noe som lett røyter botkái skinn som mister hårene botkánáhkki godt likt bivnnut stakkars liten bás stakkars lite barn bás mánná fra i fjor diimmá på tvers doaris det meste eanas som lever lenge eleš helt hvit gappas et hvitt skinn gabba náhkki fæl til å banne garrui noe for seg selv iešlágan dårlig til beins juolggeheapme nokså mye mealgat helt overskyet moskkus i godt humør movttet hulter til bulter rámskkas varer hulter til bulter rámskegálvvut det indre siskkáldas for lite salt veahtas Når det er for lite salt i maten. go borramušas lea ila unnán sálti på egen hånd veaittalas begjærlig etter váibmil den eneste áidna et enebarn áidna mánná uten hull čavddis helt hvit čeaskat det meste eanaš de fleste eanaš forskjellige slags iešguđetlágan med navnet nammasaš mange slags máŋggalágan uten utdanning oahppováillat forskjellig slags iešguđetgelágan I de søppelboksene kan man kaste forskjellig slags søppel. Daidda ruskalihtiide sáhttá bálkestit iešguđetlágan ruskkaid. samme slags ovttalágan Hvis det ellers er samme slags kompetanse, så regnes samisk som en viktig tilleggskompetanse. Jus muđuid lea ovttalágan gelbbolašvuohta, de lohkko sámegiela dehálaš lassegelbbolašvuohtan. forskjellig slags iešguđetlágán I de søppelboksene kan man kaste forskjellig slags søppel. Daidda ruskalihtiide sáhttá bálkestit iešguđetlágan ruskkaid. den slags dakkáraš slik som det her dákkáraš Lovene har foråsaket slike vanskeligheter for dem. Lágat leat dagahan sidjiide dákkáraš váttisvuođaid. hva slags makkáraš Jaktlaget har lov til å skyte en elg til, og de kan selv velge hva slags. Bivdojoavkkus lea lohpi ovtta ealgga velá báhčit, ja ieža besset válljet makkáračča. slik som det der duokkáraš Jeg vil ikke høre grunnløse påstander som det der. In hálit gullat duokkáraš sivahis čuoččuhusaid. med store horn čoarvái litt større stuorebuš som hører godt belljes med god luktesans njunnes fra Kautokeino guovdageaidnulaš med to bein guovttejuolggat med mye strøm rávdnjás litt tidligere ovdalaš i snurr botnjut om våren giđđat med strømmen miehterávdnjái mot nord davás mot sør máttás mot vest oarjjás på forhånd ovddalgihtii på baksiden maŋábealde mot øst nuorttas i nord davvin i sør máddin i øst nuortan i vest oarjin noe underlig oavdu ikke rart at han (hun) dro oavdu son manai til låns loanas sammen med aktan i alfabetisk rekkefølge alfabehtalaččat oppe fra badjin stemme avholdende jienaskeahttá Representanten stemte avholdende. Áirras lei jienaskeahttá. for lenge siden áigá i tide áiggil en gang aktii i begynnelsen álggos på skrå állut oppå hverandre badjálaga her og der báikkohagaid om dagen beaivet for seg sjøl bođuid om høsten čakčat for ei tid siden dádjat med en gang dakkaviđe med en gang dalán med en gang dalánaga med en gang dallánaga om vinteren dálvet dit til dere diehko den der die der hos dere dieppe i fjor diibmá fullt ut divdna på tvers doarrás før i tiden dolin der borte do det der borte do der borte doppe i lengden duojásii der borte duo for en tid siden duvle det meste eanas de fleste eanas ganske mye eatnat i stad eske hvor mange galle av og til gaskkohagaid midt i gasku på rygg gávvut om sommeren geasset på gløtt goavkkil langt bort guhkás langt borte guhkkin langt bortefra guhkkin to ganger guktii på egen hånd iehčanassii om natten ihkku til i morgen ihtážii i morgen ihttin natt og dag ijatbeaivái i går ikte nesten ikke illá nesten ikke ille nær hverandre lahkalagaid etter hverandre maŋŋálaga etter hverandre maŋŋálagaid til overs liiggás til slutt loahpas mot sør luksa mot sør lulás langt sør lulde langt sørfra lulde i sør lullin fra sør lullin til låns luoikkas til leie luoikkas for eksempel mahká mange ganger máŋgii nokså mye mealgat slik som mo slik som movt Vi fikk i år en halv million, slik som i fjor. Mii oaččuimet dán jagi miljovdnabeali nu movt diibmá. i blant muhtumin av og til muhtumin sånn her ná sånn der nie for det andre nuppádassii for annen gang nuppádassii uten videre nuvttá for en liten stund oanehassii i dag odne på ny ohpit sammen med oktan faren med barnet sitt áhčči oktan mánáinis en gang oktii nesten ikke olus i hele tatt oppanassii til i dag otnážii i veien ovddas langs vegen geaidnoráigge gjennom døråpninga uksaráigge tvers av rastá i orden reaida til samisk sámás på samisk sámás om morgenen iđedis om morgenen iđđes om kvelden eahkes i ro siivvus på slump šlumpa på slump summal i hemmelighet suoli av hensyn til várás med makt veagal på kreditt vealggás på skrå vitnjut i begynnelsen vuohččan i begynnelsen vuosttažettiin slett ikke eisege Nettstedet er nok ikke endelig i det hele tatt. Neahttasadji ii leat gal eisege loahpalaš. til og med feara Der borte var det litt av hvert. Doppe lei feara mii. Alle reindriftssamene dro deretter hvor som helst, noen til russiske og noen til norske områder. Buot boazosápmelaččat johtaledje dasto feara gos, muhtumin ruošša ja muhtumin norgga eatnamis. ved siden av gurrii Sett den ved veien. Bija dan geaidnogurrii. se ut til gusto Slik er det, ser det ut til. Nu lea gusto. i kryss ruossalassii skulle ønske vare Jeg skulle ønske at hun kom. Vare boađášii. på egen hånd veaittalassii i mot vuhtii å ta hensyn til vuhtii váldit i det minste oba noen slags makkárge en gang til ođđasit til da dassážii til nå dássážii til syne oidnosii i blant muhtomin av og til muhtomin i dag otne ja visst jo først og fremst ovddemussii først og fremst ovddemusas først og fremst ovddemus først og fremst ovddemusat i det hele tatt obanassii svært lite uhccánaš Krangelen synes å splitte de få kreftene foreninga har. Riidu orru háddjemin daid uhccánaš návccaid mat searvvis leat. i allefall juoba Nillá tenkte å dra innom og gi beskjed om saken i allefall til Pente og Ánde. Nillá jurdilii fitnat dieđiheamen áššis juoba Pentte- ja Ándde-guoktái. til i morgen ihttážii mot kvelden eahketbeallai fra i går ivttážis fra i går til i dag ivttážis otnážii i kor oktiinjálmmiid De skriker i kor. Sii čirrot oktiinjálmmiid. med ørene på stilk ceakkobeljiid Bestemor forteller mange morsomme fortellinger og vi sitter med lytter med ørene på stilk. Áhkku muitala ollu somás muitalusaid ja mii čohkkát ceakkobeljiid ja guldalit. med ørene rett opp ceakkobeljiid Bestemor forteller mange morsomme fortellinger og vi sitter med lytter med ørene på stilk. Áhkku muitala ollu somás muitalusaid ja mii čohkkát ceakkobeljiid ja guldalit. med ryggen mot sealggát ved senga seaŋgagurrii Mor henta ei bøtte som hun satte ved senga. Eadni vieččai skálu maid seaŋgagurrii bijai. til salgs vuovdimassii Det er vafler til salgs. Váffelat lea vuovdimassii. fra før ovdalaččas De to kan samisk fra før. Soai máhttiba sámegiela ovdalaččas juo. på forhånd ovdagihtii i nærheten lahkosis Der var det gode fiskevann i nærheten. Doppe ledje buorit guollejávrrit lahkosis. med ansiktet vendt mot čalmmát til øverenden bajágeahčai ved øverenden bajágeahčen i hverandres favn sallalaga i hverandres favn sallalagaid helt i begynnelsen álgoálggos Når myndighetene fra begynnelsen har lagt opp situasjonen sånn her, så må de takke seg selv for at situasjonen nå er blitt vanskelig. Go eiseválddit álgoálggos leat láhčán dilálašvuođaid dákkárin, de sii fertejit sin iežaset giitit go dál lea dilli šaddan váttisin. levende vesen ealli smittsom sykdom njoammu samfunnsinteressert person servodatberošteaddji daglig leder beaivválašjođiheaddji person som går på ski rundt hjorden birračuoigi offensiv midtbanespiller guovddášnjunuščiekči vilt dyr meahcceealli glødende vedstykke áššu liten del oasáš liten bok girjjáš liten gutt gánddaš gammel tid dološáigi gamle dager dološáigi økonomisk hjelp ruhtaveahkki de to brødrene vieljašguovttos videregående kurs joatkkakursa videreutgående utdanning joatkkaoahpahus samisk samfunn sámeservodat østsamisk språk nuortalašgiella språklig utvikling giellaovdáneapmi bærbar datamaskin mátkedihtor noe å si dadjamuš svak person eller ting loassi dårlig person eller ting loassi øvre del badjebealli høyere utdanning alitoahppu stykke av stamme på reinhorn badjemadda øvre kant badjeravda liten tjukkas baggi oppsvulmet gjenstand baggi dyt med stor vom baggi den onde bahálaš dekkspile på slede bajildusmuorra det ytre øre bealljelasta liten hund beatnagaš ved bordet beavdeguorra kald østavind beavža stengselsplass i Karasjok beaŋgil emne til kvinnebelling biddogámas åpning nede på kvinnegamasje biddonjálbmi vinterbelling for kvinner biddu rein med svært grenete horn bierfečoarvi smørbrød med kjøtt biergoláibi reinmage fylt med reintalg bierta kort hale bieža den stille uke biidnovahkku dobbeltknippe av sennegress bilgá liten flokk binná del av mannslue biras stekt eller kokt småskåret kjøtt biđus hjulbeint person boaggejuolgi hjulbeint person boaggi hjulbeint person boaggejuolgi fleinskallet person boalči ugift kvinne boaresnieida noe som er til latter bogostat skikkelig kar bojá Han er litt av en kar. Dat lea beanta bojá. som er lodden bolfi frodig, ruvende person bolfi liten pulk bulkor lite fjøs buvri varmt strøk bárbmu halvvoksen gutt bárehuoš flettet snor til komagbånd bárggeš liten gutt bártnáš hard snøskavl ceavvi grunt vann coahki noe spisst cuipi hysterisk kvinne cáici ukokt te deajat Jeg tilsetter te til vannet. Mun lasihan deajaid čáhcái. disig luft deamádat Det er dis på vinteren. Deamádat lea dálvet. stor elv deatnu avsides sted doaresbealli tilstrekkelig mengde doarvi Jeg har nok. Mus lea doarvái. ved bålet dollagáddi skinnkofte med hårene inn dorka På dorken er hårene mot huden. Dorkkas leat guolggat liikki vuostá. flytte- og beiteområde duovdda ingen ting dušši sennegress nok til et par komager dállas menneske herfra dáppe-olmmoš gammel gubbe eaddji person som en er farbror til farbror er eldre enn far eahkit godt beite ealát fra fødselen eapmi Han alltid har vært slik. Eamis leamaš son juo nu. stor elv eatnu område langt unna endor Mor dro ut på viddene. Eadni manai endorii. lita stille elv fielbmá Fielbmá er en djup liten elv, med lite strøm. Fielbmá lea čiekŋalis jogaš, mas lea unnán rávdnji. stille sted i ei lita elv fielbmá Fielbmá er en djup liten elv, med lite strøm. Fielbmá lea čiekŋalis jogaš, mas lea unnán rávdnji. skinnbrem på mannslue fiergi skjev vinkel finjučiehka skeiv vinkel finjučiehka grov uaktsomhet fuollameahttunvuohta som er usedelig fuorrá vakker person fávru staselig person fávru helt hvit rein gabba mange mennesker gallis Hvor mange mennesker er det der? Gallis leat doppe? Det er ikke mange mennesker. Eai leat gallis. hvor mange mennesker gallis Hvor mange mennesker er det der? Gallis leat doppe? Det er ikke mange mennesker. Eai leat gallis. midt på dagen gaskabeaivi disig luft geamádat Det er dis på vinteren. Geamádat lea dálvet. stort stryk geavŋŋis umerket rein geažotbeallji grasslette på fjellet gendá kort elv mellom to innsjøer giezzi noe å takke for giitámuš flekk i pelsen girji voksen hannlaks goadjin vindstille vær goalki sammenbundet rekke goallus lite berg goapma goapma er mindre enn goarvi goapma lea unnit go goarvi liten jord- eller snøskavl som henger utover goapma goapma er mindre enn goarvi goapma lea unnit go goarvi sterk varme goardda jord- eller snøskavl som henger utover goarvi goarvi er større en goapma goarvi lea stuorit go goapma person som man er moster til moster er eldre enn mor goaskit stille sted i elva goatnil liten gamme goađáš stokk til å henge kaffekjel på over ilden goaŋku tre personer golmmas person som er uheldig gorremaš djup kløft gorsa smal dal gorsa margbein eller sener på reinens fire føtter gottur alle fire skankene juolgegottur skinnet på alle fire føttene gámasgottur fiskens svømmeretning guolegeaidnu hårmerke på rein guolgamearka noe som bringer ulykke guoržžu reinens kalvingstid guottet våt grasslette i skogen guovda to personer guovttis de to guovttos Mor og far kommer i dag. Eatni guovttos áhčiin boahtiba odne. to personer guovttos Mor og far kommer i dag. Eatni guovttos áhčiin boahtiba odne. skalle med snøring guretgáma djupt skar i fjellet guršu krokrygget person guvri seks personer guđas selvstendig kvinne gába ukokt kaffe gáfet kaffebønner, malt kaffe gáfet Jeg tilsetter kaffe til vannet. Mun lasihan gáfiid čáhcái. høyt fjell gáisá kjølig vær gállu Siste sommer var det lenge kjølig vær. Mannan geasi ledje guhkes gálut. tørr trestokk gálva Gálva er tørr bjørk eller et annet løvtre. Gálva lea goikesoahki dahje eará lastamuorra. skinnet på alle fire skankene gámasgottur rypesnare med risgjerde gárdi stor gård gárdin stort hus gárdin steinet strand gárgu steinet grunne gárgu gjeldet rein gáskkit åtte personer gávccis koftekledd person gávttehas med følge gázzi Máhtte og de; Máhtte med følge Máhte gázzi høygrind til slede hehkke god mat hersko same vestfra hoammá bratt bergvegg hoaŋka stor hund med hengeører horti smal myr i skogen huitu smal slette i skogen huitu kreative evner hutkannávccat administrativt område hálddašanguovlu rundt fjell háldi gaffelformet bjørkegrein hárččet sammenheftet risved háŋgu inngift tante ipmi kulørte klær plurale tantum ivdnebiktasat skyfri himmel jalahas klart vær jalahas kort stille sted mellom to stryk jalvi svakt luftdrag jiella fjernt sus joahca lov om videregående opplæring joatkkaoahpahusláhka videregående skole joatkkaskuvla bakerste del av komag jocca garn i laksestengsel joddofierbmi inngang til et stengselsgarn joddonjálbmi djup kulp jorbmi godt føre jođádat skinnet på alle fire skankene juolgegottur hårstrå av lang dyrehale eller hestemanke juovka garnfiske under isen juoŋasteapmi sval vind jáldobiegga svalt vinddrag jáldu Det var en het sommerdag, men heldigvis et svalt vinddrag. Lei báhkka geassebeaivi, muhto lihkus lei jáldu. dødelig sykdom jápmindávda liten innsjø jávrráš ukokt kaffe káfet Jeg tilsetter kaffe til vannet. Mun lasihan káfiid čáhcái. kroket fjellbjørk lageš firkantet ramme av tre lassá meget lavt kjørel av staver leaila flettverk på laksestengsel leaipput mildt vær liehmu stor synkestein lieksa åndelig bevegelse lihkadus religiøs ekstase lihkahus noe ekstra liigi reinens hviletid livat person som er kortbent loaggi plass på hver side av ildstedet i gamme loaidu stilnet vind loažži ti personer logis bratt kleiv luhppu høy som er slått og ligger på marka luohku levende skapning luonddugáhppálat lite vann i et elvefar luoppal løs snø luotkku vid senkning i fjellet láhku skjær som synes over vannet lássa gode kjenninger lávežat god kjenning lávvi samisk sommertelt lávvu kvinnes svigerinne mannji høydedrag med skog maras St. Hans mihcamárat Sankt Hans mihcamárat et par personer moattis skodde i mørke mosku svart skodde mosku kokt fiskelever mullju gammel slitt pesk muoddá person som man er moster til moster er yngre enn mor muoŧŧal tett skog murdu tett kratt murdu brunsvart rein muzet inngift onkel máhka kokt mat mális lite barn mánáš nederste del mátta fast løype máđidja fast løype máđii mange personer máŋggas sju års gammel hanrein nammaláhpat person som man er morbror til neahpi manns nevø eller niese neahpi liten jente nieiddaš belte med kniv niibeboagán stabbur på en stolpe njalla lite stryk njavvi fire personer njealjis av hunkjønn njiŋŋálas lang skråning njoaiddu person som er sein njoazan fuktig snø njáhcu skjegg hos rein og geitebukk njávvi rein uten horn nulpu person som er østfra nuortalaš individuelt arbeid oktobargu snø uten spor oppas ni personer ovccis tau i overkant og underkant av fiskegarn reašmi ikke-samisk kvinne rivgu sterk vind riđđu hulrom under is roavku Oteren smøg seg inn i hulrommet under isen. Čeavrris čáŋai rovkui. brent mark med ungskog roavvi trang del av ei elv med strøm rohči enkel bru rovvi kvelden før ruohtta julaften juovlaruohtta del av slakt om dyr ruovji djup trang kløft ružžu brent trekubbe ráddi brennende trekubbe ráddi person som halter rámbi sted man hogger ved rántet kaldt regn med vind ráššu plass hvor den er lett å finne sajus Den er på plass. Dat lea sadjosis. Sett den på plass! Bija dan sadjosii! stilleflytende strekning i elva savu I kulpen er det lite strøm. Savvonis lea unnán rávdnji. snø som man tiner til vann seaŋaš innmat av skjell siellu person som man er faster til siessal garvet skinn sisti fint fjellgras sitnu kvinnes svoger sivjjot manns svigerinne sivjjot rund skive skearru skjeløyd person skielgá skjelende øye skielgá utstående øye skielgá person som halter skierbmá lita treløs slette i skog skoahppa krum nese skoalbmi person eller rein med krum nese skoalbmenjunni trang fjellkløft skoarru land mellom to elver som møtes skáidi skygge på kasjett snuiba plass innerst ved veggen soggi noe livsfarlig sorbmi to fisker bundet sammen for henging sparru utemmet kastrert rein spáillit råtten trestokk stohkki simle som ikke får kalv stáinnat samisk eventyrfigur stállu tverrstang over ildsted suomuorra Suomuorra er en tverrstang over ildstedet i telt eller gamme. Suomuorra lea doaresmuorra árrana bajil goađis dahje lávus. flat bløtmyr suotnju gjelle på fisk suovdi sur myse suvri åpning i notpose sáhpán flat grasmo sáđga ukokt te teajat Jeg tilsetter te til vannet. Mun lasihan teajaid čáhcái. lite barn uhcahaš liten kjos i et vann uitu gjenføket vintervei ulahat plass foran døra i telt og gamme uski utemmet rein uđámat over skuldrene og rundt kroppen valat Lassoen henger på skrå over brystet. Lávži lea valahis. åpen slette med skog rundt vađđa fem personer viđas hannrein i treårsalderen vuobirs simle i toårsalderen vuonjal livmor på dyr vuossa liten dalsenkning vággi marg i tre váimmus ubehagelig hendelse válbi manns barnebarn áddjut gammel mann áddjá treløs slette ádju kvinnes barnebarn áhkkut vid myrstrekning áhpi treløs slette áhpi ukvass øks ákšogorka enhornet rein ápmil utmattet rein om arbeidsrein ártnot stor flat stein ádnu trang dal ávži gressbevokst strandflate overfor flomålet áđga høydedrag mellom to fjell čahca hård snøklump čahki hemmelig øyeblikk čalbmeliiba ubevoktet øyeblikk čalbmevealla ubevoktet øyeblikk čalmmivealla sjanse mens noen er opptatt med noe annet čalmmivealla liten hard snøskavl časttas tykk pesk čeahborbeaska pesk av tykt høstskinn čeahborbeaska person som man er farbror til farbror er yngre enn far čeahcit fjorårs reinkalv čearpmat vegetasjonsfattig høyfjellsstrekning čearru snømark der dyr har rotet čiegar høytliggende terreng med sand og småstein čierri liten bøtenål čiktingeahpa lengden på garnets øverste del čoalli lassoring av horn čoarvegiella kaldt vær čoaskin drektig simle čoavjjet drektig sau čoavjjet liten reinflokk čora indre håndflate čorbmaváimmus isskorpe på beitemark čuohki stake til elvebåt čuoibmi gulgrå rein čuoivvat stor sik čálat hård vintervei šalka hårdtråkket snø šalka gårdsbruk med husdyr šibitdállu kvitt skjerf šoalkaliidni Brudgommen hadde et tradisjonelt kvitt skjerf da han giftet seg. Irggis lei šoalkaliidni go náitalii. rim på tre šuhči person med barn mánnáolmmoš slede for utstyr gálvoreahka lite bord beavddáš belte med knapper boalloboagán belte med firkantede sølvknapper násteboagán tysk språk duiskagiella medisinsk drikk dálkkasjuhkamuš nærmeste omegn lahkosat Det er mye molter i nærheten av Kautokeino. Doppe leat ollu luopmánat Guovdageainnu lahkosiin. loddent eller bustete dyr barfi lodden hund barfebeana person med ruvende hår bolfeoaivi skinn som mister hårene botkánáhkki utstående øye bullječalbmi søknad om støtte doarjjaohcan lyst til å kjempe doarrunvuoibmi skittent klesplagg durdebivttas klesplagg for skittent arbeid durdebivttas lurvete hund hurvebeana ustødig bord livzebeavdi krokete stokk moalkesoabbi grumsete vann moivečáhci fillet klesplagg rimsebivttas ujevn veg roamšeluodda ujevn veg rámšogeaidnu krokete tre roaŋkemuorra hult brød skoavdeláibi hullete klesplagg sáigobivttas slasket klesplagg šlincebivttas slasket klesplagg šlincobivttas saft av bær muorjesákta liten stallo stáloš rein for salg vuovdinboazu simle av villrein goddeáldu utkanten av myra jeaggeravda liten kalv gálbbáš liten dam láttoš hull i votten fáhccaráigi pinne med glo hillaráddi siden av en haug dievváluohkká Store Ekkerøy Ihkkot Orions belte Gállabártnit Store Latøya Čohka-Láhttá Valan, indre Guonnegieddi Revdalen øvre Badje-Riebevággi Kjerringvik, lille Basevuotna Indre Billefjord Billávuotna Lille Bekkarfjorden Boazovuotna Kvalfjorddalen store Bossovuonvággi Store Kvalfjorden Bossovuotna Tverrfjorddalen, s Bártnatvuonvággi Store Skogfjorden Caganvuotna Lille Jarfjorden Civzzavuotna Altafjorden, lille Duikkášvuotna Kvalfjorddalen, lille Geavlavuonvággi Lille Kvalfjorden Geavlavuotna Ytre Billefjord Gorbovuotna Berg, indre Guolbanvággi Litle Skogfjorden Guolmmesvuotna Kjerringvik store Gálggovuotna Store Leirpollen Juovlavuotna Skreifjorden, lille Muotkevuotna Litle Leirpollen Reakčavuotna Tverrfjorddalen nordre Sámevuonvággi Tverrfjorden nordre Sámevuotna Vikselvdalen, indre Vieksevággi Kufjorddalen, lille Áitevággi Vassvikdalen, s Šortavággi Grense Jakobselv Vuorjánjohka mange tusen máŋgaduhát mange hundretusen máŋgačuođiduhát hvor mange galle Hvor mange barn har du? Galle máná dus leat? så mange galle I grenda bor det ikke så mange mennesker. Gilážis eai oro nu galle olbmo. et par moadde Jeg ba henne vente et par dager. Bivden su vuordit moadde beaivvi. noen få moadde Jeg ba henne vente et par dager. Bivden su vuordit moadde beaivvi. hver av to goabbat De fortsetter dagens organisering med en rektor på hver av de to skolene. Sii doalahit dálá organiserema mas lea okta rektor goabbatge skuvllas. hver sin goabbat I denne saken virker administrasjonen og styret å ha hver sin mening. Dán áššis orrot hálddahus ja stivra goabbat oaivilis. Så hadde de (to) kjøpt hver sin flaske cola. De leigga oastán goabbat bohttala cola. hver sin guhtet Så gikk de hver sin veg. De manne sii guhtet guovlluidasaset. som helst ihkinassii hva som helst mii ihkinassii hvor som helst gos ihkinassii I Norge hadde alle samiske barn rett til å få undervisning i samisk i grunnskolen uansett hvor de bodde. Norggas lei buot sámi mánáin vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas vuođđoskuvllas gos ihkinassii orro. til den siden beallái Etter det flyttet hun sammen med familien sin til andre siden av grensen. Dan maŋŋá son fárrii ovttas bearrašiinnis rájá nuppe beallái. Jeg håpet virkelig at denne saken går i vår favør. Doivon duođai ahte dát ášši állana min beallái. til den siden beallai Etter det flyttet hun sammen med familien sin til andre siden av grensen. Dan maŋŋá son fárrii ovttas bearrašiinnis rájá nuppe beallai. Jeg håpet virkelig at denne saken går i vår favør. Doivon duođai ahte dát ášši állana min beallai. så mye som veardde så pass mye dan veardde I denne ordboka er det fjerna en del sjeldne dialektord som har vært med i SKES-materialet. Dán sátnegirjjis leat guđđon eret muhtun veardde hárvenaš suopmansánit, mat leat leamaš fárus SKES materiálas. å javel bat Å, er det slik det er? Nu bat dat lea? Hvem ville vel ikke ønsket seg det! Gii bat dan ii háliidivčče! Hvor er så Biret? Gos bat Biret lea? ikke sant almma Du husker det, ikke sant? Almma muittát dan? mon tro aitto Hvordan går det, mon tro? Mo dal aitto geavvá? en hilsen dearvva for at vai Jeg må legge meg tidlig slik at jeg klarer å stå opp om morgenen. Ferten árrat nohkkat vai veaddján iđđes. for å vai Jeg må legge meg tidlig slik at jeg klarer å stå opp om morgenen. Ferten árrat nohkkat vai veaddján iđđes. slik som nugo Gjør som jeg. Daga nugo mun. Sier du det? Nugo? Dagens nyhetsformidlere kan ikke fortelle nyheter engang slik som de pleide å gjøre i gamle dager. Dán áigásaš ođasmuitaleaddjit eai máhte ságaidge muitalit nugo dolin lávejedje. På isen var det også små underholdningsinnslag, slik som skallekasting. Jieŋa alde ledje maid smávva suohtastallamat, nugo gámabálkesteapmi. akkurat som dugo Du spiser som en gris. Don borat dugo spiidni. Hva er rund som en ball og lang som en kirkevegg? Mii lea jorbbas dugo spábba ja guhkki dugo girkoseaidni? akkurat som dego Du spiser som en gris. Don borat dego spiidni. Hva er rund som en ball og lang som en kirkevegg? Mii lea jorbbas dego spábba ja guhkki dego girkoseaidni? om så vaikke Du spiser om så hvor mye. Don gal borat vaikke man ollu. Jeg hjelper deg, selv om du ikke trenger hjelp. Mun veahkehan du, vaikke it dárbbaš ge veahki. selv om vaikke Du spiser om så hvor mye. Don gal borat vaikke man ollu. Jeg hjelper deg, selv om du ikke trenger hjelp. Mun veahkehan du, vaikke it dárbbaš ge veahki. om så vaikko Du spiser om så hvor mye. Don gal borat vaikko man ollu. Jeg hjelper deg, selv om du ikke trenger hjelp. Mun veahkehan du, vaikko it dárbbaš ge veahki. selv om vaikko Du spiser om så hvor mye. Don gal borat vaikko man ollu. Jeg hjelper deg, selv om du ikke trenger hjelp. Mun veahkehan du, vaikko it dárbbaš ge veahki. i alle fall goit Marit kommer i alle fall. Máret goit boahtá. på grunn av dihtii På grunn av det vedtaket fortjener formannskapet ros. Dien mearrádusa dihtii ánssáša ovdagoddi rámi. på grunn av dihte På grunn av dette må de lage en felles liste til Sametingsvalget. Dan dihte fertejit ráhkadit oktasaš listtu Sámediggeválgii. sammenlignet med ektui Kostnadene er gunstige sammenlignet med nytten. Dat golut leat govttolaččat veahki ektui. inn i sisa Hun stakk brevet inn i boka. Son bidjalii reivve girjji sisa. Inn i planen skal orådets tre urfolk. Plána sisa galget guovllu golbma álgoálbmoga. Melka ble sur i spannet. Mielki suvrrui spánnja sisa. på grunnlag av vuođul Det er vanskelig å gjøre vedtak på grunnlag av dette materialet. Dán materiála vuođul lea váttis mearridit. ved siden av báldda Ved siden av Máze skole rant en bekk. Máze skuvlla báldda golggai ája. ved siden av bálddas Barnet sover ved siden av mora. Mánná oađđá eatni bálddas. ved siden av báldii Legg deg ned ved siden av meg! Vellet mu báldii! midt i gasku Telefonen ringte midt under møtet. Telefuvdna riŋgii gasku čoahkkima. Den gamle mannen malte den gule stripa som går midt på vegen. Áddjá málii dan fiskes sázu mii manná gasku luotta. Forhåpentligvis er Nordlys midt på tabellen når serien avsluttes på høsten. Doaivumis lea Nordlys gasku tabealla go čiekčamat loahpahuvvojit čakčat. ved siden av guoras Barnet sitter ved siden av mor. Mánná čohkká eatni guoras. midt på guovdelas midt på guovdu Han går midt på veien. Son vázzá guovdu luotta. midt i guovdu Han går midt på veien. Son vázzá guovdu luotta. i nærheten av lahka Jeg kom meg ikke i nærheten av døra engang. In beassan lahka ge uvssa. Vi betaler i nærheten av 10 kroner for literen for bensin. Mii máksit lahka 10 ruvnno bensinlittaris. i følge mielde Alle som har meldt seg inn i manntallet er samer i følge den definisjonen. Buohkat geat leat čálihan iežaset jienastuslohkui leat dien čilgehusa mielde sámit. i veien ovddas Du er i vegen for meg. Don leat mu ovddas. tvers av rastá inne i siste Et brev ble funnet inne i boka. Girjji siste gávdnui reive. av hensyn til várás Det finnes nesten ikke lærebøker på samisk for den videregående skolen. Joatkkaskuvlla várás eai báljo gávdno oahppogirjjit sámegillii. med hensyn til dáfus med hensyn til det dan dáfus Slik er det også når det gjelder ulovlige gjerder. Nu lea maid lobihis áiddiid dáfus. på grunn av geažil på grunn av det den dan geažil På grunn av økonomien er dette ikke blitt gjennomført enda. Ruhtadili geažil dat ii leat vel ollašuvvan. i møte ovddal Hun kom meg i møte. Son bođii mu ovddal. midt i gaskan Ho kunne begynne å se på hva som helst midt i ei setning. Son sáhtii gaskan dajaldaga geahččagoahtit maid nu. midt på guovdelas midt på dagen guovdelas beaivvi tvers av rastá i følge aisttan for å si som Sammul aisttan Sámmola de fleste eanas hvor mange gallis Hvor mange mennesker er det Gallis leat? Det er ikke mange mennesker. Eai leat gallis. i sin tur ges Når man har vaska og tørka klær, så må man også brette dem. Go biktasiid lea bassan ja goikadan, ferte ges máhccut daid. høyere oppe badjelis De måler hvor mye hvert vann er over havnivå. Sii mihtidit man ollu badjelis áhpedási guhtege jávri lea. langs nordsiden davágeaže Det er best å gå på ski langs nordsiden av vannet. Buoremus lea čuoigat davágeaže jávrri. langs østsiden nuorttageaže Det er best å gå på ski langs østsiden av vannet. Buoremus lea čuoigat nuorttageaže jávrri. langs sørsiden lulágeaže Det er best å gå på ski langs sørsiden av vannet. Buoremus lea čuoigat lulágeaže jávrri. langs sørsiden máttageaže Det er best å gå på ski langs sørsiden av vannet. Buoremus lea čuoigat máttageaže jávrri. langs vestsiden oarjjageaže Det er best å gå på ski langs vestsiden av vannet. Buoremus lea čuoigat oarjjageaže jávrri. begge to goappaš Verdistigningen var i 1997 omtrent på samme nivå i begge landa. Árvolassáneapmi lei jagis 1997 sullii seamma dásis goappaš riikkain. i retning av guvlui Det virker likevel å gå i den retningen. Liikká orru mannamin dan guvlui. den der borte duot Hva er det der? Mii duot lea? det der borte duot Hva er det der? Mii duot lea? den der duot Og hvordan kunne den der fattige ungen redde deg? Movt bat duot geafes čivga sáhtii du beastit? det der duot Og hvordan kunne den der fattige ungen redde deg? Movt bat duot geafes čivga sáhtii du beastit? den lengst borte dot Og i den forbindelse trenger de ikke å være redd for hva det ene eller det andre landsdekkende partiet sier hvis de mener slik eller slik. Ja dan dáfus eai dárbbaš ballat maid duot dahje dot riikabellodat dadjá jus sii oaivvildit nuo dahje ná. det lengst borte dot Og i den forbindelse trenger de ikke å være redd for hva det ene eller det andre landsdekkende partiet sier hvis de mener slik eller slik. Ja dan dáfus eai dárbbaš ballat maid duot dahje dot riikabellodat dadjá jus sii oaivvildit nuo dahje ná. de (som nettopp er nevnt) diet Nå ser jeg hvor sanne de ordene er som gamle folk pleier å si. Gal mun dál oainnán man duođat diet sánit leat maid vuoras olbmot lávejit lohkat. de der borte duot Hvem er så de der (om to)? spurte mor. Geat bat duot leaba? jearai eadni. de der duot de lengst borte dot sånn her dákkár Biret er sånn. Biret lea dákkár. sånn her om flere dákkárat Nå er Biret også forskrekket over at slikt kan skje. Dál lea Biret maid hirpmahuvvan ahte dákkárat sáhttet dáhpáhuvvat. en slik en diekkár Hun danset i armene til en ung gutt, og slikt rammer hjertet. Son dánssui sallalaga nuorra bártniin, ja diekkár gal váibmui čuohcá. slike som det diekkárat Storvilt er bjørn og elg, og småvilt er ryper og slike som det. Stuorra meahcceeallit leat bierdna ja sarvá, ja smávva meahcceeallit leat rievssahat ja diekkárat. med den dainna Mattilsynet var ikke fornøyd med den ordningen. Biebmobearráigeahčču ii lean duhtavaš dainna ortnegiin. med det dainna Mattilsynet var ikke fornøyd med den ordningen. Biebmobearráigeahčču ii lean duhtavaš dainna ortnegiin. som den danin De har gjennomført en vurdering som er blitt til den boka. Sii leat čađahan árvvoštallama mii lea šaddan danin girjin. som det danin De har gjennomført en vurdering som er blitt til den boka. Sii leat čađahan árvvoštallama mii lea šaddan danin girjin. til denne dása På dette finnes det nok en veldig bra løsning. Gal dása gávdno hirbmat buorre čoavddus. til dette dása På dette finnes det nok en veldig bra løsning. Gal dása gávdno hirbmat buorre čoavddus. av denne dás Av dette kommer det ikke noen fornuftig løsning. Dás ii boađe jierpmálaš čoavddus. av dette dás Av dette kommer det ikke noen fornuftig løsning. Dás ii boađe jierpmálaš čoavddus. med denne dáinna Bare med denne maskinen er det mulig å få det riktige resultatet. Dušše dáinna mášiinnain lea vejolaš oažžut dan rievttes bohtosa. med dette dáinna Bare med denne maskinen er det mulig å få det riktige resultatet. Dušše dáinna mášiinnain lea vejolaš oažžut dan rievttes bohtosa. som denne dánin som dette dánin til den som er nærmere deg som er nærmere deg diesa til det som er nærmere deg som er nærmere deg diesa til den som nettopp er nevnt som nettopp er nevnt diesa De tenker ikke på å bruke så mye penger på det (som vi nettopp nevnte). Eai sii nu beare olu ruđa gal jurddaš diesa geavahit. til det som nettopp er nevnt som nettopp er nevnt diesa De tenker ikke på å bruke så mye penger på det (som vi nettopp nevnte). Eai sii nu beare olu ruđa gal jurddaš diesa geavahit. av den som er nærmere deg som er nærmere deg dies av det som er nærmere deg som er nærmere deg dies av den som nettopp er nevnt som nettopp er nevnt dies Og av det oppdaget jeg da også en ny næring. Ja dies mun fuobmájin ge ođđa ealáhusa. av det som nettopp er nevnt som nettopp er nevnt dies Og av det oppdaget jeg da også en ny næring. Ja dies mun fuobmájin ge ođđa ealáhusa. med den som er nærmere deg som er nærmere deg dieinna med det som er nærmere deg som er nærmere deg dieinna med den som nettopp er nevnt som nettopp er nevnt dieinna Først og fremst fordi det på den måten ikke er mulig å ringe gratis. Vuosttažettiin danin go dieinna vugiin ii sáhte nuvttá riŋget. med det som nettopp er nevnt som nettopp er nevnt dieinna Først og fremst fordi det på den måten ikke er mulig å ringe gratis. Vuosttažettiin danin go dieinna vugiin ii sáhte nuvttá riŋget. som den som er nærmere deg som er nærmere deg dienin som det som er nærmere deg som er nærmere deg dienin som den som nettopp er nevnt som nettopp er nevnt dienin som det som nettopp er nevnt som nettopp er nevnt dienin den der borte duon Jeg mistet nok den på haugen der borte. Mun láhppen gal dan duon dievá alde. det der borte duon Jeg mistet nok den på haugen der borte. Mun láhppen gal dan duon dievá alde. den der duon det der duon til den der borte duosa til det der borte duosa til den der duosa Og du skal skal lære samisk til henne der! Don galggat duosa oahpahit sámegiela! til det der duosa Og du skal skal lære samisk til henne der! Don galggat duosa oahpahit sámegiela! av den der borte duos av det der borte duos av den der duos Men det virka ikke å være nytte av hverken det ene eller det andre. Muhto ii orron ávki duos iige dies. av det der duos Men det virka ikke å være nytte av hverken det ene eller det andre. Muhto ii orron ávki duos iige dies. med den der borte duoinna med det der borte duoinna med den der duoinna De spør meg ofte om hva som menes med det ene og det andre. Sii dávjá jerret mus mii oaivvilduvvo duoinna ja dáinna. med det der duoinna De spør meg ofte om hva som menes med det ene og det andre. Sii dávjá jerret mus mii oaivvilduvvo duoinna ja dáinna. som den der borte duonin som det der borte duonin som den der duonin som det der duonin den lengst borte don Det første er å få styrket de felles rettighetene som samene har hatt siden for veldig lenge siden (siden den fortida som er veldig langt unna). Vuosttaš lea oažžut nannejuvvot daid oktasaš vuoigatvuođaid mat sámiin lea don doložis juo leamaš. det lengst borte don Det første er å få styrket de felles rettighetene som samene har hatt siden for veldig lenge siden (siden den fortida som er veldig langt unna). Vuosttaš lea oažžut nannejuvvot daid oktasaš vuoigatvuođaid mat sámiin lea don doložis juo leamaš. til den lengst borte dosa til det lengst borte dosa av den lengst borte dos av det lengst borte dos med den lengst borte doinna med det lengst borte doinna som den lengst borte donin som det lengst borte donin til dem daidda Reindrifta har solide rettigheter til de områdene. Boazodoalus leat nana vuoigatvuođat daidda eatnamiidda. i dem dain Det er ett av de samiske husene som skal bygges i landet. Dat lea okta dain sámi viesuin mat galget huksejuvvot riikkas. av dem dain Det er ett av de samiske husene som skal bygges i landet. Dat lea okta dain sámi viesuin mat galget huksejuvvot riikkas. med dem daiguin Med de sakene går det veldig bra. Daiguin áššiiguin manná hui bures. til disse dáidda Folk på svensk og finsk side blir også med på dette arrangementet. Ruoŧa ja Suoma beale olbmot maid servet dáidda doaluide. i disse dáin Et av disse lagene spiller i tredje divisjon. Okta dáin joavkkuin čiekčá goalmmát divišuvnnas. av disse dáin Et av disse lagene spiller i tredje divisjon. Okta dáin joavkkuin čiekčá goalmmát divišuvnnas. med disse dáiguin Bare med disse maskinene er det mulig å få det riktige resultatet. Dušše dáiguin mášiinnaiguin lea vejolaš oažžut dan rievttes bohtosa. til dem som er nærmere deg dieidda til dem som nettopp er nevnt dieidda Slik dro de til de stedene og seinere også til mange andre steder. Nu sii manne dieidda báikkiide ja maŋŋel vel ollu eará báikkiide. i dem som er nærmere deg som nettopp er nevnt diein Det er så lang tid siden det var et slikt arrangement i de områdene. Lea nu guhkes áigi go diekkár lágideapmi lei diein guovlluin. i dem som er nærmere deg som nettopp er nevnt diein Det er så lang tid siden det var et slikt arrangement i de områdene. Lea nu guhkes áigi go diekkár lágideapmi lei diein guovlluin. med dem som er nærmere deg som nettopp er nevnt dieiguin De som arbeider med disse sendingene, er ikke ansatte som er lønnet. Sii geat dieiguin sáddagiiguin barget, eai leat bálkáhuvvon bargit. med dem som er nærmere deg som nettopp er nevnt dieiguin De som arbeider med disse sendingene, er ikke ansatte som er lønnet. Sii geat dieiguin sáddagiiguin barget, eai leat bálkáhuvvon bargit. de der borte duoid de der borte sine duoid Vi fulgte flygingen til de kolossale fuglene der borte. Čuovuimet duoid áibmadas lottiid girddašeami. til dem der borte duoidda i dem duoin Jeg bryr meg ikke om de der herrene. In beroš duoin hearráin. av dem duoin Jeg bryr meg ikke om de der herrene. In beroš duoin hearráin. med dem der borte duoiguin de lengst borte doid de lengst borte sine doid til dem lengst borte doidda i dem lengst borte doin av dem lengst borte doin med dem lengst borte doiguin til slikt dakkárii Ikke selg bilen til en slik som ikke betaler. Ale vuovdde biilla dakkárii gii ii mávsse. i slikt dakkáris av slikt dakkáris slik (har) dakkáris Jeg har samme rett til å fiske som en slik har som kjøper fiskekort. Mus lea seammá vuoigatvuohta oaggut go dakkáris gii oastá lobi. med slikt dakkáriin Jeg kan ikke samarbeide med en slik en. In mun sáhte ovttasbargat dakkáriin. som slikt dakkárin I tillegg så lager hun søljer og knapper akkurat slik som kundene ønsker. Dasa lassin ráhkada son riskkuid ja boaluid juste dakkárin go kundarat háliidit. sånn her dákkára Jeg har ikke sett en sånn her før. In leat oaidnán dákkára ovdal. til en sånn her dákkárii Dette er ikke riktig sted for en sånn her. Dát ii leat rivttes báiki dákkárii. i en sånn her dákkáris av en sånn her dákkáris en sånn her (har) dákkáris med en sånn her dákkáriin Jeg kan ikke samarbeide med en sånn her en. In mun sáhte ovttasbargat dákkáriin. som sånn her dákkárin Når myndighetene fra begynnelsen har lagt opp situasjonen sånn her, så må de takke seg selv for at situasjonen nå er blitt vanskelig. Go eiseválddit álgoálggus leat láhčán dilálašvuođaid dákkárin, de sii fertejit sin iežaset giitit go dál lea dilli šaddan váttisin. en slik en diekkára til en slik en diekkárii På en slik en lønner det seg ikke å bruke penger. Diekkárii ii gánnát geavahit ruđaid. i en slik en diekkáris av en slik en diekkáris en slik en (har) diekkáris Og en slik en har så stort hus! Ja diekkáris lea ná stuorra viessu! med en slik en diekkáriin Jeg kan ikke samarbeide med en slik en. In mun sáhte ovttasbargat diekkáriin. som slikt diekkárin til slike dakkáriidda De liker nemlig ikke slike som ikke kan alt. Dat oainnat eai liiko dakkáriidda geat ieža eai máhte buot. i slike dakkáriin av slike dakkáriin slike (har) dakkáriin Jeg har samme rett til å fiske som slike har som kjøper fiskekort. Mus lea seammá vuoigatvuohta oaggut go dakkáriin geat ostet lobi. med slike dakkáriiguin Jeg kan ikke samarbeide med slike. In mun sáhte ovttasbargat dakkáriiguin. sånne her dákkáriid Kunne man ikke behandle sånt innenfor Tinget? Iibat dákkáriid sáhtášii dikšut Dikki siskkobealde? til sånne her dákkáriidda Dette er ikke riktig forening for sånne her. Dát ii leat rievttes searvi dákkáriidda. i sånne her dákkáriin av sånne her dákkáriin sånne her (har) dákkáriin Jeg har samme rett til å fiske som sånne her har som kjøper fiskekort. Mus lea seammá vuoigatvuohta oaggut go dákkáriin geat ostet lobi. med sånne her dákkáriiguin Jeg kan ikke samarbeide med sånne her. In mun sáhte ovttasbargat dákkáriiguin. til slike diekkáriidda Ikke selg bilen til slike som ikke betaler. Ale vuovdde biilla diekkáriidda geat eai mávsse. i slike diekkáriin av slike diekkáriin slike (har) diekkáriin Jeg har samme rett til å fiske som slike har som kjøper fiskekort. Mus lea seammá vuoigatvuohta oaggut go diekkáriin geat ostet lobi. med slike diekkáriiguin Jeg kan ikke samarbeide med slike. In mun sáhte ovttasbargat diekkáriiguin. hver sin av flere enn to iešguhtet Der tok de hver sin bil. Iešguhtet válddii doppe biillas. alle sammen buohkat Møtet er åpent for alle - velkommen! Čoahkkin lea rabas buohkaide - bures boahtin! hver av to goappašagat De har begge gått på kunsthøgskole. Soai leaba goappašagat vázzán dáiddaallaskuvlla. hver av de to goabbáge Jeg tviler ikke på at det var 2000 mennesker på hver av de to konsertene. Mun in eahpit ahte ledje 2000 olbmo goappáge konsearttas. Hvilken av de to tar du? Ingen av de to! Goappá don válddát? In goappáge! Ingen av de to hadde lenger krefter til å sloss. Ii lean šat doarrunvuoibmi goappásge. mange personer olus Det er ihvertfall ikke noen problemer med fylkeskommunen her, sier mange. Ii dás goit leat fylkkagielddas mihkkege váttisvuođaid, olus lohket. en eller annen soamis Men noen hadde helt andre interesser. Muhto soapmásiin ledje áibbas eará beroštumit. Det var fint vær, og det ble noen fisk også. Lei buorre dálki ja soames guolli nai. en eller annen soames Men noen hadde helt andre interesser. Muhto soapmásiin ledje áibbas eará beroštumit. Det var fint vær, og det ble noen fisk også. Lei buorre dálki ja soames guolli nai. hver for seg iešguhtege Nå er det plassert containere for hvert slags søppel. Dál leat biddjon iešguđetge ruskkaide kontainerat. ett eller annet juogamii Men på grunn av ett eller annet er det ikke slik. Muhto juogaman dihte nu ii leat. Det er sikkert nyttig for ett eller annet. Gal juogamasa lea aŋkke ávkin. begge to goabbánai Máhtte og Biera skjøt mål begge to. Máhtte ja Biera goabbánai bážiiga moala. den ene juobbá Den ene av oss to får ihvertfall fri. Juobbá munnos oažžu gal friddja. den andre dábbá den ene etter den andre duobbá dábbá Helst flirte han/hun enda da den ene etter den andre jenta slo han med knyttnevene. Áinnas vel reškkii go uhcastáloš ain čorpmahalai duoppá dáppá niidii. hver enkelt miinai den ene av de to juobbágoabbá Verddestystemets prinsipp er byttehandel hvor den ene alltid er skyldig til den andre. Verddestallama vuođđojurdda lea lonuhangávpi, mas juobbágoabbá lea álo velggolaš nubbái. hver enkelt guhtenai Jegerne får ikke skyte mer enn to fugler hver. Bivdit eai beasa báhčit eanet go guokte lotti guhtenai. den ene duobbá den ene etter den andre duobbá dábbá Helst flirte han/hun enda da den ene etter den andre jenta slo han med knyttnevene. Áinnas vel reškkii go uhcastáloš ain čorpmahalai duoppá dáppá niidii. vi to moai vi to har munnos lea dere to doai dere to har dudnos lea de to soai de to har sudnos lea til meg munnje jeg (har) mus med meg muinna som meg munin til deg dutnje du (har) dus med deg duinna som deg dunin til han sutnje til henne sutnje han (har) sus hun (har) sus med henne suinna med han suinna som han sunin som henne sunin til det dasa Til det trenger vi hjelp. Dasa mii dárbbašit veahki. til den dasa Til det trenger vi hjelp. Dasa mii dárbbašit veahki. i det das Hva slags konsekvenser har det for skolen? Makkár váikkuhusat das leat skuvlii? i den das Hva slags konsekvenser har det for skolen? Makkár váikkuhusat das leat skuvlii? med den dainna Med den berges vi ikke til sommeren. Dainna eat birge geassái. med det dainna Med den berges vi ikke til sommeren. Dainna eat birge geassái. som det danin som den danin oss to munno til oss to munnuide vi to (har) munnos med oss to munnuin som oss to munnon dere to dudno til dere to dudnuide dere to (har) dudnos med dere to dudnuin som dere to dudnon de to sudno til de to sudnuide de to (har) sudnos med de to sudnuin som de to sudnon til oss midjiide vi (har) mis med oss minguin som oss minin til dere didjiide dere (har) dis med dere dinguin som dere dinin til dem sidjiide de (har) sis med dem singuin som dem sinin til dem daidda Så sier kongen til dem som er på hans høyre side: De gonagas cealká daidda geat leat su olgeš bealde: i dem dain De fleste av dem er kommet. Eanemus oassi dain leat boahtán. av dem dain De fleste av dem er kommet. Eanemus oassi dain leat boahtán. med dem daiguin hverandre (vi to) guoibmáme Vi (to) kjenner hverandre. Moai dovde goabbat guoibmáme. hverandre (dere to) guoimmáde Dere (to) kjenner hverandre. Doai dovdabeahtti goabbat guoimmáde. hverandre (de to) guoimmiska De (to) kjenner hverandre. Soai dovdaba goabbat guoimmiska. hverandre (vi - flere enn 2) guoibmámet Vi kjenner hverandre. Mii dovdat guhtet guoibmámet. hverandre (vi - flere enn 2) guimmiideamet Vi kjenner hverandre. Mii dovdat guhtet guimmiideamet. hverandre (dere - flere enn 2) guoimmádet Dere kjenner hverandre. Dii dovdabehtet guhtet guoimmádet. hverandre (dere - flere enn 2) guimmiideattet Dere kjenner hverandre. Dii dovdabehtet guhtet guimmiideattet. hverandre (de - flere enn 2) guoimmiset De kjenner hverandre. Sii dovdet guhtet guoimmiset. hverandre (de - flere enn 2) guimmiideaset De kjenner hverandre. Sii dovdet guhtet guimmiideaset. hverandre (om to) nuppi Vi to kjenner hverandre. Moai dovde nubbi nuppi. hverandre (flere enn to) nuppiid De kjenner hverandre. Sii dovdet nuppit nuppiid. til hverandre (vi to) guoibmáseame Vi (to) forteller nytt til hverandre. Moai muitaletne ságaid goabbat guoibmáseame. hos hverandre (vi to) guoimmisteame Vi (to) får råd fra hverandre. Moai ožžo rávvagiid goabbat guoimmisteame. fra hverandre (vi to) guoimmisteame Vi (to) får råd fra hverandre. Moai ožžo rávvagiid goabbat guoimmisteame. med hverandre (vi to) guimmiineame Vi (to) spøker med hverandre. Moai leaikkastalle goabbat guimmiineame. til hverandre (dere to) guoibmáseatte Dere (to) forteller nytt til hverandre. Doai muitaleahppi ságaid goabbat guoibmáseatte. fra hverandre (dere to) guoimmisteatte Dere (to) får råd fra hverandre. Doai oažžubeahtti rávvagiid goabbat guoimmisteatte. med hverandre (dere to) guimmiineatte Dere (to) spøker med hverandre. Doai leaikkastallabeahtti goabbat guimmiineatte. til hverandre (de to) guoibmáseaskka De (to) forteller nytt til hverandre. Soai muitaleaba ságaid goabbat guoibmáseaskka. hos hverandre (de to) guoimmisteaskka De (to) får råd fra hverandre. Soai oažžuba rávvagiid goabbat guoimmisteaskka. fra hverandre (de to) guoimmisteaskka De (to) får råd fra hverandre. Soai oažžuba rávvagiid goabbat guoimmisteaskka. med hverandre (de to) guimmiineaskka De (to) spøker med hverandre. Soai leaikkastallaba goabbat guimmiineaskka. til hverandre (vi) guoibmáseamet Vi forteller nytt til hverandre. Mii muitalit ságaid guhtet guoibmáseamet. hos hverandre (vi) guoimmisteamet Vi får råd fra hverandre. Mii oažžut rávvagiid guhtet guoimmisteamet. fra hverandre (vi) guoimmisteamet Vi får råd fra hverandre. Mii oažžut rávvagiid guhtet guoimmisteamet. med hverandre (vi) guimmiineamet Vi skøyer med hverandre. Mii leaikkastallat guhtet guimmiineamet. til hverandre (vi) guimmiidasamet Vi forteller nytt til hverandre. Mii muitalit ságaid guhtet guimmiidasamet. hos hverandre (vi) guimmiineamet Vi får råd fra hverandre. Mii oažžut rávvagiid guhtet guimmiineamet. fra hverandre (vi) guimmiineamet Vi får råd fra hverandre. Mii oažžut rávvagiid guhtet guimmiineamet. med hverandre (vi) guimmiideametguin Vi skøyer med hverandre. Mii leaikkastallat guhtet guimmiideametguin. til hverandre (dere) guoibmáseattet Dere forteller nytt til hverandre. Dii muitalehpet ságaid guhtet guoibmáseattet. hos hverandre (dere) guoimmisteattet Dere får råd fra hverandre. Dii oažžubehtet rávvagiid guhtet guoimmisteattet. fra hverandre (dere) guoimmisteattet Dere får råd fra hverandre. Dii oažžubehtet rávvagiid guhtet guoimmisteattet. med hverandre (dere) guimmiineattet Dere skøyer med hverandre. Dii leaikkastallabehtet guhtet guimmiineattet. til hverandre (dere) guimmiidasadet Dere forteller nytt til hverandre. Dii muitalehpet ságaid guhtet guimmiidasadet. hos hverandre (dere) guimmiineattet Dere får råd fra hverandre. Dii oažžubehtet rávvagiid guhtet guimmiineattet. fra hverandre (dere) guimmiineattet Dere får råd fra hverandre. Dii oažžubehtet rávvagiid guhtet guimmiineattet. med hverandre (dere) guimmiideattetguin Dere skøyer med hverandre. Dii leaikkastallabehtet guhtet guimmiideattetguin. til hverandre (de) guoibmáseaset De forteller nytt til hverandre. Sii muitalit ságaid guhtet guoibmáseaset. hos hverandre (de) guoimmisteaset De får råd fra hverandre. Sii ožžot rávvagiid guhtet guoimmisteaset. fra hverandre (de) guoimmisteaset De får råd fra hverandre. Sii ožžot rávvagiid guhtet guoimmisteaset. med hverandre (de) guimmiineaset De skøyer med hverandre. Sii leaikkastallet guhtet guimmiineaset. til hverandre (de) guimmiidasaset De forteller nytt til hverandre. Sii muitalit ságaid guhtet guimmiidasaset. hos hverandre (de) guimmiineaset De får råd fra hverandre. Sii ožžot rávvagiid guhtet guimmiineaset. fra hverandre (de) guimmiineaset De får råd fra hverandre. Sii ožžot rávvagiid guhtet guimmiineaset. med hverandre (de) guimmiideasetguin De skøyer med hverandre. Sii leaikkastallet guhtet guimmiideasetguin. til hverandre (om to) nubbái De to forteller nytt til hverandre. Soai muitaleaba ságaid nubbi nubbái. hos hverandre (om to) nuppis De to får råd fra hverandre. Soai oažžuba rávvagiid nubbi nuppis. fra hverandre (om to) nuppis De to får råd fra hverandre. Soai oažžuba rávvagiid nubbi nuppis. med hverandre (om to) nuppiin De to spøker med hverandre. Soai leaikkastallaba nubbi nuppiin. som hverandre (om to) nubbin De to logget inn som hverandre. Soai loggiiga sisa nubbi nubbin. til hverandre (om flere enn to) nuppiide De forteller nytt til hverandre. Sii muitalit ságaid nuppit nuppiide. hos hverandre (om flere enn to) nuppiin Vi får råd fra hverandre. Mii oažžut rávvagiid nuppit nuppiin. fra hverandre (om flere enn to) nuppiin Vi får råd fra hverandre. Mii oažžut rávvagiid nuppit nuppiin. med hverandre (om flere enn to) nuppiiguin Dere spøker med hverandre. Dii leaikkastallabehtet nuppit nuppiiguin. som hverandre (om flere enn to) nubbin De logget inn som hverandre. Sii loggejedje sisa nubbi nubbin. meg selv iežan min egen iežan meg selv iehčan min egen iehčan deg selv iežat din egen iežat seg selv iežas sin egen iežas oss selv (om 2 personer) iežame vår egen (om 2 personer) iežame oss selv (om 2 personer) iehčame vår egen (om 2 personer) iehčame oss selv (om 2 personer) iežaideame vår egen (om 2 personer) iežaideame dere selv (om 2 personer) iežade deres egen (om 2 personer) iežade dere selv (om 2 personer) iežaideatte deres egen (om 2 personer) iežaideatte dem selv (om 2 personer) iežaska deres egen (om 2 personer) iežaska dem selv (om 2 personer) iežaideaskka deres egen (om 2 personer) iežaideaskka oss selv iežamet vår egen iežamet oss selv iehčamet vår egen iehčamet oss selv iežaideamet vår egen iežaideamet dere selv iežadet deres egen iežadet dere selv iežaideattet deres egen iežaideattet dem selv iežaset deres egen iežaset dem selv iežaideaset deres egen iežaideaset til meg selv alccesan jeg sa til meg selv mun dadjen alccesan til meg selv alccan jeg sa til meg selv mun dadjen alccan til meg selv alccen jeg sa til meg selv mun dadjen alccen jeg (har) selv alddán jeg har selv bil mus lea alddán biila med meg selv iežainan jeg snakket med meg selv mun hupmen iežainan som meg selv iehčanan jeg var der alene mun ledjen doppe iehčanan til deg selv alccesat du kjøper til deg selv don oasttát alccesat til deg selv alccat du kjøper til deg selv don oasttát alccat til deg selv alccet du kjøper til deg selv don oasttát alccet du (har) selv alddát du har selv bil dus lea alddát biila med deg selv iežainat du snakket med selv don hupmet iežainat som deg selv iehčanat du var der alene don ledjet doppe iehčanat til seg selv alccesis hun/han kjøper til seg selv son oastá alccesis til seg selv alccis hun/han kjøper til seg selv son oastá alccis til seg selv alcces hun/han kjøper til seg selv son oastá alcces han/hun (har) selv alddis han/hun har selv bil sus lea alddis biila han/hun (har) selv alddes han/hun har selv bil sus lea alddes biila med seg selv (om 1 person) iežainis han/hun snakket med seg selv son humai iežainis som seg selv (om 1 person) iehčanis hun/han var der alene son lei doppe iehčanis til oss selv (om 2 personer) alcceseame vi (to) kjøper til oss selv moai oste alcceseame til oss selv (om 2 personer) alcceme vi (to) kjøper til oss selv moai oste alcceme til oss selv (om 2 personer) alccame vi (to) kjøper til oss selv moai oste alccame vi to (har) selv alddáme vi (to) har selv bil munnos lea alddáme biila vi to (har) selv alddiineame vi (to) har selv bil munnos lea alddiineame biila med oss selv (om 2 personer) iežaineame vi (to) snakket med oss selv moai humaime iežaineame som oss selv (om 2 personer) iehčaneame vi to var der alene moai leimme doppe iehčaneame til dere selv (om 2 personer) alcceseatte dere (to) kjøper til dere selv doai oastibeahtti alcceseatte til dere selv (om 2 personer) alccade dere (to) kjøper til dere selv doai oastibeahtti alccade til dere selv (om 2 personer) alccede dere (to) kjøper til dere selv doai oastibeahtti alccede dere to (har) selv alddáde dere (to) har selv bil dudnos lea alddáde biila dere to (har) selv alddiineatte dere (to) har selv bil dudnos lea alddiineatte biila med dere selv (om 2 personer) iežaineatte dere (to) snakket dere selv doai humaide iežaineatte som dere selv (om 2 personer) iehčaneatte dere to var der alene doai leidde doppe iehčaneatte til seg selv (om 2 personer) alcceseaskka de (to) kjøper til seg selv soai oastiba alcceseaskka til seg selv (om 2 personer) alcciska de (to) kjøper til seg selv soai oastiba alcciska til seg selv (om 2 personer) alcceska de (to) kjøper til seg selv soai oastiba alcceska de to (har) selv alddiska de (to) har selv bil sudnos lea alddiska biila de to (har) selv alddeska de (to) har selv bil sudnos lea alddeska biila de to (har) selv alddiineaskka de (to) har selv bil sudnos lea alddiineaskka biila (de to) med seg selv iežaineaskka de (to) snakket med selv soai humaiga iežaineaskka (de to) som seg selv iehčaneaskka de to var der alene soai leigga doppe iehčaneaskka til oss selv alcceseamet vi sa til oss selv mii dajaimet alcceseamet til oss selv alccamet vi sa til oss selv mii dajaimet alccamet til oss selv alccemet vi sa til oss selv mii dajaimet alccemet vi (har) selv alddámet vi har selv bil mis lea alddámet biila vi (har) selv alddiineamet vi har selv bil mis lea alddiineamet biila med oss selv iežaineamet vi snakket med oss selv mii humaimet iežaineamet som oss selv iehčaneamet vi var der alene mii leimmet doppe iehčaneamet til dere selv (om flere enn 2) alcceseattet dere kjøper til dere selv dii oastibehtet alcceseattet til dere selv (om flere enn 2) alccadet dere kjøper til dere selv dii oastibehtet alccadet til dere selv (om flere enn 2) alccedet dere kjøper til dere selv dii oastibehtet alccedet dere (har) selv (om flere enn 2) alddádet dere har selv bil dis lea alddádet biila dere (har) selv (om flere enn 2) alddiineattet dere har selv bil dis lea alddiineattet biila med dere selv iežaineattet dere snakket med dere selv (om flere enn 2) dii humaidet iežaineattet som dere selv iehčaneattet dere var der alene dii leiddet doppe iehčaneattet til seg selv (om flere enn 2) alcceseaset de kjøper til seg selv sii ostet alcceseaset til seg selv (om flere enn 2) alcceset de kjøper til seg selv sii ostet alcceset til seg selv (om flere enn 2) alcciset de kjøper til seg selv sii ostet alcciset de (har) selv alddiset de har selv bil sis lea alddiset biila de (har) selv alddeset de har selv bil sis lea alddeset biila de (har) selv alddiineaset de har selv bil sis lea alddiineaset biila (de) med seg selv (om flere enn 2) iežaineaset de snakket med selv sii hupme iežaineaset (de) som seg selv (om flere enn 2) iehčaneaset de var der alene sii ledje doppe iehčaneaset hva (flertall) mat Hva er asteroider? Mat leat asteroiidat? Søknader som kommer etter den tidsfristen, behandles ikke. Ohcamat mat bohtet dan áigemeari maŋŋel, eai meannuduvvo. hvem (flertall) geat Hvem er hovedrolleinnehaverne i filmen? Geat leat váldoneaktárat filmmas? Áššu snakket med mange som ikke var fornøyde. Áššu humadii máŋgasiin geat eai lean duhtavaččat. hvilken av de to goabbá hvilken av de to (om flertallsord) goappát hvem (flertall) guđet hva slags makkár hva slags (flertall) makkárat til hva masa Hva skal du bruke den til? Masa don áiggut dien geavahit? Gruppa spiller musikk som folk i Kautokeino liker. Joavku čuojaha musihka masa guovdageaidnulaččat liikojit. med hva mainna På hvilken måte er veps og maur likedanne? Mainna lágiin leat vieksát ja gotkkat ovttaláganat? Det er en stor bil som er god å kjøre med. Dat lea stuora biila mainna lea hui buorre vuodjit. som hva manin hvem sin gean Hvem sitt ansvar er det? Gean ovddasvástádus dat lea? Hvem så du? Gean don oidnet? Våre fotballspillere har sagt hvem de ønsker som trener. Min spábbačiekčit leat lohkan gean sii háliidit hárjeheaddjin. Hvem vet hvem sin reinkalv det er? Gii diehtá gean miessi dat lea? til hvem geasa For hvem er det nyttig? Geasa dat lea ávkin? For vanlige folk er det vanskelig å vite hvem man skal tro på i denne saken. Dábálaš olbmui lea váttis diehtit geasa galgá jáhkkit dán áššis. hvem (har) geas Hvem har så mye penger? Geas lea nu ollu ruhta? Til stillingen søker vi en person som har høyere utdanning i økonomi og administrasjon. Virgái ohcat olbmo geas lea alit ekonomi- ja hálddašanoahppu. med hvem geainna Hvem snakker jeg så med nå? Geainna bat mun dál human? Hun var kongsdatteren som ingen kunne berges med. Son lei gonagasnieida geainna ii oktage birgen. som hvem geanin hva (flertall) maid Her får du lese om noen saker som Áššu har skrevet om det siste året. Dás beasat lohkat muhtin áššiid maid birra Áššu lea čállán mannan jagi. til hva (flertall) maidda Alt dette var bruksgjenstander som det var bruk for til hverdags. Buot dát ledje atnudávvirat, maidda beaivválaččat lei dárbu. av hva (flertall) main Alle har selv kjøpt materialer som de syr bukser av. Buohkat leat ieža oastán ávdnasiid main gorrot buvssaid. med hva (flertall) maiguin Det er saker som Sametinget arbeider med. Dathan leat áššit maiguin Sámediggi bargá. hvem sin (flertall) geaid Hvem Reisa vil på laget? Geaid Ráisa háliida iežaset jovkui? Hvem har tegninger på utstillinga? Geaid sárgumat leat čájáhusas? Der er det fem fotballspillere som Reisa vil på laget. Doppe leat vihtta čiekči geaid Ráisa háliida iežaset jovkui. Nedenfor ser du navnene til dem som har tegninger på utstillinga. Vuolábealde oainnát sin namaid geaid sárgumat leat čájáhusas. hvem (flertall) geaid Hvem Reisa vil på laget? Geaid Ráisa háliida iežaset jovkui? Hvem har tegninger på utstillinga? Geaid sárgumat leat čájáhusas? Der er det fem fotballspillere som Reisa vil på laget. Doppe leat vihtta čiekči geaid Ráisa háliida iežaset jovkui. Nedenfor ser du navnene til dem som har tegninger på utstillinga. Vuolábealde oainnát sin namaid geaid sárgumat leat čájáhusas. til hvem (flertall) geaidda Til hvem tilhørte reinen? Geaidda bohccot gulle? Dessverre var det ikke mulig å bevise hvem reinen tilhørte. Dađi bahábut ii lean vejolaš duođaštit, geaidda bohccot gulle. hvem (har) (flertall) geain Hvem har slik utdanning? Geain lea dakkár oahppu? Der er det folk som har utdanning og lang arbeidsansiennitet. Doppe leat olbmot geain lea oahppu ja guhkes bargovásáhus. med hvem (flertall) geaiguin Hvem har dere trent med? Geaiguin dii lehpet hárjehallan? Det blir veldig morsomt å spille fotball mot dem som vi har trent i lag med. Šaddá hui somá čiekčat sin vuostá geaiguin mii leat fárrolaga hárjehallan. hvilken av de to goappá hvilken av de to sin goappá til hvilken av de to goabbái hvilken av de to (har) goappás med hvilken av de to goappáin som hvilken av de to goabbán hvilken av de to sin (flertall) goappáid hvilken av de to (flertall) goappáid til hvilken av de to (flertall) goappáide hvilken av de to (har) (flertall) goappáin med hvilken av de to (flertall) goappáiguin hvem sin guđe til hvem guhtii hvem (har) guđes med hvem guđiin som hvem guhten hvem sin (flertall) guđiid hvem (flertall) guđiid til hvem (flertall) guđiide hvem (har) (flertall) guđiin med hvem (flertall) guđiiguin hva slags makkára til hva slags makkárii i/av hva slags makkáris hva slags (har) makkáris med hva slags makkáriin som hva slags makkárin hva slags (flertall) makkáriid til hva slags (flertall) makkáriidda i/av hva slags (flertall) makkáriin hva slags (har) (flertall) makkáriin med hva slags (flertall) makkáriiguin knyttes til čadnot vokse opp bajásšaddat prøve å få oččodit la være doalahit følge etter čuovvolit følge opp čuovvolit stikke innom finadit kysse hverandre cummástallat fokusere på čalmmustahttit gjøre synlig čalmmustahttit bli såret bávččagahttit bli glemsk muittohuvvat gjøre videre galjedit bli dømt dubmehallat få til å tystne jávohuhttit gjøre sterk gievrudahttit bli nedsnødd addjot utvikle seg ahtanuššat gi ut almmuhit Vokalisten har også gitt ut CDer. Lávlu lea maid almmuhan CD:id. bli snøvær almmáskit gjøre seg til almmáštaddat ha samleie anašit ha tid til astat anse for atnit Ellers anser språkrådet det som viktig å fortsette samarbeidet over grensene. Muđui atná giellaráđđi deaŧalažžan joatkit ovttasbarggu badjel rájiid. gi litt attestit trenge på bahkket Mesteparten av året er det kjølig og kaldt, likevel så trenger hele verden seg på hit! Eanas áigge jagis lea čoaskkis ja galmmas, de liikká olles máilbmi bahkke deike! trenge seg fram bahkket Mesteparten av året er det kjølig og kaldt, likevel så trenger hele verden seg på hit! Eanas áigge jagis lea čoaskkis ja galmmas, de liikká olles máilbmi bahkke deike! være nærgående bahkket engste seg for noe balahit bli redd ballát Fienden ble redd da de oppdaget at kongen hadde så stor hær. Vašálaččat ballájedje go fuobmájedje ahte gonagasas lea nie stuora veahka. vaske seg basadit vaske tøy bassaladdat bite på bastit holde hellig basuhit bli fortalt beaggit Det fortelles at de er kommet. Sii begget leat boahtán. bli skuffet beahtahallat ta part bealuštit slippe inn beassat Jeg kom meg ikke i nærheten av døra engang. In beassan lahka ge uvssa. komme til beassat Jeg kom meg ikke i nærheten av døra engang. In beassan lahka ge uvssa. få anledning til beassat Og nå får gutten tørke svetten og puste ut. Ja dál beassá bárdni sihkastit bivastaga ja bosihastit. bry seg om beroštit Jeg bryr meg om det. Mun beroštan das. gi mat biebmat gi avslag biehttalit nekte for biehttalit gå i stykker bieđganit spre seg bieđganit gjøre narr bilkidit bli ødelagt billašuvvat holde seg bindit greie seg birget holde seg bissut feste seg bisánit bli mildere bivaldit Vintrene blir mildere. Dálvet bivalda. holde seg varm bivvat gå hjulbeint boaggut tørke litt boahkkudit tørke fisk og kjøtt litt guoli ja bierggu boahkkudit tørke litt boahkkut fisk og kjøtt tørker litt guolli ja biergu boahkku få noe i vranghalsen boakčánit bli gammel boarásmit bli gammel boarásmuvvat bryte sammen boatkanit slites av boatkanit bli lemster boatkuluvvat sette i å le bohkosit komme seg opp boltasit Gutten veltet seg ut av senga. Bárdni boltasii seaŋggas. rote opp boltut grave opp boltut ha et måltid boradit stikke så det hovner bostit slite av botket Foreninga vil bryte kontakten med fylkespartiet sitt. Searvi áigu botket oktavuođa fylkabellodagainis. slite seg løs botket bli rein buhtásmuvvat dannes isskorpe bulžut være syk buohcat bli feit buoidut brenne seg buolašit rette på buoridit bli bedre buorránit hilse på hverandre buorástahttalit hilse på flere etter hverandre buorástahttalit svulme opp báddat gå av báhccat bli igjen báhcit Ha det bra! (til den som blir igjen) Báze dearvan! bli varm báhkkanit farge av báidnit svulme opp báisat gå til spille bálkásit ha fred til bállet Vi fikk ikke fred til å fortsette samtalen lenger da Ovllá kom bort til oss to. Ean moai bállen šat joatkit sága, go Ovllá bođii munno lusa. få skrekken báltut stoppe strikkeplagg bársat være uheldig bártašuvvat ha et uhell bártašuvvat være uheldig bártidit gjøre ondt bávččagit gjøre ondt bávččastit bli igjen bázahaddat støtte opp caggat reise seg opp ceagganit stå oppreist ceaggát skjære hakk ceahkkut holde seg ceavzit klare seg ceavzit reise opp en gang cegget synke i cieggat det trengte inn i minnet, i sinnet, i hjertet dat ciekkai muitui, millii, váibmui trenge inn i cieggat det trengte inn i minnet, i sinnet, i hjertet dat ciekkai muitui, millii, váibmui gjø på noen cielahit Hunden gjødde på meg. Beana cielahii mu. skjelle ut cielahit få fotfeste coakcut gjøre oppmerksom på cuoigut gå i stykker cuovkanit få abort cuovkanit knipe munnen sammen curbmát late som dahkaluddat gjøre seg til dahkaluddat bli lenge dalvat Hun ble der for lenge. Dat dalvvai dohko. bli fast darvánit feste seg darvánit trykke sammen deakčut hilse på dearvvahit bli frisk dearvvašmuvvat bli frisk dearvvašnuvvat bli utmattet denet bli full dievvat Karet blir fullt. Lihtti dievvá. føre rettsak diggot bli myk dipmat få reparert divuhit rette på divvut ta hensyn til doahttalit bringe bort doalvut føre bort doalvut skynde seg doapmat gi tilslutning til doarjut slå med flat hånd en gang doaškalit slå med flat hånd doaškut gå av doddjot skyve arbeid over på en annen dodjit få et napp dohppehit ta fort dohppestit brenne bål og koke kaffe dolastaddat brenne bål dolastaddat fyre i ovnen dolastaddat brenne bål og koke kaffe dolastallat brenne bål dolastallat fyre i ovnen dolastallat bli lei dolkat Jeg ble lei av det. Mun dolken das. ta et tak dollet stole på dorvvastit Jeg stoler på det. Mun dorvvastan dasa. slå med flat hånd en gang došket gjøre håndarbeid duddjot utføre håndverk duddjot være fornøyd duhtat gjøre flat dulbet bake ut dulbet koke opp duldet demme opp dulvadit bli flom dulvat nå igjen duohpat få til å koke duolddahit ta imot duostut tar imot det som den andre kaster duostu maid nubbi bálkesta skitne til durddidit bli tilsølt durdut bli gretten duskkástuvvat bli borte duššat finne fram dádjadit forsikre om dáhkidit kanskje (sannsynligvis) dáidit Mor stemmer kanskje ikke på Arbeiderpartiet ved årets valg. Eadni ii dáidde jienastit Bargiidbellodaga dán jagi válggas. Det er kanskje best å fortelle alt. Buoremus dáidá muitalit buot. Det kommer kanskje ikke noe godt av å formane. Cuiggodeamis ii dáiddáše boahtit mihkkege buriid. summe seg dáikkihit gå fra vettet dájáskit kunne ta på noe varmt eller kaldt dárjat Når det er glovarmt så klarer man ikke å holde det. Go lea báhkas de ii dárjja doallat. gi seg over dárpmehuvvat snakke norsk dárustit gi gjenlyd dávistit gi respons dávistit reagere på dávistit bli ergerlig eaddut bli fornærmet eaddut være kjærlig eahccit ta forbehold eaktudit livne til ealáskit bli sur eardut bli sint eattehit avgi innstilling evttohit ta til orde for evttohit strekke seg fakŋut drive idrett falástallat drive idrett faláštallat strekke seg faŋuhit hogge småved fearkut få tak i fidnet sette ut garn fierbmut falle overende fierralit rase ned fierrat røre om fierrut ha med seg fievrridit komme på fihttet bli narret fillašuvvat røre litt rundt firrestit bli oppholdsvær firtet slutte å regne firtet ta en tur fitnat Jeg var en tur der. Mun fitnen doppe. ynke seg fuoikut sørge for fuolahit atnit fuola fuolahit bry seg om fuollat Jeg bryr med ikke om det. In fuola das. drive utukt furrošit ta tak fággádit få tak i fáhtet by på fállat fryse til galbmit bli mett gallánit bli avbrutt gaskkalduvvat spise med skje gazzat strekke hals gaŋkát ordne kofta geahcat ymte om geahkat se litt på geahčastit se på geahččat stikke fram geaigát stikke ut geaigát bli ferdig geargat trekke seg geassádit sele på geasástit heve seg geavvat bli fattig gefot strekke ut geiget rekke fram geiget gjøre ferdig gerget bli fast giddanit ha løpetid gieibmat Hund, katt og rovdyr har løpetid. Beana, bussá ja boraspiret giibmet. være vilter gievvudit bli ferdigkokt giksat bli ferdigstekt giksat bli ferdigspeket giksat holde ut gillát ha løpetid gipmat Husdyr og rein har løpetid. Šibit ja boazu gipmá. fly avgårde girdilit delta i gudstjeneste girkostallat binde sammen etter hverandre goallostit stake elvebåt goargŋut legge seg ned om hund, rev osv. goarjut Hunden legger seg ned. Beana goarju. greie å få med seg f.eks. få med seg varer gående goastadit komme seg fram goastat bli harsk goastut rote opp goldit grave opp goldit fiske med drivgarn goldit drive med rovfiske goldit fiske med drivgarn golgadit bøye seg gopmirdit åpne på gløtt govket bli forfordelt govssahallat binde, knytte gođđit forstå hverandre gulahallat forhøre seg gulaskuddat kjenne etter guldalit klage på guoddalit gå på alle fire - på hender og føtter guokkardit bli svidd guorbat Klær og hår blir svidd. Biktasat ja vuovttat gurbet. bli avbeitet guorbat Jorda blir avbeitet. Eanan guorbá. bli tom guorranit komme bort i guoskat bli svidd guosmut være gjest guossut bli traktert guossut kikke som snarest guovllastit drysse ut gurgalit gå i rad og rekke gurgalit gå i rad og rekke gurggistit bære ei bør gurput bli gulbrun guvggodit koke seg kaffe gáfestaddat ha en kafferast gáfestaddat ta vare på gáhttet skynde seg gáhččat lønne seg gánnehit lønne seg gánnáhit sette rypesnarer gárdut gjerde inn gárdut vikle opp gárget rekke opp gárget komme til å gártat Det ble slik. Gárttai nu. kle på seg gárvodit gjøre klar gárvvistit kle på gárvvohit bli trang gáržut kastrere rein gáskit bli oppdaget gávnnahaddat finne ut gávnnahit drive handel gávppašit skamme seg heahpanit ta tak heaibut holde et selskap heajastaddat holde bryllup heajastaddat kvekke til healkkehit få til å velte over heavahit komme i nød heađástuvvat i beit heađástuvvat henge opp heaŋgut bli svak hedjonit henge opp heŋget gjøre spillopper hilbošit ymte om at en vil hoahkat finne på hoksát hisse opp huhccalit sitte sammenkrøket huhttát finne på hutkat dikte opp hutkat være snar nok háhppehit rå over hálddašit snakke sammen háleštit glefse etter hámsut Hunden glefset etter meg. Beana hámssui mu. bli sint hárbmat bli vant hárjánit bli kvalt hávkat vise seg ihtit komme til syne ihtit gjøre noen glad illudahttit glede seg illudit bli forundra imaštallat forundre seg imaštit gjøre kur irggástaddat hugge over jakkaldit bli knusktørr jakŋat gjøre noe dumt jallošit være tett jeahkit Den er vanntett. Dat jeahká čázi. spørre som snarest jearralit jevne ut jevdet fryse til is jiekŋut blåse svakt jiellat fryde seg jierásmuvvat bli ivrig jierásmuvvat nå fram joavdat drive dank joavdelastit gå ledig joavdelastit rikle, slarke johtalit bevege seg johtit begynne å flytte johttát driste seg til jolggadit sverme omkring joradit gjøre et notkast jorgalit vende seg jorggihit gå rundt jorrat nå igjen juksat dele ut juogadit joike litt juoiggastit at det er nok til overs juollut fiske med garn under isen juoŋastit koke seg kaffe káfestaddat nærme seg lahkanit skalle av laigat huke seg ned lapmat legge til lasihit formere seg laskat bre ut leabbut folde ut leabbut ligge utover leabbát lukke opp leahkastit åpne seg leahkkasit lukke opp leahkkut bre seg leavvat bre ut en gang lebbet folde ut en gang lebbet bli varm liegganit bevege seg lihkadit røre seg lihkadit bevege seg lihkkat stå opp lihkkat legge seg livvut skvulpe over en gang liškkastit skvulpe over liškut tre fram loaiddastit lese lenge logadit bli lunken loikat løse ut lotnut plukke molter lubmet gå på skøyter luistet gi opp luohpat Hun sluttet opp med det. Son luobai das. stole på luohttit låne bort når man får sammme gjenstanden luoikat Låner du boka til meg? Luoikkat go girjji munnje? låne hos noen luoikkahit kjøre svært fort luoittihit vanne ut luvvadit bli bløytt luvvat legge til land láddet Man legger båten til land. Vatnasa ládde. slå gras láddjet skjære korn láddjet gå seg vill láhppot bære seg at láhttet bake brød láibut leie av noen láigohit late seg láikošit bli fuktig láktat bli vanfør lápmašuvvat bli skadet lápmašuvvat bli vanfør lápmut bli skadet lápmut spre seg utover lávdat ta et skritt lávket synge litt lávlestit få blandet sammen reinen mastadit blande seg sammen mastat Reinflokkene blander seg sammen. Boazoealut mastet. bli sein maŋŋánit gjøre en feil meaddádit snakke over seg mealtit oppføre seg meannudit merke seg mearkkašit legge merke til merkot gå med på miehtat lene seg mieigat klage over moaitit bli rasende moaráskit bli rotete moivašuvvat gjøre oppstyr moivváskit smile nå og da mojohallat bli glad movttáskit bli oppmuntret movttáskit minne om muittuhit plukke bær murjet sage eller hogge ved murret vende tilbake máhccat fortelle eventyr máinnastit smake på máistit bli lunken máizat lage middag málestit lage middag málistit lage pølse márfut ta det med ro máššat dy seg máššat ikke makte økonomiske forpliktelser nallasit skrape skinn neaskit gi råd neavvut være slem nevrošit se misfornøyd ut nirvut være uheldig å nisttihit Jeg klarte ikke å la være å flire. Nisttihin bohkosit. ha ørene bakover njabbát En olm hund eller hest legger ørene bakover. Bahás beana dahje heasta njabbá. rive av njaldit gi bryst njamahit ligge utstrakt njaŋgát gå ned njiedjat flamme opp njivžut flamme opp en gang njivžžihit kaste lasso njoarostit rette ut njulget glatte ut njulget bli våt njuoskat være stor i kjeften njálbmut kveile opp njámmat rydde mark njáskat stryke med handa njávkat ta slutt nohkat bli fri for nohkkot Hun ble fri for kaffe. Eadni nohkkui gáfes. sitte på huk nollát dytte igjen notkat fiske med not nuohttut sette ut not nuohttut kle av seg nuoladit kle av noen nuolahit vikle opp nuollat kle av nuollat være i ne nuossat Månen er i ne nå. Mánnu nuossá dál. forandre seg nuppástuvvat jule opp náhkkádit gifte seg náitalit være sur nárrohaddat krype sammen náđđut gå sakte om firbente dyr oahkut se etter fangst om garnfiske oahppat nærme seg lahkonit være sammen ovttastallat bli kjent oahpástuvvat bli kjent oahpásmuvvat bli kjent oahpásmit ta stilling til oaivvildit tilegne seg oamastit delta i oassálastit lengte etter ohcalit nå fram ollet gjøre seg til olmmáštallat legge fram ovdanbuktit utvikle seg ovdánit gå framover ovdánit parre seg rahkat lukke opp rahpat sprette opp rahtat bli kvalm rapmaduvvat holde på rassat falle over ende ravgat bli bulket reakčanit spasere att og fram reikedit arbeide som dreng reŋgot strides om ribadit forandre seg rievdat stadfeste hjemmedåp risttašit ta med makt rivvet huke seg fast roahkkasit bli bulket roakčanit bli skadet roasmmuhuvvat skade seg roasmmuhuvvat snakke strengt roaŋgut Mor måtte snakke strengt til barna. Eadni fertii roaŋgut mánáid. grave fram roggat grave opp roggat ligne på rohtašuvvat slektes på rohtašuvvat bli dradd rohtašuvvat bli grønn runiidit snakke høyt ruodjat løpe avgårde ruohtastit bli mager ruoidnat bli rusten ruostut fare i en rekke ruvgalit Reinflokken for i en rekke. Eallu ruvgalii. bli rød ruvssodit ta vare på rádjat være glad i ráhkistit gjøre seg klar ráhkkanit lage hull ráigat bli hullet ráigánit skille rein rátkit be om rávkat Han ba om hjelp fra meg. Son rávkkai mus veahki. gi råd rávvestit konferere med ráđđádallat skimtes i det fjerne sabmát bli unnfanget sahkanit bli blandet seahkanit bli sinnsforvirret seahkanit klare seg seailut dale ned seaivut somle seg til sealgat banke opp sealgádit slutte seg sammen searvat tilpasse seg seatnat bli mørkt sevnnjodit skille seg ut sierranit stryke ut sihkkut Jeg skal stryke ut navnet ditt på denne lista. Mun áiggun sihkkut du nama dán listtus. ville ha sihtat anklage for sivahallat svinge brått skirvehit hogge i stykker skálbmet tygge drøv smirezastit snakke stygt snoallat snurpe sammen snorrat snuse på snuoggat snuse etter snuoggat inngå forlik soabadit bli enig soahpat skjelle ut soaibmat tilfeldigvis komme til å soaitit pirke tennene soallut bøye seg sodjat gnage kjøtt av beinet sohpat vase sammen sorrat spille kort speallat få skrekk for tar lokativ spárkat slå seg til ro staigat bli stor stuorrut sette ut suhppet bli sint suhttat Jeg er sint. Mun lean suhttan. sette ut garn, line, not suohpput more seg suohtastallat bli redd suorganit gi lov suovvat lekke luft suođđat dele seg surggiidit bli avledet surggiidit frakte i båt suvdit Denne båten tar mye. Dát fanas suvdá ollu. bli sur suvrut snakke sammen ságastallat ha høve til sáhttit Der kan man spille biljard, danse og treffe andre ungdommer. Doppe sáhttá speallat biljárda, dánset ja deaivvadit eará nuoraiguin. snakke samisk sámástit bli mindre uhccut bli mindre unnut drive idrett valástallat drive idrett valáštallat strekke seg vatnat bli sittende fast vavdat bli rasende vašáskit holde i tjor veaddit legge seg veallánit bli verre vearránit hale med seg veavdit legge seg litt velledit være uærlig verrošit løpe avgårde viehkalit bli trøtt viessat laste ned viežžat spre seg viidánit utvide seg viidánit bli hvit vilggodit kaste et blikk vilppastit finne spor vuohttit følge spor vuohttit kjøre stadig vuojašit få i gang vuolggahit sende avsted vuolggahit reise avsted vuolgit kaste lodd vuorbádit trekke lodd vuorbádit avlegge ed vuordnut opponere mot vuosttaldit gjøre motstand vuostálastit bli trøtt váibat Jeg er trøtt. Lean váiban. granske nøye vákšut bli ferdig válbmanit holde utkik várdát sette av várret passe på váruhit passe seg for váruhit begynne å gå vázzilit forstå hverandre áddehaddat bli heftet ádjánit bruke tid ádjánit komme seg áhtat bli bedre áhtat bli forsinket áibat ville ha áigut Jeg vil bare ha kaffe nå. Mun áiggun dušše gáfe dál. holde i hevd áimmahuššat ta vare på áimmahuššat passe på saker áittardit sørge for áittardit hefte bort ájihit få i gang álggahit synes synd på árkkálmastit forbarme seg over árkkálmastit synes synd på árkkášit Jeg synes synd på deg. Mun árkkášan du. forbarme seg árpmihit fryde seg ávvudit skylde på áššáskuhttit synke gjennom čalgat bli blind čalmmehuvvat få svakt syn čalmmehuvvat bli lei čalmmástuvvat være overlegen čevllohaddat gjømme seg čiehkádit leke gjemt čiehkástallat bli klar čielgat bøte garn čiktit bøye en skitupp čiktit få unger čivgat Fugler og andre dyr čivget, ikke mennesker. Lottit ja iežá eallit čivget, eai olbmot. pynte seg čiŋadit sløye fisk čoallut bli kjøligere čoaskut låse opp čoavdit sette seg čohkkedit holde på å sitte čohkohallat sette seg čohkánit sløye fisk čollet slå med knyttneven en gang čorbmadit slå med knyttneven čorbmat gjøre reint čorget skjære seg čuohpadit hogge seg čuohpadit begynne å gå på ski čuoigalit gå på ski čuoigat gå på ski čuoiggadit forfølge på ski čuoiggahit spille musikk čuojahit veve bånd čuoldit bli stående litt čuoččastit reise seg čuožžilit bli gråhåret čurggodit sprette og hoppe čuskkodit få plass čáhkat smyge seg under čákŋalit smyge inn i čákŋat la skrive čálihit skrive ut čálihit la seg registrere čálihit ta ut lysning čálihit råskjære fisk čállit komme til å šaddat Jeg kommer til å dra. Mun šattan vuolgit. få plass šiehttat bli enig šiehttat bli andpusten šieđđaluvvat hysse på šiggut bli motløs šlundut være i dårlig humør šlundát lage spor šulšet bli forskrekket hirpmástuvvat tenke en tanke jurdilit bli kjent med oahpásnuvvat gjøre oppmerksom på fuomášuhttit ivre for áŋgiruššat se ut som neaktit vente lenge vuorddašit heve seg loktanit bli skuffet behtohallat gjøre ferdig gárvet smelle til beaškalit gjøre sint suhttadit åpne seg rahpasit ta hensyn til vuhtiiváldit rette ut njuolgut holde møte čoahkkinastit bli forsinket maŋŋonit kjøre avsted vuoddját bli etter bázahallat putte fort coggalit kle på seg fort coggalit stramme inn čavget få følelse gullát bli forskrekket hirpmáhuvvat ta imot vuostáiváldit være stolt čevllohallat bytte med hverandre lonohallat behandle for sykdom dálkkodit likne på sulastahttit forsvinne plutselig jávkkehit forsvinne plutselig jávkkihit bli stående čuččodit bli oppdaget gávnnahallat holde på med politikk politihkket bli syk buohccát jakte på fugl loddet begynne å gå vázzát vise seg dihttot Heaika viste seg ikke lenger den dagen. Heaika ii šat dihtton dan beaivve. utbryte plutselig láhttestit Klart jeg forstår! utbrøt bestemor. Gal mun ipmirdan! láhttestii áhkku. kaste et blikk på guovlladit Hánsa var flittig å kikke innom hos han. Hánsa lei viššal guovlladit su luhtte. skynde seg doamihit bli litt varmere om luft om luft liehmudit bli kaldere čoskkiidit komme en regnskur oaktut blåse svakt hieibmat bli vindstille golket blåse opp til storm storbmet skrive litt čálistit gå fort manihit Reisa hjem gikk fort. Mátki ruoktot manihii jođánit. bli uvær dálkkáskit I helga ble det forferdelig uvær. Vahkkoloahpas issorasat dálkkáskii. rope plutselig huikkádit straks like liikostit Jeg likte kofta hennes. Liikostin su gáktái. hente fort viežžalit hente noe som ikke er langt borte viežžalit drikke fort jugistit ha kvalmefornemmelse moiddodit Plutselig følte jenta kvalme og måtte rope på mor. Fáhkka nieida dovddai váimmu moiddodeame ja fertii čurvet eatni. romstere med husarbeid rosset Mor romstere på kjøkkenet så kanskje hun ikke hørte henne engang. Eadni gullui gievkkanis rosseme ii ge várra gullange su. brekke seg gákkahit Mor kom til toalettet da hun høret at Ánne brekte seg. Eadni bođii hivssegii go gulai Ánne gákkaheame. skylle fort en gang doidilit spise en skjefull gaccestit spise en skjefull gaccastit få til å vri seg bonjahit Blåbærsuppe er det bra å ta noen skjeer av hvis man har mageknip. Sarretmálli lei buorre gaccestit jus čoavjji bonjaha. stå opp møysommelig gággasit Ánne våkna og satte seg møysommelig opp. Ánne gullái ja gággasii čohkut. få utslett ihtaluvvat bli sint på hverandre suhtadit bli sint flere ganger suhtadit holde på å rydde čorgestallat gjøre trøtt váibbadit gjøre trøtt váibadit delta i festligheter messostallat lyse hvitt čeaskát Snøen lyste fjellsidene hvite. Muohta čeaskái várregilggaid. svinne ut av syne njavggodit Sleden slengte etter skuteren og snart forsvant bygda. Reahka šlivgasii skohtera maŋis ja márkan fargga njavggodii. legge i veg hurgit Milene ilte avgårde. Miillat hurge. stige ned luoitádit Sola gikk ned. Beaivváš luoitádii. gå ned luoitádit Sola gikk ned. Beaivváš luoitádii. gå ned på kne luoitádit Sola gikk ned. Beaivváš luoitádii. tenne på flere ganger cahkkehallat Biret tente opp ilden og tente på stearinlysene. Biret cahkkehii dola ja cahkkehalai gintaliid. bli fri for mat niesttehuvvat holde kaffepause gáfestallat skye til balvet puste ut bosihastit Og nå får gutten tørke svetten og puste ut. Ja dál beassá bárdni sihkastit bivastaga ja bosihastit. puste ut bosihit Og så er det godt å puste ut litt, og lese litt i avisa. De lea ge buorre veaháš bosihit, ja lohkalit aviissa. vri seg botnjasit Det vrir seg i magen, det begynner å gå rundt i hodet og det blir tungt å puste. Čoavji botnjasa, oaivvis jorragoahtá ja šaddá lossat vuoigŋat. begynne å føle seg hjemme ásaiduvvat Mange samer kom tilbake til Norge, andre igjen slo seg ned i Alaska. Máŋga sápmelačča bohte ruovttoluotta Norgii, muhtimat fas ásaiduvve Alaskai. slå seg ned ásaiduvvat Mange samer kom tilbake til Norge, andre igjen slo seg ned i Alaska. Máŋga sápmelačča bohte ruovttoluotta Norgii, muhtimat fas ásaiduvve Alaskai. bli slått med knyttneven čorpmahallat opptre som venner verddestallat utføre samhandling mellom reindrifsutøverer og fastboende verddestallat Verddestystemets prinsipp er byttehandel hvor den ene alltid er skyldig til den andre. Verddestallama vuođđojurdda lea lonuhangávpi, mas juobbágoabbá lea álo velggolaš nubbái. smøre fort vuoidalit få til å renne golggahit fly hit og dit girddašit Vi fulgte flygingen til de kolossale fuglene der borte. Čuovuimet duoid áibmadas lottiid girddašeami. ta en snartur girddašit ha bål dolastit bli vinter dálvat drive på å kaste lasso njorostallat se syner ihttohallat komme ut for spøkelser ihttohallat skynde seg veldig doapmalit spise god mat herskkostallat arbeide med reinen samlet i reingjerde gárddástallat