene. Boaittobealsuohkanat barget garrasit vai oččošedje sisafárrejeddjiid iežaset suohkaniidda. Distriktene jobber energisk for å få flere tilflyttere til sine kommuner. Dan sáhttá oaidnit earret eará das go sis leat čuoládansánit ja áŋggirdit vai movttidahtejit olbmuid fárret boaittobealbáikkiide. Dette reflekteres gjennom blant annet slagord og kampanjer for å motivere flytting til distriktene. Men analysene våre viser at det er en betydelig andel personer som Muhto min guorahallamat dán iskkadeamis čájehit ahte leat oalle oallugat geat gaskaboddosaččat fárrejit sámi-dáru suohkaniidda, geat fas 3 jagi maŋŋil fárrejit viidásit. 69 flytter midlertidig til de samisk-norske kommunene i vår studie, og som etter tre år flytter videre. Danne sáhtášii ge ássama oažžut dássedin ja lasihit olmmošlogu, go movttidahttá sin, geat vejolaččat fárrejit viidásit, bisanit báikái. Det er derfor muligheter til å stabilisere og øke bosetningen i kommuner ved å motivere potensielle videreflyttere til å bli bofaste. Barggahus min guorahallansuohkaniin lea gaskamearálaččat veahá unnit go muđui lea riikkas, muhto erohusat eai leat nu stuorrat. Sysselsettingen i studiekommunene våre er gjennomsnittlig litt lavere enn sysselsettingen i hele landet, men forskjellene er ikke store. Leat baicca stuora erohusat regiovnnaid ektui. Det er derimot forholdsvis store regionale forskjeller. Guovllut, gos dievdoolbmot leat unnimus registrerejuvvon barggahusain, leat suohkaniin Sis-Finnmárkkus. Områdene med lavest registrert sysselsetting blant menn er de tradisjonelle samiske kommunene i indre Finnmark. Sáhttá leat stuora vejolašvuohta ahte dat eai leat duohtalogut, go máŋggas barget vuođđoealahusaiguin nu ahte dat eai registrerejuvvo makkárge bargoregisttarii. Det er fullt mulig at dette ikke er helt reelle tall, da mange jobber i primærnæringer uten at dette registreres i noe arbeidsregister. Guovlluin, gos ránnjasuohkan lea gávpotsuohkan, sáhttá leat vejolaččat maid eambbo bargojohtin. For områder som er nabokommuner til byer, ligger det muligens ennå en mulighet for økt pendling. Bargojohtima birra leat eanemus muitalan olbmot, geat dovdet báikkálašguovllu ja dovdet bargo- ja bargojohtinvejolašvuođaid regiovnnas. Pendling er mest uttalt blant personer som kjenner lokalområdet og vet om jobb- og pendlermuligheter i regionen. Lea leamaš ollu eretfárren sámi boaittobealsuohkaniin gávpogiidda Norggas. Det har vært en betydelig utflytting fra norsk - samiske distriktskommuner til byer i Norge. Dat mielddisbuktá ahte sii geat leat fárren, sis lea sámi ja máŋggakultuvrralaš duogáš. Dette innebærer at mange av dem som har flyttet, har samisk og flerkulturell bakgrunn. De maid vurdojuvvo ahte sii dahje sin mánát aktiivvalaččat doalahit iežaset sámi duogáža dain gávpogiin gos orrot. Ventelig vil det kunne innebære at disse eller barna deres aktiviserer sin samiske bakgrunn i de byene de bor i. Das maid leat váikkuhusat gávpotsuohkaniid fálaldagaide sápmelaččaid ektui. Dette vil ha konsekvenser for bykommunens tilbud til den samiske del av befolkningen. Maiddái gávpotsuohkanat fertejit heivehit ja álggahit kultuvrralaš ja gielalašfálaldagaid iežaset almmolaš fálaldagaid ektui, earret eará go guoská skuvlafálaldagaide ja dearvvašvuođabálvalusaide. Også bykommunene må tilrettelegge og implementere samiske kulturelle og språklige tilbud i de offentlige tjenestetilbudene sine, blant annet gjelder det skoletilbud og helsetjenester. Nugo álggus čáliimet, de sáhttet registrerenguorahallamat addit duogáš dieđuid ja álbmoga ektui dieđuid, maid guorahallamis áigu čuovvolit. Som vi skrev innledningsvis, vil registerstudier gi bakgrunnsinformasjon og en oversikt over den befolkningen som en studie ønsker å følge. Muhto go galgá gávnnahit vástádusaid fárrema ektui, dasa maid mearkkašit bajasšaddanbáikki gaskavuođat, makkár giela vállje hupmat ja makkár gullevašvuohta lea dan gávpogii gosa lea válljen fárret, de ferte earalágán iskkadanvuogi čađahit. Men for å finne svar på årsaker til flytting, betydning av relasjoner til oppvekststed, valg av språk og tilhørighet til byen det er flyttet til, må det brukes en annen studiemetode. Buohkat, geat leat registrerejuvvon ahte leat eretfárren muhtin dan 23 sámi-dáru suohkanis ja leat bistevaččat ássagoahtán muhtin gávpogis, sidjiide sáddejuvvo 2012 čavčča ja 2013 dálvvi mielde jearahallanskovvi. Alle som er registrert som utflyttere fra en av våre 23 samisk-norske kommuner, og som har bosatt seg permanent i en by, vil i løpet av høsten 2012 eller vinteren 2013 få tilsendt et spørreskjema. Skovis leat ollu gažaldagat ja dat addá midjiide dehálaš dieđuid manne olbmot fárrejit eret boaittobealesuohkaniin. Skjemaet inneholder mange spørsmål og vil gi oss viktig informasjon om hvorfor distriktene opplever fraflytting. Vai dát iskkadeapmi galgá addit midjiide dehálaš ipmárdusa ja jus dat galgá sáhttit leat doallevaš min lávdegoddái, de lea dehálaš ahte mii oažžut vástádusaid ruovttoluotta sis, geain mii jearrat. For at denne undersøkelsen skal gi oss viktig kunnskap og være representativ for utvalget vårt, er vi helt avhengige av at de som blir forespurt, gir oss svar tilbake. Bohtosat dan Gilážis gávpogii guorahallamis almmuhuvvojit sihke sisriikkalaš ja gaskariikkalaš áigečállagiin. Funn fra studien Fra bygd til by vil bli publisert i både nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Referánssat februar 2006. 5 Sápmelaččat bellodagain ja válggain 5 Samer i parti og valg Čoahkkáigeassu Sammendrag Dát artihkal čájehan ahte sápmelaččat sámi guovddášguovlluin leat hui áŋgirat representatiiva kanála siskkobealde ja erenoamážit go lea sáhka bellodatgullevaš bargguin. Denne artikkelen viser at samene i de samiske kjerneområdene er svært aktive innenfor den representative politiske kanalen og særlig med hensyn til partirelatert arbeid. Ollu surggiin čájehuvvo ahte leat dat sápmelaččat, geat leat Sámedikki jienastuslogus, geat leat eanemus áŋgirat maiddái dáčča politihkalaš kanálain, ja áinnas áŋgireappot vel go sii geat eai leat sápmelaččat seamma guovlluin. På en rekke områder viser det seg at det er de samene som står i Sametingets valgmanntall, som er de mest aktive også i den norske politiske kanalen, og gjerne mer aktive enn ikke-samer i de samme områdene. Dássážii lea unnán mii čujuha ahte sierra sámepolitihkalaš kanála ilbman lea daguhan unnit beroštumi dáčča politihkalaš kanálii sámi álbmoga gaskkas. Så langt er det lite som tyder på at framveksten av en egen samepolitisk kanal har ført til mindre interesse for den norske politiske kanalen blant den samiske befolkningen. Orru baicca nu ahte sierra sámepolitihkalaš kanála ilbman lea obbalaččat lasihan politihkalaš beroštumi ja áŋgiruššama sámi álbmogis, ja erenoamážit sin gaskkas geat leat válljen leat Sámedikki jienastuslogus. Snarere ser det ut som om framveksten av en egen samepolitisk kanal har ført til økt generell politisk interesse og aktivitet blant den samiske befolkningen, og da særlig blant dem som har valgt å stå i Sametingets valgmanntall. Gávdnat maiddái erohusaid gaskal sápmelaččaid geat leat ja geat eai leat jienastuslohkui registrerejuvvon go lea sáhka politihkalaš dádjadeamis ja áŋgiruššamis. Vi finner også forskjeller mellom de manntallsregistrerte og de uregistrerte samene med hensyn til politisk orientering og aktivitet. Makkár váikkuhusat das sáhttet leat guhkit áiggis lea eahpečielggas, muhto árvvoštaladettiin dan čielga earu mii lea registrerejuvvon ja eai-registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas, maid dát artihkal čalmmustahttá, de eat sáhte garvit dan movt ovttaskasolmmoš vásiha ja árvvoštallá Sámedikki ja dan barggu. Hva dette eventuelt på sikt vil kunne føre til, er usikkert, men i en vurdering av det klare skillet mellom registrerte og uregistrerte samer som denne artikkelen tydeliggjør, kommer en ikke utenom hvordan den enkelte opplever og vurderer Sametinget og dets arbeid. Maid dát artihkal lea čájehan, lea ahte sámi guovddášguovlluin lea hui unnán luohttevašvuohta Sámediggái sin gaskkas geat leat válljen leat olggobealde Sámedikki jienastuslogu, ja ahte váilevaš luohttevašvuohta lea juoga maid sii juogadit singuin geat eai leat sápmelaččat seamma guovllus. Det denne artikkelen har vist, er at det i de samiske kjerneområdene er svært lav tillit til Sametinget hos dem som har valgt å ikke stå i Sametingets valgmanntall, og at denne mangelen på tillit er noe de deler med den ikkesamiske befolkningen i de samme områdene. De samepolitiske utfordringene knyttet til dette blir ikke mindre av at vi også finner at en stor del av dem som Sámepolitihkalaš hástalusat mat dasa leat čadnon, eai unno gal go maiddái gávnnahit ahte stuora oassi sis geat leat jienastuslogus eai dárbbu dihte beroš nu beare haga sámepolitihkas ja sis ii leat alla luohttevašvuohta Sámediggái ásahussan, iige dan bargui maid doppe dahket. 72 står i manntallet, ikke nødvendigvis er så veldig opptatt av samepolitikken, og verken har høy tillit til Sametinget som institusjon eller den jobben som blir gjort der. Eará sániiguin, eai váillo dehálaš struktuvrralaš ja strategalaš hástalusat sámi servvodagas. Det mangler med andre ord ikke på viktige strukturelle og strategiske utfordringer for det samiske samfunnet. 5.1 Álgosátni 5.1 Innledning Sámi demokratiija ja oassálastin lea stuora ja viiddis fáddá. Samisk demokrati og deltakelse er et stort og bredt tema. Das lea sáhka beroštumis, váikkuhanfámus, representativitehtas, lobálašvuođas, luohttevašvuođas ja ollu earás, ja das dávjá lea gáddu ahte sápmelaččat ja eará eamiálbmogat leat politihkalaččat gáržžohallon ja ahte sis lea váttis joavdat ovddas daid dábálaš demokráhtalaš kanálaid bokte. Det handler om interesse, innflytelse, representativitet, legitimitet, tillit og mye mer. Ofte blir det antatt at samer og andre urfolk er politisk marginalisert og har vanskelig for å nå frem gjennom de ordinære demokratiske kanalene. Dán artihkkalis galgat geahčadit unna, muhto dehálaš, oasáža dán stuora fáttás, namalassii sápmelaččaid oassálastin representatiiva politihkalaš kanála siskkobealde. I denne artikkelen skal vi se på en liten, men viktig flik av dette store temaet, nemlig samisk deltakelse innenfor den representative politiske kanalen. Eará sániiguin, lea sáhka válgaoassálastimis ja miellahttovuođas dakkár lágan ásahusain maidda válgakanálain lea sorjjasvuohta; bellodagain ja bellodatsullásaš organisašuvnnain. Med andre ord handler det om deltakelse i valg og medlemskap i den type institusjoner som valgkanalen er avhengig av: partier og partilignende organisasjoner. Das eat galgga geahččat sápmelaččaid oassálastima iešguđetlágán eaktodáhtolaš organisašuvnnain, main maiddái sáhttet leat politihkalaš mihtut, dahje eanet ad hoc vuđđosaš politihkalaš initiatiivvain. Her skal vi ikke se på samisk deltakelse i ulike frivillige organisasjoner som også kan ha politiske siktemål, eller i mer adhocbaserte politiske initiativ. Dát dasto ii leat artihkal sámi oassálastimis ja organisašuvdnačanasteamis eanet buotbeallásaččat, iige politihkalaš relevánta oassálastimis oppalaččat sámi álbmogis. Dette er med andre ord ikke en artikkel om samisk deltakelse og organisasjonstilknytning mer allment, ei heller om politisk relevant deltakelse samlet sett innenfor den samiske befolkningen. Oassálastin válggain ja bellodagain dahká aŋkke áibbas guovddáš dimenšuvnna, eanaš háviid buot deháleamos dimenšuvnna, go geahčadit politihkalaš oassálastima. Deltakelse i valg og partier utgjør imidlertid en helt sentral dimensjon, i de fleste tilfeller den aller viktigste dimensjonen, når vi studerer politisk deltakelse. Ollu eará politihkkii dádjaduvvon oasseváldin lea čadnon dán kanálii, juogo doarjjan dahje molssaeaktun dasa mii doppe dáhpáhuvvá. Mye annen politisk orientert deltakelse vil være relatert til denne kanalen, enten som støttende til, eller som alternativ til, det som foregår der. Sámi demokratiija ja oasseváldima olis leat maiddái erenoamáš dilálašvuođat mat dagahit gelddolažžan geahčadit dárkileappot dán oassálastinkanála. Når det gjelder samisk demokrati og deltakelse, er det dessuten særlige forhold som gjør det interessant å se nøyere på denne deltakelseskanalen. Vuostálasvuohtan muđui álbmogii, sáhttet sápmelaččat oassálastit válggain sihke dáčča ja sámi politihkalaš kanála bokte, ja leat miellahtut sihke dáčča politihkalaš bellodagain ja bellodatsullásaš sámi organisašuvnnain. I motsetning til resten av befolkningen kan samene delta i valg både gjennom den norske og den samiske politiske kanalen, og være medlemmer både i norske politiske partier og i partiliknende samiske organisasjoner. Dat lea dát maid norgalaš stáhtadiehtti Anne Julie Semb (2011) gohčoda guovttesuorat dahje duppal politihkalaš stáhtalahttovuohtan, ja mii hástala gáttu ahte sámi álbmot lea politihkalaččat gáržžohallon. Det er dette den norske statsviteren Anne Julie Semb (2011) kaller todelt eller dobbelt politisk medborgerskap, og det utfordrer forestillingen om den samiske befolkningen som politisk marginalisert. Dán artihkkalis galgat duššo gaskkalaččat čatnasit diekkár stuora čuolmmaide. 73 I denne artikkelen skal vi bare indirekte knytte oss til slike store problemstillinger. Artihkal lea vuosttažettiin empiralaččat dádjaduvvon, mas mii daid dieđuid vuođul mat leat gávdnamis, govvidit sámi oassálastima bellodagain ja válggain sihke sámi ja dáčča politihkalaš kanála siskkobealde. Artikkelen vil primært være empirisk orientert, der vi med utgangspunkt i de data som er tilgjengelige, gir et bilde av samiske deltakelse i partier og valg både innenfor den samiske og den norske politiske kanalen. Miellagiddevaš jearaldat mii de bohciida lea movt oassálastin dán guovtti iešguđetlágán kanálas lea čadnon oktii ja movt sáhttá váikkuhit nubbi nuppi. Et interessant spørsmål som da reiser seg, er hvordan deltakelse i de to ulike kanalene henger sammen og kan påvirke hverandre. Mearkkašago alla oassálastin sámediggeválggas ahte beroštit unnibut norgga stuoradigge- ja suohkanválggain ? Betyr høy deltakelse i sametingsvalg at en er mindre opptatt av norske stortings- og kommunevalg ? Čuohcágo ollu oassálastin ovtta kanálas nu ahte šaddá unnit oassálastin nuppi kanálas ? Går mye deltakelse i den ene kanalen på bekostning av deltakelse i den andre ? Leago sáhka gilvvohalli kanálain vai leago baicca sáhka latnjalas kanálain mat daguhit ahte dat sápmelaččat geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui šaddet hui aktiivat válggain ja bellodagain čadnon sihke sámi ja dáčča politihkalaš kanálii ? Er det snakk om konkurrerende kanaler, eller er det mer snakk om overlappende kanaler som gir seg utslag i at de samene som registrerer seg i Sametingets valgmanntall, blir svært aktive ved valg og i partier knyttet både til den samiske og den norske politiske kanalen ? Movt oidnet dasto sápmelaččat, geain lea unnit sámepolitihkalaš beroštupmi, ovdamearkka dihte sii geat válljejit ahte eai registrere iežaset Sámedikki jienastuslohkui, sámediggevuogádaga ? Hvordan ser i tilfelle mindre samepolitisk interesserte samer, for eksempel de som velger å ikke registrere seg i Sametingets valgmanntall, på sametingssystemet ? Man duhtavaš lea ovttaskasolmmoš dainna bargguin maid Sámediggi dahká ? Hvor fornøyd er den enkelte med den jobben Sametinget gjør ? Leatgo mearkkašahtti erohusat Sámedikki árvvoštallamis gaskal sin geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui ja geat sáhttet jienastit sámediggeválggain, ja earáid geat maiddái atnet iežaset sápmelažžan ? Er det betydelige skiller mellom dem som har registrert seg i Sametingets valgmanntall og kan stemme ved sametingsvalg, og andre som også oppfatter seg som samer i vurderingen av Sametinget ? Ja maid vejolaččat mearkkašit dakkár erohusat sápmelaččaid politihkalaš sajádahkii ? Og hva betyr eventuelt slike skiller for samenes politiske stilling ? Čuolmmat ja gávdnosat dan artihkkalis leat čadnon prinsihpalaš ja teorehtalaš hástaleaddji jearaldagaide maid mii duššo veaháš guoskkahit dás. Problemstillinger og funn i denne artikkelen er knyttet til prinsipielle og teoretisk utfordrende spørsmål som vi bare i liten grad vil gå inn på her. Dat gullá ovdamearkka dihte jearaldahkii ahte go lea demokráhtalaš hástalus ahte sápmelaččain, vuostálasvuođas earáide, lea jienastanvuoigatvuohta guovtti kanálas (man stuora fápmu galgá dasto Sámedikkis leat), dahje jearaldahkii ahte man mađe lassánan sámi iešmearrideapmi ja nannejuvvon Sámediggi lea hehttehussan sápmelaččaid integreremii dáčča servvodahkii. Det gjelder for eksempel spørsmålet om når det er en demokratisk utfordring at samene, i motsetning til andre, har stemmerett i to kanaler (hvor stor makt må Sametinget da ha), eller spørsmålet om hvorvidt økt samisk selvbestemmelse og et styrket Sameting vil måtte gå på bekostning av samenes integrering i det norske samfunnet. Vaikko mii das eat daid dehálaš digaštallamiid meannut eat teorehtalaččat, eatge daid ollislaš empiralaš viidodagain, de sáhttá fihtolaš lohkki oaidnit ahte empiriija dássážii ii čujut dan guvlui ahte sámi ja dáčča kanálat leat gilvaleaddjit. Selv om vi ikke tar opp slike viktige diskusjoner verken teoretisk eller i sin fulle empiriske bredde her, vil den oppvakte leser se at empirien så langt ikke peker i retning av at den samiske og den norske kanalen konkurrerer med hverandre. Artihkal addá maiddái dehálaš dieđuid daid sápmelaččaid, geat leat Sámedikki jienastuslogus ja geat eai leat, Sámedikki ja Sámedikki barggu árvvoštallamis, ja čalmmustahttá ahte Sámediggi ii váttisvuođaid haga doaimma ságadoallin buot sápmelaččaide. Artikkelen gir også viktig informasjon om vurderingen av Sametinget og dets arbeid blant de samene som står i Sametingets valgmanntall, og de som ikke gjør det, og tydeliggjør at det ikke er uproblematisk for Sametinget å operere som talsmann for alle samer. Artihkal addá obbalaš geahčastaga dain dávjá stuora erohusain mat leat gaskal daid sápmelaččaid geat goallostit dan vuogádahkii ja leat jienastuslogus, ja sin geat eai čuovvol. Artikkelen gir generelt innblikk i de til dels store forskjellene som eksisterer mellom de samene som kobler seg på dette systemet, og som står i manntallet, og de som lar det være. Mihttu dáinna artihkkaliin lea álgovuolggalaččat empiralaš, mas spaktat čájehit sámi oassálastima dan guovtti válgakanálas ja miellahttuvuođa dain organisašuvnnain maidda válgakanálat dárbbašit vai galget sáhttit doaibmat bures, namalassii bellodagat, nugo boahtá ovdan surveyguorahallamiin maŋemus logijagis. 74 Målsetningen med denne artikkelen er primært empirisk, der vi konsentrerer oss om å vise den samiske deltakelsen i de to valgkanalene og medlemskapet i de organisasjonene som valgkanalene er avhengige av for å kunne fungere på en god måte, altså partier, slik det kommer til uttrykk i surveyundersøkelser det siste tiåret. Dat sáhttá leat dehálaš duogášdiehtun maid sáhttá atnit muittus eanet buotbeallásaš teorehtalaš ja normatiivalaš dádjaduvvon digaštallamiin sámepolitihka birra ja Sámedikki sajis dáčča servvodagas. Dette kan imidlertid være viktig bakgrunnsinformasjon å ha med seg i mer allmenne teoretiske og normativt orienterte diskusjoner om samepolitikkens og Sametingets plass i det norske samfunnet. Guorahallama vuđđosin leat golbma datačoahki. Studien er basert på tre datasett. Vuosttaš dain lea Medborgerundersøkelsen, dás sámegillii Boargárguorahallan, maid čađahedje jagis 2001 oassin Fápmo- ja demokratiijačielggadeamis, ja mii fátmmasta ollu jearaldagaid čadnon politihkalaš oasseváldimii ja stáhtalahttovuhtii (Strømsnes 2003). Det første av disse er Medborgerundersøkelsen, som ble gjennomført i 2001 som en del av Makt- og demokratiutredningen, og som inkluderer en rekke spørsmål knyttet til politisk deltakelse og medborgerskap (Strømsnes 2003). Lassin našunála álbmotlávdegottis, čađahedje guorahallama liigelávdegottis dan guđa suohkana siskkobealde mat dalle dahke sámegiela hálddašanguovllu Norggas (Gáivuotna, Guovdageaidnu, Porsáŋgu, Kárášjohka, Deatnu ja Unjárga). I tillegg til et nasjonalt befolkningsutvalg ble undersøkelsen gjennomført i et tilleggsutvalg innenfor de seks kommunene som på det tidspunktet utgjorde det samiske språkforvaltningsområdet i Norge (Kåfjord, Kautokeino, Porsanger, Karasjok, Tana og Nesseby). Guorahallama sáddejedje našuvnnafátmmasteaddji lávdegoddái mas ledje 5000 olbmo agis gaskal 18 ja 84 jagi, ja liigelávdegoddái mas ledje 1500 olbmo geat orro dan guđa sámi giellahálddašansuohkanis. Undersøkelsen ble sendt til et landsomfattende utvalg på 5000 personer i alderen 18 til 84 år, og til et tilleggsutvalg på 1500 personer bosatt i de seks samiske språkforvaltningskommunene. Álbmotlávdegottis 47 proseanta dain jerron olbmuin devde jearahallanskovi (N=2297), dan bottu go 43 proseanta vástidedje sis geat ledje gesson leat mielde liigelávdegottis (N=633). Av befolkningsutvalget var det 47 prosent av de spurte som svarte på spørreskjemaet (N=2297), mens 43 prosent av dem som ble trukket ut til å være med i tilleggsutvalget, svarte (N=633). Suohkanat mat leat oassin sámegielaid hálddašanguovllus leat unna suohkanaččat Kommunene som inngår i det samiske språkforvaltningsområdet, er små kommuner når vi olmmošloguid ektui – dain leat gaskal 900 ja 4100 ássi. regner i folketall – med mellom 900 og 4100 innbyggere. Dát lea juoga mas maiddái sáhttá leat mearkkašupmi politihkalaš oassálastima sturrodahkii. Dette er noe som også kan ha betydning for omfanget av politisk deltakelse. Lea sáhka earet eará das ahte unnit suohkaniin leat eanet politihkalaš vearvvat mat galget dievvat. Det handler blant annet om at det i mindre kommuner er flere politiske verv som skal fylles. Dasa lassin gávdnat dávjá veaháš eanet válgaoassálastima ja eanet bellodatmiellahttuvuođaid unna suohkanaččain (geahča Saglie ja Bjørklund (red.) 2005). I tillegg finner en gjerne en noe høyere valgdeltakelse og flere partimedlemskap i små kommuner (se Saglie og Bjørklund (red..) 2005). Mii lea danin, maiddái go leat atnán Boargárguorahallama, kontrolleren ássanbáikkiid sturrodagaid ektui. Når vi bruker Medborgerundersøkelsen, har vi derfor også kontrollert for størrelsen på bosted. Dán oktavuođas atnit guokte mihtu bieđggusássanguovlluide, main sirret sin geat orrot guovlluin main leat unnitgo 2000 ássi ja sin geat orrot guovlluin gos leat unnitgo 10.000 ássi. Vi bruker i denne sammenheng to mål på spredtbygdhet, hvor vi skiller ut dem som bor i områder med mindre enn 2000 innbyggere, og dem som bor i områder med mindre enn 10 000 innbyggere. Vuohki movt dát guorahallan lea hábmejuvvon rahpá buohtastahttinvejolašvuođaid máŋgga dásis. 75 ” samisk ” i denne undersøkelsen må en ha svart bekreftende på at en tilfredsstiller de kriteriene som skal til for å kunne registrere seg i Sametingets valgmanntall, og dermed har rett til å stemme ved sametingsvalg. Min lahkonanvuohki lea buohtastahttit sápmelaččaid siskkobealde sámi giellahálddašanguovllu, singuin geat orrot seamma guovllus, muhto geat eai definere iežaset sápmelažžan, seammás go mii veardádallat dáid bohtosiid oppa álbmoga gaskameari bohtosiid ektui. Det vil si at en må erklære at en føler seg som same, i tillegg til at minst en av ens foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre har eller har hatt samisk som hjemme-språk; eventuelt at en er barn av en som allerede er eller har vært registrert i samemanntallet. Vai galgá lohkot ‘ sápmelažžan ’ dien guorahallamis, de galgá miehtat ahte gokčá daid eavttuid mat galget leat sajis jus galgá sáhttit registreret iežas Sámedikki jienastuslohkui ja nu leat vuoigatvuohta jienastit sámediggeválggain. De i utvalget som ikke oppfyller kriteriene for å registreres i manntallet for sametingsvalg, blir referert til som ” ikke-samer ”. Sidjiide lávdegottis, geat eai deavdde eavttuid registrerejuvvot sámediggeválggaid jienastuslohkui, atnit ‘ eai sápmelaččat ’ namahusa. Det nasjonale befolkningsutvalget blir referert til som ” hele befolkningen ”. Nubbi guorahallan maid atnit lea Borgerrolleundersøkelsen, dás sámegillii Boargárrollaguorahallan, (“ Stáhtalahttorolla guorahallan válljejuvvon Finnmárkosuohkaniin, mas deattuhit politihkalaš gullevašvuođa, beroštumi ja oassálastima ”) maid čađahedje 2006:s dan seamma viđa suohkanis Finnmárkkus mat maiddái ledje oassin Boargárguorahallama liigelávdegottis. Den andre undersøkelsen vi bruker, er Borgerrolleundersøkelsen (“ Undersøkelse av borgerrollen i utvalgte Finnmarks-kommuner med vekt på politisk tilhørighet, interesse og deltakelse ”) som ble gjennomført i 2006 innenfor de samme fem Finnmarks-kommunene som også er inkludert i Medborgerundersøkelsens tilleggsutvalg. Dán materiálas dasto ii leat Gáivuotna mielde. I dette materialet er Kåfjord med andre ord ikke med. Jearahanskovi sáddejedje dán guorahallamis buot ruovttudoaluide dan viđa suohkana siskkobealde (oktiibuot 4670), main 27 proseanta vástidedje (N=1172) (Semb 2010). Spørreskjemaet ble i denne undersøkelsen sendt til samtlige husholdninger innenfor de fem kommunene (totalt 4670), hvorav 27 prosent svarte (N=1172) (Semb 2010). Boargárrollaguorahallamis jerre jearaldagaid sihke das ahte gokčágo ovttaskasolmmoš eavttuid registreret iežas sámediggeválggaid jienastuslohkui ja leigo olmmoš duođai válljen registreret iežas. I Borgerrolleundersøkelsen ble det stilt spørsmål både om den enkelte oppfylte kriteriene for å registrere seg i manntallet for sametingsvalg, og om man faktiske hadde valgt å registrere seg. Go atnit dan datamateriála, de mis lea maiddái seammás vejolašvuohta geahččat erohusaid gaskal daid sápmelaččaid geat leat registreren iežaset Sámedikki jienastuslohkui, ja daid geat leat válljen leat olggobealde, lassin dasa ahte sáhttit buohtastahttit bohtosiid gávdnosiiguin maid gávdnat sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat, muhto orrot seamma guovllus. Når vi bruker dette datamaterialet, har vi dermed også mulighet for å studere forskjeller mellom de samene som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, og dem som har valgt å stå utenfor, i tillegg til at vi kan sammenlikne resultatene med det som vi finner blant dem som ikke er samer, i det samme området. Sii geat devdet eavttuid registreret sámediggeválggaid jienastuslohkui ja geat leat válljen registreret iežaset, sin gohčodit ‘ registrerejuvvon sápmelažžan ’. De som oppfyller kriteriene for å registreres i manntallet for sametingsvalg og som har valgt å registrere seg, vil bli omtalt som ” registrerte samer ”. Sin geat devdet eavttuid, muhto eai leat De som ikke oppfyller kriteriene for å registreres i manntallet for sametingsvalg, blir omtalt som ” ikke-samer ”. Representativitehtaiskosat čájehit ahte guorahallan, vaikko lei unnán vástideaddjiproseanta, Den tredje undersøkelsen som vi skal bruke, er Sametingsvalgundersøkelsen som ble gjennomført like etter sametingsvalget i 2009. Goitge lea dát vástádusproseanta mii ávžžuha várrogasvuođain dataid dulkot. Representativitetstester viser at undersøkelsen, til tross for lav svarprosent, ser ut til å fange registrerejuvvon, dadjat ‘ sápmelaččat geat eai leat registrerejuvvon ’. opp fordelingen mellom de ulike respondentgruppene (se Semb 2010). Sii geat eai deavdde eavttuid registreret sámediggeválggaid jienastuslohkui gohčodit ‘ eai sápmelaččat ’. Det er likevel en svarprosent som fordrer en viss forsiktighet i tolkning av data. Goalmmát guorahallan maid galgat atnit lea Sametingsvalgundersøkelsen / Sámediggeválgaguorahallan maid čađahedje jur maŋŋel 2009 sámediggeválgga. 76 gjennomført som telefonintervju, og den ble gjennomført blant manntallsførte samer i hele landet. Vigge oktavuođaváldit oktiibuot 6487 olbmuin, ja 973 dain adde ollislaš jearahallamiid. Totalt ble 6487 personer forsøkt kontaktet, og 973 av disse henvendelsene resulterte i et fullført intervju. Vástidanproseantan dat dahká sullii 15 jus dan rehkenastá buohkain geaiguin leat geahččalan oažžut oktavuođa, iige sirre sin geaiguin ii lean vejolaš oažžut oktavuođa ja sin geat eai dáhtton searvat guorahallamii (Josefsen ja Saglie 2011). Det gir en svarprosent på ca. 15 dersom en beregner det ut fra alle som er forsøkt kontaktet, og ikke skiller mellom dem som det ikke har vært mulig å oppnå kontakt med, og dem som ikke ønsket å delta i undersøkelsen (Josefsen og Saglie 2011). Dat golbma guorahallama rahpet vejolašvuođa iešguđetlágan lahkonanvugiide, muhto mat bures ollistit guhtet guoibmáseaset. De tre undersøkelsene åpner for ulike tilnærminger som på en god måte supplerer hverandre. Boargárguorahallan rahpá vejolašvuođa buohtastahttit sápmelaččaid sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde singuin geat orrot seamma guovllus, muhto geat eai ane iežaset sápmelažžan, seammás go bohtosiid sáhttá buohtastahttit diliin mii lea oppa álbmogis (Selle ja Strømsnes 2008, 2010). Medborgerundersøkelsen åpner for en sammenlikning av samer innenfor det samiske språkforvaltningsområdet med dem som bor i det samme området, men som ikke definerer seg som samiske, samtidig som resultatene kan sammenliknes med det som er situasjonen for befolkningen som helhet (Selle og Strømsnes 2008, 2010). Oktiibuot leat 49 proseanta Boargárguorahallama liigeguorahallamis geat vástidit ahte devdet eavttuid registreret Sámedikki jienastuslohkui ja 51 proseanta geat eai deavdde eavttuid. Samlet er det 49 prosent i Medborgerundersøkelsens tilleggsundersøkelse som svarer at de oppfyller kravene til registrering i Sametingets valgmanntall, og 51 prosent som ikke oppfyller disse. Boargárrollaguorahallan dahká vejolažžan dadjat juoidá, ii duššo das mii earuha sápmelaččaid sis geat eai leat sápmelaččat dain guovlluin, muhto maiddái das mii sirre sápmelaččaid geat leat registreren iežaset sámediggeválggaid jienastuslohkui, sis geat eai leat registreren iežaset (Semb 2010). Borgerrolleundersøkelsen gjør det mulig å si noe ikke bare om hva som skiller samer fra ikke-samer i disse områdene, men også om hva som skiller samer som har registrert seg i manntallet for sametingsvalg, fra dem som ikke har registrert seg (Semb 2010). Dan materiálas leat 17 proseanta geat devdet eavttuid registreret jienastuslohkui, muhto geat eai leat registrerehan iežaset, 53 proseanta geat devdet eavttuid ja leat registreren iežaset ja 30 proseanta geat eai deavdde registrerema eavttuid. I dette materialet er det 17 prosent som oppfyller kriteriene for å registrere seg i samemanntallet, men som ikke har registrert seg, 53 prosent som oppfyller kriteriene og har registrert seg, og 30 prosent som ikke oppfyller kriteriene for registrering. Okta sivva Sametingsvalgundersøkelsen gir i Dađibahábut mis eai leat dieđut mat dahket vejolažžan sirret dán guovtti joavkku. Das dasto Vi har dessverre ikke opplysninger som gjør oss i stand til å skille mellom disse to gruppene. ii leat sáhka 15 proseanta vástidanproseantan nugo dábálaččat rehkenastá dan. Det er altså ikke her snakk om en svarprosent på 15 slik en vanligvis beregner dette. Guorahallamis lea goitge nu vuollin vástidanproseanta ahte galgá várrogasvuođain dulkot gávdnosiid. Undersøkelsen har likevel en såpass lav svarprosent at det krever forsiktighet i tolkningen av funnene. Guorahallama oasseváldiin vástidedje 47 proseanta ahte ledje registreren sámediggeválggaid Av de personene som deltok i undersøkelsen, svarte 47 prosent at de var registrert i jienastuslohkui. manntallet for sametingsvalg. Birrasiid 45 proseanta dan oasis álbmogis, dan viđa suohkanis, geain lei jienastanvuoigatvuohta stuoradiggeválggas 2005:s ledje maiddái registrerejuvvon sámediggeválgga jienastuslohkui seamma áiggis. Om lag 45 prosent av den delen av befolkningen i disse fem kommunene som hadde stemmerett ved stortingsvalg i 2005, var også registrert i manntallet for sametingsvalg på samme tidspunkt. Sii geat vástidedje “ in dieđe ” dahje geat eai vástidan jearaldagaide devdego eavttuid registreret sámediggeválggaid jienastuslohkui De som svarte “ vet ikke ” eller som unnlot å svare på spørsmålene om man oppfylte kriteriene for registrering i valgmanntallet for sametingsvalg og / eller om man faktisk hadde registrert seg, er tatt ut av analysen. erohussii sápmelaččaid relatiiva oassemearis Boargárguorahallama ja Boargárrollaguorahallama gaskkas lea ahte maŋit guorahallamis ii leat Gáivuona suohkan mielde, gos oassemearri sis geat definerejit iežaset sápmelažžan lea mearkkašahtti unnit go dain eará suohkaniin mat leat mielde goappaš datačohkiin. tillegg mulighet for et ytterligere dypdykk ned i holdninger og adferd blant den delen av den samiske befolkningen som faktisk har registrert seg i manntallet, ettersom denne kun er gjennomført blant de stemmeberettigede til sametingsvalg (Josefsen og Saglie 2011). Sámediggeválgaguorahallan addá vel vejolašvuođa lasi čiekŋudit geahčadettiin gáttuid ja geavahusaid mat leat dan oasis sámi álbmogis geat leat registreren iežaset jienastuslohkui, daningo guorahallama čađahedje duššo sin gaskkas geain lei jienastanvuoigatvuohta sámediggeválggain (Josefsen ja Saglie 2011). I tabell 1 bruker vi data fra Medborgerundersøkelsen til å gi et oversiktsbilde av deltakelsen innenfor valgkanalen og i partirelaterte aktiviteter. Her sammenlikner vi samer og ikke-samer innenfor det samiske språkforvaltningsområdet med det som er situasjonen for befolkningen som helhet. Vaikko mis das leat golbma guorahallama maid leat čađahan iešguđet áiggis, de atnit daid nubbi nuppi ollisteapmái, baicca go dulkot daid iešguđetlágán áigeboatkan daningo dat leat čađahuvvon iešguđet ládje, ja main muhtin muddui leat iešguđetlágán joavkkut maid buohtastahttet. Derimot utmerker den samiske befolkningen seg med svært høy grad av deltakelse innenfor partirelaterte aktiviteter. Hele 31 prosent blant den samiske delen av utvalget oppgir at de er medlemmer i et politisk parti eller i en partipolitisk ungdomsorganisasjon, noe som er dobbelt så høyt som det vi finner i befolkningsutvalget (15 prosent). Go lea sáhka guorahallama vástidanproseantas, de oaidnit ahte dat ii leat nu hui allat ovttage guorahallamis, muhto erenoamážit Sámediggeválgaguorahallamis lea dat mearkkašahtti unnit go dan maid livččii sávvan. de samiske mennene oppgir at de er partimedlemmer, er det “ bare ” 24 prosent av kvinnene som svarer det samme (noe som likevel er en svært høy andel sammenliknet med de 13 prosentene vi finner blant kvinner i befolkningsutvalget). Det å være medlem i et politisk Dat mii das lea bahá, lea ahte sáhttet šaddat meattáhusat daningo leat áinnas sii, geat leat eanemus aktiivat ja geain lea eanemus beroštupmi, geat maiddái servet jearahallanguorahallamiidda. Det vi ser her, kan heller ikke forklares som utelukkende å være en konteksteffekt, siden vi finner den samme forskjellen mellom samer i språkforvaltningsområdet og nordmenn som bor innenfor de mest spredtbygde områdene i landet (selv om vi riktignok finner en høyere andel partimedlemmer i disse områdene sammenliknet med det som vi finner for befolkningen samlet). Leat aŋkke erohusat daid joavkkuid gaskkas main mii dás vuosttažettiin beroštit, vaikko áibba logut dieđusge maiddái leat hirbmat mávssolaččat. parti er i tillegg noe som er vanligere blant de eldste enn blant de yngste, men forskjellene mellom aldersgruppene er mindre i sameutvalget enn det som er tilfellet for befolkningen generelt. Váttis lea fuobmát buriid ákkaid dasa ahte livčče galgan leat systemáhtalaš erohusat das geat dat leat geat vástidit sámi álbmotjoavkku siskkobealde buohtastahttojuvvon olles álbmogiin. 80 partimedlemskap, men om aktivt politisk engasjement. I tillegg til den høye andelen partimedlemmer innenfor den samiske befolkningsgruppen er det en betydelig høyere andel her enn i befolkningsutvalget som oppgir at de det siste året har deltatt i arbeidet i et politisk parti (14 prosent, mot 5 prosent i befolkningsutvalget), har deltatt på et politisk møte eller stevne (19 prosent, mot 9 prosent i befolkningsutvalget), har kontaktet en politiker (30 prosent, mot 15 prosent i befolkningsutvalget) og som for tiden har offentlige verv (16 prosent, mot 6 prosent i befolkningsutvalget). Og heller ikke her er det størrelsen på lokalsamfunnet som forklarer forskjellen. ja/dahje ledjego albmailmmis registreren, leat guođđán analysas. Det kommer også av de lave medlemstallene i organisasjoner som stiller til valg ved sametingsvalget. Dat dagaha ahte registrerejuvvon sápmelažžat leat muhtin muddui badjelmeare ovddastuvvon analysain maid vuođđun leat Boargárrollaguorahallama dieđut. I Sverige og Finland er ikke nasjonale politiske partier representert i sametingene, mens de fleste partier i Norge har etablert sin egen samepolitikk, og dermed bidratt til å integrere det samiske institusjonelt i det nasjonale politiske systemet. Geahča Semb (2010: 84-88) gos lagabui čilge dán dili. Her har særlig Arbeiderpartiet spilt en sentral rolle. 5.3 Oassálastin válggain ja bellodatgullevaš doaimmain I Finland er det personvalg, slik at verken samiske eller finske partier er synlige i Tabealla 1:s atnit mii Boargárguorahallama dieđuid addit oppalašgeahčastaga válgakanála ja bellodatgullevaš doaimmaid siskkobealde oassálastimis. samepolitikken. I Sverige finnes det flere samiske politiske organisasjoner som er representert, men samene er svært lite integrert i det svenske politiske liv. Das buohtastahttit sápmelaččaid ja sin geat eai leat sápmelaččat sámi giellahálddašanguovllu siskkobealde, olles álbmoga dilálašvuođain. I Borgerrolleundersøkelsen, som ble gjennomført fem år etter Medborgerundersøkelsen, er det tydeligere skilt mellom medlemskap i norske og samiske politiske partier og organisasjoner. Jearaldagat maid jerret, leat jienastedje go maŋemus stuoradiggeválggas, leatgo miellahtut muhtin politihkalaš bellodagas dahje muhtin bellodatpolitihkalaš nuoraidorganisašuvnnas, dahje leatgo maŋemus jagis jogo searvan muhtin politihkalaš bellodaga bargui, searvan muhtin politihkalaš čoahkkimii dahje čoakkalmassii dahje váldán oktavuođa muhtin politihkkariin daningo lea geahččalan buoridit dili servvodagas, ja loahpas čohkkájitgo almmolaš stivrrain, lávdegottiin dahje komitéain. Det er spurt hvorvidt den enkelte er medlem i “ Et norsk politisk parti eller partipolitisk ungdomsorganisasjon ” eller “ Et samisk politisk parti, partipolitisk ungdomsorganisasjon eller samepolitisk organisasjon eller ungdomsorganisasjon ”. I tabell 2 ser vi hvordan dette varierer mellom registrerte samer, uregistrerte samer og ikke-samer. Tabealla 5.1 Válgaoassálastin ja oassálastin bellodatgullevaš politihkalaš doaimmain. Tabell 5.2 Valgdeltakelse og deltakelse i partirelatert politisk aktivitet. Proseanta Prosent. Sápmelaččat Samer (301) Eai sápmelaččat (301) Ikke-samer (316) Olles álbmot (316) Hele befolkningen Miellahttu politihkalaš bellodagas Stemte ved siste stortingsvalg Politihkalaš čoahkkin dahje čoakkálmas Politisk møte eller stevne Oktavuođaváldán politihkkariin Kontaktet en politiker Stivrrat, lávdegottit, komitéat Styrer, nemnder, komiteer * Statistihkalaš signifikánta erohus (p <.05) gaskal sápmelaččaid ja oppa álbmoga * Statistisk signifikant forskjell (p <.05) mellom samer og hele befolkningen  Statistisk signifikant forskjell (p <.05) mellom samer og ikke-samer i språkforvaltningsområdet. Gáldu: Medborgerundersøkelsen 2001 Oaidnit ahte ii leat erohus gaskal sápmelaččaid ja olles álbmoga obbalaččat dasa mii gusto jienasteapmái stuoradiggeválggas. Kilde: Medborgerundersøkelsen 2001 Das gávdnat alla oassálastindási buot joavkkuin. Her finner vi et høyt deltakelsesnivå innenfor alle grupper. Sámi álbmot čalbmái čuohcá hirbmat alla oassálastindásiin bellodatgullevaš doaimmaid siskkobealde. Derimot utmerker den samiske befolkningen seg med svært høy grad av deltakelse innenfor partirelaterte aktiviteter. Olles 31 proseanta lávdegotti sámi oasis vástidit ahte leat miellahtut soames politihkalaš bellodagas dahje bellodatpolitihkalaš nuoraidorganisašuvnnas, lohku mii lea duppalit nu ollu go maid gávdnat álbmotlávdegottis (15 proseanta). Hele 31 prosent blant den samiske delen av utvalget oppgir at de er medlemmer i et politisk parti eller i en partipolitisk ungdomsorganisasjon, noe som er dobbelt så høyt som det vi finner i befolkningsutvalget (15 prosent). Dat lea maiddái stuorát lohku go maid gávdnat sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat sámegiela hálddašanguovllus, vaikko mis maiddái dás lea alla bellodatmiellahttolohku (21 proseanta). Det er også høyere enn det vi finner blant ikke-samer innenfor det samiske språkforvaltningsområdet, selv om vi også her har å gjøre med en høy andel partimedlemmer (21 prosent). Dat ahte sápmelaččat sierranit dien mađe alla bellodatmiellahttovuođaloguin lea maiddái hirpmahuhtti daningo dán joavkku siskkobealde lea veaháš vuollegeappot oahppodássi (erenoamážit vuorrasepmosiid gaskkas). At samene skiller seg ut med en såpass høy andel partimedlemmer, er også overraskende med tanke på at det er et noe lavere utdannelsesnivå innenfor denne gruppen (og særlig blant de eldste). Dan maid dás oaidnit eat sáhte čilget duššo fal konteakstaváikkuhussan, go mii gávdnat seamma erohusa gaskal sápmelaččaid giellahálddašanguovllus ja dáččaid geat orrot dain eanemus bieđggushuksejuvvon guovlluin riikkas (vaikko vel gávdnatge stuoribut bellodatmiellahttooassemeriid dáin guovlluin, buohtastahttojuvvon dainna maid gávdnat olles álbmogis oktiibuot). Det vi ser her, kan heller ikke forklares som utelukkende å være en konteksteffekt, siden vi finner den samme forskjellen mellom samer i språkforvaltningsområdet og nordmenn som bor innenfor de mest spredtbygde områdene i landet (selv om vi riktignok finner en høyere andel partimedlemmer i disse områdene sammenliknet med det som vi finner for befolkningen samlet). Okta ágga dan alla bellodatmiellahttomearrái sáhttá leat ahte oallugat geat leat miellahtut Norgga Sámiid Riikasearvvis (NSR) leat defineren dan politihkalaš bellodahkan. En grunn til denne høye andelen partimedlemmer kan være at mange som er medlemmer av Norske Samers Riksforbund (NSR), har definert dette som et politisk parti. Dat han ii leat boastutge, daningo NSR ii duššo leat dat deháleamos sámi kulturorganisašuvdna, muhto maiddái organisašuvdna mii searvá sámediggeválggaide. Dette ville heller ikke være urimelig, ettersom NSR ikke bare er den viktigste samiske kulturorganisasjonen, men også en organisasjon som stiller til valg ved sametingsvalgene. Organisašuvnnas leat birrasiid 1000 miellahttu válgajagiin ja mearkkašahtti unnit válggaid gaskkas. Organisasjonen har rundt 1000 medlemmer i valgår og betydelig mindre mellom valgene. Vaikko NSR ii definere iežas politihkalaš bellodahkan, de doaibma organisašuvdna bellodahkan Selv om NSR ikke definerer seg Dasa lassin oaidnit mearkkašahtti sohkabealleerohusaid (Selle ja Strømsnes 2008). I tillegg ser vi en betydelig kjønnsforskjell (Selle og Strømsnes 2008). Dan Mens 34 prosent av bottugo 34 proseanta sámi dievdduin dieđihit ahte sii leat bellodatmiellahtut, de “ duššo ” 24 proseanta nissoniin vástidit seamma (mii aŋkke lea hui alla lohku go buohtastahttá dainna 13 proseanttain maid gávdnat nissoniid gaskkas álbmotlávdegottis). de samiske mennene oppgir at de er partimedlemmer, er det “ bare ” 24 prosent av kvinnene som svarer det samme (noe som likevel er en svært høy andel sammenliknet med de 13 prosentene vi finner blant kvinner i befolkningsutvalget). Miellahttun leat soames politihkalaš bellodagas lea dasa lassin juoga mii lea dábáleappot vuorrasepmosiid gaskkas go nuoramusaid gaskkas, muhto erohus ahkejoavkkuid gaskkas lea unnit sámelávdegottis go dat mii lea dilli álbmogis oppalaččat. Det å være medlem i et politisk parti er i tillegg noe som er vanligere blant de eldste enn blant de yngste, men forskjellene mellom aldersgruppene er mindre i sameutvalget enn det som er tilfellet for befolkningen generelt. Našunála guorahallamiin gávdná dábálaččat čanastumiid gaskal oahpu ja oassálastima. I nasjonale undersøkelser finner en som regel en sammenheng mellom utdannelse og Boargárguorahallama loguid vuođul lea sámi álbmotjoavkkus veaháš unnit oahppu go geahččat olles álbmoga ektui. deltakelse. Med utgangspunkt i Medborgerundersøkelsen har den samiske befolkningsgruppen en noe lavere utdannelse enn det som er tilfellet når vi ser på befolkningen som helhet. Lea duppalit nu stuora oassi sápmelaččain geat dieđihit ahte sis lea 10-jagi vuođđoskuvla dahje unnit (30 proseanta 15 vuostá). Det er en dobbelt så stor andel blant samene som oppgir at de har 10-årig grunnskole eller lavere (30 mot 15 prosent). 41 proseanta álbmotlávdegottis dieđihit ahte sis lea oahppu allaskuvla- dahje universitehtadásis, buohtastahttojuvvon 35 proseanttain sápmelaččaid gaskkas. 41 prosent i befolkningsutvalget oppgir at de har utdannelse på høyskole- eller universitetsnivå, sammenliknet med 35 prosent av samene. sámediggeválggain ja barggus Sámedikki vuogádagas. 84 som et politisk parti, fungerer organisasjonen som et parti ved valg til Sametinget og i arbeidet i sametingssystemet. Lea maiddái oktilis ságastallan NSR:s galgágo bellodatpolitihka sirret sierra organisašuvdnan. Det foregår også en kontinuerlig diskusjon i NSR om hvorvidt det partipolitiske skal skilles ut i en egen organisasjon. Lassin NSR:i ja Bargiidbeallodahkii (Bb), earet čielga báikkálaš listtuid main dávjá lea vuolgga báikkálaš beroštusservviin (dálonat, boazosápmelaččat ja sullásaččat), gávdno maiddái Sámeálbmot bellodat mii lea NSR:A olládagas. I tillegg til NSR og Arbeiderpartiet (Ap) finnes det, foruten rene lokale lister som gjerne springer ut av lokale interesseorganisasjoner (fastboende, flyttsamer og lignende), også et Samefolkets parti som står NSR nær. Dat bellodat ii leat duššo Sámedikkis ovddastuvvon, muhto maiddái suohkaniin ja Finnmárkku fylkadikkis. Dette partiet er ikke bare representert i Sametinget, men også i kommuner og i Finnmark fylkesting. Ii leat mihkkege mii hehtte leat sihke miellahttu NSR:s ja seammás miellahttu soames dáčča bellodagas. Det er ingen ting i veien for å være medlem i NSR og samtidig være medlem av et norsk parti. Dakkár “ duppal ” miellahttuvuođat sáhttet leat oassin ákkas manin leat nu alla logut, sihke go lea sáhka bellodatmiellahttuvuođas ja go lea sáhka oppalaš oassálastimis representatiiva kanálas – nappo, vejolaš sámi oassálastin guovtti kanála čađa (Semb 2011). Slike “ doble ” medlemskap kan være noe av grunnen til de høye tallene, både når det gjelder partimedlemskap og når det gjelder deltakelse generelt i den representative kanalen – altså, den mulige samiske deltakelsen gjennom to ulike kanaler (Semb 2011). Sámi lávdegotti dáfus lea dasto dat sierranasvuohta ahte lea alla oassálastindássi árbevirolaš bellodatgullevaš doaimmain. Det samiske utvalget merker seg altså ut med høy grad av deltakelse innenfor tradisjonelle partirelaterte aktiviteter. Iige leat duššo sáhka passiiva bellodatmiellahttovuođain, muhto aktiiva politihkalaš beroštumis. Det er heller ikke bare snakk om passive partimedlemskap, men om aktivt politisk engasjement. Lassin alla bellodatmiellahttooassemearrái sámi álbmotjoavkku siskkobealde, lea sin gaskkas mearkkašahtti alladeappot oassi go álbmotlávdegottis geat dieđihit ahte leat maŋemus jagis oassalastan barggus politihkalaš bellodagas (14 proseanta, álbmotlávdegotti 5 proseanta vuostá), oassálastán politihkalaš čoahkkimis dahje čoakkálmasas (19 proseanta, álbmotlávdegotti 9 proseanta vuostá), váldán oktavuođa politihkkariin (30 proseanta, álbmotlávdegotti 15 proseanta vuostá) ja geain dan áiggis ledje almmolaš vearvvat (16 proseanta álbmotlávdegotti 6 proseanta vuostá). I tillegg til den høye andelen partimedlemmer innenfor den samiske befolkningsgruppen er det en betydelig høyere andel her enn i befolkningsutvalget som oppgir at de det siste året har deltatt i arbeidet i et politisk parti (14 prosent, mot 5 prosent i befolkningsutvalget), har deltatt på et politisk møte eller stevne (19 prosent, mot 9 prosent i befolkningsutvalget), har kontaktet en politiker (30 prosent, mot 15 prosent i befolkningsutvalget) og som for tiden har offentlige verv (16 prosent, mot 6 prosent i befolkningsutvalget). Ja ii dás ge leat báikkálašservvodaga sturrodat mii čilge erohusaid. Og heller ikke her er det størrelsen på lokalsamfunnet som forklarer forskjellen. Lassin bellodatmiellahttovuhtii čuoldása sámi álbmot maiddái čielgasit dain geat eai leat sápmelaččat seamma guovllu siskkobealde, go guoskka politihkalaš čoahkkimiidda ja almmolaš vearvvaide. I tillegg til partimedlemskap skiller den samiske befolkningen seg også tydelig fra den ikke-samiske befolkningen innenfor det samme området når det gjelder politiske møter og offentlige verv. Dat čujuha dan guvlui ahte sápmelaččain dain suohkaniin lea relatiivalaččat eanet guovddáš rolla báikkálaš politihkas, sin ektui geat eai leat sápmelaččat. Dette peker i retning av at samer i disse kommunene spiller en mer sentral rolle relativt sett enn ikke-samer i lokalpolitikken. Dakkár mállet doaibma sáhttá leat čadnon sihke sámediggekanálii ja našunála (dahje báikkálaš) Denne typen aktivitet kan være knyttet både til sametingskanalen og til den nasjonale (eller lokale) politiske kanalen, men spørreskjemaet gir oss ikke mulighet til å skille mellom disse. Sáhttá eará sániiguin leat nu ahte olbmot dain eanemus mihtilmas sámesuohkaniin báikkálaš Det kan med andre ord være at en i de mest typiske same-kommunene gjennom politihka bokte barget sihke dáčča ja sámi politihkain oktanis, dahje sámepolitihkain dáčča politihkalaš institušuvnnaid bokte. lokalpolitikken driver norsk og samisk politikk på en og samme tid, eller samisk politikk gjennom norske politiske institusjoner. Dat mearkkaša maiddái ahte erohus gaskal dáčča ja sámi politihkalaš kanála ii leat nu ovttageardán go dávjá jurddaša. Det betyr også at skillet mellom en norsk og en samisk politisk kanal ikke er så entydig som en ofte tenker seg. politihkalaš kanálii, muhto jearahallanskovvi ii atte midjiide vejolašvuođa earuhit daid. Det kommer også av de lave medlemstallene i organisasjoner som stiller til valg ved sametingsvalget. Eará lágan čilgehus daidda alla loguide lea ahte ieš dan sámediggevuogádaga ásaheapmi liige politihkalaš orgánan lea mielddisbuktán ahte gáibiduvvo alladeappot aktivitehtadássi sámi álbmotjoavkku siskkobealde, earet eará daningo gártet eanet almmolaš vearvvat maid galgá deavdit go mis leat guokte goabbatlágán ovddasteaddji kanála. 85 En annen type forklaring på de høye tallene er at selve etableringen av sametingssystemet som et ekstra politisk organ har medført at det kreves et høyere aktivitetsnivå innenfor den samiske befolkningsgruppen, blant annet ved at det blir flere offentlige verv som skal fylles når vi har å gjøre med to ulike representative kanaler. Dát lassána vel das daningo hupmat unna suohkanaččaid birra main relatiivalaččat galget leat eanet vearvvat maid galgá deavdit. Dette blir forsterket av at vi her snakker om små kommuner hvor det relativt sett vil være flere verv som skal fylles. Muhto, nugo leat oaidnán, de ássanbáikečoahkkevuohta guhkkin eret čilge olles erohusa gaskal sápmelaččaid ja álbmoga muđui. Men som vi har sett, forklarer bostedstetthet langt fra hele forskjellen mellom samer og befolkningen generelt. Soaitá aŋkke leat nu ahte sámediggevuogádaga ilbman lea lasihan politihkalaš beroštumi eanet ollislaččat dain guovlluin, ja ahte danin maiddái leat eanet aktiivat dáčča vuogádagas. Det kan imidlertid være slik at framveksten av sametingssystemet har økt den politiske interessen mer allment i disse områdene, og at en derfor også er mer aktiv i det norske systemet. Dat garra dádjadeapmi bellodatkanála guvlui, ja nu maiddái dáčča vuogádaga guvlui, earuha norggabeale sápmelaččaid ruoŧa- ja suomabeale dilálašvuođas. Den sterke orienteringen mot partikanalen, og dermed også mot det norske, skiller samer i Norge fra det som er situasjonen i Sverige og Finland. Seammás dat muitala man dehálaš ieš institušuvdnaásaheapmi sáhttá leat. Det sier oss samtidig noe om hvor viktig selve institusjonsutformingen kan være. Ruoŧas ja Suomas eai leat našunála politihkalaš bellodagat ovddiduvvon sámedikkiin, dan bottu go eanas bellodagat Norggas leat ásahan alccaset sierra sámepolitihka, ja nu daguhan ahte institušuvnnalaččat ovttaiduhttet sámi beali našunála politihkalaš vuogádahkii. I Sverige og Finland er ikke nasjonale politiske partier representert i sametingene, mens de fleste partier i Norge har etablert sin egen samepolitikk, og dermed bidratt til å integrere det samiske institusjonelt i det nasjonale politiske systemet. Erenoamážit Bargiidbellodagas lea dás leamaš guovddáš rolla. Her har særlig Arbeiderpartiet spilt en sentral rolle. Sápmelaččat Norggas leat dasto eanet go sápmelaččat Ruoŧas ja Suomas, ohcan politihkalaš váikkuhanfámu našunála bellodat- ja Samer i Norge har altså i større grad enn det som er tilfelle blant samene i Sverige og Finland, søkt politisk innflytelse gjennom det nasjonale parti- og valgsystemet og det nasjonale politisk-administrative systemet mer generelt. Gávdnosat čujuhit dasa ahte eanaš oassálastin lea njulgejuvvon, dahje goit čadnon, dáčča Samtidig har det i Norge, i motsetning til i nabolandene, vært større åpenhet med tanke på å la de norske politiske partiene stille til valg til Sametinget. Det gjør de i økende Dat boahtá maid dain vuollegis miellahtologuin organisašuvnnain mat loaiddastit válggaide sámediggeválggain. deltakelsen utspiller seg innenfor norske politiske partier som også er aktive i samepolitikken, og da særlig i Ap.. Man muddui sápmelaččaid oassálastin daid bellodagaid siskkobealde álgovuolgagis leat oaivvilduvvon našunála vai sámi politihkalaš kanálii, das diehtit unnán. I hvilken grad deltakelsen til samene innenfor disse partiene primært er rettet mot den nasjonale eller mot den samiske politiske kanalen, vet vi lite om. Analysa dain dehálaš erohusain gaskal Norgga, Ruoŧa ja Suoma oainnát Josefsen (2001) For en analyse av de viktige forskjellene her mellom Norge, Sverige og Finland, se Josefsen Áidna norgga bellodahkan lea Ovddádusbellodagas (OvB) assimilerenpolitihkka Som det eneste norske partiet har Fremskrittspartiet (FrP) en assimileringspolitikk overfor sápmelaččaid guovdu, mii oaivenjuolggaduslaččat sulastahttá dan maid ovdal gávnnaimet Bargiidbellodagas. samene som i hovedsak ligner på den som vi tidligere fant innenfor Arbeiderpartiet. OvB:a garra sajádat norgga politihkas dáidá sáhttit gulbmára dagahit sámediggevuogádahkii. FrPs sterke stilling i norsk politikk kan komme til å sette press på sametingssystemet. Vaikko bellodat prinsihpalaččat lea olles sámediggevuogádaga vuostá, de oassálasttii Ovddádusbellodat vuosttaš geardde sámediggeválggaide jagis 2005, mas eai lihkostuvvan bures. Selv om partiet på prinsipielt grunnlag er mot hele sametingssystemet, deltok Fremskrittspartiet for første gang i sametingsvalget i 2005, med liten suksess. 2009 válggain lihkostuvai bellodat ollu buorebut, ja oaččui golbma áirasa Sámediggái. I 2009-valget hadde partiet imidlertid langt større suksess, og fikk valgt inn tre representanter i Sametinget. válgavuogádaga čađa ja našunála politihkalaš-hálddahuslaš vuogádagas eanet ollislaččat. samepolitikken. I Sverige finnes det flere samiske politiske organisasjoner som er representert, men samene er svært lite integrert i det svenske politiske liv. Seammás lea Norggas, vuostálasvuođas ránnjáriikkaide, leamaš eanet rabasvuohta dan ektui ahte diktit dáčča politihkalaš bellodagaid searvat sámediggeválggaide. Svenske partier har derfor ikke utviklet noen tydelig samepolitikk. Det har ikke vært spesielt aktuelt for dem å stille til valg til Sametinget, og de har heller ikke vært spesielt velkomne. Dan dahket eanet ahte eanet, ja vaikko oallugat bártidit lihkostuvvamiin, de lea Bb:s, ovttas NSR:n, leat váldosajádat sámediggevuogádagas. 86 grad, og selv om mange sliter med å få gjennomslag, er Ap, sammen med NSR, hovedaktører i sametingssystemet. Dat mearkkaša maiddái ahte dássážii ii leat leamaš makkárge segregeren Norgga sámepolitihkas – ovdamearkka dihte ii makkárge gáibádus ahte sápmelaččat eai galgga jienastit stuoradiggeválggain. Det betyr også at det så langt ikke har skjedd noen segregering av samepolitikken i Norge – for eksempel ingen krav om at samer bør la være å stemme til stortingsvalg. Gižžu lea leamaš galgetgo dáčča bellodagat leat ovddastuvvon sámediggevuogádagas, ja das lea NSR prinsihpalaččat leamaš vuostá ahte nu galget beassat. Konflikten har gått på om de norske partiene bør være representert i sametingssystemet, og der NSR prinsipielt har vært imot at de skal være det. Odne leat aŋkke dás vuoittahallan, iige dat leat šat dehálaš oassin sámepolitihkalaš diskurssas. I dag er imidlertid dette en tapt sak, og ikke lenger en viktig del av den samepolitiske diskursen. NSR lea politihkalaš rasttildeaddji organisašuvdna mii maiddái ávžžuha duvdagiiddis oassálastit dáčča válggain. NSR er en tverrpolitisk organisasjon som også oppfordrer sine støttespillere til å delta ved norske valg. NSR dasto ii leat duššo atnán mearrideaddji rolla ođđaáigásaš sámediggevuogádaga ilbmamis, muhto lea maiddái mobiliseren guovddáš byrokratiijai ja našunála politihkalaš vuogádahkii / válgakanálii. NSR har altså ikke bare spilt en avgjørende rolle i fremveksten av det moderne sametingssystemet, men har også mobilisert når det gjelder det sentrale byråkratiet og det nasjonale politiske systemet / valgkanalen. Dát strategiija lea min oaivilis leamaš mearrideaddji go lea sáhka dan lassánan čuožžovašvuođas maid sámediggevuogádat lea ožžon. Denne strategien har etter vår oppfatning vært avgjørende for at sametingssystemet har fått økt relevans. Dán lea Bargiidbellodat nannen, mii sihke dáčča ja sámi bellodahkan lea leamaš nu garrasit ovddiduvvon. Dette har blitt forsterket av at Arbeiderpartiet, som både norsk og samisk parti, har vært så tungt representert. Leat oaidnán ahte sápmelaččain oppalaččat lea alla oassálastindássi válggain ja bellodatgullevaš doaimmain. Vi har sett at samene generelt sett har høy grad av deltagelse ved valg og i partirelaterte aktiviteter. Muhto man muddui leat sámi ja dáčča bellodatkanálat gilvaleaddji kanálat ? Men i hvilken grad fremstår den samiske og den norske partikanalen som konkurrerende kanaler ? Boargárrollaguorahallamis, maid čađahedje vihtta jagi maŋŋel Boargárguorahallama, leat čielgaseappot earuhan gaskal miellahttuvuođa dáčča ja sámi politihkalaš bellodagain ja organisašuvnnain. I Borgerrolleundersøkelsen, som ble gjennomført fem år etter Medborgerundersøkelsen, er det tydeligere skilt mellom medlemskap i norske og samiske politiske partier og organisasjoner. sámepolitihkas. Ruoŧas leat ollu sámi politihkalaš bellodagat ovddastuvvon, muhto sápmelaččat leat unnán integrerejuvvon ruoŧa politihkalaš eallimii. Ruoŧa bellodagat eai leat danin ráhkadan makkárge čielga sámepolitihka. Det er spurt hvorvidt den enkelte er medlem i “ Et norsk politisk parti eller partipolitisk ungdomsorganisasjon ” eller “ Et samisk politisk parti, partipolitisk ungdomsorganisasjon eller samepolitisk organisasjon eller ungdomsorganisasjon ”. Ii leat leamaš erenoamáš áigeguovdil siddjiide oassálastit sámediggeválggaide, ja eaige sii leat leamaš erenoamáš bures boahtimatge. I tabell 2 ser vi hvordan dette varierer mellom registrerte samer, uregistrerte samer og ikke-samer. Dat čielga earru maid dás oaidnit gaskal Norgga ja dan guovtti eará davviriikkalaš riika Det tydelige skillet vi ser her mellom Norge og de to andre nordiske landene er nok også en dáidá maiddái leat okta ákkain dasa manin sámediggevuogádat lea ollu nannoseappot Norggas. av grunnene til at sametingssystemet står så mye sterkere i Norge. Ovttasbarggus ja oktavuođas našunála politihkalaš vuogádagain lea áibbas eará hápmi ja mearkkašupmi dáppe. Samarbeidet og kontakten med det nasjonale politiske systemet får en helt annen form og betydning her. Boađus leage maiddái ahte ruhta lea čuvvon, ja áibbas eará hivvodagas go ránnjáriikkain. Resultatet er også at det har fulgt penger med i et helt annet omfang enn i nabolandene. Tabealla 5.2 Válgaoassálastin ja oassálastin bellodatgullevaš politihkalaš doaimmain. Tabell 5.3 Valgdeltakelse og deltakelse i partirelatert politisk aktivitet. Proseanta Prosent Registrerejuvvon sápmelaččat (549) Sápmelaččat geat eai leat registrerejuvvon (173) Eai sápmelaččat (315)  Statistisk signifikant forskjell (p <.05) mellom registrerte samer og uregistrerte Miellahttu – dáčča politihkalaš bellodat (549) Uregistrerte samer Miellahttu – sámi politihkalaš Medlem – samisk politisk parti bellodat Jienastan maŋemus stuoradiggeválggas Jienastan maŋemus fylkadiggeválggas Jienastan maŋemus suohkanstivraválggas Jienastan maŋemus sámediggeválggas Stemte ved siste stortingsvalg * Statistihkalaš signifikánta erohus (p <.05) gaskal sin geat eai leat sápmelaččat ja sápmelaččaid (sihke registrerejuvvon ja sin geat eai leat registrerejuvvon). Stemte ved siste fylkestingsvalg  Statistihkalaš signifikánta erohus (p <.05) gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja Stemte ved siste kommunestyrevalg sápmelaččaid geat eai leat registrerejuvvon. Stemte ved siste sametingsvalg Gáldu: Borgerrolleundersøkelsen 2006 Kilde: Borgerrolleundersøkelsen 2006 Joavku mii čuoldása unnimus oassálastimiin tabealla 2:s leat sápmelaččat geat eai leat registreren iežaset, juoga mii sáhttá čujuhit dasa ahte iešalddis registreren Sámedikki jienastuslohkui sáhttet adnot politihkalaš dahkun. Den gruppen som skiller seg ut med lavest deltakelse i tabell 2, er de samene som ikke har registrert seg, noe som kan tyde på at registrering i Sametingets valgmanntall kan sees på som en politisk handling i seg selv. Sápmelaččat geat devdet eavttuid registreret Sámedikki jienastuslohkui, muhto geat eai leat registreren iežaset, leat hárvebat miellahtut sihke dáčča politihkalaš bellodagain ja sámi politihkalaš bellodagain, ja hárvebat jienastit sihke Stuoradikki, fylkadikki ja suohkanstivrra válggain, vaikko maiddái sis nai lea oppalaččat alla oassálastindássi ja eai neavtte politihkalaččat marginaliserejuvvon. Samene som oppfyller kriteriene for registrering i Sametingets valgmanntall, men ikke har registrert seg, er sjeldnere medlem både av norske politiske partier og samiske politiske partier, og de stemmer sjeldnere ved valg både til Storting, fylkesting og kommunestyre, selv om også disse riktignok har et generelt høyt deltakelsesnivå og ikke fremstår som politisk marginalisert. Seammás geažuhit tabealla 2 gávdnosat ahte lea garra beroštupmi čadnon sámi bellodatpolitihkkii, mii dahká ahte sápmelaččat oppalaččat, nugo oinniimet Boargárguorahallama datain, jokset nie alla loguid go lea jearaldat oassálastimis politihkalaš bellodagain. Samtidig indikerer funnene i tabell 2 at det er et sterkt engasjement knyttet til samisk partipolitikk som gjør at samene generelt, slik vi så i dataene fra Medborgerundersøkelsen, scorer så høyt når det spørres om deltakelse i politiske partier. En stor andel av de registrerte samene er medlemmer i et samisk politisk Stuora oassi registrerejuvvon sápmelaččain leat miellahtut soames sámi politihkalaš bellodagas (21 proseanta), dan bottu go oassi geat dieđihit ahte leat miellahtut muhtin dáčča politihkalaš bellodagas lea ovttadássásaš gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sin geat eai leat sápmelaččat. 88 parti (21 prosent), mens andelen som oppgir at de er medlemmer i et norsk politisk parti, er lik for registrerte samer og ikke-samer. Miellahttovuohta muhtin sámi politihkalaš bellodagas orru, vaikko dat ii hirpmahuhte, nannosit čadnon sámediggeválggaid oassálastimii, daningo leat hui unnán dain sápmelaččain geat eai leat registrerehan iežaset, geat dieđihit dakkár lágan miellahttovuođa. Medlemskap i et samisk politisk parti ser, ikke overraskende, ut til å være svært nær knyttet til deltakelse i sametingsvalg, ettersom det er svært få blant de samene som ikke har registrert seg, som oppgir denne typen medlemskap. Maiddái das mii gusto válgaoassálastimii iešguđetlágán válggain, oaidnit ahte oassálastindássi lea hui allat registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas. Også når det gjelder valgdeltakelse ved ulike typer valg, ser vi at deltakelsen er svært høy blant de registrerte samene. Buot lágan válggaide dieđihit badjel 90 proseanta registrerejuvvon sápmelaččain ahte sii leat oassalastan. For alle typer valg opplyser over 90 prosent av de registrerte samene at de har deltatt. Oaidnit maiddái ahte olles 92 proseanta registrerejuvvon sápmelaččain vástidit ahte oassálastte maŋemus sámediggeválggas, lohku mii lea mealgat badjelis go duohta válgaoassálastin (72,6 proseanta jagi 2005:s). Vi ser også at hele 92 prosent av de registrerte samene svarer at de deltok ved siste sametingsvalg, noe som er betydelig høyere enn den faktiske valgoppslutningen (72,6 prosent i 2005). Dát duođašta maiddái ahte lávdegotti válljemis lea váikkuhus, ja dan oaidnit das go sii geat leat aktiivat politihkas dávjá maiddái leat sii geaid lea álkimus oažžut vástidit jearahallanguorahallamiid. Dette bekrefter også den utvalgseffekten en ser ved at de som er aktive i politikken, ofte også er de som er lettest å få til å svare på spørreundersøkelser. Aŋkke eai leat duššo sámediggeválggaid ektui gos gávdnat dakkár bonjuvuođa. Det er imidlertid ikke bare med tanke på sametingsvalget at vi finner denne skjevheten. Stuoradiggeválgga ektui leat 94 proseanta guorahallamis vástidan ahte jienastedje, lohku mii maiddái lea ollu stuorát go norgga álbmoga oassálastin dien válggas (77,4 proseanta). Når det gjelder stortingsvalget, er det 94 prosent i undersøkelsen som oppgir å ha stemt, noe som også er langt høyere enn oppslutningen i den norske befolkningen ved dette valget (77,4 prosent). Ii leat eahpedábálaš dakkár lágan bohtosiid oažžut jearahallanguorahallamiin. Det er ikke uvanlig å få denne typen utslag i spørreundersøkelser. Sivvan dasa lea ahte sis, geain lea eanemus politihkalaš beroštupmi ja geat leat eanemus politihkalaš aktiivat, lea stuorámus beroštupmi vástidit dakkár lágan guorahallamiin, lassin dasa ahte eanebat go sii geat albmailmmis jienastedje, vástidedje ahte jienastedje, daningo dat orru eanemus sosiálalaččat dohkkehuvvon (Bernstein ja earát 2001; Bergh ja Saglie 2011). Dette skyldes at de mest politisk interesserte og aktive også vil ha størst interesse av å svare på denne typen undersøkelser, i tillegg til at flere enn de som faktisk stemte, sier at de stemte ettersom dette blir sett på som mer sosialt akseptabelt (Bernstein m.fl.. 2001; Bergh og Saglie 2011). Go buohtastahttit oassálastima sámediggeválggain, de gávdnat seamma bonjuvuođa. Når vi sammenlikner oppslutningen ved sametingsvalg, ser vi den samme skjevheten her. Sámediggeválgaguorahallamis dieđihit 85,8 proseanta respondeanttain ahte sii jienastedje jagi 2009 sámediggeválggain, lohku mii maiddái lea ollu badjelis go duohta válgaoassálastin (69,3 proseanta). I Sametingsvalgundersøkelsen oppgir 85,8 prosent av respondentene at de stemte ved sametingsvalget i 2009, noe som også ligger godt over den faktiske valgoppslutningen (69,3 prosent). Vaikko metodalaččat ii leat nu buorre go dakkár boasttuvuođat leat materiálas, de dat ii atte stuorát váttisvuođaid dakkár prošektii dego min prošektii, mas váldoulbmil lea geahččat vejolaš erohusaid joavkkuid gaskkas. Selv om det metodisk sett ikke er ideelt med en slik skjevhet i materialet, vil det være mindre problematisk i et prosjekt som vårt, der hovedhensikten er å se på eventuelle forskjeller mellom grupper. Okta ágga dan alla sámi oassálastimii bellodatgullevaš doaimmain, go buohtastahttit dainna maid gávdnat eará joavkkuin, sáhttá, nugo ovdal guoskkaheimmet, leat ahte sámi álbmogis lea vejolašvuohta doaibmat duppal politihkalaš kanálain. En av grunnene til den høye samiske deltakelsen innenfor partirelaterte aktiviteter sammenliknet med det vi finner for de andre gruppene, kan, som vi har vært inne på, være at den samiske befolkningen har mulighet til å operere i doble politiske kanaler. Vuollelis geahčadit danin lagabui duppal bellodatmiellahttovuođa gažaldaga. Under ser vi derfor nærmere på spørsmålet om dobbelt partimedlemskap. Tabealla 3 lea russolastabealla, mas iskat man meari miellahttuvuođat dáčča politihkalaš bellodagain ja sámi politihkalaš bellodagain leat latnjalaga daid sápmelaččaid gaskkas geat leat válljen registreret iežaset Sámedikki jienastuslohkui. 89 mellom medlemskap i norske politiske partier og samiske politiske partier blant de samene som har valgt å registrere seg i Sametingets valgmanntall. Dieđuid maid atnit viežžat Boargárrollaguorahallamis. Dataene som brukes, er fra Borgerrolleundersøkelsen. Tabealla 5.3 Duppal bellodatmiellahttovuohta registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas. Tabell 5.3 Dobbelt partimedlemskap blant registrerte samer. Proseanta Prosent Miellahttu sámi politihkalaš bellodagas / bellodatpolitihkalaš nuoraidorganisašuvnnas Juo Ii Oppalaččat Miellahttu dáčča politihkalaš bellodagas / bellodatpoliti hkalaš nuoraidorganisašuvnnas Juo 31,9 % Medlem av samisk politisk parti / Oppalaččat 100 % (101) 100 % (386) 100 % (487) partipolitisk ungdomsorganisasjon Gáldu: Borgerrolleundersøkelsen 2006 Oaidnit dás ahte relatiiva stuora oassi registrerejuvvon sápmelaččain leat miellahtut sihke muhtin dáčča ja muhtin sámi bellodagas. Kilde: Borgerrolleundersøkelsen 2006 Dain sápmelaččain geat leat registreren iežaset Sámedikki jienastuslohkui ja geat dieđihit ahte leat miellahtut muhtin sámi politihkalaš bellodagas (hui dávjá NSR:s), leat 32 proseanta geat maiddái vástidit ahte leat miellahtut muhtin dáčča politihkalaš bellodagas. Vi ser her at en relativt stor andel av de registrerte samene er medlemmer både av et norsk og et samisk parti. Av de samene som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, og som oppgir at de er medlemmer i et samisk politisk parti (i praksis svært ofte NSR), er det 32 prosent som også svarer at de er medlemmer i et norsk politisk parti. Dasto ii leat nu ahte nubbi lea oahcin nubbái. Det er altså ikke slik at det ene utelukker det andre. Nappo ii oro nu ahte jus olbmos lea beroštupmi sámi politihkkii, de lea unnit beroštupmi dáčča politihkkii. Det ser altså ikke ut til å være slik at dersom en engasjerer seg i samisk politikk, så er en mindre engasjert i det norske. Vuollelis áigut lagabui geahčadit movt dát lea go gusto válgaoassálastimii. Under skal vi se nærmere på hvordan dette ser ut når det gjelder valgdeltakelse. Leago nu ahte jienasteapmi sámediggeválggain dagaha unnit beroštumi oassálastit stuoradiggeválggain ja báikkálašválggain, vai leago baicca nu ahte beroštupmi ovtta suorgái njoammu ja dagaha eanet beroštumi oppalaččat ? Er det slik at stemmegivning ved sametingsvalg gir mindre engasjement når det gjelder deltakelse i stortingsvalg og lokalvalg, eller er det snarere slik at engasjement ett sted smitter og gir høyere engasjement generelt ? 5.5 Sámediggeválggaid jienastanvuoigatvuođa Når vi ser nærmere på hvem det er som har dobbelt partimedlemskap, finner vi at dette er Dás áigut spaktat daid sápmelaččaid geat leat registreren iežaset Sámedikki jienastuslohkui. mer vanlig blant dem som har høy utdannelse, enn blant dem som har lavere utdannelse. Háliidit diehtit man dávjá sii leat jienastan maŋŋel go ožžo jienastanvuoigatvuođa sámediggeválggaide, ja jienastitgo seamma dávjá stuoradiggeválggain ja báikkálašválggain dál dan ektui maid dahke ovdal go ožžo dien jienastanvuoigatvuođa (tabealla 4). Det er også større sannsynlighet for å ha dobbelt partimedlemskap dersom man er eldre, og dersom man er mann. Geahčadettiin lagabui geat leat geain lea duppal bellodatmiellahttuvuohta, de gávnnahit 5.5 Effekter av stemmerett ved sametingsvalg ? ahte dat lea dábáleappot sin gaskkas geain lea alla oahppu go buohtastahttá singuin geain lea unnit oahppu. Vi skal her konsentrere oss om de samene som har registrert seg i Sametingets valgmanntall. Lea maiddái eanet jáhkehahtti ahte olbmos lea duppal bellodatmiellahttuvuohta jus lea vuorrasit ja jus lea dievdu. Vi er interessert i hvor ofte de har stemt etter at de fikk stemmerett ved sametingsvalg, og om de stemmer like ofte ved stortingsvalg og ved lokalvalg nå som før de fikk slik stemmerett (tabell 4). Tabealla 5.4 Sámediggeválggaid jienastanvuoigatvuođa váikkuhusat. Tabell 5.4 Effekter av stemmerett ved sametingsvalg. Proseanta Prosent Man dávjá jienastan sámediggeválggain ? Hvor ofte stemt ved sametingsvalg ? Lohku Proseanta Antall Prosent Jienastan duššo moatti válggas Jeg har stemt bare ved noen få valg Jienastan goasii juohke válggas Jeg har stemt ved nesten alle valg Jienastan seamma dávjá stuoradiggeválggain ? Stemmer like ofte ved stortingsvalg ? Lohku Proseanta Antall Prosent In seamma dávjá Ingen endring Jienastan seamma dávjá báikkálašválggain ? Stemmer like ofte ved lokalvalg ? Lohku Proseanta Antall Prosent In seamma dávjá Ingen endring Gáldu: Borgerrolleundersøkelsen 2006 Kilde: Borgerrolleundersøkelsen 2006 Tabealla čájeha, vuosttažettiin, ahte 65 proseanta dain sápmelaččain geat leat sámediggeválggaid jienastuslogus ja geat oassálaste guorahallamis, dieđihit ahte sii leat jienastan buot sámediggeválggain maŋŋel go ožžo jienastanvuoigatvuođa, lassin 17 prosentii geat vástidit ahte sii jienastedje goasii juohke válggas. 91 har stemt ved alle sametingsvalg etter at de fikk stemmerett, i tillegg til 17 prosent som oppgir at de har stemt ved nesten alle valgene. Muhto vaikko oassálastin registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas lea allat, de ii leat aŋkke nu ahte Sámedikki jienastuslohku doaibmá duššo jienastuslohkun masa registrere vai sáhttá jienastit; lea maiddái muhtimiidda vuohkin dovddahit ja čalmmustahttit sámi identitehtaset, ja oaidnit ahte 4 proseanta dain sápmelaččain guorahallamis geat leat registrerejuvvon eai leat jienastan, vaikko sii leat bargan registreret iežaset jienastuslohkui. Men selv om deltakelsen blant de registrerte samene er høy, er det likevel ikke slik at Sametingets valgmanntall utelukkende fungerer som et valgmanntall hvor man registrerer seg for å kunne stemme; for noen handler det også om å uttrykke og synliggjøre identitet som same. Vi ser at 4 prosent av de registrerte samene i undersøkelsen aldri har stemt, selv om de har tatt seg bryet med å registrere seg i manntallet. Dasto čájeha vel tabealla čielgasit ahte oassálastin sámediggeválggain ii leat juoga mii lea oahcin oassálastimii eará válggain. For det andre viser tabellen tydelig at deltakelse i sametingsvalg ikke er noe som går på bekostning av deltakelse i andre valg. Dávjjimusat ii leat Sámedikki jienastuslohkui registreremis makkárge váikkuhus stuoradiggeválggaid dahje báikkálašválggaid oassálastimii; eatnasiin lea seamma oassálastindáhpi go ovdal. I de fleste tilfeller har registrering i Sametingets valgmanntall ingen effekt på deltakelsen i stortingsvalg eller lokalvalg; de fleste har samme deltakelsesmønster som før. 83 proseanta respondeanttain dadjet ahte ii leat mihkkege rievdan maŋŋel go ožžo jienastanvuoigatvuođa sámediggeválggaide, go lea sáhka sin oassálastimis stuoradiggeválggain, ja 85 proseanta dadjet ahte ii leat rievdan mihkkege sin oassálastimis báikkálašválggain. Det er 83 prosent av respondentene som sier at det ikke har vært noen endring når det gjelder deltakelsen deres i stortingsvalg, etter at de fikk stemmerett ved sametingsvalg. 85 prosent sier at det ikke har vært noen endring i deltakelsen deres ved lokalvalg. Aŋkke lea gelddolaš oaidnit ahte eatnasiidda, geat vásihit ahte lea leamaš váikkuhus oassálastimii, de lea hupmu positiiva beavttus. Imidlertid er det interessant å se at for de fleste av dem som opplever at det har hatt en effekt på deltakelsen, så er det snakk om en positiv effekt. 10 proseanta registrerejuvvon sápmelaččain vástidit ahte oassálastet dávjjibut stuoradiggeválggain dál go maid dahke ovdal go ožžo Sámediggái jienastanvuoigatvuođa, dan bottu go 9 proseanta dieđihit ahte oassálastet dávjjibut báikkálašválggain dál go ovdal go ožžo jienastanvuoigatvuođa sámediggeválggaide. 10 prosent av de registrerte samene svarer at de deltar oftere i stortingsvalg nå enn det de gjorde før de fikk stemmerett til Sametinget, mens 9 prosent oppgir at de deltar oftere i lokalvalg nå enn før de fikk stemmerett ved sametingsvalg. Dát doarju ovddeš navddu ahte sámediggevuogádaga ilbman lea dagahan lassánan politihkalaš beroštumi oppalaččat, goit sidjiide geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui. Dette støtter tidligere antakelse om at fremveksten av sametingssystemet har ført til økt politisk interesse generelt sett, i alle fall for dem som er registrert i Sametingets valgmanntall. Buohtastahttimii leat duššo 3 proseanta geat dadjet sii dál oassálastet hárvvibut stuoradiggeválggain, ja 2 proseanta geat dadjet sii oassálastet hárvvibut báikkálašválggain. Til sammenlikning er det bare 3 prosent som sier at de nå deltar sjeldnere i stortingsvalg, og 2 prosent som sier at de deltar sjeldnere i lokalvalg. Dasto ii leat mihkkege dás mii čujuha ahte dát leat vuogádagat mat leat gilvalangaskavuođas. Det er altså ingenting her som tyder på at dette er systemer som står i et konkurranseforhold til hverandre. Tabealla 5:s váldit ovtta lávki dobbelii ja geahččat lagabui erohusaid gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sin geat eai leat registrerejuvvon ja sin geat eai leat sápmelaččat, dasa mii gusto válgaoassálastima dávjodahkii ja dasa ahte biehttalit jienastit válggain. Vuođđun atnin Boargárrollaguorahallama dataid. I tabell 5 går vi et steg videre og ser nærmere på forskjeller mellom registrerte og uregistrerte samer og ikke-samer når det gjelder hyppigheten av valgdeltakelse og det å la være å stemme ved valg, med utgangspunkt i data fra Borgerrolleundersøkelsen. Vuolggasadjin lea gažaldat das leago goassege leamaš nu ahte respondeanta lea biehttalan jienasteamis stuoradiggeválggas, suohkanstivraválggas ja fylkadiggeválggas maŋŋel go oaččui jienastanvuoigatvuođa, ja tabealla čájeha Utgangspunktet er et spørsmål om hvorvidt respondenten noen gang har latt være å stemme ved stortingsvalg, valg til kommunestyre og valg til fylkesting etter at vedkommende fikk stemmerett, og gokko respondeanttat gaskamearálaččat bidjet iežaset ceahkkálasas mii lea 1 (“ In leat goassege jienastan ” ”) rájes 5 (“ Lean jienastan juohke válggas ” “ Lean jienastan juohke válggas ”) rádjái. 92 tabellen viser hvor respondentene i gjennomsnitt plasserer seg på en skala som går fra 1 (“ Jeg har aldri stemt ” ”) til 5 (“ Jeg har stemt ved alle valg ” “ Jeg har stemt ved alle valg ”). Tabealla 5.5 Jienasteami dávjodat norgga válggain. Tabell 5.5 Hyppighet av stemmegivning ved norske valg. Gaskamearri ceahkkálasas 1 (“ In leat goassege jienastan ” ”) rájes gitta 5 (Lean jienastan juohke válggas ”) rádjái. Gjennomsnitt på skala fra 1 (“ Jeg har aldri stemt ” ”) til 5 (“ Jeg har stemt ved alle valg ” “ Jeg har stemt ved alle valg ”). Stuoradiggeválga 4,44 4,03  4,33 Stortingsvalg 4,44 4,03  4,33 Suohkanstivraválga 4,45 3,98  4,28 Valg til kommunestyre 4,45 3,98  4,28 Fylkadiggeválga 4,27 3,75  4,01 Valg til fylkesting 4,27 3,75  4,01 1 = in leat goassege jienastan, 5 = lean jienastan juohke válggas. 1 = jeg har aldri stemt, 5 = jeg har stemt ved alle valg.  Statistihkalaš signifikánta erohus (p <.05) gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja  Statistisk signifikant forskjell (p <.05) mellom registrerte samer og uregistrerte samer. Gáldu: Borgerrolleundersøkelsen 2006 Kilde: Borgerrolleundersøkelsen 2006 Oaidnit das ahte registrerejuvvon sápmelaččain lea buot válggain alladeappot oassálastindássi go sápmelaččain geat eai leat registrerejuvvon. Vi ser her at de registrerte samene har et høyere deltakelsesnivå enn de uregistrerte samene når det gjelder alle typer valg. Registrerejuvvon sápmelaččain leat (unnimusat) seamma alla oassálastindásis go sis geat eai leat sápmelaččat, dan bottu go sápmelaččat geat eai leat registrerejuvvon oassálastet hárvvibut. De registrerte samene har et (minst) like høyt deltakelsesnivå som ikke-samene, mens samene som ikke har registrert seg, deltar sjeldnere. Aŋkke ii leat sáhka mearehis stuora erohusain. Det er likevel ikke snakk om dramatiske forskjeller her. Eanas lohkoárvvut leat birrasiid 4, mii ceahkkálasas mearkkaša “ Lean jienastan goasii juohke válggas ”. De fleste verdiene ligger rundt 4, som på skalaen betyr “ Jeg har stemt ved nesten alle valg ”. Vuot ain oaidnit dasto ahte sámediggevuogádagas ja našunála politihkalaš vuogádagas ii oro vuostálasvuođa gaskavuohta gaskaneaska. Igjen ser vi altså at sametingssystemet og det nasjonale politiske systemet ikke synes å stå i et motsetningsforhold til hverandre. Gávdnosat orrot baicca čujuheame ahte registreren Sámedikki jienastuslohkui dagaha eanet áŋgiruššama maiddái dáčča politihkalaš kanálas; dahje nuppe vuoru ahte leat dat sápmelaččat, geain jo I stedet peker funnene i retning av at det å registrere seg i Sametingets valgmanntall bidrar til større engasjement også knyttet til den norske politiske kanalen; alternativt at det er de samene som allerede er politisk interessert og engasjert, som velger å registrere seg i manntallet. Dan viđa kategoriijas main dás lea sáhka leat ” In leat goassege jienastan ”, ” Lean jienastan Under ser vi nærmere på hva som er motivasjonen for å melde seg inn i manntallet. duššo moatti válggas ”, ” Lean duos dás ain jienastan ”, ” Lean jienastan goasii juohke válggas ” ja ” Lean jienastan juohke válggas. ” noen få valg ”, ” Jeg har stemt av og til ”, ” Jeg har stemt ved nesten alle valg ”, og ” Jeg har stemt ved alle valg ”. 5.6 Oalgguhus dieđihit jienastuslohkui 5.6 Motivasjon for manntallsinnmeldelse Nu go leat namuhan, de ii leat Sámedikki jienastuslohkui registreremis duššo sáhka jienastuslohkoregistreremis. Som vi har vært inne på, handler ikke registrering i Sametingets valgmanntall bare om manntallsregistrering. Sáhttá maiddái leat sáhka sámi identitehta dovddaheamis. Det kan også handle om å uttrykke en identitet som same. Čuovvovaččat galgat rasttildit fáddái manin ovttaskasolmmoš vállje registreret iežas Sámedikki jienastuslohkui, ja man meari dat rievddada go buohtastahttá áigemuttu ektui goas dieđihii jienastuslohkui. Vi skal i det følgende gå over til å se på hvorfor den enkelte velger å registrere seg i Sametingets valgmanntall, og om dette varierer i forhold til når en meldte seg inn. Galgat maiddái geahčadit man muddui oalgguhus jienastuslohkodieđiheapmái rievddada dan ektui man ollu berošta sámepolitihkas ja sámediggeválggain. Vi skal også se hva motivasjonen for manntallsinnmeldelse har å si for hvor engasjert en er i samepolitikk og i sametingsvalget. Oalgguhusa jienastuslohkodieđiheapmái leat das sirren gaskal sin geat dieđihedje jienastuslohkui vai lea váikkuhanfápmu sámepolitihkas, sin geat dieđihedje jienastuslohkui sámi identitehta dovddaheami dihte ja sin geat vástidit “ goappaš ”. Når det gjelder motivasjon for innmeldelse, er det her skilt mellom dem som meldte seg inn for å påvirke samepolitikken, dem som meldte seg inn som et uttrykk for samisk identitet, og dem som svarer “ begge deler ”. Dieđuid maid atnit dan oasis gávdnat jagi Sámediggeválgaguorahallamis. Dataene som vi bruker i denne delen, er fra Sametingsvalgundersøkelsen 2009. Álgit geahčadit mii lei oppalaš oalgguhus dieđiheapmái ja buohtastahttit dan dainna goas dieđiheapmi dáhpáhuvai (tabealla 6). Vi starter med å se på generell motivasjon for innmeldelse i forhold til når innmeldelsen fant sted (tabell 6). Tabealla 5.6 Deháleamos oalgguhus dieđiheapmái, dan áiggi ektui goas dieđihii jienastuslohkui. Tabell 5.6 Viktigste motivasjon for å melde seg inn i forhold til tid for innmeldelse i manntallet. Proseanta. Prosent Goas dieđihit iežat Sámedikki jienastuslohkui ? Når meldte du deg inn i Sametingets valgmanntall ? Goabbá čuovvovaš guovtti ákkas lei deháleamos dasa ahte dieđihit iežat Sámedikki jienastuslohkui ? Hvilke av følgende to grunner var viktigst for at du meldte deg inn i Sametingets valgmanntall ? Váikkuhit sámepolitihkkii Dovddahit sámi identitehta Goappaš, máŧoheapme válljet Oppalaččat Påvirke samepolitikken Uttrykk for samisk identitet Begge deler, umulig å velge Total 1990-logus 16,2 % (63) 22,3 % (71) 14,9 % (30) 18,0 % (164) 2000-logus 34,6 % (135) 35,7 % (114) 29,7 % (60) 33,9 % (309) In dieđe 9,2 % (36) 10,7 % (34) 7,9 % (16) 9,4 % (86) Oppalaččat 100 % (390) 100 % (319) 100 % (202) 100 % (911) Fra starten 40 % (156) 31,4 % (100) 47,5 % (96) 38,6 % (352) 1990-tallet 16,2 % (63) 22,3 % (71) 14,9 % (30) 18,0 % (164) 2000-tallet 34,6 % (135) 35,7 % (114) 29,7 % (60) 33,9 % (309) Vet ikke 9,2 % (36) 10,7 % (34) 7,9 % (16) 9,4 % (86) Total 100 % (390) 100 % (319) 100 % (202) 100 % (911) Gáldu: Sámediggeválgaguorahallan 2009 Kilde: Sametingsvalgundersøkelsen 2009 Bergh ja Saglie (2011) čujuheaba sullásaš gávdnosiidda go geahččaba válgaoassálastima jagi 2009 válggain, namalassii ahte dat, vuostálasvuhtii dasa maid livččiimet jáhkkán, lea alladeappot sin gaskkas geat árrat dieđihedje, buohtastahttojuvvon singuin geat aittobáliid dieđihedje jienastuslohkui. Vi skiller her mellom dem som meldte seg inn på 80-tallet (har vært med helt fra starten), Lávdegoddi dán guorahallamis spiehkasta dain eará guorahallamiin daningo fátmmasta dem som meldte seg inn på 1990-tallet, dem som meldte seg inn på 2000-tallet, og dem som svarer “ Vet ikke ”. sápmelaččaid miehtá riika. 94 Vi ser at det ikke er noen tydelig sammenheng mellom motivasjon for innmeldelse i Sametingets valgmanntall og tidspunktet for å melde seg inn, selv om vi ser en svak tendens til at de som meldte seg inn helt fra starten, i større grad meldte seg inn for å påvirke samepolitikken, mens innmeldelse som uttrykk for samisk identitet ser ut til å være noe viktigere for de sist innmeldte. Oaidnit goitge seamma hámiid go duššo geahččat dan guovtti válgabiire mat eanemus lágiin oktiivástidit daidda suohkaniidda mat leat oassin Boargárguorahallamis ja Boargárrollaguorahallamis, namalassii Nuortaguovllu válgabiire ja Ávjovári válgabiire (N=269). Bergh og Saglie (2011) viser til lignende funn når de ser på valgdeltakelsen ved valget i 2009, nemlig at valgdeltakelsen, stikk i strid med det en gjerne ville anta, er høyere blant dem som meldte seg inn tidlig, enn blant dem som nylig har meldt seg inn. Lassin dasa ahte bájuha váikkuhandáhtu ja veahkeha identitehta dovddaheamis, de sáhttit maiddái jurddašit ahte sisadieđiheapmi jienastuslohkui lea reflekšuvdna das man ollu berošta sámepolitihkas oppalaččat. I tillegg til å reflektere et ønske om å påvirke og bidra til å uttrykke identitet kan vi også tenke oss at innmeldelse i manntallet er en refleksjon av hvor interessert man er i samepolitikk generelt sett. Dan geahččat lagabui tabealla 7:s. Det ser vi nærmere på i tabell 7. Tabealla 5.7 Oalgguhus dieđihit jienastuslohkui ja beroštupmi sámepolitihkkii. Tabell 5.7 Motivasjon for innmeldelse i manntallet og interesse for samepolitikk. Proseanta. Prosent Man ollu beroštat sámepolitihkas ? Hvor interessert er du i samepolitikk ? Oaivvildat go ahte... Goabbá čuovvovaš ákkain lei deháleamos dasa ahte dieđihit Sámedikki jienastuslohkui ? Vil du si at du er … Hvilke av følgende to grunner var viktigst for at du meldte deg inn i Sametingets valgmanntall ? Váikkuhit sámepolitihkkii Dovddahit sámi identitehta Goappaš, máŧoheapme válljet Oppalaččat Påvirke samepolitikken Uttrykk for samisk identitet Begge deler, umulig å velge Total Hirbmadit beroštat 31,8 % (124) 17,3 % (55) 23,8 % (48) 25,0 % (227) Eatnat beroštat 45,1 % (176) 44,7 % (142) 53,5 % (108) 46,8 % (426) Unnán beroštat 20,8 % (81) 32,4 % (103) 21,8 % (44) 25,1 % (228) It beroš obage 2,3 % (9) 5,7 % (18) 1,0 % (2) 3,2 % (29) Oppalaččat 100 % (390) 100 % (318) 100 % (202) 100 % (910) Meget interessert 31,8 % (124) 17,3 % (55) 23,8 % (48) 25,0 % (227) Ganske interessert 45,1 % (176) 44,7 % (142) 53,5 % (108) 46,8 % (426) Lite interessert 20,8 % (81) 32,4 % (103) 21,8 % (44) 25,1 % (228) Overhodet ikke interessert 2,3 % (9) 5,7 % (18) 1,0 % (2) 3,2 % (29) Total 100 % (390) 100 % (318) 100 % (202) 100 % (910) Kilde: Sametingsvalgundersøkelsen 2009 Gáldu: Sámediggeválgaguorahallan 2009 inkluderer samer i hele landet. Ii nu hirpmahuhte go oaidnit ahte sii, geat dieđihedje jienastuslohkui vai besse váikkuhit sámepolitihkkii, beroštit eanet sámepolitihkas go sii geat vuosttažettiin dieđihedje iežaset vai besse dovddahit sámi identitehtaset, muhto ii sin gaskkas ge gal leat beroštupmi otná sámepolitihkkii beare allat. 95 Ikke så overraskende ser vi at de som meldte seg inn for å påvirke samepolitikken, er mer interessert i samepolitikk enn de som først og fremst meldte seg inn som et uttrykk for samisk identitet, men selv blant dem som meldte seg inn for å påvirke, er jo ikke interessen for dagens samepolitikk veldig høy. 21 proseanta sis, geat dieđihedje iežaset Sámedikki jienastuslohkui vai besse váikkuhit sámepolitihkkii, vástidit ahte unnán beroštit sámepolitihkas, dan bottu go 2 proseanta vástidit ahte eai beroš obage. 21 prosent av dem som meldte seg inn i Sametingets valgmanntall for å påvirke samepolitikken, svarer at de er lite interessert i samepolitikk, mens 2 prosent svarer at de ikke er interessert overhodet. Daidda dieđuide lea vuođđun lávdegoddi maid gesse Sámedikki jienastuslogus, ja vaikko makkár oalgguhus leaš dieđiheapmái, de lea hirpmáhuhtti ahte dan mađe oallugat sis geat leat jienastuslohkui registrerejuvvon eai eanet beroš sámepolitihkas go dan maid dat logut muitalit. Dataene her baserer seg på et utvalg trukket fra Sametingets valgmanntall, og uansett motivasjon for innmeldelse er det overraskende at såpass mange av de manntallsregistrerte ikke er mer interessert i samepolitikk enn det disse tallene gir uttrykk for. Čuvgen dihte dakkár dilálašvuođaid geahččat mii tabealla 8:s bienalaččabut oktavuođaid gaskal oalgguhusa dieđihit Sámedikki jienastuslohkui ja man dehálaš maŋemus sámediggeválgga bohtosat ledje ovttaskasolbmui. For å kaste lys over slike forhold går vi i tabell 8 litt mer detaljert til verks og ser på sammenhengen mellom motivasjonen for å melde seg inn i Sametingets valgmanntall, og hvor viktig resultatet av siste sametingsvalg var for den enkelte. Tabealla 5.8 Oalgguhus sisadieđiheapmái ja persovnnalaš áŋgiruššan válgga ektui. Tabell 5.8 Motivasjon for innmelding og personlig engasjement for valget. Proseanta. Prosent Beroštitgo persovnnalaččat maŋemus sámediggeválgga bohtosiin mat ledje čakčat (2009) ? Brydde du deg personlig om resultatet av sametingsvalget i høst (2009) ? Goabbá čuovvovaš guovtti ákkas lei deháleamos dasa ahte dieđihit iežat Sámedikki jienastuslohkui ? Hvilke av følgende to grunner var viktigst for at du meldte deg inn i Sametingets valgmanntall ? Váikkuhit sámepolitihkkii Dovddahit sámi identitehta Goappaš, máŧoheapme válljet Oppalaččat Påvirke samepolitikken Uttrykk for samisk identitet Begge deler, umulig å velge Total Beroštin ollu dain 39,8 % (153) 23,0 % (72) 37,8 % (76) 33,5 % (301) Beroštin veaháš dain 38,0 % (146) 40,3 % (126) 45,3 % (91) 40,4 % (363) Mearkkašedje unnán munnje 22,1 % (85) 36,7 % (115) 16,9 % (34) 26,1 % (234) Oppalaččat 100 % (384) 100 % (313) 100 % (201) 100 % (898) Brydde meg mye om det 39,8 % (153) 23,0 % (72) 37,8 % (76) 33,5 % (301) Brydde meg en del om det 38,0 % (146) 40,3 % (126) 45,3 % (91) 40,4 % (363) Det spilte liten rolle 22,1 % (85) 36,7 % (115) 16,9 % (34) 26,1 % (234) Total 100 % (384) 100 % (313) 100 % (201) 100 % (898) Kilde: Sametingsvalgundersøkelsen 2009 Tabeallas oaidnit ahte sii, geat leat cealkán ahte ágga dieđihit jienastuslohkui lea váikkuhit sámepolitihkkii, vástidit ahte sii beroštit “ ollu ” dahje “ veaháš ” válgabohtosiin (78 proseanta respondeanttain), dan bottu go 22 proseanta vástidit ahte bohtosat mearkkašedje unnán sidjiide. Vi ser av tabellen at de som har oppgitt påvirkning av samepolitikken som grunn for innmeldelse i manntallet, i større grad svarer at de brydde seg “ mye ” eller “ en del ” om valgutfallet (78 prosent av respondentene), mens 22 prosent svarer at det spilte liten rolle. Sin gaskkas, geat dadje ahte dieđihedje jienastuslohkui vuosttažettiin danin vai dovddahit sámi identitehtaset, lea ollu stuorát oassi geat vástidit ahte válgabohtosat mearkkašedje unnán sidjiide (37 proseanta) dahje geat vástidedje ahte sii beroštedje “ veaháš ” dain (40 proseanta). Av dem som svarer at de meldte seg inn i manntallet først og fremst som et uttrykk for samisk identitet, er det en langt større andel som svarer at valgutfallet spilte liten rolle (37 prosent), eller som svarer at de brydde seg “ en del ” om det (40 prosent). Alt i alt er det bare hver tredje registrerte same som sier de bryr seg mye om resultatet av sametingsvalget, og resultatene Oppalohkái lea duššo juohke goalmmát registrerejuvvon sápmelaš gii dadjá ahte berošta ollu sámediggeválgga bohtosiin, ja bohtosat nanne dasto dan eanet ollislaš gova maid oinniimet tabealla 7:s. 96 understreker dermed det mer generelle bildet som vi så i tabell 7. Movt galgat árvvoštallat dakkár loguid lea han muhtin muddui čadnon dasa makkár dási vállje, muhto dat čujuha dan guvlui ahte guhkkin eret buot lea buorre oktavuođas mii lea gaskal sin geat leat registrerejuvvon jienastuslohkui (juoba han vel namuhitge sin geat eai leat registrerejuvvon) ja dan mii dáhpahuvvo Sámedikkis. Hvordan vi skal vurdere slike tall, er jo i noen grad avhengig av hvor en legger listen, men det peker i retning av at langt fra alt er vel og bra med hensyn til forholdet mellom dem som er registrert i valgmanntallet (for ikke å snakke om de uregistrerte), og det som foregår i Sametinget. Galgat danin dán artihkkala maŋemus oasis geahčastit njuolga Sámediggái, ja oaidnit man duhtavaččat ovttaskasolbmot leat Sámedikkiin, ja makkár áššiiguin sii oaivvildit Sámediggi galgá bargat. I siste del av artikkelen skal vi derfor rette blikket direkte mot Sametinget, og se hvor fornøyd den enkelte er med Sametinget, og hvilke saker de mener Sametinget bør arbeide med. 5.7 Duhtavašvuohta Sámediggái 5.7 Tilfredshet med sametinget Čuovvovaččat galgat geahčadit lagabui man duhtavaččat leat sámediggevuogádagain. I det følgende skal vi se nærmere på tilfredsheten med sametingssystemet. Álgit geahčadit man meari luohttevašvuohta iešguđetlágán politihkalaš ásahusaide, daid gaskkas Sámediggái, rievddada gaskal sápmelaččaid geat jogo leat dahje eai leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui. Vuođđun atnit Boargárrollaguorahallama (tabealla 5.9) loguid. Vi skal begynne med å se på hvorvidt tilliten til ulike politiske institusjoner, deriblant Sametinget, varierer mellom samer som enten er eller ikke er registrert i Sametingets valgmanntall med utgangspunkt i data fra Borgerrolleundersøkelsen (tabell 5.9). Tabealla 5.9 Luohttevašvuohta ásahusaide. Tabell 5.9 Tillit til institusjoner. Gaskamearri ceahkkálasas 0 (hui unnán luohttámuš) rájes 10 (hui ollu luohttámuš) rádjái Gjennomsnitt på skala fra 0 (svært liten tillit) til 10 (svært stor tillit) Registrerejuvvon sápmelaččat (549) Sápmelaččat geat eai leat registrerejuvvon (173) Eai sápmelaččat (315) (549) Uregistrerte samer 4,69 4,66 5,15 6,27 5,01 4,93 4,67 6,22 5,52 Den kommunale forvaltningen * Statistihkalaš signifikánta erohus (p <.05) gaskal sin geat eai leat sápmelaččat ja sápmelaččaid (sihke registrerejuvvon ja sin geat eai leat registrerejuvvon). * Statistisk signifikant forskjell (p <.05) mellom ikke-samer og samer (både registrerte og  Statistihkalaš signifikánta erohus (p <.05) gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sin geat eai leat registrerejuvvon. uregistrerte).  Statistisk signifikant forskjell (p <.05) mellom registrerte samer og uregistrerte samer. Gáldu: Borgerrolleundersøkelsen 2006 Leat ollu gelddolaš gaskavuođat maid sáhttá oaidnit tabeallas. Kilde: Borgerrolleundersøkelsen 2006 Vuosttažettiin oaidnit ahte luohttevašvuođadássi ollislaččat lea allat, ja seamma allat sápmelaččaid gaskkas go sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat. 97 Det er flere interessante forhold å merke seg i denne tabellen. For det første ser vi at tillitsnivået generelt sett er høyt, og like høyt blant samene som blant ikkesamene. Duopmostuoluide ja politiijaide lea respondeanttain eanemus luohttámuš. Det er domstolene og politiet respondentene har størst tillit til. Áidna mearkkašahtti erohus joavkkuid gaskkas lea ahte sápmelaččain, geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, lea ollu eanet luohttámuš Sámediggái go dain sápmelaččain geat eai leat registrerejuvvon, seammás go ii bálljo leat veahášge erohus gaskal sápmelaččaid geat eai leat registrerejuvvon ja sin geat eai leat sápmelaččat. Den eneste betydelige forskjellen mellom gruppene er at samene som er registrert i Sametingets valgmanntall, har langt høyere tillit til Sametinget enn det de samene som ikke har registrert seg, har, samtidig som det nesten ikke er noen forskjeller mellom samer som ikke har registrert seg, og ikke-samer. Goappaš dain joavkkuin lea Sámediggi maiddái dat ásahus masa sis lea buot unnimus luohttevašvuohta. For begge disse gruppene er Sametinget også den institusjonen de har absolutt lavest tillit til. Earru gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sápmelaččaid geat eai leat registrerejuvvon, lassin daid olbmuid, geat eai leat sápmelaččat, Sámedikki árvvoštallamii, lea hui gelddolaš, muhto goatnjedeappot árvvoštallan das mii dasa lea sivvan ja maid dat mielddisbuktá, gal ábbuda dan artihkkala earis badjel. Skillet her mellom registrerte og uregistrerte samer, i tillegg til ikke-samene sin vurdering av Sametinget, er svært interessant, men en mer omfattende vurdering av hva dette kommer av, og hva det impliserer, sprenger rammene for denne artikkelen. Viidásit oaidnit, registrerejuvvon sápmelaččain lea birrasiid seamma alla luohttevašvuohta Sámediggái go Stuoradiggái, dan bottu go luohttámuš stuoradiggái lea ollu badjelis go luohttámuš Sámediggái dan guovtti eará joavkkus. De registrerte samene har videre omtrent like høy tillit til Sametinget som til Stortinget, mens tilliten til Stortinget er betydelig høyere enn tilliten til Sametinget for de to andre gruppene. Oaidnit maiddái ahte orru tendeansa ahte sámi álbmogis dain suohkaniin lea eanet luohttámuš suohkanstivrii go sis geat eai leat sápmelaččat. Vi ser også at den samiske befolkningen i disse kommunene tenderer til å ha større tillit til kommunestyret enn det ikkesamene har. Sámediggeválgaguorahallamis, mii duššo fal fátmmasta registrerejuvvon sápmelaččaid, lea maiddái jearaldat luohttevašvuođas muhtin daidda seamma ásahusaide go Boargárrollaguorahallamis, maid leat jearran jienastuslohkui registrerejuvvon sápmelaččain miehtá riika (tabealla 10). Sametingsvalgundersøkelsen, som jo bare inkluderer registrerte samer, har også med spørsmål om tillit til noen av de samme institusjonene som Borgerrolleundersøkelsen har, stilt til manntallsførte samer i hele landet (tabell 10). Das oaidnit ahte lea eanemus luohttevašvuohta Stuoradiggái, ja nuppe bealde unnimus Sámediggái. Her ser vi at tilliten til Stortinget er størst, mens tilliten til Sametinget er minst. Dat sáhttá čujuhit dasa ahte go viiddidit lávdegoddeguovllu nu ahte geahččat sápmelaččaid miehtá riika, eatge duššo Finnmárkkus, de lea luohttámuš Sámediggái eanet ráddjejuvvon maiddái registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas. Det kan tyde på at når vi utvider utvalgsområdet til å studere samer i hele landet og ikke bare i Finnmark, så er tilliten til Sametinget mer begrenset også blant registrerte samer. Muhto nugo oinniimet tabealla 9:s de lei Sámediggi okta dain ásahusain masa lei unnimus luohttevašvuohta maiddái sámi guovddášguovlluin, gos goit stuora oassi álbmogis lea registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui. Men som vi så av tabell 9, var Sametinget blant de institusjonene en hadde minst tillit til også i samenes kjerneområder, der jo en stor del av befolkningen er registrert i Sametingets valgmanntall. Tabealla 5.10 Luohttevašvuohta iešguđetlágán ásahusaide. Tabell 5.10 Tillit til ulike institusjoner. Gaskamearri ceahkkálasas 0 (ii luohttámuš) rájes 10 (hui ollu luohttámuš) rádjái. Gjennomsnitt på skala fra 0 (ingen tillit) til 10 (svært stor tillit) Registrerejuvvon sápmelaččat (973) Registrerte samer (973) Stuoradiggi 6,68 Stortinget 6,68 Sámediggi 5,40 Sametinget 5,40 Ráđđehus 6,53 Regjeringen 6,53 Gáldu: Sámediggeválgaguorahallan 2009 Kilde: Sametingsvalgundersøkelsen 2009 Tabealla 11:s rievdat oppalašvuođas eanet konkrehta dássái, go geahčadit man duhtavaččat respondeanttat leat bargguin maid Sámediggi lea dahkan dan rájes go ásahuvvui. I tabell 11 går vi fra det generelle mot det noe mer konkrete og ser på hvor fornøyde respondentene er med den jobben Sametinget har gjort siden det ble etablert. Maiddái das leat duššo mielde sii geat leat registrerejuvvon jienastuslohkui. Også her er det bare de som er registrert i manntallet, som er inkludert. Tabealla 5.11 Man duhtavaš leat bargguin maid Sámediggi lea dahkan ? Tabell 5.11 Hvor fornøyd er du med jobben Sametinget har gjort ? Proseanta. Prosent Lohku Proseanta Antall Prosent Hui duhtavaš 12,1 Svært fornøyd 12,1 Oalle duhtavaš 23,6 Nokså fornøyd 23,6 Oalle duhtameahttun 55,0 Nokså misfornøyd 55,0 Ii duhtavaš obage 9,3 Ikke fornøyd i det hele tatt 9,3 Gáldu: Sametingsvalgundersøkelse 2009 Maid oaidnit dan tabeallas lea mealgadaš duhtameahttunvuohta sámediggevuogádaga guovdu. Kilde: Sametingsvalgundersøkelse 2009 55 proseanta guorahallama respondeanttain vástidit ahte leat oalle duhtameahttumat bargguin maid Sámediggi lea dahkan, dan bottugo 9 proseanta vástidit ahte sii eai obage leat duhtavaččat. Det vi ser i denne tabellen, er en omfattende misnøye med sametingssystemet. 55 prosent av respondentene i undersøkelsen svarer at de er nokså misfornøyde med det arbeidet Sametinget har gjort, mens 9 prosent svarer at de ikke er fornøyd i det hele tatt. Duhtameahttunvuohta mii das bájuhuvvo ii leat dieđusge áibbas vuordemeahttun go jurddaša tabealla 9 ja 10 bohtosiid, muhto mii árvvoštallat dan aŋkke hirpmahuhttin, ja go vel dasa lassin lea sáhka respondeanttain geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui. Misnøyen som kommer til uttrykk her, er kanskje ikke helt uventet med tanke på resultatene fra tabell 9 og 10, men vi vurderer den likevel som oppsiktsvekkende, og ikke minst siden det her er snakk om respondenter som er registrert i Sametingets valgmanntall. Noe av denne Oassi dan duhtameahttunvuođas ja váilevaš luohttámušas – mii gal lea duođalaš Sámedikki legitimitehtii – bođii várra oidnosii das go Ovddádusbellodagain manai nu bures jagi 2009 sámediggeválggas. misnøyen og manglende tilliten – som jo er alvorlig for Sametingets legitimitet – kom nok til uttrykk gjennom det gode valget Fremskrittspartiet gjorde ved sametingsvalget i 2009. Orru goasii paradoksa go nu ollu sápmelaččat, geat leat gillen bargat registreret iežaset Sámedikki jienastuslohkui, válljejit jienastit bellodaga mii háliida heaittihit olles Sámedikki. Det er nærmest som et paradoks å regne at såpass mange samer som har tatt seg bryet med å registrere seg i Sametingets valgmanntall, velger å stemme på et parti som ønsker å legge ned hele Sametinget. Makkár áššiiguin dasto oaivvildit jienastuslohkoregistrerejuvvon sápmelaččat ahte Sámediggi vuosttažettiin galgá bargat ? Hvilke saker mener så de manntallsregistrerte samene at Sametinget først og fremst bør jobbe med ? Ja viidásit, leago mihkkege mii cuige dan guvlui ahte lea soahpameahttunvuohta dan ektui movt Sámediggi vuoruha, mii čilge váilevaš luohttámuša ja ahte leat nu duhtameahttumat Sámedikkiin. Og videre, er det noe som peker i retning av at det er uenighet med hensyn til hvordan Sametinget prioriterer, som forklarer manglende tillit og at en i så liten grad er fornøyd med Sametinget ? Dan geahččat lagabui tabealla 12:s. Dette ser vi nærmere på i tabell 12. Tabealla čájeha oaivvilditgo respondeanttat ahte Sámediggi deattuha beare unnán dahje ollu dihto politihkkasuorggi, vai leago “ doarvái ”. Tabellen viser hvorvidt respondentene mener at Sametinget legger for lite eller for mye vekt på ulike politikkområder, eller om det er “ passe ”. Politihkkasuorggit mat leat jearaldagain leat skuvla / oahpahus, kultuvra, giella, mohtorfievrojohtolat mehciin, boazodoallu, guolásteapmi ja bákte- / ruvkedoaibma. Politikkområdene som det spørres om, er skole / utdanning, kultur, språk, motorferdsel i utmark, reindrift, fiskeri og bergverk / gruvedrift. Tabealla 5.12 Sámediggi ja politihkkasurggiid vuoruheapmi. Tabell 5.12 Sametinget og prioritering av politikkområder. Proseanta Prosent Juohke politihkkasuorgái, vástit deattuhago du mielas Sámediggi beare unnán, doarvái vai beare ollu politihkkasuorggi. For hvert politikkområde, angi om Sametinget etter din mening legger for lite, passe eller for mye vekt på politikkområdet. Beare unnán Doarvái For lite Beare ollu N For mye Kultuvra 22 % (204) 65 % (596) 13 % (114) 100 % (914) Giella 33 % (311) 54 % (497) 13 % (117) 100 % (925) Mohtorfievrojohtolat mehciin 28 % (252) 35 % (307) 37 % (324) 100 % (883) Skole / utdanning 41 % (364) 54 % (475) 5 % (41) 100 % (880) Kultur 22 % (204) 65 % (596) 13 % (114) 100 % (914) Språk 33 % (311) 54 % (497) 13 % (117) 100 % (925) Motorferdsel i utmark 28 % (252) 35 % (307) 37 % (324) 100 % (883) Reindrift 19 % (173) 40 % (360) 41 % (376) 100 % (909) Fiskeri 54 % (487) 36 % (328) 10 % (88) 100 % (903) Bergverk / gruvedrift 26 % (224) 48 % (411) 25 % (214) 100 % (849) Kilde: Sametingsvalgundersøkelsen 2009 Boazodoallu 19 % (173) 40 % (360) 41 % (376) 100 % (909) Det er særlig to politikkområder som skiller seg ut i denne tabellen, og det er spørsmålet om reindrift og om motorferdsel i utmark. Guolásteapmi 54 % (487) 36 % (328) 10 % (88) 100 % (903) Bákte- / ruvkedoaibma 26 % (224) 48 % (411) 25 % (214) 100 % (849) På begge disse feltene er det en stor andel av respondentene som svarer at de mener at Sametinget legger Goappaš daidda surggiide leat respondeanttat vástidan ahte oaivvildit Sámediggi beare ollu deattuha daid politihkkasurggiid (41 proseanta ja 37 proseanta). 100 for mye vekt på politikkområdet (henholdsvis 41 og 37 prosent). Nuppe vuoru leat oallugat geat háliidit ahte eanet deattuha guolásteami ja skuvla- ja oahpahuspolitihka. På den annen side er det mange som ønsker større vektlegging på fiskeri og på skole- og utdanningspolitikk. Goitge lea unnán dain loguin mii iešalddis čujuha dan guvlui ahte lea eahpeluohttámuš Sámedikki vuoruhemiide, vaikko čájeha veaháš soahpameahttunvuođa vuoruhansurggiid dáfus. Det er likevel lite ved disse tallene som i seg selv peker i retning av høy mistillit til Sametingets prioriteringer, selv om det viser en viss uenighet rundt satsningsområder. Dakko ferte dasto leat juoga mii lea čiekŋaleappos ja lea eanet máŋggabeallásaš, ja mas dáidá juoga dahkamuš dainna movt ovttaskasolmmoš ipmirda sápmelačča rolla ja sajádaga dáčča servvodagas. Her må det med andre ord være noe som stikker dypere og er mer komplekst, og som nok har å gjøre med hvordan den enkelte forstår samenes rolle og posisjon i det norske samfunnet. Dat artihkal čájeha ahte sápmelaččat Norggas leat garrasit integrerejuvvon dáčča politihkalaš vuogádahkii, leaš dál registrerejuvvon jienastuslohkui dahje eai, ja vaikko vel garrasepmosit gusto sidjiide geat leat registrerejuvvon. Denne artikkelen viser at samer i Norge er sterkt integrert i det norske politiske systemet enten de er registrert i Sametingets valgmanntall eller ikke, og det gjelder kanskje i sterkest grad de som er registrert. Dássážii lea unnán mii čujuha dan guvlui ahte lea gilvu vuogádagaid gaskkas. Så langt er det lite som peker i retning av konkurranse mellom systemene. Orru baicca nu ahte áŋgiruššan ovtta kanálas addá áŋgiruššama nuppis. Det virker derimot som om aktivitet i den ene kanalen fører til aktivitet i den andre. Okta dain stuorámus strategalaš hástalusain Sámedikkis, sihke oanehit ja guhkit áiggis, lea man muddui Sámediggi galgá bargat eanet iešstivrejumi ovddas dan bokte ahte nu ollu go vejolaš ráddje iežas dáčča vuogádaga ektui (autonomiija), dahje jus baicca galgá deattuhit ja nannet oktavuođa dáčča politihkalaš vuogádagain (ovttasbargu). En av de største strategiske utfordringene til Sametinget, både på kort og på lang sikt, er i hvilken grad Sametinget skal gå i retning av økt selvstyre gjennom å avgrense seg fra det norske (autonomi) så godt det lar seg gjøre, eller om en heller skal vektlegge og styrke selve relasjonen til det norske politiske systemet (samarbeid). Eat áiggo ráđiid addit dán válljema ektui. Vi skal ikke gi råd med hensyn til valg her. Makkár oaidnoguottu vállje dáidá čadnon dasa movt oaidná sámepolitihka saji ja vejolaš ovdáneapmái ođđaáiggi servvodagas, ja man guvlui háliida sámi servvodaga rievdat. Hvilket synspunkt en tar, vil jo avhenge av hvordan en ser på samepolitikkens plass og mulige utvikling i det moderne samfunnet, og i hvilken retning man ønsker å bevege det samiske samfunnet. Das áigut duššo cuiget ahte lea ollu min datain mii čujuha dan guvlui ahte lea guorraseapmi dasa maid sáhttit gohčodit relašunála modeallan (ovttasbargu). Her vil vi bare påpeke at det er mye i våre data som peker i retning av oppslutning om det vi kan kalle den relasjonelle modellen (samarbeid). Jus dáhttu sirdásit guhkás nuppe guvlui, de lea unnán mii čujuha ahte oažžu “ dábálaš sápmelačča ” doarjjan. Ønsker en å gå langt i motsatt retning, er det lite som tyder på at en vil ha den «vanlige sameš som støttespiller. Okta dehálaš hástalus, mii lea nannosit čadnon dasa maid badjelis leat dadjan, ja maid dat artihkal čalmmustahttá, gusto dan oalle garra erohussii mii lea šaddagoahtime gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sápmelaččaid geat eai leat registrerejuvvon. En viktig utfordring nær knyttet til det vi har sagt ovenfor, og som denne artikkelen synliggjør, gjelder det nokså skarpe skillet som vokser fram mellom registrerte og uregistrerte samer. Muhto eai sii ge, geat eai leat registrerejuvvon, oro marginaliserejuvvon dáčča politihkalaš vuogádagas, vaikko sii veaháš unnit oassálastet muhtin surggiin muđui álbmoga ektui, ja čájehit unnán dahje eai obage beroštumi sámediggevuogádahkii. Men heller ikke de uregistrerte samene framstår som marginalisert i det norske politiske system, selv om de har en noe lavere deltakelse på en del områder enn det befolkningen samlet har, og viser Barggus geahččalit lasihit olbmuid jienastuslohkui ja sihkarastit eanet representativitehta ja legitimitehta sámediggevuogádahkii, lea stuora dárbu erenoamáš heivehuvvon doaibmabijuide mat leat oaivvilduvvon juste dan sápmelašjovkui. 101 liten eller ingen interesse for sametingssystemet. I arbeidet med å forsøke å utvide manntallet og sikre økt representativitet og legitimitet for sametingssystemet er det særlig viktig med spesialtilpassede tiltak rettet mot denne gruppen av samer. Jus dainna ii lihkostuva, sáhttá Sámedikki viidásit nannen dáčča politihkalaš vuogádagas dagahit ahte goit oassi dan joavkkus dovdet iežaset njuolgut marginaliserejuvvon sámi politihkalaš vuogádaga siskkobealde, ja maiddái sáhttet guođđit sámi vuogádaga. Dersom en ikke lykkes med det, kan en videre styrking av Sametinget i det norske politiske systemet medføre at i alle fall deler av denne gruppen vil føle seg direkte marginalisert innenfor det samiske politiske systemet, og til og med kan komme til å forlate det samiske. Okta hirbmat heajos váikkuhus dakkár ovdáneamis sáhttá leat ahte Sámedikki jienastuslohku eanet ahte eanet neaktá ulbmiliin sápmelaččaid registreret. En svært uheldig konsekvens av en slik utvikling vil være at Sametingets valgmanntall i stadig større grad fremstår som en registrering av samer. Gávdnosat čujuhit dasa ahte lea dárbu áibbas ođđa ja ollu nannoseappot dádjadeapmái Sámedikki bealis sápmelaččaid guvlui sin báikkálašservvodagain, mas eanet deattuhit ovttaskas sápmelačča geavatlaš hástalusaid baiccago guovdilastit daid “ stuora prinsihpaid ”. Funnene peker i retning av at det vil være viktig med en helt ny og langt sterkere orientering fra Sametingets side mot samene i deres lokalsamfunn, med økt vektlegging på praktiske utfordringer for den enkelte same heller enn konsentrasjon om de «store prinsipperš. Lea ollu dán artihkkalis mii cuoigu dan guvlui ahte sámediggevuogádat berre ovdánahttit ollu nannoseappot ja čielgaseappot dádjadeami sámi sivilservvodaga guvlui ja suohkaniidda (service) ásahussan. Det er mye i denne artikkelen som peker i retning av at sametingssystemet bør utvikle en langt sterkere og tydeligere orientering mot det samiske sivilsamfunnet og kommunene som (service) institusjoner. Dakkár proseassas lea dárbbašlaš ahte ii badjelgeahča daid sápmelaččaid geat jo leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, go dat eai oro nu beare duhtavaččat dainna maid Sámediggi bargá, eaige oro hirbmosit berošteame sámepolitihkas. I en slik prosess gjelder det å ikke overse de samene som alt er registrert i Sametingets valgmanntall, da disse ikke fremstår som så veldig fornøyde med hva Sametinget gjør, og heller ikke er veldig opptatt av samepolitikken. Artihkal čájeha ahte Sámedikkis lea hui unnán legitimitehta sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat. Artikkelen viser at Sametinget har svært lav legitimitet blant ikke-samer. Guhkit áigge perspektiivvas lea mearrideaddji ahte Sámediggi hukse iežas legitimitehta sin guovdu geat eai leat sápmelaččat. I et lengre tidsperspektiv er det avgjørende at Sametinget øker sin legitimitet overfor ikke-samer. Sámepolitihkka han ii doaimma vakuumas, ja dat dárbbaša doarjaga servvodagas olggobealde sámi servvodaga, vai galgá sáhttit ovdánit buori ládje. Samepolitikken opererer jo ikke i et vakuum, og er avhengig av støtte fra det ikke-samiske samfunn for å kunne utvikle seg på en god måte. (Viidásit) Ovddidit gaskavuođaid ásahusaide ja suohkaniidda mat gáhttejit ollu eanet go dihto sámi áššiid, dáidá dađistaga šaddat deháleappot boahttevaš jagiin. Å (videre) utvikle relasjoner til institusjoner og kommuner som ivaretar langt mer enn det som er spesifikt samisk, vil trolig bare bli viktigere og viktigere i årene som kommer. Soames maŋemus ášši ferte maiddái namuhit. Et siste forhold må også nevnes. Lea gollan fargga 25 jahki vuosttaš sámediggeválgga rájes, ja lea áigi ásahit albma ja bistevaš sámi válgadutkanprográmma. Det er snart 25 år siden det første sametingsvalget, og det er på høy tid med et skikkelig og kontinuerlig samisk valgforskningsprogram. Lea njuolgut imaš go dan eai ásahan jo 1989:s, ja lea vel ipmašeappot ahte ii gávdno odne. Det er direkte merkelig at dette ikke ble opprettet allerede i 1989, og det er enda merkeligere at det ikke finnes i dag. Válgadutkanprográmma buvttada áibbas guovddáš dieđuid sápmelaččaid birra válgaoktavuođain, ja livččii stuora ávkin sámepolitihka ovdáneapmái. Et valgforskningsprogram vil produsere helt sentral informasjon om samer i valg, og vil være av stor verdi for samepolitikkens videre utvikling. Čujuhusat Referanser Selle, Per ja Kristin Strømsnes (2010) “ Sámi Citizenship: Marginalisation or Integration ? ” Bergh, Johannes, og Jo Saglie 2011. , Acta Borealia 27(2): 66-90. Stemmegivning ved sametingsvalg: 6 Sámegiella mánáidgárddiin ja skuvllain 2011/12 selvbestemmelse som skillelinje, i Eva Josefsen og Jo Saglie (red..): Jon Todal, professor dr.art. Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu Sametingsvalg: Velgere, partier, medier. Čoahkkáigeassu Oslo: Abstrakt forlag AS, s. 138–158 Dat lea buorre sámegiela boahtteáigái. Josefsen, Eva, og Jo Saglie 2011. Buorre lea maiddái dat ahte lohku ohppiin geain lea sámegiella vuosttašgiellan vuođđoskuvllas bissu relatiivalaččat stáđisin. Innledning: det samiske demokratiets utfordringer, i Ain lea vuođđoskuvllaid nubbegielagiin bárti. Eva Josefesen og Jo Saglie (red..): Doppe oaidnit oppalaš njiedjama 41% skuvlajagis 2005/2006 gitta 2011/12. Sametingsvalg: Velgere, partier, medier. Vejolaš sivaid njiedjamii suokkardeimmet vuđolaččat jagi 2011 Sámi logut muitalit čállosis. Oslo: 6.1 Sámegiella mánáidgárddiin Abstrakt forlag AS, s. 9–31 Reive 13.04.2012 Sámedikki Oahpahusossodagas. Gyldendal Akademisk Danin lea leamaš váttis árvvoštallat loguid rievdamiid jagis jahkái, geahnohuhttetgo vai nanusmahttetgo ovdaskuvlamánáid sámegiela. politisk interesse og deltakelse, i Ingrid Helgøy og Jacob Aars (red..): Reivves 13.04.2012 čilge Sámediggi lagabui maid oaivvildit “ sámi mánáidgárdi ” ja “ dárogielat mánáidgárdi ” kategoriijain: Flernivåstyring “ Sámi mánáidgárdi mearkkaša ahte mánáidgárdedoaimma vuođđun lea sámegiella ja sámi kultuvra ja das lea sámegiella doaibma- ja beaivválašgiellan. Scandinavia. Cambridge: Cambridge Scholars Publishing, s. 75–104. Juogustus das lea ain guovtti kategoriijai, ja dat guokte kategoriija leat duohta dilis seamma go mat leat ovddeš Sámi logut muitalit gáhppálagain. Strømsnes, Kristin 2003. Folkets makt. Das leat aŋkke rievdadan kategoriijaid namahusaid, vai buorebut vástidit dan sisdollui mii Sámedikki reivves lea. Medborgerskap, demokrati, deltakelse. Oslo: 6.1.1 Oppalaš logut sámegielas mánáidgárddiin Gyldendal Akademisk Tabealla 6.1 Lohku mánáidgárddiin main lei sámegielfálaldat jagiin 2005/06 – 2010/11  ” Med samisk barnehage menes at barnehagens drift bygger på samisk språk og kultur Jahki 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 og har samisk som drifts- og dagligspråk. Mánáidgárddit main sámegielfálaldat oktiibuot Sámi mánáidgárddit ja sámi mánáidgárdeossodagat dárogielat mánáidgárddiin Dárogielat mánáidgárddit main eará sámegielfálaldat  Med norske barnehager [med samisk avdeling] menes barnehage som har samisk Tabealla 6.1 čájeha ahte daid mánáidgárddiid lohku main lea sámegielfálaldat bissu dássedin. avdeling, og avdelingens drift bygger på samisk språk og kultur og har samisk som drifts- og dagligspråk. ” Tabealla 6.2 Lohku mánáin geat vuostáiválde sámegielfálaldaga mánáidgárddiin 2005 – 2010 Brev dagsett 13.04.2012 frå Opplæringsavdelinga i Sametinget v / Anna Kristine Skum Hætta Jahki 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Samiske barnehagar og samiske Lohku mánáin geain lei sámegielfálaldat oktiibuot Mánát sámi mánáidgárddiin ja sámi mánáidgárdeossodagain dárogielat mánáidgárddiin Mánát geain eará sámegielfálaldagat dárogielat mánáidgárddiin barnehageavdelingar i norske Lohku ovdaskuvlamánáin kategoriija 1:s njiejai 30:n, dan bottu go lohku mánáin kategoriija 2:s lassánii 36:n. samiske barnehageavdelingar i norske Nu leat dahkan tabeallain mat leat čuovvovaš oassekapihttaliin. lulesamisk i alt 6.1.2 Davvisámegiella mánáidgárddiin i alt Tabealla 6.3 Lohku mánáin geat vuostáiválde davvisámegielat fálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006–2011 Nordsamisk Jahki 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Lohku mánáidgárdemánáin geain lei davvisámegielat fálaldat oktiibuot Mánát davvisámegielat mánáidgárddiin ja davvisámegielat mánáidgárdeossodagain dárogielat mánáidgárddiin Mánát geain eará davvisámegielat fálaldagat dárogielat mánáidgárddiin Sørsamisk Geahča mii doppe leat čállon. 6.2.2 Elevtalet i samisk som førstespråk 6.1.3 Julevsámegiella mánáidgárddiin Nordsamisk Mánáid, geat vuostáiváldet julevsámegielat fálaldagaid, logu ovdáneapmi lea leamaš nugo oaidnit tabealla 6.4 vuollelis. 6.2.3 Elevtalet i samisk som andrespråk Tabell 6.4 Lohku mánáin geat vuostáiválde julevsámegielat fálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006–2011 Tabell 6.8 Talet på grunnskuleelevar med samisk som andrespråk Jahki 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Nordsamisk Lohku mánáin geain julevsámefálaldat oktiibuot Mánát julevsámegielat mánáidgárddiin ja julevsámegielat mánáidgárdeossodagain dárogielat mánáidgárddiin Sørsamisk Mánát eará julevsámegielat fálaldagain dárogielat mánáidgárddiin opplæring Lohku mánáin julevsámegielat mánáidgárddiin lea duppalaston jagis 2006 jahkái 2011. opplæring Dat lassáneapmi mánáidlogus geain lea julevsámegielat fálaldat lea vuosttažettiin čadnon dasa ahte fálaldagat leat lassánan. samisk 6.1.4 Lullisámegiella mánáidgárddiin samisk Mánáid, geat vuostáiválde lullisámegielat mánáidgárdefálaldagaid maŋemus vihtta jagi, loguid rievdamat leat leamašan nugo oaidnit tabealla 6.5:s vuollelis. andrespråk Tabealla 6.5 Lohku mánáin geat vuostáiválde lullisámegielat fálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006– 2010 I alt Porsanger Karasjok Kautokeino Tana Snåsa Tysfjord Kåfjord Lavangen - -. Jahki 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Nesseby.. Lohku mánáin geain lullisámegielat fálaldat oktiibuot Lohku mánáin lullisámegielat mánáidgárddiin Porsanger Lohku mánáin geat vuostáiválde lullisámegielat fálaldaga dárogielat mánáidgárddiin Tysfjord Tabealla 6.5 čájeha ahte 2009 lei valljijahki, mii goasii beliin njiejai 2011:s. Kåfjord 6.2 Sámegiella vuođđoskuvllas Nesseby.. Maŋemus čieža jagis leat logut ohppiin, geat válljejit sámegiela vuođđoskuvllas, rievddadan nugo čuovvovaš tabeallat 6.8 gitta 6.11 čájehit. Lågast er prosenten i Snåsa og Lavangen, med 12 og 10. 6.2.1 Oppalaš lohku ohppiin geain lea sámegiella fágabiires Antall Tabealla 6.6 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lea sámegiella fágabiires Befolkningsutvikling i STN-området 1990-2010: Samiske tall forteller 3. Oktiibuot Raporta / Rapport nr 1/2010 Oppalaš lohku ohppiin geain lei sámegiella fágabiires Norgga vuođđoskuvllain njiejai skuvlajagis 2010/11 skuvlajagi 2011/12 rádjái 92 ohppiin. Andersen, Svanhild og Pettersen Torunn: Befolkningsutviklingen i samiske bosetningsområder – sentralisering og stabilitet. Dat lea 4,1 % njiedjan ovtta jagis. Samiske tall forteller 1. Raporta / Rapport nr 2/2008 Oktiibuot lea lohku njiedjan 902 ohppiin 2005/06 skuvlajagi rájes. Brunborg, Helge og Tønnessen, Marianne: Befolkningsutviklingen. 6.2.2 Ohppiidlogut sámegielas vuosttašgiellan Økonomiske analyser nr. 2/2012 Statistisk sentralbyrå Tabealla 6.7 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei sámegiella vuosttašgiellan Smedbye, Per og Karlstad, Stig: Driftkostnader og skattegrunnlag – Virkninger av befolkningsvekst og befolkningsnedgang i kommunene. Oktiibuot NIBR - rapport 2008:36 Lohku ohppiin geain lei sámegiella vuosttašgiellan Norgga vuođđoskuvllain njiejai 2010/11 skuvlajagis 2011/12 skuvlajahkái 31 ohppiin. Sand, Steen, Carlsson og Nilsen: Langtidseffekter av omstillingsprogram. Dat lea 3,2 % njiedjan. Rapport 2010:1. Tabealla 6.8 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei sámegiella nubbegiella Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Dat lea birrasiid 5 % njiedjan. Søbye, Espen: Utviklingen frem mot 5 millioner innbyggere. Dás sáhttit duššo gávnnahit ahte njiedjan lea joatkán maiddái 2011/12 skuvlajagis. SSB magasinartikkel publisert mars 2012 Tabealla 6.9 Lohku nubbegielat sámegielohppiin sirrejuvvon fágaplána ektui Søbye, Espen: Historien bak aldrende befolkning. Nubbegiellaoahppit oktiibuot Samfunnspeilet nr. 2 2012 Tabealla 6.9 čájeha ahte ohppiidlohku Nubbegiella 2 fágas njiejai 47 ohppiin (7% ja Nubbegiella 3 fágas 25 ohppiin (4% skuvlajagis 2010/11 skuvlajahkái 2011/12. Brunborg, Texmon og Tønnessen: Befolkningsframskrivninger 2012-2100: Modell og forutsetninger. 6.2.4 Ohppiidlogut sámegielaid hálddašanguovllu siskkobealde SSB magasinartikkel publisert 20. juni 2012 Duššo dáppe diehtit mii dan duohta logu ohppiin geat sáhttet válljet sámegiela. Juvkam, Sørlie, Texmon: Demografisk utvikling i fem storbyer. Galgat danin das lagabui geahčadit juogadeami duššo hálddašanguovllus. NIBR – rapport 2010:16 Skuvlajagi 2011/12 ledje oktiibuot 2310 vuođđoskuvlaoahppi dán guovllu siskkobealde. Lystad, Laila Holmen: Folketilveksten nær tredoblet siden år 2000. Sii juohkásedje giellafálaldagaide ja suohkaniidda nu go tabealla 6.10 čájeha. Samfunnsspeilet nr. 5-6 2011 Tabealla 6.10 Oahppit sámegielaid hálddašanguovllu siskkobealde skuvlajagi 2011/12 juhkkojuvvon giellafálaldagaide Gávpot 2 Bergen Oahppit oktiibuot hálddašanguovllus Oahppit geain ii leat oahpahus sámegielas Oahppit geain lea oahpahus sámegielas, oktiibuot Oahppit geain lea sámegiella vuosttašgiellan Oahppit geain lea sámegiella nubbegiellan Reasta gávpogat Lulli-Norggas, oktiibuot riddogávpoga ja 7 siseanangávpoga: Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Moss, Drammen, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Skien, Porsgrunn, Risør, Arendal, Grimstad, Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Eigersund, Stavanger, Sandnes, Haugesund, Florø, Molde, Ålesund, Kristiansund (namalassii 27 riddogávpoga), ja Kongsvinger, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Hønefoss, Kongsberg, Notodden (7 siseanangávpoga) Deatnu MennKvinner Divttasvuotna NIBR-rapport 2010:16 Gáivuotna Karlstad, S, Lie I Sentraliseringstendensene i norske regioner - befolkning og næringsliv. Loabát - -. Norut Alta rapport 2008:12. Unjárga.. Norut Alta – Álta. Tabealla 6.10 čájeha ahte 1218 vuođđoskuvlaoahppi hálddašanguovllu siskkobealde ožžot sámegieloahpahusa. Sørlie K. Kommunedemografi-klassifisering og karakterstikk av befolkningsutviklingen i kommunene. Dat dahká 57% buot vuođđoskuvlaohppiin geain lea sámegielas oahpahus Norggas. NIBR-rapport 2001:05 Tabealla logut bohtet Oahpahusdirektoráhtas. Sørlie, K. Bosettingspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser. Direktoráhtta ii almmut loguid ohppiidjoavkkuin main leat vuollel vihtta oahppi. Status og perspektiver omkring den regionale befolkningsutviklingen i Norge. Seamma lea Unjárggas. Notat til KRD 16. februar 2006. Tabealla 6.11 Ohppiid juogustus proseanttain sámegielaid hálddašanguovllu siskkobealde skuvlajagi 2011/12 Norsk institutt for by- og regionforskning, Oslo Unjárga.. Sørlie K, Broderstad AR. Eanas oassi dain ožžot oahpahusa sámegielas vuosttašgiellan. Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetting. Eanetgo juohke goalmmát oahppi hálddašanguovllus oaččui skuvlajagis 2011/12 oahpahusa sámegielas vuosttašgiellan. Samarbeidsrapport NIBR / UiT- Senter for samisk helseforskning. 2011 Tabealla čájeha ahte leat stuora erohusat suohkaniid gaskkas. Aubert V. Den samiske befolkningen i Nord-Norge. Unnimus proseantat leat Snåasas ja Loabágis, 12 ja 10 proseanttain. Oslo: Artikler fra Statistisk sentralbyrå 1978;107:27. 6.3 Sámegiella joatkkaskuvllas Thuen, Trond (red..) Tabealla 6.12 Lohku ohppiin geain lea sámegiella fágabiires joatkkaskuvllas, juhkkojuvvon fylkkaide main leat eanet go vihtta oahppi 2003: Sted og tilhørighet, Senter for kulturstudier, Kristiansand: Høyskoleforlaget. Olles riika Finnmárku Romsa Nordlánda DavviTr. Samiske tall forteller (2010). laga Muđui Jon Todal. Tabealla 6.12 čájeha čielga lassáneami ohppiidlogus dain ohppiin geain joatkkaskuvllas lea sámegiella fágabiires. Samiske tall forteller (2009). Lohku lea dál 473. Jon Todal. Dat lea 39% lassáneapmi jagi 2008/09 rájes 2011/12 rádjái. Samisk språk i barnehage og skule (s. 115 – 147). Tabealla 6.13 Lohku ohppiin sámegiella vuosttašgiellan fágas joatkkaskuvllas, juhkkojuvvon fylkkaide gos leat eanet go vihtta oahppi Per Selle, professor dr.polit, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen ja professor II Norut Alta – Àltàs. * Muđui riika sisttisdoallá maiddái Nordlándda ja Davvi-Trøndelaga fylkkaid ** Muđui riika sisttisdoallá maiddái Davvi-Trøndelaga Tabealla 6.13 vuosiha ahte vuosttašgiellaohppiid lohku joatkkaskuvllain áigodagas gaskal 2008/09 ja 2011/12 lassánii 78 ohppiin, mii lea 41 % lassáneapmi. Kristin Strømsnes, professor dr.polit, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen ja dutki I Uni Rokkansentereris. Tabealla 6.14 Lohku ohppiin geain lea sámegiella nubbegiellan joatkkaskuvllas, juhkkojuvvon fylkkaide gos leat eanet go vihtta oahppi Bergh, Johannes ja Jo Saglie (2011) “ Stemmegivning ved sametingsvalg: selvbestemmelse som skillelinje ” Eva Josefsena ja Jo Saglie (doaim.) Olles riika Finnmárku Romsa Nordlánda DavviTr. Sametingsvalg: Velgere, partier, medier. Eanemus jáhkehahtti sivva dasa lea ahte lea njiedjan vuođđoskuvllas ii vel leat joksan joatkkaskuvlla buolvvaid. Oslo: Abstrakt forlag AS, s.138-158. Logut mat leat tabeallain bajábealde eai muital maidege lullisámegiela ja julevsámegiela ovdáneamis erenoamážit joatkkaskuvllas. Bernstein, Robert; Anita Chadha ja Robert Montjoy (2001) “ Overreporting Voting – Why it Happens and Why it Matters ”, Public Opinion Quarterly, 65(1), s.22-44. Tabealla 6.15 Lohku ohppiin geain lea sámegiella fágabiires Nordlánddas, Davvi-Trøndelagas ja Lulli-Norggas olggobealde DavviTrøndelaga Josefsen, Eva ja Jo Saglie (2011) “ Innledning: det samiske demokratiets utfordringer ”, Eva Josefesena ja Jo Saglie (doaim.) Skuvlajahki Sametingsvalg: Velgere, partier, medier. Skuvlajahki 2009/2010 Oslo: Abstrakt forlag AS, s.9-31. Skuvlajahki 2010/2011 Semb, Anne Julie (2010) “ At the edge of the Norwegian state ? Skuvlajahki 2011/2012 Nordlánda ja lulás Tabeallas 6.17 oaidnit ahte ollislaš ohppiidlogus skuvlajagi 2011/12 dán guovllus ledje 35 oahppi, ja 2008/09 (mii lea vuosttaš skuvlajahki masa mis leat logut) lei lohku 33 oahppi. Territorial and descent-based political membership among Norwegian Sami ”, Bo Bengtssona; Per Strømblada & Ann-Helén Baya (doaim.) Dat čujuha ahte lea stáđisvuohta lulli- ja julevsámegielas fágan joatkkaskuvllas. Diversity, Inclusion and Citizenship in Scandinavia. Logut vuođđoskuvllaide leat vižžon neahttasiiddus https://www.wis.no/gsi/tallene njukčamánu 21. b. 2012. Cambridge: Cambridge Scholars Publishing, s. 75104. Logut mánáidgárddiide leat vižžon reivves mas lea dáhton 13.4.2012, mii bođii Sámedikki Oahpahusossodagas, Guovdageainnus, Anne Kristine Skum Hætta bokte. Strømsnes, Kristin (2003) Folkets makt. Medborgerskap, demokrati, deltakelse. Logut joatkkaskuvllaide leat vižžon reivves mas lea dáhton 27.3.2012, mii bođii Oahpahusdirektoráhtas Oslos, Trine Normann bokte Oslo: Gyldendal Akademisk. Samisk er tøft ! Sámegiella lea čaffat ! Sametingsrådets melding om samisk språk Sámediggeráđi dieđáhus sámegiela birra 1 Innledning... 5 1 Álggahus... 5 2 Redegjøring av begrepet språkpolitikk... 5 2 Giellapolitihka doahpaga čilgen... 5 3 Grunnlaget for Sametingets språkarbeid... 6 3 Sámedikki giellabarggu vuođđu... 6 3.1 Statens ansvar overfor det samiske språk... 6 3.1 Stáda ovddasvástádus sámegielas... 6 3.2 Lover som styrker bruken av det samiske språk... 6 3.2 Lágat mat nannejit sámegiela geavaheami... 6 3.3 ILO-konvensjonen nr. 169... 6 3.3 ILO-konvenšuvdna nr. 169... 6 3.5 Stortingsmeldinger... 7 3.4 Álgoálbmotgielaid dahje minoritehtagielaid Eurohpá lihttu... 7 3.6 Sametingsplanen... 7 3.5 Stuoradiggedieđáhusat... 7 3.7 Samarbeidsavtaler med fylkeskommuner... 7 3.6 Sámediggeplána... 7 3.8 Nordisk språksamarbeid... 8 3.7 Ovttasbargošiehtadusat fylkkagielddaiguin... 8 3.8.1 Samisk språknemnd... 8 3.8 Davviriikkalaš giellaovttasbargu... 8 3.8.1 Sámi giellalávdegoddi... 8 4 Om samisk språk generelt... 9 4 Giela birra oppalaččat... 9 5 Sametingets prioriterte tiltak... 10 5 Sámedikki doaibmabijut... 10 5.1.1 Prioriterte tiltak... 11 5.1 Sámegiela čalmmustahttin... 10 5.1.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 11 5.2.1 Prioriterte tiltak... 12 5.2 Dárbu sámegillii... 11 5.2.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 12 5.3.1 Prioriterte tiltak... 13 5.3 Giellaplánat... 13 5.3.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 13 5.4.1 Prioriterte tiltak... 13 5.4 Diehtojuohkin... 13 5.4.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 14 5.5.1 Prioriterte tiltak... 15 5.5 Sámegiela hálddašanguovllu suohkanat... 14 5.5.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 15 5.6.1 Prioriterte tiltak... 16 5.6 Prošeaktaruđat... 16 5.6.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 16 5.7.1 Prioriterte tiltak... 16 5.7 Sámegiela hálddašanguovllu viiddideapmi... 16 5.7.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 16 5.8.2 Prioriterte tiltak... 17 5.8 Giellaguovddážat... 17 5.8.1 Sámegiel giellagelbbolašvuođaguovddáš... 17 5.8.2 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 17 5.10 Terminologi og samarbeid... 18 5.9.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 18 5.10.1 Sametingets terminologigrupper... 18 5.10 Terminologiija ja ovttasbargu... 18 5.10.1 Sámedikki tearbmajoavkkut... 18 5.10.2 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 19 5.11.2 Skoler og barnehager... 20 5.11 Mánát ja nuorat... 19 5.11.1 Mánáid ja nuoraid sámegielovdáneapmi... 20 5.11.2 Skuvllat ja mánáidgárddit... 20 5.11.4 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 21 5.12.1 Prioriterte tiltak... 21 5.12 Giellaovddidanbarggut vuoras olbmuid várás... 21 5.12.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 22 5.13.1 Prioriterte tiltak... 22 5.13 Giellaovddidanbarggut sámiid ja earáid várás, geat eai máhte sámegiela... 22 5.13.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 22 5.14.1 Prioriterte tiltak... 23 5.14 Giellaovddidanbarggut sámiid ja earáid várás, geat máhttet sámegiela... 23 5.14.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 23 5.15.1 Prioriterte tiltak... 24 5.15 Teknologiija... 23 5.15.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 24 5.16 Media og litteratur... 24 5.16 Media ja girjjálašvuohta... 25 5.16.2 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 26 5.18 Evaluering av samisk språk... 26 5.17 Sámi báikenamat ja galben... 26 5.17.1. 5.18.1 Evaluering av samelovens språkregler... 26 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 26 5.18.2 Prioriterte tiltak... 26 5.18 Sámegiela evalueren... 26 5.18.1 Sámelága giellanjuolggadusaid evalueren... 27 5.18.2 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 27 6.1.4 Prioriterte tiltak... 29 6.1 Davvisámegiella... 27 6.1.1 Davvisámegiela dilli... 27 6.1.2 Sámedikki giellapolitihkka davvisámiguovlluin... 29 6.1.3 Ulbmilat... 29 6.1.4 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 29 6.2.2 Sametingets språkpolitikk i sørsamisk område... 30 6.2 Oarjelsámegiella... 33 6.2.1 Oarjelsámegiela dilli... 33 6.2.2 Sametingets språkpolitikk i sørsamisk område... 34 6.2.3 Ulbmilat... 35 6.2.4 Vuoruhuvvon doaimmat... 35 6.3.2 Sametingets språkpolitikk i lulesamisk område... 34 6.3.2 Sámedikki giellapolitihkka julevsámi guovllus... 41 6.3.3 Ulbmilat... 41 6.3.4 Vuoruhuvvon doaimmat... 42 6.3.3 Målsetting... 34 7 Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat... 44 6.3.4 Prioriterte tiltak... 35 8 Girjjálašvuohta... 45 8 Litteratur... 37 Med denne meldingen om samisk språk vil Sametingsrådet gi grunnlag for en vid og helhetlig dialog om samisk språkpolitikk. Dáinna dieđáhusain sámegiela birra háliida Sámediggeráđđi addit vuođu viiddes ja oppalaš ságastallamii sámi giellapolitihkas. Meldingen er et utgangspunkt for Sametingets språkpolitiske arbeid. Dieđáhus lea vuolggasadjin Sámedikki giellapolitihkalaš bargguide. Sametinget bør ha det overordnede ansvaret for arbeidet med samisk språkutvikling, og skal ikke arbeide kun for utvikling av samisk språk, men også i forhold til holdninger og kulturforståelse. Sámedikkis berre leat bajitdási ovddasvástádus bargat sámegiela giellaovddiidemiin, ii ge galgga bargat dušše ovdánahttit sámegiela, muhto maiddái miellaguottuid ja kulturipmárdusa ektui. Dersom samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en framtid, er det nødvendig å etablere tospråklige samfunn der hvor dette er mulig. Jus sámegielas, sámi kultuvrras ja servodateallimis galgá leat boahtteáigi, de lea dárbbašlaš ásahit guovttegielalaš servodagaid doppe gos dat lea vejolaš. Grunnlaget for denne meldingen er Sametingsplanen 2002-2005, Undersøkelsen om bruk av samisk språk 2000, Sametingsrådets redegjørelse for arbeidet med samisk språk som ble lagt fram på plenumsmøtet i februar 2002, sak 05/02, og dagens språksituasjon. Dán dieđáhusa vuođđu lea Sámediggeplána 2002-2005, Iskkadeapmi sámegiela geavaheami birra 2000, Sámediggeráđi čilgehus barggu birra mii guoská sámegillii guovvamánu 2002 dievasčoahkkimis áššis 05/02 ja dálá gielladilli. Sametingets mål er at samisk språk skal bevares og utvikles. Sámedikki áigumuš lea ahte sámegiella galgá suodjaluvvot ja ovddiduvvot. Med språket vokser man opp til en bestemt kultur og samfunn, og blir sosialisert inn i fellesskapet. Gielain olmmoš bajásšaddá dihto kultuvrii ja servodahkii ja sosialiserejuvvo oktavuhtii. Morsmålet er grunnlaget for tenking, med morsmålet kan en enklest fremme sine tanker. Eatnigiella lea jurddašeami vuođđu, eatnigielain olmmoš máhttá buoremusat buktit ovdan jurdagiiddis. Om morsmålet kan man bruke metaforen livet eller hjertets språk. Eatnigiela birra sáhtášii maiddái atnit metafora eallin dahje váimmu giella. Språket er en av de mest grunnleggende delene i samisk kultur. Giella lea ge okta sámi kultuvrra vuđoleamos beliin. I språket finnes verdiene, erfaringene og kunnskapen til den samiske befolkningen. Gielas leat buot sámi álbmoga árvvut, vásáhusat ja máhtolašvuohta. Siden språket brukes til å føre kulturarven fra generasjon til generasjon styrker det identiteten. Go giellain sáhttá fievrridit kulturárbbi buolvvas bulvii, de dat nanne identitehta. All kunnskap om sitt språk styrker individets og hele den språklige minoritetens identitet. Buot diehtu iežas giela birra nanne sihke olbmo ja olles gielalaš minoritehta identitehta. Språkets verdi betyr mye for menneskets selvforståelse og selvrealisering. Giela árvu mearkkaša ollu olbmo iešipmirdeapmái ja iešrealiseremii. Et felles språk er en av de viktigste identitetsskapende faktorer i et hvilket som helst samfunn. Oktasaš giella lea okta deháleamos identitehtahábmejeaddji osiin vaikko guđe servodagas. Det er derfor viktig at samisk språk inkorporeres innenfor alle felt i oppbyggingen av det samiske samfunnet. Lea danne dehálaš ahte sámegiella ovttastahttojuvvo juohke suorggis sámi servodaga huksemis. Med språkpolitikk forstås den virksomhet som berører språkets offentlige posisjon. Giellapolitihkain ipmirduvvo giela almmolaš (virggálaš) sajádahkii guoskevaš doaimmaid. I ordbøker er det definert slik: ” politikk, som omhandler det enkelte språks (offentlige) posisjon i et flerspråklig land ”. Sátnegirjji čilgehusa mielde dat lea ” politihkka, mii guoská iešguđet gielaid (almmolaš) sajádahkii máŋggagielat riikkas ”. Med språkpolitikk eller språkplanlegging menes også styring av språkbruken i samfunnet. Giellapolitihkain dahje giellaplánemiin oaivvilduvvo maid giellageavaheami stivren servodagas. Med dette menes blant annet definering og styring av språkets samfunnsmessige status (f.eks. lover og forskrifter). Dáinna oaivvilduvvo ee. giela servodatlaš stáhtusa meroštallan ja stivren (omd. lágat ja láhkaásahusat). Språkpolitikk innbefatter også språkvern. Giellapolitihkain oaivvilduvvo maid giellagáhtten. Til dette hører bl.a. regler for skriveform, ny terminologi og bruk av fremmedord og lånord (Cooper 1989:29-34). Dása gullet ee. mearrádusat čállinhámiin, ođđa terminologiijain, amas sániid geavaheamis ja loatnasániin (Cooper 1989:29-34.) Også tiltak om gjennomføringen av språkvern i praksis bør komme inn under dette. Dása berrejit maid gullat doaibmabijut maid bokte giellagáhtten čađahuvvo geavatlaččat. Mange land er flerspråklige. Ollu riikkat leat máŋggagielat riikkat. Av den grunn er det viktig at språklige minoriteters stilling styrkes og at deres språklige rettigheter vernes. Danne lea dehálaš ahte gielalaš minoritehtaid sajádat nannejuvvo ja ahte sin gielalaš vuoigatvuođat suodjaluvvojit. Også i EU har språklig mangfoldighet og bevaring av denne i den siste tiden vært et sentralt spørsmål. Maiddái Eurohpa Uniovnnas lea maŋimuš áiggiid leamaš gielalaš diversitehta ja dan gáhtten guovddáš gažaldat. I dagens europeiske nasjonalstater har det vært snakk om pluralisme, som bla. betyr anerkjennelse av et kulturelt og språklig mangfold og utviklingen av dette innenfor et land. Dálá eurohpalaš našunálariikkain lea leamaš sáhka pluralismmas, mainna oaivvilduvvo ee. kultuvrralaš ja gielalaš máŋggadáfotvuođa dohkkeheapmi ja dan ovdánahttin ovtta riikka siskkobealde. Denne diskusjonen berører i nordområdene særskilt samene. Dát ságastallan guoská davviriikkain earenoamážit sápmelaččaide. Den norske stat er i henhold til ulike gjeldende lover og forskrifter forpliktet til å ta ansvar for det samiske språket. Norgga stáda lea iešguđet lágaid ja láhkaásahusaid bokte geatnegáhtton váldit ovddasvástádusa sámegielas. Samisk og norsk er likestilte språk i Norge. Sámegiella ja dárogiella leat ovttadássásaš gielat Norggas. 3.2 LOVER SOM STYRKER BRUKEN AV DET SAMISKE SPRÅK 3.2 LÁGAT MAT NANNEJIT SÁMEGIELA Den 12. juni 1987 i Ot.prp. 60 og Innst. nr. 3 (1990-91) vedtok Stortinget Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Stuoradiggi mearridii geassemánu 12. b. 1987 Ot.prp. 60 ja Innst. nr. 3 (1990-91) lága Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid hárrái (Sámeláhka). Loven omhandler regler for Sametinget. Láhka addá mearrádusaid Sámedikki birra. Den 21. desember 1990 fikk Sameloven et lovtillegg om bruk av samisk språk; Samelovens språkregler. Sámeláhka oaččui juovlamánu 21. b. 1990 lasáhusa sámegiela geavaheami birra; sámelága giellanjuolggadusaid. Disse trådte i kraft 01.01.1992. Dát bohte fápmui 01.01.92. Det prinsipielle grunnlaget for bruken av samisk språk i Norge er Samelovens språkregler. Sámegiela geavaheami prinsihpalaš vuođđu Norggas leat sámelága giellanjuolggadusat. Hovedmålsettingen med Samelovens språkregler er å fremme og bevare samisk språk og på den måten styrke bruken av samisk i offentlige sammenhenger. Sámelága giellanjuolggadusaid váldoulbmil lea ovddidit ja seailluhit sámegiela ja dakko bokte nannet sámegiela geavaheami almmolaš oktavuođain. Samelovens språkregler er minimumsregler. Sámelága giellanjuolggadusat leat vuolimus dási njuolggadusat. Dette betyr at alle offentlige organer oppfordres til å ta hensyn til samiskspråklige brukere, også i videre forstand enn loven krever. Dat máksá ahte buot almmolaš orgánat ávžžuhuvvojit vuhtiiváldit sámegielat geavaheddjiid, maiddái viidábut go láhka gáibida. I Sameloven er forvaltningsområdet for samisk språk definert. Sámelágas lea definerejuvvon sámegiela hálddašanguovlu. Området omfatter Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana kommuner i Finnmark og Kåfjord kommune i Troms, samt institusjoner og etater i Finnmark og Troms fylkeskommune som dekker forvaltningsområdet for samisk språk. Dán guvlui gullet Kárášjoga, Guovdageainnu, Unjárgga, Porsáŋggu ja Deanu gielddat Finnmárkkus ja Gáivuona suohkan Romssas, ja ásahusat ja etáhtat Finnmárkku ja Romssa fylkkasgielddain mat gokčet sámegiela hálddašanguovllu. I dette området har befolkningen rett til å motta offentlige tjenester på samisk hvis de ønsker det. Dán guovllus lea olbmuin riekti oažžut bálvalusaid sámegillii jus dan háliidit. Forøvrig er det i Norge Grunnloven (§ 110 A), Stadnamnlova, Opplæringslova, Barnehageloven, Pasientrettighetsloven, Helsepersonelloven og Kirkeloven som skal ivareta samisktalendes rett til å benytte og fremme sitt eget språk. Muđui leat Norggas Vuođđoláhka (§ 110 A), Báikenammaláhka, Oahpahusláhka, Mánáidgárdeláhka, Pasientariekteláhka, Dearvvašvuođabargiidláhka ja Girkoláhka, mat galget áimmahuššat sámegielagiid rievtti geavahit ja ovddidit gielaset. 3.3 ILO-KONVENSJONEN NR. 3.3 ILO-KONVENŠUVDNA NR.. Den Norske stat er forpliktet både rettslig og politisk til å styrke samisk språk og tilrettelegge forholdene for samisk opplæring og bruk av samisk. Norgga stáda lea sihke rievttálaččat ja politihkalaččat geatnegahttojuvvon nannet sámegiela ja láhčit dilálašvuođaid sámegiela oahpaheapmái ja geavaheapmái. I ILO-konvensjonen nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater står det bl.a. i artikkel 28 at ” Det skal treffes tiltak for å bevare og fremme utvikling og bruk av de opprinnelige språk for vedkommende folk ”. ILO-konvenšuvnnas nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain daddjojuvvo ee. 28 artihkkalis ahte ” Galgá bidjat johtui doaimmaid mat seailluhit ja ovddidit dáid álbmogiid iežaset gielaid ahtanuššama ja geavaheami ”. Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk (European Charter for regional or minority languages) ble vedtatt 5.11.1992 av Europarådet med det formål å verne minoritetsspråk, slik at europeisk kultur bevares som en forent og mangfoldig kultur. Álgoálbmotgielaid dahje minoritehtagielaid Eurohpá lihttu (The European Charter for Indigenous or Minority Languages) dohkkehuvvui Eurohparáđis 5.11.1992 áigumušain gáhttet vehádatgielaid vai eurohpalaš kultuvra seillošii ovttastuvvon ja máŋggabealat kultuvran. Paktens 7. artikkel forplikter nasjonalstatene til å gjennomføre konkrete tiltak for å bevare regional- og minoritetsspråk, slik at de blir synlige både i innbefatter at statene skal rapportere om landets gjennomførte politikk og foretak innenfor de felt som avtalen krever. Lihtu 7. artihkal geatnegahttá álbmotstáhtaid čađahit konkrehta doaibmabijuid, mat seailluhivčče guovlo- ja vehádatgielaid, nu ahte dat bohtet oidnosii politihkas, lágain ja geavadis. Lihtu 15. artihkal ásaha raporterenvuogi, mii sisttisdoallá ahte stádat galget raporteret riikkas čađahuvvon politihka ja doaimmaid birra dain surggiin maid lihttu gáibida. Norge har ratifisert denne pakten. Norga lea nannen (ratifiseren) dán lihtu. I løpet av hver stortingsperiode framlegges ei melding om de tiltak som er gjennomført for å styrke samenes språk, kultur og samfunnsliv. Okte juohke stuoradiggeáigodagas ovdanbiddjojuvvo dieđáhus daid doaibmabijuid birra mat dahkkojuvvojit sámiid giela, kultuvrra ja servodateallima váfisteami dihte. Frem til år 2003 er det skrevet 3 meldinger om Norges samepolitikk: St.meld. nr 52 (1992-93), St.meld. nr 41 (1996-97) med Tilleggsmeld. St.meld. Nr. 18 (199798) og St.meld. nr 55 (2000-2001) med Tilleggsmeld St.meld. nr. 33 (2001-2002). Jagi 2003 rádjái leat čállojuvvon 3 dieđáhusa Norgga sámepolitihka birra: St.dieđ. nr. 52 (1992-93), St.dieđ. nr. 41 (1996-97) oktan Lassedieđáhusain St.dieđ. Nr. 18 (1997-98) ja St.dieđ. nr 55 (2000-2001) oktan Lassedieđáhusain St.dieđ. nr. 33 (2001-2002). St. mld. nr. 33 (2001-2002) ble behandlet av Sametinget i sak 34/02. Sámediggi meannudii St.dieđ. nr. 55 (2000-2001) Sámepolitihka birra oktan gullevaš Lassedieđáhusain St.dieđ. nr. 33 (2001-2002) áššis 34/02. Sametinget uttalte i saken at det er viktig å verne om samisk språk og arbeide for at det samiske språket blir et eget språk i alle deler av samfunnet. Sámediggi celkkii áššis, ahte lea dehálaš suodjalit sámegiela ja bargat dan ala ahte sámegiella šaddá sierra giellan buot servodatosiin. Samisk er et truet språk. Sámegiella lea áitojuvvon giella. Av den grunn er det viktig å legge forholdene til rette slik at samisk språk styrkes og fremmes i alle samiske språkområder. Danne lea dehálaš láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámegiella nannejuvvo ja ovddiduvvo buot sámi giellaguovlluin. Sametinget sa seg fornøyd med Regjeringens ønske om å synliggjøre samisk kultur, historie og samiske stedsnavn, både i det offentlige og i skolesystemet. Sámediggi celkkii ahte lea duhtavaš dainna go Ráđđehusas lea áigumuš buktit oidnosii sámi kultuvrra, historjjá ja sámi báikenamaid, sihke almmolaččat ja skuvladoaimmahagas. Sametinget var også tilfreds med at Regjeringen vil at samisk språk blir benyttet aktivt i det offentlige. Sámediggi lei maid duhtavaš go Ráđđehus háliida ahte sámegiella aktiivvalaččat geavahuvvo almmolaččat. Det er bra at Regjeringen legger forholdene til rette for at kommuner og fylkeskommuner kan ha flerspråklige navn. Lea buorre go Ráđđehus láhčá dilálašvuođaid nu, ahte suohkanat ja fylkkagielddat sáhttet geavahit máŋggagielat namaid. Sametinget uttalte også i sak 34/02 at det er viktig å verne om samiske stedsnavn på lik linje med andre kulturminner, og at i denne sammenheng har staten et ansvar. Sámediggi celkkii maid áššis 34/02 ahte lea dehálaš suodjalit sámi báikenamaid eará kulturmuittuiguin dássálaga, ja dán oktavuođas lea stádas ovddasvástádus. Som følge av dette er det viktig at de samiske stedsnavn kommer til syne i form av offentlig bruk. Dán geažil lea dehálaš ahte sámi báikenamat bohtet oidnosii dainna lágiin ahte dat almmolaččat geavahuvvojit. Sametinget vedtok høsten 2002 i sak 45/02 Sametingsplanen for perioden 2002-2005. Sámediggi mearridii 2002 čavčča áššis 45/02 Sámediggeplána áigodahkii 2002-2005. I kapittelet om samisk språk er hovedmålet: ” Vi klarer oss med samisk ”. Sámegiela ektui lea dás váldomihttomearri: ” Sámegielain birge ”. Et levende språk forutsetter at den samiske befolkningen aktivt går inn for å bruke samisk språk i hverdagen – både hjemme og i det offentlige. Sámegiela áimmahuššan, revitaliseren, vitaliseren ja ovdáneapmi dáhttu geavahit giela árjjalaččat buot árgabeaivvi diliin – sihke ruovttus ja almmolaččat. Samelovens språkregler omfatter institusjoner og etater i fylkene Troms og Finnmark som betjener forvaltningsområdet for samisk språk. Sámelága giellanjuolggadusat fátmmastit ásahusaid ja etáhtaid Romssa ja Finnmárkku fylkkagielddain mat bálvalit sámegiela hálddašanguovllu. Fylkeskommunene har utarbeidet handlingsplaner hvor de redegjør for hvordan de vil arbeide for å oppfylle språkreglenes krav. Fylkkagielddat leat ráhkadan doaibmaplánaid main boahtá ovdan maid sii áigot bargat vai olahit giellanjuolggadusaid gáibádusaid. Dette er Sametinget fornøyd med, da det offentlige sammenhenger. Sámediggi lea duhtavaš dáinna, go dat čájeha ahte fylkkagielddain lea dáhttu bargat dan guvlui ahte sámegielagat galget beassat geavahit iežaset giela almmolaš oktavuođain. Sametinget godkjente samarbeidsavtalen med Troms fylkeskommune i sak 42/02. Sámediggi dohkkehii ovttasbargošiehtadusa Romssa fylkkasuohkaniin áššis 42/02. Samarbeidsavtalens formål er å legge forholdene til rette for at samene kan fremme og bevare sitt språk og sin kultur i Troms fylke. Ovttasbargošiehtadusa ulbmil lea láhčit dili nu ahte sámit sáhttet ovddidit ja seailluhit gielaset ja kultuvrraset Romssa fylkkas. Samarbeidsavtalen inneholder artikler som forplikter Sametinget og Troms fylkeskommune til å samarbeide om utvikling av samisk språk i Troms fylke. Dán ovttasbargošiehtadusas leat artihkkalat mat geatnegahttet Sámedikki ja Romssa fylkkasuohkana ovttasbargat sámegiela ovddidemiin Romssa fylkkas. I sak 36/03 godkjente Sametinget samarbeidsavtalen med Finnmark fylkeskommune. Áššis 36/03 dohkkehii Sámediggi ovttasbargošiehtadusa Finnmárkku fylkkagielddain. Formålet med denne avtalen er å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. Dán ovttasbargošiehtadusa ulbmil lea nannet ja čalmmustahttit sámi kultuvrra, giela ja servodateallima Finnmárkku fylkkas. Avtalen forplikter Sametinget og Finnmark fylkeskommune til å samarbeide om utvikling av samisk språk. Dát ovttasbargošiehtadus geatnegahttá Sámedikki ja Finnmárkku fylkkagieldda ovttasbargat sámegiela ovddidemiin. Sametinget er i samarbeid med fylkeskommunene i de sørsamiske områdene i gang med å utarbeide en samarbeidsavtale som skal til godkjenning i 2004. Sámediggi lea ovttas oarjelsámiguovllu (lullisámiguovlu) fylkkagielddaiguin ráhkadeame ovttasbargošiehtadusa mii galgá dohkkeheapmái 2004:s. Denne avtalens formål er å bevare og fremme samisk språk og kultur i Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark fylker. Dás lea ulbmil seailluhit ja ovddidit sámegiela ja sámi kultuvrra Norlanda, Davvi-Trøndelaga, Lulli-Trøndelaga ja Hedmarka fylkkain. 3.8.1 Samisk språknemnd 3.8.1 Sámi giellalávdegoddi Samisk språknemnd ble etablert av Samekonferansen i 1971. Sámi giellalávdegoddi vuođđuduvvui Sámekonfereanssas 1971:s. I 1997 ble sametingene i Finland, Sverige og Norge enige om å igangsette et felles språkarbeid. Sámedikkit Suomas, Ruoŧas ja Norggas sohpe oktasaš giellabargguid álggaheami 1997:s. Samisk språknemnd ble administrativt lagt under Samisk parlamentarisk råd i 2002. Sámi giellalávdegoddi sirdojuvvui 2002:s hálddahuslaččat Sámi Parlamentáralaš ráđi vuollásažžan. Samisk språknemnd er det samiske folkets felles vedtaksorgan for faglige spørsmål vedrørende samisk språk. Sámi giellalávdegoddi lea sámi álbmoga oktasaš mearridanorgána sámegiela fágagažaldagain. Samisk språknemnd har 12 medlemmer og de skal representere de samiske språkgruppene i Sverige, Finland, Norge og Russland. Sámi giellalávdegottis leat 12 lahtu ja sii galget ovddastit Ruoŧa, Suoma, Norgga ja Ruošša beale sámi guovllu giellajoavkkuid. Medlemmene velges for fire år av gangen. Lahtut nammaduvvojit njealji jahkái hávális. Samisk parlamentarisk råd utnevner medlemmene til Samisk språknemnd. Sámedikkit ja Ruošša sámi searvvit evttohit parlamentáralaš ráđđi nammada lahtuid Sámi giellalávdegoddái. Samisk språknemnd skal ha representanter for sør-, lule-, nord-, enare-, skolte-, kildin- og tersamisk. Sámi giellalávdegottis galget leat ovddasteaddjit oarjel-, julev-, davvi-, anáraš-, nuortalaš-, gieldda- ja darjjesámegielas. Formålet med språknemnda er å bevare og utvikle den kulturarv som tilhører det samiske språket, og fungere som et faglig rådgivende organ. Sámi giellalávdegotti ulbmil lea seailluhit ja ovddidit dan kulturárbbi, mii gullá sámegillii ja ná doaibmat fágalaš áššedovdiorgánan. Samisk språknemnd skal samkjøre og tilpasse tiltak som hører til bruk og røkt av samisk språk, og fungere som et bindeledd mellom de samiske språkorganene i landene, og koordinere samisk språkarbeid. Sámi giellalávdegoddi galgá ovttastahttit ja heivehit oktii sámegiela geavaheapmái ja dikšumii guoskevaš doaimmaid ja doaibmat riikkasis sámi giellaorgánaid gaskasaš dieđiheaddjin ja koordineret sámi giellabarggu. I tillegg er Samisk språknemnds formål å bidra til at den formelle statusen for samisk språk heves opp til samme nivå i hele det samiske området. Dasa lassin lea Sámi giellalávdegotti ulbmil oažžut sámegiela virggálaš sajádaga ovtta dássái olles sámi guovllus. språknemnd bl.a. skal: Dán vuođul gullet bargguide e.e: 1) bevare og fremme samiske språk 2) drive felles terminologi- og normeringsarbeid 3) holde kontakten med institusjoner i Sápmi og internasjonalt 2) doaimmahit oktasaš terminologiija- ja normerenbarggu 3.8.2 Samarbeid mellom Samisk språknemnd og språkorganene i sametingene 3.8.2 SÁMI GIELLALÁVDEGOTTI JA SÁMEDIKKIID SÁMEGIELORGÁNAID OVTTASBARGU I Samisk språknemnds arbeidsinstruks § 37 står det at Samisk språknemnds formelle samarbeidsorganer er sametingenes språkorganer i Norge, Sverige og Finland. Sámi giellalávdegotti bargoortnega 37. §:s čuožžu ahte Sámi giellalávdegotti formála ovttasbargoorgánat leat Norgga, Ruoŧa ja Suoma sámedikkiid giellaorgánat. Samarbeidsorganer i Russland er Kola sameforening og Sameforeningen for Murmanskregionen. Ovttasbargoorgánat Ruošša bealde leat Guoládaga sámi searvi ja Murmánskka guovllu sámi searvi. Språkspørsmål fra disse organene som behøver beslutninger fra et felles samisk språkorgan, blir behandlet i Samisk språknemnd. Daid orgánaid giellaáššit, mat gáibidit oktasaš sámegiela orgána dási meannudeami, meannuduvvojit Sámi giellalávdegottis. Andre samarbeidsorganer er universiteter, høgskoler, og andre sentrale fagorganer. Eará ovttasbargoorgánat leat universitehtat, allaskuvllat ja eará guovddáš fágaorgánat. Disse kan brukes til hjelp allerede i saksbehandlingsfasen. Dat sáhttet geavahuvvot veahkkin juo ášševálmmaštallanmuttus. De kan også sende observatører til Samisk språknemnds plenumsmøter. Dát sáhttet maid sáddet dárkojeaddji Sámi giellalávdegotti čoakkámii. OM SAMISK SPRÅK GENERELT GIELA BIRRA OPPALAČČAT Det samiske språket snakkes i fire land og samisk har ti forskjellige språkgrupper; nord-, lule-, sør-, ume-, pite-, enare-, skolte-, kildin-, ter- og akkalasamisk. Sámegiela hupmet njealji riikkas, ja sámegielas leat logi iešguđetge giellajoavkku; davvi-, julev-, oarjel-, ubmi-, bihtán-, anáraš-, nuortalaš-, gieldda-, darjje ja ahkkilsámegiella. Den største språkgruppen er nordsamisk som snakkes i Norge, Sverige og Finland. Stuorimus giellajoavku lea davvisámegiella, mii hubmojuvvo Norggas, Suomas ja Ruoŧas. I Norge og Sverige snakkes det i tillegg lule- og sørsamisk. Norggas ja Ruoŧas hupmet maid julev- ja oarjelsámegiela. I Norge og Finland snakkes også skoltesamisk, men det er få som behersker skoltesamisk i Norge. Norggas ja Suomas hupmet maid nuortalašgiela, muhto Norgga bealde leat unnan geat hupmet nuortalašgiela. I Finland snakkes i tillegg enaresamisk. Suomas hupmet vel anárašgiela. Det er få som behersker ume- og pitesamisk, og det snakkes kun i Sverige. Ubmi- ja bihtámsámegielagiid lohku lea unni, ja daid hupmet dušše Ruoŧas. I Russland er det fire forskjellige språkgrupper; skolte-, kildin-, ter- og akkalasamisk. Ruoššas leat njeallje sierra giellajoavkku; nuortalaš-, gieldda-, darjje- ja ahkkilsámegiella. Kildinsamisk er den største språkgruppen, med antakelig 650 personer som snakker det språket. Gielddasámegiella lea stuorimus, árvvu mielde hupmet s. 650 olbmo dan. Akkalasamisk er nesten utryddet (Sammallahti 1998:1). Ahkkilsámegiella lea juo measta oalát jávkan (Sammallahti 1998:1). Internasjonalt er samisk et truet språk fordi det er få som bruker språket. Riikkaidgaskasaččat lea sámegiella áitojuvvon go leat unnán sámegiela hubmit. De samisktalende bor spredt, og i små språksamfunn. Sámegielagat ásset bieđggus ja smávva giellabirrasiin. Språkbevaring ved hjelp av lovgivning har vært, og er fremdeles nødvendig. Giellasuodjaleapmi lágaiguin lea leamaš ja lea ain dárbbašlaš. Sameloves språkregler er sentrale i Sametingets språkarbeid. Sámelága giellanjuolggadusat leat guovddážis Sámedikki giellabarggus. Det er viktig at tospråklighetspolitikken inkorporeres i alle deler av samfunnet. Lea dehálaš ahte guovttegielalašvuođapolitihkka šaddá oassin juohke sajis servodagas. Samelovens formålsparagraf omfatter hele det samiske folket. Sámelága ulbmilparagráfa fátmmasta olles sámi álbmoga. Historisk er lulesamisk og sørsamisk språk lite brukt i offisielle sammenhenger og i skrift. Historjjálaččat lea julevsámegiella ja oarjelsámegiella adnojuvvon unnán almmolaš doaimmain ja čállojuvvon hámis. Fornorskningen har bidratt til at bruken av samisk språk i hjemmene har minsket og nesten blitt borte. Dáruiduhttin lea váikkuhan dasa ahte giellageavaheapmi ruovttuin lea geahppánan ja measta nohkan. Sametinget har prioritert språktiltak i disse områdene og siden 1996 har det vært satt i gang språktiltak med formål å vitalisere samisk språk. Sámediggi lea vuoruhan gielladoaimmaid diein guovlluin, ja nu leat ge 1996 rájes álggahuvvon gielladoaimmat maid ulbmil lea ealáskahttit sámegiela. Samiske språkutviklingsprosjekt er igangsatt både i sør- og lulesamiske områder. Sámegiela ovddidanprošeavttat leat álggahuvvon sihke oarjelsámi- ja julevsámiguovlluin. Det er viktig å vitalisere og fremme språket i de områdene der det samiske språket står svakt. Lea dehálaš ealáskahttit ja ovdánahttit sámegiela dain guovlluin gos giella lea rašes dilis. Samisk språk er truet, spesielt utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Sámegiella lea áitojuvvon erenoamážit olggobealde sámegiela hálddašanguovllu. Norsk påvirker samisk språk i stor grad. Dárogiella báidná sámegiela sakka. Men man bør påse at samisktalende også innenfor forvaltningsområdet har muligheter til å bruke og fremme sitt språk. Siskkobealde hálddašanguovllus berre maid bearráigeahččat ahte sámegielagiidda lea vejolaš geavahit ja ovdánahttit gielaset. Ved igangsetting av tiltak er det viktig å ta hensyn til at det er store forskjeller i behovene til de ulike språkene. Lea dehálaš váldit vuhtii ahte dain iešguđet sámegielain leat iešguđetlágán dárbbut go doaibmabijuid álggaha. Samisk språk vil ikke utvikles dersom språket ikke brukes og er synlig, og hvis forholdene ikke legges til rette slik at det kan leve, bevares og utvikles. Sámegiella ii ovdán jus giella ii geavahuvvo ii ge boađe oidnosii ja jus dasa ii láhččojuvvo dilálašvuohta eallit, gáhttejuvvot ja ovdánit. SAMETINGETS PRIORITERTE TILTAK SÁMEDIKKI DOAIBMABIJUT I denne meldingen om samisk språk behandles det samiske språks betydning på alle samfunnsnivåer, og det foreslås tiltak som har betydning for utvikling, bruk og styrking av samisk språk i samfunnet. Dán dieđáhusas sámegiela birra gieđahallojuvvo sámegiela mearkkašupmi buot servodatdásiin ja evttohuvvojit doaibmabijut, main lea mearkkašupmi sámegiela ovdáneapmái, geavaheapmái ja dan nannemii servodagas. Disse tiltakene regnes ikke som fullstendige, men som utgangspunkt for hvilke tiltak Sametinget vil støtte og prioritere. Dát doaibmabijut eai logahallojuvvo dievaslažžan, muhto leat vuolggasadjin ja mállen dasa makkár doaimmaid ja doaibmabijuid Sámediggi áigu doarjut ja vuoruhit. Det er viktig at tiltak som settes i verk for å bevare, utvikle og fremme de samiske språkene blir godt planlagt, og at de gjennomførte tiltakene evalueres. Lea dehálaš ahte doaibmabijut mat biddjojuvvojit johtui seailluhit, ovdánahttit ja ovddidit sámegielaid plánejuvvojit bures, ja ahte čađahuvvon doaibmabijut evaluerejuvvojit. Evalueringen skal være grunnlaget for fremtidig planlegging og gjennomføring, slik at en ser hvilken nytte de har hatt, samt hvordan man bør arbeide videre i framtiden. Evalueren galgá leat vuođđun boahtteáiggi plánemii ja čađaheapmái, nu ahte oaidná makkár ávki dain lea leamaš, ja movt boahtteáiggis berre bargat. 5.1 SYNLIGGJØRING AV SAMISK SPRÅK 5.1 SÁMEGIELA ČALMMUSTAHTTIN Forståelse for samisk kultur er nødvendig for at det samiske språket skal kunne anerkjennes. Sámi kulturipmárdus lea dárbbašlaš vai sámegiella dohkkehuvvošii. Det er nødvendig slik at det blir lettere for samisktalende å bruke språket sitt. Dát lea dehálaš vai sámegielagiidda lea álkit geavahit iežaset giela. For at språket skal overleve, er det ikke nok at språket kun høres og snakkes, det må også synes. Vai giella seailu, de ii leat doarvái ahte dat dušše gullo ja hubmojuvvo, dat ferte maid oidnot. Hvis man skal lære seg å lese samisk, er det viktig å kunne se samiske tekster. Jus galgá oahppat njuovžilit lohkat sámegiela, lea dehálaš oaidnit čállojuvvon giela. Det finnes lite skriftlig samisk på skilt, plakater, i butikker og andre offentlige steder. Lea unnán čállojuvvon sámegillii galbbain, plakáhtain, rámbuvrrain ja eará almmolaš báikkiin. Tospråklige skilt langs offentlige veier og plakater i byer, på hoteller, i busser, fly, butikker og offentlige etater er tiltak som ville synliggjort samisk språk i folks hverdag. Guovttegielat galbbat almmolaš luottain ja plakáhtat gávpogiin, hoteallain, bussiin, girdiin, gávppiin ja almmolaš etáhtain leat dakkár doaibmabijut, mat čalmmustivčče sámegiela olbmuid árgabeaivvis. Når språket blir mer synlig, er det med på å styrke verdien av det og folk blir også vant til å lese samisk i forskjellige kontekster. Go sámegiella oidno eambbo, de dat maid nanne sámegiela árvvu ja olbmot maid hárjánit lohkat iešguđetlágán sámegiel teavsttaid. Det kan det være mange årsaker til dette; de kan ikke skrive samisk, tar seg ikke råd til å få oversatt tekster, de bryr seg ikke om samisk, eller andre grunner. sámegiela čállit, eai ráske jorgalahttit čállosiid, eai beroš sámegielas, dahje eará sivat. Sametinget mener det er viktig at også private bedrifter aktivt bruker samisk språk, og vil derfor oppmuntre og hjelpe bedrifter ved å gi råd og veiledning. Sámedikki mielas lea dehálaš ahte maiddái priváhta fitnodagat atnet sámegiela ja háliida danne movttiidahttet ja veahkehit fitnodagaid dainna lágiin ahte ráđđe ja bagadallá. Det er få lover, forskrifter, retningslinjer og skjemaer som er oversatt til samisk. Unnán lágat, láhkaásahusat, njuolggadusat ja skovit leat jorgaluvvon sámegillii. De lovene som er oversatt, er kun oversatt til nordsamisk. Dán rádjái leat lágat jorgaluvvon dušše davvisámegillii. Sametinget vil bidra til at relevante lover, forskrifter og retningslinjer oversettes til samisk, og at de oversettes til alle tre samiske språk i Norge. Sámediggi áigu váikkuhit ahte relevánta lágat, láhkaásahusat ja njuoggadusat jorgaluvvojit sámegillii, ja ahte jorgaluvvojit buot sámegielaide mat hubmojuvvojit Norggas. Sentrale samisk umiddelbart. Guovddáš eiseválddiin fertejit leat buorit dábit nu ahte ođđa lágat, láhkaásahusat, njuolggadusat ja skovit dalánaga jorgaluvvojit sámegillii. Aviser er viktige virkemidler for å venne seg til å se skriftlig samisk, og derfor er det nødvendig å styrke de samiskspråklige avisenes stilling. Aviissat leat dehálaš gaskaoamit hárjánit oaidnit čállojuvvon sámegiela, ja danne lea dehálaš nannet sámegiel aviissaid. Samisk språk skal ikke bare synes i oversatte saksdokumenter, men også på veiskilt, plakater, melkepakker, bedriftsskilt, kalendere osv.. Sámegiella ii galgga oidnot dušše jorgaluvvon áššebáhpiriin, muhto maiddái luoddagalbbain, plakáhtain, mielkepáhkain, fitnodatgalbbain, kaleandariin jna.. 5.1.1 Prioriterte tiltak 5.1.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut Sametinget vil arbeide for at samisk språk og kultur synliggjøres på lokalt, regionalt og nasjonalt plan. Sámediggi áigu bargat dan ala ahte sámegiella ja kultuvra čalmmustahttojuvvo báikkálaš, guovllulaš ja našuvnnalaš dásis. Sametinget vil oppmuntre og hjelpe bedrifter til å bruke samisk i hverdagen. Sámediggi áigu movttiidahttit ja veahkehit priváhta fitnodagaid atnit sámegiela árgabeaivvis. Sametinget vil bidra til at relevante lover, forskrifter, retningslinjer og skjemaer oversettes til samisk, og at de oversettes til alle tre samiske språk i Norge. Sámediggi áigu váikkuhit ahte relevánta lágat, njuoggadusat ja skovit jorgaluvvojit sámegillii, ja ahte jorgaluvvojit buot sámegielaide Norggas. Samisktalende skal ha mulighet til å bruke samisk språk på alle samfunnsnivå og - sektorer, for på den måten erfare at det er naturlig å snakke samisk, og at man klarer seg med samisk i samfunnet. Sámegielagiin galgá leat vejolašvuohta geavahit sámegiela buot servodatdásiin ja – surggiin, vai dakko bokte oidnet ahte lea lunddolaš hupmat sámegiela ja ahte dainna birge servodagas. Når samisk språk blir benyttet i alle deler av samfunnet, så er det med på å svekke motviljen mot bruk av samisk i samfunnet. Go sámegiella geavahuvvo buot servodatsurggiin, de dat dahká ahte vuosteháhku sámegiel geavaheapmái servodagas unnu. Det vil igjen styrke oppvekstvilkårene for samisktalende barn, slik at de blir trygge i et flerspråklig samfunn. Dat fas nanne sámegielat mánáid bajásšaddandili, nu ahte sii šaddet oadjebassan máŋggagielat servodagas. Når man får snakke samisk tillegges språket verdi fordi det blir nødvendig å beherske og bruke det samiske språket. Go beassá hupmat sámegiela de biddjojuvvo árvu gillii go šaddá dárbbašlaš máhttit ja geavahit sámegiela. Ofte har folk behov for å bruke tolk for å kunne gjøre seg forstått. Máŋgii lea olbmuin dárbu geavahit dulkka vai gulahallet. Kommunale og offentlige institusjoner må sørge for at de har tolker som har fagkompetanse og holder et akseptabelt språknivå. Suohkana ásahusat ja almmolaš ásahusat fertejit fuolahit ahte sis leat dulkkat geain lea fágamáhttu ja dohkálaš gielladássi. I dag finnes det ingen samisk tolkeutdanning i Norge. Dál ii gávdno Norggas sámegiel dulkaoahppu. Det gjør at man ikke kan autorisere tolker. Dát fas dagaha ahte ii leat vejolaš autoriseret dulkkaid. Sametinget vil jobbe for at det blir etablert en fast samisk tolkeutdanning i Norge. Sámediggi áigu bargat vai šaddá fásta sámegiel dulkaoahppu Norggas. Språket utvikler seg ikke kun ved hjelp av lovpåbud og tvang, men når man har en positiv vilje til å bruke samisk. sámegiela. Man skal ikke behøve å forklare hvorfor man velger å snakke samisk, fordi det er en grunnleggende rettighet samisktalende har. Olmmoš ii galgga dárbbašit čilget manne vállje hupmat sámegiela danne go sámegielat olbmo vuoigatvuohta lea beassat hupmat iežas eatnigiela. Det er viktig å oppmuntre folk til å snakke samisk overalt i samfunnet. Lea dehálaš movttiidahttit olbmuid hupmat sámegiela juohke sajis servodagas. Sametinget har iverksatt en intern kampanje ” Vi klarer oss med samisk ” for Sametingets ansatte. Sámediggi lea álggahan siskkáldas giellaávžžuhusdoaimma " Sámegielain birge ” Sámedikki bargiid várás. En slik kampanje bør også initieres for hele den samiske befolkningen. Dákkár giellaávžžuhusdoaimma berre álggahuvvot maiddái olles sámi álbmoga váste. Sametinget tar ansvaret for at sør- og lulesamer får mulighet til å bruke og utvikle språket sitt. Sámediggi váldá ovddasvástádusa bearráigeahččat ahte oarjel- ja julevlsámegielagiidda lea vejolaš geavahit ja ovdánahttit gielaset. Derfor vil Sametinget arbeide for økt bruk av sør- og lulesamisk. Danne áigu Sámediggi bargat dan badjelii ahte oarjel- ja julevsámegiella adnojuvvo eanet ah ` eanet. Mer bruk av samisk språk er nødvendig hvis Norges informasjonspolitikk og målene om kontinuerlig offentlig forvaltning og brukertilpassede offentlige tjenester også skal gjelde for den samiske befolkningen. Eanet sámegielgeavaheapmi dárbbašuvvo jus riikka diehtojuohkinpolitihka, birrajándor almmolaš hálddašeami ja geavaheddjiide heivehuvvon almmolaš bálvalusaid mihttomearit galget gustot maiddái sámi álbmogii. Offentlige institusjoner skal prioritere bruk av samisk både muntlig og skriftlig. Almmolaš ásahusat galget vuoruhit sámegiela geavaheami sihke njálmmálaččat ja čálalaččat. Ansatte som kan skrive å opprette et tilsynsorgan som kan kontrollere offentlige etaters og institusjoners bruk av samisk språk. Lea dárbu ásahit bearráigeahččanorgána, mii sáhttá dárkkistit almmolaš etáhtaid ja ásahusaid sámegielgeavaheami. Sametinget er opptatt av at det samiske språket i offentlige sammenhenger ikke bare må bli et " oversettelsesspråk ", hvor skriftlig materiale oversettes fra norsk til samisk. Sámedikki mielas lea dehálaš ahte sámegiella almmolaš oktavuođain ii šatta dušše " jorgalusgiellan ", ahte čállosat jorgaluvvojit dárogielas sámegillii. Det er viktig å motivere saksbehandlerene til å bruke samisk i sitt arbeid, og at dokumenter om nødvendig oversettes fra samisk til norsk. Lea dehálaš movttiidahttit áššemeannudeddjiid atnit sámegiela bargodilis ja ahte áššebáhpirat jorgaluvvojit sámegielas dárogillii jus lea dárbu. For samiskspråklige brukere av offentlige tjenester er det en forutsetning at de møter tjenestemenn som behersker deres språk. Almmolaš bálvalusaid sámegielat geavaheddjiide lea eaktun ahte sii deivet muhtima gii máhttá sin giela go deaivvadit virgeolbmuin. Sametinget vil være et godt forbilde for andre institusjoner ved at samisk språk er hovedspråk i forvaltningen som administrasjons- og kommunikasjonsspråk. Sámediggi áigu leat buorren ovdagovvan eará ásahusaide sámegiela geavaheamis dainna lágiin ahte sámegiella lea váldogiella hálddašeamis hálddahusas ja gulahallamis. Det kan for mange være en tung følelsesmessig bør å ikke ha fått muligheten til å lære seg samisk. Ollugiidda, geat eai leat beassan sámegiela oahppat, sáhttá dat leat lossa noađđin mii čuohcá dovdduide. Likevel må man ikke skape forventninger til de samisktalende om å snakke norsk av den grunn. Liikká ii ábut vuordit ahte sámegielagat dárustišgohtet dan geažil. Også for dem er det en tung bør å måtte ” vike ” fra sitt morsmål. Maiddái sidjiide lea lossa noađđin ” hilgut ” eatnigielaset. For disse to gruppene må det innarbeides forståelse og toleranse for hverandres situasjon. Ferte bargojuvvot dan ala ahte dát bealit atnet gierdavašvuođa guđet guoimmiset dillái. De samisktalende må ikke miste motet til å snakke samisk, i solidaritet med de som ikke har lært seg samisk og dermed redusere bruken av samisk. Sámegielagat eai ábut unnidit iežaset giellageavaheami, eai ge manahit movtta sámástit solidaritehta geažil singuin geat eai leat oahppan sámegiela. 5.2.1 Prioriterte tiltak 5.2.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut Sametinget vil jobbe for at det etableres en fast samisk tolkeutdanning i Norge. Sámediggi áigu bargat dan ala ahte ásahuvvo fásta sámegiel dulkaoahppu Norggas. Sametinget vil oppmuntre alle til å bruke samisk språk i alle sammenhenger på alle plan i samfunnet. Sámediggi áigu movttiidahttit juohkehačča geavahit sámegiela buot oktavuođain buot dásiin servodagas. Sametinget ønsker å starte språkkampanjen ” Vi klarer oss med samisk ” for hele den samiske befolkningen. Sámediggi háliida álggahit giellaávžžuhusdoaimma " Sámegielain birge " olles sámi álbmoga vaste. Sametinget vil arbeide for at bruken av sør- og lulesamisk språk styrkes. Sámediggi áigu bargat vai oarjel- ja julevsámegiela geavaheapmi nannejuvvo. Sametinget vil arbeide for at det opprettes et tilsynsorgan som kan kontrollere offentlige etaters og institusjoners bruk av samisk språk. Sámediggi áigu bargat dan ala ahte ásahuvvo bearráigeahččanorgána, mii sáhttá dárkkistit almmolaš etáhtaid ja ásahusaid sámegielgeavaheami. Sametinget vil være et godt forbilde for andre institusjoner ved at samisk språk er hovedspråk i forvaltningen som administrasjons- og kommunikasjonsspråk. váldogiella hálddašeamis hálddahus- ja gulahallangiellan. Sametinget vil tilby samiskopplæring til representanter og ansatte som ikke behersker samisk språk. Sámediggi áigu fállat sámegiel oahpahusa áirasiidda ja hálddahusbargiide geat eai hálddaš sámegiela. De eksisterende språkplanene som Sametinget har vedtatt på 90-tallet er gamle og bør fornyes. Dála giellaplánat maid Sámediggi lea mearridan 90-loguin leat boarrásat ja berrejit ođastuvvot. Nord-, lule- og sørsamisk trenger nye språkplaner med tiltak tilpasset dagens behov. Davvi-, julev- ja oarjelsámegiella dárbbašit ođđaset giellaplánaid main doaimmat leat heivehuvvon dálá dillái. Det er meget viktig at man lager språkplaner for alle samiske språk, der målet er å fremme språket og å styrke dets plass i samfunnet. Lea hui dehálaš ahte buot sámegielaid várás ráhkaduvvojit giellaplánat, maid ulbmil lea ovddidit giela ja nannet daid sajádaga servodagas. Sametinget krever også at kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, lager språkutviklingsplaner. Sámediggi gáibida maid ahte gielddat ja fylkkagielddat sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ráhkadit giellaovddidanplánaid. 5.3.1 Prioriterte tiltak 5.3.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut Sametinget vil fornye sin språkpolitikk på alle samiske språkområder. Sámediggi áigu ođastit iežas giellapolitihka buot sámi giellaguovlluin. Sametinget krever at kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, lager språkutviklingsplaner. Sámediggi gáibida ahte gielddat ja fylkkagielddat sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ráhkadit giellaovddidanplánaid. Staten, offentlige myndigheter og kommuner har et spesielt ansvar når det gjelder informasjon og opplysning i forhold til samene. Stádas, almmolaš eiseválddiin ja suohkaniin lea erenoamáš ovddasvástádus diehtojuohkimis ja čuvgehusas sámi álbmoga várás. Sametinget har lenge vektlagt informasjon i forhold til forpliktelser og rettigheter, spesielt vedrørende språk og opplæring. Sámediggi lea guhká juo deattuhan diehtojuohkima geatnegasvuođaid ja vuoigatvuođaid birra, erenoamážit giela ja oahpaheami birra. Det samiske folket er blitt vant til at samisk språk sjelden brukes i ulike offentlige og private sammenhenger. Sámi álbmot lea hárjánan ahte sámegiella hárve geavahuvvo iešguđetlágán almmolaš ja priváhta oktavuođain. Dette har ført til at samer ikke etterspør informasjon og tjenester på samisk. Dát dagaha ahte sápmelaččat eai jearat sámegiel dieđuid eai ge bálvalusaid. For at informasjon og tjenester på samisk språk skal komme til syne, er det viktig at det samiske folket selv kjenner sine rettigheter. Vai sámegiel dieđuit ja bálvalusat boađášedje oidnosii, lea dehálaš ahte sámi álbmot ieš diehtá vuoigatvuođaidis. Det er nødvendig å iverksette informasjons- og motiveringstiltak overfor offentlige myndigheter, etater og offentlige organer når det gjelder bruk av samisk språk. Lea dárbbašlaš álggahit diehtojuohkin- ja movttiidahttinbarggu almmolaš eiseválddiid, etáhtaid ja almmolaš orgánaid ektui sámegiela geavaheami birra. Spesielt viktig er det å synliggjøre offentlige myndigheters forpliktelser til å fremme tjenester på samisk. Erenoamáš dehálaš lea čalmmustahttit almmolaš eiseválddiid geatnegasvuođaid ovddidit sámegiel bálvalusaid. En viktig del av slike tjenester er å publisere informasjon på internett om forpliktelser og rettigheter i forhold til samisk språk både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Okta dehálaš oassi dákkár bálvalusain lea bidjat internehttii geatnegasvuođa- ja vuoigatvuođadieđuid sámegiela ektui sihke sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde. Sametinget vil arbeide for at informasjon om tospråklighet prioriteres slik at foreldre ser at det er verdifullt å lære samisk språk til sine barn. Sámediggi áigu bargat dan ovdii ahte diehtojuohkin guovttegielalašvuođa birra vuoruhuvvo vai váhnemat oidnet ahte lea mávssolaš mánáide oahpahit sámegiela. Sametinget vil vurdere å starte et prosjekt om tospråklighet hvor formålet er informasjon til foreldre og andre som arbeider med barn. Sámediggi áigu veardidit álggahit prošeavtta man ulbmil lea váhnemiidda ja sidjiide geat barget mánáiguin muitalit guovttegielalašvuođa birra. Sametinget vil også utarbeide et informasjonsskriv om tospråklighet som sendes til alle husstander i utvalgte geografiske områder. Sámediggi áigu maid ráhkadit diehtojuohkingihppaga guovttegielalašvuođa birra maid sádde buot dáluide mearriduvvon geográfalaš guovlluin. Skrivet skal innholde informasjon om tospråklighet, språklige råd, veiledning, og vedtak som er gjort av Sametinget. Skrivet kan også inneholde reportasjer om de som har fått økonomisk støtte fra Sametinget til språkprosjekter. Gihpa galgá sisttisdoallat dieđuid guovttegielatvuođa birra, gielalaš reportášaid sin birra geat leat Sámedikkis ožžon ekonomalaš doarjaga giellaprošeavttaide. 5.4.1 Prioriterte tiltak 5.4.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut Sametinget vil oppfordre kommuner og statlige etater til aktivt å informere befolkningen om deres rettigheter i forhold til bruk av samisk språk. Sámediggi áigu ávžžuhit suohkaniid ja stáda ásahusaid aktiivvalaččat dieđihit álbmogii vuoigatvuođaid birra mat sis leat sámegiela geavaheami ektui. Sametinget vil fortsette sitt informasjonsarbeid om forpliktelser og rettigheter angående samisk språk og opplæring. Sámediggi áigu joatkit diehtojuohkima geatnegasvuođaid ja vuoigatvuođaid sámi giela ja oahpaheami birra. Sametinget vil motivere offentlige myndigheter, etater og offentlige organer til bruk av samisk språk. Sámediggi áigu movttiidit almmolaš eiseválddiid, etáhtaid ja almmolaš orgánaid geavahit sámegiela. Sametinget vil vurdere å starte et prosjekt om tospråklighet hvor formålet er informasjon til foreldre og andre som arbeider med barn. Sámediggi áigu veardidit álggahit prošeavtta man ulbmil lea váhnemiidda ja sidjiide geat barget mánáiguin muitalit guovttegielalašvuođa birra. geografiske områder. Sámediggi áigu ráhkadit diehtojuohkingihppaga guovttegielalašvuođa birra maid sádde buot dáluide mearriduvvon geográfalaš guovlluin. 5.5 KOMMUNER I FORVALTNINGSOMRÅDET FOR SAMISK SPRÅK 5.5 SÁMEGIELA HÁLDDAŠANGUOVLLU Siden 1993 har Sametinget tildelt tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Sámediggi lea 1993 rájes juohkán sámegiela hálddašanguovllu suohkaniidda ja fylkkasuohkaniidda guovttegielalašvuođaruđaid. I tabellen er det en oversikt over hvor mye midler som er tildelt kommunene og fylkeskommunene hvert år. Tabeallas oaidná man ollu ruhta lea juolluduvvon guđege suohkanii ja fylkkasuohkanii juohke jagi. (I 1000 kr) (1000 ruvnnuin) Porsanger 2 054 2 263 2 453 2 422 2 380 2 674 2 314 2 161 2 060 Unjárga 1 748 1 559 1 645 1 591 1 413 1 551 1 285 1 309 1 609 Deatnu 2 340 2 525 2 443 2 448 2 299 2 398 2 116 2 190 2 489 Porsáŋgu 2 054 2 263 2 453 2 422 2 380 2 674 2 314 2 161 2 060 Kárášjohka 3 268 2 930 2 860 2 670 3 089 2 817 2 813 2 802 3 102 Guovdageaidnu 3 963 3 752 3 745 3 507 3 646 3 113 3 072 3 021 3 321 Gáivuotna 1 173 1 748 1 755 1 947 1 781 1 764 1 387 1 504 1 404 Finnmárku 1 760 1 500 1 016 1 057 Romsa Submi 16 308 16 650 16 401 15 484 15 975 15 593 13 486 13 486 15 850 Porsanger 3 662 4 324 5 160 Unjárga 2 262 2 206 2 850 Deatnu 4 138 4 066 5 020 Porsáŋgu 3 662 4 324 5 160 Kautokeino 5 492 6 431 7 690 Guovdageaidnu 5 492 6 431 7 690 Gáivuotna 2 512 2 669 3 410 Finnmárku 1 057 1 232 1 400 Sum 25 050 28 050 33 850 Støtten skal sikre at kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk har ressurser til å betjene på to språk slik Sameloven krever. Submi 25 050 28 050 33 850 Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar er å legge forholdene til rette for at samiske barn, unge og voksne kan henvende seg på samisk til kommunale og fylkeskommunale institusjoner. Suohkaniid ja fylkkasuohkaniid ovddasvástádus lea ge láhčit dili nu ahte sámi mánát, nuorat ja rávisolbmot besset geavahit sámegiela buot oktavuođain suohkaniid ja fylkkasuohkaniid ásahusain. Sametinget krever at kommuner og fylkeskommuner som mottar tospråklighetsmidler må evaluere bruken av midlene, der evalueringen utgjør en rapport. Sámediggi gáibida ahte suohkanat ja fylkkagielddat geat ožžot guovttegielalašvuođaruđaid galget evalueret movt ruđat leat adnojuvvon, ja ahte evaluerema boađus lea raporta. Evalueringen skal være grunnlaget for fremtidig planlegging og gjennomføring av deres fremtidige tiltak. Evalueren galgá leat boahtteáiggi plánema ja doaibmabijuid čađaheami vuođđu. Sametinget ser viktigheten av et godt samarbeid med kommunene og fylkeskommunene. Sámedikki mielas lea dehálaš ahte lea buorre ovttasbargu suohkaniiguin ja fylkkasuohkaniiguin. Sametinget vil ta initiativ til faste møter med kommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Sámediggi áigu álggahit fásta čoahkkimiid hálddašanguovllu suohkaniiguin. På disse møtene vil Sametinget fremme sine forventninger til kommunene og høre kommunenes forventninger. Dáin čoahkkimiin áigu Sámediggi buktit ovdan iežas vuordámušaid ja gullat suohkaniid vuordámušaid. Sametinget forventer at kommuner og fylkeskommuner bruker mer av tospråklighetsmidlene til utvikling av samisk språk. Sámediggi vuordá ahte suohkanat ja fylkkasuohkanat atnet eanet guovttegielalašvuođaruđain giellaovdánahttimii. Kommunene bør i høyere grad prioritere skolen og den oppvoksende slekt ved bruk av tospråklighetsmidler. Suohkanat berrejit eambbo vuoruhit skuvlla ja bajásšaddi gearddi go atnet guovttegielalašvuođaruđaid. Sametinget forventer også at kommunene lager tospråklighetsplaner med språkutviklingstiltak for samisk språk. Sámediggi vuordá maid ahte suohkanat ráhkadit guovttegielalašvuođaplánaid mas leat giellaovddidandoaimmat sámegiela ektui. Ofte er det få ressurser og knapp tid hos institusjonene, og da kan det være lett å overse at man har forpliktelser i forhold til språkreglene, blant annet styrke samisk som administrasjonsspråk. Dávjá leat ásahusain unnán resurssat ja áigi, ja dalle sáhttá leat bahá vajálduhttit, ahte leat geatnegasvuođat giellanjuolggadusaid ektui, ee. nanosmahttit sámegiela hálddašangiellan. Offentlige samiske institusjoner bør være gode forbilder for andre institusjoner, og vise at det er mulig å følge språkreglene og at samisk fungerer som forvaltningsspråk. Sámi almmolaš ásahusat berrejit leat buorrin ovdagovvan eará ásahusaide, ja čájehit ahte lea vejolaš čuovvut giellanjuolggadusaid ja ahte sámegiella doaibmá hálddahusgiellan. Sametinget har deltatt i kommunenes og fylkeskommunenes Giellagiella-forum som arrangeres et par ganger i året. Sámediggi lea oassálastán suohkaniid ja fylkkasuohkaniid Giellagiella-forumii mii lágiduvvo moatte geardde jagis. Dette er et forum for språkarbeidere i kommunene og fylkeskommunene, hvor de diskuterer språkspørsmål. Dát lea suohkaniid ja fylkkasuohkaniid giellabargiid forum, gos sii ságastallet giellagažaldagaid birra. Sametinget synes det er fordelaktig å delta på disse, da man blir kjent med språkarbeiderne i kommunene og fylkeskommunene, og får vite hvordan sitasjonen for samisk språk er på de forskjellige stedene. Sámedikki mielas lea buorre go beassá oassálastit dáidda, danne go de oahpásnuvvá suohkaniid ja fylkkasuohkaniid giellabargiiguin, ja beassá gullat makkár sámegiela dilli lea guđege báikkis. På den måten får man informasjon om tiltak som er gjennomført, samt hvordan de har tenkt å arbeide framover med samisk språk. Nu oažžu dieđuid doaibmabijuid birra maid sii leat čađahan ja movt áigot ovddosguvlui bargat sámegiela ektui. 5.5.1 Prioriterte tiltak 5.5.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut Sametinget vil ta initiativ til faste møter med kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, hvor man drøfter bruken av samisk språk i kommunene. Sámediggi áigu álggahit fásta čoahkkimiid hálddašanguovllu suohkaniiguin gos ságastallá sámegiel geavaheami suohkaniin. Sametinget vil oppfordre kommunene til å prioritere språkutviklingstiltak. Sámediggi áigu ávžžuhit suohkaniid vuoruhit giellaovddidandoaimmaid. I 2004 tildeler Sametinget 5 millioner kroner til samiske språkprosjekter. Sámediggi juohká jagis 2004 5 miljovnna ruvnno sámegiela prošeavttaide. Hvert år mottar Sametinget søknader for ca. 14 millioner kroner, og Sametinget ser derfor behovet for å øke tilskuddsrammen. Jahkásaččat bohtet prošeaktadoarjjaohcamat su. 14 miljovnna ruvnno ovddas ja Sámediggi oaidná danne dárbbu lasihit prošeaktaruđaid. I denne planperioden er områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk prioritert. Guovllut sámegiela hálddašanguovllu olggobealde gullet Sámedikki áŋgiruššansurggiide dán plánaáigodagas. Sametinget vil i sterke språkmiljøer. Sámediggi áigu plánaáigodagas vuoruhit giellaealáskahttima dáid guovddáš sámi guovlluid olggobealde, gos eai leat nu nanu giellabirrasat. 5.6.1 Prioriterte tiltak 5.6.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut Sametinget vil årlig vedta satsingsområder for prosjektmidlene, og prioritere støtte til disse. Sámediggi áigu jahkásaččat mearridit áŋgiruššansurggiid prošeaktadoarjagiid ektui, ja vuoruhit juolludemiid daid mielde. I forbindelse med språkprosjektenes støtteordninger vil Sametinget arbeide for at midlene tildeles de områder hvor samisk språk ikke står så sterkt. Giellaprošeavttaid doarjjaortnegiid olis áigu Sámediggi bargat dan ovdii ahte ruhta juolluduvvo daidda guovlluide gos sámegiella ii leat nu nanus. 5.7 UTVIDELSE AV FORVALTNINGSOMRÅDET FOR SAMISK SPRÅK 5.7 SÁMEGIELA HÁLDDAŠANGUOVLLU Våren 2002 sendte Sametinget forespørsel til seks kommuner om de var interessert i å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. 2002 giđa sáddii Sámediggi jearaldaga 6 suohkanii ahte lea go sis beroštupmi searvat sámegiela hálddašanguvlui. Disse kommunene var Tysfjord, Snåsa, Skånland, Evenes, Lavangen og Tjeldsund. Dát suohkanat ledje Divttasvuotna, Snåasa, Skánit, Evenášši, Loabát ja Dielddanuorri. Høsten 2003 sendte Sametinget samme forespørsel til Storfjord kommune. 2003 čavčča sáddii Sámediggi seamma jearaldaga Omasvuona suohkanii. Hittil er det bare én kommune; Tysfjord kommune, som har behandlet saken i kommunestyret. Dán rádjái lea okta suohkan; Divttasvuona suohkan, meannudan dán ášši suohkanstivrras. De vedtok at de vil bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Sii mearridedje ahte sii háliidit šaddat oassin sámegiela hálddašanguovllus. I den forbindelse gjorde Sametinget enstemmig vedtak i sak 02/03 om at Kultur- og kirkedepartementet må fremme lovendringsforslag av Samelovens § 1-3 slik at forvaltningsområdet for samisk språk kan utvides. Dan oktavuođas mearridii Sámediggi ovttajienalaččat áššis 02/03 bivdit Kultur- ja girkodepartemeantta ovddidit Sámelága §1-3 láhkarievdadusevttohusa nu ahte sámegiela hálddašanguovllu sáhttá viiddiduvvot. Sametinget ser det som viktig at kommuner hvor det bor mange samer, og som aktivt har arbeidet for å fremme samisk språk, kan fremme ønske om å bli inlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Sámediggi oaidná dehálažžan ahte suohkanat, gos orrot ollu sápmelaččat ja mat áŋgirit leat bargan sámegiela ovddidemiin, sáhttet ovddidit sávaldaga šaddat oassin sámegiela hálddašanguovllus. Sametinget vil fortløpende vurdere å sende forespørsel til flere kommuner om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Sámediggi áigu áiggis áigái veardidit sáddet eanet suohkaniidda fálaldaga searvat sámegiela hálddašanguvlui. Kommuner som ønsker det, kan få informasjon fra Sametinget om hva det innebærer å være innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Jus suohkanat háliidit de sáhttá Sámediggi juohkit dieđuid dan birra maid dat mearkkaša leat oassin sámegiela hálddašanguovllus. Sametinget forutsetter at staten øker bevilgningene til tospråklighet etter hvert som forvaltningsområdet for samisk språk utvides med flere kommuner. Sámediggi eaktuda ahte stáda lasiha guovttegielalašvuođaruđaid dađistaga go sámegiela hálddašanguovlu viiddiduvvo. 5.7.1 Prioriterte tiltak 5.7.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut Sametinget vil fortløpende vurdere å sende forespørsel til flere kommuner om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Sámediggi áigu áiggis áigái veardidit jearrat eanet suohkaniin lea go sis beroštupmi searvat sámegiela hálddašanguvlui. Kommuner som ønsker det, kan få informasjon fra Sametinget om hva det innebærer å være innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. oassin sámegiela hálddašanguovllus. I 2004 var det syv etablerte språksentre i Norge. 2004:s ledje ásahuvvon čieža giellaguovddáža Norggas; Gáivuonas, Porsáŋggus, Deanus, Unjárggas, Evenáššis, Moskavuonas ja Divttasvuonas. Disse ligger i kommunene Kåfjord, Porsanger, Tana, Nesseby, Tromsø, Evenes / Skånland og Tysfjord. Giellaguovddážat ja ovttasdoaibmanarenat leat dehálaš faktorat ealli giellabirrasa oččodeamis ja nannemis. Språksentre og samhandlingsarenaer er viktige faktorer for å etablere og styrke levende språkmiljøer. Danne leat giellaguovddážiid ásaheamit buorit giellaovddidandoaibmabijut. Sametinget ser at i områder hvor det er etablert språksentre Språksentrene som allerede er etablert, bør kunne få utvide sine virkeområder slik at de fungerer som regionale språksentre. Giellaguovddážat mat leat juo ásahuvvon, berrejit beassat viiddidit doaibmaguovlluid vai doaimmašedje guovllulaš giellaguovddážin. Det burde være naturlig å se på språklige variasjoner i forhold til språksentrene, slik at etablering av nye språksentre også følger de naturlige språkgrensene. Galggašii leat lunddolaš geahččat giellaguovddážiid giela variašuvnnaid ektui iešguđet guovlluin, nu ahte ođđa giellaguovddážiid ásaheapmi čuovvu maiddái lunddolaš giellarájiid. Sametinget synes det er spesielt viktig at det etableres språksentre i de sørsamiske områder. Sámedikki mielas lea erenoamáš dehálaš ahte oarjelsámi guovlluide ásahuvvojit giellaguovddážat. Det er også viktig at det etableres flere språksentre utenfor, men også innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Lea maiddái dehálaš ahte sihke olggobeallái, muhto maiddái siskkobeallái sámegiela hálddašanguovllu ásahuvvojit eanet giellaguovddážat. Det vil være naturlig å etablere språksentre i samråd med kommuner og eksisterende institusjoner i området. Lea lunddolaš ahte giellaguovddážat ásahuvvojit ovttasráđiid suohkaniiguin ja ásahusaiguin mat leat juo guovllus. 5.8.1 Kompetansesenter for samisk språk 5.8.1 Sámegiel giellagelbbolašvuođaguovddáš Sametinget ser behovet for at det opprettes et kompetansesenter for samisk språk i Norge. Sámediggi oaidná dárbbu ahte Norgii ásahuvvo sámegiel giellagelbbolašvuođaguovddáš. Dette skal være et samisk forsknings- og fagsenter og skal fungere som et ressurssenter for samiske språkspørsmål. Dát galgá leat sámegiela dutkan- ja fágaguovddáš, ja doaibmat resursaguovddážin sámegielgažaldagain. Sametinget vil støtte opprettelsen og virksomheten til et slikt senter. Sámediggi áigu doarjut dakkár guovddáža ásaheami ja doaimmaid. 5.8.2 Prioriterte tiltak 5.8.2 Vuoruhuvvon doaibmabijut Sametinget vil i planperioden medvirke til etablering av flere språksentre. Sámediggi áigu plánaáigodagas váikkuhit eanet giellaguovddážiid ásaheami. Det er spesielt viktig å få opprettet språksentre i sørsamiske områder. Earenoamážit lea dehálaš ásahit giellaguovddážiid oarjelsámi guovlluide. Sametinget vil støtte opprettelsen og drift av et kompetansesenter for samisk språk. Sámediggi áigu doarjut sámegiel giellagelbbolašvuođaguovddáža ásaheami ja doaimma. 5.9 SAMISK SPRÅKNEMND 5.9 SÁMI GIELLALÁVDEGODDI De utfordringer som gjelder for bevaring og utvikling av samisk språk, er felles for samer i Norge, Sverige og Finland. Hástalusat, mat čatnasit sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái, leat oktasaččat sámiide Norggas, Ruoŧas ja Suomas. Det er derfor ønskelig å styrke samarbeidet om samisk språk på tvers av landegrensene. Danne lea ge sávahahtti nannet ovttasbarggu rájiid rastá sámegiela dáfus. En sentral utfordring i dette samarbeidet er å få en felles samisk språkpolitikk i Norden. Guovdilis hástalus dán ovttasbarggus lea oktasaš sámi giellapolitihka ásaheapmi Davviriikkain. Samisk språknemnds arbeid har vært stillstående i flere år. Sámi giellalávdegoddi doaibma lea leamaš bisánan máŋga jagi. I mellomtiden har sametingenes språkorganer i de respektive land arbeidet med språkbevaring og – utvikling innenfor landegrensene. Dan botta leat sámedikkiid giellaorgánat iešguđet riikkas bargan gielladikšun- ja ovddidanbargguid riikkarájiid siskkobealde. Det har vært lite eller intet samarbeid på tvers av landegrensene. Ovttasbargu rájiid badjel lea leamaš unnán dahje ii leat leamaš obanassiige. Sametinget synes det er viktig at samarbeidet mellom Samisk språknemnd og sametingenes språkorganer blir mer effektivt. Sámedikki mielas lea dehálaš ahte Sámi giellalávdegotti ja sámedikkiid giellaorgánaid gaskkas šaddá njuovžileabbo ovttasbargu. Opprettelse av nordisk samisk orddatabank er en av de viktigste sakene, og Sametinget vil delta i dette arbeidet. Oktasaš davviriikkalaš sámi sátnebáŋkku vuođđudeapmi lea okta deháleamos áššiin, ja Sámediggi áigu searvat dan bargui. 5.9.1 Prioriterte tiltak 5.9.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut Sametinget vil ha en felles samisk språkpolitikk i Norden. Sámediggi háliida oktasaš sámi giellapolitihka Davviriikkain. Sametinget vil delta i arbeidet med etablering av en felles nordisk samisk orddatabank. Sámediggi áigu searvat davviriikkalaš sámi sátnebáŋkku ásaheapmái. Terminologiutvikling er viktig i språkutviklingsarbeidet, og samisk orddatabank er viktig i formidlingen av samisk terminologi. Terminologiijaovddideapmi lea dehálaš giellaovddidanbarggus ja sámi sátnevuorká lea dehálaš sámegiel doahpagiid gaskkusteamis. Terminologiarbeidet har hittil vært tilfeldig, og har ikke vært effektivt nok. Terminologiijabargu lea dán rádjái leamaš sáhtedohko, iige leat leamaš doarvái beaktil. Sametinget vil arbeide for at terminologiarbeidet styrkes og bli mer effektivt, og utfordrer derfor kommuner og andre til å delta i terminologiarbeidet. Sámediggi áigu bargat dan ala ahte terminologiijabargu nannejuvvo ja šaddá beaktileabbon ja hástala suohkaniid ja earáid searvat terminologibargguide. Sametinget vil sette inn ressurser for å bekjentgjøre nye, godkjente termer slik at befolkningen både blir kjent med, og begynner å bruke disse. Sámediggi áigu bidjat resurssaid ođđa, dohkkehuvvon tearpmaid almmuheapmái vai álbmot sihke dovda- ja geavahišgoahtá daid. Samisk orddatabank skal videreutvikles og fornyes i denne perioden. Sámi sátnevuorká galgá dán áigodagas ovddiduvvot ja ođasmahttojuvvot. I dag fungerer ikke de samiske fontene i Samisk orddatabank, og det må derfor finnes ei løsning på hvordan man får de spesielle samiske fontene til å fungere. Dálá dilli lea nu ahte Sámi sátnevuorkkás sámegiel bustávat eai oidno, ja danin fertege gávdnat čovdosa dasa movt oažžut sámegiela erenoamáš čálamearkkaid doaibmat dihtorastimis. I dag er det bare nordsamiske ord i orddatabanken, men den skal fornyes slik at man blant annet også kan legge inn sør- og lulesamiske termer. Dál lea dušše davvisámegielterminologiija Sámi sátnevuorkkás, muhto dat galgá maid ođasmahttojuvvot, nu ahte dasa earret eará maid sáhttá bidjat dohkkehuvvon oarjel- ja julevsámegielterminologiija. Terminologiarbeidet skal først og fremst gjøres i de sektorer hvor det er spesielt behov for det. Terminologiijabargu galgá dahkkojuvvot ovddimusat dain surggiin gos lea erenoamáš dárbu. Eldre terminologi må sikres slik at det ikke forsvinner. Dološ terminologiija ferte sihkarastejuvvot vai dat ii láhppo. Det er viktig med tiltak som er med på å bevare, formidle og lære bort slike termer. Doaibmabijut mat leat mielde seailluheame, gaskkusteame ja oahpaheame dákkár tearpmaid, leat dehálaččat. I nord-, lule- og sørsamisk må det utvikles flere termer med tanke på bruk i skolen. Davvi, - julev ja oarjelsámegillii fertejit ráhkaduvvot eanet tearpmat mat leat oaivvilduvvon skuvllaid várás. Det er ofte slik at det må utvikles terminologi som gjør det mulig å bruke samisk språk f.eks. i barnehager, skoler, media og i dagligtalen i den moderne verden. Lea dávjá nu ahte ferte ráhkadit dakkár terminologiija mii dahká vejolažžan geavahit sámegiela omd. mánáidgárddiin, skuvllain, mediain ja dábálaš hupmangielas ođđaáigásaš máilmmis. Det er nødvendig å styrke samarbeidet på tvers av landegrensene slik at terminologiarbeidet i alle samiske språk kan koordineres. Lea dárbbašlaš nannet ovttasbarggu rájiid rastá vai sáhttit ovttastahttit (koordineret) terminologiijabarggu buot sámegielain. Det er viktig med koordinering, samling og revidering av ord slik at en unngår mer språkforvirring i samisk fordi hvert land har forskjellige termer til samme sak. Sániid koordineren, čohkken ja dárkkisteapmi lea dehálaš vai eanet giellamoivi ii boađáše sámegillii danne go iešguđet riikkas soitet leat sierra tearpmat seamma áššái. 5.10.1 Sametingets terminologigrupper 5.10.1 Sámedikki tearbmajoavkkut Sametinget har oppnevnt terminologigruppe for alle de tre samiske språkene i Norge. Sámediggi lea nammadan tearbmajoavkkuid buot golmma sámegielaide Norggas. Terminologigruppene vurderer forslag på nye ord og termer, og disse godkjennes av Sametingets språkstyre. Tearbmajoavkkut árvvoštallet ođđa sátne- ja tearbmaevttohusaid, ja Sámedikki giellastivra dohkkeha daid. Den nordsamiske terminologigruppen har gjennom årene gransket mange ordlister, mens de lule- og sørsamiske terminologigruppene ikke har hatt så stor aktivitet. Davvisámegiel ii leat leamaš nu stuora aktivitehta. Det finnes mange tradisjonelle ord som er like i de tre samiske språkene, for eksempel menneske (olmmoš, almetjh, ulmusj), barn (mánná, maana, mánná), far (áhčči, aehtjie, áhttje), gamme (goahti, gåetie, goahte). Gávdnojit ollu árbevirolaš sánit mat leat ovttalágánat dan golmma sámegielas, ovdamearkka dihte olmmoš, (almetjh, ulmusj), mánná (maana, mánná), áhčči (aehtjie, áhttje), goahti (gåetie, goahte). Sametinget er opptatt av at de tre samiske språkene utvikler seg i en enhetlig retning i stedet for at forskjellene blir ennå større. Sámedikki mielas lea dehálaš ahte dat golbma sámegiela ovdánit seamma guvlui ovdalii go ahte erohusat sturrot vel eanet. Derfor bør man i størst mulig grad sammenstille alle tre språkene når man skal lage nye termer på samisk. Danne berre eanemus lági mielde oktiiheivehit dan golbma giela go galgá ođđa sániid ráhkadit. Selv om man sammenstiller, så skal man selvsagt skrive og normere ordene etter de respektive språkenes rettskrivinger. Vaikko vel heiveha ge oktii, de galgá dieđusge čállit ja normeret sániid iešguđet giela riektačállima ektui. 5.10.1 Prioriterte tiltak 5.10.2 Vuoruhuvvon doaibmabijut Terminologiarbeidet i samisk språk må styrkes og bli mer effektivt. Sámegiel terminologiijabargu ferte nannejuvvot ja šaddat beaktileabbon. Sametinget vil fornye samisk orddatabank blant annet slik at man i tillegg til nordsamisk også kan legge inn lule-og sørsamisk terminologi. Sámediggi áigu ođasmahttit sámi sátnevuorkká, nu ahte dasa sáhttá bidjat davvisámegiel termonologiijii lassin maid julev- ja oarjelsámegiela terminologiija. barnehager. Sámegiel terminologiija ferte ovddiduvvot erenoamážit doppe gos dasa lea eanemus dárbu, ee. skuvllain ja mánáidgárddiin. Terminologiarbeid på tvers av landegrenser må styrkes og koordineres. Terminologiijabargu riikkarájiid badjel ferte nannejuvvot ja koordinerejuvvot. 5.11 BARN OG UNGE 5.11 MÁNÁT JA NUORAT Det finnes få arenaer der både barn, unge og eldre kan møtes. Leat unnán arenat gos sihke mánát, nuorat ja vuorraset olbmot sáhttet deaivvadit. Sametinget mener det er særdeles viktig at forholdene legges til rette for at barn og unge får anledning til å snakke samisk i alle deler av samfunnet. Sámedikki mielas lea erenoamáš dehálaš, ahte dilálašvuođat láhččojuvvojit nu, ahte mánáin ja nuorain lea vejolašvuohta geavahit giela juohke dásis servodagas. Bevaring og utvikling av samisk språk er avhengig av at barn og unge får en reell mulighet til å bruke språket sitt daglig. Sámegiela gáhtten ja ovddideapmi lea dan duohken ahte mánát ja nuorat ožžot duohta vejolašvuođa geavahit gielaset beaivválaččat. Det må oppmuntres til revitalisering av samisk språk i de områdene der det er behov for det. Ferte movttiidahttit ealáskahttit giela dain guovlluin gos dasa lea dárbu. For å nå disse målene må man sette inn ressurser for å legge forholdene til rette slik at barn og unge kan lære seg samisk språk, og for at de som kan samisk får mulighet til å utvikle språket. Jus áigu joksat dáid mihttomeriid, de ferte bidjat eanet návccaid dasa ahte mánáide ja nuoraide láhččojuvvo dilálašvuohta beassat oahppat sámegiela, ja sidjiide geat giela máhttet, ferte láhčit dilálašvuođa nu ahte besset gielain ovdánit. Språksentre er nyttige arenaer der flere generasjoner kan møtes, og på den måten bidra til å utvikle barn og unges språk. Giellaguovddážat leat ávkkálaš arenat gos sohkabuolvvat besset deaivvadit ja nu besset mánát ja nuorat ovdánahttit gielaset. Man ser viktigheten i at barn og unge oppdager gleden i å både høre, se, lære og bruke samisk språk. Lea dehálaš ahte mánát ja nuorat fuomášit ahte lea suohtas sihke gullat, oaidnit, oahppat ja geavahit sámegiela. Sametinget vil initiere til en ungdomskampanje: ” Samisk er tøft ”. Sámediggi áigu álggahit nuoraidávžžuhusdoaimma ” Sámegiella lea čaffat ”. Tospråklighet er en rikdom for mennesket. Guovttegielalašvuohta lea stuora riggodat olbmui. Om dette behøves det mer bevissthet og informasjon. Dán birra dárbbašuvvo eambbo diđolašvuohta ja diehtu. Sametinget vil arbeide for at opplysningsarbeid om tospråklighet prioriteres slik at foreldre har lyst og ser viktigheten av å lære sine barn samisk. Sámediggi áigu bargat dan ovdii ahte diehtojuohkin guovttegielalašvuođa birra vuoruhuvvo vai váhnemat háliidit ja atnet dehálažžan oahpahit sámegiela mánáidasaset. Forholdene må legges til rette for at barn og unge kan utvikle sitt språk og for å hindre tilbakegang. Ferte láhčit dili nu ahte sámegielat mánáid ja nuoraid giella ovdána ii ge mana maŋosguvlui. Barnehager, skoler, fritidstilbud og andre sammenkomster hvor samisktalende barn møtes er med på å fremme og styrke barn og unges språkkunnskaper. Mánáidgárddit, skuvllat, astoáiggefálaldagat ja eará oktasaš deaivvadeamit gos sámegielat mánát deaivvadit leat mielde nanneme ja ovdánáhtteme mánáid ja nuoraid giellamáhtu. Språket forflyttes fra én generasjon til en annen og derfor er det viktig at barn og unge også får arenaer hvor de kan snakke med eldre mennesker. Giella manná buolvvas bulvii, danne lea dehálaš ahte mánát ja nuorat maid ožžot arenaid gos besset vuorraset olbmuiguin hupmat. Gjennom samtaler med eldre samisktalende mennesker, kan barna bedre lære språkets mangfoldige nyanser som gjør språket rikere. Ságastaladettiineaset vuorraset sámegielat olbmuiguin, sáhttet sii oahppat giela nyánssaid mat riggodit giela. Barn og unge som ikke har så solide språkkunnskaper i samisk må få mulighet til å besøke miljøer der språket står sterkt. Mánát ja nuorat, geain ii leat nanu sámegiella, fertejit oažžut vejolašvuođa boahtit dakkár birrasii gos giella lea nanus. Samisk språk må høres og synliggjøres slik at barn og unge opplever det som levende, og at man kan klare seg med samisk i samfunnet. Giella ferte gullot ja oainnusin dahkkojuvvot vai mánát ja nuorat dovdet ahte sámegiella lea ealli giella ja ahte dainna birge servodagas. For barna er det verdifullt å oppdage at samisk språk er nødvendig for kommunikasjonen. Mánáide lea mávssolaš fuomášit ahte sámegiella dárbbašuvvo gulahallama dihte. Lokal språkrøkt er en effektiv metode som har vist gode resultater i områder der det samiske språket har vært, eller fremdeles er i en svak stilling. Báikkálaš giellalávgun lea beaktilis vuohki mii lea buktán buriid bohtosiid dain guovlluin gos giella lea leamaš dahje ain lea rašes dilis. Sametinget vil vurdere å støtte sammenkomster for barn og unge der samisk språkopplæring er i sentrum, og samisk brukes som kommunikasjonsspråk. Sámediggi áigu veardidit doarjut deaivvademiid mánáide ja nuoraide gos sámegiela oahppan lea guovddážis ja sámegiella lea gulahallangiellan. Skoler og barnehager er betydningsfulle språkarenaer for barn, men ofte er det slik at den språklige framgangen stagnerer i ungdomsskolen. Skuvllat ja mánáidgárddit leat mánáide dehálaš arenat oahppat giela, muhto dávjá lea nu ahte gielalaš ovdáneapmi bisána nuoraidskuvllas. Formidlingen av kunnskaper om samisk språk og kulturarv har i større og større grad blitt overført til opplæringsinstitusjonene, noe som gir dem et stort ansvar for å ivareta og fremme samisk språk og kultur. Sámegiela ja sámi kulturárbemáhtu gaskkusteapmi lea eanet ja eanet sirdojuvvon oahpahusásahusaide, mii bidjá daidda stuora ovddasvástádusa áimmahuššat ja ovddidit sámi giela ja kultuvrra. Sametinget mener at skolene ikke har klare mål og holdninger i forhold til utviklingen av samisk språk hos elevene, og at dette arbeidet i stor grad er avhengig av den enkelte lærer. Sámediggi oaivvilda ahte skuvllain eai leat čielga ulbmilat ja guottut ohppiid sámegiela ovddideami ektui, nu ahte dát lea buori muddui ovttaskas oahpaheaddji duohken. Derfor mener Sametinget at kommunene i større grad bør kanalisere tospråklighetsmidler til planlegging og evaluering ved skolene, og til økt bevissthet om skolenes egne holdninger og valg i forbindelse med formidling, bevaring, fremming og utvikling av samisk språk og kultur. Danne oaivvilda Sámediggi ahte suohkanat berrejit eanet kanaliseret guovttegielalašvuođaruđaid skuvllaid plánemii ja evalueremii, ja skuvllaid iežaset guottuid ja válljemiid diđolašvuhtii mii guoská sámegiela ja sámi kultuvrra gaskkusteapmái, seailluheapmái, ovdánahttimii ja ovddideapmái. Det er viktig at skolene benytter nye samiskspråklige bøker slik at det blir interessant for barn og unge å lese. Lea dehálaš ahte skuvllain leat ođđa sámegiel girjjit nu ahte mánáide ja nuoraide lea miellagiddevaš lohkat. Sametinget vil oppfordre kommunene til å kjøpe inn samiskspråklige bøker, slik at barn og unge får bli kjent med den nye samiske litteraturen etter hvert som den blir skrevet. Sámediggi áigu hástalit suohkaniid oastit sámegiel girjjiid, nu ahte mánát ja nuorat besset oahpasnuvvat ođđa sámegiel girjjálašvuođain dađistaga go dat čállojuvvo. Man bør likevel huske at skolen alene ikke klarer å bevare og fremme samisk språk, det må finnes flere arenaer der språket brukes aktivt. Berre goittotge muitit ahte skuvla ii akto nagot seailluhit ja ovddidit giela, ferte gávdnat eará arenaid gos giella áŋgirit geavahuvvo. Sametinget ser det som viktig at det opprettes utvekslingsordninger for studenter slik at ungdom som ønsker det kan bo hos samisktalende familier for å lære seg samisk. Sámedikki mielas lea dehálaš ahte ásahuvvojit studeantalonohallanortnegat studeanttaide vai nuorat geat dan háliidit ožžut orrut sámegielat bearrašiid luhtte oahppan dihte sámegiela. Slike utvekslingsordninger kan tilpasses både de som snakker samisk fra før og for de som ikke snakker samisk fra før. Dákkár studeantalonohallanortnegiid sáhttá heivehit sihke sidjiide geat máhtte sámegiela ovdalaččas, ja sidjiide geat eai máhte sámegiela. Slike utvekslingsordninger skal være åpne for alle som vil lære seg samisk. Dákkár studeantalonohallanortnegat galget leat rabas buohkaide geat háliidit oahppat sámegiela. Sametinget må sikre at barn utenfor forvaltningsområdet for samisk språk har de samme rettighetene til samiskopplæring på skolen, som barn innenfor forvaltningsområdet. Sámediggi ferte sihkkarastit ahte mánáin, geat orrot olggobealde sámegiela hálddašanguovllu, leat seamma vuoigatvuođat beassat oahppat sámegiela skuvllain, go mánáin, geat orrot siskkobealde hálddašanguovllu. Skoleåret 2003/04 er det 986 barn som har nordsamisk som førstespråk og 674 barn som har nordsamisk som andrespråk. 2003/04 skuvlajagi leat 986 máná geain lea davvisámegiella vuosttašgiellan ja 674 máná geain lea nubbingiellan. 3 barn har sørsamisk som førstespråk, mens 79 har det som andrespråk. 3 mánás lea oarjelsámegiella vuosttašgiellan ja 79 mánás fas nubbingiellan. I Norge er det i barnehageåret 2003/2004 44 samiske barnehager. Norggas leat mánáidgárdejagis 2003/04 44 sámi mánáidgárddi. I tillegg finnes det 14 barnehager i Norge som har samiskopplæring. Dasa lassin leat Norggas vel 14 dáža mánáidgárddi gos lea sámegieloahpahus. Også barnehagenes aktiviteter bør befestes for å sikre vitalisering av samisk språk, og dermed bevare det. Mánáidgárddiid doaimmaid maid ferte nannet vai sihkkarastá sámegiela ealáskahttima ja dákko bokte maid giela seailuma. For 2004 bevilger Stortinget ca. 10 mill. kr til samiske barnehager. Ráđđehus juolluda 2004:s su. 10 milj. r sámi mánáidgárddiide. Det er flest kvinnelige lærere og førskolelærere i skoler og barnehager. Leat eanas nissonolbmot geat leat oahpaheaddjin ja ovdaskuvlaoahpaheaddjin skuvllain ja mánáidgárddiin. For barns sosialisering og identitetsforming hadde det vært bra om det arbeidet flere menn i skolene og barnehagene. Mánáid sosialiseremii ja identitehtahábmemii livččii buorre jus skuvllain ja mánáidgárddiin barggašedje eambbo dievdoolbmot. Det er derfor viktig å få flere samisktalende menn til å ta førskolelærer- og lærerutdanning. Danne lea dehálaš oažžut eanet sámegielat dievdoolbmuid váldit ovdaskuvlaoahpaheaddje- ja oahpaheaddjeoahpu. Sametinget vil vurdere å støtte rekrutteringstiltak for å prøve å få flere samisktalende menn til å ta førskolelærer- og lærerutdanning. Sámediggi áigu veardidit doarjut rekruterendoaimmaid maid ulbmil lea oččodit eanet sámegielat dievdoolbmuid váldit ovdaskuvlaoahpaheaddje- ja oahpaheaddjeoahpu. Det er av stor betydning at lærere og barnehagearbeidere har gode kunnskaper i samisk språk, og at det lages gode læremidler på samisk i alle fag. Lea dehálaš ahte oahpaheddjiin ja mánáidgárddebargiin lea buorre gelbbolašvuohta sámegielas, ja ahte ráhkaduvvojit buorit oahpponeavvut sámegillii buot fágaide. Sametinget ønsker å gi støtte til produksjon av elektroniske hjelpemidler for samiskundervisning. Sámediggi áigu doarjut elektrovnnalaš veahkkeneavvuid ráhkadeami sámegiel oahpahussii. Sametinget vil initiere til en ungdomskampanje: ” Samisk er tøft ”. Sámediggi áigu álggahit nuoraidávžžuhusdoaimma ” Sámegiella lea čaffat ”. Sametinget vil vurdere å støtte sammenkomster for barn og unge, der samisk språkopplæring er i sentrum, og hvor samisk brukes som kommunikasjonsspråk. Sámediggi áigu veardidit doarjut deaivvademiid mánáide ja nuoraide gos sámegiela oahppan lea guovddážis ja sámegiella lea gulahallangiellan. Sametinget vil arbeide for at barn og unge har like vilkår for å utvikle sitt språk, både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Sámediggi áigu bargat vai mánáin ja nuorain leat ovttalágán vejolašvuođat ovdánahttit gielaset sihke olggobealde ja siskkobealde sámegiela hálddašanguovllu. Sametinget vil oppfordre kommunene til å kjøpe inn samiskspråklige bøker, slik at barn og unge blir kjent med den nye samiske litteraturen etter hvert som den blir skrevet. Sámediggi áigu hástalit suohkaniid oastit sámegiel girjjiid, nu ahte mánát ja nuorat besset oahpasnuvvat ođđa sámegiel girjjálašvuođain dađistaga go dat čállojuvvo. Sametinget ser det som viktig at det opprettes utvekslingsordninger for studenter slik at ungdom kan bo hos samisktalende familier for å lære seg samisk. Sámedikki mielas lea dehálaš ahte ásahuvvojit studeantalonohallanortnegat vai nuorat ožžot orrut sámegielat bearrašiid luhtte oahpahallan dihte sámegiela. Sametinget vil vurdere å støtte rekrutteringstiltak for å få flere menn til å ta førskolelærer- og lærerutdanning. Sámediggi áigu veardidit doarjut rekruterendoaimmaid vai oažžu eanet dievdoolbmuid váldit ovdaskuvlaoahpaheaddje- ja oahpaheaddjeoahpu. Sametinget vil støtte produksjon av elektroniske hjelpemidler til samiskundervisning. Sámediggi áigu doarjut elektrovnnalaš veahkkeneavvuid ráhkadeami sámegieloahpahussii. Sametinget anser det for viktig at de eldres språksituasjon blir ivaretatt. Sámediggi atná dehálažžan ahte vuoras olbmuid gielladilli váldojuvvo vuhtii. Det er viktig at forholdene legges til rette slik at eldre kan bruke sitt morsmål i alle omsorgssituasjoner. Lea dehálaš ahte vuoras olbmuide láhččojuvvo dilálašvuohta nu ahte sii besset geavahit eatnigielaset buot ovdamorašoktavuođain. For eldre, som bor på institusjoner, må man gjenskape den tryggheten som et levende språkmiljø gir. addá. Galgá maid váldit vuhtii daid sámegielat olbmuid, geat buozalmasvuođa geažil leat giela massán. En må også ivareta de samisktalende som på grunn av sykdom har mistet språket. Movt buozalmasvuođa ipmirda lea nannosit čadnojuvvon kultuvrii. Det er derfor viktig at de som arbeider innenfor helse- og sosialsektoren har kjennskap til den samiske kulturen og tenkemåten. Danne lea dehálaš ahte sii geat barget dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggis dovdet sámi kultuvrra ja jurddašanvuogi. Det er viktig at kommuner og offentlige myndigheter legger forholdene til rette for at ansatte som arbeider med eldre samer, får den nødvendige språk- og kulturopplæringen. Lea hui dehálaš ahte suohkanat ja almmolaš eiseválddit barget dan ala ahte bargit, geat barget vuoras sámegielat olbmuiguin, ožžot dárbbašlaš giella- ja kulturoahpahusa. Terminologi som gjelder helse- og sosialsektoren er nytt i samisk. Dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggi terminologiija lea ođas sámegielas. For at en skal kunne bruke samisk språk i denne sektoren må det utvikles samiske termer. Vai sámegielain birge dán suorggis ferte ovddidit dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggi sámegiel tearpmaid. Sametinget vil støtte termprosjekter innen helse- og sosialsektoren. Sámediggi áigu doarjut dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggi tearbmaprošeavttaid. 5.12.1 Prioriterte tiltak 5.12.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut Sametinget vil støtte termprosjekter innen helse- og sosialsektoren. Sámediggi áigu doarjut dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggi tearbmaprošeavttaid. 5.13 SPRÅKTILTAK FOR SAMER OG ANDRE SOM IKKE KAN SAMISK 5.13 GIELLAOVDDIDANBARGGUT SÁMIID JA Fornorskningspolitikken som har vært praktisert har forårsaket at mange samer ikke har fått opplæring i samisk. Dáruiduhttinpolitihkka mii lea čađahuvvon lea dagahan ahte ollu sápmelaččat eai leat beassan oahppat sámegiela. For mange kan det være vondt og følsomt. Dát sáhttá ollugiidda leat hui lossat. Sametinget vil støtte arbeidet for at alle som ønsker det skal få lære seg samisk. Sámediggi áigu doarjut barggu nu ahte buohkat geat háliidit, ožžot oahppat sámegiela. Det langsiktige målet skal være at vi kan kommunisere og klare oss med samisk i det daglige. Guhkit áigge mihttomearrin galgá leat ahte mii gulahallat ja birget sámegielain beaivválaš eallimis. Samisk skal vitaliseres og revitaliseres i samiske områder hvor språket holder på å forsvinne eller er borte. Sámegiella galgá vitaliserejuvvot ja revitaliserejuvvot sámi guovlluin gos giella lea jávkame dahje lea jávkan. I slike områder er eldre folk verdifulle ressurser i forhold til å styrke, lære og utvikle samisk språk. Dakkár guovlluin lea mávssolaš geavahit vuorraset olbmuid resursan sámegiela nannet, oahpahit ja ovddidit. Sametinget vil støtte vitaliserings- og revitaliseringsprosjekter for samisk språk i disse områdene. Sámediggi áigu doarjut sámegiela vitaliseren- ja revitaliserenprošeavttaid dáin guovlluin. Språk og kultur hører tett sammen. Giella ja kultuvra gullet nannosit oktii. Ord og uttrykk er lettere å lære dersom en får utføre praktisk arbeid som ordene hører til. Sániid ja doahpagiid oahppá álkibut jus dáidda gullevaš doaimmaid beassá bargat. Hvis en vil lære for eksempel notfiskeord, må en forsøke å fiske med not. Jus omd. nuohttunsániid áigu oahppat, de ferte geahččalit nuohttut. Språkrøkt, som også er kulturtiltak, har vist seg å fungere godt som språkopplæring. Giellalávgumat, main leat kulturdoaimmat oassin, leat čájehuvvon bures doaibmat giellaoahpaheapmin. 5.13.1 Prioriterte tiltak 5.13.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut Sametinget vil støtte arbeidet for gratis samiskopplæring til de som ønsker det. Sámediggi áigu doarjut barggu vai oažžu nuvtta sámegieloahpahusa sidjiide geat dan háliidit. 5.14 SPRÅKTILTAK FOR SAMER OG ANDRE SOM KAN SAMISK EARÁID VÁRÁS, GEAT MÁHTTET SÁMEGIELA Både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk og i områder der samisk står sterkest, er språket i tilbakegang. Sihke sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde, ja báikkiin gos sámegiella lea nannoseamos, manná sámegiella maŋos. Derfor er det nødvendig å gjennomføre språkbevaringstiltak også innenfor forvaltningsområdet. Danne lea dárbu maiddái hálddašanguovllu siskkobealde čađahit giellagáhttendoaimmaid. Det er mange ord og uttrykk som holder på å bli borte selv i de områdene hvor samisk snakkes mest. Leat ollu sánit ja dadjanvuogit mat leat láhppome vel dain guovlluin ge gos sámegiella hubmojuvvo eanemus. Sametinget vil støtte språkutviklingstiltak også i disse områdene. Sámediggi áigu doarjut gielladoaimmaid maiddái dáin guovlluin. Språk og kultur hører tett sammen. Giella ja kultuvra gullet nannosit oktii. Ord og uttrykk er lettere å lære dersom en får utføre praktisk arbeid som ordene hører til. Sániid ja doahpagiid oahppá álkibut jus dáidda gullevaš doaimmaid beassá bargat. Hvis en vil lære for eksempel notfiskeord, må en forsøke å fiske med not. Jus omd. nuohttunsániid áigu oahppat, de ferte geahččalit nuohttut. Språkrøkt, som også er kulturtiltak, har vist seg å fungere godt som språkopplæring. Giellalávgumat, main leat kulturdoaimmat oassin, leat čájehuvvon bures doaibmat giellaoahpaheapmin. I mange områder i verden er alfabetiseringstiltak viktige for demokratiutviklingen. Máŋgga guovllus máilmmis leat alfabetiserendoaimmat dehálaš oassin demokratiijaovdáneamis. Språkundersøkelsen som Samisk språkråd utførte i 2000 (Undersøkelse om bruken av samisk språk) viser at i alle samiske områder er det generelt dårlige skrivekunnskaper i samisk. Sámi giellaráđi giellaiskkadeapmi 2000:s (Iskkadeapmi sámegiela geavaheami birra) čájeha ahte buot sámi guovlluin lea čállinmáhttu heittot. Det er viktig å lage egen metodikk og egne læremidler for dem som har samisk som morsmål. Lea dehálaš ráhkadit sierra metodihka ja oahpponeavvuid sidjiide geain lea sámegiella eatnigiellan. Sametinget ser behov for å starte et alfabetiseringsprogram i alle samiske områder. Sámediggi oaidná dárbbaslažžan álggahit alfabetiserenprográmmaid buot sámi guovlluin. Programmets hovedmål må være at voksne, som på grunn av fornorskningen ikke har lært å lese og skrive samisk, får mulighet til å lære det. Prográmma váldoulbmil galgá leat dat, ahte rávisolbmot, geat dáruiduhttima geažil eai leat beassan oahppat lohkat ja čállit sámegiela besset oahppat dan. Å lese og skrive sitt eget morsmål er en grunnleggende menneskerettighet. Lohkat ja čállit iežas eatnigiela lea okta vuođđu olmmošvuoigatvuođain. Termarbeid og utvikling av ordlister er et viktig arbeid for Sametinget. Tearbmabargu ja sátnelisttuid ráhkadeapmi lea Sámediggái dehálaš bargu. Like viktig er det å tilgjengeliggjøre ordlistene for befolkningen. Seamma dehálaš lea sátnelisttuid lágidit álbmogii. Eksempelvis kan nevnes juridiske ord. Ovdamearkan leat juridihka sánit. Enhver kan måtte møte i en rettssak, enten som tiltalt eller som vitne, og det er derfor viktig at termene er kjent i samfunnet. Juohke okta sáhttá dikki ovdii gártat juogo áššehažžan dahje vihtánin, ja dan dihte lea dehálaš ahte tearpmat leat servodagas oahppásat. Sametinget vil gjøre samiske ordlister tilgjengelig for befolkningen. Sámediggi áigu lágidit sámegiel sátnelisttuid gávdnanláhkái álbmogii. Sametinget vil støtte språkutviklingstiltak innenfor forvaltningsområdet for samisk språk herunder tiltak som forener språk og kultur. Sámediggi áigu doarjut giellaovddidandoaimmaid sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde, dákko doaimmaid mat ovttastahttejit giela ja kultuvrra. Sametinget vil starte et alfabetiseringsprogram i alle samiske områder for samer som ikke har lært å lese og skrive samisk. Sámediggi áigu álggahit alfabetiserenprográmmaid buot sámi guovlluin sámiide geat eai leat oahppan lohkat ja čállit sámegiela. Sametinget vil gjøre samiske ordlister tigjengelige for befolkningen. Sámediggi áigu lágidit sámegiel sátnelisttuid gávdnanláhkái álbmogii. Moderne teknologi gir det samiske språket gode utviklingsmuligheter. Ođđaáiggeteknologiija addá sámegillii buriid ovdánanvejolašvuođaid. Blant annet er samisk språkopplæring ved hjelp av lyd- og bildestudioer og opprettelsen av Samisk orddatabank på internett muligheter som teknologiens kontinuerlige utvikling har bidratt med. Mellommenneskelig og offentlig kommunikasjon skjer stadig oftere via data og andre teknologiske hjelpemidler som mobiltelefon, SMS osv.. Ee. sámegiel oahpahusa leavvan jietna- ja govvastudioid bokte ja Sámi sátnevuorkká ásaheapmi interneahtas leat dakkár vejolašvuođat maid eanet dihtora ja eará teknologalaš veahkkeneavvuid geavaheami bokte nugo mátketelefovnnain, SMS:in jna.. Ny teknologi gir også anledning til å lage samiskspråklige dataspill. Ođđa teknologiija addá maid vejolašvuođa ráhkadit sámegiel dihtorspealuid. Dataspill er populære blant barn og unge, og kan på den måten være med på å påvirke språket. Dihtorspealut leat bivnnuhat mánáid ja nuoraid gaskkas, ja sáhttet nu maid váikkuhit giela. Sametinget mener det vil være betydningsfullt at samiskspråklige dataspill blir produsert, og vil støtte slike initiativ. Sámedikki mielas livččii dehálaš ahte ráhkaduvvojit sámegiel dihtorspealut, ja áigu doarjut dakkár vuolggahemiid. På andre språk finnes det allerede en mengde dataspill som er populære også blant samisk ungdom. Eará gielaide gávdnojit juo ollu dihtorspealut mat leat bivnnuhat maiddái sámi nuoraid gaskkas. Slike dataspill ville vært viktig å få oversatt til samisk, fordi samisk ungdom bruker tid på det uansett, og på den måten vil de kunne se og høre samisk mens de spiller. Dakkár spealuid livččii dehálaš jorgalit sámegillii danne go nuorat aŋkke atnet áiggi daidda, ja nu beasašedje gullat ja oaidnit sámegiela spealadettiin. Oversetting av spill vil tilføre samisk språk mange nye termer, og slik bidra til utvikling av språket. Spealuid jorgaleapmi buvttášii ollu ođđa tearpmaid sámegillii, ja nu ovdánahttašii sámegiela. Sametinget vil støtte slike oversettinger. Sámediggi áigu doarjut dákkár jorgalemiid. Korrekturprogram for tekstbehandling vil være et løft for de samiske språkene framover. Korrektuvraprográmma teakstagieđahallamii livččii veahkkin ovddideame sámegielaid boahtteáiggis. Sametinget har fått utredet mulighetene for å utvikle en full pakke med retteprogram, slik det foreligger for bokmål og nynorsk, for alle samiske språk i Norge. Sámediggi lea guorahallan lea go vejolaš ráhkadit ollislaš divvunprográmma buot golmma sámegillii Norggas, seammaládje go girjedárogielas ja ođđadárogielas. Konklusjonen fra utredningen er entydig – det er fullt mulig å utvikle slike program for samiske språk. Dán guorahallama boađus lea čielggas - lea vejolaš ráhkadit dákkár prográmma sámegielaide. Det er også mulig å utvikle en talesyntese for de samiske språk. Lea maid vejolaš ráhkadit hupmansyntesa sámegielaide. Talesyntesen kan brukes som et tilleggsverktøy i kombinasjon med ordinært korrekturprogram. Hupmansyntesa sáhttá adnojuvvot liigereaidun ovttas dábálaš korrektuvraprográmmain. Erfaringen viser at bruk av talesyntese støtter lese- og skriveprosessen, og syntetisk tale vil gjøre det mulig for samisktalende, som ikke har fått skriveopplæring, til å begynne og skrive samisk. Vásáhusat čájehit ahte hupmansyntesa veahkeha lohkan- ja čállinproseassa, ja syntehtalaš hupman dahká ahte sámegielagat geat eai leat oahppan čállit sámegiela sáhttet álgit čállit sámegiela. Talesyntese vil i tillegg gi muligheter for å utvikle læreverktøy for spesialundervisning, og utvikle digitaliserte tjenestetilbud for den samiske befolkningen. Hupmansyntesa addá maid vejolašvuođaid ráhkadit oahpponeavvuid erenoamášoahpahussii ja ráhkadit digitaliserejuvvon fálaldagaid sámi álbmogii. Utviklingen av disse hjelpemidlene vil kreve mer satsing på samisk språkteknologi. Dáid veahkkeneavvuid ráhkadeapmi gáibida stuorat áŋgiruššama sámegiela giellateknologiija ektui. De seneste årene er det igangsatt forskningsprogrammer innen språkteknologi som også omfatter samiske språk, men denne satsingen er fortsatt altfor liten og lite målrettet. Maŋemus jagiid leat álggahuvvon dutkanprográmmat giellateknologiijas maiddái sámegiela váras, muhto dát áŋgiruššan lea vuos ilá unnan iige leat doarvái ulbmillaš. Det er derfor viktig med en bred og målrettet satsing på dette området. Danne lea dehálaš ahte álggahuvvo viiddis ja ulbmillaš áŋgiruššan dán suorggis. Det språkteknologiske miljøet i Norden som i dag finnes for samisk språk har etterlyst forskere med samisk som morsmål, da det vil være en meget stor fordel. Sámegiela giellatekonologiijabiras mii dál lea Davviriikkain, lea ohcalan dutkiid geain lea sámegiella eatnigiellan, go dat livččii stuora ovdamunni. Sametinget mener det er viktig at språkteknologistudenter og - forskere. Sámedikki mielas lea dehálaš ahte eiseválddit ja oahpahusásahusat barget eambbo rekrutteren dihte sámegielat giellateknologiijastudeanttaid ja - dutkiid. 5.15.1 Prioriterte tiltak 5.15.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut Sametinget vil støtte produksjon av samiskspråklige dataspill og oversetting av spill som allerede finnes. Sámediggi áigu doarjut sámegiel dihtorspealuid ásaheami ja doarjut dakkár spealuid jorgaleami. Sametinget vil arbeide for finansiering av korrektur- og talesynteseprogrammet. Sámediggi áigu bargat vai oažžu ruhtadeami korrektuvra- ja hupmansyntesaprográmmii. Media og litteratur påvirker språket, derfor er det viktig at disse er bevisst sin språkbruk. Mediat ja girjjálašvuohta váikkuhit giela, dan dihte lea dehálaš ahte dát leat dihtomielalaččat giela dáfus. Andre produksjoner, som teater og musikk, er også viktige språkformidlere. Også disse må være bevisste sin språkbruk. Eará ovdanbuktimat nugo teáhter ja musihkka, leat maid dehálaš giellaovddideaddjit, ja lea dehálaš ahte maiddái dat leat dihtomielalaččat giela dáfus. Populær- og kiosklitteratur kan være gode språkutviklingsmedier, og Sametinget oppfordrer til større produksjon av nevnte litteraturgenre på samisk. Populára ja ” joavdelas ” girjjálašvuohta sáhttá leat buorre giellaovddidandoaibma, ja Sámediggi ávžžuha eanet buvttadit dánlágán girjjálašvuođa. Det finnes lite samiskspråklig litteratur for ungdom. Nuoraide lea unnán sámegiel girjjálašvuohta. Š-bladet er et ungdomsblad som ungdom ser ut til å verdsette, men det blir bare utgitt fire ganger i året. Š-bláđđi lea nuoraidbláđđi masa nuorat orrot bures liikome, muhto dat ii almmuhuvvo eará go njeallje geardde jagis. Sametinget vil gi fast støtte til Š-bladet og ser viktigheten av at også andre samiskspråklige ungdomsblader kan utgis. Sámediggi áigu Š-bláđđái addit fásta doarjaga, ja oaidná ahte lea dehálaš ahte maiddái eará sámegiel nuoraidbláđit sáhttet almmuhuvvot. Sametingets språkstyre var i november 2003 i Wales, og der sliter de med de samme problemene. Sámedikki giellastivra finai 2003 skápma Walesis gos lea seamma váttisvuohta. Der hadde de ansatt forfattere til å skrive bøker for ungdom, og dette tiltaket var meget vellykket. Doppe ledje bálkáhan girječálliid čállit girjjiid nuoraide, juoga mii lei lihkostuvvan hui bures. Sametinget vil adoptere dette tiltaket og vurdere en stipendordning for samiske ungdomslitteraturforfattere. Sámediggi áigu veardidit ásahit stipeandaortnega sámi nuoraidgirječálliide. Videreføring av samiske språkkunnskaper er samtidig en videreføring av samisk kultur. Giellamáhtolašvuođa fievrrideapmi lea seammás sámi kultuvrra fievrrideapmi. Forbedringer i medietilbudet for samiske barn og unge er i så måte en stor utfordring. Mediafálaldaga buorideapmi sámi mánáide ja nuoraide lea nappo stuora hástalus. Populære medier i ungdomskulturen slik som film, tv, video, popmusikk og internett er for det meste bare på norsk og engelsk. Filmmain, TV:s, videoin, bivnnuhis musihkas ja interneahtas, mat leat dehálaš mediat nuoraidkultuvrras, lea eanas dárogiella ja eaŋgalasgiella. Populær kultur som formidles gjennom massive medier gjør at samisk språk i stadig økende grad mister fotfeste. Bivnnuhis kultuvra, mii gaskkustuvvo nanu mediaid bokte, dagaha ahte sámegiella dađis massá coavcci. Barn og unge bør derfor få mulighet til å se at også samisk kan brukes i de medier de bruker til daglig. Mánáide ja nuoraide ferte nappo addojuvvot vejolašvuohta vásihit, ahte maiddái sámegiella sáhttá geavahuvvot dain mediain maid sii geavahit beaivválaččat. I så henseende er det ønskelig å få flere samiskspråklige tilbud til barn og unge som for eksempel blader som Donald Duck, tidsskrifter, internett, og TV- og radioprogrammer. Danne lea sávahahtti ahte ásahuvvojit eanet sámegiel fálaldagat mánáide ja nuoraide nugo omd. bláđit dego Vulle Vuojaš, áigečállagat, interneahtta ja TV- ja radioprográmmat. Lule- og sørsamiskse bøker, blader, aviser og radio- og TV-nyhetssendinger mangler fullstendig. Julev- ja oarjelsámegiel girjjit, bláđit, aviissat ja radio- ja TV-ođassáddagat váilot oalát. Ulike tilbud som synliggjør disse språkene vil være av stor betydning. Iešguđetlágán fálaldagat mat čalmmustahttejit dáid gielaid livčče hui mávssolaččat. Dagens barn og unge vokser opp i et flerkulturelt miljø. Dálá mánát ja nuorat šaddet bajás máŋggakultuvrralaš birrasis. Samiske barn og unge er godt kjent med den vestlige kulturen, bl.a gjennom film og video. Oarje-máilmmi kultuvra lea oahpis sámi mánáide ja nuoraide, ee. filmmaid ja videoid bokte. Det er derfor nødvendig at slike tilbud blir oversatt til samisk slik at samiske barn og unge får høre sitt eget språk mens de ser på nevnte medier. Lea dárbu dákkár fálaldagaid jorgalit sámegillii vai sámi mánát ja nuorat besset iežaset giela gullat go dáid gehččet. Den samiske befolkningen kan se daglige samiskspråklige nyhetssendinger på TV. Dette er en samproduksjon av NRK. Sámi álbmot beassá vásihit beaivválaš ođassáddagiid TV:s. Dát ráhkaduvvojit NRK. , SVT og YLE, og det har også bidratt til et eget nettsted med samiske nyheter. , SVT ja YLE ovttasbarggu olis, mii lea maid vuolggahan sierra neahttasiidduid davviriikkalaš sámi ođđasiin sámegillii. De samiskspråklige TV-nyhetssendinger sendes ikke på helligdager og i sommerferien, og blir forskyvet viktig at det sendes daglige nyhetssendinger på samisk, og at sendetidene utvides. Sámegiel ođassáddagat eai oidno TV:s bassebeivviid eai ge geasseluomuid áiggi, ja duvdásit eret dahje váldojuvvojit eret jus NRK vuoruha eará prográmmaid, nugo valáštallansáddagiid. Sámedikki mielas lea dehálaš ahte sámegiel ođassáddagat sáddejuvvojit juohke beaivvi, ja sáddenáiggit viiddiduvvot. Utover nyhetssendingene finnes det få samiskspråklige programmer på TV, slik som kulturprogrammer og magasiner. Earret ođassáddagiid de gávdnojit unnán earálágán sámegiel prográmmat TV:s, nugo kulturprográmmat ja magasiinnat. Samisk barne-TV sendes kun én gang i uka. Sámi Mánáid-TV sáddejuvvo okte vahkkus. For ungdom finnes ingen samiskspråklige tilbud på TV. Daglige barne- og ungdomssendinger ville vært verdifullt. Nuoraide ii leat makkár ge sámegiel TV-fálaldat. Beaivválaš mánáid- ja nuoraidsáddagat livčče mávssolaččat. Det er også viktig å få til nye arenaer der ungdom kan bruke samisk språk, som f.eks. Samenet og mobiltelefoner. Lea maid dehálaš ovddidit ođđa arenaid gos nuorat sáhttet sámegiela geavahit, nugo omd. Samenet ja mátketelefovnnat (mobiltelefovnnat). Sametinget vil støtte tiltak som fremmer slike tilbud. Sámediggi áigu doarjut doaimmaid mat ovddidit dákkár fálaldagaid. Sametinget vil gi fast støtte til Š-bladet, og ser viktigheten av at også andre samiskspråklige ungdomsblad utgis. Sámediggi áigu Š-bláđđái addit fásta doarjaga, ja oaidná ahte lea dehálaš ahte maiddái eará sámegiel nuoraidbláđit almmuhuvvojit. Sametinget vil vurdere en stipendordning for samiske ungdomslitteraturforfattere. Sámediggi áigu veardidit ásahit stipeandaortnega sámi nuoraidgirječálliide. Sametinget vil støtte samiskspråklige tilbud for barn og unge på internett, video og i radioprogrammer. Sámediggi áigu doarjut sámegiel fálaldagaid mánáide ja nuoraide interneahtas, videos ja Sametinget vil arbeide for at samiskspråklige TV-nyhetssendinger sendes daglig og at sendetidene utvides. Sámediggi áigu bargat vai sámegiel TV-ođassáddagat galget sáddejuvvot juohke beaivvi ja Sametinget vil arbeide for at det igangsettes daglige samiskspråklige barne- og ungdoms TVsendinger. Sámediggi áigu bargat vai ásahuvvojit beaivválaš sámegiel Mánáid- ja nuoraid TV-sáddagat. 5.17 SAMISKE STEDSNAVN OG SKILTING 5.17 SÁMI BÁIKENAMAT JA GALBEN Samiske stedsnavn er verdifulle fragmenter av samisk språkarv. Sámi báikenamat leat dehálaš oasit sámi giellaárbbis. Det kulturelle mangfold som framstilles i samiske stedsnavn må komme til syne i alle samiske områder. Dat kultuvrralaš máŋggabealatvuohta, mii boahtá ovdan sámi báikenamain, ferte oidnot buot sámi guovlluin. Som følge av fornorskningen er det enkelte steder bare stedsnavn som vitner om samisk bosetning. Dáruiduhttima geažil leat muhtin sajis báhcán dušše báikenamat mat muitalit ahte lea sámi guovlu. Sametinget råder og veileder offentlige organer og andre i bl.a. skrivemåte og navngivning, og svarer på spørsmål vedrørende stedsnavn og bruken av dem. Sámediggi rávve ja oaivada almmolaš orgánaid ja earáid ee. čállinvugiin ja namahemiin ja vástida gažaldagaide báikenamaid ja báikenamaid geavaheami birra. Det er viktig å samle inn samiske stedsnavn for å gjøre disse kjent for allmennheten, og Sametinget vil støtte stedsnavnprosjekter. Lea dehálaš čohkket sámi báikenamaid almmuhan dihte daid, ja Sámediggi áigu doarjut báikenammaprošeavttaid. Sametinget vil også vurdere å sette i gang et større stedsnavn-prosjekt i samarbeid med de nordligste fylkeskommunene der målet er å få en mer systematisk samling av samiske stedsnavn. Sámediggi áigu maid veardidit álggahit stuorát báikenammaprošeavtta ovttas davimus fylkkasuohkaniiguin gos ulbmil lea oažžut sámi báikenammačoahkkema eanet systemahtalažžan. Mange steder møter man stor motvilje mot samiske stedsnavn. Ollu báikkiin vuosttalduvvojit sámi báikenamat. Sentrale myndigheter bør gjennomføre opplysningsarbeid om skilting på samisk slik at holdninger mot samisk språk og kultur ikke hindrer utøvelsen av stedsnavnloven. Guovddášeiseválddit berrejit čađahit diehtojuohkima sámegillii galbema birra vai miellaguottut sámegillii ja - kultuvrii eai hehtte báikenammalága njuolggadusaid čuovvuma. Stedsnavnloven gjelder ikke bare innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, men i alle områder i Norge hvor det er godkjente samiske stedsnavn. Báikenammaláhka ii gusto dušše sámegiela hálddašanguovllus, muhto juohke sajis Norggas gos leat dohkkehuvvon sámi báikenamat. 5.17.1. 5.17.1. Prioriterte tiltak Vuoruhuvvon doaibmabijut Sametinget vil støtte samiske stedsnavnprosjekter. Sámediggi áigu doarjut sámi báikenammaprošeavttaid. nordligste fylkeskommunene, iht. gjeldende samarbeidsavtaler. Sámediggi áigu veardidit álggahit stuorat báikenammaprošeavtta ovttas davimus fylkkasuohkaniiguin, gustojeaddji ovttasbargošiehtadusaid mielde. Sametinget vil be sentrale myndigheter om at det skiltes på samisk i henhold til stedsnavnloven. Sámediggi áigu bivdit guovddáš eiseválddiid galbet sámegillii báikenammalága mielde. 5.18 EVALUERING AV SAMISK SPRÅK 5.18 SÁMEGIELA EVALUEREN Det er viktig å evaluere hvordan det samiske språket utvikler seg i alle samiske områder. Lea dehálaš evalueret movt sámegiella ovdána buot sámi guovlluin. Det er også viktig å evaluere hvorvidt samisk språk er i bruk, om det leses samiske tekster og ved valgmulighet, hvilket språk som velges. Lea maid dehálaš evalueret man muddui sámegiella geavahuvvo, lohket go olbmot sámegiel teavsttaid ja guđe gielat teavsttaid sii válljejit. Det er også behov for å evaluere i hvilken grad samisk språk brukes i offentlige institusjoner. Lea maid dárbu evalueret man muddui sámegiella geavahuvvo almmolaš ásahusain. 5.18.1 Evaluering av samelovens språkregler 5.18.1 Sámelága giellanjuolggadusaid evalueren Samelovens språkregler har vært i kraft siden 1992. Sámelága giellanjuolggadusat leat leamaš doaimmas jagi 1992 rájes. Sametingets plenum vedtok enstemmig i sak 02/03 at språkreglene må evalueres. Sámediggi lea dievasčoahkkimis áššis 02/03 ovttajienalaččat mearridan ahte giellanjuolggádusat fertejit evaluerejuvvot. Reglene må tilpasses dagens situasjon og internasjonale språkbestemmelser. Njuolggadusat fertejit heivehuvvot dálá dillái ja riikkaidgaskasaš giellamearrádusaide. Sametinget har bedt Kultur- og kirkedepartementet om å gjennomføre evalueringen. Sámediggi lea bivdán Kultur- ja girkodepartemeantta čađahit evaluerema. Plenumsvedtaket er oversendt departementet og Sametinget venter snarlig igangsetting av evalueringen. Dievasčoahkkima mearrádus lea sáddejuvvon departementii, ja Sámediggi vuordá ahte evalueren jođánit boahtá johtui. Sametinget vil delta i evalueringen av Samelovens språkregler. Sámediggi áigu searvat Sámelága giellanjuolggaduasid evalueremii. Sametinget mener at det er nødvendig å etablere et tilsynsorgan som kan kontrollere hvorvidt kommunene følger Samelovens språkregler. Sámediggi oaivvilda ahte ferte ásahuvvot bearráigeahččanorgána mii sáhttá vákšut čuvvot go suohkanat sámelága giellanjuolggadusaid. Nordisk samisk institutt har i utredning nr. 1/2001 Kartlegging og utredning av offentlige samiske informasjonstjenester bl.a. konkludert med at det er behov for å ta en bred gjennomgang av Samelovens språkregler med tilhørende forskrifter. Sámi Instituhtta lea čielgadeamis nr 1/2001 Almmolaš sámi diehtojuohkinbálvalusaid kárten ja guorahallan ee. gávnnahan ahte lea dárbu viidát guorahallat Sámelága giellanjuolggadusaid oktan láhkaásahusain. Det bør vurderes om lovreglenes intensjoner er oppnådd, om loven bør omfattes av andre type tekster, tolke uttrykk og vurdere om ulike endringer i samfunnet bør føre til revisjon av reglene. Guorahallamis galggašii geahččat leat go giellanjuolggadusaid ulbmilat ollašuvvon, berrejit go lágas leat earálágán teavsttat, dulkot cealkagiid ja veardidit galgá go rievdadit njuolggadusaid servodatrievdama ektui. Utredningen viser også at det er en generell kunnskapsmangel med hensyn til hvilke organer som faktisk omfattes av Samelovens språkregler og med hvilken begrunnelse. Čielggadeapmi čájeha maid ahte lea oppalaš diehtováilevašvuohta dan ektui ahte geaidda Sámelága giellanjuolggadusat gusket ja makkár ákkain. Disse punktene mener Sametinget er en bekreftelse på at språkreglene må evalueres og tilpasses dagens situasjon. Sámedikki oainnu mielde duođaštit dát čuoggát ahte giellanjuolggadusat fertejit evaluerejuvvot ja heivehuvvot dálá dillái. 5.18.2 Prioriterte tiltak 5.18.2 Vuoruhuvvon doaibmabijut Sametinget vil ta initiativ til å evaluere bruken av samisk i offentlig sammenheng. Sámediggi áigu vuolggahit evaluerema man muddui sámegiella geavahuvvo almmolaš ásahusain. Sametinget vil delta i evalueringen av Samelovens språkregler. Sámediggi áigu searvat Sámelága giellanjuolggadusaid evalueremii. Nordsamisk er den største samiske språkgruppen og snakkes av omtrent 25 000 personer i Norge. Davvisámegiella lea stuorimus giellajoavku, man hupmet birrasiid 25 000 olbmo Norggas. Det er vanskelig å gi et tall for hvor mange nordsamer som ikke snakker samisk. Lea váttis dadjat man ollu davvisápmelaččat leat geat eai huma sámegiela. Nordsamisk snakkes hovedsaklig i Finnmark og Troms fylker, og i kommunene Tjeldsund og Evenes i Nordland. Davvisámegiela hupmet eanas Finnmárkku ja Romssa fylkkain, ja Dielddanuori ja Evenášši suohkaniin Nordlandas. Samisk språknemnd og Kirke- og utdanningsdepartementet godkjente dagens nordsamiske rettskriving i 1979. Sámi giellalávdegoddi ja Girko- ja oahpahusdepartemeanta dohkkehedje dálá davvisámegiela čállinvuogi 1979:s. Det er flere som snakker språket, og i tillegg er alle kommunene og fylkeskommunene som i dag er med i forvaltningsområdet for samisk språk lokalisert innenfor det nordsamiske språkområdet. davvisámegiela, ja dasa lassin gullet buot sámegiela hálddašanguovllu suohkanat ja fylkkagielddat davvisámegiela guvlui. Det betyr at de har flere rettigheter til å benytte samisk språk i offentlige sammenhenger, og også til å få undervisning på samisk. Dat mearkkaša ahte sis leat eambbo rievttit geavahit sámegiela almmolaš oktavuođain, ja maiddái oažžut oahpu sámegielas. Selv om det er flere som snakker nordsamisk, er det en tilbakegang også i det nordsamiske språket. Vaikko leat ge eanebut geat hupmet davvisámegiela, de manná aŋkke davvisámegiella maid maŋos. Ordforråd og språkkunnskaper blir stadig mindre, spesielt hos den yngre generasjon. Sátneriggodat ja giellamáhttu unnu, erenoamážit nuorat gearddis. I områder hvor samisk står sterkt er mange ikke bevisste i sin språkbruk. Guovlluin gos sámegiella lea nanus leat ollugat geat eai leat diđolaččat gielaset ektui. De bruker mange norske ord og påvirkes av norsk setningsstruktur. Sii atnet ollu dárogielsániid ja dárogiella báidná sámegiel cealkkastruktuvrra. Selv om mange i disse områdene behersker samisk, er språket veldig lite synlig. Vaikko ollugat máhttet sámegiela dáin guovlluin, de aŋkke oidno sámegiella hui unnán. Sametinget mener det er viktig at folk blir bevisste og utviser forståelse for at deres språk er truet, og kan forsvinne. Sámedikki mielas livččii dehálaš oččodit olbmuide diđolašvuođa ja ipmárdusa ahte sin giella lea áitojuvvon ja sáhttá jávkat. I andre nordsamiske språkområder står det samiske språket svakt. Eará davvisámegielguovlluin lea sámegiella heajut dilis. Mange har mistet språket og folk er derfor mer bevisste i forhold til språket. Ollugat leat massán sámegiela ja danne lea olbmuin eambbo diđolašvuohta sámegiela ektui. I disse områdene er det viktig å få i gang språkrevitaliserings-, - vitaliserings- og - bevaringstiltak. Dain guovlluin lea ge dehálaš oažžut johtui giellarevitaliseren-, vitaliseren- ja seailluhandoaimmaid. Stadig flere ønsker å lære seg samisk språk. Eanet ja eanet olbmot háliidit oahppat sámegiela. Overalt i de nordsamiske områdene er det vanskelig å finne begynnerkurs på nordsamisk. Buot davvisámiguovlluin lea váttis gávdnat sámegielkurssaid álggahalliide. I områder hvor samisk språk ikke står sterkt og hvor få unge kan samisk, er det vanskelig å rekruttere samisktalende til ulike stillinger. Guovlluin gos sámegiella ii leat nanus ja gos unnán nuorra olbmot máhttet sámegiela, lea váttis oažžut sámegielat bargiid iešguđetlágán virggiide. Dette går mest ut over barn og unge som gjerne vil lære samisk, og eldre som ikke kan norsk. Dát čuohcá eanemus mánáide ja nuoraide geat áiggošedje oahppat sámegiela ja boarrásiidda geat eai máhte dárogiela. I barnehageåret 2003/04 er det tilsammen 815 nordsamisktalende barn i barnehager. Mánáidgárdejagis 2003/04 leat oktiibuot 815 davvisámegielat máná mánáidgárddiin. Disse er fordelt på 45 barnehager og 71 avdelinger. Dát leat juohkásan 45 mánáddgárdái ja 71 ossodahkii. Skoleåret 2002/03 var det 2401 elever i grunnskolen som fikk opplæring i nordsamisk. Skuvlajagi 2002/03 ledje 2401 oahppi vuođđoskuvllas geat ožžo oahpu davvisámegielas. Dette tallet har økt fra år til år, se tabell: Dát lohku lea sturron jagis jahkái; gč. tabealla: Totalt Oktiibuot Elevtallet som får opplæring i samisk språk på videregående skole har ikke endret seg mye i løpet av de siste 10 årene. Joatkkaskuvllas ii leat ohppiidlohku davvisámegiela oahpahusas rievdan namuhan veara maŋemus logi jagis. Det har i hele denne perioden vært mellom 400 og 450 elever som har hatt nordsamisk fordelt på samisk som 1. språk, samisk som 2. språk, B-språk, C-språk og valgfag. Leat čađat leamaš birrasii 400-450 oahppi geain lea leamaš davvisámegiel oahpahus juogo vuosttašgiellan, 2. giellan, B-giellan, C-giellan dahje válljenfágan. På høgskole og universitetsnivå kan man studere nordsamisk språk ved Samisk høgskole i Kautokeino og ved Universitetet i Tromsø. Allaskuvlla- ja universitehtadásis sáhttá davvisámegiela lohkat Sámi allaskuvllas ja Romssa universitehtas. De fleste leser samisk grunnfag (samisk I og II), men det er også mange som tar samisk semesteremne. Høgskolen og universitetet driver også med desentralisert opplæring i samisk. Eanas studeanttat lohket sámegiela vuođđofága (sámegiella I ja II), muhto leat maid ollu studeanttat geat gáiddusoahpahusa. 6.1.2 Sametingets språkpolitikk i nordsamisk område 6.1.2 Sámedikki giellapolitihkka davvisámiguovlluin Sametinget har i Sametingsplanen 2002-2005 under kapittel 4 Et levende språk fra generasjon til generasjon skissert hovedmålsettingene for samisk språk. Sámediggi lea Sámediggeplánas 2002-2005 4. kapihttalis Ealli giella buolvvas bulvii namuhan váldomihttomeriid sámegielaid ektui. Sametinget har ikke laget en egen språkplan for hele det nordsamiske området, men det er utarbeidet språkplaner for kyst- og fjordstrøkene, og plan for Ofoten og Sør-Troms området. Sámediggi ii leat ráhkadan sierra giellaplána olles davvisámi guvlui, muhto lea ráhkadan riddo- ja vuotnaguovllu giellaplána ja Ofuohta ja Lulli-Romsa giellaplána. Disse planene vil Sametinget oppdatere og i tillegg utarbeide plan for hele det nordsamiske området, også for indre-Finnmark. Dáid plánaid áigu Sámediggi ođastit ja dasa lassin ráhkadit oppalaš giellaplána mii guoská maid Sis-Finnmárkui. 6.1.3 Målsettinger 6.1.3 Ulbmilat Sametinget mener det er viktig at folk blir bevisste og får forståelse for at også nordsamisk språk er truet, og kan forsvinne. Sámedikki mielas livččii dehálaš oččodit olbmuide diđolašvuođa ja ipmárdusa ahte davvisámegiella maid lea áitojuvvon ja sáhttá jávkat. I nordsamiske områder hvor samisk språk står svakt er det viktig å sette igang språkvitalisering og bevaringstiltak. Davvisámiguovlluin gos sámegiella lea heajut dilis lea dehálaš oažžut johtui giellaealáskahttin- ja seailluhandoaimmaid. Sametinget vil derfor oppfordre foreninger og institusjoner til å arrangere nordsamiske språkkurs. Sámediggi áigu danne ávžžuhit servviid ja ásahusaid lágidit davvisámegielkurssaid. Språkrevitaliseringsprosjekter er også nødvendige og viktige i områder der samisk språk " står sterkt ". Giellarevitaliserenprošeavttat leat maid dárbbašlaččat ja dehálaččat guovlluin gos giella lea " nanus ". Det bør være mulig å anvende nordsamisk som kommunikasjonsspråk i informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Davvisámegiela ferte sáhttit geavahit gulahallangiellan diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija oktavuođas. I motsatt fall vil sannsynligvis ikke det nordsamiske språket overleve. Muđui giella árvideamis ii boađe ceavzit. Arbeidet med å løse problemene ved bruk av de spesielle nordsamiske fontene på data og internett må effektiviseres, og Sametinget vil forsøke å organisere dette som et nordisk samarbeidsprosjekt. Ferte árjjaleappot geahččalit čoavdit daid váttisvuođaid, mat čatnasit davvisámegiela erenoamáš mearkkaid geavaheapmái dihtorastimis ja interneahta geavaheamis, ja Sámediggi áigu geahččalit organiseret dán barggu davviriikkalaš ovttasbargoprošeaktan. For at løsningen skal skje snarlig og bli tilfredsstillende, bør nordiske myndigheter iverksette konkrete tiltak. Vai dát váttisvuođat čoavdášuvašedje johtilit ja dohkálaččat, fertejit davviriikkaid eiseválddit álggahit konkrehta doaibmabijuid. Viktigheten av å få de nordsamiske spesialfontene inn i mobiltelefonens tastatur må også understrekes. Lea maid dehálaš ahte davvisámegielaid erenoamáš čálamearkkaid sáhttá atnit mátketelefovnnaid boallobeavddis (tastaturain). Sametinget vil støtte tiltak som øker kunnskapen om og bruken av tradisjonelle termer. Sámediggi áigu doarjut doaimmaid mat lasihit árbevirolaš tearbmaid máhtu ja geavaheami. Sametinget vil støtte språksrevitaliserings-, - vitaliserings- og - bevaringstiltak i nordsamiske områder. Sámediggi áigu veardidit doarjut giellarevitaliseren-, vitaliseren- ja seailluhandoaimmaid davvisámi guovlluin. Sametinget vil kreve at myndighetene iverksetter konkrete tiltak for å løse problemet ved bruk av de spesielle nordsamiske fontene på internett, i Samisk orddatabank og i mobiltelefoner. Sámediggi áigu gáibidit ahte eiseválddiid álggahit konkrehta doaibmabijuid čoavdin dihte davvisámegiela erenoamáš čálamearkkaid geavahanváttisvuođaid interneahtas, Sámi sátnevuorkkás ja mátketelefovnnain. 6.2.1 Språksituasjonen i sørsamisk område 6.2.1 Oarjelsámegiela dilli Det sørsamiske bosettingsområdet på norsk side av riksgrensen strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør, der sørsamisk er det sydligste av de nåværende samiske språkene. Oarjelsámi ássanguovlu Norgga bealde riikaráji lea Saltfjellet davvin gitta Elgåi Hedmarkas lulde, gos oarjelsámegiella lea lulimus sámegiella dálá sámegielain. Bosettingsmønsteret er spredt og fordelt utover et stort geografisk område. Ássanminsttar lea bieđggus ja lea juhkkojuvvon stuorra geográfalaš guovllu badjel. I en sammenlikning med andre samiske områder har reindriften som kulturbærende faktor betydd mer for sørsamene som gruppe enn for andre samegrupper i det samiske bosettingsområdet. Go buohtastahttá eará sámi guovlluiguin, de lea boazodoallu kulturguoddin mearkkašan eambbo oarjelsámiide go eará sámijoavkkuide sámi ássanguovllus. Det er vanskelig å gi et eksakt folketall for sørsamer da folketellingen fra 1970 ikke omfattet den sørsamiske befolkningen. Lea váttis dadjat juste man ollugat oarjelsápmelaččat leat, go álbmotlohkan 1970:s ii guoskkat oarjelsámiid. NOU 1984:18 antyder at det i dag finnes ca. 2000 sørsamer i Norge og Sverige, og at det er rimelig at ca. halvparten av disse bor i Norge. NAČ 1984:18 geažuha ahte dalle ledje sulli 2000 oarjelsámi Norggas ja Ruoŧas, ja ahte árvideamis orrot sulli bealli dain Norggas. Det er også vanskelig å angi eksakte tall på dem som snakker sørsamisk. Lea maid váttis dadjat man ollusat sis hupmet oarjelsámegiela. Den sørsamiske rettskrivningsnormalen som brukes i dag ble godkjent av Samisk Språknemnd i 1976, og av Kirke- og undervisningsdepartementet i Norge og Skolöverstyrelsen i Sverige i 1978. Dálá oarjelsámegiel riektačállima dohkkehii Sámi Giellalávdegoddi 1976:s ja Girko- ja oahpahusdepartemeanta Norggas ja Skolöverstyrelsen Ruoŧas 1978:s. Innenfor det sørsamiske området finnes det to sameskoler, en i Hattfjelldal i Nordland og en i Snåsa i Nord-Trøndelag. Oarjelsámi guovllus leat guokte sámeskuvlla, okta Aarportes Nordlandas ja nubbi Snåasas DavviTrøndelagas. Disse to sameskolene gir også tilbud til elever som leser sørsamisk i sine hjemkommuner. Dát guokte sámeskuvlla addet maid fálaldaga ohppiide geat lohket oarjelsámegiela iežaset ruovttusuohkaniin. I tilegg til disse har Brekken oppvekstsenter i Sør-Trøndelag tilbud om undervisning i sørsamisk. Dasa lassin lea Brekken bajásšaddanguovddážis Lulli-Trøndelagas oarjelsámegiel oahpahusfálaldat. Brekken oppvekstsenter er sammen med sameskolene i Snåsa og Hattfjelldal utpekt som ressursskoler innen sørsamisk undervisning gjennom prosjektet ” Sørsamisk opplæring ved heimeskolen ” ved Utdanningsdirektøren i Nordland. Brekken bajásšaddanguovddáš lea oktan Snåasa ja Aarporte sámeskuvllaiguin nammaduvvon oarjelsámi oahpahusa resurssaskuvlan " Oarjelsámi oahpahus ruovttuskuvllas " prošeavttas maid Nordlanda Oahpahusdirektevra lea álggahan. Elgå oppvekstsenter i Hedmark startet i 1995/1996 med tilbud i sørsamisk språk. Elgå bajásšaddanguovddáš Hedmarkas álggahii 1995/1996:s oarjelsámegiel fálaldaga. Røros og Grong videregående skole har undervising i sørsamisk som 2. språk ved egen skole, og gir tilbud til andre skoler i og utenfor det sørsamiske området. Joatkkaskuvllain Rørosas ja Gråangke lea oarjelsámegiela nubbingiella oahpahus iežas skuvllas, ja addet maid fálaldaga eará skuvllaide siskkobealde ja olggobealde oarjelsámi guovllu. Barnehagene og skolene er viktige støttespillere, der samisk i barnehagene er den mest effektive metoden for utvikling av tospråklighet. Mánáidgárddit ja skuvllat leat dehálaš veahkit, ja sámegiella mánáidgárddis lea buot beaktileamos vuohki ovddidit guovttegielalašvuođa. Derfor har Sametinget bevilget midler til et femårig språkmotiveringsprosjekt ved Elgå oppvekstsenter. Danne lea Sámediggi juolludan doarjaga viđajagi giellamovttiidanprošektii Elgå bajásšaddanguovddážis. Prosjektet startet høsten 2001 og målsettingen er å legge forholdene til rette ved å sette inn ekstra ressurser for barnehagebarn, slik at de tidlig får lære seg sørsamisk. Prošeakta álggii 2001 čavčča ja ulbmil lea láhčit dilalašvuođaid dainna lágiin ahte bidjat eanet návccaid mánáidgárdemánáide, nu ahte sii árrat besset oahppat oarjelsámegiela. I prosjektbeskrivelsen utarbeidet av Samisk Språkråd er budsjettet på 4,2 mill. kr over fem år. Prošeaktačilgehusas maid Sámi giellaráđđi lea ráhkadan lea bušeahtta 4,2 mill. r. viđa jagis. Prosjektet har på kort tid gitt positive ringvirkninger for skolen, og den undervisningen som foregår der. Prošeakta lea oanehis áiggis buktán buriid váikkuhusaid skuvlii ja dan oahpahussii mii doppe lea. Utover dette prosjektet har Sametinget gitt midler til ulike tilbud til sørsamiske barn i de kommunale Lassin dán prošektii lea Sámediggi addán doarjaga iešguđetlágán fálaldagaide oarjelsámi mánáide suohkanmánáidgárddiin. Sametinget etablert et barnehagetilbud til sørsamiske barn. 2003 čavčča lea maid Snåasa suohkan ovttas Sámedikkiin álggahan mánáidgárdefálaldaga oarjelsámi mánáide. Hvis en ser på det sørsamiske samfunnet som helhet med alle de oppgaver som det står overfor, så gjenstår mye nybrottsarbeid. Jus geahččá oarjelsámi servodaga obbalaččat buot daiguin bargguiguin mat das leat, de lea ain ollu mii ferte dahkkojuvvot. Mangelen på lærerkrefter med sørsamisk språkkompetanse og kompetanse innen en rekke andre fagområder som forskning, produksjon av læremidler, media og litteratur m.m., er med på å forsinke arbeidet med utvikling av det sørsamiske samfunnet, og kan også bidra til stagnasjon. Dette er et faremoment, spesielt innen barnehage og skole. Oahpaheaddjit geain lea oarjelsámegiel máhttu váilot, ja váilevaš gelbbolašvuohta ollu eará surggiin nugo dutkamis, oahpponeavvuid ráhkadeamis, medias ja girjjálašvuođas jna., hehtte oarjelsámi erenoamážit mánáidgárddiin ja skuvllain. Sametinget mener derfor at det er stort behov for utdanning og kompetanseheving i sørsamisk i hele det sørsamiske området. Sámediggi oaivvilda danne ahte lea stuora dárbu oarjelsámegiel oahpahussii ja gelbbolašvuođaloktemii olles oarjelsámi guovllus. Språksituasjonen er så kritisk at dersom det ikke gjøres en kraftanstrengelse for å berge det sørsamiske språket, vil det etter all sannsynlighet dø ut. Gielladilli lea nu heitot ahte jus ii bija ollu návccaid gádjut oarjelsámegiela, de dat jáhkkimis jávká. Sametinget vil oppfordre myndighetene til å tilrettelegge slik at de som ønsker å ta høyere utdanning innen sørsamisk språk kan gjøre det innenfor et normalt utdanningsforløp. Sámediggi ávžžuha eiseválddiid láhčit dilálašvuođaid nu ahte sii geat háliidit váldit alit oahpu oarjelsámegielas galget beassat dan dahkat dábálaš oahppoáiggis. Etablering av et kontinuerlig tilbud til de som vil lære seg sørsamisk både muntlig og skriftlig, er en viktig del av språkvitaliseringsarbeidet. Ásahit geažosáiggi fálaldaga sidjiide geat háliidit oahppat oarjelsámegiela sihke njálmmálaččat ja čálalaččat, lea dehálaš oassi giellaealáskahttenbarggus. Sametinget ønsker å etablere et slikt tilbud. Sámediggi háliida ásahit dákkár fálaldaga. Sametinget vil også arbeide for at det etableres en egen stipendordning for de som vil studere sørsamisk. Sámediggi áigu maid bargat ahte ásahuvvo sierra stipeandaortnet sidjiide geat háliidit lohkat oarjelsámegiela. 6.2.2 Sametingets språkpolitikk i sørsamisk område 6.2.2 Sámedikki giellapolitihka oarjelsámi guovllus Hovedmålet for Sametingets politikk i det sørsamiske samfunnet er – ” å styrke og videreføre det sørsamiske språket, identitet, kultur og samiske samfunn ved å gi samene i området muligheter til kulturutfoldelse og næringsutvikling på egne premisser ”. Sámedikki oarjelsámiservodaga politihka váldoulbmil lea - ” nannet ja fievrredit viidáseappot oarjelsámegiela, identitehta, kultuvrra ja sámi servodaga nu ahte guovllu sámiide addojuvvojit vejolašvuođat kultur- ja ealáhusovdánahttimii sin iežaset eavttuid vuođul ”. Sametinget har initiert samisk språktiltak i det sørsamiske området ved å sette i gang en utredning med mandat til – ” å fremme forslag til tiltak på ulike sektorer som styrker bruken av samisk språk i det sørsamiske dialektområdet ”. Sámediggi lea álggahan sámi gielladoaimmaid oarjelsámi guovllus go lea álggahan čielggadeami mas lea váldi - " ovddidit doaibmabidjoevttohusaid iešguđetlágán surggiin mat nannejit sámegiel geavaheami oarjelsámi giellaguovllus ". Innstillingen fra utredningsgruppa ble behandlet og vedtatt i Sametinget i 1993. Utredningsgruppa arbeidet etter en overordnet målsetting der " sørsamisk språk og kultur skal bevares og gis mulighet for videre utvikling ". Čielggadanjoavkku evttohus meannuduvvui ja mearriduvvui Sámedikkis 1993:s čielggadanjoavku barggai ovtta bajitdási ulbmila mielde gos " oarjelsámi giella ja kultuvra galgá seailluhuvvot ja beassat viidásit ovdánit ”. Målsettingen hadde følgende målprioriteringer: Ulbmilis ledje čuvvovaš oasseulbmilat: - sørsamisk skal kunne brukes aktivt både muntlig og skriftlig - oarjelsámegiella galgá sáhttit geavahuvvot sihke njálmmálaččat ja čálalaččat - sørsamisk språk må gis status - oarjelsámegillii ferte addojuvvot árvvu - styrke sørsamiske barns identitet - nannet oarjelsámi mánáid identitehta - styrke samisk fellesskapsfølelse - nannet sámi oktavuođadovddu Dette er den første planen for sørsamisk språk som er gjort i Sametingets regi. Dát lea vuosttaš plána oarjelsámegiela váste maid Sámediggi lea ráhkadan. Tiltakene som ble foreslått ble så en oppgave for daværende Samisk Språkråd og Samisk språknemnd. Doaibmabijut mat evttohuvvo šadde dasto bargun dalá Sámi giellaráđđái ja Sámi giellalávdegoddái. Språkplanen gikk også inn på deler innen utdanning der prosjekter ble initiert og midler bevilget gjennom Samisk Utdanningsråd. Giellaplána guoskkahii maid osiid oahphusas gos prošeavttat álggahuvvo ja doarjja addojuvvui Sámi oahpahusráđi bokte. Sametingets sørsamiske handlingsplan, vedtatt av Sametinget i september 2002 i sak 32/02, er et ytterligere verktøy for bevaring og styrking av sørsamisk språk. Sámedikki oarjelsámi doaibmaplána, maid Sámediggi mearridii 2002 čakčamánus áššis 32/02, lea vel okta reaidu mainna seailluha ja nanne oarjelsámegiela. Handlingsplanen inneholder mål, innsatsområder og relaterer til både språk og utdanning, der språksentrene er spesielt viktige arenaer i de områdene der samisk språk står svakt. Doaibmabijuid evttohusat lea juhkkojuvvon guovtti oassái ja gusket sihke gillii ja oahpahussii, gos giellaguovddážat leat dehálaš arenat dain guovlluin gos sámegiella lea rašes dilis. Etablering av språksentre i de ulike regionen i sørsamisk område er et av Sametingets mål. Giellaguovddážiid ásaheapmi iešguđet oarjelsámi guovlluin lea okta Sámedikki ulbmiliin. En slik etablering kan i neste omgang utvikle språklige arenaer for sørsamisk. Dákkár ásaheapmi sáhttá fas nuppevuorus ovdánahttit oarjelsámegielarenaid. Sametinget har også tatt initiativ til at det skal inngås en samarbeidsavtale om oppfølgingen av bl.a. språk- og utdanningssaker med fylkeskommunene i Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark og øvrige statlige organer i det sørsamiske området. Sámediggi lea maid vuolggahan barggu oažžut ovttasbargošiehtadusa fylkkasuohkaniiguin Nordlandas, Davvi- ja Lulli-Trøndelagas ja Hedmarkas ja eará stáhta orgánaiguin oarjelsámi guovlluin, vai sáhttá giđa. Det er også stort behov for ny terminologi i sørsamisk tilegnet dagens moderne språkbruk. Lea maid stuorra dárbu ođđa oarjelsámegiel terminologiijii mii heive dálá ođđaáigásaš giellageavaheapmái. Sametinget vil bevilge midler til sørsamiske språkprosjekter. Sámediggi áigu juolludit doarjaga oarjelsámi giellaprošeavttaide. 6.2.3 Målsetting 6.2.3 Ulbmilat For å kunne nå de målene som Sametinget har satt, er det viktig å arbeide fram en samlet språkopplæringsplan der en samordner eksisterende og tiltenkte ressurser til det sørsamiske området. Vai sáhttá joksat daid ulbmiliid maid Sámediggi lea bidjan, de lea dehálaš ráhkadit oktasaš giellaoahppaplána, gos oktiiheiveha dálá ja jurddašuvvon ressursaid oarjelsámi guovllus. Sametinget mener det er viktig å initiere en politikk med kortsiktige og langsiktige mål, der tilrettelegging av et helhetlig utdanningstilbud og kompetanseheving er nøkkelfaktorer og der alle må få samme mulighet til å lære seg samisk språk. Sámedikki mielas lea dehálaš álggahit politihka mas leat oanehisáiggi ja guhkesáiggi mihtut, gos ollislaš oahpahusfálaldaga heiveheapmi ja gelbbolašvuođalokten leat čoavddafaktorat ja gos buohkat fertejit oažžut seamma vejolašvuođa oahppat sámegiela. Utarbeidelse av en språkopplæringsplan i det sørsamiske området der etablering av språk- og / eller kompetansesentra inngår, gir muligheter til å kanalisere de ulike tiltakene og initiere prosjekter der behovet er størst. Oarjelsámiguovllu giellaoahppaplána ráhkadeapmi mas giella- ja/dahje gelbbolašvuođaguovddážiid ásaheapmi lea oassin, addá vejolašvuođa kanaliseret iešguđetge doaimmaid ja álggahit prošeavttaid doppe gos lea eanemus dárbu. Dette vil Sametinget gjøre i samarbeid med fylkeskommunene i det sørsamiske området. Dán áigu Sámediggi dahkat ovttas fylkkasuohkaniiguin oarjelsámi guovllus. Det er også viktig at det lages et felles språkmålsettingsprogram for sørsamisk, hvor alle offentlige institusjoner som arbeider med sørsamiske spørsmål deltar. Lea maid dehálaš ahte ráhkaduvvo oktasaš giellaulbmilprográmma oarjelsámegiela váste, gos buot almmolaš ásahusat mat barget oarjelsámi gažaldagaiguin oassálastet. Et slikt program må ha kort- og langsiktige mål, og vil bidra til at alle arbeider mot de samme målene. Dákkár prográmmas fertejit leat oanehisáiggi ja guhkesáiggi ulbmilat, mat dasto dagahivčče ahte buohkat barget seamma ulbmiliid ektui. Sametinget vil vurdere å iverksette et slikt samarbeid. Sámediggi áigu árvvoštallat álggahit dákkár ovttasbarggu. Et annet viktig arbeidsfelt i det sørsamiske området er å undersøke behovet for virkemidler til styrking av sørsamisk språk. Eará dehálaš bargosuorgi oarjelsámi guovllus lea guorahallat gaskaoapmedárbbu maiguin nanne oarjelsámegiela. Sametinget mener det er nødvendig å undersøke hvor og hvorfra man kan hente hjelp til språkarbeid, hvilke menneskelige og språklige ressurser som finnes for sørsamisk språkvitaliseringsarbeid. Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu guorahallat gos sáhttá viežžat veahki giellabargguide, makkár olmmošlaš ja gielalaš ressursat gávdojit oarjelsámegiela ealáskahttenbargui. Det sørsamiske området har også en lang tradisjon for samarbeid over riksgrensen. Oarjelsámi guovlu lea maid guhka ovttasbargan riikarájiid rastá. Sametinget ser viktigheten av å tilrettelegge for, og styrke dette samarbeidet som har stor betydning for hele det sørsamiske samfunnet. Sámediggi oaidná dehálažžan ahte láhčit dilálašvuođaid ja nannet dán ovttasbarggu mii lea hui mávssolaš olles oarjelsámi guvlui. 6.2.4 Prioriterte tiltak 6.2.4 Vuoruhuvvon doaimmat Sametinget vil oppfordre myndighetene til å tilrettelegge muligheter for de som ønsker å ta høyere utdanning innen sørsamisk språk slik at de kan gjøre det innenfor et normalt utdanningsforløp. Sámediggi ávžžuha eiseválddiid láhčit dilálašvuođaid nu ahte sii geat háliidit váldit alit oahpu oarjelsámegielas galget beassat dan dahkat dábálaš oahppoáiggis. Sametinget vil arbeide for etablering av kontinuerlige tilbud til de som vil lære seg sørsamisk både muntlig og skriftlig. Sámediggi áigu bargat vai ásahuvvo geažosáiggi fálaldat sidjiide geat háliidit oahppat oarjelsámegiela sihke njálmmálaččat ja čálalaččat. sørsamiske språket. Sámediggi áigu bargat ahte ásahuvvo sierra stipeandaortnet sidjiide geat háliidit lohkat oarjelsámegiela. Sametinget vil initiere et samarbeid med fylkeskommunene i de sørsamiske områdene om utforming av en felles språkopplæringsplan. Sámediggi áigu vuolggahit ovttasbarggu fylkkasuohkaniiguin oarjelsámi guovlluin ráhkadan dihte oktasaš giellaoahppaplána. Sametinget vil oppfordre offentlige institusjoner som arbeider med sørsamiske spørsmål om å utarbeide et felles sørsamisk språkmålsettingsprogram. Sámediggi áigu ávžžuhit almmolaš ásahusaid mat barget oarjelsámi gažaldagaguin ráhkadit oktasaš oarjelsámi giellaulbmilprográmma. Sametinget vil arbeide for at det på radio og TV blir økt sendetid på sørsamisk. Sámediggi áigu bargat vai rádios ja TV:s lasihuvvojit sáddagat oarjelsámegillii. Sametinget vil arbeide for at det etableres sørsamiske språksentre. Sámediggi áigu bargat vai ásahuvvojit giellaguovddážat oarjelsámi guovlluide. Det lulesamiske bosettingsområdet i Norge ligger i Nordland fylke og strekker seg fra området rundt Saltenfjorden i sør til Ballangen kommune i nord. Julevsámi ássanguovlu Norggas lea Nordlanda fylkkas ja manná Sáltovuonas lulde gitta Bálága suohkanii davvin. Den lulesamiske bosettingen er mest konsentrert i Nord-Salten-regionen. Eanemus julevsámit ásset Davvi-Sáltu guovllus. Tysfjord er den kommunen som har flest lulesamiske innbyggere. Divttasvuotna lea dat suohkan gos orrot eanemus julevsámit. Så lenge det har vært bosetting i Tysfjord og regionen for øvrig, har det vært samisk bosetting der. Nu guhká go Divttasvuonas ja guovllus muđui lea leamaš ássan, de lea doppe leamaš sámi ássan. Den tradisjonelle samiske bosettingen fant man stort sett i fjordarmene. Árbevirolaš sámi ássan lea leamaš keailluin. Helt fram til 1950-60-tallet var det ganske vanlig at mange lulesamer ikke behersket norsk når de begynte på skolen. Gitta 1950/60 jagiide lei oalle dábálaš ahte ollu julevsámit eai máhttán dárogiela go álge skuvlii. I det lulesamiske bosettingsområdet i Norge er det ca. 1000 personer som er samer, eller har en forelder eller beste - oldeforelder med samisk bakgrunn. Julevsámi ássanguovllus Norggas leat sulli 1000 olbmo geat leat sápmelaččat, dahje geain lea váhnen dahje áddjá / áhkku / máttáráhkku / máttáráddjá geas lea sámi duogáš. Hvor mange som bruker lulesamisk til daglig er vanskelig å anslå, men det er ikke urimelig å anta at ca. 400 -500 personer behersker lulesamisk. Man ollugat hupmet julevsámegiela beaivválaččat lea váttis mearrat, muhto árvideames leat birrasiid 400-500 olbmo geat máhttet julevsámegiela. Man antar at et klart mindretall bruker samisk som dagligspråk ved siden av norsk. Árvideames lea unnitlohku sis geat atnet sámegiela beaivválašgiellan dárogiela bálddas. Det er helst den eldre generasjonen, og barn og ungdom som får førstespråksundervisning på skolen, som bruker samisk som dagligspråk ved siden av norsk. Lea eanas vuorrasit geardi, ja mánát ja nuorat geain lea vuosttašgiellaoahpahus skuvllas geat atnet sámegiela beaivválašgiellan dárogiela bálddas. Spesielt i tiden etter andre verdenskrig har lulesamisk språk hatt stor tilbakegang som dagligspråk blant befolkningen og må i dag langt på vei kunne karakteriseres som et truet språk. Erenoamážit maŋŋel nuppi máilmmisoađi lea julevsámegiella mannan ollu maŋás, ja otne ferte lohkat ahte julevsámegiella lea áitojuvvon giella. Det lulesamiske språkets framtidige muligheter er derfor avhengig av at lulesamisk blir dagligspråk og et naturlig kommunikasjonsmiddel for befolkningen. Julevsámegiela boahtteáiggi vejolašvuođat leat ge dan duohken ahte julevsámegiella šaddá álbmoga beaivválašgiellan ja lunddolaš gulahallangiellan. Det ble utgitt en lulesamisk grammatikk i 1977 og en lulesamisk / svensk ordbok i 1979. 1977:s almmuhuvvui julevsámegiel grammatihkka ja 1979:s almmuhuvvui julevsámi-ruoŧa sátnegirji. Lulesamisk fikk godkjent sitt eget skriftspråk i 1983. Julevsámegiel čállinvuohki dohkkehuvvui 1983:s. Utgivelsen av ordboka og grammatikken og godkjenningen av skriftspråket var viktige virkemidler som gjorde det mulig å igangsette formell opplæring i lulesamisk språk i skolen. Sátnegirjji ja grammatihka almmuheapmi ja čállingiela dohkkeheapmi ledje dehálaš veahkkeneavvut mat dahke vejolažžan álggahit almmolaš julevsámegiel oahpahusa skuvllas. Det ble dannet en privat samisk barnehage på slutten av 80-tallet på tettstedet Drag. 80-jagiid loahpas álggahuvvui priváhta mánáidgárdi Ájluovttas. Formålet var å styrke lulesamisk språk og gi barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i et samisk språkmiljø. Ulbmil lei nannet julevsámegiela ja addit mánáide buriid ovdánan- ja aktivitehtavejolašvuođaid sámi birrasis. Høsten 1998 ble det etablert en samisk barnehage i Musken med støtte fra bl.a. Samisk språkråd. 1998 čavčča ásahuvvui sámi mánáidgárdi Måskái ee. Sámi giellaráđi doarjagiin. Framtida for denne barnehagen er svært usikker, for den er avhengig av Tysfjord kommunes økonomi. Dán mánáidgárddi boahtteáigi lea eahpesihkar, go dat lea Divttasvuona suohkana ekonomiija duohken. Erfaringene med den hvor samisk språk står i en svært vanskelig situasjon. Mánát šaddet guovttegielagat guovllus gos sámegiella lea hui váttis dilis. Sametinget vil i framtiden støtte driften av barnehager i de lulesamiske områdene. Sámediggi áigu boahtteáiggis doarjut mánáidgárddiid doaimmaid julevsámi guovllus. Tilbud om samiskundervisning som andrespråk ved skolene i Tysfjord kom ikke i gang før tidlig på 1980 tallet. Julevsámegiel fálaldat nubbingielagiidda Divttasvuona skuvllain ii boahtán johtui ovdal 1980-jagiid álggus. Det er nå også etablert egne klasser for samisk som førstespråk ved Drag skole. Dál leat Ájluovtta skuvllas ásahuvvon sierra luohkát sámegiel vuosttašgielagiidda. Utenom disse skolene er det tidvis gitt tilbud i lulesamisk som andrespråk ved andre skoler i Nordland fylke, samt for enkeltelever utenfor fylket. Earret dáid skuvllaid, de lea muhtomin fállojuvvon julevsámegiel oahpahus nubbingielagiidda eará skuvllain Nordlanda fylkkas, ja ovttaskas ohppiide olggobealde fylkka. Ved den videregående skolen på Hamarøy gis det tilbud om lulesamisk som førstespråk. Hábmira joatkkaskuvllas addojuvvo julevsámegiel oahpahus vuosttašgielagiidda. Mangel på lærere med kompetanse i lulesamisk språk har medført at disse tilbudene ikke har vært faste årlige skoletilbud. Unnán oahpaheaddjit geain lea julevsámegiel máhttu lea dagahan ahte dát fálaldagat eai leat leamaš fásta jahkásaš skuvlafálaldagat. Fra og med 1999 har Árran lulesamiske senter gitt fjernundervisning i lulesamisk som andrespråk, og nå også førstespråksundervisning på videregående nivå, i og utenfor Nordland fylke. 1999 rájes lea Árran julevsámi guovddáš fállan julevsámegiel gáiddusoahpu nubbingielagiidda, ja dál maiddái oahpahusa vuosttašgielagiidda joatkkaskuvladásis siskkobealde ja olggobealde Nordlanda fylkka. Utfordringen for skolen er å møte denne motivasjonen positivt og slik styrke undervisningen for samiske barn. Skuvlla hástalus lea vuostáiváldit dán movtta positiivalaččat ja nu nannet oahpahusa sámi mánáide. Fra 1980, da det for første gang ble igangsatt lulesamisk undervising, og fram til høsten 2002, har elevtallet med lulesamisk i grunnskolen økt betydelig. 1980 rájes, go vuosttaš gearddi álggahuvvui julevsámegiel oahpahus, ja gitta 2002 čakčii lea ohppiidlohku geain lea julevsámegieloahpahus skuvllas, lassánan ollu. Også antall elever i grunnskolen som har lulesamisk som førstespråk, har økt betraktelig fra 1991 da opplæring i, og på lulesamisk som førstespråk startet. Maiddái ohppiidlohku geain lea julevsámegiella vuosttašgiellan lea lassánan ollu 1991 rájes go oahpahus julevsámegielas ja julevsámegillii álggahuvvui. Fortsatt er lulesamisk ofte et hjemmespråk som er lite brukt i offentlige sammenhenger. Ain lea julevsámegiella dávjá ruovttugiella mii unnán adnojuvvo almmolaš oktavuođain. Det er sjelden man hører eldre samer snakke samisk seg i mellom når de møtes på offentlige steder. Lea hárve ahte gullá vuorrasit olbmuid sámásteame gaskaneaset go deaivvadit almmolaš báikkiin. De yngre derimot snakker samisk der det er naturlig for dem. Nuorat baicca hupmet sámegiela doppe gos sidjiide lea lunddolaš. For de yngre er presset på språket mer tydelig fra samfunnet rundt dem, der det meste foregår på norsk. Nuorat dovdet deattu sámegiela vuostá hui čielgasit lagasbirrasis, gos eanas hubmojuvvo dárogillii. Det er også viktig å la elevene få tilgang til samiskspråklige miljøer utenfor klasserommene - i hjemmene og i lokalmiljøet. Lea maid dehálaš ahte oahppit besset boahtit sámegielat birrasiidda olggobealde luohkkálanja – ruovttuin ja lagasbirrasis. Fordi lulesamisk språk ikke har utviklet så mye ny terminologi som dagens samfunn krever, blir det for de unge ofte lettere å bruke norsk i samtaler seg i mellom. Go julevsámegillii ii leat ráhkaduvvon nu ollu ođđa terminologiija maid dálá servodat gáibida, de šaddá nuoraide dávjá álkit dárustit go ságastit gaskaneasest. Tilgang på samiske medier bidrar til å stimulere språkbruken i det lulesamiske samfunnet. Sámi mediat váikkuhit giellageaveaheami lassáneapmái julevsámi servodagas. I 1975 ble de første lulesamiske radiosendingene etablert og ble senere utvidet til sendinger hver fjortende dag. 1975:s ásahuvvojedje vuosttaš julevsámegiel radiosáddagat ja viiddiduvvo maŋŋel nu ahte lei sátta juohke nuppi vahkku. I 1996 ble det faste sendninger to ganger i uken. 1996:s šadde fásta sáddagat guovtte geardde vahkus. Sametinget mener at sendetid på lulesamisk må utvides. Sámediggi oaivvilda ahte julevsámegiel sáddenáigi ferte viiddiduvvot. Det er også nødvendig med flere lulesamiske journalister for å gi lytterne et større tilbud. Lea maid dárbbašlaš oažžut eanet julevsámegielat journalisttaid vai guldaleaddjit ožžot viidát fálaldaga. Sametinget vil arbeide for dette. Sámediggi áigu bargat dan ovdii. I lokalavisa ” NordSalten ” har det vært sporadiske avisartikler på lulesamisk. Báikkálaš " NordSalten " aviissas leat muhtomin leamaš aviisačállosat julevsámegillii. I 2003 ble lulesamiske innlegg en fast del av avisa. 2003:s šadde dát bistevaš oassin aviissas. NRK. – Sámi Radio, Sametinget og Høgskolen i Bodø har opprettet distriktskontorer i Tysfjord. NRK-Sámi Radio, Sámediggi ja Bodø Allaskuvla leat ásahan báikkálaš kantovrraid Divttasvutnii. Alle disse institusjonene har bidratt til etablering av mange arbeidsplasser relatert til samisk språk, kultur og samfunnsliv, og lulesamisk er i atskillig større grad synliggjort gjennom disse virksomhetene. Buot dát ásahusat leat buktán ollu bargosajiid mat gullet sámi gillii, kultuvrii ja servodateallimii, ja julevsámegiella lea ollu eambbo čalmmustahtton dáid doaimmaid bokte. Samisk brukes i mange flere situasjoner enn før, men altså av færre personer. Sámegiella adnojuvvo ollu eanet diliin go ovdal, majoritehtagiela ektui vaikko vel addojuvvo ge julevsámegiel oahpahus mánáidgárddiin ja skuvllain. Likevel er situasjonen i dag at lulesamisk språk taper terreng for majoritetsspråket til tross for at det gis lulesamisk undervisning i barnehage og skole. Gávdnojit unnán julevsámegiel arenat, ja skuvlašilljus gullo unnán sámegiella. Få lulesamiske språkarenaer finnes, og i skolegården hører man lite samisk. Det er framtid. Leat unnit julevsámegielagat dál go moaddelot jagi ovdal ja dát dieđosge váikkuha giela boahtteáigái. 6.3.2 Sametingets språkpolitikk i lulesamisk område 6.3.2 Sámedikki giellapolitihkka julevsámi guovllus Sametinget oppnevnte i 1991 en gruppe som skulle foreslå tiltak som styrker samisk språk i ulike sektorer i lulesamisk språkområde. Sámediggi nammadii 1991:s joavkku mii galggai evttohit doaibmabijuid mat nannejit sámegiela iešguđet suorggis julevsámi giellaguovllus. Gruppen konkluderte med at om det lulesamiske språk skal heve sin status må det satses på å gjøre språket mer tilgjengelig og synlig. Joavku gávnnahii ahte jus julevsámegiela stahtus galgá badjánit, ferte bargat nu ahte giella čalmmustahtto ja ahte lea álki beassat oahppat dan. Et av tiltakene var å arbeide for at Tysfjord kommune skulle komme inn under forvaltningsområdet for samisk språk, noe Tysfjord kommune nå har søkt om. Okta doaibmabijuin lei bargat oažžut Divttasvuona suohkana sámelgiela hálddašanguovllu oassin, ja dan lea Divttasvuona suohkan dál ohcan. Høyere status for lulesamisk vil i seg selv være en motivasjon for å lære språket. Jus julevsámegiela stahtus badjána, de dat iešalddis movttiida julevsámegiela oahppamii. I planen er det foreslått en rekke tiltak for styrking av samisk språk i lulesamisk språkområde innenfor områdene læremiddelutvikling, utdanning, presse og kringkasting, språkkurs og bibliotektjenester. Plánas leat evttohuvvon máŋga doaibmabiju, mat galget nannet sámegiela julevsámi giellaguovllus, mat gullet surggiide oahpponeavvoovdánahttin, oahpahus, preassa ja álbmotmedia, giellakursa ja girjerájusfálaldat. I 1993 oppnevnte Sametinget en gruppe som skulle foreslå tiltak for å styrke samisk språk i Ofoten og Sør-Troms. 1993:s nammadii Sámediggi joavkku mii galggai evttohit doaibmabijuid nannen dihte sámegiela Ofuohtas ja Lulli-Romssas. Gruppen uttrykte sterk bekymring for utviklingen av det samiske språket i området. Joavku ovddidii ahte vuorjašuvvá sámegiela diliin dán guovllus. Hele området faller utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Olles guovlu lea olggobealde sámegiela hálddašanguovllu. Utredningen påpekte viktigheten av å få til en selvmotivert språkvekst i befolkningen. Guorahallan čujuhii ahte lea dehálaš ahte álbmot ieš movttiiduvvo giela ovddidit. Som et ledd i en slik satsing ble det foreslått økt bruk av IKT for å sikre samisk undervisning i både grunnskolen, videregående skole og voksenopplæring. Oassin dákkár áŋgiruššamis evttohuvvui atnit DGT sihkkarastin dihte sámegiel oahpahusa sihke vuođđoskuvllas, joatkkaskuvllas ja rávisolbmooahpahusas. Sametinget fulgte opp disse utredningene, bl.a. gjennom " Handlingsplan for kyst- og fjordområder, 19972001 ", der det bl.a. heter om samisk språkutvikling i dette og andre områder: " Sametinget har prioritert utviklingen av språklige tiltak med sikte på å fremme samisk språk utenfor forvaltningsområdet gjennom utarbeidelse av planer med tiltak for det sørsamiske og lulesamiske området samt Ofoten, Senja og Sør-Troms-området. " Sámediggi čuovvolii dáid guorahallamiid ee. " Riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplánain, 1997-2001 ", gos ee. čuožžu sámegielovdáneami birra dán ja eará guovlluin: " Sámediggi lea plánaid ráhkademiin, main leat doaibmabijut oarjelsámi ja julevsámi ja Ofuohta, Sáčča ja Lulli-Romssa guovlluide, vuoruhan gielladoaimmaid ovdáneami, maid ulbmil lea ovddidit sámegiela olggobealde sámegiela hálddašanguovllu. " Sametinget gir også støtte til begynneropplæring gjennom Sámásta-prosjektet (kursbok 1 og 2, internett, samt radioprogram) som er et fellesprosjekt mellom Norge og Sverige. Sámediggi addá maid doarjaga álgooahpaheapmái Sámásta-prošeavtta bokte (1. ja 2. kursagirji, interneahtta ja rádioprográmmat) mii lea oktasaš prošeakta gaskal Norgga ja Ruoŧa. Et annet fellesprosjekt er også oversettelsen av Ådå Testamennta og Julevsáme sálmmagirjje. Eará oktasaš prošeakta lea maiddái jorgalahttit Ådå Testamennta ja Julevsáme sálmmagirjje. Disse fellesprosjektene må betegnes som vellykkede, men tross disse gjenstår mye normeringsarbeid. Dát oktasaš prošeavttat leat lihkostuvvan bures, muhto ain váilu ollu normerenbargu. Arbeid med ny terminologi er også en viktig del i det språkutviklingsarbeidet som gjøres. Ođđa terminologiijain bargat lea maid dehálaš oassi giellaovddidanbarggus mii ferte dahkkot. 6.3.3 Målsetting 6.3.3 Ulbmilat Framtiden for det lulesamiske språket er avhengig av at lulesamisk blir et naturlig kommunikasjonsmiddel i dagliglivet. Julevsámegiela boahtteáigi lea dan duohken ahte julevsámegiella šaddá lunddolaš gulahallangaskaoapmin árgabeaivvis. Etablering av samiskspråklige miljøer utenfor klasserommene, i hjemmene og i lokalmiljøet vil fremme muntlig samisk språk både innenfor skolen og andre samiske institusjoner som i sin tur vil bidra til en selvmotivert språkvekst i befolkningen. Álggahit sámegielat birrásiid klássalanja olggobealde, ruovttuin ja lagasbirrasis ovddida njálmmálaš sámegiela sihke skuvlla siskkobealde ja eará sámi ásahusain mat fas dagahit iešmotiverejuvvon giellalassaneami álbmogis. Mangel på lærere og språkarbeidere med kompetanse i lulesamisk språk har medført at tilbudene innen samisk språkopplæring ved enkelte skoler ikke har vært faste årlige skoletilbud. Leat unnan oahpaheaddjit ja giellabargit geain lea julevsámegiel gelbbolašvuohta, ja dat lea dagahan ahte muhtun skuvllain ii leat sámegiela oahpaheapmi leamaš bistevaš jahkasaš fálaldat. En tilrettelegging av utdanningstilbud og kompetanseheving innen samisk språk er derfor nøkkelfaktorer som på sikt styrker samisk språk. Oahpahusfálaldaga heiveheapmi ja gelbbolašvuođa lokten sámegielas leat čoavddaoasit julevsámegiela sihke njálmmálaččat ja čálalaččat, lea dehálaš oassi giellavitaliserenbarggus. Etablering av et kontinuerlig tilbud til de som vil oppfordre myndighetene til å tilrettelegge slik at de som ønsker å ta høyere utdanning innen lulesamisk språk kan gjøre det innenfor et normalt utdanningsforløp. Sámediggi áigu ávžžuhit eiseválddiid láhčit dilálašvuođaid nu ahte sii geat háliidit váldit alit oahpu julevsámegielas, sáhttet dan dahkat dábálaš oahppoáiggis. Utarbeidelse av en språkopplæringsplan i det lulesamiske området der etablering av språk- og / eller kompetansesentra inngår, gir muligheter til å kanalisere de ulike tiltakene og initiere prosjekter der behovet er størst. Julevsámiguovllu giellaoahppaplána ráhkadeapmi mas giella- ja/dahje gelbbolašvuođaguovddážiid ásaheapmi lea oassin, addá vejolašvuođa kanaliseret iešguđetge doaimmaid ja álggahit prošeavttaid doppe gos lea eanemus dárbu. Dette vil Sametinget gjøre i samarbeid med fylkeskommunen i det lulesamiske språkområdet. Dán áigu Sámediggi dahkat ovttas julevsámiguovllu fylkkasuohkaniin. tinget vil også arbeide for at det etableres en egen stipendordning for de som vil studere lulesamisk. Sámediggi áigu maid bargat dan nala ahte ásahuvvo sierra stipeandaortnet sidjiide geat háliidit lohkat julevsámegiela. Utvikling av læremidler, utgivelser av lulesamisk-norsk / norsk-lulesamisk ordbok, lulesamiske lydbøker, som det i dag finnes kun to av, er andre midler for styrking av språket. Oahpponeavvuid ráhkadeapmi, julevsámegiela-dárogiela / dárogielajulevsámegiela sátnegirjji almmuheapmi, julevsámegiel jietnagirjjit mat odne gávdnojit dušše guokte, leat eará neavvut mat nannejit giela. Satsing på barn og unge ved utarbeidelse av ny terminologi og utgivelse / oversetting av bøker, utvikling av dataspill for barn og ungdom og minispråkkurs i lulesamisk, er tiltak som vil stimulere til språkopplæring. Mánáid ja nuoraid vuoruhit go ođđa terminologiija ráhkada ja almmuha / jorgalahttá girjjiid, buvttadit dihtorspealuid mánáide ja nuoraide ja minigiellakurssat julevsámegillii leat doaimmat mat arvvosmahttet giellaoahpaheami. Sametinget vil støtte tiltak som fremmer det lulesamiske språket. Sámediggi áigu doarjut doaimmaid mat ovddidit julevsámegiela. Det å utvikle nye ord og termer som behøves i vår moderne tid, er et tidkrevende arbeid. Dat ahte ovddidit ođđa sániid ja tearpmaid maidda lea dárbu modearna áiggis, lea áddjás bargu. Sametinget mener det er viktig å utvikle ny terminologi slik at man klarer seg med lulesamisk i dagens samfunn. Sámediggi oaivvilda ahte lea dehálaš ovddidit ođđa terminologiija nu ahte birge julevsámgielain otná servodagas. Et godt samarbeid med språkmiljøer på svensk side gjennom felles terminologi og normeringsarbeid vil bidra til styrking av lulesamisk. Buorre ovttasbargu giellabirrasiin ruoŧa bealde oktasaš terminologiija ja normerenbarggu oktavuođas dagaha ahte julevsámegiella šaddá nanus. Dersom lulesamisk skal ha ei framtid, må det tilrettelegges for lulesamisk på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Jus julevsámegielas galgá leat boahtteáigi, de ferte julevsámegillii láhčit saji servodatdássái, joavkkodássái ja oktagas olbmo dássái. En forutsetning er at lulesamisk blir offisielt beskyttet i lovverk og offentlige forordninger. Eaktun lea ahte julevsámegiella almmolaččat suddjejuvvo lágain ja almmolaš ásahusain. Det er viktig at det utarbeides et felles språkmålsettingsprogram for lulesamisk, hvor alle offentlige institusjoner som arbeider med lulesamiske spørsmål deltar. Lea dehálaš ahte ráhkaduvvo oktasaš giellaulbmilprográmma julevsámegiela váste, gos buot almmolaš ásahusat mat barget julevsámegiela gažaldagaiguin oassálastet. Et slikt program må ha kort- og langsiktige mål, og vil bidra til at alle arbeider mot de samme målene. Dákkár prográmmas fertejit leat oanehis- ja guhkesáigge ulbmilat, mat dasto dagahivčče ahte buohkat barget seamma ulbmiliid ektui. Sametinget vil vurdere å iverksette et slikt samarbeid. Sámediggi áigu árvvoštallat álggahit dákkár ovttasbarggu. 6.3.4 Prioriterte tiltak 6.3.4 Vuoruhuvvon doaimmat Sametinget vil arbeide for at det på TV og i radio blir økt sendetid på lulesamisk. Sámediggi áigu bargat vai TV:s ja rádios lasihuvvojit sáddagat julevsámegillii. Sametinget vil oppfordre myndighetene til å tilrettelegge muligheter for de som ønsker å ta høyere utdanning innen lulesamisk språk, slik at de kan gjøre det innenfor et normalt utdanningsforløp. Sámediggi ávžžuha eiseválddiid láhčit dilálašvuođaid nu ahte sii geat háliidit váldit alit oahpu julevsámegielas galget beassat dan dahkat dábálaš oahppoáiggis. Sametinget vil arbeide for etablering av tilbud til de som vil lære seg lulesamisk både muntlig og skriftlig. Sámediggi áigu bargat vai ásahuvvo geažosáiggi fálaldat sidjiide geat háliidit oahppat julevsámegiela sihke njálmmálaččat ja čálalaččat. Sametinget vil initiere et samarbeid med fylkeskommunen i det lulesamiske området om utforming av en felles språkopplæringsplan. Sámediggi áigu bargat vai ásahuvvo sierra stipeandaortnet sidjiide geat háliidit lohkat julevsámegiela. Sametinget vil arbeide for at det opprettes en stipendordning for de som vil lære seg lulesamisk. Sámediggi áigu doarjut doaimmaid mat ovddidit julevsámegiela. Sametinget vil oppfordre offentlige institusjoner som arbeider med lulesamiske spørsmål om å utarbeide et felles språkmålsettingsprogram. oktasaš giellaoahppaplána. For å gjennomføre prioriterte tiltak har Sametinget behov for et godt og nært samarbeid med både departementer, fylkeskommuner, kommuner, samiske organisasjoner, samiske institusjoner og den samiske befolkningen for øvrig. Sámediggi áigu ávžžuhit almmolaš ásahusaid mat barget julevsámi gažaldagaguin ráhkadit oktasaš julevsámi giellaulbmilprográmma. Cooper, Robert L (1989): Language planning and social change Cambridge University Press, Cambridge. Vai sáhttá čađahit vuoruhuvvon doaimmaid de lea Sámedikkis dárbu buori ja lagas ovttasbargui sihke departementtaiguin, fylkkasuohkaniiguin, suohkaniiguin, sámi organisašuvnnaiguin, sámi ásahusaiguin ja muđui sámi álbmogiin. Den europeiske pakta for regions- eller minoritetsspråk (European Charter for regional or minority languages) Evttohuvvon vuoruhuvvon doaibmabijut dieđáhusas meannuduvvojit dábálaččat jahkásaš bušeahttašiehtadallamiin. Sammallahti, Pekka (1998): The Saami language An introduction, Davvi Girji, Karasjok Sammallahti, Pekka (1998): The Saami language An introduction, Davvi Girji, Karasjok Gáivuona suohkan lea Davvi-Romssa eatnandoallo- ja mearrabivdosuohkan mas leat sullii 2.400 olbmo. Kåfjord kommune er en jordbruks- og fiskerikommune i Nord-Troms med ca 2.400 innbyggere. Dálošvággi lea suohkana hálddahuslaš guovddáš. Olderdalen er kommunens administrative sentrum. Suohkanis leat ollugat mielde kulturdoaimmain, ja mis lea maid nana suohkanlaš kulturskuvla. Kommunen har et aktivt kulturelt miljø, med bl.a en godt utbygd kommunal kulturskole. Luondu lea áibmad as ja addá buriid vejolašvuođaid olbmui guhte háliida bivdit ja návddašit luonddus. En storslå tt natur med rike muligheter for jakt, fiske og friluftsliv. E6-bálggis manná suohkana guovdilis osiid čađa. E-6 går gjennom kommunens sentrale deler. Suohkan lea Davvi-Romssa ja Finnmárkku doaibmaguovllus, mas leat vearrogeahpedusat, oahppoloatnageahpedus ja mánáidruhtalas si. Kommunen ligger innenfor tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark med skattelette, nedbetaling av studielån og ekstra barnetrygd. Gáivuona suohkan gullá maid sámegiela hálddašanguvlui. Kåfjord kommune inngår i forvaltnings-området for samisk språk. Gáivuona suohkanis leat rabas virggit: Kåfjord kommune har følgende ledige stillinger: Mii ohcat pedagogalaš jođiheaddji geas lea ovdaskuvlaoahpaheaioahppu áigodahkii 1.3.05 - 24.12.05, virgi sáhttá guhkiduvvot. Vi søker etter pedagogisk leder med førskoleutdanning for perioden 1.3.05 - 24.12.05, med mulighet for forlengelse. Jus ii leat ohcci dakkár oahpuin ja olmmoš válljejuvvo siskkáldasat, de rahpasa 100 % assisteantavirgi seammá áigodahkii. Dersom det ikke melder seg søkere med ønsket utdanning, kan det ved internt opprykk bli ledig 100% assistentstilling for samme periode. Ávžžuhit dievdduid ohcat. Menn oppfordres til å søke. Deattuhit guoskevaš bargohárjáneami. Relevant praksis vil bli vektlagt. Ohcci ferte vuosihit viehka ođđa politiijaduođaštusa ovdalgo álgá virgái. Politiattest av nyere dato må fremlegges før tiltredelse. Mii ohcat pedagogalaš jođiheaddji geas lea ovdaskuvlaoahpaheaioahppu 1.3.05 rájes. Vi søker etter pedagogisk leder med førskoleutdanning fra 01.03.05. Jus ii leat dohkálaš ohcci, de sáhttit spiehkastit oahppogáibadusas. Dersom det ikke melder seg kvalifiserte søkere, kan det gis dispensasjon fra utdanningskravet. Ávžžuhit dievdduid ohcat. Menn oppfordres til å søke. Deattuhit guoskevaš bargohárjáneami. Relevant praksis vil bli vektlagt. Ohcci ferte vuosihit viehka ođđa politiijaduođaštusa ovdalgo álgá virgái. Politiattest av nyere dato må fremlegges før tiltredelse. Eanet dieđuid addá bálká- ja personalkantuvra, tlf. 777 19000, dahje mánáidgárdejođiheaddji Ellen M. Lindvall, tlf. 777 18440/18216. Ved behov for nærmere opplysninger, kontakt lønns- og personalkontoret 777 19000 eller barnehagestyrer Ellen M. Lindvall, 777 18440/18216. Bargogiella lea sámegiella, ja mii deattuhit guoskeva š bargohárjáneami. Det søkes etter samisk og norskspråklig assistent ved avdelingen Riebangardi. Eanet dieđuid addá Jorunn Løkvold tlf. 777 16453 dahje bálká- ja personalkantuvra, tlf. 777 19000. Ved behov for nærmere opplysninger, kontakt Jorunn Løkvold 777 16453 eller lønns- og personalkontoret 777 19000. Gáivuona álbmotgirjerádju / girjebusse - girjerádjohoavdan - 100 % sadjásaš virgi 7.3.05 - 31.03.06. Det søkes etter biblioteksjef med godkjent bibliotekarutdanning og praksis fra bibliotek. Mii ohcat girjarádjohoavdda geas lea dohkkehuvvon bibliotekáraoahppu ja bargohárjáneapmi girjerádjosis. Stillingen er fordelt med 60% som biblioteksjef og 40% som bibliotekar på bokbussen. Mii ohcat hutkkás ja iešheanalis olbmo gii liiko bálvalit olbmuid. Det søkes etter en kreativ, serviceinnstilt og selvstendig person. Jus eai leat ohccit bibliotekáraoahpuin ja olmmoš válljejuvvo siskkáldasat, de rahpasa 100 % virgi girjebussevuoddjin, dasa gáibiduvvo IT-máhttu. Dersom det ikke melder seg søkere med ønsket utdanning, vil det ved internt opprykk bli ledig stilling som bokbusssjåfør i 100% stilling, som i tillegg har IT-kompetanse. Dárbbaša vuoddjinkoartta guorbmebiilii, klássa C. Må ha førerkort for lastebil, klasse C. Eanet dieđuid addá Gáivuona álbmotgirjeráju hoavda Edel Olsen tlf. 777 17837 dahje Gáivuona suohkana kulturkonsuleanta dahje bálká- ja personalkantuvra tlf. 777 19000. Ved behov for nærmere opplysninger kontakt Kåfjord folkebibliotek v / biblioteksjef Edel Olsen 777 17837 eller Kåfjord kommune 777 19000 v / kulturkonsulent eller lønns- og personalkontoret. Mii gáibidit veahkkedivššároahpu dahje iežá guoskevaš oahpu. Krav til utdanning er hjelpepleier eller annen relevant utdanning. Virgái gullá golbmii-juhkkojuvvon vuorrobargu. Stillingen er i tre-delt turnusarbeid. Deattuhit guoskevaš bargohárjáneami ja dálkkasdelegerema. Relevant praksis og medisindelegering vil bli vektlagt. Eanet dieđuid addá Gáivuona dearvvašvuođaguovddáža ossodatjođiheaddji Marit Mikkelsen tlf. 777 19300 dahje bálká- ja personalkantuvra tlf. 777 19000. Ved behov for nærmere opplysninger, kontakt Kåfjord helsesenter 777 19300 v / avdelingsleder Marit Mikkelsen eller lønns- og personalkontoret 777 19000. Mii ohcat gievkkanassisteantta. Det søkes etter kjøkkenassistent. Deattuhit bargohárjáneami dán suorggis. Praksis innenfor området vil bli vektlagt. Eanet dieđuid addá gievkkanhoavda Jim Arne Olsen, tlf. 777 19311, ossodatjođiheaddji Marit Mikkelsen, tlf. 777 19300 dahje bálká- ja personalkantuvra tlf. 777 19000. Ved behov for nærmere opplysninger, kontakt kjøkkensjef Jim Arne Olsen 777 19311, avdelingsleder Marit Mikkelsen 777 19300 eller lønns- og personalkontoret 777 19000. Iežá dieđut: Andre opplysninger: Jos ohcciin leat ovtta buorit oahput, ja iežá ii boađe ovdan almmuhusteavsttas, de sus lea ovdamunni guhte máhttá sámegiela. Under ellers like vilkår, og når ikke annet framgår av utlysningsteksten, vil søkere som behersker samisk bli fortrukket. Suohkan áigu virgáibidjamis deattuhit oahpu, bargohárjaneami ja ja dohkálašvuođa virgái. Kommunen vil ved tilsettingen legge vekt på utdanning, praksis, samt skikkethet for stillingen. Fárrengolut máksojuvvojit suohkana njuolggadusaid mielde. Dekning av flytteutgifter etter kommunens reglement. KLP-penšonortnegii lea bákkolaš miellahttovuohta. Tilsetting skjer i henhold til gjeldende lov, reglement og avtaleverk. Virggit bálkáhuvvojit gustojeaddji tariffasoahpamuša mielde. Stillingene avlønnes i henhold til gjeldende tariffavtale. Ohcama oktan kopiijaiguin nannejuvvon duođaštusaiguin ja atteasttaiguin galggat sáddet diehke: Gáivuona suohkan, 9148 Olderdalen, e-boasta: postmottak@kafjord.kommune.no dahje gč.: www.kafjord.kommune.no Søknad med attester og vitnemål sendes til Kåfjord kommune, 9148 Olderdalen KÅFJORD HELSESENTER - ASSISTENT 100% - FAST FRA 01.03.05 Søknadsfrist: 01.03.05 10-jagi ávvudeapmi Samiske nasjonale strategar Aage Solbakk Samepolitikk og nasjonsbygging 1900–1940 Báikenamat Sámis leat stuorát prošeakta registreret ja almmuhit báikenamaid, vuosttažettiin Dean Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad u ja Kárášjoga gielddain. Stedsnavn i Sápmi er et større prosjekt om registrering og publisering av samiske stedsnavn, i første omgang i kommunene Tana og Karasjok. Vuosttas oassi lea čađahuvvon ja almmuhuvvo dán girjjis, mii sisttisdoallá: 1. Del 1 er g BáikenamatssápmiámisStedsnavn i I tillegg har vi her tatt med stedsna vn i øvre Tana som er nevnt i gamle skriftlige kilder Sámi allaskuvlaSámi allaskuvla ásahuvvui Guovdageidnui 1989:s nannen ja ovddidan dihte árbevirolaš ja ođđaáigásaš sámi gelbbolašvuođa. Samisk høgskole ble etablert i Guovdageaidnu / Kautokeino i 1989 for å styrke den tradisjonelle og moderne samiske kompetansen. Odne lea Sámi allaskuvla áidna alitoahppo ja dutkanásahus mii čuovvola sámi servodaga gáibádusaid. Sámi allaskuvla ja sámi dutkanásahus, Sámi instituhtta, ovttastahttojuvvuiga 2005:s. Samisk høgskole er den eneste høyere utdannings og forskningsinstitusjonen som skal dekke det samiske samfunnets behov. Oktiibuot leat Sámi allaskuvllas ja Sámi instituhtas gávccilogi dieđalaš ja hálddahuslaš bargi. Samisk høgskole og den samiske forskningsinstitusjonen Nordisk Samisk Institutt er siden 2005 samorganisert og har totalt 80 ansatte. Allaskuvlla stivrra ulbmil lea ahte Sámi allaskuvla ja Sámi instituhtta šattašeigga dieđalaš universitehtan ovdal jagi 2011 ’. Styret har vedtatt at innen 2011 skal denne være en vitenskapelig høgskole. Sámi allaskuvlla bargogiella lea sámegiella, sihke oahpahusas, hálddahusas ja bargiid ja studeanttaid gaskkas. Samisk er arbeidsspråk både i undervisningen, administrasjonen og blant ansatte og studenter. Sámi oahpahus ja dutkan lea allaskuvlla dieđalaš ja profešunella dovdomearka. Samisk utdanning og forskning danner høgskolens særegne faglige profil og høgskolen har et allsamisk og internasjonalt perspektiv med bla. Sámi allaskuvllas lea davviriikalaš, sámi ja riikkaidgaskasaš perspektiiva ja masa bohtet studeanttat buot njealji riikkain gos sámit orrot; Suomas, Norggas, Ruoššas ja Ruoŧas. studenter og ansatte fra alle land i Sápmi: Norge, Finland, Sverige og Russland. Sámi allaskuvla maiddái ovttasbargá eará álgoálbmotásahusaiguin, mas deattuhuvvo ovttasbargu sirkumpolára guovlluin. Høgskolen har også samarbeid med andre urfolksinstitusjoner, med vekt på det sirkumpolare området. Oahpahus ja dutkan iešguđetlágan fágasurggiin allaskuvllas, nu go journalistihkas, teáhteroahpus, juoigan ja sámi muitalanárbevierus, sámegielas, boazodoalus, duojis ja álgoálbmotkultuvrras. Det undervises og forskes i fagdisipliner som journalistikk, lærerutdanninger, samisk språk, reindrift, duodji, joik, samisk fortellertradisjon, urfolkskunnskap med mer. Eanas oahput leat čoakkálmasoahpahusat, gos studeanttat ožžot oahpahusa čoakkálmasain. Felles for alle fag er at de er basert på samisk kultur og tradisjonskunnskap. De fleste studiene er samlingsbaserte. Allaskuvllas leat sullii 200 studeantta jahkásaččat. Høgskolen har årlig omkring 200 studenter. Olbmot sáhttet oahppat sámegiela jus čuvvot sámegiela álgokurssa mii lágiduvvo geasset, ja de lea dan maŋŋel vejolaš joatkit lohkat sámegiela dutkandási rádjái. Man kan lære seg samisk ved å følge samisk innføringskurs som arrangeres sommertid. Deretter er det mulig å fortsette studier i samisk opp til forskningsnivå. Ođđa oktasaš dieđagárdin galgá ceggejuvvot Guovdageidnui. Et felles vitenskapsbygg er under planlegging i Kautokeino. Das galgá Sámi allaskuvlla dáiguin seamma goavddi vuollái: Davviriikkaid Sámi Instituhtta, Sámedikki giella ja Her vil Samisk Høgskole samlokaliseres med Nordisk Samisk institutt, Sametingets språk og opplæringsavdeling, oahpahusossodat, Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš, Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš ja Sámi arkiiva. Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, Internasjonalt fag – og formidlingssenter for reindrift og Samisk Arkiv. Boazodoallu- sierra sámi ealáhus Norggas Reindrift – en eksklusiv samisk næring i Norge Boazodoallu lea árbevirolaš sámi ealáhus Norggas, ja boazodoallu lea lágalaččat suddjejuvvon sierra sámi ealáhussan. Reindrift er en samisk næring i Norge. Dat mearkkaša ahte boazodoalloguohtonguovlluin, lea boazodoallu lágalaččat ráddjejuvvon sierravuoigatvuohtan olbmuide geain lea sámi duogáš ja geain lea gáibiduvvon gullevašvuohta boazodoallobearrašii. Det betyr at innenfor reinbeiteområdene er retten til å drive med rein en lovfestet, eksklusiv rett for personer av samisk ætt og som har tilknytning til en reindriftsfamilie. Odne lea sullii 2800 olbmos gullevašvuohta boazodollui Norggas. Omlag 2800 personer er tilknyttet den samiske reindriften. Boazodoalloguovllut Norggas mannet ruošša rájis davvinuortan gitta Femundenguvlui lullinuortan. De samiske reinbeiteområdene i Norge strekker seg fra grensen mot Russland i nordøst til Femunden i sørøst. Norga lea juhkkojuvvon guđa boazodoallohálddašanguvlui, mat leat fas juhkkojuvvon gávccilogiguovtti orohahkii. Landet er inndelt i 6 reinbeiteområder som igjen er delt inn i 82 reinbeitedistrikter. Muhtimat johtet riikarájiid rastá, gaskal Norgga ja Ruoŧa. Reinvokterne flytter tamreinflokkene sine mellom kyst og innland. Boazosámi servodagat leat juhkkojuvvon siiddaide, gos máŋga bearraša ovttasbarget ja johtet fárrolagaid. Reindriftssamene arbeider sammen i siidaer, et arbeidsfelleskap hvor flere familier flytter sammen mellom faste sesongboplasser. Dán áigge ii leat šat boazodoalus čielga nomádalaš eallinláhki, muhto ođasmahttojuvvon beallenomádalaš eallinláhki. I dag er nomadismen erstattet av en mer bofast form, men fortsatt flyttes reinen mellom ulike sesongbeiter. Sámi boazodoallu lea dán áiggi ođasmahttojuvvon ealáhus mas lea ollu mohtorfievrogeavaheapmi ja mas geavahuvvojit teknologalaš ođasmahttimat. Reindriften er i dag en modernisert næring med stor grad av mekanisering og bruk av teknologiske nyvinninger. Muhto beaivválaš boazobarggus boazosápmelaččat ain dárbbašit ja eai birge árbevirolaš máhtu haga, maid leat oahppan ovddit buolvvain, nu go movt dovdat luonddu ja movt geavahit guohtoneatnamiid molsašuddi dálkkádagain. I den daglige driften er reineierne fremdeles avhengig av kunnskapene som er magasinert gjennom generasjoner om bl.a. samspillet i naturen og bruken av beiteområdene under skiftende klimatiske værforhold. Bohccobiergu lea dušše unna oasáš Norgga ollislaš biergomárkanis. På grunn av at all produksjon skjer på naturlig beite utgjør reinkjøtt en liten del av det totale kjøttmarkedet i Norge. Bohccobiergu lea ekologalaš ja dearvvašlaš buvtta, ja lea maid árvvus adnon danin. Reinkjøtt er en sunn og smakfull, men også eksklusiv råvare. Boazodoallu ii leat dušše bohccobierggu buvttadeapmi bearraša atnui ja vuovdimii, muhto das lea maid symbolalaš árvu ja lea dehálaš oassi sámi kultuvrras. Reindriften er likevel ikke alene kjøttprodusent for familiens eget bruk og for salg, men også en viktig manifestasjon av samisk kultur. Dat lea hui mihtilmas sámi eallinláhki mii lea ollu eambbo go dušše ealáhus ja ruđalaš sisaboahtu, ja dat lea maid dehálaš vuođđun sámi kultuvrii. Den er en særskilt samisk levemåte som er mye mer enn en næringsvei som gir inntekt, og er et viktig materielt grunnlag for samisk kultur. Sámi sierragirjerájus KárášjogasSámi sierragirjerájus doaibmá Sámedikki hálddáhusgirjerádjosin Kárášjogas. Samisk spesialbibliotek i KarasjokSamisk spesialbibliotek er samlokalisert med Sametinget og er også tillagt oppgaven som forvaltningsbibliotek for Sametinget. Girjerádjosa váldodoaimmat leat háhkat sámegielat girjjiid ja eará girjjiid sámi áššiid birra. Bibliotekets hovedoppgave er anskaffelse, oppbevaring, tilrettelegging og formidling av bøker og annet materiell på samisk språk og om samiske forhold. Vurket, organiseret girjjiid ja addit diehtojuohkima dáid girjjiid birra. Girjerádjosis lea okta gáhppálat juohke girjjis mii almmuhuvvo Norggas, gos olles dahje stuora oassi teavsttas lea sámegillii čállojuvvon. Biblioteket får tilsendt ett eksemplar av alt som blir utgitt i Norge der hele eller vesentlige deler av teksten er på samisk. Sámi sierragirjerádjosa doaibma lea vuosttažettiin doaibmat girjerádjosiid girjerájusin, addit diehtojuohkima iežas doaimmaid ja sámi áššiid birra muđui, ja vel luoikat girjjiid eará girjerádjosiidda. Samisk spesialbibliotek skal primært fungere som bibliotekenes bibliotek og skal informere om egen virksomhet og om samiske forhold generelt, samt låne ut materiell til andre bibliotek. Girjerádjosis leat eambbo go 35000 girjji, video ja jietnagirjji, musihkkaskearru, mikrofilmma, giellakurssa, áigečállaga ja aviissa. Bibliotekets samling består av over 35.000 bind i tillegg til video, lydbøker, musikkinnspillinger, mikrofilmer, språkkurs, tidskrifter og aviser. Girjerádjosa kataloga gávdno interneahtas. Bibliotekets katalog er tilgjengelig på Internett. Girjerájus lea rabas buohkaide, ja doppe ožžot buohkat luoikkahit girjjiid. Alle kan benytte biblioteket og utlånet er gratis. Joksan dihte olbmuid geat orrot bieđgguid leat ásahuvvon erenoamáš girjebusset lassin dábálaš girjerádjosiidda. Som et tillegg til de vanlige bibliotekene, gir bokbusser muligheter for å låne bøker om samisk kultur og samiske bøker, evt. også videoer og musikk. Dáin girjebussiin oažžu luoikkahit sámegielat girjiid, girjjiid sámi kultuvrra birra, ja maid videoid ja musihkaskearruid. Tana og Nesseby i Finnmark samarbeider om bokbuss i sine kommuner. Kárášjoga ja Porsáŋggu sámi gielddain Norgga bealde, lea seammalágan ovttasbargu nuppi sámi ránnjágielddain, Ohcejogain Suoma bealde. Det samme gjør kommunene Karasjok og Porsanger i Finnmark på norsk side med Utsjok kommune i Finland. Guovdageainnu suohkanis lea girjebusse ovttas suomabeale suohkaniin Eanodagain ja Muonioin, ja ruoŧabeale Gironiin. Kautokeino kommune har bokbuss sammen med kommunene Enontekiö og Muonio i Finland og Kiruna i Sverige. Gáivuona suohkanis lea iežas mátkkošteaddji girjebussefálaldat. Kåfjord kommune i NordTroms har egen bokbuss. Lullisámi girjebusses lea váldobáiki Aarborddes Nordlándda fylkkas, ja dat doaimmaha girjebussefálaldaga máŋggá suohkaniidda olles lullisámi guovllus. Sørsamisk bokbuss med base i Hattfjelldal i Nordland fylke dekker det sørsamiske området som omfatter 10 kommuner på Helgeland og i NordTrøndelag. Julevsámi girjebusse mas lea váldobáiki Divt Lulesamisk bokbuss med base i Drag i Tysfjord i Nordland dekker det lulesamiske tasvuonas, Nordlándda fylkkas, gokčá julevsámi giellaguovllu Norggas. Samene – en håndbok, Karasjok 2003. Gonagas Harald rahpamin 5. Hans majestet kong Harald åpner det 5. Sámedikki, golggotmánu 9. b. 2005:s. Sametinget 9. oktober 2005. Govva: Min ÁiGi. Foto: Min Áigi. Sámediggi Norggas Sametinget i Norge - Sámiid álbmot válljen politihkalaš orgána – samenes folkevalgte organ Norgga Sámedikki áirasiid válljejit sápmelaččain miehtá riikka válggaid bokte. Sametinget er et selvstendig folkevalgt organ, og er det representative talerøret for samene i Norge. Sámediggi lea iešmearrideaddji politihkalaš orgána ja sámiid alimus ovddasteaddji orgána Norggas. Representantene velges av og blant samene i hele landet. Sámedikki lágalaš vuođđu gávdno Sámelága paragráfas 1–2, mii cealká ahte sámi álbmogis galgá leat iežas riikaviidosaš sámediggi, masa sámit leat válljen sámiid. Fundamentet for Sametinget finnes i Samelovens paragraf 1–2, som slår fast at samene skal ha sitt folkevalgte Sameting valgt av og blant samer i Norge. Sámedikki vuođđudeapmi lea dehálaš oassi Norgga vuođđolága paragráfa 110a:s, mii mearriduvvui Norgga Stuoradikkis cuoŋománu 21. b. 1988:s. Etableringen av Sametinget er et sentralt element oppfyllelsen av Grunnlovens paragraf 110 a som ble vedtatt av Stortinget 21. april 1988. Vuođđolága paragráfa 110 a cealká: «Lea stáhta eiseválddiid geatnegasvuohta láhčit diliid nu ahte sámi álbmotjoavku sáhttá seailluhit ja ovddidit iežas giela, kultuvrra ja servodateallima. Grunnlovens paragraf 110 a slår fast at «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv. š Sámedikki politihkalaš váldái gullet visot áššit maid Sámediggi oaivvilda leat sámiide guoski áššit. š Arbeidsområdet for Sametinget er alle saker som Sametinget mener særlig angår den samiske folkegruppen. Sámedikkis leat 43 áirasa (2005:s viiddiduvvon 39 áirasis) geaid sámit leat válljen sámi jienastuslogu vuođul. Sametinget som folkevalgt organ har 43 representanter (utvidet i 2005 fra 39) valgt av og blant samer på basis av et samemanntall. Norga lea juhkkojuvvon 13 válgabiiriide. Landet er inndelt i 13 valgkretser. Sámediggái válljen lea juohke njealját jagi oktanaga stuoradiggeválggain. Valg til Sametinget holdes hvert fjerde år samtidig med stortingsvalget. Dievasčoahkkin lea Sámedikki alimus orgána ja das lea bajimus váldi doaimmahit Sámelága geatnegasvuođaid. Sametinget samles fire ganger i året. Dievasčoahkkimat dollojuvvojit njeallje geardde jagis. Mellom samlingene har Sametingsrådet ansvaret for Sametingets virksomhet. Sámediggeráđi jođiha Sámediggepresideanta. Sámedikki ráđđelahtut, oktan presideanttain, leat válljejuvvon Sámedikki áirasiid gaskkas. Presidenten og rådets medlemmer velges av og blant Sametingets representanter. Muđui leat Sámedikkis máŋga lávdegotti juhkkojuvvon fáttáid mielde, ja mat barget sierralágan áššiiguin. Forøvrig er Sametingets representanter fordelt på flere fagkomiteer som hver ivaretar saker som vedkommer deres fagområder. Sámedikki dievasčoahkkin. Sametinget i plenum. Govva: Min ÁiGi. Foto: Min Áigi. Sámedikki doaimmat leat guovtti oasis: (1) doaibmat sápmelaččaid politihkalaš álbmotválljen orgánan ja ovddidit politihkalaš vuolggahemiid, ja (2) doaimmahit hálddahuslaš doaimmaid maid norgga eiseváldit juhket, dahje mat lága bokte juhkkojuvvojit Sámediggái. Virksomheten til Sametinget er tosidig: (1) tjene som samenes folkevalgte organ og fremme politiske initiativ og (2) ta seg av forvaltningsoppgaver som nasjonale myndigheter eller gitte lover har delegert til Sametinget. Politihkalaš orgánan Sámediggi bargá áššiiguin maid dat oaivvilda gusket sápmelaččaide, dahje maidda sápmelaččain lea sierralágan beroštupmi. Som politisk organ arbeider Sametinget med de saker som tinget selv mener er av særlig interesse for det samiske folket. Sámediggi vuolggaha doaimmaid ja buktá oainnustis buot áššiide mat juogaládje gusket Sámediggái ja Sámedikki bargguide. Sametinget initierer og gjør sitt syn gjeldende i alle saker som er relevante for dets virksomhet. Norgga stáhta juolluda ruhtadeami mii lea dárbbašlaš Sámediggái vai dat sáhttá doaimmahit iežas válddi. Den norske stat bevilger midler til Sametingets virksomhet slik at det kan oppfylle sine oppgaver. Ruhtadeapmi juolluduvvo iešguđetge osiin našunála bušeahtas. Bevilgningene kommer over flere departements budsjetter. Ráđđehusas lea Bargo ja searvadahttindepartemeanta mas lea ovddasvástádus sámi áššiide. I regjeringen har Arbeids og inkluderingsdepartementet ansvaret for samiske saker. Lea maid Bargo ja searvadahttindepartemeanttas mas lea ráđđehuslaš ovddasvástádus Stuoradiggái Sámedikki ruhtageavaheami ovddas. Departemeanttas lea váldi gáibidit rehketdoalu ja raporttaid Sámedikkis movt ruđaid leat geavahan, go dát orru dárbbašlaš. Det er også Arbeids og inkluderingsdepartementet som har ansvaret overfor Stortinget om Sametingets bruk av midler, og kan be om rapporter om bruken av Sametingets midler. Muhto Sámedikkis lea goitge oalle stuora ruđalaš iešmearrideapmi ja juolluda ruđaid iežas vuoruhemiid mielde. Sametinget fordeler midler etter sine egne prioriteringer. Sámegiella gullá suomaugralaš giellasuorgái mii gullá urálalaš gielaide, ja sámegiella lea báltalaš suomaugralaš gielaid (suomagiela, esttegiela ja uŋgáragiela) fuolkegiella. Det samiske språket tilhører den finskugriske gren av de uralske språkene. Sámegiella ja sámi árbevirolaš ássanguovlu lea Suoma, Norgga ja Ruoŧa davviguovlluin, ja vel Guoládatnjárggas Ruoššas. Det er beslektet med de østersjøfinske språkene finsk, estisk, samt ungarsk. Skandinávias, sámi ássanguovlu manná nu lulás go Femundenii Norgga bealde ja Dalarneii Ruoŧa bealde. Det samiske språk og bosettingsområdet strekker seg over de nordlige deler av Norge, Sverige, Finland og Kolahalvøya i Russland, i Skandinavia så langt sør som Femunden på norsk side og Dalarne i Sverige. Davvisámegiella lea stuorimus sámi suopman ja dan hupmet sápmelaččat Suomas, Norggas ja Ruoŧas. Nordsamisk er den største samiske språkgruppen og omfatter samer i både Norge, Sverige og Finland. 1979:s mearriduvvui oktasaš davvisámi čállingiella. I 1979 ble et felles skriftspråk for nordsamisk vedtatt. Čállinvuohki lea lahka hubmojuvvon giela. Ortografien ligger nært talespråket. Sámegielas leat olu sánit mat govvidit luonddu, elliid, muohttaga; sánit mat leat dehálaččat bivddus, guolásteamis ja boazodoalus. Samisk er rikt på ord og uttrykk som beskriver natur, dyreliv, formasjoner i naturen, snø og forhold som var viktige i jakt og fangstsamfunnet. Sámi eallinvuogi rievdan lea dagahan ahte ollu dihto sánit ja dadjanvuogit leat jávkan dán áiggi go daidda ii leat šat nu dárbu ođđaáigasaš servodagas. Endringene i den samiske levemåten har gjort at disse ord og uttrykk holder på å gå tapt. Iskkadeamis maid Sámi ealáhus ja guorahallanguovddáš čađahii 2000:s Sámi giellaráđi ovddas, meroštallojuvvo ahte Norggas leat sullii 25 000 olbmo geat geavahit sámegiela. En undersøkelse gjort av Samisk nærings og utredningssenter i 2000 for Samisk språkråd anslår samiske språkbrukere i Norge til ca. 25.000. Sullii bealli dáin hupmet, lohket ja čállet sámegiela. Omtrent halvparten av disse både taler, leser og skriver samisk. Lea leamaš positiivvalaš ovdáneapmi maŋemus guoktelogi jagi, erenoamážit sámegiela hálddahusguovllus Norggas gos sámi giellaláhka lea doaibmagoahtán, namalassii Unjárgga, Deanu, Kárášjoga ja Guovdageainnu suohkaniin Finnmárkku fylkkas ja Gáivuona suohkanis Romssa fylkkas. Det har vært en positiv utvikling de siste tjue år, særlig i det området som betegnes som forvaltningsområdet for samisk språk, og omfattes av samisk språklov i Norge, nemlig kommunene Nesseby, Tana, Karasjok, Porsanger og Kautokeino i Finnmark fylke, og Kåfjord i Troms fylke. Odne lullisámegiella lea buot hearkkimus dilis sámi suopmaniin, go lullisámegiella ii leat šat juohkebeaivválaš giella máŋgga lullisámi bearrašiin. Sørsamisken er i dag svakest stilt, da samisk språk ikke lenger er dagligspråket i så mange familier. Julevsámegiella lea oalle muddui buoret dilis go ollu mánát dál ohppet sámegiela ruovttuin ja skuvllain. Noe bedre er det for lulesamisk, der flere barn nå lærer samisk både hjemme og på skolen. www.samediggi.no Sjøsamiske dialekter Vadsø Neiden Šoŋgui Lakselv Čuhkkesuolu Alta Inari Áhkkil Røros Sámeleavga Flagget ja sámi álbmotbeaivi og samefolkets dag • Guovvamánu 6. b. lea sámi álbmotbeaivi • 1986 Sámekonferánsa dohkkehii sámeleavgga • Lea oktasaš leavga Suoma, Norgga, Ruošša ja Ruoŧa sápmelaččaide Sámi álbmotbeaivvi – guovvamánu 6. b. – ávvudit buot sápmelaččat, sihke Suomas, Norggas, Ruoššas ja Ruoŧas. • 6. februar er samefolkets dag • Flagget godkjent i 1986 av Samekonferansen • Flagget er felles for samene i Norge, Sverge, Finland og Russland Sámi servodagat miehtá Sámi ávvudit sámi álbmotbeaivvi iešguđet ládje. Samefolkets dag 6. februar er offisiell flaggdag i Norge fra 2004. Norggas lea sámi álbmotbeaivi almmolaš leavgabeaivi, go Norgga lágas mearriduvvui láhkalasáhus dán birra. Dagen er felles for alle samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Sámedikkis lea váldi mearrádit movt sámeleavgga oažžu geavahit Norggas. Dagen feires på forskjellig vis i de ulike samiske samfunn. Sámi álbmotbeaivi lea válljejuvvon muitun sámiid vuosttaš oktasaš riikkačoahkkimii mii dollojuvvui guovvamánu 6. beaivvi Troanddimis Norggas. Bakgrunnen for dagen er det første samiske landsmøtet som ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim. Lei vuosttaš háve historjjás go davvisápmelaččat ja lullisápmelaččat Norggas ja Ruoŧas čoahkkanedje digaštallat ja fuomášahttit oktasaš sámi áššiid. Det var første gang i historien nordsamer og sørsamer fra Norge og Sverige kom sammen for å drøfte saker av felles interesse. Elsa Laula Renberg – dovddus sámi njunusolmmoš – lei okta váldolágideddjiin dán čoahkkimis masa ledje čoahkkanan eambbo go 100 sámi ovddasteaddji. Elsa Laula Renberg var en av drivkreftene bak dette møtet, som samlet over hundre deltakere. 13. Sámekonferánsa Åres Ruoŧas 1986:s dohkkehii sámeleavgga. Det samiske flagget ble godkjent på Samekonferansen i Åre i 1986. Astrid Båhl, gii lea DavviRomssas Norggas eret, lea hábmen leavgga. Motivet er designet av kunstneren Astrid Båhl fra NordTroms. Motiivva vuođđun lea meavrresgárri ja Anders Fjellnera (1795–1876) dikta Beaivvi bártnit – mii lea vuođđuduvvon árbevirolaš myhtii ja mii muitala ahte sápmelaččat ledje beaivvi bártnit ja nieiddat. Hovedmotivet har hun hentet fra runebommen, og diktet «Beiavvi bártnitš av Anders Fjellner (1795–1876). Jorbadas leavggas govvida beaivvi ja mánu. Fjellner hentet stoff fra samisk folkediktning, hvor samene framstilles som solens sønner og døtre. www.samediggi.no www.galdu.org Samene – en håndbok, Karasjok 2003 Flaggets sirkel symboliserer sola og månen. Adjektiivva muitala mo dahje makkár juoga dahje gii nu lea, omd. Mus lea ' rukses ' biila. Adjektiv forteller hvordan noe eller noen er, f.eks. hvordan det / den ser ut, f.eks. Mus lea ' rukses ' biila. Son lea ' lihkolaš '. Son lea ' lihkolaš '. Adjektiivvaid sojaheapmi lea das gitta galle stávvala leat máŋggaidlogus. Adjektivene bøyes forskjellig, alt etter hvor mange stavelser det er i den siste takta i ordet i flertall. Gávdnojit Det finnes Adjektiivvaid sáhttá veardidit (kompareret), ja dain leat golbma veardidanhámi: unni - unnit - unnimus. Man kan gradbøye (komparere) adjektiver, i tre grader: ' unni - unnit - unnimus ' (liten - mindre - minst). Adjektiivva sáhttá geavahit substantiivan ja dat sojahuvvo dalle buot kásusiid mielde. Kásus čájeha makkár doaibma adjektiivvas lea cealkagis. Adjektiv kan brukes som substantiv og bøyes da i alle kasus, som er bøyningsformer som markerer hvilken funksjon adjektivet har i setningen. Davvisámegielas leat 7 kásusa. I nordsamisk er det sju kasus. Sojahanminsttar lea seammá go substantiivvain. Bøyningsmønsteret er det samme som for substantiver. Nominatiiva lea vuođđohápmi (sátnegirjehápmi), omd. Nieida lea ' nuorra '. Nominativ angir grunnformen (ordbokformen), f.eks. Nieida lea ' nuorra '. Akkusatiiva čájeha ahte sátni lea objeakta, omd. Mun oasttán ' hálbbibu '. Akkusativ brukes for objekt, f.eks. Mun oasttán ' hálbbibu '. Genetiiva čájeha mii dahje gii lea oamasteaddji: riggá - riggáid (rikkis). Genitiv angir eieform: riggá (den rikes). Kásus geavahuvvo maid post- ja preposišuvnna oktavuođas, omd. ' Jallaid ' gaskkas lei jierbmái. Genitiv brukes også i pre- og postposisjonsuttrykk, f.eks. ' Jallaid ' gaskkas lei jierbmái. Komitatiiva čájeha ahte juoga dahkko mainna dahje geainna nu: Mun hupmen muhtun ' jallain '. Komitativ gir ofte betydningen " med ": Mun hupmen muhtun ' jallain '. Kásus muitala maid ahte juoga adnojuvvo dahje gohčoduvvo manin nu. Omd. Mun dovden iežan ' jallan '. Essiv er tilstandskasus som ofte gir betydningen " som ": Mun dovden iežan ' jallan '. Ruovttoluotta grammatihkka váldosiidui. Tilbake til grammatikk hovedside. Grammatihkka ja sojahanparadigmat Grammatikk og bøyingsparadigme Pope / Sárá: Eatnigiella - Giellaoahpu váldogirji. Vi holder på å skrive en minigrammatikk. 2. hápmi, 1. deaddileapmi. Davvi Girji 2004. Den er oppdelt etter ordklasse, og for noen ordklasser kommer du først til ei oversiktsside med link til en større side. Nickel: Samisk grammatikk. 2. deaddileapmi. Vi har bl.a. hentet opplysninger fra disse bøkene: Dás lea liŋka min paradigmageneráhtorii. Her er lenke til paradigmegeneratoren vår. Don sáhtát čállit sámi sáni, ja de oaččut sáni sojahanparadigma. Der kan du skrive inn et samisk ord, og så får du bøyningsparadigmet for det ordet. Substantiivvat - guhkes teaksta Substantiv - lang tekst Adjektiivvat - guhkes teaksta Adjektiv - lang tekst Lohkosánit Pronomener Vearbbat - guhkes teaksta Verb - lang tekst Vearbbat - dušše sojahanparadigmat Adverb Advearbbat Konjunksjoner og subjunksjoner Partihkkalat Pre- og postposisjoner Dássemolsašupmi Partikler Oamastangehčosat Interjeksjoner Pop-up siidduid birra. Stadieveksling Válljenvejolašvuođat Valgmuligheter Numra-prográmmain beassá hárjehallat loguid, diibmomeriid ja dáhtoniid. Numra er et program for å øve seg på tallord, klokkeslett og datoer. Sáhttá hárjehallat logus lohkosátnái dahje lohkosánis lohkui. Man kan trene fra tall til ord, eller fra ord til tall. Numra heive buohkaide - dat gii háliida oahppat giela, ferte máhttit loguid. Numra passar for alle; skal man lære et språk må man kunne telle. Válljenvejolašvuođat Valgmuligheter Man stuorra logut: 0-10, 0-20, 0-100 dahje 0-1000 Tallområde: 0-10, 0-20, 0-100 eller 0-1000 0-10, 0-20, 0-100 dahje 0-1000 0-10, 0-20, 0-100 eller 0-1000 Liŋka Numra-prográmmii Link til Numra OAHPA ! OAHPA ! Sátnevuorká ja sátnelisttut Ordforråd og ordlister Oahpa ! - sátnevuorkkás leat ee. sánit mat gávdnojit dáin girjjiin: I ordforrådet i OAHPA er også ordene i disse lærebøkene med: Romssa universitehta SAM-1031 kompendiija Universitetet i Tromsøs SAM-1031 kursmaterialer Ante Aikio universitehta kompendiija Ante Aikos kompendium som brukes ved universiteter i Finland Geavaheaddji sáhttá válljet guđe fáttá dahje oahppogirjji sániiguin háliida bargat Leksas ja Morfas. I Leksa og Morfa-S kan brukeren velge å arbeide med ord fra et tema eller en lærebok. Dát sátnevuorká geavahuvvo aktiivvalaččat min prográmmain, muhto Vasta- ja Sahka-prográmmain geavaheaddji sáhttá geavahit ollu eanet sániid. Ordforrådet blir brukt aktivt i programmene våre, men i Vasta og Sahka kan man svare med mange flere ord. Prográmma geavaha dalle leksikonaid main leat oktiibuot 100.000 sáni (daid gaskkas leat sullii 40.000 nama). Programmet bruker da eit leksikon med omtrent 100.000 ord (blant de er det ca. 40.000 navn). Vuolábealde leat sátnelisttut main leat substantiivvat, vearbbat, advearbbat ja adjektiivvat seahkálaga, ja bordojuvvon alfabehtalaččat. Nedenfor er det ordlister med både substantiver, verb, adverb og adjektiver, ordnet alfabetisk. Daid sáhttá geavahit oahpahusas máŋgga ládje, ja de oahppit sáhttet iskat máhtuset Leksas dahje Morfas. Disse kan man bruke i undervisningen på forskjellige måter, og etterpå kan elevene teste sin kunnskap i Leksa og Morfa. Go lea word-fiilan, de lea álki listtuid redigeret. Filene er i word-format slik at de er enkle å redigere. Juohkin lea sullii seammá go Leksa-prográmmas, muhto das leat juohke sánis eanet vejolaš jorgalusat go sátnelisttuin. Inndelinga er omtrent som i Leksa, men der er det flere mulige oversettelser av hvert ord, enn det som er tatt med i ordlistene. Sánit olbmuid birra Arbeid og redskapert Viesut, lanjat ja viesuid siste Hus, rom og innendørs Báikkit ja mátkkošteapmi Skole og utdanning Abstrávttat Språk og tekst Frásat I byen Biktasat Abstrakt Bargu ja reaiddut Flerordsuttrykk lea nammasátni - olbmuid, elliid, dávviriid, proseassaid ja abstrákta dilálašvuođaid namma, omd: nieida, Káre, beavdi, ráhkisvuohta, dávda, Norga. Substantiv er navneord - det kan være folk, dyr, ting, prosesser eller abstrakte forhold, f.eks.: nieida (jente), Káre, beavdi (bord), ráhkisvuohta (kjærlighet), dávda (sykdom), Norga. Sojahit substantiivvaid kásusiid mielde. Kásus lea sojahanhápmi mii čájeha makkár doaibma substantiivvas lea cealkagis. Substantiver bøyes i kasus, som er bøyningsformer som markerer hvilken funksjon substantivet har i setningen. Davvisámegielas leat 7 kásusa: I nordsamisk er det sju kasus: Genetiiva - mii čájeha mii / gii lea oamasteaddji: ' gusa ' juolgi. Genitiv - som angir eieform: ' gusa ' juolgi. Illatiiva - mii dábálaččat čájeha lihkadeami masa nu: Mun attán biepmu ' gussii '. Illativ - som betegner bevegelse til eller inn i noe: Mun attán biepmu ' gussii '. Lokatiiva - mii dábálaččat muitala ahte juoga lea báikkis / áđas dahje vuolgá báikkis / áđas eret: ' Gusas ' oaččut mielkki. Lokativ - som betegner på / i stedet eller fra stedet: ' Gusas ' oaččut mielkki. Komitatiiva - mii dábálaččat čájeha ahte juoga lea mainna dahje geainna nu: Mun bohten ' gusain '. Komitativ - er kasus som ofte gir betydningen " med ": Mun bohten ' gusain '. Essiiva - mii muitala dili dahje iešvuođa birra: ' gussan ' Essiv - er tilstandskasus som ofte gir betydningen " som ": ' gussan ' Substantiivva sojaheapmi lea das gitta makkár mátta sánis lea. Mii geahččat galle stávvala leat sáni maŋimuš távttas máŋggaidlogus. I samisk får substantivene ulike bøyingsendelser, alt etter hvor mange stavelser det er i den siste takta i ordet i flertall. Gielas leat Det er Ruovttoluotta grammatihka váldosiidui. Tilbake til grammatikk hovedside. Teknihkalaš spesifihkašuvnnat ja liŋkkat Tekniske spesifikasjonar og linkar VISL: Spealut ja cealkkamuorrahuksen gáibida Java 6.0. VISL: Spillene og setningstrebygging krever Java 6.0. Cealkkamuorra ii gáibit nu ođđa veršuvnna jus háliidat dušše geahččat muoraid. Man trenger ikke så ny versjon for å se på setningstrærne. Quizat eai gáibit Java ollenge. Quizene trenger ikke Java i det hele tatt. Ođđa Java-veršuvnna sáhtát viežžat dás: java.sun.com Vállje " Java Runtime Environment (JRE.) Ny Java-versjon kan du hente her: java.sun.com Velg " Java Runtime Environment (JRE.) 6 Update 4 ". 6 Update 4 ". Kontantstøtte til småbarnsforeldre Reaidadoarjja unnamánášváhnemiidda Kan gis for barn mellom ett og tre år og for adoptivbarn som ikke har begynt på skolen. Dat sáhttá addot mánáid ovddas geat leat gaskal jagi ja golmma jagi ja adoptiivamánáide geat eai leat álgán skuvlii. Støtten gis maksimalt i 23 måneder og barnet må ikke ha heltidsplass i barnehage med offentlig driftstilskudd. Doarjja addo guhkimusat 23 mánu ja mánás ii galgga leat ollesáiggesadji mánáidgárddis, ja ii galgga leat mánáidgárddis mii oažžu almmolaš doaibmadoarjaga. Hvem kan få kontantstøtte Geat ožžot reaidadoarjaga ? Har du barn mellom ett og tre år som ikke bruker barnehage med offentlig driftstilskudd, kan du få full kontantstøtte. Jos dus leat mánát jagi ja golmma jagi gaskkas ja eai leat mánáidgárddis mii oažžu almmolaš doaibmadoarjaga, de oaččut olles reaidadoarjaga. Har barnet deltidsplass i barnehage, kan du få delvis kontantstøtte. Jos mánás lea oassesadji mánáidgárddis, de sáhtát oažžut oassedoarjaga. For adopterte barn kan du få kontantstøtte i inntil 23 måneder etter at stønadsperioden for fulle adopsjonspenger er utløpt, selv om barnet har fylt eller fyller tre år i løpet av denne perioden, forutsatt at barnet ikke har begynt på skolen. Adoptiivamánáid ovddas sáhtát oažžut reaidadoarjaga 23 mánu rádjái maŋŋá go doarjjaáigodat olles adopšuvdnaruđaidmáksu lea loahppan, vaikko vel mánná lea deavdán dahje deavdá golbma jagi dan áigodagas, ja ahte mánná ii leat álgán skuvlii. Det gis ikke kontantstøtte: Reaidadoarjja ii addo go: for barn i fosterhjem eller institusjon etter lov om barneverntjenester. Dakkár oktavuođain addo doarjja áramusat mánu maŋŋá. samtidig med fulle adopsjonspenger. go ollislaš adopšuvdnaruđaid áigodat lea loahppan. Samme tidsbegrensning gjelder også hvis du i stedet for adopsjonspenger har fått engangsstønad ved adopsjon. Seammá áigegáržžidus guoská maiddái jos adopšuvdnaruđaid sadjái leat ožžon ovttahávedoarjaga adopšuvnna oktavuođas. Barnet må som hovedregel være bosatt i Norge. Mánná ferte váldoáššálaččat orrut Norggas. Barnet regnes som hovedregel som bosatt dersom det skal oppholde seg i Norge i mer enn 12 måneder. Mánná lohkko ássin go lea orron Norggas guhkit go 12 mánu. Kontantstøtte kan i enkelte tilfeller gis ved et midlertidig utenlandsopphold på opptil tre måneder. Reaidadoarjja sáhttá muhtun oktavuođain addot gaskaáigásaččat olgoriikkaorrumis golmma mánu rádjái. Det kan også i enkelte tilfeller gis kontantstøtte for barn som er bosatt i et annet EØS-land dersom forsørgeren arbeider i Norge, på norsk skip eller på norsk kontinentalsokkel, eller mottar pensjon fra Norge på grunnlag av yrkesaktivitet eller er utsendt arbeidstaker fra Norge. Muhtun oktavuođain addo reaidadoarjja mánáide geat orrot EEO-riikkas jos fuolaheaddji bargá Norggas, norgga skiippa alde dahje norgga kontinentaaládagas, dahje oažžu penšuvnna Norggas dahje bargá Norgga ovddas. Riktig søknad gir raskere svar Rivttes ohcan addá johtilis vástádusa. Bor foreldrene sammen, søker en av dere. Jos váhnemat orrot ovttas, de nubbi ohcá. Bor foreldrene hver for seg, er det den barnet bor fast sammen med, som kan søke om kontantstøtte. Jos váhnemat orruba sierralagaid, de lea son gean luhtte mánná orru fásta, gii sáhttá ohcat reaidadoarjaga. Foreldre som har inngått skriftlig avtale om delt bosted for barnet, kan velge å dele kontantstøtten. Váhnemat geat leat čálalaččat soahpan vuorroássama mánnái, sáhttiba válljet juogadit reaidadoarjaga. Ingen av foreldrene kan i slike tilfeller benytte barnehageplass med offentlig støtte, og begge må sette fram søknad. Dakkár oktavuođain ii sáhte goabbáge váhnen geavahit mánáidgárdesaji mii oažžu almmolaš doiabmadoarjaga, ja guktot ferteba lágidit ohcama. Søknaden sendes til NAV-kontoret der du bor. Ohcan lágiduvvo NAV báikkálaš kántuvrii. Hva kan du få utbetalt Maid oaččut máksot ? Det er den tildelte tiden i barnehagen som avgjør hvor mye du får i kontantstøtte. Lea dat áigi man guhká mánná lea mánáidgárddis mii mearrida man ollu reaidadoarjaga oaččut. Det har ingen betydning om barnet er mindre i barnehagen enn den tildelte tiden. Ii mearkkaš maidige jos mánná lea oanehat áiggi mánáidgárddis go galgá leat. Det er viktig at du melder fra dersom barnet begynner i barnehage. Lea deaŧalaš ahte dieđihat jos mánná álgá mánáidgárdái. Feilutbetalt kontantstøtte må betales tilbake. Boastutmákson reaidadoarjja galgá máksot ruovttoluotta. Når blir pengene utbetalt Goas ruđat máksojit ? Kontantstøtten er skattefri og utbetales en gang per måned. Reaidadoarjja lea vearrokeahttá ja mákso oktii mánus. Kontantstøtte kan ikke etterbetales for mer enn tre måneder før den kalendermåneden du søker. Reaidadoarjja ii addo guhkit áigái ruovttoluotta go golbma mánu ovdal dan kaleanddarmánus go ohcama lágida. Avtalt oppholdstid i barnehagen (timer pr uke) Dáppe leat deháleamos dieđut vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid birra. Beløp pr måned Eambbo dieđuid gávnnat liŋkkaid bokte. 33 og mer Muhtin dieđut leat beare dárogillii. Kontantstøtte Máksomearit Datoene gjelder for 2010. Olggosmáksinbeaivvit Mai Mai Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat I hele høst har det vært store problemer med å bli kvitt reinkjøtt. reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta. Deler øst i to Oaive ∏álus De nye vinterbeitene foreslås tildelt hovedsakelig på bakgrunn av dokumenterbar bruk. Side 12–15 Golggotmánus finadin Alaskas 3beaivása™ konferánssas gos Alaska Fullstendige tabeller med oversikt fra alle distriktene. Side 28–33 álgoálbmogat deaivvadit. Kampen mot vindmøllene i gang 1898:s johte muhtun boazosápmela ∏∏at Nye planer om vindmølleparkene kommer i ekspressfart. Finnmárkkus Alaskai oahpahit inuihtaide boazodoalu birra. Men svaret fra Miljøverndepartementet er nei. Dál leat sin maŋisboahttit álggahan ∏ájáhusa mas Det har hopet seg opp reinkjøtt både i Norge og i Finland. ulbmil lea ∏ájehit movt sápmela ∏∏at elle Alaskas. får levert dyr til slakt, uttalte Spon Dákkár mátkkis, guhk det gjelder beiteforhold for rein her i kin dábálá™ bargodoaimmain, asten maiddái guorahallat veahá™ min árga Finland. Det er også viktig å under beaivvála™ eallima. Reindriftens Utviklingsfond. Ja buohtastahttit min dili sin diliin. reklame. Finland sliter også med Konferánssas lei sierra oassi vuoras kedsføring. olbmuid váste. markedsføring av matproduktet rein Konferánssa oasseváldit besse oahpásnuvvat máhtui Må være tilgjengelig guin ja vásáhusaiguin maid vuorasolbmot leat gazzan guhkes eallimis ja har kjøtt å selge sørger for at reinkjøtt árbevieruin mat leat huksejuvvon dakkár árvvuid nala maid lea dehála™ seailluhit. blir tilgjengelig eller så har ikke Min hástalus lea guora denne kampanjen noen hensikt, sier hallat movt dálá servodagas galgá gáhttet dan máhtu mii vuorasolb aviser, internetannonsering og for muin lea, ja movt dan galgá sirdit boahtteva™ buolvvaide. fremover for å lette markedssituasjo Boazodoalloálbmogis, nu go eará álgoálbmogiin, leat vuorasolbmot leama™ áibbas dárbba™la™ vuoππun nen for reinkjøtt. máhtu dáfus. at en markedsanalyse skal være ferdig Danne leat vuorasolbmot adnojuvvon hui árvvus. Dán tilbud til NRL 24. januar. vuoπul fertet alddiineamet jearrat muhtun gaΩaldagaid. ked som etterspør det spesielle og Leat go mii ™addan nu áŋgirat ja boaπusdiπola ∏∏at ahte eat astta guldalit vuorasolbmuid ja atnit fuola vanlig forbruker at det ofte kan være dan máhtus maid sii leat buolvvaid ∏aπa háhkan ? paradokser vi må dypere inn i. Lea go Sámis ™addan ikke situasjonen er så vanskelig at det nu ahte leat nuorat geat leat jierbmámusat ? Det er ikke bare Norge som har en Leat go vuorasolbmot muose vare å selge bruker penger på å mar heamit min mielas jus váldet sáni ∏oahkkimiin, danne go sii hupmet earaládje ja ádjánit guhkit go leimmet kedsføre den. eaktudan ? Et slik spleiselag som Lea go nu ahte vuorasolbmot eai leat ávkkála ∏∏at boazo , Aslak J. Eira og represen doalus ja muπui servodagas ? reinkjøtt. Finnene har også måtte Mun jáhkán ahte lea dehála™ ahte Boazo for å få avsetning på det edle kjøttet. doallohálddahus jearrá dáid gaΩaldagaid. samene levde i Alaska. Seamma dehála™ lea ahte NBR. På en reise som denne, langt borte fra det man , Sámi allaskuvla, Sámediggi ja til daglig holder på med, fikk jeg også tid til å reflektere over hverdagen. Og earát geat barget sámi á™™iiguin, jerret dáid gaΩaldagaid. eldre sin egen sekvens. Mii berret ∏oahk Utfordringen ligger i hvordan man i dagens samfunn kan ta vare på den kanit ja ságastallat movt galgat vára váldit árbevirola™ máhtus ja movt som en helt nødvendig kunnskapsbase. Det har derfor blitt utvist stor respekt for de eldre. Med det galgat vuorrásiidda háhkat arena gos sii besset juogadit ieΩaset máhtu minguin. Opplever vi eldre mennesker Muhto dalle fertejit á™™it bidra med i reindriften og ellers i samfunnet ? Jeg tror det er viktig at vi på Rein dáhpáhuvvat vuorasolbmuid eavttuid mielde ja sin gulahallanvugiid mielde. driftsforvaltningen stiller oss disse spørsmålene. Like viktig er det at Lea dehála™ ahte dát máhttu aktiivvala ∏∏at geavahuvvo luondduháldda™ NRL., Samisk Høgskole, Sametinget og andre som arbeider med samiske eamis oppala ∏∏at, ja boazodoallohálddahusas erenoamáΩit. Vi bør komme sammen og diskutere hvordan vi skal ta vare på tradisjonskunn Okta vuohki movt NBR ja Boazo skapen og hvordan vi skal gi eldre muligheten til å ha en arena hvor de doallohálddahus sáhtá™e dán dahkat, lea bidjat gáibádusaid dutkanruπaid gjennom deres måte å kommunisere på. juolludeami oktavuoπas. Det er viktig at denne kunnskapen Dákkár gáibádus ∏uovu™ii maiddái Stuoradikki spesielt. En måte som NRL og Reindrifts eavttuid go gieπahallet Inst. tråd med Stortingets forutsetninger ved behandling av Inst. S. nr. 12 S. nr. 12 (2002–2003) Sámi alit oahpahusa ja dutkama birra. Denne høs Dán av. ten vil det ikke bli tildeling av midler til nye forskningsprosjekter på grunn av pågående prosjekter som binder duvvo ruπat oππa dutkanpro™eavttaide daid pro™eavttaid geaΩil mat leat opp midler. joπus ja mat ∏atnet ruπa. Det gir oss en mulighet til en «pustepauseš, og vi kan benytte Dát addá midjiide vejola™vuoπa «bosihitš veahá™, ja mii beassat baicca plánet tiden til å planlegge en strategisk bruk av forskningsmidler. Videre må vi stille oss spørsmål om hva reindrif strategala™ geavaheami dutkanruπaid dáfus, ja mii fertet guorahallat maid ten etterspør og hvilke behov som finnes. boazodoallo váillaha ja makkár dárbbut gávdnojit. Selv om jeg i denne lederen har satt fokus på tradisjonskunnskap, er det ikke slik at jeg ikke er opptatt av deattuhan árbevirola™ máhtu, de ii leat nu ahte mun in bero™ eará á™™iin. andre ting. Jeg er spesielt bekymret over markedssituasjonen for rein Mun jurdda™an erenoamáΩit bohccobierggu márkandilála™vuoπa birra. kjøtt. Solid satsing på markedsarbeid er en forutsetning for stabil sysselset Lea eaktu garrasit vuoruhit márkanbargguid jus boazodoalus galgá bissut dássedis doaibma, ja nappo lea ge dát ning i reindriften og dermed en viktig faktor for å bevare den samiske kultur. dehála™ oassi sámi kultuvrra seailluheamis. Det er med bekymring jeg ser at det har være store lagre av reinkjøtt Váivvida oaidnit ahte leat leama™ nu stuora bohccobiergovuorkkát, ja og at den vanskelige markedssituasjonen vedvarer, noe som har ført til at ahte váttis márkandilála™vuoπat bistet, mii maiddái lea dagahan ahte leat njuvvojuvvon unnit bohccot go det er slaktet færre rein enn det som er vanlig på høsten. lea dábála™ ak ∏at. Jeg tror at også på dette området må man gå nye Mun jáhkán ahte maiddái dán suorggis ferte ohcalit veier og se etter nye markeder. oππa geainnuid ja oππa márkaniid. Det er viktig at reindriften settes i stand Lea dehála™ ahte boazodoallu til å selge sine produkter til riktig pris. oahpa™ii vuovdit buktagiiddis rievttes haddái. Det er viktig å dyrke frem Lea dehála™ háhkat máhtu boazodoalloealáhussii ja addit dasa kunnskap i reindriftsnæringen og la denne få en posisjon som er bestemmende for markedsutviklingen. dakkár posi™uvnna mii sáhttá mearridit movt márkan galgá ovdánit. Jeg tror at reindriftsbefolkningen må samarbeide på tvers av grensene. Mun jáhkán ahte boazodoalloálbmot ferte ovttasbargat rájiid rastá. Gjennom en tilpasning til nye markeder og eksport, vil reinkjøtt kunne Oππa márkaniid heiveheami ja eksportta bokte sáhtá™ii bohccobierggu vuovdit erenoamá™ buvttan. Til slutt vil jeg ønske reineiere og andre som leser Reindriftsnytt en Loahpas háliidan sávvat buriid juovllaid ja ilola™ oππajagi boazo Markedssituasjonen for reinkjøtt har eaiggádiidda ja earáide geat lohket Boazodoallooππasiid. Flere Ellen Inga O. hovedårsaken til problemene. Ellen Inga O. – Vi har ikke muligheter til å ta imot Bohccobierggu márkandilli lea leama™ all reinen som vi blir tilbudt. earenoamá™ heittot dán av. mange år. ∏∏a. Dette er de samme reinei Oallut erne som hjalp oss den gang vi hadde boazoeaiggádat eai leat beassan stort behov for reinkjøtt. vuovdit njuovahagaide. no.. Heajos nistrerende direktør Thor Aage Pe márkanfievrredeapmi lea váttis dersen i Aage Pedersen Reinslakteri. vuoπaid váldosivvan. Vinterbeitene belastes Agnar Berg Sámegillii: Karen Anne Oskal Eira punkt for reineierne i Vest-Finn – Mis ii leat vejola™vuohta vuostáivál mark. I høst hadde en nemmelig dit buot ∏orragiid mat liv ∏∏e fállun. håpet på at reintallstilpasningspro Dilli lea nu ahte mii fertet vuoruhit kunne reduseres, men så kom mar Kárá™jot ja nuortalet boazoeaiggádiid, kedskrakket som gjorde at reineierne danne go mis lea singuin leama™ ovt i Vest-Finnmark ikke fikk slaktet rei tasbargu olu jagiid. Vanskelig markedssituasjon Dat boazoeaiggá ningsprogramet i år, noe som i seg dat han veahkehedje min dalle go lei selv er beklagelig. bohccobiergovátni. En annen ting er at Daπi bahábut Reindriftssjefen sier at hun tror det ∏uohcá dat Guovdageainnu boazo markedsføring for å få opp etterspørselen på reinkjøtt. eaiggádiidda. Pedersen tror at nedleggelsen av Ferten du™™e ™állo™it, det såkalte markedsutvalget for tre år dadjá Aage Pedersena njuovahaga – Vi advarte mot nedleggelsen og hálddahusdirektøra Thor - Aage nå ser vi konsekvensene. Mangel på Dilli ∏uohcá dálveguohtumiidda markedsføring av reinkjøtt er hoved Váttis márkandilála™vuohta lea boah årsaken til dagens problem, men det tán hui unohas áiggis Oarje-Finn er også andre ting som bidrar. Det márkku boazoeaiggádiid guovdu. utlandet. Dán av. konkurrent til reinkjøtt. ∏∏a han leimmet áigon álgga kjøtt i kjøttdisken til 100 kroner hit Oarje-Finnmárkku boazologu sier Pedersen. heivehanprográmma. fått i oppdrag av NRL å gjøre et mar Máŋga boazo kedsføringsfremstøt for reinkjøtt før eaiggáda ledje áigon unnidit boazo ret et budsjett på 250.000 kroner. logu dahje heaitit. – Det er begrenset hva vi kan få til Muhtun doaibma Govven / Foto: Berit Anne Sara Triumf orohagat ledje juo bidjan plánaid for dette beløpet, men vi har valgt å movt unnidit boazologu, muhto de annonserer vi i tidsskrift som leses av bisánii biergojohtu mii hehttii Finn ahl i Opplysningskontoret for kjøtt. márkku boazoeaiggádiid njuovvama. Nordahl understreker at kampanjen – Dat ahte mii eat beasa álggahit kjøtt som produkt og kan brukes av boazologu heivehanprográmma dán reindriftsnæringen. Reinkjøtt er et jagi, lea ie™alddis váidalahtti. – Nordahl sier videre at markeds Muhto nubbi á™™i lea ahte dál leat beare olu skrotter fra Finnmark, sier Stensaas. bohccot dálveguohtumiin, dadjá boa bli gjenopprettet. zodoallohoavda Ellen Inga O. Hætta. – Det vi trenger nå er en generell Boazodoallohoavda dadjá ahte dál markedsføringen er veldig kortsiktig. lea deaŋala™ álggahit viiddis ja syste kjøttvaren, sier Nordahl. máhtala™ márkanfievrredeami, vai markedsføring av reinkjøtt. bohccobiergojohtu buorrána. Stensaas sier videre at det er viktig at Pedersen oaivvilda ahte márkan reinkjøtt blir markedsført som rein lávdegotti heaittiheapmi golbma jagi kjøtt uansett hvor det er produsert. dás ovdal lea heajos biergojoπu váldo høst. sivva. en begynner å markedsføre «hjemme – Mii várriimet dalle juo heaitti er slaktet, sier Stensaas. heami ja dál oaidnit váikkuhusaid. den vanskelige situasjonen med avset Bohccobierggu váileva™ márkanfievr ning av reinkjøtt synliggjør behovet redeapmi lea dálá váttisvuoπaid vál nen enklere, sier Eira. dosivva, muhto leat maid eará sivat. Kautokeino tror ikke at reinkjøtt kan Norgii ostet daπistaga eambbo ruk bli et produkt for «masseneš. sessarvabierggu olgoriikkas. Til det Dat bier Prisen fra SND består av et diplom gu gilvala njuolgut bohccobiergguin. under «småskaladagenš i Tromsø i Bohccobiergu soaitá maid leat beare september. divrras. del av Arena Nord som igjen er Go oasti vállje gaskal impor møteplassen for reiselivsbedrifter og terejuvvon bierggu 100 kr kiloi ja næringsmiddelindustrien i Nord bohccobierggu 240 kr kiloi, de lea Joakim Förster driver familiebedrif ∏ielggas goappá oallugat válljejit, av gårdsdriften i Kautokeino. dadjá Pedersen. – Vi har drevet med viderefored NBR lea bálkáhan Biergodiehtojuoh – Pølsa er lufttørket med edelsopp kinkantuvrra márkanfievrredit bohc ling av kjøtt i vel 10 år. cobierggu ovdal juovllaid. I begyn NBR lea på utsiden, slik som er vanlig i Sør lea addán Biergodiehtojuohkinkan og Mellom-Europa. Förster sier at tuvrii 250.000 kr dan bargui. pølsa er beregnet på delikatessemar – Lea mearri das man olu dainna øvre prissjiktet. Váttis márkandilli – Produkter basert på reinkjøtt blir – Mun doaivvun ahte eambbo smávit fet i våre produkter, sier Förster. njuovahagat dagahiv ∏∏e álkibun joπihit bierggu, dadjá NBR:a joπiheaddji Aslak J. Eira. melkeproduksjon og nå altså videre Govven / Foto: Berit Anne Sara Triumf foredling av reinkjøtt ved siden av ruπain sáhttá bargat, muhto mii leat kene. Det gjelder forøvrig også for válljen kampánja doallat stuorit ostii det norske markedet. de, eat ge dábála™ olbmuide. Du kan si at Danne både råstoffet og produksjonen blir leat dahkan dainnalágiin ahte ráhka kedsføring er det store muligheter, dit ∏áppa, geasuheaddji gihppaga bedriften har i dag tre hovedproduk maid juohkit stuora gievkkandoalui utgangspunktet for produksjonen. de, biebmorámbuvrriide ja resturánttaide. Förster kom til Kautokeino fra Tysk Dasa lassin bidjat annonssaid Kautokeino startet i sølvsmia til áige ∏állágiidda maid namuhuvvon varemessene i Europa, og presentert ulbmiljoavkkut lohket, muitala Even – Pølsa ble godt mottatt av tyskerne Nordahl Biergodiehtojuohkinkan og vi fikk i oktober etablert en Nordahl deattuha ahte kampánja distribusjon for pølsa i Tyskland. lea bohccobiergobuktagiid oppala™ Förster sier at det et viktig poeng márkanfievrredeapmi ja ahte dat lea Kurt Mydland. ávkin buohkaide geat barget bohcco gálvvuide. Davvipolamannit Alberto biergobuvttademiin. På hjemmebane har det i hele år vært – Boahtte jagi áigut mii ráhkadit problemer med avsetning av reinkjøtt strategiijaplána bohccobierggu már noe som har skapt problemer både kanfievrredeapmái, masa boazodoalu for reineiere og slakteriene. ovddasteaddjit oassálastet. Foto: NRL Bohcco I forsøket på å skaffe seg flere ben biergu lea allakvalitehtabuvtta, in ge å finne grossister / agenter som vil jáhke boazodoalu duoπas diehtit Mydland AS derfor siktet seg inn på makkár divrras vuorkká nalde sii nytt marked. ∏ohkkájit. Under årsmøtet i et av Fertet bohccobierggu atnit de store kokkelaugene i Italia 12 luksusbuvttan, eat ge Rimi gálvun, forrett med stor suksess. dadjá Nordahl. – Et av de to produktene vi har – Nordahl dadjá dasto ahte biergo lykkes med å selge i gavemarkedet, johtu bisánii danne go bohccobierg igjen har de rette forbindelsene inn i gu márkanfievrredeapmi lea mihtil restauranthusene. De helt store volu masat unnon maŋemus jagiid. mene kan man neppe vente seg med Stenaas oaivvilda ahte lei njuolgut en gang. Men interessen for reinkjøtt heittot go heaittihedje bohccobierggu kommet opp med er en bresaola – et márkanfievrredanlávdegotti golbma halvtørket mørkt kjøtt av reinfilet jagi dás ovdal, ja son sávvá ahte álgga delvis tørket, delvis marinert. Der hiv ∏∏e fas dan. nede er man godt vant med ulike – Dat maid mii dál dárbba™it, lea varianter av bresaola men da laget av bohccobierggu oppala™ márkanfievr hest, hjort eller okse. redeapmi. flatbiff skåret i løvtynne skiver. Også Dat liv ∏∏ii ávkin sihke her er rein velegnet og kan vi få hull stuora njuovahagaide ja unnit buvtta daglig leder i H. Mydland AS. deddjiide, oaivvilda son. , Kurt Stensaas Norge. De er også et folkeferd som dadjá maid ahte lea deaŋala™ márkan ser på som julenissens trekkdyr. Men fievrredit bohccobierggu bero™keahttá – Her hjemme har det vært pro gos dat lea buvttaduvvon. – Når det gjelder filet har det gått – Lea hui váidalahtti jus álget spesielt trått sammenlignet med i márkanfievrredit «ruovttusnjuvvonš fjor. gorudiid. husholdning har gått ned. Buot bohccot han leat En tredje produkttype er «speke «buvttaduvvonš boazoeaiggádiid snackš, i praksis en tynn spekepølse av luhtte ja lea suddu jus álgit earuhit molte, krek gos dat leat njuvvon, dadjá Stensaas. – En slik kombinasjon kan man – Lea oanehis jurdda viggat seastit mulig å trekke veksler på. Importeret Finnmárkkus fra Lofoten er det beste eksempelet NBR joπiheaddji Aslak J. Eira på en norsk råvare italienerne har ruπa márkanfievrredeami unni trykket til sitt bryst. demiin. Alberto Nobile og Roald Amundsen Dál leat nu olu biergofállit to navn som fortsatt gir gjenklang. márkanis geat fállet ieΩaset buktagiid For Mydland ligger utfordringen nå i ahte jus eat ∏aπat muittut olbmuide finnes og hvordan man skal bruke for ahte bohccobiergu maid gávdno ja vært for stille rundt reinkjøtt, konsta ahte dat lea oastimis, de dat «vajál terer han. duhttetš dan, dadjá Nordahl. Illustra™uvdnagovva/Illustrasjonsfoto: Agnar Berg slakteri fitnodagas Rørosas muitala Grensen mellom distrikt 17-Karasjok ahte lullisápmela ∏∏ain eai leat leama™ jok vinterbeite oppheves. váttisvuoπat dán av. vestlig og et østlig distrikt. ∏∏a vuovdimiin. nettopp er sendt ut. – Dat lea mannan bures. Hevdprinsippet Mii leat høstbeite og 18-Karasjok vinterbeite njuovvan ja oastán buot mii lea fállon Assisterende reindriftssjef, Johan ja soaitit dálvet fertet importeret gorudiid Finnmárkkus, lohká Stens pens leder. Hætta sier at de nye gren oaivvilda ahte váttisvuoπat joπihit samt bidra i prosessen med å komme bohccobierggu ∏almmustuhttá dárb bort fra begrepet fellesbeite. bu eanet boazonjuovahagaide. – Slik det legges opp til nå, vil alle – Mun doaivvun ahte eambbo sende faktor. Når dette blir gjeldende smávit njuovahagat dagahiv ∏∏e álki sier leder i Karasjok flyttsamelag, Per bun joπihit bierggu, dadjá Eira. forslag. O. Hætta. Etter at høringsfristen er 9730 Kárá™johka høringsinstansene for så å komme med Reindriftssjefens endelige forslag Čállá boazodoalu á™™iinE-poasta: minaigi@minaigi.no bruk, altså hevdprinsippet. Bohccobiergguin Itálias utvalget likevel i stor grad måttet ta Tromssas atná vejolaΩΩan ahte itáliala™ hensyn til en rekke offentlige vedtak restoránttat ráhkadi™gohtet bohcco som reineierne har forholdt seg til. biergoborramu™aid. Når det gjelder grensene i distrikt 17 Per Torbjørn Jystad Sámegillii: Karen Anne Oskal Eira og 18 i Karasjok, har det ikke vært Dáppe Norggas lea olles dán jagi fattet slike vedtak, og der er i hoved leama™ váttis joπihit bohccobierggu, brukt beitene. Dermed har en forkas ja dat lea dagahan váttis dili sihke og to arbeider fra siste del av 1980 boazoeaiggádiidda ja njuovahagaide. årene, har ved siden av møter med snackš, mii lea seakka goikemárfi reineierne, vært sentrale skriftlige kil Bivnnut Itálias: Bohccobiergobresaola - ∏áppat ja njálggat oaidnit – nu go Itália stuora goahkkasearvvit besse máistit Romás golggotmánus dán jagi. baserer seg på sommersiida-nivå. Det Vai bohccobiergojohtu buorrá har imidlertid vært et «tomromš i niv ∏∏ii, lea Tromssa fitnodat H. – Her har vi måttet gjøre et omfat bohccobierggus – maiddái goh ∏oduv bak høringsdokumentet. Ovttasbargu Reisamat:iin av lappefogdene har vært viktige Mydland AS lea ovttasbargagoahtán det Balto som har hatt arbeidet med Ráissa fitnodagain Reisamat AS vuov driftssjefens forslag skal inndeles i et dit bresaola ja sieráha ráhkaduvvon vestre og et østre distrikt, så var det luopmániin, ∏áhppesmurjjiin ja ifølge arbeidsgruppen to grunnleg – Dakkár kombina™uvnna sáhttá gende brikker som måtte på plass i Mydland AS geah ∏∏alan oaΩΩut itália tatt skulle komme videre i arbeidet. la™ restoránttaid oππa márkkanin. distrikt 18 har stor interesse fordi den Itáliala™ stuora goahkkaservviid distriktene i Karasjok. Arbeidsgrup jahke ∏oahkkimis golggotmánu 12. Polmak, samt de nye vestre og østre beaivvi dán jagi, ™attai oππa bohcco distriktene er vedtatt av Reindrifts biergoborramu™ maid guossohit ovdal andre grenseendringer i Karasjok, gaskabeaibiepmu, hui beakkánin. grenser i Varanger og områdegrensen Okta Romá stuorimus restoránttain arbeidsgruppen frem til at distriktet lea dieπihan ahte sii hálidit bohcco uten interesse i denne sammenheng, bierggu ieΩaset borramu™listui, Bruk av reineiere som likeverdige maŋŋel go leat máistta™an Myd brytende forskningsprosjekt. landda buktagiid. mellom reineiere og forskere ble – Nubbi dain biepmuin maid nasjonalt forskningsprosjekt som har guossoheimmet lei bresaola – mii lea 27.–28. november 2003. Der fikk vi boahkkuduvvon deahkki, belohahkii mennesker, dyr og beiter på en hel boahkkuduvvon, belohahkii mari hetlig måte. nerejuvvon. både i Norge, Sverige og Finland. Itálias leat hárjánan bor bidrag, sier prosjektleder for duvvon heastta-, ruksesgotti- dahje RENMAN, Bruce Forbes. vuovssábierggus. Reineiere har også vært med å utfor Dat nubbi biebmu met spørsmålene som prosjektet har forsøkt å besvare, og de har deltatt aktivt i forskningen. lea carpaccio, mii lea duolbadeahkki om RENMAN, se faktaboks). cábaduvvon hui asehis vajahassan. Reindriftsutøvere ble involvert helt Dasa maid heive bohccobiergu hui fra starten av, og fikk dermed være bures, ja jus dohko joπihi™goahtit sjektet ble invitert på et arbeidsmøte, bierggu, de gal min biergohivvodagat workshop, hvor de fikk legge frem unno™e hui fargga, dadjá H. Mydland AS:a beaivvála™ joπiheaddji forsket på i RENMAN-prosjektet. – Goalmmát biebmu lea «sálte Ett år senere ble et nytt arbeidsmøte lihkostuvvat vuovdit skeaŋkamárka utfordringer for administrering, for nis, lasiha Mydland ja rámida sihke valtning og kontroll av reindriftsnæ Norgga Eksportaráπi ja OD, geat leat forskere for å bidra med deres kunn leama™ márkanastimis mielde Itálias. ble bra, særlig mot slutten av prosjek Itáliapro™eavtta doarju maiddái NBR, turisme og andre ting hadde påvirket ja márkanfievrredanprográmma lea reindriften i enkelte områder de siste ruhtaduvvon Árvoháhkanprográmma 50-år. bokte. Metoden var svært tidkrevende, – Manne juste Itálias ? da så mange med så ulik bakgrunn – Danne go doppe leat olu olbmot ble involvert og skulle holdes løpende – Eat mii dieπe mainnalágiin itáli oppdatert underveis. geat liikojit Norgii. , Johan Mathis Turi, Itáliala ∏∏at leat tradisjonelle kunnskap knyttet til maid hui mielas geah ∏∏aladdat oππa dområder. buktagiid. henger fremhevet at reindriften i ala ∏∏at dovdet dan ahte boazu maid av disse karrige områdene. lea juovlastálu vuoján. Til nå er Muhto gal mii tematisere denne typen kunnskap. doaivut dan mannat bures. Johan Mathis Turi er en av perso – Dáppe Norggas gal lea leama™ nene som var med å skapte ideen Leat maid historjjála™ muitinveara – Jeg følte den gangen at en ny veahá váttis joπihit bierggu ? første skritt i retning av en ny type – Dehkiid eat leat joπihan seamma forskning. Tradisjonskunnskap og ∏anastagat gaskal Norgga ja Itália. Det er viktig at reineiere i fremtiden Máŋga ∏uoπi jagi boares goikeguolle ikke bare brukes som informanter, eksporta Lofuohtas dáidá leat buore medforfattere eller partnere, slik at mus ovdamearkan dasa ahte itália reindriften får et større eierskap til la ∏∏at leat liikostan norgga borramu™ som foregår på rein og reindrift bør Nobile ja Roald Amundsen leaba områdene. Dette mente han var maid dovdosat maiddái Itálias. sjonene der den samles inn. Ohcame ostiid driftsbakgrunn har bedre forutset Mydlandda hástalussan dál lea gávd Andre former for arealbruk, inngrep, og teknologiske nyvinninger er med på å forme landskapet. nat ostiid / ageanttaid geat sisafievrredit bohccobierggu Itáliái ja geain Et vinterbeite kan for eksempel være dårlig en vinter, men svært godt neste vinter. maid leat rievttes gaskavuoπat resto Den tidsfristen ryker. ránttaide. Det er fortsatt betydelige Ii dáidde ábuhit vuordit nu tet og det får også ta den tid man trenger for å finne gode løsninger, hirbmat olu ovttatmanu joπihit, Eliassen er formann i den norske delegasjonen som forhandler med muhto bero™tupmi bohccobirgui lea Sverige om en ny reinbeitekonvensjon. goit áibbas sihkkarit. kommisjonsområdeprotokollen, ble – Mydlanddas lea goitge veahá som kjent dårlig mottatt på norsk side både i Nordland og Troms. bures go diibmá. I og med at den nåværende kon Dat sáhttá boahtit Selve arbeidet med områdeprotokollen kjø das go ruksesgottibiergu stuoradállo Utgangspunktet har vært konvensjonens utkast til fordeling. doaluide lea hálbon. De nye nemndene vil være overnasjonale organer. Restoránttat leat nemnden, mens Overprøvingsnemn válljen baicca dan, eai ge bohcco den i praksis vil være ankeinstans. bierggu, dadjá Mydland. Det man nå søker er å løse problemet med en statisk konvensjon – ved å – Mii fertet dál dállodoaluide mui så man at konfliktsaker tok svært lang tid gjennom de ordinære domstolene. talit ja muittuhit ahte bohccobiergu Nemndene skal også være likeverdige med hensyn på maid gávdno ja oahpahit mainna Utvalget har gjennomført en lágiin ovdamearkka dihte bohcco den konvensjonsområdeprotokoll som inngår i innstillingen. duolbadeahki galgá steiket. I henhold Bohcco Det er ikke satt noen ny tidsfrist for fagutvalgets arbeid. bierggu birra lea hubmojuvvon beare tårer i øynene. unnán, dadjá son. tokeino. Árvu ja gudni. Marita sitter i sin egen stue i Norgga Boazosápmela ∏∏aid Riikkasearvvi nubbinovdaolmmo™ Per Mathis Oskal oa ∏∏ui diploma bohccobiergobuktagiid ovddas goahkkasearvvi jahke ∏oahkkimis Romás. Anchorage i Alaska og har brukt for Eamit Margit Eli fertii maiddái boahtit kameraid ovdii. middagen til å forberede seg. Oππa rájit nuortan avtalt et besøk hos Marita for å få Rádji gaskal orohaga 17-Kárá™joga henne til og fortelle om sin barndom giππa- ja ak ∏agouhtumiid ja orohaga Selv er Marita født 19. februar i 18-Kárá™joga dálveguohtumiid váldo 1930. eret. Om bord på båten var blant annet Dan sadjái evttohit juohkit olles Klemetsen (Luhkkar Inger Marie) og dan guovllu oarje ja nuorta oro Norge. hahkan. andre om landet han forlot. Mest Agnar Berg Sámegillii: Karen Anne Oskal Eira sannsynlig fordi han husket lite siden Dat lea okta dain váldo ∏uoggáin han var så ung da familien reiste. For gulaskuddan ∏állosis maid Boazodoal at broren Mathis gikk bort før de lohoavda easkabáliid lea sádden nådde Alaska. gulaskuddamii. Mathis hadde vært vel Muπui evttohit Maritas far drev med reindrift fra gulaskuddan ∏állosis rievdadit rájiid barnsben av og holdt frem med rein gaskal Kárá™joga ja Buolbmága, ja drift frem til en lovendring i 1940. maiddái Buolbmága siskkaldas rájiid. et liv der han skulle holde på med Nuorta-Finnmárkku oππa rájiid fortalte blant annet at hans foreldre ∏ielggadanbargu lea geográfala ∏∏at Inger Marie og Nils aldri lærte å ráddjejuvvon Buolbmága ja Kárá™joga snakke engelsk. orohagaide. Klemets far sa ganske Čielggadanbarggu kon på skole i Alaska og lærte naturlig krehta ulbmil lea geassit oππa ja dán Maritas onkel Morten var rask til fots áigái heivehuvvon ráji gaskal Buolb met snakket lite om broren, men mága ja Kárá™joga, ja dasa lassin riev melblå øyne. Maritas mor derimot dadit ráji gaskal orohaga 17-Kárá™ fortalte ofte om sin svoger og sa at joga giππa- ja ak ∏aguohtumiid ja hun aldri hadde møtt noen som var orohaga 18-Kárá™joga dálveguohtu Onkel Morten døde i voksen alder. miid (geah ∏a kártta). Det manglet heller ikke på mer dra Gulaskuddan ∏állosa matiske hendelser i familien. En evttohan lávdegoddi lea annen onkel Mikkel gikk hen og earenoamáΩit deattuhan druknet i året 1952. ovdde™ geavaheami, nup Sara-familien bestemte seg raskt piin sániin oamastanprin for å bli i Alaska, og faren fortalte at ja dutkat ieΩa, muitala Ingolf Balto det de likte og kunne. Kárá™joga Boazodoallohálddahusas. jok. Per og Kristina hadde datteren Balto lea ovttas Ansgar Kosmoin ja alder av 21 år. Anders Aa. Etter datterens død Imsain leama™ bargo ble Per og Kristina svært avhengige joavkkus geat leat ∏állán gulaskud av hverandre. dan ∏állosa. De likte å ha barn Ovdde™ sámeválddiid besøke dem, men Peter ble skrøpelig ∏állin reivvet leat leama™ deaŋala™ sin side søsknene, Karen og Per Anti. duoπá™tusgáldon guohtoneatnamiid Per ble kalt Anti. geavaheamis. Begge var småvokst Balto bargun lea leama™ med dem senere vet hun ikke. De duoπa™tusaid ∏ohkket. da Maritas far Klemet flyttet – Lean bláπen máŋga mehtara sammen med familien til Bethel Boazodoallohoavdda evttohus lea (natives) forteller Marita at det i 1990-jagiid maŋit oasi ∏ielggadan store trekk var meget godt. barggu ∏uovvoleapmi. Maritas far snakket da Boazodoallos også yupik flytende. Han snak tivra lea gaskaboddosa ∏∏at meannu ket samisk med sine foreldre og dan Boazodoallohoavdda evttohusa. sine søsken, men brukte yupik Stivra áigu boahtte ∏oahkkimis 2004 og engelsk i samtaler med kona. cuoŋománu meannudit rádjeá™™i. sine barn samisk eller yupik. Ovdal dan sáhttet buot gulaskuddan først i voksen alder, blant annet bealála ∏∏at buktit mearkka™umiid ja yupik avstamming. rievdadanevttohusaid. barndom, er tørket reinkjøtt og Gulaskuddanáigemearri lea 2004 offisielt registrert. njuk ∏amánu 1. beaivi. strert fikk de heller ikke betalt for Maŋŋel gulaskuddanáige hele flokken. meari ∏oahkkáigeassá Marita fikk selv i alt sju barn. To av Boazodoallohálddahus barna døde tidlig. Den ene druknet gulaskuddanbealála ∏∏aid som barn, mens en av de andre søn oaiviliid, ja dan vuoπul nene døde i en alder av 25 år. bidjá Boazodoallohoavda Fire av hennes barn bor i dag i loahpala™ evttohusa Alaska, mens en er bosatt i Ari Boazodoallostivrra mear zona. rideapmái. kom hjem. sihpa. de Sara- og Klemetsenfamilien. Ráji dáfus gaskal Buolbmága ja Både Maritas far og hans søs Kárá™joga lea lávdegoddi goitge eanas ken brukte kofte og samiske ™addan vuhtii váldit máŋga almmola™ klær inntil deres mor Inger mearrádusa maid boazodoallit leat Marie døde. ∏uvvon. Lukten og lyden Kárá™joga 17 ja 18 orohagaid var å vokse opp i en reindriftsfamilie. ráji dáfus eai leat dakkár mearrádusat skaller, men de ble aldri bra nok, på leama™, ja danne lea oamastanprin henne å få skalletippen krum. sihppa leama™ evttohusa vuoππun. tunge, tilberedt på den måten faren Dat mearkka™a nappo gii ovdal lea gjorde det. guoπohan doppe. Men bosatt som hun er i Nu leat hilgon Anchorage, er det vanskelig å få tak i Kárá™joga Nuorta orohaga evttohusa, Det var imidlertid lovendringen i mii lei juohkit eatnamiid geasseoro driften. Buorre dovdu måtte finne seg et annet arbeid og Ørnulf Vorrena girji Finnmárkkusáp begynte som ansatt i et fengsel. mela ∏∏aid nomadisma birra (Finn kofte for første gang i sitt liv, guokte barggu 1980 maŋit oasis, las føltes det helt riktig. Det var sin ∏oahkkimiidda boazoeaiggádii andre klær. Hun sier hun føler guin, leat leama™ guovddá™ ∏álála™ kuspuk, Yupik klær, men liker gáldon guohtoneatnamiid geavahea seg bedre i kofte. mi kártemis. Skru tiden tilbake Guorahallamat leat Marita ville aller helst at bildene skulle være tatt når hun hadde kofta på seg. dahkkon geassesiiddaid vuoπul. Marita blir fjern i blikket og sitter Váilot almmotge duoπá™tusat sullii 1960 stille en stund. Så ser hun på meg og rájes gitta 1972 rádjái. – Faren min ville ikke dra tilbake – Dákko leat ferten viidát diπo™tit på besøk til Norge fordi han ikke á™™ebáhpiriid dan rájes go álgen kjente familien i Norge. oππajagimánus dán jagi. Men jeg vil Dál mus lea sine gamle dager. Alle som kunne buorre dovdu go orrut gávnnahan snakke samisk, var borte, sier hun vuoiggala™ rájiid, eat ge leat vealahan ettertenksomt. ovttage, dadjá Balto. Marita og hennes familie sender de Sadjása™ boazodoallohoavda Johan pc ’ en, er kvaliteten på bildene fra Ingvald Hætta, lea leama™ bargo Maritas kjøkken heller dårlige. joavkku joπiheaddji. Et bilde i kofte Son muitala Jeg tar bilder av Marita ved kjøkken ahte oππa rájit bohtet eastadit soah inspirerte klær, i blå klede og pynte pameahttunvuoπaid ja dasa lassin dat • Datakurs for reindriftsnæringen 14-orohaga dáfus konkluderii bar Se vårt utvalg av tidsskriftet Diedut m.m. på www. nsi.no Juhkkojuvvo guovttesadjái. TLF. 77 60 45 60 - FAX 77 60 45 61 E-POST: fellespost@advokat-bakke.no ORG. NR: NO 882439062 Oππa guohtunrájit gaskal Kárá™joga ja Buolbmága bohtet eastadit soahpameahttunvuoπaid ja veahkkin beassat eret oktasa™guohtundoahpagis. Fagbokhandelen i Nord-Norge Stort utvalg av bøker om og på samisk Vi sender over hele landet Boazodoallostivra gieπahallá oππa orohatrájiid Buolbmágis ja Kárá™jogas 2004 cuoŋománu. ning etter lagmannsrettens behand veahkkin jávkadit oktasa™guohtun ling nå i høst. doahpaga. interesser og ikke var et vern for å Guohtunriekti dahje ii Arntzen mener at nettopp denne Nu go dál galgá dahkkot, de oaΩΩu videre enn bare konflikten på Senja. juohke siida ∏ujuhuvvot dálveoroha fredningsvedtaket av 1911, med ga. Dat lea min mielas hui buorre ningen, samt å bli tilkjent erstatning bealli evttohusas, danne go dálveoro for de tap man har lidt som følge av hat han lea ge leama™ ráddjejumi fak beitet. tor. Motparten, Staten ved Land Go dat riekti doaibmagoahtá, de ment at fredningsvedtaket var gyldig ii gánnát cegget nu stuora ealu dálve krav på noen form for kompensasjon. orohaga dáfus, muitala Kárá™joga vant sammen med Sør-Senja reinbeitedistrikt frem med kravet om at boazosápmala ∏∏aid searvvi ovdaolm fredningsvedtaket måtte oppheves. mo™, Per John A. Anti. ene som lagmannsretten trakk har Go lea sáhka påfølgende stadfestelse i 1981, nå er Kárá™joga «oππa dálveorohagasš, formelt opphevet, åpner også lag maid Boazodoallohoavda evttoha saken og tilsvarende saker, kan fatte juohkit oarje ja nuorta orohahkan, de nye vedtak om en tidsbegrenset fred ledje bargojoavkku oaivila mielde ningsvedtak, har de ankende partene guokte vuoππoá™™i mat galge ∏ielgat Det andre sentrale spørsmålet i saken ovdal go oppanassiige sáhtte joatkit gikk i trykken. barggu. fredningen måtte være av midler Vuostta™ lei ∏ielggadit 14 fredningen er tidsbegrenset og ikke et varig vern. Kárá™joga 18-dálveorohagas ja maid fastsatt i tid. Behandlingen i Høyes dái 13-Lágesduoddara guohtunrievtti ta 3-4 måneder. doppe. eidet en privatrettslig konflikt mel gojoavku ahte orohat ii leat guoπo lom reineiere og bønder, men siden han 18-orohagas 45 jahkái, ja danne praksis ikke har vært mulig å innrette ii leat sis ™at oamastanriekti 18-oro området. hahkii. I en slik situasjon har brukskon Gulaskuddan ∏állosis daddjo mentets tilbud om en gratis inngjer 14-orohaga vuoigatvuoπaid birra 17 Kart: Reindriftsforvaltningen orohagas dáinnalágiin: «Man muddui mener reineierne helt klart har lidd et orohat 14 lea ásahan vuoigatvuoπaid tap, men lagmannsretten ga ikke medhold. 17-orohahkii, ii leat miellagiddeva™ avskåret fra å benytte seg av sin dán oktavuoπas, danne go sin guoh bruksrett til et areal. Men selv om tuneatnamat eai guoskka evttohuv øyne galt, sier Arntzen. von rádjeárvalusaide. Avtalen som ble inngått i 2000 er Go Boazodoallostivra lea mearri ning og krever mer eller mindre vari 13-Lágesduoddara guohtunrivttiid ge dispensasjoner for å sikre beiteret rájiid ∏ielggadeapmi 18-dálveoroha har økt de siste driftsårene, viser ressursregnskapet for gas lea hui deaŋala™, danne go dat Av disse var det 422 enheter og guoskkaha eanas Kárá™joga oarje ja siste driftsårene. nuorta orohagaid boahtteva™ ráji. Oversikten viser at reintallet i Karasjok og Vest-Finn Bargojoavku konkludere ahte 13 mark har økt med over 30 % siden bunnåret 2000/01, da Lágesduoddaris lea riekti guoπohit uten uttaket av slaktedyr svært lavt, men dette tok seg opp 18-dálveorohagas, muhto ii olles dan Tromsa - Troms8 9008 1508 1009 0509 600 guovllus masa orohat 13 oaivvilda L-Trøndel./Hedm. alddis vuoigatvuoπaid. ** Reintallet siste år er ukorrigert. dan rájiid gaskal Kárá™joga ja Buolb kalver som, ifølge reineiernes oppgaver, ble født og hvor mága, ja daid oππa oarje ja nuorta mange som gikk tapt, både i antall og i prosent av fødte orohagaid rájiid, áigu Boazodoallo kalver. Som tabellen viser er hovedtrenden de siste to hoavda bargagoahtit guoπohanáiggii årene en økning i kalvetilgang, samtidig som tapene, og guin, alimus boazologuin, eará rádje da særlig av kalv, har gått markert ned etter flere år med rievdadusaiguin Kárá™jogas, Várjjagis økning. Økningen i kalvetilgang og reduksjonen i tap var ja rájiin gaskal Nuorta-Finnmárkku Tabell 2. Tilgang og tap av kalv Tilgang og tap av kalv de tre siste driftsårene (pr. 31. mars). ja Oarje-Finnmárkku. L-Trøndel./Hedm. John A. Anti. framgår av tabellen har det vært en Ingolf Balto ved Reindriftsforvalt og varit i Finnmark de siste par årene, Guovdageainnus Anchoragii ja fas ruoktot mens det i resten av landet er mindre Beavdeguoras Guovdageainnus endringer i slaktevektene. Vektøknin ∏ohkkáda Marita Orlena Snodgras. (sommeren 2001) og dels svært gode Aππamiid ∏ieskan ja goikebiergohádja helårs beiteforhold (både 2001/02 og boktá muittuid ja muittut golggahit 2002/03). gatnjáliid. Vektøkningen det siste året Son muitta™a 60 jagi klimatiske forholdene de siste årene, maŋosguvlui, ieΩas mánnávuoπa, ja tat, og med en ytterligere reintallsøk áh ∏is Lemeha, gii sámi árbevieruid Tromsa - Troms23,422,722,921,525,2*33,335,336,334,2 Ellen Inga O. Hætta Sámegillii: Inger-marie A. Oskal L-Trøndel./Hedm. Moai fas gávnnadetne. Dermed Lea gollan produksjonsveksten som inntrådte i 2001, trolig som beannot jahki dan rájes go son finai med svak produksjon. Guovdageainnus. hold til året før. Marita ∏ohkkáda I områdene lenger sør er endringene i ieΩas stobus Ancorages Alaskas ja lea dadan bearehaga. Tabell 3. olles ovdalgaskabeavvi vuordán. Din Polarisforhandler i Finnmark Letne soahpan ahte mun boaπán su gene og Sør-Trøndelag / Hedmark (15–19 kg per rein i lusa ja son áigu muitalit ieΩas mánná Troms og Nordland. Økningen i disse områdene har vuoπas ja movt Alaskas lea orrut. En to år Ie™ dyretransportsjåførene. Blant annet lea Marita riegádan guovvamánu 19. beaivvi 1930. først gjennomgå et kurs. Fearán dan birra movt Forskriften, som ble gjort gjeldende su olbmot bohte Alaskai álgá dalle go 2. april 2001, heter «Forskrift om atlántadámpa Manitoba vuolgá Ála transport av levende dyrš. Formålet heajus guovvamánu 4. beaivvi 1898. med forskriften er å sørge for at dyr Marita áh ∏∏i baicca lávii ollu mui Dyretransportsjåførene skal ha Fatnasis ledje earret earáid Marita gjennomgått et teoretisk og praktisk áhkku ja áddjá, Luhkkar Iŋger Márjá utdanningsopplegg som er godkjent (Inger Marie Klemetsen) ja Nils Nil av Statens dyrehelsetilsyn. sen Sara ja viπas sudno ∏ieΩa mánás. portkurs i Alta, Tromsø og Stjørdal. I Guokte bártni, Niillas ja Biera bázii august i år ble det holdt et kurs i Alta ga Guovdageidnui, muhto Niillas gal holdt i Alta, mens det andre vil bli boπii maŋis vihtta jagi maŋŋel, Må på kurs. 1903:s. – Det var en av våre medlemsbe Marita áh ∏∏i, Lemet, lei De som skal transportere rein må ha du™™e viπajahkása™ go joavku guπii helsetilsyn. Norgga. så videre, sier hun. Hui hárve humai son earái drifter i Tana som etterspurte et slikt guin guovlluid birra maid ledje guoπ kurs. πán. folk som er på veg inn i næringen, Árvvusge dan dihte go unnán som går over til en annen stilling i departementet. muittii dan áiggis go doppe orui. institutt for landbruksøkonomisk forsk LunttaΩii Lemehii lei maiddái stuora Han har utdannelse innen økonomi og samfunns mora™in massit vieljas Máhte ovdal prammingen. Et rederi i Har go olleje Alaskai. forsvaret hadde denne oppga Máhtte lei hui Til kofter – stoffer, kleder, pyntebånd og Kero ’ s biekso. mearrabuohcci fanasmátkkis ja jámii Seattles. reindrift i området rundt Rovaniemi. talit boazodoalu ja eallima birra Alas til engelsk. kas. kan snakke engelsk. Jeg tror faktisk Son muitalii earret eará ahte su bare det er en fordel. Spåket er jo en váhnemat Iŋger Márjá ja Niillas eaba del av mitt image. goasse oahppan eŋgelasgiela. Hvordan tror du Lemeha snakket perfekt engelsk, spør han. Aktiv reineier áh ∏∏i anii eŋgelasgiela vierrogiellan, ii Rovaniemi ligger sør for den samiske ge atnán vearan dan oahppat. sitet og næring slik det er lenger nord – Sámegiella lea mu váimmugiella, i Finland og i Norge. lávii baicca dadjat. – Jeg har sameblod i mine årer. Alaska – vejola™vuoπaid riikka Familiens Riskiläs forretningsidé – Son anii eanemus fuola das movt men med kona Taina. Bedriften er bohccuiguin manná, muhto mánát til å utvikle prosjektet og til å inves geat vázze skuvlla Alaskas gal dieπus med 40 prosent, det samme gjør den ge ohppe eŋgelasgiela, lasiha Marita. finske stat, Rovaniemi kommune tar Go bohte Alaskai, de diπii Sara til dem fortrinnsvis på snescooter beara™ ahte sii leat guovtti dahje eanet arrangert av et safarieselskap. jagiide ∏adnon dohko. Når Dan dihte er en «dramš med reinmelk og ut mearridedje fargga bisánit Alaskai, ja deling av et «reinkjørersertifikatš. áh ∏∏i muitalii ahte son ráhkistii bohc tilrettelegge for turister. I fjor var i Marita Orlena Snodgras i kofte. underkant av 1500 turister innom. mun lean riegádan boazodollui. til Rovaniemi som blant annet skal Buohkat ledje boazodoallit for en voksen. Når det er flere enn 10 Eagit ledje maid boazodoalus. Agnar Berg Marita Det er tre år siden Ilpo Riskilä og eahki Morten lei lá™mes ja buorre turister. boazobargi. Nå har de begynt å tjene Su áh ∏∏i Lemet muitalii penger på virksomheten og selv om unnán vieljas birra, muhto rámpui su – Nå blir det nærmeste som å være siivojin ja muitalii ahte das leat nu utenfor Rovanimi. alit ∏almmit. få ta del i aktivitetene. Marita eadni gal baicca levende rein skal i fremtiden være dávjá muitta™ii sivjjogis, ii ge lohkan sentrale elementene i opplevelsen diehtit ovttage eará gii lei nu gehp typiske for dette området. pe™is ja buorre boazobargi. På den Morten på ferie når jeg drar bort herfra for å eahki jámii rávisolmmoΩin váibmosi sier han. vas. Johan Mathis Turi, som er presi Beara™ ii beassan bahásorpmis ge, bygd opp som en turistmaskin der go Mihkkal-eahki ges heavvanii sippet. 1952:s. opplevelser kan trekke flere turister. Beaivvá™ luoitádeapmi skábmamánus Anchorages. ringen uhemmet i turistsammenheng Solnedgang i oktober over Anchorage. mange innser er en feil måte å drive Fotos: Ellen Inga O. Hætta veldig bevist på å være forsiktig for Biera-eahki lei náitalan boazosámi ikke å begå overtramp, sier Rajala. cuidis ja háliidii bohccuiguin bargat. driftsfolk, WHR, sier at han ser en Alaskai fárrema atne sii vejola™vuoh Rovaniemi bruker samisk kultur og tan beassat bargat dainna maid hálii reindrift kommersielt. dedje ja maid máhtte. Derfor skal levende rein erstatte Sihke Marita áh ∏∏i ja su oappát ja leder Wille Rajala river nå «plastjug Marita áh ∏∏i barggai bohccuiguin geletš og satser på ekte varer fra finsk mánnávuoπa rájes, ja gitta dassáΩii go – Hvis jeg drar til London på ferie så láhkamearrádus 1940:s gilddii sámiid ønsker jeg ikke å se finske badstuer oamasteamis ja bargamis bohccui for London. guin. område, sier Rajala. Go son lei yupikain náitalan, oss er informasjonssenter for reindrift de liv ∏∏ii sáhttán eamidii sirdit doalu, men heller et fagsenter. muhto dan ii dahkan. Det er to ste Son lei hárb President for Verdensforbundet for reindriftsfolk, WHR. man, go lei navdán ieΩas beassat sier førstekonsulent Kåre Åsmund bargat bohccuiguin nu guhká go Pedersen i Troms. nagoda. – I Vest-Finnmark er den viktigste «I was born to itš – lávii dadjat – flokkene, sier reindriftsagronom Mik nieiddain, Kárá™johnieiddain Kristina Finnmark. Anti. get av at det må brukes mye tid på Bieras ja Ristiinnás lei okta (egen sak i dette nummeret). mánná, Mary, gii jámii tuberkulosa driftsenhetene i området. dávddas 21-jahkásaΩΩan. som er stadfestet av områdestyret. Maŋŋel go samme områdestyremøte og ytterli nieida jámii, de Biera ja Ristinná leig ferdig, sier Hansen. ga nu guovttá. grammet for reintallstilpasning i Vest Soai liikuiga mánáide, ja lei álo beitene og at det er lite snø. I likhet hávski fitnat sudno luhtte, muhto med i øst er det nå under flyttingen Biera hedjonii sakka maŋŋel viesso terbeiteområdene. buollima, goas su áhkká du™™ai. linjer. Ris Godkjente planer og arealbruk tiinnás fas ledje oabbá ja viellja, Plan- og bygningsloven. Káren ja Piera Anti. Tidligere var Piera goh ∏odedje drift kommet med. du™™e Anti-namain. møter med Hammerfest kommune, Marita muitala planlagte snøscootercrossbanen uten ahte goappa™agat leigga hui unnit for Hammerfest. ™addui. nasjonalpark. Marita ii dieπe ™at eanet sudno birra. I parken som innbefat Sii masse oktavuoπa ter nesten hele Seiland, er det lagt Antiiguin go Marita áh ∏∏i Lemet opp til restriksjoner både i forhold til oktan joavkkuin sirddii Bethelii gjerder og motorferdsel. oarjedavábealde Anchorage. stasjon og til Kautokeino. Sámit ja yupikat – Den opprinnelige traseen for Marita muitala ahte sis lei buorre pågående rettssaken der over 100 oktavuohta daiguin geat doppe orro reist mot Staten. ovdala ∏∏as (natives). Når dette skrives Máŋga sápme reindriftsnæringen forsøker å stoppe la ∏∏a náitaledje yupik-nissoniiguin ja skyte- bombefeltet i Halkevarre. ohppe sin giela. Men vi fikk den lagt langs veien Marita áh ∏∏i lei maid Struts er et annet tema. ∏aπa yupik-gielat. En planlagt Son humai sáme – Det har vært veldig gode driftsfor giela ieΩas váhnemiiguin ja oappái hold i høst, men de som er avhengige guin ja vieljaiguin, muhto eamidiin – Det har vært vanskelig å samle rein humai yupik- dahje eŋgelasgiela. i høst. Ii Han forventer for øvrig høye slak oktage sápmela™ datte oahpahan teuttak etter god tilvekst de siste mánáidasas juogo sámegiela dahje årene. yupik-giela. Fra kontoret i Nordland mel Ie™ oahpai Marita yupik des det videre at det er flere nasjonal giela easkka rávisolmmoΩin, earret nå som en fylkesdelsplan. En tredje eará ieΩas boatnjis, gii lei dá ∏∏a-yupik for Bodø. sogas. for Børgefjell som ble ferdigbehandlet vieljat atne sámi biktasiid nu guhká go barmarkkjøring. sin eadni Iŋger Márjá elii. Det gjelder i de fles Son ii lean te foreslåtte verneområdene, sier maŋisbohttiidis oahpahan duddjot, ja på Bessakerfjellet er mest omstridt og nu sii eai ™at máhttán gávttiid ja beask enhetene. kaid goarrut. ikke like kritisk. Áhkku lei almmotge lite utnyttet av reindriften, opplyser oahpahan nieiddas Elle Márjjá ∏uoldit, Trøndelag fra Fosen til Namdalseid. nu ahte jur buot ii lean jávkan. bare beite på lav og sopp. Hádja ja jietna En ny soneinndelingsplass for Marita muitá bures ieΩas mánná gjennomflytningsrett ligger nå klart. vuoπa ja movt lei bajás™addat boazosámi bearra™is. – Konfliktene startet på 70-tallet i ErenoamáΩit muitá rende den nye Plan- og bygningslo borramu™aid – bohccobierggu hája ja ven stått sentralt. I sør-områdene er dávttiid ruo™kima go aππamiid ∏iske. ikke minst trykket mot beitelandet Áh ∏∏i lávii dávjá vuo™™at bohcco stort som følge av mange hytteplaner. njuok ∏ama Maritai, go dasa lei son – Det er et veldig stort press for å nu váibmil, ja son lei eatni oahpahan av et vinterbeite som er i bruk jevnlig ráhkadit boccobierggu sámi vuogi men med noen års mellomrom. mielde. På plussiden noter Rundhaug at Marita eadni lávii maid man på Mo har fått en ny viderefor geah ∏∏aladdat gápmagiid goarrut, kraftlinje minst like viktig som selve muhto dat eai ™addan goasse áibbas parken, sier førstekonsulent Kjell buorit, vaikko boadnji vikkaige ∏áje spørsmålet om fordelingen av bar hit movt njuni galgá guohpat. marksområdene har det vært langt fra Dat maid Marita eanemus váillaha som ikke er på tidligslaktetiltak, sier mánnávuoπa áiggis, lea bohccobiergu ta i bruk utmarka på nye måter og ja njuov ∏∏a, ráhkaduvvon nugo su hytteutbygging. áh ∏∏i lávii ráhkadit. nr.). Muhto go Anc Et spesielt godt sopp-år kan være horages orru, de ii leat álki rábidit i den aktuelle saken. bohcconjuok ∏ama. – Vi mangler snø også her i sør, sier Golbma dollara bohccos som avgjør hva som skjer videre med Láhkarievdadeapmi 1940:s lei dat mii sent av all slakterein måtte derfor duoπas rievdadii Lemeha ja su viel slippes. jaid eallima. snøen mangelvare i høst noe som Marita lei 10-jahkása™ go påvirker driften. sii bággehalle heaitit boazodoalus. heter berørt. Sii tamreinlagene blitt forsinket med fárrejedje Bethelii, vai mánát besset slaktingen, noe som igjen gir et økt skuvlla vázzit, ja ie™ áh ∏∏i válddii slaktepress inn mot desember måned. barggu giddagasfáktan. – Problemet gjelder først og fremst Son ™attai bohccuidis vuovdit ja Planlegging og utbygginger av oa ∏∏ui 3 dollara bohccos, ja mávssu prosjekter innenfor ulike reinbeite oa ∏∏ui du™™e dain bohccuin mat ledje distrikter. almmola™ dieπus. Men det finnes ingen Marita ii muitte dál nasjonal plan for utbygginger og man olu bohccuid sii vuvde, muhto fikk i august i år konsesjon på byg go juohke boazu ii lean almmola™ lingen går for fort, mener de. Både vuhtii dieπihuvvon, de eai oΩΩon partementet er involvert i klagene. mávssu olles ealu ovddas. Hva skjer med reinen ? Áh ∏i nieida der der det bygges vindmøller. Ie™ oa ∏∏ui Marita ∏ieΩa máná. Hjer Guovt sippet. tis jápme áigá. ufremkommelige høydedrag langs Nubbi heavvanii mán inngrep, men nå presser det seg frem nán, ja okta bárdni jámii 25-jahká også i disse områdene. saΩΩan. kvensen blir for frittgående rein vet Njealjis su mánáin orrot Alas man ennå ikke, slår Hjermann fast. kas, ja okta fas Arizonas. Han liker Son atná mer svært fort. bearra™a ja fulkkiid hui divrrasin. I Lebesby kommune Go er det gitt dispensasjon fra gjeldende finai Guovdageainnus 2001:s, de lei hastverk. dego ruoktot ollet. Høringsfristene er mye Marita lea hui gii kortere enn i andre arealsaker og teva™ go beasai oahpásnuvvat sihke og 80-tallet, sier Oskal. Sara- ja Klemetsensogaide. , Per Mathias áiggi birra ? Oskal, er ikke minst usikker på hva Marita geah ∏∏á mu meaddel, ja lea miljøvennlig energi. mealgat jávohaga. – Argumenterer vi imot Viimmat geah ∏asta naturbasert, sier han. munnje, ja dadjá: gjerdet jobber med rein, så bruker – Áh ∏∏i ii háliidan fitnat Norggas, større enn et menneske. go ii dovdan fulkkiid doppe. Vi tror at Muhto Foto / illustrasjon: Statkraft muinna lea earaládje: seseffekter er påvist å være betydelig da gova mas mus lea gákti ? Mu mie beitetapet, og betydelig større enn las oro™ii riekta, go gávttiin lean ieΩan man tidligere har antatt. mielas buot fiidnámus. møller er dette vanskelig å påvise, av Mun in lohpit maide, muhto go den enkle grunn at dette er en ny Áiggun dáppe orrut gos mu mánát type inngrep i reinområdene, mener maŋŋel geah ∏adan govaid PC:s, de Særlig simler med kalv kan komme fuobmán ahte mu govven govat dien til å sky unna disse områdene, påpe beaivvi leat oalle heittohat. ker han. Nu 73 ren og ulik bruk fra år til år, vil det jahkása™ alaskanisu, gean ruohttasat hele tiden være slik at store deler av leat Guovdageainnus, oaΩΩu bláππái flokkene aldri har sett en vindmølle. mielamiel gova. hevde at reinen kan tilvende seg Son dáidá sakka illo ten. Det synes som myndighetene sit go oaidná gávttiin ∏iŋadan Marita kelseseffekter innen reindriften. moddjáme Boazodoallo-oππasiin. – Betydningen av slike unnvikel Marita ja su joavku celket váim møllene som kan skade reindriften. Ja go gávtti coggalii vuostta™ geard kommer på toppen. de, de dovddai dan nu riektan. Med anleggs Orui 10 andre prosjekter er meldt inn, et har fått konsesjon. dego ii liv ∏∏e goasse eará biktasiid Norge. atnán. utbygginger i Finnmark, der Altakraftverket er det største med Marita dovdá lagat oktavuoπa sámi kultuvrii go yupik kultuvrii. ca. en tredjedel. Frem til 2001 var Son geavaha gal maid kuspuk, yupik beskjeden, men innen 2010 er biktasiid, muhto liiko buorebut gák inntil 3,0 Twh. tái. rundt hva som vil skje videre med Dat dáidá boahtit das go son álo utbyggingen av vindkraft. lea leama™ «áh ∏i nieidaš. innen 2010. Maŋos geah ∏astit kunne få for næringen, sier Nilsen. Go letne máŋga diimmu humadan, Kart: Reindriftsforvaltningen de easkka jearan Maritas: til at det i Finnmark er planlagt en – Marita, máid jurdda™at boahtte reindriftsnæringen, avslutter hun. leat, muhto finan eandalii fas Guov og har også oppfordret til regionale dageainnus ja háliidan oahpásnuvvat til andre interesser, redegjør Nilsen. ieΩan fulkkiide. Reindriftsnytt fikk dermed på Go gulan olbmuid dagens konsekvensutredning, eller sámásteame, de lea dego doloΩii hvorvidt det vil bli krevd ny / grundi máhccat, go mánnán gullen áh ∏i, eagi Departementet svarte heller ikke mus jagiid go áh ∏∏i elii, de sus ii lean ut til forbrukerne. ™at oktage geainna beasai sámástit. sikret solide inntekter fra vindmøllene Son lei hirbmat akto boarásnunbeiv innbyggere. viidis. en lang rekke andre kommuner i Buohkat geat máhtte sámegie for vindkraftverk. la, ledje jávkan. Det totale drifts Marita áh ∏∏i jámii møller er utbygd. 1983:s. På toppen kommer ringvirkninger – Háliidiv ∏∏en fas fitnat Guovda også gjennom og vedlikehold / drift. geainnus ja orrut guhkebu™. perioden. Soaittán Møllene skal i følge planene stå i vel oahppat veahá duddjot ja moadde sáni sámegiela ovdal go boarásnuván ? rekker med en avstand på ca. 450 Gii diehtá máid boahtteáigi buktá, møller er allerede ferdig. mojohallá Marita. Når andre byg Gáktegovva vil kommunekassen få tilført ytterligere sju millioner kroner. Mun govven Marita su ieΩas gievkka meter. nis. Avstanden mellom rekkene blir Doppe son ráhkada riegádan GWh, tilsvarende elektrisitetsbehovet beaiveskeaŋkka nuoramus nieidasis, ca 80 meter. Elaine Marie. Den viktigste miljø Unna dohkkáΩa mas Smøla har Norges største forekomst leat sámimállet biktasat, alit láππe av hekkende havørn. bivttas man herve báttiiguin. Ferdig utbygd Ovdal (NINA) har utført undersøkelser go vuolggán, de jearrala: etter første driftsår av byggetrinn 1. – It go bija Boazodoallo-oππasiid Det er ikke registrert noen reaksjons mola™ juovladearvuoπaid fulkkiide ja ninger gjort før utbyggingen. Rap ustibiida nuppe bealde Atlántaábi. ikke har funnet det nødvendig å sette Nisu gean fas deiven gievkkanbeavde med byggetrinn 2, skriver Statkraft guoras Anchorages giitá erenoamáΩit Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk ustitla™ ja liekkus searvevuoπa ovddas største utbyggingsalternativet man vásihii go finai ruovttus Guov milliarder kroner. dageainnus. Bestemmelsen skal ikke forstås slik. Marita Orlena Snodgras. byggingen av Hitra vindpark i Sør Lyden av ne, Finnmark. Alaskas ødemark. ytterligere åtte prosjekter, fra Finn samejente, Kristina Anti, fra Karas I en ny rapport fra NILF (Norsk Marita Orlena Snodgras. institutt for landbruksøkonomisk HJALLIS BAKKE ADVOKAT M. N. A • TORE PEDERSEN ADVOKAT M. N. A METTE MOHÅG ADVOKAT M. N. A • KJERSTI H KARLSTRØM ADVOKAT M. N. A ROGER NESS ADVOKAT M. N. A • HELENE JENSSEN ADVOKAT M. N. A EDVARD HOLM BAKKE ADV.. ningene i reindriften. FULLM. gjennomgangen har vært å gi en MNA • LIV KVALVIK KONTORLEDER oversikt over de ulike ordningene Regjeringsadvokat Sven Ove Fager samt å foreslå endringer som øker Buorit dálkkádagat lasihe boazologu ja njuovvandeattuid effekten av ordningene og dermed Buorit dálkkádagat ja buorit dálveguohtumat leat dagahan reduseres, slik at fondsstyret kan bru ahte sihke boazolohku ja njuovvandeattut leat lassáhan Prosjektet har vært tredelt. maŋemus doaibmajagiid. programmet i sammenheng for så å Nu ∏ájeha 2002/2003 resursa ten av disse to ordningene. rehketdoallu. ningene i reindriften, og foreslått Go 60.000 bohcco leat njuvvon ja dain skuddsordning, der målet har vært å 36.000 Finnmárkkus, de lea buvttadeapmi jorgaluvvon de små slakteriene. Under dette rievttes guvlui maiddái davimus guovlluin. hvordan man best mulig kan legge til Anders Aarthun Ims Sámegillii: Inger-marie A. Oskal rette for en økonomisk og kulturelt Doaibmajagi 2002/2003 loahpas ledje registrerejuvvon (RUF) gis det i dag støtte til en rekke 582 doalu (main leat bohccot) ja vihtta boazosearvvi main bærekraftig reindrift. Tiltakene det oktiibuot leat 203.000 bohcco. gjøres årlige avsetninger over rein Dáin leat 422 doalu ja oversikt over antall driftsenheter og antall rein for de fem merkede avsetningene. 141.000 bohcco Finnmárkkus. til bl.a. Verdiskapingsprogrammet 1. tabeallas oaidná doaluid for reindrift og Samisk utviklings logu ja boazologuid maŋemus vihtta doaibmajagi. bidra til at reineier gis mulighet til å Tabeallas oaidná ahte Kárá™jogas ja Oarje-Finnmárkkus disse to programmene, der RUF i GUOVLUDOALUID LOHKU (main leat bohccot)* BOAZOLOHKU (pr. 31.3.)** OMRÅDEANTALL DRIFTSENHETER (med rein)* ANTALL REIN (per 31. mars)** selve reindriften mens Verdiskapings Buolbmát / Várjjat - Polmak / Varanger 19 70018 75018 35020 00021 450 programmet skal ta ansvar for slak Kárá™johka - Karasjok132 13032 40029 30028 60037 65040 950 ting og viderefordeling. En slik Nuorta-Finnmárku - Øst-Finnmark176 17552 10048 05046 95057 65062 400 som finansiering av slakteanlegg og Oarje-Finnmárku - Vest-Finnmark221 22975 90065 50062 00073 65079 100 tilhørende infrastruktur, samt mar D-Trøndelága - N-Trøndelag3714 714 65013 80013 00012 450 kedsfremmende tiltak flyttes ut av Sámi boazodoallu - Samisk reindrift558 565176 950 160 950 156 100 180 200 190 850 bruksøkonomisk forskning) fikk i Boazosearvvit - Tamreinlagene11 00011 45012 20011 65012 350 ninger over Reindriftens Utvik lea boazolohku lassánan badjel 30 %:in heajumus jagi rájes dagens frakttilskuddsordning. (2000/2001), goas boazolohku lei beliin unnon 12 jagis. Landbruksdepartementet som har Lassáneapmi lea vuosttaΩettiin buori miesse™attu ja unnit og nyttige innspill. massimiid geaΩil (geah ∏a 2. tabealla). NILF har hatt Doaibmajagis det faglige ansvaret for arbeidet og 2001/02 njuvvojuvvui maiddái hui unnán, muhto njuov står også selv faglig ansvarlig for vamat lassánedje sakka doaibmajagis 2002/2003 (geah ∏a 4. for. tabealla). Det er opp til avtalepartene i Boazolohku lea lassánan maiddái Tromssas (+ 18 grad de ønsker å gjennomføre for % ja Nordlánddas (+13 % maŋemus guokte jagi. slagene. 1. tabealla. NILF foreslår en rekke endringer i tilskuddsordningene. Blant annet mener man at felles gjeterhytter bør prioriteres fremfor eneeide. Doalut ja boazolohku Doaluid lohku (main leat bohccot) ja boazolohku doaibmajagi loahpas maŋemus vihtte doaibmajagi (pr. 31.3.) Her fra Børgefjell med ei gjeterhytte som er planlagt utbedret. Boazologut leat viΩΩon boazoeaiggáidiid ieΩaset dieπáhusain. RUF og over til Verdiskapingspro * Lassin doaluide main leat bohccot, de ledje 31.3.2003 18 doalu main eai lean bohccot, ja dain leat 16 Finnmárkkus ** Maŋemus jagi boazolohku ii leat muddejuvvon. næringer i tilknytting til reindriften. Muddejuvvon lohku ∏ielgá easkka boahtte jagi. Som følge av at Samisk utviklings 2. tabealla ∏ájeha, boazoeaiggádiid dieπáhusaid mielde, fond gir støtte til bl.a. utviklings- og man olu miesit leat maŋemus golmma doaibmajagis investeringstiltak innenfor duodji og ™addan, ja man ollu masson, sihke lohkun ja proseantan direkte over reindriftsavtalen. ™addan misiid ektui. Når det gjelder avløserordningen, Nugo tabeallas oaidná, de lea guokte innad i RUF, og vi har bl.a. sett nærmere på ordningen med livdyrlån, til maŋemus jagi lassánan miesseproseanta, seammás go mas skudd til gjeterhytter, tapsforebyg simat unno, erenoamáΩit miessemassimat, dan ektui go gende tiltak og utdanningsstipend. ovddit jagiid aivve lassáne massimat. grense for å kunne få livdyrlån (på ErenoamáΩit Finn for eksempel 35 år) for å styrke unges márkkus lassánii miesse™addu, seammás go massimat unno. mulighet til å etablere sin egen drifts Buolbmát / Várjjat - Polmak / Varanger10 90012 10012 4504 1002 9502 05038 %24 %17 % NILF foreslår videre at partene i årets Kárá™johka - Karasjok16 50018 70021 4509 9006 6005 45060 %35 %25 % tilskuddssatsene for gjeterhytter for å Nuorta-Finnmárku - Øst-Finnmark27 40030 80033 90014 0009 5507 50051 %31 %22 % fremme oppsett av felleshytter. NILF Oarje-Finnmárku - Vest-Finnmark37 90040 80040 85025 000 12 600 11 45066 %31 %28 % foreslår at tilskuddet til tapsforebyg D-Trøndelága - N-Trøndelag10 40010 3009 4003 6002 8502 65034 %28 %28 % gende tiltak avvikles, som følge av at Sámi boazodoallu - Samisk reindrift 96 000 103 150 106 80049 100 30 750 28 55051 %30 %27 % distriktstilskuddet til å opprette taps Boazosearvvit - Tamreinlag7 6508 1008 2506 %11 %3 % forebyggende fond. 2. tabealla. reindriftsnæringen foreslår NILF at Miesse™addu ja miessemassimat Miesse™addu ja miessemassin golbma maŋemis doaibmajagi (pr. 31.3.). utdanningsstipendet gjøres gjeldene Massinproseanta leat ™addan misiid logu vuoπul rehkenastojuvvon. samt at den øvre aldersgrensen på 45 Dieπut leat boazoeaiggádiid ieΩaset dieπáhusaid mielde. gene vil være med på øke RUFs formålseffektivitet, samt å bidra til å Njuovvandeattut, njuovvanlogut ja produktivitehta utvikle en økologisk, økonomisk og 3. tabealla ∏ájeha misiid ja varihiid gaskamearála™ njuov kulturelt bærekraftig reindrift. vandeattuid maŋemus vihtta doaibmajagi. Tilskudd ved svangerskap Nugo tabeallas trygdfondet, sykepengeordning, avlø oaidná, de maŋemus moadde jagi leat serordning og tidligpensjon. Når det misiid ja varihiid njuovvandeattut las fondet og sykepengeordningen sikrer sánan Finnmárkkus, muhto muπui disse at reineiere i prinsippet oppnår riikas leat deattut unnán rievddadan. de samme rettigheter i forhold til fol Deaddolassáneamit Finnmárkkus ketrygden og trygdeverket som andre dáidet boahtit das go leat sihke unnit grupper, og NILF ser det derfor som bohccot guohtumiin (2001 geasi) ja hensiktsmessig at disse ordningene máŋgga sajis hui buorit guohtumat beitedistrikter og tamreinlag fastsatt birra jagi (sihke 2001/2002 ja grad. 2002/2003). at ordningen avvikles. Maŋemus jagi leat deat utgifter til leid hjelp ved sykdom, tut buorránan, vaikko boazolohku lea overføringer over distriktstilskuddet fas lassánan mearkka™ahtti ollu (geah ∏a for å dekke slike kostnader. 1. tabealla). Pensjonsalderen ned til 57 år Dát ima™la™ dilli dáidá Tidligpensjonsordningen har som boahtit das go maŋemus moadde jagi formål å stimulere til generasjons leat leama™ erenoamá™ buorit dálkká overganger i reindriften ved å gi eldre dagat, erenoamaΩit dálveguohtumiin. har driftsenhetsinnehavere mulighet Maiddái dát doaibmajahki lea buorre 62 år, men det er svært få utøvere miessejahki, muhto jus boazolohku som benytter seg av denne mulighe ain lassána, de njiedjagohtet njuovvan ten. deattut fas. For at flere skal få mulighet til å Ráππeaddi Anders Aarthun Ims Boazodoallohálddahusas barga boazodoalu resursarehketdoaluin. gå av med tidligpensjon, foreslår Rådgiver Anders Aarthun Ims ved Reindriftsforvaltningen, arbeider med ressursregnskapet for reindriften. til 57 år. 3. tabealla. Tidligpensjonsordningen Njuovvandeattut. forvaltes per i dag over RUF, og Misiid ja varihiid gaskamearála™ njuovvandeattut maŋemus vihtta jagi. NILF foreslår at denne ordningen tas Buolbmát / Várjjat - Polmak / Varanger17,919,218,920,821,028,229,228,231,331,2 ut av RUF og overføres til posten for Kárá™johka - Karasjok15,817,217,820,221,326,226,227,729,932,2 Reindriftsutøvere er en yrkesgruppe Nuorta-Finnmárku - Øst-Finnmark17,118,418,920,721,127,127,528,230,532,0 dager, og som generelt sett oftere Oarje-Finnmárku - Vest-Finnmark15,415,317,719,420,422,622,724,726,828,4 utsatt for yrkesskader og yrkessyk D-Trøndelága - N-Trøndelag20,820,920,320,321,430,331,430,230,431,3 dommer. For å redusere skadene og Sámi boazodoallu - Samisk reindrift 18,819,720,620,621,325,826,828,529,830,8 bedre arbeidsmiljøet i reindriften Boazosearvvit - Tamreinlag21,821,723,422,324,938,039,339,537,937,5 grad satses på helse- miljø- og sikker 4. tabealla ∏ájeha olles njuovvanlogu ja njuovvanhivvodaga het (HMS) i næringen. Et slikt maŋemus vihtta doaibmajagi. HMS-arbeid kan for eksempel for Doaibmajagis 2002/03 valtes av Reindriftsforvaltningen eller njuvvojuvvoje 60.000 bohcco Norggas, main badjel etableres i Kautokeino. 36.000 Finnmárkkus. ved et slikt HMS-arbeid kan også Nu lea daπistaga unnit buvtta til frakt av skrott fra feltslakteanlegg deapmi davimus guovlluin sullii 1995 rájes jorgaluvvon. til fryseri og tilskudd til slakting der Finnmárkkus boahtá njuovvama lassáneapmi jagi maŋŋel transport av levende rein unngås. dan stuora boazolohkolassáneami mii lei 2001/2002:s. har vært å utjevne pris for reineiere i Nu lea árvvusge dan geaΩil go 2001/2002 doaibmajagi lei ulike områder, utjevne fraktkostna unnán njuovvangáibádus ja olbmuin lei hállu fas cegge ming av feltslakt. goahtit ealu máŋgga heajos jagi maŋŋel. Som følge av at Muhto 2002 / gis tilskudd til transport og for å 2003:s lassánii dasto njuovvan beliin Kárá™jogas ja Oarje beholdes. Finnmárkkus ovddit jagi ektui. NILF foreslår videre at midlene Tromssas njuvvet ain som tidligere har vært brukt til inn unnán, vaikko njuovvan lea sakka lassásan 2000/2001 til produksjonspremien. En slik over rájes, mii lea heajumus jahki. ferensieres ytterligere. Lullelis eai leat logut rievd Avvikle omstillingsstøtten Resursarehketdoallu 2002/03 Innen reindriftsnæringen har omstil «Boazodoalloealáhusa resursarehketdoalluš lea Boazo ranseforhold mellom sentralslakterier doallohálddahusa jahkása™ raporta ealáhusa resursadili og feltslakterier. birra, boazoeaiggádiid ieΩaset dieπáhusaid vuoπul. Konkurransevrid Dán kontrollavgift. artihkkalis leat maŋemus doaibmajagi dieπut. Sentralslakteriene Dán SNT beregnet ut i fra antall dagsverk Boazodoallo-oππasat bláπis leat tabeallat main oaidná kontroll, mens sesongslakteriene og doaluid ja boazologuid, miesse™attu ja - massimiid, nene, der avgiften beregnes ut i fra påbegynt timeverk til kjøttkontroll. njuovvandeattuid, njuovvanloguid ja produktivitehta. • RUF skal i utgangspunktet bare ta ansvar for selve reindriften. 4. tabealla. • Verdiskapingsprogrammet skal ta ansvar for slakting og viderefordeling. Njuovvanlogut ja hivvodat. • Generisk markedsføring av reinkjøtt over Verdiskapingsprogrammet. Njuovvanlogut ja ollisla™ njuovvanhivvodat maŋemus vihtta doaibmajagi (pr. njuk ∏amánu 31. beaivvi). • Opprettelse av et markedsføringsutvalg for reinkjøtt. Logut leat doaibmajagiid mielde, eai ge kaleanddarjagiid mielde. • Innfrakttilskudd overføres til produksjonspremien. Buolbmát / Várjjat - Polmak / Varanger7 4507 1006 4007 2507 250 • Tilskuddet til tapsforebyggende tiltak avvikles. Kárá™johka - Karasjok7 5508 8503 6504 050 10 100 • Tilskudd til avløserordning erstattes av tilskudd til leid hjelp ved svangerskap. Nuorta-Finnmárku - Øst-Finnmark15 000 15 950 10 050 11 300 17 350 • Aldersgrensen for tidligpensjon senkes fra 62 til 57 år. Oarje-Finnmárku - Vest-Finnmark18 550 16 2009 7009 800 19 000 • Øvre aldersgrense på f.eks 35 år for å kunne få livdyrlån. D-Trøndelága - N-Trøndelag6 4006 6006 1507 1506 450 • Tilskudd vris i retning av felleshytter. Sámi boazodoallu - Samisk reindrift 50 550 51 550 36 700 40 050 54 6001 239 1 321982 1 051 1 529 antyder at veterinærutgiftene til kjøtt Boazosearvvit - Tamreinlag6 0006 0006 2506 9006 750 kontroll er betydelig høyere for felt 5. tabeallas oaidná buvttadeami boazologu ektui giππa slakteriene. ealus. ringsmodellen for kjøttkontrollavgift. Tabeallas earuhuvvo «njuovvanbuvttadeapmiš ja med ordningen har vært. En slik «ollisla™ buvttadeapmiš. avvikling vil være med på å bedre Ollisla™ buvttadeami logus leat konkurransevilkårene for feltslakteri njuovvanlogut muddejuvvon boazologu rievdama ektui. ene. NILF foreslår videre at en del av Lea mearkka™anveara ahte ollisla™ buvttadeapmi juohke midlene som har gått til reinslakteri ealihanbohcco nammii lassánii sakka doaibmajagis 2001 / ene bør overføres til reindriftsavtalen, 2002 dadjat miehtá boazodoalloguovllu, maŋŋel máŋgga på produksjonspremien. jagi aivve unnuma. brytning mellom tradisjon og produksjon Maŋemus doaibmajagi, 2002/2003, lea Oppstart av Reindriftens ressurssenter buvttadeapmi bisson seamma alla dásis go doaibmajagis Etableringen av Reindriftens ressurssenter er nå like om hjørnet. Isak Mathis Henriksen og Otto 2001/2002, earret Kárá™jogas ja Nordlánddas, gos ain Hauglin jobber på oppdrag for Reindriftsforvaltningen med å tilrettelegge for oppstarten som er planlagt til slutten av januar 2004. lassána ja lea joksagoahtán «njunnoΩiidš, namalassii boazo gjøre grunnlaget for å opprette et senter som kan utnytte og tilby den kompetanse som i dag finnes hos reindriftsutøvere til ulike typer servviid ja Lulli-Trøndeálga / Hedmárkku boazodoalu forvaltning o.l.. (15–19 kg. bohcco nammii giππaealus). pet. 5. tabealla. Beitet som varierer i tid og rom, er den primære ressursen som reinen tranformerer til produkter. Buvttadeapmi Maŋemus vihtta jagi buvttadeapmi boazologu ektui doaibmajagi álggus. Samspillet mellom beitet, rein og mennesket er derfor kjernen i dette produksjonssystemet. Buvttadeapmi lea rehkenaston sihke «njuovvanbuvttadeamiš ja «ollisla™ buvttadeamiš mielde. Boka følger den historiske utviklingen av reindrifta, med spesiell vekt på den samiske reindrifta i Norge. Ollisla™ buvttademiin oaivvilduvvo njuovvanbuvttadeapmi muddejuvvon boazologu rievdama mielde. Øystein Holand er 1. amanuensis i reindrift ved Norges landbrukshøgskole (NLH). Buolbmát / Várjjat - Polmak / Varanger8,59,58,49,68,87,78,77,211,012,1 Reindriftsforvaltningen har gjen Kárá™johka - Karasjok5,87,03,74,07,95,54,92,89,613,3 Pris kr 378,- GAN forlag Nuorta-Finnmárku - Øst-Finnmark6,88,05,56,28,26,36,34,510,112,9 Arne Hansen begynte i oktober som Ooarje-Finnmárku - Vest-Finnmark5,75,24,24,3,25,22,11,210,19,1 reindriftsagronom i Øst-Finnmark. D-Trøndelága - N-Trøndelag11,011,210,412,512,411,011,39,611,911,5 Arne Hansen er ikke som de aller Sámi boazodoallu - Samisk reindrift 7,07,46,16,78,46,85,54,410,511,1 fleste i statsforvaltningen. Hansen er Boazosearvvit - Tamreinlag16,115,315,415,616,417,016,817,914,218,7 utdannet ingeniør og takstøkonom Ollisla™ buvttadeami lassáneapmi giππaealu ektui lea vate næringsliv. Han har både vært leama™ stuoris dain guovlluin gos buvttadeapmi lei eane skelig å omstille seg fra det private mus maŋos mannan ovddit jagiid, namalassii Kárá™jogas, næringsliv til statsforvaltningen. Oarje-Finnmárkkus, Tromssas ja Nordlánddas. Fra Lassán det private næringsliv er jeg vant til å eapmi dáin guovlluin boahtá lassánan njuovvandeattuin ta raske avgjørelser, men her må jeg (geah ∏a 3. tabealla), buoret miesse™attus (geah ∏a 2. tabealla konferere oppover i systemet. ja sakka unnon massimiin (geah ∏a 2. tabealla). Ellers 5. tabealla så tror jeg at jeg blir å trives godt som ∏ájeha ahte seammás lea njuovvanbuvttadeapmi juohke reindriftsagronom, sier Hansen. giππabohcco nammii lassánan mihá unnit meriin. Han Dát pluss for meg at jeg har en annen duoπa™ta ahte eanas oassi buvttadeami lassáneamis lea bakgrunn enn de fleste i forvaltnin mannan lasihit boazologuid (geah ∏a 1. tabealla), erenoa gen. legget. – Du kommer fra det private Suvdin manai bures Ny reindriftsagronom i øst. Dán av. Magnar Evertsen ∏∏a leat suvdán Gaup har til sammen arbeidet ni 12.500 bohcco geasseoroha – Jeg vil se på hvordan vi kan bli gain Finnmárkku ja Davvi dringer. Jeg skal også love å bli mer Tromssa sulluin. næringen. Dál ii lean mark, sier den nye reindriftsagrono ™at Mearasuodjalus gii suvd mark, Mikkel Ailo Gaup, har vikari dii, muhto Harstad rederiija agronom i Vest-Finnmark, Johan Seaworks, mii geasset osttii Ingvald Hætta, ble ansatt som assiste Mearasuodjalusa golbma suv år i Reindriftsforvaltningen. dinprámá. Han er Seaworks galgá egentlig fra Masi og har selv bak boahtteáiggis maid suvdit grunn fra reindriften. bohccuid. reindriften skal gjennomgå mange – Mu mielas manai hui prosesser deriblant inndeling av fel bures dán av. lesbeitene, reintallstilpasningen og ∏∏a, ii ge dovdon ikke minst arealsakene der en må stå makkárge erohus Meara imot inngrep utenfra og sikre rein suodjalusa suvdima ektui nu driften beiteareal, sier Gaup. go dat lávii, dadjá Tormod prosjektet, men etter at tidligere pro Birkely, geas Boazodoallo I høst har det begynt to nye juris hálddahusa bealis lea ovddas sjektet. Videre er Mattis Skum tilsatt vástádus suvdimii. NORIMEX AS Gávpi det du trenger av Boazodoallobiergasat Av andre nye funksjoner og tjenester på nettet kan nevnes reindriftskart, reindriftsnæringens nøkkeltall og områdevise nyheter. Suohpanat, gielat, bealljemearkkat, báttit, spráijat, Strømeng-niibbit, gápmagat ja kartankat. Også Reindriftsnytt vil heretter publiseres på nett, i tillegg til papirversjonen. Lasso, lassoringer, øremerker, bånd, spray, Strømeng-kniver, skaller og kartanker. loven. Duodji sikkerhets- eller miljøaspekt. For Fina min gávppis dahje min neahttagávppis. reindriftsnæringen er det imidlertid Mii sáddet gálvvuid miehtá riika. en rekke bestemmelser i det nye Besøk vårt utsalgssted i Kautokeino eller vår nettbutikk. har et sikkerhets- eller miljøaspekt. Vi sender over hele landet. voldt skade. kel Ailo Gaup. av hund ved båndtvang. Ailo. Båndtvangen gjelder også for gjeter Boazodoalu resursaguovddáΩa álggaheapmi hunder når disse ikke er i tjeneste. Boazodoalu resursaguovddáΩa ásaheapmi lea dál boaπi boaπi. Isak vedtatt 4. juli 2003 og trer i kraft 1. Mathis Henriksen ja Otto Hauglin bargaba dál Boazodoallohálddahusa ovddas guovddáΩa álggahemiin mii lea plánejuvvon oππajagimánu januar 2004. En av hensiktene med 2004 loahpageah ∏en. lovregler som gjelder hunder i en ny Av Berit Anne Sara Triumf lov om hundehold. Dette er i sam GuovddáΩa ásaheapmái lea Boazodoallostivrra mearrádus á™™is 2/02 vuoππun go mearridii alimus boazologu Oarje-Finnmárkui. Kom Boazo etablere lokale regler for hundehold. doallostivra anii dehálaΩΩan bidjat johtui ortnegiid mat sihkkarastet boazoeaiggádiid birgenlági olggobealde boazodoalu. spesiell interesse for reineiere. Boazodoallohálddahus lea ∏aπahan ovdapro™eavtta mas lea guorahallan lea go vuoππu ásahit guovddáΩa mas váldá atnui ja fállá boazobargiid gelbbola™vuoπa earalágán bálvalusaide. Sikring av hund og båndtvang VuosttaΩettiin meahc om sikring av hunder. Etter § 4. kan hunder bare være løse når de blir cebargguid almmola™ ja priváhta fitnodagaide mat ∏aπahit bearráigeah ∏∏o- ja gozihandoaimmaid, dokumenterenbargguid ja luond fulgt og kontrollert på aktsom måte, du- ja birasháldda™andoaimmaid jna.. eller er forsvarlig inngjerdet på et sted 2004 stádabu™eahtas lea Eanandoallodepartementtii biddjon 2 sel. Denne bestemmelsen gjelder også mill kr ásahit ja doaimmahit guovddáΩa 2004:s. Reinens eier kan kreve at en hund som uroer rein, blir holdt innestengt mens rein blir flyttet forbi bosted, seter eller hytte. Lea jurdda ahte guovddá™ galgá álggahuvvot fitnodahkan ja ahte Eanandoallodepar som er løs i strid med sikringsreglene. tementta lea fitnodaga vuoππudeaddji. I kapittel 5 er det gitt regler om per Dasto galgá válljejuvvot stivra mas leat 5 miellahtu. og faresituasjoner. Av Berit Anne Sara Triumf tredje ledd, bokstav b: hunder, erstatningsansvar og straff. Theo WillenfeldtMattis SkumTone SeppolaBerit Anne Sara Triumf reindriftsloven § 29 om hunder. Tlf 74152154 mobil 97078220 Etter lovendringen vil reindriftsloven Reindriftsnytt • Boazodoallo-oππasat angrepet, urettmessig er kommet inn Dolo™ áiggi rájes leat olbmot jáhkkán på hundeeierens eiendom. ulddaide ja uldaealuide. Hvorvidt Ja daddjui hundeiers eiendom, må avgjøres ut ahte jus oainnát uldaealu, galggat båndtvangstid og utgjør bálkestit niibbi badjel ealu, ja eallu ledd. ™addá du. De øvrige bestemmelser om Da muitala Nils Isak Siri loven. fearána go son oinnii uldaealu. skade, så sant inngrepet ikke går lenger enn nødvendig og ikke utover det forsvarlige. Muhto bálkestii go son niibbi badjel det så raskt som situasjonen krever, – Dát dáhpáhuvai hui áigá, go ledjen avlive hunden på stedet. luntta™. I kapittel 7 er det gitt regler om Dan áigge joπiimet Uli-sul omplassering og avlivning mv. av los, ja leimmet aitto vuojahan sullos rede nå i vår. nannami. I månedsskiftet februar / Mis lávii áidi Boazováris, mars 2005 blir det premiere i Røyr man duohkái eallu boπii, ja dan vik på hele oppsetningen. duohken láviimet jorgalit ealu fas kvinnen Zarina som levde nede ved meara guvlui dassáΩii go johttát dál Limingen. veeatnamiidda. En dag hun sitter nede på Nu maid ledjen dán boplassen ved vannet kommer beaivvi vázzime áideguora, ja eallu lei mannen hennes på vei hjem. áidemohkkái ∏oagganan. Men Mun dasto rett utenfor tangen de bodde på vázzen áideguora ealorádjái, ja vuoje brister isen og han klarer ikke å hi™gohten beatnagiin fas meara guv Han lui. roper til sin hustru Zarina at hun skal Eallu gal de dieπus manai fas sende hunden med lassoen, men vulos meara guvlui, ja mun vázzen Zarina klarer ingenting. Hun blir várddus báikái geah ∏∏at movt manná. bare sittende og se på at han drukner. Oidnen dat manai vulos, ja ∏ohkke som mennesker. din vuoiŋŋastit. Klarer vi å innse vår Mun lávejin suoli som er en sann historie, fortsetter borgguhit dan áigge, ja ∏ohkkedin dramatikeren. giessat sigareahta. Mangler kunnskap Ledjen jur cáhkke opp mangelen på kommunikasjon og han sigareahta, de gulan bielluid ja gammel historie. ruovgama ordda bealde. Utfordringen er at Mun dieπus det fortsatt er konflikter mellom viehkalin geah ∏∏at mii dat lea, go ii «bumennš og reineierne i distriktet. ná joπánit goit almma eallu lean fas Arne Andersson er snart halvveis med jorggihan ? Go bohten badjelii, oid sin jobb med manuset. nen die lea eallu. Fra sin «stuga Hirbmat leahtuin i skogenš mellom Falun og storbyen mohkkái gos aitto ledjen jorgalan og samer i samspill. ealu. mene hun bodde i ensom resten av Mun viehkalin ovdii, cavgilin sitt liv etter at mannen druknet. beatnaga vai ii njeaidde áiddi, ja joksen maid. over i moderne tid og bruker en Eallu jorggihii ja manai rier – og slik får de to generasjonene seamma leahtus ruovttoluotta, ja nu Andersson ettertenksomt. jávkkai oidnosis. etter igjen. De mun fas ∏ohkke ved hennes føtter og vil ha oppmerksomhet. din bosihit, ja ohcalin sigareahta Han sloss mot strøm og isflak. maid ledjen giessan eske. fleste i bygda på samene og reineier Ledjen jur cáhkkehan fas sigareah nes side, men konflikten viste også ta, de oainnán ahte olmmo™ boahtá. for alvor frem at det fortsatt er en Mun in oΩΩon lobi borgguhit vuos dyp kløft mellom landbruk og rein dan áigge, ja jáddadin sigareahta ja Zarina står der med sin hånd hevet. Hun coggalin ohcii vai in gávnnahala. kvinnen, mens barna representerer Olmmo™ lei dievdu, gákti badjelis ja nåtiden, sier en engasjert forfatter. luhkka, ja soabbi gieπas. Han understreker samtidig at styk Beana vel hans side. fárus. På scenen er det bygdas Mun in dovdan olbmo, in dege egne folk som rår. go boπii lagabui. samarbeidspartner og instruktør er Go boπii ja uo ∏∏a talt i reindriftsnytt i forrige nummer, hii mu ovddabeallái, de rávkkai buore auksjonsrunden om gården Bjørkmo. beaivvi, ja dajai mu nama. og ga reinbeitedistriktet konsesjon i Mun in dovdan olbmo, ja ima™tallen movt Svakhet og styrke. son diπii mu nama. Per Torbjørn Jystad Mun oidnen blitt realisert, poengterer Andersson. luhkas nama, muhto in dovdan dak deltok aktivt. kár namat olbmo. Tilknytning til Norge Mun in háhppe gruvearbeidere, ble invitert til Norge han dadjat maidege, ovdal olmmái i samarbeid med Nordland Teater da lohká; - Gal don ledjet juo buorre gruvene der stengte for godt. mánná go bissehit mu ealu. Som Dál gal midten av 80-tallet. liv ∏∏ii mannan ∏aπa áiddi. Og hva med hverdagen i Røyrvik ? Gal mun – Det er et interessant spørsmål. ges du veahkehan muhtomin go don mellom samer og bygdefolk i dag, dárbba™at mu veahki, dajai olmmái ja ned til Zarinatangen. vulggii ealus maŋŋái. I sommer var Olbmás lei Arne selv og så på tuftene etter det beana fárus, iige dat lean cieladange. Fra gammelt av har samene trodd på Mun ima™tallen mii die ges lea olb Ulddat, (huldrer) og at de hadde egne muid mii diπii mu nama ja logai reinflokker. Det het at hvis du kom ieΩas eallun ealu maid ledjen jorgalan. kaste en kniv over flokken og den ble Dan ima™tallen, go dáppe eai galgan din. Her forteller Nils Isak Siri om leat eará siiddat lahkosiin go min rene. siida. Kastet han kniven over flokken ? Maŋŋel maid fuomá™in ahte – Dette hendte for lenge siden, da jeg mus han lei maid beana fárus, njeal var en guttunge. je. På den tiden hadde ∏almmat beana ja hui doron. hadde nettopp kommet på landsida Muhto ii dán olbmá beatnagis, iige Da jeg kom til foreldrene mine, olbmás alddis, bero™tan mu beana nen på sin søken til vinterbeitene. maidege, muhto ealu gal jorgalii. Go snudd flokken igjen, og da dro flok de fas ollejin váhnemiiddán lusa, ken tilbake mot sjøen. muitalin fearána. Jeg gikk da på Soai logaiga ahte en høyde hvor jeg hadde oversikt, og mun lean uldaealu oaidnán maid jor satte meg ned for å ta en pause, og galin, ja lei ulda mii boπii mu ságai den tiden. de. Jeg satte hunden i jobb, og snart var Olbmá luhkas lei namma, ja dak tok opp sigaretten jeg rullet isted, og kár namat olbmo eat dovdan, iige mann komme. Jeg fikk ikke lov til å goit min orohagas lean dakkár namat retten raskt. olmmo™. Da han kom nærmere, Dán fearána lean máŋgii ikke mannen, heller ikke da han stod maŋŋel im™tallan, vel dál nai máŋg ved siden av meg. Han hilste god gaidlot jagiid maŋŋel láven jurdda™it dag, Nils Isak. Jeg kjente ikke man ártegis dáhpáhusa, muitala Nils Isak hva jeg het. Siri. navn, men jeg kjente ikke noen med Nils Issát joπii váhnenguovttuin som visste hva jeg het og kalte flok Per A. Siri ja Inger Anna Vars Siriin her var ikke andre flokker i nærheten. 60-jagiin ealuines Stálonjárgga oro underjordiske, huldrene. Og mannen hahkii, Romssa fylkkas, gos dál bargá med det navnet. bohccuiguin. Nils Isak Siri og foreldrene Per A. Nils Isak Siri govvejuvvon 60 jagiin ovddes geasseorohagas. beitedistrikt i Troms på 60 tallet. Nils Isak Siri fotografert på 60 tallet i sitt daværende sommerland. Her driver han og familien reindrift Uldaeallu, vai... ? Returadresse: REINDRIFTSFORVALTNINGEN Markveien 14, 9510 Alta - De underjordiskes reinflokk, eller ? Adresser i Reindriftsforvaltningen Nils Isak Siri. Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Side 15–17 Oaive ∏álus Han tyr fortsatt til føttene i arbeidet med flokken. Men Eira er hardt presset. Guovvamánu 17. beaivvi vuollái ∏állojuvvui boahtte jaga™ Boazodoallo™iehtadus. Distriktet har den verste rovdyrplagen i hele landet. Side 24–26 Goappa™it oasit oΩΩot leat duhtava ∏∏at dainna oππa ™iehtadusain. Reinsdyrfilet. E. e.. Bl.a. kan følgende trekkes fram: sáhttá namuhuvvot: • Videreføring av produksjonspremie • buvttadandoarjja jotkkojuvvo • Prioritering av bedret slaktemuligheter • buoriduvvon njuovvaneavttut vuoruhuvvojit Avtalepartene vedtok et helt nytt tilskuddsregime i fjor. • iehtadusbealit mearridedje áibbas oππa doarjjaortnega diibma. Dette regimet vil man bl.a. ikke kunne se virkninger av dersom reineiere ikke får levert rein til slakt. Dan oππa ortnegis ii oainne bohtosiid jus boazoeaiggádat eai vuovdit bohccuid. Årets slaktesesong har vist at mye gjenstår i gjennomføring av slakt og omsetning av rein. Dát jahki lea ∏ajehan ahte ollu sáhttá buoriduvvot das movt njuovahagat doibmet ja mot bohccobierggu joπihit. Partene ble under årets forhandlinger enig om å avsette 5 mill. til bl.a. investering i 2 slaktebusser. • iehtadusbealit ™attaiga ovttaoaivilii bidjat 5 mill. ruvnno e.e. oastit 2 njuovvan-biilla. Reindriften vil på mange måter ikke tåle å gå inn i en ny sesong til høsten hvor slaktemulighetene vil være en flaskehals. Boazodoallu ii nákce vel ovtta jagi mas njuovvanvejola™vuoπat hehttejuvvojit. Investering i slaktebusser kan være en riktig strategi på mange måter, men man må være våken for at det også finnes fallgruber i en slik satsning. Njuovvan-biillaid oastin sáhttá máŋgga ládje leat rievttes strategiija, muhto de galgá maiddái leat gozuid alde ahte das sáhttet leat máŋga heajos beali. Skal næringen selv sikre en større del av verdiskapningen i kjøttproduksjonen kreves det imidlertid også investering og drift av videreforedlingsanlegg, samt et aktivt markedsarbeid. Jus ealáhus galgá alcces sihkkarastit stuorit oasi bohccobierggu árvoháhkamis, de ferte maid oastit ja joπihit rustega mas biergu gárvvistuvvo, ja dasa lassin ferte ferte vi™™alit márkanfievrredit buvttaga. Investering i slakteanlegg alene vil ikke bedre situasjonen, heller kunne gjøre vondt verre. Njuovvanrustegiid oastit ie™alddis ii buorit dili, muhto baicca sáhttá vearaskahttit dili. Det fortoner seg merkelig for vanlige mennesker at slakteavfallet, i hvert fall vom innhold, kan spres på åker som vanlig husdyrgjødsel, men ikke graves ned i kanten på åkeren. Lea ima™las ollu olbmuide jurdda™it ahte njuovvanbázahagaid, gubmuid, sáhttá gittiide biπget vai buorida ™attu, muhto eatnan vuollái ii oa ∏∏o roggat. Det er positivt at Smuk / Nesseby A / S i Varangerbotn (se artikkel i bladet) fra neste slaktesesong ser ut til å kunne håndtere eget slakteavfall til overkommelig pris ved kompostering av avfallet. Lea movttidahtti go Smuk / Nesseby A / S Várjjagis (geah ∏a artihkala bláπis), boahtte jagi sáhttá gieπahallat ieΩas njuovvanbázahagaid hálbelii go kompostere dan. Slike kompostanlegg bør vurderes etablert også i andre områder. Berre veardidt galgá go diekkár kompost-rustegiid ásahit eará sajiide. Det er bred enighet om bruk av betydelige ressurser i kampanjer for å øke bevisstheten hos forbrukeren om reinkjøtt. Lea ovttamielala™vuohta geavahit ollu návccaid fuoma™uhttit bohccobierggu olbmuide. Det ble gjennomført en julekampanje i samarbeid med Opplysningskontoret for Kjøtt med godt resultat. Ovdal juovllaid ∏aπahuvvui kampanje ovttasráπála ∏∏at Opplysnings-kontoret for Kjøtt nammasa™ ásahusain, ja das lei buorre boaπus. En lignende kampanje vil bli gjennomført til påske og videre følges opp til høsten. Seammasullása™ kampanje boahtá ∏aπahuvvot ovddabeal beassáΩiid ja ak ∏ii. Etter en lang periode med svært begrenset markedsføring, vil større kampanjer igjen kunne vekke til liv interessen for reinkjøtt. Go ii leat leama™ márkanfievrredeapmi guhkes áigái, sáhttet stuorit kampanjet dagahit buoret joπu bohccobiergui. På sikt vil det imidlertid være behov for en permanent struktur i den generelle markedsføringen av reinkjøtt. Guhkit áiggi badjel lea dárbu ráhkadit bisteva™ struktuvrra dasa movt joπihit bohcco-bierggu. Hvordan og hvilke strategier som skal ligge til grunn for merkevarebygging og markedsføring av spesielle produkter bør være en prosess som aktørene i bransjen selv styrer. Movt ja makkár strategiijaid galgá geavahit loktet bohccobierggu árvvu ja movt galgá márkanfievrredit dan, berre leat hástalus sidjiide geat barget oláhit ie™guπetlagan márkaniidda. Alta tingrett har i dom den 18.02.04 frifunnet 6 reineiere for ulovlig beiting. Álttá diggegoddi lea duomus guovvamánu 18. beaivvi 2004 gávnnahan ahte 6 boazodoalli, geat ledje á™™á™kuhtton rihkkut guohtunrájiid, eai leat bargan maidege lobihemiid. Grunnlaget for frifinnelse er tvil om særlige beiterettigheter i Attamaras. Duomu vuoππu lea go ii leat ∏ielggas geas lea guoπohan-vuoigavuohta Árramarrasis. Som retten selv sier i dommen så er en straffesak mindre egnet til å avklare rettighetsspørsmål til reinbeite. Riekti dadja duomustis ahte rihkkun-á™™iid lea váttis ∏ielggadit go lea sáhka oamastanvuoigatvuohta guohtuneatnamiidda. De siste årene har det vært en god siidatilpasning på vinterbeitene i Finnmark. Maŋemus jagiid lea leama™ ráfála™ siiddastallan ja unnan mastalmasat Finnmárkku dálveguohtunguovlluin. For å ta vare på denne positive utviklingen er det helt nødvendig at de innbyrdes rettigheter til reinbeite avklares. Jus dat galgá bistit, lea dárbba™la™ ahte vuoigatvuoπat guohtuneatnamiidda ∏ielggaduvvojit. I jordbruket blir rettigheter av slik art avklart gjennom jordskifteretten. Eanandoalus ∏ielggaduvvojit diet vuoigatvuoπat Eananjuohkinrievttis. Det bør også for reindriften etableres en form for skifterett, som fordeler beite og bruksrett mellom siidaer. Denne retten kan etableres i tilknytning til det nyetablerte sorensskriverembetet for Indre Finnmark. Berre maiddai ásahuvvot duopmostuollu dan oππa sundi-ámmahii Sis-Finnmárkkus mii lea aitto ásahuvvon, mas sáhttá ∏ielggadit vuoigatvuoπa-gaΩaldagaid boazodoalus. Almar Sagelvmo gikk av som landbruksdirektør i slutten av januar etter 18 år i embetet. Vi vil i den forbindelse takke Almar for et godt samarbeid. Oππajagimánu loahpageah ∏en heitii Eanandoallodirektevra Almar Sagelvmo virggistis, go lei leama™ 18 jagi ámmahis. investeringskostnaden vil trolig ikke overstige 150.000 kroner. Mii hálidit dan oktavuoπas giitit Almara buori ovttasbarggu ovddas. I første rekke vil man Johan Ingvald Hætta Stor gevinst. NIBR Finnmark. Hyttebyggingen representerer per i dag flertallet av arealsakene der reindriftsnæringen blir berørt, viser en undersøkelse forskerne Ivar Lie og Vigdis Nygaard ved Norut NIBR Finnmark har utført. Forsker Vigdis Nygaard ved Norut NIBR Finnmark. Hytter og rein. Gávpi Dermed tapte de saken. Boazodoallobiergasat Denne typen samordning, som gjerne resulterer i konsentrasjon av hytteområdene, er lettere å få til i kommuner med mye statsgrunn. Suohpanat, gielat, bealljemearkkat, báttit, spráijat, Strømeng-niibbit, gápmagat ja kartankat. Náhkkedujiide – sistit, suotnaárpput, áimmit, nálut, náhkkevuoidasat, bárkobulvarat. Lasso, lassoringer, øremerker, bånd, spray, Strømeng-kniver, skaller og kartanker. OL 2014 Duodji Det er imidlertid flere nåløyer på ferden. Fina min gávppis dahje min neahttagávppis. og jage bort ulv som angriper reinflokken. Mii sáddet gálvvuid miehtá riika. Det skjer ikke uten dramatikk. Ánde er en dyktig reingjeter. Besøk vårt utsalgssted i Kautokeino eller vår nettbutikk. Forlaget Iπut gir ut Geaiddaniehku. Vi sender over hele landet. I vinternatten må han ut Maiddái nuorttabealde lassánit bohccot Maiddái nuorttabealde lassánit bohccot Etter hans vurdering har reineierne heller ikke noe motiv for å eventuelt å slakte ut nå. Lea media-hu™™a Oarje-Finnmárkku boazologu geaΩil dál. Store konsekvenser Forsvaret sitter selv med en egen rapport der det påpekes de alvorlige konsekvensene av kjøringen i Karpdalen. Muhto NuortaFinnmárkku boazodoalloagronoma Arne Hansen diehtá vissásit ahte maiddái Nuorta-Finnmárkkus lassána boazolohku. Per Torbjørn Jystad Per Torbjørn Jystad Sámás: ImO – Men Karpdalen brukes bare av snø – Muhtun orohagain leat ollu bohc Derfor må det også være mulig å finne frem til løsninger både GSV og reineierne kan leve med, sier Harr. cot, muitala Hansen, ja sus leat jurdagat boahtteáiggi birra. Karpdalen. Slik ser løypetraseene ut, slik Forsvarets folk selv har tegnet de inn. Den røde stripen til høyre er den omstridte traseen midt gjennom dalen. 4–6 kilometer lenger øst er grensegjerdet. Easkka maŋŋel lohkamiid ak ∏at dihtet sii guπe guvlui boazolohku manná, muhto buorit dálkkádagat maŋŋemus jagiid, buorit dálvvit ja buorit guohtumat dahket ahte boazolohku lassána maiddái Nuorta-Finnmárkkus. Maken har jeg ikke opplevd i noen annen næringslivssammenheng, sier Hansen. Hansen árvvo™tallá ahte boazoeaiggádiin ii leat mihkke ákkaid njuovvat dál. Tellingen viser at reintallet er på 115.000 rein (inkl. slakterein). Son namuha konkrehtala ∏∏at Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheami. – Vi har valgt ut et distrikt i Stei – Lea lunddola™ ahte boazologut Tre driftsenheter er berørt av prosjektet. Buorit guohtumat. I praksis er det attraktivt å anlegge hytter med tilhørende trafikk nært nasjonalparkene. Da gir ikke en for liten parken et godt nok vern, oppsummerer han. Rovvilt truer i sør Dán dálvvi leat miehtá Nuorta-Finnmárkku leama™ hui buorit guohtumat, diehtá Leif Arne Iversen, gii dá lea geah ∏adeame guohtumiid Kárá™joga mielde. I det hele tatt er det mye uro i næringen nå. lassánit dál. Det skyldes både det at beiteområdene skrumper inn bit for bit kombinert med signalene i rovviltmeldingen forsetter han. Spesielt for Elgå og Femund reinbeitedistrikt, som ligger lengst sør, er situasjonen vanskelig. Eatnasat jurdda™it OarjeFinnmárkku boazologu heiveheami bonusortnega birra ja dáidet vuordit seammalágán eavttuid, jus boahtá nu guhkás ahte ferte ∏aπahit erenoamá™ doaimmaid unnidan dihte boazologu Nuorta-Finnmárkkus, lohká son. Distriktet burde i likhet med resten av den samiske reindriften i området vært plassert i region fire. Lassin lei vel váttis márkandilli, vaikko Kárá™joh-guovllus leat eatnasat beassan njuovvat ak ∏at ja dálvet. lingsutvalg er han en knallhard forhandler, men han er også ærlig og real. Seammaládje go Oarje-Finnmárkkus de leat dáppe nai gárΩΩes dálveguohtumat. av Landbruksdepartementets virksomhet. Ii leat nu álki heivehit buot oktii. Partene har alltid kommet i mål. Sagelvmo ønsker ikke å spekulere i om forvaltningen av reindriften vil være organisert på en annen måte om 10 år. Buolbmága ja Kárá™joga oππa rájiid gulaskuddama cealkináigi lea maŋiduvvon ja nu dat á™™i ii ™atta gieπahallot ovdal geasi. Almar Sagelvmo er født i Malangen i Troms. Det er reintallet i Vest-Finnmark som er i medias fokus. Han gikk ut av Norges Landbrukshøgskole, NLH, med hovedfag i landbruksøkonomi i 1965. Han har også en doktorgrad i landbruksøkonomi fra NLH fra 1976. Arne Hansen ved Reindriftsforvaltningens kontor i Øst-Finnmark er imidlertid ikke mye i tvil om at flokkene også vokser betydelig i øst. Se vårt utvalg av tidsskriftet Diedut m.m. på www. nsi.no Hálkkavárri – ja álbmotrievtti guhkes geaidnu Halkavarre – langt løp til folkeretten Reinbeitedistrikt 14 tapte i desember i fjor den første lille oppvarmingsrunden i forsøket på å kaste ut Forsvaret fra Halkavarre. Juovlamánus diibmá vuoittahalai Orohat 14 vuosttá™ álgovuorus gilvvus Suodjalusain Hálkkavári alde. Først 7–8 år frem i tiden ligger trolig en endelig avgjørelse om bombefly eller rein skal ha fortrinnsretten. Easkka 7–8 jagi geah ∏en ∏ielgá loahpala ∏∏at lea go bohccuin vai bombengirdiin vuostta™riekti dán guvlui. I alt er det eierne av 25 driftsenheter som står bak kravet om å stoppe øvingsbombingen i Halkavarre, og reineierne i distrikt 14 A i Øst-Finnmark har mange prinsipielt viktige «hønerš å plukke både med Forsvaret og Staten. Leat oktiibuot 25 doaibmadoalu mat leat gáibidan Suodjalusa bissehit hárjehallanbombemiid Hálkkaváris, ja Orohaga 14 A boazoeaiggádiin leat máŋga prinsihppala™ «gaskavuoπaš sihke Suodjalusain ja Stáhtain. Forsvarets bruk av Halkavarre som skytefelt har aldri vært behandlet av Storting eller regjering. Stuoradiggi ja ráππehus eai leat goasse gieπahallan Hálkkavári geavaheami báh ∏inguovlun. Forsvaret har heller ikke prøvd å få ekspropriert området for å sikre seg rett til å bruke området som skytefelt. Suodjalus ii leat viggan ge bággolotnut guovllu sihkkarastin dihte alcces báh ∏inguovllu. Det foreligger heller ingen utredninger om bruken – Forsvaret trengte mer land for sin øvingsvirksomhet og tok det i bruk på 60-tallet. Eai ge leat ∏aπahuvvon makkárge ∏ielggadeamit geavaheami dáfus – Suodjalus dárbba™ii eanet eatnamiid ieΩas doibmii, ja nu dat du™™e válddii guovllu atnui 1960-logus. Protest ga erstatning Det har imidlertid ikke manglet på protester. Vuosttaldeapmi attii buhtadusa Vuosttaldeamit baicca eai leat váilon. Da Halkavarre ble innlemmet i skytefeltet til Porsangmoen for 40 år siden protesterte reineierne. Boazosámit vuosttaldedje Iŋggá™guolbana báh∏in™ilju viiddideami Hálkkavárrái 40 jagi dás ovdal. Fra 1972 økte bruken av skytefeltet betraktelig og reineierne engasjerte advokat. 1972 rájes lassánii báh ∏inguovllu geavaheapmi sakka ja boazosámit bálkáhedje advokáhta. Målet var å få slått fast at Forsvaret ikke hadde rett til området som er regnet som et av Finnmarks beste grøntbeiter. Ulbmilin lei duoπa™tit ahte Suodjalusas ii leat riekti dán guvlui, mii muπui rehkenasto gullat Finnmárkku buoremus bievlaguohtumiidda. Ekspropriasjonsspørsmålet ble dog aldri reist. Bággolotnuná™™i ii datte vuolggahuvvon goasse. Isteden inngikk man en avtale i 1981 der reineierne fikk en årlig erstatning frem til og med 1996. Dan sadjái sohppojuvvui 1981:s ahte boazoeaiggádat oΩΩot jahkása™ buhtadusa 1996 rádjái. – I et brev av 27. august i 1981 gikk Forsvaret med på Dát reive lea á™™i guovddáΩis – ja dan ii sáhte earaládje áddet, nugo Hammerfeastta diggeriekti dagai juovlamánus diibmá. at hvis de skulle fortsatte bruken måtte de gå til ekspropriasjon, redegjør advokat Geir Haugen som representerer reineierne i distrikt 14 A. Dette brevet står helt sentralt – og er ikke til å mistolkes slik Haugen mener tingretten i Hammerfest gjorde nå i desember. Juo 1981:s mieπihuvvui ∏ielgasit ahte Suodjalusas ii lean formála geavahanriekti, ja go láigosoahpamu™ Statskogain nogai 1996:s, de ferte Suodjalus oππasis ™iehtadallat boazodoaluin. Allerede i 1981 fikk man en klar innrømmelse om at man ikke hadde noen formell hjemmel til bruk og når festekontraktene med Statskog utløp i 1996 måtte det derfor nye forhandlinger til med reineierne. Vuostelasvuoπat ∏avget 1996 rájes leat leama™ oππa ™iehtadallamat, mat ∏avge 1999/2000 áigge, go boazodoallu fuomá™ii ahte Suodjalus tebane inne i Halkavarre. Konflikten spisset seg Fra 1996 fulgte nye runder med forhandlinger som toppet seg i 1999/2000 da reineierne ble klar over at ForsvaHálkkavárrái. Distriktet gikk da til namsretten og Staten ga seg – veibyggingen ble stoppet. Orohat váiddi á™™i nammariektái ja Stáhta vuollánii – geaidnohuksen bissehuvvui. Men bruken av bombefeltet var med det langt fra over. Muhto bombenguovllus gal ii bistán ráfi. gå i gang med bombing med deltakelse av allierte fly. Almmá dieπitkeahttá boazodollui áigo dál maiddái Nato-lihtu girdit bombegoahtit doppe. Det er det man forsøkte å stoppe gjennom en midlertidig forføyning i tingretten i desember i fjor. Dan dat orohat vikkái ge caggat gaskaboddosa™ bissehemiin nammarievttis diibmá. Men denne saken som har vært mye omtalt i media, er bare en liten oppvarming som løper parallelt med det som er hovedspørsmålet, understreker Haugen. Muhto Haugen deattuha ahte dát á™™i, mii juo lea ollu beaggán mediain, ii leat go vuostta™ álgovuorru, mii ∏aπahuvvo buohtalaga váldoá™™iin. Distriktet tapte i Hammerfest tingrett. Orohat vuoittahalai Hammerfeastta diggerievttis. En kjennelse som for øvrig er anket inn for lagmannsretten. Mearrádus lea váidojuvvon lágamánneriektái. Uavhengig av hva som skjer videre her – også eventuelt senere i et kjæremål til Høyesterett, vil Staten v / Forsvaret før eller senere måtte reise en ekspropriasjonssak, påpeker Haugen. Bero™keahttá das mii doppe celkojuvvo – dahje vejola™ váiddaá™™i gieπahallamis Alimusrievttis, de ferte Stáhta Suodjalusa bokte okte vuodjit bággolotnuná™™i, deattuha Haugen. Det er allerede gjennomført en reindriftsfaglig utredning som er første skritt mot et ekspropriasjonsvarsel fra Forsvarets side. Lea juo ∏aπahuvvon boazodoallofágala™ ∏ielggadeapmi, mii lea Suodjalusa vuostta™ lávki bággolotnuná™™i guvlui. Halkavarre-saken og gjennom et dokument 8. forslag henvende seg til regjeringen. Stuoradiggeá™™i Bealisteamet leat o ∏∏odeame Stuoradikki gieπahallat Hálkkavár-á™™i dokumeanta 8 evttohusa bokte, mii dasto manná ráππehussii. Når man frem der, vil det bringe forsvarskomiteen inn på banen uavhengig av hva som skjer fra Forsvarets side. Jus dan oláhit, de ferte suodjaluslávdegoddi seahkánit á™™ái, bero™keahttá das maid Suodjalus dahká. Med utgangspunkt i en innstilling fra komiteen vil Stortinget dermed endelig måtte gjøre et vedtak om bruken av Halkavarre, sier Haugen. Lávdegotti evttohusa olis ferte Stuoradiggi loahpala ∏∏at mearridit Hálkkavári geavaheami, lohká Haugen. Selv om det er langt frem til en Stortingsbehandling og det ligger mange forbehold om hva som kan skje underveis, regner Haugen det som mest sannsynlig at Stortinget ikke vil stoppe Forsvaret. Vaikko Stuoradiggegieπahallan ii dáhpáhuva jur ihttin ja vaikko muπui ii dieπe mii sáhttá geavvat dan radjái, de rehkenastá Haugen eanemus jahkehahttin ahte Stuoradiggi ii bisset Suodjalusa. Men bruken kan bli begrenset og større utvidelser av feltet kan det bli lagt lokk på. Muhto geavaheapmi sáhttá ráddjejuvvot ja báh ∏inguovllu stuorát viiddidemiin ii soaitte ™addat mihkke. Hvis reindriften ikke finner en slik løsning akseptabelt må Forsvarsdepartementet gå for en ekspropriasjon. Jus boazodoallu ii dohkket diekkár ∏ovdosa, de ferte Suodjalus álggahit bággolotnuná™™i. I det påfølgende skjønnet vil reindriften nedlegge en påstand om at vedtaket er ugyldig fordi det er i strid med folkeretten. Árvvo™tallamis mii dan ∏uovvu áigu boazodoallu dasto uo ∏∏uhit ahte mearrádus lea lobiheapmi, dan dihte go rikku álbmotrievtti. Og først her – flere år frem i tid – nærmer man seg da stridens virkelige kjerne. Ja easkka dalle – máŋgga jagi geah ∏en – láhkoni™goahtit á™™i duohta váibmosa. Oppnås det gjennom skjønnet ingen enighet, blir det igjen nye rettsrunder. Jus árvvo™tallamis eat boaπe ovttaide, de ™addet oππa diggeá™™it. Først i tingretten i det som vil være den nye samiske domstolen. Der Vuos diggerievttis, dan oππa sámi duopmostuolus. En av milepælene reineierne strekker seg etter er å tvinge Stortinget til å behandle bruken. Dasto bajitárvvo™teapmi lágamánnerievttis ja loahpas alimusrievtti gieπahallan. – Går man hele veien frem vil det ta kanskje 7–8 år før Jus buot dát ∏aπahuvvo, de ádjána 7–8 jagi ovdal go Både for reineiere og Forsvaret handler Halkavarre derfor om utholdenhet og vilje til å føre saken. Iŋggá™guolbana ja Hálkkávári báh ∏inguovlu Skytefeltet ligger i Porsanger kommune fungerer i dag som skyte- og øvingsfelt for garnisonen i Porsanger. Báh ∏inguovlu lea Porsáŋggu gielddas ja doaibmá dál Porsáŋggu garnisovnna báh ∏in- ja hárjehallanguovlun. I 1955 inngikk Forsvaret kontrakt med Statskog SF om feste av Porsangmoen skytefelt. 1955:s soabai Suodjalus Statskog SF:s láigohit Iŋggá™guolbana báh ∏inguovllu. I 1966 fikk Forsvaret også festekontrakt for Halkavarre. 1996:s oa ∏∏ui Suodjalus maiddái láigosoahpamu™a Hálkkavári dáfus. Disse avtalene utløp i 1989 og 1996, men ble fornyet. Dát soahpamu™at ledje 1989 ja 1996 rádjái, muhto guhkiduvvojedje. Reelle forhandlinger om reineiernes rettigheter kom først i stand etter Høyesteretts avgjørelse i Altavannsaken i 1968. Forhandlingene førte imidlertid ikke frem og Forsvaret tok derfor ut skjønnsbegjæring i 1979. Duohta ™iehtadallamat boazoeaiggádiid vuoigatvuoπaid alde álge easkka go Alimusriekti lei cealkán duomu Álttesjávrri á™™is 1968:s. • iehtadallamat eai oΩΩon áigái soahpamu™a ja Suodjalus gáibidii nappo árvvo™tallamiid 1979:s. Skjønn ble avsagt i saken i 1982 med påfølgende overskjønn i 1985. Árvvo™tanduopmu celkojuvvui 1982:s, ja dasto lei bajitárvvo™teapmi 1985:s. Overskjønnet ble anket til Høyesterett som avsa dom i 1986 der reineierne ble tilkjent en årlig erstatning. Bajitárvvo™teapmi váidojuvvui Alimusriektái, mii celkkii duomu 1986:s, man mielde boazoeaiggádiidda juolluduvvui jahkása™ buhtadus. I perioden fra 1996 og frem til i dag har det vært ført forhandlinger mellom partene uten at man har kommet frem til noen minnelig ordning. 1996 rájes leat bealála ∏∏at ™iehtadallan, almmá soabadeami haga. Hammerfest Tingretten ga dog reineierne ikke medhold. Suodjalus ii leat datte rievttála ∏∏at Anders Eira er ikke som andre reindriftssamer. gáibidan ahte guovllut bággolonistuvvojit. Han har ikke peiling på hvordan han skal håndtere en 4-hjuling. Go boazoeaiggádat diibmá gulle ahte Suodjalus aigu diktit maiddái Nato-lihtu girdiid hárjehallagoahtit dán guovllus, de boazodoallu dakkaviπe gáibidii gaskaboddosa™ bissehemiid ja gáibidii ahte Stáhta Suodjalusa bokte bisseha buot doaimmaid Hálkkaváris. Det betyr ikke noe heller, for han foretrekker å bruke føttene. Hammerfeastta diggeriekti ii almmotge mieπihan boazodoalu gáibádussii, ja dat mearrádus lea dál guoddaluvvon lágamánneriektái. sjon at vi er avhengige av tekniske hjelpemidler. dus juovlamánus lea du™™e vuostta™ oassi dan maratonas mas boazoeaiggádat ja Suodjalus gilvalit Hálkkavári alde. Jeg er fra «den gamle reindriftenš og da ønsker jeg å ha en reinflokk med høg tamhetsgrad som er enkel å gjete, sier Eira. Okta vuoitu maid boazoeaiggádat faŋuhit, lea bágget Stuoradikki gieπahallat á™™i. – Det nytter ikke å feriere om sommeren om du skal á™™i loahpahuvvo, – muhto ieΩamet mielas leat mis buorit vejola™vuoπat vuoitit Alimusrievttis. ha en tam reinflokk. Det er på den tiden reinen har nye kløver og ikke horn. Det gjør den medgjørlig for gjeterhundene og en kan «formeš den lettere da, sier Eira. Riikkaidgaskasa™ duopmostuolut mearridit Jus boazodoallu vuoittahallá Alimusrievttis stuoradiggemearrádusa doalleva™vuoπa alde, de dat almmotge ii dárbba™ leat loahppaboaπus dán á™™is. Anders Eira kommer fra Karasjok der familien i generasjoner har drevet med rein. Loahpa loahpas leat riikkaidgaskasa™ duopmostuolut mat mearridit álbmotrievttála™ á™™iin. Nå driver Eira med rein i Nordland. Han bor på Styrkesnes i Sørfold kommune og har reinflokken sin i Sørfold og nabokommunen Steigen. Sihke boazoeaiggádiidda ja Suodjalussii lea Hálkkavári á™™i dan duohken man guhká dáhttot ja gillejit vuodjit á™™i. Det var utbyggingen av Halkavarre skytefelt i Porsanger som drev han sørover. Der skytefeltet nå er anlagt hadde hans distrikt sommerbeite. Ii leat vuos ∏ielggas man muddui lea vejola™ oláhit ∏ovdosa almmá dan haga ahte vuodjit á™™i buot ásahusaid bokte mat dás leat namuhuvvon. helikopter begynte å sirkle rundt i området. Senere tok jeg kontakt med lappefogden for å spørre hvorfor det var så stor helikopteraktivitet der. Haugen goit ii jáhke ahte Suodjalus ihcalis mieπáhallá Hálkkavári á™™is. Han kunne fortelle at det var bestemt at det skulle anlegges et skytefelt i området. Suodjalus lea plánen viiddidit báh ∏inguovllu vai sáhttet hui badjin bombet. Det medførte stor endringer i vår driftsmåte og det gikk veldig hardt inn på meg – jeg så ikke lenger noen fremtid for reindrift i mitt gamle distrikt, sier Eira. Muhto ii dárbba™ nu ollu ovdal go dákkár á™™iin vuoitá álbmotrievtti á™™in. Gode reinbeiter I 1968 begynte han på reindriftsskolen på Borkenes – egentlig for å utdanne seg vekk fra reindriften. Dat baicca dáidá balddahallágoahtit Suodjalusa daπi mielde go á™™i ovdána, navdá Haugen. Han fikk deretter jobb hos statskonsulenten for reindrift i Tromsø, før han begynte på Vinterlandbruksskolen i Oslo. etter følger overskjønn i lagmannsretten og i siste innstans behandling i høyesterett. – Etter hvert fikk jeg lysten tilbake til å jobbe med rein Erenoamá™ badjeolmmo™ Nå har Anders Eira og hans 27 år gamle sønn hver sin driftsenhet i distriktet. Anders Eira ii leat aiddo dakkár go eará badjeolbmot. Norge her. Son ii máhte 4-juvllagiin. Beitene er helt perfekte for reindrift. Ii ge son das bero™, go buoremusat liiko vázzit ja ∏uoigat. NR: NO 882439062 Agnar Berg Sámás: ImO – Vi kan ha 350 dyr hver, jeg og sønnen min, men det – Mun gal váccán, in ge hálit bidjat ieΩan teknihkala™rust klarer vi ikke. tegiid nuodjái. Eira understreker at han ikke er imot rovvilt, men at bestandene er alt for høye nå. Til tross for rovviltplagene er Anders Eira glad for at han flyttet til Nordland. Mun gulan «ovdala™badjedilláiš, ja dalle háliidan lojes ealu man lea álki guoπohit, lohká Anders Eira. med sammenblandinger. geasset bargat ealuin. Saken om nye grenser i Karasjok og Polmak vil tidligst kunne bli behandler av Reindriftsstyret i juni i år. – Ii ábut gesiid lumostallat jus eallu galgá bissut lodjin. Det planlegges også en påskekampanje med samme formål (se egne saker). Det er spesielt i Finnmark at det har vært problemer med avsetningen. Dalle go bohccuin leat oππa gaccat, ja leat nulpen, de lea álki beatnagiin daid «stivretš, ∏ilge Eira. avfallshåndteringen kunne vi til nå ha slaktet omlag 10.000 dyr, sier Mikkel Triumf i MT-Slakt. Anders Eira lea Kárá™jogas eret, gos su sogat leat guhká bargan bohccuiguin. Foreløpig ser det ut som MT-Slakt kun vil slakte 1200 dyr nå på ettervinteren. Avfallsproblemet er foreløpig løst med at slakteavfallet mellomlagres i fiskekasser før det kjøres til godkjent deponi. Dál lea sus boazodoallu Nordlánddas ja ássá Styrkesnesas Sørfold gielddas ja orohat lea Sørfold ja ránnjágieldda Steigen rájiid siskkobealde. sesong vil vi se på andre alternativer som for eksempel å levere slaktavfall til Finland. Hálkkavári báh∏in™illju viiddideami geaΩil joπii son lulás. Det er også mulig at vi selv produserer pelsdyrfôr av det, sier Triumf. Doppe gos dál lea báh∏in™illju, lei su olbmuid geasseguohtuneanan. – Jeg skjønner at vi blir oppfattet – Muittán ahte leimmet misiid mearkume 1963:s go som firkantede i denne saken. helikopter girddá™i™goπii das lahkosis. Vi ville ha gitt MTSlakt en konkurransevridende fordel ved at de fikk en enklere og mindre kostnadskrevende måte å bli kvitt avfallet sitt på, sier Christiansen. Gulaskudden sámifálddis manne nu girdda™it, ja son muitalii ahte lea mearriduvvon ásahit báh ∏inguovllu dohko. Slakt å slakte hvis de leverer slakteavfallet til et godkjent deponi, sier miljøvernsjefen. Dat dagahii ahte mii fertiimet sakka rievdadit ieΩamet doaimma, dat ∏uozai munnje garra™it ja dan rájes in oaidnán ™at ieΩan boazodoalus boahtteáiggi doppe, lohká Eira. Hva spiser reinen om vinteren, hvor mye spiser den og hvor flink er den til å utnytte beiteplantene om vinteren ? Buorit guohtumat 1968:s álggii Anders Eira boazodoalloskuvlii mii dalle lei Borkenesas – ulbmilin lei váldit oahpu geaidnun eret boazodoalus. Dette var spørsmål Pål Vegar Storeheier (31) ønsket svar på da han begynte å arbeide på en doktorgrad i biologi. Dasto barggai son boazodoalu stáhtakonsuleantta kantuvrras Romssas, ovdal go álggii Dálveeanandoalloskuvlii Oslos. I fjor høst ble han ferdig med en 4-årig doktorgrad i reinens ernæring på vinterbeiter i indre Finnmark. Oslos anii son áiggi ávkkála ∏∏at, go eahkediid váccii vel gávpeskuvlla. Reindriftsnytt møtte den unge forskeren på hans kontor på Avdeling for Arktisk Biologi ved Universitetet i Tromsø. Go lei oahpuin geargan Oslos álggii son bargat golmma-jagi pro™eavttas Guovdageainnus 1975 rájes 1978 rádjái, man ulbmil lei buoridit boazodoalu gánnáheami. – En viktig del av en doktorgrad er – Daπi mielde ™addagoπii fas miella bargat bohccui vomma blir større og fordi cellene i vomma blir mer effektive til å ta opp næringsstoffer. Boazoeaiggát Anders Eira, Kárá™jogas eret, lea ilus go joπii Kárá™jogas Nordlándii. Reinen klarer altså å utnytte vinterbeitene bedre når den spiser lav kombinert med andre beiteplanter. – Dáppe leat erenoamá™buorit guohtuneatnamat, muhto borapiret gal jur goaridit min ealáhusa, muitala son. En kjent sak er at lav / reinmose er godt egnet å blande inn sammen med fôr til rein som har sultet. Reineier Anders Eira fra Karasjok er glad for at han tok steget og flyttet fra Karasjok til Nordland. – Årsaken til dette er todelt, for – Beitene er fantastiske her, derimot holder rovdyrene på å ta knekken på vår næring, sier han. klarer Storeheier. Foto: Agnar Berg «kvist og lyng kan utgjøre 1/3 av reinens vinterdiettš guin, ja oΩΩon ge vejola™vuoπa álgit Helgelándii Nordlándda fylkkas. at man lærer hvordan man senere skal jobbe som forsker, forteller Storeheier (se faktaboks om doktorgrad). Doppe ™adden John Petter Gaup siidaguoibmin, gii lei juo ovdal johttán dohko. Etter 5 års studier innen biologi begynte han på sin doktorgrad høsten 1998. 1987:s oa ∏∏ui son oππa vejola™vuoπaid davvelis Nordlándda fylkkas. Storeheier har nylig forsvart doktoravhandlingen sin som omhandler fôropptak og beiteutnyttelse hos rein om vinteren. Dál lea Ándes ja su 27-jahkása™bártnis goabbat doaibmadoallu doppe. – Når reinen spiser lav, så gjør – Lean vissis ahte munnos leat Norgga buoremus bohc Tabell. cot. Redusert appetitt Reinen spiser mer på sommeren enn på vinteren. Dáppe leat guohtumat dego sivdniduvvon boazodollui. reinen faktisk reduserer energiforbruket sitt om vinteren, slik at den får mindre behov for mat. Reinen beveger seg mindre og spiser mindre. Muhto munno orohaga davábealde leat moadde orohaga reastaluvvon, ja nu sáhttá munnuide nai geavvat jus eiseválddit eai rievdat boraspirepolitihka, navdá Eira. Målet med studiet er et selvstendig forskningsarbeid på et spesialfelt, som avsluttes med en vitenskapelig avhandling. Nyheter finner du på www.reinportalen.no Anders Eira muitala ahte son gávnnai vuostta™ geatkebieju guokte jagi maŋŋel go joπii dálá orohahkii. Etter ytterligere 5 til 10 år med forskning kan de søke om å bli ansatt som professor. Vuostta™ jagiid lei miesseproseanta 95. En varig bedring av situasjonen krever likevel mer enn reklamekampanjer. Maŋemus vihtta jagi lea orohat massán 60–70 % misiin ja vel arvat rávis bohccuid. Av Per-Trygve Hoff, Agenda – Moai sáhtá™eimme atnit gitta 350 bohcco goabbáge, Faren er imidlertid ikke over. muhto dan ean bastte. I Agendas rapport peker vi på flere tiltak vi mener det er nødvendig å gjennomføre for å unngå at situasjonen igjen oppstår. Lea Luondduháldda™andirektoráhtta mii galgga™ii háldda™it luonddu, muhto dat ii leat riekta ahte moai galge biebmat boraspiriid. Utfordringen er størst i Finmark Analysen viser at lagersituasjonen særlig er et problem i Finmark. Det er flere årsaker til dagens situasjon. Eiseválddit liv ∏∏e galgan Bern-konsven™uvnna, man ulbmil lea gáhttet bora™piriid, bidjat vuostálaga ILO-konven™uvnnain, mii galgá min birgejumi suodjalit. Til gjengjeld står disse nå friere til å utvikle og utnytte nye markeds-muligheter. Eira ii loga ieΩas leat boraspiriid vuostá, muhto deattuha ahte logut leat menddo stuorrát dál. Derfor er det for øyeblikket heller ingen importbuffer mot nye slakteoverskudd i markedet Vaikko lea ge boraspiregiksi, de Anders Eira liikká lea ilus go lea johtán Nordlándii. – som kan komme til høsten. Ut – Mis leat buorit guohtumat dáppe. Foto: Berit Anne Sara Triumf Finnmárkkus leat På verdensmarkedet er imidlertid norsk reinkjøtt generelt for kostbart uansett. nákkisvuoπat ja masttadeamit, mat mis eai leat. Her ligger utfordring nr. 3. Mis leat maiddái lojit bohccot go doppe. En siste utfordring er næringens forhold til eller kontroll med ureglementert import og ulovlig omsetning. Finnmárkku boazodoallu orru gártan bisánkeahtes jorrui teknihkala™rusttegiid ja boazologu dáfus. Mettet storkjøkkenmarked Agendas samtaler med de store grossistene og detaljistkjedene i Norge viser at markedet bør kunne ta imot mer reinkjøtt, også til dagens priser. Finnmárkku badjeolbmot dárbba™it ollu ma™iinnaid go leat ollu bohccot, ja sii dárbba™it ollu bohccuid vai nagodit doallat nu ollu ma™iinnaid. Storkjøkkenmarkedet er nær mettet. Ovtta mun gal datte váillahan dáppe – sámi birrasa. Her er konkurransen stor fra rimeligere, men likevel eksklusive produkter. Muhto báikkála™olbmot gal leat bures vuostáváldán min, muitala Anders Eira. Forbrukermarkedet Mulighetene ligger i det store forbru Gress / rássi8-29 27-65 Økt markedsføring ? Lav / jeagil37-73 44-77 Håkon Isak Vars Moser / sámmál1-3 Statnett planlegger nå en 40 mil lang kraftlinje fra Adamselv i Finnmark til Balsfjord i Troms. Statnett lea dál plánemin hukset oππa 40 miilla guhkosa™ elfápmolinjá Davvesiidda suohkanis gitta Báhccavuona suohkanii, Romssa fylkkas. Linja er beregnet å koste ca. 2 milliarder kroner og skal føre tre ganger mer kraft enn dagens eksisterende linjer. Elfápmolinjá lea rehkenaston máksit 2 miljárdda ruvnno, ja galgá fievrridit golmmageardde nu ollu elrávnnji go otná linját. Endelig vedtak om trasé og igangsetting av arbeidet med linja kan bli gjort i 2007. Loahpala™ mearrádus gokko ja goas huksegohtet linjá vurdo 2007:s. Vindkraft er den nye energikilden som det satses enormt på i tiden framover. Boahtteáiggis boahtá ollu sáhka ™addat bieggamilluin elfápmo oktavuoπas. I hele landet planlegges det bygging av til sammen 2600 vindmøller. Olles Norggas leat dán rádjái plánejuvvon hukset 2600 bieggamillo. Dette tilsvarer 40 Alta-kraftverk, som igjen utgjør et årsforbruk for 400 000 hustander. Dat addet liikká ollu elrávnnji go 40 Áltá-elfápmorusttega, ja lea liikká ollu elrávdnji go maid 400 000 bearra™a atnet jahkása ∏∏at. Av disse er det planlagt 1800 vindmøller i Finnmark og en vindkraftsatsing i denne størrelsesorden gjør at man også må ruste opp kraftlinjene tilsvarende. Finnmárkui leat plánejuvvon hukset 1800 bieggamillo. Go ná stuorrát huksejuvvot bieggamillot, ferte maid elfápmolinjáid stuoridit ja buoridit. Statnett planlegger nå en ny kraftlinje fra Adamselv kraftstasjon i Lebesby til Balsfjord i Troms, som skal kunne transportere kraften produsert fra vindmøllene. Danin leage Statnett dál plánemin oππa elfápmolinjá Adamselv elfápmorusttegis, Davvesiidda suohkanis gitta Báhccavutnii, Romssa fylkkas, mii galgá fievrridit elfámu man bieggamillot ráhkadit. Linja vil bli en 420 kV kraftlinje, som i hovedtrekk skal følge eksisterende kraftlinjer. Elfápmolinjá galgá eanas ∏uovvut otná linjáid. I dag går det en 132 kV linje, enkelte strekninger to pararelle linjer. Otne manná okta 132 kV linjá, muhtinsajiid guokte linjá buohtalaga dán gaskkas. Disse linjene fører med andre ord bare en tredjedel av den kraften den nye linja blir dimensjonert for. Oππa linjá galgá leat 420 kV linjá, mii lea badjel golmmageardde nu stuois go otná linját. Indre trasé aktuell Den nye linja er tenkt å følge eksisterende traseer fra Adamselv til Lakselv, derfra til Porsangmoen og videre nord for Jie™jávre til Alta kraftverk. Sáhttá huksejuvvot siseatnamii Oππa linjá galgá ∏uovvut otná linjá Adamselvas Levdnjii, das Porsangmoenii ja viidáset davábealde Jie™jávrri Álttá elfápmorusttegii. Derfra går linja videre til Alta, for så Das vuolgá å fortsette mot Kvænangsbotn. linjá Áltái, gos fas manná Njiemenjáikui. Videre vestover fra Kvænangsbotn til Guolá™, via Nordreisa og Skibotn til endestasjonen i Oteren i Balsfjord. Das fas oarjjás GuoláΩii, ja de Ráissa bokte Ivgobahtii ja doppe fas Báhccavutnii. Men prosjektleder ved Statnett, Magne Maurset, sier det også kan bli aktuelt med en indre trasé hovedsakelig fra Alta til Kvænagsbotn og videre til Guolá™ og Skibotn. Muhto lea maid jurdda duoddara mielde hukset linjá, dan sadjái go ∏uovvut otná linjáid, goit Álttás Njiemenjáikui ja viidáset GuoláΩii ja Ivgobahtii. – Dát ™addá ollu hálbbit, iige ™atta nu dálkás báikkiid mannat. Dette alternativet er adskillig rimeligere, i tillegg til at den ikke vil være så værutsatt som eksisterende linjetrasé. Jus otná linjáid ∏uovvu, de ™addet das ollu eambbo ∏iegat ja divraset masttat, dasa lassin go bargu ie™alddis divruda, muitala Statnett pro™eaktajoπiheaddji Magne Maurset. Dersom eksisterende linjer skal følges, vil mange vinkler og dyrere master, samt selve arbeidet gjøre at dette alternativet er dyrere. – Muhto mii rehkenastit ahte nugoh ∏oduvvon siskkit molssaeaktu buktá ollu vuostehágu, earret eará boazoealáhusas. – Men med en indre trasé regner vi med at vi vil komme i konflikt med blant annet reindriftsnæringen, og omfanget av dette vet vi ikke før saken har vært ute til høring, sier Maurset. Ja dás eat dieπe eambbo ovdal á™™i lea leama™ gulaskuddamis, lohká Maurset. Lang prosess Det er dog en lang prosess fra planer til endelig igangsetting. Guhkes proseassa Muhto lea guhkes proseassa plánaid rájes dassáΩii go huksen álgá. – Først skal det komme en melding om planene. – Álggos galgá sáddejuvvot dieπáhus huksenplánaid birra. Denne skal inneholde det meste ved en slik bygging, som igjen skal danne grunnlaget for en høring. Dát galgá vuoππun leat gulaskuddamii. Høring vil ta sin tid og det skal også gjøres en konsekvensanalyse av prosjektet. Ja gulaskuddan váldá ie™áiggi, ja maiddái galgá ráhkaduvvot váikkuhusguorahallan linjáhuksema oktavuoπas. Alt dette tar tid og det er vanskelig å si eksakt når en eventuell utbygging av linja vil kunne begynne. Buot dát ádjána, ja lea váttis dadjat juste goas huksen sáhttá álggahuvvot. I tillegg betinger en linjebygging at det faktisk bygges så mange vindkraftverk som er meldt. Eaktun huksemii lea maid dieπus ahte duoπaid huksejuvvot nu ollu bieggamillot go dán rádjái leat dieπihuvvon. – Alt i alt mener vi likevel at saken kan sendes til høring i 2005 og et endelig vedtak om bygging og trasévalg kan gjøres i 2007. Muhto mii jáhkkit ahte á™™i sáhttá sáddejuvvot gulaskuddamii boahtte jagi mielde, ja loahpala™ mearrádus dahkkot jagis 2007. Alt selvfølgelig betinget av hvor fort prosessen går framover, avslutter prosjektleder ved Statnett, Magne Maurset. Buot áigemearit dieπus eaktuduvvon das man joπánit proseassa ovdána, loahpaha Statnett pro™eaktajoπiheaddji, Magne Maurset. Kart: NVE Govva / Foto: Agnar Berg negative virkningene som eksisterende linjer allerede utgjør, sier formann i reinbeitedistrikt 36, Cohkolat, Peer Gaup. Oππa elfápmolinjá lasiha heajos váikkuhusaid mat otne juo leat, lohká orohat 36, Cohkolat ovdaolmmo™ Peer Gaup. – Også seriøs forskning viser at kraftledninger har negative konsekvenser for rein, sier Gaup. – Maiddái duoπala™ dutkan ∏ájeha ahte elfápmolinjáin leat heajos váikkuhusat bohccuide, lohká Gaup. Av Håkon Isak Vars – Min orohaga ∏aπa mannet dál juo distrikt, og disse har negative konsekvenser for reindrifta. elfápmolinját, ja dáin leat heajos váikkuhusat boazodollui, lohká Gaup. En ny og større linje vil føre til en forsterkning av disse. – Ja oππa ja stuorát elfápmolinjá nanne dáid váikkuhusaid. Forskning viser at rein unngår å oppholde seg under og i nærheten av kraftlinjer. Dutkan ∏ájeha ahte boazu ii oro iige guoπo elfápmolinjáid vuolde ja lahkosiin. Dette stemmer også godt overens med vår erfaring. Ja dát heive bures dainna maid mii maid leat oaidnán. Vi ser at reinen ikke oppholder seg eller beiter under og i nærheten av kraftlinjer. Mii oaidnit ahte bohccot eai oro eaige guoπo elfápmolinjáid vuolde. De holders seg helst lengst mulig unna kraftlinjer, selv om de kan passere under kraftlinjene. Dát guhtot nu guhkkin eret go vejola™ dakkár linjáin, vaikko sáhttet mannat linjáid vuoli. Men de oppholder seg aldri der, og beiter heller ikke. Muhto eai goassege bisán dása, eaige guoπus dákko. Jeg har sett at reinen senker hodet når den passerer kraftlinjene, selv om disse er i 15–20 meters høyde, så det er klart at reinen merker linjene, og føler ubehag, sier Gaup. Ja lean maid oaidnán ahte boazu luoitá oaivvi go manná linjáid vuoli, vaikko dát leat 15–20 mehtara bajábealde. – Ikke indre trasé Nu ahte lea áibbas sihkar ahte boazu – Vi har bare hatt ett informasjonsmøte, og det er for lite til å kunne si mer om saken nå, sier Gaup. dovdá linjáin váikkuhusaid, lohká Gaup. – Vi ser frem til at det blir mer – Ii siseatnamii Det skulle også bare mangle siden reindriften er en meget viktig part i saken, sier Arne Olsen i NVE. Gaup ii jáhke molsaeavttu man Statnett lohká hálbbimussan, ™addat duohtan. Den finske og svenske reindriftsnæringen ønsker at Norge skal bli medlem av EU. – In mun jáhke birasgáhtteneiseválddiid goassege dohkkehit ahte linjá huksejuvvo siskelii otná linjáid. Reindriften i de tre landene vil samlet stå sterkere i forhold til å bli hørt i Brussel, mener finnene og svenskene. Ja buot vearrámus mii sáhttá dáhpáhuvvat, lea jus dakkár linját huksejuvvojit guottetbáikkiid ∏aπa. For da vil det ikke være så lett for Brussel å overse oss og vi får enklere gjennomslag for våre saker, sier de to finske reineierne Hannu Magga og Reijo Kyrö. Dát gárΩΩida guottetbáikkiid ollu, ja dás leat dieπus hirbmat stuora váikkuhusat, lohká Gaup. Magga holder til i et reinbeitedistrikt sør for Saariselkä på grensen mot Russland. Kyrö holder til i Kittilä, cirka 100 kilometer sør for Kautokeino. Dál vuos ii loga Gaup diehtit nu ollu huksemis, go lea du™™e okta diehtojuohkin ∏oahkkin leama™ á™™is. Reindriftskontor i Brussel Leder i Svenske Samers Riksforbund, SSR. Muhto maŋemus sátni á™™is ii leat velá várra daddjon. , Per Gustav Idivuoma sier at den største ulempen med det Svenske EU-medlemskapet for de svenske reindriftssamene faktisk er at Norge står utenfor. Á™™i galgá sáddejuvvot gulaskuddamii boahtte jagi mielde, jus áigemearit dollet nu movt plánejuvvon. – Det hadde vært så mye bedre for – Heajos váikkuhusat lassánit Istedet ble det bygd opp større enheter. Orhat 36 Cohkolaga ovdaolmmo™ Peer Gaup. I dag er det 17 slakerier som kan slakte rein i Finland. Formann i reinbeitedistrikt 36 Cohkolat Peer Gaup. Foto: Magnar Evertsen Govva / Foto: Håkon Isak Vars sider ved denne slakterireformen. Reindriftsnytt • Boazodoallo-oππasat Etter hans oppfatning har det blitt vanskeligere å gjøre noe med rovdyrproblemene etter at Finland ble medlem. The Alaska Federation of Natives doalai jahkása™ álgoálbmotkonferánssa Anchorages golggotmánu 23.–25. beivviid. EU er et unikt samarbeid mellom land som oppsto etter den andre verdenskrig med hovedhensikt å hindre en ny krig i Europa. Opprinnelig var det seks medlemsland. Nu go ∏állen Boazodoallooππasiid ovddit nummara oaive ∏állosis, de lei kultuvra ja árbevirola™ máhttu hui guovddáΩis. problem må til Brussel for å bli løst. Boazodoallohoavda Ellen Inga O. Hætta I 1961 søkte Norge, Danmark, Irland og Storbritannia medlemskap i EU for første gang, men ble ikke medlemmer på grunn av Frankrikes veto. Konferánssas ságastalle maiddái eará á™™iid mat gusket Alaska álgoálbmogiidda, nu go oahppu, vuoigatvuoπat ja beara™politihkka. Danmark, Irland og Storbritannia ratifiserte avtalen, mens Norge sa nei i en rådgivende folkeavstemning 25. september. Dál go boazodoallo™iehtadallamat leat loahpahuvvon, de lea heivvola™ bisanit veahá™ jurdilit. november 1992 søkte Norge igjen om medlemskap i EU. mer. Norges frihandelsavtale med EU ble sluttforhandlet og trådde i kraft 1. juli. Lea miellagiddeva™ buohtastahttit makkár á™™iin Norgga boazodoalloálbmot ja Alaska álgoálbmogat bero™tit. 28. november 1994 sa 52,3 prosent av den norske befolkningen nei til EU-medlemskap i en rådgivede folkeavstemning. Dás áiggun geah ∏∏alit juogadit ieΩan jurdagiid ja vásáhusaid Boazodoallooππasiid lohkkiiguin. 1. januar 1995 ble Sverige, Finland og Østerrike medlemmer. Alaska álgoálbmogat ledje ∏eahpit oidnosii oaΩΩut ieΩaset duoji. mener fortsatt at det ville være en fordel for Norge og for samene om Norge var med. Konferánssa oktavuoπas lei stuora vuovdin ∏ájáhus gos oa ∏∏ui oastit juohkelágán duoji, loabáhiid rájes ∏ábbámus bearaldujiid rádjái. mulig å samorde reinkjøttmarkedet i de tre landene. Noen frykter at prisen på reinkjøtt vil gå ned. Olbmot geat vuvde náhkiid / ávdnasiid duojáriidda, ledje maiddái searvan vuovdin ∏ájáhussii. – Et annet perspektiv ved EU er at Alaska – Fuomá™uhttit duoji mens vi i Norge bygger ned statlige næringsoverføringer, så skjer det motsatte i EU. Duodje Čajáhus ja vuovdin dan jahkása™ eamitálbmotkonferánssa oktavuoπas Alaskas. Det har heller ikke vært noen votering i EU-spørsmålet. EU er så langt en ikke-sak i Sametinget. Salgsutstilling i i tilknytning til den årlige urfolkskonferansen i Alaska. – Sametinget ønsker heller ikke å Govven / Foto: Ellen Inga O. Hætta / EØSspørsmål ofte blir diskutert, sier Nystø. Dáppe liv ∏∏e sámi duojárat sáhttán oaΩΩut oππa jurdagiid. I artikkel 1 heter det: «Uansett bestemmelser i EF-traktaten kan det gis det samiske folk enerettigheter til reindrift i de tradisjonelle samiske områder. Govven / Foto: Ellen Inga O. Hætta Her kunne samiske duojare hentet nye ideer. Vi mener at Reindriftsnytt er den beste markedsplassen for kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner, reindriften og bedrifter som retter seg mot næringen. Mu jearaldat lea danne, man muddui geavahit mii konferánssaid ja eará báikkiid gosa olbmot ∏oahkkanit, oainnusin dahkat duoji, go jurdda™it ahte mii defineret duoji oassin boazodoalus ? Det er ingen andre aviser eller tidsskrifter som når så mange i reindriften som Reindriftsnytt. Konferánssas lei kultuvra hui guovddáΩis, ja diga™tallamiid bottuin ∏ájehuvvojedje kulturoasit. Prisene er eks. mva. og forutsetter ferdig annonsemateriell. Dáinnalágiin boπii daid ie™guπetge álbmogiid kultuvra oidnosii. Fokuset for reindriftsavtalen, som gjelder fra 1. juni i år og frem til 30. juni neste år, har vært rettet mot markedssituasjonen for reinkjøtt. Okta sáhkadolliin bijai maiddái jearaldaga movt galgá gáhttet kultuvrra ja movt galgá ealáskahttit kultuvrra. forståelse for den problematikken, sier Eira. Lei miellagiddeva™ go ii lean sáhka das ahte cuiggodit earáid, muhto ieΩas. – De markedstiltak som nå er for Jerrojuvvui njuolgut; maid mii ieΩa dahkat boastut ? slik i henhold til reindriftssamisk forståelse av begrepet: Viidáseappot daddjui ahte ferte árvvus atnit buot mii sentral for utvalget. 9730 Kárá™johka Reinlovutvalgets mandat var å gjennomgå reindriftsloven av 9. juni 1978 nr. 49 med sikte på endringer i de bestemmelser som gjelder: Čállá boazodoalu á™™iinE-poasta: minaigi@minaigi.no Av Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Isiah Gregory Simeonoff Govven / Foto: Ellen Inga O. Hætta máhcaha kultuvrra olbmuide. Kultur er sentralt Urfolk i Alaska var flinke til å gjøre sin duodji synlig. Fokus giela dáfus bovttii mus máŋga ima™tallama. I tilknytning til konferansen var det en stor salgsutstilling, der all slags duodji var til salgs, alt fra tøfler til de flotteste perlearbeider. Jerrojuvvui ahte lea go dát maŋemus arena gos álgoálbmogiid ieΩaset giella geavahuvvo aktiivvala ∏∏at. Mitt spørsmål er derfor, i hvilken grad bruker vi større konferanser og steder der folk samles til synliggjøring av duodji, all den tid vi definerer duodji som en del av reindrift ? Mun láven ie™ dávjá alddán jearrat dien váttis jearaldaga; man ∏eahpit leat mii Boazodoallohálddahusas geavahit sámegiela ? På konferansen hadde kultur en sentral plass og kulturinnslag ble brukt som avbrekk i drøftinger. Mis lea erenoamá™ ovddasvástádus go háldda™it dakkár ealáhusa gos kultuvra ja giella leat nu guovddáΩis. En del av innlederne stilte også spørsmål om hvordan man skal ta vare på kulturen og hvordan man skal gjøre kulturen levende. Det var interessant at man ikke ønsket å rette pekefingeren mot andre, men mot seg selv. Man spurte rett og slett; hva gjør vi selv feil ? Dieπusge ii leat dárbba™la™ mátkko™tit olgoriikkii fuomá™it man mávssola™ lea gáhttet ieΩas giela, muhto dát á™™i lei nu mihtilmas Alaska-konferánssas, go vuoras olbmot eai hupman eŋgelasgiela, muhto du™™e yupikgiela. Man stilte spørsmål om dette var den siste areanen hvor urfolkenes eget språk brukes aktivt. Jeg stiller meg selv ofte det kritiske spørsmålet; hvor flinke er vi i Reindriftsforvaltningen til å bruke samisk ? Okta suorgi man dáfus mis Sámis lea olu oahppat eará álgoálbmogiin, lea dat movt geavahit vuoras olbmuid riggodahkan ieΩamet barggus ja movt dustet árbevirola™ máhtu. Vi har et spesielt ansvar, all den tid vi forvalter en næring der kultur og språk er så sentralt. Dát guoská sihke midjiide Boazodoallohálddahusas, ja maiddái ealáhusas. Man trenger selvsagt ikke reise til utlandet for å bli bevisst viktigheten av å ta vare på eget språk, men på konferansen i Alaska var dette slående, all den tid at de eldre ikke snakket engelsk, bare yupik. Man dávjá lávet NRL ja Boazodoallohálddahusa ∏oahkkimiin guldalit vuoras olbmuid eallinvásáhusaid ja geavahit dáid aktiivvala ∏∏at ieΩamet beaivvála™ barggus ? Et område der vi i Sapmi har en del å lære av andre urfolk, er i forhold til å bruke eldre mennesker som ressurs i vårt arbeid og gi rom for tradisjonskunnskapen. Doaimmala™vuoπa ja hoahpu dihte eat bija áiggi ieΩamet barggus guldalit ja oahppat. De eldre forteller På konferansen i Alaska var det en sekvens i programmet der eldre mennesker fikk fortelle om sitt liv og sine opplevelser over et langt liv. Alaska-konferánssa prográmmas lei biddjon áigi gos vuoras olbmot besse muitalit ieΩaset eallima ja vásáhusaid birra. Mange av de eldre kunne ikke engelsk og det var nødvendig å bruke tolk. Olu vuoras olbmot eai máhttán eŋgelasgiela ja danne lei dárbu geavahit dulkka. Dette hadde man satt av tid til. Dása lei maid biddjon áigi. For eldre mennesker var det viktig å føre videre tradisjonskunnskapen sin til neste generasjon. Vuoras olbmuide lei mávssola™ sirdit ieΩaset árbevirola™ máhtu maŋit bulvii. De fortalte hvordan de lærte å overleve i naturen, en kunnskap som yngre mennesker ikke behersker. Sii muitaledje movt sii ohppe birget luonddus, mii lea dakkár máhttu maid nuorat olbmot eai háldda™. Jeg spurte en av delegatene hvordan de verdsetter kunnskap fra eldre. Mun jerren ovtta delegáhtas man muddui sii atnet vuoras olbmuid oahpu árvvus. Jeg fikk til svar at det er viktig at de eldre er synlige i formelle møter og at de har deltatt de tre siste år. Vástádussan oΩΩon ahte lea mávssola™ ahte vuoras olbmot leat oidnosis formálala™ ∏oahkkimiin ja ahte sii leat oassálastán maŋemus golbma jagi. Videre så de det som viktig at eldre bringer kulturen og tradisjonskunnskapen fra en generasjon til neste. Dasto atne mávssolaΩΩan ahte vuoras olbmot joπihit kultuvrra ja árbevirola™ máhtu ovtta buolvvas nubbái. Den viktigste grunnen var likevel å få de eldre til å være formidlere av sin kunnskap. Deaŋaleamos ágga lei almmotge ahte fertejit oaΩΩut vuoras olbmuid gaskkustit máhtuset. De brukte også ressurser på å få nedtegnet det de eldre berettet, for å hindre at historiene går tapt, noe vi kan ta lærdom av. Sii geavahedje maiddái návccaid ∏állit dan maid vuoras olbmot muitalit, vai historjá ii láhppo, ja das berret mii maid váldit oahpa. Tema på ny konferanse I Sapmi har vi en pågående debatt om hvordan vi skal bruke tradisjonskunnskapen i forskningssammenheng. Sámis lea mis debáhtta joπus dan birra movt mii galgat geavahit árbevirola™ máhtu dutkanoktavuoπas. Dette skal være tema på en konferanse som skal arrangeres i nær fremtid. Dát galgá leat fáddán muhtun konferánssas mii galgá lágiduvvot dál fargga. Kanskje vil denne konferansen gi oss inspirasjon og føringer for hvordan forskningen kan nyttiggjøre seg tradisjonskunnskapen. Soaitá dát konferánsa addit midjiide inspira™uvnna ja evttohusaid das movt dutkan sáhtá™ii ávkkástallat árbevirola™ máhtuin. Johan Mathis Turi fikk i desember 2003 tildelt Olav Selvaags Minnepris. Dette gjelder både oss i Reindriftsforvaltningen, men også næringen. Han fikk prisen for sitt arbeid som uredd, nytenkende og løsningsorientert leder i Association of World Reindeer Herders. I hvilken grad settes det av tid på møter i regi av NRL og Reindriftsforvaltningen til å lytte til livsvisdom fra eldre mennesker og bruke aktivt denne kunnskapen i vårt daglige arbeid ? Prisen består av en miniatyr av skulpturen «En Glad Guttš, laget av Solveyg Schafferer og et diplom og et stipendium på kr. 400.000, Kravene om effektivitet gjør at vi i vårt arbeid ikke setter av tid til å lytte og lære. Dette var juryens begrunnelse for at nettopp Turi skulle få prisen. Sihke nuorat ja boarrásat oassálaste eamitálbotkonferánssas. Selv sier Johan Mathis til Reindriftsnytt at det var svært overraskende og gledelig å motta prisen. Både unge og gamle deltok på urfolkskonferansen. Govven / Foto: Ellen Inga O. Hætta Uredd og nytenkende – Spesielt er det interessant å regi Av Berit Anne Sara Triumf Foto: Agnar Berg rehketdoallu 2002: strere at denne juryen har kjennskap til og setter sitt fokus på reindrift som er en liten i næring. Biergodienas lea fas stuorát go stáhtadoarjja Første prisvinner Turi ble første vinner av avdøde entreprenør Olav Selvaags Minnepris som hvert år skal deles ut på hans fødselsdag som er 17. desember – forutsatt at juryen finner en verdig kandidat. Boazodoalu ollisla™ rehketdoallu ∏ájeha positiiva ovdáneami 2001:s 2000 rádjái. Planen var å dele ut prisen første gang i 2002, men den gang fant ikke juryen noen verdige kandidater. Biergodienas lassánii 15,8 miljovnna kruvvuin, ja boazologu árvu fas lassánii 12,2 kruvnnuin. Minneprisen har til hensikt å stimulere personer som arbeider med nyskapende ideer som fremmer samfunnet og individets interesser. Ii leat gaskkamutto 90-logu rájes leama™ stuorát biergodienas go 2002:s. reindriftsnæringen 2002: Karianne Opgård Sámegillii: Inger-marie A. Oskal Totalregnskapet for reindriftsnæringen viser en positiv utvikling fra 2001 til 2002. Biergodienas lassánii 75,9 miljovnna kruvnnos 2001:s 91,7 miljovnna kruvdnui 2002:s. Kjøttinntektene økte med 15,8 millioner kroner mens endringer i reinhjordverdien viste en pluss på 12,2 millioner kroner. Lassáneapmi boahtá das go ollisla™ njuovvanhivvodat lassánii 1.572 tonnas 2001:s 1.787 tonnii 2002:s, ja go gaskamearála™ haddi boazoeaiggádii lassánii 48,25 kruvnnos pr. kg 2001:s 51,31 kruvdnui pr. kg.. For å finne en høyere kjøttinntekt enn i 2002 må man tilbake til på midten av 90-tallet. Ii leat 90-logu gaskkamutto rájes leama™ stuorát biergodienas go 2002:s. Tabell 1 viser den områdevise fordelingen av slaktekvantum, priser og kjøttinntekter. 1. tabealla ∏ájeha njuovvanhivvodaga, hattiid ja biergodietnasiid guovlluid mielde. Tabell 1. 1. tabealla. Kjøttinntekter i 2002 og 2001 (1.000 kr) Biergodietnasat 2002 ja 2001 (1.000 kr.) pr. kg 1.000 krpr. BoazodoalloguovluNjuovahatPriv. kg 1.000 kr Eará OktiibuotKr Árvu Kr Árvu per kg 1.000 krper kg 1.000 kr - S-Trønd./Hedm.52,8711.18749,5011.574 Reduserte erstatningsutbetalinger Samtidig som kjøttinntektene økte ble det utbetalt mindre i erstatning. Unnit buhtadusmáksimat Seammás go biergodienas lassánii, de máksojuvvui unnit buhtadus. Erstatninger for tap av rein gikk ned med 12,7 millioner kroner og ekstraordinære statstilskudd gikk ned med 29,5 millioner kroner. Buhtadus massimiid ovddas unnui 12,7 miljovnna kruvnnuin ja stáhta buhtadusdoarjja unnui 29,5 miljovnna kruvnnuin. I totalregnskapet inndeles erstatningene i to underposter – erstatning for tap av rein og erstatning for arealinngrep. Ollisla™ rehketdoalus juhkkojuvvojit buhtadusat guokten vuolitpoastan – buhtadus boazomassimiid ovddas ja buhtadus areálamassimiid ovddas. Som følge av reduserte tap, gikk erstatningene for tap av rein ned fra 37,9 til 25,2 millioner kroner fra 2001 til 2002. Unnon massimiid geaΩil unnui buhtadusmáksu masson bohccuid ovddas 37,9 miljovnnas 25,2 miljovnna kruvdnui 2001 rájes 2002 rádjái. Derimot økte erstatningene for arealinngrep fra 3,4 til 8,8 millioner kroner. Areálamassimiid ovddas gal baicca lassánii buhtadusmáksu 3,4 miljovnnas 8,8 miljovnna kruvdnui. Totalt sett innebærer dette at erstatningene gikk ned fra 41,2 millioner kroner i 2001 til 34,0 millioner kroner i 2002 (-7,3 millioner kroner). Oktiibuot mearkka™a dát ahte buhtadusmávssut unno 41,2 miljovnna kruvnnos 2001:s 34,0 miljovnna kruvdnui 2002:s (-7,3 miljovnna kruvnno). Reduserte statstilskudd Summen av alle statstilskudd som har betydning for reindriftsutøvernes inntekter omfatter ordinære tilskudd, andre tilskudd, ekstraordinære tilskudd, tilskudd til binæringer, Verdiskapingsprogram for reindrift og tiltak mot radioaktivitet. Unnit stáhtadoarjja Stáhtadoarjagat mat njuolga váikkuhit boazodolliid sisabohtui leat dábála™ doarjagat, eará doarjagat, liigedoarjagat, buohtalasealáhusdoarjagat, Boazodoalu árvoháhkanprográmma ja doarjagat radioaktivitehta vuostá. Disse tilskuddene avtok fra 102,1 millioner kroner i 2001 til 79,3 millioner kroner i 2002 (-22,8 millioner kroner). Dát doarjagat unno102,1 miljovnna kruvnnos 2001:s 79,3 miljovnna kruvdnui 2002:s (-22,8 miljovnna kruvnno). Reduksjonen kan først og fremst knyttes til posten ekstraordinære tilskudd, som minket fra 30,6 millioner kroner i 2001 til 1,1 millioner kroner i 2002. VuosttaΩettiin leat liigedoarjagat unnon, 30,6 miljovnna kruvnnos 2001:s 1,1 miljovnna kruvdnui 2002:s. Reduserte kostnader De samlede kostnadene i reindriftsnæringen består av driftsenhetenes kostnader, reinbeitedistriktenes felleskostnader og tamreinlagenes kostnader. Unnit golut Boazoealáhusa ollisla™ goluid dahket doaluid golut, orohagaid oktasa™golut ja boazoservviid golut. Både driftsenhetenes kostnader (-0,1 millioner kroner), felleskostnadene (-1,3 millioner kroner) og tamreinlagenes kostnader (-0,7 millioner kroner) avtok fra 2001 til 2002. Sihke doaluid golut (-0,1 miljovnna kruvnno), oktasa™golut (-1,3 miljovnna kruvnno) ja boazoservviid golut (-0,7 miljovnna kruvnno) unno 2001 rájes 2002 rádjái. I sum ga dette en reduksjon i de totale kostnadene fra 95,8 millioner kroner i 2001 til 93,6 millioner kroner i 2002 (-2,2 millioner kroner). Oktiibuot unno ollisla™ golut 95,8 miljovnna kruvnnos 2001:s 93,6 miljovnna kruvdnui 2002:s (-2,2 miljovnna kruvnno). Dat mii ealáhussii bázii maŋŋel go ollisla™ golut (oktan reantogoluiguin) ledje eret kostnader) var trukket fra de totale inntektene (inkludert statstilskudd og erstatninger), gikk ned fra 142,7 mill. kr i 2001 til 141,8 mill. kr i 2002. buhtadusmávssuiguin), unnui 142,7 mill. kruvnnos 2001:s 141,8 mill. kruvdnui 2002:s. Dette innebærer at hver enkelt driftsenhet i gjennomsnitt satt igjen med 228.228 kroner i 2002, mot 228.985 kroner i 2001. Dat mearkka™a ahte juohke dollui bázii gaskamearála ∏∏at 228.228 kr 2002:s, ja 2001:s fas 228.985 kr.. Selv om resultatene er tilnærmet uendret fra 2001 til 2002, er det til dels store endringer i enkelte av totalregnskapets hovedposter mellom de to årene. Vaikko boaπus lea oalle seamma 2002:s go 2001:s, de leat almmotge ollisla™ rehketdoalus stuora rievdamat soames poasttain dien guovtti jagi gaskka. Samlet sett vurderer Økonomisk utvalg det slik at resultatene for 2002 gjengir en vesentlig sunnere økonomisk situasjon enn i 2001. Oktiibuot atná Ekonomala™ lávdegoddi 2002 bohtosa ∏ájehit sakka vuohkkaset ekonomala™ dilála™vuoπa go jagis 2001. Dette har sammenheng med at de markedsbaserte inntektene har økt, mens det samlede omfanget av statlige tilskudd er klart lavere. Dat boahtá das go márkansisaboaπut leat lassánan, ja stáhtadoarjagat fas unnon. Kjøttinntekten ligger også over statstilskuddet, noe det ikke var i 2001 og 2000. Biergodienas lea maid stuorát go stáhtadoarjja, ja dat lei nuppeládje 2001:s. ja 2000:s. Økonomisk utvikling i det siste tiåret Her vurderes hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i reindriftsnæringen i løpet av den siste tiårsperioden (1993–2002). Maŋemus logi jagi ekonomala™ ovdáneapmi Dás árvvo™tallojuvvo boazoealáhusa ekonomala™ ovdáneapmi maŋemus logi jagi (1993–2002). Figur 1 danner grunnlaget for vurderingene. Árvvo™tallama vuoππun lea Govus 1. Det gjøres oppmerksom på at figuren også viser Økonomisk utvalgs budsjettall for 2003. Fuomá™uhttit ahte govvosis maiddái leat mielde Ekonomala™ lávdegotti bu™eahttalogut jahkái 2003. Tallmaterialet som ligger til grunn for figuren er omregnet til faste priser ved hjelp av konsumprisindeksen, slik at de er sammenlignbare. Logut mat leat govvosa duogáΩin, leat rehkenastojuvvon fásta haddin konsumhaddeindeavssa vuoπul, vai loguid sáhttá buohtastahttit. Mill. kr Golut - Kostnader Biergodienas - Kjøttinntekter Stáhtadoarjja - Statstilskudd Figur 1. Govus 1. Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i perioden 1993–2003* (* budsjettall for 2003). Boazoealáhusa ollisla™ rehketdoalu váldopoasttaid sturrodaga rievddadeapmi 1993–2003* (*2003 bu™eahttalogut). (Faste 2002-kroner) (2002-kruvdnoárvvu mielde) Biergodienas aivve njiedjá áigodagas 1993–2000. Ωettiin dan dihte go doaluin ledje nu stuora golut dien jagi. Váttis márkandiliid ja njuovahagaid dievvan biergovuorkkáid geaΩil 2003 áv ∏∏a vurdojuvvo ahte biergodienas fas unnu 2003:s jagi 2002 ektui. Golut leat dán áigodagas smávvat lassánan, ja alimusas ledje jagis 2001. Oktasa™golut ledje buot alimusat jagis 1995, dan dihte go dalle huksejuvvojedje guoπohanáiddit Oarje-Finnmárkkus. Dalle ledje golut nu stuorrát vuosttaKjøttinntektene viste en fallende tendens i perioden 1993–2000. Fra 2000 til 2002 økte derimot kjøttinntektene vesentlig. Boazoservviid golut leat dán áigodagas leama™ oalle dássedat birrasiid vihtta miljovnna kruvnno jagis (2000 árvvu mielde). De samlede erstatningsutbetalingene var på samme nivå i 1993 og 1994. Fra 1994 til 2001 økte erstatningsutbetalingene, som følge av økte utbetalinger i forbindelse med tap til rovvilt (erstatningene for arealinngrep har vært forholdsvis stabile i sammenligningsperioden, men med en topp i 2002). Ollisla™ buhtadusmávssut ledje ovtta dásis jagiin 1993 ja 1994. 1994 rájes 2001 rádjái lassánedje buhtadusmávssut, dan dihte go boraspirebuhtadus-mávssut lassánedje (buhtadusat areálamassimiid ovddas leat áigodagas leama™ oalle dássedat, muhto jagis 2002 lei dat alit). Fra 2001 til 2003 reduseres erstatningsutbetalingene for tap av rein. 2001 rájes 2003 rádjái unnui boazovahátbuhtadusmáksu. Nedgangen har sammenheng med en reduksjon i antall oppgitte rovdyrtap, kombinert med en reduksjon i andel erstattede tap. Dat unnui dan geaΩil go dieπihuvvojedje unnit massimat, dan seammás go leat unnit meari massimiid ovddas máksojuvvon buhtadusat. Tilskudd på vei ned Statstilskuddene målt i faste priser økte fra 40 millioner kroner i 1993 til 103 millioner kroner i 2001. Doarjagat unnume Stáhtadoarjagat mihtiduvvon fásta hattiid mielde lassánedje 40 miljovnna kruvnnos jagis 1993 103 miljovnna rádjái 2001:s. Det høye nivået i 2001 hadde sammenheng med at både de ordinære og de ekstraordinære tilskuddene var på topp i sammenligningsperioden dette året. Stuora doarjjamearri jagis 2001 boahtá das go sihke dábála™ ja liigedoarjagat ledje buot stuorámusat dien jagi. Etter 2001 har statstilskuddene minket. Maŋŋel 2001 leat stáhtadoarjagat unnon. En helhetsvurdering av den økonomiske utviklingen i den siste tiårsperioden tilsier at reindriftsnæringen hadde en forholdsvis god økonomi frem til 1996. Maŋemus logi jagi ollisla™ árvvo™tallan ∏ájeha ahte boazoealáhusas lei oalle buorre ekonomala™ dilála™vuohta 1996 rádjái. Etter 1996 har kjøttinntektene vært lavere enn kostnadene, og man har i stor grad vært avhengig av statstilskudd og erstatninger. Maŋŋel 1996 leat biergodietnasat leama™ unnibut go golut, ja ealáhus lea oalle sakka leama™ doarjagiid ja buhtadusaid duohken. Det påpekes imidlertid at situasjonen er vesentlig forbedret i slutten av sammenligningsperioden – i 2002 var kjøttinntektene på samme nivå som kostnadene, og de var høyere enn statstilskuddene. Deattuhuvvo liikká ahte dilála™vuohta lei sakka buorráni™goahtán áigodaga loahpagea ∏en – ja 2002:s lei biergodienas seamma dásis go golut, ja dat ledje stuorábut go stáhtadoarjja. I meldingen heter det at; Ollisla™ rehketdoallu Det er mulig å ta utskrift fra akkurat det kartet man selv har «tegnetš eller å sende kartet på e-mail direkte. Boazodoalu Ekonomala™ lávdegoddi almmuha jahkása ∏∏at raportta «Boazodoalu ollisla™ rehketdoalluš. sjon om Reindriftsforvaltningen og reindrifta i Norge. Her finnes også oversikter over aktuelle virkemidler samt søknadsskjemaer med frister. Ollisla™ rehketdoallu lea vuoππun ealáhussoahpamu™™ii, man Stáhta Eanandoallodepartemeantta bokte ja boazoealáhus NBR bokte ™iehtadallet juohke jagi. Sistnevnte er nettredaktør. Teknisk ansvarlig er Alf Lorås. Vi er interesserte i tilbakemeldinger fra brukerne om nettjenestene våre. Ulbmil ollisla™ rehketdoalu ráhkademiin lea oaΩΩut dieπuid ealáhusa ekonomala™ dilála™vuoπa birra, sihke riikkaviidosa ∏∏at ja ie™guπet guovlluid mielde. I Finland kan et prosjekt med å lage eksklusiv porselen av reinbein bli en aldri så liten suksess. Prototypen av en porselensbolle laget av reinbein er allerede utviklet. Dán artihkkalis ∏ilgejuvvo boazoealáhus ekonomala™ dilála™vuohta ollisla™ rehketdoalu dihto váldopoasttaid bokte – mat lea biergodienas, buhtadusat, stáhtadoarjja, golut ja boaπus. Forskningen som ligger bak utviklingen av reinporselen er sponset av EU, og EU fortsetter å støtte prosjektet frem til i sommer. Loahpas govviduvvo boazoealáhusa ekonomala™ ovdáneapmi maŋemus logi jagi. Vepsäläinen fortsetter med å fortelle at en faktisk i sluttproduktet kan se forskjell på om beinene kommer fra et gammelt eller ungt dyr. Jus háliidat dárkilet dieπuid ealáhusa ekonomala™ dilála™vuoπaid birra, de ∏ujuhit ollisla™ rehketdollui. Adresser i Reindriftsforvaltningen Av Berit Anne Sara Triumf Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Hvem er jeg ? Oaive ∏álus Så er nok et reindriftsår tilbakelagt og vi går inn i et nytt år for reindriften. De lea fas okta boazodoallojahki nohkan ja mii lávket oππa jahkái boazodoalu dáfus. Reineiere ser frem til kalvemerking. Boazoeaiggádat vuordda™it miessemearkuma. Da får de oversikt over kalvetilgangen. Dalle besset diehtit man olu miesit leat. Utsiktene er bra for at også dette året blir et godt år for reindriften. Lea buorre doaivva ahte maiddái dát jahki ™addá buorre jahki boazodollui. Det er bra, men reindriftssjefen er bekymret over det høye reintallet, spesielt i Vest-Finnmark. Dat lea buorre, muhto boazodoallohoavda váivahuvvá veahá™ dainna alla boazologuin, erenoamáΩit OarjeFinnmárkkus. Reintallstilpasningen er tema på hvert eneste møte i Reindriftsstyret. Boazologu heiveheapmi lea fáddán juohke ∏oahkkimis Boazodoallostivrras. Det gjelder også fastsetting av rammebetingelser for reindriften i Øst-Finnmark. Dát guoská maiddái Nuorta-Finnmárkku boazodoalu rámmanjuolggadusaid mearrideapmái. Dermed er det stort fokus på reindriften i Finnmark. Nu lea ge Finnmárkku boazodoallu hui guovddáΩis. Det innebærer ikke at Reindriftsforvaltningen ikke bryr seg om reindriften i andre områder av landet. Dat ii mearkka™ ahte Boazodoallohálddahus ii bero™ eará guovlluid boazodoaluin. Stortingets krav om tilpasning av reintallet i Vest-Finnmark må nødvendigvis føre til at det er spesiell fokus på dette området. Stuoradikki gáibádus heivehit boazologu Oarje-Finnmárkkus dagaha ahte fertet erenoamáΩit deattuhit dán guovllu. Reindriftssjefen har, sammen med medlem i Reindriftsstyret, Nils Mikkel Somby og de regionale reindriftsmyndigheter vært på befaring i Nordre Nordland. Boazodoallohoavda lea ovttas Boazodoallostivrra miellahtuin, Nils Mikkel Sombyin, ja regionála boazodoalloeiseválddiiguin leama™ geah ∏adeamis Davit Nordlánddas. Dette var interessant, men gir også et bilde av den vanskelige situasjonen reindriften i deler av Nordland er i. Dát lei gelddola™, muhto ∏ájeha maiddái makkár váttis dilis boazodoallu lea muhtun guovlluin Nordlánddas. Det er beklagelig at reintallet i området har gått drastisk ned som følge av rovdyr og vanskelige driftsforhold. Lea ™állo™ahtti go guovllu boazolohku lea nu garrasit njiedjan boraspiriid ja váttis doaibmadiliid geaΩil. Både reindriftssjefen og Reindriftsstyret mener at alle områder som er definert som reindriftsområder skal brukes til reindriftsformål. Sihke boazodoallohoavda ja Boazodoallostivra oaivvildit ahte buot guovllut mat leat definerejuvvon boazodoalloguovlun, galget geavahuvvot boazodoalloulbmiliidda. Vi må beskytte reindriftens arealer og dermed må disse være i bruk. Mii fertet suddjet boazoguohtuneatnamiid ja de fertejit dát leat anus. Det er gjennom bruk vi verner arealer best. Mii suddjet eatnamiid buoremusat go atnit daid. Men det er like viktig at reineiere kan vise til at de lever av reindrift. Muhto lea liikka deaŋala™ ahte boazoeaiggádat sáhttet duoπa™tit ahte sii ellet boazodoaluin. På den måten forstår det øvrige samfunn at reindriften trenger arealer. Dáinnalágiin ipmirda servodat muπui ahte boazodoallu dárbba™a eatnamiid. Landbruksdepartementet, NRL og Reindriftsforvaltningen har igangsatt et arbeid for å se på kvinnenes situasjon i reindriften. Eanandoallodepartementa, NBR ja Boazodoallohálddahus leat álggahan barggu ∏ielggadit nissonolbmuid dili boazodoalus. Dette er et viktig arbeid som skal være sluttført før reindriftsforhandlingene for avtaleåret 2005/2006. Dát lea deaŋala™ bargu mii galgá loahpahuvvot ovdal 2005/2006 ™iehtadusjagi boazodoallo™iehtadusaid. Kvinnene bidrar med mye i næringen og ivaretar de myke verdier i en mannsdominert næring. Nissonolbmot leat olu mielde ealáhusas ja fuolahit daid dipmá árvvuid ealáhusas gos dievddut leat eanetlogus. Sentralt i dette er overføring av tradisjonell kunnskap til neste generasjon. GuovddáΩis dás lea árbevirola™ máhtu sirdit buolvvas bulvii. Reindriftskvinnene er ingen homogen gruppe kvinner. Boazodoallonissonat eai leat homogena nissonjoavku. Det er variasjoner i alder, yrkesbakgrunn og tilknytning til reindriften. Leat stuora erohusat agis, fidnoduogáΩis ja boazodoalu gulleva™vuoπas. Det er derfor viktig å belyse situasjonen ut ifra reindriftskvinnenes ulike ståsted. Danne lea deaŋala™ ∏uvget dili boazodoallonissoniid ie™guπetlágán duogáΩa vuoπul. Reineiere har store forventninger til ny reindriftslov. Boazoeaiggádiin leat alla vuordámu™at oππa boazodoalloláhkii. Slik lovforslaget ligger, vil det gi reineiere større styringsrett over egen næring. Nu go láhkaárvalus dál lea, de oΩΩot boazoeaiggádat buoret stivrenvuoigatvuoπa ieΩaset ealáhusa dáfus. Det er i tråd med øvrig samfunnsutvikling, man skal ikke regulere på detaljnivå. Dát ∏uovvu servodatovdáneami muπui, ahte ii galgga detáljadásis stivret. Man må skille mellom hva som er et offentlig ansvar og hva som hører hjemme i den private sfære. Galgá earuhit mii lea almmola™ ovddasvástádus ja mii fas gullá priváhta dássái. Jeg håper at det nå skjer en fortgang i arbeidet med lovproposisjonen, slik at Stortinget får vedta en ny lov. Mun sávan ahte láhkaárvalusa bargu mana™ii johtilit vai Stuoradiggi beassá mearridit oππa lága. Den nye loven vil være et viktig verktøy for en god forvaltning av reindriften i Norge. Oππa láhka ™addá deaŋala™ veahkkeneavvun Norgga boazodoalu buori háldda™eamis. Selv om vi får en ny reindriftslov i dette landet, er det viktig å se hva som skjer i reindriften i de andre nordiske land. Vaikko oaΩΩut ge oππa boazodoallolága dán riikkas, de lea deaŋala™ geah ∏∏at mii boazodoaluin dáhpáhuvvá eará davviriikkain. Jeg tror at samhandling og samarbeid på tvers av landegrenser er viktigere enn noensinne og vil totalt sett styrke reindriften i Norden. Mun jáhkán ahte ovttasdoaibma ja ovttasbargu riikkarájiid rastá lea deaŋaleabbo go goassege ovdal, ja boahtá oppala ∏∏at nannet Davviriikkaid boazodoalu. I mars dette år hadde Reindriftsforvaltningen møte med finske og svenske reindriftsmyndigheter. Njuk ∏amánus dán jagi lei Boazodoallohálddahusas ∏oahkkin Suoma ja Ruoŋa boazodoalloeiseválddiiguin. I alle tre nordiske land har vi de samme utfordringer, både i forhold til slakte- / markedssituasjonen, rovdyr, høyt reintall og problemer med å verne reindriftens arealer. Buot golmma davviriikkas leat mis seamma hástalusat, sihke njuovvan- / márkandili, boraspiriid, alla boazologu ja boazoguohtuneatnamiid suddjenváttisvuoπaid dáfus. Dette tilsier at samarbeidet må styrkes og videreutvikles for å ha en solid reindrift i alle nordiske land. Dat ∏ájeha ahte ovttasbargu ferte nannejuvvot ja ovdánahttojuvvot viidáseappot vai buot davviriikkain ™atta™ii nanu boazodoallu. Innledningsvis skrev jeg at jeg er bekymret over det høye reintallet. Álggus ∏állen ahte mun váivahuvan dainna alla boazologuin. Det er beklagelig at den vanskelige slakte- og markedssituasjonen er en skranke for reintallstilpasningen i Vest- Finnmark. Lea váidalahtti go váttis njuovvan- ja márkandilli lea hehttehussan Oarje-Finnmárkku boazoheiveheami dáfus. Jeg opplever at det i næringen har vært en vilje til større uttak og det har vært stor skuffelse og frustrasjon over den vanskelige markedssituasjonen. Mun lean vásihan ahte ealáhusas lea leama™ dáhttu viiddidit njuovvamiid, ja ahte leat beahtahallan ja váivahuvvan dan váttis márkandili geaΩil. Situasjonen har ført til at reineiere som ønsket å avvikle sin reindrift ikke fikk slik mulighet. Dilli lea dagahan ahte boazoeaiggádat geat háliidedje heaittihit doaimmaset, eai oΩΩon dán vejola™vuoπa. Det er problematisk. Dat lea váttis. Det ideelle i denne situasjonen hadde vært å ha en økonomisk garantiordning for de distrikter som tilpasser reintallet. Buoremus dán dilis liv ∏∏ii leama™ ásahit ekonomala™ dáhkádusortnega daidda orohagaide mat heivehit boazologu. Jeg har stor forståelse for at situasjonen føles meningsløs, all den tid det finnes kjøtt på lager, mens forbrukere sier at det er vanskelig å få tak i reinkjøtt. Mun ipmirdan roahkka ahte dilli dovdo váttisin, go vuorkkáin lea biergu ja geavaheaddjit fas lohket ahte lea váttis fidnet bohccobierggu. Dette er en utfordring som må løses før neste slaktesesong. Dát lea hástalus maid fertet ∏oavdit ovdal boahtte njuovvanáigodaga. Jeg tror ikke det finnes bare en løsning. Mun in jáhke ahte gávdno du™™e okta ∏oavddus. Jeg tror at det er mange grep som må gjøres. Mun jáhkán ahte leat olu doaimmat mat fertejit ∏aπahuvvot. Det er viktig å ha tilstrekkelig slaktekapasitet, god markedsføring av reinkjøtt, men ikke minst ha god dialog med de som selger reinkjøtt. Lea deaŋala™ ahte lea buorre njuovvankapasitehta, buorre márkanfievrrideapmi bohccobierggu dáfus, ja ii unnimusat buorre dialoga singuin geat vuvdet bohccobierggu. Denne utforingen må NRL. Dán hástalusa fertejit NBR. , Landbruksdepartementet og Reindriftsforvaltningen sammen ta. , Eanandoallodepartementa ja Boazodoallohálddahus váldit ovttas. Til slutt vil jeg ønske NRL lykke til med landsmøtet på Røros. Loahpas áiggun sávvat NBR:ii lihku riika ∏oahkkimiin Rørosas. Jeg ønsker også alle reineiere og lesere en riktig god sommer ! Sávan maiddái buot boazoeaiggádiidda ja lohkkiide buori geasi ! Kontrakt med driftsenhet Ellen Inga O. Så går han på VK 1. Ellen Inga O. Vi må i stor grad tilpasse det teoretiske opplegget til når det er mulig å arbeide med reinen. Mearrádus olahit boazologu 64.100 Oarje-Finnmárkui ovdal cuoŋmánu 1. beaivvi 2005 doalahuvvo. samlingene kan like gjerne skje på elevenes hjemplasser som i Kautokeino, sier Steinfjell. Muhto boazologuheiveheami bonusortnet sáhttá viiddiduvvot. en svensk sameby. Jorgalan: ImO – Et topp moderne anlegg for ned – Mii eat leat rievdadan áigumu™a Tøffe tak. olahit dán boazologu. – Det var ikke slik vi hadde tenkt oss det da vi gikk i gang med planleggingen av bedriften, sier John Anders Lifjell. Foto: Per Torbjørn Jystad Oπas lea ahte boazologu heiveheami prográmma sáhttá viiddiduvvot guoskat buot orohagaide miehtá Oarje-Finnmárkku, lohká Boazodoallostivrra joπiheaddji Mona Røkke. skjæring, produksjon av pølse, spekepølse, hakk, røkte produkter og filet. Videre har vi ferdigstekte produker som roastbiff og reinsdyrstek. Viiddida ortnega Jus ortnet viiddiduvvo buot boazoeaiggádiidda miehtá Oarje-Finnmárkku, de hástaliv ∏∏ii dat buot boazoeaiggádiid unnidit boazologu, lohká son. Vi har satset på maskinparken noe som igjen gir oss mulighet for å utvikle nye produkter, understreker Lifjell. Han kan derfor trygt åpne dørene for kresne kunder som vil på inspeksjon. Dagen etter at Reindriftsnytt var innom ankom også styringsgruppa for Verdiskapingsprogrammet for rein med blant annet representanter fra Landbruksdepartementet og Innovasjon Norge (tidligere SND). Røkke lohká ahte Oarje-Finnmárkku boazologu unnideapmi lea juoga mii su mielas lea hui dehála™, ja ahte Boazodoallostivra ságastallá von, de báhcet muhtun orohagat guorosin, ja de sáhttá boazodoallu massit vuoigatvuoπa daidda guovlluide. meren nok blir nødt til å suge på tommelen. Boazolohku sáhttá rievdat – Men det er klart. Dette ble en – Mun ipmirdan balu, muhto dat ii , Arnstein Steensas. galgga dáhpáhuvvat. Lifjell har fått sin opplæring der. Det samme har andre ansatte. Boazodoallu ii galgga massit eatnamiid. Lifjell er heller ikke bekymret for at markedet er for lite. Så langt er man kommet i gang med leveranser til lokale butikker og grossister. Muhtun jagiid geah ∏en, go guohtumat fas leat buorránan, de sáhttet dát guovllut fas adnot boazoguohtumin. Det er vanskelig å konkurrere med produsenter som åpenbart har en lavere prisprofil. Lohku 64.100, mii dál lea mihttomearrin, ii leat lohku mii galgá agibeaivvi doalahuvvot. Et prisfall fra 260 til 190 kroner per kilo for filet ut til grossist, svir. Konkurranse fra hjort og lam er også betydelig. Bajimus boazolohku sáhttá rievdat, ja dat árvvo™tallojuvvo guohtundilála™vuoπaid mielde, lohká Røkke. sene igjen. Og selv om vi er sårbare nå kan vi ikke selge billig. Røkke lohká ahte dás duohko lea dehála™ erenoamáΩit guorahallat Oarje-Finnmárkku orohagain daid main eai leat dohkkehuvvon orohatplánat ja main lea beare alla boazolohku. Velger vi en slik strategi kan vi like gjerne gi oss med en gang. Boazodoallostivrra joπiheaddji lohká ahte Oarje-Finnmárkku golmma johtolagas lea Guovdojohtolat masa giddejit eanemus fuomá™umi vai orohagat olahiv ∏∏e mihttomeriid. 4–5 ansatte vil ha jobb året rundt. dan birra juohke ∏oahkkimis. Det handler ikke bare om penger, men også om å være i stand til å levere kvalitetsprodukter. Son atná váidalahttin ahte ie™guπet dilála™vuoπat leat dahkan ahte sii eai leat nu guhkás ollen dán á™™is, go lei sávahahtti. – Kvaliteten avhenger imidlertid – Lea ∏ielggas ahte váttis márkan ikke bare av oss. Også reineierne må drive slik at vi ikke får råstoff som er forringet. dilála™vuohta lea ∏uohcan min áigumu™™ii, go njuovahagat eai leat nákcen vuostá váldit daid bohccuid mat ledje fállun. Det dreier seg både om hvordan inndrivingen av dyrene skjer, arbeidet i innhegningen og slaktingen. Dat ii leat min stivremis, muhto liikká dat vaikkuha sakka min mearrádusa ∏aπaheapmái. Lite er overlatt til tilfeldighetene. Her fra produksjonshallen. Dan dihte leat mii sáhkalaga Eanandoallodepartemeanttain dán á™™is. enkel plastemballasje med klistrelapper på. Det må det gjøres noe med, påpeker Lifjell. Mii leat oaidnán ahte vuovdalandoaimmain, mat ∏aπahuvvojedje ovdal juovllaid ja beassáΩiid, lei ávki. Han har blinket seg ut designerne i Strømme & Trondsen Design som aktuelle samarbeidspartnere. Dan dihte lea dehála™ ain ∏aπahit diekkár kampánjjaid seammás go sihkkarastá ahte bohccobiergu lea oaΩΩumis. De har laget materiale både for Thule Fjord, Valdres Rakfisk og ikke minst Lofotprodukter. Sistnevnte fikk et solid løft etter å ha fått nytt design på sine innpakninger. Go boazodoallu lea unna biergobuvttádeaddjá™ eanandoalu ektui, de navdá Røkke ahte lea vejola™ joπihit dan bierggu mii fállojuvvo. Ikke minst i lokalmarkedet har man klart å få fotfeste, konstaterer sjefen sjøl John Anders Lifjell. Foto: Per Torbjørn Jystad Røkke muitala ahte lea vuohttán dakkár balu boazodoalu bealis, ahte go OarjeFinnmárkku boazolohku lea unniduv Urealistisk målsetning Eahperealistala™ mihttomearri Målsetningen om å komme ned i et reintall på 64.100 dyr i VestFinnmark innen 1. april 2005 står fast. Men bonusordningen i reintallstilpasningen kan bli utvidet. NBR ’ joπiheaddji Iskkon Máhte Áslat ii ane vejolaΩΩan cuoŋománu 1. beaivvi 2005 rádjái oláhit boazologu mii lea 64.100 dahje unnit. – Dette med å utvide ordningen til å – Dan gal in ane vejolaΩΩan, vát gjelde hele Vest-Finnmark vil gjøre det interessant for samtlige reineiere å få ned reintallet, sier hun. tis márkan- ja njuovvandilála™vuoπaid geaΩil mat leat leama™ ja ain bistet. Røkke sier at å få ned reintallet i Vest-Finnmark er noe som hun er svært opptatt av og at det står på dagsorden hver gang Reindriftsstyret møtes. Hun sier at det er beklagelig at Dieπán ahte boazolohku baicca lea lassánan maŋemus áiggiid, ja mun sávan eiseválddit maŋidit boazologu unnideami áigemeari, lohká Áslat. omstendighetene har ført til at en ikke har kommet så langt som en skulle ønske med å få ned reintallet. Iskkon Máhte Áslat uo ∏∏uha ain ahte guohtumat gierdda™e sakke eanet bohccuid go 64.100. Derfor er vi dialog med Landbruksdepartementet om saken. Liiba heaitit Og om noen år når beitene har tatt seg opp kan disse områdene igjen bli brukt til reinbeite. Boazoeaiggát Nils Isak M. Eira, Juhána Máhte Nils Issát, ii dagahallan. Tallet 64.100 som vi jobber mot er heller ikke noe statisk tall for all fremtid. Son háliidii heaitit, ii ge du™™e unnidit. Grep sjansen og avviklet Jorgalan: ImO Reineier Nils Isak M. Eira tok skrittet fullt ut. – In oaidnán vejolaΩΩan unnidit ealu. Han ville slutte med rein, ikke bare redusere flokken. In liv ∏∏e sáhttán kunne ikke fortsette med reindrift med færre rein enn det jeg hadde. birget unnit boazologuin go mus lei. Jeg ville slutte helt og da var den nye avviklingsordningen i forbindelse med reintilpasningsprogrammet i Vest-Finnmark gunstig, sier Eira. De gal lea buoret oalát heaitit, ja Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheami prográmma lei de buorre fálaldahkan, lohká Nils Issát. En annen tid Nils Isak M. Eira og kona Marit Gaup Eira har voksne barn, tre døtre og én sønn. Eará áigi Juhána Máhte Nils Issáhis ja su eamidis Iŋgor Juhána Márehis leat njeallje rávismáná, golbma nieidda ja okta bárdni. Alle har, eller er i ferd med å ta seg utdannelse. Buohkain lea oahppu, dahje leat oahpu gazzame. – Pappa ønsket at vi skulle få oss en utdannelse. – Áh ∏∏i lea ávΩΩuhan min váldit oahpu. Og når Ja go juo vuos en først har fått seg en utdannelse så har en samtidig gått glipp av så mye i reindriften at det er vanskelig å komme tilbake selv om at vi er vokst opp med rein, sier datteren Inger Marit Eira. lea oahpu gazzan, de lea olmmo™ seammás leama™ nu ollu eret boazodoalus ahte lea váttis máhccat dohko, vaikko lea ge bajás™addan boazodoalus, lohká nieida Inger Máret Eira. rein. boazodoalus. Vi har jo oppdratt alle ungene i reindriften og de har hatt en trygg og god oppvekst, sier Marit. Moai han letne mánáideame bajásgeassán dasa, ja sis lea leama™ buorre ja oadjebas bajás™addan, muitta™a Máret. Nils Isak sier at familen tok et lite familieråd før han endelig bestemte seg for å avvikle, men at han selv var innstilt på å slutte fordi han begynte å kjenne på kroppen at det var på tide å gi seg. Nils Issát muitala ahte olles joavku ságastalai vuπola ∏∏at heaitima birra, muhto ahte son ie™ lei mielas heaitit, go dovdagoπii rupma™is ahte lea áigi dan dahkat. Han gir scooteren og 4-hjulingen mye av skylden for at kroppen ikke er hva den en gang var. Son navdá muohtaskohtera ja 4-juvllaga ∏uohcan ieΩas dearvva™vuhtii. – Nils Isak er tross alt vokst opp i en tid da det ikke – Nils Issát han lea bajás™addan dan áigge goas eai lean fantes scooter eller 4-hjuling. skohterat ja 4-juvllagat. Reindriftssamene var i gamle dager i god form. Ovdala™ áiggi boazosámit ledje ∏aπa dearva™at. De unge i dag som bare har opplevd scootertiden slites nok tidligere ut fordi de ikke har det fysiske grunnlaget, sier Marit. Dálá nuorat, geat du™™e skohteráiggis leat eallán, gal dáidet árabut bártidi™goahtit dearvva™vuoπain, go sii leat ∏aπat healbadan dearvva™vuoπa, navdá Máret. Nils Isak mener at avviklingsordningen er gunstigst for reineiere som han selv, som er eldre og som har relativt mye rein. Nils Issát atná heaittihanortnega buoremussan dakkáriidda go sutnje, geat juo leat agi alde ja geain lea oalle ollu boazu. Savner vårflyttingen Familien har tilhørt reinbeitedistrikt 35 A Fávrrosorda med sommerbeite mellom Kvænangen og Nordreisa. Váillaha giππajohtima Bearas lea gullan orohahkii 35 A Fávrrosorda, man geasseorohat lea Návvena ja Ráissa gaskka. Nils Isak har tre brødre som fremdeles driver med rein i distriktet. Nils Issáhis leat golbma viellja, geat ain barget orohaga boazodoalus. Så helt uten kontakt med næringen blir han ikke. Áibbas olggobeallái boazodoalu son datte ii ™atta. Forskjellen nå og tidligere er at han kan være sammen med reinen når det passer han selv. Juhána Máhte Nils Issát ja Iŋgor Juhána Máret heittiiga boazodoalus, go boπii buorre liiba. Om det er ting med reindrifta han vil savne ? Jáhkká go maide váillahi™goahtit ? – Jeg anger ikke på at jeg valgte å avvikle, men det er – In gáπa ahte válljejin heaitit, muhto dieπusge dáiddán klart at jeg savner en del ting ved reindriften. váillahit muhtun beliid boazodoalus. Vårflyttingen var fantastisk. Giππajohtin lei hávski. Samtidig vil jeg si at jeg ikke savner høstflyttingen med korte dager og mye uvær. Seammás gal in váillahiv ∏∏e ak ∏ajohtima, seavdnjadin ja dálkin. Det hender ofte at jeg våkner om morgenen og tenker at nå skulle jeg ha vært hos flokken. Láven gal ain dávjá jurdda™it ahte liv ∏∏ii suohtas ealu luhtte. Jeg må innrømme at det er litt deilig å tenke på at jeg ikke absolutt må det lenger, sier Nils Isak. Nils Issát almmotge dovddasta ahte lea buorre ja álki go ii dárbbat ™at. Men han vil benytte anledningen til å være med sine brødre på fjellet når det passer, sier han. Muhto go heive, de eandalii vuolgá vieljaidis luhtte finadit. Mange vil begynne Nils Isak har gjort seg sine tanker om fremtiden for reindriften. Oallugat álggá™e Nils Issát lea jurddahallan boazodoalu boahtteáiggi birra. – Jeg tror det kommer til å bli problemer med at det er – Navddán gal váttisvuohtan ™addat ahte leat nu oallugat for mange som ønsker seg inn i reindriften samtidig som det ikke er grunnlag for så mye rein. geat háliidiv ∏∏e boazodollui, vaikko ii leat buohkaide sadji. Det blir rett og slett ikke plass til alle, men slik har det jo alltid vært her i Finnmark. Buohkat eai ∏ága, muhto nu han Finnmárkkus lea álo leama™. Vi har aldri hatt rekrutteringsproblemer, sier Nils Isak. Mis eai leat goasse váilon olbmot geat háliidit boazodollui, lohká Nils Issát. Ved at Nils Isak avvikler settes det også et punktum for å føre reindriften direkte videre nedover i familielinjen. Go Nils Issát dál heaitá, de botke maiddái ieΩas maŋisbohttiid vejola™vuoπa bargagoahtit boazodoaluin. De fire barna til Marit og Nils Isak har vokst opp i reindriften, men kan ikke ikke bli en del av den igjen. Máreha ja Nils Issáha njeallje máná leat bajás™addan boazodoalus, muhto eai beasa ™at joatkit dainna. De kan ihvertfall ikke videreføre det deres far og mor har bygd opp. Sii eai goit beasa joatkit váhnemiid doalu. – Jeg har ingen rettigheter lenger, men jeg har onkler – Mus gal alddán eai leat ™at vuoigatvuoπat, muhto leat som driver aktivt med rein så jeg vil fortsatt ha et nært forhold til reindriften her. ∏eazit boazodoalus, nu ahte in gáidda oalát das eret. I tillegg er jeg forlovet med en svensk reindriftssame og vi skal drive med rein i Trøndelag, sier eldstedatteren Inger Marit. Lean maiddái lohpádaddan Ruoŋa beali boazosápmela ∏∏ain ja moai álge boazodoaluin Trøndelágas, muitala boarraseamos nieida Inger Máret. – Der ble det mange fine ord, men ingen ting konkret a forholde seg til. BoraspiregiΩΩu bistá ain Teoretisk om ulven Willenfeldt forventer også at distriktene i sør, og da spesielt Elgå Reinbeitedistrikt, vil få problemer med ulv. speadji gumpe goddojuvvo, muitala Willenfeldt. Svensk ulv vil naturlig trekke inn i distriktet og omliggende områder. Buhtadusortnega dáfus gáibidii Stuoradiggi ráππehusas vástádusa maŋemustá 2006 ` stáhtabu™eahtas. Stortinget ble i mai ferdig med sin behandling av rovdyrmeldingen. Seammás gáibiduvvui ahte dálá buhtadusortnet jotkojuvvo. Selv om reindriftsnæringen vant frem på flere viktige punkter, er konsekvensene av den nye rovdyrpolitikken problematisk å leve med. Willenfeldt navdá ahte dálá prinsihppa buhtadusa mero™tallama birra jotkojuvvo oππa evttohusas go dat boahtá. – Utfallet av Stortingets behandling Makkár váikkuhusat ? Han konstaterer at man fikk stoppet regjeringens forslag om skadeerstatning basert på et prinsipp om rovdyrtetthet og ikke faktiske og sannsynlige tap slik som i dag. Boazodollui lei maiddái dehála™ ahte Stuoradiggi loahpala™ meannudeamis mearridii ∏ivgi gumppiid logu (golbma). – At Stortinget sendte spørsmålet – Dalle diehtit mas lea sáhka. Eará holde seg til når det gjelder ulv. Dehála™ cealkámu™at boraspiredieπáhusas Rettspraksis viser dog at det åpenbart er en manglende harmoni mellom lovverket og den gjeldende rettsoppfatningen. Boazodoallu berre mearkka™it soames dehála™ cealkámu™aid loahpala™ Stuoradiggedieπáhusas boraspiriid birra. Problemet er av Dá soames cealkagat: om erstatningsordningen tilbake til regjeringen, var svært viktig. boraspiriid lohku ™attai maiddái unnit go ráππehus álggus lei evttohan. Videre fremgår det av dokumentene at ankeinstans for alle fellingssaker blir Miljøverndepartementet. Dasto leat spireguovlluid rájit rievdaduvvon nu ahte boraspiret dál sáhttet leat viidát guovlluin. Tidligere har Direktoratet for naturforvaltning (DN) hatt en vetorett når det gjelder ulv. Dat lea vuosttamu ∏∏at ovdamunnin lulimus orohagaide. Den er borte nå, noe som ikke minst er viktig fordi DN har reagert sent og nesten aldri sørget for at ulv som har herjet i flokkene har blitt tatt ut, sier Willenfeldt. Willenfeldt einnosta almmotge ahte boazodollui ™addá hástalussan go mehciide gártet eanet boraspiret. – Da vet man hva man har å for – Mii eat joπihan ieΩamet oainnu forhold til konsekvensene av innskjerpingen i nødvergeretten. Miessemánus gieπahalai Stuoradiggi boraspiredieπáhusa. I de fleste tilfeller vil regelen – om at nødverge bare gjelder under direkte angrep på dyrene – ikke fungere. Vaikko boazodoallu vuittii bealis máŋgga dáfus, de leat oππa boraspirepolitihka váikkuhusat ain garrasat boazodollui. Viktige uttalelser i rovviltmeldingen Jorgalan: ImO På enkelte områder har reindriftsnæringen sikret seg verdifulle uttalelser i den endelige Stortingsmeldingen angående rovvilt. Slik er formuleringene i innstillingen; Stuoradikkis attii mihá buoret bohtosiid go leimmet ballan, muhto liikká ∏uohcá oππa boraspirepolitihkka garrasit boazodollui, lohká jurista Theo Willenfeldt, Boazodoallohálddahusas Rørosas. Jerv og ulv. Mye vil handle om jerv og ulv når konsekvensene av den nye nasjonale rovviltpolitikken for alvor kommer til syne. Oππa buhtadusortnet bissehuvvui Willenfeldt lea leama™ guovddáΩis boazodoalu ovddas ovddideame oainnuid boraspiredieπáhussii. Ved at innskjerpingen i nødvergeretten ikke ble lempet på, mener jurist Theo Willenfeldt at det er dårlig samsvar mellom målsettingen om flere rovdyr og mulighetene til å beskytte flokkene på en lovlig måte. Alle foto: Per Torbjørn Jystad Son muitala ahte sii nagode bissehit ráππehusa árvalusa vahátbuhtadusaid birra, man mielde buhtadus galggai máksot boraspirelogu vuoπul, ii ge duoπa™tuvvon ja navdojuvvon vahágiid mielde nu go dál. – Her har man i flere rettssaker – Lea hui dehála™ ahte Stuoradiggi Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, SV og Kristelig Folkeparti, vil ha en forvaltning som i størst mulig grad skiller tamrein fra rovviltbestandene. Lávdegotti eanetlohku, Bargiidbellodaga, Olge™bellodaga, Sosiálistala™ Gurutbellodaga ja Risttala™ Álbmotbellodaga áirasat háliidit háldda™eami mii eanemus lági mielde sirre bohccuid boraspiriin. Flertallet mener derfor at hensynet til tamreindriften må veie tungt ved forvaltning av rovviltbestandene og flertallet forutsetter et uttak av rovdyr når disse kommer inn i tamreinområder og gjør skade. Danne oaivvilda eanetlohku ahte boraspireháldda™eamis ferte bures vuhtii váldit boazodoalu ja eanetlohku eaktuda ahte boraspiret galget goddojuvvot go bohtet boazodoalloguovlluide ja dahket vahága. En glipp Elgå Reinbeitedistrikt er for øvrig havnet i en lite heldig klemme. Luondduháldda™andirektoráhtta lea maiddái massán veto-vuoigatvuoπa gumppe goddima dáfus. En klar glipp fra Stortinget mener Willenfeldt. Ná daddjo evttohusas: krav på å være representert, noe annet vil stride mot folkeretten. heahtegádjunrievtti ∏avgema dáfus. I de andre sonene har rovviltnemnda et medlem som er oppnevnt i samråd med Sametinget, men det er ikke tatt inn når det gjelder sone 5. Čávgen, mii dahkkui 1990-logus, ii Jerven oppleves allerede i enkelte områder å ha fått et solid fotfeste. máhcahii buhtadusortnet-evttohusa ráππehussii. Et av de mest jervrammede områdene ligger da også i nordre Nordland, og var omtalt i forrige nummer av Reindriftsnytt. Stuoradikki eanetlogu sávaldat cegget eanet boraspiriid ii liv ∏∏e vástidan evttohussii doalahit ollisla™ vahátbuhtadusaid seamma dásis go dál leat. Stortinget lot heller ikke Finnmark slippe helt unna slik regjeringen la opp til. Dokumenttain oaidnit maid ahte buot goddinlobiid váidinásahus ™addá Birasgáhttendepartemeanta. – Tre jerv og fire gauper er imidlertid ikke mye. Til sammenligning skal Nordland ha 39 jerv og 65 gauper. Ovdal lea Luondduháldda™an-direktoráhtas leama™ biehttalanváldi gumppe dáfus. Direktoratet for naturforvaltning har også mistet sin vetorett når det gjelder uttak av ulv. Sitat fra innstillingen; Dat ii leat ™at, ja dat lea hui mávssola™ eandalii dan dihte go Luondduháldda™andirektoráhtta lea leama™ njoahci reageret, ii leat báljo goasse fuolahan ahte Flertallet ber om at Miljøverndepartementet blir ankeinstans for vedtak i de regionale rovviltnemndene. Eanetlohku dáhttu ahte Birasgáhttendepartemeanta ™addá váidinásahussan báikkála™ boraspirelávdegottiid mearrádusaid dáfus. DN skal normalt gi sin vurdering før saken avgjøres endelig i Miljøverndepartementet. Luondduháldda™andirektoráhtta galgá dábála ∏∏at árvvo™tallat á™™i ovdal go Birasgáhttendepartemeanta loahpala ∏∏at mearrida. Dette skal gjelde for alle arter, ulikt dagens praksis og regjeringens forslag der DN fortsatt satt som ankeinstans når det gjaldt ulv. Dát galgá guoskat buot náliide, nappo nuppeládje go dál lea ja nuppeládje go ráππehus lea árvalan, namalassii ahte Luondduháldda™andirektoráhtta galgá leat váidinásahus gumppe dáfus. En kort formiddagstur for en sulten ulveflokk. Theo Willenfeldt. Elgå er det sørligste reinbeitedistriktet, og det som følgelig ligger nærmest kjerneområdet for ulv. Kjerneområdet er vest for Glomma – helt fra Østfold og opp langs Hedemark fylke mot Sør-Trøndelag. ahte duopmárat eai ∏uovo dán njuolggadusa bienasta bitnii, muhto leat á™™ehuhttán olbmuid geat leat goddán spiriid mat leat leama™ áittan, vaikko eai leat ge njuolga fallehan ™ibihiid. Umulig å ta ut skadedyrene Mortensson frykter imidlertid store problemer med ulv i årene som kommer. Boasttuvuohta Elgå orohat lea gártan oalle unohis dillái. Bufferen er knøttliten på norsk side og i øst grenser reinbeitedistriktet til Sverige der den sentrale målsettingen er mer rovvilt i årene som kommer. Elgå lea áidna boazoorohat viπát guovllus, muhto ii leat boraspirelávdegoddái oΩΩon ovddasteaddji, nugo 6., 7. ja 8. guovllut leat. Etter at svenskene startet sin bestandsoppbygging av rovdyr har svensk ulv trekt stadig oftere over grensen. Dat lea Willenfeldta mielas ∏ielga boasttuvuohta. – Med dagens nødvergerett har – Ii leat mihkke eahpádusaid das Fem mil til ulv. Geatki ja gumpe. Elgå reinbeitedistrikt har svensk ulv rett øst for seg og norsk ulv rett sør. • addá ollu sáhka geatkki ja gumppe birra daπi mielde go oππa ná™onála boraspirepolitihkka duoπas dovdogoahtá. Leder Maths Mortensson og nestleder Jon Anders Mortensson t.v. er bekymret all den tid mulighetene til å fjerne skadedyr er svært små. Go heahtegádjunriekti ii loΩΩejuvvon, de navdá jurista Theo Willenfeldt ahte mihttomearri lasihit boraspiriid unnán vástida lobála™ vejola™vuhtii várjalit ieΩas bohccuid. Foto: Per Torbjørn Jystad Buot govat: Per Torbjørn Jystad vi heller ingen mulighet til å ta ut skadedyr på et tidlig stadium, konstaterer Mortensson. dollui, várre son. Lovens bokstav er helt presis på at ulven må være i et faktisk angrep på flokken før reindriverne kan påberope seg nødverge. Stuoradikki eanetlohku ii cealkán ∏ielga mearrádusa dan dáfus mainna lágiin eastadandoaimmat galget ∏aπahuvvot. Paradoksene står, slik han ser det, i kø når det gjelder Rovviltmeldingen. – Celkojuvvoje eatnat ∏áppa sánit, muhto ii fal mihkke ∏ielga ávΩΩuhusaid dan birra. Utgangspunktet er mer rovvilt uten at man først har gått kritisk gjennom hva som finnes av tilgjengelig areal. Nu geavai várra go lea váttis hutkat eará vaháteastadandoaimmaid go báh ∏it speajariid, árvvo™tallá Willenfeldt. Fylkesmannen innvilget i november i fjor en midlertidig fellingstillatelse, men denne ble anket av miljøorganisasjonen Våre Rovdyr. Dermed stoppet alt opp. Teoriijat gumppe birra Willenfeldt navdá maiddái ahte lulimus orohagat, ja erenoamáΩit Elgå orohat, oΩΩot váttisvuoπaid gumppe geaΩil. Til sjuende og sist landet Direktoratet for Naturforvaltning (DN) på at fellingstillatelsen skulle trekkes tilbake. Ruoŋa gumppet bohtet lunddola ∏∏at orohahkii ja lagas guovlluide. – DN. ’ s aleneansvar for ulven fun – Dalle ii ábut ahte orohat teoriija gerer dårlig. Vi forstår det nå slik at DN bare blir faginstans med Miljøverndepartementet som ankeinstans. ™at vástit oππa mearrádussii mas daddjo ahte galget leat eanet boraspiret. I forbindelse med rovviltmeldingen er Elgå også falt utenfor på andre områder. Distriktet ble ikke representert i rovviltnemnda. Sáhttit dál juo muitalit ahte ollu orohagat ™addet vásihi™goahtit ahte boraspiret ráfehuhttet ealuid ja ahte boazoeaiggádiin ii leat lohpi hehttet dan. Det skyldes trolig en glipp av Stortinget fordi Elgå er eneste reinbeitedistrikt i rovviltsone fem (Hedmark). Eanas gerddiid ii dáidde njuolggadus ábuhit – namalassii ahte heahtegádjun lea lobála™ du™™e dalle go boraspire njuolgut falleha bohcco. er også en sak som skal følges opp, slår Mortensson fast. Čielga dáhttu man fertejit ∏uovvut Fuoππolága 11. § mearrádus heahtegádjuma birra go spire speadjá, celkkii Stuoradiggi máŋgga geardde ieΩas lávdegoddeevttohusas ahte ferte beaktileappot jávkadit speajariid. Gjerdet lar seg ikke stoppe – Dás berre departemeanta meark Byggingen av sperregjerde nord for Aursunden skal startes opp uavhengig av at en av grunneierne ikke vil signere avtalen. mielde ii galgga akto guoddit noaπi dan geaΩil go Norggas lea háliidus diktit gumppiid ∏ivgat riikkas. Reindriftsnæringen har protestert i det lengste mot det flere mil lange sperregjerdet, men nå setter departementet sluttstrek og beordrer fremdrift. Duohtavuoπas ™addá Elgå doaimmahit boazodoalu gumpeguovllus. Dalle Siste skanse i kampen mot sperregjerdet har vært bonde Rune Kurås. ka™it Stuoradikki oainnu ja dáhtu ieΩas boahtteva™ á™™egieπahallamis váidinásahussan. Kurås vil i likhet med reindriftsnæringen at det heller skal anlegges gjerder rundt innmark som trenger vern mot rein, enn et langsgående sperregjerde i hele fjellbåndet nord for innsjøen Aursunden sørøst for Røros. Departemeantta váileva™ dáhttu juolludit báh ∏inlobiid ja beare gárΩΩes heahtegádjunriekti, nugo odne lea, ™addá roassun boazoferte orohagas leat vejola™vuohta dahkat juoidá konkrehta go gumpe oaguha bohccuid, deattuha son. Selv om de færreste av de driver aktivt med husdyr, slik som Kurås, har 23 grunneiere signert avtalen med Landbruksdepartementet. Riektevuogádagas oaidná datte ahte láhka ja gustova™ riekteipmárdus eai álo leat juste ovttaládje. Men et nei fra Kurås, som holder til midt i det aktuelle området, har ikke vært enkelt å håndtere. Váttisvuohtan lea ráddjet heahtegádjuma gustot du™™e dalle go njuolga falleha. Gjerdetraseen må være tett hele veien, slik at man har vært avhengig av å bli enige med ham eller bruke tvang. – Máŋgga diggeá™™is leat oaidnán Avdelingsdirektør Marit Myklevold i Landbruksdepartementet, sier at målet fortsatt er å komme frem til en enighet uten å gå til det skritt å ekspropriere beiterett. ahte Elgås liv ∏∏ii vuoigatvuohta oaΩΩut ovddasteaddji, buot eará liv ∏∏ii álbmotrievtti vuostá. I et brev til Reindriftsforvaltningen, grunneiere og reinbeitedistrikt, går det frem at planleggingen av gjerdebyggingen skal startes opp uavhengig av at man ikke har fått til noen avtale med Kurås. Eará guovlluin lea boraspirelávdegottiin okta lahttu mii lea nammaduvvon ovttasráπiid Sámedikkiin, muhto dat ii leat mearriduvvon 5. guovllu, Hedmárkku, dáfus. Det mangler også underskrift fra en grunneier til. Men denne saken berører en annen problemstilling, og er ikke så omfattende som den første, påpeker Myklevold. Reindriftsforvaltningen bes derfor Ráππehusa álgo evttohusas liv ∏∏ii Elgå, go lea 5. guovllus, ™addan gierdat mihá eanet boraspireváttisvuoπaid go dan maid Stuoradiggi loahpala ∏∏at mearridii. å prioritere en anbudsrunde og finstikking av traseen. Geatki Nordlándii Okta boaπus das go boraspiret dál galget leavvat viidát guovlluide, lea ahte Nordlánda ™addá gierdat eanet getkiid go ovdal. Når gjerdet bygges skal det også tas hensyn til en av de viktigste flytteleiene. Dál juo lea geatki soames guovlluin sajáiduvvan nannosit. I brevet heter det at reindriften skal sikres muligheten til å benytte flyttleien over Aursunden ved Sommerlia / Evavollen mot Gråhøgdpiken i nord. Ovdamearkka dihte Nordlándda davimus guovlluin lea geatki garrasit ∏uohcan, ja dan birra muitaluvvui ovddit Boazodoallo-oππasiin. En finstikking må etter det Reindriftsnytt erfarer trolig ta hensyn til snøforholdene flere steder langs traseen. Stuoradiggi ii diktán Finnmárkku leat ráfis, nugo Ráππehus lei evttohan. Det kan bety at byggearbeidene først blir startet opp tidligst neste vår. – Golbma geatki ja njeallje albasa datte eai leat nu ollu, go jurdda™a ahte Nordlándii galget 39 geatki ja 65 albasa. drift, sier han. Jorgalan: ImO Kurås står fast på sitt nei til å signere avtalen med departementet. – Det eneste rette på nordsiden av Aursunden hadde vært å ha felles beiterett og gjerde rundt innmarka, sier han. Nå sitter Kurås bare og venter på hva som blir departementets neste utspill. Čoahkkimis miessemánu 10. beaivvi duoπa™tii eanandoalloministtar Lars Sponheim NBR:ii, Fálá orohahkii, Boazodoallohálddahussii ja Hammerfeastta suohkanii ahte Fálás ain galgá leat boazodoallu. 15. oktober i 2002 var landbruksminister Lars Sponheim på befaring i Aursunden. Kafferasten den gang var nettopp på tunet hos Rune Kurås. Hammerfeastta suohkana stuorámus sávaldat liv ∏∏ii jávkadit boazodoalu Fálás ja beassat gávpotbohccuin earrenassii. Bonde og reineier. Váttisvuoπat sturron Per Torbjørn Jystad Fálás Finnmárkkus galgá leat boazodoallu. – Mun lean duhtava™ ∏oahkkimiin Det skal fortsatt være reindrift på Kvaløya i Finnmark. eanandoalloministariin. Hammerfest by blir sannsynligvis gjerdet inn og «problemreinš flyttes. Sponheim orui dovdame á™™i ja sus ledje konkrehta evttohusat, lohká Aslak Anders Sara, Fálá orohatovdaolmmo™. På et møte mellom landbruksminister Lars Sponheim, NRL, reinbeitedistrikt Fálá Kvaløya, Reindriftsforvaltningen og Hammerfest kommune 10. mai forsikret landbruksmisteren om at Kvaløya fortsatt skal være reinbeite. Maŋemus jagiid leat Hammerfeastta gávpoga ja boazodoalu vuostelasvuoπat sturron. Hammerfest kommunes største ønske er å gjøre Kvaløya «reinfriš og dermed bli kvitt byreinproblemet. Hammerfeastta ovdagoddi mearridii mannan geasi váidit orohaga rihkkon boazodoallolága ja gáibidii boazodoalus 100.000 krudnosa™ buhtadusa, «vahágiidš ovddas maid boazu lea dagahan gávpogii. – Jeg er fornøyd med møtet med – Hammerfeasttas leat boazováttis landbruksministeren. Sponheim hadde satt seg inn i saken og var konkret i det han foreslo, sier Aslak Anders Sara som er distriktsformann i Fálá. Bargojoavku galgá guorahallat vejola™vuoπa áidut Hammerfeastta gávpoga, unnidan dihte riidduid gávpotássiid ja boazodoalu gaskka. De siste årene har konfliktnivået mellom reindriften og Hammerfest by økt. En arbeidsgruppe skal nå se på mulighetetene for å gjerde inn Hammerfest by for å dempe konflikten mellom byfolk og reindriftsnæringen. Formannsskapet i Hammerfest vedtok i fjor sommer å anmelde reinbeitedistriktet for brudd på gjeterplikten og krevde 100.000 kroner i erstatning fra reindriften for «skaderš reinen har gjort i byen. Govven / Foto: Agnar Berg – Reinproblemet i Hammerfest by har bare blitt verre og verre. vuoπat du™™e lassánan. Den griser til i bygatene og i parkene. Bohccot nuoskkidit gáhtaid ja ∏ikŋagittiid. Den beiter i hagene til folk, på kirkegårdene og i parkene. Dat guhtot olbmuid gilvvagárddiid, girkogárddiid ja muπui gávpogis. Nå flytter den seg ikke for bilene heller, sier ordfører Alf E. Jakobsen. Dál dat eai bala biillain ge, lohká sátnejoπiheaddji Alf E. Jakobsen. Jakobsen var også på møtet med Sponheim. Jakobsen lei ge maiddái Sponheima ∏oahkkimis. Det var Sara som tok initiativ til møtet med landbruksministeren. Áslat Ánte Sara dat lei dáhtton ∏oahkkima eanandoalloministariin. – Jeg skrev til Sponheim og ba – Čállen reivve Sponheimii ja bivden ∏oahkkima. Årsaken til denne konflikten er at storsamfunnet har vokst inn i vårt beiteland. Sivvan dán riidui lea ahte stuoraservodat lea viidon min guohtuneatnamiidda. Jeg mener at det var på høy tid at saken kom opp på høyeste politiske nivå, sier Sara. Mu mielas lei dál áigi ovddidit á™™i alimus politihkkala™ dássái, lohká Áslat Ánte Sara. Finne gjerdetraséer Et av de konkrete forslagene til Sponheim var å få satt ned et arbeidsutvalg med blant annet representanter fra begge sidene i konfikten for å se på muligheten til å gjerde inn Hammerfest by. Gokko áidut ? Okta Sponheima ∏ielga evttohusain lei nammadit bargolávdegotti mas leat earret eará goappa™ riidobealála ∏∏aid áirasat, guorahallat vejola™vuoπa áidut Hammerfeastta gávpoga. Det vil i så fall dreie seg om et gjerde på mellom 20 og 30 kilometer og som skal være «reinsikkertš. Dalle ™attalii 20–30 km guhku «boazojeahkkiš áidi. Utvalget skal blant annet se på trasévalg og finansiering av gjerdet. Lávdegoddi galgá guorahallat earret eará gokko áidut ja movt ruhtadit áiddi. – Dette er et prosjekt som staten – Dán pro™eavtta ferte stáhta ruh må finasiere, sier Jakobsen. tadit, oaivvilda Jakobsen. – Det er viktig at utvalget kom – Lea dehála™ oaΩΩut lávdegotti mer igang så raskt som mulig. bargagoahtit farggamusat. Vi er under press både når det gjelder byutviklingen og andre arealinngrep på Kvaløya. Dál vigget min badjelii sihke gávpotovdáneapmi ja eará sisabahkkemat. Jeg fikk inntrykk av at Sponheim også ønsket fortgang i arbeidet, sier Sara. Mu ipmárdusa mielde lei maiddái Sponheim dan oaivilis ahte bargguin lea hoahppu, lohká Áslat Ánte Sara. Hvis løsningen blir et gjerde rundt Hammerfest, så kan det tidligst stå ferdig neste år. Jus mearriduvvo áidut, de áidi Garantier Den såkalte «byreinenš er hovedsakelig okserein. Dáhkidit Nugoh ∏oduvvon «gávpotbohccotš leat vuosttaΩettiin varrásat. Sara sier at på møtet med Sponheim ble det snakket om å finne alternative beiter for okserein. Sponheima ∏oahkkimis lei ságas gávdnat eará guohtumiid varrásiidda, ja eará sajis go Fálás. «Erstatningsbeitetš en vil se på ligger ikke på Kvaløya. – Midjiide lea oππa prinsihppan erstatte beite med beite og det kan danne presedens for lignende saker som kan komme opp senere. guohtuneatnamiid buhtadit oππa guohtuneatnamiiguin, ja dat sáhttá dagahit seamma gáibádusa eará á™™iin boahtteáiggis. Ellers vil jeg si at jeg føler at reindriften kom godt ut av møtet med Sponheim. Muπui háliidan deattuhit ahte boazodoallu lea duhtava™ ∏oahkkimiin. Vi kom med konstruktive forslag til løsning og jeg føler at vi ble hørt, sier leder i NRL., Aslak J. Eira, som også var på møtet med landbruksministeren. Mis ledje ∏oavddusevttohusat, ja mii dovddaimet ahte ministtar guldalii min, lohká NBR ’ joπiheaddji Iskkon Máhte Áslat, gii maiddái lei ∏oahkkimis ministariin. Sara sier at det er viktig for reineierne på Kvaløya å få garantier for at det ikke gjøres flere inngrep i deres beiteland. Áslat Ánte Sara mielas lea Fálá boazoeaiggádiidda dehála™ oaΩΩut dáhkiduvvot ahte eai ™at ∏aπahuvvo eanet sisabahkkemat sin guohtuneatnamiidda. – Med det distriktet er utsatt for – Juo ∏aπahuvvon sisabahkkemat av utbyggingspress og det vi vet vil komme, så har vi nå nådd et metningspunkt, sier Sara. ja plánejuvvon huksemat dagahit ahte orohat ii ™at gierdda eanet, lohká Áslat Ánte Sara. 40 bargojagis berrejit 20 jagi leat buorit dienasjagit, vai oaΩΩu alla pen™uvnna. Beare ollu boazosámit ™addet unnimuspen™unistan. Flest mulig gode år, er en tommelfingerregel for det er gjennomsnittet av de 20 beste årene av de siste 40 som legges til grunn. Muhtumat sáhtá™edje buoridit pen™uvdnavuoπu jus muhtun jagiid lea alla ealáhusboaπus Govven / foto: Per Torbjørn Jystad – man vuoπul fas oaΩΩu pen™uvdna Slakt mer for å øke pensjonen ∏uoggáid. Alt for mange i reindriftsnæringen ender opp med minstepensjon ved oppnådd pensjonsalder. Jorgalan: ImO – Dessverre er det likevel slik at – Daπi bahábut leat oallugat boazo mange i reindriftsnæringen ikke har mulighet til å sikre seg en pensjon utover folketrygdens minstesatser – såkalt minstepensjon. doalus geain ii leat vejola™vuohta oaΩΩut eanet go Álbmotoaju unnimuspen™uvnna. Fortiden 8497 kroner per måned i brutto inntekt, opplyser trygdesjef Audhild Aleksandersen i Kautokeino. Dat lea dál brutto 8.497 kruvnno mánus, muitala Guovdageainnu oadjohoavda Audhild Aleksandersen. For i det hele tatt å få pensjonspoeng må den pensjonsgivende inntekten (overskuddet av driften / overskudd i næring) overstige minst 1 G som er folketrygdens grunnbeløp. Jus galgá olahit veaháge pen™uvdna∏uoggáid, de galgá ealáhusboaπus (boaπus maŋŋel go golut leat eret gesson) leat badjel 1 G, mii lea Álbmotoaju vuoππosumma. Fra 1. mai 2003 er grunnbeløpet 56.861 kroner. Miessemánus 2003 lea vuoππosumma 56.861 kruvnno. Grunnbeløpet øker vanligvis fra mai måned hvert år. Dábála ∏∏at lassána vuoππosumma miessemánus juohke jagi. For å få tilstrekkelig poeng som også gir mer pensjon enn minstepensjon, kreves det i tillegg minimum inntekt (overskudd av driften / overskudd i næring) på hele 3,3 ganger grunnbeløpet tilsvarende 170.583 kroner i gjennomsnitt per år. ja dasto oaΩΩu eanet go unnimuspen™uvnna, de ferte leat sisaboahtu (boaπus maŋŋel go golut leat eret gesson) unnimusat 3,3 geardde G, namalassii gaskamearála ∏∏at 170.583 kr. jagis. Det er viktig å merke seg at G ’ en endres hvert år, dermed endres også pensjonspoenget man har opparbeidet seg fra år til år. Fuomá™uhttit ahte go G rievdá juohke jagi, de rievdá maid ∏uoggáid lohku dan mielde jagis jahkái. På seddelen som viser årets skatteoppgjør står det hvor mange pensjonspoeng man har opparbeidet seg. Báhpiris maid ak ∏at oaΩΩu, mas oaidná jagi vearrobohtosa, das oaidná maid man galle pen™uvdna∏uoggá dan jagi lea olahan. Sanke poeng Videre beregnes den endelige pensjonen ut fra et gjennomsnitt av pensjonspoengene for de 20 årene med høyest poeng av de siste 40 arbeidsårene. Čuoggáid ∏oaggit Viidáseappot rehkenasto loahpala™ pen™uvdna maŋemus 40 bargojagi 20 buoremus dienasjagi gaskameari mielde. Med andre ord så lønner det seg å ha flest mulig gode år og heller ha noen dårlige innimellom. Dan dihte lea gánnáhahtti gártadit eanemus lági mielde buriid dienasjagiid, ja de ii daga maide ahte gaskkohagaid lea soames heajos jahki dan dáfus. For å sikre seg en høyest mulig inntekt i flest mulige år, bør man blant annet vurdere nøye tidspunkt for investeringer og slakteuttak. Sihkkarastit alccesis alla dietnasa nu ollu jagiid go vejola™, de berre earret eará dárkilit guorahallat guπiid jagiid investeret gánnáha ja guπiid jagiid eatnat njuovvat. For å kunne plusse på med noen gode år på slutten av yrkeskarrieren kan en strategi være å øke slakteuttaket mer enn normalt på slutten av yrkeskarrieren. Vai loahpaheah ∏en bargoeallima oaΩΩu soames buori dienasjagi, de gánnáha daid jagiid njuovvat eanet go dábála ∏∏at. Aleksandersen påpeker imidlertid at man først bør sette seg inn i om et slikt tiltak vil gi en reell effekt på den endelige pensjonen. Aleksandersen fuomá™uhtta datte ahte vuos ferte gávnnahit sáhttá go dát duoπai váikkuhit loahpala™ pen™uvnna sturrodahkii. Både trygdekontoret, men også regnskapskontorene kan gå gjennom disse problemstillingene. Sihke oadjokántuvra ja rehketdoallokantuvrrat sáhttet veahkehit dan rehkenastit. Flere oppdager pensjonsforsikring Daglig leder Kåre Ballari ved Tana Regnskapskontor AS, ser at de yngre reindriftsutøverne er opptatt av spørsmålet om pensjon. Pen™uvdnadáhkádus Deanu rehketdoallokantuvrra OS beaivvála™ joπiheaddji Kåre Ballari Blant hans kunder har enkelte allerede tegnet seg en privat pensjonsforsikring som et supplement til Folketrygden. Su á™™ehasain leat juo soapmásat háhkan alcceseaset priváhta pen™uvdnadáhkádusa, lassin Álbmotoaju ortnegii. – Totalt er det imidlertid for få – Oktiibuot leat datte menddo som har tegnet en privat pensjonsforsikring. moattis háhkan priváhta pen™uvdnadáhkadusa. Mange oppdager konsekvensene det for sent, sier Ballari. Oallugat fuomá™it dan beare maŋŋit, lohká Ballari. Det er noe som ikke bare gjelder reindriftsnæringen. Nu ii leat du™™e boazodoalus. Pensjonsreglene er på det nærmeste helt like for alle private næringsdrivende. Buot ealáhusdolliide leat ovttalágán pen™uvdnanjuolggadusat. For at Folketrygden skal gi en tilstrekkelig pensjon må overskuddet av driften ligge på rundt 250.000 til 350.000 kroner, påpeker Ballari. Ovdal go Álbmotoajus oaΩΩu dohkála™ pen™uvnna, de berre jahkedienas leat 250.000 – 350.000 kruvnno, deattuha Ballari. Det er vanskelig å oppnå. Dat ii leat nu gallásis. En tommelfingerregel er at man får cirka halvparten i pensjon av det overskuddet fra driften som regnes som pensjonsgivende inntekt. Álkis rehkenastin lea ahte pen™uvdna ™addá sullii bealli dan dietnasis mii rehkenastojuvvo pen™uvdnaaddi dienasin. Grunnlaget for pensjonsinntekten er også grunnlaget for sykepenger. Pen™uvdnaaddi dienas lea maiddái buohcanruπaid vuoππun. Det forsterker betydningen av å planlegge drift og investeringer best mulig for å sanke pensjonspoeng. Dat maid dahká ahte lea dehála™ plánet doaimma ja investeremiid ja dan bokte háhkat alccesis eanemus lági mielde pen™uvdna∏uoggáid. Skattefradrag Har man ledig likviditet fra gode år, kan det ikke minst være fornuftig å bruke noe på å investere i en privat pensjonsforsikring. Vearrogeasus Jus muhtun jagiid juollu ruhta, de lea buot jiermáleamos dan atnit priváhta pen™uvdnadáhkadussan. For mange vil 5.000–10.000 kroner i året gi en god effekt på pensjonen fra fylte 67 år. Eatnasat o∏∏o™e 5.000 – 10.000 kruvnno ovddas jagis buori pen™uvnna 67 jagi agi rájes. Innskudd i private pensjonsforsikringer gir også et skattefradrag på 28 prosent. Priváhta pen™uvdnaortnegiid máksámu™ain oaΩΩu 28 % vearrogeahpádusa. Opptjeningen av pensjonspoeng skjer frem til og med det året man fyller 66 år. Pen™uvdna∏uoggáid sáhttá dinet gitta dan jagi vel go deavdá 66 jagi. Fra fylte 67 år gjelder egne regler for opptjening av pensjonspoeng. Maŋŋel go deavdá 67 jagi, de leat eará njuolggadusat pen™uvdnaboaπu birra. Den 7. mai kom Statskog med sitt Reindriftsnytt • Boazodoallo-oππasat tilsvar, som er utformet av regjeringsadvokaten. Buot su govain vuhtto boazodoallu. Statskog anser ikke reinbeitedistriktet som part i saken. – Unna nieiddaΩin háliidin boazodollui álgit, lohká Máret Ánne Iversdatter Sárá (20). North Cape Minerals Jorgalan: ImO maliteter som om at ikke reinbeitedistriktet er en rettmessig part. Dál lea nuorra govvadáiddár lohkame eŋgelasgiela Romssa Universitehtas. Nå vil vi fremme saken med reineierne og kanskje siidane som part i saken, sier Haugen. – Mu stuorámus niehku lei joatkit áh ∏i boazodoalu, muhto mu dáfus lei du™™e skuvlavázzimis sáhka, muitala Máret Ánne. prinsipielle saken som har vært når det gjelder reindriften i Finnmark. Lea álo leama™ hutkái Mannan dálvve luobai su áh ∏∏i boazodoalus. Fylkesmannen i Finnmark har innvilget reineierne på Stjernøy fri rettshjelp. Dat lea Máret Ánne mielas váivi, vaikko son bures ipmirda ahte áh ∏∏i válljii heaitit. blir fremmet nå som vi er inne i en overgangsfase mellom staten som eier og Finnmarkseiendommen. – Olles boazodoallu lea váttis dilis ja mun doahttalan En sak her er under forberedelse. áh ∏i válljejumi. Distrikt 6 vil også bli omfattet av den planlagte nasjonalparken på Varangerhalvøya. Mii geat eat leat ∏aπat ealu maŋis, eat dieπe man garra dilli doppe sáhttá leat, lohká Máret Ánne. En slik kartleggingsarbeid må kunne kjøpes av reindriften, som er i besittelse av tilstrekkelig informasjon og kunnskaper for utarbeidelse av viltkart i alle reinbeiteland. Bearra™a boazodoallu lei Fálá orohagas, ja geasseorohat Fálás, gos Hammerfeastta gávpoga ja gávpotbohccuid gaskavuoπat leat oahpes á™™it. – Det snakkes imidlertid alt for – Mu govain sáhttá vuohttit boazosámiid ja gávpot Han vil dog ikke dramatisere situasjonen. ássiid gaskavuoπaid. Dyrene er også i veldig godt hold, understreker han. Det er årsmøtetid for distriktene. Ie™ gal lean nu vuovdnái sámivuoπain ahte ii man ge lágán badjelgeah ∏∏an ja vealáheapmi ∏uoza munnje. I alt står dermed 21 distrikter uten godkjent plan. Bajás™attadettiin lean leama™ hui ∏adnon boazodollui. Det siste året har vindmølleparker vært en annen stor sak for reindriftsnæringen. Dat lea leama™ mu identitehta, báddi mii dál fáhkka lea botkejuvvon go áh ∏∏i heittii. I Vest-Finnmark er det to nye prosjekter under oppseiling. Begge i Hammerfestområdet med henholdsvis Norsk Hydro og Statkraft som utbygger. Dat lea munnje váttis dohkkehit, go lean álo leama™ nu vuovdnái dainna go mii leat boazosámit, lohká Máret Ánne. I likhet med de andre kontorene jobbes det også iherdig med tilskuddsbehandlingen. Maŋŋel nuoraidskuvlla fárrii Máret Ánne Guovdageainnus Áltái vázzit joatkkaskuvlla. genhalvøya. Álttás son maid málegoπii ge. Opprettelsen av landskapsvernområdet ventes ikke å medføre større konsekvenser for reindrifta. Muitala ahte málen lei okta vuohki ovdanbuktit ieΩas, go lei eret ieΩas ruovttubirrasis. I Troms følges også vindmølleutbyggingene tett. Hutkái son gal lea álo leama™. I enkelte kommuner er også motstanden i lokalbefolkningen stor. Mánnán liikui goarrut ja lea ollu govaid sárgon. Dette er et prosjekt i regi av Planteforsk, som er kommet i stand som en direkte oppfølging av de store tapstallene fra dette distriktet over flere år. Guovddá™ dáhpáhusat Govvadáidda lea vuohki man bokte Máret Ánne ovdanAlle bildene hennes har noe med reindrift i seg. Helge Hansen, Reindriftsagronom i Sør-Trøndelag / Hedmark – Da jeg var lita jente var min største drøm å bli reineier, sier Máret Anne Iverdatter Sara (20). – Dette er noe helt nytt. buktá ieΩas dovdduid. Nord-Trøndelag skal dele bestander med Midt-Norge. Muitala ahte su eadni vuohttá su govain buot su guovddá™ eallindáhpáhusaid. Den andre leia ble nedbygd av et skitrekk tidlig på 90-tallet, sier Hansen. Son liv ∏∏ii liikka bures sáhttán eará dáiddala™vuhtii gártan, ovda mannsinnstilling klar på fredag. mearkka dihte lávlumii. Guttorm Utsi har vært leder i Polmak flyttsamelag i 11 år. Hun har også bakgrunn i kommunalpolitikken i Tana. Lohká ahte jus liv ∏∏ii válljen eará dáiddavuogi, de liv ∏∏ii ∏almmustahttán seamma á™™iid go málemis; ja boazodoallu liv ∏∏ii almmotge vuoπus. Hun har representert Samelista i kommunestyret. Hvis Guttorm Utsi blir valgt, vil hun bli den andre kvinnelige lederen i NRL. Ie™ lohká ahte go málegoahtá gova, de ii leat mihkke ovdalgihtii ∏ielggas. – Organisasjonsstrukturutvalgets – Sáhttá dadjat ahte mu govain vuhtto mora™. Foto: Agnar Berg Dat ∏áje ling av rovviltmeldingen. Saken om reintilpasningsprogrammet i VestFinnmark er ogå en veldig viktig sak for landsmøtet. hit boazodoalu, mii ™addá gierdat juohkelágán deattu. Guttorm Utsi sier at hun er enig med Kautokeino flyttsamelags holdning til reintalltilpasningsprogrammet. Go olgoriikkain mátkko™ta, de fuobmá man unna álbmoga™ mii leat, muhto liikká lea mis ealli kultuvra, lohká son. Reindriftsagronom Sveinung Rundberg i Troms peker på at Stonglandseidesaken er av stor prinsipiell interesse. Forvaltningen er dog ikke direkte involvert i denne. Máret Ánne lea ie™ ovdánahttán teknihkaidis ja lea ie™ bálgáid dulbmon málendáidagii, muhto lohká ahte muhtomin boahtteáiggis liv ∏∏ii somá dáidda-akademiijas gazzat oahpu. – Konsekvensene av en sammen – Anán ovdamunnin ahte málen almmá ovttage váik Til Høyesterett. kuheami haga. To spørsmål Høyesterett skal se nærmere på nå i disse dager. Kart: Reindriftsforvatningen. Go dál geargá eŋgelasgiela vuoππofágain Romssas, de soaitá son sámegiela ges lohkagoahtit. Videre bør høyeste reintall revideres fra 2.000 til 1.000. Áiggi mielde navdá Máret Ánne ieΩas máhccat Guovdageidnui. feltet ? Gávpi Bladet kommer ut 4 ganger i året. Boazodoallobiergasat Vi mener at Reindriftsnytt er den beste markedsplassen for kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner, reindriften og bedrifter som retter seg mot næringen. Suohpanat, gielat, bealljemearkkat, báttit, spráijat, Strømeng-niibbit, gápmagat ja kartankat. Det føler hun som trist, men Máret Anne har også forståelse for at han valgte å avvikle. Lasso, lassoringer, øremerker, bånd, spray, Strømeng-kniver, skaller og kartanker. – Hele næringen er i en vanskelig situasjon og jeg har Duodji respekt for det valget pappa gjorde. Fina min gávppis dahje min neahttagávppis. driftssamer og byfolk i mine bilder. Mii sáddet gálvvuid miehtá riika. Máret Anne dro etter ungdomsskolen i Kautokeino til Alta for å begynne på videregående skole. Besøk vårt utsalgssted i Kautokeino eller vår nettbutikk. Kreativ har hun alltid vært. Vi sender over hele landet. Govven / Foto: Agnar Berg hetene i hennes liv i bildene. 9730 Kárá™johka De handler om reindriften som er under press i den tiden vi lever i. Čállá boazodoalu á™™iinE-poasta: minaigi@minaigi.no male uten å være påvirket av andre. Boazobeatnagiid ferte boahkuhit Gjennomgang av reinmerkene Boazobeatnagiid ferte boahkuhit av ulike årsaker ikke er i bruk og merker som er regulert av paragraf fire i reindriftsloven, sier reindriftsagronom i Vest-Finnmark, Mikkel Ailo Gaup. Oππa EU-gáibádus golggotmánu 1. beaivvi rájes gáibida ahte buot Norgga guoπohanbeatnagat, mat fitnet Suomas, galget boahkuhuvvot. – Den gang var det ingen som Jorgalan: ImO Hadde denne saken blitt ført i dag, ville den ha fått en enorm oppmerksomhet og det er ikke sikkert utfallet hadde blitt det samme som det ble den gang, sier Bjørklund. Golggotmánu 1. beaivvi ásahit EUriikkat oππa elliidnjuolggadusa, mii guoská earret eará beatnagiid fievrrideapmái miellahttoriikkaid gaskka ja eará riikkain EU-riikkaide. Det er et tankekors når det står i innledningen til Reindriftsloven at den skal styrke samisk kultur og så blir sytingsreinhold gjort ulovlig. Poenget er at en har opparbeidet seg en hevdvunnet rettighet som ikke kan fjernes, men som likevel blir fjernet med en forordning. Suopma lea rabiesriikka Oππa mearrádusas daddjo earret eará ahte beatnagiin, maid áigot riikkaÁdjána jahkebeali Vuos galgá beana identitehta-merkerájiid rastá fievrridit, galgá leat ieΩaset «pássaš, mas muitaluvvo makkár boahkuid beana lea oΩΩon, makkár dearvva™vuohta lea, ja nu ain. Dette er gjort med hjemmel i den samme loven som har til hensikt å beskytte reindriften, sier Bjørklund. Pássas galgá leat identifiserennummar, mii lea seamma go beatnaga ieΩas sierra identifiserennummar. kun av en grunn; for å få stipend, er en kategori vi klart ønsker bort. Alle som driver med rein og deres barn skal selvfølgelig fortsatt få beholde sine merker, sier Eira. Go Suopma lea nugoh ∏oduvvon rabiesriikka, de galget beatnagat mat bohtet Norggas, gos ii leat rabies, leat boahkuhuvvon rabiesdávdda vuostá ovdal go buktojuvvojit Supmii. Juridiske problemstillinger Gaup regner med at det kan komme opp juridiske problemstillinger i forbindelse med oppryddingen. Boazodollui mearkka™a dát ahte eai sáhte boazodoallobeatnagiid váldit boazobargui Supmii, omd. rátkimiidda, jus dat eai leat boahkuhuvvon. At folk som i dag har sitt eget merke vil reagere på at de ikke lenger får ha det. Ii ge leat vejola™ vuojistit Suoma bokte Romsii boahkutkeahtes beatnagiin. Arbeidet med å få en oversikt over reinmerkene i Kautokeino har så vidt begynt. Boahkuheapmi lea sihke áddjás ja divrras hommá. Det er Reindriftsforvaltningen som har jobben med å kartlegge merkene. juvvot ja boahkuhuvvot rabiesdávdda vuostá. Eier av et reinmerke som vurderes slettet vil da varsles på forhånd, slik at man har mulighet for å komme med en tilbakemelding. Dasto váldo beatnagis varraiskkus oaidnin dihte lea go boahkuheapmi doaibman. Fjellrevens situasjon i Norge er svært alvorlig. Dáinna ádjána goit jahkebeali ja máksá 1500 kruvnnos bajás. Til kofter – stoffer, kleder, pyntebånd og Kero ’ s biekso. – Mii leat dál ráhkadeame njuolg Til sammen ble det fraktet ut et stort lastebillass med søppel. gadusa mii heiveha EU-mearrádusa Norgga láhkii. uverdig for reindriften at det ligger så mye søppel rundt hyttene, og det kan ikke være så vanskelig å ta med seg søppelet hjem. Dersom forsøpling blir et problem også i framtiden, vil Fylkesmannen vurdere å be kommunene gi pålegg om opprydding. Son guhte rasttilda Suoma ráji beatnagiin, galgá dan dahkat duollobáikkis gos leat duollárat, ja boazobeatnagat eai ∏uldojuvvo mearrádusas, muitala Biebmobearráigeah ∏u seniorráππeaddi Arild Pettersen. Reindriftsavtalen for 2004/2005 har avsatt midler til avlønning av lærlinger i faget Reindrift. Det vil bli opptak av lærlinger med mulighet for oppstart etter 1. august 2004. – Jus soamis boahtá Supmi boahkutkeahtes beatnagiin ávdin duollostá™uvnna bokte ja dasto bissehit Norgga duollárat go fas lea máhccame Norgii, goddojuvvo go beana dalle ? Kravet til søkere er: – Ii goddojuvvo gal, muhto dat ii Lasset ble levert på Gairasmoen i Porsanger. luitojuvvo Norgii ™at, vástida Pettersen. Krumkniven er ikke er en urgammel bruksgjenstand men faktisk en ganske moderne oppfinnelse, skrev vi i Reindriftsnytt nr. 3-2003. NBR ` joπiheaddji Iskkon Máhte Áslat lohká ahte go oππa EU-ortnet lea ráhkaduvvon dan váste vai eastada dávddaid njoammumis, de dáidá buoremus ahte boazodoallu dohkkeha dan, ii ge oza ∏uldojuvvot mearradusas. Noen har stusset på at denne sentrale gjenstanden i reindriften ikke er eldre, og har spurt om dette virkelig er mulig. Seammás oaidná son ahte njuolggadus dagaha váttisvuoπaid boazoeaiggádiidda dassáΩii go leat boahkuhan beatnagiiddeset. Heldigvis har vi gode kildeskrifter å bygge på, fra personer som selv var med på arbeidet. Morra™iin gulaimet ahte IskkonMáhtte lei vádjolan. Krav om bedre metoder To forhold i samtiden var viktig for utviklingen av bedre slaktemetoder. Iskkon-Máhte vádjolemiin massii boazodoallu jurdda™eaddji olbmo geas lei máhttu servodaga dárbbuide. Det første var fremveksten (på slutten av 1800-tallet) av dyrebeskyttelsesbevegelsen, som rettet søkelyset mot slaktemåter, der det var unødig store lidelser for dyrene. IskkonMáhtte ∏ájehii juo soaπi áigge ahte son lei servodatbero™teaddji go son barggai áŋgirit ja duostilit veahkaváldiid vuostá. I 1912 var som nevnt Kristian Nissen blitt utnevnt til reindriftsinspektør. Iskkon-Máhte eallin lei boazodoallu. Forsøkene fant sted på slakteplassen ved Brynilsvollen, på nordsiden av Aursunden, den 6. og 7. desember 1922. Det ble eksperimentert både med ulike skytemetoder og med forskjellige kniver som var laget for anledningen. Son barggai vi™™alit ovddidit boazodoalu dili ja lei earret eará Guovdageainnu johttisámiid searvvi joπiheaddji, NBR stivrra miellahttu ja áirras Guovdageainnu suohkanstivrras. Av skytevåpen fant de at revolver var det mest effektive, fordi reinens hornbygning gjorde slaktemaske upraktisk. Son oinnii dárbba™laΩΩan fievrridit árbevirola™ máhtu buolvvas bulvii, vai sámi boazodoallu seailu. De fleste reineierne var da også sterkt i mot å bruke skytevåpen. Son lei lunddola™ siiddaisit. Resultatene var gode, og modellen «1 Aš ble kåret til den beste. Mii geat beasaimet suinna humadit ja sus oahppat, leat giiteva ∏∏at. Det skjedde også kort etter. Iskkon-Máhtte oinnii ahte boazodoallu ii birge akto. Der vitner i dag samlingen av krumkniver om et viktig utviklingsarbeid i den samiske reindriftens historie. Danin ledje sus alliánssat sihke suodjalusas ja mearariikkas ja muπui servodagas. Det er reineier Lars Holm som begge ganger fører kniven. Mii muitit Iskkon-Máhte giiteva™vuoπain. Hjertestikk. Ráfi lehkos su muittuin. • Datakurs for reindriftsnæringen Ellen Inga O. Boazodoallohoavda Bruk PC til å fylle ut: Ánttá-Máhte Máreha, Marit Sara Eira, muitun Et krevende konsept men fullt mulig og et alternativ til å være avhengig av en stor flokk og høyt slaktevolum. Mora™mielain leat gullan ahte Ánttá-Máhte Máret lea vádjolan eret. Laila Spik, markedsfører seg som samisk kulturmedarbeider. Eat liv ∏∏e suinna gal háliidan dál juo earrodearvvuoπaid dahkat. Eco-turisme I Sverige er det ca 40 mer eller mindre profesjonelle aktører som selger samisk turisme. Kiruna / Gällivare er kjerneområdet og Nutti viser til at ca. 70 prosent av turistene er utlendinger. Vinterstid er det ikke minst ishotellet i Jokkasjervi som trekker turistene til Lappland. Kjøring med rein og besøk hos reindriverne står sentralt. Son lei albmái ∏uohcci lea ∏∏ai dal siiddaeamit boazobarggus, politihkkemin, duddjomin, ruovttubargguid bargamin, árbevieruid doalaheami-áŋgiru™™amin, kulturbargguid ovddideamen dahje márkaniin vuovdaleamen ieΩas dujiid. I sin første kontakt med det samiske er det fortsatt mange som tror at samene lever som et urfolk ute i gammene, forteller han. Ánttá-Máhte Máreha eallin lei boazodoallu, ja eallorávdii son loahpahiige beivviidis. I bunn ligger et fokus på det økologiske. Nuttis foretak er blant annet sertifisert hos den svenske ecoturisme- / økoturismeforeningen. Gieskat lohkkiid ∏állosis loahpahage sániiguin: «– Ja mun lean okta dain nissonolbmuin gii lean leama™ buot bargguin mielde mat juo leΩΩet boazodoalusš. Skal være godt betalt Det skal også lønne seg å åpne opp gammen for vilt fremmede turister. Son diπii mo buoremusat birget boazodoalus ja oahpahii dan ieΩas maŋisbohttiide. fra turistene ankommer Nord-Sverige og til de er på vei hjem igjen. Ánttá-Máhte Máret áŋgiru™ai bealu™tit nissonolbmuid saji boazodoalus. Dette krever god planlegging og tilrettelegging hele veien av flere enn bare vertskapsfamilien. Son oaivvildii ahte nissonolbmot gal leat agibeaivvi leama™ mielde boazobargguin, nu guhká go olbmot leat siiddastallan. store messer i året. Langt fra alle har en slik mulighet, for det er dyrt og tidkrevende å satse på en slik måte. Men for oss er det viktig, poengterer han. Su mielas nissonolmmo™ gal birge hui bures boazobargin go lea ∏aπa oahppan buot bargguid ja lonahuvvan buot bargguide. Nutti brenner også for å markedsføre Sápmi og ikke bare Lappland. Son ii dohkkehan hejohit nissonolbmo barggu boazoealáhusas. Sápmi kunne vært en sterk merkevare. Dát eai lean guoros sánit su bealis. Alle vet hvem vi er og vi er også godt synlige med våre drakter. Ie™ han lei buoremus ovdamanni ja ovdamearkan dán oktavuoπas. Klatreveggen var nok mest populær for de yngste, men også det samiske trakk besøkende. Son lei duostilis ja váibatkeahtes nissonolbmuid vuoigatvuoπaid bealusteaddji. Fargga lea lobiheapme boahkutkeahtes beatnagiid fievrredit Supmii, vaikko vel áigu ge du™™e bohccuid vieΩΩalit Suomas dahje vuodjit Suoma bokte. Om kort tid vil det ikke være mulig å ta uvaksinerte gjeterhunder med til Finland enten det er for å hente rein, eller det er i forbindelse med transport gjennom Finland. Govven / foto: Per Torbjørn Jystad Ánttá-Máhte Máret deattuhii eará ∏állosis ahte son earenoamáΩit bargá hui ollu dan dihtii ahte mánát ja nuorat oΩΩot rivttes oahpu boazoealáhussii, ja danin searastalai oahpahit beara™boazoealáhusa árbevirola™ vuogi mielde. En ny EU-forordning som innføres 1. oktober krever at alle norske gjeterhunder som skal innom Finland må rabiesvaksineres. Boazodoalu oahpaheami oktavuoπas ∏állá ahte juohkeha™ gii galgá dahje áigu bohccuiguin bargat, ferte hui rivttes oahpu oaΩΩut. Passet skal også ha et identifikasjonsnummer som skal samsvare med hundens eget unike identifikasjonsnummer. Guohtuneatnamiid ferte dovdat ja vel hui ∏ábbát ja rivttes ládje daiguin meannudit ja rivttes áigái vai bohccuin lea buorre dilli ja buorre dik™u. Da Finland er et såkaldt rabiesland skal hunder fra Norge, som er et rabiesfritt land, være rabiesvaksinert når de skal inn i Finland. For reindriften betyr det at en ikke kan bruke ikke-vaksinerte hunder i Finland i forbindelse med skilling eller andre oppdrag. Son dovddai stuorra ovddasvástádusa dán ovddas go son lea oppa su eallinagi johtalan bohccuid fárus, ja lea dutkan buot beliid mat gullet boazoealáhussii ja maiddái man olu dárbba™a oahppat go galgá ceavzit dán ealáhusas. Det vil heller ikke være mulig å ta for eksempel snarveien gjennom Finland til Troms med en ikke-vaksinert hund. Son vi™™alvuoπain barggai ahte ealáhus galgá bissut boahtte buolvvaide maiddái. forskrift som vil få «baktš EUforordningen inn i norsk rett. Su rávvagat leat dákkárat: «De ferte hui ∏eahppi ja várrogas guohtuneatnamiiguin. Villreinen på Hardangervidda overvåkes av moderne teknologi, kombinert med biologisk forskning. Ja dárbba™a gal vel hui buori oahpu oaΩΩut dovdat bohccuid juohke ládje ja bohccoluonddu maid. Radiosendere på reinen forteller hvordan den bruker arealene. Oppdragsgiver er Statens vegvesen, Vegdirektoratet, ifølge hjemmesiden til Norsk institutt for naturforskning. Ja ferte máhttit maid bagadallat nuppiid olbmuid maid; sihke ∏oarvvis, guolggas ja muπui hámis, ja vel oahpásmuvvat bohccui nu bures ahte diehtá náli, makkár nális lea guhtetge, guhte áldu addá miesi dahje birgeha miesi juohke jagi. Den typiske villreinjegeren er en mann med gjennomsnittsalder på rundt 50 år bosatt i en bygd nær fjellet. Muhto luondu lea nu movt lea, ja mii olbmot fertet oahppat buot lágan dilála™vuoπain birget ja birgehit ealáhusa. Det kommer frem i en ny undersøkelse fra Norsk institutt for naturforskning. Boazoeaiggádat leat ieΩa fuobmán movt lea buoremus guhtiige nu ahte eanan ii galgga billahuvvat. Hedmark fylke er det eneste stedet i Norge hvor både ulv, jerv, bjørn og gaupe lever i samme området. Dermed er de fire store tilbake i sitt opprinnelige element, ifølge Norsk institutt for naturforskning. De hal gal birge ie™ guhtet su dilála™vuoπas, go lea buori oahpu oΩΩon leat várrogas guotteteatnamiiguin ja bohccuiguin juohke dáfus. Det er Mattilsynets regionkontor for Troms og Finnmark i Kautokeino og de åtte distriktskontorene underlagt regionkontoret som får mest å gjøre med reindriftsspørsmål. Nu leage máttarvánhemiid ja vánhemiid oahppu leama™ ja nu hal leatge bisson guotteteatnamat nu ∏ábbán ja buorrin ∏uπiid duháhiid jagiid, ja nu ain galgga™ii bisuhuvvat dás máŋga ∏uohte buolvvaide ja bissos árbevirola™ oahpaheapmi alla árvvus. Forskjellen for reindriften nå og før Mattilsynet ble opprettet, er at reindriften nå kun har ett «tilsynš å forholde seg til. Sámi servodahkii lea stuorra vahát massit Ánttá-Máhte Máreha nu árrat, ja erenoamáΩit dát cuohcá boazosámi birrasii. Før jul i 2002 var det en beinhard kamp mellom Harstad og Kautokeino om hvilket av de to stedene som skulle få regionkontoret for det nye Mattilsynet i Troms og Finnmark. Guovdageainnu servodat lea massán hui mearkka™ahtti sámi kulturárbbi seailluheaddji ja servodat bero™teaddji olbmo. Kautokeino trakk til slutt det lengste strået. Slik Mattilsynet er oppbygd så er det distriktskontorene som har direkte kontakt med «brukerneš. Su lagamu ∏∏aide ja maŋisboahttiide lea dieπusge lossa mora™ massit searas eatni, áhku, máttar-áhku, vuotnáma, vuonetbeali ja vuonesása. Mattilssynets regionkontor i Kautokeino. Doaivut áigi geahpeda lagamu ∏∏aid morra™a. nelsen blir å lage en beredskapsplan for eventulle sykdomsutbrudd i reinflokkene. Mii muitit Ánttá-Máhte Máreha giiteva™vuoπain ja árvvusatnimiin. Ved regionkontorene er det cirka 230 ansatte. 26.04.04 Juvvin-Ristin Máret, Máret Sárá Øst-Finnmark Boks 174, 9735 Karasjok Tlf. 78 46 87 00 - Faks 78 46 87 01 E-post: karasjok@reindrift.no Returadresse: REINDRIFTSFORVALTNINGEN Postboks 1104, 9504 Alta Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Forsiden: Kalvemerking i distrikt 13 LágesBaksiden: Foto: Per Torbjørn Jystad duottar i Øst-Finnmark. lag. Foto: Agnar Berg Foto: Berit Anne Sara Triumf Et stort løft Oaive ∏álus I Hjerttind reinbeitedistrikt går man høsten lyst i møte. Geassi lea nohkagoahtán ja ak ∏a lahkona. I disse dager står det nye slakteriet på Andshaugen klart. Boazu viggagoahtá ak ∏a- ja dálveeatnamiidda. Et viktig bygg for både denne og neste generasjons reineiere i Hjerttind og midtre Troms. Side 6–8 Ja boazodoalus álget stuora barggut ∏ohkkemiiguin vai johttát sáhttá. Landbruksdepartementet setter imidlertid hardt mot hardt. Čak ∏a lea maiddái njuovadanáigi. Lykkes man ikke distriktsvis, blir det høyst sannsynlig fastsatt et høyeste reintall per driftsenhet. Side 10–15 Deaŋaleamos dienasgáldu lea bures beassat geassit njuovvanbohccuid, ja njuovvamat mearridit maiddái man olu guohtunriggodagat bohtet gierdat boahtteáiggis. En fjerdedel av vinterbeitet til familien Påve på Sør-Senja er tapt for alltid. Go Stuoradiggi meannudii dán jagi boazodoallo™iehtadusa de lei boazonjuovvan guovddáΩis. Sara Inga Utsi og søsteren Elle Merete er doudjilærlinger hos sin mor. Oarje-Finnmárkku boazologu unnideami prosessa vuorja™uhttá. Men den første uka i september var alt lukket. Stuoradiggi vuordá ahte maŋŋel dán av. Samhandling, likebehandling og en enhetlig forvaltning var i fokus når Reindriftsforvaltningens ansatte hadde personalsamling i tiden 31. august til 5. september. ∏∏a njuovvamiid ferte árvvo™tallat leat go álggahuvvon doaibmabijut doarvái buorit go boazologu galgá unnidit Boazodoallostivrra mearrádusaid mielde. Siden Reindriftsforvaltningen og dens ansatte er spredt over hele reindrifts-Norge, er hovedformålet med en slik samling at alle ansatte skal få sjansen til å møtes uten å bli heftet av de daglige arbeidsoppgavene. Dasto deattuhuvvo ahte jus dárbba™uvvojit eará doaibmabijut, de ferte árvvo™tallat ráddjegoahtit ovttaskas boazoeaiggáda boazologu eriid mielde. Rutiner, arbeidsmetoder, ansvarsforhold og ansvarsfordeling var stikkord under hele uka i København. Dát sáhttá mearkka™it ahte alimus boazolohku juohke dollui sáhttá ™addat duohtan. Det skal gi en enda mer enhetlig forvaltning og forholde seg til. Danne lea juohke boazoeaiggádis dál stuora ovddasvástádus geassit doarvái njuovvanbohccuid. Teori og praksis Erica Grunnevoll var en av de innleide foredragsholderne. • iehtadusbealit leat goh ∏∏on Boazodoallohálddahusa lágidit márkanseminára árvogollosa deataleamos beliid várás. Hun er utdannet teolog, men har i tillegg spesialutdannelse i samtaleterapi og kommunikasjon. Dát seminára dollojuvvui borgemánu 17. beaivvi. Hun har arbeidet som prest, hovedsakelig i Forsvaret. Mii doaivut dán seminára leat mielddisbuktán eanet dihtomielala™vuoπa vai boahtte av. Fra 1996 har hun jobbet som konsulent på heltid. ∏∏a ja dálvvi bohccobierggu joπihiv ∏∏ii buorebut go diibmá. Hennes opplegg gikk over en og en halv dag, med fokus på kommunikasjon og samarbeidsutvikling. NBR lea ásahan Boalvvir BA- orgána mii galgá ovdánahttit boazoeaiggádiid buktagiidda oππa árvogollosiid. Opplegget inneholdt både foredrag og gruppeoppgaver. Lea mávssola™ geah ∏∏alit oππa ∏ovdosiid. Eksempler på gruppeoppgaver er å legge et puslespill på kort tid, eller å utføre øvelser i blinde uten å kunne snakke med hverandre. Mii jáhkkit gávdnot saji sihke sidjiide geat leat ieΩa vuovdán ja njuovvan bohccuid guhkit áiggi, ja Boalvvir BA:ii. Oppgavene krevde at man hadde en plan for hvordan arbeidet skulle utføres før man satte i gang. Boazodoallohálddahus jáhkká ahte boahtte av. De praktiske øvelsene foregikk for øvrig på Flakfortet, som er et gammelt militært fort på en kunstig skapt øy. ∏∏a ja dálvvi eai ∏uoΩΩil dakkár váttisvuoπat bohccobierggu vuovdimiin go ovddit njuovvanáigodaga. Internkontroll som verktøy Senter for statlig økonomistyring (SSØ) hadde også et foredrag for Reindriftsforvaltningen, der de ansatte fikk presentert et nytt økonomistyringssystem. Boazodoallohálddahus lea ráhkkani™goahtán boahtteva™ boazodoallo™iehtadusaide. En hel dag var også lagt av til faglig arbeid, der blant annet internkontroll og organisasjonsarbeid var mest i fokus. Dál galgá Sámediggi nai vuoh ∏∏an leat mielde buktimis árvalusaid ovdal ™iehtadallamiid. Reindriftsagronom Arne Hansen i Øst-Finnmark, gikk igjennom hva internkontroll på en arbeidsplass innebærer, og da ikke bare for de ansatte og ledelsen, men også for brukerne av etaten – i første rekke reindriftsnæringen. Leat ovdal nai buktán árvalusaid muhto dalle eai leat dievas ∏oahkkimiin leama™ meannuduvvon. – Internkontrollmappen er ment å Mis leat stuora vuordámu™at dása. Hvorfor ble det slik ? Resultatoppnåelseni de praktiske oppgavene var varierende, Konkrehta doaibmabijuid oktavuoπas guorahallá Boazodoallohálddahus man guhká doallolonistanortnet galgá doaibmat. alt fra perfekt utført til mindre brautført, og oppgavene fikk i praksis Dan dahkat ee. danne go oaidnit man olu álggahallit dál liv ∏∏e vuordime doalu. Etter de praktiske øvelsene var det tidfor å diskutere hva som gikk bra, hva Eará ortnegat galget maiddái dárkilit árvvo™tallojuvvot vai oaidnit leat go doaibman doarvái bures. som gikk mindre bra og hvorfor. På bil-det ser vi fra venstre Hans Roar Christi Boazodoallohálddahus geah ∏∏ala ∏aπat buoridit bálvalusastis boazodolliide. ansen, Reindriftsforvaltningen i Alta, Harald Rundhaug, Reindriftsagronom i Danne áigut ráhkadi™goahtit bagadusa ie™guπet doarjjaortnegiidda. være et verktøy som skal gjøre hverdagen for alle ansatte lettere og mer oversiktlig, sa Arne Hansen under foredraget sitt. Ulbmilin lea alkidahttit dálá njuolggadusaid sisdoalu. Videre under oppholdet i Danmark fikk også arbeidstakerorganisasjonene en kjærkommen anledning til å samles sine medlemmer under ett tak. Stig Gøran Nå er sommeren i ferd med å slippe taket og høsten kommer sigende på oss. Stig Gøran Høsten er også tid for slakting. Oππa njuovahat. Dette vil kunne innebære fastsettelse av høyeste reintall per driftsenhet. Lars Ánte Oskal áigu bissut boazodoalus. Vi tror det er plass til så vel de som over en tid har solgt og slaktet rein samt Boalvvir. Go orohat lea háhkan oππa njuovahaga, de addá dat eane Tidligere er har innspillene kommet, men ikke i form av en behandling i plenum. buidda vejola™vuoπa oaΩΩut bargosaji boazodoalus. Vi ser frem til dette. GOVVEN: PER TORBJØRN JYSTAD I den forbindelse vil vi starte arbeidet med å lage en veileder til de ulike støtteordningene vi har i dag. Lars Ánte Oskal (17) diehtá ∏ielgasit ahte son háliida boazodoalus bargat. Siktemålet er at det skal bli lettere for utøverne å få bedre kjennskap til det regelverket som gjelder. Oππa njuovahat maid Hjerttind orohaga boazoeaiggádat leat hukseme, lea deaŋala™ oassi su ja su golmma vielja boahtteáiggis. Når distriktet investerer tungt i nytt slak Čállán: Per Torbjørn Jystad FOTO: PER TORBJØRN JYSTAD Jorgalan: ImO – Jeg håper det kan bli en plass til alle oss i reindriften, sier – Mun sávan mii buohkat ∏áhkat boazodollui, lohká Lars Lars Ante – eldstemann i en søskenflokk på fire. Ánte – boarráseamos njealji vieljaΩagas. Men skal det bli plass til flere never i driften vet han at distriktet må øke sin verdiskaping. Muhto son diehtá ahte jus orohahkii galget ∏áhkat eanebut, de ferte orohat lasihit árvoháhkama. Lars Ante føler i så måte at ungdommen er en del av den satsingen som distriktet gjør gjennom byggingen av et moderne EU-godkjent slakteri. Dan dáfus dovdá Lars Ánte ahte orohat jurdda™a ieΩas nuoraid birra go hukse oππaáigása™ EU-dohkkehuvvon njuovahaga. Han vil også selv bruke tiden godt. Ie™ áigu maid bures geavahit áiggi. I år har han vært lærling med utgangspunkt i A-etatsordninger. Dán jagi lea leama™ fágaoahpahallin A-etáhta ortnega olis. Et uhell på snøscooter amputerte dog en del av vintersesongen. Daπi bahábut bártidii skohtervuojidettiin ja dat billistii olu su ovddas mannan dálvvi. Den videre planen er å gå på grunnkurs, videregående kurs 1 for reindrift i Kautokeino, og syttenåringen er langt fra fremmed for å lære mer spesifikt om slakteri og foredling. Viidáset áigumu™ lea vázzit vuoππokurssa, boazodoalu 1. joatkkajagi Guovdageainnus, ja 17-jahkása™ lea maiddái árvvo™tallan oahppat eanet njuovahagaid ja biergoreidema birra. Måtte ha slakteri Byggingen av slakteriet på Aisadievve (Andshaugen) tok til i år. Dárbba™it njuovahaga Njuovahaga huksenbarggut Áisádievás álggahuvvojedje dán jagi. Når Reindriftsnytt treffer Lars Ante er det i juli. Boazodoallo-oππasat deivet Lárs Ántte suoidnemánus. I september skal det se ganske så annerledes ut der nybygget ligger - like ved der fem av driftsenhetene har sine faste boplasser. Čak ∏amánus galgá leat áibbas earaládje oaidnit doppe gos huksenbarggut leat – viπa doaibmadoalu fásta ássanbáikki lahkosis. Far, Per Mathis Oskal, forklarer at man er litt forsinket ut fra de opprinnelige planene, men at i månedsskiftet september / oktober skal de første slaktedyrene kunne sluses inn. Áh ∏∏i, Per Mathis Oskal, ∏ilge ahte leat veahá maŋŋonan álgo plánaid ektui, muhto navdá ahte ak ∏amánu loahpas / golggotmánu álggus galget vuosttá™ njuovvanbohccot buktot deike. – Med drift også på slakterisiden kan flere være med – Eanet doaibma njuovahaga bealis láh ∏á eanebuidda videre reindriften. saji boazodollui. Det gir oss heller ikke bare et økt inntektsgrunnlag. Dat ii leat buorrin du™™e dietnasa dáfus. Et nytt slakteri var faktisk helt avgjørende for den videre driften hos oss, sier Per Mathis Oskal. Min orohaga birgenláhkii lei ollásit oππa njuovahaga duohken, muitala Per Mathis Oskal. Frem til 1997 hadde distriktet et godkjent feltslakteri, men etter det måtte reinen sendes med bil til slakting på andre godkjente slakteri for å få tilskuddene. 1997 rádjái lei orohagas dohkkehuvvon meahccenjuovahat, muhto dan rájes leat gávpe ∏orragiid ferten biillaiguin doalvut eará dohkkehuvvon njuovahagaide, vai oΩΩot doarjagiid. I hovedsak gikk dyrene til anlegg i Finnmark – men ett år også til Sverige. Eanas háviid sáddejedje gávpe ∏orragiid Finnmárkku njuovahagaide – muhto okte maiddái Ruŋŋii. I Troms var ingen som hadde kapasitet til å ta hånd om rein. Tromssa bealde ii sáhttán oktage njuovahat vuostáváldit bohccuid. – Vi måtte ett år rett og slett sende til Sverige for i det – Okte ii lean eará vejola™vuohta go Ruŋŋii sáddet, vai hele tatt å få slaktetilskuddene. oaΩΩut njuovvandoarjagiid. Prisen vi fikk var da bare 40–45 kroner kiloet – også opplevde vi at kjøttet ble solgt i vårt nærmarked for 65–70 kroner, forteller han. Dalle oa ∏∏uimet du™™e 40–45 kruvnnu kilos – ja vásiheimmet ahte biergu vuvdojuvvui min lagasmárkaniin 65–70 kruvdnui, muitala son. Stor investering Selve anlegget vil med bygg, tomt, inventar, maskiner og tilhørende gjerdeanlegg, ende opp med en samlet prislapp Stuora investeren Njuovahat oktan visttiin, viessosajiin, biergasiiguin, ma™iinnaiguin ja gulleva™ gárddiiguin ™addá oktiibuot máksit jobb er ikke det jeg er interessert i, sier han. Hjerttind. Hjerttind. Kalvemerking ved Hjerttind. Miessemearkun Hjerttindas. Distriktet har merke-plassen ved foten av fjellet Hjerttind. Orohaga mearkun-gárdi lea Hjerttind vári vuolde. I år er dyrene i svært Dán jagi leat bohccot buorit godt hold og det er bra med kalv. ja miesit leat eatnat. teri og foredlingsanlegg, understreker Oskal. njuovahagaide ja reidenrusttegiidda, deattuha Oskal. Foreløpig er det bygd 235 kvadratmeter som skal inneholde slakteri, hengebaner, plass for nedskjæring og pakking av ferdigvarer, samt kjølerom. Dál lea vuos huksejuvvon 235 njealjádasmehter, gosa ∏áhká njuovahat, heŋgehat, biergo ∏uohppansadji ja páhkkehat. I første omgang vil man satse på stykningsdeler som koteletter, lår og steik pakket i smått og i hovedsak myntet på nærmarkedet i Troms. Álggus áigot reidet smávvabiergguid vuosttaΩettiin lagasmárkaniidda Tromssas, nugo biergo ∏askáid, ∏oarbbeliid ja liepmabierggu. Bygningsmassen er imidlertid tilrettelagt for en utvidelse. Visttiiid heive áiggi mielde stuoridit. På sikt vil det være naturlig å komme i gang med videreforedling, men det vil igjen kreve nye investeringer. Áiggi mielde lea lunddola™ viidáseappot reidegoahtit bierggu borramu™™an, muhto gáibida fas oππa investeremiid. Noen tanker om nye reinprodukter er dog ikke langt unna. Sii leat gal juo hutkagoahtán oππa buktagiid, ja lea ásahuvvon ovttasbargo™iehtadus Ráisavuona goahkkaskuvllain. Distriktet har inngått en samarbeidsavtale med kokkeskolen i Sørreisa. – Jus viidáset reiden galggá™ ™addat duohtan, de dárb og vi har tilrettelagt for en utbygging av 100–200 nye kvadratmeter til det formålet. ba™it eanet saji, ja vistti sáhttá viiddidit 100–200 njealjádasmehteriin. Videreforedling krever imidlertid også investeringer i maskiner o.l, påpeker Oskal. Viideset reidemii ferte dieπusge investeret oππa ma™iinnaid jd., lohká Oskal. 1.500–2.000 dyr Hjerttind reinbeitedistrikt består av i alt åtte driftsenheter, hvorav to er overgangsenheter. 1.500 – 2.000 bohcco Hjerttind orohagas leat oktiibuot 8 doaibmadoalu, main guokte leat buolvamolsundoalut. Øvre reintall i vårflokk ligger på ca. 1.600 dyr. Giππaealu alimus lohku lea 1.600. Oskal regner med at det vil bli slaktet rundt 1.500–2.000 dyr det første året på det nye slakteriet Oskal navdá ahte sii oππa njuovahagas njuvvet 1.500 – 2.000 bohcco vuostta™ jagi. – I tillegg til dyr fra egne flokker har vi inngått en – Earret ieΩamet bohccuid njuovvat, de leat mii dahkan njuovvamii, muhto dál ™addet eará áiggit, loahpaha son. njuovvansoahpamu™aid ∏ieΩa eará orohagain, lasiha Oskal. Han ser optimistisk både på driften og oppstarten av slakteriet. Son lea optimista njuovahaga ásaheami ja doaimma dáfus. Det har vært et bra kalvingsår og reinen er i godt hold. Dál lea leama™ miessás jahki ja bohccot leat buriin vuimmiin. Merkingen gikk også greit unna med relativt mye kalv inne. Mearkumiin manai maid hui bures, ja oa ∏∏uimet olu misiid merkii. Det er likevel oppstarten av slakteriet som er den store milepælen. Almmotge lea njuovahaga ásaheapmi stuorámus ávkin dál. – I tidligere år har vi hatt problemer med å få tatt ut – Ovdal lea leama™ váttis oaΩΩut doarvái bohccuid nok dyr til slakting. Leahttu. Det vil bli merkbart forandret nå, avslutter han. Mearkumiin gerge jo-πánit. godt vær. Lei ge hui fiertu. I den siste rundenmed merking av kalv, var det Maŋe tid for å bruke lassoen. mus miessemearkunvuorusadnui suohpan. Dentradisjonen skal også holdes i Njoarosteami GOVVEN / FOTO: PER TORBJØRN JYSTAD Reinkjøtt – sterkere posisjon som festmat gal maiddái ferte doalahit. Full fart. – Siktemålet bør være å gi reinkjøt Merkingen gikk rasktunna. Til overmål også i svært tet en stabil posisjon i markedet som eksklusiv festmat, sier statssekretær i Landbruksdepartentet, Leif Helge Kongshaug (V) i en pressemelding. Til salgs Kongshaug sier videre at reindriften er under sterkt press i et stadig mer komplekst og globalisert samfunn. Boazologu heiveheapmi galgá olla™uvvat – Jeg er imponert over dens overlevelsesevne, og vilje til å beholde sin egenart. Samtidig er det klart at myndighetene har et medansvar og må medvirke for å sikre et grunnlag for en livskraftig reindrift framover, sier Kongshaug. Eanandoallodepartementta stáhta ∏álli Leif Helge Kongshaug duoπa™ta ahte giππaealu logu unnideapmi 64 100 bohccui ovdal cuoŋománu 1. b. boahtte jagi galgá ∏aπahuvvot. Kampen om arealene Čállán: Agnar Berg Statskogs oppgave Jorgalan: Inger Anna Eira Hovedutfordring fremover for Statskog ligger i balansegangen mellom samfunnsoppgavene og kravet til effektiv drift og økonomisk avkastning, sier landbruksminister Lars Sponheim i en pressemelding. Muhto Stuoradiggi lea nu ∏ielgasit cealkán ahte «mihttomearriš galgá olahuvvot ovdal cuoŋománu 1. b. boahtte jagi, ja jus ii leat vejola™ heivehit boazologu eaktodáhtola ∏∏at, de fertet árvvo™tallat eará doaibmabijuid, lohká Kongshaug. Beitegrunnlaget for villreinen på Hardangervidda står sentralt når bestandsmålene skal fastsettes. Siden 1960-årene har lavbeitene i perioder vært utsatt for hard slitasje, ifølge nettsidene til Norsk institutt for naturforskning, NINA. Jáhkká ulbmila olla™uvvat Jáhkket go eanandoallodepartementta politihkala™ njunnoΩat duoπas leat vejolaΩΩan unnidit giππaealu 64 100 bohccui juo ovdal cuoŋománu 1. b. boahtte jagi, go diehtit ahte dálá giππaeallu Oarje-Finnmárkkus lea 98 535 bohcco ja dasa vel boahtá miesselohku lassin ? Bruk PC til å fylle ut: – Jua, dan gal jáhkkit, nanne stáhta ∏álli. Sámi Instituhtta Nordisk Samisk Institutt – Lehpet go árvvo™tallan rievdadit boazologu Se vårt utvalg av tidsskriftet Diedut m.m. på www. nsi.no heivehanprográmma njuolggadusaid vai álkibut olahiv ∏∏iidet mihttomeari ? • Opplæring – Eat, dan eat gal áiggo. • Datakurs for reindriftsnæringen Leat dattege geaΩuhan Målet om å komme ned på 64.100 rein i vårflokk 1. april neste år står urokkelig fast, bekrefter statssekretær Leif Helge Kongshaug i Landbruksdepartementet. Boazodoallohovdii ahte dálá njuolggadusaid ferte jierpmála ∏∏at ∏uovvut vai lea vejola™ garvit daid erenoamá™ dilála™vuoπain, lohká son. ordning. Men Stortinget er så klar på dette med å komme ned på «måltalletš 1. april neste år, at om det ikke skulle gå med frivillighet er vi nødt til å vurdere andre tiltak, sier Kongshaug. – Sáhttá go ™addat nu ahte ii leat du™™e orohaga område i år og i tillegg årets kalvetilvekst, tror politisk ledelse i landbruksdepartementet at det er mulig å nå målet om 64.100 dyr i vårflokk allerde 1. april neste år ? alimus boazologus sáhka, muhto ahte maiddái dollui mearriduvvo alimus boazolohku vai doallu sáhttá heaitit ja oaΩΩut heaittihanbonusa vaikko orohat ii deavdde heaittihangáibádusaid ? for reintallstilpasningsprogrammet for lettere å kunne nå målet ? – Jua, dan vejola™vuoπa sáhttá maid ™addat derimot gitt signaler til Reindriftssjefen at gjeldende forskrift må brukes med fornuft ved at det kan dispenseres fra den, sier han. Eanandoallodeparte-mentta stáhta ∏álli Leif bare snakker om høyeste reintall for distriktet, men at en driftsenhet også får et høyeste reintall slik at driftsenheten kan avvikle og dermed får avviklingsbonus selv om ikke distriktet fyller kravet for å avvikle ? Helge Kongshauglohká boazologu gal – Ja det er en mulighet som det kan være gat unniduvvot ovdalcuoŋománu 1. b.. Landbruksdeparte-mentet sier at målet Statssekretær LeifHelge Kongshaug i for høyeste reintall 1. april neste år står fast. árvvo™tallat, lohká stáhta ∏álli. Reindriftssjefen har full tillit Kongshaug sier videre at Reindriftssjefen har Landbruksdepartementets fulle tillit til å få jobben gjort innen 1. april 2005 og at hun også har fått frie tøyler til å gjennomføre oppdraget. Boazodoallohovdii lea dievasla™ luohttámu™ Kongshaug lohká maiddái Eanandoallodepartementtas leat dievasla™ luohttámu™a Boazodoallohovdii ja ahte son ∏aπaha dán barggu ovdal cuoŋománu 1. b. 2005:s, ja son mearrida maiddái ie™ movt bargu galgá ∏aπahuvvot. Kongshaug medgir at problemer med avsetning av reinkjøtt er en bremsekloss i systemet og at en for å nå målsetningen er helt avhengig av at det kan slaktes store mengder rein nå i høst. Kongshaug mieπiha bohccobierggu heajos joπu leat goazahan olu ja jus ulbmil galgga™ olla™uvvat, de ferte njuvvojuvvot olu boazu dán av. ∏∏a. muitala Kongshaug. Boazodoalu resursaguovddáΩa birra lea guhká leama™ sáhka, ee. – Min hovedkonklusjon i forbindelse med reintallstilahte fertet olahit mihttomeari ovdal cuoŋománu 1. b. boahtte jagi. For det andre så må kjøttlagrene tømmes. Dasto fertejit biergorádjosat gurrejuvvot. For det tredje så vil vi ha et møte med partene i desember der vi skal gjøre opp status og se på hva vi eventuelt må endre for å nå målet, sier Kongshaug. Ja de galgat vel juovlamánus doallat beliiguin ∏oahkkima gos árvvo™tallat movt dilli lea ja maid fertet rievdadit vai mihttomearit olla™uvvet, muitala Kongshaug. Kongshaug bekrefter overfor Reindriftsnytt at Reindriftens ressurssenter skal etableres i Kautokeino og han håper at det kan skje så raskt som mulig. Kongshaug duoπa™ta Boazodoallo-oππasiidda ahte Boazodoalu resursaguovddá™ galgá ásahuvvot Guovdageidnui, ja son sávvá dat dahkko™ii nu joπánit go vejola™. – Det jobbes nå med å finne en som kan lede dette sen – Dál ohcat olbmo gii dan guovddáΩa sáhtá™ii joπihit, teret, sier Kongshaug. Jorgalan: Inger Anna Eira Reineiere som vurderer å avvikle reindriften sin i forbindelse med reintallstilpasningsprogrammet må ha noe å gå til. Boazoeaiggádat geat árvvo™tallet heaitit boazodoalus boazologu heivehanprográmma oktavuoπas, dárbba™it eará bargomolssaeavttuid. Derfor haster det å få etablert Reindriftens ressurssenter i Kautokeino, mener leder i NRL., Aslak J. Eira. Danne lea hoahppu ásahit Boazodoalu resursaguovddáΩa Guovdageidnui, oaivvilda NBR joπiheaddji Aslak J. Eira. Landbruksminister Lars Sponheim har sagt seg positiv til å etablere ressurssenteret i Kautokeino. Eanandoalloministtar Lars Erik Sponheim lea mielas ásahit resursaguovddáΩa Guovdageidnui. Et slikt ressurssenter skal benytte realkompetansen reineieren sitter inne med. Dakkár resursaguovddá™ ávkkástallá boazoeaiggáda duohta gelbbola™vuoπain. Det er aktuelt å selge tjenester til private, kommunale og statlige etater. Resursaguovddá™ sáhttá vuovdit bálvalusaid sihke priváhta, suohkaniid ja stáhtala™ etáhtaide. Eira sier videre at når det gjelder den gruppen som i forbindelse med reintallstilpasningsprogrammet kan tenke seg å redusere sin egen reinflokk, så vil prisen på reinkjøttet fremover være avgjørende. Eira oaivvilda maiddái ahte bohccobiergohaddi boahtá mearridit man olu guhtege unnida boazologu dálá heivehanprográmma oktavuoπas. – Blir prisen for lav vil ikke denne gruppen slakte, men – Jus haddi lea ilá heittot de eai boaπe njuovvat, muhto heller «lagreš kjøttet på fjellet, sier Eira. baicca atnit guohtunguovlluid «biergorájusinš, lohká Eira. NRL-lederen tror ikke det er mulig å komme ned i det ønskede øvre reintall innen 1. april neste år. NBR joπiheaddji ii jáhke leat vejolaΩΩan joksat mearriduvvon boazologu ovdal cuoŋománu 1. b. boahtte jagi. mulig. vel jearru lassániv ∏∏ii ge. Hvis vi skal være realistiske så tror jeg at staten må utsette ordningen med ett år. Jáhkán stáhta ™addat maŋidit ortnega jagiin. 1. april 2006 tror jeg vil være oppnåelig, sier Eira. Cuoŋománu 1. b. 2006 rádjái sáhttá leat vejola™ olla™uhttit mihttomeriid, lohká Eira. Øst-Finnmark neste Nuorta-Finnmárkui ges Det går unna når «mannskapetš i distrikt 13 Lágesduottar tar fatt på kalvemarkinga. Eai orohat 13 Lágesduoddara searat gal ájahala du™™iid go misiideaset mearkugohtet. Men den varme finnmarkssommeren har gjort håndtering av reinen vanskelig. Muhto báhkka finnmárkkugeassi lea muosehuhttán boazobargguid. – Det har vært så ekstremt varmt i sommer så vi har latt Čállán: Agnar Berg Jorgalan: Inger Anna Eira reinen være i fred. Lea leama™ erenoamá™ báhkká geassi ja danne eat leat háliidan bohccuid vuorjat. Vi skulle ha startet tidligere med kalvemerkinga, men det har ikke vært mulig, sier distriktsformann John Idar Anti. Liv ∏∏iimet galgan árabut álgit miessemearkumiin muhto dan eat sáhttán, muitala orohatovdaolmmo™ John Idar Anti. To sommerbeiter Lágesduottar har sommerboplass på vestsiden av Ifjordfjellet. Guokte geasseguohtunguovllu Lágesduottarhasat orrot Lágesduoddara oarjjabealde geasset. Lágesduottar er et av de største distriktene i areal i Øst-Finnmark reinbeiteområde og er også størst når det gjelder antall rein. Lágesduottar lea areála dáfus okta Nuorta-Finnmárkku stuorámus orohagain ja lea stuorámus boazologu dáfus. kunne ha hatt enda mer rein i dette distriktet enn det som er bestemt. roahkka oΩΩon leat vel eanet boazu dán orohagas go dat mii lea mearri. Vi har et veldig godt sommerbeite. Mis leat hui buorit geasseguohtumat. Slik vi driver har vi delt sommerbeitet i to. Leat juohkán geasseguohtunguovllu guovtti oassái. Vegen over Ifjordfjellet skiller de to delene, sier Anti. Geaidnu Lágesduoddara rastá lea dán guovtti guovllu rádji, lohká Anti. Anti forteller videre at kalveprosenten ligger på omlag 90 og at gjennomsnitt kalvevekt er 21 kilo. Anti muitala ahte miesseprosenta lea sullii 90 ja gaskamearála™ miessedeaddu lea 21 kilo. Vest-Finnmark reinbeiteområde er nå midt oppe i prosessen med reintalltilpasningsprogrammet. Oarje-Finnmárkkus lea boazologu heivehanprográmma dál joπus. Når en er ferdig i vest vil prosessen med å finne et øvre reintall for Øst-Finnmark reinbeiteområde starte og distriktene må da forholde seg til øvre reintall og en tidsfrist for å nå målet. Go dat válbmana oarjjabealde, de álgá prosessa mearridit Nuorta-Finnmárkku alimus boazologu, ja orohagat fertejit dalle ∏uovvut boazologu mearrádusaid ja áigemeriid mat biddjojit. mark når det gjelder reintilpasningsprogrammet. Árvalusat fertejit vuhtiiváldot Oarje-Finnmárkku boazologu heivehanprográmma ∏aπaheamis sáhttá olu oahppat. Jeg tenker da på at reineierne ikke var med på prosessen med å komme frem til øverste reintall for distriktene. Dalle oaivvildan omd. dan ahte boazoeaiggádat eai beassan leat fárus orohagaid alimus boazologu mearrideamis. Jeg stiller også spørsmål ved hvordan en i vest kom frem til øvre reintall for distriktene. Go dát bargu álggahuvvo nuorttabealde, de lea deaŋala™ vuhtiiváldit min rávvagiid. gahuvvo nuorttabealde. Distriktsformann i distrikt 13 Lágesduottar, John Idar Anti, mener at reineierne i Øst-Finnmark må tidlig inn i prosessen Orohat 13 Láge™duoddara orohatovdaolmmo™, John Idar Anti, oaivvilda Nuorta-Finnmárkku boazoeaiggádiid fertetárrat searvat boazologu heivehanprosessii go prográmma álg med reintallstilpasning når programmet starter i østfylket. ridedje orohagaid alimus boazologu. Govva / Foto: Agnar Berg – Oahpaimet oarjjabeale prográmma prosessas ahte lea bedre egnet til å ha en dialog med reineierne enn distriktene. vuohkkaset ságastallat boazoeaiggádiiguin siidadásis go orohatdásis. I vest begynte vi først med distriktene, men vi forsto at det ble et for stort forum og at reineierne er mer åpne og vil si hva de har på hjertet når siidaen er forum, sier Hætta. Oarjjabealde álggiimet orohagaiguin, muhto fuomá™eimmet ahte dat lea ilá stuora forum, ja ahte boazoeaiggádat hupmet rahpaseappot go siidadásis ságastallat, muitala Hætta. Hele eller deler Hætta sier videre at muligheten til å lykkes med reintilpasningsprogrammet er avhengig av hvor mye reineierne selv blir involvert i prosessen og at deres innspill blir tatt på alvor. Olles guovlu vai du™™e muhtun guovllut Hætta lohká ahte boazoeaiggádat fertejit ieΩa leat fárus prosessas ja sin árvalusat fertejit vuhtiiváldojuvvot jus boazologu heivehanprográmmain galgga™ lihkostuvvat. Hætta viser videre til at det er for tidlig å si nå om at en vil komme frem til et øvre reintall for hele Øst-Finnmark, eller om at det i første omgang vil bli deler av østområdet. Son lohká maiddái ahte lea beare árrat dadjat mearriduvvo go alimus boazolohku olles Nuorta-Finnmárkui vai mearriduvvo go álggos du™™e muhtun nuorttabeale guovlluide. Gulroten for å få reineiere til å avvikle eventuelt redusere blir at det er åpnet for større fleksibilitet i bonusordningen. Bonusortnet lea ™addan njuovΩileabbun ja dat sáhttá oaΩΩut boazoeaiggádiid heaittihit doalu dahje unnidit boazologu. Pisken har vi derimot ikke brukt ettersom vi er i en tilpasningsperiode frem til 1. april 2005, sier leder for prosjektkontoret for reintalltilpasningen, Berit Anne Sara Triumf. SpiΩa gal eat leat vel árvvo™tallan danin go mii leat ain heivehanáigodagas gitta cuoŋománu 1. b. 2005 rádjái, lohká boazologu heiveheami pro™eaktakantuvrra joπiheaddji Beret Anne Sara Triumf. Prosjektkontoret har siden det ble opprettet for to år siden hatt en rekke møter med reindriften på forskjellige nivåer og premissene for reintallstilpasningen er nå godt kjent i reindriften. Pro™eaktakantuvra lea doaibman guokte jagi ja lea ∏oahkkinastán boazodolliiguin ie™guπet dásiin, ja boazologu heiveheami eavttut leat dál oahppasat boazodoalus. Sara Triumf sier at til nå har 15 driftsenheter valgt å søke om innløsning av driftsenhet. Berit Anne Sara Triumf muitala ahte dán rádjái leat 15 doalu ohcan doaluset lonistuvvot. – Det er også en del av «de gamleš omstillerne fra 90 – Jus márkan- ja njuovvandilála™vuoπat buorránit, de tallet som har kommet tilbake til reindriften, som nå har gjort en endelig avvikling, sier hun. jáhkán nagodit unnidit boazologu mihttomeriid rádjái ovdal cuoŋománu 1. b. boahtte jagi, lohka son. Sara Triumf sier videre at Reindriftsforvaltningen vil fortsette å oppfordre reineiere til å bli med på ordningen. Buot orohagat maiguin mis lea leama™ oktavuohta ovdal dán njuovvanáigodaga áigot geassit stuora gávpe ∏orragiid. seg, så tror jeg at det vil være mulig å nærme seg målet om høyeste reintall innen 1. april neste år, sier Sara Triumf. Orohat 26 Lákkonjárga lea okta dain Oarje-Finnmárkku orohagain gos boazologu unnideapmi lea stuorámus hástalussan. Samtlige distrikter vi har hatt møter med i forkant av denne slaktesesongen er innstilt på å ha store slakteuttak, sier Sara Triumf. Čállán: Agnar Berg 31. mars i år hadde Lákkonjárga 10.222 rein. Jorgalan: Inger Anna Eira Reindriftsstyret fastsatte i 2002 et høyeste reintall på 3600 dyr. Njuk ∏amánu 31. b. dán jagi ledje Lákkonjárggas 10 222 bohcco. Distriktets reintall skal innen 1. april neste år ikke være høyere enn 3600. 2002:s mearridii Boazodoallostivra orohaga alimus boazologu 3600 bohccui. – Det høyeste reintallet Cuoŋománu 1. b. boahtte jagi ii galgga orohaga boazolohku leat badjel 3600 bohcco. for vårt distrikt som myndighetene har bestemt er både trist og skremmende, sier distriktsformann Karen Marie Eira Buljo. váldit leat mearridan, lea midjiide sihke váivin ja balddihahttin, lohká orohatovdaolmmo™ Karen Marie Eira Buljo. Differansen mellom det Lákkonjárge hadde i vårflokk 31. mars i år og det distriktet skal ha 1. april neste år er på hele 6622 dyr. Lákkonjárggas lea differánsa gaskal njuk ∏amánu 31. b. giππaeallologu ja boahtte jagi cuoŋománu 1. b. boazolohkomeari olles 6622 bohcco. I tillegg kommer årets kalvetilvekst. Dasa lassin boahtá dán jagi miesselohku. Distrikt 26 tilhører midtre reinbeitesone i Vest-Finnmark og har sommerbeite i Alta kommune. Orohat 26 gullá Oarje-Finnmárkku gaskajohtolahkii ja geasseguohtuneatnamat leat Álttá suohkanis. Det er totalt 20 driftsenheter og 167 registrerte reineiere i distriktet som er et av de største i Vest-Finnmark både når det gjelder areal og antall rein og reineiere. Orohagas leat 20 doalu ja 167 registrerejuvvon boazoeaiggáda ja dat lea okta Oarje-Finnmárkku stuorámus orohagain sihke areála, boa Distriktsformann i distrikt 26 Lákkonjárga, Karen Marie Eira Buljo, sier at statens fastsatte reintall for hennes Lákkonjárga er urovekkende. Orohat 26 Lákkonjárgga orohatovdaolmmo™, Karen Marie Eira Buljo vuorja™uvvá stáhta mearriduvvon boazologuin. distrikt følger den heller, sier distriktsformannen. Govva / Foto: Agnar Berg – Distriktet hadde gjort en veldig grundig og god jobb zologu ja boazoeaiggádiid dáfus. – Saken er den at geografien i vårt distrikt gjør at behovet Doallu lei diibmá ohcan, muhto diimmá váttis njuovvandilála™vuoπaid geaΩil ii beassan heaitit. for arbeidshjelp er stort. Giππaealus 3600 bohcco Min orohagas leat dakkár eatnamat maidda dárbba™it olu bargonávccaid. Hvis distriktet må ned på 3600 rein i vårflokk blir det veldig få rein per driftsenhet. Jus orohagas ™addá unnidit 3600 bohccui giππaealus, de báhcet unnán bohccot guπege dollui. Blir det færre driftsenheter, vil det også bli vanskelig å gjete reinen som er igjen, sier Eira Buljo. Jus doalut unnot, de ™addá váttisin guoπohit bohccuid, muitala Eira Buljo. Hun sier videre at distriktet i fjor laget en plan for hvordan en skulle få ned reintallet, men at planen ikke ble godkjent av områdestyret for Vest-Finnmark reinbeiteområde. Son lohká orohaga diibmá ráhkadan plána das movt boazologu sáhtá™ii vuolidit, muhto Oarje-Finnmárkku guovllustivra ii dohkkehan plána. med planen ved at man hadde en intern avtale mellom samtlige driftsenheter om hvor mye den enkelte skal slakte. – Orohat lei dárkilit ja bures bargan plánain ja lei sisk Det som imidlertid manglet var at en ikke hadde som målsetning å komme ned på 3600 rein innen 1. april 2005, sier leder for prosjektkontoret for reintallstilpasningen i Vest-Finnmark, Berit Anne Sara Triumf. Dat mii dattege lei váileva™ lei go eai lean bidjan mihttun vuolidit boazologu 3600 bohccui ovdal cuoŋománu 1. b. 2005, muitala Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheami pro™eaktakantuvrra joπiheaddji Biret Ánne Sara Triumf. Flere sett briller Máŋggalágán vejola™vuoπat – Hvor realistisk er det slik situasjonen er i dag at distrikt – Lea go Lákkonjárggas oba vejola™ ge nagodit unnidit 26 skal nå målsetningen om 3600 dyr i vårflokk til neste år ? giππaealu 3600 bohccui boahtte jahkái ? – Vi skjønner at det er en meget stor utfordring, men – Mii ipmirdit ahte lea stuora hástalussan, muhto jus hvis distriktet greier å få en reduksjon i reintallet i forhold til 2002, så skal også vi se på saken med nye briller. orohat nagoda unnidit boazologu 2002 loguid ektui, de guorahallat á™™i oππasis. Samtlige distrikter i Vest-Finnmark har et ansvar for å bidra til at reintallet reduseres. Buot Oarje-Finnmárkku orohagain lea ovddasvástádus váikkuhit boazologu unnideapmái. I de fleste distriktene er det gode prosesser på gang med reduksjonsplanlegging og reintallstilpasning. Eanas orohagain leat bures boahtán johtui unnidanplánemiiguin ja boazologu heivehemiin. Prosjektkontoret kan gi veiledning til distriktene og bistå i arbeidet med reduksjonsplanleggingen, sier Sara Triumf. Pro™eaktakantuvra sáhttá bagadit orohagaid ja veahkehit unnideami plánenbargguiguin, muitala Sara Triumf. Reindriftsforvaltningen har i løpet av sommeren fulgt nøye med på slakterisituasjonen i Finnmark, samt de riksdekkende problemene med å få omsatt alt kjøttet som produseres. Ii áibbas mobiila. Njuovvanbusse ii leat stuorát go dábála™ guorbmebiila, ja dan leaoalle álki hanteret, muhto bázáhusgieπahallama ja ráinnasvuoπa-njuolggadusaid Norske Reindriftssamers Landsforbund har også jobbet intenst med markedstiltak og opprettet et eget salgsnett for reinkjøtt. Norgga Boazosápmela ∏∏aid Riikkasearvi lea maiddái garrasit bargan márkandilála™vuoπain ja lea ie™ ásahan bohccobierggu vuovdinfierpmádaga. Av Ánte Bals Ánte Bals Salgsnettet har fått det dekkende navnet Boalvvir, som er det samiske ordet for kjøpmann. Vuovdinfierpmádaga vuogas namma lea Boalvvir, mii lea boares sámegiel namahus jurá dakkárii gii oastá ja vuovdá bohccobierggu. Nettverket ble stiftet i midten av juli i Alta og er finansiert med midler over Reindriftsavtalen. Fierpmádat ásahuvvui suoidnemánus Álttás, ja lea boazodoallo™iehtadusa olis ruhtaduvvon. Johan J. H. Eira er ansatt som daglig leder for Boalvvir, som skal jobbe for å bedre omsetningen av reinkjøtt. Boalvára beaivvála™ joπiheaddjin lea Johan JH Eira, ja son galgá bargat buoridit bohccobierggu joπu. Eira er fra Kautokeino og hjemmehørende i distrikt 26-Lákkonjárga. Eira lea Guovdageaidnula™ ja gullá orohahkii 26-Lákkonjárga. Han er utdannet journalist, og har de siste årene jobbet som frilanser. Son lea oahppan journalista, ja lea maŋemus jagiid bargan ie™heanala™ journalistan. Som de fleste som er oppvokst i en reindriftsfamilie, har han en bakgrunn som aktiv reindriftsutøver. Nu go eatnasat geat leat boazodoalus bajás™addan, de lea son nai leama™ aktiiva boazobargi. I tillegg har Eira yrkeserfaring fra Forsvaret og politiet. Dasa lassin lea Eira bargan Suodjalusas ja politiijan. Robert Hermansen er utnevnt som styreleder for Boalvvir. Boalvvir-fitnoda stivrajoπiheaddjin lea Robert Hermansen. Reineiere kan kjøpe andeler i nettverket og dermed få en alternativ omsetningskjede for reinkjøttet de produserer. Boazoeaiggádat sáhttet oastit ossosiid fierpmádahkii ja oΩΩot nu eará vejola™vuoπa joπihit dan bierggu man buvttadit. Johan J. H. Eira har uttalt til media at i første omgang så vil man fokusere på å finne salg på det kjøttet som de allerede eksisterende slakteriene ikke har kapasitet til å kjøpe inn. Johan JH Eira lea mediaide cealkán ahte vuostta™ vuorus áigot sii ohcat joπu dan birgui maid dálá njuovahagat eai munne oastit. Det langsiktige målet er at Boalvvir skal bli for reineierne det Norsk Kjøtt er for bøndene. Ulbmilin lea datte áiggi mielde ™addat seamma dássái go Norsk Kjøtt lea boanddaide. Kartlagt alternativer I forbindelse med at det sist vår ble avsatt midler til å forbedre slakterisituasjonen i Finnmark, har Reindriftsforvaltningen i sommer vært på en rundreise i Finland og Sverige, og møtt produsenter av feltslakteanlegg og slaktebusser. Guorahallan vejola™vuoπaid Dan oktavuoπas go maŋemus jagi lea várrejuvvon ruhta buoridit njuovvandilála™vuoπa Finnmárkkus, lea Boazodoallohálddahus mannan geasi mátkko™tan Suomas ja Ruoŋas, ja deaivvadan meahccenjuovahagaid ja njuovvanbussiid ráhkadeddjiiguin. Hensikten med turen var å få presentert de ulike alternativene som pr. i dag er tilgjengelige for å øke slaktekapasiteten. Ulbmilin mátkkiin lei oahpásnuvvat daidda vejola™vuoπaide mat gávdnojit buoridit njuovvankapasihta. Assisterende reindriftssjef Johan Ingvald Hætta, er fornøyd med det han fikk presentert på reisen og sier dette vil hjelpe Reindriftsforvaltningen videre i prosessen med å øke slaktekapasiteten i samarbeid med reindriftsnæringen. Sadjása™ Boazodoallohoavda Johan Ingvald Hætta lea duhtava™ dainna maid oinnii mátkkis ja lohká dat veahkeha Boazodoallohálddahusa viidáset barggus buoridit njuovvanvejola™vuoπa ovttasráπiid boazoeaiggádiiguin. Samtidig understreker han at det ikke bare er slaktekapasiteten som er flaskehalsen. Seammás don deattuha ahte ii leat du™™e njuovvankapasitehta duohken. Også nedkjøling, lagring og omsetning av kjøttet, samt håndtering av avfall fra slakteri i henhold til Maiddái bierggu galmmiheapmi, vur Attraktiv buss. En slaktebuss er ikke spesielt stor innvendig, men stor noktil at fire slaktere får plass. I bakgrun Kauhajoki fitnodaga Kometos OY hálddahusla™ direktore Raimo Niemi ∏ilge sadjása™ boazodoallohovdii Johan Ingvald Hættai movt njuovahaga oasit ráhkaduvvojitfabrihkas ja dasto fievrreduvvojit guorbmebiillain dohko gosa njuovahat galgá nen ser vi uren sone i slaktebussen, derreinen tas inn og blodet tappes. ceggejuvvot, ja doppe biddjojit oasit ∏oahkkái. ALLE FOTO: ANTE BALS ter som må tas med i regnestykket. hallan gustova™ njuolggadusaid mielde, leat bealit maid maiddái ferte vuhtii váldit. I skrivende stund er det foreløpig ikke klart om det blir kjøpt inn noen slaktebusser eller feltanlegg med de avsatte midlene, men det jobbes videre med denne prosessen. Dán ∏álidettiin ii leat vuos ∏ielgan ostojuvvojit go várrejuvvon ruπain njuovvanbusset dahje meahccenjuovahagat, muhto á™™iin bargojuvvo goit viidáseappot. Feltslakteanlegg I Kauhajoki i Finland produserer Kometos OY fullverdige slakteanlegg som fort kan settes opp og komme i drift. Meahccenjuovahagat Kauhajokis Suomas ráhkada Kosmetos OY ollila™ njuovvanrusttega man sáhttá joπánit cegget ja doibmii bidjat. De har valgt å satse på en løsning der forskjellige elementer settes sammen til ett slakteri med slaktelinje, nedkjøling, nedskjæring og fryserom. Dat leat válljen ∏ovdosa mas ie™guπet oasit laktojuvvojit oktii olles njuovahahkan, mas lea sihke njuovvan, ∏oaskudeapmi, ∏uohppan ja galmmiheapmi. Dette kan ikke karakteriseres som ett mobilt slakteanlegg, selv om det ikke tar lang tid montere. Dán liikká ii sáhte goh ∏odit mobiila rusttegin, vaikko sáhttá ge joπánit cegget. Alt produseres klart på anlegget i Kauhajoki, deretter fraktes elementene, som hver får plass på en semitrailer, til bestemmelsesstedet. Buot ráhkaduvvo gárvvisin Kauhajokis, dasto oasit, mat ∏áhket semitráilárii, fievrreduvvojit dohko gosa galget. Kometos OY har levert ett slikt byggesett til Finnmark, nærmere bestemt kongekrabbe- og fiskeforedlingsanlegget på Bugøynes. Kometos OY lea diekkár rusttega juo buktán Finnmárkui, namalassii gonagasreabbá- ja guollereidenrusttega Buoπggáin. I høst skal også ett lignende anlegg, beregnet for rein, stå klart i Inari i Finland. Dán av. ∏∏a ceggejuvvo diekkár boazonjuovvanrusttet Anárii Suomas. Modulslakteriet har en kapasitet til å slakte og kjøle ned inntil 400 rein pr. døgn. Modulanjuovahaga kapasitehta lea jándoris njuovvat ja ∏oaskudit 400 goruda. Disse anleggene fungerer også i kulde, men er avhengige av innlagt vann og ett godkjent avfallshåndteringsanlegg. Dát rusttegat doibmet maiddái buola™in, muhto gáibiduvvo ∏áhcerusttet ja bázahusgieπahallanrusttet. Administrerende direktør i Kometos Oy, Raimo Niemi, sier at leveringstiden kan variere, men han mener det ikke vil ta så altfor lang tid å levere ett slikt anlegg. Kometus OY hálddahusla™ direktora, Raimo Niemi, ii sáhte ∏ielgasit dadjat man guhká ádjána ráhkadit diekkár rusttega, muhto ii loga gal nu hirbmat guhká adjánit. – Fra byggesettet er klart her, så – Dan rájes go oasit leat gárvásat, Ikke helt mobil. Buorre molssaeaktu. Slaktebussen er ikke større enn en vanlig trailer og skal egentlig være ganske letthåndterlig, men på grunn av regler om avfallshåndtering oghygiene, så er den ikke så mobil som man kunne tro. Dát oasit ∏áhket dábála™ guorbmebiilii, ja mearri báikkis lak-tojuvvojit dat oktii dievasla™ njuovahahkan. I følge Dan Sandstrøm (til Dát ii leat mobiila njuovahat, muhto høyre i bildet) ved Sandstrøms transportprodukter i Luleå og Gillis Lantto ved GillTeknik i Gällivarre, så er det ikke så vanskelig å få slaktebussen godkjent med ovalt sáhttá doaibmat meahccenjuovahahkan dahje guovddá™njuovahahkan. Olge™ bealdeoaidnit ávdnasiid main rusttet huksejuvvo. Dát rusttet sáhttá leat molssaeaktun tar det ikke mange ukene å få det operativt på bestemmelsesstedet, sier Niemi til Reindriftsnytt. de eai gola galle vahkku ovdal go dat leat gárvvis atnui váldit doppe gosa ceggejuvvo, lohká Niemi Boazodoallo-oππasiidda. Slakteriet leveres komplett, med alt utstyr, og er beregnet godkjent med ovalt stempel. Njuovahat lea áibbas gárvvis, buot biergasiiguin, ja lea rehkenaston dohkkehuvvot guhkola™ steampila várás. Mobile slakteanlegg Sandströms Transportprodukter i Luleå, Sverige, produserer mobile slakteanlegg, såkalte slaktebusser. Mobiila njuovahagat Sandstrøms Transportprodukter, Julevus Ruoŋas, buvttada mobiila njuovahagaid, nugoh ∏oduvvon njuovvanbussiid. Slike er brukt i Sverige og Norge før, og brukes også i dag, men problemet har vært å få de godkjent med ovalt stempel. Diekkárat leat adnon sihke Norggas ja Ruoŋas, ja leat ain anus, muhto lea leama™ váttis daid oaΩΩut dohkkehuvvot guhkola™ steampila dássái. Dette problemet virker å være løst, da det fins minst en slaktebuss i Norge som er godkjent med ovalt stempel, som, igjen er kravet for å kunne eksportere kjøtt ut av landet. Váttisvuohta orru leame ∏ovdon, go Norggas goit lea okta njuovvanbusse masa lea dohkkehuvvon guhkola™ steampil. (Geah ∏a sierra á™™i.) Sandstrøms kan bygge bussene om etter de spesifikasjonene som er gjeldende og bussene har en slaktekapasitet på rundt 400–500 rein pr. dag. Sandstrøms sáhttá hukset bussiid dála gáibádusaid mielde, ja busset sáhttet njuovvat ja gieπahallat 400–500 goruda beaivvis. Som tidligere nevnt, det er ikke slaktingen i seg selv som er flaskehalsen, men nedkjølingen. Nugo ovdalis namuhuvvon, de ii leat ie™alddis njuovvan mii goahcá, muhto ∏oaskudeapmi. Kravet er at reinskrotten skal kjøles ned til sju grader celsius i løpet av 24 timer noe som bremser kapasiteten til slaktebussene. Gáibiduvvo ahte gorut galgá ∏oaskuduvvot 7 celsius-gráda rádjái 24 diimmus, ja dat lea mii goahcá njuovvanbussiid vejola™vuoπa njuovvat. De kan foreløpig bare kjøle ned 200 skrotter i løpet av denne tiden, men med en liten modifisering kan kapasiteten økes til inntil 400 skrotter. Dál vuos eai nagot go 200 goruda ∏oaskudit dien áiggis, muhto unna muddema ∏∏ain galgá leat vejola™ ∏oaskudit gitte 400 goruda seamma áiggis. Den største utfordringen til slaktebussene har vært å få de til å fungere tilfredsstillende i kulde. Stuorámus hástalussan lea leama™ oaΩΩut njuovvanbussiid dohkála ∏∏at doaibmat buola™in. som man kunne ønske. Muπui eai leat busset nu mobiilat go liv ∏∏ii sávahahtti. Rørene til vannet og avfallet ligger utsatt til for kulde, og bussene er hittil ikke brukt så mye til vinterslakt, men mest til slakt før brunst og like etter brunst. Čáhce- ja bázahusbohccit sáhttet álkit galbmot, ja dán rádjái eai leat busset nu bearehaga geavahuvvon dálvenjuovvamiidda, muhto vuosttaΩettiin árranjuovvamii ovdal ragaha ja dasto dakka maŋŋel rágaha. Det er også behov for godkjent avfallshåndtering og vanntilgang på stedet der bussen skal brukes. Gáibiduvvo maiddái dohkkehuvvon bázahusgieπahallan ja ∏áhci dan báikkis gos busse geavahuvvo. Gillis Lantto fra Gill-Teknik i Gällivarre i Sverige har jobbet mye med å tilrettelegge slike slaktebusser og han er positiv til ideen om å bruke mobile anlegg til å øke slaktekapasiteten. Gillis Lantto, Gill-Teknik fitnodagas Váh ∏iris Ruoŋa bealde, lea ollu bargan reidet diekkár njuovvanbussiid ja son lea positiiva áigumu™™ii ahte atnit njuovvanbussiid lasihit njuovvankapasitehta. – Det er ikke så vanskelig å modi – Ii leat nu váttis heivehit njuov fisere slaktebussene så de blir godkjent med ovalt stempel. vanbussiid nu ahte dohkkehuvvojit guhkola™ steampila atnit. Problemet hittil har vært at man er de første til å gjøre det, så veien blir til mens man går. Čuolbman dássoΩii lea leama™ ahte mii leat vuosttaΩat bargat guhkola™ steampila guvlui, ja nu fertet oahppat daπi mielde. Det har oppstått nye utfordringer mens man har jobbet med modifiseringene på bussen. Men mye skal være på plass nå, sier Gillis Lantto. Leat deaividan oππa hástalusaid daπistaga go leat bargan bussiid heivehemiin, muhto dál galget eanas ∏uolmmat leat ∏ovdon, lohká Gillis Lantto. Godt alternativ. «boazojeahkkiš áidi. Disse elementene får også plass på en vanlig trailer, men påbestemmelsesstedet blir de satt sammen til ett fullverdig slakteanlegg. Det er ikke et Lávdegoddi galgá guorahallat earret eará gokko áidut ja m áiddi. Denne kan være ett alternativ til mobi – Dán pro™eavtta ferte stáhta ruh – Det ville ikke ha løst noen proble tadit, oaivvilda Jakobsen. Nedsette arbeidsutvalg – Lea dehála™ oaΩΩut lávdegotti hetetene for å gjerde inn Hammerfest by for å dempe konflikten mellom byfolk og reindriftsnæringen. bargagoahtit farggam min badjelii sihke gávpoto ja eará sisabahkkem mielde lei m oaivilis ahte bargguin lea hoahpp lohká Áslat Ánte Sara. tidligereutgaver av Jus mearriduvv guhku Det skal fortsatt være rein Kvaløya i Finnm blir sannsynligvis gjerdet «problemreinš flyttes. Bargojoavku galgá guorahallat vejola™vuoπa áidut Hammerfeastta gávpoga, finne en løsning begge parter kan leve med, sier Sara. Fálás Finnmárkkus galgá leat boazodoallu. Formannskapet i Hammerfest kommune anmeldte i fjor reinbeitedistriktet for brudd på gjeteplikten fordi rein gikk «løsš inne i byen. Hammerfeastta gávpot dáidá áidojuvvot ja «gávpotbohccotš jávket. møte med landbruksminister Lars Sponheim om byreinsaken. mo™. Kongshaug mener at Maŋemus jagiid leat H Distriktsformann i 20 Fálá, Aslak Anders Sara, er skuffet over Hammer-fest kommune i den såkalte byrein unnidan dihte riidduid gávpotássiid ja boazodoalu gaskka. En arbeidsgruppe skal nå se på mulig saken. – Kommunen burde ha trektanmeldelsen mot oss og heller jobbet feastta gávpoga ja boazodoalu vuostelasvuoπat sturron. H ammerfeastta Foto: Agnar Berg Govven / Foto: Agnar Berg å flytter Jorgalan: ImO Jeg fikk inntrykk av at Sponheim også ønsket fortgang i arbeidet, sier Sara. Čoahkkimis miessemánu 10. beaivvi duoπa™tii eanandoallom inisttar Lars Garantier Den såkalte «byreinenš er ho ovdagoddi mearridii mannan geasi váidit orohaga rihkkon boazodoallolága ja gáibidii boazodoalus 100.000 krudnosa™ buhtadusa, «vahágiidš o vd kelig okserein. Sara sier at på m das maid boazu lea dagahan gávpogii. «Erstatningsbeitetš en vil se på ligger ikke på Kvaløya. – Hammerfeasttas leat boazo váttis skal være «reinsikkertš. den ∏oahkkima. Utvalget skal blant annet se på trasévalg og finansiering av gjerdet. Sivvan dán riidui lea ahte stuoraservodat lea viidon min guohtuneatnamiidda. – Dette er et prosjekt som staten Mu mielas lei dál áigi ovddidit á™™i alim us politihk Ellers vil jeg si at jeg føler at reindriften kom godt ut av møtet med Sponheim. Sponheim NBR:ii, Fálá orohahkii, Boazodoallohálddahussii ja H – Med det distriktet er utsatt for kala™ dássái, lohká Áslat Ánte Sara. š En arbeidsgruppe som skal jobbe Gokko áidut ? med byreinproblematikken på et generelt grunnlag skal også nedsettes. Okta Sponheima ∏ielga evttohusain lei nammadit bargolávdegotti m as lede denne gruppen vil bli klart om ikke så lenge. feastta suohkanii ahte Fálás ain galgá leat boazodoallu. Arbeidsgruppen skal også så langt som mulig vurdere hvordan man mest effektivt kan løse slike problemer i fremtiden, sier avdelingsdirektør i Landbruksdepartementet, Marit Myklevold. Hammerfeastta suohkana stuorámus sávaldat liv ∏∏ii jávkadit boazodoalu Fálás ja beassat gávpotbohccuin earrenassii. må finasiere, sier Jakobsen. vuoπat du™™e lassánan. – Det er viktig at utvalget kom - Bohccot nuoskkidit gáhtaid ja ∏ikŋagittiid. mer igang så raskt som mulig. Vi er Dat guhtot olbmuid gilvvagárddiid, girkogárddiid ja muπui gávpogis. av utbyggingspress og det vi vet vil komme, så har vi nå nådd et m et Dál dat eai bala biillain ge, lohká sátnejoπiheaddji Alf E. Jakobsen. under press både når det gjelder Jakobsen lei ge maiddái Sponheim a ∏oahk Saken må løses lokalt, sier Kongshaug. Váttisvuoπat sturron – Jeg ser at det er veldig vanskelig – Mun lean duhtava™ ∏oahkkim iin å løse denne saken lokalt. eanandoalloministariin. Landbruksdepartementet burde ha hatt en slags meklerrolle fordi partene nå er så fastlåste. Sponheim orui dovdame á™™i ja sus ledje konkrehta evttohusat, lohká Aslak Anders Sara, Fálá orohato – Jeg synes det ville ha vært mye kimis. ryddigere om kommunen hadde trekt anmeldelsen og satset på å få til en varig løsning med et reingjerde rundt byen. Áslat Ánte Sara dat lei dáhtton ∏oahkkima eanandoallom inistariin. ikke trakk anmeldelsen for nå har vi fått et dårlig forhandlingsklima. – Čállen reivve Sponheim ii ja biv Reindriftsagronom Arne Hansen viser blant annet til «klagebefaringenš på Gartefjell, der Statskraft vil bygge ut. leat earret eará goappa™ riidobealála ∏∏aid áirasat, guorahallat vejola™vuoπa áidut Hammerfeastta gávpoga. Distrikt 9. er berørt av utbyggingen. Dalle ™attalii 20–30 km – Vi har valgt en streng linje. ∏oahkkimiin. Hansen anslår at halvparten av de 14 distriktene har kontroll over reintallet, men noen ligger også betydelig over. Mis ledje ∏oavddusevttohusat, ja mii dovddaimet ahte ministtar guldalii min, lohká NBR ’ joπiheaddji Iskkon M áhte Áslat, gii Gjerdebygging ved grensen til Russland og Finland har også stått på dagsorden i sommer. maiddái lei ∏oahkkim is ministariin. Dette arbeidet holder vi på å jobbe med, og skal i løpet av høsten begynne å trekke noen konklusjoner i saken. Áslat Ánte Sara mielas lea Fálá boazoeaiggádiidda dehála™ oaΩΩut dáhkiduvvot ahte eai ™at ∏aπahuvv o Møllene blir stående 300–400 meter fra samlegjerdet til distriktet Gielas. iid buhtadit oππa iiguin, ja dat sáhttá ma gáibádusa eará á™™iinuπui háliidan deat nå blir laget en samlet plan for vindkraft, mener han. eanet sisabahkkemat sin guohtuneatnamiidda. Mikkel Ailo Gaup, Reindriftsagronom – Juo ∏aπahuvvon sisabahkkemat M. a. foretok distriktet på 80-tallet flytting til Dividalen. ja plánejuvvon huksemat dagahit ahte orohat ii ™at gierdda eanet, lohká Áslat Ánte Sara. Ulven kom. 9730 Kárá™johka – Men fortsatt er ikke slakterisituasjonen i Nordland god. Čállá boazodoalu á™™iinE-poasta: minaigi@minaigi.no Rovdyrtapene øker. Stuoraorohat Rovdyr og gjerder. – Kárá™joga i Sør-Trøndelag / Hedmark oarjjabealli kan komme til enighet mellom kommune / grunneiere og reinbeitedistriktet Riast / Hylling, sier Hansen. Stuoraorohat Kárá™joga oarjjabealli sáhttá ™addat duohtan boahtte jagi juo. Distriktet er ikke en del av nye Karasjok vest, men omorganisering av distriktene kommerogså dit. Stuoraorohagas bohtet leat birrajagi guohtunguovllut. Stordistriktet Karasjok vest Čállán: Agnar Berg – Jeg ser store fordeler med et stort Jorgalan: Inger Anna Eira distrikt. Stuora orohat liv ∏∏ii buorre. Vi vil i langt større grad bli i stand til å jobbe for reindriftens beste med en slik organisering, sier reineier Anders Nils Utsi i distrikt 16 A som blir en del av stordistriktet Karasjok vest hvis det blir en realitet. Dakkár organiseremiin beasa™eimmet mihá buorebut doaimmahit ieΩamet boazodoalu, lohká Anders Nils Utsi gii bargá bohccuiguin 16 A orohaga, mii boahtá gullat stuoraorohahkii, Kárá™joga oarjjabeallái, jus dat ™addá duohtan. Distrikt 16-Karasjok Assisterende reindriftssjef Johan Ingvald Hætta ser for seg tre store distrikter i vest og tre i øst. Orohat 16 – Kárá™johka Sadjása™ boazodoallohoavda Johan Ingvald Hætta árvala golbma stuora orohaga oarjjabeallái ja golbma fas nuorttabeallái. – Grensesettingen for distriktene blir ingen revolusjon. Orohatrájit eai rievdda nu hirbmadit. Mye av dette er allerede klart. Olu lea juo ∏ielgan. I Vest-Finnmark reinbeiteområde er det tre soner som det er naturlig å tenke seg som tre distrikter. Oarje-Finnmárkkus leat golbma johtolaga maid heive™ii juohkit golbman orohahkan. I Øst-Finnmark er prosessen godt i gang med stordistriktet vest for Porsangerfjorden. Nuorta-Finnmárkkus lea bargu juo joπus ásahit stuoraorohaga Porsáŋgguvuona oarjjabeallái. Det er naturlig å tenke seg et distrikt til på østsiden av fjorden og et i Varanger-området, sier Hætta. Liv ∏∏ii lunddola™ ásahit vel ovtta orohaga vuona nuorttabeallái ja ovtta fas Várjjat-guvlui, lohká Hætta. er prosessen kommet så langt at Reindriftsforvaltningen har innstilt på å slå sammen områdene som omfattes av de tidligere distriktene 15, 16 A, 16 B, 16 C og 16 D. Porsáŋgguvuona oarjjabealde lea Boazodoallohálddahus juo evttohan ovttastit orohagaid 15, 16 A, 16 B, 16 C ja 16 D oktan orohahkan. Neste steg i prosessen vil også omfatte de vestlige deler av de tidligere distriktene 17 og 18. Nubbe lávki lea ovttastit maiddái orohagaid 17 ` ja 18 ` oarjjabeal guovlluid stuora orohahkii. Det nye stordistriktet får navnet Distrikt 16-Karasjok vest og skal igjen deles inn i 10 siidaer. Oππa stuoraorohaga namman ™addá Orohat 16 Kárá™joga oarjjabealli ja das galget juhkkojuvvot geasseguohtunguovllut 10 siidii. Prosessen med organiseringen av det nye stordistriktet henger nøye sammen med forslaget til nye distriktsgrenser i Polmak og Karasjok. Oππa stuoraorohaga organiseren lea ∏adnon Buolbmága ja Kárá™joga oππa orohatrádjeevttohussii. Denne saken blir fremmet for Reindriftsstyret på styrets møte 19. og 20 oktober. Dát á™™i ovddiduvvo Boazodoallostivrra stivra ∏oahkkimis golggotmánu 19. ja 20. b.. Organiseringen av stordistriktet er nå på høring med høringsfrist 1. november. Stuoraorohaga organiseren lea dál gulaskuddamis ja gulaskuddanáigemearri lea skábmamánu 1. Målsetningen er at også denne saken skal behandles av Reindriftsstyret i år. b.. Boazodoallostivrras lea mihttun meannudit á™™i dán jagi mielde. et slikt stordistrikt i mange år. Baicca ovttastahttit Lean juo máŋga jagi smiehttan stuoraorohaga ásaheami birra. Det at Områdestyret i Øst-Finnmark i 2003 foreslo å dele det gamle distrikt 16 i forvaltningen satte fortgang i arbeidet med å opprette et stordistrikt i stedet for å gå andre vegen med mindre distrikter, sier Hætta. 2003:s evttohii Nuorta-Finnmárkku guovllustivra oππasis juohkit ovdde™ orohat 16 logi oππa orohahkan, ja danne hoahpuhii Boazodoallohálddahus stuoraorohaga ásaheami guorahallama ovdalii dan ahte juohkit smávit orohagaide, muitala Hætta. Reindriftssjefen skiver følgende i sitt forslag til organiseringen av det nye stordistriktet som et «reaksjonš på områdestyrets vedtak: «Etter Reindriftssjefens mening er det en viss risiko for at opprettelse av mange små distrikter vil føre til manglende felles standpunkt og at interne konflikter forblir et offentlig anliggende. Guovllustivrra mearrádussii vástidii boazodoallohoavda árvalusastis ná stuoraorohaga organiserema hárrái: «Boazodoallohoavda oaivvilda máŋgga smávva orohagaid ásaheami sáhttit mielddisbuktit váileva™ ovttaoaivilvuoπa ja ahte siskkáldas vuostálasvuoπat ™addet almmola™ á™™in. I et slikt perspektiv kan områdestyrets forslag derfor være et brudd på en overordnet strategi … š Dette er i tråd med den nye reindriftsloven som forutsetter at siidaen skal være en juridisk enhet og at den skal ha alle årstidsbeitene. Dakkár perspektiivvas orru guovllustivrra evttohus rihkkume min bajemus strategiijjaid … š Dát heive™ii maiddái oππa boazodoalloláhkii mii eaktuda ahte siiddat galget leat juridihkala™ ovttadagat ja daidda galget gullat buot jagiáiggi guohtuneatnamat. Utsi er nestleder både i distriktsstyret og i styret i fellesbeitedistriktet. Utsi lea sihke orohatstivrra ja oktasa™ orohaga stivrra nubbinovdaolmmo™. Han sier at det er mange år siden han begynte å tenke på om det var mulig å opprette et stort distrikt som omfattet alle årstidsbeitene. Son lohká ieΩas leat áigá juo álgán smiehttat liv ∏∏ii go vejola™ ásahit stuoraorohaga mas leat birrajagi guohtunguovllut. noen pådriver for prosessen, han sier at han heller har vært misfornøyd med dagens distriktsinndeling og at han derfor har søkt etter andre løsninger. Utsi ii loga ieΩas áŋgiru™™an dán prosessa ovddideamis, muhto lea baicca leama™ duhtameahttun dálá orohatjuohkimiin ja lea danne ohcan eará ∏ovdosiid. – Vår siida i 16 A, Márrenjárga, er Min siida 16 A Márrenjárga lea hárjanan ovttasbargat orohatrájiid rastá. På slutten av 80-tallet begynte vi et samarbeid med Boalotnjárga-siiaden i 16 B. 80-logu loahpas bargagoπiimet ovttas 16 B Boalotnjárgga siiddain. Vi hadde på den tid allerede et samarbeid med Boalotnjárga på vinterbeite. Dalle leimmet juo álgán ovttasbargat dálveguohtuneatnamiid oktavuoπas. For oss ga dette samarbeidet bare fordeler. Midjiide lei dát vuohki du™™efal buorrin. Vår siida hadde ikke vegforbindelse til det området hvor vi kunne slakte om høsten. Min siiddas eai lean biilaluottat ak ∏anjuovadanguovlluide. Det fikk vi da vi begynte å samarbeide med Boalotnjárga, sier Utsi. Vánddardanvejola™vuoπaid oa ∏∏uimet go ovttasbargagoπiimet Boalotnjárggain, muitala Utsi. – Samarbeidet mellom de to sii Dán guovtti siidda ovttasbargu mielddisbuvttii maiddái ahte eai ™at dane ledet også til at de sluttet å vedlikeholde sperregjerdene mellom dem. siden av Porsangerfjorden, mener assisterende reindriftssjefJohan Ingvald Hætta. Nå er nesten alle sperregjerdene revet mellom de to. Illustrasjonsfoto: Agnar Berg Dál lea goasii olles rádjeáidi njeidojuvvon. På 90-tallet søkte de to siidaene om å bli slått sammen til et distrikt. 90-logus ohce dát guokte siidda lobi ovttastahttit siiddaid oktan orohahkan. Det ble de ikke, men områdestyret ga dispensasjon til å ha et driftsfellesskap. Dan lobi eai oΩΩon, muhto guovllustivra attii lobi ovttas doaimmahit boazodoalu. sen vi er inne i med organisering av et stordistrikt i Karasjok vest, er egentlig en videreføring av de tankene vi hadde med vårt samarbeid, sier Utsi. Buoret gelbbola™vuohta Go dál ásahi™goahtit stuoraorohaga, Kárá™joga oarjjabeali, de joatka™uvvet dat áigumu™at mat mis nai ledje go álggiimet ovttasbargat Boalotnjárggain, lohká Utsi. De styrende organer i det nye stordistriktet vil kun bestå av et distriktsstyre med medlemmer fra samtlige 10 siidaer. Oππa stuoraorohagas ™addá du™™efal okta orohatstivra stivrenorgánan ja dasa nammadit buot 10 siidda lahtu guhtenai. del fordi det blir større forhold og dermed enklere å få inn dyktige og motiverte folk inn i distriktsstyret. Jáhkán leat stuora ovdamunnin go dilála™vuoπat viidánit ja ™addá álkit gávdnat ∏eahpes áŋgiris olbmuid orohatstivrii. Slik det er i dag så vet jeg at distriktsstyrene sliter med inhabilitet fordi det ikke er så mange å velge mellom. Dál lea orohatstivrrain dávjá bealála™vuohta go eai leat nu gallis geaid gaskka vállje. Det fører til at styrene vegrer seg for å ta opp personsaker. Danne eai dáhtostuva stivrrat gieπahallat persovdnaá™™iid. Det er også flere i styrene som egentlig ikke ønsker å sitte der. Stivrrain leat maiddái lahtut geat eai leat millosit searvan. Med dagens system har vi interne problemer mellom distriktene som områdestyret må ordne opp i. Dálá vuogádagas ™addá guovllustivra ∏oavdit siskkáldas orohatgaskasa™ váttisvuoπaid. – Noen ulemper med et stordi Dáid váttisvuoπaid háliiUtsi. Sametinget skal for første gang i historien på neste plenumsmøte komme med innspill til den kommende reindriftsavtalen. Lea mávssola™ oaΩΩut ∏eahpes olbmuid stivrraide erenoamáΩit guohtuneatnamiid sisabáhkkená™™iid oktavuoπas. – Ifølge de små private slakteriene er påstanden om Jua, dovddan mihá eanet oadjebasvuoπa go dieπán ahte stivrrain leat ∏eahpimus olbmot lahttun. at det er så vanskelig å få avsetning for reinkjøtt sterkt overdrevet. De har ikke problemer med å få solgt kjøttet, problemet er heller å dekke etterspørselen, sier daglig leder i Boalvvir, Johan J. H. Eira. Boalvvir er et andelslag med reineierne som andelseiere. På stiftelsesmøtet 15. juli i Alta, tegnet 74 reineiere seg. Tegningsfristen går ut i midten av september. Golbma vejola™vuoπa Porsáŋgguvuona oarjjabeale orohatjuohkima organiseredettiin leat leama™ golbma vejola™vuoπa: Bisuhit dálá orohatrájiid, juohkit guovllu vel smavit orohagaide dahje ásahit stuoraorohaga Kárá™joga oarjjabeali. Våre priser kan konkurrere med de andre og det kan hende at vi kan tilby mer enn dem også, sier Eira. Jáhkán ieΩamet leat buorren ovdamearkan dasa ahte gánnáha ovttastit orohagaid. Det samme kan det være med de såkalte slaktebussene i Finnmark. Mii leat pioneraorohat ja jáhkán ná bohtet dahkat eará guovlluin nai, lohká Utsi. varekjedene, så vi har stor tro på framtiden for vårt eget selskap, sier Eira. – Leat go stuoraorohaga ásaheamis sier reineier Karin Påve. – Go dál leat ásahi™goahtán stuoraoro – Da er det bedre at halvøya blir makkárge heajos bealit ? Viktig beite. De to driftsenhetene på Sør-Senja drives og eies av familien Påve. Vuorraset olbmot geat deaivvadit orohatjahke ∏oahkkimiin gal soitet moaitit. Nåer en fjerdedel av vinterbeitet tapt for godt. Søsknene Johannes og Karin Påve er Stuoraorohaga jahke ∏oahkkimiidda eai boaπe galle olbmo. Jordskifteretten neste Hun og de fem andre reineierne er innstilt på at en sak med krav om gjerdetrase nå må reises overfor Jordskifteretten. Galgga™eimmet lágidit nu movt NBR riikka ∏oahkkimiin nai lea, dohko oΩΩot buohkat boahtit muhto du™™efal sáttátolbmot jienastit, oaivvilda Utsi. Det har vært kostnadskrevende og tidkrevende å bli delt i to vinterbeiteområder. haga Porsáŋgguvuona oarjjabeallái, dejoatka™uvvet dat áigumu™at mat min Reineierne anket til Hålogaland lagmannsrett, som avsa dom 7. oktober 2003. siiddas nai ledje go bargagoπiimet ovt-tas ránnásiiddain Boalotnjárggain, mui Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. beid med nabosiidane Boatotnjárga, sier Anders Nils Utsi. KART: REINDRIFTSFORVALTNINGEN Govva / Foto: Agnar Berg š Jørgensen Dahl er heller ikke i tvil om at Nyjord sine eiendommer, som nå eies av Staten ved Jordforsk, må likestilles med innmark. Orohat 16 A ’ Márrenjárgga siidda boazoeaiggát Anders Nils Utsi mielasliv ∏∏ii buorre jus ásahuvvo stuoraorohat – Vi blir fortrengt fra Lovika sier mas leat birrajagi guohtunguovllut. Det er helt unødvendig at dette skal ende som en konflikt med oss. Reineier Anders Nils Utsi i distrikt16A, Márrenjárga siida, ser mange Grøftingen ble imidlertid startet uten at reindrifts Govva / Foto: Agnar Berg næringen ble varslet. Mahkaravju Gaupa slo til. Boalotnjarga trakk av gårde. Marrenjarga Hvorfor er reinen borte ? Ravdol Skuohtanjarga hvorav 28 voksne. Skaiddeduottar feltforsøk. Njeaiddan Veiing og merking. Lahtin Erfaringene fra forsøket er imidlertid verdifulle. Karasjoga Oarjabealigidda- / cakca- / dalueguohtun I fremtidige feltforsøk bør nok også selve kalvingen skje innenfor et inngjerdet område. Boazodoalu ovdánahttinfonda lea dorjonpro™eavtta man ulbmilin lea sirdit nisson Prosjektleder. Inger Hansen har ledet forsøkene med å utstyre rein meddødsvarsler. olbmo árbevirola™ máhtu boahtteva™ bul-vii. – Siden jeg begynte for snart ti år Gáren Elle Márjá Utsi oahpaha nieid – Vi lever av erstatningene, sier Eadni oahpaha nieiddaidis Fortvilet situasjon. Anders Eira (bildet) og sønnen Máhtte Ánde er siste skanse i reindriften i nordre Nordland. Skuvllaid sáhttet vázzit maŋŋel mu beivviid nai, muhto ieΩan oahpu válddán fárrosan go jámán, lohká Gáren Elle Márjá Utsi (60) Guovdageainnus guhte oahpaha duoji golbmasii ieΩas nieiddain. (Se egen sak neste side). Agnar Berg ∏állán Og det er nok av de som vil kunne gå inn i reindriften, sier Eira. Inger Anna Eira jorgalan Karen sier at hun sydde de første skallene allerede da hun var seks år ! Gáren muitala ieΩas leat gorron vuostta™ gámabára juo guπa jahkásaΩΩan ! Siden den gang har hun produsert et stort antall skaller, bellinger og pesker. Dan rájes lea gorron nuppát nuvttotbára, gálssotbára, biddobára ja beaskka. utenat da jeg begynte på skolen fordi mor fortalte meg den mens vi sydde, sier Karen. Háliidit oahppat duddjot Biibbalhistorjjá máhtten bajiloaivve go álgen skuvlii danne go eadni lei duddjodettiin munnje dan oahpahan, lohká Gáren. Mannen til Karen døde for 11 år siden. Gárena isit jámii 11 jagi dás ovdal. Nå er det sønnen John Andreas som har overtatt driftsenheten. Dál lea bárdni John Andreas váldán badjelasas doalu. De tre søstrene Sara Inga, Kari Makreda og Elle Merethe har alle tatt seg utdannelse eller er i ferd med det. Golbma oappáΩaga Sára Iŋgá, Kari Makredá ja Elle Merethe leat buohkat váldán dahje váldime oahpu. Alle tre føler imidlertid sterk tilknytning til reindriften og til duodji. Muhto buot golmmas dovdet nanu gulleva™vuoπa sihke boazodollui ja duodjái. Karen har fått støtte fra Reindriftens utviklingsfond, RUF, for at hennes kunnskap om duodji kan bli overført til hennes døtre Kari Makreda og Elle Merethe. Gáren lea oΩΩon doarjaga Boazodoalu ovdánahttinfonddas, BOF:s fuolahit ieΩas oahpu nieiddaidasas Kari Magredái ja Elle Merethii. Sara Inga er på en annen ordning for å lære duodji. Sára Ingá gullá fas eará ortnega vuollái. Hun er med på en lærlingeordning i regi av Samisk videregående skole og reindriftsskole. Son lea mielde Sámi joatkkaskuvlla ja boazodoalloskuvlla oahpahalliortnegis. Sara Inga skal også som sine to søstre gå i lære hos sin mor. Sára Iŋgá áigu maiddái leat oahpahallin eatnis luhtte nu movt oappát dál leaba. – Poenget med RUF-midlene er at Ulbmil BOF-doarjjaruπaiguin lea fuoláhit sámi duoji viidáseappot. samisk duodji blir overført videre. Dán áiggi leat nu olu eará á™™it mat ájihit min, nu movt ie™guπetlágán astoáigedoaimmat ja TV. I dag er det så mange andre ting som opptar vår tid som forskjellige fritidsaktiviteter og TV. Det har gjort at vi ikke har fått med oss den kunnskapen mor sitter inne med, sier Elle Merethe. Danne eat leat háhppehan oahppat dan maid eadni máhttá, lohká Elle Merethe. Har behov for økonomisk støtte Dál lea eatnis luhtteduodjeoahpahallin. – Denne tradisjonen er så nær i tid at Govva / Foto:Agnar Berg det vil være dumt og ikke prøve å bevare den, sier Sara Inga. Dáid árbevieruid lea ain vejola™ várjalit ja liv ∏∏ii vahát jus ii geah ∏∏al daid oahppat, lohká Sára Iŋgá. Elle Merethe sier at de også lærer å joike mens de syr. Elle Merethe lohká ieΩaset maiddái oahppat juoigat duddjodettiin. gjør ut av det vi lærer av mor. Dál fertet ieΩa mearridit maid dahkat eatni oahpuin. Det er i hvert fall positivt at RUF støtter et slik prosjekt slik at denne kunnskapen kan bli ført videre. Lea goit buorre go BOF doarju dákkár pro™eavttaid vai máhttu sirdojuvvo boahtteva™ bulvii. Karen jobber med reinskinn. Gáren dik™u náhkiid. Råstoff har hun tilgang på fra familiens reinflokk. Ávdnasa vieΩΩá bearra™a ealus. Sara Inga har to år bak seg på Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Sára Iŋgá lea guokte jagi vázzán Sámi joatkkaskuvlla ja boazodoalloskuvlla Guovdageainnus. Det første året på formgivning grunnkurs og det andre året på videregående kurs i duodji. Vuostta™ jagi hábmenfága vuoππokurssa ja nuppi jagi fas duoji joatkkakurssa. Lærlingeordningen i duodji begynte allerede for 10 år siden. Duodjeoahpahallanortnet álggahuvvui juo 10 jagi dás ovdal. Den første tiden fikk lærlingene lærlinge-lønn fra A-etat. Vuostta™ jagiid oΩΩo oahpahallit bargooahppanbálkká A-etáhtas. Det er det nå slutt på, noe som igjen har ført til at interessen for lærlingeplass i doudji har avtatt. Go bálkáortnet heaittihuvvui, de nohkagoπii bero™tupmi duodjeoahpahallanortnegii. ger den gang da de fikk lønn fra A-etat. Duodjifaget er ikke som hotellnæringen der lønnsevnen er stor. Guovtti jagi geah∏∏alanpro™eakta Dalle go A-etáhta mávssii bálkká ledje badjel 20 oahpahalli searvan ortnegii. De fleste som kan ta i mot doudjilærlinger er eldre kvinner som ikke har mulighet til å betale lærlingene. Duodjefága ii leat dego hoteallaealáhus mas bálkámáksinnávccat leat buorit. Og så må en ta med at å ha lærling også går ut over lærerens produktivitet, sier styreleder for Opplæringskontoret i duodji og formingsfag, Ellen Marit Eira. Eatnasat geat sáhtá™e váldit duodjeoahpahalliid leat vuorraset nissonolbmot geain ii leat vejola™vuohta máksit bálkká oahpahalliide. på to år der Sametinget skal betale lønn til lærlingene, mens de to fylkeskommunene skal betale lønn til lærerne og dekke materialutgiftene, sier Mienna. Dasto fertejit maiddái doallat ávdnasiid, ja go lea oahpahalli de diehtit ahte ávdnasat nohket joπáneappot. Selv om deltakelsen på konferansen ikke var så høy som den har vært tidligere, så fikk de som var der høre om mange forskjellige forskningsprosjekt. Go lea oahpahalli oahpaheame, de ii astta ie™ ge duddjot nu olu, muitala Duodje- ja hábmenfága oahpahuskantuvrra stivrajoπiheaddji Elle Máret Eira. Felles for alle er at de på ett eller annet nivå kan relateres til rein og reindrift. Forskningsprosjektene spente fra rent naturvitenskapelige studier, til også å omfatte sosiologiske og økonomiske studier. Sámedikki vuostta™konsulenta Máret Elle Mienna lohká Sámedikki ja Finnmárkku ja Tromssa fylkkagielddaid dál fuomá™an ahte lea dárbu háhkat duodjeoahpahallanortnegii buori vuogádaga. Han samarbeider med blant andre reineier Mathis A. Gaup fra Kautokeino og Sindre Eftestøl. Prosjektet ser både på de biologiske og sosiale aspektene ved vindmøller og vindmølleparker. Sávvat oaΩΩut áigái guovtti jagi geah∏∏alanpro™eavtta mas Sámediggi mávssá™ii oahpahallibálkká, ja fylkkagielddat fas mávssá™e oahpaheaddjebálkká ja materiálagoluid, lohká Mienna. Et alternativ er kjernekraft, sa Colman. Reindriftsnytt • Boazodoallo-oππasat Grensekryssende problemer. Čohkke «boazodoallosániidš Engasjert. Selv om deltakelsen ikke var så stor som mange hadde håpet, så var detikke noe å si på engasjementet. Ovdde™ boazosámi nissonat dovde boazodoalu seamma bures go isidat. prosjekter medførte livlige diskusjoner i pausene. Dan duoπa™ta boazodoallofágala™ doahpagiid dutkan. ALLE FOTO: ÁNTE BALS Čállán: Agnar Berg – Det jeg ser på, er hvordan opp Jorgalan: Inger Anna Eira stykking av landområder forringer området som beiteland, for eksempel ved veibygging. Mu dutkamat ∏ájehit ahte ovdala™ áigge barge boazosámi nissonolbmot seamma bargguid go dievdoolbmot. Christina Skarpe, ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) holder også på å utvikle ett prosjekt der målet er å dokumentere hvordan utbygginger og inngrep påvirker reinens bruk av områder. Vuorraset nissonolbmot dovdet seamma guoπohan- ja guohtundoahpagiid go dievdoolbmot, muitala Davviriikkaid Sámi Instituhta dutki Inger Marie Gaup Eira. Reindriftsnytt vil ved en senere anledning komme med flere opplysninger om noe av det som ble presentert på konferansen. Rievddadeaddji giella Diehtit ovdala ∏∏as ahte boazodoalus barge nissonolbmot olu daid seamma bargguid go dievdoolbmot. Et område med en vidtfavnende historie og store utfordringer Historien viser også at det den sørsamiske reindriften strir med i dag, ikke er noe nytt. Dattege ii leat ovdal dárkilit guorahallojuvvon makkár boazodoallofágala™ doahpagiid vuorraset nissonolbmot ja dievdoolbmot máhttet. skriftlige kilder som viser at sørsamisk reindrift allerede da var tilstedeværende. Go juo ii leat daπi stuorát vealla sohkabeliid máhtus, de duoπa™ta dat ahte nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskka lei dásseárvu ovdala™ áiggi, oaivvilda Gaup Eira. Jeg har funnet fire skriftlige klager fra den tiden som gikk ut på at samene driver utstrakt fangst. Gaup Eira lea váldán sámegiela váldofága Tromssa universitehtas. Han kom videre inn på at konfliktene med bønder og andre fastboende allerede har oppstått på den tiden. Son lea olu bargan giella- ja terminologiijagaΩaldagaiguin. Hun sammenlignet for eksempel beiteloven og reindriftsloven, og viste til at det fins visse forbehold i reindriftsloven som ikke fins i beiteloven. Son lohká ieΩas leat álgán dutkat boazodoallofágala™ giellaterminologiija danne go boazodoallogiella nu rievddada. – Oppfatningen av reindriftsretten Boarráset buolvvas lea máhttu, muhto dát máhttu jávká jus ii ∏állojuvvo ja duoπa™tuvvo. – Et merkelig forbehold finner vi i Dál ferte dáinna bargagoahtit. reindriftslovens paragraf 15, annet ledd, der det slås fast at jordbruk og skogbruk prioriteres. Guokte vuorraset boazobargi gean guovtto áigon jearahallat, jámiiga ovdal go háhppehin sudnuin hupmát, muitala Gaup Eira. Dette er brudd på et prinsipp som vi ellers ikke finner i norsk rett, mener Strøm Bull. 2002 ’ stuoradiggeárvalusas sámi alit oahpu birra, namuhuvvo ee. árbevirola™ máhttu mii lea jávkagoahtime. nord som bare ventet på å bli satt i gang, men som ikke ble det, på grunn av utfallet i Selbusaken, slo Strøm Bull fast. Gullá ie™ boazodollui Gaup Eira álggii fealtabargguinis diimmá geasi go jearahallagoπii vuorraset boazobargiid. Dominert av de store I lang tid har markedet for reinkjøtt vært dominert av noen få store aktører. Son lea válljen «informánttaidš buot Oarje-Finnmárkku golmma johtolagain. Nytt moderne utstyr er montert i alle rom og de tekniske installasjonene skal sikre en rasjonell drift. Dutkamistis lea deattuhan guokte suorggi; guohtunterminologiija ja guoπohanterminologiija. – Det var ikke slik vi hadde tenkt oss det da vi gikk i gang m Ie™ lea bajás™addan boazodoalus Guovdageainnus. Verdiskapningsprogrammet. Beara™ gullá orohahkii 39 Árdni / Gávvir. skaping gjennom å utnytte kundenes ulike preferanser. Gaup Eira lohká ieΩas leat fárus boazodoalus álo go fal astá. For å produsere kvalitetsprodukter som er etterspurt i markedet, må det gjennom hele verdikjeden være god kommunikasjon mellom leverandør og mottaker. Mu ieΩan boazodoalloduogá™ lea ávkkála™, muhto sáhttá maiddái leat hehttehussan go dutkkan boazodoallogiela. Kvaliteten på sluttproduktene starter med råvareproduksjonen. Munnje lea álki ipmirdit maid vuorraset olbmot oaivvildit. En stor grad av samarbeid på langs av verdikjeden er også nødvendig for å bidra til kostnadseffektiv produksjon. Muhto vuorraset olbmot doivot maiddái mu diehtit visot ja danne eai bero™ ∏ilget doahpagiid vuπola™ mearkka™umiid. Hovedprosjektene utgjør også en tredjedel av alle prosjekter, mens den resterende tredjedelen er ulike typer utviklingsprosjekter. Mun han dáhto™in buot dieπuid doahpaga birra, maiddái vuπola ∏∏amus mearkka™umiid. markedskanaler med en klar differensieringsstrategi som øker verdien av primærproduksjonen. På den måten kommer dette reineierne til gode selv om støttemottakerne ikke selv er reineiere. Gaup Eira lohká ieΩas boazodoallogiella-dutkosa galgat leat sámegillii ja danne lea olu áiggi atnán jorgalit fágagirjjála™vuoπa dárogielas ja eŋgela™gielas sámegillii, go ii gávdno sámegiel fágagirjjála™vuohta. VSP-rein bør derfor satse kraftig på dette framover og en bør være mindre opptatt av om slike markedskanaler etableres av reineiere, aktører utenfor næringen, eller om det er etablerte markedsaktører som utvikler mer differensierte markedskanaler. «Skohteráigiš Gaup Eirra pro™eavtta lea Boazodoalu ovdánahttinfonda dorjon ja dat galgá leat válmmas ovdal juovllaid dán jagi. Det vil komme reineierne til gode og bidra til en levedyktig næring. Pro™eakta lea dattege du™™e álgobar Organisering av oppgavene ved Skogforsk, NIJOS, samt de oppgavene som finansieres over statsbudsjettet ved Skogbrukets kursinstitutt skal vurderes. Dutki Inger Marie Gaup Eira lohká vuorraset nissonolbmuid máhttit seamma boa-zodoallodoahpagiid go dievdoolbmot. – Halti nasjonalparksenter vil bli Inger Marie Gaup Eira leaie™ bajás™addan boazodoalus. Flere av våre piloter har god erfaring fra reindrift. Gielladutki lohká ieΩas boa-zodoalloduogáΩa leat ábasin Utebaser og avdelinger i Narvik, Brønnøysund, Valdres og Stavanger. go guorahallá «boazodoallo-gielaš. Govva / Foto: Agnar Berg like mye om reindrift som sine ektemenn. Govva / Foto: Agnar Berg driftskvinnene gjorde akkurat det samme som mennene i gamle dager. gun viidát ja stuorát boazodoallogiella-pro™ektii dahje pro™eavttaide. Gaup Eira har hovedfag i samisk fra Universitetet i Tromsø. Čak ∏ii álgá Gaup Eira doavttirgrádastudentan Tromssa universitehtii. Hun har arbeidet mye med problemstilinger inne språk og terminologi. Son áiggo™ii váldit boazodoallogiela terminologiija doavttirgráda. At kunnskapen ligger hos den eldre generasjonen og at denne kunnskapen snart vil være borte om ikke noen får den skrevet ned. Jurdda™an ahte dát bárgu galgga™ii leat boazodoalloleksikona vuoππun. gripe fatt i dette. To eldre reindriftsutøvere som jeg skulle snakke med døde før jeg kom så langt, sier hun. Muhto jus dat galgga™ menestuvvat, de ferte oaΩΩut eanebuid fárrui. Hun har konsentrert seg om to områder; beiteterminologi og gjeteterminologi. Selv er hun oppvokst i reindriften i Kautokeino. Leksikona liv ∏∏ii mávssola™ boazodoallogiela áittardeapmái ja referánsan sidjiide geat háliidit giela oahppat. Familien tilhører distrikt 39 Árdni / Gávvir. Gaup Eira forteller at hun er med i reindrifta fremdeles når hun har anledning. Lean olu govven go lean bargan dáid bargguid, ja daid govaid sáhtá™ii bidjat leksikonii, muitala Gaup Eira. Det er enkelt for meg å skjønne hva de eldre mener. Boazodoallogiella diehttelasat maid ovdána ja rievdá. Jeg ønsker jo alle nyansene om et begrep, også det mest grunnleggende, sier hun. Leat sánit mat leat jávkan beaivvála™ anus, ja oππa sánit leat boahtán sadjái. Gaup Eira sier at siden hennes arbeid med reindriftsspråket skal være på samisk, har det gått med mye tid til å oversette faglitteratur om emnet fra norsk og engelsk til samisk siden det ikke finnes noen faglitteratur på samisk. Oππa «skohteráigiš lea maiddái dagahan ahte olu sánit leat dán áiggi «liiggásš, go ráiddostallamiin leat goasii oalát heaitán. «Scootertidenš Prosjektet til Gaup Eira, som er støttet av Reindriftens utviklingsfond, skal være ferdig før jul i år. Go geargá pro™eavttain ovdal juovllaid, de áigu Inger Marie Gaup Eira sáddet sátnelisttu Sámediggái. – Jeg kan også tenke Bargu lea somá Kalvmerking idag er ikke det det engang var. Miessemearkun odne ii leat ™at dat mii lea leama™. Nå er både tidspunkt og metode endret i forhold til før. Dál lea sihke mearkunáigi ja vuohki rievdan. Kanskje er det mange fordeler med det, men en del av reindriftsutøverens kunnskaper forsvinner når nye arbeidsmetoder tas i bruk i moderne reindrift. Soaitá buori guvlui, muhto lea oassi boazosápmela ∏∏a gelbbola™vuoπas mii jávká go oππa bargomállet váldet eambbo saji otná boazodoalus. Det mener søstrene Karen Hætta Gaup (76) og Marit Hætta Sara (72) i distrikt 34 Ábborá™™a i VestFinnmark. Nu oaivvildeaba oappá™guovttos Karen Hætta Gaup (76) ja Marit Hætta Sara (72) Ábborá™™a orohagas Oarje-Finnmárkkus. Og man kan trygt si at damene vet hva de snakker om. Ja roahkka oaΩΩo dadjat ahte áhkut diehtiba man birra lea sáhka. De har i hele sitt liv arbeidet med rein, de mener selv at ingen av de to har vært fraværende fra kalvmerkinga ett eneste år. Soai leaba agibeaivve bargan bohccuiguin, eabage loga ovttage jagi vasihan ahte eaba leat oassálastan miessemearkumis. Reindriftsnytt møtte de to da distriktet hadde kalvmerking rundt St. Hans-tider i år. Boazodoallooππasat deaivvadii sudnuin go ábbonat ledje misiid mearkume mihcamáráigge mannán geasi. Søstrene sitter i merkegjerdet og prater løst om gamle dager samtidig som øynene hele tiden følger med på reinsdyras bevegelser. Soai ∏ohkkába gárddis ja humádeaba ovddit áiggiid birra seammás go ∏almmit vigget aivve bohccuid guvlui. Karen (til venstre) og Marit snakker ivrig om reindriftensutvikling frem til idag. Gáren (gurutbealde) ja Máret humadeaba áŋgirit boazodoalurievdama ovdala ∏∏as otnáΩii. Med trenete blikk følger de med på alt; fra en kalv med noe spesielt ved seg som de gjerne vil vite hvem sitt det er, reinens hårfarge, utseende, oppførsel, er det ei simle som ikke har født eller har den mistet kalv, er kalven flink å følge simla osv.. guovttos fuobmába juoidá mii lea mearkka™an veara. Hárjánan ∏almmit ∏uvvot mielde visot; le™ dál mihtilmas miessi maid hálideaba oaidnit gean lea, bohcco guolga, hápmi, láhttenmálle, lea go rotnu vai oav ∏∏is, gieris miesit jna.. Det virker som at alt dette er noe som naturlig hører til damene, at de må følge årvåkent med på alt for så å lagre det i minnet. Orro nu nannosit lundui darvánan ahte ferte buot mihttestit ja bidjat muitui. Begge må kremte litt og stille spørsmål ved hvorfor de gjør dette. • addaba vel ieΩa nai himáhallat manne soai dien bargaba. – Vi er jo ikke lenger noen aktive utøvere, sier de to. – Eaba han soai leat ™at mat ge miessemearkuid, lohkába. – Nei før i tida hadde vi ikke anledning til å sitte i ro i – Eat mii ovdal gal leat beassan miessemearkungárddis merkegjerdet. ∏ohkkát ja gilgedit. Den gang var det viktig å kunne observere og plassere kalv og simle riktig sammen selv om flokken sprang rundt, og deretter fange den fast med lassoen. Dalle lei oalle dehála™ dovdat miesi rievttes álddu maŋŋái go eallu ruohttá ja darvehit dan suohpaniin. Man skulle ikke løpe og stresse rundt, men likevel jobbe fort og effektivt slik at reinen slapp å være lenge inne i gjerdet, sier Marit. Ii galgan viehkat ja «stressetš, muhto liikká fertii bargat joπánit vai eallu ii dárbba™ nu guhká gárddis, lohká Máret. Akkurat det er en fordel med denne merkemetoden, at flokken ikke trenger å springe i gjerdet. Juste diet lea buorre dáinna mearkunvugiin, ahte eallu ii dárbba™ ruohttat gárddis. Nå er det gjetere som sitter i ro inne i gjerdet og skriver opp hvilke simler og kalv hører sammen. Dál oainnat geah ∏adeaddjit ∏ohkkájit gárddis ja báhpirii ∏állet gean álddu ∏uovvu diet ja diet nummár miessi. Kalvene har fått en merkelapp rundt halsen med et nummer på før de er sluppet ut i et større gjerde. Misiide leat nummárgilkorat heŋgejuvvon ∏eabehii ovdal go leat luitojuvvon geah ∏adanlatnjii. Når alle kalvene har funnet mora, så fanges de inn i et mindre gjerde igjen og får sitt øremerke. Go buot miesit leat gávdnan etniid, de fas biddjojit girdnui gos miesit oΩΩot bealljemearkka. Da er det nummerlapp og papirliste som er grunnlag for at eieren får merke sin kalv. Leat nummárgilkorat ja báberlistu mii dalle lea vuoππun go eaiggát galgá oaΩΩut ieΩas miesi. Hvis eieren selv ikke har deltatt i det store gjerdet, så ser ikke vedkommende hvilken kalv som tilhører hvilken simle. Lea nu ahte jus eaiggát ii leat leama™ geah ∏adeame, de ii ™atta oaidnit makkár miessi gullá mákkárge áldui. Men likevel får han jo merket kalven sin på grunnlag av listen med alle numrene på. Muhto liikká son beassá merkestit ieΩas miesi listtu mielde. – Med dette forsvinner en del av tradisjonell reindrift, både evnen til å kunne kaste lasso, identifisering av kalv og simle samt hukommelsestrening. – Diekko jávket dehála™ bealit boazobarggus, sihke njoarostan ∏ehppodat, bajildovdan ja muitinhárjáneapmi. Også kunnskapen om forskjellige reinmerker kan bli dårligere, siden mange idag kun konsentrerer seg om sitt eget merke, mener Marit. Maiddái mearkadovdan sáhttá hedjonit, go dál oallusat dárkkistit du™™e ieΩaset mearkka, oaivvilda Máret. Søstrene er enige i at tidspunkt for når man merker er viktig. Oappá™guovttos leaba áibbas ovttaoaivilis ahte mearkunáigodat lea dehála™. Det er kanskje ikke tilfeldig at man før i tiden ikke merket så tidlig på sommeren ? Ii leat várra soaittáhagas ahte ovdal eai láven ná árrat mearkut. – Før pleide vi å merke i august måned, når flokken selv begynner å samles og når kalvene er blitt større og flinkere til å følge simla. – Ovdal láviimet borgemánus mearkut, dalle go eallu ie™ ∏oahkkana ja miesit leat stuorábut ja gierráseappot álddu ∏uovvut. Reingjeterne hadde ikke kjøretøy, men de gikk til fots da de samlet reinflokken i gjerdet. Boazovázziin eai lean fievrrut eambbo ieΩaset juolggit, viega manne ealu vieΩΩat gárdái. Dette er så totalt forskjellig fra idag at det virker nesten som at det er noe helt annet vi driver med nå. Diet lea nu ollu rievdan ahte lea dego liv ∏∏ii eará bargu maid mii dál bargat. Det er nesten ubehagelig å se at småkalvene står i gjerdet og når man i tillegg vet at disse er hentet inn med maskiner er det ekstra ille å tenke på, sier Karen. Dál gal orro measta ilgat oaidnit ahte rukses miesit leat gárddis ja go jurdda™a dan vel ahte leat ma™iinnaiguin vuojehan gárdái, dadjá Gáren. Karen og Marit er opptatt av dyrevelferd, og spekulerer på om dette kan være en medvirkende årsak til at vekten på reinen er lavere idag enn tidligere. Gáren ja Máret hálideaba ahte bohccuin galgga™ii buorre dilli ja imá™tallaba lea go son die juoga mii dagaha ahte bohccot leat dán áigge geahppaseappot go ovdal. – Nå får ikke simla ro med den lille kalven sin. – Dál ii beasa áldu vuoiŋŋastit miesáΩiin dan áiggi mii Vårsommeren er svært viktig både for simle og kalv for å kunne vokse. liv ∏∏ii buot deháleamos, namalassi giπasgeasi go sihke áldu ja miessi dárbba™eaba ráfi vai ahtanu™™aba. Hvis det går mange timer slik at kalven ikke får die, får simla mindre melk og blir forstyrret i diingen, noe som ikke er bra for hverken kalven eller simla. Dette er helt naturlig tankegang for oss ihvertfall. Jus mannet olu diimmut go miessi ii beasa njammat, de han álddus dievvá ruoksi ja nie muosehuvvá njamman mii ii leat buorre áldui iige miessái – hui lunddola™ goit munno ipmárdusa mielde. På spørsmål om dette kan være noe som kvinner har en bedre forståelse for og at kvinner tar mer hensyn til dette enn menn, så svarer de at før i tiden skjønte også tos leaba visot Ábborá™™agárdebargguin fárus. Dá Jearaldahkii lea go son die dakkár á™™i maid nissonolbmot ipmirdit ja vuhtii váldet eambbo go dievddut, vástideaba ahte ovdala™ dievddut dat goit leat dien ipmirdan ! Nu min ságastallan jorrá nisson- ja dievdoolbmuid – Selvfølgelig gjør en dyktig og effektiv kvinne mer nytte leaba ruostibuola™in rátkka-gárddis gos maid logahe for seg i drifta enn en mindre dyktig og lat mann gjør. bargguid birra boazodoalus. Slik er det jo overalt ellers i samfunnet, sammenligner de to. Eaba soai mieπit ahte nissonolbmos ja su barggus ii leat árvu boazodoalus. Man kan ikke sortere ut hva som er kvinnfolkarbeid og hva som er mannfolkarbeid, fordi reindrifta krever et velfungerende teamarbeid. – Lea du ieΩat bargu mii ∏ájeha du saji boazodoalus, nu lea álohii leama™, dadjá Máret. Du klarer deg ikke alene i reindrifta. Derfor virker det litt meningsløst å snakke om likestilling i reindrifta, fordi det uansett er samarbeid og alles innsats som er nøkkelen for å lykkes. Ii oktage dievdoolmmo™ leat sudnuide goassege maide dadjan unohasaid danin go leaba nissonolbmot, go soai leaba visot bargguin oassálastan ja bures máhttán bargguska. Det har ihvertfall vært slik gjennom tidene at med en god samarbeidsånd har man kommet langt, fordi da går arbeidet lettere og det er morsomt å jobbe, avslutter damene. Vuovdnát muitaleaba vel ieΩaska isitrohkiin ja áidna vielljarohkis oΩΩon aivve fal buoremus árvosáni dan barggu ovddas maid leaba bargan boazodoalus. For noe tid tilbake fikk vi melding om at Johan K. Hætta var gått bort. Muitaleaba ahte mearkungárddis láveje mánát nuppi gieπas ja suohpan fas nuppis. Det var en vemodig melding, men også en melding som fremkalte gode følelser og minner om en kjernekar, en lojal medarbeider, en god og trivelig kollega, en humørfylt kamerat, og for meg personlig også en kjær fetter. Leaba ovttas isidiiguin mánáid oahpahan njoarostit ja merket daπi mielde go ain stuorrolit ja ieΩa bero™tit oahppat. Han skjøttet sine oppgaver på en god måte. – Diehttelasat lea hágas ja doaimmala™ nissolbmos I slutten av 1960-årene ble forvaltningsansvaret for grensegjerdet overført fullt ut til reindriftsforvaltningen. eanet ávki ja dadjámu™ boazodoalus go duihmes ja láikkes dievdoolbmos. Johan K fulgte med og ble ansatt i full tid som oppsynsmann ved lappefogdkontoret i Kautokeino, med grensegjerdet som hovedfokus. Nu han dat lea juohke sajis servodagas, buohtastahttiiba soai. Etter hvert ble han tillagt andre oppgaver, bl.a. som lappefogdkontorets representant i forbindelse med pramming av rein med forsvarets landgangsprammer. Ii ábut álgit sirret ahte duo lea nissolbmo ja duo lea dievdoolbmo bargu danin go boazodoallu gáibida aivve ovttasbarggu earáiguin. Dette var en oppgave som Johan K både likte og mislikte. It don okto sáhte bargat bálljo maidege boazobarggus. Han likte oppgaven fordi det var en utfordrende og fremtidsrettet løsning for reindriftsnæringen. Danin ii oro heiveme sohkabeliid dásseárvvuid birra hupmat boazodoalus, go doppe gáibiduvvo ovttasbargu buohkaid gaskkas ja ahte buohkat barget maid galget bargat jus áigot birget bohccuiguin. Det han mislikte var de upresise holdninger han møtte både hos reindriftsutøvere og forsvaret som bidro til menneskelige konflikter i en for begge parter utfordrende oppgave med et godt fremtids perspektiv. Lea goit áiggiid ∏aπa ∏ájehuvvon ahte ovttasbargovuoigŋa buktá buoremus bohtosiid, go dalle manná bargu njuovΩilit ja lea maid somá bargat. Han måtte være megler i forhold som han egentlig syntes bare krevde forståelse og tilpasningsevne. mannfolk dette ! Slik kommer vi inn på likestilling mellom kvinner og menn i reindrifta. Johan K gjorde en bemerkelsesverdig innsats i denne sammenheng. Disse to er ikke enige i at kvinner og kvinners arbeid ikke verdsettes i reindrifta. Johan K fikk gleden av å tjenestegjøre i sin jobb til han ble pensjonist i forståelse av at han hadde gjort en god innsats. – Det er din egen innsats som viser din plass i næringen, slik har det alltid vært, sier Marit. På det personlige plan minnes vi Johan K som en humørfullt og vittig person som bidro til at det alltid var hyggelig å være sammen med han. Ingen mannfolk har noen gang kommet med usakligheter fordi de er kvinner i næringen, da de alltid har deltatt og vært dyktige i sitt arbeid. Dernest husker vi hans idretts- og sportsinteresse. Det antas at mange av bygdas idrettsungdom minnes han som en god inspirator og veileder. Med stolthet forteller de at deres nå avdøde ektefeller og eneste bror bestandig har gitt de beste karakterene til søstrene for deres innsats i den praktiske reindriften. Det var fotballen som opptok han mest, antakelig på grunn av sine dyktige sønner. De minnes da de pleide å gå i merkegjerdet med ungeflokk i den ene handa og lassoen i den andre. Vi takker Johan K for det han var for oss og lyser fred over hans minne idet våre tanker går til hans familie og andre venner. De har i fellesskap med ektefellene sine lært opp ungene etterhvert som de vokste til og ble interessert i å lære å kaste lasso og merke. Johan K. Hætta ombord på pramma, her i (lånt) styrmannsuniform. MINNEORD om Johan K Hætta B-blad Ole K. Sara Øst-Finnmark Boks 174, 9735 Karasjok Tlf. 78 46 87 00 Faks 78 46 87 01 E-post: karasjok@reindrift.no Returadresse: REINDRIFTSFORVALTNINGEN Postboks 1104, 9504 Alta Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Senteret etableres og drives i samråd med Verdensforbundet for reindriftsfolk. Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta Tlf. 78 45 70 04 Fax. Senteret skal virke som et knute 78 45 70 05 e-post: sarilla@mediaringen.no Foto: Johan Ingvald Hætta Johan Ingvald Hætta Nyvalgt leder. Oaive ∏álus I innledningen til en ny slaktesesong kan vi konstatere at det ikke finnes nevneverdig lager av reinkjøtt. Dál ovdala™ njuovademiid ii leat báljo bohccobiergu vuorkkáin. Dette skulle i vanlig forstand bety gode priser på reinkjøtt. Dábála ∏∏at galgga™ii dát mearkka™it ahte bohcobierggus lea buorre haddi. Den generiske markedsføringen som er gjennomført de siste årene har gitt gode resultater. Generala™ márkanfievrredeapmi, mii maŋemus jagiid lea ∏aπahuvvon, lea buktán buriid bohtosiid. For å kunne høste videre gevinster av den positive markedssituasjonen bør reinkjøttbransjen øke sin del av markedsføringen. Vai positiiva márkandilála™vuoπas olahiv ∏∏ii viidáset vuoittu, de berre bohccobiergoealáhus ie™ eanet searvat márkanfievrredeapmái. Etter at reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige utløp 1. mai i år, så har det vært en viss spenning mellom landene. Maŋŋel go Norgga ja Ruoŋa boazoguohtunsoahpamu™ loahpai miessemánu 1. beaivvi dán jagi, de lea leama™ ∏avggahat riikkaid gaskka. Avisene skrev i vår at det ville bli invasjon av svensk rein. Mannan giπa ∏álle aviissat ahte Ruoŋa bohccot áigot márrat Norgii. Noen invasjon har det selvfølgelig ikke vært. Nu gal ii geavvan. Over tid kan dette imidlertid føre til en uønsket utvikling. Áiggi vuollái sáhttá liikká ™addat sávatkeahtes ovdáneapmi. Partene bør så snart som mulig komme tilbake til forhandlinger om en ny konvensjon. Bealála ∏∏at berrejit farggamusat joatkit ™iehtadallamiid ja oaΩΩut áigái oππa guohtunsoahpamu™a. Det nye distrikt 16 i Øst-Finnmark hadde sitt første årsmøte i juni. Oππa orohat 16 Nuorta-Finnmárkkus doalai vuostta™ jahke ∏oahkkima geassemánus. 6 reinbeitedistrikter har med dette slått seg sammen til ett distrikt med ett styre. Guhtta orohaga leat mannan oktii ja ásahan oππa orohaga mas lea oktasa™ stivra. Distriktet har tatt et modig skritt i retning av økt samarbeid og en sterkere intern styring. Orohat lea duostilit buoridan ovttasbarggu ja ásahan ∏ielgaset siskkáldas stivrejumi. Omorganiseringer er vanligvis smertefulle prosesser hvor sterke krefter drar i forskjellige retninger. Dábála ∏∏at lávejit oππa organiseremat leat váttis proseassat mas ie™guπet fámut gesset ie™guπet guvlui. Det er tydelig at næringen har ønsket denne omorganiseringen. lea háliidan dán oππa organiserema. Fylkesmannen i Finnmark har ledet et utvalg som hadde som mandat å finne løsning for reinbeiteproblematikken i Hammerfest by. Finnmárkku Fylkkamánni lea joπihan lávdegotti man doaibman lei gávdnat ∏ovdosa Hammerfeastta gávpoga ja boazodoalu gaskasa™ ∏uolmmaide. Det kan se ut som om at det i nærmeste framtid vil bli undertegnet en avtale mellom Hammerfest kommune, reinbeitedistriktet og Reindriftsforvaltningen om oppføring og vedlikehold av sperregjerde rundt byen. Navdimis besset Hammerfeastta suohkan, orohat ja Boazodoallohálddahus fargga vuollái ∏állit soahpamu™a man ulbmil lea cegget ja ortnegis doallat áiddi gávpoga birra. Forhandlingene om avtalen har avdekket forhold som skal bearbeides videre, men avgrensningen er klarlagt. • iehtadallamiid olis leat áigái boahtán dilála™vuoπat maiguin berre bargat viidáseappot, muhto viidodat lea ∏ielggaduvvon. I praksis betyr det at reindriften taper en del viktige arealer, men til gjengjeld blir det en avklart situasjon i forhold til grunnlaget for kompensasjon. Dat mearkka™a ahte boazodoallu massá muhtun deaŋala™ areálaid, muhto dan sadjái ∏ielggaduvvojit dilála™vuoπat buhtadusvuoπu hárrái. Gjerdebygging på vinterbeitene i indre-Finnmark har tiltatt de siste årene. Áidehuksemat Sis-Finnmárkku dálveguohtumiin leat lassánan maŋemus jagiid. Selv om dette i hovedsak er midlertidige gjerder som i stor utstrekning bare berører reindriften selv, er det nødvendig at næringen inntar et bevisst standpunkt til utviklingen. Vaikko dát eanas leat gaskaboddosa™ áiddit mat ovddemustá gusket du™™e boazodollui alccesis, de lea datte dárbba™la™ ahte ealáhusas alddis lea dihtomielala™ oaidnu dákkár á™™iin. Det er ikke vanskelig å se fordelene av et sperregjerde for den enkelte, men all den tid et gjerde nesten alltid vil berøre andre interesser krever dette en prosess hvor andre involveres. Ii leat váttis oaidnit ahte áidi lea stuora ávkin soapmásiidda, muhto dadjat juohke áidi guoskkaha fas nuppe dáfus eará bero™tumiid, ja dan dihte lea áideá™™iin dárbba™la™ gulahallat eará beliiguin. Reindriftssjefen vil i løpet av vinteren følge opp dette. Dálvvi mielde áigu boazodoallohoavda ∏uovvolit dán. Reindriftens internasjonale fag- og formidlingssenter i Kautokeino ble høytidelig åpnet av kommunal- og regionalminister Erna Solberg fredag den 2. september. Bearjadaga ak ∏amánu 2. beaivvi rabai Gielda- ja guovloministtar Erna Solberg almmola ∏∏at Riikkaidgaskasa™ boazodoallofága- ja diehtojuohkinguovddá™ Guovdageainnus. Senteret skal være et knutepunkt for formidling og utveksling av kunnskap og erfaringer som har betydning for reindriften. Guovddá™ galgá leat guovddá™ mii juohká ja gaskkusta dieπuid ja vásáhusaid main lea boazodollui mearkka™upmi. Reindriftsforvaltningen vil være en naturlig samarbeidspartner. Boazodoallohálddahus ™addá leat lunddola™ ovttasbargoguoibmi. Reindriftssjefen ser fram til dette samarbeidet og vil samtidig benytte anledningen til å ønske senteret til lykke med et viktig arbeid. Boazodoallohoavda illuda dán ovttasbargui ja sávva guovddáΩii lihku deaŋala™ bargguin. Det er 26.356 høyere enn det fastsatte tallet på 64.300. Johan Ingvald til å vurdere grunnlaget for vedtaket, selve vedtaket og prosessen med å få ned reintallet, sier reindriftssjef Johan Ingvald Hætta. Johan Ingvald Reintallstilpasningsprogrammet skal vurderes av en uavhengig institusjon. Áigot nagodit oastit ja njuovvat – Vi var derfor forberedt på at en større andel dyr kunne ha høyere bequerel-verdier enn i fjor da all gikk glatt under grensen. Dál njuovvanáigodaga álggus lea unnit bohccobiergu vuorkkás go diimmá av. STORGT. ∏∏a. Per Adde har i en mannsalder vært en bauta å lene seg på for reindriften på Saltfjellet. Bohccobierggu márkanáŋgiru™™amat ja heajut haddi lea lassánahttán jearu. – Vi måtte virkelig kjempe for å få på Čállán Agnar Berg plass det samiske i nasjonalparksenteret forteller Per Adde. Boazodoallooππasat lea jearahallan njuovahagain movt dán av. Nok en gang måtte han og kona Kajsa ta fatt i en viktig sak for reindriften. ∏∏a dilli lea. Adde stod øverst på barrikadene i kampen mot vannkraftutbyggingene på Saltfjellet. Njuovahagain leat gergosat oastit ja njuovvat bohccuid. Bildene har sterke farger og motiver der reinen og fjellets mange sider dominerer. Ollisla™ kapasitehtageavaheapmái gáibiduvvo dattege ahte johtu lea buorre. Få nevnte reindriften og det samiske som faktisk er brukerne av de områdene som er vernet. Danne sávvet ahte bohccobierggu márkanastin ain joatka™uvvá. – Men årene gikk og med nye sty Hattit fertejedje njiedjat rer forsvant det samiske ut, sier Adde med et oppgitt lite smil. – Máŋemus áigodaga leat olu njuovvan. Det eneste var en lavvo. Bohccobiergu mii – Jeg har nå den muligheten at jeg dál lea vuorkkás lea unnán diimmá ektui. kan gi bort min kunst, påpeker maleren. Mun jáhkán maŋemus áigodaga márkanastima ja diimmá av. Kunsten og vennene. Olof Anders Kuhmunen (t.v), Per Adde og Per Ole Oskal. ∏∏a haddenjiedjama leat ággan dasa, dadjá Thor Aage Pedersen Aage Pedersen Reinslakteri:s. Om Per Addes mektige bilder er det skrevet: Kunsten hans er et manifest av kjærlighet til fjellet, densamiske kulturen og reindriftsnæringen. Pedersen jáhkká boazoeaiggádiid oaΩΩut vuordit veahá buoret bohccobiergohatti dán jagi. Per Adde (midten), sammen med sin koneKaisa Zetterquist. – Diibmá fertejedje hattit vuoliduvvot vai joπihit bierg kunst. gu. Mye å verne om Selve senteret koster 15,7 millioner kroner og er et spleiselag mellom Nordland fylkeskommune, Saltdal kommune, Miljøverndepartementet og Statskog. Boazoeaiggádat dáidet dál oaΩΩut veahá buoret hatti, muhto jus ™addet nu alladat go ovddit jagi, de dagahit ieΩamet ovdii ja dalle bisána johtu, lohká Pedersen. Senteret har ansvaret for å formidle kunnskap om ikke mindre enn fem nasjonalparker i Nordland fylke. Aage Pedersen Reinslakteri lea Norgga stuorámus boazonjuovahat. Saltdal kommune har to av disse pluss tre verneområder og hele ni naturreservat. Mannan áigodaga njuvve njuovahagas veahá vuollel 29.000 bohcco. I statuttene til nasjonalparksentrene heter det at de skal gjenspeile fire områder; natur, friluftsliv, kultur og spesielt det samiske. Pedersen vuordá njuovvat sullii seamma olu dán áigodaga, muhto dan mearrida márkandilála™vuohta. I planene er også en samisk boplass. – Čak ∏amánus njuovvat nu olu go lea vejola™. Namalas Han kom også snart i kontakt med reindriften. sii 3000 bohcco vahkkus. Historiene om Per er spektakulære på mange måter. Maŋŋel ragada guorahallat márkandilála™vuoπa. Trangen til å leve i pakt med naturen er sterkere enn hos noe annet menneske, sies det. Muhto vuorkái gal eat hálit rádjat bierggu, lohká Pedersen. Først var han dreng i reindriften, og besatt av den storslåtte naturen og folket realiserte han på 50-tallet en drøm om å bygge og bo på fjellet øverst i Junkerdalen. Og slik ble det. Pedersen oaivvilda bohccobierggu márkanáŋgiru™™ama maid Biergo ∏uvgehuskantuvra lea joπihan, leama™ áibbas guovddáΩis bohccobiergojearu buorideamis. Vennens bilder Besøker du senteret finnes det også en liten samling med bilder malt av Lars Johan Kuhmunen, påpeker Adde. Njuovvan Guovdageainnus Aage Pedersen Reinslakteri duostu bohccuid olles Finnmárkkus ja muhtun muddui Davvi-Tromssas. Lars omkom i en helikopterulykke under samling av rein på Sandhornøya sør for Bodø i 1996. Thor Aage Pedersen sávvá ahte boazoeaiggádat ain garrasit njuvvet vai bohccobiergokvalitehta ii hedjon. Reineier Per Nils Kuhmunen flyttet like godt hele salgsgammen ned til det nye senteret. Nå håper han at det skal være mulig med helårsdrift ved Nasjonalparksenteret. deattus ja kvalitehtas daid orohagaid gaskka mat njuvvet bohccuid guohtoneatnamiid seastima dihte, ja daid main lea beare olu boazu guohtunresurssaid ektui, dadjá son. Til sammen har den nye «gammenš kostet 800.000– 900.000 kroner. Åpningsdagen er den svært godt besøkt. Pedersen ii loga ieΩas duhtavaΩΩan dainna hattiin maid boazoeaiggádat oΩΩot bierggu ovddas. – Men vi får prøve oss frem. – Biergohaddi misiid ovddas gal Rett ved inngangen. dohkke. Per Nils Kuhmunen har flyttet salgsgammen fra Lønsdal og ned til det nye nasjonalparksenter. Miessebierggu kvalitehta lea deattu duohken. Her sammen med Birgit Labba fraHamarøy. – For ti år siden var nok skepsisen større til økt aktivitet. Senteret Rávis bohccuid ovddas fállat ie™guπet orohagaide gaskamearála™ hatti juohke kilo ovddas, ja dan hatti fállat ieΩamet dieπuid vuoπul orohaga biergokvalitehta birra, ja eará dieπuid vuoπul. reinsdyr gående i en innhegning ved siden av, forteller Kuhmunen. Han vet at dyrene vil bli et trekkplaster. Mange har sett reinsdyr på TV men de færreste har vært nært på dyrene i virkeligheten. Lean fuomá™an ahte dát ii leat mihkke buriid ∏ovdosiid, ja muhtun jagiid dás ovdal geah ∏∏aleimmet árvvo™tallat juohke njuovvanbohcco ja máksit dan vuoπul. Men de varme somrene i Saltdal gjør at han først vil bygge en torvgamme som lufteplass for reinen. Muhto dalle ™attaimet bearehaga digá™tallat boazoeaiggádiiguin, muitala Pedersen. Kuhmunen ser ikke mørkt på at nasjonalparksenteret nok vil føre til et økende besøk i nasjonalparkene. Sommerstid er det sjelden at grupper med fjellvandrere forstyrrer dyrene. Pedersen lohká ieΩas háliidit vuogádaga mas juohke njuovvanbohcco kvalitehta árvvo™tallojuvvo ovttaskasat, danne go dat movttiidahta™ii boazoeaiggádiid vuhtiiváldit kvalitehta beali. – Faktisk er det verre hvis det – Jáhkán liv ∏∏ii buorre ∏oavddus Det er mindre reinkjøtt på lager ved inngangen av slaktesesongen enn det var i fjor høst. Markedskampanjene for reinkjøtt og lavere priser har økt etterspørselen. Thor Aage Pedersen Aage Pedersen Reinslakterias jáhkká bohccobiergojoπu leat buorránan maŋemusáigodaga bohccobierggu márkanáŋgiru™™amiid geaΩil. Slakteriene mener at de er klare til å ta unna rein. reinkjøtt. Prisene måtte ned Govva / Foto: Agnar Berg – Det har vært slaktet bra den siste sesongen. Reinkjøtt på vieΩΩat olggobeale klassifiserenbearráigeh ∏∏iid. lager er ubetydlig i forhold til det som lå på lager for ett år siden. Máŋga jagi dás ovdal lávejedje Guovdageainnu njuovahagas njuovvat hirbmat stuora hivvodagaid. Pedersen tror at reineierne kan vente en liten prisoppgang i år. Dál lea MT. Aage Perdersen Reinslakteri er det største reinslakteriet i Norge. Njuovahat atnigoahtán ovdde™ Reinproduktera njuovvanlanjaid. uka. MT. Vi ønsker ihvertfall ikke å slakte for lager, sier Pedersen. Njuovahat álgá njuovvat ak ∏amánu gaskkamuttuin. MT Slakt begynner å slakte i midten av september. – Mii áigut njuovvat ovdal ragada, muhto eat dieπe vel – Ja, vi skal slakte før brunst, men vet ikke hvor mye. man olu. Totalt denne sesongen vil vi nok slakte like mye som sist sesong, cirka 10.000 dyr. Dán áigodagas njuovvat árvvusge liikka olu go ovddit áigodaga, sullii 10.000 bohcco. Av dette regner vi med å slakte mellom 3000 og 5000 rein før jul, sier Mikkel Triumf i MT Slakt. Mii mero™tallat njuovvat gaskkal 3000 ja 5000 bohcco ovdal juovllaid, muitala Mikkel Triumf MT. Njuovahagas. Virket mot sin hensikt Varanger Vilt slakter reinen på • juo™jávri i Karasjok kommune, på grensen mot Kautokeino. Doaibmabijut eai doaibman Varanger Vilt njuovvá bohccuid • uo™jávrris Kárá™joga gielddas, Kárá™joga ja Guovdageainnu suohkaniid ráji nalde. Videreforedlingen skjer på Bugøynes i Sør-Varanger kommune. Biergu válmmastuvvo Buoπggáin Mátta-Várjjagis. Forrige sesongen slaktet bedriften 9700 rein. Etter planen skulle Varnger Vilt slakte 12.000 dyr sist sesong. Mannan jagi njuvve fitnodagas 9700 bohcco, muhto plána lei njuovvat 12.000 bohcco. reineierene begynte å holde igjen rein da landbruks- og – Mii eat olahan 12.000 bohcco mannan áigodaga. Boa Márkan mearrida Neiden Rein as Várjjatvuonbaπas vieΩΩá eanas oasi njuovvanbohccuin orohat 6 Várjjatnjárggas, muhto oastá njuovvanbohccuid maiddái eará orohagain go lea dárbu. Espen metet ville gjennomføre ekstraordinære tiltak som skulle sikre at cirka 10.000 flere rein i Vest-Finnmark ble slaktet. zoeaiggádat eai dáhtton vuovdit nu olu go eanandoallomimeanta áiggui ∏aπahit liigedoaibmabijuid mat galge sihkkarastit ahte Oarje-Finnmárkkus njuvvojuvvojedje 10.000 bohcco eambbo. Jeg mener at det faktisk hadde en motsatt effekt – det ble slaktet mindre, sier daglig leder i Varanger Vilt, Erling Haugan. Doaibmabijut váikkuhedje nuppeládje go dan masa ledje oaivvilduvvon – njuvvojuvvui baicca unnit, oaivvilda Varanger Vilt beaivvála™ joπiheaddji Erling Haugan. Haugan budsjetterer denne sesongen med 13.000 rein og da vil halvparten bli slaktet før jul. Haugana bu™eahtta dán áigodahkii lea 13.000 njuovvanbohcco, ja dalle galgá bealli njuvvojuvvot ovdal juovllaid. Varanger Vilt starter å slakte i midten av september. Varanger Vilt álgá njuovvat ak ∏amánu gaskkamuttuin. Jeg ser positivt på denne sesongen. Mus leat buorit vuordámu™at dán áigodahkii. Reinen skal være i godt hold og markedssituasjonen er bra, sier han. Bohccot galget leat buori vuoimmis ja márkandilli lea ∏uovgat, muitala son. Markedet bestemmer Neiden Rein as i Varangerbotn slakter hovedsaklig rein fra distrikt 6 Varangerhalvøya, men kjøper også inn fra andre distrikter etter behov. Dán jagi lea arvat unnit bohccobiergu vuorkkás go diibmá, vaikko maŋemus njuov-vanáigodaga njuvvojuvvui mihá eanet go ovddit jagi. – Markedssituasjonen styrer hvor – Márkandilála™vuohta mearrida man olu dán áigodaga mye vi vil slakte denne sesongen. njuovvat. Slik det ser ut i dag blir vi nok å ende opp med samme volum som forrige sesong, sier Hansen. Dál orru ∏ájeheame ahte njuovvat sullii seamma olu go ovddit áigodaga, dadjá Hansen. Kjøtt fra Neiden Rein distribueres gjennom Brynildsen i Bergen til ICA-kjeden. Brynildsen Bergenis juohká Neiden Rein bohccobierggu ICA-rámbuvrriide. Hansen sier at bedriften har kjøtt på lager. Hansen muitala ahte fitnodagas lea biergu vuorkkás. Det er noe som vi må ha siden vi har forpliktet oss til å være leveringsdyktige hele året, sier han. Mis ferte leat biergu vuorkkás go leat geatnegahttán ieΩamet lágidit bohccobierggu birra jagi, muitala son. Stensaas sier videre at det også var avgjørende for avsetningen av reinkjøtt at prisene på kjøtt ble redusert i fjor høst. Stuora vuordámu™at dán áigodahkii Norggas lea unnán bohccobiergu vuorkkás diimmá jagi ektui. søkning, men den vil sannsynligvis ikke komme før senere ut i sesongen. Borgemánu 1. b. diibmá lei vuorkkás 410 tonna bohccobiergu. på markedsføringen. Det er helt avgjørende for omsetningen, sier Stensaas. Borgemánu 1. b. dán jagi lei 243 tonna. – Det som blir viktig framover er å holde et jevnt trykk – Dasa lassin vuvdojuvvui maŋemus njuovvanáigodaga vedlikeholde salget. 5–600 tonna eambbo bohccobiergu. grad ha gjort jobben med videreforedling og salg av reinkjøtt selv. Dat márkanáŋgiru™™amat mat leat ∏aπahuvvon ja mat galget ∏aπahuvvot, addet munnje buriid vuordámu™aid dán njuovvanáigodahkii, lohká Arnstein Stensaas Stensaas Reinslakteri:s Rørosas. Jeg håper nå at et nytt regelverk for hygiene vil gjøre det mulig å få i drift noen av de gamle feltslakteriene, sier Eira. Stensaas oaivvilda maiddái ahte diimmá av. Beitingen har skadevirkninger fordi det er norske vinterbeiter som ble tatt i bruk. ∏∏a haddenjiedjan lei mearrideaddjin bohccobierggu johtui. Et større antall rein ble så ført inn i disse områdene, og deretter tatt inn gjerdet for merking av kalv. – Jáhkán hattiid veahá lassánit, muhto eai dáidde dál samme området. vuos lassánit. Fjerning av gjerdet vil normalt skje for «eierensš regning. Joπu hárrái lea deaŋala™ ahte hattit bissot jámma dásis, oaivvilda son. Skader på barmark Videre har det pågått en utstrakt ulovlig barmarkskjøring i tilknytning til etablering av gjerdeanlegget og samlingen av rein. Diibmá njuvve Stensaas Reinsdyrslakteri:s sullii 10.000 bohcco njuovahagas Rørosas. Statskog har foretatt registrering av skadeomfanget i en egen rapport. Dasto osttii njuovahat vel sullii 4000 goruda feara gos miehtá riikka. – Vi mener at fra norsk side har man oppfylt plikten til å skjøtte gjerdet, avslutter Hansen. – Boahtteáiggis lea deaŋala™ doalahit jámmadis márkan Reindrifta på Fosenhalvøya må kjempe om plassen med ikke mindre enn sju vindmølleparker. Boazonjuovahagain leat stuora vuordámu™at dán njuovvanáigodahkii. To vindmølleparker har allerede fått konsesjon. Reinslakteriene ser lyst på denne slaktesesongen. – Det kommer nok flere prosjek Govva / Foto: Agnar Berg Samling ved sommerboplassen. fievrredeami. Både bevegelsene og lyd vil påvirke, sier Haugen. Dat mearrida bohccobierggu joπu, dadjá Stensaas. Til sammen deler de på et øvre reintall i vårflokk før kalving på 2100 dyr. Haugen tilhører den nordre gruppen. Márkanáŋgiru™™amat Bohccobierggu joπu ovddideami várás leat ∏aπahuvvon márkankampánjjat guokte jagi juo. Det har vært reindrift på Fosen fra gammelt av. Biergo ∏uvgehuskantuvra lea lágidan kampánjjaid. Paulus Holtan (opprinnelig fra Fauske i Nordland) flyttet inn på Fosenhalvøya med rein på 40-tallet. Dálá njuovvanáigodahkii lea juolluduvvon 2,2 miljovnna kruvnno guovtti márkankampánjii, okta galgá dán av. Arne og Erling Holtan er andre generasjonsdrivere etter Paulus. ∏∏a ∏aπahuvvot ja nubbi fas juovllaid ja oππabeivviid gaskka. Terje Haugen overtok på sin side driftsenheten fra Magnar Johnsen. Selv kom Terje Haugen som innflytter fra Riast-Hylling reinbeitedistrikt. Even Nordahl Biergo ∏uvgehuskantuvrras lohká kampánjjaid bures ávkkuhan bohccobierggu johtui. – Jeg har vondt for å tro at vindmøller og rein kan leve sam-men. – Roassu gal lea nohkan. – Det har vært få konflikter de Dál fertet áimmahu™™at bier senere årene, sier hun. gojoπu. – Det ser det ut til at det er en praksis som nå blir fulgt opp. Rovdyrpolitikken er et annet tema som følges nøye. «Áimmahu™™amiinš eat ábut heaitásit, vaikko nuppe vuoro soaitá leat unnán bohccobiergu. Distriktene har ikke vært for mye plaget de senere årene, men først på 90-tallet var det store tap til gaupe. Geavaheddjiide fállojuvvo nu olu eará ahte sidjiide ferte álo muittuhit man buorre buvtta bohccobiergu lea, oaivvilda Nordahl. Både gaupe og jerv er det fortsatt, men den største plagen vi har er nok ørna som tar en stor andel kalv tidlig på året, poengterer Haugen. NBR ` joπiheaddji Askal J. Eira sávvá ahte boazosápmela ∏∏at ieΩa liv ∏∏e ollen guhkkelii bohccobierggu buvttademiin. Når det gjelder hyttebygging er det stikk motsatt. – Liv ∏∏e galgan leat eanet meahccenjuovahagat, ja ne i reindriften på Fosen, forklarer Haugen. liv ∏∏iimet ieΩa galgan eambbo válmmastit ja vuovdit bohccobierggu. Den gamle gammeplassen ligger som en fredet plett like ved de nyere hyttene. Grensefjellet Daapma med merkegjerdet ruver i sør. Sáván ahte oππa ∏orgatvuoπanjuolggadusaiguin ™addá álkit oaΩΩut johtui ovdde™ meahccenjuovahagaid, lohká Eira. ute på tangen, men da svømte reinen bort, forteller han. cirka 10.000 rein ved slakteriet på Røros i fjor. Noen hemmeligheter fra gamle tider har man ennå ikke helt funnet ut av. I tillegg kjøpte slakteriet inn omlag 4000 skrotter fra hele landet. På vei. Tommy (sønn til Tone Haugen) ogSiv Holtan (kona til (dreng), Frøydis Holtan, Tone Hau-gen, John Haugen, Lena Haugen. Det er han selv og familiene til Arne og Erling Holtan som er rammet. Boazosápmela™ náittusdiliin leadoallu dábála ∏∏at isida namas. Etter den siste merkingen ante man likevel uråd da de første døde kalvene ble funnet. Muhto dat ii mearkka™ ahte nisso-nolbmuin eai leat vuoigatvuoπat Haugen. bohccuide. Vaksine finnes ikke. Govva ii gula á™™ái. men når den tid kommer. Men det er ikke usannsynlig at det blir et aksjeselskap. Illustrasjonsfoto: Berit Anne Sara Triumf Utnytte reindriftskompetanse Det har vært snakk om å etablere et resssurssenter for reindriftsstjenester i mange år. – Lean jurdda™allan daid náittusearroá™™iid birra mat leat Det vil være veldig viktig for oss å få dette oppdraget slik av vi vet at vi har noe i bunnen, sier Eira. beaggán boazodoalus maŋemus áiggiid, muitala boazodoallopolitihkkár Berit Marie Eira. må undersøkes først. Čállán Agnar Berg Eira er utdannet siviløkonom. Han har bakgrunn fra reindriften. Eira lea bajás™addan boazodoalus Guovdageainnus. Han sitter i dag i distriktsstyret for 26 Lákkonjárga. Han har jobbet både for NRL og Reindriftsforvalningen. Son lea orohat 41:s Beaskkáππasis eret, ja lea náitalan orohat 35 A:ii Fávrrosordii. Ressurssenteret skal gi arbeid til reineiere som har valgt å slutte i næringen. Son ovddasta Johttisámiid listtu Guovdageainnu suohkanstivrras. Vi var ikke der for å observere skader av bjørkemåler, men på våre turer kunne vi se at skogen spesielt i nordre og vestre del av Kautokeino kommune var hardt rammet, sier forsker Eldar Gaare i Norsk institutt for naturforskning, NINA. Váddáset dilli Dán áiggis mas dál eallit dáidet eanet boazosápmela™ bárragottit earránit, go dan maid ovdal leat dahkan, dadjá Berit 36 kuldegrader For den som kjører bil over vidda er det heller ikke vanskelig å få øye på bjørkeskog som er angrepet av bjørkemåler. Náittusearráneamit leat moalkás á™™it leat váddáseabbon go muπui servodagas. Det som vil ta knekken på bjørkemåleren er kulde. – Boazodoallu lea eallinvuohki. – I de årene det ikke er bjørkemå Náittusearráneami geaΩil lerangrep, kan vi heller ikke finne spor av bjørkemåleren, sier Nilsen. soaitiba goappa™ beallela ∏∏at ™addat guoππit boazodoalu, ekonomiijja geaΩil. – Det er ikke gjort noen studier på Dat lea vahát – erenoamáΩit mánáide. Men her er det mange variabler som spiller inn så en kan ikke uten forskning si at det er ubetinget bra for reinen at bjørkeskogen dør, sier Gaare. Nissonolbmui guhte lea eret eará orohagas, soaitá leat váttis beassat máhccat ieΩas orohahkii. I et reindriftsekteskap er det i defleste tilfeller mannen som er Ja jáhkán leat váttis á™™in jus bárragoddi mas nissonolmmo™ ii gula boazodollui, earráneaba, dadjá Eira. tiden får meg til å stoppe opp og tenke, sier reindriftspolitiker Berit Marie Eira. NBR ’ nubbinjoπiheaddji, Ellinor Guttorm Utsi, ballá náittusearránemiid boazodoalus ™addat seamma dábálaΩΩan go muπui servodagas. Hun kommer fra distrikt 41 Beaskádas og har «giftet seg innš i distrikt 35 A Fávrrosorda. Gulleva™vuohta lea deaŋala™ Det er en uheldig situasjon – ikke minst for ungene. – In áiggo goabbelii ge dadjat movt earránemiid bisseha. Men jeg tror at dette med at kvinnen har en sterk tilknytning til reindriften kan være et viktig bidrag. Muhto jáhkán lea mávssola™ ahte nissonolbmos lea nanu gulleva™vuohta boazodollui. Skal vi få det til må vi være villige til å legge til rette for at kvinnene kan være med i driften. Jus dan galgat olahit, de fertet lágidit dili nu ahte nissonolbmot besset leat fárus boazodoalu doaimmain. Det kan for eksempel gjøres ved å kjøpe henne ut av den «fasteš jobben deler av året. Okta vejola™vuohta galgga™ii leat ahte «lonistaš su eret fásta barggus muhtun áiggiid jagis. Samtidig må det legges til rette for at ungene kan få undervisning når de er sammen med familien på fjellet, sier Guttorm Utsi. Seammás galgá dili láh ∏it nu ahte mánát oΩΩot oahpahusa go leat bearra™a mielde boazobarggus, lohká Guttorm Utsi. Professor dr. juris Kirsti Strøm Bull ved Universitetet i Oslo har i mange år arbeidet med reindriftssamers rettstilling. Oslo universitehta Professor dr. juris Kirsti Strøm Bull lea máŋga jagi bargan boazosápmela ∏∏aid riektedilála™vuoπain. Strøm Bull er også seniorforsker ved Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino. Strøm Bull lea maiddái seniordutki Davviriikkaid Sámi Instituhtas Guovdageainnus. Strøm Bull sier at det er flere tilfeller i et ekteskap uten særeie der en ikke deler likt. Strøm Bull lohká ahte vaikko náittusbeallela ∏∏ain ii leat sierraopmodat, de sáhttá aŋkke leat nu ahte opmodat ii juhkkojuvvo beliin goabbáinai. – Det en tar med seg inn i ekteskapet skal ikke deles. – Dat opmodat mii lea go náitala, ii galgga juhkkojuv Arv og gaver som man mottar mens man er gift skal heller ikke deles, sier hun. vot. Árbi ja skeaŋkkat maid oaΩΩu náittusdilis, eai ge galgga juhkkojuvvot, ∏ilge son. Rein som gave Både det man har med seg inn i ekteskapet, det man mottar som gave og arv kan være rein. Bohccot skeaŋkan Sihke dat maid oamasta go náitala, dat maid oaΩΩu skeaŋkan ja dat maid árbe, sáhttet leat bohccot. Men hva om ektemannen gir kona rein i gave ? Muhto movt de lea jus isit addá eamidii bohccuid skeaŋkan ? – Gaver fra den ene ektefellen til den andre skal deles – Skeaŋkkaid maid nubbi náittusbeallela™ addá nubbái, mellom ektefellene, sier hun Strøm Bull sier videre at når det gjelder reinmerker så skal den reinen som er merket over på barna holdes utenfor et skilsmisseoppgjør. galgaba beallela ∏∏aguovttos juohkit, dadjá son. Mearkkaid dáfus ∏ilge Strøm Bull ahte dat bohccot mat leat merkejuvvon mánáide, eai galgga seaguhuvvot earrosoahpamu™aide. Dette er rein som tilhører barna. Dat bohccot gullet mánáide. Mellom ektefellene betyr det ikke noe om reinen står på konas reinmerke eller på mannens. Náittusbeallela ∏∏a guktui ii leat mearkka™upmi goappá mearkkas bohccot leat. Reinen skal uansett deles likt. Dat galget aŋkke juhkkojuvvot beliin goabbáinai. For at kona skal kunne holde reinen som mannen har merket over på henne unna et skilsmisseoppgjør, så må det opprettes særeie. Eamit ferte ásahit sierraopmodaga jus háliida doalahit ieΩas bohccuid maid isit lea sutnje merkon, earrosoahpamu™a olggobealde. Det samme må det gjøres hvis «andre gaverš fra en av ektefellene under ekteskapet skal holdes unna skilsmisseoppgjøret. Dan seamma ferte dahkat jus «eará skeaŋkkatš maid náittusbeallela™ lea náittusdilis addán, eai galgga seaguhuvvot earrosoahpamu™™ii. Skilsmisse er et relativt nytt fenomen i reindriftsfamilier. Earráneamit eai leat dássoΩii leama™ nu dábála ∏∏at boazodoallobearra™iin. – Ja og da er ikke ILO-konvensjonen relevant siden den – Nu lea, ja náittusearránemiide ii leat ILO-konven bygger på gammel praksis og sedvanerett. ™uvdna á™™áigulleva™ go dan vuoππun lea boares geavat ja vieruiduvvan vuoigatvuohta. Derfor er det norsk lov som må anvendes, sier Strøm Bull. Danne ferte norgga lága atnit á™™evuoππun, ∏ilge Strøm Bull. Berit Marie Eira mener at skilsmisser i reindriften er mer komplisert enn skilsmisser ellers i samfunnet. mer komplisert enn skilsmisser ellers i samfunnet. Advokat Trond Biti i Karasjok sier at det er lite rettspraksis på skilsmisser i reindriften. Advokáhtta Trond Biti Kárá™jogas oaivvilda náittusearránemiid boazodoalus leat váttis á™™in. Biti sier videre at det ikke er vanlig med særeie blant reindriftssamene. – Jurdda™etnot ahte isidis leat 500 bohcco go náitala. tilfellet at en del av din flokk blandes sammen med naboflokken. Ealu árvu lea sullii beannot miljovnna kruvnno. Slike ting spiller også inn ved skilsmisser, sier Biti. Eamidis eai leat bohccot dalle go náitaleaba. Biti har hatt saker i reindriften der både samboere og gifte har gått fra hverandre. Go leaba vihtta jagi leama™ náitosis, de earráneaba. som ryker i reindriften. Selv om en får rettspraksis på dette så vil det ikke gi så mye veileding fordi sakene er så forskjellige, sier Biti. Sudnos lea oktasa™ opmodat, ja prinsihpala ∏∏at galgga™ii dalle ealu árvu juhkkojuvvot beliin goabbáinai go earráneaba, muhto guhte boazoeaiggádiid suitá lonistit nuppi oasi 750 000 kruvdnui, lohká Biti. Det er ingen andre aviser eller tidsskrifter som når så mange i reindriften som Reindriftsnytt. FormatSortSort+1Sort+24 farger 1/1 side3.6004.2004.8005.400 1/2 side2.2002.8003.4004.000 1/3 side1.9002.5003.1003.700 1/4 side1.4002.0002.6003.200 Jus dievdoolmmo™ lei vuovdit ealu ja bidjat ruπa kontui beaivvi ovdal go náitaleigga, de liv ∏∏ii sus leama™ riekti oaΩΩut olles supmi alcces go earráneaba. Reingjerdenes tid kan om noen år være historie. Eallu ii leat de go ruhta, dan árvu rievddada. Global posisjonssystem, GPS, koblet med datateknologi kan holde reinen i «virtuelle gjerderš. Bohccot lassánit, njuvvojuvvojit, ja dollui ™addá bidjat bargonávccaid. «Virtulle gjerderš er ikke fysiske gjerder med flettverk og gjerdestolper, men «linjerš med koordinater på en dataskjerm. Ideelt sett så skal reinen holde seg innenfor «linjeneš. Biti ∏ilge maid ahte go dat vihtta jagi leat gollan, de lea dievdoolmmo™ bidjan olu resurssaid dan 500 bohccui. seg «gjerdetš får de beskjed om at de ikke skal krysse «gjerdetš. Danne ii leat ollenge diehttelas ahte árvu galgá juhkkojuvvot guovtte sadjái. Ideen er at det skal få henne til å dreie vekk fra gjerdet. Hvis hun ikke reagerer på lyden, vil hun få et strømstøt. Biti ∏ilge ahte ferte maid guorahallat makkár ekonomala™ vejola™vuoπat sus leat guhte «duvdiluvvoš eret. tuelle gjerdeneš fungerer for rein. Men det er verdt å finne ut om det virker, sier Ole Kristian Severinsen i Alta Utviklingsselskap, Alut. Eanas dilála™vuoπain lea doallu isida namas, ja go bárragoddi earrána de ™addá nissonolmmo™ guoππit boazodoalu. – Hvis dette virker på rein vil en – Man olu son oaΩΩu go earráneaba, lea dan duohken Småskalaforsøk først Det er Alut som har prosjektledelsen på prosjektet som har fått navnet «Virtuelle gjerder i reindriftenš. lea go son leama™ ruovttueamidin maŋemus áiggiid náittusdilis, vai lea go sus fásta bargu buriin dietnasiin. Reindriftsforvaltningen og Reindriftsskolen. Jus lea barggus leama™, de dáidá birget buorebut ekonomala ∏∏at, ja dalle ii oa ∏∏o nu stuora oasi go de jus liv ∏∏ii leama™ ruovttueamidin. Gruppen skal se på hvordan småskalaforsøket med rein kan gjennomføres. Advokat Trond Biti i Karsjok sier at skilsmisser i reindriften ikke er enkelt. Det vil si at en gjør forsøk med flere dyr. Hvis ikke reinen reagerer på stimuli er det ikke noen grunn til å gå videre, sier Severinsen. Berit Marie Eira oaivvilda ahte náittusearráneamit boazodoalus leat váddáseappot go earráneamit bárragottiid gaskkamuπui servodagas. – Vi bruker alt for mye penger på å arrangere landsmøtene, sier NRL-lederen.Foto: Agnar Berg Govva / Foto: Agnar Berg Leder i NRL., Aslak J. Eira, ønsker enten å redusere antall delegater til NRLs landsmøter, eller å holde landsmøter hvert annet år. Advokáhtta Trond Biti lohká boazodoalus leat unnán riekte-geavat náittusearroá™™iin. – Vi er en liten organsasjon og en – Ja vaikko vel liv ∏∏ii ge riektegea Det er et betydelig potensial for å redusere kostnadene om vi enten kutter ned på antall landsmøter eller om vi kutter ned på antall delegater, sier Eira. vat dakkár á™™iin, de ii leat das nu olu ávki go á™™it leat nuie™guπetlágánat, dadjá son. med ett delegat for hver 10. medlem. forskjellige, sier han. I fjor stilte Kautokeino med 30 delegater. I Bodø i juni var det noen færre. Govva / Foto: Agnar Berg Biti rávve ásahit sierraopmodaga jus nuppi náittusbeallela ∏∏as leat bohccot go náitala, ja nuppis eai leat. – Skal vi holde fast ved våre regler – Jus sierraopmodaga ásaheapmi orru leamen badjel Det betyr 60 delegater fra Kautokeino, sier Eira. mearála™ nuppi guovdu, de lea vejola™ rievdadit soahpamu™a. gjerder er noe reindriften kan bruke så kunne en for eksempel tenke seg at det kunne tas i bruk i forbindelse med å holde reinen unna tettbygde områder. Go lea sierraopmodat, de sáhttá lonistit beallela ∏∏a oasi mánáid dihte, muitala kárá™johtadvokáhtta. Det å flytte et vanlig gjerde er både dyrt og arbeidskrevende. Biti ii loga boazosápmela ∏∏aid dábála ∏∏at ásahit sierraopmodaga. En av utfordringene i USA har vært å finne lederkua, eller lederkyrne. GuovddáΩis ovttasássiid dáfus lea goabbá bohccuid oamasta. – Samme ideen er også gjeldende – Leat guokte á™™i mat earuhit «boazodoallonáittusdi Vi må finne dyrene som trekker med seg de andre. liidš eará náittusdiliin. Den nye reindriftsloven En tung sak som opptar NRL er den nye reindriftsloven. VuosttaΩettiin ∏ájeha statistihkka ahte boazosápmela ∏∏at hárve earránit. Eira sier at det blir en milepæle for reindriften når loven kommer på plass. Han håper at det ikke blir noen forsinkelser slik at Landbruks- og matministeren får lagt fram loven for Stortinget i løpet av høstsesjonen. Dasto dáhttuba goappa™agat mánáide buori, ja goappa™agat ipmirdeaba ahte jus isida ovdii «billistaš nu ahte son ™addá heaittihit doalus, de vahágahttojuvvojit mánát go boazodoalu ekonomala™ vuoππu jávká. følte de seg overkjørt – at Reindriftsforvaltningen gikk litt feil frem. Men slik jeg ser det er dette noe alle vinner på, sier Eira. Riektegeavat Biti muitala maiddái ahte maŋŋel náittusearu sáhttet leat garra sosiála gáibádusat bisuhit ráfála™vuoπa. – Hvis ikke nasjonen Norge gjør for norsk reindrift i dette området. – Boazodoalus leat ustibat mávssola ∏∏at. om bruken av beite, ikke rettighetene til beitene, sier han. Go leat buorit Jeg tror at når vi får avgrenset siidaene, slik at hver siida vet hva den har å forholde seg til av beiteressurser, vil det ikke være noe behov for noe fastsatt øvre reintall. oktavuoπat ovdamearkka dihte jus ribahat bohccuidat mastat nuppiid ellui, de soaittát beassat vieΩΩat ruovttoluotta juohke bohcco. For hvis du sparer beitene så sparer du dem til deg selv og da vil det ikke lønne seg med for stort beitepress og vi får en bærekraftig reindrift, sier Eira. Jus lea leama™ soabameahttunvuohta, de ii soaitte oktage du bohccuin ™at ilbmat. Å flytte rein og folk Det er vel kjent at det er i Vest-Finnmark at presset på beitet er størst. Dakkár dilála™vuoπat váikkuhit maiddái náittusearránemiid oktavuoπas, dadjá Biti. Eira mener at en med fordel kunne flytte rein fra Finnmark til for eksempel Nordland. Biti lea bargan á™™iiguin main sihke ovttasássit ja náittusbeallela ∏∏at leat earránan. – Etter min mening er en slik løs – Boazodoalus lea unnán riektegeavat náittusearráne I Finnmark blir det færre rein og reineiere. miid ja ovttasássiearránemiid dáfus. Det vil være lettere å stå imot press utenfra i for eksempel arealsaker om det er aktiv drift. Når det er flere som driver med rein vil det også være lettere å stå imot presset fra rovvilt. Ja vaikko vel liv ∏∏ii ge riektegeavat dakkár á™™iin, de ii leat das nu olu ávki go á™™it leat nu ie™guπetlágánat, dadjá Biti. En står også sterkere i forhold til svenske reindriftssamer hvis det er stor aktivitet på norsk side, sier Eira. Biti sier at hans råd er å opprette særeie når den ene parten har med seg rein inn i ekteskapet og den andre ikke har det. ikke tanken på å få flere kolleger fra Finnmark da dette var aktuelt i fjor. Reindriftsnytt • Boazodoallo-oππasat Sametinget er en nasjonal, folkevalgt forsamling for samene i Norge. Sámediggi lea našuvnnalaš, Norgga sápmela ∏∏aid álbmotválljen orgána. 39 representanter velges hvert fjerde år fra 13 valgdistrikt som dekker hele Norge. 39 áirasa válljejuvvojit juohke njealját jagi 13 válgabiires, mat leat miehtá Norgga. Driftstilskudd til næringskombinasjoner i samiske bosettingsområder Doaibmadoarjja lotnolasealáhusaide sámi ássanguovlluin Driftstilskuddet kan søkes av jordbrukere, fiskere, reindriftsutøvere, utøvere av duodji eller utmarksnæring som kombinerer to av disse næringene. Eanandoallit, guolásteaddjit, boazosápmela ∏∏at, duojárat dahje meahcásteaddjit geat lotnolagaid barget guovtti dáin ealáhusain, sáhttet ohcat doaibmadoarjaga. Driftstilskuddet kan søkes av målgruppen for Samisk utviklingsfond. Doaibmadoarjaga sáhttet ohcat sii guπet gullet Sámi ovddidanfoandda ulbmiljovkui. For å oppnå driftstilskudd, må søkerne oppfylle visse vilkår. Ohcci ferte deavdit vissis eavttuid jos galgá sáhttit oaΩΩut doaibmadoarjaga. Søknaden skal vedlegges utskrift av endelig ligning, attestert kopi av selvangivelse – og næringsoppgave for 2004. Ohcama mielde galget ∏uovvut loahpala™ livnnet, duoπa™tuvvon kopiijat 2004 Ie™dieπáhusas ja 2004 Ealáhusdieπáhusas. Søknadsfrist: 15.10.2005 Ohcanáigemearri: 15.10.2005. Søknaden sendes til Sametinget, VEB. Ohcan sáddejuvvo Sámediggái, VEB. , 9730 Karasjok. , 9730 Kárá™johka. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til Sametingets rettighets- næringsog miljøavdeling. Eambbo dieπuid oaΩΩu Sámedikki vuoigatvuoπa-, ealáhus- ja birasossodagas. Ollu muohta TrollheimenisOllu muohta Trollheimenis Årets samling av rein til kalvemerking i Trollheimen ble en vandring gjennom et snørikt landskap. 9730 Kárá™johka Telefovdna 78 47 40 00 – Fáksa 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Trollheimenis leat dán geasi ∏ohkken miessemearkumiidda muohtamáilmmis. De fem driftsenhetene er en utpost i den samiske reindriften, og reineiere har måtte kjempe for beiteretten. Orohaga vihtta doalu leat áibbas sierrasajis sámi boazodoalloguovllus, ja boazoeaiggátdat leat ™addan riidalit guoπohanrivttiideaset ovddas. De færreste reinbeitedistrikt kan likevel skilte med en drift som gir like gode kjøttvekter. Muhto eai galli orohagas leat bohccuin ná buorit njuovvandeattut. Inne i fjellheimen møter Reindriftsnytt Gustav Kant, Elias Kant og Ristin Kant på vei ut fra hjertet av Trollheimen og til merkegjerdet ved Skrikhø vest for Nerskogen. Boazodoallaoππasat lea deaivvadan Gustav Kantain, Elias Kantain ja Ristin Kantain go leat ráhkkaneame misiid mearkut Skrikhøas Nerskogena oarjjabealde. – Det er lenge siden det har – Bohccui lea álkit divregivssis vært så mye snø i fjellet. leama™ guhkes áigái. Vi må vel helt tilbake til under krigen da det var enkelte tilsvarende snørike sommere, forteller Gustav Kant som er en av de fem driftsenhetsinnehaverne. In jáhke soaπi rájes leama™ ná olu muohttaga geasset, muitala Gustav Kant guhte lea okta orohaga viπa doalus. Flokken flytter seg stadig østover. Eallu lea viggagoahtán nuorttas. I år også etter isen på de høytliggende vannene. Dán geasi eai leat duottarjávrritge oahcin go leat ain jiekŋan. Kant kan ikke huske at det har vært mulig å passere der med så mye rein så sent på året. Kant muittu mielde ii leat jiekŋa sekt. bálgat. Beite er heller ikke noe problem, påpeker sønnen til Gustav, Elias Kant. Guohtumii lea maid buorre, muitala Gustava bárdni, Elias Kant. – I takt med at snøen smelter kommer det hele tiden frem nye friske beiteplanter, fortsetter han. Go rahttá ™addá badjeliidda, de ™addada maiddái ealáda ja varas ™attuid badjelebbui. Dommen De fem driftsenhetene har et øvre reintall i vårflokk på 1.600 dyr. Duopmu Dán viπa doalus lea mearriduvvon alimus boazolohku 1.600 bohcco giππaealus. Fastsettelsen av reintallet fulgte i prosessene etter Høyesterettsdommen fra oktober 1981 angående beiterett i Trollheimen. Boazolohku mearriduvvui golggotmánu 1981 Alimusriekteduomu proseassaid vuoπul main Trollheimena guohtunvuoigatvuoπat ledje guovddáΩis. I en mannsalder hadde det vært sterke konflikter med et stort antall grunneierne i kommunene. Leat guhká leama™ garra riiddut suohkaniid eananeaiggádiid ja boazodoalu gaskka. Spesielt grunneiere i Oppdal og Sunndal, samt enkeltstående grunneiere i Surnadalen ville ha den samiske reindriften vekk. Boazodoalu leat vuostálastán erenoamáΩit Oppdala ja Sunndala eananeaiggádat, ja maiddái soames eananeaiggádat Surnadalas. Reindriften tapte saken i Høyesterett om å retten til beitene. Høyesterett la til grunn at tamrein Boazodoallu vuoittáhalai Alimusrievttis guohtunvuoigatvuoπaid hárrái. driften bare hadde vart i ca 100 år og dermed ikke tilfredstilte kravene til alders tids bruk. Alimusriekti oaivvildii ahte guovllus ii lean leama™ boazodoallu go 100 jagi, ja ahte dat ii dohkken dolo™ áiggi rájes geavaheapmin. I årene rett etter dommen fulgte en uholdbar tid, minnes leder i distriktet Martin Kant. Maŋŋel dan duomu lei mis lossa dilli, muitá orohatovdaolmmo™ Martin Kant. Men allerede tre år etter høyesterettsdommen vedtok Stortinget Trollheimenloven (1984) og reindriften fikk på plass beiteleieavtaler med grunneiere som enten fulgte loven frivillig eller hadde støttet reindriften. Muhto golbma jagi maŋŋel Alimusriekteduomu, dohkkehii Stuoradiggi Trollheimenlága (1984), ja boazodoallu dagai dalle guohtuneana-láigosoahpamu™aid daiguin eananeaiggádiiguin geat ∏uvvo lága eaktodáhtola ∏∏at, dahje geat muπui dorjo boazodoalu. Disse avtalene dekket inn ca. 50 prosent av beitearealet i henhold til driftsplanen. Dát guohtunsoahpamu™at gok ∏e sullii 50 proseantta doaibmaplána guohtunareálas. Den andre halvdelen av beitelandet sikret Staten gjennom en ekspropriasjon av beiterett. Nuppi oasi guohtuneatnamiin bággolonistii Stáhta guoπohanrievtti olis. Fra 1986/87 hadde man dermed endelig på plass en noenlunde normal driftssituasjon. 1986/87 rájes ™attai dalle muhtun muddui dohkála™ doaibmadilli. – Vi driver i dag ut fra en kon – Min boazodoallu doaimma sesjon som varer frem til 2047. huvvo dál konse™uvnna vuoπul mii bistá 2047 rádjái. Underliggende denne har vi beiteavtaler. Konse™uvnnas leat guohtunsoahpamu™at. Om disse hersker det noe usikkerhet siden beiteavtalen for områdene der det ble ekspropriert beiterett bare er forlenget til 2010. Dat soahpamu™at leat veahá eahpesihkkarat danne go soahpamu™at dain guovlluin mat bággolonistuvvojedje boazodollui, gustojit Støttespiller. Buorre veahkki. De to siste årene er det Midt-Norsk Helikopter som har hatt oppdraget med flygingen i Trollheimen. Maŋemus guokte jagi lea Midt-Norsk Helikopter girdán Trollheimenis. Pilot, OddArne Lyng, sier at det er en relativt grei oppgave, selv om terrenget er svært alpint. Govva / Foto: Per Torbjørn Jystad Girdi, Odd Arne Lyng ii loga danváttisin vaikko leatge olu sihke alla gáissát ja vuollugis eananoasit. avtalene fornyes etter 2010, ligger det nok i kortene at Staten eksproprierer beiteretten, tror Martin Kant. du™™efal 2010 rádjái. Dattege lea Trollheimenláhka joksege ∏ielggas dakko ahte jus eaktodáhtola™ guohtunsoahpamu™at eai oπastuvvo maŋŋel 2010, de dáidá Stáhta bággolonistit guohtunrievtti, jáhkká Martin Kant. Vanskelig spørsmål Både Martin og broren Gustav Kant, viser til at det er et ønske å øke antallet dyr til 2.000 i vårflokk. Váttis gaΩaldat Sihke Martin ja su viellja Gustav Kant dáhto™iv∏∏iiga lasihit boazologu 2.000 bohccui giππaealus. Begge peker på at det er nok beiteressurser. Soai oaivvildeaba guohtuneatnamiid gierdat dan maπi ollu bohccuid. De høye slaktevektene på kalvene forteller og at mulighetene er til stede. Misiid njuovvandeaddu maid ∏ájeha ahte liv ∏∏ii vejola™. Reindriftsagronom Helge Hansen i Reindriftsforvaltningen opplyser at det på slutten av 90-tallet ble utarbeidet en «nyš driftsplan for Trollheimen med en økning til 2.000 dyr. Boazodoallohálddahusa boazodoalloagronoma Helge Hansen muitala ahte 90-logu loahpas ráhkaduvvui Trollheimenii «oππaš doaibmaplána mas lohku lasihuvvui 2.000 bohccui. vilje til å ta dette spørsmålet opp på nytt. ovddidit gaΩaldaga. En økning av reintallet vil også kreve at reindriften skjøtter vinterbeitene svært godt, men det viktigste er at det nok vil kunne bli vanskelig å få til en avtale med de mange grunneiere, mener Hansen. Boazologu lasiheapmi gáibida maid ahte boazodoallu atná dálveguohtumiid buori vuogi mielde, muhto váddáseamos dáidá leat soahpat eananeaiggádiiguin, oaivvilda Hansen. I dag er likevel ikke konfliktene med landbruket så frentredene som tidligere. Dál eai leat nu olu vuostelasvuoπat eanandoaluin go ovdal. – Mange grunneiere støttet oss den gang striden stod på, og det er også tilfellet i dag, sier Martin Kant. Ollu eananeaiggádat dorjo min dalle go lei duohta riidu, ja dan dahket dál nai, muitala Martin Kant. Nye konflikter En malurt i begeret er at konfliktene med grunneiere har fått en ny fasett. Oππa riidoá™™it Daid riidduid geaΩil leat dattege ∏uoΩΩilan oππa riidoá™™it. I grensene inn mot landskapsvernområdet i Trollheimen er det sterke ønsker om mer hyttebygging, og reindriften har måttet reist innsigelser. Trollheimena suodjemeahci ráji guovllus leat áigumu™at hukset barttaid, ja daid lea boazodoallu ferten vuostálastit. Miljøverndepartementet (MD) har det siste året måtte ta stilling til utbyggingen av to store hyttefelt. Birasgáhttendepartemeanta (BD) lea maŋemus jagi guorahallan guovtti stuora bartaguovllu viiddideami. Buslettjønna var planlagt midt i den eneste flyttleie reindriftsnæring i Trollheimen har ned til slakteanlegget på Nerskogen. Buslettjønna lei plánejuvvon juste jurá Trollheimena boazosápmela ∏∏aid johttingeainnu nala njuovahaga guvlui Nerskogenis. Den endte med at MD i sommer ikke godtok utvidelsen fra 12 nåværende til 47 hytter. MD åpnet imidlertid for en begren Boaπusin das ™attai ahte BD geasset hilggui ohcamu™a viiddidit bartaguovllu 12 barttas 47 bartii. set utbygging i nordre del av det aktuelle området såfremt reindriften er sikret en tilstrekkelig passasje. BD dohkkeha dattege ráddjejuvvon viiddideami dán guovllu davit oasis jus boazodollui sihkkarastojuvvo sadji. På Igelfjell i Meldal kommune er betydelige vinterbeiter truet av hyttebygging. Igelfjellas Meldal suohkanis lea dál várra ahte bartahuksemat ráfehuhttet stuora dálveguohtunguovlluid. I saken om (Rikstosætra / Ryandsjøen) lyder tilrådningen fra fylkesmannen at feltet reduseres fra 92 til 27 hytter – tilsvarende det som lå i den opprinnelige kommuneplanen. Rikstosætra / Ryandsjøen guovllus rávve fylkkamánni unnidit bartahuksenguovllu 92 barttas 27 bartii – nu movt maid lei árvaluvvon ovdde™ suohkanplánas. Denne saken ligger fortsatt i Miljøverndepartementet til avgjørelse. Dan á™™i lea Birasgáhttendepartemeanta ain meannudeame. Kant nevner også revidering av kommuneplan for Rennebu (2005 til 2016). Kant namuha maiddái Rennebu suohkanplána (2005–2016) oπasteami. Planene inneholder ett større antall hytter for å styrke et skiheisområdet på Nerskogen. Boazodoalus leat bero™tumit maiddái dain guovlluin, ovdamearkka dihte Leverdalenis mii lea doaresbeal duottarvággi. En urørt sæterdal, Leverdalen og områdene rundt, er av spesiell interesse for reindriften – her. Lunddola™ johtalanmállet Trollheimen lea birrajagiorohat, ja go leat manname mearkungárddi lusa, Alpint og frodig. Ollu muohta Trollheimenis. Trollheimen ligger i grenseområdet mellom Møre og Trøndelag og danner et klimaskille mellom kyst og innland. Gurutbeale ravddas Gustav Kant, Elias Kant ja Ristin Kant go lea ∏ohkkeme dál geasset. og dype skogsdaler. Mye snø i fjellet. Govva / Foto: Per Torbjørn Jystad Govva / Foto: Per Torbjørn Jystad har et naturlig trekkmønster fra beiteområde til beiteområde gjennom året. Naturlige trekkmønstre Trollheimen er helårsdistrikt og på turen ut til merkegjerdet forklarer leat luonddola™ johtalangeainnut ie™guπet guohtuneatnamiidda. De lange og dype dalgangene styrer flokkene. Guhkes ja ∏iekŋalis vákkit ja vuomit leat geinnodahkan bohccuide. Vinterbeitene ligger i dag hovedsakelig på Iglefjellet utenfor Trollheimen, men det er også beiteområder innefor Trollheimen som er egnet. Dálveguohtumat leat Iglefjell guovllus mii ii gula Trollheimenii, muhto maiddái Trollheimenis liv ∏∏e heivvola™ guohtuneatnamat. Selve Trollheimen danner et klimaskille men innland og kysten. Trollheimen lea dálkkádatrádji rittu ja siseatnama gaskka. Klimaskillet, berggrunn og store høydeforskjeller gjør at naturen i Trollheimen er svært variert fra høgfjell med sjelden fjellflora, til våtmarker, myr og rike bjørke- og furuskoger. Dálkkádatrádji, bákteeana ja eatnamat ie™guπet allodagas, dahket Trollheimena luonddu hui girjájin, doppe leat duoddarat ie™guπetlágán duottar™attuiguin, ja njea™™it, jeaggeeatnamat ja soahke- ja beahcevuovddit. Et rikt og variert beiteland til alle årstider. Namalassii guohtuneatnamat mat heivejit birrajagi. Driver sammen De fem driftsenhetene driver sammen i store deler av året. Barget ovttas Dát vihtta doalu johtet orohaga ovttas. Om vinteren har man imidlertid delt seg når det har vært gunstig. Dálvái leat dattege rátkán ie™guπet siiddaide jus lea leama™ dárbu. Driftsenhetene eies av de tre brødrene Martin, Gustav og Ole Kant, Sigvart Renander og datteren Majabritt Renander. Doalut gullet golmmá vieljaΩahkii Martin, Gustav ja Ole Kantii, Sigvart Renanderii ja su niidii Majabritt Renanderii. I alt er det et 20-talls personer som er involvert i reindriften gjennom familiene Gjetingen om sommeren skjer hovedsakelig til fots. Oktiibuot lea sullii 20olmmo™ ∏adnon boazodollui dán orohagas. I landskapsvernområdet er det forbud mot barmarkskjøring. Geasset vánddardit eanas vácci. – Å skulle drive med kjøretøy her om sommeren er nok heller ikke mulig. Suodjemeahcis lea bievlavuodjin gildojuvvon. Vi har et terreng med svært store høydeforskjeller, sier gjeterne. – Dáppe ii liv ∏∏e várra oba vejola™ge atnit mohtorfievrruid geasset go leat nu alla ja ceakko várit, muitalit boazobargit. For å sikre inndriving før 1. august leier man derfor inn helikopter til samlingen. Čohkkedettiin váldet helikoptera veahkkin vai háhppehit gárddástit ovdal borgemánu 1. Men selv om piloten gjør en formidabel jobb i de store områdene, er man avhengig av å ha gjetere til fots. b.. Muhto vaikko leage ∏eahpes helikoptergirdi, de adnojit goitge boazovázzit. Både befaring og samling av flokken i forkant krever at det er gjetere ute. Det sparer flytid, samtidig som dyrene også blir vant med folk og hunder. Boazovázzit fertejit sihke diπo™tit ja ∏ohkket ealu vai sestet girdingoluid, ja dalle hárjánit bohccot nai olbmuide ja beatnagiidda. Selve merkegjerdet er plassert ca. seks kilometer vest for Nerskogen på 1.000 meters høyde på Skrikhø. Mearkungárdi lea Skrikhøas, guhtta kilomehtera Nerskogena oarjjabealde 1.000 mehter allodagas. Merkingen skjer nesten til samme tid vært år i midten av juli. Orohagas merkot misiid juohke jagi suoidnemánu gaskkamuttuin. Slakteanlegget ligger på oppdalssiden på Nerskogen. Njuovvanrusttet lea ges Nerskogenis Oppdalabealde. Distriktet jobber også med et nytt slaktegjerde ved Tellmyran i Rennebu komme for slakting på sen Orohat leat maid hukseme oππa njuovadangárddi Tellmyranis Rennebuas mii adno go skábman njuovadit. Trollheimen fra oktober til januar, og distriktet har i en årrekke vært kjent for de svært høye kjøttvektene Trollheimenis njuovadit dábála ∏∏at golggotmánu rájes oππajagimánu rádjái, ja orohagas leat beakkán buorit njuovvandeattut. Sikre kulturminner Trollheimendommen fra 1981 vil alltid være et tema for reindriften i området. Kulturmuittuid nannen 1981 Trollheimenduopmu ™addá álo leat guovddáΩis dán guovllu boazodoalus. Da Høyesterett fattet sin avgjørelse hadde ikke reindriften klart å overbevise retten at man hadde vært der tilstrekkelig lenge. Go Alimusriekti celkkii duomu, de ii lean boazodoallu nagodan duoπa™tit ahte lei doppe doaimmahuvvon nu guhká. Den gang fikk heller ikke reindriften aksept for at man skulle bruke nødvendig tid for å bevise sin til stede værelse. Dalle iige dohkkehuvvon ahte boazodoallu galggai beassat atnit áiggi duoπa™tit man boaris guovllu boazodoallu lea. – Nå har Sametinget startet et pro – Dál lea Sámediggi álggahan sjekt for å registrere samiske kulturminner, boplasser og lignende Vi leter etter spor som kan dokumentere det vi vet er riktig; – at det har vært samisk reindrift i Trollheimen lengre enn det som ble fastslått i dommen i 1981, sier Martin Kant. pro™eavtta man ulbmil lea registreret sámi kulturmuittuid, orrunsajiid ja dakkára ∏∏aid. Mii ohcat gávdnosiid mat duoπa™tit dan maid mii ieΩa diehtit; - namalassii ahte Trollheimena sámi boazodoallu lea mihá boarráset go dat mii 1981 duomus celkojuvvui, dadjá Martin Kant. Kant er selv overbevist om at man vil finne god nok dokumentasjon på alders tids bruk fra tidene før 1850. Kant duoπai jáhkká ahte gávdnojit duoπa™tusat dolo™ áiggi rájes geavaheamis ovdal 1850 rájes juo. Blant annet ligger en gammel offerplass ikke langt fra hans eget bosted. Su viesu lahka lea earet eará gávdnon boares sieidi. Den er datert til 1790. Dat lea dáhtonastojuvvon 1790:i. kruvnno guohtuneanaláigun. Guohtuneanaláigu. Beiteleie. Trollheimendommen avoktober 1981 virket slik at vi måtte Golggotmánu 1981 Trollheimenduomu geaΩil leat™addan dahkat guohtuneana-láigosoah skaffe beiteleieavtaler. pamu™aid eananeaiggádiiguin. Der motstander-ne ikke ga oss avtaler ble det til at Sta Doppegos eananeaiggádat eai vuollánan dah Landskapsvernområde. Den største utfordringen er ikke lenger den gamle konflik-ten med grunneiere, men kommunene som legger ut stadig større arealer til fritids kat minguin soahpamu™aid, bággolo-nistii Stáhta guohtunrievtti midjiide, Også andre distrikt må redusere noe, men ikke i samme målestokk, oppsummerer Hansen. muitala orohatovdaolmmo™ MartinKant. – Det er likevel viktig at alle som ligger 2005:s mávssii orohat 74.000 To vindmøllesaker peker seg også ut. Suodjemeahcci. vakuum, etter at frivillighetsperioden for å tilpasse reintallet til det fastsatte ble avsluttet 1. april i år, påpeker han. Boazodoalu stuorámus hástalus ii leat ™at riidu eananeaiggádiiguin, muhto suohkan mii daπistaga viiddida bartahuksenguovlluid. Gjennomføring av tellingen vil skje fra 1. november og fram til nyttår. Trollheimena suod-jemeahci guovllus lassána muosehuhttin. – Senere ble det dokumentert et mini Bievlavuodjin mii billista Rundberg konstaterer også at det er delte meninger på svensk side, da det er reineiere i samebyen som har gått ut og tatt avstand fra ulovlighetene. Jus boazoeaiggádat besset friddja vuodjit 4-juvllagiiguin go omd. guolástit ja lubmejit, de sáhttá dat vahágahttit boazodoalu nai. i Øst-Finnmark Čállán Agnar Berg Mikkel Ailo Gaup, Reindriftsagronom Nu lohká boazoeaiggát, sámedikkeáirras ja Guovdageainnu suohkanstivraáirras Per A. Bæhr. i Vest-Finnmark Loaktin ja muosehuhttin – Det ser ut til å bli ett bra år selv med en – Mu mielas lea badjelmearála™ dul Men Hansen tror ikke at det er verre enn i fjor. – Det store spørsmålet er hvor rovdyrene skal være innenfor de nye regionene. kot lágaid dainnalágiin ahte boazoeaiggádat galget sáhttit dahkat maid fal ieΩa dáhttot go vánddardit mehciin – dalle nai go eai leat boazobarggus. Slik det ser ut nå kommer mye av jerven til områder der det er tamreindrift. Det er vi ikke spesielt glade for. Go leat bohccuiguin bargame, de gal liigot lubmet ja guolástit. Dette har medført at en stor del av kalven er gått tapt. Det er ikke registrert slike utbrudd i NT reindriftsområde tidligere. Muhto eai sii ge galgga beassat friddja vuodjit mehciin 4-juvllagiiguin ja murjet go eai leat boazobarggus, dadjá Bæhr. Distriktet og reindriftsforvaltningen er nå invitert til en omvisning på Hitra vindmøllepark. Bæhr ballá ahte jus boazoeaiggádat oΩΩot lobi vuodjit friddja, de lea váttis earáid bissehit. I løpet av sommeren er det også lagt til et kapitel til i Aursundsaken. Boaπusin ™addá dalle ahte eatnamiid loaktá ja muosehuhttá bohccuid. – I dette tilfellet ble verneprosessen – Earát atnet váras maid mii boa Det er en praksis vi trodde man var ferdig med. Boazodoallit eai galggasáhttit vuodjit 4-juvllagi A. Bæhr. Reineiere kan ikke kjøre hvor de vil med 4-hjulingnår de ikke er i arbeid in gokko ieΩa dáhttot goeai leat boazobarggus, med rein, mener reineier, sametingsrepresentant oaivvilda boazoeaiggát, sámediggeáirras (Johttisá (Flyttsamelisten) og kom-munepolitiker Per A. miid listtu ovddas) jasuohkanpolitihkkár Per Bæhr frykter at om reineiere får lov til å kjøre fritt, så blir det vanskelig å stoppe andre. Bæhr i Kautokeino. – Andre legger jo merke til hva vi Govat / Fotos:Berit Anne Sara Triumf som driver med rein gjør. zoeaiggádat bargat. Derfor skal vi være forsiktig med å presse på for mye når det gjelder bruk av 4-hjuling, sier Bæhr. Danne galgat leat várrogasat 4-juvllatgeavahemiin, lohká Bæhr. Ordfører Klemet Erland Hætta i Kautokeino sier at det er få dispensasjonsøknader fra reineiere for å få kjøre utenfor det lovlige «terrengvegnettetš i Kautokeino om sommeren når reinen er på kysten. Guovdageainnu sátnejoπiheaddji Klemet Erland Hætta muitala ahte leat unnán boazoeaiggádat geat ohcet lobi vuodjit Guovdageainnu lobála™ meahcceluottaid geasset go bohccot leat mearariikkas. – Men det er likevel mange reineiere som kjører «frittš. Unnán vuodjinlobi ohcamat Muhto leat aŋkke olu boazosápmela ∏∏at geat vudjet «friddjaš. Vi skulle ønske at det var flere kontroller. Hálidiv ∏∏iimet eanet bearráigeah ∏u. I dag er det er lettere å få syv rette i lotto enn å bli tatt for ulovlig barmarkskjøring, sier ordføreren. Nu movt dál lea, de lea álkit deaivat ∏ieΩa rievttes logu lottos, go gávnnahallat lobihis bievlavuodjimiin, dadjá sátnejoπiheaddji. Det er Kautokeino kommune som behandler dispensasjonssøknader for barmarkskjøring. Bievlavuodjinlobi ohcamiid gieπahallá Guovdageainnu suohkan. – Jeg tolker lovverket dit hen at – Mu láhkadulkojumi mielde fer reineierne må søke om dispensasjon til for eksempel å bruke 4-hjulingen til transport til multebærmyrene når ikke dette har noen direkte sammenheng med reindriften. tejit boazoeaiggádat ohcat lobi vuodjit 4-juvllagiin ovdamearkka dihte luomejekkiide go fievrredit maidege, ja go ii leat boazodoallodoaimmaiguin bargame. Det skal ikke gis dispensasjon til fritidskjøring. Astoáiggevuodjimii ii galgga addojuvvot lohpi. En reineier som ikke er i arbeid med rein regnes som en fritidskjører. Boazodoalli guhte ii leat bohccuidisguin bargame lohkkojuvvo astoáiggevuodjin. Noe annet blir det om reineieren har multeplukking som en binæring, sier Kautokeino-ordføreren. Lea eará á™™i jus boazodoallis lea lubmen liigeealáhussan, oaivvilda Guovdageainnu sátnejoπiheaddji. – Den gene – Oppala™ lohpi garvit mohtorjoh relle dispensasjon fra motorferdselloven er i forbindelse med reindrift. tolatlága lea boazodoalu oktavuoπas. Når en reineier skal på for eksempel multebærtur gjelder ikke denne dispensasjonen, sier reindriftssjef Johan Ingvald Hætta. Go boazodoalli lea ovdamearkka dihte lubmeme, de ii gusto dát lohpi, dadjá Johan Ingvald Hætta. Hætta sier at slik han ser det så er kjøring inn til gjeterhytte i vinterbeite med 4 hjuling akseptabelt så lenge det er nyttekjøring som for eksempel å reparere hytten. Hætta oaivvilda ahte 4-juvllat vuodjin dálveorohaga guoπohanbartii galgá dohkkehuvvot, nu guhká go lea ávkkástallanvuodjin, ovdamearkka dihte jus áigu divodit bartta. Slik lyder Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag som blant annet regulerer barmarkskjøring med 4 hjuling: Meahcce- ja ∏áhcejohtolatláhka, mii earet eará mudde bievlavuodjima 4-juvllagiin, cealká ahte: «I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven. «Meahcis ja ∏ázádagas ii leat mohtorjohtolat lobála™, jus eará ii daddjo dán lágas dahje dain mearrádusain mat leat dahkkojuvvon lága vuoπul. Denne sjukdommen er vanlig hos sau og geit i Norge. Paragráfa 4:s, C bustávas ∏uoΩΩu: Foreløpige resultater viser at vaksinering av rein med en vaksine laget for sau mot munnskurv ikke ga tilstrekkelig beskyttelse hos rein. «dárbba™la™ olmmo™- dahje gálvofievrrideapmi fásta orrunsadjái dahje fásta orrunsajis ja eanandoallo-, vuovdedoallo- ja boazodoalloealáhusas. På rundt 30 av dyrene ble det påvist kliniske symptomer og 8 dyr døde (Figur 1 og 2). Bivdu, guolásteapmi ja murjen ii lohkkojuvvo ealáhussan dán oktavuoπas, š Undersøkelsen viser at virus fra REINDRIVING TIL GUNSTIGE PRISER ! Reingjøring og desinfeksjon av kjøretøy og utstyr vil være et aktuelt tiltak. Laatasveien, Postboks 53 9711 Lakselv / Leavdnjá Redaktør Geir Wulff Tlf. 78 46 59 00 E-post: avisa@sagat.no Dyrene var da under middels hold, men etter fôring www.sami.uit.no Figur 1: Hos enkelte dyr med munnskurv kan en bare registrere slim ogvond lukt fra munnen, og det er typisk Ole Ravnasv. 14, 9730 Karasjok, tlf. 78 46 71 33 www.finnvakt.no Nuortala ∏∏at – historjjá oarbbesmánát at dyrene står med fôr i munnen uten åkunne tygge. Čállán: Leif Pareli, Norsk Folkemuseum Disse kan også sitte på leppa rundt Jorgalan: Inger-marie Oskal til reinsdyr-pellet (Felleskjøpet), var dyrene i middels hold ved oppstart av forsøket fem uker seinere (Figur 3). Dyrene vente seg også gradvis til at det var folk i gjerdet. Čábbát hervejuvvon hearggeleaŋggat dán govas muittuhit surgadis kapihttala sámi historjjás, namalassii nuortala ∏∏aid vuorbbi dán eallimis. De to vaksinerte reinsdyrene og seks andre ble smittet (inokulert) med levende virus. Sii orro Norgga, Suoma ja Ruo™™a rádjeguovlluin. Denne vaksinen er i dag ikke tilgjengelig eller i bruk i Norge, men brukes på sau i blant annet Skottland og England. Leaŋggat leat ∏áhppes, rukses ja fiskes náhkis ja láππis, ja dain lea stuora meissetbiellu. To reinsdyr ble vaksinert 1 uke etter ankomst. Náhkkái lea ∏ábbát ∏állojuvvon ruo™™a ∏állagiin: «Michail L. Kalinin. Fire uker etter vaksinering var området dekket med vanlig arrvev. Guovvamánu 19 …. na. 1910. Seks av reinsdyrene ble ikke inokulert. š Billui lea ∏állojuvvon «Popov-vieljaΩagat, Slobodsk 1876. Disse gikk sammen med de andre som kontrolldyr for å se om de ble smittet av de andre. š Leaŋggain oaidná ahte nuortala ∏∏ain lei ovdala™ áigge lagas oktavuohta ruo™™a kultuvrii. Også de to sauene ble inokulert på samme vis og ble fortsatt holdt atskilt i en egen innhegning. Muhto dat mii min fuomá™umi gidde eanas, lea dat vuoππolohku goas dát ja nuplohkái eará diŋgga bohte museumii: 1940. Figur 3: Reinsdyr ble fôret med lav og pellet i en innhegning på Tromsøya (Tromsø). Eai leat dieπut das manne dát dávvirat bohte museumii juste dán jagi, muhto geh ∏∏ot mes máid historjá sáhttá geaΩuhit. Figur 4: En vaksine laget for sau ble påført i et kryss på et område på innsiden av låret som var klippet for hår. Av Leif Pareli, Norsk Folkemuseum de etter fem dager (Figur 5). Etter 12 dager hadde seks av de inokulerte dyrene, inkludert de to vaksinerte, typiske blomkål-aktige klumper på underleppa (Figur 6). Kjøreselene datert 1910.Govva/Foto: Norsk Folkemuseum Jagis 1940 ii lean Norggas ja Ruo™™as oktasa™ rádji, vaikko ovdal gal lei leama™. Etter 20 dager kunne en også observere en spredning av slike sår og utvekster i munnhula og hos noen dyr også rundt munnen (Figur 7). 1826:s soabai Ruoŋa-Norgga olgoriikkaministtar ruo™™a ministariin juogadit Norgga ja Ruo™™a nugoh ∏oduvvon «oktasa™guovlluš. Ved oppstart og deretter én gang i uka gjennom hele forsøket ble dyrene fanget inn og undersøkt, og det ble tatt blodprøver og prøver av spytt fra munnen. Goappa™ riikkat ledje juo ∏uπiid jagiid oamastallan viiddis guovlluid davvin, gos rájit eai lean mearriduvvon. DNA fra orf virus ble påvist i blod på ulike tidspunkter, og også i spytt, noe som indikerer at virus kan overføres fra dyr til dyr via spytt i fôrtroer og drikkekar. 1926-soahpamu™a olis ™attai Mátta-Várjjat Norgga opmodahkan, ja Norga oa ∏∏ui daid rájiid mat dál nai leat. I tillegg vil virus kunne overføres ved direkte kontakt mellom dyrene. Rádjesoahpamu™ guoskkahii golmma nuortasámi siidda: Njávdánsámit ™adde Norgga ássin. Dette kan indikere at viruset ble overført fra dyr til dyr i flokken, men det er også en mulighet for at dyret var smittet før forsøket startet. Sin giππa- ja geasseguohtumat gárte Norgga beallái, muhto dálveguohtumat ™adde Suoma beallái, mii dalle gulai Ru™™ii. Forløpet av sjukdommen var også hos rein mildere enn det som ble observert under utbruddet i Nordland (Figur 1 og 2), og ingen av dyrene i forsøket hadde problemer med å ta til seg næring. Báh ∏aveaj-siida juhkkojuvvui guovdat joga mielde, ja dát sámit válljejedje ™addat Ruo™™a olmmoΩin. Ved avliving og obduksjon 5 uker etter inokulasjon var sjukdommen under avheling hos seks av de åtte reinsdyrene, mens to dyr fortsatt hadde aktive utvekster på underleppa. Maiddái Beahcán-siida, mii lei «oktasa™guovlluš nuortalepmosis, ™attai Ruo™™a vuollái. Dyrenes hold kan være av avgjørende betydning, og det milde forløpet av sjukdommen i forsøket kan kanskje tilskrives at dyra ble fôret godt og var i middels godt hold. Nuortasámiin lei gielala™ ja kultuvrrala™ oktasa™vuohta, ja lei hui deaŋala™ ahte sii buohkat gulle ruo™™a-ortodoksa girkui. Figur 6: Etter 12 dager var det utviklet større vevsklumper i munnen. Guovllu moadde mearrasámi ges hupme davvisámegiela ja gulle Norgga lutherána girkui. Figur 9: Orf-virus fra rein, sau og geit kan gi smertefulle infeksjoner hos men-nesker (Foto: R. Palatsi, Oulu Univer Vuostta™ máilmmesoaπi loahpageah ∏en, go Tsára Ruo™™a maŋos manai revolu™uvnna ja sisriikkasoaπi geaΩil, de celkkii Suopma ieΩas sierra stáhtan. relativt dårlig hold etter vinteren. Fôring og hold av dyr i innhegninger øker kontakten mellom dyrene og dermed også mulighetene for spredning av smittsomme sjukdommer, også munnskurv. Ulike stressfaktorer i forbindelse med driving og transport av rein virker sannsynligvis også inn. 1920:s dohkkehii oππa Sovjet-ráππehu™ Suoma ieh ∏anasvuoπa, ja dohkkehii rádjesoahpamu™a mii attii Supmii eananbihtá, man mielde Suopma beasai davás rabas hápmanii Beahcáma bokte, mii lei suomagillii Petsamo ja ruo™™agillii Petsjenga. Viruset kan smitte til mennesker Under utbruddet hos rein i Finland ble også mennesker smittet av viruset (Figur 9). Dát «Suoma-njárgaš lei nappo Norgga ja Ruo™™a gaskkas, ja Báh ∏avaijohka ™attai de Norgga ja Suoma rádjejohkan. Det er ikke rapportert slik smitte til mennesker under utbruddene i Nordland og Troms, men det er ikke uvanlig at bønder og veterinærer blir smittet. Báh ∏aveaj- ja Beahcánsámit ™adde Suoma olmmoΩin, nu maiddái Suonjilsámit lulábealde Báh ∏aveaji. Prosjektet er støttet av Reindriftens utviklingsfond (RUF.; 2003-2004). For mer informasjon om munnskurv hos rein: se tidligere artikler i Reindriftsnytt (1994;3-4:13-17, og 2000;4:28-30) eller ta kontakt med forfatteren. Dát siiddat besse doalahit ovdala™ oktavuoπaid, earret eará náitalemiid bokte, muhto oππa ja giddejuvvon Sovjet-rádji hehttii oktavuoπa sámiiguin mat gárte nuppe beallái ráji. Figur 8: Hos begge sauene utviklet det seg symptomer, selv om disse var milde. Stáliná áigge lei garra gielddus atnit oktavuoπa oarjjás. Tidligere, da Forsvaret sto for prammingen, ble det prammet rein i to perioder om høsten – før og etter brunst. Soahti ja báhtareapmi 1939:s fallehii Sovjet-lihttu Suoma, ja dat goh ∏oduvvui «dálvesoahtinš, mii bisttii gitta 1940 giππii. flere distrikter. De er svært misfornøyd med at det ikke er noen pramming etter brunst som de er vant med fra da Forsvaret sto for prammingen, sier reindriftssjef Johan Ingvald Hætta. Soaπáskeami ággan ledje rádjedilála™vuoπat lullelis, muhto soahti ∏uozai maiddái olbmuide davvin, ja Sovjet okkuperii «Beahcánnjággaš. Hætta sier videre at grunnen for at det nå prammes bare i én periode skyldes at det ikke er nok penger til to perioder. Maŋŋel ráfi 1940:s oa ∏∏ui Suopma liikká eanas oasi dán «njárggasš ruovttoluotta, muhto massii stuora guovlluid lullelis, Gárjilis. En del reinbeitedistrikt er misfornøyd med at det nå kun er mulig å få prammet reinen over til fastlandet før brunst. Foto: Adam Klemet Hætta 1941:s manai Suopma Duiskka beallái ja soaπai Ruo™™a vuostá, ja lei mielde dán «joatkkasoaπisš gitta 1944 rádjái. Det må vi ut med uansett om båten er i full drift eller om den ligger ved kai og venter. Dalle geassádii Suopma soaπis ja soabai ráfi Ruo™™ain. Derfor var det mulig med de budsjettrammene vi hadde å fordele prammingen på to perioder, sier Hætta. Dán háve fertii Suopma addit Beahcáma Ru™™ii, ja Norga oa ∏∏ui fas Ruo™™ain oktasa™ ráji Báh ∏aveaijoga mielde. Midt i brunsten Distrikt 19 Sørøya er et av distriktene som pleide å få reinen prammet over til fastlandet etter brunst og som er svært misfornøyd med dagens ordning. Dasto boπii galbma soahti, goas ii lean lohpi atnit oktavuoπaid rájiid rastá, gitta dassáΩii go perestrojka 1980-logu loahpas buvttii fas oππa áiggiid. – Det er flere grunner for at Movt de min leaŋggaiguin ? dagens ordning ikke fungerer for oss. For det første er det vanskelig å få samlet reinen før brunst ute på Sørøya. Nugo lohken, de eai leat mis dieπut, muhto sáhttit jurdda™it dáinnalágiin: Go Sovjetsoalddáhat márre «Beahcán-njárggaš mielde 1939 av. For det andre så skjer faktisk prammingen med dagens ordning midt i brunsttiden da reinen skal ha ro. ∏∏a, de báhtaredje olbmot lulás ja orjjás. For det tredje så kommer vi på land på et ugunstig tidspunkt siden vi ikke har noe høstbeiteområde, men må bruke andre sine sommerbeiter fordi vi ikke kan fortsette mot vinterbeite så tidlig. Dette er ikke særlig populært, sier distriktsformann Nils M. Sara. Oallugat rastØstsamene hadde et språklig og kulturelt fellesskap, ikke minst var det viktig at de alle hørte til den russisk-ortodokse kirke, mens de få sjøsamene i området snakket nordsamisk og sognet til den norske, lutheranske kirken. seg gjøre å pramme både før og etter brunst. Men med de økonomiske rammene vi har lar det seg dessverre ikke gjøre, sier reindriftssjefen. Mot slutten av første verdenskrig, da Tsar-Russland brøt sammen i revolusjon og borgerkrig, erklærte Finland seg som selvstendig stat. Til prammingen i høst gjenstår det 1,4 millioner kroner. Reindriftsforvaltningen betaler rederiet full dagsrate fra riggingen av båten til reintransport begynner til den er rigget ned. I 1920 anerkjente den nye sovjetregjeringen Finlands selvstendighet, og gikk med på en grenseavtale som ga Finland en landkorridor opp til isfri havn i nord ved Petsjenga, på finsk kalt Petsamo. De fire samegammene er et siste vitnesbyrd om samisk reindrift – og kanskje også de sørligste samiske gammene som er i bruk i dag. Denne «finske korridorš skilte altså Norge fra Sovjet-Russland, og Pasvikelva ble nå grenseelv mellom Norge og Finland. For 10–15 år siden var det annerledes, men i dag har visst de færreste råd til å kjøpe dyre produkter når de er på ferie. Pasvik- og Petsjengasamene ble finske borgere, og det samme gjaldt samene i Suenjel sør for Pasvik. – De samiske produktene blir ofte for dyre siden vi må kjøpe fra andre for videresalg, forklarer hun. Disse siidaene kunne opprettholde gamle kontakter, blant annet med giftemål mellom gruppene, mens de var skilt fra kontakt med samene lenger øst av den nye, stengte Sovjetgrensen. Dårlig sesong. I år ble det bare korte dager med litt sol. I Stalins tid ble det strengt forbudt med kontakter til vesten. blanding av nordmenn og utenlandsketurister. Skinn og horn får Ingrid fra tidedje rádjejoga, Báh ∏aveaijoga ja manne neutrála Norgii. de opp så tidlig. Sin gaskkas ledje maid sámit. Frem til 1986, da hun fikk tillatelse til å sette opp en hytte, bodde også Ingrid i gammene hele sommeren. Báhtareaddjin ledje sii dál fáhkka amas eatnamis du™™e mottiin dávviriin, maid háhppehe mielde dohppet. Fra Ballangen Familien til Ingrid kom opprinnelig fra Nordland. Háhkan dihte ruπa, vuvde sii buot maid liigudedje. Faren Amund sine foreldre Henrik og Marie Labba var opprinelig fra Sverige, men drev med rein i Ballangen / Melkedalen i nordre Nordland. Nu bohte nuortasámi dávvirat, ja daid gaskkas ∏áppa hearggeleaŋggat oktan meissetbielluin musemii Osloi. Da han kom tilbake var reinsflokken borte. Sammen med sin kone, Ella Labba, flyttet han derfor sørover med familien og tok arbeid som reingjeter for Dagali og Skurdalen reinskompani på Hardangervidda. De nærmeste årene kjøpte han seg selv dyr og etablerte en drift i Valdres på Sletterust på Årdalsfjellet. Norgga Álbmotmuseuma sámi ∏ájáhusas besset guossit oaidnit nuortasámi nissongávtti, mas lea geamppas fuolpu ja helmmuiguin hervejuvvon gahpira, mii boπii musemii seammás go leaŋggat, ja dáidá dan nai duogá™ leat soaπi ja báhtareami historjá. Lite rein å se Selv har hun vært på fjellet alle somrene fra 1970. Oππa ruovttut Movt de manai sámiiguin geat báhtaredje ? Minnene fra familiens egen reindrift er der, selv om det er sjelden hun ser rein i dag. Go DálvesoahNye hjem Hvordan gikk det så med samene som flyktet ? for det meste holder til på Telemarkssiden. Den er heller aldri så nære veien som før. Til det er trafikken av biler og folk blitt for stor. Etter at Vinterkrigen var over dro de fleste tilbake til sine hjemsteti nogai, de máhcce eatnasat ruovttubáikkiidasaset, muhto go Rukses veahka oππasis márragoπii 1944:s, fertejedje sámit fas báhtarit, ja dán háve agibeaivái. Pilot med lang og god erfaring fra reindrift. Kontakt oss for nærmere informasjon. Olu vádjoleami maŋŋel oΩΩo dii viimmat oππa ruovttuid máŋgga sajis Anárjávrri birra. Tornado Wire er spesialist på ståltråd-gjerder for alle typer husdyr og vilt. Oahppáseamos báiki lea Čeavetjávri, Njávdánsámiid dolo™ dálveguohtumiin, gosa Suonjilsiida ásaiduvai. Konferanse: " Grenseoverskridende reindrift " Universitetet i Tromsø, 24.-25. november 2005 Dáppe eallá ain nuortala™ giella ja kultuvra, várra buorebut go gostege eará sajis. Det vakre og forseggjorte seletøyet for rein som er avbildet her, gir utgangspunkt for å minnes et dramatisk kapitel i samisk historie, nemlig skjebnen til østsamene som bodde i grenselandet mellom Norge, Finland og Russland. Ja leaŋggat ja gákti museumis guhkkin eret leat muitun dasa movt sámit áiggiid ∏aπa leat leama™ dego oarbbesmánnán stuorapolitihka ja militearfámuid gaccaid gaskkas, ja movt sis alddiineaset ii leat leama™ mihkke dadjamu™aid. 1910. der. Men det som er interessant for oss er årstallet da denne gjenstanden, sammen med et dusin andre østsamiske ting, kom inn til museet: 1940. Men da den røde arme rykket frem pånytt i 1944, måtte samene flykte igjen, og denne gangen for godt. Det fins ingen nærmere opplysninger om hvorfor disse gjenstandene kom inn akkurat dette året. Etter mange omskiftelser fikk de etter hvert nye hjemsteder forskjellige steder rundt Enare. Sameland deles I året 1940 hadde ikke Norge og Russland felles grense. Men det hadde de hatt før. Mest kjent er Sevettijärvi, i Neidensamenes gamle vinterland, som ble bosted for Suenjel-siidaen. Med avtalen i 1826 ble Sør-Varanger norsk territorium, og Norge fikk de grenser det har den dag i dag. Her lever i dag skoltesamisk språk og kultur videre kanskje mer enn noe annet sted. Tre skoltesamiske siidaer ble berørt av grensedelingen: Neidensamene, som ble norske borgere, fikk vår- og sommerlandet sitt på norsk side, mens vinterlandet havnet i Finland, som den gang var del av det russiske rike. Og et seletøy og en draktfigur på et museum langt unna minner om hvordan samefolket opp gjennom historien har vært kasteball for storpolitikk og militærmakt som de selv har hatt liten og ingen innflytelse over. Mange tok seg over grenseelva Pasvik og inn i det nøytrale Norge. Returadresse: REINDRIFTSFORVALTNINGEN Postboks 1104, 9504 Alta Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta ReindriftsnyttBoazodoallo-oππasat Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45 70 20 78 45 70 49 (fax) e-post: alta@reindrift.no Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta Tlf. 78 45 70 04 Fax. Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. 78 45 70 05 e-post: sarilla@mediaringen.no De to duodjiorganisasjonene har sammen forhandlet med Sametinget om næringsavtalen. – Samarbeidet mellom oss har gått veldig bra. Det er nå klart at Tysfjord kommune i Nordland innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk fra 1. januar neste år. Det at vi nå har fått til en næringsavtale, er en milepæle for oss – noe som vi har jobbet for i mange år, sier Sara. De 8,5 millioner kronene skal brukes til driftstilskudd, velferdsordninger, investerings-, bedriftsutviklings- og organisasjonsstøtte. En bevilgning på tre millioner kroner vil bli stilt i til rådighet for Tysfjord kommune og Nordland fylkeskommune i oppstartsåret De lean fas máhccan Boazodoallohálddahussii. Jeg synes det er flott å være tilbake, selv om oppholdet i regjeringsapparatet både var spennende, utfordrende og lærerikt. Mu mielas lea somá fas boahtit ruovttoluotta, vaikko lei sihke gelddola™ ja hástaleaddji bargat ráππehusas, ja maiddái ohppen olu. Jeg føler meg veldig privilegert fordi jeg fikk muligheten til å være en del av regjeringsapparatet i en periode da viktige saker for det samiske samfunnet ble behandlet. Mus lea leamaš hui lihkku ieΩan mielas go bessen leat mielde ráππehusapparáhtas juste dakkár áigodagas go gieπahallojuvvojedje ná deaŋala™ á™™it sámi servodaga ektui. Jeg tenker spesielt på 3 saker; Finnmarksloven, prosedyrer for gjennomføring av statens plikt til å konsultere Sametinget i saker som berører det samiske folk. Jurdda™an erenoamáΩit 3 á™™i birra; Finnmárkkolága birra, stáhta geatnegasvuoπaid birra ráππádallat Sámedikkiin sámiide guoskeva™ á™™iin. Videre er det bestemt at ved arealinngrep i form av vindmølleetablering i reinbeiteområder skal gjennom en tematisk konfliktvurdering. Viidáseappot leat mearriduvvon ahte areálabáhkkemiid olis, nu go bieggamillohuksemiid oktavuoπas boazoguohtunguovlluide, galget ∏aπahuvvot temáhtala™ riidoárvvoštallamat. Disse sakene legger grunnlaget for bevaring av reindrift i Norge. Dát á™™it leat vuoππun Norgga boazodoalu suodjaleamis. Utfordringen for statsforvaltningen blir å se på konsultasjonsavtalen som en mulighet til å involvere Norges urfolk i saker som berører dem, og ikke som en ordning som gjør forvaltningen vanskeligere. Stáhtaháldda™eami hástalus lea atnigoahtit ráππádallan™iehtadusa vejola™vuohtan oππodit Norgga álgoálbmoga mielde á™™iide mat gusket sidjiide, ii ge baicca ortnegin mii dagaha háldda™eami váddáseabbon. Dette året ga meg også en mulighet til å se på forvaltningen av reindrift utenfra og det er sunt. Dát jahki attii maid munnje vejola™vuoπa geah ∏adit boazodoalloháldda™eami olggobealde, ja dat han lea dearvva™la™. Man oppdager lettere styrke og svakheter, samtidig som man ser muligheter for forbedring. Dalle lea álkit fuomá™it buorrevuoπaid ja váileva™vuoπaid, ja seammás oaidná maiddái buoridanmuniid. Reindriftsforvaltningen står ovenfor store utfordringer de nærmeste år. Boazodoallohálddahusas leat stuora hástalusat vuordimis lagamus jagiid. Arbeidet med rammebetingelser skal videreføres. Rámmanjuolggadusaid bargu galgá jotkojuvvot. Vi vil ta for oss grenser mellom reinbeiteområder, beitesoner og vintersiidaer. Mii áigut bargat boazoguohtunguovlluid, guohtunavádagaid ja dálvesiiddaid rájiiguin. Deretter skal det arbeides med beitetider og høyeste reintall. Dasto áigut bargat guohtunáiggiiguin ja alimus boazologuin. Med andre ord velger vi den rekkefølgen som næringen i en årrekke har påpekt som en fornuftig rekkefølge. Nuppeládje sáhttá dadjat ahte mii válljet dan bargovuogi maid ealáhus olu jagiid juo lea deattuhan jierpmála™ bargovuohkin. I arbeidet med rammebetingelser er det avgjørende at reindriftsnæringen involveres. Rámmanjuolggadusaid barggus lea deaŋala™ahte boazodoalloealáhus beassá leat mielde. Det er viktig å bruke den kompetansen næringen besitter i dette viktige arbeidet. Dán barggus lea deaŋala™ ávkkástallat dainna gelbbola™vuoπain mii ealáhusas lea. Hele reindriftsnæringen vil gis anledning til å kommer med innspill til arbeidsprosess og måter å gjennomføre arbeidet på. Olles boazodoalloealáhus galgá beassat buktit evttohusaid ja jurdagiid bargoproseassa ja barggu ∏aπaheami oktavuoπas. En slik involvering er en krevende arbeidsform.. Dákkár ovttasbargu gáibida olu návccaid. Det fordrer at alle parter er løsningsorienterte og kommer med gode innspill. Dat eaktuda ahte buot bealit háliidit gávnnahit buoremus ∏ovdosiid ja ahte buktet buriid evttohusaid. Assisterende reindriftssjef Johan Ingvald Hætta skal i en halvårsperiode arbeide med avtalebaserte grensedragninger mellom siidaer på vinterbeitene i Vest- Finnmark. Sadjása™ boazodoallohoavda Johan Ingvald Hætta galgá jahkebeali bargat Oarje-Finnmárkku dálvesiiddaid rádjesoahpamu™aiguin. Han fratrer stillingen som assisterende reindriftsjef for perioden 10.12.05– 10.06.06 og vil da kun konsentrere seg om dette arbeidet. Son luohpá sadjása™ boazodoallohoavdan 10.12.05 rájes 10.06.06 rádjái ja bargá dan áigodagas du™™e dáinna bargguin. Reintallstilpasning i Vest-Finnmark med de frivillige økonomiske avviklingsordninger er nå opphørt. Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheapmi eaktodáhtola™ ekonomala™ heaittihanortnegiiguin lea dál loahpahuvvon. Resultatet av denne ordningen er at 29 driftsenheter har avviklet sin drift. Dán ortnega boaπus lea ahte 29 doalu leat heaitán boazodoalus. Jeg synes dette er et bra resultat, selv om vi ikke har nådd det fastsatte reintallet. Mu mielas lea dát buorre boaπus, vaikko eat leat vel olahan mearriduvvon boazologu. Reindriftsstyret har vedtatt at det skal foretas en bred evaluering av prosessen rundt reindriftsstyrets fastsettelse av høyeste reintall i Vest-Finnmark. Boazodoallostivra lea mearridan ahte galgá ∏aπahuvvot viiddis proseassaevalueren boazodoallostivrra alimus boazologu mearrideami dáfus Oarje-Finnmárkkus. Resultatet av denne evalueringen vil måtte danne mal for hvordan slike prosesser skal organiseres i fremtiden. Dán evaluerema boaπus galgá ™addat mállen dasa movt dákkár proseassat galget ∏aπahuvvot boahtteáiggis. Vi har registrert at rovviltbestanden i Norge har økt. Mii lea registreren ahte boraspirelohku lea lassánan Norggas. Gjennom arbeidet med rovviltmeldingen ble det satt nye bestandsmål for rovvilt. Boraspiredieπáhusa barggu bokte mearriduvvojedje oππa mihtut boraspiriid dáfus. I tillegg er det et overvåkningsprogram for rovvilt. Dasa lassin lea álggahuvvon bearráigeah ∏∏anprográmma boraspiriid dáfus. Det kan stilles spørsmål ved om man gjennom overvåkingsprogrammet for rovvilt får tilstrekkelig kunnskap om størrelsen på rovviltbestandene som grunnlag for fastsettelse av fellingskvoter. Sáhttá jearrat ahte oaΩΩut go doarvái dieπuid boraspirenáliid sturrodaga birra bearráigeah ∏∏anprográmma bokte, ja lea go dát buorre vuoππu mearridit báh ∏ineriid. Det er i under alle omstendigheter betenkelig når reineiere i f.eks Nord-Trøndelag har større inntekter i form av rovvilterstatninger enn fra salg av reinkjøtt. Lea juohkeládje ártet jus boazoeaiggádiin omd. Davvi-Trøndelágas lea stuorát dienas boraspirebuhtadusaid olis go bohccobierggu vuovdima olis. Dette betyr i realiteten at produksjonen går til rovvilt. Dát mearkka™a duohtavuoπas ahte buvttadeapmi manná boraspiriide. Jeg mener at man nå må sette fokus på tapene. Mun oaivvildan ahte ferte ∏almmustahttit vahágiid. Det er bl.a. viktig at man ser bestandsmål i Norge i sammenheng med tilsvarende mål i Sverige. Lea ee. deaŋala™ buohtastahttit boraspirelogu Norggas sullasa™ loguiguin Ruoŋas. Vi må ikke glemme at rovvilt passerer landegrenser. Eat ábut vajálduhttit ahte boraspiret rasttildit riikkarájiid. Tilslutt vil jeg ønske alle reineiere i Norge en riktig god jul og et godt nytt år og takke for samarbeidet i året som nå ebber ut. Váttis ∏ohkket. Orohatovdaolmmo™ Inge Randa Báh ∏aveaji orohagas ferte du™™e guhkkin geah ∏adit bohccuidis, vaikko lea ge juo skábmamánu loahppa. Jeg ønsker også medlemmer av våre styringsorganer, ansatte i Landbruks- og matdepartementet, tillitsvalgte i NRL og Reindriftsnytts lesere en riktig god jul og godt nytt år. – Go ii leat muohta, iige buola™, de mii eat oa ∏∏o ealu ∏oahkkái. Njuovadit liv ∏∏ii maid váttis go durdi ja duolva headjuda sihke kvalitehta ja ∏orgatvuoπa, lohká son. Vanskelig å samle. Fra svært mange reinbeitedistrikt er det meldt om store problemer med samling og avvikling av slakting denne høsten. Ollu orohagat leat dieπihan váttisin ealuid ∏ohkket ja beas sat njuovadit dán av. ∏∏a. I Pasvik studerer reineier Inge Randa blautmyr og barmark. Báh ∏aveajis geah ∏ada boazoeaiggát Inge Randa gievajeakki ja bievla eatnamiid. Han frykter at endringene i klima skal gjøre det svært vanskelig å drive i det krevende ter renget. Son ballá ahte dálkkádatrievdamat dagahit váttisin doaimmahit boazodoalu dákkár eanadagas. I fjor måtte distrikt fem i Pasvik på grensen mot Russland og Finland, for første gang leie helikopter for å få samlet reinen. Diibmá fertii orohat 5 Báh ∏aveajis Ruo™™a ja Suoma rájiid lahka, vuostta™ geardde láigohit helikoptere ∏ohkkemii. Langt ut i november da Reindriftsnytt kommer på besøk i år er forholdene like ille. Dál loahpageah ∏en skábmamánu, go Boazo doallooππasat bohtet guossái, leat dilála™vuoπat seamma vearrát go diibmá. Distriktet er ikke fremkommelig uten snø. Orohagas ii goastta bievlan. De furukledde skogsområdene hindrer også sikten, slik at bruken av helikopter er vanskelig med mindre dyra tegner seg klart mot snødekket mark. Suhkkes beahcevuovddis ii oainne maide, ja nu ii leat helikopteriin ávki girdit go ii leat vilges muohta man vuostá bohccot oidnojit. Dagene helt i nord er også korte med lite flytid. Skábman leat muπui beaivvit nu oaneha ∏∏at ahte ii báljo olle girdit. Jeg er nok mest urolig for de endringene i været vi har sett det siste tiåret. – Mun gal anán maŋemus logi jagi dálkkádatrievdamiid il ga dea mo sin. Barfrost har vi ikke lengre. Myrene er blaute og elver og vann er åpne langt inn i november. Ii leat ™at bievlan buola™, ja jeak kit ja jogat eai galbmo ovdal skáb ma mánu loahpas. Det er ikke slik det normalt har vært, sier han. Nu ii leat lea ma™ dábála™, lohká son. Distriktet strekker seg i nesten ti mils lengde sørover fra Kirkenes – en lang enklave med Pasvikelva og grensa til Russland i øst og Finland i vest og sør. Orohat ollá goasii logi miillá Girkonjárggas lulás – doppe gos Norga lea dego guhkes njárgan Ruo™™a ja Suoma gaskkas. Dyra følger et naturlig trekk fra sommerbeitene i nord ved kysten til vinterbeitene helt i sør på finskegrensen. Bohccuin lea lunddola™ johtolat geasseorohagas davvin mearragáttis dálveguohtumiidda lulás Suoma ráji duohkái. Høst- og vinterbeite domineres av store myrområder lang elva, furuskog og blokkmark. Čak ∏a- ja dálveeatnamiin leat viiddis jeaggeeatnamat miehtá Báh ∏aveajjoga gátti, ja muπui lea beahcevuovdi ja ollu bávttit. Det siste et varemerke for furuskogene i Pasvik. Diet bávttit leat ge Báh ∏aveaji beahcevuvddiid dovdomearkan. Selv drivingen med helikopter må skje rolig slik at dyra kan passere de mest steinete områdene. Helikopteriin ferte hui várrogasat vuojehit vai bohccot garvet vearrámus báikkiid. Ute i terrenget er det nesten umulig å drive uten snøscooter. Mehciin lea dadjat veadjetmeahttun bargat almmá skohtera haga. Nå i høst følger reineierne flokkene ved å patruljere langs stikkveier og hovedveien som går helt fra Kirkenes og langsetter dalføret sørover. Dán av. ∏∏a guoπohit boazoeaiggádat doaresgeainnuid ja váldogeainnu mielde mii manná Girkonjárggas ávΩeráigge lulás. Samlegjerdet ligger også mot sør ved inngangen til de høyere liggende områdene som er vinterbeiter. Čohkkengárdi lea davábealde oalá™ dálveguohtumiid. Derfra fraktes dyrene med trailer til slakteri i Karasjok. Doppe fievrredit gávpe ∏orragiid biillaiguin njuovahahkii Kárá™jogas. – Uten snø får vi ikke samlet og slaktet. Det blir rett og slett for skittent og gjørmete. – Go ii leat muohta, de eat beasa ∏ohkket ja njuovadit, dan dihte go visot lea menddo láirin ja ruivin. Alt blir svært tungvint når dyra må vaskes. Liv ∏∏ii beare lossat bassat gávpebohccuid ! Fra andre distrikt vet vi også at Mattilsynet tidligere har stoppet slaktinga når forholdene blir for ille, utdyper Randa. Mii diehtit ahte eará orohagain lea Biebmobearráigeah ∏∏u bissehan njuovvamiid go dilála™vuoπat ™addet beare vearrát, ∏ilge Randa. Innvandret I dag er det fem driftsenheter i Pasvik. Sisafárren Dál leat Báh ∏aveajis vihtta doalloovttadaga. Øvre reintall etter slakting er ca. 2500 dyr. Bajimus boazolohku maŋŋel njuovvamiid lea 2 500. Driften har sin opprinnelse fra ca 1850-tallet, da familiene innvandret fra Finland. Boazodoallu lea doaimmahuvvon 1850-logu rájes, goas bearra™at fárrejedje Suomas deike. Fortsatt har man et godt forhold til slektninger og reindriften på finsk side. Ain lea buorre oktavuohta Suoma beale boazodollui ja Suoma beale fulkkiide. Dog har grensegjerdene blitt bedre de siste årene, slik at sammenblanding ikke lenger er like vanlig som i gamle dager. Rádjeáidi gal lea sakka buorránan maŋemus jagiid, ja masttadeamit eai leat ™at nu dávjá go dolin. De fem driftsenhetene er eid av Harald Beddari. Ken Roger Beddari. Inge Randa, Einar Kalliainen og Trygg Hallèn. Orohaga vihtta doalloeaiggáda leat Harald Beddari, Ken Roger Beddari, Inge Randa, Einar Kalliainen ja Trygg Hallèn. Driften er nå bygd opp rundt et samarbeid mellom familiene. Boazodoallu lea dáid bearra™iid ovttasbargodoaibman. Før var det tre mer atskilte familiegrupper, men de siste 25 årene har vi drevet i lag, forklarer Randa. – Ovdal ledje golbma siidda, muhto maŋemus 25 jagi leat mii doaibman ovttas, ∏ilge Randa. Bearra™at ásset ie™guπet báikkiin orohagas. Familiene er bofaste på ulike plasser i distriktet. Eatnasiin leat guokte orrunbáikki, ja dálvet gal leat buohkat unna gilaΩis Vaggetem Báh ∏aveajis. Guottetbáiki lea davvin De fleste har to bosteder. Geaidnoráigge. og om vinteren er alle etablert i den lille bygda Vaggetem øverst i Pasvik. Ii leat eará go geaidnoráiggiid vánddardit dassáΩii go muohta boahtá. Ja Sukki lea Haralda duohkái stellesten ieΩas. Kalvingslandet ligger i nord i fjellandet ned mot kysten. Báh ∏aveadji lea dat guovlu Norggas gos leat eanemus guovΩΩat. Samlegjerdet Piekana. Bonde Henrik Kristoffersen var daglig ute med hundene for å jage reinen bort fra innmarka. Boanda Henrik Kristoffersen lávii beaivvála ∏∏at beatnagiiguin vuojehit bohccuid eret gittiin. Like ofte måtte reineierne kjøre ned til gården ved Pasvikelva og drive reinen bort. Dávjá fertejedje boazodoallit vuolgit Báh ∏aveajgittiide bargat dan seamma. Og det var ikke fritt for at frustrasjonene holdt på å ta overhånd, innrømmer både bonde Henrik Kristoffersen og reineier Inge Randa. Ii leat ∏iehkamis ahte sii sakka duskkástuvve, mieπiheaba sihke boanda Henrik Kristoffersen ja boazoeaiggát Inge Randa. Løsningen ble å gjerde inn innmarka. Čoavddusin ™attai áidut gittiid. Finansiert av ordningen med konfliktforebyggende tiltak og egeninnsats fra gårdbrukeren for å sette opp selve gjerdet. Riidoeastadeami ortnega ruhtajuolludeami ja boanddaid ieΩaset barggu olis ceagganii buorre áidi. Det har fungert svært bra i høst. – Dat lea bures doaibman dán av. Etter at gjerde kom opp nå i sommer er det også mindre rein i nærområdet. ∏∏a. Dan rájes go áidi ceagganii mannan geasi, leat maid unnit bohccot dás birrasis. Den har vel lært at det ikke lenger er noe å hente på å søke hit, sier Kristoffersen. Dat leat várra fuobmán ahte dáppe ii leat ™at mihkke gávdnamis, lohká Kristoffersen. Som bonde var det uholdbart med rein på innmarka nesten daglig. Dállodollui lei stuora vahágin go bohccot guhto ja dulbmo gittiid beaivvála ∏∏at. Minuset nå er at verken husdyra eller familien for den saks skyld like enkelt kan bruke både inn og utmark. Heajut beallin dál lea ahte ™ibihat ja beara™ eai ™at nu álkit ieΩa ge beasa juogo gittiide dahje meahccái. – Men det er ikke et stort problem. – Muhto dat ii leat mihkke stuora váttisvuoπaid. Buor På pluss siden noterer vi heller at storfeet ikke kan søke så langt av gårde, sier bonden. ren beallin lea ahte eai ™ibihat ge mana ™at nu guhkás meahccái, lohká boanda. Landbruket i Pasvik har erfaringer fra flere konfliktforbyggende gjerder. Báh ∏aveaji eanandoallu lea ceggen eanet riidoeastadeaddji áiddiid. Litt lenger nord ligger et større fellesbeite for fire bruk som ble gjerdet inn for tre år siden. Veahá davvelis lea stuorát oktasa™ ™ibitguohtun man áido golbma jagi áigi. Gode naboer ved gjerdet. Buorit ránnáΩagat áideguoras. – Jeg måtte hit ned nesten hver eneste morgen, sier reineier Inge Randa. – Mun fertejin goasii beaivvála ∏∏at deike boahtit bohccuid vuojehit, lohká boazoeaiggát Inge Randa. – Og jeg måtte ut med hundene, supplerer Henrik Kristoffersen. – Ja mun fas beatnagiiguin, lasiha Henrik Kristoffersen. Nå er de begge mer enn fornøyd med å slippe både ekstra arbeid og ubehageligheter. Foto: Per Torbjørn Jystad Dál leaba goappa™agat duhtava ∏∏at go beassaba dien liigebarggus ja eará váivviin. Krever samlet plan for vindmøller Gáibida ollisla™ bieggamilloplána En samlet plan for vindkraftutbygging er ikke ønskelig fra myndighetenes side fordi den vil bremse utviklingen med å nå myndighetenes vindkraftmål. Eiseválddit eai hálit ollisla™ bieggamilloplána, go dat goaza™ii eiseválddiid bieggamillo-mihttomeari joksama. Det mener advokat Thomas Hjermann i advokatfirmaet Dalan. Dán lohká advokáhtta Thomas Hjermann advokáhttafitnodagas Dalan. Hjermann har vært og er reindriftens advokat i flere vindmøllesaker. Hjermann lea leama™ ja lea ain boazodoalu advokáhtta máŋgga bieggamilloá™™is. – Reindriften ønsker primært å beholde mest mulig beiteland uten nye inngrep. – Boazodoallu háliida vuosttaΩettiin várjalit boazoguohtumiid eanet sisabahkkemiid vuostá. Det hadde vært best for reindriften om en kunne ha fått en samlet plan for utbygging av vindmølleparker, sier Hjermann. Boazodollui liv ∏∏ii buoremus jus ráhkaduvvo™ii ollisla™ plána bieggomillohuksemiid hárrái, lohká Hjermann. Bit for bit Hjermann sier videre at slik utviklingen er, ved at det stadig kommer nye vindmølleprosjekter, får en ikke sett konsekvensene for reindriftsnæringen skikkelig. Bihttá bihtá maŋis Hjermann lohká viidáseappot ahte nu movt ovdáneapmi dál lea, go daπistaga bohtet oππa bieggamillohuksemat, de ii ollásii oainne váikkuhusaid maid dát dagaha boazo dollui. En får heller ikke sett sammenhengen mellom flere vindmølleparker som kommer i tillegg til andre inngrep. Dasto ii beasa oaidnit makkár váikkuhusaid bieggamillot dagahit ovttas eará sisabahkkemiiguin ja huksemiiguin. Det blir en en «bit for bit-politikkš der utbyggerne mener at en enkel vindmøllepark ikke kan være til noen vesentlig skade for reindriftsnæringen, sier Hjermann. Dát lea politihkka man mielde váldet bihtá bihtá maŋis, ja politihkkárat oaivvildit ahte okta ovttaskas bieggomillorusttet ii leat mearkka™ahtti vahágin boazodollui, lohká Hjermann. Hjermann sier at en samlet plan må komme nå hvis den skal ha noen hensikt. Hjermann oaivvilda ahte ollisla™ plána ferte boahtit dál, jus das galgá leat ávki. Han viser til vannkraftutbyggingen i Norge der en har fått en samlet plan. Son ∏ujuha dasa go ∏ázádathuksema hárrái gal lea ráhkaduvvon ollisla™ plána, vaikko dat nai boπii beare maŋŋit. Men at den kom alt for sent. – Myndighetene satte igang utbygging av vannkraft og kraftledninger uten å vite konsekvensene for reindriften. – Eiseválddit álggahedje ∏áhcefápmorusttegiid ja fápmo fievrredeami rusttegiid hukset ovdal go dihte makkár váik kuhusat das leat boazodollui. Når så utbyggingen nesten er ferdig kommer planen. Men da er allerede beiteområdene neddemt og vegene bygd, sier han. Easkka go leat geargame huksemiiguin, ráhkaduvvui plána, muhto de leat juo guohtun eatnamat dulvaduvvon ja geainnut huksejuvvon, lohká son. Hjermann representerer reinbeitedistrikt 6 i blant an net saken om Skallhalsen vindmøllepark på Varanger bieggamillorusttega oktavuoπas Várjjatnjárggas Gállotjozzagis davábealde Ihkkuid Čáhcesullo gielddas. Forliksavtale i høst Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, ga i fjor Statkraft konsesjon på å etablere vindmølleparken. Soahpamu™ dán av. ∏∏a Norges vassdrags- og energidirketorat, NVE, attii diibmá Statkraftii doaibmalobi (konse™uvnna) ásahit bieggamillorusttega. Både reinbeitedistriktet og Forsvaret anket saken til Olje- og energidepartementet. Sihke boazodoallu ja suodjalus leat váidán á™™i Oljo- ja energiijadepartementii. I oktber ble det imidlertid skrevet under en forliksavtale mellom Reinbeitetedistrikt 6 og utbyggeren, Statkraft. Golggotmánus vuollái ∏áliiga dasto huksejeaddji ja orohat 6 soahpamu™a, ja nu gesii orohat váidaga ruovttoluotta. Forsvarets anke er nå til behandling i departementet. Suodjalusa váidda gieπahallojuvvo dál departemeanttas. Distrikt 6, hadde, i og med at saken ble anket, gått sterkt imot vindmølleparken på Skallhalsen fordi parken vil medføre en betydlig ulempe for driften. Orohat 6 lei váidagis sakka vuosttaldan bieggamillorusttega huksema Gállotjozzagii, dan dihte go dat dagahiv ∏∏ii mearkka™ahtti vahága dollui. – Vi er fremdeles sterkt i mot vindmølleparken. – Mii leat ain huksemiid vuostá, muhto mii oaidnit ahte eat nagot bissehit huksemiid ja leat unnán veahki earáin oΩΩon bisseheami rah∏amu™as. Men vi innser at vi ikke kan stoppe utbyggingen og det har vært liten hjelp å få fra andre til å stoppe prosjektet. Easkka go soahpamu™a dahkagoahtit, de bero™ti™goahtá Sámediggi, lohká orohatovdaolmmo™ Inger Anita Smuk. Først når vi inngår et forlik kommer for eksempel Sametinget på banen, sier leder for distriktet, Inger Anita Smuk. Smuk ii ollenge liiko dasa go orohat sivahallo leat ruhtaáŋgirin go juo leat soahpamu™a dahkan Statkraftain, man mielde oΩΩot buhtadusa váttisvuoπaid ovddas maid huksen dagaha. Smuk liker dårlig at distriktet har blitt beskyldt for å være grådig i og med at en har inngått en avtale med Statkraft som innebærer penger til kompensasjon for den ulempen utbyggingen medfører. – Mii lea guovllu duohta ávkkástallit, ja midjiide váikkuha huksen, lohká son. – Det er vi som er den reelle brukeren av området og det er vi som blir berørt, sier hun. Advokáhtta Thomas Hjermann advokáhttafitnodagas Dalan. Advokat Thomas Hjermann ved advokatfirma Dalan. Dette blir Skallhalsen Ná ™addá Gállotjocca Det er Statkraft som skal bygge ut Skallhalsen vindmøllepark. Lea Statkraft mii hukse Gállotjozzagii bieggamillorusttega. NVE har gitt selskapet konsesjon, men Forsvaret har holdt fast ved sin anke. NVE lea addán fitnodahkii doaibmalobi, muhto suodjalus lea váidán á™™i. Ankesaken er nå til behandling i Olje- og energidepartementet. Oljo- ja energiijadepartemeanta lea gieπahallame váiddaá™™i. Vindmølleparken skal bygges på Skallhalsen nord for Ekkerøy i Vadsø kommune. Bieggamillorusttet lea plánejuvvon huksejuvvot Gállotjozzagii davábeallái Ihkkuid Čáhcesullo gielddas. I dette området er det ifølge Stakraft gunstige vindforhold. Statkraft dieπuid mielde leat dáppe buorit bieggadilála™vuoπat. Antall vindmøller vil være avhengig av hvilken type og størrelse som er optimal på tidspunktet for bygging. Bieggamilluid lohku lea dan duohken guhte sorta ja sturrodat lea buoremus dalle go huksemat ∏aπahuvvojit. I konsesjonspapirene til NVE står det oppført 16 møller. Konse™uvdnaohcamis lea NVE ∏állán 16 millo. Vindmølleparken skal årlig produsere mellom 140 og 230 GWh med strøm. Bieggamillot galget jahkása ∏∏at buvttadit 140 ja 230 GWh gaskka el-rávnnji. Mølletårnene blir mellom 70 og 100 meter høye. Millot ™addet 70–100 mehtera alu. Rotoren får en diameter på mellom 76 og 110 meter. Soadjegaskkat ™addet 76–110 mehtera. Vindmølleparken vil gi mellom to og fire arbeidsplasser i driftsfasen. Doaibmaáiggis ™addet rusttegii guokte gitta njeallje bargosaji. Utbyggingskostnadene er beregnet til mellom 320 og 520 millioner kroner. Huksengolut leat rehkenaston ™addat máksit 320 ja 520 miljovnna gaskka. Skallhalsen vindmøllepark skal plasseres på et høydedrag ved Skallhalsen i Vadsø kommune i en høyde over havet varierende mellom 120 og 135 meter. Govvamontá™a/Fotomontasje: Statkraft Skallhalsen bieggamillorusttet galgá huksejuvvot muhtun aláΩii Skallhalsenii ∏áhcesullo gielddas, ja bieggamillot galget leat gaskal 120 ja 135 mehtara mearradási bajábealde. Skeptisk til forlikstrend Várre soahpa-mu™aid vuostá Skallhalsen vindmøllepark er ikke den eneste parken der det er inngått avtale om forlik mellom utbygger og reinbeitedistrikt. Gállotjozzaga biegamillorusttet ii leat áidna rusttet man hárrái lea dahkkon soahpamu™ huksejeaddji ja boazodoalu gaskka. Det samme skjedde blant annet Vikna, og Reindriftsnytt vet at det er samtaler på gang for å få flere forliksavtaler andre steder. Seamma lea dáhpáhuvvan Viknas ja Boazodoallooππasat diehtá ahte lea ságas oaΩΩut áigái vel eanet soahpamu™aid eará báikkiin. – Jeg er veldig skeptisk til den utviklingen som skjer. – Mun gal balan sakka das mii dáhpáhuvvá. Når det gjelder Skallhalsen så har vi ikke fått være med i prosessen. Gállotjozzaga dáfus eat leat mii beassan maidege dadjat. Statkraft har gått rett på reinbeitedistriktet. Statkraft lea njuolga orohagain gulahallan. Det er selvfølgelig lett for distriktet å la seg blende av erstatningen, men det skal ikke være opp til distriktet å selge beiteland, sier leder i områdestyret i Øst-Finnmak, Elisabeth Hegge Guttorm. Orohaga lea dieπusge álki oaΩΩut beallásis buhtadusa vuimmiin, muhto dat ii galgga™e leat orohaga váldi vuovdit guohtuneatnamiid, lohká Nuorta-Finnmárkku Guovllustivrra joπiheaddji Elisabeth Hegge Guttorm. I sitt høringssvar i 2003 om Skallhalsen vindmøllepark gikk områdestyret mot utbyggingen. Gulaskuddancealkámu™astis 2003:s vuosttaldii Guovllustivrra huksemiid. Hegge Guttorm mener at det er svært uheldig at beitelandet selges ut bit for bit. Hegge Guttorm atná hui váidalahttin ahte guohtuneatnamat vuvdojuvvojit bihtáid mielde. Hun mener at områdestyret må være med i hele prosessen, også når det gjelder å få til forlik. Son oaivvilda ahte Guovllustivra ferte leat mielde miehtá proseassa, maiddái soahpamu™aid oktavuoπas. Randi Skum (NSR) sitter i Sametingsrådet. Randi Skum (NSR) lea Sámediggeráπis. Hun har reindrift som sitt område. Su bargosuorgái gullá boazodoallu. – Jeg ser med bekymring på denne utviklingen – at utbyggeren skal kunne inngå forlik med distriktet. – Mun gal balan dán ovdáneamis – ahte huksejeaddji sáhttá orohagain dahkat soahpamu™a. Samtidig skjønner jeg dilemmaet til reinbeitedistriktet. Seammás mun ipmirdan orohaga buncaraggá. Distriktet står i en situasjon der det ser ut til å bli utbygging uansett. Orohat oaidná ahte rusttet huksejuvvo vaikko movt lea™. Jeg synes ikke reinbeitedistriktet burde stå alene når det gjelder å jobbe med et forlik. Mu mielas ii galgga™e orohat akto dárbba™it bargat soahpamu™aid hárrái. Det ville være naturlig at Reindriftsforvaltningen var part i saken også, sier Skum. Liv ∏∏ii lunddola™ ahte Boazodoallohálddahus maiddái lea á™™ebeallin, lohká Skum. En visualisering av Skallhalsen vindmøllepark, sett fra bygda Skallelv øst for Vadsø. Fotomontasjen viser 16 vindmøller som vil produsere tilsammen 40 MW. Ruhta orohahkii Smuk lohká viidáseappot ahte ii oktage dieπe sihkkarit makkár váikkuhusat bieggamillorusttegis leat boazodolPenger til distriktet Smuk sier videre at det ikke er noen som med sikkerlui. Innenfor planområdet på Skallhalsen er det skissert en løsning hvor vindmøllene plasseres i en svak buet rekke fra sørøst mot nordvest i en lengde av 2300 til 4000 meter. Muhto oaΩΩu gal ballat ahte eai ™at sáhte ealu ∏ohkket plánejuvvon rusttega lahka Gane™njárggas nu movt lávejit jus duoπai huksejit bieggamilluid dohko. fem år før en endelig rettsavgjørelse, sier Hjermann. – Dán guovllus lávet sihke mearkut ja njuovadit. Taktisk fra utbyggeren Foreløping er det bare gjort en avtale om et forlik. Mis leat eará vejola™ guovllut, muhto eai nu vuohkkasat go Gane™njárga, lohká son. Forliket blir ikke endelig før departementet er ferdig med å behandle Forsvarets anke og NVE gir den endelige konsejonen. Ii goabbáge bealli hálit muitalit Statkraft ja orohaga soahpamu™a sisdoalu. Skallhalsen er ikke den eneste vindmølleparken under planlegging i distrikt 6. Norsk Hydro har søkt om konsesjon for å anlegge en park på Båtsfjordfjellet. Samme selskap har også meldt til NVE at de kommer om å søke om å etablere en park på Bugøynes. Hjermann datte muitala ahte ruhta manná orohahkii, ii ge ovttaskas olbmuide ja ahte ruhta lea jurdda™uvvon geavahuvvot earret eará oππa infrastruktuvrra huksemii masson guohtuneatnamiid oktavuoπas. Ifølge Hjermann er det alltid et alternativ å avklare hvor god avtale utbyggerne er villige til å gå inn på. – Mii leimmet boahtán dan dillái ahte orohat fertii válljet. Leder i NRL., Aslak J Eira, mener at et forlik i utgangspunktet er en sak mellom reinbeitedistriktet og utbyggeren og at andre ikke skal blande seg inn. Mii ipmirdeimmet ahte rusttet huksejuvvo almmotge, go boazodoalus ii leat vuoibmi bissehit dan. – Dette synet har jeg hvis det ikke er et varig inngrep. Hvis det derimot er et inngrep som har betydning for all framtid, så mener jeg at områdestyet og eventuelt Reindriftsstyret må trekkes inn. Go dagaimet soahpamu™a, de olaheimmet ahte orohat oaΩΩu buhtadusa, ja ahte mii beassat váikkuhit huksemiid dainna lágiin ahte hehttehusat boazodollui ™addet nu unnit go vejola™. Dette må også gjøres hvis det er snakk om å benytte beiteland som ikke utnyttes som reinbeite i dag til andre formål og at dette er et varig inngrep, sier Eira. Sáhttá dadjat nu ahte dál lei sakka álkit boahtit sáhkalaga huksejeddjiiguin, dan ektui go liv ∏∏ii diggeá™™i maŋŋel, lohká Hjermann. Det er søkt konsesjon for ytterligere 22 vindmølleparker. het vet hvilke konsekvenser vindmølleparken vil få for reindriften. I tillegg har konsesjonsgivende myndighet, NVE, mottatt 47 meldinger på kommende vindmølleparkprosjekter. Men at det er grunn til å frykte at et oppsamlingsområde like ved den planlagte parken på Krampenes ikke kan brukes hvis parken blir en realitet. Fem vindmølleparker har fått avslag på sine konsesjonssøknader. – Dette området er veldig godt egnet til både merking og slakting. Siste utvikling i vindmøllesaken er Norsk Hydro som planlegger en vindemøllepark til havs vest av Karmøy i Rogaland. Vi har alternativer, men de er ikke så godt egnet som Krampenes, sier hun. Reindriften er svært skeptisk til den eneorme vindkraftutbyggingen. Flere vindmølleparker er planlagt i reinbeiteområder. Ingen av partene ønsker å gå i detalj om hva forliket mellom Statkraft og reinbeitedistriktet går ut på. Men det er ikke bare reindriften som er skeptisk. Turistnæringen, andre næringsinteresser, miljøinteresser, politikere og enkeltpersoner begynner å moblisere mot vindkraftutbyggingen. Hjermann bekrefter imidertid at pengene går til dikstriktet og ikke til privatpersoner og at pengene blant annet er ment brukt til å dekke utgifter med å etablere ny infrastruktur i forbindele med tapt beiteland. Statkraft har planer om å bygge en park med 27 vindmøller i kommunen. – Vi var kommet i en situasjon der distriktet måtte gjøre et valg. Kommunestyrevedtaket ble gjort med 22 mot ni stemmer. For vi innså at det ville bli utbygging uansett fordi reindriften ikke kan stoppe prosjektet. 5. november behandlet kommunestyret i Frøya i Sør-Trøndelag utbygginge av en vindmøllepark på øya. Ved å inngå et forlik ville distriktet for det første kunne få en kompesasjon. Frøya sa med 13 mot 10 stemmer ja til vindmølleparken. For det andre ville en kunne påvirke utbyggingen slik at ulempene blir minst mulig. Tidligere i høst var det folkeavstemming om saken og da sa et knapt flertall ja til vindmøller. En kan vel si at det i denne fasen er mye enklere å få utbyggeren i tale enn det ville ha vært etter et oppgjør i retten, sier Hjermann. Tilbakeblikk over produksjonen i en brytningstid Orohaga 6 ovdaolmmo™, Inger Anita Smuk, lohká ahte orohat garrasit vuosttalda bieggamillohuksemiid ieΩaset orohahkii, muhto ahte ii leat vejola™ bissehit áigumu™aid. Reintallet spiller inn. Dan dihte dahkkui soahpamu™ Statkraftain, lohká son. Med gjennomsnittlige slaktevekter på kalv og bukk på henholdsvis 16,5 og 25,0 kilo siste år, har reindriften i Vest-Finnmark mye å strekke seg etter. Leder for distrikt 6, Inger Anita Smuk, sier at distriktet er sterkt i mot vindkraftutbyggingen i distriktets beiteland, men at det ikke er mulig å stoppe prosjektet. For høyt reintall er en av forklaringene på lave vekter. Derfor ble det inngått forlig med Statkraft, sier hun. Bildet er fra kalvemerking i Hjerttind reinbeitedistrikt i Troms. Foto: Per Torbjørn Jystad Per Torbjørn Jystad Ná govahallat Skallhalsen bieggamillorusttega go geah ∏∏at Gállojoga gilis Čáhcesullo nuorttabealde. I årets utgave av «Ressursregnskapš har vi fokusert på ut - viklingen i produksjonen i de ulike delene av reindriftsområdet over de siste 10–20 årene. Fotomontá™as oaidnit 16 bieggamillo mat galget buvttadit oktiibuot 40 MW. «Ressursregnskap for reindriftsnæringenš er Reindriftsforvaltningens årlige rapport om ressurssituasjonen i næringen, basert på reineiernes meldinger om reindrift. Skallhalsen plánaguovllu siskkobeallái lea evttohuvvon ∏oavddus mas bieggamillot mannet veahá™ dego dávgin nuortalulábealde oarjjadavábeallái gaskal 2300 ja 4000 mehtara guhkkodahkan. Før vi går bakover i tid skal vi inn ledningsvis se på tabell 1. der det er sammenfattet en del nøkkeltall for det siste året. Som det framgår av tabellen var det ved utgangen av driftsåret 2004/05 totalt 569 drifts enheter registrert med rein, noe som er en nedgang på 15 driftsenheter fra året før. Golbma vejola™vuoπa Hjermann muiTre alternativer Valget sto ifølge Hjertala ahte ledje golbma vejola™vuoπa: Vuostta™ lei geah ∏∏alit hehttet huksemiid politihkkala™ váikkuheami ja riektevuogádaga bokte. Mesteparten av nedgangen kom i Vest-Finnmark, hvor arbeidet med reintallstilpasning har bidratt til å redusere antallet enheter. Nubbi lei dohkkehit huksemiid ja riektevuogádaga bokte gáibidit buhtadusa vahágiid ja hehttehusaid ovddas. Tabell 1. Nøkkeltall for de ulike områdene for driftsåret 2004/05. Goalmmát lei dohkkehit huksemiid ja dahkat buhtadussoahpamu™a. Dr. enheter Personer Reintall Merket Tap av Slakte- Kalve- Tot. prod. Gj. sn. sl. – Norgga riekti gáibida ahte sáhttá duoπa™tit vahágiid ovdal go oaΩΩu buhtadusa. rein for hele landet ved utgangen av driftsåret. Boazodollui lea váttis duoπa™tit vahágiid dan oktavuoπas go sin guohtuneatnamiidda huksejuvvo bieggamillorusttet. Av disse var ca. 168.500 rein (ca. 70 % hjemmehørende i Finnmark. Alle områdene, med unntak av Troms, hadde merkeprosent over 75 prosent sommeren 2004. Jus liv ∏∏iimet vuojihan á™™i diggevuogádaga bokte, vaikko gitta Alimusriektái, de liv ∏∏ii ádjánan badjel vihtta jagi ovdal go á™™i loahpala ∏∏at ∏ielgá, muitala Hjermann. Tapsomfanget varierte betydelig mellom områdene, med de høyeste prosentvise tapene i Nord-Trøndelag, Troms, Nordland og Vest-Finnmark. Knut Mollestad lea Statkraft bealde leama™ Gállotjozmann mellom tre alternativer: Det første var å prøve å hindre at utbyggingen gjennomføres ved å bekjempe det med politisk påvirkning og i rettssystemet. Slakteuttaket gikk vesentlig opp i 2004/05, som følge av det største slakteuttaket i Finnmark siden starten på 1990-tallet. Det andre å akseptere inngrepet og kreve erstatning for skaden, tap og ulemper i rettssystemet. Finnmark har de siste årene etablert en vesentlig større andel kalveslakt enn på slutten av 1990 tallet. Det tredje å akseptere inngrepet og inngå en avtale om kompensasjon. Kalveslakt foretas likevel fortsatt i større omfang i de sørligste områdene og i Polmak / Varanger. – Norsk rett krever at en kan dokumentere tap for å få erstatning. Både i 2004/05, og da spesielt i Vest-Finnmark, der slaktevektene var på nesten samme lave nivå som i siste del av 1990-tallet. Det er vanskelig for reindriften å kunne dokumentere tap i forbindelse med at det etableres en vindmøllepark i deres beiteland. Reintall og produksjon i en brytningstid Hvis vi hadde tatt saken gjennom rettsystemet Siden 1980-tallet har reintall, produksjon og slaktevekter variert betydelig både mellom områder og mellom år. Deike lea Skallhalsen bieggamillorusttet Čáhcesullo gielddas Finnmárkkus plánejuvvon huksejuvvot. Tabellene 2. til 7. gir et tallmessig uttrykk for denne variasjonen i den siste 10-års-perioden. Planlagt lokalisering av Skallhalsen vindmøllepark i Vadsø kommune i Finnmark. Tabell 2. Kárta / Kart: Statkraft OMRÅDE REINTALL I SLUTTSTATUS (per 31. mars) – sihke váikkuhusiskkadeami ja konse™uvnna ohcama Tabell 3. hárrái. Kalvemerkeprosenten i de ulike områdene i perioden 1995-96 – 2004/05, beregnet i % av antall simler i vårflokk Mollestad lohká ahte Statkraft lei hui mielas áigái oaΩΩut soahpamu™a boazodoaluin. av vårflokk og antall merkede kalver. – Mun dovden ahte sin bealis lei miehttemiella ja ahte maiddái boazodoalus lei fuolla oaΩΩut soahpamu™a, lohká son. Dette ga seg utslag i både redusert reintall, svikt i kalvetilgangen, høye tap, lave slaktevekter og en svært lav produktivitet. Juonala™ huksejeaddji Vuos lea du™™e sohppojuvvon geah ∏∏alit soabadit. Polmak / Varanger hadde også svakere produksjonsresultater enn på 1980-tallet og første del av 1990-tallet. Soahpamu™ ii ™atta loahpala™ ovdal go departemeanta lea geargan gieπahallamis suodjalusa váidaga ja NVE addá loahpala™ doaibmalobi. Distriktene i denne østligste delen av Finnmark greide seg imidlertid langt bedre enn Karasjok og Vest-Finnmark. Gállotjocca ii leat áidna bieggamillorusttet mii lea plánejuvvon orohahkii 6. Dette kan illustreres med at området hadde bra slaktevekter og brukbar produktivitet gjennom de vanskelige årene. Norsk Hydro lea ohcan konse™uvnna hukset bieggamillorusttega Báse ∏errui. Nedgangen i reintall var dessuten markert mindre enn lenger vest. Seamma ásahus lea maiddái dieπihan NVE:ii ahte áigot ohcat lobi hukset rusttega Buoπggáide. For Vest-Finnmark og Karasjok hadde høyt beitebelegg over lang tid og nedslitte vinterbeiter også bidratt sterkt til den svake produksjonen i denne perioden. Hjermanna mielas lea álo veara guorahallat man buori soahpamu™a huksejeaddji lea mielas dahkat. Fra bunnåret 2000/01 snudde imidlertid utviklingen. Oppala ∏∏at nomføre konsekvensutredingen og for å søke konsesjon. I årene fram til 2003/04 gikk slaktevektene opp, tapene ned og produktiviteten sterkt opp i Karasjok og Vest-Finnmark. Mollestad sier at Statkraft var svært interessert i å få til et forlik med reidriften. Siden slakteuttaket i disse gode årene ikke økte i takt med produktivitetsøkningen, og mange reineiere benyttet anledningen til å bygge opp flokkene sine, økte reintallet med ca. 50 % på disse 3 årene. – Jeg følte at vi ble møtt med velvilje fra den andre parten og at reindriften var interessert i å få til et forlik, sier han. De siste par årene har utviklingen snudd igjen, med lavere slaktevekter, økte tap og nedgang i produktiviteten. NBR joπiheaddji, Aslak J. Eira, oaivvilda ahte soahpamu™ vuosttaΩettiin lea orohaga ja huksejeaddji á™™i, masa earát eai galgga ieΩaset seaguhit. Det er særlig Vest-Finnmark som har fått merke den negative utviklingen. – Dát oaidnu lea mus dalle go eai leat bisteva™ sisabahkkemat. I Karasjok ligger slaktevektene og produktiviteten, på tross av nedgang, fortsatt på et brukbart nivå. Tapene har dessuten ikke økt i særlig grad. Jus dat baicca lea dakkár sisabahkken mas lea agibeaivve váikkuhus, de oaivvildan mun ahte Guovllustivra dahje Boazodoallostivra ferte leat mielde. Polmak / Varanger synes ikke å ha kommet i den samme negative utviklingen som resten av Finnmark, men også her synes trenden å være svakt negativ. Nu galgá leat maiddái dalle jus lea ságas hukset dahje váldit eará atnui guohtuneatnama, mii odne ii geavahuvvo boazoguohtumin, ja go dat lea bisteva™ atnu, lohká Eira. Tabell 5. Dálá bieggamillot Storbukk kontra kalv. 11 bieggamillorusttega lea juo doaimmas. De største bukkene slaktes også i tamreinlagene. Nuppi 11 leat oΩΩon doaibmalobi, muhto eai leat vuos álggahuvvon. I Nordland og Troms som ligger på de neste plassene, er gjennomsnittet ca. fem kilo lavere. Lea dasa lassin ohccojuvvon doaibmalohpi velá 22 rusttegii. Det er for øvrig store forskjeller i uttaket mellom distriktene. Earret daid lea doaibmalobiid mearrideaddji, NVE, oΩΩon velá 47 dieπu boahtteva™ millorusttetplánáid birra. I sør tar man ut 80 prosent som kalv, mens man i Vest-Finnmark og Troms siste år slaktet 47 prosent kalv. Viπa bieggamillorusttegii lea doaibmalohpi biehttaluvvon. Bildet er fra Balvatn reinbeitedistrikt i Nordland. Leat huksejuvvon, ohccojuvvon dahje dieπihuvvon bieggamillorusttegat mat oktiibuot dahket 3350 bieggamillo. I dette distriktet slaktes det mye storbukk. Per Torbjørn Jystad Maŋemus diehtu lea vel ahte Norsk Hydro pláne bieggamillorusttega hukset merrii oarjjabeallái Karmøy Rogaland fylkkas. Hele reindriften 8,3 8,2 4,3 7,6 6,0 6,0 10,8 11,4 11,1 8,8 olu boahtá plánejuvvon bieggamillorusttet váikkuhit bohccuide, lea dat stuora jearaldat. Tabell 6. Rein i distrikt 6. Totalproduktivitet (kg / livrein) i de ulike områdene i perioden 1995-96 – 2004/05 (reintallsendring omregnet til produksjon). Hvor mye vil den planlagte vindmølleparken påvirke reinen, er det store spørsmålet. Govven / Foto: Per Torbjørn Jystad Vinterbeitene er mer ujevnt fordelt, og utgjør den mest begrensende faktoren for de fleste distrikter i disse to områdene. háliida boazodoallu bisuhit buot eatnamiid almmá huksemiid haga. Sommerbeitene er imidlertid av generelt meget høy kvalitet. Ferte váruhit eatnamiid «vuovdimisš. Nedgangen er, foruten klimatisk vanskelige vinterbeiteforhold, satt i sammenheng med økende rovdyrbestander. Go lea veadjemeahttun hehttet huksemiid, de sáhttá soahpamu™ leat buoremus vejola™vuohta. Tapene i øydistriktene i Troms var for en stor del klimatisk betinget, mens rovdyr trolig har vært den viktigste tapsårsaken i fastlandsdistriktene i Troms og i Nordland. Dál bargojuvvo gávnnahit lea go vejola™ áigái oaΩΩut soahpamu™a máŋgga orohaga ja huksejeddjiid gaskka. Distriktene lengst nord i Nordland har vært hardest rammet av rovdyrtap, og reintallet og produksjonen i disse distriktene ble i denne perioden satt kraftig tilbake. Leat orohagat mat mearridit makkár strategiijat ja válljejumit dahkkojit sisabahkkemiid hárrái, lohká Hjermann. Etter 2000/01 har utviklingen generelt vært positiv kalvetilgang og produktivitet. – Orru leame huksejeddjiid juotna ohcat lobi hukset ollu rusttegiis, vai o∏∏o™e lobi juobe muhtumiid ge hukset. Sammenlignet med andre områder er imidlertid fortsatt tapene høye og produktiviteten lav. Sii dihtet ahte mii eat sáhte buot gieldit. Her må det nevnes at produktivitetstallene for Nordland og Troms ikke omfatter den produksjon som svensk rein på konvensjonsbeite i Norge skaper. Gállotjozzaga dáfus sávvat mii ahte suodjalusa vuosttaldeapmi dagaha ahte dohko ii oba addojuvvo ge doaibmalohpi, lohká Smuk. inngrep. Utviklingen i Nordland er mer sammensatt. En må passe seg for å selge ut beitelandet. Reintallet har med kalvetilgangen og slakteuttaket økt, mens tapene, med unntak av det siste året, har gått ned. Når det er umulig å hindre inngrep, kan avtaleløsning være det beste alternativet. De tre nordligste distriktene i Nordland har derimot av ulike årsaker ikke greid å bygge opp reintallet og få reindriften på fote igjen etter de store tapene på slutten av 1990-tallet Det arbeides med forhandlinger mellom flere distrikter og utbyggere for å avklare om forhandlingsløsninger er mulig. Tamreinlagene. Reinen i Trollheimen er kjent for sine solide vekter. Det er distriktene som bestemmer hvilken strategi og valg som gjøres i forhold til inngrep, sier Hjermann. Her fra årets samling til kalvemerking. Tamreinlaget har et øvre reintall på 1.600 dyr i vårflokk. Foto: Per Torbjørn Jystad – Det ser ut som det er en taktikk fra utbyggerne å søke om og etablere mange parker, så gambler de på at de får konsesjon på noen. Tabell 7. De vet at vi ikke kan si nei til alt. Gjennomsnittlige slaktevekter på kalv i de ulike områdene i perioden 1995/96 – 2004/05 Når det gjelder Skallhalsen håper vi at Forvarets nei til vindmøllepark skal være utslagsgivende for at det ikke blir gitt en endelig konsesjon, sier Smuk. Disse to områdene har over lang tid hatt den høyeste produktiviteten i landet. Boazodollui leat dát mearihis plánat ilgadin. Tamreinlagene har derimot vært svært lite plaget med tap, og produktiviteten og slakteuttaket er her fortsatt svært høyt. Máŋga bieggamillorusttega leat plánejuvvon boazodoalloorohagaide. Tamreinlagene har også de høyeste slaktevektene. Muhto maiddái earát go boazodoallu vuosttaldit huksenplánaid. Nord-Trøndelag hadde gjennom 1980-tallet og første del av 1990-tallet også svært høy produktivitet. Dette var et utsalg av en bevisst strukturering av reinflokken. Turistaealáhus, eará ealáhusbero™tumit, birasbero™tumit, politihkkárat ja ovttaskas olbmot leat vuosttaldi™goahtánt bieggamillohuksemiid. I første halvdel av 1990-årene økte imidlertid rovdyrtapene sterkt, slik at produktiviteten gikk ned. Fræna gielddastivra Møre ja Romsdalas manai ∏ielgasit Fræna bieggamillorusttega huksema vuostá go á™™i lei gielddastivrras skábmanáu 21. beaivve. Tiltak for å få ned rovdyrtapene ble iverksatt på midten av 1990-tallet. Statkraft lea dohko plánen hukset rusttega mas leat 27 bieggamillo. Dette bidro til at tapene avtok og produktiviteten gikk opp i de påfølgende årene. Gielddastivrras jienastedje 22 vuostá ja 9 beali. Fra slutten av 1990-tallet begynte reintallet å synke, og nedgangen har fortsatt fram til siste driftsåret. Skábmanánu 5. beaivve gieπahalai gielddastivra Frøyas Lulli-Trøndelágas bieggamillorusttega huksenplánaid sullos. Nedgangen i reintall skyldes delvis planlagte justeringer av reintall i forhold til beitegrunnlaget, men også økende tap de siste par årene. Frøya mieπai huksemiid 13 jienain 10 jiena vuostá. Árabu™ dán av. Parallelt med de økte tapene har også produktiviteten gått sterkt ned. ∏∏a lei álbmotjienasteamis unna eanetlogo™ mielas biegamilluid huksemii. Buorit ustiba ∏∏at. Kåre Tannvik (gurut bealde) ja Ludwig Reithaug leaba álggahan boazoturistema Girkonjárggas. Kåre Tannvik ja Ludwig Reithaug leaba geah ∏astan Hurtigruta 130.000 mátkko™teaddji máilmmi buoremus ággan cegget unna luonddugárddáΩa dakka Girkonjárgga gávpoga rávdii. Rudolf lea álo ovddemusas biebmogári luhtte. Son lea aπa ∏eahpes tu ris ta verd de. Gode venner. – Moai dihte ahte eatnasat sis leat vánddardan miehtá Norgga rittu ja liikká eai leat oaidnán ovttage bohc co. Kåre Tannvik (t.v) og Ludwig Reithaug står bak satsingen på rein-turisme i Kirkenes. Min luhtte besset viimmat bohccuid dearvvahit, lohká álgga headdji Kåre Tannvik. Per Torbjørn Jystad Čállán: Per Torbjørn Jystad Kåre Tannvik og Ludwig Reithaug har siktet seg ut 130.000 reisende med Hurtigruta som verdens beste grunn til å bygge en egen liten naturpark rett utenfor Kirkenes. Jorgalan: ImO Konseptet er med andre ord ganske enkelt, men de to vil ikke underslå at det likevel ligger en mye arbeid og tankevirksomhet bak. Jurdda lea nappo oalle ovttageardán, muhto soai liikká eaba ∏iegat ahte lea leama™ ollu bargu ja hutkamu™ ovdal go johtui boπiiga. – Heldigvis har vi møtt stor velvilje hos Sør-Varanger kommune og ikke minst hos reineier Lars Mathis Gaup i Tana, sier Kåre Tannvik. – Lihkus leat Máttá-Várjjat gielda ja boazoeaiggát Lars Mathis Gaup leama™ miehttemielas munno áigumu™aide, lohká Kåre Tannvik. Tannvik er den forretningsmessige krumtappen og daglig leder i selskapet Gabba, mens likeverdig kollega og «dyrenes mannš er Ludwig Reithaug. ja Gabba nammasa™ fidnodaga beaivvála™ joπiheaddji, muhto seammaárvosa™ bargoguoibmi ja «boazoisitš lea Ludwig Reithaug. Sistnevnte for øvrig konvertert fra et vanskelig arbeidsmarked som dataingeniør i Oslo til turistvert og reingjeter i Kirkenes. Ludwig Reithaug lea ge jorralan váttis bargomárkanis Oslo dihtormáilmmis Girkonjárgii turistaverdden ja boazoisidin. Et valg han overhodet ikke angrer på. Dán dagu son ii leat ollenge gáhtan. Det er meg dyra søker til. – Bohccot leat nu gesson munnje. De har vel lært seg at så lenge jeg er i nærheten er de sikret både mat og trygge forhold, sier han. Dat orrot oahppan ahte go fal mun lean lahkosiin, de lea sidjiide sihke biebmu ja oadjebasvuohta, lohká ie™. For egen del er også usikkerheten i databransjen byttet ut med fulltidsjobb og firebente kolleger. Bealistis lea son duhtava™ dainna go lea sirdán eahpesihkkaris dihtormáilmmis ollesáiggebargui njealljejuolggat skihpáriiguin. Ikke juks Verken Tannvik eller Reithaug er direkte tilknyttet samisk reindrift, men senioren av de to, har fra barnsben et langt og godt forhold til reindriften. Albma fálaldat Juogo Tannvik dahje Reithaug leaba njuolga gulleva ∏∏at sámi boazodollui, muhto boarráseabbo lea mánnávuoπa rájes atnán oktavuoπaid boazodollui. Tannvik fleiper med at han nok er litt «same-wannabeš oppvokst som han er med venner i reindriften. Tannvik bilkida ieΩas «wonnabe-sápminš, bajás™addan go juo lea boazosámi ustibiiguin. – Uten støtten fra Lars Mathis Gaup, Britt Gaup og Anna Margreth Gaup i Tana ville vi likevel aldri gått i gang, understreker han. – Almmá deatnula ∏∏aid Lars Mathis Gaup, Britte ja Anna Margaretha doarjaga haga ean liv ∏∏e goasse álgán dáinna, deattuha son. Han understreker også at Gabba ikke er et «liksom samisk prosjekt fra deres sideš. Son deattuha maiddái ahte Gabba ii leat makkárge «mahká™sámi pro™eaktaš. – Det vi er gode på er i første rekke kunnskapsformidling om reinen. Hvordan den lever, anatomien, klover, mule, hår og væremåte. – Dat maid moai vuosttaΩettiin máhtte, lea dieπuid addit bohcco birra – movt dat eallá, anatomiija, gaccat, guolga, luondu. Og så sper vi på med litt underholdning og opplevelser. Ja dasa lassin fálle guoimmuheami ja vásáhusaid. Skal vi ha arrangementer som fokuserer på samisk kultur og historie leier vi inn samiske kunstnere. Jus galget leat doalut gos sámi kultuvra ja historjá ∏almmustahttojuvvo, de moai gal bálkáhetne sámi dáiddáriid. Så langt har de to kompanjongene fem gode hjelpere i innhegningen; Rudolf, Neste, Mosta, Borealis og Lonesome. Vihtta miesi Dán rádjái leat olbmáguovttos leama™ vihtta buori veahki gárddis: Rudolf, Neste, Mosta, Borealis ja Lonesome. Stjernen er utvilsomt Rudolf som fra første dag var i posen for å hente kraftfôr. Ie™ nástin gal lea dieπusge Rudolf, mii álggu rájes lea ie™ gávdnan jáfoseahka ja borran das. Lonesome bærer også sitt navn med rette der han betrakter Reindriftsnytt sitt besøk fra bak et bjerkekjerr. Lonesome gal maid ii leat ihcalis dien nama oΩΩon, go du™™e miestaga duohken ™ok∏á guossi mii boahtá Boazodoallooππasiid bláπis. Det siste kan nok også skyldes at dyrlegen har besørget kastrering samt at horna nylig forsvant. Hudjuvuohta gal dáidá maiddái boahtit das go ™ibitdoavttir lea fitnan gutnehuhttime su ja go lea easkka nulpen. Tapet av verdighet er påtakelig. Miesit bohte Gaup-siiddas mannan av. Kalvene kom fra familien Gaup i Tana som små i fjor høst. ∏∏a. Dát vihtta bohcco leat guhkes áigái láigohuvvon, go Tannvikas ii leat lohpi oastit bohccuid ja leat boazoeaiggádin. De fem er innleid på langtidskontrakt siden Tannvik ikke kan kjøpe rein og stå som reineier. Dalle go bohte ledje miesit irrasat, muhto daid lei álki dápmat, vaikko áddjás hommá gal lei. Da de kom var de både sky og redde, men dressuren var like enkel som den var tidkrevende. – Mun du™™e láidejin daid lávΩΩis diibmoviissaid juohke beaivve. – Jeg gikk rett og slett tur med de i bånd i timevis hver dag. Rusttet gárvánii oππajagemánus 2005 ja rahppojuvvui mánu maŋŋel. Det gikk heller ikke lang tid fra turistene kom første gang i sommer til at reindyrene var hånd-tamme. Ásahusa eaiggádu™™et bearra™at Tannvik (66 % ja Reithaug (34 % – Guovddá™ veahkkin lea Lars Mathis Gaupa boazodoallobeara™ Deanus. Plankegangene som er laget for besøkende er også like mye promenade for de fastboende, sier Reithaug. gal lea seamma ollu báikkála™ ássiid johtolat, muitala Reithaug. Godt område Dyra har ca. 7000 kvadratmeter å boltre seg på ca. to kilometer fra hurtigrutekaia i sentrum av Kirkenes. Buorre báiki Bohccuin lea sullii 7000 kvadratmehtera viidodat moadde kilomehtera eret hurigruta káiás, mii lea Girkonjárgga guovddáΩis, ja lea bures áidojuvvon. Behørig inngjerdet. Området er delt i to slik at man kan ha et vekselbruk fra år til annet. Guovlu lea juhkkojuvvon guovtti oassái, vai sáhttá ovtta áiggi ain seastit nuppi oasi. Myr, vann, skog og et lite høydedrag gir den nødvendige variasjonen for at dyra skal kunne trives. Doppe lea sihke jeaggi, áh ∏i, vuovdi ja dievát, ja nu lea dábála™ guovlun mii heive bohcco lundui. Kraftfôr, høy og mose fra Finland kombineres med det som naturlig kan beites. Lassin lunddola™ guohtumii, de oΩΩot bohccot maiddái Suoma jafuid, suinniid ja jeahkála. Plankegangene styrer persontrafikken. Terrenget er forbeholdt de på fire. Fiellobálgá mielde vánddardit guovttejuolggagat ja eatnamis fas njealjejuolggagat. – Vi har et mål om å øke antallet til 12 slik at vi på sikt kan ha reinkjøring om vinteren. – Jurdda lea lasihit boazologu 12 rádjái, vai áiggi mielde beasa™eimmet fállat heargevuodjima dálvet. Men det er noe som får ta den tiden det krever. Muhto dat ferte boahtit go boahtá. Vi må også fortløpende vurdere hvor mange dyr vi kan ha her i denne innhegningen for å unngå forørkning, sier Tannvik. Mii fertet daπistaga guorahallat man galle bohcco sáhttit atnit dán gárddis nu ahte ii ∏ilviluva, lohká Tannvik. Utvider Den første sommeren har det imidlertid gått riktig så bra med ca. 4.500 besøkende., hvorav de aller fleste passasjerer med Hurtigruta. Viiddidit Vuostta™ geasi lea mannan hui bures go leat leama™ sullii 4 500 guossi, main eatnasat leat leama™ Hurtigruta mátkko™teaddjit. Kirkenes er siste stopp før turen går sørover igjen. Da er det også på tide å få møte reinen, fastslår tospannet. Girkonjárga lea ge maŋemus báiki gos Hurtigruta fitná ovdal go fas jorgala lulás. Alt fra unger i barnehagene til «voksen-selskapš skal passe inn. De gal lea ge áigi deaivvadit bohccuiguin, oaivvildeaba olbmá™guovttos. I dag tjener en stor lavvo som samlingspunkt. Rusttet lea ráhkaduvvon geavahuvvot birra jagi. Neste steg er å få på plass en laftet «storgammeš som kan huse inntil 60 personer. Dat galgá heivet buohkaide, mánáidgárdemánáid rájes «rávisolbmuid doaluidš rádjái. Bortsett fra litt problemer med hest-flue på sommeren, har opp Dál sis lea lávvu ∏oahkkananbáikin, muhto jurdda lea áigái oaΩΩut cehkkojuvvon Sju mål. ČieΩ ≤≤a mihtu. Dyra må ha et godt terreng – og det kan heller ikke være for mange. Bohccot dárbba™it buori eatnama – eai ge ábut leat beare gallis. Det daglige tilsynet sørger Ludwig for. Ludwig lea boazoisit ja «eallogoahkkaš. Når den nye reindriftsloven legges frem for Stortinget vil Sametinget med stor sannsynlighet be om konsultasjon, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR). Go oππa boazodoalloláhkka ovddi duvvo Stuoradiggái, de lea oalle sih kar ahte Sámediggi sihtá kon sul ta ™uvnnaid, lohká sámediggepresideanta Aili Keskitalo (NSR). – Ja, det er sannsynlig at vi vil benytte oss av den mulig – Juo, dat lea oalle sihkar ahte mii gea va hit dan vejola™ heten vi nå har etter at Sametinget og Regjeringen ble enig om en konsultasjonsprosedyre tidligere i år, sier sametingspresidenten. vuoπa mii lea ásahuvvon Sámedikki ja Ráππe husa konsul ta ™uvdna-, dahje gu la hal lan soah pa mu ™a mielde, lohká sámediggepresideanta. Tredje president fra NSR 11. mai i år skrev daværende sametingspresident SvenRoald Nystø og daværende kommunal- og regionalminister Erna Solberg under på «konsultasjonsavtalenš. NSR ’ goalmmát presideanta Miessemánu 11. beaivvi dán jagi vuollái ∏áliiga dalá sáme - diggepresideanta Sven-Roald Nystø ja dalá gielda- ja guov lo mi nist tar Erna Solberg «konsulta™uvdnasoahpamu™aš. Grovt sett går avtalen ut på at Sametinget skal konsulteres av offentlige myndigheter i saker som kan påvirke samene direkte. • iehtadusa váldoá™™in lea ahte almmola™ eiseválddit galget gulahallat Sámedikkiin á™™iin mat njuolga gusket sápmela ∏∏aide. Den nye reindriftsloven er en sak der det vil være naturlig for Sametinget å be om konsultasjon. Oππa boazodoalloláhka lea á™™i mas Sámediggi atná lunddolaΩΩan bivdit gulahallama. Med Aili Keskitalo (37) som sametingspresident har Norske Samers Riksforbund, NSR, fått sin tredje sametingspresident. Áili Keskitalo (37) lea Norgga Sámiid Riikkasearvvi, NSR goalmmát sámediggepresideanta. Hennes forgjengere, Ole Henrik Magga og Sven-Roald Nystø satt begge i to perioder. Su ovdalis leaba Ole Henrik Magga ja Sven Roald Nystø goappa™agat leama™ presideantan guokte áigodaga. Men i høst var det så vidt det holdt for NSR. Muhto mannan av. ∏∏a lei pre si deantaámmát oalle váddása duohken. Lenge sto det og vippet mellom Arbeiderpartiets Egil Olli og Aili Keskitalo. Guhká lei eahpesihkar goabbá Egil Ollis ja Aili Keskitalos vuoitá. Til slutt trakk Keskitalo det lengste strået. Loahpas goitge Aili Keskitalo hágai ovttasbargoguimmiid. Nå leder hun storkoalisjonen bestående av NSR. Dál son jo πi ha stuora juhkosa, mas miel de leat NSR. , Senterpartiet, Samefolkets parti, Samer bosatt i Sør-Norge og Flyttsamelisten i Kautokeino. , Guovddá™bellodat, holde sammen. Vi kjenner hverandre godt og har samarbeidet tidligere, sier hun. «stuorgoaπiš gosa ∏áhket 60 olbmo. NSR har som mål å flytte forvaltningen av reindriften til Sametinget. Earret veahá ∏urotgivssi mannan geasi, de lea álggaheapmi mannan hui bures. Men saken vil ikke bli flagget i denne fireårsperioden, lover hun. Eai leat leama™ stuorát váttisvuoπat ge, vaikko rusttet lea gávpoga lahka. Dette er en næring som står overfor mange store utfordringer. Lea leama™ stuora bero™tupmi miehtá máilmmi. – Flertallet i Sametinget har tatt inn over seg at reindriften er en viktig næring, fortsetter hun. Dán beaivvi ferte Tannvik vel ollet gávdnat boazobiergomárffi buvttadeaddji Londona tv-kanálii. En nådde ikke målet med høyeste tillatte reintall i Vest-Finnmark tidligere i år. – Dat leat min nama gulastan juostá ja dárbba™it bohc co bier go márf fi juovlaprográmmii. Forskere kan komme frem til et reintall som er «biologisk riktigš, men det må i tillegg legges vekt på lokal kunnskap fra næringen, sier hun. Son bogostallá vel ahte ferte suoππat ahte dat várrogasat jerre mas mii duoπai ráhkadit dien márffi … starten gått uten problemer. Må påvirke EU De tre partiene i Stoltenberg-regjeringen har blitt enige om ikke å ta opp EU-medlemskapdebatten. Det har heller ikke vært noen større uheldige episoder, tross at anlegget ligger nært et bysentrum. Som EØSland må imidlertid Norge hele tiden forholde seg til EU. Publisitet har det heller ikke manglet på fra fjern og nær. Vårt lovverk må tilpasses lovverket i EU. Nye direktiver innføres hver dag og Norge har hittil aldri reservert seg. Tannvik må bruke siste rest av arbeidsdagen til å finne en leverandør av reinpølse til en fjernsynskanal i London. Men jeg er samtidig opptatt av at Norge skal påvirke EU til å ha en god urfolkspolitikk, sier Keskitalo. – De hadde vel snappet opp navnet vårt et sted i jakten på reinpølse til et juleprogram. – For at jeg skal si ja til EU må det være en forutsetning at samenes interesser styrkes, sier hun. Keskitalo er også leder for NSR. Jeg må vel bare legge til at de spurte forsiktig om det var sant at man brukte av reinens understell i pølsa, humrer han. Sametingspresident Aili Keskitalo sier at det er meget sannsynlig at Sametinget vil be om konsultasjon når den nye reindriftsloven legges frem for Stortinget. Govven / Foto: Agnar Berg ássi sápmela ∏∏at ja Guovdageainnu Johttisámiid listu. – I og med at snøen kom sent og elver Boazodoallobero™tupmi – Det gjør vi for bedre å kunne følge – Mun jáhkán mii bures nagodit opp reintallet, sier Hansen. soabadit. Det er planlagt møter med berørte siidaer utover vinteren, sier Hansen. Mii dovddadit bures ja leat ovdal nai ovttasbargan, lohká Aili Keskitalo. Arbeidet med rammebetingelser må fremskyndes i Øst-Finnmark, blant annet revidere høyeste fastsatt reintall. I øst er det også vindmøller som dominerer de viktigste arealsakene. NSR ulbmil lea sidit boazodoalu háldda™eami Sámediggái, muhto á™™i ii ovddiduvvo dán njealji jagi áigodagas, lohpida presiseanta. Neste anlegg ut er Snøfjord i Havøysund / Måsøy, der områdestyret nå i desember måtte ta stilling til reguleringsplanen og søknad om konsesjon. – Min áigumu™ lea veahkehit boazodoalu sihke politihkala ∏∏at ja rievttála™ vuoπu hárrái. Også i Vest-Finnmark har driften vært påvirket av mye fuktig vær i høst. Boazodoalloealáhus vásiha ollu stuora hástalusaid. Dette innbefatter videre arbeid med det høye reintallet her i vest, dernest sette i gang prosessen med å dele de såkalte «fellesbeiterš på siidanivå. Guokte dáin hástalusain leat eará bero™tumiid sisabahkken boazoguohtuneatnamiidda ja NorggaRuoŋa boazoguohtunsoahpamu™, lohká Keskitalo. I denne sonen er det mange uavklarte forhold både på vinter-, vår- og høstbeitene. – Sámedikki eanetlohku atná boazodoalu lea hui mávssola™ ealáhussan, duoπa™ta son. Spørsmålet om deling av beitene drøftes nå både med sonestyrene og i områdestyret. Dán jagi mihttomearri OarjeFinnmárkku alimus boazologu hárrái ii olahuvvon. Dette begynner etter hvert å bli et så stort problem, at Reindrifts-forvaltningen har tatt initiativ til å holde et større seminar med dette tema, i løpet av januar måned neste år (2006). – Jus dakkár lohku galgá mearriduvvot, de lea deaŋala™ ahte boazodoalu oaivilat váldojuvvojit vuhtii ja ahte boazodoallu dohkkeha loguid. I KU. ’ en var det så mye «hvis og menš at Områdestyret ikke så det som forsvarlig å gå inn for utbygging av parken. Dutkit leat gávnnahan loguid mat leat «biologala ∏∏at riektaš, muhto dasa lassin ferte boazodoalu ieΩas báikkála™ máhttu deattuhuvvot, oaivvilda son. Vindmølleparken vil bidra til å stenge eneste framkommelige flyttevei på Kvaløya på barmark, fra nord til sør og omvendt. Ferte váikkuhit EU Stoltenberg-ráππehusa golbma bellodaga leat lohpidan EU-miellahttovuoπa ságastallama diktit orrut. Dette kan i verste fall medføre at enkelte må slutte i reindriften. EEO-riikkan ferte Norga datte vuhtii váldit EU. Et betydelig antall rein ble observert i områdene rundt Altevann også etter 15. september, sier han. Min lágat fertejit heivehuvvot EU lágaide. Reindriften i Mauken-Blåtind (distrikt 27 Meavki) har også møtt på flere nye utfordringer. Juohke beaivvi ásahuvvojit oππa njuolggadusat ja Norga ii leat dán rádjái gáibidan doalahuvvot daid olggobealde. Selve sammenbindingen av skytefeltet vil nå ende i en ekspropriasjonssak etter at man ikke kom frem til en minnelig ordning om erstatning fra Forsvaret til de berørte reineiere. – Dál liv ∏∏en jienastan EU vuostá Uniovnna siskkáldas váttisvuoπaid ja oππa vuoππolága geaΩil man Nederlánda ja Frankriikka eai leat dohkkehan. Tilbudet på 11 millioner kroner lå langt under reineiernes krav, og Forsvaret har meldt at de vil ekspropriere. Muhto seammás mun anán deaŋalaΩΩan ahte Norga ferte váikkuhit EU ∏aπahit buori álgoálbmotpolitihka, lohká Keskitalo. Det ble blant annet frarådet å drikke vann fra de berørte områdene. – Buoridiv ∏∏ii go EU-miellahttovuohta sápmela ∏∏aid dilála™vuoπa ? Vi står dermed i en situasjon med et distrikt som er berørt av flere store inngrep, oppsummerer Rundberg. – Jus mun galgga™in doarjut EU miellahttovuoπa, de lea eaktun ahte sápmela ∏∏aid bero™tumit nannejuvvojit, nanne son. Også når Forsvaret trekker seg ut av landområder, oppstår det situasjoner som påvirker reindriften. Keskitalo lea maiddái NSR joπiheaddjin. Rundberg viser til tre plasser der etterbruk av nedlagte militære anlegg kommer i konflikt med reindriftens interesser. Son lea náitalan, leat guokte máná ja ássá Guovdageainnus. Områder som normalt skulle vært tilbakeført til LNF-områder, men der Forsvaret gjerne vil selge og kjøperne ofte har planer om ny aktivitet. Majsavarre er i så måte mest nærliggende å nevne. Sámediggepresideanta Aili Keskitalo lohká oalle jahkehahttin ahte Sámediggi bivdá gulahallamiid go oππa boazodoalloláhka ovddiduvvo Stuoradiggái. Arne Hansen, Reindriftsagronomi Øst-Finnmark boazodollui Mikkel Ailo Gaup, Reindriftsagronomi Vest-FinnmarkSveinung Rund-berg, Reindrifts-agronom i Troms – Det er ikke gitt at det skal være annen bruk av disse anleggene. WTO-™iehtadallamiid bohtosat leat deaŋala ∏∏at boazodoalloealáhussii, muhto erenoamá™ suodjaleapmi bohccobiergobuvttadeami dáfus gal ii ™atta á™™iin lagamus áiggis. I Nordland kom også vinteren sent. Agnar Berg ∏állán Berit Margrethe Oskal jorgalan – Det er nødvendig å følge nøye med på – Dál galgat vuosttaΩettiin sihk Ikke mindre enn 22 jerv er satt på fellingslisten i Nordland, og det er knyttet stor spenning til om det er mulig å få tatt ut alle dyrene. Problemene med rovdyr er også avgjørende for reindriften i det siste distriktet i nordre Nordland, Stájggo-Hábmer, som fortsatt har et levedyktig antall rein. karastit duollogáhttema Norgga biergobuvttadeami dáfus oppala ∏∏at, gal mii de oaidnit maŋŋel maid sáhttit dahkat bohccobiergobuvttademiin go bargagoahtit ovttaskas surggiiguin, lohká eanandoallo- ja biebmoministtar Terje Riis-Johansen (Guovddášbellodat). Reineierne har det siste året bokstavelig talt søkt tilflukt i Steigen kommune, noe som har ført til konflikter med kommune og landbruk. – Her må det gjøres noen grep fra Fylkesmannen og rovviltnemda, slik at de kan flytte tilbake til kalvingslandet og vår- og sommerbeitene. WTO ja bohccobiergu Riis-Johansen lohká Boazo doallooππasiidda ahte son diehtá makkár váttis dilála™vuoπain boazodoalloealáhus sáhttá deaividit jus duollogáhtten hedjona ja hálbbes importabiergu leavvagoahtá. Hvis ikke kan det bli kroken på døra også i StájggoHábmer, sier Rundhaug. Stáhtaráππi ii hálit ∏ilgegoahtit movt bohccobierggu sáhttá suodjalit imprtabiergguid vuostá. Reindriftsforvaltningen opplyser videre at det nå før jul er utlyst en tredje driftsenhet i Byrkije / Børgefjell. Søknadsfristen var 1. desember. Vaikko bohccobiergu buvttaduvvo du™™e moatti riikkas, de sáhttet boahtit olu hálbbes biergo™lájat biergogávppiide mat dagahit ahte olbmot hilgot bohccobierggu. Rovvilt preger situasjonen i de fleste distriktene i Nord-Trøndelag. – Lea ∏ielggas ahte eará haddedásit váikkuhit beroštumi bohccobirgui. Produksjonen er gått vesentlig ned, særlig de siste to årene og tellinger fra distriktene i høst, viser en lav kalveprosent målt mot antall simler, sier konstituert leder av kontoret Tove Skaget. Dat han lea ge dat mii lea ulbmil Norgga biergguid duollogáhttemiin, ja mii áigut bargat dan badjelii ahte dat jotkojuvvo, lohká stáhtaráππi. Hun viser blant annet til følgende kalvetall før slakting i høst: Vestre Namdal (39% Østre Namdal (43 % og Færen (54% Normalt burde kalveprosenten vært ca 80% på dette tidspunkt. Værforholdene i høst kan kort oppsummeres med; – svært fuktig. Riis-Johansen bálkestuvvui WTOá™™ái nu movt lávkii Eanandoallo- ja biebmodepartementta lasa badjel ak ∏at. Dette medførte store vanskeligheter med å få gjennomført førbrunstslakt. WTO lea ∏ielgasit leama™ eanemus guovddáΩis olles av. Før ytterligere samlinger kan skje, er man avhengig av snø. ∏∏a oππa ministara doaimmas. Av arealsaker er de planlagte vindmølleparkene i Fosen reinbeitedistrikt en helt sentral sak. Son lea leama™ olgoriikkaministara Jonas Gahr Støre doarjja WTO-á™™is. Alle inngrepene skal konsekvensutredes, og etter den nye plan- og bygningsloven skal også de samlede konsekvensene av inngrepene nå tas inn i vurderingen. Maŋemus áiggi leaba soai maiddái oΩΩon veahki guolástusministaris Helga Pedersenis, guhte ovddasta Norgga offensiiva beroštumiid WTO:s, guolleeksportta. Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag nevner også forvaltningen av de nye nasjonalparkene som et viktig tema. Riis-Johansen ges ovddasta Norgga deffensiiva bero™tumiid, Norgga eanandoallobuvttadeami. For den store parken Blåfjella-Skjækerfjella / Låarte / Skæhkere, har reinbeitedistriktet sagt fortsatt nei til å være representert i rådet. Riis-Johansen ii leat dattetge makkárge easkaálgiid WTO okta vuo πas. En lang høst med lite snø og godt høstbeite har i følge reineierne gitt veldig bra slaktevekter i sør. Reindriftsagronom Helge Hansen oppsummerer med at de Norgga Boanddaidsearvvi stiv ra lahttun dassáΩii go ™attai stáhtaráππin, lei sus ovddasvástádus juste fal WTO-á™™iin. Også i sør flyttet svenske reineiere inn på norsk side under sommerens konfliktmåneder, men denne reinen fikk Femund reinbeitedistrikt lirket ut igjen før vinterbeitene ble tatt i bruk. Ii dáidde boazodoalloláhka ovdal geasi Riis-Johansen dovdá veaháš boazodoalloealáhusa ja sámepolitihka dan áigodaga rájes go ∏ohkkái Stuoradikki suohkanlávdegottis 1993 rájes 1997 rádjái. I løpet av høsten er det også tatt nye steg i Aursundsaken. – Juo, mun oahpásnuvven veahá™ dán ealáhussii dalle. Følgelig «overvintrerš både netting og 8.000 stolper i påvente av bygging eller ikke. ∏uov vo vaš áiggis galggan bargat olu boa zo doalloá™™iiguin oππa boazodoallolága olis, lohká son. En av utfordringene man må se nærmere på hvis det blir gjerdebygging, er sperring og åpning av flyttleiene som krysser Aursundområdet. Riis-Johansen lohká ahte dáidá šaddat váttis ovddidit lága Stuoradiggái giππajahkebealis danne go lea ain olu bargu mii váilu. Videre ble arealdelplanen for Selbu kommune oversendt Miljøverndepartementet i sommer med dertil befaring 6. september. Det er imidlertid ikke kommet noen avgjørelse fra MD ennå. Ministtar dadjá ∏ielgasit juo jearaldahkii ahte galgá go Oarje-Finnmárkku boazologu vuolidanbargu jotkojuvvot, ja ahte mihttu joksat boazologu mas let 64.300 bohcco giππaealus ain galgá gustot. I to andre saker som berørte reindriften i Trollheimen ble reindriften hørt. Saken om Buslettjønna endte med medhold, mens hyttefeltet Rikstosætra ga delvis medhold. – Ovdde™ eanandoallo- ja bieb momi nist tar Lars Sponheim árvvo™talai álggahit bággodoaimmaid joksat mihtuid. En tilsvarende sak er nå på vei (Hulsjøen). Lea go dá juoga maid don maid árvvo™talat ? Hyttebygging er derfor et svært sentralt tema. – In áiggo biehttalit maidege ulbmiliid joksamis, lohká son. – Det er et vedvarende og voldsomt press på å få bygge hytter. – Mii du mielas lea boazodoalloealáhusa stuorámus hástalus ? Dette gjør at noen grunneiere får ja til sine planer og inntekter, mens andre får nei til sine planer og kun ulemper. – Lea juste dat ahte oaΩΩut ekologala™ dássivuoπa, ja dainna fertejit buohkat veahkkálaga bargat, lohká son. Utfallet av WTO-forhandlingene er viktig for reindriftsnæringen, men noe spesielt vern for reinkjøttproduksjon er ikke et aktuelt tema med det første. Boraspiret ja bohccot Riis-Johansen lohká ahte dát dássivuohta maiddái lea ∏oavdda dasa ahte boazodoalus galgá leat buorre boahtteáigi. tollvern for norsk kjøttproduksjon på et generelt grunnlag, så får vi se etter hvert hva vi kan gjøre når det gjelder produksjon av reinkjøtt når vi går inn på enkeltområder, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen (Senterpartiet). – Mun oainnán hui stuora vejola™vuoπaid bohccobierggu dáfus. WTO og reinkjøtt Riis-Johansen sier til Reindriftsnytt at han er klar over den tøffe situasjonen reindriftsnæringen kan møte hvis tollvernet bygges ned og det åpnes for billig importkjøtt. Eanandoallo- ja biebmoministtar Terje Riis-Johansen lohká ahte boazodoalu stuorámus hástalus lea háhkat dássivuoπa boazologu ja guohtumiid gaskka. Det er det som er hele Govven / Foto: Torbjørn Tandberg kjøtt og vi skal kjempe for at det blir videreført, sier statsråden. Gilvu Norgga bierggu nalde. WTO har klart tatt mesteparten av tiden i hele høst for den nye ministeren. WTO-™iehtadallamat váikkuhit garrasit maiddái boazodoalloealáhussii. Han har vært støttespilleren til utenriksminister Jonas Gahr Støre i WTO-saken. Lea ∏ielggas ahte eará haddedásit váikkuhit bero™tumi bohccobirgui. Den siste tiden har de fått følge av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Hun representerer Norges offensive interesser i WTO, eksport av fisk. Dat han lea ge dat mii lea ulbmil Norgga biergguid duollogáhttemiin, ja mii áigut bargat dan badjelii ahte dat jotkojuvvo, lohká stáhtaráππi. Riis-Johansen representerer Norges deffensive intersesser, norsk landbruksproduksjon. Kamp for norsk kjøtt. Riis-Johansen er imidlertid ikke noen førstreisgutt når det gjelder WTO. WTO-forhandlingene kaster lange skygger også inn over reindriftsnæringen. Fremover blir jeg å tikk i forbindelse med at den nye reindriftsloven, sier han. - Det er klart at etterspørselen etter reinkjøtt blir påvirket av et annet prisnivå. – Tidligere landbruks- og matminister, Lars Sponheim, snakket om tvangstiltak for å nå målet. Det er det som er hele poenget med tollvernet for norsk kjøtt og vi skal kjempe for at det blir videreført, sier statsråden. Er det noe du også vurderer ? Per Torbjørn Jystad Rovvilt og rein Riis-Johansen sier at denne balansen også er nøkkelen til at reindriften skal ha en god fremtid. – Jeg ser et veldig stort potensial for reinkjøtt. Boazodoallu lea dakkár ealáhus mas lea ∏uvges boahtteáigi, muhto dat eaktuda ahte boazologu ja boazoguohtumiid gaskka lea dássivuohta, lohká son. Reindrift er en næring med en positiv fremtid, men det forutsetter at det er balanse mellom – Du er fra et parti som vil at det skal bo folk i distriktene og som har klare syn på rovviltpolitikken. – Don gulat dakkár bellodahkii mii dáhttu ahte olbmot galget orrut boaittobeale guovlluin ja mas lea ∏ielga oaidnu boraspirepolitihka dáfus. Dette er et område som tilhører Miljøverndepartementet, men hva kan du gjøre for å bedre situasjonen for reindriften slik at det kan bli enklere å ta ut «problemviltš ? Dát lea dakkár suorgi mii gullá Birasgáhttendepartementii, muhto maid sáhtát don dahkat buoridan dihte boazodoalu dili nu ahte šaddá álkit jávkadit «speaddjáriidš ? – Det er for tidlig å være konkret på dette spørsmålet. – Lea beare árrat dadjat maidege konkrehta dán á™™is. Men denne problematikken er noe jeg og mijøvernminister Helen Bjørnøy skal sette oss ned å diskutere med det første, sier han. Muhto dát á™™i lea juoga maid mun ja birasgáhttenministtar Helen Bjørnøy galge ∏ohkkedit diga™tallat farggamusat, lohká son. En annen viktig sak for reindriften er arealvern. Eará deaŋala™ á™™i boazodollui lea areálasuddjen. Statsråden sier at ha er meget klar over at næringen er arealkrevende. Stáhtaráππi lohká ahte son roahkka diehtá ahte ealáhus dárbbaša olu areálaid. Han sier videre at reindriften har blitt nedprioritert i arealsaker. Son lohká viidáseappot ahte boazodoallu lea dulbmojuvvon areálaá™™iin. Statsråden sa også tidligere i høst at det er behov for en bedre sikring av reinbeiteområdene mot press utenfra. Eará bero™tumit leat vuoruhuvvon ovdalii, lohká son. – Når skal så statsråden ut og se på praktisk reidrift ? Stáhtaráππi dajai maiddái árabus dán av. – Det er planen å besøke reindriftsområdene, men jeg kan ikke her og nå si når, sier den nye landbruks- og matministeren. ∏∏a ahte lea dárbu buorebut sihkkarastit boazoguohtunguovlluid sisabáhkkemiid vuostá. Forhandlingene er kommet i gang – Goas áigu stáhtaráππi vuolgit ∏uvvodit boazobargguid ? Forhandlingene om en ny reinbeitekonvensjon ble restartet med et første møte mellom de nye forhandlingsdelegasjonene den 9. desember. – Lea plána galledit boazodoalloguovlluid, muhto in sáhte vuos dadjat goas dat ™addá, lohká oππa eanandoallo- ja biebmoministtar. Han har med seg avdelingsdirektør Morten Sørby fra Utenriksdepartementet, reineier Tom Lifjell fra NRL og reineier Randi Skum fra Sametinget. Eanandoallo- ja biebmoministara Terje Riis-Johansena duogá™ Født: 15. mars 1968. Riegádan: Njuk ∏amánu 15. b. 1968. Familie: Gift, tre barn. Beara™: Náitalan, golbma máná. Bosted: Skien, Telemark. Orrunbáiki: Skien, Telemárku. Yrke: Diverse arbeid innen landbruket 1988–1991. Fra 1999 har han ledet sitt eget firma, Riis-Johansen park anlegg AS. Oahppu: Eanandoalloteknihkalaš oahppu Hedmárkku allaskuvllas, agroteknihkkár Øksnevad eanandoalloVirgi: Ie™guπetlágán barggut eanandoalus 1988–1991. 1999 rájes lea son joπihan ieΩas fitnodaga, Riis-Johansen park anlegg AS. Politiske verv: Stortingsrepresentant fra 1993 til 1997, styremedlem i Bondelaget til nå. Politihkala™ ámmáhat: Stuoradiggeáirras 1993 rájes 1997 rádjái, Boanddaidsearvvi stivralahttu dássáΩii. Politisk rådgiver i Finansdepartementet fra høsten 1997 til og med januar 1999. Politihkalaš ráππeaddi Finánsadepartementtas 1997 av. ∏∏a rájes 1999 oππajagemánu rádjái. Medlem kommunestyre Skien 1991–1995. Skien suohkanstivrra lahttu 1991–1995. Medlem av Telemark fylkesting fra 1991 til 1993. dikki lahttu 1991 rájes 1993 rádjái. EU-kontakt Telemark Sp fra 1999. EU-oktavuohta Telemárkku Guovddá™bellodagas1999 rájes. Leder i Skien Senterparti fra 2003. Skien Guovddá™bellodaga joπiheaddji 2003 rájes. Riis-Johansen om reindrift Riis-Johansen boazodoalu birra Dette sa landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen om reindrift i Stortinget 6. desember i forbindelse med behandlingen av budsjettinnstillingen: «Regjeringen vil ha en livskraftig reindriftsnæring innenfor de rammer som ressursgrunnlaget gir. Ná dajai eanandoallo- ja biebmoministtar Terje RiisJohansen boazodoalu birra Stuoradikkis juovlamánu 6. beaivvi bu™eahttaárvalusa gieπahallama oktavuoπas: «Ráππehus dáhttu nana guoddeva™ boazodoalloealáhusa daid rámmaid siskkobealde maid resursavuoππu addá. Vi må fastsette rammebetingelser slik at driften skjer på miljøets premisser. Mii fertet mearridit rámmanjuolggadusaid nu ahte doallu sáhttá joπihuvvot birrasa eavttuid vuoπul. Regjeringen vil prioritere arbeidet med ny reindriftslov. Ráππehus áigu vuoruhit oππa boazodoallolága barggu. Den skal legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift. Dat galgá láh ∏it diliid ekologala™, ekonomala™ ja kultuvrrala™ guoddeva™ boazodollui. Det er viktig at loven utvikles til et verktøy som muliggjør en effektiv oppfølging av Riksrevisjonens vurderinger i rapporten om bærekraftig bruk av reinbeiteressursene i Finnmark. Lea deaŋala™ ahte ovddiduvvo reaidu mii dahká vejolaΩΩan albmaládje ∏uovvolit Riikkarevi™uvnna árvvo™tallamiid raporttas nana guoddeva™ boazoguohtunresurssaid birra Finnmárkkusš. siidagrensene SølvbunkeAiddejavrre 53,9 Det er omlag 60 vintersiidaer i vinterbeitet. rámmaovttasbarggus Stig Gøran Hagen skal fungere som assisterende reindriftssjef i prosjektperioden. – Vi vil være kommet et godt stykke på vei 10. juni neste år, men vi er neppe i mål. Boazodoallohálddahus galgá 2006:s maid vuoruhit barggu mas mearridit rámmaid boazodollui Finnmárkkus. Vi får håpe at arbeidet kan fortsette også etter 10. juni, sier Hætta. Hætta sier at målet med prosjetet er å få reineierne til å inngå avtaler hvor grensene skal gå. Dat mielddisbuktá ahte guoπohanrájit ja guoπohanáiggit galget mearriduvvot ja alimus boazologuin galgá ain bargat. I slike tilfeller vil det nok bli forsøkt med meklingsmøter. Čállán ja jorgalan Berit Anne S. Triumf Boazodoallohálddahus Johan Ingvald Hætta tar permisjon som assisterende reindriftssjef i seks måneder for å lede arbeidet med å fastsette grensene mellom vintersiidaene i Vest-Finnmark. Rámmaeavttut maiguin dál galgá bargagoahtit ja mearrádusa dahkat leat rájit gaskal boa zo guoh tun guovlluid, nu go Oarje-Finnmárkku rádji Tromsii ja Nuorta-Finnmárkui. Agnar Berg dette prosjektet er ferdig, sier Hætta. Maiddái rájit gaskal johtolagaid ja dálvesiiddaid Oarje-Finnmárkkus galget mearriduvvot. vedtaket om å komme ned på et reintall på 64.300 dyr per 31. mars i år. Dasto ∏uovvu guoπohanáiggiid mearridit ja viidáseappot bargat alimus boazologuin. Hætta sier at det er naturlig at siidagrensene blir en sak for Finnmarkskommisjonen. Diet ie™guπetlágan barggut gullet oktii, ja danin lea lunddola™ daid oktanaga meannudit. – Det er naturlig at kommisjonen lom siidaene. Det blir på en måte å få grensene tinglyst, sier Hætta. Finnmarkskommisjonen skal kartlegge rettighetsforhold på grunnen som Finnmarkseiendommen overtar fra Statskog. Boazodoallohálddahus lea liikká válljen lávket ovtta lávkki hávális, ja áigu ge boahtte jagi álggugeah ∏en bargagoahtit dálvesiidarájiiguin Oarje-Finnmárkkus ja daid mearridit. I følge planene skal konsekvensutredningen være ferdig i løpet av mars måned neste år. – Rámmaeavttuid barggus lea dárbba™la™ oaΩΩut boazodoalu fárrui. Allerede i oktober neste år skal den nye reguleringsplanen være ferdigbehandlet. Mii áigut dán vuoru váldit boazo eaiggá diid searvái dalle juo go álggahit dán barggu. I tillegg til alpindelen skal Målselv fjellandsby også ha en opplevelsespark – Blånisseland, der det forventes 120.000 besøkende. Lea mávssola™ geavahit dan gelbbola™vuoπa mii boazoeaiggádis lea dán deaŋala™ barggus, dadjá boazodoallohoavda Ellen Inga O. Hætta. For reindriften i distriktet, som fra før har skytefeltet MaukenBlåtind innenfor sitt beiteområde, er man spent på både saksbehandling og konsekvensutredning. Boazodoallohoavda oaivvilda ahte sámi boazodoalus gávdno ollu árbevirola™ máhttu mii ovdal ii leat fávdnádit váldojuvvon vuhtii go leat bargan rámmaeavttuiguin boa zo doalus. Det er Mauken / Tromsdalen reinbeitedistrikt som er berørt av planene, og områdestyret skal behandle; melding om oppstart av reguleringsplanarbeid med tilhørende konsekvensutredning nå rett før jul. Ságastallamiin mat Boazodoallohálddahusas leat leama™ ealáhusa áirasiiguin boahtá ∏ielgasit ovdan ahte lea deaŋala™ oaΩΩut boazoeaiggádiid searvat rámmaeavttuid bargui nu árrat go oba vejola™ ge. Et sentralt forhold for reindriften er at planene angår det som i dag er et LNF-område. – Lea danin go boazodoallu lea sin fágasuorgi. Derfor vil man måtte ha en ny helhetlig kommuneplan på bordet der det også trekkes inn hva som kommer av ringvirkninger og økt aktivitet utover det som er tenkt bebygd. Lea eará sániiguin boazodoallu ie™ mii galgá buktit jierpmála™ evttohusaid movt ≠∏oavdit váttis ∏uolmmaid, dadjá boazodoallohoavda Hætta. For reindriften i området knytter det seg stor spenning til hvor mye aktivitet som kommer ut over det som er planlagt av skiheiser og hytter. Rein-beitedistriktet har fra før skytefeltet Iskon-Máhte Áilu, Norgga Boazo sáp me la∏ ∏aid Riikasearvvi jo πiheaddji dadjá Boazodoallooππasiidda ahte lea buorre go boa zo doal lohoavda vállje diekkár láhkoneame á™™ái. Mauken-Blåtind innenfor sitt distrikt. – Lea juste ovttasbargu maid mii ∏aπat leat ohcalan. Skisse fra planprogram for Målselv fjellandsby. Go searválaga bargá ja dat lea vuoππun rámmaeavttuid barggus, de jáhkan maid álkibun joksat buriid bohtosiid, dadjá Áilu. mers kjøring bor i knappe 150.000 personer. Son oaivvilda ealáhusa bealis ahte lea sávaldat bargat ovttas siidda dásis ja boazoeaiggáda dásis. For kommunen er utbyggingen regnet som et meget viktig prosjekt. Vai ™addá hui viiddis ovttasbargu. Ikke minst med tanke på at Forsvaret bebuder ytterligere redusert aktivitet i forsvarskommunene i Midt-Troms. NBR-joπi - headdji oaivvilda ahte dál galgá bid jat deattu guoπohanrájiide ja guoπhanáiggiide ii ge boazolohkui. Rapporten skal være ferdig i mai / juni neste år. – Go diet deaŋála™ rámmat leat sajis, Lang tid Samtidig som forskere kommer med stadig nye klimaadvarsler, vil det uansett gå mange år før en eventuell ny avtale ligger på bordet. de lea lunddolaš ahte boazolohku maid heivehuvvo guohtumiidda go diehtá makkárat rámmat leat, dadjá Iskon-Máhte Áilu. Den siste typen tiltak foretrekkes av USA., Australia og av flere utviklingsland. Movt Boazodoallohálddahus organisere dán barggu ii leat vel áibbas ∏ielggas. USA argumenterer med at faste tak på utslipp av klimagasser vil gjøre ubotelig skade på den amerikanske økonomien. Kantuvra mii maŋemus jagiid lea bargan boazologuheivehemiin galgá ain doalahuvvot ja ™addá ge dat mii hálddahusa bealis eanemus boahtá bargat rámmaeavttuiguin. Det var også grunnen til at USA sa nei til Kyoto-avtalen. Barggu galgá Boa zo doal lohoavda stivret. Tøvær. Mildværet i høst satte grå hår i hodet på svært mange i reindriften. Maiddái boazodoalu stivrenorgánain ™addá eambbo bargu dáinguin á™™iiguin. 650.000 år. Oarjel-Sámis Mor var igang med å ordne med papirene. Lulli-Norggas leat dán av. Forskriften ble endret 15. juni i år. ∏∏a njuovvan ollu. Før 15. juni var kravet for å få stipend at en måtte ha eget reinmerke og at en måtte eie minst 20 rein. Davvin leat rabas ∏ázit ja unnán muohta dagahan ahte eai leat beassan njuovvat nu ollu go lei áigumu™. Agnar Berg Čállán: Agnar Berg Populært med nasjonalparker Jorgalan: ImO Nedenfor er gitt de 21 innsamlede artene. – Lea leama™ buorre ak ∏a. 1. Mii leat Fjellrapp ble formert med yngleknopper i såkasser. beassan ollu njuovvat ja johtu lea buorre. I tillegg ble en del av plantematerialet plantet og sådd i Kautokeino, ca. 350 m.o.h., i forbindelse med prosjekt «Miljømessig erosjonssikringš (Rapp 2000). Mun rehkenasttán ahte mii geargat njuovademiiguin juovllaide, lohká Arnstein Stensaas Stensaas njuovahagas Rørosas. Karakterene antall strå, strålengde, akslengde, frøavling og lengden av rotutløpere hos engrapp hadde to eller flere observasjonsår. Soitet importeret Stensaas navdá ahte boazodolliin lea leama™ nu stuora bero™tupmi njuovvat dán av. Tabell 2. Observasjoner i graspopulasjoner testet i Alta ∏∏a dan dihte go njuovahat lea máksán 2 kr eambbo kilos gitta skábmamánu 17. beaivvi rádjái. Forklaring: Antall strå er målt per kvadratmeter. Videre ser man gjennomsnitt-lig høyde på stråene. Juovllaid rádjái rehkenastá son Stensaas njuovahaga njuovvan 7000– 8000 bohcco, ja dasa lassin oastán 3000–4000 goruda ∏uohppamii. Kolonne tre og fire viser bredde og lengde på bladene til stråene. – Mun jáhkán ™addat buori biergojoπu álggus boahtte jagi. Aks lengde er lengden på frøakse. Kolonne fem viser lengden på utløpere fra rota mao. Plantens organ for å kunne spre seg. Gram frø per kva-dratmeter. Mun jáhkán mii sáhttit boahtit dan dillái ahte ferte árvvo™tallat bohccobiergoimportta ránnáriikkain. Det innbærer vedtak om beitegrenser, beitetider og fortsatt arbeid med høyeste reintall. Importa ii leat sávahahtti, muhto dat lea buoret go ahte oastit eai oba gávnna™e ge bohccobierggu gávppiin. Gjennom dialog med næringens representanter har Reindriftsforvaltningen erfart at det er viktig å inkludere næringen i en så tidlig fase som mulig i arbeid med rammebetingelser. Jus eai oa ∏∏o bohccobierggu, de ostet earalágán bierggu, ja de sáhttá leat váttis sin fas oaΩΩut bohccobierggu oastit maŋŋel, lohká Stensaas. – Dette på grunn av at reindrift er deres fagområde. TV:s lea leama™ bohccobiergomáidnun dán av. Det er mao. ∏∏a. – Når disse viktige rammene ligger til grunn, så vil naturligvis reintallet tilpasses beitegrunnlaget som følge av at man vet hvilke rammer man har å forholde seg til, sier Aslak J. Eira. Even Nordal biergodiehtojuohkinkantuvrras muitala ahte diehtojuohkinkantuvra lea mearkka™an bero™tumi ja ahte bohccobiergojohtu lea buorránan maŋŋel dien máinnuskampánja. Jeg tror at det vil bli stor etterspørsel etter skrotter tidlig neste år. Lea plánejuvvon oππa TV-kampánja dán jagi guokte maŋemus vahkku. Slik jeg ser det kan vi godt komme i en situasjon der vi må se om vi må åpne for import av reinkjøtt fra våre naboland. – Mii geah ∏∏alit olbmuid oaΩΩut válljet borrat bohccobierggu basiid gaskka ja oππabeairuohta, lohká son. Forsinket i Finnmark Thor Aage Pedersen i Aage Pedersen Reinslakteri sier at slaktingen i Finnmark har vært kraftig forsinket på grunn av snemangel. Finmmárkkus maŋŋonan Thor Aage Pedersen Aage Pedersen Boazonjuovahagas muitala ahte Finnmárkkus leat njuovvamat sakka maŋŋonan seakka muohttaga geaΩil. I tillegg har vann og elver vært åpne. Dermed har ikke reineierne fått samlet reinen. Dasa lassin eai leat jogat ja jávrrit vel galbmon, ja boazodoallit eai leat oΩΩon ealuid ∏oahkkái. – Den reinen vi har slaktet har vært av god kvalitet med en snittvekt på kalvene på 23 kilo. – Dat bohccot maid leat njuovvan leat leama™ buriin joliin ja misiid gaskamearála™ deaddu lea 23 kilo. Hvis alt går bra skal vi kunne greie å slakte mellom 20 og 25.000 dyr før jul, men det avhenger reineiernes vilje til å levere, sier han. Jus buot manná bures de navddán nagodit njuovvat 20 000–25 000 bohcco juovllaid rádjái, muhto dat lea dan duohken man ollu njuovvanbohccuid boazoeaiggádat gesset, lohká son. Espen Hansen i Neiden Rein, sier at Neiden Rein ligger etter skjema på grunn av lite snø, men at den reinen som er slaktet er av veldig god kvalitet. Espen Hansen Neiden Rein fitnodagas muitala ahte sii leat plánaid ektui veahá maŋŋonan unnán muohttaga geaΩil, muhto dat bohccot – Vi må få styrket RUF med frie midler slik at RUF kan tjene reindriften. Finnmárkkus lea unnán muohta dagahan ahte njuovvamat maŋŋonedje. Jeg tenker da spesielt på mer penger til gjeterhytter, feltslakteri og gjerder. Lulli-Norggas gal lea lema™ mihá eanet njuovvan go rehkenaston. Arealvern viktig NRL har økt trykket på arealvern. Agnar Berg buorit. Ja når sola begynner å komme høgere på himmelen blir jeg nok å savne å være på fjellet, sier reineieren fra Lavangen kommune i Troms. Varanger Vilt beaivvála™ jo πi - headd ji Erling Haugen muitala maid dái Varanger Vilt leat maŋŋobohcco ovdal juovllaid, muhto ahte lohká dáidá ™addat 5 000–6 000. Hun representerte Arbeiderpartiet på Sametinget fra 2001 til 2005. Johtu gal lea leama™ buorre ja kvalitehta hui allat, muitala Haugen. Hun får også berøring med reindriftsspørsmål. Ole Larsen GainoLuoπis luohtái 3 Berit Oskal Eira (Ap) er ble i okober utnevnt som statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet med ansvar for same og minoritetspolitikk. Iπut Ikkaldas N-9710 Indre Billefjord Tel 78 46 47 49 Fax 78 46 47 67 idut@online.no Distribueren: Musikkoperatørene as Sametinget / Kenneth Hætta Lars-Ánte KuhmunenBirrasisCD NRL ber om at organisasjonstilskuddet til NRL økes slik at NRL kan spille en mer aktiv rolle i aralvern. NRL ber også om at reinbeitedistriktene styrkes økonomisk for å kunne ivareta arealvernet til næringen på en bedre måte. Merkennjuolggadusaid rievdadus mas daddjo ahte bealjit eai galgga ∏uhppot duoljis, eastada du™™e boazodoalu siskkáldas suoládemiid, oaivvilda NBR. Det er hovedpoenget med endringen i merkeforskriften. Foto: Agnar Berg Čállán: Agnar Berg Jorgalan: ImO Skinn og ører skalhenge sammen – Oππa njuolggadusrievdan ii leat ol Det vil si at folk utenom næringen tyvslakter rein. Vi har tidligere presentert en måte å få bukt med dette på. lásii ∏oavddusin, go dat hehtte du™™e boazodolliid suoládeamis, muhto ii olggobeali olbmuid. Det går ut på at kjøtt som ikke kommer fra slakteri skal stemples, men det har vi ikke fått gjennomslag for, sier NRL-leder, Aslak J. Eira. Mii leat ovdal árvalan dasa ∏ovdosa, namalassii ahte biergu mii ii njuvvojuvo njuovahagas, galgá steampilastojuvvot, muhto dasa dat eai mieπa, lohká NBR joπiheaddji Aslak J. Eira. Eira anslår at «eksterneš står for omlag halvparten av tyvslaktingen. Eira navdá ahte boazosámit ja «earátš suoládit beali goabbáge. Hovedpoenget med endringen er at ørene ikke skal fjernes fra skinnet ved slakting utenom slakteri. ErenoamáΩit geasset ja ak ∏at leat olbmot olggobealde boazodoalu mat njuvvet suolabohccuid. – Vi er fornøyd med gjerdetraseen selv om vi hadde ønsket mer av reinbeitet på «vår sideš av gjerdet, sier formann i distrikt 20 Fálá, Aslak Anders Sara. Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta leat njuolggadusevttohusa sádden gulaskuddamii ja vástidanáigemearri lei golggotmánu 19. beaivi. Gjerdet er lagt nær byen for ikke å ta for mye av reinbeite. Rievdadeami ulbmilin lea unnidit boazosuoládeami. Det er forsøkt lagt på høydedrag for å unngå snørike områder fordi en for det første ikke vil at gjerdet skal være dekket av snø når reinen kommer på sommerbeite, for det andre for å holde vedlikeholdskostnadene nede. Váldo rievdadus lea ahte beljiid ii leat lohpi ∏uohppat duoljis eret, jus boazu ii leat njuovahagas njuvvon. Det er også viktig at rein som fôres med tørrfôr eller høy har tilgang på ren snø eller vann, sier Aamot. Beljiid ii galgga ∏uohppat duoljis go boazu ii leat njuovahagas njuvvojuvvon. Den nye regjeringen stoppet forslagene om endringer i erstatningsforskriften. Dat lea merkennjuolggadusaid váldo rievdadus. Skuddpremie for rovdyr eller lønnede jegere er heller ikke noe aktuelt tema, redegjør han. Han legger vekt på at departementet vil arbeide videre med insentiver for å drive forebyggende arbeid for å forhindre tap. Ná daddjo Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta merkennjuolggadusaid gulaskuddanevttohusa 13. §:s (dás jorgaluvvon): «Go boazu ii leat njuovahagas njuvvon, de ii galgga beljiid ∏uohp 41 reinsdyr måtte bøte med livet da de ble påkjørt av tog nord for Røros 27 november. dainna lágiin ahte bealjit eai billohuva ja eaiggátvuoπa duoπa™teapmi ii hehttejuvvo. På samme måte har Jernbaneverkets folk fått et direktenummer for å kunne kontakte reineierne. Boazodoalloagronoma sáhttá addit lobi ∏uohppat beljiid. I tillegg til varslingsrutiner, skal man vurdere muligheten for å sette opp gjerder langs de mest utsatte områdene på denne strekningen. Diekkár lohpi eaktuda ahte duollji galgá adnot dainnalágiin ahte lea dárbba™la™ ∏uohppat beljiid duoljis. – Våre tall er derfor bare en del av det som skal legges til grunn når erstatningen endelig utmåles hos fylkesmennene, sier han. š vástádusas ahte maiddái oro hatovdaolmmo™ galgá sáhttit addit lobi ∏uohppat beljiid. Det vil si at arbeidet med å få redusert reintallet ned mot dette målet fortsetter, sier Reindriftsstyrets leder Mona Røkke. Oarje-Finnmárkku guovllustivra dadjá ieΩas vástádusas ahte du™™e orohatovdaolmmo™ galgá sáhttit addit diekkár lobi. Aller helst ville vi hatt med Tolga / Østre i renselskapet, sier Akre. – Mun oaivvildan ahte Boazopo Statskog er Norges største grunneier. Eiendommene omfatter vel en tredel av Norges areal. kat, dan dihte go lea deaŋala™ ahte dan dahket olbmot geain eai leat «∏anastagatš boazodollui. Fortsatt er det mange uløste spørsmål om samene i Sør-Norge i eldre tid, men mer kunnskap kommer til etter hvert som nye undersøkelser blir gjort, samtidig som forskerne ser på eldre funn med nye øyne. I dette puslespillet er runebommehammeren fra Rendalen en stor og viktig brikke. Og hvor er så hammeren i dag ? Jo, den er på Kulturhistorisk Museum i Oslo. Dat fertejit leat olbmot geaidda boazodolliin lea luohttámu™, lohká Guov da geain nu Johttisápmela ∏∏aid Searvvi joπiheaddji, Nils Mahtis Sara. Det er ingen andre aviser eller tidsskrifter som når så mange i reindriften som Reindriftsnytt. Reindriftsnytt • Boazodoallo-oππasat Prisene er eks. mva. og forutsetter ferdig annonsemateriell. Returadresse: REINDRIFTSFORVALTNINGEN Postboks 1104, 9504 Alta Sámi skuvlahistorjá 1 Sámi skuvlahistorjá 1 Árvvoštallamat ja válddahallamat Omtaler og bokanmeldelser Ovdasiidogovva: Bjørg Monsen Vars Forsideillustrasjon ved Bjørg Monsen Vars Girjji sáhttá oastit girjegávppis dahje diŋgot lágádusas Davvi Girji. Boka kan kjøpes i bokhandel eller bestilles fra forlaget Davvi Girji. Ovdasátni Forord Sámi skuvlahistorjá lea historjá ohppiid birra, geat leat deaivvadan skuvllain mas eai baljo ipmirdan maidege, váhnemiid birra, geat leat moraštan go fertejedje sáddet manaideaset amas birrasii juo 7-jahkásažžan, oahpaheddjiid birra, geain ii lean oktasaš giella ohppiiguin. Samisk skolehistorie er historia om samiske elevers møte med en skole de forsto lite eller ingenting av, om foreldrenes fortvilelse over å måtte sende bort ungene til et ukjent miljø i 7-årsalderen, om lærere som ikke hadde noe felles språk med elevene. Dat lea maiddái historjá dan birra, mo sámi oahpaheaddjit, váhnemat, oahppit ja politihkarat leat ráhčan skuvlla várás mas galggai leat ohppiid giela ja kultuvra vuođđun. Det er også historia om samiske læreres, foreldres, elevers og politikeres kamp for en skole med elevenes språk og kultur som grunnlag. Dat lea historjá dan birra mo eiseválddit čuođenare jagi geavahedje skuvlla luohttahuhttit sámegiela ja sámi kultuvrra ja mo dál skuvla galgá leat mielde ealáškahttit fas sámegiela ja kultuvrra dáruiduvvon guovlluin. Det er historia om myndighetenes hardnakka kamp gjennom et hundreår for å utrydde samisk språk og kultur og om strevet i nyere tid for å bruke skolen til å gjenvinne samisk språk og kultur i fornorska områder. Ja ollu, ollu eambbo. Og mye, mye mer. Girji lea boađus ovttasbarggus, masa leat searvan hui ollu olbmot. Boka er et resultat av samarbeid mellom svært mange mennesker. Háliidit vaimmolaččat giitit čálliid, muitaleddjiid, jorgaleddjiid, korrektuvralohkkiid, govvideddjiid ja dáiddariid, lágadusa barggiid ja girjeráddjosiid, arkiivvaid, museaid ja skuvllaid barggiid. Vi vil rette en hjertelig takk til forfattere, fortellere, oversettere og korrekturlesere, fotografer og kunstnere, ansatte i forlaget samt personalet ved bibliotek, arkiv, museum og skoler som har hjulpet til med å leite fram stoff. Ja ii fal unnimusat: Ásahusat mat leat ruhtadan girjji. Og ikke minst de institusjonene som har gitt økonomiske bidrag til utgivelsen. Dát leat namuhuvvon girjji loahpas. De er oppført sist i boka. Sámi skuvlahistorjá lea jurddašuvvon moaddegirjjásaš ráidun, ja mis lea doaivu ahte nagodit almmuhit ovtta girji jahkái moadde jagi ovddosguovui. Samisk skolehistorie er tenkt som et verk i flere bind, og vi håper å kunne gi ut ei bok for året i noen år framover. Mii áinnas háliidit lasi dieđuid ja divvumiid, muitalusaid, dokumeanttaid ja govaid maid mii sáhttit geavahit boahtte girjjiin. Forlag og redaksjonskomite er interesserte i kontakt med alle som kan gi utfyllende opplysninger og korrigeringer, samt fortellinger, dokumenter og bilder som vi kan bruke i seinere bind. Válddes oktavuođa lágádusain: Davvi Girji, Poastaboksa 13, N-9735 Kárášjohka, tel 78469500, davvi@davvi.no dahje doaimmahusjoavkku jođiheddjiin: sveilund@online.no Har du noe å bidra med, ta kontakt med forlaget: Davvi Girji, Postboks 13, N-9735 Kárášjohka tel 78469500, davvi@davvi.no eller med leder for redaksjonskomiteen: sveilund@online.no Sisdoallu Innhold Álgu: Skuvlamáinnas oidnosii Innledning: Skoleeventyret fram i lyset Henry Minde: Sámiid dáruiduhttin - manin, mo ja makkár váikkuhusat ? Henry Minde: Fornorskinga av samene - hvorfor, hvordan og hvilke følger ? Hans Lindkjølen: Girku rolla sámi oahpahusas Hans Lindkjølen: Kirkens rolle i samisk opplæring GUOVDAGEAIDNU Edel Hætta Eriksen: Skuvlavásáhusat Inger Seierstad: Heahteoahpaheaddjis erenoamášoahpaheaddjin ja oahppogirječállin Svein Lund: Sámit oahpu haga - 20 jagi rahčan Sara Tornensis Bongo, Elmine Valkeapää ja Ole Larsen Gaino: Golbma eallima masson oahpuin KAUTOKEINO Edel Hætta Eriksen: Skolearbeid Inger Seierstad: Fra erstatningslærer til spesiallærer og lærebokforfatter Svein Lund: Samer uten utdanning - 20 års kamp Sara Tornensis Bongo, Elmine Valkeapää, Ole Larsen Gaino: Tre liv med tapt skolegang PORSÁŊGU Johan Johannessen: Iežas muitalus bajásšaddamis lohkan- ja čállindáiddu haga Hanna H. Hansen: Háns Hánssa skuvlamuitalus Richard Bergh: Mu jagit Skuvvanvári skuvllas Sverre Hatle: Boaittobealde Sámis, boaittobealde Norggas PORSANGER Johan Johannessen: Egenfortelling om å vokse opp uten lese- og skrivekunnskaper Hanna H. Hansen: Hans Hansens skolefortelling Richard Bergh: Mine år på Skoganvarre skole Sverre Hatle: Fra utkanten av Sameland i utkanten av Norge DEATNU Jon Ole Andersen - Váldofágasensor geas ii leat go 7 jagi skuvla Harald Eidheim: Heahteoahpaheaddji Sámis - vásáhusat ja dárkostusat Ivar Skotte: Vásáhusat dáža oahpaheaddjin Sámis - Buolbmát skuvllas 1950-logus Marit Aubert: Muittut Sirpmá skuvllas 1950-53 Einar Gullichsen: Guhkkin davvin Dávggáid vuolde - Muittut Sirpmás 1953-62 Per Edvin Varsi: - Jurddaš ahte min oahpaheaddjit duođaid ledje dáruiduhttima vuostá ! TANA Jon Ole Andersen - Hovudfagsensor med bare 7 års skolegang Harald Eidheim: Kriselærar i Sápmi - opplevingar og refleksjonar Ivar Skotte: Erfaringar som norsk lærar i Sameland - inntrykk frå skulen i Polmak på 1950-talet Marit Aubert: Minner fra Sirma skole 1950-53 Einar Gullichsen: Guhkin davvin dávggaid vuolde - Minner fra Sirma 1953-62 Per Edvin Varsi: - Tenk at lærerne våre virkelig var mot fornorskinga ! Niillas A. Somby: Bahát ja buorit skuvlamuittut Niillas A. Somby: Vonde og gode skoleminner KÁRÁŠJOHKA Bjørn Aarseth: Internáhtta sosiálalaš giliguovddážin Sigrunn Rønbeck: Kárášjoga Bargiidbellodaga doaimma 1934-83 ruovttoluottageahčastat Hans Rønbeck jearahallama bájuheapmi Sigmund Steenbuch: Leat gal báhcán muhtin ruohttasat Kárášjohkii Anne Kirsten Østby: - Váttis botket internáhttačatnagasa Kari Meløy: Sámemánát skuvllas Inez Boon: Guovttegielalaš oahpahus - máná dihtii Trygve Madsen: Norgga sámiskuvla birra KARASJOK Bjørn Aarseth: Internatet som sosialt bygdesentrum Sigrunn Rønbeck: Tilbakeblikk fra Karasjok Arbeiderpartis virke 1934-83 Sitater fra intervju med Hans Rønbeck Sigmund Steenbuch: Det heng nokre røter igjen i Karasjok Anne Kirsten Østby: - Vanskelig å kutte internatforbindelsen Kari Meløy: Samebarn på skole Inez Boon: Tospråklig undervisning - for barnets skyld Trygve Madsen: Om sameskolen i Norge MUOSÁT John Gustavsen: Muosáin olbmuid máddu lea Louis Philippe MÅSØY John Gustavsen: I Måsøy stammer folk fra Louis Philippe ÁLTÁ Ruth, Eva ja Irja Marie Josefsen: Golbma buolvva oahppin Álttas ALTA Ruth, Eva og Irja Marie Josefsen: Tre generasjonar som elev i Alta NÁVUOTNA Paula Simonsen: Giellásiin bajásšaddan ! KVÆNANGEN Paula Simonsen: Oppvokst på ei løgn ! GÁIVUOTNA Anita Lervoll: Govt fuomášeimmet sámevuohtamet KÅFJORD Anita Lervoll: Veien til bevissthet om det samiske SKÁNIT Randi Nymo: Vaikko mii leat sámit de mii leat gelbbolasat SKÅNLAND Randi Nymo: " Sjøl om vi e sama, så duge vi " Lasseartihkkalat Tilleggsmateriale Bargadettiin girjjiin Sámi skuvlahistorjá 1 mii leat gávdnan muhtin boares teavsttaid, maid háliidivččiimet váldit mielde girjái. Etter at Samisk skolehistorie 1 gikk i trykken har vi kommet over noen eldre tekster, som hadde passa godt inn i sammenheng med noen av artiklene i boka. Maiddái maŋŋil go girji prentejuvvui mii leat gávdnan artihkkaliid maid heivešedje dása. Vi har da lagt dette ut her. Dáid mii leat almmuhan dás, vai lohkkit besset lohkat daid girjeartihkkaliid lassin. Tilleggsmaterialet blir stort sett bare lagt ut på originalspråket. Lasseartihkkalat almmuhit álggos dušše originálagillii, de soaitá boahtit jorgaleapmi dađistaga. Artiklene er her sortert etter de emner de hører til. Artihkkalat leat sorterejuvvon fáttáid mielde maidda dat gullet. TANA Chr. Brygfjeld: Klage over samisk lærer ÁLTÁ Gunhild Øyaas: Finnefondssøknad fra Rafsbotn ALTA Gunhild Øyaas: Finnefondssøknad fra Rafsbotn Sámi skuvlahistorjá 2 Sámi skuvlahistorjá 3 Sámi skuvlahistorjá - oktasaš álgosiidu Samisk skolehistorie 2 Samisk skolehistorie 3 Samisk skolehistorie - felles startside Elle Márjá Vars (Govva: Svein Lund) Oversatt av Ellen Marie Vars og Mette Newth Elle Márjá Vars lea riegádan 1957 ja bajásšaddán Láhpoluobbalis, Guovdageainnus. Ellen Marie Vars er født i 1957 og oppvokst i Láhpoluoppal i Guovdageaidnu. Son vázzii vuođđoskuvlla Guovdageainnus, joatkkaskuvlla Guovdageainnus ja Álttás. Son lea vázzán oahpaheaddjiallaskuvlla Álttás ja lea lohkan sámegiela vuođđofága Romssas ja journalistihka / servodatfága ja dulkaoahpu Sámi allaskuvllas. Ho har gått grunnskole i Guovdageaidnu, videregående skole der og i Alta, lærerskole i Alta og har lest samisk grunnfag i Tromsø og journalistikk / samfunnsfag og tolkeutdanning ved Samisk høgskole. Elle Márjá lea bargan vuođđoskuvlaoahpaheaddjin ruoŧa- ja norggabeale Sámis, giellakonsuleantan, journalistan, dulkan ja jorgaleaddjin. Ellen Marie har arbeida som grunnskolelærer på svensk og norsk side, språkkonsulent, journalist, tolk og oversetter. Son lea leamaš aviisa Áššu ja Š-bláđi váldodoaimmaheaddjin, NSR ' ja Sámi dáiddárráđi čállin. Ho har vært redaktør for avisa Áššu og ungdomsbladet Š, sekretær for NSR og Samisk kunstnerråd. Elle Márjá lea čállán máŋga girjji sihke mánáid, nuoraid ja rávesolbmuid várás. Ellen Marie har skrevet mange bøker for barn, ungdom og voksne. Son lea čállán buot iežas girjjiid davvisámegillii, muhtin girjjit leat jorgaluvvon dárogillii, inuihtagillii ja eará sámegiel suopmaniidda. Ho har skrevet alle bøkene på nordsamisk, noen av dem er oversatt til norsk, grønlandsk og til andre samiske dialekter. — Eadni, mun in hálit vuolgit internáhttii in goassege ! - Mamma, jeg vil ikke reise til internatet ! Mun aiggun ruovttus álo orrut. Jeg vil ikke ! Áhku luhtte ja du ja áhči luhtte. Jeg vil være her hjemme, hos bestemor, hos deg og pappa ! Kátjá čierostuvai. Kátjá gråt. Son lei fargga čieža jahkásaš ja galggai skuvlii álgit. Hun var snart syv ar gammel og skulle begynne på skolen. Eadni sártnuhii ja jeđđedii — Ii leat váralaš go Biret ja Risten ja Biera leat doppe. Mor forsøkte å trøste henne: Ikke vær redd. Du er jo ikke alene, Biret er der, og Risten og Biera. Gal sii goit du atnet váras ja veahkehit du birget skuvllas. De tar vare på deg og hjelper deg. Jurddaš moatti jagi geahčen šaddá unna vieljaš nai skuvlii. Om et par år går lillebror også på skolen, det blir vel artig. De leat don juo stuora biigá. Da er du allerede ei stor jente. Áhčči maid vikkai jeđđet: — It don goit dárbbaš nu guhká internáhtas orrut, dii beassabehtet ruovttus fitnat juovllaid... Far prøvde også å trøste: - Du trenger ikke bo så veldig lenge på internatet. ja ammat dál gullo ahte min gillái galgá biilaluodda ráhkaduvvot. Dere får komme hjem til jul... og det er jo snakk om at vi skal få vei hit snart, da får dere komme hjem enda oftere. De soaitibehtet dávjjit beassat ruovttus finadit. Men Kátjá lot seg ikke trøste. Kátjá ii gillen gullat, son viehkalii áitái áhku lusa. Hun sprang til stabburet, hvor bestemor satt og romsterte i kista si. Áhkku lei čippostallamin ja burgimen iežas giissá. Kátjá la armene om halsen hennes og hylte; Bestemor ! Kátjá viegai ja dollii su čeabetbirra ja čurvii bárgumiin: — Áhkku ! Si til mamma og pappa at jeg ikke vil dra på internatet ! Ale suova eatni ja áhči mu bágget skuvlii vuolgit, mun in hálit dohko. Jeg vil være hos deg, jeg er jo din lille hjelper ! Mun lean du unna biiggáš ! Kátjá storgråt. Kátjá bárgugođii duođas ja áhkku válddii su sallasis. Bestemor vugget henne lenge i armene sine. Mealgat vuhtodii son Kátjá salas, álggos jávohaga, danin go son ii diehtán maid galggai dadjat. Hun var taus. Visste rett og slett ikke hva hun skulle si. Son lávlugođii siivvut ja ain vuhtodii unna Kátjáža dassažii son heittii čierrumis. Hun begynte å synge, ganske lavt, mens hun vugget Kátjá sakte fram og tilbake. Helt til hun sluttet å gråte. Go Kátjá jávohuvai, de álggii áhkku muitalit dološ dáhpáhusaid maid son diđii Kátjá liiko gullat. Da Kátjá ble rolig igjen, begynte bestemor å fortelle om gamle dager. Det visste hun at Kátjá likte å høre om. Son sihkastii čeabetliidne gežiin gatnjaliid muođuin eret ja geahččalii humadit nu dábálaččat go vejolaš, vai Kátjá ii oainnáše man váivi sutnje nai lea. Hun kremtet, ville ikke at Kátjá skulle forstå hvor vondt hun hadde det. Kátjá kjempet imot, men ingenting nyttet. Das ii lean árbmu, skuvlii son aŋkke fertii vuolgit. Hun måtte begynne på skolen. Ja skuvlageaidnu lei lossat, váivi ja guhkki. Veien var trist og lang. Sii fertejedje vuos vázzit máŋga diimmu ovdal go ollejedje biilageainnu lusa. Hun, de andre barna og far gikk i mange timer før de nådde bilveien. Bálggis manai jávrrážiid guora, jekkiid ja jogaid rastá. Stien de fulgte gikk langs flere vann, over myrer og små bekker. Kátjá lávkkit njohco ja njohco dađi guhkkelii ruovttus eret sii jovde. Kátjás skritt ble tyngre og tyngre. Son sávai ahte sii eai galggaše goassege joavdat. Hun ønsket at de aldri skulle nå fram. Bealle mátkkis sii gáfestalle, áhčči lei váiban, gii guttii sealggis visot biktasiid maid sii dárbbašedje internáhtas. De stanset halveis for å koke kaffe og spise. Far var sliten, for han bar all bagasjen deres. Muhto Kátjá ii sáhttán boradit, sus lei nu bávččas váimmus. Men Kátjá ville ikke spise. Dakkár imaš, váivves bávččas. Hun var ikke sulten, for det gjorde så vondt inni henne. Áhčči humai čađat. Det var en rar, trist smerte. Son muitalii ahte biilaluotta áigot nuppi geasi juo álgit ráhkadit. Far snakket hele tiden om bilveien som skulle komme neste sommer. — De mii eat dárbbaš šat vázzit, beassabehtet biillain gitta viessouksii. Da slipper vi å gå, dere kan kjøre helt fram til huset. Mánát eai jienádan olus maidege. Barna svarte ikke. Buohkat balle internáhttii fas boahtit, vel Biret nai gii lei ollu jagiid juo doppe orron. De gruet seg til å komme tilbake til internatet igjen. Viimmat ollejedje sii biilageainnu lusa. Selv Biret var redd, hun som hadde vært der i mange år. Doppe ledje moadde dálu. Endelig kom de til bilveien og de få husene som lå langs den. Áhčči manai ovtta vissui riŋget skuvlii vai sii bohtet viežžat. Far gikk inn i et hus for å ringe til skolen og fortelle at de var framme ved veien. Orui nu guhkki vuordit ovdal go skuvlabusse bođii. De måtte vente lenge før skolebussen kom. Kátjá doalai čavga áhči giedas go sii gorbmo skuvlabusse sisa. Kátjá tviholdt hånda til far da de klatret inn i bussen. Sii vudje mealgat, ja de iđii internáhtta. Kátjá synes de hadde kjørt i evigheter før internatet dukket opp, stort og fremmed. Nu issoras stuoris ja amas. - Et uhyre, sukket far stille. Olles balddonas, jurdilii áhčči ja šuohkehii. Ei fin dame møtte dem i skolegården. Son dáhtui sin čuovvut iežas mielde, son galggai čájehit sidjiide oađđenlanjaid. Hun hilste på far og ba dem følge med for å se hvor de skulle sove. Sii čuovvoledje rivgu ja manne vuos guhkes feaskára čađa, ollu uvssaid meattá ja moadde tráhpa bajás. De gikk først gjennom en lang korridor, så forbi mange dører, og så opp to trapper. Kátjá lei áibbas hirpmástuvvan. Kátjá var helt forskrekket. Mot ipmašiid bat dáppe sáhttet olbmot orrut ? Hvordan i all verden kunne noen bo her ? Viimmat bohte sii rievttes uvssa lusa. Omsider var de framme.. Rivgu rabestii uvssa. Darna åpnet døra. Doppe ledje dievva amas mánát geat gehčče Kátjái bahás čalmmiiguin. Det var et stort rom, fylt av senger og fremmede barn som stirret olmt på Kátjá. Rivgu čilgii ahte Kátjá galggai dien lanjas oađđit. Her skulle hun sove. Bireha guovttos Risteniin galggaiga fas eará lanjain oaddit. Biret og Risten skulle få et annet rom. Ja Biera šattai áibbas eará sadjái. Eará bártnážiid lusa. Og Biera skulle sove et helt annet sted, der det bare var gutter. — Eat go mii beasa seammá lanjas oađđit, savkalii Kátjá áhččái ganjal čalmmiid. - Får vi ikke sove i samme rom hvisket Kátjá. — Na, vástidii áhčči, ehpet dii oro gal seammá latnji beassame... Tårene blendet henne ! - Det ser ikke slik ut, svarte far. Dat lei dat vearrámus beaivi ja vearrámus eahket Kátjá eallimis. Den dagen og kvelden ble den verste Kátjá hadde opplevd. Son doalai nu čavga áhči gieđas čađat. Muhto áhčči fertii vuolgit eahkes. Hun niholdt i farens hånd, ville ikke slippe den, men da kvelden kom måtte han reise. Son vikkai Kátjái muitalit ahte lea váivi dušše álggos. Han forsøkte å trøste henne, sa at det bare var i begynnelsen det var leit og trist. Muhto ii dat ábuhan. Men det var ingen trøst for Kátjá. Go áhči sealgi jávkkai daid stuora internáhta olgouvssaid duohkái, de viegai Kátjá su maŋis, čierui ja geaigguhii giedaid áhči maŋŋái. — Áhčči ! Ale mana ! Ale guode goit mu deike ! Áhčči ! Da han forsvant ut av de store ytterdørene, 1 øp hun gråtende etter han; - Far ! Muhto áhčči aŋkke manai. Ikke gå, ikke gå fra meg, far ! Kátjá ii ipmirdan mot áhčči sáhtii su guođđit deike. Men faren gikk, og hun kunne ikke forstå at han kunne gjøre det mot henne som var så redd. — Ii go áhčči beroš šat mus ? Var han ikke glad i henne mer ? Áhkku goit ii livčče guođđán mu ! Bestemor ville aldri ha gått fra henne. Ii livčče ! Aldri ! Ii das lean ávki go Biret ja Risten leigga dáppe. Det var ingen trøst å få fra Biret og Risten. Sudnos dat han ledje eará olbmát, eaba ge gillen eaba ge duostan Kátjá riebu jeđđet. De hadde sine venner, og våget ikke bry seg for mye om Kátjá. Internáhtas ii ábut earáid birra jurddašit. De hadde vært så lenge på internatet at de hadde lært kunsten å overleve. Dan diđiiga Risten ja Biret. Her gjaldt det å bare tenke på seg selv. Juohkehaš fertii dušse iežas birra jurddašit. Ikke bry seg om de svake og de som gråt. Risten lei maid juo oahppan ahte internáhtas galgá buot buori vajálduhttet. Man måtte glemme alt det gode man hadde lært hjemme. Ii ábut. leat siivui ii ge jegolaš. - Ikke være snill, ikke smile eller være lydig. Ii ge galgga mojohallat. Jus mojohallá, de lea bahá cápmahallat. Det var tegn på svakhet, et forhatt ord på internatet. Son diđii maid ahte buot maid ruovttus lea oahppan, ferte dáppe vajálduhttet. Biret og Risten våget ikke hjelpe Kátjá når hun ble slått eller ertet for å være pysete. Buot lei earaládje, muhto son ii sáhttán Kátjái dan čilget. Risten våget heller ikke fortelle Kátjá sannheten, at her var alt annerledes enn hjemme. Kátjá lei nu beare árgi ja nu beare siivui ja jegolaš. Men hun synes synd på henne som var så godtroende og snill. Nu ii ábut internáhtas leat. Det var en dødssynd på internatet. Ija miehtá dettii Kátjá oaivvi boalstar vuostá ja čierui. Eará mánát bilkidedje ja hárde su go son lei nu heitot ja jalla. Hele natta lå Kátjá med ansiktet gjemt i puta for at ingen skulle høre henne gråte. Buot lei nu váivi ja issoras. Alt var så forferdelig. Gávnniin lei nu amas hádja. Til og med sengekherne hadde en fremmed lukt. Son ohcalii čieročalbmái áhku litna muođu, ja áhku hája. Hun lengtet etter den varme huden og gode lukten til bestemor. Go viimmat iđđesbeaivváš idii daid stuora internáhta lásiid čađa, de ledje Kátjás čalmmit nu bákčasat ahte illá sáhttá geahččat. Da morgensola skinte inn gjennom de store vinduene, var Kátjás øyne så hovne av gråt at hun knapt kunne se. Son čuovui oappás Bireha dohko dan stuora boradan latnjii. Stille fulgte hun Biret til den kjempestore spisesalen. Muhto boradit son gal ii sáhttán. Men hun fikk ikke ned en matbit, for klumpen i halsen var så stor. Mot bat boradit sáhttá go gatnjalat veahkaválddi bahkejit čalmmiide, ja go dievva amas mánát gáifájedje sutnje birra buot. De fremmede barna som nistirret på henne virket skremmende. Ja nu hirbmat rigearra maid lei. Bråket var øredøvende. Mánát bálko láibebihtáid ja dorro biepmuid alde. Barna kastet brødbiter på hverandre og sloss om maten. Eai ge dat stuorámusat jeagadan go rivgu cearggui singuin ja dáhtui sin čohkkát jaska. Ikke engang de eldste brydde seg om dama som fortvilet prøvde å få ro i spisesalen. Makkár ipmaša eallin dáppe lei ! Hun tagg dem om å sitte stille, men til ingen nytte. Kátjá čuovui Bireha mielde skuvlalanjaid lusa. Kátjá fulgte med Biret til klasserommene etter frokost. Biret dajai ahte son ii dieđe gosa Kátjá galgá mannat. Biret ante ikke hvilket rom Kátjá skulle være i. — Don fertet dás vuordit dassá du oahpaheaddji boahtá, gal son čájeha goal du skuvlalatnja lea, dajai son ja guđii Kátjá čuožžut dan stuora guhkes gáŋgenii. - Stå her og vent til læreren din kommer og viser deg klasseromet, sa hun fort og forlot Kátjá i den lange korridoren. Mánát viegadedje ovddos maŋás, Kátjá ii dovdan ii ovttage sis. Kátjá kjente ingen av barna som sprang forbi henne. Son čuoččui áibbas jaska, geahčai duohkot deike ja balai. Hun presset seg mot veggen, og kastet redde blikk oppover og nedover korridoren. Fáhkkestaga riŋgii skuvlabiellu. Plutselig ringte skoleklokka. Kátjá suorganii. Kátjá skvatt. Maid dál ? Hva ville skje nå ? Buot mánát manne viega ja čuoččahedje maŋŋálaga miehtá gáŋgena. Barna stilte seg i rekker foran klasserommene. Sii čužžo dassážii oahpaheaddjit bohte ja luite sin sisa. Der ventet de til læreren kom og slapp dem inn. Ja de manne buohkat sisa, Kátjá bázii okto. Alle forsvant, Kátjá sto igjen ganske alene. Son álggii čierrut ja jurddašii áhku birra. Hun tenkte på bestemor. Klumpen satt fortsatt i halsen. Maid mun lean baháid bargan go Ipmil doalvvui mu dán váivves báikái ? - Hvorfor vil Gud at jeg skal være her ? Hva galt har jeg gjort ? Son suorganii go okta dáčča bođii su lusa ja jearralii sus juoidá maid son ii ipmirdan. Hun ble redd da en mann kom bort til henne og spurte om noe hun ikke forsto. Dáčča doalvvui su ovtta rivgu lusa gii humai hui imaš sámegiela. Han tok henne med til ei dame som snakket samisk på en rar måte. Rivgu doalvvui su rievttes skuvlalatnjii. Dama fulgte Kátjá til det riktige klasserommet. Doppe ledje maid aivve amas mánát. Der satt masse fremmede barn ved små bord. Sis lei juohkehaččas sierra beavdi ja stuollu. Lærerinnen hadde kofte på seg. Oahpaheaddjis lei gákti alde. Hun viste Kátjá hvor hun skulle sitte. Son bođii Kátjá lusa ja láidii su ovtta guoros beavddi ja stuolu lusa. Kátjá var livende redd, men det hjalp ikke stort. Kátjá balai — muhto dál ii ábut bárgut — dál son lei juo skuvllas. Nå var hun på skolen. Vuosttaš skuvlabeaivi ja dat čuvvovas beaivvit ledje buot ovttalágánat. Den første skoledagen og dagene som fulgte var helt like. Kátjá oahpai moatti beaivvis mii skuvla ja internáhtta duođai lea. Kátjá lærte fort hvordan det var å gå på skolen og bo på internatet. Álggos son ii ipmirdan ahte ii galgga oktiige duođa muitalit rnovttu birra. Hun forstod ikke hvorfor, man ikke burde snakke om foreldrene sine og hjemmet. Danin son beahtahalai ja hirpmástuvai nu issorasat vuosttaš eahkeda internáhtas go guokte stuorit nieiddaža doaškaleigga su go son muitalii gos son lea eret. Men allerede første kvelden fikk hun klar beskjed, da hun fortalte hvor hun var fra. Soai oruiga nu siivut álggos go bođiiga Kátjá lusa ja jearraleigga: Mii du namma lea ja gos don leat eret ? De to jentene som kom bort til henne virket greie. - Hva heter du, og hvor er du fra ? Kátjá doapmalii vástidit, ja muitalasttii vel ahte sus lea áhkku maid doppe ruovttus. spurte de. Kátjá svarte ivrig. Snakket om de hjemme og om bestemor. — Leat go dis bohccot ? - Har dere rein ? jearaiga soai ? spurte jentene. — Eai mis leat bohccot, muhto gusat ja sávzzat, vástidii Kátjá vuollegaččat. - Nei, vi har ikke rein, vi har kuer og sauer, svarte Kátjá lavt. Ja de álggiiga nieiddaguovttos boagustit ja nubbi čievččastii su ja dajai: — Don it de oaččo gávttiin vázzit, it ge oaččo orrot dán internáhtas ! Jentene begynte å hånflire. Den ene av dem sparket til henne og sa: - Hvorfor går du med kofte da ? It don leat sápmelaš, dáppe eai beasa orrut earágo sámi mánát ! Du er ikke same, du som ikke har rein. Ja buot sámi mánáin leat bohccot ! Alle samebarn har rein. Soai álggiiga bieguhit Kátjá ja bággiiga su mannat olggos internáhtas. Du får ikke lov til å bo på dette internatet, for her får bare samebarn bo ! De slo etter Kátjá og jaget henne ut av internatet. Kátjá ballái ja viehkalii čierudettiin olggos. Kátjá løp, gråtende. Son viegai guhkás internáhtas eret, márkan guvlui. Bort fra internatet, mot bygda. Luotta alde bohte muhtin mánát su ovddal sykkeliiguin. På veien møtte hun noen barn på sykler. Sis ii lean gákti alde. De hadde ikke kofter. Sii bisánedje Kátjá ovddabeallái, ja cagge su vai son ii beasa viidaseappot. En av dem pekte på henne og ropte noe hånlig. Muhto Kátjá ii ipmirdan maid son oaivvildii go son humai dárogiela. Kátjá forstod ikke hva han sa, for han snakket norsk. Earát sis boagustedje ja ađestalle mot sápmelaččat hupmet dárogiela. De andre flirte og hermet etter hvordan samene snakket norsk. Sii hoige sykkeliid jur Kátjá njeaiga. De skubbet syklene sine truende mot Kátjá. Son jorggihii ja doamihii viehkalit nu jodánit go sáhtii fas internáhttii. Hun ble vettskremt og la på sprang tilbake til internatet. Sii bohte maŋis ja gaikkihedje. Men de tok henne igjen, rev lua av henne og kastet den i veigrøfta. sus gahpira eret ja bálkestedje dan láirái luoddaguoras. Hun torde ikke hente den, sprang bare videre så fort hun orket. Kátjá ii duostan jorggihit gahpira viežžat, son viegai njuolga internáhta feaskarii ja ozai doppe suorganemiin čiehkadansaji. Hun lette desperat etter et gjemmested på internatet. Son fuomášii ovtta čiega gos lei skábe man duohken lei veaháš guoros sadji. Hun så et skap i et hjørne. Det sto litt ut fra veggen. Son viegai ja nađui dan čihkii ja doaivvui ahte son dál galgá jápmit. Hun presset seg bak skapet, stiv av skrekk. Son bijai čalmmiid gitta, ja dettii gieđa njálmmi vuostá vai čierrunjietna ii gulloše. Knep øynene igjen og klemte handa over munnen så ingen kunne høre gråten. Jus čarvvun čalmmiid hui guhká gitta, de soaittán áhku lusa ollet, jurddašii son ja dovddai mot čierrun easka vikkai hávkadit su. - Om jeg lukker øynene hardt nok, kommer jeg kanskje til bestemor, tenkte hun. Bestemor ! Áhku lusa ! Det tok lang tid før hun våget å røre seg. Ii ge son duostan lihkastit ovdal go bakkus fertii danin go nu unohasaid čohkkái. Til slutt orket hun ikke sitte klemt bak skapet lengre. Siivvut njágai son eret čiegas ja geahčai juohke guvlui, váruhii ja guldalii, ja balai. Forsiktig krøp hun fram, speidet til alle kanter, lyttet og ventet. Det var ingen der. Go son oinnii ahte olggobealde ii oidnon oktage, de son viehkalii ohcat iežas gahpira. Fort snek hun seg ut for å lete etter lua. Den lå i veikanten, gjennomtrukket av klissete leire. Son gávnnai dan, muhto dat lei visot láirin. Hun stormet tilbake, fant et toalett i internatet, og begynte å skrubbe lua. Kátjá viegai fas internáhttii — njágai ovtta hivssegii ja álggii ganjalčalmmiid gahpiris oččodit eanas láirri eret. Det meste av skitten forsvant, men klumpen i halsen ble ikke borte. Beaivvit, eahkedat ja ijat ledje ovttalágánat. Dagene, kveldene og nettene var like forferdelige. Kátjás lei álo borranmiella, muhto ii sáhttán borrat. Son čierui álo. Kátjá var alltid sulten, men klarte ikke å spise, bare gråte. Ii ge oktage stuoraolmmos — ii oahpaheaddji eai ge internáhta bargit jearran goassege manin sus lei nu váivi, eai ge veahkehan su vaikko dávjá oidne go earát doaruhedje su. Ingen av de voksne, ikke engang lærerinnen, spurte hvorfor hun gråt så mye. Danin sus dievai vašši sin vuostá álggu rajes juo. De brydde seg heller ikke om at de andre barna slo henne, selvom de så det of te. Eará mánát doško ja huško su ja gaiko su vuovttaid, muhto stuora olbmot eai beroštan. Barna slo og sparket og lugget henne, men de voksne gjorde ingenting for å stanse det. Boazosápmelaš mánát ledje vearrámusat, sii hárde álohii go Kátjá vánhemiin eai leat bohccot. Snart hatet Kátjá alle voksne og flyttsamebarna, de som plaget henne aller mest. Plaget henne fordi foreldrene hennes ikke hadde rein. — Don leat geafi, dadje sii. - Du er en fattiglus, ertet de. — Buohkat geain eai leat bohccot leat geafes diŋggat. Alle som ikke har rein er noen fattige jævler. Kátjás ii lean oktage olmmái, ii ge son livčče háliidan ge ovttain ge stoahkat. Sus lei álohii juoga sajes bávččas. Hun hadde ingen venninner, men hun ville ikke leke med noen heller, for hun lengtet så veldig hjem. Eanemus bávččastii su siste danin go son nu háliidii ruoktot. Smerter hadde hun også hele tida, men det var hjemlengselen som verket mest. Go jurdilii áhku birra, de golgagohte gatnjalat vel skuvllas nai. Bare tanken på bestemor fikk tårene til å piple fram, til og med i klasserommet. Muhto áhkku lei nu ollu váriid duohken. Men bestemor var langt borte. Jus mun dieđášin gokko galggašin vuolgit, guđe guvlui, de báhtarivččen dáppe eret, láve Kátjá skuvladiimmuin jurddasit. - Hvis jeg bare visste veien hjem, flyktet jeg straks, tenkte Kátjá ofte i skoletimene. Ii ge lean mihkkige suohttasiid de ge go vuosttaš muohta bođii čakčat. Den første snøen kom, men det gjorde ikke Kátjá glad. Vaikko dat láve ruovttus stuora beaivi. Hjemme var det alltid en stor dag. Áhkku láve su boktit juo iđđesija, jus ihkku lea muohttán ja láve savkalit: — Guovlal mis dál olggos biiggážan ! Bestemor pleide å vekke henne tidlig og hviske hemmelighetsfullt: Kikk ut av vinduet, lillehjelper ! Ja son láve viehkat lásii nagir čalmmiid. Og Kátjá løp til vinduet før hun hadde våknet ordentlig. Nahkárat lávejit dego sihkastuvvot eret go son fuomáša dan ráinnas, vilges muohttaga. Trøttheten var som blåst bort da hun så den rene, hvite snøen. Ja de fas náđđut áhku báldii. Det var alltid så artig ! Muhto skuvllas eai beroš áhkus eai ge muohttagis. Etterpå krøp hun tett inntil bestemor igjen. Ovtta beaivvi arvat maŋŋil — go lei juo assás muohta ja buolaš, de bođii Biret su lusa muitalit ahte sii leat guovtti beaivvi geahčen ruoktot vuolgime juovllaide. Men her på skolen var det ingen som brydde seg om bestemor og nysnøen. Ja go Kátjá dan gulai, de golgagohti gatnjalat su muođuid mielde ja son dovddai nu ártegit čuoggume siste. En dag, da det allerede hadde kommet tjukt med snø, kom Biret til henne og fortalte at om to dager kom far for å hente dem hjem til jul. Hjem ! Áhku lusa ! Til bestemor. Áhku lusa ! Bestemor ! Go son viimmat ollii ruoktot, áhči mielde, de viegai son njuolga áhku sallii ja čierrugođii nu go doarggistii vel. Da hun kom hjem, kastet hun seg i bestemors fang og strigråt så hele den vesle kroppen skalv. Ii sus boahtán sátni ge. Hun klamret seg til bestemor. Ii son orron hupmat máhttime, dušše čierui ja doalai áhku birra čeabeha nu čavga. Det var som om hun ikke hadde ord mer, bare tårer. Áhkku njávkkadii su litna gieđaiguin ja sártnohalai su. Bestemor strøk henne over ansiktet, og småpratet kjærlig. Guhká, guhká čierui Kátjá áhku askkis. Kátjá gråt lenge, lenge, til hun sovnet i fanget til bestemor. Maŋemus ribahii son nahkáriid. Bestemor bar henne til sengs. Áhkku loktii su seŋgii ja sihkestii vel ieš nai moadde bahča gatnjala eret muođuinis. - Kan skolen være bra for samebarn, sukket hun. — Mot sáhtta skuvla buori dahkat sámimánáide, šuohkehii son ja geahčai moraš čalmmiiguin iežas unna biiggážii. øynene var fulle av sorg da hun så på den sovende lillehjelperen sin. - Stakkars vesla. — Mánná riehpu, maid son don gis leat čađamannan ? Tro hva du har gått gjennom ? Ja dat lea easka álgu ! Og dette er bare begynnelsen ! Son čohkkái oanehaš ja geahčai dan oađđi mánnái. Hun satt lenge ved det sovende barnet. Su muitui badjánii dat eahket go Kátjá riegádii. Hirbmat dálkki čađa. Tenkte på den kvelden da Kátjá ble født i det forferdelige uværet. Lei go son dat mearkan ahte son šaddá eallit garra roasuid čađa ja vuostá ? Var det tegn på at hun måtte leve et stormfullt liv ? — Ipmil, attášit sutnje fámu dan nagodit. - Måtte du, kjære Gud, gi henne styrke til å klare det ! Nu nogai aŋkke dat guhkes, váivves skábma. Den lange og triste vinteren tok endelig slutt. Šovkes balvvaid čađa idii beaivi ja beaivvi fárus bođii fas giđđa ilbmi. Sola kom fram bak de bleke skyene, og med sola ble det vår i lufta. Kátjá ii nagodan oaidnit ii ge dovdat gida boahtima. Men Kátjá følte ikke at det var vår. Márkanis han lei veadjemeahttun gullat giđa jienaid ja haksit giđa hájaid. Det var ikke mulig å høre våren komme mens hun var på skolen, eller lukte den. Daid ollu maŋŋelgaskabeivviid, go son guovlladii áibbašemiin daid stuora skuvlalásiid čađa olggos, jurddašii son máiigga geardde imaštallamiin: Oba ártet go giđđa beaivváš lea nu amas ja galmmas dáppe márkanis. Hun tenkte ofte på det, i de endeløse ettermiddagene etter skoletid, mens hun stirret ut av vinduene. - Hvorfor er vårsola så fremmed og kald her ? Hjemme er den så varm. Ruovttus lea dat nu liekkas, lea várra dáljuo suddadan nu stuora bievllaid ahte áhčči beassá bievllas gáfestallat loddedettiin. Den har sikkert smelta noe av snøen allerede. I hvert fall så mye at far kan koke kaffe på tørrmark når han er ute på andejakt. Lea go son áhčči goddán ollu lottiid dán giđa ? Tro om han har fått mange fugler i vår ? Lea go son unna vieljaš nu searra ahte viehká áhči ovddal go áhčči boahtá loddemis, ja dovdá go son unna vieljaš lottiid namaid ? Tro om lillebror er blitt så stor at han kan springe far i møte når han kommer hjem fra andejakta ? Váillaha go son áhčči mu dán giđa ? Kanskje lillebror har lært seg navnene på de forskjellige fuglene ? Go in leat jearaheame meahccái ságaid. Tro om far savner meg når jeg ikke er der og spør hva han har opplevd på jaktturen ? Ii eadni goit várra astta jearrat áhčis man galle lágán lottit leat juo boahtán. Mor har jo ikke tid til å spørre om hvilke fugler som allerede er kommet. Ja áhkku ii dárbbaš áhčis maidege jearrat, áhkku diehtá ieš buot. Og bestemor trenger ikke spørre far om noe. Hun vet jo alt selv. Vuoi man ahkit lea go in beasa balduid oaidnit go golget, in ge beasa áhči ja eatni mielde fatnasa bidjat čáhcái ja jieŋaid čađa dainna johtit. Åh, som jeg ønsker at jeg fikk se når isen går ! Bli med mor og far når de setter båten på vann et. Dat láve nu somá ! Ro mellom isflakene. Ja de bidjat firpmiid jiekŋaravdii. Så morsamt det pleier å være ! Áhčis láve vel álo bissu mielde fíerpmodettiin. Far hadde alltid hagla med seg på slike turer. Son láve áigá juo gullat go čáhcelottit lahkonišgohtet. Han hørte endene, lenge før de nærmet seg. De láve son čanastit fierbmegeaži gitta ja dohppet bissu. Fort festet han garnet i båten og tok fram hagla. Ja Kátjá láve skohttasii náđđat amas baldit lottiid eará guvlui. Kátjá pleide å gjemme seg foran i båten og vente spent. Haŋŋáid láve áigájuo gullat go dat bohtet. Havellene hørte man på lang avstand. Dat lávejit girdit stuora doahkkin. ja rigeret. De fløy i flokker og lagde et veldig leven. Njurgot lávejit fas idistit bái fáhkka dušše guokte dahje njeallje lotti. Svartendene kom plutselig, bare to eller fire fugler i lag. Kátjá ii láve goasse háhppehit oaidnit daid riekta mot dat láhttejit go njurgot nu čábbát. Hun hadde aldri riktig skjønt hvordan de laget den fine plystrelyden når de fløy. Lea go son áhčči goddán stuora čuotnjága ? Tro om far hadde fått tak i grågås ? Man somá livččii áhči mielde vuolgit loddet čila duohkái, muhtin čoalbmái. Som hun lengtet å bli med på andejakt. Ja man somá livččii guoddit lottiid fas ruoktot, áhkkui ovddemus čájehit. Tenk å komme hjem med alle fuglene far hadde skutt. Vise dem stolt til bestemor ! Internáhia biebmu orui easka šaddame nu heitot go son jurddašii varas loddemállása birra. Maten på internatet virket enda mer uappetittelig når hun tenkte på fersk andestek. Giđđa buvttii goit ge geasi, ja Kátjá vuosttas skuvlajahki lei viimmat nohkan. Men våren brakte sammeren med seg, og Kátjás første sko1eår tok endelig slutt. Orui nu ártet boahtit fas oahpes eatnamiidda. Det var rart å komme tilbake til de kjente fjellviddene. Dakkaviđe go skuvlabusse ollii luoddageahcái, ja sii njuiko olggos ja fuomášedje áhči dolasteame dievvánjunis, de orui Kátjá mielas juo ahte son lea ruoktot ollen. Straks skolebussen var fremme, så de far som satt og kokte kaffe et stykke unna. Vaikko lei vel moadde miilla vázzit, de orui son aŋkke juo ruovttus dakkaviđe go busse manai jávkkohahkii ja son haksigođii giđđahájaid. Kátjá følte at hun var kommet hjem. Son viegai áhči lusa, juolggit eai deaddán eai maidege. Hun sprang mot han. Føttene kjentes så lette. — Áhčči ! Far ! Áhčči ! Far ! Áhčči čuoččahii ja loktii Kátjá bajás olggiid ala: — Vuoi mot don leat guoiran ! Han reiste seg og løftet henne opp på skuldrene: Neimen kjære deg, du veier jo ingenting ! It don deatte šat it maidege. Så tynn du er blitt. Dál gal fertet borrat vuos goikebierggu vai nagodat ruoktot vázzit. Nå må du først spise tørkakjøtt så du orker å gå hjem ! Muhto Kátjá ii. Men Kátjá hadde ikke ro til å sitte og spise. stađđan čohkkedit boradit ovdal go lei viegadan vuos mealgat. Hun måtte springe omkring, for hun var plutselig blitt så lett. Son lei nu geahpas, orui measta girdit sáhttime. Det var nesten som hun fløy. Ja mátki ruoktot manai nu álkit. Turen hjem gikk som en drøm. Ii son váiban vaikko lei ge buot unnimus skuvlamánáin. Kátjá løp foran de andre langs den kronglete stien, ivrig etter å se om de snart var hjemme. Son viegai ain guhkás ovdalii áhči bálgá mielde ja várdái jugo ihtá ruoktu. Da far stoppet på den vanlige rasteplassen, hadde ikke Kátjá det minste lyst til å hvile. Ja go áhčči bisánii dan johkagáddái gaskomátkki gos sii lávejit vuoiŋŋastallat ja gáfe vuoššat, de ii háliidan Kátjá bisánit. Hun var ikke sliten, trengte ikke å hvile. Og det var så lenge å vente til de andre hadde spist og hvilt seg, de som alle hadde noe å bære på. Son ii lean váiban ja orui nu guhká vuordit dassážii dat earát vuoiŋŋastedje geain juohkehaččas lei juoga guoddámuš. Da de nærmet seg hjemtraktene, begynte de å småløpe. Muhto go ruoktu lahkonišgođii, de viehkagohte buot mánát, vel Biret nai geas lei eanemus guoddit. Selv Biret, hun som hadde mest å bære på. Kátjá fuomášii áhku juo guhkkin. Kátjá så bestemor på lang avstand. Áhkku lei vuolgán sin ovddal ! Hun kom for å møte dem ! — Áhkku ! - Bestemor ! huikkadii Kátjá ja viehkagođii. Kátjá la på sprang mot henne. Su čalmmiide divve gatnjalat ja son ii oaidnán šat bálgá nu čielgasit, danin son gahčai muhtin buvdnagaskii. Stien ble borte i en tåke av gledestårer, og hun snublet. Ii son ádjánan beare guhká beassat fas bajás ja viehkalit. Hun kom seg fort på beina igjen og løp videre. Son viegai áhku gosii veallut go hengostii su čeabet birra. Bestemor gikk nesten over ende, da hun kastet seg rundt halsen hennes. — Áhkku ! - Bestemor ! — Dus lea nu njálgga hádja, čierostuvai Kátjá. Du lukter så godt, gråt Kátjá. — Kátjážan ! Man šoavkat don leat. - Lillehjelper, så blek du er blitt. It go leat borran márkanis ? Spiser du ingenting på skolen ? Kátjá ii vástidan, dušše doalai ain áhkus gitta. Kátjá svarte ikke, holdt bare om bestemor, redd for at hun skulle forsvinne om hun slapp taket. Earát jovde sin rádjái ja sii vázzigohte viesu guvlui. De andre nådde dem igjenog fortsatte mot huset. Áhkku muitalii buot mii dálus lea dáhpáhuvvan. Bestemor fortalte om alt som hadde hendt mens de hadde vært borte. Unna vieljaš lea šaddan nu searra, olles veahkki. Lillebror var blitt stor gutt, dugelig og hjelpsom. Bussá lea ožžon čivggaid ja návehis leat golbma unna gálbbáža. Ja áhčči lea oastán ođđa fatnasa ja nuohti. Katta hadde fått unger, og i fjøset var det tre små kalver, og far hadde kjøpt ny båt og not. Stuora fatnasa masa čáhket vaikko man ollu guolit. En stor båt, som kunne ta mye fisk. Ii ge áhkku lohkan iežas vel gullan giega. Dan son imaštalai veahá. Bestemor hadde ennå ikke hørt gjøken og det syntes hun var merkelig. Kátjá geahčai muoraide ja bisánii: — Áhkku, gea ! Kátjá stanset: Se, bestemor ! Ii ge Kátjá dovdan ahte son lea váiban ovdal go vissui lei ollen ja gallás boradan, de dovdogođii čalmmiin ja julggiin man váibbas son lea. Her er trærne alt begynt å bli grønne, men på skolen er de bare svarte og stygge ! Kátjá sidai áhku velledit ja muitalit ain eanet geasse ságaid. Først da de kom inn og Kátjá hadde spist seg mett, kjente hun hvor sliten hun var. Son náđui áhku báldii ja cipmui čavga su čeabeha birra. Áhku jietna buvttii nu njálgga nahkáriid. Hun ba bestemor legge seg sammen med henne på reinskinnet i kammerskroken og fortelle mer om alt som hadde hendt mens hun hadde vært på skolen. Áhkku muitalii giđđadulvvi birra, guolleságaid ja lodden-ságaid. Bestemor fortalte, om vårflommen, om alle fisketurene og jaktturene. Son humai ja bogostalai, muitalii ain vaikko Kátjá lei juo nohkkan. Hun fortsatte, lenge etter at Kátjá var dysset i søvn av den varme stemmen. Imaštallamiin rabesta Kátjá čalmmiid. Forundret åpnet Kátjá øynene. Álggos son ballá son lea dušše niegadeame go oaidná oahpes seinniid ja gullá oahpes jienaid. Drømte hun ennå ? Son doapmala čarvet čalmmiid fas gitta vai niehku ii noga. Hun så kammerset hjemme og hørte kjente stemmer ! Go oanehaš veallá gitta čalmmiid, de ihtet gatnjalal čalmmiide ja modji njálbmái. Fort lukket hun igjen øynene for å holde på drømmen. Son han lea duođas ruovttus ! Hun lå ganske stille. Buot skuvla ja dan váivvit gáidet nu guhkás go son njuike bajás ja viehkala gievkkanii. Langsomt kom gleden. Doppe leat buohkat čohkkáme ja boradeame. Hun var hjemme ! Kátjá viehka eatni askái. Kátjá kom seg på beina og sprang ut i kjøkkenet. Sus lea maid nu hirbmat borranmiella. Borte var skolen og alt det vonde hun hadde opplevd. Nu suohtas lea fas eatni askkis čohkkádit ja boradit. Hun satte seg på fanget til mor, skrubbsulten igjen. Áhčči ja eadni jearahallaba skuvlla birra, muhto Kátjá ii jienát ii maidege. Det var deilig å sitte slik, akkurat som før, og spise mors gode mat. Son ii hálit muiltuhuvvot skuvlla. Mor og far spurte om skolen, men Kátjá svarte ikke. Ii hálit, ii ge sáhte hupmat ge dan birra. Det var alt for vondt å tenke på eller snakke om. Doppe lei aivve váivi, nu váivi man birra lea veadjemeaitun hupmat. Hun fant ikke ord som var grusomme nok til å beskrive skolen. Eai oro sánit gávdnome mat čilgejit dan issoras váivvi mii skuvlajagis lea leamaš. Kátjá spiste videre i taushet. Danin son ii jienát maidege, dušše borada. Spiste og spiste som om hun ikke hadde smakt mat på mange år ! Ja mot son borrá ! Omsider kjente hun seg mett. Ii oro oba galláneame ge. Da orket hun ikke sitte inne lenger. Ruovttu biebmu. Njálgga eatni biebmu ! Hun måtte se alt, aller først den nye båten. Go geargá de viehkala olggos. Oi, så svær ! Vuoi bánne man stuora fanas ! Sikkert den største båten i hele verden. Dasa gal čáhket máŋga logi, dehe máŋga duhát guoli. Det måtte være plass til mange hundre, nei mange tusen fisk ! Njuikumiin son viehká gietti mielde ja hurada. Hun hoppet og sprang over enga, fylt av kriblende glede. Nu imaš ja suohtas lea viehkat ja dovdat ahte ii leat gostege bávččas. Så godt å bare 1 øpe, uten smerter, uten vondt noen steder ! Ii leat čoavji ii ge oaivi bávččas. Ikke frykte juling og erting ! Ii ge leat oktage su. oaguheame ja nihttime cábmit. Hun stoppet brått. Son bisána go gullá giega. Der var gjøken ! Čuožžu áibbas jaska oanehaš ja guldala giega guhkkama. Sto helt stille, lyttende. Så la hun på sprang. Ja de viehkala son áhkkui muitalit ahte giehka lea juo boahtán. Bestemor måtte få vite at gjøken var kommet ! Áhkku dadjá ahte dalle lea geassi duođas boahtime. Bestemor som sier at da er sommeren på vei for alvor. Maŋŋil stoahká Kátjá unna vieljažiin Joavnnain. Kátjá lekte med lillebror Joavnna. Son váldá muoraid muorraviesus ja stoahká ahte dat leat mahkáš skuvlarivgu ja internáhta husmora. Hun hentet vedkubber fra vedskjulet som skulle forestille lærerinna og husmora. — Husmora lea dakkár mii álo lohká mu leat nu duolvvasin. - Husmora er ei merkelig dame som alltid sier at jeg er skitten. Son hupmá hui ártegit ja sus lea hui imaš hádja, čilge son unna vieljažii. Hun snakker veldig rart, og lukter like rart, fortalte Kátjá. Lillebror lyttet med store øyne. Husmora ii vástit go mun jearan sus juoidá, ii ge beroš go stuorit mánát doaruhit unnit mánáid. - Husmora svarer aldri når jeg spør henne om noe, og hun bryr seg ikke om når de store barna slår de små. Son lea nu jalla, dadjá Kátjá ja álgá rissiin huškut dan muorrabihtá mii mahkás lea husmora. Hun er veldig dum. Kátjá slo husmorvedkubben med en kvist. Joavnna maid huškugoahtá. Joavnna hjalp til. Soai huškuba ja boagusteaba. De banket og slo alt de orket. Dat lea nu somá go husmora bávččaga. Det var artig at den dumme husmora fikk så mye juling. — Skuvlarivgu lea maid jalla, lohká Kátjá. - Lærerinna vår er også en idiot, sa Kátjá. — Son ii beroš go eará mánát boagustit mu go in máhte dárogiela. Hun sier ikke et ord til de andre barna når de erter meg fordi jeg ikke kan norsk. Son ii ipmir ii maidege. Su ferte maid huškut, jallas diŋgga. Lærerinna forstår ingen verdens ting, dumma, hun skal også få juling ! Nu soai huškuba husmora ja skuvlarivgu ja boagusteaba go dat gaigges rivgut bávččagit. Kátjá og lillebroren straffet husmora og lærerinna riktig lenge. Kátjá muitala unna vieljažii dáččaid ja rivguid birra. De dumme damene hadde godt aven skikkelig omgang juling. Dat leat dakkárat main mánát galget ballat ja álo jeagadit. De fortjente å ha det virkelig vondt de og. Jos ii jeagat de váldet bealljái ja bidjet heahpatčihkii čuožžut. Lillebroren fikk høre om de norske, at det var slike folk som alle barn måtte frykte og adlyde. Skuvllas ii oaččo ii ruovttu birra ge hupmat. Var man ulydig, ble man knepet i øret og satt i skammekroken. Internáhtta gis lea dakkár báiki gos álot galgá doarrut. - På skolen er det ikke lov å snakke om familien eller hjemmet, og på internatet skal en bestandig sloss, fortsatte Kátjá. Ja álo váruhit vai ii cápmahala ja vai eai billis biktasiid. En må alltid passe seg, ellers får en juling, eller ødelagte klær. Doppe maid ii galgga maidege muitalit ruovttu birra. Lillebrorens øyne ble svarte av harme. Earát dušše boagustit jos gullet dan ahte áhkku ii máhte sáni ge dárogiela, ja ahte eatnis ja áhčis eai leat obanassiige bohccot. Dušše gávttit. - De hånflirer når de hører at bestemor ikke kan et eneste ord norsk, og at mor og far ikke har rein, men bare har kofter. Guhká čohkkába soai unna vieljažiin giettis ja humadeaba. Slik satt de lenge og pratet. Unna vieljaš ipmirdii ahte skuvllas galgá aivve doarrut. Son čilgii Kátjái go son álgá skuvlii áigu son cábmit juohke ovtta gii fal Kátjá bieguha. Lillebroren forsto at skolen var et ondt sted, og han lovet stolt å slå dem flate alle sammen, om de så mye som nærmet seg Kátjá når han begynte på skolen. Geassi manná johtilit. Skuvlaáigi fas lahkonišgoahtá. Sommeren gikk fort og skoletiden nærmet seg. Geasi miehtá lea Kátjá suoli jurddašan ja hutkan mot son galgá nagodit fas ovtta olles jagi leat skuvllas. Hele sommeren grublet Kátjá over hvordan hun skal greie å holde ut enda et år. Soai leaba unna vieljažiin veahkkalagaid hutkan, ja gávnnahan ahte skuvllas ii ábut leat siivui. Hun og lillebror kom til at en måtte bli riktig ondskapsfull for å greie seg på skolen. Kátjá lei bidjan miela vuollái ahte ii oktage galgan suinna bihtít šat skuvllas ii ge internáhtas. Kátjá bestemte seg for at ingen skulle klare å gi henne juling mer. Soai leigga unna vieljažiin hárjehallan doarrut miehtá geasi. Hele sommeren øvde hun og lillebror seg på å sloss. Máŋga beaivvi ovdal go skuvlii galge vuolgit, de álggii Kátjás juo čoavji bávččastit. Men hun fikk vondt i magen flere dager før skolen begynte, fordi hun gruet seg så fælt. Maŋemus ija ruovttus doalai son ija miehtá čavga áhkus gitta. Den siste natta hjemme klamret hun seg til bestemor. Iđđes jearai son ii go áhkku sáhtáše skuvlii vuolgit mielde. Da morgenen kom, ba hun bestemor om å følge med til skolen. Muhto áhkku ii sáhttán. Ja ođđasis šattai son fas guođđit dan litna, liegga áhku seaŋgga. Sin buohkaid ruovttus. Men bestemor kunne ikke, og Kátjá måtte forlate varmen og tryggheten hos bestemor og alle andre hjemme. Lossa, lossa lávkkiiguin vázzilii son áhči ja daid earáid maŋŋái skuvlii fas. Hun fulgte etter far og de andre med uvillige skritt. Nu manne goit ge skuvlajagit. Skoleårene gikk på et vis. Seammá váivvit, seammá guhkit. Skuvllas ii dáhpáhuvvan goasse mihkkege mii lea somá. Den ene dagen var like trist og lang som den andre, uten noe å glede seg over. Kátjá oahpai leat garas. Kátjá lærte seg å bli hard som stein. Son oahpai mot olmmoš ferte leat vai ceavzá internáhtas. Bare slik kunne hun holde ut på internatet. Son ii čirron šat earáid oainnu. Vaikko dain ollu ijain ii mannan oktage idja nu ahte gatnjalat eai golgan. Aldri mer gråt hun så andre så det, men det gikk ikke en eneste lang natt uten at hodeputa var våt. Kátjá lei maid oahppan ahte ii skuvllas galgga luohttit ii ge jáhkkit ii oktiige. Hun skulle heller ikke stole på noen mer, aldri fortelle noe om seg selv, aldri. vise følelser. Ii ábuhan muitalit ge ii maidege iežas birra earáide. Her skulle en spise når det var spisetid, selv om en ikke var sulten. Ii ge goasse galgan čájehit dovdduidis. Når en virkelig var sulten, var det ikke mat å få før spisetid. Skuvllas galggai borrat dalle go lei borranáigi, vaikko ii leat ge borranmiella. Alt hun hadde lært hjemme at hun ikke skulle gjøre, måtte hun gjøre på skolen og internatet.. Ii ge ožžon borrat dalle go lei borranmiella. Livet på skolen var omvendt av hjemme. Doppe lei jorggu eallin maid bákkus šattai oahppat. Det måtte hun tvinge seg til å tåle. Internáhtas oahpai Kátjá hirpmástuvvamiin duođas man heitohat dakkár olbmot leat geain eai leat bohccot. — Don it leat mihkkege ! Hun fikk for alvor føle hva det vil si å ikke være flyttsamebarn. hárde sámiid mánát. — Dii ehpet leat sápmelaččat ! - Du er ingenting, sa flyttsamebarna til henne. Skuvllas fas gulai márkanmánáin ahte son ii lean rivgu ge. Tro bare ikke at du er same, for det er du ikke, hørte hun på internatet hver eneste dag. Son han ii máhttán dárogiela, eai ge sus lean rivgobiktasat. På skolen fikk hun merke at hun heller ikke var norsk, ikke hadde norske klær. Dat lei ipmilmeahttun váttis dan ipmirdit Kátjái, danin čoagganišgođii su unna váimmožii eambbo ja eambbo vašši. Ungene på kirkestedet plaget henne uten stans. Vašši buot skuvlaolbmáid vuostá, vašši boazosámiid mánáid vuostá, vašši buot internáhta vuostá. Kátjá kunne ikke begripe hvorfor det var slik, hvorfor de syntes hun var så annerledes. Manemus lei sus gártan nu ollu vašši ahte sáhtii doarrut maid. Snart begynte hun å hate dem fordi hun ikke forsto. Son ii ballan šat ii ovttasge. Hun fyltes av hat mot alt og alle som hadde noe med skolen å gjøre. Stuorát mánát ballagohte unna Kátjážis. Hatet gjorde henne uredd og farlig. Son lei unni, muhto seammá váralaš go boraspire. Hun kunne sloss, fryktet ikke lenger noen. Danin go son lei nu snáhpis ja nu gievra. Selv de største barna ble redde da de oppdaget hvor djevelsk slem hun var blitt. Ii ge ballan ii ovttasge. Hun var liten, men kjapp og sterk, og hun foraktet alle. Ii beroštan husmoras, dušše njeaccui sutnje ja humai suinna sámegiela vašiin. Hun gav blaffen i husmora, rakte tunge og snakket bare samisk slik at hun ikke forstod ett ord. Go dat eará mánát fuomášedje man juonalaš ja baháneahkkán Kátjá lei šaddan, de sii háliidedje suinna šaddat buorit olbmát. De andre barna nærmet seg forsiktig, ville plutselig være venner med Kátjá som var så god til å sloss. Muhto Kátjá ii beroštan sis, ii ge háliidan ovtta ge olmmájin. Men hun ville ikke være venner med noen. Son birgii okto, go beare dikte su ráfis. Hun ville bare få være ifred. Kátjá ii mojohallan šat skuvllas ii goassege. Kátjá sluttet å smile. Son lei dávjjimusat okto, muhto ii ballan gal dan dihte daid eará mánáin sai. Hun holdt seg for seg selv, og hun fikk være i fred. Ja dat earát dikte su ráfis. Eai hárdán šat, eai bilkidan eai ge duostan su šat viggat doaruhit ge. Ingen ertet mer, ingen gjorde henne vondt, og ingen våget lenger å sloss med henne. Skuvlajagit earáhuhtte Kátjá nu issorasat. Slik forandret sko1eårene Kátjá. Buot dat čáppa mánnálašvuohta jávkkai. Hun var nesten ikke til å kjenne igjen. Modji maid jávkkai. Barnsligheten forsvant. Ii gullon goassege šat čáppa lávlunjietna, ii ge reaskkas. Smilet også, og hun sluttet å nynne salmene som bestemor hadde lært henne. Son vajálduhttigođii buot buriid dovdduid. De gode følelsene var langt, langt borte. Bahá ja vašši dievai sadjái. Bare raseriet og ondskapen var nær og levende. Son ii šat muitán bálljo mii lea mii suohttasa buktá, mot galgá duohtaváimmus boagustit ? Hvordan var det å ligge i bestemors seng ? Mot dat lei áhku bálddas veallát ? Eller høre henne synge ? Naba áhku lávlunjietna, dan son gal mielas muittii hui bures, muhto ii gostege lean nu ráfi ii skuvllas ii ge internáhtas ahte sáhtii čalmmiid bidjat gitta ja muittašit áhku. Når hun lukket øynene husket hun nøyaktig hvordan det var. Men det var sjelden så mye ro på skolen at hun kunne hente fram minnene om bestemora. Kátjá lei šaddan hui duodalaš ja jaskat. Kátjá ble innesluttet, stille og passiv. Son ii beroštan ii mastege šat ii maidege. Om hun fikk kjeft av lærerinna, brydde hun seg ikke om det. Ii son ballan oahpaheddjiin ii ge jeagadan internáhta biiggáid. Adlød sjelden de som jobbet på internatet, og gjorde for det meste det hun selv ville. Son barggai skuvllas maid ieš dáhtui ja mot ieš dáhtui. Men det var ikke stort hun hadde lyst å gjøre, hverken på skolen eller internatet. Ii ge gávdnon bargu masa son liikui. Kátjá fikk mye kjeft og straff fra lærerne. Oahpaheaddjit belke ja ráŋggaštedje su, muhto ii dat ávkkuhan. Stadig sendte de henne til rektors kontor, men ingenting hjalp. Sii dolvo su dávjá skuvlahoavdda kántuvrii, muhto ii mihkkege ávkkuhan. Hun svarte aldri når de forhørte henne. Kátjá ii jienádan goasse sáni ge go skuvlahoavda ja eará oahpaheaddjit jearáhedje sus manin son lei nu veadjemeahttun ja váttis čivga. Stirret bare mutt på føttene sine når de spurte hvorfor hun var slik en umulig unge. Son guovllai dušše láhttái ja divttii sin hupmat. Ventet tålmodig til de var ferdige med å skjelle henne ut. Maŋemus šattai nu ahte ii oktage oahpaheaddji šat liikon ii ge beroštan Kátjás. Snart begynte lærerne å avsky henne, men etterhvert brydde de seg ikke lenger om påfunnene og strekene hennes. Son biddjui dávjá skuvlalanjas olggos go ii jeagadan lohkat čuodjalit dahje dadjat dárogillii buorre idit skuvlaolbmái. Nektet hun å lese høyt, eller å si " godmorgen " på norsk til lærerne, jaget de henne ofte ganske enkelt ut av klassen. Kátjá lei dego oarbbes mánná. Likt et foreldreløst barn drev Kátjá dank i bygda mens de andre var på skolen. Go ain bijahallá skuvllas eret, de váccaša son márkanis ja golahallá daid guhkes, guhkes beivviid. Dagene ble skuslet bort, og hun var alltid alene. Áibbas okto. Álo áibbas okto. Så forferdelig alene. Muhtomin láve son seaguhit iežas earáid doarrumiidda maid. Jus fal oaidná stuorát mánáid unnibuid doaruheame, de láve son girdit unnoraččaide veahkkin. Det hendte at hun blandet seg inn i en slosskamp, men bare hver gang hun så at større barn plaget eller slo mindre barna. Det kunne hun ikke tåle. Muhto ii son gal goassege ieš álggahan doarruma. Men selv startet hun aldri en slosskamp. Liikká oaččui eanemus siva, ja ráŋggaštusa. Det var ikke nødvendig, for ingen mobbet henne mer. Ruovttus gal lei Kátjá ain dat seammá. Hjemme var hun den samme, gamle Kátjá. Áiggi mielde besse sii dávjjibut ja dávjjibut ruovttus finadit. Da hun gikk i femte klasse, kom bilveien til den vesle bygda deres, og de fikk komme hjem hver måned. Go Kátjá lei viđat geardde skuvllas de rahpasii biilageaidnu sin unna meahccegilážii, ja sii beassagohte ruovttus finadit oktii mánus. Somrene var Kátjás beste tid, men de gikk så altfor fort. Geasit ledje buot suohttasepmosat ja manne álo nu ilá jođánit. Hun var alltid blek og tynn når hun kom hjern om våren. Álo go mánát bohte ruoktot giđđat, de lei Kátjá nu guoirras ja šoavkat, dego livččii buohcci. Áhkku čuovui hui bures mielde mánáid ovdaneami. Bestemor, som hadde god tid til å følge barnas utvikling, oppdaget snart hvordan skolen hadde forandret stakkars Kátjá. Son oinnii mot skuvla lei Kátjá riebu rievdadan. De glitrende stjernene i Kátjás brune øyne var sluknet. čalmmiin lei sevnjjodan čuovga. Sola var også borte i dem. Daid ruškes, moddjajeaddji čalmmiide lei juoga ihtán mii šearradasa sevnjjodahtii. Hun for ikke lenger som en vind over engene. Áhkku šuohkašii dávjá, ja sihkestii muhtomin gatnjaliid eret iežas roavččagan muođuin — čiegusvuodas. Bestemor så forandringen, og kjente uroen gnage. Eatnis ii lean nu ollu dilli skuvlla birra jurddašit. Mor hadde sjelden tid til å tenke på barnas skolegang, eller høre om de hadde noe å forteIte. Son ii astan goassege gullat. Hun hadde sitt å streve med. Álohii fertii son bassat, čorget, goarrut ja biepmu ráhkadit. Hun måtte vaske, rydde, sy og lage mat. Ja go ii lean viesus bargame, de lei návehis dahje meahcis geasi áiggi. Når hun ikke holdt på med noe inne, var hun i fjøset eller på fjellet. Eadni ii čohkkán goassege joavdelassan, ja jus čohkkedii bargguhaga, de logai Biibbala dahje lávllui sálbmagirjjis. Satte hun seg ned uten arbeid, tok hun alltid fram Bibelen eller salmeboka. Áhčis gal lei muhtomin dilli. Da måtte hun ikke forstyrres. Ja áhčči maid ballá skuvlahoavddain. Far hadde av og til tid til å snakke med barna. Son lei Kátjái dadjan ahte jus son ii mana skuvlii, de boahtá leansmanne áhči viežžat giddagassii. Men han forstod ikke at skolen var det verste stedet på jorda, eller at Kátjá mye heller ville være hjemme enn å gå på skolen. Vaikko áhčči lea ge stuoris ja gievra, de son maid ballá dáččain. Far var redd for lærere og skolesjefen. Dan son dahká vaikko ipmirda sin giela ja veaháš máhttá vel hupmat nai dárogiela. Redd for at om ikke Kátjá gikk på skolen, ville lensmannen arrestere han. Det hadde han fortalt henne. Dan dihte ii ábut áhččái muitalit man váivi skuvllas lea, ja man hilbat son lea doppe. Selvom far var stor og sterk, var også han redd for de norske, enda han både forstod og snakket språket deres. Biret ja Risten gal eaba vissa goassege nu váivašuvvan skuvllas go Kátjá. Kátjá kunne ikke fortelle han hvor jævlig det var på skolen, og hvor slem hun var der. Soai han leigga nu siivut, danin sudnus ledje nu ollu olbmát nai. Det var bare hun som hadde det slik. Soai eaba láven jienadit maidege go earát hárde sudno skuvllas. Biret og Risten hadde jo vennene sine der, og de brydde seg ikke om de ble ertet. Eaba láve beroštit go sámi mánát bilkidit ja lohket soai eaba leat sápmelaččat. Heller ikke av flyttsamebarna. Diekkár bilkádusaid ii gierdda Kátjá. Men det var annerledes med Kátjá. Son gierddai gal vuosttaš skuvlajagi, muhto ii šai eambbo. Bare det første skoleåret hadde hun tålt slagene uten å ta igjen. Oappáguovttus gal sáhtiiga ruovttus huprnat skuvlla birra maid. Hvordan kunne Biret og Risten snakke om skolen hjemme ? Nu dábalaččat — borranbeavddis dahje eahkes go sii ledje velledan. De snakket mens de spiste, om kvelden før de sovnet, skravlet de i munnen på hverandre. Soai muitaleigga oktiinjálmmiid Bierain skuvlla dáhpáhusaid birra. Kátjá fattet ikke hvordan det gikk an å snakke så naturlig om skolen. Buot mii skuvlii gulai han lei aivve váivi. Bare ved tanken på skolen kjente hun en smerte dypt inne i seg. Muhtomin lei sus miella eadnái juoidá muitalit skuvlla birra. Muhtomin go soai etniin leaba guovttá viesus. Det hendte hun fikk lyst til å fortelle alt sammen til mor når de var alene. Sus láve nu hállu fierrut eatni luhtte ja čilget man váivi ja lossat skuvlla lea vázzit. Gråte ut, kjenne det triste og jævlige strykes vekk av hendene hennes. Muhto álo lea váttis gávdnat rievttes sániid maiguin álggaha. Men det var nesten umulig å begynne. Ja jus eadni vel deaivá jearrat juoidá dan birra mot internáhtas lea orrut, de láve nu ártegit cugget čoavjái, ja son láve ferret iežas nu garasin dahkat vai gatnjalat eai golgagoađe. Bare mor spurte hvordan det var å bo på internatet, stakk det vondt i henne, og hun måtte slåss for å holde tårene tilbake. Ja ii ge goasse geargga maidege dadjat eadnái dan beale go eatnis livččii dilli. Hun hadde jo lovet seg selv å ikke gråte mer, tenkte hun og bet tennene sammen. Oappát ja vieljat maid eai diehtán, eai ge várra livčče ipmirdan ge jus son vel livččii ge muitalan.... De få gangene moren hadde tid tiI å høre på henne, fikk hun ikke fram et ord. s. 40-45 Internáhtas lei ollu rievdan. Mor og far fikk aldri høre sannheten om skolen og internatet. Sámi mánát eai šat geavahan gávtti, muhto fiinna rivgobiktasiid. Heller ikke småsøsknene fikk vite om det, for de ville ikke ha forstått likevel. Álggos ledje sii boagustan Kátjá go son ain geavahii gávtti, muhto Kátjá ii beroštan das maidege. Den eneste som forsto og visste var bestemor. Son ii gillen ii oaidnit ge daid eará nieiddaid ja guhkkin eret vel singuin hupmat. Hun skjønte, selvom Kátjá sjelden snakket om det. Ii sis ge lean sámi mánáiguin oktavuohta, eai ge sii dárbbašan ge daid, sii ledje ieža juo nu ollugat. Noen ganger var det som om bestemor visste hva Kátjá hadde å fortelle, lenge før hun hadde sagt det. Sii fítne juohke beaivvi Kátjá lanjas. Bestemor var et merkelig menneske. Singuin lei somá humadit. Dál, go sii eai šat lean mánát geat álo aivve dorro ja hárde nubbi nuppi. Diet áigi lei vássán. Hun hadde alltid god tid, for hun måtte ikke slite i huset og fjøset slik som mor. Dál ledje sii beallešattot olbmot geat dávjá hupme boahtte áiggi birra. Om Kátjá var ulydig hjernme, kunne bestemor bli riktig sint og gi henne ris. Ii ge sin searvvis lean goassege oktage sámi mánná. Men hun ble aldri sint når Kátjá fortalte hvor mye galt hun gjorde på skolen. Fáhkkestaga lei nu šaddan ahte ledje sii geat mearridedje internáhtas. Kátjá betrodde bestemor alt, uten å være redd for å bli straffet. Ja vaikko Kátjá diđii ahte son livččii sáhttán dan maŋemus jagi, dálu bártnážiiguin ovttas, mavssuhit buot hárdimiid ja buot doaškkáid sámi mánáide, de son ii beroštan dan dahkat. Kátjá synes nesten hun liknet Gud, den guden som hun selv fortalte om fra Bibelen. Son lei nu bahá šaddan sidjiide ahte ii gillen gieđaid duolvvidit sin cábmit ge. En gud som var glad i alle mennesker, srerlig de som andre gjorde narr av. Buot nieiddažat internáhtas balle sus nu issorasat, vaikko son lei áibbas okto ja sii máŋga logis. Bestemor var en gud som så alt, forsto alt. Buohkat dihte ahte dálu bártnážat leat Kátjá beale jus doarrun buollá. - Hva viI du gjøre når du er voksen og ferdig med skolen ? Kátjá ii gillen ii ge háliidan sáni ge singuin lonuhit. Hun og bestemor satt i enga. Muhto jus soames sis mahkáš gávnnahallá sutnje geahččame borranbeavddis, de láve son diedihit: — Maid biruid don japput munnje ! De banket sennagresset som de hadde skåret dagen før. Ja buot bártnážat lávejit reaskkehit duohta váimmus. En ny somrner var på hell, et nytt skoleår sto for døra. Kátjá lei áigá juo oahppan, mađi eanet son garruda, dadi eambbo balle sii sus. Kátjá hadde for lengst oppdaget at jo mer hun bannet, jo reddere ble samebarna. Dat lei hirbmat buorre dovdu. Det gav henne en god fø1else av makt. Son geavahii dan fámu skuvlalanjas nai. Makten utnyttet hun også i klasserommet. Muhtun oahpaheaddjit šadde nu árggit sus ahte eai duostan šat su gieldit garrasit goassege. Noen av lærerne ble virkelig redd henne, fordi hun var så hard og grov i kjeften. Danin go sii dihte ahte Kátjá ii lean ávki skuvlašeaffa lusa ge doalvut, ii ge čohkkát ge bidjat maŋŋel skuvlla. De visste at det ikke nyttet å sende henne til skolesjefens kontor, eller la henne sitte igjen. Sii geahččaledje buot, muhto ii mas ge lean ávki. I ren fortvilelse prøvde de både godsnakk og straff, men ingenting gjorde inntrykk på Kátjá. Kátjá lei nu juonalaš ja baháneahkkán, ii ge ballan ii mastege. Hun var blitt utspekulert og ond, og helt fryktløs. Men makten ga henne ingen glede. Son diđii son lei dego gonagas sihke skuvllas ja internáhtas, muhto ii dat diehtu addán sutnje maidege iluid. Den største gleden fikk hun av å være sammen med guttegjengen, og å plage dem som jobbet på internatet. Bártnážat maid liikojedje dasa. Det likte guttene også. Internáhtas ii lean lohpi gáfe vuoššat, muhto sii ledje nu čeahpit šaddan biiggáin gáfiid suoládit ahte besse juohke beaivve lanjas gáfe vuoššat suoli. Det var strengt forbudt å koke kaffe på internatet, men de var blitt eksperter på å stjele kaffe fra kjøkkenet og koke på rommene. Okta sis lei ruovttus fievrredan vuoššanpláhta mii lei divdna anus álohii. En av guttene hadde tatt med en liten kokeplate hjemmefra, som var i flittig bruk. Muhtomin lei sis nu lihkku ahte besse suoli stuora gievkkanii nai, ja de sis gal lei hearrá dilli máŋga beaivvi maŋŋil. Av og til hadde de flaks nok til å komme seg usett til spiskammerset. Doppe sii láveje suoládit nu ollu go čáhkkehedje lummaide ja sojiid sisa. Da levde de høyt i flere dager etterpå, for de nasket med seg alt de fikk plass til i lommene og kofteermene. Eanemus gáfíid ja eappeliid ja eappelsiinnaid. Muhtomin eará herskuid nai jus nu heivii. De stjal mest epler, appelsiner og kaffe, og annet når det var mulig. Eai ge sii gávnnahallan goassege, vaikko muhtomin válddahalle garra vuortnuheami vuollái. De ble aldri tatt, selvom de av og til måtte tåle harde forhør når betjeningen oppdaget hvor mye som forsvant. Bártnážat dihte ahte Kátjá ii goassege dovddas maidege, vaikko maid husmora dajašii ja vaikko mot son nihtášii. De stolte på hverandre. Guttene visste at Kátjá aldri ville sladre på dem, og hun visste at de aldri ville røpe henne. Ja Kátjá diđii dan seammá bártnážiid birra. De stjal vanligvis om nettene, for da var det lettest. Sii suoládedje dávjá ihkku. Fra et av vinduene kom en rett ut på taket, dersom en var vågal nok. Dat lei álkimus. Det var Kátjá og gjengen. Sii bidje dusse beaivet ovtta borranlanja láse hui veahás rabas, nu veaháš ahte biiggát eai fuomáš dan. Så sprang de over taket til vinduet som de hadde latt stå på gløtt. Ja go buot biiggát mannet ruoktot eahkes ja idjagohcci boahtá, de sii lávejit njáhkalit oađđenlanja láseráigge olggos ja de dáhke mielde dohko borranlanja láse radjái. Det var ganske lett, så lenge noen holdt vakt på taket, og noen andre sørget for at nattevakta holdt seg langt unna kjøkkenet. Dat ii lean váttis go okta dahje guovttis ledje fáktan dáhke alde, ja okta fas galggai idjagohcci doalahit eret gievkkan gáŋgenis. Fra spisesalen til kjøkkenet var det bare dører som ikke kunne låses, så det var en smal sak å nå målet. Borranlanjas gievkkanii ja galbmalatnjii ledje aivve dakkár uvssat maid ii sáhttán lásset. Som of test måtte de ta seg fram i mørket, for det var for risikabelt å tenne lys. Dávjá suoládedje sii summal seavdnjadasas nu ollu borramušaid go goastadedje guoddit. I spiskammerset fylte de lommer og koftebarm, ofte med så mye at de ikke klarte å spise alt. Eai buot áiggiid sáhttán borrat buot maid suoládedje, muhto sii válde dušse dan dihte go lei nu somá dán bargat. Men det gjorde ingenting, for bare det å stjele uten å bli oppdaget ga dem tilfredstillelse. Ja go lei lobiheapmi. Alt ulovlig var moro. Dat idjagohcin lei buot suohttaseamus internáhta ja skuvlla bargguin. Både for Kátjá og guttene ble de nattlige toktene det artigste og mest spennende som hendte i tida på skolen. Muhtin eahket ledje sii vuohon čoahkis. En kveld da de som vanlig satt på et av rommene, var alle svært stille og triste. Sii ledje buohkat earenoamáš jávoheamet, ii ge oktage hupman dan birra maid sii dan ija galge suoládit. Alle skjønte hva som var i veien, men ingen ville snakke om det. Skuvla lei fargga nohkame. Siste skoledag nærmet seg raskt. Sis eai lean šat galle beaivvi ovttas. De hadde ikke mye tid igjen sammen. Moatti beaivvi geahčen fertejit sii earránaddat. Om noen dager skulle de skilles, reise hver til sitt. Ja vaikko sii buohkat ledje juste dan beaivvi vuordán ovcci, guhkes jagi, de ii orron dat illudahttime juste dál. Og selvom de alle hadde lengtet i ni lange år etter akkurat den dagen, var de plutselig ikke glade mer. Dat lei imaš, measta ahkidis dovdu. Stemningen var merkelig og sørgmodig. Earránaddat. Muhto ii oktage jienádan dien ášši birra maidege, sii baicca hupmagohte eará duođalaš áššiid birra. De skulle snart skilles, men de kunne ikke snakke om det. De snakket om helt andre ting. Buohkat orro leamen dan oaivilis ahte ii agibeaivves gánnat goit skuvllaid šat joatkit. Ett var de alle enige om: Ingen skulle fortsette på skolen ! — Go dáppe vuos eret beassá — friddjavuhtii, ii de goit jalla ge šat álgge vel eambbo skuvllaid birra jurddašit. - Aldri i verden om vi frivillig oppsøker skoler, når vi endelig slipper ut til friheten igjen. — Jurddaš, skuvla lea váldán mis buoremus jagiid. Ihvertfall ikke jeg, det er jeg faen så sikkert på ! Mii leat ovcci jagi golahan dáppe ihána duššái. - Ni av våre beste år har vi mistet, kastet bort til ingen nytte. Dáppe fáŋga-vuođas joavdelasttán dan sadjái go ruovttus oahppat bargat. Bare drevet dank i dette fengselet, i stedet for å være hjemme og lære å arbeide. Eadni ja áhčči leaba šaddan eanasáigge jagis guovttá riehkidit, bivastat gálluid, dan botta go mii dáppe dádjut. Foreldrene våre har slitt helsa av seg der mens vi har sloss, 1 øyet og lært oss å stjele her. — Nu, ja vel hupmet mii berrešeimmet joatkit skuvllaid ! - Ja, og enda preker lærerne om at vi burde fortsette på skoler. Biru ipmirmeahttun jallat ! Fordømte idioter ! Min oahpaheaddji hoavrrista álo, dego giehka: — Skuvllat leat buorit, skuvllat addet didjiide vejolašvuođaid. De kakler som høner: - Skoler er bra, utdannelse gir dere muligheter, skoler åpner en ny verden for dere. Jallas diŋga ! li sáhte ipmirdit ahte ruoktu — eadni ja áhčči ja áhkku ja áddjá min dárbbašit... De uvitende jævlene fatter ikke at vi allerede har forsømt hjemmene våre i ni år. — Rivgut eai jurddaš, eai ge ipmir. At familiene våre trenger oss mer enn noensinne... - De norske tenker ikke slik, de kan ikke tenke slik. Sin mielas lea stuora bestojupmi madi nuorabun besset ruovttus vánhemiid luhtte eret. For dem er det en stor befrielse å slippe hjemmefra så tidlig som mulig. Sin čivggat háliidit mánnán juo ruovttus eret... Kátjá čohkkái jávohaga ja guldalii bártnážiid ságastallama. Barna deres vil jo vekk fra foreldrene så snart de er gamle nok til å klare seg selv... Kátjá lyttet taus til guttenes prat. Sis orro seammalágán jurdagat buohkain. De tenkte på samme måte, alle sammen. — Naba don Kátjá, jearralii okta. - Hva med deg, Kátjá ? — Gosa don áiggut go beasat friddjavuhtii fas ? Hva vil du gjøre når du kommer tilbake til friheten ? Mun orun muhtomin dovdame hirbmat háliidusa diehtit... in diede ieš ge maid. - Jeg vet sannelig ikke... svarte hun lavt. ja ieš mearridit maid háliida oahppat. Av og til har jeg lyst til å vite litt mer... Ii ge bággehala lohkat dološ vikingaid ja ápostaliid birra. men jeg vet ikke hva jeg vil vite, bare at det er noe... Tenk om det fantes en skole der man lærer det man har lyst til å lære, ikke blir tvunget til å lese så mye om de evindelige vikingene og apostlene. — Diekkár skuvla ii gávdno gostege. li goit Norggas. - Slike skoler finns ikke, i hvert fall ikke i Norge. Skuvlaolbmát eai oainnát diede, eai ge oba ipmir ge mot meahccebáikkiin lea eallit. Du vet jo at de som driver skolene ikke har peiling på hvordan det er å leve i ødemarka, slik vi gjør. Ii doppe boađe biebmu beavddi ala vaikko man gavrri bures dieđášii buot bassi gonagasaid ja sin sođiid birra. Huff ! De skjønner ikke at vi ikke kan leve av alt vi har pugget om de hellige konger og om korstogene deres. Jur skuvllain ii leat ávki beatnat bahtii ge... Skoler er bare noe forbanna tull ! muhto Kátjá, vuoššal dál baicca gáfe, váras suoláduvvon gáfiiguin ! Nei Kátjá, tenk ikke mer på det, kok heller kaffe til oss, av fersk, nystjålet kaffe ! Buohkat bohkosedje, ja Kátjá bijai gáfe duldet go vuos okta lei fitnan iskame oidno go oktage biigá lahkosiin. De gapskrattet, og Kátjá kokte kaffe. — Ii oidno oktage biigá, sii leat buohkat čohkkámen iežaset lanjas njunnálaga. Men først hadde de forsikret seg om at betjeningen ikke var i nærheten. Min garuheame ja duššiid slárveme. - Ingen i sikte, meldte spionen som kom tilbake fra korridoren. Maŋemus skuvlabeaivi čuvggođii. Det lysnet av dag, den aller siste skoledagen. Hirbmat liehmu geasseilbmi lei áimmus. Det var sommer i lufta. Muohta lei visot juo suddan, jieŋat maid mannan eanus. All snøen hadde smeltet, og isen var gått i elva. Muorat gal eai lean vel runiidan. Men trærne var ennå svarte. — Ruovttus gal várra lea urbi juo luoskanan ja giettit runodan, jurdilii Kátjá. - Hjemme har nok 1 øvet begynt å sprette allerede, og markene er grønne, tenkte Kátjá. Son čuoččui lanjastis ja guovlladii olggos. Hun sto i soverommet og så ut av vinduet. Sus lei nu ártegis dovdu. Ii lean ilus, ii ge morrašis ge. Hun var i et merkelig humør, hverken glad eller trist. Maŋemus geardde dáid seinniid siskkobealde. Hun fø1te seg bare rar og tom den siste dagen innenfor disse veggene. Son lei gearggus vuolgit. Hun var klar til å dra. Juohkelágán jurdagat bahkkejedje su oaivái. Rare tanker tumlet rundt i hodet mens hun sto der. Son bálkestii vel čalmmiidis iežas seŋgii — boalstarii man vuostá nuppát ganjal lei golgan, nuppát rohkos rohkadallojuvvon ja nuppát garrusátni savkaluvvon. Hun kastet et blikk mot senga, mot puta som hun hadde grått så mange bitre tårer i, som hun hadde så mange inderlige bønner i, som hun hadde hvisket tusen forbannelser i. Sus manne čalmmit oanehaš gitta, ja fáhkkestaga moddjii son: — Mun lean viimmat luovos ! Hun lukket øynene et øyeblikk. Luovos ! Plutselig smilte hun. Friddja ! Ingenting binder meg mer. Dat lei nu amas dovdu ahte dat gosii baldá su. Følelsen av frihet var så sterk at den nesten skremte henne. Son doapmalii čorgestit oktii buot veaskkuid ja biergasiid ja vázzilii olggos. Hun skyndte seg å pakke og fortet seg ut. Gáŋgenis bođii internáhtahoavda ja okta biigá su ovddal. Soai bisseheigga — Ja ! I korridoren møtte hun husmora og en av assistentene hennes. Kátjá gal guođát dál min. De stoppet henne: - Kátjá, skal du virkelig forlate oss nå ? Giitu daid jagiid ovddas maid mii leat beassan ovttas orrut ! Takk for alle de hyggelige årene vi har hatt sammen med deg ! Doppe lea veaháš biebmu gárvvistuvvon gievkkanis. Det er mat på kjøkkenet. It go áiggo borrat ovdal vuolggát ? Du vil vel spise før du drar. Kátjás ii boahtán sátni ge njálmmis olggos, ii ge son dahkkan oaidnin ge go internáhtahoavda geaigguhii gieđa sutnje, son dušše vázzái viidaseapput. Hun fortsatte bare videre, og lot som hun ikke så den utstrakte hånden til husmora. Son ii háliidan ii ge dárbbašan buorrevuođa dál šat. Hun trengte ikke deres godhet mer. Go dalle eai beroštan mus go mun livččen sin duođas dárbbašan. De brydde seg ikke om meg da jeg virkelig trengte det. Skuvlašiljus ledje oahpaheaddjit ges sávvame mánáide buori geasi. Nå er det for seint. I skolegården stod lærerne og ønsket elevene god sommer. Daid ohppiid geat ledje geargan skuvllas oidnojedje sii váldime birračeabeha. De klemte avgangselevene. Doppe gullui hirbmat liegga earrosárdni. Det var en rørende avskjedsscene. Go Kátjá lahkonii, čurvii skuvlašeaffa su nama, muhto son geahčai dušše njuolga daid vuordi skuvlabussiide mat ledje olggobealde áiddi, ja doamai buot oahpaheddjiid meatta nu ahte ii ravkalan ge čalmmi. Skolesjefen ropte navnet hennes da hun nærmet seg, men hun stirret bare rett frem for seg og gikk fort mot de ventende skolebussene utenfor porten. Son doamai ovtta bussevuoddjis jearrat guhte busse dat lei man fárrui son galggai, go dan diedu oaččui, doapmalii son dan guoros bussii. Heller ikke lærerne ville hun se på, bare skyndte seg å spørre en av bussjåførene hvilken buss hun skulle ta. Ii oktage mánná lean vel boahtán. Stille satte hun seg i den tomme bussen. Skuvlabusse fertii guhká vuordit daid eará mánáid. De ventet lenge på de andre barna. Kátjá čohkkái ja geahčai dan stuora, romes skuvlii. Hun stirret på den store, stygge skolebygningen, så full av minner. Su muitui bođii dat vuosttaš skuvlabeaivi... Hun husket den første skoledagen... Go áhčči guđii su dieid issoras seinniid siskkobeallái. Far som forlot henne i denne forferdelige bygningen. Son fertii čalmmiid čárvet garrasit gitta go jurddašii dien birra. Hun måtte lukke øynene. Juoga orui čoddagis viggame bajás ja buviheame su. Noe fylte halsen, det kjentes som om hun skulle kveles. Son cipmui giedaiguin veaskkus, ja dovddai mot čalmmit bávččastišgohte. Hun klemte hardere om veska, men det gjorde så djevelsk vondt i øynene. Ovcci jagi... - Ni år.. ja áhkku ! og bestemor ! In beassan áhku luhtte ge ovdal go son jámii. Tenk at jeg ikke fikk være hos bestemor før hun døde. Skuvlla dihte. Det var skolens skyld. Áhkku ii livčče soaitán jápmit jus mun ledjen leamašan ruovttus... Kanskje bestemor ikke hadde dødd hvis jeg hadde vært hos henne... men skolen... muhto skuvla... internatet ! internáhtta ! Forbannede skole ! Garruduvvon skuvla ! Hun presset hånden mot munnen for ikke å gråte høyt. Son fertii gieđa dollet njálmme ovdii vai ii čierrugoađe jitnosit. Men smertene inni henne klarte hun ikke stanse. Orui čađat dego soames livččii juoga mainna čuoggume su siste. De stakk som spisse nåler. Dat bávččagii nu issorasat. Da hun omsider. Muhto go son rabestii čalmmiid fas, fuomášii son ahte sus eai boahtán gatnjalat ge, ja ahte čierrun lei su siste, rattis juoga sajes, ii ge boahtán bajás. åpnet øynene, forsto hun at hun ikke kunne gråte mer. Det kom ingen tårer. Gråten var blitt stille og tørr langt inne i hjertet. Son čierui goike, jávohis čierruma go skuvlabusse vuoddjái ja vuolggahii su ruoktot ! Skolebussen startet. Endelig var hun på hjemvei. Man somá lei ruoktot boahtit ! Så deilig det var å komme hjem igjen ! Álggos ii orron oba jáhkimis ge ahte son ii bággehala šat skuvlii vuolgit. Det tok tid før hun virkelig fattet at hun aldri mer behøvde å tvinge seg til å gå på skolen. Ii goassege. Det var forbi !